Høyre

Erna Solberg

Hordaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Erna Solberg

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2026

Leder gruppestyret

Høyre · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

2025–2029

Andre nestleder

Valgkomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2005–i dag

Utmerkelse

kommandør av St. Olavs Orden

1988

Utdanning

Deleksamen sosialøkonomi hovedfag

1986

Utdanning

Cand.mag. (sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi), Universitetet i Bergen

1983–1985

Yrkeserfaring

Sekretær Operasjon Dagsverk

1979

Utdanning

Eksamen videregående skole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 45
2025

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2021–2025

Leder gruppestyret

Høyre · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2013–2021

Statsminister

Statsministerens kontor

2009–2013

Leder gruppestyret

Høyre · 2009-2013

2009–2013

Andre nestleder

Valgkomiteen · 2009-2013

2009–2013

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2009-2013

2009–2013

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2009-2013

2005–2009

Leder gruppestyret

Høyre · 2005-2009

2005–2009

Første nestleder

Den utvidede utenrikskomité · 2005-2009

2005–2009

Første nestleder

Utenrikskomiteen · 2005-2009

2005–2009

Andre nestleder

Valgkomiteen · 2005-2009

2001

Medlem

Valgkomiteen · 2001-2005

2001–2005

Statsråd

Kommunal- og regionaldepartementet

1997–2001

Varamedlem

Valgkomiteen · 1997-2001

1997–2001

Sekretær

Kommunalkomiteen · 1997-2001

1995–i dag

Delegat

FNs generalforsamling · 1993-97

1993–1997

Medlem gruppestyret

Høyre · 1993-97

1993–1997

Varamedlem

Valgkomiteen · 1993-97

1993–1997

Medlem

Finanskomiteen · 1993-97

1990–1993

Medlem

Forbruker- og administrasjonskomiteen · 1989-93

1989–1993

Medlem

Tilsynsutvalget for Stortingsbiblioteket · 1989-93

1989–1993

Varamedlem

Valgkomiteen · 1989-93

1989–1990

Medlem

Finanskomiteen · 1989-93

År ikke oppgitt

Varamedlem

KSSE (parlamentarikerdelegasjonen til konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa) · 1989-93

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

KSSE (parlamentarikerdelegasjonen til konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa) · 1993-97

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 1993-97

År ikke oppgitt

Varamedlem

Europautvalget · 1993-97

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2005-2009

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2005-2009

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2005-2009

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2009-2013

År ikke oppgitt

Leder

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Europautvalget · 2009-2013

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2021-2025

År ikke oppgitt

Nestleder

Stortingets delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) · 2025-2029

År ikke oppgitt

Nestleder

Stortingets delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 26
2004–i dag

parti

Leder

Høyre

2002–2004

parti

1. nestleder

Høyre

1995–1997

parti

Medlem

Styret i Europabevegelsen

1994–1998

parti

Kvinnepolitisk leder

Høyre

1994–1998

parti

Medlem

Høyres arbeidsutvalg

1993–1994

parti

Leder

Høyrekvinners Landsforbund

1991–1993

parti

Medlem

Høyres programkomité for Stortingsvalget 1993

1990–1992

offentlig

Verv ikke oppgitt

Forsvarskommisjonen av 1990

1990–1993

parti

Viseformann

Hordaland Høyre

1987–1989

kommune

Varamedlem

Formannskap · Bergen

1987–1989

offentlig

Verv ikke oppgitt

Hovedutvalget for undervisning · Bergen

1987

parti

Valgkampleder

Bergen Høyre · Bergen

1987–1989

parti

Viseformann

Sandviken Høyre

1986–1988

offentlig

Verv ikke oppgitt

Det Akademiske Kollegium, Universitetet i Bergen

studentrepresentant

1986–1988

parti

Medlem

Bergen Høyres arbeidsutvalg · Bergen

1985–1986

organisasjon

formann

Bergen konservative studenterforening

1985–1987

parti

Formann

Sandviken Høyre

1980–1982

parti

Formann

Bergen Unge Høyre · Bergen

1980–1981

parti

Viseformann

Hordaland Unge Høyre · Hordaland

1979–1983

kommune

Varamedlem

Bystyre · Bergen

1979–1983

offentlig

Verv ikke oppgitt

Skolestyret · Bergen

1979–1980

offentlig

Verv ikke oppgitt

Rådet for videregående opplæring

elevrepresentant

1979

organisasjon

leder

Operasjon Dagsverk

1979–1980

organisasjon

medlem

Sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband

1978–1979

parti

Medlem

Bergen Unge Høyres arbeidsutvalg · Bergen

År ikke oppgitt

parti

Medlem

Høyres programkomité for Stortingsvalget 2001

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 4

Å ha en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen som man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, det synes jeg faktisk er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene som kommunene står i i dag, er det første man måtte forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Men det er én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden som vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det. Men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året å ikke gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner ikke styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen som kommunene skal ha?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har ikke et eget oljefond å lene seg på, de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp. Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de hadde sagt i valgkampen, og at de gikk på en blemme med hensyn til hva budsjettet deres inneholdt. Da kunne man hoste opp en milliard ekstra – uten at man ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det – bare for å rette opp sine egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er selvfølgelig spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet. Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner. Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester? Vil de da stille seg bak de kuttene som må komme i kommunesektoren?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2801

Jeg viser til mitt spørsmål besvart 30.4. av utenriksministeren og til spørsmål fra Kari Sofie Bjørnsen, besvart 5.5. av utviklingsministeren. Statsrådene bekrefter at regjeringen har en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland i perioden 2025-2028. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å kutte 100 mill. kr. på den relevante budsjettposten. Hvordan vil regjeringen da nå sitt eget mål?

Stilt til utviklingsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere