Sosialistisk Venstreparti

Kirsti Bergstø

Akershus · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Kirsti Bergstø

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Leder gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2012–2013

Yrkeserfaring

Hjelpetjenesten, Nesseby

2009

Yrkeserfaring

Alta krisesenter

2009–2010

Yrkeserfaring

NAV Nesseby

2008–2009

Utdanning

Barnevernspedagogutdanning, Høgskolen i Finnmark

2004–2006

Utdanning

Barnevernspedagogutdanning, Høgskolen i Oslo

2003–2004

Yrkeserfaring

Nordvoll SFO

2002–2003

Yrkeserfaring

Strømsveien bofellesskap

2001–2002

Utdanning

Barnevernspedagogutdanning, Høgskolen i Finnmark

1997–2000

Utdanning

Vadsø videregående skole

1994–1997

Utdanning

Karlebotn ungdomsskole

1989–1994

Utdanning

Varangerbotn barneskole

1988–1989

Utdanning

Rognan barneskole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 15
2023–2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2023–2025

Leder gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2021-2025

2023–2025

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2021-2025

2021–2023

Nestleder gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2021-2025

2021–2023

Leder

Arbeids- og sosialkomiteen · 2021-2025

2014–2017

Nestleder gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2013-2017

2013–2017

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 12
2017–i dag

parti

Nestleder

SV

2013–2017

organisasjon

varamedlem

Brukerrådet for representantordninger

2012–i dag

parti

Medlem

SVs kvinnepolitiske utvalg

2011–2015

kommune

Varamedlem

Kommunestyre · Nesseby

2009–2011

parti

Leder

Nesseby SV

2008–2009

organisasjon

medlem

Sentralstyret i Nei til EU

2006–2008

parti

Leder

Sosialistisk Ungdom

2004–2006

parti

Fagpolitisk leder

Sosialistisk Ungdom

2002–2008

parti

Medlem

Sentralstyret i Sosialistisk Ungdom

2000–2001

organisasjon

nestleder

Elevorganisasjonen i Norge

1999–2003

fylke

Varamedlem

Fylkesting · Finnmark

1998–2000

organisasjon

nestleder

Elevorganisasjonen i Finnmark

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 3

I høst har det vært mye debatt om at folk føler at de har dårlig råd. Vi bør være mer opptatt av hva folk faktisk har råd til. En unge som har sluttet på fotballen fordi familien ikke har råd, merker det. Foreldre som ligger våkne og lurer på hvordan de skal betale boligen, blir merket av det. De som har mest, får mer, ikke de som trenger det mest. Vi ser at middelklassen krymper. Det er flere i jobb som nå må søke om sosialhjelp, og mer enn en av fem aleneforsørgere sliter med å ha råd til de daglige levekostnadene. For mange familier er det boligen som virkelig velter regnestykket. Folk skal ha råd til å leve også etter at lån eller leie er betalt. Derfor har SV kjempet fram billigere barnehage, gratis timer i SFO, høyere barnetrygd og kutt i tannlegeregningen for over en halv million mennesker. Det har hjulpet, men vi er jo ikke i mål så lenge foreldre må legge vekk ting som ungene faktisk trenger. Er statsministeren enig i at mange, og særlig barnefamilier, fortsatt har en presset økonomi, eller er det bare en følelse folk har?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 10

I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig. Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 10

I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig. Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig. Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Det har vært et politisk mål for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få, på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen og folketrygd. I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir til dem som har mye. Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur? Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden. Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

«Hvor store økonomiske forskjeller tåler folkestyret før det forvitrer?» Det spurte Agendas Axel Fjeldavli i Klassekampen i går. Bakteppet er en rapport fra organisasjonen Oxfam som viser brå vekst i formuen til verdens rikeste. Særlig det siste året har konsentrasjonen av makt og rikdom eskalert. Det skjer også i vårt eget Norge. Norges tre rikeste har en formue på 421 mrd. kr. Det er mer enn flere norske forsvarsbudsjetter. Men som Fjeldavli skriver: Dette er ikke SVs funn, det er ikke Agendas funn – det er Oxfam som peker på dette. Jeg regner med at statsministeren er enig i at dette er noe vi må ta på alvor, særlig når vi ser utviklingen i flere land i retning av mer autoritære styrer og en politikk som brukes til å flytte makt over til dem som har mest allerede. Vi liker gjerne å si at vi er stolte over små forskjeller i Norge, men vi ser en utvikling der ulikhetene er større enn på over 100 år. Jeg regner med at statsministeren er enig i at denne utviklingen er bekymringsfull også her hjemme. Hva slags farer ser statsministeren om dette får fortsette – om forskjellene får lov til å fortsette å øke?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

På lørdag var det noen som sa at verdens beste statsbudsjett var lagt fram. Nå er verdens beste budsjett blitt enda bedre. Vi har hatt intense uker med forhandlinger. Nå kan vi puste lettet ut og etter hvert også sove ut. Ikke minst: Gode nyheter er bare gode så lenge de er sanne, og et statsbudsjett trenger flertall for å kunne levere politikk i folks liv. Det har vi jobbet hardt og konstruktivt for å få på plass. Jeg har lyst til å si takk og gratulerer med det. Behovet for flertall var også en viktig grunn til at vi valgte å si at vi trengte å forhandle videre til vi var i mål sammen. Det er vi nå. Det er veldig bra for miljøet, for nå er regjeringen forpliktet til å komme med nye grep for å sikre at man kutter og ikke øker utslippene. Vi får på plass norgespris på solkraft, et viktig løft for næringen, og vi sikrer at industrien får drahjelp til å kutte utslipp og styrke konkurransekraft. På natur har vi en milliard til skogvern og helt stopp i mineralutvinning på havbunnen. Det er store seire for miljøet. Det er også store endringer for folk i budsjettet. Vi har i natt fått styrket reguleringen av studiestøtten. Den skal fortsette å øke. Det skal også borteboerstipendet, som er viktig. Det vet jeg, for jeg prøvde å leve på det selv da jeg gikk på videregående og måtte jobbe på bygdekinoen ved siden av skolen. Vi får forbedringer i bostøtte, og det betyr noe sammen med økningen i barnetrygd, mer folk på plass i velferden, og at det skal være mulig å jobbe mer ved siden av å være uføretrygdet, uten å tape på det. Det er veldig gledelige endringer. Jeg lurer på om også statsministeren ser at endringene har gjort budsjettet enda bedre nå.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 179

Norfund framstår som den klare vinner i regjeringens forslag til bistandsbudsjettet for 2027. Bevilgningen til Norfunds utviklingsmandat økes med 1,46 mrd. på bekostning av annen bistand til Afrika, fredsdiplomati, utdanning, matsikkerhet, fornybar energi med mer. Hvilke analyser ligger til grunn for denne tydelige prioriteringen, og foreligger det uavhengige evalueringer som indikerer at de arbeidsplassene som er skapt har bidratt til reduksjon av fattigdom og ulikhet?

Stilt til utviklingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2319

30. mars vedtok Knesset en lov som gjør dødsstraff ved henging standard dom i israelske militære domstoler for palestinere på Vestbredden som ifølge israelske myndigheter har begått terrorisme med drap som følge. Folkeretten legger sterke begrensninger på okkupantens rett til å vedta lover for den okkuperte befolkningen. Det skal ikke vedtas lover som behandler det okkuperte folket inhumant. Hvilke tiltak vil utenriksministeren ta i bruk som reaksjon mot israelske myndigheters innføring av dødsstraff for palestinere under okkupasjon?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2038

Regjeringen har uttrykt vilje til å gå i samtaler med Frankrike om atomvåpensamarbeid og uttaler i Klassekampen 16. mars at det kan dreie seg om felles øvelser. Noe så alvorlig som norsk atomvåpenpolitikk må være åpen og del av den offentlige samtalen. Hva konkret ser utenriksministeren for seg - skal norske soldater delta i øvelser med franske atomvåpen, og hvordan vil utenriksministeren involvere Stortinget i disse viktige veivalgene?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1663

SV har i lengre tid vært skeptisk til norsk støtte til amerikanske tenketanker over statsbudsjettet. I vårt alternative budsjett for 2026 kutter vi 10 millioner kroner i støtte til sikkerhetspolitiske tenketanker i USA. Norsk støtte til amerikanske tenketanker er uoversiktlig og går via ulike departement. Vil finansministeren bidra til åpenhet og gi en full oversikt over norsk støtte til amerikanske tenketanker på tvers av departement?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1581

En rekke organisasjoner mister sin støtte fra Norad etter mange års arbeid med å spre informasjon og debatt om miljø- og utviklingsspørsmål. Over tid ser vi en utvikling der store, profesjonaliserte organisasjoner får økt støtte mens mindre og medlemsbaserte organisasjoner blir kuttet ut. Hvordan synes utviklingsministeren denne utviklingen harmonerer med regjeringens visjon om et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn?

Stilt til utviklingsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 35 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 35 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen sikre at de nasjonale prøvene fortsatt gir offentlig tilgjengelig og sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og at utviklingen kan følges over tid. Resultatene skal verken bli taushetsbelagt eller unntatt offentligheten.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 23 på vegne av FrP, H, Sp, MDG, KrF og V.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere