Venstre

Guri Melby

Oslo · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Guri Melby

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Leder gruppestyret

Venstre · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Første nestleder

Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2011–2012

Yrkeserfaring

Rådgiver, Kunnskapsdepartementet

2009–2011

Yrkeserfaring

Rådgiver, Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring

2008–2011

Yrkeserfaring

Høgskolelektor i norsk ved lærerutdanninga på HiST (nå NTNU)

2007–2008

Yrkeserfaring

Lektor på Gerhard Schønings skole

2000–2007

Utdanning

NTNU, mastergrad i nordisk språk og PPU (lektor)

1997–2000

Utdanning

Orkdal vidaregåande skole, allmenfaglig studieretning

1994–1997

Utdanning

Orkanger ungdomsskole

1988–1994

Utdanning

Gjølme barneskole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 15
2025

Medlem

Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2029

2021

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2021–2025

Leder gruppestyret

Venstre · 2021-2025

2021–2025

Andre nestleder

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2025

Andre nestleder

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2020

Medlem

Finanskomiteen · 2017-2021

2020–2021

Statsråd

Kunnskapsdepartementet

2018–2020

Innpisker

Venstre · 2017-2021

2018–2020

Medlem

Utdannings- og forskningskomiteen · 2017-2021

2018–2020

Varamedlem

Valgkomiteen · 2017-2021

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Andre nestleder

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

Andre politiske og offentlige verv 2
2020–i dag

parti

Leder

Venstre

2016–2018

offentlig

Verv ikke oppgitt

Styret for Språkrådet

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 11

NRK viste tirsdag 27. oktober at antallet elever med store hjelpebehov i Oslo har gått fra 79 til 676 på 15 år. Det samme gjelder i stadig flere kommuner. Retten til tilrettelagt opplæring står i opplæringsloven, men hjelpen må gis av noen, og skolene mangler spesialpedagoger og andre fagfolk rundt læreren. Ressursene strekker mange steder ikke til. Hva er statsrådens plan for at det skal stå en voksen fagperson klar hver dag for de barna som trenger det?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

I framtiden må vi jobbe mer og lenger, og vi trenger flere i jobb. Det er ikke mine ord, det er fra regjeringens perspektivmelding. Samtidig er vi i den paradoksale situasjonen at stadig flere nyutdannede, unge mennesker med bachelor- eller mastergrad sliter med i det hele tatt å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke fordi de er inkompetente, har dårlige karakterer, er late eller ikke vil, men fordi de rett og slett ikke får jobb. Dette er unge mennesker som har gjort det som vi politikere har bedt dem om å gjøre. De har trodd på oss når vi har sagt at du må ta høyere utdanning, da får du en trygg og godt betalt jobb. For under en uke siden kunne vi lese i Dagsavisen om Tobias, Othilia og Tora som alle har flere år med høyere utdanning, men til tross for hundrevis av jobbsøknader har ingen av dem en relevant fulltidsjobb. Et annet eksempel er Jonas fra Bergen. Han tok master i informasjonsvitenskap i 2024, nøyaktig den typen utdanning Norge har bedt ham om å ta. Siden da har han søkt på nærmere 200 stillinger uten hell. Ingen jobb og et stort studielån er absolutt ingen god match i en tid med økende priser på mat og bolig. Problemet er at disse ikke er alene. Nesten 10 pst. går nå fra høyere utdanning til arbeidsledighet. Under denne regjeringen er antallet nesten doblet. Det ekstra paradoksale er at tallene er verre for dem som har studert realfag, noe vi politikere virkelig har oppfordret til. Én av fem er uten jobb et halvt år etter fullført utdanning. I spørretimen for 14 dager siden utfordret jeg arbeids- og inkluderingsministeren om den nye ungdomsledigheten. Hennes svar var totalt intetsigende. Det var ingen ny politikk, ingen nye tiltak, bare mer av det samme. Hennes budskap til dem som ikke får jobb, var at de må stå på. Så mitt spørsmål er om statsministeren har noe annet svar til Jonas, Tobias, Othilia og Tora enn at de må stå på.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

Ukraina kjemper for sin frihet, for demokrati og for overlevelse. Hvert militære bidrag teller. For tre år siden donerte Norge seks kampfly til Ukraina, og fortsatt er ingen på vingene fordi de står i vedlikeholdskø i Belgia. I februar 2025 ble regjeringen advart av selskapet KAMS om manglende vedlikeholdskapasitet for F16-fly i Belgia. Når ble statsråden gjort kjent med KAMS’ advarsler, og hva gjorde han med informasjonen?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. For noen uker siden kunne vi lese om Elin på 24 år som var ferdig med bachelorgraden i sosialt arbeid i juni i fjor, men som ikke får jobb til tross for at hun har søkt nærmere 50 stillinger både heltid, deltid og vikariater – uten hell. Uten jobb har hun ikke råd til bolig og er nødt til å flytte hjem igjen til pikerommet med en følelse av å ha mislyktes og at det ikke er bruk for henne. Problemet er at Elin ikke er noe enkelttilfelle. En annen som har stått fram er Julie, som har både mastergrad og to bachelorgrader, og som har søkt 200 jobber det siste året og kun blitt kalt inn til intervju fire ganger, men null jobb. Mange av jobbene er det 500 søkere til. Problemet er at Julie heller ikke er alene. Kenneth fullførte i fjor mastergrad i statsvitenskap med gode karakterer, og nå, et halvt år senere, sitter han hjemme og leter fortsatt etter jobb. I starten søkte han kun på stillinger som var relevant for utdanningen hans. Etter hvert har han utvidet søkefeltet betraktelig både når det gjelder fagområde og stillingsprosent. Han har bl.a. søkt flere tilkallingsstillinger i butikk uten resultat. Vi har nå en generasjon unge som har gjort alt riktig. De har gjort akkurat det vi politikere har bedt dem om. De har tatt en utdanning, og de er ikke late, de er ikke dumme. De har bare havnet i et system som ikke holder det det lover. For Elin, Julie eller Kenneth hjelper det lite med Arbeiderpartiets nye ungdomsløft eller Navs ungdomsgaranti. Vi trenger helt andre tiltak og nye virkemidler. Vi må rett og slett bake kaken større, skape mer og gi flere unge muligheter. Løsningen er ikke nye garantier uten reelt innhold, men å legge til rette for mer innovasjon, økt verdiskaping og en politikk som heier på dem som skaper flere jobber. Regjeringens foreløpige svar har vært å beskatte dem ut av landet. Hva er statsrådens beskjed til Elin, Julie og Kenneth?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 9

Arbeiderpartiet gikk til valg på et løfte om trygghet. Jeg tror likevel ikke det var trygghet elevene, og heller ikke lærerne, ved den engelskspråklige IB-linjen på Manglerud skole opplevde rett før jul, da de fikk en julegave som jeg tror de absolutt ikke ville ha, nemlig en beskjed fra departementet om at tilbudet må legges ned fra høsten 2026 – et tilbud som har eksistert i ti år. Kunnskapsministerens rådgiver sa til NRK at dette tilbudet er problematisk, og at det derfor ikke ønskes videreført. Det er viktig at vi forstår hvilke elever det er som nå mister skoletilbudet sitt. Det er bl.a. snakk om familier som har tenkt å flytte til utlandet for å jobbe en periode, der barna må sikres de engelskkunnskapene de trenger for å klare seg i et annet skolesystem. Det er folk som har spesialkompetanse, og som enten er hentet inn av norske bedrifter eller er i den norske forvaltningen, som har sine barn i dette tilbudet – barn som har et rent engelskspråklig tilbud, der de åpenbart lærer seg norsk, men ikke kan nok norsk til å gå inn i et ordinært norsk skoletilbud over natten. Statsministeren besøkte Manglerud skole denne uken, så jeg, men jeg tror ikke han tok turen innom IB-linjen. Det er synd, for da kunne han ha møtt elever, foreldre og lærere som nå lever i usikkerhet. Han kunne ha sett et velfungerende skoletilbud som har eksistert i snart ti år, og som har positive evalueringer, fornøyde elever og engasjerte lærere. Statsråden som er ansvarlig for dette, sier at behovet disse familiene har, kan ivaretas av private skoler med IB-tilbud. Dette er tilbud som koster flere hundretusen kroner i året, og det mener vi i Venstre går på tvers av et budskap om et sterkt og viktig ideal om en fellesskole som gir lik rett til utdanning, uavhengig av skoletilbud. Det er ikke bare rike folk som har unike behov og livssituasjoner. Fellesskolen vår må også kunne romme spesialiserte tilbud som en IB-linje. Statsministeren har tidligere vært med på å foreta en snuoperasjon og redde den franske skolen. Den gangen fant regjeringen en løsning. Spørsmålet mitt er om statsministeren vil vise det samme engasjementet for IB-linjen på Manglerud som han gjorde da han var med på å redde den norske skolen i Paris.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

Like før jul fikk foreldre og barn på den engelsk-språklige IB-linja ved Manglerud skole i Oslo beskjed om at skoletilbudet deres blir lagt ned. En søknad fra Oslo kommune om å forlenge tilbudet i to år – i påvente av at det skal gjøres permanent – ble avslått av Utdanningsdirektoratet. Fra og med høsten 2026 må de over 200 elevene få plass ved andre skoler i Oslo. Kan regjeringen redegjøre for engelskspråklige skoler i Oslo-området sin kapasitet til å ta imot de elevene som mister IB-tilbudet ved Manglerud skole nærmest over natta?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 22

USAs trusler mot grønlandsk alliert territorium bryter ned tilliten til vår sikkerhetsgaranti. Verden kan raskt bli akutt farlig, og vi må styrke Forsvaret. Jeg er bekymret for at samtidig som dette skjer, har vi store styringsproblemer i forsvarssektoren: Forsvarsbygg skjuler overskridelser i hundremillionersklassen, Forsvarsmateriell graderer informasjon om budsjettsprekker, og statsråden ber Stortinget om tilnærmet hastebehandling av milliardinvesteringer. Hvilke konkrete grep tar statsråden for å styrke styringen og tryggheten nå, når det virkelig trengs?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3619

Statsråden svarte 1. juni 2026 at en utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i desember «først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning», og at departementet arbeider med å utrede et lovforslag. Hva er merkostnaden ved å gi desemberbarna rett til plass den måneden de fyller ett år, når sendes lovforslaget på høring, og vil regjeringen foreslå midler til dette i statsbudsjettet for 2027?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Venstre

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Venstre

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere