Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 13 S (2026-2027) · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til samferdelskomiteen)

Statsbudsjett 2027

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Samferdselskomiteen
Sist endret hos Stortinget
13.10.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Regjeringa sitt overordna mål for transportpolitikken er: Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i heile landet i 2050, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tar utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2025–2036

  • enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet
  • bidra til oppfylling av Noregs klima- og miljømål
  • nullvisjon for drepne og hardt skadde
  • effektiv bruk av ny teknologi
  • meir for pengane

Dei transportpolitiske måla heng saman med og bidreg til FNs berekraftsmål retta mot transportsektoren.

Regjeringa har i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp til ei statleg ramme på 1 349,8 mrd. 2027-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn 112,3 mrd. 2027-kr i bompengar. Samla utgjer dette 1 462,2 mrd. 2027-kr i planperioden.

Statsbudsjettet for 2027 er det tredje i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036. Ressursbruken i det einskilde budsjettåret vil tilpassast det samla økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036 i budsjettforslaget for 2027. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse. Hovudprioriteringane i budsjettet for 2027 er nærmare omtalte i kapittel 1.2.

Tabell 1.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036 i første seksårsperiode

Mrd. 2027-kr

Nemning

Gj.sn. per år NTP 2025–2030

Løyving 20255

Løyving 20265

Budsjettforslag 2027

Riksvegar

50,4

48,3

49,6

49,4

Tilskot fylkesvegar1

5,7

5,2

5,0

5,0

Byområde2

8,2

7,8

6,6

6,9

Jernbane3

37,8

34,5

32,7

32,8

Kystforvaltning

3,3

2,8

2,3

3,1

Luftfart

0,9

3,0

2,6

0,6

Tverrsektorielle tiltak4

0,5

0,4

0,5

0,4

Sum

106,9

102,0

99,4

98,2

1 Tilskot til fylkesveg viser tilskot til fylkeskommunar på budsjettet til Statens vegvesen og delar av rammetilskotet til fylkeskommunar som er fordelt særskild.

2 Mindre investeringstiltak på riksveg i byområda utført av Statens vegvesen, som er ein del av løyvinga under Programkategori 21.30 Vegformål, inngår i summane for byområda. Midlar til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen i byvekstavtalane er ikkje inkludert.

3 Jernbanedelen av Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle er skild ut frå løyvinga under Programkategori 21.30 Vegformål, og inngår i summane for jernbane.

4 Inkluderer transportforsking, pilotprosjekt for utsleppsfrie anleggsplassar, Barnas transportplan, reiseplanleggar og elektronisk billettering og tettare samarbeid om data.

5 Løyving 2025 og 2026 er høvesvis inkl. endringar i nysalderinga 2025 og revidert budsjett 2026.

Det er foreslått å løyve 98,2 mrd. kr til formål under Nasjonal transportplan. Formål under Nasjonal transportplan inkluderer òg den ikkje-avgiftsfinansierte delen av verksemda til Kystverket og delar av rammetilskotet til fylkeskommunane (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompensasjon for å følge opp forskrift om tunnelsikkerheit og ras- og skredsikringstiltak på fylkesveg). Løyvingsforslaget i 2027 til formål under Nasjonal transportplan aukar nominelt med 2,3 mrd. kr frå saldert budsjett 2026. I løyvingsforslaget blir det lagt til grunn rasjonell gjennomføring av igangsette prosjekt og oppstart av fleire mindre investeringsprosjekt på riksveg. Det blir òg oppstart av mindre investeringsprosjekt i dei største byområda. Nivået på drift og vedlikehald av riksveg og jernbane blir auka i 2027.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2027

Tabell 1.2 Utgifter fordelte på programkategoriar

Mill. kroner

Nemning

Saldert budsjett 2026

Forslag 2027

Endring i pst.

21.10 Administrasjon m.m.

539,7

542,9

0,6

21.20 Luftfartsformål

4 935,0

3 356,3

-32,0

21.30 Vegformål

50 404,8

51 676,0

2,5

21.40 Særskilde transporttiltak

8 907,0

9 090,9

2,1

21.50 Jernbaneformål

31 696,9

33 721,6

6,4

Sum før lånetransaksjonar

96 483,4

98 387,7

2,0

Lånetransaksjonar

4 016,2

5 069,4

26,2

Sum Innanlands transport

100 499,6

103 457,1

2,9

22.10 Posttenester

2 012,0

1 520,7

-24,4

Sum Posttenester

2 012,0

1 520,7

-24,4

Sum Samferdselsdepartementet

102 511,6

104 977,8

2,4

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er

  • vidareføre den midlertidige søknadsordninga for reduserte prisar i kollektivtransporten i fylkeskommunane
  • rasjonell gjennomføring av igangsette investeringsprosjekt og anleggsstart for nye riksvegprosjekt

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Hovedmålet for regjeringens næringspolitikk er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Gode og trygge arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping er viktig for den enkelte som har en jobb og gå til, men også for velferdssamfunnet Norge.

Rivalisering mellom stormaktene preger verdensøkonomien. Et mer aggressivt Russland, et USA preget av skiftende politiske prioriteringer, økonomisk dominans fra Kina og en teknologisk utvikling i et forrykende tempo skaper geopolitiske spenninger. Krigene i Midtøsten og Ukraina bidrar til økte energipriser og råvarepriser og skaper usikkerhet i globale verdikjeder. I tillegg fører global oppvarming til mer ekstremvær, som igjen kan føre til skade på viktig infrastruktur og råvareproduksjon. Klimaendringene påvirker også havet og alt som lever i det. Klimaendringene fører til at økosystemene er i endring, og kan gi endrede forutsetninger for fiskeri og havbruk. Verdikjeder har blitt forstyrret, priser har økt og usikkerheten er høyere enn før. Disse utfordringene setter næringslivet på prøve.

Det regelstyrte handelsregimet er under press. Dette skjer både gjennom økt bruk av statsstøtte og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. For en liten, åpen økonomi som den norske merkes global uro ekstra godt. Handel med andre land utgjør en stor andel av vår økonomiske aktivitet, og vi er avhengige av internasjonale markeder både for å eksportere våre egne produkter, og for å få tilgang til varer og tjenester vi ikke produserer selv.

Når usikkerheten øker for næringslivet, blir det enda viktigere med god omstillingsevne for å opprettholde og styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Økte spenninger i verden er en av årsakene til at regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å få mer kunnskap om hvordan Norge best kan bruke knappe ressurser som arbeidskraft, energi og natur, samt drøfte årsaker til lav produktivitetsvekst.

Det er også bakgrunnen for at regjeringens overordnede mål for næringspolitikken er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Med styrket konkurransekraft styrker vi også vår økonomiske sikkerhet og dermed vår evne til å stå imot økonomiske utfordringer utenfra.

Regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å utarbeide en strategi for å sikre Norges evne til bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft. Strategien skal leveres våren 2027. Samtidig pågår regjeringens innsats for å styrke konkurransekraften på tvers av sektorer.

Siden Regjeringens plan for Norge 2025–2029 ble lansert har regjeringen mottatt Skattekommisjonens forslag til ny skatteprofil. Forslaget er nå til vurdering hos finansministeren. Regjeringens mål er et bredt skatteforlik som bidrar til forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

Regjeringen har lagt fram en kraftpakke som skal sørge for fortgang på kraft- og nettutbyggingen. Raskere konsesjonsprosesser skal halvere ledetiden på nettutbygging sammenlignet med 2021. Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering og -sparing er viktig for at lave kraftpriser fortsatt skal være et av Norges konkurransefortrinn.

Kampen om arbeidskraft tiltar. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, og behovet for kvalifisert arbeidskraft øker i både privat og offentlig sektor. Regjeringen vil derfor for første gang legge fram Kompetansebudsjettet, som skal være et styrings- og prioriteringsverktøy for å legge til rette for kompetansen Norge trenger. Evnen til å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse blir en stadig viktigere konkurransefaktor for norske virksomheter. Regjeringen har blant annet lansert nye grep som skal bidra til redusert sykefravær, satt i gang en gjennomgang av behovet for arbeidsinnvandring og styrket arbeidsinsentivene.

Næringsministerens viktigste bidrag for å styrke konkurransekraften er tredelt:

  • 1. Jobbe for økt markedsadgang
  • 2. Legge til rette for mer innovativ vekstkapital
  • 3. Forenkle og redusere regelbyrden for norsk næringsliv

Disse tre prioriteringene gjenspeiles også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Når regelbasert handel svekkes, øker behovet for aktivt arbeid med å fremme norsk næringsliv internasjonalt. Regjeringen vil styrke og tydeliggjøre dette arbeidet og har samlet ansvar for virkemidlene under næringsministeren. Regjeringen foreslår 395 mill. kroner til Innovasjon Norges eksport- og næringsfremmearbeid i 2027, nå under nytt navn: Business Norway. Dette skal bidra til økt gjenkjennelighet av norsk kvalitet i utlandet. Regjeringen foreslår videre at drifts- og tilskuddsmidler til utenrikstjenestens arbeid med næringsfremme flyttes fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Tilskuddet til stiftelsen NORWEP foreslås også videreført i 2027 med en bevilgning på 40 mill. kroner. I tillegg tydeliggjør vi målsettingen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin), som nå er å hjelpe bedrifter i Norge med å produsere mer for eksport og vinne flere eksportkontrakter.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble det gjort endringer gjennom å åpne for fond-i-fond-investeringer under Investinors direkteinvesteringsmandat. Det vil si at Investinor investerer i tidligfasefond. I tillegg har regjeringen åpnet for mer samarbeid med pensjonskasser og opphevet øremerkinger. Endringene bidrar til frigjøring av over 1 mrd. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper. Regjeringen fortsetter å legge til rette for mer privat vekstkapital i forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkornordninger også kan investeres i nye fond. Dette kan fortløpende frigjøre ytterligere 940 mill. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper de kommende årene.

Regjeringen vil at bedrifter skal bruke mindre tid på rapportering og byråkrati hos det offentlige og mer tid på verdiskaping. Derfor la regjeringen frem en forenklingsstrategi i juni 2026 med tiltak som skal forenkle rapportering, redusere unødvendige administrative byrder og legge til rette for bedre gjenbruk og deling av data på tvers av offentlig sektor. Frem mot 2027 vil regjeringen gjennomgå områder der regelverket kan forenkles og byrdene for næringslivet reduseres. Et sentralt element i dette arbeidet er satsingen på «Kun én gang»-prinsippet, som skal bidra til mindre dobbeltarbeid, økt gjenbruk av data, mer sammenhengende digitale tjenester og redusert behov for at virksomheter må gi de samme opplysningene til det offentlige flere ganger.

Regjeringen omprioriterer midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap.

Regjeringen har flere virkemidler for å kutte klimagassutslipp og redusere negativ miljøpåvirkning. Klima- og energifondet forventes å være på 36 mrd. kroner neste år, inkludert overføring og ny bevilgning, og har derfor stort økonomisk handlingsrom. CO2-kompensasjonsordningen for industrien bidrar også til omstilling, hvor mottakere plikter å bruke 40 prosent av utbetalingene på utslippsreduksjon eller energieffektivisering. Dette er viktig klimaarbeid i industrien som må fortsette. For å effektivisere ressursbruken til klima- og miljøformål foreslår regjeringen derimot å avvikle Miljøteknologiordningen. I tillegg foreslår regjeringen å ta ett års pause i tildelingene til nye prosjekter gjennom Grønn plattform, i påvente av resultatene fra en pågående evaluering av plattformen.

Regjeringen beholder ordninger som støtter nyetableringer og innovasjon. Det foreslås for eksempel 2,5 mrd. kroner til Innovasjon Norge under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2027. Innovative miljøprosjekter kan fremdeles søke på eksisterende ordninger.

Regjeringen er opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskapning i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Fiskeri-, hav- og maritimpolitikk

Norge er verdens ledende sjømat- og havnasjon. Vi har en langstrakt kyst, rike naturressurser i havet, dyktige arbeidsfolk og sterke fagmiljøer innen forskning og forvaltning. Regjeringen har store ambisjoner for verdiskaping, arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs kysten. Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal. Regjeringen vil gjennom Nærings- og fiskeridepartementet føre en fremtidsrettet fiskeri-, hav- og maritimpolitikk. Det er viktig at vi forvalter våre ressurser på en bærekraftig måte, slik at også fremtidige generasjoner kan få nytte av våre rike havområder. Nærings- og fiskeridepartementet er også et matdepartement med ansvar for de akvatiske matsystemene, blant annet sjømatproduksjon, sjømattrygghet og fiskehelse og -velferd. Havnæringene er i tillegg en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten.

Svingninger i havets produktivitet har alltid vært normalen i fiskerinæringen. Næringen er derfor vant til å tilpasse og omstille seg. Nå er imidlertid flere av de mest verdifulle fiskebestandene på et historisk lavt nivå og næringen har det svært krevende. Lave kvoter er ikke bare utfordrende for fiskerne og fangstleddet, som får mindre kvantum å fangste på, det medfører også høyere press og økt konkurranse om tilgjengelig råstoff for landindustrien. Mindre råstoff til industrien svekker verdiskaping i næringen, sysselsetting og aktivitet og i noen tilfeller legges fiskeindustribedrifter ned. En slik utvikling truer grunnlaget for både kystflåten og levende lokalsamfunn langs kysten. Særlig alvorlig er det for kystsamfunn som har fiskerinæringen som en viktig bærebjelke.

Regjeringen vil derfor styrke samfunnskontrakten i fiskeriene; at ressursene i havet, som i generasjoner har gitt mat, inntekter, arbeidsplasser og bosetting langs kysten, fortsatt skal gjøre det, og at verdiene fra norske marine ressurser skal bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser her hjemme. Fiskeri- og havministeren har igangsatt flere tiltak for å styrke landindustrien.

Havbruksnæringen har også stor betydning for verdiskaping, sysselsetting, aktivitet og bosetting langs kysten. Som i næringspolitikken for øvrig skal vi ha en havbrukspolitikk som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Ettersom dagens havbruksregulering bidrar til å bremse verdiskaping, innovasjonen og teknologiutvikling, la regjeringen fram Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk våren 2025. Regjeringen vil legge til rette for at næringen også i framtiden kan skape verdier fra havet og danne grunnlag for levende lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen vil ha en mer effektiv regulering som bygger på målbar miljøpåvirkning, være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene og der også fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet er sentralt.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Maritim sektor er en av Norges største næringer og består av rederier, verft, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører. Næringen har en sentral posisjon i norsk økonomi, samfunn og sikkerhet og Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Maritim næring er derfor sentral i regjeringens arbeid knyttet til Regjeringens plan for Norge. Regjeringen arbeider nå med en maritim strategi som skal omfatte hele den maritime klyngen og maritim infrastruktur. Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring skal kunne møte utfordringer og langsiktige utviklingstrekk for en ny tid.

Sentrale tema i strategien vil være rekruttering og kompetanse, maritim industri, grønn omstilling og ny teknologi, det globale handelsbildet og maritim infrastruktur. Sikkerhet og beredskap vil være et gjennomgående tema i strategien. Regjeringen vil bevare norsk maritim kompetanse og opprettholde et høyt antall sjøfolk og skip under norsk flagg.

God og sikker fremkommelighet i farledene, egnet havneinfrastruktur og gode koblinger mellom sjø og land, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. Derfor prioriterer regjeringen vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen og fremkommelighet i farvannet, i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Fiskerinæringen har behov for oppgraderte havner tilpasset dagens kystflåte. Derfor foreslår vi å sette av midler til oppstart og gjennomføring av flere fiskerihavneprosjekter, særlig i de nordligste fylkene.

Satellittbasert maritim overvåkning er viktig for å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farledene og i norske havområder, og for å hindre og avgrense miljøskade ved akutt forurensing. Mange kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner er avhengige av satellittbaserte PNT-tjenester (posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse), og er sårbare ved svikt i tjenestene. Regjeringen har innhentet flere utredninger av samfunnets avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester, sårbarhet ved svikt i tjenestene og mulige tiltak. Regjeringen vil derfor i 2027 vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på nasjonalt nivå og oppdatere PNT-strategien.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedprioriteringer

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Kapitlet gjør rede for regjeringens prioriteringer for 2027 på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og hvordan disse følges opp.

2.1 Styrke konkurransekraften i næringslivet

Norsk økonomi står sterkt, med høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og robuste statsfinanser. Samtidig er det behov for kontinuerlig omstilling i møte med endringer i arbeidslivet, teknologisk utvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme internasjonalt, for å opprettholde konkurransekraft og vekst også i fremtiden.

Styrket konkurransekraft er viktig for norsk næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer. Høy produktivitet, innovasjon, gode institusjoner, tillit og lav ulikhet er eksempler på faktorer som bidrar til dette. Forutsetningene til Norge er gode, og det går godt i norsk økonomi.

Samtidig skaper den internasjonale utviklingen stor usikkerhet i næringslivet. Draghi-rapporten fra 2024 satte søkelyset på behovet for Europa til å styrke konkurransekraften. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å styrke konkurransekraften i næringslivet. Skal bedrifter lykkes, må de ha tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Effektiv ressursbruk er sentralt, og næringslivet bør bruke mesteparten av sin tid på verdiskaping og minst mulig tid på rapportering og unødvendig byråkrati. Et godt virkemiddelapparat er en sentral del av den aktive næringspolitikken til regjeringen. Norge trenger mer kraft og strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri, etablere nye bedrifter og kutte utslipp i Norge.

En enklere hverdag for næringslivet er viktig for å styrke norsk konkurransekraft. Unødvendig rapportering, dokumentasjon og kompliserte regelverk binder opp tid og ressurser som ellers kunne vært brukt til verdiskaping, innovasjon og vekst. Forenkling er derfor et viktig virkemiddel for å styrke produktiviteten og konkurransekraften i norsk næringsliv, særlig for små og mellomstore bedrifter som ofte har begrensede administrative ressurser.

For å følge opp dette la regjeringen i juni 2026 fram en strategi for forenklinger for næringslivet. Strategien skal bidra til å redusere næringslivets administrative belastning gjennom enklere regelverk, færre og mer målrettede rapporteringskrav, bedre digitale løsninger og økt gjenbruk av data. Regjeringen vil derfor legge frem en norsk «omnibus-pakke» som gir en samlet oversikt over regelverk der det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Målet er at virksomhetene skal bruke mindre tid på byråkrati og mer tid på å utvikle og drive virksomheten sin, noe som legger til rette for økt produktivitet og konkurransekraft.

Offentlige anskaffelser utgjør over 15 prosent av BNP i Norge, om lag 864 mrd. kroner i 2025. Det er viktig at anskaffelsesprosesser ikke er vanskeligere enn nødvendig for det offentlige. I tillegg skal det være enkelt for leverandørene å delta, også små, lokale bedrifter. Derfor er en av regjeringens mest sentrale målsetninger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. Innslagspunktet i anskaffelsesregelverket ble hevet til 500 000 kroner fra 1. juli 2026. Endringen er en forenkling for både oppdragsgivere og leverandører, når mindre kontakter inngås.

Tilgang på privat vekstkapital er en sentral rammebetingelse for omstilling og verdiskaping i næringslivet. Produktivitetsvekst og omstilling i økonomien avhenger blant annet av at nye virksomheter med vekstpotensial kan utvikle og skalere lønnsomme forretningsmodeller. For mange slike bedrifter er tilgang på risikokapital viktig for å finansiere vekst i faser der egen inntjening ennå er begrenset.

Internasjonale sammenligninger viser at investeringer fra venturekapitalfond er lavere i Norge enn i våre nordiske naboland. Årsakene til dette er sammensatte. Sverige, Finland og Danmark har større innslag av teknologi- og forskningsintensive næringer, som tradisjonelt tiltrekker seg mer venturekapital. Samtidig peker Nordisk ministerråd på at disse landene har mer utviklede private investormiljøer med erfaring og kompetanse. Lav tilgang på vekstkapital kan begrense finansieringen av lønnsomme vekstprosjekter, som igjen kan svekke omstillingsevnen og den langsiktige produktivitetsveksten i økonomien.

Regjeringen vil legge til rette for økt privat vekstkapital i norsk økonomi. Dette er bakgrunnen for at regjeringen det siste året blant annet har justert føringene for Investinor. Investinor tilfører private tidligfasefond både kapital og kompetanse. De skal investere fra pre-såkornfasen til ekspansjonsfasen gjennom to ulike hovedmandater. I tillegg kan de bidra til at utenlandske fond investerer mer i Norge og kan samarbeide med private investorer og utenlandske virkemiddelaktører om fond-i-fond-initiativer. Regjeringen ga Investinor mer handlingsrom til å prioritere fondsinvesteringer i revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene innebærer blant annet at Investinors direkteinvesteringsmandat nå er utvidet slik at selskapet også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond-konstruksjoner, sammen med private investorer, for eksempel pensjonskasser, og nordiske og europeiske virkemiddelaktører.

Investeringer gjennom fond bidrar til at det bygges opp kompetanse på tidligfaseinvesteringer innen flere bransjer og i ulike deler av landet. Bedriftene får mer kompetent oppfølging, og det utløser mer privat risikokapital til norske vekstbedrifter. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen at realiserte tapsfond fra såkornfondene, samt realiseringer fra Koinvesteringsfondet for Nord-Norge kan benyttes i nye tilførsler av kapital til mandatet for Fonds- og matchinginvesteringer. Sammen med realiseringer fra pre-såkornfondordningen kan dette bidra til en ytterligere styrking av Investinor på om lag 1 mrd. kroner i de kommende årene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i de årlige budsjettproposisjonene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er viktig for økte investeringer, men også generelle rammevilkår er av betydning for investeringsviljen i norsk økonomi. Regjeringen, ved næringsministeren og finansministeren, vil derfor invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital i Norge. Regjeringen ønsker å komme frem til en felles ambisjon for vekstkapital sammen med næringslivet, og vil samarbeide tett med næringslivet for å nå denne ambisjonen. Fra regjeringens side kan det derfor bli aktuelt å foreslå tiltak knyttet til blant annet skatt, offentlige innkjøp, forenklinger for næringslivet og annen relevant regulering.

I budsjettforslaget for 2027 omprioriterer regjeringen midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Forskning og innovasjon er avgjørende for et omstillingsdyktig næringsliv. Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende innsatsfaktorer for å fremstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. I 2024 gikk næringslivets FoU-investeringer ned etter flere år med vekst. Fall i FoU-investeringene innebærer at tilgangen på forskningsbasert kunnskap vil bli redusert i årene som kommer, og kan innebære at foretakenes evne til å tilegne seg ny kunnskap og lære fra de beste i Norge og utlandet avtar.

FoU i næringslivet er sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen fremover. I tillegg til endringene i det næringsrettede virkemiddelapparatet som omtales ovenfor, vil regjeringen arbeide med aktuelle tiltak for å effektivisere virkemidlene for FoU i næringslivet. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning.

Et næringsliv som baserer seg på, og utnytter, teknologi på en kunnskapsbasert, ansvarlig og innovativ måte vil ha gode forutsetninger for å etablere seg i nye markeder og være konkurransedyktig. Når norske teknologibedrifter lykkes, er det bra for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser, og derfor har regjeringen høye ambisjoner for Norge som teknologinasjon. Norge trenger flere bedrifter som vokser og som benytter seg av avansert teknologi i årene fremover for å skape økonomisk vekst også i fremtiden. I tråd med disse ambisjonene har regjeringen etablert et dialogforum med næringslivet for oppfølging av veikartet for det teknologibaserte næringslivet.

Konkurransen i dagligvarebransjen er viktig for forbrukerne. Regjeringen jobber derfor med tiltak som skal bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen, slik at forbrukerne kan få et bedre dagligvaretilbud.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak. I 2024 innførte regjeringen forskrift mot å bruke negative servitutter for å begrense bruken av lokaler aktørene ikke selv eier til dagligvarevirksomhet. Dette bidrar til å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen, ved å gjøre det lettere å få tilgang til egnede butikklokaler.

Regjeringen har gitt Konkurransetilsynet i oppgave å håndheve lov om god handelsskikk, blant annet for å sørge for en mer effektiv håndheving av loven. I tillegg har regjeringen foreslått endringer i loven som skal gjøre regelverket tydeligere og mer treffsikkert opp mot utfordringene i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har videre fått i oppgave å foreta årlige kartlegginger av utviklingen i markedsandeler, andelen egne merkevarer m.m. Dette gir verdifull informasjon om hvordan dagligvarebransjen endrer seg over tid, og gjør myndighetene bedre i stand til å føre tilsyn med bransjen.

Regjeringen har nylig sendt på høring forslag om regulering av tilgang til fullsortimentsgrossisttjenester. Forslaget har til hensikt å gjøre det lettere for mindre aktører å få tilgang til de store dagligvareaktørenes grossisttjenester.

Reiselivet bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og stedsutvikling over hele landet. Internasjonal turisme er i sterk vekst, og Innovasjon Norges reisebarometer våren 2026 viser at det er rekordhøy interesse for å reise til Norge. Dette skaper muligheter for den norske reiselivsnæringen, men med sterk vekst kan det også følge utfordringer som belastning på klima, natur og lokalsamfunn.

Regjeringen vil bidra til en mer bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring, som skaper helårs arbeidsplasser og bidrar til bærekraftige og attraktive lokalsamfunn og reisemål. For å oppnå dette er det behov for en samlet innsats på tvers av departementer, som legger grunnlag for en mer helhetlig reiselivspolitikk.

Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et sentralt virkemiddel i reiselivspolitikken. Arbeidet for å gi kommunene mulighet til å innføre et besøksbidrag på overnatting og cruisevirksomhet fortsetter, med mål om at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan starte innkreving i løpet av første halvår 2027. Videre er det igangsatt flere nye tiltak for å legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet. Det skal utarbeides en handlingsplan for reiselivet som skal oppdateres årlig, i tett samarbeid med alle berørte departementer og næringslivet. I sammenheng med dette skal det også arrangeres en årlig kontaktkonferanse med reiselivsnæringen. Det er satt ned en innsatsgruppe som skal gjennomgå reguleringer innen opplevelsesbasert reiseliv for å sikre like konkurransevilkår, seriøsitet i bransjen og ordnede arbeidsvilkår. Regjeringen prioriterer utfordringene knyttet til korttidsutleie, og Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer flere grep for å gjøre det enklere for kommunene å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie.

2.2 God markedsadgang for norsk næringsliv

Norsk næringsliv er tett knyttet til internasjonal handel, og forutsigbar tilgang til internasjonale markeder er avgjørende for norsk økonomi. Målet er derfor at norsk næringsliv skal ha best mulig markedsadgang, særlig i de markedene som har stor betydning for Norge.

Norge er en liten, åpen økonomi som nyter godt av internasjonal handel. Vi selger varer og tjenester vi selv produserer effektivt, og bruker inntektene til å kjøpe varer og tjenester det ville vært svært ressurskrevende å produsere selv. I tillegg bidrar handel til strukturomstilling og produktivitetsvekst i næringslivet. Eksport legger grunnlaget for en betydelig andel av norske arbeidsplasser, både gjennom direkte og indirekte sysselsetting. Åpenheten er viktig for norsk verdiskapning, men gjør oss også sårbare. At økonomien er «liten», betyr at vi i stor grad må ta både priser og forhold på verdensmarkedet for gitt. I en situasjon preget av økte geopolitiske og handelspolitiske spenninger er det særlig viktig å ivareta norske næringslivsinteresser internasjonalt og legge til rette for at norske bedrifter har tilgang til innsatsfaktorer, verdikjeder og markeder. Regjeringen er derfor opptatt av å gi bedriftene gode og forutsigbare rammebetingelser.

Europa er viktig for Norge. EU er vårt største og viktigste marked. EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked samtidig som den forplikter Norge til å gjennomføre relevant EU-regelverk. Kjernen i EØS-avtalen er at bedriftene i det indre marked skal ha like vilkår. EUs fokus på økonomisk sikkerhet og tiltak for å beskytte det indre marked setter imidlertid Norges deltakelse i det indre marked under press. Stadig flere EU-regelverk har elementer som er innenfor og elementer som er utenfor EØS-avtalen. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv fortsatt skal ha like vilkår i det indre marked som sine europeiske konkurrenter, og være en garantist for EØS-avtalen. Det gis høy prioritet til innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

For å sikre god markedsadgang må myndighetene både følge opp eksisterende handelshindre og legge til rette for nye muligheter. Departementet følger opp dette gjennom myndighetsdialog, økonomiske kommisjoner og strategiske nærings- og industripartnerskap. Formålet med disse partnerskapene er å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Norge og andre land innenfor sektorer som er av særskilt betydning. Samtidig er det elementer knyttet til økonomisk sikkerhet og beredskap i flere av disse partnerskapene. Dette er nærmere omtalt under 2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet.

Innsatsen for å fremme norsk næringsliv i utlandet blir enda viktigere fremover i lys av utfordringene norske bedrifter møter i en krevende handelspolitisk og geopolitisk situasjon. Regjeringen har derfor besluttet å styrke og samle arbeidet med næringsfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv i Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for statens tilskudd til Norwegian Energy Partners (Norwep) er flyttet fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Videre er statens midler til næringslivsaktiviteter ved norske utenriksstasjoner samlet i Nærings- og fiskeridepartementet gjennom flytting av ressurser fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Gjennom dette grepet er ansvaret for de eksportrettede virkemiddelaktørene og utenriksstasjonenes næringsfremmearbeid samlet i ett departement.

Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Norsk næringsliv som satser internasjonalt, kan få støtte fra virkemiddelapparatet. Samtidig, og i tråd med prinsippet om at bedrifter drives for egen risiko og regning, må bedriftene selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt dersom de ønsker å eksportere. Myndighetene kan på sin side bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene møter når de skal ta steget ut, eller ved å operere i utlandet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for tett samarbeid og god dialog mellom virkemiddelapparatet og næringslivet for å sikre at tjenestene er mest mulig relevante for bedriftene.

Et næringsliv som evner å omstille seg og opptre ansvarlig i internasjonale markeder og verdikjeder, er en forutsetning for norsk verdiskaping og velferd over tid. Regjeringen gir høy prioritet til at regelverket i Norge tilrettelegger for ansvarlig eksport og import. Som en liten, åpen økonomi er Norge avhengig av felles spilleregler som gir forutsigbarhet, og regjeringen prioriterer arbeidet for et regelbasert handelssystem. Ansvaret for Norges arbeid i WTO og handelsavtalene er nå samlet i Utenriksdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ivareta hensynet til samlet verdiskaping og norske næringslivsinteresser i dette arbeidet.

2.3 En fremtidsrettet sjømatnæring

Sjømat er viktig for Norge. Å styrke sjømatnæringens posisjon som matproduserende næring i framtidens bærekraftige matsystemer er viktig, både i et matsikkerhets- og beredskapsperspektiv. Regjeringen la høsten 2026 frem Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer. Bærekraftige akvatiske matsystemer skal spille en enda tydeligere rolle i arbeid med bærekraftige matsystemer og matsikkerhet. Matsikkerhet innebærer å ha tilgang til nok, sunn og trygg mat som møter våre ernæringsmessige behov og matpreferanser. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører.

Et bærekraftig akvatisk matsystem handler, i tillegg til matsikkerhet, også blant annet om å redusere miljøbelastningen, ta vare på naturen, ivareta dyrevelferd og sikre arbeidsplasser og aktivitet langs kysten.

Regjeringen har en helhetlig tilnærming for å fortsette arbeidet med å sikre at mat fra havet er integrert i arbeidet med bærekraftige matsystemer, inkludert i nasjonalt og internasjonalt arbeid relatert til bærekraftig forvaltning av hav, akvakultur og fiskeri, matsikkerhet og ernæring. Bærekraftig sjømat må bli det enkle og attraktive valget i tråd med kostrådene, for bedre helse, ernæring og klima.

Norge skal forvalte naturressursene på en ansvarlig måte. De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av bestander vi deler med andre land, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra til at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Regjeringen vil derfor legge til rette for at de årlige fiskerireguleringene i større grad innrettes slik at de sikrer industrien tilgang på råstoff. Regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg som nå gjennomgår pliktsystemet, som regjeringen mener i for liten grad oppfyller sitt formål om å sikre fiskeindustrien stabil råstofftilgang.

I 2026 har regjeringen innført en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Det er viktig med god oppfølging av tiltakene gjennom forskning og håndhevelse, slik at vi kan høste erfaringer med nullfiskeområder som verktøy i fiskeriforvaltningen.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, innenfor bærekraftige rammer. Det er nødvendig å endre dagens forvaltning av havbruk for å sikre bærekraft og verdiskaping i dag og i fremtiden. Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, samtidig som reguleringen må bidra til at vi når fastsatte målsetninger for miljø, bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Regjeringen arbeider med å utrede hvordan vi utslipp av lakselus kan reguleres mest mulig effektivt. Videre vil det utredes hva en akvakulturtillatelse skal inneholde og hensiktsmessige forvaltningsstrukturer. Et viktig spørsmål er hvilke krav og begrensninger man bør ha i den enkelte tillatelse.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Sjømatnæringen omfatter hele verdikjeden fra fangst og produksjon til konsum. Regjeringen ønsker en fremtidsrettet og konkurransedyktig sjømatindustri som bidrar til verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Som ledd i dette ønsker regjeringen mer innenlands bearbeiding av sjømat, slik at mer av verdiene fra Norges fiskeressurser skapes i Norge.

Det jobbes langs flere spor langs hele verdikjeden å oppnå dette. I tillegg til det partssammensatte utvalget som gjennomgår pliktsystemet, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak som kan bidra til økt kvalitet og verdi på råstoffet som landes.

Regjeringen ønsker en velfungerende markedsplass med like konkurransevilkår. Derfor vil regjeringen videreutvikle og modernisere markedsplassen for fisk. Omsetningen av villfanget fisk reguleres gjennom fiskesalgslagslova med røtter tilbake til 1938, og loven gir fem fiskereide salgslag enerett på all førstehåndsomsetning. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2025 en etterkontroll av fiskesalslagslova som et ledd i arbeidet med å modernisere og styrke førstehåndsomsetningen.

Videre vil regjeringen styrke hjemmemarkedet gjennom å øke sjømatkonsumet i Norge, i tråd med kostrådene. Regjeringen etablerer derfor et sjømatnettverk som samler aktører på tvers av verdikjeden. Disse skal gi forvaltningen råd om hvordan en kan øke sjømatkonsumet. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fiskerikontroll er viktig for en bærekraftig fiskeriforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og forebygge fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Et viktig tiltak er innføringen av nye krav til automatiske veiesystemer ved fiskemottak, som vil forbedre dokumentasjonen av ressursuttaket.

Marin forskning er viktig for forvaltningen av marine ressurser og sjømat. Regjeringen har som mål å øke bearbeiding av sjømat i Norge og dermed styrke grunnlaget for sysselsetting langs kysten basert på marine næringer. For å utnytte potensialet i høsting og produksjon av marine ressurser gir, er det en forutsetning å ha et godt kunnskapsgrunnlag.

Økosystemene endres raskere enn før som følge av klimaendringer. Forvalting av havnæringer og marine økosystem krever derfor ny og mer oppdatert kunnskap enn tidligere. Innfasing av nye og mer effektive metoder for kunnskapsproduksjon er derfor en viktig prioritering for Havforskningsinstituttet. For å kunne utnytte potensialet i fiskeriene må det utvikles mer kunnskap om datafattige bestander. Videre er det behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for havbruksnæringen som en del av oppfølgingen av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk. Det vil også bli gjort en utredning om framtidig innretning av overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet.

Regjeringen vil fortsatt følge opp det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Samfunnsoppdraget har som mål at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Ulike næringer og interesser skal kunne sameksistere til havs. Maritim næring understøtter de øvrige havnæringene, og påvirkes derfor av næringsutviklingen til havs generelt. Regjeringen legger vekt på god sameksistens mellom næringene til havs som grunnlag for en bærekraftig utvikling av havområdene, blant annet gjennom oppfølgingen av strategien Næringsplan for norske havområder. Norge deltar i Greater North Sea Basin Initiative (GNSBI), et frivillig samarbeid mellom ni land rundt Nordsjøen om bærekraftig bruk av havet. Norge overtar formannskapet i GNSBI sammen med Danmark i 2027.

Norge er verdens nest største sjømateksportør. Sjømat er Norges største fastlandseksport og eksporteres til over 150 land. God markedsadgang er avgjørende for å sikre vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Arbeidet med markedsadgang er en kontinuerlig og prioritert oppgave. I en tid preget geopolitisk usikkerhet, proteksjonisme og tøff konkurranse i markedet, må Norge styrke innsatsen for å opprettholde og bedre markedsvilkårene for norsk sjømat.

2.4 En maritim politikk for en ny tid

Den maritime verdikjeden og industrien er viktig for norsk næringsliv. Næringen er en hjørnestein i mange lokalsamfunn som skaper verdier i hele landet. Styrken til den maritime næringen ligger i de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig verdikjede bestående av norske rederier, verft, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og virksomheter, og legge til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. 90 prosent av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet går sjøveien. Grunnleggende for en trygg og konkurransedyktig norsk skipsfartsnæring er sikkerhet til sjøs, og dette krever både et oppdatert maritimt regelverk og effektivt tilsynsarbeid. Velfungerende havner er viktige for både eksportinntekter, import av varer og forsyningssikkerhet. I krise eller krig vil allierte forsterkninger i stor grad komme sjøveien, og havnene vil håndtere styrker, materiell og forsyninger for videre transport.

Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked, og aktiv norsk deltakelse i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) er høyt prioritert. I tråd med Stortingets behandling av Prop. 87 S (2023–2024) Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, jf. Innst. 426 S (2023–2024), er regjeringens ambisjon å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Målet er at investeringen skal skape mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene. Regjeringen har derfor besluttet at bygging av fartøyene skal baseres på nasjonal konkurranse. Anskaffelsen vil derfor kunne bidra til å skape betydelig aktivitet i norsk maritim industri. Prosjektet planlegges lagt frem for Stortinget innen utløpet av 2026. Det er også en ambisjon om at flere allierte nasjoner anskaffer samme fartøy, som vil kunne gi ytterligere aktivitet i norsk maritim næring.

Regjeringen planlegger å legge frem en maritim strategi ved årsskiftet 2026/2027. Strategien vil legge vekt på sentrale temaer i den maritime politikken: rekruttering og kompetanse, maritim industri, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur og grønn omstilling og ny teknologi. I tillegg vil den vil ha et gjennomgående fokus på sikkerhet og beredskap.

Norsk maritim næring er avhengig av gode vilkår for internasjonal handel. Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring hadde verdiskaping på om lag 115 mrd. kroner i 2023. Foreløpige tall for 2024 viser en verdiskaping på om lag 98 mrd. kroner. I følge SSB eksporterte maritim næring varer og tjenester for 193 mrd. kroner i 20231. USA, EU, Storbritannia, og Kina utgjør de viktigste eksportmarkedene for norsk maritim næring. Norge har myndighetsdialog med blant annet India, Kina, USA, EU, Storbritannia, Sør-Korea, Japan, Singapore og de nordiske landene. Økt geopolitisk og handelspolitisk uro har rettet oppmerksomheten mot sårbarhet i verdikjedene. Norsk maritim næring er eksponert mot de fleste internasjonale markeder og må løpende tilpasse seg endringer i markedsforholdene og politisk risiko. Regjeringen vil legge til rette for bredde i markedstilstedeværelse for å redusere sårbarheten for endringer i enkeltmarkeder.

Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer. Norge har som mål å være et foregangsland for sikker og miljøvennlig skipstrafikk, og har en viktig pådriverrolle i utviklingen av nytt internasjonalt regelverk ved FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO).

Skipsfarten påvirkes av geopolitisk uro, for eksempel situasjonen rundt Hormuzstredet knyttet til krigen mellom USA og Iran, Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen kan øke kostnader i verdikjeden og/eller i sluttmarkedene. Skyggeflåten er samtidig blitt et vedvarende trekk ved verdensflåten. Den utgjør en sikkerhets- og miljørisiko og er en trussel mot det internasjonalt etablerte ansvars- og erstatningsregimet. Regjeringen arbeider politisk og diplomatisk for å skjerpe tiltakene mot skyggeflåten, har tett dialog med andre flagg- og havnestater, overvåker aktiviteten i norske havområder og innhenter forsikringsopplysninger fra utenlandsflaggede oljetankskip i norsk økonomisk sone.

Tilgang på kompetanse er viktig for utviklingen av norsk maritim næring. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket, som omfatter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven og deler av sjøloven. Målet med arbeidet er å sikre at regelverket fungerer etter sin hensikt, er tilpasset utviklingen i næringen og samfunnet, og bidrar til trygge og seriøse arbeidsplasser. Regelverket skal forebygge ulykker, beskytte klima og miljø, og samtidig legge til rette for næringsvirksomhet. Utvalget skal levere sitt arbeid i form av en NOU i september 2027.

Tilgang til maritim kompetanse er en forutsetning for næringens konkurranseevne. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Prosjekter rettet mot blant annet maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene. Regjeringen foreslår å styrke kapasiteten i maritim utdanning med 30 nye studieplasser, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, kategori 07.60.

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime likestillingsstrategi inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs. Regjeringen foreslår å videreføre og notifisere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med lik innretning som dagens ordning jf. omtale under kap. 909. Arbeidet gjøres i samråd med den partssammensatte arbeidsgruppen i maritim næring.

Grønn og teknologisk omstilling gir muligheter og utfordringer for maritim næring. I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt på 3,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2024, dette utgjør cirka 8,4 prosenter av Norges totale klimagassutslipp. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og implementering av relevant EØS-regelverk for skipsfarten, jf. omtale i del III, kap. 7. Med mål om å øke omstillingstakten, har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet er en plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs.

En mulig kompensasjonsordning for CO2-avgiften for innenriks sjøfart er utredet jf. omtale av vedtak nr. 58 i kapittel 4.2. Det anbefales ikke å opprette en kompensasjonsordning, men heller utrede tiltak og virkemidler for energieffektivisering. Mulige tiltak knyttet til energieffektivisering av skip i fartøyssegmenter der nullutslippsteknologi ligger langt fram skal derfor utredes. Utredningen gjøres med innspill fra det maritime klimapartnerskapet.

I 2027 vil regjeringen også sette i gang arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten.

God maritim infrastruktur og sjøsikkerhet er viktig for norsk sjøfart. Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om bygging av Stad skipstunnel. Det vil kreve 1 050 mill. kroner til byggearbeid i 2027 og betydelige bevilgninger også i påfølgende år. Prioritering av prosjektet vil medføre forsinkelse i oppstart av andre planlagte prosjekter. Vedlikehold og rasjonell framdrift i igangsatte prosjekter prioriteres. Prosjektet vil redusere ventetiden, bedre regulariteten og gi sikrere seilas for fartøy som passerer Stadhavet i dårlig vær. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Regjeringen har som mål å følge opp den etablerte nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet.

Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, som er fulgt opp av en handlingsplan. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Krigen i Europa, konflikt og spenninger i Midtøsten, stormaktsrivalisering og akselererende klimaendringer utgjør alvorlige og sammensatte utfordringer globalt. I tillegg fortsetter demografiske endringer og teknologiutvikling å påvirke alle deler av det norske samfunnet.

Samlet bidrar disse utviklingstrekkene til usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, internasjonalt samarbeid og global stabilitet. Utviklingstrekkene bidrar til å synliggjøre både nasjonale og internasjonale sårbarheter. Våre viktigste handelspartnere og allierte i Europa og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder.

Regjeringen lanserte 8. mai 2025 Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Bakteppet for strategien er den mest alvorlige og uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Strategien løfter frem tre prioriteringer: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Økonomisk åpenhet og samarbeid med andre land er noe som tjener norsk økonomi godt. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres og reduseres. En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk sikkerhet. Vi må sikre robuste forsyningskjeder, ha forutsigbar markedsadgang og øke motstandskraft i møte med økende geopolitisk og geoøkonomisk uro.

Sivil forsyningssikkerhet inngår i Norges beredskap. Verden preges av raske og dramatiske geopolitiske endringer. Dette krever en ytterligere skjerpet situasjonsforståelse og kompetent risikoledelse for å forstå og håndtere både økonomisk og politisk uro. Vi må derfor, i tillegg til å forsøke å legge til rette for forutsigbarhet for norsk næringsliv og en regelbasert internasjonal orden, ha fleksible og gjennomtenkte strategier for rask respons skulle forsyninger til Norge utfordres. Dette inkluderer at vi hurtig og dynamisk kan endre nasjonale rammebetingelser, slik at norsk næringsliv unngår konkurransemessige ulemper og mister konkurranseevnen og -kraft.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Som en liten, åpen økonomi er vi sårbare for hendelser utenfor våre grenser. Dermed er arbeid for å sikre et åpent og velregulert globalt handelssystem spesielt viktig for Norge.

Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Norge har gode systemer for forsyning av varer og tjenester, og dette erfarte vi gjennom både pandemien og krigen i Ukraina. Samtidig aktualiserer en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon at vi må styrke forsyningssikkerhetsarbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Næringsministeren har det overordnede ansvaret for at forsyningssikkerheten på tvers av sektorer er koordinert. Dette skal bidra til at sektorene arbeider i samme retning og at forsyningssikkerhet får en styrket og tydeligere plass i det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet.

Den strategiske koordineringsrollen for forsyningssikkerhet er i 2026 styrket ved at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Næring- og fiskeridepartementets arbeid. Departementet arbeider videre med etablering av sivile planforutsetninger som skal bidra til en mer samordnet og tilstrekkelig dimensjonert beredskap på tvers av sektorer. Departementet utreder også muligheten for flere forsyningsberedskapsavtaler med utvalgte handelspartnere og allierte land.

En del av arbeidet med koordineringsrollen innebærer også å utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan danne utgangspunkt for prioriteringer og tiltak på tvers av sektorer. På oppdrag fra departementet har Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført en analyse av forsyningsmessige konsekvenser ved et mulig krigsutbrudd i Norge. Rapporten ble ferdigstilt i mars 2026 og følges nå opp i departementet. Regjeringen ønsker å styrke forsyningssikkerhet for drivstoff. Som ledd i dette arbeidet utarbeidet Oslo Economics en rapport i juli 2026 om hvordan den fremtidige drivstoffberedskapen bør innrettes. Som oppfølging av rapporten vil Nærings- og fiskeridepartementet sende forslag til revidert forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på høring, hvor det foreslås å øke lagringsplikten fra 20 til 40-45 dagers innenlands forbruk. Departementet tar sikte på å sende forslaget på høring innen utgangen av november 2026.

Styrke Norges økonomiske sikkerhet. I tråd med Regjeringens plan for Norge 2025–2029 og Nasjonal sikkerhetsstrategi arbeider departementet for å redusere sårbarheter overfor land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og for å styrke det økonomiske samarbeidet med allierte og partnere, særlig EU. Departementet utvikler også nytt regelverk for investeringskontroll som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og samtidig bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer. Dialogen med næringslivet om økonomisk sikkerhet er styrket, blant annet gjennom opprettelsen av et eget forum.

Økonomiske og teknologiske avhengigheter kan utgjøre sårbarheter for Norge. Norge er en åpen økonomi og avhengig av å handle med andre land for å importere varer og tjenester vi har behov for. Når økonomiske avhengigheter er konsentrert rundt få teknologier, leverandører eller land, og gjelder varer og tjenester som er viktige for samfunnet i bredt, kan det utgjøre sårbarhet. Hendelser langt unna Norge kan ramme vår økonomi. Skiftet fra tiår med økonomisk globalisering til en situasjon med økt geopolitisk konkurranse har aktualisert økonomiske og teknologiske avhengigheter internasjonalt.

Det er i hovedsak næringslivet selv som må vurdere hvordan de skal forholde seg til ev. avhengigheter i sine verdikjeder og om det er behov for tiltak.

Tilgang til kritiske råmaterialer er av stor betydning for europeisk økonomi og sikkerhet. Norge er i europeisk sammenheng en betydelig produsent av kritiske råmaterialer gjennom prosessindustrien og mineralnæringen. Videreutvikling av norsk aktivitet i verdikjedene for kritiske råmaterialer kan utgjøre bidrag til å styrke europeisk og vestlig selvforsyning.

Romvirksomhet har strategisk betydning for Norges økonomiske sikkerhet. Romindustrien blir i økende grad ansett som en strategisk viktig verdikjede, som bidrar med avgjørende teknologi for mange sektorer. Norge har fortrinn som har gjort den norske romsektoren verdensledende på flere områder, og den norske verdikjeden på rom er styrket de siste årene. Vi kan både produsere satellitter, skyte dem opp, og lese og videreforedle data. Evne til oppskyting anses som en forutsetning for europeisk strategisk autonomi.

Romvirksomhet er en forutsetning for at det moderne samfunnet skal fungere og har vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet, hvordan vi møter utfordringer i nordområdene og kunnskap om klimaendringer. Satellitter understøtter alt fra kommunikasjon og navigasjon til overvåking og klimaarbeid. Rombaserte tjenester benyttes i hele samfunnet, fra landbruk, fiske, ressursforvaltning, transport og kraftforsyning til nødetater, søk og redning, overvåking av naturfarer eller iskanten. Samtidig skjerpes den geopolitiske konkurransen i rommet, som en refleksjon av utviklingen på bakken.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Frist for innstilling

  11. Debatt og vedtak

    PLBEHS

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Samferdselskomiteen · Muntlig

Stortinget, Prinsens gate 26 N-202

Se program og innspill

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker