Sosialistisk Venstreparti

Marthe Hammer

Hordaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Marthe Hammer

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem

Finanskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 1
År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 4

Spørsmålet mitt går til finansministeren. I revidert, som kom i går, skriv regjeringa at i ei tid med auka internasjonal uro, vil regjeringa føre ein politikk som tek vare på dei små forskjellane og den høge tilliten vi har i Noreg. Men det som blei lagt fram i går, er jo «copy-paste» frå i fjor, eller som statsministeren kalla det: stramt og ansvarleg i fjor, stramt og ansvarleg i år. Sidan i fjor har vi fått krig i Iran og stenging av Hormuzstredet. Verdsøkonomien, energimarknaden og utsiktene for norsk økonomi er vesentleg endra. Vi har no fått eit nytt oljeprissjokk, som også kjem med auka matvareprisar. Aleinemødrer kvir seg for å gå i butikken fordi dei må velje mellom middag eller frukost. Folk legg seg om kvelden med ein klump i magen fordi dei ikkje veit om dei får til å betale rekningane sine. På toppen av dette kjem renteaukinga, som gjer økonomien til barnefamiliane og unge i etableringsfasen med høge bustadlån endå vanskelegare. I ei slik tid må vi sikre kvardagsøkonomien til vanlege folk og redusere forskjellane. Dei seinaste dagane har vi høyrt heile regjeringsapparatet, seinast på denne talarstolen, snakke på innpust og utpust om tiltak som verkeleg gjer noko med økonomien til folk, som ein historisk låg barnehagepris på 1 200 kr, kutta med meir enn 20 000 kr i året, gratis SFO, og at med gjennomslaga til SV har vi nesten dobla barnetrygda, som no er over 2 000 kr. Vi har redusert både antalet og andelen barn som veks opp i fattige familiar, og folk som har lite, får meir, slik som med aukinga i minstepensjon. Problemet er jo at dette er saker som SV har kjempa fram, ikkje regjeringa. Regjeringa kjem ikkje med nokon tiltak for å betre kvardagsøkonomien til folk i dette budsjettet. I staden er det altså «copy-paste» frå i fjor. Når regjeringa no legg fram eit budsjett utan å svare på dei store utfordringane folk står i, betyr det at regjeringa tenkjer at det er SV som nok ein gong skal gjere jobben ved å sørgje for gjennomslag som betrar kvardagsøkonomien til vanlege folk og får ned forskjellane i ei uroleg tid? For kva er eigentleg tiltaka som regjeringa kjem med i revidert som reduserer forskjellane?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Folk ser drivstoffprisane auke kvar einaste dag. Aleinemødrer går i butikken med klump i halsen fordi summen på kassalappen veks og veks. Matkøane er rekordlange. Samtidig er det nokre få på toppen som stikk ifrå, og det gjer dei i racerfart. I fjor auka formuane til dollarmilliardærane tre gonger fortare enn dei gjorde i snitt i femårsperioden før. Det er ei brutal verd for mange og ei fantastisk verd for dei få – ikkje berre i verda, men også i Noreg. Dei fremste ekspertane i verda i Oxfam har sett på Noreg med lykt og lupe og funne at Noregs ti rikaste personar eig meir enn det halvparten av befolkninga gjer. Dei aller rikaste i Noreg sit altså på ein sjokkerande stor andel av rikdomen i Noreg. I fjor steig formuane til norske milliardærar med 57 pst. – heile 276 mrd. kr – mens den fattige halvparten av befolkninga i Noreg sit på berre 3,5 pst. av den samla formuen. Vi har altså no eit Noreg der det for dei aller rikaste ikkje lenger held med eitt privatfly, men ein må ha to, slik vi har kunna lese om Rema-Reitan det siste året. Dette skjer samtidig som aleinemødrer får vondt i magen av å gå i butikken, fordi summen på kassalappen frå Rema-Reitan blir for stor. Slik hadde det ikkje trunge å vere. Barnefamiliar hadde ikkje trunge å bekymre seg for framtida viss vi hadde omfordelt betre. Dei aller fattigaste hadde ikkje trunge å stå i matkø viss vi hadde omfordelt litt meir av rikdomen, frå dei som har i overflod. Det er ingen naturlov at forskjellane skal auke. Det er ein villa politikk, der dei på toppen betaler minst skatt, og dei som har minst, betaler rekninga – fordi det er manglande politisk vilje til å omfordele meir. Difor vil eg spørje: Er finansministeren og Arbeidarpartiet komfortable med den utviklinga vi har sett, der dei ti rikaste personane i Noreg eig meir enn det halvparten av befolkninga gjer? Og trur finansministeren forskjellane i Noreg kjem til å auke eller minke i løpet av denne stortingsperioden?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Mitt spørsmål går også til finansministeren. Det går godt her i Noreg, men det går ikkje godt for alle. Det har vore ein eventyrleg vekst i formuane i dette landet dei siste åra. Formuane til personlege eigarar av unoterte selskap har vakse langt meir enn norsk økonomi, og mens medianinntekta til vanlege folk har auka med knappe 3,8 pst., har likningsverdien for personleg eigde unoterte selskap auka med 156 pst. sidan 2011 – og endå meir om vi legg marknadsverdien til grunn. Samtidig veks nesten 10 pst. av barna i Noreg opp i ein fattig familie. Det betyr at i gjennomsnitt to til tre elevar i kvart klasserom veks opp i ein familie med dårleg råd. Det gjeld derimot ikkje dei 300 barna av Noregs aller rikaste som Kapital for nokre veker sidan kunne informere om at sat på ein verdi på ikkje mindre enn 672 mrd. kr. I dag fekk vi tal frå Statistisk sentralbyrå som seier at endå fleire unge aleinebuande og einslege forsørgjarar enn før slit med å få endane til å møtast i Noreg. Det skjer altså samtidig med at dei rikaste i landet er blitt fleire. Det er eit problem i Noreg i dag at forskjellane aukar – at dei aller, aller rikaste stikk frå. Dei superrike i Noreg har blitt så rike at det er vanskeleg å fatte. NRK kunne i vår melde at salet av Ferrari- og Lamborghini-bilar har auka parallelt med formuen til dei rikaste nordmennene. Dei tre rikaste har ein formue på 490 mrd. kr. I ein slik situasjon, når denne ulikskapen eksisterer i Noreg, er det vårt ansvar som folkevalde å dele ressursane i samfunnet betre. Finansministeren har invitert til eit arbeid med ein skattekommisjon og til eit skatteforlik. Då er mitt spørsmål: Korleis tenkjer finansministeren at eit skatteforlik med høgresida vil sikre at ulikskapen i Noreg går ned og ikkje opp?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3502

Vil finansministeren sørge for at det utarbeides et utvidet kunnskapsgrunnlag som viser fordelingsvirkningene av skattekommisjonens forslag, kartlegger verdiene som er samlet i holdingselskaper gjennom fritaksmetoden, vudering om det er hensiktsmessig å endre fra en residensbasert til en virksomhetsbasert beskatning av formue, og analyserer hvordan skattesystemet kan brukes som et verktøy for en rettferdig grønn omstilling, før regjeringen tar initiativ til skatteforhandlinger?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2570

Karbonfangst og lagring hos BIR i Bergen er Bergens største klimatiltak. Nå varsler BIR at de legger dette klimatiltaket på is fordi det mangler rammebetingelser. I statsbudsjettet ble det satt av penger til gjennomføring av CO₂-fangst og lagring i avfallsforbrenningsanlegg i 2026, som BIR kunne søke på. Hva har statsråden gjort for å følge opp vedtaket og sikre at auksjonsprosessen starter slik at BIR kan søke og starte gjennomføring i 2026 og senest første halvår 2027?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2256

Perioden siden den nye sentralbankloven ble vedtatt i 2018 har vært ekstraordinær, med pandemi, strømprissjokk, galopperende matpriser og nå sterk vekst i drivstoffprisene. Sjokkene utenfra forplanter seg til nær sagt alle norske priser. Samtidig har Norges Bank møtt dette med nullrenter og så svært rask renteoppgang. Med de økte drivstoffprisene, har Norges Bank varslet opptil to nye renteøkninger. Hvordan, og på hvilken måte, har regjeringen planlagt å involvere Stortinget i den videre evalueringen av mandatet til Norges Bank?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2056

SPU investeres fortsatt i selskaper som leverer teknologi og materiell som brukes av det israelske militæret, herunder NextVision Stabilized Systems og Palantir Technologies. Israel har siden finansministeren satte Etikkrådets arbeid på pause startet en ny folkerettstridig krig. Finansministeren uttalte at Norges Bank skulle øke aktsomhetsarbeidet ved tilfeller av krig. Vil finansministeren redegjøre for bankens økte aktsomhetsvurderinger i lys av storkrigen som utspiller seg i Midtøsten?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2036

Bygging av Eidfjord Resort er bare ett av de omstridte utbyggingsprosjektene i villreinens leveområde og i områder med myr. Hvor alvorlig ser statsråden på kommunenes gjennomgående liberale holdning til hyttebygging opp mot fjellet og i myrområder og vil statsråden og regjeringen ta grep for nye tiltak som forhindrer dette – ikke minst etter regjeringas formulering i tiltaksplanene: «En mer helhetlig og restriktiv arealplanlegging og arealforvaltning samt forbudet mot nedbygging av myr som Miljødirektoratet har hatt på høring?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 35 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 35 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen sikre at de nasjonale prøvene fortsatt gir offentlig tilgjengelig og sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og at utviklingen kan følges over tid. Resultatene skal verken bli taushetsbelagt eller unntatt offentligheten.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 23 på vegne av FrP, H, Sp, MDG, KrF og V.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere