Rødt

Marie Sneve Martinussen

Akershus · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Marie Sneve Martinussen

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Leder gruppestyret

Rødt · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 6
2023–2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2023–2025

Leder gruppestyret

Rødt · 2021-2025

2023–2025

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2023

Nestleder gruppestyret

Rødt · 2021-2025

2021–2023

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Finanskomiteen · 2021-2025

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 5

318 000 kr i året er det en ufør på minstesats er forventet å kunne overleve på. 278 000 kr er samme sum for dem på arbeidsavklaringspenger. For dem under 25 år er det 185 000 kr før skatt. Alle som har en kalkulator eller en inntekt, skjønner at det er ekstremt lite penger. Det har bestandig vært lite penger, men i praksis har det de siste fire årene blitt enda mindre, fordi prisen på de viktigste varene øker mer enn gjennomsnittet. Trygdene i Norge blir regulert hvert eneste år, med nettopp gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Når man har en så lav inntekt, er forbruket alt annet enn gjennomsnittlig. Mat utgjør 40 pst. av forbruket til dem med aller lavest inntekt i Norge, mens det for gjennomsnittet er 12 pst. Da har det enormt mye å si at matprisene i Norge har vokst med 30 pst. på tre år. Det er derfor ingen overraskelse at matkøene i Norge vokser. Når Fafo gjør en kartleggelse av hvem som står i matkø, ser vi at en tredjedel av dem er uføre, altså folk som har vært i jobb, opparbeidet seg rettigheter, blitt syke eller skadet, blitt uføre, og som nå ikke har nok å leve på med de satsene vi har. Dette har jo Rødt vært opptatt av lenge, og i vår fikk vi også gjennomslag for en ekstraordinær økning av minsteytelsene, men da for minstepensjonistene, på 8 000 kr i året. Det gjorde at 150 000 minstepensjonister fikk mer å leve for. Jeg har registrert at både statsråden og andre i Arbeiderpartiet har vært veldig fornøyd med det grepet vi gjorde, fordi det nettopp er med på å ta igjen et slags etterslep vi kan si ligger på de laveste ytelsene de siste årene. Da blir spørsmålet: Er Arbeiderpartiet klart til å gjøre tilsvarende grep for uføre og folk på arbeidsavklaringspenger til neste år?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Statsministeren og jeg har hatt mange runder om tannhelse, men nå skjer det jo virkelig ting, så selvsagt skal vi snakke om det igjen. I budsjettforliket for ett år siden fikk Rødt gjennomslag for at regjeringen skulle levere forslag til en helhetlig tannhelsereform, og nå er det ganske nøyaktig én måned siden den historiske milepælen med forslag til en helhetlig tannhelsereform, der hele befolkningen har rettigheter til tannhelsetjenester i en offentlig finansiert og organisert tannhelsetjeneste. I høringsnotatet skriver regjeringen at den legger fram et rammeverk for å gjøre tannhelsetjenesten til en integrert del av vår felles helsetjeneste, med mål om å sikre befolkningen et likeverdig tjenestetilbud. Det er som veldig vakker musikk i mine ører. Tannhelse begynner egentlig å bli en skikkelig «skillesak» i det norske politiske landskapet, for samtidig som Arbeiderpartiet, Rødt og tre andre partier står sammen om en tannhelsereform, er Høyre imot dette. De sier at de vil reversere den, hvis de kommer et stykke på vei, og de vil til og med kutte i det vi bruker på tannhelse i dag. FrP har nylig strøket fra sitt politiske program at de vil likebehandle tannhelse økonomisk, som tidligere lå inne. Mitt spørsmål går til Arbeiderpartiet og statsministeren, for jeg vil gjerne høre hvorfor Arbeiderpartiet mener det er riktig i den tiden vi lever i i dag, ikke bare å forsvare den velferden vi har, men faktisk å utvide den – slik denne tannhelsereformen vil bli: en stor og historisk utvidelse.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Etter fem år med ekstraordinær prisvekst fortsetter matprisene å øke. De har økt mye mer enn konsumprisen, altså den generelle prisveksten i samfunnet, og mye, mye mer enn lønnsveksten, som praktisk talt har stått stille. Fredagstacoen har blitt 100 kr dyrere, og det merkes. Samtidig har næringsministeren gjentatte ganger hatt møter med dagligvarebransjen. Det kan virke litt som når bøllene i skolegården blir innkalt til rektors kontor, for de tre kjedene, NorgesGruppen, Reitan og Coop, kontrollerer 95 pst. av markedet. De har enorm markedsmakt, som de selvsagt bruker til å tjene penger, på bekostning av både kunder, bønder og andre produsenter og leverandører som er uavhengige. Inne på rektors kontor legger dagligvarekjedene skylden på alle andre enn seg selv. Næringsministeren har selv beskrevet det som en pekelek der de ulike aktørene peker på hverandre. Etter pekeleken får bøllene streng beskjed om å skjerpe seg, og så slippes de ut i skolegården igjen. Der fortsetter egentlig alt som før. Kjedene har like mye markedsmakt, prisene fortsetter å stige, og avkastningen på kapital er fortsatt skyhøy. Jeg tror at det norske folk etter fem år er mektig lei av denne rutinen, at kjedene slipper unna, samtidig som regjeringen sier at de tar saken på største alvor. For å si det som Elvis Presley: «A little less conversation, a little more action, please.» Spørsmålet er: Når kan vi forvente at regjeringen lytter til salige Elvis Presley og omsetter ord til handling og tar grep som sikrer både bedre konkurranse, bedre utvalg og ikke minst lavere priser i dagligvarebransjen?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Jeg lover å komme sterkere tilbake med kritiske spørsmål til regjeringen. Jeg har mange på lur om mange tema, men akkurat i dag blir dette litt juksespørretime, for jeg mener det trengs å snakkes litt om de gode resultatene som ligger i budsjettforliket. De siste dagene har det vært mange journalister som har brukt mye tid på å vente på at vi går på do eller tar oss en kopp kaffe. Det er spennende, det, men det er jo politikken som er viktig, og de konsekvensene det faktisk har for folk at fem partier nå har blitt enige om et budsjett. For Rødts del vil jeg også benytte anledningen til å takke de andre parlamentariske lederne, de andre finanspolitiske talspersonene. Jeg takker så klart statsministeren, men jeg takker kanskje statsministeren mest for at han har to veldig dyktige damer i Arbeiderpartiet her på Stortinget – Tuva Moflag og Tonje Brenna – som har gjort en stor innsats for å dra dette i land. For Rødts del er det historisk at vi har vært med på å behandle et budsjett som ikke bare er et alternativt budsjett. Det har jeg kost meg med å lage i åtte år, og det er morsomt, men det er veldig mye bedre å kunne se at det man vedtar, faktisk blir virkelighet. Det er mange ting jeg kunne valgt å trekke fram og skryte av – tannhelse, at uføre får beholde mer av inntekten sin, at vi fryser egenandelstaket på helse, øker bemanningen og prisjusterer barnetrygden – men jeg har lyst til å spørre statsministeren litt om kommuneøkonomi. Her legger vi 3 mrd. kr på bordet til kommunene. Det er kjempebra, men vi har kommuner som er styrt av høyresiden, og som man kan frykte at velger å bruke de pengene på å kutte i eiendomsskatten eller annet. Dette blir et litt sånn ønskespørsmål til statsministeren: Hva håper man disse pengene brukes på, og har statsministeren vært i kontakt med noen av sine egne ordførere eller folkevalgte om hva man faktisk ser at trengs der ute i kommunene?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Det er noe dypt ironisk ved å høre representanten Solberg spørre ut statsministeren om kommuneøkonomi. Representanten er jo tidligere kommunalminister under det fengende navnet Jern-Erna og var i sin tid mildt sagt streng med norske kommuner. Hvis man hører godt etter, høres det ikke ut som at Høyre foreslår mer penger eller mer ressurser til kommunene, men at det man krever av regjeringen, er at man skal være en slags statlig sjelesørger som skal stille seg moralsk og solidarisk bak Høyre-politikk. Heldigvis er det ikke representanten Solberg som stiller i spørretimen i dag. Det er det Støre som gjør. Derfor må jeg også ta opp bekymringer jeg tror mange har hatt de siste ukene, om at regjeringen har underdrevet og unnskyldt den økonomiske situasjonen i kommunene. Vi har en finansminister som har sagt at han aldri har møtt en ordfører som har vært fornøyd, eller som har fått nok penger. Vi har en parlamentarisk leder som mener at kommunene må ta sitt ansvar med å prioritere, og vi har kommunalminister Skjæran, som svarer bekreftende på Nationens spørsmål om at kommunene nå må knipe til mest mulig i budsjettene. For Rødts del er det helt tydelig at det er en krise i norske kommuner. Vi ser at det i lokalavisene er ord som kutt, nedskjæringer, nedbemanning, reduksjon, avvikling, nedleggelse og stengte dører. Da er det provoserende at de ordene man hører fra statsministeren her, er omstilling og krevende tider. Ord har makt. Vi mener at omstilling er noe helt annet enn det å måtte kutte i åpningstider og kutte i renholdet på skoler. Det er ikke omstilling, det er kutt, og det er krise. Vi har i dag lagt fram vårt budsjettforslag, der Rødt foreslår betydelige økninger til norske kommuner. Da er det relevant å vite om statsministeren er enig i at det er et problem at norske kommuner ikke har nok penger, og at ikke alt der kan løses med omstillinger eller sjelesørging, som Høyre ønsker.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Mitt spørsmål går til statsråd Stenseng. I mai la statsrådens eget parti fram et forslag her i Stortinget som Rødt syntes var godt, og derfor stemte vi for det, sammen med alle partier utenom Høyre. Det lød: Såpass enkelt, såpass tydelig kan det sies – og helt i tråd med det programmet som Arbeiderpartiet også gikk til valg på i år, der de skriver at de vil «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, bl.a. gjennom å øke beløpsgrensen for avkortning av uføretrygden», altså fribeløpet. Dette er god politikk fordi mange uføre har en helse som varierer og et sterkt ønske om å arbeide litt når formen er god nok. Likevel kan man i dag ikke tjene mer enn ca. 49 000 kr i året før det møtes med avkorting av uføretrygden, byråkrati – betydelig, faktisk – og en frykt for baksmell og oppgjør. Hvis man har utgifter til bil, buss eller barnevakt, som i hvert fall folk i min del av landet ofte har for å komme seg på jobb, kan man faktisk gå i minus ved å jobbe. For mange går det regnestykket rett og slett ikke opp, verken i kroner og øre eller – kanskje ikke minst – i usikkerhet og bekymring for at ting ikke skal ordne seg. Det resulterer rett og slett i at det ikke lønner seg å jobbe, og sånn kan vi jo ikke ha det. Likevel legger Arbeiderpartiet fram et statsbudsjett der fribeløpet for uføre ikke økes med en eneste krone. Til Klassekampen sier Stenseng at det er et uttrykk for at man mener at dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå. Mitt spørsmål er: Hva er egentlig Arbeiderpartiets politikk? Er det partiprogrammet og forslaget i vår, eller er det statsrådens uttalelser om at fribeløpet faktisk er akkurat passe stort sånn som det er?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2523

Fagbrev på jobb er en ordning som har økt i popularitet de siste årene og som sikrer sammenhengende opplæring i reelt verdiskapende arbeid. Kunnskapsdepartementet bevilger gjennom fylkeskommunen midler til tilskudd til bedriftene. Kan statsråden redegjøre for hvordan utviklingen har vært de siste fem årene for størrelse på potten, på hvilket tidspunkt i løpet av året potten har blitt oppbrukt, hvordan potten beregnes, hvor mange bedrifter og kandidater som benytter seg av ordningen og innen hvilke fagområder disse fordeler seg?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere