Rødt

Bjørnar Moxnes

Oslo · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Bjørnar Moxnes

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 18
2021

Medlem

Den særskilte komité for å behandle Særskilt melding fra EOS-utvalget (Dokument 7:2 (2020-2021)) · 2017-2021

2021

Medlem

Den forberedende fullmaktskomité · 2017-2021

2021–2023

Leder gruppestyret

Rødt · 2021-2025

2021–2023

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2020–2021

Medlem

Den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Fullmaktskomiteen · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Finanskomiteen · 2017-2021

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2025-2029

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 1
2017–i dag

organisasjon

medlem

Brukerrådet for representantordninger

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 3

Torsdag sist uke la NVE fram en rapport som bekrefter det som Rødt har advart om lenge: Den eksplosive veksten i datasentre som ligger foran oss, vil gjøre at Norge får kraftunderskudd og høyere strømpriser om få år. Ifølge NVE vil datasentre som allerede har fått reservert nettkapasitet, bruke mer enn 25 TWh strøm årlig innen 2035. Det er langt mer enn kraftoverskuddet vi har per i dag. Samtidig står enda flere prosjekter i kø. Ifølge Statnett er 32 nye datasentre planlagt koblet på strømnettet i løpet av neste år. Hvis det skjer, er halve Norges strømoverskudd borte. I Norge har vi en liberalistisk tilknytningsplikt som gjør at førstemann til mølla har rett på strømmen de ber om og investeringene i nett som kreves for å realisere det. Så hvis Amazon trekker kølapp tidlig, har Jeff Bezos rett på tilgang til norsk vannkraft før alle prosjekter som kommer senere – om det er til norske sykehus, Nav, forsvar eller norsk næringsliv. NVE-sjef Kjetil Lund har nå åpnet for å vrake denne ordningen. Han har blitt spurt om dagens tilknytningsplikt er tilpasset situasjonen vi nå går inn i, og svarer at mye tyder på at det faktisk er nei. I går la Rødt og fire andre partier fram forslag om å oppheve plikten for tilknytning til stort forbruk, mens regjeringen får instruks om å ikke tilknytte økt forbruk til datasentre. Det gjør vi fordi regjeringen møter stadig nye advarsler med at de følger situasjonen nøye. Er statsråden enig med NVE-sjefen i at dagens tilknytningsplikt ikke er godt tilpasset dagens situasjon?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

Epstein-filene avdekket forhold som det stinker av. Nå er spørsmålet om vi sikrer den åpenheten som trengs for å lufte ut og rydde opp. For to uker siden ble mandatet for Epstein-kommusjonen vedtatt. Et enstemmig storting vedtok at kommisjonen skal ha tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov, instruks eller avtalebestemt taushetsplikt. Det inkluderer sikkerhetsgradert og beskyttet informasjon. Dette var hele Stortinget enige om, men nå ser vi at forsvarsministeren prøver seg på en omkamp. I et brev sendt til Stortinget 23. april går ministeren ut med sterk støtte til presidentskapets forslag om begrensninger på hvilke opplysninger kommisjonen skal få tilgang til. Det er overraskende at regjeringen på denne måten involverer seg i Epstein-kommisjonens arbeid. Det står i kontrast til tidligere uttalelser fra statsministeren, som her i Stortinget i debatten om granskingskommisjonen i mars understreket hvor viktig det er med en uavhengig gjennomgang initiert av Stortinget. Det oppsiktsvekkende er at forsvarsministeren vil begrense Epstein-kommisjonens tilgang på informasjon mye mer. Han foreslår å legge til en ny bestemmelse i loven som gir hemmelighold der det er lovet åpenhet. Statsråden ønsker en lovbestemmelse som da vil skjule E-tjenestens informasjon for kommisjonen. De skal nektes å søke innsyn i opplysninger som er hentet inn med metodebruk etter lov om Etterretningstjenestens kap. 6. Det vil altså legge skjul på opplysninger fra åpne kilder og fra observasjon på offentlig sted. All informasjon E-tjenesten sitter på, kan bli holdt vekk fra kommisjonen hvis Stortinget hører på statsråden. Hvorfor er det så viktig for forsvarsministeren å begrense Epstein-kommisjonens innsyn i denne typen opplysninger?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Norge har i over 11 år bidratt til den USA-ledede koalisjonen mot IS, hvor kurderne var avgjørende i å bekjempe IS. Overgangsregjeringen i Syria har gått til angrep mot kurdiske områder og satt fri IS-krigere der. USAs spesialutsending Tom Barrack sier at formålet med å støtte kurdiske styrker har gått ut på dato, og koalisjonen har ikke besvart kurdiske forespørsler om hjelp. Hvordan stiller regjeringen seg til at koalisjonen faller kurderne i ryggen og at USAs foretrukne partner angriper minoriteter og setter IS-krigere løs?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 734

I svar på spørsmål 568 (2026-2027) skriver statsråden at det er registrert ti saker med en samlet kapasitet på 1450 MW, som har reservert nettkapasitet og søkt om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter fos § 14, men der søknadene enda ikke er behandlet. Disse skal fortsatt behandles under Statnetts "stans". Hvilke 10 prosjekter er det snakk om, hvem er eiere, hvor ligger de og hvor mye MW-kapasitet skal hvert enkelt ha?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 568

Kan statsråden opplyse hvor mange MW datasenterkapasitet som fortsatt kan tilknyttes strømnettet under den midlertidige stansen, hvor stort årlig strømforbruk disse prosjektene kan representere ved full drift, samt gi en fullstendig oversikt over hvor mange datasentre som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent etter fos § 14 og hvor mange datasentre som har søkt om, men ennå ikke fått behandlet eller avgjort, godkjenning av anleggsfunksjonalitet?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 327

Statens veileder for kommunene om datasentre fra 2023 sier at hyperskala‑anlegg gir «flere arbeidsplasser og tydelige ringvirkninger». Uavhengig av arbeidet med stortingsmeldingen, vil statsråden allerede nå oppdatere veilederen, slik at kommunene får et grunnlag for å vurdere hvor mange faste arbeidsplasser et datasenter faktisk gir, der byggefase skilles fra driftsfase, direkte jobber fra ringvirkninger, og der det kommer fram hvilken type datasenter det er og hvem kundene er?

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3299

Hvordan følges vedtakene fra Forsvarsforliket og rebalanseringen av forliket opp om økt bruk av lokale og regionale tilbydere, og om å sikre at handlingsrommet i EØS-avtalen benyttes ved forsvarsanskaffelser for å ivareta nærhet til de operative miljøene samt nasjonal beredskap og kontroll over strategiske forsyninger - brutt ned på hvordan den enkelte garnison, orlogsstasjon og flystasjon stiller krav om lokal/regional produksjon og lokal/regional foredling av varer og tjenester de benytter seg av?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3050

Hvordan mener statsråden at forvaltningsloven faktisk får gjennomslag i Statens pensjonskasses behandling av veteransaker, når gjennomgang av et større antall saker indikerer at SPK i praksis anvender en forsikringslignende parts-, bevis- og årsakslogikk, og hvordan er dette forenlig med HR-2009-2055-A avsnitt 31, hvor Høyesterett presiserer at også statens utøvelse av privat autonomi er underlagt offentligrettslige skranker for kompetanse, saksbehandling og innhold?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Mot
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
For
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere