Fremskrittspartiet

Kristian August Eilertsen

Troms · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Kristian August Eilertsen

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2024–2025

Yrkeserfaring

Lektor - Kila skole

2023–2024

Yrkeserfaring

Leder for politikk, analyse og kommunikasjon - SMB Norge

Har permisjon fra denne stillingen mens jeg er innvalgt på Stortinget

2022–2023

Yrkeserfaring

Leder for politikk og samfunnskontakt - SMB Norge

2021

Yrkeserfaring

Ferievikar - Geelmuyden Kiese

2020

Yrkeserfaring

Intern - Geelmuyden Kiese

Internship

2019–2021

Utdanning

Universitetet i Oslo (UiO) - statsvitenskap

Bachelorgrad

2017–2022

Utdanning

Universitetet i Oslo (UiO) - lektorprogrammet

Mastergrad

2014–2022

Yrkeserfaring

Utleierepresentant - Hertz Bilutleie

Deltid

2013

Yrkeserfaring

Trainee - Fremskrittspartiets stortingsgruppe

2012–2013

Yrkeserfaring

Selger - Møbelringen Harstad

Deltid

2009–2011

Yrkeserfaring

Ekstrahjelp - Regnskapsenheten, Harstad kommune

Sommerjobb samt ekstrahjelp i ferier

År ikke oppgitt

Annen aktivitet

FrPs elitekurs 2012

År ikke oppgitt

Annen aktivitet

FpUs elitekurs 2015

Andre politiske og offentlige verv 12
2023–2025

fylke

Medlem

Fylkesutvalg · Troms

2023–2027

kommune

Medlem

Formannskap · Harstad

Har midlertidig fritak fra vervet

2023–2025

parti

Gruppeleder

Troms FrPs fylkestingsgruppe

2019–2023

fylke

Medlem

Fylkesting · Troms og Finnmark

2019–2023

kommune

Medlem

Kommunestyre · Harstad

2019–2023

parti

Gruppesekretær

Troms og Finnmark FrPs fylkestingsgruppe

2017–i dag

administrativ

Styremedlem

Harstad Kulturhus AS

2016–2018

parti

1. nestformann

Fremskrittspartiets Ungdom

2015–2019

fylke

Medlem

Fylkesting · Troms

(Var opprinnelig valgt som 1. varamedlem, men møtte fast. Opprykk som fast medlem juni 2018.)

2015–2019

kommune

Medlem

Kommunestyre · Harstad

2012–2016

parti

Formann

Troms FpU

2011–2012

parti

Formann

Harstad FpU

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 1

Ved Stavanger universitetssjukehus skal 250 årsverk bort for å få økonomien i balanse. Årsaken er byggingen av første trinn av det nye sykehuset. Dette illustrerer et grunnleggende problem: Når sykehusene skal finansiere store investeringer innenfor egne økonomiske rammer, blir konsekvensen at penger som skulle gått til pasientbehandling, heller må brukes til å håndtere renter og avdrag. Mener statsråden det er rimelig at pasienter og helsepersonell skal betale regningen for nye sykehusbygg gjennom færre ansatte og kutt i driften?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Statsråden har vært tydelig på at døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal styrkes, ikke bygges ned. Likevel skal døgnplassene ved DPS på Storslett og Storsteinnes i Troms legges ned. Det betyr at pasienter mister et lavterskel døgntilbud som gjør at de kan få hjelp tidlig, før sykdommen utvikler seg til en alvorlig krise. Når alternativet kan være psykose, akuttinnleggelse og langt større belastning for både pasienten, familien og helsetjenesten: Hvordan kan statsråden forsvare at nettopp disse døgnplassene fortsatt skal legges ned?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

I statsbudsjettet for 2027 viser regjeringen til oppdaterte framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå, som anslår at det vil være behov for om lag 22800 flere heldøgns omsorgsplasser fra 2024 til 2035. Samtidig foreslår regjeringen å gi investeringstilskudd til om lag 1750 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 30 pst. av rammen forbeholdes plasser som gir økning i kommunene som mottar tilskudd. Mener statsråden virkelig at regjeringens tempo er godt nok, når det anslåtte behovet er for nesten 23000 flere heldøgns omsorgsplasser innen 2035?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

Nord-Norge spiller en avgjørende rolle for norsk sikkerhet og beredskap. I dette er infrastruktur helt sentralt. Både Statens vegvesens KVU og den eksterne kvalitetssikringen konkluderer med at Østre Malangen-korridoren er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Likevel har regjeringen ikke tatt prosjektet videre til forprosjektfasen. Kan statsråden forsikre innbyggerne i Troms om at Østre Malangen-korridoren vil være klar for prioritering i kommende Nasjonal transportplan?

Stilt til samferdselsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Den økonomiske situasjonen i sykehusene er svært anstrengt, og dette rammer viktige pasientbehandlingstilbud flere steder i landet. NRK har avdekket et varsel fra Kirkenes sykehus der helsepersonell hevder at en pasient ikke fikk nødvendig oppfølging fordi ansatte var pålagt å spare penger. Den aktuelle pasienten døde senere. Hva mener statsråden om at økonomiske innsparingskrav i Finnmarkssykehuset tilsynelatende har gått på bekostning av pasientsikkerheten?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Folkehelseinstituttet har anbefalt å innføre beskyttelse mot RS-virus for gravide og spedbarn. Fagmiljøene viser til at dette kan redusere forekomsten av alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser betydelig. Likevel har ikke regjeringen satt av midler til en slik ordning i revidert nasjonalbudsjett, til tross for at flere enn tusen spedbarn årlig legges inn med alvorlig RS-virusinfeksjon. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen legger opp til at man skal gå inn i en ny RS-virussesong uten at regjeringen har prioritert å få på plass denne beskyttelsen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Mange eldre på sykehjem og omsorgssentre opplever nå at felles måltider avvikles og at maten serveres alene på rommet. Ved Byrknes bu- og omsorgssenter i Gulen får ikke lenger de eldre spise middag sammen. Fagmiljøer og pårørende advarer om økt ensomhet og redusert livskvalitet som følge av dette. Hva tenker statsråden om at eldre ikke får spise måltider i fellesskap, og hvordan vil regjeringen følge opp kommuner som fjerner denne grunnleggende livskvaliteten som en del av eldreomsorgen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Vi lever i et land med et godt helsevesen. Vi har gode sykehus, både offentlige, ideelle og private, og vi har dyktige fagfolk i alle ledd. De aller fleste får god hjelp når man blir syk, og det har vi all grunn til å være stolte av. Det Arbeiderparti-regjeringen derimot ikke har grunn til å være stolt av, er at det fortsatt er veldig mange nordmenn som ikke får hjelpen man trenger innen rimelig tid, at det fortsatt er ledig kapasitet hos private helseaktører som står ubrukt, og at Norge fortsatt ligger langt bak andre land når det gjelder innføring av nye medisiner og behandlingsmetoder. Samtidig registrerte Fremskrittspartiet med interesse statsrådens utspill forleden dag. Varsler pengebrems, var budskapet fra statsråden, og da jeg så overskriften, ble jeg først håpefull. Skal regjeringen omsider ta tak i strømmen av skattepenger ut av landet? Skal regjeringen omsider kutte i grønne industriprosjekter og annen sløsing? Men nei, det var det altså ikke. Det var innen helse og omsorg pengebremsen til Vestre skulle på. La det være sagt med en gang: Fremskrittspartiet mener ikke at det er et mål i seg selv å bruke mest mulig penger, men når man ser hvor mye det sløses på andre samfunnsområder, er det ikke rart at mange blir provosert når alvorlig dødssyke mennesker ikke får tilgang til den beste tilgjengelige behandlingen som finnes. Vi ser at pris blir den avgjørende faktoren når man vurderer nye medisiner og behandlingsmetoder. Derfor blir spørsmålet til statsråden som følger: Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at det å være norsk statsborger bør være den beste forsikringen om at man har tilgang til de nyeste og beste medisinene og behandlingsmetodene i verden?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Storbritannia har nylig vedtatt et såkalt generasjonsforbud mot kjøp av sigaretter, der aldersgrensen heves for hvert årskull, slik at personer født fra og med 2009 aldri vil kunne kjøpe tobakk. Samtidig har representanter for regjeringen uttalt at man «vurderer ulike tiltak fortløpende» for å nå målet om en tobakksfri generasjon i Norge. Kan statsråden avklare om regjeringen vurderer å innføre et tilsvarende generasjonsbasert røykeforbud i Norge, og hvordan vil statsråden eventuelt begrunne et slikt forbud overfor myndige voksne?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

I høst ble en eldre mann drept på sitt eget rom på et sykehjem av en person han ikke kjente. Hendelsen har reist alvorlige spørsmål om tryggheten for sårbare eldre på sykehjem. Samtidig vet vi at mange sykehjem mangler systemer for besøkskontroll. Det er en krevende balansegang mellom trygghet og retten til å bestemme i eget hjem, men sårbare eldre kan ikke få være fritt vilt for fremmede som kan utsette dem for alvorlig vold og fare. Mener regjeringen at dagens regelverk gir tilstrekkelig sikkerhet for sårbare eldre på sykehjem?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Stortinget har gitt føringer for forvaltningspraksisen når det gjelder ordningen med godkjenningsfritak der pasienten har dødelig sykdom uten behandlingsalternativer. Til tross for føringene fra Stortinget mener Direktoratet for medisinske produkter fortsatt at legemiddelet ILB ikke har nok dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet. Samtidig er ILB godkjent for utprøving i klinisk studie. Når dokumentasjonen er tilstrekkelig for studien, hvorfor er den ikke det for leger som søker tilgang for ALS-pasienter gjennom godkjenningsfritak i tråd med føringene fra Stortinget?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Foreløpige KOSTRA-tall viser at det i 2025 var om lag like mange disponible sykehjemsplasser som i 2024. Til tross for at det stadig blir flere eldre innbyggere i Norge, er det omtrent like mange sykehjemsplasser i dag som for ti år siden. Spriket mellom de fine ordene i statsbudsjettet for 2026 og realitetene rundt om i landet er stort når regjeringen skriver at den «vil fortsette satsing på både flere og nyere heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger». Styrer regjeringen mot en krise i eldreomsorgen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

Politiet har hatt flere utrykninger til Rødbergodden asylmottak i Senja kommune. I løpet av første halvår 2025 skal det ha blitt levert 24 anmeldelser knyttet til hendelser i tilknytning til mottaket. Fremskrittspartiet har bedt om tall på utrykninger til asylmottaket de siste to årene, men statsråden svarer at departementet ikke får slike tall. Statsråden kunne selvsagt innhentet disse tallene. Hvorfor vil ikke statsråden sørge for at Stortinget får innsyn i helt grunnleggende informasjon om politiets ressursbruk knyttet til dette asylmottaket?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Det har den siste tiden vært flere alvorlige ulykker og hendelser på nordnorske vinterveier der utenlandske turister uten erfaring med vinter- og mørkekjøring har vært involvert. Det er et stort paradoks at personer uten nødvendig kompetanse kan leie bil og ferdes på noen av landets mest krevende vinterstrekninger. Dette reiser spørsmål om dagens regelverk er tilstrekkelig. Vil statsråden vurdere strengere krav til utenlandske sjåfører om å dokumentere erfaring med vinter- og mørkekjøring for å kunne kjøre på norske vinterveier?

Stilt til samferdselsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Fremskrittspartiet mener det er viktig å få en oversikt over hvordan ordningen med godkjenningsfritak for legemidler utenfor kliniske studier praktiseres. I svaret på mitt skriftlig spørsmål nr. 1 059 opplyser statsråden at «svært få» avslag på søknader om godkjenningsfritak etter legemiddelforskriften § 2‑5 åttende ledd påklages. Kan statsråden klargjøre hvilket datagrunnlag han bygger denne opplysningen på?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Regjeringen skriver følgende om digitalisering av helse- og omsorgstjenestene på sin nettside: På nettsiden til Arbeiderpartiet heter det at partiet «vil ha en digitalisering som kommer alle til gode». Statsråd Tung, som er til stede i spørretimen i dag, har bl.a. ansvaret for elektronisk kommunikasjon, modernisering, IKT-politikk og digitalisering av offentlig sektor. Spørsmålet mitt går derfor til statsråd Tung. På mandag ble rapporten om den største digitaliseringsskandalen i offentlig sektor publisert, nemlig rapporten om Helseplattformen. Et av de kanskje viktigste funnene som kom fram, er at rapporten dokumenterer alvorlige utfordringer med lav brukervennlighet for helsepersonellet. Man skulle kanskje tro at dette digitaliseringsprosjektet ville ført til at helsepersonell kunne bruke tiden sin mer effektivt og få mer tid til pasientbehandling. Rapporten viser imidlertid at innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge har ført til det stikk motsatte: Man bruker mer tid på systemrelatert arbeid enn tidligere. Dette kan også bety utrolig mange tapte årsverk i kommunene og i sykehusene, fordi helsepersonell bruker mer tid på systemrelatert arbeid. Det er kritisk mangel på helsepersonell, så spørsmålet blir: Hva tenker statsråden om at et av de største digitaliseringsprosjektene i Norge er en løsning som ikke øker, men reduserer effektiviteten for helsepersonell?

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Legene ved Sykehuset Namsos sier at Helseplattformen utgjør en risiko for pasientsikkerheten. De forteller om økt fare for feil i legemiddelhåndteringen, at pasienter forsvinner fra ventelister, og at systemet tar så mye tid og ressurser at det truer det lokale behandlingstilbudet. De ber nå om at systemet skrotes. Er statsråden enig med legene ved Sykehuset Namsos i at Helseplattformen innebærer økt risiko for pasientskade, og at det bidrar til at det i praksis blir nødvendig å kutte i pasienttilbudet for å oppnå budsjettbalanse?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

Statsråden sier det foretas individuelle og skjønnsmessige vurderinger ved søknader om godkjenningsfritak for legemidler utenfor kliniske studier. I ALS-saker med ILB fremstår det som pasientens konkrete helsetilstand, manglende alternative behandlingsmuligheter og behandlende leges forsvarlighetsvurdering i liten grad tillegges selvstendig vekt, mens veilederen om utprøvende behandling får avgjørende betydning i forsvarlighetskonklusjonen. Hvordan mener statsråden dette er forenlig med kravet om reelle individuelle vurderinger?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

Situasjonen ved Tromsø lufthavn Langnes er uholdbar. Det er svært stor trafikk ved flyplassen, og veksten i internasjonale flyvninger er enorm. Flyplassen er lønnsom og tjener penger for Avinor. Det er egentlig en suksesshistorie, men det presser dagens infrastruktur til bristepunktet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Tromsø lufthavn har tilstrekkelig beredskap og kapasitet, særlig i sikkerhetskontrollen, bagasjehåndteringen og nødvendig bemanning, til å håndtere både den store trafikken og værutfordringer?

Stilt til samferdselsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

For hver dag som går, blir det tydeligere at vi har en regjering som ikke evner å prioritere det viktigste først. Derfor har jeg et spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Regjeringen som statsråd Vestre er en del av, finner midler til stadig flere formål utenfor landets grenser. Men her hjemme skal det spares, og særlig rammer det helsetilbudet. Fremskrittspartiet mener at vi, når skattebetalernes penger skal fordeles, må prioritere det viktigste først, nemlig vårt eget land og vår egen befolkning. Mangelen på handlekraft er også slående. I møte med nesten enhver utfordring på helsefeltet setter denne regjeringen ned enten en kommisjon eller et utvalg eller skal lage nye retningslinjer. Kontrasten blir da stor mellom statsråd Vestre og statsråd Nessa Nordtun, for hun sier nemlig at hun ikke har tid til å vente på sitt eget utvalg. Som hun sa: Vi kan ikke sitte stille og se på at læringsresultatene fortsetter å falle. Noen andre som heller ikke har tid til å vente, er landets gamle og syke. Derfor skulle jeg ønske at statsråd Vestre var like utålmodig når det gjelder gamle og syke, som statsråd Nessa Nordtun tydeligvis er når det gjelder barn og unge. Fremskrittspartiet mener at eldre og pårørende skal ha trygghet for at hjelpen er der når de trenger det, og for at det finnes nok sykehjemsplasser, slik at man ikke henvises til madrasser på sykehusgolv, korridorsenger eller utrygghet i eget hjem. Regjeringen kan ikke vise til noen særlig vekst i antall nye sykehjemsplasser de siste årene. I kommune etter kommune kuttes det nå i eldreomsorgen på grunn av en svak kommuneøkonomi, så det er åpenbart at regjeringen ikke satser på eldreomsorgen. Mener statsråden virkelig at regjeringen har sine ord i behold når de omtaler forslaget til statsbudsjett som et eldreløft, når det knapt vil føre til noen nye sykehjemsplasser i årene som kommer?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
For

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Mot

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
For

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For
Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
For

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
For

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere