Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 12 S (2026-2027) · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Statsbudsjett 2027

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Utdannings- og forskningskomiteen
Sist endret hos Stortinget
13.10.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Oversikt over budsjettforslaget frå Kunnskapsdepartementet

1 Hovudinnleiing

Regjeringa har ein plan for Noreg. Planen konkretiserer regjeringa sin politikk, som skal gi meir tryggheit for den enkelte og samfunnet. Det treng vi i ei tid prega av auka økonomisk og politisk usikker heit i verda, og krigar nær oss. Utdanning og forsking av høg kvalitet vil gi meir tryggheit for økonomien, for arbeids- og næringslivet og for barn og unge vil det bidra til å gi oss eit meir motstandsdyktig og berekraftig samfunn. Ei god utdanning gir òg den enkelte moglegheit til å få ei utdanning og ein passande jobb som gir eit godt liv.

Utfordringane er betydelege, men dei er moglege å løyse. Noreg treng auka produktivitet som gjer det mogleg å produsere betre eller fleire varer, tenester og meir velferd med ein arbeidsstyrke som ikkje aukar, slik han gjorde i åra vi har lagt bak oss. Når mange står utanfor arbeid og utdanning, går samfunnet samstundes glipp av verdifull arbeidskraft og kompetanse. Det er derfor viktig å legge til rette for at fleire kan delta. Kvaliteten i utdanningssystemet må forbetrast slik at dei sysselsette får meir kompetanse. Føretak med kompetente tilsette kan samarbeide med forskarar og bruke ny kunnskap og produksjon i verksemda. Vi treng slik absorptiv kapasitet for å få til nyskaping i økonomien og samfunnet.

Meir ny kunnskap frå forsking og utvikling vil gi nyskaping og auka verdiskaping. Denne proposisjonen syner kva regjeringa vil gjere for å lykkast i Kunnskapsdepartementet sine sektorar for å realisere Regjeringens plan for Norge (2025–2029).

Tryggheit for økonomien

Noreg har god økonomi og sunne statsfinansar, men analysar sannsynleggjer at det finansielle handlingsrommet vil bli mindre i åra framover. Avkastinga frå Statens pensjonsfond utland vil neppe kunne halde fram å auke i den takta vi har sett i seinare år. Samstundes blir det fleire eldre i Noreg, og fleire vil få store omsorgsbehov. Noreg får ein kraftig auke i forsvarsutgifter, og det blir større knappleik på arbeidskraft. For å løyse desse utfordringane må fleire ut i jobb, fleire som ønsker det må få arbeide heiltid, og ein må auke produktiviteten. Vi treng omstilling i økonomien, både i privat og offentleg sektor.

Ei styrking av kunnskap og grunnleggande ferdigheiter er ein av dei viktigaste føresetnadene for auka produktivitet i økonomien. Det gir òg den enkelte større fleksibilitet og fleire moglegheiter i arbeidsmarknaden og samfunnslivet. Det reduserer risiko knytt til utdanningsval i ei tid med raske endringar i kompetansebehova fordi gode grunnleggande ferdigheiter gjer det enklare å lære og få ny kunnskap og kompetanse. Kunnskap og ferdigheiter er ein føresetnad for å utvikle teknologi som bidreg til auka produktivitet, nyskaping og til styrkt konkurranseevne.

NTNU Samfunnsforsking sin rapport Samfunnsøkonomiske gevinster av en bedre skole frå 2026 bereknar verdien av auka kvalitet i den offentlege grunnskulen. Viss delen elevar som fullfører grunnskulen med vitnemål aukar med ei prosenteining, og fullføring i vidaregåande opplæring òg aukar med ei prosenteining, så er samla positiv verdi for samfunnet på 3,5 mrd. kroner over yrkeslivet til dei det gjeld. Viss dei faglege ferdigheitene for eit elevkull blir styrkt med tilsvarande 0,1 karakterpoeng i snitt, kjem ein positiv verdi på over 9 mrd. kroner. Ei styrking av sosiale og emosjonelle ferdigheiter til eit signifikant høgare nivå for eit elevkull utløyser verdi på meir enn 4,5 mrd. kroner. Desse tala illustrerer betydninga av kvalitet i skulen for økonomien. Slik empirisk forsking viser at kvalitetsheving i skulen resulterer i auka produktivitet, større yrkesdeltaking og positive verknader for helse og kriminalitet. PISA-undersøkinga for 2025 stadfestar framleis ei negativ utvikling, og dei siste ti åra har tilbakegangen i gjennomsnittsresultata i både lesing, matematikk og naturfag vore betydeleg. OECD bereknar at ein varig nedgang på 8 poeng i eit lands gjennomsnittlege resultat i PISA-undersøkinga kan vere knytt til om lag 1 prosenteining redusert produktivitet over tid. Med utgangspunkt i OECD sitt estimat kan tilbakegangen i dei norske PISA-resultata tilsvare eit langsiktig produktivitetstap på om lag 6 prosenteiningar.

Det er gode og generelle velferdsordningar i Noreg, og delen av dei sysselsette som jobbar innanfor helse og omsorg, utdanning og sosialarbeid er høg i internasjonal samanheng. Sysselsetjinga i offentleg sektor i Noreg er ein tredel av total sysselsetjing, høgast i OECD og nesten dobbelt så høgt som OECD-snittet. Når knappleiken på arbeidskraft aukar, blir det endå viktigare å auke produktiviteten til dei sysselsette. Høg utdanningskvalitet og relevante tilbod for etter- og vidareutdanning gjer det mogleg for arbeidstakarar å vere produktive og ha relevant kompetanse heile yrkeslivet, og gir økonomien tilgang på oppdatert og verdifull kompetanse som ein treng for utvikling.

OECD sin økonomiske analyse av Noreg frå 2024 trekk fram at Noreg har høg produktivitet, men veksttakten er så låg som rundt halvparten av OECD-snittet. Rapporten slår fast at Noreg òg får relativt lite ut av offentlege investeringar i helse og omsorg, utdanning og innanfor samferdsel, tre sektorane som rapporten analyserte i detalj.

Den demografiske utfordringa gjer at vi ikkje kan rekne med å få nemneverdig meir arbeidskraft til disposisjon i åra framover. Noreg har ein relativt liten privat sektor, men den særs innbringande petroleumssektoren har gitt staten moglegheit til å finansiere sjenerøse velferdsordningar. Både kommersielle forhold og langsiktige klima- og energipolitiske utviklingstrekk tilseier at betydninga av olje- og gassverksemda for sysselsetjing og verdiskaping gradvis kan avta over tid.

Regjeringa vil bidra til at fleire store og ambisiøse forskings- og innovasjonsprosjekt blir realiserte, og at fleire verksemder investerer i grøne og berekraftige løysingar.

Tryggheit for arbeids- og næringslivet

Vi bruker nesten dobbelt så høg del av BNP på sjukefråvær og uføretrygding som det landet med nest høgaste del, Danmark, i OECD. Gjennomsnittleg arbeidstid for norske arbeidstakarar er låg samanlikna med dei fleste andre utvikla land. Det er behov for å auke arbeidstilbodet til arbeidsstyrken.

Arbeidsmarknaden sine behov for kompetent arbeidskraft endrar seg raskare enn før. Teknologiutviklinga og digitaliseringa gjer at mange oppgåver blir automatiserte, og nye arbeidsoppgåver kjem til. Dette gjer at dei sysselsette må få ny og oppdatert kompetanse som svarer til arbeidsgivarane sine behov. Det skjer mykje uformell læring i utføring av jobben. Meir formelle læringsformer kan gjerast som avbrekk i eller ved sidan av jobben, gjennom nett- og samlingsbaserte studiar eller ved fysisk oppmøte på lærestaden. Eit arbeidsliv i endring krev permanent utvikling av nye relevante etter- og vidareutdanningstilbod frå til dømes fagskular, bransjeprogram og høgare utdanningsinstitusjonar.

Dei som tek ulike utdanningar får ulike typar kompetanse. Disiplinutdanningane gir ofte brei generell kompetanse. Det gir stor fleksibilitet og legg til rette for vidare læring. Profesjonsutdanningane gir meir fagspesifikke ferdigheiter. Slike kandidatar er gjerne attraktive på arbeidsmarknaden og får raskt relevant jobb.

Arbeidskrafta i Noreg er tilpassa næringsstrukturen og balansen mellom privat og offentleg sektor. I seinare år har mange valt utdanningar retta mot oppgåver og næringar i velferdsstaten som helse og omsorg, utdanning og anna offentleg tenesteyting. Framover ønsker regjeringa ei kraftfull satsing på utdanningar innanfor real- og teknologifag og ei mobilisering av næringsretta forsking av høg kvalitet som bidreg til nyskaping.

Tryggheit for barn og unge

Utdanningssystemet gir barn og unge både danning og utdanning, og det legg eit solid grunnlag for å leve gode liv, både her og no og i framtida, gjennom fagleg, sosial og emosjonell læring og utvikling. Elevane treng solide grunnleggande ferdigheiter i lesing, skriving og sterk fagkunnskap i mellom anna matematikk, naturfag og samfunnsfag. Det skaper kompetente, kritiske og kunnskapsrike menneske som engasjerer seg i samfunns- og arbeidslivet.

Det er blitt meir krevjande å vekse opp. Algoritmestyrte sosiale medium gjer at mange barn og unge opplever utryggheit og stress i dagleglivet. Dei blir bombarderte av inntrykk og hendingar som gjer det vanskeleg å finne ro og konsentrere seg om læring og skule. Å motstå mentale freistingar frå sosiale medium er blitt ein viktig eigenskap for barn og unge. Vaksne har eit særleg ansvar for å hjelpe barn og unge med å vere motstandsdyktige overfor nedsetjande ytringar på sosiale medium og handtere negative kjensler frå digital mobbing. Når sosiale relasjonar er flytta til digitale flater, blir det meir krevjande for foreldre og føresette å beskytte barna.

Noreg bruker mykje ressursar på grunnopplæringa. Skulen har avgjerande betydning for å gi elevane dei ferdigheitene dei treng for å utvikle mental motstandskraft og evne til kjeldekritikk. Alle barn i landet går på skulen, det reduserer sosiale skilnader og gir mindre utanforskap. I skulen får elevane òg kunnskap og forståing om demokrati som gir evne og motivasjon for deltaking i samfunnet. At barn og unge har solide lese- og skriveferdigheiter, er grunnleggande for all læring. Derfor er det særs viktig å snu dei fallande resultata for norske barn, både absolutt og relativt til andre land.

Mål, utfordringar og ambisjonar

Kunnskapsdepartementet har fem overordna mål. Brei og inkluderande utdanning på ulike nivå vil føre til fleire viktige utfall, og saman med forsking oppnår ein eit trygt, informert, likeverdig og produktivt samfunn som veks og utviklar seg både i materiell og immateriell forstand til beste for innbyggarane og fellesskapet.

Figur 1.1 Mål for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2027

Kjelde: Kunnskapsdepartementet

Regjeringens plan for Norge (2025–2029) og kunnskapssektoren sine bidrag til å realisere han, peikar mot fleire av desse måla og ambisjonane som Kunnskapsdepartementet set for sine sektorar og gjer at dei politiske målsetningane er samkøyrde.

Hovudprioriteringar i 2027

Kompetansebudsjettet – sikre kompetansen Noreg treng

Samfunnet står overfor store utfordringar, med behov for satsing på helse og omsorg, forsvar, tryggleik og beredskap, teknologisk utvikling, styrkt konkurransekraft og omstilling. Samstundes får vi ei aldrande befolkning, barne- og ungdomskulla blir mindre, og arbeidsstyrken vil ikkje lenger vekse. Det gir oss eit samanfall av større behov for, og lågare tilbod av, kompetent arbeidskraft. Humankapital er den viktigaste ressursen Noreg har, og gitt knappheit på arbeidskraft bør vi prioritere utdanningane som samfunnet treng mest. Det er derfor nødvendig å gi tydelegare føringar til utdanningsinstitusjonane, fylkeskommunane og andre relevante aktørar om kva slags kompetanse det er eller blir særlege behov for. Regjeringa vil over dei neste fire åra utvikle kompetansebudsjettet, som er nærare omtala i Del III, kap. 5 Kompetansebudsjettet. Kompetansebudsjettet er eit prioriterings- og styringsverktøy som skal gjere det enklare for universitet, høgskular, fylkeskommunar og fagskular å jobbe aktivt med dimensjonering av studietilboda, arbeidsdeling og omprioriteringar. Føringane i kompetansebudsjettet er at realfag og teknologi og helsefag skal prioriterast tydelegare innanfor høgare yrkesfagleg og høgare utdanning.

Òg i 2027 foreslår regjeringa å omprioritere midlar mellom institusjonane innanfor den samla rammeløyvinga til universiteta og høgskulane. Som del av det foreslår regjeringa å utvide studiekapasiteten i prioriterte fagområde, i tråd med prioriteringane i kompetansebudsjettet. Det omfattar 30 fleire studieplassar i sjukepleiarutdanning, 30 fleire plassar i vernepleieutdanning, 20 fleire i bioingeniørutdanning og 15 fleire plassar i jordmorutdanning. Vidare omfattar det 30 nye studieplassar i maritim utdanning og 25 nye studieplassar i kvanteteknologi. Regjeringa foreslår òg 120 mill. kroner til universitet og høgskular som tilbyr tre årig ingeniørutdanning for å styrke kvalitet i og rekruttering til ingeniørutdanningane.

I løpet av hausten 2026 skal rapporten frå avklaringsfasen for bygga på Realfagshøgda ved Universitetet i Bergen leverast til Kunnskapsdepartementet. I 2027 foreslår regjeringa å løyve 80 mill. kroner til vidare framdrift i prosjektet. Regjeringa foreslår òg 90 mill. kroner til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet sin del av forprosjekt og bygging av Senter for psykisk helse i Trondheim. Begge prosjekta er viktige mellom anna for å gi betre vilkår for utdannings- og forskingsaktiviteten på område som er innanfor dei prioriterte fagområda i kompetansebudsjettet.

Kompetansereform – skape fleire vegar inn i utdanning og arbeid

Regjeringa har starta ei brei reform for å styrke kompetansen i arbeidslivet, og er allereie godt i gang med arbeidet. Mangelen på arbeidskraft med rett kompetanse er ei av dei største utfordringane våre. Samtidig står det i dag 700 000 personar utanfor jobb og utdanning, av dei er over 100 000 under 30 år. Raske endringar i arbeidsmarknaden, som særleg skyt fart med aukande bruk av kunstig intelligens (KI), gjer at fleire må få tilgang på kompetansepåfyll gjennom livet og medan dei står i jobb. Gjennom kompetansereforma skal regjeringa få fleire i jobb og halde folk i jobb, og gi betre omstillingsdyktigheit i arbeidsmarknaden.

For å få til auka kompetanseutvikling må vi få fleire grupper inn i utdanningssystemet, enten det er i høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning eller i vidaregåande opplæring. Vi må gjere meir for å skape fleire vegar inn i arbeid og utdanning – som skal sikre fleire ei varig tilknyting til arbeidslivet.

Regjeringa vil særleg satse på to grupper: unge som står utanfor arbeid og utdanning, og dei som står i jobb og har kortast utdanning frå før.

Tiltaka skal gjere det enklare å bygge vidare på eigen kompetanse gjennom fleksible utdannings- og opplæringstilbod. Regjeringa er godt i gang med arbeidet. Regjeringa styrkar fagskulane og bransjeprogram, har starta ein pilot for kompetansereform i industrien saman med frontfagspartane, regjeringa har sett ned eit NOU-utval om utdanningsstøtte for framtida og styrkt kompetansepolitisk råd.

Regjeringa foreslår i tillegg å løyve totalt 20,9 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet til nytt digitalt opplæringssystem for innsette – Utvei. Nesten halvparten av innsette i norske fengsel har grunnskule som høgaste fullførte utdanningsnivå. Det nye systemet skal sikre eit undervisningstilbod som gir innsette høve til å kvalifisere seg for arbeid og vidare utdanning.

Framover må vi gjere meir for å sikre fleire vegar inn i og gjennom utdanningssystemet. Utdanningane på alle nivå kan bli meir fleksible og tilpassa folk som er i jobb, samtidig som universiteta og høgskulane òg må legge til rette for eit studieliv på campus for unge heiltidsstudentar. For å trygge økonomien til bortebuarar i vidaregåande opplæring og studentar foreslår regjeringa å justere basislånet og bortebuarstipendet etter grunnbeløpet i folketrygda (G). Endringa gjer det enklare for studentar å prioritere tid brukt på studiar, samstundes som dei framleis har moglegheit til å ta betalt arbeid ved sidan av studiane.

Gjennom utgreiinga om utdanningsstøtte for framtida vil regjeringa sikre at utdanningsstøtteordningane i Lånekassen bidreg til effektive studieløp og god gjennomstrøyming i utdanning. Regjeringa skal sørge for at fleire unge kjem inn i arbeid, og då treng dei å få kompetanse som arbeidslivet etterspør.

Forskingskraft – kunnskap som forandrar

Forsking er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet. I tida framover vil regjeringa satse på kunnskap, forsking og teknologiutvikling der Noreg har særlege behov og fortrinn. Regjeringa har sett i gang arbeidet med ny langtidsplan for forsking og innovasjon, der ei endå meir systematisk kopling mellom forsking og næringsliv er eit ønske. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringa fleire forskingssatsingar som vil styrke kunnskapsutviklinga innanfor ein rekke område som er viktige for Noreg.

På slutten av 2026 blir dei første prosjekta i regjeringa si forskingssatsing, Kvantespranget, peikte ut. Kvantespranget inneber 750 mill. kroner over fem år, frå og med 2026, til ei offentleg og privat satsing på kvanteteknologi retta mot næringslivet. Hovudutlysinga av satsinga kjem etter planen i 2027.

I 2027 foreslår regjeringa å styrke satsinga på kvanteteknologi ytterlegare. Regjeringa foreslår 295 mill. kroner til forskingsinfrastruktur og testfasilitetar for kvanteteknologi. Midlane skal styrke tilgangen til forskings- og innovasjonsinfrastruktur for forskingsmiljø og offentlege og private verksemder, og kan bidra til etablering av eit nordisk senter for kvantesensorar.

Regjeringa foreslår vidare 333 mill. kroner til ei satsing på livsvitskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og kjemi. Delar av midlane skal bidra til oppfølging av fagevalueringa av naturvitskaplege fag frå 2024 og styrke norsk kjemiforsking.

Regjeringa foreslår 10 mill. kroner kvar til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet, til ei forskings- og innovasjonssatsing på romteknologi. Løyvinga vil bli trappa opp til 20 mill. kroner til kvar av dei fire universiteta frå og med 2028.

I 2027 foreslår regjeringa å styrke forskingssamarbeidet innanfor KI med dei prioriterte samarbeidslanda Sør-Korea og Japan, gjennom ei eingongsløyving på 25 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å løyve 15 mill. kroner til Universitetet i Søraust-Noreg for kunnskaputvikling knytt til ei bærekraftig mineralnæring og utvikling av Fensfeltet.

Leseløftet – norske elevar skal bli betre til å lese

Gode leseferdigheiter er viktig for å forstå og lære i alle fag, for vidare utdanning og arbeid og såleis for å leve gode liv. Regjeringa vil at norske elevar skal bli blant verdas beste lesarar. Som ein del av Regjeringens plan for Norge (2025–2029) sette regjeringa i 2026 i gang ei historisk satsing på lesing og leselyst – Leseløftet. Éin mrd. kroner i ekstra løyving over fire år skal bidra til å løfte barn og unge sine leseferdigheiter betrakteleg og stimulere leselysta og lesegleda deira. Leseløftet omfattar tilskot til bøker og skulebibliotek, leselystprosjekt og den nasjonale satsinga Tid for lesing for å bidra til auka kompetanse i barnehagar, skular og SFO. Ein lesekommisjon skal bruke det beste av forsking og erfaring til å gi råd og hjelp til barnehagar og skular i arbeidet med å utvikle motiverte og gode lesarar. For 2027 foreslår regjeringa om lag 437 mill. kroner til lesetiltak.

Skulen skal vere prega av læring, struktur og fellesskap

Regjeringa vil gi alle barn og unge like høve til å lære, delta og utvikle seg i ein fellesskule som gir meir og betre læring, jf. omtalen av Tryggheit for barn og unge i Regjeringens plan for Norge (2025–2029). Regjeringa arbeidar for å snu den negative utviklinga i skuleresultat, og særleg prioritere lesing, skriving og rekning. Desse ferdigheitene utgjer eit viktig fundament for læring i dei fleste faga i skulen og er grunnleggande for demokratisk deltaking og for å oppretthalde verdiane som samlar oss.

Både læringsresultata til elevane, motivasjonen og skulemiljø har over tid utvikla seg i feil retning, jf. Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, Dokument 3:17 (2025–2026) Riksrevisjonen si undersøking av Kunnskapsdepartementet sitt arbeid for å styrkje lese-, skrive- og rekneferdigheitene hos elevane og PISA-undersøkinga for 2025. Fleire elevar på lågt fagleg nivå, aukande forskjellar mellom elevar og lågare skuletrivsel er urovekkande utviklingstrekk som utfordrar skulen sitt grunnleggande oppdrag om å førebu alle elevar til vidare utdanning, arbeid og samfunnsdeltaking.

NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn, som blei lagt fram i august 2026, skildrar ein skule som står overfor store utfordringar, men som framleis er ein grunnpilar i demokratiet og velferdssamfunnet. Ein bodskap er at ein må styrke fellesskulen for å sikre gode læringsresultat, høg trivsel og eit trygt og inkluderande skulemiljø.

Departementet har sett i gang fleire tiltak for å snu den negative utviklinga i læringsresultata. Frå 2027 vil regjeringa sette i verk ei særskild satsing på grunnleggande ferdigheiter. Det vil mellom anna bli etablert eit nytt øyremerkt tilskot til lærarressursar for å gi rom for meir undervisning i små grupper. Smågruppeundervisning er eit tiltak for særleg å styrke begynnaropplæringa, men òg opplæringa for dei eldre elevane. Regjeringa vil bruke 465 mill. kroner til dette i 2027.

Mangfaldet i skulen er stort, og det krev mykje frå skulane å gi alle like moglegheiter og gode fellesskap. Delen elevar som treng individuelt tilrettelagt opplæring er relativt stabil, men mange lærarar melder om at det dei seinare åra er blitt fleire som treng ekstra oppfølging, og at det er vanskeleg å handtere det samla omfanget. Det er behov for betre kompetanse til å møte elevar med ulike utfordringar, for styrkt leiing av skulen og for eit sterkare lag rundt elevane og lærarane. Alle kommunar treng robuste og varige lokale system for førebyggande arbeid med skulemiljø og systematisk oppfølging av elevar som strevar fagleg og/eller sosialt. Skulane må få god og tilpassa støtte i arbeidet for å fremje inkludering, nærleik og trivsel, og å førebygge fråvær og mistrivsel.

Eitt av fellesskapa tilknytte skulen er skulefritidsordninga (SFO). Frå 1. august 2026 har alle elevar på 1.–3. trinn rett til 12 timar gratis SFO kvar veke. Fleire barn får no høve til å delta, og SFO blir ein tydelegare del av fellesskulen. I 2026 blei det òg innført eit tilskot til 12 timar gratis SFO for elevar på 4. trinn i område med levekårsutfordringar.

Regjeringa er oppteken av at elevar med skulefråvær skal få rask og god hjelp, og Utdanningsdirektoratet har sendt på høyring ei ny nasjonal fagleg retningslinje for førebygging og oppfølging av skulefråvær. Retningslinja er utvikla i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet. Målet er å bidra til likeverdige tenester av høg kvalitet, førebygge fråvær og gi elevar med urovekkande fråvær rett hjelp til rett tid. Retningslinja skal støtte opp om det systematiske arbeidet i kommunane for å bidra til at barn og unge får trygge og gode oppvekstmiljø.

I 2024 oppretta regjeringa ei ordning der kommunar kan søke om tilskot til å etablere eller styrke kommunale skulemiljøteam. I 2025 utvida regjeringa ordninga slik at fleire kommunar fekk tilskot. Departementet vil vidareføre ordninga i 2027.

Departementet har kome med fleire tiltak for å handtere vald og truslar i skulen. Frå hausten 2026 må skular dele meir informasjon om elevar ved skulebyte, noko som skal gjere det lettare for den nye skulen å ta imot elevar med valdshistorikk og ta vare på medelevar og tilsette. Departementet sende våren 2026 på høyring eit lovforslag om å opne for at skulane kan pålegge ein elev opplæring utanfor klassen/gruppa i visse situasjonar der eleven sin åtferd går alvorleg ut over medelevar og tilsette.

Fullføring av skulegangen er den viktigaste faktoren som beskyttar mot kriminalitet, og det blei i 2025 oppretta ei tilskotsordning for kommunane til å styrke, opprette og drifte eigne beredskapsteam for å førebygge barne- og ungdomskriminalitet og utrygge skulemiljø.

Meir praktisk og variert læring i alle fag og betre førebudde til arbeid og vidare utdanning

Gjennom det nasjonale programmet for ein meir praktisk skule held departementet fram innsatsen for ei meir relevant og motiverande opplæring gjennom heile skuleløpet. Dette blir mellom anna følgt opp gjennom vidare styrking av utstyrstilskotet og ei planlagt opptrapping av rentekompensasjonsordninga. Departementet har òg auka styrkinga av fleire nasjonale senter for at dei skal bidra til å opprette lokale utviklingsprosjekt i samarbeid med pilotskular. Målet er å fremje ein meir praktisk, variert og fysisk aktiv skulekvardag.

Departementet foreslår ei stor endring i skulekvardagen for dei yngste elevane for å fremje trivsel, motivasjon og læring. Dette vil innebere forslag om endringar i fag- og timefordelinga og i læreplanane. Målet er at dei yngste får oppleve ein skulekvardag med større vekt på dei grunnleggande ferdigheitene i lesing, skriving og rekning, leik, fysisk aktivitet og utvikling av dei sosiale og emosjonelle ferdigheitene.

Eit løft for barnehagane

Regjeringa ønsker eit samfunn med mindre skilnader og betre moglegheiter for alle. Barnehagane er ein viktig arena for tidleg innsats og sosial utjamning, og skal ivareta barna sine behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling. Alle barn skal få høve til å ta del i det fellesskapet barnehagen gir, og det er derfor viktig å halde foreldrebetalinga låg og sikre gode moderasjonsordningar. Regjeringa har prioritert å kutte maksimalprisen for foreldrebetaling, og i 2027 foreslår regjeringa å halde ho på historisk låge 1 200 kroner per månad. I kommunar med sentralitetsindeks 5 og 6 er foreldrebetalinga 500 kroner lågare enn den nasjonale maksimalprisen, og i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms er barnehage gratis for alle 1–5-åringar.

Kvaliteten på barnehagetilbodet er avhengig av god bemanning og kompetente tilsette. Regjeringa vil sikre ein meir stabil bemanningssituasjon gjennom vidareføring av tilskot til toppa bemanning i alle barnehagar og auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område. Mangelen på pedagogar er ei stor utfordring, og regjeringa har sørga for midlar til alle universitet og høgskular som tilbyr barnehagelærarutdanning, for å stimulere til regional innsats mellom utdanningane og barnehageeigarar for å rekruttere fleire til å bli barnehagelærarar. Regjeringa foreslår å utvide talet på studieplassar for arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning slik at fleire som allereie arbeider i ein barnehage, får høve til å utdanne seg. Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling som departementet har innført, inneheld ulike kompetansetiltak som skal bidra til å støtte barnehageeigarane i å sikre at leiarar, lærarar og andre tilsette har tilstrekkeleg kompetanse til å ha eit forsvarleg pedagogisk tilbod og møte dei utfordringane barnehagane står overfor.

Barnehagen er ein viktig del av Leseløftet til regjeringa, og bøker og høgtlesing skal få meir plass. Regjeringa foreslår å styrke tilskotet til skulebibliotek og bøker, og midlane kan òg brukast til innkjøp av bøker til barnehagen. I ei stadig meir digital verd vil regjeringa at alle barn skal få ein trygg oppvekst der det er tydelege retningslinjer for skjermbruk i barnehagen. Departementet har starta eit arbeid med å oppdatere rammeplanen for barnehage i samsvar med kunnskapsgrunnlaget og utviklinga i samfunnet, med vekt på nye råd knytte til høgtlesing, bøker og skjermbruk. Vidare skal oppdateringa sikre at rammeplanen er i tråd med endringar i barnehagelova etter 2017, særleg om psykososialt barnehagemiljø.

2 Oversikt over forslaget til budsjett for Kunnskapsdepartementet

Utgifter fordelte på programkategoriar

(i 1 000 kroner)

Kat.

Nemning

Rekneskap 2025

Saldert budsjett 2026

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2027

07.10

Administrasjon

692 528

750 809

681 358

802 770

07.20

Grunnopplæringa

16 344 971

15 925 560

15 870 255

16 806 339

07.30

Barnehagar

1 470 267

1 949 727

2 284 727

1 785 216

07.40

Høgare yrkesfagleg utdanning

1 703 088

1 940 684

1 934 684

2 199 886

07.50

Kompetansepolitikk og livslang læring

2 038 151

2 109 691

2 102 650

2 056 938

07.60

Høgare utdanning og forsking

59 370 803

63 055 705

63 261 528

66 369 709

07.80

Utdanningsstøtte

65 541 291

68 331 830

69 272 354

72 725 494

Sum programområde 07

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Hovedmålet for regjeringens næringspolitikk er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Gode og trygge arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping er viktig for den enkelte som har en jobb og gå til, men også for velferdssamfunnet Norge.

Rivalisering mellom stormaktene preger verdensøkonomien. Et mer aggressivt Russland, et USA preget av skiftende politiske prioriteringer, økonomisk dominans fra Kina og en teknologisk utvikling i et forrykende tempo skaper geopolitiske spenninger. Krigene i Midtøsten og Ukraina bidrar til økte energipriser og råvarepriser og skaper usikkerhet i globale verdikjeder. I tillegg fører global oppvarming til mer ekstremvær, som igjen kan føre til skade på viktig infrastruktur og råvareproduksjon. Klimaendringene påvirker også havet og alt som lever i det. Klimaendringene fører til at økosystemene er i endring, og kan gi endrede forutsetninger for fiskeri og havbruk. Verdikjeder har blitt forstyrret, priser har økt og usikkerheten er høyere enn før. Disse utfordringene setter næringslivet på prøve.

Det regelstyrte handelsregimet er under press. Dette skjer både gjennom økt bruk av statsstøtte og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. For en liten, åpen økonomi som den norske merkes global uro ekstra godt. Handel med andre land utgjør en stor andel av vår økonomiske aktivitet, og vi er avhengige av internasjonale markeder både for å eksportere våre egne produkter, og for å få tilgang til varer og tjenester vi ikke produserer selv.

Når usikkerheten øker for næringslivet, blir det enda viktigere med god omstillingsevne for å opprettholde og styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Økte spenninger i verden er en av årsakene til at regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å få mer kunnskap om hvordan Norge best kan bruke knappe ressurser som arbeidskraft, energi og natur, samt drøfte årsaker til lav produktivitetsvekst.

Det er også bakgrunnen for at regjeringens overordnede mål for næringspolitikken er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Med styrket konkurransekraft styrker vi også vår økonomiske sikkerhet og dermed vår evne til å stå imot økonomiske utfordringer utenfra.

Regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å utarbeide en strategi for å sikre Norges evne til bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft. Strategien skal leveres våren 2027. Samtidig pågår regjeringens innsats for å styrke konkurransekraften på tvers av sektorer.

Siden Regjeringens plan for Norge 2025–2029 ble lansert har regjeringen mottatt Skattekommisjonens forslag til ny skatteprofil. Forslaget er nå til vurdering hos finansministeren. Regjeringens mål er et bredt skatteforlik som bidrar til forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

Regjeringen har lagt fram en kraftpakke som skal sørge for fortgang på kraft- og nettutbyggingen. Raskere konsesjonsprosesser skal halvere ledetiden på nettutbygging sammenlignet med 2021. Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering og -sparing er viktig for at lave kraftpriser fortsatt skal være et av Norges konkurransefortrinn.

Kampen om arbeidskraft tiltar. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, og behovet for kvalifisert arbeidskraft øker i både privat og offentlig sektor. Regjeringen vil derfor for første gang legge fram Kompetansebudsjettet, som skal være et styrings- og prioriteringsverktøy for å legge til rette for kompetansen Norge trenger. Evnen til å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse blir en stadig viktigere konkurransefaktor for norske virksomheter. Regjeringen har blant annet lansert nye grep som skal bidra til redusert sykefravær, satt i gang en gjennomgang av behovet for arbeidsinnvandring og styrket arbeidsinsentivene.

Næringsministerens viktigste bidrag for å styrke konkurransekraften er tredelt:

  • 1. Jobbe for økt markedsadgang
  • 2. Legge til rette for mer innovativ vekstkapital
  • 3. Forenkle og redusere regelbyrden for norsk næringsliv

Disse tre prioriteringene gjenspeiles også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Når regelbasert handel svekkes, øker behovet for aktivt arbeid med å fremme norsk næringsliv internasjonalt. Regjeringen vil styrke og tydeliggjøre dette arbeidet og har samlet ansvar for virkemidlene under næringsministeren. Regjeringen foreslår 395 mill. kroner til Innovasjon Norges eksport- og næringsfremmearbeid i 2027, nå under nytt navn: Business Norway. Dette skal bidra til økt gjenkjennelighet av norsk kvalitet i utlandet. Regjeringen foreslår videre at drifts- og tilskuddsmidler til utenrikstjenestens arbeid med næringsfremme flyttes fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Tilskuddet til stiftelsen NORWEP foreslås også videreført i 2027 med en bevilgning på 40 mill. kroner. I tillegg tydeliggjør vi målsettingen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin), som nå er å hjelpe bedrifter i Norge med å produsere mer for eksport og vinne flere eksportkontrakter.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble det gjort endringer gjennom å åpne for fond-i-fond-investeringer under Investinors direkteinvesteringsmandat. Det vil si at Investinor investerer i tidligfasefond. I tillegg har regjeringen åpnet for mer samarbeid med pensjonskasser og opphevet øremerkinger. Endringene bidrar til frigjøring av over 1 mrd. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper. Regjeringen fortsetter å legge til rette for mer privat vekstkapital i forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkornordninger også kan investeres i nye fond. Dette kan fortløpende frigjøre ytterligere 940 mill. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper de kommende årene.

Regjeringen vil at bedrifter skal bruke mindre tid på rapportering og byråkrati hos det offentlige og mer tid på verdiskaping. Derfor la regjeringen frem en forenklingsstrategi i juni 2026 med tiltak som skal forenkle rapportering, redusere unødvendige administrative byrder og legge til rette for bedre gjenbruk og deling av data på tvers av offentlig sektor. Frem mot 2027 vil regjeringen gjennomgå områder der regelverket kan forenkles og byrdene for næringslivet reduseres. Et sentralt element i dette arbeidet er satsingen på «Kun én gang»-prinsippet, som skal bidra til mindre dobbeltarbeid, økt gjenbruk av data, mer sammenhengende digitale tjenester og redusert behov for at virksomheter må gi de samme opplysningene til det offentlige flere ganger.

Regjeringen omprioriterer midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap.

Regjeringen har flere virkemidler for å kutte klimagassutslipp og redusere negativ miljøpåvirkning. Klima- og energifondet forventes å være på 36 mrd. kroner neste år, inkludert overføring og ny bevilgning, og har derfor stort økonomisk handlingsrom. CO2-kompensasjonsordningen for industrien bidrar også til omstilling, hvor mottakere plikter å bruke 40 prosent av utbetalingene på utslippsreduksjon eller energieffektivisering. Dette er viktig klimaarbeid i industrien som må fortsette. For å effektivisere ressursbruken til klima- og miljøformål foreslår regjeringen derimot å avvikle Miljøteknologiordningen. I tillegg foreslår regjeringen å ta ett års pause i tildelingene til nye prosjekter gjennom Grønn plattform, i påvente av resultatene fra en pågående evaluering av plattformen.

Regjeringen beholder ordninger som støtter nyetableringer og innovasjon. Det foreslås for eksempel 2,5 mrd. kroner til Innovasjon Norge under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2027. Innovative miljøprosjekter kan fremdeles søke på eksisterende ordninger.

Regjeringen er opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskapning i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Fiskeri-, hav- og maritimpolitikk

Norge er verdens ledende sjømat- og havnasjon. Vi har en langstrakt kyst, rike naturressurser i havet, dyktige arbeidsfolk og sterke fagmiljøer innen forskning og forvaltning. Regjeringen har store ambisjoner for verdiskaping, arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs kysten. Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal. Regjeringen vil gjennom Nærings- og fiskeridepartementet føre en fremtidsrettet fiskeri-, hav- og maritimpolitikk. Det er viktig at vi forvalter våre ressurser på en bærekraftig måte, slik at også fremtidige generasjoner kan få nytte av våre rike havområder. Nærings- og fiskeridepartementet er også et matdepartement med ansvar for de akvatiske matsystemene, blant annet sjømatproduksjon, sjømattrygghet og fiskehelse og -velferd. Havnæringene er i tillegg en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten.

Svingninger i havets produktivitet har alltid vært normalen i fiskerinæringen. Næringen er derfor vant til å tilpasse og omstille seg. Nå er imidlertid flere av de mest verdifulle fiskebestandene på et historisk lavt nivå og næringen har det svært krevende. Lave kvoter er ikke bare utfordrende for fiskerne og fangstleddet, som får mindre kvantum å fangste på, det medfører også høyere press og økt konkurranse om tilgjengelig råstoff for landindustrien. Mindre råstoff til industrien svekker verdiskaping i næringen, sysselsetting og aktivitet og i noen tilfeller legges fiskeindustribedrifter ned. En slik utvikling truer grunnlaget for både kystflåten og levende lokalsamfunn langs kysten. Særlig alvorlig er det for kystsamfunn som har fiskerinæringen som en viktig bærebjelke.

Regjeringen vil derfor styrke samfunnskontrakten i fiskeriene; at ressursene i havet, som i generasjoner har gitt mat, inntekter, arbeidsplasser og bosetting langs kysten, fortsatt skal gjøre det, og at verdiene fra norske marine ressurser skal bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser her hjemme. Fiskeri- og havministeren har igangsatt flere tiltak for å styrke landindustrien.

Havbruksnæringen har også stor betydning for verdiskaping, sysselsetting, aktivitet og bosetting langs kysten. Som i næringspolitikken for øvrig skal vi ha en havbrukspolitikk som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Ettersom dagens havbruksregulering bidrar til å bremse verdiskaping, innovasjonen og teknologiutvikling, la regjeringen fram Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk våren 2025. Regjeringen vil legge til rette for at næringen også i framtiden kan skape verdier fra havet og danne grunnlag for levende lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen vil ha en mer effektiv regulering som bygger på målbar miljøpåvirkning, være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene og der også fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet er sentralt.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Maritim sektor er en av Norges største næringer og består av rederier, verft, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører. Næringen har en sentral posisjon i norsk økonomi, samfunn og sikkerhet og Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Maritim næring er derfor sentral i regjeringens arbeid knyttet til Regjeringens plan for Norge. Regjeringen arbeider nå med en maritim strategi som skal omfatte hele den maritime klyngen og maritim infrastruktur. Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring skal kunne møte utfordringer og langsiktige utviklingstrekk for en ny tid.

Sentrale tema i strategien vil være rekruttering og kompetanse, maritim industri, grønn omstilling og ny teknologi, det globale handelsbildet og maritim infrastruktur. Sikkerhet og beredskap vil være et gjennomgående tema i strategien. Regjeringen vil bevare norsk maritim kompetanse og opprettholde et høyt antall sjøfolk og skip under norsk flagg.

God og sikker fremkommelighet i farledene, egnet havneinfrastruktur og gode koblinger mellom sjø og land, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. Derfor prioriterer regjeringen vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen og fremkommelighet i farvannet, i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Fiskerinæringen har behov for oppgraderte havner tilpasset dagens kystflåte. Derfor foreslår vi å sette av midler til oppstart og gjennomføring av flere fiskerihavneprosjekter, særlig i de nordligste fylkene.

Satellittbasert maritim overvåkning er viktig for å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farledene og i norske havområder, og for å hindre og avgrense miljøskade ved akutt forurensing. Mange kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner er avhengige av satellittbaserte PNT-tjenester (posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse), og er sårbare ved svikt i tjenestene. Regjeringen har innhentet flere utredninger av samfunnets avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester, sårbarhet ved svikt i tjenestene og mulige tiltak. Regjeringen vil derfor i 2027 vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på nasjonalt nivå og oppdatere PNT-strategien.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedprioriteringer

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Kapitlet gjør rede for regjeringens prioriteringer for 2027 på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og hvordan disse følges opp.

2.1 Styrke konkurransekraften i næringslivet

Norsk økonomi står sterkt, med høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og robuste statsfinanser. Samtidig er det behov for kontinuerlig omstilling i møte med endringer i arbeidslivet, teknologisk utvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme internasjonalt, for å opprettholde konkurransekraft og vekst også i fremtiden.

Styrket konkurransekraft er viktig for norsk næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer. Høy produktivitet, innovasjon, gode institusjoner, tillit og lav ulikhet er eksempler på faktorer som bidrar til dette. Forutsetningene til Norge er gode, og det går godt i norsk økonomi.

Samtidig skaper den internasjonale utviklingen stor usikkerhet i næringslivet. Draghi-rapporten fra 2024 satte søkelyset på behovet for Europa til å styrke konkurransekraften. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å styrke konkurransekraften i næringslivet. Skal bedrifter lykkes, må de ha tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Effektiv ressursbruk er sentralt, og næringslivet bør bruke mesteparten av sin tid på verdiskaping og minst mulig tid på rapportering og unødvendig byråkrati. Et godt virkemiddelapparat er en sentral del av den aktive næringspolitikken til regjeringen. Norge trenger mer kraft og strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri, etablere nye bedrifter og kutte utslipp i Norge.

En enklere hverdag for næringslivet er viktig for å styrke norsk konkurransekraft. Unødvendig rapportering, dokumentasjon og kompliserte regelverk binder opp tid og ressurser som ellers kunne vært brukt til verdiskaping, innovasjon og vekst. Forenkling er derfor et viktig virkemiddel for å styrke produktiviteten og konkurransekraften i norsk næringsliv, særlig for små og mellomstore bedrifter som ofte har begrensede administrative ressurser.

For å følge opp dette la regjeringen i juni 2026 fram en strategi for forenklinger for næringslivet. Strategien skal bidra til å redusere næringslivets administrative belastning gjennom enklere regelverk, færre og mer målrettede rapporteringskrav, bedre digitale løsninger og økt gjenbruk av data. Regjeringen vil derfor legge frem en norsk «omnibus-pakke» som gir en samlet oversikt over regelverk der det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Målet er at virksomhetene skal bruke mindre tid på byråkrati og mer tid på å utvikle og drive virksomheten sin, noe som legger til rette for økt produktivitet og konkurransekraft.

Offentlige anskaffelser utgjør over 15 prosent av BNP i Norge, om lag 864 mrd. kroner i 2025. Det er viktig at anskaffelsesprosesser ikke er vanskeligere enn nødvendig for det offentlige. I tillegg skal det være enkelt for leverandørene å delta, også små, lokale bedrifter. Derfor er en av regjeringens mest sentrale målsetninger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. Innslagspunktet i anskaffelsesregelverket ble hevet til 500 000 kroner fra 1. juli 2026. Endringen er en forenkling for både oppdragsgivere og leverandører, når mindre kontakter inngås.

Tilgang på privat vekstkapital er en sentral rammebetingelse for omstilling og verdiskaping i næringslivet. Produktivitetsvekst og omstilling i økonomien avhenger blant annet av at nye virksomheter med vekstpotensial kan utvikle og skalere lønnsomme forretningsmodeller. For mange slike bedrifter er tilgang på risikokapital viktig for å finansiere vekst i faser der egen inntjening ennå er begrenset.

Internasjonale sammenligninger viser at investeringer fra venturekapitalfond er lavere i Norge enn i våre nordiske naboland. Årsakene til dette er sammensatte. Sverige, Finland og Danmark har større innslag av teknologi- og forskningsintensive næringer, som tradisjonelt tiltrekker seg mer venturekapital. Samtidig peker Nordisk ministerråd på at disse landene har mer utviklede private investormiljøer med erfaring og kompetanse. Lav tilgang på vekstkapital kan begrense finansieringen av lønnsomme vekstprosjekter, som igjen kan svekke omstillingsevnen og den langsiktige produktivitetsveksten i økonomien.

Regjeringen vil legge til rette for økt privat vekstkapital i norsk økonomi. Dette er bakgrunnen for at regjeringen det siste året blant annet har justert føringene for Investinor. Investinor tilfører private tidligfasefond både kapital og kompetanse. De skal investere fra pre-såkornfasen til ekspansjonsfasen gjennom to ulike hovedmandater. I tillegg kan de bidra til at utenlandske fond investerer mer i Norge og kan samarbeide med private investorer og utenlandske virkemiddelaktører om fond-i-fond-initiativer. Regjeringen ga Investinor mer handlingsrom til å prioritere fondsinvesteringer i revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene innebærer blant annet at Investinors direkteinvesteringsmandat nå er utvidet slik at selskapet også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond-konstruksjoner, sammen med private investorer, for eksempel pensjonskasser, og nordiske og europeiske virkemiddelaktører.

Investeringer gjennom fond bidrar til at det bygges opp kompetanse på tidligfaseinvesteringer innen flere bransjer og i ulike deler av landet. Bedriftene får mer kompetent oppfølging, og det utløser mer privat risikokapital til norske vekstbedrifter. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen at realiserte tapsfond fra såkornfondene, samt realiseringer fra Koinvesteringsfondet for Nord-Norge kan benyttes i nye tilførsler av kapital til mandatet for Fonds- og matchinginvesteringer. Sammen med realiseringer fra pre-såkornfondordningen kan dette bidra til en ytterligere styrking av Investinor på om lag 1 mrd. kroner i de kommende årene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i de årlige budsjettproposisjonene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er viktig for økte investeringer, men også generelle rammevilkår er av betydning for investeringsviljen i norsk økonomi. Regjeringen, ved næringsministeren og finansministeren, vil derfor invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital i Norge. Regjeringen ønsker å komme frem til en felles ambisjon for vekstkapital sammen med næringslivet, og vil samarbeide tett med næringslivet for å nå denne ambisjonen. Fra regjeringens side kan det derfor bli aktuelt å foreslå tiltak knyttet til blant annet skatt, offentlige innkjøp, forenklinger for næringslivet og annen relevant regulering.

I budsjettforslaget for 2027 omprioriterer regjeringen midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Forskning og innovasjon er avgjørende for et omstillingsdyktig næringsliv. Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende innsatsfaktorer for å fremstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. I 2024 gikk næringslivets FoU-investeringer ned etter flere år med vekst. Fall i FoU-investeringene innebærer at tilgangen på forskningsbasert kunnskap vil bli redusert i årene som kommer, og kan innebære at foretakenes evne til å tilegne seg ny kunnskap og lære fra de beste i Norge og utlandet avtar.

FoU i næringslivet er sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen fremover. I tillegg til endringene i det næringsrettede virkemiddelapparatet som omtales ovenfor, vil regjeringen arbeide med aktuelle tiltak for å effektivisere virkemidlene for FoU i næringslivet. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning.

Et næringsliv som baserer seg på, og utnytter, teknologi på en kunnskapsbasert, ansvarlig og innovativ måte vil ha gode forutsetninger for å etablere seg i nye markeder og være konkurransedyktig. Når norske teknologibedrifter lykkes, er det bra for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser, og derfor har regjeringen høye ambisjoner for Norge som teknologinasjon. Norge trenger flere bedrifter som vokser og som benytter seg av avansert teknologi i årene fremover for å skape økonomisk vekst også i fremtiden. I tråd med disse ambisjonene har regjeringen etablert et dialogforum med næringslivet for oppfølging av veikartet for det teknologibaserte næringslivet.

Konkurransen i dagligvarebransjen er viktig for forbrukerne. Regjeringen jobber derfor med tiltak som skal bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen, slik at forbrukerne kan få et bedre dagligvaretilbud.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak. I 2024 innførte regjeringen forskrift mot å bruke negative servitutter for å begrense bruken av lokaler aktørene ikke selv eier til dagligvarevirksomhet. Dette bidrar til å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen, ved å gjøre det lettere å få tilgang til egnede butikklokaler.

Regjeringen har gitt Konkurransetilsynet i oppgave å håndheve lov om god handelsskikk, blant annet for å sørge for en mer effektiv håndheving av loven. I tillegg har regjeringen foreslått endringer i loven som skal gjøre regelverket tydeligere og mer treffsikkert opp mot utfordringene i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har videre fått i oppgave å foreta årlige kartlegginger av utviklingen i markedsandeler, andelen egne merkevarer m.m. Dette gir verdifull informasjon om hvordan dagligvarebransjen endrer seg over tid, og gjør myndighetene bedre i stand til å føre tilsyn med bransjen.

Regjeringen har nylig sendt på høring forslag om regulering av tilgang til fullsortimentsgrossisttjenester. Forslaget har til hensikt å gjøre det lettere for mindre aktører å få tilgang til de store dagligvareaktørenes grossisttjenester.

Reiselivet bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og stedsutvikling over hele landet. Internasjonal turisme er i sterk vekst, og Innovasjon Norges reisebarometer våren 2026 viser at det er rekordhøy interesse for å reise til Norge. Dette skaper muligheter for den norske reiselivsnæringen, men med sterk vekst kan det også følge utfordringer som belastning på klima, natur og lokalsamfunn.

Regjeringen vil bidra til en mer bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring, som skaper helårs arbeidsplasser og bidrar til bærekraftige og attraktive lokalsamfunn og reisemål. For å oppnå dette er det behov for en samlet innsats på tvers av departementer, som legger grunnlag for en mer helhetlig reiselivspolitikk.

Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et sentralt virkemiddel i reiselivspolitikken. Arbeidet for å gi kommunene mulighet til å innføre et besøksbidrag på overnatting og cruisevirksomhet fortsetter, med mål om at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan starte innkreving i løpet av første halvår 2027. Videre er det igangsatt flere nye tiltak for å legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet. Det skal utarbeides en handlingsplan for reiselivet som skal oppdateres årlig, i tett samarbeid med alle berørte departementer og næringslivet. I sammenheng med dette skal det også arrangeres en årlig kontaktkonferanse med reiselivsnæringen. Det er satt ned en innsatsgruppe som skal gjennomgå reguleringer innen opplevelsesbasert reiseliv for å sikre like konkurransevilkår, seriøsitet i bransjen og ordnede arbeidsvilkår. Regjeringen prioriterer utfordringene knyttet til korttidsutleie, og Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer flere grep for å gjøre det enklere for kommunene å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie.

2.2 God markedsadgang for norsk næringsliv

Norsk næringsliv er tett knyttet til internasjonal handel, og forutsigbar tilgang til internasjonale markeder er avgjørende for norsk økonomi. Målet er derfor at norsk næringsliv skal ha best mulig markedsadgang, særlig i de markedene som har stor betydning for Norge.

Norge er en liten, åpen økonomi som nyter godt av internasjonal handel. Vi selger varer og tjenester vi selv produserer effektivt, og bruker inntektene til å kjøpe varer og tjenester det ville vært svært ressurskrevende å produsere selv. I tillegg bidrar handel til strukturomstilling og produktivitetsvekst i næringslivet. Eksport legger grunnlaget for en betydelig andel av norske arbeidsplasser, både gjennom direkte og indirekte sysselsetting. Åpenheten er viktig for norsk verdiskapning, men gjør oss også sårbare. At økonomien er «liten», betyr at vi i stor grad må ta både priser og forhold på verdensmarkedet for gitt. I en situasjon preget av økte geopolitiske og handelspolitiske spenninger er det særlig viktig å ivareta norske næringslivsinteresser internasjonalt og legge til rette for at norske bedrifter har tilgang til innsatsfaktorer, verdikjeder og markeder. Regjeringen er derfor opptatt av å gi bedriftene gode og forutsigbare rammebetingelser.

Europa er viktig for Norge. EU er vårt største og viktigste marked. EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked samtidig som den forplikter Norge til å gjennomføre relevant EU-regelverk. Kjernen i EØS-avtalen er at bedriftene i det indre marked skal ha like vilkår. EUs fokus på økonomisk sikkerhet og tiltak for å beskytte det indre marked setter imidlertid Norges deltakelse i det indre marked under press. Stadig flere EU-regelverk har elementer som er innenfor og elementer som er utenfor EØS-avtalen. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv fortsatt skal ha like vilkår i det indre marked som sine europeiske konkurrenter, og være en garantist for EØS-avtalen. Det gis høy prioritet til innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

For å sikre god markedsadgang må myndighetene både følge opp eksisterende handelshindre og legge til rette for nye muligheter. Departementet følger opp dette gjennom myndighetsdialog, økonomiske kommisjoner og strategiske nærings- og industripartnerskap. Formålet med disse partnerskapene er å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Norge og andre land innenfor sektorer som er av særskilt betydning. Samtidig er det elementer knyttet til økonomisk sikkerhet og beredskap i flere av disse partnerskapene. Dette er nærmere omtalt under 2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet.

Innsatsen for å fremme norsk næringsliv i utlandet blir enda viktigere fremover i lys av utfordringene norske bedrifter møter i en krevende handelspolitisk og geopolitisk situasjon. Regjeringen har derfor besluttet å styrke og samle arbeidet med næringsfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv i Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for statens tilskudd til Norwegian Energy Partners (Norwep) er flyttet fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Videre er statens midler til næringslivsaktiviteter ved norske utenriksstasjoner samlet i Nærings- og fiskeridepartementet gjennom flytting av ressurser fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Gjennom dette grepet er ansvaret for de eksportrettede virkemiddelaktørene og utenriksstasjonenes næringsfremmearbeid samlet i ett departement.

Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Norsk næringsliv som satser internasjonalt, kan få støtte fra virkemiddelapparatet. Samtidig, og i tråd med prinsippet om at bedrifter drives for egen risiko og regning, må bedriftene selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt dersom de ønsker å eksportere. Myndighetene kan på sin side bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene møter når de skal ta steget ut, eller ved å operere i utlandet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for tett samarbeid og god dialog mellom virkemiddelapparatet og næringslivet for å sikre at tjenestene er mest mulig relevante for bedriftene.

Et næringsliv som evner å omstille seg og opptre ansvarlig i internasjonale markeder og verdikjeder, er en forutsetning for norsk verdiskaping og velferd over tid. Regjeringen gir høy prioritet til at regelverket i Norge tilrettelegger for ansvarlig eksport og import. Som en liten, åpen økonomi er Norge avhengig av felles spilleregler som gir forutsigbarhet, og regjeringen prioriterer arbeidet for et regelbasert handelssystem. Ansvaret for Norges arbeid i WTO og handelsavtalene er nå samlet i Utenriksdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ivareta hensynet til samlet verdiskaping og norske næringslivsinteresser i dette arbeidet.

2.3 En fremtidsrettet sjømatnæring

Sjømat er viktig for Norge. Å styrke sjømatnæringens posisjon som matproduserende næring i framtidens bærekraftige matsystemer er viktig, både i et matsikkerhets- og beredskapsperspektiv. Regjeringen la høsten 2026 frem Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer. Bærekraftige akvatiske matsystemer skal spille en enda tydeligere rolle i arbeid med bærekraftige matsystemer og matsikkerhet. Matsikkerhet innebærer å ha tilgang til nok, sunn og trygg mat som møter våre ernæringsmessige behov og matpreferanser. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører.

Et bærekraftig akvatisk matsystem handler, i tillegg til matsikkerhet, også blant annet om å redusere miljøbelastningen, ta vare på naturen, ivareta dyrevelferd og sikre arbeidsplasser og aktivitet langs kysten.

Regjeringen har en helhetlig tilnærming for å fortsette arbeidet med å sikre at mat fra havet er integrert i arbeidet med bærekraftige matsystemer, inkludert i nasjonalt og internasjonalt arbeid relatert til bærekraftig forvaltning av hav, akvakultur og fiskeri, matsikkerhet og ernæring. Bærekraftig sjømat må bli det enkle og attraktive valget i tråd med kostrådene, for bedre helse, ernæring og klima.

Norge skal forvalte naturressursene på en ansvarlig måte. De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av bestander vi deler med andre land, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra til at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Regjeringen vil derfor legge til rette for at de årlige fiskerireguleringene i større grad innrettes slik at de sikrer industrien tilgang på råstoff. Regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg som nå gjennomgår pliktsystemet, som regjeringen mener i for liten grad oppfyller sitt formål om å sikre fiskeindustrien stabil råstofftilgang.

I 2026 har regjeringen innført en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Det er viktig med god oppfølging av tiltakene gjennom forskning og håndhevelse, slik at vi kan høste erfaringer med nullfiskeområder som verktøy i fiskeriforvaltningen.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, innenfor bærekraftige rammer. Det er nødvendig å endre dagens forvaltning av havbruk for å sikre bærekraft og verdiskaping i dag og i fremtiden. Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, samtidig som reguleringen må bidra til at vi når fastsatte målsetninger for miljø, bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Regjeringen arbeider med å utrede hvordan vi utslipp av lakselus kan reguleres mest mulig effektivt. Videre vil det utredes hva en akvakulturtillatelse skal inneholde og hensiktsmessige forvaltningsstrukturer. Et viktig spørsmål er hvilke krav og begrensninger man bør ha i den enkelte tillatelse.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Sjømatnæringen omfatter hele verdikjeden fra fangst og produksjon til konsum. Regjeringen ønsker en fremtidsrettet og konkurransedyktig sjømatindustri som bidrar til verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Som ledd i dette ønsker regjeringen mer innenlands bearbeiding av sjømat, slik at mer av verdiene fra Norges fiskeressurser skapes i Norge.

Det jobbes langs flere spor langs hele verdikjeden å oppnå dette. I tillegg til det partssammensatte utvalget som gjennomgår pliktsystemet, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak som kan bidra til økt kvalitet og verdi på råstoffet som landes.

Regjeringen ønsker en velfungerende markedsplass med like konkurransevilkår. Derfor vil regjeringen videreutvikle og modernisere markedsplassen for fisk. Omsetningen av villfanget fisk reguleres gjennom fiskesalgslagslova med røtter tilbake til 1938, og loven gir fem fiskereide salgslag enerett på all førstehåndsomsetning. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2025 en etterkontroll av fiskesalslagslova som et ledd i arbeidet med å modernisere og styrke førstehåndsomsetningen.

Videre vil regjeringen styrke hjemmemarkedet gjennom å øke sjømatkonsumet i Norge, i tråd med kostrådene. Regjeringen etablerer derfor et sjømatnettverk som samler aktører på tvers av verdikjeden. Disse skal gi forvaltningen råd om hvordan en kan øke sjømatkonsumet. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fiskerikontroll er viktig for en bærekraftig fiskeriforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og forebygge fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Et viktig tiltak er innføringen av nye krav til automatiske veiesystemer ved fiskemottak, som vil forbedre dokumentasjonen av ressursuttaket.

Marin forskning er viktig for forvaltningen av marine ressurser og sjømat. Regjeringen har som mål å øke bearbeiding av sjømat i Norge og dermed styrke grunnlaget for sysselsetting langs kysten basert på marine næringer. For å utnytte potensialet i høsting og produksjon av marine ressurser gir, er det en forutsetning å ha et godt kunnskapsgrunnlag.

Økosystemene endres raskere enn før som følge av klimaendringer. Forvalting av havnæringer og marine økosystem krever derfor ny og mer oppdatert kunnskap enn tidligere. Innfasing av nye og mer effektive metoder for kunnskapsproduksjon er derfor en viktig prioritering for Havforskningsinstituttet. For å kunne utnytte potensialet i fiskeriene må det utvikles mer kunnskap om datafattige bestander. Videre er det behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for havbruksnæringen som en del av oppfølgingen av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk. Det vil også bli gjort en utredning om framtidig innretning av overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet.

Regjeringen vil fortsatt følge opp det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Samfunnsoppdraget har som mål at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Ulike næringer og interesser skal kunne sameksistere til havs. Maritim næring understøtter de øvrige havnæringene, og påvirkes derfor av næringsutviklingen til havs generelt. Regjeringen legger vekt på god sameksistens mellom næringene til havs som grunnlag for en bærekraftig utvikling av havområdene, blant annet gjennom oppfølgingen av strategien Næringsplan for norske havområder. Norge deltar i Greater North Sea Basin Initiative (GNSBI), et frivillig samarbeid mellom ni land rundt Nordsjøen om bærekraftig bruk av havet. Norge overtar formannskapet i GNSBI sammen med Danmark i 2027.

Norge er verdens nest største sjømateksportør. Sjømat er Norges største fastlandseksport og eksporteres til over 150 land. God markedsadgang er avgjørende for å sikre vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Arbeidet med markedsadgang er en kontinuerlig og prioritert oppgave. I en tid preget geopolitisk usikkerhet, proteksjonisme og tøff konkurranse i markedet, må Norge styrke innsatsen for å opprettholde og bedre markedsvilkårene for norsk sjømat.

2.4 En maritim politikk for en ny tid

Den maritime verdikjeden og industrien er viktig for norsk næringsliv. Næringen er en hjørnestein i mange lokalsamfunn som skaper verdier i hele landet. Styrken til den maritime næringen ligger i de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig verdikjede bestående av norske rederier, verft, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og virksomheter, og legge til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. 90 prosent av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet går sjøveien. Grunnleggende for en trygg og konkurransedyktig norsk skipsfartsnæring er sikkerhet til sjøs, og dette krever både et oppdatert maritimt regelverk og effektivt tilsynsarbeid. Velfungerende havner er viktige for både eksportinntekter, import av varer og forsyningssikkerhet. I krise eller krig vil allierte forsterkninger i stor grad komme sjøveien, og havnene vil håndtere styrker, materiell og forsyninger for videre transport.

Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked, og aktiv norsk deltakelse i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) er høyt prioritert. I tråd med Stortingets behandling av Prop. 87 S (2023–2024) Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, jf. Innst. 426 S (2023–2024), er regjeringens ambisjon å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Målet er at investeringen skal skape mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene. Regjeringen har derfor besluttet at bygging av fartøyene skal baseres på nasjonal konkurranse. Anskaffelsen vil derfor kunne bidra til å skape betydelig aktivitet i norsk maritim industri. Prosjektet planlegges lagt frem for Stortinget innen utløpet av 2026. Det er også en ambisjon om at flere allierte nasjoner anskaffer samme fartøy, som vil kunne gi ytterligere aktivitet i norsk maritim næring.

Regjeringen planlegger å legge frem en maritim strategi ved årsskiftet 2026/2027. Strategien vil legge vekt på sentrale temaer i den maritime politikken: rekruttering og kompetanse, maritim industri, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur og grønn omstilling og ny teknologi. I tillegg vil den vil ha et gjennomgående fokus på sikkerhet og beredskap.

Norsk maritim næring er avhengig av gode vilkår for internasjonal handel. Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring hadde verdiskaping på om lag 115 mrd. kroner i 2023. Foreløpige tall for 2024 viser en verdiskaping på om lag 98 mrd. kroner. I følge SSB eksporterte maritim næring varer og tjenester for 193 mrd. kroner i 20231. USA, EU, Storbritannia, og Kina utgjør de viktigste eksportmarkedene for norsk maritim næring. Norge har myndighetsdialog med blant annet India, Kina, USA, EU, Storbritannia, Sør-Korea, Japan, Singapore og de nordiske landene. Økt geopolitisk og handelspolitisk uro har rettet oppmerksomheten mot sårbarhet i verdikjedene. Norsk maritim næring er eksponert mot de fleste internasjonale markeder og må løpende tilpasse seg endringer i markedsforholdene og politisk risiko. Regjeringen vil legge til rette for bredde i markedstilstedeværelse for å redusere sårbarheten for endringer i enkeltmarkeder.

Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer. Norge har som mål å være et foregangsland for sikker og miljøvennlig skipstrafikk, og har en viktig pådriverrolle i utviklingen av nytt internasjonalt regelverk ved FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO).

Skipsfarten påvirkes av geopolitisk uro, for eksempel situasjonen rundt Hormuzstredet knyttet til krigen mellom USA og Iran, Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen kan øke kostnader i verdikjeden og/eller i sluttmarkedene. Skyggeflåten er samtidig blitt et vedvarende trekk ved verdensflåten. Den utgjør en sikkerhets- og miljørisiko og er en trussel mot det internasjonalt etablerte ansvars- og erstatningsregimet. Regjeringen arbeider politisk og diplomatisk for å skjerpe tiltakene mot skyggeflåten, har tett dialog med andre flagg- og havnestater, overvåker aktiviteten i norske havområder og innhenter forsikringsopplysninger fra utenlandsflaggede oljetankskip i norsk økonomisk sone.

Tilgang på kompetanse er viktig for utviklingen av norsk maritim næring. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket, som omfatter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven og deler av sjøloven. Målet med arbeidet er å sikre at regelverket fungerer etter sin hensikt, er tilpasset utviklingen i næringen og samfunnet, og bidrar til trygge og seriøse arbeidsplasser. Regelverket skal forebygge ulykker, beskytte klima og miljø, og samtidig legge til rette for næringsvirksomhet. Utvalget skal levere sitt arbeid i form av en NOU i september 2027.

Tilgang til maritim kompetanse er en forutsetning for næringens konkurranseevne. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Prosjekter rettet mot blant annet maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene. Regjeringen foreslår å styrke kapasiteten i maritim utdanning med 30 nye studieplasser, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, kategori 07.60.

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime likestillingsstrategi inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs. Regjeringen foreslår å videreføre og notifisere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med lik innretning som dagens ordning jf. omtale under kap. 909. Arbeidet gjøres i samråd med den partssammensatte arbeidsgruppen i maritim næring.

Grønn og teknologisk omstilling gir muligheter og utfordringer for maritim næring. I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt på 3,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2024, dette utgjør cirka 8,4 prosenter av Norges totale klimagassutslipp. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og implementering av relevant EØS-regelverk for skipsfarten, jf. omtale i del III, kap. 7. Med mål om å øke omstillingstakten, har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet er en plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs.

En mulig kompensasjonsordning for CO2-avgiften for innenriks sjøfart er utredet jf. omtale av vedtak nr. 58 i kapittel 4.2. Det anbefales ikke å opprette en kompensasjonsordning, men heller utrede tiltak og virkemidler for energieffektivisering. Mulige tiltak knyttet til energieffektivisering av skip i fartøyssegmenter der nullutslippsteknologi ligger langt fram skal derfor utredes. Utredningen gjøres med innspill fra det maritime klimapartnerskapet.

I 2027 vil regjeringen også sette i gang arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten.

God maritim infrastruktur og sjøsikkerhet er viktig for norsk sjøfart. Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om bygging av Stad skipstunnel. Det vil kreve 1 050 mill. kroner til byggearbeid i 2027 og betydelige bevilgninger også i påfølgende år. Prioritering av prosjektet vil medføre forsinkelse i oppstart av andre planlagte prosjekter. Vedlikehold og rasjonell framdrift i igangsatte prosjekter prioriteres. Prosjektet vil redusere ventetiden, bedre regulariteten og gi sikrere seilas for fartøy som passerer Stadhavet i dårlig vær. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Regjeringen har som mål å følge opp den etablerte nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet.

Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, som er fulgt opp av en handlingsplan. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Krigen i Europa, konflikt og spenninger i Midtøsten, stormaktsrivalisering og akselererende klimaendringer utgjør alvorlige og sammensatte utfordringer globalt. I tillegg fortsetter demografiske endringer og teknologiutvikling å påvirke alle deler av det norske samfunnet.

Samlet bidrar disse utviklingstrekkene til usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, internasjonalt samarbeid og global stabilitet. Utviklingstrekkene bidrar til å synliggjøre både nasjonale og internasjonale sårbarheter. Våre viktigste handelspartnere og allierte i Europa og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder.

Regjeringen lanserte 8. mai 2025 Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Bakteppet for strategien er den mest alvorlige og uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Strategien løfter frem tre prioriteringer: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Økonomisk åpenhet og samarbeid med andre land er noe som tjener norsk økonomi godt. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres og reduseres. En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk sikkerhet. Vi må sikre robuste forsyningskjeder, ha forutsigbar markedsadgang og øke motstandskraft i møte med økende geopolitisk og geoøkonomisk uro.

Sivil forsyningssikkerhet inngår i Norges beredskap. Verden preges av raske og dramatiske geopolitiske endringer. Dette krever en ytterligere skjerpet situasjonsforståelse og kompetent risikoledelse for å forstå og håndtere både økonomisk og politisk uro. Vi må derfor, i tillegg til å forsøke å legge til rette for forutsigbarhet for norsk næringsliv og en regelbasert internasjonal orden, ha fleksible og gjennomtenkte strategier for rask respons skulle forsyninger til Norge utfordres. Dette inkluderer at vi hurtig og dynamisk kan endre nasjonale rammebetingelser, slik at norsk næringsliv unngår konkurransemessige ulemper og mister konkurranseevnen og -kraft.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Som en liten, åpen økonomi er vi sårbare for hendelser utenfor våre grenser. Dermed er arbeid for å sikre et åpent og velregulert globalt handelssystem spesielt viktig for Norge.

Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Norge har gode systemer for forsyning av varer og tjenester, og dette erfarte vi gjennom både pandemien og krigen i Ukraina. Samtidig aktualiserer en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon at vi må styrke forsyningssikkerhetsarbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Næringsministeren har det overordnede ansvaret for at forsyningssikkerheten på tvers av sektorer er koordinert. Dette skal bidra til at sektorene arbeider i samme retning og at forsyningssikkerhet får en styrket og tydeligere plass i det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet.

Den strategiske koordineringsrollen for forsyningssikkerhet er i 2026 styrket ved at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Næring- og fiskeridepartementets arbeid. Departementet arbeider videre med etablering av sivile planforutsetninger som skal bidra til en mer samordnet og tilstrekkelig dimensjonert beredskap på tvers av sektorer. Departementet utreder også muligheten for flere forsyningsberedskapsavtaler med utvalgte handelspartnere og allierte land.

En del av arbeidet med koordineringsrollen innebærer også å utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan danne utgangspunkt for prioriteringer og tiltak på tvers av sektorer. På oppdrag fra departementet har Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført en analyse av forsyningsmessige konsekvenser ved et mulig krigsutbrudd i Norge. Rapporten ble ferdigstilt i mars 2026 og følges nå opp i departementet. Regjeringen ønsker å styrke forsyningssikkerhet for drivstoff. Som ledd i dette arbeidet utarbeidet Oslo Economics en rapport i juli 2026 om hvordan den fremtidige drivstoffberedskapen bør innrettes. Som oppfølging av rapporten vil Nærings- og fiskeridepartementet sende forslag til revidert forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på høring, hvor det foreslås å øke lagringsplikten fra 20 til 40-45 dagers innenlands forbruk. Departementet tar sikte på å sende forslaget på høring innen utgangen av november 2026.

Styrke Norges økonomiske sikkerhet. I tråd med Regjeringens plan for Norge 2025–2029 og Nasjonal sikkerhetsstrategi arbeider departementet for å redusere sårbarheter overfor land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og for å styrke det økonomiske samarbeidet med allierte og partnere, særlig EU. Departementet utvikler også nytt regelverk for investeringskontroll som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og samtidig bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer. Dialogen med næringslivet om økonomisk sikkerhet er styrket, blant annet gjennom opprettelsen av et eget forum.

Økonomiske og teknologiske avhengigheter kan utgjøre sårbarheter for Norge. Norge er en åpen økonomi og avhengig av å handle med andre land for å importere varer og tjenester vi har behov for. Når økonomiske avhengigheter er konsentrert rundt få teknologier, leverandører eller land, og gjelder varer og tjenester som er viktige for samfunnet i bredt, kan det utgjøre sårbarhet. Hendelser langt unna Norge kan ramme vår økonomi. Skiftet fra tiår med økonomisk globalisering til en situasjon med økt geopolitisk konkurranse har aktualisert økonomiske og teknologiske avhengigheter internasjonalt.

Det er i hovedsak næringslivet selv som må vurdere hvordan de skal forholde seg til ev. avhengigheter i sine verdikjeder og om det er behov for tiltak.

Tilgang til kritiske råmaterialer er av stor betydning for europeisk økonomi og sikkerhet. Norge er i europeisk sammenheng en betydelig produsent av kritiske råmaterialer gjennom prosessindustrien og mineralnæringen. Videreutvikling av norsk aktivitet i verdikjedene for kritiske råmaterialer kan utgjøre bidrag til å styrke europeisk og vestlig selvforsyning.

Romvirksomhet har strategisk betydning for Norges økonomiske sikkerhet. Romindustrien blir i økende grad ansett som en strategisk viktig verdikjede, som bidrar med avgjørende teknologi for mange sektorer. Norge har fortrinn som har gjort den norske romsektoren verdensledende på flere områder, og den norske verdikjeden på rom er styrket de siste årene. Vi kan både produsere satellitter, skyte dem opp, og lese og videreforedle data. Evne til oppskyting anses som en forutsetning for europeisk strategisk autonomi.

Romvirksomhet er en forutsetning for at det moderne samfunnet skal fungere og har vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet, hvordan vi møter utfordringer i nordområdene og kunnskap om klimaendringer. Satellitter understøtter alt fra kommunikasjon og navigasjon til overvåking og klimaarbeid. Rombaserte tjenester benyttes i hele samfunnet, fra landbruk, fiske, ressursforvaltning, transport og kraftforsyning til nødetater, søk og redning, overvåking av naturfarer eller iskanten. Samtidig skjerpes den geopolitiske konkurransen i rommet, som en refleksjon av utviklingen på bakken.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Landbruks- og matpolitikken til regjeringa

Alle samfunn har grunnleggjande behov for både nok og trygg mat. I møte med ei uroleg verd er det avgjerande å oppretthalde nasjonal matproduksjon og beredskap. Regjeringa legg difor vekt på å styrkje norsk matproduksjon og føre ein politikk som aukar matsikkerheita.

Dette ligg til grunn for regjeringa sine prioriteringar for jordbruket i framlegget til statsbudsjett for 2027. I vår regjeringsperiode har løyvingane til jordbruket auka med nær 97 prosent.

Regjeringa vil ha eit aktivt og berekraftig jordbruk over heile landet. Samfunnsoppdraget til jordbruket er å produsere nok og trygg mat basert på norske naturressursar. Det gir arbeidsplassar og verdiskaping. Dyrevelferda skal vere god, og bøndene skal ha rammevilkår som gjer at dei kan utnytte potensialet for inntekt på garden best mogleg. Mangfaldet og dei gode produksjonsmiljøa i jordbruket, reindrifta og skognæringa må utviklast vidare.

Regjeringa la i Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, fram ein strategi for å auke sjølvforsyninga av jordbruksvarer. Dette skal mellom anna skje gjennom å leggje til rette for auka inntektsmoglegheiter i jordbruket og auka planteproduksjonen til mat og fôr på ein måte som styrkjer konkurransekrafta for norsk mat mot import. Konkurransekraft i matsektoren er avgjerande for å oppretthalde ein høg marknadsdel i heimemarknaden. For regjeringa er dette ein sentral del av arbeidet med å styrkje beredskapen. Regjeringa la i Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, fram ein avtale om prinsippa for talgrunnlaget og for nokre andre spørsmål i jordbrukspolitikken. Gjennom handsaminga av denne meldinga ligg prinsippa for talgrunnlaget for opptrappinga fast. I samsvar med Regjeringens plan for Norge 2025–2029 vidarefører regjeringa gjennom årets jordbruksavtale innsatsen for å styrkje sjølvforsyninga av mat og føreseielege inntektsmoglegheiter i jordbruket.

Gjentakande ekstremvêr med tørke, flaum, storm og beitekriser har vist kor avgjerande det er med god beredskap for å tryggje jordbruksproduksjonen, reindrifta og skogbruket. Vi må difor vere budde på klimatilpassingar i landbruket i åra som kjem. Dette er ein del av beredskapsarbeidet til regjeringa.

All mat som blir omsett i Noreg skal vere trygg. Dette er sentralt for Noreg som matnasjon. Produksjon av trygg mat skaper tillit, og bidreg til avsetnad av varer og legitimitet for landbruket og for næringsmiddelindustrien. God dyre- og plantehelse er avgjerande for mattryggleik, kostnadseffektivitet og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon. God dyrevelferd er eit mål i seg sjølv, samstundes som det er eit gode for samfunnet og eit konkurransefortrinn for norsk mat.

Regjeringa gjer framlegg om å auke Mattilsynets budsjett med 20,0 mill. kroner til oppfølging av EØS-avtalen. Dette vil óg gjere Mattilsynet betre i stand til å følgje regelverksprosessar i EU for å vareta norske interesser, og vere ein betre rettleiar for dei som skal forstå og følgje regelverket.

Reindriftsnæringa nyttar marginale utmarksressursar, og næringa er avgjerande for å bevare samisk kultur og språk. Reindrifta er ein kulturell og økonomisk berebjelke i samiske område. I tillegg er reindrifta ein viktig aktør i norsk matberedskap. Reindrifta som beredskapsaktør vil særleg vere aktuell i dei nordlege delane av landet. Regjeringa sitt framlegg til endringar i reindriftslova, som skal bidra til å sikre ei berekraftig reindrift, er vedteke av Stortinget. Tilgjengelege areal og eit reintal tilpassa beitegrunnlaget er ein føresetnad for ei berekraftig reindrift. Regjeringa arbeider no med oppfølging av staten si forplikting etter meklingsavtalane i Fosen-saka, og med å vurdere Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. I dette området har det over tid vore konflikt mellom reindrift og jordbruk. Landbruks- og matdepartementet etablerte difor eit utval som skulle føreslå tiltak for betre sameksistens mellom dei to næringane i dette området. Utvalet la fram sin rapport i juni 2026. Regjeringa gjer framlegg om å vidareføre løyvinga til oppfølging av tiltak som utvalet har føreslått med 15,0 mill. kroner. Løyvinga skal mellom anna dekkje ei midlertidig ordning for tilskott til konfliktforebyggjande tiltak som skal gå over fem år.

Ansvarleg og langsiktig forvaltning av skogen er ein føresetnad for å ta vare på skogressursane i landet og produsere kvalitetstømmer. Gjennom dette bidreg skogen til lokal og nasjonal verdiskaping. Skogen kan bidra til å løyse klimautfordringane gjennom opptak av CO2 og lagring av karbon i biomasse og skogsjord, og ved at biomasse kan erstatte materiale med høgare klimagassutslepp.

Måla for landbruks- og matpolitikken skal byggje på miljømessig, økonomisk og sosial berekraft. Regjeringa har sett ned eit ekspertutval som mellom anna skal gjere greie for moglegheiter, utfordringar og dilemma i det norske matsystemet, komme med tilrådingar og tiltak som kan styrkje berekrafta i det norske matsystemet framover i tid, og bidra til at det globale matsystemet blir meir berekraftig. Matsystemutvalet vil levere ein NOU i november 2026.

Arbeidet med å redusere klimagassutsleppa frå landbruket skal førast vidare. Opptaket av karbon skal styrkjast, samstundes som vi aukar sjølvforsyninga og tilpassar produksjonen til eit endra klima. Målet er å redusere utsleppa per produsert eining. Variert bruksstruktur tilpassa naturressursar og geografi, er avgjerande for å produsere mat på ein berekraftig og klimavenleg måte. Reduksjon av matsvinn er òg eit tiltak for å redusere utsleppa. Stortinget vedtok lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnlova) i 2025, og det blir no utarbeidd ei forskrift som skal utfylle lova. Lova og forskrifta skal tre i kraft samtidig. Regjeringa har òg sett i gang eit arbeid for å revidere bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn.

Regjeringa har desse måla for ein berekraftig landbruks- og matsektor:

Figur 1.1 Målstrukturen for Landbruks- og matdepartementet

I del II av proposisjonen er det gjort nærare greie for resultata knytte til dei landbruks- og matpolitiske måla. Programkategorien der rapportering på mål finst, er vist i parentes etter kvart mål i figuren. Enkelte mål og tverrgåande mål kan rette seg mot fleire programkategoriar, sjølv om rapporteringa er samla under éin programkategori. Ein berekraftig landbruks- og matsektor er eit gjennomgåande omsyn for alle dei landbruks- og matpolitiske måla. Det kan vere ulike omsyn som må balanserast både i sjølve målstrukturen til Landbruks- og matdepartementet og opp mot andre samfunnsmål.

Prioriteringar i landbruks- og matpolitikken

Regjeringa sin plan for Noreg

I 2025 la regjeringa fram Regjeringens plan for Norge 2025–2029. Denne planen peikar ut dei områda der regjeringa skal gjennomføre reformar og fornye samfunnet. Planen vil bli revidert kvart år, og måloppnåinga avheng av det økonomiske handlingsrommet. Regjeringa vil vidareføre innsatsen for å styrkje sjølvforsyninga av mat, og med å gi føreseielege inntektsmoglegheiter i jordbruket.

Sjølvforsyning og beredskap

Den geopolitiske situasjonen er krevjande. Noreg står i den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen sidan andre verdskrig. Verda er meir uroleg, meir uforutsigbar og farlegare. Krigen i Midtausten har mellom anna gitt ny usikkerheit knytt til prisutvikling på energi og gjødsel, og dermed til kostnadene med matproduksjon. Landbruks- og matdepartementet skal bidra til at Noreg har god matvareberedskap. Matsystemet er komplekst med ei lang rekkje heilt naudsynte funksjonar som kompetanse, teknologi, organisasjon, logistikk og innsatsfaktorar. Matvareberedskapen byggjer på nasjonal produksjon, fungerande handelssystem og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen. Forberedt på kriser og krig, peikar på potensialet for å leggje om produksjon og forbruk i ein krisesituasjon.

Regjeringa vil fortsetje arbeidet med å auke sjølvforsyninga av jordbruksprodukt, jf. strategien som blei lagt fram i Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Hovudstrategien er å forbetre og auke produksjonen av planteprodukt, både til mat og til fôr, på ein måte som styrkjer jordbruket si konkurransekraft mot import. Auka sjølvforsyning må anten komme som følgje av auka innanlandsk produksjon av varer med låg sjølvforsyningsgrad, endring i det innanlandske forbruket, endring i norskdel i fôr og fôrråvarer, eller ein kombinasjon av desse. Regjeringa sin strategi er delt inn i tiltak retta mot auka konkurransekraft, auka planteproduksjon til mat og fôr, og tiltak for å oppretthalde dagens høge sjølvforsyningsgrad av husdyrprodukt. Alle tiltak i jordbrukspolitikken framover må vurderast opp mot korleis tiltaka påverkar målet som er sett om auka sjølvforsyning korrigert for import.

For primærprodusentar i jordbruket og veksthusnæringa blei det etablert ei ordning med straumstøtte frå desember 2021. Formålet med ordninga er å bidra til at norsk matproduksjon og produksjon i veksthus kan halde fram trass i dei ekstraordinære, høge utgiftene til straum. Ordninga med straumstøtte til jordbruk, veksthus og vatningslag er vidareført ut 2029, noko som gir føreseielege rammer for næringa og bidreg til å sikre norsk matproduksjon framover.

Klimaendringar og meir ekstremvêr i framtida kan påverke tilgangen på mat og gjere forsyningstryggleiken frå verdsmarknaden meir utfordrande. Uro i verdikjedene for matvarer og sikkerheitspolitiske kriser kan òg gjere matforsyninga meir utrygg. I tråd med ambisjonane til regjeringa blei det etablert beredskapslager for matkorn i 2024. Dette skal bidra til at befolkninga i Noreg har tilgang til forsyning av matkorn i ein krisesituasjon. Staten skal eige kornet, og kornet skal vere integrert i det kommersielle lagerhaldet til marknadsaktørane. Lagera skal byggjast opp så raskt som råd med inntil 15 000 tonn korn per år. Målet er at det skal vere nok korn på lager til tre månaders forbruk innan 2029.

Opptrapping av inntektsmoglegheitene

Gode inntektsmoglegheiter er eit viktig verkemiddel for å nå målet om auka sjølvforsyning og dei andre måla i jordbrukspolitikken. I tillegg til å vere eit verkemiddel for å nå dei andre måla i jordbrukspolitikken, er også gode inntektsmoglegheiter eit mål i seg sjølv. I Meld. St. 11 (2023–2024), la regjeringa fram ein opptrappingsplan som legg opp til å auke inntektsmoglegheitene, med sikte på å lukke den gjennomsnittlege inntektsforskjellen til eit justert gjennomsnitt av løn for arbeidstakarar fram til 2027. Då Stortinget handsama Meld. St. 10 (2024–2025) i april 2025, blei det vedteke at talgrunnlaget skal nyttast slik det blei utarbeidd til forhandlingane i 2024. Det gjaldt med unntak for tal timar per årsverk i jordbruket, som skal reduserast i to trinn til 1 700 timar i 2027. Jordbruksavtalepartane nytta desse prinsippa for talgrunnlaget ved forhandlingane i 2025 og 2026. Jordbruksavtalen, som blei vedteken i juni 2026, legg opp til at inntektsmålet, korrigert for jordbruket sitt økonomiske ansvar for overproduksjon, kan bli nådd i 2027. Ved handsaminga av jordbruksoppgjeret i 2025 vedtok Stortinget at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet skal vere tetta framover.

Jordbruksavtalen styrkjer norsk matproduksjon

Den 16. mai 2026 blei staten samd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om ein jordbruksavtale. Jordbruksavtalen blei fremja for Stortinget i Prop. 98 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026), og vedteken 19. juni 2026. Avtalen inneber ein auke i inntektsmoglegheitene i jordbruket på 3 660 mill. kroner, der 3 237 mill. kroner er auka løyvingar på statsbudsjettet. Etter avtalen blei inngått er det òg gjort volumjusteringar i samsvar med nye prognoser for leveransar av jordbruksråvarer frå næringa i 2027, noko som aukar løyvingane med omkring 100 mill. kroner. Nivået på budsjettoverføringane over jordbruksavtalen, inkludert volumjusteringar, er prognosert til 33 421 mill. kroner i 2027. Regjeringa Støre har gjennom jordbruksoppgjera bidrege til eit stort inntektsløft for bøndene, og har auka løyvingane til jordbruket med nær 97 pst. Bøndene får kompensert for den prognoserte kostnadsveksten i 2027, men får ikkje kompensert inntektssvikt som følgje av overproduksjon. I jordbruksavtalen blei det semje om å fjerne all samordning for alle typar inntekter ved svangerskap og fødsel.

Rammevilkåra for produksjon av sau og ammeku er styrkte, og inntektsmoglegheitene som gir grunnlag for å betre og auke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôr er auka. Natur-, miljø- og klimatiltak er sterkt prioritert, og det blir tildelt om lag 12 400 mill. kroner til desse ordningane.

Auka berekraft i verdikjeda for mat

Regjeringa styrkjer berekrafta i verdikjeda for mat gjennom verkemiddel både i og utanfor jordbruksavtalen. Særleg viktige område er jordvern, klima- og miljøarbeidet i jordbruket, berekraftige fôrråvarer, plante- og dyrehelse, dyrevelferd og mattryggleik.

Sosial, økonomisk og miljømessig berekraft heng tett saman og skal bidra til å oppnå FNs berekraftsmål. Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for å koordinere det nasjonale arbeidet med berekraftsmål 2; Utrydde svolt, og har delansvar under fleire andre mål, mellom anna berekraftsmål 12; Ansvarleg forbruk og produksjon og mål 15; Livet på land. Status og nasjonal oppfølging av FNs berekraftsmål er omtalt i del III av proposisjonen.

Landbruks- og matdepartementet har òg ei koordinerande rolle nasjonalt med oppfølging av det FN-initierte arbeidet med utvikling av eit meir berekraftig matsystem. Regjeringa deltek aktivt i globale fora for matsikkerheit og berekraftige matsystem for å fremje internasjonalt samarbeid og å utveksle erfaringar om arbeid som skjer nasjonalt. Utgreiinga frå Matsystemutvalet, som skal leverast til regjeringa i november 2026, vil bidra til meir heilskapleg kunnskap om status, vurderingar og tilrådingar knytt til heile det norske matsystemet frå både hav og land.

Eit berekraftig landbruk

Dei fire hovudmåla i landbrukspolitikken utgjer samla sett målsetjingane for berekraft i det norske landbaserte matsystemet, og er tufta på gjensidige band mellom miljømessig, økonomisk og sosial berekraft.

Målet om eit aktivt landbruk over heile landet bidreg til busetjing og sysselsetjing, og er ein føresetnad for å vareta kulturlandskapet med eit stort mangfald av naturtypar, biologisk mangfald, kulturminne og kulturmiljø. I tillegg til matsikkerheit og beredskap bidreg landbruket med ei rekkje fellesgode til samfunnet. Landbruksproduksjonen gir òg ringverknadar i form av verdiskaping og arbeidsplassar i næringsmiddel- og leverandørindustrien i heile landet.

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine, og for å medverke til at vi når dei nasjonale klima- og miljømåla. For ei samla omtale av prioriteringar innan klima og miljø, sjå Prop. 1 S (2026–2027) frå Klima- og miljødepartementet.

Miljø- og klimasatsinga i jordbruksavtalen skal bidra til å halde ved lag kulturlandskapet og redusere miljøbelastninga. Regjeringa sin intensjonsavtale med organisasjonane i jordbruket om å arbeide for reduserte utslepp og auka opptak av karbon i jordbruket, ligg til grunn for klimaarbeidet i sektoren. Gjennom Bionova har regjeringa styrkt arbeidet med klimatiltak i landbruket og utviklinga av den sirkulære bioøkonomien.

I jordbruksoppgjeret 2026 blei natur-, miljø- og klimainnsatsen i jordbruket styrkt ytterlegare. Denne satsinga skal bidra til å følgje opp klimaavtalen mellom regjeringa og organisasjonane i jordbruket, og til arbeidet med å nå andre miljømål, til dømes innan vassmiljø og kulturlandskap, bruk av beite og artsmangfald. Oppfølging av planen Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, er òg prioritert i forhandlingane dei siste åra. Partane er samde om at Oslofjordplanen må byggje på eit oppdatert og heilskapleg kunnskapsgrunnlag, og at god medverknad frå næringa er ein føresetnad for måloppnåing. Det er viktig at arbeidet blir basert på heilskapleg og relevant kunnskap om tilførslar av næringsstoff, særleg nitrogen, og effektane av ulike tiltak.

Regjeringa fastsette nytt gjødselregelverk i januar 2025. Nye krav til spreietidspunkt og spreiemengd tek til å gjelde frå høvesvis 2027 og 2028. Landbruksdirektoratet arbeider no med å etablere forvaltningsverktøy til hjelp for at næring og forvaltning kan gjennomføre pliktene sine.

Jordbruksavtalen er eitt av dei viktigaste verkemidla for å bidra til å styrkje den økonomiske og sosiale berekrafta i jordbruket. Føreseielege rammevilkår og inntektsutvikling er føresetnader for at jordbruksproduksjonen kan oppnå lønsemd og økonomisk berekraft, og sikre god rekruttering til næringa. Med jordbruksavtalen 2026 er det lagt opp til at inntektsmålet kan bli nådd i 2027, i tillegg til at det mellom anna blei gjort viktige grep innan velferdsordningane.

Klimatilpassing i landbruket er ein viktig del av beredskapsarbeidet til regjeringa. Tilpassa plantesortar, agronomi, driftsoperasjonar og dyrehald er ein del av det som må til for at jordbruk, skogbruk og reindrift skal meistre nye klimatiske forhold. I jordbruksavtalen 2026 er det prioritert midlar til sorts- og avlsutvikling, jordhelse, vasshandtering og andre tiltak for at driftssystem og areal skal vere rusta for endra klima. Klimaendringar kan gi grobotn for nye sjukdommar og skadegjerarar. Arbeid med dyre- og plantehelse og gode plantevernstrategiar er difor eit pågåande arbeid. Som oppfølging av Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, vil Norsk institutt for bioøkonomi i 2026 skaffe betre oversikt over hydrotekniske anlegg i jordbruket, som grunnlag for å prioritere innsats med utbetring og istandsetjing av slike anlegg. I 2026 har Landbruksdirektoratet oppdatert Normalar for landbruksvegar med auka vekt på klimatilpassing og riktig dimensjonering for å redusere skadar, sikre tilkomst og gi lågare vedlikehaldskostnader over tid. Reindriftsavtalen 2026/2027 har klimatilpassing og beredskap som ei av hovudprioriteringane. Dette omfattar blant anna ei styrking av systemet for beredskap i reindrifta, som mellom anna skal gi grunnlag for at reindrifta kan handtere beitekriser.

Førebygging og reduksjon av matsvinn

Førebygging og reduksjon av matsvinn er òg eit sentralt tiltak for auka berekraft og reduksjon av klimautslepp. Stortinget vedtok i 2025 ei ny lov om førebygging og reduksjon av matsvinn. Formålet med lova er å betre utnyttinga av ressursane ved å hindre at næringsmiddel går ut av verdikjeda. Det er vedteke fleire krav som skal bidra til å førebyggje og redusere matsvinnet. Det blir no arbeidd med å utarbeide utfyllande reglar i ei forskrift, og lova og forskrift vil tre i kraft samtidig. Regjeringa har òg sett i gang eit arbeid for å styrkje Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.

Meir berekraftig fôr

Regjeringa sitt målretta samfunnsoppdrag om berekraftig fôr har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme frå berekraftige kjelder og bidra til å redusere klimagassutsleppa i matsystema innan 2034. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfald, utvikle ein sterk fôringrediensindustri og auke forsyningssikkerheita i Noreg.

I november 2025 leverte styringsgruppa for samfunnsoppdraget ein rapport med 20 forslag til tiltak som skal bidra til å nå måla som regjeringa har sett seg for samfunnsoppdraget. Fleire av dei føreslåtte tilrådingane innanfor grøn sektor blei følgde opp i samband med jordbruksoppgjeret 2026. Måla som er sette for samfunnsoppdraget er ein kombinasjon av ambisjonar og kva som er forventa mogleg.

Importvern er avgjerande for norsk matproduksjon

Regjeringa har ambisiøse mål for norsk landbruk og matindustri. Eit solid importvern er ein føresetnad for å nå måla om auka sjølvforsyning, betre inntektsmoglegheiter og landbruk over heile landet. Regjeringa forhandlar om rammevilkår for handel med jordbruksvarer i WTO, med EU under EØS-avtalen, og som ein del av EFTA. I slike forhandlingar legg regjeringa vekt på at det ikkje blir gitt konsesjonar for sensitive norske jordbruksvarer, som til dømes meieri- og kjøttvarer. Regjeringa legg vidare vekt på retten til å innføre tiltak som påverkar handelen av omsyn til folke-, plante- og dyrehelse.

Jordvern er beredskap

Regjeringa vil at matjorda skal brukast til matproduksjon, og vil leggje til rette for eit levande landbruk i heile landet gjennom verkemidla i eigedomslovgivinga. Departementet vil i 2027 halde fram med lovutviklingsarbeidet som er sett i gang, mellom anna i jordlova, jordskiftelova og konsesjonslova.

Dyrka mark er ein knapp ressurs. Ved å ta vare på dyrka mark, styrkjer ein beredskapen. Ein ny nasjonal jordvernstrategi blei lagt fram i Prop. 121 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023 m.m.). Strategien fastset at målet for omdisponering av dyrka mark skal vere maksimalt 2 000 dekar per år innan 2030. Målet blei nådd for første gong i 2025. Regjeringa vil i 2027 fortsetje å følgje opp strategien for å halde omdisponeringa låg.

Dyrehelse, plantehelse og dyrevelferd har høg prioritet

Dyrehelsa, plantehelsa og dyrevelferda skal vere god. Dette er avgjerande for at bøndene skal kunne produsere trygg mat og for at matproduksjonen skal ha eit godt omdømme.

Regjeringa legg i dyrevelferdsmeldinga, Meld. St. 8 (2024–2025), opp til at arbeidet med dyrevelferd kan utviklast vidare på ein kunnskapsbasert måte, samstundes som ein tek omsyn til næringane sine behov for føreseielege rammevilkår. Mattilsynet har ei viktig rolle med å overvake dyrevelferda og å utvikle regelverket. Innsatsen på dette området har blitt styrkt dei siste åra.

Helsesituasjonen i norsk husdyrhald er god. Samtidig har det dei siste åra vore fleire utbrott av smittsam dyresjukdom. Utbrotta viser behovet for kontinuerleg arbeid, overvaking og god beredskapsevne. Også plantehelsa er god, men òg her har det vore utbrott av smittsame sjukdommar. Meir import av planter og plantemateriale aukar risikoen for nye sjukdommar og skadegjerarar. Tilsyn med kontrollrutinane hos importørane er difor viktig. Mattilsynet arbeider med å utvikle planverk og tiltak, og overvakar og handterer hendingar på plante- og dyrehelseområdet. Dette arbeidet er avgjerande for å styrkje og bevare den gode plante- og dyrehelsa vi har i Noreg.

Det er utfordringar med tilgang på veterinærtenester i jordbruket. Tilstrekkeleg tilgang på slike tenester er vesentleg av omsyn til dyrehelsa, dyrevelferda, mattryggleiken og er ein føresetnad for å kunne produsere mat i heile landet. Som oppfølging av Landbruks- og matdepartementets utgreiing om veterinærtenester er det gjennomført eit pilotprosjekt som skal bidra til å få nyutdanna til å etablere seg i produksjonsdyrpraksis i distrikta. Mentorordninga for veterinærar skal vidareførast som ei nasjonal ordning.

Næringsmiddelindustrien og jordbruket

Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien består av om lag 2 900 bedrifter med om lag 39 000 sysselsette. Verksemdene er spreidde over heile landet, og har stor verdi for verdiskaping, sysselsetjing og busetjing i mange kommunar.

Jordbruket er avhengig av ein livskraftig næringsmiddelindustri for å kunne foredle råvarer. Samtidig er industrien avhengig av norske råvarer i produksjonen. Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid. Meldinga gav ei oppdatert omtale av dei samla utfordringane og moglegheitene for heile industrien, og inneheld tiltak innanfor rammevilkåra som har størst innverknad for industrien. For å bidra til vidare vekst vil regjeringa føre ein aktiv næringspolitikk som bidreg til auka verdiskaping, leggje til rette for lønsame private investeringar og eit meir omstillingsdyktig næringsliv. I tråd med Meld. St. 11 (2023–2024), la regjeringa fram eit vegkart for næringsmiddelindustrien i juni 2025. Vegkartet skal bidra til å leggje til rette for ein robust, innovativ og marknadsretta industri som avtakar av norske råvarer. Dei aller fleste tiltaka i vegkartet er gjennomførte eller i prosess.

Importvernet for jordbruksvarer bidreg til å oppretthalde ein levedyktig industri. Auka konkurranse stiller samtidig krav til omstillingsevne, effektivisering og innovasjon i verksemdene. Jordbruksavtalen har ordningar som skal kompensere for prisforskjellar på jordbruksråvarer mellom Noreg og utlandet, slik at næringsmiddelindustrien her til lands kan produsere og omsetje industrielt foredla jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer.

Fleire skal velje matfag

Landbruket er ein kompetansekrevjande sektor, der god kompetanse og oppdatert kunnskap er naudsynt blant næringsdrivande, i rådgivingsapparatet og i forvaltninga. Det er difor behov for gode utdanningstilbod innan landbruk og andre relevante fagområde på alle nivå. Dette legg grunnlag for rekruttering til næringa, og er i tillegg ein føresetnad for rekruttering til forsking innanfor landbruk og mat. Fylkeskommunane har ei sentral rolle innan opplæring og næringsutvikling. Vaksenagronomen er eit døme på regjeringa sin ambisjon om livslang læring og regional utvikling der kompetansebygging og rekruttering blir sett i samanheng.

Interessa for matfaga i vidaregåande skule og i høgare utdanning har gått jamt nedover over tid. Med støtte til rekrutteringsprosjekt i regi av bransjen sjølv og prosjekt til matfagleg utdanning finansiert over jordbruksavtalen, ser det ut til at nedgangen er snudd til ein viss auke i søkjartal. Målretta tiltak skal bidra til å styrkje kompetansebygginga av kokkar som profilerer norske råvarer og lyfter fram kor viktig det er med lokal og regional tilhøyrsle.

For at primærlandbruket, lokalmatprodusentar, reiselivsbedrifter og næringsmiddelindustrien skal levere nok mat av god kvalitet, og saman byggje Matnasjonen Noreg, er ein avhengig av rekruttering til utdanning og næring i alle delar av denne verdikjeda.

Matnasjonen Noreg

Matnasjonen Noreg er ei felles ramme for arbeid med næringsutvikling og verdiskaping innan verdikjeda for mat, basert på ressursar frå hav og land. Arbeidet med Matnasjonen Noreg skal styrkje norsk matproduksjon, synleggjere norsk matkultur og -tradisjonar, fremje berekraft i heile verdikjeda og styrkje samarbeidet mellom aktørane.

Mykje av arbeidet med Matnasjonen Noreg skjer regionalt. Ei av dei sentrale nasjonale satsingane, deltaking på Grüne Woche i Berlin, kor nettverks- og omdømmebygging har vore sentralt, er avvikla frå og med 2027. Den nasjonale innsatsen framover vil primært vere å støtte opp under initiativ innanlands. I tillegg til å støtte opp under den regionale innsatsen, vil dette mellom anna skje ved å leggje til rette for nettverksbygging, kunnskapsdeling og målretta omdømmeaktivitetar. Departementet skal i det vidare arbeidet bidra til ei tydeleg retning for utviklinga av Matnasjonen Noreg, og for god samanheng mellom den nasjonale og den regionale innsatsen.

Berekraftig bruk av skogressursane

Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vere i fremste rekkje i vidare utvikling av berekraftig skogbruk. Skogen bidreg til lokal, regional og nasjonal verdiskaping, arbeidsplassar og velferd. Skogen kan òg bidra i arbeidet med klimautfordringane og er sentral for å ta vare på jord- og vassressursar og biologisk mangfald.

Lønsam, innanlands foredlingsindustri kan auke verdiskapinga. Samstundes er løysingar som balanserer omsynet til verdiskaping og sysselsetjing, biologisk mangfald og friluftsliv, sentrale for å nå dei skogpolitiske måla. Staten trekkjer opp rammer og retning gjennom lov- og forskriftsverket og dei økonomiske verkemidla, mens næringa følgjer opp gjennom mellom anna Norsk PEFC Skogstandard. Gjennom målretta verkemiddel for skogtiltak, utvikling av gode miljø- og kartdata og god bruk av teknologi i skogforvaltninga, vil regjeringa leggje til rette for eit berekraftig og verdiskapande skogbruk som bidreg til grøn omstilling, auka verdiskaping og berekraftig ressursbruk. Målretta tiltak skal bidra til at skognæringa kan tilby unge inngang i arbeidslivet og motivere dei til å ta del i utviklinga av skogbruk og naturbruk framover.

Regjeringa har som mål å auke CO2-opptaket i norsk skog. Klimatiltak i skog og på andre areal som er sette i verk eller planlagde, er omtalte i Regjeringas klimastatus og plan. Tettare planting, ungskogpleie og skogplanteforedling er sentrale tiltak. Det er særleg behov for å prioritere ungskogpleie, sidan tiltaket både styrkjer karbonopptaket i skogen og bidreg til ein meir klimatilpassa skog som toler klimapåkjenningar betre. Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, ligg elles til grunn for klimapolitikken for skog- og arealbrukssektoren.

Avskogingsforordninga

Avskogingsforordninga blei vedteken i EU i 2023. Etter fleire utsetjingar og forenklingar av regelverket er planen at forordninga skal takast i bruk i EU 30. desember 2026 for dei fleste verksemder. Forordninga erstattar tømmerforordninga, som er gjennomført i norsk rett, der Landbruksdirektoratet er ansvarleg for innanlands produksjon og omsetning av tømmer, og Miljødirektoratet er ansvarleg for import. Målet med avskogingsforordninga er å redusere EU sitt bidrag til utslepp av klimagassar og tap av biologisk mangfald. Forordninga skal sikre at produkt som blir omsett i EU eller eksportert til land utanfor, ikkje bidreg til avskoging og skogforringing. Regjeringa har tidlegare lagt til grunn at forordninga skal innlemmast i EØS-avtalen for dei varene som er omfatta av avtalen. I Noreg er det no avklart at også den delen av forordninga som gjeld forbod mot eksport av varer som er omfatta av EØS-avtalen til tredjeland, kan innlemmast, sjølv om slik eksport fell utanfor EØS-avtalen. Det blir arbeidd med ein felles posisjon om dette frå EFTA-landa. Det vil bli lagt fram for Stortinget ein samtykkeproposisjon og forslag til forskriftsheimel i jordlova. Forskriftsheimelen vil saman med naturmangfaldlova vere heimel for gjennomføring av forordninga som forskrift i norsk rett. På bakgrunn av statusen i EØS-prosessen er det no lite sannsynleg at forordninga vil bli innlemma i EØS-avtalen samstundes som ho tek til å gjelde i EU. Norske styresmakter arbeider for at innlemminga skal skje så raskt som mogleg.

Haustbare viltressursar

Regjeringa vil leggje til rette for ei berekraftig forvaltning av dei haustbare viltartane og gode rammer for jakt og fangst. Ny viltressurslov, jf. Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) og Innst. 301 L (2024–2025), tredde i kraft 1. juli 2026. Arbeidet med å følgje opp den nye lova held fram i 2027.

Ei berekraftig reindriftsnæring

Reindriftsnæringa nyttar marginale utmarksressursar og er avgjerande for å bevare samisk kultur og språk. Utviklinga i prisen per kilo kjøtt til reineigaren var svært god over ein lenger periode fram til 2022, men marknadssituasjonen for reinkjøtt har i dei siste åra blitt meir krevjande. I denne situasjonen er det avgjerande at ein nyttar dei etablerte ordningane over reindriftsavtalen på ein god måte for å leggje til rette for ei god utvikling i marknaden til reinkjøtt. Potensialet for auka inntening i og i tilknyting til reindrifta, er framleis stort. Dette gjeld særleg innanfor vidareforedling av reinkjøtt, det reindriftsbaserte reiselivet og lærings- og omsorgsbaserte tenester.

Reindriftsavtalen 2026/2027 legg til rette for vidareutvikling av ei berekraftig næring. Dei viktigaste prioriteringane er auka lønsemd og produksjon, eit reintal som er tilpassa beitegrunnlaget, dei direkte tilskotta, klimatilpassing og beredskap og ivaretaking av reindrifta sine areal. Avtalepartane vil framleis prioritere dei som har reindrift som hovudverksemd.

Ei berekraftig reindrift er avhengig av naudsynte areal. Areal er ein knapp ressurs, og det er aukande konkurranse om areala. Konfliktnivået mellom reindrift og utbyggingsinteresser, til dømes fornybar energi, har dei siste åra vore høgt. Særleg har dette vore tydeleg etter Høgsterett sin dom i Fosen-saka. Regjeringa arbeider vidare med å følgje opp tiltaka i tiltakspakka for reindrift og energi.

Reindrifta er ei næring som i stor grad blir påverka av klimaendringane. Årlege hendingar med låste beite i store område gir eit behov for langsiktig klimatilpassing i reindrifta, samstundes som ein må handtere beitekrisene som oppstår. Dette er avgjerande for å nå målet om ei berekraftig reindrift som har god produksjon og lønsemd. Avtalepartane har sett i gang eit arbeid med å sjå nærmare på konkrete tiltak for klimatilpassing.

Dei genetiske ressursane må forvaltast godt

Dei genetiske ressursane hos husdyr og matvekstar er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for auka matproduksjon, for å tilpasse den til klimaendringar og styrkje beredskapen. For å ta vare på det genetiske forrådet for mat- og landbruksproduksjonen i framtida, vil departementet fortsetje å følgje opp Nasjonal tiltaksplan for bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar for mat og landbruk. Omstrukturering av bevaringsarbeidet er ei høgt prioritert oppgåve. Klonbankar for potet, frukt, bær og grønsaker er nå etablerte.

Landbruk i nord gir god beredskap

Landbruk og næringsmiddelindustri i Nord-Noreg er sentral for totalberedskapen. Regjeringa har over fleire år prioritert landbruket i Nord-Noreg. Jordbruksavtalen inngått i 2026 byggjer vidare på denne satsinga gjennom ei styrking av tilskotta som direkte bidreg til betre produsentøkonomi, auka distriktstilskott, tiltak for auka rekruttering, og styrking av foredlingsleddet gjennom tilskott til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark.

Det blei for 2026 sett av ei eiga rekrutteringskvote på kumjølk i Troms og Finnmark. Denne ordninga er vidareført for 2027, med ei rekrutteringskvote på inntil 2 mill. liter kumjølk.

For investeringsverkemidla blir tilskott til ressursavklaring gjort tilgjengeleg for investeringar i saueproduksjon Nord-Noreg. I tillegg er satsinga på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, vidareført.

Sterkare kunnskapsgrunnlag

Landbruks- og matforskinga skal byggje opp under næringa sine kunnskapsbehov, og bidra til at dei landbruks- og matpolitiske hovudmåla blir nådde. I tillegg til løyvingar til forsking via Noregs forskingsråd og forskingsmidlane for jordbruk og matindustri (FFL/JA), gir midlar til kunnskapsutvikling hos dei landbruks- og matfaglege forskingsinstitutta viktige bidrag til utvikling av relevant kunnskap til næring og forvaltning.

Forsking, teknologiutvikling og ny kunnskap skal bidra til auka sjølvforsyning i tråd med ambisjonane i Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Samtidig skal landbruket tilpassast eit klima i endring, klimagassutsleppa frå jordbruket reduserast, opptaket av karbon aukast og miljøet varetakast. Kunnskap og teknologiutvikling legg òg grunnlaget for best mogleg utnytting av tilgjengelege ressursar og auka verdiskaping i dei landbaserte bionæringane. Regjeringa arbeider med ein agritekstrategi og tek sikte på å ferdigstille strategien hausten 2026, jf. oppmodningsvedtak nr. 715, 22. mai 2025.

Internasjonalt samarbeid

Dei store globale utfordringane med ustabile forsyningar, regionale konfliktar, geopolitisk spenning og klima- og miljøkriser, krev eit forpliktande internasjonalt samarbeid for å finne gode løysingar. Noreg er aktivt med i ei rekkje internasjonale forum på landbruks- og matområdet, blant anna innanfor FN-systemet, i OECD og i WTO.

Noreg har eit ansvar for å bidra til global matsikkerheit, både gjennom eigen produksjon og ved å støtte opp om internasjonalt arbeid på området. Regjeringa har dei globale berekraftsmåla som utgangspunkt for sitt internasjonale engasjement. Ei ny stortingsmelding om utviklingspolitikken er under arbeid og skal fastsetje prioriteringar.

Mandatet for FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) omfattar global matsikkerheit, reduksjon av fattigdom og berekraftig bruk og forvaltning av skog- og naturressursar. Auka utfordringar for matsikkerheit globalt inneber stor merksemd på FAOs mandat. Betra resultatbasert styring og prioritering av kjerneoppgåver er sentrale tema i arbeidet med styring i FAO. Noreg følgjer aktivt opp arbeidet i organisasjonen. FN er inne i ein periode med omfattande reform og med vesentleg press på budsjettet. FN80-initiativet skal gjere FN meir effektivt, samordna og resultatorientert.

Innanfor skogområdet deltek Noreg i FNs skogforum (UNFF) som har fastsett mål for forvaltning av skogane i verda, og som legg overordna premissar for berekraftig skogforvaltning globalt. Noreg deltek òg i det pan-europeiske skogpolitiske samarbeidet gjennom Forest Europe, i FNs økonomiske kommisjon for Europa og den europeiske skogkommisjonen under FAO.

Noreg har vidare slutta seg til ei rekkje internasjonale avtalar som dekkjer mellom anna handel, mattryggleik, plante- og dyrehelse, genetiske ressursar, skog, klima og forsking.

Noreg deltek i WTO/SPS-avtalen som regulerer medlemsstatane si moglegheit til å vedta tiltak for å verne om folke-, dyre- og plantehelse, og i dei standardsetjande organa Codex Alimentarius Commission (Codex), Verdas dyrehelseorganisasjon (WOHA) og i Verdas plantehelseorganisasjon (IPPC).

God dialog med interessentar og effektivt EØS-arbeid

EØS-avtalen er Noregs viktigaste internasjonale avtale og grunnmuren i samarbeidet med EU. Gjennom avtalen er det etablert eit omfattande harmonisert regelverk for mattryggleik, dyrehelse og -velferd og innsatsvarer. Om lag 40 pst. av alt EØS-regelverket som blir innlemma i norsk rett, gjeld desse områda. EØS-regelverket på matområdet er difor av stor strategisk betydning for Noreg. I ei tid prega av geopolitisk uro, auka merksemd om beredskap og meir sårbare verdikjeder, er eit velfungerande og harmonisert regelverk grunnlag for å bidra til god folkehelse, forsyningstryggleik og føreseielege vilkår for norsk næringsliv. Aktiv norsk deltaking i regelverksutviklinga er viktig for å vareta norske interesser og bidra til at regelverk med stor betydning for folkehelse, matproduksjon, dyrehelse og -velferd og handel tek omsyn til norske forhold og behov.

Departementet legg vekt på god dialog med interessentar gjennom møteplassar, informasjonsutveksling og involvering i regelverksprosessar. Arbeidet omfattar rettidig påverknad av EU-regelverk, effektiv innlemming i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, og god rettleiing og forvaltning av regelverket. Det store omfanget av regelverk og stadig meir komplekse EU-prosessar stiller høge krav til kvalitet, kapasitet og koordinering. Eit målretta og effektivt EØS-arbeid er avgjerande for å vareta norske interesser, føreseielege rammevilkår og bidra til å redusere EØS-etterslepet. Departementet vil halde fram arbeidet med å styrkje kompetanse, samhandling og prioritering på EØS-området for å møte framtidige utfordringar og moglegheiter.

Landbrukspolitikken er ikkje omfatta av EØS-avtalen. Samtidig blir landbrukspolitikken i aukande grad påverka av EØS-avtalen. Utviklinga i EU mot meir sektorovergripande regelverk gjer at regelverk for blant anna klima, miljø, handel, digitalisering, beredskap og energi også får betydning og påverkar Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde.

Trass i at landbruk i utgangspunktet ikkje er omfatta av EØS-avtalen, regulerer artikkel 19 og protokoll 3 handelen med høvesvis basis- og bearbeidde landbruksvarer mellom Noreg og EU.

2 Oversikt over budsjettframlegget for Landbruks- og matdepartementet

Utgifter fordelte på programkategoriar

(i 1 000 kr)

Kat.

Nemning

Rekneskap 2025

Saldert budsjett 2026

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2027

15.00

Administrasjon m.m.

210 069

215 427

215 427

220 553

15.10

Matpolitikk

1 722 722

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  11. Komitebehandling

    Frist for innstilling

  12. Debatt og vedtak

    PLBEHS

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Utdannings- og forskningskomiteen · Muntlig

Stortingets komitéhus, Akersgata 18 Høringssal 2

Se program og innspill

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker