stortingsmelding
Meld. St. 29 (2024-2025), Innst. 39 S (2025-2026) · 2025-2026
Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KMeldinger fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 2.12.2025
Kategorisering
Emner
- UtenrikssakerHovedemne
- Atomvåpen
- Forsvarsmateriell
- Internasjonalt samarbeid
- Utenrikshandel
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
storting
Stortingsreferat 23.10.2025
refe-202526-10-23
storting
Innst. 39 S (2025-2026)
inns-202526-039s
storting
Stortingsreferat 11.12.2025
refs-202526-12-11
storting
Stortingsreferat 11.12.2025
refs-202526-12-11
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Meld. St. 29 (2024–2025)
Dokumenttekst
1 Sammendrag
Meldingen som nå legges frem, er den 30. i rekken siden den første gang ble fremlagt i 1997. Den redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester til militære formål (heretter omtalt som forsvarsmateriell) fra norske bedrifter i 2024. Meldingen gir også informasjon om eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk i utlandet.
Eksportkontrollen har to formål: 1) å sikre at eksporten av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og 2) å sikre at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen) og leveringsmidler for slike våpen. Eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for nasjonale beslutninger. Kontrollen med å hindre spredning av flerbruksvarer og teknologi til masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller terrorformål er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av Utenriksdepartementets (UD) retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål.
Meldingen er den første som legges frem etter at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert 1. januar 2025. Årets melding vil derfor redegjøre særskilt for ansvarsfordelingen mellom UD og DEKSA på eksportkontroll- og sanksjonsområdet. Direktoratet har overtatt forvaltningsansvaret for eksportkontrollen og skal iverksette regjeringens politikk på dette området. DEKSA skal også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt gjennomføre sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Utenriksministeren har fortsatt det konstitusjonelle ansvaret for eksportkontrollen, herunder ansvaret for politikk- og regelverksutviklingen og det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.
Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har bidratt til en drastisk endret sikkerhetssituasjon i Europa, som også har fått konsekvenser for Norges politikk på eksportkontroll- og sanksjonsområdet. Norsk politikk på dette området må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp, samt styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Blant de viktigste endringene regjeringen har innført på eksportkontrollområdet i 2024, er beslutningen om at det fra 1. januar 2024 skulle åpnes for å tillate direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina. Denne beslutningen ble etterfulgt av en ytterligere endring i norsk eksportkontrollpraksis i mars samme år, da regjeringen også åpnet for å tillate teknologioverføring fra norske forsvarsbedrifter til Ukraina. Årets melding inneholder derfor et eget kapittel om eksporten til Ukraina som redegjør for gjeldende eksportkontrollpraksis for Ukraina. Det informeres også om regjeringens økte satsning på norsk forsvarsindustri, og om viktigheten av forsvarsindustrien – både for Norges militære støtte til Ukraina og vår egen og allierte lands beredskap og sikkerhet. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at forsvarsindustrien har så tydelige og forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet som mulig.
I meldingen gis det også en beskrivelse av hvordan den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen skaper utfordringer for et globalisert norsk næringsliv, og hvordan den krevende balansegangen mellom sikkerhets- og handelspolitiske interesser gjør seg gjeldende for eksportkontrollen. Enkelte nye og fremvoksende teknologier er så banebrytende og strategisk viktige at land ønsker å begrense eller kontrollere handelen med disse. Halvledere er et eksempel på en slik teknologi. Flere land har derfor utvidet sin eksportkontroll til å gjelde noen typer fremvoksende teknologier som kan brukes til både sivile og militære formål. I november 2024 innførte også Norge lisensplikt for slik teknologi, og den nye vareliste III ble innført i det norske regelverket som vedlegg til eksportkontrollforskriften.
Meldingen redegjør i tillegg for departementets arbeid med å styrke kontrollen med teknologioverføring i kunnskapssektoren. UD vil målrette kontrollen, slik at DEKSA (og direktoratets nasjonale samarbeidsaktører) kan prioritere sin forebyggende innsats om de sakene som vurderes å utgjøre størst risiko for å skade våre nasjonale sikkerhetsinteresser. En slik målrettet kontroll krever blant annet en bedre definisjon av teknologibegrepet og en presisering av hvem som skal omfattes av kontrollen.
Videre gir meldingen en beskrivelse av sanksjoner som utenrikspolitisk virkemiddel, og redegjør særlig for sanksjonene mot Russland og regjeringens arbeid med å forebygge sanksjonsomgåelse.
Om eksporten i 2024
Meldingen viser at norske virksomheter i 2024 eksporterte forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militær sluttbruk, teknologi, tjenester mv. for om lag 16,2 mrd. kroner, mot 11,9 mrd. kroner i 2023. Det utgjør en økning i eksporten på om lag 36 %. Den prosentvise økningen fra 2022 til 2023 var til sammenligning på 35 %. Dette viser at eksporttallene fortsetter å stige og reflekterer den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i. Hovedvekten av eksporten fra Norge går fremdeles til NATO-land. 96 % av eksporten av A-materiell og 89 % av eksporten av B-materiell gikk til NATO-land og andre europeiske land. USA var den største mottakeren av både A- og B-materiell fra Norge, med en samlet verdi på 3,5 milliarder kroner (mot 2,1 mrd. kroner i 2023).
Den totale eksportverdien av A-materiell (dvs. våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) i 2024 var om lag 12 mrd. kroner, mot 8,6 mrd. kroner i 2023. Den største økningen i total eksportverdi i 2024 var til USA (økning på ca. 1,4 mrd. kroner), etterfulgt av Romania (økning på ca. 1,3 mrd. kroner) og Ungarn (økning på ca. 1,2 mrd. kroner).
Eksporten av forsvarsmateriell til Ukraina utgjorde 945 millioner kroner i 2024. Det er imidlertid viktig å være klar over at mye av materiellet som er donert fra forsvarssektoren føres i eksportregnskapet med svært lave verdier. Dette skyldes at det er materiellets regnskapsmessige verdi som føres i tolldeklarasjonen. For anleggsmidler, som inkluderer strukturmateriell som stridsvogner, fly, artilleriskyts og missiler, er disse verdiene ofte fullt nedskrevet.
Meldingen består av til sammen 11 kapitler, inkludert dette sammendraget i kapittel 1. Forsvarsdepartementet (FD) og DEKSA har bidratt med tekstinnspill til meldingen. DEKSA har i tillegg levert tallgrunnlaget og statistikken.
Kapittel 2 redegjør for regjeringens ønske om åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge og hvordan dette skjer innenfor de begrensninger som følger av den strenge taushetsplikten i eksportkontrollovens § 2.
Kapittel 3 beskriver hvordan den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og den raske teknologiske utviklingen får konsekvenser for det nasjonale eksportkontroll- og sanksjonsarbeidet.
Kapittel 4 redegjør for regelverket for eksportkontrollen, med en beskrivelse av innholdet i eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften med vedlagte varelister og UDs retningslinjer.
Kapittel 5 beskriver UDs ansvar og mandat for eksportkontroll og sanksjoner, med en oversikt over hvilke oppgaver departementet fortsatt har på eksportkontroll- og sanksjonsområdet.
Kapittel 6 gir en grundig gjennomgang av DEKSAs mandat, ansvar og oppgaver, herunder hvordan direktoratet er organisert og samarbeidet mellom UD og DEKSA innenfor det internasjonale arbeidet med eksportkontroll. Kapittelet redegjør også for det nasjonale eksportkontrollsamarbeidet.
Kapittel 7 redegjør for hvordan UD og FD har samarbeidet siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 om å etablere et effektivt og ansvarlig rammeverk for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell og teknologi til Ukraina. I tillegg til å beskrive gjeldende praksis og regelverk for slik eksport fra Norge til Ukraina, gir kapittelet en oversikt over tiltak regjeringen har innført for å styrke forsvarsindustrien og den militære støtten til Ukraina.
Kapittel 8 omhandler regjeringens pågående arbeid med å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring i form av endringer i eksportkontrollforskriften.
Kapittel 9 gir en oversikt over UDs og DEKSAs arbeid med sanksjoner og restriktive tiltak, herunder en kort beskrivelse av EU-sanksjonene mot Russland – som Norge har sluttet opp om.
Kapittel 10 beskriver det internasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning, herunder Norges deltakelse i ulike regimer, fora og organisasjoner.
Kapittel 11 redegjør for den faktiske eksporten som fant sted i 2024, og gir informasjon om avslag på søknader om eksportlisens, om bedriftene som står bak eksporten, med mer. Grunnlaget for statistikken er rapportert inn av bedriftene til DEKSA i tråd med vilkårene for eksportlisens.
Figur 1.1 Utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell 2015–2024 (A- og B-materiell) i milliarder NOK.
Kilde: DEKSA
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Melding
Mottatt fra regjeringen
Dato ikke publisert
Melding
Sak registrert
Dato ikke publisert
Melding
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid
Kort vedtak
Stortinget har behandlet Meld. St. 29 (2024-2025) om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonal ikke-spredningssamarbeid, jf Innst. 39 S (2025-26). Slike meldinger har vært lagt fram årlig siden 1996 for å bidra til å bedre kunnskap om eksportkontrollen. Meldingen gir informasjon om omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Meldingen redegjør også for hvordan politikk på eksportkontrollområdet, eksportkontrollregelverket og Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av eksportkontrollsøknader blir praktisert.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Medvirkning
Høringer
Utenriks- og forsvarskomiteen · Muntlig
Stortinget, Prinsens gate 26 N-202
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 94: Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid
Meld. St. 29 (2024–2025) – Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid – vedlegges protokollen.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker