Sosialistisk Venstreparti

Marian Hussein

Oslo · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Marian Hussein

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Nestleder gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Leder

Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 5
2025

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2029

2023–2025

Nestleder gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 4

Arbeiderparti-regjeringen sier at den vil bekjempe barnefattigdom. Samtidig foreslår regjeringen å legge om barnetillegget til uføretrygdede på en måte som kan gi familier som allerede har noen av de laveste inntektene i landet, betydelig mindre å rutte med. Regjeringen sier at den vil redusere ulikhet. Samtidig advarer både Redd Barna og Aleneforeldreforeningen om at forslaget kan gjøre økonomien enda vanskeligere for enslige forsørgere som er avhengige av uføretrygd. Regjeringen sier at den lytter til kunnskap. Samtidig dokumenterer Folkehelseinstituttet at fattigdom setter spor i barns helse og skolegang og påvirker framtidige muligheter. Jeg klarer ikke å forstå hvilket problem regjeringen forsøker å løse med dette forslaget. Når forskningen, Redd Barna og Aleneforeldreforeningen advarer, hvorfor er det nettopp disse familiene regjeringen mener skal få mindre å rutte med i en dyrtid, når f.eks. melk og brød, som man er avhengig av å mate barna med, har blitt dyrere? Når et behovsprøvd tillegg erstattes av et standardisert beløp, innebærer det at noen som i dag mottar høyere barnetillegg, vil få mindre. Nylig møtte jeg en aleneforsørger med tre barn som hadde regnet ut at hun kanskje ville kunne tape nærmere 100 000 kr i året. Hun fortalte at hun fryktet å måtte selge leiligheten sin, fordi hun ikke vet hvordan økonomien skal gå rundt dersom forslaget blir vedtatt. Så jeg spør statsråden: Hvilket problem er det regjeringen mener er så stort at det forsvarer å gjøre økonomien enda vanskeligere for familiene som allerede har minst i landet?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

Statsråden har brukt tall og enkelteksempler som gir et lite representativt bilde av flyktningers situasjon. Over 60 pst. mottar under 200 000 kroner i årlige ytelser, og kun 3 pst. av dem som har vært her i inntil fire år, mottar rundt 600 000 kroner, ofte på grunn av høye boutgifter. Mener statsråden at regjeringen har ansvar for å bruke tall som gir et dekkende og sannferdig bilde, hvordan forklarer hun bruken av et ekstremt og ikke representativt eksempel i den offentlige debatten, og hvordan mener statsråden at dette bidrar til et opplyst ordskifte?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

I går kunne vi lese om «Maria» i Aftenposten. «Maria» har barn og er bostedsløs. Hun har en jobb og utdanning, men selv om hun følger arbeidslinjen, inngår hennes familie i en statistikk som er uverdig for velferdsstaten Norge. I går lanserte Kirkens Bymisjon en rapport som viser at «Maria» og hennes datter ikke er alene. Den viser at det har vært en tredobling av bostedsløse familier de siste årene. 666 familier trengte bistand til midlertidig bosted, det var en dobling i byer som Bergen og Oslo, og det er nå over 1 000 norske barn som ikke har et sted de kan kalle et hjem. Vi vet at mange blir stresset og ensom og får dårligere fysisk og psykisk helse av ikke å ha et sted å bo. Kirkens Bymisjon peker på politisk svikt når det gjelder boligsosiale spørsmål. I samtaler med arbeidstakerorganisasjoner i Nav får jeg stadig vekk høre at det boligsosiale arbeidet mangler og er viktig. Statsrådens kollega og etterfølger som kommunal- og distriktsminister avviste en boligsosial strategi fra regjeringen da en sak om det ble behandlet i Stortinget. Han viste til bostøtte og økte rammer til Husbanken, tiltak som regjeringen først har gått med på etter forhandlingsrunder med oss i SV. Mitt spørsmål er: Hvilke sosiale tiltak ser statsråden for seg å innføre på sitt felt for å redusere antall bostedsløse familier i Norge, og også for å følge opp sosialtjenesteloven, som sier tydelig at man skal løse dette?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis man mottok sosialhjelp, mistet man barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest? Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Det er ikke Erna som er statsminister, men nå skal vi altså tilbake til en situasjon der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått. Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Jeg inviterer gjerne opp en savnet sosialminister, selv om mange også savner en finansminister i salen. I årets budsjettforslag fra Arbeiderpartiet kommer de med svært treffsikre forslag til kutt som vil ramme de aller, aller fattigste familiene i Norge. Samtidig er køene til Fattighuset og matutdeling lange som et vondt år. Jeg syntes det var ekstremt vondt å besøke Fattighuset i Oslo i sommer, for der sto det barn som brukte sommerferien sin i den køen istedenfor i Tusenfryd-kø eller i ferjekø, som vi har hørt så mye om. I valgkampen var Arbeiderpartiet ute og advarte tydelig mot høyresidens usosiale kutt, for dette kunne betale for milliardærenes skattekutt. Blant kuttene de advarte mot, var tidligere statsminister Solbergs kutt i barnetillegget for uføre. Samtidig reklamerte Arbeiderpartiet for at de ville sørge for at barnetrygden fortsatt skulle holdes utenfor når sosialhjelpen blir beregnet. I dag, hvis man går til Arbeiderpartiets nettsider, finnes ikke dette. Man får feilmelding: Beklager, denne siden finnes ikke. Det er ikke rart at den nettsiden måtte endres, for nå foreslår Arbeiderpartiet å kutte i barnetillegget til uføre, og de åpner igjen for muligheten til å kutte i sosialhjelp til barnefamilier. Det er disse tiltakene Arbeiderpartiet forsvarte i valgkampen. I tillegg kommer kutt i overgangsstønad og engangsstønad. For meg framstår disse kuttene hjerterå. Er det et mål for Arbeiderpartiet at de aller fattigste familiene skal få dårligere råd?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 566

I Gaza går folk inn i sin fjerde vinter uten ly. Teltene er oversvømmet og mat er mangelvare. Gaza er en av de største humanitære katastrofene vi står overfor. Etter den såkalte våpenhvilen trådde i kraft har den regionale bistanden til Gaza blitt redusert og bare 60 prosent av det humanitære behovet er finansiert. Som leder av Giverlandsgruppen har Norge et spesielt ansvar. Vil utenriksministeren huse en giverlandskonferanse slik at palestinerne i Gaza kan få ly for kulde og vann, og tilstrekkelig med mat?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2601

En ny IMDI rapport slår fast at rasisme og diskriminering i arbeidslivet er utbredt og bidrar til mobbing, utenforskap og manglende karrieremuligheter for personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig vil regjeringen stramme inn ytelser for flyktninger for å «presse flere i arbeid». Hvordan kan arbeidsministeren forsvare en politikk som i praksis sparker nedover mot dem som allerede diskrimineres, i stedet for å ta et oppgjør med den strukturelle rasismen statsråden erkjenner eksisterer og som forplikter regjeringen til handling?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2457

Felleskjøpet Agri SA har åpnet om lag en tredjedel av sine butikker på søn- og helligdager og viser til unntaket i helligdagsloven § 5 første ledd bokstav e for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og hageartikler. Hva er departementets vurdering av om vilkårene for dette unntaket er oppfylt når hele butikklokaler med bredt varesortiment holdes åpne, og ser statsråden behov for ytterligere presiseringer for å hindre utglidning og sikre retten til søndagsfri?

Stilt til barne- og familieministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2363

I forbindelse med lønnsoppgjøret har arbeidsministeren uttalt at regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å redusere refusjonskrav til arbeidsgivere ved sykepengeutbetalinger. Omfatter dette også tiltak for å redusere den lange saksbehandlingstiden på sykepengesøknader, som i dag er på fem uker og opptil fire måneder ved bestridelser, og vil statsråden eventuelt sette inn ekstra ressurser for å redusere behandlingstiden?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2154

FNs Høykommissær for Menneskerettigheter kom nylig med en rapport som viser fordrivelsen av palestinere på Vestbredden er verre enn noen sinne. Samtidig fortsetter utbyggingen av ulovlige bosettinger med full styrke. FN roper varsko om etnisk rensning. Under forhandlingene om statsbudsjett i høst ble vi enige om at Norge skal arbeide for å holde Israel folkerettslig ansvarlig i å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere. Hva gjør utenriksministeren for å følge opp statsbudsjettavtalen?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2028

Parkinson er en kronisk, degenerativ hjernesykdom som rammer folk i alle aldre. Det finnes ingen kur og behandlingen lindrer kun symptomene. En advokatuttalelse viser at det er rettsanvendelses feil når NAV helt/delvis krever 12 måneders sykemelding og forsøk med midlertidig lønnstilskudd for personer med Parkinsons sykdom før varig lønnstilskudd er aktuelt. Varig lønnstilskudd vil som hovedregel være den tiltaksformen som best ivaretar Parkinson-rammedes restarbeidsevne og for å beholde jobb. Er statsråden enig og har statsråden tatt dette opp med Nav?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1971

Nederland og Island har offisielt inngitt erklæringer om å intervenere i Sør-Afrikas folkemordssak mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Islands utenriksminister har uttalt at tilslutningen er en støtte til folkeretten og humanitærretten. Totalt har 14 land, blant dem Spania, Irland, Belgia, Mexico, Brasil og Chile, sluttet seg til saken. Vil utenriksministeren følge opp Norges solidaritet med Palestina, stå opp for folkeretten og gjøre det samme?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1968

Etter at Trygderetten har avklart en innstramming i pleiepenger er mange foreldre bekymret for om de fortsatt kan gi barna den oppfølgingen som trengs. I flere situasjoner vil barn ha behov for tett oppfølging selv om aktiv behandling i spesialisthelsetjenesten ikke lenger er nødvendig eller nyttig. Hvordan følger statsråden utviklingen i retten til pleiepenger, og vurderes det justeringer som sikrer at familier med åpenbart behov får ytelsen, uten at barn holdes unødvendig i spesialisthelsetjenesten kun for å utløse rettigheter?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Mot

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 23 på vegne av FrP, H, Sp, MDG, KrF og V.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
For

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Mot

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Mot

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere