Dokument 8:15 S (2026–2027)
Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å gi kommunene reell vetorett ved etablering av asylmottak
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
2 publiserte innspill
NHO Geneo · 18. november 2026Representantforslag om å gi kommunene reell vetorett ved etablering av asylmottak
NHO Geneo viser til Representantforslag 15 S (2026–2027) Fra Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen Dokument 8:15 S (2026-2027) - stortinget.no
Om NHO Geneo og bransjen asylmottak og integrering
NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer blant annet private og ideelle tjenesteleverandører innen helse og velferdssektoren, deriblant også virksomheter som driver asylmottak på vegne av det offentlige gjennom avtaler med UDI.
Private virksomheter som leverer tjenester innenfor mottaksdrift og integrering spiller en avgjørende rolle i mottak, omsorg, og integrering av asylsøkere og flyktninger. Disse aktørene jobber tett med offentlige myndigheter og andre organisasjoner for å sikre tilstrekkelig kapasitet og en effektiv og human håndtering av asylprosesser, samtidig som de bidrar til å fremme integrering og inkludering i samfunnet.
Våre medlemmer leverer på tre nivåer på oppdrag fra UDI.
Nivå 1 – basiskapasitet
Avtalene på dette nivået har lang varighet (inntil ti år). Langvarige avtaler skal gi stabile rammer for beboerne, leverandørene, vertskommunen og UDI. Langtidsperspektiv kan også legge til rette for innovasjon og forbedring av tjenestene.
Nivå 2 – variabel kapasitet
Avtalene på dette nivået har kortere varighet (inntil fem år). Mottak på disse avtalene skal handtere normale svingningene i kapasitetsbehovet
Nivå 3 – beredskapskapasitet
Avtaler på dette nivået blir brukt i perioder der det er store og/eller raske ankomster som skaper akutte behov for mottaksplasser, og der det ordinære mottakssystemet ikke strekker til.
Om forslaget:
Fremskrittspartiet viser til sitt arbeid for kommunal vetorett mot etablering av asylmottak i over to tiår. Forslagsstillerne viser til Dokument 8:116 (2007–2008) hvor det ble fremmet forslag som i praksis ville gitt kommunene vetorett. Forslagsstillerne mener overkjøringen av kommunene ved etablering av asylmottak er uforenelig med prinsippet om lokalt selvstyre.
Forslagsstillerne peker blant annet på utfordringer knyttet til kostnader kommunene ikke får dekket godt nok.
Våre vurderinger
NHO Geneo og bransjen asyl og integrering deler forslagsstillernes bekymringer for at vertskapskommunekompensasjonen ikke i tilstrekkelig grad dekker kommunens faktiske kostnader, og da særlig knyttet til barnevern og helse.
Samtidig advarer vi sterkt imot en ordning der kommunene har vetorett over etablering. Skal Norge ivareta sine internasjonale og humanitære forpliktelser, må nødvendigvis mottak etableres og driftes og de må ligge i en kommune ett eller annet sted i landet. Dersom kommunene skal ha vetorett til å forhindre enhver etablering, vil staten umulig kunne innfri sine lovpålagte forpliktelser fastsatt av Storting og Regjering.
En vetorettordning vil flytte avgjørende myndighet som er Stortinget og Regjeringens ansvar til hver enkelt kommune, som normalt ikke skal befatte seg med internasjonale forpliktelser det samme Stortinget har sluttet seg til.
En vetorettordning vil også bli svært uforutsigbar for operatørene knyttet til planlegging av bemanning, kompetanse og drift av mottak. Risikoen er høy for at private mottak opphører og at staten selv må drive alle asylmottak og håndtere bunner og topper og med svært uforutsigbare rammer, ettersom en lokal tredjepart kommunen kan sette foten ned.
Det vil kunne gi betydelige høyere kostnader ettersom Staten da må opprettholde en mer eller mindre permanent kapasitet som står ubrukt i tilfelle en krise oppstår. Det er dårlig bruk av skattebetalernes penger.
Bransjen ser at det har vært lokal motstand der Utlendingsdirektoratet etablerer flere i samme geografiske området, noe som kan skape økte utfordringer med å håndtere integrering og kostnader godt for kommunene.
Bransjen mener det er mulig å praktisere et system der kun en operatør får drifte mottak/lokasjon i en bestemt kommune, eller geografisk nedslagsfelt. Leverandørene skal fortsatt konkurrere på pris og kvalitet, men oppdragsgiver UDI/Staten skal bare ha en aktør i et bestemt område som bestiller, ikke flere. Det vil legge mindre press på lokalsamfunn og kommuner.
Oppsummert:
NHO Geneo og bransjen mener som forslagsstillerne, at kommunene bør få dekket sine dokumenterte merkostnader knyttet til helsetjenester, barnevern, skole, tolketjenester og administrasjon som følge av etablering av asylmottak i kommunen.
Bransjen advarer på det sterkeste mot en ordning der etablering av asylmottak krever forutgående samtykke fra kommunestyret, og at kommunestyret dermed får en vetorett mot etablering av asylmottak.
Med vennlig hilsen
Torbjørn Furulund
Direktør Helse og Velferd
NHO Geneo
Nordreisa kommune · 16. november 2026Anmodning om endringer i regelverk og tilskuddsordninger for barnevernssaker for barn i asylmottak
Dette innspillet beskriver de økonomiske og faglige utfordringene som oppstår når barneverntiltak etableres for barn som oppholder seg i asylmottak.
Nordreisa kommune foreslår at det også vurderes:
tydeligere regler for faglig og økonomisk ansvarsplassering i barnevernssaker som oppstår i asylfasen
bedre økonomiske kompensasjonsordninger for vertskommuner
adgang til særskilte tilskudd eller ekstratilskudd i saker med omfattende og langvarige barneverntiltak
et tydeligere statlig ansvar når omsorgsovertakelse eller frivillige omsorgstiltak etableres mens barnet oppholder seg i asylmottak
Bakgrunn
Nordreisa kommune har siden 2022 hatt avtale med Utlendingsdirektoratet (UDI) om å være vertskommune for Storslett mottakssenter. Som vertskommune mottar kommunen et årlig vertskommunetilskudd på om lag 2,6 – 2,8 millioner kroner. Tilskuddet er ment å kompensere for kommunens merutgifter knyttet til drift av asylmottak og levering av lovpålagte kommunale tjenester.
Gjennom sitt ansvar som vertskommune har Nordreisa kommune erfart at dagens regelverk kan påføre kommunen et omfattende og langvarig ansvar i saker hvor det etableres frivillige omsorgstiltak eller omsorgsovertakelse for barn som oppholder seg i asylmottak.
Dersom barnet senere bosettes i en annen kommune, følger ikke ansvaret for barnevernsaken med barnet. Som følge av dette kan Nordreisa kommune bli sittende med det faglige og økonomiske ansvaret for barnet gjennom hele oppveksten, til tross for at barnet verken bor i eller har en varig tilknytning til kommunen. Samtidig bortfaller inntekter og tilskudd som er knyttet til barnets opphold i kommunen og senere bosetting.
Nordreisa kommune står i dag i to konkrete saker der kommunen har fått ansvar for barn som aldri har vært bosatt i kommunen, men som oppholdt seg midlertidig ved Storslett mottakssenter på tidspunktet da barneverntiltaket ble etablert. Sakene illustrerer hvordan en vertskommune kan bli sittende med et langsiktig barnevernsansvar og betydelige økonomiske forpliktelser for barn som senere bosettes og vokser opp i andre kommuner.
Kommunens ansvar som vertskommune
Som vertskommune har Nordreisa kommune ansvar for å yte lovpålagte tjenester til personer som oppholder seg i kommunen, herunder barn som bor i asylmottak. Dette omfatter blant annet tjenester etter barnevernsloven, opplæring, helse- og omsorgstjenester samt samarbeid med relevante statlige myndigheter.
Nordreisa kommune har ansvar for å:
yte tjenester etter barnevernsloven
sørge for grunnskoleopplæring og eventuelt tilbud om barnehage og skolefritidsordning
tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester
samarbeide med UDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og øvrige statlige instanser
Ansvaret gjelder også når barnet oppholder seg midlertidig i kommunen gjennom asylmottaket.
Barnevernssaker i asylfasen
I enkelte tilfeller oppstår det behov for omfattende barneverntiltak for barn som oppholder seg i asylmottak. Dersom Nordreisa kommune etablerer frivillige omsorgstiltak eller overtar omsorgen for et barn mens barnet bor i mottak, blir kommunen sittende med det langsiktige ansvaret for saken.
Dersom barnet senere bosettes i en annen kommune eller får oppholdstillatelse og etablerer seg et annet sted i landet, overføres ikke nødvendigvis ansvaret for barnevernsaken. Nordreisa kommune kan dermed bli stående med både det faglige og økonomiske ansvaret frem til barnet fyller 18 år, og i enkelte tilfeller også i ettervernsperioden. Samtidig bortfaller inntektsgrunnlaget som følge av at barnet ikke lenger oppholder seg i kommunen. Dette gjelder blant annet:
vertskommunetilskudd fra UDI
integreringstilskudd fra IMDi
andre refusjons- og tilskuddsordninger knyttet til bosetting
Økonomiske konsekvenser
Barnevernssaker som oppstår i asylfasen kan medføre betydelige og langvarige utgifter for kommunen. Utgiftene kan blant annet omfatte:
fosterhjemsplasseringer
beredskapshjem
oppfølging og saksbehandling i barneverntjenesten
samvær og oppfølging av barn og foresatte
reise- og oppholdsutgifter
tolketjenester
sakkyndige utredninger
skolegang og individuelt tilrettelagt opplæring
hjelpetiltak i skole, SFO eller barnehage
øvrige omsorgs- og hjelpetiltak
Kostnadene kan i enkelte saker langt overstige det samlede vertskommunetilskuddet kommunen mottar.
Fosterhjemsplasseringer
Ved plassering i ordinært fosterhjem utgjør veiledende satser en årlig kostnad på om lag 225.000 – 265.000 kroner per barn i fosterhjemsgodtgjøring og utgiftsdekning alene (BUFDIR sine satser). I tillegg kommer kostnader til blant annet samvær, reiser, tolketjenester, sakkyndige vurderinger og faglig oppfølging. Disse kostnadene kan utgjøre mellom 50.000 - 300.000 kroner årlig, alt etter reiseavstand.
I mange saker vil barnets omsorgs- og oppfølgingsbehov være så omfattende at det er nødvendig med plassering i forsterket fosterhjem. Dette innebærer ofte økt arbeidsgodtgjøring, frikjøp av fosterforeldre, forsterket veiledning, avlastning og andre særskilte tiltak. Kostnadene ved et forsterket fosterhjem ligger ofte mellom 600.000 – 1.200.000 kroner per år per barn, og kan i enkelte saker være vesentlig høyere (BUFDIR). Dersom det er behov for fullt frikjøp av fosterforelder, omfattende oppfølging fra barneverntjenesten, tolketjenester, sakkyndige utredninger og samvær med biologiske foreldre bosatt andre steder i landet eller utlandet, kan de samlede årlige kostnadene overstige 1.500.000 kroner.
Kostnader til skolegang
Etter gjeldende regelverk kan bostedskommunen kreve refusjon fra ansvarlig kommune for kostnader til grunnskoleopplæring. Dette innebærer at Nordreisa kommune i enkelte saker kan bli belastet med kostnader til skolegang i en annen kommune, uten at kommunen mottar integreringstilskudd eller andre inntekter knyttet til barnets bosetting.
En ordinær grunnskoleelev representerer normalt kommunale kostnader på om lag 140 000 –180 000 kroner årlig (KOSTRA). Dersom eleven har behov for særskilt språkopplæring, spesialundervisning, assistentressurser eller annen individuelt tilrettelagt opplæring, kan kostnadene øke betydelig. I konkrete saker kan behovet for personlig assistanse eller andre styrkede tiltak alene medføre merkostnader på opptil 500.000 – 800.000 kroner årlig (årslønn assistent i konkret tilfelle).
Samlet kan kommunen dermed få ansvar for både barneverntiltak og opplæring for et barn som verken er bosatt i eller har annen varig tilknytning til Nordreisa kommune.
Samlet økonomisk belastning
For Nordreisa kommune innebærer dette en betydelig økonomisk risiko. I saker med forsterket fosterhjem, oppfølging med reiseavstand og særskilt tilrettelagt opplæring kan de samlede årlige kostnadene overstige minimum tre millioner kroner for ett enkelt barn. (Det er faktisk mulig denne summen er for lav i våre konkrete tilfeller).
Én enkelt sak kan dermed utgjøre en betydelig andel av kommunens samlede vertskommunetilskudd og medføre økonomiske forpliktelser over mange år.
(Til info: Nordreisa kommune har pr i dag to slike saker)
Manglende finansieringsordninger
Kommunen erfarer at dagens tilskuddsordninger ikke gir tilstrekkelige muligheter for økonomisk kompensasjon i slike saker. Verken Nordreisa kommune, barnets senere bosettingskommune eller andre involverte kommuner har tilgang til tilskuddsordninger som fullt ut kompenserer for de ekstraordinære kostnadene. Det er også begrensede muligheter for å motta tilskudd i saker hvor foreldre forlater landet etter at et barneverntiltak er etablert.
Kommune uten varig tilknytning
Barn som omfattes av disse problemstillingene har ofte aldri vært bosatt i Nordreisa kommune. Oppholdet i kommunen er tilfeldig og knyttet til plassering i asylmottak. Etter bosetting i annen kommune er det normalt liten eller ingen sannsynlighet for at barnet senere vil flytte tilbake til Nordreisa. Kommunen blir dermed sittende med et langsiktig ansvar for barn som den verken har hatt eller forventes å få en varig relasjon til. Dette kan skape utfordringer knyttet til oppfølging av barnet, samarbeid med lokale tjenester og ivaretakelse av barnets beste.
Vurdering
Nordreisa kommune vurderer at dagens regelverk gir urimelige og uforutsigbare økonomiske konsekvenser for vertskommuner med asylmottak. Kommuner som påtar seg vertskommunerollen kan bli sittende med et omfattende og langvarig ansvar for barnevernssaker uten at det følger tilstrekkelige økonomiske kompensasjonsordninger med ansvaret.
Problemstillingen er ikke bare økonomisk. Den reiser også prinsipielle spørsmål om ansvarsplassering, faglig oppfølging og barnets beste. Når ansvaret for en barnevernsak blir liggende hos en kommune som ikke har varig tilknytning til barnet, utfordres prinsippet om at tjenester bør ytes nærmest mulig barnets oppvekst- og omsorgsmiljø.
Barnets beste ivaretas best når ansvar, oppfølging og tjenestetilbud i størst mulig grad er knyttet til barnets faktiske bosted og oppvekstmiljø. Dette legger til rette for bedre samhandling mellom barnevern, skole, helse- og omsorgstjenester samt øvrige aktører rundt barnet. Det kan også bidra til større stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingen.
Nordreisa kommune mener derfor at det er behov for en gjennomgang av dagens regelverk for å sikre:
en mer hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom stat og kommune
bedre samsvar mellom ansvar og finansiering
mer forutsigbare økonomiske rammer for vertskommuner
løsninger som i større grad ivaretar barnets beste og behov for helhetlig oppfølging
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer