Høyre

Mathilde Tybring-Gjedde

Oslo · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Mathilde Tybring-Gjedde

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Leder

Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2015

Utdanning

Rettsvitenskap, Universitet i Oslo

2011–2015

Utdanning

Philosophy, Politics and Economics (PPE), Warwick University

Bachelor of Arts (BA)

2011–i dag

Utmerkelse

Phillipa Sherrington Award, Warwick University

2008–2011

Utdanning

Oslo katedralskole

2008–2014

Yrkeserfaring

Lærer og assistent, Oslo sommerskole

2006–2008

Yrkeserfaring

Servitør, Skjennungsstua i Oslo

Tidligere stortings- og regjeringsverv 4
2025

Medlem

Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2029

2021–2025

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

2017–2021

Medlem

Utdannings- og forskningskomiteen · 2017-2021

Andre politiske og offentlige verv 4
2015–2019

kommune

Medlem

Bystyre · Oslo

2015–2017

parti

Politisk rådgiver, sommerjobb

Høyres stortingsgruppe

2013

parti

Valgkamprådgiver

Oslo Høyre

2011

parti

Valgkamprådgiver

Oslo Høyre

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 2

Vi har en læringskrise. 41 pst. av guttene våre klarer ikke å lese grunnleggende. Det er kun Slovenia som har hatt et større fall i resultatene enn norsk skole de siste årene. Vi trenger mer enn noen gang en skole som prioriterer læring først. Likevel fikk vi et statsbudsjett på 2 300 mrd. kr, som ikke er i nærheten av å prioritere det viktigste: at elever lærer å lese og regne. Tilskudd til en halv skolebok per elev er fint, men temmelig smått når stadig flere sliter med å lese den halve boken, og lærerne står mer alene i klasserommet. Det er stor avstand mellom regjeringens ord og handling. Kunnskapsministeren virker også å endre politikk og retorikk etter det hun tror kanskje er populært å mene til enhver tid. Hun var for heldagsskole, så mot. Hun var mot nivådeling, nå er hun for. Hun vil ha mer lek, færre skoletimer, fjerne kartleggingsprøver og fjerne fag i skolen, men nå etter PISA er ikke det så populært å snakke om. Det er jo det regjeringen foreslår. Regjeringen foreslår nå å fjerne fag som norsk, matte, naturfag og engelsk i 1. og 2. klasse, og erstatte undervisning med tverrfaglige temaer, mer frilek og mer SFO. Samtidig foreslår regjeringen en stor reform på videregående, der fellesfag som historie, geografi og naturfag kan kuttes, mens temaer som folkerett, likestilling, litt bærekraft og folkehelse skal plasseres inn i et mulig nytt fag, et slags ex.phil.-fag. Fag gir struktur. Det gjør at elever lærer og husker faktakunnskap steg for steg. Det siste vi trenger nå, er vage samlefag med fokus på aktivitet og tverrfaglighet i seg selv. Kan kunnskapsministeren forklare hvorfor det er fagene i skolen som er problemet, og hvorfor hun vil fjerne fag ikke bare på barneskolen, men også på videregående?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Kommunene forteller om en stor økning av elever med tunge diagnoser og sammensatte behov, særlig autismediagnoser. Dette er elever som har rett på et godt skoletilbud og trenger tilrettelegging hver time. Samtidig sliter mange kommuner med å få skolebudsjettene til å gå opp, og rettighetene binder opp mer og mer av de ressursene skolene har. Det er utfordrende for fellesskapet og for alle elever som har krav på god undervisning med kvalifiserte lærere. Hva vil statsråden gjøre for å støtte kommunene?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

Da vi ble enige om barnehageforliket, skrøt Arbeiderpartiet av å ha sikret likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager. Partiet lovet en søknadsordning som skulle dekke barnehagenes pensjonskostnader og ekstrakostnadene ved AFP for ansatte født 1968–1970. Det løftet er ikke fulgt opp. Nå er det risiko for storstreik, nedleggelser og dårligere pensjonsrettigheter. Erkjenner statsråden at Arbeiderpartiet lovet å ta kostnadene for at årskullene 1968–1970 skulle få AFP, og hvor er dekningen for dette?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Nå synes jeg utenriksministeren skal få hvile bena sine litt. Skal barna våre arve et sterkt velferdssamfunn i framtiden, skal Norge ha konkurransekraft, verdiskaping og et sterkt forsvar, er vi helt avhengig av at våre unge lykkes i realfag. Det får vi ikke til i dag. 3 200 er økningen i antall elever som har havnet på de laveste nivåene i regning på nasjonale prøver de siste årene, og dette er på Arbeiderpartiets vakt. Over 40 pst. av jentene sliter med grunnleggende regning, 33 pst. av guttene gjør det samme, og i naturfag er dessverre resultatene enda verre. Realfagslærere forteller at undervisningen som fungerte før, er for vanskelig nå. Mange elever mestrer ikke noe så grunnleggende som gangetabellen når de begynner på ungdomsskolen. De har dårligere utholdenhet og konsentrasjon og gir opp raskere. Konsekvensen ser vi også senere i utdanningsløpet: De siste tre årene er det langt færre elever som velger å fordype seg i fysikk, kjemi og den vanskeligste matematikken, og det er drastisk færre studenter som starter på lektorutdanning i realfag. Jeg mener ikke at alt dette er Arbeiderpartiets skyld – dette er samfunnstrender og utvikling som vi ser i veldig mange land – men Arbeiderpartiet har hatt makten i over fire år, og jeg tror knapt jeg har hørt kunnskapsministeren snakke om realfag én eneste gang, og i hvert fall ikke sett henne iverksette et eneste større grep for å snu den alvorlige utviklingen. Danmark og Finland satser nå stort på realfag. Sverige har vedtatt en offensiv realfagsstrategi, med tydelige mål og tiltak gjennom hele utdanningsløpet. Her hjemme velger imidlertid regjeringen å kutte kraftig i videreutdanningen av realfagslærere og å se på mens kommunene er tvunget til å kutte i realfagssatsinger. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Er hun enig i at det er en realfagskrise på hennes vakt?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 16

Fraværet har økt gjennom hele grunnskolen og i videregående skole. Likevel har vi ingen samlet oversikt over fravær i 1. til 9. trinn som gjør det mulig å følge opp de skolene og kommunene som har høyt fravær, eller lære av de som lykkes med forebygge fravær. Nå er endelig Utdanningsdirektoratet i gang med å lage en nasjonal fraværsstatistikk. Vil statsråden sørge for at fraværsstatistikken blir utformet og offentliggjort på en måte som gjør det mulig å følge utviklingen på den enkelte skole og i den enkelte kommune?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

Da KI kom inn i norske klasserom for tre år siden, sa daværende kunnskapsminister og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til VG at skolene måtte «omfavne all teknologi», og at hun ikke var bekymret for KI-juks. Nå ser man konsekvensene av denne passive tilnærmingen ute i Skole-Norge. Erkjenner statsråden at regjeringen har vært bakpå, og vil regjeringen nå i 2026 gi lærere og skoler verktøy for å håndtere KI i skolen, på prøver og på eksamen?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 14

I Aftenposten 4. desember kan man lese at elever blir utsatt for uønsket og skadelig innhold på skolens nettbrett, og at nettsider brukt til flere tusen nettovergrep mot barn ikke er sperret. Dette er en alvorlig systemsvikt. Deler vi ut nettbrett til barn, er det vårt ansvar å sikre trygg bruk. I dag opplever foreldre at barn har tilgang til porno, vold, algoritmestyrt innhold og YouTube uten grenser. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle skoler har effektive sperrer mot uønsket og skadelig innhold for barn på skolens nettbrett?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet oppdrag om å lage læringsstøttende prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver. De nye prøvene skal kun gi informasjon om elevenes utvikling og ferdighetsnivå til den enkelte lærer, og ikke gi styringsinformasjon til andre. Kunnskapsministeren har samtidig uttrykt at de vil ha noe offentlig informasjon om elevenes utvikling, men det er uvisst hva. Kan statsråden redegjøre konkret for hvilken info hun mener samfunnet skal ha om elevenes og den enkelte skoles og kommuners resultater?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 24

I trontaledebatten fikk forslaget om å innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, flertall i Stortinget. Det er avgjørende for å unngå nedleggelser og bemanningskutt i sektoren. Manglende oppfølging fra regjeringen vil være et klart brudd på barnehageforliket og Stortingets vedtak. Når vil statsråden fremme forslag om å etablere og finansiere denne ordningen?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 632

Hva i regjeringens flere og overlappende høringer om lovforslag og endringer i grunnskolen vil bidra til å løse utfordringene kommunene står overfor med økte behov for tilrettelegging for elever med individuelt tilrettelagt opplæring og omfattende hjelpebehov, eller vil regjeringen straks komme med forslag som vil styrke oppfølging og tilrettelegging for disse elevgruppene, deriblant elever med autismespekterdiagnoser?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 280

Statsministeren sa i Stortinget 20. oktober at «i regjeringens leseløft på 1 milliard kroner har vi levert omtrent halvparten på to budsjetter». Regjeringen bevilget 206,3 mill. kroner til satsingen i 2026, mens det i årets budsjettforslag er en styrking på 94 mill. kroner. Hvor mye mener statsråden gjenstår før regjeringen har oppfylt løftet om en lesemilliard, og kan kunnskapsministeren love at det gjenstående vil bli bevilget som friske midler i de to neste budsjettene?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere