AvholdtSkriftlig høring

Utdannings- og forskningskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:22 S (2026–2027)

Representantforslag om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

6 publiserte innspill

Privatperson · 12. november 2026Organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler
Til utdannings- og forskningskomiteen Jeg støtter at Stortinget ber regjeringen utrede tydeligere arbeidslivskrav til private skoler som får statsstøtte. Innspillet avgis i eget navn, som tidligere elev ved Bergen Kristne Grunnskole. Ved skolen har Utdanningsforbundets medlemmer streiket siden 14. april 2026. Fagforbundets to medlemmer gikk ut i streik 8. oktober. De arbeider blant annet på SFO. Begge forbundene har vært i mekling med skolen uten å få tariffavtaler. Et krav om å møte til forhandlinger ville derfor ikke i seg selv ha løst denne konflikten. Den 4. juni 2026 foreslo Ap, SV og Rødt å utrede krav om gyldig tariffavtale ved privatskoler. Forslaget fikk ikke flertall. En husavtale kan være juridisk bindende. Med en tariffavtale får de ansattes forbund en selvstendig rolle som avtalepart og kan håndheve det som er avtalt. Tvister om hvordan tariffavtalen skal forstås, kan bringes inn for Arbeidsretten etter at forhandlinger er forsøkt. Medbestemmelse gjennom hovedavtaler gir også andre rettigheter enn lovfestet medvirkning alene. Privatskoleloven § 4-4 gir undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Den stiller ikke krav om tariffavtale og omfatter ikke alle yrkesgrupper ved skolen. Utredningen må omfatte hele personalet. Forbundene mener skolen har satt andre til å utføre de streikendes arbeid. Skolen avviser at dette er streikebryteri. Offentlige tilskudd bør etter min vurdering ikke finansiere tiltak som undergraver en lovlig streik. Jeg ber komiteen støtte forslaget og be regjeringen vurdere: Krav om inngått tariffavtale som vilkår for statsstøtte når et fagforbund med medlemmer ved skolen krever det. Utredningen må avklare vilkårene og forholdet til partenes frie forhandlingsrett. Hvordan nye krav kan sikre kollektive rettigheter for alle yrkesgrupper ved skolen, også ansatte på SFO og andre som ikke er undervisningspersonale. Hvordan tilskuddsreglene kan hindre at offentlige midler brukes til å undergrave lovlig arbeidskamp. Det må være klart hvilke handlinger reglene gjelder, og hvem som skal føre tilsyn. Hvordan brudd skal følges opp, med krav til dokumentasjon, mulighet for retting og forholdsmessige reaksjoner. Elevenes rett til opplæring må sikres dersom tilskudd eller godkjenning blir berørt. Regjeringen må utarbeide forslagene sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Innholdet i tariffavtalene skal fortsatt forhandles mellom partene. Gode vilkår i dagens avtaler bør tas med inn i forhandlingene, innenfor rammene av tariffavtaleverket. Organisasjonsfriheten må gjelde alle ansatte, også dem som velger å være uorganisert. Et flertall som foretrekker dagens ordning, kan ikke frata kollegene retten til å fremme tariffkrav og delta i lovlig arbeidskamp. Vårtun Kristne Oppvekstsenter i Levanger har inngått tariffavtaler med både Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Komiteen bør be regjeringen komme tilbake med konkrete forslag og en tidsplan for oppfølgingen. Jeron Joseph
Abelia · 12. november 2026Skriftlig innspill om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi har rundt 2 800 medlemsvirksomheter med om lag 65 000 årsverk, innen blant annet utdanning og forskning. Abelia støtter prinsippene forslaget bygger på, men mener de allerede er ivaretatt i dagens lovverk. Forslaget bør derfor ikke vedtas. Et organisert arbeidsliv er en bærebjelke i den norske modellen, og organisasjonsfrihet og streikerett er grunnleggende forutsetninger for det. Det gjelder også på privat eide skoler som mottar statstilskudd. Abelia støtter derfor forslagsstillerne i at ansatte på disse skolene skal kunne organisere seg fritt, ha grunnleggende arbeidstakerrettigheter og ha mulighet til å få tariffavtale. Vi mener likevel at dette allerede er godt nok sikret i lovverket. Rettighetene er allerede sikret Organisasjonsfriheten er vernet i Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11 og gjelder alle arbeidstakere, også de ved privat eide skoler med statsstøtte. Arbeidstvistloven regulerer forhandlinger, mekling og arbeidskamp, og fastsetter vilkårene for lovlig streik. Streik er det lovlige virkemiddelet ansatte har for å kreve tariffavtale når forhandlinger ikke fører frem. Etter privatskolelova § 4-4 har undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Partene må få forhandle selv Det er partene som inngår tariffavtaler. Det finnes ingen generell plikt til å inngå tariffavtale i Norge. At avtalene er frivillige og at partene forhandler selv, er en sentral del av modellen. Et krav om at statstilskudd forutsetter at det er «tilrettelagt for tariffavtale», kan i praksis gjøre tilskuddet avhengig av utfallet av forhandlinger mellom partene. Da griper staten inn i styrkeforholdet mellom dem, som arbeidstvistloven bygger på. Det svekker partsautonomien. Uheldig presedens Svært mange virksomheter mottar offentlige midler, blant annet private barnehager, helse- og omsorgsaktører og leverandører av offentlige tjenester. Om offentlig finansiering kobles til krav om tariffavtale i én sektor, åpner det for at det samme kan skje i andre. Det skaper uforutsigbarhet for både virksomhetene og de ansatte. Håndhev regelverket vi har Forslagsstillerne viser selv til at § 4-4 ikke alltid etterleves i praksis. Da er løsningen å håndheve og føre tilsyn med regelverket vi allerede har, ikke å gi nye lovregler.
Utdanningsforbundet · 12. november 2026Høringsinnspill fra Utdanningsforbundet
Organisasjonsfriheten og retten til kollektive forhandlinger er grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv og er også forankret i Norges internasjonale forpliktelser gjennom ILO-konvensjonene nr. 87 og 98. Konvensjonene understreker både retten til å organisere seg og betydningen av å legge til rette for kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Utdanningsforbundet mener at representantforslaget på en god måte løfter fram verdier som sikrer kollektive rettigheter som den enkelte arbeidstaker ikke er i stand til å oppnå alene. Vi deler videre det grunnleggende hensynet som ligger bak forslaget, som handler om å verne om det organiserte arbeidslivet og støtte opp under fellesskapsløsninger for å hindre økende forskjeller. En tariffavtale gir lærerne tryggere og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Den gir også klare rammer for samarbeid og kollektive forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. En tariffavtale er også en av samfunnets grunnsteiner. I forslaget, blir det vist til den pågående streiken ved Bergen Kristne Grunnskole. Utdanningsforbundets medlemmer ved denne skolen streiker for retten til å inngå tariffavtale. Streikeretten er utledet av organisasjonsfriheten. Det er en folkerettslig forpliktelse for norske myndigheter å sørge for at streikeretten er reell. Dette forholdet har Utdanningsforbundet nylig tatt opp i brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Streikeretten er ikke reell så lenge arbeidskampen forhindres av streikebryteri. I dette tilfellet muliggjøres streikebryteriet fordi Bergen Kristne skole mottar statsstøtte. Et åpenbart og omfattende dokumenterbart streikebryteri burde lede til stans eller avkorting i statsstøtten. Partssamarbeid og medbestemmelse er en styrke ved norsk arbeidsliv og en etablert tradisjon i skolesektoren. Et velfungerende partssamarbeid bidrar til tillit på arbeidsplassen og er en viktig forutsetning for utviklingen av gode profesjonsfellesskap og kvalitet i skolen. Dette forutsetter at lærere, skoleledere og andre ansatte har reelle muligheter til medvirkning. Tariffavtaler spiller en sentral rolle i dette samarbeidet. De sikrer ikke bare forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår, men etablerer også rammer og arenaer for medbestemmelse, samarbeid og håndtering av uenighet. I skolen regulerer tariffavtalene blant annet arbeidstid, arbeidsbelastning og rammer for faglig samarbeid og utviklingsarbeid. De har dermed betydning både for de ansattes arbeidsvilkår og for lærernes og skoleledernes mulighet til å ivareta samfunnsoppdraget. I august i år, overleverte Fellesskoleutvalget sin NOU 2026:10 Fellesskolen. Bærebjelken i framtidens samfunn, til kunnskapsministeren. Utvalget gir en grundig og helhetlig analyse av utfordringene norsk skole står overfor. Blant flere viktige forhold, diskuterer utvalget hvordan en best kan sikre en demokratisk styrt og profesjonelt drevet fellesskole. Fellesskoleutvalget understreker at for at skolen skal kunne lykkes med sitt brede samfunnsoppdrag, må nasjonale skolemyndigheter, kommuner og fylkeskommuner, lærernes og skoleledernes organisasjoner og lærerutdanningene samarbeide godt. Utvalget peker på at den nordiske skolemodellen legger vekt på samarbeid mellom arbeidslivets parter og demokrati i arbeidslivet og at dette er en særegen styrke ved den norske skolen som må bevares og videreutvikles. Utdanningsforbundet støtter at regjeringen utreder hvilke endringer nasjonale utdanningsmyndigheter kan gjøre for at statsstøttede private skoler støtter opp under grunnleggende rettigheter i arbeidslivet. Vi mener det er viktig å få belyst hvilke endringer som må til, slik at staten får fulgt opp sine forpliktelser etter ILOs konvensjoner.
Utdanningsforbundet - Bergen Kristne Grunnskole · 11. november 2026Høringsinnspill til Dokument 8:22 S (2026–2027)
Høringsinnspill til Dokument 8:22 S (2026–2027) Til: Utdannings- og forskningskomiteen Fra: De streikende lærerne ved Bergen Kristne Grunnskole (BKG) Sak: Representantforslag om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler Vårt standpunkt Vi ønsker med dette å gi vårt innspill til representantforslaget om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler. Vi støtter forslaget om å utrede endringer i privatskolelova som sikrer at organisasjonsfrihet og grunnleggende rettigheter i arbeidslivet blir ivaretatt ved skoler som mottar statstilskudd. Vi vil understreke at vi støtter mangfoldet av private skoler i Norge. Disse skolene skal ha frihet til å utvikle egne pedagogiske profiler, verdigrunnlag og organisasjonsformer, i henhold til privatskoleloven. Samtidig mener vi at friheten til å drive en privat skole ikke kan innebære frihet til å sette grunnleggende rettigheter i norsk arbeidsliv til side. På vår arbeidsplass har vi erfart hvordan arbeidsgiver kan svekke virkningen av en streik ved å ansette nye lærere og dermed opprettholde driften tilnærmet som normalt. Når streikens virkning på denne måten kan nøytraliseres, svekkes arbeidstakernes mulighet til å oppnå kollektive rettigheter gjennom forhandlinger. Vår konflikt handler derfor om mer enn vår egen arbeidsplass. Den synliggjør en sårbarhet i regelverket som kan få betydning for ansatte ved andre private skoler i Norge. Det hjelper lite at lærerne har rett til å organisere seg, hvis arbeidsgiveren i praksis kan undergrave den retten uten at det får følger. Organisasjonsfriheten må være reell, og streikeretten må ha en reell verdi. Når de ansatte ber om tariffavtale gjennom fagforeningen sin, bør arbeidsgiver være pliktig til å forhandle på ordentlig. Retten til å kreve tariffavtale må innebære mer enn en formell mulighet til å fremme et krav som arbeidsgiver fritt kan ignorere. Dersom en skole over tid motarbeider organisasjonsfriheten eller nekter de ansatte reelle kollektive forhandlinger, bør det kunne få konsekvenser for skolens rett til statsstøtte. Privatskolene er i hovedsak finansiert av offentlige midler. Da er det rimelig at staten også stiller krav til hvordan skolene behandler de ansatte. Vi mener derfor at myndighetene bør få hjemmel til å følge opp slike forhold, først gjennom pålegg om retting og deretter ved å holde tilbake statsstøtte ved alvorlige eller vedvarende brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Vår oppfordring til Stortinget er derfor å sørge for at organisasjonsfriheten, streikeretten og retten til kollektive forhandlinger er reelle rettigheter også i det private skolesystemet. Fellesskapets penger må støtte opp under et seriøst og organisert arbeidsliv – ikke bidra til å undergrave det. Bergen, 9. november 2026 De streikende lærerne ved Bergen Kristne Grunnskole Silje Hammerstad (lærer) Mirela Mathiassen (lærer) Bente Kari Brudvik (lærer) Marita L (lærer) Marie Naustdal (lærer) Lisa Berg (lærer) Kathrine Totland (lærer) Vilde M (lærer) May Britt Bu (lærer) Ole Jacob Hægland (lærer) Elisabeth Maria Hjälmhult Østerhus (lærer) Stine Josephine Hosøy Sagedal (assistent, SFO-leder) Daniela Diaz (assistent)
Steinerskoleforbundet · 10. november 2026Rådgiver Steinerskoleforbundet
Vi støtter organisasjonsfrihet og likeverdige arbeidsvilkår i private skoler med rett til statstilskudd (Friskoler). Tanken om like lønnsbetingelser er god, men i mange tilfeller umulig grunnet tilskuddsmodellen, som ikke i teilstrekkelig grad imøtekommer skolenes økonomiske behov. Et krav om tarifflønn ville medføre at skoler måtte legge ned, eller trappe ned bemanningen i uforsvarlig grad. Forutsetning for å kunne oppnå tarifflønn: Tilskudd til bygg/husleie og offentlig skoles overheskostnader som ikke er tatt med i tilskuddsgrunnlaget, dreier seg om ca. kr 25 000,- pr elev og år. (beregnet av konsulentbyrå Agenda Kaupang) Selv med 85% av dette, ville skolene med stor sannsynlighet ha mulighet til å garantere lønnsnivå tilsvarende offentlig skole. I tillegg er det er til dels uforutsigbare svingninger i det generelle tilskuddet, og skolenes økonomi er i stor grad avhengig av antall elever i den enkelte skole. For steinerskolenes del er det høyere lærerkostnader grunnet det vi er godkjent for i følge vår læreplan. Undervisning i kunst og håndverk krever noe høyere bamanning enn mer ordinær undervisning, derfor er vi avhengig av en viss fleksibilitet i hvordan skolene disponerer tilgjengelige midler.
Skolelederforbundet · 9. november 2026Skolelederforbundets innspill til Dokument 8:22 S (2026-2027)
Innspill til representantforslag om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler Stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Marie Sneve Martinussen og Terje Kollbotn fra Rødt ber regjeringen utrede endringer i privatskolelova slik at statsstøtte forutsetter at organisasjonsfrihet og grunnleggende rettigheter i arbeidslivet legges til grunn, og at det er tilrettelagt for tariffavtale der de ansatte krever det. Bakgrunnen for forslaget er streiken ved Bergen Kristne Grunnskole, der lærere har streiket for tariffavtale siden 14. april 2026. Skolelederforbundet deler forslagsstillernes syn på tariffavtaler og partssamarbeid som grunnmuren i norsk arbeidsliv. Tariffavtaler gir arbeidsgiver og ansatte felles og forpliktende rammer for lønn, arbeidstid og medbestemmelse, og de gir skolelederne et forutsigbart grunnlag for å lede og utvikle skolen sammen med de ansatte. Ryddige arbeidsforhold gir skolen bedre forutsetninger for stabilitet og kontinuitet i undervisningen, og elevenes læring er tjent med det. Lærerne ved Bergen Kristne Grunnskole bruker en lovlig rett når de streiker for å få opprettet tariffavtale, og Skolelederforbundet støtter retten deres til å kreve en slik avtale. Når en arbeidsgiver ansetter nye lærere til å utføre arbeidet til dem som streiker, bryter det med etablert praksis i norsk arbeidsliv. Privatskolelova § 4-4 gir undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Utdanningsdirektoratet har i en tolkningsuttalelse fra 2014, med grunnlag i forarbeidene, lagt til grunn at bestemmelsen skal sikre det materielle innholdet i vilkårene og ikke gir rett til tariffavtale. Direktoratet legger også til grunn at den ansatte kan avtale seg bort fra rettighetene i bestemmelsen. Retten til å kreve forhandlinger om tariffavtale, og til å streike når forhandlingene ikke fører fram, følger av arbeidstvistloven og gjelder ansatte i private skoler på lik linje med andre arbeidstakere. Etter Skolelederforbundets vurdering handler forslaget mer om avtalefriheten enn om organisasjonsfriheten. Organisasjonsfriheten er vernet i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og lærerne i Bergen har både organisert seg og tatt i bruk streikeretten. Striden gjelder om arbeidsgiver kan velge å stå utenfor en tariffavtale. I norsk arbeidsliv avgjør partene selv om de skal inngå tariffavtale og hva avtalen skal inneholde. Et lovkrav knyttet til statsstøtte gir staten en rolle i forhandlingene ved den enkelte skole, og forbundet mener terskelen for et slikt inngrep i partsforholdet bør være høy. Skolelederforbundet er heller ikke trygg på at en slik lovendring vil gi de ansatte bedre vilkår. Forslaget krever at det skal være tilrettelagt for tariffavtale, uten å si noe om hvilken avtale eller hvilket innhold avtalen skal ha. Fordi rettighetene etter § 4-4 kan fravikes ved avtale, kan en skole i prinsippet oppfylle kravet med en tariffavtale som gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn avtaleverket i offentlig skole. Et krav som skal styrke de ansatte, kan da svekke vernet § 4-4 gir i dag. I regelverket for offentlige anskaffelser har lovgiver valgt en annen vei og krever lønns- og arbeidsvilkår på nivå med tariffavtalene i bransjen, uten å kreve at leverandøren selv har tariffavtale. Skolelederforbundet mener lovverket for skolen skal være så tydelig at alle parter vet hvilke regler som gjelder. § 4-4 sier ikke hvilke lønnssatser, arbeidstidsordninger eller pensjonsordninger som skal regnes som tilsvarende, og uten tariffavtale må den enkelte ansatte selv følge opp at skolen etterlever loven. Forbundet mener regjeringen heller bør klargjøre hva bestemmelsen innebærer, og hvordan myndighetene skal følge opp at skoler som mottar statstilskudd, etterlever den. En slik presisering gir de ansatte et tydeligere vern og lar avtalefriheten ligge hos partene. Skolelederforbundet støtter forslagsstillernes mål om ryddige arbeidsforhold i skoler som finansieres av fellesskapet, og støtter de streikende lærernes rett til å kreve tariffavtale. Forbundet støtter ikke forslaget slik det er formulert, fordi det griper inn i partenes avtalefrihet uten å sikre de ansatte bedre lønns- og arbeidsvilkår. En tydeligere § 4-4 og bedre oppfølging av bestemmelsen gir lærerne i private skoler et sikrere vern og elevene en mer stabil skolehverdag.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer