Miljøpartiet De Grønne

Marius Langballe Dalin

Sogn og Fjordane · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Marius Langballe Dalin

Offisielle verv

Nåværende verv

2026–2029

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

2025–2026

Medlem

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 1
År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 20

Titanmetall er klassifisert som kritisk råvare av EU. Tilgangen på titanmalm er imidlertid ikke klassifisert som kritisk. Det er altså prosessen for å lage titansvamp som mangler. EFTA-domstolens tolkningsuttalelse tilsier høy terskel for forsyningssikkerhet som begrunnelse. Regjeringa har varslet rask avklaring av vilkårene for at Engebø Rutile and Garnet kan få fornyet driftskonsesjon og utslippstillatelse. Hvordan vurderer statsråden forsyningssikkerheten for titanmalm og terskelen for å bruke denne begrunnelsen?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 15

Titanmetall er klassifisert som kritisk råvare av EU. Tilgangen på titanmalm er imidlertid ikke klassifisert som kritisk. Det er altså prosessen for å lage titansvamp som mangler. EFTA-domstolens tolkningsuttalelse tilsier høy terskel for forsyningssikkerhet som begrunnelse. Regjeringa har varslet rask avklaring av vilkårene for at Engebø Rutile and Garnet kan få fornyet driftskonsesjon og utslippstillatelse. Hvordan vurderer statsråden forsyningssikkerheten for titanmalm og terskelen for å bruke denne begrunnelsen?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Verda brenn. Det skjer berre så langsamt at vi ikkje blir redde nok. Mange føler ikkje at naturtapet angår dei. I 2022 skreiv Noreg under på FNs naturavtale. Bakgrunnen er at naturen blir eten opp bit for bit. Det truar ikkje berre planter og dyreartar, det truar også sivilisasjonen vår, med fare for pandemiar og global hungersnaud. Naturen blir ikkje trua av nokre få store utbyggingar, men av summen av all den menneskelege aktiviteten vår – ikkje minst av millionar av små utbyggingar og at vi gjer naturområde ringare. Arealnøytralitet er eitt verkemiddel i kampen for ein blågrøn planet der det er godt å leve både for oss, for barna våre og for barna til barna våre. Eg siterer frå Arbeidarpartiets partiprogram: og frå MDGs partiprogram: Og vi ønskjer arealnøytralitet innan 2030. Dette må det då vere mogleg å foreine på ein god måte for etterkomarane våre. Arealnøytralitet krev ei grundig utgreiing for å få på plass eit faktagrunnlag, for gode verktøy for å sikre naturen, for å få restaurert natur der det er mogleg, og for å behalde fleksibiliteten som gjev rom for utvikling i kommunane. Sett med våre auge er det klokt å starte arbeidet så snart som mogleg. Vil statsråden støtte at regjeringa startar arbeidet med utgreiing av naturnøytralitet no, med sikte på gode løysingar både for naturen, for kommunane og for dei som enno ikkje er fødde?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

Mitt spørsmål går til digitaliseringsministeren. Tekoligark er kåra til årets nyord av Språkrådet. Det fortel mykje om maktforskyvingar vi opplever i verda no. Ekstra tydeleg er dette når det gjeld kunstig intelligens. Tekoligarkane bak Amazon, Google, Palantir og Microsoft har investert mykje i å etablere datasenter og modellar for kunstig intelligens, for å sikre seg marknadsdominans. Dei har ei stor interesse i å promotere bruken av teknologien og bruker mykje innsats på å forkynne moglegheiter teknologien kan gi. Kunstig intelligens har openbert nytteområde, men vi har også mange eksempel på at det er skadeleg ukritisk å ta i bruk kunstig intelligens i det offentlege. Regjeringa har ei målsetjing om at alle offentlege verksemder skal nytte seg av kunstig intelligens. Vanlegvis ønskjer ikkje regjeringa å ta i bruk teknologi for teknologiens eiga skuld, men kunstig intelligens skil seg tydelegvis ut. Auka bruk av kunstig intelligens i dag betyr i praksis at vi gir frå oss kontroll over data og kanskje til og med avgjerder til store, amerikanske teknologiselskap. Vi ser stadig nye bekymringsfulle uttaler frå tekoligarkane og frå politiske leiarar i USA, som ønsker å bruke teknologien på tvers av Noregs interesser. Palantir, som statsråden nyleg hadde møte med, blir assosiert med folkemordet i Gaza og overvaking av migrantar og opposisjonelle i USA. Kva vurderingar gjer statsråden seg om det er område vi ikkje bør ta i bruk KI på i dag, og er det nokre typar leverandørar – amerikanske, kinesiske eller andre – vi bør styre unna av omsyn til norske interesser?

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Vi er glade og stolte av den norske naturen, på tvers av partilinjer og uansett kor i landet vi bur. Det har vi jammen god grunn til. Det er eit fantastisk vakkert land, med unike naturkvalitetar og økosystem det verkeleg er verdt å ta vare på. Samtidig har naturen vår store utfordringar, og mange dyre- og fugleartar er i stor krise. Vi byggjer ned mykje natur år for år, og ser ein tilbake, er det skremmande å sjå kor fort den utviklinga går. 80 pst. av sjøfuglane har forsvunne frå fuglefjella. Kvart år mistar vi fleire tusen dekar matjord. Villreinen og villaksen er på raudlista, og tidlegare veldig rike lakseelver må stengast. Drygt 100 artar er antekne utrydda frå norsk natur sidan 1800-talet. Dette er ein katastrofe i sakte film, som stort sett skuldast at folk med særs gode intensjonar og ønske for kommunen sin ønskjer å realisere endå eit nytt utbyggingsprosjekt. Kommunane skal vege omsynet til verdifull natur opp mot interessene til kommunane og utbyggjarar. Dessverre ser vi at viktige nasjonale målsetjingar ikkje blir nådde, sidan lokalt sjølvstyre vektlegg omsynet til natur og matjord i relativt liten grad. Med mine ti års erfaring frå kommunepolitikken synest eg det er fullt forståeleg, men det er sørgjeleg for naturen og for generasjonane i framtida. Ansvaret for å hindre at dette blir ein tragedie for allmenningen som øydelegg livsgrunnlaget vårt, ligg hos kommunalministeren, som er sjefen for norsk arealpolitikk og planpolitikk. Det er statsråd Skjæran som må sjå heilskapen i økosystema og sørgje for at nasjonale omsyn blir tekne. Korleis ser statsråden på at kommunane si avveging mellom natur og nedbygging totalt sett gjer at me ikkje når nasjonale mål, og kva vil han gjere med det?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 642

NAV har brukt reelle persondata i sin testing og koding. Slik data har ligget offentlig ute på GitHub og dermed eksponert sensitiv informasjon. Slik informasjon har likevel blitt liggende ute i minst ett år etter at Nav ble klar over dette selv. Hva er årsaken til at dette ikke er ryddet opp i over så lang tid, er det andre tilfeller som ikke er kjent så langt, og hva vil statsråden gjøre for at dette ikke skjer igjen og kan statsråden garantere at det ikke ligger annen sensitiv persondata ute nå?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 404

Forbrukerrådet vil bytte ut Nøkkelhullsmerkingen. Alternativer som Nutri-score eksisterer i flere europeiske land, og gir forbrukere bedre innsikt i grad av sunnhet og usunnhet i ulike matvarer. Merkingen er også mer synlig, i tillegg til at en slik type merking gjelder alle produkter - ikke kun de sunne. Hvordan stiller regjeringen seg til å erstatte nøkkelhullet med et mer gradert og presist system for matvaremerking, og er regjeringen åpen for å innføre Nutri-score eller andre mer graderte og nyanserte merkeordninger?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 120

Ingen bindende internasjonale regler hindrer i dag at noen lager speilliv («mirror life»), tross bred enighet om at speilliv potensielt kan unngå immunforsvaret og gi dødelige infeksjoner hos mennesker, dyr og planter og har få nyttige bruksområder. Deler regjeringen vurderingen om at selvreplikerende speilliv må reguleres, og vil statsråden vurdere hvordan Norge kan bidra internasjonalt for å regulere denne type forskning strengt?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3911

DN rapporterte nylig om en sveiser uten helsebakgrunn som “behandler” kreftsyke med ikke-evidensbasert oksygenterapi. Samtidig får ikke helsemyndighetene sanksjonert, fordi han ikke har helseutdanning. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at tilsynsmyndighetene anmelder alvorlige tilfeller til politiet, og at det finnes nok sanksjonsmuligheter i saker hvor mennesker svindles i troen på ikke-evidensbaserte behandlinger som også kan sette deres egen helse i risiko, hvis det gjør at de ikke mottar tilstrekkelig behandling?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3345

Det har stor verdi for mennesker med funksjonsnedsettelser, varig funksjonstap og komplekse utfordringer at mulighetsfokus og livskompetanse opprettholdes også når de passerer 30 år. Hva mener helseministeren om at pasienter som skal få tilbud ved landsdekkende kompetansemiljøer og institusjoner som leverer sammensatte, tverrfaglige og spesialiserte tilbud i universelt utformede fasiliteter, helsesport og med samhandlingsmodeller med lokalmiljøet, i betydelig grad kan bli styrt av pasientens alder og adresse?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3342

Verden står i en klima-, miljø- og naturmangfoldskrise, der nedbygging av natur skjer i en urovekkende stor fart. Helsesektoren globalt er en stor sektor, som med sitt virke har et betydelig klima- og naturfotavtrykk. Samtidig viser forskning at kontakt med natur har store positive helseeffekter. Kan statsråden redegjøre for om den norske helsesektoren beveger seg i en naturpositiv retning, derav hvordan helsesektoren begrenser sitt naturfotavtrykk og utnytter de positive helseeffekter som kontakt med natur medfører?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere