Høyre

Margret Hagerup

Rogaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Margret Hagerup

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2026

Medlem gruppestyret

Høyre · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2011–2017

Yrkeserfaring

HR-leder, ASKO Rogaland AS

2010–2011

Yrkeserfaring

IA-ansvarlig, ASKO Rogaland AS

2009–2011

Utdanning

Universitetet i Stavanger, mastergrad i endringsledelse

2006–2009

Yrkeserfaring

Teamleder, ASKO Rogaland AS

2005–2008

Utdanning

Universitetet i Stavanger, Bachelor i samfunnskunnskap og personalledelse

2005–2006

Yrkeserfaring

Lagermedarbeider, ASKO Rogaland AS

2004–2005

Utdanning

Universitetet i Bergen, psykologi årsstudium

2001–2004

Yrkeserfaring

Butikksjef, RIMI Kverneland

1997–1999

Utdanning

Bryne videregående skole, allmennfag VK1 og VK2

1996–1997

Utdanning

Lundehaugen videregående skole, grunnkurs

Tidligere stortings- og regjeringsverv 5
2021–2025

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem gruppestyret

Høyre · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Utdannings- og forskningskomiteen · 2021-2025

2017–2021

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2017-2021

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 6
2016–2018

administrativ

Varamedlem

Konsernstyret Lyse AS

2015–2017

kommune

Medlem

Formannskap · Time

2014–2019

administrativ

Medlem

Generalforsamlingen for Sparebankstiftelsen Time og Hå

2012–2014

administrativ

Medlem

Forstanderskapet ved Time sparebank

2012–2017

organisasjon

Medlem

Jæren friluftsråd

2011–2015

kommune

Medlem

Formannskap · Time

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 2

Mer enn 115 000 mennesker i Norge lever med demens, og antallet forventes å øke betydelig. Tidlig diagnostisering og behandling er viktig, både for pasientene og for helsetjenesten. Helse- og omsorgsministeren har tidligere understreket betydningen av tidlig diagnostisering, mer kunnskap og at ny forskning tas i bruk. Vil statsråden ta initiativ til en pilotstudie i Norge der både nye diagnostiske metoder for Alzheimers sykdom og aktuell behandling prøves ut i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Helsetjenesten står overfor store bemanningsutfordringer. Paradokset er at samtidig står tusenvis utenfor arbeidslivet, henvist til å bli hjemme på sofaen. Dette er et tap for den enkelte, men samfunnet mister også verdifull arbeidskraft. Helt Med er et eksempel på en aktør som gjennom flere år har vist at det er mulig å gi jobb til personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv, med stor suksess. Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at enda flere fra denne målgruppen får muligheter i helsetjenesten?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Riksrevisjonen har nylig påpekt mangler i styring, oppfølging og kvalitetsforbedring i eldreomsorgen, og etterlyser mer systematikk i kommunenes arbeid. Samtidig foreslår regjeringen å avvikle tilskuddet til Livsglede for Eldre, som hjelper sykehjem med å sette aktiviteter, medbestemmelse og gode opplevelser for den enkelte beboer i system. Hvordan mener statsråden at det styrker det systematiske kvalitetsarbeidet i eldreomsorgen å fjerne dette virkemiddelet?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Kripos skriver i sin rapport om alvorlig vold mot små barn at «Siden forrige barnevoldsrapport har det også kommet forskning fra norske sykehus som tyder på at det er mange saker hvor helsepersonell mistenker alvorlig vold mot små barn uten at barnevernet eller politiet blir varslet». Hvordan vil statsråden sikre at helsepersonell varsler både politiet og barnevernet i flere saker der det er mistanke om alvorlig vold mot små barn, slik at alvorlige lovbrudd ikke forblir uoppklart?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Helsedirektoratet har varslet at aborttilbudet ved Sex og samfunn skal stanses med umiddelbar virkning. Dette begrunnes i en rapport som fortsatt er på høring, og gjøres før relevante fagmiljøer og pasienter har fått gitt innspill. Vedtaket er i strid med Stortingets intensjon om å åpne for abort utenfor sykehus, og direktoratet synes ikke å ha fulgt opp oppdraget om å vurdere resultatene fra pilottilbudet. Vil statsråden gripe inn og sikre at beslutningen stanses inntil saken er forsvarlig behandlet?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Tomme hyller, avbrutt behandling, plager som kommer tilbake over natten – slik er hverdagen for mange kvinner i overgangsalderen. Kvinner over hele landet frykter nå at de ikke får tak i østrogenpreparater de er avhengige av for helse og livskvalitet. Dette er ikke en ny situasjon – mangelen har vart over tid. Statsråden har tidligere uttalt at han tar kvinnehelse på alvor. Likevel risikerer kvinner fortsatt å stå uten nødvendige medisiner. Når kan kvinner forvente at statsråden faktisk gjør noe for å løse situasjonen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Trygghetsboliger vil bidra til at eldre kan leve et mer sosialt og selvhjulpent liv. Trygghetsboliger kan også forebygge noe av veksten i behovet for heldøgnsomsorgsplasser og gi flere egnede boliger for eldre. I juni 2023 foreslo Støre-regjeringen i sin bo trygt hjemme-reform et investeringstilskudd til bygging av trygghetsboliger i kommunene. Men i budsjettet for 2024, 2025 og 2026 ser vi ingenting til ordningen. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen trygghetsboliger når deres egen bo trygt hjemme-reform varsler dette som et tiltak?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en klar og offisiell definisjon av «ultraprosessert mat» i norsk regelverk, gitt den økende faglige og offentlige oppmerksomheten om mulige helseeffekter, og det faktum at det i dag mangler en felles definisjon som forbrukere, matprodusenter og tilsynsmyndigheter kan forholde seg til – til tross for at slike produkter utgjør en stor del av det norske matvaremarkedet?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Det foregår en rasering av rehabiliteringsfeltet der Helse Sør-Øst sier opp flere avtaler med private og ideelle aktører, og kapasiteten er markant redusert. Regjeringen viser til at nedbyggingen skyldes en faglig gjennomgang, en såkalt behovsvurdering. Et hovedtrekk i planen fra Helse Sør-Øst er at spesialisthelsetjenesten i større grad skal understøtte kommunene med poliklinisk utredning av rehabiliteringsbehov og kompetanseoverføring. Kort sagt: mer ansvar skal ligge til kommunene. Mener statsråden at kommunene er rustet til denne overgangen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Før valget lovet helse- og omsorgsministeren i VG et krafttak for kvinnehelse, med løfter om økt forskning, kortere ventetider for kvinner med endometriose, utvidet kreftscreening og bedre tilbud ved overgangsplager. Mange kvinner opplevde dette som et viktig og lenge etterlengtet løfte om at deres helseutfordringer endelig skulle tas på alvor. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som nå er satt i gang for å oppfylle disse løftene?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Stortinget har bedt regjeringen om en stortingsmelding om BPA, men denne har latt vente på seg over flere år. Det er langt på overtid for dem som trenger assistanse for å kunne leve fullverdige liv, og det er for mange som venter på avklaringer. Nå har regjeringen valgt å droppe den varslede stortingsmeldingen og i stedet satt ned et ekspertutvalg. Dette er en utsettelse og manglende politisk lederskap. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen velger å "trenere" saken i stedet for å ta et klart og nødvendig ansvar?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 584

I svar på skriftlig spørsmål nr. 1850 (2025–2026) opplyste statsråden, med henvisning til Statsforvalteren, at embetet ikke hadde omgjort noen delingssaker etter jordloven de siste fem årene. Statsforvalterens egne vedtak dokumenterer imidlertid minst fire slike omgjøringer bare i 2025, hvorav én gjelder fradeling av kårbolig.  Hvordan forklarer statsråden at Stortinget fikk uriktige opplysninger, og vil statsråden undersøke hvordan feilen oppstod, korrigere opplysningen og gi en korrekt oversikt over slike omgjøringer?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere