Miljøpartiet De Grønne

Une Bastholm

Akershus · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Une Bastholm

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem

Fullmaktskomiteen · 2025-2029

2025–2029

Vara innpisker

Miljøpartiet De Grønne · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Første nestleder

Næringskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2013–2017

Yrkeserfaring

Politisk rådgiver, MDGs stortingsgruppe

2012–2013

Yrkeserfaring

Kommunikasjonsrådgiver, Naturvernforbundet

2011–2012

Yrkeserfaring

Politisk rådgiver, Dyrevernalliansen

2009–2010

Utdanning

Aberystwyth University, International Politics (Wales), MSc Critical Security Studies

2007–2008

Utdanning

Universität Potsdam (Tyskland)

ettårig Erasmus-opphold

2006–2009

Utdanning

Universitetet i Oslo, BA Statsvitenskap m/filosofi og samfunnsøkonomi

2002–2005

Utdanning

Trondheim katedralskole

1999–2002

Utdanning

Hunstad ungdomsskole (Bodø)

1997–1999

Utdanning

Mørkvedmarka barneskole (Bodø)

1993–1996

Utdanning

Strindheim barneskole (Trondheim)

Tidligere stortings- og regjeringsverv 22
2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2025

Leder gruppestyret

Miljøpartiet De Grønne · 2021-2025

2025

Medlem

Den forberedende fullmaktskomité · 2021-2025

2025

Medlem

Næringskomiteen · 2025-2029

2023–2025

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

2022

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

2022–2023

Første nestleder

Energi- og miljøkomiteen · 2021-2025

2022–2023

Nestleder gruppestyret

Miljøpartiet De Grønne · 2021-2025

2021

Medlem

Den særskilte komité for å behandle Særskilt melding fra EOS-utvalget (Dokument 7:2 (2020-2021)) · 2017-2021

2021

Medlem

Den forberedende fullmaktskomité · 2017-2021

2021–2025

Medlem

Fullmaktskomiteen · 2021-2025

2021–2022

Leder gruppestyret

Miljøpartiet De Grønne · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2022

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2022

Medlem

Finanskomiteen · 2021-2025

2020–2021

Medlem

Den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Fullmaktskomiteen · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Finanskomiteen · 2017-2021

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2025-2029

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 3
2020–2022

parti

Partileder

MDG

2017–i dag

organisasjon

medlem

Brukerrådet for representantordninger

2016–2020

parti

Nasjonal talsperson

MDG

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 7

I 2022 gjorde Stortinget vedtak om å be regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Mens vi venter på lovforslaget på fjerde året, bygges myr ned i høyt tempo. Kommunal- og distriktsdepartementet sa nylig nei til å hindre nedbygging av et myrområde ved Ekrene næringspark på Sveio til tross for at Statsforvalteren klaget på planene. Myra er opptil fem meter dyp. Nedbygging kan gi klimagassutslipp på 28 300 tonn. Når vil statsråden legge frem forslag til lovendring, og hva gjøres for å hindre ødeleggelse av dype karbonrike myrer i mellomtiden?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

Vi skal til villfisken og de marine økosystemene, som er langt viktigere for Norge som kystnasjon enn både oppdrettsnæring, olje og billigst mulig diesel. «Norge er hyklerske» var overskriften på en Dagbladet-artikkel nylig om hvordan Norge er blant landene som utnytter kollapsen i de internasjonale forhandlingene om makrellkvoter, og i årevis har fastsatt kvoter som langt overstiger forskernes kvoteråd de siste årene. Dette skjer til tross for at makrellbestanden i den nordøstlige delen av Atlanterhavet, hvor Norge fisker, har gått ned med 70 pst. de siste ti årene – 70 pst. Uttalelsen om at Norge er hyklerske, kommer fra en internasjonal og anerkjent organisasjon for bevaring av havene våre, Blue Marine Foundation, som har fulgt forhandlingene tett – men også norske forskere er helt enige og er bekymret. Hvert år kommer det internasjonale rådet ICES med fiskeråd, men Norge, Storbritannia og andre har i gjennomsnitt fisket rundt 130–140 pst. mer enn hva forskerne og ICES har ment var forsvarlig. Norge skal være blant verstingene – vi er blant dem som fisker mest makrell. Resultatet er at makrellen kan bli borte fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og Havforskningsinstituttets forskningssjef Geir Huse er overtydelig. Han uttaler: «Makrellbestanden er alt under det kritiske nivået for gytebestanden og har redusert reproduksjonsevne.» Han fortsetter med: «Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart for å unngå bestandskollaps.» At Norge er med på en slik type kappløp mot bunnen, bekymrer meg dypt, og det gjør mange i Norge forbannet. Det svekker tilliten til Norge som havnasjon, og det knekker økosystemer som vi i Norge har levd av i tusenvis av år. I Dagbladet-saken er det en rådgiver i departementet som uttaler seg på vegne av regjeringen, så nå lar jeg statsråden få svare: Hvorfor følger ikke statsråden faglige anbefalinger?

Stilt til fiskeri- og havministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Gratulerer så mye til statsministeren med å ha fått med seg Stortinget på et historisk grønt og solidarisk budsjett. Det er historisk både på grunn av summene vi flytter på, og den enigheten som ligger der, og på grunn av partene som er med på det, noe som er et vanskelig prosjekt. Vi i Miljøpartiet De Grønne, som opplever et stort ansvar på vegne av våre velgere, men også på vegne av alle andre der ute som kjenner klimakrisen ordentlig på kroppen og opplever natursorg ordentlig på kroppen, har følt et stort ansvar for å være med og bidra til at dette budsjettet tas i den aller grønneste retningen det kan tas, med den statsministeren vi har i dag, og med de flertallene som finnes. Det er nytt for oss at vi er med på å framforhandle det, men det er ikke nytt at vi har ønsket det. Statsministeren og jeg hadde en rusletur i Nordmarka etter valget i 2021. Det ble ikke så veldig mye interessant politisk musikk ut av det den gangen, litt på grunn av hvordan Stortinget ble satt sammen, men nå er vi altså der, og nå begynner det å svinge. Nå har vi fått til billigere og bedre kollektiv, landsdekkende norgeskort fra 2027, 100 kr billigere månedskort for de fylkeskommunene som kommer til å søke på ordningen, og mer penger for å unngå rutekutt og styrke busstilbudet. Det er et historisk skifte i oljepolitikken – det har vi snakket mye om i spørretimen til nå. Jeg vil også legge til at vi nå får en minstepris på strøm fra solceller, noe som gjør at vi kan få opp igjen aktiviteten i solcellebransjen, som har ligget veldig nede etter at norgespris kom. Vi tar mye mer vare på natur. Det er historisk at det i en budsjettforhandling flyttes 1 mrd. kr til skogvern innenfor nysalderingen, og det er fantastisk, for der er det lange køer, og det vil øke oppslutningen og tilliten til hele skogvernordningen. Vi må ut av en dynamikk der bitte små partier – nå har vi blitt litt større, så det må jeg trekke tilbake – der mindre partier i Stortinget er nødt til å hjelpe regjeringen med å følge egne klimaforpliktelser, egne forpliktelser til å stanse tap av natur. Hvordan vil vi se at det blir annerledes framover, og at regjeringen selv sørger for at klimaregnskapet går opp under forhandlingene?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 538

Stortinget vedtok tidligere i år å gi kommuner hjemmel til å innføre lokalt forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri. Flere kommuner og folkevalgte ønsker allerede nå å gå i gang med det forberedende arbeidet slik at kommunen kan iverksette forbud så fort hjemmel er på plass fra departementet sin side. Når kan kommunene forvente å ha hjemmel på plass for slike forbud, og hva mener statsråden om at kommuner allerede nå går i gang med forberedende arbeid for å kunne iverksette et forbud raskt når de får tilgang til lovhjemmel?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 533

Stortinget vedtok tidligere i år å gi kommuner utvidet hjemmel til å innføre lokale forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri. Flere lokale folkevalgte ønsker å gå i gang med det forberedende arbeidet, slik at norske kommuner kan iverksette forbud når den nye hjemmelen er på plass. Er statsråden enig i at kommuner som ønsker å gå i gang med forberedende arbeid for å vedta forbud mot fyrverkeri i hele eller deler av kommunen gjerne kan gjøre det?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 242

I en ny veileder redegjør Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet for bruk av kartlagt natur i skogbrukssammenheng. Departementene slår fast at lovverket ikke setter begrensninger for hogst i naturtyper med viktig økosystemfunksjon for rødlistede arter. Disse naturtypene er også viktige leveområder for flere enkeltarter som har beskyttelse i lovverket. Kan statsråden redegjøre for hvordan arter med status som truet art, prioritert art eller fredet art vil påvirke adgangen til hogst etter naturmangfoldloven?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 215

Eksisterende fiskeflåte har lite tilgang til virkemidler for grønn omstilling, og møter utdaterte hindre i regelverket. Tidligere støttet Enova hybridanlegg basert på dokumentert forbruksreduksjon. I dag er energisparende tiltak og hybride løsninger utelukket fra støtte. Vil regjeringen sørge for at støtte til reduksjon i energiforbruk i fiskeflåten gjeninnføres, og at forskrift for måling av skip tilpasses slik at rent hydrodynamiske påbygg uten kapasitets- eller oppdriftsøkende egenskaper ikke regnes inn i fartøyets lengde?

Stilt til fiskeri- og havministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 114

Statsministerens åpningsinnlegg til Stortinget 6.oktober fokuserte på tillit som limet i samfunnet vårt: "Hvordan har Norge klart å bygge en tillit som i verdenssammenheng er uvanlig sterk? [...] Mitt svar er at tillit vokser når forskjellene er små og fordelingen er rettferdig." Mener regjeringen at godtgjørelser på hhv sju og ni mill kroner til konsernsjefene i Posten Bring og Statkraft bygger tillit mellom folk og myndigheter, og vil regjeringen gjøre noe konkret for å sikre moderasjon i lederlønner i statlige foretak framover?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3937

Oljefondet har over flere år investert mange titalls millioner i kinesiske Muyuan foods, som får omfattende kritikk for sine fleretasjes grisefabrikker, der millioner av griser stues sammen på betong og purkene holdes fikserte uten mulighet til grunnleggende naturlig atferd. Muyuan utvider nå produksjonen til Vietnam. Har det på noen gang vært uttrykt forventninger til dyrevelferden fra Norges Bank til Muyuan foods, og mener regjeringen at investeringene er i tråd med det etiske rammeverket?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3828

Bokerøya i Svelvik har vært i privat eie og er nå ute for salg på det åpne markedet. Området er godt egnet som statlig sikret friluftsområde eller mulig vern. Her er dokumentert intakt ålegraseng og sårbar natur. Rett ved ligger Grunnane naturreservat, ett av Nord-Europas viktigste fuglereservat. I ny tiltaksplan for Oslofjorden er oppkjøp av privat eiendom i strandsonen nevnt som virkemiddel. Vil regjeringen ta initiativ overfor Drammen kommune for raskt å bidra til offentlig oppkjøp av Bokerøya, nå før den blir solgt til andre?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3772

Strømmen av småpakker fra plattformer som Temu og Shein har økt eksplosivt og utfordrer miljø, sikkerhet, næringsliv og forbrukerrettigheter. Høsten 2025 etablerte regjeringen en tverrdepartemental innsatsgruppe. I tråd med budsjettenigheten i juni skal regjeringen også «utrede med sikte på å innføre hvordan lavverdipakker kan ilegges toll og mulig kontrollgebyr». Hva er status for dette arbeidet, hvilke andre konkrete tiltak forberedes for å håndtere utviklingen, og når vil nye tiltak bli lagt frem eller iverksatt?

Stilt til barne- og familieministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3495

I budsjettenigheten for 2026 ble det bevilget kr 20 millioner ekstra til Mattilsynet for å styrke arbeid med dyrevelferd. Fra budsjettpartnerne ble det presisert at midlene skal gå til “nødvendige fysiske tilsyn med dyrevelferd i Norge, både for produksjonsdyr og selskapsdyr.” Likevel synes det ikke som seksjonen med flest bekymringsmeldinger styrkes. Hvordan har bevilgningen fra budsjettenigheten bidratt til flere fysiske tilsyn med dyrevelferd hittil i 2026, inkludert tilsyn med selskapsdyr og sportsdyr?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3255

140.000 høner sitter fortsatt innesperret i trange metallbur rundt om i Norge. I Meld. St. 8 (2024 – 2025) Dyrevelferd varslet regjeringen et forbud mot hold av verpehøns i bur. Mattilsynet har opplyst at forslag til revidert forskrift skulle sendes på høring innen utgangen av april 2026. Fristen er nå passert uten at noe forslag er lagt frem. Når vil et forslag om forbud mot hold av høns i bur bli sendt ut på høring, og når ser statsråden for seg at det varslede forbudet skal tre i kraft?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3179

I dag avsa Høyesterett dom i Førdefjord-saken. Dommen betyr at all deponering som har skjedd i Førdefjorden hittil har skjedd uten gyldig utslippstillatelse. Det dumpes i dag mer enn 100 000 tonn med finknuste masser i fjorden hver måned. Ifølge regjeringsadvokaten kan deponeringen i Førdefjorden nå fortsette. Mener regjeringen at det er i overensstemmelse med EØS-avtalen å fortsette deponering i fjorden, på tross av at det mangler en utslippstillatelse?

Stilt til klima- og miljøministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 35 på vegne av H.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 35 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen sikre at de nasjonale prøvene fortsatt gir offentlig tilgjengelig og sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og at utviklingen kan følges over tid. Resultatene skal verken bli taushetsbelagt eller unntatt offentligheten.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 23 på vegne av FrP, H, Sp, MDG, KrF og V.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Miljøpartiet De Grønne

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere