Norsk datasenterindustri · 19. oktober 2026Norsk datasenterindustriVis
Datasentre er grunnmuren i det digitale Norge. Nødetater, helsevesen, offentlig forvaltning, finanssektoren og Forsvaret er avhengige av digitale tjenester som forutsetter sikker og robust datasenterinfrastruktur.
Norsk Datasenterindustri (NDI) representerer over 170 medlemsbedrifter. Disse sysselsetter samlet godt over 50 000 mennesker. Tallet omfatter også virksomhet rettet mot andre næringer og er ikke et anslag på datasenterrelaterte arbeidsplasser alene.
Norge har betydelige beredskapsressurser i datasentrenes infrastruktur og kompetanse. Disse bør kartlegges og inngå mer systematisk i nasjonal og regional kriseplanlegging.
1. Bruk reserveforsyningen som en beredskapsressurs
Datasentre med tekniske og operative forutsetninger for øydrift kan opprettholde kritiske digitale tjenester med egen reserveforsyning. Ved å redusere uttaket fra nettet kan de samtidig avlaste kraftsystemet til fordel for andre kritiske samfunnsfunksjoner, der nettforholdene tillater det.
Dette er en mulighet som må vurderes konkret. Å redusere eget strømuttak er ikke det samme som å levere strøm til andre. Bidraget avhenger blant annet av tekniske løsninger, drivstofftilgang, utholdenhet og kundenes krav til kontinuerlig drift.
NDI foreslår at beredskapsmyndighetene, relevante sektormyndigheter, kraftsystemaktørene og datasenterindustrien kartlegger potensialet og gjennomfører øvelser. Ansvar, aktivering, kostnader og forsyninger må avklares på forhånd. Tiltakene må ikke svekke beredskapen for de digitale tjenestene anleggene understøtter.
2. Gjør datasenterindustrien til en tydeligere del av totalberedskapen
Sabotasje, digitale angrep, langvarige strømbrudd og bortfall av kommunikasjon kan ramme flere samfunnsfunksjoner samtidig. Beredskapsplanene må derfor omfatte hele kjeden fra datasenter og kommunikasjonsnett til virksomhetene som bruker tjenestene.
NDI foreslår et formalisert samarbeid mellom datasenterindustrien, DSB, NSM, Nkom og relevante sektor- og beredskapsaktører. Samarbeidet bør omfatte sikker informasjonsdeling, kontaktpunkter ved hendelser og deltakelse i nasjonale og regionale øvelser.
Utholdenhet krever mer enn reservekraft. Drivstoff, reservedeler, kritisk personell og kommunikasjonsforbindelser må være tilgjengelige også under langvarige kriser. Slike avhengigheter må kartlegges og følges opp gjennom konkrete beredskapsavtaler.
Statsbudsjettet må sikre DSB og NSM kapasitet til å følge opp samarbeidet, med tydelig ansvarsdeling mot sektormyndighetene.
3. Sikre kontroll og gjenoppretting av kritiske digitale tjenester
Digital beredskap handler om hvor data og tjenester befinner seg, hvem som kontrollerer dem, og om de kan opprettholdes under krise og krig.
Regjeringen bør, sammen med sektoransvarlige myndigheter og virksomhetene, kartlegge kritiske digitale avhengigheter. Det må vurderes hvordan bortfall av utenlandske leveranser, fjernaksess, programvare eller kommunikasjon kan påvirke norske samfunnsfunksjoner.
Utenlandske leverandører og alliert samarbeid kan bidra til robusthet. Samtidig må Norge ha reelle alternativer der avhengigheter gir uakseptabel risiko. Behovet for nasjonal kapasitet, geografisk spredning og kontroll må vurderes ut fra tjenestenes kritikalitet.
Planer for sikkerhetskopiering, gjenoppretting og eventuell flytting av tjenester må være praktisk gjennomførbare og testes. Norsk lokalisering alene er ikke tilstrekkelig; tilgang, driftskompetanse og kontroll over hele leverandørkjeden må også ivaretas.
Våre konkrete forslag:
1. Kartlegg datasentrenes bidrag til kraft- og digital beredskap.
Kartlegg hvor mye nettuttak datasentre kan redusere gjennom øydrift, under hvilke forutsetninger og med hvilken utholdenhet. Følg opp gjennom beredskapsplaner, avtaler og øvelser.
2. Formaliser samarbeidet med datasenterindustrien.
Etabler et strukturert beredskapssamarbeid beredskapsmyndighetene, kraftsystemaktørene og datasenterindustrien om hendelseshåndtering, informasjonsdeling, forsyninger og kritisk personell. Sikre DSB og NSM tilstrekkelige ressurser til oppfølging i samarbeid med Nkom og øvrige sektormyndigheter.
3. Kartlegg digitale avhengigheter og test gjenoppretting.
Identifiser sårbarheter i samfunnskritiske digitale tjenester og avklar behovet for nasjonal kapasitet og kontroll. Still krav til at kontinuitets- og gjenopprettingsplaner prøves gjennom relevante øvelser.
Datasentre er både avhengige av, og en ressurs for, norsk beredskap. Gjennom tydelige avtaler, samordnet planlegging og øvelser kan næringen bidra til å holde kritiske digitale tjenester operative når samfunnet trenger dem mest.
Stiftelsen CRUX · 16. oktober 2026Stiftelsen CRUXVis
CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med rundt 600 ansatte og over 170 frivillige. CRUX er en av de større ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem, hjelpetiltak, institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv.
Notat til høring om statsbudsjettet, kap. 430 post 70
CRUX har syv oppfølgingssentre som tilbyr støtte og oppfølging før, under og etter soning. Sentrene er rusfrie møteplasser som gir muligheter for aktivitet, fellesskap og arbeidstrening til mennesker som ønsker å legge rus og kriminalitet bak seg. Mange av deltagerne har også psykiske helseutfordringer og står langt utenfor arbeidslivet og øvrige samfunnsarenaer.
Post 70 bør økes
Gjennom flere år har det blitt påpekt at post 70 for frivillige organisasjoner er sterkt underfinansiert. Post 70 skal forebygge tilbakefall til ny kriminalitet gjennom å reintegrere domfelte under og etter straffegjennomføring.
Våre oppfølgingssentre mottar midler over posten, men er avhengige av kommunene og private donasjoner for å kunne opprettholde tilbudene. Statlige midler fra Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet skaper grunnlag for at kommunene støtter sentrene. De siste årene har vi måttet redusere tilbudet flere steder som følge av betydelige budsjettkutt i kommunene.
I foreslått budsjett er posten økt marginalt, men det dekker ikke behovet.
Behovet for meningsfulle aktiviteter og oppfølging er stort
Antall deltagere ved våre oppfølgingssentrene fortsetter å øke. Totalt deltok 1008 personer i 2025, hvorav 403 var nye deltagere. Av deltagerne kom 202 direkte fra soning og 66 fra behandling. Virksomhetene hadde totalt 20 711 registrerte besøk.
I tillegg til arbeidstrening og aktiviteter i fellesskap, jobbes det individuelt og metodisk for å skape en god sammenheng i deltagernes livssituasjon innenfor områdene: nettverk/familie, bolig, økonomi, helse og arbeid/aktivitet. En helhetlig tilnærming øker sjansen for en vellykket tilbakeføring og reduserer risikoen for tilbakefall.
Brukerundersøkelsen fra 2026 viser at sentrene oppleves som en viktig støtte i deltakernes hverdag. Flertallet av deltakerne oppgir at sentrene i stor eller svært stor grad bidrar til meningsfulle aktiviteter, bedre psykisk helse og mindre ensomhet. Blant deltakere med rus- eller kriminalitetsutfordringer svarer et flertall at sentrene i stor eller svært stor grad har bidratt til å redusere eller mestre rusproblemer og kriminalitet. Oppfølgingsentrene trekkes også frem som viktige for å få hjelp til å orientere seg i og ta i bruk øvrige deler av hjelpeapparatet.
Vi ber Justiskomiteen øke post 70 for å gi flere innsatte mulighet til å lykkes med tilbakeføringen.
Med vennlig hilsen
Stiftelsen CRUX
Ingvill Elvestad Meltvedt, konst. direktør for Mestring og fellesskap
Asbjørn Sagstad, seniorrådgiver samfunnskontakt
Fair Play Bygg Norge · 16. oktober 2026Fair Play Bygg NorgeVis
Fair Play Bygg Norge · Til Stortingets justiskomité · 15. oktober 2026
Prop. 1 S (2026–2027) for Justis- og beredskapsdepartementet
Fair Play Bygg Norge (FPBN) er et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. For oss er a-krim profittmotivert kriminalitet der arbeidskraft, arbeidsforhold eller arbeidslivets selskaps- og registerordninger brukes til å gjennomføre, finansiere eller skjule lovbrudd.
FPBN samarbeider tett med både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, ideell sektor, privat næringsliv og offentlige byggherrer for å begrense og avdekke a-krim. Vårt store kontaktnett gjør at vi kan fange opp informasjon og videresende til myndighetene som igjen kan avverge eller sanksjonere akrim gjennom ulike virkemidler. Både stans, inndragning, tvangsoppløsning og rettsforfølging er brukt mot aktører og virksomheter etter tips fra FPBNs regionale avdelinger.
FPBN er, og ønsker fortsatt å være, en leverandør av kunnskap om a-krim og varsle om pågånede a-krim. Vi oppfatter at våre saker blir tatt i mot og vurdert hos etatene og kunnskapen vår verdsettes av myndighetene.
FPBN og alle de åtte regionale avdelingene er med på å etablere møteplasser, seminarer og konferanser der både arbeidslivets organisasjoner, ideell sektor, næringsliv, offentlig forvaltning, akademia og andre kan delta, lære om og diskutere a-krim. Vår erfaring er at disse møteplassene har vært viktige for å utvikle forståelsen av problemet og bringe folk fra ulike sektorer sammen i arbeidet mot a-krim. Slike møteplasser kan bidra til å fylle behovet for samarbeid på tvers av bransje, fagmiljø samt offentlig og privat sektor. Behovet for dette er også påpekt i Stortingsmelding 15 (2023-24) Felles verdier- Felles ansvar.
Enkelte bransjer i arbeidslivet er blitt en arena hvor økonomisk og organisert kriminalitet møtes. FPBN følger de samme person- og selskapsmiljøene fra lønnstyveri og identitetsmisbruk til fiktive arbeidsforhold, kredittbedragerier og konkurskriminalitet, med forbindelser til narkotika, vold og trusler. Aktører og tilretteleggere kan fortsette gjennom nye selskaper og registrerte roller. Et komitéflertall viser til Metlid i DN og knytter register- og velferdssvindel til organisert vold (Innst. 290 S (2025–2026), kap. 2).
Det er likevel ikke slik at næringslivet i Norge er preget av kriminalitet. FPBNs klare oppfatning er at næringslivet ønsker å bidra positivt til samfunnet. Men det er enkelte sentrale trusselaktører, nettverk, tilretteleggere, innsidere og organiserte kriminelle som utgjør kjernen i kriminaliteten som utspiller seg i deler av arbeidslivet. Å sette disse ut av spill vil ha en stor positiv effekt for samfunnet, både for offentlige inntekter, markedsituasjonen for seriøse og arbeidsvilkåra for arbeidstakergrupper.
1 Rettshjelp ved lønnstyveri og misbruk av identitet
Samme person kan rammes av lønnstyveri, miste livsgrunnlaget og brukes som ufrivillig stråperson. En registrert rolle i foretak eller bruk av personens elektroniske identifikasjon avklarer ikke hvem som handlet, instruerte eller fikk utbyttet. Bistanden må derfor omfatte lønnskrav, bestridelse av gjeld, retting av registeropplysninger og klager, også før anmeldelse og endelig strafferettslig kategorisering. A-krimforum dokumenterer sammenhengen mellom lønnstyveri, stråpersonbruk og identitetsmisbruk (fellesrapport 2025, s. 9).
Regjeringen foreslår å kutte 35 millioner kroner i kap. 470 post 72, selv om proposisjonen beskriver rettshjelpstiltakenes måloppnåelse som gjennomgående god. Begrunnelsen er at flere kvalifiserer til offentlig rettshjelp etter reformen (Prop. 1 S, s. 152). Utvidede økonomiske vilkår dokumenterer ikke at dette hjelpebehovet dekkes. De trenger ofte trygg bolig, språkbistand, dokumentinnhenting og sosialfaglig oppfølging for å bruke rettighetene. Fafo viser at bistand er en forutsetning for varsling, rettighetsmobilisering og myndighetenes oppfølging (2026:18, s. 6–7).
Vi ber komiteen reversere kuttet på 35 millioner kroner og sikre tilgjengelig rettshjelp til både lønnstyveriutsatte og personer brukt som stråpersoner eller utsatt for identitetsmisbruk. Hjelpebehovet består uavhengig av etterretningsnytte og menneskehandelskategori; FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet verner også ofre og vitner utenfor menneskehandel når vilkårene er oppfylt (art. 24–25).
2 Forpliktende linjer mellom etatene og ideelle organisasjoner
FPBN samarbeider aktivt med ideell sektor. Organisasjonene kombinerer tillitskontakt, juridisk og sosialfaglig bistand med dokumentasjon og varsling. Opplysninger deles med samtykke og fullmakt. Caritas opplyser at fem av sju påklagede henleggelser i 2025 førte til videre etterforskning (fellesrapporten, s. 7, 12–13 og 30–32).
Vi mangler faste kontaktlinjer til myndighetene for samlet vurdering, ansvarsavklaring og tilbakemelding. Fafo dokumenterer personavhengigheten.
Økrimsenteret, planlagt fra 1. januar 2027, må rette opp dette. Modellgrunnlaget gir finansaktører en tydelig plass; ideelle organisasjoner med kontakt mot fornærmede i a-krimsaker må også delta i utformingen av kunnskapsbehov, prioriteringer og arbeidsformer (modellrapporten, pkt. 4.2.5 og kap. 5). Den foreslåtte ø-kriminformasjonsforskriften § 2 gjelder offentlige organer og løser ikke alene dette samarbeidet.
Vi ber komiteen sikre fast og finansiert deltakelse av FPBN fra oppstart, avklarte rettslige rammer og navngitte kontaktfunksjoner hos ansvarlige etater. Ordningen må gi lovlig tilbakemelding om mottak, ansvar og videre håndtering, samt mulighet til å supplere og korrigere dokumentasjonen.
3 Prioritering av sentrale trusselaktører
Prioritering av sentrale trusselaktører, store nettverk og gjengangere er allerede myndighetenes mål. Riksadvokaten krever dessuten at enkeltsaker ses i sammenheng, og at informasjonsverdi vurderes uavhengig av oppklaringspotensial (rundskriv 1/2026, pkt. 2.3, 2.5 og 2.7). Rundskrivet fremhever anmeldelser fra store finansforetak og teletilbydere. Dokumentert alvor og sammenheng må tillegges samme vekt når opplysningene kommer fra ideelle organisasjoner eller fra fornærmede selv. FPBN mener mange av sakene om lønnstyveri, registerkriminalitet og ID-misbruk kan knyttes sammen til et fåtall nettverk. FPBN er bekymret for det høye nivået av henleggelser når fornærmede i a-krimsaker velger å melde forholdet til politiet. Å avvise opplysninger fra de som er direkte utsatt for a-krim, kan svekke selve grunnlaget for prioriteringen.
NTAES beskriver ulike forståelser av a-krim innad i og mellom etatene, med følger for ansvar, deling og virkemiddelbruk (risikovurdering 2026–2028, s. 8–9). Samme kriminalitetsforløp fordeles mellom departementer, budsjettposter og høringer om a-krim, økonomisk kriminalitet, registermisbruk og bistand. Komiteen må etterspørre hvordan tiltakene samlet virker mot de samme aktørene, på tvers av høringene. DFØ etterlyste systematisk oppfølging allerede i 2021 (DFØ 2021:5).
Vi ber komiteen prioritere en samlet plan for Økrimsenterets mandat, bemanning og finansiering. Med ansvarlig mottaker for dokumenterte sakskomplekser og kapasitet til oppfølging i politi og påtale. Relevante tidligere varsler og forbindelser må undersøkes før et sakskompleks avgrenses. Kilder, usikkerhet og rettelser må følge opplysningene mellom etatene. Manglende grunnlag, rettslige hindringer og kapasitetsvalg må skilles i oppfølgingsbeslutningene. Evalueringen må vise om reelle bakmenn identifiseres og gjentakelse stanses.
Styrkingen av videre bobehandling under kap. 475 post 21 må opprettholdes og kobles til denne oppfølgingen (Prop. 1 S, s. 160).
Samordnet dokumentasjon reduserer dobbeltarbeid. Lønnsinndrivelse kan redusere behovet for offentlige ytelser (Advokatforeningen, s. 34). Besparelser må vurderes på tvers av budsjetter, sammen med forebygde lovbrudd. Rettssikkerhet, korrekte registre og kunnskap om faktisk kontroll i leverandørkjeder har betydning for tilliten og totalforsvaret (Meld. St. 9 (2024–2025), pkt. 10.5.2).
Kirkens Bymisjon · 16. oktober 2026Kirkens BymisjonVis
Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Her er våre innspill til statsbudsjettet for 2027:
Kap 470 post 72 Tilskot til spesielle rettshjelptiltak
Kirkens Bymisjon driver flere lavterskeltiltak som mottar finansiering fra potten til spesielle rettshjelptiltak. Blant disse er Gatejuristen, som tilbyr rettshjelp til mennesker som har eller hatt utfordringer med rus, Ung rettshjelp, som bistår barn og unge under 25 år, og Rettshjelp A-krim, som gir gratis rettshjelp til arbeidsinnvandrere som utsettes for arbeidslivskriminalitet. Midlene vi får er avgjørende for at vi kan drive disse tiltakene. For alle våre tiltak ser vi et stort behov for lavterskel rettshjelp og samlet tok disse tiltakene imot og behandlet tiltakene mer enn 6000 saker i 2025.
Rettshjelp er et viktig velferdsgode, men også et sentralt fordelingspolitisk verktøy. Rettshjelp handler om å få tilgang til rettigheter, og er dermed et egnet verktøy for å motvirke økte forskjeller og økt fattigdom. Det er godt dokumentert gjennom mange år at de spesielle rettshjelptiltakene har svært god måloppnåelse, dekker hull i den ordinære rettshjelpsordningen og utgjør et viktig supplement til denne.
Kirkens Bymisjon er meget skuffet over at regjeringen for andre år på rad foreslår et betydelig, og denne gangen et historisk stort kutt i tilskuddspotten til spesielle rettshjelptiltak. Dette vil gå direkte ut over rettssikkerheten til de mest utsatte menneskene i samfunnet vårt. Skuffelsen forsterkes av at Arbeiderpartiet har vært tydelige i sitt partiprogram på at de ønsker å styrke de frivillige rettshjelpstilbuene.
Vi har merket oss at det også i årets begrunnelse for kuttet vises til at en større del av befolkningen vil omfattes av nye økonomiske vilkår for behovsprøvd rettshjelp. Til dette vil vi understreke på nytt at de endringene som er gjort i rettshjelpsloven i liten grad påvirker tilgangen til fri rettshjelp for våre klienter. For eksempel har Gatejuristen Oslo per i dag hatt en økning i antall saker på 220 sammenlignet med samme tid i fjor. Utfordringen for disse menneskene er fremdeles at sakene som regel faller utenfor de prioriterte saksområdene ved at det f.eks. er tale om sosiale saker, husleiesaker, helserettslige saker, gjeldssaker osv. Som følge av dyrtid, press på leiemarkedet, økning i antall bostedsløse etc., ser vi også i Gatejuristen en betydelig økning i antall saker knyttet til midlertidig botilbud, bistand etter boligsosialloven og behov for sosialstønad.
Videre vil egenandelen for mange være et stort hinder for å oppsøke advokat selv om man skulle falle inn under retten til fritt rettsråd. Med de nye reglene for egenandelstak og statlig innkreving av egenandelen vil denne med stor sannsynlighet sette dem i nye gjeldsproblemer. Det vises i den forbindelse til at ordningen legger opp til at egenandelen kan utgjøre inntil 99 % av det rettshjelpen koster.
Vi vil også understreke at mange av våre klienter lever svært krevende liv med vedvarende anstrengt økonomi, dårlige boforhold og store helseproblemer, både somatisk og psykisk. For disse er de rettslige utfordringene ofte så sammensatte at det vil være til liten hjelp å få advokatbistand i én enkelt sak. De har gjerne behov for omfattende bistand på flere felt samtidig, noe en advokat ikke kan gi uten å nedlegge en atskillig mengde arbeid pro bono. Våre rettshjelptiltak er videre spesialisert i å gi rettshjelp til en definert utsatt gruppe innen flere ulike saksfelt, noe som gjør oss svært godt egnet til å forstå klientens behov, navigere i forvaltningen, og sikre at disse menneskene får innfridd sine rettigheter.
En konsekvens av det foreslåtte kuttet i potten «tilskot til spesielle rettshjelptiltak» vil være økt ulikhet og dårligere rettssikkerhet for utsatte grupper. Det er ingen tvil om at et kutt på over 30 millioner kroner vil ha betydelige konsekvenser for rettshjelptiltakene og deres drift. Det vil måtte kuttes i oppsøkende aktivitet og til syvende og sist risikerer vi å måtte redusere antall stillinger dersom dette blir stående. Vi mener det ikke bare er behov for å reversere kuttet, men at det fremdeles også er behov for å øke potten for å dekke det fortsatt store udekkede rettshjelpsbehovet og ellers i tråd med lønns- og prisveksten i samfunnet som heller ikke rettshjelptiltakene er skånet fra. Vi viser i den forbindelse til komitéuttalelsene i Innst. 468 L (2024-2025).
Vi viser ellers til skriftlig høringsinnspill fra Rettshjelpsalliansen som vi er en del av.
Kirkens Bymisjon ber om
Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak økes til kr. 104 000 000
Kap 471 post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning
Kirkens Bymisjon reagerer sterkt på regjeringens forslag om å gradvis avvikle rettferdsvederlagsordningen fra 1.1.2027 og den halveringen av budsjettet som det legges opp til. Spesielt gjennom rettshjelptiltaket vårt Gatejuristen møter vi mange som har opplevd overgrep, omsorgssvikt og manglende inngripen fra det offentlige i oppveksten deres. For disse menneskene har rettferdsvederlagsordningen i mange år fungert som et plaster på såret og en unnskyldning fra det offentlige for den uretten de har blitt påført. For svært mange er også rusavhengigheten et resultat av den oppveksten de har hatt.
Dette kuttforslaget mangler begrunnelse i budsjettforslaget. I stedet vises det til at ordningen er mer brukt i de senere årene, noe som settes i sammenheng med at SRF har satt i verk flere tiltak for å gjøre ordningen mer kjent og tilgjengelig. Å gjøre rettferdsvederlagsordningen bedre kjent var for øvrig noe Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, stemte for i vedtak nr. 111 (2020-2021).
Å kutte i, og avvikle, rettferdsvederlagsordningen vil innebære at en svært viktig mulighet for mange til å få en unnskyldning og oppreisning fra det offentlige, går tapt. Vi ser ofte at det er først ved innvilgelse av rettferdsvederlag og en unnskyldning fra staten, at vedkommende makter å komme seg videre i livet og forsone seg med hvordan livet er blitt.
Kirkens Bymisjon ber om
Rettferdsvederlagsordningen må bestå og maksgrensene for erstatning bør økes i tråd med prisveksten som har vært siden grensene ble justert forrige gang.
Politijuristene · 16. oktober 2026Høringsinnspill fra PolitijuristeneVis
Behovet for IT-satsing
Politijuristene er takknemlige for IT-satsingen i politiet. Den er svært etterlengtet og nødvendig. Det vil likevel ta flere år før nye, effektive datasystemer er utviklet og i drift. Utviklingen av IT-systemer som skal effektivisere etterforsknings- og påtalearbeidet er foreløpig anslått å starte i 2030, og ferdigstillelse vil tidligst skje i 2032–2035. Frem til da er det økt bemanning som kan løse kapasitetsutfordringene.
Regjeringens manglende opptrappingsplan
Politijuristene vil i denne høringen særlig uttrykke skuffelse over at regjeringen ikke har lagt frem den opptrappingsplanen for påtalejurister som Stortinget ba om ved årets statsbudsjett.
I Prop. 1 S beskriver regjeringen kun historikken over tidligere bevilgninger. Det er ingen plan.
I beste fall har regjeringen misforstått oppdraget og hva ordet «plan» betyr. En plan er fremtidsrettet og beskriver et resultat man ønsker å oppnå. En statusoppdatering er ingen plan. Regjeringen har dermed unnlatt å etterkomme Stortingets vedtak. Det er både bekymringsfullt og overraskende at et klart vedtak fra Stortinget behandles slik, og Politijuristene påpeker at oppdraget fra Stortinget verken er etterkommet eller fullført.
Behovet for et påtaleløft
Økningen i kriminalitet, sakenes økte kompleksitet og utvidede oppgaver for påtalejuristene gjør at det er behov for et påtaleløft tilsvarende det Sverige gjennomførte for flere år siden. En opptrappingsplan for påtalejurister ville vært det ideelle verktøyet for å møte den økte oppgaveporteføljen.
I flere straffesaker får påtalemyndigheten kritikk i dommene for brudd på EMK artikkel 6. Det bør være flaut for Norge at vi ikke klarer å etterleve konvensjonens krav om rettergang innen rimelig tid. Norske straffesaker blir for gamle før de kommer for retten og får sin dom. Hvorfor? En av hovedgrunnene er at ferdig etterforskede saker ligger på lager i landets politihus fordi det ikke er nok politiadvokater til å behandle dem. Løsningen er å ansette flere politiadvokater, slik at innbyggerne får raskere svar på om det tas ut tiltale og om saken skal sendes til retten.
Vårt forsiktige anslag er at Norge trenger 300 flere politiadvokater for å håndtere dagens saksomfang forsvarlig og bygge ned restansene. Uten en betydelig opptrapping vil saksbehandlingstiden øke og oppklaringsprosenten fortsette å synke. Er det en ønsket utvikling? Når vi i dag ikke klarer å håndtere kriminaliteten på en effektiv og tillitvekkende måte, hvor står vi da om 10–15 år, og hvordan vil samfunnet se ut? Da har vi overlatt mye makt til de kriminelle.
Vi trenger derfor et påtaleløft, og vi trenger det nå!
Inndragningsteam i alle politidistrikter
For å gjøre det lite attraktivt å være kriminell, må det kriminelle utbyttet inndras. Ellers lønner kriminalitet seg. I dag brukes kriminelle penger til å finansiere ny kriminalitet på stadig flere områder, og politiet trenger et mer effektivt system for inndragning.
Politijuristene mener det bør opprettes inndragningsteam i alle politidistrikter, bestående av minst en etterforsker, en økonom/revisor og en jurist, som samhandler med namsmannsfunksjonen/innkrevingsmyndigheten for å få oversikt over de kriminelles midler. Teamene bør ha spesialkompetanse og som hovedoppgave å komme inn så tidlig som mulig i sakene og sikre utbyttet gjennom beslag, hefte o.l. De må ha ansvaret for å «låse» pengene før de kriminelle rekker å flytte dem – ellers forsvinner pengene så snart etterforskningen starter.
Noen politikere har tatt til orde for at de ikke ser behovet for slik detaljstyring. Hvorfor oppretter ikke politidistriktene inndragningsteam av eget tiltak? Politijuristene mener grunnen er at distriktene ikke måles på tiltaket og ikke har ressurser til å iverksette det. Skal politiet lykkes bedre med inndragning, må det stilles krav om at slike team opprettes.
Behov for et inndragningsfond
Politijuristene mener også at det bør etableres et eget inndragningsfond, i tråd med internasjonale anbefalinger.
FATFs anbefaling nr. 4 anbefaler at landene etablerer et inndragningsfond med midler øremerket passende formål, for eksempel kriminalitetsbekjempelse:
«Countries are also required to consider establishing an asset forfeiture fund into which all or a portion of confiscated property will be deposited for law enforcement, health, education, or other appropriate purposes.»
FNs modellbestemmelser (2009) anbefaler tilsvarende at fondsmidler kan brukes til å dekke kostnader ved sikring og forvaltning av inndratte verdier, og til å styrke rettshåndhevelsen mot alvorlig kriminalitet og terrorisme.
Storbritannia etablerte i 2017 et slikt fond, der midlene går tilbake til etaten og reinvesteres i straffesaksarbeidet, blant annet til å finansiere internasjonale konferanser om inndragning og organisert kriminalitet. Europarådets nye tilleggsprotokoll til Warszawa-konvensjonen om hvitvasking, ettersøkning, beslag og inndragning ble åpnet for undertegning i Strasbourg 14. oktober 2026. Protokollen oppfordrer statene sterkt til å kanalisere inndratte midler til sosiale eller offentlige formål – for eksempel ved å bruke verdier beslaglagt fra narkotikakarteller til å finansiere rehabiliteringssentre. Se https://www.coe.int/en/web/portal/-/new-council-of-europe-treaty-to-strengthen-criminal-asset-recovery
Vi vet at Stortinget har drøftet dette tidligere, og at det er fremmet flere motargumenter. Politijuristene mener disse kan tilbakevises, og at fordelene ved et fond er langt større enn ulempene. Vi er kjent med følgende motargumenter, fremmet av ulike partier:
1. Stortingets prioritering gjennom statsbudsjettet
Innvendingen er at øremerking gjør det vanskeligere å prioritere ressursene samlet. Politijuristene viser til at politibudsjettet i dag ikke er tilstrekkelig til at politiet kan levere på alle sine oppgaver, og at Stortinget fortsatt bestemmer hva fondet skal brukes til.
2. Risiko for feil økonomiske insentiver
Innvendingen er at politiet kan bli for ivrige etter å inndra verdier dersom det gir etaten større inntekter, og at hensynet til inntekter kan påvirke prioriteringer og beslutninger om inndragning. Politijuristene mener all inndragning av kriminelle penger er et gode for samfunnet, uavhengig av om midlene stammer fra narkotika eller bedrageri. Midler som ikke inndras, styrker de kriminelles finansielle muskler til å investere i ny kriminalitet.
3. Presedens for andre øremerkede inntekter
Innvendingen er at et fond kan skape forventninger om øremerking av gebyrer og bøter og over tid redusere handlingsrommet i budsjettet. Politijuristene mener det vil være enkelt å regulere hva fondsmidlene skal brukes til.
4. Ustabil bemanning og fagmiljøer
Innvendingen er at bemanningen vil måtte økes og reduseres i takt med inntektene, noe som kan svekke stabile fagmiljøer, langsiktig innsats og trygge arbeidsplasser. Dette var også Arbeiderpartiets uttrykkelige begrunnelse i stortingsdebatten 21. mai 2026. Politijuristene påpeker at bemanningen allerede er svært ustabil. Det finnes ingen langsiktig plan bak budsjettene til politiet eller påtalemyndigheten, og bemanningen går opp og ned som en jojo – for etterforskere, påtalejurister og namsfunksjonen. Namsmannen ble for noen år siden styrket med 50 årsverk som nå er fjernet. Enhetene er nedbemannet, og restansene stiger igjen. Som følge av stramme budsjetter må påtaleenheten i Oslo i år nedbemanne med 20 jurister. Et inndragningsfond vil derfor ikke svekke fagmiljøene – snarere tvert imot.
Informasjonsdeling
Avslutningsvis oppfordrer Politijuristene Stortinget til å stille tydeligere krav om at aktører som sitter på informasjon om kriminelle handlinger, deler den, slik at kriminalitet raskere kan avdekkes. Dette gjelder særlig mellom statlige aktører som politiet og Skatteetaten, men også banker og forsikringsselskaper. Bedre informasjonsdeling vil styrke både etterforskningen og inndragningsarbeidet.
LO · 15. oktober 2026Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S (2026-2027) Justis- og beredskapsdepartementet 5Vis
OVERORDNET- 1.2.3. Norge må være bedre rustet for kriser og krig
Beredskap bygges hver dag i kommunene, helse- og omsorgstjenestene, brann og redning, transport, infrastruktur og Forsvaret. Ansattes kompetanse og lokalkunnskap gjør planene virksomme. Totalberedskap krever tilstrekkelig bemanning, øving og tilstedeværelse i hele landet.
Presset kommuneøkonomi og mangel på personell og kompetanse svekker krisereserven. Beredskap må derfor være en del av den ordinære tjenestedriften, ikke finansieres prosjektvis.
Norge må være rustet til å kunne sikre landsdekkende fysisk infrastruktur når strøm, mobilnett og digitale systemer svikter. I en slik overordnet sammenheng er postnettet en beredskapsressurs for distribusjon av kritisk informasjon, medisiner og forsyninger. Postbudenes kontakt med eldre og sårbare gir også muligheter for varsling og observasjon. Dørterskeltjenesten er derfor både velferds-, distrikts- og beredskapspolitikk.
Regjeringen foreslår brevutlevering én dag i uken fremfor annenhver dag, uten en statlig finansiert, landsdekkende dørterskeltjeneste. Forslaget vil koste 2000 postansatte jobben. Ukentlig postombæring kombinert med dørterskeltjenesten vil spare om lag én milliard kroner årlig sammenlignet med dagens ordning og bevare mange arbeidsplasser. «På dørterskelen» skaper verdi i hverdagen og kan raskt omstilles til beredskap.
Daglig drift opprettholder lokasjoner, kjøretøy, personell, rutiner og lokalkunnskap. Denne kompetansen kan ikke gjenopprettes når krisen rammer. Stortinget må handle nå, og regjeringen må samle samferdsels-, helse-, justis- og kommunalsektoren om felles finansiering.
Erfaringene fra Ukraina viser postnettets betydning i krise. Det statlige postvesenet Ukrposhta leverer pensjoner, medisiner, mat og brev nær fronten og i områder uten andre tjenester. For mange eldre er postbudet den eneste faste kontakten med myndighetene og omverdenen. Mobile postkontorer og daglige risikovurderinger holder tjenestene i gang til tross for angrep.
Politidirektoratet anbefalte en permanent dørterskeltjeneste i høringen om ny postlov, selv om tjenesten ikke inngikk i forslaget. Politiet har brukt tjenesten til å formidle forebyggende råd og informasjon til eldre. Positive prosjekterfaringer tilsier samfunnsøkonomiske besparelser.
Et annet viktig hovedpoeng er å sikre at ansatte og tillitsvalgte blir involvert gjennomgående og systematisk. De kjenner førstelinjens sårbarheter, avhengigheter og praktiske løsninger. Reell medbestemmelse gir bedre beredskapsplaner og raskere gjennomføring.
LO ber Stortinget sikre sterke kommuner, tilstrekkelig bemanning, reell medbestemmelse og robuste, landsdekkende fysiske nettverk. Det er mennesker, kompetanse og samvirkende tjenester som beskytter oss – ikke planene alene.
Maritim sektor
Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa og verden har tydeliggjort betydningen av skipsfart og maritim kompetanse for samfunnssikkerhet, forsyningssikkerhet og forsvarsevne. Norge er avhengig av sjøtransport for import og eksport, energiforsyning og logistikkstøtte. Sivil skipsfart, norske sjøfolk og den øvrige maritime næringen må derfor inngå som en integrert del av totalforsvaret.
Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet samordningsansvar for samfunnets sivile sikkerhet og skal bidra til en helhetlig og koordinert beredskap på tvers av sektorer og kritiske samfunnsfunksjoner. Dette ansvaret må også omfatte en tydelig samordning av den maritime delen av totalberedskapen. Det er behov for bedre koordinering mellom berørte departementer og en mer systematisk involvering av partene i maritim næring.
Norge har en stor og kompetent maritim næring med ressurser, kapasitet og erfaring som er viktig for både nasjonal og alliert beredskap. Samspillet mellom sivile myndigheter, forsvarssektoren og partene i maritim næring må videreutvikles gjennom forpliktende planverk, øvelser, kompetanseutvikling og avklarte ordninger for bruk av sivile maritime ressurser i krise og krig.
Tilgang til kvalifiserte norske sjøfolk er en grunnleggende forutsetning for maritim beredskap. En norskflagget flåte med norske sjøfolk bidrar til å opprettholde nasjonal kontroll, operativ kapasitet og maritim kompetanse når samfunnet rammes av kriser eller alvorlige hendelser.
Forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk og norsk maritim næring er avgjørende for å bevare og utvikle kompetansen og ressursene som er i næringen. Skal Norge kunne disponere skip, sjøfolk og maritim kompetanse når behovet oppstår, må kapasiteten bygges, vedlikeholdes og videreutvikles i fredstid. Virkemidler som sikrer norsk maritim sysselsetting og kompetanse, må derfor ses i sammenheng med arbeidet for et robust totalforsvar.
Avslutning
LO mener at regjeringens ambisjoner for kriminalomsorgen må følges opp med tilstrekkelige og varige bevilgninger. Justiskomiteen må prioritere økt grunnbemanning, finansiering av isolasjonsregelverket, nødvendig IKT-modernisering, styrket utdanningskapasitet og forsvarlig drift av eksisterende og nye fengselsplasser.
LO ber om at nye oppgaver og interne omdisponeringer ikke fremstilles som friske midler til ordinær drift.
LO · 15. oktober 2026Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S (2026-2027) Justis- og beredskapsdepartementet 4Vis
Fortsatt desentralisert struktur i Sivilforsvaret
LO er overrasket over regjeringens forslag om halvering av antallet sivilforsvarsdistrikter. Særlig fordi våre tillitsvalgte ved flere anledninger har stilt konkrete spørsmål til DSBs ledelse om det forelå planer om sammenslåing av distrikter, og fått tydelige tilbakemeldinger om at det ikke ble arbeidet med slike planer.
Dette er dessverre ikke første gang vi opplever at intensjonene om tidlig involvering og reell medbestemmelse utfordres. LO er skuffet over manglende involvering og medbestemmelse i forberedelsene til denne beslutningen. Tillittsreformen var en gang regjeringens «viktigste prosjekt i offentlig sektor» - det må den fortsatt være.
Styrkeoppbyggingen av Sivilforsvaret må fullfinansieres
LO støtter ambisjonen i Totalberedskapsmeldingen om å styrke Sivilforsvarets evne til å møte et mer krevende risiko- og trusselbilde gjennom å øke antallet tjenestepliktige fra 8 000 til 12 000. Samtidig vil vi understreke at denne styrkeoppbyggingen må følges opp med tilstrekkelige bevilgninger dersom målet skal kunne nås innenfor den planlagte tidsrammen og gi ønsket operativ effekt.
Tiltaket er beregnet til å kreve en varig årlig bevilgningsøkning på om lag 87 mill. kroner, i tillegg til nødvendige investeringer ved Sivilforsvarets kompetansesenter. Når det i 2026 kun ble bevilget 35 mill. kroner, innebærer dette at oppbyggingen ikke kan gjennomføres som planlagt. Dersom samme finansieringsnivå videreføres, vil styrkeoppbyggingen skje betydelig langsommere enn forutsatt.
Totalberedskapsmeldingen legger opp til at oppbyggingen skal gjennomføres over om lag åtte år. Med dagens finansieringsnivå vil det i praksis kunne ta omkring 16 år å nå måltallet på 12 000 tjenestepliktige. I den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i, er dette ikke et tempo vi kan være bekjent av.
Styrkeoppbygging handler ikke bare om antall tjenestepliktige. Flere mannskaper innebærer økt behov for opplæring, administrasjon, personellforvaltning, øvelser, materiellhåndtering og beredskapsarbeid.
Dersom finansieringen ikke dekker de reelle kostnadene ved oppbyggingen, vil belastningen bli skjøvet over på de ansatte. Det er ikke bærekraftig å forvente at en betydelig styrking av Sivilforsvaret skal kunne gjennomføres innenfor eksisterende bemanning og rammer.
LO mener derfor at styrkeoppbyggingen må følges av økte ressurser til faste ansatte i distriktene, ved kompetansesenteret og i øvrige deler av organisasjonen som skal planlegge, administrere og gjennomføre oppbyggingen.
En økning fra 8 000 til 12 000 tjenestepliktige vil også medføre et vesentlig økt behov for transport- og logistikkressurser.
Sivilforsvaret har allerede i dag utfordringer knyttet til transportkapasitet. Når personellstyrken økes, vil det operative transportbehovet kunne nærme seg en dobling. Uten nødvendige investeringer i kjøretøy, logistikk og transportressurser risikerer man at styrkeoppbyggingen ikke gir tilsvarende styrket operativ evne.
Vi etterlyser derfor en tydelig nasjonal målsetting for hvilken grad av egenmobilitet som forventes av avdelingene, og hvordan dette skal understøttes gjennom investeringer i kjøretøy, logistikk og førerkompetanse.
LO mener videre at kompetanseutvikling må være en integrert del av styrkeoppbyggingen.
Ulike opplæringsløp og endringer i utdanningssystemet har ført til kompetanseforskjeller i mannskapsmassen. Når organisasjonen skal vokse betydelig, er det avgjørende at det samtidig investeres i øvingsvirksomhet og kompetanseheving.
Økt øvingsaktivitet vil bidra til å:
styrke den operative evnen
videreutvikle kompetansen i avdelingene
utjevne kompetanseforskjeller mellom personellgrupper
sikre mer ensartet kompetanse på tvers av distrikter og avdelinger
øke beredskapen og utholdenheten ved langvarige hendelser og kriser
LO forventer at regjeringen følger opp ambisjonene i Totalberedskapsmeldingen med en finansiering som gjør styrkeoppbyggingen mulig å gjennomføre som planlagt.
Det innebærer finansiering av:
økt antall tjenestepliktige
flere faste ansatte
nødvendig opplærings- og øvingsvirksomhet
transport- og logistikkressurser
materiell og kjøretøy
investeringer ved Sivilforsvarets kompetansesenter
Skal Sivilforsvaret styrkes i tråd med Stortingets ambisjoner, må hele styrkeoppbyggingen finansieres. Flere tjenestepliktige alene skaper ikke økt beredskap. Det er først når personell, ansatte, kompetanse, logistikk og materiell utvikles samtidig, at styrkingen gir reell operativ effekt.
Bekymring for finansiering av Nødnett
LO er også bekymret for usikkerheten rundt finansieringen av DSBs del av arbeidet med nytt nødnett. Nødnett er en av samfunnets viktigste beredskapsressurser, og prosjektet krever langsiktig planlegging og tilstrekkelig finansiering.
Når det ennå ikke er avklart om bevilgningene til det sentrale nødnettprosjektet også skal dekke DSBs kostnader, skaper dette usikkerhet for gjennomføring, ressursbruk og bemanning.
Samtidig økes brukerbetalingen knyttet til Nødnett. Det er viktig at økte kostnader ikke svekker DSBs mulighet til å ivareta sine øvrige beredskapsoppgaver.
LO ber Stortinget sikre at DSB tilføres tilstrekkelige driftsmidler til å ivareta både eksisterende og nye oppgaver.
Vi mener at:
nye beredskapsoppgaver må fullfinansieres
omprioriteringskuttet på 20 mill. kroner bør reverseres
finansieringen av DSBs rolle i nytt nødnett må avklares og sikres
DSB må ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse for å møte de økte kravene til samfunnssikkerhet og beredskap
I en tid med skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og økende forventninger til samfunnets beredskap er det avgjørende at DSB gis økonomiske rammer som gjør direktoratet i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Beredskap kan ikke styrkes gjennom nye oppgaver alene; den må også følges opp med tilstrekkelige ressurser til de ansatte som skal utføre arbeidet.
KAP. 470 FRI RETTSHJELP
Forslaget til statsbudsjett innebærer en reduksjon av bevilgningen til særskilte rettshjelpstiltak. Reduksjonen er satt i sammenheng med endringene i rettshjelpsloven. LO mener at de særskilte rettshjelpstiltakene fanger opp de utsatte gruppene og menneskene som er i en vanskelig situasjon på en bedre og mer effektiv måte enn det ordinære rettshjelpstilbudet. Tilbudet bør videreføres uten reduksjon.
ANMODNINGSVEDTAK
Oppfølging av kriminalomsorgens organisering – anmodningsvedtak nr. 622
LO merker seg at Stortinget gjennom anmodningsvedtak nr. 622 (2025–2026) har bedt regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kriminalomsorgens forvaltningsstruktur og organisering. I Prop. 1 S (2026–2027), side 41, opplyser regjeringen kun at vedtaket er under behandling.
LO ber regjeringen snarest sende et tydelig oppdragsbrev til Kriminalomsorgsdirektoratet, med mandat og tidsfrist for gjennomgangen og reell involvering av de ansattes organisasjoner.
LO · 15. oktober 2026Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S (2026-2027) Justis- og beredskapsdepartementet 3Vis
IKT og KODA – kap. 430 Kriminalomsorgen
LO støtter nødvendige investeringer i moderne IKT-systemer, herunder KODA. Kriminalomsorgens økonomiledelse har pekt på betydelig vekst i de langsiktige IKT-kostnadene. LO mener det er uholdbart dersom økte teknologiutgifter skal dekkes ved å redusere bemanningen eller aktiviteten i fengslene.
LO ber om en særskilt styrking på 150 mill. kroner til IKT, samt en finansierings- og fremdriftsplan for KODA som skjermer ordinær drift.
Trandum – kap. 430 post 01 og post 25, jf. kap. 440
Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for Trandum utlendingsinternat fra politiet til kriminalomsorgen. I 2027 overføres 180,1 mill. kroner til kap. 430 post 01 og 13,2 mill. kroner til post 25, med tilsvarende reduksjoner under politiets budsjett.
LO understreker at dette er en overføring av oppgaver og tilhørende midler, ikke en styrking av den eksisterende straffegjennomføringen. Overføringen må sikres tilstrekkelig bemanning, kompetanse og finansiering.
KAP. 440 POLITIET
Generelle betraktninger
Årets statsbudsjett fremstår relativt nøytralt for politiet. Det innebærer slik vi ser det en svak økning i totalrammen målt mot i fjor på kr. 732 mill. kroner. Samtidig er det lagt inn et effektiviseringskrav på kr. 135 mill. kroner. Med unntak av midler til et betydelig digitaliseringsløft, er det lite friske penger. Totalrammen bør likevel være mer eller mindre tilstrekkelig til å videreføre dagens nivå. Politiet vil derimot få utfordringer med både å styrke beredskap og samfunnssikkerhet og å øke oppklaringsprosenten i anmeldte saker, samtidig som man opprettholder befolkningens forventninger om synlig og tilgjengelig politi, med mindre regjeringen er tydelig på hva som skal prioriteres ned.
Digitaliseringsløft
Regjeringens hovedsatsning i politiet i år er langsiktig, helhetlig digitalisering. De foreslår 500 mill. kroner til et digitaliseringsløft første år. Deretter gis det en investeringsfullmakt for å gjennomføre trinn I med 5,7 milliarder. Totalt skal det investeres 13 milliarder i programmet Helhetlig Digitalisering innen 2038.
LO mener dette er svært positivt og helt nødvendig. Politiet har over tid bygget opp et stort digitalt etterslep. For å være i stand til å møte en ny type kriminalitet som i stadig større grad flyttes over på digitale flater, organisert kriminalitet og ivareta sikker beredskap, er vi helt avhengige av moderne digitale verktøy. Ikke minst er effektive og hensiktsmessige saksbehandlingssystemer viktige innenfor sivile forvaltningsoppgaver for å styrke rettssikkerheten.
Skal denne satsningen lykkes i praksis, er vi imidlertid avhengige av forutsigbare og tilstrekkelig store bevilgninger over tid. I tillegg må det satses på IKT-kompetanse i etaten, opplæring og brukervennlighet. Vi er også tydelige på at det vil ta tid før et slikt digitaliseringsløft får effekt. Vi frykter at det vil bli utfordrende å opprettholde tilstrekkelig bemanning i alle funksjoner mens vi venter. Digitaliseringen må ikke gå på bekostning av andre prioriteringer.
Trandum til kriminalomsorgen
Fra 1. januar 2027 er det planlagt at kriminalomsorgen overtar driftsansvaret for Trandum utlendingsinternat og familieenheten på Haraldvangen fra politiet. Overføringen vil berøre ca. 60 av NTLs medlemmer.
Forslaget til statsbudsjett for 2027 etterlater viktige spørsmål om finansiering og gjennomføring.
Totalt foreslås det flyttet 193,3 mill. kroner fra politiet til kriminalomsorgen i forbindelse med overføringen. 180,1 mill. kroner legges inn i kriminalomsorgens ordinære driftsramme, mens 13,2 mill. kroner føres på en egen post for variable utgifter ved utlendingsinternatet. Dette er ikke nødvendigvis det samme som den samlede kostnaden ved å gjennomføre overføringen. Politiet skal fortsatt ivareta flere viktige oppgaver, og selve omstillingen kan medføre merkostnader. Selv om driftsansvaret flyttes, forsvinner ikke politiet fra Trandum. Politiet må fortsatt ivareta sentrale oppgaver knyttet til blant annet identitetsavklaring, returarbeid, uttransportering, utlendingssaker og nødvendige kontrolltiltak.
Disse oppgavene skal fortsatt finansieres innenfor politiets budsjettrammer. Når betydelige midler samtidig flyttes ut av politiets budsjett, må det dokumenteres hvilke ressurser og årsverk som faktisk blir igjen for å ivareta oppgavene politiet fortsatt skal utføre på og i tilknytning til Trandum.
Det må også avklares hvordan de 180,1 millionene i kriminalomsorgens ordinære driftsramme sikres til drift og bemanning ved utlendingsinternatet. Budsjettforslaget viser formålet med overføringen, men gir ingen uttrykkelig garanti for at hele beløpet øremerkestil dette.
Vi savner en samlet og tydelig oversikt over disse kostnadene og hvor de er budsjettert. LO anser at det foreligger høy risiko for at de økonomiske prognosene ikke er realistiske. LO mener det må bevilges ytterligere midler og at det sikres at overføringen blir fullfinansiert uten bruk av midler fra driftsrammen.
Det er derfor ikke tilstrekkelig bare å vite at 193,3 mill. kroner flyttes mellom etatene. Regjeringen må dokumentere at både omstillingen og den videre driften er tilstrekkelig finansiert.
For våre folk i politiet handler dette også om forutsigbarhet for de ansatte og om at en organisatorisk beslutning ikke skal føre til skjulte innsparinger eller uforutsette belastninger på ordinær drift.
Vi er sterkt kritiske til å gjennomføre overføringen før finansiering, bemanning og ansvarsdeling er tilstrekkelig avklart. En budsjettoverføring alene dokumenterer ikke at omstillingen kan gjennomføres forsvarlig.
Hva blir den reelle totalkostnaden ved å overføre driften av Trandum fra politiet til kriminalomsorgen – hvor er alle kostnadene budsjettert, og hvem skal betale dersom regningen blir høyere enn det som hittil er synliggjort?
De økonomiske realitetene må være kjent og avklart før overføringen iverksettes.
KAP. 451 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP
DSB må gis rammer som står i forhold til oppgavene
LO anerkjenner regjeringens satsinger på samfunnssikkerhet og beredskap gjennom styrking av Senter for motstandskraft i nord, sikkerhetstiltak og Brann- og redningsskolen. Dette er viktige tiltak i en tid preget av økt usikkerhet og et mer sammensatt risiko- og trusselbilde.
Samtidig er vi bekymret for at DSB pålegges nye og utvidede oppgaver uten at direktoratets samlede driftsrammer styrkes tilsvarende. Regjeringen foreslår å tilføre nye midler til prioriterte tiltak, men reduserer samtidig DSBs driftsramme med 20 mill. kroner «til andre prioriterte formål».
For de ansatte oppleves dette som et kjent mønster: stadig flere oppgaver skal løses innenfor strammere rammer. Konsekvensen er økt arbeidspress, mindre handlingsrom og risiko for at viktige fagoppgaver må nedprioriteres.
Beredskap bygges av mennesker
Samfunnssikkerhet og beredskap handler ikke bare om prosjekter, teknologi og materiell. Beredskap bygges og vedlikeholdes av ansatte med riktig kompetanse og kapasitet.
DSB har et bredt samfunnsoppdrag som omfatter blant annet forebygging, tilsyn, øvelser, analysearbeid, støtte til kommuner og statsforvaltere, drift av Nødnett, oppfølging av Sivilforsvaret og håndtering av nasjonale hendelser og kriser. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon forventes det med rette mer av direktoratet enn tidligere.
Da er det uheldig at direktoratet samtidig må håndtere nye oppgaver og økte forventninger innenfor en redusert driftsramme.
LO · 15. oktober 2026Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S (2026-2027) Justis- og beredskapsdepartementet 2Vis
Styrket bemanning og mindre isolasjon – kap. 430 post 01
LO ber regjeringen legge frem en forpliktende og finansiert opptrappingsplan for bemanningen i fengsler og friomsorg.
I Prop. 165 L (2024–2025) viser regjeringen til Kriminalomsorgsdirektoratets anslag om at det på sikt trengs om lag 170 flere årsverk, tilsvarende en varig årlig utgiftsøkning på rundt 170 mill. kroner, for å kunne tilby innsatte normalt minst åtte timer utenfor cellen daglig. Behovet gjelder særlig økt bemanning i helgene og i mottaks-, varetekts- og restriktive avdelinger.
LO er klar på at de vedtatte lovendringene med hensyn til lovfestet utetid for innsatte ikke kan iverksettes før bemanningen er på plass.
LO ber derfor om 245 mill. kroner til bemanning for å følge opp isolasjonsregelverket, samt ytterligere 200 mill. kroner til å styrke den ordinære bemanningen i fengsler og friomsorg. Samlet innebærer dette et krav om 445 mill. kroner til økt bemanning. Midlene må komme i tillegg til regjeringens budsjettforslag og sikre både forsvarlig drift, bedre arbeidsmiljø og mer tid til aktivitet og tilbakeføring.
Arbeid for å påse at både kriminalomsorg, rettsprosesser og soningsforhold er tilpasset særlig sårbare grupper, herunder de yngste, personer med psykiske lidelser og personer med utviklingshemminger må ha kontinuerlig fokus. Sosialfaglig og miljøterapeutisk kompetanse er en viktig del av kriminalomsorgen. Sikkerhet er grunnleggende. Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for rehabiliteringen.
Arbeidsdriften i kriminalomsorgen – kap. 430
LO mener arbeidsdriften er en sentral del av en meningsfull og tilbakeføringsrettet straffegjennomføring. Kriminalomsorgens strategi for arbeidsdriften må følges opp med konkrete tiltak, nødvendig kompetanse, egnede lokaler og tilstrekkelige driftsmidler. Arbeidsdriften må utvikles i takt med behovene i arbeidslivet og gi innsatte relevant arbeidserfaring og kvalifisering. LO ber justiskomiteen sikre at strategien følges av en forpliktende gjennomførings- og finansieringsplan, slik at arbeidsdriften styrkes uten at det går på bekostning av grunnbemanningen.
Soningskø og fengselskapasitet – kap. 430
LO er bekymret for økende soningskø og press på fengselskapasiteten. Dette aktualiserer bruk av dublering, der to innsatte plasseres på en celle beregnet for én. LO støtter ikke dublering, fordi det kan svekke sikkerheten, arbeidsmiljøet og kvaliteten i straffegjennomføringen. Dersom dublering likevel aksepteres politisk, må det stilles strenge krav til risikovurderinger, bygningsmessige forhold og økt bemanning. Dublering må ikke bli en varig erstatning for tilstrekkelig fengselskapasitet.
Utdanning og rekruttering – kap. 432 og kap. 430 post 01
LO støtter utviklingen av bachelorutdanningen og desentraliserte utdanningstilbud ved Høgskolen for kriminalomsorg. Dette er avgjørende for rekrutteringen i hele landet.
LO er bekymret for om kriminalomsorgen vil ha tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte fengselsbetjenter i 2029, når pliktåret bortfaller. Dette kan svekke rekrutteringen og gjøre bemanningssituasjonen mer uforutsigbar. LO mener regjeringen må vurdere tiltak som sikrer at bachelorstudentene får en plikttjeneste i kriminalomsorgen etter endt utdanning.
LO mener at opptak av desentraliserte aspiranter må finansieres med friske midler, og at midler som frigjøres ved bortfall av aspirantlønn, må brukes til å øke den generelle bemanningen i kriminalomsorgen. LO mener også at opptaket må økes utover regjeringens forslag om 55 aspiranter.
Nye fengselsbygg og kapasitet – kap. 430
LO støtter regjeringens forslag om 246,1 mill. kroner til oppstart av nytt Oslo fengsel på Grønland i 2027 og videre utbygging ved Ilseng. LO mener samtidig at planleggingen av et nytt kvinnefengsel på Bredtveit må forseres. LO vil også peke på at det foregår andre utredninger som vil øke fengselskapasiteten både på høy og lavere sikkerhet, og dette arbeidet må også prioriteres!
Nye fengselsbygg må følges av finansierte planer for bemanning, drift og aktivitet. Økte husleie- og vedlikeholdskostnader må ikke føre til reduksjoner i grunnbemanningen.
Friomsorg og elektronisk kontroll – kap. 430 post 01
LO støtter økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet der dette er faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Elektronisk kontroll og nye oppgaver innen varetekt og straffegjennomføring krever imidlertid kontroll, veiledning og beredskap. LO ber regjeringen synliggjøre bemanningsbehovet i friomsorgen og finansiere nye oppgaver særskilt.
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) – kap. 430 og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
LO er sterkt bekymret for regjeringens forslag om å avvikle tilskuddsordningen til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), som innebærer en reduksjon på 4,9 mill. kroner under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I Bergen har ordningen i 20 år finansiert to sentrale stillinger fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dersom disse stillingene bortfaller, vil det svekke den tverrfaglige kompetansen, sikkerheten og oppfølgingen av ND-dømte. Straffereaksjonen videreføres, men innholdet i tilbudet står i fare for å bli vesentlig redusert.
Barn og unge
LO deler regjeringens og samfunnets bekymring for økt og alvorlig kriminalitet begått av barn og unge. Når barn og unge begår kriminalitet, må dette forstås som et samspill mellom samfunnsmessige og individuelle faktorer. Når forskjellene i samfunnet øker, når mennesker faller utenfor fellesskap, og når forebyggende innsats må vike for akuttiltak og reparasjon havner flere i risikosonen for kriminalitet. Mange av ungdommene rekrutteres fra miljøer med dårlige levekår og lav tilknytning til skole og arbeid. Økonomisk motivasjon og sårbarhet gjør dem til enkle mål for organisert kriminalitet. For å lykkes i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet må derfor innsatsen styrkes betydelig på tvers av sektorer, departementer og budsjettlinjer.
Det er positivt at regjeringens trygghetspakke styrkes. Dette kan imidlertid ikke løses av justissektoren alene. Her er det viktig med samarbeid og innsats fra flere departement og sektorer. Den viktigste innsatsen i arbeidet med å forebygge kriminalitet blant barn og unge må starte før problemene har eskalert. Forebygging i den spisse enden, etter at kriminalitet er begått, vil i liten grad bidra til å forebygge at nye som befinner seg i randsonen av kriminalitet ender opp i et kriminelt miljø. Den minst kostbare innsatsen er den brede forebyggingen i kommunene gjennom for eksempel miljøterapeuter i skolene, fritidsklubber, lavterskel ungdomstiltak og utjevning av levekår.
Barn og unge – kap. 430 post 01 og kap. 433 Konfliktrådet
LO mener fengsling av barn alltid skal være siste utvei, og at forebygging og alternativer til fengsel må prioriteres. LO støtter forslaget om 6 mill. kroner til nytt ungdomsteam under kap. 430 post 01 og styrket innsats i Konfliktrådet under kap. 433, men forutsetter tilstrekkelig bemanning uten å svekke ordinær drift.
LO etterlyser samtidig raskere etablering av flere tilrettelagte fengselsplasser for barn mellom 15 og 18 år. LO ber justiskomiteen sikre nødvendig kapasitet, kvalifisert bemanning og bedre samordning mellom justissektoren og øvrige tjenester.
Fengselsplasser for barn er ekstremt kostbare – og det med god grunn, da det krever høy kompetanse og spesialisert innhold. De siste årene har det vært en markant økning i antallet barn som sitter i fengsel, og i tillegg har Riksrevisjonen gitt kraftig kritikk av at barn sitter i fengsel sammen med voksne. LO mener at det viktigste grepet for å snu denne utviklingen er å satse enda mer på bred og tidlig forebygging, inkludering og utjevning av sosiale forskjeller.
LO · 15. oktober 2026Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S (2026-2027) Justis- og beredskapsdepartementetVis
LO støtter på et overordnet plan Regjeringens arbeid med å prioritere beredskaps- og sikkerhetsområdet i form av økte ressurser. Det er en riktig prioritering i dagens sikkerhetsmessige situasjon. På den annen side er det viktige områder som ikke opplever en økning og noen områder vil oppleve en svekkelse. Dette må rettes opp.
Justis- og beredskapspolitikken er grunnleggende for rettssikkerhet, trygghet og en velfungerende velferdsstat. LO mener at hele justiskjeden, fra forebygging til straffegjennomføring og tilbakeføring, må sikres tilstrekkelig bemanning, kompetanse og forsvarlige arbeidsforhold.
LO støtter regjeringens ambisjoner om mindre isolasjon, mer aktivitet, bedre utdanning og modernisering av fengselskapasiteten. Ambisjonene må imidlertid følges av reelle driftsmidler. LO mener det er avgjørende å skille nye bevilgninger fra interne omdisponeringer og overføring av oppgaver. LO mener at dagens situasjon er prekær for innenfor fengselssektoren og særlig med tanke på ressurssituasjonen som av mange beskrives som prekær. Av den grunn argumenterer LO for at bevilgningen til Kriminalomsorgen må økes, der økt grunnbemanning prioriteres høyest.
LO finner grunn også til å understreke at kriminalomsorgen styrer mot et merforbruk på om lag 100 mill. kroner i 2026. Dersom etaten selv må dekke inn dette merforbruket, vil sparetiltakene som er vedtatt i 2026, få konsekvenser også i 2027.
Det vil svekke bemanningen, aktiviteten og kvaliteten i straffegjennomføringen. Resultatet blir mindre kriminalomsorg for hver bevilget krone. LO mener derfor at merforbruket ikke må skyves over på en allerede presset ordinær drift, og ber justiskomiteen sikre nødvendige bevilgninger.
KAP. 410 DOMSTOLENE
Forslaget om å fjerne kravet til minimumsbemanning ved rettsstedene vekker stor bekymring
Bakgrunnen for bestemmelsen må ses i sammenheng med domstolsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2020 og gjennomført i 2021. Reformen utløste et betydelig engasjement over hele landet. Ansatte, tillitsvalgte, advokater, kommuner, fylkespolitikere og stortingspolitikere deltok i debatten, og mange lokalsamfunn uttrykte sterk bekymring for at sammenslåinger av domstoler over tid ville føre til svekket lokal tilstedeværelse og gradvis nedbygging av rettsstedene.
For å sikre et politisk flertall ble det etablert ordninger som skulle ivareta både behovet for større fagmiljøer og hensynet til lokal tilgjengelighet. Kravet til minimumsbemanning var en viktig del av denne balansen. Hensikten var å sikre at rettsstedene fortsatt skulle være reelle arbeidsplasser med fagmiljøer og domstolsaktivitet, og ikke bare bestå som formelle rettssteder uten fast bemanning.
Mange lokalpolitikere aksepterte reformen nettopp fordi det ble gitt garantier om fortsatt aktivitet ved rettsstedene. For ansatte og lokalsamfunn representerte minimumsbemanningen en viktig trygghet for at reformen ikke gradvis skulle føre til sentralisering av arbeidsplasser og kompetanse.
Det er også viktig å understreke at spørsmålene knyttet til domstolstruktur og lokal tilstedeværelse ikke tilhører en avsluttet politisk debatt. Tvert imot har disse spørsmålene vært gjenstand for omfattende politisk behandling også i årene etter reformen. Etter regjeringsskiftet ble det gjennomført en ny prosess om domstolstrukturen, og Stortinget vedtok endringer som trådte i kraft i 2025. Debatten om lokale domstoler og rettssteder har derfor vært levende helt frem til i dag.
Når regjeringen nå foreslår å fjerne kravet til minimumsbemanning, skaper det usikkerhet om hvorvidt de forutsetningene som lå til grunn for reformen og de senere politiske avklaringene, fortsatt skal gjelde. Selv om rettsstedene formelt videreføres, kan en slik endring gjøre det enklere over tid å flytte stillinger og oppgaver bort fra mindre rettssteder.
Minimumsbemanningen handler derfor om langt mer enn antall ansatte. Den handler om tilgang til domstoler i hele landet, bevaring av lokale fagmiljøer, arbeidsplasser og tilliten til at staten står ved de kompromissene og garantiene som har ligget til grunn for de politiske beslutningene om domstolstrukturen.
Dersom minimumsbemanningen fjernes allerede få år etter at reformen ble vedtatt, og kort tid etter at Stortinget igjen behandlet spørsmål om domstolstruktur og rettssteder, vil mange med rette kunne stille spørsmål ved verdien av de garantiene som ble gitt til ansatte, lokalsamfunn og politikere for å sikre oppslutning om reformen.
Domstolene må ses som en del av hele strafferettskjeden
Vi registrerer at politiet, PST og kriminalomsorgen styrkes i budsjettforslaget. Mange av disse satsingene er nødvendige og viktige. Samtidig er det avgjørende at domstolene styrkes i takt med de økte forventningene som stilles til sektoren.
Økt kapasitet i politiet vil føre til flere etterforskede saker og flere saker som skal behandles av domstolene. Dersom domstolene ikke tilføres tilstrekkelige ressurser, risikerer man at flaskehalsen flyttes fra ett ledd i strafferettskjeden til et annet. Dette gagner verken rettssikkerheten, fornærmede, tiltalte eller samfunnet for øvrig.
Vi ser allerede en økning i saksmengden flere steder i landet, samtidig som mange domstoler opplever et betydelig arbeidspress. Budsjettet gir få signaler om styrking av den faktiske kapasiteten gjennom flere ansatte.
Samtidig forventes domstolene å håndtere økt digitalisering, nye teknologiske løsninger og stadig mer komplekse arbeidsprosesser. Det er positivt at det investeres i teknologi, men digitalisering alene skaper ikke kapasitet. Domstolenes evne til å levere hviler også på saksbehandlere, administrativt ansatte og øvrige fagressurser som sikrer at sakene flyter effektivt gjennom systemet.
Domstolene må ses på som en integrert del av strafferettskjeden når ressursene fordeles. Skal politiet etterforske flere saker og kriminalomsorgen håndtere flere domfelte, må domstolene ha kapasitet til å fylle sin rolle mellom disse leddene.
Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd – kap. 430 Kriminalomsorgen
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kap. 430 fra 6 938,1 mill. kroner i 2026 til 7 502,1 mill. kroner i 2027. Økningen innebærer likevel ikke et tilsvarende løft i ordinær fengselsdrift. Under kap. 430 post 01 inngår blant annet 180,1 mill. kroner til overføring av ansvaret for Trandum fra politiet, 27 mill. kroner i omdisponert aspirantlønn fra kap. 432 og 6 mill. kroner til et nytt ungdomsteam.
Samtidig foreslår regjeringen å redusere driftsbevilgningen med 20 mill. kroner som følge av stengingen av Oslo fengsel. LO mener disse midlene må beholdes i kriminalomsorgen for å styrke ordinær drift. Dette er særlig viktig når kriminalomsorgens egne økonomiske vurderinger viser et forventet merforbruk på om lag 100 mill. kroner i 2026.
LO ber justiskomiteen styrke kriminalomsorgens bevilgninger med ca. 650 mill. kroner utover regjeringens forslag, med følgende prioriteringer:
445 mill. kroner til økt grunnbemanning og økt bemanning for å gjennomføre kravene til mindre isolasjon og mer fellesskap.
150 mill. kroner til IKT og digitalisering, slik at nødvendige investeringer ikke fortrenger ordinær drift.
20 mill. kroner til å reversere det foreslåtte driftstrekket etter stengingen av Oslo fengsel.
40 mill. kroner til særskilt finansiering av en dobling av opptaket av desentraliserte aspiranter til 100.
Bemanning og gjennomføring av isolasjonsregelverket – kap. 430 post 01
LO mener underbemanning er en vesentlig hindring for trygg og human straffegjennomføring. Stortingets vedtak om mindre isolasjon og økt fellesskap forutsetter flere ansatte til stede i avdelingene. Aktiviseringsteam og andre spesialiserte funksjoner er viktige supplementer, men kan ikke erstatte nødvendig grunnbemanning.
Langsikt · 15. oktober 2026Høringsnotat fra LangsiktVis
Langsikt takker for muligheten til å gi innspill til justiskomiteen. Våre kommentarer gjelder kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet.
Teknologisk utvikling og geopolitisk uro er de to viktigste driverne i et alvorlig internasjonalt sikkerhetsbilde, sa Finlands president Stubb på NUPI-seminar da han besøkte Norge tidligere i oktober. Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen støtter Langsikt at regjeringen prioriterer sikkerhet og beredskap i årets statsbudsjett, inkludert økningen på 189 millioner kroner til NSM og 250 millioner kroner til PST. Vi vil spesielt berømme at styrkingen skal bidra til å møte endringer i trusselbildet og rask teknologiutvikling. For å styrke beredskapen mot trusler fra ny teknologi ytterligere, vil vi anbefale komiteen følgende merknader og forslag:
Senter for fremvoksende teknologier hos NSM: «Komiteens medlemmer fra … viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet i 2023 opprettet Senter for anvendt kryptologi. Disse medlemmer mener en tilsvarende modell bør vurderes for fremvoksende teknologier som kunstig intelligens og syntetisk biologi, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.»
Tidlig tilgang til de mest avanserte KI-modellene: Vi foreslår følgende anmodningsforslag: «Stortinget ber regjeringen arbeide for at sertifiserte norske fag- og sikkerhetsmiljøer, som NSM, PST og FFI, får tidlig tilgang til de mest avanserte KI-modellene.» Tidlig tilgang gir forsvarerne et forsprang på angriperne i å utvikle mottiltak, for eksempel innen vaksineutvikling og deteksjon. Avtalene bør trolig forhandles sammen med andre land, for eksempel Storbritannia.
Øremerking til fremvoksende teknologier: «Komiteens medlemmer fra … legger til grunn at deler av styrkingen av kap. 457, kap. 444 og kap. 400 nyttes til sikkerhetsarbeid relatert fremvoksende teknologier, inkludert kunstig intelligens og syntetisk biologi, og at midlene går til trusselforståelse, forebygging, deteksjon og respons.»
Bakgrunn:
Ledende forskere, teknologer og politikere uttrykker økende bekymring for risiko ved avanserte KI-systemer. Den 11. oktober ble Lancet-kommisjonen om globale helsetrusler i det 21. århundre lansert. Kunstig intelligens trekkes frem som en av to trusler med eksistensielt potensial. Kommisjonen anslår at nordmenn vil tape 6,4 millioner påvirkbare tapte friske leveår (DALY) i perioden 2025–2100 grunnet ondsinnet KI-bruk. Estimatet har stor usikkerhet, men nivået er dobbelt så høyt som helsetap relatert til røyking. At helsetapet er påvirkbart, betyr at politiske valg i dag avgjør hvor stort tapet blir.
Rapporten fremhever tre måter KI kan utgjøre en trussel på, inkludert KI brukt til å designe biologiske våpen. Naturlig forekommende pandemier er allerede blant de største helsetruslene vi har, med en fjerdedels sannsynlighet for en ny eller verre covid-19 de neste ti årene. Teknologiutviklingen senker terskelen for hvem som kan utvikle biologiske våpen, og øker taket for hvor farlig biologi som kan lages. Vi vet hvilke tiltak som kan redusere risiko fra biologiske trusler, og kan se til inspirasjon fra andre land: Storbritannia har under sin biosikkerhetsstrategi annonsert over 1,83 milliarder pund til et nettverk av nasjonale biosikkerhetssentre, avløpsovervåking og respiratorisk metagenomikk.
For å møte truslene fra ny teknologi, er det avgjørende at disse behandles som trusler mot nasjonal sikkerhet. Vi mener det gir mer forventet nytte å investere en ekstra krone i forsvar mot ny teknologi enn en ekstra krone i konvensjonelt forsvar. G20s høynivåpanel for pandemifinansiering (HLIP) anbefaler at land som Norge bruker minimum mellom 0,5 og 1 prosent av sikkerhets- og forsvarsbudsjettene årlig på biosikkerhet og biologisk overvåking, for Norge tilsvarende rundt 1 - 2 milliarder kroner årlig.
Om oss
Langsikt er en uavhengig, ideell tankesmie for mer langsiktig politikk. Vi forener forskning og politikkutvikling for å bidra til at samfunnets ressurser brukes der de gjør mest nytte. Vårt fokus er på store globale utfordringer som kunstig intelligens, pandemier og ekstrem fattigdom. Les notatet vårt om teknologidrevne biologiske trusler for mer informasjon [https://www.langsikt.no/publikasjoner/teknologidrevne-biologiske-trusler]
Med vennlig hilsen,
Lotte Skolem | Daglig leder i Langsikt |
[email protected]
Anders Eidesvik | KI-rådgiver i Langsikt |
[email protected]Autismeforeningen i Norge · 15. oktober 2026Styrket rettssikkerhet for autister i politi, domstol og kriminalomsorgVis
Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Autismeforeningen i Norge representerer interessen til 15.500 personer med autismespekterdiagnoser, deres familier og pårørende. Vårt interessepolitiske arbeid bygger på prinsippene om menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, slik disse kommer til uttrykk i FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Autister opplever fortsatt alvorlige rettstap og misforståelser i møte med politi, rettsvesen, kriminalomsorg og forvaltning. Stress, sanseoverbelastning, uforutsigbarhet og uklare eller ledende spørsmål kan føre til at en autist opptrer på en måte som feiltolkes, for eksempel gjennom manglende øyekontakt, et annerledes følelsesuttrykk eller uventede reaksjoner under press. Dette handler ikke om mangel på vilje eller skyld, men om at hjernen fungerer annerledes.
Autismeforeningen ber Justiskomiteen prioritere følgende områder for å sikre reell rettssikkerhet for autister i alle aldersgrupper og livsfaser:
1. Rettshjelp som er tilgjengelig i praksis (kap. 470)
Særskilte lavterskeltilbud er helt avgjørende for at autister og deres pårørende skal kunne ivareta sine rettigheter. Både voksne autister og foreldre til autistiske barn står ofte alene i møte med forvaltningen, der det kan være krevende å forstå kompliserte vedtak, samle dokumentasjon eller klage på avslag om helt nødvendige helse-, omsorgs- og velferdstjenester.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til særskilte rettshjelptiltak under kap. 470 med 35 millioner kroner. Autismeforeningen ber om at dette kuttet reverseres. Ordinær fri rettshjelp kan ikke erstatte den lave terskelen og den praktiske veiledningen som særskilte lavterskeltilbud gir.
Det må også avsettes rammer slik at rettshjelpsadvokater får dekket nødvendig ekstra tid når klienten har særskilte tilretteleggings- og kommunikasjonsbehov. I tillegg må tilgangen til rettshjelp i saker som gjelder nødvendige velferdstjenester og ytelser vurderes særskilt.
2. Rettssikkerhet i møte med politi og domstoler (kap. 410, 440, 442 og 466)
Enten en autist er fornærmet i en straffesak, vitne, mistenkt eller tiltalt, kreves det at aktørene i hele rettskjeden forstår nevromangfold. Språk, øyekontakt, kroppsspråk og reaksjonsmønstre under stress må ikke tolkes uten kunnskap om autisme, uavhengig av om personen er et barn, en ungdom eller en voksen.
Autisme og nevromangfold må inn som en obligatorisk del av Politihøgskolens grunnutdanning og i etterutdanning for ansatte i politi, domstoler og hos sakkyndige.
Det må etableres rutiner for tidlig avklaring av tilretteleggingsbehov og gjennomføring av avhør med tydelige og konkrete spørsmål, pauser, tilpasset tempo og verifisering av at informasjonen er forstått slik den er ment. Det må også sikres tilgang til spisset autismekompetanse hos sakkyndige, samt økonomiske rammer for at bistandsadvokater og forsvarere får dekket nødvendig ekstra tid ved tilrettelegging. Dette er særlig viktig med henvisning til forskning av Sissel Berge Helverschou om autisme og rettssikkerhet.
3. Forsvarlig og individuelt tilpasset straffegjennomføring (kap. 430 og kap. 432)
Soning i fengsel eller gjennomføring av straff uten tilrettelegging kan føre til sterk isolasjon, angst, overstimulering og økt konfliktnivå. Kriminalomsorgen må derfor ha tilstrekkelig kompetanse om autisme og nevromangfold.
Autisme må inngå uttrykkelig i grunnutdanning og etterutdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med vekt på kommunikasjon, stressmestring, sanseinntrykk og konfliktdemping for ansatte på alle nivåer i kriminalomsorgen. Nå når fengslesbetjent utdanningne blir 3 årig forvent Autismeforeningen at autisme kommer på pensumlistene i utdanningen.
Det må innføres krav om systematisk kartlegging av kommunikasjonsbehov, sansebelastning og behov for forutsigbarhet ved innsetting for alle innsatte med autisme. For unge innsatte må det sikres spisset autismekompetanse i ungdomsteamene. Det må også etableres trygge overganger og godt samarbeid med helse- og kommunale tjenester før løslatelse, både for unge og voksne.
4. Målrettet forebygging av digital utnyttelse, svindel og rekruttering (kap. 433, 440 og 444)
PSTs trusselvurderinger peker på at radikale nettverk og ekstreme miljøer målrettet rekrutterer og utnytter sårbare personer på digitale plattformer. Ensomhet, utenforskap og et sterkt ønske om tilhørighet kan gjøre autister særlig utsatt for digital utnyttelse, press, nettsvindel, ID-tyveri, radikalisering og grooming. Autisme i seg selv er ingen indikator på farlighet eller radikalisering, men krever at hjelpeapparatet forstår digital sårbarhet.
Autismeforeningen ber om at midler til lokalt forebyggende arbeid følges opp med tydelige krav om at kompetanse på autisme, kommunikasjon og digital sårbarhet opprettholdes og styrkes. Politiet må også styrkes i å forebygge, oppdage og følge opp digital utnyttelse og grooming rettet mot sårbare grupper.
5. Tilrettelagt oppfølging og alternative reaksjoner
Når autister i ulike aldersgrupper skal gjennomføre reaksjoner som ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, konfliktråd eller andre straffereaksjoner, må gjennomføringen tilpasses den enkeltes funksjonsnivå for å ha ønsket forebyggende og gjenopprettende effekt. Flere bør også få tilgang til alternative soningsordninger.
Det må stilles krav om skriftlige og forutsigbare planer, faste kontaktpersoner og god forberedelse i forkant av møter. Vansker med oppmøte, kommunikasjon eller gjennomføring må vurderes som et mulig tilretteleggingsbehov før det tolkes som manglende vilje til å gjøre opp for seg.
6. Særskilte merknader: Rettferdsvederlag, vergemål og beredskap (kap. 451, 471 og 473)
Stortingets rettferdsvederlagsordning er en nødvendig sikkerhetsventil for autister som ser tilbake på alvorlig svikt fra offentlige instanser i oppvekst, skole eller hjelpeapparat. Autismeforeningen ber om at Regjeringens forslag om gradvis avvikling fra 1. januar 2027 stanses, og at konsekvensene for autister utredes grundig før ordningen eventuelt endres.
Vergemålsmyndighetene må inneha autismekompetanse. Reell beslutningsstøtte, tilpasset kommunikasjon og god tid til å avklare personens egen vilje og ønske må ligge til grunn for alle vergemålsvedtak, uavhengig av alder.
Nasjonale beredskaps- og evakueringsplaner, kriseinformasjon og øvelser må ta høyde for autister med sammensatte støttebehov og sanseutfordringer i alle aldersgrupper. Det må også sikres kontinuitet i nødvendige tjenester under kriser.
Investering i kunnskap om nevromangfold i justissektoren hindrer rettstap, forebygger kriminalitet og digital utnyttelse, og sikrer at prinsippet om likhet for loven gjelder for alle i samfunnet.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund · 14. oktober 2026Kriminalomsorg uten retningVis
Vi vil begynne med å anerkjenne at regjeringen i teorien, foreslår å styrke kriminalomsorgen på flere områder i statsbudsjettet for 2027. Det er positivt at bemanning, kompetanse og rekruttering løftes frem, at det satses på utdanning av fengselsbetjenter, og at arbeidet med nytt Oslo fengsel går videre.
Dette er viktige grep. Men vårt hovedbudskap i dag er at det ikke er nok å styrke kriminalomsorgen på papiret. Vi må styrke den kapasiteten og bemanningen som faktisk møter på jobb hver eneste dag.
Regjeringen foreslår å øke den samlede bevilgningen under kapittel 430 fra om lag 6,94 milliarder kroner i 2026 til 7,50 milliarder i 2027. Det er en betydelig økning. Samtidig må vi se på hva pengene faktisk skal dekke. Økningen gjelder overføring av utlendingsinternatet på Trandum fra politiet til kriminalomsorgen, samt oppstarts midler til nye Oslo fengsel. Den reelle styrkningen av budsjettet er 27 millioner og det er før vi vet hva husleieøkningen blir.
Derfor mener vi at det er avgjørende å skille mellom økte bevilgninger som følger av nye oppgaver, og reell styrking av den daglige driften i fengslene og friomsorgen.
For det er her utfordringene merkes.
Våre medlemmer står i en arbeidshverdag preget av høye krav til sikkerhet, krevende situasjoner og et stort ansvar for både innsatte, kolleger og samfunnet. Samtidig skal kriminalomsorgen forebygge ny kriminalitet, ivareta rettssikkerheten og legge til rette for rehabilitering.
Dette krever nok ansatte med riktig kompetanse. Det krever tid til å følge opp den enkelte innsatte. Og det krever en arbeidssituasjon der ansatte kan utføre jobben sin forsvarlig.
Bemanning er ikke bare et spørsmål om arbeidsvilkår. Bemanning er et spørsmål om sikkerhet, kvalitet og samfunnsberedskap.
Vi er derfor positive til at regjeringen vil styrke rekrutteringen, men det er skivebom å gjøre grunnutdanningen for fengselsbetjenter om til en bachelorgrad. Men utdanning alene løser ikke bemanningskrisen. Vi må også klare å beholde erfarne ansatte. Det forutsetter et forsvarlig arbeidsmiljø, muligheter for faglig utvikling og en arbeidshverdag som gjør det mulig å stå i yrket over tid.
Vi er også bekymret for at økt behov for fengselskapasitet, lengre dommer, flere innsatte med omfattende oppfølgingsbehov og et stort vedlikeholdsetterslep vil legge ytterligere press på en allerede krevende drift.
Nye bygg og moderne digitale løsninger er viktige investeringer. Men byggene må bemannes, og løsningene må følges opp av mennesker. Vi må ikke ende i en situasjon der vi har kapasitet på papiret, men mangler ansatte til å bruke den forsvarlig.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund ber derfor Stortinget om tre konkrete prioriteringer:
For det første: Sørg for en reell og varig styrking av grunnbemanningen, både i fengslene og i friomsorgen.
For det andre: Prioriter tiltak som gjør at vi rekrutterer, utdanner og beholder kvalifiserte medarbeidere. Kompetanse må verdsettes, og erfarne ansatte må få gode grunner til å bli i etaten.
For det tredje: Sikre at bevilgningene står i forhold til oppgavene kriminalomsorgen faktisk skal løse, og at det er tilstrekkelige ressurser til sikkerhet, aktivisering, rehabilitering og et forsvarlig arbeidsmiljø.
Kriminalomsorgen er en viktig del av samfunnets beredskap og rettssikkerhet. God kriminalomsorg handler ikke bare om å gjennomføre straff. Det handler også om å forebygge nye ofre, redusere tilbakefall og gjøre samfunnet tryggere.
Det krever politiske prioriteringer som merkes i hverdagen til de ansatte – ikke bare i budsjettabellene.
Vi ber derfor komiteen om å bruke budsjettbehandlingen til å sikre at ambisjonene for kriminalomsorgen følges av tilstrekkelige og langsiktige ressurser.
En trygg kriminalomsorg begynner med ansatte som har tid, kompetanse og rammer til å gjøre jobben sin.
Aktivitetsalliansen · 12. oktober 2026Beredskap krever en hverdagssterk befolkningVis
Nasjonal motstandskraft handler ikke bare om hva vi har lagret, men også om hva vi er rustet til å tåle og mestre.
Aktivitetsalliansens høringsinnspill til Justiskomiteen – statsbudsjettet 2027
Budsjettområde: Kap. 451 post 01 – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Beredskap handler også om menneskene – og deres kapasitet
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke dersom en alvorlig krise rammer samfunnet. Vi oppfordres til å lagre vann, mat, medisiner og nødvendig utstyr.
Men beredskap handler også om menneskene som skal håndtere krisen.
Å hente og bære vann, forflytte seg når transportmidler ikke fungerer, evakuere eller hjelpe andre kan kreve styrke, utholdenhet og bevegelighet. Samtidig kan alvorlige hendelser stille store krav til vår evne til å håndtere stress, usikkerhet og belastninger.
Vi kan lagre vann i kjelleren. Men vi kan ikke lagre fysisk og psykisk motstandskraft. Den må bygges og vedlikeholdes gjennom hverdagen.
Regelmessig fysisk aktivitet bygger styrke, utholdenhet og funksjonsevne. Forskning viser også positive sammenhenger mellom fysisk aktivitet, psykisk helse, mestringstro og psykologisk motstandskraft, ofte omtalt som resiliens (resilience).
Fysisk aktivitet er ikke alene tilstrekkelig til å utvikle psykisk motstandskraft, men kan være en viktig del av grunnlaget.
Forsvarets erfaringer understreker betydningen
Under Aktivitetsalliansens arrangement En hverdagssterk nasjon på Arendalsuka i august 2026 beskrev orlogskaptein André Ringdal i Sjøforsvaret en nedgang i fysisk kapasitet blant unge som møter til tjeneste.
Ringdal knyttet utviklingen til Forsvarets kampkraft, totalforsvaret og befolkningens evne til å hjelpe seg selv og andre i kriser. Han etterlyste et tverrpolitisk folkehelseforlik: «Dette bør hektes rett på statsministeren som får med seg alle partiene på Stortinget i et folkehelseforlik.»
Kommandørkaptein Andreas Nordstrand, forskningsleder innen militær psykisk helse i Forsvarets sanitet, har samtidig fremhevet psykisk motstandskraft som en grunnleggende del av nasjonal beredskap.
Nordstrand har blant annet bidratt til utvikling av operativ resilienstrening for ukrainske soldater og militærpsykologer. I sine råd om å styrke psykisk motstandskraft fremhever han betydningen av fysisk form, søvn, ernæring og andre mestringsressurser.
Ringdal og Nordstrand belyser ulike sider av samme utfordring: Vi trenger mennesker som både har fysisk kapasitet til å handle og psykisk kapasitet til å mestre belastninger.
En hverdagssterk befolkning er derfor ikke bare et folkehelsemål. Den er også en ressurs for Norges totalberedskap.
Alle har et ansvar. Men hvem har ansvaret for helheten?
Befolkningens fysiske og psykiske motstandskraft utvikles gjennom hele livet og påvirkes av forhold innen skole, arbeidsliv, helse, transport og lokalsamfunn. Likevel finnes det ikke ett departement som alene kan sikre at disse sektorene trekker i samme retning.
Under Arendalsuka påpekte Helsedirektoratets Linda Granlund nettopp at mangelen på et samlet ansvar er en utfordring. Representanter fra både Arbeiderpartiet og Høyre åpnet for bredere politisk samarbeid om folkehelse.
Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet samordningsansvar for samfunnssikkerhet og sivil beredskap. DSB er sivil samordningsmyndighet på etatsnivå.
Aktivitetsalliansen mener at dette ansvaret også må omfatte en tydeligere vurdering av befolkningens fysiske kapasitet og psykiske motstandskraft som ressurser i den nasjonale beredskapen.
God beredskap bør bygge på kunnskap om befolkningens ressurser og behov for å kunne vurdere vår evne til å håndtere og mestre kriser. Det handler ikke om å stille fysiske eller psykiske krav til den enkelte, men å vite mer om status og utviklingsmuligheter for å få en hverdagssterk befolkning. Beredskapsplanlegging må også ivareta mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre som trenger bistand.
Forslag til komitémerknader – statsbudsjettet 2027
Vi foreslår at Justiskomiteen tar inn følgende merknader i sin innstilling til statsbudsjettet for 2027:
Forslag 1 – Befolkningens kapasitet som del av beredskapsplanleggingen
Komiteen mener at befolkningens fysiske kapasitet, funksjonsevne og psykiske motstandskraft er en viktig del av Norges samlede beredskap.
Komiteen ber regjeringen gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å vurdere hvordan eksisterende kunnskap om befolkningens fysiske kapasitet, funksjonsevne og psykiske motstandskraft kan integreres i nasjonal og kommunal beredskapsplanlegging.
Arbeidet bør gjennomføres i samarbeid med relevante fagmyndigheter, herunder helsemyndighetene, forsvarsfaglige miljøer og kommunesektoren, og resultere i konkrete anbefalinger for oppfølging.
Forslag 2 – Et tydeligere tverrsektorielt ansvar
Komiteen understreker at samfunnets motstandskraft ikke bare avhenger av planer, systemer og materiell, men også av befolkningens evne til å håndtere og mestre kriser.
Komiteen ber regjeringen redegjøre for hvordan hensynet til befolkningens fysiske kapasitet og psykiske motstandskraft ivaretas i arbeidet med samfunnssikkerhet og totalberedskap, og hvordan fysisk aktivitet og andre forebyggende tiltak kan bidra til å styrke denne kapasiteten på tvers av relevante sektorer.
Avslutning
Aktivitetsalliansen mener at befolkningens fysiske kapasitet og psykiske motstandskraft bør anerkjennes som en del av Norges samlede beredskap.
Norges motstandskraft avgjøres ikke bare av hvor godt vi har forberedt systemene våre, men også av hvor godt vi har rustet menneskene som skal få dem til å fungere.
Aktivitetsalliansen mener at et tverrpolitisk folkehelseforlik, forankret på regjeringsnivå, bør vurderes som en ramme for å sikre langsiktig og forpliktende oppfølging på tvers av sektorene.
Kilder
Justis- og beredskapsdepartementet: Prop. 1 S (2026–2027), kap. 451.
DSB: Råd om egenberedskap.
Aktivitetsalliansen (27.08.2026): Vil samle Stortinget om et folkehelseforlik: – Dette bør hektes rett på statsministeren.
Sikkerhet og beredskap (30.04.2026): Styrk din egen beredskap: Psykisk motstandskraft er nøkkelen – intervju med Andreas Nordstrand.
White mfl. (2024): Systematisk kunnskapsoversikt om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykisk helse.
Lin mfl. (2024): Metaanalyse om fysisk aktivitet, psykologisk motstandskraft og psykisk helse.
Amnesty International i Norge · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Amnesty International i NorgeVis
1. Kap. 06.440 Politiet/Kap. 06.443 Påtalemakta i politiet – Styrket innsats mot voldtekt
Regjeringens justis- og beredskapspolitikk har som mål å skape trygghet for landet og for framtiden. Trygghet for barn og unge blir fremhevet som et særlig viktig hovedmål. Regjeringen identifiserer fire hovedprioriteringer for å nå disse målene: Økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet; Kamp mot kriminelle nettverk; Økt beredskap og motstandskraft; Bærekraftig innvandring.
Amnesty International i Norge (heretter Amnesty) foreslår en nødvendig femte hovedprioritering: Økt innsats mot voldtekt og seksuelle overgrep. Det er etter vår vurdering en helt avgjørende satsing for å kunne nå regjeringens overordnede hovedmålsetninger, trygghet for landet og trygghet for barn og unge.
De siste ukers debatt i sosiale og redaktørstyrte medier har igjen bekreftet at jenter og kvinner i Norge ikke opplever at de er særlig trygge. Det som gjør jenters og kvinners hverdag utrygg er ikke primært krig i Europa, internasjonale teknologikappløp eller migrasjonsstrømmer. Den største trusselen mot jenters og kvinners trygghet er omfanget av kjønnsbasert vold, inkludert voldtekt og seksuelle overgrep.
Det jenter og kvinner i Norge frykter mest i dag er om de kommer seg trygt hjem etter å ha vært på en vennemiddag. Hvordan de skal unngå å få dop i drinken på et utested eller komme i ubehagelige situasjoner på en fest. Hvorvidt de klarer å vri seg unna kjæresten eller eksen som ikke respekterer et "nei".
Og det er de yngste jentene som er mest utsatt.
Den siste omfangsundersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2023)[i] viser at 22% kvinner i Norge rapporterer å ha vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang (14%) eller når hun var bevisstløs eller av andre årsaker ute av stand til å motsette seg handlingen (11%) minst én gang i løpet av livet. Halvparten av kvinnene som var utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, ble voldtatt da de var under 18 år, og er dermed å regne som barn. Kun fire prosent av kvinnene rapporterte at saken kom for retten og gjerningspersonen ble dømt.
Trygghet for barn og unge kan ikke bare innebærer en økt innsats for å bekjempe den kriminaliteten som blir begått av barn og unge. Trygghet for barn og unge fordrer også en økt innsats for å bekjempe den kriminaliteten som særlig rammer barn og unge.
Selv om regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett konstaterer at voldtekt er et uløst samfunnsproblem som krever en mer målrettet innsats, og erkjenner at det fremdeles er betydelige svakheter i håndteringen av voldtekt i politi- og hjelpeapparatet, er det ikke mulig å spore noen satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep i regjeringens budsjettforslag.
Amnesty oppfordrer Stortingets Justiskomité til å sikre at en økt innsats mot voldtekt og seksuelle overgrep blir en femte hovedprioritering for regjeringens justis- og beredskapspolitikk. Det er etter vår vurdering en nødvendig forutsetning for å kunne nå regjeringens overordnede målsetninger om trygghet for landet og trygghet for barn og unge.
Amnesty anbefaler at Justiskomiteen som et nødvendig første skritt i denne satsingen styrker den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt og sikrer implementering av samtykkeloven gjennom følgende tiltak og øremerkede midler over kap. 06.440 - Politiet og Kap.06.443 - Påtalemakta i politiet:
Det settes av 200 millioner kroner i øremerkede midler for å styrke politiets og påtalemyndighetenes kapasitet til en effektiv strafferettslig forfølgelse av voldtekt og seksuelle overgrep. Midlene skal blant annet brukes til å opprette egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og alvorlige seksuallovbrudd i alle politidistrikt.
Det settes av 20 millioner kroner i øremerkede midler for å utarbeide en systematisk og nasjonalt forankret opplæringsplan for politi, påtalemyndighet og domstoler som sikrer at alle rettsaktører får nødvendig opplæring, kunnskap og kompetanse til å implementere den nye samtykkeloven etter hensikt.
Det settes av 80 millioner kroner i øremerkede midler til å utarbeide og gjennomføre en landsdekkende informasjonskampanje i 2027 som kan gjøre samtykkeloven kjent for befolkningen. Informasjonskampanjen skal vektlegge betydningen av et fritt gitt samtykke, og skal særlig tilpasses prioriterte målgrupper, inkludert barn, ungdom og unge voksne.
Det settes av 200 millioner kroner i øremerkede midler til å utarbeide en flerårig plan for Justis- og beredskapsdepartementets forebyggende og holdningsskapende arbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep. Planen skal lanseres høsten 2027, og også være en integrert del av regjeringens strategi for å sikre trygghet for barn og unge.
2. Retur- og asylsentre i såkalte trygge tredjeland
Ifølge justisminister Aas-Hansen leder Norge det nordiske samarbeidet om å utrede muligheten for retur- og asylsenter eller andre ordninger i såkalte trygge tredjeland. Hun viser til at dette er en del av Schengen-samarbeidet, men at det må gjøres lovendringer for at Norge skal kunne inngå slike avtaler.
Landene som foreløpig er på EUs liste over trygge tredjeland, kjennetegnes alle av alvorlige brudd på menneskerettighetene. Det er land som Rwanda, Uganda, Libya, Egypt og Usbekistan.
Virkeområdet for avtalene ser ut til å omfatte både personer med negativt svar på asylsøknaden og personer som har fått søknaden avvist på grunn av formaliteter – enten fordi de ikke har gjennomgått en fullstendig og rettferdig asylprosedyre, eller fordi de har en pågående klagesak. Det omfatter også personer som har oppholdt seg lenge i EU-medlemslandet/Schengen-området før oppholdstillatelsen utløp eller ble inndratt.
I EUs ordning med retursentre inneholder ingen unntak for personer eller grupper i sårbare situasjoner som kan være utsatt for økt risiko i disse tredjelandene – for eksempel barnefamilier, ofre for tortur eller menneskehandel, personer med nedsatt funksjonsevne eller særlige behov, gravide eller eldre. I EU-parlamentet er det nylig blitt vedtatt en ikke-bindende avtale om at returavtalene også skal omfatte enslige mindreårige.
Menneskene som omfattes av avtalene vil bli sendt til land de aldri har satt sin fot i eller har tilknytning til. De kan bli utsatt for frihetsberøvelse i påvente av videre utsendelse til opprinnelsesland. Eller de kan bli værende med uavklart status og uten rettsgarantier.
EU-reglene for retursentrene oppfyller ikke de folkerettslige kravene, og er i strid med rådene fra internasjonale og regionale menneskerettighetsorganer, inkludert EUs byrå for grunnleggende rettigheter.
Dette systemet ønsker regjeringen at Norge skal bli en del av. Selv om all erfaring tilsier at det ikke vil være mulig å gjennomføre avtaler om retur- eller asylsentre i samsvar med menneskerettighetene. Felles for Italias ordning for ekstraterritoriell saksbehandling og internering i Albania, Storbritannias avtale med Rwanda og Australias samarbeid med Papua Ny-Guinea og Nauru er at de er blitt kritisert av FNs menneskerettighetskomité FNs torturkomité, EU-domstolen (CJEU) og Storbritannias høyesterett.
Norge vil ha ansvaret for at menneskerettighetene til de som sendes ut av Norge og til retursentre eller asylsenter blir ivaretatt, det ansvaret kan ikke Norge fraskrive seg. Amnesty Internationals oppfordring er at Norge ikke bør inngå avtaler om retur- eller asylsentre i såkalte trygge tredjeland.
_________________________
[i] https://www.nkvts.no/rapport/omfang-av-vold-og-overgrep-i-den-norske-befolkningen/
Wayback, Stiftelsen Livet Etter Sonin · 12. oktober 2026RESCALED, SMÅ SONINGSENHETER SOM ER EN RESSURS I LOKALSAMFUNNET OG TIPASSET DE SOM SONER DERVis
Wayback, Stiftelsen Livet Etter Soning besøker fengsler i de største byene i Norge. Vår kompetanse består i at vi selv har sonet en dom i fengsel, og at vi i dag bruker tiden vår på å støtte domfelte som skal tilbakeføres til samfunnet.
KRISEN I KRIMINALOMSORGEN
Gjennom våre besøk i landets fengsler opplever vi en krise større enn noen gang. Krisen består i sykere innsatte, mer rus og psykiatri, manglende oppfølging av de domfelte og en tilbakeføringsmodell som ikke støtter de svakeste.
Norsk kriminalomsorg har vært en foregangsmodell for andre land. Vår modell eksporteres.
ABE REFORMEN
Hvordan har vi kommet der vi er i dag? Det startet med ABE reformen, eller ostehøvelkutt modellen. Deretter la man ned de åpne soningsplassene. De soningsstedene, som var tilrettelagt for progresjon og kontakt med lokalsamfunnet, var med et pennestrøk borte. Deretter har vi lagt ned døgnplasser i psykiatrien. Mangelfull oppfølging av psykisk syke har medført flere på dom i fengsel eller inn i tvungen psykiatri
STRAFF I SAMFUNN
Sammensetningen av innsatte har endret seg. Flere gjennomfører sin straff i samfunn, mens de sykeste blir igjen i fengslene. I samme periode har vi stengt fengsler som har vært direkte helseskadelige. Ansatte har funnet andre jobber, og som en konsekvens, har mangel på ansatte ført til mere isolasjon av de innsatte som er igjen.
Den nye situasjonen i våre fengsler får følger. Oppgitthet, mismot og mangel på håp går igjen. Innsatte støtter ansatte og fortvilelsen over økt bruk av ufaglærte vikarer rammer både innsatte og ansatte.
Forutsigbarhet og tydelige rammer er verktøy vi bruker både i tilbakeføringen og i tilfriskning i rus og psykiatri. I dagens situasjon er dette en mangelvare.
KVINNER I FENGSEL
Ta de kvinnelige innsattes opplevelser. Mangel på forutsigbarhet, planlegging og tydelige rammer ble synligjort med et stengt Bredtveit fengsel. På kort varsel overførte vi kvinnene til Ullersmo og Skien fengsel. Kontakt med innsattes barn og andre pårørende ble skadelidende. Til kvinnenes glede ble Evje fengsel bygget om til å ta imot kvinner på lavere sikkerhet. Wayback opplevde at kvinner som skulle på lavere sikkerhet på Evje gledet seg til dette. Ble vi overrasket da vi plutselig fikk beskjed om at nå skulle ikke kvinnene overføres til Evje? Nei, det ble vi ikke, men kvinnene som fortsatt hadde tillit til vår kriminalomsorg ble overrasket med at nå var Evje kun for ungdom. Hvor skulle kvinnene nå ta veien?
Nå har vi stengt Oslo fengsel og overført de siste fangene til en flunkende ny avdeling på Ullersmo. En 2015 modell som ingen vil ha. Det er ikke plass til kvinner på Ullersmo lenger. Til neste år blir de siste gjenværende flyttet til Kongsvinger. Oslo regionen har ikke lenger plass til sine kvinner.
BESØK AV BARN OG FAMILIE
Fengslede kvinner får ikke besøk av sine barn eller andre pårørende.
Hvordan havnet vi her? Det har ikke manglet på advarsler. Har våre innsatte så lav verdi? Hva med ansatte? Kan vi flytte dem dit det passer oss? Ansatte har også barn og familie.
DESENTRALISERT UTDANNING
Desentralisert utdanning skal løse det meste. Vi trenger flere ansatte med rett kompetanse. Bachelor utdanningen har startet. Studentene har et pliktår foran seg. Ikke overraskende, er det fengslene rundt de største byene som har de fleste søkerne.
Vi trenger en kriminalomsorg som er forutsigbar og som planlegger for fremtiden. Wayback ønsker at vi skal lære av den desentraliserte utdanningen. Nå utdanner vi fremtidens betjenter der de bor. Vi tror at fengslene må bygges der de ansatte bor. Det er naturlig å tro at de innsatte også bor spredt utover landet.
RESCALED MODELLEN
Vi behøver fengsler som er mindre av størrelse, er bygget der vi bor og hvor innsatte kan føle at de er en ressurs i lokalsamfunnet. Dette forstod vi tidligere. Små fengsler ble bygget i våre lokalsamfunn. Det var kort vei til administrasjonen. Avgjørelsene be tatt lokalt. Det ble bygget reelle relasjoner med de som hadde beslutningsmyndighet. Dette må vi tilbake til!
Wayback ønsker seg mer vekt på tilbakeføring. Wayback jobber med den 20- eller 25 prosenten som sliter mest, som begår mest kriminalitet og som koster oss mest.
Med Rescaled modellen får vi små lokale fengsler, tilpasset de som soner der og samtidig utnytter vi lokale ressurser til felles glede. Innsatte føler seg verdige og har muligheten til å starte et nytt liv uten rus og kriminalitet.
Mens vi venter på de nyutdannede betjentene, er frivilligheten fortsatt en viktig faktor i tilbakeføringsarbeidet. Jobben vi gjør er billig. Å styrke post 70 er deres beste investering!
Takk for oppmerksomheten
Jussbuss · 12. oktober 2026Jussbuss sitt innspill til statsbudsjettet 2027: JustiskomiteenVis
Jussbuss er et studentdrevet rettshjelptiltak som i 55 år har tilbudt rettshjelp til særlig utsatte grupper. På Jussbuss yter opp til 36 jusstudenter gratis rettshjelp, hovedsakelig frivillig.
Jussbuss, og de andre spesielle rettshjelptiltakene, gir nødvendig juridisk bistand til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. Vi prioriterer å gi rettshjelp til de som ikke har råd til å betale for advokattjenester, og som heller ikke kan få advokathjelp på det offentliges regning. Mennesker som ikke har andre steder å henvende seg.
1. Innspill til Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelptiltak
Størsteparten av bevilgningene til Jussbuss kommer fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennom posten som settes av til de spesielle rettshjelptiltakene. Størrelsen på posten er dermed helt avgjørende for hvordan vi kan utforme vårt rettshjelpstilbud, og hvor mange vi klarer å hjelpe. Jussbuss er derfor både skuffet og bekymret over det foreslåtte kuttet til de spesielle rettshjelptiltakene. Vi mener at kuttet vil innebære en klar svekkelse av rettshjelpstilbudet og rettsikkerheten til utsatte grupper i samfunnet. Virkningene kuttet vil få for våre klienter er nærmere beskrevet i innspillets punkt 2.
Jussbuss ønsker å fremheve at det ikke er nok å bare reversere kuttforslaget. For at befolkningens rettshjelpsbehov skal dekkes i tilstrekkelig grad er det viktig at den helhetlige rettshjelpsordningen forbedres. For eksempel bør rettshjelpsloven utvides til å gjelde flere prioriterte saksområder, og Vedtak nr. 930, 6. juni 2025 om førstelinjetjeneste for rettshjelp må følges opp. I mellomtiden er det viktig at de eksisterende rettshjelptiltakene styrkes for å kunne avhjelpe manglene ved dagens rettshjelpsordning. Behovet for en styrking av den offentlige rettshjelpsordningen er utdypet ytterligere i innspillets punkt 3.
For å styrke rettshjelpstilbudet, og dermed borgernes rettsikkerhet, ber Jussbuss Stortinget om å:
Øke Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelptiltak til kr. 104 000 000
Etablere en førstelinjetjeneste som sikrer at alle kan få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor, i tillegg til at det opprettes en nasjonal telefontjeneste bemannet av advokater.
2. Kuttet vil svekke rettshjelpstilbudet til utsatte grupper
2.1. Hvordan endringene i rettshjelpsloven påvirker våre klienter
Fjorårets bevilgning til de spesielle rettshjelptiltakene var på totalt kr. 95 988 000. Regjeringens forslag er på kr. 64 540 000, en nedgang tilsvarende 33 prosent. I tillegg er kr. 3 400 000 av disse foreslått tildelt NOAS. Dette innebærer at statens finansiering av Jussbuss og de andre spesielle rettshjelptiltakene er kuttet med omtrent 36,5 prosent.
Justis- og beredskapsdepartementet begrunner kuttet til de spesielle rettshjelptiltakene med at det totale rettshjelpstilbudet ikke vil reduseres som følge av de nylige ikrafttredene endringene i rettshjelpsloven. De nevnte endringene har og vil i svært liten grad påvirke tilgangen våre klienter har på fri rettshjelp etter rettshjelpsloven.
I 2025 falt om lag 6,75 prosent av Jussbuss’ saker innenfor de prioriterte saksområdene for fri rettshjelp. Andelen inkluderer ikke saker om lønn, ettersom dette foreløpig ikke er trådt i kraft som prioritert saksområde. Enkelte klienter oppsøkte Jussbuss fordi de ikke kjente til ordningen, mens andre hadde mottatt fri rettshjelp, men hadde fremdeles behov for ytterligere bistand. Flere av klientene tok også kontakt da de ikke oppfylte de økonomiske kravene for fri rettshjelp. At potten vi søker fra kuttes med 36,5 prosent innebærer en klar svekkelse av rettshjelpstilbudet til utsatte grupper i samfunnet.
Selv med endringene i den offentlige rettshjelpsordningen har ikke det generelle behovet for de spesielle rettshjelptiltakene blitt mindre, som tiltakene understreket under høringen for statsbudsjettet høsten 2025. For Jussbuss er dette synlig i antallet saker vi har mottatt så langt i 2026. Per 12. oktober hadde vi behandlet 276 flere saker enn vi hadde på samme tidspunkt i 2025, en økning tilsvarende omtrent 6,8 prosent.
2.2. Kuttet gjør at vi må begrense vårt rettshjelpstilbud
Et kutt på 36,5 prosent vil ramme vårt rettshjelpstilbud hardt. Enten vil vi måtte redusere antall saksbehandlere, eller åpningstidene våre.
Et alternativ er for eksempel å holde stengt hele eller deler av sommeren. I løpet av åtte uker sommeren 2025 registrerte Jussbuss 760 henvendelser, altså ca. 95 henvendelser per uke. Sammenholdt med saksnivået somrene før, er det synlig at det også i sommertiden er et stort behov for rettshjelp. Jussbuss er ett av få steder å henvende seg til på sommeren. Konsekvensen av kuttet vil dermed være at mange ikke lenger har et sted å henvende seg når de har behov for juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning.
Videre vil vi med et slikt kutt i mindre grad ha mulighet til å prioritere oppsøkende virksomhet rettet mot sårbare grupper. Dette vil særlig ramme innsatte, som er spesielt avhengig av oppsøkende virksomhet for å bli kjent med ulike rettshjelpstilbud. Rundt 760 av Jussbuss’ henvendelser i 2025 kom som følge av oppsøkende virksomhet.
3. Den offentlige rettshjelpsordningen må styrkes
Det er ingen tvil om at det er et stort, udekket rettshjelpsbehov i Norge. Slik den offentlige rettshjelpsordningen er utformet i dag, avhenger dekking av behovet i stor grad av rettshjelpstilbud som lener seg på frivillighet. Jussbuss mener staten må ta et mye større ansvar for å legge til rette for at de som har rett, skal få rett – uavhengig av størrelsen på lommeboka.
Ved oppnevnelsen av rettshjelpsutvalget ble det påpekt at «[b]ehovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet» [1]. Ved vurderingen av en opprettelse av en førstelinjetjeneste uttalte utvalget at det «vil kunne sikre at mange enkle juridiske problemer blir løst, og dermed dekke udekkede rettshjelpsbehov i befolkningen» [2].
At en førstelinjetjeneste er nødvendig for å dekke rettshjelpsbehovet vi har i det norske samfunn ble påpekt av et stort antall høringsinstanser ved behandlingen av NOU 2020:5 Likhet for loven. I Justiskomiteens behandling av endringene i rettshjelpsloven ble det flere ganger påpekt at det er behov for å styrke den offentlige rettshjelpsordningen for å imøtekomme samfunnets rettshjelpsbehov [3]. Dette var også bakgrunnen for Stortingets Vedtak nr. 930, 6. juni 2025 om førstelinjetjeneste for rettshjelp.
I Jussbuss jobber det i dag 24 saksbehandlere på fulltid, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 41 timer per uke. Av disse er 13,5 timer betalt – resten er frivillig. For å finansiere sine opphold i Jussbuss, og sitt bidrag for å sikre folks rettsikkerhet, tar studentene til sammen opp rundt 2 millioner ekstra i studielån hvert år. En slik ordning er svært skjør, og lite rettferdig. Det skal ikke være engasjerte studenters oppgave å ta store deler av den økonomiske byrden for å sikre rettssikkerheten til samfunnets mest sårbare grupper.
[1] NOU 2020: 5 Likhet for loven, side 20
[2] Ibid, side 67
[3] Innst. 468 L (2024–2025)
Norges Jeger- og Fiskerforbund · 12. oktober 2026Norges Jeger- og Fiskerforbund -Høringsinnspill Prop 1S (2026-2027), Kap.3440 Politiet, Post 5Vis
Høringsinnspill budsjetthøring Justiskomiteen - fra Norges Jeger- og Fiskerforbund
Innspillet er relatert til Prop 1S (2026-2027) Kap.3440 Politiet, Post 5
(endringer av gebyr i våpenforvaltningen)
Bakgrunn
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) reagerer sterkt på Justis- og beredskapsdepartementets forslag om økte gebyrer og utvidet gebyrfinansiering i våpenforvaltningen. NJFF er kritiske til både nivået på de foreslåtte gebyrene og prinsippene som ligger til grunn for finansieringsmodellen.
NJFF mener at forslagene samlet innebærer en betydelig, og urimelig, økonomisk belastning for jegere, sportsskyttere og frivillige organisasjoner. Etter NJFFs vurdering bryter dette med tidligere signaler om at digitalisering av våpenforvaltningen over tid skulle bidra til mer effektiv saksbehandling og lavere kostnader for brukerne.
Digitalisering bør gi gevinster for brukerne. NJFF viser til at tidligere politiske føringer har lagt til grunn at investeringer i digitale løsninger i våpenforvaltninga på sikt skulle gi reduserte kostnader. Når gebyrene i stedet øker, mener NJFF at de forventede effektiviseringsgevinstene ikke kommer brukerne til gode.
(I departementets eget tildelingsbrev nr. 7 «Ny digital våpenforvaltning» fra 2021 er det bl.a. lagt til grunn at nytt våpenregister skal finansieres innenfor rammen av eksisterende nivå for våpengebyret.)
Nøkkeltall jegere:
I Norge er det 558 500 registrerte jegere, hvorav 187 747 løste jegeravgift jaktåret 2025/2026. Hvert år er det ca. 12 000 som består jegerprøven. De registrerte jegerne utgjør flertallet av landets ca. 500 000 våpeneiere, og de til enhver tid nyutdannede jegerne utgjør en stor andel av de som søker om våpentillatelse. NJFF har ca. 120 000 medlemmer, hvor ca. 20 000 i tillegg til å være jegere, også er konkurranseskyttere.
Hovedinnvendinger og konsekvenser av ny gebyrmodell
Flere saksområder enn tidligere blir gebyrbelagt, samtidig som eksisterende satser økes betydelig. Eksempelvis vil gebyret for én enkelt våpensøknad fra en jeger/skytter som har våpen fra før, øke med drøyt 350% (fra 745,- til 2630,-)
Nye jegere som ønsker å komme i gang med jakt, vil ofte ha behov for 2-3 våpen til jakt og trening (typisk hagle, jaktrifle og salongrifle, som da vil utgjøre nær 8000,- i søknadsgebyr).
Det må i denne sammenheng bemerkes at innføringen av gebyr per våpen og våpendel fra januar 2026 allerede har økt gebyrkostnadene betydelig. Tidligere ble søknader som ble levert samtidig, belastet med kun ett gebyr. Denne praksisendringen ble ikke på noe tidspunkt omtalt i forbindelse med stortingsbehandlingen av endringene i våpenloven knyttet til «helautomatisert saksbehandling og endret gebyrhjemmel».
De kan nevnes at den foreslåtte flerdoblingen av søknadsgebyrene kommer på et tidspunkt hvor saksbehandlingstiden er så lang at mange nye jegere ikke får verken tillatelse til å låne eller kjøpe våpen samme år som de avlegger jegerprøven (pr. dd. er det opptil 81 ukers saksbehandlingstid på jaktvåpensøknader).
NJFF mener ellers at selvkostprinsippet anvendes for vidt. Gebyrer skal dekke konkrete tjenester mottatt av den enkelte bruker. Når gebyrinntektene også skal finansiere kontroll- og tilsynsoppgaver, samt alle øvrige utgifter til utvikling, drift og investering i digitale løsninger, får ordningen karakter av en sektoravgift/skattlegging fremfor et ordinært gebyr.
Konsekvensutredningene i tilknytning til innføring av ny gebyrmodell er mangelfulle. Den korte tiden mellom høringsfrist og den opprinnelige planlagte ikrafttredelsen svekker inntrykket av en reell høringsprosess, og etter NJFF sin vurdering i strid med utredningsinstruksens intensjoner. Departementets oppdaterte fremlegg av saken i forbindelse med Statsbudsjettet for 2027, understreker dette inntrykket. Sentrale momenter som er påpekt av jeger- og skytterorganisasjonene i høringen, fremstår ikke å være nærmere vurdert/utredet.
Konsekvenser for frivilligheten
Negative samfunnsmessige konsekvenser er utilstrekkelig vurdert. Innføring av de foreslåtte gebyrsatsene vil medføre økte kostnader i en størrelsesorden som kan redusere rekrutteringen til jakt og skytesport, særlig blant unge og personer med begrenset økonomi.
Frivilligheten vil svekkes. Konsekvensene for jegere, skyttere og frivillige organisasjoner er ikke tilstrekkelig utredet. Lokale lag og foreninger er avhengige av bred deltakelse. Høyere gebyrer kan bidra til lavere aktivitet og dermed redusere grunnlaget for frivillig innsats og organisasjonsutvikling. De nye foreslåtte gebyrene bl.a. godkjenning av oppbevaring (9770,-) og godkjenning av våpenrom (9770,-) er eksempler på betydelig økte kostnader for foreninger som tilrettelegger for et mest mulig inkluderende aktivitetstilbud. Økte kostnader for foreningene må i stor grad dekkes inn i form av økte kostnader for medlemmene.
Jakt og skytesport skaper betydelige samfunnsverdier. Landets mange skytebaner driftes og finansieres i hovedsak av frivillig sektor, men benyttes også i stor grad av offentlige brukere som ettersøkspersonell, politi og Forsvaret.
Konklusjon
NJFF anbefaler at økte gebyrinntekter fra våpensøknader (ut over den økningen som praksisendringen i gebyrinnkreving f.o.m. 2026 allerede har medført), ikke legges til grunn i Statsbudsjettet for finansiering av våpenforvaltninga,
Et eventuelt revidert forslag om endringer i våpengebyr bør bygge på åpne og dokumenterbare kostnadsberegninger. Det må gjøres grundigere vurdering av konsekvensene for rekruttering, frivillighet og norsk jakt- og skytesport. NJFF mener at gebyrfinansiering av våpenforvaltninga må begrenses til konkrete tjenester brukeren mottar, og ikke ha karakter av å være en sektoravgift/ekstra skattlegging av våpeneiere. NJFF forventer at våpenforvaltninga legges opp til å være digital og effektiv, men vi forventer også rimelige rammevilkår for våpeneierne.
Med vennlig hilsen
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Vidar Nilsen Eldar Berli
Fagrådgiver Generalsekretær
Krisesentersekretariatet · 12. oktober 2026Høringsnotat fra KrisesentersekretariatetVis
1. Om oss
Krisesentersekretariatet (KSS) er en paraplyorganisasjon for krisesentre, som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet. Vi drifter også ROSA, det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel, og VO-linjen, den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Krisesentersekretariatet er også medlem av Voldsalliansen, som vil sende inn skriftlig innspill på vegne av alliansen, og som vi stiller oss bak i sin helhet.
2. ROSA og menneskehandel
Det er foreslått å kutte de øremerkede midlene til ROSA. Det betyr at ROSA per i dag ikke har noen sikret finansiering for 2027, og man risikerer at det oppstår brudd i ROSAs drift fra 1. januar 2027.
ROSA har et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. ROSA er også et av de viktigste verktøyene Norge har for å oppfylle forpliktelsene etter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel og FNs Palermoprotokoll, og nevnes en rekke ganger i Norges nasjonale strategi mot menneskehandel for perioden 2025–2030.
Det er derfor uforståelig for oss at er foreslått å kutte den øremerkede bevilgningen til ROSA i 2027. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte mål i den nasjonale strategien om å styrke innsatsen mot menneskehandel.
Det er foreslått å legge ROSAs funksjoner inn i en tilskuddsordning som må søkes på. Resultatet er at Norges eneste nasjonale hjelpetiltak for utsatte for menneskehandel må konkurrere om de samme midlene som organisasjonene det samarbeider med. Det er ofrene for menneskehandel som taper på dette.
Det foreligger ingen informasjon om når ordningen lyses ut, hvilke kriterier som gjelder, eller når det fattes vedtak. Uten avklaring kan ROSA ikke garantere at den nasjonale hjelpetelefonen mot menneskehandel blir besvart fra 1. januar 2027. Koordineringen av trygge oppholdssteder for ofre gjennom krisesentrene vil stå uten finansiering. Erfaren kompetanse som er bygget opp over 20 år, risikerer å gå tapt.
En døgnåpen nasjonal hjelpetelefon kan ikke drives på ettårige søknadsmidler med usikkert utfall. ROSA er ikke et prosjekt; det er en grunnleggende del av statens hjelpeapparat.
Vi ber om at 6 millioner kroner øremerkes ROSA på kapittel 433, post 70, utenfor den søknadsbaserte tilskuddsordningen. Vi ber også om at ROSA sikres forutsigbar, flerårig finansiering.
3. Vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og overgrep
3.1 Nasjonalt løft
Det er helt nødvendig med et nasjonalt løft for arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner. I forslaget til budsjett er temaene dessverre lite prioritert.
Ungdomskriminalitet får mye oppmerksomhet. Det er avgjørende å se denne kriminaliteten i sammenheng med vold i nære relasjoner – mange unge som begår kriminalitet er selv utsatt for vold i nære relasjoner.[1] Hvis man forebygger vold og overgrep, vil man også komme et godt stykke på vei med hensyn til forebygging av ungdomskriminalitet.
Ifølge en rapport fra Menon Economics i 2023, ble det anslått at vold i nære relasjoner kostet samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021.[2] Å prioritere arbeid mot vold og overgrep i statsbudsjettet, er altså både viktig i seg selv og for å forebygge andre former for kriminalitet, og det vil på sikt spare samfunnet for store summer.
Vi ber om at justiskomiteen tar ansvar for at vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner blir en reell satsning i budsjettet. Blant annet trengs det et kompetanseløft blant en rekke yrkesgrupper. Vi viser ellers til det skriftlige innlegget til Voldsalliansen for en nærmere beskrivelse av hva vi mener trengs for å løfte voldsfeltet.
3.2 Implementering av samtykkeloven
I 2025 fikk vi endelig samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge. Faktisk implementering av lovendringen vil kreve tiltak knyttet til blant annet holdninger, opplæring og kompetanse, hos befolkningen, relevante profesjoner i skole, helse- og sosialtjenester og politi, påtalemyndighet og domstoler. Dette mangler i budsjettet. Sivilsamfunnets skyggerapport om Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen fra 2025 peker også på manglende opplæring og implementering.[3]
Vi ber om at det settes av midler til å drive holdningsarbeid, opplæring og kompetanseheving i forbindelse med den nye voldtektslovgivningen.
4. Avsluttende anbefalinger
Det må satses på det som fungerer. Og vi vet hva som fungerer i arbeidet mot menneskehandel, vold og overgrep. ROSA er helt sentral i arbeidet mot menneskehandel, men går en usikker fremtid i møte. Krisesentrene er avgjørende i arbeidet med å forebygge og forhindre vold i nære relasjoner, men er veldig underfinansiert. Behandlingstilbud til personer som utøver vold, som Alternativ til vold, er kjempeviktig, men det er veldig forskjellig hva slags behandlingstilbud som finnes i ulike kommuner. JURK gir gratis juridisk bistand til kvinner over hele landet, og en stor del av arbeidet er rettet mot kvinner i særlig utsatte situasjoner, blant annet voldsutsatte kvinner. Men det er foreslått et stort kutt til særskilte rettshjelptiltak, som vil ramme JURK og alle de som JURK hjelper, dramatisk.
Det øremerkede tilskuddet til ROSA må opprettholdes på kapittel 433, post 70. Finansieringsmodellen for krisesentrene må gjennomgås, og det bør ses på muligheten for en løsning der finansieringen av krisesentrene helt eller delvis sikres gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet. Krisesentrene må sikres en forutsigbar og stabil økonomi slik at vi får et likeverdig krisesentertilbud i hele landet, som er tilgjengelig og tilpasset alle brukergrupper. Videre må det sikres et likeverdig behandlingstilbud for utøvere av vold i nære relasjoner i alle kommuner. Sivilsamfunnsorganisasjoner som bidrar til forebygging av vold i nære relasjoner, ettervern og støtte til voldsutsatte må sikres økt og forutsigbar finansiering over statsbudsjettet. Kuttet i kapittel 470, post 72 Særskilte rettshjelptiltak må reverseres, og den samlede bevilgningen på post 72 må økes fra i fjor, slik at JURK og de øvrige spesielle rettshjelptiltakene kan fortsette å yte rettshjelp til grupper som ikke nødvendigvis får hjelp gjennom den ordinære rettshjelpsordningen.
I tillegg til det skriftlige innspillet fra Voldsalliansen, stiller vi oss bak innspillene til ROSA, JURK, Sanitetskvinnene og LDO.
[1] https://www.nrk.no/norge/sju-av-ti-av-de-unge-som-har-begatt-mest-kriminalitet-har-selv-vaert-fornaermet-i-en-voldssak-1.17592463
[2] https://menon.no/prosjekter/samfunnskostnader-av-vold-i-naere-relasjoner
[3] https://rm.coe.int/norwegian-civil-society-s-shadow-report-no-1-on-the-istanbul-conventio/488029e0ae
Kontoret for fri rettshjelp, Oslo kommune · 12. oktober 2026Merknader fra Kontoret for fri rettshjelp, Oslo kommuneVis
Regjeringen foreslår i forslaget til budsjett for 2027 en kraftig reduksjon i tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, kap. 470, post 72. Om kuttet blir stående, vil dette bety en dramatisk reduksjon i tilbudet hos oss, og etter alt å dømme, andre rettshjelpstiltak.
Kontoret for fri rettshjelp er Norges eneste offentlige rettshjelpskontor. Kontoret ble grunnlagt allerede i 1893, og har siden 1923 vært administrert under oslo kommune, pr. idag under velferdsetaten. Vi er et lavterskeltilbud for personer som ikke har råd til å betale for privat advokat i Oslo og omegn. All vår bistand er gratis og alle som henvender seg til oss får snakke med advokat. Vi har åpent for forhåndsbestilte timer mandag – fredag 09.00-15.30, og drop-in på kveldstid mandag – torsdag kl. 16.00-19.30 hvor man trekker kølapp. Vi er det eneste rettshjelpstiltaket med ansatte advokater, 22 i 30 % stilling pluss to fullmektiger i 100 % stilling. Vi er ikke bundet av rettshjelpsloven og har derfor en viktig funksjon både som førstelinje og for å tette hullene i sakene som ikke er dekket av loven. I tillegg har vi siden sommeren 2025 hatt et eget tilbud med advokathjelp til innsatte i fengsler.
I 2025 behandlet vi drøyt 3.800 saker, opp fra drøye 3.600 i 2024, og vi har ikke merket noen nedgang i pågangen hittil i år.
Til tross for at det i budsjettforslaget står følgende om tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak «Måloppnåinga til tilskotsmottakarane har over år vore gjennomgåande god.», foreslås posten kuttet fra 95,988 millioner i 2026 til 64,540 millioner i 2027. Begrunnelsen for kuttet lyder:
«Løyvinga til tilskotsordninga har auka betydeleg over fleire år, samstundes som endringar i rettshjelpslova som tok til å gjelde i oktober 2025 gjer at fleire vil vere kvalifiserte til å få offentleg støtte til rettshjelp. Det er derfor rom for å redusere løyvinga på posten utan at det totale tilbodet til rettshjelp blir redusert. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 35 mill. kroner.»
Til dette må bemerkes at det har vært en kraftig generell prisstigning over flere år, slik at økningen gjennom de senere årene i praksis har vært langt mer beskjeden enn det gis uttrykk for. Men det viktigste er at vi ikke opplever den nedgangen i behovet som departementet skisserer. Antall henvendelser har ikke gått ned.
Selv om flere nå omfattes av rettshjelpsloven etter endringer i reglene om økonomisk behovsprøving fra oktober 2025, har det vært få endringer i saksområder som omfattes av loven. De Saksområdene som skal omfattes av endringene, som vi får flest saker på, er lønnskrav og trygdesaker. Her har endringene ikke trådt i kraft. Vi har skrevet til departementet for å spørre når endringene kan forventes å tre i kraft. Svaret vi fikk, nå i oktober, var: «(…) Det er ikke tatt stilling til når endringene i rettshjelpsloven § 11 andre ledd nr. 6 og 7skal tre i kraft».
Videre må det nevnes at endringene i rettshjelpsloven om økonomisk behovsprøving ikke medfører mer rettshjelp til de mest utsatte gruppene. De aller mest utsatte lå stort sett under også de gamle inntekst- og formuesgrensene. Endringene fra oktober 2025 medfører at flere personer med inntekt kvalifiserer til rettshjelp etter loven, hvilket vi støtter, men rettshjelpen gis da til dels med høye egenandeler som kreves inn av staten. Vi ser også at flere klienter som kvalifiserer til økonomisk behovsprøvd fri rettshjelp likevel ikke oppsøker privat advokat av frykt for høye egenandeler med staten som kreditor, og at flere privatpraktiserende advokater kviser seg for å påta seg oppdrag med egenandeler. Det er vanskelig for advokatene å vite hva egenandelen faktisk blir, og blir det tvist om egenandelens størrelse, havner advokaten i skvis mellom misfornøyd klient og staten som kreditor.
Følgelig kan vi ikke se at departementets begrunnelse stemmer med virkeligheten vi møter.
Et kutt på rundt 1/3 er dramatisk. Siden mange kostnader er faste, slik som lokaler, systemer, administrasjon og liknende, er det helt enkelt ikke noe annet å kutte i enn antall advokater. Et kutt på 1/3 vil for oss bety en halvering av antall advokater og følgelig en halvering av kapasiteten til å ta saker.
Det vi ønsket å bruke tid på i budsjetthøringen, før vi ble kjent med det dramatiske kuttforslaget, var behov for førstelinjetjeneste og rettshjelp til innsatte. Statens sivilrettsforvaltning skal, etter planen, avgi en innstilling om førstelinjerettshjelp 15. oktober, som oppfølging av departementets arbeidsgruppes utredning om førstelinjetjeneste fra 2023. Førstelinje rettshjelp er god samfunnsøkonomi, og det bør organiseres på en ubyråkratisk måte hvor alle får et møte med advokat. Det er ikke satt av midler i budsjettforslaget til nasjonal førstelinje.
Det er heller ikke avsatt midler til rettshjelp til innsatte i fengsler. Følgende anmodningsvedtak ble vedtatt av stortinget i desember 2023:
Vedtak nr. 83, 21. desember 2023
«Stortinget ber regjeringen opprette en advokatordning for innsatte i norske fengsler innen 1.1.2025, og komme tilbake til hvordan en slik ordning kan innrettes i løpet av 2024.»
Dette resulterte i at det ble lyst ut tilleggsmidler for å yte rettshjelp til innsatte fåren 2025. Vi søkte og mottok midler, og vi opprettet derfor en egen telefontjeneste bemannet av advokater, åpen fem dager i uken, hvor innsatte kunne få snakke med advokat samme dag. Tidsaspektet er særlig viktig i saker med innsatte da mange saker om straffegjennomføring har svært korte klagefrister. Vi søkte 4 millioner for videre drift i 2026, men fikk avslag fordi endringene i rettshjelpsloven om å innføre rett til rettsråd i saker om isolasjon og utelukkelse angivelig oppfylte stortingsvedtaket om å opprette en advokatordning for innsatte. Vi har valgt å drifte tilbudet videre på sparebluss i håp om videre støtte fra 2027.
Tall vi har innhentet fra statsforvalterne viser svært beskjeden bruk av rettshjelp til innsatte i form av rettsråd i saker om isolasjon og utelukkelse, rundt 50 saker første året.
Oppsummert:
-Kuttet må reverseres, Kap 470, post 72 må heller økes, og her stiller vi oss bak rettshjelpsalliansens sum på kr. 104 millioner.
-Det må sikres midler til rettshjelp til innsatte i tråd med stortingets anmodningsvedtak om å opprette en advokatordning for innsatte.
-Det må etableres en nasjonal førstelinjetjeneste for rettshjelp hvor førstelinje rettshjelp ytes av advokater.
Med vennlig hilsen
Kontoret for fri rettshjelp
Georg Schjerven Hansen
Seksjonsleder og advokat
Frelsesarmeen, Fengselsarbeidet · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Frelsesarmeens fengselsarbeid, Statsbudsjettet 2027Vis
Frelsesarmeens fengselsarbeid - styrking av fengselskapellantjenesten
Til Justiskomiteen,
Frelsesarmeen takker for muligheten til å gi innspill til behandlingen av Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet. Regjeringens forslag legger vekt på trygghet, inkludering og forebygging av utenforskap. Disse målene mener vi at også forutsetter et kriminalomsorgstilbud som bidrar til reell rehabilitering og varig tilbakeføring til samfunnet.
Fengselskapellantjenesten skaper endring der den begynner
Frelsesarmeens fengselsarbeid samarbeider i dag med 14 fengsler over hele landet og er representert i alle Kriminalomsorgens regioner. Våre medarbeidere er til stede i fengslene hver dag, der de følger innsatte gjennom krevende prosesser knyttet til soning, identitet, ansvar, relasjoner, tilbakeføring og håp for fremtiden.
Arbeidet vårt bygger på en grunnleggende tro på at alle mennesker har ressurser i seg og evne til å ta bedre valg for fremtiden. Mange innsatte har erfart utenforskap, rusproblemer, psykiske belastninger og brudd i viktige relasjoner. Vår rolle er å møte mennesket bak dommen med respekt, håp og forventning om at endring er mulig.
Denne relasjonelle oppfølgingen mener vi er et viktig supplement til kriminalomsorgens øvrige arbeid. Gjennom samtaler, veiledning, fellesskap og eksistensiell støtte bidrar fengselskapellantjenesten til å styrke motivasjonen for endring og til å redusere risikoen for tilbakefall.
Samarbeid med Kriminalomsorgen
Utover kapellantjenesten driver Frelsesarmeen også retreattilbudet i Halden fengsel, et program godkjent av Kriminalomsorgen. Programmet har vedvart i mer enn 10 år og følgeforskningen samsvarer med våre erfaringer om at det gir gode resultater. Når innsatte får tid og rom til arbeide med egen identitet, skyld, tilgivelse, relasjoner og fremtidsmuligheter, kan det utløse dype endringsprosesser som starter innenfra. I Bergen fengsel har vi samarbeidsprosjektet CAMEO, som er rettet mot eldre innsatte og deres soningsinnhold.
Behov for styrking
For noen år siden ble tilskuddet til fengselskapellantjenesten redusert. Samtidig har Frelsesarmeen i senere år gjennomført betydelige innsparinger i egen virksomhet, med kutt på om lag 180 millioner kroner. Dette har begrenset organisasjonens mulighet til å kompensere for tidligere reduksjoner gjennom egne midler.
Til tross for dette har vi opprettholdt et omfattende tilbud i norske fengsler fordi vi ser den store betydningen arbeidet har for enkeltmennesker, for kriminalomsorgen og for samfunnet som helhet. Vi opplever samtidig økt behov for oppfølging, større kompleksitet blant innsatte og økende press på tjenestene. Kanskje er det nettopp med dagens bemanningssituasjon et større behov enn noen gang for våre supplerende tjenester i fengslene. Vi bidrar gjerne! For å kunne videreføre og utvikle tilbudet vårt er det nødvendig med en styrking av de statlige bevilgningene.
Vår oppfordring
Frelsesarmeen ber derfor Stortinget om å styrke bevilgningen til fengselskapellantjenesten i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Vi ber om en økt bevilgning på 1 mill., totalt 3,5 mill., for å kunne:
sikre videreføring av tilbudet ved dagens samarbeidsfengsler
styrke den daglige oppfølgingen av innsatte
bidra til økt rehabilitering og en bærekraftig tilbakeføring til samfunnet
bidra til å videreutvikle dokumenterte og forskningsbaserte tiltak, som Retreat og CAMEO.
understøtte kriminalomsorgens mål om redusert tilbakefall til ny kriminalitet
Investeringer i rehabilitering og relasjonsbasert oppfølging er investeringer i tryggere lokalsamfunn. Når mennesker får hjelp til å skape varig endring i eget liv, reduseres både menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader på sikt.
Frelsesarmeen håper derfor at Stortinget vil gjøre denne prioriteringen i statsbudsjettet for 2027.
Vennlig hilsen,
Jonatan Hansen Lønnegreen
Konst. LederFrelsesarmeens fengselsarbeid
Advokatforeningen · 12. oktober 2026Innspill fra AdvokatforeningenVis
Oppsummering:
Kapittel 461 / Kap 3461: Advokattilsynet
Advokatforeningen ber om at Advokattilsynet tas ut av statsbudsjettet for å ivareta tilsynets særlige behov for uavhengighet. Tildelingsbrev og styringsdialog må ikke legge føringer for tilsynets faglige prioriteringer.
Kapittel 470: Fri rettshjelp
Advokatforeningen ber komiteen be regjeringen sette den maksimale egenandelssatsen til 50 prosent, samt sette et tak på 1G
Advokatforeningen ber komiteen sikre rettshjelptiltakene tilstrekkelige driftsmidler og reversere regjeringens foreslåtte kutt på 35 millioner kroner
Advokatforeningen ber komiteen sikre at vedtaket om en førstelinjetjeneste følges opp med et konkret forslag til etablering og finansiering.
Kapittel 466 og 470: Fri rettshjelp og Særskilte straffesaksutgifter m.m.
Advokatforeningen ber komiteen tydeliggjøre at målsettingen for rettshjelpssatsen er det Salærrådet definerer som en bærekraftig sats, og be om en forpliktende opptrapping til dette nivået.
Kapittel 461 Advokattilsynet
Advokattilsynet ble opprettet 1. januar 2025 da advokatloven trådte i kraft. Tilsynet overtok da rollen som tilsynsorgan etter Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet var ikke del av statsbudsjettet og ble, som Advokattilsynet, finansiert gjennom bidragsbetaling fra advokatene. Ved behandlingen av budsjettet for 2025 fremhevet flertallet i justiskomiteen at det er mulig å finansiere tilsynet utenfor statsbudsjettet, jf. Innst. 6 S (2024–2025) Departementet varslet i budsjettproposisjonen for 2026 at spørsmålet skulle vurderes nærmere. Årets konklusjon følger ikke opp komiteens bekymring på en tilfredsstillende måte.
Alle advokater har plikt til å opptre uavhengig. For å sikre at dette skjer, må advokatene ha tilsyns- og disiplinærorganer som er uavhengige. Departementet viser til at Advokattilsynets uavhengighet er lovfestet. Instruksjonsforbudet i advokatloven § 43 er viktig, men besvarer ikke spørsmålet om den økonomiske og organisatoriske tilknytningen til departementet gir tilstrekkelig vern mot statlig innflytelse. Uavhengigheten må sikres også gjennom måten tilsynet finansieres og styres på.
I proposisjonen til advokatloven ble det understreket at for advokater, som ofte representerer privatpersoner i saker mot staten, er det til forskjell fra andre som er underlagt offentlig tilsyn, særlig viktig at tilsynet er uavhengig av statlig innflytelse. Uavhengigheten skulle styrkes for å stå seg i krisesituasjoner der rettssystemet settes på prøve. Henvisningen i årets budsjettproposisjon til blant annet Finanstilsynet og påtalemyndigheten besvarer ikke dette særskilte behovet. Ved vedtakelse av advokatloven ble også styrets uavhengighet styrket, ved at fire av de fem styremedlemmene i Advokattilsynet nå utnevnes av hhv. Advokatforeningen, Dommerforeningen og Revisorforeningen. Staten utnevner ett styremedlem, mens staten tidligere utnevnte alle styremedlemmene i Tilsynsrådet. Der advokatlov styrket uavhengigheten, går regjeringens budsjettforslag i motsatte retning.
Advokattilsynet finansieres fullt ut av bidrag fra advokater og registrerte jurister. Tilsynsrådet ble finansiert uten en egen budsjettpost, og departementet påviser ikke konkrete mangler ved denne finansieringsformen som gjør den nye modellen nødvendig. Stortinget kan dessuten alltid fastsette rammene for tilsynet i lov uten å underlegge driften årlige budsjettprioriteringer.
Gjennom statsbudsjettet knyttes tilsynet til tildelingsbrev og styringsdialog. Dette er påvirkningskanaler som tidligere ikke eksisterte. Tildelingsbrevet for 2026 omtaler forebygging av hvitvasking og annen kriminalitet, tilsynsbesøk og bokettersyn under hovedutfordringer og prioriteringer. Instruksen knytter tilsynets resultatansvar til mål og resultatkrav i tildelingsbrevet. Selv om formålene er legitime, må prioriteringen mellom lovpålagte tilsynsoppgaver ligge hos Advokattilsynets styre. Departementet erkjenner dessuten at dets fastsettelse av bidragene kan innebære økonomisk avhengighet. De trekkes fram at det er en fordel å ha tilgang til statens konsernkonto, men vi hørte ikke at den manglende tilgangen var et problem under den gamle ordningen
Likviditetsbeholdningen fra det tidligere Tilsynsrådet var bygget opp gjennom bidrag fra advokatene. Når staten innlemmer disse midlene i statsbudsjettet og gjør bruken av dem avhengig av statlige bevilgninger, har dette likhetstrekk med ekspropriasjon. Midler som tilsynet tidligere disponerte selv, underlegges statens budsjettmyndighet og styring. Det innebærer utvilsomt en overføring av økonomisk rådighet som vanskelig lar seg forene med ambisjonen om å styrke tilsynets uavhengighet. Det var også en forutsetning ved etableringen av modellen at midlene kunne overføres ubegrenset, nettopp for å sikre uavhengigheten
Advokatforeningen ber komiteen be regjeringen ta Advokattilsynet ut av statsbudsjettet og sikre direkte bidragsfinansiering og uavhengig rådighet over midlene, med nødvendig åpenhet og kontroll. Inntil dette er gjennomført, må tildelingsbrev og styringsdialog avgrenses slik at de ikke legger føringer for tilsynets faglige prioriteringer.
Kapittel 470 Fri rettshjelp, egenandel
Rettshjelpsforskriften § 7 åpner for egenandeler på mellom 1 og 99 prosent for dem som skal betale egenandel i behovsprøvde saker. Advokatforeningen er bekymret for at høye egenandeler vil føre til at rettshjelpsmottakere pådrar seg gjeld de ikke kan håndtere. Selv med god informasjon fra advokaten, vil sakens omfang og samlede kostnader ofte være vanskelig å forutse. Saken kan utvikle seg og bli mer omfattende underveis, uten at den som har fått tilkjent fri rettshjelp er årsak til det.
Ved en egenandel på 99 prosent dekker staten bare én prosent av utgiftene som inngår i egenandelsgrunnlaget. Selv om klienten får bistand til rettshjelpssatsen og uten merverdiavgift, kan kostnaden bli så høy at retten til støtte ikke gir reell tilgang til nødvendig hjelp.
En egenandel på 99 prosent er ikke forenlig med en velferdsordning. Det er snarere en ordning basert på veldedighet, hvor advokatene bes om å tilby en tjeneste til redusert pris, mot at staten betaler én prosent av regningen. Vi ber komiteen be regjeringen sette maksimal egenandel til 50 prosent og innføre et på 1G
Rettshjelptiltakenes bidrag
Advokatforeningen er kritisk til regjeringens forslag om å kutte 35 millioner kroner til rettshjelpstiltakene. Tiltakene gir bistand til mennesker som har høy terskel for å oppsøke ordinær juridisk hjelp. Dette er et viktig supplement til ordningen med fri rettshjelp. Advokatforeningen ber komiteen reversere kuttet.
Førstelinjetjeneste
Utredningen om førstelinjerettshjelp fra 2023 viste hvordan tidlig juridisk bistand kan styrke rettssikkerheten og avklare problemer før de vokser seg større. Ved behandlingen av Prop. 103 L (2024–2025) fattet Stortinget vedtak nr. 930 av 6. juni 2025:
Stortinget ber regjeringen følge opp utredningen om en førstelinjetjeneste for rettshjelp fra 2023 og komme tilbake til Stortinget på egnet vis med forslag til etablering av en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Vedtaket er nå omtalt i proposisjonen og Statens sivilrettsforvaltning skal utrede en digital og telefonisk førstelinjetjeneste. Advokatforeningen ber komiteen sikre at dette følges opp med en advokatbasert stedlig førstelinjetjeneste etter modell av prøveprosjektet fra 2011.
Kapittel 466 og 470: Fri rettshjelp og Særskilte straffesaksutgifter
Regjeringen foreslår en rettshjelpssats på 1 432 kroner fra 1. januar 2027, en økning på 57 kroner fra 2026. Økningen er positiv. Advokatforeningen vil likevel understreke at etter årtier med underregulering ligger satsen fortsatt under Salærrådets anbefalte nivå på 1 508 kroner ved inngangen til 2025, før videre justering. Den forskriftsfestede årlige reguleringen må derfor følges av en opptrappingsplan som lukker avstanden til et bærekraftig nivå, slik som salærrådet har anbefalt. Advokatforeningen ber komiteen tydeliggjøre dette som målsetting og be om en forpliktende opptrappingsplan.
Redningsselskapet · 12. oktober 2026Redningsselskapets høringsinnspill til Justiskomiteen – statsbudsjettet 2027Vis
Redningsselskapet (RS) er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon med visjonen «Ingen skal drukne». Vi er 195 sjøansatte og 147 landansatte, med over 900 frivillige på redningsskøytene og 800 frivillige i forebyggende arbeid. Med 52 skøytestasjoner langs norskekysten er vi en sentral del av Norges maritime beredskap og bidrar til trygghet for mennesker som bor, arbeider og ferdes langs kysten.
Redningsselskapet vil særlig løfte tre saker i Justiskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027.
1. Styrket og mer forutsigbar finansiering av den maritime beredskapen
Redningsselskapet er en sentral del av Norges maritime beredskap. Vi utfører søk- og redningsoppdrag langs hele norskekysten, i tett samarbeid med offentlige beredskapsaktører som Hovedredningssentralen, Kystvakten, brannvesenet og politiet. I 2025 gjennomførte våre faste og frivillige mannskaper over 10 000 oppdrag og reddet 26 liv.
Behovet for maritim beredskap er stort og vil trolig øke i årene fremover. Omfattende næringsaktivitet til sjøs, en stor fiskeflåte, rundt én million fritidsbåter, flere uerfarne sjøfarere og mer krevende værforhold stiller stadig større krav til beredskapen langs kysten.
Redningsselskapets beregninger viser årlige kostnader på om lag 633 mill. kroner knyttet til den maritime beredskapen, inkludert administrasjon og støttefunksjoner. Regjeringen foreslår et tilskudd på 156,2 mill. kroner over kap. 455 post 73 for 2027. Det statlige tilskuddet utgjør dermed bare en del av kostnadene knyttet til beredskapen.
Resten av finansieringen må i hovedsak dekkes gjennom medlemsinntekter, gaver, bidrag fra Norsk Tipping og andre egne inntekter. Når finansieringen av en samfunnskritisk beredskapsressurs i så stor grad avhenger av eksterne inntektskilder, blir det vanskeligere å planlegge langsiktig og sikre at beredskapen opprettholdes og utvikles i takt med samfunnets behov.
Samfunnets behov for maritim beredskap bør være styrende for finansieringen – ikke hvor mye Redningsselskapet til enhver tid klarer å hente inn fra andre kilder. Regjeringens forslag innebærer en økning i tilskuddet på om lag 3,7 prosent fra 2026 til 2027. Etter Redningsselskapets vurdering er det behov for en sterkere styrking av tilskuddet for å sikre mer forutsigbare økonomiske rammer og opprettholde den maritime beredskapen over tid.
· Redningsselskapet anmoder komiteen om å øke tilskuddet over kap. 455 post 73 med 20 mill. kroner i 2027.
En slik styrking vil bidra til å opprettholde den maritime beredskapen langs norskekysten og sikre mer forutsigbare rammer for ivaretakelsen av Redningsselskapets samfunnskritiske oppgaver.
2. RS 178 – realisere ny beredskapskapasitet i nordområdene
Maritim beredskap er avgjørende for trygghet, bosetting og lokal motstandskraft langs norskekysten. I 2026 ble Redningsselskapet RS 178 satt i drift, Norges største og mest avanserte havgående redningsskøyte, utviklet for operasjoner under krevende forhold i nordområdene. Fartøyet representerer en ny skøyteklasse og åpner for nye muligheter for samvirke mellom maritime redningsressurser og andre deler av den samlede beredskapen. RS 178 er planlagt for operasjoner langs Finnmarkskysten, der store avstander, krevende værforhold og omfattende maritim aktivitet stiller særlige krav til beredskapen. Fartøyet har eget behandlingsrom for stabilisering og livreddende tiltak og kapasitet til å ta med helsepersonell. Det kan dermed bidra til å styrke både redningstjenesten og helseberedskapen i områder der avstandene til andre beredskapsressurser kan være store.
Fartøyet er fullt finansiert gjennom gaver og bidrag fra privatpersoner og næringsliv. Dette er et betydelig bidrag fra sivilsamfunnet til Norges samlede beredskap. For at investeringen skal gi varig beredskapsverdi, må det også sikres finansiering av drift, bemanning og vedlikehold. Uten tilstrekkelige driftsmidler kan ikke fartøyets kapasitet utnyttes fullt ut.
· Redningsselskapet anmoder komiteen om å bevilge 12 millioner kroner i årlig driftstilskudd til RS 178.
Dette vil bidra til å realisere kapasiteten som allerede er finansiert, og styrke den maritime beredskapen og samvirket med helse- og redningstjenestene i nordområdene.
3. Drukningsforebygging må følges opp med ressurser
I 2025 omkom 49 personer i drukningsulykker i Norge. Per september 2026 har 66 personer omkommet hittil i år. Regjeringen har vedtatt en nullvisjon mot drukningsulykker og lagt frem en nasjonal handlingsplan for forebygging av drukningsulykker. Redningsselskapet bidrar gjennom kunnskapsformidling, holdningsskapende arbeid og forebyggende aktiviteter over hele landet, med støtte fra 800 frivillige.
I sitt svar på et skriftlig spørsmål til Stortinget viser fiskeri- og havministeren til at Redningsselskapet er en sentral aktør i det ulykkesforebyggende arbeidet, og at frivillige aktører bidrar både med drukningsforebygging og redningsberedskap. Det statlige tilskuddet i 2026 på 150,7 mill. kroner står i sterk kontrast til kostnadene for den maritime beredskapen RS leverer i 2026, som er beregnet til 633 mill. kroner. Kostnadene til drukningsforebygging kommer i tillegg, uten at noen del av tilskuddet er særskilt øremerket dette arbeidet.
Skal regjeringens nullvisjon og handlingsplan gi resultater, må ambisjonene følges opp med mer forutsigbar finansiering av det forebyggende arbeidet.
· Redningsselskapet anmoder komiteen om å bidra til at finansieringen av drukningsforebygging tydeliggjøres, og at de økonomiske rammene står i forhold til oppgavene RS forventes å ivareta.
Avslutning
Redningsselskapet bidrar hver dag til å redde liv og styrke Norges maritime beredskap. For å opprettholde denne kapasiteten over tid trenger vi mer forutsigbare økonomiske rammer. Vi ber derfor komiteen prioritere en styrking av den statlige finansieringen, nødvendig driftsfinansiering av RS 178 og en tydeligere ressursmessig oppfølging av det drukningsforebyggende arbeidet.
Løvemammaene · 12. oktober 2026Løvemammaenes innspill til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til justiskomiteen)Vis
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som arbeider for å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling for hele familien. Organisasjonen er i vekst og har over 11 000 medlemmer.
Reversere kutt i særskilte rettshjelptiltak
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til særskilte rettshjelptiltak med 35 millioner kroner. Begrunnelsen er at utvidelsene i rettshjelpsordningen fra oktober 2025 gjør flere personer kvalifisert til offentlig rettshjelp.
Løvemammaene mener det er behov for en nærmere vurdering av om den ordinære rettshjelpsordningen faktisk dekker behovene til de gruppene som i dag mottar bistand gjennom særskilte rettshjelptiltak. Mange av disse tiltakene har opparbeidet spesialisert kompetanse og når grupper som i liten grad benytter ordinære juridiske tjenester. Vi er bekymret for at reduksjonen kan svekke tilgangen til rettighetsinformasjon og juridisk bistand for familier med barn som har sykdom eller funksjonsvariasjon.
Løvemammaene ber Stortinget reversere den foreslåtte reduksjonen på 35 millioner kroner og gjennomføre en kartlegging av konsekvensene av rettshjelpsreformen før ytterligere kutt begrunnes med at ordinær rettshjelp skal erstatte særskilte tilbud.
Vi ber også om at flerårig finansiering av egnede rettshjelptiltak vurderes for å sikre forutsigbarhet, kompetansebygging og kontinuitet i bistanden.
Rettssikkerhet som forsvinner når barnet er sykt eller funksjonshindret
Når barnevernet fremmer sak om omsorgsovertakelse, gjelder omfattende rettssikkerhetsgarantier. Saken behandles i Barneverns- og helsenemnda, foreldrene har krav på juridisk bistand, og vedtaket kan prøves for domstolene.
Når alvorlig syke eller funksjonshindrede barn flyttes til institusjon etter helse- og omsorgslovgivningen fordi kommunen ikke kan tilby tilstrekkelige tjenester i hjemmet, gjelder ikke de samme rettssikkerhetsgarantiene. Familiene står dermed overfor svært inngripende beslutninger uten tilsvarende krav til uavhengig prøving eller tilgang til bistand.
Dette skjer i Norge i dag. Barn flyttes fra hjemmene sine mot sin og foreldrenes vilje, uten krav om domstolsbehandling. Det er et alvorlig rettssikkerhetsbrudd, og i strid med både Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon og CRPD, som slår fast barnets rett til å vokse opp med familien sin.
Fri rettshjelp ved kommunale helse – og omsorgsvedtak
Kommunale helse- og omsorgsvedtak er fortsatt ikke blant de prioriterte sakstypene i rettshjelpsordningen. Dette rammer familier som må utfordre kommunen i saker om nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder BPA, avlastning og boligtiltak. Løvemammaenes erfaring er at mange avstår fra å forfølge sakene rettslig fordi kostnadene oppleves som uoverkommelige. Når adgangen til å få prøvd egne rettigheter i praksis avhenger av privat økonomi, svekkes den reelle rettssikkerheten for familier med barn med sykdom og funksjonsvariasjon.
Løvemammaene ber derfor Stortinget gjøre kommunale helse- og omsorgsvedtak til en prioritert sakstype i rettshjelpsordningen, på linje med blant annet barneverns- og trygdesaker. Dette vil bidra til reell tilgang til juridisk bistand og sikre at lovfestede rettigheter kan håndheves uavhengig av familiens økonomiske situasjon.
Tilrettelagte avhør for barn med sykdom og funksjonsvariasjon
Løvemammaene støtter regjeringens arbeid med å styrke ordningen med tilrettelagte avhør. Samtidig omtaler proposisjonen i liten grad hvordan ordningen skal ivareta barn med sykdom og funksjonsvariasjon, herunder barn som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Internasjonal forskning viser at barn med funksjonshindringer er betydelig mer utsatt for vold og overgrep enn andre barn. Det er derfor avgjørende at strafferettslige prosesser er tilrettelagt slik at alle barn får reell mulighet til å forklare seg i straffesaker.
Løvemammaene ber Stortinget sikre at både Statens barnehus, politiet og påtalemyndigheten får nødvendig kompetanse og ressurser til å gjennomføre tilrettelagte avhør av barn med funksjonsvariasjon og kommunikasjonsutfordringer.
Beredskap for barn med omfattende hjelpebehov
Løvemammaene støtter arbeidet med å styrke norsk beredskap. Samtidig er det nødvendig å sikre at barn med sykdom og funksjonshindringer blir inkludert i beredskapsplanlegging på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.
Mange barn er avhengige av strømforsynt medisinsk utstyr, legemidler, sondeernæring eller omfattende helsehjelp. Ved strømbrudd, evakuering eller andre krisesituasjoner kan konsekvensene bli alvorlige dersom det ikke finnes tilstrekkelige planer. CRPD art. 11 understreker statens ansvar for å ivareta mennesker med funksjonshindringer i kriser og nødsituasjoner.
Løvemammaene ber Stortinget sikre at barn med omfattende medisinske og praktiske hjelpebehov inkluderes i beredskapsarbeidet, at DSB får et tydelig oppdrag om å utvikle nødvendig veiledning og sørge for at kommunene får ressurser til å ivareta disse barnas behov.
Kapitalforvaltning og renteinformasjon for personer med verge
Personer som har verge, må sikres samme rett til informasjon og økonomisk beskyttelse som andre bankkunder. Endringer i regler om kapitalforvaltning må ikke føre til at personer med verge får svakere informasjon om renteendringer eller dårligere muligheter til å ivareta egne økonomiske interesser. Dersom det åpnes for flere plasseringsformer enn dagens ordning, må løsningene være trygge, oversiktlige og tilpasset den enkeltes behov. Personer med verge må så langt som mulig involveres i beslutninger som gjelder egne økonomiske forhold.
Mangelfull informasjon om renteendringer har allerede blitt vurdert som diskriminering av personer med verge av Diskrimineringsnemnda. Dette understreker behovet for tydelige rettssikkerhetsgarantier. Løvemammaene ber Stortinget sikre at personer med verge og deres verger får samme tilgang til informasjon, varsling og økonomisk beskyttelse som øvrige bankkunder.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 12. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til justiskomiteenVis
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi er en nasjonal beredskapsorganisasjon med over 6000 beredskapsfrivillige og har flere aktiviteter for voldsutsatte kvinner.
Omsorgsberedskap kap 455 post 71
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig, med krig i Europa, sammensatte trusler, digital sårbarhet og naturkatastrofer, noe regjeringen er tydelig på i budsjettproposisjonen. Situasjonen stiller større krav til beredskapen i samfunnet enn tidligere. Frivilligheten er en viktig del av samfunnets beredskap, og bidrar til styrket motstandskraft.
Sanitetskvinnene har mer enn 130 års erfaring som beredskapsorganisasjon, og omsorgsberedskap er den aktiviteten som vokser mest av våre aktiviteter. Vi vet at folk vil bidra når kriser oppstår, og i det forebyggende beredskapsarbeidet, og vi vet hvor viktig det er at dette engasjementet kanaliseres i en organisasjon med planverk, systemer, opplæring og gode samarbeid med det offentlige.
Vi er opptatt av at alle som bidrar inn i et redningsforløp må inkluderes når rammebetingelser diskuteres og ressurser fordeles. Derfor var det en viktig anerkjennelse for oss at Stortinget under behandlingen av totalberedskapsmeldingen i fjor gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.» I fjorårets budsjettforhandlinger ble det satt av 4 millioner til opprettelsen av en slik ordning for mat- og omsorgsberedskap. Ordningen er foreslått videreført med samme sum i årets budsjettforslag.
I budsjettproposisjonen er summen referert til, men foreslått lagt inn i post 71, tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Vi ber om at ordningen legges inn med egen post. Når den legges inn i en større samlepost, er det både vanskelig å se beløpet og en fare for at summen forsvinner i potten til FORF. Ordningen for mat- og omsorgsberedskap ble nettopp opprettet for å kompensere for at store, frivillige beredskapsorganisasjoner som Sanitetskvinnene, er utelatt fra FORF sin ordning. Vi mener at ordningen må på egen linje i budsjettet dersom Stortingets intensjon skal ivaretas. Det er også behov for en gradvis opptrapping av beløpet fremover og vi ber Stortinget jobbe inn det.
Vold mot kvinner
Dessverre er vold i nære relasjoner økende i omfang og alvorlighetsgrad. Regjeringen skriver selv at “tidleg innsats mot vald i nære relasjonar er difor heilt avgjerande i det førebyggjande arbeidet.” i sin omtale av barne- og ungdomskriminalitet. Det er behov for en målrettet innsats både når det gjelder forebygging, avdekking og oppfølging. Likevel kan vi ikke se noen stor satsning i statsbudsjettet. Tvert imot merker vi oss det samme som i fjor, nemlig at en rekke gode anmodningsvedtak om vold i nære relasjoner, fremdeles er under arbeid, tross at de ligger flere år tilbake i tid. Det gjelder blant annet vedtaket om opphold for kvinner som har vært utsatt for vold og om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vi ber Stortinget følge opp og sikre implementering av vedtakene.
Tiltak mot voldtekt
Voldtekt er den mest omfattende av den grove kriminaliteten i Norge, og det rammer svært mange kvinner i løpet av livet. Til tross for at den store omfangsundersøkelsen om vold og overgrep i Norge viser høye voldtektstall, er det satt i gang få tiltak fra politisk hold. Voldtektsutvalgets NOU slo fast at voldtekt er et uløst samfunnsproblem og peker på manglende myndighetsprioritering, utilstrekkelig forebygging, store geografiske variasjoner i helsetjenestene og lav prioriteringsgrad i politiet og påtalemyndigheten. I 2025 trådte den nye samtykkeloven i kraft. Vi var mange som feiret det. Loven kunne blitt innført sammen med tiltak for å spre informasjon om samtykke, styrking av politi og påtale og ikke minst kompetanseheving i alt fra politi og rettsvesen til skolen og den brede offentligheten. Samtykkealliansen som Sanitetskvinnene er en del av, blant flere etterlyste en slik satsning.
Nå etterlyser vi det samme igjen. Den innsatsviljen regjering og Storting viser i møte med ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet trengs også i møte med voldtekt. Slik situasjonen er i dag føler mange kvinner seg rettsløse. Det er uholdbart.
Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan mot voldtekt i 2027. Sanitetskvinnene mener Stortinget ikke kan vente på regjeringens handlingsplan før de fatter tiltak som tar voldtekt på alvor. Vi ber om øremerkede midler til egne spesialiserte etterforsknings- og påtaleenheter for voldtekt og seksuallovbrudd i alle politidistrikter, i tråd med Voldtektsutvalgets anbefalinger i NOU 2024: 4. I tillegg trengs det økte bevilgninger over kap. 440, post 01 og kap. 443, post 01 i 2027, med tydelige føringer om at midlene skal brukes til å styrke etterforsknings- og påtalekapasiteten, sikre nødvendig spesialistkompetanse i voldtektssaker, i tråd med anbefalingene fra Voldtektsutvalget.
Oppfølging av voldsutsatte
Etter opphold på krisesenter har mange behov for hjelp og oppfølging. Noen har lite nettverk og trenger både bolig, inntekt, helsehjelp og psykososial støtte. For å sikre en helhetlig og god oppfølging i reetableringsfasen etter krisesenter mener vi det trengs et oppfølgingsforløp for voldsutsatte. Dette løpet må sikre en helhetlig oppfølging og forutsigbare hjelpetiltak. Voldsutsatte må få en egen koordinator som har ansvaret for å koble på relevante tjenester som NAV, fastlege, spesialisthelsetjeneste, politi m.m. Det er viktig at koordinatoren har myndighet til å fatte vedtak, slik som tildeling av bolig. Vi ber om at det settes av midler til oppstart av et pilotprosjekt for slik oppfølging.
ROSA, kap 440 post 70
Seksuell utnyttelse av kvinner er den vanligste formen for menneskehandel, og mange tvinges til slavelignende arbeid eller prostitusjon. De siste årene har media avslørt flere saker der utenlandske, kriminelle nettverk utnytter og selger kvinner i Norge. ROSA er Norges eneste nasjonale hjelpetiltak for alle utsatte for menneskehandel. Å flytte det øremerkede tilskuddet til en generell pott gir usikkerhet for tilbudets fremtid. Vi ber Stortinget om å sikre videre drift av et viktig tilbud til særlig sårbare kvinner, og opprettholde øremerkingen til ROSA.
Midler til Ressursvenn, kap 440 post 70
Dessverre ser vi at mange kvinner som ønsker å bryte ut av et voldelig forhold ender tilbake hos overgriper. Årsakene til at kvinnene returnerer er komplekse, men vi vet at mange opplever å være i en særskilt sårbar fase og de beskriver mangel på eget nettverk som en særlig sårbarhetsfaktor. Derfor driver Sanitetsvinnene “Ressursvenn” flere steder i landet. I denne ordningen kobles voldsutsatte kvinner til en frivillig, ofte etter at kvinnen er ferdig på krisesenteret. Ressursvenn bidrar til å styrke voldsutsatte i en sårbar periode, hvor man har til hensikt å forebygge at voldsutsatte skal returnere til voldsutøver.
Vi ønsker å tilby Ressursvenn til flere og etablere en forutsigbar tjeneste tilknyttet landets krisesentre. For å utvide og utvikle Ressursvenn er trygg, langsiktig finansiering nødvendig.
Vi er i dag avhengige av tilskudd, og understreker at en øremerking på 6 mill vil være det mest forutsigbare for oss, men at langsiktige tilskuddsordninger på voldsfeltet er et alternativ. Vi etterspør slike ordninger i justisdepartementet.
Særskilte rettshjelptiltak, kap 470 post 72
Sanitetskvinnene ber om at ordningen videreføres uten kutt. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et viktig tilbud for kvinner som har lav inntekt eller ikke tilgang på egne penger og trenger juridisk bistand. De er særlig viktige for voldsutsatte kvinner. Mange av kvinnene JURK hjelper kvalifiserer ikke til fri rettshjelp og er avhengige av et tilbud som JURK. Vi frykter at kuttet i ordningen vil svekke muligheten JURK har til å hjelpe kvinner.
Norges Politilederlag · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Politilederlag i Parat - forslag til statsbudsjett for 2027Vis
Norges Politilederlag i Parat takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi organiserer ledere på alle nivå og innen alle fagfelt i politiet landet over. Vi mener budsjettet inneholder positive satsinger, men også vesentlige svakheter som kan få konsekvenser for politiets beredskap, tilgjengelighet og evne til å løse samfunnsoppdraget, i ei urolig tid.
Positive grep
Vi vil særlig trekke frem følgende:
Det er positivt at regjeringen prioriterer et digitalt løft for politiet.
Moderne teknologi og mer effektive arbeidsprosesser er helt nødvendig for å møte fremtidens kriminalitetsbilde.
Satsing på Politiets sikkerhetstjeneste er viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Det er positivt at regjeringen ønsker å utrede en politiforsterkningsressurs.
Våre hovedbekymringer
1. Politidistriktene får ikke tilstrekkelige driftsmidler
Digitalisering vil på sikt kunne frigjøre ressurser, men gevinstene kommer ikke umiddelbart.
I overgangsfasen må politiet ha tilstrekkelige økonomiske rammer til å opprettholde tjenestetilbud og grunnberedskap.
Flere politidistrikter er allerede i gang med nedbemanning som følge av stramme økonomiske rammer.
Budsjettforslaget risikerer å svekke nærhet, tilgjengelighet og beredskap over hele landet.
2. Politiet trenger flere ansatte, ikke færre
Antall studieplasser ved Politihøgskolen foreslås ikke økt.
Politiet står samtidig overfor økte oppgaver innen beredskap, sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse.
Manglende satsing på utdanning og rekruttering øker risikoen for fremtidig personell- og kompetansemangel.
Finansiering av studieplasser gjennom omdisponering av eksisterende midler reduserer handlingsrommet for operativ drift.
3. Helikopterkapasiteten bør styrkes
Budsjettet inneholder ingen tiltak for å styrke politiets helikopterkapasitet.
Helikopterressursen er stadig viktigere både i daglig politiarbeid, beredskap og håndtering av større hendelser.
Regjeringen bør snarest legge frem en løsning som sikrer fremtidig helikopterkapasitet i politiet.
Konsekvenser dersom budsjettet vedtas uten endringer
Dersom budsjettrammene opprettholdes, vil politiet i økende grad bli tvunget til å redusere tjenestetilbudet eller gjennomføre omfattende organisatoriske endringer for å frigjøre ressurser. Dette kan:
svekke grunnberedskapen,
redusere politiets tilgjengelighet,
øke belastningen på ansatte i førstelinjen,
skape betydelig organisasjonsmessig friksjon,
på sikt gå ut over tjenestene som leveres til befolkningen.
Våre forventninger til Stortingets behandling
Norges Politilederlag i Parat oppfordrer Stortinget til å styrke budsjettforslaget gjennom tiltak som:
styrker politidistriktenes driftsrammer,
opprettholder og styrker grunnberedskapen,
øker kapasiteten ved bachelorutdanning på Politihøgskolen,
sikrer nødvendig rekruttering og kompetansebygging,
etablerer en varig løsning for politiets helikopterkapasitet,
setter politiet i stand til å håndtere oppgaver i fred, krise og krig.
Kjetil Ravlo
Forbundsleder
Stiftelsen Norsk Luftambulanse · 12. oktober 2026Notat om beredskap og statsbudsjett 2027 fra Stiftelsen Norsk LuftambulanseVis
Trygg luftambulanseberedskap på norske hender
Luftambulansetjenesten er ikke bare en del av helsetjenesten. Den er en kritisk del av Norges samlede beredskap i fred, krise og krig. Særlig i Nord-Norge, med store avstander og få alternative transportmuligheter, er ambulansefly og -helikoptre avgjørende for at befolkningen skal ha tilgang til livreddende helsehjelp.
Norge må redusere sårbarheten i samfunnskritiske tjenester og sikre nasjonal kontroll over kritisk beredskap. Dette er hensyn som har vært viktige for Stortinget i saker som har handlet om redningshelikoptertjenesten.
Regjeringen har besluttet at den framtidige ambulanseflytjenesten skal utvikles gjennom konkurransepreget dialog. Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener at direktetildeling, slik man har for ambulansehelikopter, hadde vært den beste løsningen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse forventer at det er reelt at kvalitet, innovasjon, beredskap, eierskap og ideelle aktører skal vektlegges i den kommende prosessen.
En trygg luftambulansetjeneste handler om nasjonal beredskap: Kritisk medisinsk transportkapasitet må være tilgjengelig når samfunnet trenger den mest, og Norge må ha kontroll over tjenesten når det virkelig gjelder.
Vi ber derfor justiskomiteen understreke i sine merknader at beredskap, nasjonal kontroll og transparent norsk eierskap må gis avgjørende vekt i den videre prosessen for ambulanseflytjenesten. Ved valg av framtidig modell må staten sikre at tjenesten har nødvendig robusthet og kontinuitet også når Norge utsettes for kriser eller sikkerhetspolitiske utfordringer.
Styrk den lokale beredskapen
Akutthjelperordningen er et konkret tiltak som redder liv og skaper trygghet i lokalsamfunnet. Gjennom akutthjelperordningen har nærmere 10.000 brann- og redningspersonell fått opplæring i livreddende førstehjelp. Ordningen bidrar til å styrke den akuttmedisinske kjeden, spesielt der avstander er store og responstiden kan være lengre. DSB estimerer at ordningen er med på å berge om lag 500 liv i året.
Akutthjelperordningen er like viktig i fredstid som i krise og krig og bidrar til at det kan bo folk i hele landet. Ordningen utnytter allerede eksisterende ressurser og møter sammensatte behov på en kostnadseffektiv måte ,som er tilpasset lokale forhold. Akutthjelperordningen er en suksesshistorie som koster lite og gir mye - men som likevel er truet av svak kommuneøkonomi. Staten bør sammen med kommunene videreføre en satsing på akutthjelperordningen.
Felles satsing på helseberedskap og samtrening
I Øst-Finnmark gjelder store avstander og spredt befolkning i en sårbar region med høy geopolitisk aktualitet. Stortingets vedtak om å utrede et felles beredskapsmiljø i Sør-Varanger (Kirkenes) er et viktig tiltak for å styrke helseberedskapen og totalberedskapen i Norges eneste grensekommune til Russland.
Både luftambulanse, bilambulanse og brann- og redningsetaten i Kirkenes, har alle behov for nye base- og treningsfasiliteter. Svak økonomi og budsjetter på ulike forvaltningsnivåer står i veien for å se behovene i sammenheng. Stortingets vedtak om å utrede en samlokalisering av de ulike beredskapsaktørene vil kunne gi bedre samhandling, mer effektiv ressursutnyttelse og høyere beredskapsevne ved både hverdagskriser og større hendelser. Vedtaket legger også til rette for å se statlige og kommunale behov i sammenheng og utvikle robuste løsninger med høy funksjonalitet og lang levetid. Et felles øvingssenter kan ha stor verdi også for andre beredskapsaktører, som forsvar og politi. Eksempelvis så trener politiets beredskapstropp i området og det er tatt til orde for å opprette et nasjonalt polititreningssenter i Sør-Varanger.
En samlet satsing i Kirkenes kan bli et nasjonalt pilotprosjekt for hvordan helseberedskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar kan utvikles i fellesskap. Erfaringene herfra kan også danne grunnlag for tilsvarende beredskapsmiljøer i andre deler av landet, der behovet for samordning og tverrsektoriell trening blir stadig viktigere.
Det Frivillige Skyttervesen · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Prop 1S (2026-2027) Kap. 3440 Politiet, Post 05Vis
1. Innledning
Det Frivillige Skyttervesen (DFS) er kritisk til at det på nytt foreslås en kraftig økning av gebyrer i våpenforvaltningen, på tross av at regjeringen og samarbeidspartiene i juni stoppet den planlagte gebyrøkningen fra 1. juli i år. DFS påpekte der at Justisdepartementets høringsnotat hadde betydelige mangler, og i tilfelle behov for nye og økte gebyrer må ut på ny høring.
Merknader til grunnlaget for nye og økte gebyrer:
Antall saksområder som blir gebyrbelagt blir utvidet og satsene øker kraftig på tross av at innføring av digitalisert våpenforvaltning bygger på en forutsetning om at gebyrene skal reduseres.
Den nye gebyrordningen vil ha negative konsekvenser for skytterorganisasjonene og deres medlemmer. Høringsnotatet mangler en utredning av disse konsekvensene, noe som er i strid med utredningsinstruksen.
Det opplyses i forslaget at gebyrene justeres til kostnadsdekkende nivå, men grunnlaget for gebyrberegningen dokumenteres ikke.
Forslaget overser den samfunnsmessige betydning av det drives skytesport og jakt i Norge, og av at Forsvaret og politiet har tilgang på sivile skytebaner.
Det heter i Regjeringens pressemelding at alle høringssvar er gjennomgått og vurdert, men vi kan ikke se at skytterorganisasjonens innspill har vært gjenstand for reelle vurderinger.
En eventuell tilpasning av gebyrene må skje som følge av en reell høringsprosess og etter en grundig evaluering. DFS ber derfor om at forslaget om nye og økte gebyrer ikke legges til grunn for finansiering av våpenforvaltningen.
2. De foreslåtte økninger er i strid med føringer om reduserte kostnader som følge av digital våpenforvaltning.
Det foreslås det en kraftig økning av gjeldende gebyrsatser samtidig som det skal kreves gebyr for en rekke nye sakstyper. Eksempelvis vil gebyret for én enkelt våpensøknad fra en jeger/skytter som har våpen fra før, øke med drøyt 350% (fra kr 745 til 2.630.) Tabellen datert 7. oktober fra departementet viser de viktigste gebyr-endringene (fra 76 % til over 500 %), og anskueliggjør den voldsomme kostnads-økning våre cirka 135.000 medlemmer vil oppleve. Også for mange andre søknader foreslås det en mangedobling av satsene. For et skytterlag som skal bygge ny innendørs skytebane medfører de nye reglene en økning fra kr 6.556 til kr 29.310, uten at økningen kan begrunnes i merarbeid fra politiet.
Det må dessuten påpekes at innføringen av gebyr per våpen/våpendel fra januar 2026 allerede har økt gebyrkostnadene betydelig. Tidligere ble søknader som ble levert samtidig, belastet med kun ett gebyr. Denne praksisendringen ble ikke omtalt i forbindelse med stortingsbehandlingen av endringene i våpenloven knyttet til «helautomatisert saksbehandling og endret gebyrhjemmel».
3. Økning av gjeldende gebyrer og innføring av nye gebyrer har ikke dekning i Finansdepartementets bestemmelser
De nye satsene ble begrunnet med at det i grunnlaget inngår en rekke nye oppgaver, bl.a. kontroll med oppbevaring av våpen, kontroll av skytebaner, og forhandlere mv. Videre ble det vist til at politiet har måttet dekke størstedelen av utgiftene til våpenforvaltningen over det ordinære budsjettet og at dette medfører en direkte subsidiering av våpeneiere. Den nye gebyrmodellen hevdes å bygge på selvkostprinsippet i tråd med Finansdepartementets bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering (R-112/15).
DFS mener at selvkostprinsippet anvendes for vidt. Gebyrer skal dekke konkrete tjenester mottatt av den enkelte bruker. Når gebyrinntektene også skal finansiere kontroll- og tilsynsoppgaver, får ordningen karakter av en sektoravgift fremfor et ordinært gebyr. En våpenforvaltning som er fullfinansiert gjennom gebyrer vil innebære at våpeneiere og våpenorganisasjoner betaler for det som hovedsakelig fremstår som samfunnsmessige oppgaver.
Det er etter vår mening tvilsomt om den foreslåtte gebyrøkningen er i samsvar med rundskriv R-112/15, der det i pkt. 3.2.1 nr. 1 heter: «Gebyrordninger kan etableres når det offentlige utfører en klart definert tjeneste overfor betaleren og det ikke betales for noe annet eller mer. Dersom dette grunnvilkåret ikke oppfylles, bør ordningen avvikles eller formaliseres som særavgift, sektoravgift eller mulkt».
Gebyrforslaget overser at jakt og sportsskyting er ønskede aktiviteter i samfunnet, og en stor del av norsk viltforvaltning, kultur, friluftsliv og idrett. Aktivitetene driftes av frivillig sektor, som gjennom spesielt skytebanene tilrettelegger for at også offentlige brukere (politi/forsvar) har tilgang til trenings- og øvingsfasiliteter. Mange av våpeneierne er medlemmer av skytterlag tilsluttet DFS, som anses som en viktig del av totalforsvaret og landets beredskap.
Politiets arbeid knyttet til våpenforvaltningen handler derfor ikke bare om tjenester til den enkelte skytter eller det enkelte skytterlag, klubb eller forening. Våpenforvaltningen er like mye en tjeneste som kommer samfunnet som helhet til gode. Kontroll, tilsyn og myndighets-utøvelse på våpenforvaltningens område er derfor grunnleggende offentlige oppgaver.
4. Departementets forslag vil ha betydelige negative konsekvenser
Etter utredningsinstruksen pkt 2-1 gjelder det minimumskrav til utredning før innføringen av nye lover og forskrifter. Blant annet skal utredningen drøfte de prinsipielle spørsmålene tiltaket reiser, og beskrive de positive og negative virkningene. Det heter:
Utredningen skal omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig nærings-virksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte.
Her er de negative samfunnsmessige konsekvenser er utilstrekkelig vurdert. Innføring av de foreslåtte gebyrsatsene vil medføre økte kostnader i en størrelsesorden som kan redusere rekruttering til skytesport og jakt, særlig blant unge og personer med begrenset økonomi. Videre vil frivilligheten svekkes. Konsekvensene for skyttere og frivillige organisasjoner er ikke tilstrekkelig utredet. Høyere gebyrer kan bidra til lavere aktivitet og dermed redusere grunnlaget for frivillig innsats og organisasjonsutvikling. Jakt og skytesport skaper betydelige samfunnsverdier. Landets mange skytebaner driftes i all hovedsak av frivillig sektor, og er en viktig del av infrastrukturen som benyttes til daglig av både forsvar og politi.
Organisasjonene påpekte i vår at den korte tiden mellom høringsfrist og opprinnelige planlagte ikrafttredelsen 1. juli svekket inntrykket av en reell høringsprosess. Departementets oppdaterte fremlegg av saken i forbindelse med Statsbudsjettet for 2027, understreker dette inntrykket. Sentrale momenter som er påpekt av skytterorganisasjonene i den opprinnelige høringen før sommeren, fremstår ikke å være nærmere vurdert/utredet.
Et eventuelt revidert forslag om endringer i våpengebyr må bygge på åpne og dokumenterbare kostnadsberegninger, som må på NY høring før forslaget realitetsbehandles.
5. Avslutning
DFS ber om at økte gebyrinntekter (ut over den økningen som praksisendringen i gebyrinnkreving f.o.m. 2026 allerede har medført), ikke legges til grunn i Statsbudsjettet for finansiering av våpenforvaltningen.
Det må gjøres en grundigere vurdering av konsekvensene for rekruttering, frivillighet og norsk skytesport og jakt. DFS mener at gebyrfinansiering av våpenforvaltningen må begrenses til konkrete tjenester brukeren mottar, og ikke ha karakter av å være en sektoravgift/ekstra skattlegging av våpeneiere.
Preventio · 12. oktober 2026Preventios høringsinnspill til Justiskomiteen – statsbudsjettet 2027Vis
Preventios høringsinnspill til Justiskomiteen – statsbudsjettet 2027
Preventio er en nasjonal paraplyorganisasjon for sivilsamfunnsaktører på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vårt arbeid er kunnskapsbasert, inkluderende og avstigmatiserende, og vi arbeider for å styrke menneskerettighetene nasjonalt og internasjonalt. Våre innspill bygger på kunnskap og erfaringer fra medlemsorganisasjonene.
Justissektoren skal ivareta både samfunnets trygghet og enkeltmenneskers rettssikkerhet. Preventio mener ressursbruken i større grad må innrettes mot tiltak som forebygger kriminalitet, reduserer tilbakefall og sikrer grunnleggende rettigheter. Vi er særlig bekymret for en utvikling hvor helse- og sosialpolitiske utfordringer i økende grad møtes med kontroll og straff, fremfor tiltak som adresserer de underliggende årsakene.
1. Kriminalomsorgens rehabiliteringsoppdrag og ideell sektors rammevilkår
Kap. 430, post 70 – Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen
Regjeringen foreslår 45,1 millioner kroner til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen i 2027, en nominell økning på kun 0,7 prosent fra saldert budsjett for 2026.
Vår medlemsorganisasjon SON – Straffedes Organisasjon i Norge – etterlyser en betydelig styrking av tilskuddsrammen og en gjennomgang av fordelingskriteriene. SON peker særlig på at dagens kriterier etter deres erfaring favoriserer større, etablerte organisasjoner med tett tilknytning til kriminalomsorgen, fremfor å vektlegge organisasjonenes samlede bidrag til rehabilitering og kriminalitetsforebygging.
Preventio mener tilskuddsordningen må legge til rette for et mangfold av organisasjoner og arbeidsformer. Organisasjonenes bidrag til kriminalomsorgens samfunnsoppdrag må være avgjørende, også når dette skjer gjennom selvstendig rettighetsarbeid, sosial inkludering og oppfølging utenfor fengslene.
Regjeringen foreslår samtidig økte samlede bevilgninger til kriminalomsorgen, men erkjenner fortsatt utfordringer med bemanning, isolasjon og aktivitetstilbud. Preventio mener rehabiliteringsoppdraget må få større betydning i ressursprioriteringene. Godt innhold i straffegjennomføringen og sammenhengende oppfølging etter løslatelse er avgjørende for å forebygge tilbakefall.
Preventio anbefaler en vesentlig opptrapping av kap. 430, post 70, og en gjennomgang av tildelingskriteriene som sikrer at ulike organisasjoners bidrag til rehabilitering, rettssikkerhet og kriminalitetsforebygging blir ivaretatt. Vi ber samtidig komiteen prioritere tilstrekkelig bemanning, aktivitet og rehabilitering i kriminalomsorgens ordinære drift, samt styrke det forpliktende samarbeidet om tilbakeføring mellom kriminalomsorgen, kommunene, helsetjenestene og ideelle aktører.
2. Tilgjengelig rettshjelp og forebyggende rettighetsinformasjon
Kap. 470, post 72 – Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen fra 95,988 millioner kroner i 2026 til 64,540 millioner kroner i 2027, en reduksjon på 32,8 prosent. Departementet begrunner dette blant annet med at endringer i rettshjelpsloven gir flere tilgang til offentlig støttet juridisk bistand.
Preventio er positive til at flere får tilgang til ordinær rettshjelp, men understreker at dette ikke nødvendigvis erstatter behovet for oppsøkende, forebyggende og lokalt tilgjengelige rettshjelpstiltak. Slike tilbud bidrar til å forebygge rettighetstap, utenforskap og mer ressurskrevende konflikter.
Vår medlemsorganisasjon Rettssenteret fremhever særlig betydningen av gratis og tilgjengelig rettighetsinformasjon til utsatte grupper. Rettssenteret peker også på behovet for å videreutvikle tilskuddsordningen slik at forebyggende rettighetsinformasjon tydeligere omfattes av regelverket.
Preventio anbefaler at bevilgningen på kap. 470, post 72 opprettholdes på minst 2026-nivå, og at tilskuddsordningens regelverk tydeliggjør at forebyggende rettighetsinformasjon er et støtteberettiget formål. Vi ber samtidig komiteen sikre at eventuelle reduksjoner i ordningen bygger på dokumenterte vurderinger av hvilke tjenester og målgrupper som faktisk ivaretas gjennom den ordinære rettshjelpsordningen.
3. Stortingets rettferdsvederlagsordning må videreføres
Kap. 471, post 73 – Stortingets rettferdsvederlagsordning
Regjeringen foreslår å starte en gradvis avvikling av rettferdsvederlagsordningen fra 1. januar 2027, samtidig som bevilgningen reduseres fra 38,332 til 19,875 millioner kroner, en reduksjon på 48,2 prosent.
Preventio støtter vår medlemsorganisasjon Stiftelsen Rettferds innvendinger mot forslaget. Ordningen er en viktig rettssikkerhetsmekanisme for mennesker som har vært utsatt for alvorlig offentlig urett, men som faller utenfor ordinære erstatningsordninger. Staten må ikke bare forebygge rettighetsbrudd, men også ha mekanismer for å erkjenne og kompensere for urett når den har skjedd.
Å avvikle Stortingets egen oppreisningsordning uten en grundig konsekvensutredning, offentlig høring eller et reelt alternativ er prinsipielt betenkelig. Regjeringens budsjettforslag gir ingen nærmere begrunnelse for avviklingen, til tross for at antallet nye søknader økte fra 523 i 2024 til 817 i 2025.
Preventio støtter en helhetlig gjennomgang av offentlige oppreisningsordninger, men mener denne må gjennomføres før en eventuell avvikling. Det må også sikres tilstrekkelige ressurser til å behandle innkomne og pågående saker forsvarlig.
Preventio anbefaler at Justiskomiteen avviser avviklingsforslaget og opprettholder bevilgningen på kap. 471, post 73 på minimum 38,332 millioner kroner, med mulighet for justering etter faktisk behov. Vi ber samtidig om en åpen, høringsbasert utredning av ordningen og eventuelle alternativer, samt oppdaterte prognoser for søknadsinngang, saksbehandling og utbetalinger.
4. Barns rettigheter – forebygging fremfor kriminalisering
Preventio er bekymret for en utvikling hvor barns helse-, omsorgs- og sosialpolitiske utfordringer i økende grad møtes med justispolitiske virkemidler. Regjeringens satsing mot kriminalitet blant barn omfatter blant annet hurtigspor i straffesaksbehandlingen og økt kapasitet til oppfølging i kriminalomsorgen. Preventio mener innsatsen må vurderes ut fra om tiltakene faktisk forebygger kriminalitet og tilbakefall, og ikke bare bidrar til raskere reaksjoner.
Barn som begår lovbrudd, er fortsatt barn med selvstendige rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Mange har sammensatte utfordringer knyttet til oppvekstvilkår, omsorg, voldserfaringer, psykisk helse og rusmiddelbruk. Når slike utfordringer primært møtes med kontroll og straff, fremfor nødvendige helse- og sosialfaglige tiltak, risikerer samfunnet å forsterke problemene det forsøker å løse.
Preventio er prinsipielt imot at barn fengsles. Barnefengsler er ikke en akseptabel løsning på barns helse-, omsorgs- og sosiale utfordringer. FNs barnekonvensjon fastslår at frihetsberøvelse av barn bare skal benyttes som siste utvei og for kortest mulig tidsrom. Sivilombudet har dokumentert alvorlige mangler ved barns soningsforhold, og Norges institusjon for menneskerettigheter har påpekt mangler i helsetilbudet til barn med rusmiddelproblemer. Slike funn må få konkrete konsekvenser for statens prioriteringer.
Preventio anerkjenner samfunnets behov for å beskytte mennesker mot kriminalitet, men mener dette forutsetter tiltak som også ivaretar barns rettigheter og utviklingsbehov.
Preventio anbefaler at Justiskomiteen prioriterer utviklingen av reelle alternativer til barnefengsler og styrker den helse- og sosialfaglige innsatsen overfor barn som begår lovbrudd. Vi ber samtidig komiteen sikre at regjeringens satsinger evalueres ut fra dokumenterte resultater for kriminalitetsforebygging, tilbakefall og barns rettigheter, og at funnene fra Sivilombudet og andre kontrollorganer følges opp med konkrete tiltak.
KS - Kommunesektorens organisasjon · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra KS til JustiskomiteenVis
Dagens Nødnett – viktig å sikre forutsigbarhet og reell kostnadsskjerming for kommunene
Nødnett er kritisk nasjonal infrastruktur, og svært viktig for samvirke i totalforsvaret. Kommunesektoren er samlet sett en av de største brukerne av nødnett. Det er svært positivt at staten vil dempe kostnadsveksten i dagens Nødnett, men kommunene og 110-sentralene må ikke bli sittende med en uforutsigbar regning for en nasjonal beredskapsfunksjon.
Forslaget om 85 millioner kroner for å holde abonnementsprisene for kommunale og frivillige brukere på dagens nivå er et viktig tiltak, men det er avgjørende at bevilgningen er tilstrekkelig så den faktisk dekker merkostnadene ved levetidsforlengelsen av dagens Nødnett. Kostnadene ved å holde dagens nødnett i drift består av mer enn selve abonnementskostnadene. DSB varslet i august en betydelig kostnadsøkning knyttet til videre drift av dagens nødnett, noe som også omfatter nødvendig infrastruktur, nettverk og linjeleie. Dette gjelder blant annet kostnader til dagens kontrollromsløsninger, linjer og nettverk, servere, brannmurer, lagring, backup og support.
KS ber komiteen understreke behovet for fullfinansiering av alle relevante merkostnader (i tillegg til abonnementskostnader) for samtlige av kommunenes og fylkeskommunenes brukergrupper. Dette slik at kommunesektoren får forutsigbarhet og en reell kostnadskjerming i dagens nødnett.
Forslag til konkrete tiltak og finansiering som styrker kommunenes og fylkeskommunenes grunnleggende beredskapsevne og lokal motstandskraft
Budsjettproposisjonen legger betydelig vekt på:
styrket totalberedskap,
robuste lokalsamfunn,
samarbeid mellom stat og kommune,
styrking av kritisk infrastruktur,
men uten at det følger konkrete satsinger rettet mot kommunenes grunnberedskap.
KS mener derfor at oppfølgingen av budsjettet må omfatte konkrete tiltak og finansiering som styrker kommunenes grunnleggende beredskapsevne og lokale motstandskraft.
Regjering og Storting understreker alvoret i den geopolitiske situasjonen og viktigheten av lokale og regionale myndigheters bidrag til totalforsvaret. Disse forventningene må også følges opp med forutsigbar statlig finansiering. Økte frie inntekter det viktigste virkemiddelet også her, men andre virkemidler som også egne finansieringsordninger for blant annet oppgradering og bygging av nye tilfluktsrom i kommunene kan være effektive tiltak for styrket grunnberedskap. Kommunesektoren mangler tilgang til godkjente informasjonssystemer for behandling av gradert informasjon, noe KS peker på som et behov som må dekkes raskt.
Kommunesektoren har en sentral og grunnleggende rolle i den sivile beredskapen og totalforsvaret. Økte forventninger til kommunenes og fylkeskommunenes beredskap må derfor følges av forutsigbar statlig finansiering av nødvendige investeringer.
KS har innspill til aktuelle konkrete forsterkingsordninger som vil bidra til dette:
1. En statlig tilskuddsordning for investeringer i nødstrømskapasitet i kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddet skal bidra til finansiering av aggregater/generatorer og nødvendige tekniske tilpasninger som sikrer strømforsyning til kritiske og samfunnsviktige kommunale og fylkeskommunale funksjoner ved bortfall av ordinær strømforsyning.
KS mener det er svært relevant å se til Sverige og Danmark som har etablert slik ordning for tilskudd til nødstrøm til kommunesektoren, både i 2025 og 2026.
2. En statlig tilskuddsordning for oppgradering og rehabilitering av eksisterende tilfluktsrom primært i de 69 kommunene som er definert som særlig utsatt i henhold til forslag til forskrift om tilfluktssteder.
Ordningen er tenkt å bidra til å styrke samfunnets sivile beredskap gjennom økt kapasitet, bedre teknisk standard og økt tilgjengelighet i områder med særskilte beredskapsbehov. Tilskudd kan gis til kommuner, fylkeskommuner og andre eiere av tilfluktsrom for tiltak som øker tilfluktsrommenes funksjonalitet, robusthet og evne til å ivareta befolkningen ved krise og krig.
Et anmodningsvedtak om å få vurdert slike forsterkingsordninger for kommunal beredskap kan utformes slik:
Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for forsterkingsordninger for kommunal/fylkeskommunal beredskap, og hvordan slike ordninger eventuelt kan utformes. Forsterkingsordninger for investeringer i nødstrømskapasitet og i oppgradering og rehabilitering av eksisterende tilfluktsrom må særskilt vurderes. Stortinget ber regjeringen gi en nærmere vurdering av dette i tilknytning til framleggelsen av RNB 2027.
Forslag til konkrete tiltak og finansiering som styrker kommunesektorens digitale motstandskraft
Budsjettproposisjonen legger betydelig vekt på:
styrket digital sikkerhet og økt digital beredskap,
ansvarlig bruk av kunstig intelligens,
samarbeid mellom stat og kommune,
men uten at det følger en tilstrekkelig satsing på tiltak som bygger varig kapasitet og gjennomføringsevne i kommunesektoren.
KS mener derfor at oppfølgingen av budsjettet må omfatte konkrete tiltak og finansiering som styrker kommunenes og fylkeskommunenes digitale motstandskraft og evne til å håndtere et skjerpet digitalt trusselbilde.
Kommuner og fylkeskommuner leverer kritiske samfunnstjenester og er en sentral del av totalberedskapen, og er avhengige av sikre digitale løsninger. Økte forventninger til digital sikkerhet må derfor følges opp med forutsigbar og langsiktig finansiering av felles sikkerhetsfunksjoner, kompetansetiltak og operative sikkerhetsmiljøer som kommer hele kommunesektoren til gode. KS er positive til tiltak for å styrke digital sikkerhet og motstandskraft i kommunene gjennom styrking av KommuneCert som kommunene har gode erfaringer med men mener styrking av felles tiltak som verktøy, kompetansetiltak og operative sikkerhetsmiljøer gir større og mer varig effekt enn flere veiledningsledd.
KS gir følgende innspill til tiltak og finansiering som kan styrke kommunesektorens digitale sikkerhet, beredskap og motstandskraft:
1. De foreslåtte 10 mill. kronene til statsforvalternes arbeid med veiledning og kompetanseheving i kommunene kan i stedet benyttes til sektorovergripende tiltak gjennom KS. Dette vil gi større nasjonal effekt gjennom felles verktøy, kompetansetiltak, øvelser og beredskapsstøtte som kan tas i bruk av alle kommuner og fylkeskommuner.
2. KS ber komiteen fremme følgende merknad i sin budsjettinnstilling:
Komiteen mener at tiltak som bygger varig kapasitet og digital motstandskraft i kommunesektoren, herunder felles sikkerhetsløsninger, operative sikkerhetsmiljøer, kompetansetiltak, øvelser og felles verktøy som kan tas i bruk av hele sektoren må prioriteres.
Til orientering for justiskomiteen - Kommunene har ikke tilgang til godkjente informasjonssystemer for behandling av gradert informasjon
Dette gjelder Forsvarsdepartementets budsjett, men KS mener det er viktig at justiskomiteen er orientert om saken. KS vil følge opp det konkrete innspillet i forsvarskomiteens høring.
Sikker digital samhandling i totalforsvaret - Kommunene må inkluderes i de nasjonale løsningene for gradert samhandling – Statens graderte plattformtjenester
Regjeringen styrker Statens graderte plattformtjenester betydelig i 2027, men budsjettforslaget inneholder ingen særskilt satsing som sikrer kommunene tilgang til Nasjonal BEGRENSET plattform. Kommunene er grunnpilaren i den nasjonale beredskapen og må ha tilgang til sikre digitale samhandlingsløsninger dersom de skal kunne løse sine oppgaver i krise og krig. Mangelen på sikre samhandlingskanaler mellom kommunene og andre totalforsvarsaktører inkludert forsvarssektoren innebærer en betydelig sårbarhet.
KS vil foreslå at staten bør etablere en egen flerårig satsing for etableringskostnadene for kommunesektorens tilknytning til NBP.
Skal totalforsvaret fungere etter hensikten, må også kommunesektoren ha tilgang til de samme sikre samhandlingsløsningene som øvrige sentrale aktører i beredskapssystemet.
Forandringsfabrikken Stiftelse · 12. oktober 2026Innspill fra ForandringsfabrikkenVis
INNSPILL FRA
FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL JUSTISDEPARTEMENTETS. PROP. 1 S (2026-2027)
Tusen takk for muligheten til å gi innspill til justisdepartementets behandling av Statsbudsjettet 2027
FF henter systematisk inn svar fra representative grupper av barn som avgjørelser gjelder, oftest under 18 år. Dette gjøres i undersøkelser, som gjennomføres i tett samarbeid med forskere. FF gjør denne innhentingen for å bidra til at stortingspolitikere, departement og direktorat har et kunnskapsgrunnlag som inkluderer oppsummerte synspunkter fra barn, i alle beslutninger som angår dem, slik de er forpliktet til. Professor Marit Ursin og professor Arild Bjørndal har metodeansvar for FFs undersøkelser.
Dette innspillet bygger på oppsummerte synspunkter/kunnskap fra barn utsatt for vold eller overgrep, og unge som har begått kriminalitet fra rapportene “Justisproffene”(2009), “Rett og sikkert” (2019), “Sint utenpå vondt inni”(2020), “Ikke slem det handler om noe” (2021), samt annen kunnskapsinnhenting Forandringsfabrikken har gjennomført siste året med unge i målgruppen.Det bygger i tillegg på barns menneskerettigheter, i FNs barnekonvensjon.
I innspillet bruker vi begrepet «barn» om alle personer under 18 år, i tråd med definisjonen i FNs barnekonvensjon artikkel 1.
INNSPILL 1: BARN SOM BUDSJETTPROSESSER GJELDER, MÅ INVOLVERES
Norge rapporterte til FNs barnekomité i 2025 om hvordan barns rettigheter etter barnekonvensjonen sikres i Norge og fikk deretter mer enn 40 merknader. En av merknadene er å sikre forpliktelsen dere stortingspolitikerne har, til å involvere barn i arbeidet med budsjettet. Dette betyr å hente inn synspunkter fra grupper av de barna som blir påvirket av budsjettet, inkludert barn i vanskelige livssituasjoner.
Politikere er forpliktet til å systematisk involvere barn i vanskelige livssituasjoner i budsjettprosesser
Med henvisning til sin generelle kommentar nr. 19 (2016) om offentlig budsjettering for å realisere barns rettigheter, anbefaler komiteen at staten:
(d) Systematisk involverer og konsulterer barn i prosessene for lokal og nasjonal budsjettering, inkludert å sikre deltakelse av barn i sårbare situasjoner.
Så langt vi vet har ikke Justisdepartementet i noen budsjettprosess sikret denne forpliktelsen.
FF ber:
Stortinget be regjeringen redegjøre for om grupper av barn under 18 år som er utsatt for vold og overgrep, og barn som har begått kriminalitet, har fått mulighet til å uttale seg fritt i arbeidet med JD sitt forslag til statsbudsjett for 2027.
Stortinget be regjeringen redegjøre for hvordan barnas synspunkter er dokumentert, og hvordan synspunktene er tillagt behørig vekt i utarbeidelsen av budsjettforslaget som ble lagt frem for Stortinget.
INNSPILL 2: LOVVERKENE PÅ JUSTISFELTET MÅ SIKRE BARNS RETTIGHETER ETTER ARTIKKEL 3,12 OG 16
Blant merknadene Norge fikk fra FN`s barnekomite i 2025 var:
6. …Komiteen anbefaler at det iverksettes tiltak for å sikre at barns rettigheter eksplisitt innarbeides i all lovgivning, inkludert forvaltningsloven, sosialtjenesteloven, integreringsloven og relevante helselover som er utformet for å sikre befolkningens velferd.
De viktige rettigheter barn har etter barnekonvensjonen er ikke beskrevet tydelig i forvaltningsloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, eller i konfliktrådsloven.
Dette er barns rett til å:
få informasjon (artikkel 12)
uttale seg fritt (artikkel 12)
vite og få uttale seg før opplysninger om dem deles (artikkel 16)
at avgjørelser skal tas til deres beste (artikkel 3)
Barn har gjennom 15 år sagt at de ikke forteller om det de er utsatt for, om det de strever med eller handlinger som er gjort, når de ikke blir samarbeidet med. Artikkel 3, 12 og 16 i barnekonvensjonen er artikler som sikrer at barn blir samarbeidet med i alle handlinger og avgjørelser som angår dem.
Justisdepartementet har til nå ikke villet ta inn disse rettighetene konkret i de ulike lovene, med dobbeltregulering som begrunnelse. Gjennom mer enn 15 års arbeid på dette feltet har vi lært at det er urimelig å forvente at fagfolk på justisfeltet skal kunne tolke særlovene sammen med menneskerettsloven. Dette må de i dag i praksis kunne, fordi barnerettighetene ikke er skrevet inn i lovene på justisfeltet.
Familiekomitéen på Stortinget bestemte seg i 2021 for å ta barn som strever på dypt alvor og å ta disse rettighetene inn i barnevernloven, se §§1-3 og 1-4. Dette gjorde de fordi det ble viktig, fordi lovene skulle fungere for barn. Forskrifter, veiledere og retningslinjer på barnevernfeltet beskrev deretter tydeligere hvordan fagfolk kunne samarbeide med barn. Nå ber vi dere i justiskomiteen om å ta ansvar for disse livsviktige endringene for barn.
FF ber:
Stortinget be regjeringen gjennomgå lovgivningen på justisfeltet for å sikre at den tydelig beskriver FNs barnekonvensjons artikkel 3, 12 og 16 om barns rett til informasjon, til å uttale seg fritt, til å få vite og uttale seg før opplysninger deles og til at avgjørelser skal tas til barnet beste.
INNSPILL 3: NY SATSING: ALLE BARN SOM SKAL I AVHØR MED POLITIET FÅR OPPNEVNT FORSVARER
FF foreslår denne nye satsingen, for å sikre barns trygghet og rettssikkerhet og mener dette totalt vil være et ressursbesparende tiltak. I dag har ikke alle barn som er mistenkt for å ha begått kriminalitet rett til forsvarer når de skal i avhør hos politiet.
I riksadvokatens retningslinjer for politiavhør av barn som er er mistenkt i straffesaker står det at:
Barn som er frihetsberøvet eller innbragt etter politiloven har som hovedregel rett til oppnevnt forsvarer
Dersom en sak har alvorlighetsgrad der det er en realistisk mulighet for straff i form av ubetinget fengsel, må det antas at vilkåret «særlige grunner» så å si alltid vil være oppfylt, skal forsvarer søkes oppnevnt. Tilsvarende dersom det er en realistisk mulighet for at barnet ved domfellelse vil bli idømt samfunnsstraff eller ungdomsstraff.
I Forandringsfabrikkens undersøkelse “Ikke slem det handler om noe” svarte kun 25% av ungdommene at de hadde hatt forsvarer i avhør. Det tydelige hovedsvaret var at de aller fleste ungdommene ønsket forsvarer, men manglet informasjon om muligheten, og var redde for å virke “skyldige” hvis de spurte.
Ungdommer har ikke samme mulighet som voksne til å sikre sine egne rettigheter, og da er det avgjørende å få ha med seg en voksen i avhør som kan hjelpe til med å passe på rettighetene deres.
FF ber:
Stortinget be regjeringen om å lovfeste at alle barn som avhøres av politiet som mistenkt, får oppnevnt en forsvarer.
Betong Norge · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Betong Norge til Justiskomiteen – Statsbudsjettet 2027Vis
Tilfluktsrom må bli en tydeligere del av styrkingen av den sivile beredskapen
Betong Norge representerer nærmere 400 bedrifter i norsk betongindustri. Våre medlemsbedrifter leverer materialer og løsninger til kritisk infrastruktur, bygg og anlegg over hele landet. I en tid med mer usikkerhet enn før, og der internasjonale regler for staters sameksistens i økende grad utfordres, mener vi at lokal og regional produksjonskapasitet må styrkes, og at fysisk beskyttelse av sivilbefolkningen må få en klarere plass i statens satsing på samfunnssikkerhet.
Regjeringen peker i Prop. 1 S (2026–2027) på behovet for økt sivil motstandskraft og viser til arbeidet med et helhetlig vernekonsept for befolkningen. Forslag til ny forskrift om tilfluktssteder er sendt på høring, og regjeringen vil blant annet legge større vekt på lokale behovsvurderinger, kartlegging og vedlikehold av eksisterende tilfluktsrom og bruk av eksisterende bygg og infrastruktur som dekningsrom.
Dette er viktige steg, men er ikke nok til å sikre befolkningen beskyttelse når det trengs. Det må bygges opp redundans, altså en overkapasitet på tilfluktsrom og dekningsrom i alle byer og tettsteder. Betong Norge mener også at arbeidet nå må bevege seg fra utredning og kartlegging til konkret gjennomføring. DSB må tilføres ressurser, få et utvidet mandat og få hjemmelsgrunnlaget på plass slik at de kan pålegge etablering av tilflukts- og dekningsrom.
Norge har i dag tilfluktsromkapasitet for mindre enn 45% av befolkningen. Det er i praksis ikke bygget nye tilfluktsrom siden 1998, samtidig som befolkningen har økt og eksisterende tilflukts- og dekningsrom fremdeles fjernes når bygg rives eller får nye funksjoner. Regjeringen har selv slått fast at tilfluktsrom er det sivile beskyttelsestiltaket som gir høyest beskyttelse mot skader ved krigshandlinger, det er derfor et paradoks at hjemmelsgrunnlaget kommer på plass, og tiltakene settes i verk.
I statsbudsjettet foreslås bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap økt fra om lag 2,53 til 2,88 milliarder kroner. Betong Norge kan imidlertid ikke se at det samtidig følger en tydelig, øremerket satsing på oppgradering eller etablering av tilfluktsrom.
Betong Norge ber derfor justiskomiteen om å:
sikre tilstrekkelige midler til kartlegging, rehabilitering og oppgradering av eksisterende tilfluktsrom og aktuelle dekningsrom.
be regjeringen utarbeide en konkret og finansiert plan for hvordan tilfluktsromkapasiteten skal økes der behovs- og risikovurderinger tilsier det
sørge for at nye regler raskt følges opp med praktiske tiltak, og at kommuner og andre ansvarlige aktører får nødvendige rammer til å gjennomføre dem
Betong er et naturlig materiale i konstruksjoner som gir beskyttelse, betongindustrien er en typisk distriktsnæring med betongstasjoner og betongelementprodusenter i hele landet. Denne produksjonskapasiteten betyr at man kan sette i verk rask utbygging av tiltak som gir sivilbefolkningen beskyttelse. I tillegg gir den lokale/regionale produksjonskapasiteten en sikker leverandør av tunge konstruksjoner for det militære forsvaret av Norge. Mineralske materialer, betong og stål er basismaterialene når det haster å etablere beskyttelse.
Norge bruker betydelige ressurser på å styrke Forsvaret. En troverdig totalberedskap forutsetter at vi samtidig investerer i beskyttelsen av sivilbefolkningen. Tilfluktsrom bør derfor behandles som en nødvendig del av den nasjonale beredskapsinfrastrukturen – og følges opp med konkrete investeringer allerede i 2027.
Norges Skiskytterforbund · 12. oktober 2026Norges Skiskytterforbund advarer mot økte våpengebyrerVis
Høringsinnspill budsjetthøring
Justiskomiteen
Innspillet er relatert til Prop 1S (2026-2027) Kap.3440 Politiet, Post 5 (endringer av gebyr i våpenforvaltningen)
Norges Skiskytterforbunds hovedbudskap
Norges Skiskytterforbund (NSSF) ber Justiskomiteen om ikke å legge til grunn økte gebyrinntekter fra våpensøknader utover virkningen av endret gebyrpraksis fra 2026, før finansieringsmodellen er gjennomgått på nytt.
Forslaget om betydelig høyere gebyrer og gebyrlegging av flere saksområder vil etter vårt syn gi urimelige belastninger for skiskyttere, familier og frivillige. Det er heller ikke tilstrekkelig dokumentert hvordan kostnadene er beregnet eller hvilke konsekvenser ordningen får.
Digitalisering skulle gi lavere kostnader
NSSF har tidligere påpekt at forslaget bryter med de forventningene som ble skapt da digital våpenforvaltning ble utviklet. I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsskriv nr. 7 fra 2021, «Ny digital våpenforvaltning», ble det lagt til grunn at investeringen skulle finansieres innenfor eksisterende gebyrnivå, og at gebyret skulle reduseres til nytt selvkostnivå etter at investeringen var dekket inn. Departementet skrev også at det ikke ble vurdert som aktuelt å øke gebyret. Når gebyrene nå foreslås økt kraftig, må det forklares hvorfor effektiviseringsgevinstene ikke kommer brukerne til gode.
Store utslag for unge skiskyttere og familier
NSSF har (i 2026) 5551 medlemmer, om lag 3000 aktive skiskyttere og 1195 som løste skiskytterlisens i sesongen 2025/2026. Rekruttering forutsetter at det er økonomisk mulig å begynne med idretten. For unge utøvere, må foresatte ofte ha nødvendige tillatelser for å håndtere og transportere våpen til trening og konkurranser.
I vårt tidligere høringssvar viste vi til et eksempel der gebyrkostnadene for en ny skiskytterfamilie med én utøver og to foresatte ville øke fra 1743 til 3760 kroner. Gebyret for én enkelt våpensøknad for en søker som allerede har våpen, foreslås økt fra 745 til 2630 kroner. Det tilsvarer om lag 253 prosent økning, eller at den nye satsen er om lag 353 prosent av den gamle. Tallene illustrerer hvor merkbar belastningen kan bli. Eksemplene må ses i lys av de konkrete søknadstypene og satsene som vedtas.
Fra januar 2026 er det dessuten innført gebyr per våpen og våpendel, der samtidige søknader tidligere kunne omfattes av ett gebyr. Dette har allerede økt kostnadene for brukerne, før de ytterligere foreslåtte satsøkningene. Den samlede effekten må synliggjøres.
Konsekvenser for klubber og frivilligheten
Høyere gebyrer rammer ikke bare den enkelte utøver. Klubber som anskaffer eller forvalter våpen til opplæring og utlån, kan få høyere kostnader som må dekkes gjennom klubbøkonomi eller medlemsbetaling. Det kan gjøre det vanskeligere å tilby lavterskelaktivitet og lånevåpen til nye og unge utøvere. Også eventuelle gebyrer knyttet til godkjenning og kontroll av oppbevaring må vurderes særskilt for frivillige organisasjoner.
Skytterlag og foreninger driver en betydelig del av landets skytebaneinfrastruktur gjennom frivillig arbeid. Anleggene brukes også til trening og øving av offentlige aktører, blant annet politi og Forsvaret. Gebyrmodellen må derfor vurderes opp mot den samfunnsnytten organisasjonene skaper, ikke bare kostnadene i den enkelte forvaltningssak.
Gebyrer må ikke bli en generell finansiering av kontrolloppgaver
NSSF anerkjenner behovet for en forsvarlig og effektiv våpenforvaltning, inkludert nødvendig kontroll og tilsyn. Vi mener likevel at det må skilles tydelig mellom gebyrer for en konkret tjeneste overfor en søker og finansiering av myndighetenes bredere kontroll- og sikkerhetsoppgaver. Når generelle tilsyns- og kontrollkostnader veltes over på den enkelte søker, får ordningen preg av sektoravgift fremfor betaling for en avgrenset tjeneste. Det må dokumenteres at gebyrgrunnlaget er forenlig med regelverket for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.
Mangelfull konsekvensutredning og medvirkning
I vårt høringssvar fra mai påpekte vi manglende vurderinger av virkningene for rekruttering, økonomisk deltakelse og frivillige organisasjoner. Vi reagerte også på den korte tiden mellom høringsfristen 19. juni og den da planlagte ikrafttredelsen 1. juli. Etter vårt syn er disse innvendingene fortsatt relevante ved budsjettbehandlingen. Det nye budsjettforslaget bør ikke vedtas uten at organisasjonenes innspill og de samlede virkningene av gebyrendringene er vurdert og dokumentert.
NSSF ber justiskomiteen om å
ikke budsjettere med ytterligere økte gebyrinntekter fra våpensøknader før en ny vurdering er gjennomført
be om åpne, etterprøvbare kostnadsberegninger og en tydelig avgrensning mellom gebyrfinansierte tjenester og offentlige kontrolloppgaver
kreve en grundig vurdering av konsekvensene for unge utøvere, familier, klubber, rekruttering og frivillighet
legge til rette for reell dialog med berørte jeger- og skytterorganisasjoner før en revidert modell fremmes
En moderne, digital våpenforvaltning må kombinere god kontroll og sikkerhet med effektiv saksbehandling, forutsigbare kostnader og rimelige rammevilkår.
Oslo, 12. oktober 2026
Med vennlig hilsen
Norges Skiskytterforbund
Arne Horten Emilie Nordskar
President Generalsekretær
Juristforbundet · 12. oktober 2026Fred forutsetter rettVis
Årets fredspris til dommeren Navi Pillay minner oss om at lov og uavhengige rettsinstitusjoner er en forutsetning for fred og sikkerhet. Det samme gjelder Norges beredskap: Når samfunnet settes under press, må domstolene, påtalemyndigheten og rettshjelpen fortsatt beskytte innbyggernes rettigheter og kontrollere myndighetenes maktbruk.
Juristforbundet støtter satsingen på politi, teknologi og sivil beredskap, men etterlyser et tilsvarende løft for resten av rettskjeden. Rettsstaten er en del av samfunnets kritiske infrastruktur.
Juristforbundet ber komiteen om å
kreve en reell opptrappingsplan for antallet påtalejurister
styrke bemanningen og sikkerheten i domstolene og bevilge 30 millioner kroner til den digitale førstelinjetjenesten
sikre at økt aktivitet i politiet følges av kapasitet i hele straffesakskjeden
reversere kuttet i spesielle rettshjelptiltak og finansiere en nasjonal førstelinjetjeneste for rettshjelp
fastsette salærsatsen i tråd med Salærrådets anbefaling
Hele straffesakskjeden må styrkes
Regjeringen foreslår 500 millioner kroner til digitalisering av politiet. Det er nødvendig, men flere verktøy og økt operativ kapasitet kan gi flere og mer komplekse saker. Gevinsten uteblir dersom sakene blir liggende hos påtalemyndigheten eller flyttes videre til kø i domstolene og kriminalomsorgen.
Påtalemyndigheten i politiet får 1 832,4 millioner kroner. Den særskilt omtalte styrkingen på 38 millioner er en overføring fra politiets budsjett. Den høyere påtalemyndigheten får 417,7 millioner, en nominell økning på om lag 2,7 prosent.
Dette er ikke et kapasitetsløft som står i forhold til politisatsingen.
Stortingets vedtak om en opptrappingsplan for påtalejurister er ikke reelt fulgt opp. Regjeringen viser til tidligere bevilgninger og veksten fra 2024 til 2025, men legger ikke frem bemanningsmål, tidsplan eller flerårig finansiering. Politijuristene i Juristforbundet etterlyser oppfølgingen av denne og er bekymret for at det ikke bevilges midler i årets statsbudsjett til dette. Komiteen bør samtidig be regjeringen synliggjøre hvordan økt aktivitet i politiet påvirker ressursbehovet i resten av straffesakskjeden. Vi viser til Politijuristenes egne høringsinnspill for nærmere begrunnelse.
Domstolene trenger bemanning digitalisering og sikkerhet
Juristforbundets Dommerforening beskriver et betydelig underskudd på dommere, høy arbeidsbelastning og økende restanser. Vi støtter at kravet til minimumsbemanning oppheves for dommerbemanningen, slik at ressursene kan tilpasses saksmengde, geografi og rekruttering. Samtidig vil en opphevelse neppe gi raske innsparinger.
Eventuelle frigjorte ressurser må derfor ikke tas ut som stillingskutt, men brukes ved underbemannede rettssteder. Juristforbundet støtter behovet for et bemanningsløft og viser til Dommerforeningens egne høringsinnspill for en nærmere redegjørelse.
Domstoladministrasjonen har prioritert 30 millioner kroner til en digital førstelinjetjeneste med veiledning, støtte til prosesskriv og «Min side». Tjenesten kan gjøre domstolene mer tilgjengelige og avlaste dommere og saksbehandlere, men budsjettet inneholder ikke en særskilt bevilgning.
Komiteen bør bevilge midlene. Digitaliseringen må samtidig ivareta digitalt utenforskap, personvern, informasjonssikkerhet og menneskelig kontroll med KI.
Juristforbundet deler Dommerforeningens bekymringer om at budsjettet ikke gir midler til permanent sikkerhetskontroll i flere tinghus. I dag har bare Oslo tingrett og Høyesterett slik kontroll, samtidig som trusselbildet er i stadig og betydelig endring. Ansatte, aktører og publikum må være trygge i rettsbygningene.
Komiteen bør derfor styrke domstolenes ramme til sikkerhetstiltak.
Tilgang til juridisk bistand må styrkes
Spesielle rettshjelptiltak og førstelinjetjeneste:
Regjeringen vil kutte tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak med 35 millioner kroner, til 64,5 millioner. Tiltakene gir svært viktig lavterskel rettshjelp til utsatte grupper, som har et grunnleggende behov for å få sine rettigheter ivaretatt. Det er ikke dokumentert at de samme gruppene vil få et like tilgjengelig og spesialisert tilbud etter kuttet. Kuttet bør reverseres.
Stortinget har bedt regjeringen følge opp en nasjonal førstelinjetjeneste for rettshjelp, men budsjettet inneholder ikke etableringsmidler. Komiteen bør be regjeringen finansiere oppstart i 2027. Tjenesten må ha juridisk kompetanse og være tilgjengelig også for personer som ikke kan bruke digitale løsninger.
Salærsatsen:
Satsen foreslås økt fra 1 375 til 1 432 kroner, men følger ikke Salærrådets faglige anbefaling. Rådet beregnet allerede ved inngangen til 2025 et anbefalt nivå på 1 508 kroner. Vedvarende underregulering svekker rekrutteringen til straffesaker og rettshjelpsordningen. Satsen må følge Salærrådets anbefaling.
Samtykkealliansen · 12. oktober 2026Samtykkealliansens høringsinnspill til justiskomiteen – statsbudsjettet 2027Vis
Samtykkealliansen er et partipolitisk uavhengig nettverk av 50 organisasjoner som jobbet for å endre straffeloven slik at seksuell omgang uten samtykke skulle regnes som voldtekt. Vi jobber nå for implementeringen av loven. Arbeidsutvalget i alliansen består av Amnesty International, Sex og samfunn, Norske Kvinners Sanitetsforening og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK ).
Den nye samtykkebestemmelsen ble vedtatt i Stortinget 6. juni 2025 og trådte i kraft 1. juli 2025. Dette var et viktig gjennombrudd, men lovendringen alene er ikke nok. For at den skal fungere etter hensikt, må den følges opp med systematisk opplæring av rettsaktører inkludert politi og påtalemyndigheter, , informasjon om lovendringen til befolkningen og forebyggende og holdningsskapende arbeid inkludert gjennom styrket seksualitetsundervisningen. Det er også avgjørende at politiet og påtalemyndigheten både har tilstrekkelig kapasitet og nødvendig kompetanse til å håndheve loven på en grundig og rettssikker måte.
Voldtekt er et uløst og underprioritert samfunnsproblem
22% av norske kvinner og 3% av norske menn har vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Voldtekt er altså et kriminalitetsproblem, et folkehelseproblem og et likestillingsproblem som rammer svært store deler av befolkningen. I statsbudsjettet for 2027 omtaler regjeringen voldtekt som «eit uløyst samfunnsproblem som krev ein styrkt og meir målretta innsats» (Prop. 1 S, s. 25), slik også Voldtektsutvalget gjorde i sin utredning fra 2024. Regjeringen peker også på vedvarende utfordringer med etterforskningskapasitet og spesialistkompetanse i politiet (s. 146). Likevel er det få spor av noen styrket og målrettet innsats mot voldtekt i budsjettet.
Juristforbundet har kartlagt erfaringer og utfordringer med den nye samtykkebestemmelsen blant sine medlemmer som jobber med voldtektssaker. En tredjedel (35%) av dem som besvarte undersøkelsen, oppga at de ikke har fått opplæring om den nye bestemmelsen etter at den trådte i kraft. Samtidig oppga nesten 40 % at de opplever en meget stor (8%) eller stor (31%) grad av usikkerhet i vurderingen av skyldspørsmålet. Hver fjerde respondent (23%) oppga at de ikke opplever at etterforskere, påtale og dommere er omforente i hvordan den nye samtykkebestemmelsen skal anvendes og forstås. Ifølge en undersøkelse gjennomført av LDO sommeren 2026, ett år etter at lovendringen hadde trådt i kraft, fantes det fremdeles ingen saker som hadde blitt iretteført etter de nye vilkårene i voldtektsbestemmelsen. Flere av sakene som LDO hadde gjennomgått, gjaldt handlinger som lå flere år tilbake i tid. Det gir grunn til å spørre om voldtektssaker prioriteres tilstrekkelig i straffesakskjeden.
Politidirektoratets og Riksadvokatens rapport Straffesaksbehandlingen i politiet 2025 bekrefter alvoret. Oppklaringsprosenten for saker etter den ordinære voldtektsbestemmelsen var 23 prosent i 2025, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 185 dager. Bare 47 prosent av de påtaleavgjorte voldtektssakene ble avgjort innen fristen på 130 dager. Rapporten dokumenterer også vedvarende svakheter i etterforskningen, blant annet knyttet til etterforskningsledelse og sikring av digitale bevis. Det pekes samtidig på utfordringer med kapasitet, bemanning og å beholde erfarne etterforskere og påtalejurister.
Voldtektsutvalget anbefalte i NOU 2024: 4 (punkt 22.5.5) at alle politidistrikter skal ha egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og seksuallovbrudd. Utvalget understreket at dette krever tilstrekkelige ressurser, og at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet må sørge for at prioriteringen gjennomføres nasjonalt. Dette var også et hovedkrav fra Samtykkealliansen under fjorårets budsjetthøring.
Vi er positive til at regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan mot voldtekt i 2027. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor vi må vente i tre år fra Voldtektsutvalget la fram sine anbefalinger i 2024, før regjeringen presenterer en plan for å følge dem opp. Vi er også positive til at følgeforskningen på samtykkeloven endelig skal komme i gang, i tråd med Stortingets vedtak fra juni 2025. Men forskning kan ikke erstatte et systematisk arbeid med å gjennomføre loven i praksis. Til tross for gjentatte innspill fra aktørene på feltet savner vi fortsatt en tydelig og tilstrekkelig satsing på opplæring, kompetanseheving og ressurser til politi og påtalemyndighet. Det er derfor særlig kritikkverdig at vi heller ikke kan se at budsjettforslaget for 2027 inneholder særskilte, tallfestede bevilgninger til å gjennomføre Voldtektsutvalgets anbefaling om egne spesialiserte etterforsknings- og påtaleenheter i alle politidistrikter. Når regjeringen selv erkjenner at voldtekt er et uløst samfunnsproblem som krever en styrket og mer målrettet innsats, er det vanskelig å forstå hvorfor denne erkjennelsen ikke følges opp med konkrete budsjettprioriteringer. Samtykkealliansen forventer at arbeidet styrkes allerede i 2027, og at nødvendige tiltak ikke utsettes i påvente av enda en handlingsplan.
Samtykkealliansens krav til justiskomiteen
Samtykkealliansen viderefører kravet fra fjorårets budsjetthøring om øremerkede midler til egne spesialiserte etterforsknings- og påtaleenheter for voldtekt og seksuallovbrudd i alle politidistrikter, i tråd med Voldtektsutvalgets anbefalinger i NOU 2024: 4.
Vi ber justiskomiteen styrke bevilgningene over kap. 440, post 01 og kap. 443, post 01 i 2027, med tydelige føringer om at midlene skal brukes til å styrke etterforsknings- og påtalekapasiteten, sikre nødvendig spesialistkompetanse i voldtektssaker, i tråd med anbefalingene fra Voldtektsutvalget.
Vi mener det er maktpåliggende at voldtekt og seksuelle overgrep som kriminalitetsform får langt høyere prioritet hos politiet og påtalemyndigheten, både når det gjelder forebygging, etterforskning, beskyttelse av utsatte og straffeforfølgning av gjerningspersoner. Samtykkealliansen håper at komiteen gjennom sine merknader vil bidra til et paradigmeskifte, slik at voldtekt møtes med de ressurser og prioriteringssignaler som kriminalitetsformen krever.
Norsk tolkeforening · 12. oktober 2026Statsbudsjettet for 2027 – kap. 466, post 21Vis
Vedrørende reversering av kuttet i tolkers godtgjørelse i justissektoren
Norsk tolkeforening (NTF) ber om at kuttet i tolkers godtgjørelse reverseres, og at tolker igjen godtgjøres med 4/5 av den offentlige salærsatsen fra 1. januar 2027 i påvente av en helhetlig revidering av salærordningen som er planlagt ferdig i april 2027.
NTF mener at kuttet svekker tilgangen til kvalifiserte tolker og dermed rettssikkerheten.
Dårligere tilgang til kvalifiserte tolker svekker rettssikkerheten
Tolker er profesjonelle aktører og en uunnværlig del av justissektors infrastruktur. For at rettsprosesser skal kunne gå smidig for seg, er det viktig med høy kompetanse i alle ledd. Det å tolke for den norske justissektoren stiller krav til mer enn å beherske juridisk terminologi. Tolken skal forstå sakens sammenheng og rettsprosessenes natur, håndtere krevende etiske situasjoner og bruke riktig tolkemetode, ofte simultantolking. Høy tolkefaglig kompetanse er derfor en forutsetning for en effektiv bruk av statens tid og ressurser i retten. Arbeidet utføres ofte under tidspress og med alvorlige konsekvenser dersom noe blir feil.
NTFs erfaring er at kuttet har bidratt til at flere av landets høyest kvalifiserte tolker velger bort justisoppdrag. Dette påvirker tilgangen til nødvendig kompetanse i domstolene, politiet, barneverns- og helsenemndene og ved advokatoppdrag. I tillegg er salærforskriftens bestemmelser førende for hvordan mange andre aktører lønner tolkers arbeid.
Når den høye tolkefaglige kompetansen blir mindre tilgjengelig, oppstår ikke bare et bemanningsproblem, men et demokratisk problem. Mangelfull eller feilaktig tolking kan føre til at mennesker ikke forstår prosessen de deltar i, eller ikke selv blir forstått. I ytterste konsekvens kan de miste rettigheter og muligheter de ellers ville hatt. Det kan rettsstaten ikke være bekjent med.
Tolkelovens krav til bruk av tolk, kvalifikasjoner og profesjonell yrkesutøvelse må følges av vilkår som gjør det mulig å beholde kompetansen. Anerkjennelse av tolkers betydning må komme til uttrykk gjennom mer enn fine ord, men først og fremst gjennom betingelsene tolker blir møtt med i praksis.
Erfaringene etter kuttet gir grunn til bekymring
NTF har mottatt tilbakemeldinger fra andre aktører i justissektoren om at det er blitt vanskeligere å skaffe tolker etter kuttet. Aktørene NTF har dialog med rapporterer om lengre og mer tungvinne administrative prosesser når man prøver å få tak i tolk.
Vi er også kjent med tilfeller der tolker er blitt dimittert på grunn av utilstrekkelig kompetanse, og der personer er blitt løslatt som følge av manglende tilgang på tolk. Disse eksemplene gir grunn til bekymring.
NTF stiller også spørsmål ved de påståtte besparelsene som kuttet i tolkesalæret skulle utgjøre. Tolkemangel og misforståelser kan medføre gjentakelser, lengre møter, utsatte saker og behov for ytterligere kontroll. Vår konklusjon er derfor at for dårlig kvalitet er fordyrende. Flere aktører lønner tolkearbeidet etter salærforskriftens bestemmelser, deriblant politiet, noe som gjør at dårlig kvalitet kan forplante seg gjennom lang saksgang i form av økt ressursbruk over tid.
Kuttet må vurderes sammen med øvrige innstramminger
I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen å redusere tolkers andel av den offentlige salærsatsen fra 4/5 til 2/3. Flere aktører, blant annet domstolene selv, Advokatforeningen og Juristforbundet, i tillegg til tolkeorganisasjonene, protesterte mot forslaget. Det ble likevel vedtatt med virkning fra 1. januar 2026.
Reduksjonen i tolkenes andel av salærsatsen innebærer et kutt på om lag 16,7 prosent sammenlignet med hva tolker ville fått med samme salærsats og den tidligere andelen.
Kuttet kom i tillegg til innstramminger i godtgjørelsen for reisefravær og avlyste oppdrag. De samlede endringene rammer derfor både betalingen for utført arbeid og kompensasjonen for tiden tolken har satt av til oppdraget.
Det er mange korte oppdrag som lønnes etter salærforskriften, blant annet fengslingsmøter, tilståelsessaker, avhør og samtaler mellom advokat og klient. Likevel beslaglegger slike oppdrag mye tid i tolkens tilfelle. Ved avkorting eller avlysning av oppdrag blir tolken ofte sittende igjen med svært lite. En avlysning av en tre ukers lang tolkebestilling i retten mer enn tre dager i forkant resulterer for eksempel i null kroner i kompensasjon. Dette viser at justisoppdrag ikke automatisk er attraktive, men tvert imot svært risikable å påta seg sammenliknet med andre sektorer.
De fleste tolker er i tillegg frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Honoraret må også gi rom for forberedelser, administrasjon og økonomisk sikring ved ferie og sykdom. I tillegg, ved avlysning eller tidligere avslutning kan tolken som regel ikke erstatte den frigjorte tiden med annet inntektsgivende arbeid på eget initiativ.
I budsjettforslaget for 2026 ble den forventede innsparingen ved reduksjonen i tolkers andel anslått til 22 millioner kroner. NTF mener denne innsparingen må etterprøves gjennom undersøkelser av samlet ressursbruk i justissektoren etter endringen.
Rettssikkerheten kan ikke settes på vent. Staten må sikre vilkår som gjør det mulig å beholde og bruke den tolkefaglige kompetansen justissektoren trenger.
Ungdom og Fritid · 12. oktober 2026Forebygging av barne- og ungdomskriminalitetVis
Ungdom og Fritid anerkjenner regjeringens styrkede innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, men mener at den brede, universelle forebyggingen får for liten oppmerksomhet i forslaget til statsbudsjett for 2027. Regjeringens nye satsinger er i stor grad rettet mot barn og unge som allerede har begått kriminalitet, eller som står i særlig fare for å bli involvert.
Dette er viktige tiltak, men samtidig må innsatsen mot ungdomskriminalitet også handle om å forhindre at barn og unge havner i slike situasjoner i utgangspunktet. Det forutsetter at kommunene har ressurser til å opprettholde og videreutvikle åpne, inkluderende fritidstilbud og andre universalforebyggende tiltak.
Ungdom og Fritid ber derfor justiskomiteen om å fremme følgende merknad:
Komiteen understreker at en helhetlig innsats mot barne- og ungdomskriminalitet må innebære både målrettede tiltak for barn og unge i risikosonen, og universelle forebyggende tiltak som når alle barn og unge. Komiteen viser til at fritidsklubber og andre åpne møteplasser er viktige arenaer for fellesskap, mestring og tidlig forebygging. Komiteen mener derfor at regjeringen må sikre at universell forebygging får en tydeligere plass i den samlede kriminalitetsforebyggende innsatsen, og legge til rette for økonomiske virkemidler og forpliktende tverrsektorielt samarbeid som også inkluderer fritidssektoren.
Fritidsklubber som en del av kriminalitetsforebyggingen
Fritidsklubber har siden 1950-tallet vært en del av det forebyggende arbeidet for barn og unge i Norge. Gjennom å være åpne og rusfrie møteplasser, skaper fritidsklubbene arenaer for fellesskap, mestring og tilhørighet, der ungdom møter trygge voksne og får mulighet til å delta på egne premisser.
Fritidsklubbene har også en viktig rolle i det tverrfaglige forebyggende arbeidet i kommunene. De fleste klubber inngår i SLT-samarbeid og samarbeider tett med blant annet skole, politi og barnevern. Gjennom relasjoner og tillit kan ungdomsarbeidere fange opp utfordringer tidlig og bidra til at barn og unge får støtte og oppfølging før problemene utvikler seg.
Betydningen av slike tilbud understøttes også av forskning. En stor studie fra London i 2024 viste at når fritidsklubber legges ned, øker ungdomskriminaliteten, og hver krone som spares, koster samfunnet tre ganger så mye i økt kriminalitet og tapte utdanningsløp. Også ekspertgruppen om barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, som leverte sin rapport De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt i 2025, peker på betydningen av gode fritidsarenaer og helhetlig oppfølging av barn og unge.
Universell forebygging må styrkes
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet med ytterligere 119,8 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, som en del av den såkalte «trygghetspakken.» Som komiteen er kjent med skal dette gå til å styrke oppfølgingen av barn i konfliktrådet, raskere behandling av straffesaker mot unge lovbrytere, tiltak i barnevernet og tettere individuell oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet. Ungdom og Fritid mener at dette er viktige tiltak for å følge opp barn og unge som allerede befinner seg i utsatte situasjoner. Samtidig etterlyser vi en tydeligere satsing på den universelle forebyggingen, som kan bidra til å redusere behovet for mer inngripende tiltak senere.
Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er ikke utelukkende et ansvar for justissektoren. Det viktigste forebyggende arbeidet skjer i barn og unges hverdagsliv, gjennom familien, skolen og fritiden. Skal man som samfunn lykkes med å forhindre rekruttering til kriminalitet, må også de universelle tilbudene i kommunene styrkes.
Regjeringens Kommunale forebyggingsprogram for barn og unge skal legge til rette for mer helhetlig og tverrsektorielt forebyggende arbeid. Ungdom og Fritid er positive til intensjonene bak programmet, men vil samtidig understreke at ordningen ikke består av friske midler, men heller en sammenslåing og omdisponering av eksisterende tilskuddsmidler innenfor inkluderings- og forebyggingsfeltet. Det er derfor ikke gitt at omleggingen innebærer en tilsvarende styrking av de lokale forebyggende tilbudene. Når kommunene samtidig står overfor krevende økonomiske prioriteringer, er vi bekymret for at universelle og ikke-lovpålagte tilbud som fritidsklubber fortsatt vil bli nedprioritert.
En helhetlig kriminalitetsforebyggende politikk må både hjelpe barn og unge som allerede er i risikosonen, og sikre at færre havner der i utgangspunktet. Det krever at den universelle forebyggingen får en tydeligere plass i den samlede nasjonale innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet, og at fritidssektoren anerkjennes som en viktig del av dette tverrsektorielle samarbeidet.
Om Ungdom og Fritid
Ungdom og Fritid er landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus. Vi representerer over 750 fritidsklubber, rundt 3 000 ungdomsarbeidere og et fritidsklubbfelt som når om lag 120 000 barn og unge. Fritidsklubbene er lavterskel universalforebyggende møteplasser som tilbyr trygge, rusfrie omgivelser hvor ungdom kan delta på egne premisser med profesjonelle ungdomsarbeidere til stede.
Finans Norge · 12. oktober 2026Finans Norges innspill til justiskomiteens behandling av Statsbudsjettet for 2027Vis
Behov for fortsatt satsing på arbeidet mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking
Det understrekes i budsjettproposisjonen at arbeidet mot den alvorlige profittmotiverte kriminaliteten må videreføres. Det følger naturlig av Meld. St. 15(2023-2024) at dette er et prioritert område. Internasjonalisering, profesjonalisering, ny teknologi og kunstig intelligens bidrar til at det er stor dynamikk på dette kriminalitetsområdet. Et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor er nødvendig for å sikre at samfunnet opparbeider tilstrekkelig motstandskraft mot denne kriminaliteten. Finans Norge støtter at arbeidet mot den alvorlige profittmotiverte kriminaliteten fortsatt styrkes.
I arbeidet mot den økonomiske kriminaliteten er det også helt nødvendig at tiltak på flere forvaltningsområder ses i sammenheng.
Her byr budsjettåret 2027 på viktige utfordringer.
Fristen for gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke (AML-pakken) er satt til 10. juli 2027. AMLA (Anti-Money Laundering Authority) er under etablering i Frankfurt. AMLA vil bli en helt sentral aktør i arbeidet med å harmoniseres arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i Europa. I det vesentligste antas det at AML-pakken er EØS-relevant. Det er lagt til grunn av en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet 15. november 2024. I rapporten fra denne arbeidsgruppen av 23. januar 2026, foreslås AML-pakken gjennomført i Norge gjennom en ny anti-hvitvaskingslov.
Dette lovforslaget berører både Finansdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets forvaltningsområder. EUs sjette hvitvaskingsdirektiv stiller nye krav både til FIUer (Financial Intelligence Units) og tilsynsmyndigheter. Det er viktig for finansnæringen at Norge implementerer AML-pakken så nært i tid med EU som mulig.
I 2027-2028 skal Norge også evalueres av FATF (Financial Action Task Force). Det er en omfattende prosess som vurderer nasjonale tiltak med et kritisk blikk og som også er viktig for Norges omdømme.
Hverken EUs AML-pakke eller FATF-evalueringen er nevnt i departementets budsjettproposisjon. Finans Norge mener dette er viktige prosesser som det må knyttes nødvendige ressurser til både neste år og til nødvendig oppfølging i årene fremover.
Her er det også viktig å understreke at styrking av politi og påtalemyndighet er sentralt for å sikre nødvendig kompetanse i straffesaksarbeidet.
I 2025 sendte norske banker 23 586 meldinger om mistenkelige forhold til FIU i Økokrim. En rapport utgitt av Politidirektoratet i mai 2024 slår fast at antall opprettede straffesaker på bakgrunn av slike meldinger er få og bruken av finansiell etterretning er lav. Videre samarbeid og utvikling i anti-hvitvaskingssporet må sikte mot en mer effektiv bruk av finansiell etterretning.
De senere årene har sett et betydelig antall regelendringer som bidrar til å styrke informasjonsutveksling. Det er nå viktig at disse hjemlene benyttes på en god og treffsikker måte og at digitale muligheter utnyttes.
Den generelle tildeling i budsjettet til digital satsing og utvikling må også komme arbeidet mot den alvorlige økonomiske kriminaliteten til gode.
Samarbeid er fortsatt et nøkkelbegrep når det gjelder arbeidet mot den alvorlige profittmotiverte kriminaliteten.
Som lansert av Regjeringen i juni, er det planlagt etablering av et nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet (ø-krimsenter) fra 1. januar 2027. I henhold til budsjettproposisjonen skal offentlige og private aktører jobbe sammen med Økokrim for å bidra til bedre og mer treffsikker forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Senteret skal bl.a. hindre at organiserte kriminelle utnytter tillitsbaserte velferdssystem ved å manipulere offentlige registre. Det er ikke avsatt særskilte midler i budsjettet i denne sammenheng. Det er viktig at et slikt senter får rammevilkår som muliggjør effektivt samarbeid og informasjonsdeling mellom offentlig og privat sektor.
Finans Norge ber komiteen medvirke til at Nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet (Økrimsenteret) gis rammevilkår som gir mulighet for rask og adekvat operasjonalisering av senterets virksomhet.
Finans Norge ber Justiskomiteen bidra til rask avklaring av ny kapitaliseringsrente og tidspunktet for ikrafttredelse.
Forsikringsforetakene må fastsette premier som er tilstrekkelige og gjenspeiler risikoen, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7-5. Endringer i kapitaliseringsrenten påvirker erstatningsnivået og dermed også premiene. Foretakene trenger derfor avklaring i god tid før endringer trer i kraft, slik at premietariffer og produkter kan tilpasses og kundene varsles. Markedet forventer normalt at prisendringer varsles minst tre måneder før gjennomføring.
Samtidig arbeides det med endringer i arbeidsulykkesbegrepet og yrkessykdomslisten. Endringene vil kunne øke kostnadene i yrkesskadeforsikringen og få betydning for virksomhetenes samlede personalforsikringsordninger. For mange bedrifter kan det derfor bli nødvendig å gjennomgå flere dekninger samtidig.
Videre står det i statsbudsjettforslaget at refusjonssatsen til NAV (1,20 per utbetalte krone) forblir uendret - den har vært uendret siden 1991. Dersom kapitaliseringsrenten reduseres, vil erstatningsutbetalingene og dermed også refusjonen til NAV øke, uten at folketrygdens underliggende utgifter nødvendigvis øker tilsvarende. Finans Norge mener derfor at refusjonssatsen må vurderes på nytt.
Finans Norge oppfordrer justiskomiteen til å bidra til at endringene avklares så tidlig som mulig, og at ikrafttredelse og overgangsbestemmelser samordnes. Det vil gi foretakene nødvendig tid til å beregne konsekvenser, tilpasse produkter og premier og gi kundene forutsigbar informasjon.
Abelia · 12. oktober 2026Abelias høringsinnspill til justiskomiteen – statsbudsjettet 2027Vis
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO, med rundt 2 900 virksomheter innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.
Vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Beredskap handler i dag like mye om teknologisk sårbarhet, informasjonsberedskap og forsyningslinjer som om militære trusler. NSM har registrert cyberhendelser mot så å si alle samfunnssektorer. Da må vi lykkes bedre med å mobilisere ressursene i kunnskaps- og teknologinæringslivet, forskningssektoren og frivilligheten, og samarbeidet med disse aktørene bør styrkes og formaliseres.
Budsjettet tar viktige steg gjennom å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt ved å etablere et næringsberedskapsråd for digital sikkerhet, og å styrke frivilligheten. Det er mindre positivt at forskningsmidlene reduseres, og at den nye klareringsmyndigheten varsler lengre saksbehandlingstid.
Abelia ber særlig Stortinget om å:
gi næringsberedskapsrådet et reelt mandat og be regjeringen utvikle et langsiktig investeringsprogram for cybersikkerhet
be regjeringen sette mål for saksbehandlingstiden i Klareringsdirektoratet
øke Justis- og beredskapsdepartementets tilskudd til forskning på samfunnssikkerhet og beredskap
Digital sikkerhet
Abelia støtter forslaget om økt bevilgning til NSM. Regjeringen foreslår blant annet 10 mill. kroner til et nytt næringsberedskapsråd for digital sikkerhet, slik at «den samla evna til å handtere hendingar skal vere større enn det styresmaktene kan levere åleine». Abelia har bedt om bedre løsninger for samhandling på gradert nivå, bedre tilgang til trussel- og sikkerhetsinformasjon, samt en myndighetsfunksjon for å bygge tverrsektoriell situasjonsforståelse. Det er noe uklart om det foreslåtte næringsberedskapsrådet er ment å dekke dette behovet, eller om mandatet i realiteten overlapper med det Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) leverer i dag.
Abelia støtter etablering av et råd som gir reell tilgang til trussel- og sikkerhetsinformasjon, der det også finnes gode løsninger på gradert nivå, og der deltakelse ikke springer ut av egenfinansiering. Kunnskaps- og teknologibedriftene som leverer sikkerhetstjenester og digital infrastruktur må være representert.
Samtidig mangler fortsatt et langsiktig løft for kompetanse, forskning og trening i cybersikkerhet, og en felles informasjonskanal for digital sikkerhet til bedrifter og innbyggere etter dansk modell. En andel av midlene som brukes på å innfri NATO-målet om å bruke minst 1,5 prosent av BNP på sivile tiltak som støtter forsvarsevnen og motstandskraften, bør investeres i tiltak for cybersikkerhet.
Når NSM vokser kraftig, er det viktig at ressursene konsentreres om oppgavene som følger av sikkerhetsloven. NSM bør i større grad la sektortilsyn og næringsliv utføre oppgaver der det er hensiktsmessig, slik Gjedrem II-utvalget anbefalte, i stedet for å bygge parallell kapasitet til et velfungerende marked.
Abelia ber Stortinget:
Be regjeringen gi næringsberedskapsrådet et mandat for informasjonsdeling, også på gradert nivå, og sikre at kunnskaps- og teknologibedrifter deltar.
Be regjeringen utvikle et nasjonalt, langsiktig investeringsprogram for cybersikkerhet, med satsing på kompetanse, forskning og trening. Dette kan finansieres innenfor NATO-målet om sivile tiltak som støtter forsvarsevnen.
Be regjeringen etablere en felles informasjonskanal for digital sikkerhet til bedrifter og innbyggere etter dansk modell.
Be regjeringen tydeliggjøre skillet mellom NSMs myndighetsrolle og oppgaver som kan løses av markedet.
Be regjeringen utrede muligheten for en felles kryptert rapporteringsportal for hendelsesrapportering på tvers av NSM, Datatilsynet og sektortilsyn.
Sikkerhetsklarering
Utvidelsen av sikkerhetsloven har økt behovet for klarert personell i privat sektor, og lang saksbehandlingstid er allerede en flaskehals for IKT-, rådgivnings- og forskningsmiljøer som leverer til Forsvaret og kritisk infrastruktur. Vi imøteser at Klareringsdirektoratet (KDIR) etableres som felles sivil-militær klareringsmyndighet, og noterer at det er rundt 30 000 saker i året. Bevilgningen øker, men det gjør også oppgavemengden. Regjeringen skriver selv at saksbehandlingstiden kan bli lengre i en overgangsperiode.
Abelia ber Stortinget:
Be regjeringen fastsette et mål for saksbehandlingstiden i KDIR, og hindre at sammenslåingen fører til nedprioritering av sivile klareringssaker.
Sikre at KDIR har kapasitet til veiledning av virksomheter.
Be regjeringen arbeide aktivt for et felles nordisk regime for sikkerhets- og adgangsklarering.
Forskning på samfunnssikkerhet
Tilskuddet til Forskningsrådet går ned, samtidig som departementets egne midler til forskning og evaluering slås sammen med ordinære driftsmidler. Det er et svakt signal i totalberedskapsåret, når PST styrkes med 250 mill. kroner og NSM med nesten 200 mill. kroner. Forskningsrådets nye senterordning for forsvarsevne, trygghet og beredskap er et godt grep for å samle sivile og militære miljøer, men Justis- og beredskapsdepartementet bør bidra med friske midler. Forskningsinstituttene har stor kompetanse på cybersikkerhet, kritisk infrastruktur og beredskap som bør tas i bruk.
Abelia ber Stortinget:
Øke kap. 400, post 73, øremerket departementets bidrag til regjeringens forskningssatsing på forsvarsevne, trygghet og beredskap.
Be regjeringen lyse ut en større andel av departementets forskningsmidler i åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet.
Frivillighetens rolle i beredskapen
Frivillige organisasjoner er blant de mest kostnadseffektive beredskapsressursene vi har. Tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten (kap. 455, post 71) øker fra 106,0 til 120,0 mill. kroner. Det er nær de minst 15 mill. kronene Abelia har bedt om i tråd med totalberedskapsmeldingen, og vi støtter det. Men det frivillige beredskapsansvaret må følges av forutsigbar finansiering og en tydelig plass i beredskapsstrukturen.
Abelia ber Stortinget:
Be regjeringen utarbeide en nasjonal frivillighetsstrategi for beredskap, med tydelig rolleavklaring og plan for finansiering.
Digital identitet
EUs forordning om digital identitet (eIDAS 2.0) forplikter EU- og EØS-landene til å tilby en digital lommebok. Lommeboken blir en grunnmur for trygg digital samhandling og for å forebygge identitetsmisbruk og økonomisk kriminalitet.
Abelia ber Stortinget:
Be regjeringen prioritere arbeidet med en digital lommebok til alle, med en strategi for utrulling og bruk i samarbeid med næringslivet.
Kjartan Almenning /s/
Næringspolitisk direktør
Redd Barna · 12. oktober 2026Redd Barnas innspill til Statsbudsjett Prop. 1 S (2026–2027)Vis
Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som arbeider for at barn skal få innfridd sine rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon. Vi jobber særlig med barns rett til en trygg oppvekst med beskyttelse mot vold, seksuelle overgrep og andre former for kriminalitet, inkludert på digitale arenaer.
Styrk den forebyggende innsatsen mot digitale trusler og risikoer
Redd Barna ser positivt på at barne- og ungdomskriminalitet er løftet fram som et prioritert område, og at forslaget tar på alvor at stadig yngre barn blir involvert i alvorlig kriminalitet, særlig på digitale arenaer. Vi støtter budsjettforslagene og de konkrete tiltakene som skal styrke tidlig innsats og sikre tettere oppfølgning av unge som bryter loven.
Selv om forslaget inneholder viktige tiltak for å håndtere den stadig mer komplekse kriminalitetsutviklingen på digitale arenaer, mener vi at dette ikke er tilstrekkelig for å hindre nyrekruttering til kriminalitet. Redd Barna mener at det må satses betydelig mer på treffsikre gode forebyggende tiltak i barns oppvekstmiljø- og arenaer, og at det må satses mer på å styrke kommuners kriminalitetsforebyggende arbeid og kapasiteten til å drive godt forebyggende arbeid ut fra dagens trusselbilde. Voksne i skolen, hjelpetjenester og på fritidsarenaer bør framover spille en enda sterkere rolle i å avdekke og følge opp unge som gradvis utvikler lojalitet og kontakt med risikopersoner og farlige og ulovlige nettmiljøer.[1] Barns digitale hverdag innebærer at de bare er få tastetrykk unna risikomiljøer og personer på de plattformene (sosiale medier/spill) unge flest bruker mest. En ny Kripos-rapport viser at unge blir forsøkt rekruttert til cyberrettet kriminalitet, rekruttering til volds- og trusseloppdrag, narkotikatilgjengelighet og eksponering mot narkotikakultur.[2]
Styrking av kommuners kriminalitetsforebyggende arbeid er også avgjørende for å forebygge og håndtere de overgrepene som er mest utbredt. Forskning viser at det er høy forekomst av vold, seksuelle overgrep og digitale overgrep mellom jevnaldrende.19 Fokus på forebygging som kan hindre, avdekke og beskytte barn mot vold og overgrep er også i tråd med overordnet prioritering Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner Trygghet for alle (2024-2028).[3] Dessuten har styrking av forebygging og bedre koordinering av tiltak, spesielt primærforebygging, tydelige anbefalinger Voldtektsutvalget.[4] Forøvrig viser vi til Voldsalliansens innspill, som Redd Barna støtter seg til.
Redd Barna anbefaler
Øke tilskuddet med 20 millioner til å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet som det forebyggende politiet driver i samarbeid med barns oppvekstarenaer kommunalt (kap. 433, Post 60, Tilskot til kommunar)
Lage en forpliktende plan for å følge opp Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, herunder tydelige budsjettmessig forpliktelser i hele perioden planen er virksom.
Lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner
Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022 viser at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner.[5] Riksrevisjonen slo fast at kommuner uten en handlingsplan for vold i nære relasjoner i mindre grad har rutiner for å avdekke og varsle om vold og for å samordne tjenestene og de har også i mindre grad kompetansetiltak for de ansatte. Myndighetene har i snart 20 år oppfordret kommunene til dette, men det holder ikke. Nå må alle kommuner systematisere sitt forebyggende arbeid og ha klare rutiner og nødvendig kompetansepåfyll for de ansatte. Videre er det avgjørende at kommunene også får tilstrekkelig med midler til en koordinatorfunksjon til å følge opp en slik handlingsplan.
Redd Barna etterlyser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med utredningen og lovforslaget som skulle komme i løpet av våren 2025. Redd Barna er kjent med at utredningen er ferdigstilt, men at regjeringen ønsker å utsette videre behandling av saken til våren 2027. Redd Barna mener at en slik utsettelse er uheldig både for saken og for den offentlige debatten at et stortingsvedtak blir liggende på denne måten. Redd Barna ber Justiskomiteen om å følge opp at regjeringen kommer tilbake til Stortinget og følger opp anmodningsvedtak 613 fra behandlingen av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Redd Barna mener:
Alle kommuner må ha en lovfestet plikt til å ha en handlingsplan for vold i nære relasjoner samt midler til en koordinatorfunksjon.
Sikre Statens Barnehus
Barnehusmodellen er avgjørende for barn i politianmeldte saker om vold og overgrep for å sikre barnevennlige rettsprosesser og helhetlig oppfølging av barn. Ifølge Evaluering av Statens barnehus 2021, er det utfordringer i barnehusmodellen fordi straffesporet flere steder dominerer for mye. Redd Barna mener evalueringens funn må følges opp av tiltak og budsjetter over statsbudsjettet for 2026.
FNs barnekomité kom i juni 2025 med anbefalinger til hva norske myndigheter bør gjøre for å oppfylle barnekonvensjonen. En av anbefalingene fra barnekomiteen er at myndighetene må sikre gjennomføring av anbefalingene i evalueringsrapporten om Statens Barnehus, særlig ved å styrke den medisinske komponenten, styrke samarbeidet med den lokale barneverntjenesten og oppfølgingstilbudet.
I forbindelse med behandling av opptrappingsplanen på Stortinget ble det vedtatt to forslag som gikk på å utvide målgruppen til barnehusene. Det ene forslaget gikk på å utvide målgruppen for barnehusene til å gjelde mistenkte barn, innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte. Dette er avgjørende for å sikre rettsikkerheten og ivaretakelsen for barn og ungdom som er mistenkte, samt sikre et godt tilbud til alle barn under 18 år. I det andre forslaget ba Stortinget regjeringen om å utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide målgruppen for barnehusene, slik at også barn mellom 16 og 18 år kan få tilrettelagte avhør på lik linje med andre barn.
Redd Barna er kjent med at arbeidet med utvidelse av målgruppen er igangsatt og at barnehusets mandat fra februar 2024 er utvidet til å omfatte målgruppen barn under 16 år mistenkt for forhold som rammes av straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd, men at regjeringen mener at resterende utvidelser av målgruppene krever utredninger og vil vurderes senere. Redd Barna etterlyser at regjeringen igangsetter de nødvendige utredningene slik at barnehusene raskest mulig vil bli et tilbud til alle barn under 18 år.
Redd Barna anbefaler:
Strukturen og organiseringen av barnehusene må endres i tråd med anbefalingene i evalueringen. Barnehusene må tilføres tilstrekkelige midler og en finansieringsmodell som sikrer barnehusene autonomi og bygger opp om det helhetlige tilbudet.
Helhetstilbudet, herunder blant annet medisinske undersøkelser, korttidsbehandling, kartleggingssamtaler og oppfølgingsarbeid må styrkes i tråd med evalueringens anbefalinger (JD, Kap 440, post 01).
Barnehusene må få forpliktet ansvar for barn som er mistenkte, og barn som er mistenkte må få samme rettigheter som fornærmede og vitner. Barnehusets målgruppe må videre utvides til å gjelde alle barn opp til 18 år. Statens barnehus må tilføres tilstrekkelige midler for kunne ivareta en utvidet målgruppe (JD, Kap 440, post 01).
[1] Redd Barna (2020). Vi ser bare toppen av isfjellet: Kommuners kriminalitetsforebyggende arbeid med barn og ungdoms nettrisikoer
[2] Kripos (2026). Farer som barn utsettes for på sosiale medier og internett
[3] Justis- og beredskapsdepartementet (2023). Prop. 36 S (2023-2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – «Trygghet for alle»
[4] Justis- og beredskapsdepartementet (NOU 2024:4). Voldtekt – et uløst samfunnsproblem
[5] Riksrevisjonen, 2022, Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner Dokument 3:8 (2021−2022))
Tilsynsrådet for kriminalomsorgen · 12. oktober 2026Tilsynsrådet for kriminalomsorgenVis
Det nasjonale Tilsynsrådet for kriminalomsorgen ble etablert 1. januar 2025. Tilsynsrådet består av en fast ledelse på tre personer: Verna Rege Nilssen, Oddvar Thorbjørnsen Faltin og Tonje Lilaas Larsen. Den lokale forankringen er videreført gjennom lokale medlemmer, organisert etter Statsforvalternes embetsområder. Sivilrettsforvaltningen har oppgaven som sekretariat for rådet. Sekretariatet er lokalisert i Vardø.
Siden oppstart har vi besøkt samtlige fengsler i Norge flere ganger, samt én av overgangsboligene og noen av friomsorgskontorene. Vi har vært i fengslene på ordinære tilsyn, i tillegg til at vi har vært på tilsyn etter samtlige uventede dødsfall siden 01.01.2025. Etter hvert tilsyn blir det utarbeidet en rapport. Vi har også vært på det vi kaller velferdsbesøk, der vi besøker fengslene for å snakke med de innsatte som vil dele sine erfaringer med oss.
På vegne av de innsatte er vårt budskap til Justiskomiteen og Stortinget:
Innsatte og domfelte trenger mer enn en låst dør. De trenger fellesskap, aktivitet, verdige boforhold og en reell mulighet til å forberede seg på livet etter soning.
Vi er bekymret over en kriminalomsorg som vi ser i dag er sterkt preget av bemanningsutfordringer og krav om innsparinger.
Isolasjon
Vi er særlig bekymret for den økte isolasjonen som vi ser i norske fengsler i dag. I noen fengsler er det som skulle være et unntak, blitt en del av hverdagen. Kutt i planlagt tid utenfor cellene blir en rutinemessig praksis i enkelte fengsler. Svært ofte på grunn av bemanningsutfordringer.
Det er stor forskjell på å være fratatt friheten og å være fratatt menneskelig kontakt.
Isolasjon kan skade helsen, forverre psykiske lidelser og øke risikoen for selvskading og selvmord. Det bidrar også til økt utagering, i verste fall skade på ansatte eller andre innsatte. Belastningene kan følge den enkelte også etter løslatelse. Vi må spørre: Hvilken tilstand skal mennesker være i når de kommer ut igjen?
Slik praksisen er i ferd med å utvikle seg står Norge i fare for å bryte menneskerettighetene daglig.
Aktivitet
Vi er også svært bekymret for at aktivitetstilbudet og sysselsettingen reduseres.
Arbeid, opplæring og meningsfulle aktiviteter er ikke pynt på soningen. Det er det noe av det viktigste innholdet i arbeidet med å forberede mennesker på løslatelse.
En ordentlig arbeidsdag gir struktur. Den gir ferdigheter, mestring og erfaring med å ta ansvar. Det er noe av dette vi ønsker at mennesker skal ta med seg ut etter endt soning. Vi kan ikke forvente at noen skal mestre en hverdag med arbeid og ansvar etter løslatelse, når soningen først og fremst har lært dem å være bak en låst dør. Derfor ber vi Stortinget sikre en økonomi som sørger for nok ansatte til å gi innsatte reelt fellesskap, mindre isolasjon og et meningsfullt tilbud om arbeid, opplæring og aktivitet gjennom dagen. I tillegg til verdige boforhold og kontakt med dem som skal ta dem imot på utsiden.
Forhold i fengsel
Det er positivt at Regjeringen nå har bevilget midler til rask ferdigstillelse av nye høysikkerhetsfengsler for menn. Vi forutsetter en tilsvarende fremdrift i bygning av et moderne og tilrettelagt høysikkerhetsfengsel for kvinner.
Kriminalomsorgen er for øvrig mye mer enn bare høysikkerhetsfengsler. Vi ber dere også rette blikket mot lavsikkerhetsfengsler og overgangsboliger. Flere av disse holder til i en bygningsmasse som er utdatert og som aldri var ment å fungere som fengsel. Mange steder er bygningsmassen av en standard som motvirker tilbakeføringsarbeidet, mer enn den tilrettelegger.
Som nevnt innledningsvis er vi bekymret for de pålegg om budsjettkutt vi nå ser i kriminalomsorgen. Et budsjettkutt er ikke nødvendigvis en besparelse. Hvis resultatet blir dårligere helse og svakere forutsetninger for å klare seg etter løslatelse, kan regningen fort bli større – for den enkelte, for helsetjenestene og for samfunnet.
De innsatte skal tilbake til et nabolag. Til en familie. Til en hverdag blant oss andre.
Spørsmålet er ikke bare hva fengselsdriften koster. Spørsmålet er også hva det koster å la være å forberede mennesker på livet etterpå.
Et tryggere samfunn begynner også på innsiden av fengselsmurene.
Vi viser for øvrig til vår årsrapport for 2025 som dere finner her; https://www.sivilrett.no/tilsynsradet-for-kriminalomsorgen/rapporter-og-publikasjoner/arsmeldinger
Vi viser også til de rapportene som er ferdigstilt og publisert etter stedlige tilsyn som dere finner her; https://www.sivilrett.no/tilsynsradet-for-kriminalomsorgen/rapporter-og-publikasjoner
Tilsynsrådet for kriminalomsorgen ser frem til å møte Justiskomiteen og svare på spørsmål.
Spillavhengighet Norge · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Spillavhengighet NorgeVis
Høringsinnspill til justiskomiteen – statsbudsjettet 2027
Vedrørende Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, særlig kapittel 430 Kriminalomsorgen, post 01 og 70, samt namsmyndighetenes arbeid med gjeldsordning.
Innledning
Spillavhengighet Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som arbeider for å forebygge spilleavhengighet og hjelpe mennesker som rammes av pengespill og problematisk dataspilling. Gjennom våre selvhjelpsgrupper, svartjenester og øvrige tilbud møter vi daglig mennesker som opplever alvorlige økonomiske, sosiale og psykiske konsekvenser av spilleproblemer.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027.
Spilleavhengighet kan ha alvorlige konsekvenser som strekker seg langt utover den enkelte. Gjeld, økonomisk kriminalitet, ødelagte relasjoner og psykiske helseutfordringer er blant problemene vi møter gjennom vårt arbeid.
De siste halvannet årene har vi også samarbeidet tett med kriminalomsorgen for å styrke kunnskapen om spilleavhengighet og utvikle hjelpetilbud for innsatte. Erfaringene har vært svært positive, men viser samtidig et betydelig behov for videre innsats.
Vi ønsker særlig å løfte tre områder for komiteen.
1. Styrket forebygging og hjelpetilbud for spilleavhengighet i kriminalomsorgen
Spilleavhengighet kan være en medvirkende årsak til økonomisk kriminalitet og andre lovbrudd. For mennesker som soner en straff, kan ubehandlet spilleavhengighet og omfattende gjeld gjøre veien tilbake til samfunnet særlig krevende.
Soning bør være en mulighet til å bearbeide problemene som har bidratt til kriminalitet, ikke en periode hvor utfordringene får utvikle seg videre uten nødvendig hjelp. Økonomiske bekymringer, skam, isolasjon og psykiske belastninger kan vedvare eller forsterkes under soning. Uten tilstrekkelig oppfølging risikerer vi at mennesker løslates med de samme utfordringene som førte dem inn i kriminalitet.
Spillavhengighet Norge har gjennom et prosjekt de siste halvannet årene etablert samarbeid med Ålesund fengsel, Hustad fengsel, Tunga fengsel, Oslo friomsorg og Møre og Romsdal friomsorg. Vi arbeider også med å etablere samarbeid med ytterligere enheter.
Prosjektet har gitt svært oppløftende erfaringer. Vi har gjennomført samtaler med domfelte og pårørende, etablert selvhjelpstilbud og bidratt til kompetanseheving blant ansatte.
Over 100 ansatte i kriminalomsorgen har deltatt på opplæring om spilleavhengighet, konsekvensene av avhengigheten og hvordan problematikken kan håndteres under straffegjennomføring. Oslo friomsorg har etablert en fast ordning med kompetanseheving fra oss to ganger årlig.
Seks innsatte deltar i faste samtaler gjennom vårt selvhjelpstilbud. En særlig styrke har vært bruken av likepersoner med egenerfaring fra spilleavhengighet, hvor enkelte også har soningsbakgrunn. Dette gir en unik mulighet til å skape tillit, gjenkjennelse og håp hos mennesker som ellers kan ha høy terskel for å oppsøke hjelp.
Samtidig er det utfordrende å tilby hjelp innenfor kriminalomsorgens sikkerhetsmessige rammer. Begrensninger i kontakt med omverdenen kan gjøre regelmessig oppfølging vanskelig. At fengslene har åpnet for digitale møter, er derfor et viktig fremskritt som viser vilje til å finne løsninger.
Gjennom prosjektet har vi også skissert et mulig oppfølgingsforløp for innsatte med spilleavhengighet, med mål om å forebygge tilbakefall til både spilling og kriminalitet. Vi ønsker på sikt å utvikle dette videre til et mer systematisk tilbud i kriminalomsorgen.
De positive erfaringene har også skapt ambisjoner om egne fagdager, tettere samarbeid med Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og at spilleavhengighet blir et tydeligere tema i utdanningen av ansatte.
Prosjektet står nå i fare for å avsluttes i 2027 som følge av manglende finansiering.
Vi har forsøkt å sikre videreføring og utvikling gjennom søknader til Stiftelsen Dam, men har så langt fått avslag fordi andre prosjekter har oppnådd høyere prioritering i søknadsbehandlingen.
Dette er særlig beklagelig fordi personer under soning er en prioritert målgruppe i Handlingsplan mot spilleproblemer 2026–2029. Handlingsplanen omtaler også forebygging og behandling i kriminalomsorgen som et eget tiltak.
At en målgruppe er prioritert i en nasjonal handlingsplan, innebærer imidlertid ikke at konkrete hjelpetilbud automatisk får finansiering. Skal ambisjonene realiseres, må det også sikres ressurser til gjennomføring.
Det vil kreve om lag 400 000 kroner årlig å videreføre prosjektet på dagens aktivitetsnivå.
Med denne finansieringen kan vi bevare etablerte samarbeidsrelasjoner, videreføre hjelpetilbudene og bygge videre på kompetansen som allerede er utviklet. Det finnes også muligheter for geografisk utvidelse gjennom samarbeid med flere fengsler.
Vi mener dette er en beskjeden investering sett opp mot de potensielle menneskelige og samfunnsøkonomiske gevinstene ved å forebygge ny kriminalitet, redusere tilbakefall til spilleavhengighet og hjelpe mennesker tilbake til et selvstendig liv.
Spillavhengighet Norge ber komiteen sikre finansiering til videreføring av vårt arbeid i kriminalomsorgen, med et årlig behov på 400 000 kroner.
2. Mer likeverdig praksis og bedre kompetanse hos namsmyndighetene
Gjennom vårt arbeid møter vi mennesker som har utviklet alvorlige gjeldsproblemer som følge av spilleavhengighet. For mange er gjeldsordning avgjørende for å kunne etablere et nytt og stabilt liv.
Vi opplever imidlertid betydelige variasjoner i hvordan mennesker blir møtt av namsmyndighetene, og hvordan regelverket forstås og praktiseres.
Noen beskriver god oppfølging, tydelig kommunikasjon og grundige individuelle vurderinger. Andre forteller om manglende forståelse, uklare avgjørelser og en prosess som oppleves uforutsigbar og psykisk belastende.
Særlig utfordrende er ulik praktisering av skjønnsmessige bestemmelser. Begreper som «varig ute av stand», «støtende» og «særlige tilfeller» kan være vanskelige å forstå for mennesker som allerede står i en krevende livssituasjon. Når vurderingene i tillegg oppleves å variere mellom saksbehandlere og geografiske områder, svekkes tilliten til systemet.
Spilleavhengighet handler ikke bare om økonomiske tap. Mange lever med betydelig skam, angst og stress, noe som kan påvirke evnen til å håndtere dokumentasjon, kommunikasjon og praktiske forpliktelser.
Vi mener derfor at namsmyndighetene trenger bedre kompetanse om sammenhengen mellom spilleavhengighet, gjeld, psykisk helse og kriminalitet.
Det er viktig at den enkelte møtes med respekt og forståelse, samtidig som regelverket praktiseres konsekvent og forsvarlig. Vi etterlyser ikke særbehandling, men likebehandling og reelle individuelle vurderinger.
For mennesker som forsøker å legge spilleavhengighet og økonomisk kriminalitet bak seg, kan en uforutsigbar gjeldsordningsprosess bli et alvorlig hinder for rehabilitering.
Vi mener derfor at samarbeidet mellom namsmyndighetene, NAV, kriminalomsorgen og relevante frivillige organisasjoner må styrkes.
Spillavhengighet Norge ber komiteen prioritere kompetanseheving, tydeligere faglige retningslinjer og mer ensartet praksis hos namsmyndighetene, samt styrket samhandling mellom politi, kriminalomsorg, NAV og frivillige hjelpetilbud.
3. Frivillige organisasjoner som ressurs i rehabiliteringsarbeidet
Frivillige organisasjoner kan spille en viktig rolle i rehabiliteringen av mennesker som soner eller har sonet en straff.
Vi ønsker særlig å trekke fram organisasjonen Wayback, som gjennom sitt arbeid med nåværende og tidligere innsatte har vist betydningen av likepersonsarbeid, tillit og langsiktig oppfølging, og nevne at vi støtter deres arbeid og verdsetter samarbeid med dem.
Når vi sammen kan hjelpe mennesker med å bearbeide årsakene til kriminalitet er det ikke bare god rehabilitering. Det er også god kriminalitetsforebygging og god samfunnsøkonomi.
På vegne av styret i Spillavhengighet Norge
Magnus Pedersen
Politisk rådgiver
Barneombudet · 12. oktober 2026Barneombudet høringsinnspill til kapitler fordelt til JustiskomiteenVis
Barneombudet anbefaler at komiteen:
omgjør kuttet på 31,4 millioner kroner i tilskuddet til spesielle rettshjelpstiltak (kap. 470 post 72)
styrker de forebyggende ordningene rettet mot barne- og ungdomskriminalitet
styrker tilskuddsordningen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, og ber regjeringen innrette ordningen slik at en større andel går til tiltak for barn, også de yngste
ber regjeringen sørge for at barns behov og rettigheter vurderes eksplisitt i tiltakene i beredskapspakken
ber regjeringen beskytte normaliteten i barns liv så langt som mulig i beredskapslovgivningen.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 krever at barnets beste er et grunnleggende hensyn, også når ressurser fordeles i statsbudsjettet. FNs barnekomité har anbefalt Norge å tildele tilstrekkelige ressurser ut fra barns behov, særlig barn i utsatte situasjoner [1]. Vi ber justiskomiteen legge vekt på dette i budsjettbehandlingen.
Kuttet i rettshjelpstiltakene må omgjøres – kap. 470 post 72
Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak fra 96,0 millioner kroner i 2026 til 64,5 millioner kroner i 2027. Det er et kutt på om lag en tredjedel.
Tilskuddet er hovedfinansieringen for tiltak som Ung rettshjelp, Jussbuss, JURK, Gatejuristen og NOAS. De er gratis, oppsøkende og har kompetanse på problemene barn og unge møter, blant annet innen barnevern, skole, bolig, vold og utlendingsrett. Kuttet vil kunne gi færre saker, kortere åpningstider og nedlagte tilbud.
Regjeringen begrunner kuttet med at flere nå har rett til behovsprøvd rettshjelp. Men behovsprøvd rettshjelp forutsetter at man selv oppsøker advokat og søker om støtte, og det er nettopp her terskelen er høy for barn og unge. Regjeringen skriver selv at tiltakenes måloppnåelse har vært gjennomgående god.
Barneombudet ber komiteen omgjøre kuttet.
Forebygg tidlig
Barneombudet mener regjeringen må flytte mer av innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet tidligere i forebyggingskjeden. De nye satsingene i 2027 styrker i stor grad tiltak der utfordringene med kriminalitet for barn og unge allerede er kjente og identifiserte. Barneombudet er glade for regjeringens satsning på RISK-modellen mot vold i nære relasjoner, og på tettere oppfølgning av barn under 15 år i Konfliktrådet.
Kunnskapsgrunnlaget som omtaler sammenhenger mellom oppvekstsvilkår og kriminalitet i ungdomstiden er entydig: En stor andel av barn og unge med gjentatt kriminalitet har vært utsatt for vold i hjemmet eller andre livsbelastninger og omsorgssvikt[2]. Videre har mange av disse barna vært kjent for barneverntjenester og hjelpeapparat over lang tid og fra tidlig alder[3]. Konklusjonen er at det i større grad må rettes innsats mot barn tidlig og før problemene oppstår og blir for store. I Justis- og beredskapsdepartementet sin proposisjon er det kun 9,3 millioner kroner av totalt 119, 8 millioner kroner som går direkte til kommunene. Kommunene er i førstelinjen og de som står nærmest tjeneste nært barn og unge. Vi ser samtidig at noen av de forebyggende ordningene ikke tilfører friske midler:
Tilskuddsordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak (post 70) økes med 5 millioner kroner, men bare 2,1 millioner kroner er nye midler. Resten omprioriteres innenfor posten, samtidig som ordningen også skal dekke avhopperprogrammer. I 2026 ble det søkt om 59,9 millioner kroner, kun 8,6 millioner kroner ble tildelt.
Tilskuddet til forebygging av radikalisering (12,5 millioner kroner) tas ut av den øremerkede ordningen på post 60 og legges inn i rammetilskuddet til kommunene, samtidig som politiet advarer mot ekstreme nettsamfunn som rekrutterer barn.
Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (kap.846 post 63) ligger under Barne- og familiedepartementet. Barneombudet vil likevel kommentere programmet ovenfor Justiskomiteen. Dette fordi programmet er en av hovedsatsningene til regjeringen for å jobbe forebyggende og dermed hindre at barn havner i kriminalitet. Økningen til 1 milliard kroner består i hovedsak av midler som er flyttet. Vår gjennomgang av planene kommunene har for bruken viser at mesteparten går til lovpålagte stillinger i helsestasjonene, og at svært få planer har tiltak mot vold og overgrep. I tillegg vet vi at utekontakter og fritidsklubber taper i konkurransen om midlene. Når forebyggingen i kommunene ikke når barn i risiko, flyttes regningen over på politiet, domstolene og kriminalomsorgen.
Barneombudet ber derfor komiteen styrke tilskuddsordningene for kriminalitetsforebyggende tiltak med nye midler, beholde øremerkningen av radikaliseringstilskuddet og se innsatsen i sammenheng med forebyggingsprogrammet.
Vold mot de yngste
Mange barn vokser opp med vold som en del av hverdagen. Regjeringen viser selv til at barn under 18 år utgjorde nær 60 prosent av de fornærmede i meldte saker om mishandling i nære relasjoner i 2025[4]. Likevel får tilskuddsordningene for å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner ingen økning i 2027-forslaget.
Det er et stort behov langt utover det som kommer fra den foreslåtte bevilgningen. I 2026 kom det inn totalt 83 søknader på til sammen 39,4 millioner kroner. Det var kun 14 millioner kroner som ble fordelt. Her var det under en femtedel som gikk til tiltak rettet mot barn og unge. Ett eksempel var tiltak som lærer barnehageansatte å avdekke vold mot barn. Ett annet av tiltakene var rettet mot helsestasjon og de aller minste barna. Dette skjer samtidig som Barneombudet og Kripos er ekstra bekymret for at vold som rammer de yngste barna ikke blir oppdaget.
Barn inn i beredskapen
Regjeringen foreslår en sikkerhets- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner, en god del av dette skal gå til å styrke den sivile beredskapen. Stortinget har vedtatt at all krise- og beredskapslovgivning skal gjennomgås og oppdateres der det er naturlig, for å sikre at barnets beste er ivaretatt i. Barnebarometeret 2026 viser at syv av ti ungdommer i 9. klasse er bekymret for at det kan oppstå kriser som krig, pandemi eller økonomisk uro. 61 prosent sier at trygge og forberedte voksne er det viktigste for å dempe uro i en krise, og mer enn åtte av ti ønsker selv å bidra. I en felles uttalelse om barn og kriseberedskap fra mai 2026 ber de nordiske barneombudene myndighetene beskytte normaliteten i barns liv så langt som mulig.[5] Barneombudet ber komiteen sørge for at barns rettigheter og særlige behov vurderes eksplisitt i tiltakene som foreslås i pakken. Tiltak i kriser bør utformes slik at de i størst mulig grad ivaretar barns hverdagsliv, rutiner og sosiale relasjoner. I budsjettproposisjonen melder regjeringen at Stortingets vedtak om å gjennomgå krise- og beredskapslovene er fulgt opp, med henvisning til kommunal veileder fra DSB[6]. Barneombudet mener en veileder ikke kan erstatte den totale lovgjennomgangen Stortinget ba om, og ber komiteen anmode regjeringen om å gjennomføre denne.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon:
samfunnskontakt Simon Johnsen,
[email protected], tlf. 97 46 26 15
[1] (CRC/C/NOR/CO/7).
[2] politiets barn med gjentatt krim, de er våre barn, m fl).
[3] Oslo Kommune rapport om unge som begår gjentatt kriminalitet
[4] Prop. 1 S (2026–2027) Justis- og beredskapsdepartementet, punkt 1.6.3.1, s. 26.
[5] Felles uttalelse om barn og kriseberedskap fra de nordiske barneombudene, undertegnet i Stockholm 22. mai 2026, punkt 2: https://www.barneombudet.no/uploads/journal/Joint-Statement-on-Children-and-Emergency-Preparedness-signed.pdf
[6] https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/barnebarometeret-2026
Back in the Ring STI · 12. oktober 2026Invester i menneskene – ikke bare i mureneVis
Til Justiskomiteen, Høringsnotat
Kap. 430 Kriminalomsorgen, post 70 Tilskudd, Fra Stiftelsen Back in the Ring (BITR)
Invester i menneskene. Ikke bare i murene!
Stiftelsen Back in the Ring (BITR) ble etablert i 2012. I snart 15 år har vi arbeidet med mennesker som står i krysningen mellom rus, kriminalitet og utenforskap. Vi har ukentlig undervisning i 14 fengsler, ukentlige grupper i over 20 byer og minst 700 deltakere i året. Mange av instruktørene og mentorene våre har selv sonet eller vært rusavhengige. Gjennom Vendepunkt UNG følger vi unge i risiko for, eller på vei ut av, kriminalitet.
Kriminalomsorgen styrkes – frivilligheten står stille
Regjeringen foreslår å øke kap. 430 Kriminalomsorgen med 8,1 prosent, fra 6 938 til 7 502 mill. kroner. Tilskuddet til frivillige under post 70 øker med 0,7 prosent, fra 44,8 til 45,1 mill. kroner. Med prisveksten er det en reell nedgang. Vi støtter at det bygges gode fengsler og at bemanningen styrkes. Men skal tilbakefallet ned, må innholdet i soningen og overgangen til samfunnet styrkes like mye som murene.
Vår metode: verdibasert rehabilitering
BITR bygger på fire pilarer. Personlig ansvar: hver deltaker må lære å ta ansvar for egne valg og handlinger. Kropp og sinn: yoga, pust og fysisk aktivitet gir ro, disiplin og selvregulering. Rutiner og arbeid: struktur og arbeidstrening gir mestring og en vei mot jobb. Fellesskap og mentorskap: tidligere deltakere blir veiledere for nye. Vi møter mennesker med både krav og omsorg. Det er den kombinasjonen som bygger selvrespekt, og selvrespekt er det som gjør at et menneske velger annerledes neste gang.
Mer meningsfull tid og mindre isolasjon
Regjeringen skriver selv at bare 81 prosent av fengselsdøgnene hadde aktivisering i 2025, mot et mål på 85 prosent, og at mange innsatte har under åtte timer fellesskap i døgnet. Den nye loven mot isolasjon krever mer tid utenfor cella og mer menneskelig kontakt. Frivillige kan bidra raskt og rimelig. BITR gjennomførte i 2025 ukentlige klasser i 14 fengsler, workshops og oppfølging etter løslatelse for 726 000 kroner fra post 70. Fengslene ber om flere ukentlige tilbud enn vi har midler til.
Vi opplever at regelmessig yoga, pust og samtale gir roligere avdelinger, bedre samspill mellom innsatte og ansatte, og innsatte som får verktøy til å håndtere sinne, uro og impulser. Det er sikkerhetsarbeid i praksis.
Det glipper når fengselsporten åpner
En 19-åring som løslates, trenger ikke bare en avtale med Nav om to uker. Han trenger noen å ringe samme kveld og et sted å møte opp neste morgen. Vi møter deltakerne i fengsel og står der når de kommer ut, med de samme instruktørene og mentorene. Relasjonen som ble bygget innenfor murene, følger med ut. Den samme personen som møtte deg i fengselet, kan stå der når du kommer ut.
Unge lovbrytere: koble ungdomsteamene til fellesskapet
Regjeringen foreslår 6 mill. kroner til et nytt ungdomsteam i kriminalomsorgen for innsatte mellom 18 og 24 år, og 15 mill. kroner til styrket oppfølging av barn i Konfliktrådet. Evalueringen av ungdomsteamene peker på bedre samordning med eksterne aktører som en suksessfaktor. Gjennom Vendepunkt UNG har vi fulgt opp over 120 unge i tette løp, sammen med friomsorgen, Konfliktrådet, Nav, skole og kommunene. Ungdomsteamene bør kobles fast til frivillige som kan følge de unge ut i lokalsamfunnet – ikke for å bygge et parallelt hjelpeapparat, men for å koble systemet til fellesskapet.
Gjenopprettende prosess i praksis
Stortinget har bedt regjeringen om mer bruk av gjenopprettende prosess, særlig for barn og unge (vedtak 620). BITR samarbeider allerede med Konfliktrådet. Unge kan gjennomføre deler av samfunnsstraffen knyttet til våre aktiviteter, der de tar ansvar, gjør opp for seg og samtidig blir en del av et fellesskap som stiller krav. Det gir straffen et innhold som peker framover. Vi ber om at frivillige aktører får en tydelig plass når regjeringen følger opp vedtaket.
Kvinner i fengsel
Vi hadde ukentlige klasser for kvinnelige innsatte gjennom hele 2025, tilpasset en målgruppe der mange har erfaring med vold og traumer. Vi støtter planene for et nytt kvinnefengsel på Bredtvet, og ber om at det fra start legges til rette for samarbeid med frivillige om aktivitet og overgang til samfunnet.
Trygghetspakken mangler en frivillig post
Regjeringen bruker rundt 800 mill. kroner på innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet i 2027. Det er en stor og viktig satsing. Men det finnes ingen øremerket ordning for frivillige og ideelle aktører som arbeider i overgangen mellom straff og samfunn, der rekrutteringen til kriminelle miljøer ofte skjer.
Ettårige tilskudd gir ettårige løsninger
Tillit tar år å bygge. Når tilsagnet kommer sent og gjelder ett år, kan vi ikke ansette instruktører eller love fengslene kontinuitet. Stortinget ba i mars 2026 om flerårige tilskudd på helsefeltet. Det samme prinsippet bør gjelde kriminalomsorgen.
Gradvis overgang gjennom § 12
Vi tilrettelegger for soning etter straffegjennomføringsloven § 12 og ettervern på Nøsen, der arbeid, yoga, fellesskap og refleksjon gir en gradvis og strukturert vei ut. Vi mener flere bør få en slik overgang hos kvalifiserte ideelle aktører.
Vi ber komiteen om å:
1. Øke kap. 430 post 70 med 10 mill. kroner, øremerket aktivitet i fengsel og oppfølging etter løslatelse, med vekt på unge lovbrytere.
2. Be regjeringen endre tilskuddsforskriften for post 70 slik at tiltak med dokumenterte resultater kan få tilsagn for inntil tre år.
3. Be regjeringen sikre at ungdomsteamene i kriminalomsorgen etablerer faste samarbeidsmodeller med frivillige og ideelle aktører om oppfølging etter løslatelse.
4. Be regjeringen utrede flere § 12-plasser og andre alternative gjennomføringsformer hos kvalifiserte ideelle aktører.
Vi må bygge gode fengsler. Men skal vi redusere kriminaliteten, må vi også bygge broen ut av dem. For hvert menneske som får en ny sjanse, vinner vi alle.
Med vennlig hilsen
Alexander Medin, daglig leder, Stiftelsen Back in the Ring
Norsk Tollerforbund · 12. oktober 2026Grensekryssende kriminalitet og trusselbildet krever en sterk TolletatVis
Organisert kriminalitet er en av de største truslene mot Norge og Tolletaten har her en sentral rolle i bekjempelsen.
Både nasjonalt og internasjonalt snakkes det om viktigheten av samarbeid mellom toll og politi når det kommer til grensekryssende kriminalitet, ikke minst tolletatens ansvar i det å være førstelinjen i dette bildet.
Det er dessverre et faktum at kriminelle får sterkere og sterkere grep om samfunnet vårt og vi står i en kritisk situasjon der alle leddene i bekjempelsen må fungere.
Vi ser i hele Europa at grafene på ulovlig innførsel av narkotika stiger. Når et lands beslag går ned, går gjerne et annet opp. Vi ser det også i Norden. Sverige sitter i år med et enkelt beslag på 3 tonn som et eksempel, mens Norge så langt kun har 95. Island har doblet sine beslag på kokain fra 2025 til 2026, Finland ser rekorder for å nevne noe.
Det er et faktum at omsetning av narkotika er sentral driver for nettverkene og deres bærekraft. Det oppleves som de får stadig sterkere fotfeste og ikke minst muskler til å spre illegale stoffer, skade og frykt. For å klare å stoppe utviklingen må nettopp fokuset være å ta driverne, eller oksygenet som noen kaller det. Det er her Tolletaten blir avgjørende.
Med vår tilstedeværelse på grensen, etterretningskapasitet og uvurderlig innsikt i all registrert import og eksport til landet vårt, har vi mulighet til å få til mye. Det kan ikke undervurderes.
For å videreutvikle Tolletaten er det viktig med langsiktighet. Etaten må gradvis bygges opp, litt etter litt. Sånn sett ber vi heller ikke om mye. Etter flere år med kutt og ubalanse i budsjettene, fikk etaten økt budsjettet med 10% i 2025. Regjeringen kalte det og fortsatt kaller det en styrking, vi kaller det en redningsbøye som var helt avgjørende og som kom i siste liten. Vi stoppet en nedskalering av etatens kontrollevne, og satte oss i stand til å utføre kontrolloppdrag. Men det er også det. Nå er det viktig at det ikke stoppes der. I såfall havner vi fort bakpå igjen.
Gradvis opptrapping
Tolletatens budsjettramme bør gradvis med minst 700 millioner i økt bevilgninger. Dette må brukes på økt ressuser, utstyr som hunder, skannere og båter, ikke minst kontrollfasiliteter. Det er behov for ressurser innen kontroll av registrert varestrøm og DIGITOLL, det er behov for ressurser innen etterkontroll, etterretning, ikke minst er det behov for operative ressurser langs landegrensen, fly, container/gods og fartøy. 700 millioner i tillegg til de 250 millionene etaten allerede har fått, gir 1 milliard. Som bør være minimum av hva en styrking bør innebære.
Fremlagte budsjett for 2027 gir dessverre ingen videre styrking til Tolletaten og det er bekymringsfylt. For langt «hvileskjær» er risikosport i kampen nettopp beskrevet, noe vi håper Stortinget følger opp i budsjettarbeidet fremover. Norge har rett og slett ikke råd til en Tolletat som igjen sakter akterut.
Microsoft Norge · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Justiskomiteen fra Microsoft Norge til Prop. 1 S (2026–2027)Vis
Microsoft Norge (heretter Microsoft) takker for muligheten til å gi innspill til Justiskomiteens behandling av Prop. 1 S (2026–2027). Vi vil særlig kommentere:
Kap. 440 Politiet
Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og Forsvaret bygges nå kraftig opp. Den samme digitale opprustningen må skje i politiet og i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Kriminaliteten er mer digital og grenseoverskridende, og er tettere sammenvevd med statlige påvirkningsoperasjoner, etterretning og sabotasje.
Verden er blitt farligere, og 2026 er Totalforsvarsåret, der Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv og befolkning må stå sammen. Digital kriminalitet, påvirkning, sabotasje og sammensatte trusler utfordrer samfunnets evne til å forebygge, avdekke og håndtere hendelser på tvers av sektorer og landegrenser. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må politiet kunne løse sitt samfunnsoppdrag i hele krisespennet fra fredstid og ordinær kriminalitetsbekjempelse til krise og krig.
Microsofts ferske trusselvurdering, fra oktober 2026 viser Norge på 17. plass i Europa blant kunder rammet av cyberangrep. Kunstig intelligens (KI) akselererer trusselbildet og endrer spilleregene for cybersikkerhet og robusthet. Tiden fra en sårbarhet oppdages til den utnyttes er nå godt under 24 timer, mens virksomheter ofte bruker 30 til 60 dager på å lukke den. Samtidig er KI en ekstremt kraftig teknologi som må være en sentral del av politiets og NSMs evne til å forebygge, avdekke og håndtere digitale angrep og kriminalitet. Digital kriminalitet utvikler seg raskere enn samfunnets kapasitet til å bekjempe den. Den skaleres opp på kort tid, krysser landegrenser og rammer enkeltpersoner, kommuner, virksomheter og staten samtidig. Microsofts analyser bygger på over 165 billioner sikkerhetssignaler daglig, som gir løpende trusselinnsikt vi deler med norske myndigheter blant annet NSM, JustisCERT og HelseCERT.
Som en global aktør innen digital infrastruktur og sikkerhetstjenester til både offentlig og privat sektor vil vi understreke betydningen av tett samarbeid mellom myndigheter, forskningsmiljøer og næringsliv. Samarbeidet mellom NATO og cyberindustrien, blant annet med Microsoft, er et godt eksempel på hvordan slike partnerskap styrker vår felles digitale motstandskraft. Microsoft Norge støtter regjeringens ambisjon om å styrke Norges digitale beredskap, og mener at investeringer i KI, digital kapasitet og cybersikkerhet i politiet og NSM er avgjørende for å ivareta nasjonal sikkerhet og innbyggernes trygghet.
Kap. 440 Politiet
Microsoft støtter regjeringens historiske satsing på digitalisering av politiet, med 500 mill. kroner i 2027 og en samlet investeringsramme på 5,7 mrd. kroner for første trinn i digitaliseringsløpet. Satsingen svarer på et betydelig teknologisk etterslep, identifisert av politiet selv og Riksrevisjonen, og er viktig for å styrke politiets evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse, rettssikkerhet og god beredskap.
Et stadig mer digitalt og komplekst kriminalitets- og trusselbilde stiller samtidig nye krav til politiets teknologi, kapasitet og kompetanse. En moderne digital grunnmur, kunstig intelligens og digitale etterforskningsverktøy, kan bidra til bedre informasjonsdeling og situasjonsforståelse og effektiv ressursbruk for å frigjøre kapasitet til mer operative oppgaver. Regjeringen har også trukket frem KI, droner og andre digitale løsninger som del av moderniseringen.
Microsoft mener derfor at et digitaliseringsløft i politiet bør følges av tilstrekkelig operativ kapasitet og spesialisert cyberkompetanse, samt legge til rette for tett samarbeid med relevante teknologi- og kompetansemiljøer i privat sektor.
Microsoft anbefaler at komiteen følger gjennomføringen tett og vurderer (i) om den samlede satsingen er tilstrekkelig til å møte hybride trusler og et kriminalitetsbilde som utvikler seg raskt og (ii) om politiets samlede rammer, inkludert driftsbudsjettet, er tilstrekkelige til å håndtere en økende oppdragsmengde og et stadig mer komplekst bilde av digital kriminaltieit og hybride trusler.
Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Microsoft støtter regjeringens forslag om å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 188,9 mill. kroner i 2027. Et mer komplekst digitalt trusselbilde, der statlige og kriminelle aktører opererer raskere og mer koordinert, stiller økte krav til Norges evne til å forebygge, avdekke og håndtere alvorlige cyberhendelser. Det er derfor positivt at regjeringen prioriterer økt teknologisk kapasitet, bruk av kunstig intelligens og styrking av NSMs nasjonale responsfunksjon.
Microsoft mener samtidig at en styrket nasjonal cyberberedskap forutsetter et tett og operativt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Samfunnskritisk digital infrastruktur og tjenester eies, opereres og utvikles i stor grad av private aktører, som også besitter teknologi, kompetanse og trusselinnsikt viktig for den samlede situasjonsforståelsen og responskapasiteten. Microsoft støtter derfor regjeringens forslag om å etablere et næringsberedskapsråd for digital sikkerhet i regi av NSM, med en foreslått bevilgning på 10 mill. kroner. Rådet vil være et viktig skritt i retning av et tettere og mer systematisk offentlig-privat samarbeid. Microsoft bidrar gjerne med vår kompetanse, erfaring og globale trusselinnsikt i dette arbeidet.
Microsoft anbefaler at komiteen følger opp satsingen på NSM og legger til rette for at den økte kapasiteten reelt styrker det operative samarbeidet og informasjonsdelingen mellom myndighetene og næringslivet. Dette vil styrke Norges samlede evne til å forebygge og håndtere cyberhendelser og sammensatte og hybride trusler mot samfunnet.
Rådet for psykisk helse · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: JustiskomiteenVis
Rådet for psykisk helse er en ideell paraplyorganisasjon med 35 medlemsorganisasjoner som samler erfaring, interesseorganisasjoner og ulike fag- og profesjonsmiljøer innen psykisk helse. Sammen med våre medlemsorganisasjoner jobber vi for å fremme god psykisk helse i befolkningen gjennom kunnskapsutvikling og -formidling.
Ungdomskriminalitet
Antallet mindreårige innsatte er mer enn doblet i perioden 2022–2025. Dette er en utvikling vi ikke kan møte med straffereaksjoner alene. Når stadig flere barn ender i fengsel, fungerer ikke det forebyggende sikkerhetsnettet. Vi er positive til at regjeringen styrker innsatsen mot ungdomskriminalitet, men etterlyser bedre oversikt og metodikk for å påvirke og nøytralisere sammenhengene mellom dårlige oppvekstsvilkår, psykisk helse og risiko for kriminell atferd.
Innsatte unge: Rundt 90 % av mindreårige innsatte har eller har hatt tiltak fra barnevernet, og tilnærmet alle har vært utsatt for vold. De har vært kjent i hjelpeapparatet over tid. Når utfordringene blir for sammensatte for én tjeneste, blir ansvaret lett skjøvet videre til en annen. Hvis vi skal gjøre alvor av at fengsel er siste utvei, må vi se hvor innsats gir best effekt. I budsjettet er det flere gode tiltak. Det foreslås blant annet midler til å gjennomføre lovendringer som gir barnevernsinstitusjonene større adgang til inngrep og begrensninger overfor barn. For å få resultater må slike tiltak følges av nødvendig psykisk helsehjelp, behandling og trygge relasjoner. Justissektoren må ta dette til etterretning når barna ender der.
Bedre oversikt: I dag vet vi at mange innsatte barn rutinemessig blir innelåst alene opptil 14 timer i døgnet og at det er mangelfulle vurderinger av psykiske lidelser, selvmordstanker og andre sårbarheter ved isolasjon. Minst 28 barn ble plassert på sikkerhetscelle 73 ganger i norske fengsler fra 2016–2025. Sivilombudet understreker at dette ikke er et fullstendig tall, fordi Kriminalomsorgen ikke har hatt oversikt over alle plasseringer. I rundt hvert tredje dokumenterte vedtak var risiko for selvskading en del av begrunnelsen for å isolere barnet. Vi vet at isolasjon kan øke risikoen for selvskading, selvmord og psykiske lidelser. Barn helt ned i 15-årsalderen ble satt på sikkerhetscelle. Over halvparten av vedtakene brukte feil lovterskel. Vi stiller spørsmål ved om kompetanse og kunnskap er på plass for en trygg utrulling av flere plasser i ungdomsfengslene og ber om en risikovurdering.
Større tiltaksvifte: Justissektoren kan ikke reparere en barndom som er gått tapt til omsorgssvikt, vold eller andre belastninger. Sektoren må ha en tilstrekkelig bred tiltaksvifte til å kunne møte ungdommene på en rehabiliterende måte, og den må være tett koblet til barnevern, helse, skole og andre tjenester. Oppfølgingen må være sammenhengende før, under og etter en straffereaksjon. Det må også være mulig å gi behandling til unge med alvorlige psykiske helseutfordringer og traumer, fremfor at Kriminalomsorgen alene blir stående med problemer som i utgangspunktet krever helsefaglig oppfølging. Vi ber om at det etableres systemer som skaffer bedre kontroll med og oversikt over tvang mot barn, bedre psykisk helseberedskap i ungdomsfengslene og styrking av alternativene til isolasjon.
Bedre forebygging: Hurtigspor for unge lovbrytere økes med 13,4 mill. Raskere reaksjon kan gi tydeligere rammer og hindre at ungdom blir gående lenge i uvisshet. Samtidig må hurtighet ikke gå på bekostning av grundig kartlegging av psykisk helse, traumer, rus, kognitive vansker og omsorgssituasjon. Innsettelsene ved ungdomsenhetene er nesten tredoblet de siste to årene, samtidig som kapasiteten bygges kraftig ut. Da treffer ikke forebyggingen og hjelpeapparatet godt nok. Det avgjørende er ikke bare antall plasser, men innholdet i plassene og samarbeidet rundt ungdommen. En ungdom som løslates fra fengsel uten en trygg voksen, et sted å bo, skole eller arbeid, behandling for traumer og psykiske helseproblemer og et miljø å høre til i, har begrensede forutsetninger for å lykkes. Når et barn beveger seg mellom barnevern, skole, helse og politi, må systemet følge barnet – ikke omvendt. Det må være tydelig hvem som har ansvar for helheten, og vi må få på plass forpliktende modeller for samarbeid når problemene blir komplekse. Økningen i én-til-én-oppfølgingen til 10 kommuner er en satsing som burde rulles ut over hele landet. Det er relasjoner, ikke reaksjoner, som er mest avgjørende for å komme ut av kriminalitet.
Avdekke vold: Vi må styrke politiets evne til å avdekke vold og overgrep i nære relasjoner. Vold i hjemmet og andre alvorlige oppvekstbelastninger er ofte en del av bakteppet for senere kriminalitet. Politiets forebyggende arbeid må derfor ses i sammenheng med både samfunnssikkerhet og barns oppvekstsvilkår. Vi er positive til forslaget om å styrke og utvide RISK-modellen til flere politidistrikter. Modellen legger til rette for bedre risikovurderinger, tidligere avdekking av vold i nære relasjoner og tettere samarbeid mellom politi og hjelpeapparat. Vi ønsker at alle politidistrikt skal ta i bruk RISK.
Selvmord i fengsel
Vi vet fortsatt for lite om selvmord og selvmordsforsøk i norske fengsler, og innsatte løper derfor en betydelig forhøyet risiko for uventet og brå død. Innsatte med selvmordsforsøk har høy risiko for å ta selvmord på et senere tidspunkt. Derfor er det helt nødvendig å skaffe oversikt over omfanget av selvmordsforsøk for å forebygge. Metodikken i dagens kartlegging har store mangler, og vi har kun usikre tall. Alt blir ikke registrert, og praksisen varierer. Sivilombudets siste på denne tematikken rapport fra 2023 viste at mange innsatte ikke får tiltaksplan for å forebygge selvmord selv om de ved kartleggingen ved innsettelse og hadde blitt identifisert med en forhøyet risiko for selvmord. Det er hvert enkelt fengsels ansvar å vurdere selvmordsrisikoen til alle innsatte ved innkomst, men vurderingene bør også gjøres fortløpende mens man er innsatt.
Vi ber om at det settes av midler til kompetanseheving for ansatte i kriminalomsorgen for å skille mellom selvskading og selvmordsforsøk for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag som basis for bedre kartlegging og forebygging av selvmord i fengsel.
Skal vi forebygge psykiske helseplager, selvskading og selvmord blant innsatte, må kriminalomsorgen ha rammer som gjør det mulig å gi forsvarlig omsorg og helhetlig oppfølging. Vi er bekymret for at bemanningssituasjonen i Kriminalomsorgen fremdeles gjør det vanskelig å sikre innsatte nødvendig menneskelig kontakt, aktivitet og oppfølging, og ønsker en tydeligere satsing.
Rådet for psykisk helse
Tove Gundersen, generalsekretær
Rettshjelpsalliansen · 12. oktober 2026Skriftlig innspill fra RettshjelpsalliansenVis
Rettshjelpsalliansen består av:
Advokatforeningen, Caritas, FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), Kirkens Bymisjons rettshjelptiltak (Gatejuristen, Ung rettshjelp, Rettshjelp A-krim og Legal Aid), NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Jussbuss, Jussformidlingen, Jusshjelpa i Nord-Norge, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Kontoret for fri rettshjelp, Personskadeforbundet LTN, Rettspolitisk forening, Stiftelsen Rettferd og Wayback
Vår samlede erfaring er at rettshjelpsbehovet i samfunnet er stort. Rettshjelpstiltakene i alliansen anslår at vi samlet behandler over 30 000 saker hvert år. I tillegg yter Advokatforeningens medlemmer gratis rettshjelp gjennom Advokatforeningens advokatvakter og spørsmålstjenesten på advokatenhjelperdeg.no.
Felles for tiltakene i alliansen er at vi yter rettshjelp til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet, i saker av stor velferdsmessig betydning. Gjennom prioriteringen av klientgrupper og sakstyper forsøker vi å nå dem som har størst behov for rettshjelp. Vi prioriterer personer som ikke har råd til å betale for juridisk bistand, og som heller ikke kvalifiserer for bistand etter lov om fri rettshjelp.
En betydelig andel av rettshjelpen vi gir er basert på frivillighet. Tiltakene til Kirkens Bymisjon og NOAS har flere frivillige som arbeider gratis. Også i studentrettshjelpstiltakene er størsteparten av arbeidet ulønnet. I tillegg tar studentene i studentrettshjelpstiltakene hvert år opp om lag 6 millioner kroner i lån for å kunne finansiere oppholdet i tiltakene – og sitt bidrag til den norske rettsstaten.
I fjor søkte alliansen, og andre tiltak som ikke er en del av alliansen, samlet om nærmere 133 millioner kroner i rettshjelpsstøtte gjennom tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak. Dekningen vi fikk i fjorårets statsbudsjett utgjorde 71,5% av det vi søkte om. Det foreslåtte beløpet til rettshjelpstiltak som ligger inne i budsjettet innebærer en reduksjon ned til 48,5%.
1. Innspill til Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak
Rettshjelpsalliansen er svært skuffet over det foreslåtte kuttet til de spesielle rettshjelpstiltakene. Det er vårt klare syn at bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene har vært for lav i mange år. Summene tiltakene tidligere har mottatt har vært langt unna det som er nødvendig for optimal drift, og trange budsjetter har i årevis påvirket i hvor stor grad vi har kunnet yte rettshjelp til sårbare og utsatte grupper i samfunnet.
Som nevnt søker rettshjelpstiltakene årlig om over 130 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak. Ved fjorårets budsjetthøring samlet tiltakene i Rettshjelpsalliansen seg om et krav om at bevilgningen skulle økes til kr 99 950 000. Justert for alminnelig prisvekst utgjør dette nå om lag 104 millioner kroner.
En slik bevilgning vil fortsatt ligge langt under det som er nødvendig for å sikre tiltakene optimal drift. Den vil likevel gjøre det mulig å gi et godt rettshjelpstilbud til sårbare og utsatte grupper i samfunnet, og redusere tiltakenes avhengighet av frivillig innsats. Det foreslåtte kuttet vil derimot innebære en betydelig svekkelse av disse gruppenes rettshjelpstilbud og rettssikkerhet, se nærmere om dette i innspillets punkt 2.
Rettshjelpsalliansen ønsker å understreke at det ikke bare er behov for å reversere kuttet, men også øke bevilgningene til rettshjelp. Vi viser til komitéuttalelsene i Innst. 468 L (2024-2025) hvor representantene redegjorde for det fortsatt store udekkede rettshjelpsbehovet, og hva som er nødvendig for å dekke dette.
For å styrke rettshjelpstilbudet og borgernes rettsikkerhet, ber Rettshjelpsalliansen Stortinget om å:
Øke Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak til kr. 104 000 000
Etablere en førstelinjetjeneste som sikrer at alle kan få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor, i tillegg til at det opprettes en nasjonal telefontjeneste bemannet av advokater.
2. Kuttet vil redusere rettsikkerheten til sårbare grupper
Det er foreslått å kutte i bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene med omtrent 33 prosent. I denne forbindelse må det nevnes at tiltakene har bundne utgifter til eksempelvis husleie og datasystemer, og at tiltakene allerede er svært kostnadseffektive [1]. Det eneste tiltakene i Rettshjelpsalliansen i praksis kan kutte i, er rettshjelpstilbudene våre.
Som et minimum vil derfor et kutt på 33 prosent i bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene vil føre til at rettshjelpstilbudet reduseres med en tredjedel. For flere av tiltakene i alliansen vil kuttet kunne innebære at rettshjelpstilbudet må halveres. Som nevnt behandler tiltakene i alliansen over 30 000 saker årlig. Et kutt på 33 prosent vil dermed føre til at rundt 10 000 mennesker ikke lenger vil ha et sted å henvende seg når de trenger juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning, og at de som følge av dette kan lide rettstap.
Justis- og beredskapsdepartementet begrunner kuttet til de spesielle rettshjelpstiltakene med at det totale rettshjelpstilbudet ikke vil reduseres som følge av endringene i rettshjelpsloven, som trådte i kraft i oktober 2025. Under fjorårets statsbudsjettshøring – der det også ble foreslått kutt i posten til de spesielle rettshjelpstiltakene med samme begrunnelse – påpekte Rettshjelpsalliansen at endringene i rettshjelpsloven i svært liten grad ville påvirke etterspørselen etter rettshjelp hos tiltakene i alliansen [2]. Dette fordi tiltakene allerede retter seg mot personer som har behov for bistand i saker som ikke omfattes av de prioriterte saksområdene i rettshjelpsloven. Klientene har dermed ikke rett til fri rettshjelp, selv om de oppfyller de økonomiske vilkårene i loven.
Det er nå ett år siden endringene i rettshjelpsloven trådte i kraft. Tiltakene har imidlertid, som forutsatt, ikke sett noen nedgang i antall henvendelser. Som eksempel kan det vises til at Jussbuss og Gatejuristen Oslo har behandlet henholdsvis 284 og 220 flere saker så langt i år enn på tilsvarende tidspunkt i 2025. Det er med andre ord lite som tilsier at etterspørselen etter rettshjelp hos tiltakene i Rettshjelpsalliansen vil avta. For øvrig kan det nevnes at forslaget om å avvikle rettferdsvederlagsordningen kan føre til en ekstraordinær pågang av saker knyttet til denne ordningen hos de spesielle rettshjelpstiltakene. Dette vil kunne bidra til ytterligere økning i antall saker.
3. De spesielle rettshjelpstiltakene gir mye rettshjelp per krone
Tiltakene i Rettshjelpsalliansen ønsker å fremheve at vi gir mye rettshjelp per krone, og at økte tilskudd vil gjøre det mulig for oss å hjelpe flere mennesker med å ivareta sine rettigheter. Dette kan eksemplifiseres gjennom tilleggsbevilgningen fra Statens sivilrettsforvaltning til rettshjelp for innsatte i norske fengsler, som ble utlyst våren 2025. Med disse midlene kunne flere av tiltakene i alliansen styrke rettshjelpstilbudet til innsatte. Kontoret for fri rettshjelp opprettet blant annet fra 1. juni en egen telefontjeneste for innsatte. Gjennom denne tjenesten besvarte kontoret 989 henvendelser. [3]
[1] Se forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak § 1
[2] https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=65883&h=10005546
[3] Årsrapport 2025, Kontoret for fri rettshjelp for 2025, side 8
Kystrederiene · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Kystrederiene til justiskomiteenVis
Høringsinnspill fra Kystrederiene til justiskomiteen
Statsbudsjettet for 2027 – nærskipsfarten som ressurs for samfunnssikkerhet og beredskap
Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til justiskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Vårt hovedbudskap er at Norge trenger en tilgjengelig, nasjonalt forankret kystflåte med norske sjøfolk. Denne beredskapsressursen må opprettholdes gjennom konkurransedyktige rammevilkår og inngå tydeligere i myndighetenes beredskapsplanlegging.
Kystrederiene organiserer rederier innen gods- og passasjertransport, brønnbåtvirksomhet og maritime service- og spesialtjenester. Medlemmenes fartøy og sjøfolk understøtter industri, landbruk, havbruk og lokalsamfunn langs hele kysten. Den samme kapasiteten kan bidra til å opprettholde samfunnskritiske funksjoner ved ekstremvær, bortfall av infrastruktur og sikkerhetspolitiske kriser.
Totalberedskapskommisjonen fremhever nærskipsfartens betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med en omfattende og variert flåte som er nasjonalt forankret og driver virksomhet langs kysten. Kystrederiene mener dette må følges opp med konkrete tiltak for å sikre både kapasiteten og myndighetenes tilgang til den.
Norges geografi gjør sjøtransport nødvendig for forsyningssikkerheten. Når veier, broer og jernbane blir stengt eller satt ut av funksjon, kan sjøveien gi alternative transportmuligheter. Nærskipsfarten kan frakte mat, drivstoff, fôrråvarer, gjødsel, reservedeler og annet nødvendig materiell. Dette er også viktig for å opprettholde norsk matproduksjon gjennom langvarige kriser. Beredskapslagre må derfor ses i sammenheng med kapasiteten til å distribuere forsyningene dit behovet oppstår.
Egnede passasjerfartøy kan dessuten bidra ved evakuering og transport av innbyggere, innsatspersonell og utstyr. Det forutsetter at fartøyenes kapasitet, sikkerhetskrav, tilgjengelige havner og behovene til personer som trenger assistanse, er avklart på forhånd.
Skipenes beredskapsverdi omfatter også kraft, vann og tekniske tjenester. Fartøy med tilstrekkelig generatorkapasitet kan, etter nødvendige tilpasninger og sikkerhetsavklaringer, levere nødstrøm til avgrensede funksjoner på land. Fartøy med egnede tanker eller ferskvannsproduksjon kan bidra med transport, lagring eller produksjon av vann. Service- og spesialfartøy kan stille med kraner, pumper, verkstedkapasitet og utstyr for inspeksjon og reparasjon av infrastruktur.
Disse mulighetene må kartlegges og prøves ut før krisen oppstår. Kraftleveranser krever egnede tilkoblinger og avklart effektbehov. Vann til drikkevannsformål må oppfylle kvalitetskrav. Mobilisering forutsetter dessuten tilgang til besetning, drivstoff, havner og nødvendig teknisk støtte. Kystrederiene ber derfor om finansiering av kartlegging, praktiske pilotprosjekter og øvelser som gjør fartøyenes kapasitet anvendelig i den sivile beredskapen.
Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle er sentral. Totalberedskapsmeldingen understreker behovet for felles planleggingsgrunnlag og avklaring av avhengigheter og prioriteringer mellom sivile sektorer. Nærskipsfarten bør inngå konkret i dette arbeidet, med deltakelse fra rederiene og relevante myndigheter.
Det bør etableres beredskapsavtaler som avklarer hvilke fartøy og tjenester myndighetene kan disponere, responstid, ansvar, kostnadsdekning og betaling for avtalt tilgjengelighet. Planleggingen må også avklare hvordan sivile forsyningsbehov skal ivaretas dersom de samme fartøyene etterspørres til militære oppgaver. Kommuner, statsforvaltere, DSB og øvrige beredskapsaktører må kjenne ressursene og øve sammen med næringen.
Norsk flagg og norske sjøfolk gir et viktig grunnlag for nasjonal forankring. Norske sjøfolk bidrar med maritim kompetanse, språkforståelse og kjennskap til kysten, havnene og lokale forhold. Norsk flagg gir tilknytning til norsk flaggstatsoppfølging. Dette må kombineres med avtaler og planer som sikrer faktisk tilgjengelighet når behovet oppstår.
Kompetansen må vedlikeholdes gjennom arbeid og opplæring i fredstid. Dersom norske sjøfolk og opplæringsplasser forsvinner, svekkes også grunnlaget for fremtidig beredskap. Det tar tid å utdanne besetninger og bygge opp den erfaringen som kreves for sikker drift under krevende forhold.
Rammevilkårene for nærskipsfarten er derfor også et spørsmål om samfunnssikkerhet. Selv om avgifter, rederiskatt og tilskuddsordningen for sjøfolk behandles i andre komiteer, ber vi justiskomiteen synliggjøre beredskapskonsekvensene og viderebringe disse i budsjettarbeidet.
Regjeringen foreslår å øke den ordinære CO₂-avgiften på mineralolje fra 4,42 til 5,13 kroner per liter i 2027. Ved én million liter avgiftspliktig drivstoff innebærer satsøkningen 710 000 kroner i ekstra kostnad sammenlignet med dagens fulle sats. Konkurranseulempen oppstår når fartøy som er avhengige av avgiftspliktig bunkring i Norge, konkurrerer med fartøy som fyller utenlands uten tilsvarende avgift. Den følger bunkringsmulighetene og avgiftsreglene, ikke flagget alene. Regjeringen foreslår ingen kompensasjonsordning, men varsler utredning av energieffektivisering. Kystrederiene mener konkurranseutsatt nærskipsfart trenger konkrete tiltak som gir avlastning i 2027.
Når kostnadsulempene svekker rederienes mulighet til å opprettholde drift, fornye flåten og sysselsette norske sjøfolk, kan også beredskapskapasiteten svekkes. Klimapolitikken må derfor følges av virkemidler som gjør utslippskutt gjennomførbare og samtidig ivaretar forsyningssikkerheten.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes. Regjeringen foreslår et makstak på 223 400 kroner per sysselsatt i 2027 for modellene med kronetak. Kystrederiene ber om høyere og prisjusterte tak, og langsiktige rammer som gjør det konkurransedyktig å ha norske sjøfolk. I arbeidet med ny ESA-godkjenning må norsk flagg, maritim kompetanse og beredskap tillegges stor vekt.
En konkurransedyktig rederiskatteordning og virkemidler for flåtefornyelse er også viktige for investeringene som skal opprettholde fremtidig kapasitet. Justiskomiteen bør etterspørre en samlet vurdering av hvordan maritime rammevilkår påvirker tilgangen til skip, sjøfolk og tjenester i krise og krig.
Kystrederiene ber justiskomiteen om å:
Sikre at nærskipsfarten inngår i den sivile beredskapsplanleggingen for forsyninger, evakuering og opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner.
Prioritere midler til kartlegging, beredskapsavtaler og øvelser med rederiene, inkludert utprøving av nødstrøm og vannforsyning.
Etterspørre tydelig samordning mellom myndighetene og avklarte prioriteringer mellom sivile og militære transportbehov.
Fremheve behovet for målrettet CO₂-kompensasjon eller tilsvarende lettelser for konkurranseutsatt nærskipsfart i dialogen med finanskomiteen.
Fremheve behovet for en styrket tilskuddsordning og langsiktige rammevilkår for norsk flagg, norske sjøfolk og maritim kompetanse i dialogen med næringskomiteen.
Skal Norge ha norske skip og norske sjøfolk tilgjengelig når krisen rammer, må rammevilkårene gjøre det mulig å opprettholde denne kapasiteten i hverdagen.
Juridisk rådgivning for kvinner · 12. oktober 2026SKRIFTLIG INNSPILL FRA JURKVis
JURK er et uavhengig studentrettshjelptiltak som arbeider for at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og at reell likestilling praktiseres i samfunnet. Gjennom rettighetsinformasjon, rettspolitisk arbeid og bistand i enkeltsaker tilbyr vi gratis rettshjelp til kvinner over hele landet. Vi bistår i saker innenfor rettsområder som har grunnleggende velferdsmessig betydning for den enkelte. Kvinnene vi bistår befinner seg i en økonomisk og sosialt vanskelig situasjon og har sjeldent råd til advokat eller rett til bistand gjennom den offentlige rettshjelpsordningen.
Til kap. 470, post 72: Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak
JURK er svært skuffet over det foreslåtte kuttet i tilskudd til de spesielle tiltakene. Sammen med de andre tiltakene som søker om midler fra post 72 utgjør JURK et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. Vi bidrar til å tette gapet mellom de som har råd til eller rett til juridisk bistand, og de som ikke har det. Støtten JURK mottar fra tilskuddspotten til spesielle rettshjelptiltak er avgjørende for at vi kan fortsette å sikre lavterskel og gratis rettshjelp til kvinner som ellers ville stått alene.
Regjeringen foreslår å redusere tilskuddsposten til de spesielle rettshjelptiltakene med over 30 prosent. Justis- og beredskapsdepartementet begrunner kuttet med at flere nå kvalifiserer for offentlig støtte til rettshjelp gjennom endringene i rettshjelpsloven, slik at bevilgningen kan reduseres uten at det samlede rettshjelpstilbudet blir mindre. JURK erfarer liten endring i etterspørsel etter vår hjelp blant våre klienter. Dette har stor sammenheng med at endringene i rettshjelpsloven kun i svært begrenset grad hjelper vår klientgruppe. Det er ikke først og fremst inntektsgrensene som hindrer klientmassen fra å kvalifisere for rettshjelp, men de prioriterte saksområdene.
Videre har mange av våre klienter tilleggssårbarheter som den statlige ordningen for fri rettshjelp i liten grad har anledning til å hensynta, herunder erfaringer med vold i nære relasjoner, begrenset kunnskap om egne rettigheter og offentlige tjenester, samt språklige barrierer. JURK har derimot en særlig evne til å nå disse gruppene gjennom vårt oppsøkende arbeid og omfattende rettighetsinformasjonsarbeid, som bidrar til å senke terskelen for å søke juridisk bistand.
Samtidig som det foreslås betydelige kutt i bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene, foreslår regjeringen også å gradvis avvikle rettferdsvederlagsordningen fra 2027. Dette vil kunne øke behovet for bistand fra de spesielle rettshjelpstiltakene, fordi personer som tidligere kunne hatt krav på rettferdsvederlag, i større grad vil ha behov for juridisk bistand til å avklare om de omfattes av andre erstatningsordninger og til å søke gjennom disse. Det fremstår derfor som lite sammenhengende å redusere bevilgningen til rettshjelpstiltakene samtidig som andre ordninger som kan ivareta de samme sårbare gruppene, svekkes eller avvikles.
Dersom det foreslåtte kuttet blir vedtatt, vil det innebære at det blir enda mindre midler å fordele mellom de ulike rettshjelptiltakene. Den samlede bevilgningen til tilskuddsposten er allerede for lav, og har vært det over lengre tid. Selv om JURK befinner seg innenfor ordningens kjerneområde, har vi gjentatte ganger ikke fått innvilget full dekning for våre søknader om støtte. Dette skyldes i hovedsak at tilskuddsposten er for liten sammenlignet med antallet søkere. Det er derfor nærliggende å anta at et kutt på 30 prosent i tilskuddsposten vil resultere i en tilsvarende reduksjon i JURKs tildeling i 2027.
For JURK er et kutt på 30 % i støtten dramatisk. Vi må i så fall kutte i antall ansatte, ha mindre oppsøkende arbeid, holde stengt over hele sommeren og holde stengt oftere i løpet av året også. Selv da er det ikke sikkert vi vil klare å dekke opp om underskuddet, når vi har faste utgifter. I dyrtid har også JURKs utgifter økt, det er dermed stadig vanskelig for oss å minimere våre allerede lave utgifter. Samtidig merker vi stadig økende pågang fra kvinner i vanskelige situasjoner.
Manglende støtte til JURK rammer rettshjelptilbudet til noen av samfunnets mest utsatte: herunder kvinner som soner i fengsel, kvinner som er utsatt for vold eller seksuell trakassering og kvinner i en økonomisk og sosialt utsatt posisjon. Av klientene som henvendte seg til JURK i 2025, oppga rundt halvparten at de hadde en bruttoinntekt på under 350 000 kroner. Omtrent halvparten hadde i tillegg forsørgeransvar for ett eller flere barn, og 1/3 av våre klienter har ingen eller få norskkunnskaper. Vi opplever ofte at klientens rettssikkerhet og mulighet for å faktisk få oppfylt sine rettigheter, er betinget av den hjelpen de mottar fra oss.
JURK ber Stortinget om å reversere det foreslåtte kuttet i tilskudd til de spesielle rettshjelptiltakene, og sikre at ordningen styrkes i tråd med behovet i befolkningen. JURK mener den totale potten i post 72 bør økes til kr. 104 000 000. En slik styrking vil bidra til mer effektiv ressursbruk i rettshjelpssystemet og forebygge økte samfunnskostnader ved at flere får løst juridiske problemer tidlig. Samtidig vil det sikre at kvinner i utsatte situasjoner får nødvendig bistand, og dermed styrke rettssikkerheten i praksis.
Kapittel 471, post 73: Stortingets rettferdsvederlagsordning
Rettferdsvederlag er en svært viktig ordning for mennesker som på ulike stadier i livet har blitt sviktet av staten og lidd økonomiske tap som følge av dette.
Ordningen er spesielt viktig for voldsofre. For mange som har opplevd vold, særlig i barndommen, er andre ordninger, som voldserstatning, ikke aktuelle. Rettferdsvederlag blir dermed for mange den eneste muligheten til å få anerkjennelse for det de har opplevd, og en økonomisk kompensasjon som kan avlaste noen av konsekvensene av statens svikt.
JURK er derfor svært bekymret for regjeringens forslag om å gradvis avvikle rettferdsvederlagsordningen fra 1. januar 2027. Forslaget er særlig vanskelig å forstå når Justis- og beredskapsdepartementet selv viser til at antallet nye søknader økte fra 523 i 2024 til 817 i 2025. Departementet viser blant annet til at økningen trolig skyldes at ordningen har blitt bedre kjent. At flere får kjennskap til og benytter seg av ordningen, tilsier etter vårt syn ikke at behovet for ordningen har blitt mindre.
Når de statlige erstatningsordningene er så mangelfulle og komplekse som i dag, er rettferdsvederlag essensielt for å sikre at mennesker ikke lider rettstap, og at staten opprettholder sine menneskerettslige forpliktelser. En avvikling av ordningen vil ramme en allerede sårbar gruppe i samfunnet, som rettferdsvederlag kan utgjøre en avgjørende forskjell for.
Behovet for rettferdsvederlagsordningen vil dessuten kunne bli enda større dersom bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene kuttes, fordi færre vil kunne få juridisk bistand til å avklare om de omfattes av andre erstatningsordninger og til å søke om erstatning gjennom disse.
JURK ber derfor om at rettferdsvederlagsordningen opprettholdes.
Rettspolitisk forening · 12. oktober 2026Skriftlig innspill fra Rettspolitisk foreningVis
Rettspolitisk forening (RPF) er en uavhengig forening bestående av jurister, advokater, professorer, studenter i juridiske fag og andre interesserte. Rettspolitisk forening arbeider for å forsvare rettsstatlige verdier og for å bedre den rettslige situasjonen til sosialt vanskeligstilte grupper.
1. Innspill til Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak
Rettspolitisk forening er svært kritisk til det foreslåtte kuttet på 31 millioner i bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene, som i dag bistår mange av samfunnets mest utsatte grupper. Etter vårt syn er det behov for å styrke den offentlige rettshjelpsordningen, herunder de spesielle rettshjelpstiltakene, ikke svekke den.
For å styrke rettshjelpstilbudet og borgernes rettsikkerhet, ber Rettspolitisk forening Stortinget om å:
Øke Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak til kr. 104 000 000
Etablere en førstelinjetjeneste som sikrer at alle kan få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor, i tillegg til at det opprettes en nasjonal telefontjeneste bemannet av advokater.
2. Kuttet vil forverre situasjonen til sosialt vanskeligstilte grupper
Departementet begrunner kuttet med at flere vil kvalifisere til støtte til rettshjelp som følge av endringer i rettshjelpsloven, som trådte i kraft 1. oktober 2025. Endringen det siktes til er endring av modellen for økonomisk behovsprøving. Denne utvidelsen av ordningen for fri rettshjelp vil imidlertid ikke omfatte størsteparten av de klientene tiltakene i dag bistår. Dette fordi tiltakene allerede har rettet seg inn mot personer som har behov for bistand i saker som ikke er inntatt som prioriterte saksområder i rettshjelpsloven. Dette innebærer at klientene ikke har rett på fri rettshjelp, selv om de oppfyller de økonomiske vilkårene.
I denne forbindelse kan det vises til at mange av tiltakenes klienter allerede oppfylte de økonomiske vilkårene som gjaldt før 1. oktober 2025 – en bruttoinntekt på under kr. 350 000. For eksempel tjente 70% av Jussbuss’ klienter i 2025 under kr. 350 000. [1] Det vises også til Rettshjelpsalliansens redegjørelse for hvordan endringene i svært liten grad vil påvirke etterspørselen etter rettshjelp hos tiltakene i alliansen fra fjorårets statsbudsjetthøring. [2]
Et kutt på 33% i bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene vil medføre store kutt i deres rettshjelpstilbud. Dette vil føre til at mange mister sin tilgang på rettshjelp, og dermed også mister sin mulighet til å håndheve sine rettigheter.
3. Det er behov for å styrke folks rettsikkerhet
Rettshjelpstiltakene har over lang tid påpekt et stort udekket rettshjelpsbehov i befolkningen. Det samme gjorde Rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5 Likhet for loven, og dette er også anerkjent av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom deres mandat til arbeidsgruppen som skulle utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp. I mandatet sto det at «[d]et er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket». Også på Stortinget synes det å være bred enighet om at den offentlige rettshjelpsordningen bør utvides for å dekke en større del av befolkningens rettshjelpsbehov. Ved behandlingen av Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven mv påpekte de fleste av Justiskomiteens medlemmer i Innst. 468 L (2024–2025) at det kreves ytterligere utvidelser av rettshjelpsordningen enn det som var foreslått i proposisjonen.
Å styrke rettshjelpsordningen er for øvrig nødvendig for å følge opp FNs anbefalinger på rettshjelpsfeltet. FNs menneskerettighetskomité anbefalte i 2018 en endring av den offentlige rettshjelpsordningen for å «ensure that free legal aid is provided in all cases in which the interests of justice so require». [3] ØSK-komiteen anbefalte i 2020 også en reform av den offentlige rettshjelpsordningen, for å «ensure that free legal aid is accessible to all disadvantaged and marginalized individuals». [4]
4. Å styrke rettshjelpstilbudet er god totalberedskap
Som fremhevet av Rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5 Likhet for loven vil et rettsvesen forbeholdt de ressurssterke være et rettsvesen som «forsterker sosiale forskjeller, ikke reduserer dem – et rettsvesen som reduserer befolkningens tillit til samfunnet og det offentlige, ikke styrker den – et rettsvesen som på sikt kan bidra til å undergrave rettsstaten». [5] For å beskytte rettsstaten fremhever Professor Hans Petter Graver i sin bok Kampen om rettsstaten viktigheten av å styrke vanlige folks vilje til å stå vakt for rettsstaten. I denne forbindelse spørres det også: «Hvis folk ikke vet hva rettsstaten er, og hva den betyr for dem, kan man ikke forvente at de protesterer og mobiliserer om makthaverne går til angrep på den». [6]
Rettshjelptiltakene bistår personer som opplever å ikke få håndhevet sine rettigheter – som opplever at det er stor forskjell på å ha rett, og å faktisk få rett. Dette er nettopp personer som, uten rettshjelp og uten mulighet til å få håndhevet sine rettigheter, vil få redusert tillit til samfunnet og det offentlige, og som sannsynligvis i mindre grad kan forventes å stå opp for rettsstaten dersom den angripes. Rettshjelp er på denne måten et viktig bidrag til å opprettholde tilliten til at rettferdighet skjer, og er slik sett også viktig for totalberedskapen for vår rettsstat og vårt demokrati.
5. Å styrke rettshjelpstilbudet er god samfunnsøkonomi
I Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven mv fremhevet departementet under punkt 6.4 at tidlig rettshjelp i trygdesaker vil kunne føre til at saker blir løst på et tidligere stadium, og at det kan føre til at det fremsettes færre klager overfor NAV. Dette vil være ressursbesparende både for den enkelte og forvaltningen.
Offentlige organer har tatt til orde for at dette er tilfellet også for andre sakstyper. Blant annet har Utlendingsnemnda uttalt at en styrking av rettshjelpsordningen på utlendingsfeltet vil bidra til «økt rettssikkerhet for våre klagere og effektivitet i saksbehandlingen». [7] Også Politidirektoratet påpeker at det gjennomgående er ressursbesparende for Politiets utlendingsforvaltning at utlendingen får rettshjelp. [8]
Erfaringene fra pilotprosjektet for førstelinjetjeneste viser også at førstelinjerettshjelp kan føre til samfunnsøkonomiske besparelser.. Advokatene i prøveprosjektet kunne rapportere om at de blant annet hadde «avverget en del klager til NAV og kommunen, etter at brukere har fått en «second opinion» på et avslag og fått klarlagt sine rettigheter». [9] I tillegg bidrar lavterskel advokathjelp til at de relevante tvistepunktene blir identifisert raskt, og at saken havner i rett spor på et tidlig stadium. Dette forhindrer dessuten at klageren «skriver side opp og side ned med informasjon som brukeren selv tror er sentral for saken», men som ikke er av rettslig relevans.[10] På denne måten forhindrer man at saksbehandlerne i forvaltningen må bruke lengre tid på å lese gjennom irrelevante opplysninger.
[1] https://foreninger.uio.no/jussbuss/publikasjoner/arsrapporter/%C3%85rsrapport%202025 s. 16
[2] https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=65883&h=10005546
[3] Human Rights Committee, Concluding observations on the seventh periodic report of Norway (2018), punkt 29 på side 5
[4] Economic and Social Council, Concluding observations on the sixth periodic report of Norway (2020), punkt 15 på side 3
[5] Se utredningens kapittel 4.1
[6] Hans Petter Graver, Kampen om rettsstaten (2026), side 140 og 141
[7] Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven mv, på side 40
[8] Ibid
[9] Andenæs, Evaluering av pilotprosjekt om førstelinjerettshjelp (2013), på side 64
[10] Ibid
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon · 12. oktober 2026Vergemåls ordningen og bærekraftVis
Høringsinnspill til justiskomiteen – Prop. 1 S (2026–2027)
Kapittel 473 – Statens sivilrettsforvaltning
Takk for muligheten til å gi innspill.
Vi representerer PVI – ProfessjonelleVergens Intereseorganisasjon - som organiserer om lag 250 faste verger. Vi ønsker å løfte fram et grunnleggende spørsmål:
Hvor lenge skal vi bygge en så viktig samfunnsfunksjon på at folk fortsatt gidder?
Vergene forvalter ikke bare penger og dokumenter. Vi ivaretar menneskers interesser knyttet til økonomi, bolig, helse, offentlige tjenester og rettigheter. For mange av dem vi bistår, finnes det ingen andre som kan ta denne jobben.
Likevel står vergemålsordningen overfor tre store utfordringer.
For det første må vergemål være gratis for den som trenger det.
I dag kan mennesker som trenger verge, selv måtte betale for tjenesten dersom de har inntekt eller sparepenger over bestemte grenser. Dermed kan den enkelte måtte betale for å få den støtten som skal gjøre det mulig å ivareta egne interesser.
PVI mener at staten må ta ansvar for finansieringen. Dette handler om rettssikkerhet, likebehandling og Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD.
Vi ber komiteen arbeide for at staten dekker godtgjøringen til verger.
For det andre trenger vi en forutsigbar og rimelig godtgjøring.
En fast verge fikk 10 000 kroner i året for et ordinært oppdrag i 2013. I 2026 er satsen fortsatt 10 000 kroner. Nå foreslås en økning til 10 370 kroner i 2027 med en timepis so mer mindre enn faste verger fikk i 2004!
Det er en prisjustering, ikke en helhetlig satsing på vergemålsordningen.
Samtidig foreslås bevilgningen på post 21 redusert fra 118 millioner kroner i 2026 til 108,9 millioner i 2027. Vi er klar over at posten også dekker andre oppgaver, men vi ber departementet forklare reduksjonen og konsekvensene for ordningen.
Vi ber også igjen om at årlig prisjustering av satsene blir fastsatt i forskrift. Godtgjøringen må stå i et rimelig forhold til arbeidsmengden og ansvaret vergen har.
For det tredje må vi sikre kvalitet og kompetanse.
Faste verger kan ha ansvar for mange mennesker, uten lovfestede krav til utdanning eller autorisasjon. Vi mener det bør utredes en autorisasjonsordning med kompetansekrav og veiledet praksis. Det vil kunne styrke kvaliteten og tryggheten for dem som har verge.
I tillegg må digitaliseringen også komme vergene til gode. Bedre tilgang til nødvendige opplysninger og gode digitale verktøy kan gi mindre administrasjon og bedre oppfølging.
Stortinget har tidligere bedt om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Også representantforslaget fra 2022 er etter vårt syn idessverre liten grad fulgt opp i praksis. Vi savner derfor konkrete, samlede løsninger på utfordringene.
Snittalder på dagens faste verger er 64,3 år. Hva tror dere skjer når yngre personer må ta over oppdrag for idealistene? Tror dere generasjon X gidder å jobbe for knapper og glansbilder?
Vår oppfordring til komiteen er klar:
Be regjeringen legge fram en helhetlig reform av vergemålsordningen, med statlig finansiering, forutsigbar godtgjøring, tydelige kompetansekrav og bedre digitale løsninger.
For dette handler ikke bare om satser og budsjetter.
Det handler om mennesker som er avhengige av at noen stiller opp – og om at samfunnet tar ansvar for at hjelpen faktisk finnes.
Takk for oppmerksomheten.
NOAH · 12. oktober 2026Oppsummering av muntlig høringsinnspill til justiskomiteen 2026 fra NOAHVis
NOAH arbeider for å øke respekten, toleransen og hensyn til alle dyr. Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor. I 2011 startet NOAH initiativet for å få dyrepoliti i Norge. I 2015 fikk vi gjennomslag og en avdeling ble etablert. I 2018 lovet regjeringen landsdekkende dyrepoliti. I budsjettproposisjonen for 2020, hadde regjeringen etablert fem enheter for «nedkjemping av dyrevelferdskriminalitet».
Det har hele tiden vært meningen at pengene til enhetene skal videreføres årlig. Men i årets budsjettproposisjon er ikke dyrevelferdskriminalitet nevnt, og det er heller ikke nevnt at politiet skal avsette midler til å videreføre dette. I sin kontakt med politidistriktene ser NOAH at det er nødvendig å presisere bruken av disse midlene, da kunnskapen om hvor viktig dette arbeidet er, kan variere hos politidistrikter. Intensjonen om at dyrepoliti skal være en permanent bevilgning må derfor presiseres i tekst i budsjettet. NOAH ber komiteen om å ta inn i budsjettet tydelig føring om at enheter for dyrekriminalitet skal videreføres på minst samme nivå som utgangspunktet, og at midlene også synliggjøres i proposisjonen.
NOAH foreslår at følgende setning tas inn: «For å hindre mishandling av dyr frå menneske, og sikre at kriminaliteten mot dyr ikkje utviklar seg til ny kriminalitet, skal einingar for nedkjemping av dyrevelferdskriminalitet vere operative i alle politidistrikt.»
NOAH merker seg at regjeringen satser på tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet, samt vold i nære relasjoner. NOAH vil påpeke at for disse områdene har dyrekriminalitet stor relevans. Det er en dokumentert sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Vold mot dyr hos barn og unge er et svært bekymringsverdig tegn. Vold mot dyr er også et gjentagende fenomen som del av familievold-komplekset.
Et tryggere samfunn for alle vil lettere kunne oppnås hvis vold mot dyr anerkjennes som en alvorlig forbrytelse i seg selv, og hvis den dokumenterte sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker tas på alvor.
NOAH arbeider også for at straffeutmålingene for dyremishandling skal øke, og takker Stortinget for å stemme for en gjennomgang av dyrevelferdslovens straffebestemmelser tidligere i år. Det er viktig at dette arbeidet ikke tar unødig lang tid.
NOAH ønsker til slutt til å bemerke at regjeringens oppfølging av justiskomiteens vedtak nr. 839 (2025-2026) om «Dyrevennleg nyttårsfeiring», ikke synes å være tilfredsstillende. Stortinget ba regjeringen tydelig om å «gi kommunene adgang til å regulere eller forby privat fyrverkeri i hele kommunen». Men regjeringen viser til en utredning som ble igangsatt før dette vedtaket om å «greie ut om kommunene skal få utvida fullmakter». NOAH ber komiteen presisere at forskrift i tråd med stortingsvedtaket må fastsettes snarest.
NHO Elektro · 12. oktober 2026Innspill fra NHO ElektroVis
Notat til justiskomiteen, 12. oktober 2026
Statsbudsjettet 2027 – kapitler fordelt til justiskomiteen
Innspill fra NHO Elektro
NHO Elektro organiserer om lag 2 000 bedrifter innen elektro, ekom, automasjon, teknisk systemintegrasjon og heis, med over 35 000 fagfolk og lærlinger. Medlemsbedriftene bygger, drifter og reparerer de elektriske anleggene, nødstrøm, ekom og styringssystemene som samfunnskritiske funksjoner er avhengige av. Vi kommenterer tre områder: elsikkerhet, digital sikkerhet og totalforsvar.
Dette er bra
Økningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet på 188,9 mill. kr, hvorav 10 mill. kr til et nytt næringsberedskapsråd for digital sikkerhet (kap. 457).
At tilskuddet til Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) videreføres. Regjeringen skriver selv at NEK er viktig «for eltryggleiken» (kap. 451 post 70).
At arbeidet med nytt nødnett får 200 mill. kr mer til testing, utvikling og pilotering, slik at alle brukere kan flyttes over før avtalen om dagens Nødnett går ut ved utgangen av 2031 (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kap. 1543 post 22). Tidsplanen er svært stram, og investeringsbeslutningen må komme raskt.
Det nye nasjonale senteret mot økonomisk kriminalitet, med planlagt oppstart 1. januar 2027 (kap. 440).
Så har vi følgende tre innspil og forslag:
1. Elsikkerhet: knapt synlig i budsjettet og bør samlet i ett direktorat
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nasjonal elsikkerhetsmyndighet og har ansvaret for de lokale el-tilsynene (DLE). Likevel nevnes elsikkerhet i budsjettproposisjonen bare gjennom gebyrinntektene (kap. 3451 post 01), tilskuddet til NEK og et nytt gebyr for godkjenning av utenlandske elektrofagarbeidere (kap. 3451 post 03). Proposisjonen sier ingenting om prioriteringer, ressursbruk eller resultater i elsikkerhetsarbeidet.
Myndighetsansvaret for elsikkerhet er fordelt på flere direktorater, og arbeidet blir silobasert. Etter Meld. St. 5 (2020–2021) ble en ny forvaltningsmodell for elsikkerhetsområdet utredet, men arbeidet fikk en svært begrenset ramme og tidsfrist, og flere av direktoratene i arbeidsgruppen stilte seg ikke bak rapporten. Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) tok også opp hvor den overordnede elsikkerhetsrollen bør ligge. Budsjettforslaget for 2027 sier ingenting om oppfølgingen. NHO Elektro mener et eget elsikkerhetsdirektorat, som samler elsikkerhetsarbeidet og ligger i forkant av utviklingen, er den beste løsningen.
Elektrifiseringen gir flere og mer sammensatte anlegg: Solceller, batterier, ladepunkter og digitale styringssystemer i boliger og næringsbygg. Feil i installasjonene kan gi brann, personskade og driftsstans. Samtidig er elsikkerhetsarbeidet for lite koblet til innsatsen mot useriøse aktører. DLE ser installasjonene ute hos kundene, men er ikke en del av det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, som i dag består av Arbeidstilsynet, Nav, Skatteetaten og politiet. Verktøyene for samordning finnes allerede: Samtlige lokale el-tilsyn er koblet til den nasjonale tilsynsløsningen Tilda. Nå må de brukes.
Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et eget elsikkerhetsdirektorat som samler myndighetsansvaret for elsikkerhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettproposisjonene redegjøre for prioriteringer, ressursbruk og resultater i DSBs arbeid som elsikkerhetsmyndighet, inkludert de lokale el-tilsynene.»
Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen sørge for at DSB og de lokale el-tilsynene trekkes inn i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet og i det nye senteret mot økonomisk kriminalitet.»
2. Digital sikkerhet må også omfatte drifts- og produksjonsmiljøer
NHO Elektro støtter at NSM styrkes med 178,9 mill. kr til digital infrastruktur og responsevne, og med 10 mill. kr til et næringsberedskapsråd for digital sikkerhet. Regjeringen skriver at næringslivet er «ein sentral del av totalforsvaret», og at formålet med rådet er at den samlede evnen til å håndtere hendelser skal være større enn det myndighetene kan levere alene.
Mange av de mest sårbare systemene er ikke kontor-IT, men operasjonell driftsteknologi (OT): styringssystemer for kraft, ventilasjon, adgangskontroll, heis og nødstrøm i bygg og infrastruktur. Mange av dem var opprinnelig laget for isolert drift, men er nå koblet til nett. Samferdselsdepartementet setter av 100 mill. kr til OT-sikkerhet på riksveinettet i 2027. Tilsvarende oppmerksomhet trengs i resten av samfunnet. Bedriftene som installerer og drifter OT-systemene, må få konkrete anbefalinger fra NSM og en plass i rådet.
Digitalsikkerhetsloven trådte i kraft 1. oktober 2025, og NIS2-direktivet skal gjennomføres ved endringer i denne loven. Det er en anledning til å gjøre regelverket enkelt å etterleve. Virksomheter bør ikke måtte rapportere samme hendelse til flere myndigheter.
Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen sørge for at næringslivet involveres tidlig i utformingen av mandat og sammensetning for næringsberedskapsrådet for digital sikkerhet, og at rådets arbeid også omfatter sikkerhet i operasjonell driftsteknologi (OT).»
Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen i gjennomføringen av NIS2-direktivet etablere ett felles varslingspunkt og samordnet tilsyn, slik at virksomhetene slipper å rapportere samme hendelse til flere myndigheter.»
3. Totalforsvar: fagfolkene må med i beredskapsplanene
Regjeringen tar sikte på å legge fram den første langtidsplanen for sivil beredskap, med særlig vekt på kraftforsyning, ekom og transport. Disse funksjonene er avhengige av at elektriske anlegg, nødstrøm og ekom virker, og at feil og skader blir reparert raskt. Det krever fagfolk og bedrifter som er tilgjengelige når krisen inntreffer.
Stortinget har bedt regjeringen sørge for at kritiske samfunnsfunksjoner gis fortrinn i kriser (anmodningsvedtak nr. 562 (2023–2024)). Vedtaket er fortsatt under behandling, og ses i sammenheng med langtidsplanen. Planen må gjøre det tydelig hvordan tilgangen på elektrofagfolk og deres materiell skal sikres i kriser og krig, og hvordan næringen skal involveres i planleggingen.
Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen i langtidsplanen for sivil beredskap beskrive hvordan tilgangen på fagfolk og bedrifter som installerer, drifter og reparerer elektriske anlegg, nødstrøm og ekom i kritiske samfunnsfunksjoner skal sikres i kriser og krig, og hvordan næringen skal involveres i planleggingen.»
NHO Elektro utdyper gjerne innspillene overfor komiteen.
Stiftelsen Rettferd · 12. oktober 2026Stortingets Rettferdsvederlag Kap. 471, post 73Vis
Innledning
Stiftelsen Rettferd ber Stortinget avvise regjeringens forslag om å avvikle rettferdsvederlagsordningen. En ordning som er etablert for mennesker som har vært utsatt for alvorlig offentlig svikt, kan ikke fjernes uten en grundig vurdering av konsekvensene – og uten at det finnes et alternativ for dem som faller utenfor andre erstatningsordninger.
1. Regjeringen vil avvikle Stortingets egen ordning – uten å tilby noe alternativ
Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2026–2027) å starte en gradvis avvikling fra 1. januar 2027. Proposisjonen omtaler uttrykkelig rettferdsvederlagsordningen som Stortingets egen ordning. Den gir adgang til skjønnsmessig kompensasjon for urett som ikke dekkes gjennom ordinære erstatningsregler eller andre kompensasjonsordninger.
Det presenteres ikke noe tilsvarende alternativ for disse søkerne. Hvor skal de henvende seg når de ordinære erstatningsordningene ikke gir dem noen mulighet til oppreisning? Stiftelsen mener det er prinsipielt svært betenkelig at regjeringen legger opp til avvikling av Stortingets egen ordning kun gjennom et kort avsnitt i en budsjettproposisjon. Regjeringen har adgang til å foreslå endringer, men ansvaret for et reelt og opplyst veivalg ligger hos Stortinget.
2. En halvering av bevilgningen før søknadstallene er kjent
Kap. 471, post 73 foreslås redusert fra 38,332 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 til 19,875 millioner i 2027 – en nedgang på 48,2 prosent. Til sammenligning ble det utbetalt 31,6 millioner kroner i 2025. Samme år mottok ordningen 817 nye søknader, mens 476 saker samlet ble avgjort eller avvist fra realitetsbehandling.
Vi vet ennå ikke hvor mange søknader som vil komme inn i resten av 2026. Offentliggjøringen av avviklingsforslaget kan i seg selv utløse en ekstraordinær pågang. Søknadene er tidkrevende å utrede, og utbetalingene kommer lenge etter søknadstidspunktet. Hvordan er det beregnet at nær halvert bevilgning i 2027 er tilstrekkelig til å møte eksisterende saker og nye søknader? Hvilke søknads- og utbetalingsprognoser bygger regjeringen på, og hvilke overgangsregler skal gjelde?
Stortinget må sikre at søkere ikke blir skadelidende som følge av usikkerhet om bevilgningene, og at sekretariat og faginstanser har kapasitet til å behandle alle saker forsvarlig.
3. Kuttforslaget er fremmet uten offentlig høring
Så langt vi kjenner til, har verken brukere eller organisasjoner som bistår søkerne, fått anledning til å uttale seg gjennom en ordinær offentlig høringsprosess før avviklingen ble foreslått. En så grunnleggende omlegging burde vært utredet med berørte parter, med synlige vurderinger av rettssikkerhet, overgangsregler, konsekvenser og mulige alternativer. En budsjetthøring kan ikke erstatte dette arbeidet.
Stiftelsen Rettferd er enig i at det er utfordringer knyttet til rettferdsvederlagsordningen, og har derfor flere ganger tatt til orde for en helhetlig gjennomgang av offentlige oppreisningsordninger. Det vil, etter stiftelsens mening, være en mer riktig, forsvarlig og anstendig måte å eventuelt vurdere rettferdsvederlagsordningens fremtid i en slik utredning.
Å fjerne den sikkerhetsventilen som rettferdsvederlagsordningen faktisk representerer, uten noen reell form for åpen og demokratisk prosess, er verken Stortinget eller regjeringen verdig.
4. Stortinget ba regjeringen gjøre ordningen bedre kjent
Ved anmodningsvedtak nr. 111 (2020–2021) av 26. november 2020 ba Stortinget regjeringen gjøre Stortingets rettferdsvederlagsordning blir bedre kjent, og bedre informert om, som erstatningsordning.
Stiftelsen Rettferds undersøkelser gjennomført av Norstat viste at bare 7 prosent kjente ordningen i 2018, 5 prosent i 2022 og 6 prosent i 2023. Hver undersøkelse omfattet 1 000 respondenter. (Oppdaterte tall for 2026 blir tilgjengelige først onsdag 14.10, og rakk dermed ikke fristen for innsending av skriftlig innspill)
Regjeringen peker selv på at informasjonstiltak har bidratt til økningen i søknader. Det er et paradoks at den økte tilgjengeligheten, som Stortinget etterspurte, nå møtes med et forslag om avvikling. Når så få kjenner ordningen, er det også stor grunn til å frykte at mennesker med et reelt behov ennå ikke har fått muligheten til å søke. Mørketallene er potensielt store.
5. Fra understreking av betydningen til avvikling
Så sent som 1. juni 2026 understreket justiskomiteens saksordfører ordningens betydning på vegne av en samlet komite. I samme debatt sa justis- og beredskapsministeren fra Stortingets talerstol at en positiv utvikling forutsatte stabile og tilstrekkelige ressurser, og fremhevet hvor mye Stortingets behandling betyr for dem som søker. Stiftelsen mener denne forståelsen må få konsekvenser også når budsjettet vedtas.
Stiftelsen Rettferds anmodning
1. Stortinget avviser avviklingsforslaget og viderefører rettferdsvederlagsordningen inntil en åpen, grundig og høringsbasert utredning av ordningen og eventuelle alternativer er gjennomført.
2. Bevilgningen over kap. 471, post 73 opprettholdes minst på 2026-nivå, 38,332 millioner kroner, og justeres ved behov dersom saksinngangen og utbetalingene tilsier det.
3. Regjeringen bes legge frem oppdaterte tall og prognoser for 2026–2027, sikre tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet og redegjøre for hvordan alle innkomne og pågående saker skal ivaretas.
Stortingets rettferdsvederlagsordning er ingen full erstatning for det som har skjedd. Men for mange er den samfunnets siste mulighet til å erkjenne alvorlig urett. Stortinget bør ikke avvikle denne ordningen uten først å ha avklart hva alternativet skal være for menneskeskjebnene den er ment å ivareta.
Om Stiftelsen Rettferd
Stiftelsen Rettferd (tidligere Stiftelsen Rettferd for taperne) hjelper mennesker i svært sårbare situasjoner. Siden oppstart har over 3000 personer samlet fått over 475 millioner kroner i offentlig oppreisning fra stat og kommune med vår bistand. Vi er små, med hovedkontor på Dokka i Innlandet, men arbeider nasjonalt. Per i dag følger vi opp 600+ mennesker i saker etter rettsvederlagsordningen, og mottar 45–50 henvendelser i måneden om NAV‑spørsmål. Vi pleier å si at «våre brukere er Norges dårlige samvittighet».
Norsk Journalistlag (NJ) · 12. oktober 2026Prop. 1 S (2026–2027) Justis- og beredskapsdepartementet – kap. 410 DomstoleneVis
Norsk Journalistlag (NJ) er både en fagforening og en mediepolitisk organisasjon for redaksjonelle medarbeidere i redaktørstyrte medier, medarbeidere som produserer for redaktørstyrte medier, frilansere og de som utdanner seg til å jobbe i media. Vi har om lag 8800 medlemmer over hele landet.
Åpenhet om domstolenes virksomhet og gode arbeidsvilkår for pressen i norske rettssaler er avgjørende for at journalistikken skal kunne ivareta sin samfunnsoppgave.
NJ ber Stortinget prioritere økte bevilgninger til lyd- og bildeopptak i domstolene, slik at en viktig rettssikkerhetsreform kan gjennomføres raskere. Vi ber samtidig om en forpliktende plan for videre utrulling av nødvendig teknisk infrastruktur i landets rettssaler.
En rettssikkerhetsreform som har tatt for lang tid
NJ er positiv til at regjeringen viderefører arbeidet med lyd- og bildeopptak i domstolene. I budsjettproposisjonen fremgår det at regjeringen tar sikte på at det i løpet av 2027 skal være mulig å gjøre opptak i minst én rettssal ved hvert tingrettssted.
Dette er et skritt i riktig retning, men ambisjonsnivået er for lavt. Bare om lag halvparten av landets rettssaler er i dag heldigitaliserte. Den manglende tekniske infrastrukturen begrenser muligheten til å gjennomføre lyd- og bildeopptak i domstolene. Regjeringen opplyser dessuten at etableringen av nye heldigitale rettssaler i 2027 i hovedsak vil være knyttet til nye lokaler og tinghus.
Allerede i 2005 ble det vedtatt regler om opptak av forklaringer i sivile saker. I 2018 ble det innført tilsvarende regler for straffesaker, samtidig som opptaksplikten i sivile saker ble utvidet. Likevel mangler fortsatt store deler av domstolene nødvendig teknisk infrastruktur for å gjennomføre opptak. Det er vanskelig å forsvare at gjennomføringen av en så viktig rettssikkerhetsreform skal ta flere tiår.
Behov for økte bevilgninger
NJ mener at Stortinget må sikre en raskere utbygging av nødvendig teknisk infrastruktur i domstolene. Regjeringens mål om opptak i minst én rettssal ved hvert tingrettssted i 2027 er ikke tilstrekkelig for å sikre at opptak blir en ordinær del av rettspleien.
NJ ber derfor justiskomiteen prioritere økte bevilgninger over kapittel 410 Domstolene i 2027, øremerket raskere utrulling av heldigitale rettssaler med løsninger for lyd- og bildeopptak.
Det bør samtidig utarbeides en forpliktende og tidfestet plan for videre utbygging, med sikte på at opptak skal kunne gjennomføres i alle rettssaler der det avholdes hoved- og ankeforhandlinger.
En slik plan vil gi bedre forutsigbarhet og sikre at gjennomføringen av reformen ikke blir avhengig av når det enkelte tinghus skal oppgraderes eller flyttes.
Offentlighet og pressens tilgang til rettsopptak
For pressen har lyd- og bildeopptak også en viktig offentlighetsdimensjon. Åpne rettsforhandlinger og journalistisk dekning av domstolene er avgjørende for allmennhetens mulighet til å kontrollere rettspleien.
Et aktuelt eksempel er dokumentarfilmselskapet Fenris Films arbeid med en film om terrorangrepene 22. juli 2011. Etter juridisk bistand fra NJ har selskapet fått tillatelse til å bruke opptaket av en fornærmets forklaring fra rettssaken i 2012. Saken illustrerer hvilken betydning autentiske rettsopptak kan ha for journalistisk dokumentasjon av hendelser av stor samfunnsmessig interesse.
Når det nå investeres i digitale løsninger for opptak og lagring, må infrastrukturen også utformes slik at den kan ivareta offentlighetshensyn, herunder muligheten for innsyn i opptak og strømming av rettsmøter innenfor gjeldende rettslige rammer.
Forslag til anmodningsvedtak
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan for trinnvis utrulling av lyd- og bildeopptak i domstolene, med sikte på at opptak skal kunne gjennomføres i alle rettssaler der det avholdes hoved- og ankeforhandlinger. Planen skal omfatte fremdrift, kostnadsbehov og forslag til finansiering.»
Forslag til komitémerknad
«Komiteen viser til at det allerede i 2005 ble vedtatt regler om opptak av forklaringer i sivile saker, og at tilsvarende regler for straffesaker trådte i kraft i 2018. Komiteen mener fremdriften har vært for langsom, og understreker behovet for å øke bevilgningene til nødvendig teknisk infrastruktur i domstolene. Komiteen mener det må legges til rette for raskere utrulling av heldigitale rettssaler med lyd- og bildeopptak, og at hensynet til offentlighet og pressens tilgang til rettsforhandlinger må ivaretas ved utviklingen av de digitale løsningene.»
Margrethe Håland Solheim Ina Lindahl Nyrud
nestleder advokat
Juristforbundet - Dommerforeningen · 12. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027 fra Den norske DommerforeningVis
Det må investeres i den tredje statsmakt for å opprettholde den høye tilliten domstolene har i Norge.
Den norske Dommerforening vil peke på at domstolene har et betydelig bemanningsunderskudd. Domstoladministrasjonens bemanningsmodell viser at det samlet sett er færre dømmende stillinger tilgjengelig enn det beregnede behovet. Domstolene evne til å opprettholde produksjon og saksavvikling har over tid i stor grad vært avhengig av at dommerne yter en arbeidsinnsats langt utover normal arbeidstid. Dette er ikke bærekraftig, verken av hensyn til rekruttering eller muligheten til å holde på erfarne dommere. Domstolene må ha tilstrekkelig bemanning og ressurser til å avgjøre saker forsvarlig, med høy kvalitet og til rett tid.
Dommerforeningen ber komiteen om å
• styrke domstolenes driftsramme og bemanningen
• finansiere kompensasjon for a) tilleggskostnader til husleie til nytt tinghus i Bergen, b) lønnsløft til jordskiftedommerne som er vedtatt av Domstoladministrasjonens styre, og c) utgifter til nødvendig digital utvikling
• slå fast at en opphevelse av minimumsbemanningen ikke skal brukes til å kutte dommerstillinger; eventuelle frigjorte ressurser må flyttes til underbemannede rettssteder
• finansiere en digital førstelinjetjeneste over tre år
• følge opp administrasjonens forslag om en trinnvis utvikling av permanente sikkerhetskontroller i domstolene
Positive tiltak må følges av kapasitet i domstolene
Dommerforeningen er glad for at Regjeringen foreslår varige rammeøkninger til hurtigspor for straffesaker mot barn under 18 år, økt juridisk støttepersonell i Høyesterett, hevet offentlig salærsats og økt bevilgning til påtalemyndigheten. Tiltakene er viktige. Samtidig forutsetter effektiv etterforskning og iretteføring at domstolene har kapasitet til å behandle sakene. Denne kapasiteten er ikke på plass i dag.
Anmodning: Komiteen må sikre et bemanningsløft i domstolene og at økt aktivitet i påtalemyndigheten følges av tilstrekkelig kapasitet i domstolene.
Minimumsbemanningen kan oppheves, men ressursene må beholdes
Dommerforeningen støtter Regjeringens forslag om at kravet til minimumsbemanning oppheves, for dommerbemanningen. Saksmengde, geografi og rekrutteringssituasjon varierer, og dommerne bør bruke tiden sin på saker fremfor unødvendig reisevirksomhet. Bemanningen ved hvert rettssted bør fastsettes etter en konkret vurdering av forsvarlig drift og behovet for gode fag- og arbeidsmiljøer.
Opphevelsen vil likevel vanskelig gi større økonomiske besparelser på kort sikt. Dommere har forflytningsvern etter Grunnloven, mange har lenge igjen til pensjonsalder, og kapasiteten brukes allerede på tvers av rettssteder. Dommere tar saker ved andre rettssteder, og rettssteder med lavere sakstilfang avlaster andre i saker som behandles skriftlig eller digitalt.
Anmodning: Eventuelle ressurser som frigjøres over tid, må ikke tas ut som stillingskutt, men brukes ved rettssteder som i dag er underbemannet.
Digital førstelinjetjeneste vil bedre tilgangen til domstolene
En digital førstelinjetjeneste, slik Domstoladministrasjonen går inn for i sitt budsjettinnspill, vil gjøre det enklere og rimeligere å fremme en sak og avlaste dommere og saksbehandlere i veiledningsarbeidet. Behovet øker når flere fører saken sin uten advokat, dokumentmengden vokser og KI-verktøy tas i bruk av partene.
Anmodning: Komiteen må finansiere den digitale førstelinjetjenesten over tre år, slik Domstoladministrasjonen har foreslått.
Kompensasjon for merutgifter for å motvirke kritisk lav bemanning
Domstoladministrasjonen har i sitt budsjettinnspill også prioritert økt lønn til jordskiftedommere og dekning av den betydelige husleieøkningen i det rehabiliterte tinghuset i Bergen. En økning av jordskiftedommernes lønn med en ramme på 25 millioner kroner er helt nylig besluttet av Domstoladministrasjonens styre. Fra høsten 2027 vil det påløpe store merkostnader til tinghuset i Bergen. Det er også planer om økt ressursbruk i domstolene til nødvendige IT-prosjekter. Uten økte rammer vil disse tiltakene måtte finansieres på bekostning av bemanning og saksbehandlingstid.
Anmodning: Komiteen må øke domstolens driftsbudsjett slik at det kompenseres for disse betydelige merutgiftene.
Sikkerheten kan ikke vente på en alvorlig hendelse
Det er svært bekymringsfullt at statsbudsjettet ikke setter av midler til bedre sikkerhet i domstolene. Bare Oslo tingrett og Høyesterett har permanent sikkerhetskontroll tilsvarende kontrollen på en flyplass. Ved Oslo tingrett beslaglegges farlige gjenstander ukentlig, samtidig som trusselbildet er i endring. Sverige har permanent sikkerhetskontroll ved alle domstoler, og Danmark har det ved flere større domstoler. Dette må også på plass i Norge, og det kan innføres trinnvis – slik Domstoladministrasjonen foreslår.
Anmodning: Komiteen må øke domstolenes ramme slik at ansatte, aktører, parter og publikum kan møte i trygge rettsbygninger.
Norges Bygdekvinnelag · 12. oktober 2026Mat -og omsorgsberedskap i regi av frivillige organisasjoner.Vis
Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for gode liv levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, matberedskap, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 16 distriktslag.
Til Justiskomiteen
Oslo, 11. oktober 2026
Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2026–2027) Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.
For å sikre de frivillige nasjonale mat- og omsorgsberedskapsorganisasjoners økonomiske behov, ber Norges Bygdekvinnelag om at det sette av 10 millioner kroner for 2027 til disse organisasjonene. Norges Bygdekvinnelag ber om at tilskuddsordningen til mat- og omsorgsberedskapsorganisasjoner skilles fra Kap. 445 post 71 og at det opprettes en egen post.
Regjeringen beskriver dagens trygghetssituasjon som den mest alvorlige siden andre verdenskrig.
For Norges Bygdekvinnelag handler trygghet om kunnskap, frivillighet og sterke lokalsamfunn. Et samfunn som kan produsere mat, lage sunn mat fra bunnen av med næringsrike lokale råvarer samt bygge tillit, står sterkere i kriser. Her spiller bygdekvinnene og våre 400 lokallag over hele landet, en viktig rolle.
Norges Bygdekvinnelag viser til Stortingets behandling av Totalberedskapsmeldingen, og vedtak i saken 6. mai 2025. Vedtak 627 sier «Stortingets ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i krise og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov». Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at det nå er etablert en slik tilskuddsordning, og at det ble satt av 4 millioner kroner for 2026. I september mottok Norges Bygdekvinnelag 1 million i støtte fra denne ordningen.
Derimot er vi ikke fornøyd med at denne ordningen nå inngår i post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Vi mener tilskuddet til mat- og omsorgsberedskapsorganisasjoner skal ha en egen post under kap. 445. Begrunnelsen for dette er at mat- og omsorgsorganisasjoner som Norges Bygdekvinnelag ikke har en rolle som en redningsaksjon, men bidrar med kunnskap og ressurser til å bygge opp en god egenberedskap i befolkningen over tid. Praktisk matkunnskap er et eksempel på dette. Slik vi også tolker intensjonen fra et flertall på Stortinget for å etablere denne tilskuddsordningen:
Innst. 242 S (2024–2025):
«Flertallet viser til at mat- og omsorgsberedskap i regi av frivillige organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag utfører viktige beredskapsoppgaver og understøtter kommuner og statsforvaltere i krisehåndtering. I tillegg bidrar disse organisasjonene med kunnskap som styrker egenberedskapen i befolkningen.»
Videre foreslår komiteens flertall (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti):
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov»
I september 2026 tildelte Hovedredningssentralen (HRS) midler til organisasjoner fra denne tilskuddsordningen. Så langt Norges Bygdekvinnelag kan erfare, mottok HRS 19 søknader med et søknadsbeløp på 14 410 776. 14 søknader ble tildelt støtte.
Norges Bygdekvinnelag er av den oppfatning at ordningen primært bør gå til nasjonale mat- og omsorgsorganisasjoner som har en landsdekkende infrastruktur for sitt beredskapsarbeid, og at det er deres økonomiske behov som skal ivaretas.
Norges Bygdekvinnelag er godt rustet til å ta en større rolle i arbeidet med totalberedskapen. Med bakgrunn i Totalberedskapsmeldingen og Stortingets vedtak, arbeider vi nå med å bygge Norges Bygdekvinnelag som en beredskapsorganisasjon.
Våre lokallag er allerede i god dialog med sine kommuner om hva det lokale bygdekvinnelaget kan bidra med av kunnskap og ressurser i det lokale beredskapsarbeidet. Norges Bygdekvinnelag har som mål at alle våre lokallag i løpet av totalberedskapsåret 2026 skal være i dialog med sin kommune om hvordan de best kan samarbeide om den lokale beredskapen.
Og i beredskapsuken 44 i år skal hele Norge bake brød med og uten strøm med hjelp av Norges Bygdekvinnelag.
Beste hilsen
Anne Irene Myhr, leder (sign.) Cesilie Aurbakken, generalsekretær
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan · 12. oktober 2026Høringssvar fra Actis, statsbudsjett 2027, til justiskomiteenVis
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 38 medlemmer. Vi jobber for å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill.
Kap. 430 Kriminalomsorgen
Actis mener:
200 mill. til økt bemanning
20 mill. øremerket rusmestringsenheter for kvinner
Regjeringen sa de startet en opptrapping innen kriminalomsorgen i 2026. Dette ser vi lite til i budsjettet for 2027. Økningen på 415 millioner vil i stor grad spises opp av prisvekst, en rekke nye oppgaver og økte strøm- og husleieutgifter[KB1] . I tillegg må kriminalomsorgen dekke inn et merforbruk på 100 millioner innenfor neste års budsjett. Dette gir ikke midler igjen til et reelt løft. 27 millioner vil ikke være i nærheten av å dekke opp for underbemanningen i sektoren.
Stadige kutt fører til bemanningsflukt. Over 600 fengselsbetjenter har sluttet de siste årene, og det er et desperat behov for flere ansatte. Betjentene får ikke utført jobben med rehabilitering og tilbakeføring, kun brannslukking. Dette fører til mer innlåsing og isolasjon, mer rusbruk og dårligere psykisk helse hos de innsatte. Regjeringens satsing på barne- og ungdomskriminalitet vil også føre til en økt belastning på kriminalomsorgen, og behov for flere fengselsbetjenter som kan følge opp de unge.
En undersøkelse gjennomført av Norsk fengsels- og friomsorgsforbund og Actis blant NFFs medlemmer viser at 70 prosent svarer at de har følt seg utrygge på jobb det siste året, og nær 30 prosent sier de vurderer å slutte. Lav bemanning oppgis som den viktigste årsaken (Actis rapport 2:2024).
Høgskolen har en betydelig oversøking, 700 søkte på 55 plasser i 2026. Her er det rom for å øke opptaket for å rekruttere flere fengselsbetjenter.
Økt bemanning vil stanse gjennomtrekken av ansatte, og sikre bedre arbeidshverdag for de som er på jobb. Actis ber om en nysaldering for 2026, samt 100 millioner ekstra for styrking av bemanning og flere studieplasser ved Høgskolen.
Rusmestring for kvinner
Kvinner i fengsel er en særlig utsatt gruppe, det er under 200 kvinner som soner i Norge til enhver tid. Det lave antallet gjør det krevende å finne løsninger som sikrer en omsorgsfull, rehabiliterende og bærekraftig kriminalomsorg for denne gruppen. Kvinner i fengsel har ofte større rusproblemer, er mer psykisk syke og har mer sammensatte lidelser enn menn. Det finnes i dag snart fem soningssteder for kvinner. Allikevel er det kun to fengsler med rusmestringsenheter, på Ravneberget og i Skien. Her er det kun tilgjengelig ca 15 plasser totalt.
Vi ber derfor komiteen bevilge 20 millioner til å bygge opp rusmestringsenheter for kvinner ved flere fengsler.
Kap. 470, post 72, Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak
Actis mener:
Kuttet på 35 mill. til juridisk bistand må reverseres.
Potten må økes til 104 mill.
Aktører som yter fri rettshjelp uttaler i media at de ikke har sett en merkbar nedgang i antall henvendelser etter endringene i rettshjelpsloven. Regjeringens argument om at potten kan reduseres uten at det går ut over tilbudet til utsatte grupper, holder derfor ikke vann. Som daglig leder i JURK uttaler til Advokatbladet: «Mindre penger betyr mindre rettshjelp».
Actis er særlig bekymret for at tilbudet til oppsøkende arbeid blant utsatte grupper, for eksempel innsatte i fengsel, kan bli redusert som følge av kuttet. Dette er svært sårbar mennesker som ikke nødvendigvis vet om eller har ressurser til selv å oppsøke gratis juridisk bistand, eller benytte seg av mulighetene i rettshjelpsloven. For eksempel uttaler JURK at de vil ha problemer med å opprettholde driften gjennom året.
Posten har lenge vært lav sett opp mot behovet og antallet tiltak som finansieres over den. Vi ber om at komiteen som et minimum sørger for at kuttet reverseres, og at potten også styrkes utover dagens nivå.
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 12. oktober 2026Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill angående statsbudsjettet 2027Vis
Likestillings- og diskrimineringsombudet vil kommentere på følgende:
Manglende satsning på vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner: Gjelder særlig Kap. 400, 440 og Programkategori 06.40.
Kutt i Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak må reverseres: Kap. 470. Post 72.
Stabil økonomi for kriminalomsorgen: Kap. 430.
Oppfølging av pilotprosjekt med politiets kvitteringsordning: Kap. 440.
Reversering av kutt til Rosa kompetanse justis: Kap. 433. Post 70.
Mangelfull innsats på vold i nære relasjoner og voldtekt.
Ombudet vil uttrykke vår sterke bekymring for vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot jenter og kvinner som et svært alvorlig samfunnsproblem, folkehelseproblem og likestillingsutfordring. Dette tas ikke på alvor i statsbudsjettet for 2027. Disse områdene er fraværende som en satsing.
Ombudet viser til felles innspill som sendes inn av Voldsalliansen.
Prioritet til opprettelse av et nytt statlig organ for samordning: Kap. 400. Forslag: Post 01 eller 21.
Ombudet mener at det er et behov for en målrettet, tverrsektoriell innsats mot kjønnsbasert vold og mener det bør prioriteres å opprette et nytt statlig organ med ansvar for å sikre samordning, og helhetsforståelse av arbeidet mot vold og overgrep, slik det er foreslått i Voldtektsutvalgets rapport NOU 2024: 4. Dette bør gjøres umiddelbart, slik at ansvaret plasseres, og nye tiltak kan koordineres og iverksettes så raskt som mulig.
Ombudet ber om at det etableres et statlig organ for samordning av arbeid mot vold og overgrep.
Forebyggingsløft på vold og voldtekt: Kap. 400. Forslag: Post 23.
Det må satses på omfattende, flerårige holdningskampanjer mot seksuell vold og vold i nære relasjoner. Dette er foreslått i Voldtektsutvalgets NOU 2024: 4; store og omfattende flerårige holdningskampanjer som kan forebygge voldtekt og vold i nære relasjoner, formidlet til hele befolkningen i relevante kanaler. Den nye samtykkebestemmelsen krever informasjons- og opplysningstiltak spesielt om grenser, samtykke og forskningsbasert kunnskap om sammenheng mellom rus og voldtekt. Det bør gjennomføres tilsvarende kampanjer om vold i nære relasjoner. Uten ressurser til offentlig kompetanseheving og kampanjer om for eksempel samtykkebasert seksuallovgiving, vil vi overlate undervisning til blant annet sosiale medier.
Øremerking hos politiet: Kap. 440. Post 01 og/eller 21.
Ombudet ber om at det tydelig øremerkes midler til politiet til kompetanse på vold i nære relasjoner, seksuell vold og digital vold. Ombudet mener at kompetanseenheten for voldtekt i Kripos bør gjenopprettes og at det må opprettes egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og seksuallovbrudd i hvert politidistrikt. Ombudet ber komiteen om:
Øremerkede midler til politidistriktene for å sikre oppbygging av nødvendig kapasitet og kompetanse på vold i nære relasjoner, seksuell vold og digital vold, samt tiltak som sikrer at de som har slik kompetanse forblir i tjenestene.
Midler til etablering av en permanent voldtektsseksjon ved KRIPOS.
Midler til en forskningsbasert evaluering av håndtering av voldtektssaker.
Piloter på samarbeidsmodeller i kommunene: Kap. 400. Forslag: Post 23.
Ombudet mener at det må lovfestes en plikt for kommunene til å etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og håndtering av saker om vold i nære relasjoner, slik blant annet partnerdrapsutvalget anbefalte. Det vil bidra til bedre koordinering og samhandling i kommunene, også i reetableringsfasen. Arbeidet med å få på plass samarbeidsmodeller/team i kommunene må prioriteres høyt. Vi minner også om at det bør lovfestes handlingsplaner mot vold i kommunene og at dette arbeidet bør prioriteres. Ombudet ber om:
Midler til pilotprosjekter på samarbeidsmodeller på vold i nære relasjoner i kommunene.
Reversering av kutt i Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak: Kap. 470. Post 72.
De spesielle rettshjelpstiltakene som søker om midler fra post 72 utgjør et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. De bidrar til å tette gapet mellom de som har råd til eller rett til juridisk bistand, og de som ikke har det. Støtten til spesielle rettshjelptiltak er avgjørende for at de kan fortsette å sikre lavterskel og gratis rettshjelp til mennesker som ellers ville stått alene. Budsjettet foreslår et kutt på en tredjedel til denne tilskuddsordningen. Et slikt kutt vil gå utover særlig utsatte grupper.
Justis- og beredskapsdepartementet begrunner kuttet til de spesielle rettshjelptiltakene med at det totale rettshjelpstilbudet ikke vil reduseres som følge av de nylige ikrafttredene endringene i rettshjelpsloven. Endringene gjør riktig nok at flere kvalifiserer for fri rettshjelp ut fra inntekt, forutsatt at saken er innenfor de prioriterte områdene, men likevel vil det store flertallet falle utenfor. Det er også slik at diskrimineringssaker ikke er omfattet av de prioriterte sakstypene etter loven, og det mener vi er svært uheldig.
Vi viser til JURK sitt innspill. Slik som de beskriver, vil endringene kun i svært begrenset grad hjelpe deres klientgruppe. Det er ikke først og fremst inntektsgrensene som hindrer klientmassen fra å kvalifisere for rettshjelp, men de prioriterte saksområdene. Et kutt til et tilbud slik som JURK vil ramme rettshjelptilbudet til noen av samfunnets mest utsatte: herunder kvinner som soner i fengsel, kvinner som er utsatt for vold eller seksuell trakassering og kvinner i en økonomisk og sosialt utsatt posisjon. Ombudet ber om:
At kuttet til Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak reverseres, og at man heller styrker tilskuddsordningen, minimum sikrer en prisjustering.
Stabil økonomi for kriminalomsorgen. Kap. 430.
I 2026 ba Kriminalomsorgsdirektoratet fengslene om å spare 83 millioner kroner, basert på en prognose om et merforbruk på rundt 100 millioner i 2026. Blant sparetiltakene var kutt i bemanningen, i form av mer kameraovervåkning, strengere regler for vikarbruk og ingen nyansettelser. Mangel på ansatte fører til mer isolasjon, mangelfull aktivisering og økt risiko for helseskader blant innsatte. Dette er særlig alvorlig for innsatte med psykiske lidelser og psykososiale funksjonsnedsettelser.
Det er positivt at det settes av 27 millioner til å styrke bemanningen, men dette er ikke på ingen måte nok til å dekke opp bemanningskuttene fra 2026. Ombudet er bekymret for at økningen på 415 millioner til kriminalomsorgen i praksis vil gå til å dekke fjorårets budsjettunderskudd. Ombudet støtter Norsk fengsels- og friomsorgs i kravet om en nysaldering, slik at kriminalomsorgen går inn i 2027 uten underskudd.
Oppføling av pilotprosjektet med politiets kvitteringsordning. Kap. 440.
Pilotprosjektet «kvitteringsordningen», med utstedelse av kvittering til personer som stoppes og kontrolleres av politiet, ble avsluttet i 2023 og deretter evaluert av Oslo Economics. I etterkant av evalueringen tok Politidirektoratet og Oslo politidistrikt initiativ til en arbeidsgruppe, der blant annet ombudet var representert. Oppfølging av kvitteringsordningen er også et eget punkt i regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (tiltak 25). På bakgrunn av anbefalingene arbeidsgruppen har kommet med, ber ombudet om:
Midler til utredning av mulighetene for å registrere etnisitet i politiets registre.
Støtte til forskning på politiets personkontroller.
Reversering av kutt til Rosa kompetanse justis: Kap. 433. Post 70.
Rosa kompetanse justis kurser ansatte i justissektoren som ønsker å bli bedre på mangfold og inkludering, både rettet mot publikum og kollegaer. Kursingen bidrar til mer kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og viktigheten av arbeidet som må gjøres mot hatkriminalitet blir fremhevet. Sistnevnte er særlig relevant for ansatte i politiet. I årets budsjett er bevilgningen til Rosa kompetanse justis kuttet helt vekk. Ombudet ber om at kuttet reverseres.
Jussformidlingen · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltakVis
I innstillinga til Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak i forslaget til statsbudsjett for 2027 er det føreslått eit kutt på 33%. Jussformidlingen ber Stortinget auke posten til kr 104 000 000.
Dersom kuttet blir gjennomført, kan Jussformidlingen måtte redusere bemanninga med opptil halvparten. Det vil i så fall føre til eit kraftig redusert tilbod for dei som treng gratis rettshjelp.
Kuttforslaget er grunngjeve med at fri rettshjelpsordninga er utvida til å omfatte fleire. Jussformidlingen prioriterer å hjelpe enkeltpersonar som ikkje er omfatta av ordninga, eller som av ulike grunnar ikkje kan bruke ho. Vi ligg an til å behandle like mange saker i år som i fjor. Så langt i år har vi gjeve juridisk rettleiing i 4 186 saker, og bistått med partsrepresentasjon i 397 saker. Merk at tala kan vere høgare, då statistikken ikkje blir sluttført før over nyttår. Grunngjevinga stemmer altså ikkje overeins med den faktiske situasjonen vi står i.
Jussformidlingen mottek om lag 90% av midlane sine i form av tildelingar over statsbudsjettet, og bruker midlane på ein samfunnøkonomisk måte. Om ein deler tilskotet over statsbudsjettet på forventa tal på behandla saker i 2026, ser ein at kvar sak kostar staten mindre enn den offentlege salærsaltsen, per dags dato kr 1 375. Forvaltningsorgan Jussformidlingen er i jamleg kontakt med (t.d. Nav og HTU), opplyser om at privatpersonar sin bruk av KI som «juridisk rådgjevar» tyngjer saksbehandlinga deira. Når Jussformidlingen sorterer og presenterer klienten sine anførslar, lettar det arbeidet til forvaltninga. Jussformidlingen opplyser òg klientar om ein klage klart ikkje kan føre fram, som i mange tilfelle fører til at forvaltninga slepp å avgjere saka på nytt.
Etter å ha drive med gratis rettshjelp i snart 55 år, er det vår erfaring at mange menneske treng å bli møtt fysisk for at dei skal få hjelp. Fleire av Jussformidlingen sine klientar møter opp fysisk i resepsjonen vår. Vi driv òg med oppsøkjande og rettsopplysande verksemd i andre delar av landet enn Bergen. Denne delen av verksemda vil òg måtte reduserast kraftig, eller fjernast heilt, dersom kuttet står.
Jussformidlingen ser fram til å kome med munnleg innspel under budsjetthøyringa i justiskomiteen, og viser elles til fråsegna frå Rettshjelpsalliansen, som vi er tilslutta.
Blå Kors · 12. oktober 2026Inkludering og mestringVis
Blå Kors jobber med forebygging, tidlig innsats, lavterskeltilbud, rusbehandling, oppfølging etter behandling og soning. Vi har i 120 år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet av avhengighet og utenforskap.
Kapittel 430 Kriminalomsorgen post 70 Tilskudd
Blå Kors steg for steg får mange henvendelser fra kriminalomsorgen om å holde kurs for innsatte for å forberede løslatelse. Kursene har stor betydning for inkludering, mestring og livskvalitet, og det hindrer tilbakefall til kriminalitet og rus. Gjennom deltakelse i et strukturert program, som vi kaller Hverdagskompetanse, arbeider deltakerne med å utvikle praktiske og sosiale ferdigheter som gjør dem bedre rustet til et liv uten kriminalitet.
I tillegg tilbyr Blå Kors steg for steg støtte og en-til-en veiledning til domfelte på veien til et ønsket liv uten rus og kriminalitet. Bruk av og samarbeid med allerede eksisterende aktiviteter i nærmiljøet som treningssentre og idrettslag står sentralt, og er avgjørende for å oppnå deltagelse i samfunnet. Prosessen styrkes ved at vi også har mulighet til å koble deltakeren med en tidgivere (som vi kaller våre frivillige) som kan møte deltakeren i det offentlige rom og gi praktisk og medmenneskelig støtte når nye arenaer skal oppsøkes og mål skal nås.
Hverdagskompetanseprogrammet er godkjent av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Programmet blir benyttet etter løslatelse, men har også blitt prototypetestet, evaluert og tilpasset etter utprøving i flere fengsler.
Tilbakemeldingen fra ansatte og innsatte i straffegjennomføring er overveldende, og flere innsatte i straffegjennomføring velger å fortsette programmet etter løslatelse. Dette motvirker glippsoneproblematikken og sikrer reintegrering og samfunnsdeltakelse gjennom aktivitet, utdanning og arbeid.
Vi ser at tilskudd til frivillige organisasjoner i forslag til statsbudsjett for 2027 nærmest er uendret fra saldert budsjett for 2026.
Vi mener økt tilskudd til frivillige organisasjoner som samarbeider med kriminalomsorgen er et kostnadseffektivt tiltak fordi vi har stort innslag av frivillig innsats.
Blå Kors mener Stortinget må prioritere å øke støtten til frivillige og ideelle organisasjoner som arbeider for å sikre gode overganger og reintegrering etter straffegjennomføring, og at kapittel 430 post 70 økes. Det må som et minimum tas høyde for lønns- og prisvekst.
Forebygging av kriminalitet blant barn og unge i et familieperspektiv
Regjeringen satser på å forebygge kriminalitet blant barn og unge. Det er en viktig satsing. Samtidig presiserer vi at forebygging av kriminalitet blant barn og unge først og fremst må skje i et familieperspektiv.
Vi må styrke forebyggende og tidlig innsats og lavterskel inkluderingstiltak for barn og unge. Det er viktig at tiltakene har med foreldrene, og gir støtte til dem, slik at foreldrene kan utvikle sin foreldrekompetanse. Dette gjelder særlig familier med sårbarhetsfaktorer som lite nettverk, helseplager, vold og konflikt i hjemmet, lavinntekt og arbeidsledighet. Mange strever med å forstå og være en del av samfunnet.
Blå Kors barnas stasjon mottar inkluderingstilskudd for barn og unge fra Bufdir, og har gode resultater som viser at barna og foreldrene opplever mestring og økt inkludering i samfunnet. Regjeringen foreslår å øke inkluderingstilskuddet (BDF kapittel 846, post 72) i 2027, og det er positivt.
Norges Sportsskytterforbund · 12. oktober 2026Innspill fra Norges Sportsskytterforbund - økte våpengebyrerVis
Høringsinnspill budsjetthøring Justiskomiteen (sendt inn 12.10.26)
Innspillet er relatert til Prop 1S (2026-2027) Kap.3440 Politiet, Post 5
(endringer av gebyr i våpenforvaltningen)
Bakgrunn
Norges Sportsskytterforbund (NSF) reagerer negativt og med en viss undring på Justis- og beredskapsdepartementets forslag om økte gebyrer og utvidet gebyrfinansiering i våpenforvaltningen. NSF er kritiske til det konkrete nivået på de foreslåtte gebyrene, foruten prinsippene som legges til grunn for finansieringsmodellen. NSF mener at forslagene samlet innebærer en betydelig, og urimelig, økonomisk belastning for norske sportsskyttere.
Digitalisering bør gi gevinster for brukerne. NSF påpeker at tidligere politiske føringer har lagt til grunn at investeringer i digitale løsninger i våpenforvaltningen på sikt skulle gi reduserte kostnader. Etter vår vurdering bryter det fremstatte forslaget med tidligere signaler om at digitalisering av våpenforvaltningen over tid skulle bidra til mer effektiv saksbehandling og lavere brukerkostnader. Når gebyrene øker, vil NSF hevde at de forventede effektiviserings-gevinstene ikke kommer brukerne til gode. I tillegg minnes det om at departementets tildelingsbrev nr. 7: «Ny digital våpenforvaltning» fra 2021 ble lagt til grunn at nytt våpenregister skulle finansieres innenfor rammen av eksisterende nivå for våpengebyr.
Hovedinnvendinger og konsekvenser av ny gebyrmodell
Flere saksområder enn tidligere blir gebyrbelagt, samtidig som eksisterende satser økes betydelig. Eksempelvis vil gebyret for én enkelt våpensøknad fra en jeger/skytter som har våpen fra før, øke med drøyt 350% (fra kr 745 til 2.630.) Tabellen datert 7. oktober fra departmentet viser de viktigste gebyr-endringene (fra 76 % til over 500 %), og anskueliggjør den voldsomme kostnadsøkning våre cirka 40.000 medlemmer vil oppleve. Pistolskyttere har gjerne mer enn 20 våpen, blant annet fordi det er nødvendig med 8 ulike våpen for å delta i alle Felt-øvelser på det som er vårt største NM, spesielt viktig for bredden.
Det må dessuten påpekes at innføringen av gebyr per våpen/våpendel fra januar 2026 allerede har økt gebyrkostnadene betydelig. Tidligere ble søknader som ble levert samtidig, belastet med kun ett gebyr. Denne praksisendringen ble ikke omtalt i forbindelse med stortingsbehandlingen av endringene i våpenloven knyttet til «helautomatisert saksbehandling og endret gebyrhjemmel».
Selvkostprinsippet anvendes for vidt. NSF mener at gebyrer skal dekke konkrete tjenester mottatt av den enkelte bruker. Når gebyrinntektene også skal finansiere kontroll- og tilsynsoppgaver, får ordningen karakter av en sektoravgift fremfor et ordinært gebyr. En våpenforvaltning som er mer eller mindre fullfinansiert gjennom gebyrer vil innebære at våpeneiere og våpenorganisasjoner subsidierer det som hovedsaklig fremstår som samfunnsmessige oppgaver. Det er etter vår mening tvilsomt om den foreslåtte gebyrøkningen er i samsvar med rundskriv R-112/15 (Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering), der det i pkt. 3.2.1 nr. 1 heter: «Gebyrordninger kan etableres når det offentlige utfører en klart definert tjeneste overfor betaleren og det ikke betales for noe annet eller mer. Dersom dette grunnvilkåret ikke oppfylles, bør ordningen avvikles eller formaliseres som særavgift, sektoravgift eller mulkt».
Negative samfunnsmessige konsekvenser er utilstrekkelig vurdert. Innføring av de foreslåtte gebyrsatsene vil medføre økte kostnader i en størrelsesorden som kan redusere rekruttering til skytesport, særlig blant unge og personer med begrenset økonomi. Videre vil frivilligheten vil svekkes. Konsekvensene for sportssskyttere og frivillige organisasjoner ikke er tilstrekkelig utredet. Høyere gebyrer kan bidra til lavere aktivitet og dermed redusere grunnlaget for frivillig innsats og organisasjonsutvikling. Jakt og skytesport skaper betydelige samfunnsverdier. Landets mange skytebaner driftes i all hovedsak av frivillig sektor, men benyttes også i stor grad av offentlige brukere som politi og Forsvaret.
Konsekvensutredningene i tilknytning til innføring av ny gebyrmodell fremstår altså mangelfulle. Den korte tiden mellom høringsfrist og den opprinnelige planlagte ikrafttredelsen svekker inntrykket av en reell høringsprosess. Departementets oppdaterte fremlegg av saken i forbindelse med Statsbudsjettet for 2027, understreker dette inntrykket. Sentrale momenter som er påpekt av skytterorganisasjonene i den opprinnelige høringen før sommeren, fremstår ikke å være nærmere vurdert/utredet. Et eventuelt revidert forslag om endringer i våpengebyr bør bygge på åpne og dokumenterbare kostnadsberegninger, som må på NY høring før forslaget realitetsbehandles.
Konklusjon
NSF anbefaler at økte gebyrinntekter fra våpensøknader (ut over den økningen som praksisendringen i gebyrinnkreving f.o.m. 2026 allerede har medført), ikke legges til grunn i Statsbudsjettet for finansiering av våpenforvaltningen
Det må gjøres grundigere vurdering av konsekvensene for rekruttering, frivillighet og norsk jakt- og skytesport. NSF mener at gebyrfinansiering av våpenforvaltningen må begrenses til konkrete tjenester brukeren mottar, og ikke ha karakter av å være en sektoravgift/ekstra skattlegging av våpeneiere.
Med vennlig hilsen
Norges Sportskytterforbund
Bjørn Harald Vik, president og Per Iversen, generalsekretær
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) · 12. oktober 2026Skriftlig høringssvar til justiskomiteen - Prop. 1 S (2026–2027)Vis
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likeverd, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 9000 medlemmer.
Kommentarer til kapittel 470, post 72 om spesielle rettshjelptiltak
I budsjettforslaget foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen på posten for tilskudd til spesielle rettshjelptiltak med 35 millioner kr. NFU mener dette er svært uheldig.
Tilskuddet skal dekke rettshjelptilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede tilbyr gratis rettshjelp til personer med utviklingshemming og deres pårørende, og er en av organisasjonene som har mottatt midler gjennom ordningen. Vi behandler ca. 600 saker i året.
Vi ser at den kompetansen vi har innenfor de rettsområdene vi har prioritert er viktig, og at det er få andre rettshjelpere som har den samme kompetansen. Det er derfor viktig at den kompetansen som finnes i de særskilte rettshjelptiltakene anerkjennes og beskyttes, til det beste for rettshjelpmottakerne.
Cirka 40 prosent av henvendelsene vi mottar handler om spørsmål innenfor helse- og omsorgsrettigheter. Disse sakene handler ofte om personer som ikke får innvilget nok tjenester til å kunne bevege seg utenfor hjemmet, eller til å delta i politikk, kulturliv eller andre selvvalgte fritidsaktiviteter. Noen blir også utsatt for uhjemlet tvang i tjenestene, eller får ikke bistand til å bruke kommunikasjonshjelpemidlene sine i dagliglivet. De siste årene har vi sett en betydelig økning i antall saker hvor personer med utviklingshemming blir tvangsflyttet fra hjemmene sine til større, samlokaliserte boenheter. Dette er bare noen eksempler. Alle disse sakene handler om grunnleggende menneskerettigheter.
Mange av situasjonene vi nevner ovenfor er klare lovbrudd, men i praksis er de vanskelige å endre uten juridisk bistand. NFU har jobbet med disse sakene i mange år. Nå ser vi at et økende press på kommuneøkonomien fører til kutt i tjenestene til mennesker med utviklingshemming, og flere menneskerettsbrudd mot denne gruppen. Vi forventer å få flere henvendelser av denne arten fremover. For NFU er rettshjelptilskuddet derfor viktigere enn noensinne.
Regjeringen mener å kunne redusere rettshjelpstilskuddet fordi flere nå vil omfattes av fri rettshjelps-ordningen. Selv om rettshjelpsordningen nå omfatter flere enn tidligere, er ikke ordningen utvidet til å gjelde noen av de rettsområdene NFU har prioritert i flere år, som bl.a. helse- og omsorgstjenester, husleierett, vergemål, likestillings- og diskrimineringsrett og opplæringsloven. Det er derfor fremdeles et stort, utdekket rettshjelpsbehov på disse områdene.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener et slikt kutt i rettshjelpstilskuddet vil ha en svært negativ effekt. Vi mener at det fortsatt er behov for styrking av de spesielle rettshjelptiltakene for å sørge for at de som opplever terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand som høy, og som faller utenfor fri rettshjelpsordningen, også sikres juridisk rådgivning.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om ikke å redusere bevilgningen til tilskudd til særskilte rettshjelptiltak med 35 mill. kroner, og heller videreføre bevilgningen på 2026-nivå og justeres for prisvekst.
Kommentarer til kapittel 473 om Statens sivilrettsforvaltning, særlig knyttet til vergemålsordningen.
Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og fra 01.01.26 er den inkorporert i menneskerettsloven. NFU mener, og har lenge sagt, at dagens vergemålsordning ikke fungerer på en god måte og heller ikke er i tråd med CRPD.
Dagens vergemålsordning har også blitt kritisert av FNs funksjonshemmedeskomite, FNs spesialrådgiver for funksjonshemmede, Riksrevisjonen, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter.
Et enstemmig Storting fattet i 2021 et anmodningsvedtak hvor man har bedt regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsloven. I budsjettdokumentet for 2027 skriver regjeringen at dette vedtaket anses fulgt opp. NFU mener at det er mye som gjenstår før vergemålordningen oppfyller kravene i CRPD, og at denne gjennomgangen ikke kan anses som ferdig enda.
NFUs rettshjelpstiltak mottar ca. 60 henvendelser i året som gjelder vergemål. Dette arbeidet gir oss innblikk i hvilke utfordringer personer med utviklingshemming har med vergemålordningen. Noen utfordringer som går igjen er:
· At man får oppnevnt en verge man ikke ønsker
· At det er vanskelig å få byttet verge selv om man ber om det
· At vergen handler i strid med vergehavers vilje og preferanser
· At Statsforvalterne tar avgjørelser om vergemål uten å snakke med personen det gjelder
· At faste verger har et stort antall vergemål samtidig, og har ofte ikke møtt personen de er verge for
Dette er saker av stor betydning for selvbestemmelsen og rettssikkerhet til mennesker med utviklingshemming.
Vi mener videre at regjeringen burde skrote vergemålsordningen, og heller utrede en beslutningsstøtteordning, og at det bør iverksettes forsøksprosjekter med ordningen. Vi vil samtidig fremheve at en beslutningsstøtteordning, som fokuserer på å hjelpe personen med å ta beslutninger i eget liv, på dennes premisser, fremfor et vergemålssystem du blir «underlagt», basert på diagnose, vil være den løsningen som er mest i samsvar med CRPD artikkel 12.
På bakgrunn av dette vil vi be komiteen fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til beslutningsstøtteordning til erstatning for vergemålsloven, slik at man sikrer ivaretagelse av menneskerettighetene til de som i dag er under vergemål. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.»
Sekundært ber vi komiteen fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at arbeidet med endringene i vergemålsloven videreføres og prioriteres, slik at loven vil komme i bedre samsvar med rettighetene nedfelt i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).»
Med vennlig hilsen,
Hedvig Ekberg, generalsekretær
Inga Marie Tronsaune, juridisk rådgiver
Pro Sentret · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Justiskomiteen Prop. 1 S (2026-2027)Vis
Kap. 433, post 70 – Tilskudd til Tiltak mot menneskehandel og prostitusjon
Kap. 470, post 72 - Tilskot til særskilde rettshjelptiltak
Pro Sentret er Oslo kommunes tjenestetilbud til personer med sexsalgserfaring og et nasjonalt kompetansesenter innen feltet.
Vårt innspill gjelder både Kap. 433, post 70 – Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, og Kap. 470, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.
Kap. 433, post 70
I handlingsplanen Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025–2030 er bistand og beskyttelse ett av fire hovedområder. Strategien understreker betydningen av tilgjengelige, stabile og spesialiserte tjenester for personer utsatt for menneskehandel.
Pro Sentret har gjennom mange år vært en sentral førstelinjetjeneste i arbeidet mot menneskehandel på prostitusjonsfeltet, og bistår personer som er utsatt for ulike former for utnyttelse og kontroll. I møte med brukerne ser vi en bekymringsfull utvikling preget av økt organisering, mer komplekse avhengighetsforhold og flere situasjoner som bærer preg av menneskehandel eller menneskehandelslignende utnyttelse.
På denne bakgrunnen er vi bekymret for forslaget om at funksjonene som i dag ivaretas av ROSA gjennom øremerkede midler, skal innlemmes i den ordinære tilskuddsordningen for tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Forslaget innebærer økt usikkerhet rundt finansieringen av tjenester som utgjør en kritisk del av hjelpeapparatet for personer utsatt for menneskehandel.
Når utfordringene i feltet øker, bør innsatsen styrkes. Regjeringens forslag vil etter vårt syn kunne svekke forutsigbarheten og kapasiteten i tjenestene til ofre for menneskehandel. Dette står i kontrast til målsettingene i den nasjonale strategien, som nettopp vektlegger styrket bistand og beskyttelse til utsatte grupper.
Ad: Kap. 470, post 72
Pro Sentrets advokattjeneste finansieres gjennom tilskuddsordningen for særskilte rettshjelptiltak, administrert av Statens sivilrettsforvaltning. Tilskuddet gjør det mulig å tilby gratis og lett tilgjengelig juridisk bistand til personer som selger seksuelle tjenester.
Erfaringene våre viser at tilbudet er både etterspurt og nødvendig. Brukerne får hjelp til å ivareta sine rettigheter i møte med offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utleiere og politi, samt bistand i forbindelse med anmeldelser, voldssaker, utnyttelse og andre forhold av stor betydning for den enkeltes livssituasjon.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til særskilte rettshjelptiltak med 35 millioner kroner. Dette begrunnes blant annet med at den nye rettshjelploven har utvidet adgangen til offentlig rettshjelp. Selv om dette er en positiv utvikling, kan den ikke erstatte spesialiserte lavterskeltilbud rettet mot grupper som av ulike årsaker har vanskeligheter med å oppsøke eller nyttiggjøre seg ordinære rettshjelpstilbud.
Pro Sentrets brukere møter ofte betydelige barrierer når de skal gjøre sine rettigheter gjeldende. Mange har begrenset kjennskap til det norske systemet, opplever utenforskap eller står i en livssituasjon preget av sårbarhet og marginalisering. For disse personene er et tilgjengelig og tillitsbasert rettshjelpstilbud ofte avgjørende for at rettighetene deres faktisk skal kunne realiseres.
Særskilte rettshjelptiltak er avhengige av statlig finansiering for å kunne opprettholde denne funksjonen. Det foreslåtte kuttet risikerer å svekke eller fjerne juridiske tilbud til mennesker som allerede står langt fra ordinære hjelpetjenester. Konsekvensen kan bli at personer som selger seksuelle tjenester i mindre grad får ivaretatt grunnleggende rettigheter, tilgang til rettsvern og mulighet til å søke hjelp ved vold, utnyttelse eller andre alvorlige overgrep.
Etter Pro Sentrets vurdering vil det foreslåtte kuttet derfor kunne bidra til økt marginalisering og rettsløshet for en allerede særlig utsatt gruppe.
Anbefaling til Justiskomiteen
Pro Sentret ber derfor Justiskomiteen om å opprettholde øremerket finansiering til ROSA og reversere det foreslåtte kuttet i tilskuddsordningen for særskilte rettshjelptiltak. Dette vil bidra til å sikre at personer utsatt for menneskehandel og andre sårbare grupper fortsatt har tilgang til nødvendig beskyttelse, bistand og rettshjelp.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) · 12. oktober 2026Skriftlig innspill til Justiskomiteen om Statsbudsjettet 2027Vis
Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ønsker å uttrykke sterk bekymring for forslaget om å kutte bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak med 35 mill. kroner. FFO mener i stedet bevilgningen må økes til 104 mill. kroner.
FFO driver Rettighetssenteret, et gratis rettshjelpstiltak med unik kompetanse på funksjonshemmede og kronisk sykes rettigheter. Mange opplever det som trygt å ta kontakt med et rettshjelpstilbud som forstår utfordringene de står i. For våre grupper handler dette om å få oppfylt rettigheter i praksis i saker av stor velferdsmessig betydning, noe mange sliter med. Et kutt i bevilgningen vil svekke tilgangen til spesialisert rettshjelp for grupper som ofte møter sammensatte barrierer i møte med offentlige tjenester. Dette risikerer å svekke både rettssikkerheten og arbeidet for reell likestilling.
Kuttet i bevilgningen begrunnes med at flere vil være omfattet av rettshjelpsloven etter lovendringene i 2025. Denne begrunnelsen er imidlertid lite treffende for funksjonshemmede og kronisk syke, fordi mange av sakene som har størst betydning for disse gruppene fortsatt faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Våre grupper faller mellom to stoler: advokathjelp er for kostbar, samtidig som de faller utenfor rettshjelpsordningen. Terskelen for å kontakte advokat kan også oppleves som høy. For å kunne få hjelp til å ivareta rettighetene sine, er det derfor viktig med rettshjelp fra andre instanser. Rettshjelpstiltak som Rettighetssenteret er avgjørende for å sikre at funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende får tilgang til juridisk hjelp.
Vi minner også om at FN-komiteen for CRPD, funksjonshemmedes konvensjon, har uttrykt bekymring for at personer med funksjonsnedsettelser i Norge ikke har tilstrekkelig tilgang til rettshjelp.[1] Når CRPD fra i år er inkorporert i menneskerettsloven, må funksjonshemmede få større, og ikke mindre mulighet til å få rett der de har rett. Da er det helt avgjørende at bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak økes, ikke svekkes.
FFO mener bevilgningen må økes reelt. Vi er en del av Rettshjelpsalliansen, og står bak deres anbefaling om å øke bevilgningen til 104 mill. kroner. Økningen vil sikre at spesialiserte rettshjelpstiltak kan opprettholdes og videreutvikle tilbudet til grupper som i begrenset grad omfattes av den ordinære rettshjelpsordningen. Vi viser for øvrig til Rettshjelpsalliansens skriftlige og muntlige innspill for mer om dette.
· FFO ber komiteen om å øke bevilgningen til 104 000 000 kroner.
[1] Se CRPD-komiteens anbefalinger til artikkel 13: https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/crpd-2019-avsluttende-bemerkninger-til-norges-forste-rapport-nor-09092019-finale.pdf
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité · 12. oktober 2026Innspill fra Norges idrettsforbund til høringen vedr. statsbudsjettet 2027Vis
Kostnader ved bruk av politi under idrettsarrangement - Programkategori 06.40 – kap. 440 Politi og Påtale
I dag har idretten uforholdsmessig store utgifter til nødvendige sikkerhetstiltak ved idrettsarrangementer. For enkelte idretter har arrangørkostnadene nå blitt så høye, at mange velger ikke å arrangere i det hele tatt. Dette går utover barn og unges idrettsdeltakelse.
Timekostnaden for å leie inn politi for å øke sikkerheten har de siste årene økt kraftig. Samtidig er det politiet som bestemmer hvor mange de må være til stede med. Dette er kostnader som legges på arrangøren, som da har to alternativer; enten må de øke kostnadene for å delta på selve arrangementet eller så må de øke medlemsavgiften. Uavhengig av løsning er resultatet det samme - kostnadene for barn og unge øker. Dette er urimelig.
Forsamlingsretten er en grunnlovsfestet rettighet (Grl. § 101) i Norge. Å benytte seg av forsamlingsretten skal være kostnadsfritt, uavhengig av hvem som utøver denne rettigheten. Det er fordi det ligger innenfor politiets ordinære samfunnsoppdrag alltid å sørge for borgernes sikkerhet.
Idrettsarrangementer – både lokale, regionale og nasjonale – er viktige fellesskapsarenaer som bidrar til folkehelse, frivillighet, integrering og samfunnsbygging. Når politiet utfører oppgaver knyttet til sikkerhet og orden under slike arrangementer, er det ikke en tjeneste for en privat aktør, men en innsats for fellesskapet. Å be idretten om å ta kostnadene for ordinært politiarbeid under idrettsarrangementer vil svekke muligheten til å gjennomføre trygge og inkluderende arrangementer, særlig for mindre aktører og frivillige organisasjoner.
NIF mener:
Når politiet er til stede og sørger for tilfredsstillende sikkerhet under et idrettsarrangement, må dette anses som en del av politiets ordinære samfunnsoppdrag slik at eventuelle kostnader til sikkerhet dekkes av politiet.
Idretten som forebygger - Kap. 440 post 70 – Tilskudd
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å sette av ytterligere 120 millioner kroner til arbeidet mot ungdomskriminalitet i statsbudsjettet for 2027. NIF er opptatt av det forebyggende arbeidet, men mener at regjeringen glemmer viktigheten av idrett og frivillighet når midler tildeles til dette arbeidet.
En rapport fra Oslo Economics fra 2022, utarbeidet på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, viser at det er en klar sammenheng mellom dårlige oppvekstsvilkår og kriminelle handlinger i ung alder. Den samme rapporten konkluderer med å satse på forebygging av kriminalitet før lovbruddet begås, trolig vil være minst like viktig for å redusere ungdomskriminalitet som adekvate straffesanksjoner.
Riksrevisjonen (2025) påpeker at forebyggende innsats for barn og unge må styrkes og koordineres bedre, og Ekstremismekommisjonen (NOU 2024:3) understreker behovet for å involvere sivilsamfunnet med tydelige roller og mandater. Kommisjonen skriver: «deltakelse i fritidsaktiviteter er viktig for å oppleve fellesskap, utvikle identitet og kjenne på samhold og mestring.» Uten tidlig, strukturert og tverrsektoriell innsats risikerer man at negative utviklingstrekk fester seg.
I Oslo har idretten bygget opp utviklingsprogrammet nabolagsklubb. Her har idretten utarbeidet et tett samspill med nærpoliti, bydel, skole og andre organisasjoner i nærmiljøet. Erfaringene fra enkelte klubber viser hvordan idrettslag kan fungere som et lokalt nav i forebyggingsarbeidet. Dette har vært mulig på grunn av ekstramidler som har vedvart over tid.
Målet med pilotprosjektet er å sikre at nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser er tilgjengelig, slik at flere idrettslag i utvalgte områder kan bli en del av nabolagklubber. Dersom dette lykkes, vil prosjektet kunne danne en mal for hvordan dette kan innføres.
Enhet Øst i Oslo Politidistrikt er selv svært positive til et slikt prosjekt, og er tydelige på at de mener at dette prosjektet på sikt vil kunne bidra til å spare politiets ressursbruk. Dette krever imidlertid at nærpolitiet får nok ressurser over tid, slik at det skapes kontinuitet og anser fire år som et minimum.
NIF mener:
At Stortinget bør bevilge minst 5 millioner i fem år, totalt 25 millioner, til et pilotprosjekt som skal styrke idrettens bidrag til kriminalitetsforebygging i utsatte bydeler.
Politiet må få et klart oppdrag om at dette bør føles opp.
Tilfluktsrom – Kap. 451
Norge har behov for flere anleggsflater og behov for flere tilfluktsrom. Det er billigere å tenke flerbruk, enn å måtte bygge disse hver for seg. I arbeidet med å gjeninnføre plikten med å etablere tilfluktsrom i nye bygg, med særskilt hensyn til mulighetene for bruk i fredstid, mener Norges idrettsforbund at nye tilfluktsrom bør bli bygget på en slik måte at de i fredstid kan benyttes til idrettsaktiviteter.
NIF mener:
Nye tilfluktsrom bør bygges slik at de kan brukes som idrettshaller i fredstid.
Kap 3440 – post 05 Gebyr våpenforvaltning
I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en kraftig økning i gebyrene knyttet til våpenforvaltningen. Konsekvensen for de som er avhengig av våpen for å drive sin aktivitet (sportsskyting, skiskyting osv.) er at kostnaden for å starte med idretten øker drastisk. En våpensøknad alene vil med regjeringens forslag øke med 76 prosent, mens enkelte andre søknader øker med flere hundre prosent.
NIF opplever at vi har et godt samarbeid med myndighetene om å holde kostnadene for deltakelse i idrett nede. Det er avgjørende for at alle som ønsker det kan ta del i idrettens felleskap. En annen viktig faktor for at alle skal finne sin plass i dretten, er valgmuligheter. NIF er derfor overrasket og skuffet over at regjeringen kommer med dette forslaget, spesielt fordi vi har hatt inntrykk av at digitaliseringen av våpenforvaltningen skulle føre til mer effektiv saksbehandling som igjen fikk kostnadene ned, ikke opp.
NIF mener:
Gebyrene i våpenforvaltningen bør ikke endres fra dagens nivå.
Norsk Presseforbund · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - innspill om opptak i domstolene fra Norsk PresseforbundVis
I forslaget til statsbudsjett (Kap. 410, s. 87) heter det:
«Det har over tid vore eit mål om å få etablert ei løysing for å gjere opptak av lyd og bilete i domstolane. Ein føresetnad for opptak er at rettssalen er heildigital. Ved utgangen av 2025 hadde alle tingrettar, med unntak av to, minst éin heildigital sal. I 2027 vil dette arbeidet halde fram, og ein tek sikte på at det vil vere mogleg å ta opptak i minimum éin rettssal per tingrettsstad i løpet av 2027.»
Det er positivt at det snart er en rettssal per tingrettssted som har opptaksmulighet. Men det er også slik at det ikke er slike muligheter i det store flertallet av landets domstoler. I Oslo tingrett er det for eksempel 58 rettssaler. Bare i en av dem er det opptaksmulighet. Det tallet må økes betraktelig.
Det er viktig av hensyn til rettssikkerheten, slik at det ikke er tvil om hva som faktisk har kommet fram i en rettssak. Men det har også stor betydning for mulighetene til å drive fri og uavhengig journalistikk om det som skjer i domstolene. Vi har et ferskt eksempel på hvilke konsekvenser det kan få, fra Hedmarken og Østerdalen tingrett på Hamar.
18. august i år startet rettssaken mot to tenåringsjenter som var tiltalt for særlig grov skadeverk eller medvirkning til det, etter skolebrannen på Løten i Innlandet i fjor. Det var på forhånd avklart at dørene skulle lukkes for allmennheten, men at pressen skulle få følge saken.
Da saken skulle starte, gjorde en av jentenes forsvarere det klart at hun ikke ville forklare seg hvis ikke dørene ble lukket også for pressen. Tingretten aksepterte det ønsket. Pressens talsperson, journalist Trond Svendsen i Hamar Arbeiderblad, anket på stedet og saken gikk til Eidsivating lagmannsrett. De kom fram til at tingrettens avgjørelse var feil, dørene skulle ikke vært lukket.
Problemet var at forklaringene allerede var gjennomført. Svendsen ba da om innsyn i eventuelle opptak fra forklaringene. Og de burde jo finnes, siden Stortinget i 2018 vedtok å innføre opptaksmulighet i alle landets domstoler. Men svaret han fikk var at det ikke ble tatt opptak. Ifølge Svendsen er det heller ingen saler i Hedmarken og Østerdalen tingrett som har slikt utstyr.
Derfor får ikke Hamar Arbeiderblads lesere mulighet til å vite hva de tiltalte forklarte om hendelsene som førte fram til storbrannen. Og HA og andre medier får ikke mulighet til å ettergå den kortfattede versjonen som framgår i dommen.
Det bør være utstyr for opptak på plass i rettssalene, ikke bare en sal på hvert sted. Vi viser til Norsk Journalists forslag til anmodningsvedtak og komitémerknad for å sikre dette.
TiA - Tolkene i Akademikerforbundet · 12. oktober 2026Anmodning om reversering av kutt i tolkenes rettssalær.Vis
I forbindelse med det fremlagte statsbudsjettet ønsker Tolkene i
Akademikerforbundet (TiA) å oppfordre sterkt til at kuttet i tolkers godtgjørelse etter
salærforskriften blir reversert.
Tolkene i Akademikerforbundet er svært skeptisk til kuttet i tolkenes salær i kap. 466,
post 21, i statsbudsjettet 2026, og påpekte flere utfordringer med dette i
høringsinnspill til sak 25/6278. Dette var et felles innspill på vegne av
Akademikerforbundet, AVYO i Delta, Fagforbundet og NTL, som alle organiserer
tolker, og som i likhet med en samlet justissektor advarte om at kuttet ville gjøre
oppdrag i justissektoren mindre attraktive, særlig for høyt kvalifiserte tolker. Etter at
kuttet likevel ble innført, kan vi konstatere at vi har fått rett i våre advarsler.
Justissektoren har større utfordringer med å få tak i tolker, og bruker nå mye mer tid
på å søke etter og skaffe tolk.
Flere oppdrag må nå utlyses gjennom private tolkebyråer, noe som både gir økte
kostnader og mer bruk av lavere kvalifiserte tolker. Flere saker har blitt utsatt, noen
saker har gått uten tolk tross innmeldt behov for dette, og i enkelte saker har engelsk
blitt benyttet som arbeidsspråk i retten. Det har vært saker i media der mistenkte i
voldssaker har blitt løslatt fra varetekt grunnet mangel på tolk, og hvor bruk av google
translate fremfor tolk har ført til gjenopptakelse av fengslingsmøter. Dette viser at
kuttet har ført til at de best kvalifiserte tolkene ikke lenger ønsker å påta seg oppdrag
for domstolene, noe som både hemmer effektiviteten i retten, gir økte kostnader og er
til fare for rettssikkerheten.
Myndighetene har over lengre tid satset på å styrke tilgangen på høyt kvalifiserte
tolker. Årets statsbudsjett inneholder også en øremerket pott til
kvalifiseringsordninger for tolker, en viktig anerkjennelse av viktigheten av tilgangen
på godt kvalifiserte tolker. Kuttet i tolkenes salær har medført, og vil fortsette å bidra
til, det stikk motsatte. Det undergraver hele satsingen på profesjonaliseringen av
tolkeyrket og kvalifiseringen av tolker, med økte kostnader og stor fare for
rettssikkerheten og justissektorens evne til effektiv og korrekt saksbehandling.
Videre ønsker Tolkene i Akademikerforbundet å adressere elefanten i rommet. Det er
at tolking ofte ses på som tilrettelegging for minoritetsspråklige innvandrere som ikke
har lært seg tilstrekkelig norsk. Kutt i tolkenes godtgjørelse kan dermed ses i
forlengelse av et ønske fra deler av det politiske landskapet om å redusere
pengebruk på innvandring. Vi ønsker å presisere at det ikke er den
minoritetsspråklige som har rett på tolk, men offentlige instanser som har en
lovpålagt plikt til å bruke tolk der det er nødvendig for å sikre forsvarlig hjelp og
tjeneste.
Tolking i justissektoren står i en særstilling, ved at rett til tolk er hjemlet både i
grunnloven og som en menneskerett. Domstolloven § 135 gir rett på tolk til deltakere
i forhandlinger som ikke forstår norsk. Norge har også sluttet seg til Den europeiske
menneskerettskonvensjonen (EMK) som sammen med Grunnlovens § 95 sikrer
rettigheten til en rettferdig rettergang. Mangel på tolk i domstolen er dermed et brudd
på grunnloven, og et brudd på menneskerettighetene. Derfor er det så sentralt at det
jobbes for kvalifisering, rekruttering og profesjonalisering av tolker. Gode lønns- og
arbeidsvilkår er en forutsetning både for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte
tolker, som igjen ivaretar borgeres lovfestede rettigheter og bidrar til samfunnets
grunnberedskap.
Nivået på rettssalæret for tolker er spesielt viktig, da det er en sats andre aktører
legger lista etter. Rettssalæret danner grunnlaget for lønns- og arbeidsvilkår og
profesjonaliseringen til hele tolkeyrket. Tolkene i Akademikerforbundet vil på det
sterkeste oppfordre til at kuttet i tolkers godtgjørelse etter salærforskriften blir
reversert i neste års statsbudsjett. Vi har ikke tid til å vente på salærutvalgets
utredning, som også har fått utsatt frist. Reverseringen må gjøres nå, før vi ender opp
med alvorlige og langvarige effekter på domstolenes tilgang på høyt kvalifiserte
tolker, noe som igjen vil utgjøre en fare for rettssikkerheten.
For Fangers Pårørende (FFP) · 12. oktober 2026Høringsnotat fra For Fangers Pårørende (FFP), kap. 430 post 70Vis
Budsjetthøring i Justiskomiteen – statsbudsjettet 2027, kap. 430, post 70
For Fangers Pårørende (FFP) er en landsdekkende støtte- og interesseorganisasjon for pårørende til innsatte og personer som gjennomfører straff i samfunnet. Vi arbeider for både voksne og barn, og har over 30 års erfaring med å støtte pårørende og ivareta deres interesser i møte med kriminalomsorgen.
Ressursmangelen rammer nå også pårørende
Kriminalomsorgens krevende ressurssituasjon får stadig tydeligere konsekvenser også for en tredjepart, nemlig pårørende. FFP kjenner til at et fengsel i perioder har stengt besøksavdelingen helt som følge av ressursmangel. Vi får også stadig oftere tilbakemeldinger fra pårørende om at familier må velge mellom fysisk og digitalt besøk, i stedet for å ha tilgang til begge kontaktformer slik KDI har lagt opp til.
Det er alvorlig når knapp bemanning begrenser kontakten mellom innsatte og deres nærmeste. Pårørende har ikke begått lovbrudd, men rammes likevel av innstrammingene. Særlig bekymringsfullt er konsekvensene for barn. Barns rett til kontakt med foreldrene, når dette er til barnets beste, må ivaretas også når kriminalomsorgen har dårlig økonomi.
Pårørende forteller dessuten om økende bekymring for innsattes psykiske helse som følge av omfattende innlåsing og lite aktivitet. Når pårørendes kontakt med den innsatte samtidig er begrenset, forsterkes belastningen for familiene.
Flytting av kvinnelige innsatte vanskeliggjør familiekontakten
FFP er bekymret for at kvinnelige innsatte igjen skal flyttes, nå til Kongsvinger fengsel. For mange familier innebærer dette lengre reisevei, økte kostnader og mer krevende besøkslogistikk. Både for de som er fra Oslo-området og for de som kommer fra andre deler av landet og gjerne reiser via Oslo, blir reisen særlig belastende. For barn kan avstand, reisetid og utgifter føre til sjeldnere kontakt med sin mor. Gjentatte flyttinger skaper dessuten uforutsigbarhet for innsatte og pårørende.
FFP mener at flytting av kvinnelige innsatte kommer på toppen av en allerede krevende situasjon for kvinnene og deres pårørende, med få soningsplasser og store geografiske avstander. Det er derfor behov for systematiske og forpliktende kompenserende tiltak som sikrer muligheten til å opprettholde kontakt med familie og nettverk. Dette bør blant annet omfatte utvidede besøksmuligheter, flere videosamtaler, tilgang til besøkshus eller besøksleiligheter og økonomisk støtte til reiseutgifter. Hensynet til barn må stå særlig sentralt.
Frivillige organisasjoner trenger bedre økonomiske rammer
Vi har over lang tid sett at Kriminalomsorgen i økende grad benytter og samarbeider med frivillige organisasjoner. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner er også noe man kan se på flere andre områder i samfunnet, blant annet innen helse og omsorg. Frivilligheten omtales ofte som en viktig ressurs for å møte samfunnsutfordringer og supplere offentlige tjenester. Når myndighetene, også kriminalomsorgen, ønsker at frivilligheten skal spille en større rolle, bør det også få konsekvenser for hvordan organisasjonene finansieres.
Utviklingen i bevilgningene over kap. 430 post 70 har over tid vært svak, samtidig som lønninger og andre driftskostnader har økt, og forventningene til frivillige organisasjoners innsats stadig har blitt større. Dette gjør det vanskelig å opprettholde og utvikle tilbudene, samtidig som det gir lite forutsigbarhet. Det er viktig at frivilligheten har ressurser til å ivareta oppgavene den forventes å bidra med.
FFP søker årlig om lag 30 tilskudd fra ulike offentlige og private kilder. Mange er ettårige. Tid som går med til søknader, rapportering og økonomisk usikkerhet, kunne vært brukt til å hjelpe pårørende. Frivillige organisasjoner får mye ut av hver krone og besitter en kompetanse det tar lang tid å bygge opp. Kriminalomsorgen har i dagens situasjon ikke råd til at denne kapasiteten svekkes.
FFPs oppfordring til Justiskomiteen
I tillegg til en økt bevissthet og bedre økonomiske rammer for å ivareta familiekontakt, trenger pårørende også økt forutsigbarhet i møtet med kriminalomsorgen. På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet leder FFP nå arbeidet med å utvikle en pårørendestrategi for kriminalomsorgen. Strategien vil foreslå tiltak for økt inkludering av pårørende, slik at de i større grad kan bidra som en ressurs. Dette vil komme både kriminalomsorgen, den domfelte og pårørende til gode.
FFP ber Justiskomiteen om å øke kriminalomsorgens økonomiske rammer slik at grunnleggende kontakt mellom innsatte og deres familier kan styrkes, samtidig som pårørendes møte med fengselet får en tydeligere struktur. Det er også viktig at særlig kvinnefengslene får tilstrekkelige økonomiske rammer til å tilby kompenserende tiltak når kvinnene soner langt fra hjemstedet og familien.
De frivillige organisasjonene trenger bedre økonomiske rammebetingelser for å kunne opprettholde og utvikle sitt tilbud, og for å kunne møte kriminalomsorgen forventninger.
FFP ber Justiskomiteen om å gi kap. 430 post 70 et reelt økonomisk løft, og legge til rette for mer langsiktig og forutsigbar driftsfinansiering av frivillige organisasjoner. I en tid der kriminalomsorgen står overfor store utfordringer, har vi ikke råd til å svekke dette samarbeidet.
Stiftelsen Norsk Brannvernforening · 12. oktober 2026Nullvisjonen krever sterkere og mer forutsigbar brannforebyggingVis
Brannvernforeningen er en uavhengig stiftelse og kunnskapsorganisasjon som arbeider for å forebygge brann og redusere konsekvensene når brann oppstår. I over 100 år har arbeidet vært basert på én erkjennelse: Brann kan forebygges, og kunnskap, læring og målrettede tiltak redder liv før det brenner.
Alle partiene på Stortinget har sluttet seg til nullvisjonen, som fastsatt i stortingsmelding 16/2024, om at ingen skal dø i brann. Nullvisjonen forutsetter imidlertid at forebygging prioriteres, finansieres og følges opp i praksis. Brannvernforeningen vil derfor bruke behandlingen av statsbudsjettet til å peke på behovet for et sterkere nasjonalt forebyggingsarbeid for eldre og sårbare grupper, bedre læring av brannene som skjer, og en mer forutsigbar finansiering av de nasjonale oppgavene Brannvernforeningen utfører.
Bedre brannforebygging for eldre og sårbare grupper
Mange viktige tiltak er gjennomført de siste årene. Blant annet har strengere tekniske krav til bygg redusert risikoen, krav til varme arbeider har bidratt til færre branner og et godt feiervesen har gjort pipebranner langt sjeldnere. Men antall omkomne i brann i praksis stått på stedet hvil i ti år. Siden nullvisjonen ble vedtatt for to år siden, har over 75 mennesker mistet livet i brann, og rundt 2 000 er blitt hardt brannskadet. Årlig skjer det om lag 3 000 bygningsbranner. Bygningsbranner koster samfunnet over 7 milliarder kroner i året.
Det viser at det må gjøres mer for å følge opp nullvisjonen. Kunnskapen om hvem som rammes og hvilke tiltak som virker, brukes ikke systematisk nok. For eksempel har mange som omkommer i brann fungerende røykvarsler, men varsling alene redder ikke liv dersom man selv ikke er kapabel til å reagere og komme seg ut raskt.
De fleste dødsbranner skjer i bolig, og eldre og sårbare grupper er kraftig overrepresentert i brannstatistikken. Tre av fire som omkommer i brann tilhører kjente risikogrupper, og over halvparten mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig skal flere eldre bo hjemme lenger, og bare de neste ti årene blir det 50 prosent flere over 80 år i befolkningen. Det gjør forebygging i hjemmet enda viktigere enn før.
Risikoen kan i stor grad forutses. Likevel mangler Norge fortsatt et system som sikrer at de mest utsatte blir fanget opp, får vurdert brannrisiko og får nødvendige tiltak deretter. Brannvernforeningen mener det særlig trengs tre grep:
- Systematisk brannrisikovurdering og oppfølgning for hjemmeboende med høy risiko.
- Et tydeligere kommunalt ansvar for oppfølging fra helsetjenesten.
- En nasjonal frist for sprinkling av alle pleie- og omsorgsbygg.
Dette vil styrke tryggheten for den enkelte og kan redusere risikoen for dødsbranner, alvorlige skader, store materielle tap og økte kostnader for kommuner, helsevesen og beredskap.
Færre branndødsfall krever konkrete mål og mer læring fra alvorlige branner
Storbrannen i Krokstadelva i sommer, der 116 boliger gikk tapt, viste hvor enorme konsekvenser én brann kan få for mennesker, lokalsamfunn og materielle verdier. Denne brannen skal nå evalueres grundig. Men for de fleste andre branner gjøres det for lite for å lære. Faktisk er det slik at tre av fire branner ikke blir etterforsket. Da mister vi kunnskap om årsakene og om hvordan nye branner kan hindres.
Dette er et problem regjeringen allerede har beskrevet. I stortingsmeldingen om brann- og redningsvesenet slås det fast at branner skal etterforskes for å avklare årsaken, også når det ikke er mistanke om noe straffbart. Stortinget bør derfor be regjeringen styrke kapasiteten og systematikken i brannetterforskningen, slik at flere alvorlige branner faktisk blir undersøkt.
Skal nullvisjonen få praktisk betydning, må den videre følges av konkrete mål, virkemidler og finansiering. Derfor bør nullvisjonen få et konkret delmål: Det siste tiårets gjennomsnitt for branndødsfall bør halveres innen de neste ti årene. DSB i samarbeid med Brannvernforeningen bør rapportere årlig om utviklingen og om tiltakene virker. Hvis dødstallene ikke går ned, må innsatsen forsterkes.
Nasjonalt brannforebyggende arbeid må finansieres mer forutsigbart
Brannvernforeningen utfører i dag et bredt, nasjonalt brannforebyggende arbeid, og er Norges eneste landsdekkende, uavhengige aktør med brannforebygging som kjerneoppgave. Vi når ut til over én million nordmenn årlig gjennom kampanjer, opplæring og tiltak rettet mot barn, unge, eldre og risikoutsatte grupper. Vi samarbeider med myndigheter, brannvesen og gir faglige råd og støtte til arrangementer i hele landet.
Nå er imidlertid finansieringen av vårt forebyggende arbeid i en svært krevende situasjon. Uten nye midler må vi nedskalere eller avlyse mange av aktivitetene. Det kan blant annet ramme:
· arbeidet med å utvikle, samle og dele kunnskap og faglige råd om hva som forebygger brann, gjennom blant annet forskningssamarbeid og europeisk samarbeid
· arbeidet med nasjonale råd om tidlig varsling
· gratis og uavhengig rådgivning til privatpersoner, borettslag, sameier, næringsliv, organisasjoner og myndigheter
· «Brannvernuka» og støtte til brannvesenet i forbindelse med åpen dag på brannstasjonene, som årlig samler 350-400 000 publikummere
· «Nasjonal brannøvelse»-kampanjen, der om lag én million nordmenn øver hjemme, på jobb, skole og i barnehage
· «Røykvarslerdagen», som i over 30 år har bidratt til at folk sjekker røykvarslere og bytter batteri
Brannvernforeningens statlige tilskudd kommer over DSBs budsjett under Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 451, post 70. I 2027-budsjettet er Brannvernforeningen og Norsk Elektroteknisk Komité samlet oppført med 8,6 millioner kroner. Brannvernforeningen mottar i dag om lag 2,7 millioner kroner av denne posten, som utgjør om lag 7 prosent av vårt totalbudsjett.
En særlig viktig inntektskilde er sertifisering og læremateriell knyttet til varme arbeider. Brannvernforeningen administrerer i dag ordningen for varme arbeider på vegne av Finans Norge Forsikringsdrift. Nå endres rammevilkårene for ordningen dramatisk, og det påvirker Brannvernforeningens rolle og inntekter fra ordningen. Vi kan ikke legge til grunn samme inntekter fremover.
I 2027 vil inntektene falle med minst 6 millioner kroner. Fra 2028 vil det årlige bortfallet være på minst 12 millioner kroner. Dette er store beløp for Brannvernforeningen, som har årlige driftsinntekter på rundt 40 millioner kroner. Private inntekter har gjennom mange gjort det mulig å løse nasjonale forebyggingsoppgaver som ellers mangler finansiering.
Bortfallet inntreffer samtidig som Norge trenger mer brannforebygging, ikke mindre: Flere eldre skal bo hjemme lenger, dødsbrannene går ikke ned i tråd med nullvisjonen, og forebygging er blitt en viktigere del av totalberedskapen.
Et relativt lite løft i den offentlige finansieringen kan få stor effekt, og vil bidra til å sikre at nasjonalt brannforebyggende arbeid ikke bygges ned.
Stortinget bør derfor vedta en overgangsbevilgning for 2027 som hindrer et brått kutt i viktige nasjonale forebyggingsoppgaver. Konkret ber vi om at bevilgningen over kap. 451, post 70, DSBs budsjettpost for overføringer til private, der Brannvernforeningen allerede mottar offentlig støtte, økes med 6 millioner kroner i 2027. Slik kan Brannvernforeningens støtte øke fra dagens nivå på om lag 2,7 millioner kroner til 8,7 millioner kroner.
En slik løsning kan sikre arbeidet i 2027 og gi regjeringen tid til å etablere en varig ordning. Brannvernforeningen understreker at vi ikke ber om å erstatte tapt omsetning, men større offentlig finansiering av nasjonale forebyggingsoppgaver som Norge fortsatt trenger. Midlene kan også knyttes til spesifikke nasjonale oppgaver, i dialog med DSB. Fra 2028 trenger vi en mer varig finansieringsløsning. Med det vi vet nå, er behovet minst 12 millioner kroner i nye midler årlig.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 12. oktober 2026Teknas innspill til statsbudsjettet 2027Vis
Tekna er fagforeningen for 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden
Styrk politiets kapasitet til digital etterforskning - kap. 440, post 01: Politiet
Tekna støtter regjeringens satsing på 500 millioner kroner til digitalisering av politiet i 2027. Nye digitale systemer er nødvendige, men teknologien alene vil ikke styrke politiets evne til å avdekke og oppklare kriminalitet.
Stadig mer alvorlig kriminalitet foregår digitalt eller etterlater elektroniske spor. Politiet trenger derfor flere ansatte med spesialisert kompetanse innen digital etterforskning, dataanalyse og informasjonssikkerhet. Dette gjelder både politiutdannede og sivile med relevant teknologisk utdanning.
Tekna mener regjeringens digitaliseringssatsing må følges av økt etterforskningskapasitet i politidistriktene. Politiet må ha tilstrekkelig bemanning til å etterforske alvorlige saker, ikke bare bedre teknologiske verktøy.
Tekna ber Stortinget øke bevilgningen over kap. 440, post 01, slik at politiet kan rekruttere og beholde flere spesialetterforskere med teknologisk kompetanse i hele landet.
YS Stat · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra YS StatVis
Høringsuttalelse Justis og beredskapsdepartementet Prop. 1.S (2026-2027) – YS Stat
Dette budsjettet legges fram i en meget usikker tid og krevende tid for de områdene som ligger under Justis og beredskapsdepartementet. Vi støtter oppunder det utfordringsbilde som trekkes fram i proposisjonen. Dessverre har den krevende utviklingen vi ser rundt oss og som treffer justis området ikke blitt bedre.
YS Stat og YS har forbund som organiserer medlemmer i store deler av virksomhetene under Justis og beredskapsdepartementet. Vi stiller i høring for å utdype de synspunkt de har fremmet, og i tillegg mener vi det er helt avgjørende å se på tvers av ulike virksomheter. Utfordringene med økende kriminalitet, etableringen av flere kriminelle nettverk og større innslag av unge som rekrutteres inn i kriminalitet løses best på tvers og gjennom å styrke hele kjeden som håndtere disse alvorlige utfordringene. I tillegg er det åpenbart at hvert enkelt område som vi setter fokus på også må få et løft, noe som gjelder særlig for førstelinja. Det er her det skapes trygghet, det er mulig å være forebyggende og det gir troverdighet ovenfor befolkningen.
Vi vil særlig sette søkelys på følgende områder i proposisjonen. Programkategori 06.030 Straffegjennomføring, programkategori 06.40 Politi og påtale og programkategori 06.20 Rettsvesen/domstoladministrasjonen.
Kriminalomsorgen
De tilbakemeldingene vi får fra våre tillitsvalgte i Kriminalomsorgen er sterkt bekymringsverdig, noe det har vært over lengre tid. Det er derfor positivt at deler av den krevende situasjonen er erkjent i proposisjonen. Det er derfor positivt at en nå starter opp prosessen med nytt fengsel i Oslo og samtidig erkjenner at det er større utfordringer når det kommer til bygningsmassen generelt.
Selv med en økt satsning som representeres med nytt fengsel i Oslo hadde YS stat forventet at en gikk mye lengre i å satse på en etat som har store utfordringer med tilstrekkelig bemanning, hvor ansatte i større og større grad har alvorlige sikkerhets og arbeidsmiljømessige utfordringer i sin daglige jobb og store problemer med å skaffe tilstrekkelig ansatte med riktig kompetanse. Det at det i dag er et betydelig færre antall ansatte i førstelinja, samtidig med at det er en økende menge innsatte hvor mange har store utfordringer, er ikke tilstrekkelig ivaretatt i dette budsjettet og det er et betydelig etterslep fra tidligere år.
Dette gir dessverre få muligheter til å bygge opp for å løse samfunnsoppdraget med straffegjennomføring og rehabilitering på en god måte. Etableringen av ny høyskole utdanning gir også usikkerhet. Her er det tatt noe grep med ny desentralisert utdanning, men det er lite som tyder på at dette vil løse de akutte bemanningsutfordringene raskt nok.
Vi mener følgende områder burde vært lagt inn i budsjettet
Økt satsning på å bygge utdanningskapasitet.
Flere årsverk raskt, for å møte situasjonen med økende kapasitetsutfordringer
Flere veier inn må ikke gå på bekostning av profesjonsutdanning og profesjonsyrket.
Politiet
YS stat mener det er positivt at regjeringen synliggjør at de fortsetter satsningen på politiet, men vi etterlyser en klarere oppbygging en det som skisseres. Det er imidlertid bra at PST styrkes i arbeider med en alvorlig sikkerhetspolitisk utfordring.
Det er positivt at det settes av midler til et digitalt løft, det er nødvendig nå og for å bygge et bedre politi for framtiden. Samtidig savner vi et tilsvarende løft for førstelinja. Slik vi ser vil dette budsjettet gi en enda mer krevende driftssituasjon for Politidistriktene. Dette gir bekymring for grunnberedskapen, tilgjengelighet lokalt og det å ha nødvendig tilstedeværelse. Dette treffer i stor grad førstelinja som allerede i dag har en krevende hverdag.
Det er positivt at en legger opp til et arbeid med mer helhetlig styring og utvikling av norsk politi. Dette er noe våre forbund har jobbet aktivt med de senere årene. Det å legge press i denne prosessen er avgjørende for å utvikle et politi som kan håndtere et krevende utfordringsbilde i framtiden. Samtidig må jobben med å utvikle en langtidsplan ikke skyves til side, men løftes fram. Her gis det signaler i budsjettet, men det viktige er at dette nå følges opp politisk i den kommende perioden.
Vi savner også et klart trykk på å utvikle dagens kapasiteter og nye kapasiteter som møter det utfordringsbilde som allerede ligge der og for å møte nye utfordringer i framtiden. Dette burde vært prioriterte klarere. Dette etterlyste vi i 2026 og behovet er fortsatt til stede. Et konkret eksempel er utvikling og styrking av politiets helikopterkapasitet.
Viktige forhold vi mener bør ligge i budsjettet er
- Øke utdanningsplassene på Politihøyskolen for å sikre nok kompetanse framover.
- En mer klar og raskere prosess mot langtidsplan for Politiet.
- En mer konkretisering og prioritering når det gjelder utvikling av nye kapasiteter.
Domstoladministrasjonen
Det er positivt at det satses videre på digitalisering av domstolene og at disse midlene gjøres varige, det er viktig for mer effektiv drift og muligheten for å følge utviklingen. Det er også avgjørende at satsningen på hurtigs spor i straffesaker for personer under 18 år følges videre opp. Særlig sett i lys av den dystre utviklingen på ungdomskriminaliteten. Her viser vi også til våre merknader når det gjelder utviklingen av kriminalomsorgen og den økte belastningen økningen av unge innsatte gir.
Erkjennelsen av at det er mange lokaler som ikke er egnet er også positiv. Det er viktig at en kontinuerlig oppgradere og får på plass egnete lokaler for domstolene. Både for de som jobber og publikum.
Avslutning
Vi stiller oss bak det situasjonsbildet som beskrives i proposisjonen. Dette gir en krevende hverdag og økte utfordringer for hele sektoren. Her savner vi særlig en økt satsning på førstelinja. Det er bra at det settes av midler for å øke digitalisering og utvikling, men dette må kombineres med tilstrekkelig driftsmidler i det daglige.
I tillegg til virksomheter under justisdepartementet stiller vi fra YS også med Norsktollerforbund. Det er viktig for oss å markere at det er innsats på tvers som gir de beste resultateten og som møter en stadig mer krevende utvikling på best mulig måte. Dette er viktig og vil bli viktigere framover.
Vh
Jens B Jahren
Leder YS Stat
DiMe Oslo og Bergen · 12. oktober 2026DiMe Oslo og Bergen - kap. 470 post. 72Vis
DiMe Oslo og Bergen (Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken) skriftlig innspill til kap. 470 post 72
DiMe Oslo og Bergen er ideelle rettshjelpstiltak som tilbyr gratis juridisk bistand til personer som opplever diskriminering, trakassering, rasisme, hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Gjennom juridisk bistand i enkeltsaker, rettighetsinformasjon, foredrag, veiledning og rettspolitisk arbeid bidrar vi til at vernet mot diskriminering blir reelt tilgjengelig for dem som trenger det.
Kutt i kap. 470 post 72 vil svekke rettsikkerheten
DiMe Oslo og Bergen er sterkt kritiske til regjeringens forslag om å kutte bevilgningen til særskilte rettshjelpstiltak med 35 millioner kroner, tilsvarende 33 prosent.
Kuttet bygger på forutsetninger som i liten grad treffer diskrimineringsfeltet
Regjeringen begrunner kuttet med at flere etter endringene i rettshjelpsordningen vil ha krav på fri rettshjelp, og at flere av dem som tidligere kunne benyttet seg av de særskilte rettshjelpstiltakene nå vil omfattes av rettshjelpsloven.
Regjeringen legger dermed til grunn at behovet for særskilte rettshjelpstiltak vil bli mindre som følge av endringene i rettshjelpsordningen. Vi mener det er vanskelig å se at dette stemmer. Dette gjelder særlig på diskrimineringsfeltet, hvor tilgangen til offentlig finansiert juridisk bistand fortsatt er begrenset, og hvor behovet for spesialiserte rettshjelpstiltak fortsatt er stort.
For personer som opplever diskriminering er utfordringen sjelden de økonomiske vilkårene alene. Hovedutfordringen er at diskrimineringssaker fortsatt i liten grad omfattes av de prioriterte saksområdene i rettshjelpsordningen. Mange av dem vi bistår vil derfor fortsatt stå uten tilgang til offentlig finansiert juridisk bistand, selv om de økonomiske grensene for fri rettshjelp er utvidet.
På diskrimineringsfeltet fyller DiMe et udekket behov i rettshjelpsordningen. For mange er vi det eneste reelle alternativet til å stå alene i møte med arbeidsgivere, offentlige myndigheter, utdanningsinstutisjoner, utleiere eller andre aktører.
Et stort og vedvarende behov for juridisk bistand
Behovet for juridisk bistand på diskrimineringsfeltet er betydelig. Samtidig vet vi at diskriminering, rasisme, hatefulle ytringer og hatkriminalitet er områder preget av store mørketall. Mange velger å ikke varsle, klage eller anmelde forhold de opplever som diskriminerende. Dette skyldes blant annet manglende kunnskap om egne rettigheter, manglende tillit til systemet, frykt for negative konsekvenser eller at belastningen ved å stå alene i en juridisk prosess oppleves som for stor. Vår erfaring er at terskelen for å forfølge en diskrimineringssak ofte er høy, selv i saker hvor det foreligger sterke holdepunkter for at det har skjedd et lovbrudd.
Diskriminering kan få konsekvenser langt utover den konkrete hendelsen. Det kan føre til utenforskap, frafall fra arbeid eller utdanning, svekket psykisk helse og redusert tillitt til offentlige institusjoner. Tidlig juridisk bistand kan bidra til å forebygge slike konsekvenser og styrke den enkeltes mulighet til å delta i samfunnet på like vilkår.
DiMe tilbyr langt mer enn generell veiledning. Vi bistår blant annet med juridiske vurderinger, bevisinnhenting, vurdering av dokumentasjon, utforming av klager, dialog med arbeidsgivere, offentlige myndigheter og politiet, samt oppfølgning gjennom hele saksforløpet.
Gjennom vårt arbeid får flere den støtten som gjerne er avgjørende for at saken i det hele tatt blir fremmet. På denne måten bidrar DiMe også til å synliggjøre diskriminering som ellers ikke ville blitt fanget opp i statistikk eller offentlige systemer.
Likestillings- og diskrimineringsombudet henviser jevnlig personer videre til oss fordi behovet for juridisk bistand ofte går lenger enn det dagens offentlige veiledningstilbud kan dekke. DiMe supplerer dermed det offentlige tilbudet og bidrar til at personer som opplever diskriminering får den konkrete bistanden de trenger. Vi når også personer som ellers ikke ville oppsøkt juridisk bistand, og bidrar dermed til å senke terskelen for å søke hjelp.
Kampen mot diskriminering og rasisme krever mer enn symboler
Forslaget kommer på et tidspunkt hvor spørsmål om diskriminering, rasisme og hatkriminalitet står høyt på samfunnsagendaen.
Det rasistisk motiverte drapet på Tamima Nibras Juhar i 2025 utløste en offentlig debatt om rasisme og behovet for sterkere innsats mot diskriminering.
Dersom samfunnet mener alvor med kampen mot diskriminering, rasisme og hatkriminalitet, må personer som rammes ha reell tilgang til juridisk bistand. Det er vanskelig å se hvordan dette målet styrkes gjennom et budsjettforslag som reduserer støtten til spesialiserte rettshjelpstiltak på diskrimineringsfeltet med en tredjedel.
Kuttet vil svekke rettsikkerheten
Diskrimineringslovgivningen gir et viktig vern mot ulovlig forskjellsbehandling. Dette vernet har imidlertid begrenset verdi dersom personer som opplever diskriminering ikke har en reell mulighet til å håndheve rettighetene sine.
Gjennom vårt arbeid ser vi daglig forskjellen mellom å ha rett og få rett.
Særskilte rettshjelpstiltak bidrar til å redusere avstanden mellom rettigheter på papiret og faktisk tilgang til rettsvern. Når personer som opplever diskriminering får bistand til å fremme sakene sine, styrkes ikke bare den enkeltes rettsikkerhet. Det bidrar også til håndheving av diskrimineringsregelverket, til avdekking av ulovlige forhold og til økt tillitt til rettsstaten.
Et kutt på 33 prosent vil få direkte konsekvenser for vår kapasitet. Resultatet vil være at færre personer får juridisk bistand, færre saker kan følges opp og at arbeid med rettighetsinformasjon, forebygging og kompetanseheving må nedprioriteres.
Det er særlig personer som allerede befinner seg i usatte eller sårbare situasjoner som vil rammes av dette.
Særskilte rettshjelpstiltak er en investering i rettsstaten
DiMe har bygget opp en spesialisert kompetanse innen diskrimineringsrett og håndheving av diskrimineringsregelverket. Denne kompetansen er avgjørende for at mennesker som opplever diskriminering skal kunne få reell hjelp til å få håndhevet rettighetene sine.
Vårt arbeid handler ikke bare om å bistå i enkelt saker. Gjennom juridisk bistand, dialog og konfliktløsning bidrar vi til at mange saker avklares på et tidlig stadium. Dette er en fordel både for den enkelte, og for samfunnet som helhet.
Et kutt på 33 prosent vil svekke både kapasiteten til å bistå personer som opplever diskriminering og rasisme. Samtidig risikerer man å bygge ned et fagmiljø og en kompetanse som det er lagt mye tid og innsats for å utvikle. Dette skjer på et tidspunkt hvor behovet for juridisk bistand på diskrimineringsfeltet er stort, og hvor samfunnet etterspør en sterkere innsats mot diskriminering og utenforskap.
Særskilte rettshjelpstiltak er derfor ikke bare et viktig rettsikkerhetstiltak. Vi bidrar også til at lovverket fungerer slik det er ment å fungere. Rettigheter har liten verdi dersom de ikke kan håndheves i praksis. Når mennesker opplever at de får hjelp til å ivareta sine rettigheter, styrkes også tillitten til rettsstaten.
Diskriminering, rasisme, hatefulle ytringer og hatkriminalitet bekjempes ikke av hvilke rettigheter som står på papiret, men av om mennesker faktisk har mulighet til å gjøre dem gjeldende. Dette kuttet trekker utviklingen i motsatt retning og gjør det vanskeligere å håndheve rettighetene som lovverket er ment å verne.
Diskriminering og rasisme forsvinner ikke med et budsjettkutt. Det som forsvinner, er hjelpen mange trenger for å kunne stå opp for sine rettigheter.
For å sikre reell tilgang til rettshjelp for personer som opplever diskriminering, rasisme, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, ber DiMe Oslo og Bergen om at:
Det foreslåtte kuttet i kap. 470 post 72 “Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak” reverseres.
Bevilgningen prisjusteres i tråd med prisstigningen i samfunnet.
Spesielle rettshjelpstiltak sikres stabil og forutsigbar finansiering.
ROSA · 12. oktober 2026Én merknad, 6 millioner: Sikre hjelpetelefonen mot menneskehandel fra 1. januar 2027Vis
Høringsnotat fra ROSA – Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027 – Justiskomiteen
Kap. 433 Konfliktrådet, post 70 og kap. 440 Politiet, post 70: Tiltak mot menneskehandel og prostitusjon
Hva ROSA er
ROSA er et nasjonalt hjelpetiltak og kompetansesenter mot menneskehandel, og står for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet, og Assistanse. ROSA ble etablert i 2005 av Krisesentersekretariatet, som fortsatt administrerer tiltaket. ROSAs arbeid er forankret i Norges internasjonale forpliktelser – nedfelt i Europarådets konvensjon mot menneskehandel og FNs Palermoprotokoll. Disse avtalene er ikke bare juridiske dokumenter. De er løfter staten har gitt om at ofre for menneskehandel skal identifiseres, beskyttes og bistås. ROSA er et av de viktigste verktøyene Norge har for å innfri disse løftene i praksis – og for å bringe erfaringene fra det daglige arbeidet frem til beslutningstakere og i offentligheten.
ROSA har et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, med et mandat som hviler på tre pilarer – og til sammen dekker de hele spennet fra det akutte til det strategiske:
- ROSA drifter den nasjonale hjelpetelefonen for ofre for menneskehandel, i samarbeid med Oslo Krisesenter. Telefonen er åpen hele døgnet, hele året – og den er for alle: mulige ofre i enhver utnyttelsesform, fagpersoner i hjelpeapparatet, organisasjoner og privatpersoner som er bekymret for noen. Hjelpelinjen er mer enn en krisetelefon. Den er en faglig ekspertenhet – et sted der offentlige etater – som politi, barnevern, utendingsmyndigheter, asylmottak, NAV, helsetjenester, arbeidstilsynet og andre offentlige myndigheter ringer til for råd og veiledning.
- Koordinering av et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder når det haster for antatte ofre over 18 år, i samarbeid med krisesentre og andre aktører. Bistå politi, utlendingsmyndigheter og andre offentlige etater med å finne trygge, tilpassede oppholdssteder til antatte ofre.
- ROSA skal delta i strategiske nasjonale og internasjonale samarbeid med relevante myndigheter, statlige og kommunale etater og organisasjoner som arbeider på feltet. Tiltaket skal her særlig bidra til god informasjonsflyt om hjelpetilbudet til ofre, videreutvikle statistikk og rapporteringer på feltet, og løfte erfaringer og utfordringer tiltaket møter i arbeidet med å bistå antatte ofre for menneskehandel.
ROSA er et av de viktigste verktøyene Norge har for å oppfylle forpliktelsene etter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel og FNs Palermoprotokoll: å identifisere, beskytte og bistå ofre.
ROSAs anmodning til justiskomiteen
1. Øremerk 6 mill. kroner til ROSA på kap. 433 post 70, utenfor den søknadsbaserte tilskuddsordningen.
2. Sikre at det ikke oppstår et brudd i ROSAs drift fra 1. januar 2027.
3. Sikre at ROSA som en nasjonal basisfunksjon har forutsigbar, flerårig finansiering.
Hva regjeringen foreslår
Regjeringen foreslår at ROSAs øremerkede tilskudd fjernes. Funksjonene ROSA har i dag, blant annet den nasjonale hjelpetelefonen for ofre for menneskehandel og koordineringen av trygge oppholdssteder gjennom krisesentrene, skal fra 2027 inngå i den generelle tilskuddsordningen mot menneskehandel og prostitusjon. Samtidig flyttes forvaltningen av ordningen til Konfliktrådet, og 45 mill. kroner flyttes fra kap. 440 post 70 til kap. 433 post 70.
Dette er ingen styrking av feltet
I 2025 og 2026 var det 39,3 mill. kroner tilgjengelig i tilskuddsordningen. ROSAs øremerkede tilskudd kom i tillegg. Når ROSAs funksjoner nå legges inn i en ramme på 45 mill. kroner, er dette i praksis en sammenslåing av eksisterende midler, uten reell økning og uten kompensasjon for prisvekst. Resultatet er at Norges eneste nasjonale hjelpetiltak for utsatte for menneskehandel må konkurrere om de samme midlene som organisasjonene det samarbeider med. Enten taper ROSA, eller så taper de andre tiltakene. Ofrene taper uansett.
Konsekvensen: ingen sikret hjelp fra 1. januar 2027
ROSA har per i dag ingen sikret finansiering for 2027. Det foreligger ingen informasjon om når ordningen lyses ut, hvilke kriterier som gjelder, eller når det fattes vedtak under en ny forvalter. Uten avklaring kan ROSA ikke garantere at den nasjonale hjelpetelefonen mot menneskehandel blir besvart fra 1. januar 2027. Koordineringen av trygge oppholdssteder for ofre gjennom krisesentrene vil stå uten finansiering. Erfaren kompetanse som er bygget opp over 20 år, risikerer å gå tapt.
En døgnåpen nasjonal hjelpetelefon kan ikke drives på ettårige søknadsmidler med usikkert utfall. Det er ikke et prosjekt. Det er en grunnleggende del av statens hjelpeapparat.
Behovet øker kraftig
I 2025 økte henvendelsene til hjelpetelefonen med 47 prosent. Antallet førstegangshenvendelser om mulig menneskehandel økte med 127 prosent. ROSA mottar også et økende antall henvendelser fra barnevern, skole, helsetjeneste og politi. Det er et paradoks at et tiltak med sterkt økende pågang mister sin øremerkede finansiering samme år som behovet er større enn noen gang.
Ingen grupper må velges bort
Menneskehandel har mange former: utnyttelse i prostitusjon, tvangsarbeid, tvangskriminalitet, inkludert tigging, utnyttelse i private hjem, og tvungen krigstjeneste i fremmed land. Det politiske søkelyset ligger i dag på unge og kriminalitet. Det er viktig og riktig. Men i Norge er den største gruppen utsatte for menneskehandel fortsatt kvinner som utnyttes i prostitusjon og salg av seksuelle tjenester. Mange er utenlandske statsborgere uten nettverk, uten norsk eller engelsk språkkunnskap og uten kunnskap om egne rettigheter. De søker sjelden hjelp selv. For dem er en kjent, døgnåpen hjelpetelefon og et trygt sted å bo ofte forskjellen på å komme seg ut og å bli værende i utnyttelsen.
ROSA er det eneste nasjonale tiltaket som favner alle disse gruppene. Å svekke ROSA er å svekke hjelpen til alle.
Uten ROSA færre anmeldelser av bakmenn
Politiet sier det selv: Uten ROSA ville langt færre bakmenn bak menneskehandel i Norge blitt anmeldt. Et offer for menneskehandel anmelder sjelden med én gang. Først må offeret få et trygt sted å bo, juridisk bistand og ro til å snakke med noen hun eller han kan stole på. Først da tør mange å anmelde, forklare seg og gi politiet bevis som kan brukes i en straffesak.
Det kan ta lang tid fra anmeldelse til dom, og veien går gjennom etterforskning og ofte flere runder i retten. ROSA sørger for at offeret klarer å stå i hele dette løpet. Hvis Norge vil straffeforfølge bakmenn og kriminelle nettverk, må ROSA videreføres.
Ord må følges av ressurser
Norge har vedtatt en nasjonal strategi mot menneskehandel for 2025–2030. GRETA har i sin fjerde evaluering av Norge (2026) igjen pekt på svakheter i identifiseringen av ofre. Det er vanskelig å forene disse forpliktelsene med et budsjettforslag som gjør landets eneste nasjonale hjelpetiltak avhengig av en årlig konkurranse om midler.
Lav kostnad, stor gevinst
Å sikre ROSA koster 6 mill. kroner. Det er en brøkdel av justisbudsjettet. Uten ROSA blir prisen høyere: færre ofre identifiseres, færre saker etterforskes, bakmenn går fri, og politi, krisesentre og kommuner står uten et nasjonalt kontaktpunkt. Én budsjettmerknad er nok til å rette dette opp.
Ingen som er utsatt for menneskehandel i Norge skal stå alene. Ingen skal ringe uten å få svar.
Hovedorganisasjonen Virke · 12. oktober 2026Hovedorganisasjonen Virke - Innspill til justiskomiteen om statsbudsjettet for 2027Vis
Hovedorganisasjonen Virke representerer om lag 25.000 virksomheter med over 300.000 ansatte innen handel, tjenesteytende næring og ideell sektor.
Det er positivt at regjeringen foreslår en sikkerhet- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner, med særlig fokus på organisert kriminalitet, sammensatte trusler, digital sikkerhet og sivile beredskapstiltak. Vi er enige i prioriteringene, men mener det gjøres for lite for å styrke virksomhetenes samlede evne til å opprettholde sine samfunnskritiske funksjoner når det inntreffer naturhendelser, strømbrudd og andre kriser lavere på krisespekteret.
Næringsberedskapsråd (Kap 457, Nasjonal sikkerhetsmyndighet)
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til 785,8 millioner kroner, hvorav 10 millioner kroner til et nytt næringsberedskapsråd for digital sikkerhet. Virke støtter forslaget. Ved en krise er befolkningen avhengig av at dagligvarehandel, grossister, transportører, apotek og omsorgstjenester kan levere. Disse virksomhetene er avhengige av digitale systemer, og mange av dem er små og mellomstore virksomheter uten egen sikkerhetskompetanse. Disse bransjene bør være representert i rådet gjennom relevante næringsorganisasjoner.
Virke ber om:
Komiteen anmoder regjeringen om å sørge for at næringsberedskapsrådet gis et mandat og en sammensetning som representerer handel, logistikk, apotek, helse og omsorg, i tillegg til leverandører av IT- og sikkerhetstjenester.
Komiteen anmoder regjeringen om å sørge for at varsler og råd fra NSM formidles til små og mellomstore virksomheter gjennom arbeidsgiver- og bransjeorganisasjonene.
Digital sikkerhet i sivilsamfunnet – NSR og virksomheter uten responsmiljøer
Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i statsbudsjettet for 2027, men det er uklart hvordan frivillig og ideell sektor skal få bedre hjelp med digital sikkerhet. Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) har allerede etablert et responsmiljø for deler av næringslivet, uten at driften er sikret gjennom varig finansiering. Virke mener regjeringen må sikre driften hos NSR og samtidig sørge for at også frivillige og ideelle virksomheter, kulturinstitusjoner og andre får nødvendig hjelp.
Virke ber om:
Komiteen ber regjeringen sikre varig finansiering av responsmiljøet i NSR.
Komiteen ber regjeringen kartlegge hvilke virksomheter som ikke dekkes av dagens responsmiljøer.
Skytjenester (Kap 457, Nasjonal sikkerhetsmyndighet)
Virke registrerer at regjeringen i kap 1.6.2.1. uttaler at “Før oppstart av eit forprosjekt gjennomførast det ei avklaringsfase for å vurdere om føringar og rammevilkår fortsatt står seg, sett i lys av den teknologiske utviklinga, endringar i tryggingspolitiske forhold og utviklinga i marknaden for skytenester.” Virke er bekymret for at utviklingen går for sakte, dette prosjektet vil bidra til å kombinere nasjonale sikkerhetsinteresser med innovasjonsevne, kompetanse og gjennomføringskraft fra næringslivet. Offentlig sektor bør for kontrakter over en viss størrelse prioritere skytjenester som er underlagt europeisk jurisdiksjon og reguleres av EU- eller EØS-lovverk. Datasenterkapasitet i Norge er en del av den digitale beredskapen og må ses i sammenheng med dette arbeidet.
Virke ber om:
Regjeringen utarbeider en strategi for gradvis økt bruk av norske og europeiske skytjenester i offentlig sektor, og etablerer et skyrammeverk basert på EUs Cloud Sovereignty Framework.
En nasjonal skytjeneste bør utvikles i samarbeid med kommersielle aktører.
Forsyningssikkerhet (Kap 451, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
Virke merker oss at regjeringen peker på at “Det er auka forventningar til leveransane frå direktoratet som følgje av hovudmåla i totalberedskapsmeldinga.” Virke vil særlig vise til at god forsyningssikkerhet henger sammen med en rekke årsaksfaktorer og ansvarsområder, herunder DSB. Den største barrieren for at dagligvare- og energistasjonbransjene skal kunne bidra til forbedret forsyningssikkerhet er uavklarte premisser, og ikke dagligvare- og energistasjonenes fysiske kapasitet eller evne til å bidra til forsyningssikkerheten. Dagligvare og servicehandelen har fokus på beredskap og har gjort enkelte investeringer som uansett vurderes som bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det som mangler er signaler fra myndighetene rundt hvilke krisescenarier næringen kan være en del av beredskapsløsningen på i et offentlig-privat samarbeid der også samfunnsøkonomisk nytte ligger til grunn.
I tillegg til behovet for bedre avklarte premisser, etterlyser Virke en satsing på nødaggregater, som kan opprettholde forsyning av mat og drivstoff til befolkningen.
Virke ber om:
Komiteen anmoder regjeringen om å gå i dialog med næringen om å avklare premissene for hvordan man sammen kan styrke beredskapen. Som en del av dialogen må det avklares hvilke kriser det skal dimensjoneres for, hvilke utsalgssteder som skal pekes ut, hva som kreves av dem, og hvem som skal bære hvilken kostnad.
Komiteen anmoder regjeringen utarbeide en strategi for nødaggregater. Det bør bevilges minst 15 millioner årlig til formålet.
Frivillige organisasjonar i redningstjenesten (Kap 455, Redningstjenesten)
Virke viser til at regjeringen øker tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjeneste med 10 millioner, samtidig som en bevilgning på 4 millioner til mat- og måltidsberedskap og omsorgsberedskap videreføres. Denne bevilgningen treffer organisasjoner som er helt avgjørende i mange lokalsamfunn, uten at de er omfattet av redningstjenestebevilgningen.
Virke ber om:
Komiteen mener bevilgningene til de frivillige organisasjonene bør økes mer enn regjeringens forslag, og særlig er ordningen for mat- og måltidsberedskap og omsorgsberedskap for lav.
PION - Prostituertes interesseorganisasjon i Norge · 12. oktober 2026PIONs innspill til justiskomiteens budsjetthøringVis
PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge, er en medlemsbasert rettighetsorganisasjon for alle som selger sex eller jobber med andre former for sexarbeid, og vi har siden etablering i 1990 vært en banebrytende stemme for sexarbeideres rettigheter, helse, sikkerhet og velferd.
Vårt innspill gjelder Kap. 433, post 70 – Tilskudd til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, og Kap. 470, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.
Kap. 433, post 70 Tilskudd til Tiltak mot menneskehandel og prostitusjon
PION har i mange år samarbeidet med justis- og beredskapsdepartementet over tilskuddsordningen tiltak mot prostitusjon og menneskehandel der vi har spesielt jobbet med forebygging av menneskehandel og andre former for utnytting gjennom fysisk og digital oppsøkende virksomhet og feltarbeid på plattformer og arenaer for sexarbeid. Vi ser fram til videre samarbeid med Sekretariatet for konfliktrådene, som nå overtar forvaltning av tilskuddsordningen.
I 2025 lanserte regjeringen Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025-2030, der 18 tiltak er fordelt på fire områder som er helhetlig innsats, forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning. Mottaker av tilskudd over tilskuddsordningen Tiltak mot prostitusjon og menneskehandel, jobber hovedsakelig med ulike former for forebygging og bistand og beskyttelse. PION og de øvrige tiltakene i prostitusjonsfeltet er å anse som førstelinjetjeneste når det gjelder møte med mulige ofre for menneskehandel i sexarbeiderfeltet.
Den nasjonale strategiplanen mot menneskehandel oppleves til tross for mange gode tiltak av oss på grasrota som topptung. Det er derfor bekymringsverdig å se at nettopp vårt arbeid som blant annet Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel vektlegger som forebygging og bistand og beskyttelse ikke er et prioritert område. Tvert imot; i budsjettforslaget mister ROSA som skal ivareta og koordinere bistand og beskyttelse fra øremerkede midler og skal over på prosjektmidler. Samtidig som det formidles at tilskuddsordningen skal økes med under seks millioner fra litt over 39 millioner til 45 millioner.
Det leser vi som at det hverken er interesse for å styrke forebyggingen eller bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel. Sexselgere – både migranter og tilhørende til Norge, erfarer daglig konsekvensene av reguleringstiltakene, som ble opprettet i kjølvann av at menneskehandel ble rammene for den politiske tilnærmingen til prostitusjon. Prostitusjonsfeltet har blitt et lukrativt marked for svart økonomi, og mer eller mindre kriminelle aktører som organiserer alt fra husing til kontakt med kunder. Det rammer spesielt migrant sexarbeidere som i regi av migrantstatusen er sårbare for både økonomisk utnyttelse og tap av kontroll over egen virksomhet. Migrant sexarbeidere har ofte har liten kunnskap om regulering og rettigheter i Norge, og mangel på sosial beskyttelse i form av familie og nettverk. Vi mener derfor at det er behov for å styrke både forebygging og bistand og beskyttelse og henstiller justiskomiteens medlemmer å ta opp dette i budsjettforhandlingen.
Ad: Kap. 470, post 72 – Tilskot til særskilde rettshjelptiltak
PIONs rettshjelptilbud er finansiert av Statens sivilrettsforvaltning over tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak. Rettshjelptilbudet er drevet av jurist i 30 prosent stilling som gir muntlig og skriftlig veiledning, opptrer som fullmektig over motpart som kan være privat eller offentlig instans, og i tillegg avklarer prinsipielle spørsmål som berører målgruppen.
Henvendelsene gjelder ofte mer enn en sak, og de siste årene har det vært en økning i saker der PIONs jurist opptrer som fullmektig i saker som behandles av klageorgan som Diskrimineringsnemnda, Skatteklagenemda og Finansklagenemda. I førstnevnte nemd fikk vårt klient medhold og erstatning for å ha vært utsatt for diskriminering basert på kjønn og etnisitet. I Skatteklagenemda bistod PION med at en person fikk redusert ett skattekrav med mer enn en million kroner. Vi har bistått klient med å ta saken videre til domstolen, og fått Advokatens pro-bono prosjekt til å ta den videre i tingretten. I Finansklagenemda bistod vi en kvinne som hadde blitt kastet ut av banken sin på grunn av transaksjoner fra sexarbeid. Nemda kom frem til at utkastelsen var i strid med gjeldende regelverk. Dette er klienter som er særlig sårbare og som ikke har rett på bistand via rettshjelpsloven og som på ingen måte vil kunne hevde sin rett på egenhånd.
Vi ser derfor med bekymring på at det i Post 72 Tilskot til særskilte rettshjelpstiltak er foreslått et kutt på denne potten med 35 millioner, og frykter at dette kuttet vil ramme sårbare grupper som er avhengig av tilpasset og tilgjengelig rettshjelp, slik som PION bistår med.
Som vist ovenfor er hovedmålsettingen for PIONs rettshjelpsarbeid å være et lavterskeltilbud til alle ciskvinner, cismenn, transpersoner og ikke-binære som jobber eller har jobbet med salg av sex og andre former for sexarbeid i Norge. Prinsippet om rett til rett [access to justice] bør gjelde alle borgere.
PION erfarer imidlertid at kriminalisering, stigma og diskriminering ofte er et hinder for sexarbeideres tilgang til rettsbeskyttelse, og begrenser muligheten for både å ivareta sine rettigheter og overholde sine plikter. Sexarbeiderens stemme er derfor ofte utelatt eller usynlig i den offentlige debatten om prostitusjon der både former for utnyttelse og behov for bistand tradisjonelt har blitt definert av samfunnet og ikke sexarbeiderne selv.
Med de endringene i straffelovens prostitusjonsbestemmelser på 2000-tallet og innføring av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester i 2009, erfarte mange som selger seksuelle tjenester en rekke nye rettslige utfordringer og avstanden til samfunnsfellesskapet ble for mange større. Kriminalisering trigger som kjent stigma samtidig som økt rettsliggjøring har medført at selgerne av seksuelle tjenester blir mer kontrollert fra myndighetenes side, og dermed opplever seg selv som (mer) kriminalisert. Terskelen for å hevde sin rett og søke hjelp fra det offentlige i spørsmål og problemstillinger knyttet til sexarbeid er derfor svært høy.
Men mennesker som selger seksuelle tjenester er ikke bare berørt av straffelovens bestemmelser på prostitusjonsfeltet, men også av at disse bestemmelser griper inn i andre lovverk som både svekker og fratar sexselgeres rettsbeskyttelse. I dag er ikke denne gruppen beskyttet av oppsigelsesvernet i Husleielovens § 9, og vi er godt kjent med at offentlige utleiere spekulerer i dette. Bankenes håndhevelse av hvitvaskingsloven har ført til at mange sexselgere i dag er uten tilgang til banktjenester og BankID, mens både lovgivernes og skattemyndighetens vegring for å avklare håndtering hvordan denne gruppen skal håndtere skattemelding gjør at mange opplever å bli statens gjeldsslaver.
Sist, men ikke minst hjelper det ikke denne gruppen at flere har fått tilgang til behovsprøvd rettshjelp da terskelen for å be om hjelp i saker som omhandler personens sexsalg er høy. Stigma er en årsak. En annen er at mange er redd for konsekvensene om det blir kjent at man har jobbet med sexsalg. Det gjelder redsel for å miste omsorg for barn, at familien rammes og/eller at det påvirker utdanning, yrkes- og karriereliv.
Rettshjelpsarbeidet er derfor både en viktig del av organisasjonens prinsipielle arbeid og et veldig viktig tilbud til vår målgruppe. PION erfarer at rettshjelpstilbudet er både etterspurt og verdsatt, og som sagt at sakstypene vi bistår i, faller utenfor de områder som dekkes av rettshjelpsloven eller andre offentlige tjenestetilbud.
Spesielle rettshjelptiltak som bistår sårbare grupper, er avhengig av fortsatt støtte fra departementet. Å kutte i posten, og overføre mindre i tilskudd til spesielle rettshjelpsstiltak vil kunne medfører at vi ikke lenger vil kunne bistå sexarbeidere med nødvendig juridisk bistand i saker for den enkelte av stor velferdsmessig verdi.
Oslo, 12. oktober 2026
Astrid Renland
Adm. Ansvarlig for PION
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs · 12. oktober 2026Behov for et nasjonalt kunnskapsgrunnlag om avfallssektorens rolle i totalberedskapenVis
Samfunnsbedriftene representerer kommunalt eide avfalls- og gjenvinningsvirksomheter over hele landet. Våre medlemmer sørger hver dag for innsamling, håndtering og behandling av avfall, og bidrar til at kommuner kan opprettholde grunnleggende tjenester innen helse, miljø og samfunnssikkerhet.
Vi støtter regjeringens satsing på styrket totalberedskap, økt nasjonal motstandskraft og robuste lokalsamfunn.
Skal målene realiseres, er det viktig at avfalls- og gjenvinningssektorens rolle i totalberedskapen følges opp med et bedre kunnskapsgrunnlag og tydeligere nasjonale føringer for hvordan denne rollen kan ivaretas i beredskapsarbeidet.
En stabiliserende funksjon for helse, miljø og samfunnssikkerhet
Avfallshåndtering er en grunnleggende forutsetning for folkehelse, smittevern og normal samfunnsfunksjon. Sektoren understøtter en rekke samfunnskritiske tjenester, blant annet helse- og omsorgstjenester, vann- og avløpstjenester, næringsliv og kommunal krisehåndtering.
Ved langvarige strømbrudd, ekstremvær, cyberhendelser, bortfall av digitale systemer eller andre alvorlige kriser vil manglende avfallshåndtering raskt kunne få konsekvenser for både innbyggere, næringsliv og kommunale tjenester.
Samtidig er sektoren avhengig av kritiske innsatsfaktorer som strømforsyning, drivstoff, transportinfrastruktur, digitale systemer, reservedeler og behandlingskapasitet. Disse avhengighetene bør inngå i vurderingene av hvordan lokalsamfunn og kommuner kan opprettholde viktige funksjoner under kriser.
Norge mangler et nasjonalt kunnskapsgrunnlag
Til tross for sektorens betydning finnes det i dag ikke et samlet nasjonalt kunnskapsgrunnlag om avfalls- og gjenvinningssektorens rolle, avhengigheter og sårbarheter i et totalberedskapsperspektiv.
Nasjonal avfallsplan 2026-2031 legger til grunn at avfallshåndtering er en del av samfunnets totalberedskap. Dette er en viktig anerkjennelse av sektorens betydning. Samtidig inneholder planen få konkrete føringer for hvordan denne rollen skal operasjonaliseres i det lokale og regionale beredskapsarbeidet, eller hvordan sektorens avhengigheter og sårbarheter bør håndteres.
Mange av våre medlemmer opplever at forståelsen av sektorens rolle varierer mellom kommuner og regioner. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom ulik involvering i lokale beredskapsprosesser og ulik vektlegging i risiko- og sårbarhetsarbeidet. Etter vårt syn illustrerer dette behovet for en tydeligere nasjonal forståelse av sektorens betydning for samfunnssikkerheten.
I motsetning til flere andre samfunnsområder, mangler Norge også en helhetlig analyse av hvilke konsekvenser et langvarig bortfall av avfallshåndtering vil kunne få for samfunnets funksjonsevne. Dette gjør det vanskeligere for kommuner, avfallsvirksomheter og nasjonale myndigheter å utvikle beredskapstiltak på et felles og kunnskapsbasert grunnlag.
Behov for bedre kunnskap og nasjonal veiledning
Samfunnsbedriftene mener Stortinget bør anmode regjeringen om å styrke kunnskapsgrunnlaget om avfalls- og gjenvinningssektorens betydning for totalberedskapen.
En slik anmodning bør blant annet omfatte:
kartlegging av sektorens rolle i opprettholdelsen av samfunnsviktige funksjoner
analyse av sektorens kritiske avhengigheter og sårbarheter
nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger for sektoren
veiledning til kommuner og andre relevante aktører om hvordan avfalls- og gjenvinningssektorens beredskapsrolle kan ivaretas i lokalt og regionalt beredskapsarbeid
Avslutning
Regjeringen legger til grunn at beredskap bygges nedenfra og opp gjennom sterke lokalsamfunn og godt samvirke mellom offentlige og private aktører. Dersom målet er økt nasjonal motstandskraft og robuste lokalsamfunn, er det viktig at også avfalls- og gjenvinningssektorens rolle i beredskapen vurderes og synliggjøres bedre enn i dag.
Samfunnsbedriftene mener derfor at regjeringen bør få i oppdrag å styrke kunnskapsgrunnlaget om avfalls- og gjenvinningssektorens rolle, avhengigheter og sårbarheter i totalberedskapen, og legge til rette for en mer ensartet forståelse av sektorens betydning på tvers av landet. Et slikt arbeid bør gjøres i tett samarbeid med bransjen.
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs står til disposisjon for komitemedlemmene, og bidrar gjerne med ytterligere innspill eller klargjøringer dersom komitemedlemmene ønsker det.
Med vennlig hilsen
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs
Kontakter:
Svein Kamfjord, direktør
[email protected]
mobil: 93030423
Joakim Gulliksen, næringspolitisk rådgiver
[email protected]
mobil: 98005608
Forskerforbundet · 12. oktober 2026Kommentar til statsbudsjettet fra ForskerforbundetVis
Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning utgjør en viktig del av dette grunnlaget. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt.
Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU inkludert Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP. Uten skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.
I dag er det stor forskjell på hvor mye ulike politikkområder bruker på forskning. Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskerforbundets beregninger viser at det i forslag til statsbudsjett for 2027 er en realnedgang i forskningsbevilgningen i hele 10 av 16 departementer. For Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er realnedgangen fra inneværende år på 2,3 prosent. Med en FoU-andel på kun 0,40 prosent, er JD blant de departementene som har den laveste FoU-andelen. Kun Kommunal- og distriktsdepartementet har en lavere andel (0,10 prosent) (jfr. tabell 2.2 i Gul bok)
Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. I en tid med strammere budsjetter, kan det være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av. Men nettopp i en tid med strammere budsjetter er det avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.
I JDs budsjettforslag heter det at samfunnet står overfor større utrygghet og mer sammensatte utfordringer enn på lenge. Stikkord er krig i Europa, teknologikappløp og digital sårbarhet, migrasjonsstrømmer og klimautfordringer. I statsbudsjett for 2027 følger JD opp dette gjennom fire hovedprioriteringer for justis- og beredskapssektoren. Alle er viktige, men må i langt større grad følges av økte investeringer i forskning.
Justissektoren forvalter store samfunnsressurser og tar beslutninger som griper direkte inn i menneskers liv og rettigheter. Det er derfor avgjørende at politikkutforming og ressursbruk bygger på solid forskning. Vi trenger blant annet kunnskap om hvilke kriminalitetsforebyggende tiltak som virker, hvordan kriminalomsorgen kan bidra til å redusere tilbakefall, og hvordan rettssikkerheten ivaretas i møte med ny teknologi og nye sikkerhetstrusler. Det er også behov for forskning på migrasjon og integrering, og for systematisk evaluering av reformer og politiske tiltak.
Forskerforbundet viser her til budsjettinnspill fra Forskningsrådet for 2027 hvor det foreslås en økning i tilsagnsrammen på 42 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. er en økning i utbetalingene og resten en økning i tilsagnsfullmakten. I begrunnelsen heter det: «Uten en vekst i forskningsinnsatsen vil det ikke kunne bygges tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i forskningen til å svare ut kunnskapsbehovene knyttet til store endringer i utfordringsbildet» (Forskningsrådets budsjettforslag 2027 overfor departementene). I 2026 fikk Forskningsrådet en tilsagnsfullmakt på 308,2 mill. kr. (Kap. 400. post 73). Forslaget for 2027 er 308,4 mill. kr. Det innebærer i realiteten en realnedgang når vi justeres for pris- og lønnsvekst.
For å ivareta og styrke sektoransvaret for forskning og legge grunnlag for en kunnskapsbasert politikk og forvaltning, anbefaler Forskerforbundet:
· Departementer som investerer lite i forskning trapper fra og med 2027 gradvis opp sine bevilgninger til 1,0 prosent.
· For budsjettåret 2027 øker JD sin samlede FoU-bevilgning med 150 mill. kr. Det gir en andel på 0.63 prosent. En forpliktende opptrapping mot 1,0 prosent legges inn i ny langtidsplan for forskning og innovasjon.
· Påplussingen benyttes dels til å styrke Kap. 400. post 73 med minimum 42. mill. kroner, i tråd med innmeldte behov fra Forskningsrådet.
Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess.
SMB Tolkeforum · 12. oktober 2026Rettssikkerheten svekket for å spare 22 millioner kronerVis
Skriftlig innspill fra SMB Tolkeforum til Stortingets justiskomité
Kuttet i tolkenes godtgjørelse etter salærforskriften må reverseres i statsbudsjettet for 2027
SMB Tolkeforum representerer selvstendig næringsdrivende tolker og er dypt bekymret for konsekvensene av endringen i salærforskriften for rettssikkerheten og totalberedskapen i Norge. Kuttet har svekket tolkenes økonomiske rammevilkår og kan føre til at høyt kvalifiserte tolker forlater yrket.
I statsbudsjettet for 2026 reduserte regjeringen tolkenes godtgjørelse fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsatsen. Samtidig ble fraværsgodtgjørelsen strammet inn og redusert til 0,7 ganger tolkesatsen. Endringene har medført kutt i størrelsesorden 16,7 prosent og opp mot 30 prosent, avhengig av hvor stor andel som utgjør godtgjørelse for reisetid og annet fravær.
Konsekvensene har allerede vist seg: Tilgangen på høyt kvalifiserte tolker i justissektoren er blitt dårligere. Vi er kjent med at rettsmøter er blitt avlyst eller utsatt, personer fremstilt for varetektsfengsling er blitt løslatt, og domstolene har måttet benytte tolker uten tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det samlede omfanget er ukjent, men utviklingen innebærer en alvorlig svekkelse av rettssikkerheten.
Domstolene mister høyt kvalifiserte tolker
Siden desember 2025 har tolker aksjonert mot kuttet ved å avstå fra kortere oppdrag i justissektoren, særlig i domstolene. Samtidig er slike oppdrag blitt så lite konkurransedyktige at mange høyt kvalifiserte tolker har sluttet å påta seg slike oppdrag på permanent basis, uavhengig av aksjonen.
Gjennom hele 2026 har domstolene hatt problemer med å skaffe høyt kvalifiserte tolker til blant annet fengslingsmøter, vitneavhør og kortere saker som feks. berører barnefamilier. Dette har medført utsettelser, lengre saksbehandlingstid og merarbeid for domstolene. Økt bruk av private tolkeformidlere kan dessuten ha medført høyere kostnader og svekket kontroll over kvalitetssikringen av tolkene som slipper til i domstolene.
En samlet oversikt over konsekvensene foreligger ikke. Etter vår erfaring har domstolene ikke registrert eller rapportert problemene systematisk, og departementet mangler dermed en realitetsforankret forståelse av situasjonen. At Oslo tingrett har utarbeidet egne retningslinjer for håndtering av aksjonen, og at Riksadvokaten, Domstoladministrasjonen og politiet har anmodet tolkenes organisasjoner om unntak, viser likevel at konsekvensene merkes i justissektoren.
En innsparing som kan koste staten mer
Regjeringen begrunnet kuttet med en forventet innsparing på 22 millioner kroner og behovet for mer effektiv ressursbruk.
Det er imidlertid ikke dokumentert at den forventede nettoinnsparingen er realisert. Utsatte og avlyste rettsmøter medfører kostnader for dommere, advokater, politi, påtalemyndighet og andre involverte. Bruk av tolker med utilstrekkelige kvalifikasjoner kan dessuten forlenge rettsmøtene og øke risikoen for feil og misforståelser. Nye berammelser, lengre saksbehandlingstid og merarbeid kan raskt spise opp besparelsen. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om kuttet har gitt staten noen reell innsparing.
Å redusere godtgjørelsen til en hel frilansprofesjon skaper heller ingen insentiver til effektivisering i justissektoren. Kostnadene risikerer i stedet å bli flyttet til andre budsjettposter, samtidig som sektoren mister verdifull kompetanse.
Domstolene er ikke lenger en konkurransedyktig oppdragsgiver
Departementets påstand om at tolkeoppdrag i domstolene fortsatt er attraktive, tilbakevises av tolkenes organisasjoner.
Selv om timesatsen etter salærforskriften fortsatt kan være noe høyere enn i andre deler av offentlig sektor, er de samlede betingelsene ofte vesentlig dårligere. Oppdragene er uforutsigbare, nødvendige forberedelser og etterarbeid godtgjøres som hovedregel ikke, og det betales kun for medgått tid. Den økonomiske risikoen bæres av tolken, som ikke har noen som helst innflytelse på oppdragets varighet.
En tolk som er bestilt til en rettssak over tre dager, men hvor saken avsluttes etter halvannen dag, får som hovedregel bare betalt for medgått tid. En tolk som har reservert en hel arbeidsdag, kan ende med betaling for bare én time. Tolken har likevel måttet avstå fra andre oppdrag og kan fortsatt fremstå som utilgjengelig i domstolenes bestillingssystem. Dette innebærer betydelig økonomisk risiko for selvstendig næringsdrivende tolker og frilansere.
Mange velger derfor oppdrag med noe lavere timesats, men større forutsigbarhet og garantert betaling for bestilt tid. Slike oppdrag kan dermed gi høyere samlet inntjening.
Kuttet undergraver tolkelovens formål
Norge har vært en pioner innen kvalifisering av tolker på universitetsnivå og innførte tolkeloven i 2022. Loven skal bidra til å sikre rettssikkerheten gjennom å regulere offentlige organers ansvar for bruk av kvalifisert tolk. Kuttet i salærforskriften trekker i motsatt retning.
Tolkeoppdrag i justissektoren er blant de mest krevende og rettssikkerhetskritiske. Feiltolking kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte og for rettspleien. Domstolene bør derfor som hovedregel benytte tolker i de høyeste kvalifikasjonskategoriene i Nasjonalt tolkeregister, A og B. Når disse velger bort justissektoren, risikerer domstolene å måtte benytte tolker med lavere eller udokumenterte kvalifikasjoner, i strid med tolkelovens intensjoner. At en domstol lykkes med å skaffe «tolk», betyr ikke nødvendigvis at rettssikkerheten er ivaretatt.
Fritz Moen-saken, et av de alvorligste justismordene i norsk historie, viste hvilke konsekvenser mangelfull kommunikasjon i strafferettspleien kan få. Nesten 20 år etter granskningsutvalgets rapport risikerer vi igjen at domstolene må gå på akkord med kvaliteten på tolkingen, nå fordi de best kvalifiserte tolkene velger bort justissektoren. Erfaringene fra Moen-saken understreker at tilgang på kvalifiserte tolker er en grunnleggende forutsetning for rettssikkerheten.
Staten kan ikke stille krav om kvalifiserte tolker og samtidig svekke rammevilkårene slik at de best kvalifiserte velger bort oppdragene. Justissektoren bør dessuten selv kvalitetssikre og kontrollere hvem som får slippe til som tolk i norske domstoler. Dette er særlig viktig i lys av nylige avsløringer om kriminelle nettverks infiltrasjon av private foretak som leverer tjenester til det offentlige, jf. A-krimsenteret i Tønsbergs rapport om barnevernsaktører.
Kvalifiserte tolker er også en del av nasjonal beredskap
Regjeringens prioriteringer i statsbudsjettet for 2027 om styrket rettssikkerhet, bekjempelse av organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet, samt økt nasjonal sikkerhet og totalberedskap, forutsetter tilgang på høyt kvalifiserte tolker på mange språk.
Dette gjelder særlig politi, påtalemyndighet, domstoler og sikkerhetstjenester, hvor det også kan være behov for sikkerhetsklarerte tolker. I en tid med økte sikkerhetstrusler og internasjonal uro er det avgjørende å beholde og videreutvikle denne kompetansen.
Å gjøre justissektoren mindre attraktiv for de høyest kvalifiserte tolkene er vanskelig å forene med regjeringens egne målsettinger.
SMB Tolkeforum ber justiskomiteen sikre at kuttet i tolkenes godtgjørelse etter salærforskriften reverseres i statsbudsjettet for 2027, slik at satsen igjen blir minst 4/5 av den offentlige salærsatsen, og at fraværsgodtgjørelsen gjenopprettes på nivået fra 2025.
Rettssikkerheten kan ikke settes på vent til Salærutvalget legger frem sin rapport 30. april 2027. Kuttet må reverseres nå.
Stine Sofies Stiftelse · 12. oktober 2026Innspill til justisbudsjettet fra Stine Sofies StiftelseVis
Om oss
Stine Sofies Stiftelse er et av Norges fremste fagmiljøer på vold og seksuelle overgrep mot barn. Vi har ca. 70 ansatte med ulik fagbakgrunn. I år fyller vårt unike senter, Stine Sofie Senteret, 10 år. Mer enn 4500 barn har i disse årene hatt gratis ukesopphold her, sammen med sine trygge omsorgspersoner. Vi forsker på hvordan det går med barna, sammen med FHI. Vi tilbyr kompetanseheving for ansatte i helse, barnehager og skoler, og driver gratis juridisk veiledning. Hvert år publiserer vi rapporten «Barnas Havarikommisjon», i samarbeid med Wikborg Rein.
Når skal alvoret synke inn?
Vi konstaterer at det ikke tas noen nye grep for å beskytte utsatte barn i dette forslaget, ut over de varslede nye barnehusavdelingene. Det til tross for at 24 organisasjoner allerede i fjor advarte om at arbeidet mot vold og overgrep mot barn nærmest har stagnert, og delvis er på retur. Og til tross for at Kripos kom med en rapport tidligere i år som viser hvor alvorlig situasjonen er, både når det gjelder digitale seksuelle overgrep og fysisk mishandling, spesielt av de minste barna, og at dette i stor grad er varslede katastrofer.
Regjeringa skriver i budsjettproposisjonen:
Vald i nære relasjonar er eit vedvarande alvorleg samfunnsproblem. I 2025 registrerte politiet om lag 4 pst. fleire meldingar om mishandling i nære relasjonar samanlikna med året før. Mange barn veks opp i vald, og barn under 18 år utgjorde nær 60 pst. av dei unike fornærma i melde saker om mishandling i nære relasjonar i 2025.
Ifølge regjeringa er vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep «alvorleg kriminalitet og blant dei lovbrota som skal prioriterast høgt i heile straffesakskjeda, frå førebygging til straffegjennomføring».
Det er vanskelig å tro på, all den tid det ikke tas ekstraordinære grep for å møte situasjonen.
Dette er ekstra ille når vi ser at heller ikke andre departementers budsjettforslag speiler alvoret. For oss er det dessverre tydelig at vold og seksuelle overgrep mot barn ikke er et prioritert område for regjeringen. Vi er svært bekymret for at denne oppfatningen kommer til å deles av dem som i praksis skal beskytte barna, som Riksadvokaten, politiet og domstolene.
Derimot er det tydelig at regjeringen er opptatt av det akutte arbeidet for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet. Det er bra, men det vil forbli ineffektivt all den tid vi vet at de som utfordrer mest i stor grad er ungdom som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, for så å bli sviktet av samfunnet, ofte gjentatte ganger (se politiets egne analyser, samt Oslo kommunes gjennomgang av utvalgte saker).
Vi i Stine Sofies Stiftelse ber på nytt justiskomiteen om å løfte fram volds- og overgrepsutsatte barn i statsbudsjettet.
Vi har tre innspill:
1. Sørg for en konkret finansieringsplan og en tidsplan for gjennomføring av den allerede vedtatte opptrappingsplanen.
2. Sørg for at deler av bevilgningene til politiet, post 440, øremerkes arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn, herunder digitale seksuelle overgrep.
3. Sett av en pott til å pilotere «hurtigspor» for helhetlig ivaretakelse av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, i samarbeid med barnevern og helse, og med en innretning som sikrer prioritet for barn under seks år.
Stortingets vedtak må gjennomføres
Vi ser med bekymring at regjeringen ikke har satt fart på gjennomføringen av viktige vedtak fattet av Stortinget. Det gjelder vedtak som handler om beskyttelse av barn mot samvær med voldsutøvere og overgripere, det gjelder vedtak om å vurdere lovpålagte kommunale handlingsplaner, og det gjelder vedtak nr. 612 (2023–2024), fattet i forbindelse med opptrappingsplanen, om å «påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»
Vi i Stine Sofies Stiftelse er spesielt opptatt av at vedtak nr. 797, 26. mai 2026 om barns rettssikkerhet. Vi ber Stortinget sende tydelige signaler om at dette vedtaket skal gjennomføres i tråd med det Stortinget selv har bedt om.
Vedtaket lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep, kan styrkes, med sikte på å fremme forslag om dette for Stortinget. Herunder bes regjeringen vurdere tiltak for styrking av politiets og påtalemyndighetens arbeid samt innføring av rett til bistandsadvokat og selvstendig representasjon i rettsprosessen for barn som er døde som følge av en straffbar handling.»
Vedtaket er nå under behandling.
Vi ber nå justiskomiteen om en merknad til budsjettet, for eksempel:
Stortinget ber regjeringen prioritere gjennomføringen av vedtak nr. 797, 26. mai 2026. De siste årenes rapporter, blant annet fra Kripos, viser hvor avgjørende det er å styrke barns rettssikkerhet.
Vi vil også be dere vurdere et tillegg til denne merknaden, for eksempel slik:
Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med et forslag til styrking av politiets og påtalemyndighetens arbeid samt innføring av rett til bistandsadvokat og selvstendig representasjon i rettsprosessen for barn som er døde som følge av en straffbar handling
Når regjeringen ikke prioriterer barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, er det maktpåliggende at Stortinget gjør en jobb for å løfte dem fram og sikre at de får den beskyttelsen, rettssikkerheten og hjelpen de har krav på. Vi ber justiskomiteen vise at dere mener alvor, og vi ber dere også om å holde kontakt med deres kolleger i andre komiteer, som familiekomiteen og helse- og omsorgskomiteen, for å sørge for at også disse komiteene sender de nødvendige signalene.
Helt til slutt minner vi om invitasjon til Stine Sofies Stiftelses fagpolitiske konferanse i anledning Stine Sofie Senterets 10-årsjubileum. Dette skjer på Sentralen 18. november. Flere av dere er påmeldt, men det er plass til flere dersom vi får rask beskjed.
Syklistforeningen · 12. oktober 2026Innspill budsjetthøring fra SyklistforeningenVis
Innspill til statsbudsjettet 2027 – Justis- og beredskapsdepartementet
Syklistforeningen er en landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdags- og rekreasjonssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for bedre sykkelforhold i Norge. I dag har vi 8 500 medlemmer og 19 lokallag over hele landet.
Syklistforeningen ber Stortinget sette av midler til en nasjonal handlingsplan mot sykkeltyveri
Syklistforeningen har over flere år bedt om en styrket innsats mot sykkeltyveri. Bakgrunnen for dette er de store konsekvensene dette har både for den enkelte som rammes og for samfunnet, i tillegg til den svært lave oppklarings- og straffefrekvensen ved denne kriminaliteten.
Vi har en rekke vedtatte samfunnsmål hvor økt sykling er en del av løsningen: Nullvekstmål, klimamål, folkehelsemål og sykkelmålene hvor 8 % av alle reiser skal foretas med sykkel, 20 % andel i byene og 80 % av barn og unge som går/sykler til skolen.
I den nyeste utgaven av den nasjonale sykkelundersøkelsen svarer landets syklister at frykten for sykkeltyveri i de store byene er den klart største barrieren for at man ikke sykler mer. Frykten for sykkeltyveri er derfor en stor årsak til at sykkelandelen ikke øker like raskt som vi ønsker og er sterkt hemmende for en rekke andre vedtatte samfunnsmål.
Sykkeltyveri bør derfor ikke behandles som et marginalt problem som den enkelte syklist selv må håndtere. Det bør ses som en del av den samlede kriminalitets-, klima-, folkehelse- og transportpolitikken.
Stadig flere familier er i dag avhengig av sykkelen i hverdagen, og elsykler og lastesykler blir stadig dyrere. Å bli frastjålet sykkelen får store konsekvenser for tusenvis av mennesker og familier hvert år. Sykkel er også en viktig del av egenberedskapen.
Derfor ber Syklistforeningen i årets budsjettbehandling om at det settes av midler til å utarbeide og gjennomføre en nasjonal handlingsplan mot sykkeltyveri.
Sykkeltyveri er ikke bare et spørsmål om enkeltstående tyverier. Omfanget, den lave oppklaringsprosenten og indikasjonene på organisert kriminalitet gjør dette til en samfunnsutfordring som krever samarbeid mellom flere aktører.
I 2025 ble det anmeldt 16 242 sykkeltyverier i Norge. Problemet er økende og vi må tilbake til 90-tallet for å finne like mange sykkeltyverier som vi har hatt de siste tre årene. Oppklaringsprosenten på sykkeltyveri er på 2,3 prosent, og kun 95 saker endte med en straffereaksjon. Det betyr at bare 0,5 prosent av de anmeldte sykkeltyveriene førte til en reaksjon fra rettsapparatet. Det vil si at det er 99,5 % sannsynlighet for at man ikke blir straffet hvis man stjeler en sykkel, og etter vårt syn er dette det nærmeste man kommer en «legalisering» av sykkeltyveri i Norge.
Det er vanskelig å forene disse tallene med ambisjonen om at innbyggerne skal ha tillit til at politiet og rettsapparatet beskytter dem mot kriminalitet.
Syklistforeningen tok i juni 2026 initiativ overfor justis- og beredskapsministeren og ba regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan mot sykkeltyveri. Vi viste blant annet til behovet for bedre samarbeid mellom politiet, Tolletaten, forsikringsbransjen og sykkelbransjen, bedre bruk av teknologi og registrering, tiltak mot omsetning av stjålne sykler og en styrket innsats mot organisert kriminalitet.
Departementet avslo anmodningen 3. juli 2026. I svaret skriver departementet at en nasjonal handlingsplan for å forebygge og bekjempe sykkeltyveri, med bakgrunn i regjeringens nåværende prioriteringer, ikke vil bli prioritert.
Syklistforeningen ber derfor Stortinget gi et tydelig signal til regjeringen ved å sette av midler i statsbudsjettet til å utarbeide og gjennomføre en nasjonal handlingsplan mot sykkeltyveri. Dette er en liten kostnad for å løse et stort problem.
Det bør settes tydelige mål for reduksjon i sykkeltyverier, økt oppklaring og økt bruk av sykkel som transportmiddel.
Sykkeltyveri kan ikke fortsette å være kriminaliteten som ingen har ansvar for å løse.
NORSKOG · 12. oktober 2026Norges beredskap er ikke sterkere enn sitt svakeste leddVis
NORSKOG støtter regjeringens styrking av den sivile beredskapen. Økte ressurser til redningstjenesten, Nødnett, redningshelikoptre, elektronisk kommunikasjon og sikring av kritisk infrastruktur er nødvendige tiltak i en tid med økt geopolitisk uro og større risiko for alvorlige naturhendelser.
Samtidig må beredskap vurderes samlet og på tvers av departementenes budsjetter. Det hjelper lite å styrke én del av beredskapskjeden dersom nødvendig kapasitet svekkes andre steder.
Skogbruket er en del av den sivile beredskapen
Landbruks- og matdepartementet beskriver selv skogbrukets beredskapsrolle slik:
«Skogbruket har òg ei viktig rolle i beredskapen. Ved straumbrott eller energimangel kan skogen bidra med energi til oppvarming, matlaging og koking av drikkevatn. Ved naturhendingar som skogbrann, storm og store trefall, er skogsvegnettet viktig for å handtere situasjonen og avgrense skadar. Maskinkapasiteten i skogbruket kan dessutan vere ein viktig ressurs under beredskapshendingar. I situasjonar der offentlege vegar blir stengde, kan skogsvegnettet mange stader fungere som alternative transportårer for person- og varetransport.» (vår understreking)
NORSKOG mener dette er en presis beskrivelse av en beredskapskapasitet som i for liten grad inngår i den samlede beredskapsvurderingen for både naturhendelser og krig. Skogbrukets verdi ligger i kombinasjonen av skogsveier, bruer, maskiner, entreprenører, transportkapasitet og lokal kompetanse. Kapasiteten er desentralisert og kan være avgjørende ved skogbrann, stormfellinger, flom og bortfall av ordinær transportinfrastruktur. Dette er en kapasitet som ikke kan etableres når krisen først oppstår. Den eksisterer fordi infrastrukturen og næringskapasiteten bygges opp og holdes operativ over tid.
Klimatilpasning krever fysisk tilgang
Landbruksdirektoratets og Miljødirektoratets rapport Klimatilpasning i landbruket fra september 2026 understreker dette. Om skogbruket heter det:
«Klimaendringer kan også føre til økt behov for fleksibilitet i gjennomføringen av skogsdrift. Økt risiko for stormfelling, barkbilleangrep og andre klimarelaterte skader kan gi behov for raske tiltak og ekstraordinære drifter. God tilgang til berørte skogområder, gjennom et funksjonelt og oppdatert skogsbilveinett, tilstrekkelig driftskapasitet kan være avgjørende for å håndtere slike hendelser og begrense videre skadeutvikling.» (vår understreking)
Rapporten peker også på:
«Stormfellinger og ekstremvær kan skape behov for rask opprydding og håndtering av store mengder vindfelt virke, noe som kan legge press på både driftskapasitet, transportløsninger og lagerkapasitet, særlig i områder med omfattende skader (Hanssen mfl., 2019).»
Klimatilpasning handler dermed også om fysisk tilgang. Et robust skogsveinett gjør det mulig å få personell, maskiner og materiell inn i berørte områder og transportere ut skadet virke. Økt nedbør og ekstremvær stiller samtidig større krav til bæreevne, drenering, grøfter, stikkrenner og bruer.
Budsjettprioriteringene trekker i motsatt retning
Regjeringens budsjettprioriteringer står derfor i et spenningsforhold til dens egne vurderinger.
Bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket, herunder skogsveier og tømmerkaier, ble foreslått til 58 millioner kroner i 2026. I revidert budsjett ble den redusert til 42,4 millioner kroner. For 2027 foreslås den redusert videre til 26,8 millioner kroner.
At behovet for investeringer i sentrale tømmerkaier avtar, er korrekt, samtidig som man underslår betydningen av at veier krever mer og koster mer. At de viktigste kaiene er bygget tilsier imidlertid ikke nødvendigvis mindre investeringer i skogsveier. Frigjorte midler burde kunne prioriteres til bygging, opprusting og klimatilpasning av skogsveinettet.
Samtidig får Bruprogrammet for fylkesveier ingen midler i 2027, til tross for at programmet er videreført i Nasjonal transportplan 2025–2036. Det er på den andre siden positivt at flaskehalsordningen på kommunale veier nå er etablert, men den foreslåtte rammen er begrenset, og må nok videreføres på et høyere nivå over tid.
Beredskapen skiller ikke mellom en privat skogsvei, en kommunal vei og en fylkesvei. Én bru eller én kort veistrekning kan bli det svakeste leddet som hindrer at resten av beredskapssystemet fungerer.
Justiskomiteens rolle
NORSKOG ber ikke Justiskomiteen om å overta ansvaret for ordinær skog- eller samferdselspolitikk. Komiteens ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap gjør det likevel relevant å vurdere om regjeringens samlede budsjettprioriteringer faktisk styrker beredskapen på tvers av sektorer.
Når regjeringen selv identifiserer skogsveier, maskinkapasitet og entreprenørressurser som beredskapsrelevante, bør disse ressursene også inngå i vurderingen av den samlede beredskapseffekten av budsjettet.
Fysisk tilgjengelighet er en forutsetning for operativ beredskap.
NORSKOG ber derfor Justiskomiteen om å:
understreke at samfunnets samlede beredskap må vurderes på tvers av departementer, sektorer og budsjettkapitler,
anerkjenne skogsveinettet, skogbrukets maskinkapasitet og entreprenørberedskap som relevante deler av nasjonal beredskapskapasitet,
be regjeringen vurdere om bevilgningene til skogsveier og utbedring av flaskehalser på offentlige veier er forenlige med regjeringens egne vurderinger av skogbrukets betydning for beredskap og klimatilpasning,
be om sterkere samordning mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet om beredskapsrelevant infrastruktur, og
be regjeringen vurdere om konkrete investeringer i skogsveier med dokumentert beredskapsfunksjon bør kunne finansieres eller samfinansieres innenfor bredere ordninger for sivil beredskap.
Sektoransvaret bør bestå. Men når infrastruktur har en dokumentert beredskapsfunksjon, bør finansieringen også reflektere den samlede samfunnsnytten.
Budsjettansvaret må ikke slå i hjel grunntankene de prøver å oppnå, og Norges beredskap er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.
Røde Kors · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Røde Kors om Statsbudsjettet 2027Vis
Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon. Våre 40 000 frivillige gjør en stor forskjell for enkeltmennesker og lokalsamfunn gjennom blant annet beredskap, bekjempelse av ensomhet, inkludering og aktiviteter for barn og unge. Basert på de humanitære behovene Røde Kors ser, har vi følgende innspill til justiskomiteen om statsbudsjettet for 2027:
Et nødvendig løft for lokal og nasjonal beredskap
Vi ser et stadig mer komplisert beredskapsbilde. Klimakrisen utgjør den største trusselen mot menneskers levekår og trygghet. Klimaframskrivinger for Norge viser økt sannsynlighet for ekstremvær frem mot 2050. Den spente internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen har også konsekvenser for Norge, og vil fortsette å ha det i tiden fremover.
Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene når kriser rammer. Røde Kors er Norges største frivillige beredskapsorganisasjon, og har beredskapsavtaler med rundt 75 prosent av norske kommuner. Hjelpekorpsets 6 000 frivillige er en sentral del av redningstjenesten, og deltar i rundt 1 800 søk- og redningsaksjoner hvert år. Beredskapsbehovene vil øke fremover, sammen med presset på de frivillige beredskapsorganisasjonene.
Totalberedskapsmeldingen legger grunnlaget for en betydelig styrking av totalberedskapen generelt, inkludert den frivillige beredskapen. Blant annet skal driftsstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene økes med 100 millioner over 8 år. Røde Kors mener denne økningen burde skjedd raskere, men at bevilgningen som et minimum bør øke med 15 millioner årlig.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 økt denne posten med 10 millioner kroner. Dette er en nødvendig start for å styrke den frivillige beredskapen, men det trengs økte midler for å følge opp løftene fra Totalberedskapsmeldingen.
Røde Kors ber Stortinget:
Øke driftstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene med minimum 5 millioner kroner utover regjeringens forslag (kap. 455, post 71)
Bemanning i kriminalomsorgen
Sett bort fra oppstartbevilgningen til nytt Oslo fengsel, innebærer budsjettforslaget ingen styrking av kriminalomsorgen. Røde Kors mener det er riktig å bygge nytt fengsel i Oslo. Når fengselet står ferdig i 2031, vil det trolig gi bedre soningsforhold, mindre isolasjon og lette arbeidet med å hjelpe de innsatte tilbake til samfunnet.
Budsjettforslaget gjør imidlertid ingenting for å bedre situasjonen for de innsatte her og nå. Underbemanning er en viktig årsak til isolasjon blant innsatte, som igjen kan utløse og forverre psykiske lidelser. I sommer anbefalte Kriminalomsorgsdirektoratet fengslene å stanse nyansettelser og begrense vikarbruken, for å spare inn et underskudd på 83 millioner kroner. Stortinget har vedtatt en lovfestet hovedregel om at innsatte skal tilbys minst åtte timer utenfor cellen hver dag. Hvis satsingen på økt bemanning uteblir, kan det gå årevis før regelen kan innfris.
Røde Kors ber Stortinget:
Styrke bemanning i fengsler med 200 millioner for å sikre at innsatte får 12 timers fellesskapstid for mellommenneskelig kontakt (kap. 430, post 01).
Fotballstiftelsen · 12. oktober 2026Fra soning til scoring - veien mot en meningsfull tilværelse uten rus og kriminalitetVis
Innspill til kapittel 430 Kriminalomsorgen – Post 70, Tilskudd.
Det er over år godt dokumentert hvordan Fotballstiftelsens gatelag er en særdeles velegnet arena for livsmestring, skolering og arbeidstrening for mennesker med rusutfordringer. Så også for personer som er i og kommer fra soning.
Gjennom gatelagsprosjektet "Fra soning til scoring" inkluderes innsatte fra flere soningsinstitusjoner og -former. Deltakelsen gir gode erfaringer for den innsatte selv og for kriminalomsorgen. Og det bygger en trygg bro for den enkelte etter soning.
– Å være en del av gatelaget til Fram er givende både for innsatte og ansatte. Vi bruker det som en motivasjonsfaktor i fengselet. På gatelagstreninger og kamper kommer vi litt annerledes og tettere på de innsatte enn ellers. De opplever at de ikke blir fotfulgt hele tiden. De blir gitt både tillit og ansvar, noe som både de og vi opplever som svært positivt.
Robert Sundland, fengselsbetjent Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling
Veien fra utenforskap, ofte med rusmisbruk og et liv uten fast adresse, tilbake til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse er en av de største utfordringene på rusfeltet, men også for personer som kommer fra soning. Det er en løype som ikke kan følges uten forutsigbare rammer, tett oppfølging, og et nært og godt samarbeid med offentlige tjenester og næringsliv. Det er nettopp her gatelagene spiller en kraftfull og viktig rolle.
Veien fra utenforskap, ofte med et liv uten fast adresse, tilbake til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse er en av de største utfordringene på rusfeltet, herunder også personer som er under og kommer fra soning. Det er en løype som fordrer forutsigbare rammer, tett oppfølging og velutviklede samarbeidsmodeller.
Ny forskning – dokumentert effekt og samfunnsgevinster
Det er over år dokumentert hvordan Fotballstiftelsens gatelag er en særdeles velegnet arena for livsmestring, skolering og arbeidstrening for mennesker med rusutfordringer. Bare i 2025 kom 304 av gatelagenes rundt 1500 spillere over i lønnet arbeid, utdanning og arbeidstreningsprosjekter. Mange av disse har en fortid i norske fengsler og annen form for soning av straff – men blant annet gjennom gatelaget har de fått snudd en utfordrende situasjon. Nå i høst bekreftes denne dokumentasjonen ytterligere gjennom to store rapporter:
De samfunnsøkonomiske effektene er dokumentert i Oslo Economics i «Samfunnsregnskap for gatelagene i Fotballstiftelsen». Nå er den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten vokst til fantastiske 731 millioner kroner.
Den faglige kvaliteten og kraften i modellen er behørig undersøkt av forskere ved NTNU WellFare, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Sykehuset Innlandet. Her er over 300 spillere, ledere, rusfaglige medarbeidere og andre rundt 33 av våre gatelag intervjuet. Rapporten «Samfunnsinklusjon, medborgerskap, og livskvalitet gjennom deltakelse i gatelagsfotball» er med det den største og grundigste forskningen som noen gang er gjort på vår arena.
Begge rapportene blir klare nå i oktober.
Ovennevnte er tall vi er stolte av. Det er i tillegg verd å merke seg at de faktiske besparelsene på reduserte direktekostnader ved lavere kriminell aktivitet (ødeleggelser, tapt løsøre mm ikke er medregnet). Besparelsene ved Fotballstiftelsen og gatelagenes aktiviteter er altså reelt sett langt høyere.
Fra soning til scoring – et velfungerende samspill med utviklingsmuligheter
Flere av våre gatelag har aktive samarbeid med fengsler og/eller Kriminalomsorgen. Samarbeidet gir innsatte en mulighet til å være en del av gatelagenes regelmessige treninger og fellesskap. I tillegg soner mennesker med samfunnsstraff på gatelagene, mens andre deltar med fotlenke.
Det vi i tillegg ser er at mange, etter endt soning, blir ordinære gatelagsspillere – og med det finner en måte å bryte mønsteret med tilbakefall til gamle miljøer, rus og ny kriminalitet.
Våre gatelag har forpliktende samarbeid med de kommunale rustjenestene og Nav-kontorene, noe som også kan gi kompetanse og kontakter til stede på treningsfeltet.
Gjennom disse inkluderende fellesskapene, trygge rammene og positiv, tilrettelagt aktivitet skapes mestring og motivasjon til å ta nye steg langt utenfor banen. Fotballstiftelsen ønsker i samarbeid med myndighetene å intensivere samarbeidet med Kriminalomsorgen og fengselsvesenet.
Gjennom prosjektet "Fra soning til scoring" har gatelagene i mange år inkludert spillere fra fengsler, spillere med alternative soningsformer, spillere med fotlenke osv. Men prosjektet får ikke den vekst og den utvikling det kunne hatt. Til det er både kap. 430 post 70 totalt og ikke minst vårt tiltak spesielt så altfor, altfor lite.
Det til tross, 23 av våre gatelag har det siste året hatt formelle eller uformelle samarbeid med kriminalomsorgen og/eller fengselsinstitusjoner. Og hele 218 (!) innsatte og mennesker i andre soningsforhold, fikk være med på gatelagsaktiviteter i 2025. Det vi også ser er at stadig flere, etter endt soning, blir med som ordinære gatelagsspillere – med de muligheter det åpner til meningsfulle liv.
Vi kan imidlertid gjøre mye mer dersom våre klubber får bedre muligheter til å legge til rette og til å følge opp både individer og institusjoner i dette prosjektet. Og vi har dokumentert at det både virker og er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt.
Tilskuddet Fotballstiftelsen har fått over statsbudsjettet har stått stille i flere år, kpi-justert er det redusert med over 10 prosent. «Fra soning til scoring» fikk i år 550 000 kroner. Det er en sum som verken gir mulighet til å utvide samarbeidet til å gjelde flere institusjoner, eller som gir reelle muligheter til tettere, lengre og bedre oppfølging av de personene som i dag får dette tilbudet. Vi tør heller ikke formalisere mange av de påbegynte samspillene, vel vitende om at det er økonomisk uforsvarlig fra vår side - selv om vi vet det kan gjøres veldig mye mer for relativt sett små midler.
Bare for å opprettholde dagens nivå, kreves nå en reell økning som vil gi forutsetninger til å bygge strukturene faste og formelle – gjennom å sikre bidrag til flest mulig av våre 34 gatelag i form av treninger, måltid, fellesskap og inklusjon for mennesker i ulike soningsforhold.
Vi tror samtidig dette prosjektet vil være en modell som gir nyttige erfaringer og overføringer til alle som jobber med veien fra utenforskap til en integrert del av det ordinære samfunnet. Og vi understreker at «Fra soning til scoring» ikke bare fungerer under soning, men også har blitt viktig som et godt og reelt ettervernstilbud etter endt soning.
Vi håper samtidig våre solide resultater og tydelige tall kan gi komiteens medlemmer gode argumenter for å styrke hele post 70, slik at Fotballstiftelsens arbeid kan utvikles positivt til beste for både individ og samfunn.
Vi ber med dette om at tilskuddet til Fotballstiftelsen fra Kap 430, post 70 til arbeidet «Fra soning til scoring» settes til 2,5 millioner kroner i budsjettet for 2027.
KFUK-KFUM Norge · 11. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet fra KFUK-KFUM: Forutsigbar finansiering av nasjonal avhoppervirksomhetVis
KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027.
Avhopperprogrammet er et spesialisert tilbud for mennesker som ønsker å bryte med tunge kriminelle miljøer. Deltakerne får tett individuell oppfølging, blant annet knyttet til bolig, arbeid, utdanning, helse, relasjoner og etablering av et nytt sosialt nettverk. Programmet følger deltakerne over 18 måneder. Det tilbyr også ettervern, som gir deltakerne mulighet til å ta kontakt ved behov i to år etter at programmet er over. Metoden har vist seg å være svært suksessfull og bygger på lang erfaring og ekspertise utviklet av Fryshuset i Sverige.
KFUK-KFUM Norges erfaring viser at unge som ønsker å bryte med kriminelle nettverk, trenger langsiktig, helhetlig og koordinert oppfølging for å lykkes. Mange står i komplekse livssituasjoner og mangler tillit til det offentlige hjelpeapparatet, samtidig som kommunene ofte mangler nødvendig kompetanse og virkemidler. Til tross for et stort behov for denne typen oppfølging, er tilbudets videre drift truet av manglende forutsigbar finansiering. Dette understreker behovet for at staten sikrer langsiktig og tilstrekkelig finansiering av målrettede tiltak som forebygger kriminalitet, støtter unge ut av kriminelle miljøer og gir kommunene nødvendig bistand i dette arbeidet.
Det er avgjørende å hjelpe mennesker i tunge kriminelle miljøer med å bryte med kriminalitet, for å bekjempe stadig ny rekruttering av unge og barn inn i slike miljøer.
Regjeringen øker tilskuddsordningen for kriminalitetsforebygging i Kap 433, post 70 med 5 millioner kroner og åpner for at midlene kan brukes til avhopperprogrammer. Bevilgningen svarer på Stortingets vedtak nr. 793, 26. mai 2026, der regjeringen ble bedt om å «sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass». Men så vidt vi kan forstå, er ordningen ettårig og gir ikke den langsiktigheten et nasjonalt avhopperprogram trenger.
KFUK-KFUM Norge ber Justiskomiteen be regjeringen sikre KFUK-KFUM Norges avhopperprogram forutsigbar, statlig finansiering over en treårig periode gjennom et øremerket tilskudd på 15 millioner kroner (for perioden 2027-2029) under Kap. 433 under post 70.
Samfunnsbedriftene Brann og redning · 11. oktober 2026Nasjonal brannberedskap og Nødnett – behov for samordnet statlig oppfølgingVis
Nasjonal brannberedskap og Nødnett – behov for samordnet statlig oppfølging
Samfunnsbedriftene Brann og redning støtter hovedretningen i DSBs nasjonale risiko- og beredskapsvurderinger «Brann- og redningsvesenet i en ny tid» som ble lagt fram i mai i år. Analysen synliggjør et grunnleggende misforhold mellom de oppgavene brann- og redningstjenesten forventes å løse ved alvorlige kriser og krig, og den kapasiteten tjenesten i dag er organisert og dimensjonert for. Dette krever politisk oppfølging, ikke bare ytterligere utredning.
Nasjonal brannberedskap – styrk fundamentet for regional og nasjonal innsats
Rapporten viser at dagens brann og redningstjeneste i hovedsak er dimensjoner for å håndtere ordinære hendelser i fredstid, og at det er betydeligere utfordringer knyttet til håndtering av større samtidige og langvarige hendelser, særlig i kriser og krig. Vi støtter derfor anbefalingene om forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser, regional operativ ledelse med nødvendige fullmakter, styrket lederstøtte og samordning av spesialkapasiteter som Urban Search and Rescue (USAR) og håndtering av biologisk, kjemisk, radioaktive og nukleære stoffer og eksplosiver (CBRNE), Et nasjonalt operativt miljø vil kunne bidra til prioritering, koordinering og støtte ved ekstraordinære hendelser. Slike strukturer er nødvendige for å håndtere samtidige hendelser, langvarige innsatser og knapphet på kritiske ressurser. Erfaringene fra større og komplekse hendelser herunder foreløpige erfaringer fra storbrannen i Krokstadelva i Drammen og evalueringsrapporten etter kvikkleireskredet på Gjerdrum nyttårshelgen 2020 understreker behovet for bedre samordning og tilgang på ledelses- og beredskapsressurser.
Vi kan ikke bygge regional og nasjonal beredskap på en sviktende grunnmur
Samtidig er rapportens svakhet at den i for liten grad konkretiserer hvordan den lokale grunnberedskapen skal gjøres robust nok til å bære den foreslåtte strukturen. Det er lokale brann- og redningsvesen som møter hendelsene først, skal opprettholde beredskap for nye hendelser og samtidig kunne avgi personell og materiell til regional innsats. Med 193 brannvesen, hvorav 90 har under ett årsverk, og omfattende bruk av deltidsledelse, er forutsetningene svært ulike. De siste årene viser erfaringer fra tilsyn utført av DSB omfattende avvik på regelverk blant norske brannvesen. En regional reform uten tiltak for ledelseskapasitet, kompetanse, øving, utholdenhet og tilgjengelige mannskaper lokalt kan dermed skape et gap mellom planlagt og faktisk beredskap.
Vi ber derfor departementet legge fram en forpliktende oppfølgingsplan som utvikler lokal, regional og nasjonal beredskap i sammenheng. Planen må tydeliggjøre myndighet og ansvar, krav til samvirke og kapasitet, gjennomføringsrekkefølge, milepæler og finansiering. Staten må ta et medansvar for kostnadene når nasjonale krav og forventninger økes. De kan ikke uten videre overføres til kommuner og brannvesen med presset økonomi hvor dagens lokalpolitiske fokus handler om å redusere brannvesenets driftskostnader.
Dagens Nødnett – sikre forutsigbarhet og reell kostnadsskjerming
Forslaget om 85 millioner kroner for å holde abonnementsprisene for kommunale og frivillige brukere på dagens nivå er positivt, men det er avgjørende at bevilgningen faktisk dekker merkostnadene ved levetidsforlengelsen av dagens Nødnett. Vi ber departementet dokumentere hvilke brukergrupper og kostnadselementer som skjermes, og følge opp eventuelle gjenværende belastninger for kommunene, brannvesenene og 110-sentralene. Nødkommunikasjon er en nødvendig del av den operative beredskapen. Økte nettutgifter som fortrenger bemanning, øving eller vedlikehold, vil svekke den beredskapen staten samtidig ønsker å styrke.
Politiets Fellesforbund · 9. oktober 2026Politiets Fellesforbunds skriftlige innspill til justiskomiteen – statsbudsjettet 2027Vis
Politiets Fellesforbunds skriftlige innspill til justiskomiteen – statsbudsjettet 2027
Politiets Fellesforbund (PF) støtter regjeringens forslag om 500 millioner kroner til digitalisering av politiet. Investeringene er nødvendige for å ta igjen et betydelig digitalt etterslep. Politiet trenger samtidig nok ansatte til den daglige driften.
Gevinstene av digitalisering kommer over tid. Men konsekvensene av redusert bemanning vil både innbyggerne og politiansatte merke allerede neste år.
Regjeringens budsjettforslag for 2027 vil føre til at politiet har om lag én milliard kroner mindre i disponibelt handlingsrom enn i 2026. Årsakene er økte lønns- og driftskostnader og bortfall av overførte midler som har finansiert deler av årets aktivitet. Flere politidistrikter har allerede varslet nedbemanning.
Siden 2021 har det vært en jevn nedgang av politifolk ute i distriktene. Fra 2021-2025 har det vært en nedgang på 150 politiansatte i hele landet. Antallet IP-godkjente mannskap er også betydelig redusert de siste årene. Samtidig har politiet fått flere, og stadig mer krevende nye oppgaver de skal løse. Nedbyggingen av den politioperative kapasiteten skjer i samme tidsperiode som regjeringen omtaler som den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
Det hjelper lite å skjerpe kravene til politiet samtidig som man svekker evnen til å innfri dem.
PF justerer derfor sitt opprinnelige krav og ber om 3,5 milliarder kroner utover regjeringens forslag, fordelt på tre områder:
1. Sikre drift og styrke bemanningen – 1,8 milliarder kroner.
Én milliard kroner er nødvendig for å opprettholde aktivitetsnivået fra 2026. I tillegg opprettholder PF sitt originale krav om 800 millioner kroner til å starte opptrappingen mot en bemanningsnorm på minimum tre politi per 1 000 innbyggere. Dette må følges av økt utdanningskapasitet og faste jobber for nyutdannede. PF forventer innføringen av en ny budsjettmodell for politiet. Vår modell skiller reelle satsinger fra lønns- og priskompensasjon, synliggjør hvordan midlene fordeles, og gir politidistriktene forutsigbare rammer før budsjettåret starter. All den tid dette ikke er på plass, svekkes Stortingets demokratiske innsyns- og styringsrett over politiets faktiske kapasitet og evne.
2. Rekruttere og beholde kompetanse – 800 millioner kroner.
PF opprettholder kravet om målrettede tiltak for å rekruttere og beholde erfarne ansatte som slutter i politiet. I en tid med historisk høy turn-over og ansatte som slutter, må vi begynne å se på muligheter for å kunne rekruttere tilbake de vi har mistet.
3. Investeringer og beredskapsutstyr – 900 millioner kroner.
PF opprettholder kravet om et eget investeringsbudsjett til fornyelse av kjøretøy, utstyr og IT, og til å styrke politiets drone- og maritime kapasiteter. De foreslåtte 500 millionene til digitalisering trekkes fra det opprinnelige investeringskravet på 1,4 milliarder kroner. Det gjenstående kravet er dermed 900 millioner kroner.
Avslutningsvis:
Politiloven § 1 slår fast: «Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for.»
Regjeringen og Stortinget må følge opp dette ansvaret med bevilgninger som gjør politiet i stand til å løse oppgavene sine.
Teknologiløftet må følges av penger til ansatte, aktivitet og beredskap. En forpliktende langtidsplan må sikre politiet både moderne verktøy og nok folk til å løse samfunnsoppdraget.