Fremskrittspartiet

Erlend Wiborg

Østfold · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Erlend Wiborg

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Første nestleder

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2005–2007

Yrkeserfaring

Salgssjef, Kundeformidling Norge

2003–2005

Yrkeserfaring

Abonnement- og annonseselger, Aftenposten

2002–2003

Yrkeserfaring

Restaurantmedarbeider, McDonalds

deltid

1999–2002

Yrkeserfaring

Instruktør, Camp Sea Gull, North Carolina, USA

sommerjobb

Tidligere stortings- og regjeringsverv 23
2025

Medlem

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2025-2029

2024–2025

Første nestleder

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2021-2025

2021

Personlig varamedlem

Den forberedende fullmaktskomité · 2017-2021

2021–2025

Tredje vara innpisker

Fremskrittspartiet · 2021-2025

2021–2025

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2024

Medlem

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2021-2025

2018–2020

Medlem gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2017-2021

2017

Varamedlem

Valgkomiteen · 2013-2017

2017–2018

Første varamedlem gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2017-2021

2017–2021

Varamedlem

Valgkomiteen · 2017-2021

2017

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2017-2021

2017–2021

Leder

Arbeids- og sosialkomiteen · 2017-2021

2015–2017

Tredje varamedlem gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2013-2017

2013

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2013-2017

2013–2017

Første nestleder

Arbeids- og sosialkomiteen · 2013-2017

År ikke oppgitt

Delegat

FNs generalforsamling · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2017-2021

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2017-2021

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2017-2021

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2025-2029

År ikke oppgitt

Nestleder

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 28
2023–2027

kommune

Medlem

Kommunestyre · Moss

2019–2023

kommune

Varamedlem

Kommunestyre · Moss

2018–2019

kommune

Medlem

Bystyre · Moss

2015–2018

kommune

Varamedlem

Bystyre · Moss

2015–2020

offentlig

Verv ikke oppgitt

Styret for Moss Kommunale Pensjonskasse

2012–2016

parti

2. varamedlem

sentralstyret FrP

2011–2015

fylke

Medlem

Fylkesting · Østfold

Gruppeleder frem til stortingsvalget 2013

2011–2015

kommune

Medlem

Bystyre · Moss

varaordfører 2011-2013

2011–2013

kommune

Medlem

Formannskap · Moss

2010–2013

organisasjon

styremedlem

Tempo IF

2008–2012

offentlig

Verv ikke oppgitt

Styret for Østfold Energi AS

2008–2011

offentlig

Verv ikke oppgitt

Generalforsamlingen for Sparebankstiftelsen DNB NOR

2008–2015

offentlig

Verv ikke oppgitt

Skatteklagenemnda

2007–2011

fylke

Medlem

Fylkesting · Østfold

gruppeleder

2007–2011

kommune

Medlem

Bystyre · Moss

2007–2011

kommune

Medlem

Formannskap · Moss

2007–2017

offentlig

Verv ikke oppgitt

Styret for MK Eiendom

leder 2011-2013 og 2015-2017

2007

parti

Skoleringsrådgiver

FrPs hovedorganisasjon

2007–2018

parti

Politisk nestleder

Østfold FrP

2006–2007

parti

Org. nestleder

Østfold FrP

2005–2007

kommune

Medlem

Formannskap · Moss

2005–2006

parti

Sentralstyremedlem

FpU

Først vara, rykket så opp

2003–2007

fylke

Varamedlem

Fylkesting · Østfold

møtende

2003–2007

kommune

Medlem

Bystyre · Moss

2002–2006

parti

Formann

Østfold FpU

2001–2002

parti

Sekretær

Østfold FpU

2001–2006

parti

Fylkesstyremedlem

Østfold Frp

2000–2001

parti

Formann

Moss FpU

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 18

En person som er født og oppvokst i utlandet og aldri har vært i Norge, kan få norsk statsborgerskap fordi mor eller far var norsk statsborger da barnet ble født. Hvor mange personer som aldri har vært registrert bosatt i Norge, har de siste fem årene fått sitt norske statsborgerskap registrert for første gang på dette grunnlaget, og hvordan kontrollerer myndighetene identitet og foreldreskap når det har gått mange år siden fødselen?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Regjeringen har erkjent at integreringen ikke har fungert godt nok, og at Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk har vært naiv og dermed har feilet. Det bør være forskjell på dem som gjør sitt ytterste for å lære norsk og komme i arbeid, og dem som har muligheten, men bevisst nekter å delta. Vil statsråden foreslå at dokumentert og vedvarende motvilje mot å oppfylle pliktene til norskopplæring og deltakelse i arbeid eller kvalifisering skal kunne få konsekvenser for retten til familiegjenforening?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 11

Regjeringen har varslet justeringer i ytelsene til nyankomne flyktninger. Likevel foreslår regjeringen en integreringsstønad på 1,8 G for en enslig voksen. Det er fortsatt et vesentlig høyere nivå enn de ordinære ytelsene nyankomne flyktninger kan motta i Sverige og Danmark. Samtidig ligger den foreslåtte grunnstønaden betydelig over de veiledende satsene for livsopphold til sosialhjelpsmottakere i Norge. Hvorfor mener statsråden at Norge fortsatt skal ha markant høyere ytelser til flyktninger enn våre naboland?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Mitt spørsmål går til justis- og beredskapsministeren. Over hele Norge kutter kommuner nå i eldreomsorg, skole og andre tilbud til egne innbyggere. Stadig flere kommuner havner på ROBEK-listen. Kommunene får beskjed om å spare, kutte og prioritere hardere. Når det gjelder asylmottak, virker det som om staten har ubegrenset med penger og null problemer med å snu seg rundt. I revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen øke utgiftene på asyl- og innvandringsområdet med hundrevis av millioner kroner, fordi antall personer i mottak øker kraftig. Dette viser at regjeringens såkalte innstramminger på innvandringsfeltet kun er retorikk. Når kommunene sier tydelig ifra at de ikke har kapasitet eller økonomi til nye mottak, slik vi bl.a. har sett i Lødingen, blir de overkjørt av staten. Fremskrittspartiet mener at dette er en helt feil prioritering. Norske kommuner skal ikke tvinges til å ta regningen for en innvandringspolitikk de ikke har kontroll over. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor mener regjeringen at Norge skal bruke stadig flere milliarder på asyl og innvandring, samtidig som kommunene må kutte i eldreomsorg og skole, og vanlige folk fortsatt sliter med skyhøye matpriser, noe regjeringen nekter å gjøre noe med?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Dette spørsmålet handler også om integrering. Nå skal statsråden få det fra originalen, og ikke fra den bleke kopien. For to uker siden innrømmet statsråden at Fremskrittspartiet har hatt rett i at Norge ikke har lyktes godt nok med integreringen. Samtidig hører vi regjeringen si at integreringen til Norge er vellykket. Ja, mange lykkes med å bli integrert, så det er mulig, men altfor mange blir ikke integrert. La oss se litt på fakta: Godt under halvparten av flyktninger er i jobb, og i enkelte innvandrergrupper er sysselsettingen så lav som at kun én av ti i yrkesfør alder er i arbeid. Flere innvandrergrupper er også kraftig overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Det at andre generasjons innvandrere gjør det enda dårligere enn første generasjons innvandrere, viser at integreringspolitikken ikke er vellykket. Likevel forsvarer regjeringen både høye asylankomster og en historisk høy familiegjenforening. De har til og med sagt at uten denne innvandringen vil ikke hjulene i samfunnet gå rundt. Samtidig viser både Brochmann-utvalgene og perspektivmeldingen at innvandringen fra landgruppe 3 har et negativt nettobidrag til samfunnet. Det betyr at denne innvandringen ikke holder hjulene i gang, og at den trekker i motsatt retning. Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden at asylinnvandring samlet sett bidrar positivt eller negativt til sysselsetting og til samfunnets nettobidrag?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

I desember i fjor avholdt Europarådet en konferanse i Strasbourg hvor statsråden var tilstede. Her bekreftet statsråden at Norge støtter et initiativ om å gi et signal til Den europeiske menneskerettsdomstolen om at for mange kriminelle utlendinger blir vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Nå har Danmark nedsatt et eget kontor som skal påvirke Den europeiske menneskerettsdomstolen slik at man lettere kan utvise kriminelle utlendinger innenfor nasjonalt lovverk. Vil statsråden ta initiativ til et samarbeid med Danmark for å sikre at arbeidet blir fulgt opp på en god måte, og at norske interesser blir ivaretatt i et slikt arbeid?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 21

Kvalifiseringsprogrammet er ment å få personer over i arbeid i Norge. Samtidig har vi personer med endelig utvisningsvedtak som etter loven skal forlate landet. Kan statsråden avklare om personer med utvisningsvedtak som ikke har reist, mottar kvalifiseringsstønad eller andre ytelser/stønader, og eventuelt hvordan regjeringen forsvarer at skattebetalernes penger brukes på arbeidskvalifisering av personer som egentlig ikke skal være i Norge?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 24

Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag for å sikre at flyktninger må bo i sin første bosettingskommune inntil de er selvforsørgende, for å hindre uønsket sekundærbosetting. Kan statsråden konkret forklare hvilke tiltak regjeringen mener er mest hensiktsmessige for å redusere presset på kommuner som opplever stor nettoinnflytting av sekundærbosatte, og om regjeringen vil støtte Fremskrittspartiets forslag om lovfestet krav om selvforsørgelse før flytting?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Mitt spørsmål er også til kommunal- og distriktsministeren. Noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre, er å tilrettelegge for gode rammevilkår som gir kommuner og næringsliv økt frihet til å utvikle seg, men for mange stopper utviklingen opp som følge av innsigelser fra statsforvalteren. Som følge av innsigelsene opplever kommunene og utbyggere en frustrasjon over at arbeidet med innsigelsene både er krevende og tar mye tid. Mange kommuner opplever at de nasjonale og regionale forventningene til arealplanleggingen er store, og det lokale handlingsrommet tilsvarende lite. Støre-regjeringen har jo som uttalt mål å redusere antall innsigelser, men resultatet er at siden 2022 har antall innsigelser fremmet av statsforvalteren økt fra 278 til 319. Det er jo ikke bare antall innsigelser som har økt under dagens regjering, det gjelder også antall kommunalministere. En av dagens kommunalministers forgjengere har uttalt følgende: Samtidig ser vi at antall innsigelser har økt, og når vi ser på statistikken, virker det som det er en forskjell mellom det statsrådene sier, og det som er den reelle situasjonen kommunene og utbyggerne opplever. Mitt spørsmål er: Føler statsråden at regjeringen leverer på å redusere antall innsigelser?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 687

Mener statsråden det er akseptabelt at norske statsborgere som har benyttet sin rett til fri bevegelighet innenfor EØS, risikerer å måtte vente i flere år på at deres familiemedlemmer får avklart sin oppholdsrett i Norge, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å redusere saksbehandlingstiden i UDI og UNE, herunder sikre at saker om oppholdskort etter EØS-regelverket gis nødvendig prioritet og behandles i tråd med lovens krav?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 668

Statsråden begrunnet treukersfristen for å akseptere omstillingsstøtte til reketrålfiskere i Oslofjorden med behovet for rask avklaring og utbetaling. Klagesakene er fortsatt ikke ferdigbehandlet, og flere fiskere risikerer å gå sin andre jul i møte med usikkerhet om fremtiden. Hvordan forsvarer statsråden denne tidsbruken når fiskerne selv fikk tre uker til å ta stilling til å gi avkall på sitt reketrålfiske, og vil statsråden sikre endelig avklaring og utbetaling før jul?

Stilt til fiskeri- og havministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 612

Kan statsråden for hvert år i 2016-2025 oppgi hvor mange som fikk sitt første opphold etter å ha søkt asyl som enslig mindreårig, hvor mange av dem som var referanseperson i minst én søknad om familiegjenforening, og hvor mange som fikk minst én søknad innvilget, hvor mange familiemedlemmer søkte, fikk tillatelse og kom til Norge, og hvor mange referansepersoner kom første søknad innen 1, 3, 6 og 12 måneder etter første oppholdstillatelse? Tall bes fordelt på de ti største statsborgerskapene blant referansepersonene.

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 381

Ber om en oversikt over hva departementet legger til grunn for gebyrinntektene på kap. 3440.06 mtp. antall søknader per kategori i familieinnvandrings-, permanent oppholds-, og statsborgerskapssaker i 2027. Ber om at oversikten vises fordelt ut ifra oversikten om gebyrer på UDIs nettsider. Kan det også bes om provenyanslag dersom man fjerner rabatt for barn, og deretter øker alle gebyrene med henholdsvis 25, 30 og 50 %?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere