Dokument 8:27 S (2026–2027)
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
3 publiserte innspill
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 10. november 2026Jernbanen trenger ro for å kunne levere bedre tjenester
I representantforslag 27S (2026-2027) foreslås det i punkt 1 en ny, omfattende omorganisering av norsk jernbane, ved å «gjøre om Bane NOR SF til en etat, og legge Jernbanedirektoratet, Norske tog AS, Mantena AS, Entur AS og Baneservice AS inn i etaten.»
Vedlikeholdet skal gjøres av egne ansatte. Vi forstår det slik at dette da skal gjelde vedlikehold av infrastruktur og tog, slik at leverandører som eksempelvis Euromaint AS, Mesta, NRC Group, Veidekke, Aarsleff Rail m.fl. ikke lenger skal få levere tjenester til norsk jernbane.
Vi forstår det videre slik at den nye etaten i tillegg til infrastrukturforvalter er ment å være monopolleverandør av tjenester som billettsystem og togvedlikehold for togoperatørene. Spekter mener at dette ikke vil bli en hensiktsmessig modell som vil tjene passasjerer og godskunder.
Jernbanesektoren har brukt mye tid, energi og kostnader på å omorganisere seg siden jernbanereformen i 2017. Først selve reformen under Solberg-regjeringen. Deretter delvis reversering, justeringer og tilpasninger under Støre-regjeringen, med innføring av diverse koordinerende planer og samarbeidsgrupper. Det er først nå at organisasjonsstrukturene begynner å gå seg til, slik at man for alvor kan starte jobben med å levere bedre resultater på norsk jernbane.
Under Arendalsuka 2026 framførte flere ulike aktører i jernbanesektoren et tydelig budskap om at de ønsket arbeidsro, forutsigbarhet og langsiktighet i rammebetingelsene. De ba om slutt på omorganiseringer og stadige endringer, som stjeler fokus fra kjerneoppgavene, som er å få togene til å gå i rute. Aktører på jernbanen og deres organisasjoner, inkludert Spekter, har også bedt om mindre detaljstyring av jernbanen, fordi denne gjør det vanskeligere å nå målene politikerne selv har satt for jernbanen. Aktørene har i stedet bedt om forutsigbare og langsiktige bevilgninger og om høyere prioritering av vedlikehold.
På denne bakgrunn ber Arbeidsgiverforeningen Spekter om at komiteen:
Ikke vedtar forslag 1 om å pålegge regjeringen å foreslå å omorganisere hele sektoren utenom togoperatørene til en statlig etat.
Ikke vedtar forslag 2 om å pålegge regjeringen å på nytt prøve adgangen til direktetildeling av trafikkpakker.
Passasjerer og gods vil tjene på mindre detaljstyring
Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter intensjonene om å bedre jernbanevedlikeholdet i forslag 3. Vi mener imidlertid graden av politisk detaljstyring som forslagene legger opp til, kan risikere å svekke måloppnåelsen for jernbanevedlikehold.
Regjering og storting bør bevilge mer midler til vedlikehold og fornyelse gjennom en forutsigbar og langsiktig opptrapping, med et tilhørende styringssignal om at midlene skal brukes så effektivt som mulig. Stortinget bør ikke bestemme hvilke komponenter eller banestrekninger som skal få vedlikehold når. Stortinget vil oppnå mer vedlikehold og punktlighet for pengene om de beslutningene overlates til fagfolk.
Bane NOR utarbeider årlig sin rapport «InfraStatus» om vedlikeholdsbehovet på norsk jernbane, som viser hva som gjøres, hva som trengs å gjøres, og beløpene som bør brukes for å få til en jernbane som fungerer som den skal.
Den enkelte områdesjef i Bane NOR jobber etter detaljerte oversikter og planer for hvilke vedlikeholdsarbeider som skal gjøres i hvilke togfrie perioder på alle de ulike strekningene i årene framover. Dette er et stort og svært krevende puslespill. Politisk innblanding i dette vil gjøre det enda vanskeligere å få disse kabalene til å gå opp.
Spekter anbefaler generelt ikke at detaljerte faglige planer skal gå veien om Stortinget for vedtak eller at eventuelle endringer i planene skal godkjennes av Samferdselsdepartementet og/eller Stortinget. Slike beslutningsprosesser er så tidkrevende, at man risikerer at ting ikke blir gjort i tide – jamfør erfaringene med beslutningsmodellen som i dag brukes for anskaffelser av nye tog.
Problemet for jernbanen er at det i motsetning til riksveiene ikke bevilges nok penger til fornyelse. Derfor øker vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, mens det er stabilt for riksveiene. Regjeringen har sagt at den prioriterer jernbanevedlikehold, men det vises ikke igjen i forslaget til statsbudsjett for 2027. Spekter støtter Rødt i at det bør bevilges mer penger på kapittel 1352 post 72 fornyelse av jernbanen. En detaljert politisk plan for anvendelsen av pengene vil imidlertid ikke øke effektiviteten i omsetning av midlene til konkret vedlikehold.
På denne bakgrunn ber Arbeidsgiverforeningen Spekter om at komiteen:
Omgjør forslag 3 til et vedtak om at regjeringen skal prioritere en forutsigbar og langsiktig opptrapping av midlene til vedlikehold og fornyelse inntil de når nivået som er definert som jernbanens behov, gitt effektiv pengebruk.
Spekter støtter et mål om mer gods på bane
Godstrafikken på bane sparer norsk næringsliv for anslagsvis en halv milliard kr. i transportkostnader i året, og samfunnet for kostnader til kø, støy, ulykker og forurensing. Likevel har det tidligere vedtatte målet om å overføre konkrete andeler av godstrafikken fra vei til bane gradvis blitt tatt bort, og erstattet av et generelt og ikke tallfestet mål. Det gjøres også ganske lite for å følge opp målet. Det prioriteres svært lite midler til å bygge kryssingsspor og utbedre godsterminaler, slik at man kan få mer gods på bane og styrke militær logistikkapabilitet på jernbanen.
Staten betaler støtte til overføring av gods fra vei til bane. Denne tilsvarer omtrent samme beløp som infrastrukturavgiftene, som Bane NOR er pålagt å kreve inn fra godstogtrafikken. Tilsvarende ordninger finnes i mange europeiske land. Støttesatsene i Norge er imidlertid lave sammenlignet med for eksempel Sverige. Det har heller ikke kommet på plass en permanent, forutsigbar kompensasjonsordning for stengt jernbaneinfrastruktur, slik næringen lenge har etterlyst.
På denne bakgrunn ber Arbeidsgiverforeningen Spekter om at komiteen:
Støtter forslag 4 om at det skal på nytt vedtas et konkret mål for andel gods som skal gå på jernbane. Den konkrete ordlyden i målet kan man eventuelt komme tilbake til.
EØS-avtalen er ganske klar om organisering av jernbanen
EU har gjennom fire jernbanepakker siden 1991 vedtatt ulike grep for organisering av jernbanen. Alle pakkene har som langsiktig mål å bidra til å gjøre jernbanen mer attraktiv, konkurransedyktig og effektiv, og slik flytte mer av person- og godstransporten over på jernbane – både innenlands og på tvers av landegrensene i EU/EØS. Alle fire pakkene er tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.
Deler av jussen må regnes som ganske avklart. Andre deler er mindre klare, fordi det ikke foreligger rettspraksis som tolker direktivene/forordningene. Der måtte også et eventuelt utvalg ventet på rettsavklaringer før det kunne konkludert. I sum er det neppe nødvendig med et så omfattende og langvarig arbeid for å redegjøre for hva loven sier, at det trengs å nedsettes et eget utvalg om dette.
Togoperatørene har blitt mer kostnadseffektive
I representantforslaget står det at statens utgifter til kjøp av persontransport er nesten doblet på et drøyt tiår, og at kostnaden per personkilometer har økt 19 prosent i faste kroner siden 2012. Tallene gir et fordreid bilde av kostnadsutviklingen i norsk persontransport på jernbane.
Budsjettposten «kjøp av persontransport med tog» er doblet fra 2012 til 2025, slik dok 8-forslaget påpeker, men det er nominelt. Inflasjonsjustert (KPI) er økningen ikke en dobling, men 39 prosent. I samme periode økte antall persontogkilometer i Norge med 17 %. Målt mot dette, økte bevilgningen fra 2012 til 2025 med 19 prosent per togkilometer, målt i faste kroner, slik representantforslaget og tidligere presseoppslag har trukket fram. Her blander man imidlertid inn togtilbud uten offentlig kjøp, primært Flytoget. I 2025 var det 22 % flere togkilometer i trafikkpakkene som staten kjøper enn det var i 2012. Økningen i bevilgning per togkilometer er da 14 prosent, ikke 19 prosent. Vi bruker bevisst ordet «bevilgning» her, fordi bevilgningsøkning ikke nødvendigvis er det samme som kostnadsøkning:
I 2012 krevde Jernbaneverket inn 40 millioner 2025-kroner i infrastrukturavgifter fra togoperatørene, i all hovedsak Flytoget. I 2025 var infrastrukturavgiftene til Bane NOR vokst til over 1,3 milliarder, hvorav etter vår beregning 1,1 milliarder betales av togoperatørene som mottar offentlig kjøp i trafikkpakkene. Bane NOR er lovpålagt å kreve inn avgiftene. I motsetning til i 2012, rutes altså 1,1 milliarder til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen via post 70 «Kjøp av persontransport med tog» i stedet for direkte over post 71 drift og vedlikehold og 72 fornyelse.
Oppsummert: Når man justerer for at det kjøres langt flere togavganger, og at drift og vedlikehold av jernbanen nå delvis dekkes av offentlig kjøp gjennom infrastrukturavgiftene, leverte togoperatørene persontransport til staten 11 prosent billigere per togkilometer i 2025 enn i 2012, målt i faste kroner, altså ikke 19 prosent dyrere, som representantforslaget kan skape inntrykk av.
Billettsystem og togmateriell betales av togoperatørene gjennom fakturaene de får fra henholdsvis Entur og Norske tog, så utgiftene til disse postene er inkludert i regnestykket i 2025, som det var i 2012.
Togoperatørenes utgifter til kjørestrøm og diesel har etter vår beregning ca. doblet seg siden 2012 målt i faste 2025-kroner, fra ca. 300 til ca. 600 millioner i året, en energipris som verken togoperatørene eller jernbanereformer kan påvirke. Vi har ikke forsøkt å gjøre en egen beregning for kostnadsutviklingen per togkilometer om man tok bort effekten av energiprisene, men i stedet holdt oss til den generelle KPI-baserte inflasjonsberegningen, hvor energi er en del av priskurven.
Handlingsrommet er utredet og utnyttet når det gjelder persontrafikken
Dersom det norske nettet hadde hatt lange dobbeltsporstrekninger med godt markedsgrunnlag, ville det vært fri konkurranse mellom flere togoperatører på samme strekning slik man har i land som Frankrike, Spania, Tyskland og Italia.
Det er imidlertid særtrekk ved nettet i Norge, slik som lange enkeltsporstrekninger og et dårlig markedsgrunnlag, som gjør at togtrafikken i liten grad er kommersielt lønnsom. Dette har gitt grunnlag for at staten kunne lage trafikkpakker med offentlig kjøp.
Regjeringen konkluderte høsten 2026, etter dialog med EU og gjentatte kritiske spørsmål fra ESA, at EUs vilkår for direktetildeling ikke er til stede på det norske jernbanenettet, og at det derfor skal være anbudskonkurranse om trafikkpakkene heretter. Avklaringen bidrar til mer ro og klarhet for togoperatørene om hvilke rammebetingelser som gjelder for persontrafikken i årene som kommer.
Langsiktig satsing har gitt resultater i Sveits
Sveits trekkes ofte fram som et vellykket jernbaneland. Infrastrukturen bygges og vedlikeholdes forankret i tiår lange forpliktende jernbaneplaner med avklart finansiering som er forankret i folkeavstemninger. Landet har over lang tid generelt brukt mer penger på jernbane enn på riksveier, og landet bruker mye mer penger på jernbanevedlikehold enn Norge målt per sporkilometer. Innsatsen gir resultater, som vises i punktlighetsstatistikk, passasjertall og godsmengder.
Det meste av persontrafikken på hovednettet er organisert gjennom langsiktige konsesjonsavtaler med SBB og de to mindre jernbaneselskapene BLS og SOB, mens det er fri konkurranse om godstrafikken.
De store godsmengdene på jernbane skyldes også at Sveits er et viktig transittland mellom sør og nord i Europa, og at landet krever inn høye avgifter fra trailertrafikken for å stimulere trafikken over på jernbane.
Markedsåpning i EU-landet Østerrike
Ifølge Østerrikes tilsynsmyndighet for jernbane, er det i underkant av 80 togoperatører som har godkjenning for trafikk på ØBB sitt nett, hvorav 15-20 persontogoperatører, og resten er godstogoperatører. Østerrike har fram til nå opprettholdt et tilnærmet monopol for ØBBs innenrikstrafikk på ØBBs eget nett gjennom direktetildeling. Dette endres nå. De første ØBB-strekningene med offentlig kjøp går over til konkurranseutsatt drift i 2028-29.
Samtidig følger Østerrike, i likhet med Norge, EUs krav om skille mellom infrastruktur- og trafikkselskap på nasjonale jernbanenett. ØBB er organisert som et holdingselskap, med ØBB Infrastruktur AG økonomisk og ledelsesmessig skilt fra ØBBs person- og godstrafikkselskap. Dette for å sikre like konkurransevilkår for alle togoperatører. ØBB annonserte nettopp en omorganisering av konsernet, som skal redusere kostnadene med 80 millioner euro årlig for å gjøre person- og godstogselskapene bedre i stand til å møte konkurransen i markedet.
Go-Ahead Norge AS har ikke tjent penger
I representantforslaget skrives det at «Da Go-Ahead innså at de ikke tjente nok, saksøkte de staten for å få mer penger.» For ordens skyld vil vi påpeke at Go-Ahead Norge har et akkumulert driftsresultat på tett oppunder minus 700 millioner kroner. Selskapet har siden oppstarten brukt mer på å holde togtrafikken gående på Sørlands-, Arendals- og Jærbanen enn de har fått i billettinntekter fra kundene og offentlig kjøp fra staten til sammen. De har altså ikke tjent penger, men i stedet tapt nær 700 millioner kr.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 9. november 2026Innspill til representantforslag om å gjenreise norsk jernbane
Tekna er fagforeningen for over 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden
Tekna har innspill til punkt 3 i forslaget om en plan for vedlikehold av jernbanen.
Vi støtter forslaget fra Rødt om at Stortinget må be regjeringen legge fram en plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, og et årlig etterslepsregnskap som viser tilstanden og behovet for vedlikehold og fornyelse på den enkelte banestrekning.
Tekna er kjent med at det allerede finnes flere verktøy for å måle tilstanden og behovene for vedlikehold og fornyelse på jernbanen. InfraStatus, de strekningsvise fornyelsesplanene og data fra Maximo/BaneData utgjør de viktigste faglige verktøyene for å dokumentere tilstand og vedlikeholdsetterslep på norsk jernbane. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 vises det til Nasjonal transportplan, NTP, og den politiske planen om å øke etterslepet fram til 2031 og for deretter å minske etterslepet fram mot 2036.
Forslaget fra Rødt om en plan for vedlikehold vil gi et bedre grunnlag for å prioritere vedlikehold og fornyelse høyere enn i dag i de årlige statsbudsjettene. Regjeringens henvisning til NTP om økt etterslep fram til 2031 må erstattes av en mer framoverlent husholdering der vedlikehold og fornyelse som et minimum må holde tritt med forfallet.
Tekna viser for øvrig til vårt budsjettinnspill til komiteen denne høsten der Tekna støttet regjeringens økte satsing på drift, vedlikehold og fornying for å øke regulariteten i togtilbudet (Kap. 1352, post 71). Vi merker oss imidlertid at regjeringens satsing vil gi et økt etterslep på vedlikehold og fornying neste år. I henhold til opptrappingsplanen i NTP vil også etterslepet øke hele første halvdel av NTP-perioden fram til 2031, før det skal reduseres. Tekna mener at tross gode intensjoner, så vil ikke dagens politikk gi en infrastruktur som øker regulariteten i togtilbudet.
I arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 beregnet Bane NOR et grunnivå for fornying, definert som et økonomisk minimumsnivå for å unngå økt etterslep, til om lag 8,4 mrd. 2026-kroner per år. Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag 5,7 mrd. kroner øremerket fornying, en nedgang på 300 millioner fra i fjor. Dette er 3,1 mrd. mindre enn det som trengs for å begrense forfallet. Regjeringen skriver selv i budsjettet at bevilgningene burde være 8,8 mrd. 2027-kroner for å unngå et økt vedlikeholdsetterslep. Regjeringen skriver videre i budsjettforslaget at etterslepet vil fortsette å øke fram til 2031. Regjeringen skriver at “Dersom bevilgningen til fornying er lavere enn beregnet grunnivå, vil vedlikeholdsetterslepet øke tilsvarende.”
Tekna mener at dagens bevilgningsnivå ikke harmonerer med politikken om å ta vare på det vi har og bygge nytt der vi må. Dagens lave bevilgninger vil gi et økende forfall på jernbanen og bidra til økte forsinkelser for passasjerene.
I Teknas budsjettinnspill ba vi Stortinget be regjeringen om å øke bevilgningene til fornying i forhold til budsjettforslaget til det beregnede grunnivået på 8,8 mrd. for å hindre et økt vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Regjeringens forslag på 5,7 mrd. til fornying må dermed økes med 3,1 mrd. kroner.
Anonym · 7. november 2026Ta ansvar og rydd opp!
Forslaget støttes.
Men jeg synes at dere også bør inkludere VY i sammenslåingen, slik at alt kommer inn i samme organisasjon. Da kan hele jernbanen jobbe samlet mot samme mål og prioritere ut ifra hva som er viktigst for at jernbanen skal fungere best mulig. Man slipper pulverisering av ansvar, hvor de forskjellige aktørene skylder på hverandre. I dag sitter de ulike selskapene (rundt 20 stk.) og skylder på hverandre, i stedet for å jobbe for en jernbane som virker best mulig for passasjerer og gods.
Når det gjelder eventuelle kommentarer fra ESA, så må dere bare stå på at jernbanen er kritisk infrastruktur som skal driftes av staten. Jernbanen er ikke bygd for konkurranse og egner seg ikke for konkurranse.
Jernbanen er ødelagt av politikere, nå får dere ta ansvar og rydde opp.
Hilsen
Togpendler
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer