Høyre

Erlend Larsen

Vestfold · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Erlend Larsen

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Næringskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2022

Utdanning

Forsvarets Høgskole, sjefskurset SK-27

2017

Yrkeserfaring

Direktør/rådgiver i BDO

2006–2023

Yrkeserfaring

Forfatter av ti bøker (pr. 2023)

2003–2004

Utdanning

Universitetet i Bergen

Personalpsykologi + Arbeids- og organisasjonspsykologi

2002

Utdanning

Handelshøyskolen BI

Ledelse og teamutvikling

2000–i dag

Utmerkelse

Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner

1998

Utdanning

Crew Resource Management-instruktørkurs for flybesetninger

om hvordan flybesetninger skal fly sikrere

1994–2011

Yrkeserfaring

Flyger Widerøe Norsk Air + Widerøes Flyveselskap

Hadde bistillinger som CRM-instruktør (5 år) og basesjef (personalsjef på base - 5 år)

1993–1994

Yrkeserfaring

NK-tropp / presse- og informasjonsoffiser i UNIFIL (FN-styrkene i Libanon)

1993–i dag

Utmerkelse

FN-medaljen/UNIFIL-medalje

Med 2-tall for to kontingenter

1992–2013

Yrkeserfaring

Frilansejournalist diverse blader og aviser (deltid)

1989–1993

Yrkeserfaring

Flyger Norsk Flytjeneste

1986–2001

Utdanning

Forsvaret

Deltatt på ti ulike kurs

1985–1988

Utdanning

Diverse flyskoler

Utdannet trafikkflyger

1985–i dag

Utmerkelse

Forsvarets vernedyktighetsmedalje

Med tre stjerner

1984–1985

Utdanning

Befalsskolen for infanteriet (BSIS)

1984–2005

Yrkeserfaring

Forsvaret

Diverse lederstillinger; fra lagfører til kompanisjef, noen år heltid, noen år deltid

1981–1984

Utdanning

Tønsberg gymnas

1980–1988

Yrkeserfaring

Ekspeditør E-18 autocenter

1972–1981

Utdanning

Grunnskole, Stokke

År ikke oppgitt

Utmerkelse

Det militære skarpskyttermerke i gull

Tidligere stortings- og regjeringsverv 3
2021–2025

Medlem

Transport- og kommunikasjonskomiteen · 2021-2025

2017–2021

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2017-2021

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 13
2020–2023

parti

Nestleder

Vestfold og Telemark Høyre

2017

administrativ

Styremedlem

Stiftelsen Sti for øye

2015–2016

kommune

Ordfører

Kommunestyre · Stokke

2011–2016

administrativ

Eierrepresentant

Sandefjord Lufthavn Torp

2011–2015

kommune

Ordfører

Kommunestyre · Stokke

2007–2011

kommune

Medlem

Kommunestyre · Stokke

2007–2011

organisasjon

Sekretær og redaktør

NROF avd. Vestfold

2003–2007

kommune

Medlem

Kommunestyre · Stokke

1998–2004

parti

Nestleder

Stokke Høyre

1997–1998

organisasjon

Redaktør

Norsk Flygerforbund

1983–1987

kommune

Varamedlem

Kommunestyre · Stokke

1981–1984

organisasjon

Formann

Tønsberg forsvarsforenings ungdom

1980–1983

parti

Formann

Stokke Unge Høyre

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 8

Så langt i høst har det knapt gått en uke uten at vi kan lese om en eller annen krise – enten det er at togene står fordi Telenor sitt nettverk er nede, folk ikke kan hente ut medisiner fordi ID-porten ikke virker, eller at butikkenes kjøleskap i flere land i Europa blir skrudd opp til 50 grader. Hvilke grep gjør statsråden nå for å sikre at norske forbrukere ikke risikerer at matvarebutikkene blir angrepet slik vi har sett i andre land, og for å sikre at folk kan være trygge på at de kan hente ut medisiner når de trenger det?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

Det er viktig å balansere behovet for å rense Oslofjorden med behovet for å øke selvforsyningsgraden på mat. Det kan se ut som om det nye gjødselregelverket ikke er basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag. Vil statsråden gå i dialog med Stortinget om bedre dokumentasjon, flere målinger av miljøeffekten av eksisterende tiltak og få på plass en konkret konsekvensutredning av virkningene for avlingsnivå, økonomi og selvforsyning, og helst før det eventuelt innføres enda strengere restriksjoner som kan redusere norsk matproduksjon?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Det er viktig å balansere behovet for å rense Oslofjorden med behovet for å øke selvforsyningsgraden på mat. Det kan se ut som om det nye gjødselregelverket ikke er basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag. Vil statsråden gå i dialog med Stortinget om bedre dokumentasjon, flere målinger av miljøeffekten av eksisterende tiltak og få på plass en konkret konsekvensutredning av virkningene for avlingsnivå, økonomi og selvforsyning, og helst før det eventuelt innføres enda strengere restriksjoner som kan redusere norsk matproduksjon?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Nå over til noe helt annet, og det er «outer space» og Andøya Space Center. Rett før påske talte næringsministeren ned fra ti. Næringsministeren skulle følge rakettoppskytningen fra Brussel sammen med representanter fra norsk og europeisk næringsliv. Det skulle bli en historisk rakettoppskytning, men endte med en pinlig utsettelse. Politiet i Nordland hadde iverksatt ferdselsforbud i området rundt Andøya Spaceport, men det var ingen der til å håndheve forbudet. Det er vel kjent at det er noen gnisninger mellom fiskere og romvirksomheten, så myndighetene var absolutt advart. Oppskytningen var veldig viktig for norsk renommé – for norsk omdømme. Et par steinkast fra Andøya ligger hovedbasen til Kystvakten. Det er de som har politiansvaret på havet, og de burde vært til stede og sikret forbudsområdet. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor var det ikke norsk myndighetsutøvelse til stede for å sørge for at oppskytningen foregikk slik den skulle?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Ting tyder på at Island vil framskynde sin EU-søknad, og til Politico kunne kilder nylig avsløre at en folkeavstemning på sagaøya kan bli aktuelt så tidlig som i august i år. Det skyldes den endrede verdenssituasjonen, ikke minst gjennom Trumps sterke interesse for Grønland, noe som har gitt liv til EU-debatten på Island. Trumps sterke interesse for Grønland har også skapt økt interesse og forståelse for EU her hjemme. Jordbrukssektoren er kanskje den sektoren som vil påvirkes mest av et EU-medlemskap. I stor grad skyldes det hvordan norsk landbruk er innrettet, ikke minst siden landbruk er så sterkt utsatt for landbrukspolitiske mål og virkemidler. For oss i Norge er det viktig med et landbruk i hele landet, sikker selvforsyning og bosetting over hele landet. Landbruk er en viktig del av distriktspolitikken vår. Dette er viktige elementer også for oss i Høyre. EU er også opptatt av å sikre europeisk matproduksjon, matsikkerhet, bønders inntekter og landbruk som del av europeisk distriktspolitikk. Denne betydningen har økt i EU i deres møte med et forverret trusselbilde. Det vil derfor være hensiktsmessig å knytte norsk landbruk tettere opp mot de initiativene som nå tas i Europa, både for å trygge grunnlaget for norsk landbruk på sikt og for å legge grunnlaget for et mulig framtidig norsk medlemskap. Enkelte har antydet at det norske landbruket trenger åtte til ti år på å tilpasse seg et EU-medlemskap. Mye skjer på så mange år, så mitt spørsmål til landbruksministeren er: Hva gjør regjeringen for å forberede det norske landbruket på et eventuelt EU-medlemskap?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 17

Jeg viser til Dokument 3:13 (2024−2025) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket. Der konkluderes det med at det ikke er noen ingen tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar. Vil statsråden ta grep for å snu de begredelige resultatene vi har sett under Støre-regjeringen?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Helt siden 2021 har det vært kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Den maksimale mengden kadmium skal reduseres fra 0,05 til 0,03 milligram per kg. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusenter. Kadmium er et stoff vi helst ikke vil ha i kroppen. Samtidig skal bønder ha forutsigbarhet i sitt virke. Nylig kom varslet om at reglene iverksettes allerede fra 1. juli neste år. Hva er årsaken til at varselet kom så sent, når departementet selv har hatt fire år til å behandle saken?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3922

Hvordan begrunner regjeringen innføring av en tolkning av RED II som fører til svekket logistikkeffektivitet, høyere kostnader i drivstofforsyningen samt økte transportavstander for drivstoff. Konsekvensene for beredskap, forsyningssikkerhet eller transportkostnader er ikke tallfestet i regjeringens høringsnotat om foreslåtte forskriftsendringer. Hvilket nasjonalt handlingsrom mener statsråden at Norge har ved gjennomføringen av direktivet for å sikre at beredskapshensyn tillegges tilstrekkelig vekt?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3773

Kystvakten initierte og fulgte en utvikling under statens egen innovasjonskontrakt og mottok leveransen – før Forsvarsmateriell i etterkant avviste kommersielt oppgjør, enda kontrakten fastslår at bruksretten ikke er vederlagsfri. Mener statsråden at ansvarsdelingen mellom Kystvakten og Forsvarsmateriell i innovasjonsanskaffelser er hensiktsmessig, og er Forsvarsmateriell rigget for å anskaffe innovasjon smidig, slik at gründerbedrifter ikke blir kasteballer mellom etater i forsvarssektoren?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Mot
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Mot
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere