Prop. 1 LS (2026–2027); Innst. 4 L (2026-2027) · 2026-2027

Skatter og avgifter 2027 – lovsaker (Innst. 4 L)

Skatter og avgifter 2027 – lovsaker

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KLovforslag fra Regjeringen
Komité
Finanskomiteen
Sist endret hos Stortinget
13.10.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 LS (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Hovedtrekk

1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

1.1 Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken

Regjeringens plan for Norge peker på områder der regjeringen vil gjennomføre reformer og fornye samfunnet. Endringer i skattesystemet skal bygge opp under reformarbeidet, særlig gjennom en helhetlig skattereform.

Regjeringen ønsker et effektivt skattesystem som finansierer fellesskapets oppgaver, legger til rette for verdiskaping, arbeid og omstilling, og bidrar til rettferdig fordeling. Skattepolitikken skal samtidig gi stabile og forutsigbare rammebetingelser for husholdninger og næringsliv.

Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2024 vedtok Stortinget en anmodning om at regjeringen i inneværende stortingsperiode skal legge fram en sak om en helhetlig skattereform for å sørge for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Regjeringen vil følge opp vedtaket ved å fremme en stortingsmelding om helhetlig skattereform i 2027. For å få innspill til arbeidet med en stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik oppnevnte regjeringen en skattekommisjon som la fram sine anbefalinger i NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem. Rapporten var på høring til 24. september. Regjeringen vurderer nå kommisjonens anbefalinger i lys av høringsinnspillene og vil komme tilbake til Stortinget med en melding om oppfølgingen tidlig neste år. Målet er en skattereform som gir stabile og forutsigbare rammebetingelser, styrker norsk konkurransekraft, bidrar til rettferdig fordeling og legger til rette for at flere kan komme i arbeid.

Regjeringen står fast på skatteløftet. Samlede skatter og avgifter på norske privatpersoner og bedrifter skal ikke økes, herunder selskapsskattesatsen. I tråd med dette er de netto skatte- og avgiftsvirkningene av regjeringens forslag anslått til null i 2027.

1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2027

Innretningen av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2027 er et steg i retning av en helhetlig skattereform i samsvar med Skattekommisjonens anbefalinger. Særlig gjelder dette forslaget om å veksle inn økte inntekter fra tetting av skattehull, klimaavgifter og innfasing av merverdiavgift på elbiler med redusert inntektsskatt for personer. Innenfor kapitalbeskatningen ønsker regjeringen å avvente Stortingets behandling av den kommende meldingen om skattereform.

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med om lag 6,4 mrd. kroner i 2027. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,2 prosentenheter, og personfradraget økes med om lag 1 200 kroner utover ordinær justering. Dette gir brede inntektsskattelettelser innenfor skatteløftet, samtidig som skattesystemets omfordelende egenskaper holdes om lag uendret. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe, ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener. Denne innretningen følger opp regjeringens politikk fra tidligere budsjetter og er i tråd med Skattekommisjonens anbefalinger.

Regjeringen foreslår i tråd med anmodning fra Stortinget å fortsette innfasingen av merverdiavgift på elbiler, ved at innslagspunktet reduseres videre fra 300 000 kroner til 150 000 kroner i 2027. Det gir et merproveny på 3,8 mrd. kroner i 2027.

Det generelle nivået på klimaavgiftene foreslås økt til 1 900 kroner per tonn CO2 i 2027. Økningen er i tråd med opptrappingsplanen for klimaavgiftene som ble lagt frem i klimameldingen (Meld. St. 13 (2020–2021)) av regjeringen Solberg i 2021. Der ble det varslet at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser skulle trappes opp til om lag 2 400 2025-kroner i 2030. Denne regjeringen har fulgt opp planen i de årlige budsjettene og varslet videre opptrapping frem mot 2035. Forutsigbarhet om framtidig avgiftsnivå gjør det lettere for husholdninger og bedrifter å planlegge langsiktig og styrker insentivene til klimavennlige valg. Samlet gir økte klimaavgifter et merproveny på 2,6 mrd. kroner i 2027. De økte inntektene fra klimaavgiftene tilbakeføres til skattyterne dels gjennom redusert skatt på arbeid, dels gjennom redusert veibruksavgift.

Regjeringen ønsker å skjerme veitrafikken for virkningen av økt CO2-avgift. Veibruksavgiften på mineralolje, biodiesel og bensin foreslås derfor redusert med 1,2 mrd. kroner i 2027, slik at de samlede avgiftene på bensin og diesel til bruk i veitrafikken holdes reelt uendret. Dette kommer både folk og næringsliv til gode.

Tidligere vedtak i Stortinget om 2026-budsjettet gir et betydelig proveny også i 2027 (1,8 mrd. kroner) som er med på å skape rom for prioriterte skattelettelser. Dette omfatter tettingen av skattehull i eiendomssektoren (flertrinnsmodellen) og i merverdiavgift ved internasjonal tjenestehandel, samt innfasingen av merverdiavgift på elbiler i 2026.

Regjeringen foreslår forbedringer i firmabilbeskatningen slik at den i større grad gjenspeiler kostnadsforskjeller mellom ulike motortyper. Det gir en mer treffsikker verdsetting av skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil. De fleste motortyper kommer bedre ut sammenlignet med dagens regler. Endringene gir en samlet lettelse på 325 mill. kroner.

I tillegg prioriterer regjeringen å redusere gjenværende tollavgift på klær og tekstiler til én felles sats på 5 pst., noe som gir norske butikker bedre vilkår i konkurransen med utenlandske nettbutikker.

Andre forslag som berører personer og husholdninger:

  • Pensjonsskattefradraget justeres slik at minste pensjonsnivå for enslige fortsatt vil være skattefritt.
  • Innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten (21,5 mill. kroner) og grensen for lav verdsetting av primærbolig (14 mill. kroner) videreføres nominelt.
  • Samtidig økes bunnfradraget i formuesskatten reelt, til 1 990 000 kroner.
  • Enkelte satser og beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt.
  • Det gjøres en mindre endring i regelen om realisasjon av bolig og fritidsbolig ervervet ved arv eller gave.
  • Skattefritaket for tjenestetillegg i Sivilforsvaret tilpasses tilleggene i Sivilforsvarets nye godgjøringsmodell.
  • Skattefritak og fritak fra opplysningsplikt for vederlag til politiets kilder og kontakter lovfestes.
  • Fritaket for merverdiavgift for transport av postsendinger utvides.

Andre forslag til endringer i klima- og miljøavgifter:

  • Satsen i CO2-avgiften for kvotepliktig innenriks sjøfart økes fra 797 til 972 kroner per tonn CO2 i tråd med den lineære opptrappingsbanen.
  • Offshorefartøy som blir kvotepliktige fra 2027, ilegges den reduserte CO2-avgiftssatsen for kvotepliktig innenriks sjøfart.
  • Det innføres CO2-avgift med redusert sats for ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser.
  • Satsen for veksthusnæringen økes fra 29,1 til 71,6 pst. av den generelle CO2-avgiftssatsen.

Andre forslag som berører næringsvirksomhet:

  • Skattefunn-ordningen endres for å forebygge misbruk.
  • Ordningen med aksjesparekonto utvides til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som omsettes på multilaterale handelsfasiliteter som Euronext Growth.
  • Fritaket for lette elektriske varebiler i trafikkforsikringsavgiften utvides til å gjelde alle elektriske varebiler.
  • Fritaket for sukkeravgift på råstoff i vareproduksjon foreslås utvidet til også å omfatte mindre håndverksbakerier, kafeer mv. hvor produksjon, salg og servering skjer i samme lokale.
  • Safe Harbour-reglene fra Inclusive Framework forankres i suppleringsskatteloven med overordnede bestemmelser.
  • Fratrekksretten for avgift på oppdrettsfisk avgrenses til å gjelde de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten.
  • Sektoravgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet, Justervesenet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Havindustritilsynet økes for å finansiere tiltak på de respektive områdene.
  • Fristene for å fremme krav om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle aktører utvides.

1.3 Virkninger av forslag til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 viser anslåtte virkninger i 2027 av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2027. I tråd med regjeringens skatteløfte er de netto skatte- og avgiftsvirkningene av regjeringens forslag anslått til null i 2027.

Anslåtte virkninger i 2027 av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2027. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2027. Mill. kroner

Inntektsskatt for personer

-6 370

Redusere trygdeavgiften i lønn/trygd og næringsinntekt med 0,2 pst.-enheter

-4 930

Øke personfradraget til 120 180 kroner

-1 040

Justere pensjonsskattefradraget

-335

Endre reglene for firmabilbeskatning

-325

Nominell videreføring, samspillsvirkninger mv.

260

Formuesskatt

-30

Videreføre innslagspunkter for trinn 2 og for primærbolig med lav verdsetting nominelt

100

Øke bunnfradrag

-130

Næringsbeskatning

110

Skattefunn – maksimalt fradragsgrunnlag på konsernnivå

80

Avgrense fratrekksretten i grunnrenteskatten på havbruk

30

Klima- og miljøavgifter

2 618

Videre opptrapping av klimaavgifter

2 340

Kompensasjon til offentlige transportører

-26

Øke redusert CO2-avgift for kvotepliktig innenriks sjøfart1

150

Innføre redusert sats for kvotepliktige offshorefartøy1

105

Innføre CO2-avgift for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser

36

Øke CO2-avgiften for LPG og naturgass til veksthusnæringen

13

Bilavgifter

-1 225

Redusere trafikkforsikringsavgiften for elektriske varebiler

-50

Redusere veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel med 0,50 kroner per liter

-925

Redusere veibruksavgiften på bensin med 0,50 kroner per liter

-250

Andre særavgifter og tollavgift

-685

Endre fritaket for sukkeravgift

-10

Redusere gjenværende tollavgift på klær og tekstiler til én felles sats på 5 pst.

-675

Merverdiavgift

3 775

Redusere beløpsgrensen i fritaket for elbiler fra 300 000 kroner til 150 000 kroner

3 800

Frita transport av postsendinger fra merverdiavgift

-25

Sektoravgifter

51,5

Økt sektoravgift under Helse- og omsorgsdepartementet

10,2

Økt sektoravgift under Justervesenet

6,3

Økt sektoravgift under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

6,5

Økt sektoravgift under Norges vassdrags- og energidirektorat

22,0

Økt sektoravgift under Havindustritilsynet

6,5

Forslag til nye skatte- og avgiftsendringer i 2027

-1 756

Virkning i 2027 av skatteendringer vedtatt i NB 20262

1 690

Virkning i 2027 av skatteendringer vedtatt i RNB 20263

65

Virkning i 2027 av vedtatte skatte- og avgiftsendringer i 2026

1 755

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Lovforslag

    Mottatt fra regjeringen

    Dato ikke publisert

  2. Lovforslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  3. Lovforslag

    Saken fremmet

  4. Lovforslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  5. Komitebehandling

    Sendt til komité

  6. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  7. Komitebehandling

    Saksordfører oppnevnt

    Dato ikke publisert

  8. Første behandling

    PLBEHS

Sammenheng

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker