Rødt

Seher Aydar

Oslo · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Seher Aydar

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Vara innpisker

Rødt · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 6
2023–2025

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Vara innpisker

Rødt · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Kontroll- og konstitusjonskomiteen · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 2

Den krevende situasjonen på fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste sommer. Skal regjeringa slå seg til ro med at føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Flere tusen pasienter ble sendt til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten 6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018. Er det realistisk at sykehusene skal føre tilstrekkelig kontroll med alle de kommersielle aktørene, og er dette en riktig bruk av ressurser sammenlignet med å bygge opp egen kapasitet?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Skal man først falle og brekke armen, er man heldig om det skjer i Norge og ikke i USA, men dersom man faller og brekker en tann, kunne man like godt bodd i USA. Tannhelse i Norge er et lite stykke Amerika midt i velferdsstaten – kun for de som betaler for helsehjelp. Nye tall fra SSB viser at over 350 000 personer i Norge ikke har råd til tannlegen. Over 800 000 sier at tannlegeregningen er vanskelig å håndtere. Dagbladet kunne nylig fortelle om Kari, som i 2023 brukte 100 000 kr på tannlegeregninger. På grunn av skader og infeksjoner står nå læreren og alenemoren overfor en ny regning på 80 000 kr. Det er summer de aller fleste av oss har store problemer med å kunne betale. Kari sliter fortsatt med tannhelsen, men sønnen hennes blir konfirmant i år, og hun sier at hun vil prioritere gaver til ham. Som tannlegeforeningen sier i den saken, kan høye priser føre til at folk lar være å gjennomføre behandling. De sier også at det kan føre til mer omfattende og kostbar behandling senere. Når folk med helt vanlige inntekter sliter med å betale tannlegeregningen, sier det seg selv at de som har lite, sliter enda mer. SSBs levekårsundersøkelse slår fast at trygdede og sosialhjelpsmottakere er overrepresentert blant dem som ikke har råd til å gå til tannlegen. Hva tenker helseministeren om at det er stadig flere i Norge som oppgir ikke å ha råd til tannlegen? Det er realiteten – det er flere enn i fjor som ikke har råd.

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Juli er en av månedene flest barn blir født i. Likevel velger flere sykehus å stenge fødeavdelinger og fødestuer på sommeren. For mange gravide betyr det lengre vei til fødested, mye usikkerhet og uforutsigbarhet. I fjor var fem fødesteder sommerstengt. Det er godt kjent at ansatte trenger ferie, og at kvinner føder, også på sommeren. Men likevel gjøres det lite for å sikre helsetilbudet gjennom hele året. Skyldes mangelen på krafttak i fødetilbud før neste sommer en nedprioritering av kvinners helsetilbud?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Spørsmålet er selvfølgelig til helseministeren – det skjønte han selv. Både Venstre og Høyre kutter i tannhelse i sitt budsjettforslag. Hull i velferdsstaten blir enda større med høyresidens opplegg. De er i utakt med befolkningen, og de prøver på kreative og retoriske måter å sette mennesker med dårlige tenner opp mot andre som har dårlig råd eller dårlig helse. Det er mildt sagt frekt mot folk, og de avslører seg selv. Nesten hele Norge, altså rundt 90 pst., svarer ja på dette spørsmålet: Vil du ha en universell tannhelsetjeneste som finansieres på samme måte som andre helsetjenester? Det er ganske klar tale. Tannhelsetjenestene må styrkes, ikke svekkes. Derfor må jeg innrømme at jeg ble skuffet da jeg så regjeringens budsjettforslag, som vil kutte støtteordningen for folk som har sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Vi trenger en ordentlig tannhelsereform som gjør at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen, ikke kutt for folk som har rettigheter i dag. Jeg tror egentlig at helseministeren er enig med meg i det. Vi har jo vært på lag tidligere, og Arbeiderpartiet har gode takter i programmet sitt, der målet er å gjøre tannhelse til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Vi har en historisk mulighet til å gjøre noe med det i denne stortingsperioden. Vi er flertallet som kan gjennomføre vår tids velferdsreform, nemlig en tannhelsereform, sammen. Hvis man brekker armen eller får en sykdom, skal man ha rett på helsehjelp uten at man må betale mer enn egenandelen eller bevise at man oppfyller visse kriterier for å få hjelp. Så hvorfor i alle dager skal det være annerledes for tennene?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Befolkninga i Sømna kjemper nå for ambulansetilbudet sitt og er med rette bekymra for at responstiden vil øke betydelig. Helgelandssykehuset argumenterer bl.a. med at det er flere oppdrag i Brønnøy enn i Sømna. Det har også helse- og omsorgsministeren gjengitt tidligere. Dette er ikke et argument for å ta fra Sømna ambulansen, men for å styrke beredskapen i Brønnøy hvis den er for svak. Brannvesenet og hjemmesykepleien gjør en viktig jobb, men kan ikke erstatte ambulanse. Er lengre responstid i en kommune med krevende værforhold forsvarlig?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 15

Étt av fire drap som begås i Norge, er partnerdrap. Kvinner er både mer utsatt for vold fra partner og drepes i større grad av sine partnere, som regel menn. Én av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Vold og seksuelle overgrep utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon – som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste. Den 25. november er det internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hva har regjeringa gjort siden i fjor for å forebygge vold, voldtekt og drap på kvinner?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 510

Helsedirektoratet stanset i juli tilskuddene til rusomsorgstiftelsen P22 på grunn av alvorlige uregelmessigheter. 5. oktober ble driften ved stiftelsens botilbud stanset. Pasienter ble skrevet ut, og ansatte har ikke fått lønn. Hva ble konkret gjort fra statlige myndigheters side for å sikre at beboerne eller ansatte ikke skulle bli rammet, hva er konkret blitt gjort etter at dørene plutselig ble stengt 5. oktober, og hvor mange av de tidligere beboerne står i dag uten et tilbud?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 412

Befolkninga trenger trygghet ved sykdom eller skade, uansett hvor i landet de bor. Styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt å kutte i ambulansetjenestene i Harøya, Midsund, Geiranger og Ulstein, for å spare penger. Det er et fylke med store avstander og krevende værforhold. Kuttene vil ha store konsekvenser. Brannvesenet er dyktige folk, men de kan ikke erstatte ambulansen. Det handler både om medisinsk utsyr, og riktig kompetanse for riktig behov. Mener helseministeren at det er riktig å kutte i ambulansetilbudet?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 10

I svar på spørsmål om fødestua i Brønnøysund viser helseministeren til at det er helseforetaket som har ansvaret. Samtidig er det helseministeren som har det overordnede ansvaret for helsetjenestene, inkludert fødetilbudet. Helseministeren viser til utlysning på ordinære vilkår i sommer og utlysning av utdanningsstillinger. Er dette de eneste virkemidlene helseforetakene har for å rekruttere helsepersonell i distriktene, og mener helseministeren at det alene er tilstrekkelige?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 9

Målet nedleggelse av akutt- og døgnfunksjonene i Mosjøen var økonomiske innsparinger. Samtidig varsler helseforetaket nye kutt og «innsparinger». Befolkninga på Helgeland ble lovet at omorganiseringa ikke skulle føre til dårligere helsetilbud enn de hadde, og at det skal være likeverdige helsetjenester med resten av landet. Hvordan mener helseministeren at dette kan garanteres når det gjennomføres innsparinger ved avdelinger over hele Helgeland og kan helseministeren garantere at det ikke vil komme ytterligere kutt i helsetilbudet?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3873

Det landsomfattende tilsynet med barne- og avlastningsboliger i 2022–2023 avdekket omfattende lovbrudd, og både Barneombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter har senere uttrykt alvorlig bekymring for barns rettssikkerhet og kvaliteten i tjenestene. Det avdekkes fortsatt alvorlige lovbrudd i nye tilsyn. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen gjennomført på området, og hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å styrke kvaliteten og rettssikkerheten for barna?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3787

Sør-Helgeland er en region med store avstander, skjør infrastruktur og krevende værforhold, der nedleggelse av det lokale fødetilbudet øker risikoen for fødsler under transport. Likevel har Helgelandssykehuset valgt å legge ned fødestua i Brønnøysund. Vil statsråden følge opp at Helse Nord og Helgelandssykehuset dokumenterer at alle relevante tiltak for rekruttering er prøvd ut for å gjenåpne og opprettholde fødetilbudet i Brønnøysund?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3675

Ledelsen ved Stavanger universitetssykehus (SUS) besluttet å bruke penger på konsulentselskapet Deloitte for å foreslå endringer i sykehusets bemanningsplaner. Men kostnadene holdes hemmelig. Sykehusene forvalter fellesskapets ressurser og er en viktig velferdstjeneste som berører alle. Det er derfor viktig med åpenhet rundt pengebruken. Hvor mye er det planlagt å bruke på konsulentselskapet Deloitte, hvilke timepriser ligger til grunn for avtalen?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3647

NRK skriver om Embla som måtte vente på abort med dødt foster i magen fordi hun ikke fikk aborttime ved sykehuset. Det er strenge regler rundt medikamentell abort som gjør at alle må på sykehus først, selv om det ikke er nødvendig for alle. Mulighet for abort utenfor sykehus kan både øke tilgjengeligheten og bidra til kortere køer for dem som faktisk trenger sykehusbehandling. Hva mener regjeringa er en akseptabel ventetid, og hva konkret gjøres for at ingen flere kvinner skal bli gående i ukevis mens de venter på en abort?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere