Fremskrittspartiet

Marius Arion Nilsen

Aust-Agder · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Marius Arion Nilsen

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Næringskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

År ikke oppgitt

Utdanning

Askøy Videregående skole - Elektro GK og Elektronikk VK1

År ikke oppgitt

Utdanning

Andøya Videregående Skole - Romteknologi VK2

År ikke oppgitt

Utdanning

Universitetet i Agder - Energi og elkraftteknikk ingeniørgrad

År ikke oppgitt

Utdanning

Universitetet i Agder - Industriell økonomi og teknologiledelse mastergrad

Tidligere stortings- og regjeringsverv 6
2021–2025

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2025-2029

År ikke oppgitt

Leder

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 6

Næringslivet betalte totalt 580 mrd. kroner i kraft, nettleie og avgifter de siste 4,5 årene, opp med hele 234 mrd. kroner fra tilsvarende periode før 2022, ifølge energiministerens svar i august. Dette er en oppgang på tilsvarende 68 pst. totalt, mens det for området NO2 er en utgiftsøkning på hele 98 pst. Strømprisene i 2026 så langt er svært høye, og prisprognosene illevarslende. Verdioverføringen fra private til staten er dermed enorm. Er dette en ny beskatningsform for regjeringen og årsaken til at regjeringen ikke tar grep?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Regjeringen har innført et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industribedrifter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem, samt flere nye CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2027 og de siste år. Selskaper i berørte bransjer er bekymret for kort tid til omstilling og ikke minst for at det blir svært kostbart. For mange aktører finnes det ikke gode alternativer til fossile brensler, eller det finnes ikke tilgjengelig kraft. Tiltakene kutter noen få tonn CO2. Er regjeringen ubekymret for tapet av næringsliv for å kutte litt CO2?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 9

Regjeringen har innført et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industribedrifter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem, samt flere nye CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2027 og de siste år. Selskaper i berørte bransjer er bekymret for kort tid til omstilling og ikke minst for at det blir svært kostbart. For mange aktører finnes det ikke gode alternativer til fossile brensler, eller det finnes ikke tilgjengelig kraft. Tiltakene kutter noen få tonn CO2. Er regjeringen ubekymret for tapet av næringsliv for å kutte litt CO2?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 15

Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter. Når kommer regjeringen med dette?

Stilt til fiskeri- og havministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 11

Statsforvalteren i Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt. Kan statsråden avklare hvordan denne type praksis gir forutsigbarhet for næringslivet og for igangsatte prosjekter, og avklare om næringslivet nå selv bør innføre karenstid før de tør å igangsette?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

I 2022 sto daværende næringsminister, Jan Christian Vestre, på scenen hos Freyr Battery i Mo i Rana og proklamerte at Norge skulle bli en ledende batterinasjon. Batteriverdikjeden alene skulle omsette for 90 mrd. kr og sysselsette titusenvis innen 2030. Statsministeren la ned grunnsteiner og klippet snorer. Regjeringen kalte det et grønt industriløft og lovet å bruke 60 mrd. kr på gjøre Norge til en grønn industrikjempe innen 2025. Nå, i 2026, kan vi gjøre opp deler av regnskapet. Freyr fikk over 200 mill. kr i statlig støtte, skrinla fabrikken i Mo i Rana, skiftet navn og flyttet til Texas. Flere av gründerne, som var de eneste som tjente på dette, ble rike, og enkelte flyttet til Sveits for å slippe å betale skatt til Norge. Beyonder fikk støtte og flyttet produksjonen til Kina. Hreinn gikk konkurs etter å ha fått støtte fra Fredrikstad kommune, og Morrow Batteries, som fikk et statlig lån og finansiering på 1,5 mrd. kr bare uker før det ble klart at selskapet var i alvorlige problemer, er nå verdsatt til null av sin hovedaksjonær Å energi, som kan ha tapt 1,3 mrd. kr. Samtidig har regjeringen forpliktet skattebetalerne til minst 60 mrd. kr mer i havvindsubsidier til prosjekter som ledende økonomer kaller et subsidiesluk. Det er altså ikke bare FrP som er skeptisk til regjeringens ukritiske pengebruk. Ikke minst har regjeringens eget finanspolitiske utvalg flere ganger anbefalt å sette dette på pause. Da strømpriskrisen herjet som verst, som den igjen gjør nå, med 2 kr/kWh fikk regjeringen kritikk for kun å følge nøye med og sette ned utvalg, men det er ikke alt den har gjort. Den har også produsert strategier for grønne satsinger i stort monn: grønt industriløft, mineralstrategi, batteristrategi, hydrogenstrategi, helsenæringsstrategi, maritim eksport- og industristrategi, eksportreformen Hele Norge eksporterer osv. Mitt spørsmål til næringsministeren bør være enkelt å svare ut: Hvor mange milliarder kroner har skattebetalerne samlet tjent på alle regjeringens grønne industrieventyr?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

Strømprisene har over lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva. og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den ytterligere. Kan statsråden forklare rasjonalet bak at Arbeiderparti-regjeringen stadig svekker norsk næringslivs konkurransekraft?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Den tyske industriorganisasjonen BDI roper et høyt varsku om framtiden til tysk økonomi. Problemene skyldes bl.a. høye energikostnader for landets selskaper. Det planlegges en treårig strømstøtteordning for industrien, «Industriestrompreis», med et tak på fem eurocent per kilowattime. Tysk industri mener at støtteordningen ikke er tilstrekkelig og ønsker å endre EU-reglene som setter begrensninger på støtte. Mener statsråden at det å kopiere EUs regler for energi og klima gir bedre eller dårligere norsk konkurransekraft?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 634

Magasinfyllingsgraden i region NO2 setter stadig nye bunnrekorder og er nå vesentlig lavere enn da man innførte gul kraftsituasjon i 2022, altså en stram kraftsituasjonen. Straks går vi mot perioden hvor magasinene forbrukes og tappes ned gjennom vinteren og før snøsmeltingen starter neste vår. Hvor lavt kan fyllingsgraden gå før normal drift forstyrres og før man i 2026 anser det for å gå utover forsyningssikkerheten, og dermed innfører forbruksrestriksjoner, rasjonering og ikke minst krafteksportrestriksjoner?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 548

En 2025 analyse fra Statnett viser at EUs CO₂-pris i 2030 alene står for en dobling av strømprisen i flere store europeiske land. Mer sol og vind vil i liten grad hjelpe, da mer av disse energikildene vil produsere på samme tid som allerede eksisterende sol og vind produksjon. Tidligere analyser viser at CO₂-komponenten tidvis står for en svært stor del av strømprisen. Kan statsråden avklare hvor mye CO₂-komponenten i 2026 utgjør for strømprisen i land vi er tilknyttet via kabler, og dermed Norge, og gi prognosen fram til 2035?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 438

Det er et paradoks at det investeres enorme ressurser i å kutte og fjerne CO2 fra atmosfæren samtidig som biogent karbon lagret på naturlig måte i treprodukter neglisjeres og synliggjøres ikke i klimagassberegninger, Vil statsråden sørge for at karbon som lagres i trebaserte byggevarer gis reell uttelling i klimaregnskapet for bygg i TEK17, slik karbonlagring i treprodukter også anerkjennes i Norges nasjonale klimagassregnskap under Parisavtalen og prioriteres i regjeringens politikk framfor andre kostbare tiltak?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 255

Kan statsråden avklare hvordan Stortingets vedtak av 5. juni 2026 (Innst. 421 S (2025–2026)) følges opp, og hvilke konkrete instrukser eller tiltak som er iverksatt for å sikre at Statsforvalteren i Agder lojalt imøtekommer og etterlever dette vedtaket i sin praksis, samt ikke minst hvordan man unngår at et statsforvalterembete med landets nest lengste saksbehandlingstider ikke prioriterer omkamper på allerede vedtatte saker?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 147

I "The Telegraph" leser man 9.oktober: "Britain risks running out of gas by end of winter". Konsekvensene for dette vil være enorme, men det er ikke eneste landet med lav forsyningssikkerhet for vinteren, EU har lave gasslagre, og Norge lite vann i magasinene. Hvilke planer for energiberedskap foreligger for Norge og norsk næringsliv ved kraftmangel fra vannkraften vår, og fra utvekslingskablene, samt hvilke forventede strømpriser operer regjeringen med for Norge, de neste 12 måneder?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 146

Miljødirektoratet har nylig sendt på høring et forslag om nye massebalanseregler for biodrivstoff som Drivkraft Norge har fått beregnet at vil koste om lag en milliard kroner i investeringer og rundt 300 millioner kroner i årlige – og varige – merkostnader, uten at det blir mer biodrivstoff i tankene og uten at nasjonale utslipp går ned. Forslaget medfører en risiko for at terminaler må legges ned og mer drivstoff må fraktes med tankbil på norske veier. Har regjeringen utredet hva forslaget vil bety for pumpeprisen og utslipp?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 47

Norge gir nå over 160 millioner euro til Grønn omstilling i Polen for å støtte prosjekter av samme art som ikke har lyktes, eller i liten grad har lyktes i Norge., spesielt med tanke på klimakutt/krone. Hvorfor brukes ikke heller midlene til tiltak som vil gi klimakutt monner, altså tilrettelegging for mer olje- og gassleting, utvikling, produksjon og eksport til Polen, samt ikke minst, hvordan utjevner de tildelte midler sosiale og økonomiske forskjeller bedre enn hva stabil gasskraft fra Norge ville gjort?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 46

EUs energipriser er mangedobbelt av de man konkurrerer med globalt , og de siste tiår har man primært fokusert på ny uregulerbar, uforutsigbar kraft, uten omtanke for systemkostnader og fornyningssikkerhet. De nordiske energiministrene sendte brev til EU i fjor og ba de vektlegge totalkostnadene for planen om "Affordable Energy". Hva gjør den norske regjering med tanke på totalkostnadene, hvordan skal de reduseres og hvordan er regjeringen sikker på at dagens regime ikke kan føre til betydelige samfunnsmessige feilinvesteringer?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
For
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere