Dokument 8:23 S (2026–2027)
Helse- og omsorgskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
28 publiserte innspill
Bryggeri- og drikkevareforeningen · 17. november 2026Høringssvar fra Bryggeri- og drikkevareforeningen
Bryggeri- og drikkevareforeningen viser til representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk (Dokument 8:23 S (2026–2027)) og takker for anledningen til å gi innspill til komiteens behandling. Vi støtter i hovedsak forslagene, og vil trekke frem noen viktige elementer som vi ber komiteen adressere i behandlingen av forslaget.
Bryggeri- og drikkevareforeningen organiserer 110 norske drikkevareprodusenter som produserer over 1 milliard liter drikke, primært brus, øl og vann. Vi representerer hele bredden av næringen, fra små gårds- og håndverksprodusenter til store, både landsdekkende og internasjonale aktører. Totalt omsetter norske drikkevareprodusenter for om lag 18 mrd. kroner og sysselsetter om lag 3 200 personer.
Bryggeri- og drikkevareforeningens hovedinnspill:
Vi støtter en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameregelverket. Samtidig som man sikrer prinsippet om og intensjonen bak reklameforbudet for alkohol, bør dagens mulighet til å dele nøktern informasjon om egne produkter på egen hjemmeside gjøres uavhengig av teknisk plattform. Det bør også bli tillatt å gi innblikk i produksjon, informere om utmerkelser og å bruke dekorasjon som viser alkohol.
Produsenter som eksporterer produkter til markeder uten reklameforbud bør kunne få markedsføre produktene sine for internasjonale kunder på lik linje som sine konkurrenter, forutsatt at de benytter metoder for å forhindre markedsføring mot norske forbrukere.
Den foreslåtte ordningen for salg av alkoholholdig drikke fra produksjonssted bør harmoniseres med siderordningen, for å oppfylle intensjonen om å styrke produsentenes næringsgrunnlag, samtidig som hovedlinjene i alkoholpolitikken og Vinmonopolets stilling er ivaretatt. Salgstaket på 15 000 liter vil i seg selv være den strengeste begrensningen i Norden. Med en slik innramming kan man fra regjeringens opprinnelige forslag trygt justere og fjerne andre byråkratiserende og kompliserende krav, som har lite eller ingen alkoholpolitisk effekt.
Reklameforbudet er ikke tilpasset dagens virkelighet
Den norske bryggeribransjen støtter forbudet mot å reklamere for alkohol. Vi mener imidlertid forbudet bør moderniseres. I dag er det svært utfordrende for produsentene å vite hvor grensene går for hva som tillates av kommunikasjon. Eksemplene er mange på produsenter og utesteder som får advarsler for brudd på alkoholloven for ting som det er vanskelig å forutse at kan være brudd på reklameforbudet.
Eksempelvis ble en virksomhet i Stavanger felt for brudd på alkoholloven for å benytte gamle vinflasker som lysestaker. En vingård på Sørlandet som la ut bilder av innhøsting av druer og takket sine gode hjelpere fikk varsel om vedtak. Her var det altså kun bilder fra dugnadsgjengen og arbeidet de hadde utført (og ikke produkt -eller drikkesituasjoner). Et bryggeri i Oslo som opplyste om salg av tomflasker til hjemmebryggere ble også varslet om vedtak (dette var helt nøytrale brune flasker uten logo eller noen form for produktprofilering). Det samme gjør produsenter (bryggerier/destillerier/vin- og sidergårder) som viser frem produksjonsutstyr og produksjonsmåter, et kirsebærtre eller bare en tom tønne. Helsemyndighetene gir dermed påpakning til produsenter som nøkternt forteller om hva de driver med, uten at man har profilert eller i det hele tatt vist frem logo eller faktiske produkter.
Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter prinsippene bak dagens reklameforbud. Samtidig har samfunnsutviklingen og nye kanaler for kommunikasjon skapt utfordringer for hvordan forbudet praktiseres og håndheves i dag.
Bransjen har vært positive til innføringen av et overtredelsesgebyr for brudd på alkoholloven. Imidlertid oppstår det et stort problem når et regelverk med mange gråsoner og stort tolkningsrom samtidig medfører risiko for bøter i millionklassen. Når Helsedirektoratet på toppen av det hele (som vist ovenfor) tolker regelverket svært strengt, så lever bransjen i dag for alle praktiske formål med et kommunikasjonsforbud – ikke et reklameforbud. Vi stiller oss tvilende til at det er intensjonen til det brede stortingsflertallet som stiller seg bak reklameforbudet.
Det er i tillegg en risiko for at den strenge håndhevingen av reklameforbudet vil svekke forbudets legitimitet både i befolkningen og i næringslivet. Det vil være et stort tap, for den brede oppslutningen om forbudet har vært en stor styrke for hele det norske samfunnet.
Det er derfor behov for en gjennomgang av dagens regelverk for å sikre at det fortsatt er effektivt, rettferdig, tilpasset den teknologiske hverdagen – og for at den høye legitimiteten skal bestå.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
Det er behov for en helhetlig og systematisk gjennomgang av innholdet i og rekkevidden av forbudet mot alkoholreklame, der en hensyntar teknologisk utvikling, erfaringene siden regelrevisjonen for 10 år siden, Helsedirektoratets tilsynsrunde høsten 2022 og innføringen av mulighet for overtredelsesgebyr i 2024.
Bør tillate informasjon om utmerkelser og dekorasjon
Flere norske produsenter hevder seg i internasjonale konkurranser, blant annet en rekke siderprodusenter. I dag er det vanskelig å informere kundene om slike utmerkelser uten å risikere å bryte reklameregelverket. Eksempelet med lysestakene i Stavanger viser også at dagens praktisering rammer ren dekorasjon. Vi støtter derfor forslagene om å tillate merking med eksterne omtaler og utmerkelser, og dekorasjon som viser alkohol i lokaler der det skjenkes og serveres alkohol.
Bør åpne for nøktern informasjon på sosiale medier
For 10 år siden ble alkoholforskriften endret, slik at det ble tillatt å gi nøktern produktinformasjon og vise bilder av alkohol på "plattformer forbrukerne selv aktivt oppsøker" (i praksis egne nettsider). Det er fortsatt ulovlig å dele denne typen informasjon i sosiale medier. Årsaken er at man i disse kanalene kan få opp informasjon i "feeden" sin som man ikke selv "aktivt oppsøker".
I praksis er det også i grenseland ulovlig for bryggeriene å gå i dialog med kunder i åpen kanal på disse plattformene for å svare på spørsmål om hvilket konkret øl som passer til en matrett, eller om hvor en øltype kan kjøpes.
Drikkevarebransjen ønsker ikke frislipp, men det bør være mulig å gjøre de moderate men positive regelendringene fra 10 år tilbake plattformnøytrale.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
Dagens regler for nettsider, der man kan dele nøktern produktinformasjon, burde gjøres gjeldende også for sosiale medier.
Regelverket bør også justeres slik at det ikke er tvil om at man i åpne kanaler kan kommunisere med kunder og svare på spørsmål med den samme typen saklig informasjon om produktene som allerede kan deles på nettsider.
Det må legges til rette for eksportkommunikasjon
Det er tverrpolitisk enighet om å styrke norsk eksportindustri. Med dagens regulering er det svært utfordrende for produsenter å skulle gi informasjon om sine produkter til kunder i eksportmarkeder, også i land hvor det ikke finnes et reklameforbud.
I realiteten finnes det derfor også her et kommunikasjonsforbud for norske produsenter. Skal produsenter ha muligheten til å overleve på verdensmarkedet, må ikke politikken som føres legge unødvendige hindringer i veien.
Det er mulig, med relativt enkle tekniske grep, å sørge for at hjemmesider og sosiale medier kun kan nås fra enkelte medlemsland gjennom såkalt geoblocking.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
I markeder der det ikke er et reklameforbud må norske produsenter kunne drive opplysning og markedsføring som utelukkende rettes mot utenlandske forbrukere. Tekniske løsninger kan i dag sikre at norske forbrukere ikke enkelt kan få tilgang til opplysningene og markedsføringen.
Norsk mat- og drikkekultur er en viktig norsk tradisjonsbærer
For å styrke reiselivet, landbruket, lokalt næringsliv, arbeidsplasser og kortreiste varer er det tverrpolitisk enighet på Stortinget om å åpne for salg av vin, øl, sterkøl og brennevin fra produksjonssted. Bransjen setter stor pris på det brede engasjementet Stortinget har vist for saken de siste årene.
Stortinget vedtok våren 2026 å be regjeringen åpne for direktesalg av et begrenset volum egenprodusert alkoholholdig drikke over 4,7 vol% (Dokument 8:149 S (2025–2026), Innst. 256 S (2025–2026)). Helse- og omsorgsdepartementet sendte et forslag på høring 5. juni 2026. Vi deler forslagsstillernes vurdering av at høringsforslaget er unødvendig begrenset.
Norge har lange og stolte tradisjoner når det gjelder drikkevareproduksjon. I dag kan vi glede oss over et utrolig mangfold innen produksjon av øl, sider, vin og brennevin skapt gjennom flerfoldige generasjoner. Lokale produsenter av drikke øker stedsattraktiviteten, trekker flere besøkende til lokalmiljøet og hjelper reiseliv og opplevelsesnæringer med å tilby et bredere tilbud av opplevelser. Drikkevarebransjen bidrar til verdiskaping og viktige arbeidsplasser i hele landet. En begrenset utvidelse av salgsmulighetene, vil gi store muligheter for ny næringsutvikling og vekst, særlig i distriktene.
Å styrke de ulike næringsmulighetene i det norske landbruket vil også bidra til å redusere nedgangen i antall bruk og dyrket mark i Norge. For mange vil en mulighet til å ta steget inn i en ny næring, enten som hovedinntektskilde eller som tilleggsnæring, være avgjørende for å sikre en bærekraftig økonomi på gården. På denne måten vil en slik ordning bidra til å holde med av jorden i hevd i hele landet. En åpning for å kunne selge sine egne produkter til besøkende på gård og produksjonslokale, vil både gi mulighet til å kunne tilby en helhetlig opplevelse til besøkende og kunne gi økte inntekter til småskalaprodusentene.
En bedre økonomi for småskalaprodusenter vil motivere flere aktører til å starte med drikkeproduksjon, noe som igjen vil føre til et større mangfold av tilbydere. Dette vil styrke den norske posisjonen som drikkeprodusent, og være et godt tilskudd til norsk reiseliv som i stadig større grad tiltrekker seg turister som jakter unike mat- og drikkeopplevelser. Dette vil også bygge opp under de lange, gode tradisjonene innen norsk mat- og drikkekultur, der mat- og drikkeopplevelser går hånd i hånd, og gir unike opplevelser for både innbyggere og turister.
Alkoholkonsumet går ned, mens norske produkter styrker seg i markedet
Erfaringene fra siderordningen som ble innført i 2016 er at den har skapt økt entusiasme knyttet til norske siderprodukter, samtidig som målene for alkoholpolitikken er godt ivaretatt. Det er flere produsenter, svært høy kvalitet, og økt oppmerksomhet om norsk sider. Etter denne omleggingen har en rekke siderprodusenter blitt kåret til vinnere i internasjonale konkurranser, og sider både fra Hardanger og Sogn har fått geografisk beskyttelse.
Siderordningen har ikke ført til økt alkoholkonsum, men styrket norskprodusert drikke sin posisjon. Den generelle trenden de siste årene er nedgang i det totale alkoholkonsumet. Samtidig har det vært en stor vekst i sideromsetningen på Vinmonopolet og en stadig større andel av dette er norsk. Fra 2016 til 2025 var det en vekst i sidersalget fra ca 30 000 liter til nærmere 380 000 liter. Det tilsvarer over en tolvdobling. Og den norske andelen av dette salget har økt fra om lag 40 prosent til over 80 prosent.
Det er grunn til å tro at en utvidet modell for salg fra produsent vil gi et økt mangfold i produsenter og produkter. Som innføringen av siderordningen har vist, er det ingen grunn til å tro at slik omlegging vil øke alkoholkonsumet. Et krav om salgstak på 15 000 liter per produsent per år gjør at det alkoholpolitisk vil være snakk om marginale volumer, selv om det betyr mye for den enkelte produsent – og mest for de små. Lovendringen vil dog helt sikkert bidra til at en større andel av konsumet er norskprodusert. Dette innebærer at arbeidsplassene, verdiskapingen og omsetningen knyttet til drikkeproduksjonen er i Norge fremfor i utlandet.
En slik ordning vil gi norske produsenter og lokalsamfunn over hele landet nye muligheter for verdiskaping. En utvidelse vil også bidra til å øke befolkningens forståelse av prosessen fra råvare til ferdig drikke. En viktig forutsetning er at en slik ordning ikke utfordrer Vinmonopolets stilling og heller ikke fører til en større liberalisering av alkoholpolitikken.
En ny norsk modell for salg fra produsent
Sverige og Finland har begge innført mulighet for salg av alkohol fra produksjonssted, med hver sin ulike modell. Slikt salg kan altså gjøres på flere måter uten at det utfordrer en statlig monopolordning. Særlig den svenske modellen har imidlertid elementer som har resultert i at ordningen ikke har fungert etter hensiktene. Krav om betalt omvisning for å kunne selge produkter, kombinert med produksjonstak for produsenten og makstak for salg per kunde, har gjort at ordningen ikke har fungert. Dette gjelder særlig for bryggerier. I tillegg er det innført krav om helseadvarsler ved salg, samt at bevillingssystemet er komplisert og kostbart. Det er viktig å unngå at den norske ordningen faller i de samme fellene som den svenske. Et bredt stortingsflertall (Ap, FrP, H, SV, Sp, MDG) sa seg enige i dette da de før sommeren samlet seg om en merknad der de fastslo at "Flertallet mener videre det er viktig å lytte til kritikken som er kommet mot den svenske modellen, så man ikke innfører unødvendig skjerpede og detaljerte krav (…)"
Bryggeri- og drikkevareforeningen har, sammen med Hanen og Norske Destillerier utarbeidet et forslag til innramming av en norsk modell for direktesalg fra produsent som innebærer en harmonisering med siderordningen så langt det lar seg gjøre. Denne innrammingen er utarbeidet slik at de hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast, og Vinmonopolets stilling ikke utfordres.
Forslag til innramming av den norske modellen
Salgsbegrensning
Den norske modellen bør ha en form for salgsbegrensning. Det er nærliggende å se til siderordningen, som setter et tak på 15.000 liter per sider per år. Dette er den viktigste innrammingen av ordningen for å sikre at den verken utfordrer Vinmonopolets stilling eller de alkoholpolitiske rammene. Samtidig vil en slik begrensning bidra til å sikre at ordningen ivaretar våre EØS-politiske forpliktelser. Salgstaket på 15 000 liter vil i seg selv sikre den strengeste ordningen i Norden. Til sammenlikning har Sverige 400 000 liter, og Finland og Island har 500 000 liter. Regjeringen har foreslått et produksjonstak, der produsenten totalt ikke kan produsere med enn 200 000 liter per år – altså vil kun de minste få lov til å selge. Et produksjonstak skaper uklarheter, komplisert regelverk og svært uheldige terskelutfordringer, og er ikke minst i praksis et anti-vekstinsentiv. Lykkes du for godt og vokser, må du stenge utsalget ditt. Et salgstak som er strengest i Norden bør holde, og vi mener derfor at grensen for produksjonsvolum i gårdssalgsordningen bør fjernes.
Kun egne produkter
Det skal kun være mulig å selge egne produkter over 4,7 vol% alkohol. Ergo vil Vinmonopolet fremdeles opprettholde sitt monopol på alle andre produkter over 4,7 vol% alkohol. Dette er med på å sikre at Vinmonopolets stilling ikke utfordres.
Salg i tilknytning til produksjonsstedet
Utsalget må også være i tilknytning til produksjonsstedet. Dette gjør at ordningen både er stedbundet, begrenset, og i tydelig tilknytning til tilvirkningen og stedets karakter.
En del av stedets helhetlige karakter
Formuleringen i Alkoholloven § 1-7f om at bevilgningen bare kan gis hvis «tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter», gjøres gjeldende for alle produkttyper. Denne formuleringen ivaretar intensjonene om at bevillingen gis for å fremme kultur, turisme og lokale tradisjoner.
Regelverket er likt, effektivt og forståelig
Det er viktig at regelverket for salgsbevilling er likt i hele landet, effektivt og forståelig. Mange av produsentene er små, med få ansatte og lite omsetning. Dette gjør at ordningen ikke vil fungere etter hensiktene om prosessen for å få salgsbevilling blir for omfattende eller kostbar. Salgstidene bør harmoniseres på tvers av ordningene, og søknads- og rapporteringsprosedyrene bør forenkles. Av samme grunn støtter vi forslaget om å forenkle regelverket for skjenking og servering på produksjonsstedet.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen · 17. november 2026Høringssvar til forslag om modernisering av norsk alkoholpolitikk
Næringsforeningen i Stavanger-regionen takker for denne muligheten til å komme med et høringsinnspill til representantforslaget om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen representerer om lag 2000 medlemsbedrifter og dekker 15 kommuner i regionen, fra Ryfylke til Dalane.
Innledning
Næringsforeningen i Stavanger-regionen støtter representantforslaget om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk. Forslaget tar opp utfordringer som berører produsenter, serveringssteder og reiselivsaktører, og er viktig for utviklingen av norske mat- og drikkeopplevelser.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen mener det er viktig med en restriktiv alkoholpolitikk der hensynet til folkehelse, ansvarlig salg og skjenking samt beskyttelse av barn og unge vektlegges tungt. Samtidig regelverket må være forståelig, forholdsmessig og praktisk å etterleve. Når håndhevingen gir urimelige utslag, svekkes forståelsen og legitimiteten til hele alkoholregelverket. Dagens alkoholreklameregelverk har uklare grenseganger og praktiseres ulikt, mens produsenter som kombinerer produksjon, servering og direktesalg møter unødig krevende detaljstyring. En gjennomgang må derfor omfatte både reglenes innhold, håndheving og den samlede administrative belastningen for bedriftene.
1. En helhetlig gjennomgang og mer enhetlig håndheving
Næringsforeningen i Stavanger-regionen støtter en helhetlig modernisering av alkoholreklameregelverket. I dag opplever restauranter, utelivsbedrifter og produsenter grensegangene mellom reklame, nøktern produktinformasjon, dekorasjon og opplevelsesformidling som lite intuitive. Selv med de beste intensjoner er det i mange tilfeller lettere å gjøre feil enn å praktisere regelverket riktig.
Denne usikkerheten gir økte administrative kostnader, fører til at bedrifter avstår fra lovlig formidling i frykt for sanksjoner, og svekker respekten for regelverket når praktiseringen fremstår vilkårlig. I tillegg skaper ulik kommunal håndheving skjeve konkurransevilkår, særlig for aktører med drift i flere kommuner og mindre bedrifter med begrensede ressurser.
En modernisering må følges av oppdatert nasjonal veiledning med konkrete eksempler på tillatt og ulovlig kommunikasjon, samt opplæring av kontrollmyndighetene. Det må også være tydelig hvilken myndighet bedriftene kan kontakte for konsistente avklaringer. Både næringen og kommunale kontrollmyndigheter bør involveres i gjennomgangen for å sikre at nye regler løser de faktiske utfordringene.
2. Nøktern produktinformasjon og dokumenterbare utmerkelser
Norske drikkevareprodusenter er en viktig del av norsk mat- og drikkekultur. Vi mener produsenter og serveringssteder må kunne gi saklig, faktabasert informasjon om råvarer, opprinnelse, produksjonsmetode, smaksegenskaper og bruksområder – uten krav om at serveringssteder må presentere hele sortimentet i enhver sammenheng.
Produsenter bør også kunne opplyse om dokumenterbare utmerkelser fra faglige konkurranser på produktene og ved servering. Det bør settes tydelige rammer som skiller etterprøvbare konkurranseresultater (med angivelse av konkurranse, produkt og årstall) fra generelle lovord. Gjennomgangen må omfatte både produsenter og serveringsbedrifter, slik at ikke verdikjeden møter ulike begrensninger.
3. Kunst, dekorasjon og ordinær innredning
Kunst og innredning er sentralt for serveringsbedriftenes identitet. Medieomtalte saker der malerier med vinglass, tomme vinflasker som lysestaker eller trekasser til oppbevaring har utløst reaksjoner fra skjenkekontrollen, viser at dagens avgrensning oppleves ulogisk – særlig når selve alkoholproduktene kan stå synlig bak bardisken.
Regelverket bør uttrykkelig tillate kunst, kulturhistoriske gjenstander og ordinær dekorasjon med alkoholmotiver i skjenke- og serveringslokaler. Det bør trekkes et klart skille mellom slik innredning og kommersielle reklamekampanjer eller avtaler om fremtredende merkevareeksponering. Dette gir bedriftene større frihet og gjør kontrollarbeidet mer forutsigbart, samtidig som det generelle reklameforbudet opprettholdes.
4. Nøktern informasjon i sosiale medier
Sosiale medier er en avgjørende kanal for at mindre produsenter og reiselivsaktører kan nå ut med informasjon om råvarer, håndverk og besøksopplevelser. Næringsforeningen i Stavanger-regionen støtter at produsenter skal kunne gi nøktern, faktabasert produktinformasjon på egne profiler.
Vi anerkjenner at sosiale medier har andre delingsmekanismer enn en nettside, og at hensynet til barn og unge må ivaretas. Regelverket bør derfor tydelig skille mellom nøktern produkt- og besøksinformasjon (inkludert praktisk info om omvisninger og smakinger) på virksomhetens egen profil, og betalte reklamekampanjer, influensersamarbeid eller kjøps- og drikkeoppfordringer. Adgangen til å formidle lokale mat- og drikkeopplevelser må også gjelde restauranter, hoteller og destinasjonsselskaper.
5. Gårdssalg og direktesalg fra produksjonssted
Næringsforeningen i Stavanger-regionen støtter en utvidelse og forenkling av ordningen for gårdssalg og direktesalg av egenproduserte drikkevarer – også over 4,7 prosent – fra både gård, bryggeri og destilleri. Vi deler forslagsstillernes vurdering av at regjeringens høringsforslag på området er for snevert og ikke følger opp intensjonen i Stortingets vedtak fra våren 2026 (Vedtak nr. 734). Å kunne kjøpe med seg lokale produkter hjem er en naturlig forlengelse av et produsentbesøk, og skaper ringvirkninger for overnatting, servering og lokal verdiskaping i hele regionen.
Fjern produksjonstaket, behold salgstaket: Et produksjonstak straffer bedrifter som lykkes på Vinmonopolet, i serveringsmarkedet eller med eksport, og skaper ulike vilkår for sammenlignbare besøksopplevelser. Produksjonstaket bør fjernes fremfor kun å økes. Ordningen bør i stedet avgrenses gjennom et tydelig årlig salgstak, krav om salg av egne produkter fra produksjonsstedet og krav til stedets helhetlige karakter.
Ingen kundekvote eller krav om betalt arrangement: Egen kundekvote skaper unødig merarbeid og er vanskelig å kommunisere til gjester. Betalte kunnskapshevende arrangementer bør heller ikke være et obligatorisk vilkår for kjøp, da dette er kostbart og upraktisk for små produsenter ved spontane besøk. Tilknytningen til produksjonen sikres bedre gjennom krav til virksomhetens karakter.
Harmoniserte salgstider og enklere byråkrati: Salgstidene bør harmoniseres med det generelle salgsbevilgningssystemet og eksisterende siderordning. Søknads- og rapporteringsprosedyrene må forenkles gjennom gjenbruk av innrapporterte data og digitale løsninger. Øvrige vilkår, som krav om økonomisk uavhengighet og særskilte råvarekrav, må vurderes opp mot forholdsmessighet.
Permanent ordning: For å utløse nødvendige investeringer hos produsentene bør ordningen gjøres permanent, med en bred evaluering etter seks år som måler både folkehelse, administrative kostnader, verdiskaping og arbeidsplasser.
6. Enklere rammer for kombinert produksjon, servering og besøk
For gjesten er omvisning, smaking, servering og direktesalg én samlet opplevelse, men for bedriften utløser det ofte flere tillatelser og ulike regelsett. Gjennomgangen må se på hele besøksforløpet og samordne kravene til søknader, dokumentasjon og rapportering.
Skillet mellom alkohol som nytes på stedet og produkter som tas med hjem må fortsatt ivaretas, men gjennom praktiske rutiner tilpasset virksomhetens størrelse. Små bedrifter må møte forholdsmessige krav som gjør det mulig å utvikle tilbudet gradvis, for eksempel gjennom sesongbasert drift eller mottak av enkeltgrupper.
7. Folkehelse og Vinmonopolets stilling
Folkehelsehensyn og lokal næringsutvikling kan ivaretas samtidig. Ansvarlig salg, alderskontroll og vern av barn og unge skal ligge fast, men regelverket må skille bedre mellom tiltak med ulik rekkevidde og eksponeringsflate.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen støtter at Vinmonopolets rolle ivaretas; direktesalg fra produksjonssted skal fungere som et avgrenset supplement knyttet til besøksopplevelsen. Videre må det EØS-rettslige handlingsrommet utnyttes fullt ut, og regjeringen bør tydelig skille mellom hva som er rettslige EØS-begrensninger og hva som er nasjonale alkoholpolitiske valg.
Oppsummering
Næringsforeningen i Stavanger-regionen støtter forslagene som fremmes, og anbefaler at Stortinget ber regjeringen:
Tydeliggjøre grensen mellom alkoholreklame, nøktern produktinformasjon, kunst og dekorasjon.
Sikre enhetlig håndheving gjennom nasjonal veiledning, konkrete eksempler og opplæring.
Åpne for saklig informasjon om dokumenterbare utmerkelser og relevante produktegenskaper ved produksjon og servering.
Tillate kunst og ordinær dekorasjon med alkoholmotiver i serveringslokaler.
Åpne for nøktern produkt- og besøksinformasjon på produsentenes egne profiler i sosiale medier, samt i reiselivets øvrige kanaler.
Forenkle og utvider gårdssalgs- og direktesalgsordningen for gård, bryggeri og destilleri (inkludert drikkevarer over 4,7 prosent), fjerner produksjonstaket og beholder et årlig salgstak.
Unngå kundekvoter og krav om obligatoriske, betalte kunnskapshevende arrangementer.
Harmonisere salgstider med det generelle salgsbevilgningssystemet og forenkler søknads- og rapporteringsprosedyrer.
Samordne kravene til virksomheter som kombinerer produksjon, omvisning, servering, skjenking og salg.
Etablere en permanent ordning for utvidet direktesalg med evaluering etter seks år.
Med vennlig hilsen,
Tormod Andreassen,
Næringspolitisk leder,
Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Næringsforeningen i Tromsøregionen · 17. november 2026Næringsforeningen i Tromsøregionen – Innspill til Dok. 8:23 S (2026–2027) om alkoholpolitikk
Høring – Dokument 8:23 S (2026–2027) Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Fra Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR)
Det vises til representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk.
Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) er en uavhengig medlemsorganisasjon for næringslivet i Tromsøregionen, med over 700 medlemsbedrifter fra alle bransjer, blant annet reiseliv, servering, handel og matproduksjon. Vår oppgave er å arbeide for gode rammevilkår, slik at bedrifter i regionen kan etablere seg, investere og vokse.
NFTR støtter representantforslaget. Vi mener særlig at punkt 5 og 6 kan bidra til å styrke opplevelsesnæringer, reiseliv og lokal verdiskaping i hele regionen, også i distriktene.
NFTR ga 24. juni 2026 høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet om regjeringens forslag til utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent. Der støttet vi ordningen, men pekte på at produksjonsgrensen på 50 000 liter gjør at de bedriftene som har investert mest og skaper mest verdier, faller utenfor. Representantforslaget tar opp denne svakheten.
Produksjonsgrensen bør fjernes
Regjeringens forslag inneholder allerede flere tydelige begrensninger på direktesalget:
• Salget skal kun gjelde egne produkter
• Det skal være knyttet til betalt omvisning
• Det er begrensninger på mengde per kunde
• Det er et samlet årlig salgstak på 5 000 liter
NFTR mener disse begrensningene i seg selv sikrer en kontrollert ordning.
Produksjonsgrensen på 50 000 liter gjelder derimot hele virksomhetens produksjon, også det som selges gjennom Vinmonopolet, til serveringssteder og til eksport. Etter vårt syn gir dette ingen ekstra alkoholpolitisk beskyttelse, fordi salget til besøkende uansett er begrenset av salgstaket. Grensen vil i praksis fungere som en begrensning på virksomhetenes mulighet til å vokse.
NFTR støtter derfor punkt 5 om å heve grensene for produksjonsvolum vesentlig, og mener at grensen for samlet produksjon bør fjernes helt.
Verdiskaping skjer i virksomheter som investerer og utvikler seg
Destillerinæringen har utviklet seg til en viktig del av norsk opplevelses- og reiselivsnæring. Aurora Spirit i Lyngen er et godt eksempel. Virksomheten har bygget opp eksport, helårlige arbeidsplasser og et besøkstilbud som trekker turister ut av Tromsø sentrum og til en distriktskommune.
Dersom regelverket utformes slik at slike virksomheter faller utenfor ordningen når de vokser, vil det kunne svekke både investeringsvilje og videre utvikling i næringen. Dette er særlig relevant i distriktene, hvor enkeltbedrifter ofte har stor betydning for lokal sysselsetting og reiselivstilbud.
Enklere og mer forutsigbare regler
NFTR støtter også de øvrige delene av punkt 5, om at salgstidene samordnes med den alminnelige salgsbevillingsordningen, og at søknads- og rapporteringsprosessene forenkles. Like regler og mindre administrasjon er viktig for små og mellomstore virksomheter.
NFTR støtter videre punkt 6 om enklere regler for skjenking på produksjonsstedet. For besøkende henger omvisning, lokal mat og servering naturlig sammen, og regelverket bør legge til rette for en helhetlig opplevelse.
Når det gjelder punkt 1–4, støtter NFTR en helhetlig gjennomgang av reklameregelverket, og at norske produsenter og serveringssteder får gi nøktern informasjon om egne produkter. Regelverket bør være tydelig, slik at bedriftene vet hva som er tillatt.
Vår vurdering
NFTR støtter representantforslaget, og mener at punkt 5 og 6 vil styrke reiseliv og lokal verdiskaping.
NFTR anbefaler derfor at komiteen:
• støtter forslagets punkt 5 og 6
• går inn for at produksjonsgrensen på 50 000 liter fjernes
• sørger for at dette følges opp i lovforslaget regjeringen skal legge fram for Stortinget
• støtter en gjennomgang av reklameregelverket og nøktern produktinformasjon fra norske produsenter
Et regelverk bør utformes slik at det stimulerer til investering, utvikling og vekst, ikke slik at det etablerer nye terskler for virksomheter som lykkes.
Med vennlig hilsen
Sigrid Mogård-Jansen, direktør
Fredrik Olsen, næringspolitisk rådgiver
Næringsforeningen i Tromsøregionen
Blå Kors · 17. november 2026Blå Kors
Alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår og er knyttet til mer enn 200 sykdommer og helsetilstander. Det er nettopp derfor norsk alkoholpolitikk er utformet med folkehelsen som utgangspunkt. Basert på forskning vet vi at økt tilgjengelighet gir økt forbruk, og at økt forbruk fører til flere alkoholrelaterte skader i befolkningen.
Skadene rammer ikke bare dem som drikker mest. Mange av de samlede skadene oppstår i den langt større delen av befolkningen som har et lavere alkoholforbruk. Derfor trenger vi tiltak som virker i hele befolkningen.
Blå Kors er kritisk til forslagene i Representantforslag 23 S (2026–2027). Forslagene omfatter blant annet utvidede muligheter til å informere om og profilere alkoholprodukter, større handlingsrom i sosiale medier, økte produksjonsgrenser for gårdssalg og enklere regler for skjenking og servering på produksjonsstedet. Samlet innebærer forslagene en liberalisering av sentrale deler av norsk alkoholpolitikk.
Blå Kors ønsker særlig å løfte frem følgende:
Før det første, dagens reklameforbud en del av en helhetlig alkoholpolitikk som skal begrense alkoholforbruk og forebygge skader. Reklameforbudet virker sammen med blant annet Vinmonopolordningen, alkoholavgiftene, bevillingssystemet og aldersgrensene. Disse virkemidlene har samlet bidratt til å begrense alkoholbruken og skadevirkningene. Alkohol er ikke en vanlig forbruksvare. Derfor bør den heller ikke markedsføres som det.
For det andre, representantforslaget åpner for at norske alkoholprodusenter kan merke produktene sine med blant annet eksterne omtaler og markedsføre produktene sine i sosiale medier. Den foreslåtte liberaliseringen av alkoholreklameregelverket gjelder norske alkoholprodusenter, mens utenlandske produsenter i Norge og produkter som selges gjennom Vinmonopolet, ikke omfattes i representantforslaget.
Forslaget vil i praksis gi norske produsenter bedre muligheter til å markedsføre sine produkter enn produsenter fra andre EØS-land, hvilket kan reise EØS-rettslige spørsmål om forskjellsbehandling og markedsadgang.
For det tredje, gårdssalg må ikke utvikle seg til en alternativ salgskanal til Vinmonopolet. Blå Kors mener derfor at begrensede produksjons- og salgsvolumer og krav om et betalt besøksopplegg må være sentrale premisser i den videre diskusjonen.
Vinmonopolordningen er et sentralt alkoholpolitisk virkemiddel. Ordningens EØS-rettslige grunnlag forutsetter at den praktiseres uten diskriminering, og inngår i en konsistent politikk begrunnet i helsehensyn. Dersom norsk alkoholpolitikk gradvis beveger seg i retning av å behandle alkohol som en ordinær forbruksvare, vil det også bli vanskeligere å begrunne hvorfor salget skal være underlagt en særskilt monopolordning.
Til slutt, forslaget mangler en vurdering av samfunnskostnadene. Alkoholbruk koster allerede samfunnet anslagsvis 100 milliarder kroner årlig. Økt markedsføring og flere salgskanaler kan bidra til høyere alkoholomsetning. I en tid med presset kommuneøkonomi og økende belastning på helse- og omsorgstjenestene, må de samfunnsøkonomiske konsekvensene være en sentral del av beslutningsgrunnlaget.
Visit Hardangerfjord AS · 17. november 2026Visit Hardangerfjord AS: Sider frå Hardanger og klarere regler for informasjon om produkt og opphav
Visit Hardangerfjord AS er det regionale destinasjonsselskapet for Eidfjord, Ulvik, Ullensvang, Kvam og Kvinnherad. Vi uttaler oss om de delene av forslaget som gjelder informasjon om lokale drikkevarer og besøk hos produsent. Dekorasjon i skjenkelokaler og Vinmonopolets rolle går vi ikke inn på.
1. Sider frå Hardanger og dagens regelverk
«Sider frå Hardanger» fikk i 2009 beskyttet geografisk betegnelse, som det første alkoholholdige produktet i Norge. Vernet er gitt av staten for å fremme produkter med dokumentert opphav og kvalitet. Siden den gang har Hardanger gått fra en håndfull til over tretti produsenter. Sider er i dag en næring med egne investeringer, arbeidsplasser og salg i inn- og utland, og et reiselivsprodukt som gir aktivitet også utenom høysesongen: produsentbesøk, innføring i råvarer og produksjon, smaking og servering sammen med lokal mat.
For gjesten og for internasjonale turoperatører er dette én opplevelse og en del av det Hardanger er. For oss som skal formidle den, er det i dag uklart hvor grensen går mellom lovlig informasjon om et reisemål og ulovlig alkoholreklame. Kan vi vise til den beskyttede betegnelsen? Beskrive hva en smaking inneholder? Gjengi at en produsent har vunnet en internasjonal konkurranse? Presentere produsentene for en utenlandsk turoperatør i en kanal som også kan leses i Norge? Svarene avhenger av skjønn, og skjønnet varierer. Resultatet er at seriøse aktører lar være å fortelle om noe staten selv har løftet fram som verneverdig.
2. Fransk regelverk som eksempel
Målet vårt er at «Sider frå Hardanger» skal få samme posisjon for Hardanger som Champagne har for sin region. Den posisjonen forvaltes i dag under en streng folkehelselov for alkoholreklame. Den franske loven tillater likevel uttrykkelig opplysninger om opphav, beskyttede betegnelser, produksjonsmetode og utmerkelser. Siden 2016 er det også lovfestet at innhold om produksjonsområdet, historien og håndverket bak drikker med beskyttet betegnelse ikke regnes som reklame. Begrunnelsen var rettssikkerhet for reiselivet rundt produsentene.
Vi ber komiteen legge samme skille til grunn i Norge. Det er en forutsetning for å bygge «Sider frå Hardanger» som merkevare i Norge og internasjonalt.
3. Helhetlig gjennomgang av reklameregelverket (forslag 1)
Vi støtter at regjeringen bes gjennomgå alkoholreklameregelverket med mål om klarere grenser. Gjennomgangen bør vurdere den franske modellen, og munne ut i nasjonal veiledning med konkrete eksempler og ett sted der bedrifter og kontrollmyndigheter kan få forhåndsavklaring. Klare regler er lettere å følge og lettere å håndheve. Det tjener også folkehelsen.
4. Informasjon i reiselivets kanaler (forslag 2 og 4)
Forslag 4 om nøktern informasjon i sosiale medier gjelder bare produsentenes egne profiler. Det er for snevert. Små produsenter når i liten grad ut alene. Det er reisemålets kanaler, hos destinasjonsselskap, overnattingssteder og turoperatører, som setter sideren inn i en helhet og når gjester i Norge og utlandet. Vi ber komiteen presisere at adgangen også skal gjelde disse, og at den uttrykkelig omfatter:
geografisk opphav og beskyttede betegnelser
råvarer, produksjonsmetode og tradisjon
dokumentert kvalitet og utmerkelser, med konkurranse og årstall (jf. forslag 2)
praktisk informasjon om omvisninger, smakinger og besøk
informasjonsmateriell til reiselivsbransjen og utenlandske markeder
5. Gårdssalg og besøk hos produsent (forslag 5 og 6)
Gårdssalg av sider har vært avgjørende for utviklingen i Hardanger. Vi støtter enklere søknads- og rapporteringsrutiner, salgstider som følger det ordinære bevillingssystemet, og at kravene til virksomheter som kombinerer produksjon, omvisning, servering og salg samordnes. Dagens ordning for sider må ligge fast uansett utfallet av andre deler av saken.
6. Avgrensning
Vi ber om adgang til å kommunisere produkt, opphav og kvalitet. Vi ber ikke om fri adgang til alkoholreklame. Kjøps- og drikkeoppfordringer, innhold rettet mot mindreårige og markedsføring som knytter alkohol til rus, fest eller sosial suksess skal fortsatt være forbudt. Alderskontroll og vernet av barn og unge skal ligge fast. Reglene må gjelde likt for norske og importerte produkter med beskyttet betegnelse. Det er en grense både næringen og kontrollmyndighetene kan forstå.
Visit Hardangerfjord AS
Andreas Skogseth, CEO
Oslo Handelsstands Forening · 17. november 2026Innspill fra Oslo Handelsstands Forening
Innspill fra Oslo Handelsstands Forening: Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Oslo Handelsstands Forening (OHF) takker for muligheten til å komme med innspill til Dokument 8:23 S (2026–2027). OHF er Oslos største næringspolitiske forening og representerer i dag 2000 medlemmer fra Oslos førsteetasjer innenfor handel, service og servering. Fra januar 2027 blir vi Oslo Næringsforening, og med det en representant for bredden av næringslivet i Oslo.
Norge skal fortsatt ha en streng alkoholpolitikk. Nettopp derfor mener vi at en helhetlig gjennomgang av regelverket er både klokt og på tide. Handels-, service- og serveringsbransjen ønsker å bidra til en seriøs skjenkelovgivning og en trygg og god praktisering av denne. En seriøs alkohollovgivning må bygge på tilstrekkelig kunnskap. Regelverket skal beskytte dem det er ment å beskytte, samtidig som det muliggjør trygg og lønnsom omsetning av helt lovlige produkter.
Dagens regelverk fører i noen tilfeller til begrensinger som er vanskelige å forstå og begrunne. En vinbar kan få reaksjoner fra skjenkekontrollen for å bruke gamle vinflasker som lysestaker, og en fotballpub for å henge opp en Liverpool-drakt det tilfeldigvis er en Carlsberg-logo på. Når regelverket i dag forbyr helt ordinære dekorasjoner, mener vi det er modent for oppdateringer. Skjenkekontrollene har en viktig oppgave. Et klarere regelverk vil gjøre kontrollarbeidet enklere og gi virksomhetene bedre forutsetninger for å følge reglene.
Behovet for tydeligere regler gjelder også i sosiale medier. For serveringssteder er dette en viktig kanal for å informere om virksomheten og tilbudet til gjestene. Når bilder av en uteservering må sladdes fordi øl- eller vinglass er synlige, illustrerer det behovet for en tydeligere grense mellom ordinær presentasjon av et serveringssted og alkoholreklame. OHF mener en gjennomgang bør avklare hvordan serveringssteder kan vise frem virksomheten sin på en nøktern måte, samtidig som hensynene bak alkoholreklameforbudet ivaretas. Moderate og forståelige regler kan bidra til større oppslutning om en fortsatt streng alkoholpolitikk.
OHF ønsker en moderat modernisering av regelverket, slik representantforslaget legger opp til. Målet bær være at det skal bli enklere for alle å forstå reglene, samtidig som hensynene bak dagens strenge alkoholpolitikk ivaretas.
I dag er det forskjeller fra kommune til kommune i hvor strengt regelverket praktiseres. Noen serveringssteder får trøbbel for en håndtegnet illustrasjon av et vinglass på en meny, mens andre steder er dette uproblematisk. Ulik praktisering av loven er aldri bra. Når dette likevel skjer i dag, er det et tegn på at en gjennomgang er nødvendig.
Eksemplene vi har nevnt, illustrerer etter OHFs syn behovet for en moderat modernisering av alkohollovgivningen. Det er svært krevende for bedrifter å forholde seg til forbud som er vanskelige å forstå, og til ulik praktisering av regelverket på tvers av kommunegrenser. Uavhengig av om man mener at vinflasker bør kunne brukes som lysestaker, bør mer kunnskap om et viktig regelverk være et felles mål. OHF ber derfor komiteen støtte forslaget i helhet og spesielt en helhetlig gjennomgang av regelverket og at det åpnes for dekorasjon som viser alkohol i lokaler med skjenking og servering, samt en forenkling av lokal skjenking og servering på produksjonsstedet, knyttet til lokalmat, opplevelser og reiseliv
Med vennlig hilsen,
Mads Dokka Blybakken
Fagsjef næringspolitikk
Oslo Handelsstands Forening
Norske Destillerier · 17. november 2026Høringssvar fra Norske Destillerier
Høringssvar:
Dokument 8:23 S (2026–2027) – Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Norske Destillerier representerer per dato 30 norske destillerier. Norske Destillerier støtter intensjonen i representantforslaget om å modernisere deler av alkoholregelverket, samtidig som Vinmonopolets rolle og hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk videreføres.
Norsk destillerinæring har utviklet seg betydelig de siste årene. Produsentene skaper arbeidsplasser, eksportinntekter, reiselivsopplevelser og lokal verdiskaping over hele landet. Samtidig møter næringen et regelverk som på flere områder er tilpasset en annen tid og andre kommunikasjons- og salgskanaler.
Nøktern produktinformasjon må kunne gis også digitalt
Vi støtter en helhetlig gjennomgang av alkoholreklameregelverket.
Det fremstår lite konsistent at produsenter kan gi nøktern produktinformasjon på egne nettsider, men møter langt strengere begrensninger på egne profiler i sosiale medier – som i dag er blant virksomhetenes viktigste informasjonskanaler.
Det bør åpnes for nøktern, faktabasert informasjon om egne produkter, produksjonsmetoder, opprinnelse og tilgjengelighet også i produsentenes egne digitale kanaler, innenfor tydelige rammer og uten kjøpsoppfordringer.
Tilsvarende bør produsenter kunne informere om dokumenterte priser og utmerkelser fra uavhengige konkurranser. Slike utmerkelser er viktige kvalitetsmarkører og bidrar til å bygge omdømmet til norsk mat og drikke både nasjonalt og internasjonalt. Særlig fordi utenlandske produsenter i stor grad bruker slike kåringer aktivt i sine omtaler på egne sosiale medier. Dette er produsenter som opererer i Norge og som er våre konkurrenter. Norske forbrukere er selvsagt ikke beskyttet mot å bli eksponert for disse nettsidene.
Direktesalg: Regulér salget – ikke størrelsen på produsenten
Norske Destillerier støtter forslaget om å utvide og forenkle ordningen for direktesalg fra produsent.
Vi mener imidlertid at ambisjonen bør være tydeligere enn bare å «øke grensene for tillatt produksjonsvolum vesentlig».
Vårt prinsipale standpunkt er at produksjonsgrensen bør fjernes.
Det avgjørende alkoholpolitiske spørsmålet er hvor mye alkohol som kan selges direkte – ikke hvor mye virksomheten totalt produserer til Vinmonopolet, serveringsmarkedet og eksport.
Direktesalget kan allerede begrenses gjennom blant annet:
· årlig salgstak
· begrenset mengde per kunde
· krav om salg fra produksjonsstedet
· kommunal bevilling og kontroll
Disse virkemidlene begrenser den faktiske tilgjengeligheten og ivaretar Vinmonopolets stilling.
En produksjonsgrense gjør noe annet: Den avgjør hvilke bedrifter som får delta, og kan dermed ramme virksomheter nettopp fordi de har lykkes med å vokse, eksportere og skape arbeidsplasser.
Produksjon er ikke det samme som direktesalg
For whisky er dette særlig tydelig: Produksjonen kan ligge på fat i mange år før den kommer på markedet. Produksjonsvolum er derfor et lite presist mål på tilgjengeligheten av alkohol.
Dersom Stortinget likevel ønsker å opprettholde en produksjonsgrense, mener vi subsidiært at denne må heves vesentlig, til minimum til 500.000 liter. Til sammenlikning produserer et middels stort whiskydestilleri i Skottland rundt en million liter i året.
Direktesalg utfordrer ikke Vinmonopolet
Norske Destillerier støtter Vinmonopolets rolle.
Et strengt begrenset salg av egne produkter til besøkende på produksjonsstedet, er ikke ment som en alternativ detaljhandelskanal til Vinmonopolet. Det er en del av en besøks- og reiselivsopplevelse.
Når omfanget av direktesalget reguleres gjennom et årlig salgstak og øvrige salgsbegrensninger, kan vi ikke se at produsentens totale produksjonsvolum i seg selv har betydning for Vinmonopolets stilling.
Reiseliv og servering på produksjonsstedet
Vi støtter også forslaget om å forenkle regelverket for lokal skjenking og servering på produksjonsstedet.
For destillerier er omvisning, prøvesmaking, mat, historie og formidling av produksjonen, en samlet besøksopplevelse. Regelverket bør gjøre det enklere å utvikle slike profesjonelle reiselivsprodukter, samtidig som ansvarlig skjenking og kontroll ivaretas.
Oppsummering
Norske Destillerier støtter hovedretningen i Dokument 8:23 S og mener særlig at:
· alkoholreklameregelverket bør gjennomgås og forenkles
· nøktern produktinformasjon bør tillates på produsentenes egne sosiale medier
· dokumenterte priser og utmerkelser bør kunne kommuniseres
· regelverket for direktesalg og lokal servering bør forenkles
· produksjonsgrensen for direktesalg bør fjernes – subsidiært heves vesentlig
Norsk alkoholpolitikk kan fortsatt være restriktiv – samtidig som regelverket blir mer forståelig, treffsikkert og bedre tilpasset en moderne norsk mat-, drikke- og reiselivsnæring.
Eiksmarka, 17. november 2025
Odd Johan Nelvik (s) Tor Petter Weien Christensen (s)
Styreleder Nestleder
Næringsorganisasjonen Hanen – for gardsmat og bygdeturisme · 17. november 2026En alkohollov for en ny tid
Næringsorganisasjonen Hanen – for gardsmat og bygdeturisme
Hanen har nærmere 130 gårdsbaserte produsenter av ulik alkoholholdig drikk. Det er medlemmer som produserer sider, øl, druevin, fruktvin, mjød og brennevin. Noen produserer bare en kategori mens andre produserer eksempelvis både sider og vin, eller øl og sider. Hanen er den sentrale nasjonale organisasjonen for siderprodusentene i Norge. Vi har bidratt aktivt til utviklingen av næringen siden før innføringen av gårdssalg for sider og fruktvin i 2016. Det er en utvikling som har bidratt positivt for landbruket og reiselivet, ikke minst på Vestlandet. Vi erfarer at gårdssalg av sider og fruktvin ikke er i konkurranse med salg fra Vinmonopolet snarere tvert imot har styrket Vinmonopolet.
Næringsorganisasjonen HANEN støtter forslaget om helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameregelverket, med sikte på å fjerne uklare grenseoppganger og gjøre regelverket enkelt å forstå og håndheve. Det bør nedsettes et eget utvalg for å gi dette arbeidet en god prosess slik at reglene blir så tydelige, forholdsmessige og enkel som mulig å etterleve.
Næringsorganisasjonen HANEN mener det bør kunne gis informasjon om utvalgte alkoholholdige produkter i lokaler der det skjenkes og serveres alkohol.
Næringsorganisasjonen HANEN mener regjeringen i den foreslåtte helhetlige gjennomgangen bør vurdere hvilken nøktern, faktabasert informasjon om alkoholprodukter som bør kunne gis, og gjennom hvilke kanaler, fremfor primært å etablere særrettigheter for bestemte aktør grupper.
Næringsorganisasjonen HANEN støtter forslaget om å åpne opp for at norske alkoholprodusenter skal kunne gi nøktern informasjon om produktene sine på egne profiler i sosiale medier og gjennom nyhetsbrev.
I høringen til regjeringens forslag om utvidet gårdssalg for sterk øl, vin og brennevin fra juni støttet ikke næringsorganisasjonen HANEN kravene til produksjonstak, individuelle kjøpsgrenser, økonomisk og juridisk uavhengighet og deltakelse i et betalt kunnskapshevende besøksarrangement. Med utgangspunkt i 10 år med salg av sider fra gård er evidensen meget god får å etablere en tilsvarende ordning for vin, sterk øl og brennevin dog med et lavere salgstak for sistnevnte kategori. Ordningen for sider har fungert utmerket både folkehelsemessig, for Vinmonopolet og for utvikling av fruktnæringen og reiselivet ikke minst på Vestlandet.
En modernisering av alkoholloven vil styrke oppslutning om loven i befolkningen og om de sentrale virkemidlene som et sterkt Vinmonopol og ingen kommersiell reklame mulighet. Næringsorganisasjonen HANEN vil på vegne av våre over 100 sider-, vin-, øl-, og brennevinsprodusenter vil takke representantene for et godt forslag!
HK Norge · 17. november 2026HK Norges høringsinnspill til Representantforslag 23S (2026-2027)
Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk (S23 2026-2027)
Representantforslaget har som hovedsiktemål å få gjennomført en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameregelverket samt å øke tillatt produksjonsvolum for gårdssalg av alkohol vesentlig. Forslagsstillerne viser også til stortingsvedtak knyttet til et representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat (Innst. 256 S (2025-2026) Vedtak 734 (2025 – 2026)) der det ble flertall for å be om en lovendring for å sikre bedre muligheter for alkoholprodusenter å selge et begrenset volum av egen produksjon direkte til besøkende.
Selv om forslagsstillerne sier de fortsatt ønsker en streng praktisering av reglene for alkoholreklame og ikke eksplisitt utfordrer Vinmonopolordningen Norge har som unntak fra EØS regelverket, vil en slik liberalisering og det tilhørende forslaget om å «øke grensene for tillatt produksjonsnivå vesentlig,….» være nye elementer som undergraver legitimiteten til et fortsatt unntak fra EØS bestemmelsene på dette området.
Vi viser blant annet til Helsedepartementets brev til EFTA 1. oktober 2024 der forbudet mot alkoholreklame fremheves som et svært viktig element i den strenge alkoholpolitikken som legitimerer statlig monopol på salg av alkohol: «The national policy must be seen in the light of the national context. The Norwegian alcohol policy consists of a comprehensive package of different measures working together to prevent the harms caused by alcohol use. Not only are the chosen measures effective separately, but they also supplement and enhance each other. The strict prohibition on alcohol advertising is one of the most important among these measures.”
Vi registrerer også at representantforslaget legger opp til at volumet på produksjon av alkohol fra gårdssalg må kunne økes vesentlig, i motsetning til det tidligere refererte stortingsvedtaket om salg av «et begrenset volum av egen produksjon til besøkende». Vinmonopolet er en svært vellykket ordning for å regulere og redusere de individuelle og samfunnsmessige skadevirkningene av alkohol. Nordiske land har gjennom et nøye tilpasset lov- og regelverk fått unntak fra den grunnleggende fulle frie konkurranse som gjelder i EU/EØS området på dette feltet. HK Norge vil sterkt advare mot å iverksette slike tiltak som kan sette Vinmonopolordningen i fare.
HK Norge ber Stortinget avvise representantforslaget fordi vi ser det som en trinnvis undergraving av det legitime grunnlaget Vinmonopolet har for å være unntatt EØS avtalens bestemmelser om fri konkurranse.
Med vennlig hilsen
Handel og Kontor i Norge
Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon
Inger Helene Vaaten
Steinar Nørstebø
Avdelingsleder
rådgiver
Dokumentet er elektronisk behandlet og har derfor ingen signatur
Rada Reiseliv SA · 17. november 2026Høringsinnspill fra Rada Reiseliv
Dokument 8:23 S (2026–2027)
Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Rada Reiseliv støtter initiativet til en gjennomgang og modernisering av de delene av alkoholregelverket som gjelder reklame og informasjon, gårdssalg og servering på produksjonsstedet. Vi støtter særlig forslaget om å rydde opp i uklare grenseoppganger og gjøre regelverket enklere å forstå og håndheve.
Vår anbefaling til Stortinget er å gå videre med en helhetlig gjennomgang av alkoholreklameregelverket og sikre at reiselivs-, serverings- og opplevelsesnæringen blir involvert i arbeidet. Målet må være et regelverk som fortsatt ivaretar de grunnleggende alkoholpolitiske hensynene, men som samtidig er tydelig, forholdsmessig og tilpasset hvordan seriøse virksomheter og moderne reiselivsopplevelser faktisk fungerer.
Reiselivet må ses som en helhet
Diskusjonen bør ikke avgrenses til produksjon og salg av lokal mat og drikke. Alkoholregelverket er også et rammevilkår for restauranter, hoteller, barer, festivaler, kulturarrangementer og andre serverings- og opplevelsesaktører. Disse virksomhetene inngår i den samlede opplevelsen av et reisemål, på samme måte som overnatting, aktiviteter og attraksjoner.
For gjesten er dette én reise og én opplevelse. Dagen kan starte i skibakken, på en attraksjon eller ute i naturen, fortsette på en restaurant og avsluttes på en konsert, i en hotellbar eller på et annet utested. Hva et reisemål kan tilby gjennom hele dagen og kvelden, har betydning for hvor attraktivt stedet er å besøke, hvor lenge gjesten blir, og hvilke lokale virksomheter som får del i verdiskapingen.
Restaurantene, serveringsstedene og utelivet må derfor være en naturlig del av reiselivsperspektivet når alkoholregelverket vurderes. Regelverket bør ta høyde for at disse tilbudene inngår i en helhetlig reiselivsopplevelse, og at de samme bestemmelsene kan påvirke svært ulike virksomheter og opplevelser.
Et tydeligere skille mellom informasjon, formidling og reklame
En problemstilling Stortinget bør være særlig oppmerksom på, er grensen mellom alkoholreklame og legitim informasjon og formidling. Måten reiselivsopplevelser utvikles, selges og kjøpes på, har endret seg betydelig. Gjesten kjøper ikke bare overnatting eller én aktivitet, men setter sammen reisen av mat og drikke, natur, kultur, historie, arrangementer og andre opplevelser. Digitale kanaler er samtidig blitt avgjørende for hvordan gjestene finner tilbudene, vurderer dem og bestemmer seg for hva de ønsker å oppleve.
Representantforslaget tar konkret opp produsentenes mulighet til å gi nøktern produktinformasjon i egne profiler i sosiale medier. Rada Reiseliv mener den varslede gjennomgangen også bør undersøke hvordan reklameregelverket påvirker restauranter, hoteller, festivaler, kulturaktører og andre virksomheter når de skal formidle en helhetlig reiselivsopplevelse.
Mat, drikke, kultur og historie blir i økende grad utviklet og formidlet som deler av den samme reiselivsopplevelsen. For mange virksomheter er det nettopp kombinasjonen som gjør tilbudet attraktivt. Når regelverket gjør det vanskelig å kommunisere én del av denne helheten, kan det også begrense muligheten til å synliggjøre selve opplevelsen.
Atlungstad Brenneri i Stange illustrerer problemstillingen godt. Virksomheten er ikke bare et produksjonssted for akevitt, men også et levende teknisk-industrielt kulturminne og en reiselivsattraksjon med omvisninger, matservering, smakinger, konserter, teater og andre arrangementer. Norsk brenneri- og kulturhistorie er dermed en del av selve besøksopplevelsen.
For virksomheter som kombinerer produksjon, kulturhistorie, servering og opplevelser, kan uklare grenser gjøre det vanskelig å vite hvordan det samlede tilbudet kan presenteres. Gjennomgangen bør derfor undersøke om dagens regler skiller godt nok mellom markedsføring av alkohol og nøktern formidling av kulturhistorie, produksjonstradisjoner og besøksopplevelser.
Tilsvarende problemstillinger kan oppstå for restauranter som ønsker å fortelle om kombinasjonen av lokale råvarer og drikke, hoteller som skal presentere sitt samlede tilbud, eller festivaler og kulturarrangører som skal informere publikum om hva de kan oppleve.
Rada Reiseliv mener derfor at gjennomgangen ikke bare bør handle om hvor mye alkoholreklame som skal tillates, men også om hva som skal regnes som alkoholreklame. Det bør trekkes et tydeligere og mer praktiserbart skille mellom markedsføring som har til hensikt å fremme salg og forbruk av alkohol, og nøktern informasjon og formidling der alkohol inngår som en del av en bredere mat-, kultur-, historie- eller reiselivsopplevelse.
Dette er ikke et argument for fri alkoholreklame. Det er et argument for et mer treffsikkert regelverk som ivaretar hensikten med reklameforbudet uten samtidig å skape utilsiktede begrensninger for seriøse reiselivs- og opplevelsesaktører.
Omtaler, utmerkelser og dekorasjon i skjenkelokaler
Representantforslaget tar også opp muligheten til å informere om eksterne omtaler, utmerkelser og utvalgte produkter, og å bruke dekorasjon som viser alkohol i lokaler der det allerede skjenkes og serveres alkohol. Dette er eksempler på bestemmelser som bør vurderes ut fra om praktiseringen er forståelig, forholdsmessig og i samsvar med regelverkets formål.
For restauranter, hoteller og kulturhistoriske besøkssteder kan presentasjon av produkter, gjenstander, emballasje og historiske uttrykk være en del av stedets identitet og formidling, ikke bare markedsføring av alkohol. En gjennomgang bør derfor avklare hvordan slike uttrykk kan brukes på en ansvarlig måte i lokaler der målgruppen allerede oppsøker et serverings- eller opplevelsestilbud.
Lokal mat og drikke som del av opplevelsen
Representantforslaget reiser viktige spørsmål om lokale produsenters rammevilkår. Mange produsenter har utviklet seg fra å være rene produksjonsbedrifter til å bli besøksmål der gjestene møter produsenten, lærer om råvarer og produksjon og får kjennskap til lokal historie, kultur og tradisjoner.
Produksjon, formidling, servering og opplevelse henger i slike virksomheter naturlig sammen. Vi er derfor positive til at representantforslaget tar opp muligheten for å forenkle reglene for lokal skjenking og servering på produksjonsstedet for å legge bedre til rette for kombinert opplevelses- og serveringsvirksomhet knyttet til lokalmat og reiseliv.
Rada Reiseliv støtter også at Stortinget vurderer reelle og praktiserbare muligheter for begrenset direktesalg av egenproduserte alkoholholdige produkter fra produksjonsstedet. Ordningen bør utformes slik at seriøse produsenter faktisk kan benytte den, samtidig som volumgrenser, kontroll og andre nødvendige alkoholpolitiske hensyn ivaretas.
For reiselivet handler gårdssalg om mer enn selve salget. Dersom en gjest har besøkt produksjonsstedet, møtt produsenten og fått historien om råvarene, håndverket og stedet, kan muligheten til å kjøpe med seg produktet være en naturlig avslutning på besøket. Et godt utformet regelverk kan på denne måten bidra både til lokal verdiskaping og utvikling av særpregede norske reiselivsopplevelser.
Et moderne regelverk må også være ansvarlig
En modernisering av alkoholregelverket må ikke forstås som deregulering for dereguleringens skyld. Alkoholpolitikken ivaretar viktige samfunns- og folkehelsehensyn som fortsatt må ligge til grunn. Samtidig bør det være legitimt å undersøke om enkelte bestemmelser er uklare, lite treffsikre eller dårlig tilpasset dagens reiselivs- og serveringsnæring.
God regulering handler ikke bare om hvilke begrensninger som settes, men også om at reglene er forståelige, forholdsmessige og mulige å praktisere. Et tydeligere skille mellom reklame og informasjon trenger ikke å svekke reklameforbudets formål, og enklere regler for seriøse virksomheter trenger ikke å bety svakere kontroll. Målet bør være et regelverk som treffer der regulering er nødvendig, uten å legge utilsiktede hindringer i veien for ansvarlig nærings- og reiselivsutvikling.
Regelverket må fungere i praksis
Reiselivs- og serveringsnæringen består i stor grad av små og mellomstore virksomheter. De færreste har egne juridiske eller administrative ressurser til å tolke kompliserte bestemmelser. Dersom grensene er uklare eller de samme reglene praktiseres forskjellig, skaper dette usikkerhet og kan gjøre virksomheter mer tilbakeholdne med å utvikle nye tilbud.
Forenkling betyr derfor ikke mindre ansvar eller svakere kontroll. Et godt regelverk bør gjøre det enklere å gjøre rett. Virksomhetene må vite hvor grensene går, samtidig som kommunene og andre myndigheter må ha et regelverk som gir grunnlag for mest mulig forutsigbar og enhetlig praktisering.
Dette er særlig relevant for reiselivet, der både gjestenes bevegelser og bedriftenes samarbeid går på tvers av kommunegrenser. Store lokale forskjeller i fortolkningen av det samme regelverket kan gjøre samarbeid og utvikling av felles produkter, arrangementer og opplevelser unødvendig krevende.
Reiselivet må involveres i det videre arbeidet
Dersom Stortinget går videre med en bred gjennomgang av alkoholreklameregelverket, mener Rada Reiseliv at de som møter gjestene og forholder seg til regelverket i det daglige, må få bidra med sine erfaringer. Involveringen bør favne bredt og omfatte hoteller, restauranter og utelivsaktører, festivaler og kulturarrangører, lokalmat- og drikkeprodusenter, kulturhistoriske besøkssteder, opplevelsesbedrifter og destinasjonsselskaper. Kommunenes erfaringer er også viktige, fordi de forvalter sentrale deler av regelverket lokalt.
En slik involvering vil gi et bedre bilde av hvor dagens regelverk fungerer etter hensikten, hvor det oppstår uklarhet, og hvor bestemmelsene eventuelt har utilsiktede konsekvenser.
Rada Reiselivs anbefaling til Stortinget :
Rada Reiseliv anbefaler Stortinget å støtte forslaget om en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameregelverket, med sikte på å rydde opp i uklare grenseoppganger og gjøre regelverket enklere å forstå, etterleve og håndheve.
Gjennomgangen bør fortsatt ta utgangspunkt i de alkoholpolitiske hensynene som ligger til grunn for regelverket. Samtidig bør den undersøke om dagens bestemmelser er tilstrekkelig tydelige og treffsikre for reiselivs-, serverings- og opplevelsesnæringen.
Rada Reiseliv anbefaler særlig at Stortinget:
støtte en helhetlig gjennomgang av alkoholreklameregelverket i tråd med forslag 1
avklare skillet mellom alkoholreklame og nøktern produktinformasjon, kulturhistorisk formidling og presentasjon av helhetlige reiselivsopplevelser
vurdere forslagene om omtaler, utmerkelser og dekorasjon i skjenke- og serveringslokaler ut fra hensynet til et forståelig og forholdsmessig regelverk
støtte en utvidelse og forenkling av gårdssalgsordningen som gir seriøse produsenter en reell, men fortsatt regulert, mulighet til direktesalg fra produksjonsstedet
støtte enklere regler for lokal skjenking og servering på produksjonsstedet, slik at produksjon, formidling, servering og reiselivsopplevelser kan utvikles i sammenheng
sørge for at hoteller, restauranter, utelivsaktører, festivaler, kulturhistoriske besøkssteder, produsenter, destinasjonsselskaper og kommuner blir involvert i den videre gjennomgangen.
For gjesten inngår mat og drikke, restauranter, hoteller, kultur, arrangementer og uteliv i den samme reisen. Regelverket bør derfor ivareta de alkoholpolitiske hensynene uten å skape uklare eller utilsiktede hindringer for ansvarlig formidling, opplevelsesutvikling og lokal verdiskaping.
Vi anbefaler Stortinget å bruke gjennomgangen til å utvikle et mer treffsikkert alkoholregelverk som fortsatt ivaretar de viktige alkoholpolitiske hensynene, men som samtidig gir seriøse aktører tydelige, forutsigbare og forholdsmessige rammer for å utvikle gode reiselivsopplevelser og skape lokal verdiskaping.
Rada Reiseliv
17. november 2026
Fløibanen AS · 17. november 2026Høringssvar fra Fløibanen AS
Høringssvar: Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk (Dokument 8:23 S (2026–2027))
Fløyen-konsernet består av morselskapet Fløibanen AS, Fløyen Servering AS og Fløyen Eiendom AS. Konsernet eier og drifter Fløibanen og alle publikumstilbud på Fløyen i Bergen. Fløyen er en av Norges mest besøkte destinasjoner, med 2,4 millioner påstigninger på Fløibanen i 2025.
Gjennom vårt heleide datterselskap Fløyen Servering AS driver Fløyen-konsernet serveringsstedene Fløirestauranten, Fløistuen Kafe og Skomakerstuen.
Fløibanen AS støtter representantforslaget om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk. Forslaget tar opp utfordringer som berører oss som serveringsaktør og leverandør av mat- og drikkeopplevelser.
Fløyen er en familiedestinasjon. Derfor støtter vi en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk der beskyttelse av barn og unge, hensynet til folkehelse, samt ansvarlig salg og skjenking ivaretas. Samtidig trenger vi et regelverk som er forståelig, og praktisk å etterleve.
Med bakgrunn i dette, stiller vi oss bak høringssvar innsendt av NHO Reiseliv.
Bergen, 17. november 2026
Anders Nyland
Administrerende direktør
Den norske legeforening · 17. november 2026Legeforeningens høringsinnspill til forslaget om å modernisere norsk alkoholpolitikk
Legeforeningen står grunnleggende bak en restriktiv og kunnskapsbasert alkoholpolitikk. Alkoholforbruk er en påvist risikofaktor for mange sykdommer, og overforbruk eller misbruk av alkohol er et omfattende problem som ikke kun rammer den enkelte, men også nære relasjoner og omgivelsene. Alkohol medfører også betydelige samfunnsøkonomiske kostnader for samfunnet, for arbeidslivet og for helsesektoren. I en rapport fra Oslo Economics viser utregninger at samfunnskostnadene ved alkoholbruk i Norge ligger på 100 milliarder kroner i året. Rapporten konkluderer med at økt alkoholbruk i Norge vil føre til en betydelig høyere prislapp for samfunnet, for den enkelte og for menneskene rundt.
For Legeforeningen er det også viktig å påpeke at den samlede sykdomsbyrden fra alkohol ofte er størst blant personer med lavere inntekt og utdanning. Selv om personer med høy inntekt ofte drikker mer totalt sett, er de negative helsekonsekvensene ofte større i grupper med dårligere levekår. Dette kalles gjerne "alcohol harm paradox" og kan i ytterste konsekvens føre til økte forskjeller i levealder og at eksisterende helseforskjeller forsterkes. Det vil også gjøre det vanskeligere å nå folkehelsemålene om sosial utjevning.
For å motvirke høyt alkoholkonsum og forebygge helseskader forårsaket av alkohol må norske myndigheter opprettholde og videreføre politiske virkemidler som har vist seg å være effektive: høye avgifter, redusert tilgjengelighet, restriksjoner mot reklame og markedsføring og streng regulering av skjenkebestemmelser. Representantforslaget fra Høyre betyr i praksis en liberalisering og oppmykning av norsk alkoholpolitikk. En liberalisering av alkoholpolitikken kan gjøre at Norge beveger seg bort fra viktige virkemidler som også internasjonalt anses som de beste og mest kostnadseffektive for å beskytte folkehelsen.
Høyre ønsker med sitt forslag blant annet å sette i gang en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameverket, med sikte på å fjerne uklare grenseoppganger og gjøre regelverket enklere å forstå og håndheve. Dette innebærer også å åpne for mer produktinformasjon i sosiale medier slik at norske alkoholprodusenter kan gi nøktern informasjon om produktene sine på egne profiler i sosiale medier. De ønsker også å utvide og forenkle ordningen for gårdssalg i alkohollovens § 4 -2, ved å øke grensene for tillatt produksjonsvolum vesentlig, harmonisere salgstidene og forenkle søknads- og rapporteringsprosedyrer for alkoholprodusentene. De påpeker også at det at norske alkoholprodusenter kan få informere om produktene sine til kunder nasjonalt og internasjonalt på en tilstrekkelig måte er med på å styrke omdømmet til norsk mat og drikke, og at det er med på å styrke verdiskapningen.
Det er ikke nødvendigvis negativt med en gjennomgang som gjør regelverket mer oversiktlig og lettere å praktiskere, men vi er sterkt i mot en modernisering som innebærer en svekkelse av sentrale alkoholpolitiske virkemidler. Legeforeningen mener at det å åpne opp for at norske alkoholprodusenter kan omtale sine produkter på egne profiler i sosiale medier medfører risiko for at internasjonale produsenter på sikt kan gjøre det samme, og da har vi plutselig åpnet døren for markedsføring av alkohol selv om det ikke var intensjonen.
Høyre argumenterer i hovedsak ikke for økt alkoholforbruk som mål i seg selv, men bruker næringspolitikk som argumentasjon for hvorfor de mener endringer og modernisering er nødvendig. Legeforeningen mener at folkehelsepolitiske hensyn må veie tyngre enn næringspolitiske hensyn i alkoholpolitikken. Alkohol er ikke en ordinær forbruksvare og fordi alkoholbruk påfører samfunnet betydelige kostnader i form av sykdom, dødsfall, vold, ulykker, omsorgssvikt og sosial ulikhet, må folkehelsehensyn veie tyngre enn hensynet til økt omsetning og kommersielle interesser.
NCD-alliansen · 17. november 2026Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Den norske NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Vi samarbeider for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og representerer store sykdomsgrupper som diabetes, kreft, psykiske lidelser, demens, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer.
Folkehelse må veie tyngre enn næringshensyn
NCD-alliansen anbefaler at forslagene i Dokument 8:23 S (2026–2027) ikke vedtas. Forslaget omtales som en modernisering av norsk alkoholpolitikk, men innebærer samlet sett en liberalisering på flere områder, blant annet alkoholreklame, gårdssalg og lokal skjenking og servering.
Vi har forståelse for ønsket om gode rammevilkår for norske produsenter og reiseliv. Men alkoholpolitikken er først og fremst begrunnet i hensynet til folkehelsen. Det er derfor avgjørende at næringspolitiske hensyn ikke får forrang foran tiltak som skal redusere sykdom og skader i befolkningen.
Det er godt dokumentert at tilgjengelighet, forbruk og alkoholrelaterte skader henger sammen. Derfor virker brede, strukturelle virkemidler som begrenset tilgjengelighet, avgifter, reklameforbud og monopolordningen. Selv små endringer i alkoholforbruket på befolkningsnivå kan få betydning for den samlede sykdoms- og skadebyrden.
Vår bekymring gjelder derfor ikke bare hvert enkelt forslag, men den samlede retningen. Flere unntak gir over tid økt tilgjengelighet, større synlighet og mer kommersielt press.
Vinmonopolet må ikke settes i spill
Vinmonopolet er et av våre viktigste alkoholpolitiske virkemidler. Fraværet av privat profittmotiv, sammen med begrensede åpningstider, reklameforbud og ansvarlige salgsrutiner, bidrar til å begrense alkoholforbruk og skader.
Vinmonopolordningen er akseptert innenfor EØS-avtalens rammer fordi den er begrunnet i hensynet til folkehelsen og praktiseres på en konsekvent og ikke-diskriminerende måte. Når nye unntak begrunnes med næringsutvikling og produsentenes markedsmuligheter, må også risikoen for monopolordningen tas på alvor.
Norge har en alkoholpolitikk som virker. Å gjøre regelverket tydelig og enkelt å håndheve er et legitimt mål, men modernisering må ikke bli et synonym for liberalisering. Folkehelse er ikke ett av flere sidehensyn i alkoholpolitikken. Folkehelse er selve begrunnelsen for reguleringen.
På denne bakgrunn anbefaler NCD-alliansen at forslagene i Dokument 8:23 S (2026–2027) ikke vedtas.
På vegne av NCD-alliansen
Bo Gleditsch, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Britt Inger Skaanes, generalsekretær, Diabetesforbundet
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
Magne Wang Fredriksen, generalsekretær, LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Tove Gundersen, generalsekretær, Rådet for psykisk helse
Kreftforeningen · 17. november 2026Folkehelse og kreftforebygging må veie tyngre enn næringshensyn
Folkehelse og kreftforebygging må veie tyngre enn næringshensyn, derfor anbefaler Kreftforeningen at forslag 1–6 ikke vedtas slik de foreligger.
Folkehelsen må være styrende
Kreftforeningen støtter målet om et tydelig og forståelig regelverk, men ikke en modernisering som samlet innebærer økt markedsføring og tilgjengelighet av alkohol. Det er dokumentert årsakssammenheng mellom alkohol og flere kreftformer, blant annet brystkreft og kreft i tykk- og endetarm. Selv et lavt forbruk kan øke kreftrisikoen, og det finnes ingen kjent risikofri nedre grense. Å forebygge alkoholrelatert kreft krever derfor både informasjon og virkemidler som reduserer forbruket i befolkningen.
Reklameforbudet må ikke svekkes (forslag 1–4)
Kreftforeningen kan støtte en gjennomgang som tydeliggjør grenseoppganger og sikrer lik og forutsigbar håndheving, forutsatt at formålet er å opprettholde reklameforbudets beskyttelsesnivå. Forslag 1 bør derfor ikke vedtas med en åpen «moderniserings»-bestilling uten et eksplisitt folkehelsemandat.
Forslagene om å tillate utmerkelser og produktomtaler på emballasje og skjenkesteder (forslag 2), dekorasjon som viser alkohol (forslag 3) og produsenters produktinformasjon i sosiale medier (forslag 4) reiser ulike spørsmål. Nøktern faktainformasjon må skilles fra salgsfremmende kommunikasjon. Utmerkelser og positiv omtale kan fungere som markedsføring. Videre gir sosiale medier betydelig spredning utover produsentens egne følgere. Eventuelle presiseringer om kunst og dekor bør være snevre og ikke åpne for produktplassering eller omgåelse av reklameforbudet. Kreftforeningen fraråder derfor de foreslåtte utvidelsene.
Begrenset tilgjengelighet og Vinmonopolet må beskyttes (forslag 5–6)
Forslag 5 vil øke produksjonsgrenser, harmonisere salgstider og forenkle gårdssalgsordningen. Forslag 6 vil forenkle lokal skjenking ved produksjonssted. Samlet kan dette gi flere salgssituasjoner, økt eksponering og mer normalisering av alkohol som del av reiselivsopplevelser. Administrative forenklinger kan vurderes innenfor dagens helsepolitiske rammer, men må ikke føre til økt tilgjengelighet eller svakere kontroll.
Vinmonopolet er en bærebjelke i norsk alkoholpolitikk, og Kreftforeningen advarer mot å sette denne ordningen under press.
Kreftforeningens anbefaling
Norge bør videreutvikle, ikke uthule, denne helhetlige politikken. Virkningen av hvert unntak kan synes begrenset, men forslagene må vurderes samlet og over tid. Vi ber Stortinget ikke vedta forslag 1–6 i Dokument 8:23 S (2026–2027).
Dersom regjeringen likevel får i oppdrag å gjennomgå regelverket, må mandatet uttrykkelig slå fast at folkehelse, kreftforebygging, reklameforbudet, begrenset tilgjengelighet og Vinmonopolets stilling skal ivaretas. Forslag til endringer må ledsages av en samlet helsekonsekvensvurdering, herunder konsekvenser for barn og unge, alkoholforbruk og risikoen for økt kreftsykdom.
Visit Nordfjord AS · 17. november 2026Visit Nordfjord støttar representantforslaget om å modernisere alkoholregelverket
Høyringssvar: Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk (Dokument 8:23 S (2026–2027))
Visit Nordfjord støttar representantforslaget om å modernisere alkoholregelverket.
Lokale produsentar av sider, øl og brennevin er ein viktig del av mat- og opplevingsturismen i Nordfjord. Dagens regelverk gjer det unødig vanskeleg å formidle nøktern informasjon om produkta, handverket og besøksopplevingane, både for produsentane sjølve og for reiselivsaktørar som skal marknadsføre regionen.
Vi meiner regelverket må opne for sakleg produkt- og besøksinformasjon på nettsider og i sosiale medium. Samstundes bør direktesal frå produksjonsstaden forenklast, utan unødige produksjonstak og administrative hindringar.
Dette vil styrkje lokal verdiskaping og utviklinga av attraktive reiselivsopplevingar, samstundes som omsynet til folkehelse og ansvarleg alkoholsal blir ivareteke.
Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) · 17. november 2026Høringsinnspill – forslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) er landets største paraply- og interesseorganisasjon på rusfeltet med 159 virksomheter og organisasjoner som medlemmer. Dette inkluderer over 250 enheter, nærmere 7000 årsverk og flere tusen frivillige og enkeltmedlemmer.
Vedr. behov for en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameregelverket
RHO forstår at alkoholpolitikk må ha god legitimitet i befolkningen. Dette mener vi i all hovedsak er gjeldende i Norge pr. i dag.
Det kan være behov for en gjennomgang og modernisering av alkoholpolitikken. Modernisering betyr ikke nødvendigvis, slik vi kan ane fra forslagsstillerne, en oppmykning av regelverket. Alkoholreklameregelverket bør bli enklere å forstå og håndheve.
RHO har i løpet av de seneste årene latt merke til problematiske saker i media knyttet til alkoholreklameforbudet, som omhandler det mange nok vil mene er unødvendige begrensninger for serveringsstedene.
Noe handler om dekorasjon i lokaler der det serveres alkohol. Noe handler om at norske alkoholprodusenter på egne profiler i sosiale medier ikke får lov til å informere om priser og utmerkelser produktene deres har fått. Samtidig ser vi at det i aviser tillates vinspalter med produktomtaler, som langt på vei fungerer som reklame.
RHO er i utgangspunktet skeptiske til å tillate «nøktern omtale av produkter». Dette vil i tilfelle kreve en felles avklart forståelse fra både produsent og bevillingsgivers side om hva som regnes som nøktern.
Vi forstår videre at en utvidet og forenklet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent (gårdssalg) kan ha en positiv effekt for norsk kulturformidling, lokal mat- og drikkenæring, og turistnæringen. Imidlertid er det ikke først og fremst næringshensyn norsk alkoholpolitikk skal ivareta, men hensyn til folkehelsen.
Vedr. behov for en solidarisk alkoholpolitikk
RHO mener at en utvidet ordning for salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent vil innebære en liberalisering av norsk alkoholpolitikk. Gjeldende alkoholpolitikk bygger på prinsippet om at begrenset tilgjengelighet reduserer alkoholrelaterte skader i befolkningen. Sentrale helsemyndigheter har ved flere anledninger pekt på at redusert tilgjengelighet av alkohol er blant de mest effektive virkemidlene for å redusere slike skader.
I et forebyggings- og folkehelseperspektiv er derfor en utvidet ordning for salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent i utgangspunktet ikke å anbefale. En utvidet ordning vil også til en viss grad utfordre Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk virkemiddel.
Dersom en utvidet ordning for salg likevel blir en realitet, så er det ønskelig at ordningen blir regulert, og at ordningen evalueres grundig. Evalueringen bør se på effekter for alkoholkonsumet, Vinmonopolets stilling, konkurranseforhold og EØS-rettslige problemstillinger.
Bergen Næringsråd · 17. november 2026Bergen Næringsråd, høringsinnspill
Bergen Næringsråd støtter representantforslaget om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk.
Vi støtter en restriktiv alkoholpolitikk der hensynet til folkehelse, ansvarlig salg og skjenking samt beskyttelse av barn og unge veier tungt.
Dagens alkoholreklameregelverk har imidlertid uklare grenseganger og praktiseres ulikt, mens produsenter som kombinerer produksjon, servering og direktesalg møter unødig krevende detaljstyring. En gjennomgang må derfor omfatte både reglenes innhold, håndheving og den samlede administrative belastningen for bedriftene.
1. En helhetlig gjennomgang og mer enhetlig håndheving
Bergen Næringsråd støtter en helhetlig modernisering av alkoholreklameregelverket. I dag opplever restauranter, utelivsbedrifter og produsenter grensegangene mellom reklame, nøktern produktinformasjon, dekorasjon og opplevelsesformidling som lite intuitive.
Denne usikkerheten gir økte administrative kostnader, fører til at bedrifter avstår fra lovlig formidling i frykt for sanksjoner, og svekker respekten for regelverket når praktiseringen fremstår vilkårlig. I tillegg skaper ulik kommunal håndheving skjeve konkurransevilkår, særlig for aktører med drift i flere kommuner og mindre bedrifter med begrensede ressurser.
En modernisering må følges av oppdatert nasjonal veiledning med konkrete eksempler på tillatt og ulovlig kommunikasjon, samt opplæring av kontrollmyndighetene. Det må også være tydelig hvilken myndighet bedriftene kan kontakte for konsistente avklaringer. Både næringen og kommunale kontrollmyndigheter bør involveres i gjennomgangen for å sikre at nye regler løser de faktiske utfordringene.
2. Nøktern produktinformasjon og dokumenterbare utmerkelser
Norske drikkevareprodusenter er en viktig del av norsk mat- og drikkekultur, og av reiselivstilbude. Produsenter og serveringssteder må kunne gi saklig, faktabasert informasjon om råvarer, opprinnelse, produksjonsmetode, smaksegenskaper og bruksområder – uten krav om at serveringssteder må presentere hele sortimentet i enhver sammenheng.
Produsenter bør også kunne opplyse om dokumenterbare utmerkelser fra faglige konkurranser på produktene og ved servering. Det bør settes tydelige rammer som skiller etterprøvbare konkurranseresultater (med angivelse av konkurranse, produkt og årstall) fra rene løse tilbakemeldinger.
Gjennomgangen av regelverket må omfatte både produsenter og serveringsbedrifter, slik at ikke verdikjeden møter ulike begrensninger.
3. Kunst, dekorasjon og ordinær innredning
Kunst og innredning er sentralt for serveringsbedriftenes identitet. Medieomtalte saker der malerier med vinglass, tomme vinflasker som lysestaker eller trekasser til oppbevaring har utløst reaksjoner fra skjenkekontrollen, viser at dagens avgrensning oppleves ulogisk – særlig når selve alkoholproduktene kan stå synlig bak bardisken.
Regelverket bør uttrykkelig tillate kunst, kulturhistoriske gjenstander og ordinær dekorasjon med alkoholmotiver i skjenke- og serveringslokaler. Det bør trekkes et klart skille mellom slik innredning og kommersielle reklamekampanjer eller avtaler om fremtredende merkevareeksponering. Dette gir bedriftene større frihet og gjør kontrollarbeidet mer forutsigbart, samtidig som det generelle reklameforbudet opprettholdes.
4. Nøktern informasjon i sosiale medier
Sosiale medier er en avgjørende kanal for at mindre produsenter og reiselivsaktører kan nå ut med informasjon om råvarer, håndverk og besøksopplevelser.
Vi anerkjenner at sosiale medier har andre delingsmekanismer enn en nettside, og at hensynet til barn og unge må ivaretas. Regelverket bør derfor tydelig skille mellom nøktern produkt- og besøksinformasjon (inkludert praktisk info om omvisninger og smakinger) på virksomhetens egen profil, og betalte reklamekampanjer, influensersamarbeid eller kjøps- og drikkeoppfordringer. Adgangen til å formidle lokale mat- og drikkeopplevelser må også gjelde restauranter, hoteller og destinasjonsselskaper.
5. Gårdssalg og direktesalg fra produksjonssted
Bergen Næringsråd støtter en utvidelse og forenkling av ordningen for gårdssalg og direktesalg av egenproduserte drikkevarer – også over 4,7 prosent – fra både gård, bryggeri og destilleri. Vi deler forslagsstillernes vurdering av at regjeringens høringsforslag på området er for snevert og ikke følger opp intensjonen i Stortingets vedtak fra våren 2026 (Vedtak nr. 734. Å kunne kjøpe med seg lokale produkter hjem er en naturlig forlengelse av et produsentbesøk, og skaper ringvirkninger for overnatting, servering og lokal verdiskaping i hele regionen. Dette påvirker norske produkters konkurranseevne i forhold til utenlandske produkter.
Fjern produksjonstaket, behold salgstaket: Et produksjonstak straffer bedrifter som lykkes på Vinmonopolet, i serveringsmarkedet eller med eksport, og skaper ulike vilkår for sammenlignbare besøksopplevelser. Produksjonstaket bør fjernes fremfor kun å økes. Ordningen bør i stedet avgrenses gjennom et tydelig årlig salgstak, krav om salg av egne produkter fra produksjonsstedet og krav til stedets helhetlige karakter.
Ingen kundekvote eller krav om betalt arrangement: Egen kundekvote skaper unødig merarbeid og er vanskelig å kommunisere til gjester. Betalte kunnskapshevende arrangementer bør heller ikke være et obligatorisk vilkår for kjøp, da dette er kostbart og upraktisk for små produsenter ved spontane besøk. Tilknytningen til produksjonen sikres bedre gjennom krav til virksomhetens karakter.
Harmoniserte salgstider og enklere byråkrati: Salgstidene bør harmoniseres med det generelle salgsbevilgningssystemet og eksisterende siderordning. Søknads- og rapporteringsprosedyrene må forenkles gjennom gjenbruk av innrapporterte data og digitale løsninger. Øvrige vilkår, som krav om økonomisk uavhengighet og særskilte råvarekrav, må vurderes opp mot forholdsmessighet.
Permanent ordning: For å utløse nødvendige investeringer hos produsentene bør ordningen gjøres permanent, med en bred evaluering etter seks år som måler både folkehelse, administrative kostnader, verdiskaping og arbeidsplasser.
6. Enklere rammer for kombinert produksjon, servering og besøk
For gjesten er omvisning, smaking, servering og direktesalg én samlet opplevelse, men for bedriften utløser det ofte flere tillatelser og ulike regelsett. Gjennomgangen må se på hele besøksforløpet og samordne kravene til søknader, dokumentasjon og rapportering.
Skillet mellom alkohol som nytes på stedet og produkter som tas med hjem må fortsatt ivaretas, men gjennom praktiske rutiner tilpasset virksomhetens størrelse. Små bedrifter må møte forholdsmessige krav som gjør det mulig å utvikle tilbudet gradvis, for eksempel gjennom sesongbasert drift eller mottak av enkeltgrupper.
7. Folkehelse og Vinmonopolets stilling
Folkehelsehensyn og lokal næringsutvikling kan ivaretas samtidig. Ansvarlig salg, alderskontroll og vern av barn og unge skal ligge fast, men regelverket må skille bedre mellom tiltak med ulik rekkevidde og eksponeringsflate.
Vinmonopolets rolle bør ivaretas; direktesalg fra produksjonssted skal fungere som et avgrenset supplement knyttet til besøksopplevelsen. Videre må det EØS-rettslige handlingsrommet utnyttes fullt ut, og regjeringen bør tydelig skille mellom hva som er rettslige EØS-begrensninger og hva som er nasjonale alkoholpolitiske valg.
Oppsummering
Vårt hovedinnspill er at en slik gjennomgang bør foretas for å sikre et enhetlig og forståelig regelverk som kan etterleves uten stor usikkerhet. Stortinget bør be regjeringen vurdere å:
Tydeliggjøre grensen mellom alkoholreklame, nøktern produktinformasjon, kunst og dekorasjon.
Sikre enhetlig håndheving gjennom nasjonal veiledning, konkrete eksempler og opplæring.
Åpne for saklig informasjon om dokumenterbare utmerkelser og relevante produktegenskaper ved produksjon og servering.
Tillate kunst og ordinær dekorasjon med alkoholmotiver i serveringslokaler.
Åpne for nøktern produkt- og besøksinformasjon på produsentenes egne profiler i sosiale medier, samt i reiselivets øvrige kanaler.
Forenkle og utvider gårdssalgs- og direktesalgsordningen for gård, bryggeri og destilleri (inkludert drikkevarer over 4,7 prosent), fjerner produksjonstaket og beholder et årlig salgstak.
Unngå kundekvoter og krav om obligatoriske, betalte kunnskapshevende arrangementer.
Harmonisere salgstider med det generelle salgsbevilgningssystemet og forenkler søknads- og rapporteringsprosedyrer.
Vin- og Brennevinleverandørenes forening · 17. november 2026Innspil fra bransjen
Bedriftene i Vin- og Brennevinleverandørenes forening (VBF) står for i underkant av 80% av all vin og brennevin som omsettes på VInmonopolet og i Horecamarkedet i Norge. Dette inkluderer svært mye av produktene som også produseres i Norge.
Vi er glade for at Stortinget har tatt initiativ til en moderniserng av lovverket, og for det foreliggende representantforsalget.
To konkrete innspill:
Endringer i reglene om gårdssalg (forslag 5) må ikke grunnleggende utfordre Vinmonopolordningen.
Endringer i alkoholreklameregelverket om omtale i sosiale medier (forslag 2) må gjelde alle produkter som selges i Norge, uavhengig av produksjonsland.
Vi kommer gjerne til de ulike partigruppene og diskuterer rammebetingelsene for distribusjon og salg av vin og brennevin i Norge.
For Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
Kjetil Staalesen
Generalsekretær
NHO Reiseliv · 17. november 2026Høringssvar fra NHO Reiseliv til forslag om å modernisere norsk alkoholpolitikk
NHO Reiselivs høringssvar til representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk (Dokument 8:23 S (2026–2027))
NHO Reiseliv er Norges største arbeidsgiver- og næringsorganisasjon for reiselivet, med rundt 3 800 medlemsbedrifter. Tilknyttet NHO arbeider vi for forutsigbare rammevilkår som styrker bedriftenes konkurransekraft og utviklingsmuligheter.
Innledning
NHO Reiseliv støtter representantforslaget om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk. Forslaget tar opp utfordringer som berører produsenter, serveringssteder og reiselivsaktører, og er viktig for utviklingen av norske mat- og drikkeopplevelser.
NHO Reiseliv støtter en restriktiv alkoholpolitikk der hensynet til folkehelse, ansvarlig salg og skjenking samt beskyttelse av barn og unge veier tungt. Samtidig må regelverket være forståelig, forholdsmessig og praktisk å etterleve. Når håndhevingen gir urimelige utslag, svekkes forståelsen og legitimiteten til hele alkoholregelverket. Dagens alkoholreklameregelverk har uklare grenseganger og praktiseres ulikt, mens produsenter som kombinerer produksjon, servering og direktesalg møter unødig krevende detaljstyring. En gjennomgang må derfor omfatte både reglenes innhold, håndheving og den samlede administrative belastningen for bedriftene.
1. En helhetlig gjennomgang og mer enhetlig håndheving
NHO Reiseliv støtter en helhetlig modernisering av alkoholreklameregelverket. I dag opplever restauranter, utelivsbedrifter og produsenter grensegangene mellom reklame, nøktern produktinformasjon, dekorasjon og opplevelsesformidling som lite intuitive.
Denne usikkerheten gir økte administrative kostnader, fører til at bedrifter avstår fra lovlig formidling i frykt for sanksjoner, og svekker respekten for regelverket når praktiseringen fremstår vilkårlig. I tillegg skaper ulik kommunal håndheving skjeve konkurransevilkår, særlig for aktører med drift i flere kommuner og mindre bedrifter med begrensede ressurser.
En modernisering må følges av oppdatert nasjonal veiledning med konkrete eksempler på tillatt og ulovlig kommunikasjon, samt opplæring av kontrollmyndighetene. Det må også være tydelig hvilken myndighet bedriftene kan kontakte for konsistente avklaringer. Både næringen og kommunale kontrollmyndigheter bør involveres i gjennomgangen for å sikre at nye regler løser de faktiske utfordringene.
2. Nøktern produktinformasjon og dokumenterbare utmerkelser
Norske drikkevareprodusenter er en viktig del av norsk mat- og drikkekultur. NHO Reiseliv mener produsenter og serveringssteder må kunne gi saklig, faktabasert informasjon om råvarer, opprinnelse, produksjonsmetode, smaksegenskaper og bruksområder uten krav om at serveringssteder må presentere hele sortimentet i enhver sammenheng.
Produsenter bør også kunne opplyse om dokumenterbare utmerkelser fra faglige konkurranser på produktene og ved servering. Det bør settes tydelige rammer som skiller etterprøvbare konkurranseresultater (med angivelse av konkurranse, produkt og årstall) fra generelle lovord. Gjennomgangen må omfatte både produsenter og serveringsbedrifter, slik at ikke verdikjeden møter ulike begrensninger.
3. Kunst, dekorasjon og ordinær innredning
Kunst og innredning er sentralt for serveringsbedriftenes identitet. Medieomtalte saker der malerier med vinglass, tomme vinflasker som lysestaker eller trekasser til oppbevaring har utløst reaksjoner fra skjenkekontrollen, viser at dagens avgrensning oppleves ulogisk, særlig når selve alkoholproduktene kan stå synlig bak bardisken.
Regelverket bør uttrykkelig tillate kunst, kulturhistoriske gjenstander og ordinær dekorasjon med alkoholmotiver i skjenke- og serveringslokaler. Det bør trekkes et klart skille mellom slik innredning og kommersielle reklamekampanjer eller avtaler om fremtredende merkevareeksponering. Dette gir bedriftene større frihet og gjør kontrollarbeidet mer forutsigbart, samtidig som det generelle reklameforbudet opprettholdes.
4. Nøktern informasjon i sosiale medier
Sosiale medier er en avgjørende kanal for at mindre produsenter og reiselivsaktører kan nå ut med informasjon om råvarer, håndverk og besøksopplevelser. NHO Reiseliv støtter at produsenter skal kunne gi nøktern, faktabasert produktinformasjon på egne profiler.
Vi anerkjenner at sosiale medier har andre delingsmekanismer enn en nettside, og at hensynet til barn og unge må ivaretas. Regelverket bør derfor tydelig skille mellom nøktern produkt- og besøksinformasjon (inkludert praktisk info om omvisninger og smakinger) på virksomhetens egen profil, og betalte reklamekampanjer, influensersamarbeid eller kjøps- og drikkeoppfordringer. Adgangen til å formidle lokale mat- og drikkeopplevelser må også gjelde restauranter, hoteller og destinasjonsselskaper.
5. Gårdssalg og direktesalg fra produksjonssted
NHO Reiseliv støtter en utvidelse og forenkling av ordningen for gårdssalg og direktesalg av egenproduserte drikkevarer - også over 4,7 prosent - fra både gård, bryggeri og destilleri. Vi deler forslagsstillernes vurdering av at regjeringens høringsforslag på området er for snevert og ikke følger opp intensjonen i Stortingets vedtak fra våren 2026 (Vedtak nr. 734), slik vi også påpekte i vårt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet. Å kunne kjøpe med seg lokale produkter hjem er en naturlig forlengelse av et produsentbesøk, og skaper ringvirkninger for overnatting, servering og lokal verdiskaping i hele regionen.
Fjern produksjonstaket, behold salgstaket: Et produksjonstak straffer bedrifter som lykkes på Vinmonopolet, i serveringsmarkedet eller med eksport, og skaper ulike vilkår for sammenlignbare besøksopplevelser. Produksjonstaket bør fjernes fremfor kun å økes. Ordningen bør i stedet avgrenses gjennom et tydelig årlig salgstak, krav om salg av egne produkter fra produksjonsstedet og krav til stedets helhetlige karakter.
Ingen kundekvote eller krav om betalt arrangement: Egen kundekvote skaper unødig merarbeid og er vanskelig å kommunisere til gjester. Betalte kunnskapshevende arrangementer bør heller ikke være et obligatorisk vilkår for kjøp, da dette er kostbart og upraktisk for små produsenter ved spontane besøk. Tilknytningen til produksjonen sikres bedre gjennom krav til virksomhetens karakter.
Harmoniserte salgstider og enklere byråkrati: Salgstidene bør harmoniseres med det generelle salgsbevilgningssystemet og eksisterende siderordning. Søknads- og rapporteringsprosedyrene må forenkles gjennom gjenbruk av innrapporterte data og digitale løsninger. Øvrige vilkår, som krav om økonomisk uavhengighet og særskilte råvarekrav, må vurderes opp mot forholdsmessighet.
Permanent ordning: For å utløse nødvendige investeringer hos produsentene bør ordningen gjøres permanent, med en bred evaluering etter seks år som måler både folkehelse, administrative kostnader, verdiskaping og arbeidsplasser.
6. Enklere rammer for kombinert produksjon, servering og besøk
For gjesten er omvisning, smaking, servering og direktesalg én samlet opplevelse, men for bedriften utløser det ofte flere tillatelser og ulike regelsett. Gjennomgangen må se på hele besøksforløpet og samordne kravene til søknader, dokumentasjon og rapportering.
Skillet mellom alkohol som nytes på stedet og produkter som tas med hjem må fortsatt ivaretas, men gjennom praktiske rutiner tilpasset virksomhetens størrelse. Små bedrifter må møte forholdsmessige krav som gjør det mulig å utvikle tilbudet gradvis, for eksempel gjennom sesongbasert drift eller mottak av enkeltgrupper.
7. Folkehelse og Vinmonopolets stilling
Folkehelsehensyn og lokal næringsutvikling kan ivaretas samtidig. Ansvarlig salg, alderskontroll og vern av barn og unge skal ligge fast, men regelverket må skille bedre mellom tiltak med ulik rekkevidde og eksponeringsflate.
NHO Reiseliv støtter at Vinmonopolets rolle ivaretas; direktesalg fra produksjonssted skal fungere som et avgrenset supplement knyttet til besøksopplevelsen. Videre må det EØS-rettslige handlingsrommet utnyttes fullt ut, og regjeringen bør tydelig skille mellom hva som er rettslige EØS-begrensninger og hva som er nasjonale alkoholpolitiske valg.
Oppsummering
NHO Reiseliv støtter forslagene som fremmes, og anbefaler at Stortinget ber om at regjeringen:
Tydeliggjør grensen mellom alkoholreklame, nøktern produktinformasjon, kunst og dekorasjon.
Sikrer enhetlig håndheving gjennom nasjonal veiledning, konkrete eksempler og opplæring.
Åpner for saklig informasjon om dokumenterbare utmerkelser og relevante produktegenskaper ved produksjon og servering.
Tillater kunst og ordinær dekorasjon med alkoholmotiver i serveringslokaler.
Åpner for nøktern produkt- og besøksinformasjon på produsentenes egne profiler i sosiale medier, samt i reiselivets øvrige kanaler.
Forenkler og utvider gårdssalgs- og direktesalgsordningen for gård, bryggeri og destilleri (inkludert drikkevarer over 4,7 prosent), fjerner produksjonstaket og beholder et årlig salgstak.
Unngår kundekvoter og krav om obligatoriske, betalte kunnskapshevende arrangementer.
Harmoniserer salgstider med det generelle salgsbevilgningssystemet og forenkler søknads- og rapporteringsprosedyrer.
Samordner kravene til virksomheter som kombinerer produksjon, omvisning, servering, skjenking og salg.
Etablerer en permanent ordning for utvidet direktesalg med evaluering etter seks år.
911713675 · 17. november 2026Norsk alkoholpolitikk
Høringsinnspill fra Visit Sognefjord
Dokument 8:23 S (2026–2027) – Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Visit Sognefjord er destinasjonsselskapet for Sognefjordregionen og representerer over 200 medlemsbedrifter innen reiseliv, overnatting, servering, aktiviteter og opplevelser.
Vi ønsker å uttrykke vår støtte til NHO Reiselivs høringsinnspill om behovet for en gjennomgang og modernisering av dagens alkoholregelverk, med særlig vekt på mulighetene for å formidle lokale mat- og drikkeopplevelser.
Lokalmat og drikkekultur som en del av reiselivsopplevelsen
Sognefjordregionen har et rikt mat- og drikkemiljø, med lokale produsenter som kombinerer tradisjon, håndverk og råvarer fra regionen med opplevelser for besøkende. Siderproduksjon, gårdsbesøk, smakinger og lokal gastronomi er viktige deler av regionens reiselivsprodukt.
For internasjonale turoperatører og besøkende er autentiske mat- og drikkeopplevelser en viktig del av reisens innhold. Slike opplevelser kan styrke regionens attraktivitet, skape aktivitet gjennom større deler av året og bidra til verdiskaping hos lokale produsenter, serveringssteder og overnattingsbedrifter.
Sider frå Sogn – beskyttet geografisk betegnelse
I januar 2026 ble «Sider frå Sogn» offisielt tildelt merket Beskytta geografisk nemning. Anerkjennelsen synliggjør regionens frukttradisjoner, lokale råvarer og siderprodusentenes håndverk, og gir et viktig utgangspunkt for å formidle Sogn som mat- og drikkedestinasjon.
Det bør være mulig å gi nøktern og etterprøvbar informasjon om geografisk opprinnelse, produksjonstradisjoner, beskyttede betegnelser og tilhørende besøksopplevelser – også til internasjonale turoperatører – uten at slik informasjon automatisk behandles som alkoholreklame.
Behov for tydeligere regler for informasjon og markedsføring
Som destinasjonsselskap arbeider Visit Sognefjord med å synliggjøre regionens opplevelser, både overfor individuelle reisende og internasjonale turoperatører. Dagens alkoholreklameregelverk kan gjøre det utfordrende å presentere lokale drikkeprodusenter og besøksopplevelsene deres på en informativ og helhetlig måte.
Vi etterlyser et tydeligere skille mellom alkoholreklame og nøktern, faktabasert informasjon om produksjon, håndverk, lokal kultur, omvisninger og smakinger. Dette må også omfatte destinasjonsselskapers nettsider, sosiale medier og informasjonsmateriell til reiselivsbransjen. Dokumenterbare utmerkelser og geografiske kvalitetsbetegnelser bør kunne omtales saklig.
Gårdssalg og lokal verdiskaping
Vi støtter en gjennomgang av regelverket for gårdssalg og direktesalg fra produksjonsstedet. Muligheten til å kjøpe med seg lokale produkter som del av et produsentbesøk kan bidra til økt lokal verdiskaping og gjøre det mer attraktivt å utvikle besøksbaserte virksomheter.
Et enklere og mer forutsigbart regelverk kan også legge til rette for samarbeid mellom produsenter og øvrige reiselivsaktører, og for nye opplevelser utenfor tradisjonell høysesong.
Avslutning
Visit Sognefjord mener at en modernisering av regelverket bør legge til rette for ansvarlig, nøktern og faktabasert formidling av norsk mat- og drikkekultur, samtidig som hensynet til folkehelse, ansvarlig alkoholhåndtering og beskyttelse av barn og unge ivaretas.
Vi støtter derfor en helhetlig gjennomgang med særlig vekt på tydelige nasjonale retningslinjer, muligheten til å gi produkt- og besøksinformasjon og mer forutsigbare rammevilkår for lokale produsenter og reiselivsbedrifter.
Visit Sognefjord
Destinasjonsselskapet for Sognefjordregionen
VISIT FJORDKYSTEN OG SUNNFJORD AS · 17. november 2026Høyringsinnspel frå Visit FjordKysten og Sunnfjord
Høyringsinnspel frå Visit FjordKysten og Sunnfjord
Dokument 8:23 S (2026–2027) – Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Visit FjordKysten og Sunnfjord er destinasjonsselskapet for kysten av Sogn og Fjordane og Sunnfjord og representerer 100 medlemsbedrifter innan reiseliv, overnatting, servering, aktivitetar og opplevingar.
Vi ønsker å uttrykke vår støtte til NHO Reiseliv sitt høyringsinnspel om behovet for ein gjennomgang og modernisering av dagens alkoholregelverk, med særleg vekt på moglegheitene for å formidle lokale mat- og drikkeopplevingar.
Lokalmat og drikkekultur som ein del av reiselivsopplevinga
Fjordkysten og Sunnfjord har eit rikt mat- og drikkemiljø, med lokale produsentar som kombinerer tradisjon, handverk og råvarer frå regionen med opplevingar for besøkande. Handverksøl, gardsbesøk, smakingar og lokal gastronomi er viktige delar av regionen sitt reiselivsprodukt. Eit eige 3-årig utviklingsprosjekt er satt i gang for å videreutvikle tilbodet av smaksopplevingar i regionen.
For internasjonale turoperatørar og besøkande er autentiske mat- og drikkeopplevingar ein viktig del av reisa. Slike opplevingar kan styrke regionen sin attraktivitet, skape aktivitet gjennom større deler av året og bidra til verdiskaping hos lokale produsentar, serveringsstedar og overnattingsbedrifter.
Det bør vere mogleg å gje nøktern og etterprøvbar informasjon om geografisk opprinnelse, produksjonstradisjonar, beskytteda betegnelsar og tilhøyrande besøksopplevingar – også til internasjonale turoperatørar – utan at slik informasjon automatisk vert handsama som alkoholreklame.
Behov for tydelegare reglar for informasjon og marknadsføring
Som destinasjonsselskap arbeider Visit FjordKysten og Sunnfjord med å synliggjere regionen sine opplevingar, både overfor individuelt reisande og internasjonale turoperatører. Dagens alkoholreklameregelverk kan gjere det utfordrande å presentere lokale drikkeprodusentar og besøksopplevingane deira på ein informativ og heilheitleg måte.
Vi etterlyser eit tydelegare skille mellom alkoholreklame og nøktern, faktabasert informasjon om produksjon, handverk, lokal kultur, omvisingar og smakingar. Dette må også omfatte destinasjonsselskapa sine nettsider, sosiale medier og informasjonsmateriell til reiselivsbransjen. Dokumenterbare utmerkelsar og geografiske kvalitetsbetegnelsar bør kunne omtalast sakleg.
Gårdssalg og lokal verdiskaping
Vi støttar ein gjennomgang av regelverket for gardssal og direktesal frå produksjonsstaden. Moglegheit til å kjøpe med seg lokale produkt som del av eit produsentbesøk kan bidra til auka lokal verdiskaping og gjere det meir attraktivt å utvikle besøksbaserte verksemder.
Eit enklare og meir forutsigbart regelverk kan også legge til rette for samarbeid mellom produsentar og øvrige reiselivsaktørar, og for nye opplevingar utanfor tradisjonell høgsesong.
Avslutning
Visit FjordKysten og Sunnfjord meiner at ei modernisering av regelverket bør legge til rette for ansvarleg, nøktern og faktabasert formidling av norsk mat- og drikkekultur, samtidig som hensynet til folkehelse, ansvarleg alkoholhandtering og beskyttelse av barn og unge vert ivareteke.
Vi støtter difor ein heilheitleg gjennomgang med særleg vekt på tydelege nasjonale retningslinjer, moglegheit til å gje produkt- og besøksinformasjon og meir forutsigbare rammevilkår for lokale produsentar og reiselivsbedrifter.
Visit FjordKysten og Sunnfjord
Destinasjonsselskapet for kysten av Sogn og Fjordane og Sunnfjord
Virke · 16. november 2026Innspill fra Virke til Dok 8:23 S (2026–2027)
Innspill fra Virke til Stortingets helse- og omsorgskomité vedr Dokument 8:23 S (2026–2027) – Representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Virke organiserer virksomheter innen blant annet reiseliv, overnatting, servering, uteliv og opplevelser, i tillegg til virksomheter i handels- og tjenestenæringen. Virke er opptatt både av gode rammevilkår for reiselivs- og serveringsnæringen, lokal verdiskaping og av stabile og like konkurransevilkår i alkoholmarkedet.
Virke mener det er behov for å gjennomgå deler av dagens alkoholregelverk. Regelverket skal ivareta viktige alkoholpolitiske og samfunnsmessige hensyn, men bør samtidig være forståelig, forholdsmessig og mulig å praktisere på en forutsigbar måte for virksomhetene. Vi støtter derfor intensjonen i representantforslaget om en modernisering og forenkling av regelverket.
Samtidig er det viktig at endringer ikke utformes slik at enkelte næringsaktører eller bestemte produkter gis konkurransefordeler fremfor andre uten at dette er saklig begrunnet. Virke mener derfor at en modernisering så langt som mulig bør ta utgangspunkt i generelle og konkurransenøytrale regler.
1. Virke støtter en helhetlig gjennomgang av alkoholreklameregelverket
Virke støtter forslag 1 om å gjennomgå og modernisere alkoholreklameregelverket med sikte på å fjerne uklare grenseoppganger og gjøre regelverket enklere å forstå og håndheve. Dette samsvarer godt med Virkes generelle syn på regelverksutvikling: Reguleringer bør være tydelige, forholdsmessige og så enkle som mulig å etterleve og kontrollere.
Høyres forslag viser blant annet til saker hvor skjenke- og serveringssteder har fått reaksjoner knyttet til vinflasker brukt som dekorasjon og kunst som viser flasker eller vinglass. Slike problemstillinger illustrerer hvorfor det er hensiktsmessig å gjennomgå grensedragningene i dagens regelverk.
En gjennomgang bør ikke begrenses til produsentenes behov, men også vurdere regelverket fra ståstedet til restauranter, barer, hoteller, kultur- og opplevelsesaktører og øvrige virksomheter som omfattes av regelverket.
2. Endringer i reklamebestemmelsene bør være konkurransenøytrale
Virke støtter intensjonen bak forslagene 2–4 om klarere og mer praktikable regler for produktinformasjon og dekorasjon. Virke mener likevel at komiteen bør være varsom med å etablere særregler som først og fremst er knyttet til norske produsenter.
Forslaget legger blant annet opp til at norske alkoholprodusenter skal kunne merke produkter med eksterne omtaler og utmerkelser og gi informasjon om utvalgte produkter på steder hvor alkohol skjenkes og serveres. Det foreslås også at norske produsenter skal kunne gi nøktern produktinformasjon på egne profiler i sosiale medier.
Fra Virkes ståsted bør hovedprinsippet være at sammenlignbare virksomheter og produkter behandles likt. En produsentorientert liberalisering bør derfor vurderes opp mot konsekvensene for andre deler av verdikjeden og for konkurransen mellom norske og utenlandske produkter.
Virke mener derfor at regjeringen i den foreslåtte helhetlige gjennomgangen bør vurdere hvilken nøktern, faktabasert informasjon om alkoholprodukter som bør kunne gis, og gjennom hvilke kanaler, fremfor primært å etablere særrettigheter for bestemte aktørgrupper.
3. Mer praktiske regler for serverings- og skjenkesteder
Virke er positiv til hensikten i forslag 3 om å tillate dekorasjon som viser alkohol i lokaler hvor alkohol allerede lovlig skjenkes og serveres. Høyres forslag gjelder uttrykkelig slike lokaler.
For Virke Reiselivs medlemsvirksomheter er det et viktig prinsipielt utgangspunkt at regelverket ikke bør gripe mer inn i virksomhetenes ordinære drift, presentasjon og utforming enn det alkoholpolitiske formålet tilsier.
Dette spørsmålet bør derfor inngå som en konkret del av den foreslåtte gjennomgangen av reklameregelverket.
4. Utvidet direktesalg kan styrke reiselivet og lokal verdiskaping
Virke støtter intensjonen i forslag 5 om å utvikle ordningen for direktesalg fra produsent. Dette er i tråd med Virkes tidligere standpunkter.
I Virkes svar [1] på regjeringens høring «forslag om endringer i alkoholloven og alkoholforskriften - utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent» fra juni 2026 støttet Virke en utvidelse av muligheten for salg av vin, øl, sterkøl og brennevin fra gårder og andre produksjonssteder. Virke pekte på betydningen dette kan ha for reiseliv, arbeidsplasser, særlig i distriktene, bosetting og lokalt kulturliv.
Virke har også tidligere understreket overfor Stortinget at direktesalg kan gi små produsenter bedre inntjening og skape en tettere kobling mellom produksjon, reiseliv og lokale opplevelser.
Regjeringens høringsforslag fra juni inneholdt blant annet produksjonstak, individuelle kjøpsgrenser, krav om økonomisk og juridisk uavhengighet og krav om deltakelse i et betalt kunnskapshevende besøksarrangement. Virke støttet ikke produksjonstaket, kjøpskvoten per kunde, kravet om økonomisk og juridisk uavhengighet eller kravet om betalt arrangement. Virke støttet derimot et salgstak som virkemiddel for å avgrense ordningen.
Dette er et viktig utgangspunkt også i behandlingen av Dokument 8:23 S. Målet bør være en ordning som faktisk lar seg benytte av små og mellomstore produsenter, samtidig som den avgrenses på en måte som ivaretar de overordnede hensynene bak alkoholpolitikken og Vinmonopolordningen.
Når det gjelder Høyres konkrete forslag om å øke grensene for produksjonsvolum, mener Virke at en bedre løsning er å vurdere om det overhodet er nødvendig med et eget produksjonstak dersom direktesalget allerede begrenses gjennom et salgstak. Dette er i tråd med tidligere høringssvar.
Virke støtter samtidig forenkling av søknads- og rapporteringsprosedyrer og mer enhetlige regler om salgstider. Virke har tidligere tatt til orde for å unngå en fragmentert åpningstidsordning og for å harmonisere salgstidene med den eksisterende siderordningen.
5. Enklere regler for kombinasjonen produksjon, opplevelser og servering
Virke støtter intensjonen i forslag 6 om å forenkle regelverket for lokal skjenking og servering på produksjonsstedet. Høyres forslag har som formål å legge bedre til rette for kombinerte opplevelses- og serveringsvirksomheter knyttet til lokalmat og reiseliv.
For mange mindre reiselivsaktører er det nettopp kombinasjonen av lokal mat og drikke, produksjon, formidling og opplevelser som skaper et attraktivt reiselivsprodukt. Virke har tidligere pekt på betydningen av å legge til rette for kombinasjonen av produksjon og opplevelser og understreket at regelverk og administrative krav må være tilpasset små virksomheters forutsetninger.
Forenklinger må samtidig utformes slik at det fortsatt er tydelig hvilke regler som gjelder, både for virksomhetene og kontrollmyndighetene.
6. Forutsigbare konkurransevilkår og Vinmonopolets rolle
Virke understreker at modernisering av alkoholregelverket må skje innenfor en helhetlig alkoholpolitisk ramme.
I det tidligere høringssvaret om direktesalg la Virke til grunn at helsepolitiske og samfunnsmessige hensyn, herunder internasjonale forpliktelser, skal ivaretas. Virke argumenterte samtidig for at et salgstak er et hensiktsmessig virkemiddel for å avgrense direktesalget av hensyn til Vinmonopolordningen.
For Virke er dette også et spørsmål om konkurransevilkår. Endringer som skal styrke lokal produksjon og reiseliv bør være målrettede og forholdsmessige, og ikke føre til en gradvis uthuling av forutsigbare rammevilkår for andre deler av handelen og tjenestenæringene.
En modernisering bør etter Virkes oppfatning bygge på tre prinsipper:
Regelverket må være enkelt, forståelig og mulig å etterleve.
Reguleringer må være forholdsmessige og så langt som mulig konkurransenøytrale.
Endringene skal kunne kombineres med opprettholdelsen av hovedtrekkene i den norske alkoholpolitiske modellen.
Virkes anbefaling til komiteen
Virke anbefaler på denne bakgrunn at Stortingets helse- og omsorgskomité:
Støtter en helhetlig gjennomgang av alkoholreklameregelverket.
Ber om at gjennomgangen omfatter serverings-, utelivs-, reiselivs- og handelsnæringens behov, ikke bare produsentenes.
Legger til grunn at eventuell adgang til nøktern produktinformasjon utformes mest mulig konkurransenøytralt.
Støtter klarere og mer praktikable regler for dekorasjon på steder hvor alkohol lovlig skjenkes.
Støtter utvidelse og reell forenkling av direktesalgsordningen, men bruker salgstak fremfor et næringshemmende produksjonstak som sentral volumbegrensning.
Støtter forenkling av reglene for kombinerte produksjons-, serverings- og reiselivsvirksomheter.
Virke mener det er mulig å modernisere alkoholregelverket på en måte som gir bedre rammevilkår for norsk reiseliv, serveringsnæring og lokale produsenter, uten å rokke ved hovedtrekkene i norsk alkoholpolitikk. Forutsetningen er at endringene er målrettede, proporsjonale, konkurransenøytrale og enkle både å etterleve og håndheve.
På vegne av Virke,
Geir Vik Morten Skauge
Bransjeleder Reiseliv Fagsjef politikk
[1] Høring - forslag om endringer i alkoholloven og alkoholforskriften - utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent - regjeringen.no
Norsk Kornølfestival · 16. november 2026Eget salgsspor med tradisjonell og håndverksmessig metode - Visnapuu-dommen
Nytt punkt 7, vedtaksforslag:
Stortinget ber regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å etablere et eget salgsspor for gårdsøl i ordningen for gårdssalg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent, avgrenset til øl tilvirket på gårdsbruk med tradisjonell og håndverksmessig metode basert på lokale bryggetradisjoner, og komme tilbake til Stortinget med kunnskapsgrunnlag og forslag til lov- eller forskriftsendringer som gir det beste grunnlaget for at tradisjonene ivaretas for kommende generasjoner.
Støttemerknad:
Flertallet viser til at et flertall i næringskomiteen i Innst. 256 S (2025–2026), jf. vedtak nr. 734 (2025–2026), med henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-198/14 Visnapuu, la til grunn at salg kan tillates når tilvirkningen skjer etter tradisjonell og håndverksmessig metode. Flertallet viser videre til at Lund & Co i utredningen EØS-rettslig handlingsrom for salg av alkoholholdige drikker utenom Vinmonopolet, utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (2025), peker på at «ordningen kan også knyttes opp mot ivaretakelse av norsk mat- og drikkekultur».
Flertallet understreker at levende kulturarv bare kan bevares gjennom bærekraftig bruk, og at salgssporet for gårdsøl bør bygge på objektive og etterprøvbare kriterier, som dokumentert lokal bryggetradisjon, være begrenset i omfang, gjelde salg direkte fra gården som produksjonssted og at det bør vurderes egen merkeordning.
Støttetekst:
Stortinget vedtok 19. mai 2026 å be regjeringen åpne for at produsenter kan selge et begrenset volum av egne produkter over 4,7 volumprosent direkte til besøkende (vedtak nr. 734, jf. Innst. 256 S (2025–2026)). Næringskomiteens flertall viste til EU-domstolens dom i sak C-198/14 Visnapuu og la til grunn at salg kan tillates når tilvirkningen skjer etter tradisjonell og håndverksmessig metode.
Det EØS-rettslige handlingsrommet ble utredet for HOD av advokatfirmaet Lund & Co i 2025. Utredningen peker på (side 32): «ordningen kan også knyttes opp mot ivaretakelse av norsk mat- og drikkekultur». Videre skriver Lund & Co (side 33): «Det kan stilles krav om at … produktene har særlige stedbundne kvaliteter, eksempelvis knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.»
I høringsnotatet av 5. juni 2026 gjengir departementet den finske regjeringens begrunnelse i Visnapuu-saken (side 30): «Den finske regjeringen hadde anført at den aktuelle tillatelsesordningen også var ment å fremme turisme, ved å tillate et begrenset antall finske produsenter av alkoholholdige drikkevarer tilvirket ved hjelp av tradisjonelle og håndverksmessige metoder, å selge produktene sine på produksjonsstedet. Den finske regjeringen tilføyde at den ikke hadde kompetanse til å gi utenlandske produsenter tillatelse til å selge sine produkter på produksjonssteder utenfor finsk territorium. EU-domstolen overlot til den nasjonale domstolen å vurdere om reglene utgjorde vilkårlig diskriminering eller en skjult handelshindring, men fremhevet at den nasjonale domstolen måtte ta særlig hensyn til at den innenlandske produksjonen omfattet av tillatelsesordningen var begrenset, tradisjonell og håndverksmessig.»
Etter homogenitetsprinsippet i EØS-avtalen artikkel 6 og ODA artikkel 3 nr. 2 skal Visnapuu legges til grunn også i EØS-retten. Handlingsrommet gir dermed rom for et salgsspor for norske gårdsøl, slik Finlands høyesterett la til grunn for den finske ordningen i KKO:2018:49.
Selv om HOD viser til Visnapuu-dommen, er kriteriet om tradisjonell og håndverksmessig metode ikke tatt inn i forslaget til lov- eller forskriftstekst. Norsk gårdsøl som kulturarv, de ulike norske gårdsøltypene eller den autentiske norske ølgjæren kveik er ikke omtalt i notatet. En generell salgsordning utnytter ikke EØS-handlingsrommet, skiller ikke norsk gårdsøl fra annet sterkøl og forslaget sikrer ikke gårdsøl slik som finsk høyesterett gjorde. HOD har utelatt levende norsk kultur i notatet sitt. Stortinget sitt vedtak av 19. mai 2026 er heller ikke omtalt. Det er avgjørende med et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag fra regjeringen slik at ordningen blir presis.
Norsk gårdsøl er en levende kultur som går tilbake til Gulatingsloven, med landsforvisning som straff dersom man unnlot å brygge øl tre år på rad. Ølgjæren kveik er genetisk særegen for Norge, og bryggetradisjonen med kveik vitner om ubrutt kulturell kontinuitet. Etter den første store genetiske studien av kveik ble publisert i 2018, ble kveik en kulinarisk verdenssensasjon, men lokalsamfunn og kulturbærere i Norge har i dag ikke mulighet for å ivareta kulturelt og biologisk mangfold gjennom bærekraftig bruk.
Det finske gårdsølet sahti har blitt solgt fra gårder siden 1995, og er registrert i EU som garantert tradisjonell spesialitet (TSG). Det norske motsvaret etter matloven er beskyttet tradisjonelt særpreg. Kunnskapsgrunnlaget bør vurdere hvilke merkeordninger etter matloven som passer for norske gårdsøl, og om kriteriet «gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag» i plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a bør tas inn i alkoholloven for å avgrense ordningen til gårdene.
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan · 16. november 2026Actis, høringssvar representantforslag om å gjennomgå og modernisere norsk alkoholpolitikk
Actis er en paraplyorganisasjon med 38 medlemmer som jobber for å forebygge skader relatert til alkohol, narkotika og pengespill. Våre medlemmer jobber med blant annet forebygging, behandling, ettervern, pårørendestøtte og likemannsarbeid. Vi takker for muligheten til å svare på dette forslaget.
Alkohol er ingen ordinær vare
Som komiteen er godt kjent med, er alkohol ingen ordinær vare. Alkohol er en vare med stort skadepotensiale, samtidig som det store flertallet av befolkningen drikker alkohol. Denne kombinasjonen er en viktig grunn til at alkohol må ha en annen politisk behandling enn for eksempel melk og brød.
Alkohol er medvirkende faktor til over 200 sykdommer, og forskning viser at det ikke finnes noen trygg nedre grense for alkoholkonsum. Over 90 000 barn vokser opp med foresatte som drikker for mye alkohol. I tillegg viser en beregning utført av Oslo Economics på vegne av Actis, Av- og– til og Blå Kors at alkoholrelaterte samfunnskostnader ligger på 80-100 milliarder årlig. For å minske risikoen for sykdom og skade, og for å ta best mulig vare på våre barn og unge, har derfor et bredt politisk flertall i flere tiår forsvart den norske alkoholpolitiske modellen. Dette er en modell som setter folkehelse foran næring, selv når presset fra kommersielle aktører er stort.
Den norske alkoholpolitikken har vært og bør fortsette å være et viktig satsingsområde for å bidra til at alle i Norge har muligheten til å leve gode liv, uavhengig av deres eget eller deres foresattes forhold til alkohol. Vi ber derfor komiteen om å avvise dette representantforslaget.
Reklameforbudet
Høyre ber i sitt forslag regjeringen om å sette ned et utvalg for å gjennomgå, modernisere og forenkle reklameforbudet, samt å åpne opp for at norske alkoholprodusenter kan merke sine varer med eksterne omtaler og utmerkelser, tillate dekorasjon som viser alkohol i lokaler der det skjenkes og serveres alkohol, og ikke minst å gi norske alkoholprodusenter mulighet til å gi nøktern informasjon om sine produkter i sosiale medier.
Verdens helseorganisasjon har tre «best buys» for å redusere skader knyttet til alkohol: økte avgifter, begrenset tilgjengelighet og reklameforbud. Norge er det landet i verden som best oppfyller disse anbefalingene, det landet andre ser til når de skal utvikle alkoholpolitikk for å begrense skader. Det norske reklameforbudet er i denne sammenhengen en viktig del av vår suksesshistorie.
Vi vil først og fremst gjøre komiteen oppmerksom på at forslagene neppe vil føre til den forenklingen som er intensjonen. Tvert imot kan de bidra til flere gråsoner og et mer komplisert regelverk. Det norske alkoholreklameforbudet er i dag enkelt å forstå og håndheve fordi hovedregelen er tydelig: alkoholreklame er ikke tillatt. Når det åpnes for nye unntak, oppstår det samtidig nye spørsmål om hvor grensene skal gå. Dette kan gjøre håndhevingen mer krevende og gradvis svekke effekten av reklameforbudet.
Actis mener at et totalforbud mot alkoholreklame i sosiale medier både virker best og er mest forutsigbart. Nøktern reklame er fortsatt reklame. Åpner man døren på gløtt, overlates vanskelige skjønnsvurderinger til produsentene selv, og grensen for hva som er «nøktern informasjon» må trekkes sak for sak. Det gir mer byråkrati og åpner for at produsenter publiserer innhold de selv mener er innenfor kravene, men som likevel treffer unge der de bruker mye av tiden sin.
Sosiale medier kjennetegnes dessuten av algoritmestyrt spredning av innhold, og det er begrenset kontroll over hvem som nås. Vi tror derfor det vil bli vanskeligere å beskytte barn og unge, samt personer som av ulike årsaker ikke bør eksponeres for alkoholmarkedsføring. Resultatet vil sannsynligvis bli økt eksponering for alkoholreklame og økt risiko for negative folkehelsekonsekvenser.
Sverige illustrerer godt farene ved å åpne for «litt» reklame. Der er alkoholreklame i sosiale medier tillatt så lenge den anses som «särskilt måttfull», altså nøktern. Likevel har kjendisvin blitt en stor forretning. Ifølge en rapport fra den svenske tankesmien Nocturum (2025) solgte 14 kjendiser alkohol under eget navn for til sammen 611 millioner svenske kroner. Når forbilder for unge presenterer sin egen vin for følgerne sine, er det reklame, uansett hvor informativt det er formulert.
Norge har et mål om å redusere skadelig alkoholforbruk med 20 prosent innen 2030, et mål vi kun kan nå dersom vi strammer inn politikken, ifølge FHI. Det er derfor vanskelig å se hvilket kunnskapsgrunnlag som tilsier at reklameforbudet bør liberaliseres, særlig når forslaget går på tvers av både internasjonale anbefalinger og nasjonale mål.
Vi har forståelse for at enkelte kan oppleve systemet som urettferdig, at noe som godkjennes i en kommune fører til prikker i nabokommunen. Samtidig mener Actis at løsningen på dette ikke er å eksperimentere med et reklameforbud i verdensklasse. Dersom det er tilfellet at håndhevingen er forskjellig eller at forbudet er vanskelig å forstå, mener vi at opplæringstiltak må på plass, slik at alle skjenkesteder opplever likebehandling.
Salg og skjenking ved produksjonslokaler
I forbindelse med utredelsen av utvidet gårdssalg av alkohol har regjeringen sett til Sverige. Som Norge er Sverige avhengige av å ha en konsistent alkoholpolitikk, der folkehelse er det fremste hensynet, for å legitimere EØS-unntaket med et monopol for alkoholsalg. Kjennetegn ved den svenske modellen er at denne begrenser produksjonsvolum, kjøpsmengde, salgstider og krever en omvisning før salg.
I utredningen som er gjort av Lund & co i forbindelse med det foreslåtte gårdsutsalget vises det til stor usikkerhet vedrørende hvorvidt en streng ordning vil godtas ved en eventuell rettslig prosess i EØS-retten. Dersom en ordning ikke godtas, kan det få betydelige konsekvenser for det EØS-rettslige grunnlaget for Vinmonopolets enerett. Dette illustrerer hvor viktig det er at eventuelle unntak utformes på en måte som ikke utfordrer de prinsippene som ligger til grunn for dagens monopolordning.
Utviklingen vi nå ser i Norge, med flere innførte og foreslåtte liberaliseringer i alkoholpolitikken, reiser spørsmål om hvordan summen av endringene kan påvirke sentrale alkoholpolitiske virkemidler over tid. En pågående prosess mellom EFTA og Island illustrerer at slike spørsmål kan få EØS-rettslige dimensjoner. Islandske myndigheter har mottatt og besvart spørsmål fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) knyttet til organiseringen av alkoholomsetningen, men prosessen er fortsatt ikke endelig avklart. På samme måte som på Island har Norge allerede flere unntak fra de ordinære salgsordningene, og det er derfor viktig å vurdere den samlede effekten av nye liberaliseringer. Dette understreker behovet for at ordningen med utvidet gårdssalg utformes på en måte som i minst mulig grad bidrar til økt tilgjengelighet av alkohol og som ivaretar de alkoholpolitiske hensynene som ligger til grunn for dagens regelverk.
Når det gjelder de konkrete forslagene om å utvide og forenkle ordningen for gårdssalg ved å øke grensene for tillatt produksjonsvolum vesentlig, harmonisere salgstidene med det generelle salgsbevillingssystemet og å forenkle søknads- og rapporterings prosedyrer for produsenten, mener Actis at disse forslagene må avvises. Lund og co understreker i sin utredning at «ordningen må utgjøre et klart avgrenset unntak fra Vinmonopolets enerett og ikke fremstå som en alternativ, åpen salgskanal uten begrensninger». Actis mener det er svært stor risiko for at en utvidelse av ordningen med økt produksjonsvolum og salgstider utover de Vinmonopolet selv utøver, vil føre til at salget utenfor Vinmonopolet blir så stort at det i realiteten vil ta over markedsandeler og fungere som reell konkurranse.
Actis mener også at dette representantforslaget på en tydelig måte illustrerer en grunnleggende utfordring ved å innføre gårdssalg. Når et unntak først er etablert, vil det sannsynligvis komme gjentatte krav om ytterligere utvidelser begrunnet i næringshensyn. Risikoen for en slik gradvis uthuling av regelverket taler etter vårt syn for at ordningen ikke bør innføres.
Vi mener forslagene om forenklede rapporteringskrav og mer liberal skjenking ved produksjonssteder er eksempler på den gradvise uthulingen av alkoholpolitikken som vi allerede ser flere tegn til. Forslagene er begrunnet i næringshensyn, men vil samtidig bidra til å gjøre alkohol mer tilgjengelig og redusere myndighetenes kontroll med omsetningen. Dette går i motsatt retning av det som er nødvendig dersom Norge skal nå sine folkehelsemål og bevare legitimiteten til Vinmonopolet. Forslagene bør derfor avvises.
Avslutningsvis ønsker vi å benytte anledningen til å gjøre komiteen oppmerksom på en bekymring som ikke direkte gjelder forslagene om gårdssalg, men som har betydning for kunnskapsgrunnlaget i alkohol- og ruspolitikken. Samtidig som det foreslås stadige liberaliseringer på alkoholpolitikken, bygges forskningsmiljøet innen rusfeltet i FHI ned. Vi forstår behovet for både klinisk forskning og ekstern finansiering av forskning på rusfeltet. Samtidig er det avgjørende at FHI har tilstrekkelig grunnfinansiering til å overvåke utviklingen i folkehelsen og bidra med langsiktig kunnskapsutvikling, slik folkehelseloven forutsetter. Uten en stabil grunnfinansiering frykter vi at det blir vanskelig å opprettholde sterke forskningsmiljøer som kan følge utviklingen i rusbruk og evaluere effekten av ruspolitikken over tid. Vi ber komiteen om å ta dette med seg inn i de videre budsjettprosessene.
Med vennlig hilsen
Inger Lise Hansen,
Generalsekretær
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Norsk Reiseliv / Norwegian Tourism Partners · 13. november 2026Norsk Reiseliv - Høringsinnspill om modernisering av norsk alkoholpolitikk
Norsk Reiseliv er en uavhengig, tverrgående bransjeforening som representerer landets største reiselivsbedrifter innen overnatting, servering, transport, formidling og opplevelser, samt de største regionale reiselivsorganisasjonene. Vi arbeider for å styrke reiselivets konkurransekraft, lønnsomhet og bærekraftige utvikling.
Norsk Reiseliv støtter en gjennomgang av alkoholreklameregelverket og en utvidelse av ordningen for begrenset salg av egenprodusert drikke på produksjonsstedet, slik det er referert i Dokument 8:23 S (2026-2027). Målet bør være tydeligere regler for nøktern informasjon og bedre vilkår for mat- og drikkeopplevelser, innenfor en restriktiv alkoholpolitikk som ivaretar folkehelsen og Vinmonopolets rolle.
Besøk hos siderprodusenter, bryggerier og destillerier kan gi gjestene nyttig innsikt i lokale råvarer, håndverk og matkultur. Når produsentbesøket inngår i et tilbud sammen med overnatting, servering og andre opplevelser, kan flere lokale bedrifter få inntekter fra det samme besøket. Slike tilbud kan også gi gjestene flere grunner til å reise utenom høysesongen.
Forslag 1 – Tydeligere regler og mer ensartet praksis
Vi støtter en gjennomgang med sikte på at regjeringen kommer tilbake til Stortinget innen våren 2027. Regjeringen bør klargjøre hva produsenter, serveringssteder, hoteller og reisemål kan formidle om besøkstilbud, råvarer, produksjon og lokal matkultur. En nasjonal veileder med konkrete eksempler fra menyer, booking- og reisemålssider og sosiale medier vil gjøre det enklere for bedriftene å følge reglene og for tilsynsmyndighetene å praktisere dem ensartet.
Forslag 2 og 3 – Produktinformasjon, utmerkelser og dekorasjon
Vi støtter en avgrenset adgang til å opplyse om etterprøvbare utmerkelser på emballasje og til å gi nøktern produktinformasjon på skjenkesteder. En utmerkelse kan oppgis med navn på konkurransen, årstall og plassering. Ekstern omtale bør begrenses til etterprøvbare opplysninger. På serveringsstedet bør det være enkelt å gi gjestene fakta om blant annet opprinnelse, råvarer og produksjonsmåte.
Vi støtter en tydelig adgang til å bruke kunst, historiske gjenstander og annen ordinær dekorasjon i lokaler med skjenkebevilling. Veiledningen bør vise hvor grensen går mot merkevareprofilering og salgsfremmende produktutstillinger.
Forslag 4 – Nøktern informasjon i sosiale medier
Vi støtter at produsenter kan gi saklig produktinformasjon på egne profiler, dersom reglene gir et reelt vern mot uønsket eksponering, særlig av barn og unge. En eventuell åpning bør avgrenses til fakta om produktet og produksjonen, med klare grenser mot betalt spredning, påvirkersamarbeid, kjøpsoppfordringer og kampanjer. Gjennomgangen bør ta høyde for at også ubetalte innlegg kan spres gjennom plattformenes anbefalinger, og vurdere hvilke tiltak som lar seg håndheve.
Forslag 5 – Begrenset direktesalg fra produksjonsstedet
Ved oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 734 bør regjeringen legge til rette for at gårder, bryggerier og destillerier i praksis kan tilby begrenset salg av egenproduserte varer til besøkende. Endringene bør knyttes til alkohollovens salgsbestemmelser, herunder § 3-1 b og § 1-7 f for dagens gårdssalgsordning. § 4-2 gjelder omfanget av skjenkebevillingen og er særlig relevant for forslag 6.
Departementets høringsforslag fra juni 2026 legger opp til grenser både for hvor mye en produsent kan produsere, og for hvor mye som kan selges gjennom ordningen. Vi ber regjeringen vurdere høyere grenser for årlig produksjon, slik at produsenter med et etablert besøkstilbud kan delta også når produksjonen vokser. Grenser for salg per besøk og samlet årlig direktesalg kan brukes til å holde salget avgrenset.
Kravet om et betalt, kunnskapshevende besøksarrangement bør også vurderes. Vi ber regjeringen åpne for at dokumenterbar formidling om råvarer, produksjon og lokal matkultur kan inngå i besøket på flere måter, for eksempel gjennom omvisning eller et formidlingsopplegg i produsentens besøkslokale. Da kan tilbudet fungere både for organiserte grupper og for gjester som kommer på egen hånd.
Vi støtter å harmonisere salgstidene med de alminnelige rammene for salgsbevilling, med rom for lokale vedtak. Felles søknadsmaler og enkel digital rapportering vil redusere arbeidet for produsenter og kommuner og gi et bedre grunnlag for kontroll.
Forslag 6 – Skjenking og servering på produksjonsstedet
Vi støtter en enklere bevillingsprosess for produsenter som vil kombinere omvisning, måltider og smaksprøver. Kommunene bør få veiledning og felles søknadsmaler for virksomheter som trenger flere bevillinger. Produsentene bør kunne oppgi felles informasjon én gang, samtidig som bevillingsvilkårene for salg og skjenking fremgår tydelig. Krav til alderskontroll og ansvarlig skjenking må ivaretas.
Norsk Reiseliv ber komiteen følge opp representantforslaget med klare rammer for nøktern informasjon, en praktisk gjennomførbar ordning for begrenset direktesalg og enklere bevillingsprosesser for produsenter med besøkstilbud.
Norsk Reiseliv, 13. november 2026
Norbrygg - norsk hjemmebryggerforening · 13. november 2026Modernisering av alkoholregelverket – hjemmebrygging og bryggekultur
Norbrygg – norsk hjemmebryggerforening arbeider for kunnskap om hjemmebrygging, bevaring av norske bryggetradisjoner og en ansvarlig ølkultur og alkoholbruk.
Vi støtter en målrettet modernisering av alkoholregelverket. Et tydeligere og mer forholdsmessig regelverk kan styrke forståelsen, legitimiteten og respekten for regelverket, samtidig som hensynene bak alkoholreklameforbudet ivaretas..
Tillat nøktern markedsføring av hjemmebryggerutstyr
Hjemmebrygging er en lovlig hobby, et håndverk og en del av norsk bryggekultur. Regelverket bør derfor skille tydeligere mellom reklame for alkoholholdig drikk og markedsføring av utstyr og råvarer til lovlig hjemmebrygging.
Vi anmoder om at alkoholloven § 9-1 tredje ledd og alkoholforskriften § 14-7 endres slik at nøktern markedsføring av utstyr og råvarer til lovlig hjemmebrygging tillates utover dagens unntak for produkt- og prisopplysninger ved nettsalg.
Bryggeutstyr, malt, humle eller gjær er i seg selv ikke alkoholholdig drikk, og nøktern informasjon om slike produkter bør etter vårt syn ikke likestilles med reklame som fremmer kjøp eller konsum av alkohol. En slik endring vil være en naturlig del av en modernisering av regelverket, samtidig som det grunnleggende reklameforbudet for alkohol består.
Med vennlig hilsen
sentralstyret i Norbrygg
v/Jørgen Olsen, leder
Stiftinga Vestnorsk Kulturakademi · 11. november 2026Salgsspor for gardsøl
Stortinget ber regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å etablere et eget salgsspor for gårdsøl i ordningen for gårdssalg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent, avgrenset til øl tilvirket på gårdsbruk ved tradisjonell og håndverksmessig metode basert på lokale bryggetradisjoner, og komme tilbake til Stortinget med kunnskapsgrunnlag og forslag til lov- eller forskriftsendringer som sikrer at tradisjonen ivaretas.
Støttemerknad:
Flertallet viser til at et flertall i næringskomiteen i Innst. 256 S (2025–2026), som ble behandlet i Stortinget 19. mai 2026, med henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-198/14 Visnapuu, la til grunn at salg kan tillates når tilvirkingen skjer etter tradisjonell og håndverksmessig metode. Flertallet viser videre til at Lund & Co i sin utredning EØS-rettslig handlingsrom for salg av alkoholholdige drikker utenom Vinmonopolet for Helse- og omsorgsdepartementet (2025) peker på at «ordningen kan også knyttes opp mot ivaretakelse av norsk mat- og drikkekultur».
Flertallet understreker at levende kulturarv bare kan bevares gjennom bruk. Salgssporet for gårdsøl bør bygge på objektive og etterprøvbare kriterier, som dokumentert lokal bryggetradisjon, være begrenset i omfang med merkeordning og gjelde salg direkte fra produksjonsstedet.
Det Hvite Bånd · 10. november 2026Folkehelsen må veie tyngst
Høringsinnspill fra Det Hvite Bånd Dokument 8:23 S (2026–2027)
Folkehelsen må veie tyngst
Det Hvite Bånd ber komiteen om ikke å støtte forslag som samlet kan øke alkoholens synlighet, tilgjengelighet og normalisering.
Norge står overfor betydelige utfordringer knyttet til kapasitet, personell og ressursbruk i helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er alkoholbruk en av de viktigste risikofaktorene for død og tap av friske leveår. Alkohol bidrar også til sykdom, vold, ulykker og andre skader som rammer både den som drikker og omgivelsene. [fhi.no]
I Dokument 8:23 S (2026–2027) foreslås det blant annet å:
åpne for at norske alkoholprodusenter kan gi nøktern informasjon om produktene sine på egne profiler i sosiale medier
tillate merking av produkter med eksterne omtaler og utmerkelser
åpne for mer produktinformasjon og dekorasjon som viser alkohol i skjenke- og serveringslokaler
utvide og forenkle ordningen for gårdssalg, blant annet gjennom vesentlig høyere produksjonsgrenser og harmonisering av salgstidene
forenkle reglene for lokal skjenking og servering på produksjonsstedet
Forslagsstillerne begrunner endringene blant annet med næringsutvikling, lokal verdiskaping, reiseliv og distriktsarbeidsplasser.
Det Hvite Bånd har forståelse for at norske produsenter ønsker tydelige og forutsigbare rammevilkår. Slike hensyn må likevel vurderes opp mot mulige konsekvenser for folkehelsen. Alkohol er ikke en ordinær handelsvare, og regulering av markedsføring, salg og skjenking er sentrale virkemidler for å begrense alkoholbruk og alkoholrelaterte skader.
Folkehelseinstituttet fremhever høye priser og begrensninger i tilgjengeligheten som de mest effektive virkemidlene på alkoholfeltet. Verdens helseorganisasjon anbefaler både begrensninger i tilgjengeligheten og omfattende restriksjoner på alkoholreklame, markedsføring og sponsing.
Sosiale medier krever særlig varsomhet
Forslaget om produktinformasjon på produsentenes egne profiler i sosiale medier må vurderes særskilt. Selv om informasjonen skal være nøktern, kan skillet mellom produktinformasjon, merkevarebygging og reklame være vanskelig å trekke og håndheve på digitale plattformer.
Verdens helseorganisasjon fremhever at barn og unge er særlig utsatt for alkoholmarkedsføring, og at det er vanskelig å rette markedsføring mot unge voksne uten samtidig å eksponere personer under lovlig aldersgrense. Organisasjonen anbefaler derfor omfattende begrensninger på alkoholmarkedsføring også i digitale kanaler.
Det Hvite Bånd mener at hensynet til barn og unge må veie tyngre enn produsentenes ønske om større synlighet i sosiale medier.
Flere endringer må vurderes samlet
De enkelte forslagene kan isolert sett fremstå som begrensede. Samlet åpner de imidlertid for større synlighet av alkoholprodukter, flere muligheter for direktesalg og enklere regler for lokal skjenking og servering.
Utvidede produksjonsgrenser, harmoniserte salgstider og forenklede salgs- og skjenkeordninger kan øke den fysiske tilgjengeligheten til alkohol. Mer produktinformasjon, bruk av utmerkelser, alkoholrelatert dekorasjon og synlighet i sosiale medier kan samtidig påvirke alkoholens plass i det offentlige rom.
Verdens helseorganisasjon viser til at kommersiell og offentlig tilgjengelighet også kan påvirke sosiale og kulturelle normer. Forslagene bør derfor ikke vurderes enkeltvis, men ut fra den samlede virkningen de kan få på tilgjengelighet, synlighet og normalisering.
Alkoholens kostnader bæres av flere
Alkoholrelaterte skader rammer ikke bare den som drikker. De påfører også barn og familier, arbeidslivet, politiet, helsevesenet og andre deler av samfunnet betydelige belastninger.
Tall fra Norsk pasientregister, publisert av Folkehelseinstituttet, viser at 26 319 pasienter var registrert med alkoholrelaterte tilstander i spesialisthelsetjenesten i 2025. Tallet omfatter ikke alle sykdommer, skader og samfunnsmessige konsekvenser som kan knyttes til alkoholbruk.
Når helse- og omsorgstjenestene allerede er under press, mener Det Hvite Bånd at det er lite konsekvent å svekke virkemidler som skal forebygge sykdom, skade og sosiale problemer.
Det Hvite Bånds anbefaling
På denne bakgrunnen ber Det Hvite Bånd komiteen om:
å opprettholde et strengt og tydelig alkoholreklameforbud, også i sosiale medier
å ikke åpne for produktinformasjon i digitale kanaler dersom dette kan svekke reklameforbudet eller gjøre håndhevingen vanskeligere
å være tilbakeholden med utvidelser av salgs- og skjenkeordninger som kan øke tilgjengeligheten til alkohol
å vurdere forslagene samlet og utrede de folkehelsemessige konsekvensene før eventuelle regelendringer gjennomføres
å legge særlig vekt på hensynet til barn, unge og familier som rammes av andres alkoholbruk
Den mest moderne alkoholpolitikken er ikke nødvendigvis den mest liberale. Den mest moderne alkoholpolitikken er den som bygger på kunnskap, tar hensynet til folkehelsen på alvor og erkjenner at effektiv forebygging er både menneskelig og samfunnsøkonomisk klokt.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer