AvholdtMuntlig høring

Arbeids- og sosialkomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 15 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

2 programmer

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité onsdag 14. oktober 2026

Arbeids- og sosialkomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027))

  1. 1

    onsdag 14. oktober

  2. 08.45 - 08.47

    Komitéleders innledning

  3. 3

    Felles høring 3 instanser

  4. 08.47 - 08.52

    NHO;Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør;Morten Nygård Bakke, seniorrådgiver;Lasse Billington, seniorrådgiver

  5. 08.52 - 08.57

    LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO);Henriette Jevnaker, 1. nestleder;Thomas Volden Åse, rådgiver;Vegard Karevold, rådgiver

  6. 08.57 - 09.02

    KS;Nina Hjertø Ingebrigtsen, spesialrådgiver;Audun Kvale, spesialrådgiver;Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver

  7. 09.02 - 09.17

    Felles spørsmålsrunde

  8. 8

    Felles høring 2 instanser

  9. 09.18 - 09.21

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Gry Larsen, direktør samfunn;Sandra Herlung, fagsjef arbeidsliv

  10. 09.21 - 09.24

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Olav Kvam, arbeidslivsdirektør;Marte Buaas, spesialrådgiver

  11. 09.24 - 09.30

    Felles spørsmålsrunde

  12. 12

    Felles høring med 4 instanser

  13. 09.31 - 09.34

    NHO GENEO;Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør

  14. 09.34 - 09.37

    NHO SERVICE OG HANDEL;Vegard Einan, administrerende direktør;Bénédicte Røer, fung. direktør kommunikasjon og politikk

  15. 09.37 - 09.40

    ABELIA;Gry Myklebust, fagleder fremtidens arbeidsliv;Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør

  16. 09.40 - 09.43

    NHO REISELIV;Henrik Hamborg, politisk rådgiver ;Tobias Strandskog-Christensen , politisk rådgiver ;Magne Kristensen, fungerende adm.dir. NHO reiseliv

  17. 09.43 - 09.53

    Felles spørsmålsrunde

  18. 09.53 - 10.20

    Pause

  19. 19

    Felles høring 6 instanser

  20. 10.20 - 10.23

    UNIO;Henrik Dahle, fagsjef arbeidsliv - advokat

  21. 10.23 - 10.26

    YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND - YS;Lin Andrea Gulbrandsen, samfunnspolitisk rådgiver;Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder

  22. 10.26 - 10.29

    AKADEMIKERNE;Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne;Tone Foss Aspevoll, avdelingsleder samfunnspolitikk;Nina Sverdrup Svendsen, arbeidslivssjef

  23. 10.29 - 10.32

    JURISTFORBUNDET;Sverre Bromander, president i Juristforbundet;Benedicte Gram-Knutsen, visepresident i Juristforbundet;Kate Breber Friisk , Nestleder Nav-Juristene

  24. 10.32 - 10.35

    NORSK SYKEPLEIERFORBUND;Nina Merete Kristiansen, seniorrådgiver;Stian Bøe, assisterende forhandlingssjef

  25. 10.35 - 10.38

    NITO - NORGES INGENIØR- OG TEKNOLOGORGANISASJON;Eirik Schrøder, leder for samfunnskontakt

  26. 10.38 - 10.53

    Felles spørsmålsrunde

  27. 27

    Felles høring 7 instanser

  28. 10.54 - 10.57

    FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON;Terje Andre Olsen, styreleder;Berit Larsen, interessepolitisk leder;Heidi Sørlie-Rogne, faglig leder FFOs rettighetssenter;Grete Crowo, seniorrådgiver

  29. 10.57 - 11.00

    NORGES HANDIKAPFORBUND;Tove Linnea Brandvik, forbundsleder;Bjarne Kristoffersen, generalsekretær;Johannes Kiese, politisk rådgiver

  30. 11.00 - 11.03

    UNGE FUNKSJONSHEMMEDE;Ingvild Østli, generalsekretær;Siri Espe, interessepolitisk leder;Maren Hagen Fuglesang, rådgiver

  31. 11.03 - 11.06

    SAMARBEIDSFORUMET AV FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER - SAFO;Janne Skei, daglig leder

  32. 11.06 - 11.09

    NORSK FORBUND FOR UTVIKLINGSHEMMEDE (NFU);Inga Marie Tronsaune , juridisk rådgiver ;Tiril Guttormsen, kommunikasjonsrådgiver

  33. 11.09 - 11.12

    ULOBA INDEPENDENT LIVING NORGE SA;Aage Gjesdal, leder for samfunnspolitisk avdeling;Henriette Nielsen, politisk rådgiver;Kesenia Aksenova, assistent;Jon Gjesdal, assistent

  34. 11.12 - 11.15

    URO UTVIKLINGSHEMMING - RUS - OPPLYSNING;Julie Rasmussen, kommunikasjonsansvarlig;Cathrine . Strandenæs., erfaringskonsulent

  35. 11.15 - 11.30

    Felles spørsmålsrunde

  36. 36

    Felles høring med 4 instanser

  37. 11.31 - 11.34

    LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET ;Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud;Aurora Nilsen, politisk rådgiver

  38. 11.34 - 11.37

    SUNNAASSTIFTELSEN;Marianne Holth Dybwad, daglig leder;Svend-Thore Kjelsrud, mentor og prosjektmedarbeider

  39. 11.37 - 11.40

    NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ;Kristine Dahl, seniorrådgiver idrettspolitikk;Zaineb Al- Samerai, idrettspresident

  40. 11.40 - 11.43

    LANDSFORENINGEN FOR SKEIVE FUNKISER;Henriette Nielsen, medlem

  41. 11.43 - 11.53

    Felles spørsmålsrunde

  42. 42

    Felles høring med 5 instanser

  43. 11.54 - 11.57

    FAGFORBUNDET;Svend Morten Voldsrud , nestleiar Fagforbundet;Mats Kvaløy-Bjørbekk, rådgiver

  44. 11.57 - 12.00

    FELLESFORBUNDET;Hege Espe , forbundssekretær;Maria Bjørnsen, rådgiver;Johanne Stenseth Huseby, rådgiver

  45. 12.00 - 12.03

    FORBUNDET STYRKE;Frode Alfheim, forbundsleder;Karin Yrvin, spesialrådgiver

  46. 12.03 - 12.06

    NORSK TJENESTEMANNSLAG;Ellen Dalen, første nestleder;Martin Kvalvik, etatstillitsvalgt NTL Nav

  47. 12.06 - 12.09

    FO (FELLESORGANISASJONEN);Allis Aresdatter, seniorrådgiver;Ina Libak, fos forbundsledelse

  48. 12.09 - 12.21

    Felles spørsmålsrunde

  49. 12.21 - 12.55

    Pause

  50. 50

    Felles høring med 7 instanser

  51. 12.55 - 12.58

    UNIO I NAV;Hege Wikestad, hovedtillitsvalgt;Fariba Hossein Panahi, hovedtillitsvalgt

  52. 12.58 - 13.01

    AKADEMIKERNE NAV;Kjersti Nystrøm, etats tillitsvalgt akademikerne Nav;Aleksander Berget, leder Akademikerne nav

  53. 13.01 - 13.04

    PARAT NAV;Agathe Osland Hellesen, leder parat nav;Boris Berger, hovedtillitsvalgt parat nav i nav direktoratet

  54. 13.04 - 13.07

    AVYO I DELTA;Unni Sorter, etatstillitsvalgt i Nav og nestleder i Avyo;Espen Frankmoen, etatstillitsvalgt i Nav

  55. 13.07 - 13.10

    SAMFUNNSVITERNE;Gisle Sanchez Fuhr, seniorrådgiver politikk;Benjamin Gideon Schrøder, tillitsvalgt i Nav og hovedstyremedlem i Samfunnsviterne

  56. 13.10 - 13.13

    STIFTELSEN RETTFERD;Tor Bernhard Slaathaug, daglig leder

  57. 13.13 - 13.16

    AAP-AKSJONEN;Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen

  58. 13.16 - 13.31

    Felles spørsmålsrunde

  59. 59

    Felles høring med 6 instanser

  60. 13.32 - 13.35

    IARBEID;Onar Aanestad, direktør;Flemming Trondsen, kommunikasjonssjef;Ebba Frantzen, medlem NFUS erfaringsutvalg;Lena Frantzen,

  61. 13.35 - 13.38

    ARBEID & INKLUDERING I NHO SERVICE OG HANDEL;Gry Gundersen, seniorrådgiver;Vibeke Johnsen, direktør

  62. 13.38 - 13.41

    BLÅ KORS;Trine Stensen , generalsekretær, blå kors;Alette Hilton Knudsen, divisjonsdirektør inkludering, blå kors;Gro Svennebye, administrerende direktør, blå kors arbeid og inkludering

  63. 13.41 - 13.44

    AUTISMEFORENINGEN I NORGE;Ruth Gravdal, sentralstyreleder i autismeforeningen i norge;Ruth Steen, faglig råd autismeforeningen;Kjersti Edvardsen, fagligrådgiver autismeforeningen;Hege Evensen, sekretariatsleder autismeforeningen i norge

  64. 13.44 - 13.47

    FONTENEHUS NORGE;Martha Helene Nogva ,

  65. 13.47 - 13.50

    STIFTELSEN BACK IN THE RING;Alexander Medin , ;Efrem Russom, erfaringskonsulent

  66. 13.50 - 14.05

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortingets komitéhus i Akersgata 18 Høringssal 2

Åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité torsdag 15. oktober 2026

Arbeids- og sosialkomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 15 S (2026-2027))

  1. 1

    torsdag 15. oktober

  2. 08.45 - 08.47

    Komitéleders innledning

  3. 3

    Felles høring med 5 instanser

  4. 08.47 - 08.50

    NORGES DØVEFORBUND;Adriana Fjellaker, interessepolitisk rådgiver;Guri Holtungen, tegnspråktolk;Hilde C. Fredriksen, tegnspråktolk

  5. 08.50 - 08.53

    NORGES BLINDEFORBUND;Per Inge Bjerknes, generalsekretær;Stian Innerdal, interessepolitisk leder

  6. 08.53 - 08.56

    FORENINGEN NORGES DØVBLINDE;Rune Jensen, organisasjonssekretær FNDB

  7. 08.56 - 08.59

    MS-FORBUNDET;Anne Mette Øvrum, generalsekretær ;Jan Anders Istad, interessepolitisk rådgiver

  8. 08.59 - 09.02

    CP-FORENINGEN;Kristin Benestad, rådgiver;Jørn Mandla Sibeko, generalsekretær

  9. 09.02 - 09.14

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring med 5 instanser

  11. 09.15 - 09.18

    NORGES PARKINSONFORBUND;Kristin Ruud, generalsekretær;Sverre Nilsen, kommunikasjonsrådgiver

  12. 09.18 - 09.21

    PSORIASIS OG EKSEMFORBUNDET ;Maren Awici-Rasmussen, seniorrådgiver organisasjon;Espen Lahnstein, generalsekretær

  13. 09.21 - 09.24

    NORSK CØLIAKIFORENING;Hans Otto Engvold, generalsekretær;Mathilde Gaustad , leder av politisk utvalg i NCFU

  14. 09.24 - 09.27

    ALOPECIAFORENINGEN NORGE;Oda Molstad, leder

  15. 09.27 - 09.30

    ADHD NORGE;Monika Nordli, faglig rådgiver

  16. 09.30 - 09.42

    Felles spørsmålsrunde

  17. 09.42 - 10.15

    Pause

  18. 18

    Felles høring med 4 instanser

  19. 10.15 - 10.18

    KREFTFORENINGEN;Sara Underland Mjelva, avdelingsleder;Shakeel Rehman, spesialrådgiver;Ingvild Berg, spesialrådgiver

  20. 10.18 - 10.21

    PÅRØRENDEALLIANSEN;Anne-Grethe Terjesen, fagsjef ;Anita Vatland, generalsekretær;Robin Kirknes Andreassen, fagrådgiver

  21. 10.21 - 10.24

    NORSK FOSTERHJEMSFORENING;Tone Granaas, generalsekretær;Elisabeth Udjus, politisk rådgiver

  22. 10.24 - 10.34

    Felles spørsmålsrunde

  23. 23

    Felles høring med 5 instanser

  24. 10.35 - 10.38

    KIRKENS BYMISJON;Andrea Sjøvoll , politisk rådgiver

  25. 10.38 - 10.41

    FOTBALLSTIFTELSEN;Arne Knoph, daglig leder

  26. 10.41 - 10.44

    MENTAL HELSE;Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder;Kristin Bergersen, leder kommunikasjon og samfunn

  27. 10.44 - 10.47

    PREVENTIO;Farid Shariati, generalsekretær

  28. 10.47 - 10.50

    BIPOLARFORENINGEN NORGE;Silje Gravaas Gåre, assisterende generalsekretær;Jan Christian Ryenbakken, styremedlem

  29. 10.50 - 11.02

    Felles spørsmålsrunde

  30. 30

    Felles høring med 3 instanser

  31. 11.03 - 11.06

    HÅNDVERKSFORUM;Eivind Andersen, administrerende direktør, oslo håndverks- og industriforening;Åsmund Østvold, styreleder, oslo håndverks- og industriforening;Harald Hansen, administrerende direktør, byggmesterforbundet;Anders Røberg-Larsen, fagsjef bygghåndverk norge

  32. 11.06 - 11.09

    BYGGHÅNDVERK NORGE;Anders Røberg-Larsen, fagsjef;Robert Steen, administrerende direktør;Frank Ivar Andersen, seniorrådgiver

  33. 11.09 - 11.12

    FAIR PLAY BYGG NORGE;Hanna Kjemprud , ;Kjetil Staalesen, styreleiar

  34. 11.12 - 11.20

    Felles spørsmålsrunde

  35. 35

    Felles høring med 4 instanser

  36. 11.21 - 11.24

    YRKESTRAFIKKFORBUNDET;Trude Sande, forbundsleder;Mats Flåtten, politisk rådgiver

  37. 11.24 - 11.27

    NORGES LASTEBILEIER-FORBUND;Aleksander Gjøsæter, juridisk rådgiver

  38. 11.27 - 11.30

    CARITAS NORGE;Herdis Nundal, avdelingsleder for nasjonalt arbeid og migrasjon;Camilla Gundersen, seniorrådgiver;Waldemar Szyngwelski, enhetsleder nasjonalt arbeid

  39. 11.30 - 11.33

    JUSSBUSS;Isak Hagaseth Mydske, saksbehandler;Tiril Amalie Smestad, saksbehandler;Julie Benedicte Kjerschow Zimmermann, saksbehandler

  40. 11.33 - 11.43

    Felles spørsmålsrunde

  41. 41

    Felles høring med 2 instanser

  42. 11.44 - 11.47

    NHO BYGGENÆRINGEN;Iselin Bauer Seeberg, direktør for arbeidsliv;Lars Hæhre, konsernsjef AKH Gruppen

  43. 11.47 - 11.50

    EBA ENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG;Audun Blegen, adm. direktør

  44. 11.50 - 11.56

    Felles spørsmålsrunde

  45. 11.56 - 12.32

    Pause

  46. 46

    Felles høring med 3 instanser

  47. 12.32 - 12.35

    NORGES RØDE KORS;Ingvild Rønningen, leder for humanitære programmer;Mona Reigstad Dabour, politisk seniorrådgiver

  48. 12.35 - 12.38

    SAMFUNNSBEDRIFTENE;Elen Schmedling Gimnæs, advokat;Rune Kvarme, fagsjef velferdstjenester

  49. 12.38 - 12.41

    KFUK-KFUM NORGE;Øivind Mehl Landmark, generalsekretær;Anne Marte Skaland, assisterende generalsekretær

  50. 12.41 - 12.49

    Felles spørsmålsrunde

  51. 51

    Felles høring med 5 instanser

  52. 12.50 - 12.53

    HK NORGE ;Elisabeth Sundset, 1. nestleder;Samra Akhtar, 2. nestleder;Jonny Simmenes, faglig sekretær

  53. 12.53 - 12.56

    NORSK MANUELLTERAPEUTFORENING;Peter Chr. Lehne, leder;Thomas A. Helgesen, rådgiver

  54. 12.56 - 12.59

    NORSK KIROPRAKTORFORENING;Anne Marie Selboskar Selven, leder Norsk kiropraktorforening;Øystein Ogre, generalsekretær Norsk kiropraktorforening

  55. 12.59 - 13.02

    AKTIVITETSALLIANSEN;Anders Hall Grøterud, daglig leder;Lars Erik Mørk, talsperson

  56. 13.02 - 13.14

    Felles spørsmålsrunde

  57. 57

    Felles høring med 3 instanser

  58. 13.15 - 13.18

    BARNEOMBUDET;Inger Aasgaard, seniorrådgiver fag;Kjersti Ramberg Movold, seniorrådgiver fag;Simon Johnsen, seniorrådgiver samfunnskontakt

  59. 13.18 - 13.21

    REDD BARNA ;Stina Eiet Hamberg, spesialrådgiver gode levekår ban

  60. 13.21 - 13.24

    OPTIKERBRANSJEN;Tina Alvær, daglig leder;Karoline Soot, politisk rådgiver

  61. 13.24 - 13.32

    Felles spørsmålsrunde

  62. 62

    Felles høring med 3 instanser

  63. 13.33 - 13.36

    CREO;Hans Ole Rian, forbundsleder;Cathrine Nyheim, nestleder;Geir Grønnestad, nestleder

  64. 13.36 - 13.39

    NOPA NORSK FORENING FOR KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTER;Torgny Amdam, styreleder;Tove Bøygard, nestleder;Tine Tangestuen, administrativ leder

  65. 13.39 - 13.42

    NORSKE DANSEKUNSTNERE, FORBUND;Live Rosenvinge, forbundsleder

  66. 13.42 - 13.50

    Felles spørsmålsrunde

  67. 13.50 - 14.15

    Pause

  68. 14.15 - 14.18

    NORSK BONDE- OG SMÅBRUKERLAG;Lise Saga, fagansvarlig;Tor Jacob Solberg, styreleder

  69. 14.18 - 14.21

    Spørsmålsrunde

  70. 14.22 - 14.25

    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING;Kari Helene Partapuoli, generalsekretær;Maren Kurdøl, politisk rådgiver

  71. 14.25 - 14.28

    Spørsmålsrunde

  72. 14.29 - 14.32

    PENSJONISTFORBUNDET;Erna Ansnes, forbundsleder;Sindre Farstad, sjeføkonom

  73. 14.32 - 14.35

    Spørsmålsrunde

  74. 14.36 - 14.39

    SPILLAVHENGIGHET-NORGE;Runa Årskog, rådgiver nettverk og brukermedvirkning

  75. 14.39 - 14.42

    Spørsmålsrunde

  76. 14.43 - 14.46

    DELTA - EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS;Marit Solheim, 1. nestleder i Delta;Mathias Willassen Hanssen, politisk rådgiver i Delta;Else Marie Brodshaug, spesialrådgiver i Delta

  77. 14.46 - 14.49

    Spørsmålsrunde

  78. 14.50 - 14.53

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Åse Skrøvset, bransjeleder gravferd

  79. 14.53 - 14.56

    Spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 2 i Akersgata 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

93 publiserte innspill

Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 12. oktober 2026Innspill til budsjettproposisjon nr. 1S (2026–2027) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I forslaget til statsbudsjett for 2027 viderefører regjeringen satsningen på å få flere i jobb. Forslaget er tydelig på behovet for å styrke arbeidsinkluderingen av grupper som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet, og særlig gjelder det de unge. LO støtter regjeringens ambisjon på dette området fullt ut. Framover er det avgjørende å føre en helhetlig politikk som gjør at flest mulig har en jobb å gå til, og at det legges til rette for at folk klarer å stå i jobb over tid. Situasjonen på arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet har de siste årene vært preget av moderat sysselsettingsvekst og økende arbeidsledighet, og viser nå klare tegn til å være preget av mismatch mellom hva arbeidsgivere etterspør og det arbeidssøkere tilbyr. Ledighetsøkningen har særlig skyldtes større arbeidstilbud, spesielt blant unge, uten at det har vært skapt tilsvarende mange nye arbeidsplasser. Ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå, og flere går ledige lengre. At 140 000 personer er arbeidsledige, er særlig alvorlig når mange deler av arbeidslivet samtidig melder om behov for mer arbeidskraft og kompetanse. Også blant dem som står utenfor arbeidslivet er det mange som både kan og ønsker å bidra dersom forholdene legges til rette. Situasjonen vi ser på arbeidsmarkedet understreker behovet for en målrettet innsats overfor grupper som har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. LO har tatt til orde for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å få flere inkludert og for å avhjelpe mismatch-problemer. Det er et stort behov for kompetansehevende tiltak, herunder arbeidsforberedende trening og varig tilrettelagt arbeid. LO støtter den retningen regjeringen har pekt ut for arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikken, og som vi nå opplever at følges opp med tiltak og bevilgninger.   Arbeidsrettede tiltak LO mener det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet foreslår økte bevilgninger til arbeidsrettede tiltak, og er særlig fornøyde med den forsterkede innsatsen rettet mot unge. Vi har store forventninger til både ungdomsprogrammet, «Et enklere Nav» og rekrutteringsprogrammet til helse- og omsorgssektoren. Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale for å få flere i jobb. LO har lenge framhevet at arbeidsmarkedstiltakene må styrkes, både kvantitativt og kvalitativt. Lang ventetid til tiltak bidrar til at mange ender opp varig utenfor arbeidslivet. Vi stiller oss derfor fullt og helt bak regjeringens satsning her. LO er imidlertid bekymret for uheldige vridninger i tiltaksbruken. Satsningen på unge må ikke gå på bekostning av gruppen over 30 år. Vi vil også advare mot en utvikling der arbeidsgivere forventer statlig støtte når de ansetter personer med manglende kompetanse eller ulike helseutfordringer. I en tid med økende knapphet på arbeidskraft må arbeidsgiverne ta et større ansvar for tilrettelegging og for kvalifisering arbeidstakere i tråd med egne behov. Det er positivt at det legges opp til flere VTA-plasser, slik at flere med behov for varig tilrettelegging kan delta i arbeidslivet. Behovet er imidlertid stort, og det er fortsatt et stykke igjen før Stortingets vedtak om opptrapping er innfridd.   Tiltak for redusert sykefravær LO er positiv til regjeringens satsing på tiltak som kan bidra til redusert sykefravær og bedre oppfølging av sykmeldte. Samtidig er det viktig at utviklingen av beslutningsstøtte for sykmeldinger ikke fører til mer standardiserte vurderinger som i for liten grad tar hensyn til arbeidsplassens og den enkeltes forutsetninger. Muligheten til å være helt eller delvis i arbeid påvirkes ikke bare av diagnose, men også av arbeidsoppgaver, tilretteleggingsmuligheter og et godt samarbeid på arbeidsplassen. Legenes individuelle faglige vurderinger må fortsatt ha en sentral plass i sykmeldingsarbeidet. Arbeidstilsynet For at Arbeidstilsynet skal oppfylle samfunnsoppdraget og departementets forventninger om å opprettholde innsats er det behov for en styrking utover budsjettfremlegget, spesielt til forebyggende tilsyn. Tilsynet trenger ressurser og bevilgninger som støtter opp det ordinære tilsynsarbeidet, i tillegg til å øke innsatsen opp mot useriøsitet og a-krim. Nav-kontorene Nav må gis tilstrekkelige ressurser for å oppfylle regjeringens målsetninger. Dersom målet om å få flere i jobb skal bli en realitet må etaten tilføres flere veiledere og jobbspesialister ved Nav-kontorene i hele landet. Velferds- og sosialpolitikk For LO er det viktig at budsjettet bidrar til å redusere forskjeller og styrke økonomien til dem som har minst. Velferdsstaten må gjøre mer for å forebygge og bekjempe fattigdom, særlig blant barn. På dette området har budsjettet mye å gå på. LO reagerer spesielt på kuttene i omstillingsstønad ved forsørgertap og overgangsstønad til enslige forsørgere. Kuttene vil ramme grupper som allerede har en utfordrende økonomi. Vi er også kritiske til kuttet i engangsstønaden. Dette er i realiteten er en sikringsordning ved adopsjon eller fødsel for personer som ikke har rett på foreldrepenger. Mottakere av engangsstønaden er overrepresentert i lavinntektshusholdninger. Nominell videreføring av barnetrygd, grunnstønad og stønad til hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelse innebærer i realiteten et kutt som LO ikke kan stille seg bak. Det samme gjelder kutt i støtte til personer med cøliaki i aldersgruppen 5–30 år. I tillegg foreslår regjeringen å fjerne retten til sykepenger for uføre med 100 prosent uføregrad, som medfører at mange ansatte i VTA mister retten til sykepenger. Dette må regjeringen rette opp i. LO mener også at regjeringen må sikre oljepionerene tilstrekkelig kompensasjon, og reagerer på at rammen for dette er redusert i budsjettet for 2027.
Stiftelsen Back in the Ring · 12. oktober 2026Veien til arbeid starter med å stå opp om morgenen
Til Arbeids- og sosialkomiteen Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 63 og post 70 · Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Veien til arbeid starter med å stå opp om morgenen Mange av menneskene som står lengst unna arbeidslivet, trenger noe før de kan nyttiggjøre seg NAVs ordinære arbeidsmarkedstiltak. De trenger struktur, tillit, motivasjon og et fellesskap som stiller krav og gir støtte. Det er her Back in the Ring kommer inn. Vi når mennesker som de ordinære tiltakene ofte ikke når frem til, eller når for sent. Vår oppgave er å mobilisere dem, bygge arbeidsevne og gjøre dem i stand til å lykkes med tiltakene som allerede finnes. Stiftelsen Back in the Ring (BITR) har siden 2012 arbeidet med mennesker i skjæringspunktet mellom rus, kriminalitet og utenforskap. Vi har ukentlig undervisning i 14 fengsler, grupper i over 20 byer og minst 700 deltakere i året. Mange instruktører og mentorer har selv sonet eller vært rusavhengige. Gjennom Vendepunkt UNG følger vi unge i risiko for utenforskap og kriminalitet. Hvem vi snakker om Deltakerne våre står ofte svært langt unna arbeidslivet. Mange har rus- og soningsbakgrunn, gjeld, avbrutt skolegang og få eller ingen referanser. Noen har aldri hatt en vanlig arbeidsdag. For dem er ikke jobbsøknaden det første steget. Det første steget er å stå opp, møte opp, bidra og ta ansvar – dag etter dag. BITR bygger hverdagsstruktur gjennom yoga, pust og fysisk aktivitet, kombinert med arbeidstrening, dugnad og et forpliktende rusfritt fellesskap. På Nøsen i Valdres har vi gjennomgående 5–10 deltakere samtidig som får praktisk arbeidstrening innen kjøkken, vedlikehold og drift, med tydelige forventninger og tett oppfølging. Flere har gått videre til fast arbeid, utdanning og egen bolig. Noen er i dag instruktører og mentorer for andre. Vi erstatter ikke NAV. Vi bidrar til at flere blir i stand til å nyttiggjøre seg NAVs tilbud. Glippsonen etter løslatelse – der vi mister mennesker En av de største utfordringene oppstår i overgangen mellom fengsel og frihet. Et menneske kan ha bygget struktur, tillit og motivasjon under soning, men kommer ut til samme gjeld, samme miljø og kanskje ingen plan for mandag morgen. Problemet er ofte ikke mangel på tiltak, men at ingen har et tydelig, samlet ansvar for overgangen mellom dem. BITR møter mange allerede under soning. Vi kjenner historien deres, har etablert tillit og vet ofte hva som skal til for at de skal lykkes. Gjennom Vendepunkt UNG samarbeider vi blant annet med friomsorgen og Konfliktrådet om å bygge broer mellom soning, rehabilitering, utdanning og arbeid. Ungdomsgarantien skal gi unge mellom 16 og 30 år tidlig, tett og individuelt tilpasset oppfølging fra NAV, med fast kontaktperson. For unge innsatte med behov for arbeidsrettet bistand bør kontakten etableres før løslatelse. NAV, kriminalomsorgen og relevante frivillige aktører bør lage en felles overgangsplan med tydelig ansvarsfordeling og oppfølging fra første dag i frihet. Det som virker: krav og tilhørighet samtidig Vår erfaring etter snart 15 år er enkel: Mennesker endrer seg når noen både stiller krav og tror på dem. Kontroll alene skaper ikke motivasjon. Omsorg alene skaper ikke ansvar. Kombinasjonen bygger selvrespekt – og selvrespekt gjør det mulig å møte opp på jobb også når det er tungt. Derfor er vårt motto: «Uten handling, ingen forvandling». Et typisk forløp starter i fengselet, med tillit gjennom ukentlige yogagrupper. Etter løslatelse fortsetter deltakeren i en lokal gruppe, får støtte fra en mentor og kan gå videre til arbeidstrening. Noen trenger et miljøskifte og bor en periode på Nøsen. Målet er ordinært arbeid eller utdanning, og evnen til å stå i dette over tid. Men overgangen til ordinære tiltak kan stoppe opp: Deltakeren er motivert, men mangler en ledig plass, kontaktperson eller konkret plan. Budsjettet peker i riktig retning – men frivilligheten må med Regjeringen foreslår å øke kap. 621 post 70, Frivillig arbeid, fra 117,6 til 121,9 millioner kroner. Posten støtter lavterskel arbeidsrettede aktiviteter i frivillig regi for mennesker langt fra arbeidsmarkedet. Ordningen har fått ny forskrift fra 2026 og forvaltes nå av NAV. Dette er viktig, men omfanget er begrenset og tilsagnene er i hovedsak ettårige. Under post 63 settes det av 33 millioner kroner til utvikling av arbeidsrettede lavterskeltilbud for unge med sammensatte utfordringer, utprøvd ved utvalgte NAV-kontor. Gjennom Program forebygging har tolv NAV-kontor fått 17,2 millioner kroner til samarbeid med frivillige og sosiale entreprenører. Disse satsingene bør ses i sammenheng. Det er bedre å bygge videre på en relasjon som fungerer enn å starte på nytt når et menneske beveger seg mellom tjenester. Kvalifiseringsprogrammet og sosialt entreprenørskap Regjeringen innfører i 2027 et stimuleringstilskudd for at utvalgte NAV-kontor kan forsterke kvalifiseringsprogrammet. Mange av våre deltakere kan være aktuelle, men veien inn er lang. Frivillige arenaer med arbeidstrening og tett oppfølging bør kunne inngå i helhetlige kvalifiseringsløp. Når innretningen av tilskudd til sosialt entreprenørskap vurderes, bør arbeidsinkludering av mennesker med rus- og soningsbakgrunn være et tydelig formål. Samfunnsøkonomien – forebygging fremfor reparasjon Når et menneske går fra rus, kriminalitet og utenforskap til arbeid og selvstendighet, kan det gi reduserte utgifter til sosialhjelp, behandling, politi og soning – og økt deltakelse og skatteinntekter. Frivillige organisasjoner bygger på lokalt engasjement, egenerfaring og sterke fellesskap, men trenger forutsigbarhet. Ettårige tilskudd og sene svar binder ressurser til videre finansiering fremfor gjennomføring. Vi trenger bedre sammenheng mellom eksisterende tilbud og langsiktig støtte til aktører som når dem det offentlige strever med å nå. Våre tre forslag til komiteen 1. Styrke lavterskel arbeidsinkludering med 10 millioner kroner. Øke kap. 621 post 70 med 10 millioner kroner og tydeliggjøre at mennesker med rus- og soningsbakgrunn er en prioritert målgruppe. 2. Sikre flerårige og forutsigbare tilskudd. Åpne for tilsagn på inntil tre år under kap. 621 post 70, slik at frivillige organisasjoner kan bygge stabile tilbud og langsiktige samarbeid. 3. Forplikte til bedre samarbeid om unge og mennesker på vei ut av soning. Sikre at utprøvingen under kap. 621 post 63 omfatter frivillige og ideelle aktører som allerede har relasjoner til målgruppen. Unge innsatte med behov for arbeidsrettet bistand bør få NAV-kontakt før løslatelse og en konkret overgangsplan med kriminalomsorgen og relevante frivillige aktører. Veien videre Stå opp. Møt opp. Bidra. Ta ansvar. Det er de fire stegene vi øver på hver eneste dag. For mange er det første gang på lenge at noen både forventer noe av dem og tror at de kan lykkes. Det er her selvrespekten bygges, motivasjonen vokser og veien tilbake til arbeidslivet begynner. Vi ber ikke om å erstatte det offentlige. Vi ber om å få bidra til at flere lykkes. Med vennlig hilsen Alexander Medin Daglig leder, Stiftelsen Back in the Ring (BITR)
Løvemammaene · 12. oktober 2026Løvemammaenes høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 AID
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon for familier med barn og unge med alvorlig sykdom og funksjonsvariasjoner, og har godt over 11 000 medlemmer. I 2025 besvarte vi over 116 000 henvendelser, hvorav flertallet handlet om rettigheter, stønader og offentlige tjenester. Dette gir oss omfattende erfaring med hvordan regelverket fungerer i praksis, og hvilke konsekvenser det får for familiene. Grunn- og hjelpestønad Dokumentasjonskrav ved ADHD Løvemammaene støtter regjeringens forslag om at barn under 18 år med ADHD ikke lenger skal være unntatt kravet om å dokumentere ekstrautgifter i søknad om grunnstønad. Barn med ADHD er like forskjellige som alle andre barn. Diagnosen sier i seg selv lite om hvilke ekstrautgifter familien faktisk har. Vår erfaring er også at utfordringer med særlig stor slitasje på klær og tekstiler hos mange avtar med alderen. Det er derfor ikke gitt at ekstrautgiftene vedvarer gjennom hele barne- og ungdomstiden. Løvemammaene mener at det som er enkelt å dokumentere, også bør dokumenteres. Eksempelvis kan kjøp av klær, sko og tekstiler dokumenteres gjennom kvitteringer. Et dokumentasjonskrav vil derfor ikke frata familier med reelle og nødvendige ekstrautgifter retten til grunnstønad. Reduksjon i grunnstønad ved cøliaki Løvemammaene er imot regjeringens forslag om å redusere grunnstønaden fra sats 2 til sats 1 for personer med cøliaki i aldersgruppen 18–30 år. Glutenfri mat er vesentlig dyrere enn tilsvarende ordinære matvarer. Samtidig er dette en aldersgruppe som ofte er særlig økonomisk sårbar. Mange er studenter, etablerer seg i arbeidslivet, kjøper sin første bolig eller stifter familie. Det er heller ikke slik at alle unge flytter hjemmefra når de fyller 18 år. Mange bor hjemme mens de studerer eller forsøker å etablere seg. En reduksjon i grunnstønaden vil dermed i mange tilfeller innebære at mer av kostnaden skyves over på foreldrene. Vi mener det er urimelig å redusere kompensasjonen for dokumenterte merutgifter til nødvendig kosthold utelukkende på bakgrunn av alder. Manglende regulering av grunn- og hjelpestønad Løvemammaene er skuffet over at satsene for grunn- og hjelpestønad foreslås videreført uten økning. For familier som allerede lever på grensen økonomisk, innebærer dette i praksis en reduksjon i stønadens verdi. Prisene på mat, medisiner, utstyr, strøm osv. øker, mens stønadene blir stående stille. Foreldre som bruker store deler av døgnet på å pleie et alvorlig sykt barn, har ikke nødvendigvis mulighet til å jobbe mer for å kompensere for økte utgifter. Når stønadene ikke følger kostnadsutviklingen, merkes det direkte i familienes hverdag. Løvemammaene mener satsene må reguleres årlig. Pleiepenger Få organisasjoner kjenner pleiepengeordningen og historikken bak den bedre enn Løvemammaene. Vi var sentrale i pleiepengeaksjonen i 2017–2019 og arbeider fortsatt omfattende med ordningen. Vi holder minst to webinarer om pleiepenger hver måned, med en halv til én time satt av til spørsmål etter hvert webinar. I tillegg mottar vi et stort antall henvendelser gjennom e-post, telefon og andre kanaler. Av de over 116 000 henvendelsene vi besvarte i 2025, anslår vi at 35–40 prosent handlet om pleiepenger. Dette gir oss et solid erfaringsgrunnlag for våre innspill. Lik rett til pleiepenger etter barns død Løvemammaene mener at alle foreldre som mottar pleiepenger når barnet dør, skal ha rett til tre måneders pleiepenger etter dødsfallet, uavhengig av hvor lenge de har mottatt pleiepenger i forkant. Sorgens tid lar seg ikke måle i antall måneder med pleiepenger. Foreldre sørger ikke mindre, og de kommer ikke raskere tilbake i arbeid fordi de har hatt en lengre pleieperiode. Dagens skille ved tre års mottakstid fremstår kunstig og uten faglig begrunnelse. Et barnedødsfall er en livskrise, og alle foreldre bør møtes med den samme økonomiske tryggheten i tiden etterpå. Rett til dagpenger ved tap av arbeid Løvemammaene mener at pleiepengemottakere må sikres rett til dagpenger dersom de mister arbeidsforholdet sitt i pleiepengeperioden og senere oppfyller de øvrige vilkårene for dagpenger. I dag risikerer foreldre å stå uten rett til dagpenger når pleiepengene opphører, selv om de hadde et arbeidsforhold før eller under pleieperioden. I verste fall blir økonomisk sosialhjelp eneste alternativ. Perioder med sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger kan inngå i grunnlaget for dagpenger. Vi mener det samme prinsippet bør gjelde for pleiepenger. Foreldre som pleier alvorlig syke barn, skal ikke stilles dårligere enn andre arbeidstakere som midlertidig mottar en trygdeytelse. Pleiepengeordningen skal gi økonomisk trygghet i en ekstraordinær omsorgssituasjon, ikke skape risiko for fattigdom dersom arbeidsforholdet opphører. Strengere vilkår for unntak fra gradering ved beredskap Løvemammaene mener at vilkårene for å gjøre unntak fra graderingsreglene på grunn av beredskap må tydeliggjøres og strammes inn. Da vi kjempet frem unntaksreglene under pleiepengeaksjonen i 2017–2019, var beredskap et viktig moment. Vår forståelse har hele tiden vært at dette skal gjelde alvorlige sykdomstilstander der det kan oppstå akutte og potensielt livstruende situasjoner som krever at foreldrene kan gripe inn umiddelbart. Eksempler er hull eller lekkasje i respiratorslangen, pustestans eller alvorlig og ustabil epilepsi med risiko for status epilepticus. Det er denne typen medisinsk beredskap unntaket skulle vært ment å ivareta, men i dag er det åpent for langt mindre alvorlige hendelser. Vi mener derfor at regelverket må stille tydeligere krav til hva slags beredskap som kan begrunne unntak fra gradering, og at NAVs rundskriv må gjennomgås og presiseres tilsvarende. Pensjon Foreldre til barn med alvorlig sykdom og omfattende funksjonsvariasjoner utfører ofte store mengder ulønnet omsorgsarbeid gjennom mange år. Mange må redusere stillingen sin eller faller helt ut av arbeidslivet, med betydelige konsekvenser for fremtidig pensjon. Løvemammaene har tidligere påpekt en alvorlig svakhet ved dagens ordning for omsorgsopptjening: Foreldre som klarer å kombinere særlig tyngende omsorgsarbeid med lønnet deltidsarbeid, får ikke pensjonsmessig uttelling for begge deler. Omsorgsopptjeningen fungerer i hovedsak som en sikring av pensjonsopptjening opp til et bestemt nivå, fremfor å komme i tillegg til opptjeningen fra lønnet arbeid. Dermed kan foreldre som strekker seg svært langt for å beholde tilknytningen til arbeidslivet, oppleve at dette gir liten eller ingen ekstra pensjonsopptjening. Dette rammer særlig foreldre som har omfattende omsorgsoppgaver over mange år, og som allerede har begrensede muligheter til å arbeide fulltid. Løvemammaene mener at omsorgsopptjening ved særlig tyngende omsorgsarbeid må kunne komme i tillegg til pensjonsopptjening fra lønnet deltidsarbeid. Det skal lønne seg å arbeide, også for foreldre som samtidig utfører en omfattende og samfunnsviktig omsorgsinnsats.   Løvemammaene ber komiteen ta innspillene med i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Løvemammaene
Psoriasis og eksemforbundet · 12. oktober 2026Psoriasis og eksemforbundet høring statsbudsjettet 2026 -2027
Budsjettnotat – statsbudsjettet 2027 Kap. 2661, post 70 – Grunnstønad Når man lever med en kronisk hudsykdom, er det ikke alltid diagnosen alene som forteller hvor store konsekvensene er i hverdagen. For noen innebærer sykdommen sår, blødninger og væsking som fører til ekstra slitasje på klær og sengetøy. Det kan også være nødvendig å vaske klær og sengetøy langt oftere enn normalt. Over tid kan dette gi betydelige ekstrautgifter. Vi i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) mener at disse konsekvensene må tas på alvor. Personer med psoriasis, eksem og hidradenitis suppurativa (HS) lever med sykdommer som kan påvirke både livskvalitet og økonomi. Det er stor forskjell på hvordan sykdommene rammer den enkelte, og det må også gjenspeiles i vurderingen av hvilke ekstrautgifter sykdommen faktisk medfører. Grunnstønad skal kompensere for bestemte nødvendige ekstrautgifter som følger av varig sykdom, skade eller lyte. Folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g åpner blant annet for stønad ved ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy. Det er altså en ordning som allerede skal kunne fange opp enkelte av de økonomiske konsekvensene som kroniske hudsykdommer kan føre med seg. Likevel opplever PEF at det er behov for større forståelse for hvordan disse sykdommene påvirker hverdagen, og hvilke ekstrautgifter de kan medføre. Det er ikke tilstrekkelig å se på diagnosen alene. Samtidig må heller ikke dokumentasjonskrav og praktisering av regelverket føre til at nødvendige ekstrautgifter ikke blir tilstrekkelig belyst. I Prop. 1 S (2026–2027) foreslår regjeringen en bevilgning på 1 671,2 millioner kroner til grunnstønad over kap. 2661, post 70. Proposisjonen omtaler også innstramminger i dokumentasjonsreglene for enkelte grupper. PEF har forståelse for at offentlige ytelser skal gå til dem som oppfyller vilkårene. Men det må være like viktig at de som faktisk har nødvendige ekstrautgifter, får en reell mulighet til å dokumentere disse og få søknaden sin vurdert på riktig grunnlag. Det er ikke diagnosen i seg selv som skal gi rett til grunnstønad, men de nødvendige ekstrautgiftene sykdommen fører til. Derfor må vurderingen ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon. For personer med psoriasis, eksem og HS kan ekstra slitasje på klær og sengetøy og behov for hyppigere vask være en del av sykdomsbelastningen. Dette er utgifter som bør vurderes når vilkårene i regelverket er oppfylt. PEF mener at regjeringen bør undersøke om dagens veiledning og dokumentasjonspraksis er god nok for personer med kroniske hudsykdommer. Det bør også innhentes kunnskap om hvor mange som søker, hvor mange som får avslag, og hvilke begrunnelser som ligger til grunn. Uten slik kunnskap er det vanskelig å vite om ordningen fungerer etter hensikten for disse pasientgruppene. Vi ber derfor komiteen bidra til at grunnstønadsordningen praktiseres på en måte som både ivaretar kravene til dokumentasjon og sikrer at nødvendige ekstrautgifter blir vurdert individuelt. Personer med kroniske hudsykdommer skal ikke måtte stå alene med kostnader som regelverket er ment å kompensere for. Konkret merknad til komiteen Kap. 2661, post 70 – Grunnstønad Stortinget ber regjeringen undersøke om veiledningen og dokumentasjonspraksisen for grunnstønad i tilstrekkelig grad fanger opp nødvendige ekstrautgifter hos personer med psoriasis, eksem og hidradenitis suppurativa (HS). Sykdommene kan føre til ekstra slitasje på klær og sengetøy og behov for hyppigere vask. Personer som oppfyller vilkårene i folketrygdloven § 6-3, må få en individuell og forsvarlig vurdering av sine dokumenterte ekstrautgifter.
Bipolarforeningen Norge · 12. oktober 2026Høringsinnspill - Bipolarforeningen Norge
Bipolarforeningen ønsker å kommentere følgende deler av statsbudsjettet for 2027:  Kap. 621- Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21  Kapittel 634 som helhet, med særlig vekt på post 01 og 77 Programkategori 29.50 - Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet  herunder Kap. 2651 og 2655. Hvem vi representerer Bipolarforeningen Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon for mennesker berørt av bipolar lidelse. Diagnosen kjennetegnes av perioder med depresjoner, hypomani, mani og i enkelte tilfeller psykoser.  Omtrent 1-3% av Norges befolkning har en bipolar lidelse, tilsvarende rundt 160.000 personer. Omtrent halvparten står utenfor arbeidslivet, men rundt 40.000 oppgir at de ønsker å jobbe, ifølge vår rapport om bipolar lidelse og arbeidsliv (2025).  Det tar i snitt 6 -9 år fra de første symptomene oppstår til riktig diagnose stilles. I mellomtiden risikerer mange å falle ut av utdanning og arbeidsliv i påvente av tidlig og riktig hjelp. I tillegg risikerer hundretusenvis av pårørende å havne utenfor arbeidslivet. Mange lever med et omfattende omsorgsansvar og vedvarende bekymring for sine nærmeste. En belastning som påvirker både helse, økonomi og muligheten til å stå i arbeid.   Våre innspill Kapittel 621 – Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering  Post 21  Hovedpoeng : Kompetanseheving i NAV  Bipolarforeningen mener at kompetansen om psykiske lidelser i NAV må styrkes. Veiledere trenger kunnskap om hvordan psykiske lidelser påvirker arbeidsevnen, og hvordan individuell tilrettelegging kan bidra til varig arbeidsdeltakelse. Manglende kunnskap og fordommer hindrer arbeidsinkludering.  Bipolar lidelse er en kronisk sykdom og kjennetegnes av varierende funksjonsevne. Personer med lidelsen kan være alvorlig syke i perioder, men samtidig ha lange friske perioder. Forskning viser også sammenhenger med stor arbeidskapasitet, høy utdanning og over gjennomsnittet høy IQ. Det fordrer derfor individuell tilpasning for både brukere og pårørende for å sikre langvarig arbeidsinkludering i vekslende faser av livet.  I vår rapport om bipolar lidelse og arbeidsliv (2025) rapporteres det om manglende kunnskap hos ledelse og medarbeidere. Vår befolkningsundersøkelse (2026) viser at kjennskap og kunnskap om lidelsen øker villigheten til å ansette eller være kollega med personer med bipolar lidelse.  Regjeringen har som mål å få 130 000 flere i arbeid innen 2030. Samtidig står 40 000 personer med bipolar lidelse som ønsker å jobbe utenfor arbeidslivet. Dette er en viktig ressurs som både arbeidslivet og samfunnet går glipp av.   Kapittel 634 – Arbeidsmarkedstiltak Kapittel 634 som helhet Hovedpoeng  Regjeringens mål om 130 000 flere i arbeid innen 2030 forutsetter at mennesker med psykiske lidelser får reelle muligheter til å delta. Vi mener at den totale økningen i arbeidsmarkedstiltak er utilstrekkelig sett opp mot behovet. Personer med bipolar lidelse kan trenge tett, fleksibel og langvarig oppfølging for å komme i arbeid og bli værende. Uten tilstrekkelig kapasitet risikerer flere å bli stående utenfor, til tross for både arbeidsevne og motivasjon. For personer som ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, er arbeidsmarkedstiltak som VTA en viktig mulighet til meningsfull aktivitet, mestring, sosial tilhørighet og økonomisk trygghet. Når tilgangen til tilrettelagte arbeidsplasser er begrenset, risikerer mennesker med både ressurser og et ønske om å bidra å bli stående uten et meningsfullt arbeidstilbud. Dette kan forsterke utenforskap og sosial isolasjon.   Kapittel 634, post 01 Hovedpoeng  Vi er positive til styrkingen av IPS, som har dokumentert effekt på arbeidsdeltakelse blant personer med psykiske lidelser. Vi savner derimot en tydeligere redegjørelse for hvor mye som går direkte til IPS, og for hvordan dette vil komme brukerne til gode i praksis. Kapittel 634, post 77 Hovedpoeng Bipolarforeningen mener at 300 nye plasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA) på landsbasis er ikke en reell satsing.  Programkategori 29.50 – Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik Kap. 2651 Arbeidsavklaringspengar og Kap. 2655 Uføretrygd m.m. Hovedpoeng Vi støtter målet om at arbeid skal lønne seg, men mener dette ikke må gå på bekostning av økonomisk trygghet for mennesker som på grunn av sykdom ikke kan arbeide, helt eller delvis.  Mange på AAP og uføretrygd har så lav inntekt at de kan regnes å leve i fattigdom, og dette får enorme konsekvenser for den enkelte og samfunnet som helhet. Økonomiske problemer og bekymringer øker sjansen for psykiske utfordringer og selvmord. Konsekvensene rammer ikke bare den enkelte. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, kan oppleve belastninger som påvirker både oppvekstvilkår, livskvalitet og psykisk helse. Dette er særlig viktig å forebygge i familier hvor det allerede finnes psykiske helseutfordringer. Bipolar lidelse har en betydelig arvelig komponent, men arvelig sårbarhet innebærer ikke at barn nødvendigvis utvikler lidelsen. Et trygt og stabilt oppvekstmiljø, med minst mulig unødvendig belastning, er derfor viktig.   Med vennlig hilsen  Silje Gravaas Gåre, Assisterende generalsekretær
Norsk cøliakiforening · 11. oktober 2026Norsk cøliakiforening og Norsk cøliakiforenings ungdom: Kap. 2661 Post 70 Grunnstønad
Innledning NCF og NCFU ber komiteen avvise forslaget om å flytte personer med cøliaki i alderen 18–30 år fra sats 2 til sats 1 for grunnstønad. Kuttet er på 4 728 kroner i året for hver av de rundt 11 200 unge som rammes. Regjeringen begrunner forslaget med at grunnstønad ikke skal gis til personer som ikke oppfyller vilkårene, eller gis med for høy sats.[1] I pressemeldingen 7. oktober 2026 kaller den dette å «rydde opp».[2] For cøliaki er det ingenting å rydde opp i. Siden 1970 har cøliakere fått offentlig stønad til merutgiftene ved glutenfritt kosthold. Alle med cøliaki må følge en streng glutenfri diett for å unngå alvorlig helseskade. Dietten er vår eneste medisin, og den gjelder for samtlige cøliakere. Derfor gis stønaden etter faste satser, uten individuell behovsprøving. Ordningen er oversiktlig og enkel å administrere. Forslaget vil gjøre den dyrere å forvalte og svekke unges mulighet til å følge en medisinsk nødvendig diett. Våre innvendinger 1. Unge cøliakere får stønaden kuttet for tredje gang på åtte år Før 2019 hadde de fleste med cøliaki sats 4. Etter Stortingets behandling av budsjettet for 2019 ble 5–30-åringene satt ned til sats 3 og de eldre til sats 2. Fra 2020 ble begge gruppene satt ned enda en sats. Regjeringen begrunnet da den høyere satsen for 5–30-åringene med ekstrakostnadene ved barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger.[3] Disse kostnadene er ikke blitt borte. Satsene er dessuten ikke prisjustert i de siste statsbudsjettene, heller ikke i forslaget for 2027, mens glutenfri mat har blitt vesentlig dyrere. 2. Begrunnelsen gjelder en annen pasientgruppe Både proposisjonen og pressemeldingen bruker veksten blant unge med ADHD med hyperaktivitet som hovedbegrunnelse for innstrammingene: fra om lag 500 til 24 600 mottakere under 18 år siden 2019. For cøliaki er bildet det motsatte. Antall nye mottakere i diagnosegruppen, der de fleste har cøliaki, har ligget stabilt på 2 200–2 700 i året fra 2016 til 2025. Gruppens andel av alle nye grunnstønadsmottakere har falt fra 77 prosent i 2016 til 31 prosent i 2025.[4] Vi ønsker ikke å sette pasientgrupper opp mot hverandre, men unge cøliakere kan ikke betale for en utgiftsvekst de ikke har skapt. 3. Innsparingen forutsetter at unge ikke får det de har krav på Cøliakere plasseres i dag direkte på en fast sats, nettopp av hensyn til enkel administrasjon. Ifølge proposisjonen skal de som dokumenterer høyere nødvendige utgifter, fortsatt kunne få høyere sats etter individuell vurdering. Statsråden lover i pressemeldingen samme nivå som før til dem som dokumenterer. Navs anslag på en innsparing på om lag 50 millioner kroner forutsetter likevel at alle de 11 200 går ned til sats 1.[5] Regnestykket går bare opp hvis få klarer å dokumentere utgiftene sine. Jo flere som gjør det, desto mindre blir innsparingen og desto større blir Navs kostnader til saksbehandling. 4. Kuttet svekker unges mulighet til å følge dietten Det finnes ingen legemiddelbehandling for cøliaki. Den eneste behandlingen er livslangt glutenfritt kosthold, som ikke dekkes over blåreseptordningen. Grunnstønaden er derfor det eneste offentlige bidraget til behandlingen av sykdommen. Gruppen 18–30 år omfatter bl.a. lærlinger, borteboende elever og studenter, mange med stramme budsjetter der mat er en stor post. Menn i alderen 18–29 år har de høyeste utgiftene til glutenfri kost.[6] Når pengene ikke strekker til, øker risikoen for at unge ikke klarer å holde dietten. Det gir tarmskade, plager og økt risiko for følgesykdommer, og kan på sikt gi flere sykedager og større behov for helsehjelp enn kuttet sparer. Mat er en stor del av sosialt liv for unge, enten det er kantinen, kafé med venner eller fester i studietiden. Med mindre penger til glutenfri mat blir det vanskeligere å være med. Det kan føre til at flere unge cøliakere trekker seg unna, med økt risiko for utenforskap og psykiske plager. Det var nettopp slike sosiale kostnader regjeringen selv la vekt på da den i 2020 ga de unge en høyere sats. 5. Kunnskapsgrunnlaget er åtte år gammelt Forslaget bygger på en SIFO-kartlegging fra 2018. SIFO presiserte da selv at det heftet usikkerhet ved alle beregningene,[7] og NCF har påpekt flere svakheter ved rapporten.[8] Departementet skriver at det ikke er gjort noen ny undersøkelse siden, og at glutenfri mat trolig har økt mer i pris enn annen mat. NCFs prissammenligning viste at en glutenfri handlekurv ble 28 prosent dyrere fra 2019 til 2023, mens matprisene generelt økte med 13,9 prosent.[9] Å kutte før dagens merutgifter er kartlagt, er å fatte beslutningen før essensielle fakta er på bordet. NCF og NCFU ber komiteen om å:  Avvise forslaget om å endre direkteplassering fra sats 2 til sats 1 for personer med cøliaki i alderen 18–30 år, og øke bevilgningen på kap. 2661 post 70 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Be regjeringen gjennomføre en ny kartlegging av merutgiftene ved glutenfritt kosthold før det gjøres endringer i satsene for cøliaki.   Med vennlig hilsen Hans Otto Engvold, generalsekretær, Norsk cøliakiforening Synthia Zaman, generalsekretær, Norsk cøliakiforenings ungdom    Referanser [1] Prop. 1 S (2026–2027) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 2661 post 70: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175670/ [2] Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Pressemelding (7. oktober 2026): https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ryddar-opp-i-reglane-for-grunnstonad/id3175765/ [3] Arbeids- og sosialdepartementet. Pressemelding (7. oktober 2019): Endrer stønadsnivået til glutenfritt kosthold. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endrer-stonadsnivaet-til-glutenfritt-kosthold/id2671741/ [4] Nav: Statistikk om grunnstønad per 30. juni 2026 https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/grunnstonad [5] Nav, Arbeids- og velferdsdirektoratet: tall om grunnstønad til personer med cøliaki, e-post til NCF, 8. oktober 2026 [6] Myhrstad m.fl. (2021) i Food & Nutrition Research: https://doi.org/10.29219/fnr.v65.6121.  [7] Austgulen, M. H. og Borgeraas, E. (2018): Kartlegging av ekstrautgifter. SIFO, OsloMet. https://ncf.no/resources/filer/SIFO-Rapport.pdf [8] Ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold. Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet. https://ncf.no/resources/filer/Ekstrautgifter-ved-et-glutenfri-kosthold-rapport-til-Arbeids-og-sosialdepartementet_signert.pdf [9] Peterson, K. H. og Johnsrud, L. A. (2023): Glutenfrie priser til himmels. Norsk cøliakiforening https://ncf.no/aktuelt/glutenfrie-priser-til-himmels
Stiftelsen Rettferd · 11. oktober 2026Stiftelsen Rettferd Kap. 621, post 70 – Frivillig arbeid
Innledning: Stiftelsen Rettferd er en privat, brukerstyrt stiftelse med hovedkontor på Dokka og virksomhet over hele landet. Vi hjelper mennesker som har vært, eller står i fare for å bli, utsatt for urett. Mange av våre brukere har lite økonomisk handlingsrom, og begrensede muligheter til å ivareta egne rettigheter. Vi pleier å si at «våre brukere er Norges dårlige samvittighet». Siden oppstarten har over 3 000 mennesker fått mer enn 475 millioner kroner i offentlig oppreisning med vår bistand. I 2025 mottok vi om lag 200 nye oppreisningssaker. I tillegg mottar vi normalt 40–50 henvendelser om NAV hver måned. Først en takk! Stiftelsen Rettferd takker Ap, Sp, SV, Rødt og MDG for at det i revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble sikret én million kroner til stiftelsen over kap. 621, post 70. For en liten stiftelse har bevilgningen stor betydning. Vi er og takknemlig for at både Rødt og FrP inkluderte vår stiftelse med navns nevnelse i deres alternative budsjettforslag for 2026. Stortingets flertall innså at stiftelsen har stått i en uhåndterlig økonomisk utfordring. Stiftelsen har selv kuttet til beinet i våre utgiftsposter, og neste steg ville bety oppsigelse av saksbehandler med ytterligere forlenget saksbehandlingstid i rettferdsvederlagssaker, eller i ytterste konsekvens en nedleggelse av hele stiftelsen. Tilskuddet gjør det mulig å finansiere en jurist i full stilling i seks måneder til gratis NAV- og økonomisk rådgivning, en ekstra saksbehandler i 50 prosent stilling i seks måneder for å redusere ventetiden i oppreisningssaker, en brukermedvirkningskonsulent i 20 prosent stilling og nødvendig oppgradering av teknisk utstyr. Dette er konkrete forbedringer i hjelpen vi kan gi våre brukere. Behovet for bistand forsvinner imidlertid ikke ved årsskiftet. Dersom tilleggsbevilgningen blir et engangstiltak, risikerer vi å måtte redusere kapasiteten kort tid etter at den er bygget opp. Vi ber derfor om at millionen videreføres som et særskilt tilskudd i 2027, i tillegg til stiftelsens ordinære finansiering. Et ekstraordinært behov for midlertidig saksbehandlingskapasitet Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 å starte en gradvis avvikling av Stortingets rettferdsvederlagsordning fra 1. januar 2027. Stiftelsen Rettferd er sterkt kritisk til forslaget. De prinsipielle innvendingene mot avviklingen vil vi redegjøre for i vårt høringsinnspill til Justiskomiteen. For Arbeids- og sosialkomiteen vil vi særlig fremheve konsekvensene for dem som trenger hjelp til å fremme og følge opp en søknad. Forslaget kan utløse økt pågang fra mennesker som ønsker å få avklart sine muligheter med å søke ordningen når den fremdeles eksisterer, samtidig som eksisterende saker må følges opp. Arbeidet er tidkrevende: nødvendig dokumentasjon skal ofte innhentes fra kommuner og offentlige arkiver, og manglende svar kan føre til gjentatte purringer og betydelige forsinkelser. Det er derfor nødvendig å kunne opprettholde og ved behov styrke vår midlertidige saksbehandlerkapasitet vesentlig i 2027. Behovet er til stede uansett hva Stortinget vedtar, men vil kunne bli særlig krevende ved en utfasing. Ingen, og særlig ikke denne type brukere, bør bli stående uten nødvendig bistand fordi kapasiteten forsvinner midt i en eventuell overgangsperiode. NAV-rettssikkerhet og brukermedvirkning Gjennom «Hjelp med NAV», som ble etablert i 2020, har vi bistått over 2 000 mennesker. Vi møter brukere som trenger hjelp til å forstå vedtak, innhente dokumentasjon og overholde frister. Stiftelsens lavterskeltilbud er viktig, men kan ikke erstatte et selvstendig, uavhengig NAV-ombud. Vi ber igjen Stortinget følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 930 (2020–2021) ettersom vi oppfatter at dette fremdeles ikke er gjennomført. Brukermedvirkning er samtidig en del av vårt samfunnsoppdrag. Med økt kapasitet kan vi lytte bedre til brukernes erfaringer og bringe dem videre i dialogen med myndighetene, slik at tjenestene utvikles med utgangspunkt i dem som faktisk trenger dem. Vår anmodning Stiftelsen Rettferd ber arbeids- og sosialkomiteen foreslå at kapittel 621, post 70 økes med én million kroner ut over regjeringens budsjettforslag for 2027, med en uttrykkelig forutsetning om at beløpet gis som øremerket tilskudd til Stiftelsen Rettferd – som videreføring av bevilgningen fra revidert nasjonalbudsjett 2026. For staten er én million kroner et beskjedent beløp. For menneskene vi hjelper, kan den bety forskjellen mellom å få hjelp i tide og å bli stående alene. En slik bevilgning vil være særlig viktig for Stiftelsen Rettferd i 2027 som følge av regjeringens forslag om å fase ut rettferdsvederlagsordning.
Fair Play Bygg Norge · 11. oktober 2026Høringssvar Fair Play Bygg norge
«Skaff deg ein stråmann», skrev Lars Mamen i DN i 2024. VGs omtale 8. oktober 2026 viser hvordan fiktive arbeidsforhold og stråpersoner brukes til trygdesvindel, hvitvasking og konkurskriminalitet. Dette er sammenhenger Fair Play Bygg Norge (FPBN) har dokumentert over flere år, også i sakene bak VGs omtale.⁠[1] Bak registeropplysningene finnes mennesker som utnyttes i arbeider, mister kontroll over identiteten sin, og påtar seg roller de ikke kjenner konsekvensene av. Disse metodene er en sentral inntektskilde for kriminelle.   FPBN er en nasjonal, ideell organisasjon der arbeidstaker- og arbeidsgiversiden samarbeider om å motvirke, forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Tillit hos arbeidstakere, fagbevegelsen, ideell sektor, næringslivet og arbeidsgiverorganisasjoner, samt varsler fra privatpersoner gir oss kunnskap etatene ikke får tilgang til på egen hånd. Vi sammenstiller enkeltsaker, identifiserer gjengangere og dokumenterer forbindelser mellom personer, foretak og lovbrudd. Målet er å begrense kriminelles tilgang til virksomheter og mennesker de kan utnytte, beskytter det lovlydige arbeidslivet, velferdsstatens inntekter og tilliten til demokratiske institusjoner. NTAES’ risikovurdering for 2026⁠–⁠2028 understreker at arbeidslivskriminalitet må ses i sammenheng med økonomisk og organisert kriminalitet. Ulike etatsdefinisjoner påvirker ansvarsfordeling, informasjonsdeling og virkemiddelbruk.⁠[2] A-krimforumet er etablert for å samordne arbeidet i ideell sektor på a-krimfeltet. Her deltar Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Caritas og Jussbuss sammen med FPBN. A-krimforumets rapport for 2025 beskriver lønnstyveri sammen med konkurskriminalitet, stråmannsvirksomhet, skatteunndragelser, ID-misbruk og fiktiv fakturering.⁠[3] En henvendelse om lønn eller arbeidstid kan avdekke langt mer enn arbeidsforholdet for den enkelte arbeidstaker. Våre analyser viser hvordan de samme sentrale trusselaktørene fortsetter gjennom flere foretak. Myndighetenes arbeid bør rette seg mot de reelle lederne, tilretteleggerne og utbyttet. FPBNs analyser bidrar til dette. Fafo viser i rapporten Gråsoner i arbeidsutnytting (2026:18), bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, at arbeidsutnyttelse kan være sammenvevd med andre lovbrudd. Hvordan saken klassifiseres, påvirker hvilke forhold som undersøkes og hvilken hjelp som blir tilgjengelig.⁠[4] En registrert rolle er derfor ikke tilstrekkelig til å avklare hvem som bestemmer, hvem som tjener, eller om personen er villedet eller tvunget. Å stanse tilgangen til stråpersoner krever kunnskap om disse kontroll- og avhengighetsforholdene. FPBN har opparbeidet en spesialkunnskap på feltet. FPBN har over år utviklet arbeidsmåter for å avdekke utnyttelse og samarbeider tett med ideell sektor for å bistå utsatte arbeidstakere. Fafo dokumenterte allerede i 2019 betydningen av tid, tillit og samarbeid for å identifisere utnyttelse. Rapporten fra 2022 beskriver hvordan ideelle aktørers erfaring, relasjonsbygging og fleksible bistand gjør at alvorlige forhold kommer fram over tid, ofte etter første møte.⁠[5] Flerspråklig rådgivning, sosialfaglig oppfølging og juridisk bistand gir ulike innganger til samme sak. I A-krimforumet formidler organisasjonene opplysninger til Fair Play Bygg Oslo og omegn, som kvalitetssikrer og videreformidler dem til myndighetene.⁠[3] Samarbeidet gir kunnskap om hvordan kriminaliteten faktisk gjennomføres og en verdifull innsikt i helhetsbildet som ofte forsvinner i myndighetenes siloarbeid. Denne opparbeidede kapasiteten må finansieres som en varig del av innsatsen. FPBNs funn blir bekreftet i ulike forskningsrapporter. Fafo-rapporten fra 2026 viser at manglende bolig, inntekt og juridisk bistand begrenser muligheten til å bryte ut og forfølge rettmessige krav. Når arbeidsgiver kontrollerer boligen, kan bruddet med utnyttelsen samtidig bety hjemløshet. Uten et alternativ risikerer arbeidstakeren å vende tilbake, havne i ny utnyttelse, eller forsvinne før forholdene er dokumentert. Fafo behandler derfor bistand som forebygging og som en forutsetning for rettighetshåndheving.⁠[4] Trygg bolig reduserer bakmennenes kontroll og gir arbeidstakeren mulighet til å ta selvstendige valg. Rettighetsgapet ble dokumentert av Fafo i 2022 og består i 2026: Grovt utnyttede arbeidstakere utenfor menneskehandelstiltakene kan ha begrensede rettigheter til offentlige ytelser.⁠[4,5] Statsbudsjettforslaget viderefører Nav Grünerløkkas nasjonale kompetanse- og rådgivningsoppdrag.⁠[9] Dette viktige oppdraget kan ikke alene dekke behovet for finansiert bolig og sammenhengende oppfølging når rettigheter er uavklarte eller begrensede. Det trengs et tilbud som er tilgjengelig mens saken og personens situasjon avklares. Flere arbeidstakere som har kommet i kontakt med FPBN er blitt ivaretatt på Kirkens Bymisjons tiltak «V4». FEANTSA valgte modellen som ett av 16 europeiske eksempler på god praksis, med individuell vurdering, tverrfaglig samarbeid og brukernes medvirkning.⁠[6] Tilbudet ble nedlagt i 2023 på grunn av manglende finansiering.⁠[7] FPBN behandler en rekke lønnstyverisaker, i flere av disse er det en kombinasjon av flere lovbrudd, skattesvik, vold/press, ID-tyveri, bedrageri og ulike brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Det kan dreie seg om store summer og enkelte saker er på, eller over grensen for menneskehandel/tvangsarbeid. Ved rimelig grunn til å tro at en person er utsatt for menneskehandel, krever Europarådskonvensjonen identifisering og bistand, herunder trygg innkvartering. GRETA etterlyser i sin Norge-rapport fra juni 2026 langsiktig finansiering av ideelle tilbud og tilstrekkelig innkvartering, også utenfor Oslo.⁠[8] FPBN ber om at regjeringens tiltak 16 om bistand ved grov arbeidsutnyttelse og tiltak 11⁠–⁠12 i menneskehandelstrategien 2025⁠–⁠2030 om finansiering og samordning følges opp.⁠[9] Dette vil styrke arbeidstakernes mulighet til å gjøre rettigheter gjeldende og styrke samarbeidet som avdekker hvem som utnytter mennesker på tvers av foretak og kriminalitetsformer. FPBNs arbeid dokumenterer at kriminelle nettverk er avhengige av tilgang på mennesker de kan bruke og utnytte som arbeidskraft, stråpersoner og registrerte rolleinnehavere. Beskyttelse og bistand som gir disse menneskene reelle muligheter til å bryte ut av utnyttelsen, er derfor en nødvendig del av kriminalitetsbekjempelsen. FPBNs 8 avdelinger arbeider med å skaffe informasjon som gjør offentlige etater i stand til å stanse a-krim. I dette arbeidet er mange av våre kilder arbeidstakere som selv blir utnyttet. Å hindre kriminelle å utnytte disse menneskene gjennom lønnstyveri, ID-tyveri, farlig arbeid eller annen kriminalitet, er avgjørende for å hindre kriminelle i å profittere på norsk arbeidsliv.   FPBN ber om: 1.      Etatene settes har kapasitet til å følge opp varsel fra FPBN om a-krim 2.      Etatene prioriterer tiltak mot de mest sentrale trusselaktørene og tilretteleggerne for a-krim 3.      Det settes av midler for å videreføre arbeidet ideelle organisasjoner gjør på a-krimfeltet, deriblant FPBN Kilder [1] DN Oppskrifta på bedrageri 24.1.2024; VG Økokrim om drosjeforetak 8.10.2026 [2] NTAES Profittmotiverte lovbrudd i arbeidslivet 2026–2028, s. 7–9 [3] A-krimforum Felles rapport 2025, s. 28–32 [4] Fafo Gråsoner i arbeidsutnytting 2026:18, s. 61–62, 73–83 og 112–119 [5] Fafo Menneskehandel i arbeidslivet 2019:35, s. 71–79; Fafo Grov utnytting 2022:14, s. 55–60 [6] FEANTSA 16 good practices to support mobile EU citizens living in homelessness, s. 13–15 [7] Fair Play Bygg Oslo og omegn Årsrapport 2023, s. 25–27 [8] Europarådskonvensjonen om menneskehandel, art. 10, 12 og 26; GRETA Norge 2026, avsnitt 136 [9] Prop. 1 S AID 2026–2027, s. 112; Handlingsplan 2025, tiltak 16; Menneskehandelstrategien, tiltak 11–12
Legeforeningen · 11. oktober 2026Legeforeningens skriftlige innspill til arbeids- og sosialkomiteen, statsbudsjettet 2027
Legeforeningen er overordnet positive til at flere tiltak og prosjekter ses på tvers av helse- og arbeidslivspolitikken. Store samfunnsmål som høy yrkesdeltakelse og god arbeidshelse krever tverrdepartementale satsinger og felles finansiering. Legeforeningen støtter målet om å redusere sykefraværet. Samtidig må virkemidlene bygge på medisinskfaglige vurderinger, underbygge fortsatt tillit i lege-pasientforholdet, og sikre tilstrekkelig kapasitet i fastlegeordningen og psykisk helsevern for øvrig. Fastlegeordningen er viktig for arbeidslivspolitikken Regjeringen foreslår å videreføre kap. 601 post 75 – tilskudd til bærekraftig sykemelding med 16 mill. kroner i 2027. Legeforeningen er tilfreds med at satsingen under IA-avtalen er etablert som egen budsjettpost. Det er et viktig prosjekt som har som mål å styrke kvaliteten på sykmeldingsarbeidet og samtidig bidra til økt helsekompetanse i befolkningen. Arbeidet krever både tid, kontinuitet, systemutvikling og kurs. Samtidig har myndighetene lagt nye føringer på sykemeldingsarbeidet gjennom "følg, eller forklar prinsippet", og det foreslås 30 mill. kr til beslutningsstøtte. Det er avgjørende for det videre arbeidet at tiltak rettet mot fastlegenes rolle i sykemeldingsarbeidet ikke undergraver tilliten i lege-pasientforholdet. Det følger ingen nye midler i budsjettforslaget til finansieringsmodellen for fastlegeordningen. Ordningen er avhengig av god finansiering for å sikre rekrutteringen av nye fastleger. Parallelt forventes betydelig pensjonsavgang fra eldre fastleger de neste årene. Legeforeningen følger og forventer involvering fra regjeringen i den videre utredningen av eventuelle endringer. Legeforeningen er positive til videre styrking av samspill-prosjektet for pasienter med moderate psykiske plager og muskel/skjelettlidelser, finansiert over HOD og AIDs budsjett. Fastleger som har deltatt i prosjektet opplever et konstruktivt samarbeid med NAV lokalt, og 20 mill. kroner til å utvide prosjektet er positivt. Det gjør det imidlertid ikke mulig å utvide prosjektet til hele landet. Dersom effektene opprettholdes bør dette prosjektet rulles ut i hele Norge. Legeforeningen mener: ·       Arbeidet videre med kunnskapsbasert sykmeldingspraksis under IA-avtalen tilpasses innenfor rammen, og justeres i dialog med myndighetene. ·       Finansiering av fastlegeordningen bør styrkes ytterligere, og eventuelle endringer må sikre kontinuitet og kostnadsnøytralitet. ·       Sykefraværsarbeidet må bygge på tillit og kapasitet. Fastleger må ha tid og rammer til god oppfølging av sykemeldte, og resultatinsentiver bør unngås i finansieringsmodellen. ·       Budsjettforslagets utvidelse av Samspill-piloten er positivt, men kunne med fordel vært rullet ut til en nasjonal løsning i 2027 for disse pasientgruppene.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 11. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til statsbudsjettet, kapitler til arbeid- og sosialkomiteen
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet.  Kjønnsforskjeller i arbeidslivet rammer kvinner  Det er store kjønnsforskjeller i arbeidslivet og i hvem som mottar ytelser i Norge. Selv om flere kvinner fullfører høyere utdanning har menn både høyere lønn og høyere sysselsetting.  Kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn og er oftere på AAP eller uføretrygd.  Det er store kunnskapshull om kvinnespesifikke sykdommer og kvinners måte å bli syke på, og det er for lav behandlingskapasitet og manglende tilbud på flere områder. Det fører til økt sykefravær, deltidsarbeid og frafall i arbeidslivet.  Kvinner har oftere enn menn pårørendeansvar, ofte i så stor grad at det begrenser yrkesdeltaksen. Etter omleggingen til tredelt fødselspermisjon tar hele 48% av kvinnene ut ulønnet permisjon i barnets første leveår. Mange kvinner jobber deltid, tar ut sykefravær eller ubetalt permisjon for å få utført oppgaver som pårørende.  At grunnytelsene i velferdsstaten er på et godt nivå, er avgjørende særlig for kvinners økonomi og muligheter til å være økonomisk selvstendige. Det trengs store grep for å gjøre noe med årsakene til at kvinner er mer syke og uføre: manglende helsetilbud, pårørendebelastning, vold og overgrep og belastning i kvinnedominerte yrker. Kvinner bør ikke straffes økonomisk fordi samfunnet gjør kvinner sykere, derfor ber vi om et generelt løft i stønadsnivået.  Økt kompetanse om vold kap 621, post 21 Sanitetskvinnene driver en rekke tiltak for voldsutsatte kvinner. Vi ser at det er svært varierende hvordan de møtes av det offentlige og hvorvidt det er god nok voldkompetanse særlig i NAV. Vi er glade for at se at det settes i gang tiltak for økt kompetanse om æresrelatert vold og sosial kontroll. Vi mener det trengs tilsvarende kompetanseheving om alle former for vold, særlig økonomisk vold og ber om at Stortinget fatter vedtak som sikrer slik kompetanseheving i NAV.  Arbeid mot familiefattigdom kap. 621, post 63 Sanitetskvinnene er en del av nettverk mot familiefattigdom og mange av våre lokalforeninger driver tilbud for sårbare familier. Vi er positive til at regjeringen vil se på bruken av familiekoordinatorer og utvide denne ordningen. Når det gjelder hensynet til barns beste vet vi, slik det vises til i proposisjonen, at dette ikke har vært tilstrekkelig i tidligere tilsyn. Vi er spent på om ny veileder gir bedring og gjentar vårt innspill om å ta hensynet til barns beste inn i sosialtjenesteloven.  Kvinnearbeidshelse Kap. 643 post 50 Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin NOU i fjor. Rapporten viser at kvinner har høyt arbeidsrelatert sykefravær og belyser helseutfordringene ved kvinnetypisk arbeid. I tillegg påpekes kunnskapsmangel om hvordan kvinners helseutfordringer som menstruasjon, overgangsalder og kronisk sykdom påvirker arbeidslivet. Utvalget peker på at det er stort potensiale til å øke kvinners deltagelse i arbeidslivet ved å styrke og målrette det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i de kvinnetypiske yrkene og se arbeidshelse i et kjønnsperspektiv.  Sanitetskvinnene savner et tydeligere kjønnsperspektiv hos STAMI som en naturlig videreføring av utvalgets rapport. Vi er glade for at arbeidstilsynet skal prioritere næringer med belastende psykososialt arbeidsmiljø og høy forekomst av vold. Dette er for det meste kvinnedominerte yrker. Vi etterlyser en lignende prioritering i STAMIs arbeid. Det kan for eksempel være ressurser til å støtte arbeidsgivere eller utvikle undervisningsmateriell. Vi ber om at det sees i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak 655 om sykefravær knyttet til overgangsalder.  I tillegg ber vi om at rettighetene til gravide og ammende i arbeid styrkes. Gravide som ikke kan stå i jobb på grunn av påkjenningene som følger et normalt svangerskap må i dag ta ut sykemelding. Vi ber om at svangerskapspengeordningen utvides til også å dekke kvinnens helseutfordringer, ikke bare risiko for fosteret. Vi ber også at man ser på ordninger for å kompensere arbeidsgiver for ammefri da mange kvinner i dag opplever press fra arbeidsgiver på å ikke ta ut disse timene, fordi kostanden på arbeidsgiver er for stor, særlig i små og mellomstore bedrifter.  Inkludering i arbeidslivet kap 671 Sanitetskvinnene er positive til at jobbsjansen styrkes og ber om at dette sees i sammenheng med støtte til frivillige organisasjoner. På Kvinnehelsehuset i Oslo har de et samarbeid med Jobbsjansen, som kommer i kontakt med flere av de kvinnene som er på huset for språktrening og andre aktiviteter. Mange kjenner ikke tilbud som jobbsjansen, og et godt samarbeid med frivillig sektor er avgjørende for at flere kan lykkes.  Enslige forsørgere kap. 2620  Post 70 Arbeids- og sosialkomiteen er godt kjent med Sanitetskvinnenes motstand mot avviklingen av overgangsstønaden og særlig bekymring for voldsutsatte. Vi merker oss at kostnadene på sosialbudsjettet forventes å øke og lurer på om dette henger sammen og at mange alenemødre nå er overlatt med sosialstønad som alternativ inntektskilde. Det er i så fall bekymringsverdig for familiens økonomi. Vi gjentar behov for å se på innretningen i andre ordninger for å sikre særlig voldsutsattes økonomiske trygghet.  Post 72 Kvinner er i flertall blant aleneforsørgere, og de er i flertall blant ansatte i helse- og omsorgssektoren. I regjeringens helsepersonellplan er det et tydelig mål om å få flere kvinner til å jobbe fulltid eller bli værende, eller til og med komme tilbake til jobb i helsesektoren. Samtidig er samfunnets institusjoner for barnepass ikke tilpasset turnusarbeid. Vi er derfor bekymret for at denne posten reduseres i takt med forventet nedgang i etterspørselen, fremfor å se på hvordan ordningen kan innrettes for å gjøre det lettere for aleneforeldre å jobbe turnus.  Økonomiske ordninger for pårørende kap. 2650, post 72 Regjeringen skriver selv i proposisjonen at tilknytning til arbeidslivet er viktig og i seg selv kan bidra til å hindre at folk havner utenfor arbeidslivet permanent. Sanitetskvinnene driver veiledningssenter pårørende innen rusavhengighet og psykisk helse og vi møter mange pårørende som har stor belastning, men som likevel ønsker å jobbe. I perioder kan belastningen og omsorgsoppgavene bli så store at den pårørende må bruke egenmeldingsdager eller blir sykmeldt. Pleiepengeordningen gjelder bare til barna er 18 år, men mange er pårørende til voksne barn eller slektninger. Vi ber om at Stortinget bevilger midler til å igangsette arbeidet med å innføre pårørendedager, slik innovasjons- og samskapingsutvalget har foreslått. Med pårørendedager slipper den pårørende å bruke opp sine sykepengerettigheter og kan beholde tilknytningen til sin arbeidsplass.  Pensjon, kap 2760 Både i budsjettkapittel 2760 og i kapittel 10 synliggjøres det at kvinner generelt har lavere pensjon enn menn. Dette skyldes flere faktorer, men særlig at pensjonssystemet i stor grad er bygget på opptjening gjennom yrkeslivet. Kvinner som har lavere inntekt enn menn, både på grunn av et generelt lavere lønnsnivå, mer deltidsarbeid og flere perioder med fravær fra arbeidslivet taper på et slikt system. Folketrygden har elementer som bidrar til utjevning, men de kompenserer ikke tilstrekkelig for de strukturelle faktorene som gjennom et liv gjør at kvinner har lavere inntekt enn menn. Når mer av pensjonsopptjeningen gjøres gjennom arbeidsgivers OTP eller legges på den enkelte i IPS, forsterkes kjønnsforskjellene. I kapittel 10 understrekes det at regelverket for pensjon er kjønnsnøytralt, men at kvinner i realiteten får mindre utbetalt i pensjon enn menn. Norge har gjentatte ganger fått kritikk av FNs kvinnekommisjon for at lovverk og reguleringer er utformet kjønnsnøytralt. Pensjonsregelverket er et godt eksempel på hvordan kjønnsnøytralitet slår dårlig ut for kvinner. Sanitetskvinnene ber om at det settes i gang et arbeid for å sikre et pensjonsregelverk som i større grad fremmer likestilling.
NOPA Norsk forening for komponister og tekstforfatter · 11. oktober 2026NOPAs innspill til Arbeids- og sosialkomiteen statsbudsjett 2027
NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har over 1 700 medlemmer og 600 tilknyttede, som skaper musikk og tekst på alle språk og i alle sjangre. NOPA arbeider for opphavernes rettigheter og rammebetingelser, og bidrar med kompetanse og nettverk for medlemmer og bransje. Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. De aller fleste skaper sin egen arbeidsplass. I NOPAs siste medlemsundersøkelse (2024) oppga 63% at de fikk størstedelen av sin kunstneriske inntekt gjennom enkeltpersonforetak, ca. 15% gjennom AS, DA eller ANS, og rundt 10% via fast ansettelse. Sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende – særlig de med lave og ustabile inntekter – har større utfordringer med opptjening av rettigheter til trygd og velferdsytelser. Dette er ikke nytt for NOPA, som representerer mange med såkalt «lappeteppeøkonomi». Flere rapporter har de senere årene dokumentert at selvstendig næringsdrivende og frilansere har dårligere vilkår enn arbeidstakere. I flere år har NOPA opplevd at det har vært politisk vilje til å styrke de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende. Blant annet ble dette slått fast i Hurdalsplattformen, og i programmene som flere av partiene på Stortinget nå styrer etter. NOPA opplever likevel at arbeidet med forbedringer av de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende nå har stoppet opp. NOPA ber derfor komiteen INSTENDIG om konkrete tiltak, for eksempel en økning av sykepengedekningen til 100% fra 17. sykedag. Dette ville utjevnet noe av forskjellen mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, på en enkel og treffsikker måte. Et slik tiltak vil også være i tråd med partiprogrammene til blant andre Rødt, MDG og Senterpartiet som vil bedre de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende. Minstefradrag for enkeltpersonsforetak En annen måte å styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende på, kan være å innføre et minstefradrag. Dagens system gir en skattemessig ulempe sammenlignet med arbeidstakere, særlig når kostnadene som kan fradragsføres er lave. Et minstefradrag vil ikke redusere pensjonsgivende inntekt og vil dermed også bidra til høyere pensjonsopptjening. NOPA ber om at det innføres et minstefradrag for enkeltpersonforetak for å jevne ut skattemessige forskjeller mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og for å styrke pensjonsgrunnlaget i denne gruppen. Spesialisert ressursenhet i NAV for kunstnere med «lappeteppeøkonomi» Flere organisasjoner i kulturfeltet har lenge foreslått at det opprettes en spesialisert NAV- enhet som kan bygge opp særskilt kompetanse på kulturfeltets økonomiske realiteter – blant annet syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Et slikt kompetansemiljø ville gi mer presis veiledning, bidra til likeverdig saksbehandling og redusere antall feil og ankesaker. NOU 2025:7 «Musikklandet – flerstemt musikkpolitikk for framtiden» [1] anbefaler et slikt tiltak i kapittel 19.8 Musikknæringen som arbeidslivsarena: «Øke kompetanse og sørge for konsistent saksbehandling i Nav for personer med lappeteppeøkonomi, samt bedre rådgivningstjenester om hvilke ordninger som gjelder, beregningsgrunnlag og kombinasjon av ytelser.» (NOU 2025:7, s. 506) Dette er et lavthengende tiltak som i hovedsak krever organisatorisk vilje og ambisjon – ikke økte bevilgninger. NAV- enhet for kulturfeltet NOPA viser til anbefalingene i NOU 2025:7 «Musikklandet – flerstemt musikkpolitikk for framtiden» og ber om at det etableres en egen service- og informasjonsenhet i NAV med særlig kompetanse på sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere i kunst- og kulturfeltet. NOPA mener regjeringen og Stortinget nå må levere på løftene som er gitt til selvstendig næringsdrivende og frilansere. En sektor som i stor grad skaper sine egne arbeidsplasser må også ha et minimum av sosial trygghet. Dette handler ikke om særbehandling – men om likebehandling. [1] https://www.regjeringen.no/contentassets/324fa3fcf33a45569fbe585e553ae90e/no/pdfs/nou202520250007000dddpdfs.pdf
Fagforbundet · 11. oktober 2026Notat til høyring - Statsbudsjett 2027 - Arbeids- og sosialkomiteen (Fagforbundet)
Arbeids- og sosialkomiteen  Statsbudsjett 2027: Fagforbundets innspel  Oppfølging av oppmodingsvedtak 813:22 (Uførefella)  Tilråding:  Fagforbundet ber komiteen om å følge opp oppmodingsvedtak 813:22 (Uførefella) overfor departementet og be om departementets vurdering innan utløpet av første kvartal 2027.  Bakgrunn:  Om oppmodingsvedtak 813:2022 skriv AID i budsjettdokumentet at "Denne saka inneber avvegingar mellom sentrale omsyn som regelverket for uførepensjon frå tenestepensjon og uføretrygd frå folketrygda skal ivareta. Oppmodingsvedtaket er derfor framleis til vurdering i departementet, og departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte." Sia 2022 har Stortinget etterlyst at departementet gir si vurdering av saka.  Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak –arbeidsmengd, og offentleg regi og kontroll    Tilråding:  Fagforbundet ber komiteen om at nye arbeidsmarknadstiltak i all hovedsak skal foregå i offentleg regi.  Fagforbundet ber komiteen om å sikre at det blir gjort ei særleg vurdering av sårbarheit og kapasitet for å avdekke og hindre at arbeidsmarknadstiltak blir infiltrert av organiserte kriminelle aktørar liksom Økokrim har avdekt er tilfelle for andre typer tenester.  Fagforbundet ber komiteen følge opp at det blir sikra at alle tilsette får tilstrekkeleg opplæring og tid nok til at kome inn i nye arbeids- og samhandlingsmåtar som er nødvendige for å følge opp auka innsats.  Bakgrunn:  Det er særs positivt at det blir løyva 290 mil. meir til arbeidsmarknadstiltak for å bidra til at fleire kjem i jobb. For NAV-tilsette og våre medlemmar betyr det at det blir eit større tilfang av tiltak å sende brukarar på, noko som kan gi bedre tilpassing til den enkelte. Samtidig er dette tiltak som går i statleg styringslinje utan kommunal påverknad, og det går ikkje fram av budsjettdokumenta om dette er tenkt som tiltak i eige regi med fleire tilsette, eller til private leverandørar. Vi vil streke under at det er dette er eit felt som allereie er komplekst, noko som også ligg som ein premiss for arbeidet til ekspertgruppa som skal legge fram forslag for eit Framtidens NAV. Behovet for mindre fragmentering og klårare offentleg kontroll med ulike former for arbeidsmarknadstiltak må seest i samanheng med dette.  Det må også seest i samanheng med den auka risikoen for at orgnaiserte kriminelle aktørar trenger inn skattefinansierte tenesteinnkjøp. På barnevernsområdet har vi nyleg fått dokumentert at kriminelle nettverk kan utnytte velferdsmarknaden gjennom private selskap som sel tiltak og tenester til kommunalt og statlige verksemder, og det vil vere naivt å tru at dette ikkje også kan gjelde den typen tenester som høyrer inn under arbeidsmarknadstilak. Det komplekse biletet vi står overfor med grenskryssande kriminelle aktørar og nettverk som er tilpassingsdyktige, og som har ei foruroligande evne til å trenge inn og få fotfeste innanfor konkurranseutsette offentlege oppgåver, talar for ein timeout eller i alle fall ei særs konservativ haldning til det å sette ut ytterlegare oppgåver framfor å drive i offentleg regi.   Arbeidsmengd, opplæring og administrativ kapasitet  Når feltet blir tilført såpass store ressursar med tilhøyrande forvetning om leveransar, og det er sett i gang ei rad tiltak som medfører nye krav, så vil Fagforbundet streke under at det må tast høgde for at dette også gir behov for at tilsette må få opplæring og tid nok til å kome inn i nye arbeids- og samhandlingsmåtar.   Kap. 634, post 70 Ungdomsprogrammet   Tilråding:  Fagforbundet ber komiteen om å følge opp at det i forsøket med arbeidsretta ungdomsprogram blir sikra tilstrekkeleg rom for kompetanseutvikling for dei som skal gjennomføre tiltaka – vegleiarar og fagpersoner i førstelinja. Behovet for dette, og i kva grad ein lykkest med å tilrettelegge for det, må også vere ein del av erfaringsinnhentinga når forsøket skal evaluerast og eventuelt skalerast opp.  Bakgrunn:  Vi er glade for at regjeringa aukar støtta til forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram med 22 mill. kroner, og samla foreslår å løyve 194 mill. kroner netto til forsøket i 2027. Det er etter vårt syn ei særs viktig satsing, og for at programmet skal lykkast i å styrke arbeidsinkluderinga krevst en betydeleg innsats slik som regjeringa legg opp innafor rammene av forsøksordninga. Samtidig saknar vi at kompetanseutvikling for dei som skal gjennomføre tiltaka – vegleiarar og fagpersoner i førstelinja, blir nærare omtala i budsjettet. Dersom tiltaket skal skalerast opp i framtida, vil erfaringar knytt til kompetansebehov vere ein viktig del av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget.  Kap. 634, post 01, kap. 605, post 01 Rekrutteringsprogrammet i helse- og omsorgssektoren  Tilråding:  Fagforbundet ber komiteen om å følge opp at det blir sikra tilstrekkeleg rom for utvikler og evaluere nye samhandlingsformer, og kompetanseutvikling for dei som skal gjennomføre tiltaka   Bakgrunn:  Det er særs positivt at erfaringane frå Inn i jobb er ført vidare i rekrutteringsprogrammet til helse- og omsorgssektoren, og det blir foreslått ei auke i løyvinga på 30 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Regjeringa legg opp til at Nav skal bistå med rekruttering, jobbmatching og oppfølging gjennom jobbspesialister, mens kommunale helse- og omsorgstenester skal bidra med arbeidsplass, praksis og fagleg opplæring. Dette er eit grep som vil bidra til å møte bemanningsutfordringane i sektoren. Arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren talar for å utvide programmet for å gi fleire unge arbeidssøkar moglegheit til å delta.  Kap. 640 Arbeidstilsynet  Tilråding:  Fagforbundet ber komiteen følge opp at det blir lagt særleg vekt på at Arbeidstilsynet i 2027 skal styrke arbeidet med å redusere talet på hendingar med påført valdsskade og truslar i dei mest utsette sektorane  Fagforbundet ber komiteen sikre at forpliktinga om styrka tilsynsaktivitet i dei utsette delane av arbeidslivet blir følgt opp, og at den tiårige trenden med særleg stor auke av vald og truslar innan må begynne å snu i løpet av 2027.  Bakgrunn:  Fagforbundet er glade for at det blir synleggjort at eit belastande psykososialt arbeidsmiljø er eit betydeleg problem innanfor helse- og omsorg, undervising, barnehage og SFO. Dette er erfaringar vi kan stadfeste som den største arbeidstakarorganisasjonen innafor desse områda. Det er også viktig at den kraftiga auka i talet på varsel om hendingar med påført valdsskade og truslar i perioden 2015-2025 blir framheva. Ifølge Arbeidstilsynets kartlegging, kom 48 prosent av alle varsla arbeidsrelaterte valds- og trusselhendingar i perioden 2015-2025 frå helse- og sosialtenesteområdet. Dette er i kraftige auke samanlikna med perioden 2011–2014, da det same talet var 29 prosent. Innan helse- og sosialtenestene står sjukehustenester og dernest barnevernsinstitusjonar for meir enn 50 prosent av alle varsel.   Når vi samtidig veit at trykket og behovet for arbeidskraft berre vil auke og vere særleg prekært innafor helse- og omsorg i åra som kjem, så må det vere ein sentral del av organiseringa og utviklinga av desse tenestene å få bukt med denne negative utviklinga. Det er viktig for at vi skal greie å rekruttere og halde på tilsette der arbeidskrafta trengst aller mest framover. Regjeringa skriv at dei vil prioritere styrka tilsynsaktivitet i dei utsette delane av arbeidslivet. Det må bety fleire tilsyn, og nært samarbeid med verneteneste og tillitsvalte.
Autismeforeningen i Norge · 11. oktober 2026Inkludering av autister i arbeidslivet: en nødvendig, rettferdig og bærekraftig samfunnsinvestering
Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til statsbudsjettet. Autismeforeningen i Norge representerer 15.500 personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Vårt interessepolitiske program bygger på prinsippene om menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, slik disse kommer til uttrykk i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Retten til arbeid og samfunnsdeltakelse ut fra egne forutsetninger er sentral i dette, og vi må sikre et statsbudsjett som bygger ned barrierer heller enn å opprettholde utenforskap. Antallet barn, unge og voksne som diagnostiseres med autismediagnoser (ASD) øker betydelig. Samtidig står en uforholdsmessig stor andel av denne gruppen helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette er hverken bærekraftig for samfunnsøkonomien, velferdsstaten eller den enkelte.Norsk arbeidsliv går daglig glipp av verdifull, lojal og høyt spesialisert arbeidskraft fordi dagens strukturer ikke er tilpasset nevrodiversitet. For å lykkes må vi skape et mer fleksibelt, forutsigbart og kunnskapsbasert arbeidsliv der personer med ASD får brukt sine ressurser ut fra egne forutsetninger. Nedenfor følger våre merknader og krav til kapitlene 634, 2655 og 2661. 1. Oppfølgingstiltak og sosiale entreprenører: krav om reell autismekompetanse og langsiktighet (Kap. 634) Autismeforeningen ser positivt på fremveksten av sosiale entreprenører og tiltaksbedrifter som ønsker å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet. For voksne med ASD kreves imidlertid en spesialisert tilnærming. Tre forutsetninger er avgjørende for at tiltakene skal lykkes: Reell autismekompetanse: Aktører som mottar statlige midler må ha dokumentert kunnskap om autisme, kognitiv tilrettelegging og kommunikasjon. Generell oppfølging er sjelden tilstrekkelig. Langsiktighet: Inkludering av autister tar tid. Korte prosjektperioder og krav om rask utslusing fører ofte til brudd i tiltaket og nederlag for arbeidstakeren. Brobygger/«tolk»: En fast støtteperson som oversetter forventninger, forebygger misforståelser og sikrer god kommunikasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er ofte nøkkelen til varig inkludering. Våre krav Det må stilles tydelige krav til autismespesifikk kompetanse hos aktører som tildeles midler. Rammevilkårene må sikre langsiktig oppfølging og finansiere en varig «tolke- og mentorfunksjon» på arbeidsplassen. 2. Øremerkede midler til kognitiv tilrettelegging og lederkompetanse (Kap. 634) Autister besitter ofte spisskompetanse som er høyt etterspurt i et moderne arbeidsliv: sterk detaljfokus, mønstergjenkjenning, systematisk arbeid og lojalitet. Likevel strander mange arbeidsforhold på grunn av manglende forståelse for sosial kommunikasjon, sensoriske belastninger og uforutsigbare rammer. Tilrettelegging for personer med ASD handler primært om struktur, forutsigbarhet og tydelig kommunikasjon – ikke kostbare fysiske tiltak. Når inkludering mislykkes, skyldes det som regel manglende kompetanse hos arbeidsgiver. Regjeringens foreslåtte økning til funksjonsassistanse er positiv, men treffer ikke behovene til nevrodivergente arbeidstakere. For autister handler funksjonsassistanse om kognitiv og sosial støtte i det daglige arbeidsmiljøet. Våre krav Det må øremerkes midler til kognitiv tilrettelegging og mentorstøtte for arbeidstakere med ASD. Det må bevilges midler til lederkursing og kompetanseheving i regi av NAV og fagmiljøer, slik at ledere får verktøyene som kreves for å rekruttere og beholde nevrodivergente arbeidstakere. 3. Sømløs og trygg overgang fra videregående skole til arbeidslivet Overgangen fra videregående opplæring til voksenlivet er et kritisk punkt for unge med autisme. Altfor mange går fra en tilrettelagt skolehverdag til et passivt vakuum uten tilbud fra NAV. Dette skaper helseutfordringer, tapt livsmot og varig utenforskap.Det er lite hensiktsmessig at samfunnet investerer store ressurser i spesialundervisning dersom elevene møter en «vegg» når vitnemålet er utdelt. Arbeidsmarkedsetaten må kobles på langt tidligere. Våre krav Det må settes av øremerkede midler til fleksible tilretteleggingstiltak, tilpassede lærlingløp og lærekandidatordninger i videregående opplæring med aktuell kompetanse. Det må etableres forpliktende samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunene, NAV og næringslivet, slik at planlegging av arbeidstiltak starter senest siste året på VGS. 4. Enklere og tryggere kombinasjon av uføretrygd og arbeid (Kap. 2655 og 2661) Autisme er en medfødt og varig tilstand med varierende funksjonsnivå. For mange er en kombinasjon av gradert uføretrygd og deltidsarbeid den mest bærekraftige løsningen gjennom et helt yrkesliv. Autismeforeningen støtter oppmykningen som gjør at uføre kan tjene inntil 1G uten avkorting. Dette er et viktig steg i rett retning.Men dagens regelverk skaper en betydelig barriere: 1G-fribeløpet gjelder først etter to år som ufør. Unge autister som ønsker å prøve seg i arbeid umiddelbart etter skolegang, straffes med avkorting fra første krone. Dette svekker motivasjonen i den fasen hvor sjansen for inkludering er størst. Våre krav 2‑årsregelen må fjernes. 1G-fribeløpet må gjelde fra dag én. Det må bli enklere og tryggere å justere arbeidstid opp og ned uten risiko for tap av rettigheter. 5. Opptrapping av VTA, prisjustering av grunnstønad og avbyråkratisering Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – Kap. 634 Regjeringens forslag om 300 nye VTA-plasser er positivt, men langt fra tilstrekkelig. Antallet unge med ASD øker raskt, og køene vokser. Krav: Opptrappingen må økes til 1 000 nye VTA-plasser årlig. Prisjustering av grunnstønad Personer med autisme har ofte ekstrautgifter knyttet til klesslitasje, spesialdietter og hjelpemidler. Krav: Grunnstønaden må prisjusteres i takt med reell prisvekst. Fjerning av unødvendig re-dokumentasjon Personer med medfødte og varige tilstander må i dag jevnlig innhente nye legeerklæringer for å bekrefte at tilstanden består. Dette er unødvendig og belastende. Krav: Periodisk re-dokumentasjon for medfødte, varige funksjonsnedsettelser må fjernes. Oppsummering Å holde så mange arbeidsføre autister utenfor arbeidslivet er en sløsing med ressurser vi ikke har råd til. Gir vi autister en sjanse, tilfører vi arbeidslivet enorm økonomisk verdi og spisskompetanse som gir bedriftene et reelt konkurransefortrinn. Ved å stille krav til autismekompetanse hos tiltaksarrangører og ledere, øremerke midler til kognitiv tilrettelegging, sikre sømløse overganger fra VGS samt trygge kombinasjonen av uføretrygd og jobb, kan Stortinget snu utenforskap til varig samfunnsgevinst.
SPILLAVHENGIGHET-NORGE · 11. oktober 2026Høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen fra Spillavhengighet Norge
Innledning Spillavhengighet Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som arbeider for å forebygge penge- og dataspillavhengighet og hjelpe berørte av dette. Gjennom våre selvhjelpsgrupper og hjelpetjenester på telefon, epost og chat, møter vi daglig mennesker som opplever alvorlige konsekvenser av spilleproblemer, inkludert alvorlige gjeldsproblemer. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Vi ber komiteen prioritere økonomisk rådgivning, tidlig innsats for unge voksne og helhetlig oppfølging av mennesker med spillrelaterte gjeldsproblemer. Våre erfaringer viser hvor stor betydning det har å få hjelp tidlig og bli møtt av ansatte som forstår kompleksiteten i utfordringer konsekvensene av spilleavhengighet og møter brukeren med det som bakgrunn. NAV har et omfattende samfunnsoppdrag, og mange ansatte skal løse krevende oppgaver med begrenset tid til den enkelte. Vi ønsker å bidra til at de får bedre rammer for å gi god hjelp, og at praksis som fungerer, kan iverksettes flere steder. Gjennom vårt arbeid møter vi også for mange mennesker som opplever store utfordringer i møte med NAV, økonomisk rådgivning og gjeldsordningssystemet. Erfaringene viser at kvaliteten på hjelpen kan variere betydelig, og at manglende kompetanse, lange ventetider og utilstrekkelig oppfølging kan forsterke en allerede vanskelig livssituasjon. 1. Unge voksne med alvorlige spillrelaterte gjeldsproblemer Spillavhengighet Norge møter nå unge mennesker helt ned i 18–20-årsalderen som allerede har utviklet alvorlige problemer knyttet til pengespill og privatøkonomi. Dette er unge som står i starten av voksenlivet, hvor de skal gjennomføre utdanning, komme inn i arbeidslivet, etablere seg og bygge en trygg økonomisk framtid. I stedet risikerer de store gjeldsforpliktelser, betalingsproblemer og betydelige psykiske belastninger. Gjeld som følge av pengespill kan få langvarige konsekvenser for muligheten til å eksempelvis skaffe bolig og oppnå økonomisk selvstendighet. Skam og frykt for konsekvensene kan samtidig føre til at mange venter med å søke hjelp. Når de først tar kontakt, kan problemene allerede ha blitt omfattende. Vi mener NAV må ha langt større oppmerksomhet på spillrelaterte økonomiske problemer blant unge voksne. Når unge oppsøker NAV med økonomiske utfordringer, må ansatte ha kompetanse til å identifisere mulig spilleproblematikk og forstå sammenhengen mellom avhengighet, gjeld og psykisk helse. Det er avgjørende at også undersøker årsakene til gjelden og bidrar til riktig hjelp tidlig. Tidlig innsats kan forebygge at økonomiske problemer utvikler seg til langvarig gjeld, psykiske helseutfordringer og utenforskap. 2. Økonomisk rådgivning og gjeldsordning er for personavhengig En gjennomgående erfaring blant brukerne er at kvaliteten på hjelpen i stor grad avhenger av hvilken saksbehandler eller rådgiver de møter. Det samme gjelder i forhold til Namsmannen når de kommer så langt i prosessen. Noen beskriver god oppfølging, tilgjengelige ansatte, tydelig kommunikasjon og et godt samarbeid. Andre forteller om manglende forståelse, lite tilgjengelige saksbehandlere, feil og uklare vurderinger. Flere opplever at regelverk og skjønnsbestemmelser tolkes ulikt, slik at sammenlignbare saker kan få ulike utfall. Begreper som «varig ute av stand», «støtende» og «særlige tilfeller» oppleves som vanskelige å forstå, særlig for personer som allerede står i en krevende livssituasjon. Begrepene er også vanskelige å forholde seg til når de tolkes så ulikt. Det etterlyses også bedre kjennskap til gjeldsordningsregelverket og nyere lovendringer. Manglende faglig oppdatering kan bidra til usikkerhet og ulik praksis. Vi mener det er behov for mer likeverdige og forutsigbare tjenester, tydeligere faglige rammer og bedre kompetanse om gjeldsproblematikk og spilleavhengighet. Personer som søker hjelp, må kunne ha tillit til at de blir møtt med nødvendig kompetanse og forståelse, uavhengig av hvor de bor eller hvem som behandler saken. 3. Manglende kompetanse om spilleavhengighet Spilleavhengighet handler ikke bare om økonomiske tap. Avhengigheten kan påvirke psykisk helse, relasjoner, beslutningsevne og evnen til å håndtere praktiske oppgaver. Mange opplever betydelig skam, angst og stress knyttet til gjelden. Det er vanskelig å åpne brev, svare på henvendelser, samle dokumentasjon eller følge opp økonomiske forpliktelser. Når hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig forståelse for dette, kan personer med spilleavhengighet oppleve mistillit, manglende tilrettelegging og ytterligere nederlag. Flere beskriver at de føler seg umyndiggjort eller møtt med liten forståelse for situasjonen de står i. Det er avgjørende å bli møtt av noen som lytter, viser forståelse og ser hele livssituasjonen. God dialog og individuell tilpasning kan være avgjørende for at den enkelte klarer å stå i. Det er behov for kompetanseheving om spilleavhengighet blant ansatte i NAV. Spillavhengighet Norge vil vise til resultater oppnådd av gjeldsrådgiverne Petter Rønning i Narvik og Vibeke Rørbakk i Tromsø, som eksempel på praksis som bør kopieres og deles. 4. Gjeldsordningsprosessen medfører store psykiske belastninger Vi vet at gjeldsordning og Namsmann er ansvarsområder som faller inn under andre komiteer, men tar det med fordi prosessen starter i NAV. For brukerne er en helhetlig prosess uten å bli kasteball i systemet kritisk for å lykkes. Da må samhandling og en felles forståelse for utførelsen av oppgavene jobbes med i flere komiteer. Gjeldsordning kan være en mulighet til å få kontroll over økonomien, men prosessen er komplisert, uforutsigbar og psykisk krevende. Lange ventetider, avslag, uklare tilbakemeldinger og frykten for å gjøre feil kan føre til betydelig stress, angst og håpløshet. Flere opplever at livet settes på vent mens de venter på avklaringer, og at usikkerheten påvirker både helse, familieliv og muligheten til å fungere i hverdagen. Flere opplever store krav til dokumentasjon og egen oppfølging, samtidig som de ikke håndterer disse kravene. Feil og misforståelser får store konsekvenser. Noen forteller at de først opplevde å få en helhetlig vurdering da saken ble behandlet i tingretten etter tidligere behandling hos Namsmannen. Dette understreker betydningen av grundige individuelle vurderinger, god informasjon og reell mulighet til å bli hørt. Vi mener at personer med sammensatte utfordringer må få bedre hjelp til å forstå og håndtere prosessen, og at NAVs økonomiske rådgivning må være tilgjengelig gjennom hele gjeldsordningsforløpet. 5. Behov for tett og langsiktig oppfølging De mest positive erfaringene vi får formidlet, kommer fra personer som har hatt stabil og tett oppfølging over tid. Godt samarbeid mellom brukeren, NAV, Namsmannen, verge, forvalter, helsetjenester og pårørende kan være avgjørende for å skape trygghet, økonomisk kontroll og varig endring.   Vi ber Arbeids- og sosialkomiteen vurdere følgende i statsbudsjettet for 2027: Styrke NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning, slik at personer med alvorlige gjeldsproblemer får raskere tilgang til kvalifisert hjelp. Prioritere tidlig innsats for unge voksne (18–25 år), med økt oppmerksomhet på spillrelatert gjeld og tidlig identifisering av spilleproblemer. Sette av ressurser til kompetanseheving om spilleavhengighet i NAV, særlig om sammenhengen mellom avhengighet, gjeld og psykisk helse. Sikre mer likeverdige rådgivningstjenester, gjennom bedre kvalitetssikring, faglig oppdatering og tydeligere retningslinjer. Legge til rette for langsiktig økonomisk oppfølging, også under og etter gjeldsordning. Styrke samarbeidet mellom NAV, helsetjenestene, namsmyndighetene og frivillige organisasjoner, slik at personer med sammensatte utfordringer får koordinert hjelp. Forebygging av problemer og god hjelp til riktig tid, er heldigvis god samfunnsøkonomi. På vegne av styret i Spillavhengighet Norge Magnus Pedersen Politisk rådgiver
Juristforbundet · 11. oktober 2026Rettssikkerhet i Nav og Trygderetten
Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 24.500 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi ønsker å kommentere bevilgningene til Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten, med særlig vekt på juridisk kompetanse, rettssikker digitalisering og kvalitet i saksbehandlingen. Innspillet omtaler først tiltak i Nav og deretter Trygderettens kapasitet i overgangsåret.  Kap. 605, post 01 og kap. 601, post 73: Juridisk kompetanse i kompleks saksbehandling  Når Nav fatter feil, mangelfullt begrunnede eller forsinkede vedtak, rammer dette den enkelte. Samtidig påfører det fellesskapet kostnader til klager, ny behandling og anker. Kostnadene kan også flyttes til kommunene når personer må søke sosialhjelp mens de venter.  Arbeids- og velferdsdirektoratets årsrapport for 2025 viser at 26 prosent av de 53 213 klagene som ble behandlet i Navs førsteinstans, ble omgjort, selv om ikke alle omgjøringer skyldes feil. Sivilombudet har samtidig dokumentert lang saksbehandlingstid på flere sentrale ytelsesområder. RETTS-prosjektet ved UiO fant i sin analyse av tolv klagesaker og 19 intervjuer store forskjeller i hvor godt vedtaksbegrunnelsene oppfylte normative rettssikkerhetskrav. Forskerne knytter dette til svak juridisk kompetanse og EØS-kompetanse.   Årets forslag til statsbudsjett styrker Navs driftsbevilgning med 50 mill. kroner, blant annet til sykepengesaker, men tar samtidig ut 102 mill. kroner i gevinster fra Prosjekt 4 uten at proposisjonen viser at gevinstene faktisk er realisert. Når digitalisering reduserer behovet for saksbehandlere, vil de gjenværende manuelle sakene etter våre medlemmers erfaring gjennomgående være mer komplekse og kreve mer tid og høyere juridisk kompetanse. Våre medlemmer i Nav mottar dessuten stadig flere omfattende, KI-genererte klager som krever grundige vurderinger av faktum og rettslige anførsler. Likevel inneholder budsjettforslaget ingen målrettet satsing på juridisk kompetanse eller kvaliteten i førstegangsvedtakene.  Juristforbundet ber komiteen om å:  be regjeringen styrke den juridiske kompetansen i Nav, inkludert ved alle Nav-kontorer i samarbeid med kommunene, og i Nav Kontaktsenter, særlig i enheter som fatter vedtak om innbyggernes rettigheter. Det må prioriteres rekruttering av jurister, systematisk opplæring i forvaltningsrett, EØS-rett og vedtaksbegrunnelser, samt tilstrekkelig kapasitet til juridisk kvalitetssikring og veiledning.  videreføre kap. 601, post 73, som går til trygderettslig og EØS-rettslig kompetanse.  Kap. 604, post 21 og 45, og kap. 605, post 01: Juridisk kompetanse i digitaliseringsprosjekter  Juristforbundet støtter moderniseringen av Navs IKT-systemer, herunder Prosjekt 6 for modernisering av utbetalingsløsningene, som foreslås startet opp med 332 mill. kroner i 2027. Moderniseringen kan effektivisere saksbehandlingen, men må ikke gå på bekostning av rettssikkerheten.  I sak 2025/6076 ble behandlingen av et krav om uføretrygd forsinket i over halvannet år fordi saksbehandlingssystemet ikke var tilpasset en ny rettsforståelse, og saken ble satt på vent i påvente av en systemendring. Sivilombudet konkluderte med at Nav ikke hadde sikret borgernes rettigheter ved bruk av digitale systemer.  KPMG vurderer Navs IKT-internkontroll til nivå 2 av 5, mens kravene tilsier nivå 4, og peker særlig på svak samhandling mellom regelverks- og teknologimiljøene. OsloMets rapport «Pålitelig og tillitsverdig digital velferdsforvaltning» viser at rettslige krav må avklares før automatiserte systemer settes i produksjon, og at digitaliseringsarbeidet må bygge på juridisk kompetanse, tydelig ansvar og systematisk etterlevelse.  Budsjettet legger opp til mer automatisering og et gevinstuttak på 102 mill. kroner fra Prosjekt 4. Samtidig varsler departementet bare dialog om KPMG-rapporten. Fordi feil i systemlogikken kan ramme alle saker som behandles etter samme logikk, må gevinstuttaket skje gradvis og først etter at kvaliteten er dokumentert. Juridisk kvalitetssikring før løsningene tas i bruk kan redusere risikoen for feil og dermed kostnader til klager, anker og feilretting.  Juristforbundet ber komiteen fremme følgende forslag:  Stortinget ber regjeringen fase inn gevinstuttaket på kap. 605, post 01 gradvis, og ta ut resten først når det er dokumentert at kvaliteten i vedtakene og saksbehandlingstiden for klager ikke er svekket.  Stortinget ber regjeringen prioritere rekruttering og kompetanseheving av jurister med teknologiforståelse i Nav, slik at regelverket oversettes korrekt til Navs digitale løsninger.  Stortinget ber regjeringen sikre at saker behandles manuelt når Navs systemer ennå ikke er tilpasset endret rettsforståelse eller nytt regelverk.  Kap. 605, post 01 og kap. 640, post 01: Forsvarlig arbeidsmengde holder på kompetansen  Kvaliteten i vedtakene avhenger av arbeidsvilkårene til dem som fatter dem. Ansatte intervjuet i UiO-rapporten knytter stor utskifting av ansatte til varierende kompetanse, mens Navs årsrapport viser økt belastning for veilederne. Styrkingen av Nav må samtidig gi rom for faglig utvikling i arbeidstiden. Å beholde erfarne medarbeidere er mer kostnadseffektivt enn stadig å rekruttere og lære opp nye.  Juristforbundet ber komiteen om å:  understreke for regjeringen at Arbeidstilsynets innsats mot helseskadelig arbeidsbelastning over kap. 640, post 01 også må omfatte kunnskapsintensive virksomheter og offentlig forvaltning.  Kap. 606, post 01: En styrket Trygderett  Fra 1. januar 2027 får Trygderetten ansvar for direkte anke og en seksmånedersfrist, samtidig som 6,7 mill. kroner til restanseprosjektet faller bort, mens bare 4 mill. kroner legges inn for direkte anke og økt saksinngang. Etter at saksbehandlingstiden er redusert fra nærmere 14 til om lag fire måneder, bør kapasiteten opprettholdes i overgangsåret.  Juristforbundet ber komiteen om å:  øke bevilgningen til Trygderetten over kap. 606 post 01 med 2,7 millioner kroner utover regjeringens forslag, for å opprettholde kapasiteten i overgangsåret 2027. Dette skal bidra til at Trygderetten kan håndtere økt sakstilgang og nye oppgaver ved innføringen av direkte anke, samtidig som kravet om behandling innen seks måneder og kvaliteten i avgjørelsene ivaretas.  Avslutning  Juristforbundet ber komiteen styrke Trygderetten med 2,7 mill. kroner, fase inn gevinstuttaket i Nav gradvis og sikre tydelige føringer for juridisk kompetanse og rettssikker digitalisering.
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon · 11. oktober 2026NITOs innspill til arbeids- og sosialkomiteen
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 121.000 medlemmer. Våre medlemmer arbeider i alle sektorer. Norge står overfor store omstillinger som krever kunnskapsbaserte politiske løsninger. For NITO er det viktig at statsbudsjettet ivaretar helheten og sikrer at vi prioriterer det viktigste: At innbyggerne har en jobb å gå til, næringslivet har den kraften den trenger, kritisk infrastruktur fungerer og at nye generasjoner får en utdanning som gjør at de er rustet for fremtidens kompetansebehov. Resultatene fra NITOs behovsundersøkelse fra 2026 blant arbeidsgivere viser at over halvparten av de spurte virksomhetene opplever det som vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet. Flere bedrifter er også bekymret for om de får dekket fremtidig kompetansebehov. Dette viser viktigheten av at flere kommer seg gjennom utdanning, ut i arbeidslivet og at vi legger til rette for livslang læring og en god livsfasepolitikk som gjør at flere kan stå lenger i arbeid. Et trygt og godt arbeidsliv med et sterkt trepartssamarbeid er en av de viktigste suksessfaktorene for at vi skal lykkes med de omstillingene vi står overfor. Forutsigbare rammevilkår for både arbeidstakere og –givere skaper trygghet, øker konkurransekraften og bidrar til verdiskaping. NITO mener regjeringens forslag om økt fagforeningsfradrag bidrar til at oppslutningen om det organiserte arbeidslivet og den norske modellen styrkes. NITO merker seg også at regjeringen er innstilt på å gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging av AFP, dersom partene ønsker det jf. omtale under kap. 666. NITO mener det er behov for en reformert AFP, og ber Stortinget være forberedt på å stille opp for å sikre dette. NITO opplever at bedrifter har meldt seg ut av arbeidsgiverforeninger for å slippe AFP-forpliktelsen. Særlig gjelder dette bedrifter med stor andel unge ansatte, som for eksempel konsulentbransjen. Det er arbeidslivets parter som har ansvaret for AFP-ordningen, men staten er en viktig økonomisk bidragsyter som må være godt forberedt på en endring. I statsbudsjettet for 2027 foreslår ikke regjeringen å øke kompensasjonen til oljepionerene, til tross for Stortingets anmodning om et forbedret kompensasjonsnivå. NITO er skuffet over at det ikke settes av økte midler og ber Stortinget ta ansvar for at det blir en rettferdig ordning. For å skape ytterligere trygghet i arbeidslivet mener NITO det er viktig at kontrollfunksjonene i samfunnet fungerer godt, og får nok ressurser til å drive med tilsyn, veiledning og kontrollvirksomhet. NITO mener derfor Arbeidstilsynets budsjett burde blitt styrket ut over den anslåtte prisveksten for 2027. Lønnskostnader utgjør størsteparten av tilsynets utgifter, og dagens forslag vil derfor bety en reell reduksjon i tilskuddet. Det mener vi er en uheldig utvikling. NITO ber derfor komiteen justere opp veksten i Kap. 640 post 01 til den anslåtte lønnsveksten i nasjonalbudsjettet på 4 prosent.
Landsforeningen for skeive funkiser · 11. oktober 2026Innspill til arbeids- og sosialkomiteen om aktivitetshjelpemidler
Landsforeningen for Skeive Funkiser er en forening som drives av og for funksjonshemmede som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Vi arbeider for likestilling, full deltakelse, mangfold, rettigheter, bedre levekår og livskvalitet blant skeive funksjonshemmede. Landsforeningen skal også arbeide for å motvirke fattigdom, utenforskap og diskriminering av skeive funksjonshemmede. Skeive Funkiser reagerer sterkt på regjeringens forslag om å begrense tilgangen til aktivitetshjelpemidler for funksjonshemmede over 26 år. Forslaget kan i praksis tvinge oss til å velge mellom å være aktive om sommeren eller om vinteren, eller mellom aktivitet ute og inne. Dette er en uakseptabel innsnevring av muligheten til å bestemme over eget liv, ivareta egen helse og delta i samfunnet slik det er nedfelt i CRPD. Vårt behov for aktivitet og fellesskap følger hele året. Det må hjelpemiddelordningen også gjøre. Skeive Funkiser ber Stortinget øke potten til aktivitetshjelpemidler vesentlig for 2027, slik at flere får dekket sine faktiske behov. Vi ber Stortinget avvise den foreslåtte begrensningen for personer som allerede har aktivitetshjelpemidler, og sikre at tildelingen bygger på individuelle behov. Ordningen må gi mulighet til nødvendige hjelpemidler til vår- og sommeraktiviteter, høst- og vinteraktiviteter og aktivitet inne, uten at disse settes opp mot hverandre. Regjeringen foreslår at personer som allerede har ett eller flere aktive lån av aktivitetshjelpemidler, ikke skal få innvilget et nytt lån. Begrunnelsen er at flere skal få tilgang til ett hjelpemiddel. Skeive Funkiser støtter at flere skal få nødvendige hjelpemidler, men avviser at dette skal finansieres ved å begrense andre funksjonshemmedes muligheter. Regjeringen erkjenner selv at flere søker enn det finnes penger til. Da må Stortinget øke bevilgningen. Funksjonshemmede skal ikke settes opp mot hverandre fordi staten underfinansierer ordningen. Allerede i 2025 ble det omtalt at årets pott var brukt opp etter bare seks dager. Det illustrerer hvor lite forutsigbar ordningen er. Mennesker med et reelt behov risikerer å bli stående uten hjelpemidler fordi pengene er brukt opp. Å stenge flere ute fra å få innvilget hjelpemidler løser ikke dette problemet. Det gjør bare at udekkede behov blir mindre synlige i systemet. Ett aktivitetshjelpemiddel dekker ikke nødvendigvis et helt års behov. En tilpasset sykkel erstatter ikke en langrennskjelke når snøen kommer. Et hjelpemiddel til innebruk erstatter heller ikke muligheten til å være ute sammen med venner, familie eller kjæreste. Ulike aktiviteter kan kreve ulike hjelpemidler, og behovene påvirkes av funksjonsevne, vær, bosted og tilgjengelige arenaer. En ordning som teller hjelpemidler fremfor å vurdere behov, overser hvordan livene våre faktisk fungerer. Konsekvensen kan bli at staten bestemmer hvilken del av året vi får delta. Dette er dårlig folkehelsepolitikk. Regelmessig fysisk aktivitet kan gi bedre fysisk og psykisk helse og mer overskudd i hverdagen. For oss som trenger tilpasset utstyr, kan aktivitetshjelpemiddelet være det som gjør aktiviteten mulig. Myndighetenes oppfordringer om å bevege seg mer blir hule når de samme myndighetene begrenser tilgangen til utstyret vi trenger. Folkehelsepolitikken må omfatte oss som ikke kan ta på oss et par joggesko og gå en tur. Forslaget kan også svekke muligheten til å komme i, og stå i arbeid. For noen av oss er tilpasset aktivitet viktig for å vedlikeholde funksjon, håndtere belastninger og ha overskudd til en arbeidsdag. Regjeringen anerkjenner selv i budsjettforslaget at muligheten til fysisk aktivitet kan ha betydning for både arbeidsevnen og det sosiale livet. Likevel foreslår den en innstramming som kan redusere nettopp denne muligheten. Det er en selvmotsigende arbeidslivspolitikk. Ambisjonen om at flere funksjonshemmede skal jobbe, må følges av praktiske forutsetninger for å få hverdagen til å gå rundt. Når muligheten til aktivitet svekkes, kan kostnadene dukke opp andre steder. Det kan være større behov for oppfølging, mer assistanse i hverdagen eller fravær fra arbeid. Stortinget må derfor vurdere konsekvensene utover én enkelt budsjettpost. Samtidig skal retten til et aktivt og meningsfullt liv aldri avhenge av om vi kan arbeide eller dokumentere økonomisk lønnsomhet. Funksjonshemmede utenfor arbeidslivet har like stor rett til bevegelsesglede, selvbestemmelse og fellesskap. Aktivitet handler også om psykisk helse og tilhørighet. Det kan være ukens faste møte med venner, en tur med kjæresten eller muligheten til å delta i et lag. Når nødvendig utstyr mangler, kan resultatet bli at vi må takke nei og bli sittende hjemme. Det er en belastning å stadig måtte se andre delta i aktiviteter man selv er utestengt fra. Muligheten til å høre til må tas på alvor også når den ikke lar seg måle i antall behandlingstimer eller arbeidsdager. For Skeive Funkiser er det avgjørende å synliggjøre at funksjonshemmede har ulike liv og møter ulike barrierer. Skeive funksjonshemmede opplever sammensatt diskriminering både på grunn av funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Bufdir viser til erfaringer med utstøting, mobbing og usynliggjøring blant skeive med funksjonsnedsettelse. Når flere former for diskriminering virker sammen, kan terskelen for å finne trygge og tilgjengelige fellesskap bli særlig høy. En skeiv person kan finne et trygt fellesskap i en turgruppe, et idrettslag eller aktiviteter med venner og valgt familie. Dersom deltakelsen krever et aktivitetshjelpemiddel, kan et avslag stenge døren til nettopp dette fellesskapet. Et hjelpemiddel til en annen aktivitet er ikke nødvendigvis et reelt alternativ. Vi må kunne velge aktiviteter ut fra interesser, tilhørighet og trygghet, på samme måte som andre. Skeive funksjonshemmede skal ikke måtte velge mellom et miljø der vi kan være oss selv, og en aktivitet staten har bestemt at vi skal nøye oss med. Innstrammingen kan dessuten forsterke økonomiske forskjeller. Den som har råd, kan forsøke å kjøpe utstyret selv. Den som ikke har råd, må avstå. Funksjonsnedsettelse, lav inntekt, minoritetsbakgrunn og manglende støtte fra familie kan virke sammen og gjøre konsekvensene særlig store. En offentlig hjelpemiddelordning skal redusere slike forskjeller. Den skal ikke gjøre privatøkonomi og familiens ressurser avgjørende for hvem som får være aktive hele året. Dette er grunnleggende et spørsmål om likestilling og menneskerettigheter. CRPD artikkel 30 omfatter deltakelse i fritidsaktiviteter og idrett på lik linje med andre. Denne forpliktelsen må få praktiske konsekvenser for hvordan hjelpemiddelordningen utformes. Staten må legge til rette for reell deltakelse, og Stortinget må vurdere innstrammingen i lys av dette ansvaret. Det er ikke tilstrekkelig å formulere ambisjoner om likestilling dersom budsjettene samtidig gjør hverdagen mindre fri. Skeive Funkiser støtter god utprøving, reparasjon og gjenbruk av hjelpemidler. Utstyr som faktisk ikke lenger brukes, bør komme andre til gode. Men et vinterhjelpemiddel er ikke overflødig fordi det står lagret om sommeren. Et hjelpemiddel kan også brukes sjeldnere i perioder på grunn av sykdom, vær eller manglende assistanse. Bedre ressursbruk krever individuell oppfølging og dialog, ikke en generell begrensning som rammer mennesker med behov for flere hjelpemidler. Vi skal ikke tvinges til å velge hvilken årstid vi får være aktive, eller hvilket fellesskap vi må gi avkall på. Likestilling må gjelde hele året.
MS-forbundet · 11. oktober 2026MS-forbundet ber om at varig lønnstilskudd økes med ytterligere 22 millioner kroner
MS-forbundet er den landsdekkende frivillige organisasjonen som fremmer og ivaretar interessene for de 16 000 som lever med multippel sklerose (MS) i Norge. MS-forbundet er en organisasjon for alle med MS, pårørende, helsepersonell og andre interesserte.  Multippel sklerose (MS) er en kronisk livslang sykdom som ofte rammer tidlig i livet, og for mange blir forløpet alvorlig med betydelig funksjonsnedsettelse. Personer med MS har derfor behov for et bredt tilbud av helse og velferdstjenester. Personer med MS har stor nytte av de mange arbeidsmarkedstiltakene, og kombinert med medisinske fremskritt og nye medisiner er flere nå i stand til å kunne jobbe mer enn før.  Menon Economics har beregnet samfunnskostnaden ved MS til å være 12 milliarder kroner, hvorav 5,5 milliarder er tapt årlig verdiskaping fordi personer med MS faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. Effektive investeringer i å forbedre livet til personer med MS, både helseteknologi, helse- og velferdstjenester og arbeidstiltak er derfor meget lønnsomt for helsetjeneste, sysselsetting og samfunn. Ofte trengs en kombinasjon av arbeidstiltak og helsetiltak for å bevare arbeidsevnen, men i helsepolitikken telles ikke arbeidsevne med og personer med MS kan unødvendig falle ut av arbeidslivet. Arbeid og helse må derfor ses mer i sammenheng fremover.  AID: Kapittel 634 Arbeidsmarknadstiltak, post 75; varig lønnstilskot MS-forbundet viser til vårt høringsinnspill i representantforslag Dok.8: 310 S (2025-2026) om varig lønnstilskudd. MS-forbundet støtter forslagene om å gjennomgå og styrke bruken av varig lønnstilskudd. For personer med MS er ordningen avgjørende både for å beholde en jobb og for å komme inn i arbeidslivet, og målsetningen må være at flere får bruke den arbeidsevnen de har fremfor å falle helt ut av arbeidslivet. MS er en kronisk sykdom som ofte progredierer og det er ikke mulighet til å bli frisk igjen. Det er derfor behov for en varig ordning, og som også kan brukes fleksibelt ved varierende arbeidsevne. Tidlige tiltak fra NAV er derfor viktig for å maksimere jobbevnen i det lange løpet. Varig lønnstilskudd må ses i sammenheng med tilrettelegging på arbeidsplassen, helsehjelp i form av rehabilitering og sykdomsmodifiserende legemidler og individuell oppfølging fra NAV. Tilskuddet skal gi rom for den arbeidsevnen personen faktisk har, samtidig som både arbeidstaker og arbeidsgiver får trygghet for at løsningen kan fungere over tid. MS-forbundet ber komiteen be Regjeringen om at varig lønnstilskudd (kap. 634, post 75) økes til 1’071’243 kroner, en økning på 22 millioner kroner i forhold til fremlagt budsjett.
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner - SAFO · 11. oktober 2026SAFO-Inkludering i arbeid, tilrettelegging for likestilling, representasjon og rettssikkerhet
Inkludering i arbeid og nødvendig tilrettelegging Funksjonshemmede ekskluderes for ofte fra det faglige og sosiale fellesskapet i nærskolen.  Jo eldre jo mer segregering. Morgendagens arbeidsgivere og arbeidskollegaer finnes i dagens skole. Dagens skole gir morgendagens holdninger. Manglende universell utforming i arbeidslokaler Manglende universell utforming av arbeidslokalene er en fysisk barriere. Lovverket forplikter ikke til universell utforming i arbeidslokaler. Selv om arbeidsmiljøloven pålegger tilrettelegging, og gir mulighet for tilskudd, fører manglende tilgjengelighet til ekstra tid og penger for å legge til rette. Det blir en flaskehals og tilretteleggingen kan ta så lang tid at ansettelse blir uaktuelt. Regjeringen følger ikke opp løftene om vesentlig økning i VTA-plasser Kun 1 av 10 utviklingshemmede er i arbeid[1].  Lovnaden var 1000 nye tiltaksplasser – fasit i forslaget er 300. Samtidig foreslår departementet å oppheve Stortingets anmodningsvedtak om å trappe opp antall VTA-plasser med 1.000 i året. En nasjonal venteliste over antall personer i kø for en VTA-plass mangler, men behovet er dokumentert på flere måter. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere beregnet et reelt behov for å tette gapet mellom tilbud og etterspørsel er minst 1000 nye VTA-plasser over flere år[2]. Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet Tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til likestilling. Tjenestene ytes av fast ansatte tolker fra NAV (kap. 605, post 01) og freelancetolker finansiert over kap. 2661, post 79.   Ny innkjøpsmodell for tolketjenester fra frilanstolker skal ha oppstart sent i 2026. Vi ser ikke beskrevet hvordan økte administrasjonsutgifter til ny modell er tenkt dekket inn. Vi er redd for at økte administrasjonskostnader vil redusere tilgangen til og bruken av fast ansatte tolker. Overslagsbevilgningen for innkjøp av frilanstolker har begrensninger. Kostnader for flere brukere vil kunne generere bevilgninger ut over rammen, men ikke økning i enkeltpersoners behov. Dette vil bidra til redusert selvstendighet og mer isolasjon for døvblinde. Aktivitetsmidler til personer over 26 år Regjeringen prioriterer ikke funksjonshemmedes folkehelse. Aktivitet som forebyggende tiltak for funksjonshemmede er begrenset. Posten for aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år er på langt nær nok til å dekke behovet. Nok en gang uteblir satsingen på funksjonshemmedes folkehelse. Funksjonsassistanse – ordningen må utvides Bevilgningen er redusert kraftig sett opp mot saldert budsjett for 2026. Hvis potten brukes opp i løpet av 2027, vil funksjonshemmede stå uten tilbud. Også utviklingshemmede og funksjonshemmede studenter må få tilgang til ordningen. Bevilgningen må økes. Arbeids- og utdanningsreiser – må utvides til VTA-deltakere Arbeids- og utdanningsreiser må også gjøres tilgjengelig for VTA-brukere. Ordningen er avhengig av årlige budsjettprioriteringer. Det gjør den uforutsigbar for de som har tilgang til og god nytte av ordningen.  Lang utdanning positivt for yrkesaktivitet -  Høyere utdanning som arbeidsmarkedstiltak Universitets- og høyskoleutdanning øker funksjonshemmedes yrkesaktivitet – fra 42,4% for de med videregående skole til 60,5% for de med universitets- og høyskoleutdanning fra 1-4 år og 60,6% for de med utdanning utover 4 år. Antall år i utdanning som arbeidsmarkedstiltak må økes.  Statens arbeidsmiljøinstitutt – arbeidsmiljø og helse Større satsning på arbeid med psykisk helse på arbeidsplassen og utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Brukerorganisasjoner for psykisk helse må i større grad motta økonomiske midler og inviteres med til å bidra i et samarbeid med arbeidstakere, ledelse, fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, fagmyndigheter og fagmiljøer. Grunn- og hjelpestønad Nominelle satser for grunn- og hjelpestønad videreføres. Det gir reduksjon i funksjonshemmedes levekår. Det er godt dokumentert at funksjonshemmede har lavere inntekter og høyere kostnader enn andre[3]. Regjeringen velger i dette tilfellet å gjøre innsparinger i budsjettet på bekostning av lavinntektsgrupper. Funksjonshemmedes organisasjoner må sikres representasjon Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse  Et vesentlig prinsipp i CRPD, er å sikre representasjon og medbestemmelse. Funksjonshindredes organisasjoner er i en særstilling til å sørge for dette. CRPD nedfeller behovet for representasjon fra funksjonshemmedes organisasjoner og myndighetene har ansvar for å bidra betydelig for å sikre at organisasjonene har ressurser nok til bidra til reell likestilling for funksjonshindrede. Pengespill lotterier og stiftelser Det må finnes klare grenser for pengespill i Norge. Norsk tipping og Rikstoto har en spillgrense på 20 000 kroner i måneden, men Regjeringen har valgt å innføre en vesentlig lavere grense for bingo, og dermed en ulikebehandling av forskjellige pengespill.  Viktige deler av den lokale frivilligheten i Norge har hoveddelen av sine frie inntekter fra bingoene. Med den nye tapsgrensen står vi overfor en stor knekk i den norske frivilligheten. Lokalforeningene driver et svært viktig likepersonarbeid. Vi har få alternativer til finansiering av dette viktige arbeidet i dag. Knappe to måneder etter at forskriften trådte i kraft, så vi et stort inntektsfall for bingohallene. Det haster å få på plass løsninger som sikrer frie midler til den lokale frivilligheten, før lokale organisasjoner må legge ned sine viktige tilbud. Funksjonshemmedes rettssikkerhet Diskrimineringsnemnda tilgodeses med en utilstrekkelig bevilgningsøkning, til tross for at saksbehandlingstiden fortsatt er lang.  Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er pr. oktober 26, oppgitt til 284 dager.[4].  SAFO ber om at komiteen ·         Legger inn en merknad om at Inkluderende skole er viktig for et inkluderende arbeidsliv:  ·        Legger inn en merknad om behovet for Lovfesting av krav om universell utforming i arbeidslokaler:  ·         Kap. 605, post 1 og Kap. 2661, post 79:  Vi ber komiteen legge inne en merknad om at rammene i kap. 605, post 1 (Fast ansatte tolker) og kap. 2661, post 79 (freelance-tolker) må sikre tilstrekkelig omfang av tolk/ledsagertjenester for døvblinde. ·         Kap. 2661, post 79:   Stortinget må doble rammebeløpet for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. ·         Kap. 634, post 79:  Ordningen med funksjonsassistanse bør gjøres om til en overslagsbevilgning, og inkludere assistanse i utdanning. Utviklingshemmede må inkluderes i målgruppen, og ordningen bør rettighetsfestes med en overslagsbevilgning. ·         Kap. 634, post 76:  Maksimal tidsperiode for arbeidsmarkedstiltaket opplæring og utdanning bør utvides til 5 år. Da kan de som ikke har mulighet til å følge et ordinært utdanningsløp, ta en Mastergrad ved hjelp av arbeidsmarkedstiltak. ·         Kap. 643 , post 50 -   En større satsning gjennom Statens Arbeidsmiljøinstitutt er viktig. Det bør initieres en utarbeidelse og gjennomføring av et kompetanseprogram relatert til angst og psykisk uhelse i arbeidslivet. Brukerorganisasjoner må involveres. ·         Kap. 2661, Post 70 og 71: Stortinget må sikre prisjustert økning av satsene for grunn- og hjelpestønad. ·         Kap. 352, postene 70-71: Rammene for tilskudd til drifts- og prosjektmidler til funksjonshemmedes organisasjoner må økes. ·         Kap. 339: Frivilligheten må sikres like betingelser som statlig pengespill når det gjelder spillegrenser. Kap. 350 – Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda må sikres til strekkelige ressurser slik at saksbehandlingstiden reduseres [1] https://www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2025/kun-1-av-10-unge-voksne-med-utviklingshemming-er-i-arbeid.html [2] https://iarbeid.no/disse-partiene-vil-stemme-for-1000-nye-tilrettelagte-jobber-fra-2026 [3] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/okonomi-/ [4] https://www.diskrimineringsnemnda.no/klagesaker-og-statistikk/soek-i-statistikk
NHO Byggenæringen · 11. oktober 2026Høringssvar fra NHO Byggenæringen
Arbeids- og sosialkomiteen Frist: 11.10.2026 kl. 23.59 Tittel:  Arbeidskraft, kompetanse og inkludering - hvordan byggenæringen kan bidra til å redusere utenforskap NHO Byggenæringen er Norges største arbeidsgiverorganisasjon for bygg, anlegg og eiendom. Vi samler rundt 3 300 medlemsbedrifter på tvers av 13 bransjer og er med over 400 000 ansatte Norges største fastlandsnæring.  Fortsatt alvorlig markedssituasjon i byggenæringen  Komiteen bes merke seg den vedvarende alvorlige markedssituasjonen i store deler av byggenæringen med lav aktivitet og mye ledig kapasitet.   De siste fire årene har produksjonen falt med 85 mrd. kroner og 20 000 fagfolk har forsvunnet ut av byggebransjen. Hovedårsaken til dette er at det ikke har blitt bygd færre boliger siden krigen. Nedgangen i boligbyggingen har flatet noe ut, men vi venter at vendingen vil være tregere enn tidligere antatt.   Det er særlig bedrifter innen nybygg og byggevareindustri som er hardt rammet. Siden nedturen begynte, har over 5 000 bedrifter gått konkurs. Omfanget av konkursene målt i både omsetning og ansatte er vesentlig høyere enn normalen.  Et arbeidsliv som kan møte fremtidens kapasitetsbehov Byggenæringen er prosjektbasert og preget av svingninger i aktivitet, både over tid og mellom ulike fagområder og regioner. Selv om markedssituasjonen i dag er krevende, vil aktiviteten igjen ta seg opp. Da er det viktig at bedriftene har mulighet til å tilpasse kapasiteten til etterspørselen og gjennomføre prosjekter på en effektiv måte.  NHO Byggenæringen mener faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen, og at innleie skal benyttes som et supplement ved reelle, midlertidige bemanningsbehov. Samtidig er det viktig at regelverket gir seriøse virksomheter nødvendig fleksibilitet, samtidig som det sikrer høy grad av etterlevelse og bidrar til at innleie holdes på et lavt og forsvarlig nivå.  NHO Byggenæringen oppfordrer derfor Stortinget til å be regjeringen gjennomgå innleieregelverket med sikte på å oppheve det særskilte midlertidige innleieforbudet for byggebransjen og etablere et mer balansert regelverk som ivaretar både fleksibilitet, seriøsitet og behovet for arbeidskraft i næringen.  Nasjonal kompetansehub for arbeidsrettet opplæring NHO Byggenæringen og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) ber Stortinget øremerke 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027 til en nasjonal kompetansehub for alternative opplæringsarenaer, under kap. 601, post 70. Vi ber også om at Stortinget gir en føring om at satsingen skal videreføres på samme nivå i fem år, fra 2027 til 2031, med en evaluering midtveis.  110 000 unge mellom 20 og 29 år står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig mangler byggenæringen folk. Kompetansehuben skal skalere tilbud som beviselig har fått ungdom som har falt ut av skolen over i utdanning og jobb.  Modellene finnes, og resultatene er gode Bygg- og anleggsnæringen har utviklet flere tilbud der opplæringen skjer på arbeidsplassen. De viser at ungdom som ikke lykkes i vanlig skole, kan få kompetanse, læreplass og jobb. Tre eksempler:  Skole på byggeplass (Veidekke, Oslo og Akershus). Elevene tar fellesfag og praktisk opplæring på byggeplassen. En kartlegging av elevene over ti år viste at 67 prosent gikk i lære eller hadde fått fagbrev, 22 prosent var i annet arbeid og 5 prosent mottok ytelser fra Nav.  Fremtidens skole (Hæhre, Vikersund). Tilbudet har 24 plasser per skoleår for unge som har falt ut av skolen eller står i fare for det. Fire av fem går videre til utdanning eller arbeid. Buskerud fylkeskommune, Nav og private bedrifter samarbeider om driften.  Tidlig Ude (Byggopp, Agder). Kommuner, fylkeskommune, opplæringskontor, bedrifter og forskningsmiljø samarbeider om drift og finansiering. Planen er at det offentlige gradvis tar over finansieringen etter en pilotfase.  Problemet Alle tre tilbudene er bygget opp av enkeltbedrifter, opplæringskontorer og ildsjeler. Den som vil starte et nytt tilbud, må selv finne ut av ansvar, læreplaner, finansiering, rekruttering, HMS og samarbeidet mellom Nav og fylkeskommunen. Det tar lang tid, og tilbudene står og faller med enkeltpersoner.  Fra 1. august 2025 kan Nav og fylkeskommunen gi unge mellom 16 og 19 år tilrettelagt fag- og yrkesopplæring på en arbeidsplass. Pengene til selve opplæringen er altså på plass. Men ingen har ansvar for å få nye tilbud i gang, veilede bedriftene og sikre kvaliteten.  Flere steder i landet vil gjerne starte tilsvarende tilbud. Men risikoen er for høy, og det er for tungt å gjøre alt alene.  Hva trengs? Det må etableres en kompetansehub. Den skal rekruttere bedrifter og hjelpe dem, skolene, fylkeskommunene og Nav med å starte opplæringstilbud på arbeidsplassen. Den skal også drive kvalitetssikring og erfaringsdeling, slik at det som virker ett sted, kan tas i bruk andre steder. Vi ser for oss en liten enhet med finansiering for om lag to årsverk.  Kompetansehuben skal:  være ett nasjonalt kontaktpunkt for fylkeskommuner, Nav, bedrifter, skoler og opplæringskontorer  lage felles veiledere, avtalemaler og finansieringsmodeller, slik at det går raskere fra idé til oppstart  dokumentere resultatene med felles mål for deltakelse, gjennomføring og overgang til læreplass og arbeid  rekruttere og følge opp bedrifter som kan tilby praksis, instruktører og læreplasser  sørge for at fylker, Nav-kontorer og bedrifter lærer av hverandre  hjelpe lokale aktører med å avklare hvem som gjør hva, og hvem som betaler hva  rapportere årlig og få gjennomført en uavhengig evaluering midtveis  Hvorfor oppgaven bør ligge tett på arbeidslivet Nav har virkemidlene, og fylkeskommunene har opplæringsansvaret. Men tilbudene blir ikke til uten bedrifter som stiller opp. Da trengs det noen som kjenner bedriftene, kan få dem med og vet hva som lar seg gjennomføre på en arbeidsplass. Derfor bør ikke kompetansehuben ligge hos Nav.  Vi foreslår at kompetansehuben blir et eget prosjekt i NHO Byggenæringen, som part i arbeidslivet. NHO Byggenæringen, EBA og partene i næringen har kontakt med bedrifter, fagmiljøer og opplæringskontorer over hele landet, og vil bidra med egeninnsats. Partene i arbeidslivet har lang erfaring med å drive slike prosjekter, blant annet gjennom IA-programmet.  En begrenset investering som utløser større ressurser De 5 millionene går til arbeidet rundt tilbudene. Opplæringen og oppfølgingen betales av fylkeskommunene og Nav gjennom ordninger som allerede finnes, og bedriftene stiller med egeninnsats. Det er lite penger for å spre modeller som allerede virker. Erfaringene kan bidra til at flere ungdommer kan gå fra utenforskap til utdanning og jobb.  Forslag til merknad  «Komiteen viser til at bygg- og anleggsnæringen har utviklet opplæringstilbud på arbeidsplassen som har fått ungdom utenfor skole og arbeid over i utdanning og jobb. Komiteen mener disse tilbudene bør bli tilgjengelige for flere, og at det trengs en nasjonal kompetansehub som kan hjelpe nye tilbud i gang.  Komiteen bevilger derfor 5 millioner kroner over kap.601 post 70 til etablering og drift av en nasjonal kompetansehub for alternative opplæringsarenaer. Komiteen legger til grunn at kompetansehuben legges til NHO Byggenæringen som part i arbeidslivet, og at arbeidet skjer i samarbeid med partene i næringen, fylkeskommunene og Nav.  Komiteen legger videre til grunn at satsingen videreføres på samme nivå i fem år, fra 2027 til 2031, og at den evalueres midtveis.»  Oppsummering: For å styrke arbeidsdeltakelsen, forebygge utenforskap og sikre næringslivet tilgang på nødvendig kompetanse og arbeidskraft, oppfordrer NHO Byggenæringen Stortinget til å:  Avsette midler til etablering og drift av en nasjonal kompetansehub for alternative opplæringsarenaer, som skal bidra til at vellykkede modeller for arbeidsnær opplæring kan skaleres nasjonalt i samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene og næringslivet.  Be regjeringen gjennomgå innleieregelverket med sikte på å oppheve det særskilte midlertidige innleieforbudet for byggebransjen og sikre et mer fleksibelt og velfungerende arbeidsmarked.
Barneombudet · 11. oktober 2026Barneombudets høringsinnspill
Barneombudet anbefaler at Stortinget:  Sikrer at barn i lavinntektsfamilier får oppfylt sine grunnleggende rettigheter  Innfører automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at støtten ikke svekkes Sikrer at forebyggingsprogrammet får en betydelig økning (kap. 846, post 63, BFD) Styrker det boligsosiale arbeidet i kommunene Øker bostøtten, slik at barnefamilier i lavinntektsfamilier ikke mister boligen sin   Barnets beste som et grunnleggende hensyn Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i beslutninger som berører barn. Dette gjelder også ved fordeling av ressurser i statsbudsjettet. FNs barnekomité har anbefalt Norge å tildele tilstrekkelige ressurser ut fra barns behov, særlig barn i utsatte situasjoner, og å innføre indikatorer og sporingssystemer som viser hva bevilgningene gir barna[1]. Vi ber arbeids- og sosialkomiteen legge dette til grunn i budsjettbehandlingen. Forebygging kan ikke bare være en ambisjon Kommunalt forebyggingsprogram (kap. 846 post 63) ligger under Barne- og familiedepartementet. Barneombudet tar det likevel opp overfor komiteen, fordi forebyggende arbeid går på tvers av sektorer og har direkte betydning for Navs arbeid med barnefamilier. Barn som vokser opp i økonomisk og sosial utrygghet, trenger at kommunen og Nav ser dem og familien tidlig. Investerer man i god og rett forebygging kan man hindre at utfordringer blir for store og for krevende å gjøre noe med. Et av regjeringens svar for å jobbe forebyggende er forebyggingsprogrammet for barn og unge i kommunene. I denne ordningen bidro også Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2026 med et sektorbidrag. Barneombudet har gått igjennom planene kommunene har for forebyggingsprogrammet. I hovedsak går midlene til lønn, og flertallet av kommunene bruker det til å videreføre tiltak som fantes. De fleste bruker hele tilskuddet på lovpålagte oppgaver i helsestasjon og skolehelsetjenesten.  En del kommuner bruker også midlene til å følge opp familier som mottar sosialhjelp, som er en oppgave Nav selv har ansvar for. Med andre ord brukes tiltaket som skal gi forebyggingen et ekstra løft i all hovedsak til å drifte lovpålagte oppgaver. Fra 2027 har regjeringen foreslått at programmet også skal dekke inkludering av barn og unge og foreldrestøtte. Økningen i programmet er i hovedsak midler som er flyttet fra andre ordninger. Barneombudet sin holdning er at når mesteparten av forebyggingsprogrammet går til at kommunene skal oppfylle lovpålagte oppgaver, blir det lite eller ingenting for å følge opp med tiltak til barna tidlig nok.  Hvis forebyggingsprogrammet faktisk skal ha effekt så må den styrkes betydelig.   Oppvekst i en fattig familie utfordrer barns rettigheter  I Norge vokser om lag 100 000 barn opp i en familie med vedvarende lavinntekt. Disse barna risikerer å ikke få oppfylt grunnleggende rettigheter de har etter norsk lov. Forskningen er entydig på at lavinntekt kan påvirke nær sagt alle barns livsområder i negativ retning.[2] På gruppenivå har barn i fattige familier dårligere fysisk og psykisk helse, svakere skoleresultater, færre venner, de deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter, de bor dårligere, og de har en svakere tilknytning til arbeidslivet som voksne. Å vokse opp i en lavinntektsfamilie får følgelig direkte betydning for barnas hverdag her og nå, men de risikerer også å videreføre fattigdommen til neste generasjon, slik de kan ha arvet den fra sine foreldre. Dette samsvarer i liten grad med regjeringens uttalte mål om å sikre alle barn trygge oppvekstvilkår og like muligheter, uavhengig av hvor de kommer fra. Da Stortinget i 2014 valgte å grunnlovsfeste barns rett til å vokse opp i økonomisk og sosial trygghet, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at Grunnloven § 104 tredje ledd skal leses som et vern mot blant annet «langvarige skadevirkninger som kan ramme barn i fattigdom». For at dette vernet skal være reelt, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at barnefamilier som er avhengig av økonomisk hjelp får nok penger til å kunne dekke barns grunnleggende behov. Barn har rett til økonomisk og sosial trygghet Det er foreldre som i utgangspunktet har hovedansvaret for å sikre at barn vokser opp i økonomisk og sosial trygghet. Staten har imidlertid en plikt til å tilrettelegge for at foreldre kan ivareta forsørgeransvaret og sikre barna deres grunnleggende rett til en levestandard som ivaretar deres utvikling. Barneombudet mener derfor at barnetrygden må prisjusteres. Barnetrygden er ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom. Det er positivt at regjeringen viderefører maksprisen i barnehagen og 12 timer gratis SFO, men disse tiltakene treffer kun småbarnsfamiliene. Prisjustering er derfor avgjørende for å sikre at også barnefamilier med eldre barn har tilstrekkelig forsørgerevne. Vi er videre bekymret for den høye andelen[3] Ustabile og utrygge boforhold kan få store konsekvensene for barns utviklingsmuligheter. En trygg bosituasjon er grunnleggende for barns helse, utvikling, skolegang, fritid og sosiale tilhørighet.  Barnefamilier må få hjelpen før de står i fare for å miste boligen. Barneombudet mener at bostøtten må økes, slik at de økonomiske problemene ikke utvikler seg til å bli bostedsløshet. Skal vi klare å forebygge bostedsløshet blant barnefamilier i lavinntekt, må familiene ha tilstrekkelig og forutsigbare ytelser de kan leve av.   Ta gjerne kontakt for mer informasjon: samfunnskontakt Simon Johnsen, [email protected], tlf. 97 46 26 15 [1] (CRC/C/NOR/CO/7). [2] Se f.eks. Folkehelseinstituttet (2026) «Barnefattigdom i Norge 2026» Oslo: Folkehelseinstituttet [3] By- og regionforskningsinstituttet NIBR (2026) Nye offisielle tall: Dobbelt så mange barn er bostedsløse. OsloMet
Norsk Sykepleierforbund · 11. oktober 2026Høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund
Arbeids- og sosialkomiteen   Vår saksbehandler: Nina Merete Kristiansen Vår dato: 11.10.2026 Vår ref.: Deres ref.:   Statsbudsjettet 2027 - høringsinnspill Norsk Sykepleierforbund (NSF) organiserer den største yrkesgruppen i helse- og omsorgstjenestene, den største og mest kvinnedominerte sektoren i norsk arbeidsliv. Dette er en samfunnsbærende sektor som bidrar både til å holde folk i arbeid og til å få folk raskere tilbake i arbeid. Slik bidrar sektoren til politikkområder som hører inn under arbeids- og sosialkomiteen: sysselsetting, sykefravær, tidlig avgang fra arbeidslivet og uførepensjonering. Tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse og bærekraftige arbeidsvilkår er avgjørende for at helse- og omsorgstjenestene skal kunne opprettholde kapasitet og håndtere kriser og ekstraordinære situasjoner. Ubalanse mellom oppgaver og ansvar på den ene siden, og ressurser på den andre, øker risikoen for sykefravær og tidlig frafall. Anerkjennelse av ansvaret, anstrengelsene og arbeidsbelastningene i disse tjenestene handler også om likestilling og å verdsette kvinnedominert arbeid. NSF konstaterer at framlagte statsbudsjett for 2027 ikke inneholder de nødvendige tiltakene eller finansieringen som er nødvendige for å møte personellutfordringene som Helsepersonellplan 2040 skisserer. Staten må bidra med økonomisk handlingsrom og målrettede virkemidler for å beholde og rekruttere personell og styrke arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og ledelse.  Sykefravær Statsbudsjettet 2027 inneholder flere finansierte tiltak rettet mot å redusere oppstått sykefravær, men ingen tiltak for å forebygge sykefravær. Dette er svært uheldig, særlig tatt i betraktning de store ambisjonene for effektivisering av helse- og omsorgssektoren. Når målet er at flest mulig skal kunne jobbe så mye som mulig og så lenge som mulig, bør innsatsen heller rettes mot forebyggende HMS-arbeid, bedre arbeidsorganisering og reduksjon av belastning. Kvinners sykefravær er gjennomgående høyere enn menns. Likevel er kjønnsperspektivet fraværende i statsbudsjettet. NSF vil peke på særlig tre forhold som er av vesentlig betydning for kvinners sykefravær: kvinneyrker med stor belastning og for dårlig vern, manglende kunnskap om kvinnehelse og manglende behandlingstilbud, og kvinners omsorgsansvar. Kompleksiteten i årsakene til sykefravær tilsier tiltak på tvers av politikkområder. Kvinnehelse i arbeidslivet Utredningene fra Kvinnehelseutvalget og Kvinnearbeidshelseutvalget har avdekket betydelige utfordringer, både i form av kunnskapshull, kapasitetsutfordringer og strukturelle skjevheter, men også at foreliggende kunnskap ikke gjøres kjent og tas i bruk. Arbeidsplasser med mer målrettet og kunnskapsbasert HMS-arbeid og tilrettelegging, kombinert med en helsetjeneste som bedre ivaretar kvinners særlige helseutfordringer, vil bidra til lavere sykefravær, mindre helserelatert deltid og lengre yrkeskarrierer i helse- og omsorgssektoren. Statsbudsjettet følger opp Kvinnearbeidshelseutvalgets forslag om å etablere en nasjonal arbeidsmiljøstrategi, men uten egen finansiering. Samtidig er det foreløpig mindre tydelig hvordan regjeringen vil følge opp utvalgets anbefaling om at kvinners arbeidshelse skal være et konkret og prioritert satsingsområde i strategien, og hvilke av de øvrige tiltaksforslagene som skal gjennomføres. NSF har etterlyst en nasjonal kartlegging av hvordan retten til ammefri praktiseres i norsk arbeidsliv. Helsedirektoratet har i en rapport til HOD vist hvordan dette kan gjennomføres. Likestilling av skift- og turnusarbeid Fafo sin evaluering av lovendringen om tredelt skift-/turnusarbeid viser at dagens lovbestemmelse ikke  har gitt den tilsiktede likestillingen, og regelverket er fortsatt indirekte kjønnsdiskriminerende. Dagens regelverk åpner for feiltolkninger og er ikke tilpasset den utviklingen som har skjedd de siste årene, særlig med tanke på langvakter. Mange turnusansatte må fortsatt jobbe flere timer i uka enn kolleger som jobber i skiftordning. Det er ikke samsvar mellom hvor krevende arbeidstiden faktisk er, og hvor mye arbeidstid de kompenseres for. AID må følge opp evalueringen departementet selv har bestilt. NSF foreslår følgende endringer, i tråd med Fafos anbefalinger: ·       Ansatte som etter dagens avtaleverk kvalifiserer for 35,5 timers uke, bør kvalifisere for 33,6 timers uke, slik mange skiftarbeidere gjør. ·       Lovverket bør justeres slik at det også omfatter: o   ansatte som jobber lange vakter i helgene. Søndagsarbeid bør også knyttes til antall timer i søndagsdøgnet og ikke kun antall helger. Det er en stor økning i denne måten å organisere arbeidstiden på. o   ansatte i rene nattevaktstillinger. Reell likestilling av skift- og turnusarbeid vil bidra til at flere orker å stå i arbeid fram til pensjonsalder, redusert sykefravær og bedre arbeidshelse, og økt heltidsandel. Dette er særlig viktig i kvinnedominerte yrker og kan bidra til økt heltidsandel og bedre tilgang på arbeidskraft. NSF ber arbeids- og sosialkomiteen om: ·       At anbefalingene fra Kvinnearbeidshelseutvalget følges opp og finansieres, med særlig vekt på: o   den foreslåtte arbeidsmiljøstrategien. Her må kvinners arbeidshelse defineres som et av satsningsområdene. o   satsningen på forskning og styrking av data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse (250 millioner kroner over en 10-årsperiode). o   etableringen av et kompetansetilbud for arbeidslivet om vold i nære relasjoner. o   et nasjonalt veiledningsmateriell om balansen mellom innbyggernes lovfestede rettigheter og arbeidstakernes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, samt om a) tilrettelegging for gravide, herunder fertilitetsbehandling, b) svangerskapspenger, c) ammefri fra jobb og d) overgangsalderen på arbeidsplassen. o   å stille krav til bemanning og dimensjonering av BHT. ·       Å bidra til å finansiere en nasjonal kartlegging av ammefri. ·       Endringer i lovverket for å sikre reell likestilling av skift- og turnusarbeid, jf. forslagene over. ·       Øremerkede midler til å implementere vedtatte lovendringer, slik at endringene får effekt i både statlig, kommunal og privat sektor.   Med vennlig hilsen Lill Sverresdatter Larsen - Forbundsleder Kari Tangen - Forhandlingssjef   Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Kopi: Unio
Abelia · 11. oktober 2026Abelias innspill til arbeids- og sosialkomiteen ang. statsbudsjettet 2027
1.      Innledning   Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter. Vi organiserer om lag 2 900 medlemmer med rundt 65 000 ansatte innen teknologi og IT, rådgivernæringen, forskning, utdanning og frivillig sektor. Det er avgjørende for norsk konkurransekraft at vi har tilgang på kompetent arbeidskraft. Om lag 6 av 10 arbeidsgivere i privat sektor rapporterer mangel på arbeidskraft, og utfordringen vil øke i takt med en aldrende befolkning.   Det er også avgjørende for norsk konkurransekraft at vi har et forståelig regelverk med en viss fleksibilitet, som ikke legger unødige byrder på arbeidsgiverne. Det er et stort behov for forenklinger i arbeidslivsreguleringene. I stedet øker arbeidsgivernes forpliktelser stadig. Ifølge NHOs medlemsundersøkelse fra august mener 73 prosent av arbeidsgiverne at det har blitt mer utfordrende å være arbeidsgiver de siste to årene. Dette må vi ta på alvor når vi vurderer hvilke tiltak og løsninger som kan bidra til økt mobilisering av arbeidskraft fremover. Det er behov for tiltak og virkemidler som gjør det enklere og mindre risikopreget å ansette folk, blant annet en lemping av innleieregelverket og regelverket for midlertidige ansettelser. Arbeidsgiverne må gis en tydeligere rolle som aktør og som en viktig del av løsningen når arbeidskraften skal mobiliseres. Vi slutter oss i det store og hele til NHOs høringsnotat til arbeids- og sosialkomiteen, og nøyer oss her med å utdype noen punkter.  2.      Tilgang på, og mobilisering av, arbeidskraft Det økende behovet for arbeidskraft fremover krever forsterket innsats for å øke yrkesdeltakelsen og styrke arbeidslinjen. Vi må mobilisere, beholde og utvikle arbeidskraften vi har og sikre bedre tilgang på kompetanse fra andre land. Abelias Omstillingsbarometer viser at vi ligger bak våre naboland i evnen til å tiltrekke internasjonale talenter.  2.1 Saksbehandlingstiden ved innhenting av høykompetent arbeidskraft fra tredjeland må reduseres Abelia påpekte i fjorårets budsjetthøring at det var behov for å følge opp stortingsvedtak 801 (17. juni 2024) og vedtak 460 (13. februar 2025) for å effektivisere tilgangen til høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. I statsbudsjettet for 2027 viser departementet til at stortingsvedtak 801 anses som fulgt opp ved nedsettelsen av arbeidsinnvandringsutvalget. Det fremgår at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utvalgets arbeid er gjennomført. Dette fremstår som unødig sendrektig og gir inntrykk av at regjeringen trekker beina etter seg, med liten vilje til å løse det reelle problemet med lang saksbehandlingstid.  Abelia er positiv til at arbeidsinnvandringsutvalget er nedsatt, men utvalget skal ikke levere sin rapport før ved årsskiftet 2027/28. Det er svært lenge til, og hva som skjer etter dette, fremstår som høyst uvisst.  Abelia anmoder om at Stortinget følger opp saken så raskt som mulig, slik at en ekspressbehandling/et hurtigspor for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland kan komme på plass før enda flere år har gått.  Vi anmoder også om at Stortinget vier oppmerksomhet til norskopplæring for arbeidsinnvandrere og deres medfølgende familier. Norskkunnskaper er viktige i det norsk arbeidsliv, ikke minst for sosial integrering. Det oppleves som krevende å få tilgang til midler til språkopplæring for denne gruppen. 2.2 Tiltak for å mobilisere arbeidskraft blant de om lag 700 000 som står utenfor arbeidslivet (kap. 6) Abelia er positiv til regjeringens økte satsing på arbeidsrettede tiltak og særlige oppmerksomhet på tiltak for unge. Det er viktig med tidlig innsats og at vi reduserer antallet unge som faller utenfor utdanning og arbeid. Blant arbeidsmarkedstiltakene bør tiltak som er rettet mot arbeidsgiverne prioriteres, for eksempel lønnstilskuddsordninger. Det vises for øvrig til NHOs høringsuttalelse. 2.3 Særlig om tilknytningsformer Økt satsing på arbeidsrettede tiltak er ikke tilstrekkelig for å mobilisere arbeidskraft. Vi trenger også endringer som gjør det enklere og mindre risikabelt for arbeidsgiverne å ansette folk, for eksempel større fleksibilitet i hvilke tilknytningsformer arbeidsgivere lovlig kan benytte. Vi viser til NHOs høringsnotat når det gjelder tilknytningsformer i arbeidslivet generelt. I tillegg understreker vi behovet for å finne en snarlig løsning som gir selvstendige konsulenter («AS meg selv») mulighet til å leie seg ut til andre virksomheter. Dette er etterspurt både av konsulentene selv og av virksomhetene som ønsker å kunne leie dem inn. Stortinget har tydelig bedt regjeringen finne en løsning for såkalte «AS meg selv»-virksomheter, der mange i realiteten har opplevd yrkesforbud etter innstramningene i regelverket fra 2023. Regjeringens svar på Stortingets anmodning om å finne en løsning har hittil vært å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle foreslå løsninger. Gruppen ble imidlertid ikke enig om noe som løser problemet. Utfordringene for «AS meg selv»-virksomhetene vedvarer dermed uten en løsning. Abelia støtter hovedregelen om faste ansettelser, men når det gjelder spesialisert kompetanse, er det vanskelig å se sterke argumenter mot at selvstendige konsulenter eller spesialister skal kunne leie seg ut til andre. Det er ikke snakk om beskyttelsestrengende arbeidskraft, men om sterkt etterspurt kompetanse som vi uansett ikke har nok av til alle virksomheter i Norge. Kunnskapsgrunnlaget i rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen viser med all tydelighet at det ikke er tilstrekkelig å kunne levere arbeid som oppdrag. For å kunne defineres som oppdragstaker kreves det at man har et selvstendig leveranseansvar og ikke er under oppdragsgivers styring og kontroll. Det er rett og slett ikke slik arbeidet organiseres i praksis i markedet. Det er betydelig vanligere at konsulenten sitter side om side med virksomhetens egne ansatte og er underlagt samme form for instruksjon. Vi ber Stortinget følge opp sin egen anmodning om å finne løsninger på utfordringene, slik at «AS meg selv»-virksomhetene igjen får anledning til å leie seg ut til andre virksomheter. 2.4 Mertid/overtid Avslutningsvis vil vi bemerke at det må være mulig for deltidsansatte å arbeide ekstra ved behov, uten at det automatisk utløser rett til overtidsbetaling. Dersom de norske reglene for overtidsbetaling anses i strid med EU-retten og bedriftene får etterbetalingskrav, har NHO varslet at det kan være aktuelt å fremme erstatningskrav mot staten. Abelia slutter seg til dette.    Med vennlig hilsen Gry Myklebust Fagleder, fremtidens arbeidsliv
KFUK-KFUM Norge · 11. oktober 2026Høringsinnspill fra KFUK-KFUM Norge om statsbudsjettet
Høringsinnspill fra KFUK-KFUM Norge til Arbeids- og sosialkomiteen om statsbudsjettet Tema: Styrket samarbeid mellom Nav og frivilligheten for forebygging og inkludering Takk for at vi får komme med innspill til statsbudsjettet. KFUK-KFUM Norge er en av Norges største barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom flere hundre lokale grupper og åpne møteplasser når vi årlig rundt 50 000 barn og unge med ulike bakgrunner og livssituasjoner. En sentral del av arbeidet skjer gjennom våre 12 Forandringshus, som skaper åpne og trygge fellesskap der ungdom får oppleve mestring, tilhørighet og mulighet til å påvirke eget liv og lokalsamfunn. For at vi skal lykkes med det å skape gode lokalmiljø, må vi satse på tre ting i lokalmiljøene: Støtte mennesker tidlig gjennom kanaler de har tillit til. Skape åpne og trygge møteplasser Gi mulighet til å ta ledelse i eget lokalmiljø. (Build to thrive 2026, World YMCA og McKinsey Health Institute)  KFUK-KFUM Norge mener frivilligheten er en viktig samarbeidspartner for Nav og styrker arbeidet med forebygging, inkludering og samfunnsdeltakelse i kommunene. Vi møter ungdom og unge voksne, bygger tillit gjennom trygge voksenpersoner og troverdige rollemodeller, og gir unge reelt ansvar gjennom medvirkning, lederutvikling og muligheter for sin første arbeidserfaring. Slik kan ungdom gå fra å være mottakere av hjelp eller oppleve seg utenfor til å oppleve tilhørighet og bli aktive deltakere og samfunnsbyggere. Våre tre anbefalinger til statsbudsjettet 1. Sikre data om deltakelse i fritidsaktiviteter blant barn i familier som mottar sosialhjelp Måling av deltakelse er avgjørende for å vite om vi lykkes med Fritidserklæringen. KFUK-KFUM Norge ber komiteen ta på alvor Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idrett-, fritidsaktiviteter; ALLE INKLUDERT! og sikre at det avsettes ressurser til å innhente og systematisk kartlegge deltakelsesdata om barn og unge i lavinntektsfamilier som mottar sosialhjelp. Slik vet vi at tiltak fungerer og har målrettet fokus mot de av oss som har behov for støtte. 2. Finansiering av helhetlige sektorovergripende innsatser  Forandringshuset er etablert 12 steder i landet i samarbeid med kommune, Nav og andre organisasjoner. Flere kan etableres, men det mangler en forutsigbar driftsstøtte i bunn som kan sikre at vi kan svare på lokale behov om videre drift og utvikling, skalering og etablering av nye Forandringshus i partnerskap med kommuner og andre.  KFUK-KFUM ber arbeids- og sosialkomiteen jobbe for at Forandringshuset  sikres øremerkede midler gjennom kapittel 846, post 72 på Statsbudsjettet. 3. Etabler et innovasjons- og skaleringsfond NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen peker på behovet for et innovasjons- og skaleringsfond for å motvirke «pilotsyken», der gode tiltak ikke videreføres etter prosjektperioden. Erfaringene fra flere suksesshistorier mellom Forandringshus og kommuner viser hvordan Nav, kommunen og frivilligheten kan utvikle løsninger som kombinerer offentlige tjenester med frivillighetens relasjoner og lokale forankring. KFUK-KFUM Norge ber komiteen om å sikre oppfølging av NOU 2026:6 og samarbeide med andre komiteer for å se hvordan en kan etablere et fond som gjør det mulig å videreføre og skalere velfungerende samarbeidsmodeller, slik at gode erfaringer kan bli til varige og bærekraftige tilbud. KFUK-KFUM Norge mener dette vil være en god løsning i en tid mange kommuner ønsker å prioritere forebygging, og samtidig står i en krevende økonomisk omstillingsfase. Et fond vil kunne bidra til å finansiere de nye bærekraftige løsningene, samtidig som en gjør omstillinger her og nå.   Avslutning Et inkluderende samfunn bygges gjennom både offentlige tjenester og sterke fellesskap. Når ungdom får støtte tidlig, opplever tilhørighet og mulighet til å bidra, styrker vi både den enkelte og lokalsamfunnet. KFUK-KFUM Norge ber Arbeids- og sosialkomiteen prioritere langsiktig finansiering av samskaping, bedre rammevilkår for forebyggende samarbeid og etablering av et innovasjons- og skaleringsfond for å få ALLE INKLUDERT!
Alopeciaforeningen Norge · 11. oktober 2026Alopeciaforeningen Norge: Parykkstønad etter behov – uavhengig av alder
Personer som helt eller delvis har mistet håret på grunn av sykdom, kan få stønad til parykk eller annen hårerstatning. Stønadsnivået faller imidlertid drastisk for personer over 30 år, selv om sykdommen, hårtapet og behovet er det samme. Regjeringens forslag om å øke stønaden for personer over 30 år med 19 pst. fra 1. januar 2027 er et skritt i riktig retning, men viderefører aldersskillet og lar den enkelte bære mesteparten av kostnaden for nødvendig hårerstatning. Alopeciaforeningen ber komiteen legge inn en merknad der de ber regjeringen oppheve aldersskillet på 30 år for personer med alopecia eller annet langvarig hårtap. Bakgrunn Alopecia areata er en autoimmun sykdom som kan føre til flekkvis eller fullstendig hårtap på hodet og kroppen. Alopeciaforeningen er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og har om lag 750 medlemmer over 30 år. Et flertall av disse er avhengige av parykk. En parykk som fungerer i hverdagen, har stor betydning for arbeid, samfunnsdeltakelse, livskvalitet og psykisk helse. Behovet for parykk kan være langvarig eller livslangt. For denne sykdomsgruppen er parykken en protese. Den har en begrenset varighet grunnet slitasje, forurensning og hår som løsner, og er en årlig utgift. Utover fysiske symptomer kan sykdommen være psykisk belastende, og personer med alopecia kan oppleve psykososiale problemer. Direktoratet for medisinske produkter henviser bl.a. til at flere studier har vist at livskvaliteten til personer med alopecia kan være negativt påvirket. Videre heter det at å være uten hår kan påvirke selvbildet, gi skamfølelse og gjøre det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger. Dette kan igjen bidra til sosial isolering. Alopeciaforeningen ber om at aldersskillet ikke bare oppheves for oss med alopecia. Endringen bør også omfatte andre med langvarig hårtap som oppfyller forskriftens vilkår. Ved langvarig hårtap kan dyrere, individuelt tilpassede parykker være nødvendige for god passform ved daglig bruk, og de må erstattes år etter år. Med en produksjonstid på flere måneder er slike parykker først og fremst aktuelle for personer med langvarig behov for hårerstatning. Høyere stønad begrunnes i større utgifter ved langvarig hårtap. Stønaden til parykk I dag er det bare personer under 30 år som får dekket de nødvendige utgiftene til parykk. De kan få dekket inntil kr 50 000 årlig, og i særskilte tilfeller mer. Staten har dermed anerkjent kostnadsnivået og stønadsbehovet for nødvendig hårerstatning for denne gruppen. Fra fylte 30 år vil den ordinære stønaden imidlertid bare være kr 7 455 i 2027, selv med regjeringens foreslåtte økning på 19 pst. Våre beregninger tilsier at den ordinære stønaden med økningen vil være verdt omtrent det samme som i 2019. Manglende prisjusteringer fra årene før 2019 er fortsatt ikke tatt igjen. Samtidig har parykkprisene steget langt mer enn prisene ellers i samfunnet. Et dokumentert priseksempel viser en økning fra kr 25 000 i 2020 til kr 46 440 i 2024 for en ektehårsparykk – en økning på ca. 86 pst. på fire år. Ved kjøp av en parykk til kr 50 000 dekker den foreslåtte ordinære stønaden knapt 15 pst. Den enkelte må fortsatt betale kr 42 545 selv. Hvor lav stønaden er, blir særlig tydelig når vi ser på merverdiavgiften: Av en parykkpris på kr 50 000 utgjør avgiften kr 10 000 – kr 2 545 mer enn hele den foreslåtte ordinære årlige stønaden. Departementet viste i 2025 til en parykkpris på kr 6 265, tilsvarende daværende stønadssats. Ifølge forhandleren gjelder dette en syntetisk parykk, ikke en ektehårsparykk, med forventet levetid på om lag fire måneder. Alopeciaforeningen har kontaktet alle parykkforhandlere vi kjenner til. Ingen kan tilby en parykk til kr 6 265 som varer et helt år ved daglig bruk. I forskriften § 8 heter det at det ytes stønad til «en eller flere parykker i kalenderåret etter medlemmets behov», opptil satser fastsatt av departementet. Den ordinære stønaden for personer over 30 år dekker imidlertid ikke engang én parykk som tåler daglig bruk gjennom et helt år. Dagens satser er dermed ikke i samsvar med forskriftens intensjon. Behovet for arbeid og deltakelse opphører ikke ved 30 år I 2018 ble aldersgrensen for utvidet parykkstønad hevet fra 18 til 30 år. Solberg-regjeringen begrunnet den gang utvidelsen med at flere skulle få råd til en god nok parykk, noe som kunne motvirke isolasjon og bidra til utdanning og arbeid. Behovet for best mulig arbeids- og samfunnsdeltakelse opphører ikke ved 30 år. Dagens regjering begrunner den høyere stønaden til barn og unge med at de er særlig sårbare. Det er viktig at barn og unge får dekket behovet. Men verken sårbarheten ved hårtap eller behovet for utdanning, arbeid og deltakelse opphører ved 30 år. Å fylle 30 år betyr ikke at man årlig har råd til å betale flere titalls tusen kroner for nødvendige hjelpemidler. I den alderen har mange boliglån, studielån og forsørgeransvar for barn. For alle over 30 år kommer utgiftene til nødvendig hårerstatning på toppen av økte levekostnader. Årlige parykkutgifter kan ramme hele familiens økonomi. Stønaden må bygge på behov og nødvendige utgifter, ikke antatt betalingsevne etter en bestemt fødselsdag. Alopecia kan i seg selv være en stor psykisk belastning, slik også Direktoratet for medisinske produkter viser til. Nødvendig og tilfredsstillende hårerstatning kan redusere belastningen og bidra til mindre sykefravær og redusert behov for helsehjelp. Bedre stønad kan dermed også være samfunnsøkonomisk lønnsom. Stønaden til hårerstatning har et 30-årsskille som ikke gjelder for de øvrige protesene i samme forskrift. Sammenlignet med andre støtteordninger er vår ordning også snudd på hodet: Staten betaler en liten «egenandel», mens vi som mottar ordinær stønad, selv dekker over 85 pst. av en parykk til kr 50 000. Anerkjennelsen av behandlingsbehovet må også gjelde stønaden til hårerstatning Fra 1. februar 2026 ble legemiddelet Litfulo offentlig finansiert for enkelte pasienter fra 12 år med alvorlig alopecia, uten et skille ved 30 år. Behandlingen kan bidra til at håret vokser tilbake. At behandlingen ble godkjent for offentlig finansiering, betyr enormt mye for oss med alopecia og er en viktig anerkjennelse av behandlingsbehovet vårt. Når flere pasienter får behandlingen, vil behovet for parykker trolig reduseres. Litfulo har en høy listepris, som i Felleskatalogen tilsvarer om lag kr 169 000 per pasient per år. Prisen er forhandlet ned, men den avtalte prisen er ikke offentlig kjent. Litfulo tas daglig og kan innebære livslang behandling. De som faller utenfor kriteriene eller ikke får tilstrekkelig effekt, trenger fortsatt parykk. Helsemyndighetene har anerkjent sykdommens konsekvenser for livskvaliteten. Direktoratet for medisinske produkter understreker at hovedformålet med behandlingen er å bedre pasientens livskvalitet. Det er et misforhold mellom helsemyndighetenes og Arbeids- og inkluderingsdepartementets forståelse for og støtte til denne pasientgruppen. Når staten finansierer kostbar medisinsk behandling uten et skille ved 30 år, fremstår det som inkonsekvent å opprettholde aldersskillet for parykkstønad. Også personer over 30 år trenger tilgang til et hjelpemiddel som kan være avgjørende for livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet og psykisk helse. De må få samme dekning som personer under 30 år. Anerkjennelsen av behandlingsbehovet må også gjenspeiles i likeverdig parykkstønad. Anmodning I 2023 ba et flertall i arbeids- og sosialkomiteen regjeringen raskt gjennomgå stønadsordningene for personer med alopecia. Departementet opplyste i 2025 at en helhetlig gjennomgang var startet. I forslaget til statsbudsjett for 2027 består aldersskillet fortsatt. Alopeciaforeningen ber komiteen legge inn en merknad med anmodning til regjeringen om å oppheve aldersskillet i forskriften § 8. Endringen skal sikre at personer over 30 år med alopecia eller annet langvarig hårtap som oppfyller vilkårene for stønad, får samme dekning som personer under 30 år. Vi ber om nødvendige bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett 2027.
Mental Helse · 11. oktober 2026Arbeid for alle? Kraftfulle tiltak må til
Det trengs et løft for å inkludere flere mennesker med helseutfordringer i arbeidslivet og få dem tilbake når de faller ut. Det å være i jobb – lite eller mye – må i større grad sees på som en mulighet til å få bedre psykisk helse. Regjeringen skriver at nesten halvparten (43 pst.) av økningen i tapte dagsverk fra 2019 til 2024 kommer av psykiske lidelser, der først og fremst psykiske symptom/plager står for økningen. Så kan vi stille oss spørsmålet om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er riktig medisin for å motvirke dette. Regjeringen skriver det selv: «De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive når det gjelder både omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uføre, er muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager som angst og depresjon. Forekomsten av selvrapporterte muskel- og skjelettplager har økt svakt blant sysselsatte de siste 20 årene. Forekomsten av psykiske plager har også økt.» Det sier seg selv at det må kraftfulle tiltak til, hvis vi skal stanse denne utviklingen. I tillegg skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 at: «Det finnes omfattende forskingslitteratur som kobler psykiske plager til psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.» Mental Helse vil derfor løfte følgende hovedsaker innenfor arbeid- og inkludering: -          Gjør individuell jobbstøtte (IPS) til en permanent landsdekkende ordning i 2027 Mental Helse er opptatt av at vi må satse på det som virker og har effekt for enkeltmennesker. En forskningsbasert effektevaluering utført i Norge viser at 10 prosent flere med alvorlige og moderate lidelser kommer ut i jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging. Vi er glade for at regjeringen styrker ordningen i statsbudsjett 2027, men ordningen bør gjøres tilgjengelig i alle deler av landet allerede nå. -          Modellen med samarbeid mellom NAV og Rask psykisk helsehjelp bør også bli en landsdekkende ordning. Det gir nettopp et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, hvor man samhandler på tvers av fagfelt for å bidra til bedre helse og mestringsevne, raskere retur til arbeid. Vi er enige med regjeringen i at dette vil redusere overgang til AAP og uføretrygd for flere. -          Sikre at unge med psykiske helseutfordringer ikke presses inn i feil NAV-løp Mental Helse støtter arbeidet med å forenkle NAVs tjenester og gi unge raskere tilgang til arbeid, utdanning og aktivitet. Samtidig må nye ordninger ta hensyn til at psykiske helseutfordringer kan gi varierende funksjons- og arbeidsevne. Aktivitetskrav må være individuelt tilpasset, og unge må sikres økonomisk trygghet og nødvendig helsehjelp underveis. Målet må være å hjelpe flere inn i arbeid, ikke å flytte mennesker mellom ulike ytelser eller gjøre veien til hjelp vanskeligere. -          Styrke forebyggingen av psykiske belastninger i arbeidslivet Fra 1. januar 2026 ble kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeliggjort i arbeidsmiljøloven. Det gjelder blant annet arbeidsbelastning, tidspress, emosjonelle krav og støtte i arbeidet. Forebygging er en avgjørende forutsetning for reell arbeidsinkludering. Det hjelper lite å få mennesker tilbake i jobb dersom arbeidsforholdene gjør dem syke igjen. Mental Helse mener at arbeidet med å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet må ha større oppmerksomhet på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Arbeidsgivere må få bedre tilgang til kunnskap og veiledning om forebygging av psykiske belastninger, og myndighetene må sikre at de tydeliggjorte kravene i arbeidsmiljøloven følges opp i praksis. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende både for å forebygge psykiske helseproblemer og for å beholde mennesker i arbeid. Til slutt ønsker vi å løfte representantforslag - Dokument 8:307 S (2025-2026) Likebehandling i folketrygden for pasienter i psykisk helsevern, rusbehandling og somatiske institusjoner. Vi ber om at Arbeids- og sosialkomiteen følger opp dette forslaget i statsbudsjett 2027. Vi må sikre likebehandling mellom personer som er innlagt i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og personer som er innlagt i somatiske institusjoner når det gjelder å ikke redusere folketrygdytelser. Dette handler om grunnleggende prinsipper. Pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer skal ikke ha dårligere økonomiske vilkår for behandling enn pasienter med somatisk sykdom.
Norsk Forfattersentrum · 11. oktober 2026Lesesatsing på voksne - høringssvar fra Norsk Forfattersentrum Prop 1
Høringsnotat til Arbeids- og sosialkomiteen fra Norsk Forfattersentrum Prop. 1 S for budsjettåret 2027 Kap 601, post 22 og 71 Leseløft i arbeidslivet. Kap 621 Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering post 21. Kap 672 post 60 og 62. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar.   Om Norsk Forfattersentrum: I 2025 passerte Norsk Forfattersentrum 2000 medlemmer. Våre medlemmer skriver skjønnlitteratur og sakprosa for barn, ungdom og voksne. Gjennom oss tilbyr forfatterne foredrag, samtaler, skrivekurs, opplesinger, skolebesøk, digitale oppdrag og mye mer. Oppdragsgivere er gjerne næringslivet, bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, litteraturhus, festivaler og organisasjoner. Norsk Forfattersentrum er den eneste skribentorganisasjonen med avdelingskontor i alle fem landsdeler. Kontorene er lokalisert i Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og Kristiansand.   Innledning Mange voksne i Norge har så svake leseferdigheter at de strever med å forstå enkle tekster. Ifølge PIAAC 2 (2024) leser 15 % av den norske voksne befolkningen på nivå 1 eller lavere. Disse har så svake leseferdigheter at de kun kan forstå mening på setningsnivå eller ut ifra korte og enkle tekster. Dette tallet har økt med over 3 % siden forrige PIAAC (2013). For voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet 24 %.   Leseevne og leseforståelse er grunnleggende for den enkeltes mulighet til deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Svake leseferdigheter har alvorlige konsekvenser, det skaper frafall i arbeidslivet, manglende inkludering og et økende sykefravær. Når man vet at leseevne, leseforståelse og lesing av lengre tekster er et av flere fungerende bolverk mot disse utfordringene, er det for oss underlig at det ikke blir satset sterkere på lesing.   Vi ber komiteen om å støtte tilskudd til Norsk Forfattersentrum og Stiftelsen LESE i deres arbeid i lesesatsing til og for alle. Fordelt på følgende poster og prosjekter: ·         5 millioner kroner årlig i fire år til et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet under kap. 601 post 22 og 71, fordelt på Stiftelsen LESE og Norsk Forfattersentrum.  ·         NAV: et tillegg på 3 millioner kroner årlig til en treårig satsing på et lesetilbud i form av lesestimulerende kurs, skrivekurs, til både NAVs ansatte og brukere. ·         10 millioner kroner til søkbare leselyst- og litteraturbaserte integreringstiltak under kap. 672 post 60 og 62    Leseløft i arbeidslivet Tiltaket «Leseløft i arbeidslivet» kan benyttes til å motvirke dalende leseferdigheter hos voksne. Norsk Forfattersentrum er i samarbeid med partene i arbeidslivet, LO, Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonene Virke og Spekter, samt Stiftelsen LESE og aktørene i litteraturfeltet om dette tiltaket. «Leseløft i arbeidslivet» bør bli et nasjonalt prosjekt og tilføres finansiering. Det er foreløpig ikke tilført noen friske midler til prosjektet utover støtte til nettsiden. Både Norsk Forfattersentrum og LESE har brukt av driftsmidlene våre, men det er ikke bærekraftig i lengden. Selv med knappe ressurser, har vi allerede oppnådd resultater. Vi arbeider meget godt med partene i arbeidslivet, og er i godt samspill om gode prosjekter. Vi opplever at det er en økt interesse for lesing. Men skal prosjektet virkelig monne, må nøkkelaktører som Norsk Forfattersentrum og LESE ha midler til å drifte det.   Å hindre frafall, og øke rekruttering i arbeidslivet Unge voksne med svake leseferdigheter har høyere risiko for å falle utenfor arbeid og utdanning. En studie fra SSB viser at unge med lave leseferdigheter har betydelig høyere risiko for å havne i NEET-kategorien. NEETs defineres som personer i alderen 15–29 år som hverken er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Ferdigheter målt i PIAAC har direkte sammenheng med sannsynligheten for å være i arbeid to år etter testen. 10 % av unge mellom 16 og 24 leser på nivå 1 eller lavere. I Norge har vi 104 000 unge voksne som betegnes som NEET. Dette er en 2,1 % oppgang fra i fjor.   Det må gjøres en omfattende innsats for å øke leseevnene for unge voksne. Slik vil man bedre levevilkårene og livskvaliteten, og oppnå en økt inkludering i både arbeidsliv og samfunn.   Utenforskap og inkludering Svak leseevne bidrar til utenforskap. I fengslene er det en tydelig overrepresentasjon av personer med lese- og skrive- og lærevansker. Forskning på mortalitet og utdanning viser også en sammenheng mellom utdanning og dødelighet, hvor forebyggbare dødsfall forekommer med mye større hyppighet blant dem med lavere eller ingen utdannelse. For ungdommer og voksne som sliter med leseevne, kan terskelen for å gå på biblioteket være høy. Derfor må vi utnytte kontaktpunkt der man når flest mulig. NAV, frivilligsentraler og helsevesenet er logiske arenaer for tiltak. Norsk Forfattersentrum foreslår at det utvikles: ·         Lese- og skrivekurs i samarbeid med NAV. Kursene kan inngå som en del av tilbudet til de lokale NAV-kontorene. ·         Lesetiltak i fengsler som forfatterbesøk, lese- og skrivestimulerende kurs. ·         Tilbud på bibliotekene som inkluderer dem med lav leseevne.   Oppsummert Norsk Forfattersentrum mener det er behov for en omfattende innsats for å øke leseforståelse og leseevne i den voksne befolkningen. Slik vil levekårene, livskvaliteten, og arbeidsdeltakelsen øke, og vi vil oppnå en økt inkludering i arbeidslivet og samfunnet. Likenes en økt samfunnsforståelse og -deltakelse.   Vi frykter at de med lav eller manglende leseevne og -forståelse i årene som kommer vil slite enda mer med å filtrere og å forstå informasjon. Jo lenger vi venter med tiltak, dess vanskeligere blir det å rette opp og hjelpe dem som er falt utenfor i dag. Og betraktelig mer kostbart. En lesende og opplyst befolkning, med god forståelse av kildekritikk er grunnleggende for demokratiet vårt. Forfatterne er en viktig ressurs i arbeidet for økt lesekompetanse og leselyst.   Forslag til merknad  Komiteen viser til at grunnleggende leseferdigheter er avgjørende for deltakelse i arbeidslivet, livslang læring og omstilling. Komiteen ber regjeringen vurdere etablering av et nasjonalt leseløft i arbeidslivet.    Forslag til merknad  Komiteen viser til betydningen av gode lese- og språkferdigheter for utdanning, arbeid og integrering. Komiteen ber regjeringen legge til rette for at leselyst- og litteraturbaserte tiltak kan inngå som virkemidler innenfor integreringsarbeidet.
Akademikerne Nav · 11. oktober 2026Akademikerne Nav sitt høringssvar på statsbudsjett kapittel 605
Høringsinnspill fra Akademikerne Nav Statsbudsjett 2027 – Arbeids- og velferdsetaten Akademikerne Nav ser at driftsbudsjett ikke styrkes i vesentlig grad og har forståelse for at det er stramme rammer. Det vi etterlyser er et tydeligere fokus på kompetanse i statsbudsjettet for 2027. Skal Nav levere godt på lavere sykefravær, et sikkert og seriøst arbeidsliv med et velfungerende arbeidsmarked, er vi nødt til å styrke kompetansen på disse områdene. Et statsbudsjett som gir Nav mulighet til å utvikle kompetansen innad i Nav og få rammer som gjør det mulig å beholde og tiltrekke oss den kompetansen, er nødvendig for å nå målene som er satt for Nav. Vi viser også til Nav sitt Tildelingsbrev for 2026 hvor Nav har fått i oppdrag å sørge for riktig kompetanse i hele organisasjonen. Per i dag har vi ikke rammer som gjør dette mulig på en helhetlig måte. Arbeidsmarkedstiltak krever kompetente medarbeidere. Satsningen på Aktivitetspenger for unge i Trondheim, kap. 2652, post 70 og andre ulike arbeidsrettede tiltak etter kap. 634 er gode tiltak som kan få folk tilbake i arbeid. Vår oppfatning er at tiltaksmidler alene ikke automatisk gir bedre resultater. Effekten avhenger av medarbeidere som kan kartlegge behov, gjøre faglige vurderinger og matche riktig tiltak til den enkelte. Her trenger Nav medarbeider med veiledningskompetanse og forvaltningskompetanse. Tildeling av flere tiltakspenger må sees i sammenheng med kompetanse hos våre medarbeidere for at vi skal lykkes. Vi ser også at tiltaksbudsjettet er stort. Akademikerne Nav vurdere at pengene hadde vært bedre anvendt om Nav ansatte med kjennskap til både system og virkemidler kunne veiledet den enkelte tett, i stedet for å kjøpe en slik oppfølgning eksternt. Ungdomsløftet er en bra satsning som det er satt av store ressurser til i Nav. Vi er i år, som i fjor, bekymret for den oppfølgningen de over 30 år har krav på. I et stramt driftsbudsjett står disse i fare for å bli nedprioritert når det gjelder å få en kvalitativt god oppfølgning og mulighet til riktige tiltak for å komme tilbake i arbeid. Er forebygging en blindsone i målet om å redusere sykefravær? Vi merker oss at for å redusere sykefraværet så er fokuset på samarbeid med helse og sykmeldere i det foreslåtte statsbudsjett. En sykefraværssatsning kan ikke bare handle om oppfølgning når sykefraværet har oppstått, det må også jobbes forebyggende. Nav har arbeidslivsentre i alle fylker med kunnskapen som skal til for at bedrifter kan gjøre konkrete og vesentlige endringer med sykefravær og ikke minst hindre frafall fra arbeidslivet. En styrking av Arbeidslivsentrene vil kunne gi konkrete utslag på reduksjon av sykefravær. Digitalisering endrer kompetansebehov. Akademikerne Nav mener det er viktig å få ned saksbehandlingstiden på sykepenger ved å tildele ressurser til flere medarbeidere på kort sikt. Vi hadde håpet at forslaget i statsbudsjettet også hadde greid å tenke langsiktig på et område som hele tiden krever at vi slukker branner. Sykepenger og Arbeidsavklaringspenger (AAP) er områder som de siste årene har fått flere digitale vedtaksløsninger. Det vi ser er at vedtakene som de digitale løsningene ikke kan håndtere, er komplekse. Dette krever et juridisk kompetansenivå hos våre saksbehandlere som tar tid å bygge opp og rekruttere inn.  Nav skal være en rettssikkerhetsgarantist for de som trenger oss. I dag er det få Nav kontor som har ansatte jurister. Fylkene har heller ikke i stort et godt fundamentert juridisk fagmiljø. Dette innebærer en fare for at Nav ikke etterlever regelverket på en god og sikker måte for de som trenger oss. For å opprettholde tillitt må Nav vise at vi har kontroll. Vi savner et større trykk i statsbudsjettet på å få til et sikkert og seriøst arbeidsliv i Norge. Nav er en sikker inntektskilde for aktører som bedriver kriminelle aktiviteter. Økonomisk kriminalitet kjenner ingen grenser og det er derfor viktig og riktig at vi er inkludert i mange samarbeid med andre etater. Det er likevel minimale ressurser i Nav til at vi selv kan jobbe målrettet for et sikkert og seriøst arbeidsliv, og for å forebygge misbruk av Nav sine ytelser. Skal Nav opprettholde tilliten til at vi forvalter en tredjedel av statsbudsjettet på en god måte, så må vi få ressurser til vise at vi også har kontroll. Partnerskapet påvirker sikkerheten til våre medarbeidere. Partnerskapet mellom stat og kommune har flere utfordringer. Vi ser at en svekket kommuneøkonomi gir ulik utforming for fysisk sikkerhet på kommunal og statlig side. Akademikerne Nav mener at ansattes sikkerhet må være en nasjonal standard, og ikke avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Oppsummert mener vi at investering i kompetanse må være en sentral del av statsbudsjettet. Et høyt kompetansenivå hos våre medarbeidere er et effektiviseringstiltak og en forutsetning for høy produktivitet. Vi ber komiteen på en hensiktsmessig måte: følge opp at Nav har den kompetansen som kreves for at de skal kunne levere på de målene som er satt. Dette gjelder spesielt for Nav kontorene og i vedtaksenhetene. vurdere om Nav sine arbeidslivsentre bør få en styrking som et ledd i å redusere sykefravær og hindre frafall i arbeidslivet. etterspørre hva Nav trenger av midler for å jobbe mer kunnskapsbasert mot trygdesvindel. vurdere behovet for en nasjonal standard for ansattes sikkerhet på Nav kontorene.
Hovedorganisasjonen Virke · 11. oktober 2026Høringsinnspill Prop. 1 S (2026-2027)- Hovedorganisasjonen Virke
Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringene spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. Budsjettet må måles på om det får flere i jobb Regjeringen har som mål at sysselsettingsandelen blant 20–64-åringer skal øke til 82 prosent innen 2030 og 83 prosent innen 2035. Virke støtter målet. I andre kvartal 2026 var andelen 79,1 prosent. Regjeringen anslår en sysselsettingsvekst på 0,4 prosent i 2027. Med dagens utvikling nås 82 prosent først i 2037. Skal målet nås innen 2030, må det skapes flere jobber i privat sektor. Det krever rammevilkår som gjør det enklere for virksomheter å etablere seg, vokse og ansette. Virke støtter at regjeringen reduserer inntektsskatten, slik at det blir mer lønnsomt å jobbe. Regjeringen foreslår også flere nye arbeidsrettede satsinger, men Virke savner større grep for å nå sysselsettingsmålet. Styrkingen av de ordinære arbeidsmarkedstiltakene er begrenset, og budsjettet løser ikke problemet med lang saksbehandlingstid for arbeidsgiverne. Virke har videre kommentarer til statsbudsjettet 2027 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Regjeringen foreslår å styrke ulike arbeidsrettede tiltak med 290 millioner kroner. Til kap. 634 foreslås nær 13 milliarder kroner, en nominell økning på 3,7 prosent. Virke mener rammen må prioriteres til tiltakene som får flest over i ordinært arbeid.  Midlertidig lønnstilskudd (post 76) Høsten 2025 måtte Nav redusere tiltaksaktiviteten for å holde budsjettrammen. Det rammet blant annet bruken av midlertidig lønnstilskudd, som evalueringer viser er blant tiltakene med best effekt på overgang til arbeid. I første halvår 2026 var det i snitt rundt 4 200 færre deltakere per måned enn i første halvår 2025. Bruken har økt igjen gjennom 2026, men svingningene viser hvor lite forutsigbar ordningen er for arbeidsgiverne. Virke ber komiteen: be regjeringen prioritere midlertidig lønnstilskudd innenfor rammen på post 76, og orientere Stortinget i revidert nasjonalbudsjett dersom Nav må redusere tiltaksaktiviteten i løpet av året Arbeidsrettet rehabilitering (post 76) Arbeidsrettet rehabilitering er viktig for å få personer med helseproblemer tilbake i arbeid. Virke har tidligere pekt på at tilbudet er redusert enkelte steder, samtidig som det meldes om færre henvisninger og flere avslag i spesialisthelsetjenesten. Virke ber komiteen: be regjeringen sikre at tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering ikke bygges ned på en måte som gir redusert tilgang for personer som trenger tilbudet. Varig tilrettelagt arbeid (post 77) I mai 2025 ba Stortinget regjeringen om å trappe opp med 1 000 nye VTA-plasser i året fra og med budsjettet for 2026 (vedtak 617 og 619). Regjeringen foreslår nå å oppheve vedtakene. I 2027 legges det opp til om lag 300 nye plasser, som er det laveste antallet siden opptrappingsplanen startet i 2024. Tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (TA-O) er den varianten som ligger nærmest ordinært arbeid. Fra 1. september 2026 får arbeidsgivere ikke lenger tilskudd for nye deltakere. Tilskuddet er erstattet med tettere oppfølging av deltaker og arbeidsgiver. Tett oppfølging er bra, men uten tilskudd er Virke bekymret for at færre arbeidsgivere kan ta inn flere på TA-O-plasser. Virke ber komiteen: ikke slutte seg til forslaget om å oppheve vedtak 617 og 619 om 1 000 nye VTA-plasser i året be regjeringen evaluere hvordan bortfallet av tilskuddet påvirker antallet TA-O-plasser, og legge fram resultatet i statsbudsjettet for 2028   Kap. 671, post 62 og 71 Jobbsjansen og norskopplæringsordningen Regjeringen foreslår å styrke Jobbsjansen med 30 millioner kroner og norskopplæringsordningen med 17,7 millioner kroner. Norskopplæringsordningen gir tilbud til innvandrere som ikke har, eller har brukt opp, rettighetene sine til norskopplæring etter integreringsloven. I fjor ba Virke om at flere grupper skulle få enklere tilgang til fleksibel norskopplæring. Økningen er et steg i riktig retning. Virke støtter begge forslagene. Mange som trenger mer norsk, er allerede i jobb eller arbeidspraksis. Opplæringen må derfor kunne kombineres med arbeid og tilpasses behovene i ulike bransjer. Virke ber komiteen: be regjeringen sørge for at norskopplæringsordningen gir flere bransjerettede tilbud som kan kombineres med arbeid, og at godkjente tilbydere og kommunene tilbyr opplæring til ansatte og arbeidssøkere i samarbeid med arbeidsgiverne. be regjeringen bruke norskopplæringsordningen til å skalere opp digitale løsninger som virker, slik at flere kan lære norsk mens de er i jobb eller arbeidspraksis.   Kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet Funksjonsassistanse gjør det mulig for personer med store funksjonsnedsettelser å stå i ordinært arbeid. Antallet brukere har økt fra om lag 390 i 2025 til 480 i første halvår 2026, mens bevilgningen for 2027 går ned fra 156,9 til 151,8 millioner kroner. Ordningen er rammestyrt. Regjeringen ber om fullmakt til å flytte midler fra post 76 til post 79. Virke ber komiteen: be regjeringen følge utviklingen i ordningen og sikre at nye tilsagn ikke stanses fordi bevilgningen er brukt opp. Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten Saksbehandlingstid (post 01) Regjeringen foreslår å øke Navs ramme med 50 millioner kroner, blant annet til behandling av sykepengesaker. Det følger opp økningen på 20 millioner kroner i revidert budsjett for 2026. Regjeringen skriver at saksbehandlingstidene økte noe igjen i første tertial 2026, og at det fortsatt er restanser og lang saksbehandlingstid på flere områder. Lang ventetid på refusjon gir arbeidsgiverne merarbeid og belaster likviditeten, særlig i små virksomheter. Virke ber komiteen: be regjeringen sette konkrete mål for behandlingstiden for arbeidsgivernes sykepengerefusjoner og rapportere særskilt om utviklingen, herunder andelen saker med særlig lang behandlingstid i revidert nasjonalbudsjett 2027 Sykefravær (post 01) Regjeringen foreslår 77,8 millioner kroner, fordelt på Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Pengene skal gå til bedre beslutningsstøtte for sykmelder, ny digital sykmelding og tettere samarbeid mellom Nav og helsetjenesten. Bedre samhandling og mer treffsikre vurderinger av behovet for sykmelding kan forebygge langvarig fravær. Gjennom bransjeprogrammet for butikkhandel under IA-avtalen arbeider Virke og partene med tiltak tilpasset arbeidsmiljøet i bransjen. Erfaringene herfra må brukes til å spre tiltak som virker. Virke støtter satsingen på bedre beslutningsstøtte for sykmelder, tettere samarbeid mellom Nav og helsetjenesten og ny digital sykmelding. Bransjerettet satsing på rekruttering av unge (post 01 og 22) Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til en bransjerettet satsing på inkluderende rekruttering av unge, som del av Ungdomsløftet. Nav skal ansette flere markedskontakter i utvalgte regioner og rette innsatsen mot bransjer med behov for arbeidskraft. Handels- og tjenestenæringene er viktige innganger til arbeidslivet for unge. De bør derfor være sentrale i den bransjerettede satsingen. Virke støtter satsingen. Virke ber komiteen: be regjeringen involvere partene i valget av bransjer og regioner be regjeringen evaluere satsingen på overgang til ordinært arbeid, og rapportere i statsbudsjettet for 2028 om hvilke bransjer som tar inn unge gjennom Ungdomsløftet Kap. 604 og 605 (post 01) IKT- modernisering i Nav Regjeringen foreslår å starte Prosjekt 6 for å fornye Navs utbetalingsløsning. Regjeringen trekker også 102 millioner kroner ut av Navs driftsbudsjett som følge av beregnede gevinster fra Prosjekt 4. Virke støtter moderniseringen, men mener at uttaket av gevinster ikke må svekke Navs kapasitet til å behandle saker. Virke ber komiteen: be regjeringen redegjøre i revidert nasjonalbudsjett 2027 for gevinstene fra Prosjekt 4 og hvordan uttaket på 102 millioner kroner påvirker Navs saksbehandlingskapasitet
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité · 11. oktober 2026Innspill fra NIF til arbeids- og sosialkomiteen statsbudsjettet 2027
Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler. Post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år  For at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne leve gode liv, må de ha mulighet til å delta i idrett, følge barna sine i organisert idrettsaktivitet eller selv kunne være i fysisk aktivitet. At personer med funksjonsnedsettelser får delta i samfunnet er ikke bare viktig for den enkelte og familien. Det er viktig for hele samfunnet.    Der funksjonsfriske kan kjøpe sportsutstyr på butikken, må de med nedsatt funksjonsevne spesialbestille sitt utstyr ut ifra individuelle mål og funksjonsnedsettelse. Aktivitetshjelpemidler er altså spesialtilpasset utstyr, det er ikke en hyllevare du finner på tilbud når sesongen er slutt.   Manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler begrenser mulighet for deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. I år, som i fjor, gikk potten til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år tom tidlig i januar. Regjeringen foreslår å justere potten i året budsjett med 2,7 millioner til 82,4 millioner kroner. Økningen er ikke tilstrekkelig for å dekke det faktiske behovet denne gruppen har for å kunne leve fullverdige og aktive liv.   I årets budsjett foreslår regjeringen også å legge om ordningen. Forslaget går ut på at personer som allerede har fått ett aktivitetshjelpemiddel, skal levere tilbake dette aktivtetshjelpemiddelet før de kan få et nytt. Med andre ord; personer med nedsatt funksjonsevne må eksempelvis velge om de skal ha en sykkel, eller et par ski. NIF støtter ikke dette forslaget.  Vi mener det er feil og urimelig at mennesker med funksjonsnedsettelser kun skal ha mulighet til å låne ett aktivitetshjelpemiddel av gangen. Dette vil etter vår mening være både diskriminerende og begrensende, og ikke gi like muligheter for alle. Vi mener at denne gruppen mennesker både må kunne få sykle og gå på ski, slik funksjonsfriske mennesker kan.  NIF er overrasket og skuffet over at dette er måten regjeringen ønsker å innfri sin egen ambisjon om å jobbe for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal oppnå sine fulle rettigheter til deltakelse på alle samfunnets arenaer på lik linje med alle andre.  Alle partier på Stortinget skriver i sine partiprogram at de ønsker å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. Det er bra. NIF har derfor stor tillit til at Stortinget gjør nødvendige omprioriteringer og vedtak for å sikre at alle med nedsatt funksjonsevne kan ta del i samfunnet.   NIF mener:  At Stortinget bør øke kap. 2661, post 79 til minst 200 millioner kroner, og starter arbeidet med å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år med funksjonsnedsettelser.    Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.m. post 76, Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester.   Tegnspråktolker  Tegnspråktolker gjør det mulig for døve og hørselshemmede å ta del i samfunnet. Dessverre opplever mange døve og hørselshemmede å få avslag på tegnspråktolk på ettermiddag, kveldstid og i helger – da mesteparten av den organiserte idrettsaktiviteten finner sted fordi dette er utenfor ordinær arbeidstid. Skal døve og hørselshemmede være integrert og inkludert i sivilsamfunnet og i idretten, er tilgangen på tegnspråktolker utenfor ordinær arbeidstid derfor avgjørende.    Dagens ledsager-, tegnspråktolk- og assistentordning gir personer over 18 år rett til tolke- og ledsagerhjelp i utlandet i forbindelse med studier eller arbeid. I disse tilfellene dekker NAV alle kostnadene. For deltakelse i organisert idrettsaktivitet i utlandet, må utøveren selv dekke kostnadene til tegnspråktolk.   Ledsagere og BPA  I en rapport om idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser fra Oslo Economics sier over halvparten av de som trenger ledsagere at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. I tillegg oppgir hver tredje utøver med ledsagerbehov som har sluttet med idrett, at mangelen på ledsager var helt, eller delvis grunnen til at de sluttet.  Rettighetsfesting av ulike ledsagerordninger har stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse, og idretten vil også fremheve at dette er viktig for å kunne leve fysisk aktive liv.  NIF mener:  At Stortinget må sikre at tegnspråktolktjenesten har tilstrekkelig kapasitet, også på kveldstid og i helgene – da idrettsaktiviteten faktisk skjer. Det vil bidra til at døve og hørselshemmede gis mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre.  At Stortinget må endre regelverket om ledsagere til også å gjelde rett til ledsager, assistent og tegnspråktolk ved organiserte idrettsreiser i utlandet.  At Stortinget må sikre at dagens ledsager- og støttekontaktordning i større grad må være innrettet ut ifra brukers behov og interesser – spesielt innen deltakelse i idrett og fysisk aktivitet.  At Stortinget må sikre at den enkeltes mulighet til å styre sin BPA, opprettholdes. Den enkeltes behov for assistanse må styre tildelingen, ikke et fastsatt timetall. BPA må være rettighetsfestet slik at den ikke er avhengig av lokale regler eller kommuneøkonomi.
EBA Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg · 11. oktober 2026Nasjonal kompetansehub for arbeidsrettet opplæring
Entreprenørforeningen Bygg- og Anlegg er nest største bransjeorganisasjon i NHO og organiserer 650 bedrifter med til sammen 32.000 årsverk innenfor bygg og anlegg. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) støtter NHO Byggenøæringen og ber Stortinget øremerke 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027 til en nasjonal kompetansehub for alternative opplæringsarenaer, under kap. 601, post 70. Vi ber også om at Stortinget gir en føring om at satsingen skal videreføres på samme nivå i fem år, fra 2027 til 2031, med en evaluering midtveis. Behovet for å redusere utenforskap og samtidig sikre tilgang på nok kompetanse er en betydelig samfunnsutfording. 110 000 unge mellom 20 og 29 år står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig mangler byggenæringen folk. Kompetansehuben skal skalere tilbud som har fått ungdom utenfor skolen over i utdanning og jobb. Vi har nå vellykkede modeller, etablerte og anerkjente pedagogiske løsninger og finansieringsløsninger for drift, men mangler det siste verktøyet som kan sikre skalering av dokumenterbart vellykkede tiltak. Modellene finnes, og resultatene er gode Bygg- og anleggsnæringen har utviklet flere tilbud der opplæringen skjer på arbeidsplassen. De viser at ungdom som ikke lykkes i vanlig skole, kan få kompetanse, læreplass og jobb. I EBA har vi tre vellykkede eksempler på dette: Skole på byggeplass (Veidekke, Oslo og Akershus) har holt på siden 1996. Elevene tar fellesfag og praktisk opplæring på byggeplassen. En kartlegging av elevene over ti år viste at 67 prosent gikk i lære eller hadde fått fagbrev, 22 prosent var i annet arbeid og 5 prosent mottok ytelser fra Nav. Fremtidens skole (Hæhre, Vikersund) har holt på i over ti år. Tilbudet har 24 plasser per skoleår for unge som har falt ut av skolen eller står i fare for det. Fire av fem går videre til utdanning eller arbeid. Buskerud fylkeskommune, Nav og private bedrifter samarbeider om driften. Tidlig Ude (Byggopp, Agder) ble etablert i 2026. Kommuner, fylkeskommune, opplæringskontor, bedrifter og forskningsmiljø samarbeider om drift og finansiering. Planen er at det offentlige gradvis tar over finansieringen etter en pilotfase. Problemet Alle tre tilbudene er bygget opp av enkeltbedrifter, opplæringskontorer og ildsjeler. Den som vil starte et nytt tilbud, må selv finne ut av ansvar, læreplaner, finansiering, rekruttering, HMS og samarbeidet mellom Nav og fylkeskommunen. Det tar lang tid, og tilbudene står og faller med enkeltpersoner. Fra 1. august 2025 kan Nav og fylkeskommunen gi unge mellom 16 og 19 år tilrettelagt fag- og yrkesopplæring på en arbeidsplass. Pengene til selve opplæringen er altså på plass. Men ingen har ansvar for å få nye tilbud i gang, veilede bedriftene og sikre kvaliteten. Flere steder i landet vil gjerne starte tilsvarende tilbud. Men risikoen er for høy, og det er for tungt å gjøre alt alene. Vi har med andre ord vellykkede modeller, etablerte og anerkjente pedagogiske løsninger og finansieringsløsninger for drift, men mangler verktøy som kan sikre skalering av dokumentert vellykkede tiltak. Hva trengs? Det må etableres en kompetansehub. Den skal rekruttere bedrifter og hjelpe dem, skolene, fylkeskommunene og Nav med å starte opplæringstilbud på arbeidsplassen. Den skal også drive kvalitetssikring og erfaringsdeling, slik at det som virker ett sted, kan tas i bruk andre steder. Vi ser for oss to årsverk, med litt finansiering Kompetansehuben skal: være ett nasjonalt kontaktpunkt for fylkeskommuner, Nav, bedrifter, skoler og opplæringskontorer lage felles veiledere, avtalemaler og finansieringsmodeller, slik at det går raskere fra idé til oppstart dokumentere resultatene med felles mål for deltakelse, gjennomføring og overgang til læreplass og arbeid rekruttere og følge opp bedrifter som kan tilby praksis, instruktører og læreplasser sørge for at fylker, Nav-kontorer og bedrifter lærer av hverandre hjelpe lokale aktører med å avklare hvem som gjør hva, og hvem som betaler hva rapportere årlig og få gjennomført en uavhengig evaluering midtveis Hvorfor oppgaven bør ligge tett på arbeidslivet Nav har virkemidlene, og fylkeskommunene har opplæringsansvaret. Men tilbudene blir ikke til uten bedrifter som stiller opp. Da trengs det noen som kjenner bedriftene, kan få dem med og vet hva som lar seg gjennomføre på en arbeidsplass. Derfor bør ikke kompetansehuben ligge hos Nav. Vi foreslår at kompetansehuben blir et eget prosjekt i NHO Byggenæringen, som part i arbeidslivet. NHO Byggenæringen, EBA og partene i næringen har kontakt med bedrifter, fagmiljøer og opplæringskontorer over hele landet, og vil bidra med egeninnsats. Partene i arbeidslivet har lang erfaring med å drive slike prosjekter, blant annet gjennom IA-programmet. En begrenset investering som utløser større ressurser De 5 millionene går til arbeidet rundt tilbudene. Opplæringen og oppfølgingen betales av fylkeskommunene og Nav gjennom ordninger som allerede finnes, og bedriftene stiller med egeninnsats. Det er lite penger for å spre modeller som allerede virker. Erfaringene kan bidra på lage nye måter at ungdom kan gå utenforskap til utdanning og jobb. Forslag til merknad «Komiteen viser til at bygg- og anleggsnæringen har utviklet opplæringstilbud på arbeidsplassen som har fått ungdom utenfor skole og arbeid over i utdanning og jobb. Komiteen mener disse tilbudene bør bli tilgjengelige for flere, og at det trengs en nasjonal kompetansehub som kan hjelpe nye tilbud i gang. Komiteen bevilger derfor 5 millioner kroner over kap.601 post 70 til etablering og drift av en nasjonal kompetansehub for alternative opplæringsarenaer. Komiteen legger til grunn at kompetansehuben legges til NHO Byggenæringen som part i arbeidslivet, og at arbeidet skjer i samarbeid med partene i næringen, fylkeskommunene og Nav. Komiteen legger videre til grunn at satsingen videreføres på samme nivå i fem år, fra 2027 til 2031, og at den evalueres midtveis.» Oppsummering: For å styrke arbeidsdeltakelsen, forebygge utenforskap og sikre næringslivet tilgang på nødvendig kompetanse og arbeidskraft, oppfordrer EBA Stortinget til å avsette midler til etablering og drift av en nasjonal kompetansehub for alternative opplæringsarenaer, som skal bidra til at vellykkede modeller for arbeidsnær opplæring kan skaleres nasjonalt i samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene og næringslivet.
Norges Blindeforbund · 11. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Blindeforbund
Forslag til merknader Kap. 2650 Sjukepengar m.m. Stortinget ber regjeringen om å ikke gjennomføre endringen i sykepengeordningen for uføretrygdede, slik at uføretrygdede kan motta sykepenger i 2027, på lik linje med det de kan nå i 2026. Tilpasningskurs for blinde, sterkt svaksynte og deres pårørende Stortinget ber regjeringen om å øke døgnsatsene til kr. 5 220 for tilpasningskurs for blinde, sterkt svaksynte. Satsen for pårørende må også økes tilsvarende, slik at kursene er fullfinansiert av staten. Universell utforming av IKT på arbeidsplassen Stortinget ber regjeringen om å få på plass krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen i likestillings- og diskrimineringsloven, i løpet av første halvår 2027. Anmodninger Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Norges Blindeforbund ber Stortinget om å heve satsene for grunn- og hjelpestønad slik at de minst blir prisjustert. Utdyping av forslag til merknader og anmodninger  I en situasjon der Norge har behov for mer arbeidskraft og å sikre folks grunnleggende trygghet, mener Norges Blindeforbund følgende grep er nødvendig: Å fjerne barrierer for arbeidsdeltagelse for personer med synsnedsettelser. Stortinget må derfor stiller krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet og sørge for at uføretrygdede som har inntekt ved siden av sin uføretrygd, kan fortsette å få sykepenger på lik linje med det de gjør nå i 2026. Å styrke mulighetene til opplæring og rehabilitering for å beholde jobb eller få jobb etter et synstap. Stortinget må derfor sørge for at satsene til folketrygdfinansierte tilpasningskurs økes, slik at disse kursene er fullfinansiert gjennom NAV. Vi viser i den sammenheng til at andre tilpasningskurs, som er finansiert gjennom NAV, er fullfinansiert. Å sikre at kostnadene ved det å ha en synsnedsettelse ikke øker. Stortinget må derfor sikre at satsene til grunn- og hjelpestønad øker minst i takt med den generelle prisveksten i samfunnet. Oslo, 11.10.26 Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund  Per Inge Bjerknes                         Stian Innerdal Generalsekretær                          Interessepolitisk leder
KS · 11. oktober 2026Behov for satsing på sosiale tjenester. Overtidsbetaling deltidsansatte dersom endrede regler
Behov for økt satsing på sosiale tjenester Det er positivt at regjeringen gjennom budsjettforslaget ønsker å styrke arbeidslinjen ytterligere, særlig overfor unge som står utenfor arbeid og aktivitet. KS støtter satsinger som kan bidra til å gjøre Nav mer samordnet og sette brukerens ressurser i sentrum, med mindre fokus på diagnose og ytelser. Økt satsing på likeverdige og sammenhengende digitale tjenester er en viktig forutsetning for å oppnå dette. Arbeidsrettet innsats kan imidlertid ikke sees uavhengig av de sosiale tjenestene i Nav som kommunene har ansvar for, og som ofte retter seg mot de mest sårbare innbyggerne. Godt sosialfaglig arbeid er en forutsetning for at unge i utenforskap skal kunne nyttiggjøre seg av gode tiltak som er mer direkte målrettet mot arbeid. KS kan ikke se at budsjettforslaget i tilstrekkelig grad erkjenner denne sammenhengen. Vi etterlyser konkrete satsinger som kan bidra til å styrke de sosiale tjenestene for å understøtte hovedmålet om arbeid.  Et eksempel er prosjektet «en innbygger ett Nav», som er et svært viktig initiativ for å skape mer sammenhengende digitale tjenester i Nav, nettopp for å understøtte god og enhetlig oppfølging av brukerne. Selv om prosjektet er omtalt i budsjettforslaget, savner vi at videre finansiering sikres gjennom konkrete bevilgninger.   Press på sosiale tjenester De sosiale tjenestene, som er kommunens ansvar i Nav-kontoret, står fortsatt i en krevende situasjon. Dette er en følge både av fortsatt dyrtid, lave satser på flere trygdeytelser og et vedvarende høyt utenforskap. Det har vært en sterk økning i antall mottakere og utbetalinger til økonomisk sosialhjelp de siste årene. Etterspørselen etter midlertidige botilbud er stadig på et høyt nivå, med til sammen 7357 husholdninger som søkte midlertidig botilbud i 2025. Andelen har økt kraftig de siste årene. Behovet for midlertidig bolig er langt større enn tilgangen. Vi etterlyser umiddelbare tiltak for å avhjelpe kommunenes situasjon på dette området.    Fordrevne fra Ukraina over 67 år med midlertidig kollektiv beskyttelse har ikke har rett til å motta statlig supplerende stønad, noe som medfører en økt økonomisk og administrativ byrde på de sosiale tjenestene i Nav. Disse utgjør totalt rundt 7000 personer på landsbasis. Gruppen skal ikke ut i arbeidslivet, og har økonomisk sosialhjelp som eneste kilde til livsopphold. KS mener denne gruppen bør vurderes for supplerende stønad for de over 67 år med kort botid i Norge, og vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen om å komme tilbake med en egen sak om dette.   Overtidsbetaling deltidsansatte – dersom endrede regler Saken om overtidsbetaling til deltidsansatte er en stor og viktig sak for norsk arbeidsliv. Organiseringen av arbeidslivet kan bli vesentlig utfordret og mulige økonomiske konsekvenser kan bli omfattende.   Dersom det foreslås endrede regler etter avklaring i domstolene eller på bakgrunn av politisk initiativ, må det være en helhetlig løsning som sikrer arbeidsgiver virkemidler for å få flere i hele/større stillinger og sikre tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft. KS har beregnet potensielle merkostnader for kommuner og fylkeskommuner ved en eventuell endring av overtidsreglene til mellom to og tre milliarder kroner årlig i ekstra kostnader, pluss økte kostnader knyttet til arbeidsgiveravgift og pensjon.   Kommuner og fylkeskommuner som nå risikerer ansvar, har lojalt forholdt seg til arbeidsmiljølovens regulering om innslagspunkt for overtidsbetaling. Dersom regjeringen mener at regelverket må endres som følge av EØS-rettslige forpliktelser, må staten også ta ansvar for finansiering, overgangsordninger samt eventuelle fortidskonsekvenser knyttet til mulige etterbetalingskrav.
Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel · 11. oktober 2026Innspill fra Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel til Kap 634, post 76 og 77
Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak Arbeid & Inkludering representerer over 200 arbeids- og inkluderingsvirksomheter over hele landet. De er offentlig eller ideelt eide virksomheter med utbytteforbud, og er forhåndsgodkjent for å levere arbeidsmarkedstiltakene Arbeidsforberedende trening (AFT) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I tillegg leverer mange anbudsutsatte tiltak som oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering. Virksomhetene har spisskompetanse på tiltak for mennesker med behov for bred og tett oppfølging for å komme i jobb eller utdanning.   Arbeid & Inkludering anmoder komiteen om å styrke tilbudet til dem som trenger mest omfattende hjelp for å komme i arbeid. Den samlede rammen til arbeidsmarkedstiltak under kap. 634 må økes, slik at flere får et egnet tilbud. A&I anmoder samtidig om en tydeligere prioritering av plasser til arbeidsforberedende trening (AFT) under post 76 og en opptrapping av varig tilrettelagt arbeid (VTA) under post 77, i tråd med Stortingets vedtak nr. 617 av 6. mai 2025. Dette utdypes i det videre under: Behov for økt satsning på arbeidsmarkedstiltak og en målretting mot de som trenger mest oppfølging for å komme i jobb eller utdanning Regjeringen har som mål at 130 000 flere skal i arbeid innen 2030, herunder 30 000 unge under 30 år. Arbeid & Inkludering støtter ambisjonen, men reagerer på at veksten i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak er lavere enn tidligere år. Dette skjer parallelt med en økning i budsjetterte utgifter til både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Skal denne trenden snus, må den totale innsatsen på arbeidsmarkedstiltak styrkes og det må satses mer på tiltak til mennesker som står i fare for å motta, eller som allerede mottar disse ytelsene. Arbeidsmarkedstiltak er sentralt for å få flere i jobb, samtidig er det kun 19% av alle mottakere av AAP som mottar et arbeidsmarkedstiltak (s 216). Mange som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer med helse, manglende utdanning, lite arbeidserfaring og en vanskelig livssituasjon. De har behov for tett og skreddersydd oppfølging, som varer lenge nok for å komme i arbeid eller utdanning. For mange i denne målgruppen er risikoen for uføretrygd høy dersom de ikke får et egnet tilbud. Det er derfor særlig viktig å investere i dem som trenger mest oppfølging. Kompetansen og kapasiteten i arbeids- og inkluderingsvirksomhetene kan benyttes i enda større grad til å nå regjeringens mål om flere i arbeid! En tydeligere arbeidsdeling vil gi bedre ressursutnyttelse og kapasitet til å hjelpe flere Skal flere komme i arbeid, må Nav og arbeids- og inkluderingsvirksomhetene bruke sin kompetanse og kapasitet i fellesskap. I budsjettet kommer det tydelig fram at det blir bevilget mer midler til Navs egenregi, og at Nav bygger opp tilbud selv. Det er flere eksempler på dette: I «Et enklere Nav» i Trondheim (kap. 2652 post 70) kunne arbeids- og inkluderingsvirksomhetene vært en naturlig samarbeidspartner om oppfølgingen av unge med sammensatte behov. Det samme gjelder satsingen på IPS, hvor arbeids- og inkluderingsvirksomhetene kan vise til svært gode resultater. Også oppfølgingen av VTA-O i Navs egenregi styrkes med 11 mill. kroner (kap. 634 post 01). Etter vår vurdering er Navs kompetanse best innrettet mot personer med mindre omfattende bistandsbehov, mens arbeids- og inkluderingsvirksomhetene har spisskompetanse på dem som trenger bred, tett og langvarig oppfølging. En tydeligere arbeidsdeling vil gi bedre ressursutnyttelse og kapasitet til å hjelpe flere.   Kapittel 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere Denne posten finansierer en stor del av arbeidsmarkedstiltakene, bl a tiltak som er viktige for overgang til arbeid/utdanning, som AFT, avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. Arbeidsforberedende trening (AFT) gir personer med nedsatt arbeidsevne og omfattende oppfølgingsbehov en reell mulighet til å komme i jobb eller utdanning. Dette er et tiltak som også er særlig egnet for unge. Tiltaket kombinerer kartlegging, tett individuell oppfølging, arbeidstrening og kvalifisering med utprøving i ordinært arbeidsliv. Departementet viser til positive effekter av AFT på overgang til arbeid og utdanning (s 121). For mennesker med sammensatte utfordringer kan denne sammenhengende innsatsen være avgjørende for å få brukt arbeidsevnen sin og unngå varig utenforskap og uføretrygd. Behovet for innsats er stort. Regjeringen foreslår 59,2 mrd. kroner til arbeidsavklaringspenger i 2027, mot 55,9 mrd. kroner i saldert budsjett for 2026 (kap. 2651 post 70). Samtidig melder våre medlemsbedrifter om ventelister til AFT, noen steder også nedtrekk i plasser. Mennesker som trenger hjelp til å komme videre, må få tilgang til et egnet tilbud mens muligheten for arbeid og utdanning fortsatt er til stede. Arbeid & Inkludering anmoder komiteen om å øke bevilgningen under kap. 634 post 76. Videre må departementet i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet tydelig prioritere personer med nedsatt arbeidsevne og omfattende oppfølgingsbehov og sikre at arbeids- og inkluderingsvirksomhetenes kompetanse tas i bruk gjennom AFT- tiltaket. Kapittel 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid VTA gir mennesker som mottar eller forventes å få uføretrygd, mulighet til å delta i arbeidslivet med nødvendig tilrettelegging og oppfølging. Fra september 2026 er forsterket oppfølging av VTA-ansatte i ordinært arbeidsliv (VTA-O) blitt en permanent ordning. Dette kan gi flere uføretrygdede arbeidsmuligheter, men forutsetter tilstrekkelig finansiering. Stortinget vedtok 6. mai 2025 at det skal opprettes 1 000 nye VTA-plasser årlig fra statsbudsjettet for 2026. I budsjettet for 2027 foreslår regjeringen bare 300 nye plasser og ber samtidig Stortinget oppheve vedtak 617 og 619 om opptrappingen. Arbeid & Inkludering mener Stortinget må stå fast ved ambisjonen om 1 000 nye plasser årlig. Det er ventelister til VTA i ulike deler av landet. Bak ventelistene står mennesker som ønsker å arbeide, men som mangler et egnet tilbud. Regjeringen vil gjøre det lettere for uføretrygdede å delta i arbeidslivet. Da må ambisjonen følges av flere tilrettelagte arbeidsplasser. En opptrapping på bare 300 plasser er ikke tilstrekkelig. I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget midler til 700 nye VTA-plasser. Likevel får flere av Arbeid & Inkluderings medlemsbedrifter beskjed fra Nav på fylkesnivå om at det ikke er midler til nye plasser. Arbeid & Inkludering anmoder komiteen om å etterspørre en oversikt fra departementet for 2026 over hvordan midlene er fordelt fylkesvis, hvor mange nye plasser som faktisk er opprettet, og hva som eventuelt hindrer gjennomføringen. Videre anmoder vi komiteen om å øke bevilgningen under kap. 634 post 77 slik at det kan opprettes 1 000 nye VTA-plasser i 2027, og avvise forslagene om å oppheve vedtak 617 og 619. Opptrappingen må bygge på behovene i hele landet og gi et reelt tilbud også til unge som trenger VTA etter videregående skole.  Kontaktperson: Direktør Vibeke Johnsen, [email protected], 97038830
Unio · 11. oktober 2026Varige endringer i arbeidslivet, ikke bare flere kortvarige tiltak.
Innspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen) Prop. 1 S (2026–2027) fra Unio. Statsbudsjettet bør brukes til varige endringer i arbeidslivet – ikke bare flere kortvarige tiltak. Fire målrettede grep kan gi flere i arbeid, redusere frafallet og møte mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Flytt penger fra reparasjon til forebygging. 1. Forebyggingsmilliard for arbeidsplasser. Sett av én milliard kroner til en treårig ordning for virksomheter som gjennom partssamarbeid prøver ut bedre bemanning, arbeidstid, tilrettelegging og kompetanseutvikling. Støtten bør utløses av konkrete planer og dokumenterte resultater i form av lavere sykefravær, mindre frafall og redusert bruk av innleie. 150 mill. kroner omdisponeres fra den foreslåtte økningen på 290 millioner til arbeidsrettede tiltak, slik at mer av innsatsen rettes mot å beholde folk i arbeid – ikke bare få dem inn. 2. Gjør heltid lønnsomt. En del av forebyggingsmilliarden kan brukes til å gjøre heltid mer lønnsomt. Gi kommuner og offentlige virksomheter et tidsavgrenset tilskudd når de erstatter deltidsstillinger og varig innleie med hele, faste stillinger. Tilskuddet bør være resultatbasert og bare utbetales når heltidsandelen øker og bruken av innleie går ned. Dette kan blant annet løse noe av den økonomiske utfordringen med den verserende deltidssaken som pågår nå mellom partene, hvor deltidsansatte i noen bransjer og sektorer jobber mye utover sin faktiske stilling uten å få betalt overtid. 3. Nav-utvalget må vurdere en deling av Nav. Nav favner for mange oppgaver og har for uklare ansvarslinjer. Utvalget må derfor vurdere å dele Nav i en statlig arbeids- og ytelsesetat og en kommunal velferdstjeneste. Det må utredes om en slik modell kan gi staten et tydeligere ansvar for arbeid, kompetansetiltak og inntektssikring, og kommunene et klarere ansvar for sosialhjelp, bolig og sosialfaglig oppfølging. Samtidig må brukere med sammensatte behov sikres én inngang, én plan og én fast koordinator. Målet er sterkere fagmiljøer, raskere beslutninger og flere i varig arbeid. 4. Stans tiltak uten kompetanse – innfør en kompetansegaranti. Ingen skal bli gående i langvarige Nav-tiltak uten å sitte igjen med kompetanse arbeidslivet etterspør. Innfør en kompetansegaranti: Tiltak over seks måneder skal som hovedregel føre til fagbrev, studiepoeng eller annen dokumentert yrkeskompetanse, særlig innen helse, skole og andre mangelområder. Finansieringen skal følge resultatene, og Nav skal måles på fullført kvalifisering og varig arbeid etter 12 og 24 måneder – ikke på hvor mange som plasseres i tiltak.
Bygghåndverk Norge · 11. oktober 2026Sikre fagkompetanse, sysselsetting og seriøsitet i bygghåndverket
Bygghåndverk Norges innspill til statsbudsjettet 2027 – arbeids- og sosialkomiteen Relevante budsjettkapitler: Kap. 640 (Arbeidstilsynet), kap. 634 (arbeidsmarkedstiltak), kap. 605 (Arbeids- og velferdsetaten) og kap. 601 post 21 (utredningsvirksomhet). 1. Bevar kompetansen Norge trenger Bygghåndverk Norge er den største arbeidsgiverorganisasjonen for bedrifter innen byggmester-, maler- og murmesterfagene, med om lag 1 200 medlemsbedrifter og 15 000 ansatte. Den utførende byggenæringen står i en krevende situasjon. Mens deler av anleggsmarkedet opprettholder aktiviteten, er situasjonen langt vanskeligere innen boligbygging, rehabilitering og arbeidsintensive håndverksfag. Mange små og mellomstore bedrifter opplever sviktende ordreinngang, pressede marginer og usikkerhet om bemanning og lærlinger. Samtidig viser vår medlemsundersøkelse fra juni 2026 at 88 prosent av bedriftene oppgir behov for å rekruttere faglært arbeidskraft. Tre av ti forventer å øke antall ansatte. Dette illustrerer et paradoks: Selv i en svak markedssituasjon er behovet for fagkompetanse stort. Når fagarbeidere forlater næringen og lærlingeplasser forsvinner, svekkes kapasiteten Norge trenger for å bygge boliger, rehabilitere og energieffektivisere bygg og vedlikeholde offentlig bygningsmasse. Statsbudsjettet må bidra til å bevare kompetanse og arbeidsplasser, samtidig som vi rekrutterer nye fagarbeidere. 2. Sikre fagarbeidere og lærlingeplasser Kap. 634 – Arbeidsmarkedstiltak Lav aktivitet rammer både dagens arbeidsplasser og fremtidens rekruttering. Mange håndverksbedrifter tar et betydelig ansvar for fagopplæringen, men manglende oppdrag gjør det vanskeligere å opprettholde og opprette læreplasser. Bygghåndverk Norge ber om midlertidige, målrettede tiltak som gjør det mulig å videreføre lærlingekontrakter ved sviktende oppdragsmengde, bevare fagarbeidere i næringen og bruke perioder med lav aktivitet til relevant kompetanseutvikling. Ordningene må være enkle å bruke også for små bedrifter. Arbeidsmarkedstiltak kan likevel ikke erstatte oppdrag. I vårt samlede statsbudsjettinnspill har vi derfor foreslått tiltak for økt aktivitet innen boligbygging, rehabilitering, energieffektivisering og vedlikehold av offentlige bygg. 3. Gjør NAV til en bedre samarbeidspartner Kap. 634 og kap. 605 Håndverksbedriftene kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet gjennom praksis, opplæring og læreplasser. Det forutsetter at samarbeidet med NAV og opplæringssystemet er enkelt og forutsigbart. Vi ber om bedre samordning mellom NAV, fylkeskommuner, opplæringskontor og arbeidsgivere, enklere ordninger for arbeidsrettet opplæring i bedrift og kvalifiseringsløp som kan føre frem til fag- eller svennebrev. Det trengs også målrettede tiltak for å rekruttere flere kvinner til håndverksfagene. Små håndverksbedrifter må kunne bidra til inkludering uten uforholdsmessig administrasjon. Praktisk opplæring i ordinære bedrifter kan gi flere varig fotfeste i arbeidslivet og samtidig møte næringens kompetansebehov. 4. Styrk kampen mot arbeidslivskriminalitet Kap. 640 – Arbeidstilsynet Byggenæringen er utsatt for arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Når konkurransen om oppdragene øker, rammes seriøse virksomheter som investerer i fagkompetanse, lærlinger, faste ansettelser og ordnede arbeidsforhold. Bygghåndverk Norge ber om tilstrekkelige ressurser til Arbeidstilsynets kontroll- og tilsynsarbeid, styrket samarbeid med politiet, Skatteetaten og andre myndigheter, bedre informasjonsdeling og målrettet oppfølging av virksomheter med høy risiko for lovbrudd. Samarbeidet med bransjeorganisasjoner og initiativer som Fair Play Bygg bør videreutvikles. I vårt innspill til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett har vi foreslått å styrke Økokrims innsats mot arbeidslivskriminalitet med 50 millioner kroner årlig. Dette må ses i sammenheng med Arbeidstilsynets arbeid og det tverretatlige samarbeidet. 5. Utred kompetansekrav og autorisasjon Kap. 601 post 21 – Utredningsvirksomhet, forskning m.m. Innenfor mange håndverksfag kan virksomheter etableres og drives uten krav om dokumentert fagkompetanse hos den faglig ansvarlige. Det utfordrer kvalitet, forbrukerbeskyttelse og konkurransevilkårene for seriøse bedrifter. Bygghåndverk Norge ber regjeringen igangsette en tverrdepartemental utredning i 2027 av autorisasjon eller profesjonsbeskyttelse i utvalgte håndverksfag. Utredningen bør vurdere krav om fag- eller svennebrev eller tilsvarende godkjent kompetanse hos den faglig ansvarlige, og tilknytning til registrering i Brønnøysundregistrene. En ordning må bygge videre på og styrke mesterbrevordningen, som dokumenterer både faglig kompetanse og kunnskap om ledelse og seriøs drift. Utredningen bør også vurdere hvordan omgåelser av fagutdanningssystemet gjennom utilstrekkelige dokumentasjons- og utdanningsordninger kan motvirkes. Vi viser også til Håndverksforums særskilte innspill om dette temaet. 6. Vurder pensjon og AFP for ansatte i små bedrifter Håndverksbransjene består i stor grad av små og mellomstore virksomheter. Arbeidstakere kan gjennom et langt yrkesliv bytte mellom arbeidsgivere med ulike pensjons- og tariffordninger. Bygghåndverk Norge ber om at pensjons- og AFP-modeller vurderes med særlig vekt på mobilitet mellom små virksomheter og muligheten til å opparbeide forutsigbare rettigheter gjennom et langt yrkesliv. Dette må skje i dialog med arbeidslivets parter. 7. Våre prioriteringer for 2027 Bygghåndverk Norge ber arbeids- og sosialkomiteen bidra til at statsbudsjettet og det videre arbeidet fra regjeringen: Sikrer fagarbeidere og lærlinger gjennom målrettede tiltak ved lav aktivitet. Styrker overgangen til arbeid gjennom enklere NAV-samarbeid, praksis og kvalifisering til fag- eller svennebrev. Bekjemper arbeidslivskriminalitet gjennom tilstrekkelig tilsyn, samordnet kontroll og bedre oppfølging av lovbrudd. Utreder autorisasjon og kompetansekrav i håndverksfagene, med fag- og mesterkompetanse som sentrale elementer. Vurderer pensjon og AFP med hensyn til ansatte i små håndverksbedrifter. Norge trenger flere i arbeid og flere fagarbeidere. Da må vi unngå at en midlertidig markedssvikt fører til varig tap av kompetanse og gjennomføringsevne. Det må være et sentralt hensyn i statsbudsjettet for 2027.
Håndverksforum · 11. oktober 2026Utredning av autorisasjonsordning for et seriøst håndverksarbeidsliv
Høringsinnspill fra Håndverksforum til arbeids- og sosialkomiteen – statsbudsjettet 2027 Kap. 601 post 21 – Utredningsvirksomhet, forskning m.m. Kap. 640 – Arbeidstilsynet Håndverksforums hovedanmodning Håndverksforum ber Stortinget ta initiativ til at regjeringen i 2027 igangsetter en tverrdepartemental utredning av en autorisasjonsordning for håndverksvirksomheter. Ordningen bør innebære at dokumentert fagkompetanse, som hovedregel minimum fag- og svennebrev i det aktuelle faget, kreves for å registrere og drive håndverksvirksomhet innenfor fagområder som omfattes av ordningen. Utredningen bør gjennomføres i samarbeid med arbeidslivets parter og relevante bransjeorganisasjoner, og omfatte muligheten for å knytte kompetansekravene til registrering av håndverksvirksomhet i Brønnøysundregistrene. Hvem er Håndverksforum? Håndverksforum er en tverrfaglig møteplass for bransjeorganisasjoner innen håndverk, blant annet Bygghåndverk Norge, Malermestrenes Landsforbund, Norske Murmesternes Landsforening, Byggmesterforbundet og Oslo Håndverks- og Industriforening, med representanter fra Murmesternes Forening, Oslo Rørleggerlaug, Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug og Norges Møbeltapetserer- og Salmakerlaug. Forumet arbeider for å styrke håndverksfagenes rammevilkår, fagkompetanse og betydning i samfunnet. Et sentralt mål er å gjeninnføre krav til dokumentert fagkompetanse for å kunne registrere og drive håndverksvirksomhet. Et arbeidsliv med for svake kompetansekrav Norge har et omfattende system for fag- og yrkesopplæring. Gjennom lærlingordningen og fag- og svenneprøvene stilles det krav til både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Samtidig kan det innenfor mange håndverksfag etableres virksomheter uten at den som står faglig ansvarlig, må dokumentere tilsvarende kompetanse. Dette skaper etter Håndverksforums vurdering en ubalanse mellom kravene som stilles til faglærte håndverkere, og kravene som stilles til virksomheter som tilbyr håndverkstjenester. Når bedrifter som investerer i fagkompetanse, lærlinger og kvalitetssikring skal konkurrere med virksomheter uten tilsvarende kompetansegrunnlag, kan det bidra til konkurransevilkår som svekker motivasjonen for å satse på fagutdanning. Håndverksforum mener derfor at dokumentert fagkompetanse i større grad må være en forutsetning for å tilby håndverkstjenester som næringsvirksomhet. Autorisasjon som virkemiddel for et mer seriøst arbeidsliv Håndverksforum ønsker en ordning der virksomheter som registreres innenfor nærmere definerte håndverksfag, må dokumentere at de har nødvendig fagkompetanse. Vi foreslår at fag- og svennebrev, eller tilsvarende dokumentert og godkjent kompetanse, legges til grunn som minimumskrav. Det må utredes hvordan kompetansen skal være knyttet til virksomheten, hvem som skal ha det faglige ansvaret, og hvordan kravene kan kontrolleres. En slik ordning vil etter Håndverksforums vurdering kunne bidra til: Mer likeverdige konkurransevilkår mellom håndverksbedrifter. Økt attraktivitet ved å gjennomføre fag- og svenneutdanning. Bedre grunnlag for rekruttering av lærlinger og fagarbeidere. Økt kvalitet og produktivitet i håndverksnæringene. Færre feil og mangler ved utført arbeid. Styrket forbrukerbeskyttelse og større trygghet ved kjøp av håndverkstjenester. Autorisasjon vil ikke alene forhindre arbeidslivskriminalitet. Ordningen må ses i sammenheng med eksisterende regelverk, tilsyn og kontroll. Den vil imidlertid kunne gjøre det enklere å identifisere virksomheter som oppfyller grunnleggende kompetansekrav. Sammenheng med Arbeidstilsynets arbeid – kap. 640 Arbeidstilsynet har en sentral rolle i arbeidet for et seriøst og trygt arbeidsliv. Håndverksforum mener en autorisasjonsordning kan bli et nyttig supplement til myndighetenes eksisterende kontrollvirkemidler. Et offentlig tilgjengelig register over autoriserte håndverksvirksomheter kan gi bedre oversikt over hvilke virksomheter som har dokumentert fagkompetanse. Dette vil kunne være nyttig både for forbrukere, offentlige oppdragsgivere, seriøse bedrifter og kontrollmyndighetene. Utredningen bør derfor også vurdere hvordan en autorisasjonsordning kan samordnes med Arbeidstilsynets og andre myndigheters arbeid mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, uten å skape unødvendig byråkrati eller dobbeltregulering. Behov for utredning i 2027 – kap. 601 post 21 Håndverksforum viser til kap. 601 post 21, som blant annet gir rom for departementets utrednings- og kunnskapsarbeid. Vi ber om at regjeringen i 2027 setter i gang et arbeid som avklarer: Hvilke håndverksfag som bør omfattes av en autorisasjonsordning. Hvordan fag- og svennebrev eller tilsvarende godkjent kompetanse kan stilles som minimumskrav. Hvordan faglig ansvar og kompetanse skal dokumenteres i virksomheten. Hvordan ordningen kan knyttes til Brønnøysundregistrene og eventuelt et offentlig håndverkerregister. Hvordan ordningen skal forvaltes, kontrolleres og håndheves. Hvilke virkninger den kan ha for konkurranse, rekruttering, kvalitet, forbrukerbeskyttelse og seriøsitet. Hvordan ordningen kan utformes innenfor EØS-rettslige rammer og med hensyn til forholdsmessighet og etableringsfrihet. Utredningen bør gjennomføres på tvers av berørte departementer, særlig Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Håndverksforum understreker at formålet ikke er å etablere unødvendige hindringer for næringsvirksomhet, men å sikre at virksomheter som tilbyr fagmessig håndverksarbeid, har et dokumentert kompetansegrunnlag. Forslag til komiteens merknad Håndverksforum ber arbeids- og sosialkomiteen vurdere følgende merknad i budsjettinnstillingen: «Komiteen viser til betydningen av dokumentert fagkompetanse for et seriøst arbeidsliv og likeverdige konkurransevilkår i håndverksnæringene. Komiteen ber regjeringen i 2027 igangsette en tverrdepartemental utredning av en autorisasjonsordning for håndverksvirksomheter, med fag- og svennebrev eller tilsvarende godkjent kompetanse som minimumskrav, og vurdere hvordan ordningen kan knyttes til registrering i Brønnøysundregistrene.» Avslutning Håndverksforum mener tiden er inne for å utrede hvordan krav til fagkompetanse kan bidra til et mer seriøst håndverksarbeidsliv. En autorisasjonsordning vil kunne styrke verdien av fagutdanning, bedre konkurransevilkårene for seriøse virksomheter og gi forbrukerne større trygghet. Vi ber derfor arbeids- og sosialkomiteen bidra til at en slik utredning blir igangsatt i 2027.   Håndverksforum
Pårørendealliansen · 11. oktober 2026Gi yrkesaktive pårørende legitime løsninger
Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon for pt 51 organisasjoner og virksomheter innen blant annet somatisk helse, psykisk helse, rus, funksjonsnedsettelser, arbeidsgivere og kompetansemiljøer. I forbindelse med statsbudsjettet for 2027 vil vi særlig løfte tre områder: Oppfølging av anmodningsvedtak 147/2023 om pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. Utviklingen i pleie-, opplærings- og omsorgspenger, kap. 2650 post 72. Omsorgsstønad – behovet for mer likeverdige og forutsigbare vilkår. 1. Snart tre år – hvor lenge skal yrkesaktive pårørende vente? desember 2023 ba Stortinget regjeringen gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet, slik at flere kan kombinere arbeid og omsorg uten økonomiske problemer eller å falle ut av arbeidslivet. Snart tre år senere er vedtaket fortsatt ikke gjennomført. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2026 å anse vedtaket som fulgt opp. Det sluttet ikke Stortinget seg til. I statsbudsjettet for 2027 opplyses det at AID og HOD arbeider videre og vil komme tilbake til Stortinget «på egnet tidspunkt». Pårørendealliansen mener «egnet tidspunkt» nå må få en konkret frist. Problemstillingen blir stadig mer aktuell. Vi diskuterer sykefravær, mangel på arbeidskraft og behovet for at flere står lenger i arbeid. Parallelt skal mer behandling og omsorg skje hjemme. I mangel av bedre ordninger brukes egenmelding, sykmelding, ferie, ulønnet permisjon og ulike lokale ordninger når arbeidstakere må hjelpe syke eller skrøpelige nærstående. Dette er ikke alltid sykefravær. Det er omsorgsfravær for bidra med hjelp og støtte til eldre som faller  i egen arbeidstid. Det gir også store forskjeller mellom arbeidstakere. Noen har fleksitid eller tariffavtaler som gir lønnet fri. Andre, særlig i turnus- og skiftarbeid, har ikke denne muligheten. Gjennomgangen bør særlig omfatte: likere rettigheter ved kortvarig omsorgsfravær (AML §12.10) pleiepenger ved omfattende hjemmebehandling gjennomgang av pleiepenger i livets sluttfase bedre fleksibilitet for ansatte i turnus- og skiftarbeid reell medvirkning fra pårørendeorganisasjoner og partene i arbeidslivet Stortingets vedtak brukte ordet «forbedre». Det bør fortsatt være utgangspunktet. Kunnskapsgrunnlaget peker enda tydeligere i samme retning Siden Stortingets vedtak i 2023 er kunnskapsgrunnlaget blitt sterkere.  NOU 2026:6 peker på behovet for bedre lønnede permisjonsrettigheter for pårørende og anbefaler at det utredes løsninger som kan flytte fravær fra lite formålstjenlig bruk av sykelønnsordningen til ordninger som både sikrer arbeidstilknytning og forebygger økonomiske og helsemessige problemer. Dette er nettopp problemstillingene Pårørendealliansen  har løftet over flere år. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til anmodningsvedtak 147 av 12. desember 2023 om å gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. Komiteen mener det er behov for fremdrift og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen en konkret frist med vurderinger og forslag til hvordan yrkesaktive pårørende bedre kan kombinere arbeid og nødvendige omsorgsoppgaver. Komiteen forutsetter at relevante pårørendeorganisasjoner og partene i arbeidslivet involveres i arbeidet. Pårørendealliansen mener senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027 vil være en naturlig frist. 2. Kap. 2650 post 72 – pleie-, opplærings- og omsorgspenger Utgiftene til ordningene fortsetter å øke. For 2027 foreslås 4,75 mrd. kroner på posten. Det er bra at familier med alvorlig syke barn har økonomisk trygghet når de må være borte fra jobb. Samtidig bør utviklingen undersøkes nærmere. Vi får fortsatt tilbakemeldinger om familier som står med omfattende omsorgsoppgaver fordi kommunale tjenester ikke er tilstrekkelige, eller fordi barn og unge venter på behandling eller andre tilbud.  Ref. alle sakene med unge som venter behandling for spiseforstyrrelser etc. Vi ser tendens til at foreldre i praksis blir en del av bemanningen i helse- og omsorgstjenesten – finansiert gjennom folketrygden. Det bør også rettes større oppmerksomhet mot overgangen når barnet fyller 18 år. Omsorgsbehovet kan være det samme, men ordningene endres betydelig. Pårørendealliansen ber komiteen etterspørre: hva som driver veksten i pleiepengeordningen  hvordan lange pleiepengeperioder påvirker arbeidstilknytningen om manglende kommunale tjenester og ventetider påvirker bruken hva som skjer når barn med omfattende hjelpebehov fyller 18 år 3. Omsorgsstønad – pårørendestøtten som står stille Omsorgsstønad er en kommunal stønad som skal støtte personer som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. som kommunen ellers måtte gjort. Det er ingen erstatning for tapt arbeidsinntekt.  Denne skulle styrkes fra 2017 men likvel viser tall fra SSB at ordningen nesten står stille. I 2017 mottok 10 099 personer omsorgsstønad. I 2025 var tallet 10 438 altså en reell nedgang. Dette skjer samtidig som mer behandling og omsorg flyttes hjem og forventningene til pårørende øker. Vi ser også at kommunen nå kutter i potten de har avsatt til omsorgsstønad  som et av flere sparetiltak i trang kommuneøkonomi. Samtidig praktiseres ordningen svært ulikt mellom kommunene. Kommunen vurderer både om stønad skal gis, omfang og nivå. I praksis kan derfor postnummer få stor betydning for hvilken kompensasjon pårørende får for sammenlignbare omsorgsoppgaver. Dette skiller seg fra ordninger for avlastere og støttekontakter, som har mer standardiserte vilkår gjennom sentrale avtaler.  Avlastere, fritidskontakter og støttekontakter omfattes i dag av den sentrale særavtalen SGS 1030, med blant annet nasjonale minimumssatser og nærmere regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Pårørende som utfører omfattende og langvarig omsorgsarbeid gjennom omsorgsstønadsordningen står igjen uten et tilsvarende nasjonalt rammeverk  og med en ordning der kompensasjonen for omfattende omsorgsarbeid i stor grad vurderes lokalt og ulikt. Den er heller ikke regulert for pensjonister eller de som mottar uføretrygd, her er det ulike måter å avregne og avkorte på. Pårørendealliansen mener det bør utredes et mer nasjonalt og likeverdig rammeverk, i samarbeid mellom staten, KS og relevante organisasjoner. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til at omsorgsstønad skal støtte personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, og registrerer at antallet mottakere har vært tilnærmet uendret over mange år samtidig som behovet for pårørendeinnsats øker. Komiteen ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante pårørendeorganisasjoner, gjennomgå ordningen og vurdere nasjonale kriterier, minstestandarder og et mer enhetlig rammeverk for godtgjøring og vilkår. Arbeid, deler av sykefraværet og pårørendeinnsats må ses i sammenheng De tre sakene henger sammen. Vi kan ikke både forvente innsats fra pårørende og samtidig ha ordninger der nødvendig omsorgsfravær blir sykefravær, foreldre står lenge utenfor arbeidslivet på pleiepenger og kompensasjon for langvarig omsorg varierer sterkt mellom kommunene. Eller at samme type omsorgsarbeid får ulik vurdering som ved tildeling av omsorgsstønad.  Når arbeidstakeren ikke er syk, bør ikke sykmelding være den eneste praktiske løsningen. Og når samfunnet trenger å beholde innsats fra pårørende, må vi også utvikle legitime ordninger som gjør det mulig å stå i både omsorgen og arbeidslivet. Det var dette Stortinget ba regjeringen begynne å løse i 2023. Nå trenger arbeidet en frist – og pårørende trenger reelle og mer likeverdige løsninger.
AAP-aksjonen · 11. oktober 2026Høringsnotat fra AAP-aksjonen, Prop. 1 S (2026–2027)
Vi i AAP-aksjonen kan ikke se at forslaget til statsbudsjett for 2027 vil bedre levestandarden for syke og uføre. Det foreslåtte skattelette vil ikke ha noen betydning da det er altfor lite og igjen utregnet i prosent. Vi ser derimot at dette forslaget vil gi mindre til de som allerede har minst. Dette statsbudsjettet vil legge opp til å øke forskjellene og på ingen måte bekjempe fattigdommen i Norge.  I 2020 innførte Høyre-regjeringen et kutt i AAP for unge AAP-mottakere under 25 år. Dette kuttet er på høy tid at blir reversert av dagens regjering. Ingen kan leve av en årsinntekt på rundt 185.000 kroner (minus skatt). Vi vet at flere i denne gruppen også forsørger barn. Noe som er umulig på en slik lav inntekt til tross for både barnetrygd og et barnetillegg på 38 kroner dagen, 5 dager i uken, minus skatt. Vi etterlyser barns beste i denne politikken som i dag blir ført når syke og uføre ikke kan få mer å leve av. De som mottar minstesats på både AAP og uføretrygd sliter økonomisk. Mange i denne gruppen må søke supplerende økonomisk sosialhjelp. Det er særlig gruppen enslige både med og uten barn vi ser sliter. Statistikken fra SSB viser at antallet AAP-mottakere og uføretrygdede som må søke supplerende økonomisk sosialhjelp er økende år for år, noe som forteller sin egen triste historie og at regjeringen ikke har tatt grep for å bekjempe fattigdommen her i landet.  De statlige minstesatsene gir ikke en mulighet for enslige til å kunne leve et verdig liv. De statlige ytelsene har ikke holdt tritt med prisutviklingen til å bo og leve, samtidig som vi også opplever at bostøtten er blitt svekket. Vi kan heller ikke se at det å sette av enda mer midler til arbeidsmarkedstiltak er noe som AAP mottakere vil dra noe særlig nytte av. Vi ser og opplever at AAP mottakere kan bli sendt ut i tiltak etter tiltak som ikke gir en bedre arbeidsevne eller fører ut i noe mer lønnet arbeid. Vi har lest i facebook gruppa vår (AAP-aksjonen) om den som har vært igjennom 26 tiltak over 17 år i Nav systemet, uten at Nav har klart å konkludere i saken og uten at dette har gitt noe mer arbeidsevne eller lønnet arbeid. Da må vi kunne stille spørsmål ved hva dette er godt for? Her er det brukt langt over 500.000 kroner og kanskje også over 1 million kroner i bare tiltak til en person. Tiltak som kan koste mer i måneden enn hva vedkommende har fått utbetalt til å leve av. Hvem er det som tjener på denne bruken av tiltak? Ikke AAP mottakeren, men heller tiltaksarrangøren som kan være privat.  Svært mange AAP mottakere trenger helt annen hjelp enn arbeidsrettede tiltak. AAP mottakere trenger medisinsk behandling til rett tid, de kan trenge livshjelp og ikke minst en trygg og stabil inntektssikring hele veien fra du blir syk og frem til du er ferdig avklart til arbeid og/eller en uføretrygd.  Saksbehandlingstidene i Nav er blitt alt for lange og har i løpet av det siste året gått opp fra 11 til minst 16 uker på en AAP søknad og fra 4 til 6 måneder på en uføresøknad. Dette gjør sitt til at usikkerheten blir stor og flere opplever et avbrudd i inntektssikringen sin over flere uker og måneder.  Vi mener det er positivt at saksbehandlingen av sykepengesaker midlertidig styrkes. Samtidig bør det også bevilges tilsvarende ressurser for å redusere saksbehandlingstiden for AAP- og uføresaker. Dette kan lette arbeidspresset i Nav og samtidig redusere belastningen og utryggheten for mennesker som allerede står i en krevende helsesituasjon. Kortere saksbehandlingstid og færre avbrudd i inntektssikringen kan også redusere presset på kommunene, fordi færre vil måtte søke økonomisk sosialhjelp mens de venter på at saken skal bli ferdig behandlet. Vi har fått satt opp fribeløpet uføre kan tjene før trekk i trygd til 1 G. Dette er vi veldig fornøyd med. Men ikke alle uføretrygdede kan jobbe eller tjene penger. Og de som ikke kan jobbe skal ikke oppleve at de må leve et liv i vedvarende fattigdom.  Det er trist å oppleve at en Arbeiderparti-regjering kan gi med en hånd og ta tilbake med den andre. Vi ser dette i forslaget til ny ordning for barnetillegget for uføre og også i forslaget til endringer i lovverket for sykepenger til uføretrygdede. Alltid skal syke og uføre komme dårligere ut og behandles ulikt friske i arbeid. Det lønner seg ikke å bli syk eller uføretrygdet. Og du dette, opplever du å bli straffet, da veien kan være svært kort til fattigdom.  Ingen velger sykdom eller skade og dette er noe som kan ramme hvem som helst, når som helst og det kan ramme deg eller noen du er glad i.  Det vi trenger er en ny sosialpolitikk som er bygd opp om forskningen og kunnskapen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring.  Gi AAP mottakere og uføretrygdede EN ytelse de kan leve verdige liv av.
Fellesforbundet · 11. oktober 2026Innspill fra Fellesforbundet til Arbeids- og sosialkomiteen
Arbeidsliv Fellesforbundet verdsetter regjeringens innsats for et seriøst og organisert arbeidsliv, der faste og hele stillinger skal være hovedregelen. Innstrammingene i innleieregelverket og øvrige endringer i arbeidsmiljøloven er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Samtidig er regelverket avhengig av effektiv håndheving for å få ønsket effekt. Det forutsetter innsats fra alle arbeidslivets parter, men særlig fra kontroll- og tilsynsmyndighetene. Det er positivt at bevilgningen til Arbeidstilsynets økes med 25,7 mill. kroner, og at regjeringen legger opp til flere og mer treffsikre tilsyn. Samtidig må det legges til grunn at deler av økningen går til pris- og lønnsjusteringer. Fellesforbundet stiller derfor spørsmål ved om bevilgningen gir tilstrekkelig realvekst til å styrke tilsynskapasiteten i tråd med ambisjonene som beskrives i budsjettet. Fellesforbundet er positive til at regjeringen viderefører støtten til Fair Play Bygg Norge. Organisasjonens arbeid har vist seg å være et viktig supplement til myndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom oppsøkende virksomhet, veiledning og varsling. Regjeringen ønsker at fagforeningsfradraget skal fortsette å øke fra 8 700 kroner til 8 950 kroner. Økningen øker insentivet til å fagorganisere seg, og støtter dermed opp om målet om et bedre organisert arbeidsliv. Fellesforbundet mener at fagforeningskontingent i sin helhet må være fradragsberettiget. Fellesforbundet stiller seg også positive til at det vil legges fram forslag for å styrke rettighetene til de som utfører arbeid formidlet gjennom digitale plattformer, i tråd med regjeringens plan for Norge. eIDAS-forordningen er vedtatt i EU og tatt inn i EØS-avtalen. Den innebærer at alle skal ha en elektronisk ID. ID-en danner grunnlaget for en elektronisk lommebok som både vil tas i bruk på individ- og selskapsnivå. Man har selv kontroll på attestene i sin lommebok og hvem man deler tilgangen med. De man deler med, får tilgang til informasjon i sanntid. Fellesforbundet mener forordningen er viktig av flere grunner. For det første vil en sikker elektronisk ID gjøre det vanskeligere å operere med flere ulike identiteter. For det andre vil det bli vanskeligere å skjule identitet bak selskaper eller å opprette selskaper i andres navn. Lommebøkene vil også åpne for helt nye muligheter til å dele seriøsitetsinformasjon i sanntid, og dermed løse mange av de utfordringene vi har med deling av data i dag. Det mener vi er svært viktig for seriøsitetsarbeidet. Med lommebøkene vil ikke Skatteetaten eller andre statlige etater lenger være ansvarlige for å dele slik informasjon. Denne muligheten vil overlates til personen eller selskapet det gjelder. Skal vi få på plass sikker ID og lommebøker, både på individ- og virksomhetsnivå, er det avgjørende at det settes av nok midler til nødvendig utvikling. Sykepenger Fellesforbundet er glad for at regjeringen ønsker å styrke Navs behandling av søknader om sykepenger. Dette støtter opp under løsningen om forskuttering av sykepenger fra frontfaget. Som følge av at fribeløpet for uføre økes fra 0,4 til 1 G, foreslår regjeringen i dette budsjettet at personer med 100 % uføregrad ikke lenger skal ha rett sykepenger. Fellesforbundet vil påpeke at dette får store konsekvenser for våre medlemmer i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Denne gruppen har lenge hatt en inntektsgrense på 1 G og rett til sykepenger for inntekt over folketrygdens grense på 0,5 G. Med forslaget mister de retten til sykepenger. Vi mener dette er i strid med formålet med VTA og ber om at personer i VTA unntas. Et regelverk som svekker den økonomiske tryggheten ved arbeid, kan føre til lavere arbeidsdeltakelse, mindre inkludering og redusert livskvalitet for mennesker som allerede står langt fra arbeidsmarkedet. Fellesforbundet mener personer i VTA bør ha rett til sykepenger fra første krone og at det derfor også bør unntas fra folketrygdens inntektsgrense på 0,5 G. Etter folketrygdloven har man full rett til sykepenger frem til man fyller 67 år. Deretter har man en begrenset rett til sykepenger fra 67 år til 70 år. Etter fylte 70 år har man ikke lenger rett til sykepenger selv om den alminnelige aldersgrensen ble hevet fra 70 til 72 år fra 1. januar 2026. Fellesforbundet mener samfunnsutviklingen gjør at det ikke lenger er naturlig å koble retten til sykepenger til vanlig pensjonsalder. Sykepenger er viktig dersom målet er at folk skal jobbe lenger. Vi mener derfor retten til sykepenger må kobles til arbeidslivets aldersgrenser og at det må være en begrenset rett til sykepenger frem til 72 år. Arbeidsmarked Fellesforbundet støtter regjeringens mål om å få flere i arbeid og mener det er positivt at satsingen på arbeidsmarkedstiltak videreføres. Vi støtter også prioriteringen av unge gjennom Ungdomsløftet. Vi er likevel bekymret for at satsingen egentlig er en omfordeling av ressurser, der det blir vanskeligere for personer over 30 år å få den bistanden de har behov for.  Skal vi nå målene, må Stortinget sikre at Ungdomsløftet blir en reell satsing. Regjeringen har tidligere lagt fram en opptrappingsplan for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 500 tilrettelagte arbeidsplasser årlig over fire år, som har blitt fulgt opp igjennom budsjettforslagene. For 2027 er forslaget bare 300 tilrettelagte jobber og regjeringen mener Stortingets anmodningsvedtaket om 1000 arbeidsplasser årlig nå bør oppheves. Fellesforbundet har lenge ment at regjerings opptrappingsplan ikke er tilstrekkelig. Vi støtter anmodningsvedtaket fra Stortinget om 1000 tilrettelagte arbeidsplasser årlig til behovet er dekket. Oljepionerer. Stortinget har bedt regjeringen om å heve nivået på kompensasjonsordningen til oljepionerer. Det har også Fellesforbundet tatt ordet for tidligere. Vi ba om å heve beløpet betydelig fra dagens 8G. Regjeringen har ikke imøtekommet dette i budsjett for 2027. Tvert imot er rammen for 2027 redusert med 8 millioner. Nå må flertallet på Stortinget ordne opp.
AVYO i Delta · 11. oktober 2026Innspill til driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten
AVYO i Delta organiserer ansatte i Nav, både statlige og kommunale. Vi er den nest største fagforeningen i Nav med over 4000 medlemmer og den YS-organisasjonen som har partsrett i Arbeids- og velferdsetaten. Unni Sorter, etatstillitsvalgt og nestleder i AVYO i Delta, og Espen Frankmoen, etatstillitsvalgt, sitter i medbestemmelsesapparatet med Arbeids- og velferdsdirektøren, Nilssen. Vi er sterkt involvert i budsjettprosessene og strategiske prioriteringer i etaten. Vi har innspill til kapittel 6 med hovedfokus på kapittel 605. Regjeringen har et mål om å få 150 000 flere i arbeid fra 2024 til 2030. For å oppnå disse målene vil regjeringen føre en aktiv politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd. Ett av tiltakene som er satt i gang er et ungdomsløft som skal bidra med å få rundt 30 000 flere ungdommer i arbeid innen 2030. Samtidig er det en viktig prioritering å få ned sykefraværet i Norge. Sykdom og helseproblemer er den største årsaken til varig frafall fra arbeidslivet. Sykefraværsoppfølgingen må forsterkes og det bør satses på tidlig innsats for å bidra til at folk kan stå i jobb. Det er et uttalt ønske om at oppfølgingen må være god og målrettet slik at flest mulig kan komme tilbake til arbeid. Målet er at flere personer som står utenfor arbeid og utdanning, og flere personer med nedsatt funksjonsevne eller sammensatte utfordringer, skal komme inn og bli værende i arbeid. For å oppnå disse målene krever det en innsats fra Nav, spesielt fra Nav-kontorene som skal ha tett oppfølging og hjelpe mennesker som trenger bistand til å komme i jobb eller å beholde jobb. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 foreslått å øke bevilgningene til arbeidsrettede tiltak med til sammen ca. 290 millioner. Disse tiltakene treffer Nav i ulik grad via igangsatte prosjekter og koordinering. Vi mener å øke innstasen med individuell jobbstøtte (IPS) er spesielt positivt. Og at tiltakene som det satses på er gode. Men bevilgningen vil ikke gjøre Nav i bedre stand til å treffe på oppdraget om å få flere i jobb. Når vi ser på summen i stort kan det se ut til å være en styrking av ansattgruppen som skal bistå mennesker ut i jobb. Men midlene er satt til bestemte prosjekter som forsøket «et enklere Nav» i Trondheim og ungdomsløftet, samt administrative kostnader og utviklingsarbeid. Dette er gode tiltak, men det gir ikke Nav en bedre gjennomslagskraft for å treffe på oppdraget som er gitt oss via regjeringens mål. Når vi samtidig ser på kravene til effektiviseringsgevinst på 102 millioner kroner (etter P4) ser vi at Nav-kontorene får et nedtrekk på antall ressurser til å drive med oppfølging både for arbeidssøkere, sykemeldte og de med nedsatt funksjonsevne. Prosjekt 4 skulle gi bedre digitale verktøy for innbyggerne og for ansatte, men i dag jobber ansatte i både gammelt og nytt system og det er ikke fristilt noen tid til oppfølging. Likevel kommer gevinsttrekkene. Det vil si at vi får færre ansatte til å realisere målene om å få flere i arbeid. De ansatte på Nav kontorene sliter allerede i dag med så store portofølger at de ikke har mulighet til å drive med tett oppfølging. Satsningen på ungdom tilsier at de over 30 år automatisk blir nedprioritert da vi ikke har kapasitet til å tilfredsstillende bistå dem ut i arbeid og aktivitet. Dersom vi skal målet om å hindre frafall fra jobb, få ned sykefraværet og å sikre at flere tar del i arbeidslivet, må vi tørre å satse på oppfølgingsressursene. Nav forvalter ca. en tredjedel av statsbudsjettet og ca. 2 prosent av dette er driftskostnader. Det vil være samfunnsøkonomisk riktig å benytte en større del av statsbudsjettet til å sikre at vi i Norge fremover har en arbeidsstyrke som kan opprettholde inntektene velferden er avhengig av, og sikre at vi har en arbeidsstyrke som kan ta seg av behovene i arbeidslivet fremover. Ett annet uttalt mål er å få en mer stabil ytelsesforvaltning og å få ned saksbehandlingstider. Det er foreslått å øke rammen til Arbeids og velferdsetaten med 50 millioner til å styrke saksbehandling av sykepenger. Nav har satt i gang tiltak både for å øke kvaliteten i saksbehandlingen og å få ned saksbehandlingstider. Vi må kunne tørre å satse på økt kvalitet og riktige førstegansvedtak og i en kortere periode tåle at vi ikke får ned saksbehandlingstidene. Men sitasjonen som er i dag er uholdbar for samfunnet, brukerne av ytelsene Nav forvalter og for trykket på ansatte i Nav. Både kontaktsenteret og Nav-kontorene bruker for mye tid til å bistå mennesker som venter på sine ytelser. Dette er tid som kunne vært brukt til oppfølging. Derfor er det essensielt at vi får ned saksbehandlingstidene på samtlige ytelser. Nav vil i 2027 har et behov på ca. 100 millioner for å øke bemanningen, sikre god opplæring og utvikle kompetansen til ansatte i ytelsesforvaltningen. Nav har en viktig sikkerhetspolitisk rolle, vi skal sikre at folk får sine ytelser også i en krisesituasjon. Samtidig er Nav i stadig større grad utsatt for hacking og forsøk på økonomisk svindel. Derfor er utbedring av Navs IT-systemer viktig. Nav har en samling av gamle systemer som det ikke lenger er kompetanse til å videreutvikle og vedlikeholde. Det å utbedre Navs IT systemer vil ikke gi en ressursmessig gevinst, men en sikkerhetspolitisk gevinst. Derfor må det være mulig å igangsette prosjekter uten krav til gevinstuttak i kroner. Gevinsten må være sikrere og mer effektive IT systemer. Systemutvikling på utbetalingsområdet (Prosjekt 6) er helt nødvendig og det vil være behov for ytterligere prosjekter for IT-utbedringer i Nav. Avslutningsvis vil vi nevnte behovet for å styrke hjelpemiddelområdet fremover. Det er en forventing til at vi skal kunne bo lenger i eget hjem og vi ønsker at flere med nedsatt arbeidsevne skal delta i arbeidslivet. Det stiller krav til satsning på adekvate hjelpemidler og en oppdatert kompetanse på hjelpemidler, inkludert tolketjenester for døve og døvblinde, både i arbeidsliv og privatliv. Vi ser frem til å delta på høringen
Akademikerne · 11. oktober 2026Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2027
Generelt Statsbudsjettet for 2027 har en rekke tiltak som følger av IA-avtalen. Som part i IA-avtalen slutter Akademikerne opp om disse tiltakene. I det følgende vil vi begrense vår omtale av budsjettet til noen utvalgte områder. I tillegg vil vi avslutningsvis omtale to temaer hvor det er behov for at komitemedlemmene følger opp på hensiktsmessig måte. Redusere sykefravær – flere i arbeid Programkategori 09.00, kap. 601 Partene og myndighetene tar gjennom trepartssamarbeidet og IA-avtalen sin del av ansvaret for å redusere sykefravær og hindre utenforskap. Budsjettforslaget tar høyde for ressurser til dette. Vi vil fremheve prosjektet «Bærekraftig sykemelding». Den helsepolitiske debatten og uroen omkring hvordan nye takster kan påvirke pasientenes tillit til fastlegen sin, har fått betydning for hvordan prosjektet kan rette seg mot befolkningen uten å svekke tilliten mellom lege og pasient. Det er krevende for legene å kommunisere til sine pasienter at de ikke skal være sykemeldt når det samtidig er kjent at legene får en høyere takst når de ikke sykemelder. Legeforeningen jobber derfor sammen med partene og myndighetene for å tilpasse prosjektet noe, innenfor de rammene som er gitt. At prosjektet videreføres er viktig, og at dette er et prioritert tiltak i budsjettet støtter vi fullt ut. Programkategori 09.10, kap. 605, og Programkategori 09.30, kap. 634 Akademikernes støtter opp under Regjeringens ungdomsløfte og den økte satsingen på å få flere unge under 30 år i arbeid og økt tilgang på arbeidskraft. Et kjernepunkt i denne satsingen må være å unngå at unge havner i diagnosebaserte, passive ytelser. Det er positivt at man viderefører utprøving av alternative ytelser. Samtidig er det grunn til å påpeke at behovet for «demedikalisering» er godt dokumentert (blant annet i NOU 2021: 2, Sysselsettingsutvalgets rapport). Det haster derfor med en nasjonal oppfølging av dette. Satsingen på unge må ikke gå på bekostning av oppfølgingen av de over 30 år. Fra Akademikerne i NAV er vi blitt kjent med at deres ressurssituasjon i realiteten gir en slik utilsiktet effekt. Annet Sykepengerettigheter etter fylte 67 år Det å få folk til å stå lenger i arbeid er en hovedutfordring i norsk arbeidsliv. Dette er en viktig målsetting i IA-avtalen, der partene og myndighetene har forpliktet seg til tiltak for at flere eldre skal stå lengre i jobb. Et sikkerhetsnett ved sykdom er viktig for arbeidslinjen, uansett hvilken alder arbeidstakerne har. Det er derfor et paradoks som gir stikk motsatte signaler fra myndighetenes side når man oppfordrer folk til å stå lenger i jobb og samtidig fratar folk sikkerhetsnettet ved sykdom når man fyller 67 år. I forbindelse med pensjonsforliket stortingsflertallet sluttet seg til i 2025 har man vedtatt at sosiale rettigheter som sykepenger skal øke i takt med normert pensjonsalder. Vi er kjent med at regjeringen nå jobber med en høring der dette følges opp. I høringen går de imidlertid ikke lenger enn det minimum Stortinget allerede har besluttet for sykepengerettigheter. Vi kan ikke se at pensjonsforliket er til hinder for å heve aldersgrensen for alminnelige sykepengerettigheter, og oppfordrer Stortinget til å følge opp dette. Mertid og overtidsbetaling Norges EØS-rettslige forpliktelser påvirker arbeidslivet. Blant annet gjelder dette saken om overtidskompensasjon for deltidsansattes merarbeid. Alle hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden mener Norge er EØS-rettslig forpliktet til likebehandling av deltids- og heltidsansatte når det arbeides utover avtalt arbeidstid. Samtidig er arbeidstakersiden bekymret for konsekvenser for studentene. Mange studenter opplever nå at det er vanskeligere å skaffe seg deltidsjobb under studiene. Samtidig er de avhengig av å kunne jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. I tillegg viser forskningen at relevante jobber under studiene gir større sannsynlighet for heltidsjobber etter endte studier. Det er derfor viktig med et regelverk som både ivaretar norske EØS-rettslige forpliktelser, samtidig som det tas høyde for studentens behov for deltidsarbeid. Vi ber komiteens medlemmer følge også dette opp på hensiktsmessig måte.
Norske Dansekunstnere, Forbund · 11. oktober 2026Norske Dansekunstneres innspill til komiteen
Dansekunstnernes arbeidsvirkelighet er i dag preget av å være fragmentert og lite institusjonalisert. Med få etablerte arbeidsplasser tvinges flere og flere dansekunstnere inn i en tilknytningsform som selvstendig næringsdrivende. Dansekunstnerne livnærer seg hovedsakelig gjennom en prosjektbasert økonomi, ofte omtalt som lappeteppeøkonomi. I undersøkelser om kunstnerøkonomi havner dansekunstnerne nest nederst blant inntektsgruppene. På tross av at det finnes tariffavtaler som gjør at dansere, koreografer og dansepedagoger kan henge med i lønnsnivå når de er ansatt der, utgjør tariffområdet såpass liten andel av arbeidsmarkedet at bransjen som helhet er å anse som en gruppe lavinntektsarbeidere. Dette til tross for at de ofte er den kunstnergruppen med størst andel kunstfaglig utdanning. Etter at Kultuloven ble revidert og Nasjonal beredskapsmelding kom i 2025  har viktigheten av å ha “et kulturfelt som fungerer så normalt som mulig i krise og krig”(Nasjonal beredskapsmelding 2025) blitt bevissgjort i flere samfunnssektorer. Grunnet dansens løse struktur har det kommet frem at dans som bransje ikke står stødig. Regjeringen har derfor satset på dans de siste årene med et mål om å skape mer langsiktighet og stabilitet i dansens små virksomheter.   Vi foreslår at arbeid og sosialkomiteen støtter kulturfeltets fokus på et styrket dansefelt gjennom flere grep ifølgende kapiter i budsjettet:  Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids og velferdsforvaltninga. Fokus på et sterkere fagmiljø om personer med syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter som i kultursektoren  Vi anerkjenner at arbeids- og velferdsforvaltninga får styrket økonomi til å gjennomføre IKT moderniseringen. Kultursektoren har i en årrekke fremmet behovet for et samlet fagmiljø om kunstnerøknomi i NAV. Et eget NAV kontor har vært forslaget. Dette ville kunne bidra til at NAV ansatte opparbeider seg kompetanse, deler kunnskap og metoder om hvordan å matche NAVs systemer og saksbehandling, opp mot arbeidstakere med syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Slik det fungerer nå er vår erfaring at vi har NAV saker som krever mye arbeid fra begge sider, utfallet er uforutsigbart og avhenger av den enkelte saksbehandler. Dette er ikke til noens fordel. Vi har forståelse for at et eget NAV kontor oppleves som omfattende, men holder fortsatt frem at dette ville kunne styrke fagmiljøet og kvaliteten i NAV. Vi ser også at en IKT-utvikling muligens kan løse noe av dette.  Vi fremmer derfor nå at kultursektoren må få et særlig fagfokus i IKT-utviklingen. Dette for å se om systemene kan samle kompetansen på komplekse sakene i NAV, dele erfaringer på kryss av kontorer og avdelinger og utvikle veiledning. NoDa ber komiteen fremme at IKT utviklingen har kultursektoren og andre sammenliknbare arbeidsmarkeder med stor grad av syklusøkonomi  og kombinasjonsinntekter som særlig fagfelt.  Kap. 2650 Sjukepengar styrkede rettigheter for selvstendig næringsdrivende  En stor del av arbeidsmarkedet for dans som skjer som enkeltpersonsforetak. Dette er en svært skjør livssituasjon for kunstnerne og en usikkerhet som tilspisser seg ved sykdom. Vi ber derfor om at rettighetene til sykepenger for selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak forbedres.  NoDa ber komiteen fremme at sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak) bør økes til 100 prosent fra 17. sykedag. Dette er et effektivt og enkelt tiltak som bør iverksettes gjennom årets statsbudsjett.  NoDa ber komiteen fremme at det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning. Kap. 2670 Alderdom Pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptjening av pensjon på langvarige stipend». I budsjettfremlegget fremheves viktigheten av  å løfte lavinntektsfamilier. For kunstnere vil tjenestepensjoninntjening bety mye for at den livsituasjonen med lav inntekt som et liv i kunsten foreløpig er ikke også preger alderdommen på en mer negativ grad enn andre arbeidsgrupper.  Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke tjenestepensjonsopptjening. NoDa ber komiteen fremme at tjenestepensjonsrettigheter for kunstnere på arbeidsstipend raskt utredes, og at det settes av midler til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend. Pensjonsalder for dansepedagoger på lik linje med tilsvarende yrkesgrupper Arbeidet som danselærer medfører betydelig fysisk belastning, og lærerne står ofte overfor helseutfordringer relatert til det fysiske arbeidet. Det fysisk krevende arbeidet står ikke i forhold til dagens pensjonsordning for tilsvarende yrkesgrupper, som for eksempel lærere i kroppsøvning.  Kroppsøvningslærere ansatt i offentlig sektor har særaldersgrenser.. Danselærere utfører fysisk krevende arbeid som i stor grad sammenfaller med kroppsøvingslæreres ansvarsområder. På bakgrunn av likebehandlingsprinsippet mener vi at det er urimelig at pensjonsrettighetene for disse to lærergruppene er forskjellige. NoDa ber komiteen om å fremme at det vurdere likestilling av pensjonsrettighetene for danselærere og kroppsøvingslærere, slik at begge grupper får en rettferdig og bærekraftig pensjonsordning. Kap. 640 Arbeidstilsynet, tilstedeværelse i kultursektoren og utredning av kompetanseløft for arbeidsgivere i kultursektoren  NoDa får stadig henvendelser fra medlemmer som opplever at de blir nødt til å utføre arbeid som oppdragstaker også der det i form og farge er å anse som et ansettelsesforhold. Privat sektor er en særlig utfordrende bransje på så måte. I enkelte tilfeller står vedkommende i fare for å miste jobbmuligheten dersom denne ikke aksepterer vilkårene og dermed mister livsviktig inntekt. Vi har de siste årene også sett økte tilfeller av utnyttelse av yngre, ferdigutdannede personer som ulønnet/uhonorert  arbeidskraft under strukturer som praksisplasser eller arbeidslivstrening. Uten at det er laget et formelt opplegg for dette.   Som arbeidsgiver fortviler man over at man har svært svak økonomi, stor grad av utforutsigbarhet og strukturer som gjør at man ofte tar stor personlig risiko. I flere tilfeller ser vi at arbeidsgiverne kunne hatt nytte av å få støtte og kompetanseheving for å budsjettere rett, tilknytte rett og sette seg inn i kravene og gode måter å drive arbeidsplasser på.  Konsekvensen av disse utfordringene er at dansekunstnerne mister viktige trygderettigheter og vern, uten å kompenseres økonomisk av oppdragsgiveren og at arbeidsgiverne opplever seg som uglesett og klemt mellom regelverket og bransjens inntektsmuligheter uten mulighet til å drive god styring.  Norske Dansekunstnere var svært positive til at det 1. januar 2024 kom en ny og mer omfattende definisjon av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven og en viktig presumpsjonsregel om bevisansvaret for arbeidsgiver/oppdragsgiver. Våre forhåpninger er at presiseringene i større grad fører til at dansekunstnerne blir riktig klassifisert i forhold til tilknytningsform, og at vi ser en endring i den nåværende ulovlige oppdragsvirksomheten. Dette vil sørge for at dansekunstnerne sikres lovpålagte sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Vi mener likevel at det er viktig at myndighetene følger opp en etterlevelse av lovendingene for at den nye lovbestemmelsen skal ha en faktisk virkning. I tillegg ønsker vi at regjeringen legger til rette for et kompetanseløft for små arbeidsgivere i kultursektoren.  NoDa ber komiteen fremme at arbeidstilsynet bør ha økt tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren og at det bør utredes et kompetansehevende tiltak for arbeidsgivere i kultursektoren som et forebyggende tiltak. Norske Dansekunstnere støtter f innspill gitt av Kunstnernettverket.
Parat Nav · 11. oktober 2026Høringsuttale Statsbudsjettet 2027 (kap. arbeids- og sosialkomiteen) Prop. 1 S (2026–2027)
Parat NAV ønsker å knytte noen kommentarer til statsbudsjettet 2027 for NAV. Det ligger flere gode tiltak i budsjettet som er lagt frem, Det bevilges 290 millioner kroner i styrket arbeidsrettet innsats. Rundt 2/3 av dette retter seg mot ungdom med en rekke tiltak og virkemidler. Flere VTA plasser, styrking av IPS, videreføring av rekrutteringsprogram til helse og omsorgssektoren samt midler til utvikling av ny utbetalingsløsning.   Regjeringen legger til grunn en ledighet på 2,1%, Budsjettet tar ikke høyde for økte utgifter til dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, men svak vekst i sykepenger og alderspensjon. Dersom dette ikke slår til og brukergruppene øker, vil det sette Nav i en vanskelig situasjon med økt saks og brukermengde.    NAVs ungdomssatsing - Arbeidsinkludering starter ikke hos NAV. Skal Norge nå målet om å få flere unge i arbeid, må vi lykkes tidligere i kjeden. Barnehage, skole, psykisk helse, kommunale tjenester og NAV må ses i sammenheng. Styrking av arbeidsmarkedstiltak må derfor gå hånd i hånd med tilstrekkelige ressurser til forebygging, tidlig innsats og behandling. Regjeringen legger betydelige ressurser inn i arbeidsrettede tiltak gjennom NAV, samtidig som det økonomiske handlingsrommet i kommunene til det langsiktige forebyggende arbeidet er begrenset. Skal målet om mindre utenforskap nås, må innsatsen starte før ungdommene kommer til NAV. De stadig dårligere PISA-resultater gir presumtivt mindre motiverte elever, som igjen går ut over resultatene, En ond sirkel som trolig fører til økt skolefravær, og i neste omgang høyere frafall. Det er gledelig at Kommuneøkonomien styrkes inn mot skole og SFO og barnehage, men dette arbeidet avhenger i stor grad også av kommunenes frie inntekter, ikke bare øremerkede statlige satsinger. Det ligger også satsing på lavterskeltilbud, behandlingstilbud rus og psykiati inkl. BUP. Parat Nav har likevel ett sentralt spørsmål knyttet til ungdomssatsingen. Hvor mye brukes på å forhindre at ungdom kommer til NAV, sammenlignet med hvor mye som brukes når de allerede har falt ut?   Brukeroppfølging generelt Parat Nav sin største bekymring knyttet til regjeringens satsinger og budsjettbevilgninger retter seg mot Brukeroppfølging generelt. Fokuset på ungdom, (som vi selvsagt mener er viktig), overskygger og fører til nedprioritering av andre brukergrupper.  Dette vil vi gjerne utdype i den muntlige høringen.   Sykefraværsoppfølging – IA avtalen gjør dette større en de 78 millionene Regjeringen styrker sykefraværsarbeidet og legger opp til tettere samarbeid mellom NAV og helse. Ny sykemeldingsordning og bedre beslutningsstøtte til sykemeldere, vel og bra.  Samtidig betyr dette mer aktivitet og samarbeid rundt sykmeldte. Skal NAV lykkes med å komme tidligere inn og hindre at sykmeldte støtes varig ut av arbeidslivet, må NAV ha tilstrekkelige veilederressurser til reell og individuelt tilpasset sykefraværsoppfølging. Menneskemøtet er sentralt. Videre må virkemidlene være mer fleksible. Dette ønsker vi også å utdype i muntlig høring. Ytelsesforvaltning og Digitalisering Forsinkelser og urealistiske gevinst uttak i flere it prosjekter opp gjennom årene, belastning på ordinært driftsbudsjett, lange saksbehandlingstider, flytting av ressurser internt i etaten, ekstrabevilgninger osv., En rekke rapporter (eks. PWC/ P3) påpeker at prosjektplaner inneholder liten sammenheng mellom ambisjonsnivå og leveranse.  Er det politiske miljøet fornøyd med at Nav har en leveranse på ca. 70% i IT utviklingen? 15-20% av Navs brukere er heldigitale, en stor andel delvis digitale og en liten andel ikke digitale. Lovverket er utfordrende i it utviklingsarbeidet. Er tiden inne for å innse at det ikke er mulig å digitalisere i den utstrekning det politiske miljøet og etaten selv har forventet? Driftsbevilgningen og grunnbemanningen i Nav Regjeringen legger fram en rekke satsinger som skal gjennomføres av NAV, og noen av postene inneholder eksplisitt personell-/veilederressurser. Men det sentrale spørsmålet står fortsatt igjen: Står den samlede grunnbemanningen i NAV i forhold til økt tiltaksvolum, flere nye oppgaver knyttet til ungdomssatsing, tettere samarbeid på tvers av etater i sykefraværsoppfølgingen, og kapasitetsutfordringer i digitaliseringsarbeidet?. Skal Norge lykkes med å få flere i arbeid i årene som kommer, må vi gjøre mer enn å styrke NAV. Parat NAV er som komiteen er kjent med, opptatt av å se arbeidsmarkedspolitikken i ett bredt perspektiv. Vi deltar gjerne på høringen 14-15 oktober.
Samfunnsbedriftene · 11. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - Skriftlig innspill til Arbeids- og sosialkomiteen
Sykefravær og arbeidsinkludering Utenforskap er et betydelig samfunnsproblem, og myndighetens fokus på å forebygge og redusere sykefraværet og hindre frafall for dem som er i arbeid, og inkludere dem som står utenfor, er derfor svært viktig. Når det gjelder sykefravær og forebygging av frafall fra arbeidslivet, er det positivt at regjeringen ser nærmere på systemet og samhandlingen mellom de aktørene som er sentrale i sykefraværarbeidet, herunder Nav og helsevesen. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om foreslåtte tiltak som bedre samhandling/informasjonsutveksling, flere saksbehandlere, mer beslutningsstøtte og veiledning (kap. 605, post 01) er en hensiktsmessig vei å gå. Med utgangspunkt i økt sykefravær og uførhet gjennom flere år til tross for betydelig innsats på systemnivå, så er det grunn til å frykte at denne typen tiltak vil ha begrenset effekt. Tiltakene er etter vårt syn primært justeringer som koster penger og som legger enda flere oppgaver og samhandlingsføringer til et allerede stort og belastet system. Skal man nå varig mål om redusert sykefravær og at flere står i jobb så lenge som mulig, så må handlingsrommet og pliktene i det lokale oppfølgingsarbeidet tydeliggjøres. Det er lokalt på den enkelte arbeidsplassen det viktige forebyggende sykefraværsarbeidet skjer, og det er der man kan ta tak i vanskelige saker, tidlig. Regjeringen varsler at den skal følge opp lovforslaget som var på høring i 2026 om endringer arbeidsmiljøloven og folketrygdloven knyttet til sykefraværsoppfølgingen. Bakgrunnen for lovarbeidet var IA-avtalen 2025-2028 der myndighetene og partene ble enige om at alle aktørene må øke etterlevelsen av pliktene i regelverket for å bedre sykefraværsoppfølgingen. I tillegg var det blant annet enighet om å «igangsette et lovarbeid våren 2025 for å presisere, og vurdere å forsterke, medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykmeldte». Samfunnsbedriftene mener at en tydeliggjøring i lovverket av sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsansvar i tråd med det som ble foreslått i høringen er nødvendig, slik at også arbeidsgivere kan gis bedre mulighet til å ivareta sine forpliktelser og sikre best mulig tilpasset tilrettelegging. Det er vårt syn at den varslede lovproposisjonen må følges opp av Stortinget slik at nødvendige regelverksendringer kan tre i kraft og understøtte målsettingen om redusert sykefravær og økt arbeidsdeltakelse. Vi ser videre med bekymring på at budsjettet legger opp til ytterligere vekst i NAV. Det er spørsmål om økt bemanning i NAV og flere oppgaver og føringer for et allerede stort og belastet system, er den riktige prioriteringen nå. Organiseringen av NAV er for tiden under vurdering av et ekspertutvalg som skal gjennomgå etatens fremtidige innretning og oppgaveløsning. Før Stortinget legger til rette for en ytterligere oppbygging av kapasitet internt i NAV, bør det vurderes om denne veksten harmonerer med det pågående reform- og utredningsarbeidet. Samfunnsbedriftene er positive til at det utvikles flere muligheter for varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter gjennom TA-O (kap. 634, post 77). Det er imidlertid ikke akseptabelt dersom regjeringen gjennom budsjettet i realiteten søker å omgjøre eller uthule Stortingets vedtak om en opptrapping med 1 000 nye VTA-plasser årlig. En økning på 300 plasser, som helt eller i hovedsak kan gå til oppstarten av TA-O, kan ikke regnes som en oppfølging av dette vedtaket. Dette er heller ikke i tråd med arbeidslinja. Dersom opptrappingen av VTA i praksis uteblir, vil konsekvensen være at mange av dem som står aller lengst fra det ordinære arbeidslivet, ikke får mulighet til arbeidsdeltakelse. Behovet forsvinner ikke av den grunn. Det flyttes i stedet i stor grad til kommunene, som må etablere og finansiere andre tilbud, blant annet kostnadskrevende aktivitets- og dagtilbud. Resultatet kan dermed bli både lavere arbeidsdeltakelse og høyere kommunale utgifter. De kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene sikrer i dag at personer med uføretrygd og behov for varig tilrettelagt arbeid kan få et arbeidstilbud i sitt nærmiljø. Dersom veksten i større grad kanaliseres mot ordinære virksomheter og mindre mot denne infrastrukturen, frykter vi at tilbudet blir mer sentralisert og mindre tilgjengelig, særlig i distriktene. Det kan også innebære at personer som ikke lykkes eller faller ut av TA-O, får vanskeligere tilgang til VTA i skjermet virksomhet. TA-O må derfor komme som et supplement til, ikke som en erstatning for, den vedtatte opptrappingen av VTA. Samfunnsbedriftene mener samtidig at arbeidsinkludering i størst mulig grad bør skje gjennom et mangfold av aktører, fremfor at NAV vokser og utfører stadig mer i egenregi. Dette vil også kunne støtte opp under reformarbeidet som er igangsatt: NAV kan utvikles som en mer spisset forvaltningsorganisasjon med ansvar for bestilling, koordinering og myndighetsutøvelse, mens arbeidsinkluderingsbedrifter, kommuner og andre aktører leverer tiltak og tjenester tett på brukerne.
Jussbuss · 11. oktober 2026Høringsnotat til Prop. 1 S (2026-2027) - Jussbuss
Nav Lønnsgaranti Gjennom Nav sin lønnsgarantiordning betaler Nav lønn og feriepenger m.m., som arbeidstakere ikke har fått utbetalt fra arbeidsgiver, når arbeidsgiver har gått konkurs. Dette er en svært viktig ordning som skal sikre at arbeidstakeren faktisk får lønna som man har jobba for. Saksbehandlingstiden for søknader om å få dekket lønnskrav gjennom Nav lønnsgaranti er i dag på 12 måneder. I tillegg skal bobestyrer gå gjennom søknaden før den sendes til Nav, som gjør saksbehandlingen svært lang. I en sak Jussbuss nylig behandlet var forventet behandlingstid på 18-20 måneder. Sivilombudet konkluderte i mars 2025 i uttalelse 2024/6446 med at «saksbehandlingstiden i lønnsgarantisaker er urovekkende og alvorlig for de som venter på lønn og feriepenger». Sivilombudet konkluderte videre med at saksbehandlingen på 15 måneder var ulovlig lang. Etter dette orienterte Nav om at de hadde ansatt 6 nye saksbehandlere, men saksbehandlingstiden har bare gått ned med 3 måneder siden tilsynet. Ombudet konkluderte også med at saksbehandlingskapasiteten ikke hadde økt, selv om antall saker hadde økt i flere år. Konsekvensene av en slik saksbehandlingstid er at arbeidstakere må vente i opptil to år på å få utbetalt lønnen de har krav på. I ytterste konsekvens kan dette medføre at arbeidstaker blir henvist til sosialhjelp, eller kan havne i en gjeldsspiral. Det er derfor behov for større ressurser til saksbehandling i Navs lønnsgarantiordning, og etaten må i større grad omprioritere ressursene etter den variable saksmengden.   Jussbuss foreslår derfor at: ·         Post 605 økes med 15 millioner for å øke saksbehandlingskapasiteten til Nav lønnsgaranti, med mål om å redusere saksbehandlingstiden fra 12 til 6 måneder. Arbeidstilsynet Jussbuss møter mange klienter som er ofre for arbeidslivskriminalitet, og deltar i et a-krimforum sammen med andre rettshjelptiltak, for å drøfte erfaringer og mønstre på tvers. Vi erfarer at behovet for tilsyn i allmenngjorte bransjer er høyt, og at dagens tilsynsnivå ikke er tilstrekkelig for å stoppe den alvorlige og økende arbeidslivskriminaliteten. Jussbuss foreslår derfor at:   ·         Post 640 økes, med det formål å gjennomføre flere tilsyn i allmenngjorte bransjer.
Norsk Tjenestemannslag · 11. oktober 2026Budsjettnotat til arbeids- og sosialkomiteen komiteen fra Norsk Tjenestemannslag
Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor herunder virksomheter underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet og departementene for øvrig. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering.   ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN NTL er positive til flere av satsingene i regjeringens budsjettforslag herunder «Et enklere NAV» i Trondheim og utvidelsen av ungdomsprogrammet til hele Bergen. Samtidig må budsjettfremlegget styrkes dersom saksbehandlingstidene skal reduseres og flere skal komme i arbeid.   Sykepenger Det er positivt at regjeringen videreføring satsningen på å få ned saksbehandlingstiden på sykepengerefusjoner med 50 millioner. 50 saksbehandlere behandler i dag kompliserte sykepengesaker.  Det vil i fremtiden fortsatt være behov for denne kompetansen og ressursen og NTL mener derfor at denne satsningen bør gjøres permanent.   Nav-kontorene NAV må gis tilstrekkelige ressurser for å oppfylle regjeringens målsetninger. Dersom målet om å få flere i jobb skal bli en realitet må etaten tilføres flere veiledere og jobbspesialister ved Nav-kontorene i hele landet.   Egenregi Det er et betydelig behov for å styrke oppfølgingen i egenregi. Forslaget 10 millioner kroner til individuell jobbstøtte (IPS) er for lavt. NTL ber komiteen om å flytte midler fra anbudsutsatte oppfølgingstiltak for å styrke oppfølging i egenregi med 150 millioner kroner. Oppfølging som NAV kjøper og Utvidet oppfølging i egenregi i NAV har samme formål og målgruppe, og baserer seg på samme metode. Frischsenteret og Oslo Economics har sett på effektene av arbeidsmarkedstiltakene, og har prissatt effektene av oppfølging i egenregi til 426 000 i verdiskapning og spart trygd, mens for oppfølging NAV kjøper av andre er effekten satt til 137 000. Får Nav gjøre mer selv vil man få bedre oppfølging til en lavere pris, og unngår samtidig unødvendig kø og koordinering. Det er 264 NAV-kontor i Norge og litt over 120 har tilbud om egenregi. Enten arbeid med støtte eller IPS. De fleste av kontorene som tilbyr egenregi har begge. NAV-ansatte har analysert hvor det er behov for å etablere egenregi. For kontorene som ikke har tilbudene i dag er det behov for å etablere dette i 100 av 144 NAV-kontor. En slik etablering vil skape et reelt nasjonalt tilbud. 150 millioner styrking i året frem til man når 1 mrd vil være et nivå hvor man vrir innsatsen i tråd med arbeidsmeldingen.   Modernisering av utbetalingsløsning Regjeringen foreslår over 330 millioner kroner til å starte moderniseringen av NAVs utbetalingsløsninger. Når nye løsninger utvikles må de fungere i praksis av ansatte som skal administrere dem.  Utvikling må skje med utgangspunkt i NAVs egne fagmiljøer slik at man reduserer avhengigheten av eksterne konsulenter. Mer bruk av eksterne kan føre til at viktig kompetanse forsvinner ut av etaten.   ARBEIDSTILSYNET For at Arbeidstilsynet skal oppfylle samfunnsoppdraget og departementets forventninger om å opprettholde innsats er det behov for en styrking utover budsjettfremlegget, spesielt til forebyggende tilsyn. Arbeidstilsynet mottar omtrent 12 000 meldinger årlig om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. For å følge opp disse må tilsynet styrkes. Mange av de beskjedne økningene i bevilgninger de foregående årene har vært øremerket a-krim, noe som over tid har svekket muligheten for å føre tilsyn for 250 000 virksomheter hvor det er forventet at Arbeidstilsynet skal være synlige og til stede og forebygge sykdommer og skader, redusere sykefravær og frafall og følge opp virksomhetene med hensyn til forebyggende arbeidsmiljøarbeid og systematisk HMS-arbeid. NTL har i mange år etterlyst en forpliktende opptrappingsplan for tilsynet. Tilsynet trenger ressurser og bevilgninger som støtter opp det ordinære tilsynsarbeidet, i tillegg til å øke innsatsen opp mot useriøsitet og a-krim. I tråd med dette ber NTL om at Arbeidstilsynets driftsbudsjett kap. 640, post 1 økes med 50 millioner utover det foreliggende budsjettforslaget.   Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med forbundssekretær Torstein Brechan, [email protected], telefon 94970794
Norsk Kiropraktorforening · 11. oktober 2026Innspill fra Norsk Kiropraktorforening (NKF) til Arbeids- og sosialkomiteen – Statsbudsjettet 2027
Innspill fra Norsk Kiropraktorforening (NKF) til Arbeids- og sosialkomiteen – Statsbudsjettet 2027 Muskel- og skjeletthelse, arbeidsdeltakelse og redusert sykefravær Norsk Kiropraktorforening (NKF) takker for muligheten til å gi innspill til Arbeids- og sosialkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Muskel- og skjelettlidelser er den største enkeltårsaken til sykefravær og en betydelig årsak til uførhet i Norge. Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet og styrke arbeidsdeltakelsen, må flere få rask tilgang til riktig kompetanse, tidlig avklaring av funksjon og arbeidsevne og målrettet oppfølging. Kiropraktorer og manuellterapeuter er autorisert helsepersonell med sykmeldingsrett, henvisningsrett og selvstendig diagnostisk ansvar innen muskel- og skjelettområdet. Begge profesjoner møter store pasientgrupper tidlig i sykdomsforløpet og har gode forutsetninger for å bidra til at flere kan opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. Rask avklaring er god samfunnsøkonomi For pasienter med muskel- og skjelettlidelser kan tiden fra symptomdebut til diagnostisk avklaring og målrettet behandling være avgjørende for hvor raskt de kommer tilbake i arbeid. Lange ventetider til utredning, bildediagnostikk eller behandling kan føre til unødvendig langvarig sykefravær, redusert funksjon og økt risiko for varig utenforskap. Hver dag en arbeidstaker blir gående sykmeldt i påvente av nødvendig avklaring eller behandling, representerer potensielt både tapt verdiskaping, økte trygdeutgifter og ytterligere belastning på helse- og velferdstjenestene. Dette er særlig relevant for kap. 2650, post 70 (sykepenger for arbeidstakere m.m.), hvor regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 69,7 mrd. kroner i 2027. Posten er en utgiftspost som synliggjør betydningen av forebygging og kortere sykefravær, ikke en finansieringskilde for tiltakene NKF foreslår. Kiropraktorer og manuellterapeuter har allerede kompetanse og rettigheter til å undersøke, diagnostisere, henvise til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten og følge opp sykmeldte innen sine fagområder. Bedre bruk av denne kompetansen kan bidra til tidligere avklaring, færre unødvendige ledd i pasientforløpet og raskere igangsetting av målrettede tiltak. Kompetansen finnes allerede i helsetjenesten. Utfordringen er å legge til rette for at den brukes fullt ut. Bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse NKF støtter regjeringens satsing på arbeid og helse, herunder styrket samarbeid mellom Nav og helsetjenesten, videreføring av HelseIArbeid og utvikling av bedre verktøy for sykefraværsoppfølging. Satsingene er omtalt under programkategori 29.50 i Prop. 1 S (2026–2027). Regjeringen foreslår under kap. 605, post 01 (Arbeids- og velferdsetaten, driftsutgifter) blant annet 6,7 mill. kroner til å utvide utprøvingen av modeller for samhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten. NKF mener at slike modeller, der muskel- og skjelettplager inngår, bør utformes slik at kiropraktorer og manuellterapeuter kan bidra med sin relevante kompetanse. Det samme prinsippet bør legges til grunn i videreutviklingen av HelseIArbeid. Det er verken hensiktsmessig for pasientene eller god ressursutnyttelse dersom oppgaver som kan håndteres av kvalifisert helsepersonell i førstelinjen, i stedet fører til unødvendige konsultasjoner, forsinkelser eller ytterligere belastning på andre deler av helsetjenesten. Målet må være nødvendig hjelp på riktig nivå og til riktig tid, slik at flest mulig kan fortsette i arbeid eller vende raskt tilbake. Digitale løsninger må omfatte alle relevante sykmeldere Under kap. 605, post 01 foreslår regjeringen 27,8 mill. kroner til bedre informasjonsutveksling mellom Nav og helsetjenesten, herunder en ny digital sykmeldingsløsning. Samme post omfatter 18 mill. kroner til beslutningsstøtte for sykmeldere, supplert med 12 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Budsjettproposisjonen omtaler funksjonalitet for faglige retningslinjer og funksjonsvurderinger i legenes elektroniske pasientjournalsystemer. Når staten finansierer slike løsninger, må det sikres at de også kan benyttes av andre relevante helsepersonellgrupper med lovfestet sykmeldingsrett. Kiropraktorer og manuellterapeuter må derfor involveres i utvikling, implementering og bruk, og løsningene må fungere med journalsystemene de benytter. Dette handler ikke om særordninger for enkeltprofesjoner, men om at offentlig finansierte løsninger må understøtte de oppgavene og det ansvaret helsepersonell allerede har gjennom lovverket. Kunnskapsutvikling og evaluering Kap. 601, post 22 (kunnskapsutvikling i IA-avtalen m.m.) er relevant for evaluering og kunnskapsutvikling om sykefraværstiltak. NKF mener det bør vurderes hvordan raskere tilgang til kompetanse innen muskel- og skjeletthelse påvirker varighet av sykefravær, pasientforløp og ressursbruk. Eventuell utredning kan også vurderes innenfor kap. 601, post 21 (spesielle driftsutgifter), som blant annet dekker forskning og utredninger til departementets politikkutvikling. Budsjetthenvisningene viser til relevante kapitler og poster hvor NKFs forslag kan vurderes innenfor eksisterende rammer, uten at det forutsettes at midlene allerede er øremerket formålet. NKFs anbefalinger til Arbeids- og sosialkomiteen 1.         Prioritere rask avklaring og tidlig innsats ved muskel- og skjelettlidelser, med sikte på å redusere unødvendig ventetid og langvarig sykefravær, jf. kap. 2650, post 70. 2.         Sikre at kiropraktorer og manuellterapeuter vurderes inkludert i relevante samarbeidsmodeller mellom Nav og helsetjenesten, herunder videreutvikling av HelseIArbeid og pilotarbeid omtalt under kap. 605, post 01. 3.         Sikre at digital sykmeldingsløsning, beslutningsstøtte og informasjonsutveksling finansiert under kap. 605, post 01 utvikles for alle relevante grupper med lovfestet sykmeldingsrett. 4.         Vurdere kunnskapsinnhenting og evaluering av samfunnsøkonomiske effekter ved tidligere avklaring og bedre bruk av eksisterende kompetanse, jf. kap. 601, post 21 og 22. Avslutning Skal Norge lykkes med å redusere sykefraværet og få flere til å stå i arbeid, må vi bli bedre til å utnytte kompetansen og kapasiteten som allerede finnes i helsetjenesten. Unødvendig ventetid kan bli kostbar, både for den enkelte, arbeidsgiverne og samfunnet. Løsningen krever ikke nødvendigvis nye strukturer eller store investeringer, men at eksisterende kompetanse tas i bruk tidligere, bedre og mer systematisk. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen sikre at kiropraktorer og manuellterapeuter, innenfor sine lovfestede ansvarsområder, inkluderes i utvikling og bruk av nasjonale digitale sykmeldingsløsninger, beslutningsstøtte og relevante kompetansetiltak. Stortinget ber videre regjeringen legge til rette for at profesjonenes kompetanse tas i bruk i relevante arbeid- og helsesatsinger, med sikte på raskere avklaring, redusert sykefravær og bedre ressursutnyttelse. Budsjettgrunnlag: Prop. 1 S (2026–2027), Arbeids- og inkluderingsdepartementet, særlig kap. 605 post 01 (digitale sykmeldingsløsninger, samhandling og utviklingstiltak i Nav), kap. 601 post 22 (kunnskapsutvikling i IA-avtalen m.m.), kap. 601 post 21 (utredninger og kunnskapsgrunnlag) og kap. 2650 post 70 (sykepenger for arbeidstakere m.m.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175670/ Med vennlig hilsen Norsk Kiropraktorforening (NKF)
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 11. oktober 2026Høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen fra Spekter
Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som til sammen har over 250 000 ansatte. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse.    Overordnede merknader Spekter deler regjeringens mål om å få flere i jobb og færre på trygd. Vi er positive til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til ulike arbeidsrettede tiltak med totalt 290,5 mill. kroner i 2027. Samtidig mener vi prioriteringene i budsjettet samlet sett er langt unna å gjenspeile at det å få flere i jobb er den viktigste prioriteringen til regjeringen. Dette illustreres også av regjeringens eget budsjettforslag, der utgiftene til trygd økes med 44 milliarder, blant annet på grunn av en forventning om flere mottakere av uføretrygd og AAP.  Kostnadene ved sykefravær Sykefraværet i Norge er høyt og gir tilsvarende høye kostnader for Staten og de aller fleste arbeidsgivere. Spekter vil påpeke at i tillegg til Folketrygdens utgifter kommer virksomhetenes egne kostnader i form av blant annet lønn i arbeidsgiverperioden, vikarkostnader, overtidskostnader og lavere produktivitet. Vi støtter derfor fullt ut postene i budsjettet som omhandler aktiviteter som kan redusere dette sykefraværet. Postene som gir midler til IA bransjeprogram, ekspertbistand og økt digital samhandling mellom aktørene i et sykefravær, er eksempler som vi ser på som gode investeringer. Inkludering fordrer kompetanseheving Over 7 av 10 toppledere i Spekter sin medlemsundersøkelse i år oppga at de har et udekket kompetansebehov. Ifølge SSB har nær 3 av 4 mottakere av arbeidsavklaringspenger kun videregående skole eller lavere som høyeste registrerte utdanning. For å få en reell satsing på varig inkludering av denne gruppen i arbeidslivet, mener Spekter derfor det er essensielt å ha flere tiltak rettet mot kompetanseheving. Det fordrer også at denne kompetansehevingen er knyttet til arbeidslivets behov for kompetanse. Spekter er positive til forslaget om bransjerettet satsing for å styrke bistanden fra NAV til arbeidsgivere som trenger arbeidskraft. Vi legger til grunn at denne bistanden også innebærer kompetanseheving til de unge som står utenfor arbeid og utdanning. Det må bli enklere for arbeidsgiver å inkludere Ordninger som midlertidig lønnstilskudd, mentortilskudd og inkluderingstilskudd må være enkle, forutsigbare og ubyråkratiske for arbeidsgivere å få tilgang til. Det er for eksempel tidkrevende for arbeidsgiver når midlertidig lønnstilskudd skal forhandles hver tredje måned. Når det gjelder forslaget i budsjettet om forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge som står langt fra arbeidslivet, er det derfor sentralt at maksimal tilskuddsperiode utvides utover 3 måneder. Norskopplæring som treffer arbeidslivets behov Norskferdigheter er en utfordring for å inkludere flere i jobb. Spekter er derfor positive til at tilskudd til norskopplæring økes. For å få til en raskere inkludering i arbeidslivet ønsker Spekter mer bransjerettet norskopplæring, for eksempel ved at mer av opplæringen skjer med lærere til stede på arbeidsplassene eller med korte bransjerettede kurs. Omstillingsbehovet krever at arbeidskraftressursene kan utnyttes mer effektivt Perspektivmeldingene fra regjeringen har i en årrekke pekt på at vi i fremtiden vil få lavere inntekter fra petroleumssektoren og økende mangel på arbeidskraft. Det krever omstilling for å få mer ut av mindre dersom vi skal opprettholde velferden på samme nivå som i dag. Forslaget til statsbudsjett tydeliggjør dette behovet for omstilling i norske virksomheter, som Spekter har pekt på i flere sammenhenger. Hvis virksomhetene skal lykkes med omstillingen, må det legges til rette for at arbeidskraftressursene kan brukes mer effektivt. Det tilsier flere endringer i arbeidslivspolitikken. Særlig aktuell er saken om overtidsbetaling for merarbeid for deltidsansatte. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag (Prop. 1 S (2026-2027)) fastslår regjeringen at "heiltid er viktig både i et likestillings- og samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mogleg, og det er viktig for den enkelte arbeidstakaren”. Regjeringen peker i Helsepersonellplan 2040 på at den pågående saken knyttet til overtidsbetaling for merarbeid har betydning for arbeidet med å få flere hele stillinger. Spekter deler dette synet. Vi mener det vil være svært uheldig å innføre ordninger som gjør det mer lønnsomt å jobbe deltid. Spekter vil derfor oppfordre Stortinget til å bruke handlingsrommet som finnes, og treffe nødvendige vedtak for å sikre at dagens praksis rundt godtgjøring av merarbeid videreføres. Etter Spekters syn er det norske regelverket allerede i overenstemmelse med EU/EØS-retten. Det finnes et juridisk, og dermed politisk, handlingsrom i EU-direktivene som bør brukes for å unngå konsekvensene som en eventuell tilpasning til den ene avgjørelsen fra EU-domstolen kan påføre det norske arbeidsmarkedet. Det vil kunne få vidtgående konsekvenser for sysselsetting, likestilling, inkludering, velferdsproduksjon og økonomisk verdiskaping dersom arbeidsmiljøloven endres basert på denne dommen. Det kan også gjøre det vanskeligere for studenter og unge å få verdifull arbeidserfaring gjennom deltidsarbeid. Vi viser for øvrig til Spekters høringsinnspill til høringen om Helsepersonellplanen for en utdyping av våre vurderinger i denne saken.
Unio i Nav · 11. oktober 2026Høye ambisjoner for Nav krever tilstrekkelig kapasitet
Unio i Nav er positiv til, og støtter regjeringens mål om flere i arbeid, redusert sykefravær og bedre inkludering. Vi mener samtidig at statsbudsjettet for 2027 må vurderes ut fra om Nav faktisk får kapasitet til å gjennomføre ambisjonene.   Samlet sett mener vi at det er gjort viktige satsninger i neste års budsjett. Videreføring av ungdomssatsningen, økt tiltaksbudsjett og bevilgning til P6 er gode eksempler på det. Vi er også positive til at det er lagt inn en videreføring av økte saksbehandlingsressurser på sykepenger og at det for enkelte satsninger også følger bevilgninger til personellressurser.  Samtidig understreker vi at:  Høye ambisjoner for Nav krever tilstrekkelig kapasitet   Navs ansatte er den viktigste ressursen for gjennomføring av arbeids- og velferdspolitikken. Det må gjenspeiles i budsjettet.  Vår største bekymring for neste år er veiledningsressursene i Nav-kontorene, særlig de som jobber med brukere over 30 år. For å kunne lykkes med å få flest mulig ut i arbeid og aktivitet, må Nav ha tilstrekkelige ressurser til å iverksette dette.   Regjerningen foreslår flere nye satsinger innen arbeids- og velferdspolitikken som vil stille store krav til Nav. Det er positivt at det følger personellressurser med deler av satsingen. Samtidig er vi bekymret for at ambisjonsnivået øker belastningen for Navs medarbeidere.   Skal Nav lykkes med regjeringens mål om flere i arbeid, må det investeres i menneskene som skal gjøre jobben. Det er derfor avgjørende at en sikrer at økte oppgaver og nye satsinger følges av tilstrekkelige økonomiske rammer. Dette for å sikre bemanning og kompetanse til å løse oppgavene, samt tilstrekkelige muligheter for opplæring og medvirkning.  Arbeidsmarkedstiltak   Det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til arbeidsrettede tiltak. Det er også positivt at tiltak i Navs egen regi økes.  Tiltak i egen regi er systematiske og gode tiltak, som også har den effekten at det gir verdifull læring og bygging av kompetanse i Nav.  Vi mener derfor at tiltak i egen regi bør styrkes ytterligere.  Gevinstuttak  I budsjettet for 2027 beregnes det et uttak av gevinst på 102 millioner knyttet til innføring av ny saksbehandlingsløsning på arbeidsavklaringspenger – AAP.  Nav er godt i gang med iverksetting av nytt system. Medlemmene våre gir klare tilbakemeldinger på at det i overgangen mellom gammelt og nytt system blir mye ekstra arbeid, både som følge av jobbing i flere systemer, opplæring som krever ressurser, og tid som går med til å tilpasse arbeidet til nye arbeidsverktøy og rutiner. Saksbehandlingstiden på arbeidsavklaringspenger er økende, noe som også bekymrer oss sterkt. Veilederne følger i dag opp et svært stort antall brukere over 30 år, noe som går ut over både kapasitet til- og kvalitet på oppfølgingen. Våre medlemmer melder i dag om et stort arbeidspress og manglende ressurser til å gi god nok oppfølging til brukere over 30 år.  Gevinstuttaket som er beregnet for 2027 vil medføre en ytterligere reduksjon av både veilederkapasitet og saksbehandlerkapasitet i Nav. Vi er bekymret for at dette vil redusere Navs evne til å iverksette ambisjonene i arbeids- og velferdspolitikken. Vi mener derfor at regjeringen bør sikre at Nav har tilstrekkelig bemanning og kapasitet til å gjennomføre modernisering.  Vi mener på bakgrunn av dette at det bør legges inn en økning i budsjettet på til sammen 102 mill. fordelt på følgende to områder:   Kap 634 Arbeidsmarkedstiltak –til ytterligere styrking av Arbeid med støtte og IPS   Kap 605 Arbeids og velferdsetaten - til styrking av veiledningsressurser i Nav-kontorene    Med vennlig hilsen Hege Wikestad og Fariba Hossein Panahi Hovedtillitsvalgte for Unio i Nav
NHO Geneo · 11. oktober 2026Innspill fra NHO Geneo til Prop. 1 S (2026–2027) Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Generelt 720 000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Ved utgangen av 2025 mottok 672 000 en helserelatert ytelse, 136 000 flere enn for tjue år siden. Sykefraværet er ifølge OECD-tallene i proposisjonen høyere enn i alle andre land i sammenligningen, og sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–64 år er 79,1 pst., mot et mål på 82 pst. i 2030. Samtidig mangler arbeidslivet arbeidskraft og kompetanse. Budsjettforslaget setter av 291 mrd. kroner til inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet og 13 mrd. kroner til under kap. 634 arbeidsmarkedstiltak, i overkant av 8 mrd. kroner til tiltak for arbeidssøkere. Stortingets mål for arbeidsmarkedspolitikken må være at flere av dem som står utenfor, kommer i arbeid. Nav har eksistert i 20 år. Målet med reformen var flere i arbeid og færre på stønad. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som mottar helserelaterte ytelser, var rundt 18 pst. i 2005 og 18,9 pst. i 2025. Etaten er en kompleks organisasjon både vertikalt, fra departement og direktorat via fylkesledd til Nav-kontor, og horisontalt, mellom stat og kommune og mellom ytelsesforvaltning og arbeidsrettet oppfølging. NHO Geneo mener derfor ekspertgruppens gjennomgang av Nav må gi klare strukturforslag når det kommer til arbeidsdelingen mellom Nav og leverandørene av arbeidsmarkedstiltak, herunder om det er hensiktsmessig at Nav både bestiller, produserer og kontrollerer de samme tjenestene. Nav tok i 2025 i bruk arbeidsindikatoren, som sammenligner faktisk arbeidsdeltakelse med det som statistisk kan forventes ut fra brukernes kjennetegn og det lokale arbeidsmarkedet. Proposisjonen omtaler indikatoren som svakt negativ, med bedring fra året før. Navs tall fra september 2026 viser −0,5 prosentpoeng i mars 2026, mot −0,2 i mars 2025 og 0,6 i mars 2024. Det er derfor behov for klarere styring fra Stortinget i budsjettbehandlingen. Denne må vektlegge: Bevilgningene må prioriteres mot de tiltakene som dokumentert får flest i arbeid. Oppfølging og tiltak bør kjøpes fra eksterne bedrifter framfor å bygges opp i Navs egenregi. Resultater må måles likt, enten tiltaket gjennomføres av Nav selv eller av en leverandør. Leverandørene må ha stabile rammevilkår, like konkurransevilkår uavhengig av eierform og tett dialog med Nav. Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Egenregi og kjøpte tiltak Bevilgningen til Navs oppfølgingstiltak i egenregi (post 01) foreslås økt fra 768,6 til 833,3 mill. kroner. Det er en vekst på 8,4 pst. fra saldert budsjett 2026 og 15,1 pst. fra regnskap 2025. Post 76, som blant annet finansierer tiltakene Nav kjøper etter konkurranse, øker med 3,4 pst. Proposisjonen inneholder ingen sammenligning av resultater og kostnader i egenregi og i kjøpte tiltak. NHO Geneo mener bruken av egenregi bør erstattes med kjøp fra eksterne bedrifter. Nav er bestiller, myndighet og kontrollør. Når etaten også produserer tjenestene, vurderer den egne resultater og fordeler midler mellom seg selv og leverandørene. Kjøpte tiltak konkurranseutsettes jevnlig og måles avtale for avtale. Fra september 2026 publiseres arbeidsindikatoren for det enkelte tiltak, målt som arbeidstimer per uke de neste tolv månedene. Det konkurranseutsatte oppfølgingstiltaket ligger over forventet i alle 24 målte måneder, og 76 av 99 avtaler ligger over forventet i snitt for det siste året. For Navs egne tiltak publiseres resultatene bare for landet og fylkene. Arbeid med støtte ligger over forventet, mens individuell jobbstøtte ligger under forventet i 11 av 24 måneder. Navs egne tiltak må måles på samme detaljnivå som leverandørene, med kostnad per deltaker som kommer i arbeid. Nav presiserer selv at indikatoren ikke skiller mellom Navs og arrangørens bidrag, og at utvelgelsen av deltakere kan påvirke resultatene. Den må derfor suppleres med effektevalueringer som sammenligner egenregi med leverandører. Stabile rammevilkår for leverandørene I august 2025 stanset Nav opptaket til nye arbeidsmarkedstiltak i flere fylker etter merforbruk på midlertidig lønnstilskudd. Proposisjonen bekrefter at etaten måtte redusere aktiviteten i andre halvår 2025 for å holde budsjettrammen. Virkningene er fortsatt synlige. Arbeidsindikatoren faller for samtlige tiltak for deltakere som var i oppfølging da stoppen kom. For oppfølgingstiltaket falt den fra 1,1 til 0,4 timer over forventet fra mars til juni 2025. Stoppen har også påvirket hvordan leverandørene har kunnet drive tiltakene. Skal mer av oppfølgingen leveres av eksterne bedrifter, trenger disse stabile rammevilkår og tett dialog med Nav. Nedtrekk i tiltaksvolum må varsles minst seks måneder i forveien. Arbeidsforberedende trening Avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering kjøpes etter konkurranse. Arbeidsforberedende trening (AFT) tildeles forhåndsgodkjente arrangører med fast tilskudd per deltaker, og godkjenningen er i hovedsak forbeholdt aksjeselskaper med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet. AFT var i 2025 ett av de to mest brukte tiltakene under post 76 og ett av de to som tok størst andel av utgiftene. Proposisjonen viser til at evalueringen fra 2023 fant positive effekter, mens senere studier gir varierende resultater. Arbeidsindikatoren viser at AFT-deltakerne arbeider mindre enn statistisk forventet i alle 24 målte måneder, og 86 av 127 avtaler ligger under forventet i snitt for det siste året. Nav tar forbehold om at overgang til utdanning ikke måles. Et av tiltakene som legger beslag på mest midler, er dermed skjermet mot konkurranse uten at resultatene tilsier det. NHO Geneo mener Stortinget bør be regjeringen velge ett av tre alternativer: Åpne forhåndsgodkjenningen for alle leverandører som oppfyller de faglige kravene, konkurranseutsette AFT på linje med avklaring og oppfølging, eller avvikle AFT og erstatte tiltaket med nye tiltak for avklaring og oppfølging. Lønnstilskudd og varige tiltak Proposisjonen viser til at lønnstilskudd kommer godt ut i effektevalueringer, og NHO Geneo støtter bruken for personer som er klare for ordinært arbeid. Lønnstilskudd kompenserer arbeidsgiver for lavere produktivitet. Arbeidsevnen bygges gjennom avklaring, kvalifisering og oppfølging, som tiltaksbedriftene gjennomfører i samarbeid med arbeidsgivere. NHO Geneo mener derfor både varige og midlertidige lønnstilskudd må vurderes opp mot det arbeidsmarkedstiltakene faktisk leverer. Arbeidsindikatoren for midlertidig lønnstilskudd omfatter også timene i den subsidierte stillingen. Lønnstilskudd bør måles etter hvor mange som er i arbeid når tilskuddet er avsluttet. Forsøket med fireårig lønnstilskudd for unge finansieres over post 76 og konkurrerer dermed med tiltakene om samme ramme. Regjeringen foreslår 49 mill. kroner til 300 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid og 50 mill. kroner til alle øvrige arbeidsmarkedstiltak, medregnet personell i etaten. Videre opptrapping av varige tiltak bør finansieres uten at rommet for tiltak med overgang til ordinært arbeid som mål blir mindre. Til behandlingen av statsbudsjettet fremmer vi derfor følgende forslag for arbeids- og sosialkomiteen: Erstatte veksten i Navs egenregi med kjøp av oppfølging fra eksterne bedrifter. Publisere arbeidsindikatoren og kostnad per deltaker for Navs egne tiltak på samme detaljnivå som for avtaler med leverandører. Endre AFT gjennom enten å åpne forhåndsgodkjenningen uavhengig av eierform, konkurranseutsette tiltaket eller erstatte det med nye tiltak for avklaring og oppfølging. Vurdere varige og midlertidige lønnstilskudd opp mot resultatene i arbeidsmarkedstiltakene. Sikre leverandørene stabile rammevilkår gjennom fast dialog med Nav og varsling av nedtrekk minst seks måneder i forveien. Be om at ekspertgruppens gjennomgang av Nav vurderer arbeidsdelingen mellom Nav og leverandørene av arbeidsmarkedstiltak.
Forbundet Styrke · 11. oktober 2026Om oljepionerene og om arbeidsinkludering.
1.      Oljepionerene: Forbundet Styrke organiserer og har organisert mange av oljearbeiderne som ble syke etter eksponering for helseskadelige kjemikalier på norsk sokkel i pionertiden. Dette er arbeidstakere som bidro til å bygge Norges viktigste næring, under arbeidsforhold som i dag ville vært utenkelige. Da Stortinget i desember 2025 vedtok en særskilt kompensasjonsordning, var det en viktig anerkjennelse av denne historiske uretten. Men erfaringene fra ordningen så langt viser at den ikke fungerer etter hensikten. Altfor mange av dem ordningen skulle hjelpe, får avslag.   Sykdomslisten er for snever – vi trenger en reell sikkerhetsventil NAVs status per 1. september 2026 viser at det er mottatt 205 søknader. Av 149 behandlede saker er bare 47 innvilget, mens 102 har fått avslag. Nesten syv av ti behandlede søknader er altså avslått. Arbeids- og inkluderingsministeren har i svar til Stortinget opplyst at om lag 64 prosent av avslagene skyldes at søkerne ikke har en sykdom som omfattes av lovens sykdomsliste. Dette er etter Forbundet Styrkes syn et tydelig tegn på at sykdomslisten er for snever. Allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2026 måtte regjeringen rette opp listen fordi relevante undergrupper av non-Hodgkins lymfom var utelatt.Vi advarte mot dette i fjor. Nå viser erfaringene at advarslene var berettigede.   Det kan umulig ha vært Stortingets intensjon å etablere en historisk kompensasjonsordning der nesten syv av ti søkere får avslag, i hovedsak fordi sykdommene deres ikke finnes på en avgrenset liste.   Kunnskapen om sammenhengen mellom kjemisk eksponering og sykdom utvikler seg. Mange av oljepionerene har sammensatte sykdomsbilder etter langvarig eksponering for en rekke kjemikalier. Forbundet Styrke krever derfor en sikkerhetsventil som gir Oljepionernemnda adgang til å foreta individuelle, arbeidsmedisinske vurderinger også av sykdommer som ikke står på listen, samt at sykdomslisten utvides. Det må være mulig å få kompensasjon når en samlet vurdering av arbeidsforhold, eksponering og sykdom sannsynliggjør en sammenheng. Søknadsfristen og nemndas virketid må samtidig utvides, slik at nye tilfeller og ny medisinsk kunnskap kan fanges opp.   Departementets beregninger har ikke slått til I fjor stilte Forbundet Styrke spørsmål ved departementets anslag om rundt 650 kompensasjonsberettigede. Vi mente tallet var altfor høyt, og viste til våre egne registreringer og erfaringer. Resultatene så langt gir grunn til alvorlig tvil om departementets forutsetninger. Med 205 søknader og bare 47 innvilgelser er det stor avstand mellom anslagene og den faktiske utviklingen. Av de 434 millionene kroner Stortinget bevilget til kompensasjonsutbetalinger i 2026, var bare 44,2 millioner utbetalt per 1. september. Det tilsvarer drøyt ti prosent. Dette understreker hvor stor avstand det er mellom departementets beregninger og resultatene så langt. Forbundet Styrke advarte mot beregningsgrunnlaget allerede i fjor. Nå må Stortinget ta konsekvensene av at forutsetningene bak ordningen ikke har slått til. Stortinget må kreve en ny gjennomgang av både beregningsgrunnlaget og vilkårene for kompensasjon. Pengene må komme de skadde oljepionerene til gode, ikke bli stående ubrukt fordi ordningen er utformet for snevert.   Kompensasjonsbeløpet er fortsatt altfor lavt Forbundet Styrke står fast ved kravet om 65 G i kompensasjon, tilsvarende nivået Stortinget tidligere fastsatte for pionerdykkerne. Dagens nivå på 8 G står ikke i forhold til de alvorlige og livsvarige skadene disse arbeidstakerne er påført. Stortinget vedtok i desember 2025 at regjeringen skulle komme tilbake med forslag om et forbedret kompensasjonsnivå med budsjettvirkning fra 2027. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt fram økonomiske beregninger, men ingen konkret forbedring. Heller ikke regjeringens budsjettforslag for 2027 innebærer et høyere kompensasjonsnivå. Dette er ikke en tilfredsstillende oppfølging av Stortingets bestilling.   Forbundet Styrke ber Stortinget om å: Innføre en reell sikkerhetsventil og gjennomgå sykdomslisten, slik at dokumenterte kjemikalieskader ikke faller utenfor på grunn av diagnoseavgrensninger. Utvide søknadsfristen og nemndas virketid, samt sikre mulighet for ny behandling av tidligere avslag ved endrede kriterier. Kvalitetssikre departementets beregninger og vurdere ordningens innretning på bakgrunn av de faktiske søknads- og avslagsresultatene. Heve kompensasjonsnivået. Forbundet Styrke står fast ved kravet om 65 G.   Oljepionerene har ventet i flere tiår på et oppgjør. Mange er alvorlig syke, og flere har allerede gått bort. Stortinget tok et viktig første skritt da ordningen ble opprettet. Nå må feilene rettes. Det hjelper lite å vedta en kompensasjonsordning dersom flertallet av dem den er ment for, ikke slipper gjennom nåløyet.   2.      Styrk AFT, VTA og kapasiteten i arbeidsmarkedstiltakene Forbundet Styrke ber om at: ·       Antall tiltaksplasser økes og at det opprettes en egen budsjettpost for AFT. Det er uklart om de nye midlene når de som står lengst unna arbeidsmarkedet gjennom AFT. ·       Stortingets vedtak om opptrapping av VTA blir fulgt. Regjeringen foreslår 300 nye plasser i 2027. Stortinget bør opprettholde opprinnelig plan med 1000 nye plasser pr år med referanse til det store behovet. ·       vedtakene om ideelle og offentlig aktører følges opp. Stortinget har allerede slått fast at ideelle og offentlige aktører skal prioriteres i arbeidsmarkedstiltak. Det bør følges opp.     LO har vedtatt følgende: Det er et stort behov for kompetansehevende tiltak, herunder arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA)..Tiltaksbedriftene må styrkes.
Norges Døveforbund · 11. oktober 2026Norges Døveforbunds innspill til statsbudsjettet 2027
Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementets statsbudsjett for 2027. NDF er en språk- og interesseorganisasjon for døve, hørselshemmede, tegnspråklige og deres pårørende. Vi arbeider for universell tilgjengelighet, likeverd og retten til å bruke norsk tegnspråk i alle deler av samfunnet. Vi ønsker å gi innspill til følgende kapitler og poster i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett for 2027: 1.        Kap. 2661 post 73 – Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, Kap. 2661 post 76 – Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, Kap. 605 post 01 – Arbeids- og velferdsetaten, driftsutgifter 2.        Kap. 671 post 72 – Kvalifiseringsordninger for tolker 3.        Kap. 2650 post 72 – Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv. 1.        Kap. 2661 post 73 – Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning foreslås bevilget med 173 mill. kroner, mens kap. 2661 post 76 – Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester foreslås bevilget med 530 mill. kroner. Kap. 605 post 01 – Arbeids- og velferdsetaten, driftsutgifter foreslås bevilget med 16 000,916 mill. kroner og finansierer blant annet NAVs drift og fast ansatte tolker. NDF savner en særskilt styrking av tolketjenestens beredskap. I en tid hvor befolkningen oppfordres til å være forberedt på kriser og uønskede hendelser, har døve og hørselshemmede fortsatt ikke en likeverdig mulighet til å kontakte nødetatene direkte på tegnspråk. Det arbeides med utvikling av NødChat, hvor døve og hørselshemmede skal kunne kontakte tjenesten og kobles til tegnspråktolk, men prosjektet møter utfordringer med tilgang på tolker. En nødtjeneste er avhengig av at kvalifiserte tolker faktisk er tilgjengelige når krisen oppstår. NDF ber derfor om at det bevilges 5 mill. kroner i øremerkede midler til å sikre tolkeressurser i utviklingen og driften av en tegnspråklig nødtjeneste. Dette spørsmålet vil NDF også løfte overfor justiskomiteen. 2.        Kap. 671 post 72 – Kvalifiseringsordninger for tolker foreslås bevilget med 25,027 mill. kroner og finansierer blant annet utdanning, kvalifisering og autorisasjonsprøver for tolker, inkludert statsautorisasjonsprøven i tegnspråktolking. NDF etterlyser fortsatt en kvalifiseringsordning for personer som behersker norsk tegnspråk og et annet lands tegnspråk, eksempelvis ukrainsk tegnspråk, og som kan fungere som mellomtolker. NDF ba også i fjor om 1 mill. kroner til utvikling av en tospråkstest for slike språkpar, uten at en slik ordning er etablert. Behovet blir særlig aktuelt fra 1. januar 2027, når den generelle dispensasjonen fra tolkelovens krav om bruk av kvalifisert tolk utløper. NDF ber derfor om 1 mill. kroner over kap. 671 post 72 til utvikling og utprøving av en kvalifiseringsordning for tolking mellom norsk tegnspråk og andre lands tegnspråk. 3.        Kap. 2650 post 72 – Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv. foreslås bevilget med 4,75 mrd. kroner i 2027. Posten dekker blant annet opplæringspenger etter folketrygdloven § 9-14. Norges Døveforbund (NDF) mener foreldre til døve og hørselshemmede barn må sikres reell og likeverdig mulighet til å delta i Statpeds tegnspråkopplæring. I dag kan foresatte som deltar på «Se mitt språk» ha rett til opplæringspenger, men Statped dekker ikke selve reisen til kurset. Reiseutgifter må avklares med bostedskommunen, og NDF erfarer at praksisen varierer betydelig mellom kommunene. Utfordringen gjelder også foresatte som må følge barn til Statpeds deltidsopplæring. Disse oppholdene kan innebære både reiseutgifter og tapt arbeidsinntekt, samtidig som familier opplever ulik praksis både i kommunene og ved behandling av opplæringspenger. Resultatet kan bli at familiens økonomi og bosted får betydning for barnets mulighet til å delta i et tegnspråklig opplæringsmiljø. Tegnspråkutvalget foreslo i NOU 2023:20 å utvide folketrygdloven § 9-14 slik at opplæringspengene også dekker reiseutgifter for foreldre og familiemedlemmer som deltar på «Se mitt språk», og å gi rett til opplæringspenger når det er nødvendig at en foresatt følger et barn til opplæring i norsk tegnspråk i et tegnspråklig miljø. NDF ber derfor om at det etableres en statlig og enhetlig ordning som sikrer dekning av nødvendige reiseutgifter og tapt arbeidsinntekt for foresatte ved «Se mitt språk» og Statpeds deltidsopplæring. Kap. 2650 post 72 må styrkes dersom dette er nødvendig for å finansiere en slik ordning. Saken berører også organiseringen og finansieringen av Statpeds tegnspråkopplæring. NDF vil derfor også ta opp behovet for enhetlige nasjonale retningslinjer og statlig finansiering med Kunnskapsdepartementet.
NHO · 11. oktober 2026NHOs innspill til Arbeids- og sosialkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027
Regjeringens budsjettforslag er mer innrettet mot drift enn mot langsiktig omstilling. Statsbudsjettet må øke norsk konkurransekraft, og bidra til at vi får mest mulig ut av ressursene. Vi trenger skattepolitikk som øker tilgangen på risikokapital og arbeidskraft, økt tilgang på kraft og nett, og vi må fremme eksport og internasjonalisering - Europa er det viktigste markedet. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. Sikkerhet og beredskap må ivaretas. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger. Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Det økende behovet for arbeidskraft fremover krever forsterket innsats for å øke yrkesdeltakelsen og styrke arbeidslinjen. Vi må mobilisere, beholde og utvikle arbeidskraften vi har, og sikre bedre tilgang på kompetanse fra andre land. Tiltakene må ta utgangspunkt i bedriftenes behov og hva som faktisk bidrar til arbeid. Inntektssikringsordninger, skatteregler og oppfølging av personer utenfor arbeidslivet må bidra til at flere kan delta i arbeidslivet og til å begrense veksten i folketrygdens utgifter til personer i arbeidsfør alder. Løsningen kan ikke være at stadig flere må ha bistand fra Nav for å komme inn i arbeidslivet. I NHOs medlemsundersøkelse fra august 2026 svarer 73 % av bedriftene at det har blitt mer utfordrende å være arbeidsgiver de siste to årene. Den utviklingen må snus. Rammene for hvordan arbeidsmarkedet fungerer er ikke bare en viktig del av næringslivets konkurransekraft, de har også direkte innvirkning på bedriftenes evne til å ansette flere og til å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Skal flere inn i jobb, holder det ikke å bevilge mer penger til arbeidsmarkedstiltak. Vi må også gjøre det enklere og mindre risikabelt for bedriftene å ansette. Vi vil særlig peke på følgende elementer i budsjettet som har betydning for tilgangen på arbeidskraft og bedriftenes mulighet til å ansette: Bedriftsrettede arbeidsmarkedstiltak og inkludering av utsatte grupper Inntektssikring som understøtter arbeidslinja Et sikkert og seriøst arbeidsliv Fleksible tilknytningsformer Forskuttering av sykepenger Arbeidsmarkedstiltak og inkludering av utsatte grupper (Kap. 634 og 2652) Det er positivt at dreiningen fra helserelaterte ytelser til mer arbeidsrettede tiltak vi så i årets budsjett forsterkes i regjeringens forslag til neste års budsjett. NHO understreker at prioriteringen av tiltakene må bygge på det som gir størst effekt og ta utgangspunkt i arbeidsgivernes behov for kompetanse. Lønnstilskudd og tett oppfølging av arbeidsgiverne er blant de viktigste virkemidlene. Lønnstilskudd bør prioriteres sterkere, og finansieringen må være forutsigbar gjennom hele året. Forskning fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at ungdomsjobb henger tett sammen med lavere risiko for senere utenforskap, og derfor bør også tiltak som gir unge tidlig jobberfaring prioriteres. Regjeringen summerer bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak til nesten 13 milliarder kroner i 2027. Viktigere enn kroner er likevel hvordan de brukes: Det er bra at innsatsen vris i retning av mer arbeidsrettede tiltak, men vi vet også at bemanningsbransjen og arbeidsinkluderingsbedriftene kan spille en større rolle. Vi ber om at komiteen påpeker at den pågående gjennomgangen av Nav må gi grunnlag for et sterkere offentlig-privat samarbeid på dette området. Inntektssikring som understøtter arbeidslinja (Kap. 2650, 2651, 2655) Det høye sykefraværet er en av de største utfordringene for tilgangen på arbeidskraft og bærekraften i velferdsordningene. Kostnadene knyttet til sykefravær og arbeidsrelatert utenforskap fortsetter å stige. NHO er positive til at regjeringen styrker innsatsen for å få ned sykefraværet, og støtter målet om å se arbeid og helse i sammenheng. Vi ber om at ny sykmeldingsløsning og bedre beslutningsstøtte for leger ses i sammenheng og utvikles i takt med et digital samhandlingsrom mellom alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen. Oppfølging av IA-avtalen gjennom et godt partssamarbeid er sentralt. Kunnskapsinnhentingen i IA-avtalen forløper som forutsatt, og vi ser frem til fremleggelse av rapport vinteren 2026/2027. Det er viktig at denne kunnskapen ligger til grunn for videre diskusjon om nye tiltak for å få ned det høye norske sykefraværet, og at komiteen i sin behandling av budsjettet for 2027 ikke begrenser dette handlingsrommet. Når kunnskaps-innhentingen foreligger, må også mulige endringer i sykepengeordningen kunne diskuteres. Et sikkert og seriøst arbeidsliv (Kap. 640) Vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge. Likefullt ser vi at arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet over tid har blitt mer avansert og krevende, noe også Økokrims ferske trusselvurdering viser. God samordning og informasjonsdeling på tvers av etater er avgjørende for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Det er bra at regjeringen fremhever innsats på dette. NHO understreker også betydningen av at Norge er tett koblet på utviklingen av digitale lommebøker. Et godt partssamarbeid og styrket samarbeid mellom offentlig og privat sektor er grunnleggende for bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet må være målrettet mot de useriøse og kriminelle aktørene, uten å påføre seriøse bedrifter unødvendige byrder. Fleksible tilknytningsformer Faste ansettelser er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er et arbeidsmarked med nødvendig fleksibilitet viktig både for bedriftenes tilgang på arbeidskraft og for muligheten til å få flere inn i jobb. Bedriftene må kunne dekke midlertidige kompetansebehov og tilpasse produksjonen til svingninger i etterspørselen. Regelverket må ta høyde for at slike behov er en del av et velfungerende arbeidsliv. Vi registrerer at regjeringen i budsjettfremlegget vil utrede om helsetjenestene kan ivaretas forsvarlig uten unntaket for innleie av helsepersonell. Å fjerne unntak for helsesektoren og andre bransjer er ikke veien å gå. Innleiebegrensningene innført i 2023 har først og fremst ført til mer bruk av midlertidige ansettelser og overtid i tidligere innleiebedrifter, og bør fjernes. Det må også være mulig for deltidsansatte å arbeide ekstra ved behov uten at det automatisk utløser rett til overtidsbetaling. Dersom de norske reglene for overtidsbetaling er i strid med EU-retten og bedriftene får etterbetalingskrav, har NHO varslet at det kan være aktuelt å fremme erstatningskrav mot staten. Forskuttering av sykepenger – kortere saksbehandlingstid (Kap. 605) Det er bra at regjeringen følger opp bevilgningen i RNB 2026 med nye midler og en egen satsing i Nav på å få bukt med lang saksbehandlingstid knyttet til bedriftenes refusjon av forskutterte sykepenger. Vi forventer at saksbehandlingstiden raskt går ned, og mener regjeringens mål om å redusere saksbehandlingstiden fra 15 til 11 uker for de sakene som strekker ut i tid ikke er ambisiøst nok. 11 uker er lenge å vente for en liten bedrift som har forskuttert sykepenger på statens vegne. NHO ber komiteen stille tydelige krav til redusert saksbehandlingstid og sikre nødvendige ressurser dersom det er behov for det.
URO UTVIKLINGSHEMMING - RUS - OPPLYSNING · 11. oktober 2026Høringsinnspill fra URO Utviklingshemming – Rus – Opplysning Statsbudsjettet 2027
URO takker for muligheten til å gi innspill til Arbeids- og sosialkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. URO arbeider for at personer med utviklingshemming og kognitive vansker skal få forståelig informasjon, bedre tilpassede tjenester og reell mulighet til å bruke egne erfaringer til å påvirke tjenestene og samfunnet. Regjeringens Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032 handler blant annet om at alle skal kunne delta og bli hørt. For URO betyr det at personer med utviklingshemming skal få informasjon de forstår, kunne si sin mening og få bruke egne erfaringer til å gjøre tjenestene bedre. Siden 2023 har URO utviklet kurs, bøker og lett forståelig informasjon om rusmidler. Materiellet er gratis og tilgjengelig på nettsiden vår, lettomrus.no. Vi har undervist fagfolk i kommuner, spesialisthelsetjenesten og ideelle organisasjoner, samt studenter over hele landet. Vi har arrangert fagkonferanse med 200 deltakere og fått undervisningen vår inn i Mitt livs ABC. Etterspørselen er nå så stor at vi må takke nei til oppdrag. Vi har også laget dokumentarfilmen Camilla og Erik skaper URO, filmen følger arbeidet vår og viser hvorfor erfaringskompetanse er avgjørende for å skape bedre tjenester og et mer inkluderende samfunn. Filmen hadde premiere i september 2026. Fra brukermedvirkning til reell deltakelse URO har fra starten vært tuftet på samarbeid mellom fagpersoner og personer med utviklingshemming. Erfaringskonsulentene er en likeverdig del av URO og jobber sammen med fagpersonene om undervisning, prosjekter og fagutvikling. I tillegg bidrar andre personer med utviklingshemming gjennom rådgivningsgrupper, der de gir innspill og hjelper oss med å gjøre arbeidet bedre. I URO har personer med utviklingshemming lønnet arbeid der deres egne erfaringer og kunnskap er en viktig del av jobben. URO har utviklet en tilrettelagt utdanning for erfaringskonsulenter med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker. Utdanningen skal gi flere mulighet til å bruke egne erfaringer til å undervise, samarbeide med fagfolk og bidra til å utvikle bedre tjenester. Personer med utviklingshemming blir ofte snakket om, mens andre bestemmer hvordan tjenestene skal være. Vi ønsker at flere skal få bruke egne erfaringer til å fortelle hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva som bør bli bedre. Slik skaper vi reell medvirkning og likestilling i praksis. Kunnskap må utvikles på tvers URO arbeider med rusmiddelbruk blant mennesker med utviklingshemming og kognitive vansker en utfordring som ikke passer inn i en sektor alene. Rusfeltet trenger kunnskap om utviklingshemming og kognisjon, samtidig som tjenester for personer med utviklingshemming trenger kunnskap om rusmidler. I URO jobber fagpersoner og erfaringskonsulenter sammen om undervisning, kurs og utvikling av informasjon og verktøy. Vi deler kunnskap om rus, utviklingshemming og kognitive vansker, slik at fagfolk i ulike tjenester blir bedre rustet til å forstå og hjelpe folk med utviklingshemming og andre kognitive utfordringer. URO arrangerer også kulturaktiviteter og sosiale møteplasser sammen med personer med utviklingshemming. Foreløpig er dette en mindre del av arbeidet vårt. Aktivitetene gir mulighet til å møte andre, oppleve noe sammen og bli en del av et fellesskap. Deltakerne er selv med på å komme med ideer og bestemme hva vi skal gjøre.  Forståelig informasjon gir mulighet til å delta I 2027 ønsker URO å fortsette arbeidet med å gi personer med utviklingshemming og kognitive vansker ..forståelig informasjon om rusmidler og bidra til bedre rusmestring og dermed også livsmestring. Vi vil fortsette å undervise fagfolk og studenter og styrke kompetansen om rus, utviklingshemming og kognitive vansker. Med videre finansiering ønsker vi også å bruke erfaringene våre med tilpasset kommunikasjon til å lage informasjon om flere temaer. Vi vil utvikle korte filmer, lettleste tekster og visuelle forklaringer om blant annet psykisk helse og hva det innebærer å ha en utviklingshemming. Informasjonen skal hjelpe folk med å forstå egen situasjon, kjenne igjen når de trenger hjelp og vite hvor de kan få den. Alt innhold utvikles sammen med målgruppen og relevante fagmiljøer. Dette er en arbeidsmåte vi i URO har utviklet og tilegnet oss gode erfaringer med. Ved å kombinere fagkunnskap med erfaringene til dem informasjonen er laget for, kan vi lage innhold som er lettere å forstå og bruke i hverdagen. Deltakelse er en ressurs for samfunnet Når informasjon ikke forstås eller tjenester ikke er tilpasset, øker risikoen for at hjelpen ikke treffer. Bedre kompetanse og mer tilgjengelig informasjon kan bidra til mer treffsikre tjenester. Personer med utviklingshemming, lærevansker og utviklingsforstyrrelser har erfaringer og kunnskap som samfunnet trenger. De skal ikke bare motta hjelp, men også få mulighet til å bidra med det de kan. Når de blir hørt og får bruke erfaringene sine, kan det bidra til bedre tjenester og gi flere mulighet til å påvirke beslutninger som angår dem. URO trenger langsiktig finansiering URO har bygget opp en organisasjon der kunnskap om rus, utviklingshemming og kognitive vansker kombineres med erfaringene til målgruppen selv. Vi samarbeider med en rekke organisasjoner og fagmiljøer. Få andre arbeider systematisk med denne kombinasjonen av fagkunnskap og erfaringskompetanse. Vi har avdekket store behov for kunnskap og tilpasset informasjon. Samtidig faller URO mellom ulike støtteordninger fordi arbeidet vårt berører både rus, funksjonshemming og likestilling. Det gjør det vanskelig å sikre stabil drift og ta vare på kompetansen vi har bygget opp. URO ber om 4 millioner kroner til videre drift i 2027. Pengene skal gå til å beholde ansatte og sikre den daglige driften. Med denne støtten kan vi fortsette å undervise fagfolk og studenter, gi personer med utviklingshemming bedre kunnskap om rus og videreutvikle utdanningen for erfaringskonsulenter. Vi ønsker også å lage korte filmer og lett forståelig informasjon om psykisk helse og andre viktige temaer. Stabil drift gjør det lettere for URO å søke og få støtte til nye prosjekter fra offentlige tilskuddsordninger og private stiftelser. Det betyr at pengene vi får over statsbudsjettet, kan bidra til å utløse flere midler til arbeidet vårt. Slik kan den statlige støtten få større verdi og gjøre det mulig å nå flere. Uten langsiktig finansiering risikerer vi å miste ansatte og kompetanse som det har tatt flere år å bygge opp. Vi ber om støtte til å ta vare på og videreutvikle et arbeid som allerede er i gang, som blir etterspurt, og som gir personer med utviklingshemming mulighet til å bidra med sin egen kunnskap. Likestilling handler ikke bare om å få tjenester på lik linje med andre. Det handler også om muligheten til å forstå, delta, bidra og bruke sin egen kunnskap.  Vi takker komiteen for oppmerksomheten og håper innspillet tas med i den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2027.
Fotballstiftelsen · 11. oktober 2026Gatelagene - en arena for mestring og kraftfull arbeidstrening
Innspill til kapittel 621 Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering – Post 70 Frivillig arbeid Fotballstiftelsen organiserer ett av landets største rusprosjekter, årlig for mer enn 1 500 personer med rusutfordringer. Gatelagene skaper nå, ifølge Oslo Economics, samfunnsøkonomiske gevinster på fantastiske 731 millioner kroner årlig. At over 300 personer gikk fra gatelagene til arbeid, skole eller arbeidstrening bare i 2025, bidrar alene til 57 millioner kroner i økt verdiskaping ved at spillerne tar steget fra utenforskap til lønnede skattebetalere. Samtidig er vi tydelige til medlemmene i komiteen om at potensialet er langt større – gitt finansiering av arbeidstrening gatelagene gir så godt grunnlag for. Veien fra utenforskap, ofte med et liv uten fast adresse, tilbake til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse er en av de største utfordringene på rusfeltet. Det er en løype som ikke kan følges uten forutsigbare rammer, tett oppfølging og velutviklede samarbeidsmodeller.   Det er over år dokumentert hvordan Fotballstiftelsens gatelag er en særdeles velegnet arena for livsmestring, skolering og arbeidstrening for mennesker med rusutfordringer. Nå i høst bekreftes denne dokumentasjonen ytterligere gjennom to store rapporter: De samfunnsøkonomiske effektene, totalt summert til 731 millioner kroner årlig, er dokumentert i Oslo Economics "Samfunnsregnskap for gatelagene i Fotballstiftelsen". Den faglige kvaliteten og kraften i modellen er behørig undersøkt av forskere ved NTNU WellFare, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Sykehuset Innlandet. Her er over 300 spillere, ledere, rusfaglige medarbeidere og andre rundt 33 av våre gatelag intervjuet. Rapporten "Samfunnsinklusjon, medborgerskap, og livskvalitet gjennom deltakelse i gatelagsfotball" er med det den største og grundigste forskningen som noen gang er gjort på vår arena. Begge rapportene blir klare nå i oktober, og vil bli sendt til komiteens medlemmer.   En arena for å ville mer NOU 2026:6 – den nye velferdskommunen, understreker at den nye kommunen må utvikles nedenfra gjennom forpliktende samarbeid mellom staten, kommunesektoren, forsknings- og innovasjonsmiljøer, arbeidslivet, sivilsamfunnet og innbyggerne. Det er nettopp dette gatelagsmodellen er en arena for. Gjennom forpliktende samarbeid med de kommunale tjenestene og arbeidslivet forbedrer og forenkler gatelagene mulighetene for aktiv samfunnsdeltakelse for mennesker i en sårbar situasjon. Fotballstiftelsen ønsker i samarbeid med myndighetene å intensivere dette arbeidet, ved å gjennomføre strukturerte piloter som så skaleres til alle våre nå 34 gatelag. Vi er ubeskjedne nok til å mene at dette vil skape meget store samfunnsmessige gevinster for relativt sett små midler. Det da gatelagsarenaen legger et så godt grunnlag. Vi er trygge på at fremtidige tall fra Oslo Economics vil øke betydelig med et tilslag på arbeidstreningsmidler fra herværende pott. Oslo Economics peker i rapporten også på økt behov og at en utvidet finansiering kan gi ytterligere samfunnsgevinster. Vårt arbeid er godt dokumentert. Den ovennevnte forskningen fra NTNU, USN, UIA og Sykehuset Innlandet har gjennom intervjuer med over 300 spillere, trenere, kommunalt ansatte innen rusfeltet og Nav, klubbledelse og frivillige hatt samfunnsinklusjon som ett av hovedpunktene i forskningsarbeidet. - Alle de tingene tjenestene tenker de skulle gjøre, men som de ellers ikke får gjort – de ser vi at gatelagene er en arena for, sier Bengt E. Karlsson, professor emeritus ved USN etter hans mange besøk på gatelagene våre. Spillerne som er sitert i forskningen bekrefter blant annet at "Det har reddet livet mitt" og "Du finner ikke tilsvarende tilbud i Norge." "For meg er gatelaget en sosial inngang – det er rammen for å utvikle et nytt liv. Fotball i seg selv er ikke viktig – laget gir meg en ny sosial ramme", sier en i rapporten.   Hva er gatelagene? Gatelagsfotball er et lavterskeltilbud for mennesker som har eller har hatt rusutfordringer. Hovedmålet er å bidra til et rusfritt, inkluderende og meningsfylt liv. Tilbudet kan brukes uten henvisning eller søknad, et viktig moment i seg. I dag gjennomføres det ukentlig mer enn 110 faste treninger med lunsj i 34 gatelag over hele landet. I tillegg arrangeres dugnader og ulike fellesskaps- og sosiale aktiviteter. Det eneste kravet er at spillerne møter nyktre. Våre klubber er enestående arenaer for menneskelig vekst og utvikling. Klubbenes stadioner, aktiviteter og samlende kraft gir grunnlag for formell og uformell arbeidstrening, både mot anlegg, arrangement, partnere o.a. Her får de også bedre (i alle ordets betydninger) kontakt med og hjelp fra psykisk helse- og rustjenester, Nav m.fl. Drivkraften er glede og fellesskap, der man spiller på ekte lag i de største og stolteste fotballklubbene i Norge. Det sørger for mer enn 6 000 rusfrie timer hver uke. Derfra gis trygge rammer for utvikling i takt med den enkeltes forutsetninger. Av våre drøyt 300 årlige "overganger", er mer enn halvparten, 157 i 2025, spillere som tok steget ut i lønnet arbeid. Det er fotballens og fellesskapets kraft.   En ny og forsterket arbeidstreningsmodell Det å møte på trening og måltid på faste tidspunkt på dagtid, er første ledd i en arbeidstrening. Derfra og hele veien frem til lønnet arbeid gis en trygg og god oppfølging – i takt med den enkeltes motivasjon, økende mestring og muligheter. Man loses via enkle oppgaver og dugnad, til formell og uformell arbeidstrening, kompetanseutvikling og cv-bygging til dialog mot potensielle arbeidsgivere, økonomirådgivere, jobbkonsulenter og Nav-systemet. Det er et behov for å styrke oppfølgingen av den enkelte fra fersk gatelagsspiller til vedkommende ev. kan ta steget ut i ordinært arbeidsliv. Det handler om dedikerte ressurser som i samarbeid med de offentlige tjenestene bistår med livsmestring og struktur i hverdagen. En arbeidstrener vil åpne muligheter og kanaler for tilpasset arbeidstrening for enda flere. Arbeidstreneren må gjerne ha kompetanse i fotball, men ikke minst inneha relevant menneske- og fagkunnskap. Arbeidstrenerne skal styrke rutiner for bo-, leve- og kostforhold (livsmestring), følge opp dugnads- og skolerende mestringsarenaer. Vedkommende vil jobbe mot klubbenes spponsornettverk (potensielle arbeidsgivere) og koordinere samspillet med jobbkonsulent fra Nav og/eller arbeidsmarkedsbedrift i kommunen. Slike samarbeid finnes allerede i flere av våre klubber. Satsingen vil koordineres fra Fotballstiftelsen, som blir ansvarlig for at gatelagene lærer av hverandres erfaringer, systematiserer beste praksis og bidrar i etablering av og rutiner for kontakt mellom gatelag og dets respektive kommunale myndigheter. Fotballstiftelsen har gode rutiner for å rapportere på resultater og effekt – som kan spisses i dette prosjektet. En sentral koordinator i Fotballstiftelsen vil få oppfølgeransvar av både arbeidstrenere og jobbkonsulenter tilknyttet prosjektet, herunder faglig bistand, organisere fagsamlinger, koordinere erfaringer og kompetanse, følge opp effektmålinger og være kontaktpunkt mot Nav sentralt. Vi er overbevist om at vedkommende vil kunne rapportere svært gode resultater. Et slikt nytt arbeidstreningsprosjekt vil samtidig være en nyttig og overførbare modell for andre som jobber med veien fra utenforskap til arbeid og samfunnsinklusjon. De siste seks årene har ikke Fotballstiftelsen mottatt støtte til sitt arbeid fra herværende budsjettpost eller fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Argumentasjonen bak avslag på noe som er så gjennomdokumentert, må andre svare for. Fotballstiftelsen ber med dette om at det fra aktuell post i budsjettet øremerkes 10 millioner kroner årlig over tre år til etableringen av et arbeidstreningsprosjekt, der målet er å skape fremtidens modell for samfunnsinklusjon av sårbare grupper.
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 11. oktober 2026Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill
Likestillings- og diskrimineringsombudet ber om: Økte midler og utvidet målgruppe til funksjonsassistanse i arbeidslivet: Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak, Post 79. At tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser omgjøres til en rettighet: Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak, Post 78. At det settes krav til universell utforming av arbeidsplasser, både fysiske forhold og IKT: Ny satsning. Sikre tilstrekkelige midler og en inkluderende innretning av Tilskuddsordningen for integrering for sivilt samfunn: Kap. 651, Post 71. Det er et stort behov for arbeidskraft i tiden fremover, og det er svært positivt at budsjettet har fokus på dette. Samtidig vet vi at arbeidsledigheten blant mennesker med funksjonsnedsettelser er svært høy. Ombudet etterlyser derfor tiltak i budsjettet retta mot denne målgruppen. Kun 38 prosent av mennesker med funksjonsnedsettelser var sysselsatt i 2021. Mange kan og vil jobbe, men hindres i å delta i arbeidslivet. Tall fra SSB fra 2021 viser at rundt 108 000 personer med en form for funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet, oppgir at de ønsker arbeid. En 15 prosent økning i sysselsettingsraten i denne gruppen vil gi 26,7 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over en tiårsperiode, mens en økning på 50 prosent ville gi et overskudd på 85,5 milliarder kroner. Økte midler, og endret innretning av funksjonsassistanse-ordningen: Kap. 634. Post 79. Ordningen med funksjonsassistanse bør finansieres gjennom en overslagsbevilgning, slik at finansieringen varer året igjennom. Innretningen må også endres. I dag gis tilbudet kun til sterkt synshemmede, blinde og bevegelseshemmede. Det er en problematisk forskjellsbehandling basert på type funksjonsnedsettelse. Det avgjørende bør være behovet til den enkelte, ikke type funksjonsnedsettelse. Arbeids- og utdanningsreise som en rettighet: Kap. 634. Post 78. Ombudet anbefaler at ordningen ikke bør ha et tak. Alle som oppfyller vilkårene, må få det innvilget, slik at det blir en reell rettighet. Krav til universell utforming av arbeidsplasser, både fysiske forhold og IKT: Ny satsning. I dag er det ikke krav til universell utforming av eksisterende arbeidsplasser (det er krav til nye arbeidsplasser etter plan- og bygningsloven). Oslo Economics har gjort en samfunnsøkonomisk analyse for å kartlegge konsekvensene av å pålegge virksomheter en plikt til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Rapporten konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å inkludere dette i lovverket. Vi foreslår å inkludere arbeidsplasser i «virksomheter» i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18. Tilskuddsordningen for integrering for sivilt samfunn. Kap. 671. Post 71. Vi ber komiteen generelt være oppmerksom på Regjeringens pågående omlegginger av støtte til sivilt samfunn, der vi går fra mindre og mer spesifikke tilskuddsordninger, til større sekkeposter og samleordninger. Dette gjør det vanskelig å se reelle kutt, og svært utfordrende for sivilt samfunn å navigere. Når det gjelder post 71, gjør vi komiteen oppmerksom på at tilskuddsordningen endret seg fra 2026. Ordningen med tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet ble gjort om til en søkbar ordning og lagt inn under den generelle ordningen for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Flere organisasjoner som hadde mottatt driftsstøtte i en årrekke, fikk avslag eller betydelig kutt da de søkte under den nye ordningen. Når konsekvensene av forskriftsendringen ble kjent, forhandlet stortingspartiene frem en overgangsordning med driftstilskudd, jf. revidert nasjonalbudsjett 2026. Disse organisasjonene jobber mot rasisme og etnisk diskriminering, noe som er avgjørende for integrering. Tilbakemeldinger ombudet mottar fra aktører på feltet, er at det ikke finnes alternative tilskuddsordninger å søke på. Vi har også sett at andre budsjettdokumenter henviser til denne tilskuddsordningen når man omtaler de aktuelle organisasjonene. Eksempelvis forslår regjeringen at Antirasistisk senter ikke lenger mottar tilskudd som et menneskerettighetssenter under henvisning til at senteret mottar integreringstilskudd fra post 71, jf. Kunnskapsbudsjettet kapittel 224, post 70. Ombudet kan ikke se at det foreslåtte budsjettet kompenserer for konsekvensene som følge av endringen i tilskuddsordningen og ber komiteen vurdere en hensiktsmessig løsning. Å sikre forutsigbar finansiering av organisasjoner som jobber mot rasisme og diskriminering må også ses i lys av at det pågår et internasjonalt rettighetsbacklash. Det er økt behov for å styrke sivilt samfunn og deres viktige arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette er også en viktig del av beredskapsarbeidet. Vi mener derfor at vi heller bør se en trend med økte tilskuddsmidler til frivillig sektor. Det er særlig viktig at tilskuddene er langsiktige og forutsigbare, og at det sikres tilskudd som kan brukes til drift av organisasjonene, samt at disse er flerårige.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon · 11. oktober 2026Skriftlig innspill fra FFO
Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak FFO deler regjeringens ambisjon om 150 000 flere i arbeid fra 2024 til 2030. Økte muligheter for personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet er en del av løsningen for måloppnåelse. Budsjettforslaget følger bra opp på innsatser gjennom Ungdomsløftet for å få flere unge i jobb. Samtidig er det et uttalt mål at flere uføre må bli en del av arbeidsstokken, og gruppen inngår i samfunnsregnskapet for økt sysselsetting. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke virkelig satser på tiltak som bidrar til dette.   Post 75 Varig lønnstilskudd (VLT) VLT er et av det mest målrettede tiltaket for å hindre at arbeidstakere blir delvis eller helt uføretrygdet, og i stedet bidrar så mye som mulig i arbeidslivet. Vi viser også til skriftlig innspill til Representantforslag 310 S (2025–2026) om VLT. FFO ber om at det bevilges 22 millioner utover budsjettforslaget, slik at ordningen styrkes totalt med 60 millioner i 2027. Post 77 Varig tilrettelagt arbeid Det er kritikkverdig at regjeringen velger å bryte anmodningsforslag 617 om å trappe opp varig tilrettelagt arbeid med 1 000 plasser i året. Det er et vedvarende stort behov for flere plasser i varig tilrettelagt arbeid. FFO har blant annet forhåpninger om langt flere arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet jf. den nye bestemmelsen i Tiltaksforskriften kapittel 14A. FFO ber om at regjeringens forslag om å oppheve anmodningsforslaget avvises, og at bevilgningen for 2027 gir 1000 nye plasser. Kap. 2650 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere Regjeringen foreslår en innstramming i uføres rett til sykepenger, og anslår en innsparing på 38 mill. kroner for 2027. FFO har nylig levert høringssvar til regjeringens forslag om endringer i folketrygdlovens § 8-50 Medlemmer med uføretrygd. Vi vil advare Stortinget mot å støtte denne lovendringen. En slik bestemmelse får konsekvenser for sykepengeretten til alle uføretrygdede med arbeidsinntekt utover den enkeltes restinntektsevne. Arbeidsinsentivene som ligger i uføretrygdordningen ved at en kan ha større arbeidsforsøk svekkes betydelig av en slik lovendring. FFO finner det derimot ikke urimelig at retten til sykepenger kan justeres fra dagens inntektsgrense på 0,5 G til 1 G, slik at det ikke blir dobbel kompensasjon innenfor fribeløpsgrensen på 1 G.   Vi ber komiteen gå imot lovendring i uføres rett til sykepenger slik forslaget nå foreligger fra regjeringen jf. «forslag til endringer i sykepenger fra trygden til mottakere av uføretrygd».   Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Post 70 Grunnstønad Grunnstønaden er et viktig levekårstiltak for å redusere belastningen av nødvendige merutgifter på grunn av funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Både ADHD Norge og norsk cøliakiforening er medlemsorganisasjoner i FFO, og vi er sterkt kritiske til forslagene som nå rammer deres medlemmer.   Grunnstønad til personer med cøliaki Satsene for grunnstønad til cøliakere har blitt vesentlig redusert i løpet av de siste seks årene, samtidig som glutenfrie spesialprodukter de siste årene har økt dobbelt så mye i pris som vanlige produkter. Siden personer med cøliaki i dag får stønad etter faste satser og ikke skal dokumentere sine faktiske merutgifter, er ikke ordningen innrettet slik at en kan dokumentere utgifter utover den satsen som er gitt. FFO ber derfor om at forslaget om å flytte personer mellom 18 og 30 år med cøliaki fra sats 2 til sats 1 for grunnstønad (750 kr) avvises. Grunnstønad til personer med ADHD Det er en sterk vekst i antall med ADHD som mottar grunnstønad, og det gir god grunn til å gjennomgå ordningen. Samtidig er det svært uheldig at regjeringen går direkte tilbake til et dokumentasjonsregime som tidligere ble vurdert som krevende, uten først å foreta en grundig evaluering av hvordan dagens ordning faktisk fungerer. FFO ber derfor om at forslaget avvises, og at grunnstønadsordningen for personer under 18 år med ADHD med hyperaktivitet utredes før det eventuelt gjøres endringer i ordningen.  Post 79 Aktivitetshjelpemiddel til personer over 26 år FFO har i mange år jobbet for å forbedre ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, AKT 26. Når rammen går tom helt i starten av januar hvert år er det i realiteten en ordning uten innhold. Personer med funksjonsnedsettelse får begrenset mulighet til å delta i fysisk aktivitet, idrett og fritidsaktiviteter. Når vi vet hvor viktig fysisk aktivitet er for å forebygge helseplager, opprettholde funksjon og fremme deltakelse og livskvalitet er dette svært uheldig. I juli i år svarte Arbeids- og inkluderingsministeren på skriftlig spørsmål i Stortinget om ordningen: «Jeg er derfor enig med representanten i at dagens innretning, som gjør ordningen til en «førstemann til mølla»-ordning, må ses nærmere på. Regjeringen vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027». Vi ventet derfor spent på hva som ville komme, men ble skuffet. Regjeringens foreslår en ny regel om at personer som har ett eller flere aktivitetshjelpemidler ikke kan få innvilget et nytt. Personer med funksjonsnedsettelse skal altså ikke som andre kunne drive med to vinteridretter, som for eksempel både kjøre slalåm og gå på langrenn hvis de trenger hjelpemidler. Men de skal heller ikke kunne drive med både en sommeraktivitet og en vinteraktivitet. De kan ikke sykle på sommeren og stå på ski på vinteren. Dette forslaget fra regjeringen er ikke å styrke ordningen eller å gjøre innretningen bedre. Personer med funksjonsnedsettelse som trenger aktivitetshjelpemidler for å kunne ha en aktiv fritid, eller delta i idrett begrenses med dette forslaget ytterligere. FFO mener primært at det må være en lik ordning for de over og de under 26 år. Subsidiert mener vi at rammen må økes betraktelig så de som fyller vilkårene faktisk får til utlån nødvendige og hensiktsmessige aktivitetshjelpemidler. FFO vil be komiteen om å avvise forslaget om å innføre en regel som hindrer personer med ett aktivitetshjelpemiddel i å få innvilget et annet be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en varig finansiering gjennom folketrygden, og en felles ordning for personer over og under 26 år subsidiært å øke rammen til totalt 300 mill. kr.  Kap. 252 post 70 (KUD) Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse) Driftstilskuddsordningen, som ligger i post 70 i dette kapittelet, er den viktigste inntektskilden for bredden av funksjonshemmedes organisasjoner. Det er blitt stadig vanskeligere å finansiere den delen av frivilligheten våre organisasjoner representerer. I mange sammenhenger pekes det på at funksjonshemmedes organisasjoner mottar driftstilskudd fra denne ordningen og dermed utelukkes i andre sammenhenger. Organisasjonenes bidrag i utviklingen av offentlige tjenester gjennom aktiv brukermedvirkning tilgodeses ikke med økte rammer. Organisasjonene rekrutterer, skolerer og følger opp brukermedvirkere på en rekke områder. Selv om dette kan omhandle både helse, NAV og andre områder der brukermedvirkning er lovpålagt, er det tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner nasjonalt over KUD sitt budsjett som må finansiere også dette arbeidet. Dette kommer i tillegg til interessepolitikk og medlemspleie som er grunnleggende mål i ordningen. Flere organisasjoner kommer til, men det er svært lenge siden det har vært en reell økning av tilskuddsnivået. I 2026 fikk 141 organisasjoner, to flere enn året før, støtte fra ordningen. Gode og forutsigbare driftstilskuddsordninger på nasjonalt nivå er avgjørende for å kunne jobbe godt og langsiktig, noe prosjektmidler ikke i samme grad kan sikre. Å øke driftsmidlene til funksjonshemmedes organisasjoner er derfor viktig. FFO ber om at potten for 2027 økes til 320 mill. kroner, 17,2 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Stiftelsen LESE · 11. oktober 2026Lesing som forutsetning for arbeid, inkludering og kompetanse
Stiftelsen LESE vil rette komiteens oppmerksomhet mot sammenhengen mellom leseferdigheter, arbeidsdeltakelse og inkludering. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett understrekes det at høy sysselsetting, inkludering og god tilgang på arbeidskraft er avgjørende for å møte framtidens utfordringer. Samtidig framheves arbeid som nøkkelen til integrering, og gode norskferdigheter som en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidslivet. Stiftelsen LESE mener at disse målene ikke kan nås uten en sterkere satsing på grunnleggende leseferdigheter. Lesing er en forutsetning for opplæring, kompetanseutvikling, arbeidsdeltakelse og samfunnsdeltakelse. Derfor må lesing også betraktes som arbeidslivs- og integreringspolitikk. Vi ber komiteen støtte: 3 mill. kroner årlig i fire år til et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet under kap. 601 post 22 og 71 10 mill. kroner til leselyst- og litteraturbaserte integreringstiltak under kap. 672 post 60 og 62 Lesekrisen angår arbeidslivet Resultater fra PISA og PIAAC 2 viser at en betydelig andel unge og voksne har svake leseferdigheter. Dette er ikke bare en utfordring for utdanningssektoren, men også for arbeidsmarkedet, produktiviteten og inkluderingen. Dagens arbeidsliv stiller stadig høyere krav til lesing gjennom dokumentasjon, digitale verktøy, HMS-rutiner og kompetanseutvikling. Svake leseferdigheter kan begrense muligheten til å delta i opplæring og omstilling, og øker risikoen for utenforskap, sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Svake leseferdigheter er også en levekårsutfordring. Personer som strever med lesing kan få vanskeligere tilgang til utdanning, arbeid, offentlige tjenester og sosial deltakelse. Styrking av leseferdigheter bør derfor også ses i sammenheng med innsatsen for sosial inkludering og forebygging av utenforskap under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering. Når Norge samtidig står overfor mangel på arbeidskraft og store omstillingsbehov, må lesing løftes fram som et virkemiddel i arbeids- og inkluderingspolitikken. Kap. 601 post 22 og 71 Et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet Stiftelsen LESE ber komiteen støtte etableringen av et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet, utviklet av arbeidsgiver- og taker-organisasjoner i samarbeid med bredden av bokbransjen. Tiltaket skal styrke voksnes leseferdigheter, øke deltakelsen i etter- og videreutdanning, redusere barrierer for kompetanseutvikling, forebygge utenforskap og frafall og styrke virksomheters omstillingsevne ved hjelp av ulike leselysttiltak på arbeidsplassene. Forslag Kap. 601 post 22 og 71 Det bevilges 3 mill. kroner årlig i fire år til utvikling og gjennomføring av et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet. Forslag til merknad Komiteen viser til at grunnleggende leseferdigheter er avgjørende for deltakelse i arbeidslivet, livslang læring og omstilling. Komiteen ber regjeringen vurdere etablering av et nasjonalt leseløft i arbeidslivet. Komiteen ber regjeringen vurdere hvordan lesing og grunnleggende ferdigheter kan integreres i arbeidsmarkedstiltak under kap. 634, særlig for arbeidssøkere og personer i kvalifiseringsløp. Kap. 62 post 60 og 62 Leselyst som virkemiddel for integrering Regjeringen understreker at gode norskkunnskaper og kvalifisering er avgjørende for å komme i arbeid og lykkes med integrering. Stiftelsen LESE ber komiteen vurdere hvordan leselysttiltak kan innarbeides både i norskopplæringen under post 60 og i de kommunale integreringstiltakene under post 62. Leselyst gir leseerfaring. Leseerfaring utvikler leseferdigheter. Leseferdigheter er igjen avgjørende for utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Forslag Kap. 672 post 60 og 62 Bevilgningen økes med 10 mill. kroner Leselyst- og litteraturbaserte språktiltak inkluderes som støtteberettigede integreringstiltak Forslag til merknad Komiteen viser til betydningen av gode lese- og språkferdigheter for utdanning, arbeid og integrering. Komiteen ber regjeringen legge til rette for at leselyst- og litteraturbaserte tiltak kan inngå som virkemidler innenfor integreringsarbeidet. Avslutning Skal Norge lykkes med høy sysselsetting, vellykket integrering og bedre utnyttelse av arbeidskraften, må flere mestre lesing. Investeringer i leselyst og leseferdigheter er investeringer i arbeidskraft, inkludering og et bærekraftig velferdssamfunn. Lesekrisen er ikke bare et utdanningsproblem, men også et arbeidsmarkeds-, integrerings- og levekårsproblem. Derfor er lesing relevant både for arbeidsmarkedspolitikken, integreringspolitikken og arbeidet med sosial inkludering.
NHO Service og Handel · 11. oktober 2026Høringsinnspill fra NHO Service og Handel
NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i Arbeids- og sosialkomiteens budsjetthøring og sender med dette vårt høringsinnspill. NHO Service og Handel er landsforeningen med flest medlemsbedrifter i NHO. Vi representerer ca 7 300 medlemsbedrifter, som til sammen sysselsetter 150.000 arbeidstakere.    Våre medlemsbedrifter er til stede i alle kanter av landet, hvor de bidrar aktivt i sine lokalmiljøer. De fleste er små- og mellomstore bedrifter som skaper verdier i små og store bygder og byer. Flertallet av bedriftene har under 10 årsverk. Medlemsbedriftene våre er for mange det første møtet med arbeidslivet, enten det er ungdom som har sin første sommerjobb eller det er unge voksne som aldri før har vært i arbeid og endelig får prøvd, opplevd mestring og føler tilhørighet for første gang. Medlemmene våre er lokale, ofte lokalt eid og viste i pandemien at de utfører samfunnskritiske oppgaver, der de ansatte både ble sett og synlige i et ellers lukket samfunn.  Flere i jobb Det er et paradoks at regjeringen satser på å få flere ut i jobb, samtidig som den stenger en bransje som beviselig har hjulpet mange unge inn i arbeidslivet helt ute, nemlig bemanningsbransjen. Regjeringens satsing på 290 millioner kroner får mindre effekt på grunn av den samme regjeringens arbeidslivspolitikk. Vi håper derfor denne satsingen vil ledsages av en ny politisk vilje til å slippe bemanningsbransjen til. Bemanningsbransjen spiller en viktig rolle i å inkludere flere i arbeidslivet. En undersøkelse fra Ipsos viser at hele 48 prosent av de som blir ansatt i bemanningsbransjen er unge under 34 år, hovedsakelig studenter og arbeidsledige. Videre oppgir 69 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen at de vil anbefale venner og bekjente å jobbe som utleid medarbeider. Dette viser at bemanningsbransjen ikke bare tilbyr fleksibilitet for bedriftene, men også gir verdifulle muligheter for arbeidstakere til å få relevant erfaring og bygge nettverk.  Vi henstiller komiteen til å be regjeringen fjerne begrensningene i adgangen til å leie inn arbeidskraft ved midlertidig behov. 2019-reglene må gjeninnføres.  Forskuttering av syke-, pleie- og omsorgspenger I årets lønnsoppgjør har forskuttering av syke-, pleie- og omsorgspenger kommet inn i en rekke tariffavtaler. Mange av våre medlemsbedrifter får nå krav om å forskuttere syke-, pleie- og omsorgspenger i løpet av 2027.   Vi har merket oss regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det foreslås 50 mill. kr for å redusere saksbehandlingstiden i NAV. Det er helt avgjørende at komiteen bidrar til å understreke overfor statsråden og NAV viktigheten av å få ned saksbehandlingstiden og sørge for rask refusjon til arbeidsgivere. Overtid på mertid Mange bedrifter er avhengige av deltidsansatte for å kunne håndtere f.eks sykdom, sesongtopper, helger og kvelder.  I SSB kartlegging av deltid og om dette er en ønsket deltid ligger andelen som ikke ønsker å jobbe flere timer på 85% i hele perioden SSB har målinger for (2021-25). Det vil si at for nesten 9 av 10 som jobber deltid, så ønsker disse ikke å jobbe mer enn de gjør i dagens stilling (SSB tabell 13893)   NHO Service og Handel har gjort en analyse av hva overtidsbetaling for mertid vil bety for våre medlemsbedrifter i 5 av våre bransjer. Bakgrunnen for dette er to tingrettsdommer som har tilkjent de ansatte tre års etterbetaling. Dommene er anket og skal behandles i lagmannsretten denne vinteren. For våre bransjer beløper dette seg til 27 mrd. kr. Dersom norske domstoler konkluderer med at Norges regler for overtidsbetaling av deltidsansatte er i strid med EU-retten og bedrifter får betalingsansvar, har NHO varslet at det er aktuelt å fremme krav om erstatning mot staten. Arbeidsmarkedstiltak NHO Service og Handel mener de som står langt unna arbeidslivet bør prioriteres sterkere. Mange av de som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer, for eksempel unge med komplekse behov som krever tett, helhetlig oppfølging og trygge relasjoner. Arbeidsforberedende trening (AFT) er et viktig tiltak for å hindre at personer med nedsatt arbeidsevne faller varig utenfor arbeidslivet, og over på uføretrygd. Målet er deltakerne skal over i varig ordinært arbeid eller utdanning. Tiltaket leveres av kommunalt eller ideelt eide arbeids- og inkluderingsvirksomheter. Våre medlemsbedrifter melder om at tiltaket i svært varierende grad benyttes av NAV, til tross for at tiltaket oppleves som nyttig for personer som trenger omfattende bistand. Vi oppfordrer derfor komiteen om å anmode departementet om å gi klare styringssignaler til NAV om at tiltaket må benyttes i større grad. Vi støtter også anmodningen fra Arbeid&Inkludering i NHO Service og Handel om å øke antall VTA-plasser og at anmodningsvedtaket om økning på 1 000 plasser pr år opprettholdes.
Kreftforeningen · 10. oktober 2026Innspill fra Kreftforeningen - Arbeids- og sosialkomiteen - Behandling av Statsbudsjettet for 2027
Kreftforeningen ber arbeids- og sosialkomiteen om å: pilotere fleksibel sykemelding med tidskonto for gradert sykefravær. Kap. 2650 Sjukepengar, post 70. utrede styrkede rettigheter for pårørende, herunder utvidet antall permisjonsdager med lønn og pleiepengeordning for pårørende. Kap. 2650 Sjukepengar, post 72. øke post for kompensasjon til oljepionerene tilsvarende kompensasjon på 65G. Kap. 647, post 01 og 70. øremerke midler så yrkessykdomsutvalget har ressurser til å initiere forskning på arbeidsrelatert sykdom. Pilotordning med tidskonto for gradert sykmelding  Kreftforeningen ønsker en mer fleksibel sykepengeordning, der det åpnes for å teste mulighet for gradert sykemelding i opptil to år for pasienter i lange behandlingsforløp. Vi ber arbeids- og sosialkomiteen om et anmodningsvedtak, der komiteen ber departementet teste en pilotordning med tidskonto for graderte sykmeldte. Vi ber om et partnerskap der arbeidsgiver, og arbeidstakerorganisasjoner, forskningsmiljøer og AID sammen med pasient- og brukerorganisasjoner kan utvikle og teste en slik løsning. Kreftforeningen stiller gjerne i et partnerskap, både med kunnskap og midler til følgeforskning av pilotordningen. En slik ordning vil gagne alle pasienter i lange behandlingsforløp, slik at de unngår arbeidsavklaringspenger (AAP), som vi vet er ekspressvei til langvarig utenforskap. Kreftpasienter kan oppleve stor variasjon i forløp som gjør det mulig å være i jobb i kortere eller lengre perioder under behandling. Mange kreftpasienter står midt behandling når sykepengene tar slutt, og går fra å motta sykelønn til AAP. Det betyr en inntektsreduksjon på 34 %, som betyr at mange kreftpasienter havner i økonomisk uføre. Tidlig oppdagelse og bedre behandling har gjort at stadig flere overlever kreft. For mange er kreft også blitt mer som en kronisk sykdom. Fremover blir det derfor flere som skal leve gode liv med og etter kreft. Tilknytning til arbeidslivet er viktig for livskvaliteten til den enkelte og for samfunnet. Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et partnerskap mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer samt pasient- og brukerorganisasjoner, med sikte på å utvikle og teste en pilotordning med tidskonto for graderte sykmeldte. Formålet er å undersøke hvordan en slik ordning kan bidra til at flere beholder tilknytning til arbeidslivet. Ny pårørendepolitikk Pårørende er en uvurderlig ressurs i helsevesenet, men står ofte i en krevende situasjon uten tilstrekkelige rettigheter. Dagens ordning med 10 ulønnede omsorgsdager og 60 dager med pleiepenger gir lite fleksibilitet og tvinger mange til å velge mellom jobb og omsorg. Resultatet er økonomisk belastning, stress og utbrenthet. For noen en ubetalt fulltidsjobb. For andre til hinder for nødvendig omsorg og pleie. Likevel finnes det ingen rett til lønnet permisjon for voksne som må gi omsorg til sine nærmeste. Mange er prisgitt en arbeidsgiver som gir fleksibilitet, eller ender med sykmelding for en psykisk diagnose – ikke alltid fordi de selv er syke, men fordi systemet ikke gir andre muligheter for inntektssikring. Det er både urimelig og uverdig. Kreftforeningen ønsker en ny pårørendestrategi og ber arbeids- og sosialkomiteen om å fatte et anmodningsvedtak der komiteen ber departementet utrede styrkede rettigheter for pårørende som yter omsorg til syke voksne. Vi foreslår at utredningen omfatter følgende tiltak: Rett til lønnede omsorgsdager: Pårørende bør få 20 omsorgsdager med lønn for å bistå syke voksne, i stedet for dagens 10 ulønnede. Ordningen kan bygges etter modell av den som gjelder for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser. Behovet attesteres av lege. Forlengelse av pleiepenger i livets sluttfase: Dagens grense på 60 dager er for kort. Ordningen bør utvides og kunne brukes flere ganger, etter modell fra Sverige som har 100 dager. Pleiepengeordning for hjemmesykehus: Det må etableres en egen pleiepengeordning for pårørende som yter omfattende omsorg i hjemmet som del av hjemmesykehus. I dag baserer helsevesenet seg på pårørendes innsats uten at det følger økonomiske eller juridiske rettigheter. Bedre ordninger for pårørende er nødvendig for at ambisjonen med hjemmesykehus skal kunne realiseres. Rett til fleksibilitet i arbeidslivet: Lovverket må bli mer fleksibelt for å ivareta pårørendeinnsatsen bedre. Kreftforeningen ønsker en egen forskrift som tydeliggjør pårørendes rett til fleksibilitet i arbeid. Dette bør inkludere mulighet for å tilpasse skift- og turnusordninger eller ha hjemmekontor når nødvendig, i tråd med EUs direktiv om et balansert arbeids- og familieliv. Et oppgjør med urett for oljepionerene Oljepionerene var grunnleggerne av det norske oljeeventyret og arbeidet på norsk sokkel i en tid da arbeidsmiljøloven ikke ga tilstrekkelig beskyttelse. De ble eksponert for helseskadelige kjemikalier som mange har blitt alvorlig syke av. Nå har det snart gått ett år siden oljepionerene fikk mulighet til å søke kompensasjon. Tallene er tydelige. Per 31. august 2026 hadde oljepionernemda mottatt 197 søknader og behandlet 149. 47 søknader har blitt innvilget, med samlet utbetaling på 44,2 mill. kroner. Hovedårsaken til avslag er feil sykdom. Antallet som har søkt og fått erstatning tegner et helt annet bilde enn det som ble estimert i oljepionerkommisjonens rapport. Kreftforeningen mener tallene taler for at ordningen er innrettet for snevert og for strengt slik at alt for få av de som har blitt syke på grunn av jobben får nytte av ordningen. I tillegg er kompensasjonen satt svært lavt, og flere får ingenting utbetalt på grunn av avkortninger. Kreftforeningen mener kompensasjonsbeløpet må reflektere det reelle tapet den enkelte har lidt, inkludert redusert helse, forkortet levetid og medisinsk invaliditet. 8G vil for de fleste langt fra dekke inntektstapet de er påført, og står verken i forhold til skadeomfang eller det ordinære yrkesskadeoppgjøret gjennom NAV/yrkesskadeforsikring. Oljepionerene må få en reell og rettferdig kompensasjon – fastsatt til 65G. Det foreslåtte kuttet i bevilgninger til kompensasjonsordning i 2027 bør derfor fjernes. Kreftforeningen ber arbeids- og sosialkomiteen om at størrelsen på kompensasjon til oljepionerene settes til samme nivå som for nordsjødykkerne, altså på 65G. Yrkessykdomsutvalget må sikres midler til forskning på arbeidsrelatert sykdom Regjeringen har opprettet et nytt yrkessykdomsutvalg som har fått i oppgave å sammenstille eksisterende forskning og ta initiativ til ny forskning på sammenheng mellom arbeid og sykdom. Etablereringen av utvalget skal bidra til mer jevnlig oppdatering av yrkessykdomslisten og kunnskap på feltet, slik at de som blir syke på jobben får bedre muligheter til å få erstatning. Utvalget er ikke nevnt i departementets foreslåtte budsjett for 2027. Det er heller ikke synlig i budsjettforslaget at det er gjort øremerking eller styrking av bevilgninger til dette hos relevante aktører som STAMI eller FHI/Kreftregisteret. Kreftforeningen ber komiteen sikre at utvalget har reelle muligheter til å initiere ny forskning ved behov, slik at nye sykdommer så raskt som mulig kan inkluderes på yrkessykdomslisten når forskning viser sammenheng mellom jobb og sykdom. Den geopolitiske situasjonen, hvor det er kuttes i bevilgninger til forskningsinstitusjoner som WHOs kreftforskningsorgan IARC, underbygger behovet. Tidligere har Norge sett til IARCs vurderinger av kreftfremkallende eksponeringer før det er gitt erstatning for nye sykdommer. Med pressede budsjetter vil det fremover ta enda lenger tid før IARC kan gjøre vurderinger, og Norge vil ha behov for å bidra mer til utvikling av kunnskap selv. Det forutsetter tilstrekkelig midler til forskning.  Kreftforeningen ber arbeids- og sosialkomiteen om øremerkede midler til at yrkessykdomsutvalget kan initiere ny forskning på arbeidsrelatert sykdom, slik at de har tilstrekkelige ressurser til å oppfylle målet om mer jevnlig oppdatering av yrkessykdomslisten.
Norges Handikapforbund · 10. oktober 2026Handikapforbundets innspill til arbeids- og sosialkomiteen vedrørende statsbudjsett for 2027
Innspill fra Norges Handikapforbund til Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)  Norges Handikapforbund er en uavhengig menneskerettighetsorganisasjon av og for funksjonshindrede. Vi arbeider for full likestilling og deltakelse i samfunnet, og mot de barrierene som hindrer mennesker i å leve frie og selvbestemte liv.  Regjeringens forslag til budsjett tar oss ikke langt nok mot et likestilt samfunn, og gir derfor stortinget gode muligheter til viktige forbedringer. Her er våre innspill til arbeids- og sosialkomiteens videre arbeid med budsjettforslaget.   Kap. 2661 Post 70 Grunnstønad og post 71 Hjelpestønad  Det er dyrt å være funksjonshindret. Mange har større utgifter enn andre til blant annet transport, drift av bil, slitasje på klær og møbler og forbruk av strøm til hjelpemidler. Grunnstønad er en kompensasjon for disse helt nødvendige ekstrautgiftene som en ikke kan velge bort. Dette er utgifter som både sikrer helse og deltakelse.   Mange familier med funksjonshindrede barn trenger hjelp til ekstra tilsyn og pleie. Hjelpestønad er viktig for disse familiene for at de skal ha like muligheter som andre.   Regjeringen foreslår nå å spare over 100 millioner kroner ved å ikke justere grunn- og hjelpestønadene i tråd med prisveksten. Dette er helt uforståelig, og er et alvorlig slag mot likestillingen.  Vi ber stortinget justere grunn- og hjelpestønaden i tråd med prisveksten. Ifølge budsjettforslaget innebærer det å øke post 70 med 46,8 mill. kroner og 62 mill. kroner på post 71.  Videre ber vi stortinget vedta følgende:  Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å lovfeste regulering av grunn- og hjelpestønad i tråd med utviklingen i grunnbeløpet.  Kap. 2661 post 79 Aktivitetshjelpemiddel til personer over 26 år  Fysisk aktivitet er viktig for helse, deltakelse og arbeid. Mange funksjonshindrede trenger ulike hjelpemidler for å kunne være fysisk aktiv, delta i fellesskap og nyte naturen. Det kan være spesialtilpassede ski, kjelker, sykler eller terrengrullestol. Uten disse, ingen mulighet til aktivitet.  Ordningen med aktivitetshjelpemidler for dem over 26 år er innrettet på en slik måte at potten går tom i januar, og en kan ikke søke på nytt før neste år. Senest i juli i år skrev ansvarlig statsråd at det “som gjør ordningen til en «førstemann til mølla»-ordning, må ses nærmere på” og at regjeringen “vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.”   I statsbudsjettet foreslår regjeringen å endre ordningen slik at hver enkelt kun kan ha et hjelpemiddel av gangen, og at dette vil være et insentiv til at hjelpemidler blir levert inn. Dette innebærer en innstramming i funksjonshindredes muligheter til å søke om nødvendige aktivitetshjelpemidler og signaliserer en klar mistillit til alle dem som har flere hjelpemidler for å kunne være aktiv i hverdagen.   Vi forventer at stortinget reagerer sterkt på forslaget fra regjeringen, og vedtar følgende to forslag:   Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre regel om at personer som har ett eller flere aktive lån av aktivitetshjelpemiddel, ikke kan få innvilget et nytt lån.   Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag som rettighetsfester ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, senest i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2028.  Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Post 79  Regjeringen legger opp til kutt i potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Funksjonsassistanse sørger for at mennesker som trenger assistent for å kunne delta i arbeidslivet får det. Det er et svært viktig, og anvendelig, verktøy for å øke sysselsettingen. Handikapforbundet legger til grunn at dette er et kutt basert på anslag, og viser til at dette er en svært velfungerende ordning som med fordel bør utvides. Stortinget bør tydeliggjøre at denne potten for dette hjelpemiddelet ikke kan gå tom.  Kap. 2655 Uførhet  Regjeringen har sendt på høring et forslag som innebærer dramatiske kutt i uføres barnetillegg, ved at de foreslår å omfordele store penger fra de fattigste uføre til andre uføre. Dette er et alvorlig feilgrep, og vil forsterke fattigdommen for barn som tilfeldigvis har en forelder som er ufør.   Stortinget bør vedta følgende:  Stortinget ber regjeringen om å legge bort forslag om kutt i uføres barnetillegg  Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre et standardisert barnetillegg for uføre som i dag ikke får støtte, som supplement til dagens behovsprøvde barnetillegg.  Kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerane, post 70   Oljepionerene var med på å bygge opp en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske utvikling. Mange av dem ble eksponert for helse- og miljøskadelige stoffer under arbeidsforhold som ikke tilfredsstilte de sikkerhetsstandardene vi i dag anser som nødvendige og grunnleggende.   Norges Handikapforbund og vår landsforening Arbeidsmiljøskaddes landsforening viser til erstatningene Nordsjødykkerne fikk. Stortinget bør ta opp saken på nytt, for å gi samme tilbud til oljepionerene som andre grupper har fått.    Stortinget må vedta en erstatningsordning som gir 65 G, sørge for at regjeringen må gå inn i videre dialog om innretningen og at oljepionerenes tillitsvalgte får nødvendig støtte til arbeidet med dette.
Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS · 10. oktober 2026Høringssvar fra Delta til arbeids- og sosialkomiteen
1. Overtidsbetaling for deltidsansatte  Delta mener EU-domstolens avgjørelse har endret rettstilstanden, og at deltidsansatte etter gjeldende rett har krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt arbeidstid. Nå må arbeidsgiverne og myndighetene tilpasse seg den rettstilstanden, ikke forsøke å løse utfordringen ved å svekke deltidsansattes rettigheter.  Delta er bekymret for at oppfølgingen av dommen kan føre til forslag som svekker deltidsansattes eksisterende rettigheter. Det er en utvikling vi ikke ønsker. Utfordringen i norsk arbeidsliv er ikke at deltidsansatte har for sterke rettigheter. Utfordringen er at for mange fortsatt arbeider deltid når arbeidskraftbehovet i realiteten er større.  I store deler av arbeidslivet er deltid fortsatt utbredt, særlig i kvinnedominerte yrker innen helse- og omsorgssektoren. Samtidig ser vi at andre sektorer med døgnkontinuerlig drift, blant annet jernbane, luftfart og politi, i langt større grad organiseres med heltidsstillinger som hovedregel.  Dette viser at behov for drift hele døgnet ikke i seg selv begrunner omfattende bruk av deltidsstillinger. Hvordan virksomheten organiserer bemanning, turnuser og arbeidskraftreserver er avgjørende.  Delta er derfor bekymret for forslag som innebærer at deltidsansatte må gi fra seg etablerte rettigheter som følge av den nye rettstilstanden. Dersom svaret på dommen blir å svekke deltidsansattes vern, risikerer vi å bevege oss bort fra målet om flere hele og faste stillinger.  Etter Deltas syn må arbeidsgivere tilpasse seg den rettstilstanden som nå gjelder. Virksomheter med et varig behov for ekstra arbeidskraft bør i større grad styrke grunnbemanningen og etablere stillingsstørrelser som samsvarer med det faktiske arbeidskraftbehovet.  Deltidsansatte skal ikke betale prisen for at arbeidsgivere må omstille seg til gjeldende rett.  Delta ber Stortinget legge til grunn at oppfølgingen av EU-domstolens avgjørelse ikke skal føre til svekkelser i deltidsansattes eksisterende rettigheter, men brukes tli å fremme flere hele og faste stillinger, og at det videreføres virkemidler som motvirker ufrivillig deltid og fremmer heltidsarbeid.   2. Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene: Ikke frata de lokalt ansatte rettigheter i folketrygden Regjeringen varsler i Prop. 1 S (2026-2027) at det vil bli lagt frem lovforslag med endringer i folketrygdloven som vil svekke de lokalt ansatte ved utenriksstasjonenes tilknytning til norsk folketrygd. Delta organiserer de ansatte som blir direkte berørt av de varslede endringene. Vi ber Arbeids- og sosialkomiteen allerede nå legge føringer for å stanse regjeringens forsøk på å frata norske borgere rettigheter i folketrygden.   Lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner er en viktig del av norsk utenrikstjeneste. De arbeider for Norge, utfører oppgaver på vegne av Norge og er avgjørende for at norske utenriksstasjoner fungerer. De bistår norske borgere, følger opp norske interesser, opprettholder kontakt med lokale myndigheter og sørger for kontinuitet ved ambassader og konsulater verden over. Mange har arbeidet for Norge gjennom store deler av sitt yrkesliv. Historisk har Utenriksdepartementet lagt til grunn at staten er arbeidsgiver for disse ansatte. Delta er derfor bekymret for en utvikling som nå går i motsatt retning.  Endringen som regjeringen nå legger opp til, vil frata ansatte som arbeider ved norske utenriksstasjoner muligheten til å opptjene rettigheter i folketrygden mens de arbeider for den norske stat. Ansatte blir bedt om å signere nye arbeidsavtaler med lokalt lovvalg fremfor norsk lov. Parallelt bestrider staten arbeidsgiveransvaret overfor den samme gruppen ansatte, et spørsmål som nå er gjenstand for rettslig behandling etter at UDLAF (Fagforeningen for de lokalt ansatte ved utenriksstasjonene) har reist søksmål mot staten. Etter Deltas syn kan ikke disse forholdene ses isolert fra hverandre.  Når staten bestrider arbeidsgiveransvaret, flytter ansatte over på lokalt lovvalg og samtidig foreslår å fjerne deres tilknytning til folketrygden, peker alle tiltakene i samme retning: Staten tar mindre ansvar for ansatte som arbeider for Norge ved norske utenriksstasjoner.  Resultatet er at ansatte som utfører arbeid for den norske staten risikerer et svakere vern og færre rettigheter enn de har hatt til nå.  Delta mener Stortinget bør være særlig varsomt med å behandle forslag som svekker de lokalt ansattes rettigheter etter folketrygdloven før spørsmålet om statens arbeidsgiveransvar er avklart.  Delta ber derfor Stortinget om å avvise forslag som svekker lokalt ansattes tilknytning til folketrygden, og sikre at spørsmålet om arbeidsgiveransvar avklares før slike endringer eventuelt behandles.  Delta ber Stortinget fremme følgende:   Stortinget ber regjeringen avvente endringer i folketrygdloven som svekker lokalt ansattes rettigheter ved norske utenriksstasjoner inntil statens arbeidsgiveransvar overfor de lokalt ansatte er avklart. Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eventuelle endringer i folketrygdloven ikke skal medføre svekkede trygderettigheter for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner.  Lenke til Deltas høringssvar til endringer i folketrygden for lokalt ansatte ved utenriksstasjonene: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-utkast-til-endringer-i-folketrygdloven-lovvalg-og-medlemskap-i-folketrygden-for-lokalt-ansatte-ved-norske-utenriksstasjoner/id3115777/Download/?vedleggId=a57ed033-c8d8-4eef-9397-e02995c3b97a   Dette er Delta Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har 125 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.    Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.    Kontaktinformasjon:   Forbundsleder Trond Ellefsen [email protected] telefon 920 37 770  Politisk rådgiver Mathias W. Hanssen [email protected] telefon 468 07 928
Yrkestrafikkforbundet · 10. oktober 2026Høringsinnspill fra Yrkestrafikkforbundet (YTF) til arbeids- og sosialkomiteen
Oslo, 10.10.2026 Yrkestrafikkforbundet (YTF) organiserer over 13 500 ansatte i transport- og logistikksektoren. Våre medlemmer sørger for at folk og varer kommer fram hver dag. Vi ber komiteen sikre Arbeidstilsynet ressurser og tydelige føringer til å kontrollere yrkessjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Sjåførenes arbeidsvilkår må kontrolleres Tall fra Arbeidstilsynet, viser at det knapt har blitt gjennomført kontroller av utsendte yrkessjåførenes lønns- og arbeidsvilkår det siste året. Samtidig varsler regjeringen i budsjettproposisjonen flere tilsyn og et mer synlig Arbeidstilsyn. Denne ambisjonen må også gi resultater for dem som har kjøretøyet som arbeidsplass. Til sammenlikning var det I fjor over 640 000 tunge kjøretøy innom Statens vegvesens kontrollstasjoner. YTF støtter den omfattende innsatsen for å sikre at kjøretøyene er i forsvarlig stand. Men myndighetene må også prioritere lønns- og arbeidsvilkårene til dem som sitter bak rattet. Tall fra arbeidstilsynets kontroller i perioden 2021–2023, avdekket brudd i 22 prosent av de 67 tilsynene som undersøkte lønn for utsendte arbeidstakere i godstransport. Når kontrollene ikke finner sted, blir transportnæringen et enklere mål for sosial dumping. Uten kontroll risikerer sjåførene at rettighetene deres kun gjelder på papiret. Virksomheter som underbetaler ansatte eller bryter arbeidstidsbestemmelsene, kan få et konkurransefortrinn på bekostning av seriøse transportbedrifter. Kontrollinnsatsen handler derfor om å beskytte arbeidstakerne og bekjempe sosial dumping, samtidig som man sikrer like konkurransevilkår. Handlingsplanen må gi resultater i transportnæringen Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet slår fast at økt tilsynsinnsats er nødvendig. Fra 2022 til 2026 har bevilgningene til Arbeidstilsynet økt med over 110 millioner kroner. Begrunnelsen har vært at man ønsker å øke både kapasitet og tilsyn, samt for å bekjempe useriøse aktører og motarbeide sosial dumping. Dette er prioriteringer som YTF støtter, men som vi dessverre ser at ikke har hjulpet for yrkessjåfører, som jobber i en næring som er overrepresentert med useriøse aktører og dårlige arbeidsvilkår. Konkrete mål og tiltak for en tryggere arbeidsplass Regjeringen foreslår å øke Arbeidstilsynets driftstilskudd med 25,7 millioner i 2027. Økningen inkluderer pris- og lønnsjusteringer, og budsjettomtalen angir ingen særskilt ny styrking av kontrollinnsatsen. Vi frykter derfor at heller ikke denne økningen kommer til å føre til endringer i seriøsiteten i transportnæringen. YTF foreslår at komiteen bevilger ytterligere 25 millioner kroner til kapittel 640, post 01 – Arbeidstilsynet, driftsutgifter. Av disse ber vi om at 10 millioner kroner øremerkes tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår i transportnæringen. Den samlede tilleggsbevilgningen er på nivå med den særskilte styrkingen mot useriøsitet og sosial dumping i 2026. YTF ber komiteen sikre at regjeringens løfter om flere tilsyn blir til en forpliktende opptrapping i transportnæringen, og at man også gjennomfører tilsyn ovenfor utenlandske virksomheter. Sjåførene trenger et tilsyn som håndhever reglene i praksis. Med vennlig hilsen Trude Sande Forbundsleder
Redd Barna · 10. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)
Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet  2027, for kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for å styrke barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på disse rettighetene, med særlig vekt på barn som lever i sårbare livssituasjoner.     Barnets beste i Nav Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 forplikter Nav til å vurdere barnets beste og ivareta barns rett til å bli hørt. Likevel viser Helsetilsynets landsdekkende tilsyn (2022–2023) omfattende svikt i hvordan barns behov ivaretas. Det ble avdekket lovbrudd ved 58 av 68 Nav-kontorer.[1] Tilsvarende svikt ble avdekket allerede i 2012, uten at det har ført til tilstrekkelige forbedringer. Redd Barna er positive til regjeringens satsing på lavterskeltilbud og familiekoordinatorer i Nav, økte midler til statsforvalternes tilsyn og opplæring,[2] og den nye tilsynsaktiviteten om barnets beste.[3] Dette er viktige tiltak, men det er også behov for tydeligere lovfesting. Hvordan barns behov ivaretas, kan ikke være avhengig av lokale prioriteringer og ulik praksis mellom Nav-kontorene. Rettighetene må derfor tydeliggjøres i lovene som regulerer Navs arbeid, slik det allerede er gjort i barnevernsloven og opplæringsloven.[4] Lovfestingen må stille konkrete krav til kartlegging av barns behov, vurderinger av barnets beste og ivaretakelse av barnets rett til å bli hørt. Det må også fremgå av vedtakene hvordan barnets beste er vurdert. I Redd Barnas rapport Når barna ikke regnes med (2025) etterlyser Nav-ansatte selv tydeligere lovfesting, bedre kompetanse og rutiner.[5] Dette vil styrke barns rettssikkerhet, sikre at de får hjelpen de har krav på, og bidra til å forebygge at fattigdom går i arv. Redd Barna anbefaler: • Lovfeste at barnets beste og barns rett til å bli hørt i sosialtjenesteloven, Nav-loven og folketrygdloven. • Øremerke 20 mill. kroner til barnefaglig kompetanseheving og utvikling av metoder og verktøy for barnevennlige arbeidsmetoder i hele Nav (AID kap. 621, post 21).   Økonomisk trygghet for enslige forsørgere Redd Barna har tidligere advart mot regjeringens delvise avvikling av overgangsstønaden til enslige forsørgere. Enslige forsørgere er blant barnefamiliene med høyest risiko for vedvarende lavinntekt. Mer enn ett av fire barn av enslige forsørgere lever i familier med vedvarende lavinntekt.[6] Overgangsstønaden har vært en viktig økonomisk støtte for foreldre som står alene med omsorgen for barn, og som trenger tid til utdanning eller kvalifisering for arbeid. Fra 1. juli 2026 ble ordningen i hovedsak avviklet for nye mottakere. Overgangsstønaden er nå forbeholdt enslige med barn under 14 måneder eller særlig tilsynskrevende barn.[7] De som mister retten til full overgangsstønad, mister også retten til småbarnstillegget i barnetrygden på 712 kroner i måneden.[8] Regjeringen forventer selv at innstrammingene vil føre til økt behov for sosialhjelp, og foreslår derfor å øke kommunenes rammetilskudd med 55,2 millioner kroner i 2027.[9] Regjeringen har varslet at den vil følge konsekvensene av innstrammingene og vurdere behovet for ytterligere tiltak.[10] Redd Barna etterlyser nå konkrete tiltak som sikrer enslige forsørgere økonomisk trygghet og mulighet til å kvalifisere seg for arbeid. Det er ikke tilstrekkelig å kompensere kommunene for økte sosialhjelpsutgifter uten å sikre familienes økonomi. Sosialhjelp skal være et midlertidig sikkerhetsnett, ikke erstatte ordninger som gir foreldre mulighet til å ta utdanning og bli selvforsørget. Redd Barna anbefaler: •  Kompensere for bortfall av overgangsstønad og småbarnstillegg, og evaluere konsekvensene for barn og familier (AID kap. 2620, post 70).   Tilstrekkelige ytelser til barnefamilier Økonomiske ytelser må sikre barnefamilier et tilstrekkelig og forutsigbart inntektsgrunnlag. Redd Barna mener de statlige veiledende sosialhjelpssatsene må økes med utgangspunkt i SIFOs kunnskapsgrunnlag, slik at de bedre gjenspeiler barnefamiliers faktiske utgifter og barns behov.[11] SIFO har dokumentert at dagens satser er for lave til å sikre et forsvarlig livsopphold. Også andre statlige ytelser til barnefamilier må være på et nivå som sikrer barn en tilfredsstillende levestandard. Barnefamilier må kunne leve av offentlige ytelser uten å være avhengige av supplerende sosialhjelp. Redd Barna anbefaler: ·  Øke de statlige veiledende sosialhjelpssatsene med utgangspunkt i SIFOs kunnskapsgrunnlag (AID programkategori 09.20). ·  Sikre at statlige ytelser til barnefamilier er tilstrekkelige til å dekke familiens nødvendige utgifter, slik at de ikke blir avhengige av supplerende sosialhjelp (AID, relevante ytelseskapitler).   Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om de enkelte områder.   Med vennlig hilsen  Redd Barna                                                             Thale Skybak                                                       Stina Eiet Hamberg Seksjonsleder i Norgesprogrammet                 Spesialrådgiver Levekår og inkludering [1] Statens helsetilsyn (2024). Samfunnets siste sikkerhetsnett må også fange opp barna. Rapport 6/2024. [2] Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2026). Prop. 1 S (2026–2027), kap. 621, post 21 og 63, samt omtalen av statsforvalterne. [3] Statens helsetilsyn (2026). Landsomfattende tilsynsaktivitet 2026–2027: Nav-kontorets ansvar for å vurdere barnets beste. [4] Barnevernsloven §§ 1-3, 1-4 og 12-5 og opplæringsloven §§ 10-1 og 10-2. [5] Redd Barna (2025). Når barna ikke regnes med – Ansattes perspektiver på hvordan sikre barnets beste i Nav [6] SSB (2026). Flere barn med vedvarende lavinntekt i 2024 [7] Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2026). Prop. 43 L (2025–2026), Endringer i folketrygdloven [8] Nav (2026). Utvidet barnetrygd og småbarnstillegg [9] Kommunal- og distriktsdepartementet (2026). Prop. 1 S (2026–2027), omtalen av økt sosialhjelpsbehov. [10] Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2026). Prop. 43 L (2025–2026), punkt 5.3.1, om økonomiske og administrative konsekvenser [11] SIFO (2024). Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser, rapport 5/2024.
Sunnaasstiftelsen · 10. oktober 2026Å bli klare for arbeid. Flere i arbeid med Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering
Over 700 000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Ved utgangen av juni 2026 mottok rundt 378 000 personer uføretrygd, om lag 4 000 flere enn i juni 2025. Varig utenforskap svekker den enkelte, familiene og finansieringen av velferdssamfunnet. Tall fra Bufdir (2020) viser at 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser kan og vil arbeide. Jo lenger man står utenfor, jo høyere blir terskelen for å komme tilbake i arbeidsliv og utdanning. Sunnaasstiftelsen er særlig opptatt av å bistå personer med nedsatt funksjonsevne til å komme tilbake i arbeid. Vi leter etter ressursene som finnes i den enkelte og ikke etter alle begrensningene som alt for ofte får hovedfokus. Modell for Aktiv rehabilitering er en effektiv og forskningsbasert modell Sunnaasstiftelsen har gjennom 20 år utviklet modell for Aktiv rehabilitering. Det er en forskningsbasert metode som kombinerer fysisk aktivitet, erfaringsutveksling og likepersonsstøtte (mentorer). Modellen gir deltakerne kunnskap, ferdigheter og nettverk til å mestre hverdagen, leve mest mulig selvstendige liv og delta i samfunnet med arbeid og utdanning. Sunnaasstiftelsen jobber særlig for å bistå personer som har opplevd dramatiske endringer etter ryggmargs- eller hjerneskade. Fra den ene dagen til den andre må de leve med helt andre forutsetninger. De trenger ny kunnskap, nye verktøy og forbilder som viser at man kan finne en ny, meningsfull hverdag etter skade og veien tilbake til arbeidslivet. Modellen er utviklet til også å kunne brukes på andre diagnosegrupper. I Sunnaasstiftelsens modell spiller mentorene en avgjørende rolle som forbilder og veiledere. Gjennom et ettårig program har stiftelsen utdannet og sertifisert mer enn 150 personer med ryggmargs- eller hjerneskade som mentorer, og rundt 25 nye utdannes hvert år. Deltakerne bygger lederkompetanse og kvalifikasjoner for selv å komme inn i arbeidslivet, eller for å veilede nyskadde. I programmet trener de blant annet på kommunikasjon og jobbintervju. Sunnaasstiftelsen tilbyr mentortjenester i hele landet. Dokumentert effekt Forskning på Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering viser positive effekter på deltakernes motivasjon, mestringstro og livskvalitet. Modellen kombinerer erfaringskompetanse fra mentorer med faglig støtte, fysisk aktivitet og sosialt fellesskap, og bidrar til å styrke den enkeltes tro på egne ressurser og muligheter for et aktivt og selvstendig liv. Mestringstro, motivasjon og opplevelsen av egen kapasitet er viktige forutsetninger for å kunne gjennomføre utdanning og vende tilbake til arbeidslivet. Ved å styrke disse faktorene kan modellen øke sannsynligheten for deltakelse i utdanning og arbeid. Dette samsvarer med våre erfaringer fra programmene, der vi ser at flere deltakere fullfører utdanning og kommer tilbake i arbeid. Sunnaasstiftelsens modell representerer derfor et viktig bidrag til arbeidet med å forebygge utenforskap og legge til rette for økt arbeidsdeltakelse. Behov for nye lavterskeltilbud om arbeidsrettet rehabilitering i NAV Ideelle yter viktige bidrag i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger og supplerer det offentlige tilbudet. NAV kjøper i dag tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering, og tilbyr mentorordninger i bedrifter; altså til personer som allerede er i arbeid. Sunnaasstiftelsens mentorprogrammer og mentortjenester komplementerer dagens ordninger og retter seg mot tiden før deltakerne kommer i jobb. Deltakerne lærer å se egne ressurser og muligheter og gjenvinner troen på at de kan arbeide. Kanskje ikke 100 prosent, men noe. Det må legges bedre til rette for konkrete lavterskeltiltak som gjør den enkelte i stand til å tro på egne evner og delta i arbeidslivet. Målet må være at folk når de oppsøker NAV, får veiledning inn i arbeidslivet, ikke inn i et liv på trygd fordi skaden kvalifiserer til uføretrygd, slik mange av våre brukere opplever i dag. NAV-ansatte må lære å se den enkeltes muligheter, ikke bare hindringene. Det handler om å bygge kunnskap og gi verktøy. Dette vil vi bidra med.  Etter alvorlig sykdom og skade er det lett å miste troen på egen verdi og muligheten til å bidra i arbeidslivet. Det er også lett for at samfunnet mister troen på mulighetene. Sunnaasstiftelsen kan bidra mer  Siden vårt tilbud i dag ikke omfattes av NAVs ordninger for arbeidsrettet rehabilitering eller eksisterende mentorprogrammer, begrenses vår mulighet til å tilby nødvendige tjenester. Våre mentorprogrammer og mentortjenester er en dokumentert arbeidsrettet tjeneste. Personer med funksjonsnedsettelser er ikke tapt for arbeidslivet, men de trenger forbilder og veiledning for å gjenvinne ferdighetene og troen på seg selv. Nasjonalt senter for Aktiv rehabilitering  Sunnaasstiftelsen har inngått en intensjonsavtale med Norges idrettsforbund/Olympiatoppen om etablering av Nasjonalt senter for Aktiv rehabilitering i Olympiatoppens nåværende lokaler på Campus Sognsvann når det nye toppidrettssenteret står klart. Det gir en unik mulighet for å styrke arbeidet med å få flere i arbeid og ut av utenforskap. Ambisjonen er å bygge én nasjonal ressurs som NAV, alle landets kommuner, helsetjenesten og næringslivet kan lene seg på. Senteret skal: Gjøre Aktiv rehabilitering og spesialisert kompetanse tilgjengelig i hele landet Koble mennesker raskere til aktivitet, mentorer, nettverk og relevante tilbud Støtte fagmiljøene i helsetjenesten og NAV Utdanne og kvalitetssikre mentorer Dokumentere effekten på selvstendighet, utdanning, arbeid, samfunnsdeltakelse og behovet for offentlige tjenester Avslutning Skal Norge lykkes med å bekjempe utenforskap, redusere antall i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet og sikre framtidens behov for arbeidskraft, må vi sørge for at personer med funksjonsnedsettelser gjenvinner troen på egne ressurser, og sørge for at systemet i større grad veileder inn i arbeid og ikke trygd.  Det handler om å investere i arbeidsrettet rehabilitering. Metoden vi har utviklet i modell for Aktiv rehabilitering og erfaringskompetansen som mentorene representerer må brukes mer systematisk. Vårt forslag  Stortinget ber regjeringen utvide det offentlig-private samarbeidet knyttet til Aktiv rehabilitering, med mål om å styrke kapasiteten og utvide tilbudet hos ideelle aktører som kan vise til konkrete resultater for å få personer med funksjonsnedsettelser inn i arbeidslivet.
NHO Reiseliv · 10. oktober 2026NHO Reiseliv | høringssvar arbeid- og sosialkomiteen | statsbudsjett 2027
NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Med om lag 3.800 medlemsbedrifter innen overnatting, camping servering, opplevelser, kultur, bilutleie, destinasjonsselskaper og opplæringskontorer, er NHO Reiseliv den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for norsk reiselivsnæring. Vi henviser også til høringssvaret til NHO og NHO Service og Handel.     De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er:    Redusert saksbehandlingstid for sykepenger i NAV   Reduksjon av sykefraværet bør prioriteres   Sikre bevilgningene til NAVs arbeidsmarkedstiltak   Flere veier inn i arbeidslivet er nødvendig     Redusert saksbehandlingstid for sykepenger i NAV  NHO Reiseliv har over lengre tid påpekt utfordringene knyttet til lange saksbehandlingstider for sykepenger og refusjonskrav. Sykepenger er en grunnleggende offentlig velferdsytelse, og det er avgjørende at utbetalinger skjer raskt og effektivt. Dette er viktig både for den enkelte arbeidstaker og ikke minst for virksomheter som forskutterer sykepenger i påvente av refusjon fra NAV.  Vi er derfor positive til at regjeringen viderefører og styrker innsatsen for å redusere saksbehandlingstiden med 50 millioner kroner over kapittel 605, post 01. Dette er et viktig tiltak for å forbedre oppfølgingen av både arbeidstakere og arbeidsgivere som er avhengige av en effektiv og forutsigbar sykepengeforvaltning. Spesielt for små og mellomstore bedrifter vil det være krevende å forskuttere sykepenger. Det henger sammen med at forskuttering binder opp likviditet, gir mer administrasjon og kan ramme drift, investeringer og muligheten til å ansette.   Av NHO Reiselivs medlemsundersøkelse fra mai 2026 fremgår det at 21 prosent av bedrifter med opptil 9 årsverk mener fire måneders forskuttering kan sette bedriftens eksistens i spill. Det er derfor viktig at den foreslåtte bevilgningen bidrar til konkrete og målbare reduksjoner i saksbehandlingstiden, særlig i saker som krever manuell behandling.  NHO Reiseliv mener det er viktig at den foreslåtte satsingen følges opp med tydelige mål for videre reduksjon i saksbehandlingstiden, både for sykepengesøknader og refusjonskrav fra arbeidsgivere. Regjeringen bør også vurdere tiltak som kan bidra til større forutsigbarhet for arbeidsgivere, herunder en utvidelse av fristen for å fremme refusjonskrav fra tre til seks måneder.  NHO Reiseliv forventer at den foreslåtte bevilgningen bidrar til en varig og målbar forbedring av NAVs saksbehandling, slik at både arbeidstakere og arbeidsgivere får raskere avklaring og utbetaling i sykepengesaker.    Reduksjon av sykefraværet  NHO Reiseliv er positiv til tiltak som kan bidra til at flere arbeidstakere kommer raskere tilbake i jobb.    Det gjelder særlig innsatsen rettet mot personer med psykiske helseutfordringer og muskel- og skjelettplager, som står for en betydelig del av sykefraværet. Tidlig og koordinert oppfølging mellom NAV, helsetjenesten og arbeidsgiver er viktig for å forebygge langvarig fravær og varig utenforskap.  I det videre støtter NHO Reiseliv også tiltak som legger til rette for bedre beslutningsgrunnlag for legene og mer effektive digitale løsninger. En mer helhetlig informasjonsflyt mellom NAV og helsetjenesten kan bidra til raskere oppfølging, redusert ressursbruk og bedre brukeropplevelser for både arbeidstakere og arbeidsgivere.  Vi vil samtidig understreke viktigheten av at tiltakene følges opp med tydelige mål og evaluering av effektene. I en situasjon med vedvarende arbeidskraftmangel og økende behov for arbeidskraft er det avgjørende at innsatsen bidrar til både redusert sykefravær og økt arbeidsdeltakelse. Målet må være at flere kan stå i arbeid, til beste for den enkelte, virksomhetene og samfunnet som helhet.  Arbeidsmarkedstiltak som bidrag til økt arbeidsdeltakelse   Reiselivsnæringen er en viktig del av løsningen som en stor inkluderingsnæring. Næringen sysselsetter mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse, og fungerer ofte som en inngangsport til arbeidslivet for personer som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet eller hull i CV-en. Reiselivets egenart gjør det mulig å inkludere mennesker som ellers kan ha utfordringer med å komme inn i arbeidslivet.  Inkluderingsarbeid krever imidlertid ressurser og oppfølging. NHO Reiseliv er derfor positiv til regjeringens forslag om å styrke NAVs arbeidsmarkedstiltak under programkategori 09.30, kapittel 604.  NAVs portefølje av arbeidsmarkedstiltak er omfattende. NHO Reiseliv vil understreke betydningen av at tiltak med dokumentert effekt prioriteres og oppskaleres, herunder midlertidig og varig lønnstilskudd. Det er også viktig at tiltaksnivået er tilstrekkelig gjennom hele året for å sikre forutsigbarhet for både arbeidssøkere og arbeidsgivere.   NHO Reiseliv vil på nytt fremheve viktigheten av at:  bedrifter får ett fast kontaktpunkt i NAV  arbeidsgivere kan forhåndsgodkjennes for bruk av relevante arbeidsmarkedstiltak, slik at saksbehandlingen forenkles og effektiviseres  NAV responderer raskt på henvendelser og formidler relevante kandidater til bedriftene  NAV har god kunnskap om ulike næringer og deres kompetansebehov  støtteperioder ved behov kan forlenges utover dagens ordninger  videreføring av arbeidsmarkedstiltak kan skje med mindre administrativt og byråkratisk arbeid for arbeidsgiver  Ungdomsløftet bør styrkes og videreutvikles med tydeligere mål og konkrete virkemidler     Flere veier inn i arbeidslivet er helt nødvendig    Faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det avgjørende at regelverket gir virksomhetene tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere både svingninger i aktivitet og etterspørsel.   Som en betydelig inkluderingsnæring, ansetter reiselivet titusenvis av unge, studenter, innvandrere og personer med svak tilknytning til arbeidslivet. Nettopp derfor er det bekymringsfullt at regjeringen har bidratt til å gjøre denne døråpningen trangere. Det var det som skjedde da Regjeringen skjerpet inn reglene for innleie og midlertidige ansettelser i 2023. Reiselivsnæringen, som er preget av store sesongsvingninger, vil alltid ha behov for mer fleksible løsninger for å kunne håndtere sesongtopper. Innleie og midlertidige ansettelser er ikke et alternativ til faste ansettelser, men et nødvendig supplement i perioder med ekstraordinært behov.    Innstrammingene når det gjelder innleie og midlertidige ansettelser, har allerede redusert bedriftenes mulighet til å møte svingninger i sesong og etterspørsel. Diskusjonen rundt overtid på mertid trekker i samme retning. Når stadig flere former for fleksibilitet gjøres dyrere eller vanskeligere å benytte, blir det også mindre attraktivt å gi folk en første sjanse i arbeidslivet.  Dersom deltidsarbeid, merarbeid og ekstra vakter pålegges økte kostnader og mer administrasjon, vil konsekvensen kunne bli færre jobbmuligheter for dem som står svakest i arbeidsmarkedet. Det er et paradoks dersom tiltak som er ment å styrke arbeidstakernes rettigheter i praksis fører til at færre får fotfeste i arbeidslivet.  Mange unge ønsker å kombinere skole og studier med arbeid, og restaurant- og serveringsbransjen er avhengig av denne arbeidskraften. Dersom mertid eventuelt skal godtgjøres med overtidstillegg, anslås merkostnaden for reiselivsnæringen alene til nærmere to milliarder kroner årlig. Det vil redusere bedriftenes handlingsrom, kunne føre til færre vakter og færre jobbmuligheter og svekke rekrutteringen.   Skal NAV, og storsamfunnet for øvrig, lykkes med å få flere i arbeid, spiller næringslivet og bedriftene en avgjørende rolle. Derfor fremstår det nærmest selvmotsigende at regjeringen på den ene siden bruker betydelige ressurser på å få flere i jobb gjennom bla. NAV, mens den på den andre siden innfører regler som gjør det dyrere og mer krevende for bedriftene å tilby de jobbene som ofte fungerer som inngangsporten til arbeidslivet.
Samfunnsviterne · 10. oktober 2026Samfunnsviternes innspill til Statsbudsjettet 2027, kap. tildelt arbeids- og sosialkomiteen.
Samfunnsviterne takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027, kapitlene tildelt arbeids- og sosialkomiteen. Våre 22 000 medlemmer arbeider blant annet med forvaltning, analyse og tjenesteutvikling på felt som berører arbeidsmarkedet og utdanning. Vi er derfor særlig engasjerte i hvordan midler innrettes for å få flere i varig arbeid. Satsingen på unge er positiv, men midlene kan brukes mer effektivt Vi er positive til at regjeringen satser på unge som må inn i arbeid og utdanning. Å stå utenfor både arbeid og utdanning i ung alder gir økt risiko for varig utenforskap, svakere helse og lavere livsinntekt. Samtidig mener vi at midlene som i dag investeres i tiltak og stønader kan brukes mer effektivt. Vi vet fra forskning at noen tiltak treffer bedre enn andre. Oslo Economics og Frischsenteret, i rapporten Effekter av arbeidsmarkedstiltak (2024), utarbeidet på oppdrag for departementet, finner at midlertidig lønnstilskudd er spesielt samfunnsøkonomisk nyttig. Utdanning som tiltak har også vist seg å være spesielt nyttig for innvandrere, ungdom og lavt utdannede. Utfordringen med disse tiltakene, er at de krever at veileder har innsikt i utdannings- og arbeidsmarkedet, samt styrkene og potensialet til den som mottar tiltaket. I dag er det enklere og raskere for en veileder å putte unge personer på kurs som i liten grad bidrar til å få personen inn i et varig arbeidsløp.  Vi ser også et stort effektiviseringspotensial i at arbeidsmarkedstiltak i større grad tilbys av Nav. Nav har lovpålagt ansvar for å følge opp arbeidssøkere, kjenner den enkeltes situasjon og har oversikt over både regelverk og virkemidler. Når tiltak i stor grad kjøpes fra eksterne tilbydere, risikerer vi fragmenterte tjenester, uklare ansvarsforhold og svakere læring i det offentlige om hva som faktisk fungerer. Økt egenproduksjon i Nav kan gi bedre sammenheng mellom kartlegging, oppfølging og tiltak, og styrke kompetansen i etaten. Prosjektet Et Enklere Nav er lovende – men hvordan skal det følges opp? Samfunnsviterne mener at prosjektet Et Enklere Nav i Trondheim er spesielt interessant å følge med på, da det samler flere ytelser, og kombinerer mer fleksible inngangsvilkår, tett oppfølging og tydelig vekt på aktivitet. Vi har troen på at en slik endring i ressursbruk vil lede til bedre tjenester for brukerne, og vise seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samtidig vil vi understreke viktigheten av at prosjektet følges opp og løftes. Hvis prosjektet skulle vise seg å ha gode resultater, så vil et løft til den nasjonale arenaen kreve at vi ser nytt på hele ytelsespakken til Nav. Vi oppfordrer arbeids- og sosialkomiteen til å følge med på prosjektet, og være villig og forberedt på å løfte prosjektet videre ved gode resultater. Unngå overraskende småsatsninger i videre forhandlinger Samfunnsviterne er positive til at politikere engasjerer seg for de som faller utenfor samfunnet, men vil understreke at vi vet hvilke tiltak som fungerer best, og vil oppfordre politikerne til å unngå å tildele midler til mindre tiltak som ikke er annonsert i budsjettet. Intensjonen med slike tildelinger er alltid god, men kan fort lede til økt press på veiledere, forvirring for brukere, og lengre ventetider for grupper som ikke blir truffet av satsningene. OPPSUMMERT: Til statsbudsjettet 2027 foreslår Samfunnsviterne at komiteen: Vrir midler inn mot midlertidig lønnstilskudd og utdanningsrelaterte tiltak. Opprettholder satsningen på Et enklere Nav Unngår kortsiktige satsninger i forhandlinger rundt statsbudsjettet I videre arbeid med Nav oppfordrer vi arbeids- og sosialkomiteen til å:  Flytte ansvar for arbeidsmarkedstiltak over til Nav Vurdere hvordan ytelser og tiltak kan slås sammen og treffe bredere og bedre Med vennlig hilsen Samfunnsviterne
Creo · 10. oktober 2026Innsoill fra Creo - forbundet for kunst og kultur
Styrket sosialt sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder. Vi er derfor svært glade for at det 1. januar 2024 kom endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som kan bidra til å sikre riktig klassifisering av kunstnere og kulturarbeidere, og få bukt på den ulovlige oppdragsvirksomheten. Når flere fremover blir riktig klassifisert som arbeidstakere vil dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Men; det hjelper lite å ha et lovverk hvis det ikke etterleves. Som del av Regjeringens arbeid med å styrke arbeidsmiljølovgivningen, mener Creo det er avgjørende at myndighetene også sikrer en etterlevelse av lovendringene. Vi har dessverre også erfart at det på våre områder så har denne lovendringen fått få konsekvenser, og da kun etter kompliserte og ressurskrevende rettsprosesser. Vi vil derfor oppfordre komiteen til å vurdere ytterliggere klargjøringer i lovteksten og/eller i komitemerknader. Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil måtte ansettes fast eller midlertidig i ulike virksomheter. Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett. ·       Creo mener at de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere må bedres, og at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2027 bør ta høyde for, og finansiere, dette. Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend». Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening. ·       Creo ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.  Eget NAV-nettverk med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-nettverk hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. FAFO-rapporten “Rettssikkerhet for personer med kombinasjonsinntekter” viser tydelig hvilke utfordringer denne gruppen står overfor i møte med NAV. ·       Et eget NAV-nettverk med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.  Styrking av arbeidstilsynet Regjeringa øker budsjettet til Arbeidstilsynet i kampen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Creo ser positivt på at Arbeidstilsynet styrkes, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører. ·       Som en del av Regjeringens «storrengjøring» mener Creo derfor at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.
CP-foreningen · 10. oktober 2026Høringsinnspill fra Cerebral Parese foreningen (CP-foreningen)
Hovedsatsninger Flere i arbeid CP-foreningen støtter regjeringens ambisjoner om å få 150.000 flere i arbeid innen 2030, og vi støtter også opp om ungdomssatsningen (Ungdomsløftet). Likevel er vi veldig usikre på om de foreslåtte arbeidsmarkedstiltakene og bevilgningene (tilleggsbevilgning på 290 mill.) er kraftige nok til å innfri ambisjonene. Programkategori 09.30 Arbeidsmarkedstiltak Kap. 634, post 78, Arbeids- og utdanningsreiser Kap. 634, post 79, Funksjonsassistanse i arbeidslivet Arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet er to viktige arbeidsmarkedstiltak for personer med CP og lignende funksjonsnedsettelser. Disse ordningene hadde henholdsvis 1000 deltagere og 480 deltagere i første halvdel av 2026, noe som ikke er et spesielt høyt antall. Vi mener derfor disse ordningene har et utnyttet potensial, og at et større omfang kunne ha bidratt til få å flere med funksjonsnedsettelser i arbeid. Dessuten er disse ordningene rammefinansierte, noe som betyr at pottene kan gå tomme i løpet av året. Vi ber derfor komiteen på sikt, vurdere å gå over til overslagsbevilgninger, slik at staten forplikter seg til å dekke de utgiftene som faktisk oppstår i løpet av budsjettåret. Kap. 634, post 75, Varig lønnstilskudd Når det gjelder varig lønnstilskudd, så er vi fornøyde med at dette arbeidsmarkedstiltaket har fått en egen budsjettpost (fra og med i fjor). Varig lønnstiltak er et tiltak som har vist seg å ha god effekt, særlig når det gjelder muligheten til å kunne beholde arbeid/stå lengre i arbeid. For mange, er varig lønnstilskudd et alternativ til uføretrygd, eller et viktig supplement til gradert uføretrygd. Dette gjelder i stor grad for CP-foreningens medlemmer, der svært mange ikke har helse til å jobbe full tid eller kan bidra med full produktivitet. For 2027 foreslås det å budsjettere med 3900 plasser, noe som er på samme nivå som 2024. Den foreslåtte tilleggsbevilgningen utgjør kun 3,7%. Vi ber derfor komiteen om å bevilge 60 millioner mer til dette arbeidsmarkedstiltaket. I tillegg vil vi vise til vårt nylig innsendte høringsinnspill til komiteen, der vi gir støtte til representantforslag 310 S (2025–2026) fra Marian Hussein, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Sunniva Holmås Eidsvold (SV).   Kap. 634, post 77, Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til VTA med 49 millioner til varig tilrettelagt arbeid, noe som skal gi nye 300 plasser i 2027.  Vi registrerer at denne bevilgningen er i tråd med opptrappingsplanen for VTA (2024–2027) som regjeringa la fram i statsbudsjettet for 2024, men at anmodningsvedtaket som ble gjort i forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd» ikke følges opp. Da vedtok Stortinget at opptrappingsplanen varig tilrettelagt arbeid (VTA) skulle økes med 1000 nye plasser per år. Vi ber komiteen opprettholde anmodningsvedtaket om 1000 nye plasser årlig. Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne Kap. 2661, post 70 og 71, Grunnstønad og hjelpestønad Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for merutgifter som følge av sykdom og ulike funksjonsnedsettelser. Satsene for 2027 er dessverre foreslått tilnærmet uendret, og for enkelte diagnosegrupper og aldersgrupper (ADHD og Cøliaki) er det også foreslått en innstramming. I en tid, der det snakkes så mye om dyrtid og økte kostnader, er det særlig skuffede at disse ordningene som skal kompensere for merutgifter, år etter år, ikke en gang prisjusteres. I tillegg til at skattefradraget for merkostnadene ved å være funksjonsnedsatt også er fjernet, opplever vi at personer med funksjonsnedsettelser (og familier) blir glemt/ikke prioritert i den politiske debatten om å få bedre råd (økt kjøpekraft). Kap. 2661, post 79, Aktivitetsmidler til voksne over 26 år Det er foreslått å bevilge 82,4 millioner til aktivitetsmidler (AKT26), noe som betyr en økning på bare tre millioner. Dette er skuffende da vi, i likhet med FFO og Norsk Handikapforbund, hadde store forventninger til denne budsjettposten. På et skriftlig spørsmål i Stortinget tidligere i år, svarte Arbeids- og inkluderingsministeren at regjeringen skulle vurdere om det skulle gjøres endringer i ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet. I tillegg over å være skuffet over beløpet, er vi også skuffet over forslaget til ny innretning. Denne går ut på at personer som har ett eller flere aktivitetshjelpemidler ikke kan få innvilget et nytt. Det betyr i realiteten at personer over 26 år må velge mellom om de vil drive med en sommeraktivitet eller en vinteraktivitet, og vil i stor grad ramme de som er best aktive. Vi opplever ikke dette som en forbedring av ordningen. Når det gjelder denne ordningen, ber vi komiteen primært om å oppheve aldersgrensen i ordningen på 26 år, slik at alle har rett på hjelpemidler. Sekundært ber vi komiteen om å øke totalbevilgningen til 300 millioner.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS · 9. oktober 2026Høringsinnspill - Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)
Arbeid og inkludering YS ønsker velkommen de ekstra midlene til arbeid, NAV og unge. Det er særlig viktig å hindre at unge mennesker havner i utenforskap. Mange unge trenger en første mulighet til å få arbeidserfaring og oppleve mestring i arbeidslivet. Det er positivt at regjeringen satser på ordninger der unge kan få arbeidsrettet hjelp uten at en diagnose er inngangsbilletten. For mange unge starter oppfølgningen med spørsmålet om hva som er galt, i stedet for hva de kan og vil. Samtidig som disse tiltakene er nødvendige, så er de ikke tilstrekkelig. YS etterlyste tidligere i høst penger til tiltak som hindrer at unge mennesker havner i utenforskap og at det legges til rette for mulighet til å få arbeidserfaring og mestring i arbeidslivet.  Vi hadde håpet at midler i større grad hadde vært innrettet mot tiltak som skaper muligheter for unge til å komme inn i arbeid og utdanning, som å legge til rette for flere sommerjobber og andre innganger til arbeidslivet for unge. Når regjeringen selv har satt et mål om 130 000 flere sysselsatte innen 2030, blir det avgjørende at tiltakene faktisk får flere over i ordinært arbeid og en varig tilknytning til arbeidslivet.   Selv om tallene på ungt utenforskap har gått noe ned det siste året, gir YS Arbeidslivsbarometer et frempek om at den negative utviklingen for unge i arbeid vil fortsette. De unge som er i arbeid opplever mer usikkerhet i arbeidslivet enn før, er mer ensomme på jobb enn snittet og de opplever mindre mestring. Det er derfor viktig å ha flere tanker i hodet på en gang: Både legge til rette for inkludering utenfra og inn i arbeidslivet, og å jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid slik at folk ikke får lange sykefravær og faller ut av arbeidsmarkedet. Særlig psykososialt arbeidsmiljø ser ut til å være viktig for de unges utfordringer.   Et trygt og seriøst arbeidsliv Arbeidslivet må være trygt, seriøst og organisert slik at mennesker kan stå i jobb over tid. Trygge og gode arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseutvikling er avgjørende for å lykkes. Et organisert arbeidsliv er det beste virkemiddelet for et godt og seriøst arbeidsliv, og er et kollektivt gode for samfunnet. Fagforeningsfradraget økes, men det holder ikke tritt med lønnsveksten. Det er bra vi ikke er tilbake til situasjonen der fradraget står stille mens alt annet øker. Men når økningen er lavere enn lønnsveksten, oppfyller det i realiteten ikke løftene om økt fradrag. Regjeringen foreslår en økning for Arbeidstilsynet på 25,7 millioner, inkludert pris- og lønnsjusteringer. Dette er en økning på 2,7 prosent fra 2026, og dermed lavere enn forventet lønns- og prisvekst neste år. En slik bevilgning skaper usikkerhet om Arbeidstilsynet i realiteten kan ende med nedgang i sitt driftsbudsjett. Det bekymrer oss.  Det er fortsatt stort behov, og vi kan ikke risikere nedgang i tilsynets bevilgninger. Etatssamarbeid er nøkkelen til å motarbeide arbeidslivskriminalitet, og vi ser stadig nye eksempler på hvor viktig dette er. YS er fortsatt bekymret for at enkelte A-krimsentre ikke får tilstrekkelige midler til å opprettholde deres viktige innsats. Sentrene er et samarbeid mellom flere etater, som hver skal sette av ressurser. Det settes av ressurser når nye samarbeid eller sentre opprettes, men bidragene har noen steder sunket over tid slik at sentrene har fått sin kapasitet redusert.  Det er viktig at det prioriteres ressurser til A-krimsentrene fra alle deltakende etater, slik at kapasiteten kan økes igjen der den har blitt kuttet.
Norges Lastebileier-forbund · 9. oktober 2026Norges Lastebileier-Forbunds innspill til Arbeids- og sosialkomiteen, statsbudsjettet 2027
Innledning Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er en politisk uavhengig nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter som driver yrkesmessig godstransport på vei – både nasjonalt og internasjonalt. Vi jobber for en trygg, bærekraftig og samfunnsansvarlig transportnæring, samtidig som vi ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser. Med rundt 3 000 medlemsbedrifter og mellom 15 000 og 20 000 lastebiler i ryggen, er NLF en landsdekkende aktør med bred forankring i bransjen. Organisasjonen er bygd opp med lokalavdelinger, fylkesavdelinger og regionale kontorer, og har hovedkontor i Oslo. Våre 60 kollegahjelpere og et stort antall engasjerte tillitsvalgte bidrar til et sterkt fellesskap, støtteapparat og fagmiljø over hele landet. Treparts bransjeprogram transport Norges Lastebileier-Forbund vil rette oppmerksomheten mot treparts bransjeprogram, og særlig bransjeprogrammet for transport. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og regjeringen har gjentatte ganger pekt på transportbransjen generelt og varebilbransjen spesielt som viktige innsatsområder. NLF ber derfor komiteen opprettholde et tydelig og langsiktig fokus på trepartssamarbeidet i transportbransjen. NLF og partene i bransjeprogrammet har tidligere løftet betydningen av dette arbeidet, blant annet i brev av 12. september 2023 og i høringer i komiteen. Bransjeprogrammet følger opp problemstillinger NLF over flere år har tatt opp med Arbeids- og sosialkomiteen knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. I handlingsplanen mot sosial dumping i transportbransjen er treparts bransjeprogram fremhevet som et viktig virkemiddel. Programmet legger til rette for samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og bidrar til kunnskapsbaserte og målrettede tiltak. Det er derfor en viktig brikke i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. NLF ber på denne bakgrunn komiteen opprettholde fokuset på treparts bransjeprogram transport og anerkjenne programmets sentrale rolle i arbeidet for en seriøs og bærekraftig transportbransje. Arbeidstilsynet Norges Lastebileier-Forbund følger spent med på endringene som nå skjer i Arbeidstilsynet. Etaten har en sentral rolle i arbeidet for et seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. NLF vil samtidig minne komiteen om at en grunnleggende del av Arbeidstilsynets samfunnsoppdrag er å veilede virksomhetene og bidra til å løfte kunnskapsnivået i norsk arbeidsliv. Denne veiledningsrollen er særlig viktig i utsatte sektorer, der regelverket kan være krevende å etterleve og behovet for kunnskap og målrettet oppfølging er stort. God veiledning og fremadrettede tilsyn kan forebygge brudd, styrke seriøse aktører og bidra til varige forbedringer i arbeidslivet. NLF er bekymret for at styring etter måltall kan trekke Arbeidstilsynets innsats i retning av gebyrer og pålegg, fremfor veiledning, kunnskapsbygging og forebygging. Vi ber derfor komiteen følge utviklingen nøye og bidra til at Arbeidstilsynets virkemiddelbruk understøtter et balansert og langsiktig arbeid for et mer seriøst arbeidsliv. Varebilbransjen Norges Lastebileier-Forbund har over flere år arbeidet for en mer seriøs og helhetlig regulert varebilbransje. Selv om det er innført flere viktige tiltak, har regelverket kommet stykkevis og delt. Resultatet er et uoversiktlig regelverksbilde som ikke i tilstrekkelig grad møter utfordringene i bransjen. Det er problematisk at endringene i regelverket for varebilbransjen implementeres langsomt og gjennom enkeltvise endringer spredt over flere år. Når nye plikter og avgrensninger trer i kraft på ulike tidspunkter, skapes det en kontinuerlig endring i rammebetingelsene for virksomhetene. Dette gjør det krevende for både seriøse virksomheter og kontrollmyndighetene å vite hvilke krav som gjelder til enhver tid. NLF ber derfor komiteen ha oppmerksomhet på behovet for en raskere, mer helhetlig og samordnet innføring av et regelverk som er tilstrekkelig målrettet og strengt til å motvirke omgåelser og sikre like konkurransevilkår. En mer forutsigbar innføring vil gjøre det enklere å etterleve og håndheve regelverket, samtidig som den reduserer handlingsrommet for aktører som forsøker å omgå kravene. Vennlig hilsen Norges Lastebileier-Forbund Knut Gravråk                                                      Aleksander Martin Gjøsæter Administrerende direktør                                  Juridisk rådgiver
Caritas Norge · 9. oktober 2026Caritas Norges ber om inkludering og iveratakelse av sårbare innvandrere
Caritas Norge vil særlig løfte behovet for å forebygge arbeidslivskriminalitet, styrke arbeidsinkluderingen for innvandrere, og flerårige og forutsigbare tilskudd til frivillige organisasjoner. Forebygg arbeidslivskriminalitet gjennom Arbeidstilsynet – kap. 640 I 2025 behandlet Caritas’ rettshjelptiltak 1 317 saker. Av disse gjaldt 150 utnyttelse i arbeidslivet, og 233 saker krevde videre saksoppfølging. Lønnstyveri var den mest utbredte problemstillingen: I 99 saker var manglende lønnsutbetaling hovedtema. Caritas Norge møter arbeidstakere som står utenfor det organiserte arbeidslivet, har begrensede norskkunnskaper og lav digital kompetanse. Mange frykter represalier fra arbeidsgiver og har liten tillit til offentlige myndigheter. For disse gruppene er lavterskel juridisk og praktisk bistand ofte avgjørende for at de skal kunne ivareta egne rettigheter. Tiltak som styrker kontroll og håndheving, må derfor følges av tiltak som sikrer bistand til dem som rammes. Et system som avdekker lovbrudd, må også sørge for at de berørte får hjelp til å følge opp sakene sine. Dette krever tilgjengelige førstelinjetilbud og tilstrekkelig finansiering av juridisk veiledning, oppsøkende arbeid og praktisk oppfølging. Samtidig må det finnes tilgjengelige tilbud som hjelper arbeidstakere med å forstå rettighetene sine, dokumentere utnyttelse og forfølge krav om blant annet utestående lønn. Budsjettforslaget inneholder ingen særskilt styrking av bistand til ofre og sårbare arbeidstakere. Et seriøst arbeidsliv krever både kontroll med arbeidsgivere som bryter regelverket, og tiltak som sikrer at arbeidstakerne som rammes, får hjelp. Arbeidstilsynet og øvrige myndigheter har en sentral rolle i å avdekke og følge opp lovbrudd. I budsjettforslaget fremgår ikke noen plan om å styrke Arbeidstilsynets innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Caritas Norge ber Stortinget: - Be regjeringen styrke Arbeidstilsynets innsats mot arbeidslivskriminalitet. - Sikre finansiering av lavterskel juridisk og praktisk bistand til arbeidstakere utsatt for lønnstyveri, utnyttelse og andre former for arbeidslivskriminalitet. Det er særlig viktig å ivareta personer som står uten lønn, bolig eller andre grunnleggende nødvendigheter, og som har begrensede muligheter til å benytte ordinære hjelpeordninger. Arbeidsinkludering som faktisk når innvandrere – kap. 634, 604 og 605. Caritas Norge støtter regjeringens satsing for varig lønnstilskudd og tiltak for arbeidssøkere, men kap. 634 post 75 og 76 legger ikke særskilt til rette for innvandreres tilgang til disse tiltakene. Det bør de. Innvandrere med mangelfulle språkkunnskaper og manglende skolegang/utdanning har ekstra sårbarheter som det er viktig at disse tiltakene tar høyde for. Kap. 604 og 605 om NAV-utvikling og -drift nevner ikke tiltak for brukere som i dag faller utenfor. Vår erfaring er at det trengs analoge alternativer for personer uten BankID/personnummer eller med lav digital kompetanse. Mennesker med dårlige norskkunnskaper trenger også ekstra veiledning. Innvandrere er overrepresentert i disse gruppene, og manglende tilpasning av de nevnte tiltakene svekker integreringen. Caritas ber Stortinget be regjeringen legge særskilt til rette for innvandreres inkludering i de nevnte tiltakene, med tilhørende særskilt rapportering. Flerårige tilskudd – kap 621 post 70 Caritas opplever å bruke mye tid på søknadsskriving hvert år, i mangel av flerårige tilskudd. Dette går på bekostning av tid vi heller bør bruke på integreringstiltak og å hjelpe innvandrere med å skaffe seg arbeid. I budsjettforslaget nevnes ikke etableringen av nye flerårige tilskudd. Caritas ber derfor Stortinget etablere flerårige og forutsigbare tilskudd til frivillige organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere. Finansieringen må gjøre det mulig å opprettholde juridisk kompetanse, tilby veiledning og språk- og kulturformidling, drive oppsøkende arbeid og følge opp saker over tid. Avslutning Caritas Norge mener at et mer seriøst og inkluderende arbeidsliv krever både forebygging av utnyttelse og bedre muligheter for deltakelse. Dette forutsetter forutsigbar finansiering av frivillige førstelinjetilbud og tiltak som gjør det mulig for flere innvandrere å bruke ressursene sine i arbeids- og samfunnslivet. Gjennom våre ressurssentre tilbyr Caritas Norge norskopplæring, veiledning, arbeidsrettede tiltak og juridisk bistand. Vi ønsker å bidra videre i samarbeidet mellom offentlige myndigheter, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner for at flere skal kunne ta del i det norske samfunn og arbeidsliv.
Aktivitetsalliansen · 9. oktober 2026Kom på jobb. Sitt stille. Bli syk.
Om Aktivitetsalliansen: Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, VIRKE Trening, Norsk Sportsbransjeforening, Grete Roede og Gjensidigestiftelsen. Til sammen representerer vi nesten 1 million medlemskap. Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet. Aktivitetsalliansen står bak kampanjene «Aktiv kropp, sterk hjerne», «Aktivitet som medisin» og «Heia deg!».  Og bruk fritiden din til å kompensere ved å være dobbelt så fysisk aktiv som myndighetene normalt anbefaler. Det kunne nesten vært stillingsinstruksen i det moderne arbeidslivet.   Aktivitetsalliansens høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen – statsbudsjettet 2027 Budsjettområder: Kap. 640 post 01 (Arbeidstilsynet), kap. 643 post 50 (Statens arbeidsmiljøinstitutt) og kap. 601 (kunnskapsutvikling og arbeidsmiljøarbeid).   Åtte av ti norske voksne sitter stille minst åtte timer daglig, ifølge Folkehelseinstituttet. For mange bidrar arbeidsdagen vesentlig til stillesittingen. Helsedirektoratet anbefaler personer som sitter minst 8–10 timer daglig, å være fysisk aktive i minst 300 minutter ukentlig med moderat intensitet for å kompensere for helserisikoen. Det er dobbelt så mye som den generelle minimumsanbefalingen på 150 minutter. Vi har organisert store deler av arbeidslivet slik at folk sitter stille – og overlatt til den enkelte å kompensere på fritiden. Det er et paradoks. Og det er et arbeidsmiljøproblem.   Vi risikovurderer hvordan vi sitter – men ikke hvor mye vi sitter Arbeidstilsynet har allerede regler og veiledning om ergonomi, variasjon og fysisk aktivitet ved arbeid. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig. En arbeidstaker kan sitte ergonomisk riktig i en god kontorstol store deler av dagen og likevel være utsatt for økt helserisiko knyttet til langvarig stillesitting. Denne risikoen handler ikke bare om nakke, rygg og skuldre, men også om blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og tidlig død.   Det er forskjell på å forebygge belastningsskader ved å sitte og å forebygge helseskadelig mye stillesitting. Derfor må langvarig stillesitting få en tydeligere og selvstendig plass i virksomhetenes systematiske HMS-arbeid. Det innebærer å vurdere omfanget av stillesittende arbeid og gjennomføre relevante tiltak som reduserer samlet sittetid, bryter opp lange perioder i ro og gjør bevegelse til en naturlig del av arbeidsdagen.   En lov som nøyer seg med å «vurdere» Arbeidsmiljøloven § 3-4 pålegger arbeidsgiver å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Arbeidstilsynet presiserer at plikten er oppfylt når vurderingen er dokumentert. Det er ikke noe krav om at tiltak faktisk gjennomføres.   Det er forskjell på å vurdere noe og å gjøre noe. Aktivitetsalliansen mener arbeidsgivere må få en tydeligere plikt til å legge til rette for fysisk aktivitet og forebygge langvarig stillesitting. Det kan gjøres på jobb, gjennom bevegelsespauser, variasjon i arbeidsoppgaver, gående møter og muligheter for aktivitet i løpet av dagen. Det kan også gjøres i tilknytning til jobb, gjennom tilrettelegging for aktiv transport, garderober og muligheter for fysisk aktivitet før eller etter arbeidsdagen. Dette handler IKKE om å pålegge ansatte å trene. Det handler om å gjøre det enklere å bevege seg, og om at arbeidsgiver tar ansvar for helserisiko som arbeidsorganiseringen bidrar til.   Statsbudsjettet 2027: Fra kunnskap til handling Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 1 milliard kroner til Arbeidstilsynet (kap. 640) og 193 millioner kroner til STAMI (kap. 643). Dette er eksisterende virkemidler for kunnskapsutvikling, veiledning og tilsyn. Aktivitetsalliansen mener de også må brukes mer målrettet til å forebygge helserisiko ved langvarig stillesitting.   Aktivitetsalliansen ber Arbeids- og sosialkomiteen om to grep i 2027:   1. Gjør langvarig stillesitting til en tydelig og selvstendig risikofaktor i HMS-arbeidet. Be regjeringen sørge for at Arbeidstilsynet tydeliggjør risikoen ved langvarig stillesitting i veiledning og risikobaserte tilsyn, og at STAMI bidrar med relevant kunnskapsgrunnlag. Arbeidsplasser med omfattende stillesittende arbeid bør kartlegge risikoen og iverksette tiltak for å redusere og bryte opp stillesittingen.   2. Skjerp arbeidsmiljøloven § 3-4 – fra «vurdere» til «legge til rette». Be regjeringen fremme forslag til en lovendring som gir arbeidsgivere en tydelig plikt til å legge til rette for fysisk aktivitet på og i tilknytning til arbeid, og til å forebygge langvarig stillesitting. Kravene må tilpasses virksomhetens art og muligheter, uten å pålegge den enkelte arbeidstaker å trene. Vi ber ikke om et nytt, omfattende tiltaksapparat. Vi ber om at eksisterende kunnskap, lovverk og virkemidler brukes bedre.   Arbeidsgiver skal ikke bestemme hva ansatte gjør på fritiden. Men arbeidsgiver må ta ansvar for stillesittingen arbeidet skaper – og legge til rette for at bevegelse blir en naturlig del av arbeidsdagen.   Kilder 1.      Folkehelseinstituttet (2023): Vaksne sitt for mykje stille og er for lite fysisk aktive. 2.      Helsedirektoratet: Voksne og eldre – generelle råd om fysisk aktivitet. 3.      Arbeidstilsynet: Arbeidsmiljøloven § 3-4 og Trening i arbeidstida. 4.      Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Prop. 1 S (2026–2027), kap. 601, 640 og 643.
FO (Fellesorganisasjonen) · 9. oktober 2026FOs innspill til arbeids- og sosialkomiteen om statsbudsjett 2027
FO er fagforening og profesjonsforbund for over 38.000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Vi representerer sentrale profesjoner i velferdssektoren.   Regjeringen har et mål om å få flere i arbeid og færre på trygd. For å lykkes med dette må vi ha ansatte med kompetanse og handlingsrom til å løse oppgavene på best mulig måte. Vi må jobbe på flere områder samtidig, på tvers av fag og sektor. Vi må jobbe helhetlig, tverrfaglig og vi må tilrettelegge på individnivå, sånn at de som trenger hjelp til å komme i arbeid, får den hjelpen de trenger. Samtidig må vi jobbe forebyggende slik at færre havner utenfor, og ikke får økt psykososial og økonomisk belastning mens de er under avklaring eller i tiltak.   Programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår m.m FO mener velferdsstaten Norge må gjøre mer for å forebygge og bekjempe fattigdom. Vi er særlig opptatt av at det må settes inn nødvendige virkemidler for å løfte familier med barn ut av fattigdom.100.000 barn i Norge vokser opp i fattige familier. I tillegg erfarer vi at et økende antall barnefamilier er bostedsløse. Et virkemiddel for å løfte familier med barn ut av fattigdom, er å øke sosialhjelpssatsene til SIFO-nivå. FO mener også at Nav må få et større og tydeligere ansvar for det boligsosiale arbeidet. En trygg og god bosituasjon bidrar til gode oppvekst- og levekår, bedre fysisk og psykisk helse, sosial utjevning, det forebygger utenforskap, og gir bedre folkehelse.     Regjeringen satser på å få flere i arbeid, og selvforsørgelse gjennom arbeid er en nøkkelfaktor. FO støtter tiltak for å hjelpe folk i arbeid, men det blir feil å benytte avkortning i ytelser som middel for å oppnå økt arbeidsdeltakelse. Det vil bare gjøre situasjonen enda verre for de som har utfordringer med å komme i arbeid, ikke kan jobbe fullt eller ikke kan jobbe i det hele tatt.   FO mener det må være et grunnleggende prinsipp at rettighetsbaserte trygdeytelser skal gi et forsvarlig livsopphold. Økonomisk sosialhjelp er ment å være en subsidiær ytelse og skal ikke benyttes som kompensasjon for reduserte statlig ytelser. Vi mener det er feil å redusere statlige ytelser for å tvinge folk over i arbeid. De siste årene har vi sett at dette har blitt gjort på flere områder. Dette mener vi er feil strategi, og resulterer bare i at de som allerede har det vanskelig økonomisk, får det enda verre. Det bidrar ikke til å løfte utsatte og sårbare grupper ut av fattigdom. Skal vi klare det, må vi jobbe på flere områder samtidig, og sørge for at vi får gitt folk den hjelpen de trenger.  FO anbefaler: ·       Ikke bruk kutt i rettighetsbaserte ytelser som middel for å få folk i arbeid. ·       Satsene for sosialhjelp må være på nivå med SIFOs referansebudsjett ·       At kommunene må spesifisere utgifter til midlertidige botilbud og boutgifter (husleie og strøm) i rapporteringen på økonomisk sosialhjelp.   Programkategori 09.30 Arbeidsmarked FO synes det er bra at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til arbeidsrettede tiltak for ungdommer, til forsøk med aktivitetspenger til unge i Trondheim, og ekstra midler til Jobbsjansen for innvandrerkvinner. For å ivareta formålet i sosialtjenesteloven og helhetlige tjenester i Nav, mener FO at kjernekompetansen i Nav må være sosialfaglig.   Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket om flere VTA-plasser, det er bra, men behovet er dessverre større enn det antallet som blir tilført.  FO anbefaler: ·       Nav må få de ressursene de trenger for å få flere i arbeid og utdanning. ·       Antall personer den enkelte veileder har ansvar for må være i tråd med gjeldende anbefalinger ·       Sosialfaglig kompetanse må være en del av kjernekompetansen i Nav og særlig i arbeidet med unge.   Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet Det er positivt at regjeringa følger opp handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og arbeidet med en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Men vi savner bevilgning til Arbeidstilsynet som er rettet mot til kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse- og omsorgssektoren, sosiale tjenester og barnevernstjenestene.   I følge STAMI er sosialarbeidere blant de mest utsatte yrkesgruppene. En arbeidshverdag preget av vold, trusler og emosjonelle belastninger fører ofte til høy turnover og sykefravær. Vold og trusler i kvinnedominert sektor må tas på alvor. Kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse-, omsorg-, sosial- og barnevernstjenestene må styrkes og gis tydelig prioritet.  FO anbefaler: ·       Stortinget må sørge for nødvendige ressurser til kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse-, omsorg-, sosial- og barnevernstjenestene.   Med vennlig hilsen sign                                                                                        sign Marianne Solberg                                                                  Allis Aresdatter Forbundsleder                                                                        Seniorrådgiver
Norges Røde Kors · 9. oktober 2026Innspill til statsbudsjett 2027: Bekjempe familiefattigdom og sikre akuttovernatting
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til arbeids- og sosialkomiteen til statsbudsjett 2027. Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon, med 40.000 frivillige som bidrar til lokal humanitær aktivitet og beredskap over hele landet. Basert på vår erfaring, ber vi Stortinget i neste års statsbudsjett prioritere økt sosialhjelp og akuttovernatting til fattige tilreisende. Øke de veiledende satsene for sosialhjelp Regjeringen øker ikke de veiledende satsene for sosialhjelp i forslag til neste års statsbudsjett, til tross for at det fortsatt er behov for krafttak mot familiefattigdom. Over 10 prosent av alle barn i Norge lever i vedvarende lavinntekt.[1] Røde Kors møter mange barn som vokser opp i fattige familier gjennom våre aktiviteter, som Ferie for alle og Fellesverkene. Det gjør inntrykk når vi møter barn som ikke får varme måltider hjemme, som ikke har matpakke på skolen, og som vet at det ikke er penger til å dekke kostnader til utstyr eller kontingenter for fritidsaktiviteter. Vi har de siste årene fått et økende antall henvendelser om mat, klær og gratis ferie- og fritidsaktiviteter. Nesten 80.000 barn lever i familier som mottar sosialhjelp.[2] SIFOs vurdering er at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til å opprettholde et forsvarlig livsopphold.[3] Ifølge Fafo har sosialhjelpsmottakere høy forekomst av lavinntekt, med over halvparten under lavinntektsgrensen.[4] En rapport fra Røde Kors viser at halvparten av foreldre som mottar sosialhjelp sliter med å gi barna det de trenger.[5] Vi har snakket med over 200 foreldre som mottar sosialstønad, og et flertall av de spurte opplever at den økonomiske støtten ikke strekker til. Flere forteller at de ikke har råd til å dekke barnas grunnleggende behov som mat, klær og fritidsaktiviteter. De forteller om tomme kjøleskap, klær som er for små og regninger det er umulig å betale. Sosialhjelpsmottakere oppsøker matutdelinger for å få mathjelp.[6] Røde Kors-rapporten Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon[7] er basert på en undersøkelse blant 466 ansatte i det offentlige hjelpeapparatet, som barnevern, Nav og skolehelsetjeneste. To av tre opplyser at lavinntektsfamiliene de møter har fått det verre det siste året. 85 prosent oppgir at de ser udekte behov hos familiene, knyttet til ferie og fritid samt grunnleggende behov som mat, husleie og strøm. Flere ansatte løfter frem økt sosialhjelp som et tiltak for å bedre situasjonen. Røde Kors og SSB sin rapport Sosial puls[8], viser at noen grupper i samfunnet har høyere risiko enn andre for å ha flere og til dels overlappende humanitære behov. Ifølge rapporten er sosialhjelpsmottakere en av ti grupper som er ekstra sårbare. Sosialhjelpsmottakere har en usedvanlig sterk opphopning av velferdsproblemer, og dødeligheten er høy i denne gruppen. Gruppen er overrepresentert blant fattige barnefamilier og blant dem med psykiske lidelser og rusproblemer. Mange velferdsproblemer kan ha utgangspunkt i sosioøkonomiske forhold. Ved å bedre kårene for sosialhjelpsmottakere, vil man derfor bedre levekårene for en rekke vanskeligstilte grupper[9]. Røde Kors ber Stortinget øke de veiledende satsene for sosialhjelp i tråd med anbefalinger fra SIFO (kap. 571, post 60). Sikre akuttovernatting for fattige tilreisende EØS-borgere EØS-avtalen muliggjør fri flyt av arbeidskraft mellom Norge og Europa. EU-utvidelsen østover i 2004 og 2007 bidro til økning i arbeidsinnvandring fra EØS-området til Norge. Åpne grenser førte også til en økning i antall bostedsløse tilreisende som kommer til Norge. Dette er mennesker med lav eller ingen utdanning, som har svært dårlige forutsetninger for å bli del av det formelle arbeidsmarkedet i Norge. Bostedsløse tilreisende lever i dyp fattigdom, og de fleste bor på gaten eller i skogen. Mennesker som mangler et trygt sted å bo opplever et høyt nivå av stress, frykt, samt psykisk og fysisk uhelse. I et kaldt land som Norge kan det å sove ute også utgjøre en direkte trussel mot liv og helse. Bostedsløse tilreisende i Norge har ikke et tilstrekkelig tilbud om akuttovernatting, og får ikke dekket grunnleggende behov som mat, husly, tilgang til toalett og muligheter for å vaske seg. Røde Kors tilbyr akuttovernatting for bostedsløse tilreisende EØS-borgere. Vi tilbyr et trygt sted å overnatte, i ly for vær og vind og for å hindre trakassering og vold. Bevilgningen til tilskuddsordningen for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere bør økes for å dekke behovet for akuttovernattingstilbud. De siste tre årene har antall overnattinger i vårt tilbud vært 15.777 (2023), 15.504 (2024) og 18.575 (2025). Så langt i 2026 har vi hatt 15.598 overnattinger. Pågangen er økende, og vi ser at det kommer til å bli en betydelig økning i år sammenlignet med 2025. Dersom årets utvikling fortsetter, vil vi ha rundt 21.000 overnattinger i 2026. Arbeidet med akuttovernattingen har også økt i kompleksitet på grunn av mer uro forårsaket av større uhelse blant gjestene, samt økt risiko for skadedyr. Røde Kors ber Stortinget øke bevilgningen til tilskuddsordningen for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere (kap. 621, post 70). [1] Flere barn med vedvarende lavinntekt i 2024 – SSB. [2] 13995: Sosialhjelpstilfeller, utbetalt beløp og stønadstid, etter region, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken. [3] ODA Open Digital Archive: Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser (oslomet.no) [4] Inntektssikring i dyrtid | Fafo-rapport 2026:15. [5] Røde Kors - Utmåling av sosialstønad - Til barnets beste? (rodekors.no). [6] Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet | Fafo-rapport 2026:01. [7] Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon. [8] Dette er de ti mest sårbare gruppene i Norge - Røde Kors (rodekors.no). [9] Dette er de ti mest sårbare gruppene i Norge - Røde Kors (rodekors.no).
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) · 9. oktober 2026Skriftlig høringssvar til arbeids- og sosialkomiteen
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likeverd, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 9000 medlemmer. Generelle kommentarer Lønnet arbeid er et viktig steg på veien for å sikre inkludering og likestilling i vårt samfunn. Det er svært viktig både for samfunnet, og for den enkelte at alle får realisert sin arbeidsevne. Mange personer med utviklingshemning utestenges i dag fra arbeidslivet. Det er derfor viktig for oss at statsbudsjettet inneholder gode og treffsikre tiltak for å gi mennesker med utviklingshemning en plass i arbeidslivet, og inkludere de i ordningene som utvikles. Kap. 634, post 77 – Varig tilrettelagt arbeid NFU mener det er bra at antallet VTA-plasser økes i år også, men mener likevel at det må ytterligere styrking til for at man skal nærme seg målet om et arbeidsliv med plass til alle. Siden 2024 har antall VTA-plasser blitt økt med 500 plasser årlig, og 700 i 2026. Samtidig, har det laveste behovsanslaget for nye VTA-plasser ligget på 900 i året.[1] Dette har skapt et etterslep, og behovet for nye VTA-plasser er fremdeles stort. VTA-plassene er viktige for at så mange som mulig får realisert sin arbeidsevne. Dette har stor betydning for den enkelte, og er også lønnsomt for samfunnet. Vi ber derfor om at komiteen viderefører vedtak 617 i Innst.150 S (2024-2025) om at antallet VTA-plasser trappes opp med 1000 nye plasser i året. På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om styrking i statsbudsjettets kapittel 634, post 77 for å tilfredsstille behovet på 1000 nye VTA-plasser i 2027, og samtidig i merknad «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket i sin opptrappingsplan, ved å oppjustere årlig økning til 1000 plasser frem til behovet er dekket.»   Kap. 634, post 78 – Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener denne ordningen må styrkes. Vi ser at dette er en ordning som bidrar til å fjerne barrierer for å delta i arbeidslivet for mange mennesker med funksjonsnedsettelser. I dag er regelverket imidlertid slik at de som har tilrettelagte arbeidsplasser gjennom varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA-O) ikke kvalifiserer for ordningen. For personer med utviklingshemming utgjør transport ofte en barriere for å være i arbeid, også i varig tilrettelagt arbeid. VTA og VTA-O er fullverdige arbeidsforhold, og de som er ansatt gjennom dette tiltaket også burde ha rett til arbeids- og utdanningsreiser dersom de har behov for det, på lik linje med andre arbeidstakere. NFU anmoder derfor komiteen om å avsi følgende merknad: «Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med regelverket for arbeids- og utdanningsreiser til å også gjelde ansatte i VTA og VTA-O». Kap. 634, post 79 – Funksjonsassistanse Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at også denne ordningen må styrkes. Vi ser at dette er en treffsikker ordning for mange mennesker med funksjonsnedsettelse. Dessverre er dette ikke en ordning som er tilgjengelig for mennesker med utviklingshemning, da ordningen kun gjelder for personer med fysiske funksjonsnedsettelser, eller sterkt nedsatt syn. Også mennesker med utviklingshemning hadde hatt bedre forutsetning for å lykkes i ordinært arbeidsliv ved hjelp av ordningen med funksjonsassistanse. Det er fra vårt synspunkt diskriminerende at det ikke er åpnet for dette i gjeldende lovverk. I tillegg, mener vi at ordningen må utvides til å også omfatte ansatte i varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift. Igjen, så er en ansettelse gjennom VTA-O et fullverdig arbeidsforhold, og disse arbeidstakerne burde ha lik tilgang på funksjonsassistanse som andre arbeidstakere. Vi mener samtidig at det bør vurderes å lovfeste ordningen i folketrygdloven og finansiere den gjennom en overslagsbevilgning. Funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen, må sikres dette – og ikke være avhengig av årlig rammefinansiering. Vi anmoder komiteen om å avgi følgende merknader; «Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med regelverket for funksjonsassistanse til å også gjelde mennesker med en kognitiv funksjonsnedsettelse og ansatte i VTA-O» «Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med å utrede en hjemling av funksjonsassistanseordningen i folketrygdloven, med finansiering gjennom overslagsbevilgning, for å sikre at funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen sikres dette.» [1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-4-20222023/id2931428/?ch=2#fn1
Kirkens Bymisjon · 9. oktober 2026Et sterkere sikkerhetsnett for mennesker i sårbare livssituasjoner
Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Her er våre innspill til statsbudsjettet for 2027:   Bistandstiltak for ofre for arbeidslivskriminalitet. Kap. 601, post 70. Ofre for arbeidslivskriminalitet har i dag svært begrensede muligheter til å få bistand, og det brukes lite midler på å bistå denne gruppen. Dagens tilbud for ofre for arbeidsutnytting er underfinansiert, kapasiteten er sprengt og flere viktige tilbud for målgruppen har måtte stenge på grunn av manglende finansiering. Fafos rapport "Gråsoner i arbeidsutnytting (2026), Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2022) og Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025) sier tydelig at det er behov for tiltak for å styrke bistanden til de mest utsatte arbeidstakerne. Et hovedpoeng i Fafos rapport er at styrkede sanksjonsmuligheter alene ikke er tilstrekkelig, men må suppleres med bistandstiltak og styrkede rettigheter for dem som rammes. Det er risiko for at gråsoneproblematikk videreføres i praksis, om ikke gråsonebestemmelser på sanksjonssiden følges av tilsvarende tiltak på bistandssiden. Fafos rapport framhever også at manglende bistand ikke bare har betydning for den enkeltes levekår og livssituasjon, men også for hva som skjer videre med saken. Trygghet og praktisk støtte er forutsetninger for å varsle, dokumentere forhold og stå i rettsprosesser over tid. Kirkens Bymisjon ber om: At det etableres en tilskuddsordning på 35 millioner kroner for organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet.   Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere. Kap. 621, post 70 Alle EU-land har slått fast at ingen skal måtte sove ute på grunn av mangel på akuttovernattingstilbud. En rekke menneskerettighetsorganer har anbefalt Norge å sikre akuttovernatting for alle som trenger det. Akuttovernattingstilbud for migranter er et livsnødvendig tiltak for denne gruppen, som hindrer at mange EØS-migranter må sove på gata. I tillegg får målgruppen et sanitær- og helsetilbud, samt annen bistand. Akuttovernatting sikrer et minimum av trygghet for noen av de aller mest utsatte i samfunnet vårt, som mangler et annet sikkerhetsnett. Til tross for at tilskuddet er videreført, er dette et underfinansiert og svakt regulert felt. Ansvaret er i stor grad overlatt til ideell sektor da den statlige og kommunale tilskuddsordningen ikke dekker driften tilstrekkelig. Enkelte tilbud møter stadig risiko for nedleggelse, mens andre allerede har måtte legge ned på grunn av uforutsigbar økonomi. Økt tilskudd vil sikre forutsigbarhet både for tjenesteytere og gjester. Kirkens Bymisjon ber om: At “Tilskudd til humanitære tiltak for EØS-borgere” (Kap. 621, post 70) økes til 40 millioner. Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering. Kap. 621, post 70 Kirkens Bymisjon erfarer at mange unge sliter med å få, starte, følge opp og fullføre tiltak i Navs portefølje. Prosjektet "Mann ombord" er et samarbeidsprosjekt mellom Nav, Trondheim kommune og Kirkens Bymisjon som har utviklet en lagmodell som løser mange av de utfordringene unge menn opplever for å komme inn i arbeid og aktivitet. Det kreves ingen henvisninger, bare et ønske om hjelp. Et tverrfaglig lag koordinerer innsatsen og gir individuell oppfølging. Vår nøytrale møteplass og samarbeidet mellom offentlig og ideell sektor gjør det enklere å delta. Lagmodellen er en enkel og god modell for å sikre effektivt og godt samarbeid rundt unge, en god måte å løse samarbeidsutfordringer på, og samtidig et tiltak som senker terskelen for deltakelse.  Evalueringen av #syktbrajobb (Norce 2021) underbygger at lagmodellen er viktig for å lykkes. Modellen kan overføres til mange andre målgrupper. Erfaringene fra Trondheim har ført til at modellen nå tas i bruk i blant annet Bergen og Kristiansand. At flere kommuner ønsker å etablere tilsvarende samarbeid, viser potensialet for nasjonal spredning. Kirkens Bymisjon ber om : At det bevilges 10 millioner til nasjonal utprøving av lagmodellen.   Uføre. Kapittel 2655 Kirkens Bymisjon er glad for at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om at fribeløpet for uføre økes til 1G. Samtidig stiller Kirkens Bymisjon seg undrende til det er lagt inn en "ventetid" på 24 måneder før beløpet øker fra 0,4G til 1G. Kirkens Bymisjons erfaringer tilsier at et økt fribeløp gjør det enklere å kombinere uføre og inntektsbringende arbeid, og gjør veien tilbake til arbeidslivet lettere. Dette er bra for den enkelte og samfunnet. En ventetid på 24 måneder setter menneskers liv på vent og vil utsette de positive effektene som økningen av fribeløpet til 1G kan ha. Kirkens Bymisjon ber om: At fribeløpet for uføre økes til 1G uten ventetid på 24 måneder. Sosialhjelp. Kapittel 3.9 Kommunale stønader Å sikre forsvarlige levekår for alle er en av de aller viktigste oppgavene myndighetene har. Økte sosialhjelpssatser er et treffsikkert tiltak for å motvirke den mest prekære fattigdommen, og et av de aller viktigste grepene for å bekjempe familiefattigdom. Ytelsen må sette folk i stand til å bli selvhjulpne, i stedet for å øke bekymringer, forsterke marginalisering og låse folk i fattigdom. Kirkens Bymisjon støtter forslaget om å øke sosialhjelpssatser og å innføre flere kategorier for barn, i tråd med anbefalinger fra SIFO. Vi mener også at også de veiledende sosialhjelpssatsene for voksne bør være i tråd med SIFOs anbefalinger. For denne gruppa foreslår regjeringen betydelig lavere satser enn det SIFO mener er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold.  Lave satser gjør at folk sliter med å spise sunt og erstatte klær ved behov, må hoppe over måltider, eller mangler penger til transport, internett og telefon, jf. SIFOs rapport. Kirkens Bymisjon ber om:   At satser for sosialhjelp økes i tråd med SIFOs anbefalinger.    Oppsummering Kikens Bymisjon ber om at: Det innføres en tilskuddsordning på 35 millioner kroner for organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet. “Tilskudd til humanitære tiltak for EØS-borgere” (Kap. 621, post 70) økes til 40 millioner. Det bevilges 10 millioner til nasjonal utprøving av lagmodellen. Fribeløpet for uføre økes til 1G uten ventetid på 24 måneder. Satser for sosialhjelp økes i tråd med SIFOs anbefalinger.
Foreningen Norges døvblinde · 9. oktober 2026Innspill til AiD Prop.1S(2026-2027): Kap 605 post 01 og kap 2661 postene 73/76.
Statsbudsjettets kap 605 post 1 og kap 2661 postene 73 og 76 dekker blant annet kostnader knyttet til tolke- og ledsagerhjelpen for døvblinde, etter folketrygdlovens §10.7 bokstav g. Kap 605/01 dekker kostnader knyttet til bruk av fast ansatte tolker, mens kap 2661 med postene 73 (arbeid og utdanning) og 76 (dagligliv) dekker kostnader til bruk av frilanstolker. Frilanstolker er viktige for døvblinde, spesielt med tanke på varigheten av tolke- og ledsageroppdrag, fremfor fast ansatte tolker. Det er også blant frilanstolkene man finner den beste kompetansen på tolk-ledsaging, av naturlige grunner. Vi ser derfor positivt på at statsbudsjettet er klart på at frilansordningen skal bestå. Samtidig ser vi grunn til å være bekymret over budsjettforslaget for 2027. Ny innkjøpsmodell for innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker, med forventet oppstart sent i 2026, beskrives kort med et avsnitt i budsjettforslaget fra AiD. Tidligere har merkostnader til administrasjon av denne innkjøpsmodellen, etter avtaleinngåelse, vært ment dekket over kap. 605 post 01, driftsutgifter. Vi kan ikke se at det i budsjettforslaget for 2027 blir beskrevet en økning av denne posten, til dette formålet. Det er dermed usikkert for oss, hvordan denne merkostnaden skal dekkes inn, og hvorvidt den vil påvirke budsjettet med tanke på bruk av fast ansatte tolker. Fast ansatte tolker dekkes over det samme budsjettet. Hva vil komiteen gjøre for å sikre at den nye ordningen ikke vil påvirke tilgangen til, og bruken av fast ansatte tolker over driftsbudsjettet? Vi ser også at føringen fra budsjettforslaget for inneværende år, om at NAV kun kan gå utover rammene under kap 2661 dersom det blir flere stønadsmottagere (AiD, Prop.1S (2026-2027) s.231 og s. 312). Med denne føringen, og en uttalt forventning om negativ utvikling i behovet av frilanstolker, samtidig som en nylig innført honorarmodell for frilanstolkene øker kostnaden for bruken av disse (AiD, Prop.1S (2026-2027) s.231), vil den foreslåtte reduksjonen av post 76 sammenlignet med saldert budsjett for 2026 (AiD, Prop.1S (2026-2027) s.227 og 235) medføre økt risiko for isolasjon av landets døvblinde, i strid med intensjonen. Grunnen er enkel, med økte samlede kostnader, uten en tilsvarende økning i budsjett, blir det mindre tolketjeneste tilgjengelig for brukerne; flere vil oppleve avslag. Konsekvensen for personer med døvblindhet kan bli færre muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre, og et økt press mot den selvstendigheten og livskvaliteten tolk- og ledsagertjenesten skal bidra til å sikre. Kort oppsummert: Hva vil komiteen gjøre for å sikre at ikke summen av merkostnader over driftsbudsjettet fører til redusert bruk av fast ansatte tolker; Samtidig som økte honorarsatser, stabilt antall tolkebrukere og redusert stønadsbudsjett, med strammere føring med tanke på overslagsforståelsen (maksimalt 5% overstigelse av stønadsbudsjettet, jfr Prop.1S (2026-2027) s.312), fører til redusert tilgang på frilanstolker? Sluttsummen av dette, dersom ikke komiteen er våken, vil være mange skritt tilbake på inkludering av døvblinde i Norge, og ikke minst større fare for et liv i isolasjon; med de konsekvenser det kan få for de som rammes, spesielt med tanke på fysisk og psykisk helse, og må leve sine liv i et øredøvende, evigvarende mørke av stillhet.   Med vennlig hilsen Foreningen Norges døvblinde (FNDB) Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB)
Blå Kors · 9. oktober 2026Blå Kors
Blå Kors jobber med arbeids- og inkluderingstiltak, forebyggende tiltak, rusbehandling og oppfølging etter behandling og soning, og en rekke andre tiltak. Vi har som ideell organisasjon i 120 år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet av rusproblemer, avhengighet og utenforskap. Arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) er blant arbeidsmarkedstiltakene som retter seg mot mennesker som står lengst unna arbeidslivet, og som har behov for tett oppfølging og tilrettelegging. Overgang til arbeid kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Skal vi lykkes med å få flere i arbeid, må vi prioritere tiltak som allerede har gode resultater. Vi hadde derfor forventet en sterkere satsing på AFT og VTA i forslaget til statsbudsjett. Varig tilrettelagt Arbeid (VTA) må prioriteres og økes (Kap. 634. Post 77)   Hver femte person mellom 20 og 66 år står utenfor arbeidslivet. Mange av disse har uføretrygd. Det er positivt at regjeringen retter oppmerksomheten mot denne gruppen, men satsingen står ikke i forhold til behovet. I 2025 vedtok Stortinget at det skulle opprettes 1 000 nye VTA-plasser årlig. I statsbudsjettet for 2027 er dette målet fjernet, og regjeringen foreslår kun 300 nye plasser. VTA er avgjørende for personer som ikke kan delta i ordinært arbeidsliv uten omfattende tilrettelegging. Blå Kors er positive til at fordelingen mellom VTA-plasser i forhåndsgodkjente arbeidsinkluderingsbedrifter og Tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (TA-O) skal styres av den enkeltes behov. Den enkeltes behov for tilrettelegging, ikke kostnaden ved tiltaket, må avgjøre hvilket tilbud personen får. Blå Kors mener at det vedtaket og målet om 1000 nye VTA-plasser årlig må opprettholdes. Dette er nødvendig for å sikre deltakelse, mestring og verdighet for mennesker som ellers risikerer varig utenforskap. Arbeidsforberedende trening (AFT) virker, men satsingen uteblir (Kap. 634)   Seks av ti virksomheter melder om betydelig mangel på arbeidskraft, ifølge NHOs kompetansebarometer for 2025. Behovet er særlig stort innen blant annet håndverksfag. Samtidig står 110 000 unge mellom 20 og 29 år utenfor arbeid og høyere utdanning. Det tilsvarer 15,6 prosent av aldersgruppen. Arbeidsforberedende trening (AFT) er et sentralt tiltak for personer med sammensatte bistandsbehov, blant annet unge med psykiske helseutfordringer, avbrutt skolegang og lite arbeidserfaring. Evalueringer fra Frischsenteret og Proba samfunnsanalyse viser at AFT har positiv effekt på overgangen til arbeid og utdanning, og at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel dekker ikke tilbudet behovet. Ifølge NAV og Oslo Economics finnes det i underkant av 50 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, mens målgruppen omfatter over 200 000 personer. Per 6. oktober 2026 står 71 personer på venteliste til AFT hos Blå Kors arbeid og inkludering i Oslo. Ventetiden er fem til seks måneder. Blå Kors har i Oslo 123 plasser i AFT ordningen, og 9 plasser på Ringerike. I samarbeid med eksterne virksomheter tilbyr vi individuelt tilpasset arbeidsutprøving, arbeidstrening og opplæring. Våre veiledere har bred sosialfaglig, yrkesfaglig, pedagogisk og helsefaglig kompetanse. Dette gjør oss godt rustet til å følge personer med behov for ekstra støtte på veien mot arbeid eller utdanning. I tillegg opplever vi at Skatteetaten har endret MVA-praksisen i 2026. Tilskuddene som virksomhetene mottar for å levere AFT-tiltak på oppdrag fra Nav, har siden 1990-tallet blitt ansett som «tilskudd», men betraktes nå som «omsetning». For Blå Kors innebærer endringen en merkostnad på om lag 325 000 kroner per måned. Dermed må midler som skulle finansiere arbeidsmarkedstiltak, i stedet brukes til å dekke merverdiavgift. Blå Kors har, med bistand fra bransjeorganisasjonene påklaget vedtaket. Finansdepartementet er nå bedt om å avklare spørsmålet. Vi hadde imidlertid håpet at saken skulle være avklart i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. En rask avklaring er nødvendig for å sikre at midlene brukes i tråd med formålet, nemlig å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Blå Kors mener at regjeringen må sikre flere AFT-plasser. Dokumenterte resultater, lange ventelister og stor mangel på arbeidskraft viser at behovet er stort. Den endrede MVA-praksisen må heller ikke føre til at midler som skal hjelpe flere inn i arbeidslivet, i stedet går til merverdiavgift. Økt forutsigbarhet for tilbydere av arbeidsmarkedstiltak Blå Kors leverer i Oslo det anbudsutsatte tiltaket Avklaring for minoritetsspråklige. Høsten 2025 opplevde vi at NAV reduserte innsøkingen av deltakere på grunn av stramme budsjetter og internt overforbruk i NAV. I mars 2026 hadde tiltaket svært lange ventelister, og NAV ønsket da raskt opptrapping og økt leveranse for kommende to kvartaler. Dette er selvfølgelig positivt, men samtidig utfordrende da tiltaksarrangør alene bærer alle oppstartskostnader, for eksempel i rekruttering og opplæring. Blå Kors mener at NAV må sikre mer forutsigbare avtaler, bedre dialog og en rimeligere fordeling av den økonomiske risikoen ved volumendringer for at arbeidsmarkedstiltakene skal holde høy kvalitet og bidra til at flere kommer i arbeid.  Pasienter skal ikke miste trygd mens de er i rusbehandling (Kap. 2650)  Blå Kors erfarer at pasienter i rusbehandling avbryter behandling før den er fullført, fordi trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon blir redusert mens de er i behandling. Vi viser til komiteens behandling av representantforslaget om dette, og håper komiteen ber regjeringen endre folketrygdloven i 2027.
iArbeid · 9. oktober 2026iArbeids høringsnotat - 1000 nye tilrettelagte jobber i 2027
Vårt hovedbudskap Knytter seg til kapittel 634, post 77 og 76. 1. Opprett 1 000 nye tilrettelagte jobber (VTA) i 2027 – ikke 300. 2. Ikke opphev anmodningsvedtaket om 1 000 nye plasser i året. 3. Sikre merknad som ber regjeringen pålegge Nav å prioritere etableringen av nye tilrettelagte jobber 4. Sikre merknad som ber regjeringen pålegge Nav å bruke avtalte plasser i tiltaket Arbeidsforberedende trening   Om iArbeid iArbeid er en uavhengig, landsdekkende arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for 180 arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet. Våre medlemmer skaper sosial bærekraft ved å få flere i utdanning og arbeid. Bedriftene er i all hovedsak eid av kommunene, og har utbytteforbud – overskudd går tilbake til virksomheten og samfunnsoppdraget. Medlemsbedriftene leverer tilrettelagt arbeid (VTA), arbeidsforberedende trening (AFT), tilrettelagt fagopplæring for lærekandidater, arbeids- og aktivitetstilbud på oppdrag fra kommunene, og andre arbeidsmarkedstjenester og oppfølging ut i annet arbeidsliv. I 2024 omsatte medlemsbedriftene for 4,6 milliarder kroner. 1. Tilrettelagt arbeid er ikke snillisme, men verdiskaping Regjeringen snakker med rette om at vi må ta i bruk ressursene som i dag står utenfor arbeidslivet. Tilrettelagte jobber er et av de mest direkte verktøyene vi har for å gjøre nettopp det. Slike arbeidsplasser innebærer at personer med uføretrygd kan jobbe det de kan. For en person med 50 prosent arbeidsevne kan en jobb på 50 prosent være helt 100. For noen er jobben i en arbeidsinkluderingsbedrift. For andre er jobben et springbrett til andre muligheter i det tradisjonelle arbeidslivet. Dette er arbeid. Om lag 7 000 mennesker i tilrettelagt arbeid i våre medlemsbedrifter produserer varer og tjenester som kunder betaler for – til kommuner, næringsliv og privatpersoner. Mange av dem som jobber hos oss, gjør oppgaver som ellers ikke ville blitt gjort, eller som frigjør tid for fagfolk andre steder. Vi har flere gode eksempler på at arbeidstakere med tilrettelagt arbeid utfører oppgaver i helse og omsorg som ikke krever fagutdanning – og frigjør kapasitet og bidrar til å løse bemanningskrisen i helsevesenet. Denne typen oppgavedeling er og må være en del av å løse arbeidskraftutfordringen. 2. 1 000 jobber i året – Stortinget har allerede vedtatt nivået Stortinget vedtok 6. mai 2025, i forbindelse med behandling av stortingsmelding om arbeidsmarkedstiltak, at regjeringen skal «trappe opp antallet nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med 1 000 plasser i året, med oppstart i forslaget til statsbudsjett for 2026». Anmodningsvedtaket bygger på Arbeids- og velferdsdirektoratets eget anslag om et behov for mellom 900 og 1 900 nye jobber. Regjeringen indikerer også at de nå er ferdig med sin opptrappingsplan. Vi minner om at det fortsatt vil være behov for 1 000 nye tilrettelagte jobber i året framover. Regjeringen foreslår om lag 300 nye jobber i 2027, og ber Stortinget oppheve anmodningsvedtaket. Begrunnelsen er at regjeringens egen opptrappingsplan på om lag 2 000 plasser i 2024–2027 blir oppfylt i og med de 300 jobbene neste år. Det er 200 færre enn de største pessimistene forventet. Årsaken til at regjeringen ikke foreslår 500, men 300, er at samarbeidspartiene forhandlet fram 200 ekstra i statsbudsjettet for 2026. Men Stortinget ba om mer enn regjeringens plan – nettopp fordi behovet er større. Høsten 2025 rapporterte Nav at 900 sto på venteliste – og vi vet at mørketallene er store. Forslaget betyr 700 færre jobber enn det som er behovet – og som Stortinget har bedt om. Regjeringen foreslår heller at Stortinget opphever sitt eget vedtak. Det betyr at Norge går glipp av viktig arbeidskraft, og at personer med utviklingshemming eller andre utfordringer, ikke får være en del av arbeidslinjen, selv om de vil. Mange vil måtte fortsette å sitte hjemme, uten et tilbud. Det øker sannsynligheten for å bli stående livsvarig utenfor arbeidslivet. Om kommunenes økonomi. Vi anerkjenner at mange kommuner har en krevende økonomi, og at den kommunale medfinansieringen – minst 25 prosent av det statlige tilskuddet, er en reell kostnad når nye tilrettelagte jobber skal opprettes. Men kommunen har ofte ansvar for å gi den det gjelder et tilbud uansett. Det alternative tilbudet, som i mange tilfeller kan være et kommunalt dagtilbud, er vesentlig dyrere. Eksempel: I Kristiansand kommune kostet en dagsenterplass netto 415 000 kroner per bruker i 2022. For mange kommuner er summen mellom 5-600 000 i året. En studie gjennomført i samarbeid med iArbeid viser at én tilrettelagt jobb gir en samfunnsøkonomisk netto gevinst på om lag 328 000 kroner i året. Tilrettelagt arbeid er verdiskaping. Mangelen på en tilrettelagt jobb har en vesentlig alternativkost. 3. Bruk kapasiteten i arbeidsinkluderingsbedriftene – Nav kan ikke være utfører, bestiller og kontrollør – og tildele de samme midlene til seg selv Pr 1. juli hadde Nav «ekspedert» ca. 250 av de 700 jobbene som ble bevilget for inneværende år. Årsvirkningen blir ikke 700 nye plasser. Når så mange står i kø, går det altfor sent. Fra flere fylker får vi også høre Nav ikke bruker avtalte plasser i tiltaket Arbeidsforberedende trening (tiltak som skal bistå personer med sammensatte utfordringer til å få og beholde jobb). Og parallelt med dette får Nav økte midler til selv å lage konkurrerende tjenester i egenregi. Når en offentlig etat skal forvalte, tildele og kontrollere midler til kommunalt eide, forhåndsgodkjente (av Nav) arbeidsinkluderingsbedrifter med utbytteforbud – og samtidig kan tildele de samme midlene til seg selv uten samme krav og kontroll – er det svært problematisk. Dette kan ikke fortsette. Dette bunner i manglende styring av etaten. Stortinget er nødt til å stille klare krav til styring av og kontroll over landets arbeidsmarkedspolitikk. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikk 6. mai 2025 ba Stortinget regjeringen om å: «prioritere ideelle og offentlige aktører i arbeidsmarkedstiltak for å sikre best mulig kvalitet i tiltakene for brukerne». Arbeidsforberedende trening (AFT) og tilrettelagt arbeid (VTA) tilbys i dag av de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. Stortinget har dermed slått fast at denne bransjen skal være et sentralt verktøy for arbeidsinkludering. At Nav på eget initiativ skal prioritere innsatsen og bruke vesentlige ressurser på å bygge opp nye og konkurrerende tilbud på samme område, kan ikke være ønsket politikk. I budsjettforslaget går imidlertid økte midler til tiltak i Navs egenregi, blant annet 11 millioner kroner til oppfølgingstjenester i egenregi som følge av opptrappingen i tilrettelagt arbeid. Nav både forvalter regelverket, tildeler tiltaksplassene og utfører tiltakene selv. Det svekker et tydelig skille mellom myndighetsrollen og tjenesteytingen, og det går i motsatt retning av det Stortinget ba om. Det er heller ikke en konsekvent politikk i fylkene: i noen fylker bestemmer Nav å ta oppfølgingen selv, i andre overlater de den til de forhåndsgodkjente arbeidsinkluderingsbedriftene. Vi ber også Stortinget være oppmerksomme på at vesentlige deler av midlene som gikk til å skape flere tilrettelagte jobber i 2026, rundt 25 prosent, gikk til «økt administrasjon til Nav». Det er uakseptabelt. Det er en svært høy prosent og har ingen naturlig forklaring. Midlene til tilrettelagte jobber skal gå til å skape tilrettelagte jobber, ikke flere jobber i Nav.   Vi ber komitéen om å 1.      Øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid i tråd med Stortingets vedtak om 1 000 nye jobber i 2027 – det vil si om lag 700 flere enn regjeringen foreslår. 2.      Ikke oppheve anmodningsvedtaket om å trappe opp med 1 000 nye tilrettelagte jobber i året, men be regjeringen respektere og iverksette Stortingets vedtak 3.      Be regjeringen pålegge Nav å lojalt levere på vedtatte nye tilrettelagte jobber 4.     Be regjeringen pålegge Nav å bruke avtalte plasser i tiltaket Arbeidsforberedende trening   Norge har mange utfordringer. At folk vil jobbe, bør ikke være en av dem.
Bokhandlerforeningen · 9. oktober 2026Lesing som nøkkel til inkludering og deltakelse i arbeidslivet
Innspill til kap. 601, post 21 og 22, kap. 621, kap. 634 og kap. 672 Svake leseferdigheter kan gjøre det vanskelig å forstå instrukser, sikkerhetsrutiner, offentlige tjenester og digital informasjon. I et arbeidsliv i rask endring kan dette hindre både inngang til og varig deltakelse i arbeidslivet. Lesing er derfor ikke bare kultur- og utdanningspolitikk. Det er også arbeids-, inkluderings- og integreringspolitikk. Regjeringen arbeider nå med en leselyststrategi for voksne. Skal tiltakene bli treffsikre, må kunnskapsgrunnlaget bygges nå og eksisterende virkemidler ses i sammenheng. Styrk kunnskapsgrunnlaget Det mangler kunnskap om sammenhengen mellom svake leseferdigheter og frafall fra arbeidslivet. Det bør derfor settes av midler under kap. 601, post 21 til forskning og kartlegging av hvilke grupper og bransjer som har størst behov, og hvilke tiltak som virker. Leseferdigheter bør inkluderes i kunnskapsutviklingen under IA-avtalen gjennom kap. 601, post 22. Det vil styrke det forebyggende arbeidet og gi et bedre grunnlag for tiltak som kan bidra til at flere blir værende i arbeid. Arbeidsplassen bør samtidig brukes som arena for lesing og læring. Initiativet «Leseløft i arbeidslivet» bør styrkes i samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. NAV må kunne identifisere svake leseferdigheter Gjennom kap. 621 bør det kartlegges hvordan NAV identifiserer svake leseferdigheter som en mulig barriere for arbeid og deltakelse. NAV møter mange voksne med svak tilknytning til arbeidslivet og sammensatte behov, og bør få kompetanse og verktøy til å avdekke behov og vise brukerne videre til relevante opplærings- og kvalifiseringstilbud. Dette er også viktig i et familieperspektiv. NAV møter foreldre som ikke nødvendigvis fanges opp gjennom skole, barnehage eller andre tiltak. Foreldre som ikke leser selv, leser gjerne mindre for barna sine. Skal vi styrke leselyst og leseferdigheter på lang sikt, må vi også lykkes med voksne lesere. For enkelte arbeidssøkere kan svake leseferdigheter hindre at andre arbeidsrettede tiltak får ønsket effekt. Under kap. 634 bør det derfor åpnes for at leseopplæring og trening i andre grunnleggende ferdigheter kan inngå i relevante arbeidsmarkedstiltak. Lesing som del av integreringsarbeidet Leselystprosjekter bør inngå i norskopplæringen og integreringsarbeidet under kap. 672. Deltakerne bør få tilgang til tilpassede bøker og tekster, møte gode formidlere og få mulighet til å utvikle varige lesevaner. Dette kan styrke språklæring og deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Bokhandlerforeningen støtter Stiftelsen LESEs innspill på dette området. Oppsummering Skal leseløftet for voksne gi treffsikre tiltak, må kunnskapsgrunnlaget bygges nå. Målet må være at flere får ferdighetene og mulighetene de trenger for å delta i arbeids- og samfunnslivet. Bokhandlerforeningen ber komiteen: Sette av midler under kap. 601, post 21 til forskning på sammenhengen mellom leseferdigheter, arbeidsdeltakelse, inkludering og frafall. Inkludere leseferdigheter i kunnskapsutviklingen under ia-avtalen gjennom kap. 601, post 22. Kartlegge hvordan nav identifiserer svake leseferdigheter, og utvikle kompetanse og verktøy for bedre oppfølging under kap. 621. Åpne for at grunnleggende leseopplæring kan inngå i relevante arbeidsmarkedstiltak under kap. 634. Styrke lesing som del av norskopplæringen og kvalifiseringen av voksne innvandrere under kap. 672. Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for alle landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet og skal sikre bokhandlerne forutsigbare rammevilkår som bidrar til at folk i hele landet får tilgang til et mangfold av litteratur.
Norsk Manuellterapeutforening · 9. oktober 2026Bedre bruk av eksisterende kompetanse på sykmeldingsområdet
Norsk Manuellterapeutforening støtter regjeringens mål om å redusere sykefraværet og hindre frafall fra arbeidslivet. Vi er positive til at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslår bedre samhandling mellom NAV og helsetjenesten, styrket beslutningsstøtte for sykmeldere og bedre digital informasjonsutveksling. Muskel- og skjelettlidelser er den største årsaken til sykefravær i Norge. Manuellterapeuter har særskilt kompetanse på dette området og er autorisert helsepersonell med selvstendig rett til å sykmelde i inntil 12 uker, henvise til spesialisthelsetjenesten og rekvirere bildediagnostikk. Regjeringens satsing bør bygge videre på denne kompetansen, slik at flere pasienter får riktig hjelp tidlig og kan opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. 1. Pilotprosjekt med manuellterapeuter og kiropraktorer i tilknytning til fastlegekontor Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til utvidet utprøving av samhandlingsmodeller mellom NAV og kommunehelsetjenesten. NMF mener satsingen bør omfatte pilotprosjekter der pasienter som kontakter fastlegekontoret med muskel- og skjelettplager, tilbys time hos en samarbeidende manuellterapeut eller kiropraktor. Dette vil kunne sikre raskere avklaring av pasientens helsetilstand, funksjonsevne og arbeidsmuligheter, samt tidligere behandling og mer målrettet oppfølging. En slik oppgavedeling kan bidra til redusert sykefravær, samtidig som den avlaster NAV og fastlegene. Gjennom Henvisningsprosjektet (2001–2003) har Norge erfaring med direkte tilgang og sykmeldingsfullmakt for manuellterapeuter og kiropraktorer. Erfaringene viste blant annet kortere ventetider og gunstige resultater knyttet til sykefravær. Manuellterapeutenes og kiropraktorenes organisasjoner må involveres i utformingen av pilotprosjektene. Dette er nødvendig for å sikre at modellene bygger på profesjonenes kompetanse, eksisterende fullmakter og praktiske erfaringer. Pilotprosjektene bør evalueres med hensyn til sykefravær, ressursbruk, pasientforløp og fastlegenes arbeidsbelastning. 2. Fjern 12-ukersbegrensningen i sykmeldingsretten Manuellterapeuter og kiropraktorer har i dag rett til å sykmelde i inntil 12 uker ved sykdom eller skade med direkte sammenheng til muskel- og skjelettsystemet. NMF mener tidsbegrensningen bør oppheves. Dagens regelverk innebærer at pasienter som allerede følges opp av manuellterapeut eller kiropraktor, må kontakte lege dersom sykmeldingsbehovet varer utover 12 uker. Det kan gi unødvendige konsultasjoner, brudd i oppfølgingen og merarbeid for fastlegene. En oppheving innebærer ikke at flere skal sykmeldes, men at behandleren som kjenner pasienten, kan videreføre sykmeldingsansvaret når dette er faglig forsvarlig. Dette vil være et forenklingstiltak som kan bidra til bedre ressursutnyttelse og mer sammenhengende sykefraværsoppfølging. 3. Digitale løsninger må omfatte alle sykmeldere Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til bedre beslutningsstøtte for sykmeldere og 27,8 millioner kroner til bedre digital informasjonsutveksling mellom NAV og helsetjenesten. NMF støtter tiltakene, og understreker at løsningene utvikles for både leger, manuellterapeuter og kiropraktorer. Budsjettproposisjonen omtaler kun utvikling av funksjonalitet i legenes elektroniske pasientjournalsystemer. Vi forutsetter at tilsvarende funksjonalitet også gjøres tilgjengelig i journalsystemene som benyttes av manuellterapeuter og kiropraktorer. Nasjonale løsninger for sykmeldingsarbeidet må omfatte alle helsepersonellgrupper med lovfestet sykmeldingsrett. Forslag til komitémerknader Norsk Manuellterapeutforening ber arbeids- og sosialkomiteen ta inn følgende merknader i sin innstilling til statsbudsjettet for 2027: Komiteen mener det bør etableres et pilotprosjekt der muskelskjelett-pasienter som tar kontakt med fastlegekontor tilbys konsultasjon og oppfølging hos en samarbeidende manuellterapeut eller kiropraktor med sikte på tidlig avklaring, bedre oppfølging og redusert sykefravær. Komiteen ber regjeringen vurdere å oppheve den særskilte 12-ukersbegrensningen i manuellterapeuters og kiropraktorers sykmeldingsrett. NMF mener disse tiltakene vil bidra til bedre bruk av eksisterende kompetanse, avlaste fastlegene og styrke arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær.
Pensjonistforbundet · 9. oktober 2026Pensjonistforbundets innspill til arbeids- og sosialkomiteen om statsbudsjettet for 2027
Vi viser til Prop. 1 S (2026–2027) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I denne høringen vil vi særlig fremheve behovet for å avvikle samordningsfellen fra 2027, løfte minstepensjonen, gi trygdeoppgjøret en mer sosial profil, gjeninnføre reguleringen av gjenlevendetillegget og styrke pårørendes rettigheter. Samordningsfellen må avvikles fra 2027 Tidligere ansatte i stat og kommune som har stått ekstra lenge i arbeid, er rammet av samordningsfellen. De har fått lavere årlig tjenestepensjon enn de ville fått dersom de hadde sluttet tidligere, og reduksjonen varer livet ut. Det er helt urimelig at flere år i arbeid skal føre til lavere pensjon. I desember 2025 vedtok Stortinget, med støtte fra FrP, Senterpartiet, SV, Rødt, MDG og Venstre, å utrede en løsning på samordningsfellen. I forslaget til statsbudsjett har departementet lagt frem en konkret løsning som Pensjonistforbundet støtter, men regjeringen foreslår ikke å gjennomføre den. Løsningen innebærer at samme nedre grense for forholdstallet benyttes ved beregning av både brutto tjenestepensjon og samordningsfradraget. Dette vil hindre at tjenestepensjonen reduseres ved fortsatt arbeid etter at levealdersjusteringen er fullt kompensert. Også de som allerede er rammet, vil få tjenestepensjonen beregnet på nytt og få høyere pensjon fremover. Pensjonistforbundet forventer at regjeringens budsjettpartnere, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, griper denne muligheten og prioriterer saken i budsjettforhandlingene. Det er på høy tid å rette opp denne uretten. Merknad 1 Stortinget ber regjeringen avvikle samordningsfellen fra 1. januar 2027 i tråd med løsningen som er utredet i Prop. 1 S (2026–2027), og omberegne pensjonene til dem som allerede er rammet fra samme tidspunkt. Minstepensjon og fattigdom Enslige minstepensjonister er sterkt overrepresentert i SSBs lavinntektsstatistikk. Selv etter økningen på 8 000 kroner fra mai 2026 ligger minstepensjonen for enslige anslagsvis 38 500 kroner under fattigdomsgrensen (EU60). Vi ber om en opptrappingsplan som løfter minstepensjonen over fattigdomsgrensen. Målet vårt er at ingen pensjonister skal måtte leve av en inntekt under dette nivået. Samtidig må økt minstepensjon ikke motvirkes av redusert bostøtte eller offentlig tjenestepensjon for dem som også mottar dette. Det er svært uheldig hvis det gis med den ene hånden og tas med den andre. Merknad 2 Stortinget ber regjeringen etablere en plan for å løfte minstepensjon over fattigdomsgrensen (EU60), med en ekstraordinær økning på 10 000 kroner fra 1. mai 2027. Mottakere av bostøtte og offentlig tjenestepensjon skjermes mot reduksjon av disse ytelsene når minstepensjonen øker. Gi trygdeoppgjøret en sosial profil med kronetillegg Dagens trygdeoppgjør gir samme prosentvise økning til alle. Det gir størst tillegg i kroner til dem som har mest. Med anslagene for lønns- og prisvekst i statsbudsjettet vil pensjonene bli regulert med bare 2,71 prosent fra 1. mai 2027. En slik økning gir 8 130 kroner ved en pensjon på 300 000 kroner, og 16 260 kroner ved en pensjon på 600 000 kroner. Vi mener dagens ordning med kun prosentvis regulering er usosial, og at den må suppleres med et ekstra kronetillegg finansiert over statsbudsjettet. I lønnsoppgjørene brukes ofte kronetillegg og lavlønnstillegg for å løfte dem med lavest inntekt. Det samme prinsippet bør gjelde i trygdeoppgjøret, slik at pensjonister med lave pensjoner får et ekstra løft uten at andre får mindre enn med dagens regler. Merknad 3 Stortinget ber regjeringen sikre at alle alderspensjonister får økt pensjonen med minst et bestemt kronebeløp. De som får en lavere økning gjennom den vanlige prosentreguleringen, skal få et ekstra kronetillegg. Reguler gjenlevendetillegget på linje med øvrig pensjon Fra 2024 er reguleringen av gjenlevendetillegget til alderspensjonister født i 1944–1962 stanset. Mens resten av alderspensjonen reguleres årlig, blir tillegget stående fast i kroner og taper verdi år for år. Dette rammer i all hovedsak enslige kvinner, som har mistet sin ektefelle og må dekke mange av de samme utgiftene alene. Vi mener det er urimelig at disse skal ha en svakere inntektsutvikling enn øvrige pensjonister. Pensjonistforbundet krever at tillegget igjen reguleres på linje med øvrig alderspensjon fra 2027. Merknad 4 Stortinget ber regjeringen regulere gjenlevendetillegget til alderspensjonister på samme måte som øvrig alderspensjon fra folketrygden fra 2027. Styrk pårørendes rettigheter og følg opp Stortingets vedtak Pårørende gjør en stor og nødvendig omsorgsinnsats, men mange opplever at dette går ut over egen helse, økonomi og muligheten til å stå i arbeid. I desember 2023 ba Stortinget regjeringen forbedre pårørendes permisjonsmuligheter, slik at arbeid og omsorg kan kombineres uten økonomiske problemer eller frafall fra arbeidslivet. Regjeringen har fortsatt ikke lagt frem konkrete forslag eller en tidsplan. Pensjonistforbundet forventer at vedtaket følges opp. Merknad 5 Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 147 av 12. desember 2023 med konkrete forslag i løpet av 2027 som styrker pårørendes permisjonsrettigheter og økonomiske trygghet. Vennlig hilsen For Pensjonistforbundet Erna Ansnes                            Sindre Farstad Forbundsleder                        Sjeføkonom
Norsk Fosterhjemsforening · 9. oktober 2026Høringsinnspill fra Norsk Fosterhjemsforening til Arbeids- og sosialkomiteen
Prop. 1 S (2026–2027) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innspill til kapittel 4 – Oppmodingsvedtak Norsk Fosterhjemsforening ber komiteen om å: 1.      Fastholde oppmodingsvedtak 1200 (10. juni 2021) og avvise regjeringens forslag om oppheving. Vedtaket må ikke oppheves før formålet er gjennomført i regelverket. 2.      Be regjeringen fremme en målrettet endring i folketrygdloven § 12‑14, slik at grunnstøtte og annen pensjonsgivende godtgjøring som følger av fosterhjemsoppdraget, ikke reduserer uføretrygden. Godtgjøringen bør fortsatt være skattepliktig og pensjonsgivende. 3.      Kreve en tverrdepartemental konsekvensutredning i samarbeid med Bufdir, KS og Norsk Fosterhjemsforening før en eventuell oppheving vurderes på nytt. 4.      Be regjeringen fremme særregler som hindrer at fosterhjemsgodtgjøring reduserer sykepenger fra ordinært arbeid eller arbeidsgivers refusjon. 1. Oppmodingsvedtak 1200 må opprettholdes og gjennomføres Vedtak 656 av 11. mai 2017 ba om en ordning som sikret at fosterforeldre på trygdeytelser ikke tapte økonomisk. Det ble bare innført særregler for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Vedtak 321 av 15. desember 2017 krevde en videre vurdering. Fordi uføre fortsatt sto uten vern, vedtok Stortinget 10. juni 2021 vedtak 1200 om at uføretrygden ikke skal avkortes som følge av fosterhjemsoppdraget. Stortinget avviste regjeringens første forslag om oppheving ved behandlingen av statsbudsjettet for 2026. Problemet er uløst. Historikken tilsier gjennomføring, ikke at bestillingen slettes. Risikoen for overkompensasjon er ikke dokumentert Regjeringen begrunner motstanden mot særregler med at de kan gi overkompensasjon og ulik behandling. I det publiserte beslutningsgrunnlaget er dette en påstand, ikke en dokumentert virkning. Proposisjonen oppgir verken hvor mange som antas overkompensert, hvilke typetilfeller det gjelder, eller beregninger som viser samlet ytelsesnivå før og etter avkortning. Heller ikke konsekvensene for barna, rekrutteringen eller stabiliteten i fosterhjemmene er utredet. Det må skilles mellom dem som hadde fosterhjemsgodtgjøring før uførheten, der godtgjøringen i enkelte tilfeller kan ha påvirket beregningsgrunnlaget, og dem som påtar seg oppdraget etter at uføretrygden er fastsatt, der den ikke har økt grunnlaget. Proposisjonen skiller ikke mellom gruppene og viser ikke hvordan uføregrad, kompensasjonsgrad, minste- og maksimalgrenser og faktisk fortsatt inntekt slår ut. Det kan finnes et samordningsspørsmål i enkeltsaker der godtgjøringen faktisk har økt beregningsgrunnlaget, men dette må dokumenteres og løses målrettet. Det kan ikke begrunne at hele gruppen avskjæres fra skjerming. Utgiftsdekningen skal dekke fosterbarnets kostnader. Barnetrygd og et eventuelt behovsprøvd barnetillegg er heller ikke betaling for omsorgsoppdraget. Disse ordningene dokumenterer derfor ikke at fosterforelderen er overkompensert. Foreningens saker viser tvert imot risiko for underkompensasjon. I ett tilfelle avsto en familie fra all arbeidsgodtgjøring for å unngå tap i uføreytelser, men fortsatte omsorgen for to barn uten betaling. Også privat uførepensjon ble redusert. Tidligere utredninger støtter særskilt skjerming Bufdirs kartlegging fra 2015 beskrev avkortningen som uheldig, pekte på rekrutteringsrisiko – særlig i familie og nettverk – og så behov for særregler. Bufdir foreslo blant annet at inntekt fra fosterhjemsoppdrag ikke skulle brukes ved fastsetting av uføregrad. En utredning utført av PwC på oppdrag fra KS samme år støttet Bufdirs forslag og uttalte at honoraret ikke burde medføre fratrekk i ytelser fosterforelderen ellers ville mottatt. Bufdirs faglige vurdering og den KS-bestilte utredningen underbygger at særskilt skjerming er faglig begrunnet. Inntektsgrensen på 1 G løser ikke problemet Den generelle inntektsgrensen på 1 G gjelder først etter to år med uføretrygd; i de første 24 månedene er grensen 0,4 G. Godtgjøringen kan overstige 1 G ved store omsorgsbehov eller flere fosterbarn, for eksempel ved plassering av søsken i samme fosterhjem.  Annen pensjonsgivende inntekt bruker dessuten av samme grense. Ordningen rammer særlig enslige fosterforeldre, som ikke kan fordele godtgjøringen mellom to omsorgspersoner. En generell inntektsgrense kan derfor ikke erstatte den målrettede løsningen Stortinget ba om. Omsorgsevne er ikke det samme som arbeidsevne Evnen til å gi et bestemt barn omsorg i eget hjem er ikke nødvendigvis uttrykk for evne til ordinært inntektsgivende arbeid. Dette er særlig tydelig ved plassering hos besteforeldre eller andre i barnets nettverk. Et fosterhjemsoppdrag kan derfor ikke alene tas som bevis på gjenvunnet inntektsevne eller automatisk begrunne endret uføregrad. Bufdir pekte også på dette skillet i 2015. Avkortning kan gjøre at egnede personer takker nei, reduserer oppdraget eller gir avkall på godtgjøring. Det svekker rekrutteringen og kan true kontinuiteten for barn som allerede har opplevd brudd. Det er vanskelig å forsvare at oppdraget er skjermet i reglene om dagpenger og AAP, mens uføre fosterforeldre møtes med et annet prinsipp, uten at forskjellen er utredet og begrunnet. Nødvendig utredning og regelverksløsning Før en eventuell oppheving må Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet sammen utrede virkninger for barnets beste, rekruttering og stabilitet, familie- og nettverksplasseringer, enslige fosterforeldre og samspillet med offentlige og private uførepensjoner. Bufdir, KS og Norsk Fosterhjemsforening må involveres, og faktiske saker og fordelingsvirkninger må inngå. 2. Behov for særregler om sykepenger Fosterforeldre kan være sykmeldt fra sitt ordinære arbeidsforhold og samtidig ha kapasitet til å ivareta omsorgsansvaret for fosterbarnet. Etter gjeldende regler kan arbeidsgodtgjøring fra fosterhjemsoppdraget påvirke NAVs beregning av sykepenger og medføre reduserte sykepengeutbetalinger fra ordinært arbeidsforhold.  I tilfeller der arbeidsgiver forskutterer sykepenger, kan NAVs beregning også medføre redusert refusjon til arbeidsgiver. Dette kan få økonomiske konsekvenser for fosterforelderen dersom arbeidsgiver ikke dekker differansen. Norsk Fosterhjemsforening mener at regelverket i større grad må ta hensyn til fosterhjemsoppdragets særlige karakter.  Sykmelding fra ordinært arbeid innebærer ikke nødvendigvis at vedkommende mangler kapasitet til å ivareta omsorgen for et barn i eget hjem. Omsorgsoppgavene kan i mange tilfeller tilpasses den enkeltes helsesituasjon og fordeles mellom fosterforeldrene. Nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsforhold må derfor ikke automatisk likestilles med manglende evne til å ivareta et fosterhjemsoppdrag.  Norsk Fosterhjemsforening ber på denne bakgrunn om at regjeringen fremmer forslag til særregler som sikrer at arbeidsgodtgjøring fra fosterhjemsoppdrag ikke medfører reduksjon i sykepenger opptjent gjennom ordinært arbeid.  Regelverket må også ivareta tilfeller der arbeidsgiver forskutterer sykepenger og krever refusjon fra NAV, slik at fosterforeldrene ikke påføres økonomisk tap som følge av beregningsreglene. Formålet må være å sikre at fosterforeldre kan opprettholde omsorgsansvaret for barnet uten at dette svekker deres inntektssikring ved sykdom fra ordinært arbeid. Oppsummering Barnets beste, jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3, krever stabile omsorgsrelasjoner og forutsigbare rammer. Hensynet til barnets beste må også gjenspeiles i de økonomiske rammevilkårene for dem som påtar seg dette offentlige omsorgs - og rehabiliteringsoppdraget. Regjeringen har ikke dokumentert at skjerming vil gi overkompensasjon, mens både tidligere utredninger og foreningens saker viser at avkortning kan gi tap og svekke rekruttering og stabilitet. Vedtak 1200 bør derfor opprettholdes til en reell og kunnskapsbasert regelverksløsning er vedtatt. Oslo, 9. oktober 2026 Norsk Fosterhjemsforening Tone Granaas Generalsekretær
Fontenehus Norge · 9. oktober 2026Egen tiltakskode i NAV og samfinansiering for flere i arbeid og studier
Fontenehus Norge – Statsbudsjettet 2027 (Kap. 634) Altfor mange med psykiske helseutfordringer står utenfor arbeid og utdanning, mange fordi dagens NAV-tiltak ikke når dem. Fontenehus Norge ber derfor komiteen styrke arbeidsrettede lavterskeltilbud som gir mennesker helhetlig støtte tilbake til og i arbeid og studier. Tiltakskjeden trenger fornyelse Vi er mange som vil bidra. Vi kan nå flere om vi satser på arbeidsrettede lavterskeltilbud som kombinerer meningsfull aktivitet, fellesskap der du bygger nettverk og trygge relasjoner, samtidig som du får konkret jobb- og studiestøtte. Målgruppen trenger ekte tilhørighet til et fellesskap som de kan oppsøke når de selv har behov for det, hvor de kan styrke sin bygge identitet og som arbeidstaker i et miljø som gir håp og motiverer til utvikling. Hvorfor ikke teste ut et helt nytt tiltak, med mer fleksibilitet og individuell tilpasning. Fontenehusene har utviklet en modell som virker, og vi ber om at denne får spille en rolle i arbeids- og velferdspolitikken. Fontenehus Gjennom et godt samarbeid mellom helsedepartement og kommune har Fontenehus over tid vist gode resultater. Fem av disse har avtaler med NAV (AFT). I 2025 var det 23 Fontenehus i Norge, med 3789 aktive medlemmer som la ned 416 140 arbeidstimer i driften av sitt eget tilbud. Medlemmene rapporterer at det virker: 81 % opplever bedring i egen helse 73 % opplever større sosialt nettverk 72 % får økt tro på egne ressurser 38 % har vært i jobb eller praksis 15 % har vært i utdanning (Tallene bygger på Fontenehusenes felles medlemsundersøkelse 2026.) En unik samarbeidsmodell Vi mener det ligger til rette for å utvikle en felles finansieringsmodell mellom helse og NAV. Fontenehusene finansieres i dag gjennom helsesektoren. For å utnytte modellens fulle potensial bør grunnfinansieringen suppleres med midler fra arbeidssektoren. En slik samfinansiering vil binde sammen helse- og arbeidstjenester og gi mennesker en mer helhetlig oppfølging Bidrag fra NAV kan styrke jobb- og studiestøttekapasiteten betydelig. En delt finansiering vil binde sammen tjenester på en måte som oppleves helhetlig for den som trenger det. Forslag til merknad Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen: Opprette en egen tiltakskode i NAV for arbeidsrettede lavterskeltilbud, som Fontenehus Etablere pilotprosjekter for å dokumentere effekten av slike tiltak. Legge til rette for samfinansiering mellom helse- og arbeidssektoren, slik at f.eks Fontenehusene kan videreutvikles som en helhetlig modell for jobb- og studiestøtte.
Unge funksjonshemmede · 9. oktober 2026Et skuffende budsjett for å få flere i arbeid
Unge funksjonshemmede (UngFunk) er skuffet over at statsbudsjettet i liten grad prioriterer funksjonshemmede, og hadde forventet at innsatsen på arbeidsfeltet skulle vært betraktelig bedre. Budsjettet inneholder få satsinger som bidrar til økt deltakelse og flere i arbeid, samtidig som det foreslås innstramminger i ordninger som er avgjørende for funksjonshemmedes hverdag. Dette står i kontrast til de politiske målene om økt inkludering og høyere sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelser.  Kap. 2661, post 79: Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år  Forslaget om å innføre en regel om at personer som har ett eller flere aktive lån av aktivitetshjelpemidler ikke kan få innvilget et nytt lån er både urettferdig, usosialt og dårlig gjennomtenkt. Forslaget bygger på en feil antakelse om at ett aktivitetshjelpemiddel er tilstrekkelig. Flere funksjonshemmede har behov for ulike hjelpemidler til forskjellige aktiviteter, årstider og arenaer. Det kan være behov for piggekjelke om vinteren, spesialsykkel om sommeren og aktivitetsstol til innendørs trening. Regelen vil i praksis begrense muligheten til å delta i et aktivt og variert fritidsliv. At et hjelpemiddel ikke brukes i en periode betyr ikke at behovet er borte og at man bruker én type aktivitetshjelpemiddel betyr ikke at behovet for andre aktiviteter forsvinner.  Ordningen med aktivitetshjelpemidler er avgjørende for å sikre like muligheter til fysisk aktivitet og deltakelse. Gjennom prosjektet Barrierefri fritid erfarer vi at begrensninger i tilgangen på aktivitetshjelpemidler er en av de største barrierene for deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter for personer over 26 år.  Utfordringen med ordningen er ikke at noen har tilgang til for mange hjelpemidler, men at ordningen over tid har vært underfinansiert. UngFunk er derfor skuffet over den minimale økningen i ordningen. Av erfaring vet vi at bevilgningen som foreslås er altfor liten og bevilgningen går tom tidligere og tidligere hvert år. Evalueringen fra Oslo Economics viser at det er finansieringen, ikke innretningen av ordningen, som er hovedutfordringen. Finansdepartementets utregning anslår at det er behov for en bevilgning på 280-300 millioner kroner for å dekke behovet.   For å sikre like rettigheter og en mer forutsigbar og administrativt enklere ordning mener UngFunk at aldersgrensen må oppheves og at ordningen finansieres gjennom folketrygden på lik linje for personer over og under 26 år.   UngFunk ber komiteen: avvise forslaget om å innføre en regel som hindrer personer med aktive lån av aktivitetshjelpemidler i å få innvilget nye lån. Be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en varig finansiering gjennom folketrygden og en felles ordning for personer over og under 26 år.  Kap. 2661, post 70: Grunnstønad  Cøliaki kan ikke behandles med medisiner. Den eneste behandlingen er et strengt glutenfritt kosthold, og glutenfrie varer er fortsatt betydelig dyrere enn ordinære produkter. Når støtten reduseres, reduseres i praksis også den økonomiske kompensasjonen for den nødvendige behandlingen av sykdommen.  Behovet for glutenfri mat blir ikke mindre når man fyller 18 år. Merutgiftene forsvinner ikke ved myndighetsalder, og diagnosen blir ikke billigere fordi man blir voksen. Forslaget om å endre direkteplassering fra sats 2 til sats 1 vil særlig ramme unge voksne i en økonomisk sårbar livsfase. Mange er studenter, i etableringsfasen eller har lave og usikre inntekter. For denne gruppen vil flere tusen kroner mindre i året utgjøre en betydelig forskjell.  UngFunk mener at personer med cøliaki mellom 18 og 30 år fortsatt må være direkteplassert på sats 2. Reduksjonen er både urettferdig og usosial, og vil svekke kompensasjonen for nødvendige merutgifter knyttet til sykdom.  UngFunk ber komiteen: avvise departementets forslag om å endre direkteplasseringen for personer med cøliaki mellom 18 og 30 år fra sats 2 til sats 1.  Kap. 634: Arbeidsmarknadstiltak  UngFunk ber komiteen om å beholde bevilgningene tilhørende kapittel 634, og spesielt følgende poster:  Kap. 634, post 75: Varig lønnstilskot  Kap. 634, post 78: Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser  Kap. 634, post 79: Funksjonsassistanse i arbeidslivet
Uloba Independent Living Norge SA · 9. oktober 2026Funksjonsassistanse
​​​Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 ​​  Uloba – Independent Living Norge SA takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2027. Vi arbeider for likestilling, selvbestemmelse og full samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede. Da er tilgang til utdanning og arbeid avgjørende. Funksjonsassistanse er et av de mest målrettede virkemidlene staten har for å gjøre dette mulig.  Regjeringen begrunner ordningen med at funksjonsassistanse gjør det mulig for flere arbeidsgivere å beholde eller ansette funksjonshemmede. Samtidig foreslås det endringer som svekker ordningen økonomisk. Dette sender feil signal i en tid hvor både regjeringen og Stortinget understreker behovet for høyere yrkesdeltakelse og bedre inkludering i arbeidslivet.  Kuttet må reverseres  Uloba ber Stortinget om å reversere det foreslåtte kuttet på 5 millioner kroner til funksjonsassistanse. Dersom dette ikke rettes opp gjennom budsjettforhandlingene, må midlene tilbakeføres i revidert nasjonalbudsjett.  Funksjonsassistanse dekker et konkret og dokumentert behov som gjør det mulig for funksjonshemmede å delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Når en person mister tilgang til nødvendig assistanse, risikerer konsekvensen å bli redusert arbeidstid, tap av arbeidsforhold eller at ansettelser ikke finner sted. Det er dårlig likestillingspolitikk og dårlig samfunnsøkonomi.   Gjør funksjonsassistanse til en overslagsbevilgning  Tiden er moden for å finansiere funksjonsassistanse som en overslagsbevilgning. Behovet for funksjonsassistanse kan ikke fastsettes på forhånd gjennom en ordinær rammebevilgning. Antallet personer som trenger ordningen varierer, og retten til arbeid bør ikke avhenge av hvor mange plasser eller hvor mye penger som til enhver tid er satt av i statsbudsjettet.  Når funksjonsassistanse fungerer, bidrar den til at mennesker kan stå i arbeid, betale skatt og være aktive samfunnsborgere. Alternativet er ofte økte offentlige utgifter gjennom trygdeytelser og tapt arbeidskraft.  En overslagsbevilgning vil:  sikre at alle som fyller vilkårene får nødvendig assistanse  gi større forutsigbarhet for arbeidstakere og arbeidsgivere  styrke arbeidslinjen  bidra til at flere funksjonshemmede kommer i og blir værende i arbeid  Utdanning må likestilles med arbeid  Dagens ordning bygger på et lite framtidsrettet skille mellom arbeid og utdanning. Personer som trenger assistanse i arbeid, kan få funksjonsassistanse gjennom NAV. Studenter med de samme assistansebehovene har ikke tilsvarende tilgang når de skal kvalifisere seg for arbeidslivet. Dette skaper en barriere allerede før arbeidslivet starter.   For mange funksjonshemmede er høyere utdanning eller yrkesutdanning den viktigste veien inn i arbeid. Forskning viser at funksjonshemmede med høyere utdanning, oftere kommer seg i lønnet arbeid (1). Når samfunnet ikke stiller med nødvendige assistanseordninger under utdanning, reduseres muligheten til å fullføre studier og oppnå formell kompetanse. Dette fører til færre kvalifiserte arbeidssøkere og lavere sysselsetting. Funksjonsassistanse må derfor utvides til å gjelde studenter i høyere utdanning og yrkesrettede utdanningsløp.   Et viktig likestillingsverktøy  Funksjonsassistanse handler om langt mer enn arbeidsmarkedspolitikk. Ordningen er et likestillingsverktøy som bidrar til å oppfylle grunnleggende rettigheter og sikre deltakelse i samfunnet. Skal Norge lykkes med ambisjonene om økt sysselsetting, likestilling og inkludering av funksjonshemmede, må ordningen styrkes, ikke svekkes. Dette blir særlig viktig i lys av regjeringens egne mål om å få flere i arbeid og redusere utenforskap.  Ulobas anbefalinger  Vi ber Arbeids- og sosialkomiteen å:  Reversere det foreslåtte kuttet på 5 millioner kroner til funksjonsassistanse.  Gjøre funksjonsassistanse til en overslagsbevilgning slik at alle som fyller vilkårene får nødvendig bistand.  Utvide ordningen til å omfatte studenter i høyere utdanning og yrkesrettede utdanningsløp.  Be regjeringen komme tilbake med nødvendige regelverksendringer som likestiller tilgang til assistanse i utdanning og arbeid.  Funksjonsassistanse er en investering i arbeid, utdanning, frihet og likestilling. Stortinget bør derfor styrke ordningen og sikre at ingen stenges ute fra utdanning eller arbeidsliv fordi de mangler nødvendig assistanse.  1:  https://www.ssb.no/helse/funksjonsevne/statistikk/levekar-hos-personer-med-funksjonsnedsettelse/artikler/bevegelseshemmedes-sysselsetting-oker-med-stigende-utdanningsniva  https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/
HK Norge · 9. oktober 2026Inntektssikring for arbeidstaker under ankebehandling av bestridelse av sykemeldinger
Til Stortingets arbeids- og sosialkomité: HK Norge refererer til kapittel 2650, post 70 i Prop. 1, «Sjukepengar for arbeidstakarar m.m.». HK Norge er LO sitt nest største forbund i privat sektor og organiserer ca. 86.000 medlemmer innen bl.a. dagligvare- og detaljhandel, kontor, adminitrasjon, frivillig sektor, lager og logistikk og reiselivsbransjen. Vi vil spille inn for komiteen at posten burde økes, for at det gjøres endringer slik at § 8-1 og § 8-4 i folketrygdloven imøtekommes etter intensjonen. Formålet med sykepenger er å kompensere for tap av arbeidsinntekt ved sykdom. Videre presiseres det at sykepenger ytes når arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade. Ved arbeidsgivers bestridelse av en leges sykmelding av en arbeidstaker, anses dette i utgangspunktet som et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. NAV involveres først dersom arbeidstakeren søker om forskuttering av sykepenger. Ved en bestridelse av en leges sykmelding stanser utbetalingen av sykepenger til arbeidstakeren, og en må avvente utfallet av behandlingen av saken hos NAV. Dette vedtaket kan også ankes, og behandlingstiden vil derav bli forlenget. Dette systemet gjør at arbeidstakere risikerer å gå svært lenge uten inntekt og settes i en prekær økonomisk situasjon. Dette er bakgrunnen for oppmodingsvedtak nr. 645, som er til behandling i departementet, som skal rapportere tilbake til Stortinget. I dette bes regjeringen bl.a. om å: kartlegge omfanget av bestridelser av sykmeldinger undersøke hvilke bedrifter og bransjer dette skjer oftest i arbeide med sikte på å hindre misbruk av ordningen. HK Norge mener at det må etableres støtteordninger eller utbetalinger fra NAV av sykepenger som løpende betaling i ankeperioden, og ikke som utsatt betaling. HK Norge er av den oppfatning at arbeidstakeren skal sikres trygghet for inntekt uten opphold ved sykdom, og heller må inngå avtale om en tilbakebetalingsplan dersom arbeidstakeren ikke får medhold i sin anke. HK Norge registrerer regjeringens forslag i Prop. 1, omtalt i kapittel 2650, post 70, om å øke NAVs finansiering med 5 mrd. til 69,7 mrd., som i hovedsak skal bidra til økt innsats for å få ned restanser og saksbehandlingstider. Dette er et forslag vi ber om at arbeids- og sosialkomiteen støtter opp under, da våre medlemmer havner i svært sårbare økonomiske situasjoner ved langvarig saksbehandling. Vi vil bruke anledningen til å understreke at dagens lovverk for bestridelser av legers sykmeldinger legger til rette for en skjev maktdynamikk på arbeidsplassen. I dagens lovverk er det ingen sanksjoner mot arbeidsgivere som benytter seg av muligheten til bestridelse, i de tilfellene der de taper saken i NAV eller Trygderetten. Ved gjentakende feilaktige bestridelser må det innføres et sanksjonsmiddel for å forhindre misbruken av dette maktmiddelet. HK Norge mener at: 1.       Inntekt sikres i ankeperioden - Til tross for at bestemmelsene i folketrygdloven ikke dekker forsinket behandlingstid, må det etableres støtteordninger eller utbetalinger fra NAV, slik at sykepenger behandles som løpende betaling, ikke utsatt. 2.       Styrking av NAV for kortere sykefravær - Det må settes av midler til NAV for å styrke tilrettelegging og deltakelse for redusert sykefravær. - Det må settes av midler for å redusere behandlingstiden i NAV. - NAVs plikter må klargjøres, slik at behandling av anker knyttet til bestridelse fra arbeidsgiver prioriteres. 3.       Bestridelse ved usaklig gjentakelse må sanksjoneres - Det må innføres et sanksjonsmiddel for å forhindre gjentakende eller feilaktige bestridelser av vedtak i NAV eller Trygderettens avgjørelser om sykepenger.
Norges Parkinsonforbund · 9. oktober 2026Varig lønnstilskudd må bli et reelt alternativ til uføretrygd
Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak – post 75 varig lønnstilskudd Norges Parkinsonforbund støtter klargjøringen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forslaget når det fremføres at «varig lønnstilskudd skal bidra til at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid og bidra til å motvirke overgang til uføretrygd. Økt bruk av varig lønnstilskudd vil derfor også kunne gi en reduksjon i ytelser over trygdebudsjettet». Vi vil samtidig understreke overfor komiteen at mange personer med en progredierende sykdom som parkinson i arbeidsfør alder og med vesentlig restarbeidsevne og med en støttende arbeidsgiver, ønsker å bidra i samfunnet med sin arbeidskapasitet. Men de risikerer i dag å bli skjøvet ut av arbeidslivet fordi ordningen med varig lønnstilskudd praktiseres ulikt og uforutsigbart. Medlemmer, pårørende og arbeidsgivere har opplevd utfordringer knyttet til blant annet informasjon, veiledning, kunnskap, uforutsigbarhet, skjønnsvurdering og geografiske forskjeller i saksbehandling og oppfølging av varig lønnstilskudd. Noen får beskjed om sykmelding og uføretrygd, andre får tilbud om midlertidig lønnstilskudd. Nav sin praktisering av varig lønnstilskudd kan i realiteten føre yngre personer med parkinson over på uføretrygd, i stedet for arbeid. Vi registrerer også at departementet i budsjettforslaget trekker fram at «for å gjøre det enklere å ta i bruk varig lønnstilskudd og legge til rette for bedre forvaltning av tiltaket, ble varig lønnstilskudd overført til ny budsjettpost i 2026». I dag er det omkring 3 800 personer over hele landet som går på varig lønnstilskudd. Men mange personer med parkinson opplever i sin kontakt med Nav, at det derimot i praksis ikke har blitt enklere å ta i bruk varig lønnstilskudd. Norges Parkinsonforbund mener varig lønnstilskudd er blant de mest treffsikre virkemidlene for personer med kronisk sykdom i arbeidslivet. Ordningen anerkjenner at arbeidsevne ikke er 100 prosent. En evaluering av ordningen fra Proba samfunnsanalyse i 2024, viser blant annet: Betydelige geografiske forskjeller i praktisering, variasjoner i hvordan ordningen brukes, at ordningen ofte tas i bruk senere enn ønskelig, at varig lønnstilskudd fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det forekommer en form for rasjonering av ordningen. Norges Parkinsonforbund mener at personer med kroniske sykdommer må sikres en reell vurdering av varig lønnstilskudd før de faller ut av arbeidslivet. Finansiering Norges Parkinsonforbund mener det er positivt at tiltaket har fått egen budsjettpost, hvor det foreslås en økning i rammebevilgningen med omkring 40 millioner kroner. Men vi ber komiteen merke seg teksten i budsjettforslaget om «Økt bruk av varig lønnstilskudd vil derfor også kunne gi en reduksjon i ytelser over trygdebudsjettet». Norges Parkinsonforbund ber komiteen se på om den foreslåtte økningen i rammebevilgningen, er i samsvar med intensjonen om økt bruk av varig lønnstilskudd. Utfordringen for personer med kronisk sykdom som er i arbeidslivet, og hvor varig lønnstilskudd ville vært et målrettet og samfunnsøkonomisk tiltak for å unngå uføretrygd, er at tiltaket finansieres gjennom hvert Nav kontors tiltaksbudsjetter. Vi mener dagens organisering og finansiering av varig lønnstilskudd påvirker bruken av ordningen, og at finansieringsmodellen bidrar til geografiske forskjeller. Norges Parkinsonforbund foreslår overfor komiteen: Finansieringen av varig lønnstilskudd for personer som allerede er i arbeid, finansieres gjennom en sentral finansieringsmodell i Nav. Finansieringen av varig lønnstilskudd til grupper som søker seg inn i arbeidslivet, finansieres slik som i dag, gjennom de lokale Nav-kontor sine tiltaksbudsjetter. En slik modell med en treffsikker finansiering og styrket bruk av varig lønnstilskudd, vil kunne bidra til at flere personer med kronisk sykdom med restarbeidsevne, kan stå lenger i arbeid og ikke måtte gå over på uføretrygd.   Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne Post 70 Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse Styrking av tilskuddsordningene. Tilskuddsordningen for Funksjonshemmedes organisasjoner er hovedkilden til driftsmidler for mange organisasjoner, inkludert Norges Parkinsonforbund. I 2025 fikk Norges Parkinsonforbund omkring 3,5 millioner i driftstilskudd fra denne potten, mens våre totale utgifter var på 23,4 millioner. Frivillige organisasjoner bruker mye tid på å skaffe inntekter til å dekke kostnadene for jobben vi gjør for å styrke personer med funksjonsnedsettelse. Med økte driftsmidler kunne mer ressurser gått direkte til målgruppene. Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som utvikler seg gjennom livet og som det ikke finnes en kur for. Den kjennetegnes av utfordringer knyttet til bevegelse, men kan også gi en rekke ikke-motoriske symptomer som for eksempel kognitive utfordringer, demens, fatigue og apati. Atypisk parkinsonisme er et samlebegrep på differensialdiagnoser som utvikler seg raskere, med andre symptomer og med et mer alvorlig sykdomsforløp. Våre frivillige har, eller er pårørende til personer som har, en alvorlig sykdom med flere symptomer som påvirker funksjonsnivået og som forverrer seg over tid. Aktiviteter krever mye ressurser å organisere, og vi har behov for flere ansatte enn organisasjoner der frivillige kan organisere mye selv. Norges Parkinsonforbund ber om at potten til tilskuddsordningen for Funksjonshemmedes organisasjoner får en reell økning i statsbudsjettet, og ikke kun prisjusteres. Norges Parkinsonforbund ber om at potten til tilskuddsordningene Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og Tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse øker til 350 millioner kroner.   Vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund
Hovedorganisasjonen Virke · 9. oktober 2026Virke gravferd. Høringsinnspill til Kapittel 2686, post 70 Stønad ved gravferd.
Høringsinnspill fra Virke Gravferd til statsbudsjettet for 2027 Kap. 2686, post 70 Stønad ved gravferd Om Virke Gravferd Virke Gravferd er bransjeorganisasjonen for norske gravferdsbyråer og er en del av Hovedorganisasjonen Virke. Gravferdsbyråene bistår etterlatte med de praktiske oppgavene ved dødsfall og gjennomføring av gravferd, herunder søknader om gravferdsstønad og stønad til båretransport. Virke Gravferds medlemmer representerer om lag 95 prosent av omsetningen i bransjen. Regjeringens forslag I forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å øke den maksimale behovsprøvde gravferdsstønaden fra 30 898 kroner til 37 000 kroner. Samtidig foreslås egenandelen ved stønad til båretransport økt fra 10 til 20 prosent av gravferdsstønaden, noe som innebærer en økning fra 3 090 til 7 400 kroner. Endringene skal gjelde for dødsfall etter 31. desember 2026. Regjeringen anslår at økt gravferdsstønad vil føre til om lag 600 flere mottakere. Samtidig anslås økt egenandel for båretransport å redusere antallet mottakere av denne stønaden med om lag 1 200 personer. For 2027 anslås rundt 4 500 mottakere av gravferdsstønad og rundt 23 500 mottakere av stønad til båretransport. Virke støtter økt behovsprøvd gravferdsstønad Virke støtter forslaget om å øke satsen for behovsprøvd gravferdsstønad. Økningen vil styrke ordningen for etterlatte der dødsboet har begrensede midler, og bidra til at flere får dekket faktiske og nødvendige kostnader knyttet til gravferden. En gravferd kommer på et tidspunkt hvor de etterlatte er i en sårbar situasjon. En god stønadsordning bidrar til økonomisk trygghet og til at økonomiske forhold i minst mulig grad begrenser muligheten til å gjennomføre en verdig gravferd. Økt egenandel for båretransport vil ramme geografisk skjevt Virke støtter ikke forslaget om å doble egenandelen for stønad til båretransport. Stønad til båretransport omfatter langt flere enn den behovsprøvde gravferdsstønaden. Regjeringen anslår om lag 23 500 mottakere av transportstønad i 2027, mot om lag 4 500 mottakere av gravferdsstønad. En dobling av egenandelen fra 3 090 til 7 400 kroner innebærer isolert sett en økt kostnad på 4 310 kroner for etterlatte som omfattes av ordningen. Konsekvensene vil være særlig merkbare i distriktene. Virke Gravferds medlemmer peker på at lange transportavstander ikke nødvendigvis skyldes valg de etterlatte selv gjør. Eldre kan eksempelvis få sykehjemsplass langt fra stedet der de har bodd, mens gravferden naturlig skal finne sted på hjemstedet. Kommunesammenslåinger og organiseringen av institusjonsplasser kan dermed bidra til lengre transportavstander. Dette er forhold de etterlatte har liten eller ingen mulighet til å påvirke. Dette løftes konkret frem av medlemmer av bransjerådet i Virke gravferd. Bransjen peker også på lange avstander til gravferdsbyrå, kjølerom og krematorium som forhold som påvirker transportkostnadene i distriktene. Et medlem beskriver eksempelvis en enkelt henting som innebar 11 timers arbeid for to personer. Konsekvensen av den foreslåtte endringen kan derfor bli at bosted i større grad påvirker hva en gravferd koster. Særlig utfordrende ved kremasjon Forslaget vil også kunne få særlige konsekvenser for etterlatte som ønsker kremasjon, men bor i en kommune uten krematorium. I slike tilfeller er transport til krematorium nødvendig, og avstanden kan være betydelig. Når økt egenandel ved båretransport kommer i tillegg til kremasjonsavgift der kommunen krever dette, kan den økonomiske forskjellen mellom kistegravlegging og kremasjon øke ytterligere. Virke mener det er uheldig dersom geografiske forhold og tilgang til krematorium får stadig større betydning for de etterlattes kostnader og reelle valgmuligheter. Avvent den helhetlige gjennomgangen Departementet viser til at utgiftene til stønad til båretransport har økt betydelig de siste årene og mer enn det som kan forklares av utviklingen i antall dødsfall og endret transportbehov. Samtidig har regjeringen startet en helhetlig gjennomgang av ordningen. Formålet med gjennomgangen er blant annet å sikre gode insentiver, effektiv ressursbruk og forutsigbare utgifter for både etterlatte og folketrygden. Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer når arbeidet er ferdig. Virke mener dette taler for å avvente en vesentlig endring i egenandelen til gjennomgangen er ferdigstilt. Gravferdsbransjen peker på flere mulige forklaringer på kostnadsveksten som det er viktig at gjennomgangen belyser, blant annet økt kremasjonsandel, endringer i tilgangen til kjølerom, lange avstander i distriktene, kommunesammenslåinger og organiseringen av institusjonsplasser. Bransjerådets tilbakemeldinger viser også at arbeidstid, kjøreavstander og nødvendig bemanning kan bidra til høye kostnader ved enkelte transporter. Virke mener derfor det er viktig først å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som faktisk driver kostnadsveksten, og deretter vurdere tiltak som er målrettede og gir ønsket effekt. Virkes anbefaling Virke ber Arbeids- og sosialkomiteen om å: støtte regjeringens forslag om å øke den maksimale behovsprøvde gravferdsstønaden til 37 000 kroner ikke gjennomføre den foreslåtte økningen i egenandelen for båretransport fra 10 til 20 prosent nå avvente regjeringens helhetlige gjennomgang av ordningen før det gjøres vesentlige endringer i stønaden til båretransport En fremtidig innretning av ordningen bør sikre forutsigbarhet for etterlatte, geografisk rimelighet og at nødvendige transportkostnader som den enkelte ikke selv kan påvirke, ikke fører til urimelige økonomiske forskjeller.
Optikerbransjen · 8. oktober 2026Optikerbransjens innspill til statsbudsjett 2027
Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Post 75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel Alle barn fortjener å se verden tydelig, både i skolehverdagen og på fritiden. Barnets syn skal ikke være avhengig av foreldrenes lommebok. Derfor bør den generelle barnebrilleordningen styrkes slik at støtten i større grad dekker kostnaden for rimelige og hensiktsmessige barnebriller, og familiene slipper store egenandeler. Ordningen bør samtidig utvides til å omfatte reparasjoner og abonnementsløsninger, samt støtte til flere enn ett par briller i året når synet endrer seg. En styrking av støtteordningen er en investering i barns helse, læring og trivsel. Reduser egenandelen for barnebriller En undersøkelse gjennomført av Kantar i forbindelse med Helsepolitisk barometer 2026 viser at nesten tre av fire mener det offentlige bør fullfinansiere briller til barn eller sørge for en svært lav egenandel. Likevel dekker dagens støtteordning i gjennomsnitt bare rundt 25 prosent av kostnadene for et par briller til barn som omfattes av sats 1. Rundt 70 prosent av barna omfattes av denne satsen, som gir 800 kroner i støtte ved kjøp av briller, mens foreldrenes egenandel i gjennomsnitt er 2 400 kroner per briller. Den generelle støtteordningen dekker dermed ikke de reelle kostnadene for rimelige og hensiktsmessige briller til barn. I en tid med økte levekostnader for mange familier er det særlig viktig at økonomi ikke blir en barriere for at barn får brillene de trenger. Det er en mindre gruppe barn som har behov for glass med enten prismer eller flerstyrke. Disse glassene er bestillingsvare, og kostnadene kan ikke sammenlignes med prisene på vanlige enstyrkeglass. Men i ordningen er det ikke tillegg for denne typen behov, som medfører at de foresatte må dekke en enda høyere andel enn hva satsene skulle tilsi at de får dekket. Den generelle ordningen bør omfatte dekning av flere brillepar per år, samt reparasjoner og abonnementsløsninger Det er samtidig behov for en støtteordning som i større grad tar høyde for barns faktiske behov gjennom året. Om et barn får en betydelig endring i brillestyrkene eller om brillene blir for små, dekkes ikke nye briller før vi er inne i et nytt kalenderår. Selv om briller er medisinsk utstyr og er betinget i en synsfeil, tar ikke ordningen hensyn til at kroppen til et barn ikke er statisk, men er i vekst. Kostnadsoverslaget fra Oslo Economics (2024) estimerer at denne forbedringen i ordningen kun beløper seg til 13 MNOK per år. At styrkene endrer seg hyppig gjelder ikke mange barn, men for de det gjelder kan kostnadene bli betydelige. Om et barn er uheldig og ødelegger brillene sine, dekker heller ikke ordningen reparasjon av disse. Av hensyn til både barns øyehelse og bærekraft mener vi at reparasjoner bør inkluderes i ordningen. Da kan barn bruke brillene sine fritt i lek og aktivitet, og foreldre slipper å bekymre seg for regningen om brillene går i stykker. Den generelle barnebrilleordningen har flere mangler. For mange barnefamilier vil abonnementstjenester være en bedre løsning. I et abonnement inkluderes synsundersøkelser for å avdekke behov, reparasjoner og bytte av brilleglass ved endring i styrkene. Abonnement er per dags dato spesifikt ekskludert fra dagens barnebrilleordning, med en begrunnelse om at ordningen ikke skal være så god. Konklusjon For å sikre en mer rettferdig og helhetlig barnebrilleordning bør satsene oppjusteres slik at familiene får reell støtte til rimelige og hensiktsmessige briller til barna sine, og egenandelen reduseres betydelig. Ordningen bør samtidig utvides til å omfatte flere brillepar ved behov, samt reparasjoner og abonnementsløsninger. Familiens økonomi bør ikke være en barriere for om barn ser godt i 2027. Vi ber derfor om at statsbudsjettet for 2027 tar hensyn til disse forslagene. Det vil gi flere familier nødvendig støtte og gjøre ordningen bedre tilpasset barnas faktiske behov. En justering av satsene og en utvidelse av hva ordningen dekker, vil bidra til en mer treffsikker og rettferdig barnebrilleordning.
ADHD NORGE · 8. oktober 2026Prop. 1 S (2026–2027) kapittel 2.2.7 Endringar for grunnstønad
Skriftlig høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen                          Oslo, 08.10.2026 Prop. 1 S (2026–2027) kapittel 2.2.7 Endringar for grunnstønad ADHD Norge støtter at grunnstønadsordningen gjennomgås når antallet mottakere har økt betydelig. Vi er opptatt av at ordningen skal være treffsikker og gå til personer som har nødvendige merutgifter. Vi er likevel kritiske til at regjeringen foreslår å gjeninnføre omfattende dokumentasjonskrav uten først å gjennomføre en grundig evaluering av dagens ordning. Økning alene gir ikke tilstrekkelig kunnskap Antallet mottakere under 18 år med ADHD med hyperaktivitet har økt kraftig siden 2019. Det er god grunn til å undersøke utviklingen nærmere. Samtidig gir mottakertallene alene begrenset kunnskap om hvorfor økningen har skjedd, hvilke merutgifter familiene har, hvem som får innvilget eller avslått stønad og hvordan NAV praktiserer regelverket. Før ordningen endres, mener ADHD Norge at dette bør kartlegges bedre. Erfaringene etter at dokumentasjonskravet ble gjeninnført for voksne med ADHD i 2023 bør også inngå i vurderingen. Et dokumentasjonsregime som tidligere ble vurdert som krevende Før endringen i 2019 gjennomgikk Proba samfunnsanalyse grunnstønadsordningen. Dokumentasjonskravene ble beskrevet som krevende for brukerne, særlig for personer med kognitive vansker. Krav om å samle kvitteringer og holde oversikt over utgifter over tid kan være spesielt vanskelig for personer med utfordringer knyttet til konsentrasjon, hukommelse og organisering. Også NAVs saksbehandlere beskrev arbeidet med å kontrollere dokumentasjonen og beregne reelle merutgifter som krevende. Forenklingen i 2019 var derfor et bevisst valg. ADHD Norge mener det er vanskelig å forstå at man nå går tilbake til et lignende system uten først å evaluere om problemene som førte til endringen fortsatt er til stede. Det har ikke vært nok å ha en ADHD-diagnose Det kan skapes et inntrykk av at grunnstønad siden 2019 har vært lett å få dersom man har ADHD. Det kjenner ADHD Norge seg ikke igjen i. Diagnosen alene har ikke vært tilstrekkelig. NAV har krevd medisinske opplysninger som beskriver hyperaktiv atferd og hvordan denne kan forklare økt klesslitasje. ADHD Norge har over flere år mottatt henvendelser fra familier som har opplevd avslag eller utfordringer med å dokumentere dette godt nok. Vi mener også det bør vurderes hvorfor nettopp hyperaktivitet fortsatt er så avgjørende. Kunnskapsgrunnlaget som lå bak endringen i 2019 viste at også uoppmerksomhet og impulsivitet kan bidra til økte utgifter, blant annet når klær, sengetøy og sko mistes, glemmes eller ødelegges. Dersom grunnstønaden skal kompensere nødvendige merutgifter som følger av sykdom eller funksjonsnedsettelse, bør faktiske merutgifter og funksjonsutfordringer stå sentralt – ikke ett enkelt ADHD-symptom. ADHD Norges anbefaling ADHD Norge ber Arbeids- og sosialkomiteen om å sikre en bred og kunnskapsbasert evaluering før omfattende dokumentasjonskrav gjeninnføres. Evalueringen bør særlig se på: årsakene til veksten i antall mottakere faktiske merutgifter innvilgelser og også avslag NAVs praktisering av regelverket erfaringene med dokumentasjonskravet for voksne med ADHD siden 2023. Målet bør være en ordning som både gir nødvendig kontroll med offentlige midler og er treffsikker og praktisk tilgjengelig for dem som faktisk har merutgifter.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer