Rødt

Sofie Marhaug

Hordaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Sofie Marhaug

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Nestleder gruppestyret

Rødt · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 7
2021–2025

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem gruppestyret

Rødt · 2021-2025

2021–2025

Innpisker

Rødt · 2021-2025

2021

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Andre nestleder

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2025-2029

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 6

Mitt spørsmål går til statsråd Tung. Strømforbruket i norske datasentre har eksplodert de siste årene. Allerede i april i år hadde datasentre i Norge brukt mer strøm enn de gjorde i hele 2022. Veksten er ute av kontroll, og det støvsuger landet vårt for kraft. For nøyaktig to måneder siden var statsråden i denne salen og snakket om datasentre. Da forsvarte hun regjeringens liberale holdning til datasenternæringen. Gjentatte ganger påsto hun at datasentre er viktige bidrag til verdiskaping og arbeidsplasser. Vi i Rødt tror ikke, og trodde heller ikke den gangen, på de påstandene, men da vi spurte etter konkret dokumentasjon, ble vi og andre partier beskyldt for å være uærlige og spre myter. Nå har vi fått svarene statsråden ikke var villig til å gi. I forrige uke publiserte Statistisk sentralbyrå en analyse som viser at vi hadde rett om datasentrene. Datasenternæringen sysselsatte 677 personer i 2024, og de bidro med litt over 1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping. For noen høres det kanskje mye ut, men det er det ikke. Datasentrene er et enorm kraftsluk og brukte det samme året 1,6 TWh strøm. Det er ikke mye valuta for pengene, for å si det mildt. Annen industri kunne sysselsatt langt flere og bidratt til større inntekter for fellesskapet med samme strømforbruk, noe SSBs artikkel også peker på. Strømprisene kunne også blitt lavere for folk og bedrifter uten det økte forbruket som disse datasentrene da tar opp, uten å gi spesielt mye tilbake. Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden fortsatt at datasenternæringen bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser som står i rimelig forhold til det enorme kraftforbruket som datasentrene står for?

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Spørsmålet er til klima- og miljøminister Bjelland Eriksen. For noen uker siden var samrøret mellom FrP og lobbyorganisasjonen Offshore Norge komplett. Partiets leder, Sylvi Listhaug, holdt hovedtale på oljelobbyens årskonferanse, der hun tok til orde for å sette i gang 26. konsesjonsrunde. Hun pekte konkret på svært kontroversielle områder som hun vil ha inn i konsesjonsrunden – Nordland VI, altså Lofoten, Mørebankene og Skagerrak. Disse områdene har til felles at det er ekstremt konfliktfylte områder, med tanke på både fiskeriressurser og sårbar natur. Særlig det siste er på klima- og miljøministerens bord. Alle budsjettpartnerne til Arbeiderpartiet, inkludert Senterpartiet, har på ulike måter slått fast at de er imot å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja samt Mørebankene for leting og utvinning. Fra Rødts side kan jeg si at det er en klar forventning om at det føres en annen klima- og miljøpolitikk av Arbeiderpartiet enn av FrP. Samtidig har disse to partiene gjort felles sak om å legge fram og behandle en petroleumsmelding. Det bekymrer Rødt, ikke minst i lys av de uttalelsene som har kommet fra FrPs side. Så mitt spørsmål til statsråden er om Arbeiderpartiet kan forsikre om at de vil verne Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene og Skagerrak når Stortinget skal behandle denne petroleumsmeldingen, ikke minst på grunn av de hensynene klima- og miljøministeren bør være opptatt av, som handler om fiskeri og miljø.

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Norge har nylig hatt EUs nettpakke på høring. Denne pakken inneholder en rekke dramatiske endringer i kraftpolitikken som vil ha store negative konsekvenser for norsk politikk og selvråderett. Blant annet vil EU kreve 25 pst. av de såkalte flaskehalsinntektene. I praksis vil dette innebære høyere nettleie for folk flest – for norske forbrukere. Pakken vil også flytte makt fra Norge til ACER, ikke minst i spørsmål som handler om bygging av utenlandskabler og generell overstyring av norske konsesjonsprosesser. Dette er jo en politikk som Rødt har advart mot i årevis. Det har kommet mange kritiske høringsinnspill til pakken, bl.a. fra aktører som Statnett, Norsk Industri og kommunenes organisasjon KS. Energiministeren har også uttalt at han er kritisk til pakken, og det er veldig bra. Likevel har energiminister Terje Aasland en vente-og-se-holdning og peker på at EU-parlamentet kan gjøre endringer før det fattes endelige vedtak. Han svarer ikke egentlig på spørsmål om det er aktuelt å reservere Norge mot denne pakken. Jeg tror ikke norske velgere deler Terje Aaslands tålmodighet i denne saken. Jeg mener de trenger en klar og tydelig forsikring om at det er helt uaktuelt å innføre EUs nettpakke i Norge. Derfor er mitt første spørsmål – mitt hovedspørsmål – til statsministeren om han kan forsikre Stortinget og velgerne om at EUs nye nettpakke ikke skal bli en del av norsk lov.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Da regjeringen annonserte vedtaket om elektrifisering av Melkøya, var det uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under grensen på 15 mrd. kr for en slik behandling, selv om den grensen ble oversteget rett etterpå. Som det ble referert til i sted også, la regjeringen selv følgende forutsetning til grunn: Tre år har gått, og denne forutsetningen er praktisk talt umulig å nå. Det er heller ikke ønskelig å nå den, for den vindkraftutbyggingen regjeringen legger til grunn for det såkalte kraftløftet, vil ikke sikre nok stabil kraft. Strømprisene vil bli høye og uforutsigbare. Andre næringsaktører har allerede fått avslag på søknader om tilkobling til strømnettet. Regjeringens planer gir med andre ord uforutsigbarhet for næringslivet i nord. Naturen vil også settes under hardt press – den er faktisk det allerede – det samme vil menneskerettighetsforpliktelsene overfor den samiske urbefolkningen. Statsråden er veldig klar over at det er en pågående rettsprosess med Sametinget. Likevel insisterer regjeringen på å holde fast på et vedtak som ikke lar seg gjennomføre, og som 70 pst. av Finnmarks innbyggere har sagt at de er imot. Her er det veldig mye som ikke er på plass. Vedtaket som regjeringen legger til grunn, er det fullstendig urealistisk å få gjennomført. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Kan statsråden innrømme – nå som det har gått noen år – at det ikke er mulig å øke kraftproduksjonen i Finnmark like mye innen 2030 som forbruksøkningen som vil komme ved Hammerfest LNG, som var en forutsetning som regjeringen selv annonserte da de sa ja til å elektrifisere Melkøya?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Mitt spørsmål går til digitaliseringsminister Karianne Tung. Det er en eksplosjon i datasentre i Norge. Veksten er nesten doblet fra i fjor til i år, og det er meldt inn nye prosjekter tilsvarende en tredjedel av Norges kraftforbruk. Det skaper et økt press på naturen, det gir høye strømpriser, og fastlandsindustrien får hardere konkurranse når de trenger kraft for å kutte i sine klimagassutslipp. Krafttildelingen følger førstemann eller -kvinne til møllen-prinsippet, mens de fysiske etableringene avgjøres gjennom plan- og bygningsloven rundt omkring i landets kommuner. Ofte vet ikke kommunene engang hvem kundene de skal ta stilling til, er. I Sandnes stanset lokalpolitikerne en hemmelig internasjonal kunde, men ikke alle kommuner tør å stå imot det voldsomme presset. En sånn behandlingsmåte skiller seg også helt grunnleggende fra andre plan- og bygningssaker. Hvis IKEA skulle bygget et varehus i Sandnes, ville både politikerne og innbyggerne selvsagt visst hvem kunden var. Dette mener jeg og Rødt er en helt grunnleggende svakhet med dette systemet. Jeg vet at ministeren er uenig med Rødt i at vi må ha et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, men det går også an å se på andre måter å regulere denne næringen strengere på. Jeg mener at et minimum burde være at lokalpolitikerne vet hvem disse kundene er. Derfor lurer jeg på om ministeren i det minste kan strekke seg til å sørge for større åpenhet i lokaldemokratiet og kreve at lokalpolitikerne og kommunene skal få vite hva slags kunder de har med å gjøre.

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ingen personstemmer importert

Persondata finnes bare for voteringer fra og med sesjonen 2011–2012, og ikke for alle voteringstyper.

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere