Høyre

Ine Eriksen Søreide

Oslo · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Ine Eriksen Søreide

Offisielle verv

Nåværende verv

2026–2029

Leder gruppestyret

Høyre · 2025-2029

2026–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2026–2029

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

2025–2026

Leder

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2026

Leder

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2010

Utdanning

Forsvarets høgskole, informasjonskurs

2007

Utdanning

Cand.jur., UiT

2002

Yrkeserfaring

Traineestilling ved advokatfirmaet Grette

sommeren

2001

Yrkeserfaring

Programleder i Metropol TV

1992–1995

Utdanning

Allmennfag ved Tromsdalen videregående skole

1990–1992

Utdanning

Tromstun ungdomsskole

1990–2000

Yrkeserfaring

Butikkmedarbeider ved Tromsdalen/Pyramiden Blomster

fast helge- og feriejobb

1987–1990

Utdanning

Steinerskolen i Lørenskog

1982–1987

Utdanning

Sagdalen skole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 28
2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

2021

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2021–2025

Leder

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2025

Leder

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2017–2021

Utenriksminister

Utenriksdepartementet

2013

Medlem

Valgkomiteen · 2013-2017

2013–2017

Statsråd

Forsvarsdepartementet

2009–2013

Leder

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2009-2013

2009–2013

Leder

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2009-2013

2005–2009

Varamedlem

Valgkomiteen · 2005-2009

2005–2009

Leder

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen · 2005-2009

2001–2005

Medlem

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen · 2001-2005

År ikke oppgitt

Delegat

FNs generalforsamling · 2009-2013

År ikke oppgitt

Leder

Europautvalget · 2009-2013

År ikke oppgitt

Leder

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2009-2013

År ikke oppgitt

Leder

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2009-2013

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Leder

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Leder

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

År ikke oppgitt

Leder

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 12
2009

offentlig

Verv ikke oppgitt

FNs Generalforsamling

2007–i dag

offentlig

Verv ikke oppgitt

Norsk-tysk vennskapsgruppe i Stortinget

2005–i dag

administrativ

Medlem

Styret for Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen

2003–2004

parti

Leder

Unge Høyre

2000–2004

parti

Medlem

Høyres arbeidsutvalg

2000–i dag

parti

Medlem

Sentralstyret i Høyre

2000–2002

parti

Leder

Unge Høyre

1998–2001

parti

Medlem

Høyres Kvinnepolitiske utvalg

1998–2000

parti

1. nestleder

Unge Høyre

1996–2004

parti

Medlem

Sentralstyret i Unge Høyre

1995–1999

kommune

Varamedlem

Kommunestyre · Tromsø

1995–1996

parti

1. nestleder

Troms Unge Høyre · Troms

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 2

Norge er et godt land å bo i, men vi må også bygge landet videre. Vi har arvet et samfunn som er bygd på hardt arbeid, felles verdier og sterke fellesskap. Så er det ikke gitt at Norge fortsetter å være landet der nesten alt er mulig, for den internasjonale uroen, den økonomiske ustabiliteten, klimaendringene og den teknologiske omveltningen treffer jo også oss. Inntektene fra olje og gass faller, og statens utgifter øker, samtidig som det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Vi hører fra regjeringen at norsk økonomi går godt. Samtidig sliter mange med høye renter, til tross for Arbeiderpartiets valgkampløfte om lavere rente til alle, og mange merker prisveksten veldig godt. I morges skrøt finansministeren av at avkastningen av oljefondet nå finansierer mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet, og jeg synes i prinsippet at det ikke er noe å skryte av. Verdiene som skapes av nordmenn som går på jobb hver dag, er likevel mange ganger større, og uten høy sysselsetting vil det ikke være mulig å opprettholde nordmenns levestandard. Ifølge nasjonalbudsjettet har andelen sysselsatte mellom 20 og 64 år falt fra 81,2 pst. da statsministeren tiltrådte, til 79,1 pst. i dag. Det er alvorlig, og det er også en stor byrde for dem som ikke kommer seg i jobb, de som ikke har en jobb å gå til. Så mitt spørsmål er: Hva er det som går galt når sysselsettingsandelen faller så mye under denne regjeringen, til tross for gode tider og rekordhøy oljepengebruk?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Unge har i utgangspunktet hatt en grunnleggende trygghet i Norge. Hvis man fullfører skolen, jobber hardt og gjør det rette, har man gode forutsetninger for å bygge seg et godt liv. Man skal kunne få seg en jobb, kjøpe bolig, stifte familie og oppleve at samfunnet utvikler seg til det bedre. Det har vært en del av det jeg vil kalle samfunnskontrakten i Norge. Dessverre opplever mange unge voksne at livet nå er mer usikkert enn da finansministeren og jeg var på den alderen. De møter en økonomi hvor det er vanskeligere å få jobb enn før, og også unge med høy utdanning forteller om utfordringer med å få seg en relevant jobb. Samtidig har det blitt vanskeligere å skaffe seg bolig. Boligprisene er høye, renta er på vei oppover igjen, og boligbyggingen falt i fjor til det laveste nivået siden 2011. Senest i går kuttet regjeringa anslaget for boliginvesteringene kraftig. Mange unge opplever at viktige deler av voksenlivet skyves lenger foran dem – tryggheten, tilhørigheten og muligheten til å skape seg et hjem og å etablere seg. De opplever at det de har gjort, er alt samfunnet ba dem om, og det gjør noe med tilliten i samfunnet vårt. I valgkampen lovte finansministeren lavere rente. Det sto på trikken, og finansministeren var til og med hjemme hos en familie på pizzamiddag og gjentok dette løftet. Denne familien fortalte til Aftenposten i forrige uke at de er skuffet, og at det er dumt å gi løfter man ikke kan holde. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, at han lover lavere rente, mens renta i stedet går opp?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven fra Arbeiderpartiet regnskap med røde tall, og mange måtte starte sin periode som folkevalgt med å få orden på økonomien. En kommuneøkonomi som er ute av kontroll, svekker tjenestetilbudet. Det betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler, dårligere tjenester til innbyggerne. Det er nettopp derfor regjeringa selv har anbefalt at kommuner skal styre med overskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et overskudd på 1,75 pst. Hvis vi utsetter omstilling nå, blir det selvfølgelig mer krevende i morgen. I Bodø er underskudd snudd til overskudd. Det har det også blitt i Oslo, Trondheim, Hammerfest, Bergen, Tønsberg og Nordre Follo, for å nevne noen. De Høyre-styrte kommunene jeg nevner nå, har lagt seg opp en buffer slik at de tåler uforutsette utgifter, og de kan gjøre investeringer for framtiden. De har omprioritert fra administrasjon og byråkrati til det som betyr mest for folk: skole og barnehage, eldreomsorg og velferd. Det krever selvfølgelig politisk mot. Det krever vilje til å modernisere og forberede Norge på en ny tid. I denne situasjonen velger Arbeiderpartiet å angripe Høyres lokalpolitikere, som sørger for å få orden på økonomien. Tonje Brenna kritiserer kommuner som går med overskudd, og Støre selv sier at politikere kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Dette skaper usikkerhet om regjeringa nå mener at politikerne lokalt faktisk skal styre mot et underskudd. Er regjeringas mål at norske kommuner skal styres med underskudd?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

I går holdt utenriksministeren den årlige utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget, og et av poengene hans var at den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig har blitt ytterligere tilspisset det siste året. Det klart mest alvorlige for europeisk og norsk sikkerhet er Russlands stadig mer brutale krig mot Ukraina, der de ikke viser noen interesse for fred. De angriper sivile brutalt. I løpet av denne kalde vinteren har millioner av ukrainere vært uten både strøm og varme. Nå er vi inne i krigens femte år. Snart vil krigen ha vart like lenge som andre verdenskrig. Til tross for utenriksministerens analyse og statsministerens eget poeng om at nå er det alvor, går det altså altfor sakte med gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret, som vi vedtok i 2024. Det går altfor sakte med oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det går altfor sakte med sikring av nok energi til forsvarsindustrien og til f.eks. ubåtbasen på Ramsund og samfunnskritisk infrastruktur. Analysene som utenriksministeren og statsministeren har presentert, er jeg helt enig i. Spørsmålet er hvor viljen er til å ta konsekvensen av de analysene regjeringen framfører. Noe av det første og viktigste regjeringen kunne gjøre for å bidra til vår egen og Europas sikkerhet, er å øke tempoet i gjennomføringen av langtidsplanen. Det er å øke tempoet i oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det er å øke tempoet i det å sikre nok energi til forsvarsindustrien. Hva skal til for at regjeringen tar konsekvensen av sin egen analyse?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

I en urolig verden er en av de viktigste oppgavene våre framover å bygge Norge sterkere. Uenigheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet har ofte handlet om generasjonskontrakten, der Høyre mener at vi må bygge vekstkraft og skaperkraft for framtida. Det er for at vi skal kunne gi videre et samfunn til neste generasjon som er minst like rikt, trygt og velstående som det vi overtok. Jeg mener det samme som Stortinget mente for 25 år siden, da vi vedtok handlingsregelen, at veien til vekstkraft og verdiskaping går gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning og vekstfremmende skatteletter. Der Høyres politikk er å investere bredt og gi skattelette til bedriftene våre, har Arbeiderpartiet drevet en mer aktivistisk næringspolitikk. Det er en helt ærlig uenighet, men resultatet er altså at investeringene i fastlandsnæringene våre nå er lavere enn i 2019, etter et lite hopp i 2022. Det har vært et historisk fall i hvor mye vi bruker på forskning og utvikling. Andelen som er utenfor arbeidslivet og på helserelaterte ytelser, er nå på sitt høyeste siden 2003. Særlig stor er veksten blant unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Hver for seg er disse trendene alvorlige, men i sum gir det et Norge som er dårligere rustet for framtida. Jeg er bekymret for at neste generasjon kan være den første som opplever dårligere levekår enn den forrige, og det er et brudd med den generasjonskontrakten som er en grunnleggende verdi for Høyre. Er statsministeren også bekymret for dette?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1205

De siste ukene har minst ett skip i den russiske skyggeflåten blitt nektet adgang til tysk territorialfarvann og valgt en alternativ rute rundt norskekysten til Murmansk. Jeg viser til mine tidligere spørsmål om samme sak og at statsråden så langt ikke har kunnet vise til konkrete beredskapsplaner. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke Norges beredskap for søk, redning, skip i havsnød og akutt forurensning langs norskekysten dersom flere skip fra skyggeflåten fremover velger den ruta?

Stilt til fiskeri- og havministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 455

EU-kommisjonen har planer om å etablere et European Centre for Democratic Resilience for å dele informasjon om forsøk på desinformasjon og samarbeide om å håndtere slike trusler. Kommisjonen legger opp til at ikke-medlemsland også kan delta i senteret. Hvordan vurderer utenriksministeren Norges interesse i og mulighet til å delta i et slikt senter, og hva kan Norge bidra med for at et slikt senter kan nå sine målsetninger?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere