Rødt

Hanne Beate Stenvaag

Troms · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Hanne Beate Stenvaag

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Innpisker

Rødt · 2025-2029

2025–2029

Medlem gruppestyret

Rødt · 2025-2029

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Leder

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 2
2025

Medlem

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2025-2029

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 15

I september 2025 publiserte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) rapporten «Mellom vold og opphold» som undersøker hvorvidt voldsutsatte kvinner uten selvstendig opphold får den beskyttelsen de har krav på, og UDIs praksis av mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b. Hvordan vurderer statsråden det som kommer frem i rapporten «Mellom vold og opphold», og hvordan tenker hun å følge opp det LDO identifiserer?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Generalsekretæren i Norsk kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har gått tydelig ut og sagt at premieavviksordningen bør skrotes, fordi systemet skjuler faktiske pensjonskostnader, gir falske «luftinntekter» i balanse og svekker kommunens reelle likviditet. I Tromsø kommune er dette satt helt på spissen, med en kassakredittramme som på få år har økt til 1,2 mrd. kroner, som nå betyr 115 000 kroner per dag i rentekostnader. I kommuneproposisjonen innrømmer regjeringen at premieavviket bidrar til en likviditetsskvis i kommunene. Hva vil statsråden råde Tromsø kommune til å gjøre?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Generalsekretæren i Norsk kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har gått tydelig ut og sagt at premieavviksordningen bør skrotes, fordi systemet skjuler faktiske pensjonskostnader, gir falske «luftinntekter» i balanse og svekker kommunens reelle likviditet. I Tromsø kommune er dette satt helt på spissen, med en kassakredittramme som på få år har økt til 1,2 mrd. kroner, som nå betyr 115 000 kroner per dag i rentekostnader. I kommuneproposisjonen innrømmer regjeringen at premieavviket bidrar til en likviditetsskvis i kommunene. Hva vil statsråden råde Tromsø kommune til å gjøre?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Noen av kommunene som tok på seg vertskommuneansvar i forbindelse med HVPU-reformen, har og vil ha svært store pensjonsforpliktelser som resultat av dette. Kvæfjord kommune i Troms ble vertskommune for 375 beboere fra Trastad gård i 1991 og måtte doble bemanningen i kommunen. Mener statsråden det er rimelig at en liten kommune på rundt 2900 innbyggere skal måtte håndtere disse pensjonskostnadene på egen hånd, og at inntektssystemet ivaretar behovet til alle kommuner, inkludert vertskommunene?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

Nå har både politiet og Justis- og beredskapsdepartementet bekreftet at de har vært kjent med at den etiopiske delegasjonen som har fått avhøre asylsøkere på Trandum, blant dem en bonde fra Røros, også inneholdt representanter for etiopisk etterretningstjeneste. Asylsøkeren fra Røros ble tvangsreturnert til Etiopia, der han fort ble oppsøkt og utsatt for mishandling. Hvorfor har ikke statsråden og departementet reagert tidligere på at representanter for etiopisk etterretningstjeneste får fritt leide på norsk jord til å avhøre asylsøkere?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Innføringen av EUs avløpsdirektiv vil koste kommuner og innbyggere i Norge dyrt. Klima- og miljøministeren har forsvart dette med at «Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår». Rødt har lenge sagt at dette ikke stemmer, men at direktivet fører til feilinvesteringer, og at pengene ikke brukes der det trengs for å sikre rent vann. En ny analyse fra Oslo Economics og NIVA gir oss rett. Direktivets krav gir store kostnader i områder hvor tilstanden allerede er god. Vil statsråden nå revurdere hele direktivet?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Det har nylig kommet både en rapport fra Husbanken og en veileder fra departementet om korttidsutleie. I arbeidet med veilederen har departementet tilsynelatende funnet så få norske eksempler at det i stedet må vises til rettspraksis i våre naboland. Veilederen gir få råd til kommunene om hvordan man konkret skal håndtere grenseoppgang mot næringsvirksomhet. Hva er egentlig nytt i veilederen, og hvordan mener statsråden at den vil kunne hjelpe kommunene som har størst utfordring med korttidsutleie?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

En norsk statsborger og menneskerettighetsforkjemper risikerer utlevering til Hellas, til tross for flere advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner om at det greske rettssystemet kan brukes til politisk motivert rettsforfølgelse for å stanse ham og andre i å dokumentere og varsle om menneskerettighetsbrudd mot flyktninger. Mener statsråden at Norge fremdeles kan hevde å være et land som beskytter menneskerettighetsforsvarere, dersom nordmannen blir utlevert, i tråd med FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

Kommuner i Oslofjord-området er pålagt mer krevende rensing enn resten av landet, noe som fører til at kommuner vedtar oppgradering og bygging av renseanlegg for milliarder. Disse utgiftene blir i sin tur lagt på innbyggerne ved selvkost. Det vil gi en enorm økning i kommunale avgifter for dem. Utover de generelle tiltakene regjeringen har gjort på VA-feltet, har ministeren noen plan for å avhjelpe innbyggerne rundt Oslofjorden spesielt med de enorme avgiftsøkningene som følger av at kommunene må etterkomme statens krav?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

I rundskriv G-02/2025 trekkes det frem eksempler hvor hovedregelen skal være påleggelse av tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, i stedet for utvisning, blant annet i tilfeller der den gjenværende forelderen har blitt norsk borger, men var gitt flyktningstatus forut for sitt erverv av norsk statsborgerskap. Mener statsråden at forvaltningens praktisering av utlendingsforskriften § 14-1 a samsvarer med lovgivers intensjon?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

19. desember kom nyheten om at regjeringen vil innføre EUs avløpsdirektiv, som kan gi en milliardregning til kommuner i hele landet, med krav om avansert rensing også fra små lokalsamfunn. Regjeringen sier samtidig at de ønsker nasjonale tilpasninger, men sier ikke at tilpasningene er en forutsetning for at regjeringen faktisk skal legge fram en sak for Stortinget og be om samtykke til innføring. Er eventuelle nasjonale tilpasninger en forutsetning for at regjeringen går for innføring, eller vil man innføre direktivet uansett?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Premieavviket i norske kommuner utgjør nå om lag 70 mrd. kr, noe som er forårsaket av at kommunenes pensjonsutgifter er underfinansiert av staten. Dette innebærer både at kommuneregnskapene gir innrykk av at økonomien er bedre enn den er, og at norske kommuners likviditet, betalingsevne, blir stadig verre. Hvordan vurderer statsråden betydningen av premieavviket for norske kommuner generelt, og særlig med tanke på likviditetssituasjonen, og hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Mitt spørsmål handler også om kommuneøkonomi. Akkurat nå sitter lokalpolitikere fra alle partier, tror jeg, inkludert statsrådens parti, og er ganske så fortvilet over å måtte velge mellom pest og kolera med tanke på hvilke kutt de må gjøre i kommunene. Kanskje må vi heller si at de må velge mellom ROBEK og urealistiske kutt i velferdstilbudene, særlig innenfor helse og omsorg, kutt som rammer dem som har behov for tjenestene, men som også rammer de ansatte. Ansatte innenfor kommunal sektor får beskjed om at de er nødt til å omstille – som om ikke mange har levd med konstant omstilling i store deler av yrkeslivet sitt. Problemet er at begrepet omstilling ofte bare blir nytale for det som i realiteten er kutt. Som vi har vært innom her: I fjor gikk 206 kommuner – seks av ti kommuner – med underskudd. For bare to år siden var tallet 50 kommuner. Det har altså skjedd en dramatisk endring. Mange kommuner har brukt opp alt det de hadde på sparekonto. Lederen for KS sier hun daglig får tilbakemeldinger fra folkevalgte som tvinges til å kutte i viktige tjenester, og at dette skjer i stort omfang også i kommuner som er langt unna ROBEK. Jeg er klar over at det ble gitt en forholdsvis stor ekstrabevilgning i 2024, men disse dramatiske tallene er altså til tross for denne ekstrabevilgningen. Finansministeren har til dette uttalt at han aldri i sine år i politikken har opplevd at en ordfører har sagt at han har nok penger. Enten ordførere er menn eller kvinner, tror jeg at mange opplevde denne uttalelsen som generelt arrogant, men spesielt i en tid som er en ekstraordinær krisetid for de aller fleste norske kommuner. Er statsråden enig i finansministerens vurdering av norske ordførere, og hvordan vurderer statsråden situasjonen i kommuneøkonomien?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 19

Daglige medieoppslag i Tromsø viser hvordan folk som trenger bolig, fortrenges fra leiemarkedet på grunn av en massiv vekst i korttidsutleie. Sårt tiltrengt arbeidskraft må flytte, og det har vært en stor økning i personer som trenger midlertidig bolig, inkludert barnefamilier. Det kalles Airbnb-eksplosjonen. Tromsø kommune har laget en utredning som viser at kommunen i dag ikke har noen reell måte å påvirke situasjonen på. Hvor lenge skal Tromsø og andre kommuner med turisttrykk vente på å få redskaper for å regulere korttidsleie?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

Regjeringas forslag til reduksjon i antall kvoteflyktninger går fra vondt til verre i år. Det blir ikke færre flyktninger av å uthule kvoteflyktningsystemet, men et mer urettferdig system. Alle land må ta sin del av det globale ansvaret for mennesker på flukt, og Norge kan åpenbart ta et større ansvar. Det er skuffende at et regjeringsparti som sier de er opptatte av solidaritet med mennesker på flukt, nå foreslår en slik reduksjon. Hvordan kan statsråden forsvare en slik manglende solidaritet med verdens flyktninger og med FN?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 515

1. juli 2025 ble studentboliger innført som et eget arealformål i kart- og planforskriften. Det gir mulighet for kommuner til å regulere inn studentboliger i private utbygginger. Hvilke muligheter har kommunestyrene til å påvirke leieprisnivået i slike privateide studentboliger og hvordan skal de i så fall gå frem for å gjøre det, og hvilken mulighet har kommuner til å påse at boligene faktisk leies ut til studenter?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
For
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere