Kristelig Folkeparti

Ida Lindtveit Røse

Akershus · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Ida Lindtveit Røse

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Leder gruppestyret

Kristelig Folkeparti · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 1
2020

Statsråd

Barne- og familiedepartementet

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 6

Sirenene uler og blålysene blinker i sykehussektoren. I Stavanger foreslås 250 årsverk kuttet. På Hjelset i Møre og Romsdal er det nettopp åpnet et splitter nytt sykehus, men allerede er døgndriften ved barneavdelingen midlertidig stengt, og det vurderes om barna skal miste tilbudet om natten permanent. Oslo universitetssykehus må redusere bemanningen. Kutt i bemanningen skjer paradoksalt samtidig som Stortinget behandler en sak om å sikre nok helsepersonell i årene som kommer. Regjeringen sier at sykehusene får 3,1 mrd. kr mer neste år, men etter effektiviseringskravet er økningen på rundt 2,6 mrd. kr. Kostnadene ved at vi blir flere og eldre, er beregnet til 2,56 mrd. kr, og da gjenstår bare 40 mill. kr. Av samme vekst skal 130 mill. kr gå til psykisk helse og 60 mill. kr gå til beredskap. Regnestykket går altså i minus før sykehusene pålegges å frigjøre over 1 mrd. kr til kortere ventetider. I tillegg kommer 2,14 mrd. kr. i renter som skal betales tilbake til staten på grunn av investeringer. Da er mitt spørsmål: Hva er statsministerens budskap til dem som nå mister jobben, til dem som må jobbe enda mer overtid, og til pasientene som må vente lenger, som må reise lenger, og som tar kostnaden for en nedprioritering av sykehusene?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

I 2009 sa daværende statsminister: «Jeg gjentar gjerne løftet om at det ikke skal komme én krone i skattelette før det skinner av eldreomsorgen. Vi skal sørge for at alle som trenger det skal få en sykehjemsplass. Og vi skal ha mange tusen nye årsverk i eldreomsorgen. Derfor kan vi ikke gi skattelette nå.» Mener statsråden at det nå skinner av eldreomsorgen, slik han lovet det skulle før det kom «én krone i skattelette», når regjeringen for 2027 foreslår, ifølge statsråden, den største lettelsen i inntektsskatten på 20 år?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Krig og uro har gitt dyrere strøm, drivstoff og matvarer og høyere rente. Dette rammer særlig folk med lave inntekter og høy gjeld. KrF har vært opptatt av å dempe disse usosiale utslagene, bl.a. gjennom skattelette for familiene, økninger i barnetrygden og ikke minst økning av pensjonen for enslige minstepensjonister. Nylig sikret vi også flertall for midlertidig nedsettelse av drivstoffavgiftene – et målrettet grep fordi folk med dårlig råd i mye større grad kjører fossilbil enn elbil, og fordi folk som bruker fossilbil i hverdagen, blir hardere rammet av prisøkningene enn andre. Veibruksavgiften, som utgjør den største lettelsen, er heller ikke en avgift som elbilistene betaler, til tross for at elbiler i minst like stor grad sliter på veiene. Noen partier ønsker å gå videre med avgiftslettelser i form av halvering av matmomsen. Her er KrF mer på linje med regjeringen. En halvering av matmomsen ville kostet om lag 15 mrd. kr og ville kommet folk med både god og dårlig råd til gode. Om vi i stedet bruker det samme beløpet på økt barnetrygd og økt personfradrag, blir inntektsøkningen for personer med lave inntekter dobbelt så stor som ved et momskutt. Spørsmålet mitt er om dette poenget som regjeringen også har fremmet med skattelette og barnetrygd, er noe som regjeringen bruker retorisk når man blir spurt om matmoms, eller om det faktisk er noe som folk kan forvente at regjeringen vil foreslå når man kommer med revidert nasjonalbudsjett om bare noen få uker.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Det har vært mange festtaler i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene og realitetene ikke henger sammen. For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus. Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom, og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt, og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på jobb. Samtidig opplever ansatte at løftet om en mer tilstedeværende ledelse ikke er innfridd, sykehuset har store budsjettunderskudd, og det er ansettelsesstopp og beskjed om ikke å erstatte ansatte som slutter, til tross for at alle poster melder om bemanningsbehov. Sykefraværet har på visse avdelinger vært på nær 20 pst., og flere leger og sykepleiere har sluttet. Ett av innsparingstiltakene de ansatte på akuttmottaket har fått, er å kutte ned vaktene sine med ti minutter om dagen. Det betyr altså at de må møte ca. fem dager mer på jobb i løpet av året. Jeg vil spørre helseministeren: Er det dette statsråden mener når han sier at vi skal ha mer helse for hver krone?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

Man skal vanligvis gratulere når nye rekorder blir slått, men med det vi ser de siste årene – en utvikling, nærmest ukentlig, med nye rekorder i bruk, beslag, narkotikakriminalitet – kan vi alt annet enn å gratulere. Norge opplever en alvorlig utvikling når det gjelder narkotika. Det er ikke lenger enkelthendelser eller tilfeldige overskrifter, men det er et konsekvent mønster: økende bruk, større beslag, mer organisert kriminalitet og stadig yngre som trekkes inn i dette. Bare på mandag offentliggjorde Kripos at kokainbeslagene har mer enn doblet seg siden 2019. Det er rekordhøye overdosedødsfall, og Norge er et av de landene i Europa med høyest kokainbruk blant unge. Politiet og tolletaten har for lengst slått alarm, og Kripos vurderer at trusselen fra organisert kriminalitet aldri har vært så høy. Mennesker med rusavhengighet må hjelpes, men vi må også ha tydelige rammer, konsekvent forebygging og et sterkere politi og tollvesen, for når beslagene eksploderer, når volden øker, og når Norge omtales som et transittland for kokain, da må vi også se handling. Det handler om trygghet i hverdagen, om å ta foreldre og lærere på alvor og om å trygge bydeler og lokalsamfunn som presses av kriminelle miljøer. Derfor er mitt spørsmål til statsministeren: Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å strupe denne økningen i bruk, beslag og narkotikakriminalitet?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Helsedirektoratet dokumenterer store forskjeller i tilbudet gjennom året. Bare halvparten av de som føder om sommeren, får anbefalt hjemmebesøk av jordmor, mot rundt to av tre ellers i året. Barselomsorgen er det området kvinner er minst fornøyd med. Kvinner opplever mangelfull informasjon og blir sendt raskt hjem, uten oppfølging i tråd med retningslinjene. En ny studie viser at én av fire kvinner dropper seksukerskontrollen, en høyere andel enn i Sverige. Hvilke konkrete grep vil statsråden ta i 2026 for å styrke barselomsorgen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

I går kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet, FHI, som viser at mer enn tre av fire av alle svangerskap hvor Downs syndrom påvises, ender med svangerskapsavbrudd. Det er en dramatisk økning fra 2010, da tallet var 36 pst. Tidligere forskning har også vist at rundt 90 pst. av kvinnene som får påvist trisomi 21 i svangerskapet, velger å avslutte det. I 2020 ble bioteknologiloven endret. Tidlig ultralyd ble en del av den statlige svangerskapsomsorgen for alle, NIPT-test ble innført for alle over 35 år, og så kom utvidelsen av abort til uke 18 i år. Allerede året etter endringene, med innføringen av NIPT-test, gikk antall aborter med kromosomvariasjoner opp, ifølge tallene fra FHI. Teknologien utvikler seg lynraskt, og snart er det ikke grenser for hvilken informasjon man kan få i et svangerskap. Det krever også politiske føringer som avgjør hva vi leter etter, og tiltak for å legge til rette for at samfunnet vårt skal ha plass for alle. Kristelig Folkeparti har lenge advart mot at vi kan få et sorteringssamfunn ved utvikling av politiske vedtak som er gjort. Det er storsamfunnets ansvar å forhindre dette – ved å tilrettelegge, sikre støtte, veiledning og informasjon. Tallene fra FHI viser altså at over tre av fire svangerskap med Downs syndrom ender i abort, en utvikling som har tiltatt etter at tilgangen til tidlig testing ble utvidet. Deler statsministeren bekymringen over at denne utviklingen går i retning av et sorteringssamfunn der det ikke er plass til alle?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 270

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet på 7,2 millioner kroner til Livsglede for Eldre og overføre midlene til det nye omstillingstilskuddet til kommunene. Livsglede for eldre kan imidlertid ikke selv søke på denne ordningen. Hva er statsrådens begrunnelse for å avvikle tilskuddet på denne måten, og vil statsråden legge til rette for at arbeidet og finansieringen av Livsglede for Eldre kan videreføres på annet vis?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere