Kristelig Folkeparti

Jorunn Gleditsch Lossius

Vest-Agder · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Jorunn Gleditsch Lossius

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem

Fullmaktskomiteen · 2025-2029

2025–2029

Nestleder gruppestyret

Kristelig Folkeparti · 2025-2029

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Første nestleder

Familie- og kulturkomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2021–2023

Yrkeserfaring

Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Mercy Ships Norge

2012–2019

Yrkeserfaring

Fylkessekretær for Aust-Agder KrF og Vest-Agder KrF

2008–2012

Yrkeserfaring

Norsk Søndagsskoleforbund, konsulent for Vest-Agder krets 100 %

2002–2008

Yrkeserfaring

Lindenes barnehage, assistent 100 %

1998–2002

Utdanning

Høgskolen i Agder, Kristendom grunn- og mellomfag, historie grunnfag, drama og teater grunnfag

1998–2001

Yrkeserfaring

Lærervikar, fast tilkallingsvikar, kortere og lengre engasjement

Tidligere stortings- og regjeringsverv 6
2025

Medlem

Familie- og kulturkomiteen · 2025-2029

2021

Medlem

Den forberedende fullmaktskomité · 2017-2021

2019–2021

Første varamedlem gruppestyret

Kristelig Folkeparti · 2017-2021

2019–2020

Andre varamedlem gruppestyret

Kristelig Folkeparti · 2017-2021

2019

Medlem

Familie- og kulturkomiteen · 2017-2021

2019–2021

Andre nestleder

Familie- og kulturkomiteen · 2017-2021

Andre politiske og offentlige verv 8
2023–2025

fylke

fylkesvaraordfører

Fylkesting · Agder

2022–2025

parti

Fylkesleder

Agder Kristelig Folkeparti

2019–i dag

organisasjon

medlem

Brukerrådet for representantordninger

2016–2006

organisasjon

Barne- og ungdomsleder

Filadelfia Lillesand

2015–2019

kommune

Varaordfører

Formannskap · Lillesand

2015–2019

offentlig

Verv ikke oppgitt

LiBiR · Lillesand

2015–2017

organisasjon

Varamedlem til landsstyre

Norsk Søndagsskoleforbund

1996–1998

organisasjon

Konfirmantleder

Den norske kirke

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 13

Mange familier ønsker først og fremst mer tid sammen, ikke mer tid der barna er i statlige ordninger. Likevel hevder regjeringen at løsningen på tidsklemma er at barn tilbringer flere timer i SFO. Dette bygger på én bestemt familienorm, der alle skal passe inn i samme boks, i stedet for å gi reell valgfrihet. Tror statsråden virkelig at tidsklemma blir mindre av at barn tilbringer enda mer tid i SFO, i stedet for at regjeringen styrker ordninger som faktisk kan gi familiene økonomisk anledning til å tilbringe mer tid sammen?

Stilt til barne- og familieministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

At det nå er større åpenhet og aksept i samfunnet vårt for transpersoner, skeive og andre som av ulike grunner føler seg litt annerledes, er veldig positivt. For KrF er den mest fundamentale verdien nettopp menneskeverdet – alle menneskers unike verdi – og at alle mennesker skal møtes med forståelse, nestekjærlighet og respekt for den de er, og at det skal være romslige rammer for kjønnsrollene. Opp igjennom historien og på tvers av kulturer har kjønnskategoriene vært helt sentrale – slik de også er i medisinen og biologien – og kvinners rettigheter bygger ufravikelig på dem. Jeg betviler ikke regjeringens intensjon om å bedre vilkårene for transpersoner, men problemet er at regjeringen legger opp til en postmoderne dekonstruksjon av kjønnsforståelsen som ikke tjener noen, heller ikke transpersoner, og særlig ikke barn. I Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte heter det f.eks. at man skal la transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine egne ønsker og sin egen identitet. Det samme rådet gir Rosa kompetanse-kursene, som Kultur- og likestillingsdepartementet gir støtte til. Man skal altså selv, ut fra hva man føler seg som, få velge hvilken garderobe man vil benytte. For mange jenter og kvinner kan dette skape utrygghet. Det kan føre til at man vegrer seg for å delta i gym, idrett og andre aktiviteter fordi de risikerer å møte en biologisk mann i omkledningsrommet. For jenter og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan dette være spesielt problematisk. Mener likestillingsminister Jaffery at det er riktig at jenter og kvinner skal kunne møte biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, i garderoben?

Stilt til kultur- og likestillingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

En av de største utfordringene vi står overfor, er nettopp de lave fødselstallene. Det skal virkelig ikke være sånn at vi som politikere skal løpe rundt og nøde folk til å få flere barn, det må de strengt tatt få finne ut av selv. Samtidig viser det seg at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, og da må det jo være vår oppgave som politikere å gjøre alt vi kan for å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere sine familiedrømmer. Denne regjeringen gjør jo det stikk motsatte. Da snakker vi om dypt usosiale kutt i foreldrefradraget, i sosialhjelpen og i støtten til enslige forsørgere. Regjeringens kutt i engangsstønaden på over 30 000 kr vil ramme familier, mødre – ja, unge mødre, som ofte har sårbar økonomi. Samtidig har halvparten av barnefamiliene fått dårligere råd, ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, og da hjelper det veldig lite med 320 kr ekstra i studiestøtte. Lavere priser for SFO og barnehage hjelper jo heller ikke dem med dårligst økonomi, for de har allerede krav på gratis kjernetid. Hvorfor kuttes det i økonomien for mor i barnets første leveår, når trygg økonomi er så avgjørende med tanke på å gi barnet en bedre start på livet? Det forstår jeg virkelig ikke. Vi vet også at dårlig økonomi fortsatt er en av grunnene til at mange unge kvinner velger abort. Mener finansministeren at det er riktig å kutte i støtteordninger for småbarnsfamilier, samtidig som fødselstallene faller og stadig flere unge oppgir økonomi som grunn til å utsette å få barn?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 388

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å fjerne tilskuddet til Jenter og teknologi. Bevilgningen reduseres fra 3,1 millioner kroner til null. Samtidig arbeider regjeringen med å styrke rekrutteringen til realfag og teknologiutdanninger, og Jenter og teknologi er omtalt i regjeringens egen likestillingsstrategi som et tiltak som skal videreføres. Hvordan begrunner statsråden forslaget om å avvikle støtten, og hvilke alternative tiltak vil regjeringen sette inn for å sikre økt rekruttering av jenter til disse fagene?

Stilt til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3906

Mener statsråden det er forsvarlig at barnevernsinstitusjoner kan godkjennes og etableres uten at den samlede geografiske konsentrasjonen av institusjoner og konsekvensene for politi, skole, helse og øvrige kommunale tjenester tillegges tilstrekkelig vekt, og vil statsråden ta initiativ til en geografisk helhetsvurdering ved nye etableringer samt vurdere en kompensasjonsordning for kommuner som bærer en uforholdsmessig stor belastning?

Stilt til barne- og familieministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3625

Mener statsråden at dagens tredeling av foreldrepermisjonen faktisk gir bedre likestilling når resultatet samtidig er at mange mødre tar ut ulønnet permisjon, mens andre familier må redusere arbeid, bytte jobb eller i enkelte tilfeller slutte i jobben sin fordi permisjonen ikke kan tilpasses familiens faktiske situasjon, eller vil statsråden vurdere en ordning der foreldrene i større grad selv kan fordele permisjonen etter barnets og familiens behov?

Stilt til barne- og familieministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Kristelig Folkeparti

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere