Senterpartiet

Geir Pollestad

Rogaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Geir Pollestad

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Andre nestleder gruppestyret

Senterpartiet · 2025-2029

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Kontroll- og konstitusjonskomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Næringskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2006–2007

Yrkeserfaring

Advokatfullmektig, Projure Advokatfirma

1999–2006

Utdanning

Juridisk embetseksamen, Universitetet i Bergen

1998–1999

Utdanning

Økonomi (10 vt), Høgskolen i Stavanger

1994–1997

Utdanning

Bryne videregående skole, allmenne fag

1991–1994

Utdanning

Nærbø ungdomsskole

1985–1991

Utdanning

Høyland skole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 21
2025

Medlem

Finanskomiteen · 2021-2025

2023–2025

Statsråd

Landbruks- og matdepartementet

2021–2023

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2023

Medlem

Finanskomiteen · 2021-2025

2017–2021

Vara innpisker

Senterpartiet · 2017-2021

2017

Medlem

Næringskomiteen · 2017-2021

2017–2021

Leder

Næringskomiteen · 2017-2021

2014

Medlem

Næringskomiteen · 2013-2017

2014–2017

Leder

Næringskomiteen · 2013-2017

2013–2017

Varamedlem

Valgkomiteen · 2013-2017

2013–2017

Vara innpisker

Senterpartiet · 2013-2017

2013–2017

Andre varamedlem gruppestyret

Senterpartiet · 2013-2017

2013–2014

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2013-2017

2011–2012

Første varamedlem gruppestyret

Senterpartiet · 2009-2013

2009–2012

Vara innpisker

Senterpartiet · 2009-2013

2009–2012

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Europautvalget · 2009-2013

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 13
2020–2022

administrativ

Leder

Styret Bryne FK

2019–2023

kommune

Medlem

Kommunestyre · Time

2015–2019

kommune

Medlem

Kommunestyre · Time

2013

organisasjon

varamedlem

Brukerrådet for representantordninger

2011–2015

kommune

Medlem

Kommunestyre · Time

2005–2006

administrativ

Medlem

Styret for Studentsamskipnaden i Bergen

2004–2005

administrativ

Leder

Styret for Robin Hood Huset

2004–2005

organisasjon

leder

Norsk Studentunion, Bergen

2003–2006

kommune

Varamedlem

Bystyre · Bergen

2003–2006

offentlig

Verv ikke oppgitt

Miljø- og byutviklingskomiteen

2003–2009

parti

Visepresident

Nordiska Centerungdomens Förbund

2001–2003

parti

Politisk nestleder

Senterungdommens sentralstyre

2000–2002

organisasjon

Styreleder

Bryne FK

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 6

Spørsmålet mitt går til statsråden for forsking og høgare utdanning. I statsbudsjettet for 2026 føreslo regjeringa å kutta studieplassar i sjukepleie i distrikta og i Nord-Noreg. Grunngjevinga for dette var låge søkjartal. I forhandlingane i Stortinget om statsbudsjettet vart dette omgjort. Desse studieplassane vart likevel oppretthaldne. Når regjeringa bruker låge søkjartal som grunngjeving for å føreslå å leggja ned studieplassar, burde jo ein logisk konsekvens vera at høge søkjartal var ei grunngjeving for å oppretthalda studieplassar. Sånn er dessverre ikkje logikken til regjeringa og Arbeidarpartiet. I Alta er det oppretta politiutdanning. Dette er ei svært populær utdanning, med over ti søkjarar per studieplass. Likevel føreslår regjeringa å leggja ned politiutdanninga i Alta. Så mitt spørsmål til statsråden for høgare utdanning er: Bør ikkje populære utdanningar som gjev kompetanse som me treng, oppretthaldast?

Stilt til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Spørsmålet mitt går til samferdselsministeren. Svalbard er viktig for Noreg. Ikkje minst i dagens sikkerheitspolitiske situasjon er det heilt avgjerande at infrastruktur og kvardagsliv fungerer på Svalbard. Senterpartiet meiner at Svalbard skal vera det familiesamfunnet som Stortinget har bestemt at det skal vera. I dag er situasjonen at innbyggjarane i Longyearbyen ikkje kan drikka vatn frå springen, og i den einaste daglegvarebutikken i Longyearbyen er det tomme hyller på grunn av manglande forsyningar. Vareforsyning til øygruppa går med båt, og i tillegg har Posten hatt fraktefly som fram til 2025 har frakta mat til Svalbard. No er båten til reparasjon, ingen veit når neste båt kan koma, og Posten har slutta å fly varer til Svalbard med fraktefly. Det rammar altså transporten av mat. Resultatet er tomme butikkhyller. Det er omtrent ikkje til å tru. Då er spørsmålet mitt: Er Arbeidarpartiet fornøgd med ein situasjon der butikkhyllene på Svalbard er tomme for mat, eller vil regjeringa ta grep for å sikra at det framover er mat i butikken?

Stilt til samferdselsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 141

Næringsministeren har tidlegare understreka kor viktig det er å oppretthalde private drivstofflager som ein del av norsk beredskap. Samstundes fremjar andre delar av regjeringa tiltak som kan svekkje lønsemda i drivstoffinfrastruktur og bunkringsanlegg langs kysten. Har regjeringa vurdert den samla effekten av slike tiltak på norsk drivstoffberedskap og distriktsforsyning, og vil statsråden ta initiativ til ei samla utgreiing av beredskapskonsekvensane før nye regelverk og avgiftsendringar blir innførte?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
For

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Mot

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Mot

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere