AvholdtSkriftlig høring

Utdannings- og forskningskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 12 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

121 publiserte innspill

Nasjonalt SRHR-nettverk · 27. oktober 2026Nasjonalt SRHR-nettverk
Innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen) Nasjonalt SRHR -nettverk takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen). Om Nasjonalt SRHR-nettverk Nasjonalt SRHR-nettverk har i 10 år samlet fagmiljøer, organisasjoner og tjenester på tvers av sektorer, og sammen bidrar vi til økt mangfold og kunnskap. Siden oppstarten har vi gått fra å være en liten gruppe engasjerte aktører til å bli en viktig felles stemme for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Norge. Nettverket består i dag av organisasjoner, institusjoner og andre som er engasjerte på feltet. Nettverket skal sikre samordning mot et felles mål hvor alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og hvor alle har best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer. Vårt mandat kan leses på www.srhr.no. Nettverket har utarbeidet tre politiske kjernepunkt, og vi jobber særlig for å: • Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse, med vekt på positiv seksualitet • Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet • Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper Vårt innspill Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker i vårt innspill til arbeids- og sosialkomiteen å understreke viktigheten av å jobbe på tvers av sektorer. Strategien God seksuell helse – vårt felles ansvar , ble lansert i september 2025. Hele ni statsråder har signert strategien, for å sende et signal om at innsatsen på feltet nettopp må være tverrsektorielt. To av disse er kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren. Strategien er tverrdepartemental for å sikre en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse, heter det i innledningen. Videre står det: Overordnet mål for strategien er god seksuell helse for hele befolkningen – gjennom hele livsløpet. Sentrale forutsetninger for å nå målet er at vi lykkes med å 1) fremme seksuelle rettigheter, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet, 2) øke kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse, og 3) fremme god seksuell helse og tjenester som når alle. Følgende er eksempler på områder hvor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er særlig viktig for utdannings- og forskningsfeltet: • Helhetlig seksualitetsundervisning, som er forebyggende og helsefremmende gjennom økt helsekompetanse. Undervisning om seksualitet og seksuell helse bør inkludere: o Positiv seksualitet o Samtykke og grenser o Kjønn og identitet o Digital seksualitet og kildekritikk o Forebygging av mobbing og trakassering • Kompetanse om seksualitet og mangfold i utdanninger som helse- og sosialfaglige utdanninger, lærerutdanning, slik at alle relevante profesjoner møter pasienter, brukere, elever m.m. med kunnskap, kompetanse og trygghet • Forskning på SRHR, inkludert sårbare og marginaliserte grupper: o Forskning er nødvendig for å kartlegge behov, identifisere ulikheter i helse og tilgang til tjenester, samt evaluere effekten av tiltak og politiske satsinger Strategi for seksuell helse løfter fram utdanning og forskning som avgjørende virkemidler for bedre seksuell helse. Den understreker behovet for helhetlig seksualitetsundervisning gjennom hele utdanningsløpet, styrket kompetanse i lærer- og profesjonsutdanninger og et bedre forsknings- og kunnskapsgrunnlag om seksualitet, seksuell helse og SRHR i befolkningen. 1 SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 2 Helse- og omsorgsdepartementet (2025): God seksuell helse – vårt felles ansvar.
Musikk i Skolen · 26. oktober 2026En styrket skole gjennom større satsing på de praktiske og estetiske fagene
Høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027 Budsjettkapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen Kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 75 Grunntilskudd En ny, mer praktisk retning for skolen Regjeringen, ved kunnskapsministeren, har de siste årene gitt tydelige signaler om at retningen for norsk skole skal justeres. Ambisjonen er en skole som gir større plass til lek og lekende læring for de yngste elevene, mindre skjermbruk, flere fysiske bøker, oppgraderte skolebibliotek og en mer praktisk skole som arbeider mer tverrfaglig, og der spesialrommene også tas i bruk. For å realisere disse ambisjonene har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å følge opp arbeidet. Utdanningsdirektoratet har blant annet fått flere oppdrag knyttet til oppfølgingen av Meld. St. 34 (2023–2024), En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, blant annet gjennom etableringen av et nasjonalt program for praktisk læring. I løpet av 2026 skal det også settes i gang utviklingsprosjekter, utvikles flere pedagogiske ressurser og gjennomføres kompetansehevende tiltak for å fremme en mer praktisk og tverrfaglig skole. Dette er også prioritert i budsjettforslaget for 2027. Musikk i Skolen – en av organisasjonene i SEF, lokalisert i Seilet Musikk i Skolen (MiS) er en av organisasjonene som er tilknyttet paraplyorganisasjonen Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag (SEF). SEF holder til i Seilet – huset for kunst og kultur i skolen i Oslo. Her samles organisasjoner som representerer de praktiske og estetiske fagene og arbeidsmåtene i skolen – fra musikk og kunst og håndverk til dans og mat og helse. Musikk i Skolen (MiS), www.musikkiskolen.no , har helt siden 1956 hatt en sentral rolle i arbeidet med å styrke musikkens plass i skolen. Organisasjonen ble opprettet av musikklærere for musikklærere, men i løpet av de siste tiårene har formålet blitt utvidet til også å omfatte all musikalsk virksomhet som foregår i skolen – både i musikkfaget, i andre fag og på andre arenaer i skolehverdagen. I jubileumsåret 2026, når organisasjonen fyller 70 år, har vi hatt et svært aktivt år og arbeidet målrettet for å oppfylle organisasjonens formål. Vi har blant annet: arrangert samlinger rettet mot skoleledere arrangert politiske debatter gjennomført kurs for lærere, både fysisk og digitalt utviklet et omfattende pedagogisk materiell som er tilgjengelig for lærere på nettsiden vår gjennomført Skolenes sangdag, et årlig arrangement for skoler over hele landet igangsatt SkoleJam, et nasjonalt samspillsprosjekt for skoler over hele landet opprettet den nasjonale prisen Skolenes musikkpris for å stimulere til økt kvalitet i musikkundervisningen delt erfaringer og eksempler på god praksis gjennom nettsiden vår «Skolene deler» etablert et prosjekt i samarbeid med OsloMet der sang inngår som en aktiv del av leseopplæringen arrangert den nasjonale konferansen Kultur- og skolekonferansen 2026, som finner sted 30. oktober, med temaet musikkens og de øvrige praktiske og estetiske fagenes betydning for skolen. Manglende prisjustering fører til redusert aktivitet Tilskuddet til Musikk i Skolen gis gjennom tilskuddsordningen under kapittel 225, Tiltak i grunnopplæringen, post 75 Grunntilskudd. Det er Utdanningsdirektoratet som fordeler midlene. Som nevnt er Musikk i Skolen en del av Seilet – et samlet nasjonalt ressursmiljø for kunst og kultur på grunnopplæringsfeltet. Vi setter pris på forutsigbarheten som følger av den nye treårige tilskuddsordningen under post 75. Utfordringen er imidlertid at grunntilskuddet til nasjonale ressursmiljøer (kapittel 225, post 75) i budsjettforslaget for 2027 foreslås videreført på samme nominelle nivå, med en samlet bevilgning på 112,4 millioner kroner. Når bevilgningen ikke prisjusteres, innebærer det i praksis en reduksjon i tilskuddets reelle verdi. Skolene etterspør ressursene våre, men mangler ofte midler til å betale for dem. Uten prisjustering vil vi få redusert kapasitet til å opprettholde og videreutvikle tilbudet til skolene. Musikk i Skolen opplever også at tilskuddet organisasjonen har mottatt gjennom de siste tiårene, ikke står i forhold til omfanget av arbeidet som utføres. Når tilskuddet i tillegg ikke prisjusteres, innebærer det i praksis en gradvis nedbygging av virksomheten. Dette står i kontrast til regjeringens ambisjon om å styrke de praktiske og estetiske fagene og gi skolene bedre muligheter til å arbeide tverrfaglig og ta i bruk et større mangfold av pedagogiske virkemidler. Vi ber om prisjustering og styrket støtte På denne bakgrunnen ber vi om at følgende merknad tas inn i behandlingen av statsbudsjettet for 2027: Forslag til merknad – kapittel 225, post 75 Grunntilskudd Musikk i Skolen ber utdannings- og forskningskomiteen gå inn for at bevilgningen under kapittel 225, post 75, som et minimum prisjusteres, og at støtten til Musikk i Skolen og de øvrige organisasjonene i Seilet – huset for kunst og kultur i skolen – styrkes. Dette er nødvendig for at organisasjonene skal kunne opprettholde og videreutvikle tilbudene sine og bidra med tiltak som fremmer en mer praktisk, variert og tverrfaglig skole. Med vennlig hilsen Ulrika Bergroth-Plur Daglig leder i Musikk i Skolen
Norges ME-forening · 26. oktober 2026Satsing på biomedisinsk forskning på ME - Myalgisk Encefalopati
Norges ME-forening viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi ber komiteen om å prioritere en målrettet forskningssatsing for å gi en bedre hverdag til de tusenvis av familiene i Norge som rammes av Myalgisk Encefalopati (ME). For å tette det kritiske kunnskapshullet og sikre pasientene effektiv og kunnskapsbasert hjelp, ber vi komiteen om å samle seg om følgende merknad og prioritering: Kapittel 285 (Norges forskningsråd), post 50 (Basistildeling): Komiteen må øremerke midler til biomedisinsk forskning på ME, med særlig fokus på årsaksmekanismer, biomarkører og kliniske utprøvinger av potensielle behandlinger. Begrunnelse: En oversett pasientgruppe med enormt lidelsestrykk ME er en av de mest hemmende sykdommene en person kan rammes av, og mange pasienter – inkludert barn og unge i utdanningsløp – blir liggende isolert i mørke rom i årevis uten tilbud om effektiv hjelp. Til tross for det enorme lidelsestrykket og de store samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til langvarig uførhet, er ME-feltet preget av en ekstrem mangel på forskningsmidler. Kunnskap er nøkkelen til en bedre hverdag Skal vi gi ME-syke hverdagen tilbake, må vi forstå sykdommen. Det er et akutt behov for solid, biomedisinsk forskning som kan identifisere biomarkører for enklere diagnostisering, samt studier som tester utprøvende behandlinger. Norge har allerede internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer som står klare til å utvide sitt arbeid dersom de økonomiske rammene tillater det. Utdanning og utenforskap For utdanningskomiteen er det spesielt viktig å merke seg at ME rammer mange barn og unge. Mangelen på biomedisinsk forståelse i hjelpeapparatet fører ofte til at disse barna mister skolegang, faller utenfor sosiale arenaer og møter mistillit. En statlig forskningssatsing vil gi det faglige fundamentet som trengs for at utdanningssektoren og helsevesenet kan møte disse elevene med riktig tilrettelegging og respekt. Vi ber komiteen ta ansvar for at Norge tar en ledende rolle i å løse ME-gåten, og håper på støtte til denne livsviktige prioriteringen. Med vennlig hilsen, Nina Røstad Seniorrådgiver Norges ME-forening
Den norske legeforening · 26. oktober 2026Legeforeningens supplerende innspill til utdannings- og forskningskomiteen, statsbudsjettet 2027
Takk for muligheten til å komme med muntlig innspill til komiteen og for gode spørsmål i etterkant. Vi oversender med dette noen utfyllende kommentarer til de temaene komiteen stilte spørsmål om. Kapittel 254 – Sikre rammen til studieforbund Regjeringen foreslår å kutte i støtten til studieforbund, fra 67,3 millioner kroner til 34,9 millioner kroner. Det mener vi vil være et kutt i kompetansetiltak som helsetjenesten trenger. For Legeforeningen er studieforbundsordningen et viktig verktøy for å utvikle, formidle og oppdatere kompetanse gjennom hele yrkeslivet. En helsetjeneste som skal gi oppdatert pasientbehandling og sikre god kvalitet, forutsetter at leger og helsepersonell har oppdatert kunnskap. En omfattende videre- og etterutdanning for leger etter fullført studium, både gjennom spesialistutdanningen og i den påfølgende etterutdanningen, bidrar til dette. Gjennom kurs og ulike seminarer bidrar studieforbundene til at leger både i og utenfor sykehus, slik som andre yrkesgrupper, kan holde seg faglig oppdatert i tråd med gjeldende krav og forventninger, uavhengig av geografi og arbeidssted. For våre medlemmer treffer ordningen svært bredt i allmennmedisin, men også innenfor enkelte sykehusspesialiteter, og innenfor en rekke temaer som eksempelvis hjertesykdommer, mage- og tarmsykdommer, antibiotikabruk, medisinsk etikk med mer. En reduksjon i støtten vil kunne gå utover dette kurstilbudet. Nye behandlingsmetoder, medisinsk teknologi, digitalisering, samfunnsberedskap og økende krav til tverrfaglig samarbeid skaper et stort og kontinuerlig behov for kompetanseutvikling. Studieforbundene fungerer som en fleksibel og effektiv bro mellom yrkesgrupper og myndighetenes kompetansepolitiske mål og arbeidslivets faktiske behov. Studieforbundene spiller også en viktig rolle i utvikling av kompetansetiltak som retter seg mot flere profesjoner samtidig. Dette er særlig relevant i helse- og omsorgssektoren, hvor stadig flere oppgaver krever koordinering og samhandling på tvers av faggrupper. Studieforbundene har erfaring med å identifisere kompetansebehov, utvikle opplæringstilbud og mobilisere fagmiljøer på tvers av profesjoner. I tillegg bidrar studieforbundet til inkludering og kvalifisering av utenlandsk utdannet helsepersonell. Et eksempel er språk- og kvalifiseringskurs (yrkesnorsk) for farmasøyter utdannet utenfor EU/EØS. Studieforbundet har utformet kurset slik at det, med enkelte faglige tilpasninger, også kan tilbys andre helseprofesjoner. Leger utdannet utenfor EU/EØS er en aktuell målgruppe i denne sammenhengen. Studieforbundene representerer en kostnadseffektiv, kvalitetssikret og landsdekkende struktur som allerede leverer på mange av de målene regjeringen har satt seg. Å redusere denne kapasiteten vil kunne få betydning for videre- og etterutdanning helsetjenesten, og dermed pasientene, i dag har nytte av. Stor andel leger utdannet utenfor Norge Omtrent halvparten av legene i Norge har sin utdanning fra utlandet(1). Dette gjør oss svært avhengige av andre lands utdanningskapasitet i en tid der legemangel er et økende problem globalt. Det er problematisk både av hensyn til internasjonal solidaritet, nasjonal beredskap og vår evne til å sikre tilstrekkelig antall leger i hele landet. Samtidig erfarer vi at utdanningskapasiteten ved flere universiteter i utlandet for utenlandske studenter bygges ned, fordi utdanningslandene trenger kapasiteten til egne studenter. Allerede fra denne høsten er de utenlandske kullene redusert enkelte steder. Denne utviklingen vil kunne påvirke norske studenters tilgang til studieplasser i nær fremtid i det som i dag er etablerte studiebyer for internasjonale studenter. Norge må derfor i større grad ta ansvar for å utdanne legene vi selv trenger. Avhengigheten av utenlandske studieplasser gjør oss sårbare for endringer Norge selv ikke kan påvirke. Det er samtidig viktig å understreke at utenlandske universiteter er svært ulike, og at mange holder høy faglig kvalitet, på nivå med norske universiteter. Vår erfaring er at leger utdannet i utlandet i stor grad håndterer overgangen til norsk helsetjeneste godt når de begynner i LIS1. Mange har hatt arbeid eller praksis i Norge i løpet av studietiden. Det er heller ikke vår erfaring at utenlandsutdannede leger generelt står tilbake for norskutdannede når det gjelder grunnleggende medisinskfaglig kompetanse. Der det finnes forskjeller, er de ofte knyttet til omfanget av kommunikasjonstrening og språklige forhold, men dette utjevnes gradvis gjennom praksis. Det er naturlig variasjon i medisinskfaglig kompetanse blant nyutdannede leger, uavhengig av om de er utdannet i Norge eller utlandet. Etter vår vurdering gjenspeiler disse forskjellene i hovedsak normal individuell variasjon. Likevel har den høye andelen utenlandsstudenter betydning for helsetjenesten. Medisinstudenter som utdannes i utlandet får ikke nødvendigvis samme kjennskap til norsk helsetjenestes praksis, organiseringen av primær- og spesialisthelsetjenesten og samhandlingen mellom disse som studenter utdannet i Norge. For noen nyutdannede kan dette gjøre overgangen til norsk arbeidsliv mer krevende. Ved å utdanne flere leger i Norge kan vi i større grad sikre at utdanningen er tilpasset helsetjenestens behov, med tilstrekkelig klinisk undervisning, praksis og veiledning. Flere medisinske fakulteter i Norge ønsker å bidra til en slik opptrapping. Universitetet i Oslo (UiO) ba for eksempel regjeringen i statsbudsjettet for 2027 opprette 30 nye studieplasser i medisin ved UiO. En slik opptrapping forutsetter imidlertid at både universitetene og helsetjenesten får nødvendige rammer til å ivareta kvaliteten. Det er også viktig å trekke frem den økonomiske belastningen for utenlandsstudentene. Ved enkelte universiteter er skolepengene høye og finansieres i hovedsak gjennom lån. Den enkelte student bærer dermed en betydelig økonomisk kostnad for å bidra til å dekke Norges behov for leger. Etter vårt syn bør den økonomiske risikoen ved å utdanne det antallet leger Norge trenger, i større grad bæres av staten og ikke av den enkelte student. Det kan heller ikke tas for gitt at studentenes betalingsvillighet vil vedvare over tid. Staten sparer mye penger på at studenter reiser til utlandet for å studere medisin. Norge har bedre økonomiske forutsetninger enn mange av landene norske medisinstudenter utdanner seg i, og bør derfor kunne bygge opp større utdanningskapasitet. Legeforeningen mener det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser i medisin. Målet må være at Norge selv utdanner minst 80 prosent av legene vi trenger, i tråd med Grimstadutvalgets anbefaling. Dette handler ikke bare om utdanningskapasitet, men også om kapasitet i fremtidens helsetjeneste, likebehandling av studenter, internasjonal solidaritet og nasjonal beredskap. Samtidig er det behov for et tverrsektorielt samarbeid for å kunne få en god framskrivning av fremtidig legebehov. Legeforeningen ønsker å bidra til dette arbeidet. (1) Yrkesaktive leger i Norge: https://www.legeforeningen.no/om-oss/legestatistikk/yrkesaktive-leger-i-norge/
Norsk Lektorlag · 26. oktober 2026Ettersendt innspill fra Lektorlaget -Statsbudsjettet 2027
Utdypninger SB utdanningskomiteen Vi viser til muntlig høring til statsbudsjettet 2027 i utdannings- og forskningskomiteen 19. oktober, og utdyper her svar på spørsmålene fra komiteens medlemmer. Mer innholdsbaserte læreplaner med en tydeligere faglig progresjon Lektorlaget mener solid faglig forankring er en forutsetning for å utvikle forståelse og dybdelæring og må derfor stå sentralt helt fra skolestart. Tydelig faglig og metodisk progresjon sikrer elevene bedre læring og bedre læringsmiljø og reduserer frafall. Lektorlaget mener skolefagenes læreplaner og vurderingsordninger tydelig må definere forventet progresjon og faglig nivå gjennom klare mål for opplæringen i hele skoleløpet. Vi mener tilegnelse av fagkunnskap er den første og viktigste byggesteinen i elevers utvikling av kompetanse. Faglig utforskning, sammenligning og drøfting må bygge på fagkunnskap. Til tross for at fellesskoleutvalget beskriver en kompleks og sammensatt læreplanstruktur, foreslår de et ytterligere tillegg i strukturen. Lektorlaget støtter ikke fellesskoleutvalgets forslag om å beholde en kompetansemålsbasert læreplan, og samtidig legge til en ny innholdskategori, «mål for undervisningen», for å styrke arbeidet med sosio-emosjonelle ferdigheter. Etter vårt syn vil ikke forslaget innebære en styrking av innholdsdimensjonen i læreplanene. Lektorlaget ønsker mer innholdsbaserte læreplaner for norsk grunnskole og videregående opplæring, og viser til høringsuttalelse avgitt til Representantforslag 2S (2026-2027). Sensorarbeid må skje gjennom fysiske møter Vi advarer mot å heldigitalisere sensurprosessen, og å overføre midler fra Utdanningsdirektoratet til statsforvalterne. 31,3 mill. flyttes fra post 01 (udir) til driftspost til statsforvalterne (kap 1520, post 01) (side 85 i Prop). Hvert år blir titusenvis av elever på 10. trinn og i videregående skole vurdert gjennom skriftlig eksamen. Bak hver karakter ligger ikke bare en individuell vurdering av en besvarelse, men et nasjonalt sensorsystem som skal sikre at elever vurderes på likt grunnlag i hele landet. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående. Ett av forslagene som nå ligger på bordet, er å gjennomføre mer sensorskolering og fellessensur digitalt. Begrunnelsen er blant annet at det kan spare kostnader. Eksamen skal ikke organiseres billigst mulig. Den skal sikre at elevene får en rettferdig, pålitelig og faglig fundert vurdering. Lektorlaget tviler på at mer digital sensorskolering og fellessensur vil gi bedre sensur, selv om det kan bli billigere. Sensorarbeid er faglig skjønn i praksis. Det handler om å tolke læreplaner, vurdere kompetanse, se mønstre i elevbesvarelser og kalibrere egen vurdering mot andre fagpersoner. Dette krever diskusjon, uenighet, nyansering og felles forståelse av hva ulike nivåer av kompetanse innebærer. Nettopp derfor mener Lektorlaget at sensorskolering og fellessensur må foregå ved at sensorene møtes fysisk. Når konkrete elevbesvarelser diskuteres i fellesskap, kan sensorene prøve vurderingene sine mot andre fagpersoner. Det gjør sensuren mer etterprøvbar og faglig trygg. Det er dette tolkningsfellesskapet som gjør ekstern sensur til mer enn en formalitet. Ordningen bidrar til at sensorene møter fagkolleger fra andre skoler og deler av landet. Pauser og uformelle samtaler senker terskelen for å stille spørsmål, dele erfaringer og ta kontakt senere. Sensorordningen er et praktisk eksempel på det profesjonelle samarbeidet i skolen som ofte etterlyses, men lett undervurderes. For mange lektorer og lærere blir dette også en viktig arena for faglig etterutdanning i praksis. Når etter- og videreutdanningstilbudene er kraftig redusert, blir denne arenaen enda viktigere. Vi advarer mot å svekke sensorskolering og fellessensur. Sensorene må få tid, rammer og møteplasser til å gjøre arbeidet skikkelig. Å kutte i fysiske møtepunkter er ikke modernisering. Det er et kvalitetskutt som svekker elevenes rett til rettferdig sensur. En svekkelse vil rokke ved legitimiteten til eksamen. Videreutdanning for lektorer Regjeringens nye system for kompetanse- og karriereutvikling favner nå flere ansattgrupper i skolen. Når flere skal dele på midlene, må også budsjettposten økes tilsvarende. Dette savner vi i budsjettforslaget. Vi erfarer at mange høyt utdannede faglærere ikke søker om videreutdanning, da de vet at de ikke vil bli prioritert. En slik form for selvsensurering er reell, men framkommer dessverre ikke av de nasjonale dataene om etter- og videreutdanning for lærere. Lektorlaget understreker at alle lektorer – også de som allerede møter minstekravene for undervisning – trenger jevnlig faglig påfyll. Lektorlaget vil også understreke at det er svært uheldig at man i det nye systemet får bare 25 prosent permisjon med lønn for å ta studier på halv tid. Tidligere har det vært 37,5 prosent. Dette innebærer at ansatte som får lov til å ta videreutdanning, må bruke mer av egen fritid.
KS · 26. oktober 2026Ettersendt svar fra KS om forskning og høyere utdanning i Prop. 1 S (2026-2027)
Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør Forskning, innovasjon og digitalisering, deltok fra KS i den muntlige høringen om budsjettkapitler som tilfaller utdannings- og forskningskomiteen i prop. 1 S (2026-2027). Under høringen fikk KS to spørsmål. Vi ønsker å utdype svarene. Spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): KSF er i dag foreslått nominelt videreført på 10,4 millioner. Dere argumenterer for at den bør økes til 30 millioner kroner i året. Hvorfor 30 millioner? Jeg skjønner at det er en betydelig økning, men hva er grunnen til at hvis det skal være bærekraftig så må det minst opp til 30? Svar fra KS: Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) etableres i hele landet med et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Formålet er å styrke kommunesektorens arbeid med å bruke og utvikle forskningsbasert kunnskap for å løse viktige samfunnsutfordringer og gi innbyggerne bedre, mer treffsikre og bærekraftige tjenester. Herunder sikre mer praksisnære utdanningstilbud. I første omgang retter forsknings- og innovasjonsarbeidet i KSF seg mot å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Det dreier seg blant annet om utvikling av sammenhengende tjenester, omstilling i møte med endret demografi, og forebygging av ungt utenforskap. På sikt er ambisjonen å utvide til alle kommunens tjenester og ansvarsområder. Innen utgangen av 2028 er målet at alle landets kommuner skal delta i lokale kommuneklynger i KSF. Halvveis inn i etableringen er vi i god rute, med rundt 200 deltakende kommuner. Mangelfull finansiering utgjør imidlertid en alvorlig risiko for videre etablering og utvikling av samarbeidsarenaen. Behovet for å øke finansieringen av KSF til 30 millioner kroner i året må forstås ut fra måten KSF organiseres og driftes: Lokale kommuneklynger: Kommuneklyngene er det operative nivået hvor tjenestene utvikles. Det er her kunnskapsbehovene oppstår, og resultater av forsking skal implementeres. Hver kommuneklynge har en motorkommune som tar lederskap og sørger for aktivitet til nytte for felleskapet. Klyngene styrker samordning av kommunenes kunnskapsbehov, samarbeid med akademia om forskningsaktiviteter og mer effektiv spredning av kunnskap som allerede finnes. Kommuneklyngene er et sentralt grep for å utjevne forskjeller mellom kommunene. Syv KSF-regioner: Sikrer samarbeid mellom kommuneklyngene og forsknings- og kompetanseaktører i regionene. Hver KSF-region har en vertskapskommune som er pådriver for samarbeid og kobler aktører innad og på tvers av regionene for utvikling, spredning og bruk av forskning. KSF nasjonalt: Utvikler samarbeid og initiativ på tvers av landet. KSF nasjonalt ledes av KS, som sørger for felles rammer for etableringen av KSF. KS samarbeider aktivt med nasjonale aktører (som Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, Forskningsinstituttenes fellesarena og Universitets- og høyskolerådet) for at nasjonale satsinger og virkemidler skal treffer godt på kommunenes behov. KS har mottatt rundt 10 millioner kroner i året over statsbudsjettet til etablering og utvikling av KSF i 2024, 2025 og 2026. Omkring 8 millioner går til å finansiere en koordinator i hver KSF-region. Koordinatorene arbeider aktivt for å etablere klynger i alle regionene, og bidrar aktivt til regional utvikling av samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer. KS dekker selv det nasjonale arbeidet med egne ressurser. Finansieringen til KSF i dag dekker ikke det lokale nivået. Dette er ikke bærekraftig. For at kommuneklyngene skal kunne opprettholdes over tid, er det behov for en stabil, og langsiktig finansiering. De første årene har motorkommunene mottatt engangsstøtte fra ulike finansieringskilder for å starte klyngesamarbeidet. Flere motorkommuner har blant annet fått midlertidig støtte fra statsforvaltere og regionale kompetanse- og forskningsordninger. I 2026 har Forskningsrådet i tillegg lyst ut 5 millioner kroner i nettverksstøtte til oppstart av nye kommuneklynger. Dette har vært avgjørende for utviklingen av KSF, men er ingen varig finansieringsløsning. Sammen med motorkommunenes betydelige egeninnsats, trengs det en forutsigbar finansiering over statsbudsjettet for å etablere og opprettholde kommuneklyngene. Fra og med 2027 er det kun et par millioner kroner til fordeling til nye og etablerte kommuneklynger. Uten ytterligere statlig bidrag, er risikoen høy for at etableringen av nye klynger stopper opp og at vi mister kritisk kompetanse i de 17 etablerte kommuneklyngene. KS anslår at det til sammen bør etableres rundt 35 kommuneklynger i de syv KSF regionene for å dekke hele landet. For å sikre inntil en halv stilling i motorkommunene for å lede og utvikle klyngesamarbeidet, anslår KS at vi trenger rundt 22 millioner kroner årlig. Sammen med støtten til KSF-regionene, må det statlige bidraget være totalt 30 millioner kroner i året for å sikre en fullskala samarbeidsarena lokalt, regionalt og nasjonalt. Anslått finansieringsbehov ble også formidlet til ansvarlige departementer ved oppstarten av KSF. Sammenlignet med statens finansiering av annen infrastruktur, aktører og satsinger i forskningssystemet er dette en liten pris – men samfunnseffekten av et operativt, praksisnært forskningssamarbeid mellom landets kommuner og forskningsmiljøer vil være betydelig. Spørsmål fra Hege Bae Nyholdt (Rødt): Spørsmål til KS knyttet til fagskolene. Tidligere i dag har Høy problematisert den resultatbaserte finansieringen, og at det kan være utfordrende i forhold til de fylkeskommunale fagskolene. At vi kan få store regionale forskjeller. Har du noen tanker rundt det? Svar fra KS: En økt andel resultatbasert finansiering er en oppfølging av St. mld 11 (2024-2025) Fagskoler for en ny tid, og Stortingets behandling i Innst. 266 S (2024–2025). Målet er å stimulere til økt kapasitet i tilbudet som dekker arbeidslivets behov, noe som også er viktig for fylkeskommunene. Det fremgår av budsjettproposisjonens omtale av kap. 240 post 60 at den resultatbaserte finansieringen kan brukes til økt kapasitet, finansiering av dyrere tilbud eller til kvalitetstiltak. Det er med andre ord rom for å ivareta hensyn til kostnadskrevende tilbud, både i offentlige og private fagskoler. KS har tillit til at fylkeskommunene ivaretar ulike hensyn og behov i sin forvaltning av tilskuddene.
Wang Toppidrett · 26. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S (2026–2027) fra Wang Toppidrett
Toppidrettsskolene er en viktig del av den norske idrettsmodellen og samarbeider tett med idrettslag og klubber lokalt, særforbund og Olympiatoppen. Skolene gir unge mulighet til å kombinere toppidrettssatsing med studiespesialiserende utdanning, og spiller en sentral rolle i utviklingen av fremtidige toppidrettsutøvere. Skolene bidrar også til skolegjennomføring, mestring, inkludering, likestilling og sterke lokale idrettsmiljøer. Vi vil nevne at vi synes det er svært positivt at regjeringen bevilger penger til nytt toppidrettssenter over årets statsbudsjett. Dette er en viktig investering i norsk idrett og fremtidige idrettsprestasjoner. Utviklingen av toppidrettsutøvere starter ofte lenge før utøverne kommer til den nasjonale toppidrettsarenaen. Toppidrettsskolene er en avgjørende del av denne utviklingskjeden. Det er her mange unge utøvere legger grunnlaget for fremtidige prestasjoner, når de får muligheten til å kombinere utdanning og idrett. Skal Norge fortsette og lykkes med å utvikle fremtidens toppidrettsutøvere må hele verdikjeden, som også omhandler utdanning, styrkes. Toppidrettsskolene mottar ordinært tilskudd til videregående opplæring over kapittel 228 post 71 Tilskudd til private skoler. Flere skoler mottar også særskilt toppidrettstilskudd over kapittel 228 post 79 Toppidrett. Tilskuddsordningen på post 79 skal bidra til at skolene kan legge til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening og utdanning, og er forbeholdt skoler som er godkjent av Olympiatoppen. Fellesskoleutvalget har slått fast at offentlig finansierte private skoler er en del av fellesskolen når de oppfyller fellesskolens samfunnsoppdrag. Toppidrettsskolene tar dette samfunnsoppdraget på alvor. Vi er også glade for at toppidrettsskolene anerkjennes som en del av utdanningssystemet. Vi vil likevel peke på at det er behov for et mer forutsigbart finansieringssystem og at elevene som går på skolene som i dag ikke er innbefattet i tilskuddsordningen under post 79 blir likebehandlet med elever på øvrige toppidrettsskoler. Vi anmoder derfor om at komiteen prioriterer følgende tiltak for toppidrettsskolene: Sikre likebehandling og finansiering av alle Olympiatoppen-godkjente toppidrettsskoler ved å styrke bevilgningen under kap. 228 post 79 Toppidrett, slik at også de få skolene som i dag står utenfor ordningen omfattes av det særskilte toppidrettstilskuddet. Dette vil sikre mer likeverdige rammevilkår for elever som vil satse på idretten sin, uavhengig av hvilken skole de går på. Etablere et mer forutsigbart finansieringssystem for toppidrettsskolene og styrke tilskuddet over kapittel 228 post 71. Alle elever som velger å gå på en skole godkjent Olympiatoppen-godkjent toppidrettsskole skal ha likeverdige rammevilkår. I dag står fortsatt noen skoler utenfor ordningen med særskilt toppidrettstilskudd, til tross for at de er godkjent av Olympiatoppen og oppfyller de samme kvalitetskravene som skolene som mottar tilskuddet. Det innebærer at elever ved skoler med samme oppdrag og rolle i norsk toppidrett har ulike økonomiske vilkår. Muligheten til å kombinere utdanning og toppidrett bør ikke avhenge av hvilken toppidrettskole eleven går på. Det særskilte toppidrettstilskuddet under post 79 er derfor avgjørende for å kunne opprettholde kvaliteten i tilbudet og holde elevenes egenandel så lav som mulig. Vi vil også peke på at tilskuddssatsen under kapittel 228 post 71 ikke tar høyde for at toppidrettsutdanning er mer ressurs- og utstyrskrevende enn ordinær studiespesialisering. Tilbudene krever spesialisert trenerkompetanse, tett individuell oppfølging, fleksibel organisering av skolehverdagen, tilgang til anlegg og nødvendig utstyr, samt omfattende samarbeid med idrettslagene. Toppidrettskolene bidrar til å opprettholde mangfold tilbud innen et stort antall idretter. Det sikrer gode tilbud også for mindre idretter, som er av stor betydning både for elevene og for idretten. Vi viser til at Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) i sitt høringsinnspill til komiteen peker på at bevilgningen til toppidrettsskolene bør økes slik at alle skoler som godkjennes av Olympiatoppen som toppidrettsgymnas kan få tilskudd. Konsekvensen er at det er dyrere for elever å gå på toppidrettsgymnas i enkelte deler av landet framfor andre steder.  I likhet med NIF anmoder vi komiteen om å styrke bevilgningen under kapittel 228 post 79 Toppidrett slik at alle Olympiatoppen-godkjente toppidrettsskoler omfattes av ordningen med særskilt toppidrettstilskudd. Dette bør gjennomføres uten at det går på bekostning av skolene som allerede mottar tilskuddet. En økning i bevilgningen som omfatter alle skolene vil utgjøre ca.20 millioner kroner. Vi anmoder også om at komiteen i sine merknader til budsjettbehandlingen peker på at det er et mål å styrke både idrett og skole gjennom å legge til rette for at ungdom kan kombinere utdanning og toppidrett uavhengig av bosted. Toppidrettsskolene er et viktig tilbud. Ved å sikre likeverdige rammevilkår for alle Olympiatoppen-godkjente toppidrettsskoler kan Stortinget styrke hele utviklingsløpet i norsk toppidrett, fra talentutvikling til internasjonale prestasjoner.
Norsk musikkråd · 26. oktober 2026Skriftlig høringsinnspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027
Norsk musikkråd er det frivillige musikklivets nasjonale paraplyorganisasjon. Vi representerer 41 medlemsorganisasjoner med 7 000 musikklag og over 260 000 medlemmer. Sammen med vår søsterorganisasjon, Musikkens studieforbund, har vi regionledd i alle fylker og lokale råd i nærmere 100 kommuner. Vi utgjør musikkfrivillighetens lokale, regionale og nasjonale arena for samarbeid og læring. Norsk musikkråd jobber for å skape større anerkjennelse for musikkens betydning for enkeltmennesket og samfunnet og for en tverrsektoriell tilnærming til kulturpolitikken innen et bredt spekter av samfunnsområder inkludert skole- og utdanningssektoren. Regjeringen understreker verdien av felleskap, frivillighet og motstandskraft, så vel som betydningen av praktisk opplæring. Samtidig opplever musikkfrivilligheten at kritiske rammevilkår som sikrer disse verdiene er under sterkt press. Kap. 254 post 70 Tilskudd til studieforbund Opplæring inngår i våre medlemmers kjernevirksomhet. Musikkfrivilligheten er en viktig arena for kompetansebygging og opplæringsaktivitet, og våre medlemmer mottar opplæringstilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå foreslår regjeringen å kutte i bevilgningene til studieforbundene i begge departement. Dette er bevilgninger som sikrer frivillighetens evne til å tilby kompetansebygging og opplæringsaktivitet, og disse kuttene vil ramme frivilligheten over hele landet. I Kunnskapsdepartementet foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til opplæringstilskudd fra 67,3 i 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027. Dette er et svært kraftig kutt som vil svekke opplærings- og kursaktiviteten til musikklag over hele landet. Studieforbundene er det mest treffsikre, desentraliserte virkemiddelet for kompetansebygging og musikkopplæring i frivillig sektor. I tillegg til musikkfaglige opplæring, utvikler deltakerne ferdigheter innen blant annet samarbeid, organisasjon, demokrati, kommunikasjon, relasjonsbygging og ledelse. Dette er kompetanse som er etterspurt i organisasjonslivet, arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Kuttet står i sterk kontrast til NOU 2025: 7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden som understreker studieforbundenes avgjørende rolle for frivillig og ideell opplæringsaktivitet og trekker frem studieforbundene som viktige aktører for sivilsamfunnet. For Norges Musikkorps Forbund, som kan vise til 3 500 kurs, 137 000 kurstimer og 52 000 deltakere i 2025, vil dette bety en halvering av aktiviteten. Dette er usedvanlig dramatisk for landets korps. Norsk musikkråd ber derfor utdannings- og forskningskomitéen reversere kuttet på 32,5 millioner kroner over kap. 254 post 70, slik at bevilgningen opprettholdes på minimum 67,3 millioner kroner i 2027. Dersom Norges Musikkorps Forbund ikke lenger anses å passe inn under Kunnskapsdepartementets kompetansepolitiske mål og må flyttes til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), må finansieringen følge med og rammetilskuddet til KUD økes tilsvarende for å sikre videreføring av tilskuddsnivået både for Norges Musikkorps Forbund og for studieforbundene som allerede ligger under KUD. Dette er avgjørende for å sikre at opplæringsaktiviteten i frivilligheten ikke svekkes. Betydningen av musikk i skolen Deltakelse i musikkundervisning kan bidra til å forebygge flere av dagens utfordringer i skolen. Musikk i skolen er viktig for fellesskap, sosial kompetanse, læring, mestring, trivsel og glede. Musikk styrker både hukommelse og konsentrasjon, og forskning viser at musikkundervisning kan gi barn et fortrinn både i språk og matematikk[1]. NOU 2025: 7 dokumenter at en bærekraftig musikkpolitikk forutsetter et forpliktende samspill på tvers av sektorer. NOU-en inneholder en rekke anbefalinger til skole- og utdanningssektoren inkludert å gjøre musikk til et obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen, å innføre kompetansekrav for musikklærere i grunnskolen og å øke bruken av musikk som felles aktivitet og bruken av musikk som læringsaktivitet i andre fag. NOU 2026: 10 Fellesskolen - Bærebjelken i framtidens samfunn bygger opp under anbefalingene i NOU 2025: 7. Fellesskoleutvalget anbefaler å styrke de praktisk estetiske fagene i skolen. I tillegg til å utvide timetallet i fagene innebærer anbefalingen også innføring av krav til undervisningskompetanse på barnetrinnet og prioritering av videreutdanning for lærere i de praktiske og estetiske fagene. Fellesskoleutvalget vektlegger også betydningen av samarbeid mellom skolen, frivilligheten og kulturlivet. Samtidig er musikkfaget under press både i videregående og høyere utdanning. Utdanningsdirektoratet foreslår å slå sammen Musikk, dans og drama med Kunst, design og arkitektur i videregående opplæring. Dette vil svekke den studieforberedende musikkutdanningen i Norge. På universitets- og høgskolenivå ser vi nå flere eksempler på nedprioritering av musikkutdanning som kuttene i musikkstudiene ved Universitetet i Sørøst-Norge og nedleggelse av kirkemusikkutdanningen ved NTNU. Norsk musikkråd ber derfor utdannings- og forskningskomitéen se NOU 2025: 7 og NOU 2026: 10 i sammenhengen og ta initiativet til utviklingen av tverrsektoriell politikk som sikrer de praktisk estetiske fagene i fellesskolen. Skolen som kulturarena Skolene er musikkfrivillighetens viktigste kulturarena. Skolen skal blant annet fungere for musikkundervisning på dagtid, øving på kveldstid og konserter i og utenfor skoletiden. Men mange steder i landet sliter musikkfrivilligheten med tilgang til skolene. Dette skyldes blant annet uklare ansvarsforhold, bekymring rundt forsikringer og manglende løsninger for praktiske spørsmål som booking, adgang, renhold og tilsyn. I tillegg praktiserer skolene voksenopplæringslovens bestemmelser om tilgang til offentlige undervisningslokaler ulikt, og lag og foreninger opplever derfor at de ikke får bruke lokaler de har krav på. Norsk musikkråds kartlegginger viser at 4 av 5 lokaler som benyttes til musikkøvelser ikke er egnet til formålet. NOU 2025: 7 anbefaler at staten må stille krav om akustisk egnede rom i alle nye skolebygg og prioritere flerbruk og oppgradering. Dette følger også opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 513 om frivillighetens tilgang til lokaler i kommunale bygg. Rentekompensasjonen kan være et viktig insentiv i denne sammenhengen. Vilkår for godkjent rentekompensasjon (kap. 225 post 61) bør inkludere at musikkrom, flerbruksrom og allrom prosjekteres i tråd med gjeldende akustikkstandarder (S-ISO 23591:2021/NS 8178:2023), og at kommunene forpliktes til å stille lokalene til disposisjon for lokalt kultur- og musikkliv utenom skoletid. Kutt i omgjøring fra lån til stipend for folkehøgskoleelever Reduksjon i andelen av basislånet som kan gjøres om til stipend ved fullført folkehøgskole fra 40 til 15 prosent kan få store negative konsekvenser for rekruttering og økt mangfold inn i musikk- og kulturlivet. Som NOU 2025: 7 (kap. 10.6.1) fremhever, spiller folkehøgskolene en unik rolle i norsk musikkliv. Mange skoler tilbyr linjer innen musikk, band, vokal og lydproduksjon og fungerer som en viktig lavterskelarena for utforsking, modning og identitetsbygging. Folkehøgskolen er en viktig rekrutteringskanal både videre inn i høyere musikkutdanning og som leverandør av aktive utøvere, tillitsvalgte og dirigenter til det frivillige musikklivet. Kuttet vil også føre til en betydelig økonomisk barriere og gjøre folkehøgskoleopphold til et gode forbeholdt ungdom med ressurssterke foreldre. NOU 2025:7 påpeker at rekrutteringen til musikkfeltet er sosialt skjev, og dette kuttet vil forsterke disse ulikhetene ytterligere. Norsk musikkråd ber utdannings- og forskningskomitéen sikre at det ikke kuttes i andelen lån som kan gjøres om til stipend for folkehøgskoleelever over kap. 2410. Kulturskolen Telemarksforsknings rapport Kutt, kutt, kutt over hele linja. Kommunal kultursektor 2025 viser at 44 prosent av norske kommuner kuttet i kulturbudsjettene i 2024, og 40 prosent av kommunene kuttet i kulturskolene. Denne utviklingen bekymrer Norsk musikkråd. Musikkfrivilligheten og kulturskolene er gjensidig avhengig av hverandre og samarbeider blant annet om personell, aktiviteter, lokaler, instrumenter og rekruttering. Hvis utviklingen fortsetter, kan dette ramme både barn, unge og voksnes mulighet til å skape, utøve og oppleve kultur. Norsk musikkråd støtter derfor Kulturskolerådet forslag om et nasjonalt utviklingsløft for samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og SFO. Musikkfrivilligheten trenger robuste og faglig sterke kulturskoler som evner å være et ressurssenter i eget lokalmiljø. Dette er også i tråd med anbefalingen i NOU 2025: 7 om å styrke samarbeidet mellom barnehager, grunnskoler, kulturskole, SFO og frivillig musikkliv i lokalsamfunnene. [1] https://pure.au.dk/ws/files/120303932/ME_resultatrapport_2016.pdf
Noregs Mållag · 26. oktober 2026Høyringsinnspel frå Noregs Mållag
Nynorsk må vere ein del av leseløftet I kapittel 266, post 21 er det føreslått å løyve 78 millionar til tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter. Ikkje éi krone av desse er øyremerkt nynorsktiltak. Når storsatsinga på lesing no held fram, må det takast språkpolitiske omsyn. Utan å øyremerke midlar til nynorsktiltak, kan ein risikere at dei store løyvingane til lesetiltak berre bidreg til endå meir lesing på bokmål. Det offentlege har etter språklova eit særleg ansvar for å fremje nynorsk, men når ein ikkje stiller språkkrav, går store statlege løyvingar i realiteten til å fremje bokmål, stikk i strid med den gjeldande språkpolitikken. Både dei elevane som har nynorsk som hovudmål, og dei som lærer det som sidemål, treng å lese meir nynorsk. Då må det satsast meir på nynorsk, og midlane må følgje med. Det må vere eit overordna prinsipp at statlege midlar bidreg til eit tilbod på både nynorsk og bokmål. Utan øyremerking risikerer me at pengane først og fremst gjer det gode tilbodet på bokmål endå betre, og gjer gapet i tilbodet mellom bokmål og nynorsk større. Regjeringa må difor øyremerke midlar til nynorsk i leseløftet, slik at satsinga vert eit leseløft for heile Noreg – ikkje ein ny flaum av bokmål til nynorskelevar. Me føreslår difor at 6 av dei 60 millionane av midlane til diverse tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter på post 21 går til øyremerkte nynorsktiltak. Læringsressursar på nynorsk I samband med at opplæringslova vart vedteken i 2023, gjorde Stortinget eit oppmodingsvedtak om å gjennomføre ei kunnskapsinnhenting rundt omfanget av bruken av læringsstøttande ressursar i opplæringa som ikkje ligg føre på både nynorsk og bokmål. Deretter skulle regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei vurdering av i kva grad dette påverkar særleg nynorskelevane sin rett til opplæring på eige språk. Som fylgje av oppmodingsvedtaket fekk NIFU i oppdrag å utføre kunnskapsinnhentinga, og rapporten frå NIFU viser at det finst færre læringsressursar på nynorsk enn på bokmål, at dei nynorske ressursane kan vere vanskelege å finne, og at ressursane som blir brukte i skulen, i mange tilfelle er på bokmål. Det er alvorleg for nynorskelevane. Eit fleirtal på Stortinget er samde i det og gjekk i juni i år saman om eit vedtak som seier at definisjonen av læremiddel må utvidast til å gjelde læringsressursar. Trass i dette meiner Kunnskapsdepartementet no å ha fylgt opp Stortingets vedtak om læringsstøttande ressursar på begge målformer, utan å innføre sterkare krav eller prioritere nye midlar. Utdanningsdirektoratet har sjølv konkludert med at det trengst tiltak, men departementet vil ikkje prioritere nye midlar til arbeidet i statsbudsjettet for 2027. I praksis seier ein her at noko bør gjerast, men at ein ikkje vil gjere noko. Når kunnskapsinnhentinga dokumenterer at nynorskelevane har dårlegare tilgang til læringsressursar på sitt eige språk, er det ikkje godt nok å svare med at tiltaka Utdanningsdirektoratet sjølv kan gjere innanfor eksisterande rammer er nok. Tiltaka Utdanningsdirektoratet føreslår, gjeld justeringar av tilskotsordningar som ikkje femner om dei største produsentane av læringsressursar. I tillegg dreier det seg om informasjon og rettleiing. Informasjon og rettleiing kan ikkje i seg sjølv skape fleire nynorske ressursar, og tiltak utan tilstrekkeleg finansiering er ikkje nok til å rette opp den dokumenterte skeivskapen. Det er ikkje nok å kartleggje problemet og seie at vedtaket er følgt opp. Nynorskelevane treng handling som monnar. Me føreslår difor å opprette ei støtteordning for omsetjing av slike ressursar i Utdanningsdirektoratet. Grunntilskot til Norsk Barneblad Norsk Barneblad har sidan 1887 stimulert barn med lese- og skriveglede. Ved å vere ein truverdig og inspirerande inngang til lesing på tvers av sjangrar og kommersielle interesser, fremjar barnebladet barns språklege, medskapande og demokratiske medvit. Norsk Barneblad er ein ressurs inn i lese- og skriveopplæringa som gjev tilgang på nytt lesestoff på nynorsk med stor sjangervariasjon. Bladet blir brukt i mange klasserom og kjem med lærarrettleiing frå 4. til 7. steg. Me føreslår eit grunntilskot til Norsk Barneblad på 1.000.000 til arbeidet med å styrke leseopplæringa. Nynorske læremiddel i høgare utdanning Læremiddelordninga for høgare utdanning under HK-direktoratet fungerer framleis ikkje for å auke læremiddeltilfanget på nynorsk. Det er nesten berre Det Norske Samlaget som nyttar høvet i ordninga, og breidda blant fagområde er for svakt. Me meiner ordninga for nynorskbøker bør skiljast frå resten av ordninga. Medan små fag og samiske bøker er lågopplagsbøker, er behovet for pensum på nynorsk mest for høgopplagsbøker (pensum i store fag). Samla sett må ordningane aukast, og målsetninga om språkleg jamstilling må ikkje verte svekkja, sjølv om trusselen frå engelsk er større. Auka tilfang på nynorsk fører både til mindre engelsk, og meir nynorsk i høgare utdanning. Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk I kapittel 7.3.4 og 7.3.6 i Prop. 108 L (2019–2020) Språklova viser Kunnskapsdepartementet nokre av dei mest sentrale utfordringane for nynorsk i skulen. For å nå måla i 7.4 om at «[d]et skal leggjast til rette for at nynorskelevar og bokmålselevar får eit likeverdig høve til meistre eige språk», trengst det nye tiltak. Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har lagt fram ein rapport som samlar kunnskapsgrunnlaget om fråfall frå nynorsk gjennom skuleløpet. Rapporten peikar på systematiske årsaker til at elevar byter hovudmål frå nynorsk til bokmål i løpet av skulegangen. I tiltaksdelen av rapporten vert det lista opp konkrete tiltak for å redusere fråfallet frå nynorsk, og det er naudsynt med tiltak gjennom opplæringspolitiske ordningar og føringar, i lærarutdanningane og ved kvar enkelt skule. Me meiner det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen. Det er ein viktig del av sektoransvaret for språk som KD har.
870 236 832 · 26. oktober 2026Kunst og design i skolen bidrar til en mer praktisk og skapende skole
Til Utdannings- og forskningskomiteen Fra Kunst og design i skolen Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 Kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 75 Grunntilskudd Kunst og design i skolen bidrar til en mer praktisk og skapende skole I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn varsler regjeringen en satsing på praktisk læring, blant annet gjennom utvikling av pedagogiske ressurser og kompetansehevende tiltak. Kunst og design i skolen (KDS) støtter målet om en mer praktisk og variert skole. For å lykkes må elevene få arbeide praktisk med ulike materialer, verktøy og teknikker, og møte lærere med solid fagkompetanse. Praktisk og skapende arbeid utvikler elevenes håndlag, kreativitet, problemløsningsevne og evne til kritisk refleksjon. Dette forutsetter at kunst-, design- og håndverksfagene får tilstrekkelig plass, ressurser og gode rammevilkår i opplæringen. KDS bidrar med faglige ressurser og kompetanseutvikling Kunst og design i skolen er en nasjonal fag- og interesseorganisasjon som arbeider for å styrke kunst-, design- og håndverksfagenes plass i hele opplæringsløpet. Gjennom faglige ressurser, kompetansehevende tiltak, nettverk og politisk påvirkningsarbeid bidrar KDS til å støtte lærere og studenter og utvikle kvaliteten i undervisningen. Eksempler på konkrete tiltak vi tilbyr: Faglige ressurser for lærere Tidsskriftet FORM er Norges eneste fagdidaktiske tidsskrift for kunst-, design- og håndverksfagene gjennom hele opplæringsløpet. Det formidler undervisningsopplegg, fagartikler, forskning, praksiseksempler og fagpolitisk debatt. FORMbanken gir medlemmene digital tilgang til et omfattende arkiv med fagdidaktisk innhold og undervisningsressurser. KDS utvikler og formidler også åpne ressurser som støtter lærernes arbeid med blant annet tegning, trearbeid, materialforståelse og praktisk ferdighetsutvikling. Praktisk læring og håndverkskompetanse Gjennom prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd utviklet KDS åpne ressurser som skal styrke barn og unges praktiske håndlag og kunnskap om tre. Gjennom prosjektet Tegneglede, i samarbeid med Kunst i skolen, har KDS bidratt til å utvikle ressurser som inspirerer ansatte i barnehager og SFO til å arbeide kreativt med tegning sammen med barn. KDS arrangerer kurs, seminarer og konferanser og samarbeider med lærerutdanninger, museer og andre fagmiljøer for å styrke kompetanse og fagutvikling. Fagpolitisk arbeid for bedre rammevilkår KDS arbeider aktivt for at kunst- og håndverksfaget skal ha gode vilkår i skolen. Vi løfter særlig fram behovet for formell fagkompetanse hos lærerne, egnede verksteder med nødvendig verktøy og utstyr, tilstrekkelig tid til praktisk arbeid og bedre muligheter for individuell veiledning av elevene. Manglende prisjustering gir redusert aktivitet Kunst og design i skolen (KDS) er en del av Seilet – Huset for kunst og kultur i skolen, et nasjonalt ressursmiljø for kunst- og kulturfagene i opplæringen. Vi verdsetter forutsigbarheten i den treårige tilskuddsordningen. Utfordringen er at dersom grunntilskuddet til nasjonale ressursmiljøer (kap. 225, post 75) videreføres uten prisjustering, innebærer det i praksis en reduksjon i organisasjonenes handlingsrom. KDS har 1 300 betalende medlemmer, og når ut til lærere, studenter og fagmiljøer over hele landet gjennom tidsskriftet FORM, digitale ressurser, kurs, konferanser og fagpolitisk arbeid. Med begrensede administrative ressurser leverer organisasjonen et bredt nasjonalt tilbud som bidrar til kompetansedeling, fagutvikling og en sterkere posisjon for kunst-, design- og håndverksfagene i opplæringen. Skolene trenger tilgang til faglige ressurser og kompetanseutvikling for å kunne realisere ambisjonene om en mer praktisk og variert skole. Samtidig er KDS og samarbeidet på Seilet avhengig av at driftsrammene står i forhold til de faktiske kostnadene. En svekket økonomi truer ikke bare organisasjonenes aktivitet, men også det nasjonale fagmiljøet og samarbeidet som er bygget opp gjennom flere år på Seilet. Uten prisjustering vil økte kostnader redusere KDS' mulighet til å opprettholde og videreutvikle tilbudet vi i dag har. Vi ber følgende merknad føres inn i statsbudsjettet: Endring av budsjettforslag for 2027, post 75 Grunntilskudd Følgende setning legges til: Kunst og design i skolen ber komiteen gå inn for å prisjustere post 75, kapittel 225, som et minimum, og styrke støtten til organisasjonen og de øvrige organisasjonene på Seilet, slik at vi kan fortsette å utvikle og bidra med tiltak for en mer praktisk og variert skole. Med vennlig hilsen Kunst og design i skolen
Aktivitetsalliansen · 26. oktober 2026Mer læring trenger ikke bety mer stillesitting
Når elevene lærer, skal de få konsentrere seg. Når de har pause, skal de få bevege seg. Gjennom skoledagen skal de få brukt både hodet og kroppen. Aktivitetsalliansens høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen – statsbudsjettet 2027 Budsjettområder: Kap. 226 post 21 – kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, og post 63 – tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn. Stortinget har allerede vedtatt ambisjonen Allerede 7. desember 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen fremme en sak om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Ambisjonen var ikke å legge enda en kroppsøvingstime inn i timeplanen, men å finne løsninger som gir alle elever mer aktivitet gjennom skoledagen. Ni år senere er det grunn til å spørre hvordan denne ambisjonen kan omsettes i praksis. Vi trenger ikke en modell der alle skoler må gjøre det samme. Men vi trenger et tydelig nasjonalt mål, gode praktiske løsninger og systematisk læring fra skoler som lykkes. En skole som gir rom for både konsentrasjon og bevegelse De siste PISA-resultatene har igjen reist spørsmål om hvordan vi kan styrke læringen i norsk skole. Det er nødvendig å diskutere faglige resultater. Men vi bør også spørre hvordan selve skoledagen kan organiseres for å gi elevene bedre forutsetninger for læring, trivsel og utvikling. Barn og unge tilbringer store deler av hverdagen på skolen. Likevel er mye av skoledagen organisert rundt stillesitting, mens fysisk aktivitet i hovedsak forbindes med kroppsøving og friminutt. Mer læring trenger ikke bety mer stillesitting. Og mer bevegelse trenger ikke bety mindre læring. Fysisk aktivitet har godt dokumenterte positive effekter på barn og unges helse. Forskning viser også at bevegelse kan støtte konsentrasjon, eksekutive funksjoner, trivsel og læringsforutsetninger, selv om effektene på faglige prestasjoner varierer. Det er derfor ikke nødvendig å gjøre all undervisning fysisk aktiv. Vi trenger derimot en skolehverdag som veksler bedre mellom konsentrert fagarbeid, aktivitet og pauser. Den aktive og konsentrerte skoledagen I Estland har satsingen Schools in Motion utviklet en helhetlig tilnærming til bevegelse i skolen, blant annet gjennom aktive friminutt, fysisk aktiv læring, elevmedvirkning og uteområder som inviterer til aktivitet. Estland er samtidig et land Norge har grunn til å studere når vi sammenligner skolesystemer og læringsresultater. Det betyr ikke at Estlands PISA-resultater kan forklares med satsingen på fysisk aktivitet. Men det viser verdien av å undersøke hvordan andre land organiserer skolehverdagen og utvikler gode løsninger. Vi bør måle for å lære, sammenligne for å forstå og bruke kunnskapen til å bli bedre. Aktivitetsalliansen mener Norge bør utvikle og prøve ut en helhetlig modell for den aktive og konsentrerte skoledagen, der fysisk aktivitet inngår som en naturlig del av skolens organisering, uten å gå på bekostning av konsentrert undervisning. Det kan handle om aktive pauser, undervisning ute, fysisk aktiv læring når det er pedagogisk hensiktsmessig, og friminutt som faktisk gir mulighet til bevegelse og lek. Skolen kan utjevne forskjeller Barns muligheter til fysisk aktivitet utenfor skolen varierer med familiens økonomi, nærmiljø, transportmuligheter og tilgang til organiserte tilbud. Skolen er en av få arenaer som når alle barn, uavhengig av foreldrenes ressurser. Når bevegelse blir en naturlig del av skoledagen, får flere barn mulighet til å oppleve mestring, fellesskap og bevegelsesglede. Aktivitetene må være inkluderende og tilpasset ulike forutsetninger. Det er et viktig folkehelsetiltak, men også en investering i en skolehverdag der flere elever kan trives og lære. Statsbudsjettet har allerede virkemidler som kan brukes til dette. To forslag til virkemidler Gjennom kap. 226 post 21 kan det utvikles og prøves ut modeller for en mer aktiv og variert skoledag, mens post 63 kan bidra til utstyr og læringsarenaer som gjør modellene gjennomførbare i praksis. 1. Kap. 226 post 21: Utvikle, prøve ut og evaluere modeller for en aktiv og konsentrert skoledag Aktivitetsalliansen ber komiteen om å bruke satsingen på en mer praktisk, variert og motiverende skole til å utvikle, prøve ut og evaluere modeller som gir elevene mer fysisk aktivitet og mindre sammenhengende stillesitting gjennom skoledagen, samtidig som det legges til rette for konsentrert fagarbeid. Arbeidet bør bygge videre på Stortingets vedtak fra 2017 om daglig fysisk aktivitet og gi rom for lokale løsninger. Utprøvingen bør følges av systematisk evaluering av fysisk aktivitet, trivsel og læringsutbytte, slik at erfaringene kan brukes i den videre utviklingen av skolen. Erfaringer fra blant annet Estlands Schools in Motion bør inngå i kunnskapsgrunnlaget. 2. Kap. 226 post 63: La utstyr og læringsarenaer legge til rette for mer aktivitet gjennom skoledagen Aktivitetsalliansen ber komiteen om å tydeliggjøre at tilskudd under kap. 226 post 63 også skal kunne brukes til utstyr og læringsarenaer som legger til rette for fysisk aktivitet, lek, aktiv læring og undervisning ute. Det bør prioriteres løsninger som er inkluderende, kan brukes av mange elever gjennom hele skoledagen og gir varig nytte. Erfaringer fra tiltakene bør deles slik at skoler og skoleeiere kan lære av løsninger som fungerer. Vi trenger ikke å velge mellom faglige ambisjoner og en mer aktiv skolehverdag. Dette er ambisjoner som utfyller hverandre. Skolen skal utvikle både kunnskap og mennesker. Da må elevene få bruke både hodet og kroppen. Kilder Kunnskapsdepartementet: Prop. 1 S (2026–2027), kap. 226 post 21 og 63. Stortinget: Vedtak nr. 106, 7. desember 2017, om én times daglig fysisk aktivitet i grunnskolen. OECD: PISA-resultater for Norge og Estland. University of Tartu: Schools in Motion (Liikuma Kutsuv Kool). Helsedirektoratet: Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet for barn og unge. WHO (2020): Guidelines on physical activity and sedentary behaviour.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) · 26. oktober 2026FUBs innspill til Statsbudsjettet 2027 - svar på spørsmål FUB fikk under høringen 20.10.26
FUB takker for at vi fikk delta i budsjetthøringen 20.10.26. Komitemedlem Hege Bae Nyholt stilte spørsmål til FUB om vi kan si noe om konsekvensene av manglende rekruttering av barnehagelærere, og om vi ser for oss andre tiltak enn kun sletting av studiegjeld for å styrke rekrutteringen? Manglende rekruttering av barnehagelærere Bedre bemanning i barnehagen bidrar til å utjevne sosiale ulikheter, forhindre frafall senere i livet og gi alle barn trygge rammer der de blir sett og opplever mestring. Barn som går i barnehagen har høyere sannsynlig­het for yrkesaktivitet, høyere inntekt, redusert rusmisbruk, færre tenåringsgraviditeter og lavere omfang av trygdeytelser. I stortings­meldingen Tid for lek og læring, vises det til forskning som sier at for hver krone man investerer i barnehagetiltak, får man en brutto gevinst på mellom 1,4 til 4,5 kroner. Til tross for denne kunnskapen, har vi havnet i en alvorlig bemanningskrise i barnehagesek­toren, med nesten dobbelt så høyt sykefravær som andre yrker, lav rekruttering til sektoren, og ansatte som slutter på grunn av høyt arbeidspress. Bemanningskrisen truer kvalite­ten på barnehagetilbudet – det haster med å få styrket bemanningsnormen. FUB ønsker en styrket bemanningsnorm, 5:1 og 2:1, og vi ønsker at pedagogenes plantid må holdes utenfor bemanningsnormen. Her kan vi vise til en fersk rapport fra Telemarksforskning, utarbeidet på vegne av samvirkeforetaket IBID, som foreslår en endring av hvordan grunnbemanningen i barnehagene kan beregnes, og mulige effekter av dette. Beregningen tar hensyn til at pedagogiske ledere har oppgaver som medfører at de i deler av arbeidstiden ikke er til stede med barna. (https://telemarksforsking.no/publikasjoner/barnehagenes-bemanningsutfordringer/4776/). En slik styrking av normen vil føre til økt behov for ansatte, men vi tror samtidig at barnehagen blir en mer attraktiv arbeidsplass for ansatte generelt og barnehagelærere spesielt. Dette viser også en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjennomført blant barnehagelærere i Bergen. Om lag én av tre barnehagelærere i undersøkelsen forteller at de vurderer å forlate yrket. For å få dem til å bli, peker medlemmene på bedre og reell bemanning i hele åpningstiden, samt skjermet tid til pedagogisk planlegging, som de mest avgjørende tiltakene. Slik ønsker FUB å styrke rekrutteringen: FUB mener det er flere områder det bør satses på: En styrket bemanningsnorm, 5:1 og 2:1, og vi ønsker at pedagogenes plantid må holdes utenfor bemanningsnormen. Dersom barnehagen virkelig skal betraktes som det første trinnet i utdanningsløpet, må det være synlig både i prioriteringene og i budsjettpostene – barnehagene må satses på. Det må åpnes for flere yrkesgrupper inn i barnehagene. Bemanning, og bemanningens kompetanse er viktig for kvalitet i barnehagetilbudet og for å beholde barnehagelærere i sektoren. FUB er positive til at andre yrkesgrupper kan bidra i barnehagen, men understreker at dette må være et supplement til – ikke en erstatning for – barnehagelærerne. Her skulle vi ønske at det ble sett mer på hvordan andre yrkesgrupper kan inngå som supplement uten å erstatte pedagogisk kompetanse, og hvordan barnehagen kan fungere som arena for tverrfaglig samarbeid med PPT, helsetjenester og andre kommunale tjenester. Mangel på kvalifiserte ansatte er en stor utfordring, særlig i distriktene. Her ser vi at ABLU, Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, er et tiltak der man kan gi ansatte som allerede jobber i barnehagen og som har lyst til å fortsette å jobbe i barnehagen, en utdannelse som barnehagelærer. Norge mangler tusenvis av barnehagelærere, og ABLU er et viktig tiltak for å beholde og øke pedagogtettheten. Vår vurdering er at antall ABLU-studieplasser bør økes. Det må jobbes for å få flere menn inn i barnehagene. Her kan vi vise til satsinger som Gutter og barnehage (https://www.nhogeneo.no/bransjer/barnehager/barnehagekampanje-2025/gutter-og-barnehage/), Hvor er mine brødre (https://www.oslomet.no/om/sam/oslomet-holmlia/hvor-er-mine-brodre) og Menn i helse (https://mennihelse.no/). Sørge for at barnehagene har gode vikarordninger, der barnehagen har tilgang til kompetente vikarer. Barnehagelærere bør få samme mulighet til sletting av studiegjeld som lærere i skolen.
Dysleksi Norge · 26. oktober 2026Høringssvar fra Dysleksi Norge
Dysleksi Norge benyttet den muntlige høringen til å snakke om behovet for faglige retningslinjer. Det er helt avgjørende at dette arbeidet kommer i gang så raskt som mulig. Vi viser til tidligere innsendte innspill og vil i det følgende utdype de spørsmålene som ble reist under høringen. Finnes det ikke allerede støttemateriell? Er det virkelig nødvendig med faglige retningslinjer, eller er det lokal kompetanse som har mest å si? Ja, det er behov for faglige retningslinjer om spesifikke lærevansker. Utdanningsdirektoratet skriver selv på sine nettsider at det ikke finnes retningslinjer for utredning og vurdering av spesifikke matematikkvansker. Når det gjelder dysleksi, ser vi at stadig flere skoler bygger opp lokal kompetanse og gjennomfører egne utredninger. Dette kan være positivt, men det er fortsatt uklart hvilken funksjon slike utredninger skal ha, og hvordan de skal brukes i oppfølgingen av elevene. For språkforstyrrelser (DLD) er situasjonen enda mer utfordrende, med begrenset kompetanse og få tilgjengelige hjelpetilbud mange steder i landet. PPT er den sakkyndige instansen i saker som gjelder opplæring. Lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker betraktes i hovedsak som opplæringsrelaterte utfordringer, ikke som helsetilstander. Dersom PPT ikke kan bistå, finnes det ofte heller ikke et relevant tilbud i helsevesenet/spesialisthelsetjenesten. I praksis risikerer elever å falle mellom ulike systemer, og hjelp kommer først når vanskene har utviklet seg til alvorlige psykiske eller sosiale utfordringer. Dette kan vi ikke akseptere. Det er behov for faglige retningslinjer som beskriver hvordan elever med spesifikke lærevansker skal fanges opp, utredes og følges opp. Faglige retningslinjer står ikke i motsetning til lokal kompetanse. Tvert imot trenger vi begge deler. Lokalt handlingsrom og kompetanse må bygge på et felles kunnskapsgrunnlag og tydelige faglige standarder. Hvor viktig er kartlegging? Kartlegging er avgjørende. Vi må identifisere hvilke elever som har, eller står i risiko for å utvikle, vansker med lesing, skriving eller matematikk. For å lykkes med dette må skolene bruke verktøy som er egnet til formålet, og det må være en tydelig sammenheng mellom kartlegging og oppfølging. All kartlegging må ha et tydelig formål, hvis ikke er den unyttig. Den logiske sammenhengen er klar: Kartleggingsprøver skal identifisere elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing (m.m). Skolen har plikt til å gi intensiv opplæring til elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing 1. - 4. trinn (m.m.) Likevel har vi i dag begrenset kunnskap om hva som faktisk skjer med elevene som skårer under kritisk grense på kartleggingsprøvene. Vi vet for lite om hvilken oppfølging de mottar, og om tiltakene er tilstrekkelige og virkningsfulle. En faglig retningslinje for lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker bør derfor tydelig beskrive sammenhengen mellom kartlegging (screening etc), utredning (grundig kartlegging for å stille en diagnose), tiltak og oppfølging (som bygger på kartlegging og utredning). Målet må være at identifiserte vansker faktisk utløser relevante og kunnskapsbaserte tiltak, slik at elevene får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig.
Studieforbundet næring og samfunn · 26. oktober 2026Reverser kuttet i studieforbundsordningen for studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartement
Til Utdannings- og forskningskomiteen Høring om Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S (2026-2027) Kap. 254 post 70 – Tilskudd til studieforbund Reverser kuttet i studieforbundsordningen for studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartement Studieforbundet næring og samfunns styre ber Stortinget reversere regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 mill. kroner til 34,8 mill. kroner. Forslaget innebærer et kutt på 48,3 prosent i en ordning som skal bidra til livslang læring, kompetanseutvikling og inkludering i hele landet. Vi er svært tilfredse med delingen av studieforbundsordningen fra 2021, som samlet studieforbund med hovedvekt på arbeidsliv og kompetanseutvikling under Kunnskapsdepartementet. Delingen har gitt en tydeligere sektorpolitisk forankring og styrket studieforbundenes rolle som virkemiddel for kompetanseutvikling i arbeids- og organisasjonslivet. Over 90 % av aktiviteten i studieforbundet næring og samfunn er rettet mot arbeidslivet. Studieforbundet har i de tre siste årene differensiert opplæringstilskuddet utfra aktivitet, kurs rettet mot arbeidslivet og alle andre kurs. Regjeringen foreslår å nesten halvere studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet. Styret opplever at det ikke henger sammen med formålet i Voksenopplæringsloven, som skal fremme livslang læring, bidra til kompetanseutvikling for alle og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Studieforbundene skal blant annet bidra til inkludering, bekjempe utenforskap og styrke kompetansen i et arbeidsliv i stadig omstilling. Studieforbundet næring og samfunns medlemsorganisasjoner styrker kompetanseutvikling i arbeids- og organisasjonslivet gjennom opplæring, etterutdanning og kurs over hele landet. Innen landbruks- og matnæringene tilbyr blant annet Norsk Landbruksrådgivning, Norsvin, Norsk Sau og Geit, Norske Landbrukstjenester og TINE Rådgivning - fagopplæring, rådgivning og kompetanseutvikling som bidrar til bærekraftig produksjon, rekruttering og økt beredskap i samfunnskritiske næringer. Skogkurs og Senter for opplæring i anleggsgartner- og gartnerfaget tilbyr yrkesrettet opplæring innen skogbruk, naturforvaltning og grønn næringsutvikling, viktige næringer i fastlands-Norge og helt sentralt i Norges arbeid med tilpasning til og mot klimaendringene. Flere andre organisasjoner bidrar med fleksible utdanningstilbud for voksne i arbeidslivet innen bygg og anlegg. Studieforbundet har også medlemsorganisasjoner som bidrar med mange ulike kurs innen helse og helsefremmende arbeidsmiljø, mestring og arbeidsrelatert livskvalitet. Jegerorganisasjonene gjennomfører opplæring innen sikkerhet, naturforvaltning og beredskap. Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Norsk Fosterhjemsforening styrker inkludering, deltakelse og brukerkompetanse gjennom opplæring og organisasjonsarbeid. Gjennom våre medlemsorganisasjoner gis det også opplæring i organisasjonsutvikling, demokratiske prosesser og samfunnsdeltakelse, i tråd med målene i Voksenopplæringsloven Flere av studieforbundets medlemsorganisasjoner bidrar dessuten til at voksne arbeidstakere kan kvalifisere seg til fagbrev som praksiskandidater. Teoriforberedende kurs som hjelper kandidater fram til fagprøven, kan inngå i studieforbundenes kursvirksomhet. Studieforbundsordningen fungerer dermed som et viktig supplement til det offentlige utdanningssystemet ved å gjøre veien til fagbrev mer tilgjengelig for voksne som allerede er i arbeid. Studieforbundet næring og samfunn er medlem av Kompetanseforbundet, samarbeidsorganet for studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet. Gjennom samarbeidet utvikles studieforbundenes rolle som virkemiddel for kompetanseutvikling i arbeids- og organisasjonslivet, blant annet innen digitalisering, omstilling og livslang læring. Studieforbundets aktivitet dokumenteres i Kompetanseforbundets statistikkportal. Kompetanseforbundet arbeider også for å synliggjøre læring og kompetanse som er oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. Kursbevis og kompetanseattester gir dokumentasjon på læringsutbytte og kan fungere som døråpnere til realkompetansevurdering i både arbeidsliv og utdanning. Kompetanseattestene er utviklet som et regel- og rammestyrt system for dokumentasjon av ikke-formell opplæring, forankret i Voksenopplæringsloven og i tråd med europeiske prinsipper for synliggjøring av kompetanse. Studieforbundene under Kunnskapsdepartementet har nå tatt kompetanseattestene i bruk, slik at ikke-formell opplæring i større grad kan inngå i realkompetansevurderinger og komme den enkelte deltaker til gode i arbeidsliv og videre utdanning. Dette illustrerer hvordan studieforbundene under Kunnskapsdepartementet også bidrar til å dokumentere, og verdsette kompetanse som ellers risikerer å forbli usynlig. I en tid med økende behov for arbeidskraft, omstilling og livslang læring er dette et viktig bidrag til å mobilisere eksisterende kompetanse i befolkningen. Evalueringen fra BDO av delingen av studieforbundsordningen viser at reformen har styrket studieforbundenes identitet, relevans og sektorforankring. Samtidig pekes det på at mye av potensialet i ordningen fortsatt ikke er realisert. En halvering av tilskuddet vil svekke mulighetene til å videreutvikle den delen av voksenopplæringen, som retter seg mot arbeidsliv, kompetanse og omstilling. Regjeringen viser i budsjettproposisjonen til BDOs evaluering av delingen av studieforbundsordningen. Det varsles samtidig at regjeringen vil gjennomgå ordningen, og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028. En gjennomgang av ordningen bør danne grunnlaget for eventuelle større endringer i finansiering og innretning. En nær halvering av tilskuddet før gjennomgangen er ferdig, kan føre til at kurstilbud og fagmiljøer bygges ned før Stortinget har tatt stilling til hvilken rolle studieforbundene skal ha fremover. Tilbud som forsvinner, kan være krevende å bygge opp igjen. Vi ber derfor Stortinget opprettholde bevilgningen på minst 2026-nivå frem til gjennomgangen er fullført og Stortinget har behandlet den. Dette vil sikre kontinuitet i opplæringen og gi et bedre grunnlag for å videreutvikle ordningen i tråd med arbeidslivets kompetansebehov. Studieforbundet næring og samfunn støtter at tilskuddet under Kunnskapsdepartementet skal gå til opplæring i arbeidslivets kompetansebehov. Dersom det er behov for ytterligere avgrensninger, kan dette ivaretas gjennom forskrift om studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartementet. Det kan tydeliggjøres at tilskuddet skal benyttes til arbeidslivsrettet opplæring, eller ved å avgrense hvilke aktiviteter som skal inngå i tilskuddsgrunnlaget. En slik tilnærming vil styrke måloppnåelsen uten å svekke virksomheten til medlemsorganisasjonene som allerede leverer på Stortingets mål om kompetanseutvikling, inkludering, beredskap og omstilling. Et kutt på 48,3 prosent vil ikke bare ramme studieforbundenes medlemsorganisasjoner, men redusere kompetanseutvikling, beredskap, næringsutvikling, inkludering og demokratisk deltakelse i lokalsamfunn over hele landet. Anmodning til Stortinget Studieforbundet næring og samfunns styre ber Stortinget: Reversere det foreslåtte kuttet i kap. 254 post 70. Opprettholde bevilgningen på minst 2026-nivå. Sikre forutsigbare rammevilkår for studieforbund som bidrar til kompetanseutvikling, inkludering og beredskap i hele landet. Før Stortinget tar stilling til eventuelle større endringer i ordningen, bør den varslede gjennomgangen av studieforbundsordningen fullføres. Inntil da bør bevilgningen opprettholdes slik at studieforbundene kan videreføre den kompetanseutviklingen, inkluderingen og beredskapsbyggingen som ordningen er opprettet for å støtte.
NHO Reiseliv · 26. oktober 2026Svar på oppfølgingsspørsmål i muntlig høring
Vi viser til den muntlige høringen i Utdannings- og forskningskomiteen 23. oktober om Prop. 1 S tildelt Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2027. Svar til representant Holmås Eidsvold: Som vi skriver i vårt skriftlige høringsinnspill til Prop. 1 S for budsjettåret 2027, er NHO Reiseliv positiv til ordningen Fagbrev på jobb. Ordningen fører samtidig med seg ulike problemstillinger: For det første er ordningen Fagbrev på jobb frivillig for fylkeskommunene å tilby, og er derfor heller ikke en søkbar ordning. Istedenfor kommer kandidat, arbeidsgiver og fylkeskommunen til enighet om å inngå en Fagbrev på jobb-kontrakt, dersom vilkåret om minimum relevant arbeidserfaring foreligger. Det innebærer at tilgjengeligheten og bruken av ordningen kan variere – avhengig av hvordan fylkeskommunene velger å innrette opplæringstilbudet til voksenmålgruppen. For det andre kan de økonomiske rammene påvirke omfanget av ordningen. Det statlige tilskuddet dekker deler av kostnadene knyttet til gjennomføringen, slik som lærlingtilskudd og gjennomføringen av fag- og svenneprøver. Samtidig kan fylkeskommunene ha ytterligere kostnader knyttet til administrasjon, veiledning og oppfølging av kandidatene. For fylkeskommuner med krevende økonomiske rammer, kan frivillige ordninger som Fagbrev på jobb, innebære at man prioriterer ned en utdanningsvei som kan vise til gode resultater og høy gjennomføringsgrad. For kandidater med utenlandsk bakgrunn, erfarer vi også at voksne med relevant arbeidserfaring fra hjemlandet og tilstrekkelige norskkunnskaper, i noen tilfeller får opplæring gjennom modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MVOV) fremfor Fagbrev på jobb. Det betyr at kandidatene må til den lokale skolen for å følge undervisning i fellesfagene norsk og samfunnskunnskap (som kandidatene i Fagbrev på jobb er fritatt). Dette kan være krevende, dersom det er lange avstander mellom skolene som tilbyr fagene og lærebedriften og/eller kandidatens hjemsted. På den annen side registrerer vi at i fylker der man sliter med å starte opp ordinære ungdomsklasser, og næringslivet har et udekket kompetansebehov, kompenserer fylkeskommunene i større grad å prioritere Fagbrev på jobb-ordningen. Kandidatene gis da undervisning og individuell oppfølging fram mot femtimers skriftlig eksamen og senere fag- eller svenneprøve. Erfaringene med kandidatene som tegner en Fagbrev på jobb-kontrakt, er at disse både er motiverte og faglig dyktige. Ordningen gir derfor gode muligheter til å oppnå fagbrev samtidig som kandidatene er i jobb. NHO Reiselivs hovedanliggende er at voksne arbeidstakere må få tilgang til mer effektive kvalifiseringsløp som møter våre medlemmers behov for faglært kompetanse. Fagbrev på jobb har vist seg å være en viktig vei for å formalisere kompetansen til voksne som allerede er i arbeid. Ordningens innretning og finansiering bør derfor legge til rette for at den kan benyttes der arbeidslivet etterspør den. Med vennlig hilsen NHO Reiseliv
Spillavhengighet Norge · 26. oktober 2026Høringsinnspill fra Spillavhengighet Norge
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Innspillet viser til Kunnskapsdepartementets budsjett, særlig kapittel 226: Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, kapittel 260: Universiteter og høyskoler, kapittel 275: Tiltak for høyere utdanning og forskning, og kapittel 285: Norges forskningsråd. Innledning Spillavhengighet Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som arbeider for å forebygge spilleavhengighet og hjelpe mennesker som rammes av pengespill og problematisk dataspilling. Gjennom våre selvhjelpsgrupper, svartjeneste og øvrige tilbud møter vi daglig mennesker som opplever alvorlige økonomiske, sosiale og psykiske konsekvenser av spilleproblemer. Spilleavhengighet er en samfunnsutfordring som berører langt flere enn den enkelte som spiller. Konsekvensene kan ramme hele familier, påvirke barn og unges oppvekstvilkår og skape utfordringer i møte med helsevesenet, skolen, NAV og andre offentlige tjenester. Samtidig utvikler spillmarkedet seg raskt. Nye digitale produkter, pengespillignende mekanismer i dataspill og stadig mer tilgjengelig pengespillreklame i sosiale medier, spill og på streamingplatformer, gjør at barn og unge møter økonomiske risikomekanismer på nye arenaer. Spillavhengighet Norge mener derfor at utdannings- og forskningssektoren må få en tydeligere rolle i arbeidet med å forebygge spilleproblemer, identifisere mennesker som trenger hjelp og utvikle kunnskap om framtidige utfordringer. Regjeringens Handlingsplan mot spilleproblemer 2026–2029 legger særlig vekt på barn og unge, tidlig identifisering, kunnskapsutvikling og forebygging. Skal ambisjonene nås, bør det også forankres tydeligere i utdanningssektoren. Vi ønsker særlig å løfte fire områder: Spilleavhengighet må få en tydeligere plass i skolens forebyggende arbeid Norsk skole har over lang tid hatt en viktig rolle i det forebyggende arbeidet mot alkohol, narkotika og andre rusmidler. Gjennom undervisning om helse, livsmestring, rus og risikofaktorer får elever kunnskap som kan bidra til å forebygge skadelig atferd. Vi mener det er på tide at pengespill, spilleavhengighet og problematiske spillmekanismer får en tilsvarende tydelig plass i dette arbeidet. I læreplanverkets tverrfaglige tema «Folkehelse og livsmestring» omtales blant annet rusmidler, mediebruk, forbruk og personlig økonomi. Dette gir allerede et naturlig grunnlag for å arbeide med spilleproblematikk, men vi mener temaet må synliggjøres bedre gjennom konkrete undervisningsressurser og tydeligere forventninger til skolene. Barn og unge møter i dag spillmekanismer som tidligere i stor grad var forbeholdt voksne. Lootbokser, virtuelle valutaer, skinbetting, kjøp i dataspill og andre belønningsmekanismer kan gjøre det vanskelig å skille mellom underholdning, forbruk og økonomisk risikotaking. Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 viser at 86 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år spiller dataspill. Blant 14–18-åringene oppgir 60 prosent at de har fått reklame for pengespill eller gambling på nettet. Dette viser hvor viktig det er at barn og unge får kunnskap om spillenes virkemidler, økonomiske risikoer og hvordan problematisk spilleatferd kan utvikle seg. Vi ønsker samtidig å understreke at dataspilling i seg selv ikke er et problem. For mange barn og unge er dataspill en viktig sosial arena som gir mestring, fellesskap og glede. Forebyggende undervisning må derfor være kunnskapsbasert, nyansert og bidra til forståelse framfor stigmatisering. Vi mener undervisningen bør tilpasses elevenes alder og utvikling. På barnetrinnet kan det være naturlig å arbeide med pengebruk, digitale kjøp og påvirkning, mens ungdomstrinnet og videregående skole i større grad kan ta opp pengespill, avhengighetsmekanismer, gjeld, markedsføring og konsekvenser for psykisk helse og relasjoner. Detaljene for dette kan utarbeides gjennom høringer eller dialog med fagområdet. Forebygging må ikke være avhengig av at den enkelte skole eller lærer selv tar initiativ. Vi mener det bør utvikles nasjonale, kvalitetssikrede undervisningsressurser i samarbeid mellom utdanningsmyndigheter, relevante fagmiljøer og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Når spilleavhengighet blir et tydelig tema i forhold til forebygging på skolen, mener vi det samtidig vil øke foreldres interesse for temaet. Spillavhengighet Norge ber komiteen arbeide for at: Pengespill, spilleavhengighet og problematiske spillmekanismer får en tydeligere plass i skolens forebyggende arbeid, på linje med undervisning om alkohol og andre rusmidler. Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utvikle eller videreutvikle alderstilpassede undervisningsressurser om spilleproblemer. Skolene får tilgang til kunnskapsbaserte verktøy og relevant kompetanse, slik at undervisningen kan gjennomføres uavhengig av lokale ressurser. Kompetanse om spilleavhengighet må styrkes i høyere utdanning og profesjonsutdanningene Gjennom vårt arbeid møter vi mennesker som har vært i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet uten at spilleavhengigheten er blitt identifisert, forstått eller tilstrekkelig fulgt opp. På samme måte møter vi personer ansatt i helseapparatet som ønsker kompetanseheving på temaet. Det er enkelte videreutdanninger for helsepersonell der Spillavhengighet Norge har vært inne med konkrete innspill til utdanningen og fungert som en del av en referansegruppe for innføring av temaet i læreplanen. Vi oppfattet gjennom dette arbeidet at kunnskapen var meget velkommen. Vi mener tematikken også blir mer relevant når en ser de fysiske og psykiske konsekvensene av økonomisk stress. Spilleproblemer kan komme til uttrykk gjennom økonomiske vanskeligheter, psykiske belastninger, samlivskonflikter, fravær fra arbeid eller utdanning og andre livskriser. Den underliggende spilleproblematikken er ikke nødvendigvis synlig for fagpersonene som møter den enkelte. Dette gjør kompetanse om spilleavhengighet relevant langt utover spesialiserte behandlingstilbud. Vi mener det er nødvendig å styrke kunnskapen om spilleavhengighet i utdanninger som kvalifiserer til arbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner. Dette gjelder særlig utdanninger innen medisin, psykologi, sykepleie, sosialt arbeid, barnevern, vernepleie og andre helse- og sosialfaglige profesjoner. Også lærerutdanningene bør gi framtidige lærere bedre forutsetninger for å forstå problematisk spilleatferd, møte elever som selv opplever spilleproblemer, og identifisere barn som lever i familier der spilleavhengighet skaper utrygghet. Det er samtidig viktig at kompetansen ikke begrenses til kjennskap til diagnoser og behandlingsmetoder. Fagpersoner trenger kunnskap om hvordan spilleavhengighet påvirker økonomi, familierelasjoner, tillit, skam og hjelpesøkende atferd. De må også kjenne til hvordan pårørende kan bli rammet, og hvilke hjelpe- og støttetilbud som finnes. Spillavhengighet Norge mener at erfaringene til spilleavhengige og pårørende må inngå i kompetanseutviklingen. Brukermedvirkning og erfaringskompetanse kan bidra til at framtidige fagpersoner får bedre forståelse av utfordringene mennesker står i, og hvorfor det kan være vanskelig å oppsøke eller ta imot hjelp. Vi etterlyser ikke egne omfattende studieemner om spilleavhengighet i alle relevante utdanninger, men ønsker at grunnleggende kompetanse bør inngå som en naturlig del av undervisningen om avhengighet, psykisk helse, krisehåndtering, økonomiske problemer og arbeid med sårbare familier. Det bør også legges til rette for tverrfaglige undervisningsopplegg og etter- og videreutdanning for yrkesgrupper som allerede møter denne problematikken. Spillavhengighet Norge ber komiteen arbeide for at: Kompetanse om pengespillproblemer, problematisk dataspilling og konsekvenser for pårørende blir bedre integrert i relevante profesjonsutdanninger. Regjeringen vurderer hvordan nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfaglige utdanninger kan bidra til å sikre nødvendig kompetanse. Det utvikles relevante etter- og videreutdanningstilbud for fagpersoner i helsevesenet, skolen og andre offentlige tjenester. Bruker- og pårørendeerfaringer blir en naturlig del av kunnskapsformidlingen. Styrket forskning på moderne spilleproblemer og framtidige utfordringer Pengespillmarkedet og den digitale spillindustrien utvikler seg raskt. Nye produkter, teknologiske løsninger og markedsføringsmetoder kan endre hvordan mennesker eksponeres for spill, og hvilke mekanismer som bidrar til utvikling av spilleproblemer. Vi mener det er avgjørende at forskning og kunnskapsutvikling holder tritt med denne utviklingen. Tradisjonelle pengespill eksisterer nå side om side med digitale produkter som kan inneholde pengespillignende mekanismer. Lootbokser, skinbetting, virtuelle valutaer, prediksjonsmarkeder og andre digitale løsninger reiser nye spørsmål om økonomisk risiko, forbrukeratferd, avhengighet og regulering. Samtidig åpner teknologisk utvikling for mer persontilpasset markedsføring og nye metoder for å påvirke forbrukernes atferd. Det er behov for mer forskning på hvordan slike mekanismer påvirker barn, unge og andre sårbare grupper, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk virker. Vi mener også det er nødvendig å undersøke sammenhengen mellom pengespillproblemer og andre samfunnsutfordringer, som gjeld, psykisk uhelse, utenforskap, kriminalitet og belastninger på pårørende. Spillavhengighet Norge er særlig opptatt av forskning som kan omsettes til praktiske tiltak. Kunnskapen må kunne brukes av skoler, helsepersonell, myndigheter, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med forebygging og hjelp. Det bør derfor legges større vekt på tverrfaglig forskning som kombinerer perspektiver fra helsevitenskap, psykologi, pedagogikk, økonomi, teknologi og samfunnsvitenskap. Vi mener dessuten at forskning på spilleproblemer må ha et tydelig bruker- og pårørendeperspektiv. Mennesker med egne erfaringer kan bidra til å identifisere problemstillinger som ellers får for liten oppmerksomhet. Forskningsinnsatsen bør også omfatte evaluering av eksisterende forebyggings- og hjelpetiltak. Det er ikke tilstrekkelig å vite hvor mange som rammes. Vi må også vite hvilke tiltak som bidrar til å redusere risiko, oppdage problemer tidligere og gi bedre hjelp. Vi vet at forskning er en del av regjeringens Handlingsplan mot spilleproblemer 2026–2029, men kan ikke få understreket nok at denne planen allerede er underfinansiert og trenger at midlene i den går til hjelpetiltak, framfor at en større andel vies til forskningstiltak. Spillavhengighet Norge ber komiteen arbeide for at: Det prioriteres forskningsmidler til spilleproblemer, med særlig vekt på nye digitale spillmekanismer og barn og unges sårbarhet. Forskning på spilleproblemer i større grad inngår i relevante tverrfaglige forskningsprogrammer. Det stimuleres til forskning på tidlig identifisering, forebygging og effekten av eksisterende hjelpetiltak. Bruker- og pårørendeorganisasjoner involveres i utvikling og formidling av relevant forskning. Skolen må ha bedre forutsetninger for å ivareta barn som er pårørende Barn og unge kan bli alvorlig berørt når en forelder eller et annet nært familiemedlem utvikler spilleavhengighet. Konsekvensene kan være økonomisk utrygghet, konflikter i hjemmet, hemmelighold, brutt tillit og psykiske belastninger. Enkelte barn kan oppleve at familiens økonomiske situasjon endres dramatisk, uten at de forstår hvorfor. Samtidig kan spilleavhengighet være vanskelig å oppdage for omgivelsene. I motsetning til enkelte andre avhengighetsproblemer finnes det ikke nødvendigvis synlige tegn som gjør situasjonen kjent for skolen eller andre voksne. Gjennom vårt arbeid erfarer vi at pårørende ofte står i krevende situasjoner over lang tid, og at barnas behov ikke alltid blir tilstrekkelig ivaretatt, noe som på sikt kan føre til alvorlige konsekvenser for barna. Skolen er en av de viktigste arenaene for å oppdage at barn har det vanskelig. Lærere, rådgivere, miljøarbeidere og ansatte i skolehelsetjenesten kan spille en avgjørende rolle ved å se endringer i elevenes trivsel, fravær, konsentrasjon eller sosiale fungering. For at dette skal fungere, må ansatte ha grunnleggende kunnskap om hvordan spilleavhengighet kan påvirke en familie. Vi mener derfor at kompetanse om barn som pårørende til spilleavhengige bør inngå i skolens arbeid med psykososialt skolemiljø, tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det er også viktig at skolen kjenner til relevante hjelpeinstanser og har rutiner for hvordan bekymringer kan følges opp på en trygg og hensiktsmessig måte. Barn skal ikke måtte bære ansvaret for å forklare eller løse familiens problemer. De skal møte voksne som forstår at også spilleavhengighet kan skape alvorlige belastninger i hjemmet. Spillavhengighet Norge ber komiteen arbeide for at: Kunnskap om barn som pårørende til spilleavhengige inkluderes i relevant kompetanseutvikling for ansatte i skolen. Skolene får bedre veiledning om hvordan de kan identifisere og støtte elever som lever med spillrelaterte problemer i familien. Samarbeidet mellom skole, skolehelsetjeneste, kommunale hjelpetjenester og frivillige bruker- og pårørendeorganisasjoner styrkes. Avslutning Spilleavhengighet er ikke bare en utfordring for helsevesenet eller pengespillmyndighetene. Det er også en utfordring for utdanningssektoren, som har en sentral rolle i forebygging, kompetanseutvikling og forskning. Vi vet også at barn som utsettes for og påvirkes av avhengighetsskapende mekanismer, enkelt kan falle bakpå i egen utdanning. Da kan den eneste måten å få tatt tak i problemene på, være at de blir sett på skolen av personer som gjenkjenner tegnene til problemer. Skal samfunnet lykkes med å redusere konsekvensene av spilleproblemer, må kunnskapen nå mennesker før problemene oppstår, og fagpersonene som møter dem som rammes, må ha nødvendig kompetanse. Vi mener at en tydeligere satsing på spilleavhengighet i skolen, i høyere utdanning og i forskningen vil bidra til tidligere forebygging, bedre hjelp og økt forståelse for en problematikk som berører langt flere enn den enkelte som spiller. Spillavhengighet Norge ber utdannings- og forskningskomiteen bidra til at disse områdene får en tydeligere plass i utdannings- og forskningspolitikken, og at regjeringens Handlingsplan mot spilleproblemer 2026–2029 følges opp gjennom konkrete tiltak også innenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. På vegne av styret i Spillavhengighet Norge Magnus Pedersen Politisk rådgiver
Kulturalliansen · 26. oktober 2026Kulturalliansens innspill til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdanning- og forskning)
Kulturalliansen er paraplyorganisasjon for nasjonale, frivillige kulturorganisasjoner innen musikk, sang, korps, dans, teater, revy, kulturarv, læring, gaming og laiving. Kulturfrivilligheten gir læring, fellesskap og deltakelse gjennom hele livet. Mange profesjonelle utøvere starter i kulturfrivilligheten, og samspillet mellom frivillige og profesjonelle utvikler bredde og kvalitet. Å styrke kulturfrivilligheten er å investere i hele kultursektoren. Vi er bekymret for at regjeringens kulturbudsjett svekker kulturfrivilligheten. Reverser kuttene til studieforbundene Kunnskapsdepartementet, kap. 254 post 70, med prisjustering fra 2026-nivå. Opplæring i regi av frivillige organisasjoner har lange tradisjoner i Norge. Å lære og skolere medlemmer er en kjerneoppgave i kulturfrivilligheten. Studieforbundsordningen gjør opplæringen rimeligere og gir medlemmer og andre kompetanse som de tar med seg videre i livet. Gjennom opplæringen utvikles både kulturfaglige ferdigheter, organisasjonskompetanse og erfaring med demokratisk deltakelse. Kuttene kan gi høyere deltakeravgifter og færre tilbud. Evalueringen av studieforbundsordningen ble gjennomført i 2025, men regjeringens oppfølging er fortsatt ikke avklart. Regjeringen varsler at den kommer tilbake til Stortinget senest i budsjettproposisjonen for 2028. Vi mener det er svært uryddig å kutte kraftig før denne prosessen er fullført. Departementsdelingen krever samordnet oppfølging Studieforbundsordningen er delt mellom to departementer, mens organisasjonenes opplæring ofte har flere formål samtidig. Kulturaktivitet, livslang læring, arbeidslivskompetanse og demokratisk deltakelse henger sammen. En sterkere avgrensning mellom departementenes formål kan gjøre det vanskeligere for organisasjonene å videreføre opplæringen innenfor sin etablerte tilknytning. Dersom endringer gjør at en organisasjon må bytte til et studieforbund under et annet departement for fortsatt å få støtte til aktiviteten, kan dette få økonomiske konsekvenser. Evalueringen peker på at kurstimene følger med ved et bytte, mens midlene ikke automatisk følger mellom departementenes budsjetter. Uten budsjettjustering kan flere kurstimer måtte dele samme pott, med konsekvenser også for organisasjonene som allerede er der. Departementene må derfor ta et samlet ansvar for at oppfølgingen gir forutsigbare rammer og ivaretar organisasjonenes opplæring. Eventuelle endringer i tilknytning må håndteres slik at tilbudet ikke svekkes. Kulturalliansen ber om full reversering med prisjustering også for studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet. Dette er fulgt opp i vårt innspill til familie- og kulturkomiteen.
Voksne for Barn · 26. oktober 2026Barn med særskilte behov i SFO - alvorlig svikt
Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoletiltak for psykisk helse og livsmestring, gjennom tiltak for barn som pårørende og for barn i barnevernet, og gjennom arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at stemmene til brukere og pårørende generelt, og barn og unge spesielt, blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak ROM, Ungt nettverk og Ungdomspanelet. Vi driver også et eget tiltak for å styrke arbeidet med å skape et trygt og inkluderende fellesskap på SFO, "Inkluderende SFO". Barn med særskilte behov i SFO Prop. 1 S (2026–2027), kap. 225 og kap. 226 Voksne for Barn vil rette oppmerksomheten mot en alvorlig svikt i tilbudet til barn med særskilte behov i SFO. Voksne for Barn er svært glade for regjeringens innsats for å senke terskelen for deltagelse i SFO. SFO er i dag en viktig del av barnas helhetlige skoledag, men utgjør dessverre en del av skolesektoren hvor ansvaret for barn med særskilte behov ikke alltid er tydelig eller prioritert. Vår kartlegging fra 2026 blant 260 SFO-ledere over hele landet viser at mange SFO-er mangler bemanning, kompetanse og tilgang til faglig støtte for å kunne gi disse barna et trygt og inkluderende tilbud. Hele 96 prosent svarer at ressurssituasjonen ikke er egnet til å ivareta alle barn på en god måte. 58 prosent opplever at barn med særskilte behov ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktiviteter. Særlig alvorlig er bruddet mellom skole og SFO. 91 prosent opplever at SFO ikke inngår i vurderingen når timer og ressurser fordeles til barn med særskilte behov. Barn kan dermed få nødvendig tilrettelegging i skoletiden, uten at behovene deres blir tilsvarende ivaretatt når skoledagen går over i SFO. Dette handler også om trygghet. 44 prosent av SFO-lederne har "daglig" eller "ofte" opplevd situasjoner hvor de har vært usikre på om de kan ivareta sikkerheten til alle barna. Behovet for kompetansetiltak er stort. 45 prosent av SFO-lederne svarer at de ikke har tilgang til noen form for veiledning eller opplæring for å ivareta barn med særskilte behov. Samtidig mener 97 prosent at ansatte i SFO bør ha mulighet til å få støtte og veiledning fra PPT og BUP. SFO er en viktig del av barnas hverdag og må inngå i den samlede oppfølgingen av barn med særskilte behov. Barnas behov for trygghet, inkludering og forsvarlig oppfølging opphører ikke når skoledagen slutter. Vi siterer en av SFO-lederne i rapporten, for å framheve det positive potensialet: «SFO er en nydelig arena for lek og utfoldelse, det skapes magi hver eneste dag! La oss få lov til å utrette godt arbeid, med de rette midlene, så har vi så mange muligheter!» Voksne for Barn ber derfor komiteen: • sikre en særskilt styrking under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, slik at barns behov for tilrettelegging og nødvendige ressurser vurderes samlet for hele dagen, både skole og SFO • styrke og tydelig innrette kap. 226, post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling, slik at ansatte i SFO får nødvendig kompetanse til å ivareta barn med særskilte behov • innføre en nasjonal bemanningsnorm for SFO • sikre at SFO får tilgang til relevant faglig støtte og veiledning, blant annet fra PPT og BUP Uttalelsen bygger på Voksne for Barns rapport «Barn med særskilte behov i SFO/AKS», basert på en kartlegging blant 260 SFO-ledere i januar og februar 2026. Erfaringene som kommer fram i rapporten er generelt i tråd med våre egne erfaringer gjennom tiltaket "Inkluderende SFO". Karin Källsmyr, generalsekretær, Voksne for Barn Rune Berglund Steen, kommunikasjonssjef, Voksne for Barn
Freds- og menneskerettighetssentrene · 26. oktober 2026Freds- og menneskerettighetssentrene: Demokratisk beredskap må prioriteres – også i statsbudsjettet
Freds- og menneskerettighetssentrene ber Stortinget sikre prisjustering av bevilgningene over kapittel 224, post 70 og 71, i statsbudsjettet for 2027. Regjeringens forslag om å ikke prisjustere tilskuddene innebærer en reell reduksjon i sentrenes økonomiske rammer og dermed i aktiviteten. Dette er særlig bekymringsfullt i en tid der behovet for demokratisk beredskap er større enn på lenge. Demokratisk beredskap er en del av totalberedskapen I møte med økende internasjonal uro, polarisering, ekstremisme og press mot demokratiske verdier er det bred politisk enighet om behovet for å styrke Norges beredskap. Men beredskap handler om mer enn militær kapasitet. Et motstandsdyktig samfunn er også avhengig av tillit, demokratiforståelse, kritisk tenkning og evne til å håndtere uenighet, ikke minst i et digitalt informasjonslandskap preget av algoritmer og desinformasjon. Freds- og menneskerettighetssentrene spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom undervisning, kompetanseheving, forskning, dokumentasjon og minnearbeid bidrar sentrene til å styrke demokratisk dialog, bevissthet og motstandskraft, særlig blant barn og unge. Dette omfatter også Dembra og læringstilbudet 22. juli og demokratisk medborgerskap, som gir viktige bidrag til skolens arbeid mot fordommer, utenforskap og anti-demokratiske holdninger. Forslaget bryter med politiske ambisjoner og forventninger I 2025 la Kunnskapsdepartementet frem en oppdatert felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene. Strategien understreker sentrenes betydning og statens ansvar for å sikre stabil og forutsigbar finansiering som ivaretar deres oppdrag og uavhengighet. Sentrenes arbeid er også sentralt i oppfølgingen av regjeringens handlingsplaner mot rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og samehets, samt stortingsmeldingene om forebygging av ekstremisme og om totalberedskap. Ekstremismekommisjonen slo i 2023 fast at freds- og menneskerettighetssentrene gir «viktig støtte til lærere og skoler i demokratiopplæringen. Alle elever bør få tilgang til slike tilbud i løpet av skoleløpet uavhengig av bosted, og sentrene bør sikres langsiktig støtte slik at de kan videreutvikle tilbudet til skolene.» Manglende prisjustering står i motsetning til disse ambisjonene. Det svekker sentrenes mulighet til å opprettholde og videreutvikle tilbudene som nettopp skal bidra til å realisere nasjonale mål. For Dembra er situasjonen særlig krevende. Tilskuddet har over tid ikke vært prisjustert, og realverdien har dermed falt. Dette har hittil delvis vært kompensert gjennom ordinære tilskudd til sentrene. Uten prisjustering også av disse vil konsekvensen være redusert aktivitet. For HL-senteret og Falstadsenteret kommer i tillegg økte husleiekostnader knyttet til vernede bygg som forvaltes av Statsbygg. Staten må sikre at finansieringen også ivaretar disse forpliktelsene. Vår anmodning til Stortinget Freds- og menneskerettighetssentrene ber Stortinget: Sikre prisjustering av bevilgningene over kapittel 224, post 70 og 71, i statsbudsjettet for 2027. Sikre at viktige nasjonale undervisnings- og kompetansetiltak kan opprettholdes. Følge opp ambisjonene i Kunnskapsdepartementets felles strategi gjennom stabil og forutsigbar finansiering, inkludert ivaretakelse av statens forpliktelser knyttet til vernede bygg. Norge trenger demokratisk beredskap. Å investere i kunnskap, tillit og demokratisk motstandskraft er å investere i samfunnets sikkerhet. Vi ber Stortinget sikre at freds- og menneskerettighetssentrene kan videreføre dette viktige samfunnsoppdraget uten redusert aktivitet.
Byggmesterforbundet · 25. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Ta vare på fagopplæringen, studieforbundene og arbeidet med kompetanseattester
Skriftlig høringsinnspill fra Byggmesterforbundet til utdannings- og forskningskomiteen – Prop. 1 S (2026–2027) Innledning Byggmesterforbundet organiserer nær 800 mester- og håndverksbedrifter i tømrerfaget. Medlemsbedriftene våre tar opplæringsansvar for lærlinger, og de bygger kompetanse i arbeidslivet hver dag. Det tar tid å lære et håndverk. Kompetansen bygges i skolen, i lærebedriftene, i praksisfellesskapene på byggeplassen og i opplæringskontorene, og den bygges lenge etter at svenneprøven er avlagt. Derfor må budsjettet for 2027 både styrke fag- og yrkesopplæringen og sikre en god ordning for livslang læring i arbeidslivet. Vi slutter oss helt og fullt til innspillene fra Bygghåndverk Norge og Håndverksforum. Her løfter vi fram tre forhold vi mener er særlig viktige. 1. Behold lærebedriftene gjennom nedgangskonjunkturen Byggenæringen i Norge sliter i en lavkonjunktur med historisk lav aktivitet. Likevel er det langsiktige behovet for fagarbeidere stort. I Bygghåndverk Norges medlemsundersøkelse fra juni 2026 svarte 88 prosent av bedriftene at de trenger å rekruttere faglærte. Hvis lærebedrifter og fagmiljøer forsvinner nå, står vi uten nødvendig kompetanse når aktiviteten tar seg opp igjen. Byggmesterforbundet ber om at: lærlingtilskuddet indeksreguleres, og at lærebedrifter i byggenæringen får et midlertidig ekstra tilskudd så lenge lavkonjunkturen varer, fylkeskommunene får øremerkede midler til moderne utstyr i bygg- og håndverksfagene, praktisk og skapende opplæring på 1.–10. trinn styrkes, slik at flere elever får erfaring med variert praktisk arbeid før de velger utdanning. Fag- og svennebrevet må også bety mer for retten til å drive virksomhet. Vi støtter Håndverksforums forslag om at regjeringen starter en utredning av autorisasjon for håndverksbedrifter i 2027. Ordningen bør bygge på dokumentert fagkompetanse hos den faglig ansvarlige, og Utdanningsdirektoratet bør få en sentral rolle i arbeidet (kap. 220 og 226). 2. Reverser kuttet til studieforbundene (kap. 254, post 70) Vi ber Stortinget reversere den nesten halveringen av tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet foreslås redusert fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Kuttet rammer nettopp det regjeringen selv sier den vil satse på: kompetanseheving i arbeidslivet, omstilling, beredskap og inkludering. Ordningen er delfinansiert. Det statlige tilskuddet utløser egenfinansiering og innsats fra deltakere og organisasjoner, og det gjør ordningen til et kostnadseffektivt virkemiddel for livslang læring. Byggmesterforbundet er medlem i Studieforbundet Livslang Læring. Der utvikler vi kurs som er tett på bedriftene og byggeplassen, blant annet lederopplæringen Lede effektive byggeplasser. Vi er også med i et prosjekt om kunstig intelligens (KI) i håndverksbedrifter sammen med Rørentreprenørene Norge. Det handler ikke først og fremst om tilskuddet til våre egne kurs. Det handler om hvilket signal som sendes om satsingen på kompetanseheving i arbeidslivet. Regjeringen har varslet en gjennomgang av ordningen innen statsbudsjettet for 2028. Vi ber Stortinget holde bevilgningen på 2026-nivå til gjennomgangen er ferdig. 3. Videreføre og styrke utprøvingen av kompetanseattester Store deler av kompetanseutviklingen skjer utenfor det formelle utdanningssystemet: på kurs, i praksis og gjennom erfaring. I dag dokumenteres ofte bare at noen har deltatt, ikke hva de faktisk kan. Resultatet er at reell kompetanse får for lav verdi i arbeidslivet En kompetanseattest er strukturert dokumentasjon av læringsutbytte. Den er nivåplassert, bygger på tydelige vurderingskriterier og kan knyttes til nivåene i NKR og EQF og dokumenteres i Europass. Den gir uformell og ikke-formell kompetanse en standardisert og etterprøvbar dokumentasjon. Byggmesterforbundet har prøvd ut kompetanseattester på kurset Lede effektive byggeplasser med 20 deltakere, i et pilotprosjekt ledet av Kompetanseforbundet. For oss er kompetanseattester en viktig brikke i den yrkesfaglige utdanningssøylen. Attestene kan bli en bro fra erfaring og kurs til fagbrev, mesterbrev og fagskole. De kan også gjøre kompetansen til erfarne håndverkere og arbeidsinnvandrere synlig og etterprøvbar. Spørsmålet er ikke lenger om vi skal ha en slik ordning, men hvordan vi går fra piloter til en nasjonal løsning. Et nesten halvert tilskudd til studieforbundene vil svekke nettopp dette arbeidet, som skjer gjennom studieforbundene under Kunnskapsdepartementet. Byggmesterforbundets anmodning til komiteen Byggmesterforbundet ber utdannings- og forskningskomiteen om å: reversere kuttet i kap. 254, post 70 og holde bevilgningen til studieforbundene på 2026-nivå, videreføre og styrke utprøvingen av kompetanseattester, med sikte på en nasjonal ordning knyttet til NKR og den yrkesfaglige søylen, ta vare på lærebedriftene gjennom indeksregulert lærlingtilskudd og midlertidige tiltak i nedgangstider, be regjeringen starte en utredning av autorisasjon for håndverksbedrifter i 2027, basert på dokumentert fagkompetanse. Avslutning Norge trenger flere boliger, lavere energibruk og en bygningsmasse som blir tatt vare på. Det kan vi ikke få til uten kvalifiserte fagfolk. Kompetanse bygges i skolen, i lærebedriftene og gjennom et helt arbeidsliv, og alle tre leddene må styrkes i budsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Byggmesterforbundet v/Harald Ivar Hansen Daglig leder
Foreldre til blinde barn (FTBB) · 25. oktober 2026Blinde og sterkt svaksynte elever trenger et nasjonalt system for opplæringen
Våre krav Blinde og sterkt svaksynte elever har lovfestet rett til opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet. Norge mangler likevel nasjonale mål, læreplaner, kompetansekrav og kvalitetssikring for denne opplæringen. I dag må elevene i stor grad lære disse grunnleggende ferdighetene i ekstratimer etter skoletid, og de som ikke har kapasitet til det, faller av. FTBB ber komiteen om fire ting: Bevilge 5 mill. kroner i 2027 over kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 21 Særskilde driftsutgifter, som første del av en treårig nasjonal satsing på om lag 15 mill. kroner. Midlene skal starte et utviklingsarbeid for nasjonalt rammeverk, læreplaner, veiledere og kartlegging (se under). Gi regjeringen i oppdrag å utrede en egen fag- og timefordeling for elevgruppen, lovfestede krav til synspedagogisk kompetanse og hvordan nødvendig utdanningskapasitet kan bygges opp. Sikre at synspedagogisk kompetanse tas eksplisitt inn i strategien for spesialpedagogisk kompetanse i skolen (anmodningsvedtak nr. 65 (2024–2025)). Prioritere synspedagogikk i videreutdanningen av lærere over kap. 226, post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling, slik at flere lærere kan få formell kompetanse i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet. Kap. 226 foreslås økt med 577 mill. kroner i 2027, men post 21 reduseres fra 753 til 572 mill. kroner. FTBBs krav utgjør under én prosent av posten. Proposisjonen nevner ikke blinde eller sterkt svaksynte elever. Hvorfor staten må ta ansvar En rett til opplæring må være en rett til å lære, ikke bare til et antall timer. Staten har lagt ansvaret for å oppfylle elevenes rettigheter på kommunene og fylkeskommunene, men de har verken rammeverk, kompetanse eller forutsetninger for å ivareta det. Med om lag 20–25 elever per årskull i hele landet vil de fleste kommuner sjelden eller aldri ha en blind elev. FN-konvensjonen gjelder nå som norsk lov Fra 1. januar 2026 er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporert med forrang, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Artikkel 24 krever et inkluderende utdanningssystem der elever med funksjonsnedsettelse kan utvikle sitt fulle potensial, med opplæring i punktskrift og mobilitet og lærere med nødvendig kompetanse. Ombudet har reist spørsmålene – ingen har svart Likestillings- og diskrimineringsombudet ba 26. juni 2026 Utdanningsdirektoratet om en samlet statusgjennomgang (LDO ref. 26/1635). Ombudet pekte på manglende nasjonale læreplaner, læringsmål og kompetansekrav, mente opplæringen så langt som mulig bør skje innenfor den ordinære timerammen, og viste til den danske modellen De udvidede læringsmål (DUL). Direktoratet svarte 1. juli at denne delen må rettes til Kunnskapsdepartementet, og satte departementet på kopi. Ifølge offentlig journal er det per 20. oktober 2026 ikke registrert nye dokumenter i saken hos verken direktoratet eller departementet. FTBB tok opp de samme spørsmålene med Kunnskapsdepartementet allerede i august 2024. Problemet er dokumentert Kermit og Holiman (NTNU Samfunnsforskning, 2026) fant at 34,1 prosent av de unge med synshemming som svarte, har eller har hatt fritak fra ett eller flere fag. Forskerne mener dette tyder på at utfordringer i fag som matematikk og kroppsøving «løses» med fritak i strid med regelverket. De fant også en sammenheng mellom lærernes inkluderende praksis og elevenes opplevelse av å være medlem i klassen. Proba-rapporten «Inkluderende læringsfellesskap» (2025), laget for Utdanningsdirektoratet og Statped, beskriver systemet rundt punktskriftelevene som sårbart: få har utdanning i synspedagogikk, og kompetansen finnes ofte ikke der eleven bor. Det stilles heller ingen krav om slik kompetanse i regelverket. FTBBs medlemmer kjenner dette igjen. Ett blindt barn hadde gjennom flere år på barneskolen et vedtak om opplæring i punktskrift som ikke ble oppfylt, fordi ingen på skolen hadde kompetanse til å gi opplæringen. Barnet kom på etterskudd i lesingen, og klagen førte ikke til endring. Retten fantes på papiret, men barnet fikk ikke lære. FTBB kjenner også til andre barn, blant dem barn med tilleggsutfordringer, som ikke får tilstrekkelig opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet i dag. Hva satsingen må omfatte Utgangspunktet er at blinde og sterkt svaksynte elever skal kunne nå de samme kompetansemålene som andre. Mangler ved opplæringstilbudet må aldri bli grunnlag for lavere forventninger til eleven. Nasjonalt rammeverk for mål og progresjon i punktskrift, skjermleser og leselist, digitale arbeidsmåter, orientering og mobilitet. Rammeverket må sikre at elevene lærer å lese både fullskrift og kortskrift. Norsk og engelsk kortskrift er ulike systemer, og elevene må lære begge for å lese effektivt i fagene. Elevene må også lære touchmetoden på tastatur tidlig. Fagspesifikke læreplaner og veiledere som tar hensyn til sansetapet, men stiller like høye krav til måloppnåelse, og viser hvordan eleven når de ordinære kompetansemålene – for eksempel matematisk notasjon, oppstillinger, koordinatsystemer, grafer og geometri i matematikk; modeller, figurer, forsøk og målinger i naturfag; taktile kart og diagrammer i samfunnsfag; rettskriving, grammatikk og fremmedspråk i punktskrift i språkfagene; og tilrettelagte aktiviteter i kroppsøving og praktiske og estetiske fag. Nasjonal kartlegging av progresjon på faste tidspunkter. En punktskriftleser må testes i punktskriftlesing, ikke i lytting. Lovfestet rett til formell synspedagogisk kompetanse i den daglige opplæringen, i samarbeid med faglærere. Kunnskapsdepartementet har selv skrevet at kommunen og fylkeskommunen «må derfor sørge for tilstrekkelig personale med synspedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse», og viser til at Statped gir rådgiving og veiledning (brev til FTBB 19.09.2024, ref. 24/3903). Staten legger dermed ansvaret på kommunene uten å gi dem rammeverk eller stille krav. Uten krav kan ingen etterprøve om kompetansen finnes, og veiledning og kurs fra Statped erstatter ikke daglig opplæring ved en synspedagog. Utredning av egen fag- og timefordeling. I dag gis opplæringen i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet i stor grad som ekstratimer utover den ordinære timerammen. Elevene må dermed lære grunnleggende ferdigheter etter skoletid – ferdigheter de trenger for å delta i læringsfellesskapet. Elever som ikke har kapasitet til ekstratimer etter en full skoledag, blir sårbare og faller raskt av, både i ferdighetene og i fagene. Denne opplæringen må få plass innenfor skoledagen, uten lavere forventninger til faglig måloppnåelse. Masterutdanning i synspedagogikk ved flere universiteter. Kompetansemangel må møtes med utdanning, ikke med lavere krav. Arbeidet bør ledes av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med Statped syn, uavhengig forskning og brukerorganisasjoner, ekstern kvalitetssikring og erfaringer fra blant annet DUL i Danmark. Forslag til merknad Komiteen viser til at blinde og sterkt svaksynte elever har lovfestet rett til opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet, men at det mangler nasjonale læringsmål, læreplaner, kompetansekrav og kvalitetssikring for denne opplæringen. Komiteen mener at blinde og sterkt svaksynte elever i dag ikke får de samme mulighetene som andre til å delta i det inkluderende læringsfellesskapet og utvikle sitt fulle potensial. Komiteen viser til CRPD artikkel 24 og til Likestillings- og diskrimineringsombudets henvendelse til Utdanningsdirektoratet sommeren 2026. Komiteen ber regjeringen sette i gang et nasjonalt utviklingsarbeid for opplæringen av elevgruppen over kap. 226 post 21, med deltakelse fra synsfaglige miljøer, uavhengig forskning og brukerorganisasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en plan for kompetansekrav, fag- og timefordeling og utdanningskapasitet. I dag frarøves blinde og sterkt svaksynte barn muligheten til å delta fullt i læringsfellesskapet og utvikle sitt fulle potensial. De er en liten elevgruppe, og nettopp derfor må staten ta ansvaret for kompetanse, læreplaner og kvalitet. De skal få lære like mye som andre elever, og samtidig lære ferdighetene de trenger for å delta og leve selvstendig. Med vennlig hilsen Foreldre til blinde barn (FTBB) Kilder Prop. 1 S (2026–2027) Kunnskapsdepartementet, kap. 226 og vedtak nr. 65 (2024–2025): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175106/ Prop. 162 L (2024–2025), inkorporering av CRPD i menneskerettsloven: https://www.stortinget.no/id/PRP/162/20242025/000 Likestillings- og diskrimineringsombudet, brev til Utdanningsdirektoratet 26.06.2026 (ref. 26/1635): https://ftbb.no/pdf/2026-06-26-Brev_til_Udir_fra_LDO.pdf Utdanningsdirektoratets svar 01.07.2026 (ref. 2026/5288): https://ftbb.no/pdf/2026-07-01-Svar_fra_Udir_til_LDO.pdf. Kunnskapsdepartementet sak 2026/3476. FTBB, brev til Kunnskapsdepartementet 05.08.2024: https://ftbb.no/pdf/2024-08-05-Brev_til_KD-Synspedagogisk_kompetanse_er_nodvendig.pdf Kunnskapsdepartementets svar 19.09.2024 (ref. 24/3903): https://ftbb.no/pdf/2024-09-19-Svar_fra_KD-Synspedagogisk_kompetanse_er_nodvendig.pdf Kermit og Holiman (2026): Inkludering og ungdom med synshemming i videregående skole, NTNU Samfunnsforskning: https://samforsk.no/uploads/files/NTNU-SamForsk_Inkludering-av-ungdom-med-synshemming-1.pdf Proba-rapport 2025–3: Inkluderende læringsfellesskap, s. 62: https://proba.no/wp-content/uploads/2025/01/Rapport-2025-3-Inkluderende-laeringsfellesskap-UU.pdf
Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag · 25. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027: En mer praktisk skole trenger sterke fagmiljøer
Vårt innspill er til kap225, post 75 Grunntilskot fra Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt på Utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringen har gjennom Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole varslet en satsing på praktisk og variert læring, med utvikling av pedagogiske ressurser, kompetansebyggende tiltak og styrket tverrfaglighet. Fellesskoleutvalget understreker i NOU 2026:10 betydningen av de praktiske og estetiske fagene, og foreslår blant annet økt timetall i musikk og mat og helse, samt styrket lærerkompetanse i fagene. Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag (SEF) og våre medlemsorganisasjoner bidrar aktivt til å realisere disse målene gjennom faglige ressurser, kompetanseutvikling og støtte til lærere og skoleledere. SEF støtter økningen i utstyrstilskuddet til skolen, med henblikk på mer praktisk og variert læring. Fag som nettopp mat og helse, musikk og kunst og håndtverk er helt avhengig av tilpassede lokaler og utstyr for å sikre kvalitet i undervisningen. Seilet – et nasjonalt ressursmiljø står i fare Seilet – huset for kunst og kultur i skolen ble etablert i 2017 på initiativ fra Kunnskapsdepartementet, med mål om å samle nasjonale organisasjoner som arbeider for å styrke praktiske og estetiske fag i opplæringen. Seilet samler organisasjonene under SEF og Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS), og er en viktig arena for tverrfaglig samarbeid, faglig utvikling og formidling av ressurser til skoler over hele landet. Ved etableringen fikk SEF et særskilt tilskudd for å muliggjøre samlokaliseringen. Tilskuddet har imidlertid ikke holdt tritt med utviklingen i leie- og driftskostnader. Til tross for betydelig fleksibilitet fra utleier, som har utsatt en nødvendig leieøkning med ett år, står Seilet nå i en kritisk økonomisk situasjon. Uten en betydelig styrking av driftstilskuddet risikerer Seilet å måtte avvikles. Det vil være et paradoks dersom staten, samtidig som den satser på en mer praktisk skole, mister et etablert nasjonalt fagmiljø som nettopp arbeider for å realisere denne satsingen. Manglende prisjustering svekker de nasjonale ressursmiljøene Grunntilskuddet til nasjonale ressursmiljøer over kap. 225, post 75 foreslås videreført med 112,451 millioner kroner i 2027, uendret fra 2026. Når bevilgningen ikke prisjusteres, innebærer det en reell reduksjon i organisasjonenes økonomiske handlingsrom. Det begrenser både eksisterende mottakeres kapasitet og muligheten til å inkludere nye fagmiljøer i ordningen. Et eksempel er SEFs medlemsorganisasjon Mat og helse i skolen, som driver et omfattende nasjonalt fagnettverk og betydelig faglig aktivitet på dugnadsbasis, men fortsatt står uten grunntilskudd. Skal regjeringens ambisjoner om en mer praktisk skole realiseres, må de nasjonale ressursmiljøene sikres økonomiske rammer som gjør dem i stand til å videreføre og utvikle arbeidet sitt. Vi ber følgende merknad føres inn i statsbudsjettet: Endring av Budsjettforslag for 2027, Post 75 Grunntilskudd Følgende setning legges til: Samarbeidsforum for praktisk og estetiske fag ber komiteen støtte forslaget om å prisjustere kapittel 225, post 75, og styrke den øremerkede støtten til organisasjonene på Seilet, slik at vi kan fortsette å utvikle og bidra med tiltak for mer mer praktisk og variert skole. Med vennlig hilsen Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag (SEF)
Norske Kvinners Sanitetsforening · 25. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til Statsbudsjettet 2027, utdannings- og forskningskomiteen
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus i spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 6000 beredskapsfrivillige. Og vi driver en lang rekke lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. En rekke aktiviteter og tjenester retter seg mot barn og unge, samt utsatte familier. Vi er en av Norges største forskningsaktører på kvinnehelse. Styrket seksualundervisning, kap 226 post 21 Voldtektstallene i Norge er alarmerende høye. Hver femte kvinne har blitt voldtatt, halvparten før fylte 18 år. Overgrepsmottakene rapporterer om at de voldtektutsatte som tar kontakt med dem er yngre enn før, at overgrepene er mer brutale og at det oftere er flere gjerningsmenn involvert. Disse jentene går på skoler i hele Norge. Forebygging av voldtekt må skje i hele samfunnet, og skolen er en av mange viktige arenaer for å nå unge. Stortinget vedtok i fjor en ny og samtykkebasert voldtektslovgivning. Den nye loven slår fast at bare ja er ja, og at det er den aktive part som har ansvar for å innhente samtykke. Sanitetskvinnene var blant de som feiret den nye loven, og vi mener den er særlig viktig fordi den kan bidra til å forebygge voldtekt. Imidlertid vil den bare virke forebyggende hvis den faktisk følges opp av god informasjon, for eksempel i skolen. Vi mener en avgjørende oppfølging av loven vil være en styrket seksualundervisning. Voldtektutvalget skrev i sin NOU at “Seksualitetsundervisning kan blant annet bidra til at elevene får bedre kunnskap om vold og overgrep og utvikling av sunne relasjoner, samt redusert aksept av voldtektsmyter, «victim blaming» og sexistiske holdninger. Forskning peker også på at undervisning sannsynligvis kan bidra til å styrke barns evne til å beskytte seg mot overgrep.” I samme NOU kommer det frem at mange lærere ikke eller i liten grad underviser om seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen har et uttalt mål om å forebygge vold og overgrep mot barn. I Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner skriver regjeringen “Det er derfor viktig at barn og unge gjennom blant annet seksualitetsundervisningen i skolen lærer om grensesetting og hvem de kan snakke med dersom de er utsatt for krenkelser, vold og overgrep.” Flere år på rad har vi, sammen med andre sivilsamfunnsaktører, etterlyst en satsning på seksualitetsundervisning. Vi er skuffet over å ikke finne det i år heller. Sanitetskvinnene ber om at seksualitetsundervisning inkluderes som et område under kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, og at det settes av midler til å styrke kompetansen hos lærere og forbedre seksualitetsundervisningen i skolen. Tiltak mot trakassering, utenforskap og mobbing, kap. 226 post 65 Sanitetskvinnene er bekymret over det store og økende antallet barn og unge som opplever mobbing og utenforskap som en del av sin skolehverdag. Seksuell trakassering er et stort problem i mange jenters skolehverdag. En studie fra 2023 viser at halvparten av jentene på videregående skole opplevde seksuell trakassering i sin skolehverdag. I stortingsmeldingen om seksuell trakassering er et av målene en “skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering”. I meldingen vises det til at alle ansatte i skolen skal følge med på hvordan eleven har det og gripe inn ved tilfeller av trakassering. Vi er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig. Lærerne har allerede en stor arbeidsbyrde knyttet til undervisning og individuell oppfølging av elevene. Vi har vanskelig for å se at det er realistisk at de også skal kunne følge opp seksuell trakassering på skolen på en tilstrekkelig måte. Et viktig tiltak for å stanse og forebygge mobbing, trakassering og utenforskap, er nok trygge voksenpersoner til stede. Både pedagoger, sosialarbeidere, miljøterapeuter og helsesykepleier spiller en viktig rolle for å skape gode og trygge arenaer for barn og unge. Vi er bekymret for at trang kommuneøkonomi fører til kutt i bemanningen, spesielt i ikke lovpålagte stillinger, som miljøarbeidere og assistenter. Vi merker oss at regjeringen i dette budsjettet viderefører midler til skolemiljøteam, noe som er positivt. Det er ikke klart i budsjettproposisjonen hvordan pengene skal fordeles mellom skolemiljø- og beredskapsteam, men tidligere år har skolemiljøteam fått litt over en tredjedel av midlene. Med nesten 3000 skoler i Norge (inkludert de videregående skolene), og et enkelt regnestykke viser da at 45 - 50 millionene ikke rekker veldig langt. Vi ber om at potten styrkes. Gratisprinsippet i skolen, kap 225 Opplæringsloven slår fast at grunnskole og videregående skole i Norge skal være gratis. Det såkalte gratisprinsippet skal sikre at alle har lik tilgang til undervisning. Redd Barnas rapport fra 2023 “Kostnader i skolen” viser at det er stor forskjell på hvordan gratisprinsippet praktiseres. Sanitetskvinnene er en del av nettverk mot familiefattigdom. Vi er bekymret for at kostnader til turer, materiell, utstyr med mer skaper utenforskap og unødvendige barrierer for barn og ungdom. Vi vil understreke viktigheten av å opprettholde et sterkt gratisprinsipp i skolen, og at dette er avhengig av en god nok økonomi i kommuner og fylkeskommuner. En undersøkelse gjennomført i 2024 fant at fire av ti jenter i videregående skole hadde fravær knyttet til menstruasjon. Som Norges største kvinneorganisasjon er vi bekymret over at elever med mye fravær knyttet til kraftige menstruasjonssmerter må ut med store utgifter til gjentatte legeerklæringer for å ikke miste karakterer på grunn av for høyt fravær. Vi ber om at det sees på muligheter for egenmelding for jenter med dokumentert sterke menstruasjonssmerter. Utgifter til bind og tamponger kan være et problem for jenter som vokser opp i lavinntektsfamilier. Noen fylkeskommuner har innført gratis bind og tamponger på skoletoalettene. Vi anbefaler at det settes av midler som kan sikre at dette blir et nasjonalt tilbud som ikke avhenger av økonomi og politisk flertall i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Høyere utdanning, kap 260 Kvinnehelseutvalget påpekte at det er en alvorlig mangel at rammeplaner og retningslinjer for utdanningen inne helse- og sosialfag ikke inneholder noen krav om at studentene skal lære om betydningen av kjønn eller har spesifikke læringsmål om kvinnehelse. I kvinnehelsestrategien skriver regjeringen at dette skal følges opp ved kommende revideringer. Det mener vi ikke er godt nok. Vi kan ikke fortsette å utdanne kjønnsblindt helsepersonell når det er godt dokumentert at kjønn har stor betydning for helse, og at mangelen på kunnskap om dette står i veien for likeverdige helsetjenester. Vi mener dette arbeidet må igangsettes umiddelbart. Vi er også bekymret for om kompetansen finnes all den tid dette er nytt for mange, og ikke har hatt noen plass i utdanningen så langt. Sanitetskvinnene ber om at det settes av midler til kompetanseheving i forbindelse med arbeidet med å gjennomgå forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i RETHOS for å sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene i løpet av 2027. Bevare Kilden, kap 285 Sanitetskvinnene ber Stortinget stanse den planlagte avviklingen av Kilden. For oss som Norges største kvinneorganisasjon er Kilden en viktig kunnskapsformidler på kjønn og likestilling. I en verden der kjønnsdebatten polariseres stadig mer, er det ekstra viktig med en balansert og kvalitetssikret formidler av kunnskap, slik Kilden er. Kildens nasjonale ansvar for å fremme kjønnsforskning, og kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon er unikt, og ivaretas ikke av andre aktører. De bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser på dette feltet i det europeiske forskningssamarbeidet, og inngår i Forskningsrådets plan for kjønnsperspektiver i forskning. Kilden har unik spisskompetanse på oppdrag som kombinerer forskningsformidling, kommunikasjon og bred fagkompetanse på kjønn, likestilling og mangfold, og får oppdrag av mange aktører, nasjonale og internasjonale. Et nylig eksempel er Kvinnehelseportalen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 40-45% av Kildens budsjett kommer fra slike oppdrag.
Forskningsstiftelsen Et liv i bevegelse, ELIB · 25. oktober 2026Forskning som grunnlag for utvikling av helsetjenesten
Relevante budsjettkapitler og poster: Kap. 260 post 50 (statlige universiteter og høyskoler), kap. 285 post 71 (strategiske forskningsprioriteringer), post 72 (langsiktig grunnleggende forskning) Forskningsstiftelsen Et liv i bevegelse (ELIB) takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til utdanning- og forsknings komiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. ELIB ønsker å rette komiteens oppmerksomhet mot to forhold som har stor betydning for kunnskapsutviklingen innen muskel- og skjeletthelse (MSK) og for kvaliteten i helsetjenesten: Bortfall av finansiering til ELIB, en etablert forskningsstiftelse med forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur for kiropraktorfaget og muskel- og skjeletthelse. Mangelfull rapportering og svekket kvalitet på viktige styringsdata fra kiropraktortjenesten for et stort antall pasienter i registerdata fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR-KUHR). Begge forholdene svekker muligheten til å utvikle en kunnskapsbasert og effektiv primærhelsetjeneste. ELIB ber derfor komiteen bidra til å sikre videre finansiering av det etablerte forskningsmiljøet og tilstrekkelige insentiver for rapportering til nasjonale helseregistre. Forskning som grunnlag for utvikling av helsetjenesten Det fremgår av kunnskapsdepartementets forslag til budsjett at helsefag er et område som skal prioriteres og styrkes for at de politiske ambisjonene om økt vekst og velferd skal nås. Videre påpekes det at “Etterprøvbar kunnskap og forskning er grunnleggande for eit ope og demokratisk samfunn der gode prosessar ligg til grunn for dei avgjerdene som blir tekne.” Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 og HODs tildelingsbrev til Norges forskningsråd understreker betydningen av forskning for kunnskapsbaserte, bærekraftige helse- og omsorgstjenester og gode pasientforløp, særlig i kommunene. Muskel- og skjelettlidelser utgjør en betydelig sykdomsbyrde i befolkningen og er blant de viktigste årsakene til sykefravær og redusert arbeidsevne. Kiropraktorer er en del av primærhelsetjenesten og møter årlig om lag 400 000 unike pasienter. De ser ofte pasienter med rygg og nakkesmerter, ofte kombinert med psykiske lidelser, eller hodepinesykdommer som samlet utgjør de største årsakene til ikke-dødelige helsetap i Norge. Gjennom sin kliniske virksomhet, henvisningsrett og sykmeldingsrett inngår kiropraktor ofte i pasientenes samlede behandlingsforløp. Det er derfor viktig at også denne delen av helsetjenesten omfattes av forskning, kvalitetsutvikling og systematisk kunnskapsinnhenting slik flertallet i komiteen påpeker i Innst. 12 S (2024–2025), kapittel 9 «Høyere utdanning og forskning». Her vises det til viktigheten av videre forskning og etter- og videreutdanning på kiropraktikk i tråd med Prop. 1 S(2024–2025) fra Helse- og omsorgsdepartementet. Forskningsstiftelsen ELIB ELIB ble etablert som følge av statsbudsjettet for 2012, der HOD påpekte behovet for å styrke forskningen innen kiropraktikk og bygge opp en forskningsinfrastruktur. Bakgrunnen var blant annet at Norge manglet egen kiropraktorutdanning og et etablert akademisk miljø som kunne ivareta kunnskapsutviklingen på feltet. Gjennom 14 år har ELIB bygget forskningskompetanse og utviklet et aktivt nettverk av stipendiater og etablerte forskere, som gjennom tverrprofesjonelt samarbeid ved ulike universiteter nasjonalt og internasjonalt har forsket på kiropraktikk og MSK helse. ELiB har blitt et kraftsenter for utvikling av nye prosjekter og formidling av kunnskap. Forskningen gjennomføres på ulike universitet der forskerne er midlertidige ansatt med midler fra ELIB og andre eksterne midler. Det er samtidig bygget opp pedagogisk kompetanse og veiledningskompetanse gjennom universitetspedagogikk (UNIPED), etikkundervisning, tilbakemeldingsmetodikk, veiledning og oppfølging av stipendiater. Samlet finnes det undervisnings- og veiledningserfaring fra bachelor- og masternivå til ph.d.-nivå. Dette utgjør et viktig fundament for forskningsbasert undervisning ved etablering av kiropraktorutdanningen i Norge som er vedtatt etablert av Stortinget. Forskningen i ELIB er relevant for hele MSK-feltet og omfatter tema som rygg- og nakkesmerter, kvinnehelse, hodepine, MSK-forløp, forventninger, genetikk, samspill med psykisk helse, arbeidslivsdeltakelse, fysisk aktivitet, bærekraft i helsetjenesten, digital helse, KI og kostnadseffektivitet. Norge mangler en akademisk institusjon med særskilt ansvar for kunnskapsutvikling innen kiropraktorers arbeidsområde. Kiropraktorprofesjonen må ivaretas på lik linje som tilsvarende profesjoner som har egne ordninger i fond og/ eller ved universitetsutdanningene. Det er viktige behov som ikke dekkes gjennom de store forskningsutlysningene, feks gjennom Norges forskningsråd. ELIB har derfor en viktig rolle i å ivareta dette behovet. ELIB mener at de eksisterende fagmiljøene, forskningsnettverkene og den opparbeidede kompetansen må ses som en nasjonal ressurs i utviklingen av framtidens helsetjenester. Bortfall av finansiering av ELIB Grunnpilaren i finansieringen har vært gjennom årlig tilskudd på kr 1 mill fra Helsedirektoratet (t.o.m. 2024) og om lag 7,5 mill årlig fra Fond for etter og videreutdanning for kiropraktorer (t.o.m. 2025). Stortinget har avviklet begge ordningene og stiftelsen står nå uten midler. Å ikke videreføre det etablerte forskningsmiljøet vil være strategisk uklokt. I forbindelse med endringene i kiropraktorrefusjonen ble midler til forskning øremerket i statsbudsjettene for 2024 og 2025 (kap 760, post 70), nettopp for å unngå utilsiktede konsekvenser for forskning. Likevel ble tilskuddet fjernet i budsjettforliket for 2026, med alvorlige følger for forskning på MSKhelse. Vi antar at beslutningen ble tatt uten tilstrekkelig kjennskap til fondets betydning for denne forskningen. HOD sendte forslag om avvikling av fondet på høring i mai 2026. Alle universitetene og høyskolene i Norge som har avgitt høringsinnspill legger vekt på at det har tydelige negative konsekvenser for forskning og fagutvikling. Konsekvensen av bortfall av finansiering er at et etablert forskningsmiljø med nasjonale og internasjonale samarbeid står i fare for å miste sin kontinuitet og kapasitet. Det kan føre til tap av forskningskompetanse, bortfall av prosjekter og redusert evne til å utvikle ny kunnskap på et viktig helseområde. Manglende og redusert kvalitet av viktige registerdata Det fremheves i budsjettforslaget at “Noreg har store mengder helsedata av høg kvalitet med stort potensial for forsking og verdiskaping”. ELIB ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på vår bekymring om mangelfull rapportering og kvalitet av data i KPR-KUHR en verdifull nasjonal kunnskapsinfrastruktur. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), inkludert opplysninger fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), gir kritiske styringsdata for helsetjenesten og er et sentralt fundament for helsefaglig forskning som gir kunnskap om befolkningens helse, bruk av helsetjenester og beslutningsgrunnlag for kunnskapsbaserte prioriteringer. Dataene gir informasjon relatert til MSK helse om blant annet diagnoser, konsultasjoner og behandlingsaktivitet hos kiropraktorer og andre behandlere i primærhelsetjenesten. Feks hvor mange pasienter er hos kiropraktoren, fysioterapeut og legen, hvor mange behandlinger får de, hvilken diagnose har de, hvor ofte blir de sykemeldt eller henvist videre til billeddiagnostikk eller 2. linjetjenesten. Dataene gir viktig informasjon om befolkningens bruk av helsetjenester og pasientforløp, og kan kobles sammen med andre nasjonale registre for mangfoldige formål. ELIB har også tidligere reist bekymring for bortfall av data fra kiropraktorene til KPR etter at refusjon ble redusert til kr 4 pr konsultasjon/aktivitet. HOD bekrefter redusert innrapportering (kap 2755 post 73), trolig grunnet manglende insentiv til å rapportere. Forskere rapporterer også om sviktende datagrunnlag i KPR-KUHR. Det alternative registeret for rapportering for private aktører som skal etableres i regi av FHI har lagt ut sine planer fram til 2030, men foreløpig er det ingen inkludering av MSK-tjenester i primærhelsetjenesten. ELIB ber derfor komiteen vurdere tiltak, herunder økte insentiver, for å sikre fortsatt rapportering fra kiropraktorer til KPR. To eksempler på pågående forskning som rammes av mangelfulle KPR-KUHR data 1. Kiropraktor som første kontakt: hvordan påvirkes helsetjenestebruk? (Forankret ved UiO/finansiert av ELIB). Dette forskningsprosjektet ved Universitetet i Oslo kobler KUHR-data med andre nasjonale registre og følger nær 740 000 personer med muskel- og skjelettplager gjennom flere år. Det undersøkes hva som skjer etter at pasientene først oppsøker enten fastlege, manuellterapeut eller kiropraktor. Fortsetter de hos samme type behandler, bruker de andre tjenester, eller får de behandling i spesialisthelsetjenesten? Det undersøkes også på tilknytning til arbeidslivet gjennom sykefravær og overgang til uføretrygd. Målet er å forstå hvem som har kortvarig kontakt med én behandler, hvem som bruker flere tjenester over tid, og hvordan disse forløpene henger sammen med sykefravær og uførhet. Blir registreringen fra kiropraktorene mangelfull, mister vi en viktig del av pasientforløpet og oversikten over hvordan tjenestene brukes sammen. Kunnskapen vil kunne bidra til bedre koordinering av behandling, økt etterlevelse av retningslinjer og mer effektiv ressursbruk i håndteringen av MSK lidelser i Norge. 2. Kiropraktorers rolle i utredning og behandling av hodepine i primærhelsetjenesten (Forankret ved UiO og OUS/finansiert av ELIB). Prosjektet kartlegger hvor mange som søker hjelp for hodepine hos kiropraktor i Norge, og hvordan de blir diagnostisert og behandlet. Dette prosjektet setter fokus på en viktig pasientgruppe og hvordan det tverrprofesjonelle samarbeidet rundt disse pasientene fungerer. Intensjonen var å benytte registerdata (blant annet KPR-KUHR) til å følge pasientenes videre kontakt med helsetjenestene det påfølgende året etter første konsultasjon. Dette vil kunne gi gode tall på blant annet bruken av helsetjenester hos en stor pasientgruppe som vi per i dag har svært begrenset kunnskap og data om når det kommer til oppfølgning hos muskel-skjelett(MSK) behandlere. På grunn av bekymring for mangelfulle KPR-KUHR-data har forskerne måttet endre studieprotokollen og i større grad basere seg på gjentatte spørreskjemaer til pasientene. Selvrapporterte data kan være mer utsatt for frafall og hukommelsesfeil enn registerdata, noe som kan redusere studiens kvalitet og pålitelighet. Manglende/ufullstendige KUHR- data vil i siste ende bidra til å redusere validiteten i studiene. ELIBs anbefalinger til utdannings- og forsknings komiteen 1. Sikre et finansieringsgrunnlag for å opprettholde og videreutvikle forskningsaktiviteten i stiftelsen Et liv i bevegelse. 2. Sikre tilstrekkelig insentivet til å innhente og rapportere KPR-KUHR data for å opprettholde datainnhenting og kvaliteten på registerdata. Avslutning Et kunnskapsbasert helsetilbud forutsetter gode rammevilkår for forskning og fagutvikling. En betydelig andel av pasientene med MSK lidelser oppsøker kiropraktor, og denne delen av primærhelsetjenesten må derfor inkluderes i forskning og utvikling. Å sikre rapportering og kvalitet på styringsdata bør være et statlig ansvar, og ikke overlates til den enkelte kiropraktor. Imotsetning til andre helseprofesjoner har kiropraktorer ikke tilstrekkelig økonomiske insentiver knyttet til innrapporteringav data. Forskningskompetansen, infrastrukturen, nettverket og det nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidet som er bygd opp i ELiB representerer en verdifull ressurs som må videreføres og videreutvikles som del av en kunnskapsbasert primærhelsetjeneste. Forslag til merknader Komiteen ber regjeringen sikre videreføring av forskningsaktivitetene som stiftelsen Et liv i bevegelse har etablert for å styrke kunnskapsgrunnlaget om MSKhelse. Dette kan skje gjennom en direkte tilskuddsordning eller en annen egnet finansieringsordning, utformet i samarbeid med stiftelsen. Komiteen ber regjeringen bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om kiropraktortjenestene og den store pasientgruppen som benytter disse tjenestene. Dette er nødvendig for å kunne utvikle en kunnskapsbasert og bærekraftig helsetjeneste. Komiteen ber regjeringen sikre kvaliteten og fullstendigheten i KPR-KUHR-dataene ved å gi tilstrekkelig insentiver til å registrere og rapportere aktivitet fra kiropraktortjenesten.
Håndverksforum · 25. oktober 2026Dokumentert fagkompetanse som grunnlag for autorisasjon av håndverksbedrifter
Skriftlig høringsinnspill fra Håndverksforum til utdannings- og forskningskomiteen Budsjettområder: Kap. 220 Utdanningsdirektoratet og kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Fag- og svennebrev må få større betydning Håndverksforum er en samarbeidsarena for organisasjoner som representerer håndverksfagene. Forumet arbeider for å styrke fagkompetanse, kvalitet og seriøsitet i håndverksnæringene. Norge har et omfattende system for fag- og yrkesopplæring. Gjennom fag- og svennebrev dokumenteres kompetanse som er opparbeidet gjennom opplæring og praksis. Samtidig kan virksomheter innen flere håndverksfag etableres og tilby tjenester uten at den faglig ansvarlige må dokumentere fag- eller svennebrev eller tilsvarende formell kompetanse. Det innebærer at samfunnet stiller tydelige krav til dem som skal oppnå faglige kvalifikasjoner, uten at disse kvalifikasjonene nødvendigvis får tilsvarende betydning for virksomhetene som tilbyr håndverkstjenester. Håndverksforum mener det er behov for en tydeligere sammenheng mellom dokumentert fagkompetanse og retten til å drive virksomhet innen nærmere definerte håndverksaktiviteter. Utred autorisasjon av håndverksbedrifter i 2027 Håndverksforum ber Stortinget legge til rette for at regjeringen i 2027 starter en utredning av en autorisasjonsordning for håndverksbedrifter. Utgangspunktet bør være at virksomheter som utfører nærmere definerte håndverksaktiviteter, skal kunne dokumentere nødvendig fagkompetanse hos en faglig ansvarlig. Fag- eller svennebrev, mesterbrev eller formelt godkjent likeverdig kompetanse bør være sentrale kvalifikasjonsgrunnlag. Dette vil kunne gi fagutdanningen større verdi i arbeidslivet, styrke seriøse virksomheters konkurransevilkår og gjøre det enklere for forbrukere og oppdragsgivere å velge bedrifter med dokumentert kompetanse. En autorisasjonsordning må samtidig ta hensyn til lærlinger, alternative kvalifiseringsveier og små og mellomstore bedrifters rammevilkår. Håndverksforum foreslår ikke at alle ansatte i en håndverksbedrift skal ha fagbrev. Kap. 220 – Utdanningsdirektoratet Utdanningsmyndighetene må ha en sentral rolle i å avklare hvilke kvalifikasjoner som skal kunne danne grunnlag for autorisasjon. Håndverksforum ber om at regjeringen, innenfor arbeidet med statsbudsjettet for 2027, legger til rette for at Utdanningsdirektoratet bidrar til å utrede: Hvordan fag- og svennebrev kan benyttes som dokumentasjon på nødvendig fagkompetanse. Hvordan mesterbrev og andre relevante kvalifikasjoner skal vurderes. Hvordan utenlandske kvalifikasjoner og annen likeverdig kompetanse kan anerkjennes på en etterprøvbar måte. Hvordan eksisterende dokumentasjons- og godkjenningsordninger kan benyttes. Hvordan kompetansekravene kan utformes uten å svekke lærlingeordningen eller skape unødvendige etableringshindringer. Utredningen bør gjennomføres i samarbeid med relevante departementer, myndigheter og håndverksorganisasjonene. Kap. 226 – Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen En autorisasjonsordning basert på dokumentert fagkompetanse vil også kunne styrke fag- og yrkesopplæringens stilling. Når fag- og svennebrev får større betydning for virksomhetenes adgang til å utføre bestemte håndverksaktiviteter, blir det tydeligere hvorfor både elever og bedrifter skal investere i formell fagutdanning. Håndverksforum mener derfor at arbeidet med autorisasjon også må ses i sammenheng med kvalitetsutviklingen i fag- og yrkesopplæringen. Det er særlig viktig å sikre at: Fag- og svennebrev fortsatt dokumenterer reell og etterprøvbar kompetanse. Alternative opplærings- og kvalifiseringsløp bygger på likeverdige kompetansekrav. Sammenhengen mellom fagutdanning, mesterkompetanse og videre faglig utvikling styrkes. Håndverksfagene involveres i arbeidet med å definere relevante kvalifikasjonskrav. Bruk eksisterende offentlige registre Håndverksforum ønsker ikke å opprette et nytt, selvstendig håndverkerregister. Vi mener det bør utredes hvordan autorisasjon og dokumentert fagkompetanse kan knyttes til eksisterende offentlige registre, eksempelvis Brønnøysundregistrene. Utdanningsmyndighetenes rolle vil særlig være å bidra til at kompetansegrunnlaget blir faglig solid og kan dokumenteres på en pålitelig måte. Selve registreringsløsningen og eventuelle lovendringer må vurderes i samarbeid med andre ansvarlige myndigheter. Håndverksforums anmodning til komiteen Håndverksforum ber utdannings- og forskningskomiteen om å: Bidra til at regjeringen i 2027 starter en utredning av autorisasjon for håndverksbedrifter, basert på dokumentert fagkompetanse hos virksomhetens faglig ansvarlige. Sikre at Utdanningsdirektoratet involveres i utredningen, med særlig ansvar for å vurdere fag- og svennebrev, mesterbrev og likeverdig kompetanse som kvalifikasjonsgrunnlag, jf. kap. 220. Se arbeidet i sammenheng med kvalitetsutviklingen i fag- og yrkesopplæringen, jf. kap. 226, slik at fag- og svennebrevets verdi og legitimitet styrkes. Legge til grunn at en fremtidig autorisasjonsordning skal kunne bygge på eksisterende offentlige registre, eksempelvis Brønnøysundregistrene, uten å etablere et nytt håndverkerregister. Avslutning Norge investerer betydelige ressurser i fag- og yrkesopplæringen. Håndverksforum mener at kompetansen som dokumenteres gjennom fag- og svennebrev, også bør få større betydning for virksomhetene som tilbyr håndverkstjenester. Håndverksforum ber Stortinget legge til rette for at regjeringen i 2027 starter utredningen av en autorisasjonsordning for håndverksbedrifter, og at utdanningsmyndighetene gis en tydelig rolle i å utvikle kompetansegrunnlaget.
Lyngdal kristne grunnskole · 25. oktober 2026Innspill til endring i finansiering av turer mot antisemittisme.
Til den det måtte angå. Vi registrerer det nye forslaget i statsbudsjettets post 66 om å innlemme støtte til turer mot antisemittisme som en del av kommunenes/fylkenes generelle rammetilskudd, og vil si at her er det ingen skam å snu. Som skole har vi de siste årene, omtrent annethvert år hatt det privilegiet å arrangere slike turer for elever på ungdomstrinnet. Turer som gjør inntrykk, som viser hva fremmedfrykt, menneskehat og dehumanisering i ytterste konsekvens medfører. Det å stå på kanten av krematoriene i Auschwitz, i brakker i Sachsenhausen, eller høre historier fortalt ved tårenes sjø i Ravensbruck gjør et helt annet inntrykk enn det man ville fått ved å lese om det eller å lese i en bok. En omvisning i Stasifengselet viser at politisk forfølgelse og tortur kan skje i ulike politiske leire. Enkelt sagt kan man si at turene er en kollektiv vaksinasjon av den oppvoksende slekt mot hat, undertrykkelse og rasisme. Derfor bekymrer endringen i finansieringen der man går bort fra en ordning der midlene var øremerket hver enkelt elev. For det første vil kommunenes mange behov fort gjøre denne typen turer til en salderingspost til fordel for ande gode hensyn. For det andre vil vi som fri/privatskole risikere å falle utenfor denne finansieringsordningen, da kommunen nok vil prioritere egne skoler, pedagogiske prosjekter og turer fremfor å dele ut slike midler til oss. Ettersom tiden går og tidsvitnene faller bort kan nok mange spørre seg hva hensikten er med slike turer. Da kan det være godt å minne om konteksten turene oppstod i. Nynazisme var på fremvekst i mange norske byer, og i etterkant har denne typen ideologi bare hatt marginal innflytelse på norsk ungdom. Det er neppe tilfeldig. I en tid der falsk, men tilsynelatende troverdig informasjon om grupper og holocaust kan fremstilles på et blunk vil det å ha vært et sted fysisk være viktig for å vite at noe er sant, i møte med påstander om det motsatte. Vi vil be dere om å beholde nåværende ordning- til det beste for elevene, for norske minoriteter og for fremtiden. På vegne av Lyngdal kristne friskole, André Heradstveit, elevrådsansvarlig og samfunnsfagslærer. Vedlagt ligger også en uttalelse fra vår lokale elevrådsleder, Benjamin Majid: Jeg har selv vært på Polentur, og jeg mener at disse turene er veldig viktige for oss elever. Ja, vi kan lese bøker, se videoer på YouTube og lære om Holocaust på skolen. Men det er noe helt annet å faktisk stå på stedene der det skjedde. Du kan lese om hva menneskene opplevde, men du kan ikke lese deg til de samme følelsene som du får når du er der selv. Det gjør mye større inntrykk å se stedene med egne øyne og prøve å forstå hva menneskene faktisk gikk gjennom. Jeg mener at slike turer gjør at vi forstår historien bedre, og at vi lettere kan forstå hvor viktig det er å ta vare på hverandre og ikke la hat og rasisme spre seg. Derfor synes jeg det er viktig at også framtidige elever får muligheten til å oppleve dette. Det er ikke bare en vanlig skoletur, men noe man tar med seg videre i livet. Med vennlig hilsen Benjamin Skoland Majid.
Bygghåndverk Norge · 25. oktober 2026Styrk yrkesfagene og sikre fremtidens håndverkskompetanse
Skriftlig høringsinnspill fra Bygghåndverk Norge til utdannings- og forskningskomiteen 1. Norge trenger flere fagarbeidere – men må bevare lærebedriftene Bygghåndverk Norge (BHN) er den største arbeidsgiverorganisasjonen for utførende håndverksbedrifter innen byggmester-, maler- og murmesterfagene. Vi representerer om lag 1 200 medlemsbedrifter med rundt 15 000 ansatte. Norge står overfor store oppgaver innen boligbygging, rehabilitering, energieffektivisering og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Skal disse oppgavene løses, trenger vi kvalifiserte fagarbeidere og sterke fagopplæringsmiljøer. I Bygghåndverk Norges medlemsundersøkelse fra juni 2026, med 278 svar, oppga 88 prosent av bedriftene behov for å rekruttere faglært arbeidskraft. Utfordringen er at bedrifter som trenger fagarbeidere på lengre sikt, ikke nødvendigvis har økonomi eller oppdrag til å ta inn lærlinger i dag. Dersom lærebedrifter og fagmiljøer forsvinner under nedgangskonjunkturen, risikerer Norge å stå uten nødvendig kompetanse når aktiviteten tar seg opp igjen. Statsbudsjettet for 2027 må derfor bidra til å bevare og utvikle kapasiteten i fag- og yrkesopplæringen. 2. Moderne utstyr og relevante læringsarenaer i videregående opplæring Våre medlemsbedrifter melder om et økende gap mellom utstyret som benyttes i skolen, og teknologien og arbeidsmetodene elevene møter ute i bedriftene. Utviklingen innen materialbruk, energieffektivisering, digitale verktøy og produksjonsmetoder stiller stadig nye krav til fagarbeiderne. Skal yrkesfagene være attraktive og gi relevant kompetanse, må elevene få tilgang til moderne utstyr og realistiske læringsarenaer. Bygghåndverk Norge ber derfor om: Øremerkede midler til fylkeskommunene for investeringer i moderne utstyr i bygg- og håndverksfagene. At investeringene kobles til forpliktende samarbeid mellom skole og bransje. At opplæringen i større grad gjenspeiler arbeidsmetoder og kompetansebehov i dagens håndverksbedrifter. 3. Styrk lærlingeordningen og samarbeidet mellom skole og bedrift Bygghåndverk Norges medlemsorganisasjoner representerer over 60 prosent av lærlingene i våre fag. Våre bedrifter har dermed en sentral rolle i å utdanne fremtidens fagarbeidere. Vi mener det er nødvendig å styrke samarbeidet mellom skoler, opplæringskontor og lærebedrifter. Samtidig må lærlingeordningen være økonomisk forutsigbar for bedriftene. Bygghåndverk Norge ber om at: Lærlingetilskuddet indeksreguleres, slik at realverdien ikke svekkes over tid. Det vurderes midlertidige og målrettede tiltak for å opprettholde læreplasser i perioder med lav aktivitet. Alternative opplæringsløp, herunder 1+3-modellen, videreutvikles der dette gir bedre gjennomføring. Samarbeidet mellom skole, opplæringskontor og bedrift styrkes. Lærlingene må sikres god faglig oppfølging, samtidig som lærebedriftene må ha rammevilkår som gjør det mulig å ta opplæringsansvaret. 4. Bransjen må ha reell innflytelse på fagopplæringen Fag- og yrkesopplæringen bygger på et tett samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Dette samarbeidet må gjenspeile hvilke organisasjoner som faktisk representerer lærebedriftene og fagmiljøene. Etter organisasjonsendringene i byggenæringen representerer Bygghåndverk Norge en betydelig del av mester- og lærebedriftene innen våre fag. Vi mener dette må få konsekvenser for representasjonen i faglige råd og andre organer som påvirker innholdet og utviklingen i håndverksutdanningene. Bygghåndverk Norge ber om: Reell og formell representasjon for våre fagmiljøer i relevante faglige råd. At sammensetningen av råd og nemnder gjenspeiler dagens organisasjonsstruktur i næringen. Større innflytelse for de utførende håndverksbedriftene på utdanningenes innhold og struktur. Sterk bransjeforankring er avgjørende for kvalitet, relevans og legitimitet i fagopplæringen. 5. Beskytt fagbrevets kvalitet og legitimitet Det norske fagbrevet skal dokumentere reell kompetanse, praktiske ferdigheter og gjennomført opplæring. Bygghåndverk Norge er bekymret for ordninger der faglige kvalifikasjoner kan oppnås gjennom alternative eller utenlandske utdanningsløp uten tilstrekkelig dokumentasjon av praksis og kompetanse. Slike ordninger kan svekke tilliten til fagbrevet og undergrave den ordinære lærlingeordningen. Vi ber regjeringen: Sikre likeverdige krav til dokumentert kompetanse og praksis ved godkjenning av kvalifikasjoner. Styrke kontrollen med utdannings- og kvalifikasjonsordninger som kan omgå ordinære fagopplæringskrav. Motvirke kommersielle «hurtigløp» som ikke dokumenterer kompetanse på nivå med norske fag- og svennebrev. Dette handler ikke om å stenge ute kvalifisert arbeidskraft med utenlandsk utdanning, men om å sikre at kompetansekravene er reelle, etterprøvbare og likeverdige. 6. Digitale og fleksible opplæringsmodeller må utvikles I deler av landet er elevgrunnlaget for enkelte håndverksfag så begrenset at videregående opplæringstilbud står i fare for å bli lagt ned. Det kan føre til at ungdom må flytte eller reise langt for å få utdanning innen fag det lokale arbeidslivet har behov for. Bygghåndverk Norge mener digitale og hybride opplæringsmodeller kan bidra til å opprettholde fagtilbud og styrke rekrutteringen. BHN er medeier i E-håndverk, en bransjeutviklet digital læringsplattform for håndverksfagene. Dette gir et konkret grunnlag for å utvikle opplæringsmodeller der digital teoriundervisning kombineres med praktisk opplæring i skole og bedrift. Vi ber om at regjeringen: Legger til rette for pilotprosjekter med digitale og hybride opplæringsmodeller. Støtter samarbeid mellom fylkeskommuner, opplæringskontor og bransjeorganisasjoner. Vurderer hvordan eksisterende bransjeutviklede løsninger kan benyttes i fagopplæringen. Digital undervisning skal ikke erstatte praktisk opplæring, men gjøre det mulig å opprettholde og utvikle utdanningstilbud som ellers kan forsvinne. 7. Oppretthold tilskuddet til studieforbundene Studieforbundene bidrar til fleksibel og arbeidslivsnær etter- og videreutdanning, blant annet gjennom bransjeorganisasjonenes kurs. Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet under kap. 254, post 70 fra 67,3 til 34,8 millioner kroner, samtidig som ordningen skal gjennomgås fram mot statsbudsjettet for 2028. Bygghåndverk Norge ber komiteen opprettholde bevilgningen på 2026-nivå fram til gjennomgangen er gjennomført. 8. Bygghåndverk Norges anmodning til komiteen Bygghåndverk Norge ber utdannings- og forskningskomiteen om å: Sikre øremerkede midler til moderne utstyr og læringsarenaer i bygg- og håndverksfagene. Indeksregulere lærlingetilskuddet og vurdere midlertidige tiltak for å bevare læreplasser i en krevende markedssituasjon. Styrke samarbeidet mellom skole og bedrift, og videreutvikle fleksible opplæringsløp. Sikre reell representasjon fra de utførende håndverksfagene i faglige råd og andre relevante organer. Styrke kvalitetssikringen av fag- og svennebrev, slik at krav til dokumentert kompetanse og praksis ivaretas. Legge til rette for pilotering av digitale og hybride opplæringsmodeller, blant annet med utgangspunkt i eksisterende bransjeutviklede løsninger. Opprettholde tilskuddet til studieforbundene under kap. 254, post 70 på 2026-nivå, slik at tilbudet om arbeidslivsnær etter- og videreutdanning ivaretas fram til regjeringens varslede gjennomgang av ordningen er gjennomført. Avslutning Norge trenger kvalifiserte fagarbeidere for å møte behovene innen boligbygging, rehabilitering og energieffektivisering. Da må vi sikre kvaliteten i fagopplæringen, bevare lærebedriftene og legge til rette for livslang læring. BHN ber Stortinget styrke kvaliteten, kapasiteten og bransjeforankringen i fag- og yrkesopplæringen. Les Bygghåndverk Norges samlede innspill til statsbudsjettet for 2027: https://bygghandverknorge.no/wp-content/uploads/2026/03/BHNs-innspillshefte-til-statsbudsjett-2027.pdf
Sex og samfunn · 25. oktober 2026Sex og samfunns innspill til Statsbudsjettet 2027 (utdannings- og forskningskomiteen)
Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen). Om Sex og samfunn Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Alt vi gjør, både på og utenfor klinikken, er forankret i pasientenes behov og møtene vi har med dem. Vårt innspill Sex og samfunn ønsker å gi innspill til Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa og Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, hvor vi etterlyser tiltak for å sikre bedre seksualitetsundervisning. Sex og samfunn holder, på oppdrag av Oslo kommune, seksualitetsundervisning for alle 9. klassinger i Osloskolen. Tilbudet er obligatorisk og hvert år underviser vi om lag 230 klasser. Mandag-torsdag hele skoleåret drar 2-3 undervisere fra Sex og samfunn ut til ungdomsskoler i hele Oslo. Vår undervisning har en positiv tilnærming til seksualitet og legger vekt på selvbestemmelse og helsefremmende atferd. Seksuell trivsel, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, identitet, anatomi, grenser og respekt for mangfold er blant temaene som vi snakker med elevene om. Evaluering av Kunnskapsløftet 2020 I 2026 er det 6 år siden Kunnskapsløftet 2020 hvor vi fikk nye kompetansemål. Nå mener vi det er på tide med en evaluering. Dette foreslo også Voldtektsutvalget i sin NOU i 2024, hvor de skrev at “seksualitetsundervisningen må inngå tydelig i den planlagte evalueringen av de nye læreplanene, for å innhente kunnskap om potensielle forbedringspunkter”[1]. Hvordan står det til med seksualitetsundervisningen i skolen? Gir de nye kompetansemålene et grunnlag for at elevene får god undervisning? En evaluering vil gi nyttig innsikt i hva elevene faktisk lærer, og kanskje viktigere: hva de ikke lærer. Endring i rammeplan for lærerutdanning Sex og samfunn mener det ikke er tilstrekkelig å endre kompetansemålene i skolen dersom undervisere selv ikke får økt kompetanse i å undervise om seksualitet. Flere undersøkelser viser at lærere selv ikke synes de har nok tilstrekkelig kompetanse og at de skulle ønske de fikk denne kompetansen i sin utdannelse, blant annet undersøkelser fra Sex og samfunn2,3 og fra Redd Barna4. Forslag til forskrifter om felles rammeplan for lærerutdanninger og felles rammeplaner rammeplaner for samiske utdanninger5 ble sendt på høring i september. Vi mener forslaget burde inneholde positiv seksualitet. Seksualitet er kun nevnt under punkt om mangfoldskompetanse. I tillegg mener vi at forslaget burde være tydeligere på vold og overgrep. I forslaget står det at følgende skal være en del av studentenes kjernekompetanse: «kunne identifisere tegn på krenkelser som mobbing, vold og overgrep», som vi mener burde være tydeligere og inkludere handlingskompetanse når det gjelder forebygging og håndtering av bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn. Her ber vi komiteen følge prosessen, slik at dette sikres i de nye planene. Dersom lærere ikke får tilstrekkelig kompetanse om vold og overgrep i sin utdannelse vil det føre til alvorlige konsekvenser. Til syvende og sist vil det gå ut over barn og unge som ikke får hjelpen de trenger. Oppfølging av strategi for seksuell helse I september 2025 lanserte regjeringen sin nye strategi for seksuell helse, God seksuell helse – vårt felles ansvar6. Sammen med strategien ble det også lansert en tiltakspakke, hvor et av tiltakene var å «utarbeide kompetansepakke om seksuell helse». I forslag til Statsbudsjett 2027 står følgende om dette tiltaket7: Helsedirektoratet [bidrar] i Utdanningsdirektoratets arbeid med å utvikle en nettbasert kompetanse-pakke om arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i enkeltfag og på tvers av flere fag. Seksualitet og kjønn, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner faller inn under denne tematikken og er aktuelle områder for kompetansepakken. Kompetansepakken og tilhørende støtte- og veiledningsressurser skal være ferdigstilt innen utgangen av 2026. Vi vet samtidig at det ikke er tilstrekkelig å utvikle en kompetansepakke, det trengs tydelig forankring både hos skoleledelsen og også fra utdanningsmyndighetene. Dette sier lærere Redd Barna har snakket med, som er grunnlaget for følgende anbefalinger8: Skoleledelsen må selv være tydelig, stille tydelige krav til at alle elever får helhetlig seksualitetsundervisning, samt sørge for tid til samarbeid og at nødvendige ressurser er tilgjengelige. Utdanningsmyndighetene må være tydelige, stille tydelige krav til at alle elever får helhetlig seksualitetsundervisning. Sluttrapporten fra prosjektet InnFoLiv – Todelt innsiktsarbeid om folkehelse og livsmestring i skolen9 viser at det faktisk finnes mange tilgjengelige ressurser som omhandler seksualitet og kjønn: 32 ressurser dekker seksualitet og/eller kjønn, 29 er nasjonalt tilgjengelige, og feltet fremstår bredt. Rapportens funn støtter Redd Barnas rapport nevnt i avsnittet over: «implementering, ledelse og profesjonsfellesskap er avgjørende for om ressursene faktisk virker i skolehverdagen». Videre viser rapporten at ressurser alene ikke er tilstrekkelig, da «temaet oppleves sensitivt og stiller store krav til lærerkompetanse» og videre at disse ressursene har en «sårbarhet knyttet til lærerkompetanse». Da må vi, som nevnt tidligere, adressere lærerutdanningen, for å sikre at de som skal undervise i tema knyttet til seksualitet og seksuell helse har kompetanse og er trygge i det de skal gjøre. Dette er helt nødvendig for å skape trygghet i klasserommet og kunne gi elevene ferdighetene de trenger, og ønsker seg. 1 NOU 2024: 4 (2024): Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/837fb67492034388a20e378814135863/no/pdfs/nou202420240004000dddpdfs.pdf 2 Sex og samfunn (2022): Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker: https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-seksualitetsundervisning-i-skolen.pdf 3 Sex og samfunn (2022): Hva inngår i dagens seksualitetsundervisning? Et dypdykk i innholdet i seksualitetsundervisningen i skolen? https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/04/Hva-inngar-i-dagens-seksualitetsundervisning-Et-dypdykk-i-innholdet-i-seksualitetsundervisningen-i-skolen.pdf 4 Redd Barna (2025): «For det er noe med at alle bør kunne stå i det.» Læreres perspektiver på helhetlig seksualitetsundervisning i skolen: https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-rapport-Laereres-perspektiver-pa-helhetlig-seksualitetsundervisning-i-skolen-2025.pdf 5 Regjeringen.no (21.09.25): Høring av forslag til forskrifter om felles rammeplaner for lærerutdanninger og felles rammeplaner for samiske lærerutdanninger: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-forskrifter-om-felles-rammeplaner-for-larerutdanninger-og-felles-rammeplaner-for-samiske-larerutdanninger/id3172070/ 6 Helse- og omsorgsdepartementet (2025): God seksuell helse – vårt felles ansvar: Strategi for seksuell helse: https://www.regjeringen.no/contentassets/07f9c48c3037429d947ff8a3749e9051/no/pdfs/seksuell-helse-strategi.pdf 7 Helse- og omsorgsdepartementet (2026): Prop. 1 S (2026 –2027) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): https://www.regjeringen.no/contentassets/c36fce3c607444e89d5d40c5695f420f/no/pdfs/prp202620270001hoddddpdfs.pdf 8 Redd Barna (2025): «For det er noe med at alle bør kunne stå i det.» Læreres perspektiver på helhetlig seksualitetsundervisning i skolen: https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-rapport-Laereres-perspektiver-pa-helhetlig-seksualitetsundervisning-i-skolen-2025.pdf 9 Cathrine Pedersen, Hildegunn Fandrem, Maria Njølstad Vonen, Nikolai Haahjem Eftedal, Viviana Daza, Torstein de Besche, Marte Lorentzen, Oda Kristine Storstad Sund, Frida Felicia Vennerød-Diesen, Ingrid Skage, & Egil Nygaard (2026). InnFoLiv - Todelt innsiktsarbeid om folkehelse og livsmestring i skolen: Sluttrapport (Report No. 2026:9). NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://hdl.handle.net/11250/5588465
SAIH - Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond · 25. oktober 2026Høringsinnspill fra SAIH til Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S 2026–2027)
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Vi vil særlig rette oppmerksomheten mot det vi anser å være en pågående nedbygging av internasjonalisering i norsk høyere utdanning, og de alvorlige konsekvensene dette har, både for Norge som kunnskapsnasjon og for vår evne til å bidra til globale løsninger på felles utfordringer. Norge må igjen ta en lederrolle i internasjonalt kunnskapssamarbeid. Å bygge broer mellom studenter, forskere og institusjoner på tvers av landegrenser er en investering i både vår egen og verdens felles framtid. Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning En tydelig trend i feil retning I en tid preget av global uro, økende ulikhet og autoritære krefter på fremmarsj, er behovet for internasjonalt samarbeid større enn noensinne. Den høyere utdanningssektoren spiller en avgjørende rolle i å møte disse utfordringene, men regjeringens politikk trekker Norge i motsatt retning. Statsbudsjettet for 2027 forsterker en mangeårig trend der internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, særlig med aktører fra det globale sør, systematisk svekkes. Da kvoteordningen – som frem til 2016 støttet høyere utdanning i Norge for opptil 1100 studenter fra det globale sør – ble avviklet, ble NORPART introdusert som en etterfølger for å videreføre kunnskapsutveksling og akademisk samarbeid. NORPART har vært et av de mest sentrale virkemidlene for gjensidig forsknings- og utdanningssamarbeid mellom norske institusjoner og partnere i det globale sør. I resultatrapporten som fulgte Prop. 1 S (2024-2025) ble følgende resultat oppgitt: “Løyvinga til dei to programma [UTFORSK og NORPART] bidreg til at Noreg deltek aktivt i internasjonalt samarbeid innanfor høgare utdanning og forsking, til gode koplingar mellom forsking og høgare utdanning i arbeidet og til auka kvalitet i høgare utdanning. Det er stor interesse i sektoren for samarbeidsprogramma. Dei globale partnarskapane bidreg til å heve kvaliteten på utdanninga mellom anna ved å kople internasjonale utdanningsaktivitetar til forskingssamarbeid og gjennom samarbeid med arbeids- og næringslivet”. Til tross for stor interesse og dokumenterte resultater er programmet nå avviklet. Konsekvensene ser vi først i årets budsjett, der kap 272, post 71, tiltak for internasjonalisering, kuttes med 30% - fra 225 millioner i 2026 til 164 millioner i 2027. Kuttet begrunnes blant annet med at "Stortinget har vedteke å fase ut ein del søknadsbaserte ordningar i HK-dir", deriblant NORPART. Da kvoteordningen i sin tid ble avviklet ble det gjennomført en evaluering av programmet som senere ble viktig i etableringen av NORPART. Evalueringen var helt nødvendig for å danne kunnskapsgrunnlaget for hvordan studentmobilitet og internasjonalt forskningssamarbeid kunne sikres videre, i tråd med gjeldende planer og strategier. Det er, så vidt vi vet, ikke planlagt evaluering av NORPART, og det fremstår svært uklart hvordan regjeringen vil følge opp videre arbeid med internasjonalisering av høyere utdanning utenfor EU/EØS. Parallelt har innføringen av studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS og Sveits i 2023 ført til en dramatisk nedgang på over 80 prosent i antall internasjonale studenter. Dette har brutt opp mange etablerte partnerskap og svekket Norges tiltrekningskraft som utdanningsland. Som kompensasjon ble stipendordningen NORSTIP etablert, men den var allerede utilstrekkelig og ble finansiert over bistandsbudsjettet – en uheldig prioritering som ytterligere svekket norsk utdanningsbistand. Nå er NORSTIP også avviklet. Nedbygging av globalt kunnskapssamarbeid Den mangelfulle prioriteringen av internasjonalisering i høyere utdanningssektoren i Norge må sees i sammenheng med den kraftige reduksjonen i utdanningsbistanden – ned 1,4 milliarder kroner, over 70 prosent, siden 2021 (se UD sitt budsjettforslag: kap 161, post 70). Dette svekker Norges rolle som brobygger mellom nord og sør – en rolle som har vært sentral for norsk utenrikspolitikk og innsats for fred, utvikling og bærekraft. Historisk har Norge vært en ledende aktør innen global utdanning og forskningssamarbeid. Norske universiteter har utdannet tusenvis av studenter fra det globale sør, mange av dem i dag sentrale aktører i FN, bistandsorganisasjoner og nasjonale forvaltninger. Disse partnerskapene har bygget gjensidig kunnskapsutveksling og forståelse, solidaritet og felles kunnskapsgrunnlag. Denne arven står nå i fare. Et behov for kursendring Dersom dagens utvikling fortsetter, står Norge i fare for å miste både sin posisjon som kunnskapsnasjon og sin rolle som en konstruktiv internasjonal partner. Internasjonalisering er ikke en luksus – det er en forutsetning for kvalitet i forskning, relevans i utdanning og bærekraftige løsninger på globale utfordringer. SAIH oppfordrer derfor Stortinget til å stanse nedbyggingen av internasjonalt samarbeid i høyere utdanning og til å gjeninnføre sentrale ordninger som har vist dokumentert effekt. For å bidra til en kunnskapsbasert samtale om internasjonalisering har SAIH, i samarbeid med Forskerforbundet, engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) for å undersøke trender knyttet til norsk innsats for internasjonalisering det siste tiåret, med et særlig søkelys på samarbeid med aktører i det globale sør. Rapporten finner at det har vært en nedprioritering av den internasjonaliseringen i høyere utdanning som innbefatter studenter og akademikere fra det globale sør. Rapporten legges frem den 3. november og vi inviterer komiteen til å engasjere seg i samtalen som vil følge i tiden fremover. Forslag til merknader: Komiteen ber regjeringen gjennomføre en evaluering av NORPART-ordningen, og sørge for at konsekvensene av avviklingen av programmer med fokus på internasjonal studentmobilitet og akademisk samarbeid med aktører i det globale sør belyses. Komiteen ber regjeringen utrede konsekvensene av kuttene til NORSTIP, NORPART og andre programmer som har hatt som hensikt om å stimulere til internasjonalt samarbeid med aktører i det globale sør. Utredningen bør se på trender over et flerårig perspektiv. Komiteen ber regjeringen avvikle studieavgiften for internasjonale studenter utenfor EU/EØS. Kap. 285 Norges forskningsråd I Kap. 285 foreslår regjeringen en gradvis avvikling av Kilden kjønnsforskning frem mot 2028. SAIH er sterkt kritisk til dette og slutter oss til bekymringene som er ytret fra en rekke ledere innen feltet siden saken ble kjent, blant dem lederne av landets fem likestillingssentre. Kilden er ikke et administrativt ledd i Forskningsrådet. Det er et nasjonalt kunnskapssenter som formidler og tilgjengeliggjør forskning på kjønn og likestilling, og som knytter forskningen til politikere, medier, sivilsamfunn og det praktiske likestillingsarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Basert på informasjonen som har kommet frem etter budsjettet ble lagt frem, fremstår det som at forslaget mangler forankring hos Forskningsrådet. Beslutningen om avvikling fremstår vilkårlig og lite gjennomtenkt. Kjønns- og likestillingsforskning møter i dag økende motstand og politisk press i mange land, og bør sees i sammenheng med det globale klimaet for formidling av kjønnsforskning. I rapporten Breaking Point fra Outright International kommer det frem at 90% av alle verdens skeive organisasjoner mistet støtte det siste året. Bare tre prosent beskriver situasjonen sin som økonomisk stabil, og nesten halvparten har mistet mer enn 50% av sitt totale budsjett. I denne konteksten er det særlig viktig at Norge styrker, ikke svekker, uavhengig forskningsformidling på feltet. Norges nasjonale og internasjonale engasjement bør trekke i samme retning. Sett i sammenheng med det som mest sannsynlig blir en fornyet satsning på likestilling som en del av Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid (ref. pågående diskusjoner om Vendepunkt, den forestående stortingsmeldingen om norsk utviklingssamarbeid), virker det underlig at regjeringen ser ut til å ha motstridende prioriteringer nasjonalt. SAIH ber derfor Stortinget om å reversere kuttet og sikre Kildens videre drift. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen reversere det foreslåtte kuttet til Kilden kjønnsforskning.
Akademiet for yngre forskere · 25. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Styrk fri forskning og gjør forskerkarrieren mer attraktiv
Innspill fra Akademiet for yngre forskere til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Prop. 1 S (2026–2027) Akademiet for yngre forskere (AYF) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Norge trenger forskning for å sikre kunnskapsbaserte beslutninger, møte samfunnsutfordringer, og utvikle nye næringer. Det krever at regjeringen aktivt styrker forskningen gjennom økt investering, verner om den frie forskningen, og gjør det attraktivt å være forsker. AYF ber komiteen prioritere økte forskningsinvesteringer, mer fri og forskerinitiert forskning og bedre vilkår for å rekruttere og beholde unge forskere på tvers av UH- og instituttsektoren. 1. Snu realnedgangen og trapp opp forskningsinvesteringene Regjeringen anslår samlede FoU-bevilgninger på 51,5 milliarder kroner i 2027, tilsvarende en realnedgang på 1,1 prosent. Selv om deler av nedgangen skyldes lavere bevilgningsbehov til byggeprosjekter, mener AYF at forskningsambisjonene må være høyere, og ikke i takt med utviklingen i resten av Norden1. Draghi-rapporten om Europas konkurransekraft løfter forskning og innovasjon som sentralt for å øke produktiviteten og lykkes med omstillingen. Den nye nordiske konkurransekraftrapporten peker samtidig på at Norden har sterke forskningsmiljøer, men må bli bedre til å omsette kunnskap til nye virksomheter og verdiskaping. Tilgang til kompetanse, talent, kapital og teknologi blir avgjørende fremover2. For Regjeringen bør dette få konkrete følger for prioriteringene i statsbudsjettet. Skal vi utvikle nye næringer og ta i bruk ny kunnskap, trenger vi forskningsmiljøer som kan bygge kompetanse over tid, og en attraktiv forskerkarriere. Forskerne må få mulighet til å prøve ut ideer, og institusjonene må kunne rekruttere og beholde dem. AYF, som en del av Kunnskapsalliansen3, oppfordrer komiteen bidra til å snu realnedgangen i 2027 og oppfordrer regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for offentlige investeringer i forskning og innovasjon til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030. Dette krever at alle departementer tar ansvar for, og investerer ytterligere i forskning på sine områder, og at regjeringen samordner innsatsen. 2. Gi flere forskere mulighet til å utvikle egne ideer Under kap. 285, post 72 «Langsiktig, grunnleggande forsking» foreslås en tilsagnsramme på 4,0 milliarder kroner. Av dette er 333 millioner øremerket livsvitenskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og kjemi.⁴ AYF støtter investeringer i viktige forskningsområder. Samtidig trenger vi forskning som utfordrer etablerte antakelser og undersøker spørsmål utenfor de politisk prioriterte temaene. Vi vet ikke på forhånd hvilken kunnskap som blir avgjørende for å håndtere neste krise eller utvikle neste gjennombrudd og det er regjeringen sitt ansvar å bidra til å oppbygge og bevare kunnskapsberedskap. For yngre forskere er åpne prosjektutlysninger en viktig mulighet til å etablere seg som selvstendige forskere. Utvikling av fremtidens ledende forskere er avhengig av at unge forskere gis muligheter til å etablere forskningsgrupper og utvikle både seg og sine fagmiljø. Finansieringen må gi rom for nye ideer på tvers av fag, også utenfor store, etablerte satsinger. AYF oppfordrer komiteen til å øke tilsagnsrammen under kap. 285, post 72, med tilhørende bevilgning og fullmakt, og prioritere økningen til fri, forskerinitiert forskning. Styrkingen bør være varig og gi flere muligheter gjennom åpne utlysninger, blant annet FRIPRO. Det er rammen for nye tilsagn som avgjør hvor mye ny aktivitet Forskningsrådet kan igangsette⁴. 3. Gjør det mulig å velge og bli i forskerkarrieren AYF og Forskerforbundets aktuelle rapport «Sånn er det å jobbe som forsker» bygger på svar fra 898 unge forskere. Blant respondentene under 40 år vil bare 27 prosent anbefale forskerkarrieren. I hele utvalget er andelen 41 prosent blant fast ansatte og 20 prosent blant midlertidig ansatte. To av tre stipendiater og postdoktorer mangler eller er usikre på om de har en formell karriereplan⁵. Dette er et varsko for rekrutteringen til norsk forskning. Tallene viser hvor viktig det er å gjøre forskerkarrieren mer forutsigbar. Norge trenger både et tilstrekkelig antall rekrutteringsstillinger og bedre muligheter for å fortsette i forskerkarrieren etter doktorgraden og postdoktorperioden. Samtidig viser Khronos gjennomgang av DBH-tall at antallet faglige årsverk ved statlige universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet falt med 862,5 fra 2024 til 2025. Universitetet i Oslo opplyser at mesteparten av den faglige nedgangen gjelder rekrutteringsstillinger⁶. Færre innganger til forskningen og usikre karriereutsikter svekker rekrutteringen fra hver sin side. Frie prosjektmidler og grunnbevilgninger løser ulike oppgaver. Prosjektmidler gir forskerne mulighet til å utvikle egne ideer. Grunnbevilgningene gjør det mulig for institusjonene å planlegge bemanning, sikre forskningstid og opprettholde fagmiljøer mellom prosjekter. Begge deler er nødvendig for at yngre forskere skal kunne bygge en karriere. AYF oppfordrer komiteen styrke institusjonenes mulighet til å tilby faste stillinger til varige oppgaver og be regjeringen følge opp karrierevilkårene i styringsdialogen. Institusjonene må ta ansvar for systematisk karriereplanlegging og veiledning, inkludert muligheter utenfor akademia. Karriereveiledning kan likevel ikke kompensere for manglende jobbmuligheter. Bedre grunnfinansiering under kap. 260, post 50 og 70, og tilgang til prosjektmidler under kap. 285, post 72, må støtte opp om dette arbeidet. 4. Ivareta faglig bredde i kompetansebudsjettet Kompetansebudsjettet skal bidra til bedre sammenheng mellom utdanningstilbudene og samfunnets kompetansebehov. Regjeringen ber institusjonene prioritere realfag, teknologi og helsefag, blant annet gjennom omdisponering innenfor rammene.⁷ AYF mener at prioriteringene må ivareta institusjonenes faglige autonomi og ikke styres for ensidig av næringslivets kortsiktige kompetansebehov. Konsekvensene for forskning og forskerrekruttering må inngå i vurderingene. AYF er bekymret for at endringene i sektorens finansiering og insentiver de siste årene kan føre til at undervisning prioriteres på bekostning av forskning. Fra 2025 ble blant annet indikatorene for publisering og eksterne forskningsinntekter fjernet fra den resultatbaserte finansieringen, mens studiepoeng, fullføring og avlagte doktorgrader fortsatt gir uttelling. Grunnbevilgningene må gi institusjonene rom til å ivareta både forskning og utdanning. Endringer i utdanningstilbudene kan også svekke forskningsmiljøer og rekrutteringen til fagene. Arbeidsmarkedets behov kan endre seg raskt, mens fagmiljøer tar lang tid å bygge opp. Humaniora og samfunnsvitenskap bidrar med kunnskap om blant annet demokrati, språk og samfunnsendringer som er nødvendig for å lykkes med omstilling. Prioriteringene må ivareta denne bredden og gi rom for samarbeid på tvers av fag. Regjeringen foreslår en reduksjon på 477,7 millioner kroner under kap. 260 for å finansiere omprioriteringer og nye satsinger i tråd med kompetansebudsjettet⁸. AYF oppfordrer komiteen til å reversere denne reduksjonen og finansiere nye satsinger uten å svekke institusjonenes frie midler. Videreutviklingen av kompetansebudsjettet må skje i dialog med fagmiljøene og bygge på vurderinger av langsiktige konsekvenser for både utdanning og forskning. 5. Styrk instituttsektoren Forskningsinstituttene er viktige arbeidsplasser for yngre forskere og bidrar med kunnskap til næringsliv og offentlig sektor. Grunnfinansieringen må gi rom for faglig utvikling og kompetanseoppbygging utover det enkelte oppdrag. AYF oppfordrer komiteen til å styrke grunnbevilgningen til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter under kap. 285, post 73. Regjeringen bør også følge opp grunnfinansieringen i øvrige deler av instituttsektoren gjennom de ansvarlige departementene⁹. 6. Styrk det internasjonale samarbeidet Internasjonalt samarbeid gir yngre forskere tilgang til forskningsutstyr, samarbeidspartnere og fagmiljøer som ikke finnes ved egen institusjon. Norske aktører hadde per juni 2026 hentet hjem over 20 milliarder kroner fra Horisont Europa, tilsvarende 2,96 prosent av de konkurranseutsatte midlene og over regjeringens ambisjon på 2,8 prosent¹⁰. AYF oppfordrer komiteen til å sikre finansieringen av norsk deltakelse i Horisont Europa under kap. 288, post 73, og tilstrekkelige midler til Retur-EU under kap. 285, post 71. Retur-EU bidrar til at forskningsinstituttene har økonomiske forutsetninger for å delta. AYF er svært bekymret for at begrensede finansieringsmuligheter hindrer yngre forskere i å bygge internasjonal erfaring og utvikle egne prosjekter. Yngre forskere må ha tilgang til støtteordninger som gjør det mulig å delta i internasjonale forskningsopphold og samarbeid. EU-finansiering må suppleres med gode nasjonale ordninger for mobilitet og selvstendige prosjekter tidlig i forskerkarrieren. AYFs prioriteringer Snu realnedgangen og legg en forpliktende plan for økte offentlige forskningsinvesteringer. Øk tilsagnsrammen under kap. 285, post 72, og prioriter fri, forskerinitiert forskning. Reverser reduksjonen på 477,7 millioner kroner under kap. 260 og ivareta faglig bredde. Styrk forskerkarrierene gjennom bedre finansiering, faste stillinger og karriereoppfølging. Styrk instituttsektorens grunnfinansiering Sikre tilstrekkelig finansiering av norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer og Retur-EU. På vegne av Akademiet for yngre forskere Melina Buns Leder Marte Emilie Sandvik Haaland Tidl. leder Bjørn Kristian Danbolt Generalsekretær Fotnoter 1. Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2026–2027), del III, kap. 6, s. 239–240. 2. Mario Draghi (2024), The future of European competitiveness, del A; Copenhagen Economics (2026), Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective, TemaNord 2026:538, del 2, sammendrag; Nærings- og fiskeridepartementets omtale, 1. oktober 2026. 3. Kunnskapsalliansen er en sammenslutning bestående av Abelia, Akademiet for yngre forskere, Det Norske Vitenskapsakademi, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), Forskerforbundet, Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), Norsk Studentorganisasjon, Tekna og Universitets- og høgskolerådet. 4. Prop. 1 S (2026–2027), kap. 285, post 72, s. 187–188. 5. AYF og Forskerforbundet (2026), «Sånn er det å jobbe som forsker», s. 10, 24 og 35. Undersøkelsen bygger på et selvselektert utvalg; tallene beskriver respondentene. 6. Khrono, «Flest faglige årsverk som forsvinner i nedbemanning», 1. desember 2025, basert på DBH/HK-dir. Tallene gjelder faglige årsverk, ikke antall forskere. 7. Prop. 1 S (2026–2027), del III, kap. 5, s. 215–217. 8. Samme proposisjon, kap. 260, post 50 og 70, s. 169. Reduksjonen gjelder omprioriteringer og nye satsinger, ikke nettoendringen for kapittelet. 9. Samme proposisjon, kap. 285, post 73, s. 189–190. 10. Samme proposisjon, kap. 288, post 73, s. 194–195, og kap. 285, post 71, s. 186–187. Returtallene er hentet fra Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementet, del I, omtalen «Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer og strategiske satsinger», og gjelder samlet norsk uttelling i Horisont Europa fra programstart i 2021 til juni 2026.
IBID SA · 25. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027
Til Stortingets utdannings- og forskningskomité Fra IBID SA Barnehagesatsinger på om lag 1,3 milliarder kroner svekkes gjennom et direkte kutt, en fjernet bemanningsbegrunnelse og en omdisponering. Det er ikke et samlet direkte kutt, men konsekvensene må vurderes samlet. Bemanningen må styrkes, ikke svekkes IBID er alvorlig bekymret for at regjeringens budsjettforslag for 2027 svekker satsinger som skulle gi flere ansatte og et bedre tilbud til barna. Barnehagene trenger forutsigbare rammer for faste, hele stillinger og stabil bemanning gjennom hele dagen. · 350 millioner kroner: Den ekstra styrkingen av tilskuddet til toppet bemanning i 2026 videreføres ikke. Dette svekker barnehagenes mulighet til å opprettholde bemanningen. · 800 millioner kroner: Midlene i kommunenes frie inntekter ble begrunnet med økt bemanning i barnehagene. Når denne begrunnelsen ikke videreføres, svekkes forventningen om at pengene faktisk brukes på bemanning. · 150,3 millioner kroner: Det særskilte tilskuddet til språktiltak for minoritetsspråklige barn avvikles som egen post og flyttes til en bredere kommunal ordning. Midlene brukes som regel av barnehager til personal som styrker språkarbeidet. Omdisponeringen gir mindre sikkerhet for at midlene når barnehagebarna og kan føre til at den ordinære grunnbemanningen må overta oppgavene. Kvalitet krever ansatte som er til stede Pedagogiske ledere regnes fullt inn i grunnbemanningen, selv når de utfører nødvendig planlegging, dokumentasjon, foreldresamarbeid og pedagogisk ledelse utenfor barnegruppen. Telemarksforsking har på oppdrag fra IBID utredet en modell der pedagogårsverkene som kreves for å oppfylle pedagognormen, teller 80 prosent i grunnbemanningen. De resterende 20 prosentene må erstattes med økt bemanning. Modellen vil gi mer reell bemanning, større stabilitet og bedre mulighet til å gjennomføre det pedagogiske arbeidet. IBID ber Stortinget om å · be regjeringen utrede en varig beregningsregel der pedagogårsverkene som kreves for å oppfylle pedagognormen, teller 80 prosent i grunnbemanningen I tråd med Telemarksforsknings notat. https://telemarksforsking.no/publikasjoner/barnehagenes-bemanningsutfordringer/4776/ · reversere reduksjonen på 350 millioner kroner til toppet bemanning og øke satsningen · gjeninnføre en tydelig forventning om at de 800 millionene i kommunenes frie inntekter brukes til økt bemanning i barnehagene · sikre at de omdisponerte språkmidlene faktisk når minoritetsspråklige barn i barnehagen · sikre likeverdig og tilstrekkelig finansiering av kommunale og private barnehager, inkludert dekning av dokumenterte pensjonskostnader Barnehagenes samfunnsmandat, oppgaver og ansvar har endret seg betydelig. Bemanningen og finansieringen har ikke fulgt med. Med vennlig hilsen Bjarne Stenersen Daglig leder, IBID SA [email protected] | 948 00 652
Kunst i Skolen · 25. oktober 2026Kunst i Skolen bidrar til en mer praktisk og variert skole
Organisasjonen Kunst i Skolen er positiv til regjeringens satsing på en mer praktisk og variert skole, og signalene om å styrke den praktiske og estetiske undervisningen, både når det gjelder lærerekompetanse og utstyr til skolene, og innføringen av obligatoriske estetiske fag i lærerutdanningen. Utdanningsdirektoratet er tildelt flere oppdrag for å følge opp Meld. St 34 (2023-2024) En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn, blant annet opprette et nasjonalt program for praktisk læring. I løpet av 2026 settes det i gang utviklingsprosjekter, det skal utvikles flere pedagogiske ressurser og kompetansebyggende tiltak for en mer tverrfaglig, praktisk skole, noe som også prioriteres i budsjettforslaget for 2027. Sammen med organisasjonene på Seilet - huset for kunst og kultur i skolen, bidrar vi til å nå målsettinger for en praktisk skole, men vi bidrar også til styrkingen av de praktiske og estetiske fagene, både for elevene og for lærere. I meldingen står det at mange lærere er usikre på hvordan de kan tilrettelegge for mer praktisk læring. Bruk av kreative og estetiske uttrykksformer i undervisningen kan, i tillegg til å styrke elevens kreative tenkning, være positivt for mangfold og inkludering i klasserommet. Kunst kan skape rom for meningsutveksling og ytringsmot. Estetiske uttrykksformer åpner for at elevene kan bringe med seg egne interesser, evner og kultur i opplæringen. Eksempler på konkrete tiltak vi tilbyr skolene: Kunst rett i klasserommet 30 utstillingskofferter, fysiske læremidler med original kunst, og pedagogiske og tverrfaglige undervisningsopplegg, turnerer skoler landet rundt. Utstillingene gir elevene muligheter til å bli kjent med kunst og kunstnere, de fremmer språk, visuell kompetanse, kritisk refleksjon, kreativitet og kunstforståelse. Utstillingene inviterer til samtaler om samfunnsaktuelle temaer, og bidrar til en felles kulturell referanseramme og grunnmur. Ressurser som støtter skolenes arbeid med lesing Kunstutstillinger som viser originale illustrasjoner til bøker, med ressurser som støtter opp under skolenes arbeid med lesing. Prosjektet Les og lek, kreative oppgaver til illustrerte barnebøker, i samarbeid med Stiftelsen LESE. Oppgavene inspirerer lærere og ansatte i SFO, som kan jobbe aktivt og kreativt med tekst og illustrasjoner. Resultatet i skrivende stund er 185 kreative oppgaver til 37 illustrerte bøker for målgruppen 1.-4. klasse, og rundt 3000 skoler/SFO som er registrert i ordningen. Praktisk læring og varierte læringsarenaer Pilotprosjektet Galleri på skolen, er et tiltak for skolene til å utvikle sitt eget visningssted hvor elevene kan møte profesjonell kunst, men også vise egne arbeider. Galleriet blir en læringsarena, der eleven kan øve seg på å skape, vise og formidle, i tråd med målene i LK20. Kunst i Skolen er en av fire initiativtakere til satsingen Tegneløftet, en 10-årig satsing der målet er å øke nysgjerrighet og kunnskap om, og ferdigheter innen tegning. Tegning er en praktisk uttrykksform og grunnleggende ferdighet som vi mener bør styrkes i opplæringen. Manglende prisjustering gir kutt i aktivitetene Kunst i Skolen er en del av Seilet – et samlet nasjonalt ressursmiljø for kunst og kultur på grunnopplæringsfeltet. Tilskuddordningen med grunntilskudd for frivillige organisajsoner er tre-årig, og gir forutsigbarhet. Utfordringen er imidlertid at grunntilskuddet til nasjonale ressursmiljøer (kap. 225, post 75) foreslås videreført på samme nominelle nivå som tidligere. Når bevilgningen ikke prisjusteres, betyr det i praksis et kutt. Skolene etterspør våre ressurser, men mangler midler til å betale for dem. Uten en prisjustering vil vi ikke ha kapasitet til å opprettholde eller utvide tilbudet til skolene. Fra 2025 til 2026 ble husleien indeksregulert med 3,6%, og lønnskostnader, frakt av utstillingskoffertene øker og materiell til skolene øker. Vi oppfordrer komiteen til å styrke og øke mulighetene for eksisterende mottakere og nye fagmiljøer til fordel for en mer praktisk skole med variert undervisning med kunst og kultur. Vi ber om at følgende merknad føres inn i statsbudsjettet: Endring av Budsjettforslag for 2027, Post 75 Grunntilskudd Følgende setning legges til: Kunst i Skolen ber komiteen gå inn for minimum å prisjustere post 75, kapittel 225, og styrke støtten til organisasjonen og de øvrige organisasjonene på Seilet, slik at vi kan fortsette å utvikle og bidra med tiltak for mer mer praktisk og variert skole.
Abelia · 25. oktober 2026Innspill til UoF-komitéen fra Forum for fagskoler (FFF) ifm behandlinga av Prop. 1S 2027
Forum for fagskoler (FFF) er Abelias bransjeforening for medlemmer i fagskolesektoren. Våre medlemmer gir utdanning til ca. 45 % av fagskolestudentene (tall fra våren 2026). Vi er med andre ord den neststørste aktøren i norsk fagskolesektor etter Norges fagskolestudenter. Det er stort mangfold blant fagskolene som er Abelia-medlem både i størrelse og studietilbud. Forum for fagskoler har to plasser i Nasjonalt råd for høyere yrkesfaglig utdanning. Etter vårt innlegg i muntlig budsjetthøring i UoF-komitéen, fikk FFF spørsmål fra komitémedlemmer, og vi følger disse opp her. Kvalitet krever mer enn tilsyn alene. Regjeringa understreker betydninga av kvalitet i en sektor som har vokst betydelig de siste årene. Dette er Forum for Fagskoler helt enig i, men vi ser ikke det motsetningsforholdet som budsjettforslaget stiller opp mellom vekst og kvalitet, og som ser ut til å begrunne hvorfor regjeringa legger til side opptrappingsplanen for høyere yrkesfaglig utdanning. De siste årene har fagskolene dokumentert høy gjennomføring, sterk arbeidslivsrelevans og god evne til å etablere nye tilbud raskt. Regjeringa understreker behovet for flere fleksible utdanningsveier og økt kompetanse i arbeidslivet. Veksten i høyere yrkesfaglig utdanning er blant betingelsene for at vi skal dekke kompetansegapet innafor teknologi, helse, beredskap og grønn omstilling. FFF støtter ei sterk satsing på kvalitet, men vi er opptatt av at kvalitet ikke skapes gjennom tilsyn alene, men gjennom samspillet mellom akkreditering, tilsyn og utvikling. Utdannings-Norge og arbeidslivet trenger et NOKUT med god forvaltningspraksis og rammer som gjør det mulig å gjennomføre akkrediteringer mer effektivt. Arbeidslivets kompetansebehov venter ikke på saksbehandling. Kvalitet må ligge fast, men mer effektive prosesser bør kunne oppnås ved blant annet å vurdere om dokumentasjonskravene står i forhold til behovene i sektoren, og hvordan digitalisering og kunstig intelligens kan brukes mer aktivt i akkrediterings- og tilsynsarbeidet. Vi vil videre peke på at NOKUT stiller strengere krav til dokumentasjon enn hva som er krav gjennom lov og forskrift og har en rekke krav som krever manuelle prosesser. FFF mener at NOKUT, i dialog med fagskolene, må vurdere hvordan man kan ivareta kravene vedrørende akkreditering og tilsyn med færrest mulig manuelle prosesser. I dag gjennomføres risikobaserte tilsyn i fagskolesektoren. Myndighetene må kunne gjennomføre slike tilsyn, men FFF mener at standardordninga bør være regelmessige tilsyn. Ikke bare er jevnlig tilsyn et kriterium for ECTS-tilknytning. Ei slik ordning vil også bidra positivt til kvalitet og omdømme – som i sin tur vil få betydning for rekruttering til en utdanningsvei som vi må se reell satsing på. Arbeid med kvalitet og utvikling må prioriteres i en sektor som har store endringer i vente de kommende årene. For mange fagskoler er utviklingsmidler en viktig kilde til å finansiere dette arbeidet. FFF mener at innretninga av midlene til i 2027 (utvikling av utdanninger, økt kompetanse for lærere, engangsinvesteringer i utstyr og infrastruktur og utvikling av internasjonalisering) ikke støtter godt nok opp om ønsket utvikling om kvalitet. Ordninga burde omfatte kompetanseøkning for administrativt ansatte og ikke minst prosjekt knytta til kvalitetsarbeid og tilpasninger til nye krav og muligheter i sektoren. Finansieringa må bli mer helhetlig og forutsigbar. Fagskolene får i dag midler gjennom mange ulike ordninger. Det krever betydelige administrative ressurser og gir ikke alltid ei samla retning. Vi opplever blant annet at det bevilges midler til å utvikle nye utdanninger uten at det følger finansiering til å gjennomføre dem. Resultatet kan bli at utdanninger med dokumentert behov må legges ned for å gi plass til nye tilbud. I forbindelse med behandlinga av Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning ba Stortinget "regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over fagskolenes totale finansiering, og en plan for hvordan forutsigbar finansiering kan sikres”. Bakgrunnen var komitéens vurdering av at mange fagskoler har uforutsigbar finansiering og må søke tilskudd fra flere fylkeskommuner. Komiteen knytta forutsigbar finansiering til fagskolenes mulighet til å levere utdanning av høy kvalitet, på flere fagområder og på høyere nivåer. Forum for fagskoler ber Stortinget om å etterlyse en helhetlig plan for finansiering og videre kapasitetsvekst i sektoren. ​ Fleksibel videreutdanning må styrkes. Om kompetansereformen skal lykkes, må videreutdanning være reelt tilgjengelig. Mange arbeidstakere har begrenset mulighet til å betale selv, få fri fra jobb eller reise for å ta utdanning. Derfor må fleksible tilbud prioriteres, og det må være gode muligheter for gratis eller sterkt subsidiert videreutdanning for grupper med lav betalingsmulighet. Fagskolene har lang erfaring med slike utdanningstilbud og kan bidra raskt dersom rammevilkårene er på plass. ​Fleksible tilbud er særlig viktig for målgrupper som helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere og ansatte i små og mellomstore bedrifter som ikke har mulighet til å ta/få fri fra jobb for videreutdanning og trenger et tilbud som har stor grad av fleksibilitet knytta til når kompetansehevinga finner sted, uten krav til reising til samlinger og som ikke medfører at studenten må ta fri fra jobb. Forum for Fagskoler ber komitéen om: å videreføre den påbegynte opptrappinga av studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning å sikre at veksten i HYU kommer både offentlige og private fagskoler til gode å etablere en ambisiøs og langsiktig plan for videre kapasitetsvekst i sektoren å be regjeringa snarest legge fram en helhetlig plan for forutsigbar finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning å sikre at regelmessige tilsyn blir standarden i høyere yrkesfaglig utdanning slik det er det for høyere akademisk utdanning
Akademikerne · 25. oktober 2026Akademikernes oppfølging av budsjetthøringen 19. oktober
Akademikerne fikk to direkte spørsmål under høringen om statsbudsjettet for 2027: Komiteleder Mathilde Tybring-Gjedde (H) spurte hvilke ordninger som har størst effekt for å styrke den næringsrettede forskningen, og som derfor bør prioriteres. Øystein Mathisen (Ap) spurte hva som må til for å styrke den private forskningsfinansieringen og kommersialisere mer av forskningen som utføres. I tillegg ble det en viktig diskusjon om utenlandsstudenter, som vi også sender innspill på. Akademikernes hovedbudskap er at offentlige midler må brukes slik at de utløser mer forskning, samarbeid og privat kapital. Samtidig må Norge utvikle flere gode forskningsbaserte prosjekter som bedrifter og investorer kan ta videre. Akademikerne har nylig fått utarbeidet tre rapporter fra Menon om (1) forskningens samfunnsøkonomiske betydning, (2) bruk av forskerkompetanse i næringslivet og (3) kommersialisering av forskning. De to første rapportene er publisert. Den tredje, som undersøker hvordan mer forskning kan bli til nye produkter, virksomheter og arbeidsplasser, publiseres snart. Vi følger gjerne opp komiteens medlemmer med egne møter rundt disse. Ta gjerne kontakt med oss direkte. 1. Hvilke ordninger bør prioriteres for å styrke den næringsrettede forskningen? Akademikerne ber Stortinget i statsbudsjettet for 2027 å: Styrke Forskningsrådets konkurransebaserte og næringsrettede ordninger, særlig styrke kap. 920, post 70, og prioritere Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og Nærings-ph.d. Dette er ordninger som utløser private investeringer, samarbeid med forskningsmiljøene og økt forskerkompetanse i bedriftene. Prioritere IPN høyt. Her definerer bedriften forskningsbehovet, leder prosjektet og bidrar med egne ressurser. Samtidig trekkes universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter inn i forskning som er relevant for næringslivet. Blant bedriftene med prosjekter avsluttet i 2024 oppga 54 prosent at prosjektet sannsynligvis ikke ville blitt gjennomført uten støtte. Ytterligere 32 prosent ville gjennomført senere og i mindre skala. Styrke Nærings-ph.d.: Ordningen tilfører bedriftene forskerkompetanse, bygger varige bånd til forskningsmiljøene og øker virksomhetenes evne til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Videreføre SkatteFUNN som et enkelt og forutsigbart lavterskelvirkemiddel. Ordningen bør evalueres helhetlig før større endringer gjennomføres. På kort sikt bør kriteriene bli klarere, veiledningen bedre og dokumentasjonskravene stå i forhold til prosjektets størrelse. Evalueringen bør også vurdere hvordan ordningen kan stimulere sterkere til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Styrke forskningsbudsjettet mot målet om at offentlige FoU-investeringer skal utgjøre én prosent av BNP, og be regjeringen legge fram en konkret og tiltaksrettet plan for å nå målet om samlede FoU-investeringer på tre prosent av BNP. Forskningsbudsjettet for 2027 innebærer en realnedgang på 1,1 prosent, og de offentlige FoU-investeringene vil ligge på 0,88 prosent av BNP. Systemtiltak som må følges opp i andre prosesser: Fordelingen mellom Forskningsrådets ordninger bør gjennomgås, slik at næringslivets behov får tilstrekkelig vekt uten at det svekker grunnforskningen, forskningens uavhengighet eller den langsiktige kompetansebyggingen. Virkemiddelapparatet må også gi en mer sammenhengende vei fra forskning til testing, markedsintroduksjon og skalering. Det bør legges bedre til rette for private forskningsstiftelser. Norge bør utrede hvordan flere private og filantropiske aktører kan investere i forskning, blant annet gjennom bedre skatteinsentiver for donasjoner. Privat finansiering skal komme i tillegg til, og ikke erstatte, offentlige forskningsbevilgninger. 2. Hva må til for å styrke privat forskningsfinansiering og kommersialisering? Tiltak for privat forskningsfinansiering og kommersialisering berører ansvarsområdene til både Utdannings- og forskningskomiteen og Næringskomiteen. Det er derfor viktig at komiteene samarbeider tett om prioriteringene i statsbudsjettet og den videre utviklingen av virkemiddelapparatet. Akademikerne ber Stortinget i statsbudsjettet for 2027 å: Styrke ordninger som utløser privat medfinansiering. Staten bør redusere risikoen i gode forsknings- og innovasjonsprosjekter, men ikke overta den. IPN, Nærings-ph.d., fonds- og matchinginvesteringer og målrettede garantiordninger er eksempler på virkemidler hvor private aktører bidrar med egne penger. Styrke finansieringen i overgangen fra forskning til marked. Bedriftene trenger sammenhengende virkemidler fra forskning og teknologioverføring til testing, pilotering, markedsintroduksjon og skalering. Innsatsen bør særlig rettes mot fasene der risikoen er for høy for ordinære investorer, men der prosjektet har kommet for langt for tradisjonelle forskningsordninger. Stortinget bør støtte økt kapital til Investinors fonds- og matchinginvesteringer og be regjeringen legge fram en helhetlig plan for kommersialisering av offentlig finansiert forskning. Legge til rette for mer trinnvis tidligfasestøtte, koblet til tydelige milepæler og krav om ekstern medfinansiering før nye midler utløses. Menons kommende rapport viser at et enkeltstående tilskudd til en helt ny bedrift ikke alene gir dokumentert vekst. Resultatene er bedre for bedrifter som går videre gjennom flere trinn i virkemiddelapparatet. Systemtiltak som må følges opp i andre prosesser Mer kapital er ikke tilstrekkelig dersom det utvikles for få gode prosjekter. Menons kommende rapport viser at antallet oppstartsbedrifter med vekstpotensial har vært flatt siden 2017, samtidig som fond rettet mot de tidligste fasene har hatt betydelig udisponert kapital. Det er derfor behov for sterkere koblinger mellom forskere, gründere, næringsliv og investorer, og bedre insentiver til å ta forskningsresultater videre. Skattesystemet må samtidig gjøre det mer attraktivt å investere i FoU og forskningsbaserte vekstbedrifter. Akademikerne har foreslått å videreutvikle SkatteFUNN, gjøre ansatteopsjonsordningen mer anvendelig, aktivere og vurdere en modernisering av skatteloven § 6-42 og utrede en samlet, stramt avgrenset tiltakspakke for private investeringer i oppstarts- og vekstselskaper. Tiltakene må ha klare grenser og gode kontrollmekanismer. 3. Flere må få mulighet til å studere i utlandet Stadig færre norske studenter tar en grad i utlandet. En viktig årsak er økonomi. Fra høsten 2023 ble stipendandelen for skolepenger utenfor Norden redusert til 40 prosent. Tidligere var stipendandelen 50 prosent for bachelorstudenter og 70 prosent for master- og ph.d.-studenter. Resultatet er at en større del av støtten gis som lån, og at gjeldsbelastningen har økt ytterligere. Akademikerne mener muligheten til å studere i utlandet ikke skal avhenge av om studentene har foreldre som kan bidra mye økonomisk. Norge trenger kandidater med internasjonal erfaring, kunnskap og nettverk. Det styrker både forskningen, innovasjonsevnen og et konkurransedyktig arbeidsliv. Når færre reiser ut, går vi glipp av kompetanse, kunnskap og impulser Norge trenger. Dette er både et fordelingsproblem og et kompetanseproblem. Internasjonal erfaring og nettverk er viktig for forskning, innovasjon og et konkurransedyktig norsk arbeidsliv. Skal Norge lykkes i den internasjonale konkurransen om kompetanse, må vi også sørge for at norske studenter får reelle muligheter til å hente kunnskap og erfaring fra sterke fagmiljøer i andre land. For å nå de tverrpolitiske målene om mer studentutveksling er det behov for bedre økonomiske ordninger. Akademikerne ber Stortinget i statsbudsjettet for 2027 å: Øke stipendandelen for norske studenter som tar utdanning i utlandet tilbake til 2022-nivå. Sikre at finansieringsordningene understøtter målet om at flere studenter skal få internasjonal erfaring. Be regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak som vil bidra til målet om mer studentutveksling. Med ønske om god budsjettbehandling, og at alle sammen snart får feire jul igjen, Akademikerne
Buskerud Fylkeskommune · 25. oktober 2026Buskerud Fylkeskommunes innspill til Utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjett 2027
Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, fag- og yrkesopplæring, karriereveiledning og høyere yrkesfaglig utdanning. Denne rollen i kompetansepolitikken er viktigere enn noen gang, både for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft og for å bidra til at flere fullfører utdanning og kommer i arbeid. Buskerud fylkeskommune ønsker å løfte fram noen forhold vi mener bør vies særlig oppmerksomhet i den videre budsjettbehandlingen. 1. Fullføringsreformen må følges opp med bærekraftig finansiering Buskerud fylkeskommune støtter målene i fullføringsreformen og de rettighetene som er innført gjennom ny opplæringslov. Reformen gir flere unge og voksne bedre muligheter til å fullføre videregående opplæring, noe som er viktig både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Buskerud fylkeskommune registrerer positivt at det pågår arbeid mellom staten og kommunesektoren for å kartlegge de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av reformen. Samtidig er det allerede nå tydelig at reformen innebærer betydelige utfordringer for fylkeskommunene. Etter at ny opplæringslov trådte i kraft har etterspørselen etter opplæringstilbud økt. Flere voksne benytter sine rettigheter, og fylkeskommunene opplever økt behov for oppfølging, tilrettelegging og individuelle opplæringsløp. Samtidig ser vi en utvikling med økt vekt på tilsyn, klagebehandling og rettighetsoppfølging. Den nylige avgjørelsen fra Statsforvalteren i Nordland illustrerer hvordan fullføringsreformen kan medføre mer omfattende og langvarige forpliktelser enn tidligere. Slike krav kan være både viktige og nødvendige, men de må følges av tilstrekkelige økonomiske rammer. Dette er oppgaver og kostnader som i stor grad følger av lovfestede rettigheter og statlige forventninger, og som fylkeskommunene har begrenset mulighet til å påvirke gjennom lokale prioriteringer. Utfordringen handler imidlertid ikke bare om økte kostnader som følge av reformen. For flere fylkeskommuner skjer dette samtidig som inntektsgrunnlaget svekkes betydelig. Dagens finansieringsmodell er i stor grad innrettet mot utviklingen i ungdomskullene, mens fullføringsreformen innebærer rettigheter og oppfølgingsansvar som strekker seg langt utover gruppen 16–19 år. Forventningene til gjennomføring, veiledning og individuell oppfølging består eller øker, selv om antallet unge i tradisjonell videregående skolealder går ned. For Buskerud fylkeskommune er inntektsgrunnlaget beregnet å bli om lag 90 millioner kroner lavere i 2030 enn i 2024, og om lag 320 millioner kroner lavere mot 2040. Samtidig blir oppgavene mer omfattende, behovene større og rettighetene flere. Kombinasjonen av økte forpliktelser og redusert økonomisk handlingsrom gjør finansieringsspørsmålet særlig krevende. Skal ambisjonene om økt gjennomføring lykkes, må fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å oppfylle de rettighetene og forventningene staten har lagt til grunn gjennom reformen. Dersom finansieringen ikke står i forhold til de faktiske forpliktelsene reformen medfører, vil fylkeskommunene i praksis måtte vurdere reduksjoner i andre opplæringstilbud og tjenester for å finansiere lovpålagte oppgaver. Dette vil kunne svekke handlingsrommet på områder som også er viktige for elevenes læring og gjennomføring. Buskerud fylkeskommune vil derfor understreke at finansieringen av fullføringsreformen må sees i sammenheng med de langsiktige endringene i fylkeskommunenes inntektsgrunnlag. Når oppgavene blir mer krevende samtidig som de økonomiske rammene svekkes, oppstår det et økende gap mellom statlige forventninger og fylkeskommunenes faktiske forutsetninger for å levere. Forslag til komitemerknad: «Komiteen viser til at fullføringsreformen og ny opplæringslov har gitt fylkeskommunene utvidede rettighetsforpliktelser og økte krav til oppfølging, tilrettelegging og individuelle opplæringsløp. Komiteen mener at fylkeskommunene må sikres økonomiske rammer som står i forhold til de faktiske kostnadene ved å oppfylle disse forpliktelsene. Komiteen viser samtidig til at flere fylkeskommuner får redusert inntektsgrunnlag som følge av demografiske endringer, mens rettighetene og oppfølgingsansvaret omfatter langt flere enn ungdom i ordinær videregående opplæring. Komiteen ber derfor regjeringen sikre at finansieringen av fullføringsreformen vurderes i sammenheng med utviklingen i fylkeskommunenes samlede oppgaver, kostnader og inntektsgrunnlag.» 2. Kostnader til digitalisering og IKT i videregående opplæring Digital infrastruktur og digitale læremidler er en grunnleggende forutsetning for dagens videregående opplæring. Alle elever i videregående opplæring skal ha tilgang til egen PC. Disse må utstyres med nødvendig programvare, sikkerhetsløsninger, digitale plattformer og tilgang til skytjenester for at fylkeskommunene skal kunne oppfylle kravene som følger av opplæringsregelverket og øvrige nasjonale føringer. Utviklingen de siste årene har vært preget av sterk kostnadsvekst. Prisen på en standard elev-PC er om lag doblet bare det siste året. En viktig årsak er sterk internasjonal etterspørsel etter datakomponenter og maskinvare som følge av den raske utviklingen innen kunstig intelligens og omfattende global utbygging av datasentre. Samtidig har det vært betydelig prisvekst på programvarelisenser, skytjenester, sikkerhetsløsninger og digitale læringsressurser. Samtidig innføres nye nasjonale fellessystemer og skjerpede krav til informasjonssikkerhet, digitalisering og bruk av kunstig intelligens. Dette medfører nødvendige investeringer og kostnader som i stor grad følger av lovpålagte oppgaver og nasjonale krav, og som fylkeskommunene i liten grad har mulighet til å velge bort. For Buskerud fylkeskommune utgjør kostnadsveksten på IKT alene anslagsvis 35–40 millioner kroner i 2027. Det aller meste av disse kostnadene er direkte knyttet til elever i videregående opplæring og den digitale infrastrukturen som kreves for å levere et moderne opplæringstilbud. Budsjettets deflator på 3,8 prosent reflekterer på ingen måte de økte utgiftene. Konsekvensen er at en stadig større andel av fylkeskommunenes ressurser må brukes på å håndtere kostnadsvekst. Dette reduserer handlingsrommet betydelig og øker risikoen for at det må gjennomføres kutt i andre deler av virksomheten for å finansiere utgifter som i praksis er uunngåelige. Digitalisering i skolen kan ikke lenger betraktes som et avgrenset utviklingsprosjekt, men må forstås som en varig og helt sentral del av den ordinære opplæringsvirksomheten. Buskerud fylkeskommune ber derfor Stortinget sikre at den ekstraordinære kostnadsveksten på IKT-området blir bedre hensyntatt i de økonomiske rammene til fylkeskommunene. Forslag til komitemerknad: «Komiteen viser til den sterke kostnadsveksten for elev-PC-er, programvare, skytjenester, digitale læringsressurser og informasjonssikkerhet. Komiteen mener at kostnader som følger av lovpålagte oppgaver og nasjonale krav må inngå i grunnlaget for fylkeskommunenes finansiering. Komiteen ber derfor regjeringen sørge for at ekstraordinær kostnadsvekst på IKT-området blir hensyntatt i de økonomiske rammene til fylkeskommunene.» 3. Videre drift av Numedal folkehøgskole må sikres Buskerud fylkeskommune er sterkt bekymret for konsekvensene av situasjonen Numedal folkehøgskole står i. Numedal folkehøgskole har vært i drift siden 1949 og er en viktig utdanningsinstitusjon, arbeidsplass og samfunnsaktør i Rollag og Numedal. For å sikre et mer bærekraftig grunnlag for videre drift og utvikling planlegges det et eierskifte og en endring av organisasjonsform fra høsten 2027. Selv om virksomheten formelt vil organiseres som et nytt rettssubjekt, er det i realiteten den eksisterende folkehøgskolen som videreføres. Virksomheten skal drives på samme sted, med samme formål, de samme anleggene og de samme ansatte og aktivitetene. I det framlagte budsjettforslaget legges det til grunn at det ikke skal gis tilskudd til nye folkehøgskoler. Som følge av endringen i organisasjonsform behandles imidlertid Numedal folkehøgskole som nettopp det: en nyetablering. Buskerud fylkeskommune mener dette bygger på en misforståelse. Dette er ikke en nyetablering, men en omorganisering som skal sikre videreføring av en eksisterende skole. Dersom bortfallet av statstilskudd opprettholdes, vil dette kunne undergrave formålet med omorganiseringen og sette videre drift i fare. Buskerud fylkeskommune mener derfor at saken må vurderes ut fra de faktiske forholdene og ikke bare den formelle endringen av rettssubjekt. Et bredt politisk flertall i Buskerud fylkeskommune har sendt brev til statsråden og understreket viktigheten av at denne misforståelsen rettes opp. Budskapet er at det bør legges til rette for en løsning som sikrer videre drift av Numedal folkehøgskole med statlig finansiering etter den planlagte omorganiseringen. Skolen har stor betydning for lokalsamfunnet, både som utdanningsinstitusjon, arbeidsplass og arena for kultur-, frivillighets- og folkehelsearbeid. Dette er verdier som bør tillegges vekt i den videre behandlingen. Forslag til komitemerknad: «Komiteen viser til at den planlagte omorganiseringen av Numedal folkehøgskole har som formål å videreføre eksisterende skoledrift på et mer bærekraftig grunnlag. Komiteen mener saken bør vurderes ut fra den faktiske videreføringen av virksomheten, og ber regjeringen finne en løsning som gjør det mulig å videreføre statstilskuddet etter omorganiseringen.»
Den norske jordmorforening · 25. oktober 2026Høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets budsjett 2027 fra Den norske jordmorforening
Den norske jordmorforening (Dnj), Norges eneste selvstendige fagforening for jordmødre, takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 under Kunnskapsdepartementet (Prop. 1 S (2026–2027)). Vårt hovedbudskap: Jordmormangelen løses ikke først og fremst med flere studieplasser, men med en utdanning som gir sterk kompetanse og tiltak som gjør at jordmødre blir i yrket. Regjeringen foreslår 15 nye studieplasser i jordmorutdanningen i 2027. Samtidig er utdanningen fortsatt bygget på en modell der jordmorstudentene først må bli sykepleiere, og der den jordmorfaglige delen bare varer i to år. Dnj mener tiden er inne for å utrede og prøve ut en femårig integrert jordmorutdanning. Femårig integrert jordmorutdanning I dag blir man jordmor gjennom en treårig bachelor i sykepleie, minst ett års praksis som sykepleier og en toårig master i jordmorfag. Veien til jordmoryrket tar dermed minimum seks år. Dnj har lenge ment at en femårig integrert mastergrad i jordmorfag er en bedre modell. To år er for kort tid til å utvikle den avanserte kliniske kompetansen yrket krever. Statens helsetilsyn har stilt spørsmål ved om dagens toårige utdanning rekker over det nødvendige, og pekt på en overbelastet studieplan. Dagens masterutdanning er svært komprimert, med høye krav til både klinisk kompetanse og akademisk nivå. Det gir risiko for overfladisk læring og høyt stressnivå hos studentene. En samlet utdanning gir jordmorfaglig identitet fra første dag og bedre sammenheng mellom teori, praksis og forskning. Akuttberedskap og vurdering av komplekse situasjoner kan bygges inn gjennom hele løpet. Det er også et spørsmål om ressursbruk. Mange jordmorstudenter tas i dag ut av sykepleierstillinger som arbeidsgiver har investert i, og studieplasser i sykepleie brukes av studenter som aldri har tenkt å jobbe som sykepleiere. Det er dårlig ressursbruk når det også mangler sykepleiere. Sterkere profesjonsidentitet og større trygghet i klinisk praksis kan dessuten bidra til at flere blir i yrket. Det er viktig, fordi hovedutfordringen når det gjelder jordmormangelen er å beholde jordmødrene vi har. Utviklingen går samme vei i Norden. Island vil trolig starte en femårig master i jordmorfag, og Nordisk Jordmorforbund støtter utprøving av en femårig modell. Vi ber om at en femårig integrert jordmorutdanning utredes og prøves ut ved ett eller flere læresteder. Forslaget har bred støtte i fag- og utdanningsmiljøene, både i Norge og i Norden. Studieplasser, desentraliserte plasser og utdanningsstillinger Regjeringen foreslår 15 nye studieplasser i jordmorutdanningen i 2027, som en del av flere nye plasser i helsefag. Dette er departementets oppfølging av Stortingets vedtak 778, som ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:146 S (2025–2026) om tiltak for å sikre nok jordmødre (Innst. 292 S (2025–2026)). Vedtaket ber om flere studie- og praksisplasser for jordmødre, desentraliserte studieplasser og flere utdanningsstillinger. Departementet skriver at oppfølgingen er påbegynt med 10 nye studieplasser ved OsloMet og 5 ved Universitetet i Sørøst-Norge, og at vedtaket for øvrig er til behandling i departementet. Dnj mener at flere studieplasser ikke alene løser jordmormangelen. Det er ikke mangel på kvalifiserte søkere. Den største flaskehalsen er praksisplasser, ikke studieplasser. Flere studieplasser uten mer praksiskapasitet gir ikke flere ferdig utdannede jordmødre. Like viktig er det å beholde jordmødrene etter at de er utdannet. Desentraliserte studieplasser er etter vår mening feil vei for jordmorutdanningen. Antall praksisplasser i landet blir det samme, uansett hvor utdanningen ligger. Desentralisering gir derfor ikke mer praksis. Utfordringen vil bli små fagmiljøer på selve utdanningsstedet. Det finnes allerede seks jordmorutdanninger, og flere studiesteder gir mindre miljøer med få jordmorlærere og lite forskningskompetanse. Det svekker kvaliteten på både undervisning og forskning. Siden det ikke mangler søkere, vil utdanningsstillinger ikke nødvendigvis gi flere jordmødre. De kan likevel være et godt rekrutteringstiltak for fødeavdelinger og kommuner der det er et reelt behov. Det bør ikke stilles krav om arbeidsplikt i studietiden, fordi studieløpet er svært krevende. Praksis, ultralydutdanning og fagutvikling Om praksisplassene skriver departementet at det er krevende å skaffe nok plasser av god kvalitet i helsefagutdanningene, og at nye modeller med blant annet simulering, gruppeveiledning og flere mentorer skal prøves ut. Dnj støtter dette, men simulering kan ikke erstatte klinisk praksis med fødende kvinner. God praksis krever flere kvalifiserte praksisveiledere, styrket veilederkompetanse og kompensasjon for veiledningsansvaret. Vi anbefaler også at alle føde- og barselavdelinger får en studentansvarlig jordmor i kombinasjonsstilling mellom praksisstedet og utdanningen. Veilederne må dessuten ha tid til studentene. Det henger tett sammen med grunnbemanningen på føde- og barselavdelingene, som vi tar opp i vårt høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen. Stortinget har også bedt om at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med akademisk forankring og uten redusert kapasitet (vedtak 1151). Helse- og omsorgsdepartementet skriver at det vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet for å finne en bærekraftig og robust løsning. Dnj ber om at Kunnskapsdepartementet tar et tydelig medansvar, slik at utdanningen får en varig finansiering og forblir forankret i universitets- og høgskolesektoren, slik den er i dag. Jordmødre må også kunne holde kompetansen ved like og utvikle faget etter endt utdanning. I dag er det lite eller ingen tid til fagutvikling og kompetanseheving i en travel hverdag. Fagutvikling og kompetanseheving må bli en fast del av arbeidstiden, med egne midler, og gjerne i samarbeid mellom tjenestene og utdanningsinstitusjonene. Dnj ber komiteen om At regjeringen får i oppdrag å utrede og prøve ut en femårig integrert jordmorutdanning. At nye studieplasser i jordmorutdanningen legges til robuste fagmiljøer med tilstrekkelig forskningskompetanse, og ikke desentraliseres. At utdanningsstillinger for jordmødre brukes der det er et reelt rekrutteringsbehov, uten krav om arbeidsplikt i studietiden. Flere kvalifiserte praksisveiledere, kompensasjon for veiledningsansvar og en studentansvarlig jordmor ved alle føde- og barselavdelinger. At Kunnskapsdepartementet tar medansvar for en varig og finansiert ultralydutdanning for jordmødre med akademisk forankring. Tid og midler til fagutvikling og kompetanseheving for jordmødre. Dnj stiller gjerne opp for å utdype innspillene. Med vennlig hilsen Lena Henriksen, politisk leder, Den norske jordmorforening
Norsk Kvinnesaksforening · 25. oktober 2026Bevar Kilden - et nasjonalt kunnskapssenter for kjønn og likestilling og forskning
Til Utdannings- og forskningskomiteen Innspill til Prop. 1 S (2026-2027) - Statsbudsjettet 2027 Fra Norsk Kvinnesaksforening Norsk Kvinnesaksforening (NKF), grunnlagt 1884, er Norges eldste organisasjon som kjemper for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling. NKF er tverrpolitisk og favner politisk bredt og er åpen for alle feminister som deler NKF sitt formål. Bevar Kilden - et nasjonalt kunnskapssenter for kjønn, likestilling og forskning. Norsk Kvinnesaksforening er svært bekymret over regjeringens forslag om å avvikle Kilden kjønnsforskning. Vi oppfordrer Stortinget til å reverser kuttet på 3,4 millioner i Kunnskapsdepartementets budsjett for 2027, (Kap 285. Post 21, Forskningsrådet, spesielle driftsutgifter/forskningsformidling og relaterte oppgaver), og at utfasingen av Kilden Kjønnsforskning stoppes fra og med 2028. Vi oppfordrer Stortinget til å avvise forslaget og sikre videreføring av Kildens virksomhet. Kilden er ikke en forskningsinstitusjon blant mange andre, slik forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes har lagt til grunn. I sin unike rolle som nasjonalt kunnskapssenter har Kilden gjennom tre tiår sikret en redaktørstyrt og faglig forankret formidling om forskning på likestilling og kjønnsperspektiver. Dette har vært og er en uvurderlig kilde til kunnskap, også for sivilsamfunnet og den politiske offentligheten. Gjennom tjenester som Kifinfo, Kvinnehelseportalen, kjønnsforskning.no, Kvinnehistorie.no og Kilden magasin har Kilden bidratt til å tilgjengeliggjøre forskning om viktige samfunns- og likestillingsutfordringer. Dette er avgjørende for å sikre at også politiske organisasjoner og andre interessegrupper kan fundere sine diskusjoner, sin politikkutvikling og sitt pådriverarbeid på kunnskap og forskning som springer ut fra norske og nordiske forhold. Dersom likestillingspolitikken skal være kunnskapsbasert, trenger vi også formidlingsinstitusjoner som sikrer at forskning om likestilling formidles til allmennheten. Dette må være et offentlig ansvar. Vi registrerer at Kilden er forslått nedlagt, uten at det er fremlagt noen planer for hvordan Kildens formidlingsrolle, kompetanse og arkiver skal ivaretas. Departementets begrunnelse for nedleggingen er mangelfull. Påstanden om at Kildens oppgaver overlapper med andre fagmiljøer overser Kildens rolle som formidlingsinstitusjon. Det finnes ulike sentre for kjønnsforskning og likestilling, men det finnes ingen annen nasjonal aktør som har i oppgave å sammenstille og formidle kunnskap om likestilling og kjønn på tvers av institusjoner og forskningsmiljøer. Kilden har også en viktig rolle i oppfølgingen av Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til kjønnsperspektiver, likestilling og mangfold i forskning. Å nedlegge Kilden vil svekke Norges troverdighet i rollen som pådriver for den internasjonale likestillingspolitikken. Vi lever i en tid hvor nettopp spørsmål knyttet til kjønn og likestilling er drivere i den politiske polariseringen, og hvor mange baserer sine oppfatninger om disse temaene på sosiale medier og andre plattformer som mangler forankring i forskning og kunnskap. Det er også en utfordring at mange nå baserer sin kunnskap om likestilling på internasjonale «kilder» som dyrker en kunnskapsfiendtlig argumentasjon. Kildens rolle som uavhengig og forskningsbasert kunnskapsinstitusjon er viktigere enn noensinne. Norsk Kvinnesaksforening ber derfor Utdannings- og forskningskomiteen om å opprettholde bevilgningen til Kilden og sikre at senterets virksomhet videreføres. Med vennlig hilsen Norsk Kvinnesaksforening
Stiftelsen demokrativerkstedet på Utøya · 25. oktober 2026SKRIFTLIG INNSPILL TIL HØRING OM STATSBUDSJETTET FOR 2027, KAP. 229, POST 70
Stiftelsen Demokrativerkstedet på Utøya ("Stiftelsen Demokrativerkstedet") har søkt om og mottatt 7 mill. kr fra 22. juli-senteret for gjennomføringen av skolebesøk på Utøya i 2026. I Statsbudsjettet for 2027 er det igjen oppgitt at det settes av 7 mill. kr til minne- og læringsarbeid på Utøya i kap. 229, post 70. Stiftelsen Demokrativerkstedet vil derfor opplyse om at det per 15. august i år er det gjennomført, eller er booket, besøk fra totalt 7.234 skoleelever som deltakere på et demokrativerksted som et direkte resultat av Stortingets bevilgning til 22. juli-senteret i 2026, og videre tilskudd til vår virksomhet. Basert på tidligere erfaring fra Utøya AS, som står for selve gjennomføringen av tilbudet, vil det komme flere bookinger for høstsemesteret. Stiftelsen Demokrativerkstedet vil takke Stortingets utdannings- og forskningskomité for å ha muliggjort disse besøkene, med sin støtte i forbindelse med tidligere behandling av Statsbudsjettet for 2026. Uten disse midlene ville det ikke vært mulig å gjennomføre besøk fra skoleelever til Utøya i 2026 for minne- og læringsarbeid etter terrorangrepet i 2011. I løpet av 2027 vil vi gjerne invitere medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen til å delta på et demokrativerksted på Utøya for å gjøre representantene bedre kjent med et tilbud de har vært med på å muliggjøre. 1.1 Mer om tilbudet til skoleelevene Demokrativerkstedet har som formål å sikre minne- og læringsarbeid, med utgangspunkt i det høyreekstreme terrorangrepet 22. juli 2011 der AUFs sommerleir på Utøya ble et åsted. Minne- og læringsarbeidet skal sørge for at deltakerne får opplæring om de politiske motivene bak terroren, og med det som bakteppe får reflektere over hva demokrati betyr for den enkelte, hva som utfordrer demokratiet i samfunnet, og hvordan vi kan hegne om demokratiet. For Stiftelsen Demokrativerkstedet er det viktig at opplæringstilbudet har faglig kvalitet, er partipolitisk nøytralt og i tråd med læreplanverket for skolen. Tilbudet er utarbeidet i tråd med læreplanen og bygger på en forståelse av at demokratiet må forankres i kunnskap, holdninger, verdier og praksis. Elevene trenes på å bygge en demokratisk kultur, en kultur som skapes og fremmes av oss som demokratiske medborgere. Målet er at elevene forstår og føler at de er viktige for sitt samfunn, hvor det de mener, sier og gjør, betyr noe både for dem selv og de rundt dem. 1.2 Mer om bakgrunnen for Stortingets bevilgning Det vises til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen) Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 12 S (2026-2027), kap. 229, post 70, "Tilskot til minne- og læringsbesøk på Utøya". Tilskuddsordningen ble etablert som en direkte konsekvens av Stortingets arbeid med Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft. I Innst. 490 S (2024-2025) ble det i en flertallsmerknad vist til at finansieringen av minne- og læringsbesøk til Utøya var uavklart, og regjeringen ble bedt om sikre lik finansiering av minne- og læringsbesøk med offentlige midler på begge åstedene etter 22. juli 2011. Stiftelsen Demokrativerkstedet har søkt om og mottatt midler fra 22. juli-senteret, samt levert en halvtårsrapportering når det gjelder bruken av midlene til dem. Mvh, Hadia Tajik, styreleder Halvor Endrerud, styremedlem
HØY · 25. oktober 2026Finansiering som gjør fagskolene i stand til å svare når behovet oppstår
Supplerende høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet Fra HØY – interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler HØY takker for at vi fikk anledning til å delta på muntlig høring i utdannings- og forskningskomiteen. Vi ønsker med dette å utdype finansieringsutfordringen vi løftet i høringen. Arbeidslivet etterspør kompetansemoduler og hele utdanninger gjennom året, men fagskolene har som hovedregel ikke økonomisk handlingsrom til å opprette nye studieplasser uten at finansieringen er avklart. Regjeringens kompetansebudsjett bygger på at utdanningstilbudene skal dimensjoneres etter samfunnets behov. For de offentlige fagskolene er dette vanskelig å gjennomføre når behovene oppstår raskere enn bevilgningssystemet kan reagere. Faglig fleksibilitet uten økonomisk kapasitet gir ikke flere kandidater til arbeidslivet. HØY ber komitéen prioritere tre grep: bevilge midler til nye fagskoleplasser i 2027 og sikre at nye tilbud finansieres for hele studentløpet sikre en mer forutsigbar og kostnadsdifferensiert finansiering som gir fylkeskommunene reelt handlingsrom til å møte dokumenterte kompetansebehov sikre reell oppfølging av Stortingets vedtak 684 og 685 om samlet finansiering, forutsigbarhet og gratisprinsippet Arbeidslivets behov følger ikke budsjettkalenderen Behov for ny kompetanse kan oppstå når en bedrift investerer i ny teknologi, når en næring må møte nye krav, når kommuner får nye oppgaver, eller når beredskaps- og omstillingsbehov endres. Fagskolene utvikler tilbudene i tett samarbeid med arbeidslivet og kan ofte reagere raskt faglig. Den økonomiske reaksjonsevnen er langt svakere. Et nytt tilbud krever undervisningskapasitet, faglig ledelse, studentadministrasjon, kvalitetssikring, lokaler og ofte utstyr før første student tas opp. Fagskolen må derfor ha finansiering ved oppstart. Den kan ikke basere et flerårig utdanningstilbud på håp om senere uttelling eller midlertidig prosjektfinansiering. I Prop. 1 S (2026–2027) foreslår regjeringen 128,9 mill. kroner til å videreføre og trappe opp studieplasser som ble tildelt i 2025 og 2026. Dette er nødvendig finansiering av allerede besluttet kapasitet, men det opprettes ikke nye fagskoleplasser i 2027. Regjeringen foreslår også 18,6 mill. kroner til å øke satsen for resultatbasert uttelling. Det kan styrke fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom, men uttellingen bygger på resultater som allerede er oppnådd. Den gir derfor ikke fagskolene en forutsigbar finansiering ved oppstart av nye tilbud når arbeidslivet melder et behov. Fra 2027 skal driftstilskuddet gis som rammetildeling. Det kan gi fagskolene og fylkeskommunene større fleksibilitet, men et større handlingsrom innenfor en knapp ramme skaper ikke ny kapasitet. Dersom nye tilbud bare kan finansieres ved å redusere etablerte utdanninger, flyttes knappheten mellom fagområder, regioner og studentgrupper. Det kan også gjøre det vanskeligere å opprettholde små og kostnadskrevende tilbud som dekker nasjonale eller regionale behov. Tre fagskoler med ulikt økonomisk handlingsrom Eksemplene under fra Fagskulen Vestland, Fagskolen Viken og Fagskolen i Agder viser både hva som hindrer, og hva som muliggjør, rask respons på dokumenterte kompetansebehov. Mens noen fagskoler mangler finansiering til å opprette eller utvide etterspurte tilbud, har andre fylkeskommuner tilgjengelige midler som gir større handlingsrom. Forskjellene illustrerer at fagskolenes mulighet til å møte arbeidslivets behov i for stor grad avhenger av den enkelte fylkeskommunes økonomiske situasjon og prioriteringer. Fagskole #1 ønsker nye studieplasser til tre spesifikke utdanninger, blant annet studiet Vann og avløp på 120 studiepoeng. Vann og avløp er utviklet med støtte fra HK-dir, men tilbudene kan ikke startes uten finansiering over statsbudsjettet eller gjennom fylkeskommunens frie midler. Studiet Handverksysting fikk 2 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Det finansierer ett kull, men sikrer ikke stabil drift av et populært tilbud som har venteliste når det lyses ut. Dette viser forskjellen mellom korte og lange penger: En engangsbevilgning kan utløse ett opptak, men ikke gi forutsigbarhet for kommende kull. Samtidig er det foreslått å redusere skolens frie midler med 5 mill. kroner i 2027 og ytterligere 5 mill. kroner i 2028. Blir dette vedtatt, er de frie midlene borte i 2028. Dette påvirker allerede 2027-opptaket til utdanninger som går over tre år. Skolen har også ventelister i maritime fag, elkraft og automatisering. Disse tilbudene krever mer utstyr, flere undervisere og større lokaler. Uten flerårig finansiering må økt kapasitet gå på bekostning av andre nødvendige funksjoner, blant annet administrasjon, med risiko for at konsekvensene for kvalitet og oppfølging oppdages for sent. Fagskole #2 har 567 registreringer på sine ventelister. De største ventelistene gjelder Innsatsleder helse med 124, Administrativ koordinator med 95 og IT-systemdrift med cybersikkerhet med 66 registreringer. Elkraft har samlet 138 ventelisteregistreringer i de tre fylkene, mens Barsel- og barnepleie har 41. Tallene viser at den udekkede etterspørselen gjelder både helse- og oppvekstfag, digital kompetanse og tekniske utdanninger. Uten finansiering av nye studieplasser kan ikke dokumentert etterspørsel omsettes i økt kapasitet, selv der fagskolen allerede har relevante utdanningstilbud, og arbeidslivet har behov for kompetansen Fagskole #3 opplyser på sin side å få finansiert alle tilbud skolen ønsker å starte høsten 2027, fordi fylkeskommunen har omfordelte midler tilgjengelig. Det er svært positivt, men synliggjør samtidig hvor ulikt handlingsrom de fylkeskommunale offentlige fagskolene har. Samlet viser eksemplene at arbeidslivets tilgang til etterspurt kompetanse kan avhenge av hvilken fylkeskommune fagskolen tilhører, og hvilke midler som er tilgjengelige lokalt. Det understreker behovet for en finansieringsordning som ivaretar regionale prioriteringer, men samtidig gir alle fylker reell mulighet til å møte nye og dokumenterte kompetansebehov gjennom året. Finansieringsordningen må sikre reell regional forankring Dagens tilskuddsordning kan skape en skjev konkurransesituasjon mellom offentlige, regionalt forankrede fagskoler og private tilbydere med nasjonale, nettbaserte tilbud. Fagskoler med studiested eller kontoradresse i flere fylker kan søke om og motta driftsmidler fra flere fylkeskommuner, selv om utdanningene i hovedsak drives digitalt fra en sentral organisasjon. Dermed kan en nasjonal tilbyder konkurrere om begrensede tilskuddsmidler i en rekke fylker samtidig, mens den regionale offentlige fagskolen skal ivareta et bredt regionalt samfunnsoppdrag innenfor rammen fra egen fylkeskommune. Utfordringen er særlig tydelig innen helse- og oppvekstfag, der nettbaserte tilbud kan rekruttere nasjonalt og skaleres raskere enn mange stedbundne og praksisnære tilbud. Problemet er ikke at tilbyderne søker i strid med dagens regler, men at regelverket i for liten grad skiller mellom reell regional utdanningskapasitet, og tilbud som i praksis inngår i en nasjonal virksomhet. HØY mener finansieringsordningen må gjennomgås for å sikre at regionale midler brukes til dokumenterte regionale kompetansebehov, og at samme nasjonale tilbud ikke oppnår en urimelig finansieringsfordel gjennom søknader i mange fylker. I verste fall kan denne modellen utkonkurrere det offentlige tilbudet i enkelte fylkeskommuner. Stortingets finansieringsvedtak er ikke tilstrekkelig fulgt opp Ved behandlingen av Meld. St. 11 (2024–2025) vedtok Stortinget to bestillinger som er direkte relevante for budsjettbehandlingen. I Innst. 266 S (2024–2025) er de tatt inn som romertallsvedtak IV og V. I oversikten over anmodningsvedtak er de nummerert 684 og 685, begge av 13. mai 2025. Vedtak 684 om samlet og forutsigbar finansiering Stortinget ba regjeringen komme tilbake med en oversikt over fagskolenes totale finansiering og en plan for hvordan forutsigbar finansiering kan sikres. I Prop. 1 S viser departementet til HK-dirs årlige tilstandsrapport, økt resultatbasert uttelling, rammetildeling og reviderte retningslinjer. Departementet opplyser samtidig at vedtaket fortsatt er til behandling. Omtalen er ikke den planen Stortinget ba om. En oversikt over eksisterende finansieringskilder viser ikke om finansieringen står i forhold til oppgavene. En plan må angi mål, tiltak, ansvar, tidsfrister og økonomiske konsekvenser. Den må også vise hvordan systemet skal håndtere nye behov gjennom året, kostnadsforskjeller, flerårige studentløp, små og spissede tilbud, nasjonale kompetansebehov og ulik praksis mellom fylkeskommunene. Vedtak 685 om finansiering og gratisprinsippet Stortinget ba regjeringen gjennomgå finansieringen av fagskolestudier, vurdere den opp mot gratisprinsippet i norsk utdanning og fremme en sak innen utgangen av 2026. I Prop. 1 S gjentar departementet i hovedsak vurderingene fra fagskolemeldingen og konkluderer med at et gratisprinsipp ikke bør innføres nå. Departementet legger til grunn at vedtaket dermed er fulgt opp. HØY mener komiteen bør vurdere om denne omtalen oppfyller Stortingets bestilling. Vedtaket ble fattet etter at Stortinget hadde behandlet fagskolemeldingen, nettopp fordi flertallet ønsket en ny gjennomgang og en sak tilbake. En reell oppfølging må synliggjøre alternativer og konsekvenser, ikke bare gjenta regjeringens tidligere konklusjon. Saken bør minst belyse: forskjellene mellom offentlige og private fagskoler og mellom fullt, delvis og ikke offentlig finansierte tilbud konsekvenser for lik tilgang, sosial rekruttering og geografiske forskjeller grensen mellom studentbetaling, arbeidsgiverfinansiering og offentlig finansiering hva ulike modeller vil koste, og hvordan kapasitet og kvalitet skal opprettholdes hvordan et eventuelt gratisprinsipp eller avgrensede gratisordninger kan innrettes uten å svekke fagskolenes mulighet til å svare på arbeidslivets behov HØYs anbefalinger til komiteen Vi ber utdannings- og forskningskomiteen om å: Bevilge midler til nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning i 2027, med finansiering som dekker hele studentløpet og tar hensyn til dokumenterte kostnadsforskjeller. Be regjeringen gjennomgå finansieringsordningen for å sikre reell regional forankring og hindre at nasjonale tilbud får en urimelig finansieringsfordel gjennom søknader i flere fylker. Slå fast at vedtak 684 ikke er oppfylt før Stortinget har mottatt en samlet finansieringsoversikt og en konkret, tidfestet plan for tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Ikke avskrive vedtak 685 som oppfylt uten en sak som reelt utreder alternativer, fordelingsvirkninger, økonomiske konsekvenser og forholdet til gratisprinsippet. Sikre at fagskoler, fylkeskommuner, studenter og partene i arbeidslivet involveres i det videre arbeidet. De offentlige fagskolene står klare til å omsette dokumenterte kompetansebehov til relevante tilbud. For at dette skal skje når behovet faktisk oppstår, må finansieringen være tilstrekkelig, forutsigbar og rask nok. Stortingets budsjettvedtak for 2027 bør gi sektoren denne handlekraften. ---- HØY vil også benytte anledningen til å gi sin støtte til Fleksibel utdanning Norge (FuN) – en svært viktig aktør for å sikre gode vilkår for livslang læring i Norge. Våre medlemsfagskoler setter stor pris på, og benytter seg av de tilbudene og arenaene de skaper, og det er få som evner å samle institusjoner på tvers i utdanningssektoren som det FuN gjør. Vi håper komitéen klarer å få midler til FuN inn som post på Statsbudsjettet igjen. Kilder Kunnskapsdepartementet, 7. oktober 2026: Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, særlig del I kapittel 3 og del II programkategori 07.40. Utdannings- og forskningskomiteen, 6. mai 2025: Innst. 266 S (2024–2025) Fagfolk for en ny tid, særlig punktene 3.4.3 og 3.4.4 samt romertallsvedtak IV og V. Stortinget, 13. mai 2025: Votering over Innst. 266 S (2024–2025), vedtak 684 og 685.
Ungt Entreprenørskap · 25. oktober 2026Høringsinnspill fra Ungt Entreprenørskap: Forslag til statbudsjett 2027
Praktisk relevant læring er med på å forebygge og motvirke flere av de utfordringene vi står overfor, både her og nå og fremover. Det er dokumentert effekt av Ungt Entreprenørskap sine programmer, og studier fra NORCE 2026 viser at elever opplever økt grad av mestring og motivasjon for skole og utdanning av våre metoder og programmer (NORCE 2026). Ny innsikt fra InnFoLiv, NIFU 2026, viser at programmene gir mestring og motivasjon og dermed et viktig bidrag i arbeidet med livsmestring og folkehelse. En ny rapport fra Grant Thornton Sweden viser en årlig samfunnsverdi på totalt 9 milliarder kroner (7 milliarder i sosial verdi og 2 milliarder i økonomisk verdi) av tilsvarende programmer som i Norge (Ung Företagsamhet). Grunnlaget bygger på over 100 000 grunnskoleelever, 43 700 videregående elever, om lag 20 000 lærere, 13 100 rådgivere og 5 000 alumner i Sverige. Effektene beskrives som styrket individuell utvikling, økt skoleengasjement, bedre kobling til næringslivet og positive samfunnseffekter som flere i arbeid og flere bedriftsetableringer. I Norge er det ingen krav til at alle unge skal trene entreprenørielle kompetanser, men oppmerksomheten knyttet til praktisk læring er stor. GEM-rapporten (2026) og nordisk Draghi-rapport (2026) viser at Norge scorer dårlig på entreprenørskapsopplæring og advarer mot konsekvensene. I Danmark er entreprenørskapsopplæring betydelig statlig finansiert og inngår som del av den danske vekststrategien (lansert i 2024). I Norge er dette kun en tilskuddsordning for videregående opplæring (Kap 900, post 73), og ingen statlig finansiering av entreprenørskapsfremmende arbeid i grunnskolen. I tillegg får organisasjonen et grunntilskudd pålydende 585 000 NOK per år for å drive arbeidet. Dette er, til sammenligning med de øvrige tilskuddsmottakerne, ekstremt lavt også gitt det nedslagsfelt organisasjonen har. Ungt Entreprenørskap ble i 1997 opprettet som et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og ulike departementer, som også finansierte arbeidet. Ungt Entreprenørskap mener derfor dette arbeidet må styrkes slik at alle elever og studenter, på ulike utdanningsnivå, får trene viktige framtidskompetanser. Dette krever læringsopplegg og strukturert samarbeid mellom skole, organisasjoner og nærings- og arbeidsliv. Forslag endring budsjettposter og merknader: Enten: Tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer (Kap 226, post 63) styrkes med 208 millioner NOK hvor denne doblingen benyttes til: · praktiske, pedagogiske metoder for å styrke relevans i arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet · entreprenørskapsfremmende aktiviteter i samarbeid mellom aktuelle organisasjoner og lokalt arbeids- og næringsliv Alternativt: Tilskuddsordningen for entreprenørskapsfremmende aktiviteter for videregående opplæring utvides til å omfatte grunnskolen og høyere utdanning (Kap 900, post 73). Rammen for ordningen økes fra 37,8 millioner med 200 millioner NOK. Og; Komiteen ber regjeringen utvide og styrke grunntilskuddsordningen slik at Ungt Entreprenørskap og andre aktører som bidrar til praktisk læring mottar forholdsmessig støtte (Kap 225, post 75) Forslag merknader: Komiteen ber regjeringen gi lærerutdanningene et særskilt oppdrag i å inkludere entreprenørielle metoder og aktiviteter slik at framtidige lærere kan gi elevene praktisk relevant læring i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv Komiteen ber regjeringen styrke entreprenørielle metoder og praktisk læring i samarbeid med arbeids- og næringsliv som en viktig del av den kommende realfagstrategien. ________________________________________________________________________________ I en verden i rask omstilling og med store komplekse problemstillinger, trenger vi mennesker som samarbeider, ser muligheter og tar initiativ lokalt, nasjonalt og globalt. Barn og unge som skaper, samarbeider og tør å feile, skal bli til de verdiskaperne vi trenger for å bygge framtiden. Ved å styrke rollen til innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning vil unge i større blir de bedre rustet til å ta ansvar for vår felles framtid, vekst og velstand. Hvert år deltar 130 000 barn og unge i Ungt Entreprenørskap sine programmer, og det ble i skoleåret 2025/26 etablert 7500 bedrifter av elever og studenter. Dette skjer som en del av utdanningen hvor elever og studenter får skape nye innovasjoner, løse reelle utfordringer og etablere egne bedrifter. I tett samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, får elever og studenter som deltar trene og utvikle kompetanser som er avgjørende for framtidig verdiskaping. Våre programmer er knyttet til læreplanenes innhold og bidrar til økt grad praktisk læring og relevanse i utdanningene.
NHO service og handel · 25. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 fra NHO Service og Handel
NHO Service og Handel 20. oktober 2026 Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S – kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen NHO Service og Handel takker for muligheten til å gi innspill til utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Vi representerer om lag 7 300 medlemsbedrifter med rundt 150 000 ansatte innen handel, drift og service, sikkerhet og beredskap, bemanning og rekruttering, frisør og velvære samt arbeid og inkludering. Våre næringer finnes i hele landet, de er sentrale jobbskapere i lokalsamfunn og danner inngangen til arbeidslivet, også for svært mange unge, innvandrere og mennesker som trenger en ny mulighet i arbeidslivet. Mangel på arbeidskraft og kompetanse er en av Norges største utfordringer. For arbeidsintensive tjenestenæringer ligger verdiskapingen i menneskene som går på jobb. Da må utdannings- og kompetansepolitikken både sikre at flere fullfører videregående opplæring. Og gjøre det mulig for voksne å bygge kompetanse mens de er i arbeid og for bedriftene å opprettholde verdiskapingen samtidig. Våre hovedanbefalinger · Styrke kap. 257, post 70 Kompetanseprogrammet, med tydelig prioritering av Kompetansepluss, yrkesnorsk, digitale grunnferdigheter og treparts bransjeprogram. STEM er sentralt, det er også kompetanse på fag, norsk og teknologi i den stadig voksende tjenestenæringen. · Sikre en ny finansieringsperiode for treparts bransjeprogram og følge opp etableringen av et program for vakt- og sikkerhetsbransjen med fremtidig forutsigbarhet i tildelingsbrevet til HK-dir for 2027 og fremover. · Gi nasjonale føringer som sikrer likere, enklere og mer forutsigbar praktisering av praksiskandidatordningen, Fagbrev på jobb og modulstrukturert opplæring for voksne i fylkeskommunene. · Prisjustere lærlingtilskuddet årlig og styrke innsatsen for læreplasser, gjennomføring og en mer praktisk skole. En praktisk skole bør gjelde for norske elever på grunnskolenivå og i videregående opplæring for de yrkesfaglige elevene og for elevene på studiespesialisering. Mennesker i alle alder lærer og dannes med hjerne, hender og hjerte. · Lag en forutsigbar opptrappingsplan for studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, innrettet mot dokumenterte behov i arbeidslivet og mulig å kombinere med jobb. 1. Kompetansereformen må merkes på arbeidsplassen Regjeringens kompetansebudsjett og ambisjonen om at flere skal få kompetansepåfyll gjennom livet peker i riktig retning. Likevel er den økonomiske oppfølgingen for svak. Kap. 257, post 70 Kompetanseprogrammet foreslås økt fra 232,8 mill. kroner i saldert budsjett 2026 til 237,9 mill. kroner i 2027. Det er en nominell økning på 5,1 mill. kroner, eller 2,2 prosent. Samtidig reduseres programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring fra 2,110 mrd. kroner til 2,057 mrd. kroner, en nominell nedgang på om lag 2,5 prosent. Kap. 258 Tiltak for livslang læring reduseres fra 102,9 mill. kroner til 87,7 mill. kroner. Kompetanseutvikling må være tilgjengelig også for arbeidstakere med kort formell utdanning, svake grunnleggende ferdigheter og begrenset mulighet til å forlate arbeidsplassen for lengre utdanningsløp. I service- og handelsnæringene er yrkesnorsk, digital forståelse, regning og kunnskap om HMS og arbeidslivets rettigheter og plikter avgjørende for kvalitet, produktivitet, sikkerhet og jobbfastholdelse. NHO Service og Handel ber derfor komiteen styrke Kompetanseprogrammet og be regjeringen prioritere arbeidslivsnære tilbud som kan gjennomføres mens deltakerne er i jobb. Regjeringen varsler at HK-dir i tildelingsbrevet for 2027 skal få i oppdrag å styrke Kompetansepluss for regning og realfag, men budsjettforslaget angir ikke en egen ny beløpsramme for styrkingen. Kompetansepluss må fortsatt romme lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter og yrkesnorsk, og ordningen må innrettes slik at midlene når virksomheter og arbeidstakere med størst behov. Og med det hinder frafall fra arbeidslivet. 2. Treparts bransjeprogram må videreføres og utvikles Treparts bransjeprogram er et treffsikkert virkemiddel fordi tilbudene utvikles i samarbeid mellom partene og utdanningstilbyderne. Korte, fleksible og relevante tilbud gjør det mulig å heve kompetansen uten at ansatte må tas ut av verdiskapende arbeid over lang tid. Det er positivt at regjeringen vil opprette nye bransjeprogram, blant annet for vakt- og sikkerhetsbransjen. NHO Service og Handel vil delta aktivt i arbeidet. Dette må følges opp med tilstrekkelig finansiering og en tydelig bestilling i tildelingsbrevet til HK-dir for 2027. Samtidig må eksisterende programmer gis forutsigbarhet, slik at utviklede tilbud og samarbeidsstrukturer ikke bygges ned mellom finansieringsperioder. 3. Voksne må møte én forståelig vei til fagbrev Praksiskandidatordningen, Fagbrev på jobb og modulstrukturert opplæring er viktige veier til formell kompetanse for voksne. Regjeringen foreslår å videreføre 83,2 mill. kroner til Fagbrev på jobb over kap. 225, post 69, på samme nivå som i 2026. Våre landsdekkende virksomheter melder imidlertid om store forskjeller mellom fylkeskommunene i informasjon, dokumentasjonskrav, finansiering og praktisering. Det skaper merarbeid og usikkerhet for både kandidater, arbeidsgivere og kompetansetilbydere. NHO Service og Handel ber komiteen styrke Fagbrev på jobb, og samtidig be regjeringen ta initiativ til nasjonale føringer for alle fylkeskommuner, Omtrent halvparten av alle nye fagbrev tas av personer over 25 år. I restaurant- og matfag gjelder dette 578 av 1 161 fagbrev, som eksempel Voksenandelen er rundt 59 prosent i ernæringskokkfaget og I renholdsoperatørfaget er det som kjent nær 100 prosent fagbrev som voksne. Forpliktende føringer og mer ensartede rutiner for voksnes veier til fagbrev vi letter NHO Service og Handels dialog med våre landsomfattende handels- og servicekonsern øke tilfanget og gjennomføringen. Kvaliteten, tilliten i arbeidslivet og partenes innflytelse må ivaretas. Arbeidslivet må vite hva en sluttkompetanse gir dem av verdi og de må vite hva en realkompetansevurdering innebærerer for en medarbeider, uavhengig av region. Målet må være et oversiktlig system der flere voksne kan dokumentere realkompetanse, få nødvendig opplæring og fullføre et fagbrev uten unødvendig og uforutsigbart byråkrati. 4. En mer praktisk skole og læreplasser som virker En mer praktisk og variert skole er viktig både for læring, motivasjon og rekruttering til næringslivet. Det er positivt med midler til praktiske læringsarenaer og at regjeringen foreslår 25 mill. kroner til Nasjonalt senter for yrkesfag i 2027. Samtidig må oppfølgingen av strategien for digital kompetanse og infrastruktur omfatte fag- og yrkesopplæringen og sikre at elever får tilgang til relevant teknologi og utstyr fra arbeidslivet. Lærebedriftene tar et betydelig opplærings- og samfunnsansvar. Regjeringens prisjustering av lærlingtilskuddet er derfor viktig og må etableres som et fast prinsipp. Bedriftene bruker samtidig økende ressurser på oppfølging av grunnleggende ferdigheter, oppmøtekompetanse, psykisk helse og forståelse av arbeidslivets rammer. Tilskuddet og støtteapparatet må gjøre det mulig å ta inn også kandidater som trenger tettere oppfølging, uten at læreplanarbeidet svekkes. Vi ber komiteen vurdere og diskutere med departementet hvordan bedrifter skal kompenseres for økt bruk av tid og krefter brukt på de lærlingene som trenger læretiden mest, men har lengst vei frem. 5. Høyere yrkesfaglig utdanning må vokse forutsigbart Næringslivet trenger flere fagarbeidere med mulighet til faglig fordypning og spesialisering. Det er positivt at den resultatbaserte finansieringen styrkes med 18,6 mill. kroner, og at regjeringen følger opp en yrkesfaglig søyle på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. NHO Service og Handel ber Stortinget etablere en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Plassene må dimensjoneres etter regionale og bransjevise kompetansebehov. Modulbaserte, hybride og nettstøttede tilbud bør prioriteres slik at fagarbeidere kan bygge kompetanse mens de står i lønnet arbeid. Avslutning Også på utdanningsområdet bør nasjonal satsning på forenkling bakes inn. NHO Service og Handel foreslår at komiteen ber regjeringen sikre at alle tildelingsbrev fra departementene til underliggende virksomheter inneholder en tydelig bestilling om forenkling og forutsigbarhet for næringslivet. Statsbudsjettet for 2027 inneholder flere positive retninger, men tiltakene må få større kraft og bedre sammenheng. Norge trenger en kompetansepolitikk som virker der verdiskapingen skjer: på arbeidsplassen, i lærebedriften og i samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv. For NHO Service og Handels næringer er dette avgjørende for å sikre arbeidskraft, inkludering, kvalitet og konkurransekraft i hele landet. Med vennlig hilsen NHO Service og Handel
Løvemammaene · 25. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som arbeider for å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling for hele familien. Organisasjonen er i vekst og har over 11 000 medlemmer. I 2025 besvarte vi over 116 000 henvendelser, hvorav flertallet handlet om rettigheter og offentlige tjenester. Det gir oss omfattende erfaring med hvordan regelverket fungerer i praksis, hvilke konsekvenser det får for familiene, og hvilke behov familiene har. Løvemammaene støtter regjeringens mål om tidlig innsats, bedre inkludering og redusert skolefravær. Samtidig er vi bekymret for at mange barn og unge fortsatt ikke får oppfylt sine rettigheter i praksis. Vi er daglig i kontakt med medlemsfamilier som har hverdager preget av lange ventetider på utredning og oppfølging, mangelfull tilrettelegging i skole og systemer som i for stor grad er avhengige av foreldrenes kamp og ressurser for å fungere. Ikke minst ser vi store forskjeller mellom kommunene, til tross for at barn og unge skal ha et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor. Individuell tilrettelegging i skole Løvemammaene støtter regjeringens mål om en mer inkluderende skole og at flere barn skal oppleve mestring og tilhørighet. Samtidig viser både forskning, tilsyn og erfaringene fra våre medlemmer at mange elever fortsatt ikke får den tilretteleggingen de har rett på. For familier med barn som har sykdom eller funksjonsvariasjon er utfordringen ofte ikke manglende rettigheter, men at rettighetene ikke gjennomføres i praksis. Vi ser eksempler på vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring som ikke gjennomføres fullt ut, mangel på spesialpedagogiske ressurser og hyppige skifter i bemanning rundt elevene. Konsekvensene er redusert læringsutbytte, økt skolefravær og større belastning for både barnet og familien. Løvemammaene mener det er avgjørende at kommunene har tilstrekkelige ressurser til å oppfylle vedtak som allerede er fattet, og at myndighetene i større grad følger med på om elevenes rettigheter faktisk blir oppfylt. Skal rettighetene ha reell verdi, må det også være større oppmerksomhet på forskjellen mellom vedtak som fattes og hjelpen som faktisk gis. Vi er samtidig bekymret for at det i praksis får få konsekvenser når vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring eller andre former for tilrettelegging ikke gjennomføres fullt ut. Mange foreldre opplever å måtte bruke betydelige ressurser på å følge opp manglende oppfyllelse av rettigheter, uten at dette nødvendigvis fører til rask endring. Skal rettighetene ha reell verdi, må det være tydeligere ansvarlighet og bedre oppfølging av om kommuner og skoler faktisk leverer den hjelpen elevene har krav på. Mange av våre medlemmer forteller også at de får beskjed fra skolen om at manglende ressurser, stram økonomi eller utfordringer med bemanning er årsaken til at barnet ikke får den hjelpen det har rett på. Økonomiske eller organisatoriske utfordringer kan ikke være avgjørende for om elever får oppfylt lovfestede rettigheter. Gratis kjernetid i SFO Proposisjonen omtaler 12 timer gratis kjernetid i SFO. Fra Løvemammaenes perspektiv må deltakelse på SFO også være mulig for barn som trenger assistanse, medisinsk oppfølging eller fysisk tilrettelegging. Praktiske aktiviteter, turer og SFO må planlegges slik at barna kan delta på egne premisser. I praksis ser vi at SFO per i dag ikke er tilgjengelig for barn som har store behov for tilrettelegging, og at en prisreduksjon får begrenset betydning dersom barnet ikke kan benytte tilbudet. Styrking av PP-tjenesten Regjeringen peker på betydningen av tidlig innsats. For barn med sammensatte behov er PP-tjenesten en sentral del av dette arbeidet. Mange av familiene vi er i kontakt med forteller om lange ventetider på sakkyndige vurderinger og begrenset oppfølging etter at vurderingene er gjennomført. Når utredning og oppfølging tar lang tid, går det utover barnas utvikling, læring og mulighet til å delta i skolefellesskapet på lik linje med andre elever. Løvemammaene mener at målet om tidlig innsats forutsetter at PP-tjenesten har tilstrekkelig kapasitet til å gi rask bistand når behovene oppstår. Samtidig er det nødvendig å redusere de betydelige forskjellene som finnes mellom kommuner når det gjelder ventetid, tilgjengelighet og kompetanse. Vår erfaring er at mange familier aldri kommer i kontakt med PP-tjenesten, selv når barnet har omfattende behov for tilrettelegging. Foreldre forteller at bekymringer ikke blir fulgt opp, at henvisninger lar vente på seg eller at terskelen for å involvere PP-tjenesten oppleves som høy. Statped sin rolle må styrkes som nasjonal kompetanseressurs Mange barn med sykdom og funksjonsvariasjoner har sjeldne, komplekse eller sammensatte behov som krever kompetanse den enkelte kommune vanskelig kan bygge opp alene. For disse barna og deres skoler er Statped en viktig støtte. Vi erfarer imidlertid at mange kommuner fortsatt etterspør mer spesialisert kompetanse og veiledning enn de har tilgang til i dag. Løvemammaene mener derfor at Statped bør styrkes som nasjonal kompetanseressurs, slik at flere kommuner og skoler får tilgang til nødvendig spesialpedagogisk kompetanse. Dette er særlig viktig for elever med omfattende og sammensatte behov, der kvaliteten på hjelpen i stor grad er avhengig av kompetansen rundt barnet. Løvemammaene mener også det er nødvendig å se nærmere på hvordan Statpeds kompetanse tas i bruk. I dag er skolers og kommuners tilgang til Statpeds bistand i stor grad avhengig av lokal etterspørsel og prioritering. Dette fører til at elever med tilnærmet like behov kan få svært ulik oppfølging avhengig av hvilken skole de går på. Vi mener det bør vurderes hvordan Statpeds kompetanse i større grad kan komme elevene til gode uavhengig av hvilken kommune du bor i. Flere av våre medlemmer beskriver også at anbefalinger og råd fra Statped ikke nødvendigvis blir fulgt opp i praksis. Verdifull kompetanse får begrenset betydning dersom anbefalingene ikke omsettes til konkrete tiltak rundt eleven. For barn med omfattende og sammensatte behov er det avgjørende at nasjonal spesialpedagogisk kompetanse faktisk bidrar til endringer i opplæringstilbudet. Inkludering krever tilstrekkelig kompetanse og bemanning Løvemammaene støtter målet om en inkluderende fellesskole. Samtidig ser vi at inkludering i praksis ofte utfordres av manglende bemanning, kompetanse og tilrettelegging. For barn med sykdom og funksjonsvariasjon handler inkludering om muligheten til å delta i undervisning, sosialt fellesskap og skolehverdag på lik linje med andre elever. Det forutsetter tilstrekkelig bemanning, tilgang til nødvendig kompetanse og fleksibilitet til å tilpasse opplæringen til elevens behov. Vi er bekymret for at mange kommuner har en økonomisk situasjon som gjør det krevende å tilby den tilretteleggingen elevene trenger. Inkludering kan ikke lykkes dersom skolene mangler forutsetningene som skal til for å følge opp den enkelte elev. Ambisiøse mål om inkludering må derfor følges av økonomiske og faglige rammer som gjør målene mulig å realisere. Forebygging av bekymringsfullt skolefravær Løvemammaene er positive til regjeringens satsing på å forebygge skolefravær. Samtidig er det viktig å anerkjenne at årsakene til fravær er sammensatte. For mange barn med sykdom og funksjonsvariasjon henger fraværet sammen med helseutfordringer, manglende tilrettelegging, utmattelse, smerter eller manglende opplevelse av mestring i skolehverdagen. Når opplæringen ikke er tilpasset elevens behov, kan konsekvensen bli økende fravær og etter hvert utenforskap. Arbeidet med skolefravær må derfor også omfatte barn med helseutfordringer og funksjonsvariasjoner. Tiltakene må legge til rette for fleksible og individuelt tilpassede opplæringsløsninger, samtidig som samarbeidet mellom skole, PP-tjeneste, familier og helsetjenester styrkes. Likeverdige tjenester uavhengig av bosted En gjennomgående utfordring som Løvemammaene møter gjennom vårt rettighetsarbeid, er de store forskjellene mellom kommunene. Familier med tilnærmet like behov beskriver svært ulike erfaringer når det gjelder spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging, tilgang til kompetanse og oppfølging fra støttetjenestene. Barns muligheter til å få nødvendig hjelp varierer i for stor grad ut fra hvilken kommune de bor i. Dette utfordrer grunnleggende prinsipper om likeverdige tjenester og like muligheter i utdanningssystemet. Løvemammaene mener det er behov for sterkere nasjonal oppfølging av hvordan rettighetene til barn med behov for tilrettelegging faktisk oppfylles, og tiltak som kan redusere de geografiske forskjellene som familiene opplever i dag. Folkehøgskole Løvemammaene er uenig i endringen som er foreslått i stipend til folkehøgskoleelever. Muligheten for ett tilrettelagt folkehøgskoleår er en viktig mulighet for ungdom og unge voksne med funksjonsvariasjon. En endring i omgjøring fra lån til stipend vil føre til at denne muligheten vil bli vanskeligere tilgjengelig for ungdom som trenger ekstra tid til utvikling, selvstendighet og en mykere overgang til voksenlivet som ett år på folkehøgskole gir. Avslutningsvis Løvemammaene deler regjeringens mål om inkludering, tidlig innsats og bedre læringsutbytte for alle barn. Vår erfaring er likevel at utfordringene sjelden handler om mangel på rettigheter. Utfordringen er at rettighetene ikke alltid blir oppfylt. Skal målene i statsbudsjettet nås, må det rettes større oppmerksomhet mot gjennomføringen av eksisterende rettigheter og de betydelige forskjellene som fortsatt finnes mellom kommuner og skoler. Mange av våre medlemmer opplever at det får få eller ingen praktiske konsekvenser når vedtak ikke følges opp, eller når elever ikke får den tilretteleggingen de har krav på. Foreldre kan bruke svært mye tid på å dokumentere, klage og etterspørre tiltak, mens barnet fortsatt står uten nødvendig tilrettelegging. Løvemammaene mener dette svekker rettssikkerheten til barnet og familien. Når manglende oppfølging sjelden får konsekvenser for kommunen og skolene, blir belastningen i stor grad liggende hos eleven og familien. Med hilsen Løvemammaene
Studieforbundet Livslang Læring · 25. oktober 2026Reverser kuttet i tilskuddet til studieforbundene.
Til utdannings- og forskningskomiteen | Skriftlig høring Studieforbundet Livslang Læring (SFLL), godkjent under Kunnskapsdepartementet, sender med dette vår kommentar til statsbudsjettet 2027 og ber komiteen reversere det foreslåtte kuttet i kap. 254, post 70 Tilskudd til studieforbund, og prisjustere posten til 69 129 000 kroner. Regjeringen foreslår i praksis å halvere tilskuddet. Siden 7. oktober har vi mottatt henvendelser fra lokallag og deltakere over hele landet. SFLLs medlemsorganisasjoner tilbyr opplæring i mer enn 80 prosent av landets kommuner. Når et lokalt tilbud forsvinner, forsvinner ofte også instruktøren, organiseringen, kompetansemiljøet og deltakergrunnlaget. Denne infrastrukturen kan ikke gjenopprettes med et enkelt budsjettvedtak noen år senere. SFLL leverer allerede direkte til arbeidslivet Regjeringen begrunner kuttet blant annet med at deler av aktiviteten i begrenset grad er arbeidslivsrettet. Det bildet må nyanseres. SFLLs medlemsorganisasjoner omfatter blant annet Byggmesterforbundet, Rørentreprenørene Norge, Ergoterapeutene, Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Lokomotivførerforbund, Malermesternes landsforbund, Blimester, E-håndverk, Fagskolen Diakonova, Folkeuniversitetet Friundervisningen, NHO Elektro og Mur- og flisforum. Bare i 2025 rapporterte SFLL minst 3 502 kurstimer i direkte yrkes- og arbeidslivsrettet opplæring. SFLL skaper merverdi gjennom å samle våre medlemsorganisasjoner i relevante prosjekter som bidrar inn i felles løft. SFLLs styreleder leder pilotarbeidet av Kompetanseattester, som skal gjøre kompetanse fra ikke-formell opplæring lettere å bruke i arbeidslivet. SFLL leder prosjekt for Bransjeprogrammet innen industri- og byggenæringen som omhandler ny teknologi på byggeplassen. NAV Møre og Romsdal har engasjert SFLL i et målrettet arbeid for å løse ufrivillig skolefravær. Kursbredde, alt fra musikk til førstehjelp, sees på som nøkkelen. Studieforbundsordningen står ikke på utsiden av arbeidslivets kompetansebehov. Den er allerede en del av løsningen. Arbeidslivsrelevans er mer enn yrkesopplæring Dersom arbeidslivsrelevans defineres for snevert, risikerer vi å miste kompetanse som både arbeidslivet og samfunnet trenger. Ny teknologi og kunstig intelligens øker betydningen av ferdigheter som kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon, problemløsning, kreativitet, selvregulering og omstillingsevne. OECD peker på slike sosiale og emosjonelle ferdigheter som viktige i arbeidslivet, og på ikke-formelle og frivillige læringsarenaer som steder der de utvikles. Norges Musikkorps Forbund er ett konkret eksempel. Gjennom korpsaktivitet trenes mennesker i å samarbeide, møte forberedt, ta ansvar, lede andre, håndtere uenighet og prestere sammen. Det står ikke «arbeidslivskurs» på studieplanen - men ferdighetene er arbeidslivsrelevante. Det samme gjelder tillitsvalgtopplæring, verneombudsarbeid, styrearbeid, organisasjonsarbeid og konflikthåndtering. SFLLs medlemmer rapporterte 530 kurstimer på disse områdene i 2025. Det er samtidig opplæring i ledelse, samarbeid, kommunikasjon og konflikthåndtering. Dette er en viktig spillover-effekt som et skarpt skille mellom «arbeidslivsrettet» og «ikke arbeidslivsrettet» aktivitet ikke fanger opp. Samfunnskompetanse er også nødvendig kompetanse Stortinget har ikke begrenset studieforbundenes samfunnsoppdrag til arbeidslivet. Voksenopplæringsloven §4 definerer demokrati, aktivt medborgerskap, inkludering og kompetanse for et samfunn og arbeidsliv i stadig endring som målbilde. Dette er en viktig bredde som samsvarer med det videre arbeidet i Prop 1 S og Kunnskapsdepartementets fem overordnede mål, side 15, for 2027: Kunnskapssektoren skal være inkluderende og fremme sosial utjevning. Utdanningsløpet skal gi motivasjon, mestring og læring for alle. Kunnskapssektoren skal ha høy kvalitet og gi tilgang til relevant kompetanse. Utdanning og forskning skal legge grunnlag for medborgerskap, sikkerhet og demokratiet. Fremragende forskning skal bidra til bærekraftig omstilling, konkurransekraft og verdiskaping. Prop. 1 S peker selv på flere store samfunnsutfordringer der SFLLs medlemmer allerede leverer kompetanse og vår oppfatning er at ordningen leverer svært godt på dette. Å avgrense vår innsats til kun arbeidslivsretta innsats, vil redusere en svært sterk innsatsfaktor som leverer direkte på Kunnskapsdepartementets målbilde: Beredskap og trygghet: SFLL rapporterte i 2025 7 281 kurstimer i førstehjelp, søk og redning, samband, hjertestarter og beredskap. (Prop 1 S s. 15–16) Omsorg for en aldrende befolkning: 719 kurstimer innen blant annet demens, pårørendestøtte, besøksvenn og fysioterapi for eldre. Seniornett rapporterte i tillegg 932 kurstimer blant annet om datasikkerhet, nettsvindel og digitale tjenester for eldre. (Prop 1 S s. 13–14) Inkludering og mindre utenforskap: 2 740 kurstimer i norskopplæring, norskprøveforberedelse, gatemegling, brobygging og migrasjon. (Prop 1 S s. 13 og 151) Demokratisk deltakelse: 530 kurstimer iblant annet tillitsvalgtopplæring, verneombudsarbeid, styrearbeid og konflikthåndtering. (Prop. 1 S s. 15) Direkte arbeidslivskompetanse: minst 3 502 kurstimer i yrkes- og arbeidslivsrettet opplæring. (Prop 1 S s. 14 og 146–148) Dette illustrerer problemet med en for snever avgrensning som nevnes som begrunnelse for kuttet. Et førstehjelpskurs styrker både arbeidsplassen, frivillig beredskap og lokalsamfunnet. Norskundervisning kan være et inkluderingstiltak i dag og inngangsbilletten til arbeidslivet i morgen. Opplæring i demens og pårørendestøtte bygger kapasitet rundt en helse- og omsorgssektor som vil møte stadig større press. Dette er ikke kompetanse på siden av samfunnets behov. Det er kompetanse Norge etterspør. Studieforbundene kan levere denne kombinasjonen nettopp fordi voksenopplæringsloven gir dem et bredere samfunnsoppdrag. Regjeringen kutter før egen prosess er ferdig Regjeringen viser til BDO-evalueringen fra 2025, men BDO anbefaler ikke å halvere tilskuddet. Evalueringen viser tvert imot at studieforbundene i betydelig grad bidrar både til målene i voksenopplæringsloven og til departementenes sektorpolitiske mål. BDO peker på behov for videre utvikling og mulig tydeligere innretning av ordningen. Regjeringen har selv varslet at ordningen skal vurderes videre, og at den skal komme tilbake til Stortinget. Likevel foreslås et kutt som kan endre selve strukturen som skal vurderes. Rekkefølgen blir dermed: først bygge ned, deretter utrede hvordan ordningen bør se ut. Det er vanskelig å reversere. Når lokale arrangører har sluttet, instruktører har falt fra og kursmiljøer er borte, kommer de ikke automatisk tilbake dersom Stortinget senere konkluderer med at infrastrukturen likevel var nødvendig. Ikke riv før retningen er bestemt Norge står foran store omstillinger som følge av teknologi, demografi og endrede kompetansebehov. Da trenger vi både oppdatert fagkompetanse og mennesker som kan samarbeide, kommunisere, tenke kritisk, organisere, ta ansvar og omstille seg. Studieforbundene har allerede infrastrukturen, organisasjonene og den lokale tilstedeværelsen som kan brukes til dette. Den bør utvikles og målrettes bedre der det er nødvendig. Den bør ikke halveres før Stortinget har tatt stilling til hva den skal brukes til. SFLL ber komiteen derfor å ikke bygge ned læringsarenaene først og diskutere kompetansebehovene etterpå. SFLL ber komiteen: Reversere kuttet i kap. 254, post 70, og prisjustere posten til 69 129 000 kroner
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 25. oktober 2026Skriftlig svar på spørsmål i utdanningskomiteens høring om statsbudsjettet 2027
Svar på spørsmål fra representanten Hege Bae Nyholt (Rødt) Hvordan vil kuttet i NORSTIP ramme de tekniske fagene? NORSTIP er en stipendordning som i liten grad retter seg mot STEM-fagene og har ikke, så vidt vi har erfart, bidratt til å kompensere for det fallet i studenter realfagsstudiene opplevde ved innføring av studieavgiften. Nedgangen i rekrutteringen til STEM-fagene er omtalt i HK Direktoratets rapport med evaluering av innføring av studieavgift og fall i gradsstudenter[1]. Tekna kjenner ikke til i hvilken grad studenter til STEM-fagene har kunnet benytte seg av NORSTIP. Men det er grunn til å anta at både valg av land som inngår i ordningen og valg av fag, gjør at stipendordningen ikke treffer de studentene vi tidligere rekrutterte til STEM-fagene. NORSTIP har som ordning en målsetning om å bidra til økonomisk utvikling og velferd i utvalgte partnerland, og det forutsettes at studentene returnerer til sine hjemland. Partnerlandene er det globale sør, og ikke landene som man erfaringsmessig har rekruttert fra til STEM-utdanningene. Teknas ønsker for en satsning på STEM-fagene og utenladssamarbeid: Tekna mener at vi bør ha stipendordninger som bidrar til rekruttering av flere utenlandsstudenter som blir i Norge etter studiene. Det er behov for å sikre god rekruttering både til vitenskapelige stillinger, til forskning og til arbeidslivet ellers. Da må kravet om retur til hjemlandet opphøre. Tekna mener vi i langt større grad bør innrette stipendordningen til land vi har et sikkerhetssamarbeide med utenfor EØS-området, herunder eksempelvis USA, Canada og Japan. Men det er også av interesse for STEM-fagene å ha samarbeid med India og Sør-Korea. Så skal man ikke underslå betydningen av å ha et forsknings- og utdanningssamarbeid med Kina. Svar på spørsmål fra representanten Line Marlene Haugen (FrP) til NITO Etter- og videreutdanning til realfagslærere – er det noe i lærerutdanningene som kan gjøres og er det behov for en styrking av ressurser der? Tekna er enig med NITO i at det er flott om vi kan rekruttere flere med annen utdanning til å bli realfagslærere, men vi er ikke enig i at man skal fire på masterkravet for å bli lektor. PPU-utdanningen har utviklet seg svært negativt, særlig for matematikkfaget etter innføring av krav om master, og det tilbys i dag en alternativ PPU-utdanning ved UiO, med krav om bachelor og minst to års relevant undervisningserfaring. Tekna mener det er uheldig å fire på kravene om en faglig master for lærere i videregående skole. Tekna mener det bør være mulig å ansette lærere på vilkår, dvs. at man ikke får fast ansettelse før man har tilegnet seg en master i faget man skal undervise i. Vilkåret oppfylles ved at det tilrettelegges for at man kan ta master mens man er i jobb i skolen. Det krever muligheter for frikjøp og et tilpasset og fleksibelt løp for dem som velger dette alternativet. Lektorprogrammene, særlig innen realfag, har over tid hatt fallende rekruttering, men vi har nå sett en oppgang. Det tyder på at utdanningen i seg selv ikke er dårlig, men heller at realister har funnet andre realfagsutdanninger mer attraktive. Annen realfagsutdanning har vært etterspurt i arbeidslivet noe som har påvirket tilsøkingen. Denne Oppgangen kan skyldes at flere som ønsker en realfagsutdanning mener en lærerutdanning gir en tryggere og mer sikker tilgang på relevant jobb i ettertid. Så er det et ønske om GLU-utdanningene tilpasses på en bedre måte slik at man får godskrevet studiepoeng i fagene man har fra tidligere utdanning, og der igjen mulighet til å ta utdanningen på kortere tid. Svar på spørsmål fra Guri Melby (V) Rammevilkårene for utenlandsstudenter har blitt betydelig svekket, kan dere si litt om hvilke ordninger som er viktige her? Og er det andre ting som også kan ha betydning, f.eks. institusjonenes tilrettelegging for utenlandsstudier. Økonomi er den viktigste barrieren for mange som vurderer å studere i utlandet. Svak krone, høye skolepenger og økte kostnader gjør at utenlandsstudier kan gi en svært høy gjeldsbelastning. Norske utenlandsstudenter har betydelig høyere gjennomsnittsgjeld enn studenter som har studert i Norge, ifølge Lånekassen. Det er derfor viktig å styrke skolepengestøtten. Det viktigste grepet her er å øke stipendandelen fra 40 til 70 prosent, uavhengig av grad, og at taket for beregningen heves. Uten bedre støtteordninger risikerer vi at utenlandsstudier blir forbeholdt studenter med sterk økonomisk støtte hjemmefra, i stedet for å være en mulighet for alle. Reiselån og reisestipend er også viktige ordninger som gjerne må styrkes. Særskilte stipend til enkelte utdanninger, som ingeniørstudiet ved INSA Toulouse, viser at målrettet støtte kan gjøre internasjonale studier mer tilgjengelige, for eksempel ved at noe av skolepengene dekker et tilrettelagt språkkurs for de norske studentene. Slike ordninger omfatter imidlertid svært få utdanninger i dag. Tilleggsstipend for utveksling til prioriterte samarbeidsland kan bidra til å styrke kunnskapsutveksling, forskningssamarbeid og innovasjon. Samtidig må støtteordningene være forutsigbare og tilpasset de faktiske kostnadene ved å bo og studere i ulike land, og det er tilnærmet umulig å ha en deltidsjobb ved siden av studier når de studerer i utlandet Norske universiteter og høyskoler må i tillegg legge bedre til rette for utenlandsstudier gjennom tydelig informasjon, gode utvekslingsavtaler og enkel innpassing av fag. Så vil vi trekke frem Utdanningsdirektoratets forslag til endringer i videregående skole om å gjøre å gjøre fremmedspråk valgfritt. Det kan få konsekvenser for muligheten til å øke andelen utenlandsstudenter. Svake språkferdigheter gjør terskelen høyere for å velge utdanning i land der undervisningen ikke foregår på engelsk. Tekna mener rammevilkårene må sikre at utenlandsstudier er en reell mulighet for studenter uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det krever bedre og mer forutsigbar økonomisk støtte, god faglig tilrettelegging og fortsatt satsing på språkkompetanse. Hvorfor er det nødvendig at Stortinget allerede nå slår fast at man ønsker full deltakelse i Horisont Europa-forordningen 2028-2034? Europeisk forskningssamarbeid er et viktig bidrag til å styrke våre konkurransekraft, håndtere forvaltning av naturressurser og ikke minst utvikle teknologi i hard konkurranse med Kina og USA. Både regjeringspartiet og SP og FrP har offentlig gitt signaler om at de ikke vil prioritere full deltakelse i Horisont Europa for perioden 2028-2034. Det er svært uheldig å så tvil om man har politiske ambisjoner for det europeiske forskningssamarbeidet allerede før man har landet saken i EU. Den stipulerte kontingent tilsier en økning på 1,8 mrd. i året i de seks årene i perioden. Gitt vår høye returandel, er dette en svært god investering i forskning. Vi står i en situasjon hvor vi må bygge opp det internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeidet. Da er det svært uheldig at vi sender utydelige signaler om vi faktisk mener at Europa er vår viktigste forskningsarena. Vi, et lite land utenfor EU, er nødt til å vise at vi er villige til å satse fullt og helt på europeisk forskningssamarbeid. Frykten for at politikerne allerede nå planlegger for et nedtrekk i aktiviteter er åpenbart til stede. Usikkerhet om man kan hente hjem forskningsprosjekter i neste periode gjennom Horisont Europa, svekker motivasjonen for nye forskningsinitiativer. Vi viser ellers til den adresserte bekymringen fra våre fremste forskningsmiljøer da de politiske signalene ble gjort kjent. Tekna mener forskningssektoren må få tydelige signaler fra Stortinget om at Norge satser på det europeiske forskningssamarbeidet. [1] Utenlandske gradsstudenter i Norge | HK-dir https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/utenlandske-gradsstudenter-i-norge-utvikling-etter-innforingen-av-studieavgift-hosten-2023
Hamarøy kommune · 25. oktober 2026Tilskudd til samiske profil- og ressursskoler
Viser til kap. 227 Tilskot til særskilde skular, post 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar I posten foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Nordland fylkeskommune (Nord-Salten videregående skole) og Hamarøy kommune (Drag skole). Dette er en opptrapping fra statsbudsjettet 2026 der skolene fikk kr 500 000 hver fra høsten 2026. I forslaget for 2027 får begge skolene 1 million kr hver, dvs helårseffekt. Komiteen bes støtte dette, men bes også vurdere en opptrapping av støtten i de kommende år. For å sikre videre satsing og utvikling av skolenes oppdrag må bevilgningene sikres i de kommende års statsbudsjetter. Nordland fylkeskommune som skoleeier for den videregående skolen må selv spesifisere sitt behov, som deres vertskommune er vi glad for at fylkeskommunen har gitt Nord-Salten vgs et oppdrag som samisk ressursskole i fylket, og at skolen får statlig støtte. For Drag skole er det nødvendig at det skjer en opptrapping slik at vi kommer opp på et tosifret millionbeløp etter hvert. De strategiske satsingsområdene kommunestyret i Hamarøy (skoleeier) har vedtatt for Drag skole vil kreve større bevilgninger etter hvert som ressurs- og profilskolen utvikles. Nærmere om Ájluovta skåvllå-Drag skole som lulesamisk ressurs-/profilskole: Hábmera suohkan-Hamarøy kommune har helt siden etableringen som ny kommune i 2020 hatt som målsetting, med politisk forankring, å etablere Ájluovta skåvllå-Drag skole som lulesamisk ressurs-/profilskole. Dette ble anbefalt allerede i fellesnemndas forberedelser til den nye kommunen, og er forankret og stadfestet i kommunens overordnede planverk. Utviklingen av denne satsingen har vært gjenstand for grundig arbeid over tid, med blant annet en fyldig utredning lagt frem for kommunestyret i 2024. Et nytt strategidokument 2026-2028 ble behandlet av kommunestyret i juni 2026. Våre ambisjoner på vegne av Ájluovta skåvllå-Drag skole som lulesamisk ressurs-/profilskole går nok langt utover det som er kommunale oppgaver, og som andre har et ansvar for. Men dette er ambisjoner vi har fordi vi ser et sterkt behov for å ta i bruk kompetansen, erfaringen og dessuten potensialet til videre utvikling som finnes ved vår skole, til å løse flere nødvendige oppgaver og tiltak vi har identifisert som avgjørende for å gi språket bedre forutsetninger. Lulesamisk er et alvorlig truet språk, og vår kommune er den eneste kommunen i forvaltningsområdet for samiske språk som forvalter lulesamisk. Dette gjør at vi bærer et nasjonalt ansvar for å ivareta språkutviklingen. Dette ansvaret må staten bære sammen med oss. Vi har vedtatt en visjon om at Ájluovta skåvllå – Drag skole skal være et levende sentrum for lulesamisk språk og kultur, og et nasjonalt knutepunkt som gir lulesamiske barn – ikke bare i vår egen kommune, men over hele landet, en reell tilgang til opplæring på sitt eget språk. Vi ønsker å øke antallet barn og unge som bruker lulesamiske språk aktivt. Vi ønsker å knytte språk til levd kultur gjennom duodje, naturbruk og lokale tradisjonsbærere. Vi ønsker et robust og mindre sårbart fagmiljø med flere kvalifiserte lærere. Vi ønsker at Ájluovta skåvllå – Drag skole skal ta en større rolle i utvikling av lulesamiske læremidler. Og vi ønsker å gi lulesamiske barn over hele landet tilgang til språkfellesskapet gjennom å være et nasjonalt knutepunkt for fjernundervisning og hospitering. Til dette trenger vi statlig støtte. Beviligningen på kr 1 million i 2027 til Drag skole må få en opptrapping år for år, og en merknad om dette i komiteens behandling vil være et godt signal om en videre satsing. Komiteen bes også merke seg at det er stor forskjell i statlige bidrag til nord-, sør- og lulesamiske skoler i statsbudsjettet. Den sørsamiske skolen i Snåsa får 16 mill kr, den nordsamiske skolen i Målselv får 18,6 mill kr. To lulesamiske skoler, på hhv grunnskolenivå og videregående nivå, får til sammen bare 2 millioner kr.
Norsk Leirskoleforening · 24. oktober 2026Leirskoleordningen, lovfestingen og dagens situasjon
Takk for tid i høringen og muligheten for oppfølgende skriftlig innspill og svar på spørsmål fra komitèen. Vi viser også til tidligere oversendt bekymringsmelding datert 07.05.2026, samt høringsinnspill innlevert i tillegg til det muntlige innlegget i tirsdagens høring. Til to gode og viktige spørsmål vi fikk fra komitèen. 1) Fra Guri Melby, 1. nestleder og saksordfører ved lovfestingen, om det er regionale forskjeller: Ja, det er i dag til dels store forskjeller mellom kommunene i det overnattingstilbudet elevene får, til tross for små kostnadsforskjeller. En justering av loven til minimum fire overnattinger vil utjevne denne kvalitetsforskjellen og sikre et likere utbytte og læringseffekt for elevene. Det vil samtidig gi bedre pengebruk og kostnadseffekt av de midlene som kommunene i dag får til overnattingsturer, uavhengig av kommunenes valg av type tilbud. Med dagens samfunnsutvikling og endringer i elevgruppa, er denne type læringsarenaer viktigere enn noen gang. Det bør derfor sees på muligheten for å gi alle elever to leirskoleopphold i løpet av skolegangen, ett på mellomtrinnet og ett på ungdomstrinnet, parallelt med å sikre minimum 4 overnattinger på dagens ene lovfestede. 2) Fra Hege Bae Nyholt; om leirskole i et beredskapsperspektiv. Ja, et obligatorisk fem dagers leirskoleopphold for alle elever vil styrke den nasjonale beredskapsevnen. Som obligatorisk tilbud i skolen sikres det at alle barn får verdifulle erfaringer med å være hjemmefra, bo og leve sammen med andre og ukjente i et nytt miljø, styrke sosial kompetanse og bli mer robuste i det å håndtere livet. Leirskoleopphold med fem dagers varighet gir en praktisk og virkelighetsnær livsmestring som vil komme til svært god nytte i krisesituasjoner. Til vår bekymringsmelding: Som informert om og vist til innledningsvis, har leirskolesituasjonen nå blitt slik at uten politiske tiltak må Norsk Leirskoleforening raskt innkalle til ekstraordinært landsmøte for å endre på foreningens vedtak om å si nei til tre overnattinger. Bakgrunnen for dette vedtaket, var at det ved lovfestingen i 2019 ble uttalt at det tradisjonelle fem dagers leirskoletilbudet skulle bestå. Det var ikke intensjonen ved innføringen av loven å svekke det etablerte tilbudet og med det ramme elevens læringsutbytte. Det skulle i så tilfelle iverksettes tiltak. Nå på fredag, den 23. okt., møtte vi som opplyst om i høringen storkommunene Asker, Bærum og Lillestrøm. Dette er tre kommuner som ligger på topp 10-lista i forhold til størrelse, med til sammen over 330.000 innbyggere. De ønsket et fellesmøte med Norsk Leirskoleforening med mål om å få redusert det etablerte fem dagers leirskoletilbudet. De fastholdt sitt ultimatum om kun tre overnattinger dersom de etablerte leirskolene skulle være aktuelle for dem å bruke. Dette undergraver den leirskoleordningen som lå til grunn for lovfestingen. Andre kommuner som benytter det fullverdige standardiserte leirskoletilbudet, er avhengige av at leirskolene fortsatt er rigget for fem dagers opphold. Vi står i en umulig skvis, og elevene rammes. Vi trenger å vite om komitèen tenker å foreta seg noe som endrer på den situasjonen leirskoleordningen nå står i. Innkalling til ekstraordinært landsmøte i Norsk Leirskoleforening er planlagt utsendt i uke 46, fire uker før møtet avholdes i begynnelsen av desember, og de politiske signalene vi får vil ha betydning for utfallet. Representanten Sunniva Holmås Eidsvoll har ved to anledninger stilt gode spørsmål til Kunnskapsministeren om saken. Ministeren viser bare til GSI-tallene og er avventende til tiltak. Det holder ikke. Det økende presset og etterspørselen etter kortere opphold vises ikke i gårsdagens statistikk. Vi anmoder derfor om et raskt svar på dette spørsmålet. På forhånd takk. Leirskolehilsen Landsstyret i Norsk Leirskoleforening v/ Trond Setlo, styreleder
Fleksibel utdanning Norge · 24. oktober 2026BEHOV FOR Å STYRKE FLEKSIBEL LÆRING - FLEKSIBEL UTDANNING NORGE
Vi ettersender ytterligere informasjon til komiteen om behovet for fleksibel læring og hvordan Fleksibel utdanning Norge bidrar til å dekke dette behovet. Hvorfor fleksibel læring? Fleksible utdannings- og opplæringstilbud kan bidra til å tette kompetansegapet i arbeidslivet, og dermed håndtere store samfunnsutfordringer. Endringstakten i arbeidslivet skaper større behov for fleksibel læring enn noen gang. Fleksibel læring er nødvendig for: Beredskap: kontinuitet i utdanning og opplæring under kriser som pandemier, naturkatastrofer og krig. Inkludering: slik at flere får kompetanse til å komme inn i arbeidslivet. Levende samfunn i hele Norge: folk har tilgang til utdanning og kompetanseutvikling der de bor. Livslang læring: gir arbeidstakere mulighet til kontinuerlig kompetanseheving i kombinasjon med jobb. Omstilling: påfyll av kompetanse i tråd med arbeidslivets behov. VEKST I FLEKSIBEL LÆRING: ØKNING HVERT ÅR SIDEN 2016 88 000 studenter er på fleksible studieprogrammer i høyere utdanning i 2025. Dette er 28% av registrerte studenter i Norge, en økning av 4% siden 2016. I høyere yrkesfaglig utdanning er over 31 000 studenter på fleksible studieprogrammer. Dette er 77% av alle fagskolestudenter. Her har det vært en dobling av hele studentmassen siden 2016. NEDGANG I ETTER- OG VIDEREUTDANNING SIDEN 2010 Siden 2010 har det vært synkende interesse for å ta etter- og videreutdanning, viser Arbeidslivsbarometeret, I 2009 svarte 65 prosent at de var interessert i etter- og videreutdanning, i 2025 svarer under halvparten, 46 prosent, at de er interessert i å delta. Kilde: Tilstandsrapport for HYU 2026, Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026 Manglende kompetanse om pedagogisk bruk av digitale verktøy og nettundervisning er en utfordring i både skole og høyere utdanning, og kan være en brems for utvikling av nødvendig fleksibel utdanning og opplæring. Det finnes ikke noe annet åpent miljø enn Fleksibel utdanning Norge for denne kompetansen. Uten kompetanse og bevisst utvikling, risikerer vi at den stadig økende etterspørselen av fleksible utdanningsformer blir møtt med tilbud av lavere kvalitet. Kompetansebehovet øker, færre tar etter- og videreutdanning, og behovet for fleksibilitet vokser – derfor må vi satse mer, ikke mindre, på fleksibel læring av høy kvalitet, og det er nettopp dette Fleksibel utdanning Norge jobber for! HØR DRIEKTE FRA KOMPETANSEMILJØET OM HVORFOR FLEKSIBEL UTDANNING NORGE SKAL BEVARES I STATSBUDSJETTET Kari Eldby Rygg, daglig leder, Nordfjord Studiesenter «Studentane skal møte god undervisning, eit godt læringsmiljø og fagleg oppfølging, sjølv om dei sit i eit studiesenter eller heime ved kjøkkenbordet. Det kjem ikkje av seg sjølv…Det er her FuN er viktig for oss. FuN samlar universitet og høgskular, fagskular, studiesenter, opplæringsaktørar og arbeidsliv i eitt nettverk. Etter vår erfaring er det få andre stader der aktørar frå ulike nivå og fag møtest på denne måten. Som medlem får vi del i fagsamlingar, webinar og erfaringsdeling om kvalitet i fleksibel utdanning…Studiesentera er avhengige av at nokon arbeider systematisk med kvalitet i fleksibel og desentralisert utdanning. Berre slik kan tilboda vi leverer saman med utdanningsinstitusjonane, halde minst like god kvalitet som for studentar på campus.» Margaret Sværsdottir, Fagansvarlig Kristiania og leder for Fagskolepedagogisk forum «Avslutningsvis vil vi trekke frem FuNs rolle for Fagskolepedagogisk forum. Forumet er organisert under Senter for efaringsbasert læring og har holdt på i ett år. Vi har allerede knyttet nære bånd til FuN og skal bidra inn på årets FuNkon 2026. Fagskolesektoren er i sterk utvikling på flere fronter og FuN er en viktig brikke i dette arbeidet. Vi trenger FuN med i vårt videre arbeid i fagskolen, for kompetanseheving og livslang læring.» Golara Heydari, daglig leder, Folkeuniversitetet «Fleksibel utdanning Norge er et viktig faglig fellesskap som i flere år har samlet aktører, tilrettelagt for deling av kunnskap og erfaringer, drevet utvikling og bidratt til å gjøre utdanning tilgjengelig for flere, uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i. Slike fellesskap bygges ikke opp igjen over natten. Når det snakkes så mye om behovet for livslang læring og omstilling i arbeidslivet, må det også tas vare på miljøene som faktisk gjør dette mulig.» Kristin Dahl, Special Advisor, BI «58 år med samarbeid, 70 utdanningsinstitusjoner som møtes på tvers av sektorer og utdanningsnivå for å diskutere fleksibel og desentralisert utdanning. Norge må ta seg råd til den lille, men viktige organisasjonen Fleksibel utdanning Norge. Ikke kutt dem i statsbudsjettet nå som vi trenger dem som mest!» Hanne Kristin Dypedal, seniorrådgiver NLA Høyskolen «Hvor skal vi møte nettpedagoger fra helt andre miljøer enn vårt eget, om vi ikke skal gjøre det gjennom Fleksibel utdanning Norge? Ikke kutt dem i statsbudsjettet. Fleksibel utdanning Norge er et nettverk som fungerer, og som bidrar med kunnskapsutvikling på tvers av offentlig/privat, fagskole/uh, vgs, studiesentre og flere andre aktører! Et nettverk som har gitt meg både venner, samarbeidspartnere og en stor dose kunnskap til jobben min.» Gudrun Ellingsen, daglig leder Dalane utdanningssenter «Vi trenger kunnskapen og kompetansen (FuN) har! Og så er (FuN) viktige for samarbeidet mellom alle som er opptatt av at læring skjer hele livet, og må tilpasses den som skal ta det» Nils Ola Bark, CEO NKI Nettstudier «Fleksibel utdanning Norge samler krefter på tvers av tilbydere, institusjoner og interessenter. Vi trenger en arena for erfaringsdeling og som dytter fremtidens læring de neste stegene for et bærekraftig arbeidsliv. Det krever et kollektivt, tverrfaglig løft! Det er direkte bakstreversk når støtten til FuN strykes fra statsbudsjettet.»
Antirasistisk Senter · 23. oktober 2026Videreføring av Antirasistisk Senter som nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter
Til: Stortingets utdannings- og forskningskomité Fra: Antirasistisk Senter Sak: Videreføring av Antirasistisk Senter som nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter Stortingets styrking må videreføres Antirasistisk Senter ber komiteen om å videreføre bevilgningen på 3 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og vårt mandat som nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter. Gjennom budsjettforliket for 2026 ble Antirasistisk Senter anerkjent som et nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter, med virkning fra 1. januar 2026. Bevilgningen var en viktig styrking av vårt arbeid og en anerkjennelse av antirasistisk arbeid som en del av Norges menneskerettighetsarbeid. I forslaget til statsbudsjett for 2027 fjernes bevilgningen etter mindre enn ett år. Vi ber komiteen sikre at Stortingets intensjon om å styrke Antirasistisk Senter følges opp, og at vi får videreføre arbeidet med å utvikle og styrke virksomheten i tråd med mandatet. Antirasistisk arbeid er menneskerettighetsarbeid Vernet mot rasisme og diskriminering er en grunnleggende del av menneskerettighetene. Retten til likebehandling og likeverdig tilgang til utdanning, arbeid og offentlige tjenester står sentralt både i FNs menneskerettighetskonvensjoner og i norsk lovgivning. Arbeidet mot rasisme handler om hvorvidt disse rettighetene blir oppfylt i praksis. Antirasistisk Senter har siden 1983 arbeidet med nettopp dette. Gjennom aktiviteter for ungdom innen kultur, fritid og arbeidsliv, juridisk rådgivning og annet rettighetsarbeid har vi tett kontakt med mennesker som opplever rasisme og diskriminering. Vi kjenner barrierene de møter, og ser hvordan lovverk, politikk og offentlige tjenester fungerer i praksis. Disse erfaringene er grunnlaget for vår kunnskapsutvikling, undervisning og politiske påvirkningsarbeid. De setter oss i stand til å identifisere strukturelle utfordringer, foreslå endringer og formidle kunnskap som er forankret i menneskers hverdag. Skolen er et område vi kjenner særlig godt gjennom rådgivningen og kontakten med barn, unge og foreldre. Siden 2011 har vi koordinert sivilsamfunnets alternative rapportering til FNs rasediskrimineringskomité, CERD. Her samler vi kunnskap fra vårt eget arbeid og fra en rekke organisasjoner og minoritetsmiljøer for å belyse Norges etterlevelse av rasediskrimineringskonvensjonen. Det er en sammenheng mellom disse delene av virksomheten. Erfaringer fra ungdomsarbeidet og rådgivningen gir grunnlag for undervisning, politiske innspill og rapportering til FN. Kunnskapen om menneskerettighetene og Norges internasjonale forpliktelser tar vi med tilbake i arbeidet med enkeltpersoner, skoler og myndigheter. Denne forbindelsen mellom grasrota og menneskerettighetssystemet er en sentral styrke ved Antirasistisk Senter som freds- og menneskerettighetssenter. Et etablert arbeid rettet mot skolen Antirasistisk Senter har over tid arbeidet med fokus på skoleverket. Gjennom nettressursen aldrimer22juli.no, foredrag, undervisning og veiledning formidler vi kunnskap om rasisme, diskriminering, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse. Vi arbeider også med å utvikle et nytt konsept rettet mot skolen. Mandatet som freds- og menneskerettighetssenter bygger videre på disse eksisterende strukturene og erfaringene. Vi har allerede fagkunnskapen, kontakten med målgruppene og erfaringen med å gjøre krevende temaer tilgjengelige og relevante for elever og ansatte. Skolen har ansvar for at elevene lærer om menneskerettigheter, likeverd og demokrati. Den skal samtidig sikre at elevene får oppleve disse verdiene i sin egen skolehverdag. Det krever kunnskap om hvordan rasisme kommer til uttrykk, hvordan den kan forebygges, og hvordan ansatte skal møte elever som blir utsatt. juridiske rådgivning og kontakt med barn, unge og foreldre gir innsikt i situasjoner som skolene må kunne håndtere. Ungdomsarbeidet gir kunnskap om unges erfaringer, deltakelse og tilhørighet. Dette gjør oss i stand til å knytte menneskerettighetsformidlingen til elevenes hverdag og skolens ansvar. Bevilgningen som freds- og menneskerettighetssenter har gitt oss mulighet til å arbeide mer systematisk med å kvalitetssikre, utvikle og styrke denne virksomheten. Når finansieringen fjernes, svekkes muligheten til å følge opp arbeidet som allerede er i gang. Arbeid vi mener er helt sentralt for å sikre norske skoleelevers demokrati- og menneskerettighetskunnskap. Styrkingen bygger på eksisterende strukturer og krever forutsigbarhet Antirasistisk Senter har lagt betydelig arbeid og innsats i å følge opp mandatet fra Stortinget. Vi har tatt utgangspunkt i eksisterende tilbud, kompetanse og organisering, og arbeidet med å videreutvikle og kvalitetssikre disse for oppgavene som freds- og menneskerettighetssenter. Dette har gjort det mulig å bygge videre på flere tiår med erfaring og bruke ressursene på å styrke innholdet og kvaliteten i arbeidet. Samtidig krever en slik utvikling tid, kapasitet og planlegging. Det er lagt ned betydelig innsats i faglig utvikling og i å styrke sammenhengen mellom de ulike delene av virksomheten. Når bevilgningen foreslås fjernet allerede i det første året, får dette arbeidet knapt anledning til å gi resultater før finansieringsgrunnlaget trekkes bort. Det skaper usikkerhet om videreføringen av tilbudene og risiko for at ressurser brukt på utvikling og kvalitetssikring ikke kommer til nytte som planlagt. Dette er også et spørsmål om god bruk av offentlige midler. Stortingets bevilgning har satt i gang et arbeid for å styrke et eksisterende fagmiljø og gjøre kunnskapen vår mer tilgjengelig for skolen. Det arbeidet bør få anledning til å gi varige resultater. To samfunnsoppdrag må vurderes samlet Kunnskapsdepartementet viser til at Antirasistisk Senter mottar støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Samtidig har AID og IMDi blant annet vist til bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet som begrunnelse for å redusere vår øvrige finansiering. Tilskuddene finansierer ulike samfunnsoppdrag: integreringsarbeid og oppdraget som freds- og menneskerettighetssenter, herunder formidling om demokrati og menneskerettigheter rettet mot skolen. At vi mottar støtte til integreringsarbeid, innebærer ikke at arbeidet som menneskerettighetssenter er finansiert. Samtidig er det en faglig sammenheng mellom oppgavene. Arbeidet med ungdom, arbeidsliv og juridisk rådgivning gir kunnskap og erfaringer som styrker menneskerettighetsformidlingen. Denne sammenhengen gjør oss godt rustet til å utføre mandatet, men innebærer ikke at én bevilgning kan dekke alle oppgavene. Resultatet av departementenes vurderinger er at Stortingets styrking først brukes som moment for kutt i én ordning, før selve styrkingen foreslås fjernet fra en annen. Samlet innebærer dette en reduksjon på 5,1 millioner kroner i driftsstøtte. Vi sitter dermed igjen med mindre driftsfinansiering enn i 2024, til tross for at Stortinget ønsket å styrke oss. Komiteen må vurdere konsekvensene av å fjerne bevilgningen i lys av denne sammenhengen. En politisk vedtatt styrking må ikke ende i en svekkelse fordi departementene viser til hverandres finansiering. Våre anmodninger til komiteen Antirasistisk Senter ber komiteen om å: 1. Videreføre bevilgningen på 3 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og mandatet som nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter. 2. Understreke at antirasistisk arbeid er menneskerettighetsarbeid, og at kunnskap om rasisme og diskriminering må ha en tydelig plass i menneskerettighetsformidlingen til skolen. 3. Be regjeringen sikre samordning mellom departementene, slik at finansieringen av ulike samfunnsoppdrag ikke brukes som gjensidig begrunnelse for kutt. 4. Sikre langsiktige og forutsigbare rammer som gjør det mulig å videreføre utviklingen og kvalitetssikringen av arbeidet, og ta i bruk innsatsen som allerede er lagt ned. Antirasistisk Senters rolle som freds- og menneskerettighetssenter bygger på mer enn 40 års arbeid. Det er erfaringene fra ungdomsarbeidet, rådgivningen og kontakten med mennesker som utsettes for rasisme, som setter oss i stand til å formidle kunnskap til skolen og bidra helt opp til FNs rasediskrimineringskomité. Stortinget anerkjente verdien av dette arbeidet gjennom budsjettforliket for 2026. Vi ber om at komiteen følger opp denne beslutningen og sikrer at styrkingen får varig betydning. Umar Ashraf Daglig leder, Antirasistisk Senter
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund · 23. oktober 2026Svar på spørsmål i muntlig høring på Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet for 2027
NFFL takker for at vi fikk delta på den muntlige høringen i utdannings- og forskningskomiteen hvor vi var representert ved daglig leder Gina Maria G. Østmoe, styreleder i NFFL og rektor ved Einar Granum Kunstfagskole Eva Løveid Mølster og styremedlem i NFFL og rektor ved Kragerø Kunstskole Kari Skoe Fredriksen. Vi kommer her med utfyllende svar på spørsmål vi mottok i høringen. Driftstilskudd til kap.6A-skoler (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 72 Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning) NFFL fikk spørsmål om de konkrete konsekvensene av kuttet i tilskuddet til kap. 6A-skolene som ble gjennomført i 2023. Kuttet utgjorde en nedgang fra 75 % til 65 % av tilskuddssatsen og var et dramatisk kutt for skolene. Skolene ble gitt anledning til å øke skolepengene til 35%, noe som representerte en økning av skolepenger på omlag 40% for elevene ved kap. 6A Kunstskolene. NFFL representerer fem skoler godkjent under kap.6A. Dette er fire kunstskoler og Norsk Yrkesdykkerskole. Kunstskolene supplerer elever fra norsk offentlig grunnskole med kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å nå det faglig nivået kunsthøyskoler og -universiteter i Norge krever i sine inntak*, og som de ikke får ved å gjennomføre offentlig videregående opplæring i disse fagene. De aller fleste elever som ønsker å forfølge det offentlige studieløpet i visuell kunst i Norge må altså bruke lenger tid enn elever i andre fag for å settes i stand til å oppnå akademisk grad og må selv betale mer da statens forventer i tillegg 35 % egenandel for undervisningen i denne ekstra tiden. Økt studentbetaling representerer derfor en trussel mot bredden i tilfanget av studenter til høyere utdanning innen kunstfag fra alle sosioøkonomiske lag i Norge og ultimo det fremtidige mangfoldet i kunst- og kulturfeltet i Norge. *Dette er konsekvensen av flere reformer innen videregående opplæring, der undervisningstimene i visuelle kunstfag ble halvert for å gi rom til studiekompetansegivende fag. I tillegg har de praktisk estetisek fagene måtte vike plass i grunnskolen med mål om å oppnå bedre resultater på Pisa-testene. For kunstskolene harmonerer kuttet dårlig med gratisprinsippet i norsk skole og at alle skal ha lik muligheter til utdanning uten å måtte betale mer. Andre skoler underlagt privatskoleloven har tilskuddssats på 85% og skolepengesats på 15% og det gis høyere sats for å kompensere for småskoleulemper. Etter det dramatiske kuttet i 2023 har tilskuddssatsen som gjelder for kunstskolene under privatskoleloven kap 6A også mer eller mindre stagnert. Av 11 kunstskoler i Norge (www.kunstskolene.no) er 7 underlagt fagskoleloven og 4 underlagt privatskoleloven kap. 6A. Før innføringen av Norsk kvalifikasjonsrammeverk (NKR) lå skolene samlet under privatskoleloven kap.6A. Ved overgang fikk skolene ta med seg finansieringen fra kap. 6A over i fagskoleloven under forutsetning av oppnådd akkreditering fra NOKUT. I 2008 sendte Kunnskapsdepartementet brev til skolene med overskriften «Overgang fra privatskoleloven kap. 6A til fagskoleloven - orientering om rapporteringskrav og tilskuddsordning.» Her fremgår dette tydelig: «Innst.O. nr. 88 og 89 (2006-2007) heter det blant annet at 6A-skolene skal beholde like gode rammebetingelser i de lovene de kommer inn under som de har hatt i privatskoleloven.» Etter kuttet i driftstilskudd i 2023, har alle skolene har opprettholdt driften med redusert tilskudd og har på ulike måter klart å gjennomføre dette i påvente av tilbakemelding på den videre utredningsprosessen i departementet. Toppidrettstilskudd (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 79 Toppidrett) NFFL fikk spørsmål om antall skoler som dette omhandlet. I dag er det to skoler som er godkjent av Olympiatoppen og som ikke mottar det særskilte toppidrettstilskuddet. NTG Bergen og WANG Toppidrett Romerike AS har vært i drift i flere år og ble godkjent av Olympiatoppen i 2021. Dersom disse to skolene legges inn i ordningen med dagens elevtall vil dette koste kr. 20.040.000 (668 elever x kr 30.000) Det er 13 toppidrettsgymnas i Norge som er godkjent av Olympiatoppen og som mottar toppidrettstilskudd. Disse får et årlig toppidrettstilskudd under kapittel 228, post 71 og 74 på Statsbudsjettet, tilsvarende kr 30 00 pr. elev. Kapitaltilskudd til private skoler (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 82 Kapitaltilskudd til privatskoler, kapital- og husleietilskudd) NFFL fikk spørsmål om forskjellen på offentlig og private skoler når det kommer til kapitalkostnader. Tilskuddet til privatskoler er basert på driftskostnadene i offentlig skoler to år tilbake i tid. I dette tilskuddsgrunnlaget er ikke kapitalkostnader i offentlig skole inkludert. De private skolene mottar derfor et ekstra tilskudd til kapitalkostnader som skal gå til å dekke kostnader ved bygg. Det er positivt at tilskuddet indeksreguleres, men anslag viser at kapitaltilskuddet til private skoler utgjør under 10 % av det som brukes til bygg i offentlig skole per elev per år.
Skolelederforbundet · 23. oktober 2026Tilleggsinnspill fra Skolelederforbundet til utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjett 2027
Skolelederforbundet svar på komiteens spørsmål i forbindelse med den muntlige høringen om Prop. 1 S (2026–2027) Spørsmål fra Venstre og Høyre: Smågruppeundervisning og leksehjelp Skolelederforbundet er positiv til regjeringens forslag til satsing på smågruppeundervisning. Det er etter vårt syn to utfordringer med forslaget: 1) Tiltaket skal gjennomføres på 1., 2., 5. og 8. trinn, uavhengig av hvor behovet er størst. Dette opplever vi som unødvendig detaljstyring. Skolelederne kjenner behovene ved sine skoler og bør ha handlingsrom til å prioritere tiltaket der det trengs mest. 2) Tiltaket er underfinansiert. Regjeringen foreslår 465,4 mill. kroner under kap. 226 post 60 fra høsten 2027, med en fremtidig helårseffekt på om lag 1,1 mrd. kroner. Fordelt på landets 2 663 grunnskoler og de aktuelle trinnene blir det om lag 105 000 kroner per trinn i året. Satsingen skal i stor grad finansieres ved at plikten til leksehjelp oppheves, og Kunnskapsdepartementet anslår at leksehjelpen koster om lag 840 mill. kroner i året. Om lag tre firedeler av satsingen er altså omprioriterte midler, og om lag 270–280 mill. kroner i året er nye penger. Leksehjelpen har i stor grad vært gitt av assistenter og fagarbeidere, mens smågruppeundervisningen skal gis av lærere. Omleggingen forutsetter dermed at kommunene har lærere å sette inn. Departementet har pekt på at smågruppeundervisning på 1. og 2. trinn vil være kostnadsfri innenfor lærernormen. En skole som pr nå akkurat oppfyller lærernormen, må da gjøre andre grupper større for å gjennomføre den nye ordningen. Pr i dag oppgir 8 % av skolene at de ikke når lærernormen på 1.-4. trinn. Det er sannsynlig at dette tallet vil stige. Forslaget innebærer også meroppgaver for skoleledelse og støtteressurser uten at dette tilføres tid og kapasitet. Skolene trenger handlingsrom når det gjelder kapasitet, kompetanse og økonomi til å sette i verk tiltak for elevene som faktisk har behov for dette. Spørsmål fra Rødt: Bør SFO få en bemanningsnorm? I høringen om lovfesting av tolv timer gratis SFO for 1.–3. trinn i 2025 mente forbundet at en nasjonal bemanningsnorm, kompetansekrav og øremerkede midler måtte være på plass før retten ble lovfestet. I høringen om Rødts representantforslag om bedre bemanning i SFO og AKS samme år støttet forbundet at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet begynner arbeidet med en differensiert bemanningsnorm, og at leder for SFO ikke regnes med i grunnbemanningen. Retten er nå lovfestet uten nasjonale krav til bemanning eller kompetanse i SFO. De 550 mill. kronene Stortinget bevilget til bemanning i SFO fra august 2025, ligger i rammetilskuddet, og kommunene er ikke forpliktet til å bruke dem på SFO. Skolelederforbundet mener en differensiert bemanningsnorm er den beste måten å sikre barna nok voksne i SFO så lenge kommuneøkonomien er så stram som nå. Når bemanningsmidlene ligger i rammetilskuddet, avgjør kommunens økonomi hvor mange voksne barna møter, og evalueringen av rammeplanen for SFO fra 2024 viser store forskjeller mellom kommunene. Normen bør finansieres fullt ut av staten og utvikles sammen med partene, slik at den passer både med dagens SFO og med Fellesskoleutvalgets forslag om å gjøre de tolv timene på 1. og 2. trinn til en del av skoledagen.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) · 23. oktober 2026Svar fra FUG på spørsmålet til Guri Melby om penger til lærebøker og materiell
FUG viser til spørsmålet fra Guri Melby under høringen om statsbudsjettet den 20. oktober 2026. Melby spurte om hvordan pengene til lærebøker og materiell ikke når frem, og hvordan dette slår ut i skole-Norge. Rapporten fra Riksrevisjonen viser til at utilstrekkelig økonomi er den viktigste årsaken til at det mangler læremidler både i grunnskolen og i videregående opplæring. Dette erfarer også foreldre og foresatte mange steder, og det utfordrer gratisprinsippet i norsk skole. Poenget er ikke å fremme trykte læremidler på bekostning av digitale læremidler, eller motsatt. Poenget er at elever, lærere og foreldre bør kunne forvente at skolene faktisk har tilgang til de fysiske og digitale læremidlene som trengs for å gi god opplæring. I samtaler med kommunale foreldreutvalg hører FUG om FAU-er som gir årlige økonomiske bidrag til skolebibliotekene. På en ungdomsskole i Telemark opplevde omkring halvparten av ungdommene som valgte fordypning i spansk å få fysisk lærebok, mens resten måtte benytte utdelte kopihefter i to år. De hadde heller ingen digital læringsplattform. På Kleppestø barneskole i Askøy hadde elevene kun en fysisk lærebok i norsk i fjor, mens resten av undervisningen var digital. Vi kjenner også til at foreldre kjøper egne trykte læremidler til barna sine. I mediene ser vi eksempler på foreldregrupper som oppretter innsamlinger for å kjøpe inn trykte læremidler til klassene sine, som foreldre på småtrinnet på en skole i Asker. I fjor leste vi om elever i Bærum som har få bøker, noe som gjør dem sårbare om nettet ikke virker. Elevene på en skole der har lærebøker kun i matematikk, fremmedspråk og KRLE. Slike eksempler synliggjør at det mange steder ikke foreligger en reell balanse eller valgmulighet. Eksemplene viser også at skoler er sårbare ved teknisk svikt eller strømbrudd dersom de ikke har en balansert tilgang på læremidler. Det er også en utfordring med manglende tilgang til egnede digitale læremidler. Riksrevisjonen har pekt på at elever med særskilte behov for tilrettelegging ikke har god nok tilgang til tilpassede læremidler. For mange elever kan dette handle om tilgang til verktøy og funksjoner som opplesing, språkstøtte og andre digitale hjelpemidler som støtter opp om undervisningen. Organisasjoner som Dysleksi Norge har tidligere advart om at elever med lese- og skrivevansker mange steder mangler digitale versjoner av læremidler og andre nødvendige støtteressurser. Rapporten fra Riksrevisjonen slår videre fast at Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for læremidler uten markedsgrunnlag og Statpeds læremiddelproduksjon og veiledning ikke er tilstrekkelige til å sikre god tilgang på tilrettelagte læremidler for elever som trenger det. Særlig gjelder dette utfordringer knyttet til tilbudet til blinde og sterkt svaksynte elever samt tegnspråklige elever. FUG ønsker at lærerne skal kunne velge de læremidlene de mener egner seg best til læringsmålet. Lærernes vurderinger skal kunne tas ut fra didaktiske, pedagogiske og faglige vurderinger, ikke ut fra hvilket læremiddel som er tilgjengelig eller ikke på den enkelte skole. Samtidig bør foreldrene involveres i vurderingene av læremidler. Det kan gi større forståelse for skolens valg og tilføre perspektiver som er viktige for å vurdere hvordan læremidlene fungerer for ulike elever og familier. FUG vil også fremme behovet for digital foreldretilgang slik at de kan følge barnas faglige fremdrift på lik linje som ved bruken av trykte lærebøker, læremidler og notatbøker. Med en presset kommuneøkonomi er det ting som tyder på at øremerkede tilskudd til for eksempel læremidler gir rom for kommunene til å prioritere en mindre andel av sine frie midler på dette området enn de ellers ville gjort. Dersom øremerkede tilskudd faktisk skal ha den virkningen som Stortinget ønsker, så bør det øremerkede tilskuddet fullfinansiere behovet til alle skolene i hele Norge. Alternativt må en sikre kommunene tilstrekkelige rammer slik at de selv er i stand til å dekke behovet for læremidler. Med vennlig hilsen Ståle Sand Kalvik Leder FUG
Den norske legeforening · 23. oktober 2026Skriftlig innspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og Legeforeningen
Sikre alle elever daglig fysisk aktivitet i skolen Nasjonalforeningen for folkehelsen og Legeforeningen ber komiteen sikre at alle elever får daglig fysisk aktivitet i skolen. Fysisk aktivitet fremmer helse, trivsel og læring, og skolen er vår viktigste fellesarena for å nå alle barn og unge. Mange barn og unge er for lite fysisk aktive, og aktivitetsnivået synker med økende alder. Det er en klar sosial gradient, som viser at barn fra ressurssterke familier er i mer aktivitet enn barn fra mindre ressurssterke familier. Det er urettferdig når barn og unge ikke får samme muligheter til å oppleve bevegelsesglede og bygge grunnlag for god helse gjennom livsløpet. Legeforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen er positive til at regjeringen i statsbudsjett for 2027 setter av midler til en mer praktisk, variert og motiverende skole, gjennom tilskudd til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, samt en økning i tilskuddsordningen for investeringer i læringsarenaer som fremmer praktisk og variert læring og fysisk aktivitet. Dette er viktige satsinger som kan bidra til å skape bedre rammer for en mer aktiv skolehverdag. Men satsingene er ikke tilstrekkelige for å sikre alle elever økt daglig fysisk aktivitet i skolen. Den store interessen for tilskuddsordningen viser at kommunene ønsker å tilrettelegge for en mer praktisk og aktiv skolehverdag. I 2026 søkte hele 350 av landets 358 kommuner om tilskudd til utstyr og læringsarenaer. Vår gjennomgang av søknadsoversikten viser at en stor andel av søkerne har oppgitt formål knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet, uteskole og friluftsliv eller uteområder og aktivitetsanlegg. Dette viser et betydelig engasjement. Samtidig er det viktig å understreke at investeringer i utstyr og læringsarenaer ikke i seg selv sikrer elevene daglig fysisk aktivitet. Skal elevene få en mer aktiv skolehverdag, må investeringene følges av en forpliktende nasjonal satsing som sikrer at fysisk aktivitet blir en integrert del av skolehverdagen. Vi vet mye om hvilke tiltak som fungerer, og hvordan fysisk aktivitet kan integreres i skolehverdagen uten å gå på bekostning av undervisningen. Mange skoler har allerede vist at det er mulig å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet. Utfordringen er at dette i for stor grad er avhengig av lokale prioriteringer og ildsjeler i skolen. Resultatet blir store forskjeller mellom skoler og kommuner. Det er ikke godt nok. Daglig fysisk aktivitet i skolen er et konkret, kunnskapsbasert tiltak som kan føre til bedre forutsetninger for trivsel og læring. Nasjonalforeningen for folkehelsen og Legeforeningen ber Stortinget om å: Sikre at alle elever får daglig fysisk aktivitet som en integrert del av skoledagen Be regjeringen legge frem en forpliktende plan for hvordan daglig fysisk aktivitet skal innføres, med nødvendige rammer for gjennomføring
Blå Kors · 23. oktober 2026Ideelle organisasjoner må fortsatt ha mulighet til å etablere skoler
Blå Kors driver seks videregående skoler, rusbehandlingsinstitusjoner, lavterskeltilbud for barn og unge, pårørende og mennesker med rusutfordringer, barnevern, barnehager, boligsentre og arbeidstrening. Vi har som ideell organisasjon i 120 år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet av rusavhengighet og utenforskap. Kapittel 228 Tilskudd til private skoler, post 75 Private skular med særskild tilrettelagd opplæring for elvar med dokumenterte behov Fullført videregående opplæring er viktig for deltakelse i utdannings-, arbeids- og samfunnslivet. Ifølge Folkehelseinstituttet er fullført videregående skole for unge som er i utsatte livssituasjoner særlig viktig for å komme videre i et riktig spor. Dette kommer frem i rapporten Barn, unge og kriminalitet fra 2020. Blå Kors har seks yrkesfaglige videregående skoler godkjent etter § 2-1.f i Privatskoleloven – særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov. Elevene på våre skoler trenger og får ekstra oppfølging, både faglig og sosialt, slik at de kan gjennomføre og bestå videregående skole. Tall fra SSB viser at elever i kategorien «særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov» har den laveste andelen høyt utdannede foreldre, og lavere husholdningsinntekt sammenlignet med elevene på offentlige skoler (SSB rapport 2024/6 Hva kjennetegner private skoler?). Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn har høyere risiko for å havne utenfor arbeids- og samfunnsliv. Våre skoler er direkte forebyggende mot utenforskap, og et svært viktig tilbud både for dem det gjelder og for samfunnet. Ifølge SSB er andel fullført videregående opplæring i løpet av seks år på yrkesfaglig utdanningsprogram 71,1 prosent (SSB 2026, Gjennomføring i videregående opplæring). Blå Kors sine skoler har over tid hatt tilsvarende tall, og dette samtidig som våre skoler har elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring og dokumenterte behov. Vi har ordinære læreplaner og krav, og med tett oppfølging og små grupper. Selv med et mer krevende utgangspunkt, fullfører de fleste hos oss, og fortsetter videre ut i lære og i arbeid. Ideelle organisasjoner tar samfunnsansvar og har lang erfaring med å støtte mennesker som står i utfordrende livssituasjoner. Denne rollen ønsker vi å fortsette å ha, både i de etablerte skolene våre, og gjennom å etablere nye skoler der det er behov for dem. Kapittel 228 Tilskudd til private skoler, post 82 Kapitaltilskudd til privatskoler, kapital- og husleietilskudd Det er behov for flere av våre skoler. Slik kan vi bidra til inkludering og deltakelse. Ideelle organisasjoner må få muligheten til å søke om investeringstilskudd for å etablere skoler. Tilskuddet bør kunne brukes til å betale tilbake lån som er tatt opp i oppstartsfasen. Når vi etablerer skoler sørger vi alltid for å kartlegge om det er et reelt behov for skolen i området, og at det er tilstrekkelig antall lærlingplasser for alle elever i fylket. Dette skjer i god dialog med vertsfylkeskommunene. Vi ber om at skoler som får driftstilskudd over kapitel 228, post 72 også må kunne søke om tilskudd til å finansiere husleie, vedlikehold og rehabilitering av bygg på kapittel 228, post 82. Nåværende kapitaltilskudd må reguleres i tråd med elevtall og størrelse på skolen, og må gjelde både nye og gamle skoler. Slik det er nå er tilskuddet etablert på grunnlag av et historisk tall og nye skoler etter privatskoleloven § 2.1.f får nå ikke kapitaltilskudd.
Utdanningsdirektoratet · 23. oktober 2026Tilbakemelding fra Nasjonalt elevombud for folkehøgskoleelever på spørsmål i høring 19.10.2026
Gjelder spørsmål i høring 19.10.2026 om Prop. 1. S (2026-2027) kapittel 253 Folkehøgskular. Viser ellers til tilbakemelding gitt fra Folkehøgskolerådet. Guri Melby, Venstre: «Jeg har også spørsmål til Folkehøgskolerådet og elevombudet. Som representanten fra Rødt sa, det legges opp til en årlig stresstest. Om det blir rettet opp, som vi håper det blir, hva har det likevel å si at det skapes mye tvil? Både om stipendandel og finansieringen av folkehøgskolene. For det er ikke bare kutt i stipendandel. Det er også kutt i den generelle finansieringen. Når det egentlig ikke prisjusteres. Hva skaper det av usikkerhet blant potensielle søkere? Hva skaper det av usikkerhet for de som drifter disse tilbudene? Dette er private tilbud. De må ha regnskap. De må vite at dette ikke bare går i år, men også i noen år framover. Hva gjør usikkerheten?» Svar: Unge søker trygghet og når regjeringen igjen foreslår budsjettkutt for folkehøgskoleelevene og for folkehøgskolene, skaper det uvisshet om folkehøgskole er et trygt utdanningsvalg. Søkere stiller spørsmål ved om linjen de har søkt seg til kan starte opp til høsten eller ikke. De stiller spørsmål om de har råd til et år på folkehøgskole når gjeldsgraden blir såpass høy. Joel Ystebø, KrF: «Mitt spørsmål går også til Folkehøgskolerådet og elevombudet. Vi deler også uro knyttet til kuttene som på nytt forslås. Mitt spørsmål er konkret. For det første, om dere vil si hvorfor det er en betydning at vi har de mindre skolene? Man kunne tenke seg at det å ha færre og større har en oppside, hvorfor er det negativt? Det andre er, de som kategoriseres som, de 25-28 skolene som er nedleggingstruete eller i faresonen for dette. Hvor små er det egentlig? Hvis du vil være konkret på elevtallene.» Svar: Folkehøgskolene er svært mangfoldige, både i verdigrunnlag, faglig profil, linjetilbud, geografisk beliggenhet og størrelse på skolen. De minste skolene ivaretar viktige fagtilbud for elevene. Det er essensielt at elevene har et bredt faglig tilbud å velge mellom. Fjerning av knekkpunktet som vil føre til nedleggelse av mange mindre skoler, begrenser elevenes valgfrihet. For noen er det å gå på en mindre skole nødvendig for å få et godt utbytte av folkehøgskoleåret. Dette kan særlig gjelde elever med dokumentert behov for tilrettelegging (EDT). Mindre skoler bør også ses i sammenheng med Fullføringsreformen. For å ikke falle fra utdanningssystemet i sin helhet, er det unge som bruker et år på folkehøgskole for å finne motivasjonen for å komme tilbake til og fullføre videregående opplæring. Mangfoldet i utdanningssektoren er viktig å ta vare på – folkehøgskolene skal være en del av dette.
Norsk studentorganisasjon (NSO) · 23. oktober 2026Oppfølging av spørsmål under åpen høring.
Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke for muligheten til å gi innspill til komiteen, både muntlig og skriftlig, om statsbudsjettet. Vi ønsker med dette å følge opp spørsmålene vi fikk under den muntlige høringen. Før vi besvarer de enkelte spørsmålene, må vi informere at siden vi sendte inn det skriftlige innspillet har regjeringen kommet med nytt anslag på kostnad på å øke studiestøtten til 1,5 G. Regjeringen anslår nå at det vil ha en halvårseffekt på 1,13 milliarder og helårseffekt på 2,38 milliarder. Holdninger til stipendandel for årsstudier NSO mener stipendandelen for alle studenter, uavhengig om de tar årsstudium, bachelor eller master, skal være på 50 prosent og hvor studiepoeng skal være eneste produksjonskrav. Holdninger til NorStip og effekt på antall internasjonale studenter NSO er kritisk til og bekymret for kuttene i både NorStip og andre midler til internasjonalisering. Kuttet i NorStip rammer 200 masterstudenter årlig (100 i 2027). For å styrke kvalitet, faglig utvikling og internasjonal kompetanse i norsk høyere utdanning, mener vi det må brukes mer og ikke mindre penger på internasjonalt samarbeid og studentmobilitet. Styrke studentøkonomien til alle eller særskilte grupper NSO håper virkelig Stortinget finner midler til å bedre studentøkonomien. Aller helst til 1,5 G, men enhver økning er positiv. Ekstra midler bør, etter vår mening, brukes på å heve G–nivået heller enn særskilte grupper. Håper dette besvarte komiteens spørsmål. Om det skulle være noe uklarheter eller ytterligere spørsmål er det bare å ta kontakt Eva Franko Aas Leder Norsk studentorganisasjon E-post: [email protected] Tlf: 95792556
Nasjonalforeningen for folkehelsen · 23. oktober 2026Reverser halveringen av tilskuddet til studieforbund
Vi ber Stortinget reversere halveringen av tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet (kap. 254, post 70), fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Kuttet rammer nettopp det regjeringen selv sier den vil satse på: kompetanseheving i arbeidslivet, helse, beredskap, omstilling og inkludering av de 700 000 som står utenfor arbeid og utdanning. Gjennom Studieforbundet Livslang Læring tilbyr medlemsorganisasjonene et bredt spekter av opplæring i frivillig og ideell sektor. Kursene bygger kompetanse for samfunns- og arbeidslivet og omfatter blant annet faglig oppdatering for profesjonsutøvere, førstehjelp, beredskap, omsorgskompetanse, psykisk helse, digital kompetanse, organisasjonsarbeid og deltakelse. Opplæringen utvikles av organisasjonene selv, tett på medlemmene, arbeidsplassene og lokalsamfunnene og ut fra sektorenes behov. Vår organisasjon bidrar særlig med opplæring innen trening, pårørende-skoler og demensrelaterte aktiviteter. I hele landet gjennomfører vi ca. 150 kurs med i snitt 1000 deltakere årlig. Et konkret eksempel er Nasjonalforeningen Oslo demensforening sitt demenskor. Demenskoret er ikke bare en sosial aktivitet, men en læringsarena der personer med demens utvikler ferdigheter innen blant annet sang, rytme, samspill og musikalsk uttrykk. Læringen skjer gjennom øvelser, repetisjon og aktiv deltakelse, i et fellesskap som samtidig legger til rette for mestring, inkludering og sosial deltakelse. Ordningen er delfinansiert. Statens tilskudd utløser egenfinansiering og frivillig innsats fra deltakere og organisasjoner. Det gjør ordningen til et kostnadseffektivt virkemiddel for livslang læring og kompetansebygging i arbeids- og samfunnslivet. Regjeringen har varslet en gjennomgang av ordningen og vil komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på 2026-nivå fram til gjennomgangen er gjennomført.
Hovedorganisasjonen Virke · 23. oktober 2026Ettersending av skriftlig innspill fra Hovdorganisasjonen Virke
Lærlingtilskuddet – har det vært tilstrekkelig justert i senere år? I høringen i Utdannings- og forskningskomiteen var det flere som stilte spørsmål om lærlingtilskuddet. Lærlingtilskuddet har ikke vært justert siste 6 år, og ligger på et betydelig lavere nivå enn tidligere. Selv om tilskuddet nå prisjusteres framover, mener vi at nivået ikke er tilstrekkelig for å dekke økte kostnader til administrasjon og at bedriftene får inn flere lærlinger med ekstra oppfølgingsbehov. Virke mener det er særlig viktig for de små virksomhetene for å dekke administrasjon knyttet til lærlingordningen. Tilskudd til lærekandidater: Vi ser at flere fylkeskommuner i større grad satser på lærekandidatordningen, som løsning for å få flere til å fullføre en yrkesrettet utdanning. Virke støtter dette. Samtidig ser vi at virksomhetene ikke får noe tilskudd for å følge opp voksne lærekandidater i praksis (lærekandidater over 24 år). Skal målet om økt bruk av lærekandidatordningen lykkes, må vi sikre at bedriftene får dekket kostnader knyttet til lærekandidatenes praksis, på lik linje som de får for lærlinger. Les mer om lærekandidatordningen her: Lærekandidat | udir.no Oversikt over tilskudd til bedriftene finner dere her: Satser for tilskudd til lærebedrifter 2026 | udir.no Fagbrev på jobbordningen Flere av partene fikk spørsmål om fagbrev på jobbordningen. Sunniva Eidsvoll spurte bl.a. om det var noen deler av landet der det særlig er behov for fagbrev på jobbordningen. Virke vil løfte en bekymring om at virksomhetene etter ny opplæringslov fra 2024 opplever økt byråkrati og økt variasjon i praksis mellom fylkene. For voksne følger tilskudd til f.eks. fagbrev på jobbordningen bosted for personen som deltar i ordningen. Det betyr at en bedrift med ansatte som bor i ulike fylker, kan oppleve at de kan bruke fagbrev på jobbordningen for en ansatt fra ett fylke, men ikke får bruke samme ordning for en annen ansatt som er bosatt i et annet fylke. Vår tydelige tilbakemelding til komiteen er derfor at dere ikke må gjøre vedtak som bidrar til økte forskjeller i praksis mellom fylker. Manglende finansiering setter KI-avtale om bøker i fare Virke mener det er viktig at det etableres en varig finansiering av tilgang til norsk innhold for trening av norske språkmodeller. Egne KI-modeller trent på norsk språk og norske samfunnsforhold bør ses som en del av den digitale grunnmuren i Norge. Språk handler ikke bare om teknologi, men også om tillit, forståelse, inkludering og kvalitet i tjenester. Dette er særlig viktig i offentlig forvaltning, helse- og omsorgstjenester, utdanning, kreative næringer og andre sektorer hvor presis språkforståelse er avgjørende. Norske språkmodeller vil også være viktige for næringslivets bruk av kunstig intelligens, innovasjon og verdiskaping. Virke er bekymret for at manglende finansiering av den framforhandlede modellen for tilgang til norsk bokinnhold kan forsinke utviklingen av norske språkmodeller. Skal Norge lykkes med kunstig intelligens på norske premisser, må det sikres tilgang til norske språkressurser innenfor rammer som ivaretar opphavsrett og betaling til rettighetshavere. Vi oppfordrer derfor Stortinget og regjeringen til å prioritere finansiering som bidrar til videre utvikling av norske språkmodeller og norsk KI-infrastruktur.
Norges vitenskapsakademi for polarforskning (NVP) · 23. oktober 2026Kap. 275 – videreføring av tilskuddet til Norges vitenskapsakademi for polarforskning
Norges vitenskapsakademi for polarforskning (NVP), også omtalt som Polarakademiet, ble etablert i 2008 og kom på statsbudsjettet i 2026. Som en del av årets besparelser er tilskuddet foreslått kuttet for 2027. NVP anmoder med dette om at tilskuddet videreføres. Et slikt kutt er kontraproduktivt for det Norge må forsvare og fremme: Geopolitisk er nordområdene mer presset – nye aktører og nye interessenter melder seg på for å sikre seg ressurser som blir mer tilgjengelige. Grønlands situasjon er uavklart, og USAs politikk er uforutsigbar. Geoøkonomisk er Polhavet mer åpent. Handelsruter legges om, stenging av Hormuz-stredet flytter skipsfart til Nordøstpassasjen, og Kina utvikler sin «arktiske silkevei». Klimatisk er endringene samfunnsomveltende – isen forsvinner både på land og til havs, arter trues og viktige næringskjeder endres. Forskningsmessig markerer flere land sin interesse, øker sin innsats og utvider sitt nærvær – Svalbard er blitt den mest internasjonale delen av kongeriket. UNIS er en livskraftig institusjon, men flertallet av studenter rekrutteres fra land utenfor Norge. Nordområdene har både blitt mer tilgjengelige og mer utsatte, og endringene skjer raskere enn den vitenskapelige forståelsen fanger opp. Det gjør det stadig viktigere hvordan vi innhenter, organiserer og deler kunnskap. Men forskning i polområdene handler om noe mer: om hvordan vi både markerer suverenitet og utvikler samarbeid. Det krever at Norge tar initiativ, synliggjør lederskap, engasjerer unge forskere og involverer andre nasjoner. Polarakademiet ble opprettet i 2008 for å fremme forskning og utdanning om og i Arktis og Antarktis, og er det eneste vitenskapsakademiet i verden som er særskilt rettet mot begge polarområdene. Akademiet har sete i Longyearbyen, er under norsk ledelse og samarbeider internasjonalt for å støtte og formidle kunnskap om polare strøk av økende global betydning. NVP samarbeider aktivt med UNIS gjennom sommerskolen og andre årlige arrangementer. Dette bidrar til å styrke norske fagmiljøer og skape møteplasser for nasjonal og internasjonal kunnskapsutveksling på Svalbard. Dersom NVP ikke opprettholdes og forsterkes, risikerer Norge at andre land overtar både oppgaver og lederskap. Det vil svekke norsk forskning og Norges tilstedeværelse i polarområdene. En videreføring av bevilgningen vil gi et solid grunnlag for økt aktivitet, større samfunnsrelevans og bedre utnyttelse av akademiets nasjonale og internasjonale nettverk. Norge er en polarnasjon med forpliktelser og strategiske interesser i både Arktis og Antarktis, og med både et suverenitetsansvar og et forskningsansvar. Norge investerer betydelige beløp i polarforskning, støtter forskningsprosjekter som «Polhavet 2050» og bidrar gjennom tilstedeværelsen på Svalbard. Som vertsnasjon for det internasjonale sekretariatet og gjennom deltakelse fra norske forskere vil Norge ha en sentral rolle i det internasjonale polaråret IPY-5 2032–2033. Dersom Russland, en av de største arktiske aktørene, ikke deltar, vil polaråret kreve nye samarbeidsformer og mekanismer. NVP er godt posisjonert til å bidra i dette arbeidet fordi akademiet har medlemmer i land som norske institusjoner for tiden er avskåret fra å samarbeide med. Disse nettverkene kan igjen bli viktige for kunnskapsutveksling og forskningsdiplomati når den geopolitiske spenningen avtar. I en krevende tid er behovet for tverrfaglig polarkompetanse større enn noen gang. NVP er godt rustet til å sammenstille kunnskap og råd fra nasjonale og internasjonale fagmiljøer innen polarforskning. NVPs medlemmer representerer omfattende polarkompetanse som kan mobiliseres raskt og gi uavhengige og høyt kvalifiserte forskningsbaserte råd. Akademiet bidrar dermed til et bedre beslutningsgrunnlag for ressursforvaltning, sikkerhet og styring i nordområdene. NVP synliggjør ledende forskning og faglig kompetanse på tvers av institusjoner og disipliner, og er uavhengig og ikke bundet til én forskningsinstitusjon, ett universitet eller én sektor. Akademiet kan derfor samle kompetanse og aktører på tvers av institusjoner, fagområder og interesser. Uten en slik uavhengig vitenskapelig møteplass mister Norge en viktig arena for koordinering, rådgivning og faglige stemmer. Siden opprettelsen har akademiets aktiviteter i hovedsak vært drevet gjennom frivillig innsats og samarbeid mellom universitetene. Bevilgningen for 2026 har gjort det mulig å utvide virksomheten og utvikle nye initiativer. Midlene er blant annet brukt til faglige seminarer, deltakelse under Arendalsuka og et kommende seminar om UNIS og framtiden. NVPs sommerskole av nasjonal og internasjonal betydning gir dessuten neste generasjon polarforskere tilgang til oppdatert forskning og tverrfaglige nettverk. Norges vitenskapsakademi for polarforskning spiller en sentral rolle i å fremme forskning om Arktis og Antarktis og kan styrke Norges kunnskapsberedskap og internasjonal posisjon i polområdene. Vi ser fram til et positivt svar på vår henstilling om å videreføre statstilskuddet. Med vennlig hilsen Grete Kaare Hovelsrud president Norges vitenskapsakademi for polarforskning
Norsk bibliotekforening Skole · 23. oktober 2026Høring Statsbudsjett 27 Norsk bibliotekforening Skole og Skolebibliotekarforeningen i Norge
Høringsnotat til utdannings- og forskningskomiteen. Statsbudsjettet 2027, kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 62 fra Norsk bibliotekforening Skole og Skolebibliotekarforeningen i Norge. Oppsummert Vi støtter en budsjettøkning til trykte lærebøker og bøker og kompetanse i skolebibliotek, men vi frykter den foreslåtte sammenslåingen av tilskuddsordninger vil svekke satsingen på skolebibliotekene. Våre innspill gjelder: Opprettholde separate tilskuddsordninger for skolebibliotek. Økt fokus på pedagogisk bruk av skolebibliotek i lærer- og skolelederutdanningen. Behov for standard og bemanning i skolebibliotek. Alle elever, uansett bakgrunn, skal ha samme mulighet til å utvikle gode lese- og språkferdigheter. Opplæringsforskriften slår fast at skolebiblioteket skal bidra til nettopp dette. Forskriften sier også at skolebiblioteket skal utjevne sosiale forskjeller, være tilrettelagt for skolens behov og brukes aktivt i opplæringen. Vi er enige i ambisjonen om at alle skoleelever skal ha en lærebok til hvert fag, men det er ikke lærebøker alene som skaper leselysten som legger grunnlaget for nødvendig mengdetrening i å lese. Lesing utvider horisonten, gir opplevelser og åpner for fantasi, nysgjerrighet og engasjement. Lesing skaper også grunnlag for læring og forståelse. Ikke alle foresatte tar barna med til folkebiblioteket. Derfor må alle elever ha mulighet til å møte et rikt utvalg av egnet, variert og god litteratur på skolen og i skolebiblioteket. Det er store ulikheter i skolebibliotekene når det kommer til fagbemanning og innkjøpsbudsjetter. Disse ulikhetene bør vi ikke godta når vi vet hvor viktig lesekompetanse er for utdanning og samfunnsdeltakelse. Forslag til statsbudsjett sier: «Frå og med 2027 er tilskot til fysiske lærebøker, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til innkjøp av bøker til barnehage foreslått slått saman til ei felles tilskotsordning.» Vi mener regjeringen må løse den akutte mangelen på skolebøker uten at det går på bekostning av dagens øremerkede tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til bemanning, kompetanseutvikling og bøker i skolebibliotek. Elevene trenger både lærebøker og bemannede skolebibliotek, og tilskuddene må opprettholdes som separate ordninger. Vi frykter at både bemanning og åpningstider vil svekkes om rektorene må velge mellom å kjøpe trykte lærebøker eller å satse på skolebiblioteket. Vi frykter også at en sammenslåing av tilskuddsordningene vil svekke muligheten til å følge utviklingen i skolebibliotekenes tilstand, fordi det blir vanskeligere å skille mellom hvilke midler som går til lærebøker, og hvilke som brukes på skolebibliotekene. Vi ønsker å anerkjenne at statistikken rundt skolebibliotek har blitt noe bedre de siste årene gjennom Spørsmål til Skole-Norge hvor både bemanning, stillingsprosent og skolebibliotekets bidrag til å oppfylle forskriften måles hos de relativt få skolene som svarer. Det gir en pekepinn selv om det ikke er fullgod statistikk. Vi ønsker å komme med to anbefalinger for videre arbeid med skolebibliotek: 1. Samarbeid med Skolebibliotekarutdanningen ved Universitetet i Agder. Hvis regjeringen ønsker å løfte frem viktigheten av fagbemanning, bør skolebibliotekarutdanningen ved Universitetet i Agder inviteres inn som samarbeidspartner, på samme måte som Lesesenteret i Stavanger. 2. Økt fokus på pedagogisk bruk av skolebibliotek Statistikken fra Spørsmål til Skole-Norge, der forskriften måles, viser at rektorer i videregående skole vurderer skolebibliotekets bidrag forholdsvis lavt, til tross for god bemanning (Johansen & Udir, 2026, s. 103). Dette kan skyldes manglende forståelse for skolebibliotekets pedagogiske rolle, og at skolebibliotekarer bruker mye av arbeidstiden på administrative oppgaver. Denne antakelsen kan vi finne belegg for i Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole fra 1988, hvor det står at det pedagogiske arbeidet ved deltidsstillinger må settes til side for å rekke nødvendig rutinearbeid (Rådet for videregående opplæring, 1988, s. 9). Det kan være naturlig å tenke at økte stillingsressurser i videregående skole også har ført til mer administrativt arbeid for skolebibliotekarene. Vi anbefaler økt fokus på pedagogisk bruk av skolebibliotek i lærer- og skolelederutdanningen. Dette kan bidra til at skolebibliotekarens kompetanse i større grad brukes i undervisning, litteraturformidling og utvikling av elevenes informasjonskompetanse, og vil trolig kunne gjennomføres til en lav kostnad. Norsk bibliotekforening Skole og Skolebibliotekarforeningen i Norge mener det er behov for en systematisk innsats som sikrer at alle skoler kan oppfylle kravene i forskriften. Dette krever en nasjonal skolebibliotekstandard med øremerkede ressurser og tilstrekkelig bemanning. Statistikken viser at uten øremerkede midler blir skolebiblioteket ofte en salderingspost (GIS - 25/26 bemanning skolebibliotek Grunnskolens Informasjonssystem, 2026; Johansen & Udir, 2026). Norsk bibliotekforening Skole og Skolebibliotekarforeningen i Norge anbefaler følgende merknad: Komiteen ber regjeringen utarbeide forslag til en nasjonal standard for skolebibliotek, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av 2027. Den nasjonale standarden skal utarbeides i samråd med relevante fagmiljøer og aktører, herunder skolebibliotekarutdanningen ved UiA, og blant annet omfatte bemanningsgrad, bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse, bemannet åpningstid, samlingsstørrelse og lokaler, samt hvordan bruk av skolebiblioteket skal integreres i skolens øvrige pedagogiske planer og arbeid. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges. Arbeidet bør samkjøres med Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sitt pågående arbeid med en kunnskapsoppsummering om skolebibliotek, slik at dette kunnskapsgrunnlaget inngår i utviklingen av standarden. Forslaget må også inkludere en plan for finansiering. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges. Norsk bibliotekforening Skole v/ Anne Brit Ingholm og Skolebibliotekarforeningen i Norge v/ Nina Bigum Udnesseter Kilder: GIS - 25/26 bemanning skolebibliotek Grunnskolens Informasjonssystem. (2026). https://wisgsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/115/unit/1/ Johansen, L. M. & Udir. (2026). Spørsmål til Skole-Norge vår 2026. https://ideas2evidence.com/sites/default/files/Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20til%20Skole-Norge%20v%C3%A5ren%202026.pdf#page=96.09 Rådet for videregående opplæring. (1988). Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole: Utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Rådet for videregående opplæring og Statens bibliotektilsyn under henvisningtil Ot.prp. nr. 14 (1985-86) Lov om folkebibliotek. Rådet for videregående opplæring/Statens bibliotektilsyn publisher. https://www.nb.no/items/c687510ca18643ae4d0048c9f6cc6d71
Opplæringskontorenes Landsforening · 23. oktober 2026Lærlingetilskuddet til lærekandidater over 24 år er fjerna!
Opplæringskontorenes Landsforening (OKL) har tidligere sendt inn innspill til statsbudsjettet. Vi ønsker med dette å ettersende et ekstra innspill fra oss, og håper det kan legges til det allerede innsendte innspillet. Norge har tusenvis av personer over 24 år som står utenfor arbeidslivet og som har behov for tilpassa opplæring. Trass i at det har vært påpekt at flere må kvaliviseres fram mot 2035, har tilskuddet til lærekandidater over 24 år blitt fjerna. For å sikre at også kandidater med behov for spesiell tilrettelegging eller utvida opplæringstid får fullført sitt løp må finansieringen målrettes og øremerkes. OKL ber stortinget gjennonføre tilskuddet til lærekandidater over 24 år for å sikre at voksne utenfor arbeidslivet får en reell sjanse til kvalifisering. Med vennlig hilsen Opplæringskontorenes Landsforening
KFUK-KFUM Norge · 23. oktober 2026Skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteens høring om statsbudsjettet for 2027
KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Vi slutter oss til Folkehøgskolerådets skriftlige innspill og vil særlig løfte fram betydningen av folkehøgskolene for unges fellesskap, inkludering og demokratiske deltakelse. KFUK-KFUM Norge eier fire folkehøgskoler og er deleiere i ytterligere fire. Skolene er viktige arenaer i vårt arbeid for at unge skal ha mot til å tro, håp for i morgen og vite at det er bruk for dem i dag. Et år på folkehøgskole gir unge mulighet til å utvikle seg faglig og sosialt, uten karakterpress. Vi erfarer at skolene bidrar til økt mestring, nye vennskap og en tryggere overgang til voksenlivet. Folkehøgskolene bygger fellesskap på tvers av bakgrunn og bosted, styrker demokratiforståelsen og bidrar til å forebygge utenforskap og polarisering. Tre av våre folkehøgskoler har tilbud for unge med funksjonsvariasjoner. Disse tilbudene gir elevene mulighet til å oppleve mestring, utvikle sosiale nettverk og delta i et inkluderende fellesskap. Samtidig beriker elevene hele skolemiljøet. Vi frykter at regjeringens forslag om redusert stipendandel, fjerning av knekkpunktet i tilskuddsmodellen, manglende prisjustering og manglende oppfølging av Likeverdsreformen vil starte en negativ spiral som kan bli svært ødeleggende for folkehøgskolene i Norge. KFUK-KFUM Norge ber Utdannings- og forskningskomiteen be regjeringen om å: Beholde stipendandelen på 40 prosent for folkehøgskoleelever (98,1 millioner kroner). Beholde knekkpunktet i tilskuddsmodellen, i tråd med anmodningsvedtaket. Sikre prisjustering av tilskuddene i tråd med folkehøgskoleloven § 4 (43 millioner kroner). Følge opp Likeverdsreformen, slik at unge med kognitive, psykiske eller fysiske funksjonsvariasjoner får støtte til å gå på folkehøgskole, i tråd med anmodningsvedtaket.
Norges Parkinsonforbund · 23. oktober 2026Videreføring av Neuro-SysMed etter endt FKB-finansiering
Høringsinnspill fra Norges Parkinsonforbund til Utdannings- og forskingskomiteen Statsbudsjettet 2027 – Kap. 780 forskning – post 70 Norges forskningsråd Varig finansiering av Neuro-SysMed Norges Parkinsonforbund vil rette komiteens oppmerksomhet mot behovet for å sikre videreføring og langsiktig finansiering av Neuro-SysMed, Norges ledende forskningsmiljø for klinisk forskning og presisjonsmedisin innen alvorlige nevrologiske sykdommer, etter at FKB-finansieringen fra Norges forskningsråd avsluttes i 2027. Nevrologiske sykdommer utgjør en av de største og raskest voksende sykdomsutfordringene i Norge. Parkinsons sykdom alene forventes å øke betydelig i omfang i tiårene som kommer, samtidig som behovet for nye behandlingsmetoder, bedre diagnostikk og mer målrettet oppfølging blir stadig større. Forskning er avgjørende for å møte disse utfordringene. Neuro-SysMed har gjennom sin senterperiode bygget opp unik forskningskompetanse, avansert forskningsinfrastruktur og sterke internasjonale samarbeidsnettverk. Senteret har vært en sentral motor for utviklingen av kliniske studier innen nevrologiske sykdommer og har bidratt til å styrke Norges posisjon som forskningsnasjon på feltet. Norges Parkinsonforbund er bekymret for at Neuro-SysMed etter 2027 ikke lenger vil ha finansiering gjennom dagens senterordning, samtidig som det ikke foreligger en plan for videre grunnfinansiering. Uten en forutsigbar finansieringsløsning risikerer Norge å miste et forskningsmiljø som det har tatt mange år og betydelige offentlige investeringer å bygge opp. Dette er særlig uheldig sett i lys av regjeringens og Stortingets ambisjoner om å styrke klinisk forskning og øke antallet kliniske studier i Norge. Neuro-SysMed er et konkret eksempel på et miljø som leverer på målene i handlingsplanen for kliniske studier og klinisk forskning gjennom å legge til rette for forskning som kommer pasientene direkte til gode. Forbundet vil samtidig vise til at staten allerede har etablert en modell for målrettet finansiering av nasjonale satsinger innen klinisk forskning. NorTrials mottar øremerkede midler for å styrke gjennomføringen av kliniske studier i Norge. Etter vårt syn tilsier de samme hensynene at Neuro-SysMed sikres en varig finansieringsløsning. Begge satsingene er sentrale virkemidler for å realisere nasjonale mål om mer klinisk forskning, raskere innføring av ny behandling og bedre tilgang til studier for norske pasienter. I forslaget til statsbudsjett opplyser Kunnskapsdepartementet i sin proposisjon at de øremerkede tilskuddene til forskning i de regionale helseforetakene i 2025 var på omkring 973 mill. kroner. Dette inkluderer omkring 224 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforsking i spesialisthelsetjenesten og omkring 24 mill. kroner til NorTrials. Norges Parkinsonforbund mener at regjeringen bør etablere en modell der Neuro-SysMed sikres videreføring etter at FKB-finansieringen fra Norges forskningsråd avsluttes i 2027, gjennom øremerkede midler til de regionale helseforetakene. Dette vil gi nødvendig stabilitet for forskning, rekruttering og langsiktig kompetansebygging, samtidig som staten sikrer avkastning på investeringene som allerede er gjort. Norges Parkinsonforbund ber komiteen: Be regjeringen legge fram en plan for varig finansiering av Neuro-SysMed etter utløpet av dagens finansieringsperiode. Sikre øremerkede midler til de regionale helseforetakene for videreføring og grunnfinansiering av Neuro-SysMed fra 2028. Sørge for at nasjonale satsinger på kliniske studier og klinisk forskning omfatter forskningsmiljøer som Neuro-SysMed på linje med andre strategiske satsinger, herunder NorTrials. Bidra til at oppfølgingen av handlingsplanen for kliniske studier og klinisk forskning inkluderer langsiktig finansiering av forskningsinfrastruktur og kompetansemiljøer innen nevrologiske sykdommer. Neuro-SysMed representerer en nasjonal investering i kunnskap, innovasjon og bedre behandling for mennesker som lever med Parkinsons sykdom og andre alvorlige hjernesykdommer. Norges Parkinsonforbund mener det er avgjørende at Stortinget legger til rette for at denne satsingen videreføres og styrkes også etter 2027. Vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund
Norges fagskolestudenter · 23. oktober 2026Svar på spørsmål fra Hege Bae Nyholt om gratisprinsippet og betalingsevne
Hege Bae Nyholt spurte, med referanse til at gratisprinsippet ikke er innført i offentlige fagskoler, om hva det handler om når Statsråd Fugelsnes i spørretimen sier at det er høy betalingsvilje for disse studiene. Norges fagskolestudenter ønsker å utdype det svaret vi gav i den muntlige i høringen. Regjeringen ser altså ut til å mene at studenter med allerede dårlig råd skal betale for å ta fag på offentlige fagskoler. Isolert sett er det riktig at større bedrifter har kan ha betalingsvilje for noen slike studier, men ofte vil små og mellomstore bedrifter kunne slite med å finansiere arbeidstakerne sine utdanninger på fagskole og følgelig ikke være villige til det. Og dette er studier som mange tar uten å være i en etablert arbeidssituasjon, noe som vel også er ønskelig? Så dette er skolepenger som i hovedsak betales av studentene selv. Studenter som gjerne allerede har dårlig råd. Mener regjeringen at utdanningene på offentlige fagskoler skal forebeholdes de som har en betalingsvillig arbeidgiver i ryggen? Er det ikke rimelig at disse studiene er like tilgjengelig for alle som er kvalifisert? Grunnutdanninger i UH-sektoren er gratis. Gratisprinsippet er viktig i norsk utdanningspolitikk fordi det bidrar til å sikre en demokratisk tilgang til utdanning i Norge. Det må jo gjelde høyere yrkesfaglig utdanning så vel som høyere akademisk utdanning. Gratisprinsippet i norsk utdanningspolitikk er i dag knyttet til begrepet grunnutdanning i universitets- og høyskolesektoren. Der er det tydelig hvilke utdanninger som skal være gratis, og skillet mot etter- og videreutdanning er etablert. For høyere yrkesfaglig utdanning finnes det ikke en tilsvarende definisjon av grunnutdanning. Det betyr at det ikke er avklart hvilke fagskoleutdanninger som tilsvarer grunnutdanning i UH-sektoren og dermed bør være gratis. Mangelen på en slik definisjon gjør det lettere å fortsette og forsvare at studentene betaler flere tusen kroner i skolepenger, selv om utdanningene fører til yrkeskompetanse på høyere nivå. Fagskolestudentene mener dette viser at gratisprinsippet må utvides til å gjelde høyere yrkesfaglig utdanning, og at regjeringen må definere hvilke fagskoleutdanninger det gjelder. Dette er en naturlig del av den gjennomgangen av finansieringen som Stortinget ba om i Innstilling 266. Dette er slik vi ser det et kritisk viktig spørsmål fra representanten Bae Nyholt, fordi det handler om at gratisprinsippet ikke er etablert innen høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolestudenter stadig i mange fylker betaler flere tusen i året i skolepenger på offentlige fagskoler. Situasjonen forverrer økonomien til mange studenter som allerede sliter økonomisk og bryter et viktig utdanningspolitisk prinsipp. I tillegg ba Stortinget i Innstilling 266, til Fagskolemeldingen (2024/2025), regjeringen om å: « … gjennomgå finansieringen av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet i norsk utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen utgangen av 2026». Vi ser fram til at dette blir gjort. Fagskolestudentene ber komiteen følge opp og sikre at regjeringen faktisk leverer det Stortinget ba regjeringen om. Vi viser ellers til merknadene fra vårt skriftlige innspill i forkant av den muntlige høringa.
LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning · 23. oktober 2026Høringsinnspill: LOOP Miljøskole – statsbudsjettet 2027
Sammendrag LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning ber komiteen øke kap. 226 post 21 (Særskilde driftsutgifter) med 3 millioner kroner i 2027 til LOOP Miljøskole, til drift og til utvikling, trykking og distribusjon av fysiske og digitale læremidler om bærekraft og sirkulær økonomi. LOOP vil samtidig arbeide for at det på sikt opprettes et eget tiltak over posten med formål å øke barn og unges kunnskap om bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket og bør følges opp som et eget tiltak over kap. 226 post 21. Norge ligger langt bak målet om 65 % utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035. ESA har bedt Norge om å rette bevisstgjøringen også mot elever. LOOP Miljøskole er gratis for skolene og brukes hvert år av opp mot 800 skoler over hele landet. Bærekraftskolen Live når over 50 000 elever i året, nesten et helt klassetrinn i grunnskolen. Skolen etterspør flere fysiske læremidler. Trykking og distribusjon øker driftsutgiftene, og det krever forutsigbar finansiering. 3 millioner kroner tilsvarer under 5 kroner per grunnskoleelev. Med økt satsing over tid kan vi nå alle elever i løpet av grunnskolen. Skolen er en nøkkel til å nå ombruks- og gjenvinningsmålene Norge har som mål å nå 65 % utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035. I 2023 var sorteringsgraden 42,9 % (SSB 2025). ESA igangsatte i vår en trataktsbruddsprosedyre for brudd på målene for 2019 og 2020, og sendte høsten 2024 en «Early Warning Report» om at vi ikke ligger an til å nå målene om vi ikke iverksetter tiltak. ESA anbefaler at Norge «fremmer bevisstgjøringskampanjer rettet mot forskjellige målgrupper (innbyggere, turister og elever)» (egen oversettelse). Vanene vi lærer som barn, tar vi med oss videre. Elever tar også kunnskapen med hjem og påvirker familien. Skal Norge lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi, må barn og unge få både kunnskap og handlingskompetanse. Bærekraftig utvikling trenger et eget tiltak Bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket, sammen med folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Demokrati og medborgerskap følges opp med et eget tiltak over kap. 226 post 21: Dembra, som får 16,5 millioner kroner til veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for skolen. I tillegg får freds- og menneskerettssentrene egne bevilgninger over kap. 224. Bærekraftig utvikling har ikke noe tilsvarende tiltak.LOOP vil derfor arbeide for at det opprettes et eget tiltak med formål å øke barn og unges kunnskap om bærekraftig utvikling. Et slikt tiltak kan organiseres etter samme modell som Dembra, der flere fagmiljøer bidrar til et felles nasjonalt tilbud. LOOP Miljøskole kan bidra med gratis digitale og fysiske læremidler og med Bærekraftskolen Live, mens for eksempel Naturfagsenteret og Senter for global bærekraft ved UiO m.fl. kan bidra med komplementær kompetanse. LOOP Miljøskole er et gratis og kvalitetssikret tilbud til hele landet LOOP Miljøskole gjør det enkelt for lærere å undervise i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling og bygger opp elevenes handlingskompetanse slik overordnet del av læreplanverket beskriver den. Lærerne kan bruke filmer, ferdige undervisningsopplegg og konkrete bærekraftsutfordringer gjennom hele skoleåret. Undervisningen kobler kunnskap fra gjenvinningsbransjen, forskningsmiljøer og miljøorganisasjoner med aktivitetsbasert læring i elevenes egen hverdag, og målet er at elevene skal oppleve mestring og fremtidstro.Den største enkeltsatsingen er Bærekraftskolen Live, der over 50 000 elever hvert år jobber med utfordringer og løsninger i sirkulær økonomi gjennom en uke med livesendinger, aktiviteter og oppgaver. Antallet tilsvarer nesten et helt klassetrinn, siden hvert trinn i grunnskolen har om lag 62 000 elever (SSB 2025). Hele tilbudet er gratis for skolene og brukes hvert år av opp mot 800 skoler over hele landet. Fordi hele avfalls- og gjenvinningsbransjen står bak LOOP, har innholdet en solid faglig forankring, og elevene møter det samme budskapet på skolen som i kommunen der de bor. Hvorfor vi ber om bevilgning Skolen er i utvikling, og lærerne etterspør i økende grad fysiske læremidler som kan brukes i klasserommet uten skjerm. Regjeringen foreslår selv å styrke satsingen på fysiske læremidler og bøker i skolen i 2027. LOOP Miljøskole vil møte dette økende behovet ved å utgi trykte læremidler om bærekraft og sirkulær økonomi i tillegg til de eksisterende digitale ressursene. En slik satsing øker driftsutgiftene våre, fordi trykking og distribusjon til skoler over hele landet koster mer enn digital publisering.Skal vi beholde plassen vår som en forutsigbar aktør for gratis undervisningsmateriell i skolen, må vi være til stede over tid. Skolene planlegger undervisningen år for år, og lærerne må kunne stole på at både de digitale og de fysiske læremidlene finnes også neste skoleår. Med 3 millioner kroner får tjenesten en stabil drift, kan bekoste trykking og distribusjon og holde opplegget oppdatert mot læreplanverket.Vi vil at tilbudet skal nå alle elever og vil utgi materiell både på bokmål og nynorsk, samt tilrettelegge for elever som har behov for spesialundervisning. 3 millioner kroner tilsvarer under 5 kroner per grunnskoleelev, som vil være en besparelse i forhold til om hver skole eller kommune lager tilsvarende opplegg selv. LOOPs statlige støtte kommer i dag over Klima- og miljødepartementets budsjett, og vi har ingen fast støtte over Kunnskapsdepartementets budsjett. Vi mener et undervisningstilbud som LOOP Miljøskole som brukes av skoler i hele landet, hører hjemme i utdanningsbudsjettet. LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning ba opprinnelig om 7 millioner kroner over statsbudsjettet, og ble foreslått tildelt 3,7 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet. LOOP Miljøskoles andel av differansen mellom behov og forslag utgjør 1,3 millioner kroner, men nye politiske føringer for fysiske læremidler gjør at budsjettbehovet for LOOP Miljøskole har økt til 3 millioner kroner. Samlet behov for LOOP er derfor 8,7 millioner kroner. Vi ber om at de resterende 5 millioner kronene fordeles over budsjettene til tre departementer, hvor vi gjennom tre innspill har foreslått 500 000 kroner fra Klima- og energidepartementet, 1,5 millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet og 3 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet. Barne- og familiedepartementet finansierer undervisningsmateriell til bærekraftig forbruk over kap. 865 post 50. Derfor har vi bedt familie- og kulturkomiteen vurdere om hele eller deler av LOOP Miljøskoles behov alternativt kan bevilges fra denne posten. Forslag til merknad «Komiteen viser til at bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket, og at Norge ligger langt bak målet om 65 % utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035. ESA har startet en traktatsbruddsprosedyre for manglende måloppnåelse og pekt på behovet for bevisstgjøring rettet mot elever. Komiteen merker seg at det over kap. 226 post 21 ikke finnes tiltak for økt kunnskap om bærekraftig utvikling. Komiteen mener skolene trenger forutsigbar tilgang til gratis, kvalitetssikrede digitale, fysiske og aktivitetsbaserte læremidler på dette området, og at alle elever bør møte slike opplegg i løpet av grunnskolen. Komiteen ber regjeringen vurdere et eget tiltak for å øke barn og unges kunnskap om bærekraftig utvikling, og foreslår å øke kap. 226 post 21 med 3 mill. kroner til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning til drift av LOOP Miljøskole og til utvikling, trykking og distribusjon av fysiske og digitale læremidler.» Om LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning LOOP er den nasjonale stiftelsen for kildesortering og gjenvinning. Vi skaper kommunikasjon og tjenester som gjør det enklere å kaste mindre og sortere mer. LOOP står blant annet bak tjenesteområdene Sorteringsmerkene, som 82 % av befolkningen kjenner til (Opinion 2025), kildesorteringsguiden Sortere og LOOP Miljøskole.LOOP ble stiftet av produsentansvarsselskapene i 2000 for å samordne og effektivisere kommunikasjonen om kildesortering og gjenvinning nasjonalt og lokalt, og for å øke bevisstheten om hvor viktig det er å ta vare på ressursene. Gjennom brede samarbeid, prosjekter og tjenester bidrar vi til at Norge når målet om 65 % utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035. Når vi kommuniserer sammen, når vi målene raskere og rimeligere. LOOP samler i dag 9 produsentansvarsselskaper, 79 renovasjonsselskaper som dekker 337 kommuner, og 11 avfalls- og gjenvinningsselskaper. Sammen danner vi førstelinja i den sirkulære økonomien. Kontakt: Ole André Sivertsen Tjenesteansvarlig LOOP Miljøskole Mob 95754709 Epost [email protected] Stine Helgeland Daglig leder Mob 95744173 Epost [email protected] LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning LOOP | Sortere.no | LOOP Miljøskole | Sorteringsmerker
Norsk bibliotekforening Skole på vegne av Aksjon skolebibliotek · 23. oktober 2026Høringsnotat til utdannings- og forskningskomiteen Statsbudsjettet 2027 fra Aksjon skolebibliotek
Høringsnotat til utdannings- og forskningskomiteen. Statsbudsjettet 2027, kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 62 fra Aksjon skolebibliotek Oppsummert Vi støtter en budsjettøkning til trykte lærebøker og bøker og kompetanse i skolebibliotek, men vi frykter den foreslåtte sammenslåingen av tilskuddsordninger vil svekke satsingen på skolebibliotekene. Våre innspill gjelder: Opprettholde separate tilskuddsordninger for skolebibliotek Behov for standard og bemanning i skolebibliotek Alle elever, uansett bakgrunn, skal ha samme mulighet til å utvikle gode lese- og språkferdigheter. Opplæringsforskriften slår fast at skolebiblioteket skal bidra til nettopp dette. Forskriften sier også at skolebiblioteket skal utjevne sosiale forskjeller, være tilrettelagt for skolens behov og brukes aktivt i opplæringen. Vi er enige i ambisjonen om at alle skoleelever skal ha en lærebok til hvert fag, men det er ikke lærebøker alene som skaper leselysten som legger grunnlaget for nødvendig mengdetrening i å lese. Lesing utvider horisonten, gir opplevelser og åpner for fantasi, nysgjerrighet og engasjement. Lesing skaper også grunnlag for læring og forståelse. Ikke alle foresatte tar barna med til folkebiblioteket. Derfor må alle elever ha mulighet til å møte et rikt utvalg av egnet, variert og god litteratur på skolen og i skolebiblioteket. Det er store ulikheter i skolebibliotekene når det kommer til fagbemanning og innkjøpsbudsjetter. Disse ulikhetene bør vi ikke godta når vi vet hvor viktig lesekompetanse er for utdanning og samfunnsdeltakelse. Forslag til statsbudsjett sier: «Frå og med 2027 er tilskot til fysiske lærebøker, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til innkjøp av bøker til barnehage foreslått slått saman til ei felles tilskotsordning.» Vi mener regjeringen må løse den akutte mangelen på skolebøker uten at det går på bekostning av dagens øremerkede tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til bemanning, kompetanseutvikling og bøker i skolebibliotek. Elevene trenger både lærebøker og bemannede skolebibliotek, og tilskuddene må opprettholdes som separate ordninger. Vi frykter at både bemanning og åpningstider vil svekkes om rektorene må velge mellom å kjøpe trykte lærebøker eller å satse på skolebiblioteket. Vi frykter også at en sammenslåing av tilskuddsordningene vil svekke muligheten til å følge utviklingen i skolebibliotekenes tilstand, fordi det blir vanskeligere å skille mellom hvilke midler som går til lærebøker, og hvilke som brukes på skolebibliotekene. Aksjon skolebibliotek mener det er behov for en systematisk innsats som sikrer at alle skoler kan oppfylle kravene i forskriften. Dette krever en nasjonal skolebibliotekstandard med øremerkede ressurser og tilstrekkelig bemanning. Statistikken viser at uten øremerkede midler blir skolebiblioteket ofte en salderingspost (GIS - 25/26 bemanning skolebibliotek Grunnskolens Informasjonssystem, 2026; Johansen & Udir, 2026). Aksjon skolebibliotek anbefaler følgende merknad: Komiteen ber regjeringen utarbeide forslag til en nasjonal standard for skolebibliotek, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av 2027. Den nasjonale standarden skal utarbeides i samråd med relevante fagmiljøer og aktører, herunder skolebibliotekarutdanningen ved UiA, og blant annet omfatte bemanningsgrad, bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse, bemannet åpningstid, samlingsstørrelse og lokaler, samt hvordan bruk av skolebiblioteket skal integreres i skolens øvrige pedagogiske planer og arbeid. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges. Arbeidet bør samkjøres med Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sitt pågående arbeid med en kunnskapsoppsummering om skolebibliotek, slik at dette kunnskapsgrunnlaget inngår i utviklingen av standarden. Forslaget må også inkludere en plan for finansiering. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges. På vegne av Aksjon skolebibliotek Norsk bibliotekforening skole v/ Anne Brit Ingholm Skolebibliotekarforeningen i Norge v/ Nina Bigum Udnesseter Bibliotekarforbundet v/ Elisabeth Reinertsen Den norske Forfatterforening v/ Sivert Nesbø Den norske Forleggerforening v/ Trine Skei Grande Elevorganisasjonen v/ Zaid Norzai Ahmmad Fagforbundet v/ Heidi Anderssen-Dukes Forfatterforbundet v/ Vibeke Koehler Norsk bibliotekforening v/ Helene Voldner Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/ Cathrine Sandnes Norsk Forfattersentrum v/ Ingvild Herzog Norsk oversetterforening v/ Elisabeth Beanca Halvorsen Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/ Alexander Løken Stiftelsen LESE! v/ Vibeke Røgler Kilder: GIS - 25/26 bemanning skolebibliotek Grunnskolens Informasjonssystem. (2026). https://wisgsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/115/unit/1/ Johansen, L. M. & Udir. (2026). Spørsmål til Skole-Norge vår 2026. https://ideas2evidence.com/sites/default/files/Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20til%20Skole-Norge%20v%C3%A5ren%202026.pdf#page=96.09
Surnadal kommune · 23. oktober 2026Protest mot kutt i stipendandel og endra tilskottsordning for folkehøgskulane
Surnadal formannskap viser til framlegget i statsbudsjettet om å redusere stipendandelen for folkehøgskuleelevar frå 40 til 15 prosent, samt endringane i den statlege tilskotsordninga for skulane. Surnadal formannskap går sterkt imot desse innsparingstiltaka. Vi krev at dagens stipendandel på 40 prosent blir oppretthalden, og at tilskotsmodellen ikkje blir endra til ugunst for dei mindre distriktsskulane. Regjeringa sitt forslag om å fjerne det såkalla knekkpunktet i tilskotsordninga vil i praksis overføre midlar frå mindre distriktsskular til større, bynære skular. For over 60 prosent av landets folkehøgskular vil dette gi dramatiske kutt i driftsinntektene, noko som i verste fall vil føre til nedleggingar. Ein av skulane som står i fare, er Nordmøre Folkehøgskule i Surnadal. Skulen har vore ei levande samfunnskraft sidan 1913, og har sidan flyttinga til Surnadal i 1919 tilført kommunen verdifull ungdom og kompetanse i ein aldersfase der distrikta elles opplever stor fråflytting. Visjonen til grunnleggaren Henrik Rytter står framleis sterkt: «Folkehøgskulen skal utfordre, engasjere og ruste ungdommen for framtida». I ei tid prega av digitalisering, utanforskap og aukande psykiske helseutfordringar blant unge, treng samfunnet folkehøgskulane meir enn nokon gong. Skuleslaget fungerer som ein unik smeltedigel der ungdom med ulik bakgrunn møtest i eit forpliktande, analogt fellesskap. Her samlast både elevar med toppkarakterar som treng eit modningsår, og ungdom som har det tøft og treng å finne att meistringstru og livsglede. Dette handlar om alt frå beredskap til å utvikle demokratisk forståing og medmenneskeleg dialog. Det er interessa for læring og samhandling som driv verket, ikkje jakt på studiepoeng. Det er difor heilt i tråd med skuleslaget sin eigenart når statsminister Jonas Gahr Støre nyleg uttalte under eit folkehøgskulejubileum: «På folkehøgskulane får elevane sosial kapital. Denne er viktigare og meir verdifull enn realkapital, finanskapital og alt det vi kan rekne på. Sosial kapital handlar om tillit.» Formannskapet i Surnadal finn det derfor sterkt motseiande at det no blir føreslått dramatiske kutt i akkurat denne sektoren. Å redusere stipendandelen vil gjere eit folkehøgskuleår nær 40 000 kroner dyrare i form av reint låneopptak for den enkelte elev. Dette skaper sosiale skillelinjer og gjer skuleslaget til eit luksusgode for dei få. Som dagleg leiar i Folkehøgskulerådet, Anne Tingestad Wøien, påpeikar: «I ei tid der vi treng å få fleire unge inn i gode fellesskap, er studiestøtta til folkehøgskuleelever heilt feil sted å kutte. Folkehøgskulane gjev unge meistring, sosial kompetanse og tru på eigne muligheter. Det burde politikarane investere i, ikkje kutte i.» Kutta framstår som dårleg samfunnsøkonomi. Kostnadene ved auka utanforskap og dårlegare psykisk helse vil langt overstige den kortsiktige gevinsten av eit budsjettkutt. Det vil bli kostbart for staten å byggje alternative lågterskeltilbod som kan erstatte det folkehøgskulane leverer i dag. For Surnadal kommune har Nordmøre Folkehøgskule også ein stor direkte økonomisk og kulturmessig verdi. Ut over det ordinære skuleåret genererer skulen og dei årlege Taekwon-do-leirane om lag 5 000 overnattingsdøgn i kommunen kvar sommar. Dette skaper store ringverknader for det lokale næringslivet. Fell denne infrastrukturen bort, forsvinn også dette viktige arrangementet. Surnadal formannskap ber Stortinget og regjeringa om å stanse den pågåande sentraliseringa og einsrettinga av utdanningssektoren. Vi krev at stipendandelen blir verande på 40 prosent, og at distriktsskulane blir sikra føreseielege og rettferdige rammevilkår. Ei investering i folkehøgskulane er ei investering i førebygging, folkehelse og framtidig arbeidskraft. Med helsing Hugo Pedersen ordfører - på vegne av Surnadal formannskap
Norsk Radio Relæ Liga · 23. oktober 2026Høringsinnspill fra NRRL
Vi ber Stortinget reversere halveringen av tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet (kap. 254, post 70), fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Kuttet rammer nettopp det regjeringen selv sier den vil satse på: kompetanseheving i arbeidslivet, helse, beredskap, omstilling og inkludering av de 700 000 som står utenfor arbeid og utdanning. Gjennom Studieforbundet Livslang Læring tilbyr medlemsorganisasjonene et bredt spekter av opplæring i frivillig og ideell sektor. Kursene bygger kompetanse for samfunns- og arbeidslivet og omfatter blant annet faglig oppdatering for profesjonsutøvere, førstehjelp, beredskap, omsorgskompetanse, psykisk helse, digital kompetanse, organisasjonsarbeid og deltakelse. Opplæringen utvikles av organisasjonene selv, tett på medlemmene, arbeidsplassene og lokalsamfunnene og ut fra sektorenes behov. Vår organisasjon bidrar særlig med opplæring innen samband og radioteknisk kompetanse i hele landet. I år har vi hatt 3 kurs med 42 timer pr kurs. 130 deltagere tilsammen. Et konkret eksempel er kurs i radioteknikk, elektronikk med mål om å bestå radioamatør lisens. Ordningen er delfinansiert. Statens tilskudd utløser egenfinansiering og frivillig innsats fra deltakere og organisasjoner. Det gjør ordningen til et kostnadseffektivt virkemiddel for livslang læring og kompetansebygging i arbeids- og samfunnslivet. Regjeringen har varslet en gjennomgang av ordningen og vil komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på 2026-nivå fram til gjennomgangen er gjennomført.
Kopinor · 23. oktober 2026Kopinors høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen – Prop. 1 S for budsjettåret 2027
Budsjettkapitler Prop. 1 S, kap. 337, post 71: Ansvarlig KI-bruk og digital suverenitet er blitt viktige temaer i utdannings- og forskningssektorene. Malthe-Sørenssen-utvalgets rapport, som kommer i løpet av et par uker, vil sette KI i høyere utdanning høyt på dagsordenen. Regjeringen har pekt på utvikling av norske språkmodeller som en sentral brikke i å bygge norsk KI-infrastruktur som er konkurransedyktig. Norske språkmodeller må prestere på høyt nivå for å kunne være nyttige verktøy i forskning og høyere utdanning. Dette krever store mengder kvalitetsdata. Regjeringens budsjettforslag setter disse ambisjonene i fare. En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster er avgjørende for å gjøre modellene bedre på bokmål, nynorsk og samisk. I forslag til statsbudsjett for 2027 bevilget ikke regjeringen midler til denne. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Hittil har Norge vært et foregangsland i byggingen av en nasjonal KI-infrastruktur. Måten regjeringen og Nasjonalbiblioteket har gått fram for å sikre lovlig tilgang til opphavsrettsbeskyttet materiale har blitt sett på som et eksempel til etterfølgelse for andre nasjonale KI-satsinger. For 2026 bevilget regjeringen 45 millioner kroner til en lignende avtale om trening på avisinnhold mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor. Avtalen løper videre for 2027 og regjeringen har lagt inn 47,8 mill. kr[1] til denne avtalen i sitt budsjettforslag. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale der rettighetshaverne blir kompensert. De første språkmodellene trent på norske avistekster ble lansert i august. Daværende Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung kalte lanseringen «en sensasjon i Norge og en sensasjon i verden» og framhevet betydningen av å kompensere rettighetshaverne når språkmodellene trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale. Kultur– og likestillingsminister Lubna Jaffery sa: «For oss er det et viktig premiss i seg selv: Vi mener at den raske utviklingen innen KI ikke skal gå på bekostning av rettigheter til dem som produserer innhold som språkmodellene trenes på for å bli gode». Da statsbudsjettet for 2027 ble presentert, ventet rettighetshaverorganisasjoner både i Norge og internasjonalt spent på neste steg. Forskerforbundet og NFFO er blant de organisasjonene som tydeligst har uttalt behovet for KI-løsninger som respekterer opphavsrett. KI-teknologien er i rask endring, og det er viktig å holde tempoet oppe for å utvikle modeller som holder en konkurransedyktig standard. Denne dynamikken kjenner regjeringen godt til: Da kulturministeren presenterte bevilgningen til trening på avistekster i fjorårets statsbudsjett sa hun at regjeringen «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens. Det er viktig for å ivareta norsk språk og kultur». I sitt svar til skriftlig spørsmål fra SV-representant Mirell Høyer-Berntsens om de manglende midlene, forsøker kulturministeren å gå tilbake på denne uttalelsen ved å påpeke at «den framforhandlede avtalen er uten utløpsdato». Men dette hjelper lite dersom de norske språkmodellene ikke klarer å holde tritt med den lynraske utviklingen til de utenlandske modellene. I KI-utvikling er ett år faktisk svært lang tid. Det kan derfor ha langvarige konsekvenser for norske språkmodeller at satsingen stanser halvveis. Kulturministerens svar på representantens skriftlige spørsmål understreker også mange av grunnene til at trening på bokinnhold er viktig for de norske språkmodellenes konkurransedyktighet og nytteverdi. Avisinnhold gir tilgang til dagsaktuelt språk, samfunnsdebatt, nyheter, politikk og journalistikk. Bøkene tilfører noe annet: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Aviskorpus og bokkorpus er komplementære, ikke alternative datakilder. Det framforhandlede bok-korpuset inneholder like store mengder tekstdata som avis-korpuset, og en dobling av rettighetsbeskyttet materiale vil gi langt bedre modeller og øke sannsynligheten for at modellene faktisk blir tatt i bruk. Minoritetsspråkene er særlig utsatte i møte med internasjonal KI-påvirkning: For å oppnå tilstrekkelig kvalitet på språkmodeller som behersker nynorsk og samisk, er bokinnholdet helt avgjørende. Det er bred politisk oppslutning om behovet for en sterk og bærekraftig norsk KI-infrastruktur. Regjeringen har selv sagt i sin «Plan for Norge» at de skal skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens. De har også lagt vekt på at de skal videreutvikle norske språkmodeller. Om denne budsjettposten mangler også i det vedtatte budsjettet, vil Norge sende et tydelig signal om at norsk KI-infrastruktur ikke lenger er en prioritet. Det ville være svært uheldig og ville svekke troverdigheten til Norges KI-ambisjoner både nasjonalt og internasjonalt. Vi ber komiteens medlemmer om å sikre at satsingen på gode norske språkmodeller ikke bremses. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket tilbyr en konkret løsning som gir tilgang til norsk kvalitetsinnhold og sikrer at rettighetshaverne får betalt. Finansiering av avtalen må sikres slik at ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Forslag til merknad: Komiteens medlemmer understreker betydningen av å ha gode norske språkmodeller på bokmål, nynorsk og samisk. For at språkmodellene skal bli best mulig for norsk og samisk bruk, må de trenes på store mengder kvalitetsdata. Disse medlemmene mener Norge trenger språkmodeller som er basert på norsk og samisk språk og innhold som er kvalitetssikret. I en tid preget av globale tek-giganter bidrar satsingen til å styrke Norges digitale suverenitet og handlingsrom. Satsingen er viktig for at KI trygt skal kunne tas i bruk i norske utdanningsinstitusjoner og for at norske språkmodeller skal være tilstrekkelig gode til å brukes til forskningsformål. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket gir en dobling av rettighetsbeskyttet materiale modellene kan trenes på. Modellene vil dermed få langt bedre kvalitet, noe som øker sannsynligheten for at modellene tas i bruk. For å oppnå gode norske språkmodeller som behersker bokmål, nynorsk og samisk er bokinnholdet helt avgjørende. Disse medlemmene mener at Kopinor og Nasjonalbiblioteket bør få en bevilgning til bokavtalen på 47,8 millioner kroner slik at tempoet i arbeidet med å utvikle kvalitetssikrede språkmodeller opprettholdes. Bakgrunn: I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket (NB) i oppdrag å undersøke om trening med opphavsrettsbeskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til rettighetshaverne som har skapt og utgitt innholdet. NB etablerte Mímir-prosjektet, som fastslo at språkmodellene fikk bedre kvalitet dersom de ble trent på innhold fra norske aviser og bøker. [1] Vederlaget KPI-justeres årlig.
Hvite Busser STI · 23. oktober 2026Innlemming av tilskudd til holdningsskapende skoleturer i rammetilskudd. Svar på spørsmål.
Tema: Forslag i Statsbudsjettet 2027 om å innlemme tilskudd til holdningsskapende skoleturer gjennom handlingsplan mot antisemittisme i kommunenes rammetilskudd. I den muntlige høringsrunden i Utdannings- og forsvarskomiteen 20.10.26 fikk Hvite Busser og Aktive Fredsreiser spørsmål fra representantene. Dette er Hvite Bussers utdypende svar på disse spørsmålene. Viser også til skriftlig høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 innsendt til komiteen tidligere via Stortingets nettsider. Spørsmålsformuleringene er ikke gjengitt ordrett, men meningsinnholdet er forsøkt gjengitt nøyaktig. I tillegg til å stille spørsmål, opplevde vi at flere av komiteens medlemmer har egne positive erfaringer med vårt arbeid, og setter pris på jobben vi gjør. INNLEDNING Hvite Busser er svært takknemlige for invitasjonen til å presentere vår sak for komiteen, vel vitende om at slike møtearenaer mellom folk og landets makthavere er ytterst sjeldne på verdensbasis. Hvite Busser jobber med praktisk freds- og menneskerettighetsundervisning. Vårt hovedmål er å sikre at våre holdningsskapende skoleturer skal være et breddetiltak for ungdom fra hele landet – uavhengig av økonomi, geografi og politisk ståsted. Gjennom besøk ved minnesteder som Auschwitz, Sachsenhausen, Utøya og Srebrenica, lærer elevene å gjenkjenne trusler mot demokratiet, og å ikke ta demokratiet for gitt. Våre turer styrker den demokratiske beredskapen, og i henhold til Ekstremismekommisjonens rapport fra 2024 bidrar reisene til å forebygge ekstremisme og radikalisering. I en tid med høyt konfliktnivå og tiltakende polarisering, må det holdningsskapende arbeidet styrkes, ikke bygges ned. Vi frykter innlemmingen av tilskuddet til holdningsskapende skoleturer i kommunenes rammetilskudd i praksis betyr en avvikling av ordningen, da turene vil tape mot andre poster i trange kommunebudsjetter. Vi regner med at dette vil medføre at kun deler av potten på 18 millioner faktisk vil bli brukt på reisene, mens de som får tilskudd vil få mindre enn før. SPØRSMÅL OG SVAR Spørsmål fra Monica Molvær(Høyre): Takker for det viktige arbeidet Hvite Busser og Aktive Fredsreiser gjør. Spørsmål: Hva er navnet på rapporten det ble referert til? Svar: Evaluering av tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme. Publisert av Udir juni 2025, utført av Deloitte. Det refereres til denne rapporten i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag, men der er det håndplukket negative funn. Rapporten inneholder også en rekke positive funn om holdningsskapende skoleturer, og mange forbedringsforslag. (se mer i vårt tidligere innsendte skriftlige høringsinnspill i til budsjetthøringene.) Guri Melby (Venstre): De holdningsskapende skoleturene representerer en alternativ læringsarena som er veldig viktig, men som fort blir skvist når økonomien er trang. Spørsmål: Ser dere store regionale forskjeller i hvem som har råd til å reise på turene? Ja, vi ser regionale forskjeller. På landsbasis finnes det noen kommuner som fullfinansier turene, og disse kan deles i to kategorier: Kommuner med god økonomi, for eksempel kraftkommuner, eller kommuner med stor politisk vilje til å få det til. Selbu Kommune har lang tradisjon for å arrangere holdningsskapende skoleturer – godt integrert i skolens undervisning. Selbu Ungdomsskole vant Benjaminprisen i 2023, blant annet for dette arbeidet. I Oslo reiser i dag nesten kun enkelte klasser fra skoler på Vestkanten. Disser reiser i regi av foreldre i skolens ferier. Når det gjelder foreldrestyrte skoleturer er disse godt spredt fra hele landet. Øystein Mathisen (Ap): Er bekymret for at den foreslåtte omleggingen kan føre til at færre får ta en så viktig reise. Spørsmål a): Har dere forslag til en løsning som både ivaretar gratisprinsippet i skolen og dekker behovet for at pengene blir brukt i henhold til sitt formål? Spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Dugnadsarbeid bryter fort med gratisprinsippet i skolen. Hvordan kan dette løses utover å øke finansieringen? Spørsmål fra Hege Bae Nyholt (Rødt): Har egen erfaring med at gjennomføring av turene avhenger av foreldres dugnadsvilje. Hva skal til for at turene integreres i undervisningen og arrangeres av skolene? Samlet svar på disse tre spørsmålene: Hvite Busser mener at gratisprinsippet er et svært viktig element i en inkluderende skole som ikke skaper forskjeller mellom elever. Vi opplever det slik at skoleeire ofte tolker gratisprinsippet dithen at skoleturer enten må fullfinansieres av stat og kommune, eller så kan ikke skolen involvere seg i det hele tatt. Hvite Busser mener det må gjøres enklere for skolene å involvere seg i de holdningsskapende skoleturene og inkludere reisene i undervisningen. Det er to veier til mål: Øke tilskuddet, og/eller gjøre endringer i veilederen for gratisprinsippet. Opplæringsloven § 2-5. om gratis grunnskoleopplæring sier: «Grunnskoleopplæring skal vere gratis. Kommunen skal ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter knytte til grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald eller andre skoleturar.» Utdanningsdirektoratet sier i sin veileder om gratisprinsippet at foreldre kan bidra økonomisk til skoleturer gjennom anonymiserte pengegaver eller dugnad, men presiserer: Gavene kan ta ulike former, som for eksempel penger til klassekasse, dugnadsinnsats og donasjon av utstyr. Imidlertid må gaver og innsats være frivillig. Hvite Busser mener kravet til frivillig dugnad er for strengt, og i praksis nesten umulig å oppnå. Dugnadsinnsats har ikke nødvendigvis en sammenheng med folks lommebok. Vi foreslår at veilederen heller oppfordrer til: Inkluderende dugnad som involverer elevene. Gjerne gjennom elevbedrifter og tiltak som Ungt Entreprenørskap. Dugnadsprodukter der store deler av profitten går til eksterne aktører bør unngås. Dugnadspenger bør samles i en felles pott – ikke spores til hver enkelt elev. Vår erfaring er at de holdningsskapende skoleturene får et stort løft av at skolene er med og arrangerer og turens innhold innlemmes i undervisningen. Dette samsvarer med funn i Udir sin nevnte evalueringsrapport: Reisene får et faglig løft når elevene jobber med tematikken i klasserommet før og etter turen, og turene løfter klasseromsundervisningen gjennom dybdelæring og engasjement. Flere av elevene deltar når skolen arrangerer. Vår erfaring er at foreldregrupper ofte strekker seg langt for å finansiere reisen for de som ikke kan betale selv. Vårt inntrykk er at den største grunnen til at enkeltelever ikke reiser, er at de ikke har lyst. Enten fordi de synes det virker kjedelig, eller at de er uenige med turenes inkluderende budskap. Dette reduserer skoleturenes effekt som et bredt holdningsskapende tiltak som når alle. Reisene blir billigere når de kan legges i skoletiden istedenfor i skolens ferier, når det er høysesong ved reisemålene. Hvite Busser kan ikke se at innlemmingen av støtteordningen i kommunens rammetilskudd vil gjøre det enklere for skolene å involvere seg. Innlemmingen vil mest sannsynlig føre til en sterk reduksjon i tilskudd per elev. Frem til nå har ordningen fungert slik: Alle søknader vurderes under ett, og hele potten fordeles på alle som får innvilget tilskudd: 18 mill delt på ca 18 000 reisende elever = 1000 kr i snitt per elev. (Tilskuddet varierer med antall relevante steder som blir besøkt på turen) Dersom potten på 18 mill fordeles sammen med resten av kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd ut ifra antall elever i hvert kull, vil det si: 18 mill delt på ca 50 000 elever = 350 kr i snitt per elev. Det vil altså bli mindre på hver, og vi må anta at i mange kommuner vil midlene brukes til andre ting. Kommunene eller foreldrene må finansiere resten. Øystein Mathisen (Ap): Spørsmål b). Er det fortsatt interesse for å reise til tidligere konsentrasjonsleire? Oppfattes reisene som mer aktuelle med dagens politiske situasjon og er det fortsatt mange som reiser? Dagens samfunnsbilde med økt konfliktnivå gjør reisene mer aktuelle, og vi opplever fortsatt stor interesse for å reise på holdningsskapende skoleturer. Hvite Busser har også innlemmet nye destinasjoner, fått nye samarbeidspartnere og utviklet læringsopplegg knyttet til for eksempel Srebrenica og Sarajevo i Bosnia-Herzegovina og terrorangrepene 22. juli, 10. august og 25. juni. De siste årene har vi opplevd pandemi, krig i Europa, svak kronekurs og høy prisstigning på utenlandsturer. Vår oppfatning er at tilskuddsordningen har bidratt sterkt til en opprettholdelse av antall reisende tross disse store utfordringene. Vi ber om at ordningen forblir under Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i 2027. Med vennlig hilsen Ingrid Luise Leborg Røhme Daglig leder, Hvite Busser
Store norske leksikon · 23. oktober 2026Redd Lille norske leksikon – 7 mill. kroner over kap. 225, post 75
Foreningen Store norske leksikon ber Utdannings- og forskningskomiteen sikre videre drift av det digitale oppslagsverket Lille norske leksikon gjennom følgende endring i statsbudsjettet for 2027: Kap. 225, post 75 Grunntilskudd økes med 7 millioner kroner, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon fra 1. januar 2027. Regjeringen har gjort bedre leseferdigheter til en hovedprioritering i skolen. Da vil det være svært synd om ikke Lille norske leksikon, som er mye brukt og på kort tid har blitt populært i skolen, ikke skal kunne opprettholde driften. Lille norske leksikon har på bare fire år blitt et etablert tilbud med mer enn 8 millioner lesninger siden lansering. Etter at faren for nedleggelse ble kjent, har leksikonet mottatt mer enn 15 000 støtteerklæringer. Noen av dem siteres i dette høringsinnspillet. Blant dem er skoleeleven Alva: Jeg har dysleksi så det hjelper meg mye med forenklinger og kortere tekster når jeg skal lese. Lille norske leksikon har hjulpet meg mye med å få forståelse på vanskelige temaer og ord. Leksikonet gir barn og unge tilgang til fagkunnskap på et språk de forstår, uavhengig av leseferdigheter, økonomi, hvilken kommune de bor i og hva slags skole de går på. Leksikonet har universell utforming, og har artikler på bokmål og nynorsk. Alle artikler er kvalitetssikret av fagfolk. Innhold, form og språknivå er også utprøvd av elever gjennom en helt ny metode for brukertesting, der teksten testes – ikke elevene. Lille norske leksikon erstatter ikke skolens lærebøker eller læremidler. Det er en gratis læringsressurs som utfyller dem. Lille norske leksikon er utviklet gjennom en fireårig oppstartsperiode med om lag 26 millioner kroner fra private stiftelser og organisasjoner, særlig Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord. De private midlene har finansiert utviklingen av et nytt nasjonalt kunnskapstilbud, med egen redaksjon, en etablert faglig modell, en teknisk plattform og over 4200 ferdig utviklede artikler. Nå ber vi om 7 millioner kroner i årlig grunnfinansiering for å videreføre et ferdig utviklet, kvalitetssikret og mye brukt tilbud til elever og lærere over hele landet. Det vil gjøre redaksjonen i stand til å ta vare på innholdet som allerede er produsert, men også produsere nye, kvalitetssikrede artikler som vil komme lærere og elever, men også mange andre, til gode. Vi ber ikke staten finansiere utviklingen av en ny tjeneste: Vi ber om 7 millioner kroner i årlig grunnfinansiering for å videreføre et ferdig utviklet, kvalitetssikret og mye brukt tilbud til elever og lærere over hele landet. Lille norske leksikon oppfyller formålet med grunntilskuddsordningen Forskriften om grunntilskudd til organisasjoner på grunnopplæringsområdet fastslår at ordningen skal støtte organisasjoner som på en særlig måte bidrar til å nå Kunnskapsdepartementets mål for grunnopplæringen. Lille norske leksikon bidrar direkte til flere av målene i forskriftens § 1. Særlig gjelder dette økt motivasjon og mestring innen grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige temaer og realfag. Leksikonet bidrar også til inkludering og læring for elever med ulike forutsetninger, ved å gi bedre tilgang til informasjon og kunnskap for elever med funksjonsnedsettelser og lese- og konsentrasjonsvansker. Lille norske leksikon gir også elever mulighet til å lære om og forstå kulturuttrykk, både i Norge og andre deler av verden. Det bidrar til en felles forståelse av verden og samfunnet vi lever i når alle har tilgang til den samme kunnskapen. At Foreningen Store norske leksikon allerede mottar støtte over kulturbudsjettet, bør ikke være til hinder for at den skolerettede virksomheten i Lille norske leksikon finansieres over utdanningsbudsjettet. Flere organisasjoner mottar allerede støtte gjennom ulike ordninger under begge departementene, blant annet Stiftelsen LESE, Noregs Mållag og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Disse eksemplene viser at samme organisasjon kan ivareta ulike samfunnsoppgaver med finansiering fra begge budsjettområdene. Ansvarsdelingen mellom departementene må ikke føre til at elevene mister denne læringsressursen. 1. Økt motivasjon og mestring innen grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige temaer og realfag (§ 1 bokstav b) Dette er det mest sentrale formålet for Lille norske leksikon. Regjeringen har gjort bedre leseferdigheter til en hovedprioritering i skolen. Lesing er grunnleggende for læring i alle fag, men mange elever strever med å forstå tekstene de møter i undervisningen. Lille norske leksikon gir elever mulighet til å lese fagtekster på et nivå de mestrer. Artiklene er korte, forklarer vanskelige begreper og presenterer det viktigste først. De er utviklet for å være forståelige uten at det går på bekostning av faglig presisjon. En lærer skriver: Mange elever har ikke gode leseferdigheter, og forstår svært lite av vanlig leksikon. […] Lille norske passer da perfekt. Leksikonet gir også barn tilgang til sakprosa om emner de selv er interessert i. Elever kan lese om alt fra menneskerettigheter og politikk til verdensrommet, dataspill, fotball og dyr. Slik kan nysgjerrighet og egne interesser bli en inngang til mer lesing og læring. Lille norske leksikon har tilpasset innhold i alle skolefag, inkludert matematikk, naturfag og teknologi. Artiklene er lenket sammen på tvers av fag og gir tilgang til forklaringer av sentrale begreper og sammenhenger. De gir også kunnskap om tverrfaglige temaer som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. 2. Et inkluderende skolemiljø og bedre tilgang for elever med funksjonsnedsettelser (§ 1 bokstav a og e) Elever har svært ulike forutsetninger for å lese, forstå og tilegne seg kunnskap. Språk og tekstlengde kan være en betydelig barriere, særlig for elever med lesevansker, konsentrasjonsvansker eller begrensede norskferdigheter. Lille norske leksikon er utviklet for å redusere denne barrieren. Både språk, design, illustrasjoner og teknisk løsning er tilrettelagt for å være tilgjengelige for flest mulig. Universell utforming er et grunnleggende prinsipp, og Lille norske leksikon vant i 2026 Bufdirs Brukeropplevelsespris for digitale løsninger. Artiklene skal være forståelige for yngre og utrente lesere, samtidig som de skal oppleves som relevante og informative for alle. Leksikonet har derfor et nøytralt design og unngår en barnslig presentasjonsform som kan virke stigmatiserende. Tilbudet kan brukes både i ordinær undervisning, nivådelt undervisning, tilpasset opplæring og språkopplæring. Leksikonet har dessuten et bredt innhold om ulike kulturer, religioner, funksjonsnedsettelser, identiteter og samfunnsforhold. Dette gir lærerne kvalitetssikrede kilder til undervisning om mangfold, inkludering og respekt for andre. Slik bidrar Lille norske leksikon både til målet om et inkluderende læringsmiljø og til forskriftens målsetting om bedre inkludering av elever med funksjonsnedsettelser. 3. Kunst, kultur, praktisk læring og interesse for yrkesfag (§ 1 bokstav c og d) Lille norske leksikon har et bredt innhold om kunst, musikk, litteratur, kulturhistorie og kulturarv. Artiklene gir elever mulighet til å lære om og forstå kulturuttrykk, både i Norge og andre deler av verden. De kan brukes i undervisningen og i tverrfaglige prosjekter. Leksikonet har også artikler om arbeidsliv, teknologi, industri, håndverk og ulike yrker. Dette gir elevene en inngang til fagområder som er relevante for yrkesfaglig opplæring. Selv om et oppslagsverk ikke erstatter praktisk undervisning, kan det bidra med faglig forståelse og vekke interesse for ulike yrkes- og utdanningsveier. Lille norske leksikon er altså ikke et tiltak som bare retter seg mot ett av formålene i forskriften. Det er en bred kunnskapsressurs som kan brukes på tvers av skolefag, alderstrinn og elevgrupper. Dokumentert kompetanse, nasjonalt nedslagsfelt og langsiktig arbeid Forskriftens § 2 stiller krav om svært god kompetanse og kapasitet, langsiktig arbeid på grunnopplæringsområdet og nasjonalt nedslagsfelt. Foreningen Store norske leksikon er en ideell organisasjon registrert i Frivillighetsregisteret. Foreningen har lang erfaring med å utvikle og drive digitale oppslagsverk, som allerede er mye brukt i norsk skole. Lille norske leksikon bygger på denne etablerte virksomheten, men har en egen redaksjon med kompetanse innen klarspråk, formidling til barn og unge, lesetilrettelegging og universell utforming. Artiklene bygger på fagkompetansen i Store norske leksikon. De redigeres av en egen redaksjon og kvalitetssikres av fagfolk ved universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer. Alle artikler har navngitte bidragsytere og informasjon om oppdateringer. Det stilles de samme kravene til faglig kvalitet som i Store norske leksikon. Forskjellen er at innholdet er tilpasset lesere som trenger enklere og tydeligere tekster. For å sikre at tekstene faktisk blir forstått, har Lille norske leksikon utviklet en egen metode for brukertesting. Allerede under utviklingen deltok rundt 1400 elever i utprøving av tekster. Arbeidet ble gjennomført med støtte fra blant andre Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Dysleksi Norge. Brukertesting med elever og lærere er fortsatt en del av den redaksjonelle modellen. Leksikonet er åpent tilgjengelig i hele Norge. Det krever ingen innlogging, lisens eller betaling. Lærere kan bruke ressursen uten særlige innkjøpsavtaler eller tekniske løsninger. Nettsiden har heller ingen kommentarfelt eller meldingsfunksjon der barn kan dele personopplysninger med andre brukere. Lille norske leksikon har dermed både den faglige kompetansen, infrastrukturen, den nasjonale rekkevidden og de etablerte arbeidsmetodene som er nødvendige for å drive et slikt tilbud over tid. Et supplement som tilfører grunnopplæringen noe skolene ikke kan tilby alene Forskriftens § 5 legger vekt på hvor godt organisasjonens aktiviteter bidrar til grunnopplæringen utover det ordinære tilbudet skoleeiere skal gi, og på behovet for aktiviteten. Lille norske leksikon erstatter ikke skolens lærebøker eller læremidler. Det utfyller dem. En lærer skriver: Elevene har brukt Lille norske leksikon for å lese seg opp om ulike tema, og det har fungert svært godt som supplement når skolen jeg jobber på ikke har lærebøker. Alle artiklene i Lille norske leksikon er koblet til mer omfattende artikler i Store norske leksikon. Dermed kan elever og lærere veksle mellom en enkel og en mer avansert tekst om samme emne. En annen lærer skriver: Jeg bruker begge deler og liker å kunne hoppe mellom versjonene for å finne forenklet eller mer detaljert innhold. Koblingen gjør det lettere for lærere å tilpasse undervisningen til elever med ulike ferdigheter. Elever som strever, får en forståelig inngang til fagstoffet, mens elever som trenger større utfordringer, kan gå videre til mer omfattende tekster. Det er også viktig at leksikonet er gratis for alle. Skolens økonomi, kommunale innkjøpsavtaler og foreldrenes betalingsevne avgjør ikke hvem som får tilgang. Ressursen kan dessuten brukes utenfor skoletiden, når elever arbeider med lekser eller søker kunnskap på egen hånd. Brukergrensesnittet er utviklet for, og leses mye på mobil. Lille norske leksikon bidrar dermed med en nasjonal, felles kunnskapsressurs som supplerer det ordinære opplæringstilbudet, og som kan brukes av alle skoler på like vilkår. En trygg digital kunnskapskilde i en tid med kunstig intelligens Elever søker i økende grad etter informasjon på internett. Søkemotorer, sosiale medier og generativ kunstig intelligens gir raske svar, men det er ikke alltid tydelig hvem som står bak informasjonen, eller om den er korrekt. Skolen skal lære elevene å finne, forstå, vurdere og bruke informasjon. For å utvikle disse ferdighetene trenger elevene tilgang til pålitelige kunnskapskilder de kan forstå. Lille norske leksikon gir elevene et redaktørstyrt alternativ med tydelig faglig ansvar. Artiklene har navngitte forfattere og fagpersoner, oppdateringsdatoer og synlig endringshistorikk. De viser dermed også hvordan en etterrettelig kilde fungerer, og gjør det mulig for elevene å arbeide med kildekritikk i praksis. Lille norske leksikon er reklamefritt og krever ingen innlogging. Det er utviklet for at barn skal kunne finne informasjon uten å bli møtt av kommersielle budskap eller funksjoner som oppfordrer til å dele personlige opplysninger. I en skole der kunstig intelligens får stadig større betydning, mener vi åpne, redaktørstyrte og kvalitetssikrede kunnskapskilder blir viktigere, ikke mindre viktige. Et nasjonalt kompetansemiljø for klarspråk og universell utforming Lille norske leksikon er ikke bare en samling artikler. Gjennom utviklingsarbeidet er det bygget opp et kompetansemiljø for formidling av komplisert fagkunnskap i et språk som flere kan forstå. Redaksjonen har utviklet metoder for klarspråk, tilrettelegging av tekster, brukertesting med elever og universell utforming av tekst, bilder og digitale tjenester. Det er krevende å gjøre avansert kunnskap enkel og forståelig uten at den blir upresis eller misvisende. Dette arbeidet forutsetter både fagkompetanse, språklig kompetanse og systematisk utprøving. Kompetansen er relevant langt utover leksikonet selv, blant annet for arbeid med læremidler, lesetilrettelegging og digitale kunnskapsressurser. En avvikling vil derfor ikke bare innebære at over 4200 artikler forsvinner. Den vil også føre til at et etablert fag- og kompetansemiljø for tilgjengelig kunnskapsformidling blir bygget ned. Private midler har utviklet tilbudet – nå trengs varig finansiering Lille norske leksikon er utviklet gjennom en fireårig oppstartsperiode med om lag 26 millioner kroner fra private stiftelser, hovedsakelig Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord. De private midlene har finansiert utviklingen av et nytt nasjonalt kunnskapstilbud, med egen redaksjon, en etablert faglig modell, en teknisk plattform og over 4200 ferdig utviklede artikler. Lille norske leksikon er nå et etablert tilbud med mer enn 8 millioner lesninger siden lanseringen. Etter at faren for nedleggelse ble kjent, har leksikonet mottatt mer enn 15 000 støtteerklæringer. Det er ikke mulig å finansiere et slikt leksikon kommersielt uten å svekke formålet. Betaling og lisensiering vil gjøre tilgangen avhengig av skolenes og kommunenes økonomi. Reklamefinansiering er lite egnet for et uavhengig kunnskapstilbud rettet mot barn. Et årlig statlig tilskudd på 7 millioner kroner vil finansiere redaksjonell drift, honorarer til forfattere og fagpersoner, kvalitetssikring, vedlikehold og oppdatering av artikler, teknisk drift, brukertesting og videreutvikling av tilbudet. Midlene vil gå til den delen av foreningens virksomhet som er rettet mot grunnopplæringen, i tråd med formålet i forskriftens § 3. Dette vil sikre at Lille norske leksikon fortsatt kan tilby gratis, oppdatert og kvalitetssikret kunnskap på bokmål og nynorsk. Kap. 225, post 75 passer Lille norske leksikon Formålet med grunntilskuddet over kap. 225, post 75 er å sikre stabile og langsiktige rammevilkår for nasjonale ressursmiljøer som på en særlig måte bidrar til Kunnskapsdepartementets mål for grunnopplæringen. Lille norske leksikon svarer direkte på dette formålet. Tilbudet har nasjonal rekkevidde, bidrar til grunnleggende ferdigheter og inkluderende opplæring, utfyller det ordinære læremiddeltilbudet og bygger på et etablert fagmiljø med dokumentert kompetanse. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 viderefører bevilgningen på kap. 225, post 75 med 112,451 millioner kroner. Vi ber komiteen øke bevilgningen med 7 millioner kroner, slik at videre drift av Lille norske leksikon kan sikres uten å redusere tilskuddene til andre organisasjoner. Forslag til budsjettendring Kap. 225, post 75 Grunntilskudd økes med 7 millioner kroner i 2027, fra 112,451 millioner kroner til 119,451 millioner kroner, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon. Tilskuddet skal gjelde fra 1. januar 2027. Det legges samtidig til rette for at tilskuddet videreføres som årlig grunnfinansiering. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til at Lille norske leksikon er et gratis, redaktørstyrt og kvalitetssikret oppslagsverk utviklet særlig for elever i grunnskolen. Leksikonet har over 4200 artikler på bokmål og nynorsk og er lest mer enn 8 millioner ganger siden lanseringen høsten 2024. Komiteen viser til at Lille norske leksikon bidrar til flere av formålene i forskriften om grunntilskudd til organisasjoner på grunnopplæringsområdet, særlig økt motivasjon og mestring innen grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige temaer og realfag, og bedre inkludering av elever med ulike forutsetninger. Komiteen mener at det er viktig å sikre alle elever tilgang til kvalitetssikret og tilrettelagt fagkunnskap, uavhengig av leseferdigheter, økonomi og bosted. Komiteen viser videre til at utviklingen av Lille norske leksikon i hovedsak er finansiert av private stiftelser, og at denne finansieringen utløper ved utgangen av 2026. Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 225, post 75 økes med 7 millioner kroner i 2027, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon. Komiteen legger til grunn at finansieringen sikres fra 1. januar 2027, og ber regjeringen sørge for nødvendig gjennomføring og legge til rette for at tilskuddet videreføres som årlig grunnfinansiering.
Sex og Politikk · 23. oktober 2026Sex og Politikk - Svar etter høring i utdannings- og forskningskomiteen, statsbudsjett 2027
Sex og Politikk takker for gode og viktige spørsmål under den muntlige høringen i Utdanning- og forskningskomiteen 19.10.26. Vi setter pris på muligheten til å utdype våre vurderinger av situasjonen for seksualitetsundervisning i Norge, og hvilke tiltak vi mener er nødvendige for å sikre barn og unge et likeverdig tilbud. Sammenfattet spørsmål fra komitemedlem Hege Bae Nyholt (Rødt) Dere startet på en måte på skolen. Jeg er barnehagelærer. Vi har en kropp før vi begynner på skolen også. Er det en grunn til at dere har satt den grensen der? Man har ikke seksualundervisning i barnehagen, men man har grense- og kroppstematikk. Så jeg lurer på om det er en faglig grunn til at dere bare snakker om skoleløpet? Sex og Politikk er opptatt av seksualitet og seksualitetsundervisning- og kunnskap i et livsløpsperspektiv. I flere år har vi fått midler fra helsemyndighetene til Uke 6, eldreprosjektet Uke 66 og et barnehageprosjekt. Vi skulle gjerne gjort langt mer på barnehagefeltet, men dagens finansieringssituasjon begrenser handlingsrommet vårt. Sex og Politikk er i stor grad avhengig av å søke tilskuddsmidler årlig, i tillegg til et begrenset grunntilskudd fra Utdanningsdirektoratet. Helsedirektoratet har nå også kuttet støtten til prosjektet vårt rettet mot barnehager og barnehagelærerutdanningene. Konsekvensen er at et etablert kompetansetilbud står i fare for å forsvinne, samtidig som behovet for kunnskap og trygge voksne fortsatt er stort. Dette viser hvorfor vi mener Kunnskapsdepartementet må ta et tydeligere sektoransvar for helhetlig seksualitetsundervisning. Når arbeid med kropp, grenser og forebygging av overgrep allerede er forankret i barnehagens og skolens mandat, må utdanningsmyndighetene også bidra til at ansatte har kompetansen og ressursene de trenger for å ivareta dette ansvaret. Derfor ber Sex og Politikk om en nasjonal satsing på minst 5 millioner kroner årlig, som kan sikre langsiktig finansiering av gratis undervisningsressurser, kompetansestøtte og videreutvikling av tilbudet fra barnehage til og med videregående skole. Seksualitetsundervisning kan ikke være et ansvar som faller mellom helse- og utdanningssektoren. Når finansieringen fra helsesektoren forsvinner eller fases ut, blir det enda viktigere at utdanningsmyndighetene tar ansvar for å sikre at barn og unge får det tilbudet de allerede har krav på. Spørsmål fra komitemedlem Guri Melby (Venstre) Jeg tenker at det er litt sånn overordna spørsmål, fordi denne budsjettdebatten blir fort veldig fokusert på budsjettposter og slike ting, men det handler om mye mer. Litt i forlengelse av det Hege sa, vi har kanskje sett en mer spissa og polarisert debatt, altså debatt om Pride-markering i skolen og sånn. Så jeg tenker at i lang tid var det kanskje en utvikling i riktig retning, man kunne kanskje synes at det gikk litt sakte, at kompetansen ikke var bra nok, men det var liksom en positivitet og en vilje til å gjøre noe med det. Har dere en form for diagnose av hva status egentlig er i norsk skole knytta til dette? Det er vanskelig for oss å gi en samlet diagnose av situasjonen i norsk skole, men vi kan si noe om det vi erfarer gjennom Uke 6 og vår kontakt med lærere. Vi møter mange engasjerte undervisere, men opplever også økt etterspørsel etter faglig støtte og veiledning, særlig knyttet til undervisning om kjønn, seksualitet og mangfold. Flere lærere uttrykker usikkerhet i møte med den polariserte debatten om blant annet Pride i skolen, og hvordan de skal håndtere kritikk og reaksjoner fra foresatte. Lærere har både et kunnskaps- og dannelsesoppdrag, og skal legge til rette for et godt skole–hjem-samarbeid. Da må de også ha kompetansen og tryggheten til å stå støtt i undervisningen, selv når temaene vekker debatt. Nettopp derfor er støtte til undervisere en sentral del av Sex og Politikks arbeid. Men ansvaret kan ikke ligge på den enkelte lærer alene. Kunnskapsdepartementet og utdanningsmyndighetene må også være tydelige på at undervisning om kropp, seksualitet, kjønn og mangfold er forankret i skolens samfunnsmandat og læreplanverk. Det skal være rom for uenighet og kritiske spørsmål, men motstand i samfunnsdebatten kan ikke få diktere hvilke deler av læreplanverket skolene følger. Vi trenger derfor ikke bare økonomiske prioriteringer, men også tydelige utdanningsmyndigheter som gir lærerne faglig støtte og trygghet til å utføre oppdraget de allerede er satt til å gjøre. Spørsmål fra komitemedlem Erling Sande (Senterpartiet) To spørsmål; det ene går på vurderinga kring kvalitet eller kvantitet. Er det for lite tid brukt på dette i skolen, eller er det først og fremst innholdet i den tida som blir brukt som er hovedutfordringa? Bare noen refleksjoner rundt det. Og så til det med grensesetting og seksualisert vold; er inntrykket her at dette hadde fått mindre plass i seksualundervisninga, eller er det utviklinga av samfunnet som gjør at vi må vie det mer plass? Noen tanker rundt det også. Seksualitetsundervisning handler i dag om langt mer enn kropp, pubertet og reproduksjon. Den omfatter også følelser, relasjoner, identitet, mangfold, samtykke og grensesetting. Temaene er forankret i kompetansemål i flere fag og inngår blant annet i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Seksualitetsundervisning er ikke et eget fag med et fastsatt antall undervisningstimer, og skolene og lærerne har stor frihet til å velge innhold, metoder og undervisningsmateriell innenfor rammene av læreplanverket. Denne fleksibiliteten gir mange muligheter for god undervisning, men kan også føre til variasjon i hva slags tilbud elevene får. Vi mener ikke at seksualitetsundervisningen i norsk skole generelt er dårlig. Det finnes mye godt, gratis og kvalitetssikret undervisningsmateriell, blant annet gjennom Uke 6 og Uke 16. Utfordringen er at tilbudet kan bli for avhengig av den enkelte læreres kompetanse, trygghet og prioriteringer. Dette samsvarer også med funnene i den nylig lanserte rapporten InnFoLiv (2026), som viser at det allerede finnes mange støtteressurser, men understreker behovet for kompetanseheving hos lærere. Samtidig utvikler samfunnet seg, og temaer som samtykke, digitale krenkelser, kroppspress og relasjoner er aktuelle i barn og unges hverdag. Undervisningen må derfor være oppdatert og relevant for den virkeligheten elevene møter. For oss handler løsningen derfor ikke bare om flere undervisningstimer, men om å sikre god, helhetlig seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet. Da må vi også styrke støtten til underviserne, slik at de har kompetansen og tryggheten til å ta i bruk ressursene som allerede finnes, og gi elevene god seksualitetsundervisning.
Kompetanseforbundet · 23. oktober 2026Kuttet i studieforbundene i KD rammer kompetansesatsingen, inkluderingsarbeidet og sosial utjevning
Regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet med 48,3 prosent, fra 67,3 til 34,8 mill. kroner, mens KDs samlede budsjett øker med 5,6 prosent. Kuttet er dramatisk og rammer inkludering og etterutdanning i arbeidslivet over hele landet, og hardest dem som har minst fra før. Kompetanseforbundet ber komiteen reversere kuttet. Det koster 32,5 mill. kroner. Et lavterskeltilbud mot utenforskap Ifølge proposisjonen står 700 000 personer utenfor arbeid og utdanning, hvorav om lag 100 000 er under 30 år. Regjeringen skriver at studieforbundene skal bidra til å «redusere utanforskap og fremje inkludering». For mange er et kurs i en organisasjon de kjenner det første steget tilbake: nært, rimelig og med et fellesskap rundt. Det gir kompetanse, mestring og tilhørighet, og det når mennesker som ikke ville søkt seg til et formelt utdanningsløp. Med kompetanseattester får deltakerne dokumentasjon som kan brukes i arbeidsliv og videre utdanning. Kompetanse der folk bor og jobber I 2025 deltok over 120 000 personer på kurs rettet mot kompetanseheving, arbeidsliv og inkludering i studieforbundene under KD. Opplæringen skjer gjennom organisasjoner og fagforbund i hele arbeidslivet. Kursene utvikles der behovet oppstår, og når også dem som sjelden får etterutdanning gjennom arbeidsgiver. Noen eksempler med vekt på arbeidsliv og inkludering: Helse: Leger får kurs i økt bruk av gradert sykmelding. Radiografer lærer å bruke kunstig intelligens for mer presis diagnostikk, blant annet av kreft. Farmasøyter med norsk som andrespråk får yrkesnorsk. Teorikurs for helsefagarbeidere, sertifiseringskurs for helsepersonell og førstehjelpskurs. Teknologi og grønt skifte: Kurs om mulighetene i fornybar energi, utviklet sammen med ingeniørorganisasjoner og holdt for folkevalgte flere steder i landet. Kurs i sirkulær ombygging av eldre bygg for arkitekter, ingeniører og håndverkere. Landbruk og distrikter: Kurs i skogbruk, husdyrhold og landbruksrådgiving gjennom primærnæringenes egne organisasjoner, og grønn bygdeutvikling med ombrukte materialer. Proposisjonen peker på kurs og sertifiseringer for primærnæringene og økende kompetansemangel i distriktene. Arbeid og inkludering: Yrkesnorsk for innvandrere i arbeid eller på vei inn i arbeid, og opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Etterutdanning og kurs for inkludering og redusert sykefravær, dokumentert med følgeforskning. Studieforbundene gir også mestringskurs for økt inkludering, blant annet i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Sosial utjevning: lommeboka skal ikke avgjøre Tilskuddet holder deltakeravgiftene nede. Halveres det, må kursene bli dyrere eller tilbudet mindre. De som rammes hardest, er de med lavest inntekt og kortest utdanning. De får sjeldnere etterutdanning gjennom arbeidsgiver, og regjeringen peker på «dei som står i jobb og har kortast utdanning» som en prioritert gruppe i kompetansereformen. Fra kurs til dokumentert kompetanse Studieforbundene gjør læring synlig for flere enn dem som passer inn i formelle utdanningsløp. Kursbevis og kompetanseattester blir døråpnere til realkompetansevurdering i arbeidsliv og utdanning. Kompetanseattestene er et regel- og rammestyrt system for ikke-formell opplæring, hjemlet i voksenopplæringsloven og i tråd med europeiske standarder. En ordning i videreutvikling mot arbeidsliv og inkludering Delingen av studieforbundsordningen ga KD-linja en tydelig retning: opplæring med hovedvekt på utdannings- og kompetansepolitiske mål. Studieforbundene i KD samarbeider nå med HK-dir om hvordan ordningen i enda større grad kan understøtte tilbud rettet mot arbeidsliv og inkludering: Dokumentasjon av læring: Kompetanseattester tas nå i bruk i studieforbundene i KD, slik at ikke-formell opplæring kan brukes i realkompetansevurdering og videre i arbeidsliv og utdanning. Tilskudd etter innhold: HK-dir anbefalte i november 2025 å vekte tilskuddet etter innhold (emnekoder). Kompetanseforbundet bidrar aktivt i arbeidet med en ny beregningsmodell. Samarbeid med arbeidslivet: Studieforbundene utvikler kurs sammen med fagforbund, bransjer og organisasjoner, blant annet for omstilling og grønt skifte, behov innen helse og oppvekst, økt beredskapskompetanse og grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse for voksne. Hvorfor kuttet bør reverseres Rekkefølgen er feil. Regjeringen vil gjennomgå ordningen og komme tilbake senest i Prop. 1 S (2027–2028). Kuttet tas før gjennomgangen er gjort, og midt i en videreutvikling som peker i samme retning som regjeringens mål. Ordningen gir mye for pengene. Den er delfinansiert: statens tilskudd utløser egenfinansiering fra deltakerne og betydelig egeninnsats fra organisasjonene. Det gjør den til en av de mest kostnadseffektive ordningene i kompetansepolitikken. Kuttet treffer bredt og hardest i distriktene. Det rammer blant annet etterutdanning i helse, teknologi, landbruk og inkludering, og hardest dem med kortest utdanning og minst å rutte med. Særlig rammes kurs på mindre steder med færre deltakere og svakere kursøkonomi, og smale fag som er viktige for arbeids- og samfunnslivet. Det er disse kursene som forsvinner først når tilskuddet nesten halveres. Infrastrukturen er dyr å bygge opp igjen. En halvering svekker kvalitetssikring, kontroll og administrative strukturer i hele landet, ikke bare kursvolumet. Forslag til budsjettvedtak og merknad Vedtak: Bevilgningen på kap. 254, post 70 Tilskudd til studieforbund økes med 32,5 mill. kroner, fra 34,8 til 67,3 mill. kroner. Merknad: Komiteen viser til at studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet er en viktig og komplementær bidragsyter til kompetanseheving i arbeidslivet og i inkluderingsarbeidet. Ordningen er under videreutvikling etter BDOs evaluering (2025) og de faglige anbefalingene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, slik at opplæringstilskuddet i større grad rettes mot det sektoransvaret som ligger i Kunnskapsdepartementet. Komiteen ber regjeringen bygge videre på denne retningen i den varslede gjennomgangen av ordningen.
Helsesykepleierne NSF · 23. oktober 2026Skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteen- Statsbudsjett 2027
Til Utdannings- og forskningskomiteen Oslo 23.10.2026 Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med innspill til Utdannings- og forskningskomiteen og ber om følgende merknader: Økt utdanningskapasitet på helsesykepleieutdanningen  Sammenhengen mellom forskning, kompetanseutvikling og kapasitet i tjenestene Konsekvenser av helsesykepleiemangel Kap. 260, post 50 Statlige universitet og høgskoler  Økt utdanningskapasitet til helsesykepleierutdanningen Barn og unge etterspør en mer tilgjengelig tjeneste og kommuner rapporterer om store utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere. Derfor må det iverksettes tiltak for å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere. Årlig fødes det rundt 55 000 barn i Norge (1). Helsesykepleier er en profesjon som inngår i en lovpålagt tjeneste som kommunene plikter å tilby barn, unge og deres familier fra 0-20 år (2, 3). Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er grunnmuren i barn og unges primærhelsetjeneste. Nesten alle helsesykepleierstudenter tar nå fullverdig master. Det er viktig både for tjenesteutviklingen og for å rekruttere undervisningspersonell. Nå er det ca. 10 søkere per studieplass og behov for å øke kapasiteten er stor. Selv om det er dokumentert mangel på helsesykepleiere, har ikke denne utdanningen hatt egne kandidatmåltall. Vi ønsker en gjeninnføring av kandidatmåltall eller tilsvarende system for å utøve styring over utdanningskapasiteten og tilpasse kapasiteten til behovet. Ved å innføre kandidatmåltall på denne utdanningen vil man kunne sikre tilstrekkelig tilgang på kompetanse. Viser til Norsk sykepleierforbund sitt muntlig innspill til komiteen og ettersendt vedlegg. SSBs anslag over etterspørselen etter helsesykepleiere mot 2040 tar utgangspunkt i en helsesykepleierandel i helsestasjon og skolehelsetjeneste som har sunket med 10% over de siste ti årene. Det gjenspeiler rekrutteringsutfordringer, ikke at det er behov for lavere andel helsesykepleiere i tilbudene til barn og unge. Vi anerkjenner at statens satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten har gitt resultater med flere årsverk i tjenesten. Men dersom vi ser nøyere på tallene ser vi at den største økningen er sykepleiere i helsesykepleierstillinger. Nesten hver 3.helsesykepleier er i dag 55 år eller eldre. Flere statsforvaltere rapporterer om store utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere til kommunene. Med andre ord står vi overfor store utfordringer i årene framover. Dersom utviklingen fortsetter, risikerer vi en tjeneste med færre helsesykepleiere og større geografiske forskjeller. Særlig små kommuner vil få problemer med å ivareta oppgaver som krever helsesykepleierkompetanse, som for eksempel vaksinering. Dette vil svekke både likeverdige tjenester til barn og unge og helseberedskapen. Sammenhengen mellom forskning, kompetanseutvikling og kapasitet i tjenestene Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et omfattende samfunnsoppdrag, og forventningene til tidlig innsats, forebygging, helsefremmende arbeid og kunnskapsbasert praksis er store. For å nå disse målene må vi se flere forhold i sammenheng. Skal utdanningskapasiteten økes, må vi også sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte undervisere og forskere. Uten denne satsingen kan mangel på kvalifiserte fagpersoner bli en begrensning for utdanningskapasiteten. En betydelig del av forskningen på helsesykepleiefaget foregår ved universiteter og høyskoler. Skal vi utvikle og evaluere tiltak, undersøke hva som virker må det være nok helsesykepleiere med forskerkompetanse. Kunnskapen som utvikles må også omsettes til praksis, dette krever kritisk vurdering av forskning, fagutvikling, implementering og evaluering. Helsesykepleierutdanningene har en viktig rolle i å utvikle denne kompetansen hos studentene, men også i å samarbeide med praksisfeltet om utvikling og utprøving av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder. Utdanning, forskning og praksis må utvikles sammen. Skal vi utdanne flere helsesykepleiere må vi investere i hele kunnskapskjeden. Det innebærer flere studieplasser, flere helsesykepleiere med førstekompetanse, sterkere forskningsmiljøer og tilstrekkelig bemanning i praksisfeltet. Uten en slik helhetlig satsing risikerer vi å øke forventningene til helsesykepleiernes arbeid uten å gi verken utdanningene eller tjenestene forutsetninger for å innfri dem. Konsekvenser av helsesykepleiemangel Kommuner prioriterer bort lovpålagte oppgaver Mindre tid til helsefremming og forebygging, som fører til økt behov for individuell oppfølging senere Lavere tilgjengelighet fører til mindre avdekking av psykisk uhelse, vold og overgrep som resulterer i økte kostnader både for samfunnet og mennesket Mangelen på tid og ressurser gjør det vanskelig å gi tilstrekkelig støtte og oppfølging Vi oppfordrer komiteen til å legge føringer om at utdanningen må skjermes og prioriteres – dette er både samfunnskritisk og helt sentralt i helsetilbudet til barn, unge, gravide og familier. Med vennlig hilsen Leder Helsesykepleierne NSF Ann Karin Swang Referanser: 1. Fødselstall SSB 2025 Fødte – SSB 2. §3-2 Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-  2011-06-24-30). https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2011-06-24-30 3. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1584).  https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2018-10-19-1584
Flerkulturelt råd i Akershus fylkeskommune · 23. oktober 2026Høringsinnspill fra flerkulturelt råd i Akershus fylkeskommune
Flerkulturelt råd er et rådgivende organ i Akershus fylkeskommune. Vi har tre innspill til budsjettet for Kunnskapsdepartementet. 1. Godkjenning av utenlandske fag- og svennebrev må ikke stå stille. Opplæringslova § 23-3 sier at departementet «skal godkjenne» utenlandsk fag- og yrkesopplæring som har samme nivå og omfang som den norske. Godkjent opplæring er sidestilt med norsk fag- eller svennebrev. HK-dir har bedt departementet om en tolkning av bestemmelsen (departementets sak 2026/3544). Departementet har fått henvendelser om «langvarig stans i behandlingen av polske svennebrev». Klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning har slått fast at loven gir en plikt til å vurdere «enhver søknad», og at det ikke er gitt forskrift til bestemmelsen (sak 2026/0118). Ventetiden har en lønnskonsekvens. Etter allmenngjøringsforskriften for byggeplasser er bare godkjente utenlandske fagbrev sidestilt med norske. Uten godkjenning kan en erfaren fagarbeider lønnes som ufaglært. Vi ber komiteen be regjeringen sørge for at søknadene behandles uten opphold, at tolkningsspørsmålet avklares raskt, og at ordningen får klare regler i forskrift. 2. Fagprøven skal måle faget, ikke norsken. Mange voksne tar fagbrev som praksiskandidater. Den skriftlige eksamenen gis på norsk, og manglende norskferdigheter gir ikke grunnlag for særskilt tilrettelegging. Fra 2027 skal oversettelsesprogrammer ikke være tilgjengelige på eksamen. Utdanningsdirektoratet skulle utrede tilrettelegging av denne eksamenen innen 1. juli 2026. Vi ber komiteen be regjeringen følge opp utredningen, slik at erfarne fagfolk ikke stryker på språket, men vurderes på faget. 3. Bedre norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Språket er nøkkelen både til fagbrev, til sikkerhet på arbeidsplassen og til å kjenne egne rettigheter. Vi støtter dem som har bedt komiteen om et bedre norskopplæringstilbud for arbeidsinnvandrere, blant dem Fellesforbundet. Det er bred enighet om at kvaliteten i godkjenningene skal sikres. Det bør skje gjennom klare regler og en vurdering av hver enkelt søknad, ikke gjennom stans.
Maskinentreprenørenes Forbund · 23. oktober 2026Høringsnotat fra Maskinentreprenørenes Forbund til statsbudsjettet 2027
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) organiserer over 2 400 entreprenørbedrifter. Tilgang på kvalifiserte fagarbeidere er avgjørende for medlemsbedriftene og for gjennomføringen av viktige bygge-, anleggs- og infrastrukturprosjekter. MEF mener derfor at finansieringen av yrkesfag, læreplasser og høyere yrkesfaglig utdanning må prioriteres. Landslinjene må styrkes, kap. 225 post 60 Tilskuddet til landslinjene foreslås økt fra 285,3 mill. kroner i 2026 til 287,2 mill. kroner i 2027, en økning på bare 0,66 prosent. MEFs budsjettgjennomgang viser at økningen er knyttet til et nytt tilbud innen flyfag. For eksisterende landslinjer innebærer forslaget i realiteten et klart kutt i tilskuddet. Dette er særlig utfordrende for kostnadskrevende tilbud som Vg2 anleggsteknikk, hvor moderne maskiner og utstyr medfører store kostnader. MEF ber Stortinget prisjustere tilskuddet til eksisterende landslinjer og sikre bedre finansiering av investeringer i maskiner og utstyr. Positivt at lærlingtilskuddet prisjusteres MEF er positiv til at regjeringen foreslår å prisjustere satsene for lærlingtilskuddet i 2027. Manglende prisjustering over flere år har imidlertid opparbeidet et betydelig etterslep på denne finansieringen, dersom beløpet hadde vært prisjustert årlig siden 2020 skulle det vært kr. 23 500,- høyere enn det som er tilfelle i dag. Dette utgjør en betydelig forskjell for en lærebedrift. Lærebedriftene tar et betydelig ansvar for fagopplæringen. En forutsigbar finansiering er særlig viktig for små og mellomstore bedrifters mulighet til å ta inn lærlinger. MEF ber Stortinget støtte prisjusteringen og sikre at lærlingtilskuddet fremover reguleres slik at realverdien opprettholdes. Læreplasser og Fagbrev på jobb, kap. 225 post 69 Det foreslås 137,6 mill. kroner til fullføring og kvalifisering. Posten omfatter blant annet 83,2 mill. kroner til Fagbrev på jobb, 14,4 mill. kroner til Læreplass-sjansen og 10 mill. kroner til en pilotordning for obligatorisk kjøreopplæring for lærlinger. MEF støtter tiltak som gjør det enklere for både ungdom og voksne å fullføre et fagbrev. Samtidig er tidligere øremerkede midler til kvalifisering og formidling til læreplass innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd. MEF ber Stortinget sikre at fylkeskommunene fortsatt prioriterer arbeidet med læreplasser og dimensjonerer yrkesfagene i tråd med arbeidslivets behov. Styrkingen av fagskolene er positiv, kap. 240 Regjeringen foreslår 2 043,1 mill. kroner til drift av fagskolene, post 60, og 92,2 mill. kroner til utviklingsmidler, post 61. MEF støtter satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning. Veksten bør særlig brukes til utdanninger som møter dokumenterte kompetansebehov i arbeidslivet, herunder tekniske fag og utdanninger relevante for bygg- og anleggsnæringen. Studieforbund, kap. 254 post 70 Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 til 34,8 mill. kroner, samtidig som ordningen skal gjennomgås. MEF mener det er uheldig å halvere bevilgningen før gjennomgangen er gjennomført. MEF ber Stortinget opprettholde bevilgningen på 2026-nivå inntil gjennomgangen av ordningen er ferdig. MEF sin tilbakemelding: Statsbudsjettet inneholder flere positive grep for yrkesfagene. Prisjusteringen av lærlingtilskuddet og styrkingen av fagskolene er særlig positiv. Samtidig må finansieringen av landslinjene styrkes og bevilgningene til studieforbundene opprettholdes. Kravene til fag- og yrkesopplæringen må følges av en finansiering som sikrer moderne utstyr, attraktive utdanningstilbud og tilstrekkelig tilgang på læreplasser.
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole · 23. oktober 2026Finansieringen av Sámi allaskuvla - Samisk høgskole
Samisk høgskole (SH) er statens minste høgskole, med et unikt samfunnsmandat. I forslaget til statsbudsjett 2027 foreslås det en budsjettramme på 133,4 mill. kroner, som er en reell reduksjon i rammen på 3,6 mill. kroner. All reduksjon i rammen til en så liten institusjon som SH vil ha store ringvirkninger for vårt samfunnsoppdrag. I tillegg gjør finansieringssystemets store svingninger i rammen det vanskelig å planlegge aktiviteten og gi et forutsigbart studietilbud. SH har i satsingsforslag utenfor rammen bedt om en i årlig tildeling til Sámi AI Lab på 6 mill. kroner. I revidert statsbudsjett 2026 fikk Samisk høgskole tildelt midler til Sámi AI-lab. I tildelingsbrevet står det at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Samisk høgskole med 3 mill. kroner. Vi har en forståelse av at dette er en varig bevilgning, der 3 mill. kroner er halvårsvirkning for 2026. Fra 2027 skulle bevilgningen utgjort 6 mill. kroner. Vi bemerker at bevilgningen til Sámi AI-lab ikke er tatt med i statsbudsjettet for 2027. En reell reduksjon i rammen på 3,6 mill. kroner får store konsekvenser for Samisk høgskole, og vil i praksis medføre nedbygging av det unike tilbudet som utdanning i og på samisk språk er. Oppsummert er vårt økte budsjettbehov 3,6 mill. kr i rammeøkning, samt 6 mill. kr til Sámi AI Lab; totalt 9,6 mill. kroner. Samisk høgskole ønsker også å bemerke at alle lærerutdanninger får ny rammeplan i 2027, noe som innebærer behov for ekstra ressurser til utvikling av lærerutdanningene.
Vitensenterforeningen · 23. oktober 2026Høringsinnspill fra Vitensenterforening
Til Stortingets utdannings- og forskningskomité Regjeringen varsler et realfags- og teknologiløft. Samtidig foreslår den å holde bevilgningen til landets 13 regionale vitensentre på nøyaktig samme nominelle nivå som året før. Det henger dårlig sammen. Vitensentrene er allerede en landsdekkende infrastruktur for praktisk og utforskende realfagslæring. En samlet utdannings- og forskningskomité har tidligere omtalt vitensentrene som et «godt etablert, kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel» som bør styrkes for å gi flere elever og lærere tilgang til fremtidsrettede læringstilbud i sine lokalmiljøer. Kunnskapsdepartementets egen budsjettproposisjon dokumenterer samtidig resultatene: I 2025 leverte de 13 regionale vitensentrene undervisning til om lag 377 000 elever og lærere, 11 000 flere enn året før, og hadde rundt 1,35 millioner besøkende. Departementet viser til at tilbudene holder høy kvalitet og er et verdifullt supplement til realfagsundervisningen i skolen. Målet for bevilgningen er fortsatt «å auke interessa for teknologi og realfag». Da er det vanskelig å forstå at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen nominelt uendret på 124,3 millioner kroner. Det er ikke en videreføring i praksis. Når lønninger, varer, tjenester og øvrige driftskostnader øker, betyr manglende prisjustering at vitensentrene får mindre realverdi for pengene enn året før. Konsekvensen er at en sektor regjeringen selv ønsker mer aktivitet fra, får mindre økonomisk handlingsrom til å levere den. Dette skjer samtidig som regjeringen sier at Norge trenger et realfags- og teknologiløft. Det er et paradoks. Norge kan ikke vedta seg til flere teknologer, ingeniører og realister i universitets- og høyskolesektoren alene. Interessen og kompetansen må bygges lenge før ungdommene velger utdanning. Den bygges i klasserommene, gjennom lærere med gode verktøy og kompetanse, og gjennom arenaer der barn og unge får utforske, skape, feile, prøve igjen og oppleve at realfag faktisk angår dem. Det er nettopp denne infrastrukturen de regionale vitensentrene utgjør. Regjeringen foreslår samtidig en reell styrking av universiteter og høyskoler og målrettede satsinger på blant annet kvanteteknologi, livsvitenskap, romteknologi og kunstig intelligens. Det er viktige investeringer. Men dersom Norge skal ha menneskene som skal forske på, utvikle og bruke denne teknologien om ti og tjue år, må vi investere i rekrutteringsgrunnlaget nå. Et realfags- og teknologiløft må starte før høyere utdanning. Talentsenter i realfag må bli et nasjonalt tilbud Det samme misforholdet ser vi i finansieringen av Talentsenter i realfag. Kunnskapsdepartementet og utdannings- og forskningskomiteen har anerkjent Talentsenter i realfag som en del av vitensentrenes samfunnsoppdrag. Ordningen skal både styrke lærernes kompetanse til å tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial og gi elevene faglige utfordringer, mestring og mulighet til fordypning. Likevel er det fortsatt bare seks regionale vitensentre som mottar ordinær finansiering til fullverdige Talentsentre. De øvrige vitensentrene får kun begrensede midler, selv om alle de 13 regionale vitensentrene de siste årene har bygget kompetansen som er nødvendig for å skalere tilbudet. Resultatet er at hvor i landet en elev bor, fortsatt er avgjørende for hvilken tilgang eleven og skolen har til denne kompetansen.Det bør ikke være ambisjonen for en nasjonal ordning. Vitensentrene heier på den offentlige fellesskolen. Nettopp derfor er Talentsentrene viktige. Målet er ikke å bygge et parallelt skolesystem, men å styrke skolens evne til å møte elever som lærer raskere, trenger større faglige utfordringer eller har behov for mer fordypning enn de får i den ordinære undervisningen. Talentsentrene gjør dette på to måter: Elevene får arbeide med krevende realfaglige problemstillinger sammen med andre med tilsvarende interesser, samtidig som lærerne får kompetanse og undervisningsopplegg de kan ta med tilbake til klasserommet. Kompetansen er bygget. Strukturen finnes. Nå mangler finansieringen som gjør tilbudet nasjonalt. Vitensenterforeningens forslag Vitensenterforeningen ber Stortingets utdannings- og forskningskomité om å styrke kap. 226 post 71 med totalt 24,35 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. 1. Indeksreguler det ordinære driftstilskuddet til de regionale vitensentrene med minst 3.5%, 4,35 millioner kroner. Det bør være et minimum at bevilgningen til vitensentrene ikke svekkes i realverdi i et budsjett der regjeringen samtidig varsler et realfags- og teknologiløft. Uten en styrking vil økte kostnader måtte tas innenfor samme nominelle ramme. Det betyr i praksis mindre kapasitet til skolebesøk, lærerkurs, utvikling av undervisningstilbud og oppsøkende virksomhet, nettopp aktivitetene som gjør vitensentrene til et landsdekkende realfagsvirkemiddel. Vitensentrene har allerede infrastrukturen, kompetansen og samarbeidet med skoler, universiteter, høyskoler og næringsliv. Spørsmålet er om denne kapasiteten skal styrkes eller gradvis svekkes. 2. Øk bevilgningen med ytterligere 20 millioner kroner for å gjøre Talentsenter i realfag til et likeverdig nasjonalt tilbud. En styrking på 20 millioner kroner vil gi grunnlag for å etablere fullverdige Talentsentertilbud ved de regionale vitensentrene som i dag står uten ordinær finansiering, samtidig som ordningen kan videreutvikles gjennom felles kvalitetsarbeid, lærerkurs og elevsamlinger. Alle de 13 regionale vitensentrene har nå arbeidet systematisk med å bygge nødvendig kompetanse. Det som mangler, er ikke vilje, fagmiljø eller struktur. Det som mangler, er finansiering. Elevers tilgang til et Talentsenter skal ikke avgjøres av postnummer. Et realfagsløft må finansieres der interessen skapes Vitensenterforeningen ber samlet om en økning på 24,35 millioner kroner under kap. 226 post 71, fra 124,3 til 148,3 millioner kroner. Det er en begrenset investering sett opp mot ambisjonene regjeringen selv har satt for realfag, teknologi og fremtidig kompetanse, og mot rekkevidden til en allerede etablert nasjonal infrastruktur med 1,35 millioner besøkende og undervisning til 377 000 elever og lærere årlig. Norge trenger flere som velger realfaglige og teknologiske utdanninger. Vi trenger lærere som har kompetanse og verktøy til å skape god realfagsundervisning. Og vi trenger en skole som klarer å utfordre både elever som strever og elever som ligger langt foran. Da må politikken henge sammen fra grunnskole til høyere utdanning. Det er vanskelig å kalle det et realfags- og teknologiløft dersom et av de få landsdekkende virkemidlene som allerede når barn, unge og lærere i hele Norge, ikke engang får opprettholdt realverdien av bevilgningen sin. Stortinget bør rette opp dette i statsbudsjettet for 2027.
Organisasjonen for private barnehager i Larvik · 23. oktober 20261,3 MILLIARDER KRONER I BARNEHAGESATSINGER SVEKKES MED ET PENNESTRØK
HØRINGSINNSPILL – STATSBUDSJETTET 2027 Fra: Organisasjon for private barnehager i Larvik 1,3 MILLIARDER KRONER I BARNEHAGESATSINGER SVEKKES MED ET PENNESTRØK Vi er alvorlig bekymret for at regjeringens budsjettforslag for 2027 svekker satsinger som skulle styrke bemanningen og tilbudet til barna. Beløpet på om lag 1,3 milliarder kroner består av tre ulike grep: et direkte kutt, en fjernet bemanningsbegrunnelse og en omdisponering. Det er ikke et samlet direkte kutt, men konsekvensene må vurderes samlet. 350 mill. kr - Direkte reduksjon: Den ekstra styrkingen av tilskuddet til toppet bemanning i 2026 videreføres ikke i 2027. Det gir om lag 30 prosent mindre enn nivået etter styrkingen. 800 mill. kr- fjernet: Begrunnelse: Midlene ble lagt i kommunenes frie inntekter med en uttrykkelig begrunnelse om økt bemanning i barnehagene. I 2027 er denne begrunnelsen borte. Pengene er ikke øremerket. Det er særlig alvorlig i kommuner som allerede bruker mindre på barnehager enn beløpene de får beregnet gjennom inntektssystemet. 150,3 mill. kr - flyttes: Språkmidler: Det særskilte tilskuddet til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage avvikles som egen post. Midlene omdisponeres til et bredere kommunalt forebyggingsprogram, uten samme sikring av språktiltak i barnehagene. Hvorfor dette er alvorlig: Barnehagene trenger forutsigbare rammer for faste, hele stillinger og stabil bemanning gjennom dagen. Når begrunnelsen for de 800 millionene fjernes, svekkes forventningen om at kommunene faktisk prioriterer barnehagene. Statlige satsinger må komme barn i private og kommunale barnehager til gode på likeverdige vilkår. Pensjon: Finansieringen må dekke faktiske forpliktelser. Nye finansieringsregler fra 2027 må sikre at private barnehager får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Hvis pensjonstilskuddet ikke dekker reelle tariffbaserte forpliktelser, må midler som skulle gått til ansatte og pedagogisk kvalitet i stedet brukes til pensjon. En varig løsning må utredes videre. Telemarksforsking har på oppdrag fra IBID SA utredet en modell der pedagogårsverk teller 80 prosent i grunnbemanningen. Den kan gi mer tid i direkte arbeid med barna og bedre grunnlag for faste, hele stillinger. https://telemarksforsking.no/publikasjoner/barnehagenes-bemanningsutfordringer/4776/ Vi ber Stortinget om å: Reversere reduksjonen på 350 millioner kroner, gjeninnføre en tydelig forventning om at de 800 millionene brukes til økt bemanning, sikre at språkmidlene faktisk når barnehagebarna, og sørge for likeverdig og tilstrekkelig finansiering – inkludert pensjon – for private barnehager. Barnehagenes samfunnsmandat, oppgaver og ansvar har endret seg betydelig. Bemanningen og finansieringen har ikke fulgt med.
NITO · 23. oktober 2026Supplerende uttalelse fra NITO til Statsbudsjettet 2027
Vi takker komiteen for gode spørsmål under den muntlige høringen. Norge vil ha behov for flere med kompetanse innen realfag og teknologi fremover hvis vi skal løse de utfordringene og omstillingene vi står overfor. Som NITO understreket i høringen er det viktig at Stortinget starter realfagsløftet allerede nå. NITO er opptatt av behovet for økt timetall i naturfag i ungdomstrinnet og innføringen av et nytt fellesfag i teknologi. NITO er bekymret for de lave resultatene på PISA- og TIMMS-undersøkelsene og mener minst 1 time ekstra naturfag i uken på ungdomsskolen vil være et steg i riktig retning. Dette vil gjøre at vi er på nesten samme nivå som Sverige og Finland. Videre mener NITO at Stortinget bør følge opp innføring av nytt fellesfag i teknologi for økt teknologikompetanse. Det er rom for å innføre dette på ulike måter, gjennom å øke timetallet i ungdomstrinnet eller å redusere timetallet i andre fag. Deler av innholdet i et teknologifag er i dag organisert i matematikkfag. NITO er imidlertid bekymret for i hvilken grad elevene gis den opplæringen i teknologi som læreplanene legger opp til i matematikkfaget og at dette går utover læringen i regning og matematikk. Resultatene i ICILS- og TIMSS-undersøkelsene kan indikere dette. Vi mener det er viktig at man ikke reduserer timetallet i matematikk i en slik grad at det går utover læringsutbyttet ved innføring av et teknologifag for å sikre fortsatt god opplæring i matematikk. Siden timetallet i naturfag i ungdomstrinnet er nest lavest i OECD og elevenes læring er deretter, må dette styrkes. NITO er åpne for ulike løsninger under forutsetning at det ikke går vesentlig utover læringen i matematikk og teknologi. En moderat økning i timetallet i ungdomstrinnet kan være hensiktsmessig. NITO mener det bør innføres kompetansekrav på 15 relevante studiepoeng i 1.-7. trinn for å undervise i naturfag, i tråd med anbefaling fra Fellesskoleutvalget. Utover det er det viktig å styrke rekrutteringen til realfagslektorstudier og lage flere veier inn til læreryrket for personer med realfagsbakgrunn. Vi foreslår at man oppretter flere plasser på PPU med bredere rekruttering fra kandidater fra realfagsstudiene. NITO ønsker bedre varighet, mer midler og flere programmer i ordningen med bransjeprogrammer. Dette er en viktig støtteordning som bidrar til kompetanseutviklingen i arbeidslivet. Vi etterspør blant annet et bransjeprogram for KI og digitalisering. Dette er tematikk som berører alle bransjer, og vi mener det bør være sektorovergripende. Ingeniører og teknologer må ha kompetansen til å bruke, kontrollere og utfordre KI. NITO er spesielt opptatt av virksomheter der KI brukes til å erstatte deler av produksjonsløpet (prosjektering, modellering, testing og implementering). NITO håper denne supplerende uttalelsen, sammen med vårt skriftlige og muntlige innspill gir komiteen nyttige avklaringer og et godt grunnlag for det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2027. Dersom komiteens medlemmer har behov for ytterligere utdypinger, dokumentasjon eller avklaringer, stiller NITO gjerne opp og bidrar.
Norges Musikkorps Forbund · 23. oktober 2026Kutt i voksenopplæringen svekker kompetanseutviklingen i korps-Norge
Norges Musikkorps Forbund (NMF) vil med dette gi innspill til statsbudsjettet for 2027. NMF er en medlemsorganisasjon for norske korps og har i dag 63 000 medlemmer fordelt på 1 600 korps. Vårt hovedbudskap er at det foreslåtte kuttet i voksenopplæringen under Kunnskapsdepartementet må reverseres. Kuttet rammer korps-Norge svært hardt fordi NMFs omfattende opplæringsaktivitet er tilknyttet Studieforbundet Livslang Læring under Kunnskapsdepartementet. Det vil svekke systematisk kompetanseutvikling for musikere, dirigenter, instruktører, tillitsvalgte, styrer og frivillige ledere – kompetanse som er nødvendig for kvalitet, rekruttering og bærekraftige lokale korps. Studieforbundsordningen er en sentral del av infrastrukturen for livslang læring utenfor det formelle utdanningssystemet. Tilskuddet gjør kvalifiserte lærekrefter mer tilgjengelige, reduserer deltakernes kostnader og gir frivillige organisasjoner mulighet til å tilby planlagt og kvalitetssikret opplæring lokalt. Ordningen utvikler både faglig kompetanse og ferdigheter som samarbeid, ledelse, formidling, struktur og ansvar. I 2025 registrerte NMF om lag 3 500 kurs, 137 000 kurstimer og 52 000 deltakere gjennom studieforbundsordningen. Aktiviteten utløste om lag 30 millioner kroner i opplæringstilskudd. Tilskuddet fullfinansierer på ingen måte opplæringen; den lave kostnaden er mulig fordi korpsene bidrar med omfattende frivillig innsats. Voksenopplæring omfatter deltakere fra og med det året de fyller 14 år. Kuttet rammer derfor ikke bare voksnes læring, men også regjeringens mål om deltakelse og kompetanseutvikling blant barn og unge. I skolekorps kan de mest aktive miljøene miste over 100 000 kroner i opplæringstilskudd, noe som kan gi høyere egenandeler, færre undervisningstimer og dårligere tilgang til kvalifiserte dirigenter og instruktører. Et kutt i voksenopplæringen under Kunnskapsdepartementet blir dermed i praksis også et omfattende kutt i ungdoms opplæringstilbud. Når denne opplæringsinfrastrukturen svekkes, mister samfunnet mer enn musikalsk opplæring. Korpsene gir unge og voksne praktisk trening i samarbeid, ledelse, ansvar og formidling, samtidig som de utdanner dirigenter, instruktører og tillitsvalgte som bærer lokale fellesskap. Kuttet vil dermed redusere tilgangen på kompetente frivillige, svekke organisasjonenes gjennomføringsevne og gjøre det vanskeligere å opprettholde inkluderende møteplasser i hele landet. Kuttet under Kunnskapsdepartementet rammer NMF særlig hardt Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til ordningen under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 til 34,8 millioner kroner – nær en halvering. Fordi NMFs opplæringsaktivitet er tilknyttet Studieforbundet Livslang Læring i denne ordningen, treffer kuttet korps-Norge direkte og kan sette en vesentlig del av om lag 30 millioner kroner i årlig opplæringstilskudd i fare. Samtidig foreslås det kutt under Kultur- og likestillingsdepartementet, slik at en flytting ikke gir noen finansiert utvei. De samlede kuttene er på 70 millioner kroner. Dersom NMF blir værende i ordningen under Kunnskapsdepartementet, vil reduksjonen ramme kompetanseutviklingen direkte. En overgang til et studieforbund under Kultur- og likestillingsdepartementet løser ikke problemet når også denne ordningen foreslås redusert. Uten økt finansiering vil en overføring av NMFs 137 000 årlige kurstimer dessuten redusere tilskuddet per time vesentlig for både korpsene og organisasjonene som allerede omfattes av KUD-ordningen. En flytting er derfor ikke en løsning med mindre finansieringen følger aktiviteten. Utdannings- og forskningskomiteen må ta ansvar for ordningen under Kunnskapsdepartementet og samtidig se finansieringen i sammenheng med ordningen under Kultur- og likestillingsdepartementet. Likeverdig opplæringsaktivitet bør behandles etter sammenhengende prinsipper, og finansieringen må følge aktiviteten dersom departementstilhørigheten endres. Kompetansen er relevant for både samfunns- og arbeidsliv Det er antydet at ordningen under Kunnskapsdepartementet skal bli mer arbeidslivsrettet. NMF mener at en slik innretning må bygge på en bred forståelse av kompetanse. Korpsopplæring er arbeidslivsrelevant fordi den utvikler samarbeidsevne, relasjonskompetanse, fleksibilitet, formidlingsevne, disiplin, struktur, ledelse og forståelse av gruppedynamikk. Dette læres gjennom forpliktende samspill, regelmessige øvelser, framføringer og praktisk ansvar for andre. Slik utvikler deltakerne overførbar kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. En snever forståelse av arbeidslivsretting vil undervurdere effekten av læringen som skjer i frivillige organisasjoner og svekke en arena der unge og voksne utvikler overførbar kompetanse gjennom hele livet. Konsekvensene vil merkes på den lokale øvelsen: færre opplæringstiltak, høyere egenandeler, mindre kompetanseutvikling og dårligere tilgang til kvalifiserte dirigenter, instruktører og frivillige ledere. Når kostnadene øker, blir det vanskeligere å opprettholde samme opplæringstilbud i alle deler av landet. Høyere egenandeler kan stenge barn og unge fra familier med begrenset økonomi ute fra stabile læringsfellesskap, samtidig som små lokalsamfunn får svakere tilgang til kvalifiserte dirigenter og instruktører. Resultatet kan bli lavere deltakelse, svakere rekruttering til frivillige verv og større geografiske og sosiale forskjeller i tilbudet. Ikke bygg ned ordningen før gjennomgangen er ferdig Det er prinsipielt problematisk å redusere bevilgningen så kraftig mens studieforbundsordningen og departementsdelingen fortsatt er under vurdering. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere den videre innretningen av ordningen fram mot statstilskuddet for 2028. Et kraftig kutt før oppfølgingen er ferdig kan føre til at kurs avlyses, kompetansemiljøer bygges ned og kvalifiserte lærekrefter forsvinner før Stortinget har tatt stilling til den framtidige modellen. Når kunnskapsgrunnlaget foreligger, kan denne kapasiteten være langt vanskeligere og dyrere å bygge opp igjen. Stortinget bør først ta stilling til en helhetlig og framtidsrettet løsning: hvordan frivillig opplæring skal inngå i kompetansepolitikken, hva arbeidslivsretting skal bety, og hvordan likeverdig aktivitet skal finansieres på tvers av departementsområdene. NMF ber derfor komiteen sikre ro og forutsigbarhet i ordningen til evalueringen er fulgt opp og et godt kunnskapsgrunnlag foreligger. NMF ber utdannings- og forskningskomiteen om fire ting Norges Musikkorps Forbund ber komiteen: Kunnskapsdepartementet, kapittel 254, post 70 – Tilskudd til studieforbund: Reverser det foreslåtte kuttet og prisjuster posten til 69 129 000 kroner. Det vil sikre at etablert opplærings- og kompetanseaktivitet kan videreføres, og hindre at barn, unge og voksne mister undervisningstilbud som allerede drives kostnadseffektivt gjennom omfattende frivillig innsats. Anerkjenn frivillig opplæring som en del av kompetansepolitikken. Legg en bred forståelse av arbeidslivsrelevant kompetanse til grunn, inkludert samarbeid, ledelse, formidling, struktur og ansvar. Vent på kunnskapsgrunnlaget før ordningen endres vesentlig. Følg opp evalueringen av studieforbundsordningen før det gjennomføres store endringer i finansiering, innretning eller organisering. Sikre en helhetlig løsning på tvers av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Dersom NMFs aktivitet flyttes, må finansieringen følge aktiviteten. Eksisterende mottakere skal ikke få redusert sitt tilskudd fordi organisasjoner presses over fra KD-ordningen. Dette handler ikke om å skjerme én organisasjon. Det handler om å sikre en sammenhengende og bærekraftig politikk for livslang læring og kompetanseutvikling i frivilligheten. Korpsene er læringsfellesskap i nesten alle landets kommuner. Her utvikles musikalske ferdigheter, men også samarbeid, ledelse, ansvar, kommunikasjon og organisasjonskompetanse. Fordi tilskuddet gjelder fra året deltakeren fyller 14 år, er dette samtidig en viktig investering i ungdoms kompetanse, mestring og deltakelse. Norges Musikkorps Forbund ber derfor utdannings- og forskningskomiteen reversere kuttet under Kunnskapsdepartementet og sikre at kompetanseutviklingen i korps-Norge kan fortsette. Opplæringstilskuddet er ikke bare støtte til en aktivitet; det er en investering i unge og voksnes ferdigheter, i kompetente frivillige og i lokalsamfunn som har kapasitet til å skape deltakelse, inkludering og tilhørighet. Å svekke ordningen nå vil gi lavere aktivitet og høyere terskler lokalt, mens kostnadene for samfunnet kommer senere.
Stiftinga Det Norske Samlaget · 22. oktober 2026Målretta tiltak for å styrke nynorsk i skulebiblioteka
Det Norske Samlaget er basisinstitusjonen for nynorsk litteratur og den største utgjevaren av nynorske barne- og ungdomsbøker. Me vil oppsummera innspela våre slik: Føresetnadene for å læra å lesa nynorsk er annleis enn å læra å lesa bokmål. Barn blir bada i bokmål, og har trong for å lesa meir nynorsk for å bli gode nynorsklesarar: https://periskop.no/grunnlag-for-nynorsk-lystlesing/ Gjennom Språkloven og Kulturmeldinga har stortinget gitt seg sjølv anledning til å nytte særskilte tiltak for det mindre brukte av dei to likestilte språka. Eit slikt tiltak er til dømes ei eiga innkjøpsordning for nynorsk til skulebiblioteka ved 550 grunnskular med nynorsk som opplæringsspråk. Ei slik ordning bør vera innretta mot dei sjangrane som i dag ikkje blir automatisk innkjøpte over innkjøpsordninga, men som i utlånsstatistikken og anna datafangst syner seg å vera dei bøkene elevane spør etter. Ei ordning kostnadsrekna til rundt kr 10 mill. vil kunne gi 550 skular med nynorsk opplæringsspråk ein stad mellom 15 og 20 nye titlar årleg. Det vil bety enormt mykje for litteraturtilbodet på skulebiblioteka. Sjangrane det gjeld er: serielitteratur, omsette bøker på nynorsk, lettlesne bøker, sakprosa og teikneseriar. Ordninga som blir omskriven her vil truleg motivere fleire forfattarar til å skrive på nynorsk og det vil motivere fleire forlag til å satse på nynorsk litteratur for barn og unge. Tiltaket vil vera sæs viktig i fremjing av leselyst og leseutvikling. Ifølgje språklova har alle offentlege organ eit ansvar for å fremja nynorsk som det minst brukte skriftspråket. Berre kring 4-6 prosent av alle barne- og ungdomsbøker som kjem ut i Noreg, kjem ut på nynorsk. Og under 2 prosent av den omsette barne- og ungdomslitteraturen kjem på nynorsk, ifølgje tal frå Norsk barnebokinstitutt. I barnehagane i nynorskkommunar blir det lese meir på bokmål enn nynorsk, ifølgje fleire spørjegranskingar av Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Pirion. Samlaget jobbar for å tilby eit breitt utval litteratur til barn og unge. Men sjangrane som er nemnde i dette brevet har ikkje automatiske innkjøpsordningar, og det er vanskeleg å få bøkene ut kommersielt. Det er derfor behov for å finne ei betre distribusjonsordning. Ei innkjøpsordning for nynorsk barnelitteratur til skulebiblioteka innanfor desse sjangrane vil vera eit svært målretta tiltak. Både Kulturmeldinga og språklova viser til at særskilte tiltak er naudsynte for å sikra nynorsken.
Heimdal Kunstforening · 22. oktober 2026Bevar tilskuddet til studieforbundene – høringsinnspill fra Heimdal Kunstforening
Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 Til: Stortingets utdannings- og forskningskomité Fra: Heimdal Kunstforening – Kunstskolen på Heimdal Sak: Kapittel 254, post 70 – Tilskudd til studieforbund Bevar tilskuddet til studieforbundene – sikre inkluderende læringsarenaer i lokalsamfunnet Heimdal Kunstforening ønsker å uttrykke sterk bekymring over regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 millioner kroner i 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027. Dette innebærer en reduksjon på over 48 prosent, og vi frykter at konsekvensene vil merkes særlig godt hos små, frivillige og ideelle organisasjoner med begrensede økonomiske ressurser. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på 2026-nivå frem til den varslede gjennomgangen av tilskuddsordningen er gjennomført. Kunstskolen på Heimdal – en arena for læring, mestring og fellesskap Heimdal Kunstforening er en frivillig, ideell organisasjon med lang tradisjon for kunstformidling, opplæring og kulturell aktivitet i lokalsamfunnet. Gjennom Kunstskolen på Heimdal tilbyr vi undervisning innen blant annet maleri, grafiske teknikker og andre kunstneriske uttrykksformer. Kursene gir deltakerne mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter, kreativitet, mestringsfølelse og kunstnerisk forståelse. Vårt mål er å være en inkluderende arena der mennesker kan møtes gjennom kunsten, uavhengig av alder, bakgrunn, økonomi og livssituasjon. For mange handler deltakelse på kurs om langt mer enn å lære en teknikk. Det handler også om tilhørighet, sosial kontakt, personlig utvikling og gleden ved å skape noe sammen med andre. Vi mener at slike læringsarenaer har en betydelig verdi, både for den enkelte og for lokalsamfunnet. En ny og viktig satsing på barn og unge Heimdal Kunstforening har nylig startet en målrettet satsing på kunstneriske aktiviteter for barn og ungdom. Vi ønsker å utvikle Kunstskolen til en arena som favner flere generasjoner, og som gir unge mennesker mulighet til å utforske kreativitet og kunstnerisk uttrykk i trygge og inkluderende omgivelser. Høsten 2026 gjennomførte vi KunstCamp med 43 barn og ungdommer. Prosjektet viste oss hvor stor interesse det er for kreative aktiviteter, og hvor viktig det er å etablere gode tilbud også utenfor den ordinære skolehverdagen. Vi ønsker å videreutvikle denne satsingen, blant annet gjennom aktiviteter i skoleferiene, nye kurs og tilbud som kan nå flere unge. Selv om studieforbundstilskuddet primært er knyttet til voksenopplæring, inngår støtten i det samlede økonomiske grunnlaget for Kunstskolens virksomhet. Når økonomien i den ordinære kursdriften svekkes, kan det også redusere foreningens handlingsrom til å utvikle andre aktiviteter. For en liten, frivillig organisasjon henger de ulike delene av virksomheten tett sammen. Et økonomisk tap ett sted kan dermed påvirke muligheten til å skape nye tilbud andre steder. Vi mener det er viktig å se slike konsekvenser i et større perspektiv. Maleglede – når kunst blir en møteplass for mennesker med demens Heimdal Kunstforening er også engasjert i prosjektet Maleglede, der vi bidrar til kunstneriske aktiviteter for mennesker med demens. Gjennom prosjektet ønsker vi å skape gode opplevelser, stimulere til kreativ utfoldelse og gi deltakerne mulighet til å oppleve mestring, fellesskap og glede. Kunstnerisk aktivitet handler ikke nødvendigvis om prestasjon eller ferdigheter. For mennesker som lever med demens, kan det å male, bruke farger og skape noe sammen med andre være en verdifull opplevelse i øyeblikket. Maleglede er et eksempel på hvilken betydning en lokal kunstforening kan ha utover den ordinære kursvirksomheten. Vi ønsker at Heimdal Kunstforening skal være en arena for alle, også for mennesker som av ulike årsaker kan ha vanskeligheter med å delta i ordinære aktiviteter. Dette er en viktig del av vårt samfunnsengasjement. Profesjonelle kunstnere og kurslærere – et viktig samarbeid Kunstskolen på Heimdal samarbeider med dyktige kurslærere, hvorav flere er profesjonelle kunstnere med kunstnerisk virksomhet som sitt hovedyrke. For oss er det viktig å kunne tilby undervisning av høy kvalitet, samtidig som kurslærerne får en rimelig og forsvarlig godtgjørelse for arbeidet de utfører. Tilskuddet gjennom Studieforbundet Livslang Læring bidrar til å dekke deler av kostnadene ved kursvirksomheten, herunder undervisningskostnader. Dette gjør det lettere å balansere hensynet til kurslærernes honorarer med ønsket om å holde kursavgiftene på et tilgjengelig nivå. Dersom tilskuddet reduseres, kan konsekvensene bli at deltakerne må betale mer, at kurslærernes oppdrag blir færre, eller at enkelte kurs ikke lar seg gjennomføre. Dermed vil et kutt kunne få konsekvenser både for deltakerne og for kunstnerne som formidler sin kunnskap og kompetanse. Vi mener det er viktig å ivareta begge disse gruppene. Profesjonelle kunstnere trenger arenaer der de kan dele kompetansen sin, og lokalsamfunnet trenger tilgang til denne kompetansen. Tilskuddets økonomiske betydning Heimdal Kunstforening har de siste regnskapsperiodene mottatt tilskudd gjennom Studieforbundet Livslang Læring på henholdsvis 44 909 kroner og 47 001 kroner. Dette er betydelige inntekter for Kunstskolen og bidrar til finansieringen av vår ordinære kursvirksomhet. Dersom tilskuddet til vår kunstskole skulle bli redusert i samme forhold som det foreslåtte nasjonale kuttet, kan det innebære et årlig inntektsbortfall på om lag 22 000–23 000 kroner. Dette er et beregnet eksempel, men illustrerer hvor sårbar økonomien kan være for en liten, frivillig organisasjon. For å kompensere for et slikt tap må vi enten øke inntektene fra kursavgifter, redusere kostnadene eller begrense aktivitetstilbudet. Ingen av disse alternativene er uproblematiske. Høyere kursavgifter kan føre til at personer med svak økonomi ikke lenger har råd til å delta. Reduserte kostnader kan bety færre kurs, færre undervisningstimer eller færre oppdrag for kurslærerne. Vi ønsker ikke at økonomiske begrensninger skal bli en større barriere for deltakelse i kunstnerisk opplæring. Når mange små kutt får store konsekvenser Vi ønsker også å løfte fram en bekymring som strekker seg utover den enkelte tilskuddsordning. Små, frivillige organisasjoner er ofte avhengige av flere ulike finansieringskilder for å kunne opprettholde sin virksomhet. Når tilskudd reduseres eller faller bort, kan summen av endringene bli svært belastende. Heimdal Kunstforening har selv erfart hvor krevende det er når økonomiske rammevilkår endres og støtteinntekter faller bort. Etter vårt syn er det viktig at offentlige myndigheter vurderer den samlede virkningen av økonomiske innstramminger, og ikke bare ser hver tilskuddsordning isolert. Vi er særlig bekymret for konsekvensene for mennesker som allerede har begrensede muligheter til å delta i organiserte fritids- og kulturaktiviteter. Når økonomiske rammer strammes inn, risikerer vi at de som har minst økonomisk handlingsrom, også blir de som mister flest muligheter. For noen kan et kurs være en av få faste sosiale møteplasser. For andre er det en mulighet til å utvikle ferdigheter, oppleve mestring eller finne tilhørighet i et fellesskap. Vi mener derfor at tilgjengelige lokale lærings- og kulturarenaer også må sees i sammenheng med forebygging av utenforskap og arbeidet for et inkluderende samfunn. Vår bekymring er at dersom slike tilbud gradvis svekkes, vil det over tid bli vanskeligere å bygge dem opp igjen. Frivillighetens betydning og verdien av offentlig støtte Heimdal Kunstforening drives med betydelig frivillig innsats. Styremedlemmer, medlemmer og andre frivillige bidrar med tid, kompetanse og engasjement for å skape aktivitet og holde tilbudene i gang. Offentlige tilskudd gjør det mulig å omsette denne innsatsen til konkret læring, kunstformidling og fellesskap. Tilskuddene virker sammen med deltakernes egenbetaling og frivillig arbeid. På denne måten kan relativt begrensede offentlige midler bidra til omfattende lokal aktivitet. Vi mener det er viktig å anerkjenne denne verdien. Frivillige organisasjoner kan ikke alene kompensere for stadig strammere økonomiske rammer. Selv med stor dugnadsinnsats er vi avhengige av et økonomisk fundament som gjør det mulig å drive forsvarlig og langsiktig. Forutsigbarhet er særlig viktig når vi skal planlegge kurs, inngå avtaler med kurslærere og utvikle nye aktiviteter. Vår oppfordring til Stortinget Heimdal Kunstforening ber Stortinget om å: Reversere det foreslåtte kuttet i kapittel 254, post 70, og opprettholde bevilgningen til studieforbundene på 2026-nivå. Sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for frivillige og ideelle opplæringsaktører. Gjennomføre den varslede gjennomgangen av tilskuddsordningen før det foretas omfattende reduksjoner. Vurdere hvordan endringer i tilskuddsordningene samlet påvirker små, frivillige organisasjoner og muligheten til å tilby tilgjengelig opplæring i lokalsamfunnene. For Heimdal Kunstforening handler dette om langt mer enn økonomi. Det handler om muligheten til å videreføre en kunstskole, gi profesjonelle kunstnere undervisningsoppdrag, utvikle nye tilbud til barn og unge og skape meningsfulle møteplasser for mennesker i ulike livssituasjoner. Vi ønsker å være en kunstforening som åpner dører, ikke en som må stenge dem på grunn av manglende økonomiske ressurser. Vår oppfordring er derfor at Stortinget også ser menneskene bak budsjettpostene. For det som i et statsbudsjett kan fremstå som en begrenset innsparing, kan i et lokalsamfunn bety forskjellen mellom et tilbud som kan videreføres, og et tilbud som må avvikles. Med vennlig hilsen Line Cecilie Tirslaug Styreleder Heimdal Kunstforening Kunstskolen på Heimdal www.heimdalkunstforening.no
Senter for global bærekraft, UiO/Norges Vel · 22. oktober 2026JORDSKIFTET – Et omstillingsprosjekt for økosystemer, mat og helse
Vedlagt følger et innspill om Jordskiftet, som også er sendt næringskomiteen. Bestillingen ligger under Landbruks- og matdepartementet, men prosjektet trenger forskning på tvers av fag for å lykkes. Jordhelse henger sammen med matkvalitet, vannmiljø, naturmangfold og folkehelse, og kunnskapen ligger spredt i mange fagmiljøer. Forskningsrådet har utlysninger om plante- og jordhelse og om robuste matsystemer på planen for 2027. Vi ber komiteen støtte at Forskningsrådet prioriterer tverrfaglig arbeid med jordhelse innen et One Health-perspektiv. JORDSKIFTET – Et omstillingsprosjekt for økosystemer, mat og helse Notat til Stortingets næringskomité · 12. oktober 2026 · Karen V. Lykke Vi ber Stortinget bevilge 4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2027 til første steg av JORDSKIFTET: en nasjonal kartlegging og koordinering av miljøene som arbeider med jordhelse i landbruk, forvaltning, næringsliv, helse og forskning. Jordhelse avgjør mer enn avlingene. Den påvirker vannkvalitet i vassdrag og fjorder, karbonlagring, insekt- og fugleliv, matkvalitet og folkehelse. Norge har mange gode enkeltprosjekter, men ingen som samler dem og får dem til å trekke i samme retning. JORDSKIFTET skal gjøre det, drevet fra Universitetet i Oslo i samarbeid med Norges Vel og et nettverk av bønder i Akershus, Østfold og Buskerud, som allerede deltar i Living Lab-prosjektet Regenerativ Region. JORDSKIFTET er et koordinerings- og omstillingsprosjekt, ikke et forskningsprosjekt. Erfaring med aksjonsforskning og tverrfaglig samarbeid gir partnerne gode forutsetninger for å samle aktørene og omsette kunnskap til praksis. Problemet: én jord, mange regnskap Jordhelse er et sammensatt samfunnsproblem som ingen sektor kan løse alene: • Vann og fjord. Jordbruk er den største kilden til nitrogen i Oslofjorden, og nitrattilførslene må trolig ned 30–40 prosent (KLD, april 2026). Det samme gjelder vassdrag i hele landet. • Fugler. 45 prosent av fuglene i kulturlandskapet er borte siden årtusenskiftet. Sprøytemidler og kunstgjødsel er blant flere årsaker (BirdLife Norge, 2023, på data fra Miljødirektoratet). • Insekter. Norsk overvåking startet i 2020. Biomassen falt i 2020–2023, men tidsserien er for kort til å fastslå trender (NINA, 2025). Kunnskapshullet er i seg selv et argument for samordning. • Helse, klima og beredskap. Usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom (Helsedirektoratet, 2025), og forskning peker på en sammenheng mellom jordhelse og matkvalitet. Levende jord lagrer karbon og demper flom og tørke. One Health-rammeverket til WHO, FAO, UNEP og WOAH slår fast at helsen til mennesker, dyr og økosystemer må forvaltes samlet. Jorda er fundamentet. Hvorfor dagens innretning ikke strekker til Menneskers helse, dyrs helse og miljøets helse er uløselig knyttet sammen, og må forstås og forvaltes i sammenheng i et One-Health perspektiv. Det er ikke mangel på innsats, men den er spredt på mange små prosjekter og finansieringskilder, og ingen har oversikt over hva som virker. Jordhelse behandles dessuten som et landbruksfaglig spørsmål, mens gevinstene og kostnadene også havner i miljø-, helse-, kommune- og beredskapssektoren. Når ingen sektor eier helheten, blir den ikke finansiert. Blant miljøene som allerede viser vei, er Stavanger, Sandnes og Klepp kommune, Stavanger Havn, Referansegårdsprosjektet på Østlandet, NLRs Målrettet beiting og Karbon Agro, Regenerativt Norge, Norges Vel, samt ulike bondenettverk og naturbruksskoler spredt over hele landet. Men ingen koordinerer alle de små satsingene. Norge har gjort dette før. Under energikrisen og den globale matkrisen på 1970-tallet samlet ernæringsmeldingen, St.meld. nr. 32 (1975–76) fra landbruksminister Thorstein Treholt, helse, selvforsyning, distrikt og beredskap i én politikk, trolig som første land i verden (Tidsskrift for Ernæring, 2025). Løsningen: JORDSKIFTET JORDSKIFTET bygger en koordinerende plattform på tvers av sektorer, med One Health som ramme. Steg 1 gir Stortinget og regjeringen oversikt over hvem som gjør hva, hva som virker og hvor midlene gir mest effekt. Steg1 Kartlegging. Varighet: 1 år. Finansiering: 4 mill. kr (søkes nå) Innhold: Kartlegge aktører, prosjekter og kunnskapshull i hele landet; utvikle piloter i utvalgte fylker; etablere styringsgruppe Steg 2 Piloter: Varighet: 2 år. Finansiering: Fylker, EU, stiftelser Innhold: Living Lab-piloter; måleverktøy; normer for anskaffelser Steg 3 Nasjonal satsing. Varighet 8–10 år. Finansiering avklares i steg 2 Innhold: Regionale ressursgrupper; nasjonalt kompetansesenter Vårt forslag til Stortinget 1. Bevilge 4 mill. kroner i 2027 til steg 1 av JORDSKIFTET under Landbruks- og matdepartementet. Kapittel og post avklares mot Prop. 1 S (2026–2027). 2. Be regjeringen sikre at jordhelse følges opp på tvers av departementene – Landbruks- og mat, Klima og miljø, Helse og omsorg og Kommunal og distrikt – med One Health som felles ramme. Beløpet er lite i statsbudsjettet, men kan utløse fylkeskommunale, private og europeiske midler som krever nasjonal egenfinansiering og en koordinerende aktør. Hvorfor nå? EUs første jordhelselov, direktiv (EU) 2025/2360, trådte i kraft i desember 2025, med Mission Soil som verktøy for gjennomføringen (Mission Soil, 2025); en nasjonal koordinator gjør det lettere å hente europeiske midler hjem. Samtidig har regjeringen varslet nye jordbrukstiltak for Oslofjorden, og Landbruksdirektoratets Nasjonalt program for jordhelse (2020) ligger klart til oppfølging. Kontakt: Professor Karen V. Lykke, Senter for global bærekraft (GLOBE), Universitetet i Oslo · e-post og telefon fylles inn Kildene er lenket i teksten. Fullstendig kildeliste kan ettersendes.
Fornybar Norge · 22. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S), videreføring av tilskuddet til Jenter og teknologi
Hovedbudskap Fornybar Norge ber komiteen støtte videreføring av tilskuddet til Jenter og teknologi i 2027. Prosjektet mottok 3,1 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026, men tilskuddet under kap. 351 post 70 er ikke foreslått videreført. Bevilgningen ligger under Familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Tiltaket er likevel et rekrutteringstiltak som er avgjørende for å nå målene Utdannings- og forskningskomiteen arbeider for innen realfag, teknologi og kompetanse. Vi har sendt tilsvarende innspill til Familie- og kulturkomiteen Kompetansebehovet krever at hele talentbasen tas i bruk Regjeringen legger i 2027 for første gang fram et kompetansebudsjett, som peker på at Norge får størst behov for arbeidskraft med utdanning innen helsefag, realfag og teknologi. Dette er også kjernen i omstillingen i energi- og fornybarnæringen, hvor elektrifisering, nettutbygging og digitalisering krever mange flere med teknologisk kompetanse. Regjeringen foreslår samtidig satsinger på realfag og teknologi, og viderefører arbeidet med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. Den foreslår blant annet 120 millioner kroner til de treårige ingeniørutdanningene, som skal brukes til alternative opptaksveier og til å øke kvalitet og relevans, slik at flere fullfører. Fornybar Norge støtter disse prioriteringene. Studieplasser og tiltak i utdanningene gir imidlertid bare effekt hvis nok ungdom velger dem. Kvinner er fortsatt underrepresentert i mange teknologiutdanninger og -yrker. Økt kjønnsbalanse er derfor ikke bare et likestillingsspørsmål, men en forutsetning for at kompetansebudsjettets mål kan nås. Jenter og teknologi er et målrettet og dokumentert tiltak Jenter og teknologi har siden 2016 vært et nasjonalt tiltak som synliggjør utdannings- og karrieremuligheter innen teknologi og realfag for jenter og unge kvinner. Gjennom rollemodeller, skolebesøk og andre aktiviteter når tiltaket elever på det tidspunktet utdanningsvalgene formes. Evalueringen fra Vestlandsforsking, utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, viser at tiltaket når målgruppen og har betydning for utdanningsvalg. Samsvar med regjeringens egne mål Regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 peker på behovet for bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning og arbeidsliv. Under delmålet om mer kjønnsbalanse i høyere utdanning er videreføring av Jenter og teknologi et av tiltakene. Det er vanskelig å se hvordan ambisjonene i den kommende realfagsstrategien skal nås hvis et av de få nasjonale tiltakene med dokumentert effekt på rekruttering avvikles. Å satse på studieplasser og utdanningskvalitet uten å sikre rekrutteringen til dem gir en svakere samlet effekt. Konsekvenser av bortfall Uten statstilskudd vil aktivitetene i Jenter og teknologi i praksis opphøre fra 2027. Det svekker rekrutteringen av jenter til teknologi- og realfagsutdanninger i en periode hvor behovet for slik kompetanse er stort. Anmodning til komiteen Fornybar Norge ber Utdannings- og forskningskomiteen om å: 1. Støtte videreføring av bevilgningen til Jenter og teknologi på minst dagens nivå i 2027. 2. Se tiltaket i sammenheng med kompetansebudsjettet og den kommende realfagsstrategien, og vurdere om det bør forankres også innenfor komiteens egne budsjettområder dersom det ikke videreføres under kap. 351.
Epilepsiforbundet · 22. oktober 2026Epilepsiforbundets innspill til statsbudsjettet 2027 - Kap. 222 og post 01 Prop. 1 S (2026–2027)
Epilepsiforbundet takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet og vil understreke betydningen av at Solberg skole videreføres som en sterk og integrert del av det helhetlige tilbudet ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Vi er bekymret for at det ikke vil bli satt av tilstrekkelig med egnede lokaler ved Nye Rikshospitalet til å videreføre Solberg skoles spesialpedagogiske tilbud. Ettersom arealplanleggingen på Gaustad allerede er i gang, er det viktig at skolens behov blir ivaretatt i denne prosessen. Vi ber derfor komiteen om å prioritere følgende: Legge til rette for at Solberg skole videreføres som en integrert del av tilbudet ved SSE, slik at barn og unge fortsatt får tilgang til observasjon, utredning, opplæring og spesialpedagogisk kompetanse som en del av det helhetlige tilbudet. SSE flyttes til Gaustad – usikkerhet om Solberg skole Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) skal flyttes fra dagens lokaler i Sandvika-området til Nye Rikshospitalet på Gaustad når det nye sykehuset står ferdig. I forbindelse med denne flyttingen er det fortsatt uavklart hvordan det spesialpedagogiske tilbudet som i dag ivaretas av Solberg skole, skal videreføres. Solberg skole er ikke et ordinært sykehusskoletilbud som enkelt kan flyttes eller erstattes. Skolen er bygget opp over mange år som en integrert del av SSE og har både særskilt kompetanse og spesialtilpassede lokaler for undervisning, observasjon og pedagogisk kartlegging av barn og unge med epilepsi. Det er derfor avgjørende at flyttingen av SSE ikke fører til at det spesialpedagogiske tilbudet svekkes eller blir redusert til ordinær undervisning under sykehusoppholdet. For barn med epilepsi er selve observasjonen av barnet i en læringssituasjon en viktig del av den tverrfaglige utredningen. Dette krever både egnede arealer og et pedagogisk fagmiljø med spesialisert kompetanse. Epilepsiforbundet mener derfor at det må komme på plass en tydelig faglig, organisatorisk og økonomisk løsning for Solberg skole før SSE flyttes til Gaustad. Det må sikres at barn og unge som utredes og behandles ved SSE, også i fremtiden får tilgang til undervisning, pedagogisk observasjon og spesialpedagogisk kompetanse som en integrert del av det tverrfaglige behandlingstilbudet. Et nasjonalt kompetansemiljø for epilepsi og læring Solberg skole er en sykehusskole tilknyttet SSE og fungerer samtidig som et nasjonalt kompetansemiljø for epilepsi og læring. Hvert år får rundt 650–700 barn og unge undervisning, kartlegging og spesialpedagogisk vurdering ved skolen. Skolens rolle er langt mer omfattende enn å sikre undervisning under innleggelse. Barna som kommer til SSE, er inne til ulike former for utredning og behandling, og skoleobservasjon er en viktig del av helheten. Gjennom undervisning og observasjon kan fagpersonene få kunnskap om hvordan epilepsien påvirker barnet i reelle læringssituasjoner. Dette kan gi informasjon om blant annet konsentrasjon, læring, kognitiv fungering, atferd og sosialt samspill som ikke nødvendigvis kommer frem gjennom medisinske undersøkelser alene. Solberg skole har seks klasserom, fem grupperom, gymsal, skolekjøkken, sløydsal, tekstilrom og sanserom. De spesialtilpassede lokalene gjør det mulig å observere barna i ulike aktiviteter og læringssituasjoner. Dette er en viktig forutsetning for å kunne gjøre gode og helhetlige pedagogiske vurderinger. Kunnskapen følger barnet hjem En viktig del av Solberg skoles arbeid er å sikre at kunnskapen som opparbeides under oppholdet ved SSE, ikke blir igjen på sykehuset. Skolen deltar i samarbeidsmøter med hjemmeskoler og kommuner, veileder lokalt personell og utarbeider spesialpedagogiske rapporter. På denne måten bidrar skolen til bedre tilrettelegging også etter utskrivelse. Dette gir en langsiktig effekt av oppholdet ved SSE og kan bidra til at barnet får riktig oppfølging over tid. For et barn med epilepsi kan tidlig og riktig tilrettelegging være avgjørende for å unngå unødvendig skolefravær, faglige nederlag og sosialt utenforskap. Et kompetansemiljø det er viktig å ta vare på Solberg skole har gjennom mange år bygget opp en særskilt kompetanse på sammenhengen mellom epilepsi og læring. Skolen deltar blant annet i internasjonale nettverk som EduEpi og Erasmus+ og har etablert seg som en anerkjent ressurs på fagområdet. Denne kompetansen er verdifull ikke bare for barna som får behandling ved SSE, men også for foreldre, kommuner, skoler og andre fagmiljøer. Det tar lang tid å bygge opp et slikt kompetansemiljø. Det vil være svært uheldig dersom kompetansen svekkes eller fragmenteres. Avslutning Epilepsiforbundet ber utdannings- og forskningskomiteen om å vektlegge betydningen av Solberg skole i arbeidet med statsbudsjettet og i den videre planleggingen av Nye Rikshospitalet. En langsiktig løsning som ivaretar skolens kompetanse og funksjoner og sikrer egnede lokaler, vil bidra til at barn og unge med epilepsi også i fremtiden får et helhetlig tilbud der opplæring og spesialpedagogisk kompetanse inngår som en del av utredningen og behandlingen ved SSE.
Norsk Kiropraktorforening · 22. oktober 2026Innspill fra Norsk Kiropraktorforening til Utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjettet 2027
Etablering av norsk kiropraktorutdanning og styrking av forskningsgrunnlaget innen muskel- og skjeletthelse Relevante budsjettkapitler og poster: Kap. 260 post 50 (statlige universiteter og høyskoler), kap. 285 (Norges forskningsråd) og øvrige forsknings- og utdanningsbevilgninger som kan benyttes til planlegging og oppbygging av nye helseutdanninger. Norsk Kiropraktorforening (NKF) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. NKFs hovedbudskap til komiteen er at Stortingets vedtak om etablering av kiropraktorutdanning i Norge nå må følges opp med konkrete tiltak. Kiropraktorer er i dag den eneste autoriserte helseprofesjonen i Norge som ikke har en nasjonal grunnutdanning. Norske studenter må fortsatt reise til utlandet for å ta utdanningen før de kan returnere til Norge og arbeide i helsetjenesten. Dette er en særstilling som ikke er forenlig med ambisjonene om nasjonal kompetansebygging, forskningsutvikling og langsiktig rekruttering til helse- og omsorgstjenesten. Samtidig mener NKF at etableringen av en norsk utdanning må ses i sammenheng med behovet for et solid forskningsgrunnlag innen muskel- og skjeletthelse. Skal Norge bygge sterke akademiske miljøer på området, må forskere, studenter og myndigheter ha tilgang til pålitelige aktivitets- og helsedata. Stortingets vedtak må følges opp Den 13. desember 2004 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 153: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge». Vedtaket har senere blitt fulgt opp gjennom komitémerknader og politiske føringer, uten at utdanningen er blitt etablert. Mer enn tjue år senere står situasjonen i hovedsak uendret. Profesjonen mangler fortsatt en nasjonal utdanning, til tross for at Stortinget har uttrykt et klart ønske om at den skal realiseres. Dette er ikke først og fremst et profesjonspolitisk spørsmål. Det er et spørsmål om norsk utdanningspolitikk. Når alle andre autoriserte helseprofesjoner har nasjonale utdanningstilbud, fremstår det som ulogisk at nettopp kiropraktorer fortsatt må utdannes utenfor landets grenser. Forutsetningene er nå på plass Da spørsmålet om norsk kiropraktorutdanning tidligere ble behandlet, ble det pekt på behovet for å bygge opp forskningskompetanse og akademiske fagmiljøer før en utdanning kunne etableres. Denne forutsetningen er i dag oppfylt. Norske kiropraktorer har gjennom de siste to tiårene bygget opp betydelig forskningskompetanse. Femten norske kiropraktorer har avlagt doktorgrad, og flere er under forskerutdanning. Sammen med forskningsstiftelsen ELiB og ulike universitets- og høyskolemiljøer er det utviklet forskningsaktivitet innen epidemiologi, klinisk forskning, registerforskning og helsetjenesteforskning. Dette representerer et faglig fundament som ikke eksisterte da Stortinget fattet sitt opprinnelige vedtak. Det finnes også allerede erfaringer med utdanning av norske studenter gjennom samarbeidet mellom Høyskolen Kristiania og Syddansk Universitet. Ordningen viser at det finnes både studentrekruttering, faglige nettverk og undervisningskompetanse som kan danne grunnlag for en fullverdig norsk utdanning. Samtidig illustrerer den begrensningene ved dagens modell, hvor sentrale deler av studiet fortsatt må gjennomføres utenfor Norge. NKF mener derfor at tiden er moden for å gå fra prinsippdiskusjoner til konkret planlegging. En investering i høyere utdanning og forskning Etablering av en norsk kiropraktorutdanning handler om langt mer enn å utdanne nye klinikere. Muskel- og skjelettlidelser er blant de største helseutfordringene i Norge og står for en betydelig del av sykdomsbyrden, sykefraværet og belastningen på helse- og velferdstjenestene. Til tross for dette er forskningsmiljøene på området fortsatt relativt fragmenterte. En nasjonal utdanning vil bidra til å samle og styrke kompetansen innen muskelskjeletthelse og skape et mer robust akademisk miljø for forskning og innovasjon. En universitetsforankret utdanning vil kunne: styrke rekrutteringen til forskerutdanning og vitenskapelige stillinger bidra til økt forskningsaktivitet innen muskel- og skjeletthelse styrke samarbeidet mellom universiteter, helseforetak og kommuner knytte utdanning, forskning og klinisk praksis tettere sammen sikre at kompetanseutviklingen skjer på norske premisser og i tråd med norske helsepolitiske behov Etableringen bør ses i sammenheng med bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren under kap. 260 samt eksisterende forskningsvirkemidler under kap. 285. NKF ber ikke om etablering av nye særordninger, men om at regjeringen gis i oppdrag å legge fram en konkret modell for hvordan en norsk utdanning kan etableres innenfor de ordinære rammene for høyere utdanning og forskning. Et pålitelig forskningsgrunnlag for MSK-helse Et sterkt akademisk miljø er avhengig av tilgang til gode data. KUHR-data fra kiropraktortjenesten har over mange år vært en viktig kilde til forskning, registeranalyser og kunnskapsutvikling. Statsbudsjettet for 2027 viser imidlertid at departementet selv stiller spørsmål ved hvor godt aktivitetsdataene for kiropraktortjenesten gjenspeiler den faktiske aktiviteten etter at refusjonstaksten ble redusert til fire kroner. De registrerte tallene viser en betydelig nedgang i antall pasienter, samtidig som departementet presiserer at datagrunnlaget er mer usikkert enn tidligere. For forskningsmiljøene er dette en utfordring. Når registreringsgraden varierer, blir det vanskeligere å analysere utviklingstrekk over tid, evaluere offentlige tiltak og produsere kunnskap som kan brukes av utdanningsinstitusjoner, forskere og myndigheter. NKF mener derfor at komiteen bør understreke betydningen av at forsknings- og utdanningsmiljøene har tilgang til komplette og pålitelige helsedata. Dette er en nødvendig forutsetning for videre kunnskapsutvikling innen muskel- og skjeletthelse og for etableringen av sterke akademiske fagmiljøer på området. NKFs anbefalinger NKF ber Utdannings- og forskningskomiteen: følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 153 fra 2004 om etablering av kiropraktorutdanning i Norge be regjeringen legge fram en konkret plan for etablering av en offentlig finansiert femårig kiropraktorutdanning ved en norsk universitetsinstitusjon sikre at arbeidet forankres i universitets- og høyskolesektoren og sees i sammenheng med relevante bevilgninger under kap. 260 legge til rette for videre oppbygging av forskningsmiljøer innen muskel- og skjeletthelse gjennom relevante forskningsvirkemidler under kap. 285 sikre at forskningsmiljøene har tilgang til robuste og pålitelige aktivitetsdata som grunnlag for forskning, utdanning og kunnskapsutvikling Forslag til anmodningsvedtak «Komiteen ber regjeringen legge fram en konkret plan for etablering av en offentlig finansiert femårig kiropraktorutdanning ved en norsk universitetsinstitusjon. Planen skal omfatte institusjonell forankring, finansiering, forskningsmiljø, praksisstruktur og videre fremdrift.» Avslutning Mer enn tjue år etter Stortingets vedtak er det på tide å realisere en norsk kiropraktorutdanning. De faglige, akademiske og forskningsmessige forutsetningene er i dag langt bedre enn da vedtaket ble fattet. En nasjonal utdanning vil styrke norsk forskning, bidra til langsiktig kompetansebygging innen muskel- og skjeletthelse og sikre at Norge ikke lenger er avhengig av å utdanne en autorisert helseprofesjon i utlandet. Samtidig vil den legge grunnlaget for sterkere forskningsmiljøer og bedre kunnskapsutvikling på et område som har stor betydning for både helse, arbeidsdeltakelse og samfunnsøkonomi.
Den norske Forfatterforening · 22. oktober 2026Høringsnotat fra Den norske Forfatterforening
Innspill til Statsbudsjettet 2027 fra Den norske Forfatterforening Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer. Foreningen ble etablert i 1893, og har i overkant av 880 medlemmer. Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 62 Alle elever, uansett bakgrunn, skal ha samme mulighet til å utvikle gode lese- og språkferdigheter. Opplæringsforskriften slår fast at skolebiblioteket skal bidra til nettopp dette. Forskriften sier også at skolebiblioteket skal utjevne sosiale forskjeller, være tilrettelagt for skolens behov og brukes aktivt i opplæringen. DnF mener det er behov for en systematisk innsats som sikrer at alle skoler kan oppfylle kravene i forskriften. Dette krever en nasjonal skolebibliotekstandard med øremerkede ressurser og tilstrekkelig bemanning. Erfaring viser at uten øremerkede midler blir skolebiblioteket ofte en salderingspost. Regjeringen må løse den akutte mangelen på skolebøker uten at det går på bekostning av dagens øremerkede tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til bemanning, kompetanseutvikling og bøker i skolebibliotek. Elevene trenger både lærebøker og bemannede skolebibliotek, og tilskuddene må opprettholdes som separate ordninger. DnF foreslår følgende merknader: Komiteen ber Regjeringen sikre nødvendige ressurser til å utarbeide forslag til en nasjonal minstestandard for skolebibliotek, inkludert en plan for bemanning, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av 2027. Den nasjonale standarden skal utarbeides i samråd med relevante fagmiljøer og aktører, herunder skolebibliotekarutdanningen ved UiA, og blant annet omfatte bemanningsgrad, bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse, bemannet åpningstid, samlingsstørrelse og lokaler, samt hvordan bruk av skolebiblioteket skal integreres i skolens øvrige pedagogiske planer og arbeid. Arbeidet bør samkjøres med Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sitt pågående arbeid med en kunnskapsoppsummering om skolebibliotek, slik at dette kunnskapsgrunnlaget inngår i utviklingen av standarden. Forslaget til standard må inkludere en plan for finansiering. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) · 22. oktober 2026Ettersendt innspill fra Universitets- og høgskolerådet
Universitets- og høgskolerådet takker for muligheten til å delta i den muntlige høringen 20. oktober og for gode spørsmål fra komiteen. Vi benytter anledningen til å sende inn et mer utfyllende svar på spørsmålene om kompetansebudsjettet og politisk styring av studietilbudet, som ble stilt av representantene Hege Bae Nyholt (Rødt) og Guri Melby (Venstre). UH-sektoren står samlet om å understreke at det er universitetene og høyskolene selv som må ha ansvaret for dimensjoneringen av studietilbudet. Institusjonene har en bred kontaktflate i sine regioner og ut mot sitt lokale arbeidsliv. De vurderer jevnlig sin studieportefølje i dialog med arbeidsliv og med egne fagmiljøer, og med henblikk på nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling. Økningen til sektoren i forslag til statsbudsjett 2027 er i stor grad øremerket. Samtidig har alle institusjonene fått et rammekutt for å finansiere andre satsinger. Sektoren har fått slike kutt i rammen over flere år, og dette har over tid redusert institusjonenes handlingsrom betraktelig. Samtidig sier Kompetansebudsjettet at prioriteringene må skje innenfor de tildelte rammene. Innen både høyere utdanning og forskning må det tenkes langsiktig. Det inkluderer å ta vare på små og sårbare fagmiljøer. Det er viktig for Norges kunnskapsberedskap for å møte kriser og behov som kan oppstå i fremtiden. For eksempel var det ikke opplagt før Russlands fullskalainvasjon at det var nødvendig å forstå ukrainsk kultur og språk. Å legge ned et fagmiljø går raskt, men det tar lang tid å bygge opp igjen. UHR ser frem til å bidra til at kompetansebudsjettet blir et godt kunnskapsgrunnlag for diskusjonen om høyere utdanning, men vi vil advare mot kortsiktig styring og oppfordre politikerne til å tenke langsiktig.
Energigass Norge · 21. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Styrk forskningssamarbeidet som grunnlag for grønn industri
Energigass Norge ber utdannings- og forskningskomiteen understreke betydningen av langsiktig, anvendt forskning og tett samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringslivet. Slik kunnskap er avgjørende for å utvikle nye energiløsninger, redusere utslipp og bygge konkurransedyktig norsk industri. Forskning må føre til teknologi som tas i bruk Omstillingen krever mer enn gode forskningsresultater. Bedriftene trenger tilgang til forskningskompetanse, pilotering og utprøving før de kan investere i nye produksjonsanlegg og løsninger. Samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter reduserer teknologisk risiko og gjør det mulig å omsette kunnskap til verdiskaping og arbeidsplasser. Biogass viser hvorfor denne koblingen er viktig. Matavfall fra husholdninger, restauranter og næringsmiddelindustrien, sammen med husdyrgjødsel fra landbruket, må uansett håndteres. Ved å bruke disse ressursene til biogassproduksjon kan vi samtidig produsere fornybar energi og biogjødsel. Med forskning og teknologiutvikling kan ressursene utnyttes bedre til produksjon av biogass og biogjødsel. Det åpner for nye løsninger innen prosess- og renseteknologi, effektiv produksjon og bruk i industri og transport, og gir muligheter for norsk leverandørindustri. Grønn plattform er et eksempel på hvordan forskning, testing og næringsutvikling kan kobles. Regjeringens forslag om ingen ny utlysning i 2027 reiser derfor en viktig utfordring for forskningsbasert omstilling. Selve bevilgningskravet til ordningen, herunder Forskningsrådets næringsrettede bevilgninger, hører under næringskomiteens budsjettbehandling. Energigass Norge har fremmet dette kravet der. Vi ber utdannings- og forskningskomiteen støtte prinsippet om sterke forbindelser mellom forskning, utprøving og industriell anvendelse innenfor sitt ansvarsområde. Forslag til komitémerknad: «Komiteen understreker betydningen av langsiktig, anvendt forskning og samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv for grønn omstilling, sirkulær ressursutnyttelse og industriell verdiskaping. Regjeringen bes legge til rette for at forskningskompetanse og forskningsinfrastruktur kan bidra til utvikling, testing og bruk av ny teknologi i norske bedrifter.»
NHO Elektro · 21. oktober 2026Innspill fra NHO Elektro til utdannings- og forskningskomiteen – Prop. 1 S (2026–2027)
Innledning NHO Elektro organiserer elektroentreprenører som bygger, drifter og vedlikeholder elektriske anlegg, automasjon, ekom og energiløsninger i hele landet. Elektrifisering, energieffektivisering og digitalisering av bygg og industri gjør elektrofagarbeideren til en nøkkelressurs i det grønne skiftet. NHO Kompetansebarometer viser at behovet for fagutdannede er størst i tekniske fag og håndverksfag (regjeringen.no). NHO Elektro støtter hovedlinjene i innspillene fra NHO-fellesskapet og ber komiteen særlig sikre: mer praktisk læring i grunnskolen moderne utstyr og teknologi i yrkesfagene et styrket lærlingtilskudd mindre kjønnsdelte utdanningsvalg 1. Mer praktisk læring i grunnskolen Kap. 226, post 63 – Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn Interessen for elektrofagene vekkes lenge før eleven søker videregående. Elever som får koble kretser, programmere og bygge noe med hendene, oppdager talenter som teoretisk undervisning ikke fanger opp. Regjeringen foreslår å styrke tilskuddet fra 191 til 208 mill. kroner (regjeringen.no). NHO Elektro støtter satsingen, men mange skoler mangler fortsatt verksteder og utstyr. Teknologi og elektrisitet bør ha en tydelig plass i den praktiske læringen. NHO Elektro ber komiteen om: at tilskuddet økes utover 208 mill. kroner, og at det legges fram en langsiktig opptrappingsplan at satsingen omfatter teknologi og elektrisitet, og følges opp med etter- og videreutdanning for lærere i praktiske fag 2. Moderne utstyr i yrkesfagene Kap. 226, post 21 – Særskilde driftsutgifter Skal elevene lære faget slik det utøves i arbeidslivet, må skolene ha utstyr som tilsvarer det bedriftene bruker. Smarte bygg, solkraft, batterier, ladeinfrastruktur, automasjon og kunstig intelligens endrer elektrofagene raskt, og utstyret er kostbart. Strategien for digital kompetanse og infrastruktur 2023–2030 har to tiltak for fag- og yrkesopplæringen, men disse er ikke fulgt opp i budsjettforslaget. NHO Elektro ber komiteen om: at 15 mill. kroner av de 115 mill. kronene til digital kompetanse og infrastruktur øremerkes tiltakene for fag- og yrkesopplæringen, med elektrofagene som et prioritert område 3. Lærlingtilskudd i en lærlingintensiv bransje Lærlingtilskudd gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene Elektro og datateknologi har 9 762 løpende lærekontrakter, og elektrikerfaget alene har 5 685 lærlinger (2025). Hele 84 prosent av søkerne fikk lærekontrakt i 2025, mot 79,5 prosent for alle utdanningsprogram (Udir). Bedriftene tar et stort ansvar. Mange av lærlingene i elektrofagene har 2,5 års læretid, med tett oppfølging og strenge krav til sikkert arbeid. Opplæring i bedrift er også god bruk av fellesskapets midler. Basistilskuddet til lærebedriften er 183 093 kroner. Det er beregnet for ett års opplæring, mens det andre året i bedrift regnes som verdiskaping og ikke utløser tilskudd. Beløpet fordeles likevel jevnt over begge årene i bedrift (2+2-modellen), med 7 629 kroner i måneden. Til sammenligning koster ett år i skole på Elektro og datateknologi fylkeskommunen om lag 203 500 kroner per elev, avskrivninger ikke medregnet. Ett år i skole koster altså mer enn hele tilskuddet for læretiden i bedrift. Et viktig prinsipp som bør legges til grunn, er at kostnaden for opplæring i skole og bedrift er det samme. Samtidig har tilskuddet sakket akterut. Fra 2022 til 2026 økte driftskostnaden per elev på Elektro og datateknologi med 27 prosent, mens basistilskuddet økte med bare 9 prosent. I 2026 ble satsen ikke prisjustert, men videreført på samme nominelle nivå som i 2025. Samtidig er lærlinglønnen knyttet til fagarbeiderlønnen og øker i takt med lønnsoppgjørene. For 2027 foreslår regjeringen bare å prisjustere satsene (Prop. 1 S (2026–2027)), og etterslepet fra tidligere år blir dermed ikke tatt igjen. NHO Elektro ber komiteen om: at lærlingtilskuddet økes utover prisjusteringen i 2027, slik at etterslepet fra tidligere år tas igjen og tilskuddet holder tritt med lønnsutviklingen 4. Mindre kjønnsdelte utdanningsvalg Mange yrker i elektrobransjen er svært kjønnsdelte. Jenteandelen blant søkerne til Elektro og datateknologi har økt fra 5,2 prosent i 2012 til 8,3 prosent i 2026, men er fortsatt blant de laveste av yrkesfagene. Til sammenligning er jenteandelen 16 prosent i Teknologi og industri og 87 prosent i Helse og oppvekst (Udir). Jentene som velger elektro og datateknologi, lykkes og hele 92,6 prosent fikk lærekontrakt i 2025, mot 83,3 prosent av guttene. En bransje som rekrutterer fra hele befolkningen, står sterkere både i møte med kompetansebehovet og som en del av et likestilt samfunn. Kilde for elev-, søker- og lærlingtall: Utdanningsdirektoratets åpne statistikk, uttrekk oktober 2026. NHO Elektro ber komiteen om: at tilskuddet til Jenter og teknologi videreføres, og at innsatsen for mindre kjønnsdelte valg styrkes, både i rekruttering og for å beholde dem som velger utradisjonelt gjennom hele skoleløpet. Avslutning Elektrifiseringen av Norge kan ikke gå raskere enn tilgangen på kvalifiserte elektrofagarbeidere. NHO Elektro bidrar gjerne med utdypende informasjon til komiteen. Med vennlig hilsen NHO Elektro Kilder til punkt 3: Utdanningsdirektoratet (udir.no): «Satser for tilskudd til lærebedrifter 2026», «Satser lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb» (2022 og 2026), «Beregning av satser for private videregående skoler 2026» og «Tilskuddssatser for videregående skoler» (2022). Kostnad per elev er Udirs tilskuddssats for Elektro og datateknologi, som bygger på driftsutgiftene i de fylkeskommunale skolene (KOSTRA). Prosentvis endring 2022–2026 er NHO Elektros egne beregninger basert på disse satsene.
Helsestasjon for kjønn og seksualitet · 21. oktober 2026Hvor er seksualitetsundervisningen i statsbudsjettet?
Seksualitet er en sentral del av vår helse og følger oss hele livet. Tallene for seksualisert vold og overgrep blant ungdom er ikke bare høye, men har økt de siste årene. Ungvold 2023, NOVA: 39 % av jenter og 11 % av gutter oppgir at de har vært utsatt for minst en form for seksuell vold (både mild og alvorlig) 82 % av seksuell vold var fra jevnaldrende, som regel skjer det hjemme hos noen/ i private hjem, og ofte er de rusa. Med grunnleggende kunnskap om seksualitet kan ungdom bli bedre rustet til å ta gode valg når de en dag ønsker å dele seksualiteten sin med andre. Gjensidig samtykke er avgjørende for trygge og positive opplevelser. WHO anbefaler helhetlig seksualitetsundervisning i skolen, og forskning viser at tidlig undervisning kan føre til senere seksuell debut og tryggere erfaringer. Spør først er et undervisningsopplegg for barn og ungdom i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole som har som mål å forebygge seksuelle overgrep og fremme positiv seksualitet og er tilknyttet Helsestasjon for kjønn og seksualitet. Det er utviklet av helsesykepleiere, sexolog og pedagog. Undervisningen er laget for helsesykepleiere i tråd med retningslinjene for skolehelsetjenesten, kompetansemålene i læreplanen, og i samsvar med de internasjonale retningslinjene utarbeidet av UNESCO Helsesykepleiere i hele landet er kjent med denne undervisningen og de har kompetanse til å gjennomføre den. Det er ingen ekstra kostnad for skolene da Spør først er finansiert av Helsedirektoratet. Utfordringen vi ofte ser er at helsesykepleiere kan oppleve at skoleledere ikke kjenner til ressursene eller at det ikke prioriteres lokalt. Det er derfor behov for et tettere samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. En sterkere nasjonal forankring mellom helse- og utdanningssektoren vil kunne bidra til bedre implementering og større forutsigbarhet ute i skolene. Voldtekt er et folkehelseproblem med svært alvorlige konsekvenser for den enkelte. Ungdom er tydelige på at de ønsker mer og bedre seksualitetsundervisning. · Hva gjør Norge med dette? · I hvilken grad satses det på dette? · Hvordan kan vi jobbe sammen for nettopp å forebygge? · Hvem sitt ansvar er dette? · Hvor er vi i Norge når det kommer til seksualitetsundervisning? Tenk på alt vi kan gjøre og få til hvis vi hadde hatt fokus på hva vi kan gjøre sammen. Hele laget som står rundt ungdommen, og hvorfor snakker vi ikke om dette? Vi vet at forebygging virker! Derfor etterlyses det en tydeligere satsning på seksualitetsundervisning i statsbudsjettet
Aktive Fredsreiser AS · 21. oktober 2026Utfyllende svar på spørsmål i høringen i Utdannings- og forskningskomiteen 20. oktober 2026
Aktive Fredsreiser er oppfordret til å komme med noen utdypende svar på spørsmålene i høring i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget 20. oktober 2026. Vi viser eller til vårt skriftlige hovedinnspill som er sendt tidligere. (Spørsmålene er refererer i forkortet form og besvart slik vi har forstått spørsmålene) Spørsmål fra Guri Melby (V): Er det store regionale forskjeller i hvem som reiser på holdningsskapende skoleturer? Svar: Vi arrangerer holdningsskapende skoleturer for skoler fra hele landet, men det er færre skoler i de tre nordligste fylkene som velger utenlandsturer. Skoler fra dette området velger i større grad turer i Norge med hovedbase i Oslo-området. Vår erfaring er at forskjellene blir større mellom skoler og kommuner som har entusiastiske skoleledere, lærere, foreldre og elever og skoler og kommuner som mangler denne entusiasmen og heller velger skoleturer med en mer feriepreget karakter eller ikke ønsker å reise i det hele tatt. Forsvinner det offentlige tilskuddet til de holdningsskapende turene, tror vi dette skillet vil bli enda tydeligere. Spørsmål fra Øystein Mathisen (A): a. Hvordan ivaretas gratisprinsippet i skolene ved forberedelser og gjennomføring av turene? b. Oppfattes reisene som mer aktuelle og er det flere som reiser nå enn tidligere? Svar: a. Gratisprinsippet ivaretas så godt det lar seg gjøre, men for aller fleste klasser som reiser kreves dugnadsinnsats. Normalt skaffes det så mye penger gjennom dugnader og ulike arrangementer at dette også sørger for at familier som har hatt liten eller ingen mulighet til å delta på dugnadene får reise på samme vilkår som de andre i klassen. Noen får også støtte fra Nav til turene. Ulike former for «subsidiering» av enkelte elever gjøres svært diskret og er normalt bare kjent blant en liten gruppe lærere/foreldre. De fleste skoler og foreldregrupper strekker seg også langt for å få med elever med ulike funksjonsnedsettelser. Gratisprinsippet ivaretas best ved at skolene arrangerer turen og inkluderer turen, pluss for- og etterarbeid, i undervisningen. Da gjelder gratisprinsippet fullt ut. Men vår erfaring er at også foreldredrevne turer strekker seg langt for å ivareta gratisprinsippets intensjoner. b. Reisene oppfattes som svært aktuelle. Vi hadde en betydelig nedgang i antall reiser under korona-perioden, og det har tatt noe tid å bygge opp etterspørselen etter korona-tiden etter som kontinuiteten ble brutt. Reisene til Tyskland og Polen har også blitt en del dyrere på grunn av svakt kronekurs, økte drivstoffpriser og generelt økt prisnivå. Derfor er også den offentlige støtten til elevene som reiser svært viktig å beholde. Spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) Hvordan vurderes egenbetaling og dugnadsarbeid i forhold til gratisprinsippet i skolen? Svar: I tillegg til det som tidligere er svart om gratisprinsippet ser vi at egenbetaling stort sett blir brukt til lommepenger for de ungdommene som reiser (all reise, så i si alle måltider og alle inngangspenger er inkludert i prisen på turen). Tilbakemeldinger fra skoler og foreldregrupper viser at normalt har også en felles dugnadsinnsats en stor verdi for gruppene som reiser. Det skaper fellesskap, foreldre blir bedre kjente med hverandre og ungdommene møtes på andre arenaer enn på skolen. Dugnader forbindes ofte med salg av doruller, men vi ser at mange, særlig i mellomstore og mindre kommuner, arrangerer dugnader gjennom ulike arrangementer, markeder, bygdedager, 17. mai etc. som ytterligere skaper en fellesskapsfølelse i hele lokalsamfunnet. Spørsmål fra Hege Bae Nyholt (Rødt): Klasseturene er ikke gratis, men krever mye dugnadsinnsats. Burde ikke turene i større grad inkluderes i undervisningen på skolene? Svar: Det aller beste er at de holdningsskapende klasseturene inkluderes i undervisningen og at lærere er med på turen. Flere kommuner/skoler praktiserer dette og det gir en svært god effekt for elevene og skolen. Noen kommuner dekker, helt eller delvis, utgiftene som følger med at skolene arrangerer turene. Normalt blir det ofte en deling mellom utgifter dekket av kommunen og dugnadsinnsats. Igjen er det offentlige støtten til turene svært viktig for å sikre finansiering av turene, enten de arrangeres av skolen eller foreldregrupper. Under dagens ordning støttes turene i gjennomsnitt med 1250 kr per elev. Flyttes midlene til kommunenes rammetilskudd, vil beløpet per elev bli betydelig redusert hvis vi deler på antall kommuner i hele landet. Hvis kommunene i det hele tatt vil prioritere støtte til skoleturer.
Tone Regine Løland · 20. oktober 2026Fortsatt støtte til fredsreiser
Til regjeringen, Jeg vil uttrykke min sterke motstand mot forslaget om å fjerne den statlige støtten til holdningsskapende skoleturer med Aktive Fredsreiser og Hvite busser. Disse turene gir ungdom viktig kunnskap om krig, Holocaust, rasisme og diskriminering. De lærer elevene om konsekvensene av hat og fordommer, og betydningen av demokrati, fred og menneskeverd. I dagens samfunn er dette viktigere enn noen gang. Jeg er bekymret for at færre elever vil få muligheten til å delta dersom støtten forsvinner. Økonomi bør ikke avgjøre hvem som får lære av historien og ta med seg denne kunnskapen videre i livet. Hvordan kan vi kjempe mot hat og diskriminering dersom vi samtidig kutter støtten til tiltak som forebygger nettopp dette? Jeg ber regjeringen om å revurdere forslaget og videreføre støtten. Vi må investere i ungdommens kunnskap og framtid, ikke fjerne viktige læringsmuligheter. Historien må aldri glemmes. La også framtidige generasjoner få muligheten til å lære av den! Med vennlig hilsen Tone Regine Løland
Skauen kristelige skole · 20. oktober 2026Tematurer og friskoler
Vi ved Skauen kristelige skole reagerer sterkt på regjeringens forslag om å fjerne det direkte tilskuddet til turer til konsentrasjonsleirer og andre minnesteder fra 2. verdenskrig. Skauen kristelige skole er en kombinerte barne- og ungdomsskole som har gjennomført slike turer for 10. klasse i mange år, og har svært positive erfaringer. Turene gir elevene en helt annen forståelse av omfanget, systematikken og alminneliggjøringen av folkemordet på jødene og andre minoriteter enn de ville ha fått gjennom et opplegg på skolen. Dette forsterkes av at turene arrangeres av aktører som er spesialiserte på temaet og som har et dypt engasjement for å forebygge fremveksten av lignende holdninger i samfunnet. Regjeringen argumenterer for at turene kan være ekskluderende, og at støtten ikke er avgjørende, men dette stemmer ikke for vår skole. De aller fleste elevene våre er med på turene (ikke økonomiske grunner til at de ikke blir med), og støtten er avgjørende for å kunne klare å gjennomføre noe som uansett er et betydelig økonomisk løft for skolene. Turene krever allerede knallharde prioriteringer i stramme budsjetter, og bortfallet av det direkte tilskuddet vil fort bli tungen på vektskålen for at turene avvikles. Nesten 18 000 elever gjennomførte slike turer i 2024-25, og vi tror at regjeringens forslag vil føre at dette tallet vil falle betydelig. Det regjerningen bør tenke på, er følgende: Vil regjerningens forslag, som gir et ubetydelig støttebeløp per elev, føre til at skolene som i dag ikke har turer vil gjøre noe mer eller annerledes enn det de allerede gjør i dag? Med andre ord, vil tilbudet til disse elevene løftes/styrkes? Er risikoen for at noen faller utenfor stor nok til å rettferdiggjøre at tusenvis av ungdommer mister et svært godt tilbud og en unik mulighet til å lære hvordan ekstreme holdninger kan alminneliggjøres på en slik måte at hele samfunn aksepterer og deltar i forfølgelsen av "de andre"? Vi tror samfunnet har stor nytte av at såpass mange ungdommer får oppleve disse turene, og at beløpet gir mer verdi når det treffer noen godt enn når det smøres så tynt utover at det neppe gir noen forbedring i elevenes kunnskap og engasjement, utover det de allerede får i dag. Så vi håper dette tilskuddet ikke blir fjernet, men heller økes slik at vi kan ha mulighet til å reise på slike tematurer i mange år framover.
DELKs skolekontor AS · 20. oktober 2026Ikke ta bort støtten til klasseturer
DELK driver fem grunnskoler på Østlandet, og vi har i mange år sendt våre 10. klassinger på turer til Polen og Tyskland via arrangører som Aktive fredsreiser og Hvite busser. Vi har svært gode erfaringer med disse turene, som gir elevene en helt annen forståelse av omfanget, systematikken og alminneliggjøringen av folkemordet på jødene og andre minoriteter enn de ville ha fått gjennom et opplegg på skolen. Dette forsterkes av at turene arrangeres av aktører som er spesialiserte på temaet og som har et dypt engasjement for å forebygge fremveksten av lignende holdninger i samfunnet. I en tid med fallende tro på demokratiet, er det dessuten ekstra viktig at ungdom får lære om og se verdien av enkeltmennesker engasjement og kamp for felles verdier. Det er vår felles moststandskraft som er avgjørende for å hindre at ekstreme, menneskefiendtlige og anti-demokratiske holdninger igjen får fotfeste og mulighet til å spre seg. Vi reagerer derfor sterkt på regjeringens forslag om å fjerne det direkte tilskuddet til turer til konsentrasjonsleirer og andre minnesteder fra 2. verdenskrig. Regjeringen argumenterer for at turene kan være ekskluderende, og at støtten ikke er avgjørende, men dette stemmer ikke for våre skoler. De aller fleste elevene er med på turene, og støtten er avgjørende for å kunne klare å gjennomføre noe som uansett er et betydelig økonomisk løft for skolene. Turene krever allerede knallharde prioriteringer i stramme budsjetter, og bortfallet av det direkte tilskuddet vil utvilsomt gjør det enda vanskeligere å klare dette løftet. Nesten 18 000 elever gjennomførte slike turer i 2024-25, og vi tror at regjeringens forslag vil føre at dette tallet vil falle betydelig. Det regjerningen bør tenke på, er følgende: Vil regjerningens forslag, som gir et ubetydelig støttebeløp per elev, føre til at skolene som i dag ikke har turer vil gjøre noe mer eller annerledes enn det de allerede gjør i dag? Med andre ord, vil pengene gi en effekt i form av at tilbudet til disse elevene løftes/styrkes? Er risikoen for at noen faller utenfor (som er ett av regjeringens sentrale argumenter) stor nok til å rettferdiggjøre at tusenvis av ungdommer kan miste et svært godt tilbud og en unik mulighet til å lære hvordan ekstreme holdninger kan alminneliggjøres på en slik måte at hele samfunn aksepterer og deltar i forfølgelsen av "de andre"? Vi tror samfunnet har stor nytte av at såpass mange ungdommer får oppleve disse turene, og at beløpet gir mer verdi når det treffer noen godt enn når det smøres så tynt utover at det neppe gir noen forbedring i elevenes kunnskap og engasjement, utover det de allerede får i dag.
Stiftelsen Lenken. Gestapohuset og Espeland fangeleir · 20. oktober 2026Stiftelsen Lenkens innspill i budsjettprosessen 2027
Stiftelsen Lenken. Gestapohuset og Espeland fangeleir takker for muligheten til å komme med innspill i budsjettprosessen. Vi er en historiebasert freds- og menneskerettighetsorganisasjon som underviser omkring 7 000 skolelever årlig. Vi har siden 2020 mottatt statsstøtte fra Kunnskapsdepartementets Kap. 226, post 21. Vi viser i denne sammenheng til komiteen innstilling fra i fjor; Stiftelsen Lenken. Komiteens medlemmer fra Arbeider partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter partiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 226 post 21 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til Stiftelsen Lenken. I regjeringens fremlagte budsjett for 2027 registrerer vi at stiftelsens finansiering er forslått fjernet uten videre begrunnelse, slik; Departementet foreslår å ikkje vidareføre tilskotet til Stiftelsen Lenken. Våre viktigste innspill i årets budsjettprosess er derfor: · Sikring av fast bevilgninger Kap. 224, post 70. · Full dekning i demokratiundervisning for alle elever i grunnopplæringen · Styrket satsning på demokrati som del av livslang læring · Styrket samordning Sikring av fast bevilgning Kap. 224, post 70 Innspill: Vi ber komiteen gå inn for at stiftelsens overføres til Kap. 224, post 70 for de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene med en bevilgning på 6. mill. kroner for 2027. Det er ikke kommet noen begrunnelse fra departementet på hvorfor støtten til stiftelsen foreslås fjernet. Vi registrerer at statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i en kommentar til Bergens Tidende den 8. oktober d.å. viste til at flere etablerte freds- og menneskerettighetssentre allerede formidler historien om andre verdenskrig og tilgrensende tematikk, samtidig som han roste arbeidet til stiftelsen. Det er derfor viktig å presisere at stiftelsens virksomhet som sådan dreier seg om mer enn å «formidle historien om andre verdenskrig». Vi bruker historien om andre verdenskrig som et verktøy for undervisning om demokrati, ekstremisme, rasisme, folkemord og aktive medborgerskap. Arbeidet skal sikre et godt samfunn også i fremtiden og underviser på samme måte som de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene. Statssekretærens henvisning til nasjonal dekning er problematisk. Raftostiftelsen gjør en flott jobb som et av de nasjonale sentrene med sin virksomhet her i Bergen, men arbeider ikke med andre verdenskrig slik de andre sentrene gjør. Dette resulterer i at vestlandsregionen er eneste landsdel uten et slikt nasjonalt kompetansesenter. Vi underviser 7 000 elever årlig. Uten statsstøtte står nå elevene i Vestland i fare for å miste dette tilbudet og bare 20% av elevene som får undervisning kommer fra kommuner utenfor Bergen. At sentrene i andre landsdeler formidler tematikken vil ikke ha noen betydning for elevene her. Dersom vi mister statsstøtten vil det kunne resultere stans i undervisningsvirksomheten og oppsigelse av to pedagogiske stillinger slik at tilbudet forsvinner. Sammen med andre sterke fagmiljøer skaper vi et mangfold av undervisningstilbud. Men Lenkens særlige forankring i andre verdenskrigs historie fyller en funksjon som ikke uten videre kan erstattes av andre. Å bevare historien er ikke det samme som å sikre at den blir forstått. Bygninger, gjenstander og arkiver har stor verdi, men det er gjennom forskning, formidling og undervisning at de får betydning for nye generasjoner. Dette arbeidet krever faglig kompetanse, langsiktighet og stabile rammevilkår. Det handler om å ta vare på kunnskap, men også om å utvikle undervisning som møter dagens og morgendagens behov. Kvalitetsmessig god historieundervisning utvikles ikke av seg selv. Det krever ressurser å utvikle undervisningsopplegg, møte skoleklasser og sikre at formidlingen holder høy faglig kvalitet. Dette er oppgaver som vanskelig kan ivaretas gjennom kortsiktige prosjekter alene. Prosjektmidler kan gi rom for utvikling og nyskaping, men det langsiktige samfunnsoppdraget krever forutsigbarhet. Offentlig finansiering av historieformidling bør derfor forstås som mer enn støtte til bevaring av kulturarv. Det er også en investering i kunnskap, utdanning og demokratisk kompetanse. Når støtten fjernes reises et spørsmål som er større enn én institusjons økonomi: Hvordan sikrer vi at fremtidige generasjoner får tilgang til historisk kunnskap som kan styrke deres forståelse av demokrati og menneskeverd? Stiftelsen Lenken har gjennom seks år mottatt statlig støtte til sitt undervisningsarbeid. En naturlig videreutvikling vil være å gi stiftelsen en varig plass innenfor den nasjonale strukturen for freds- og menneskerettighetssentrene. Det vil gi større forutsigbarhet, styrke det faglige arbeidet og bidra til at flere elever i Vestland kan få del i undervisningen. Internt er dette forankret i stiftelsens strategi (2025-28). Når vi ber komiteen støtte forslaget handler det ikke om å bevare et tilbud bare fordi det allerede eksisterer. Det handler om å ta vare på en kompetanse og historiske arenaer som fortsatt har en viktig oppgave å fylle. Espeland fangeleir er den eneste helhetlig bevarte fangeleirer i Norge fra andre verdenskrig som står tilbake av de mer enn 600 leirene bygget her. Vi registrerer at tilskudd til skoleturer for ungdom som skal besøke fangeleirer og minnesteder fra andre verdenskrig, over Kap. 225, også endres. I begrunnelsen som fulgte i budsjettdokumentet ble ikke de nasjonale sentrene nevnt, men også her henviste statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) til de nasjonale freds- og menneskerrettighetssentrenes undervisning om andre verdenskrig på Dagsnytt 18, den 14. oktober, da endringen ble kommentert. Det fremstår derfor som om myndighetenes satsning på dette feltet skal legges til sentrene. Vi sammenligner oss med de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene og er fullt på høyde med dem hva gjelder undervisningstall. Vi opplever som de andre også økt pågang fra skolene, men står nå uten forutsigbare rammer. Dersom bevilgningen fjernes vil den kompetansen som er bygget opp internt og ressursene som finnes i organisasjonen forvitre. Dette står i strid med alle de politiske føringene og råd som er gitt i utredninger og planer for utdanningsfeltet. Særlig vil det svekke undervisningen i vestlandsregionen. Når departementet nå foreslår å fjerne støtten til stiftelsen er dette et tydelig signal om at bevilgningen må sikres på en annen post enn den diverseposten vi har ligget på siden 2020. Vi ber derfor om en overføring til Kap. 224, post 70 og en bevilgning på 6. mill. kroner der. Vi anmoder komiteen om å inkludere dette i sin budsjettinnstilling for 2027. Full dekning i demokratiundervisningen Innspill: Vi ber komiteen styrke dekningen av tilrettelagt demokratiundervisning, særlig i vestlandsregionen. Stiftelsen Lenken opplever økt pågang fra skoler i grunnopplæringen på lik linje med andre som tilbyr spesialtilpassede opplegg for demokratiundervisning. Totalt tilbyr de nasjonale sentrene og stiftelsen slik undervisning til omkring 60 000 elever i den norske grunnopplæringen. I Vestlandsregionen får om lag 20% av elevene utenfor Bergen kommune slik undervisning og det er ennå mange skoler i regionen som ikke deltar. Fylket er stort med lange reisevei mellom sentrene, noe som gjør undervisningen mer utilgjengelig for skolene utenfor enn for i sentrale strøk. Stortinget har allerede pekt på behovet for økt kapasitet. Stortingets Utdannings- og forskningskomite har uttrykt bekymring for utviklingen i elevenes demokratiforståelse og at aktørene som tilbyr denne undervisningen bør få muligheten til å nå ut til flere. Komiteen mener at mange 18-åringer har store kunnskapshull om demokratiet og at satsningen på demokratiopplæring i skolen bør styrkes. Stortinget har identifisert behovet og nå handler det om å bygge kapasiteten som vi skal møte behovet med. Komiteens medlemmer vektla ved flere anledninger i Innst. 12 S – 2025–2026 viktigheten av like muligheter for alle, noe som ellers er et overordnet mål i grunnutdanningen. Det ble vist til at demokratiet står under press, radikalisering, ekstremisme og rasisme er på fremmarsj. Dette samsvarer med regjeringens plan for å styrke arbeidet med demokratisk medborgerskap, og menneskerettigheter, særlig knyttet til demokratiopplæring i skolen. Regjeringen vil også legge til rette for at alle ungdomsskoleelever skal få tilbud om besøk til steder som bidrar til opplæring i demokrati, fredsarbeid og menneskerettigheter. Regjeringen peker også på at den ønsker å styrke studie- og utdanningssentrene som regionale samlingspunkt for desentralisert utdanning, basert på lokale kompetansebehov. (Partiprogram 2025-2026, side 10 og 69). Livslang læring Innspill: Vi ber komiteen styrke demokratiundervisning som del av livslang læring. På samme måte som for elevene i grunnutdanningen pekte komiteen i Innst. 12 S – 2025- 2026 på nødvendigheten av livslang læring. Samfunnet endrer seg raskere enn før og det er nødvendig å tilgjengeliggjøre utdanning og livslang læring for mennesker i ulike livssituasjoner. Demokratiet er grunnpilar i den norske samfunnsmodellen. Særlig er det viktig å gi sårbare grupper tilgang på kunnskap og kompetanse om demokrati for å sikre inkludering, deltagelse og velferd. Regjeringen selv har understreket behovet i Plan for Norge (2025-2029) der behovet for flere muligheter for påfyll av kompetanse gjennom livet er nødvendig. Regjeringen har særlig nevnt en langtidsplan for livslang læring. (Partiprogram 2025-2029, side 69). Samordning Innspill: Vi ber komiteen styrke samordning av sektorer for utdanning, beredskap, kultur og forsvar. Komiteen pekte i fjor også på at intensivordninger for livslang læring må styrkes, forenkles og målrettes slik at en tydeligere retning og samordning av virkemidler. Samordning er vesentlig på alle felter. Det er helt nødvendig for å utnytte de eksisterende ressursene til fulle. Regjeringen har i sitt program sagt at den vil «legge til rette for at alle ungdomsskoleelever skal få tilbud om besøk til steder som bidrar til opplæring i demokrati, fredsarbeid og menneskerettigheter.» (Et sterkt demokrati, side 5). I sin innstilling til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2025 valgte Utdannings- og forskningskomiteen å påpeke at læringsarenaer som bidrar til dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie er viktige og ikke må glemmes. Kunnskap som formidles fra andre verdenskrig som holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. (Innstilling 12 S – 2024-2025, Kap.5.8). Kommisjonen bak NOU 2024: 3 245 Felles innsats mot ekstremisme, pekte særlig på behovet for forebyggende arbeid og viste til sivilsamfunnets betydning og forebygging av voldelig ekstremisme krever at kommunale-, fylkeskommunale-, regionale-, statlige og sivil samfunnsaktører samarbeider, og at sivilsamfunnet får midler gjennom ulike kanaler. Den vektlegger særlig at forutsigbare rammer er viktig for å sette sivilsamfunnet i stand til å gjennomføre aktivitet og innsats, noe som kan være en utfordring. Selv opplever vi at departemental samordning er utydelig. Det er behov for styrke det tverrdepartementale samarbeidet for utdanning, beredskap, kultur og forsvar. Vi takker for den støtten vi tidligere har fått og imøteser komiteens budsjettinnstilling.
Norsk Psykologforening · 20. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet – tilskudd til voksenopplæring under Kunnskapsdepartementet
Norsk Psykologforening ber Stortinget reversere kuttet i tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet (kap. 254, post 70). Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen fra 67,3 til 34,8 millioner kroner – et kutt på 48,3 prosent. Kuttet er dramatisk, og det rammer nettopp det regjeringen selv sier den vil satse på: kompetanse i arbeidslivet, med helse, beredskap, teknologisk utvikling og omstilling som uttalte prioriteringer. Psykologforeningen organiserer over 12 000 medlemmer, og det er mer enn 85 prosent av landets autoriserte psykologer. Gjennom Akademisk studieforbund tilbyr vi faglig oppdatering og etterutdanning for psykologer i spesialisthelsetjenesten, kommunene, skole, barnevern, arbeidsliv og privat praksis. Tilbudet ligger tett på praksis og er tilpasset en krevende arbeidshverdag. For psykologer er ikke grunnutdanningen nok. Kunnskapen om behandling, utredning, barn og unge, rus, traumer og kriser er i stadig utvikling, og den må holdes oppdatert gjennom hele yrkeslivet. Det er avgjørende for kvalitet, pasientsikkerhet og rettssikkerhet. I en tid med økende behov for psykisk helsehjelp og stort press på tjenestene er det et dårlig tidspunkt å svekke etterutdanningen. Det samme gjelder i møte med en skjerpet beredskapssituasjon. Statens tilskudd utløser betydelig egenfinansiering fra deltakere og organisasjoner, og det gjør ordningen til et av de mest kostnadseffektive virkemidlene for livslang læring og arbeidslivskompetanse i statsbudsjettet. Den samme infrastrukturen bidrar også til inkludering og kompetanseheving for grupper med kortere utdanning. Ordningen ble evaluert av BDO i 2025. I evalueringen vises det til at deler av tilskuddet har finansiert aktiviteter som bare i begrenset grad treffer målet om arbeidslivsrettet opplæring. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at den på bakgrunn av evalueringen vil se på ordningen og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028. Nå foreslår regjeringen å omtrent halvere tilskuddet før gjennomgangen er gjort. I følge BDO har ordningen allerede vært svekket ved at KD-tilskuddet økte omtrent 6 prosent fra 2021 til 2024, mens prisveksten var omtrent 26 prosent. Per kurstime falt støtten fra 204 til 167 kroner. BDO anbefaler regelendring og ikke kutt i tilskuddet. Evalueringen peker på et behov for å spisse forskriftene, slik at aktiviteter utenfor målingene ikke teller med i fordelingen. Dette vil bidra til å rydde opp i det regjeringen ønsker, uten å ramme dem som leverer arbeidslivsrettet opplæring. Psykologforeningen er enig i at tilskuddet til voksenopplæring under Kunnskapsdepartementet skal gå til aktiviteter som treffer målet om arbeidslivsrettet opplæring. Dette kan reguleres i forskrift om studieforbund ved å fastsette at tilskuddet skal brukes til arbeidslivsrettet opplæring eller at aktivitet utenfor målene ikke teller i fordelingen.
Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner · 20. oktober 2026Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner sitt innspill
Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner (Voldsalliansen) vil uttrykke vår sterke bekymring for vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner som et svært alvorlig samfunnsproblem, folkehelseproblem og likestillingsutfordring. Dette alvoret reflekteres ikke i statsbudsjettet for 2027. Snarere er disse områdene fraværende som satsningsområder. Bak dette innspillet står 26 av organisasjonene i alliansen. Ansvaret for å bekjempe vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner ligger hos alle politikere. Voldsfeltet er fragmentert, og budsjettpostene ligger i mange komiteer. Vi ber dere derfor om å se dette arbeidet i sammenheng, og vi forventer et betydelig løft til arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner. Det er behov for målrettet, tverrsektoriell innsats. Siden samordning mangler på dette feltet, bør det opprettes et nytt statlig organ med ansvar for å sikre samordning og helhetsforståelse av arbeidet, i tråd med anbefalingene fra Voldtektsutvalget NOU 2024: 4[1]. Dette bør gjøres umiddelbart, slik at ansvaret plasseres, og nye tiltak kan koordineres og iverksettes så raskt som mulig. En slik innsats vil også være i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser etter Kvinnediskrimineringskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen, som anser kjønnsbasert vold som en svært alvorlig form for diskriminering. Nødvendigheten av styrket samordning er også bakgrunnen for at Voldsalliansen er opprettet, der et bredt sivilt samfunn står sammen om felles krav. Det er stor politisk oppmerksomhet knyttet til ungdomskriminalitet. Vi ser det er mulig å sikre en slik satsning i budsjettet der det er politisk vilje. For å forebygge og hindre at barn og unge begår kriminelle handlinger, mener vi det er helt nødvendig å være tilsvarende opptatt av kriminaliteten som rammer barn selv. For eksempel vil det å arbeide med vold i nære relasjoner være forebyggende for annen type kriminalitet, da mange som ender i kriminalitet selv har vært utsatt for vold og/eller omsorgssvikt hjemme. Vi ber om at utdannings- og forskningskomiteen tar ansvar for at vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner blir en reell satsning i budsjettet. Vi vil særlig trekke frem følgende tiltak: Styrket seksualitetsundervisning Styrket seksualitetsundervisning Ifølge definisjonen fra Verdens helseorganisasjon omfatter helhetlig seksualitetsundervisning temaer som seksuell utvikling, seksuell og reproduktiv helse, relasjoner mellom mennesker, følelser, intimitet, kroppsbilde og kjønnsroller. Helhetlig, normkritisk og alderstilpasset seksualitetsundervisning er både forebyggende og helsefremmende, og gir barn og unge et godt forhold til egen kropp, seksualitet og seksuell helse. Barn og unge har rett på informasjon om egne rettigheter og tilpasset seksualitetsundervisning. Videre er staten gjennom en rekke konvensjoner forpliktet til å iverksette alle nødvendige tiltak for å beskytte barn og unge mot seksuelle overgrep og krenkelser. Dette er forankret i FNs barnekonvensjon, Istanbulkonvensjonen, Kvinnediskrimineringskonvensjonen og ikke minst i læreplanverket. Videre tar blant annet Kvinnehelseutvalget, Voldtektsutvalget, Opptrappingsplanen mot vold og overgrep og Stortingsmelding om seksuell trakassering til orde for at seksualitetsundervisning i skolen må styrkes[2]. Vi må sørge for at helhetlig seksualitetsundervisning også fremover forankres i relevant lovverk og rettigheter. Det er en økende polarisering på feltet, og en slik forankring er viktig for å unngå tilbakegang, slik man ser i Sverige[3]. Vi ber om: Helhetlig seksualitetsundervisning må utvikles i samarbeid med elevene, slik at undervisningen tar for seg tematikk som elevene er opptatt av. Det er flere måter dette kan gjøres på: Hente innspill fra elever selv, for eksempel gjennom å mobilisere relevante aktører som Elevorganisasjonen, Norges Blindeforbunds Ungdom, Unge funksjonshemmede o.l. samt engasjere politiske ungdomsparti. Lage flere tematiske rapporter hvor elevenes tilbakemeldinger kommer tydelig frem. For eksempel Redd Barnas Vi må lære hvordan man spør!: Ungdoms perspektiver på samtykke, voldtekt og kjønnsroller[4]. Skoleledelsen må prioritere undervisning om seksualitet, ved blant annet å: Inkludere seksualitetsundervisning i skolenes årshjul. Sørge for samarbeid på skolen, både mellom lærere, men også med skolehelsetjenesten og eventuelle andre aktører. Et slikt samarbeid bør også bidra til kjennskap om relevante tjenester en kan henvise til ved behov, inkludert skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom, BUP, Nok, Politiet m.m. samt hjelpetjenester som ung.no, Unge relasjoner, Sex og samfunn m.m. Kunnskapsdepartementet må sikre: Ny felles rammeplan for barnehage- og lærerutdanning må bidra til helhetlig seksualitetsundervisning, og det er viktig at kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep sikres gjennom rammeplanen. Kompetanse på området vil trygge undervisere slik at de kan gi god seksualitetsundervisning, og da må lærere få denne kompetanse i sin utdannelse. I tillegg må undervisere som allerede har fullført sin utdannelse få tilbud om kompetanseheving. Opplæring via utdanningsinstitusjoner: Det trengs mer opplæring via utdanningsinstitusjonene, og da må vi sikre at også de som er ansvarlige for å utdanne lærere har kompetanse i å undervise om seksualitet. Tilskudd til aktører som lager undervisningsmateriell til støtte for underviser. Tilskudd til aktører som tilbyr supplement til skolens egen seksualitetsundervisning. Kompetansepakken annonsert i forbindelse med ny strategi for seksuell helse må på plass. Denne skal utformes av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet, og må bli et verktøy som brukes og som oppdateres, og for å få til dette må ansvarlige aktører samarbeide med sivilt samfunn på feltet. Støtteapparatet rundt barn og unge må styrkes, og det er viktig at ulike deler av hjelpeapparatet må være oppdatert på feltet, inkludert hvor unge får informasjonen sin fra. Støtteapparatet rundt barn inkluderer: Skolehelsetjenesten: Her må ressurser og kapasitet sikres, slik at tjenesten er tilgjengelig for barn og unge. Foreldre/foresatte: Viktigheten av samarbeid med foreldre må tydeliggjøres. Foreldre må vite hva barn og unge lærer, og foreldre må samtidig selv også få kunnskap om seksualitet og seksuell helse for å møte barn og unge på en god måte. Arrangere rundebordskonferanse om seksualitetsundervisning, hvor de relevante etatene og organisasjonene kan møtes for å se på hvordan vi sammen kan sørge for bedre seksualitetsundervisning. Bakgrunn Unge etterlyser bedre seksualitetsundervisning. De ønsker blant annet opplæring om samtykke med konkrete eksempler. Mangel på god undervisning fører til uklare grenser, mer seksuell trakassering og grenseoverskridelser, og usikkerhet rundt hva som faktisk er greit. Overordnet del av læreplanen samt tverrfaglige temaer og spesifikke kompetansemål inkluderer alle mål som kan knyttes opp til seksualitetsundervisning. Lærere er tydelige på at seksualitetsundervisning er viktig for å sikre et trygt og godt skolemiljø[5], som er et sentralt element i opplæringsloven. Mange lærere gir god seksualitetsundervisning i dag, men målet er at alle elever over hele landet skal få god seksualitetsundervisning. Lærere[6] og lærerstudenter[7] etterlyser selv mer kunnskap gjennom egen utdannelse og de etterlyser tydeligere føringer fra skoleledelsen. Når barn og unge ikke får god seksualitetsundervising, bruker de andre kilder for informasjon, inkludert populærkultur, porno, sosiale medier og kunstig intelligens. Dette kan føre til feilinformasjon og et feilaktig bilde på blant annet seksualitet, grenser og sunne relasjoner, og i ytterste konsekvens bidra til skadelig seksualitet og skadelig seksuell atferd. Dette er ikke et godt utgangspunkt for det viktige forebyggingsarbeidet som trengs i kampen mot vold og overgrep. Sommeren 2025 fikk Norge en ny samtykkebestemmelse i Straffeloven som definerer voldtekt som seksuell omgang uten uttrykt samtykke i ord eller handling. Loven er et fremskritt, men juridiske endringer alene forebygger ikke voldtekt blant unge. Den må følges opp med en styrking av seksualitetsundervisningen. Signert av: · Likestillings- og diskrimineringsombudet (koordinator) · Redd barna · Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) · Krisesentersekretariatet (KSS), inkludert Vold- og overgrepslinjen og ROSA · NORSK Kvinnesaksforening · FOKUS Kvinner · Amnesty International Norge · Dixi Ressurssenter · Nok Norge · Sanitetskvinnene · Norges Kvinnelobby · Kvinnefronten · MiRA-senteret · Juridisk rådgivning for kvinner – JURK · SNU – Seksualpolitisk nettverk for ungdom · Sex og samfunn · Kvinneuniversitetet i Norden · Sex og Politikk · Elevorganisasjonen · Stine Sofie Stiftelsen · Sårbarhetslegen · VAKE - Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep · Aldri Alene · Skeiv Verden · Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) · LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk [1] Se tiltak 22.2.2 En tydelig og forsterket myndighetsstruktur side 187: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-4/id3028553/ [2] En styrket seksualitetsundervisning som beskrevet over vil også være i tråd med forpliktelser som følger av kvinnekonvensjonens artikkel 5 om å bekjempe potensielt skadelige kjønnsstereotypier og Istanbulkonvensjonens artikkel 14. For mer om hvordan artikkel 14 i konvensjonen omfatter seksualundervisning, se blant annet GREVIOs anbefaling 96 i landrapport til Frankrike III. B. Education (Article 14). [3] RFSU (2025): Stoppa nedmonteringen av sexualundervisningen [4] Redd Barna (2025): Vi må lære hvordan man spør!: Ungdoms perspektiver på samtykke, voldtekt og kjønnsroller. [5] Sex og samfunn (2022): Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker. [6] Redd Barna (2025): “For det er noe med at alle bør kunne stå i det.” Læreres perspektiver på helhetlig seksualitetsundervisning i skolen. [7] Redd Barna (2023): “Hvordan forventer de at man skal ta dette på strak arm, uten opplæring?” Lærerstudenters perspektiver på seksualitetsundervisning.
Jordmorforbundet NSF · 20. oktober 2026Innspill fra Jordmorforbundet NSF til statsbudsjettet 2027
Innspill til kapittel: 260 Jordmorforbundet NSF sine 3 hovedbudskap 1. Utdanningskapasiteten i jordmorutdanningen må økes ytterligere. 2. Det må etableres flere utdanningsstillinger og økonomiske ordninger som gjør det mulig å gjennomføre jordmorutdanning. 3. Det må satses på desentraliserte utdanningstilbud og robuste fagmiljøer for å sikre rekruttering, kvalitet og beredskap i hele landet. Flere studieplasser er et viktig steg, men ikke tilstrekkelig Jordmorforbundet er glad for at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å øke antallet studieplasser i jordmorutdanningen. De foreslåtte 15 nye studieplassene er et viktig bidrag, men alene vil det ikke løse mangelen på jordmødre. Vi er glade for at det nå følger midler med vedtaket som ble fattet tidligere i år (vedtak nr.778, 26. mai 2026) hvor Stortinget ba regjeringen om å øke antall studie- og praksisplasser for jordmødre, etablere flere utdanningsstillinger og satse på desentraliserte utdanningstilbud. 15 flere studieplasser i jordmorutdanningen er ikke nok. Det ble vedtatt at det skulle etableres så mange utdanningsstillinger det er behov for og desentraliserte studieplasser, men midler til dette er fraværende i dette budsjettforslaget. Over 2200 sykepleiere søkte på om lag 200 studieplasser i jordmorutdanningen i 2026. Rekrutteringsgrunnlaget er derfor svært godt. Utfordringen er ikke manglende interesse, men manglende kapasitet i tjenesten og finansiering. Samtidig kjenner vi til flere sykehus hvor sykepleiere arbeider i stillinger som normalt krever jordmorkompetanse. Ved ett stort sykehus på Østlandet utgjør dette over 50 årsverk. Dette illustrerer at behovet for jordmødre er betydelig større enn det som fremkommer av dagens bemanningstall. Vi stiller spørsmål ved hvordan antallet utdanningsstillinger beregnes opp mot tjenestenes faktiske behov, særlig tatt i betraktning det høye antallet sykepleiere som går i (jordmor)stillinger i mangel på jordmødre. Dersom et helseforetak har behov for 50 jordmødre, men oppgavene eller stillingene i praksis bemannes av sykepleiere, er det uklart hvordan dette fanges opp i beregningen av behovet for utdanningsstillinger. Konsekvensen kan være at behovet for jordmødre fremstår som mindre enn det faktisk er, og at det derfor ikke opprettes utdanningsstillinger i nødvendig omfang, eller i enkelte tilfeller ikke opprettes utdanningsstillinger i det hele tatt. Vi er bekymret for at dagens beregningsgrunnlag dermed kan bidra til å videreføre mangelen på jordmødre fremfor å dekke tjenestenes reelle kompetansebehov. Flere studieplasser må følges av utdanningsstillinger For mange sykepleiere er det økonomisk vanskelig å ta en masterutdanning i jordmorfag. Skal økt utdanningskapasitet gi flere ferdigutdannede jordmødre, må det etableres ordninger som gjør det mulig å gjennomføre utdanningen uten å flytte fra jobb, familie og bosted. Jordmorforbundet NSF etterlyser: · øremerkede utdanningsstillinger for jordmødre i spesialisthelsetjenesten · lønnstilskudd eller tilsvarende ordninger for sykepleiere som tar jordmorutdanning · styrket praksis- og veiledningskapasitet Slik vi leser budsjettforslaget avvikles tilskuddet til veiledning av studenter og ansatte i kommunene som egen ordning og legges inn i omstillingstilskuddet, dette frykter vi vil medfører en svekkelse av praksiskapasiteten og dermed begrense muligheten til å utdanne flere jordmødre. Jordmorforbundet støtter også Norsk Sykepleierforbunds forslag om styrking av kompetanse- og tjenesteutviklingstilskudd til praksiskontor, som kan bidra til bedre koordinering, økt kapasitet og høyere kvalitet i praksisstudiene. Desentralisert jordmorutdanning er et målrettet rekrutteringstiltak Desentraliserte utdanningstilbud er et av de viktigste virkemidlene for å rekruttere og beholde jordmødre i distriktene. Erfaringer fra desentraliserte sykepleierutdanninger viser at studenter i stor grad blir værende i regionen etter endt utdanning. Forskning viser også at slike utdanningstilbud tiltrekker personer som ellers ikke ville startet høyere utdanning. Dette gjør desentralisert jordmorutdanning til et målrettet tiltak for å styrke rekrutteringen i distriktene. Jordmorforbundet NSF mener det er grunn til å tro at tilsvarende modeller vil kunne styrke rekrutteringen til jordmorfaget og bidra til mer stabile tjenester i områder som i dag opplever rekrutteringsutfordringer. Robuste fagmiljø må sikres For å øke utdanningskapasiteten må det også investeres i fagmiljøene som utdanner morgendagens jordmødre. Det krever tilgang til ansatte med førstestillingskompetanse, sterke forskningsmiljøer og langsiktig finansiering av utdanningstilbud med særskilt betydning for helsetjenesten. Jordmorforbundet er særlig opptatt av at ultralydutdanningen ved NTNU sikres en varig og forutsigbar finansiering. Dette er landets eneste utdanningstilbud innen ultralyd for jordmødre og har stor betydning for fosterdiagnostikk og mødrehelse. Vi er også bekymret for forslaget om å avvikle tilskuddet til kompetanseoppbygging og fagutvikling ved overgrepsmottakene. Dette tilskuddet understøtter Norges eneste nasjonale fagmiljø på området. Jordmødre møter kvinner, ungdom og familier som har erfaring med seksuell vold og overgrep, og tilgang til oppdatert kunnskap på feltet er viktig for både kvinnehelse, tjenestekvalitet og helseberedskap. Jordmødre er en del av Norges beredskap Jordmødre er ikke bare en yrkesgruppe i fødselsomsorgen. De er en kritisk beredskapsressurs. Fødsler kan ikke utsettes ved kriser, pandemier eller andre alvorlige hendelser. Jordmødre har kompetanse til å håndtere akutte situasjoner som alvorlige blødninger, komplikasjoner hos mor og barn, nyfødtresuscitering og andre tidskritiske hendelser. Som sykepleiere med avansert spesialisert videreutdanning representerer jordmødre en bred klinisk kompetanse som er viktig i beredskapssammenheng. En robust jordmortjeneste er derfor ikke bare en investering i kvinnehelse og gode oppvekstsvilkår, men også i samfunnets samlede beredskapsevne. Avslutning Dersom regjeringen ønsker å styrke oppvekstsvilkår, forebygge vold og psykiske helseutfordringer og sikre familier en trygg start på foreldreskapet, må hele utdanningsløpet for jordmødre prioriteres. Jordmortjenesten er helsepolitikk, oppvekstpolitikk og beredskapspolitikk samtidig. Sara Fugledal Wiik Leder i Jordmorforbundet NSF
Korpsnett Norge · 20. oktober 2026Nei til redusert stipendandel for folkehøgskoleelever
Vi i Korpsnett Norge er bekymret for regjeringens forslag om å redusere omgjøringen av lån til stipend for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent jfr. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning. Oppsummert Vi mener dette gir svært uheldige konsekvenser for musikkfeltet. Blant annet fordi: færre kandidater fra det norske opplæringssystemet oppnår det nødvendige nivået som kreves for å komme inn på høyere musikkutdanning. mindre mangfoldig rekruttering til det profesjonelle musikklivet fordi den økonomiske terskelen økes for den viktige kvalifiseringsarenaen til høyere utdanning som musikkfolkehøgskolene utgjør. tilgangen på personer med musikkompetanse reduseres i frivillig musikkliv når færre velger et år med musikk på folkehøgskole fordi det blir for dyrt. I tillegg mener vi dette forslaget går direkte mot Folkehøgkolelovens formålsbestemmelse (§ 1) der det står: «Folkehøgskolen skal fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til mangfold og være åpen for alle.» (Kilde: Lovdata) Lovens intensjon er at folkehøgskolene ikke kun skal være for de med god råd, men dette forslaget innebærer nettopp det. De med svakere økonomi vil i mindre grad ha mulighet til å prioritere et år på folkehøgskole selv om det kanskje nettopp er det som vil gi dem en inngang til høyere studier og en vei ut i yrkeslivet. Konsekvenser for det profesjonelle musikklivet Vi frykter at reduksjonen kan få utilsiktede konsekvenser for ungdom som ønsker å bruke et år på folkehøgskole på veien mot videre utdanning på høyskoler og universiteter. Vi synes det er vanskelig å forstå at regjeringen begrunner redusert stipendandel med at flere skal komme raskere videre til høyere utdanning og arbeid. For de som ønsker å satse innenfor musikkfeltet mener vi det er stor risiko for motsatt effekt. Et år på en folkehøgskolene som har fokus på ulike musikkuttrykk, slik som eksempelvis Manger, Toneheim, Trøndertun og Viken, er ofte den direkte årsaken til at unge utøvere faktisk er i stand til å målet om å komme inn på høyere utdanning i musikk fordi nåløyet er så trangt. Mange har behov for et år med økte ferdigheter på eget instrument og prøvespillforberedelse for å klare det. Ved å øke den økonomiske belastningen den enkelte blir påført gjennom å få redusert stipendandelen, frykter vi at effekten på sikt fører til færre kvalifiserte søkere til høyere utdanning. I ytterste konsekvens vil det gi dårligere rekruttering til det profesjonelle musikklivet i Norge, som i dag holder internasjonal toppklasse, og som også vi i frivillig sektor er helt avhengige av. Konsekvenser for det frivillige musikklivet Mange av de som ikke velger å gå videre på høyere utdanning i musikk, tilegner seg verdifull kompetanse de tar med seg tilbake til det frivillige musikklivet der de bor. Med dette forslaget mener vi det er stor fare for at antallet utøvere, som etter et år på folkehøgskole, ender med å velge å være en del av det frivillige musikklivet, også vil gå ned. Det vil redusere tilgangen til kompetanse det er stort behov for i frivillig musikkliv mange steder. Konsekvenser for folkehøgskolene I tillegg frykter vi at de svært gode læremiljøene som musikkfolkehøgskolene tilbyr de som ønsker å satse, vil forsvinne om elevgrunnlaget reduseres eller faller bort. I ytterste konsekvens risikerer vi å miste de svært viktige institusjonene disse folkehøgskolene har vært, og fortsatt er, i utdanningsløpet for mange av våre aller fremste utøvere. Et utdanningsløp som ikke uten videre kan erstattes med andre løsninger. Folkehøgskoleloven bare til pynt? For bare litt over ett år siden vedtok Stortinget ny folkehøgskolelov. Med dette forslaget er det all mulig grunn til å lure på om de fine ordene i lovteksten og forarbeidene bare er til pynt. I loven blir folkehøgskolenes viktige rolle som kulturbærere gjennom blant annet sang, musikk og håndverk påpekt. I tillegg skal folkehøgskolene fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal dessuten bidra til mangfold og være åpen for alle. Helt overordnet vil redusert stipendandel etter vårt syn gjøre at flere velger bort folkehøgskolen fordi den blir mer utilgjengelig for de som må prioritere hardt av økonomiske årsaker. Folkehøgskolen bør ikke være ende opp med kun å være tilgjengelig for de med god råd, og altså ikke tilgjengelig for alle. Konklusjon Vi i Korpsnett Norge mener at den foreslåtte reduksjonen i stipendandelen svekker muligheten for unge til å benytte et skoleår som Stortinget selv nylig har framhevet som viktig for allmenndanning, demokrati, kultur og aktiv samfunnsdeltakelse. Vi oppfordrer derfor komiteen til å opprettholde dagens ordning med 40 prosent omgjøring av lån til stipend for elever ved folkehøgskolene.
Sandnes friskole · 19. oktober 2026This is to protest for the state budget of Education
Til medlemmene av utdannings- og forskningskomiteen, Jeg skriver for formelt å uttrykke min uenighet med komiteens nylige beslutning vedrørende: Statsbudsjettet for 2027 (kapitler underlagt utdannings- og forskningskomiteen), Prop. 1 S (2026–2027) og Prop. 12 S (2026–2027). Selv om jeg respekterer komiteens vurderinger, ber jeg om en ny behandling av saken, basert på flere kritiske faktorer som muligens ikke har blitt tilstrekkelig tatt med i betraktningen. Takk for tiden dere setter av, deres engasjement og innsatsen dere legger ned for vårt akademiske fellesskap. Med vennlig hilsen Mhreteab Yohannes
Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom · 19. oktober 2026Kap. 253 og kap. 2410 – Folkehøgskoler og stipendordningen
Norges Døveforbund (NDF) og Norges Døveforbunds Ungdom (NDFU) deltok tidligere i dag på høring i komiteen. Under høringen fikk vi spørsmål om Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Dessverre oppstod det en misforståelse i tolkingen mellom den døve møtedeltakeren og tolken, som førte til at vi ga et feilaktig svar. Vi ønsker derfor å korrigere svaret vårt i denne e-posten. Spørsmålet var, kort oppsummert, om kuttene til folkehøgskolene kan få alvorlige konsekvenser for Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Svaret vårt er ja. Forslaget om å redusere stipendandelen fra 40 til 15 prosent for folkehøgskoleelever som får støtte fra Lånekassen, kan ramme skolen hardt. En lavere stipendandel kan føre til færre søkere og dermed svekke skolens økonomiske grunnlag. Et annet aspekt som påvirker negativt, er selve knekkpunktet i tilskuddsmodellen fjernes fra 1.januar 2027. Her flyttes penger fra små til store skoler. Ål Folkehøyskole som er en liten skole, kommer til å tape direkte på denne fjerningen av tilskuddet. Det har heller ikke skjedd en prisjustering av tilskuddet for andre år på rad nå. I verste fall kan skolen bli nødt til å si opp mange ansatte og til slutt legge ned fordi driften ikke lenger er økonomisk bærekraftig. Ål folkehøyskole og kurssenter for døve er en unik tegnspråklig møteplass i Norge og spiller en nøkkelrolle i arbeidet for reell inkludering og likestilling for døve og hørselshemmede. Skolen er en viktig del av døves kulturarv og har en betydning som strekker seg langt utover selve folkehøgskoletilbudet. Statistikken viser at døve og hørselshemmede elever har større risiko for å falle fra i videregående opplæring. Folkehøgskolen kan spille en viktig rolle i å fange opp disse elevene, styrke motivasjonen deres og gi dem et bedre grunnlag for videre utdanning. Dersom skolen legges ned, kan en viktig vei til utdanning og arbeidsliv forsvinne. Det kan øke risikoen for arbeidsledighet og utenforskap, med konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Døve og hørselshemmede kan derfor bli særlig hardt rammet av kuttet. Ål folkehøyskole og kurssenter for døve er langt mer enn et sosialt tilbud. Skolen bidrar til språkutvikling, utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnslivet, og har dermed også en viktig samfunnsøkonomisk verdi. Vi ber derfor innstendig komiteen om å beholde stipendandelen for folkehøgskoleelever på 40 prosent, slik at døve og hørselshemmede sikres likeverdige muligheter til opplæring, språkutvikling og deltakelse i samfunnet. Vi kan gjerne møte dere i ti minutter for en kaffeprat der vi forklarer dette nærmere. Mvh. Norges Døveforbund Norges Døveforbund Norges Døveforbunds Ungdom Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Ungdomskonsulent Petter Noddeland Elisabeth Frantzen Holte Federico Gianasso
Agder Vitenskapsakademi · 19. oktober 2026Oppfordring til komitemerknad fra UF-komiteen om Agder Vitenskapsakademi
Oppfordring om komitemerknad fra UF-komiteen om Agder Vitenskapsakademi Agder Vitenskapsakademi har over lengre tid søkt om å få en mindre grunnbevilgning over statsbudsjettet for å sikre akademiets drift. Vi er det største allmenne vitenskapsakademiet Norge som ikke får noe støtte. Beløpet vi har søkt om er 1 million kroner. Stortinget har også over lengre tid gjennom komitemerknader uttrykt sin intensjon om større likebehandling av Agder Vitenskapsakademi i forhold til de andre vitenskapsakademiene i Norge som finansieres over statsbudsjettet. Men regjeringen har så langt ikke gjenspeilet denne stortingsviljen i sitt forslag til statsbudsjett. Vi ber derfor komiteen vedta tilsvarende merknader som den gjorde i Prop 1 S (2019-20), flertallsmerknad s. 70, sp.1: Et (...) flertall, ( den gang medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) vil påpeke at det er stor ulikhet i finansieringen av de tre største allmennvitenskapelige akademiene i Norge. Dette flertallet viser til at Agder Vitenskapsakademi i dag ikke får støtte, og mener at akademiet i kommende budsjettprosesser bør vurderes i lys av sin store aktivitet med både nasjonal og internasjonal deltagelse. Mindretallet ba da også om det samme gjennom en mindretallsmerknad: Komiteens medlemmer ( den gang fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) viser til det viktige arbeidet de norske vitenskapsakademiene gjør for å fremme vitenskapelig virksomhet og forståelsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Disse medlemmene mener regjeringen bør vurdere muligheten for statsstøtte til flere enn i dag. Vennlig hilsen Agder Vitenskapsakademi v/ Preses May-Brith Ohman Nielsen
Anonym · 19. oktober 2026Støtt skoleturer med "aktive fredsreiser" og "hvite busser"
Det er et sterkt paradoks at Jens Stoltenberg, som i 2012 ba norske jøder om unnskyldning for nordmenns og norske myndigheters medvirkning i Holocaust, nå leder en regjering som foreslår å fjerne støtten til at ungdom kan lære av nettopp denne historien for at det aldri skal skje igjen. I en tid med voksende høyreekstreminsme og historisk fornektelse er slike reiser viktigere enn noen gang. Vi kan ikke love "aldri mer" og samtidig svekke muligheten for at kommende generasjoner skal forstå hvorfor. Som spesialpedagog vet jeg at ikke alle barn lærer best gjennom skolebøkene. For noen er det avgjørende å få oppleve historien på nært hold for å forstå alvoret og konsekvensene av det som skjedde. Nettopp de elevene som har størst behov for konkrete og sterke læringsopplevelser, må ikke miste denne muligheten. Dersom Holocoust reiser blir forebeholdt de familier med god økonomi som skaper et større klasseskille. En større grobunn for mistillit, utenforskap og hat. Dette er ikke verdiene til det Arbeiderpartiet jeg kjenner. Jeg ber regjeringen trekke forslaget og sikre videre støtte til Holocaust reiser og på den måten være på den riktige siden av historien for å hindre at den gjentar seg! Aldri mer...
Stiftinga Vestlandsforsking · 16. oktober 2026Innspel frå dei regionale forskingsinstitutta om å reversere avvikling av FORREGION
Til Utdannings- og forskingskomiteen Stortinget Ikkje fjern inngangsdøra til forsking for små og mellomstore bedrifter Regjeringa føreslår å avvikle FORREGION i statsbudsjettet for 2027. Det vil svekkje den praktiske koplinga mellom bedrifter og forskingsmiljø, særleg for små og mellomstore bedrifter med lite FoU-erfaring. Når Noreg treng meir omstilling, innovasjon og konkurransekraft i heile landet, er det feil å fjerne verkemiddelet som hjelper fleire bedrifter inn i forsking. Vår oppmoding til komiteen Sørg for at FORREGION blir vidareført i statsbudsjettet for 2027, med ei løyving på minst same nivå som i dag: 60,2 millionar kroner. Ei lita løyving utløyser stor aktivitet I 2025 fekk om lag 1 900 verksemder kompetansemekling gjennom FORREGION. Meklinga bidrog til om lag 600 søknader til regionale, nasjonale og internasjonale forskingsprogram. Det vart òg gjennomført 179 forprosjekt, 46 mobilitetsprosjekt og 156 nettverksmøte. Dette er konkret mobilisering av bedrifter som elles ofte ikkje finn vegen inn i forskings- og innovasjonssystemet. FORREGION fyller eit hol i verkemiddelapparatet Noreg har mange små og mellomstore bedrifter, spreidde over heile landet. Mange har gode idear og omstillingsbehov, men manglar tid, kapasitet og kontaktar til å formulere eit forskingsprosjekt eller finne rett fagmiljø og finansiering. FORREGION møter denne terskelen med: • kompetansemekling som avklarar forskingsbehov, finansieringskjelder og aktuelle FoU-partnarar • små forprosjekt som gir bedrifta den første erfaringa med forskingssamarbeid • mobilitet og hospitering mellom bedrifter og forskingsmiljø • nettverksmøte som samlar fleire bedrifter om felles utfordringar i ei næring Dette er ikkje ein konkurrent til større nasjonale og europeiske ordningar. Det er inngangen til dei. Mobilisering og forprosjekt gjer fleire bedrifter i stand til å utvikle større FoU-prosjekt og konkurrere om midlar frå Forskingsrådet og EU. Kuttet vil forsterke regionale skilnader Rapporten Regionale utviklingstrekk (KDD, 2025) viser store regionale skilnader i næringslivet si FoU-verksemd, og at aktiviteten i stor grad er konsentrert i sentrale område. Brandtzæg-utvalet (NOU 2020:12) peika på at nasjonale ordningar åleine ikkje er tilstrekkelege for å omstille og vidareutvikle næringslivet i heile landet, og tilrådde sterkare regional mobilisering til forskingsbasert innovasjon. Etter at regionale forskingsfond vart avvikla frå 2024, er FORREGION eit av dei få attverande lågterskelverkemidla i den regionale verkemiddeltrappa. Å avvikle også FORREGION vil gjere avstanden større mellom bedrifter med og utan FoU-erfaring, og mellom sentrale og mindre sentrale delar av landet. Politikken må henge saman Regjeringa har slått fast at næringslivet må investere meir i forsking og utvikling. Då er det inkonsekvent å avvikle ei ordning som nettopp mobiliserer nye bedrifter til forsking. Skal ambisjonane om høgare FoU-innsats, omstilling og verdiskaping i heile landet vere truverdige, må bedriftene ha ein praktisk veg inn i forskingssamarbeid. Komiteen bør derfor: • stanse avviklinga av FORREGION • sikre ei løyving på minst 60,2 millionar kroner i 2027 • be regjeringa vidareføre ordninga som eit nasjonalt verkemiddel med regional gjennomføring Å vidareføre FORREGION er å investere i fleire forskande bedrifter, sterkare regionale innovasjonssystem og meir verdiskaping i heile Noreg. Sogndal, Ålesund, Bodø, Bø og Fredrikstad, 16.10.2026 Med helsing Anne Karin Hamre Direktør Vestlandsforsking Ailin Aastvedt Direktør Telemarksforsking André Wallann Larsen Direktør Nordlandsforskning Agnes Gundersen Direktør Møreforsking Kari-Anne Lyng Direktør NORSUS
Norsk Ergoterapeutforbund · 15. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 må møte samfunnets behov for ekspertise på mestring
Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til Utdannings- og forskningskomiteen Norsk Ergoterapeutforbund er positive til at regjeringen legger frem et kompetansebudsjett, men kritiske til mangelfull prioritering innen helse. For å sikre omstilling i helsesektoren, til innsats som utløser mestring og selvstendighet, er det helt nødvendig å utdanne flere ergoterapeuter. Det må utdannes flere ergoterapeuter I rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040» (2023), anslo SSB at Norge kan mangle 1100 ergoterapeuter i 2040, basert på daværende utdanningskapasitet og forventning om sterk og økende etterspørsel etter ergoterapeuters kompetanse. Siden rapporten kom, har NTNU lagt ned ergoterapiutdanningen ved campus Gjøvik, tross samfunnets behov for flere ergoterapeuter og sterke protester. I år kom SSB med rapporten «Behov for og tilgang på arbeidskraft i offentlig helse og omsorg fremover» (2026). Her er det valgt annen metodikk enn i foregående fremskrivninger, noe Norsk Ergoterapeutforbund er sterkt kritiske til. Behovet for omstilling til mestring og selvstendighet er ikke tatt hensyn til, og det er ikke justert for reduksjonen i antall studieplasser innen ergoterapi, grunnet nedleggingen på Gjøvik. Vi mener derfor at SSBs 2023-rapport må legges til grunn for politiske prioriteringer. Våre medlemsundersøkelser indikerer både stor arbeidsbelastning, økt etterspørsel etter ergoterapitjenester og rekrutteringsutfordringer. Også KS sin statistikkpublikasjon «Arbeidsgivermonitoren 2025» viser at rekruttering av ergoterapeuter er en økende utfordring for norske kommuner. Der oppgir 29% av kommunene at det er litt utfordrende å rekruttere ergoterapeuter, 11% at det er ganske utfordrende og 6% at det er meget utfordrende. De siste årene har det blitt uteksaminert rundt 250 nye ergoterapeuter hvert år. Fordi NTNU har lagt ned ergoterapiutdanningen ved campus Gjøvik, vil det være rundt 215 uteksaminerte fra og med 2027. Siste kull med studenter ble uteksaminert denne våren. Vi bemerker at NTNU erkjenner samfunnets behov for flere ergoterapeuter, men at de likevel la ned 35 studieplasser for å spare penger. Etter hva vi vet har Helsedirektoratet anbefalt en tilsvarende økning i antall studieplasser, for å kompensere for nedleggingen på Gjøvik. Samfunnets behov for ergoterapeuters kompetanse Helse- og velferdstjenestene er under hardt press og samfunnet må kunne bære etterspørselen i takt med den demografiske utviklingen. Tjenestene må derfor omstilles, slik at behovet for varige tjenester dempes og deltakelsen i arbeids- og samfunnslivet økes. Dette vil kreve tydelig politisk og økonomisk styring, hvor innsats som fremmer mestring og selvstendighet prioriteres i mye større grad. Det bekreftes i både NOU 2023:4 Tid for handling, Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan og NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen. Bærekraftige helse- og velferdstjenester forutsetter en tydelig dreining mot forebygging, habilitering og rehabilitering – fagområder hvor ergoterapeuter er en nøkkelprofesjon. Det er nødvendig med en solid men gradvis opptrapping av studieplasser innen ergoterapi, slik at utdanningskapasiteten kan møte SSB sine fremskrivninger og samfunnets behov for ekspertise på mestring og deltakelse. Norsk Ergoterapeutforbund mener at statsbudsjettet for 2026 må prioritere: Kap. 260, post 50/70: 7 millioner til opprettelse av 35 studieplasser innen ergoterapi, for å kompensere for nedleggelsen av 35 studieplasser ved NTNU Gjøvik. Dette må samtidig være starten på en langsiktig prioritering av helt nødvendig mestrings- og tilretteleggingskompetanse. Med vennlig hilsen Tove Holst Skyer Forbundsleder
975349330 · 15. oktober 2026Høyringsinnspel frå Norske Landbrukstenester
Norske Landbrukstenester (NLT) ber Stortinget om å reversere forslaget om å redusere løyvinga til studieforbunda under Kunnskapsdepartementet frå 67,3 til 34,8 millionar kroner. Forslaget vil få negative konsekvensar for kompetanseutvikling og opplæring i frivillige og medlemsbaserte organisasjonar over heile landet. NLT nyttar studieforbundsordninga som eit viktig verkemiddel for å tilby arbeidslivsretta opplæring innan landbruksnæringa. Gjennom kurs og kompetansetiltak bidreg ordninga til fagleg utvikling, auka HMS-kompetanse, tryggare arbeidsplassar og styrkt beredskap i ei næring som er avgjerande for nasjonal matproduksjon og beredskap.Studieforbundsordninga kjenneteiknast av høg grad av eigeninnsats og lokal forankring. Det statlege tilskotet utløyser betydeleg medfinansiering frå organisasjonar og deltakarar, og gjer det mogleg å tilby opplæring til grupper som elles ville hatt avgrensa tilgang til kompetanseheving. Ordninga er etter vårt syn eit kostnadseffektivt og målretta verkemiddel for livslang læring og utvikling av arbeidslivskompetanse. Regjeringa har varsla ei gjennomgang av ordninga fram mot statsbudsjettet for 2028. NLT meiner det vil vere uheldig å gjennomføre eit så omfattande kutt før denne gjennomgangen er fullført. Vi ber difor Stortinget oppretthalde dagens løyvingsnivå inntil det ligg føre eit tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag for eventuelle endringar.
Norges Astma- og Allergiforbund · 15. oktober 2026Skriftlig innspill om skole og barnehage i statsbudsjettet for 2027
Barn med astma og allergi må kunne delta i barnehage og skole uten at forhold ved bygget eller manglende tilrettelegging gjør dem sykere. NAAF ber utdannings- og forskningskomiteen sørge for at fysisk miljø og kronisk sykdom inngår i kunnskapsarbeid om fravær, læringsmiljø og deltakelse. Regjeringens brede forsknings- og kvalitetsposter gir mulighet til å undersøke og følge opp dette, men finansierer ikke rehabilitering av skolebygg. NAAF fremmer et eget investeringskrav i innspillet til kommunal- og forvaltningskomiteen. Kap. 201 post 21: Kartlegg hva vi vet og hvor kunnskapen mangler Regjeringen foreslår 86,7 mill. kroner på kap. 201 post 21 til analyser, utredninger og kunnskapsgrunnlag. NAAF ber komiteen be departementet bestille en kunnskapsoppsummering i 2027 om sammenhengen mellom inneklima, astma og allergi, skolefravær og deltakelse. Den bør bygge på eksisterende helsekunnskap og utdanningsdata, og skille mellom godt dokumenterte helserisikoer og spørsmål som ikke kan besvares med tilgjengelige data. Dårlig inneklima kan ha betydning selv om fraværstallene ikke alene viser årsaken. Omvendt kan man ikke tilskrive hvert fraværstilfelle bygget uten nærmere undersøkelse. Arbeidet bør identifisere hva skoler allerede registrerer om fysisk miljø, hvordan helse- og utdanningsmyndighetene kan dele kunnskap uten å samle unødvendige helseopplysninger om barn, og om elever med astma og allergi blir synlige i den generelle oppfølgingen av fravær. En enkel nasjonal oversikt over praksis for å melde fra om fukt, ventilasjon og andre avvik kan være nyttig. Barn og foresatte bør kunne melde fra på en måte som blir fulgt opp av byggeier og skoleledelse. Målet er et bedre beslutningsgrunnlag, ikke et nytt register over elevenes diagnoser. Kap. 201 post 70: Undersøk samspillet mellom helse og læring Regjeringen foreslår 261,2 mill. kroner til forskning om utdanning og forskning på post 70. Departementet peker på behovet for tverrfaglig forskning om biologiske, psykologiske og sosiale forhold ved barns utvikling. NAAF ber om at fysisk innemiljø og tilrettelegging for luftveissykdom inngår som relevante forskningsspørsmål når departementet og Forskningsrådet utformer prioriteringer. Prosjekter kan undersøke hvordan luftkvalitet, temperatur og fukt virker sammen med helsetilstand, opplevelse av skolemiljø og undervisningens organisering. Det er nødvendig å vurdere andre forklaringer på fravær og læringsutbytte, slik at resultatene blir anvendelige for både skoleeiere og helsemyndigheter. Slik forskning bør knyttes til tiltak skoler faktisk kan gjennomføre, og bør involvere elever, foresatte, ansatte og fagmiljøer i både helse og utdanning. Et forskningsoppdrag er ikke et alternativ til å utbedre kjente fukt- eller ventilasjonsavvik. Når et avvik er dokumentert, må byggeier handle etter regelverket mens forskningen avklarer hvordan tiltak kan prioriteres og evalueres bedre. NAAF ber om at komiteen skiller tydelig mellom denne kunnskapsbevilgningen og behovet for investeringsmidler. Kap. 226 post 21: Ta fysisk miljø med i skolens kvalitetsarbeid Kap. 226 post 21 foreslås til 571,8 mill. kroner. Posten omfatter blant annet læringsmiljø, statistikk, undersøkelser og evaluering. Regjeringens arbeid med skolefravær retter med rette oppmerksomheten mot sosiale og pedagogiske forhold. For noen elever kan fysiske forhold eller håndteringen av kronisk sykdom også være en del av problemet. NAAF ber komiteen om en merknad som ber Utdanningsdirektoratet ta fysisk miljø og nødvendig tilrettelegging med i veiledning og relevante analyser. Oppfølgingen bør vise hvem i skolen som tar imot meldinger, hvordan forholdene vurderes, og når byggeier og helsemyndigheter må kobles inn. Tilrettelegging kan være enkel i én situasjon og krevende i en annen. En elev med pollenallergi kan trenge informasjon og tilpasning ved utendørs aktivitet i perioder med mye pollen. Ved alvorlig matallergi må det være avklart hvordan mat serveres, hvordan risiko håndteres på turer og hvem som kjenner barnets individuelle plan. Elever med astma trenger at voksne forstår hva som er avtalt med foresatte og helsetjenesten ved aktivitet og forverring. NAAF ber ikke om generelle forbud som rammer hele elevgrupper. Skolen må ha kunnskap nok til å gjøre praktiske tilpasninger med barnet, foresatte og helsepersonell, uten å legge ansvaret på barnet alene. Ordningen med skolemiljøteam og beredskapsteam på kap. 226 post 65 foreslås til 129,8 mill. kroner og er utformet for andre formål, blant annet trygt skolemiljø og forebygging av kriminalitet. Disse midlene må ikke fremstilles som finansiering av ventilasjon. Når en elev faller ut av skolen, bør det likevel være mulig for laget rundt eleven å undersøke om helse og fysiske forhold spiller inn, og føre saken videre til riktig ansvarlig instans. Slik unngås at et fysisk problem blir behandlet utelukkende som et spørsmål om motivasjon eller atferd. Skoleeier, skoleledelse og helsemyndigheter har forskjellige oppgaver. Læreren skal kunne melde en bekymring og gjøre pedagogiske tilpasninger; tekniske avvik må undersøkes av byggeier og behandles i kommunens arbeid med miljørettet helsevern. NAAF ber om at veiledningen beskriver denne ansvarskjeden med praktiske eksempler. Det bør være tydelig for familien hvem som gir tilbakemelding, hvilken midlertidig løsning som gjelder for eleven, og hvem som bekrefter at forholdet er utbedret. Dette kan gi bedre oppfølging uten å gjøre læreren til bygningssakkyndig eller legen til ansvarlig for skolens drift. Kap. 231 post 21: Kompetanse i barnehagehverdagen Regjeringen foreslår 760,4 mill. kroner til kompetanse- og kvalitetstiltak i barnehagesektoren. NAAF ber komiteen be Utdanningsdirektoratet synliggjøre astma og matallergi i relevant kompetanse- og veiledningsarbeid. Ansatte må kunne bruke oppdaterte opplysninger om barnets behov, forstå rutiner for trygg matservering og avklare ansvar ved alvorlige allergiske reaksjoner. Opplegget må utformes sammen med foresatte og helsetjenesten når det er nødvendig, og fungere ved vikarbruk, turer og måltider. Trygg deltakelse krever praktiske rutiner som følges, ikke bare en perm med prosedyrer. Komiteen bør be departementet rapportere i neste budsjett om hvordan fysisk miljø og kronisk sykdom er tatt inn i kunnskaps-, kvalitets- og kompetansearbeidet, og hvilke kunnskapshull som står igjen. Den særskilte finansieringen av bygg må behandles i samspill med kommunenes rammer. I innspillet til kommunal- og forvaltningskomiteen ber NAAF om 150 mill. kroner i 2027 til en oppstartssatsing for dokumenterte inneklimaavvik i eksisterende barnehage- og skolebygg. Dette kravet kommer i tillegg til, og har et annet formål enn, postene på Kunnskapsdepartementets budsjett. Resultater bør vurderes mot barns faktiske deltakelse og trygghet i hverdagen. For skolene kan det bety om rutiner for tilrettelegging er kjent ved turer, kroppsøving og matservering, om meldte inneklimaproblemer når fram til rett ansvarlig, og om elever som tidligere falt utenfor, får et tilbud de kan delta i. For barnehager bør det undersøkes om kompetansetiltakene fører til rutiner som også fungerer når faste ansatte er borte. Slik rapportering kan bygge på eksisterende kvalitetsarbeid og innspill fra barn og foresatte, uten at individuelle helseopplysninger publiseres.
NHO Sjøfart · 14. oktober 2026NHO Sjøfarts innspill til statsbudsjettet for 2027. Til Stortingets utdannings- og forskningskomité
NHO Sjøfart organiserer ferge- og hurtigbåtrederier, slepebåtrederier, skoleskip og Redningsselskapet. Våre medlemmer er avhengige av kvalifiserte norske sjøfolk for å sikre trygge og stabile transport- og beredskapstjenester langs kysten. Det er allerede i dag krevende å skaffe kvalifiserte sjøfolk, særlig i Nord-Norge. Lokal rekruttering er viktig både for offshorevirksomhet og for ferge- og lokalfart. I passasjersegmentet innebærer krav til skandinavisk språk at rederiene ikke uten videre kan dekke kompetansebehovet ved å rekruttere fra utlandet. Dette forsterker behovet for å utdanne flere norske sjøfolk og utvikle kompetansen deres gjennom yrkeslivet. Se hele utdanningsløpet i sammenheng NHO Sjøfart er positiv til at TEK-fagene prioriteres i kompetansebudsjettet. Vi er også glade for de nye studieplassene i maskinoffiserutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Maritim operativ kompetanse er etterspurt både om bord og på land. Utdanningene dekker derfor kompetansebehov i flere deler av den maritime næringen. Maritim operativ utdanning på alle nivåer krever fartstid om bord. Utdanningskapasiteten må derfor avstemmes med tilgjengelige læreplasser og kadettplasser, slik at kandidatene får gjennomført nødvendig praktisk opplæring og oppnår sertifikatene de trenger. NHO Sjøfart ønsker en fast samarbeidsstruktur der alle maritime utdanningsnivåer og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sitter sammen. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringen skal avstemme utdanningskapasiteten med tilgangen på læreplasser og kadettplasser og danne grunnlaget for prioriteringer av kapasitet, kvalitet og rekruttering. Styrk maritim utdanning i Nord-Norge Skoleskipene gir en solid maritim grunnutdanning og bidrar hvert år med nye kandidater til arbeid på sjøen. NHO Sjøfart er tilfreds med tilskuddene til skoleskipene. Vi ønsker samtidig et skoleskip i Nord-Norge som del av en satsing på maritim utdanning i landsdelen. Et slikt tilbud vil gi flere unge i nord tilgang til praktisk maritim opplæring og styrke tilgangen på lokal arbeidskraft. Prioriter lærernes kompetanse og etter- og videreutdanning Kvalitet i maritime utdanninger krever at lærerne får oppdatert sin kompetanse. Nye energiløsninger, teknologi og sikkerhetskrav må gjenspeiles i undervisningen. Det må legges til rette for faglig oppdatering og tett samarbeid mellom forskning, utdanningsmiljøene og næringen. Norske sjøfolk som allerede er i arbeid, trenger også relevant etter- og videreutdanning. Vi ønsker etter en ordning etter modell av bransjeprogrammene, utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og tilpasset slik at utdannings kan kombineres med jobb. NHO Sjøfart ber komiteen prioritere disse behovene i behandlingen av bevilgningene til maritime utdanninger, særlig kap. 240, post 60 og 61, og kap. 260, post 50. Målet må være flere kvalifiserte norske sjøfolk, sterke maritime fagmiljøer, forutsigbar finansiering av marime fagskoler og høyskoler, og bedre tilgang på kompetanse langs hele kysten.
Trøndelag fylkeskommune · 14. oktober 2026Trøndelag fylkeskommunes høringsinnspill til statsbudsjett 2027
Finansiering av individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) og fullføringsreformen Trøndelag fylkeskommune står overfor et dokumentert og økende behov for kapasitet innen individuelt tilrettelagt opplæring. Konsekvensene av fullføringsretten, utviklingen i elevtall og Statsforvalterens avklaringer av regelverket gjør det nødvendig å iverksette tiltak allerede for å sikre at fylkeskommunen kan oppfylle elevenes lovfestede rettigheter. Dette er elever som ofte har behov for små grupper, høy voksentetthet, spesialpedagogisk kompetanse, omfattende individuell oppfølging samt spesialtilpassede læringsareal. Fullføringsreformen og styrkede elevrettigheter er positive grep, men for enkelte elever med omfattende avvik fra læreplanverket vil denne utvidede retten innebære at de kan bli værende i videregående opplæring fram til aldersgrensen på 24 år, selv om målene i den individuelle opplæringsplanen er nådd og det ikke foreligger realistiske opplæringsmål som leder mot studie- eller yrkeskompetanse. Vi ser allerede en økende praksis der foresatte ønsker å beholde sine barn i skole, framfor et kommunalt tilbud. Fylkesdirektøren er kjent med at nasjonale myndigheter har startet diskusjoner om hvordan fullføringsretten virker for elever med omfattende behov for individuelt tilrettelagt opplæring, og hvor det ikke vurderes som realistisk å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Det er på nåværende tidspunkt usikkert om dette vil resultere i endringer i regelverket, og eventuelt når slike endringer kan tre i kraft. Inntil annet er avklart må fylkeskommunen legge gjeldende lovverk til grunn, og planlegge kapasitet og opplæringstilbud ut fra at dagens rettigheter består. Denne utvidede retten har allerede bidratt til en betydelig kostnadsvekst som vi ikke kan se er kompensert gjennom statlige overføringer. Trøndelag fylkeskommune fordeler i dag 230 millioner kroner til de 32 videregående skolene for drift av skoletilbud til elever med omfattende behov for individuelt tilrettelagt opplæring og store avvik fra nasjonale læreplaner. Grunnet endringer i lovverket som følge av fullføringsreformen har fylkeskommunen måtte gjøre interne omfordelinger på til sammen 20 millioner kroner for å imøtekomme økte utgifter for de elevene som skoleåret 26-27 blir lengre i skolen enn 3 år. Kostnaden pr elev er beregnet til 1 mill. Kommende skoleår er det forventet ytterligere 20 elever i kategorien, som vil medføre behov for ytterligere 20 millioner kroner. Vi ser for oss at det blir behov for å øke driftsbudsjettet ytterligere i årene framover, men det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye. Det er viktig å bemerke at vi her snakker om elever med avvik fra nasjonale læreplaner, og der det ikke er realistisk at de oppnår studie- eller yrkeskompetanse eller vil kunne få en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Behovet for kapasitet har også utløst betydelige investeringer. I 2025 vedtok fylkestinget investeringer på 47 millioner kroner ved to videregående skoler for å møte et prekært kapasitetsbehov. Nå behandles en ny sak som viser at behovet fortsatt øker. Fylkesdirektøren foreslår investeringer på ytterligere 50 millioner kroner for å sikre ytterligere kapasitet fra skoleåret 2027-2028. Det pågår samtidig planlegging av nye kapasitetstiltak i flere regioner fram mot 2030. Dette illustrerer at utfordringen ikke bare gjelder drift og personell, men også utløser betydelige og varige investeringsbehov i skolebygg og infrastruktur. Det siste året har fylkeskommune sett behov for investering på 100 mill. Det er grunn til å anta at det totale behovet for investering vil være på over 300 millioner kroner i årene framover. Det er krevende å anslå det reelle investeringsbehovet. Elevtallsøkningen sees i sammenheng med innbyggertall og fremtidig endringer i denne for den enkelte inntaksregion. Endringer i tilbudet av ITO kan påvirke den samlede tilbudsstrukturen ved å fortrenge eksisterende tilbud for å gi plass til ITO. Den videre planleggingen må ta hensyn til behovet for kapasitet til elevplasser innen individuelt tilrettelagt opplæring, rammefaktorer ved hver enkelt skole, samt sees i sammenheng med tilbudsstrukturen for videregående opplæring i fylket. Finansiering av individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) for barn og unge i institusjon. Fylkeskommunen har plikt til å etablere og finansiere et forsvarlig opplæringstilbud for barn og unge som blir plassert i barnevernsinstitusjoner. Dette ansvaret gjelder både for grunnskole og videregående opplæring. Vi ser at dette er barn og unge som ofte har omfattende tilretteleggingsbehov, og som derfor krever stor ressursbruk. Samtidig har fylkeskommunen ingen innflytelse på hvor mange institusjonsplasser som etableres, hvor de lokaliseres eller når endringer skjer. Kostnadene er derfor svært vanskelige å forutse og budsjettere, samtidig som opplæringstilbudet må etableres raskt og holde høy kvalitet. Det er også krevende for fylkeskommunen å skulle både finansiere og stå ansvarlig for ressursene når elevene får opplæring i grunnskolen. Når ivaretakelsen av disse elevene ikke er vertskommunen sitt ansvar, er erfaringen at fylkeskommunen må bruke mer midler for ITO enn det som ville vært tilfelle om kommunen ungdommen blir bosatt i har skoleeieransvaret. Trøndelag fylkeskommune budsjetterer i dag med 30 millioner kroner til denne elevgruppen.
Maritimt Forum · 14. oktober 2026Skoleskip i Nord-Norge
Maritimt Forum viser til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite 19. og 20. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2027. Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til 369 milliarder kroner i eksportinntekter, over 89 000 sysselsatte og en verdiskaping på 237 milliarder kroner. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk som ser helheten og tenker på næringen fra start til slutt: fra rekruttering til utdanning, fra nasjonale rammevilkår til internasjonal konkurransekraft, og fra pilotering til skalering. Skoleskip i Nord-Norge Den maritime næringen er avhengig av en jevn tilførsel av kompetente sjøfolk og fagarbeidere. Skoleskipene spiller en viktig rolle i dette arbeidet ved å kombinere praktisk opplæring med teoretisk undervisning, bidra til høy gjennomføring i utdanningen og gi elevene tidlig erfaring fra livet til sjøs. Maritimt Forum mener tiden er moden for å etablere et skoleskip i Nord-Norge. Norge har i dag to velfungerende skoleskip, MS Gann i Stavanger og MS Lofoten i Kristiansand, men mangler et tilsvarende tilbud nord. Et skoleskip i nord vil styrke rekrutteringen til sjøfartsyrkene, gjøre maritim utdanning mer tilgjengelig for ungdom i Nord-Norge og bidra til å sikre den kompetansen som er nødvendig for fremtidens maritime næringer. Behovet blir stadig større som følge av nye krav knyttet til teknologiutvikling, grønn omstilling, sikkerhet og beredskap. Maritimt Forum ber derfor Stortinget følge opp tidligere vedtak og initiativer om å utrede et skoleskip i nord, og bidra til at prosjektet realiseres. En slik satsing vil styrke rekrutteringen av norske sjøfolk, sikre maritim kompetanse langs hele kysten og bidra til verdiskaping, bosetting og beredskap i Nord-Norge. Maritimt Forum foreslår at Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for etablering av et skoleskip i Nord-Norge, inkludert finansiering, organisering og lokalisering. Maritim utdanning er et sikkerhetspolitisk anliggende Skal Norge lykkes med forsvarsløftet og sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er samfunnet helt avhengig av den maritime klyngen. Forsvarsløftet handler ikke bare om å bygge en ny flåte, det avhenger også av mennesker og kompetanseberedskap. Maritimt Forum mener at utdannings- og forskningskomiteen må sørge for en felles maritim kompetanseplan som omfatter videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning, forskning og etter- og videreutdanning for å sikre tilstrekkelig og riktig dimensjonert kapasitet innen maritim grunnutdanning og sertifikatgivende operativ utdanning. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av de viktigste maritime virkemidlene vi har. Ordningen bidrar til å sikre norske skip under norsk flagg, norske arbeidsplasser til sjøs og tilgang på den maritime kompetansen som hele den norske maritime klyngen er avhengig av. I 2026 er makstaket i ordningen 225 500 kroner per arbeidstaker. Regjeringen foreslår nå å redusere taket til 223 400 kroner i 2027. Det innebærer en nominell reduksjon på 2 100 kroner per ansatt, og en betydelig større svekkelse når pris- og lønnsveksten tas med i betraktningen. Samtidig foreslås det ingen prisjustering av sjømannsfradraget. Også dette innebærer en reell svekkelse av rammevilkårene for norske sjøfolk. Når taket i tilskuddsordningen reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk Ordningene har imidlertid betydning langt utover de sjøfolkene som er omfattet i dag. Tilskuddsordningen er en viktig forutsetning for at rederiene skal kunne tilby lærlinge- og kadettplasser, og dermed utdanne neste generasjon sjøfolk. Rekruttering og kompetansebygging skjer om bord i fartøyene. Dersom antallet norske sjøfolk reduseres, svekkes også grunnlaget for opplæring, praksisplasser og fremtidig tilgang på maritim kompetanse. Maritimt Forum mener derfor at tilskuddsordningen må styrkes, ikke svekkes. Makstaket bør minst prisjusteres, og sjømannsfradraget må oppjusteres for å opprettholde konkurransekraften til norske sjøfolk, sikre lærlinge- og kadettplasser og ivareta den maritime kompetansen som er avgjørende for norsk verdiskaping, beredskap og sikkerhet. Med vennlig hilsen, Fride Solbakken Daglig leder i Maritimt Forum
Studieforbundet kultur og tradisjon · 14. oktober 2026Reverser kuttet til studieforbundene
Høyringsinnspel: Reverser kutta til studieforbunda – styrk livslang læring og kompetanse i frivilligheita Studieforbundet kultur og tradisjon vil med dette kome med innspel til statsbudsjettet for 2027. Vi er ein viktig del av det norske systemet for livslang læring. Kvart år blir det gjennomført ein kvart million kurstimar innan teater, tradisjonshandverk, husflid, folkedans, folkemusikk, bygningsvern, bunad, kystkultur, slektsgransking og andre fagområde der læring skjer gjennom frivillig organisert opplæring. Vi er derfor sterkt uroa over forslaget om å kutte 32,5 millionar kroner i tilskotet til studieforbunda over Kunnskapsdepartementet. Våre forslag og innspel til Utdannings- og forskingskomiteen: reversere og prisjustere det foreslåtte kuttet på kapittel 254 post 70 Tilskot til studieforbund til 69 129 000 kroner slå fast at studieforbundsordninga framleis skal vera ein sentral del av det nasjonale systemet for livslang læring sikre at vidare utvikling av studieforbundsordninga skjer på grunnlag av den pågåande evalueringa av ordninga Frivillig opplæring er og kompetanseutvikling Kuttforslaget er grunngjeve med at delar av aktiviteten i avgrensa grad er arbeidslivsretta. Vi meiner dette byggjer på ei for snever forståing av kompetanse. Gjennom kurs i frivilligheita lærer deltakarane samarbeid, organisasjonsarbeid, leiing, ansvarstaking, problemløysing og formidling. Dette er ferdigheiter som arbeidslivet etterspør, og som deltakarane tek med seg inn i arbeid, organisasjonsliv og lokalsamfunn. For mange vaksne er studieforbundskursa den viktigaste organiserte læringsarenaen dei deltek på etter avslutta skulegang. Kompetanse som ikkje finst andre stader Mange av faga og ferdigheitene som blir lærte gjennom medlemsorganisasjonane våre, finst ikkje i det ordinære utdanningssystemet. Dette gjeld mellom anna tradisjonshandverk, bunadstilverking, folkedans, kulturhistorisk dokumentasjon og slektsgransking. Kompetansen blir overført frå menneske til menneske gjennom kurs og organisert opplæring. Når slike læringsarenaer blir svekte, risikerer samfunnet å miste kunnskap og ferdigheiter som det har teke generasjonar å byggje opp. Risiko for å miste retten til gratis undervisningslokale Studieforbundsgodkjende kurs utløyser rett til gratis bruk av eigna undervisningslokale. For svært mange lokallag er dette avgjerande for at kursverksemda let seg gjennomføre. Ei lite kjend, men svært viktig følgje av kutta, er at frivillige lag også risikerer å miste grunnlaget for gratis bruk av offentlege undervisningslokale. Mindre opplæring betyr derfor ikkje berre mindre kurstilskot. Det kan også bety fleire utgifter til lokale og ytterlegare press på den frivillige aktiviteten. Kutta rammar dei minste faga hardast Studieforbundsordninga har størst verdi der dei økonomiske ressursane er minst. Lokallag i distrikta arrangerer ofte små kurs i smale og raudlista fag, med få deltakarar. For desse kan støtta per kurstime vera avgjerande for om kurset blir gjennomført eller ikkje. Konsekvensen av kutta blir anten høgare deltakaravgifter, færre kurs eller ikkje kurs i det heile. Dermed blir læringstilbod som i dag når breitt ut i lokalsamfunna, mindre tilgjengelege for folk flest. Oppmoding Livslang læring treng fleire læringsarenaer – ikkje færre. I ei tid der behovet for omstilling, kompetanseutvikling og aktiv deltaking aukar, sender dette kuttet feil signal. Vi ber komiteen sikre at frivilligheita framleis kan vere ein viktig arena for læring, meistring og kompetansebygging gjennom heile livet. Studieforbundet kultur og tradisjon ber Utdannings- og forskingskomiteen om å reversere dei foreslåtte kutta og sikre stabile rammer for frivillig opplæring og livslang læring i heile landet. Med helsingStudieforbundet kultur og tradisjon
MOT NORGE · 14. oktober 2026Langsiktige samarbeid styrker fellesskolens brede samfunnsoppdrag
Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen Statsbudsjettet 2027 – Kap. 225 post 75 Grunntilskudd til organisasjoner MOTs anbefalinger til komiteen MOT ber Utdannings- og forskningskomiteen om å: Øke grunntilskuddet til organisasjoner som bidrar til gjennomføringen av grunnopplæringens brede samfunnsoppdrag. Synliggjøre gjennom en komitémerknad betydningen av stabile og langsiktige samarbeidspartnere i skolenes arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter, livsmestring, inkludering og tilhørighet. Fellesskolens brede samfunnsoppdrag Regjeringen viser til at fellesskolen skal sikre gode læringsresultater, høy trivsel og et trygt og inkluderende skolemiljø. NOU 2026:10 Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn understreker samtidig behovet for å styrke fellesskolen for å sikre læring, trivsel og tilhørighet. Skolen skal bidra til fellesskap, danning, demokrati og forebygging, samtidig som den skal sikre læring og faglig utvikling. Når skolen møter stadig flere forventninger, blir det særlig viktig å styrke kapasiteten til å gjennomføre det brede samfunnsoppdraget. Arbeidet med fellesskap, sosiale og emosjonelle ferdigheter og tilhørighet må forstås som en del av skolens kjerneoppdrag. Nye beregninger fra NTNU Samfunnsforskning, omtalt i budsjettforslaget, anslår at styrkede sosiale og emosjonelle ferdigheter i ett elevkull kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på over 4,5 milliarder kroner. Det understreker at arbeid med blant annet empati, selvregulering, relasjonskompetanse og evne til å møte utfordringer ikke er et tillegg til skolens kjerneoppgaver. Det er en del av kvaliteten i opplæringen og har betydning for både læring, trivsel og senere deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. For at dette skal bli mer enn ambisjoner, trenger skolene langsiktige samarbeidspartnere som kan styrke kapasiteten til å gjennomføre samfunnsoppdraget gjennom kompetanse, felles språk, verktøy og systematisk oppfølging over tid. Dette er særlig viktig når strammere kommuneøkonomi setter langsiktig forebygging under press. MOTs bidrag og behovet for langsiktige rammer MOT er en ideell organisasjon som i snart 30 år har arbeidet med universell forebygging og utvikling av robuste barn og unge. Vi er til stede i om lag 140 kommuner og på over 300 skoler. Årlig deltar rundt 80 000 barn og unge, over 10 000 skoleansatte og tusenvis av foresatte og andre viktige voksne. Gjennom programmer for elever, ansatte, foresatte og lokalsamfunn bidrar MOT til: styrket tilhørighet, inkludering og trygge skolemiljøer utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter, livsmestring og robusthet felles språk og praksis i skolens forebyggende arbeid MOT tilbyr arbeidsmåter, økter, verktøy og kompetanse som skolen kan bruke i gjennomføringen av deler av dette ansvaret. Robuste barn og unge utvikles gjennom relasjoner, trygge fellesskap og deltakelse i skolehverdagen. Programmene berører særlig opplæringslovens § 1-3 om formålet med opplæringen og § 12-2 om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. De er også forankret i overordnet del av læreplanverket og de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Kap. 225 post 75 er et viktig virkemiddel for å sikre skoler og kommuner tilgang til stabile og langsiktige samarbeidspartnere i arbeidet med grunnopplæringens brede samfunnsoppdrag. Grunntilskuddet gir ideelle organisasjoner kapasitet til å utvikle kompetanse, verktøy og systematisk oppfølging over tid, fremfor enkeltstående tiltak. MOT har gjennom samarbeid med næringsliv, fond og stiftelser kunnet redusere kostnaden for skolene og opprettholde tilbudet i en periode med strammere økonomi. Slike bidrag er viktige, men gir alene ikke den langsiktigheten og forutsigbarheten som er nødvendig for å nå flere. Et styrket statlig grunntilskudd kan bidra til at flere skoler får tilgang til støtte i arbeidet med inkluderende fellesskap og trygge skolemiljøer som fremmer trivsel og læring, g redusere betydningen av den enkelte skoles eller kommunes økonomiske handlingsrom. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til at grunnopplæringens brede samfunnsoppdrag omfatter læring, danning, folkehelse og livsmestring, inkludering, tilhørighet og trygge skolemiljøer. Komiteen understreker betydningen av stabile og langsiktige rammer for ideelle organisasjoner som bidrar med kompetanse, verktøy og systematisk oppfølging i skolenes gjennomføring av dette oppdraget. Komiteen mener på denne bakgrunn at grunntilskuddet til slike organisasjoner bør styrkes. Kontakt: Amal Abdinur, politisk rådgiver og myndighetskontakt. Tlf: 45469579. Epost: [email protected]
Maritim Videregående skole Sørlandet · 13. oktober 2026Justering av særtilskudd til skoleskipet MS Lofoten, Maritim Videregående skole Sørlandet
Det har gjennom mange år vært et misforhold mellom skolens driftsutgifter til skoleskipet og særtilskuddet. Slik forslaget til statsbudsjett framstod, så tolket både skoleledelsen og flere politikere det slik at skolen fikk innvilget en økning på rundt 5,9 millioner på særtilskuddet for 2027. Etter nøyere informasjon fra KD viser det seg at det kun er lagt på en indeksregulering på 0,5 mill. dvs. en økning fra 12,7 til 13,2 mill. Historikken er som følger: Særtilskuddet ble inført av Handelsdepartementet i sin tid og fordelt på Gann og "Sjøkurs" 1995 ble skipet MS Sandnes kjøp fra Gann til vår skole, da burde særtilskuddet blitt justert til samme nivå som Gann. Da hadde vi omtrent like mange elever, vår skole avholdt mange 3 mnd. kurs. 2007 kjøpte vi Rangvald Jarl fra Gann (NRK-skuta) som ble omdøpt til Sjøkurs. Også da burde særtilskuddet bli justert til samme nivå som Gann. De hadde da 80 elever og vi hadde 60, + kurs. 2012, søkte Rune Theisrud (tidligere direktør i Sjøfartsdirektoratet) om å øke særtilskuddet med 3,5 mill. Han så tydelig misforholdet mellom driftskostnader og størrelsen på særtilskuddet. Ikke innvilget. 2018, skolen ble nedlagt grunnet manglende økonomi til vedlikehold av skipet, som ble solgt. 2020, søknad om oppstart ble sendt og senere godkjent, startet med 45 elever (2021), så 60, og nå 90. 2021, MS Lofoten ble kjøpt av Hurtigruten og skolen startet opp igjen med nytt skip. Stiftelsens salg av eiendom gav startgrunnlag. Skolen opplever meget god innsøkning! 2024, store utgifter til dokking (20 millioner) og stiftelsens grunnkapital var brukt opp. 2026, mellomdokking som koster omtrent det samme som man får i særtilskudd. 2026, skolen får 2,6 millioner i støtte fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse der 1/3 går til økning av toktdager fra 30 til 45 (likt med Gann) og 2/3 går til lønn til mønstret personell. På den måten fikk man flere seilingsdøgn og klarte å beholde nesten alle av vårt dyktige personell. De får gode tilbud av rederiene nå, grunnet mangel på sjøfolk med riktig utdanning og erfaring . . . ! 2026, fuelprisene gjør at man må tenke nøye gjennom hvor langt man seiler, dette senariet ser ut til å fortsette. . . 2026, søkte Kunnskapsdepartementet v/ Kari Nessa Nordtun om økt særtilskudd på 6,5 millioner fra 12,7 til 19,2 millioner. Når statsbudsjettet for 2027 ble lagt fram trodde vi at vi fikk innvilget 5,9 millioner, men det viste seg altså å være en feil tolkning. 2026, det riktige er at vi får en økning fra 2025 til 2026 som fortsetter i 2027 fordi vi øket elevtallet fra 60 til 90. Da følges det automatisk en statsstøtte for hver elev iht. fastsatte satser = forlaringen på økningen som ligger i statsbudsjettet (2025 - 2027). Kun 0,5 mill. i økning på særtilskudd (indeksreg.) Til sammenligning ligger Gann inne med 30,6 millioner som er et riktig særtilskudd for dem, mens vi har bare 13,2 milloner. Det er innlysende at dette kan ikke vår skole overleve med i framtiden. Vi utdanner 60 nye lærlingekandidater årlig og Gann utdanner 80. Vi har med Vg1 90 elever totalt på skolen og Gann har medregnet Vg1 elevene, 140 elever totalt. Skolens regnskap og budsjetter viser tydelig av skolen ikke kan overleve i framtiden med dagens særtilskudd. Dette kan dokumenteres om ønskelig. HVA BØR SKJE VIDERE? Løsningen er åpenbar. For at vi skal få en bærekraftig økonomi, tilpasset våre driftsutgifter må vi ha en økning på 6,5 millioner til 19,2 millioner pluss indeksregulerinen for i år (0,5 mill.) = Totalt 7 millioner. Da blir vårt særtilskudd for 2027 på 19,7 millioner kroner. Vi utfører vårt sammfunnsoppdrag på en meget god måte og har særdeles dyktige ansatte, "med skoa på" da de som mønstret personell seiler skipet selv og tar elevene med i sitt arbeid. Elevene utfører oppdragene under tilsyn og får et stort fortrinn i utdannelsen, da de fungerer som sjøfolk i ett eller to år hos oss, før de blir lærlinger på skip eller tilsvarende. Vi har mange soslkinnshistorier, elever som får nytt mot, learning by doing, bo sammen på skipet, jobbe sammen, gå vakter, ta ansvar, rydding, rengjøring, vask av lugarer, vedlikehold og drift av skipet. Nesten ingen elever slutter hos oss, kun 1, de siste 4 årene. :) Skal vi oppretteholde driften av denne skolen i årene framover må vi få justert særtilskuddet til riktig nivå. Indeksreguleringen gjør også at avstanden mellom hva Gann får og hva vi får øker år for år. Sjøfolkene kommer ett sted fra og det begynner med videregående. Senere tar de fagbrev, fagskole, høyere studier og får jobber innen fiskerinæringen, cruisetrafikken, ferger, oljeplattformer, tankskip, havvind, oppdrettsnæringen, osv. Maritim næring står for en verdiskapning på 237 milliarder årlig. Det tar 6-7 år fra videregående til sjøfolkene har den kompetansen og erfaringen som skal til for å ansettes i eksempelvis sjøforvaret (som har bestillt et betydelig antall nye fregatter) eller innen havvind sektoren. Prognosene viser at veldig mange sjøfolk blir pensjonister de kommende år og det er tall som viser at vi må ha mellom 600 - 1300 nye sjøfolk årlig de kommende år. Det må politikerne tenke på nå! VIL VIL LEVERE NYE KOMPETENTE NORSKE SJØFOLK TIL DET NORSKE SAMFUNNET, OG BER OM MULIGHETEN TIL Å GJØRE DET OGSÅ DE KOMMENDE ÅR! = Særtilskudd på kr 19,7 mill. de kommende år! Mvh Harald Rønning Rektor, daglig leder (de siste 6 årene på denne skolen).
Andøya Space Education · 13. oktober 2026Videreføring av Stortingets satsning på romrelatert kompetanseutvikling
Andøya Space Education takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027. Innspillet gjelder videreføring av Norwegian Space Academy gjennom Stortingets budsjettvedtak for 2026. Vår oppfordring til komiteen Andøya Space Education ber komiteen vurdere å videreføre og styrke satsingen på Norwegian Space Academy gjennom en bevilgning på 8,3 millioner kroner over kap. 275 post 70 i 2027. Bakgrunn I statsbudsjettet for 2026 bevilget Stortinget 3 millioner kroner til etablering og utvikling av Norwegian Space Academy som en nasjonal satsing på romrelatert utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling. Midlene har gjort det mulig å videreutvikle satsingen og styrke samarbeidet mellom utdanning, forskning og romnæring. Satsingen gir universiteter og studenter tilgang til et operativt rommiljø der læring, forskning og teknologiutvikling kan kobles direkte til eksisterende rominfrastruktur og aktivitet ved Andøya Space. Initiativet har støtte fra blant annet UiT, Universitetet i Oslo og Nord universitet. I Prop. 1 S (2027) foreslår regjeringen å ikke videreføre tilskuddet i 2027. Samtidig foreslås betydelige investeringer i både rominfrastruktur og romforskning, noe som gjør behovet for framtidig kompetanse enda viktigere. Norge bygger en romnasjon, men kompetanseleddet mangler Regjeringen foreslår samtidig betydelige investeringer i både Andøya Spaceport og romforskning ved norske universiteter. Dette er viktige investeringer som skal styrke Norges posisjon som romnasjon. Skal satsingen lykkes, må vi også utvikle menneskene som skal fylle den med kunnskap, innovasjon og arbeidskraft. Norge trenger flere: • Ingeniører og teknologer • Forskere innen rom- og teknologifag • Teknikere og operatører • Eksperter på satellittdata, navigasjon og jordobservasjon • Entreprenører og innovatører Løsningen Norwegian Space Academy bygger videre på mer enn 25 års erfaring fra Andøya Space Education og skal styrke koblingen mellom skole, høyere utdanning, forskning, romindustri og innovasjonsmiljøer. Satsingen støttes av universitetsmiljøer som peker på behovet for sterkere koblinger mellom utdanning, forskning og romindustri. Hovedbudskap Stortinget bidro i 2026 til å etablere Norwegian Space Academy. Når Norge nå investerer tungt i romhavn og romforskning, bør Stortinget også videreføre satsingen på kompetansen som skal gjøre investeringene til varig verdiskaping.
Foreningen Mot Psykisk Vold · 13. oktober 2026Kompetanse om psykisk vold må styrkes i utdanningene
Høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen Fra Foreningen Mot Psykisk Vold (FMPV) Prop. 1 S (2026–2027) · 13. oktober 2026 En undersøkelse fra Foreningen Mot Psykisk Vold, med over 1100 respondenter sommeren 2026, viser svært mangelfull forståelse av psykisk vold på tvers av tjenestene. Vi ber derfor komiteen prioritere kunnskap om psykisk vold i profesjonsutdanningene og i kompetanseutviklingen for ansatte i skole og barnehage. De som møter barn og voksne utsatt for vold, må kunne gjenkjenne manipulasjon og kontroll, skille vold fra konflikt og vite hvordan bekymringer skal følges opp. Dette gjelder også fortsettelsesvold, vold og kontroll som fortsetter etter samlivsbrudd. 1. Kapittel 226 post 22 og kapittel 231 post 21 Skole: System for kompetanse- og karriereutvikling · Barnehage: Særskilte driftsutgifter Forslag: Prioriter psykisk vold i kompetanseutviklingen for ansatte i skole og barnehage. Opplæringen må gi praktisk trening i å gjenkjenne tegn på psykisk vold, snakke med barn og følge opp bekymringer. Den må også omfatte hvordan kontakt med foreldre kan håndteres uten å øke belastningen for barnet eller den utsatte forelderen. Begrunnelse: Blant dem som oppga at instansen var relevant i deres sak, svarte 46 prosent at skolen lyttet, men gjorde lite. Tilsvarende andel for barnehagen var 43 prosent. Undersøkelsen viste at de færreste visste hvordan de skulle håndtere mistanker om vold. Erfaringene understreker behovet for kompetanse som hjelper ansatte å gå fra bekymring til handling. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om styrkede midler til utvikling og gjennomføring av relevante opplæringstilbud gjennom eksisterende ordninger: kap. 226 post 22 for skolen og kap. 231 post 21 for barnehagen. Vi ber komiteen be regjeringen legge til rette for opplæring om psykisk vold fra 2027, i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og skole- og barnehageeiere. 2. Kapittel 260 post 50 og post 70 Universiteter og høyskoler · Statlige institusjoner (50) og private høyskoler (70) 2.1 Styrk undervisningen om psykisk vold Forslag: Styrk undervisningen om psykisk vold i lærer- og barnehagelærerutdanningene og relevante helse- og sosialfagutdanninger. Studentene må øve på å gjenkjenne kontroll, forstå barns situasjon og skille vold fra gjensidig konflikt, også når volden fortsetter etter samlivsbrudd. Undervisningen bør knyttes til praksis og konkrete situasjoner fra tjenestene. Begrunnelse: 80 prosent oppgir manglende forståelse av psykisk vold som en hovedgrunn til ikke å bli tatt på alvor. 79 prosent opplevde at volden ble omtalt eller behandlet som konflikt. Funnene gir grunn til å undersøke om utdanningene forbereder studentene godt nok på slike møter. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om midler over kap. 260 post 50 og 70 til at relevante institusjoner gjennomgår og videreutvikler undervisningen. Midlene bør dekke faglig utviklingsarbeid, undervisningsressurser og kompetanseheving for undervisere. Vi ber komiteen be regjeringen følge opp arbeidet i dialog med institusjonene og sørge for en plan for gjennomføring og evaluering, med respekt for institusjonenes faglige ansvar. 2.2 Inkluder erfaringskompetanse Universiteter og høyskoler · Samarbeid om undervisningsutvikling Forslag: Sørg for at utsatte for psykisk vold deltar i utvikling og evaluering av undervisningen om vold. Etabler samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, fagmiljøer og organisasjoner med erfaringskompetanse. Både kvinner og menn må få bidra, og psykisk vold må være representert på lik linje med fysisk og seksuell vold. Begrunnelse: Når personer som selv har vært utsatt for psykisk vold, bidrar i undervisningen, kan den bli mer konkret og lettere å forstå. Erfaringene kan synliggjøre hvordan kontroll utøves, hvorfor volden kan være vanskelig å fortelle om, og hvordan hjelp kan oppleves av den utsatte. Både kvinners og menns erfaringer bør inngå, slik at undervisningen ikke bygger på én forestilling om hvem som utsettes for vold. Når 79 prosent opplever at volden blir omtalt som konflikt, viser det at psykisk vold ofte ikke blir gjenkjent som vold. Den trenger derfor like stor plass i undervisningen som fysisk og seksuell vold. Erfaringskunnskapen må brukes sammen med forskning og fagkunnskap. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om at finansieringen av utviklingsarbeidet under forslag 2 også dekker planlegging, honorarer og oppfølging av erfaringsrepresentanter. Midlene tildeles utdanningsinstitusjonene, som inngår konkrete samarbeidsavtaler. Dette er en del av samme satsing og skal ikke kostnadsberegnes dobbelt. Vi ber komiteen følge opp forslagene med bevilgninger og tydelige føringer til regjeringen. Omfang og kostnader må beregnes i samarbeid med dem som skal gjennomføre tiltakene. Kunnskap om psykisk vold må omsettes til bedre praksis for dem som søker hjelp. Kilder Tallene er hentet fra FMPVs rapport: Volden ble kalt konflikt – rapport, versjon 2.0, oktober 2026. Grunnlaget for rapporten er en undersøkelse med svar fra 1104 personer sommeren 2026. Den beskriver erfaringer med å søke hjelp etter psykisk vold fra partner eller ekspartner. Utvalget er selvrekruttert og svarene selvrapporterte. Det høye antallet respondenter gir likevel tydelige indikasjoner på behovet for mer kunnskap om psykisk vold i alle instanser. Kontaktperson: Elisabeth Saxvik Hatlem, generalsekretær, [email protected]
Stiftelsen Aftenskolen · 12. oktober 2026Høringsinnspill kap. 254 post 70 Tilskudd til studieforbund
Stiftelsen Aftenskolen ber Stortinget reversere halveringen av tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet (kap. 254, post 70), fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Stiftelsen Aftenskolen er en ideell stiftelse som driver voksenopplæring ihht. voksenopplæringsloven gjennom Akademisk Studieforbund. Vi vil understreke at vi støtter satsingen på arbeidsrettet kompetanse. Den er avgjørende for å få flere av de om lag 700 000 personene i arbeidsfør alder som står utenfor arbeid og utdanning, over i jobb eller utdanning. Når arbeidsrettet kompetanse er målet er det derfor vanskelig å forstå regjeringens kutt i studieforbundsordningen i kunnskapsdepartementet. Ordningen er laget nettopp for å nå de sektorpolitiske målene i kunnskapsdepartementet. Gjennom Aftenskolen bidrar ordningen direkte til at flere ufaglærte tar fagprøven og at mennesker tilegner seg norskferdigheter som gjør at de kan lykkes i arbeidslivet. Å kutte i ordningen styrker ikke den arbeidsrettede kompetansehevingen. Evalueringen av ordningen peker tvert imot på at ordningen virker. De fremhever at kursene «i betydelig grad» bidrar til målene i voksenopplæringsloven og til de sektorpolitiske målene. Det som trengs, er ikke kutt, men en ytterligere spissing av forskrift inn mot de sektorpolitiske målene i kunnskapsdepartementet. Aftenskolen har siden delingen av studieforbundsordningen trappet ned kurs som ikke støtter Kunnskapsdepartementets sektorpolitiske mål, og økt fokuset på arbeidsrettede kurs. Det har vi gjort for å være i tråd med formålet med ordningen. Ordningen er også kostnadseffektiv. Tilskuddet som gis gjennom studieforbundsordningen er en delfinansiering av arbeidsrettede kompetansetiltak som utløser betydelig egenfinansiering fra deltakere og organisasjoner. Det gjør ordningen til et av de mest kostnadseffektive virkemidlene for livslang læring og arbeidslivskompetanse i statsbudsjettet. Med dagens bevilgning dekker tilskuddet 18% av lærerkostnadene, og rundt 10% av de samlede kostnadene, knyttet til en kursgjennomføring i Aftenskolen. Dersom forslag til Statsbudsjett vedtas vil andelen halveres, noe som kan sette viktige arbeidsrettede kompetansetiltak i fare. Dette er tiltak som er spesielt viktige for de om lag 700 000 personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeid og utdanning. La meg vise til et eksempel fra vår drift i Aftenskolen. I 2026 holder vi norskkurs for farmasøyter som har norsk som andrespråk for andre år på rad. Opplegget har vi videreutviklet sammen med Norges Farmaceutiske Forening. Det bygger på et prosjekt som Kompetanseforbundet og Studieforbundet AOF startet. Farmasøyter er en yrkesgruppe som har høye krav til norskkompetanse. Mange av dem skriver godt norsk, men vi har sett at det var et behov for mer praksisrettet muntlig trening. Ved apotekdisken kan en misforståelse mellom farmasøyt og pasient gå direkte ut over pasientsikkerheten. Vi utviklet derfor et fleksibelt undervisningsopplegg som fokuserer på muntlig trening i konteksten til et apotek, med sentral finansiering gjennom studieforbundsordningen. Disse kursene illustrerer konkrete arbeidsrettede kompetansetiltak som kommer i stand som et resultat av den finansieringen som nå foreslås halvert. Disse kursene er tydelige symbol på arbeidslinjen som studieforbundene i kunnskapsdepartementet representerer, og behovet for tilbudene er tydelig. En halvering av ordningen er dramatisk, og setter denne type kompetansetiltak under sterkt press. Uten ordningen ville ikke tiltaket blitt satt i gang. Dersom tilskuddet reduseres slik forslag til statsbudsjett foreslår, vil tilbudet trolig forsvinne. Avslutningsvis vil vi også bemerke tidspunktet for justeringen. Ordningen ble evaluert av BDO i 2025, og regjeringen har varslet at den kommer tilbake til Stortinget i budsjettet for 2028. Evalueringen poengterer at ordningen virker, og peker mot bedre målretting av ordningen, ikke mot halvering av tilskuddet. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på 2026-nivå til gjennomgangen er gjort. Med vennlig hilsen Benjamin Grønvold daglig leder, Stiftelsen Aftenskolen
Anonym · 9. oktober 2026Vi kan ikke spare på demokratiet!
Regjeringen sier at antisemittisme skal bekjempes. Samtidig vil den fjerne støtten til et av virkemidlene som kan gjøre historien levende for ungdom. Det henger ikke sammen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen for skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig. Midlene skal i stedet legges inn i de generelle rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Det kan høres ut som en teknisk endring. Det er det ikke. Når øremerkingen forsvinner, svekkes også garantien for at pengene faktisk brukes til formålet. Jeg har selv som mamma, fått være med på to slike turer. Derfor vet jeg at dette ikke er vanlige skoleturer. Det er holdningsskapende arbeid som gjør historien nær, konkret og vanskelig å vende seg bort fra. Når ungdom står på steder der mennesker ble fratatt navnene sine, verdigheten sin og til slutt livet sitt, skjer det noe som ikke kan gjenskapes fullt ut i et klasserom. Tallene får ansikter. Historien blir virkelig. Dette handler ikke bare om å lære hva som skjedde. Det handler om å forstå hvordan det kunne skje, og om å lære å gjenkjenne mekanismene som gjør det mulig: fordommer, gruppetenkning, fremmedgjøring, hatefulle ytringer og gradvis normalisering av at enkelte mennesker har mindre verdi enn andre. Slike opplevelser setter spor. De gir ungdommene en dypere forståelse av hva antisemittisme og menneskeforakt kan føre til – og hvorfor demokrati, menneskeverd og fellesskap aldri må tas for gitt. Det er sterkt å være voksen rundt ungdommene på en slik tur, og se hvordan de tar virkeligheten inn over seg på en helt annen måte enn jeg noen gang før har erfart at de har gjort. De er knust, oppløst i tårer og svært preget over alle inntrykkene de får. Vi kan ikke lære ungdom at historien aldri må gjenta seg, uten å gi dem muligheten til å forstå hva som faktisk skjedde. Regjeringen begrunner avviklingen blant annet med utfordringer knyttet til inkludering og gratisprinsippet. Dette må tas på alvor. Alle elever skal ha like muligheter til å delta. Men løsningen må være å forbedre ordningen, ikke å fjerne den forutsigbare finansieringen som gjør slike turer mulige. Når pengene i stedet legges inn i kommunenes frie inntekter, overlates ansvaret til kommuner som allerede kjemper for å få budsjettene til å gå opp. Da risikerer vi at midler som skal bidra til å forebygge hat og ekstremisme, blir brukt på andre nødvendige oppgaver. Ikke fordi kommunene mangler vilje, men fordi de mangler penger. Demokratisk dannelse kan ikke være avhengig av hvor god råd den enkelte kommune har. I en tid preget av polarisering, konspirasjonsteorier og økende behov for å stå opp mot antisemittisme og andre former for hat, trenger vi ikke mindre kunnskap og færre møteplasser med historien. Vi trenger mer. Vi trenger tiltak som utfordrer, berører og gjør inntrykk – og som gir ungdom mot til å stå opp for andre når menneskeverdet trues. Vi utdanner ikke bare ungdom til arbeidslivet. Vi utdanner framtidens samfunnsborgere. Da må vi også investere i deres evne til å forstå historien, forsvare demokratiet og ta ansvar for fellesskapet. Jeg ber derfor regjeringen sikre en nasjonal og forutsigbar finansieringsordning for holdningsskapende skoleturer, med gratisprinsippet og like muligheter for alle elever som grunnleggende premisser. Hvis ordningen har svakheter, må vi rette dem opp. Vi må ikke fjerne et viktig virkemiddel fordi det er krevende å få det til å fungere godt nok. Jeg bor selv i en kommune hvor denne turen arrangeres av skolen, i nært samarbeid med FAU. Vi sikrer at gratisprinsippet ivaretas, og turen er en obligatorisk tur for alle elever på 10. trinn. Dermed er deltakelsen nærmest 100 %. Kommunen finansierer lønn til lærerne som er med på tur, mens FAU, foreldre og det lokale næringslivet står for elevenes kostander. Foreldre som deltar betaler fullt ut sin egen tur- noe jeg har gjort to ganger med glede. Derfor engasjerer jeg meg også nå i denne saken, da jeg synes det er så viktig at også fremtidens ungdommer skal kunne oppleve det samme som mine barn har fått gjort. Vi har ikke råd til å svikte arbeidet mot hat og antisemittisme. Vi har ikke råd til å overlate demokratiets framtid til kommunebudsjettene!
Changing Places Norge · 9. oktober 2026Korrigert versjon: Tilgjengelige studiesteder må omfatte skifterom
Changing Places Norge ber komiteen sikre at statsbudsjettet for 2027 følges opp med kartlegging og en finansiert plan for skifterom ved universiteter og høgskoler. Studenter, ansatte og besøkende som trenger skiftebenk og personløfter, må kunne oppholde seg på studiestedet gjennom en hel studie- eller arbeidsdag. Changing Places Norge er en ideell organisasjon som arbeider for at personer som ikke kan bruke ordinære HC-toaletter, skal kunne delta i samfunnet. Et egnet skifterom må ha skiftebenk for voksne, personløfter, toalett og tilstrekkelig plass til brukeren og nødvendig bistand. Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032 prioriterer universell utforming. Vi ber om at denne prioriteringen omsettes til konkrete oppdrag i høyere utdanning. Strategien gir i seg selv ikke et bindende krav om skifterom. Kartlegg funksjonen og planlegg utbedring Et studiested kan ha trinnfri inngang og HC-toalett uten å dekke behovene til personer som trenger liggende stell eller personløfter. Kartleggingen må derfor undersøke hva rommene faktisk kan brukes til, hvor de ligger, og om de er tilgjengelige i undervisnings- og eksamenstiden. Et rom langt fra undervisningsstedet gir ikke nødvendigvis en brukbar løsning. Vi ber Kunnskapsdepartementet følge opp statlige institusjoner gjennom tildelingsbrev og styringsdialog i 2027. Institusjonene bør kartlegge manglene sammen med studenter og organisasjoner, prioritere sentrale campusområder og lage kostnadsberegnede planer med ansvar og tidsfrister. For private institusjoner bør departementet vurdere relevante tilskudds- og rapporteringsvilkår. Kapittel 260, post 50 og 70, er relevante for oppfølgingen av institusjonene. Byggetiltak må samtidig avklares med den enkelte byggeier. Der Statsbygg er involvert, må Kunnskapsdepartementet samordne oppfølgingen med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Vi ber ikke om at alle bygg skal løses likt, men om at prioriteringene bygger på dokumenterte behov og reell bruk. Det investeres i budsjettet store summer i nybygg og flere av disse bør det allerede innen dagens rammer være mulig å realisere universelle skifterom. Ta behovet inn før bygg prosjekteres Ved nye campusbygg og større ombygginger bør behovet for skifterom inngå i romprogram og funksjonsbeskrivelse fra starten. Planen må også dekke eksisterende bygg, drift, vedlikehold og informasjon om tilgang. Etablering uten avklart driftsansvar gir ikke varig tilgjengelighet. Resultater bør rapporteres som rom som faktisk er i drift, med opplysninger om tilgjengelighet og kjente mangler. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til behovet for at studenter, ansatte og besøkende som trenger skiftebenk og personløfter, får reell tilgang til universiteter og høgskoler. Komiteen mener regjeringens oppfølging av universell utforming må omfatte kartlegging av skifterom og prioriterte tiltak i samarbeid med brukerne og byggeierne. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen sørge for at behovet for skifterom med skiftebenk for voksne og personløfter ved universiteter og høgskoler etableres i nybygg og at det kartlegges status i løpet av 2027, og komme tilbake i statsbudsjettet for 2028 med en prioritert plan for gjennomføring, finansiering og rapportering. Håvard Ravn Ottesen Prosjektleder, Changing Places Norge [email protected] · www.changingplaces.no Kilder Prop. 1 S (2026–2027) · departementets budsjettforslag Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032
Changing Places Norge · 9. oktober 2026Tilgjengelige studiesteder må omfatte skifterom
Changing Places Norge ber komiteen sikre at statsbudsjettet for 2027 følges opp med kartlegging og en finansiert plan for skifterom ved universiteter og høgskoler. Studenter, ansatte og besøkende som trenger skiftebenk og personløfter, må kunne oppholde seg på studiestedet gjennom en hel studie- eller arbeidsdag. Changing Places Norge er en ideell organisasjon som arbeider for at personer som ikke kan bruke ordinære HC-toaletter, skal kunne delta i samfunnet. Et egnet skifterom må ha skiftebenk for voksne, personløfter, toalett og tilstrekkelig plass til brukeren og nødvendig bistand. Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032 prioriterer universell utforming. Vi ber om at denne prioriteringen omsettes til konkrete oppdrag i høyere utdanning. Strategien gir i seg selv ikke et bindende krav om skifterom. Kartlegg funksjonen og planlegg utbedring Et studiested kan ha trinnfri inngang og HC-toalett uten å dekke behovene til personer som trenger liggende stell eller personløfter. Kartleggingen må derfor undersøke hva rommene faktisk kan brukes til, hvor de ligger, og om de er tilgjengelige i undervisnings- og eksamenstiden. Et rom langt fra undervisningsstedet gir ikke nødvendigvis en brukbar løsning. Vi ber Kunnskapsdepartementet følge opp statlige institusjoner gjennom tildelingsbrev og styringsdialog i 2027. Institusjonene bør kartlegge manglene sammen med studenter og organisasjoner, prioritere sentrale campusområder og lage kostnadsberegnede planer med ansvar og tidsfrister. For private institusjoner bør departementet vurdere relevante tilskudds- og rapporteringsvilkår. Kapittel 260, post 50 og 70, er relevante for oppfølgingen av institusjonene. Byggetiltak må samtidig avklares med den enkelte byggeier. Der Statsbygg er involvert, må Kunnskapsdepartementet samordne oppfølgingen med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Vi ber ikke om at alle bygg skal løses likt, men om at prioriteringene bygger på dokumenterte behov og reell bruk.
Kos & Kaos - The Nordic Jewish Network · 8. oktober 2026Fra Holocaustkunnskap til kompetanse om samtidsantisemittisme
Innspill til statsbudsjettet 2027 – Utdannings- og forskningskomiteen Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2026–2027) Kap. 225, post 66 og kap. 226, post 21 Kos & Kaos – The Nordic Jewish Network Compass North – Kos & Kaos sitt kompetanseprogram om antisemittisme Hva slags kompetanse om antisemittisme trenger skolen? Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å avvikle den særskilte tilskuddsordningen for skoleturer i forbindelse med handlingsplanen mot antisemittisme, kap. 225, post 66, og overføre midlene til kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd. Evalueringen av ordningen finner at turene kan gi godt faglig læringsutbytte, men peker samtidig på usikkerhet om effekten av selve tilskuddsordningen. En av anbefalingene er å ta utgangspunkt i den ønskede effekten – økt kompetanse hos elevene – og vurdere hvilke aktiviteter som best kan bidra til dette. Kos & Kaos mener dette åpner for et viktig spørsmål: Hva mener vi med kompetanse om antisemittisme i skolen? Norge har bygget opp en betydelig infrastruktur for undervisning om Holocaust, nazismen, folkemord og menneskerettigheter. Dette arbeidet er avgjørende og må videreføres. Samtidig er kunnskap om Holocaust ikke det samme som kompetanse til å gjenkjenne og forstå antisemittisme slik fenomenet kommer til uttrykk i dagens samfunn. Det er derfor nyttig å skille mellom tre beslektede kompetanseområder: Holocaustundervisning, kunnskap om jødisk liv og kompetanse om samtidsantisemittisme. De overlapper og styrker hverandre, men kan ikke erstatte hverandre. Samtidsantisemittisme krever blant annet kunnskap om stereotypier og konspirasjonsforestillinger, forestillinger om jødisk makt, kollektiv ansvarliggjøring og hvordan eldre antisemittiske forestillinger kan opptre i nye politiske, kulturelle og digitale sammenhenger. Å vite hva Holocaust var, er ikke det samme som å kunne gjenkjenne antisemittisme i 2026. Dette er også et pedagogisk spørsmål. I artikkelen «Perspektiver på identitet og antisemittisme», publisert i Religion og livssyn, årgang 38, nr. 2 (2026), viser Ester Nafstad, fagansvarlig i Compass North, hvordan undervisning som hovedsakelig lærer elevene å gjenkjenne antisemittisme gjennom nazismen og Holocaust, kan gi et for snevert bilde av fenomenet. Antisemittiske forestillinger kan endre språk og kontekst og opptre på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Elevene trenger derfor redskaper til å skille mellom legitime politiske standpunkter og stereotypier, generaliseringer og antisemittiske forklaringsmodeller. Jøder, religion og folk_ Perspe… Compass North: spesialisert kompetanse i praksis Kos & Kaos har gjennom Compass North bygget opp et spesialisert kompetanseprogram om antisemittisme. Så langt i 2026 har programmet gjennomført mer enn ti workshops i Norge med til sammen mer enn 300 deltakere. Vi har blant annet arbeidet med NRK, NTNU, Dembra, Likestillings- og diskrimineringsombudet og aktører i offentlig sektor, akademia og sivilsamfunn. Compass North arbeider nettopp i rommet mellom historisk kunnskap og utfordringene som oppstår når antisemittisme skal gjenkjennes og håndteres i samtiden. Metodikken trener deltakerne i å gjenkjenne antisemittiske forestillinger og narrativer, forstå hvordan klassiske forestillinger opptrer i samtidsspråk, skille legitim politisk kritikk fra kollektiv ansvarliggjøring og antisemittiske generaliseringer, og håndtere uenighet uten å gjøre antisemittisme til et spørsmål om politisk leirtilhørighet. Gjennom arbeidet ser vi et særlig behov for kompetanse som gjør lærere og andre fagpersoner i stand til å arbeide med antisemittisme også når temaet berører Israel, sionisme og andre politisk polariserte spørsmål. Målet er ikke å avgjøre hvilke politiske standpunkter som er riktige. Målet er å kunne undersøke hvordan standpunkter begrunnes, og å kjenne igjen når enkeltmennesker tillegges egenskaper eller ansvar på grunnlag av gruppetilhørighet. Dette samsvarer med et sentralt pedagogisk poeng i den nevnte artikkelen: Elever kan være kritiske til kapitalisme uten å forklare økonomiske problemer gjennom forestillinger om jødisk kontroll, og kritiske til israelsk politikk uten å gjøre jøder kollektivt ansvarlige for den. Undervisning kan gi elevene analytiske verktøy til å gjøre nettopp slike skiller. Dembra og behovet for spesialisert kompetanse Kunnskapsdepartementet foreslår 16,5 millioner kroner i 2027 til Dembra. Dembra er et nasjonalt kompetansetilbud rettet mot blant annet lærerstudenter, lærere, skoleledere og andre ansatte i grunnopplæringen. Programmet arbeider bredt med hatefulle ytringer, antisemittisme, rasisme, ekstremisme, diskriminering og gruppefiendtlige og udemokratiske holdninger. Dembra gjør et viktig arbeid. Samtidig er det et bredt program med et langt større mandat enn antisemittisme. Bred kompetanse og spesialisert kompetanse er komplementære – ikke utskiftbare. Et nasjonalt program som Dembra kan heller ikke forventes å utvikle all spesialistkompetanse på hvert enkelt fenomen selv. En naturlig modell er derfor at brede kompetansetiltak samarbeider med forskningsmiljøer, minoritetsmiljøer og spesialiserte praktikermiljøer. Compass North har allerede samarbeidet med Dembra. Dette illustrerer at spørsmålet ikke bør være om Norge skal velge mellom brede programmer og spesialiserte fagmiljøer, men hvordan kompetansen kan kobles sammen. Bruk evalueringen av Dembra Dembra er allerede under evaluering. Evalueringen gjennomføres i perioden 2025–2027, med Utdanningsdirektoratet som ansvarlig, og sluttrapport er ventet tidlig i 2028. Dette gir en konkret anledning til å undersøke hvordan antisemittisme som eget kompetansefelt faktisk ivaretas. Evalueringen bør blant annet undersøke om lærere og andre ansatte får tilstrekkelig kompetanse til å gjenkjenne samtidsantisemittisme, og hvordan Dembra trekker på og samarbeider med relevante forskningsmiljøer, jødiske miljøer og andre aktører med spesialisert kompetanse. Dette handler ikke om å svekke Dembra. Det handler om å styrke den samlede kompetanseinfrastrukturen. Det vi ber Utdannings- og forskningskomiteen om 1. Tydeliggjør samtidsantisemittisme som kompetanseområde Komiteen bør understreke at kompetanse om antisemittisme i skolen også må omfatte samtidsantisemittisme. Holocaustundervisning skal fortsatt stå sterkt, men elever og lærere må også få verktøy til å forstå hvordan antisemittiske forestillinger opptrer i dagens språk, politikk og digitale offentlighet. 2. Koble bred og spesialisert kompetanse Komiteen bør be regjeringen sikre at spesialisert antisemittismekompetanse inngår i videreutviklingen av statens kompetansetiltak, og at brede programmer som Dembra trekker på relevante forsknings-, minoritets- og praktikermiljøer med spesialisert kompetanse. 3. Ta antisemittisme inn som et eksplisitt spørsmål i evalueringen av Dembra Komiteen bør be regjeringen sikre at den pågående evalueringen vurderer hvordan antisemittisme som eget kompetansefelt ivaretas, herunder faglig dybde, kompetanse om samtidsantisemittisme og samarbeid med relevante spesialistmiljøer. Regjeringen stiller selv et viktig spørsmål når den vurderer virkemidlene i arbeidet mot antisemittisme ut fra hvilken kompetanse de faktisk skaper. Stortinget bør følge dette spørsmålet videre: Hvis målet er økt kompetanse om antisemittisme, må vi også være tydelige på hvilken kompetanse som trengs for å gjenkjenne antisemittisme i Norge i dag. Referanse Nafstad, Ester (2026). «Perspektiver på identitet og antisemittisme». Religion og livssyn, årg. 38, nr. 2. Religionslærerforeningen i Norge.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer