Høyre

Haagen Poppe

Aust-Agder · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Haagen Poppe

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Familie- og kulturkomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2022–2025

Yrkeserfaring

Juridisk rådgiver og eiendomsutvikler - Arendal eiendom

2018–2020

Yrkeserfaring

Museumsguide - Aust-Agder museum og arkiv

2015–2022

Utdanning

Universitetet i Oslo - juridisk fakultet

2011–2014

Utdanning

Arendal videregående skole - studiespesialiserende linje

2001–2011

Utdanning

Birkenlund skole - grunnskole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 1
År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 10
2023–2025

kommune

Medlem

Formannskap · Arendal

2019–2023

fylke

Varamedlem

Fylkesting · Agder

2019–2023

kommune

Medlem

Bystyre · Arendal

2019–2022

offentlig

Verv ikke oppgitt

Kontrollutvalget · Arendal

2015–2019

fylke

Medlem

Fylkesting · Aust-Agder

2015–i dag

parti

Styremedlem

Arendal Høyre

2015–2016

parti

Medlem av arbeidsutvalget

Oslo Unge Høyre

2013–2015

parti

Leder

Aust-Agder Unge Høyre

2012–2014

parti

Nestleder

Arendal Unge Høyre

2012–2013

parti

Nestleder

Aust-Agder Unge Høyre

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 3

Kulturarven er med sine tradisjoner, verdier og kunnskap ryggraden i samfunnets og enkeltmenneskers identitet. Kulturarven skaper tilhørighet og fellesskap. Ved å angripe kulturarven til et folk eller et land angriper man dets sjel og mentale beredskap. Det er ikke bare slott, kirker, monumenter, arkeologiske gjenstander eller kunst som blir angrepet. Også menneskene som kulturbærere blir truet. I lys av dette og den sikkerhetspolitiske situasjonen – er statsråden enig i at det er særlig viktig å prioritere kulturarv?

Stilt til kultur- og likestillingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

En utbygger i Tvedestrand ønsker å utvikle en camping som har eksistert i 60 år. Området er avsatt til næring. Tvedestrand kommune ga først tillatelse, og kommunestyret opprettholdt vedtaket til tross for klage. Statsforvalteren har nå omgjort vedtaket og sagt endelig nei, av hensyn til jordvern. Kartet klassifiserer hele tomten som fulldyrket jord, men det har ikke vært dyrket her på uminnelige tider. Mener statsråden det er fornuftig å nekte utvikling og videreføring av eksisterende virksomheter av hensyn til jordvern?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

206 mill. kroner, altså 39 pst. av bevilgningen til Kirkebevaringsfondet for 2027, er ikke er disponert ved budsjettfremleggelsen. Dette er midler som både kunne sikret uerstattelig kulturarv og kunne gitt verdifull aktivitet i byggebransjen og oppdrag til små, lokale håndverksbedrifter over hele landet. Hvorfor står 39 pst. av midlene i Kirkebevaringsfondet for 2027 udisponert når vedlikeholdsbehovet ved kirkene våre er så stort og mange prosjekter er gryteklare?

Stilt til barne- og familieministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

Raet nasjonalpark er etablert med et mål om å kombinere vern av unike natur- og sjøområder med tradisjonell og bærekraftig bruk gjennom friluftsliv, ferdsel og lokal verdiskaping. I arbeidet med ny forvaltningsplan er det uttrykt bekymring for at balansen mellom vern og bruk kan forskyves i retning av strengere restriksjoner som svekker allmennhetens tilgang, lokal forankring og gammelt kulturlandskap. Hvordan vil statsråden sikre at den nye forvaltningsplanen viderefører prinsippet om vern gjennom bruk?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Når kulturdebatten hovedsakelig handler om budsjett og prosenter, mister vi fort poenget. For oss i Høyre er ikke kulturpolitikk bare et spørsmål om hvor mye penger som brukes, men om hva vi får igjen, i form av kvalitet, mangfold, samhold og gode opplevelser. Er statsråden enig i at norsk kulturpolitikk i for stor grad har blitt en diskusjon om bevilgninger fremfor om innhold og retning, og ser statsråden et behov for en tydeligere kulturpolitisk kurs som flere opplever som relevant?

Stilt til kultur- og likestillingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 15

I 2028 markerer vi at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født. Ibsen er Norges mest anerkjente dramatiker internasjonalt og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av moderne teater og litteratur, både nasjonalt og globalt. Hvilke ambisjoner har statsråden for 200-årsmarkeringen i 2028, og hva ønsker statsråden å oppnå gjennom statens arbeid med å markere denne typen nasjonale kulturjubileer?

Stilt til kultur- og likestillingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Henrik Bulls nasjonalteaterbygning på Johanne Dybwads plass er et synlig minne om begynnelsen på Norge som en stolt kulturnasjon. Dessverre er den i dag også i sørgelig forfatning etter årevis med forsømt vedlikehold. De opprinnelige planene om å renovere bygningen fra 1899 og samtidig bygge et nytt anlegg på Tullinløkka under bakken har nå heldigvis blitt skrotet, og regjeringen går i stedet inn for den såkalte minimumsløsningen: rehabilitere den gamle hovedbygningen i sentrum og etablere eksterne scener og saler. Hvor de skal ligge, eller hvor mange det kan bli, skal avklares senere, men steder som Økern har blitt nevnt som en del av et byutviklingsprosjekt i Oslo øst. I ellevte time kom det et privat initiativ fra aksjonsgruppen Ny framtid for Nationaltheatret. De mener det er mulig å bygge ut Henrik Bulls teater i samme stil til en billigere penge enn prisen for renovering av dagens bygg og etablering av eksterne scener, men underlaget er langt mindre detaljert og komplett enn alternativer som Statsbygg har utarbeidet. I rapporten fra Marstrand er kostnadene for minimumsalternativet ikke konkretisert, det er fremdeles en rekke ukjente faktorer, og tidshorisonten strekker seg 18 år fram i tid. Utvidelsesalternativet til den private aksjonsgruppen er av prosjektgruppen selv vurdert til 2,8 mrd. kr og av Marstrand til 3,7 mrd. kr og kan stå ferdig i 2032. Utvidelsesforslaget er blitt kåret til årets tapte mulighet i Minerva, og Høyre mener det er tragisk at dette alternativet ikke får samme grundige vurdering som Statsbyggs forslag. Hvorfor lar statsråden en slik unik mulighet fare uten engang å utrede den ordentlig?

Stilt til kultur- og likestillingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 25

Nylig gikk pilotskolen Pilot Flight Academy i Sandefjord konkurs. Samtidig melder norske og internasjonale selskaper om stor pilotmangel. Den andre store private pilotskolen i Norge, OSM Aviation Academy, sliter på sin side med myndighetspåførte begrensninger på antall flybevegelser som gjør at man risikerer å måtte flytte til Sverige eller USA. Dette er kritisk for utdanningen av norske piloter. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall piloter i Norge?

Stilt til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 17

I de statlige retningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø tas det ikke hensyn til lokale forskjeller innad i den enkelte kommune. Retningslinjene legger derfor opp til at ytterligere differensiering kan gjøres i plan. Dette er svært ressurskrevende for forslagsstillere, både kommuner og private. Mener statsråden at det med dagens regelverk gis tilstrekkelig lokalt handlingsrom til å sondre mellom strandsone som allerede er nedbygget og/eller privatisert, og ubebyggede arealer uten at det utløser plankrav?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3163

Hvordan definerer statsråden begrepene «jødisk liv» og «jødenes egne organisasjoner», og hva er begrunnelsen for at regjeringens tiltak for å styrke jødisk liv utelukkende er rettet mot de religiøse institusjonene, når både HL-senterets rapport, regjeringens handlingsplan mot antisemittisme og Norges tilslutning til SECCA-erklæringen legger til grunn at jødisk liv er mangfoldig og omfatter langt mer enn religiøs tilknytning?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Mot
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere