Meld. St. 1 (2025-2026), Innst. 2 S (2025-2026) · 2025-2026

Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

lnnst. 2 S Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Status
Ferdigbehandlet
Type
KMeldinger fra Regjeringen
Komité
Finanskomiteen
Sist endret hos Stortinget
30.11.2025

Kategorisering

Emner

  • Statsbudsjettet

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Meld. St. 1 (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Trygghet for fremtiden

I årene fremover skal regjeringen bidra til at folk får bedre råd, at flere kommer i arbeid og at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser. Vi skal styrke fellesskolen og vi skal forbedre helsetjenesten. Forsvaret, beredskapen og politiet skal rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. I en usikker verden blir det europeiske samarbeidet enda viktigere. Regjeringen garanterer for EØS-avtalen og vil forsterke samarbeidet med EU.

Regjeringens forslag til budsjett for 2026 er et viktig steg på veien for å skape trygghet for fremtiden. Budsjettet legger til rette for at prisveksten kan gå ned, samtidig som kjøpekraften kan gå opp. Norgesprisen på strøm og lavere barnehagepris vil få full effekt i folks økonomi i 2026. Budsjettet legger til rette for lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og redusert inntektsskatt sikrer at folk får mer igjen for arbeidet.

Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester til befolkningen. Leseløftet i skolen starter i 2026, og i budsjettet prioriteres blant annet flere bøker og styrking av skolebibliotekene. Regjeringen foreslår 900 flere fagskoleplasser i 2026 for å dekke kompetansebehov i arbeidslivet.

I helsetjenesten fortsetter ventetidsløftet samtidig som regjeringen setter av midler til lånerammer for fem nye investeringsprosjekter i sykehusene. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse og foreslår også en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen trygger landet med et sterkere forsvar og økt innsats mot kriminalitet. Den omfattende støtten til Ukraina videreføres. I tillegg fortsetter vi styrkingen av det norske Forsvaret, i tråd med langtidsplanen.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Norge vil trenge flere reformer i årene fremover. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom disse omstillingene på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge. Utgangspunktet i Norge er godt, med høy sysselsetting, høy finansformue og en omstillingsdyktig økonomi.

Norsk økonomi

Til tross for geopolitisk uro og handelskonflikter, er det internasjonalt utsikter til moderat vekst hos våre handelspartnere. Prisveksten har kommet ned, men i USA bidrar økte tollsatser til høyere priser og til at veksten i økonomien dempes. Vekstutsiktene i Europa er svakere enn i USA, men veksten er anslått å ta seg noe opp. Fremover kan militær opprustning i flere land bidra til økt aktivitet i industrien og stimulere den økonomiske aktiviteten.

I norsk økonomi er veksten på vei opp. Aktivitetsnivået har de siste årene blitt holdt oppe av sterk utvikling i fastlandseksporten, petroleumsinvesteringene samt en ekspansiv finanspolitikk. Fremover er det særlig sterkere oppgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester som bidrar til høyere aktivitet. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 2,0 pst. i år og 2,1 pst. neste år.

Den registrerte arbeidsledigheten er på et lavt nivå. Ved utgangen av september i år var 2,1 pst. av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, noe som er godt under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Nivået ventes å holde seg lavt fremover. Arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har økt noe og tilsvarte 4,4 pst. i første halvår i år. Sysselsettingen har økt, og denne utviklingen ventes å fortsette fremover. En god del av oppgangen i år og til neste år anslås å komme som følge av økt sysselsetting blant innvandrere fra Ukraina.

Konsumprisveksten har kommet betydelig ned fra det høye nivået etter at energiprisene skjøt fart i 2022/2023. Kjerneprisveksten (KPI-JAE) har det siste året variert rundt 3 pst, som er høyere enn inflasjonsmålet på 2 pst. Veksten holdes oppe av utviklingen i prisene på norskproduserte varer og tjenester. Veksten i KPI-JAE anslås til 2,9 pst. i år og 2,5 pst. til neste år. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) anslås å vokse med 2,8 pst. i år og 2,2 pst. til neste år.

God lønnsomhet i industrien sammen med lav ledighet har gitt rom for økt lønnsvekst de siste årene. Lønnsveksten anslås til 4,4 pst. i år, i tråd med rammen i frontfagsoppgjøret. For de neste årene ventes noe lavere årslønnsvekst, men likevel betydelig reallønnsvekst.

Etter å ha ligget uendret på 4,5 pst. gjennom 2024 og inn i 2025, ble styringsrenten satt ned til 4,25 pst. i juni og videre til 4 pst. i september. Norges Bank sin rentebane fra september indikerer at rentenivået vil avta gradvis de neste tre årene.

Samlet sett går det godt i norsk økonomi. Aktiviteten vokser raskere enn i foregående år, arbeidsledigheten holder seg stabilt lav, og husholdningenes kjøpekraft øker. Den gode utviklingen ventes å fortsette til neste år. Bakteppet er likevel en urolig verden, og utviklingen kan bli vesentlig annerledes. Eskalering av handelskonflikter og tiltakende global uro kan utløse nye runder med høyere prisvekst og lavere økonomisk vekst. I motsatt fall, dersom pågående konflikter blir dempet, vil det kunne styrke optimismen blant husholdninger og bedrifter, og løfte aktiviteten. Her hjemme hviler prognosen om fortsatt aktivitetsvekst på at lønningene skal vokse raskere enn prisene og at rentenivået reduseres gradvis de neste årene. Skulle prisveksten vise seg å være mer gjenstridig, for eksempel fordi veksten i lønnskostnader påvirker prisene mer enn lagt til grunn eller fordi etterspørselen etter varer og tjenester vokser raskere enn ventet, kan det ta lengre tid før både prisvekst og renter går ned.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Et budsjett for trygg økonomisk styring

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt.

Finanspolitikken, pengepolitikken og lønnsdannelsen spiller alle viktige roller i å stabilisere den økonomiske utviklingen i møte med forstyrrelser, slik som vi har opplevd de seneste årene. Den økonomiske politikken har samlet sett lykkes godt i å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten er på god vei ned.

Det finanspolitiske opplegget for 2026 viderefører en trygg økonomisk styring. Regjeringen foreslår en bruk av fondsmidler på 579 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2026. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det 13,1 pst., opp fra 12,6 pst. i år. Bruken av fondsmidler må ses i sammenheng med støtten til Ukraina som foreslås videreført på 85 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Ifølge makromodellene KVARTS og NORA har finanspolitikken for 2026 en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.

Målt som andel av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU) anslås bruken av fondsmidler å tilsvare 2,8 pst. Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 20 500 mrd. kroner ved inngangen til 2026, som er 765 mrd. kroner høyere enn ved inngangen til 2025. Utviklingen i økonomien og fondsverdien fremover er usikker. Finanspolitikken må ta høyde for at man i fremtiden vil ønske å øke bruken av fondsmidler ved større økonomiske tilbakeslag og tilpasse seg et eventuelt fall i fondsverdien over noe tid. I takt med at fondet har økt i størrelse, har bruken av fondsmidler økt. Fondet finansierer nå mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet. Det kan gjøre det mer krevende enn tidligere å tilpasse bruken av fondsmidler dersom fondet skulle falle mye i verdi.

I de kommende årene ventes de samlede inntektene på statsbudsjettet å vokse mindre enn før. Veksten i skatte- og avgiftsinntektene ventes å holde seg oppe. Fortsatt økt fondsverdi som følge av høy utvinning av petroleum på kort sikt, gjør at bruken av fondsinntektene over budsjettet kan øke noe også de nærmeste årene, men mindre enn vi har vært vant med. Samtidig ventes utgifter med særlig sterke bindinger, som utgifter som følger av befolkningsutviklingen og opptrapping av Forsvaret, å legge beslag på en betydelig del av inntektsveksten. Etter at økte utgifter med særlig sterke bindinger er dekket, tilsier fremskrivingene at det vil være rom for anslagsvis 3–7 mrd. kroner til andre satsinger årlig de neste årene. Ser man enda noen år lengre frem, inn i neste stortingsperiode, er det utsikter til at høyt prioriterte utgifter vil stige raskere enn inntektene.

Regjeringens hovedprioriteringer

Trygghet for landet

De siste årene har regjeringen og Stortinget tatt viktige beslutninger for å styrke norsk sikkerhet og beskytte våre felles verdier. Arbeidet med å ivareta sikkerhet, fred og solidaritet videreføres i 2026.

For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, prioriterer regjeringen samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar. Norge fortsetter også å stille opp for Ukraina og støtter deres forsvarskamp for frihet, selvstendighet og demokrati gjennom å videreføre et ekstraordinært høyt nivå på støtten.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med 4,2 mrd. kroner, i tråd med de økonomiske rammene i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 prosent av BNP i 2026. Regjeringen øker driftsrammene og styrker Forsvarets beredskap og evne til utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personell. Det vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå, og øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Videreutvikling av Etterretningstjenesten og økt situasjonsforståelse prioriteres også.

Norge vil også i 2026 gi militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen foreslår til sammen 85 mrd. kroner i 2026, tilsvarende som i 2025. Forslaget inkluderer å videreføre den midlertidige og ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner fra 2025, som også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. I 2026 foreslås den samlede støtten til Ukraina fordelt med 15 mrd. kroner i sivil støtte og 70 mrd. kroner i militær støtte. Den sivile delen av Nansen-programmet inngår i bistandsrammen, som er på 56,6 mrd. kroner i budsjettforslaget, tilsvarende 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026.

Mottak, bosetting og integrering av flyktninger vil også neste år kreve betydelige midler. Flyktningankomstene er anslått å bli vesentlig lavere i 2025 og 2026 enn i årene 2022–2024, men ankomstnivået er fortsatt høyt sammenliknet med før Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet gjennom å følge opp hovedmålene i totalberedskapsmeldingen, utredning av nytt nødnett, styrke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og igangsette arbeid med fremtidig energiforsyning på Svalbard.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet, gjennom blant annet å øke grunnfinansieringen til politiet og spesialenheten, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere. Straff i Norge skal virke kriminalitetsforebyggende, og det skal være et godt innhold i straffegjennomføringen og tilstrekkelig bemanning i fengslene. Regjeringen prioriterer derfor økt studieopptak i kriminalomsorgen, økt bemanning i fengslene og flere plasser ved ungdomsenhetene.

Trygghet for folks økonomi

Innføring av Norgespris og lavere el-avgift vil sammen med den eksisterende strømstønadsordningen bidra til mer forutsigbare strøm- og fjernvarmeutgifter for husholdningene i en tid med svingende og tidvis svært høye strømpriser. Norgespris på 40 øre per kWh eksklusive avgifter er en fastprisordning, og husholdninger kan frivillig inngå avtale for boliger og fritidsboliger. Strømstønadsordningen dekker 90 pst. av strømprisen som overstiger 77 øre per kWh eksklusive avgifter. Innføring av Norgespris anslås å øke statens utgifter med 5,9 mrd. kroner. Samlet foreslår regjeringen 11,5 mrd. kroner til Norgespris og stønadsordningene for strøm og fjernvarme. El-avgiften foreslås redusert med 4 mrd. kroner, og det kommer også store deler av næringslivet til gode.

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med mer enn 4 mrd. kroner, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede skattelettelser.

Regjeringen holder maksprisen i barnehage lav. Husholdninger skal maksimalt betale 1 200 kroner per måned for en barnehageplass. I de minst sentrale kommunene (sone 5 og 6) videreføres makspris på 700 kroner per måned. Barnehager i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms er gratis. Regjeringen viderefører tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på første, andre og tredje trinn. Med det sparer en familie med ett barn i SFO på disse trinnene gjennomsnittlig i underkant av 24 000 kroner årlig sammenlignet med i 2021.

Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med i underkant av 1,2 mrd. kroner i 2026 til 30,1 mrd. kroner, i henhold til inngått jordbruksavtale. Økningen gir kompensasjon for anslått kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). I tråd med opptrappingsplanen har regjeringen i de seneste jordbruksavtalene bidratt til at det beregnede inntektsgapet ligger an til å bli tettet i både 2025 og 2026.

Trygghet for velferden

Kommunene yter mange av de viktigste velferdstjenestene i Norge, og flertallet av de offentlig ansatte jobber i kommunesektoren. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er sentralt for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner. I tillegg ble bevilgningene til kommunesektoren økt med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, og dette videreføres i 2026.

I grunnskolen er gode leseferdigheter og motivasjon for å lese viktig. Regjeringen vil bruke én milliard kroner over de neste fire årene på å løfte leseferdighetene til elevene. I 2026 foreslår regjeringen blant annet å øke tilskuddet til skolebibliotek og til fysiske lærebøker.

Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en forutsigbar sykehusøkonomi. Sykehusenes bevilgning økes med 3,4 mrd. kroner for å bidra til økt aktivitet, i hovedsak som følge av befolkningsutviklingen. Det foretas store investeringer i sykehusene, og det foreslås å bevilge midler til investeringslån i fem nye sykehusbygg, deriblant å igangsette byggingen av Mjøssykehuset.

Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger. Samtidig foreslås det en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. For 2026 foreslås det å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. I tillegg foreslås det midler til digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

Det statlige barnevernet skal bidra til å ivareta de mest sårbare barna. Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås økt, blant annet fordi flere barn har behov for tiltak og at prisene på tiltak øker.

Mange mennesker står utenfor arbeidslivet. For å øke sysselsettingen, få flere i jobb og færre på trygd, foreslår regjeringen å trappe opp arbeidsmarkedspolitikken. Forslaget til statsbudsjett legger derfor opp til økt bruk av arbeidsmarkedstiltak, forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram og et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren for unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Folketrygden gir økonomisk trygghet gjennom inntektssikring og kompensasjon i livssituasjoner som arbeidsløshet, sykdom, uførhet og alderdom. I regjeringens forslag for 2026 øker utgiftene til folketrygden utenom dagpenger mv. med 39,3 mrd. kroner i løpende priser fra Saldert budsjett 2025. Målt i faste priser øker utgiftene med 15,6 mrd. kroner. Veksten drives særlig av økte utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

En klimapolitikk som kutter utslipp

Regjeringen fører en klimapolitikk som bidrar til at nedgangen i norske klimagassutslipp fortsetter. Regjeringen er opptatt av å gi langsiktige og forutsigbare signaler om fremtidig CO2-avgiftsnivå slik at næringer og husholdninger kan ta høyde for dette i sine beslutninger. Mot 2030 følger regjeringen opp den varslede opptrappingen av klimaavgiftene til om lag 2 400 2025-kroner. Regjeringen varsler nå at klimaavgiften vil bli trappet opp i samme tempo også etter 2030, til 3 400 2025-kroner i 2035. Økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et effektivt virkemiddel for å kutte norske utslipp, og bidrar til å innfri Norges klimaforpliktelser. Regjeringen tar sikte på at fremtidige merinntekter fra økte klimaavgifter tilbakeføres til skatteyterne gjennom brede lettelser i skatter og avgifter. Dette er i tråd med regjeringens skatteløfte. For å bevare insentivene til å ta klimavennlige valg skal lettelsene i minst mulig grad redusere effekten av klimatiltak.

Langskip-prosjektet er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. I august 2025 ble de første volumene med CO2 fra Heidelberg Materials CO2-fangstanlegget i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Hafslund Celsios CO2-fangstprosjekt på Klemetsrud er under bygging. Forventede kostnader for Langskip er 35 mrd. 2025-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 23 mrd. 2025-kroner.

Norge bidrar også betydelig til å redusere klimagassutslipp internasjonalt. Norge har som mål å doble årlig klimafinansiering til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner senest i 2026. Norges klimafinansiering i 2024 var på 18,7 mrd. kroner og målet anses dermed som nådd for tredje år på rad. Arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogsforringelse i utviklingsland er en av de viktigste klima- og natursatsingene og regjeringen vil forlenge initiativet til 2035.

Som en del av statsbudsjettet legger regjeringen frem en plan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026) under Klima- og miljødepartementet Regjeringens klimastatus og -plan.

Innsparinger, omprioriteringer og bedre ressursbruk

Trygg økonomisk styring fordrer tydelige prioriteringer. Omprioriteringer er nødvendig for å skape rom for nye satsinger og mer effektiv bruk av ressurser. Bedre målretting og innretning av tjenester og støtteordninger kan også bidra til at arbeidskraft og andre ressurser i det norske samfunnet utnyttes bedre.

Regjeringen foreslår en reduksjon i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene til Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og bevilgningene til de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering fra 5 000 til 4 100 mill. kroner, og å avvikle låneordningen for bygging av miljøvennlige skip, der etterspørselen etter lån har vært begrenset. Med reduserte bevilgninger må virkemiddelaktørene i større grad prioritere blant de beste prosjektene.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 mrd. kroner, til 7,2 mrd. kroner. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor, noe som ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030. Den foreslått bevilgningen er 3,9 mrd. kroner høyere enn i 2021, og gir Enova betydelige midler til å støtte utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringens forslag til formål under Nasjonal transportplan (NTP) gir en nominell økning på 1,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Bevilgningen er tilstrekkelig for å legge til rette for rasjonell fremdrift i alle igangsatte investeringsprosjekter og gir rom for oppstart av flere mindre investeringsprosjekter på vei, jernbane og i de største byområdene. Det foreslås ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store infrastrukturprosjekter i 2026-budsjettet. I tråd med prioriteringene i NTP tar vi vare på eksisterende infrastruktur, og prioriterer drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. Regjeringen prioriterer et fremdeles høyt nivå på drift og vedlikehold av riksveiene, med en reell styrking i 2026.

Regjeringen foreslår å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Alle tilbud som er kommet inn, ligger langt over kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt. Oppdatert kostnadsramme for prosjektet er om lag 9,4 mrd. kroner. Stans av prosjektet gir en besparelse på om lag 140 mill. kroner i 2026 og vesentlig større besparelser de kommende årene.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging med 370 mill. kroner. Dekningsgraden for bredbånd i Norge er allerede svært god, og over 99 pst. av husstander har i dag tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet. Regjeringen vil justere ordningen for å legge til rette for større og mer effektive utbyggingsprosjekter og bidra til utbygging av dekning der behovet er størst. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen til telesikkerhet- og beredskap betydelig for å redusere sårbarheter og heve motstandskraften i den digitale infrastrukturen.

For å stimulere til arbeid foreslår regjeringen å fase ut stønadene til enslig mor eller far for nye mottakere med unntak av enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn og enslige med barn under 14 måneder. Overgangsstønaden kan gi svake insentiver til arbeid, og dagens innretning med inntil tre års varighet og mulighet for forlengelse, kan virke innlåsende og motvirke overgang til selvforsørgelse. Siden stønadene ble innført på 1960-tallet er det kommet til mange andre ordninger for kvalifisering og arbeid uavhengig av sivil status, herunder rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Barnefamilieutvalget1 anbefalte at stønadene avvikles.

Regjeringen foreslår å gjøre den nye gjeldssletteordningen for distriktene mer målrettet ved å begrense antallet kommuner som omfattes til å gjelde de minst sentrale, hvor det er størst problemer med mangel på kompetent arbeidskraft. Det foreslås også å begrense perioden en kan få slettet utdanningsgjeld til tre år. Dette retter ordningen over tid i større grad mot de i etableringsfasen og gjør ordningen mer treffsikker.

Regjeringen foreslår å videreføre flere ordninger nominelt, deriblant kontantstøtten og barnetrygden. Barnetrygden har blitt økt i flere omganger de siste årene. Det økte tillegget i barnetrygden for beboere i Nord-Troms, Finnmark og Svalbard videreføres fra Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Skatte- og avgiftsopplegget

Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2026 er i tråd med regjeringens skatteløfte om at de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag i den kommende stortingsperioden, og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Forbedringer av skatte- og avgiftssystemet gir rom for brede lettelser som bidrar til trygghet for folks økonomi.

Inntektsskatten reduseres blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede lettelser samtidig som de omfordelende egenskapene til skattesystemet opprettholdes. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse. Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle lettelser ved at det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen gi kunnskap om.

Elbiler utgjør nå 95 pst. av nybilsalget. Det betyr at målet om at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, i praksis er nådd. Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. Vi bør ikke ha et system som subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk. I 2026 foreslås det å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil til 300 000 kroner, og det varsles at merverdiavgiftsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslås det å justere engangsavgiften på bil slik at systemet forenkles og insentivene til å velge elbil opprettholdes.

Flere åpenbare hull i skattesystemet foreslås tettet. Blant annet stenges muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag. Det er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter i Norge og utlandet. Fra dagen budsjettet legges frem, tettes et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging. Det tettes også hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester, der internasjonale foretak i dag kan oppnå gunstigere avgiftsbehandling enn nasjonale foretak.

For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027. Formålet er å legge til rette for en enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer. På den måten kan det oppnås rimelig forutsigbarhet om skattesystemet framover, som kan stå seg på tvers av skiftende regjeringer. For å få innspill til regjeringens arbeid med stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik, vil regjeringen ta initiativ til en bredt forankret skattekommisjon.

Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.

Fotnoter

NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Melding

    Mottatt fra regjeringen

    Dato ikke publisert

  2. Melding

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  3. Melding

    Saken fremmet

  4. Melding

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  5. Komitebehandling

    Sendt til komité

  6. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  7. Komitebehandling

    Saksordfører oppnevnt

    Dato ikke publisert

  8. Komitebehandling

    Innstilling avgitt

    Åpne hendelseskilden
  9. Debatt og vedtak

    Forslag fremmet under behandlingen

    Dato ikke publisert

  10. Debatt og vedtak

    Behandlet i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  11. Debatt og vedtak

    Votering

  12. Debatt og vedtak

    Vedtak

    Dato ikke publisert

Offisielle tekster

Innstilling og resultat

Innstilling

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026

Kort vedtak

Stortinget har behandlet Innst. 2 S (2025-2026) Finansinnstillingen Finansinnstillingen inneholder partienes kommentarer til nasjonalbudsjettet og de respektive partienes forslag til statsbudsjett for 2026. Innstillingen ble behandlet i forbindelse med finansdebatten 5. desember. Nettorammene for hvert enkelt politikkområde og budsjettbalansen ble vedtatt, og fastsatte den nettorammen de enkelte fagkomiteene må forholde seg til i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Statsbudsjettet for 2026 blir endelig vedtatt 22. desember. Ap har ikke flertall i Stortinget, og gjennomførte derfor budsjettforhandlinger med SV, Sp, R og MDG. Finansinnstillingens tilråding ble fremmet av Ap, Sp og R, men videre samtaler med SV og MDG etter at finansinnstillingen ble avgitt, førte til at partene inngikk budsjettforlik 3. desember. De økonomiske rammene for 2026, slik de fremkommer i finansinnstillingen, ble ikke endret, men løse verbalforslag ble vedtatt i tillegg, jf. stortinget.no.

Vedtakstekst

Vedtak i samsvar med innstillingen med avvik/tillegg

Sammenheng

Resultat

Vedtak

Anmodninger

Vedtak 48: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 49: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen nedsette en Omstillingskommisjon som skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor norsk sokkel framover går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon, samtidig med en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 50: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen legge frem et mål for opptrapping av CO2-pris på sokkelen frem til 2035.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 51: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 2026 om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Størrelsen kan ikke innebære lavere sats enn de som utbetales i dag.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 52: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen utrede mulige modeller for en mer stabil bostøtteutbetaling til barnefamilier og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 53: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen utrede egenandelen i bostøtta for personer som ikke har nok til et forsvarlig livsopphold og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 58: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO2-avgiften og ev. andre tiltak som ivaretar norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne i forhold til utenlandske aktører, og komme tilbake til Stortinget seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 59: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen ikke sende forslag om mineralgjødselavgift på høring, og skal avslutte prosessen med å innføre en slik avgift.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 60: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen utrede en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris for levering av strøm fra solcellepanel på bygg til strømnettet. Utredningen skal se på hvordan en slik ordning kan innrettes for å øke solkraftproduksjonen og skal ferdigstilles i løpet av 2026.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 61: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen forhandle frem et fullverdig tilbud fra Nidaros domkirkes sogn om leie av Waisenhuset med sikte på å inngå en akseptabel leieavtale innenfor gjeldende regelverk.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 62: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen avvente utsalget av innovasjonsselskapene i Siva, og gå i dialog med de andre eierne, for så å komme tilbake til stortinget på en egnet måte.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 63: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen sikre at fiskeflåtens adgang til å bunkre som skip i utenriksfart videreføres, i første omgang inntil regjeringens varslede gjennomgang av klimatiltakene overfor fiskeflåten er gjennomført.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 64: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen sikre at alle deler av samtlige vedtak i foretaksmøtet 7. mars 2024 i Helse Sør-Øst RHF følges opp, inkludert investeringer ved Elverum og Tynset sjukehus.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 67: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen om at første skritt i oppfølgingen av anbefalingene i NOU 2024: 18 er et høringsnotat, i stedet for en stortingsmelding, med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026, slik at det er mulig med en oppstart i 2027. Målet er at tannhelse skal være en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 68: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt med å redusere bruken av innleie slik at det blir forsvarlig å avvikle det avgrensede unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 69: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen innenfor innbyggertilskuddet omfordele 375 mill. kroner fra samlet kostnadsnøkkel til hhv. 250 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for fylkesvei og 125 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for ferje.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 70: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen øke fribeløpet i uføretrygden til 1 G med iverksettelse 1. oktober 2026. De to første årene etter at man har fått innvilget uføretrygd, skal den uføretrygdede kunne tjene inntil 0,4 G uten avkorting av trygd. De påfølgende årene skal fribeløpet økes til 1 G. Dette gjelder for løpende og nye saker. Forholdet til tjenestepensjonsordningene skal vurderes.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 71: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen sikre avbøtende tiltak for negative konsekvenser for natur og miljø i Nye Veiers prosjekter gjennom Lågendeltaet og Hellstranda.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 72: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen om å ikke utlyse 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler i denne stortingsperioden.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 77: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere, i relevante internasjonale fora.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 78: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina, og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 79: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen fremme en resolusjon i FNs generalforsamling som understreker Israels ansvar for å etterleve Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse av 22. oktober 2025.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 80: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen sørge for bedre offentlig tilgjengelige data om leiemarkedet, herunder om omfang av utleie og leiepris.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 81: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner krypotovaluta i Norge.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 82: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av gradering i uføretrygd og andre helserelaterte ytelser som sykelønn og arbeidsavklaringspenger og sikre at graderte og ugraderte ytelser står i forhold til hverandre.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 83: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2027 redegjøre for ordningen med premieavvik og redegjøre for ev. tiltak for å forbedre ordningen.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 57: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen senke toppmomsgrensen for elbil med 150.000 kroner i statsbudsjettet for 2027 og 150.000 kroner i statsbudsjettet for 2028, forutsatt ESA-godkjenning.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 74: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 56: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen utrede, i dialog med fylkeskommunene, muligheten til å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Målet er å kunne innføre et slik kort i løpet av 2027. Innføring forutsetter enighet og bevilgning i statsbudsjettet for 2027.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 76: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med land i regionen, arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Som sentral bidragsyter har Norge interesse av å bidra til en avklaring av erstatningsansvar.

Se vedtaket hos Stortinget
Allminnelige vedtak

Vedtak 84: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Meld. St. 1 (2025–2026) – Nasjonalbudsjettet 2026 – vedlegges protokollen.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 66: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Andre fullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan: ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 150 000 mill. kroner. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler, samt foreta sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 54: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 2026 om å regulere størrelsen på borteboerstipendet gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Størrelsen kan ikke innebære lavere sats enn de som utbetales i dag.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 55: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen vurdere om lån til kommuner bør ha samme risikovekt som lån til staten i kapitalkravsregelverket. I denne sammenheng bes regjeringen også vurdere om risikovekten til Kommunalbanken bør endres og om Kommunalbanken bør få status som promotional bank.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 73: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen om å ikke foreslå endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at barnetrygd kan regnes som inntekt, ved utmåling av sosialhjelp i hele stortingsperioden.

Se vedtaket hos Stortinget
Anmodninger

Vedtak 75: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Stortinget ber regjeringen sikre at Norges Bank gjennomgår hvordan Norges Bank vil følge opp Finansdepartementets og Stortingets krav om at det i påvente av nytt etisk rammeverk skal være styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for Statens pensjonsfond utlands investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig. Regjeringen skal følge opp Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 65: Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026

Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning mv. 22 790 500 000 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn 79 255 180 000 3 Kultur og likestilling mv. 27 423 838 000 4 Utenriks 57 184 995 000 5 Justis 50 623 745 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig 26 199 237 000 7 Arbeid og sosial 710 587 068 000 8 Forsvar 165 809 653 000 9 Næring 8 953 754 000 10 Fiskeri 2 945 438 000 11 Landbruk 34 027 988 000 12 Olje og energi -172 989 112 000 13 Miljø 23 986 453 000 14 Kontroll og konstitusjon 939 147 000 15 Helse 300 435 158 000 16 Utdanning og forskning 96 783 429 000 17 Transport og kommunikasjon 99 906 025 000 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. 279 451 909 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 900 000 000 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. 45 223 427 000 21 Skatter og avgifter -1 862 955 244 000 22 Utbytte mv. -67 164 254 000 Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland -64 681 666 000

Se vedtaket hos Stortinget

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker