Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 6 S (2026-2027) · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til justiskomiteen)

Statsbudsjett 2027

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Justiskomiteen
Sist endret hos Stortinget
13.10.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Regjeringas justis- og beredskapspolitikk

1.1 Tryggleik for framtida

Regjeringa vil skape tryggleik for framtida. Når vi skaper tryggleik for framtida, blir det opna moglegheiter for alle. Dette er kjernen i Regjeringas plan for Noreg 2025–2029.

Eit trygt samfunn byggjer på styrken i dei små forskjellane, den høge tilliten og dei sterke fellesskapa som kjenneteiknar landet vårt. I Regjeringas plan for Noreg 2025–2029 slår regjeringa fast at ho vil stå opp for demokratiet og rettsstaten. Regjeringa vil utvikle forsvarsevna, samfunnsberedskap og politiet for ei ny tid.

Regjeringa slår vidare fast at ho vil skape tryggleik for barn og unge, ved å gi alle barn moglegheit til å lære, delta og utvikle seg. Barn og unge som begår kriminalitet skal bli møtt med ein rask reaksjon som verkar. Tidleg innsats og tett oppfølging er avgjerande for å førebyggje barne- og ungdomskriminalitet. Justis- og beredskapssektoren har ei sentral rolle i dette arbeidet.

Justis- og beredskapspolitikken skal bidra til å nå følgjande hovudmål i regjeringas plan for Noreg:

  • Tryggleik for landet
  • Tryggleik for barn og unge

Digitalisering og kunstig intelligens påverkar i aukande grad korleis justis- og beredskapssektoren løyser samfunnsoppdraget sitt. Teknologien gir nye moglegheiter til å levere betre tenester meir effektivt, som kan gi meir treffsikker førebygging, raskare saksbehandling, og styrkt evne til å førebyggje, etterforske og oppklara kriminalitet, samt sterkare totalforsvar for kriser og krig.

Samstundes blir samfunnet meir avhengig av digital infrastruktur og meir sårbart for cyberangrep, digital kriminalitet, påverknadsoperasjonar og andre samansette truslar, som er risikoar som må handterast. Derfor vil regjeringa leggje til rette for trygg, ansvarleg og innovativ bruk av ny teknologi.

Måla i regjeringas plan for Noreg uttrykkjer dei effektane regjeringa ønskjer å oppnå for innbyggjarane og samfunnet. Utviklinga i kriminalitet, opplevd tryggleik, tillit til offentlege institusjonar og samfunnets evne til å førebyggje, motstå og handtere kriser og krig er viktige indikasjonar på om politikken verkar etter intensjonen.

Regjeringas politikk på justis- og beredskapsområdet byggjer mellom anna på Regjeringas plan for Noreg 2025–2029, måla for justis- og beredskapssektoren, Totalberedskapsmeldinga og Nasjonal tryggleiksstrategi. Desse dokumenta legg dei overordna rammene for arbeidet med å styrkje rettsstaten, verne grunnleggjande nasjonale interesser, byggje motstandskraft og møte utfordringar knytte til tryggleik, teknologiutvikling og eit meir samansett risiko- og trusselbilete.

1.2 Utfordringsbildet i ei uroleg tid

I Noreg har vi byggja eit trygt land med små forskjellar og sterke fellesskap. Desse verdiane har bidrege til eit samfunn med høy tillit og låg kriminalitet, der innbyggjarane i stor grad stolar på kvarandre, på offentlege institusjonar, på rettsstaten og på demokratiet. Å verne og vidareutvikle desse verdiane er ei av dei viktigaste oppgåvene for justis- og beredskapssektoren, i tråd med Regjeringas plan for Noreg 2025-2029. Samstundes står samfunnet overfor større utryggleik og meir samansette utfordringar enn på lenge. Den tryggingspolitiske situasjonen er den mest alvorlege sidan andre verdskrig. Krig i Europa, auka samansette truslar, internasjonale teknologikappløp og digital sårbarheit, migrasjonsstraumar og klimaendringar påverkar tryggleiken, tilliten og samfunnets evne til å førebyggje og handtere kriminalitet, kriser og krig. I møte med ein krevjande tryggleikspolitisk situasjon har difor regjeringa styrka politiet og PST. I tråd med Nasjonal tryggleiksstrategi byggjer regjeringa Forsvaret videre opp, forbetrer samfunnets totalberedskap og styrkar vår økonomiske tryggleik.

For å nå måla i plan for Noreg om trykkleik for landet og trykkleik for barn og unge, prioriterer regjeringa særleg politikken som møtar følgjande fire samfunnsutfordringar.

1.2.1 Barn og unge må få moglegheiter, ikkje bli dregen inn i kriminalitet

Dei fleste barna i Noreg gjer ikkje kriminelle handlingar og kriminaliteten i Noreg er lav samanlikna med andre land. Men sidan 2015 har vi sett en auke i kriminalitet av unge under 18 år, der ei lita gruppe barn og unge utfører gjentekne og alvorlege lovbrot. Det har òg vore tilfelle der barn både under og over den kriminelle lågalderen har gjennomført valdshandlingar etter å ha blitt rekrutterte av kriminelle nettverk.

Når barn og unge blir rekrutterte inn i kriminalitet, aukar risikoen for nye lovbrot og svekt tryggleik i lokalsamfunna.

Derfor prioriterer regjeringa arbeidet med å raskt få ned kriminaliteten blant barn og unge og hindre nyrekruttering ved å førebyggje betre. Tidleg innsats og tett oppfølging er avgjerande for å førebyggje barne- og ungdomskriminalitet.

1.2.2 Kriminelle nettverk utfordrar trygge lokalsamfunn

Noreg er eit trygt land, men trusselen frå kriminelle nettverk i Europa aldri har vore større. Kriminaliteten blir meir profesjonell, meir internasjonal og meir digital. Kriminelle nettverk står bak alvorleg vald, narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet og kriminalitet som samla bidreg til å undergrave tilliten til offentlege institusjonar og fellesskapet sine ordningar.

Utviklinga utfordrar målet om trygge lokalsamfunn. Når kriminelle nettverk får større handlingsrom, aukar risikoen for vald, rekruttering av barn og unge og misbruk av tillitsbaserte ordningar.

Derfor prioritetar regjeringa å trappe opp kampen mot kriminelle nettverk. Regjeringa har styrkt politiets evne til å forebyggje, avdekke og etterforske kriminalitet, for å stille dei som gjer kriminalitet for retten. Slik kan politiet avverje alvorlege valdshendingar, auke inndraginga av kriminelle sine verdiar og forbetre kontrollen med kriminelle nettverk. Det handlar om kriminalitetsbekjemping, tryggleik og vern av den norske samfunnsmodellen.

1.2.3 Noreg må vere betre rusta for kriser og krig

Verda har på kort tid blitt farlegare og meir uforutsigbar og Noreg står i den mest alvorlege tryggingspolitiske situasjonen sidan andre verdskrigen.

Vi har ein god grunnberedskap i Noreg, men for å vere rusta til å handtere også tryggleikspolitisk krise og krig må vi styrke beredskapen.

Vi må se samfunnets samla ressursar under eitt, og sikre samarbeid mellom stat og kommune, næringsliv og dei frivillige. Vi må sikre kritisk infrastruktur, øve meir på tvers av sektorar og byggje robuste lokalsamfunn som toler kriser betre. Vi må styrke arbeidet mot samansette truslar. Nordområda er Noregs viktigaste strategiske område.

Vår tryggleik blir best ivareteken i samarbeid med andre. Vi skal vidareutvikle det sivil-militære samarbeidet i Noreg og i NATO og vidareutvikle vårt tryggleiks- og forsvarspolitiske samarbeid med EU og andre allierte.

1.2.4 Ein kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandring

Utviklinga internasjonalt som krig, konfliktar og politisk ustabilitet påverkar også migrasjon og innvandring til Noreg. Landet skal gi vern til menneske som treng det, samstundes som styresmaktene må ha kontroll med innvandringa og sikre effektiv retur av personar utan lovleg opphald.

Ei utlendingsforvaltning som er effektiv, rettssikker og føreseieleg er viktig både for tilliten til offentlege institusjonar og for oppslutninga om fellesskapet sine ordningar.

1.3 Regjeringas hovudsatsingar i 2027

1.3.1 Innleiing

I tråd med to av regjeringas hovudmål om trykkleik for barn og unge, og trykkleik for landet, har regjeringa følgande fire hovudprioriteringar for justis- og beredskapssektoren i 2027:

  • styrkt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet
  • kamp mot kriminelle nettverk
  • styrke tryggleik, beredskap og motstandskraft, slik at vi er førebudde på krise og krig
  • kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandring.

Hovudsatsingane i budsjettforslaget for 2027 tek utgangspunkt i desse prioriteringane.

1.3.2 Styrkt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringa vil arbeide for raskt å få ned kriminaliteten blant barn og unge og hindre rekruttering til kriminalitet ved å førebyggje betre. Regjeringa vil sikre at barn og unge som gjer kriminalitet blir møtt med ein rask reaksjon som verkar. For å møte utfordringa skildra i kapittel 1.2.1 vil regjeringa gjennomføre tiltak som skal bidra til å forbetre oppfølginga av barn og unge både over og under den kriminelle lågalderen som har gjennomført, eller står i fare for å gjennomføre, kriminelle handlingar.

I 2025 satsa regjeringa på arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet med om lag 450 mill. kroner. Tiltaka i satsinga er målretta mot område og miljø i Noreg med kriminalitetsutfordringar over tid, og blir vidareført i 2027.

I 2026 prioriterte regjeringa ytterlegare tiltak. Innsatsen for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonane er under 18 år, såkalla hurtigspor, vart utvida til nye politidistrikt slik at ordninga no er etablert i Agder, Aust, Oslo, Sør-Aust, Sør-Vest, Trøndelag og Vest politidistrikt. Det er òg introdusert eit nytt straffebod om involvering og rekruttering av mindreårige til kriminalitet, som vart sett i kraft 1. juli 2026. Regjeringa har i tillegg hatt på høyring eit lovforslag om strengare straffer for ulovleg omgang med skytevåpen og eksplosiv mv. Vi har auka talet på plassar i ungdomseiningane, og ordninga med éin-til-éin-oppfølging vart etablert i ti kommunar. Institusjonsbarnevernet har fått fleire verktøy til å ta vare på og setje grenser for barn som gjer kriminelle handlingar eller står i fare for å gjere det.

Budsjettforslaget

I 2027 foreslår regjeringa 119,8 mill. kroner til ein styrkt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i justissektoren, barnevernet og kommunane. Satsinga inkluderer 54,4 mill. kroner til tiltak under Justis- og beredskapsdepartementet og 65,4 mill. kroner til tiltak under Barne- og familiedepartementet. Sjå òg omtale under Barne- og familiedepartementet.

I satsinga inngår mellom anna:

  • 20 mill. kroner til arbeidet med den tverrfaglege modellen for å førebyggje vald i nære relasjonar (RISK), inkludert å utvide arbeidet til Agder politidistrikt
  • 15 mill. kroner til styrkt oppfølging av barn i konfliktrådet, med særleg fokus på oppfølginga av barn under 15 år
  • 13,4 mill. kroner til å vidareføre arbeidet med hurtigspor og sikre tilstrekkeleg kapasitet i konfliktrådet og domstolane
  • 6 mill. kroner til nytt ungdomsteam i kriminalomsorga, som gir forsterka oppfølging av innsette mellom 18 og 24 år.

Forventa effekt

Å kome tidleg inn og hindre at konfliktar eskalerer, kan ha ein kriminalitetsførebyggjande effekt. Barn og unge som utfører eller står i fare for å utføre gjenteke kriminalitet, har ofte sjølv vore utsette for vald i nære relasjonar, vore vitne til vald eller har opplevd andre traumatiske hendingar. Tidleg innsats mot vald i nære relasjonar er difor heilt avgjerande i det førebyggjande arbeidet.

Kortare ventetid frå lovbrot til reaksjon er venta å kunne redusere belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande, og å redusere risikoen for at ungdommen gjer seg skuldig i nye lovbrot.

1.3.3 Kamp mot kriminelle nettverk

Regjeringa har trappa opp kampen mot kriminelle nettverk, slik at politiet kan avverje alvorlege valdshendingar, auke inndraginga av kriminelle sine verdiar og forbetre kontrollen med kriminelle nettverk.

For å møte utfordringa som er skildra i kapittel 1.2.2 har regjeringa styrka politiet med 600 mill. kroner i 2025. I tillegg fekk politiet 90 mill. kroner til styrka innsats mot kvitvasking og korrupsjon same år, og 70 mill. kroner til å styrke arbeidet mot narkotika- og økonomisk kriminalitet i 2026.

Regjeringa vil i 2027 fortsette å prioritere tiltak som styrker politiet si evne til å førebyggje, avdekkje og etterforske kriminalitet, og som reduserer kriminaliteten sitt økonomiske grunnlag.

Regjeringa har lansert at eit Nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet (Økrimsenteret), eit tverretatleg senter leidd av Økokrim skal opprettast frå 2027.

Satsinga mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk gjer det viktig å ruste opp kriminalomsorga og sikre tilstrekkeleg fengselskapasitet.

Budsjettforslaget

Regjeringa foreslår:

  • 500 mill. kroner til heilskapleg digitalisering av politiet
  • 246,1 mill. kroner i oppstartsløyving til bygging av nytt Oslo fengsel på Grønland

Forventa effekt

Programmet for heilskapleg digitalisering av politiet skal utvikle ein ny, sikker og framtidsretta digital grunnmur, og moderne løysingar med særleg vekt på kriminalitetsbekjemping og politiberedskap. Det skal sikre tryggleik, kvalitet og rettstryggleik for innbyggjarane.

Økrimsenteret skal bl.a. hindre at organiserte kriminelle utnyttar tillitsbaserte velferdssystem ved å manipulere offentlege register.

Eit nytt fengsel på den gjeldande fengselstomta på Grønland skal sikre god kapasitet for varetekt og straffegjennomføring. Fengselet skal òg gi betre soningsforhold som støttar målet om at fleire skal leve eit liv utan kriminalitet etter lauslating.

1.3.4 Styrkt tryggleik, beredskap og motstandskraft

Regjeringa vil styrke samfunnets evne til å førebyggje, motstå, handtere og kome seg gjennom alvorlege hendingar, kriser og krig. Eit meir motstandsdyktig samfunn er avgjerande for tryggleik, demokrati og vern av grunnleggjande nasjonale interesser.

For å møte utfordringa som er skildra i kapittel 1.2.3 vil regjeringa i 2027 prioritere vidare oppfølging av Totalberedskapsmeldinga og Nasjonal tryggleiksstrategi. Innsatsen omfattar styrkt digital tryggleik, vern av kritisk infrastruktur, modernisering av politiet og auka støtte til sentrale beredskapsaktørar.

Budsjettforslaget

Regjeringa foreslår:

  • 250 mill. kroner til PST
  • 188,9 mill. kroner til NSM
  • 500 mill. kroner til heilskapleg digitalisering av politiet
  • 294,8 mill. kroner til drift av redningshelikoptertenesta
  • 85,0 mill. kroner for å skjerme frivillige og kommunale brukarar av Nødnett mot auka kostnader
  • 10 mill. kroner for å auke tilskotet til frivillige organisasjonar i redningstenesta
  • 15 mill. kroner til Senter for motstandskraft i nord.

Forventa effekt

Tiltaka skal bidra til eit meir motstandsdyktig samfunn, til å handtere samansette truslar, redusere kritiske sårbarheiter og styrkje evna til å handtere alvorlege kriser og tryggingstruande hendingar.

1.3.5 Kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandring

Regjeringa vil føre ein kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandringspolitikk som bevarer tilliten til fellesskapet sine ordningar og samtidig varetek Noregs internasjonale forpliktingar.

I 2025 vart det løyva 155 mill. kroner til handtering av innkomstar frå Ukraina, 137,7 mill. kroner til implementering av EUs pakt for migrasjon og asyl (pakta), 84,5 mill. kroner til modernisering av IT-systema i utlendingsforvaltninga og 30 mill. kroner til saksbehandling av utvisingssaker i utlendingsforvaltninga.

I 2026 har regjeringa mellom anna prioritert handtering av fordrivne frå Ukraina, styrkt returarbeid, vidare utvikling av det europeiske migrasjonssamarbeidet og skjerpa vilkår for familieinnvandring. Regjeringa har og gjennomgått reglene om bortvising og utvising for å sikre at utlendingar som gjer kriminalitet sendast ut av landet.

For å møte utfordringa som er skildra i kapittel 1.2.4 vil regjeringa i 2027 prioritere kontroll, rettstryggleik og effektiv forvaltning. Innsatsen omfattar mellom anna handtering av fordrivne frå Ukraina, vidare oppfølging av satsinga på modernisering og digitalisering av utlendingsforvaltninga, returarbeid og vidare utvikling av det europeiske migrasjonssamarbeidet.

Budsjettforslaget

Regjeringa foreslår:

  • 323 mill. kroner til saman til UDI, UNE og politiet til handtering av innkomstar frå Ukraina
  • 351,1 mill. kroner til modernisering og digitalisering av utlendingsforvaltninga

Forventa effekt

Tiltaka skal bidra til betre kontroll, raskare saksbehandling, meir effektiv ressursbruk og bevare tilliten til utlendingsforvaltninga.

1.4 Justis- og beredskapssektorens samfunnsoppdrag

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorga, konfliktrådet, politiet og påtalemakta, redningstenesta og utlendingsmyndigheitene. Departementet har òg samordningsansvar for samfunnstryggleik og sivil rikstryggleik, og ansvar for samordning av norsk politikk i polarområda og for svalbardbudsjettet

Gjennom desse ansvarsområda skal departementet bidra til å styrkje rettsstaten og tilliten til offentlege institusjonar, førebyggje og kjempe mot kriminalitet, sikre kontrollert innvandring, vareta norske tryggingsinteresser og styrkje samfunnets motstandskraft. Dette omfattar mellom anna vern av kritisk fysisk og digital infrastruktur, beredskap mot alvorlege hendingar og kriser og trygg og rettssikker myndigheitsutøving.

Digitalisering og kunstig intelligens påverkar alle delar av justis- og beredskapssektoren. Ny teknologi gir moglegheiter for betre tenester, meir effektiv oppgåveløysing og styrkt førebygging, men stiller samstundes større krav til digital tryggleik, personvern, informasjonstryggleik og eit framtidsretta lovverk.

Departementet har ansvar for om lag 150 lover og har i tillegg som oppgåve å bidra til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre departement. Totalt har Justis- og beredskapsdepartementet 19 underliggjande og tilknytte verksemder som saman bidreg til å oppfylle samfunnsoppdraget til sektoren

Figur 1.1 Oversikt over underliggjande og tilknytte verksemder under Justis- og beredskapsdepartementet

1.5 Mål for justis- og beredskapssektoren

For 2027 gjeld desse måla for justis- og beredskapssektoren:

Figur 1.2 Overordna mål for Justis- og beredskapsdepartementet

For nærmare omtale av tilstanden for dei seks måla, sentrale utfordringar og tiltak, viser vi til kapittel 1.6.

1.6 Nærmare om tilstandsvurdering og tiltak

1.6.1 Rettstryggleik

I Regjeringas plan for Noreg 2025–2029 slår regjeringa fast at tryggleik for framtida forutset at regjeringa står opp for demokratiet og rettsstaten. Rettstryggleik handlar mellom anna om at alle skal vere like for lova og ha reell tilgang til sine rettar, uavhengig av økonomi, bakgrunn eller bustad. Ei sterk rettsstat styrkar tilliten til fellesskapet, vernar den enkelte mot vilkårleg maktbruk og bidreg til tryggleik og stabilitet i samfunnet.

Rettstryggleik inneber mellom anna at befolkninga i Noreg er trygg på at alle rettsforholda mellom offentlege myndigheiter og den enkelte er føreseielege og forholdsmessige. Avgjerder og inngrep overfor den enkelte skal vere baserte på lover og reglar, og det skal vere openheit rundt avgjerder slik at dei kan kontrollerast. Myndigheitene skal opptre upartisk, og reglane for saksbehandling skal følgjast. Alle skal ha reelt høve til å forsvare interessene sine overfor myndigheitene og kvarandre.

Som omtalt i kapittel 1.1 er høg tillit, sterke fellesskap og ein sterk rettsstat grunnleggjande føresetnader for tryggleik for framtida. For sektormålet om rettstryggleik inneber dette særleg behov for å sikre likebehandling, høg kvalitet i straffesakskjeda, effektive domstolar og reell tilgang til rettar og rettshjelp.

Sjølv om tilliten til politi og rettsvesen framleis er høg i internasjonal samanheng, utfordrast rettstryggleiken av straffesakers aukande kompleksitet, høgare krav til kvalitet og press på kapasitet i etterforskinga.

Verksemder som er særleg viktige for rettstryggleiken, er politiet, Den høgare påtalemakta, Spesialeininga for politisaker, forliksråda, domstolane, kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, Advokattilsynet, Statens sivilrettsforvaltning, kriminalomsorga, konfliktrådet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar òg ei rekkje ordningar som varetek rettstryggleiken til individa i samfunnet. Døme på slike ordningar er fri rettshjelp og tilskot til spesielle rettshjelpstiltak, fri sakførsel i straffesaker, erstatning til valdsoffer, erstatning i samband med straffeforfølging og verjemålsordninga.

Garantiar for rettstryggleiken kjem til uttrykk i Grunnlova og i dei internasjonale forpliktingane Noreg har, t.d. retten til ein rettvis rettargang, legalitetsprinsippet, forbod mot å gi lover tilbakeverkande kraft og forbod mot diskriminering. Krav til rettstryggleik inngår òg i ulike menneskerettsforpliktingar, som gjennomgåande stiller krav om at inngrep i menneskerettar må ha eit rettsleg grunnlag, forfølgje eit legitimt formål og vere forholdsmessige. Både norske domstolar og Den europeiske menneskerettsdomstolen bidrar til å sikre at Noreg oppfyller sentrale krav til rettstryggleik.

Noreg er eit land med svært høg tillit samanlikna med andre land. Denne tilliten blir spegla i resultata i undersøkingar om tillit til både politiet og rettsvesenet. Likevel står justissektoren framfor fleire utfordringar knytte til rettstryggleik på både kort og lang sikt.

Politiet og påtalemakta

Hovudmålet for påtalemakta og politiet er å medverke til redusert kriminalitet ved målretta og effektiv straffesaksbehandling, samstundes som ein innfrir krava til høg kvalitet og rettstryggleik. Rettstryggleik i vid forstand er av avgjerande betydning, også i eit tillitsperspektiv til påtalemakta og politiet. Det betyr bl.a. at etterforskinga skal vurdere bevis som taler for mistenkte si uskyld og bevis som trekkjer i retning av skyld. Vidare at det skal arbeidast for høg oppklaringsprosent i alvorlege saker og at det ikkje er store ulikskapar i oppklaringsprosent for likearta lovbrot mellom dei ulike politidistrikta.

Frå tidleg 2000-tal og fram til pandemien var det ein trend med nedgang i melde lovbrot til politiet, men dei siste åra har det vore ein auke, sjå figur under sektormål «Låg kriminalitet».1

Det er avgjerande for rettstryggleiken til den enkelte, både for offer og for mistenkte, at lovbrot blir oppklarte innan rimeleg tid. Høg oppklaringsprosent for lovbrot er også avgjerande for den generelle rettsoppfatninga i samfunnet. Spesielt for alvorlege lovbrot er det sentralt at dei blir oppklarte på ein rettstrygg måte.

Lovbrot utan tydelege personoffer blir i hovudsak melde av politiet og administrative kontrolletatar, og det er i stor grad kontrollverksemda deira som avdekker slike lovbrot. Døme på slike lovbrot er rusmiddellovbrot, trafikklovbrot og fleire typar ordens- og integritetskrenkingar. For rettstryggleiken til den einskilde og den generelle rettsoppfatninga i samfunnet er det avgjerande at alle typar alvorlege saker blir etterforska på ein rettvis og legitim måte. Dei siste åra har det vore ein auke i melde saker som blir lagde bort av politiet og påtalemakta.

Handtering av den tryggingspolitiske situasjonen har kravd mykje av politiet si merksemd dei siste åra, noko som setter press på kapasiteten til å etterforske lovbrot. Regjeringa har sett i gang tiltak for å auke kapasiteten og kvaliteten på etterforskinga, mellom anna ved å etablere eit eige årsstudium for etterforsking som starta opp i september 2026, retta mot personar med ulike fagbakgrunnar. Regjeringa har dei siste åra styrkt politiet og påtalemyndigheitas budsjett. Vidare ventar regjeringa at den heilskaplege digitaliseringa av politiet på sikt vil effektivisere oppgåveløysinga i politiet generelt, og slik frigjere kapasitet. Arbeidet med heilskapleg digitalisering startar for fullt i 2027, jf. omtale under Hovudsatsingar.

Domstolsbehandling

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  11. Komitebehandling

    Frist for innstilling

  12. Debatt og vedtak

    PLBEHS

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Justiskomiteen · Muntlig

Stortingets komitéhus, Akersgata 18 Høringssal 2

Se program og innspill

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker