proposisjon
Prop. 68 S (2025-2026), Innst. 440 S (2025-2026) · 2025-2026
Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 3.6.2026
Kategorisering
Emner
- ForsvarHovedemne
- Forsvarsmateriell
- Nato
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
storting
Stortingsreferat 09.04.2026
refs-202526-04-09
storting
Innst. 440 S (2025-2026)
inns-202526-440s
storting
Stortingsreferat 12.06.2026
refs-202526-06-12
storting
Stortingsreferat 12.06.2026
refs-202526-06-12
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 68 S (2025–2026)
Dokumenttekst
1 Innledning
Langtidsplanen for forsvarssektoren er et historisk forsvarsløft. Den innebærer en tydelig prioritering av vår trygghet i en usikker tid. Et samlet Storting stilte seg bak planen da den ble vedtatt i 2024. Regjeringen er godt i gang med å realisere Forsvarsløftet. Hovedinnretningen i planen er fremdeles et riktig utgangspunkt for å styrke Norges forsvarsevne. Samtidig har viktige forutsetninger endret seg etter at planen ble vedtatt.
Denne proposisjonen redegjør for status i gjennomføringen av Forsvarsløftet, i tråd med Innst. 426 S (2023-2024), viser endrede forutsetninger for planen og foreslår justeringer og prioriteringer for å realisere en nødvendig og rask styrking av vår forsvarsevne. Avslutningsvis fremmer regjeringen forslag til investeringsbeslutninger som underbygger realiseringen av Forsvarsløftet.
Langtidsplanen ble lagt frem i en alvorlig tid. Siden har alvoret økt og verden har blitt mer uforutsigbar. Russland opererer med en krigsøkonomi: Landet bruker store ressurser på å rekruttere soldater og produsere stridsmidler til krigføringen i Ukraina. Utfallet av krigen vil prege europeisk sikkerhet i overskuelig fremtid. Når krigen avsluttes, må vi være forberedt på at Russland kan styrke sin militære tilstedeværelse i våre nærområder.
NATOs krav til Norge og andre medlemsland er også blitt skjerpet. USAs forventninger til europeiske allierte har økt og formidles i en skarpere tone. Etter at langtidsplanen ble lagt frem har Norge og andre NATO-land forpliktet seg til å bruke minst 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvarsutgifter innen 2035. Nye kapabilitetsmål for medlemslandene innebærer høyere krav til hva Norge skal bidra med i alliansen. Samarbeidet med nære europeiske allierte er blitt enda viktigere for norsk sikkerhet.
Markedet for forsvarsmateriell preges av kraftig prisvekst, lange leveransetider og rask teknologisk utvikling. Store og nødvendige anskaffelser er blitt dyrere. På andre områder tar det lengre tid å realisere satsingene enn planen la til grunn. Erfaringene fra Ukraina viser hvordan anvendelse av ny teknologi, som droner og kunstig intelligens, endrer krigens karakter. Nye trusler og motstandsmidler kan gjøre gamle systemer utdaterte.
Disse utviklingstrekkene innebærer at noen av satsingene i langtidsplanen er blitt enda viktigere. De må realiseres raskt, selv om kostnadene har økt. Beredskap og utholdenhet i de delene av strukturen som er mest sentrale for å avskrekke og håndtere trusler i norske nærområder må styrkes.
Samarbeid med nære allierte om å utvikle og operere likt materiell er blitt enda viktigere. Det strategiske partnerskapet med Tyskland om ubåter og det strategiske partnerskapet med Storbritannia om fregatter styrker vår forsvarsevne og vår industrielle base. Det inngår i vår garderingsstrategi, og gir Norge flere ben å stå på i sikkerhetspolitikken.Støtte til Ukraina forblir en prioritet og svekker Russlands evne til videre aggresjon. Det er et bidrag til vår egen sikkerhet. Erfaringene fra Ukraina får også betydning for utviklingen av vårt eget forsvar.
Uforutsigbarheten og endringstakten rundt oss stiller større krav til fleksibilitet og omstillingsevne i gjennomføringen av planen. Ny teknologi og mer effektive løsninger må kunne tas i bruk raskt. Vi må unngå å investere i systemer som er umodne, eller allerede utdaterte før de tas i bruk.
Regjeringen vil styrke de økonomiske rammene for Forsvarsløftet med ytterligere 31 mrd. kroner til 2030 og til sammen om lag 115 mrd. kroner frem til og med 2036. Det gjør det mulig å opprettholde satsingene på nye fregatter, ubåter og langtrekkende ild, samtidig som deler av Forsvaret kan bli raskere klart i møte med en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Med det ligger Norge an til å nå NATOs 3,5-prosentmål innen 2035, i tråd med forventingene til medlemslandene. For å opprettholde planens langsiktige perspektiv utvides planen til 2040, for å komme i mål med realisering og finansiering av tiltakene innenfor planen. Det innebærer at noen områder prioriteres lavere for å realisere det som er aller viktigst.
Finnmarksbrigaden legges opp til å bli realisert to år tidligere enn det som ble lagt til grunn i Forsvarsløftet. Driftsbudsjettet til Forsvaret styrkes for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå. Det settes av mer penger fremover til å fylle viktige lagre og anskaffe stridsavgjørende ammunisjon. Infrastruktur som er viktig for alliert mottak prioriteres høyere. Disse tiltakene bidrar til at Forsvaret blir bedre i stand til å løse sine oppgaver og får en økt operativ evne.
Erfaringene fra krigen i Ukraina skal omsettes i nye og forsterkete satsinger på droner, elektronisk krigføring og rombasert kommunikasjon. Innfasingen av lagdelt luftvern starter med en tidligere satsing på anti-droneforsvar og kortholdsluftvern. Regjeringen prioriterer midler for å bidra til å styrke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien ytterligere.
Fleksibiliteten og evnen til omstilling i gjennomføringen av planen skal økes. Vi må kunne omprioritere underveis, justere kursen og skalere opp raskere ved behov. De langsiktige målsettingene i langtidsplanen skal oppdateres for å vektlegge effekt og evne fremfor antall og elementer på lang sikt.
Tiltakene som foreslås her vil legge til rette for å utvikle et forsvar som er sterkt tilpasningsdyktig og bedre rustet for en mer alvorlig og uforutsigbar tid.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Mottatt fra regjeringen
Dato ikke publisert
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Kort vedtak
Stortinget har behandlet Innst. 440 S (2025-2026) om økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Forsvarsløftets hovedprioriteter videreføres, og proposisjonen fremmer investeringsbeslutninger. Det ble enighet om ytterligere styrking av forsvarssektoren. Enigheten betyr at alle partier forpliktet seg til at Norge skal bruke 1854 milliarder kroner på forsvar de neste ti årene. Viktige saker i forliket er anskaffelse av langtrekkende luftvern, dronesatsingen i Forsvaret, økte midler til drift, Heimevernets øvingsaktivitet opprettholdes og HV styrkes, anskaffelse av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene, mer av Nansen-midlene kan brukes på norske og ukrainske forsvarsbedrifter, styrket nasjonal kontroll over Forsvarets datalagring og IKT-systemer, regjeringen kommer med en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren inkludert en ekstern gjennomgang av Forsvarsdepartementet.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Medvirkning
Høringer
Utenriks- og forsvarskomiteen · Muntlig
Stortinget, Prinsens gate 26 N-202
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 981: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet slås sammen til én driftsenhet for understøttelse.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 985: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 987: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet, ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 988: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 989: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen opprettholde midlene til trening i Heimevernet som i opprinnelig langtidsplan, jf. Prop. 87 (2023-2024), slik at øvingsnivået opprettholdes, og samtidig styrke satsingen på utstyr, utrustning og teknologi i Heimevernet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 990: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen framskynde etableringen av HV-07 ved å legge til rette for ansettelse av resterende leder- og støttefunksjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, slik at distriktet kan gjøres operativt innen 2028.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 991: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvarets graderte og ugraderte data lagres på en måte som reduserer risiko og øker den nasjonale kontrollen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 992: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med nordiske og europeiske land arbeide for at den digitale grunnmuren i Forsvaret underlegges norsk og europeisk jurisdiksjon.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 993: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sørge for at en viss andel av FFIs stillinger skal lokaliseres til Andøya for å støtte oppunder den videre satsingen innen droner og rombaserte kapabiliteter på Andøya.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 994: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføre hele den foreslåtte nedjusteringen av bevilgningene til forskning og utvikling beskrevet i Prop. 68 S (2025-2026), og sørge for at deler av bevilgningene som tilbakeføres kan benyttes som del av en satsing på droner, autonomi og elektronisk krigføring.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 995: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en egen enhet for å utvikle og implementere et droneprogram i 2026. Programmet skal bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring og skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien, i nært samarbeid med brukerne.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 997: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen orientere om status for Norges droneprogram i den årlige statusmeldingen, herunder en sammenligning av den norske satsingen med tilsvarende arbeid i våre allierte naboland.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 998: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sørge for at oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse i tråd med enighet mellom partene i Forsvaret påbegynnes innen sommeren 2026, slik av en større del av inntektene til militært ansatte blir pensjonsgivende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan vedtak XIII i Innst. 426 (2023–2024) er fulgt opp i statsbudsjettet for 2027.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 999: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om at en andel av de administrative oppgavene flyttes ut over en periode på fem år slik at de kommer nærmere de operative avdelingene slik at også forsvarsmiljøene i distriktene styrkes. Utredning, planlegging og gjennomføring skal utføres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1000: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1001: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget prinsippene og kriteriene som legges til grunn for hvilke sivile utgifter og tiltak som skal regnes inn under 1,5-prosentmålet til forsvarsrelaterte formål.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1002: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sikre at forsvarssektorens konsulentutgifter reduseres som en del av det langsiktige effektiviseringsarbeidet i sektoren.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1003: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen etablere en mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige tillatelser for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1004: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det enklere å etablere midlertidige bygg og installasjoner i områder regulert for forsvarsformål.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1005: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sørge for at forsvarsindustrien har et dedikert kontaktpunkt, inkludert tilgang til rask veiledning i konkrete hastesaker, for å hindre unødige forsinkelser i saker underlagt eksportkontroll.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1007: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen, fra og med statsbudsjettet for 2028, påse at budsjettpostene som omfatter forsvarssektoren, presenteres i større detalj i statsbudsjettet og tilhørende budsjettdokument, brutt ned på et detaljnivå som styrker parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 984: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 komme tilbake til Stortinget med en ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 983: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan: 1. Starte opp følgende nye investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme 1116 Kamp- og støttevogner til Hæren 19 690 mill. kroner 1195 Anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern 3 590 mill. kroner 2. Endre følgende investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme 5049 Ingeniørpanservogn 3 884 mill. kroner Forsvarsdepartementet får fullmakt til å justere kostnadsrammene i takt med prisstigningen og som følge av endringer i valutakursene.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 996: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til: 1. Nye kontrakts- og avtalemodeller som legger til rette for langsiktige strategiske partnerskap mellom Forsvaret og forsvarsindustrien om droner og autonome systemer. Modellene skal: muliggjøre kontinuerlig dialog og samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien, slik at partene fortløpende kan utvikle løsninger som er militærteknologisk relevante og tilpasset norske forhold. forplikte leverandørene til raskt å kunne oppskalere produksjonen av materiell ved øvelser, krise og krig, i rammen av totalforsvaret. legge til rette for lagring i Norge av komponenter med lang leveringstid og redusere verdikjedesårbarheter. 2. Et finansiert strategisk arbeid som løper gjennom hele planperioden, og som skal: sikre at droner, autonomi og elektronisk krigføring fullt ut reflekteres i øving, trening, doktriner og forsvarsplanlegging, i realistisk samspill med andre plattformer. konkretisere hvilke dronekapasiteter som skal anskaffes og integreres i strukturen. sikre koordinering og synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring på tvers av forsvarsgrenene. rapportere til Stortinget gjennom den årlige meldingen om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 982: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen sørge for det ikke anskaffes langtrekkende droner for overvåking og ikke ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly ut over dagens fire fly.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 986: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for et prosjekt der norsk og utenlandsk forsvarsindustri kan kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende anti-ballistisk luftvernsystem, og teste dette. Prosjektet skal være gjensidig fordelaktig for Ukraina og Norge og kan finansieres gjennom Nansen-midlene. Prosjektet forutsetter eventuell nødvendig myndighetsmedvirkning, herunder eventuelle bilaterale avtaler om datadeling. Dette bør inngå i arbeidet med vurderinger av norske luftvernløsninger.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 1006: Forsvarsløftet - Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2028 med en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren. Arbeidet skal påbegynnes så raskt som mulig. Saken skal omfatte: en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne. Gjennomgangen må redegjøre for konkrete tiltak som bedre setter både Forsvarsdepartementet og etatene i stand til å realisere langtidsplanens målsettinger innenfor vedtatte tidsrammer og budsjetter. konkrete tiltak for hvordan den årlige rapporteringen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen kan styrkes, slik at Stortinget gis et mer presist og etterprøvbart grunnlag for parlamentarisk kontroll, særlig knyttet til personelloppbygging, større investeringsprosjekter, infrastruktur og kostnadsutvikling. tiltak for å sikre ryddig forvaltning, herunder håndtering av habilitetsspørsmål og forebygging av uregelmessigheter i sektoren.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker