Høyre

Mahmoud Farahmand

Telemark · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Mahmoud Farahmand

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem

Fullmaktskomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Justiskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 3
2021–2025

Medlem

Finanskomiteen · 2021-2025

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 13

Det er vanskelig å attribuere aktørene bak hybride trusler, men det går an. Frankrike og Storbritannia har valgt å attribuere aktørene bak hendelser offentlig, og det har i seg selv en avskrekkende effekt. Begge har klart det fordi politi, forsvar, sikkerhetstjenester og, i Frankrikes tilfelle, næringslivet har jobbet tett sammen for å avdekke hva som har skjedd. Storbritannia har i tillegg et nasjonalt sikkerhetsråd. På sivil side er Norge fortsatt organisert for fred. Hva vil regjeringen gjøre for å styrke Norges arbeid i møtet med hybride trusler?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Regjeringen har bedt sykehusene planlegge for inntil 7000 krigsskadde, men det kreves mer enn sengeplasser for å redde liv. Blod er en av innsatsfaktorene, og det kan ikke lagres i månedsvis. Beredskapslageret for blod er givere som står klare. Norge har under 87000 blodgivere, det laveste tallet på mange år. Ansvaret ligger hos helseforetakene, som dimensjonerer etter daglig forbruk, og blodberedskapen i Finnmark er lagt ned. Er statsråden trygg på at det finnes nok blod, raskt nok, ved en stor ulykke eller et terrorangrep med mange skadde?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 9

Norge har de siste månedene opplevd flere cyberangrep. ID-porten er rammet tre ganger siden juni. Det siste angrepet varte i omtrent tre døgn. En prorussisk gruppe erklærte «cyberkrig» mot Norge. For en uke siden kom ikke folk gjennom på nødnumrene, og togene stanset etter en feil i Telenors mobilnett. Vi venter fortsatt på svarene, men Norges beredskap ble satt på prøve. Justis- og beredskapsministeren har ansvaret for å samordne samfunnssikkerhet og beredskap. Hvordan vil statsråden styrke den digitale beredskapen samlet, og når legger hun fram for Stortinget hvordan dette er fulgt opp?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 10

Øving er en av Forsvarets viktigste aktiviteter for å forberede soldater og offiserer på væpnet konflikt. I svar på Dokument 15:3991 (2025–2026) viser statsråden til at driftsbudsjettet økes med milliarder, men opplyser at øvingsomfanget «vil variere noe». Han svarer ikke på hvilke avdelinger som har måttet kutte i grunnutdanningen. Vil statsråden nå gi Stortinget en konkret oversikt over hvilke avdelinger som har redusert øvingsaktiviteten i grunnutdanningen i 2026, og hvor mange øvingsdøgn det gjelder?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 17

PST skriver i vurdering for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i kongeriket. Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en statlig aktør som for eksempel Iran?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 17

Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Halvannet år har gått siden Arbeiderpartiets nestleder Brenna og daværende justispolitisk talsperson Tajik skulle knekke ryggen på gjengene. I mellomtiden har svenske kriminelle nettverk etablert seg i samtlige av landets politidistrikter. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært større. Oppklaringsprosenten stuper. Ungdomskriminaliteten øker og blir mer alvorlig. Et av Arbeiderpartiets mange valgkampløfter, eller slagord, var «trygghet for framtiden». Jeg håper man har tenkt å innfri dette uten mye krangling i mediene. I fire år har regjeringen utvist en slående naivitet og mangel på handlekraft mot det som faktisk truer Norge. Jeg tror ikke trygghet er det folk forbinder med situasjonen i Norge i dag. Det er fortsatt flere hundre færre politifolk i distriktene. Forebyggende enheter reduseres og legges ned. Jeg vet at justisministeren er opptatt av forebygging, men når man snakker med politiet i Vestfold, sier de at de må legge ned forebyggende enhet på grunn av budsjettsituasjonen. Det er ingen nye regler for deling av informasjon på tvers av barnevern, politi, kommuner og skoler. Hurtigspor for utvisning av dømte gjengkriminelle har det heller ikke skjedd noe med. Selv om Høyres forslag om strengere straffer for våpenbruk omsider fikk gjennomslag i denne sal, har det ikke skjedd noe. Det er heller ikke innført et nasjonalt hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, på tross av marsjordre fra en samlet sal her. Arbeiderpartiet har selv tatt til orde for et exit-program – og det vet jeg også statsråden er opptatt av – for gjengkriminelle. Men hva har de gjort? Jo, de har strupt støtten til landets eneste nasjonale exit-program. Vi i Høyre lover å støtte alle disse tiltakene, og vi har enda flere egne tiltak som vi vil komme tilbake til. Når kan vi vente oss et tiltak som faktisk reparerer skadene som har skjedd de siste fire årene? Jeg lurer på det, og jeg tror et samlet storting også lurer på det.

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 763

Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere