Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 15 S (2026-2027) · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Statsbudsjett 2027

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Arbeids- og sosialkomiteen
Sist endret hos Stortinget
13.10.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Mål for arbeids-, inkluderings- og velferdspolitikken

Arbeids- og inkluderingspolitikken skal legge til rette for høg sysselsetting, eit trygt og seriøst arbeidsliv og gode velferdsordningar som gir økonomisk tryggleik og små forskjellar. Arbeid er grunnlaget for verdiskaping, finansiering av velferdssamfunnet og for deltaking, sjølvstende og tilhøyrsle for den enkelte.

Noreg står framfor store utfordringar i åra som kjem. Ei aldrande befolkning, knappare tilgang på arbeidskraft, omstilling i økonomien og høg etterspørsel etter velferdstenester gjer det avgjerande å få og behalde fleire i arbeid. Samtidig skal dei som av ulike grunnar ikkje kan delta i arbeid, vere sikra trygge og føreseielege inntektsordningar. Arbeids- og velferdsforvaltninga speler ei viktig rolle for å bidra til å nå måla i arbeids- og inkluderingspolitikken.

Departementet sine ni mål viser retning for ein samla politikk for arbeid, inkludering og velferd, og er i samsvar med fleire av prioriteringane i regjeringa sin plan for Noreg. Måla er nærmare omtalte under programkategoriane.

1.1 Ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta

Høg yrkesdeltaking er ein føresetnad for høg verdiskaping og finansiering av velferdsordningane. For at vi skal løyse oppgåvene som ligg framfor oss og trygge velferda, er det avgjerande at flest mogleg deltar i arbeidslivet. I regjeringa sin plan for Noreg er det sett eit mål om 150 000 fleire i arbeid frå 2024 til 2030 og det er sett i gang eit ungdomsløft. Sysselsettingsandelen skal vere på 82 pst. av befolkninga i aldersgruppa 20–64 år innan 2030, og auke til 83 pst. innan 2035. For å nå desse måla vil regjeringa føre ein aktiv politikk for å få fleire i arbeid og færre på trygd. I tillegg til ein arbeidslivspolitikk som gjer at folk ikkje blir sjuke av jobben og ein arbeidsmarknadspolitikk som aktiverer dei som står utanfor arbeidslivet, må fleire politikkområde bidra. Skattepolitikken må stimulere til arbeid, skole- og utdanningspolitikken må sørge for at fleire fullfører utdanning og blir omskolerte, og helsevesenet må gi nødvendig behandling og oppfølging til dei som treng det.

Arbeidsmarknadspolitikken skal bidra til at fleire av dei som i dag står utanfor, kan delta i arbeidslivet, og samtidig legge til rette for at verksemder får den arbeidskrafta dei treng. Politikken skal motverke uønskt avgang frå arbeidslivet og støtte opp om at folk blir verande i jobb. Regjeringa vil mobilisere, motivere og kvalifisere fleire av dei som står utan arbeid og styrke moglegheitene deira til å komme i jobb. Det er også viktig å redusere barrierar for arbeidsgivarar og støtte opp om inkludering og bruk av den arbeidsevna den enkelte har.

Ein velfungerande arbeidsmarknad krev at arbeidsgivarar som har behov for arbeidskraft og arbeidssøkarar som har relevant kompetanse, finn kvarandre raskt. Det føreset tilgjengeleg informasjon om ledige stillingar og aktuelle jobbsøkarar. Arbeids- og velferdsetaten har ei viktig rolle i å gi mest mogleg fullstendig informasjon om stillingsmarknaden. Etaten tilbyr rekrutteringsbistand til arbeidsgivarar som treng arbeidskraft, og formidlingsbistand til dei som ikkje kjem i arbeid på eiga hand. Innsatsen er spesielt retta mot å inkludere fleire frå utsette grupper i arbeidsmarknaden.

Arbeidsmarknadstiltaka er sentrale for å få fleire i arbeid. Tiltaka skal betre arbeidsevna og styrke moglegheitene i arbeidsmarknaden for personar som står utanfor. Tiltaka skal også senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet og legge til rette for at arbeidsgivarane kan inkludere fleire i verksemda. Målet er også å forhindre at personar fell ut av arbeidslivet og blir ståande varig utanfor.

Dagpenge- og permitteringsordninga skal støtte opp om arbeidslinja og sikre delvis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløyse i ein avgrensa periode. Ordningane er utforma med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bidra til rask overgang til arbeid og sikre god tilgang på arbeidskraft til verksemder som treng det.

Arbeidsinnvandring er eit supplement til den innanlandske arbeidsstyrken. Ein balansert og behovstilpassa arbeidsinnvandringspolitikk skal bidra til å dekke mangel på arbeidskraft i næringar og regionar som treng det, og støtte opp under ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta. For å vidareutvikle arbeidsinnvandringspolitikken har regjeringa oppnemnt eit offentleg utval for å gå gjennom erfaringane med arbeidsinnvandring til Noreg og vurdere behovet for endringar. Utvalet skal analysere og vurdere kva betydning og effektar arbeidsinnvandringa har for arbeidsmarknad, arbeidsliv og samfunn.

Sjå nærmare omtale under del II, programkategori 09.30 Arbeidsmarknad, programkategori 33.30 Arbeidsliv og programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

1.2 Eit sikkert og seriøst arbeidsliv

Eit sikkert og seriøst arbeidsliv er ein berebjelke i den norske samfunnsmodellen. Høg organisasjonsgrad, trepartssamarbeid og brei tariffdekning bidrar til små forskjellar i lønn, høg produktivitet og stor omstillingsevne.

Heile og faste stillingar direkte i den verksemda der arbeidet blir utført, skal vere hovudregelen i norsk arbeidsliv. Regjeringa har gjort fleire regelverkstiltak for å styrke denne utviklinga, og innsatsen for å auke bruken av faste tilsettingar held fram. I samsvar med regjeringa sin plan for Noreg vil det bli lagt fram forslag om å styrke rettane til dei som utfører arbeid formidla gjennom digitale plattformer.

Verksemdene har ansvar for eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø gjennom systematisk arbeidsmiljøarbeid og arbeidstakarmedverknad. Som eit ledd i å styrke det førebyggande arbeidsmiljøarbeidet vil regjeringa legge fram ein nasjonal arbeidsmiljøstrategi, som blir utforma etter dialog med partane i arbeidslivet. Førebyggande arbeidsmiljøarbeid er også sentralt i Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028. Frå 1. januar 2026 blei det innført endringar i arbeidsmiljølova som tydeleggjer og styrker krava til det psykososiale arbeidsmiljøet. Ei viktig oppfølging er å auke innsatsen mot vald og truslar i arbeidslivet.

Delar av arbeidslivet er utfordra av useriøse aktørar, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringa held fram arbeidet med å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår og verne arbeidstakarar mot utnytting og helseskade.

Som eit sentralt ledd i regjeringa sin plan for Noreg blir det gjennomført ei rekke tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringa har også styrkt Arbeidstilsynet både gjennom auka løyvingar og strengare handhevingsheimlar. Det tverretatlege samarbeidet mellom aktuelle etatar i Noreg, og eit godt etablert internasjonalt samarbeid er sentrale element i kampen for eit seriøst arbeidsliv.

Sjå nærmare omtale under del II, programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerheit.

I tråd med regjeringa sin plan for Noreg arbeider regjeringa med å gjere yrkesskaderegelverket meir rettferdig og moderne. Sjå nærmare omtale under programkategori 29.90 Diverse inntekter, og dessutan omtale i del I kapittel 4 Oppmodingsvedtak.

1.3 Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet

Sjukepengar sikrar tryggleik for den enkelte ved inntektstap som følge av sjukdom. Samtidig har høgt sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet store konsekvensar både for dei det gjeld, for verksemdene og for samfunnet. Særleg langtidssjukefråvær aukar risikoen for varig fråfall og uføretrygd, og kan gi lågare inntekt for den sjuke og betydelege samfunnsøkonomiske tap. Dei som fell frå eit arbeidsforhold, er ei sårbar gruppe. Sjukdom og helseproblem er den største årsaka til varig fråfall frå arbeidslivet, og tidleg innsats som bidrar til at folk blir i jobb, er derfor viktig. Redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet er ei av regjeringa sine sentrale prioriteringar gjennom prosjektet Ei friskare befolkning i regjeringa sin plan for Noreg.

Utviklinga i sjukefråværet dei seinare åra, og i mottaket av dei andre helserelaterte ytingane, viser at det trengst ein forsterka innsats frå alle aktørar i sjukefråværsarbeidet. Dette ligg som eit bakteppe for IA-avtalen (2025–2028), der regjeringa saman med partane i arbeidslivet er einige om ei rekke tiltak for å forsterke den førebyggande arbeidsmiljøinnsatsen, betre sjukefråværsoppfølginga, forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplassen og auke kunnskapen om sjukefråvær, fråfall og verksame tiltak.

Ei viktig prioritering i regjeringa sin plan for Noreg er å redusere sjukefråværet og hindre at folk fell ut av arbeidslivet. Arbeidslivet og helse- og omsorgstenestene skal fremme meistring, støtte deltaking og fremme folkehelsa. Befolkninga skal få betre føresetnader for å leve friskare liv og arbeide med den helsa dei har. Arbeid kan fremme helse, og sjukmelding er ikkje alltid riktig behandling. Prosjektet Ei friskare befolkning er eit samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og skal bidra til å utjamne sosiale helseforskjellar, redusere sjukefråværet, sørge for at færre fell ut av arbeidslivet og redusere behovet for bruken av helse- og omsorgstenester. Som ein del av prosjektet gjennomfører regjeringa tiltak retta mot alle aktørane i sjukefråværsarbeidet. Vi vil bl.a. foreslå endringar i medverknads- og aktivitetspliktene til den sjukmelde og tilretteleggingsplikta til arbeidsgivaren, forbetre informasjonsutvekslinga mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetenesta og samarbeide om fleire tiltak retta mot sjukmeldarane. Sjå nærmare omtale av prosjektet i Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet.

For å auke kunnskapen om årsaker til sjukefråvær og verksame tiltak for å få ned fråværet, gjennomfører regjeringa og partane i arbeidslivet ei brei kunnskapsinnhenting, som skal ligge til grunn for drøftingar mellom partane i 2027 og 2028.

Det er fleire faktorar som påverkar om folk blir ståande i arbeid over tid. Det er òg avgjerande at ein jobbar godt med førebyggande arbeidsmiljøarbeid, med å skape eit arbeidsliv der alle kan delta, med innrettinga av pensjonssystemet, og med tiltak retta mot arbeidsledige. For å lykkast med å redusere fråfall er det heller ikkje nok å berre førebygge og følge opp sjukefråvær. For dei som går ut sjukepengeperioden, er risikoen for fråfall høg. Oppfølginga må vere god og målretta òg mens ein mottar arbeidsavklaringspengar, for at flest mogleg skal kunne komme tilbake til arbeid. Sjå omtale under dei andre måla i dette kapittelet.

Sjå nærmare omtale under del II, programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik, og programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

1.4 God inkludering av utsette grupper i arbeidsmarknaden

Regjeringa vil arbeide for eit likestilt og inkluderande arbeidsliv der alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til det. Målet er at fleire personar som står utanfor arbeid og utdanning, og fleire personar med nedsett funksjonsevne eller samansette utfordringar, skal komme inn og bli verande i arbeid. Regjeringa vil legge til rette for dette gjennom kvalifisering, oppfølging og tilrettelegging.

Det er for mange i yrkesaktiv alder som ikkje deltar i arbeid. Talet på personar med nedsett arbeidsevne har auka sidan 2019. Det må sjåast i samanheng med utviklinga for antal mottakarar av arbeidsavklaringspengar, der færre har gått ut av ordninga enn tidlegare. Fleire har vore utan arbeid lenge, har omfattande bistandsbehov og treng arbeidsretta oppfølging for å komme i jobb. Personar med låg formell kompetanse, personar med helseproblem og nokre innvandrargrupper er særleg utsette i arbeidsmarknaden. I tillegg strever fleire unge med å få innpass i arbeidslivet, sjå mål 5.

Mange av dei som står utanfor har samansette utfordringar og treng hjelp frå fleire sektorar samtidig. For å møte desse utfordringane samarbeider arbeids- og velferdsforvaltninga med helse- og omsorgstenestene og utdanningssektoren om å gi eit betre og meir heilskapleg tilbod. Gjennom samarbeid på tvers av sektorar blir verkemiddel og tenester sette i samanheng for å støtte den enkelte sin veg mot arbeid.

Regjeringa vil legge til rette for at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i arbeid på linje med andre. Ei effektiv hjelpemiddelforvaltning og god tilrettelegging er sentrale verkemiddel for å støtte denne gruppa inn i arbeidslivet og til å bli verande i jobb.

Sjå nærmare omtale under del II programkategori 09.30 Arbeidsmarknad og programkategori 29.60 Kompensasjon for meirutgifter ved nedsett funksjonsevne m.m.

1.5 Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet

Sysselsettinga blant unge er høg, men det er også arbeidsløysa. For mange unge står utanfor arbeid og utdanning. Å få fleire unge i arbeid er eit sentralt mål for regjeringa. Tidleg deltaking i arbeid er viktig for vidare tilknyting til arbeidslivet og for moglegheita til å forsørge seg sjølv. Mange av dei unge som står utanfor arbeid og utdanning, har samansette utfordringar, og fleire har aldri vore i arbeid.

For å styrke innsatsen lanserte regjeringa ungdomsløftet i 2025. Satsinga skal bidra til at fleire unge kjem i arbeid og til å betre tilgangen på arbeidskraft. Ungdomsløftet er ei av prioriteringane i regjeringa sin plan for Noreg. Regjeringa har, saman med arbeids- og næringslivet, som mål å få 30 000 fleire unge under 30 år i jobb innan 2030. Regjeringa har gjennom ungdomsløftet garantert at unge under 30 år som står utanfor arbeidslivet, skal få tilbod om jobberfaring, oppfølging eller opplæring.

Ungdomsløftet samlar eksisterande og planlagde arbeidsretta innsatsar for unge. Som ein del av ungdomsløftet har regjeringa inngått ein intensjonsavtale med partane i arbeidslivet, store verksemder og brukarorganisasjonar for personar med funksjonsnedsetting. Intensjonsavtalen forpliktar partane til å arbeide saman om å skape jobbmoglegheiter og meistringsarenaer for unge.

I tillegg til arbeidsmarknadstiltak er ungdomsgarantien i Arbeids- og velferdsetaten det mest sentrale verkemiddelet for å få fleire unge i arbeid. Ungdomsgarantien skal sikre at unge som treng arbeidsretta bistand frå Arbeids- og velferdsetaten, får ein fast kontaktperson og tidleg, tett og tilpassa oppfølging så lenge det er nødvendig. Det er også sett i gang fleire forsøk og utviklingsprosjekt for å vidareutvikle og styrke tilbodet til unge, bl.a. eit rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren og eit prosjekt for å utvikle betre lågterskeltilbod og meir tilpassa tenester for unge med samansette utfordringar. Vidare er det sett i gang to forsøk – eitt med arbeidsretta ungdomsprogram og eitt med aktivitetspengar for unge. Forsøka skal på ulike måtar undersøke om ytingar utan medisinske inngangsvilkår kan bidra til at fleire unge kjem i arbeid eller utdanning. Regjeringa vil også prøve ut eit fireårig lønnstilskot for unge som står langt frå arbeidslivet, med planlagt oppstart i løpet av hausten 2026.

Sjå nærmare omtale under del II programkategori 09.30 Arbeidsmarknad, programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, og 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

1.6 God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn

Regjeringa sin plan for Noreg slår fast at personar som kjem til landet skal bli møtte med tydelege krav og forventningar, både om å lære seg norsk, komme i arbeid og delta i fellesskapet. Dei som kjem til Noreg, skal lykkast i Noreg. Arbeid er nøkkelen til integrering. For å komme i arbeid, er gode norskkunnskapar og kvalifisering viktig. Introduksjonsprogrammet og norskopplæringa er sentrale verkemiddel i dette arbeidet. Regjeringa vil styrke arbeidsinsentiva for nykomne flyktningar, og trappe opp innsatsen mot negativ sosial kontroll.

Sidan 2022 har norske kommunar busett over 100 000 flyktningar. Dei fleste er fordrivne frå Ukraina. Busettinga har gått rekordraskt og nesten alle kommunar i landet har tatt imot flyktningar og lagt ned ein imponerande innsats for å få dei ut i jobb og integrerte i lokalsamfunnet. Det er eit mål i busettingspolitikken at flyktningar blir busette raskt og spreidd, i kommunar med eit relevant tilbod om kvalifisering, arbeid, utdanning og andre tenester. Samtidig er det for mange flyktningar som flyttar frå busettingskommunen til ein ny kommune utan å ha ein jobb å gå til, med stort behov for offentlege tenester. Særleg nokre kommunar opplever utfordringar med mykje tilflytting og press på tenestene. Derfor greier regjeringa ut regelverksendringar for å redusere uønskt sekundærflytting.

Regjeringa vil at fleire innvandrarar skal delta i arbeid. Sysselsettinga blant innvandrarar er lågare enn i resten av befolkninga, særleg blant flyktningar og familiane deira. Regjeringa sitt utgangspunkt er at dei som kan arbeide, skal arbeide.

For å styrke overgangen til arbeid, vil regjeringa auke arbeidsinsentiva for nykomne flyktningar. Regjeringa har hatt på høyring eit forslag om ein ny integreringsstønad som skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bustøtte dei fem første åra etter busetting. Tak på stønaden og gunstigare avkortingsreglar skal gjere at det lønner seg å jobbe. Målet er at fleire skal komme raskare i arbeid og bli økonomisk sjølvstendige.

Gjennom integreringserklæringa har regjeringa tydeleggjort rettar, plikter og forventningar for nykomne flyktningar og familiane deira. Arbeid, norskopplæring og deltaking i samfunnslivet blir framheva som grunnleggande føresetnader for integrering.

Introduksjonsprogrammet og norskopplæringa er sentrale verkemiddel i integreringspolitikken. Gode norskferdigheiter og relevant kompetanse er avgjerande for å komme i arbeid. Samtidig har mange innvandrarar utfordringar med å oppnå eit norsknivå som gir varig tilknyting til arbeid. Norskopplæringsfeltet er prega av eit fragmentert aktørbilde og variasjonar i kvalitet og organisering. Regjeringa har derfor sett ned eit ekspertutval som skal gå gjennom norskopplæringa til vaksne innvandrarar og vurdere korleis tilbodet best kan organiserast og innrettast slik at fleire innvandrarar lærer norsk og kjem i arbeid.

Integreringspolitikken er viktig for å redusere barrierar mot deltaking i både arbeids- og samfunnsliv. Ei ny Lov om særskild innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald tok til å gjelde 1. juli 2026 og arbeidet med å følge opp Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 held fram. Rasisme og diskriminering er eit utbreidd og vedvarande problem i Noreg. Mange med innvandrarbakgrunn er godt integrerte og har høge ambisjonar, men opplever likevel mindre sosial tilhøyrsle og aksept i storsamfunnet.

Segregerte byområde kan medverke til å forsterke sosial ulikskap og utanforskap. For å følge tettare med på utviklinga og sette i verk tiltak tidleg, har regjeringa gitt Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) i oppdrag å lage ein monitor som måler segregering og levekår i utsette område. Frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle i integreringsprosessar og i arbeidet med å skape felles møteplassar og samfunnsdeltaking for alle. IMDi forvaltar ei rekke tilskotsordningar for frivillige organisasjonar som støttar opp om arbeidet deira.

I 2027 legg regjeringa fram ein integreringsstrategi som tar tak i nokre av dei største utfordringane på integreringsfeltet. Målet er auka arbeidsdeltaking, betre levekår og mindre segregering. I tillegg vil regjeringa sjå på kva slags kulturelle barrierar som står i vegen for deltaking på ulike samfunnsarenaer. Strategien skal synleggjere kva regjeringa gjer, og vil gjere, for å få fleire i arbeid, betre levekåra for innvandrarar, motverke segregering og bryte ned dei kulturelle barrierane.

Sjå nærmare omtale under del II programkategori 09.70 Integrering og mangfald.

1.7 Inntektssikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid

Regjeringa vil ha eit velferdssamfunn med gode ordningar for inntektssikring ved inntektstap og eit godt offentleg tilbod av tenester. Samtidig skal arbeidslinja stå sentralt i velferdspolitikken. Det er eit overordna mål for regjeringa at inntektssikringsordningane skal gi økonomisk tryggleik til personar som midlertidig eller varig ikkje kan delta i arbeidslivet, og gjennom det bidra til utjamning av inntekt og levekår og støtte sosial inkludering.

Ordningane skal sikre inntekt og kompensere for særlege utgifter i samanheng med sjukdom, arbeidsløyse, sjukdom hos barn, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevna, uførleik og alderdom. Det er samtidig eit mål for regjeringa at ordningane er utforma slik at dei i tilstrekkeleg grad tar omsyn til målet om høg sysselsetting og eit omstillingsdyktig arbeidsliv. Det skal vere lønnsamt for kvar og ein å utnytte arbeidsevna si, og samtidig skal ordningane gi ein økonomisk tryggleik som støttar viljen og evna til å ta risiko. Utover omsyna til insentiv og fordeling bidrar inntektssikringsordningane, og særleg dagpengeordninga, til å stabilisere den økonomiske utviklinga.

Nivået på ytingane frå folketrygda er oftast knytt til tidlegare inntekt, og for fleire ytingar er tidlegare arbeidsinntekt òg ein føresetnad for å komme inn under ordninga. Dei fleste vil få høgare inntekt frå arbeid enn frå trygd, noko som stimulerer til å delta i arbeidslivet. Samtidig gir moglegheit for minsteytingar i enkelte ordningar eit sikkerheitsnett for alle.

Omsyna til at inntektssikringsordningane både skal støtte opp om arbeidslinja ved at det skal lønne seg å jobbe, og samtidig gi gode nok ytingar til at dei gir økonomisk tryggleik for dei som ikkje kan jobbe, kan stå i motstrid og må balanserast i utforminga av ordningane. For å sikre føreseielege vilkår og berekraft må hovudprinsippa i ordningane ligge fast over tid. Samtidig må dei tilpassast behova dei skal møte. Regjeringa arbeider kontinuerleg for å hente inn ny kunnskap for å vidareutvikle inntektssikringsordningane, og samtidig balansere dei ulike omsyna.

Sjå òg omtale under del II programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

1.8 Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar

Regjeringa arbeider for eit pensjonssystem som kviler på kollektive ordningar som gir god minstesikring for alle, samtidig som folk får utteljing for arbeidet dei har utført gjennom yrkeslivet. Hovudprinsippa i pensjonsreforma – levealdersjustering, fleksibelt uttak av pensjon, opptening for alle år og frå første krone og høvet til å kombinere pensjon og inntekt frå arbeid – ligg fast og er sentrale for den langsiktige berekrafta i systemet.

Med fleire eldre i befolkninga blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigare, og pensjonspolitikken må balansere omsynet til økonomisk berekraft og sosial tryggleik.

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal vere økonomisk og sosialt berekraftig, og at det skal sikre føreseielege og gode pensjonar for både dagens og kommande generasjonar. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiv til arbeid, samtidig som det er fleksibelt, slik at alle kan velje sjølv når dei vil ta ut pensjon, og kor stor del dei skal ta ut. Det må vidare ha ein god likestillings- og fordelingsprofil, opplevast som rettferdig, vere mest mogleg oversiktleg og føreseieleg og ha god oppslutning i befolkninga. Det er frå 2011 gjennomført ei omfattande reform av pensjonssystemet som trygger pensjonane i framtida og bidrar til å styrke den økonomiske berekrafta. Reforma stimulerer til auka yrkesdeltaking, noko som igjen aukar dei offentlege inntektene.

På lang sikt er det særleg levealdersjusteringa som bidrar til innsparingar. Når levealderen aukar, må nye årskull utsette uttaket av pensjon for å få like høg pensjon som dei eldre årskulla. I forlika som leidde opp til pensjonsreforma, var det brei einigheit om at alderspensjon under utbetaling skal regulerast svakare enn lønnsveksten. Dette gjeld for alle alderspensjonistar og dempar utgiftsveksten på kortare sikt òg. Det er rimeleg at dagens eldre òg bidrar til å sikre eit berekraftig pensjonssystem, slik at ikkje neste generasjon får heile rekninga.

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslo regjeringa ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta til pensjonssystemet. I samanheng med stortingsbehandlinga av meldinga inngjekk eit breitt fleirtal ein avtale som bygger på forslaga frå regjeringa med enkelte tilføyingar, bl.a. ei slitarordning i folketrygda. Regjeringa vil følge opp pensjonsforliket, og departementet arbeider med eit høyringsnotat med forslag om auka aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar, inkludert ei slitarordning i folketrygda, og nye reglar for regulering av minsteytingane. Departementet tar sikte på å sende ut eit høyringsnotat med lovforslag i løpet av hausten 2026.

Sjå nærmare omtale under punkt 2.2.5 Pensjonsreforma, del II programkategori 29.70 Alderdom og programkategori 09.50 Pensjonar m.m. under Statens pensjonskasse.

1.9 Inkludering i samfunnet og gode levekår for dei mest vanskelegstilte

Regjeringa ønsker eit samfunn med små forskjellar og like moglegheiter. Regjeringa vil redusere sosiale og geografiske forskjellar og motverke fattigdom. Trass i høg sysselsetting og ein godt utbygd velferdsstat, blir enkeltpersonar og familiar ramma av fattigdom og andre levekårsutfordringar. Dei viktigaste grepa for å redusere forskjellar og fattigdom er å inkludere fleire i arbeid, gode og universelle velferdsordningar, og meir rettferdig og omfordelande skatt.

Det sosiale sikkerheitsnettet skal gi tryggleik, bidra til deltaking og hindre at barn og vaksne fell varig utanfor fellesskapet. Dei sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltninga er det nedre sikkerheitsnettet i velferdsordningane. Tenestene skal bidra til økonomisk og sosial tryggleik og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet.

Frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar bidrar på ulike måtar i arbeidet med å gi fleire ein sjanse til å komme i arbeid og aktivitet, og er eit viktig supplement til det offentlege velferdstilbodet.

Det er eit mål for regjeringa at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i arbeidslivet og samfunnet på lik linje med andre. Hjelpemiddel og tilrettelegging er viktige verkemiddel for å bidra til dette. Hjelpemiddel frå folketrygda er støttefunksjonar, og verkar saman med andre tilretteleggingsfunksjonar i skolen, arbeidslivet og dagleglivet for å tette gapet mellom isolasjon og deltaking.

Sjå òg omtale i del II programkategori 09.20 Tiltak for betra levekår m.m. og programkategori 29.60 Kompensasjon for meirutgifter ved nedsett funksjonsevne m.m.

2 Profil og satsingsområde

2.1 Samla budsjettforslag fordelt på programområde og programkategoriar

Mill. kroner

Nemning

Saldert budsjett 2026

Forslag 2027

Endring i pst.

09.00 Administrasjon

827,3

853,7

3,2

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

15 995,6

16 693,6

4,4

09.20 Tiltak for betra levekår m.m.

420,5

434,2

3,3

09.30 Arbeidsmarknad

12 517,2

12 986,2

3,7

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerheit

1 648,9

1 292,4

-21,6

09.50 Pensjonar m.m. under Statens pensjonskasse

14 507,3

13 322,0

-8,2

09.60 Kontantytingar

5 591,8

6 091,4

8,9

09.70 Integrering og mangfald

22 575,1

18 650,4

-17,4

Sum Arbeid og sosiale formål

74 083,6

70 323,9

-5,1

29.20 Einslige forsørgarar

1 562,0

1 095,0

-29,9

29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik

272 419,2

291 008,1

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Hovudoppgåver og organisering

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal sikre eit høgt tempo på digitalisering i Noreg og bidra til å styrkje staten og samfunnet si evne til å utnytte potensialet og handtere utfordringane som digital teknologi skapar. Departementet har eit pådrivaransvar og ei samordningsrolle i dette arbeidet. Befolkninga si tillit til bruken av digitale løysingar i det offentlege er avgjerande, og departementet skal arbeide målretta for å sikre at alle skal med, òg digitalt.

Departementet skal gjennom forvaltningspolitikken bidra til god og effektiv styring av fellesskapet sine ressursar og ein betre offentleg sektor til fordel for befolkninga, næringslivet og frivillig sektor. Departementet skal bidra til vidareutvikling av ein effektiv og høgt kompetent statleg sektor.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for fornying av offentleg sektor, digitaliseringspolitikk, elektronisk kommunikasjon og digital infrastruktur, nytt nødnett, oppfølging av berekraftsmåla, personvern, statleg arbeidsgivarpolitikk, sikkerheit og fellestenester for departementa, overordna ansvar for statlege bygg og statsforvaltarane og budsjettet for Kongehuset.

Departementet har etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Digitaliseringsdirektoratet, Datatilsynet, Statsbygg, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, Statsforvaltaren og Statsforvaltarens fellestenester. I tillegg har departementet ansvaret for eigarstyringa av Norid AS, styring og forvaltning av departementet sine løyvingar til Noregs forskingsråd og det administrative ansvaret for Personvernnemnda. Vidare får Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Statens pensjonskasse oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets organisering:

Figur 1.1 Organisasjonskart for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med underliggande etatar og tilknytte verksemder

2 Hovudprioriteringar

2.1 Ein fornya, forsterka og forbetra offentleg sektor

Regjeringa skal fornye, forsterke og forbetre offentleg sektor. Innbyggarane skal møte ei effektiv, open og digitalisert forvaltning som bidrar til norsk konkurransekraft. Regjeringa vil sikre best mogleg bruk av samfunnet sine ressursar, og legge til rette for auka produktivitet, sterkare velferd og betre og meir berekraftige tenester. Det inneber å redusere unødvendig byråkrati, styrkje lokal fridom og sikre at ressursane blir brukt der behovet og effekten er størst. Den norske modellen, med sterk kompetanse, medråderett og tillitsbasert styring og leiing, skal ligge til grunn.

I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 blir kamp om arbeidskraft og behov for omstilling løfta fram som viktige samfunnsutfordringar. Ei aldrande befolkning aukar etterspørselen etter helse- og omsorgstenester fram mot 2060, samstundes som veksten i tal på personar i arbeidsfør alder stoppar opp. Vi har auka forventningar til kvalitet og tilgjengelegheit i velferdstenestene, aukande press innan helse og omsorg, fallande resultat i skulen og rekrutteringsutfordringar i barnehage. I tillegg møter tilsette og leiarar auka forventningar, raskare omstillingstakt og høgare krav til kompetanse, særleg innan digitalisering og tverrfagleg samhandling.

Offentleg sektor sysselset om lag ein tredel av arbeidstakarane i Noreg. Det er nesten dobbelt så mange som gjennomsnittet i OECD. Når så store delar av arbeidskrafta og dei andre ressursane i økonomien blir nytta av stat og kommunar, får ressursbruken i offentleg sektor stor betyding både for økonomisk utvikling, produktivitet og velferd. Det blir dermed avgjerande at vi klarar å flytte ressursar dit behovet er størst.

OECD peikar på tillit både som ei drivkraft for ei effektiv forvaltning og som eit mål på kor godt offentleg sektor lykkast. Når befolkninga har høg tillit til forvaltninga, til dømes til at sensitive data blir behandla forsvarleg, er det enklare å levere effektive og brukarretta tenester. Samstundes blir innbyggarane sin tillit til styresmaktene påverka både av kor godt dei offentlege tenestene fungerer i kvardagen og av kor godt politikarane evnar å løyse store samfunnsutfordringar. For at innbyggarane skal ha tillit til forvaltninga, må dei òg kunne vente at forvaltninga opptrer med integritet gjennom saklege avgjerder, open og etterprøvbar forvaltning og ansvarleg bruk av makt og ressursar til det beste for fellesskapet.

Innbyggarundersøkinga 2026 viste at tilliten til offentlege styresmakter framleis er på eit høgt nivå i Noreg, sjølv om den har gått noko ned for andre gong sidan 2021. Ser ein bort frå pandemiåret, ligg delen av befolkninga med høg tillit nokså stabil. Dette blir òg støtta av andre tillitsundersøkingar, som Statistisk sentralbyrå si lokalvalsundersøking, ifølgje Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

I 2025 oppdaterte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet dei etiske retningslinjene for statstenesta. Omtalen av ytringsfridom er løfta fram, i tråd med Ytringsfrihetskommisjonen sine anbefalingar. Vidare er retningslinjene oppdaterte i tråd med endringane i arbeidsmiljølova sine reglar om varslingsrutinar, statstilsettelova sine reglar om registrering av statstilsette og embetsmenn sine verv og økonomiske interesser, rettleiar om gåver i tenesta og forbodet i straffelova mot kjøp av seksuelle tenester. I 2026 har departementet publisert refleksjonsmateriale til dei etiske retningslinjene. Ei dilemmasamling er tenkt som eit praktisk verktøy for å øve på ulike etiske dilemma statstilsette kan kome i.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er pådrivar og samordnar for arbeidet med openheit i forvaltninga, som er ein viktig føresetnad for ein ansvarleg, effektiv og tillitsskapande offentleg sektor. Ei open forvaltning legg til rette for innsyn, medverknad og betre offentlege avgjerder, og styrkjer dermed både legitimiteten og omstillingsevna i offentleg sektor. Handlingsplanen Ei open forvaltning – Noregs handlingsplan 5 – Open Government Partnership (OGP) 2024–2027 gir retning for arbeidet med mellom anna openheit om offentlege innkjøp, antikorrupsjon, digital inkludering og innsyn i offentlege dokument.

Regjeringa vil fortsette arbeidet med å styrkje den tillitsbaserte styringa og leiinga og styrkje partssamarbeidet i omstillinga. Arbeidet har eit langsiktig perspektiv og inneber ein ny måte å tenkje styring og leiing på i offentleg sektor, noko som er høgt prioritert i Regjeringens plan for Norge 2025–2029. Ei rekke tiltak er iverksett, slik som forsøksordninga, ventetidsløftet og arbeidet med eit enklare NAV. Forsøksordninga bidrar til å teste ut fritak frå regelverk og smartare organisering av kommunane sine oppgåver og verksemd. Status for forsøksordninga er nærare omtalt i Kommuneproposisjonen 2026.

Det er dei enkelte departementa som skal sørgje for at arbeidet med tillitsbasert styring og leiing blir følgt opp i praksis i sektorane sine. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for å sette rammene og vere pådrivar i arbeidet.

Framover vil regjeringa, med bakgrunn i erfaringane frå arbeidet så langt, utvikle ei ny plattform for arbeidet med tillitsbasert styring og leiing. Partssamarbeidet må framleis ha ei sterk kopling til digitaliserings- og effektiviseringsarbeidet.

I arbeidet er regjeringa oppteken av utvikling nedanfrå gjennom å bruke kompetansen til medarbeidarane. Ved å utvikle nye modellar for styring, finansiering, leiing og samordning, vil offentleg sektor kunne omstille seg og innovere raskare. I dette arbeidet bidrar Digitaliseringsdirektoratet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Design og arkitektur Norge med innsikt, kompetanseheving og verkemiddel for innovasjon. Regjeringa har òg inngått ei innovasjons- og berekraftsavtale med KS kor felles utfordringar og tiltak blir drøfta.

At offentleg sektor klarer å utnytte potensialet som ligg i innovasjon, digitalisering og kunstig intelligens (KI) er avgjerande for å realisere moglegheiter for auka produktivitet og verdiskaping. Utviklinga av KI går svært raskt, og kan føre til store endringar i arbeidslivet. Men det er viktig at KI blir innført og brukt forsvarleg. For å unngå utanforskap, kompetansetap og uønskt kontroll av arbeidstakarar, og for å bidra til effektivitet og betre tenester, er det viktig med godt samarbeid med tillitsvalde. Som del av den statlege arbeidsgivarpolitikken blir KI sett på dagsorden jamleg. Departementet innhentar regelmessig kunnskap om bruk av KI i staten.

Staten har viktige og komplekse samfunnsoppdrag. Statlege verksemder må klare å levere på samfunnsoppdraga, gjennomføre store og krevjande omstillingstiltak, ta i bruk KI og gjennomføre digitalisering, og òg i framtida levere tenester med høg kvalitet. Staten må derfor ha evne til å halde på, utvikle og rekruttere dyktige leiarar og medarbeidarar, og må ha løns- og arbeidsvilkår som legg til rette for og understøttar dette målet.

Verksemdene må møte kompetansebehova for framtida. Kompetanseutvikling for både leiarar og yngre og eldre arbeidstakarar er sentralt. God tenesteproduksjon og vellykka omstillingstiltak i dei statlege verksemdene må derfor sjåast i nær samanheng med vidare utvikling av den statlege arbeidsgivarpolitikken.

Staten skal ha leiarar som er tydelege i utøvinga av arbeidsgivarrolla. Leiarane må òg legge til rette for godt partssamarbeid, tillitsbasert leiing og medverknad for dei tilsette. For å lykkast med dei store omstillingsutfordringane som statlege verksemder står ovanfor i åra framover, er det svært viktig at verksemdene har dyktige tillitsvalde og arbeidsgivarar som kjenner rollene sine og handlingsrommet sitt. Staten og hovudsamanslutningane arrangerer årlege samarbeidskonferansar for leiarar og tillitsvalde i statlege verksemder. Målet er mellom anna å styrkje partssamarbeidet og formidle kunnskap om sentrale forvaltningsspørsmål.

Som ansvarleg for den sektorovergripande arbeidsgivarpolitikken har departementet utarbeidd fire overordna og retningsgivande dokument for statlege arbeidsgivarar: Grunnlag for god ledelse i staten, Arbeidsgivarstrategien (2024–2027), Tverrgåande kompetansemål og Lærlingestrategien (2026–2029). I sum skal desse bidra til at statlege verksemder leverer på sine samfunnsoppdrag gjennom gode leiarar, tydelege arbeidsgivarar og strategisk kompetansestyring.

Regjeringa arbeider for at alle som kan og vil jobbe skal få høve til det. Dei statlege verksemdene må ta sin del av ansvaret for å legge til rette for arbeidsinkludering, og aktivt arbeide med å gjere seg nytte av den arbeidskrafta som er tilgjengeleg i samfunnet. Knappare tilgang på arbeidskraft i åra framover gjer at inkludering blir viktigare. Departementet arbeider kontinuerleg med å skaffe auka innsikt i tema som mellom anna inkludering, seniorpolitikk, sjukefråvær og KI, ofte i samarbeid med hovudsamanslutningane i staten. Departementet innhentar òg regelmessig kunnskap om mange andre tema som er relevante for utvikling av arbeidsgivarpolitikken i staten. Dette blir mellom anna gjort ved hjelp av arbeidsgivarbarometeret og Arbeidsgivarrådet.

I det offentlege er ein stor del av innkjøp spreidde på statlege verksemder, fylkeskommunar og kommunar. Det er store gevinstar ved å samordne innkjøpa. Då kan det offentlege oppnå lågare prisar, frigjere administrative ressursar og sikre betre etterleving av regelverket. Oslo Economics har på oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet evaluert Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Senteret inngår og forvaltar felles innkjøpsavtaler på vegne av om lag 190 statlege verksemder. Ved utgangen av 2025 forvalta innkjøpssenteret 1 980 felles innkjøpsavtaler for staten innan 19 avtaleområde. Dei legg til rette for at staten reduserer innkjøpskostnadar med om lag 411 mill. kroner i året. Med relativt avgrensa ressursar har innkjøpssenteret bidratt til betydeleg reduserte transaksjonskostnader, både i statlege verksemder og hos leverandørar, og gode avtaleføresegner som reduserer statens innkjøpskostnadar. I tillegg viser evalueringa positive verknader når det gjeld etterleving av regelverket, berekraft og andre samfunnsomsyn samt handtering av leverandørrisiko. Verknaden på langsiktig konkurranse er ubetydeleg eller fråverande.

Offentlege innkjøp utgjorde 835 mrd. kroner i 2024. Sjølv små forbetringar i måten innkjøp blir gjennomførte på, kan derfor gi store gevinstar for samfunnet. Nasjonal samordning av offentlege innkjøp er eit program i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som skal bidra til enklare, meir effektive og meir samordna innkjøp i offentleg sektor. Programmet vil gjere offentleg sektor til ein meir samla, kompetent og profesjonell kunde, redusere dobbeltarbeid, gi betre utnytting av offentlege midlar og frigjere ressursar som kan bli brukt på tenester retta mot innbyggarane. I tillegg skal kommunane kunne delta frivillig i fellesavtalene. Dette gir særleg mindre kommunar tilgang til sterke innkjøpsmiljø og betre avtaler, samstundes som det lokale handlingsrommet blir tatt vare på. Regjeringa foreslår 30 mill. kroner til satsinga på nasjonal samordning av offentlege innkjøp, sjå omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Finansdepartementet kap. 1605, post 01.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har òg etablert marknadsplassen for skytenester som eit tiltak for å forenkle anskaffingar av skytenester, støtte digital omstilling, auke sikkerheita og styrkje etterlevinga av regelverk. Marknadsplassen forhandlar fram skybaserte tenester som skal vere tilgjengelege for innkjøparar i offentleg sektor. I 2025 og 2026 blei det inngått kontraktar for skybaserte infrastruktur- og plattformtenester, avtaler for strategisk rådgiving og analyse, opplæring og bevisstgjering innan cybersikkerheit og personvern, handtering av tredjeparts personvern og skybasert trusseletterretning. Marknadsplassen har òg publisert ei rettleiing om anskaffing og bruk av KI. Det har vore stor etterspurnad etter tenestene frå marknadsplassen med over 400 tilslutta offentlege verksemder frå stat, fylkeskommunar og kommunar. Prosessane som marknadsplassen gjennomfører, fører til høgare kvalitet og betre kontraktsvilkår, samstundes som konkurransesituasjonen i marknaden blir styrkt. Marknadsplassen vil vere eit viktig verkemiddel for å avgrense ein venta sterk auke i offentlege kostnadar knytte til skytenester og programvare.

Noreg har forplikta seg til å jobbe målretta for å nå berekraftsmåla innan 2030. Regjeringa følgjer opp ved å integrere måla i den ordinære politikkutviklinga. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer den nasjonale oppfølginga, og la i juni 2025 fram Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre. Meldinga løftar fram område der Noreg har størst forbetringspotensial, og viser til pågåande arbeid og prosessar regjeringa gjer for å betre måloppnåinga.

Noreg har eit solid utgangspunkt for å nå berekraftsmåla, særleg innan infrastruktur, energi, utdanning, likestilling og velfungerande institusjonar. Samstundes skapar høg levestandard og omfattande forbruk utfordringar for ei berekraftig utvikling. Dette gjeld særleg delmål knytte til ernæring, ressursbruk, avfall, klima, natur og samspelet mellom økonomisk vekst og miljøøydeleggingar.

Regjeringa sin årlege rapport til Stortinget om oppfølginga av berekraftsmåla i Noreg følgjer som eit digitalt vedlegg til denne proposisjonen. I rapporten vurderer regjeringa alle dei 169 delmåla under berekraftsmåla. Vurderinga viser at Noreg har nådd 98 delmål, medan det trengst ytterlegare innsats for dei resterande 71. Dei fleste av desse delmåla er nær ved å bli oppfylte, men seks delmål krev vesentleg betring. Samla sett peikar vurderinga av måla på ei positiv utvikling. Utviklinga er positiv for 85 delmål, medan framgangen for ytterlegare 76 delmål er vurdert som stagnert, noko som tyder på at utviklinga blir halden ved lag. Berre åtte delmål viser ei negativ utvikling. Dette understrekar at dei fleste områda anten er i framgang eller held seg stabile.

Statsforvaltarane skal arbeide for at Stortinget og regjeringa sine vedtak, mål og retningslinjer blir følgde opp, og rettleie kommunar og fylkeskommunar. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sett i gang eit arbeid for meir heilskapleg styring av statsforvaltaren og betre balansen mellom statsforvaltarane sine oppgåver og ressursar for å legge til rette for at dei kan levere effektivt på samfunnsoppdraga sine. Dei ulike departementa som styrer statsforvaltarane, skal sette færre og meir overordna krav til styring og rapportering, og gi fleire felles oppdrag og meir lik og felles utforming av styringskrava. Departementa må òg sjå til at omfanget av oppgåvene er i samsvar med løyvingane på fagområda sine.

Regjeringa ønskjer ei meir effektiv utnytting av staten sine lokale. Etter løn er kostnadane til husleige blant dei største driftskostnadane i staten. I 2025 brukte staten om lag 19 mrd. kroner på lokale, ein nedgang frå 20,6 mrd. kroner i 2019 (2025-kroner). Utgiftene staten har til kontorlokale leigd i marknaden, utgjer i dag om lag 4,6 mrd. kroner årleg. Det er eit mål å redusere desse utgiftene med 15 pst. frå 2020 til 2029. Bruk av Statsbygg som obligatorisk rådgivar, og koordinering og standardisering av leigeforholda til staten, har gitt store reduksjonar i leigeutgiftene. I 2025 passerte staten ei innsparing på over 3 mrd. kroner over samla leigeperiode for kontraktar inngåtte i den private marknaden, der rådgivingstenesta til Statsbygg har medverka.

I dag blir lokalbehov i hovudsak løyst for den enkelte verksemd aleine. Det største effektiviseringspotensialet framover ligg i å sjå meir til det samla behovet til staten framfor å sjå kvar verksemd for seg. Ei betre utnytting av bygningsmassen kan redusere behovet for nybygg og bidra til lågare klimaavtrykk og ressursbruk. Statsbygg arbeider òg målretta med å redusere kompleksitet, arealbruk og kvadratmeterprisar i byggeprosjekt.

Statsministerens kontor og seks departement flytta våren 2026 inn i første byggetrinn i nytt regjeringskvartal. Samlokalisering av departementa i det nye regjeringskvartalet legg til rette for nye arbeidsformer og tettare samspel mellom einingar og departement, samstundes som det nye kvartalet gir dei innflyttande departementa forsvarleg sikkerheit. Lokala skal bidra til trivsel, effektivitet og produktivitet for medarbeidarane. Det nye regjeringskvartalet styrkjer departementsfellesskapet si evne til å samarbeidet på tvers for å løyse komplekse samfunnsoppdrag. Når dei fire neste departementa tar første del av byggetrinn 2 i bruk i 2030, blir dette enda tydelegare.

For å utløyse potensialet i det nye regjeringskvartalet er det viktig med framtidsretta, sikre og effektive fellestenester og fellesfunksjonar. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa leverer fleire nye tenester innan service og sikkerheit i det nye regjeringskvartalet, mellom anna servicetorg, eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr og sikker teknisk infrastruktur. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa legg òg til rette for felles kompetanseutvikling og faglege møteplassar for alle departementstilsette.

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa etablerer gjennom arbeidet i program for felles IKT-tenester ein felles sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing, for behandling og deling av informasjon for Statsministerens kontor, alle departementa, Noregs utanriksstasjonar og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa leverer nye digitale fellestenester i det nye regjeringskvartalet og utviklar seg til i endå større grad å bli ein strategisk digitaliseringspartnar for departementsfellesskapet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobbar med å følgje opp avgjerdene til regjeringa om å etablere fleire fellestenester for departementa innan fagområda kontorstøtte og servicetenester, HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning, og samle ansvaret for regjeringa sitt representasjonsanlegg (dagens representasjonsanlegg og lokala i nytt regjeringskvartal) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det er foreløpig etablert nye fellestenester på kontorstøtte og service, og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har fått det samla ansvaret for regjeringa sitt representasjonsanlegg. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet held fram med å følgje opp regjeringa sine avgjerder om fellestenester på HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning.

Regjeringa har gjort det klart at bruken av konsulentar i staten skal reduserast på område der det ligg til rette for å bygge opp intern kompetanse. Verksemdene skal rapportere på totalbeløp for kjøp av konsulentar i årsrapportane for 2026. I medhald av standard kontoplan skal statlege verksemder bokføre utgifter til kjøp av konsulenttenester i kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttenester og andre framande tenester på artskontoane 670–673. For verksemder som fører rekneskap etter periodiseringsprinsippet i medhald av dei statlege rekneskapsstandardane, bør kostnadar til kjøp av konsulenttenester som gjennom året er balanseført på artskonto 107 Immaterielle eigedelar under utføring, òg inngå i talgrunnlaget for rapportering om totalbeløp. Dette er aktuelt for tilfelle der utgifter til kjøp av konsulenttenester aktiverast som investeringar, og skal bli utgiftsført jamt over levetida til investeringa, til dømes i forbindelse med større IKT-prosjekt. Dei statlege rekneskapsstandardane har blitt gradvis innført over tid. Dei tidlegaste puljane hadde oppstart i 2023 og det blir obligatorisk for alle statlege verksemder frå 2027. Framover vil derfor artskonto 107 bli inkludert ved rapportering på totalbeløp for kjøp av konsulentar. Det blir vist til nærare omtale av innføringa av dei statlege rekneskapsstandardane i Prop. 1 S (2026–2027) Gul bok.

2.2 Betre digitale tenester for folk

Noreg har gode føresetnadar for å lykkast med digitalisering, KI og andre djupe teknologiar. Vi har ei digitalt moden befolkning, ein solid digital infrastruktur, ein sterk og digitalisert offentleg sektor, tilgang på ei rekke data av høg kvalitet og verdsleiande kompetanse på ei rekke områder som til dømes innanfor energi, helse og det maritime.

Digitalisering skal bidra til gode tenester for innbyggarane, næringslivet og frivillig sektor, uansett kvar i landet ein bur. Digitalisering skal òg vere eit verktøy for å jobbe smartare i offentleg sektor. Med Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 setter regjeringa retninga for den vidare digitaliseringa av Noreg. Målet med strategien er at vi skal bli det mest digitaliserte landet i verda innan 2030. Det skal vi oppnå mellom anna gjennom sterkare styring og samordning av politikken, slik at vi utnyttar potensialet i digitaliseringa fullt ut. Rapporteringa på tiltaka per mai 2026 viser at regjeringa er godt i gang med arbeidet for å nå måla i digitaliseringsstrategien. Av dei 123 tiltaka i strategien er 103 sette i gang, 15 fullførte og 5 ikkje starta opp, sjå figur 2.1.

Figur 2.1 Status for tiltaka i digitaliseringsstrategien

Kjelde: Digitaliseringsdirektoratet (2026)

Noreg er eit av dei mest digitale landa i verda. Figur 2.2 viser at OECD sin Digital Government Index1 plasserer Noreg som det femte best digitaliserte blant OECD-landa. Indeksen er sett saman av ei rekke indikatorar for innsatsen styresmaktene har gjort for å bygge det nødvendige grunnlaget for ei samanhengande, menneskeorientert digital omforming av offentleg sektor.

Figur 2.2 OECD Digital Government Index

Kjelde: OECD (2026) Digital Government Outlook

På FN sin E-Government Development Index2 finn vi Noreg på 15. plass i verda, tilnærma med same poengsum som Sverige og New Zealand. Om ein samanliknar blant dei europeiske landa i same indeks, ligg Noreg på 9. plass. Danmark ligg på topp i verda, framfor Estland og Island.

I Perspektivmeldingen 2024 blir kamp om arbeidskraft og behov for omstilling løfta fram som viktige samfunnsutfordringar. Regjeringa sin digitaliseringsstrategi speglar dette utfordringsbilde og peikar mellom anna på ei aldrande befolkning, mangel på kompetent arbeidskraft, miljøutfordringar og sikkerheit.

Digitalisering og bruk av ny teknologi er sentrale verkemiddel for å løyse fleire av dei samfunnsutfordringane Noreg står overfor, særleg den aukande mangelen på arbeidskraft. Digital omstilling gjer det mogleg å effektivisere offentleg sektor, auke nytta for brukarane og frigjere ressursar.

Regjeringa ønskjer å tilby stadig betre tenester til innbyggarane og næringslivet. Det har over mange år blitt investert store summar i digitalisering av offentleg verksemd og tenester, og store ressursar går til forvaltning, drift og vedlikehald av den digitale porteføljen. KI byr på eit nytt stort potensial for meir effektiv bruk av arbeidskraft og for nye og betre tenester frå det offentlege. Dei største effektiviseringsgevinstane ved digitaliseringsarbeidet er allereie tatt ut, men det finst framleis rom for vidare forbetring gjennom meir avansert teknologi og meir radikal omlegging av arbeidsprosessar. Ein vesentleg del av digitaliseringsinvesteringane i dag gjeld utskifting og oppgradering av gamle og utdaterte system.

Gammal og utdatert teknologi representerer ein risiko for offentlege tenester, og hindrar både utvikling av nye og forbetring av eksisterande tenester. Vi må få meir igjen for det vi brukar til digitalisering i tida framover. Når digitalisering gjer det mogleg å frigjere arbeidskraft, må vi sørgje for at desse gevinstane faktisk blir realiserte. Vi må sjå etter om det kan jobbast smartare på tvers av sektorar og verksemder, og ikkje lage løysingar for same behov fleire gongar. Vi må evne å ta i bruk teknologi til å frigjere ressursar og endre tenestekjeder, og til dømes legge til rette for samanhengande tenester.

I digitaliseringsstrategien er forsterka styring og samordning definert som eit strategisk mål. For å nå målet må vi ta i bruk verkemiddel innan organisering, finansiering, regelverk og kompetansebygging. Ressursane må blir styrt mot dei områda der behovet er størst, og der innsatsen gir størst samfunnsnytte. Det er innført ein ny delprosess i statsbudsjettprosessen der dei ulike forslaga til digitaliseringstiltak blir sett i samanheng og blir målt ut frå modnad, samfunnsøkonomisk gevinst og samsvar med digitaliseringsstrategien og digitaliseringsfaglege krav og føringar. Dette gir viktig kunnskap for å satse på dei riktige digitaliseringstiltaka.

Regjeringa vil sørgje for ei heilskapleg, langsiktig og meir strategisk prioritering av digitaliseringstiltak i offentleg sektor. Med utgangspunkt i eit godt kunnskapsgrunnlag om digitaliseringsarbeidet i sektorane skal prioriteringane bygge på faglege tilrådingar, konsistente og transparente kriterium og ha eit fleirårig perspektiv. Målet er å sikre at ressursane blir retta mot dei områda med størst behov og som gir størst samfunnsnytte.

Det er òg viktig å ha gode rammevilkår som støttar deling og bruk av offentlege data. Betre utnytting av data frå offentleg sektor kan bidra til effektivisering og innovasjon i offentleg sektor, næringsutvikling og verdiskaping, og eit opent og demokratisk samfunn. Departementet fremja våren 2026 Prop. 54 LS (2025–2026) Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningslova) for Stortinget. Dataforvaltningslova blei vedtatt i juni 2026. Lova bygger på vidarebruksutvalet si utgreiing NOU 2024: 14 Med lov skal data deles. Lova skal gjere det enklare å finne og ta i bruk data frå offentleg sektor til å skape betre tenester, meir innovasjon og næringsutvikling.

Nasjonal strategi for eID i offentleg sektor set mål om at alle skal bli inkludert og kunne delta i det digitale samfunnet, mellom anna gjennom gode løysingar for fullmakt og representasjon. Støtte for verjemål i Altinn skal vere klar til bruk i løpet av 2026, og det blir arbeidd med ein heilskapleg fullmaktsløysing som etter planen skal vere klar innan utgangen av 2028. Dette skal legge til rette for at ikkje-digitale brukarar kan la andre representere seg i digitale tenester. I tillegg blir det arbeidd med å gjere ferdig og rulle ut ei teknisk løysing for å utferde MinID i skulen, inkludert å gi opplæring og hjelp til skolepersonell og ungdom så dei kan ta MinID i bruk. Ungdom treng eID mellom anna når dei skal søkje vidaregåande utdanning.

Samstundes går det føre seg eit arbeid for å sikre at flest mogleg av dei som ønskjer det kan få eID på høgt sikkerheitsnivå. Dette arbeidet inngår i regjeringa sitt arbeid med å gjennomføre den reviderte eIDAS-forordninga i norsk rett og legge til rette for at staten skal kunne tilby innbyggarane ei digital lommebok, som mellom anna kan innehalde ein eID på høgt sikkerheitsnivå. Lommeboka skal vere frivillig å ta i bruk.

Vi blir stadig meir avhengige av digitale løysingar og tenester frå både offentlege og private tenestetilbydarar. Mange av tenestene er avhengige av at det blir samla inn og behandla personopplysningar. Det er avgjerande for innbyggarane sin tillit til forvaltninga at dei kan stole på at desse opplysningane blir behandla på ein sikker og god måte. Gode digitale løysingar tar vare på brukarane sitt personvern på ein god måte. Offentleg sektor må ta eit særleg ansvar mellom anna gjennom å sikre innebygd personvern i løysingane sine.

Ny teknologi og digital omstilling gjer det mogleg å effektivisere offentleg sektor, forbetre brukartilpassing og frigjere ressursar. Ved å automatisere rutineoppgåver kan offentlege verksemder oppretthalde tenestenivået utan å auke bemanninga, og frigjere tilsette til meir krevjande oppgåver, føresett at gevinstpotensialet blir henta ut. Døme på teknologi som kan vere personellsparande, er velferdsteknologi og robotisering av administrative funksjonar.

Regjeringa arbeider for å beskytte norske brukarar, særleg barn og unge, på nett. Forslag til lov om digitale tenester, som gjennomfører EUs forordning om digitale tenester (DSA) i norsk rett, var på høyring hausten 2025. Lovforslaget skal sikre at norske forbrukarar får auka beskyttelse på nett. DSA skal førebygge ulovlege og skadelege aktivitetar på nett og motvirke spreiing av desinformasjon. For at DSA skal kunne gjelde i Noreg, må forordninga innlemmast i EØS-avtala og gjennomførast i norsk rett. Europakommisjonen og EØS EFTA-landa forhandlar no om tilpassingar ved innlemming av DSA i EØS-avtala. Samstundes førebur departementet ein lovproposisjon til Stortinget.

Regjeringa har òg sendt på høyring forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medium. Hensikta er å beskytte barn og unge mot moglege skadeverknader ved bruk av sosiale medium, mellom anna kriminalitet.

Regjeringa arbeider òg for rammevilkåra for utviklinga av internett langs andre spor. I juni 2025 arrangerte Noreg Internet Governance Forum. I gjennomføringa av arrangementet blei verdiar som menneskerettar, ytringsfridom og personvern haldne høgt, og departementet har arbeidd vidare med desse verdiane som grunnlag i oppfølgingsarbeidet etter arrangementet.

Om lag 2,2 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2027

Regjeringa er opptatt av å dra nytte av moglegheitene digitaliseringa gir for betre tenester til innbyggarar og næringsliv og for ein fornya, forsterka og forbetra offentleg sektor. Regjeringa foreslår derfor ei fortsett offensiv satsing på digitalisering. Budsjettforslaget til regjeringa inneber om lag 2,2 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2027, jf. tabell 2.1. Regjeringa sitt budsjettforslag vil gjere det mogleg å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentleg sektor, betre offentlege tenester og auka IT-sikkerheit.

Dei seinare åra har det blitt investert betydelege summar over statsbudsjettet til digitalisering. Budsjettforslaget viser at regjeringa fortsett satsar stort på digitalisering på tvers av alle sektorar. Regjeringa foreslår både investeringar i nye og betre tenester til innbyggarane og næringslivet, og i betre og meir effektive prosessar i og mellom offentlege etatar. Fleire av dei foreslåtte tiltaka gjeld erstatning og utbetring av gamle og utdaterte system for å sikre fortsett funksjonalitet, ta ned risiko ved digitale angrep og legge til rette for vidare utvikling av digitale tenester. Samstundes er det nødvendig å gjennomføre digitaliseringstiltak som bidrar til å trygge Noregs digitale sjølvstende og handlingsrom i ei tid med aukande geopolitisk usikkerheit og å sikre høg sikkerheit og beredskap i netta og tenestene, då dette er ein føresetnad for at potensialet for digitalisering skal kunne utnyttast.

I tillegg til dei nye digitaliseringstiltaka som inngår i tabellen, blir allereie vedtatte digitaliseringssatsingar på fleire sentrale område vidareførte. Samstundes blir ei rekke prosjekt gjennomførte innanfor dei gjeldande budsjettrammene til verksemdene. Digitale løysingar krev òg mykje ressursar i verksemdene knytte til forvaltning, drift og vedlikehald.

Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak i 2027

Departement

Tiltak

Beløp

AID

Prosjekt 6 – modernisering av utbetalingsområdet i Arbeids- og velferdsetaten

332,6

AID

Forbetra informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetenesta

27,8

AID

Ikt-utvikling i Statens pensjonskasse

27,0

DFD

Telesikkerheit og -beredskap

451,3

DFD

Digitale fellesløysingar i Digitaliseringsdirektoratet

105,7

DFD

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt (tilsegnsramme) 1

100,0

DFD, HOD, FIN, ED

Satsing på nye KI-tiltak for betre offentlege tenester, auka produktivitet og styrkt sikkerheit i Noreg

121,3

DFD

Tiltak for digital sikkerheit i kommunane

26,0

ED

Digital samhandling i kraftbransjen og digitalisering av løysingar for økonomisk regulering

13,0

FIN/NFD

Samordna aksjeeigarregister og nytt system for skattlegging av aksjonærar (SAMOA)

100,0

HOD

Persontilpassa vaksineinformasjon på Helsenorge.no

3,0

JD

Heilskapleg digitalisering av politiet

500,0

KD/JD

Ny digital løysing for opplæring i fengsel

10,9

KDD

Betre kontroll og oversikt over eigarskap til fast eigedom

96,3

KDD

Modernisering av system for forvaltning av lån og tilskot i Husbanken – bustad- og bygningsdirektoratet

36,0

NFD

Etablering av nasjonal infrastruktur for distribusjon av presis og sporbar tid

94,0

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken

Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er forutsetninger for et likestilt og demokratisk samfunn.

I Regjeringens plan for Norge – «Kultur for alle», vil vi at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet. Kulturens egenverdi er grunnleggende for dette.

Vi lever i en tid preget av internasjonal uro, økt polarisering og raske teknologiske endringer. Da er det viktigere enn noen gang å styrke fellesskapene som holder oss sammen. Åpenhet, tillit, likestilling og bred deltakelse er grunnleggende forutsetninger for et velfungerende demokrati. Et samfunn der alle kan ytre seg fritt, og delta på like vilkår, er et sunt samfunn.

Kulturinstitusjoner, biblioteker, museer, frivillige organisasjoner og idretten skaper møteplasser for deltakelse, refleksjon og fellesskap. Sammen styrker de den offentlige opplyste samtalen, tilliten og den demokratiske motstandskraften som det norske samfunnet bygger på. Frie og uavhengige medier gir redaksjonelt innhold og arenaer for offentlig debatt.

Vi trenger et mangfold av redaktørstyrte medier som folk bruker og har tillit til. Det er med på å sikre en velfungerende offentlighet og det styrker vår motstandskraft mot desinformasjon.

Unges tilgang til kvalitetsjournalistikk er viktig for deres mulighet til å delta i og forstå demokratiet, og regjeringen vil styrke den demokratiske beredskapen ved å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Samtidig er lokalmediene avgjørende for levende lokaldemokratier og gode lokalsamfunn. Redaksjonell utvikling i lokale medier er derfor en prioritering for regjeringen.

På samme måte er et fritt og levende kulturliv en forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Kunstens egenverdi og den kunstneriske friheten er grunnleggende for regjeringens kulturpolitikk. Et mangfoldig kunstliv, med sterke institusjoner og et levende fritt felt, er viktig for ytringsfriheten og den åpne samfunnssamtalen.

Kunst og kultur kan utfordre, berøre og skape nye perspektiver, og bidra til refleksjon, innsikt og mening. Regjeringen vil legge til rette for at slike opplevelser er tilgjengelige for mennesker i hele landet.

Et rikt og mangfoldig kultur-, idretts- og frivillighetsliv må bygge på lokale forutsetninger og være tilgjengelig for mennesker i ulike livsfaser og med ulike interesser. Regjeringen vil legge til rette for bred deltakelse gjennom en sterk demokratisk infrastruktur, gode rammevilkår for frivilligheten og brede ordninger som når mange. Gode og tilgjengelige kulturarenaer er en viktig del av denne infrastrukturen. Mange kulturaktører mangler i dag tilpassede lokaler, samtidig som mange bygg står tomme eller er lite brukt. Regjeringen arbeider derfor med en nasjonal kulturarenastrategi som skal styrke utvikling, bruk og tilgang til kulturlokaler i hele landet.

Målet er å gi flere mulighet til å oppleve, skape og delta i kultur- og samfunnslivet, uavhengig av bakgrunn og bosted. Her spiller blant annet bibliotekene en nøkkelrolle.

Et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen og legger til rette for leselyst, kunnskap og tilgang til kunst- og kulturopplevelser. I Regjeringens plan for Norge er et leseløft en viktig prioritering, og vi har startet arbeidet med en leselyststrategi for voksne med mål om å legge til rette for en sterkere kultur for lesing i hele befolkningen.

Regjeringen vil føre en aktiv og målrettet likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet på like vilkår. Vi vil fjerne hindre for deltakelse og styrke arbeidet mot diskriminering.

Kultur, idrett og frivillighet spiller en viktig rolle for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål. Likestilling mellom kjønnene er både et eget mål og en forutsetning for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder mål om helse, utdanning, arbeid, redusert ulikhet og demokratisk deltakelse. Deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til sosial utjevning, inkludering og livskvalitet, og kulturlivet tilbyr arenaer for fellesskap, mestring og tilhørighet. Regjeringen vil legge til rette for at kulturen, idretten og frivilligheten fortsatt kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

1.2 Budsjettforslaget for 2027

Regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2027 er på til sammen 28,1 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 946 mill. kroner fra saldert budsjett 2026, eller tilsvarende 3,5 pst.

Forslaget til utgiftsbevilgninger favner en bredde av virkemidler og tiltak, som både omfatter driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskap, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medievirksomheter og aktører som bidrar til å fremme arbeidet med likestilling. I tillegg kommer stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot bredden av kunst- og kulturlivet. Med få unntak foreslås bevilgningene videreført i forslaget til statsbudsjett for 2027.

I Regjeringens plan for Norge er det satt som mål at alle skal ha tilgang på kultur av høy kvalitet. Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. I denne perioden er det fem mål som vil ha særlig prioritet. Budsjettforslaget for 2027 er basert på disse målene.

Ytringsfrihet og et mangfold av redaktørstyrte medier:

Regjeringen vil sikre en velfungerende offentlighet ved å styrke motstandskraften mot desinformasjon, som er avgjørende for den demokratiske beredskapen i Norge. Regjeringen vil sikre unges tilgang til kvalitetsjournalistikk og styrke lokalmedienes mulighet til å utvikle journalistikk og formater som treffer yngre målgrupper bedre.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027:

  • å styrke mediestøtteordningene med 40 mill. kroner, hvorav 30 mill. til produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier og 10 mill. kroner til innovasjons- og utviklingstiltak som kan bidra til å øke unges nyhetskonsum,
  • å sette av 10 mill. kroner til drift av nytt Senter for forsking på det offentlige ordskiftet,
  • å videreføre tilskuddet på 20 mill. kroner til Tenk – et nytt uavhengig senter med formål å øke kildebevisstheten og motstandskraften mot desinformasjon blant unge,
  • å videreføre tilskuddet til NRK med 8 mrd. kroner.

Regjeringen vil sikre økonomisk forutsigbarhet gjennom fireårige styringssignaler for NRK og mediestøtten, og vil i løpet av styringssignalperioden følge utviklingen i mediemarkedet og eventuelt foreslå justeringer for å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge.

Det frie kunst- og kulturfeltet

Regjeringen vil ivareta kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet og særlig prioritere de sentrale ordningene som er innrettet mot det frie, uavhengige kunst og kulturfeltet.

Regjeringen foreslår:

  • å styrke filmfeltet med 45 mill. kroner, fordelt med 25 mill. kroner til styrking av Filmfondet, 15 mill. kroner til videre opptrapping av filminsentivordningen og 5 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr,
  • å styrke dans som kunstform gjennom å trappe videre opp tilskuddene på dansefeltet med 10 mill. kroner,
  • å bevilge til sammen 1 068 mill. kroner til Norsk kulturfond, en økning på 36 mill. kroner fra saldert budsjett 2026,
  • å fordele totalt 550 mill. kroner gjennom kunstnerstipendordningene,
  • å fordele om lag 6,5 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2027,
  • å videreføre bevilgningen til ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 374,2 mill. kroner. I dette inngår blant annet nye tilsagn om tilskudd på 68 mill. kroner til Museene i Sør-Trøndelag (nytt bevaringssenter), 64,6 mill. kroner til rehabilitering av Kunstnernes Hus i Oslo, 23,5 mill. kroner til nødvendige oppgraderinger ved Det Norske Teatret, 10 mill. kroner til Fjaler kommune (Samvirket visningsrom for scenekunst) og 9 mill. kroner til Nordlandsmuseet (Hamsunsenteret).

Frivillighet og deltakelse

Regjeringen vil prioritere å gi frivilligheten gode rammevilkår til å utøve sin rolle i samfunnsbyggingen, og sikre at alle har mulighet til å delta i idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter.

Regjeringen foreslår:

  • å øke bevilgningen til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 171 mill. kroner. Den samlede bevilgningen til ordningen vil da være på 3 250 mill. kroner, som gir grunnlag for at det kan innvilges full kompensasjon til alle godkjente søknader i 2027,
  • å gi Norges idrettsforbund tilsagn om statlige bidrag fra statsbudsjettet og spillemidler til nytt toppidrettssenter på Sognsvann. Regjeringen foreslår et samlet statlig bidrag som utgjør inntil 90 pst. av prosjektets styringsramme, hvorav til sammen 518 mill. kroner (40 pst. av styringsrammen) bevilges over statsbudsjettet.
  • å videreføre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 416 mill. kroner,
  • å fordele 296 mill. kroner i tilskudd til frivilligsentralene i kommunene,
  • å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner med 165 mill. kroner.

Leselyst

Regjeringen ser på lesing som en forutsetning for demokratiet vårt og mener at god lesekultur er viktig for motstandskraften i befolkningen.

Regjeringen lanserte i 2024 strategien Sammen om lesing, en strategi for å fremme leselyst og leseferdigheter blant barn og unge. Som ledd i oppfølgingen av strategien har regjeringen styrket skolebibliotekordningen og andre innkjøpsordninger under Norsk kulturfond som er innrettet mot barn og unge. I tillegg er strategien fulgt opp gjennom målrettede tiltak i Den kulturelle skolesekken og Nasjonalbiblioteket.

Regjeringen arbeider nå med en leselyststrategi for voksne. Strategien skal løfte betydningen av lesing, både for den enkelte og for samfunnet. I budsjettforslaget for 2027 er det foreslått satt av 6 mill. kroner for å styrke innkjøpsordningene under Norsk kulturfond.

Et likestilt og mangfoldig samfunn

Regjeringen vil styrke arbeidet for et likestilt og mangfoldig samfunn, og vil i perioden prioritere tiltak for at personer med funksjonsnedsettelse får like muligheter i arbeidslivet og samfunnslivet.

Regjeringen har utarbeidet Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026-2032. Strategien skal sikre helhet og sammenheng i den nasjonale politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det overordnede målet er et samfunn der alle kan delta, bidra og bli hørt.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 388 mill. kroner på området funksjonsnedsettelse (kap. 352).

Regjeringen mener at en bredere og mer helhetlig likestillingspolitikk, som i større grad omfatter gutter og menn, vil styrke samfunnsutviklingen videre og legger derfor høsten 2026 fram en stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer.

Hatytringer har negative konsekvenser for demokratisk deltakelse og likestilling. Regjeringen har iverksatt mange tiltak mot hatytringer, hatkriminalitet og hets og tar nå sikte på å utarbeide en egen strategi mot hatytringer. Strategien skal ha som mål å motvirke hatytringer og hets i bredt, og ikke begrense seg til de ytringene som er ulovlige. Mange skeive opplever å bli møtt med fordommer, forskjellsbehandling og hat. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold i 2027.

Regjeringen foreslår å bevilge 188 mill. kroner på området likestilling (kap. 351).

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2027

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2025

Saldert budsjett 2026

Forslag 2027

Endring i pst.

Administrasjon

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

248 747

227 744

210 854

-7,4

Sum kategori 08.10

248 747

227 744

210 854

-7,4

Frivillighetsformål

315

Frivillighetsformål

3 794 936

4 137 902

4 439 497

7,3

Sum kategori 08.15

3 794 936

4 137 902

4 439 497

7,3

Kulturformål

320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

2 578 871

2 678 751

2 778 249

3,7

322

Bygg og offentlige rom

719 074

609 096

464 994

-23,7

323

Musikk og scenekunst

3 311 875

3 472 803

3 580 746

3,1

325

Allmenne kulturformål

443 679

424 628

442 005

4,1

326

Språk- og bibliotekformål

1 227 861

1 173 729

1 167 114

-0,6

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Hovedmålet for regjeringens næringspolitikk er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Gode og trygge arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping er viktig for den enkelte som har en jobb og gå til, men også for velferdssamfunnet Norge.

Rivalisering mellom stormaktene preger verdensøkonomien. Et mer aggressivt Russland, et USA preget av skiftende politiske prioriteringer, økonomisk dominans fra Kina og en teknologisk utvikling i et forrykende tempo skaper geopolitiske spenninger. Krigene i Midtøsten og Ukraina bidrar til økte energipriser og råvarepriser og skaper usikkerhet i globale verdikjeder. I tillegg fører global oppvarming til mer ekstremvær, som igjen kan føre til skade på viktig infrastruktur og råvareproduksjon. Klimaendringene påvirker også havet og alt som lever i det. Klimaendringene fører til at økosystemene er i endring, og kan gi endrede forutsetninger for fiskeri og havbruk. Verdikjeder har blitt forstyrret, priser har økt og usikkerheten er høyere enn før. Disse utfordringene setter næringslivet på prøve.

Det regelstyrte handelsregimet er under press. Dette skjer både gjennom økt bruk av statsstøtte og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. For en liten, åpen økonomi som den norske merkes global uro ekstra godt. Handel med andre land utgjør en stor andel av vår økonomiske aktivitet, og vi er avhengige av internasjonale markeder både for å eksportere våre egne produkter, og for å få tilgang til varer og tjenester vi ikke produserer selv.

Når usikkerheten øker for næringslivet, blir det enda viktigere med god omstillingsevne for å opprettholde og styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Økte spenninger i verden er en av årsakene til at regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å få mer kunnskap om hvordan Norge best kan bruke knappe ressurser som arbeidskraft, energi og natur, samt drøfte årsaker til lav produktivitetsvekst.

Det er også bakgrunnen for at regjeringens overordnede mål for næringspolitikken er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Med styrket konkurransekraft styrker vi også vår økonomiske sikkerhet og dermed vår evne til å stå imot økonomiske utfordringer utenfra.

Regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å utarbeide en strategi for å sikre Norges evne til bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft. Strategien skal leveres våren 2027. Samtidig pågår regjeringens innsats for å styrke konkurransekraften på tvers av sektorer.

Siden Regjeringens plan for Norge 2025–2029 ble lansert har regjeringen mottatt Skattekommisjonens forslag til ny skatteprofil. Forslaget er nå til vurdering hos finansministeren. Regjeringens mål er et bredt skatteforlik som bidrar til forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

Regjeringen har lagt fram en kraftpakke som skal sørge for fortgang på kraft- og nettutbyggingen. Raskere konsesjonsprosesser skal halvere ledetiden på nettutbygging sammenlignet med 2021. Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering og -sparing er viktig for at lave kraftpriser fortsatt skal være et av Norges konkurransefortrinn.

Kampen om arbeidskraft tiltar. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, og behovet for kvalifisert arbeidskraft øker i både privat og offentlig sektor. Regjeringen vil derfor for første gang legge fram Kompetansebudsjettet, som skal være et styrings- og prioriteringsverktøy for å legge til rette for kompetansen Norge trenger. Evnen til å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse blir en stadig viktigere konkurransefaktor for norske virksomheter. Regjeringen har blant annet lansert nye grep som skal bidra til redusert sykefravær, satt i gang en gjennomgang av behovet for arbeidsinnvandring og styrket arbeidsinsentivene.

Næringsministerens viktigste bidrag for å styrke konkurransekraften er tredelt:

  • 1. Jobbe for økt markedsadgang
  • 2. Legge til rette for mer innovativ vekstkapital
  • 3. Forenkle og redusere regelbyrden for norsk næringsliv

Disse tre prioriteringene gjenspeiles også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Når regelbasert handel svekkes, øker behovet for aktivt arbeid med å fremme norsk næringsliv internasjonalt. Regjeringen vil styrke og tydeliggjøre dette arbeidet og har samlet ansvar for virkemidlene under næringsministeren. Regjeringen foreslår 395 mill. kroner til Innovasjon Norges eksport- og næringsfremmearbeid i 2027, nå under nytt navn: Business Norway. Dette skal bidra til økt gjenkjennelighet av norsk kvalitet i utlandet. Regjeringen foreslår videre at drifts- og tilskuddsmidler til utenrikstjenestens arbeid med næringsfremme flyttes fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Tilskuddet til stiftelsen NORWEP foreslås også videreført i 2027 med en bevilgning på 40 mill. kroner. I tillegg tydeliggjør vi målsettingen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin), som nå er å hjelpe bedrifter i Norge med å produsere mer for eksport og vinne flere eksportkontrakter.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble det gjort endringer gjennom å åpne for fond-i-fond-investeringer under Investinors direkteinvesteringsmandat. Det vil si at Investinor investerer i tidligfasefond. I tillegg har regjeringen åpnet for mer samarbeid med pensjonskasser og opphevet øremerkinger. Endringene bidrar til frigjøring av over 1 mrd. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper. Regjeringen fortsetter å legge til rette for mer privat vekstkapital i forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkornordninger også kan investeres i nye fond. Dette kan fortløpende frigjøre ytterligere 940 mill. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper de kommende årene.

Regjeringen vil at bedrifter skal bruke mindre tid på rapportering og byråkrati hos det offentlige og mer tid på verdiskaping. Derfor la regjeringen frem en forenklingsstrategi i juni 2026 med tiltak som skal forenkle rapportering, redusere unødvendige administrative byrder og legge til rette for bedre gjenbruk og deling av data på tvers av offentlig sektor. Frem mot 2027 vil regjeringen gjennomgå områder der regelverket kan forenkles og byrdene for næringslivet reduseres. Et sentralt element i dette arbeidet er satsingen på «Kun én gang»-prinsippet, som skal bidra til mindre dobbeltarbeid, økt gjenbruk av data, mer sammenhengende digitale tjenester og redusert behov for at virksomheter må gi de samme opplysningene til det offentlige flere ganger.

Regjeringen omprioriterer midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap.

Regjeringen har flere virkemidler for å kutte klimagassutslipp og redusere negativ miljøpåvirkning. Klima- og energifondet forventes å være på 36 mrd. kroner neste år, inkludert overføring og ny bevilgning, og har derfor stort økonomisk handlingsrom. CO2-kompensasjonsordningen for industrien bidrar også til omstilling, hvor mottakere plikter å bruke 40 prosent av utbetalingene på utslippsreduksjon eller energieffektivisering. Dette er viktig klimaarbeid i industrien som må fortsette. For å effektivisere ressursbruken til klima- og miljøformål foreslår regjeringen derimot å avvikle Miljøteknologiordningen. I tillegg foreslår regjeringen å ta ett års pause i tildelingene til nye prosjekter gjennom Grønn plattform, i påvente av resultatene fra en pågående evaluering av plattformen.

Regjeringen beholder ordninger som støtter nyetableringer og innovasjon. Det foreslås for eksempel 2,5 mrd. kroner til Innovasjon Norge under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2027. Innovative miljøprosjekter kan fremdeles søke på eksisterende ordninger.

Regjeringen er opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskapning i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Fiskeri-, hav- og maritimpolitikk

Norge er verdens ledende sjømat- og havnasjon. Vi har en langstrakt kyst, rike naturressurser i havet, dyktige arbeidsfolk og sterke fagmiljøer innen forskning og forvaltning. Regjeringen har store ambisjoner for verdiskaping, arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs kysten. Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal. Regjeringen vil gjennom Nærings- og fiskeridepartementet føre en fremtidsrettet fiskeri-, hav- og maritimpolitikk. Det er viktig at vi forvalter våre ressurser på en bærekraftig måte, slik at også fremtidige generasjoner kan få nytte av våre rike havområder. Nærings- og fiskeridepartementet er også et matdepartement med ansvar for de akvatiske matsystemene, blant annet sjømatproduksjon, sjømattrygghet og fiskehelse og -velferd. Havnæringene er i tillegg en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten.

Svingninger i havets produktivitet har alltid vært normalen i fiskerinæringen. Næringen er derfor vant til å tilpasse og omstille seg. Nå er imidlertid flere av de mest verdifulle fiskebestandene på et historisk lavt nivå og næringen har det svært krevende. Lave kvoter er ikke bare utfordrende for fiskerne og fangstleddet, som får mindre kvantum å fangste på, det medfører også høyere press og økt konkurranse om tilgjengelig råstoff for landindustrien. Mindre råstoff til industrien svekker verdiskaping i næringen, sysselsetting og aktivitet og i noen tilfeller legges fiskeindustribedrifter ned. En slik utvikling truer grunnlaget for både kystflåten og levende lokalsamfunn langs kysten. Særlig alvorlig er det for kystsamfunn som har fiskerinæringen som en viktig bærebjelke.

Regjeringen vil derfor styrke samfunnskontrakten i fiskeriene; at ressursene i havet, som i generasjoner har gitt mat, inntekter, arbeidsplasser og bosetting langs kysten, fortsatt skal gjøre det, og at verdiene fra norske marine ressurser skal bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser her hjemme. Fiskeri- og havministeren har igangsatt flere tiltak for å styrke landindustrien.

Havbruksnæringen har også stor betydning for verdiskaping, sysselsetting, aktivitet og bosetting langs kysten. Som i næringspolitikken for øvrig skal vi ha en havbrukspolitikk som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Ettersom dagens havbruksregulering bidrar til å bremse verdiskaping, innovasjonen og teknologiutvikling, la regjeringen fram Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk våren 2025. Regjeringen vil legge til rette for at næringen også i framtiden kan skape verdier fra havet og danne grunnlag for levende lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen vil ha en mer effektiv regulering som bygger på målbar miljøpåvirkning, være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene og der også fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet er sentralt.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Maritim sektor er en av Norges største næringer og består av rederier, verft, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører. Næringen har en sentral posisjon i norsk økonomi, samfunn og sikkerhet og Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Maritim næring er derfor sentral i regjeringens arbeid knyttet til Regjeringens plan for Norge. Regjeringen arbeider nå med en maritim strategi som skal omfatte hele den maritime klyngen og maritim infrastruktur. Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring skal kunne møte utfordringer og langsiktige utviklingstrekk for en ny tid.

Sentrale tema i strategien vil være rekruttering og kompetanse, maritim industri, grønn omstilling og ny teknologi, det globale handelsbildet og maritim infrastruktur. Sikkerhet og beredskap vil være et gjennomgående tema i strategien. Regjeringen vil bevare norsk maritim kompetanse og opprettholde et høyt antall sjøfolk og skip under norsk flagg.

God og sikker fremkommelighet i farledene, egnet havneinfrastruktur og gode koblinger mellom sjø og land, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. Derfor prioriterer regjeringen vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen og fremkommelighet i farvannet, i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Fiskerinæringen har behov for oppgraderte havner tilpasset dagens kystflåte. Derfor foreslår vi å sette av midler til oppstart og gjennomføring av flere fiskerihavneprosjekter, særlig i de nordligste fylkene.

Satellittbasert maritim overvåkning er viktig for å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farledene og i norske havområder, og for å hindre og avgrense miljøskade ved akutt forurensing. Mange kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner er avhengige av satellittbaserte PNT-tjenester (posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse), og er sårbare ved svikt i tjenestene. Regjeringen har innhentet flere utredninger av samfunnets avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester, sårbarhet ved svikt i tjenestene og mulige tiltak. Regjeringen vil derfor i 2027 vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på nasjonalt nivå og oppdatere PNT-strategien.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedprioriteringer

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Kapitlet gjør rede for regjeringens prioriteringer for 2027 på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og hvordan disse følges opp.

2.1 Styrke konkurransekraften i næringslivet

Norsk økonomi står sterkt, med høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og robuste statsfinanser. Samtidig er det behov for kontinuerlig omstilling i møte med endringer i arbeidslivet, teknologisk utvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme internasjonalt, for å opprettholde konkurransekraft og vekst også i fremtiden.

Styrket konkurransekraft er viktig for norsk næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer. Høy produktivitet, innovasjon, gode institusjoner, tillit og lav ulikhet er eksempler på faktorer som bidrar til dette. Forutsetningene til Norge er gode, og det går godt i norsk økonomi.

Samtidig skaper den internasjonale utviklingen stor usikkerhet i næringslivet. Draghi-rapporten fra 2024 satte søkelyset på behovet for Europa til å styrke konkurransekraften. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å styrke konkurransekraften i næringslivet. Skal bedrifter lykkes, må de ha tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Effektiv ressursbruk er sentralt, og næringslivet bør bruke mesteparten av sin tid på verdiskaping og minst mulig tid på rapportering og unødvendig byråkrati. Et godt virkemiddelapparat er en sentral del av den aktive næringspolitikken til regjeringen. Norge trenger mer kraft og strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri, etablere nye bedrifter og kutte utslipp i Norge.

En enklere hverdag for næringslivet er viktig for å styrke norsk konkurransekraft. Unødvendig rapportering, dokumentasjon og kompliserte regelverk binder opp tid og ressurser som ellers kunne vært brukt til verdiskaping, innovasjon og vekst. Forenkling er derfor et viktig virkemiddel for å styrke produktiviteten og konkurransekraften i norsk næringsliv, særlig for små og mellomstore bedrifter som ofte har begrensede administrative ressurser.

For å følge opp dette la regjeringen i juni 2026 fram en strategi for forenklinger for næringslivet. Strategien skal bidra til å redusere næringslivets administrative belastning gjennom enklere regelverk, færre og mer målrettede rapporteringskrav, bedre digitale løsninger og økt gjenbruk av data. Regjeringen vil derfor legge frem en norsk «omnibus-pakke» som gir en samlet oversikt over regelverk der det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Målet er at virksomhetene skal bruke mindre tid på byråkrati og mer tid på å utvikle og drive virksomheten sin, noe som legger til rette for økt produktivitet og konkurransekraft.

Offentlige anskaffelser utgjør over 15 prosent av BNP i Norge, om lag 864 mrd. kroner i 2025. Det er viktig at anskaffelsesprosesser ikke er vanskeligere enn nødvendig for det offentlige. I tillegg skal det være enkelt for leverandørene å delta, også små, lokale bedrifter. Derfor er en av regjeringens mest sentrale målsetninger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. Innslagspunktet i anskaffelsesregelverket ble hevet til 500 000 kroner fra 1. juli 2026. Endringen er en forenkling for både oppdragsgivere og leverandører, når mindre kontakter inngås.

Tilgang på privat vekstkapital er en sentral rammebetingelse for omstilling og verdiskaping i næringslivet. Produktivitetsvekst og omstilling i økonomien avhenger blant annet av at nye virksomheter med vekstpotensial kan utvikle og skalere lønnsomme forretningsmodeller. For mange slike bedrifter er tilgang på risikokapital viktig for å finansiere vekst i faser der egen inntjening ennå er begrenset.

Internasjonale sammenligninger viser at investeringer fra venturekapitalfond er lavere i Norge enn i våre nordiske naboland. Årsakene til dette er sammensatte. Sverige, Finland og Danmark har større innslag av teknologi- og forskningsintensive næringer, som tradisjonelt tiltrekker seg mer venturekapital. Samtidig peker Nordisk ministerråd på at disse landene har mer utviklede private investormiljøer med erfaring og kompetanse. Lav tilgang på vekstkapital kan begrense finansieringen av lønnsomme vekstprosjekter, som igjen kan svekke omstillingsevnen og den langsiktige produktivitetsveksten i økonomien.

Regjeringen vil legge til rette for økt privat vekstkapital i norsk økonomi. Dette er bakgrunnen for at regjeringen det siste året blant annet har justert føringene for Investinor. Investinor tilfører private tidligfasefond både kapital og kompetanse. De skal investere fra pre-såkornfasen til ekspansjonsfasen gjennom to ulike hovedmandater. I tillegg kan de bidra til at utenlandske fond investerer mer i Norge og kan samarbeide med private investorer og utenlandske virkemiddelaktører om fond-i-fond-initiativer. Regjeringen ga Investinor mer handlingsrom til å prioritere fondsinvesteringer i revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene innebærer blant annet at Investinors direkteinvesteringsmandat nå er utvidet slik at selskapet også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond-konstruksjoner, sammen med private investorer, for eksempel pensjonskasser, og nordiske og europeiske virkemiddelaktører.

Investeringer gjennom fond bidrar til at det bygges opp kompetanse på tidligfaseinvesteringer innen flere bransjer og i ulike deler av landet. Bedriftene får mer kompetent oppfølging, og det utløser mer privat risikokapital til norske vekstbedrifter. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen at realiserte tapsfond fra såkornfondene, samt realiseringer fra Koinvesteringsfondet for Nord-Norge kan benyttes i nye tilførsler av kapital til mandatet for Fonds- og matchinginvesteringer. Sammen med realiseringer fra pre-såkornfondordningen kan dette bidra til en ytterligere styrking av Investinor på om lag 1 mrd. kroner i de kommende årene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i de årlige budsjettproposisjonene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er viktig for økte investeringer, men også generelle rammevilkår er av betydning for investeringsviljen i norsk økonomi. Regjeringen, ved næringsministeren og finansministeren, vil derfor invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital i Norge. Regjeringen ønsker å komme frem til en felles ambisjon for vekstkapital sammen med næringslivet, og vil samarbeide tett med næringslivet for å nå denne ambisjonen. Fra regjeringens side kan det derfor bli aktuelt å foreslå tiltak knyttet til blant annet skatt, offentlige innkjøp, forenklinger for næringslivet og annen relevant regulering.

I budsjettforslaget for 2027 omprioriterer regjeringen midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Forskning og innovasjon er avgjørende for et omstillingsdyktig næringsliv. Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende innsatsfaktorer for å fremstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. I 2024 gikk næringslivets FoU-investeringer ned etter flere år med vekst. Fall i FoU-investeringene innebærer at tilgangen på forskningsbasert kunnskap vil bli redusert i årene som kommer, og kan innebære at foretakenes evne til å tilegne seg ny kunnskap og lære fra de beste i Norge og utlandet avtar.

FoU i næringslivet er sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen fremover. I tillegg til endringene i det næringsrettede virkemiddelapparatet som omtales ovenfor, vil regjeringen arbeide med aktuelle tiltak for å effektivisere virkemidlene for FoU i næringslivet. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning.

Et næringsliv som baserer seg på, og utnytter, teknologi på en kunnskapsbasert, ansvarlig og innovativ måte vil ha gode forutsetninger for å etablere seg i nye markeder og være konkurransedyktig. Når norske teknologibedrifter lykkes, er det bra for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser, og derfor har regjeringen høye ambisjoner for Norge som teknologinasjon. Norge trenger flere bedrifter som vokser og som benytter seg av avansert teknologi i årene fremover for å skape økonomisk vekst også i fremtiden. I tråd med disse ambisjonene har regjeringen etablert et dialogforum med næringslivet for oppfølging av veikartet for det teknologibaserte næringslivet.

Konkurransen i dagligvarebransjen er viktig for forbrukerne. Regjeringen jobber derfor med tiltak som skal bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen, slik at forbrukerne kan få et bedre dagligvaretilbud.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak. I 2024 innførte regjeringen forskrift mot å bruke negative servitutter for å begrense bruken av lokaler aktørene ikke selv eier til dagligvarevirksomhet. Dette bidrar til å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen, ved å gjøre det lettere å få tilgang til egnede butikklokaler.

Regjeringen har gitt Konkurransetilsynet i oppgave å håndheve lov om god handelsskikk, blant annet for å sørge for en mer effektiv håndheving av loven. I tillegg har regjeringen foreslått endringer i loven som skal gjøre regelverket tydeligere og mer treffsikkert opp mot utfordringene i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har videre fått i oppgave å foreta årlige kartlegginger av utviklingen i markedsandeler, andelen egne merkevarer m.m. Dette gir verdifull informasjon om hvordan dagligvarebransjen endrer seg over tid, og gjør myndighetene bedre i stand til å føre tilsyn med bransjen.

Regjeringen har nylig sendt på høring forslag om regulering av tilgang til fullsortimentsgrossisttjenester. Forslaget har til hensikt å gjøre det lettere for mindre aktører å få tilgang til de store dagligvareaktørenes grossisttjenester.

Reiselivet bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og stedsutvikling over hele landet. Internasjonal turisme er i sterk vekst, og Innovasjon Norges reisebarometer våren 2026 viser at det er rekordhøy interesse for å reise til Norge. Dette skaper muligheter for den norske reiselivsnæringen, men med sterk vekst kan det også følge utfordringer som belastning på klima, natur og lokalsamfunn.

Regjeringen vil bidra til en mer bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring, som skaper helårs arbeidsplasser og bidrar til bærekraftige og attraktive lokalsamfunn og reisemål. For å oppnå dette er det behov for en samlet innsats på tvers av departementer, som legger grunnlag for en mer helhetlig reiselivspolitikk.

Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et sentralt virkemiddel i reiselivspolitikken. Arbeidet for å gi kommunene mulighet til å innføre et besøksbidrag på overnatting og cruisevirksomhet fortsetter, med mål om at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan starte innkreving i løpet av første halvår 2027. Videre er det igangsatt flere nye tiltak for å legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet. Det skal utarbeides en handlingsplan for reiselivet som skal oppdateres årlig, i tett samarbeid med alle berørte departementer og næringslivet. I sammenheng med dette skal det også arrangeres en årlig kontaktkonferanse med reiselivsnæringen. Det er satt ned en innsatsgruppe som skal gjennomgå reguleringer innen opplevelsesbasert reiseliv for å sikre like konkurransevilkår, seriøsitet i bransjen og ordnede arbeidsvilkår. Regjeringen prioriterer utfordringene knyttet til korttidsutleie, og Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer flere grep for å gjøre det enklere for kommunene å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie.

2.2 God markedsadgang for norsk næringsliv

Norsk næringsliv er tett knyttet til internasjonal handel, og forutsigbar tilgang til internasjonale markeder er avgjørende for norsk økonomi. Målet er derfor at norsk næringsliv skal ha best mulig markedsadgang, særlig i de markedene som har stor betydning for Norge.

Norge er en liten, åpen økonomi som nyter godt av internasjonal handel. Vi selger varer og tjenester vi selv produserer effektivt, og bruker inntektene til å kjøpe varer og tjenester det ville vært svært ressurskrevende å produsere selv. I tillegg bidrar handel til strukturomstilling og produktivitetsvekst i næringslivet. Eksport legger grunnlaget for en betydelig andel av norske arbeidsplasser, både gjennom direkte og indirekte sysselsetting. Åpenheten er viktig for norsk verdiskapning, men gjør oss også sårbare. At økonomien er «liten», betyr at vi i stor grad må ta både priser og forhold på verdensmarkedet for gitt. I en situasjon preget av økte geopolitiske og handelspolitiske spenninger er det særlig viktig å ivareta norske næringslivsinteresser internasjonalt og legge til rette for at norske bedrifter har tilgang til innsatsfaktorer, verdikjeder og markeder. Regjeringen er derfor opptatt av å gi bedriftene gode og forutsigbare rammebetingelser.

Europa er viktig for Norge. EU er vårt største og viktigste marked. EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked samtidig som den forplikter Norge til å gjennomføre relevant EU-regelverk. Kjernen i EØS-avtalen er at bedriftene i det indre marked skal ha like vilkår. EUs fokus på økonomisk sikkerhet og tiltak for å beskytte det indre marked setter imidlertid Norges deltakelse i det indre marked under press. Stadig flere EU-regelverk har elementer som er innenfor og elementer som er utenfor EØS-avtalen. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv fortsatt skal ha like vilkår i det indre marked som sine europeiske konkurrenter, og være en garantist for EØS-avtalen. Det gis høy prioritet til innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

For å sikre god markedsadgang må myndighetene både følge opp eksisterende handelshindre og legge til rette for nye muligheter. Departementet følger opp dette gjennom myndighetsdialog, økonomiske kommisjoner og strategiske nærings- og industripartnerskap. Formålet med disse partnerskapene er å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Norge og andre land innenfor sektorer som er av særskilt betydning. Samtidig er det elementer knyttet til økonomisk sikkerhet og beredskap i flere av disse partnerskapene. Dette er nærmere omtalt under 2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet.

Innsatsen for å fremme norsk næringsliv i utlandet blir enda viktigere fremover i lys av utfordringene norske bedrifter møter i en krevende handelspolitisk og geopolitisk situasjon. Regjeringen har derfor besluttet å styrke og samle arbeidet med næringsfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv i Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for statens tilskudd til Norwegian Energy Partners (Norwep) er flyttet fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Videre er statens midler til næringslivsaktiviteter ved norske utenriksstasjoner samlet i Nærings- og fiskeridepartementet gjennom flytting av ressurser fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Gjennom dette grepet er ansvaret for de eksportrettede virkemiddelaktørene og utenriksstasjonenes næringsfremmearbeid samlet i ett departement.

Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Norsk næringsliv som satser internasjonalt, kan få støtte fra virkemiddelapparatet. Samtidig, og i tråd med prinsippet om at bedrifter drives for egen risiko og regning, må bedriftene selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt dersom de ønsker å eksportere. Myndighetene kan på sin side bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene møter når de skal ta steget ut, eller ved å operere i utlandet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for tett samarbeid og god dialog mellom virkemiddelapparatet og næringslivet for å sikre at tjenestene er mest mulig relevante for bedriftene.

Et næringsliv som evner å omstille seg og opptre ansvarlig i internasjonale markeder og verdikjeder, er en forutsetning for norsk verdiskaping og velferd over tid. Regjeringen gir høy prioritet til at regelverket i Norge tilrettelegger for ansvarlig eksport og import. Som en liten, åpen økonomi er Norge avhengig av felles spilleregler som gir forutsigbarhet, og regjeringen prioriterer arbeidet for et regelbasert handelssystem. Ansvaret for Norges arbeid i WTO og handelsavtalene er nå samlet i Utenriksdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ivareta hensynet til samlet verdiskaping og norske næringslivsinteresser i dette arbeidet.

2.3 En fremtidsrettet sjømatnæring

Sjømat er viktig for Norge. Å styrke sjømatnæringens posisjon som matproduserende næring i framtidens bærekraftige matsystemer er viktig, både i et matsikkerhets- og beredskapsperspektiv. Regjeringen la høsten 2026 frem Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer. Bærekraftige akvatiske matsystemer skal spille en enda tydeligere rolle i arbeid med bærekraftige matsystemer og matsikkerhet. Matsikkerhet innebærer å ha tilgang til nok, sunn og trygg mat som møter våre ernæringsmessige behov og matpreferanser. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører.

Et bærekraftig akvatisk matsystem handler, i tillegg til matsikkerhet, også blant annet om å redusere miljøbelastningen, ta vare på naturen, ivareta dyrevelferd og sikre arbeidsplasser og aktivitet langs kysten.

Regjeringen har en helhetlig tilnærming for å fortsette arbeidet med å sikre at mat fra havet er integrert i arbeidet med bærekraftige matsystemer, inkludert i nasjonalt og internasjonalt arbeid relatert til bærekraftig forvaltning av hav, akvakultur og fiskeri, matsikkerhet og ernæring. Bærekraftig sjømat må bli det enkle og attraktive valget i tråd med kostrådene, for bedre helse, ernæring og klima.

Norge skal forvalte naturressursene på en ansvarlig måte. De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av bestander vi deler med andre land, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra til at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Regjeringen vil derfor legge til rette for at de årlige fiskerireguleringene i større grad innrettes slik at de sikrer industrien tilgang på råstoff. Regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg som nå gjennomgår pliktsystemet, som regjeringen mener i for liten grad oppfyller sitt formål om å sikre fiskeindustrien stabil råstofftilgang.

I 2026 har regjeringen innført en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Det er viktig med god oppfølging av tiltakene gjennom forskning og håndhevelse, slik at vi kan høste erfaringer med nullfiskeområder som verktøy i fiskeriforvaltningen.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, innenfor bærekraftige rammer. Det er nødvendig å endre dagens forvaltning av havbruk for å sikre bærekraft og verdiskaping i dag og i fremtiden. Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, samtidig som reguleringen må bidra til at vi når fastsatte målsetninger for miljø, bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Regjeringen arbeider med å utrede hvordan vi utslipp av lakselus kan reguleres mest mulig effektivt. Videre vil det utredes hva en akvakulturtillatelse skal inneholde og hensiktsmessige forvaltningsstrukturer. Et viktig spørsmål er hvilke krav og begrensninger man bør ha i den enkelte tillatelse.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Sjømatnæringen omfatter hele verdikjeden fra fangst og produksjon til konsum. Regjeringen ønsker en fremtidsrettet og konkurransedyktig sjømatindustri som bidrar til verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Som ledd i dette ønsker regjeringen mer innenlands bearbeiding av sjømat, slik at mer av verdiene fra Norges fiskeressurser skapes i Norge.

Det jobbes langs flere spor langs hele verdikjeden å oppnå dette. I tillegg til det partssammensatte utvalget som gjennomgår pliktsystemet, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak som kan bidra til økt kvalitet og verdi på råstoffet som landes.

Regjeringen ønsker en velfungerende markedsplass med like konkurransevilkår. Derfor vil regjeringen videreutvikle og modernisere markedsplassen for fisk. Omsetningen av villfanget fisk reguleres gjennom fiskesalgslagslova med røtter tilbake til 1938, og loven gir fem fiskereide salgslag enerett på all førstehåndsomsetning. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2025 en etterkontroll av fiskesalslagslova som et ledd i arbeidet med å modernisere og styrke førstehåndsomsetningen.

Videre vil regjeringen styrke hjemmemarkedet gjennom å øke sjømatkonsumet i Norge, i tråd med kostrådene. Regjeringen etablerer derfor et sjømatnettverk som samler aktører på tvers av verdikjeden. Disse skal gi forvaltningen råd om hvordan en kan øke sjømatkonsumet. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fiskerikontroll er viktig for en bærekraftig fiskeriforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og forebygge fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Et viktig tiltak er innføringen av nye krav til automatiske veiesystemer ved fiskemottak, som vil forbedre dokumentasjonen av ressursuttaket.

Marin forskning er viktig for forvaltningen av marine ressurser og sjømat. Regjeringen har som mål å øke bearbeiding av sjømat i Norge og dermed styrke grunnlaget for sysselsetting langs kysten basert på marine næringer. For å utnytte potensialet i høsting og produksjon av marine ressurser gir, er det en forutsetning å ha et godt kunnskapsgrunnlag.

Økosystemene endres raskere enn før som følge av klimaendringer. Forvalting av havnæringer og marine økosystem krever derfor ny og mer oppdatert kunnskap enn tidligere. Innfasing av nye og mer effektive metoder for kunnskapsproduksjon er derfor en viktig prioritering for Havforskningsinstituttet. For å kunne utnytte potensialet i fiskeriene må det utvikles mer kunnskap om datafattige bestander. Videre er det behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for havbruksnæringen som en del av oppfølgingen av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk. Det vil også bli gjort en utredning om framtidig innretning av overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet.

Regjeringen vil fortsatt følge opp det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Samfunnsoppdraget har som mål at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Ulike næringer og interesser skal kunne sameksistere til havs. Maritim næring understøtter de øvrige havnæringene, og påvirkes derfor av næringsutviklingen til havs generelt. Regjeringen legger vekt på god sameksistens mellom næringene til havs som grunnlag for en bærekraftig utvikling av havområdene, blant annet gjennom oppfølgingen av strategien Næringsplan for norske havområder. Norge deltar i Greater North Sea Basin Initiative (GNSBI), et frivillig samarbeid mellom ni land rundt Nordsjøen om bærekraftig bruk av havet. Norge overtar formannskapet i GNSBI sammen med Danmark i 2027.

Norge er verdens nest største sjømateksportør. Sjømat er Norges største fastlandseksport og eksporteres til over 150 land. God markedsadgang er avgjørende for å sikre vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Arbeidet med markedsadgang er en kontinuerlig og prioritert oppgave. I en tid preget geopolitisk usikkerhet, proteksjonisme og tøff konkurranse i markedet, må Norge styrke innsatsen for å opprettholde og bedre markedsvilkårene for norsk sjømat.

2.4 En maritim politikk for en ny tid

Den maritime verdikjeden og industrien er viktig for norsk næringsliv. Næringen er en hjørnestein i mange lokalsamfunn som skaper verdier i hele landet. Styrken til den maritime næringen ligger i de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig verdikjede bestående av norske rederier, verft, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og virksomheter, og legge til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. 90 prosent av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet går sjøveien. Grunnleggende for en trygg og konkurransedyktig norsk skipsfartsnæring er sikkerhet til sjøs, og dette krever både et oppdatert maritimt regelverk og effektivt tilsynsarbeid. Velfungerende havner er viktige for både eksportinntekter, import av varer og forsyningssikkerhet. I krise eller krig vil allierte forsterkninger i stor grad komme sjøveien, og havnene vil håndtere styrker, materiell og forsyninger for videre transport.

Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked, og aktiv norsk deltakelse i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) er høyt prioritert. I tråd med Stortingets behandling av Prop. 87 S (2023–2024) Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, jf. Innst. 426 S (2023–2024), er regjeringens ambisjon å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Målet er at investeringen skal skape mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene. Regjeringen har derfor besluttet at bygging av fartøyene skal baseres på nasjonal konkurranse. Anskaffelsen vil derfor kunne bidra til å skape betydelig aktivitet i norsk maritim industri. Prosjektet planlegges lagt frem for Stortinget innen utløpet av 2026. Det er også en ambisjon om at flere allierte nasjoner anskaffer samme fartøy, som vil kunne gi ytterligere aktivitet i norsk maritim næring.

Regjeringen planlegger å legge frem en maritim strategi ved årsskiftet 2026/2027. Strategien vil legge vekt på sentrale temaer i den maritime politikken: rekruttering og kompetanse, maritim industri, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur og grønn omstilling og ny teknologi. I tillegg vil den vil ha et gjennomgående fokus på sikkerhet og beredskap.

Norsk maritim næring er avhengig av gode vilkår for internasjonal handel. Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring hadde verdiskaping på om lag 115 mrd. kroner i 2023. Foreløpige tall for 2024 viser en verdiskaping på om lag 98 mrd. kroner. I følge SSB eksporterte maritim næring varer og tjenester for 193 mrd. kroner i 20231. USA, EU, Storbritannia, og Kina utgjør de viktigste eksportmarkedene for norsk maritim næring. Norge har myndighetsdialog med blant annet India, Kina, USA, EU, Storbritannia, Sør-Korea, Japan, Singapore og de nordiske landene. Økt geopolitisk og handelspolitisk uro har rettet oppmerksomheten mot sårbarhet i verdikjedene. Norsk maritim næring er eksponert mot de fleste internasjonale markeder og må løpende tilpasse seg endringer i markedsforholdene og politisk risiko. Regjeringen vil legge til rette for bredde i markedstilstedeværelse for å redusere sårbarheten for endringer i enkeltmarkeder.

Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer. Norge har som mål å være et foregangsland for sikker og miljøvennlig skipstrafikk, og har en viktig pådriverrolle i utviklingen av nytt internasjonalt regelverk ved FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO).

Skipsfarten påvirkes av geopolitisk uro, for eksempel situasjonen rundt Hormuzstredet knyttet til krigen mellom USA og Iran, Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen kan øke kostnader i verdikjeden og/eller i sluttmarkedene. Skyggeflåten er samtidig blitt et vedvarende trekk ved verdensflåten. Den utgjør en sikkerhets- og miljørisiko og er en trussel mot det internasjonalt etablerte ansvars- og erstatningsregimet. Regjeringen arbeider politisk og diplomatisk for å skjerpe tiltakene mot skyggeflåten, har tett dialog med andre flagg- og havnestater, overvåker aktiviteten i norske havområder og innhenter forsikringsopplysninger fra utenlandsflaggede oljetankskip i norsk økonomisk sone.

Tilgang på kompetanse er viktig for utviklingen av norsk maritim næring. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket, som omfatter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven og deler av sjøloven. Målet med arbeidet er å sikre at regelverket fungerer etter sin hensikt, er tilpasset utviklingen i næringen og samfunnet, og bidrar til trygge og seriøse arbeidsplasser. Regelverket skal forebygge ulykker, beskytte klima og miljø, og samtidig legge til rette for næringsvirksomhet. Utvalget skal levere sitt arbeid i form av en NOU i september 2027.

Tilgang til maritim kompetanse er en forutsetning for næringens konkurranseevne. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Prosjekter rettet mot blant annet maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene. Regjeringen foreslår å styrke kapasiteten i maritim utdanning med 30 nye studieplasser, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, kategori 07.60.

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime likestillingsstrategi inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs. Regjeringen foreslår å videreføre og notifisere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med lik innretning som dagens ordning jf. omtale under kap. 909. Arbeidet gjøres i samråd med den partssammensatte arbeidsgruppen i maritim næring.

Grønn og teknologisk omstilling gir muligheter og utfordringer for maritim næring. I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt på 3,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2024, dette utgjør cirka 8,4 prosenter av Norges totale klimagassutslipp. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og implementering av relevant EØS-regelverk for skipsfarten, jf. omtale i del III, kap. 7. Med mål om å øke omstillingstakten, har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet er en plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs.

En mulig kompensasjonsordning for CO2-avgiften for innenriks sjøfart er utredet jf. omtale av vedtak nr. 58 i kapittel 4.2. Det anbefales ikke å opprette en kompensasjonsordning, men heller utrede tiltak og virkemidler for energieffektivisering. Mulige tiltak knyttet til energieffektivisering av skip i fartøyssegmenter der nullutslippsteknologi ligger langt fram skal derfor utredes. Utredningen gjøres med innspill fra det maritime klimapartnerskapet.

I 2027 vil regjeringen også sette i gang arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten.

God maritim infrastruktur og sjøsikkerhet er viktig for norsk sjøfart. Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om bygging av Stad skipstunnel. Det vil kreve 1 050 mill. kroner til byggearbeid i 2027 og betydelige bevilgninger også i påfølgende år. Prioritering av prosjektet vil medføre forsinkelse i oppstart av andre planlagte prosjekter. Vedlikehold og rasjonell framdrift i igangsatte prosjekter prioriteres. Prosjektet vil redusere ventetiden, bedre regulariteten og gi sikrere seilas for fartøy som passerer Stadhavet i dårlig vær. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Regjeringen har som mål å følge opp den etablerte nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet.

Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, som er fulgt opp av en handlingsplan. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Krigen i Europa, konflikt og spenninger i Midtøsten, stormaktsrivalisering og akselererende klimaendringer utgjør alvorlige og sammensatte utfordringer globalt. I tillegg fortsetter demografiske endringer og teknologiutvikling å påvirke alle deler av det norske samfunnet.

Samlet bidrar disse utviklingstrekkene til usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, internasjonalt samarbeid og global stabilitet. Utviklingstrekkene bidrar til å synliggjøre både nasjonale og internasjonale sårbarheter. Våre viktigste handelspartnere og allierte i Europa og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder.

Regjeringen lanserte 8. mai 2025 Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Bakteppet for strategien er den mest alvorlige og uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Strategien løfter frem tre prioriteringer: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Økonomisk åpenhet og samarbeid med andre land er noe som tjener norsk økonomi godt. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres og reduseres. En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk sikkerhet. Vi må sikre robuste forsyningskjeder, ha forutsigbar markedsadgang og øke motstandskraft i møte med økende geopolitisk og geoøkonomisk uro.

Sivil forsyningssikkerhet inngår i Norges beredskap. Verden preges av raske og dramatiske geopolitiske endringer. Dette krever en ytterligere skjerpet situasjonsforståelse og kompetent risikoledelse for å forstå og håndtere både økonomisk og politisk uro. Vi må derfor, i tillegg til å forsøke å legge til rette for forutsigbarhet for norsk næringsliv og en regelbasert internasjonal orden, ha fleksible og gjennomtenkte strategier for rask respons skulle forsyninger til Norge utfordres. Dette inkluderer at vi hurtig og dynamisk kan endre nasjonale rammebetingelser, slik at norsk næringsliv unngår konkurransemessige ulemper og mister konkurranseevnen og -kraft.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Som en liten, åpen økonomi er vi sårbare for hendelser utenfor våre grenser. Dermed er arbeid for å sikre et åpent og velregulert globalt handelssystem spesielt viktig for Norge.

Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Norge har gode systemer for forsyning av varer og tjenester, og dette erfarte vi gjennom både pandemien og krigen i Ukraina. Samtidig aktualiserer en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon at vi må styrke forsyningssikkerhetsarbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Næringsministeren har det overordnede ansvaret for at forsyningssikkerheten på tvers av sektorer er koordinert. Dette skal bidra til at sektorene arbeider i samme retning og at forsyningssikkerhet får en styrket og tydeligere plass i det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet.

Den strategiske koordineringsrollen for forsyningssikkerhet er i 2026 styrket ved at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Næring- og fiskeridepartementets arbeid. Departementet arbeider videre med etablering av sivile planforutsetninger som skal bidra til en mer samordnet og tilstrekkelig dimensjonert beredskap på tvers av sektorer. Departementet utreder også muligheten for flere forsyningsberedskapsavtaler med utvalgte handelspartnere og allierte land.

En del av arbeidet med koordineringsrollen innebærer også å utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan danne utgangspunkt for prioriteringer og tiltak på tvers av sektorer. På oppdrag fra departementet har Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført en analyse av forsyningsmessige konsekvenser ved et mulig krigsutbrudd i Norge. Rapporten ble ferdigstilt i mars 2026 og følges nå opp i departementet. Regjeringen ønsker å styrke forsyningssikkerhet for drivstoff. Som ledd i dette arbeidet utarbeidet Oslo Economics en rapport i juli 2026 om hvordan den fremtidige drivstoffberedskapen bør innrettes. Som oppfølging av rapporten vil Nærings- og fiskeridepartementet sende forslag til revidert forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på høring, hvor det foreslås å øke lagringsplikten fra 20 til 40-45 dagers innenlands forbruk. Departementet tar sikte på å sende forslaget på høring innen utgangen av november 2026.

Styrke Norges økonomiske sikkerhet. I tråd med Regjeringens plan for Norge 2025–2029 og Nasjonal sikkerhetsstrategi arbeider departementet for å redusere sårbarheter overfor land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og for å styrke det økonomiske samarbeidet med allierte og partnere, særlig EU. Departementet utvikler også nytt regelverk for investeringskontroll som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og samtidig bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer. Dialogen med næringslivet om økonomisk sikkerhet er styrket, blant annet gjennom opprettelsen av et eget forum.

Økonomiske og teknologiske avhengigheter kan utgjøre sårbarheter for Norge. Norge er en åpen økonomi og avhengig av å handle med andre land for å importere varer og tjenester vi har behov for. Når økonomiske avhengigheter er konsentrert rundt få teknologier, leverandører eller land, og gjelder varer og tjenester som er viktige for samfunnet i bredt, kan det utgjøre sårbarhet. Hendelser langt unna Norge kan ramme vår økonomi. Skiftet fra tiår med økonomisk globalisering til en situasjon med økt geopolitisk konkurranse har aktualisert økonomiske og teknologiske avhengigheter internasjonalt.

Det er i hovedsak næringslivet selv som må vurdere hvordan de skal forholde seg til ev. avhengigheter i sine verdikjeder og om det er behov for tiltak.

Tilgang til kritiske råmaterialer er av stor betydning for europeisk økonomi og sikkerhet. Norge er i europeisk sammenheng en betydelig produsent av kritiske råmaterialer gjennom prosessindustrien og mineralnæringen. Videreutvikling av norsk aktivitet i verdikjedene for kritiske råmaterialer kan utgjøre bidrag til å styrke europeisk og vestlig selvforsyning.

Romvirksomhet har strategisk betydning for Norges økonomiske sikkerhet. Romindustrien blir i økende grad ansett som en strategisk viktig verdikjede, som bidrar med avgjørende teknologi for mange sektorer. Norge har fortrinn som har gjort den norske romsektoren verdensledende på flere områder, og den norske verdikjeden på rom er styrket de siste årene. Vi kan både produsere satellitter, skyte dem opp, og lese og videreforedle data. Evne til oppskyting anses som en forutsetning for europeisk strategisk autonomi.

Romvirksomhet er en forutsetning for at det moderne samfunnet skal fungere og har vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet, hvordan vi møter utfordringer i nordområdene og kunnskap om klimaendringer. Satellitter understøtter alt fra kommunikasjon og navigasjon til overvåking og klimaarbeid. Rombaserte tjenester benyttes i hele samfunnet, fra landbruk, fiske, ressursforvaltning, transport og kraftforsyning til nødetater, søk og redning, overvåking av naturfarer eller iskanten. Samtidig skjerpes den geopolitiske konkurransen i rommet, som en refleksjon av utviklingen på bakken.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Mål og prioriteringar i energipolitikken

Regjeringa vil føre ein politikk som bidrar til å skape verdiar, styrke norsk konkurransekraft og legge grunnlaget for lønnsame og attraktive arbeidsplassar i heile landet. Ein sterk økonomi og eit omstillingsdyktig næringsliv er avgjerande for norsk sikkerheit.

Regjeringens plan for Norge legg til grunn at Noreg skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa, og at aktiviteten på norsk sokkel skal utviklast. Regjeringa vil vidareutvikle petroleumsnæringa for å legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv gjennom stabile rammevilkår og gjere nye leiteområde tilgjengelege.

Å vareta samfunnssikkerheit og nasjonal sikkerheit på kontinentalsokkelen og i kraftforsyninga er ei prioritert oppgåve for regjeringa. Regjeringa har som ambisjon at norsk petroleumsverksemd skal vere verdsleiande på HMS, og at det same ambisjonsnivået gjeld dei nye næringane.

I tråd med hovudmåla frå Regjeringens plan for Norge vil regjeringa legge til rette for at næringslivet har stabile og føreseielege rammevilkår. Bedrifter i heile landet skal ha god tilgang til kraft, infrastruktur og høg kompetanse. Vi treng eit effektivt kraftsystem og eit straumnett som gir tilgang på energi der det trengst. Regjeringa har derfor lagt fram fleire tiltak for raskare utbygging av kraft og straumnett, med mål om å halvere tida det tar å bygge ut straumnettet. Samtidig sørger vi for at Noregspris og straumstønad til straum og fjernvarme gir folk lågare og meir føreseielege utgifter.

Eit trygt samfunn med moglegheiter krev sikre energileveransar og stabile energikostnader. I løpet av dei neste åra står vi overfor val og avgjerder som vil vere avgjerande for evna kraftforsyninga har til å levere straum der det trengst, når det trengst – og for om vi klarer å halde oppe ein produksjon av olje og gass som sikrar at vi kan levere den energien marknaden i Europa etterspør.

Samtidig må klimagassutsleppa ned og energiomstillinga halde fram. I Noreg kjem 57 prosent av total energibruk frå fornybare kjelder, først og fremst fornybar straum. Regjeringa vil styrke konkurransekrafta gjennom forsking og innovasjon i energisektoren og legge til rette for berekraftig utvikling av naturressursane på sokkelen. Det gjer vi med satsinga på havvind, CO2-handtering og vidare arbeid med eit grunnlag for berekraftig utvikling av norske havbotnmineralressursar.

EØS-avtalen ligg til grunn for forholdet Noreg har til EU. Noreg er del av den indre energimarknaden i EU gjennom EØS-avtalen, og å behandle og vurdere nye EU-reglar er ei viktig oppgåve. For å sikre norske interesser arbeider regjeringa for å påverke utviklinga av nye EU-reglar i ein tidleg fase og vere ein aktiv deltakar i det europeiske ordskiftet. Når nye EU-reglar er vedtatt, er det viktig å vurdere norske interesser, konsekvensane for Noreg og om det trengst eventuelle tilpassingar i ein EØS-samanheng.

For å følge opp hovudmåla frå Regjeringens plan for Norge og styrke energisikkerheita, fremme grøn omstilling og sikre effektiv ressursbruk, prioriterer Energidepartementet desse tiltaka og satsingane:

  • arealtilgang og konsesjonspolitikk knytt til eit langsiktig produksjonsnivå på norsk kontinentalsokkel, kostnadsreduksjonar og utnytting av eksisterande infrastruktur
  • vidare satsing på digitalisering og tiltak som legg til rette for å raskare etablere fornybar kraftproduksjon og straumnett, få meir effektive saksbehandlingsprosessar og redusere ressursbruken for næringsliv og offentlege myndigheiter – under dette forenklingar og delegering
  • styrkt forsyningssikkerheit og meir føreseielege straumprisar og dessutan trygg og effektiv bruk av fjernvarme
  • tiltak for å redusere veksten i energiforbruk og effektuttak
  • satsing på forsking og innovasjon for å styrke konkurransekrafta i energisektoren
  • legge til rette for at lagringskapasiteten for CO2 på kontinentalsokkelen kan brukast til å tilby CO2-lagring som ei kommersiell teneste til utslepparar i Europa
  • oppfølging av arbeidet med havvind, mellom anna gjennom vidare planlegging for å realisere prosjekt
  • oppfølging av utviklinga i Langskip, vidareutvikling av verkemiddel for CO2-handtering og omstilling av Teknologisenter Mongstad (TCM) der eigarbidrag blir fasa ut
  • tiltak for å betre evna samfunnet har til å handtere flaum- og skredrisiko, inkludert gjennomføring av større, samfunnsøkonomisk lønnsame sikringsprosjekt

1.1 Petroleum m.m.

Petroleum

Hovudmålet for petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv, der god ressursforvaltning vil gi inntekter til fellesskapen og sikre velferd og sysselsetting for noverande og framtidige generasjonar.

Regjeringa vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. Verksemda skal drivast innanfor strenge rammer for helse, miljø og sikkerheit og i god sameksistens med andre havnæringar. Regjeringa nyttar økonomiske verkemiddel for å stimulere til vidare utsleppsreduksjonar frå produksjonen.

Petroleumsverksemda er den største næringa i Noreg. I 2025 stod ho for rundt 20 prosent av verdiskapinga i landet, 44 prosent av eksportverdiane og 22 prosent av dei totale produksjonsinvesteringane. Netto kontantstraum til staten var 664 milliardar kroner. Det blei produsert 239 millionar Sm3 o.e. (standard kubikkmeter oljeekvivalentar), der gassleveransane utgjorde 121 milliardar Sm3.

Norsk gass dekker om lag 30 prosent av det samla forbruket i EU og Storbritannia. Olje frå norske felt dekker om lag 15 prosent av det samla forbruket i EU og Storbritannia.

I 2025 blei det gjort 21 funn, og leiting har historisk gitt høg samfunnsøkonomisk avkastning.

Ressursbasen blir stadig meir moden. Olje og gass er ei uttømmingsverksemd der produserande brønnar og felt tømmast ut over tid slik at produksjonen gradvis avtar frå desse. Produksjonen frå eksisterande felt er derfor estimert å falle med nær 65 prosent frå 2025 til 2035. Få store, sjølvstendige funn i porteføljen gjer at nye investeringar ikkje fullt ut kan vege opp for fallet utover på 2030-talet. Det er derfor ei hovudutfordring å halde i gang leiting, gjere nye store og små drivverdige funn og investere i auka utvinning og innfasing av nye utbyggingar til eksisterande infrastruktur for å motverke eit for bratt fall i verdiskaping og inntekter. Nye løysingar kan bidra til at ein større del av ressursane under bakken kan utnyttast lønnsamt.

Kommersiell CO2-lagring

Hovudmålet er å legge til rette for miljøsikker, kommersiell lagring av CO2 på kontinentalsokkelen.

Det er tildelt eitt utnyttingsløyve. Under dette starta Northern Lights lagring i 2025, og eigarane fekk godkjent av departementet, også å utvide kapasiteten til minst 5 millionar tonn CO2 årleg.

Det er tildelt 14 løyve etter lagringsforskrifta, der ti leiteløyve er aktive per i dag. I desse er arbeidsprogrammet under gjennomføring.

Regjeringa fører vidare «open dør»-politikken når lagringsareala blir tildelte. Ei hovudutfordring for framdrifta i fleire prosjekt er å sikre tilstrekkeleg langsiktig binding frå europeiske industrikundar.

Internasjonalt inngjekk Noreg i 2025 bilaterale avtalar om grensekryssande transport og lagring med Finland og Frankrike for å legge til rette for lagring på norsk sokkel, og i tillegg ein bilateral traktat med Sveits om å overføre utsleppsreduksjonar under Parisavtalen.

Forvaltning av havbotnmineralressursar

Hovudmålet er at Noreg skal vere verdsleiande når det gjeld ei fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbotnmineralressursane som er heilskapleg, berekraftig og forsvarleg.

Havbotnmineral kan på sikt bidra til å diversifisere tilgangen på kritiske mineral til det globale energiskiftet. Etter opning av areal i 2024 og ikraftsetjing av forskrifter i 2025 følger Energidepartementet opp forvaltningsstrategien med vidare ressurs- og miljøkartlegging. Som følge av budsjetteinigheita for 2026 blir første konsesjonsrunde ikkje lyst ut i inneverande stortingsperiode.

Boks 1.1 Forslag til løyvingar til forvaltning av petroleumsressursar

Energidepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 563 millionar kroner til Sokkeldirektoratet for 2027, der 163,5 millionar kroner er finansierte gjennom gebyr, sektoravgifter og oppdragsinntekter. Løyvinga skal legge til rette for at direktoratet kan bidra til størst mogleg verdiar for samfunnet frå olje- og gassverksemda på norsk kontinentalsokkel gjennom ei forsvarleg ressursforvaltning som tar omsyn til helse, miljø, sikkerheit og andre brukarar av havet, og bidra til forvaltninga av CO2-lagring og havbotnmineral.

1.2 Sikkerheit og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs

Regjeringa har som ambisjon at norsk petroleumsverksemd skal vere verdsleiande på HMS. Det gjeld også for dei nye industrinæringane på sokkelen. Eit etablert HMS-regime med godt partssamarbeid og ei tydeleg tilsynsmyndigheit er avgjerande for kontinuerleg forbetring. Ansvaret for eit høgt HMS-nivå ligg hos næringa sjølv, medan myndigheitene følger opp at selskapa etterlever krava i regelverket.

Utviklinga i risikonivået har over tid vore positiv for dei fleste sentrale indikatorane i prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsverksemd (RNNP), og totalindikatoren for storulykker viser ei langsiktig positiv utvikling. Spørjeundersøkingar viser stabile vurderingar av HMS-tilstanden og arbeidsmiljøet. Samtidig legg vedlikehaldsdata for dagen at det er eit auka etterslep i førebyggande vedlikehald og eit framleis høgt nivå av ikkje utført korrigerande vedlikehald.

Trusselbiletet er varig endra som følge av den sikkerheitspolitiske situasjonen. Rolla Noreg har som ein sikker gassleverandør til Europa, gjer at beredskap og sikring blir prioriterte høgt. Både myndigheitene og næringa følger utviklinga tett og har intensivert oppfølginga av sikringstiltak i tråd med regelverket.

Høgt aktivitetsnivå, mange parallelle utbyggingar og innføring av ny teknologi – som kunstig intelligens – krev god barrierestyring og ei heilskapleg risikoforståing. Det trengst kontinuerleg kunnskapsutvikling og god dokumentasjon gjennom RNNP i tillegg til vidare satsing på forsking og innovasjon innanfor HMS.

Arbeid med sikkerheit og beredskap innanfor petroleumsverksemda er omtalt i kapittel 7 Sikkerheit- og beredskapsarbeid i del III av proposisjonen.

Boks 1.2 Forslag til løyvingar til sikkerheit og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs

Energidepartementet foreslår ei samla løyving på 435 millionar kroner til Havindustritilsynet for 2027, der 251,5 millionar kroner er finansierte gjennom gebyr, sektoravgifter og oppdragsinntekter. Løyvinga skal legge til rette for at tilsynet på eit fagleg og sjølvstendig grunnlag kan følge opp sikkerheit, beredskap, sikring og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda, ved transport og lagring av CO2, og at dette skjer i tråd med havenergilova og havbotnminerallova.

1.3 Energi og vassressursar

Dei overordna måla på energi- og vassressursområdet er å legge til rette for ei effektiv, sikker og miljøvennleg energiforsyning, bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassressursane og sette samfunnet i betre stand til å handtere flaum- og skredrisiko i eit klima i endring.

Sikker tilgang på kraft er avgjerande for verdiskaping og velferd og nødvendig for dei fleste samfunnsfunksjonane. Etter ein periode med nedgang i kraftprisar etter energikrisa i 2021–2022 steig kraftprisane igjen i det sørlege Noreg i 2025. Så langt i 2026 har kraftprisen gått opp i alle prisområda.

Noreg har store energiressursar og god tilgang på fornybar energi, særleg vasskraft og vindkraft. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer kraftoverskotet i eit normalår til om lag 15 TWh. Det er venta at kraftoverskotet minkar i åra framover, men at kraftbalansen held seg positiv. Samtidig er det uvisse knytt til korleis kraftbalansen kjem til å utvikle seg.

Noreg har eit utsleppsfritt kraftsystem med overskot på kraft. Norsk kraftproduksjon er nesten 100 prosent fornybar. Til samanlikning er det 48 prosent av kraftproduksjonen i EU som er fornybar. I 2025 var Noregs fornybarandel i energibruk definert etter fornybardirektivet 82,4 prosent, mot 26,2 prosent i EU.

Den store andelen fornybar energi gir låge utslepp av klimagassar. Elektrifisering, industriutvikling og nye kraftkrevjande etableringar som datasenter gjer at nytt stort forbruk kan etablerast raskt og svekke kraft- og effektbalansen. Elektrifiseringa må skje på ein måte som ikkje utfordrar forsyningssikkerheita og industriutvikling eller påfører folk og næringsliv for store kostnader.

Regjeringa vil føre ein energipolitikk som bygger på at rikeleg tilgang på fornybar energi skal vere eit gode for forbrukarane og eit konkurransefortrinn for industrien. For å lykkast treng vi meir fornybar kraftproduksjon, raskare utbyggingstakt for nett og meir energieffektivisering. Regjeringa vil snu utviklinga ved å redusere byråkratiet og den veksande utgreiingsbyrda. Samtidig skal vi vareta viktige samfunnsomsyn som natur, miljø, lokal involvering og urfolksrettar gjennom gode og raske prosessar.

For å få ned leietida vil regjeringa forenkle krava til utgreiing, ta bort retten statsforvaltarane og andre statlege myndigheiter har til å fremme motsegner i saker om nett og vasskraftproduksjon, og innføre ein frist på to år for å behandle konsesjonssaker. Sametinget vil framleis kunne fremme motsegner. Leidningar i regional- og transmisjonsnettet skal som hovudregel byggast som luftspenn, ikkje jord- eller sjøkabel. Regjeringa vil fremme lovforslag for Stortinget om å forenkle behandlinga av vindkraft på land ved å ta bort kravet om reguleringsplan og lovfeste retten kommunane har til å seie ja eller nei utanfor plan- og bygningslova. Samtidig blir det lagt til rette for at staten forskoterer inntektene frå produksjonsavgifta til kommunane allereie frå byggestart.

Det er framleis store moglegheiter for å bygge ut fornybar kraftproduksjon i Noreg. Den regulerbare vasskrafta vil spele ei stadig viktigare rolle etter som behovet for regulerbar og fleksibel kraftproduksjon veks i åra framover. Regjeringa vil legge til rette for at det gjenverande potensialet for ny vasskraft blir utnytta forsvarleg. Det vil seie at evna til å produsere når etterspørselen er størst, får størst vekt, samtidig som det blir lagt til rette for miljøforbetringar i utbygde vassdrag. Regjeringa legg til rette for solkraft.

I tillegg til vindkraft på land satsar regjeringa på havvind for å auke den fornybare kraftproduksjonen. Departementet har tildelt tre prosjektområde. I 2024 fekk Ventyr SN II tildelt Sørlege Nordsjø II, og i februar 2026 fekk Harald Hårfagre AS og Utsira Nord Havvind DA tildelt kvart sitt prosjektområde for flytande havvind i Utsira Nord. Prosjekta vil bli kopla til Fastlands-Noreg og gi mykje meir fornybar kraft i Sør-Noreg, samtidig med dette blir det lagt til rette for vidare teknologiutvikling for flytande havvind som kan gi ringverknader for norsk leverandørindustri.

Regjeringa sette i 2024 ned eit utval som på breitt vis skulle gå gjennom og vurdere ulike sider ved ei eventuell etablering av kjernekraft i Noreg. Utvalet la i april 2026 fram utgreiinga si i NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Regjeringa tar sikte på å legge fram ei stortingsmelding om kjernekraft tidleg i 2028. Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har også fastsett konsekvensutgreiingsprogram for planane om eit kjernekraftverk i Taftøy Næringspark i Aure og Heim kommunar.

Regjeringa har lansert ein ambisjon om betydeleg utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark for å motverke at manglande nett- og produksjonskapasitet hindrar vekst og utvikling. Regjeringa prioriterer framleis å følge opp utviklinga av kraftinfrastruktur i regionen. Prosjekt for nett og kraft skal ikkje gå ut over rettane reindrifta har etter artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar, noko som er eit sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlinga.

Flaum- og skredhendingar fører til store kostnader og risiko for liv og helse, og klimaendringane gir meir ekstremvêr. Våren 2024 la regjeringa fram Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, jf. Innst. 123 S (2024–2025). Regjeringa vil styrke det førebyggande arbeidet for å auke sikkerheita for folk og samfunnskritisk infrastruktur. Dette omfattar å halde fram med farekartlegging, styrkt rettleiing til kommunane i arealplanlegginga for å hindre utbygging i fareområde, i tillegg til døgnkontinuerleg overvaking og varsling, fysiske sikringstiltak og å yte tilskot til kommunale førebyggingstiltak i dei mest utsette områda.

Boks 1.3 Forslag til løyvingar til forvaltning av energi- og vassressursane

Energidepartementet foreslår ei samla løyving på 2 197 millionar kroner til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Reguleringsmyndigheita for energi (RME), der 280 millionar kroner er finansierte gjennom gebyr, sektoravgifter og oppdragsinntekter.

Løyvinga skal legge til rette for at NVE og RME kan fremme ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit velfungerande kraftsystem, sikre ei heilskapleg og berekraftig forvaltning av vassdraga, effektivisere saksbehandlinga av konsesjonar og detaljplanar, drive med digitalisering for å redusere leietida og dessutan styrke kraftforsyningsberedskapen og IKT-sikkerheita.

Utover den ordinære driftsløyvinga til flaum- og skredforvaltninga i NVE er 765 millionar kroner av den samla løyvinga foreslått løyvd til sikrings- og førebyggingstiltak mot flaum- og skredskadar. Dette skal legge til rette for å kartlegge faresoner, overvake og varsle om ustabile fjellparti, yte tilskot til kommunale sikringstiltak og dessutan at NVE kan gjennomføre sikrings-, krise- og hastetiltak.

Stønads- og overføringsordningar

Regjeringa har lagt stor vekt på å skjerme folk mot høge og uføreseielege straumkostnader. NVE og RME forvaltar fleire sentrale stønads- og overføringsordningar på energiområdet. Ordningane med Noregspris og straumstønad skal gi hushalda tryggleik og meir føreseielege utgifter i møte med tidvis høge og volatile kraftprisar. Ordningane gjeld ut 2029. Frå og med 1. januar 2027 blir terskelverdien i stønadsordninga for straum og fjernvarme prisjustert frå 77 til 79 øre per kWh, og Noregspris på straum og fjernvarme blir justert til 45 øre per kWh.

Regjeringa legg til rette for at vertskommunar for vindkraft blir sikra ein del av verdiskapinga gjennom fordelinga av inntekter frå produksjonsavgifta på landbasert vindkraft. Frå 2027 blir det i tillegg foreslått ei frivillig ordning for vertskommunane der staten kan forskotere inntekter frå produksjonsavgift på landbasert vindkraft allereie frå byggestart og fram til anlegget er sett i full drift. Det årlege forskotet utgjer 50 prosent av venta avgift.

Boks 1.4 Forslag til løyvingar til stønads- og overføringsordningar på energiområdet

Energidepartementet foreslår ei samla løyving på 16 750 millionar kroner til stønads- og overføringsordningar, fordelte slik:

  • 12 760 millionar kroner til Noregspris for straum og fjernvarme for hushald og fritidsbustader
  • 3 600 millionar kroner til stønadsordningar for straum og fjernvarme for hushald
  • 390 millionar kroner til fordeling av inntekter frå produksjonsavgifta på landbasert vindkraft til vertskommunane

Energieffektivisering og energiomlegging

Det er satt mål om å betre energiintensiteten med 30 prosent og redusere straumbruken i bygningsmassen med 10 TWh innan 2030 samanlikna med 2015. Frå 2015 til 2025 er energiintensiteten i økonomien forbetra med om lag 18 prosent, og straumforbruket per kvadratmeter er redusert i både bustader og yrkesbygg.

I ei tid med veksande etterspørsel etter kraft og nettkapasitet blir energieffektivisering og auka fleksibilitet viktige for å dempe veksten i energiforbruket og utnytte nettkapasiteten betre. Regjeringa følger opp handlingsplanen for energieffektivisering, mellom anna med styrkte krav til å utnytte overskotsvarme og ei vidareført satsing på målretta energitiltak i bygg gjennom Enova.

Regjeringa er opptatt av å bidra til føreseielege rammevilkår og legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsam fjernvarme og har den siste tida avklart viktige rammevilkår som påverkar fjernvarme positivt. Enova har støtteprogram som omfattar produksjon, distribusjon og tilrettelegging for bruk av fjernvarme, og det vil framleis vere Enova som er regjeringas verktøy for støtte til fjernvarme.

Boks 1.5 Forslag til løyvingar til energieffektivisering og -omlegging

Energidepartementet foreslår samla løyvingar på 1 110 millionar kroner til energieffektivisering og -omlegging for å legge til rette for redusert energibruk og effektiv omlegging i bygg og industri.

Løyvinga går i hovudsak til Klima- og energifondet, der 390 millionar kroner er øyremerkte til energitiltak i hushalda og 710 millionar kroner er finansierte gjennom påslaget på nettariffen.

1.4 Klima, industri og teknologi

Europa har utfordringar med sin internasjonale konkurransekraft og står i ei energi- og klimaomstilling. Europeiske land har ambisiøse mål om å kutte klimagassutslepp, få bygd ut meir fornybar energi, styrke konkurransekrafta og gjere økonomien meir energieffektiv.

Utviklinga internasjonalt dei siste åra, med høgare konfliktnivå og større handelspolitisk usikkerheit, har auka vektlegginga om energisikkerheit, trygging av globale verdikjeder og styrkt konkurransekraft for europeisk industri.

Energi er viktig for norsk verdiskaping, og energinæringane speler ei sentral rolle i overgangen til lågutsleppssamfunnet gjennom å bygge ut fornybar energi, kutte utslepp i petroleumssektoren og utvikle lågutsleppsteknologi.

Staten bidrar med føreseielege rammevilkår og målretta verkemiddel som prosjektstøtte, lån, garantiar, eigenkapital og forskingsmidlar. Eit hovudprinsipp er at prosjekt som får støtte, skal ha ein tydeleg plass på vegen mot Noregs forpliktingar under Parisavtalen og målet om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050.

Energi – forsking og utvikling

Forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon skal bidra til langsiktig verdiskaping og ei sikker, kostnadseffektiv og berekraftig utnytting av energi- og petroleumsressursane. Frå 2027 blir den samla forskingsinnsatsen retta inn etter den nye FoU-strategien Energi2050, som samlar dei tidlegare separate strategiane Energi21 og OG21.

Forskingsinnsatsen har bygd opp internasjonalt konkurransedyktige fagmiljø. I EUs forskingsprogram Horisont Europa har norske aktørar innan klima, energi og mobilitet (klynge 5) oppnådd ein returdel på 4,3 prosent ved utgangen av 2025, noko som har utløyst om lag 400 millionar euro i prosjektfinansiering. Rapporten Kartlegging av de norske energinæringene 2024 viser ein sterk omsetningsvekst i fornybarnæringa, særleg driven av auka aktivitet hos havvindleverandørar, medan den petroleumsretta leverandørindustrien framleis er størst.

Satsinga på forsking og utvikling skal også styrke kunnskapsgrunnlaget om sikkerheit, sikring, arbeidsmiljø, arbeidshelse og risiko i sektoren.

Boks 1.6 Forslag til løyving og tilsegnsfullmakt til Noregs forskingsråd

Hovuddelen av aktiviteten til Noregs forskingsråd er knytt til finansiering av fleirårige forskingsprosjekt. Aktiviteten omfattar dei samla forpliktingane til å finansiere forskingsprosjekt i denne eller i framtidige budsjettår (aktivitetsramma) og må ha dekning i form av løyving eller tilsegnsfullmakt.

Energidepartementet foreslår ei løyving på 1 120 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 4 440 millionar kroner til Forskingsrådet. Midlane skal nyttast til å føre vidare og styrke forsking og utvikling innanfor energi, petroleum, CO2-handtering, havbotnmineralutvinning og flaum og skred, i tråd med den samla FoU-strategien Energi2050.

Forslaget til løyving og tilsegnsfullmakt gir ei samla aktivitetsramme på 5 560 millionar kroner. Departementet foreslår ei samla tilsegnsramme på 1 310 millionar kroner til nye utlysingar og øyremerkte tilskot i 2027.

Nye næringar baserte på energiressursane

Regjeringa legg til rette for nye næringar som havvind, CO2-handtering og hydrogen som ein del av omstillinga til eit lågutsleppssamfunn. Eit velfungerande og sikkert kraftsystem er ein føresetnad for å møte den aukande overgangen til elektrisitet og legge til rette for ny industri. Dette krev betre overføringskapasitet i straumnettet, auka kraftproduksjon og eit kraftsystem som har evne til å møte forbruket i periodar med høg belastning.

CO2-handtering

Noreg har ein leiande posisjon internasjonalt innanfor CO2-handtering. Regjeringa arbeider for at CO2-handtering skal bli eit kostnadseffektivt klimatiltak. Langskip er den første komplette verdikjeda for CO2-handtering i Europa. To av dei tre delprosjekta i Langskip kom i drift i 2025, og ved utgangen av juli 2026 var om lag 150 000 tonn CO2 fanga og permanent lagra.

Marknadsutviklinga internasjonalt er krevjande, og fleire prosjekt er utsette som følge av høge kostnader og marknadsrisiko. Prosjekt krev i dag vesentleg statsstøtte for å kunne gjennomførast. Gjennom Enova er det etablert nye verkemiddel for CO2-fangst i industri og avfallsforbrenning og støtte til mottaksterminalar for å betre logistikken og gjere infrastrukturen tilgjengeleg for fleire aktørar.

Boks 1.7 Forslag til løyvingar til CO2-handtering

I tillegg til aktivitetsramma Noregs forskingsråd har til forsking og utvikling innanfor CO2-handtering, foreslår Energidepartementet å løyve 1 541,5 millionar kroner til tiltak innanfor CO2-handtering. Midlane skal bidra til å utvikle teknologi, bygge kompetanse og gjennomføre det norske fullskalaprosjektet for CO2-handtering og omfattar

  • 1 300 millionar kroner til Langskip (fangst ved Heidelberg Materials i Brevik og Hafslund Celsio på Klemetsrud og transport og lagring gjennom Northern Lights)
  • 85 millionar kroner til Fond for CO2-handtering for å utvikle og demonstrere teknologi gjennom CLIMIT-programmet og Teknologisenter Mongstad
  • 71,5 millionar kroner til Teknologisenter Mongstad for å dekke delen av driftsutgiftene til testing, verifisering og kvalifisering av fangstteknologi i industriell skala som staten skal ta seg av
  • 85 millionar kroner til Gassnova SF for å vareta interessene til staten knytte til fangst, transport og lagring av CO2 og fremme kostnadseffektive løysingar for CO2-handtering

Havvind

Havvindsatsinga til regjeringa er viktig for å auke den fornybare kraftproduksjonen i Noreg. Dei to planlagde prosjekta Sørlege Nordsjø II og Utsira Nord vil samla sett gi ein årleg kraftproduksjon på 9–10 TWh i Noregs sørlegaste prisområde NO2 – eit område som i dag har høge kraftprisar. I lys av den store uvissa om framtidig vekst i forbruket og i kva omfang vindkraft på land vil bli realisert, vil det å bygge ut dei planlagde havvindprosjekta medverke til å redusere risikoen for aukande knappheit på kraft og høge kraftprisar i det norske kraftsystemet. Havvindarbeidet skal også fremme industriutvikling og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling som kan få ned kostnadene i framtidige prosjekt.

Sørlege Nordsjø II blei tildelt Ventyr SN II i 2024. For å greie ut eit nytt alternativ for nettilknyting ved Lista, har Energidepartementet innvilga utsett frist for å levere konsesjonssøknad til 15. oktober 2027. I 2025 lyste regjeringa ut Utsira Nord, som består av tre prosjektområde for flytande havvind på 500 MW kvar. Harald Hårfagre AS og Utsira Nord Havvind DA fekk tildelt kvart sitt prosjektområde i Utsira Nord i februar 2026. Regjeringa vil legge fram ein plan for det vidare arbeidet med havvind.

Boks 1.8 Forslag til løyvingar til havvind

Noregs forskingsråd finansierer forskingsprosjekt som skal bidra til å tette kunnskapshòl når det gjeld effektane av havvind på natur og miljø. I tillegg foreslår Energidepartementet å løyve 93 millionar kroner til havvindrelaterte tiltak. Midlane skal støtte kunnskapsinnhenting, styrking av kompetansemiljø og lokal verdiskaping og omfattar

  • 60 millionar kroner til arbeid med havvind og innhenting av kunnskap om korleis havvind påverkar natur og miljø
  • 30 millionar kroner til kartlegging av sjøfugl gjennom sjøfuglprogramma SEAPOP og SEATRACK for å gi betre kunnskap om utbreiing, tilstand og utvikling i norske sjøfuglbestandar i lys av aktivitet i havområda og kystsona
  • 3 millionar kroner i tilskot til Utsira kommune som del av ei samla tilsegn på inntil 9 millionar kroner over åra 2026–2028 fram mot planlagd støttekonkurranse i 2028. Prosjektområda på Utsira Nord ligg delvis innanfor kommunegrensa, og midlane skal legge til rette for at kommunen kan handtere konsekvensar og ringverknader og utnytte moglegheitene frå havvindutviklinga.

Hydrogen

Regjeringa legg til rette for heilskaplege verdikjeder for hydrogen med låge eller ingen utslepp der produksjon, distribusjon og bruk blir utvikla parallelt. Innsatsen rettar seg særleg mot sektorar der direkte elektrifisering er vanskeleg.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2025

Saldert budsjett 2026

Forslag 2027

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Frist for innstilling

  10. Debatt og vedtak

    PLBEHS

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Arbeids- og sosialkomiteen · Muntlig

Stortinget, Prinsens gate 26 N-202

Se program og innspill

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker