AvholdtSkriftlig høring

Samferdselskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til samferdelskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 13 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til samferdelskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

60 publiserte innspill

Hamarøy kommune · 26. oktober 2026E6 Sørfold del 2 / Mindre investeringstiltak E6 Hamarøy / Posttjenester
Forberedende midler til E6 Sørfold del 2 Viser til kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer E6 Sørfold del 2 Sommerset-Mørsvikbotn er ikke omtalt i forslag til statsbudsjett. Prosjektet ligger i NTPs andre seksårsperiode, mens Sørfold del 1 Megården-Sommerset pågår nå og skal stå ferdig i 2031. Det er planlagt en sømløs overgang fra del 1 til del 2, men oppstart for del 2 i 2031 er avhengig av at det gjøres forberedende arbeid med strømfremføring og reguleringsplan. Særlig strømfremføring må settes i bestilling 3-4 år før planlagt oppstart slik at det er strøm tilgjengelig fra anleggsfasen. Disse forberedelsene krever ca 50 millioner kr som kan fordeles over flere år, men der deler av dette må komme i 2027 for å holde tidsskjema. E6 Sørfold er den eneste veiforbindelsen fra Fauske og nordover, det er ingen omkjøringsmuligheter og strekningen preges av en rekke tunneler som ikke innfrir tunnelsikkerhetsforskriften, i tillegg til stigninger. Både del 1 og del 2 må gjennomføres for å løse utfordringene i Sørfold, og for å sikre sømløs overgang fra del 1 til del 2 må SVV igangsette forberedelser nå. Komiteen bes bevilge inntil 50 millioner kr, som kan skje over flere år, med f.eks. minst kr 10 millioner i 2027. Alternativt bes komiteen om en verbal formulering som gir føringer om forberedelser av Sørfold del 2 fra potten som SVV allerede får i statsbudsjettet til div. forberedende arbeid, jf. forslag til vedtak (fullmakter): Kap 1320 Post 30, Planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv, 250 millioner kr. Mindre investeringstiltak E6 Hamarøy Viser til kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer, Mindre investeringstiltak Mindre investeringstiltak er prosjekter med prognose for sluttkostnad under 1 mrd kr. Det krever ikke omtale i NTP, men ligger gjerne i SVV sin gjennomføringsplan og prioriteres av SVV. Likevel er det ikke uvanlig at Stortinget gir føringer og prioriteringer om prosjekter i denne kategorien også. Her vil Hamarøy kommune gjøre komiteen oppmerksom på at i tillegg til E6 Sørfold er det også både store og mindre investeringstiltak som er høyst nødvendig å gjøre på E6 Hamarøy. Det er flere krevende stigninger og mangelen på omkjøringsmuligheter gjennom Sørfold vedvarer til en er kommet gjennom deler av Hamarøy, inntil man møter rv. 827 som er en parallell til E6. Sør for rv 827 ligger E6 Merkforrbakkan som er et prosjekt under 1 mrd, med en nylig vedtatt reguleringsplan (fornyet etter forrige reguleringsplan i 2018). Dette er en krevende og ulykkesutsatt stigning der det må bygges ny vei. Det er ingen omkjøringsmulighet forbi Merkforrbakkan. I tillegg til dette er også E6 Kråkmo-Sandnesbotn et mindre investeringstiltak som vil bidra til bedre standard på en ulykkesutsatt strekning. Denne ligger også sør for punktet der første omkjøringsvei rv. 827 er. På rv. 827 går mye tungtrafikk da dette som nevnt er første omkjøringsmulighet for E6 nordover fra Hamarøy. Her har SVV i sin gjennomføringsplan et lite prosjekt gang- og sykkelvei langs Dragsarmen, som svært gjerne skulle vært realisert for lengst. Komiteen oppfordres til å skrive en merknad som ber SVV realisere flere mindre investeringstiltak i Hamarøy fra og med 2027, noe som vil være en god utnyttelse av synergier fra E6 Sørfold og at det er etablert en prosjektorganisasjon for E6 Salten i Sørfold. Vi vil også vise til at E6 Ulvsvågskaret (større investeringstiltak) ligger i NTP andre seksårsperiode og forventes oppstartet ca 2031. I tillegg er det behov for å sette i gang planlegging av E6 Nordkilsvingen-Tortenåsen, som vi antar må bli et større investeringstiltak i likhet med Ulvsvågskaret, for å løse den nordligste, krevende stigningen i Hamarøy. Komiteen bes merke seg at en verdianalyse utført av SVV i 2024 for strekningen Straumen-Bognes (E6 i hele sin lengde gjennom begge kommunene Sørfold og Hamarøy) beskriver at det er store trafikksikkerhetsutfordringer: "denne strekningen er betydelig mer utsatt for ulykker enn resten av landet generelt og Nordland fylke spesielt." (sitat fra verdianalysen - hele strekningen Straumen-Bognes) Posttjenester Viser til programområde 22 Posttjenester Regjeringen foreslår å redusere postombæring fra 2,5 dager pr uke til kun 1 dag pr uke. Det skal bli mulighet for å betale ekstra for hyppigere leveranse, og mulighet for å hente på hentepunkt fem dager i uka. Ordning for avisdistribusjon videreføres. Hamarøy kommune vil uttrykke bekymring for konsekvensene av dette forslaget. Vi frykter dette vil ramme distriktskommuner spesielt hardt, og at det særlig rammer sårbare innbyggere. Vi ser konkret hos oss at dette bl.a. vil gi store utfordringer med å få sendt blodprøver og lignende fra legekontor til sykehus-lab. Vi er også bekymret for viktige brev fra sykehus o.l. med en enda tregere postgang. Det kan være fare for at pasienter ikke får innkallingsbrev til avtaler på sykehus tidsnok, og at brev kommer frem etter at timen finner sted. Vi vil minne om at det er flere pasientgrupper som ikke kan motta brev digitalt, noe som både gjelder eldre og andre som ikke har digitale ferdigheter, men også unge under 18 år som ikke får alle funksjoner i HelseNorge som en voksen har tilgang på, og som av den grunn må få brev pr post. Ordninger som å betale for hyppigere leveranser og henting på hentepunkt fem dager forutsetter at det finnes leverandører som kan håndtere dette. Med en kraftig nedbygging av Posten frykter vi at både de ansatte og aktøren som kunne utført disse ekstra leveransene faktisk ikke er tilstede i distriktskommunene lengre, og at dette derfor ikke vil være gjennomførbart som tilbud overalt i landet. Lik porto over hele landet har vært et viktig grunnleggende prinsipp for en likeverdig posttjeneste uavhengig av geografi - og ordninger der man kan betale mer for raskere levering, og at slike ordninger i praksis ikke blir tilgjengelig overalt, undergraver dette viktige prinsippet. Hva med konsekvenser for næringsliv - med økte kostnader? Til sist vil vi peke på Postens rolle i hverdagsberedskapen - og i totalberedskapen. I lokalsamfunnene er postbudet en som kjenner alle husstander - som kjører ut til alle steder og som reagerer når det er mørkt i huset til en eldre aleneboende ute i grisgrendt strøk, eller noe annet ser uvanlig ut. Det er trygghet og hverdagsberedskap. I planlegging av beredskap for sikkerhetspolitisk krise og krig må vi også ta høyde for bortfall av telefon og internett. Da trenger vi andre systemer for kommunikasjon og spredning av korrekt informasjon fra myndigheter til innbyggere. Her kan Posten spille en samfunnskritisk viktig rolle også i tiden fremover. Komiteen bes gå imot forslaget om å redusere postombæring fra 2,5 til 1 dag per uke.
RingHall alliansen · 26. oktober 2026Sikre vidare framdrift for Ringeriksbanen og ny E16 (FRE16)
Om RingHall-alliansen RingHall-alliansen samlar næringslivet i Ringerike og Hallingdal om felles interesser og prioriteringar for regional utvikling. Regionen har eit omfattande og mangfaldig næringsliv, med sterke samband mellom Austlandet og Vestlandet. Vi står samla om behovet for å utvikle Ringeriksbanen og ny E16 som ein strategisk transportkorridor mellom Austlandet og Vestlandet. Vi ber Stortinget sikre finansiering til å fullføre det pågåande optimaliseringsarbeidet for FRE16, slik at tidlegare investeringar blir tekne vare på og framtidige avgjerder kan byggje på eit oppdatert og best mogleg kunnskapsgrunnlag. Ringeriksbanen kombinerer to store nasjonale og regionale transportgevinstar Om lag éin time kortare reisetid mellom Bergen og Oslo Eit nytt InterCity togtilbod med to regiontog i timen mellom Hønefoss og Oslo Saman med ny E16 Skaret–Hønefoss vil prosjektet styrkje ein av dei viktigaste transportkorridorane mellom Austlandet og Vestlandet. Store gevinstar for regional utvikling, klima og trafikktryggleik Ringeriksbanen vil forsterke felles bu- og arbeidsmarknadsregionar langs Bergensbanen Kortare reisetid vil styrkje næringsliv, reiseliv og regional utvikling langs heile Bergensbanen Eit meir konkurransedyktig togtilbod vil overføre reisande frå fly og bil til jernbane og bidra til reduserte klimagassutslepp. Ringeriksregionen kan utviklast som ein attraktiv avlastingsregion for hovudstaden, med nye moglegheiter for bustadbygging, næringsetableringar og redusert press på bustadmarknaden i Oslo-området. Hønefoss er ein av dei større byane nær Oslo som manglar eit konkurransedyktig, direkte persontogtilbod til hovudstaden. Ringeriksbanen vil endre dette grunnleggjande. Ny E16 Skaret–Hønefoss vil gi betre trafikktryggleik og framkomst. Ei samordna utvikling av veg og bane kan samtidig gi gevinstar i kostnader, arealbruk og gjennomføring. FRE16 har vedteken statleg reguleringsplan frå 2020. Staten har brukt om lag 2 milliardar kroner på planlegging og grunnkjøp. Nye Veier arbeider med optimalisering for å redusere både kostnader og naturinngrep, men har ikkje finansiering til å fullføre arbeidet gjennom si ordinære portefølje. Ei løyving i 2027 vil sikre at optimaliseringa kan fullførast, og at Stortinget får eit oppdatert kostnads- og avgjerdsgrunnlag før ei eventuell investeringsavgjerd. Ei stans no kan føre til nye kostnader, forseinkingar og behov for å oppdatere tidlegare planarbeid. Potensialet utan ny Oslotunnel Det har vorte skapt ein viss usikkerheit om potensialet for Ringeriksbanen før kapasitetsutfordringar i Oslo er løyst. Ut frå gjeldande kunnskapsgrunnlag vil Ringeriksbanen kunne sikre: Fjerntog Bergensbanen blir flytta til Ringeriksbanen (nyttar allereie i dag Oslotunnelen) To regiontog i timen Oslo–Hønefoss Utvida tilbod på Bergensbanen med avgangar utanom rushtime Konkret forslag til budsjettvedtak Stortinget ber om at løyvinga til Nye Veier AS, kap. 1321 post 70, blir auka med 200 millionar kroner i statsbudsjettet for 2027. Midlane skal øyremerkast sluttføring av optimaliseringsarbeidet for Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16), med sikte på å leggje fram eit oppdatert kostnads- og avgjerdsgrunnlag for ei eventuell seinare investeringsavgjerd. Det blir ikkje bede om byggjestart eller investeringsvedtak no. Målet er å fullføre eit pågåande arbeid som kan redusere kostnader og naturinngrep, ta vare på verdien av tidlegare planlegging og gi Stortinget eit best mogleg grunnlag for vidare prioritering. På vegne av RingHall-alliansen Jørgen Moe og Knut Arne Gurigard
Sunnmøre regionråd · 26. oktober 2026Innspel frå Sunnmøre regionråd til kapitler fordelt til samferdselskomiteen
Sunnmøre regionråd representerer 15 kommunar og om lag 160 000 innbyggjarar. Sunnmøre og Møre og Romsdal er ein svært eksportretta region, der effektive transportårer er avgjerande for næringsliv, arbeidsmarknad, busetting og beredskap. Sunnmøre regionråd meiner at det er særleg behov for å styrke fire område i den vidare budsjettbehandlinga: Fylkesveg og ferje må få eit reelt økonomisk løft Møre og Romsdal har eit omfattande fylkesvegnett og er det største ferjefylket i landet målt i transportarbeid. Kostnadene til ferjedrift har auka kraftig dei siste åra, samtidig som fylkeskommunen har eit stort vedlikehaldsetterslep på vegnettet. Dette handlar ikkje berre om lokal mobilitet. Fylkesvegane og ferjene er avgjerande for eksportnæringane, ambulansar og andre naudetatar, matproduksjon og nasjonal beredskap. Sunnmøre regionråd støttar derfor Møre og Romsdal fylkeskommune sitt krav om at Stortinget styrker løyvingane til fylkesveg utover regjeringa sitt forslag. Kompensasjonen for ferjedrift og nye nullutsleppskrav må samtidig stå i forhold til dei faktiske kostnadene fylkeskommunane blir påførte. E39 Volda–Furene må få oppstartsmidlar E39 Volda–Furene er ferdig regulert, har vedtak om delvis bompengefinansiering og ligg i Statens vegvesen si planportefølje i Nasjonal transportplan, men er ikkje omtalt med vidare framdrift i statsbudsjettet for 2027. Dagens veg gjennom Volda er ein flaskehals for gjennomgangstrafikk og næringstransport, og det er dokumentert utfordringar for framkomsten til naudetatane. Prosjektet er ei naturleg forlenging av Kvivsvegen og vil styrke både utviklinga av Volda sentrum og framkomsten på E39 både nord-sør og aust-vest, med vidare samband gjennom Eiksundsambandet. Sunnmøre regionråd ber om at det blir sett av oppstartsmidlar til E39 Volda–Furene i statsbudsjettet for 2027, og at nødvendig KS2 og førebuande arbeid blir gjennomført utan opphald. Aust–vest-sambanda må prioriterast som eksport- og beredskapsårer E136 og rv. 15 er dei viktigaste aust–vest-sambanda for store delar av Nordvestlandet. Dei bind eksportnæringane på kysten til marknadene austover, og er samtidig kritiske for samfunnstryggleik og beredskap. På E136 Dombås–Vestnes er fleire utbetringar under gjennomføring, medan Nye Veier planlegg vidare arbeid på mellom anna Flatmark–Monge–Marstein og Hjelviktunnelen. Sunnmøre regionråd ber om at E136 Dombås–Vestnes blir prioritert innanfor Nye Veier si portefølje, og at den statlege finansieringa av Nye Veier gir rom for kontinuitet frå pågåande utbygging til dei neste modne delstrekningane. Sunnmøre regionråd ber også om at det blir avsatt nok midler til Statens Vegvesen for å gjennomføre oppgradering av E-136 Sjøgata. Rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger ligg inne i Nasjonal transportplan med planlagt oppstart i første seksårsperiode. Kommunedelplanarbeidet er no godt i gang. Det er avgjerande at planlegginga får tilstrekkelege ressursar og framdrift, slik at prosjektet kan vere klart for finansiering og utbygging innanfor perioden Stortinget har lagt til grunn. Samtidig er finansieringa av armen til Geiranger ikkje avklart. Armen er planlagt som fylkesveg, medan Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort klart at fylket ikkje har økonomisk handlingsrom til å finansiere utbygginga innanfor dagens investeringsprogram. Sunnmøre regionråd ber derfor Stortinget og regjeringa avklare ein finansieringsmodell som gjer det mogleg å realisere armen til Geiranger som del av det samla prosjektet. Manglande avklaring av finansieringsansvaret må ikkje føre til at den delen av prosjektet Stortinget uttrykkeleg har inkludert i sitt vedtak, blir ståande att når Strynefjellstunnelen blir bygd. E39 Solevågseidet–Vegsund–Breivika må prioriterast E39 mellom Solevågseidet, Vegsund og Breivika er ei av dei viktigaste innfartsårene til Ålesund og bind saman store delar av Sunnmøre med regionbyen. Strekninga har høg trafikkbelastning og er viktig både for persontransport, næringstransport og beredskap. Utbygginga av Veibustkrysset er eit viktig trafikksikkerheitstiltak, men løyser ikkje kapasitetsutfordringane på strekninga. Statens vegvesen omtalar Vegsund–Breivika som ein av dei største flaskehalsane på E39 mellom Bergen og Trondheim. Sunnmøre regionråd ber om at det blir sett av tilstrekkelege midlar til å føre planlegginga vidare utan opphald, og at E39 Solevågseidet–Vegsund–Breivika blir prioritert slik at prosjektet kan gå vidare mot regulering, kvalitetssikring og seinare utbygging. Kjøshammartunnelen – ukjende samfunnskonsekvensar Statsbudsjettet legg opp til vidareføring av tunneloppgraderinga av Kjøshammartunnelen på E39. Tunnelen ligg i Volda kommune i Møre og Romsdal, sjølv om han feilaktig er omtalt under Vestland i budsjettmaterialet. Sunnmøre regionråd ber om at ein ikkje sett i gang denne tunneloppgradering før det er gjennomført ein konsekvensanalyse av oppgraderinga av Kjøshammartunnelen. Eit slikt omfattande arbeid kan få store konsekvensar for framkomst, omkøyring, næringstransport og beredskap, og vi ber derfor om at andre tunnelar oppgraderast først, slik at ein kan vurdere den samla risikoen og samfunnsnytta av ei oppgradering av Kjøshammartunnelen.
Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen · 26. oktober 2026Sikre videre fremdrift i FRE16 og Ringeriksbanen
Fra Ringeriksregionen – Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum og Krødsherad Ringeriksregionen ber Samferdselskomiteen sikre videre fremdrift i Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2027. FRE16 er et av Norges mest gjennomarbeidede samferdselsprosjekter. Staten har brukt betydelige ressurser på planlegging og utvikling gjennom flere tiår, samtidig som kommuner, næringsliv og innbyggere har innrettet seg etter vedtatte statlige planer. Det er derfor avgjørende at arbeidet ikke stopper opp i en fase der prosjektet er under videre optimalisering og modning. Videre utviklingsarbeid må finansieres I februar 2026 redegjorde Nye Veier for status i prosjektet. Selskapet opplyste at eksisterende bevilgninger var tilstrekkelige for arbeidet i 2026, men at videre optimalisering, verifisering av kostnadsbesparelser og nødvendige plan- og reguleringsendringer vil kreve ytterligere finansiering fra 2027. Behovet for videre arbeid i 2027 er anslått til rundt 200 millioner kroner. Ringeriksregionen registrerer at det ikke er synliggjort særskilt finansiering av dette arbeidet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Dersom nødvendig plan- og utviklingsarbeid ikke kan videreføres, risikerer prosjektet å miste fremdrift og modenhet. Det vil innebære dårlig utnyttelse av ressursene som allerede er investert i prosjektutviklingen. Vi ber derfor komiteen sikre at Nye Veier får nødvendige økonomiske rammer og fullmakter til å videreføre optimalisering, planarbeid og klargjøring av prosjektet i 2027. Ringeriksbanen er et nasjonalt prosjekt Ringeriksbanen er langt mer enn et regionalt samferdselstiltak. Prosjektet vil redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen med om lag én time og er en sentral investering for å styrke Bergensbanens konkurransekraft. Det vil legge til rette for overgang fra fly og bil til tog og dermed bidra til å nå nasjonale klima- og transportpolitiske mål. Samtidig vil Ringeriksbanen knytte Ringeriksregionen og Hallingdal tettere til hovedstadsområdet, styrke bo- og arbeidsmarkedet og legge til rette for bærekraftig regional utvikling. Prosjektet vil også bidra til bedre trafikksikkerhet og ha betydning for beredskap og samfunnssikkerhet gjennom å styrke forbindelsene mellom landsdelene og avlaste eksisterende infrastruktur. Ringeriksbanen må ikke settes på vent Ringeriksregionen støtter behovet for å styrke jernbanekapasiteten gjennom Oslo og anerkjenner betydningen av fremtidige kapasitetsutvidelser i hovedstadsområdet. Samtidig er vi bekymret for at Ringeriksbanen i praksis blir satt på vent dersom videre utvikling og realisering gjøres avhengig av at andre store jernbaneprosjekter først blir gjennomført. Fjerntogene mellom Bergen og Oslo benytter allerede dagens Oslotunnel. Ringeriksbanen vil gi disse togene en kortere og mer effektiv trasé mellom Oslo og Hønefoss. Jernbanedirektoratets analyse i Kollektivstudie for Østlandet (Notat 12) viser i tillegg at det er mulig å etablere togtilbud til Hønefoss også før en eventuell ny tunnelløsning gjennom Oslo er på plass. Ringeriksregionen mener derfor det er viktig å skille mellom prioritering og rekkefølge. Arbeidet med fremtidige kapasitetsutvidelser i Oslo må kunne gå parallelt med videre utvikling og realisering av modne prosjekter som Ringeriksbanen. Det er behov for en tydelig plan for den videre utviklingen av prosjektet, slik at fremdriften opprettholdes og tidligere investeringer ivaretas. Ringeriksregionens anmodning Ringeriksregionen ber Samferdselskomiteen om å: - Øke bevilgningen til Nye Veier AS, kap. 1321 post 70, med 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, øremerket videreføring og ferdigstillelse av optimaliseringsarbeidet for Ringeriksbanen og ny E16 Skaret-Hønefoss (FRE16). Ringeriksregionen Interkommunalt politisk råd for Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum og Krødsherad
Gol kommune · 26. oktober 2026Høyringsinnspel frå Gol kommune – utvikling av Bergensbanen og Ringeriksbanen
Gol kommune vil understreke den store nasjonale og regionale betydinga av å realisere neste steg i utviklinga av Bergensbanen gjennom bygging av Ringeriksbanen og vidare satsing på ein framtidsretta aust-vest-forbindelse. Ei reisetidsforkorting på om lag éin time mellom Oslo og Bergen vil knyte Noregs to største byområde tettare saman og styrkje jernbanen si konkurransekraft mot både bil og fly. Dette vil gi grunnlag for vesentleg auke i talet på togpassasjerar og bidra til å flytte trafikk over på meir klimavenlege transportløysingar. For Hallingdal og Gol vil satsinga ha stor betyding for regional utvikling. Kortare reisetid og betre togtilbod vil utvide bu- og arbeidsmarknadene, styrkje næringslivet og auke verdiskapinga langs heile Bergensbanen. Samstundes vil reiselivet få betre tilgang til viktige marknader på Austlandet og Vestlandet. Gol kommune meiner at investeringar i Bergensbanen også er viktige distriktspolitiske verkemiddel. Prosjektet vil bidra til ei meir balansert utvikling mellom by og distrikt og skape nye moglegheiter for vekst i regionar utanfor dei største byane. Vi oppmodar difor Samferdselskomiteen om å prioritere utviklinga av Ringeriksbanen og Bergensbanen som eit sentralt nasjonalt samferdselsprosjekt med stor samfunnsnytte for både klima, næringsliv, reiseliv og regional utvikling.
Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) · 26. oktober 2026Endringer i postombæringen må ikke svekke laboratoriekvalitet i helsetjenesten og pasientsikkerhet
Oppsummering Kvalitetssikrede laboratorieanalyser utgjør et viktig fundament for riktig diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter over hele Norge. Redusert postombæring og økt bruk av hentepunkter vil svekke kvalitetssikringen av laboratorieanalyser i norsk helsetjeneste. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) sender årlig over 40 000 forsendelser med biologisk kontrollmateriale til helseinstitusjoner over hele landet. Materialet har kort holdbarhet og må leveres raskt og direkte til mottaker. Forsinket eller manglende levering fører til redusert mulighet til å kvalitetssikre laboratorievirksomheten, økt risiko for feil analyseresultater og svekket pasientsikkerhet. Dette vil særlig ramme små enheter og distriktskommuner, hvor lokale laboratorietjenester er avgjørende fordi alternative helsetilbud ofte ligger langt unna. Alternative forsendelsesløsninger som sikrer levering innenfor kontrollmaterialets holdbarhet, vil medføre betydelig økte kostnader. Dette vil kunne få konsekvenser for deltakelsen i kvalitetssikringsordningene og dermed også for pasientsikkerheten. Noklus mener derfor at biologisk kvalitetskontrollmateriale må omfattes av en ordning som sikrer direkte utlevering minst tre dager i uken over hele Norge, på tilsvarende måte som for avisdistribusjon, og uten en kostnadsøkning som svekker deltakelsen i kvalitetssikringsordningene. Innledning Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) er en ideell, landsdekkende organisasjon etablert i 1992 av Helse - og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen. Noklus har et samfunnskritisk ansvar for kvalitetssikring av medisinsk laboratorievirksomhet både i primær- og spesialisthelsetjenesten og dekker nær 100 % av laboratorievirksomheten i Norge. Noklus har om lag 3 500 deltakere, inkludert fastlegekontor, legevakter, sykehjem, hjemmetjenester, private laboratorier og sykehuslaboratorier – spredt over hele Norge. Disse er helt avhengige av å motta Noklus kvalitetskontrollmateriale via Posten, for å kunne kvalitetssikre laboratorieanalyser som ligger til grunn for diagnostikk og behandling. God laboratoriekvalitet er avgjørende for riktig diagnose og behandling til rett tid. Dette styrker pasientsikkerheten og bidrar samtidig til å redusere unødvendige konsultasjoner, henvisninger, behandlinger og innleggelser, som igjen er en samfunnsøkonomisk gevinst. Noklus og våre deltakere er sterkt bekymret for at de foreslåtte endringer med redusert postombæring og økt bruk av hentepunkter, vil svekke grunnlaget for forsvarlig laboratoriedrift og dermed pasientsikkerheten. Konsekvenser for helsetjenesten Noklus sender årlig ut over 40 000 forsendelser med biologisk prøvemateriale som blod og urin til helsetjenester over hele Norge. Noklus’ kontrollmateriale brukes til å kontrollere kvaliteten på laboratorieanalyser og identifisere laboratorier som trenger faglig oppfølging eller veiledning. Kontrollmateriale har normalt en holdbarhet på om lag én uke. Dersom kontrollmaterialet ikke kommer frem innenfor holdbarheten, kan det ikke brukes som planlagt. Nødvendig kvalitetskontroll kan dermed utebli, med risiko for at feil ved laboratorieanalysene ikke blir oppdaget. Det er derfor vesentlig at Noklus sine forsendelser med kvalitetskontrollmateriale leveres direkte og innen fastsatte tidsfrister for at laboratorier ved fastlegekontor, legevakter, sykehjem, hjemmetjenester og sykehus skal kunne sikre kvaliteten på sine laboratorieanalyser og opprettholde faglig forsvarlig pasientbehandling og oppfølging. Ved redusert postombæring og økt bruk av hentepunkter øker risikoen for at kontrollmaterialet ikke kommer frem i tide eller ikke blir hentet før holdbarheten utløper. I en travel helsetjeneste vil det være krevende for mange virksomheter å sette av personell til å hente forsendelser eksternt. Resultatet kan bli manglende eller forsinket kvalitetskontroll, med økt risiko for feil analyseresultater, feil diagnostikk og svekket pasientsikkerhet. Dette vil særlig ramme små enheter og distriktskommuner, hvor lokale laboratorietjenester er avgjørende fordi alternative helsetilbud ofte ligger langt unna. Den foreslåtte endringen i posttjenesten vil også medføre økte kostnader dersom Noklus må benytte alternative forsendelsesløsninger for å sikre at kontrollmaterialet kommer frem innenfor holdbarheten. Noklus er en ideell organisasjon som drives til selvkost, og økte kostnader må derfor dekkes gjennom økte priser til deltakerne. Høyere priser kan føre til at færre deltar i kvalitetssikringsordningene, med redusert kvalitetssikring og økt risiko for feil analyseresultater som konsekvens. Noklus mener derfor at forsendelser av biologisk kvalitetskontrollmateriale med kort holdbarhet må sikres direkte utlevering tre dager i uken til legekontor og andre institusjoner med laboratorievirksomhet over hele Norge, og at det må etableres en prismodell som gjør dette økonomisk bærekraftig. Postens samfunns- og beredskapsrolle Noklus mener at posttjenesten fortsatt må ivareta en tydelig samfunns- og beredskapsfunksjon. Pålitelig og forutsigbar distribusjon er en forutsetning for likeverdige helsetjenester i hele landet. Laboratorier i helsetjenesten har særskilte og tidskritiske behov som skiller seg fra ordinære postmottakere. Regjeringens forslag tar etter Noklus’ vurdering ikke tilstrekkelig hensyn til disse behovene og sikrer ikke nødvendig tilgang til posttjenester for denne gruppen. Det er derfor avgjørende at forsendelser med biologisk materiale med kort holdbarhet, som brukes til kvalitetssikring av laboratorieundersøkelser, leveres direkte til mottaker minst tre dager i uken. Levering til hentepunkt vil i praksis være lite egnet, fordi legekontor, legevakter, sykehjem, hjemmetjenester og andre helsetjenester i en travel arbeidshverdag ofte ikke har kapasitet til å hente forsendelser eksternt. Kontrollmaterialet må leveres så raskt at det kan benyttes til kvalitetskontroll før holdbarheten utløper. Avslutning Om regjeringens forslag vedtas, vil legekontor, sykehjem, legevakter og andre enheter med laboratorievirksomhet i store deler av landet i realiteten kunne miste tilgangen til en posttjeneste som er nødvendig for forsvarlig drift. Dette vil være i strid med regjeringens uttalte intensjon om at innbyggere og næringsliv i hele landet skal ha et godt og likeverdig posttilbud. Noklus mener derfor at den fremtidige posttjenesten må ivareta helsetjenestens behov for tidskritiske forsendelser. Biologisk kvalitetskontrollmateriale med kort holdbarhet må sikres rask og direkte levering minst tre dager i uken, gjennom en økonomisk bærekraftig løsning som ikke medfører kostnader som reduserer deltakelsen i kvalitetssikringsordningene. Dette er nødvendig for å opprettholde god kvalitetssikring, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester i hele landet.
Fredrikstad Næringsråd, Halden Næringsutvikling og Sarpsborg Næringsforening · 26. oktober 2026Innseilingen til Borg Havn må sikres – for arbeidsplasser, næringsutvikling og beredskap i Østfold
Kap. 916, post 30 – Nyanlegg og større vedlikehold Sarpsborg Næringsforening, Halden Næringsutvikling og Fredrikstad Næringsråd takker for muligheten til å komme med innspill til komiteen. Vi ber Stortinget prioritere oppstart av utbedringen av innseilingen til Borg Havn i 2027. Forslag til bevilgning Stortinget bes øke bevilgningen til kap. 916, post 30 med 30 millioner kroner i 2027, øremerket oppstart av prosjektet for utbedring av innseilingen til Borg Havn. Midlene skal gå til Kystverkets gjennomføring av samspillsfase og akutte tiltak i de mest kritiske delene av innseilingen. Det må samtidig sikres en forpliktende plan for fremdrift og finansiering av hele prosjektet. Forutsigbarhet for kommunene og næringslivet Borg Havn er en sentral del av infrastrukturen for industrien i Fredrikstad og Sarpsborg. Gjennom havna får virksomhetene tilgang til råvarer og forbindelse til nasjonale og internasjonale markeder. En tilgjengelig og pålitelig innseiling er avgjørende for industriens konkurransekraft, lokale arbeidsplasser og regionens bidrag til nasjonal verdiskaping. Innseilingen blir grunnere – konsekvensene øker Glomma fører daglig med seg sand, leire og løsmasser som avleires i innseilingen. Etter lang tid uten nødvendige utbedringer har deler av innseilingen blitt vesentlig grunnere. Dette begrenser hvilke skip havna kan ta imot, og hvor mye last skipene kan føre. Næringslivet må gjøre kostbare tilpasninger, og sjøtransportens kapasitet utnyttes dårligere. Effektiv sjøtransport er også viktig for å begrense behovet for økt transport på et allerede belastet veinett. Lokale arbeidsplasser – nasjonale verdikjeder Borg Havns betydning strekker seg langt utover Fredrikstad og Sarpsborg. Denofa er ett eksempel på en virksomhet som får økte kostnader og mer krevende logistikk som følge av begrensningene i innseilingen. Selskapet importerer soyabønner og foredler dem i Fredrikstad til blant annet råvarer for dyrefôr. Virksomheten inngår i verdikjeder som understøtter norsk landbruk og matberedskap. Å sikre innseilingen er derfor både et tiltak for regionale arbeidsplasser og en investering i forsyningslinjer som er viktige for hele landet. Beredskapsansvaret krever fungerende infrastruktur Borg Havn har en strategisk beredskapsavtale med Forsvaret og en viktig rolle ved mottak av allierte forsterkninger. En pålitelig innseiling er en forutsetning for at havna skal kunne ivareta både sivile og militære transportbehov. Utbedring av innseilingen må derfor også vurderes som en investering i nasjonal sikkerhet og beredskap. Fra utredning til forpliktende oppstart Arbeidet med å utbedre innseilingen har pågått i flere tiår. Prøvemudring og ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Vi etterlyser en avklaring som gir grunnlag for gjennomføring, investeringer og langsiktig planlegging. Sarpsborg Næringsforening, Halden Næringsutvikling og Fredrikstad Næringsråd ber Stortinget bevilge 30 millioner kroner til oppstart av prosjektet i 2027 og sikre en forpliktende plan for videre fremdrift og finansiering.
Borregaard AS · 26. oktober 2026Høringsinnspill fra Borregaard – 30 mill. kr til samspillsfase for mudring av farled ved Borg Havn
Borregaard viser til høringsuttalelse fra Borg Havn og gir støtte til forslaget om en økning på 30 mill. kr under kap. 916, post 30 til akutte tiltak i innseilingen til Borg Havn og gjennomføring av samspillsfasen i 2027. Borregaard er en internasjonal virksomhet som selger tømmerbaserte spesialkjemikalier til en rekke anvendelser innen landbruk, byggeindustri, legemidler, matproduksjon, batterier og andre kjemiske produkter til 100 land i alle verdensdeler. Skipsfrakt er vår viktigste transportform som også er den mest miljø/klimavennlige og effektive transportformen vi har. Borg Havn er vår klart viktigste havn og farleden i tilknytning til denne er derfor av stor betydning for oss. Borregaard har for få år siden investert mye i nytt sentrallager på havna for å gjøre bruk av båttransport ut fra Borg Havn enda mer effektiv. For selskapet er det derfor svært viktig at farleden utbedres slik at skipstrafikken kan opprettholdes og utvides. Fra noen av våre største rederier gis det signaler om at dersom farleden gir rom for større båter, kan de tilpasse sin kapasitet til dette. Vår bekymring er at farleden reduseres år for år som følge av betydelige mengder sedimenter som kommer med elvevannet. Det haster derfor å komme videre på mudringsprosjektet. Vi understreker med dette behovet for at det avsettes de nevnte midler i 2027-budsjettet til å konkretisere og gjennomføre samspillsfasen som et viktig første tiltak.
Regionrådet for Hallingdal · 26. oktober 2026Bergensbanens forkortelse (Ringeriksbanen)
Bergensbanens forkortelse (Ringeriksbanen) og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) Forkortinga av Bergensbanen vil ha store positive ringverknader for næringsliv, samfunnsutvikling, trafikktryggleik og klima for Hallingdal, for Ringerike og for byar og tettstader langs heile strekninga. Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss ligg inne i noverande NTP og me ber om at fleirtalsvedtaket i NTP-porteføljen blir tatt ivaretatt i samband med statsbudsjettet 2027. Det betyr som eit minimum at det blir satt av midlar til å drifte og optimalisere prosjektet fram mot oppstartsløyving. Utan pengar i statsbudsjettet for 2027 kan heile prosjektet stå i fare.
Regionrådet for Hallingdal · 26. oktober 2026Strekningsvise utbetringar
Strekningsvise utbetringar Svenkerud – Bu Rv 7 er stamveg og ligg inne i NTP med såkalla «strekningsvise utbetringar.» Det ligg ikkje inne med midlar i NTP, men det er uttalt frå fleire hald at Statens Vegvesen (SVV) sjølv kan prioritere strekningsvis utbetring innanfor ramma av 1 mrd. utan at det må inn i NTP. På riksveg 7 er det et stort behov for utbetring til H1 standard, 10 m breidde inkl. brei midtoppmerking, innanfor dagens trase. Med mildare vintrar og hyppige vêrskifte, blir det meir snøsmelting og meir vatn på vegane. Det vil derfor vera behov for meir midlar til drift og vedlikehald av dekke, samt grøfting, drenering og heving av veg som flaumtiltak. Tiltak her vil gje stor samfunnsnytte og vil redusere talet på ulykker. Me ber om at SVV får midlar til å prioritere både vedlikehald, utbetringar av farlege punkt på strekninga, og planlagde utbetringar i Kleivi og Kvisla på Rv 7 som manglar gul midtdele. I Kvisla, i Hol kommune, føreligger det ferdig reguleringsplanar og fleire hus er kjøpt ut. Statens vegvesen MÅ og få klare føringar på å iverksette tiltak innanfor grensa på 1 milliard - til strekningsvis utbetring på Rv7.
Norsk Motorcykkel Union · 26. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet kapittel 1300, post 71
Innspill til statsbudsjettet kapittel 1300, post 71 NMCU takker for at vi fikk anledning til å delta på den åpne høringen for regjeringens forslag til statsbudsjett 2027, og vi benytter med dette anledningen til å sende inn vårt skriftlige innspill i tillegg. I høringen hørte vi alle et unisont opprop fra alle fylkeskommuner om å gjeninnføre ekstramilliarden som kom i revidert, og gjerne forsterke denne. NMCU støtter varmt dette oppropet som kan være med å berge liv på norske fylkesveier. Statistikk viser at trafikksikkerhetsarbeidet som er utført over flere 10-år har vært formidabelt og det er ingen tvil at trafikksikkerhetsarbeidet har båret frukter. I løpet av de siste 15 år er antall trafikkdrepte redusert fra 168 i 2011 til 106 i 2025 ifølge Statens Vegvesens databank Trine. Imidlertid viser også tallene at innsatsen dessverre ikke har hatt noen større effekt på antallet motorsyklister som omkommer på norske veier. NMCU konstaterer at trafikksikkerhetsarbeidet for MC de siste 15 år ikke har hatt den ønskede effekt på skadestatistikken. Det er tankevekkende. Nullvisjonen som Stortinget vedtok i 2001 klargjør at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. Skal man fortsette å jobbe i samme sporet slik det er gjort tidligere? Det er selvsagt mulig. Men burde man vurdere å trekke inn villige og tilgjengelige aktører med stor kompetanse og unikt nettverk for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet for MC? Spørsmålet er om Stortinget ser seg fornøyd med arbeidet så langt, eller tar et offensivt standpunkt der man satser på nytenkning gjennom virkemidler som utøves av motorsyklister innad i MC-miljøet? NMCU mener det siste spørsmålet er åpenbart og at man nå må tenke nytt. Vi er overbevist om at holdningsarbeidet blant motorsyklister må komme innenfra i MC-miljøet. Motorsyklister snakker med andre motorsyklister. Motorsyklister rådfører seg med andre motorsyklister. Motorsyklister lytter til andre motorsyklister. Motorsyklister hjelper hverandre på veien. Motorsyklister advarer hverandre om farer langs veien. Motorsyklismen er kultur, og motorsykkelen er noe langt større enn kun et transportmiddel. Derfor trenger man andre virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet til denne trafikantgruppen enn hva som tradisjonelt fungerer ovenfor andre grupper. Og det er her NMCU kommer inn i bildet. Vår lange erfaring med trafikksikkerhetsarbeid, våre kommunikasjonskanaler til motorsyklistene, vårt landsomfattende nettverk med tillitsvalgte med stor kompetanse på MC og vår unike tillit i MC-miljøet opparbeidet over mange 10-år gjør en forskjell. Vi mener arbeidet for å få ned antall MC-ulykker må gjøres innenfra i miljøet og NMCU er det riktige verktøyet til å utføre denne jobben. NMCU har opprettet NMCU Ung og ambisjonene er at dette skal bli det kuleste stedet for unge førere i alderen 16-25 år. I NMCU Ung fokuseres det på gode holdninger i trafikken, kloke og trygge valg under kjøring, teknisk stand på MC og bruk av godkjent sikkerhetsbekledning. Dialogen utføres av jevnaldrende og uten bruk av ovenfra-og-ned retorikk eller pekefinger, men gjennom dialog og fornuftig tilnærming. NMCU Ung er en prioritert oppgave for NMCU som er kommet inn i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2026-2029. NMCU har i tiltaksplanen også ansvaret for dialogmøter med foresatte til unge førere. Her har vi vært pådrivere og igangsatt piloter i samarbeid med Trygg Trafikk, Nord Universitet, MC-forhandlerforeningen og Møre og Romsdal fylkeskommune. I dette arbeidet fokuserer vi på informasjon til foresatte om ungdom på lett MC, risikoadferd, dialog og avtaler med ungdom, teknisk tilstand på lett MC og sikkerhetsutstyr. Vi er gjennom våre kretser aktive i MC-forum i regi av fylkeskommunene over hele landet der våre tillitsvalgte deltar. Våre tillitsvalgte er frivillige ildsjeler som deltar i møter, veibefaringer og annet trafikksikkerhetsarbeid. Arbeidet er kun mulig gjennom uttak av feriedager og bruk av egne midler til drivstoff og bevertning. I tillegg er våre tillitsvalgte aktive med å opplyse om og spre kampanjemateriell om trafikksikkerhet på motorsykkeltreff gjennom hele sesongen. De mottar ingen kompensasjon for det viktige arbeidet som utføres. Sentralt jobber vi tett med Vegvesenet, UP, Trygg Trafikk, Nord Universitet og andre aktører i ulike nasjonale fora som MC-dugnaden, nasjonale trafikksikkerhetskampanjer, møter og konferanser. NMCU arrangerer og deltar på foredrag, messer og store samlingspunkt, og er også høringsinstans for myndighetene i saker som direkte eller indirekte omhandler MC. Vi er aktive på sosiale medier og har rundt 3 millioner visninger årlig på vår Facebook-side. I tillegg har vi oppsøkende og aktiv fysisk tilstedeværelse ute hos motorsyklisten i og utenfor sesong. Gjennom våre internasjonale nettverk som blant annet innebærer Nordisk Motorsykkel Råd og Federation of European Motorcycle Assosiations (FEMA) deltar vi i møter og konferanser der vi utveksler informasjon og erfaringer om trafikksikkerhet, føreropplæring, kjørestrategi og debatterer MC-politiske saker på europeisk nivå. Allikevel bremser økonomien oss fra å gjennomføre ytterligere viktig trafikksikkerhets- og oppsøkende arbeid. Vi ser at tilstedeværelse er essensielt og fungerer svært godt, og det er noe vi ønsker å gjøre mer av. Gjennom direkte dialog får vi enestående muligheter til interaksjon med motorsyklister, noe som vil gi en direkte og positiv innvirkning på skadestatistikken. En styrket og forutsigbar økonomi vil gi NMCU mulighet til å gjennomføre flere og større prosjekter der vi oppsøker motorsyklister der motorsyklister treffes, med kraftfulle kampanjer rundt trafikksikkerhet, kjørestrategier og teknisk tilstand på MC, samt flere virkningsfulle digitale holdningskampanjer på nett og i sosiale medier. NMCU har ingen kommersielle bindinger, inntekter eller sponsorer og er utelukkende avhengig av finansiering gjennom medlemskontingent fra våre 7 500 medlemmer over hele landet. Medlemstallet er dynamisk og uforutsigbart, noe som gir utfordringer ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Denne usikkerheten gir oss også begrensede muligheter til ytterligere aktivt trafikksikkerhetsarbeid utover hva vi har anledning til å bidra med i dag. NMCU er imidlertid klare til å bidra betydelig mer. Vi har erfaringen, kompetansen, mannskapet og tilliten blant motorsyklisten. Vi er overbevist at NMCU er aktøren som kan gjøre en effektfull forskjell for bedret skadestatistikk på MC, på lik linje som andre trafikksikkerhetsorganisasjoner under kapittel 1300, post 71, gjør en kjempejobb i arbeidet for sine trafikantgrupper. Vi håper Samferdselskomiteen og et samlet Storting ser verdien og det akutte behovet for en spisset innsats rettet direkte til motorsyklister, fra motorsyklister, i motorsykkelmiljøet. NMCU anser et tilskudd fra staten til organisasjonen som et svært godt og egnet hjelpemiddel i arbeidet for å oppnå delmålet i nullvisjonen med maks 350 drepte og hardt skadde, herav maks 50 drepte, i 2030. NMCU ber om driftstilskudd pålydende kr 5 millioner i statsbudsjettet for 2027 under kapittel 1300, post 71, for å styrke kompetansen hos, kommunikasjonen med og kunnskapen om trafikksikkerhet hos det norske motorsyklister. Regjeringens forslag til budsjett på samferdsel for 2027 er på 105 milliarder kr. NMCU mener det bør være fullt mulig å omdisponere mellom budsjettposter for å finne disse livsviktige midlene som vil bidra til å redde motorsyklisters liv på norske veier. Politikk fungerer når politikken viser seg effektiv, handlekraftig, forutsigbar og virkningsfull. NMCU støtter nullvisjonen og arbeider etter dets intensjoner. Nå ber NMCU alle politiske partier på Stortinget støtte vår dedikerte innsats for motorsyklisters trafikksikkerhet på norske veier, for vi kan ikke fortsette å se på at 20-25 MC-førere omkommer årlig. Med vennlig hilsen Arild Lind Daglig leder Norsk Motorcykkel Union
Regionrådet for Hallingdal · 26. oktober 2026Vegpakke Hallingdal
Vegpakke Hallingdal - RV7 Strekningen Ørgenvika-Kittilsiviki Reguleringsplanar for første byggetrinn er vedtatt, og prosjektet er klart for oppstart. Denne strekninga ligg inne i NTP, men ligg ikkje inne i statsbudsjettet. Me ser denne strekninga i samanheng at bompenge-innkrevinga på Sokna-Ørgenvika har starta opp att og der midlane er øyremerka utbetring på rv. 7 i Hallingdal, Gulsvik – Svenkerud (kommunegrensa Gol). For å koma i gang med vegpakke Hallingdal ber me om: 1. ei rask behandling av ny bompengeproposisjon Ørgenvika – Kittilsviken, uavhengig av de andre bompengeprosjekta i vegpakke Hallingdal. 2. at statleg finansiering /oppstartsløyving på prosjektet blir innarbeid i statsbudsjettet neste år.
Regionrådet for Hallingdal · 26. oktober 2026Dyranuttunnel RV7 Hardangervidda
"Dyranuttunnel RV7 Hardangervidda Ved å bygge ny tunnel ved Dyranut på Hardangervidda vil ein få ei meir vintersikker veg for trafikantane, noko som er viktig både for beredskapen og næringslivet. Ein vil og få ei Langt betre løysing for den største villreinstamma i Europa som Noreg har eit særskilt ansvar for. Ein slik tunnel fører til at ein kan fjerne 11 km av dagens asfalterte Rv 7, med tilhøyrande rasteplassar, slik at villreinen kan koma inn til Hardangerjøkulen om sommaren/hausten til betre beite i kaldare område. Dette er med på å sikre betre levekår for villreinen som vist i villreinmeldinga. For Dyranuttunnelen er det viktig å følge opp vedtaket i SD som seier: "Den videre planleggingen på RV7 Hardangervidda skal ta utgangspunkt i konseptet K2 (korte tuneller) og at SVV snarest skal starte utredning og planlegging av konseptet samt prioritering av første fase, som er K2 Redusert (Dyranuttunnelen), som er anbefalt av Statens vegvesen."
Geilogruppen · 26. oktober 2026Bergensbanen må få en reell fremtid
Jeg har vært opptatt av samferdselspolitikk og utviklingen av Bergensbanen i store deler av mitt voksne liv. For meg handler dette ikke bare om skinner, tunneler og reisetid. Det handler om hvordan vi skal binde Norge sammen, skape livskraftige lokalsamfunn og gi næringslivet utenfor de største byene mulighet til å utvikle seg. Og i et bærekrafts perspektiv handler det om å ta hundretusener av reisende fra fly til bane, mellom Norges to største byer. Gjennom mange år i reiselivet og destinasjonsutviklingen har jeg sett hvilken enorm betydning Bergensbanen har for Geilo og hele Hallingdal. Den bringer gjester, arbeidstakere og innbyggere trygt og miljøvennlig til fjells. Omtrent ti prosent av de reisende på Bergensbanen benytter Geilo stasjon. For oss er derfor toget ikke et supplement. Det er en helt avgjørende del av infrastrukturen vår. Samtidig har jeg gjennom mange år kjent på frustrasjonen over at Bergensbanens potensial stadig blir utredet, diskutert og utsatt. Vi har snakket lenge nok. Nå må vi i det minste sørge for at arbeidet ikke stopper når vi endelig har kommet så langt. Mitt tydelige ønske til Stortinget er derfor: Sett av om lag 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, slik at Nye Veier kan, uten stopp, videreføre og ferdigstille optimaliseringsarbeidet for Ringeriksbanen og E16. Dette vil sikre et ferdigstilt og oppdatert beslutningsgrunnlag for den videre behandlingen av prosjektet. Dette er ikke et krav om byggestart nå. Det er heller ikke en anmodning om at Stortinget skal fatte en endelig investeringsbeslutning. Det handler om å fullføre et arbeid som allerede er politisk bestilt, og som skal redusere kostnader og naturinngrep, øke samfunnsnytten og gi et best mulig grunnlag for den endelige beslutningen. Å stoppe dette arbeidet nå vil etter min mening være både kortsiktig og dårlig bruk av fellesskapets penger. Staten har allerede brukt betydelige ressurser på planlegging, utredninger og regulering. Dersom prosjektet igjen blir stående i flere år, risikerer vi at deler av arbeidet må oppdateres eller gjøres på nytt. Da taper vi både tid, penger og tillit. For Geilo og Hallingdal vil en raskere og mer pålitelig Bergensbane være avgjørende for fremtidig utvikling. Vi konkurrerer ikke bare med andre norske destinasjoner. Vi konkurrerer internasjonalt. Gode togforbindelser er et stadig viktigere konkurransefortrinn for gjester som ønsker å reise mer bærekraftig. Kombinasjonen av Bergensbanen og riksvei 7 gir allerede Geilo en attraktiv og miljøvennlig tilgjengelighet fra både øst og vest. Ringeriksbanen vil kunne redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen med om lag én time. Den vil samtidig gi grunnlag for to regiontog i timen mellom Oslo og Hønefoss, i tillegg til dagens fjerntog. Det vil knytte Norges to største byer tettere sammen og gi nye muligheter for Hallingdal, Ringerike, Voss og lokalsamfunnene langs hele strekningen. Og dette handler også om noe større. Dersom Norge mener alvor med klima, distriktsutvikling og overføring av trafikk fra fly og bil til tog, må vi være villige til å utvikle de viktigste jernbanestrekningene våre. Bergensbanen bør være et nasjonalt utstillingsvindu for bærekraftig transport mellom øst og vest. I stedet risikerer den å bli stående som et symbol på mange tiår med gode intensjoner, men manglende gjennomføring. Jeg har fulgt denne saken lenge. Jeg vet at store samferdselsprosjekter krever grundige vurderinger, politiske prioriteringer og ansvarlig bruk av fellesskapets penger. Nettopp derfor er det så viktig å ferdigstille optimaliseringsarbeidet. Etter flere tiår med planlegging må vi ikke la prosjektet stoppe i innspurten. Bergensbanen er ikke bare en historisk forbindelse mellom Oslo og Bergen. Den må også være en del av svaret på hvordan vi skal reise, bo og skape verdier i fremtidens Norge. Med vennlig hilsen, Roger Espeli Geilogruppen
Visit Geilo · 26. oktober 2026Bergensbanen må få en reell fremtid
Jeg har vært opptatt av samferdselspolitikk og utviklingen av Bergensbanen i store deler av mitt voksne liv. For meg handler dette ikke bare om skinner, tunneler og reisetid. Det handler om hvordan vi skal binde Norge sammen, skape livskraftige lokalsamfunn og gi næringslivet utenfor de største byene mulighet til å utvikle seg. Og i et bærekrafts perspektiv handler det om å ta hundretusener av reisende fra fly til bane, mellom Norges to største byer. Gjennom mange år i reiselivet og destinasjonsutviklingen har jeg sett hvilken enorm betydning Bergensbanen har for Geilo og hele Hallingdal. Den bringer gjester, arbeidstakere og innbyggere trygt og miljøvennlig til fjells. Omtrent ti prosent av de reisende på Bergensbanen benytter Geilo stasjon. For oss er derfor toget ikke et supplement. Det er en helt avgjørende del av infrastrukturen vår. Samtidig har jeg gjennom mange år kjent på frustrasjonen over at Bergensbanens potensial stadig blir utredet, diskutert og utsatt. Vi har snakket lenge nok. Nå må vi i det minste sørge for at arbeidet ikke stopper når vi endelig har kommet så langt. Mitt tydelige ønske til Stortinget er derfor: Sett av om lag 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, slik at Nye Veier kan, uten stopp, videreføre og ferdigstille optimaliseringsarbeidet for Ringeriksbanen og E16. Dette vil sikre et ferdigstilt og oppdatert beslutningsgrunnlag for den videre behandlingen av prosjektet. Dette er ikke et krav om byggestart nå. Det er heller ikke en anmodning om at Stortinget skal fatte en endelig investeringsbeslutning. Det handler om å fullføre et arbeid som allerede er politisk bestilt, og som skal redusere kostnader og naturinngrep, øke samfunnsnytten og gi et best mulig grunnlag for den endelige beslutningen. Å stoppe dette arbeidet nå vil etter min mening være både kortsiktig og dårlig bruk av fellesskapets penger. Staten har allerede brukt betydelige ressurser på planlegging, utredninger og regulering. Dersom prosjektet igjen blir stående i flere år, risikerer vi at deler av arbeidet må oppdateres eller gjøres på nytt. Da taper vi både tid, penger og tillit. For Geilo og Hallingdal vil en raskere og mer pålitelig Bergensbane være avgjørende for fremtidig utvikling. Vi konkurrerer ikke bare med andre norske destinasjoner. Vi konkurrerer internasjonalt. Gode togforbindelser er et stadig viktigere konkurransefortrinn for gjester som ønsker å reise mer bærekraftig. Kombinasjonen av Bergensbanen og riksvei 7 gir allerede Geilo en attraktiv og miljøvennlig tilgjengelighet fra både øst og vest. Ringeriksbanen vil kunne redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen med om lag én time. Den vil samtidig gi grunnlag for to regiontog i timen mellom Oslo og Hønefoss, i tillegg til dagens fjerntog. Det vil knytte Norges to største byer tettere sammen og gi nye muligheter for Hallingdal, Ringerike, Voss og lokalsamfunnene langs hele strekningen. Og dette handler også om noe større. Dersom Norge mener alvor med klima, distriktsutvikling og overføring av trafikk fra fly og bil til tog, må vi være villige til å utvikle de viktigste jernbanestrekningene våre. Bergensbanen bør være et nasjonalt utstillingsvindu for bærekraftig transport mellom øst og vest. I stedet risikerer den å bli stående som et symbol på mange tiår med gode intensjoner, men manglende gjennomføring. Jeg har fulgt denne saken lenge. Jeg vet at store samferdselsprosjekter krever grundige vurderinger, politiske prioriteringer og ansvarlig bruk av fellesskapets penger. Nettopp derfor er det så viktig å ferdigstille optimaliseringsarbeidet. Etter flere tiår med planlegging må vi ikke la prosjektet stoppe i innspurten. Bergensbanen er ikke bare en historisk forbindelse mellom Oslo og Bergen. Den må også være en del av svaret på hvordan vi skal reise, bo og skape verdier i fremtidens Norge. Med vennlig hilsen, Roger Espeli Styreleder, Visit Geilo
Forum Nye Bergensbanen · 26. oktober 2026Forum Nye Bergensbanen
Statsbudsjettet 2027 | Samferdselskomiteen, kap. 1321 post 70 Sikre videre fremdrift for Ringeriksbanen og ny E16 (FRE16) Forum Nye Bergensbanen, som samler kommuner og fylkeskommuner langs Bergensbanen, ber Stortinget sikre videre fremdrift for FRE16 i statsbudsjettet for 2027. Konkret anmodning: Stortinget bes øke bevilgningen til Nye Veier AS, kap. 1321 post 70, med 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, øremerket videreføring og ferdigstillelse av optimaliseringsarbeidet for FRE16. Begrunnelse 1. En stans nå kan bli langt dyrere Nye Veier har opplyst at arbeidet ikke kan finansieres gjennom selskapets ordinære portefølje. Uten en særskilt bevilgning i 2027 risikerer optimaliseringen å stoppe opp. Etter betydelige offentlige investeringer vil det være svært uheldig å stanse arbeidet i innspurten. En lengre pause vil føre til nye kostnader, utdaterte planer og ytterligere forsinkelser. FRE16 har vedtatt statlig reguleringsplan fra 2020 og flere tiår med planlegging bak seg. Nye Veier arbeider nå med å redusere prosjektets kostnader og naturinngrep. Dette arbeidet må fullføres for å sikre et oppdatert beslutningsgrunnlag før en eventuell investeringsbeslutning. 2. Et av Norges viktigste klimatiltak i samferdselssektoren Flyruten mellom Oslo og Bergen er blant Europas mest trafikkerte innenriksruter. Samtidig har reisetiden med tog mellom landets to største byer knapt endret seg på hundre år. Ringeriksbanen vil alene redusere togreisen med om lag én time og er det viktigste første steget mot en Bergensbane med fire timers reisetid som konkurrerer ut flyet. En slik reisetidsreduksjon vil gjøre toget langt mer konkurransedyktig mot fly og gi et betydelig potensial for overføring av reisende fra fly til bane. Skal Norge lykkes med å kutte utslipp fra transportsektoren, må vi satse på jernbaneforbindelsene som faktisk kan utfordre de mest trafikkerte flyrutene. FRE16 vil samtidig gi større bo- og arbeidsmarkeder, styrke næringsliv og reiseliv langs hele Bergensbanen og åpne for et nytt regiontogtilbud mellom Oslo og Hønefoss. Noe som vil avlaste boligprisene i Osloområdet. 3. En viktig forbindelse for nasjonal beredskap Bergensbanen er en av Norges viktigste transportforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, både for personer og gods. I en tid med økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og totalberedskap er det avgjørende å utvikle robuste og effektive transportårer som binder landsdelene sammen fra øst til vest. En modernisert Bergensbane vil styrke transportmulighetene på tvers av landet og bidra til et mer motstandsdyktig transportsystem. Sammen med ny E16 vil FRE16 også gi bedre trafikksikkerhet og en mer robust forbindelse mellom øst og vest. 4. Stortingets vedtak må følges opp med handling Stortinget har gjentatte ganger vedtatt at Ringeriksbanen og ny E16 skal videreføres som et fellesprosjekt, senest gjennom vedtak 829 av 20. juni 2024. Likevel mangler prosjektet midler til å fullføre det pågående og politisk bestilte optimaliseringsarbeidet. Vi ber ikke om en investeringsbeslutning nå. Vi ber om at Stortinget får fulgt opp sine egne vedtak og sikrer at arbeidet med å redusere betydelige kostnader og naturinngrep kan fullføres, slik at prosjektet ikke stopper opp før et oppdatert beslutningsgrunnlag foreligger. Forum Nye Bergensbanen
Hardangerviddatunellene AS · 26. oktober 2026Dyranuttunnel RV7 Hardangervidda
"Dyranuttunnel RV7 Hardangervidda En bygging av Dyranuttunnel på Hardangervidda vil gi en meir vintersikker veg for trafikantane. Ein tunnel også føre til att kan fjerne 11 km av dagens asfalterte Rv 7, med tilhøyrande rasteplassar som offentlig veg, sånn at villreinen kan komme inn til Hardangerjøkulen om sommeren / høsten til beite og kaldt område for å sikre betre levekår for villreinen som vist i villreinmeldinga og betre samfunnsberedskapen vinterstid.   For Dyranuttunnelen er det viktig å følge opp vedtaket i SD som seier: "Den videre planleggingen på RV7 Hardangervidda skal ta utgangspunkt i konseptet K2 (korte tuneller) og at SVV snarest skal starte utredning og planlegging av konseptet samt prioritering av første fase, som er K2 Redusert (Dyranuttunnelen), som er anbefalt av Statens vegvesen."
Næringsalliansen i Agder · 26. oktober 2026Reell prisstigning må kompenseres
Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Kristiansand 23. oktober 2026 Høringsuttalelse til Prop. 1 S (2026–2027) for Samferdselsdepartementet: kompensasjon for prisvekst i veiprosjekter Vi henviser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Næringsalliansen i Agder (NIA) organiserer alle næringsforeningene i Agder og samler over 3000 bedrifter som medlemmer. Vi er bekymret for at verken Nye Veier eller Statens vegvesen blir kompensert for den særskilte prisveksten i veiprosjekter. Resultatet er at utbyggingen bremser opp. Samferdselsdepartementet skriver selv i budsjettproposisjonen at bygge- og anleggskostnadene de senere årene har økt langt ut over den generelle prisveksten. Tilbudene Statens vegvesen får på store byggekontrakter ligger høyere enn etaten har forventet, og både Nye Veier og Statens vegvesen rapporterer om kostnadsvekst. Likevel følger ikke bevilgningene etter. Tilskuddet til Nye Veier øker fra 6 998 til 7 257 millioner kroner, en nominell økning på 3,7 prosent. Samlet bevilgning til Statens vegvesen øker med om lag 2,3 prosent. Når kostnadene i veibygging stiger raskere enn dette, får selskapene i realiteten mindre vei for pengene hvert år. Når man korrigerer for prisveksten, så har Nye Veier siden 2022 mottatt 1,1 mrd mindre hvert år enn nivået selskapet mottok for perioden 2016-2021. Legg til stadig økende kostnader til drift- og vedlikehold. Dette bør Nye veier få et eget budsjett for. Det poenget ble drøftet i Stortinget i forbindelse med etableringen av Nye Veier, men var noe man ville komme tilbake til. Det har ikke skjedd i praksis. Vi vil vise konsekvensene med et lokalt eksempel: E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest viser konsekvensene. Da Stortinget vedtok bompengeopplegget i Prop. 89 S (2022–2023), var forutsetningen at hele strekningen skulle stå ferdig i 2026. Ifølge Statens vegvesens gjennomgang av bompengeopplegget fra 30. september ventes Mandal–Blørstad ferdig i 2028 og Blørstad–Herdal først i 2031/32. Bare fem av sju bomstasjoner er i drift. Perioden der alle sju bomstasjonene krever inn samtidig, var planlagt til elleve år. Med dagens utbyggingstakt blir den seks år. En stor gjeld skal dermed betjenes av færre bomstasjoner, og rentene spiser opp inntektene. Netto finanskostnader utgjorde nesten 60 prosent av passeringsinntektene i 2025. Vegvesenet konkluderer med at prosjektet ikke kan nedbetales på 15 år med dagens takster. Forsinket utbygging blir altså dyrere for alle. Bilistene betaler i flere år, og Agder fylkeskommune bærer som garantist en økonomisk risiko for en nasjonal riksvei. Hvorfor skal bilistene i Agder betale for at staten ikke kompenserer for kostnadsveksten? Samlet sett ber vi komiteen om å sikre at Nye Veier og Statens vegvesen blir kompensert for den faktiske prisveksten i veibygging, ikke bare den generelle prisstigningen. Det er nødvendig for at vedtatte prosjekter skal bygges i den takten Stortinget har lagt til grunn, og for at bompengeopplegg som E39 Kristiansand–Lyngdal ikke skal bli dyrere for trafikantene enn forutsatt. For mer informasjon, kontakt næringspolitisk leder Roar Vigeland Osmundsen på [email protected], 412 44323 Med vennlig hilsen Ingrid Michalsen Adm. dir. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen For Næringsalliansen i Agder
931 402 943 · 26. oktober 2026200 millioner kroner til vidareføring og ferdigstilling av det pågående arbeidet med Ringeriksbanen
Indre Vestland Næringsråd - Bergensbanen knyter oss saman - Ringeriksbanen Me vil oss eit land og det Vestland! Samtidig må me henge saman med austlandet. Og visa versa. Jernbanen er og blir transport løysinga med mest og best kapasitet. Jarnbanen mellom Noregs største byar må prioriterast. Nasjonal transport og utvikling av Bergensbanen Ein time kortere reisetid mellom Oslo og Bergen Knytter Norges to største byer tettare saman Stort potensial for fleire togpassasjerer Fyrste steg i den langsiktige utviklinga av Nye Bergensbanen Grunnlag for to regiontog i timen Oslo–Hønefoss, i tillegg til dagens fjerntog Sistnevnte kulepunkt har eit synonym prosjekt i Arna-Bergen. Dette er ei suksess historie som visar kor godt allereie etablert infrastruktur kan forbetrast og tjene eit større formål. Det har og gitt gode resultat ifm. buss for tog mtp. at Arna er eit betre trafikalt knutepunkt for bussar enn Bergen Sentrum. Det same gjeld for Hønefoss for Oslo. Ringeriksregionen som avlastingsregion for Oslo. Dette gjeld også i eit beredskaps perspektiv. Ei hurtig forflytting av ei større folkemengde ut til Hønefoss og med spreiing ut i Ringeriksregionen vil avlaste hovudstaden hurtig og effektiv ved behov. Klima, miljø og samfunnsnytte Reduserte klimagassutslipp Bedre samlet transportløsning mellom øst og vest Mindre bilavhengig regional utvikling Sistnevnte kulepunkt visar til nasjonal utvikling. Kollektiv og offentlege tilbod skal leggast til eit regionsenter rundt om i landet. Jernbanen knyt regionsentra saman. Vyrdsamt For Indre Vestland Næringsråd Anders Lauritzen
Lyntogforum · 26. oktober 2026En ny jernbanepolitikk gir store muligheter for jernbanen og Norge
Norsk jernbane sliter. Men en ny utredning av det det spanske selskapet Sener, viser at moderne høyfarts jernbane, tilpasset norske behov gjennom et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk, har et enormt potensial i Norge. Det vil samtidig gi store positive ringvirknin­ger for nærings- og samfunnsliv. Denne utredningen er om Vestlandsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, men resultatene er relevante også for andre aktuelle strekninger i Norge og videre til Stockholm og København. I planene for Vestlandsbanen inngår en ny jernbanetunnel fra Oslo S mot vest, i en uavhengig trasé via stasjoner på Majorstua og Nesbru, med reisetid Oslo–Drammen 20 minutter og forbindelser til eksisterende bane og stasjonene der. Dette vil bety mye for regionaltrafikken på Østlandet. Utredningen gjøres av spanske Sener på oppdrag fra Norsk Bane og ble finansiert gjennom tilskudd fra flere aktører langs banen. Sener har brei erfaring innen planlegging av alle typer baner. De har bl.a. deltatt på ulike nivå i planlegging av det meste av Spanias snart 400 mil lange høyfartsbanenett. Vi er gjort kjent med hovedresultatene i delrapporten om persontransport, som slippes i november, og som antar vil være av stor interesse for Samferdselskomiteen. Denne delrapporten alene vil vise hvilke store effekter slike høyfartsbaner i flerbrukskonsept vil gi for reisetider, markedstilgang, inntektspotensial og antall avganger, og de store fordeler det vi innebære for både by og land. De andre delrapportene skal følge fortløpende de følgende månedene, og vi er informert om noen hovedkonklusjoner vi vil tro Samferdselskomiteen vil merke seg: 1. Norge har et overraskende sterkt grunnlag for høyfartsbaner Norge har svært høy innenriks flytrafikk. Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen var de hhv. 3. og 4. mest trafikkerte flystrekningene i Europa i 2022. I Vestlandsbanens nedslagsfelt er det over 5 millioner flyreisende årlig. Høyfartsbaner vil tilby reisetider på rundt 2½ time eller mindre Oslo–Bergen og Oslo–Stavanger (og andre aktuelle strekninger) samtidig som togene betjener flere byer og tettsteder underveis. Sener-utredningen viser at det på denne reisetiden er rom for minst 10 stopp mellom Oslo og hhv. Bergen og Stavanger. Med høy frekvens kan stoppmønsteret varieres og ca. dobbelt antall stasjoner inkluderes og betjenes. Fire spor i alle stasjonene gir ekstra forbikjøringsmuligheter for persontog i forhold til saktere godstog. Dermed kan man gi et svært konkurransedyktig tilbud for både: langdistansereiser mellom de største byene regionaltrafikk mellom mellomliggende byer og tettsteder godstransport mellom landsdelene Dette gir et bredt markedsgrunnlag, med bred samfunnsnytte. Tilsvarende vil også gjelde andre baner 2. Banene kan gi store gevinster Kortere reise- og frakttider reduserer i praksis avstanden mellom norske regioner. For næringslivet betyr dette raskere tilgang til kunder, leverandører, kompetanse og arbeidskraft. Bo- og arbeidsmarkeder blir større, og virksomheter utenfor de største byene får tilgang til et vesentlig større marked. Også for godstransport er effekten svært stor. Nye baner planlagt med maksimalt 1,25 prosent stigning kan gi godstog nær dobbelt så høy lastekapasitet som på store deler av dagens norske jernbanenett. Sammen med omtrent halvert frakttid gir dette både økt effektivitet og reduserte transportkostnader. Resultatet er et transportsystem som ikke bare flytter trafikk, men som også kan øke produktiviteten i norsk økonomi. At tog og personell kan gjennomføre togturene på ned mot 1/3 av den tiden togene bruker i dag betyr også store effektivitetsgevinster og innsparinger i togdriften. Sammen med betydelig økte markedsandeler og inntekter, vil dette gi mulig svært positive driftsresultat. 3. Høyfartsbaner kan løse mange store nasjonale utfordringer samtidig En høyfartsbane i flerbrukskonsept gir kapasitet for både person- og godstrafikk og kan dermed redusere presset på flere andre deler av transportsystemet. Det kan: gi et svært arealeffektivt, energieffektivt, kapasitetssterkt og tidsbesparende transportsystem flytte langtransport av gods fra trailer til bane redusere behovet for økt veikapasitet og flyplasskapasitet redusere utslipp fra fly- og veitransport styrke forsyningssikkerhet og beredskap 4. Oppsummert: Det er grunn til å tro at denne utredningen kan legge noen grunnleggende føringer for vurderingene om jernbanens utvikling i Norge framover – og samtidig hvilken utvikling den kan bidra med for Norge. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å sette av midler til videre planlegging av en slik offensiv satsing på moderne jernbane under behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Henrik Halleland, leder av Lyntogforum i Rogaland Siri Blichfeldt Dyrland, leder av Lyntogforum i Telemark Roald Aga Haug, leder av Lyntogforum i Vestland Harald Aulie, leder av Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa Thor W. Bjørlo, sekretær Lyntogforum
Jenssen Mobility AS · 26. oktober 2026Turbussnæringen
Høringsinnspill til samferdselskomiteen Til: Stortingets samferdselskomité Sak: Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027 – kapitler fordelt til samferdselskomiteen Fra: Jenssen Mobility AS Turbussnæringen er en del av samfunnets kritiske infrastruktur. De om lag 1 800 norskregistrerte bussene i klasse III (NHO Transport, 2025) frakter reisende når jernbanen stenges, turister, skoleklasser, idrettslag og pensjonister – og er en kjerne i transportberedskapen ved evakuering og transport for Forsvaret og politiet. Jenssen Mobility AS gjennomfører transportoppdrag i store deler av Norge. Vi kjører buss for tog på de fleste jernbanestrekninger, med tyngdepunkt i det sentrale østlandsområdet, står i daglig beredskap for Vy i Oslo med fem busser og har over 45 busser fra 16 til 86 seter. Vi ber komiteen om følgende i budsjettbehandlingen. 1. Økte pumpepriser rammer de som er avhengig av bussen og beredskapen Pumpeprisene er fortsatt svært høye Dieselprisen var 27,52 kr/l i september 2026, om lag 7 kr/l høyere enn i fjerde kvartal 2025 (SSB, tabell 09654). Avgiftskuttet i vår var kjærkomment for alle som er avhengige av busstransport. Da kuttet ble opphevet 1. september, var situasjonen den samme som da det ble innført: pumpeprisene var svært høye. Enda mer uforståelig er regjeringens forslag om å øke samlet avgift på fossil diesel med 0,27 kr/l fra 1. januar 2027 (Prop. 1 LS (2026–2027), tabell 1.6). Dieselpris inkl. avgifter, snitt (SSB, tabell 09654) kr/l Okt.–des. 2025 20,47 Mai–aug. 2026, med avgiftskutt 20,14 Sep. 2026, etter avgiftskutt 27,52 Nasjonalbudsjettet anslår at oljeprisen faller fra 83 til 75 USD per fat i 2027, men med stor usikkerhet. Og selv om dette skulle slå til, er det fortsatt langt over nivået i 2025, som i snitt var 68 USD (Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 2.2). Kostnaden havner hos dem som reiser Høyere dieselpriser rammer alle som er avhengige av buss: reisende på buss for tog, korps, foreninger, idrettslag og pensjonistlag. Prisveksten siden fjerde kvartal 2025 utgjør om lag 2 kr per km for en dieselbuss (JMs beregning, med et snittforbruk på 0,30 l/km). Busselskapene tar den første støyten, fordi mange avtaler har fast pris uten drivstoffregulering. Men kostnaden havner til slutt hos dem som reiser, gjennom høyere priser ved nye avtaler – eller ved at turen ikke blir noe av. Beredskapen hviler på dieselbussene Turbussene i klasse III utgjør en kjerne i transportberedskapen ved evakuering, akutt buss for tog og transport for Forsvaret og politiet. Antallet norskregistrerte busser i klasse III er allerede redusert fra 2 042 i 2015 til 1 826 i 2025 (−10,6 %, NHO Transport, brev til Samferdselsdepartementet 20.02.2026), og flåten er i all hovedsak dieselbusser: bare 12,4 % av nye langdistansebusser registrert hittil i 2026 er nullutslipp (Prop. 1 S (2026–2027) Samferdselsdepartementet), og store elektriske turbusser med 70–86 seter finnes i praksis ikke. En robust beredskapsflåte trenger ulike drivlinjer som utfyller hverandre: elbusser er avhengige av ladeinfrastruktur og har kortere rekkevidde om vinteren, mens gass- og dieselbusser kan fylles uavhengig av strømnettet. JM har selv seks elbusser, fem gassbusser og dieselbusser i flåten. Avgiftsgapet mot Sverige skjerper konkurransen Avgiftsgapet mot Sverige økte 1. september fra 1,39 til om lag 4,80 kr/l (6,04 mot 1,24 kr/l, Finansdepartementets svar på skriftlig spørsmål nr. 3457, 18.08.2026), og forslaget i Prop. 1 LS (2026–2027) øker det ytterligere. Det gjør konkurransen mot aktører som driver omfattende kabotasjekjøring og grenseoverskridende transport enda mer krevende: · Med et forbruk på 0,30 l/km gir gapet en kostnadsfordel på om lag 1 440 kr per 1 000 km for en buss som fyller i Sverige (JMs beregning). · NHO Transports turbussapp registrerte om lag 16 000 observasjoner av utenlandske turbusser fra januar til september 2025, fordelt på knapt 2 000 unike busser. Om lag 80 % er fra Litauen, Estland og Polen, og to selskaper står for over 30 % av registreringene (NHO Transport, brev til Samferdselsdepartementet 20.02.2026). · Utenlandske operatører omgår kabotasjereglene med korte turer inn i Sverige for å få turen definert som internasjonal transport. De kan dermed både fylle billigere diesel og slippe norske lønnsvilkår; tidligere kontroller viste at om lag 75 % av de utenlandske sjåførene ikke fikk norsk minstelønn (NHO Transport, samme brev). · Alle utenlandske turbusser som opererer i Norge, er fortsatt fossildrevne, mens norske operatører investerer i elbusser (NHO Transport, samme brev). Vi ber Stortinget · Stortinget bør ikke vedta økningen i samlet avgift på diesel til veitrafikk, og bør gjeninnføre avgiftslettelser så lenge pumpeprisene holder seg høye. · Komiteen bør i merknad be om at statens kjøp av alternativ transport ved stengninger på jernbanen (kap. 1352) har drivstoffregulering. · Dersom avgiftsøkningen vedtas, bør komiteen i merknad slå fast at retten til kompensasjon for økningen i kontrakter med staten (Prop. 1 LS (2026–2027), pkt. 10.12) også gjelder alternativ transport ved stengninger på jernbanen som kjøpes av Vy og Bane NOR. 2. Stengninger på jernbanen må varsles tidlig og holdes stabile (kap. 1352) Fornyingen ligger 3,1 mrd. kr under nivået som hindrer økt etterslep, og ERTMS-planen gjennomgås til våren 2027 (Prop. 1 S (2026–2027) Samferdselsdepartementet). Det gir flere akutte stengninger og usikre tidspunkter for de planlagte. Allerede i 2025 ble 6,3 % av togene innstilt (regularitet 93,7 % mot mål 97,7 %), nesten tre ganger så mange som målet, blant annet fordi planlagte stengninger ble lengre enn forutsatt (Prop. 1 S (2026–2027) Samferdselsdepartementet, tabell 4.41). I 2027 stenges blant annet Romeriksporten 9.–25. januar og Dovrebanen Eidsvoll–Lillehammer 17.–28. april og 4. september–4. oktober (Bane NOR, Network Statement 2027). JM tar ikke stilling til nivået på bevilgningene. · Komiteen bør i merknad slå fast at planlagte stengninger skal varsles tidlig og holdes stabile, slik at alternativ transport kan planlegges og bemannes. 3. Overgangen til nullutslipp for buss klasse III må være gjennomførbar Store elektriske turbusser (70–86 seter) finnes i praksis ikke, og det finnes ingen offentlig lading for turbuss i Oslo. Nullutslippsandelen for nye langdistansebusser falt fra 32 % i 2025 til 12,4 % hittil i 2026 (Prop. 1 S (2026–2027) Samferdselsdepartementet). JMs eget ladeanlegg på depot ble ett år forsinket fordi nettstasjonen ikke kom på plass. Inntil nullutslipp er mulig, er HVO100 det eneste fornybare drivstoffet som kan brukes i hele dieselflåten. · Komiteen bør i merknad slå fast at Enova-støtten til tunge nullutslippskjøretøy, inkludert buss klasse III, skal opprettholdes på minst samme nivå som inneværende år. · Komiteen bør i merknad slå fast at engangsavgift og nullutslippskrav for buss klasse III ikke innføres før kjøretøy og hurtiglading for buss er tilgjengelig, og at beredskaps- og reserveoppdrag unntas. · Komiteen bør i merknad slå fast at regelverket for kommunale nullutslippssoner skal ha eget unntak for turbuss, at lading må være på plass før sonene innføres, at det gis minst tre års overgang, og at HVO100 og biogass godtas i overgangen (jf. JMs høringssvar til Statens vegvesen, sak 26-181027). · Komiteen bør i merknad slå fast at avgifter og regelverk ikke skal gjøre HVO100 dyrere eller vanskeligere å få tak i. 4. Bussen må sikres i transportberedskapen Budsjettet reviderer regel- og planverket for transportberedskap og legger til grunn at sivil transportstøtte til Forsvaret skal bygge på kommersielle avtaler. Bussnæringen er representert i Sektorvist beredskapsråd for veitransport, som Statens vegvesen leder, og JM har deltatt i rådets arbeid så langt. I tillegg til den daglige beredskapen for Vy stilte JM med busser for Forsvaret og politiet under kongens begravelse. Beredskapen ved evakuering, buss for tog og transport for Forsvaret løses i stor grad med turbusser (klasse III) i private selskaper. Det er derfor viktig at en tilstrekkelig andel av disse bussene er norskeide og kan disponeres i en krise. Departementets forslag til risikoreduserende tiltak i bussanskaffelser omfatter likevel bare fylkeskommunal kollektivtransport. JM har utdypet dette i eget høringssvar til Samferdselsdepartementet (ref. 26/2858). Anskaffelsesloven åpner nå for å fravike klima- og miljøkrav når de går på bekostning av vesentlige interesser innen beredskap (i kraft 1. juli 2026, Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet). Det støtter at beredskaps- og reserveoppdrag unntas fra nullutslippskrav, jf. punkt 3. · Komiteen bør i merknad be om at beredskapsavtaler med bussnæringen inngår i revisjonen av regel- og planverket for transportberedskap. · Komiteen bør i merknad slå fast at krav om busser fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, skal gjelde alle offentlige oppdragsgivere – også statlige kjøp som buss for tog og forsvarsformål – og at nye krav i løpende kontrakter kompenseres. Med vennlig hilsen Jenssen Mobility AS Frode Jenssen, General Manager Kontaktperson: Sigbjørn Gjelsvik, Head of Strategic Operations, [email protected]
Fellesforbundet avd. 850, Oslo grafiske fagforening · 26. oktober 2026Behold postombæring annenhver dag.
Høringssvar til Regjeringens forslag om kutt i Posten Oslo Grafiske Fagforening representerer de ansatte i grafisk bransje, som hver dag arbeider med å produsere aviser, fagblader, bøker og trykksaker for organisasjoner og bedrifter. Denne bransjen har vært viktig for norsk samfunnsliv i generasjoner, og vi ser med stor bekymring på konsekvensene av Regjeringens forslag om å redusere postkasselevering av trykksaker og aviser. Forslaget truer ikke bare vår arbeidsplasser og økonomiske trygghet, men også selve muligheten til å nå ut med viktig informasjon til alle deler av landet. Vi ønsker med dette høringssvaret å belyse hvilke alvorlige konsekvenser forslaget vil ha for demokratiet, norsk kultur, frivilligheten og lokalsamfunnene. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å beholde dagens ordning med postombæring og ta grep for å sikre en bærekraftig distribusjonsordning. Dette spørsmålet med løftet også for et år siden, og så sent som i mars sa Regjeringen at de hadde lyttet til de over 200 innspillene som kom til høringen, og ville beholde dagens ordning. Det er skuffende at vi må minne Regjeringen på dette alleredet samme år. Forslaget om å redusere postkasselevering av trykksaker vil ramme bredt ● Demokrati og informasjon. Lokale og nasjonale aviser, som mange i dag mottar i postkassen, spiller en avgjørende rolle i å opplyse befolkningen og skape engasjement. En slik endring vil særlig ramme eldre og personer i distriktene, som ofte ikke har enkel tilgang til digitale alternativer. ● Frivillige organisasjoner. Frivilligheten avhenger av å kunne nå ut til sine medlemmer med trykksaker som blader og informasjonsmateriell. Redusert postdistribusjon vil svekke deres muligheter til å samle inn midler og engasjere bredt. ● Grafisk bransje: Bransjen vår sysselsetter tusenvis av mennesker, og mange av våre oppdrag er avhengig av effektiv distribusjon gjennom posttjenester. En slik beslutning vil resultere i arbeidsplasser som går tapt og svekket norsk næringsliv. ● Bærekraftsperspektivet Rapporten peker på digitalisering som en løsning, men vi vil understreke at digitale alternativer ikke er miljømessig "gratis". Produksjon og drift av servere, samt utvidet bruk av elektroniske enheter, har også en betydelig miljøkostnad. Trykte produkter er ofte produsert på bærekraftig papir og kan resirkuleres. Postdistribusjon bør ikke demonteres, men heller videreutvikles med fokus på miljøvennlig logistikk. ● Distrikts-Norge Postens landsdekkende tilstedeværelse er essensiell for at Norge skal fungere som én nasjon. Distriktene vil bli spesielt hardt rammet av dette forslaget. De har allerede begrensede alternativer til lokal og regional informasjon, og en avvikling vil føre til ytterligere sentralisering. ● Beredskap. Ved en eventuell krise eller krig som slår ut digitale systemer er Posten en nøkkel for å sikre distribusjon av informasjon og tjenester. Dette er virkeligheten i Ukraina nå, der postvesenet brukes til å sende informasjon, medisiner og kontanter til f.eks pensjonister og trygdede. Nå er definitivt ikke tiden for å svekke denne beredskapen. Oppsummering og anbefalinger Vi mener at forslaget er dramatisk og kortsiktig, og det overser de omfattende konsekvensene for samfunnsstrukturen, arbeidsmarkedet og demokratiet. På vegne av de ansatte i grafisk bransje ber vi Stortinget om å avvise forslaget om å redusere postkasselevering av trykksaker. Vi må fortsatt sikre en robust distribusjonstjeneste for trykt materiale, med vekt på bærekraftige løsninger.
Ringerike Næringsforening · 26. oktober 2026Bevilg 200 millioner kroner til videre arbeid med Ringeriksbanen og ny E16 i 2027
Ringerike Næringsforening (RNF) representerer medlemsbedrifter som står for over 60 prosent av de verdiskapende arbeidsplassene i Ringeriksregionen. Vi uttaler oss på vegne av et næringsliv som er avhengig av bedre tilgang til arbeidskraft og markeder, tryggere transport og forutsigbare rammer for investeringer. Regionen er tungt investert i Ringeriksbanen og ny E16 Skaret-Hønefoss (FRE16). Kommuner og næringsliv har lagt prosjektet til grunn for langsiktige planer, investeringer og utvikling av bolig- og næringsområder. Staten har brukt betydelige midler på planlegging og grunnerverv. Forventningene om gjennomføring har dermed fått konkrete følger for både offentlige og private beslutninger. Ytterligere utsettelser binder opp arealer og kapital og svekker forutsigbarheten for videre utvikling. -Vi ber Stortinget bevilge 200 millioner kroner til videre arbeid med FRE16 i 2027 og sikre en konkret plan for videre finansiering og fremdrift. Vår konkrete anmodning Stortinget bes øke bevilgningen til Nye Veier AS over kap. 1321 post 70 med 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, øremerket videreføring og ferdigstillelse av optimaliseringsarbeidet for Ringeriksbanen og ny E16 Skaret-Hønefoss. Stortinget bes samtidig bes regjeringen legge frem en konkret plan for videre finansiering og fremdrift, med milepæler for ferdigstillelse av optimaliseringen og videre beslutninger. Planen må følge opp Stortingets vedtak om å videreføre vei og bane som et fellesprosjekt og sikre at verdien av tidligere investeringer ivaretas. RNF arbeider for at FRE16 skal realiseres. Anmodningen i dette budsjettet gjelder finansiering av arbeidet som skal gi et oppdatert beslutningsgrunnlag før en senere investeringsbeslutning. Fullfør arbeidet som skal redusere kostnader og naturinngrep FRE16 har en vedtatt statlig reguleringsplan fra 2020 og omfattende planlegging bak seg. Nye Veier arbeider med å optimalisere prosjektet for å redusere kostnader og naturinngrep. Dette arbeidet må fullføres, slik at Stortinget kan vurdere prosjektet på grunnlag av forbedringene og oppdaterte kostnadsanslag. Prosjektet ligger utenfor Nye Veiers ordinære portefølje. En generell bevilgning til selskapet gir derfor ikke i seg selv sikkerhet for videre arbeid med FRE16. Det er nødvendig med særskilt finansiering som sikrer kontinuitet i 2027. En stans kan føre til tap av kompetanse og behov for å oppdatere beregninger og dokumentasjon ved en senere gjenoppstart. Det kan påføre staten nye kostnader og forsinke prosjektet ytterligere. Etter omfattende offentlig ressursbruk på planlegging og prosjektutvikling mener RNF det er dårlig ressursforvaltning å stanse før resultatene av optimaliseringen foreligger. Næringslivet trenger forutsigbare rammer for investeringer For næringslivet handler FRE16 om tilgang til arbeidskraft, kunder og markeder. En raskere forbindelse til Oslo vil utvide rekrutteringsgrunnlaget og gjøre det lettere å kombinere arbeid og bosted på tvers av dagens avstander. Kortere og mer forutsigbare reiser vil styrke bedriftenes forbindelser med hovedstadsområdet. Når fremdriften forblir uavklart år etter år, blir det vanskeligere å planlegge etableringer, investeringer og utvikling av næringsarealer. Kommuner og bedrifter må vite hvilke transportforbindelser de kan legge til grunn for langsiktige beslutninger. Usikkerheten har dermed en kostnad også utenfor prosjektregnskapet. Ringeriksbanen vil åpne et større arbeidsmarked i begge retninger. Bedriftene i Ringeriksregionen får tilgang til flere arbeidstakere, samtidig som flere kan bosette seg i regionen og ha tilgang til arbeidsplassene i hovedstadsområdet. Dette gir muligheter for vekst og kan bidra til å avlaste presset på boligmarkedet i Oslo. Bergensbanens forkortelse har nasjonal betydning Ringeriksbanen vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen med nær én time. Det vil gjøre toget mer konkurransedyktig mot fly og bil og gi grunnlag for å overføre flere reiser til jernbanen. Gevinstene strekker seg langs hele Bergensbanen. Bedre tilgjengelighet vil styrke næringsliv og reiseliv i Hallingdal og på Vestlandet, og knytte Norges to største byer tettere sammen. Ringeriksbanen er derfor et nasjonalt transportprosjekt med betydning langt utover kommunene der den nye banen skal bygges. Et nytt regiontogtilbud mellom Oslo og Hønefoss vil samtidig knytte Ringeriksregionen tettere til hovedstadens bo- og arbeidsmarked. Samspillet mellom kortere reisetid på Bergensbanen og et nytt regionalt togtilbud er sentralt for prosjektets samlede verdi. Ny E16 gir tryggere og mer pålitelig transport Ny E16 mellom Skaret og Hønefoss skal gi færre ulykker og bedre fremkommelighet på en viktig transportåre. Dette har direkte betydning for ansatte, varetransport og bedrifter som er avhengige av pålitelige leveranser. For næringslivet er trafikksikkerhet og forutsigbar reisetid viktige deler av prosjektets verdi. Utsettelse av fellesprosjektet innebærer også at gevinstene fra en tryggere og mer effektiv E16 skyves frem i tid. Stortingets vedtak må følges av finansiering Gjennom vedtak 829 i sesjonen 2023-2024 ba Stortinget regjeringen videreføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret-Hønefoss som et fellesprosjekt for å sikre økonomisk nytte og bærekraft. Etter RNFs vurdering forutsetter en reell videreføring at arbeidet har finansiering. Det er vanskelig å oppfylle intensjonen i vedtaket dersom det pågående arbeidet samtidig stopper opp av mangel på midler. Ringerike Næringsforening ber derfor komiteen prioritere 200 millioner kroner til optimaliseringsarbeidet i 2027 og en konkret plan for videre finansiering og fremdrift. Manglende finansiering av forberedelsene må ikke i praksis avgjøre prosjektets fremtid før det oppdaterte beslutningsgrunnlaget foreligger. Ringerike Næringsforening Jørgen Moe Daglig leder
ACE Green - Arctic Central Europe Green Corridor · 26. oktober 2026Innspill fra ACE Green om kritiske tiltak i 2027 for å forsterke godsveksten på Nordlandsbanen
Fra Kristin Frodahl Rognerud, prosjektleder i ACE Green – Arctic Central Europe Green Corridor. Partnerne i ACE Green er havnene i Bodø, Harstad, Tromsø, Mo i Rana og Helgeland, Meyership, Bodøregionens utviklingsselskap, Rana Utvikling og Mosjøen og omegn Næringsselskap, med støtte fra Nordland Fylkeskommune. Kritiske tiltak for å forsterke godsveksten på Nordlandsbanen. Nordlandsbanen har vært gjennom sine vanskeligste år på svært lenge. Flere linjebrudd på Dovrebanen og Nordlandsbanen satte tilliten til jernbanen kraftig på prøve. Det siste bruddet som varte i ti måneder, førte til at mange vareeiere og lokale transportbedrifter «blødde penger». Likevel vendte ikke næringslivet jernbanen ryggen. Etter gjenåpningen i juni i år har trafikken hentet seg overraskende raskt inn, fra ett til tre daglige godstog hver vei. ACE Green som representerer havner og transportbedrifter i Nordland og Troms vet at potensialene er store. Fram til linjebruddene vokste trafikken på Nordlandsbanen med 92 % på kort tid, tilsvarende 25 000 trailere på vegnettet. En planlagt nullutslipps godssjørute fra Bodø via Harstad til Tromsø vil forlenge den grønne korridoren og skape en enda mer vital nasjonal forsyningslinje. I RNB i 2025 vedtok Stortinget en særskilt bevilgning på 67 mill. kroner som skulle gå til Nordlandsbanen. Det framkom da at det var satt av så lite som 86 mill. kroner til rassikring og drenering på vår lengste togstrekning. Den politiske viljen fra 2025 er imidlertid ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2027. Der er den synlige satsingen på Nordlandsbanen lett å kvantifisere: Null kroner. I juni i år la Statens havarikommisjon (SHK) fram granskningsrapporten om det forrige linjebruddet, i 2024, da både Nordlandsbanen og E6 ble stengt av ras. I rapporten kritiserer SHK blant annet mangelen på systematisk vedlikehold og forebygging av ras. Innspill til merknad (siste ledd er også et forslag til anmodningsvedtak): Komiteen merker seg at næringslivet på kort tid har flyttet store mengder gods tilbake fra veinettet til Nordlandsbanen etter at linjen ble gjenåpnet i Trøndelag i juni. Komiteen ber om en vurdering av nødvendige tiltak på Nordlandsbanen i lys av Havarikommisjonens nye rapport om raset i 2024. Dette for å forebygge linjebrudd, sikre veksten i godstrafikk og ivareta banens økende betydning som nasjonal forsyningslinje. Innspill til forslag til bevilgning: Det bevilges kr. 150 mill. til økt vedlikehold og forebygging av ras på Nordlandsbanen. Økningen skal også bidra i spleiselaget om modernisering av havn/ terminal i Bodø.
Fredrikstad Næringsråd · 26. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 til samferdselskomiteen
Vi takker for muligheten til å levere innspill til samferdselskomiteen. Fredrikstad Næringsråd ber om bevilgninger som sikrer fremdrift for to samferdselsprosjekter som er avgjørende for regionens videre utvikling: dobbeltsporet mellom Haug og Seut og mudring av Borg Havn. 1. Sikre finansiering og fremdrift for dobbeltsporet til Fredrikstad Kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 73 På vegne av et samlet politisk fellesskap og næringsliv i Fredrikstad understreker vi behovet for videre planlegging og fremdrift mot byggestart for dobbeltsporet Haug-Seut. Sterk passasjervekst krever et bedre togtilbud Østfold er en del av bo- og arbeidsmarkedet på Østlandet, men dagens togtilbud begrenser mulighetene for arbeidstakere og næringslivet. Få avganger, stappfulle tog og forsinkelser gjør det vanskelig å pendle og få hverdagen til å gå opp. Passasjerene må beregne ekstra tid for å rekke jobb og andre hverdagsforpliktelser. For næringslivet er det vanskeligere å rekruttere kompetanse og arbeidskraft fra et større område. De siste to årene har passasjertallet på R20 mellom Oslo S, Halden og Gøteborg økt med 10 prosent, tross svak punktlighet og fulle tog. Veksten understreker behovet for mer kapasitet, samtidig som reisende trenger et tilbud de kan stole på. Utredningene viser at dobbeltspor til Fredrikstad er nødvendig for å møte dagens og fremtidens behov. Det vil gi plass til flere region-, gods- og fjerntog og bidra til bedre punktlighet. Gevinstene kommer hele Østfold til gode, også reisende nord og sør for Fredrikstad. Bevilgningene må sikre fremdrift mot byggestart I regjeringens budsjettforslag er det anslått å bruke om lag 500 millioner kroner til planlegging og oppstart av tiltak i flere effektpakker. Dobbeltsporet mellom Haug og Seut inngår i effektpakken «Flere og raskere tog på Østfoldbanen (Oslo-Fredrikstad)». Vi er glade for at planleggingen av dobbeltsporet foreslås videreført i 2027, men bevilgningene må være tilstrekkelige til å gjennomføre arbeidet uten nye forsinkelser. Vi ber Stortinget sikre at det konkretiseres hvor mye som skal bevilges til Haug-Seut, og hvilken fremdrift midlene skal gi. Vi er utålmodige på å komme i gang med byggingen. Dobbeltsporet til Fredrikstad har vært en del av Nasjonal transportplan siden 2013 og skulle opprinnelig stått ferdig i 2024. To år etter er ikke engang spaden i jorda, og innbyggerne og næringslivet venter fremdeles på et bedre togtilbud. Etter vårens usikkerhet om videreføringen av prosjektet må årets budsjett gi en tydelig avklaring om veien videre. Prosjektorganisasjonen må få nødvendige midler og klare rammer for å videreføre arbeidet frem mot byggestart. 2. Sikre bevilgning til mudringen av Borg Havn Kap. 916 Kystverket, post 30 Vi ville ikke latt E6 eller jernbanen gro igjen, men det er nettopp det som skjer i Borg Havn. Borg Havn er den største godshavnen mellom Oslo og Uddevalla, men innseilingen har enkelte steder blitt opptil tre meter grunnere siden 1990-tallet. Det begrenser skipstrafikken, øker kostnadene for næringslivet og svekker norsk og alliert beredskap. Prosjektet er ferdig utredet og kvalitetssikret, men mangler fortsatt finansiering og fremdriftsplan. Vi ber Stortinget bevilge 30 millioner kroner i 2027 til akutt mudring og gjennomføring av en samspillsentreprise i løpet av første halvår 2027, med mål om å få prosjektet inn i statsbudsjettet for 2028. På vegne av Fredrikstad Næringsråd, Ina Tangen, konstituert daglig leder
Fellesforbundet · 26. oktober 2026Fellesforbundets innspill til samferdselbudsjettet 2027
Innspill fra Fellesforbundet til samferdselsbudsjettet 2027 Innledning Fellesforbundet organiserer medlemmer i transportsektoren innen kollektivtrafikk, persontransport, vei, havn / logistikk, luftfart og tilknyttede tjenester. Våre medlemmer berøres direkte av budsjettets prioriteringer – gjennom bevilgninger til infrastruktur, til tilsyn og kontroll, og gjennom statens kjøp av transporttjenester. Dette notatet gir Fellesforbundets vurdering av de delene av samferdselsbudsjettet for 2027 som er særlig relevante for våre medlemmer, med tilhørende innspill til budsjettbehandlingen. Hovedområder Drift og vedlikehold av vei Riksvei: Bevilgningen til drift og vedlikehold øker fra 11 409 mill. kroner (2026) til 11 917,4 mill. kroner (2027) – en nominell økning på 4,5 prosent, tilsvarende en reell økning på om lag 1,8 prosent. Proposisjonen viser samtidig at vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet anslås å øke med om lag 400 mill. kroner i 2027. Fylkesvei: Den midlertidige styrkingen av fylkesveivedlikeholdet fra revidert budsjett 2026 videreføres ikke i 2027. Fylkesveinettet har et betydelig vedlikeholdsbehov, og ulykkesrisikoen er høyere enn på riksveinettet. Det er behov for en en langsiktig plan for å redusere etterslepet på vedlikehold. Innspill til programkategori 21.30, vegformål. Fellesforbundets innspill: • Bevilgningen til riksveivedlikehold bør økes utover foreslått nivå, slik at etterslepet reduseres over tid. • Den midlertidige styrkingen av fylkesveivedlikeholdet bør videreføres, og fylkeskommunenes økonomi styrkes tilsvarende. Døgnhvileplasser og sanitærforhold Fellesforbundets landsmøte har vedtatt at forbundet skal arbeide for flere døgnhvileplasser og bedre sanitærforhold langs veiene. Sjåfører er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelser, men mangler tilstrekkelige steder å overholde dem. Status i budsjettforslaget: Det oppgis ikke et eget bevilgningsbeløp for døgnhvileplasser. Midlene inngår i potten til mindre investeringstiltak på riksveg. Målet er 80 plasser innen 2030; 61 var etablert ved utgangen av 2025. Fellesforbundets innspill: • Det bør etableres en øremerket bevilgning for døgnhvileplasser. • Sanitærforholdene langs veiene bør oppgraderes og holdes åpne vinterstid. Kollektivtransport Bevilgningen til kollektivtransport reduseres fra 1 115 mill. kroner (revidert 2026) til 620 mill. kroner (2027) – en reell nedgang på om lag 44 prosent. Tilskudd til store kollektivprosjekter reduseres reelt med om lag 14 prosent. Tilskudd til byområder øker reelt med om lag 4 prosent. Fellesforbundet har vedtatt at en fortsatt satsing på kollektivtransport er viktig for å nå klimamålene, og at kollektivtrafikken må sikres forutsigbare rammebetingelser. Fellesforbundets innspill: (programkategori 21.40) • De midlertidige tilskuddene til reduserte billettpriser bør videreføres på samme nivå. (kap. 13.30 post 62.) • Reduksjonen i tilskudd til store kollektivprosjekter bør reverseres.(kap. 13.32). • Rammevilkårene for kollektivtrafikken bør være langsiktige og forutsigbare. Tilsyn og kontroll Trafikant- og kjøretøytilsynet (Statens vegvesen, post 28) øker fra 2 585,6 til 2 652,6 mill. kroner – en reell endring på om lag -0,1 prosent. Samtidig har etaten fått nye oppgaver, blant annet varebilløyve fra 1. januar 2026 og kontroll av elsparkesycler. Fellesforbundets innspill: (kap. 13.20) • Trafikant- og kjøretøytilsynet bør få en reell økning som står i forhold til nye oppgaver. (post 28). • Kontrollen med varelevering, tunge kjøretøy, kabotasje og sosial dumping bør styrkes. Luftfart og Avinor Avinors tilskudd til pålagte oppgaver reduseres fra 1 966,7 til 272,2 mill. kroner, hovedsakelig fordi store utbyggingsprosjekter er i sluttfasen. Det tas ikke utbytte fra Avinor i perioden 2026–2030. FOT-rutene øker fra 2 498,8 til 2 583,1 mill. kroner – en reell økning på om lag 0,7 prosent. Fellesforbundets innspill: Programkategori 21.20. • Avinors økonomi bør ikke svekkes ved de mindre lufthavnene. • FOT-rutene bør styrkes reelt for å kompensere for kostnadsvekst. • Statens kjøp av flytjenester bør ikke føre til svekking av lønns- og arbeidsvilkår. Oppsummering av innspill Tema Innspill Riksveivedlikehold Øk bevilgningen utover foreslått nivå Fylkesvei Viderefør midlertidig styrking Døgnhvileplasser Etabler øremerket bevilgning Kollektivtransport Reverser reduksjonen i tilskudd Tilsyn og kontroll Reell økning til Trafikant- og kjøretøytilsynet Luftfart Reell styrking av FOT-rutene Avslutning Fellesforbundet mener samferdselsbudsjettet for 2027 bør bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv, trygge veier og arbeidsplasser, og en faktisk reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Budsjettforslaget inneholder flere gode elementer, men svikter på å ta tilstrekkelig vare på eksisterende infrastruktur og på å sikre forutsigbare rammer for kollektivtrafikken og luftfarten. Vi ber om at Stortinget i budsjettforhandlingene styrker de områdene som rammes hardest – fylkesveiene, kollektivtrafikken og døgnhvileplassene.
Anonym · 26. oktober 2026Ringeriksbanen
Det bør foretas et nasjonalt løft for høyhastighetsjernbane. En direkte investering i egen infrastruktur vil gi varig samfunnsøkonomisk avkastning, stanse fraflytting fra distriktene og skape enorm tilflyttingskraft i hele landet. Jeg ber komiteen legge følgende til grunn; Ringeriksbanen som første etappe: Fullfinansier Ringeriksbanen nå. Den kutter reisetiden Sandvika–Hønefoss til 20 minutter og utgjør den naturlige første brikken i et moderne høyhastighetsnett mellom øst og vest. Dette vil binde sammen bo - og arbeidsmarkedet bedre på Østlandet. Komiteen bør anmode regjeringen om å utrede en finansieringsmodell utenfor ordinære budsjettrammer for å realisere dette, med umiddelbar oppstart av Ringeriksbanen i 2027.
K5 Alliansen · 26. oktober 2026Ringeriksbanen er svært viktig for å gjøre Bergensbanen mer attraktiv
Til Samferdselsdepartementet Bergen 26. oktober 2026 Innspill statsbudsjettet: Ringeriksbanen er svært viktig for å gjøre Bergensbanen enda mer attraktiv K5Alliansen er en interesseorganisasjon for næringslivet i Bergensregionen som jobber for bedre vei- og jernbaneforbindelse mellom Bergen og Oslo, og med hovedvekt på strekningen Arna-Voss. Vårt utgangspunkt har vært realisering av konsept 5 i KVU Voss-Arna fra 1. april 2014 (K5), en utredning som anbefalte felles utbygging for veg og jernbane for strekningen. Dette har senere materialisert seg i fellesprosjektet FAS Arna-Stanghelle, som nå er under bygging. Våre hovedmål: · E16 og Bergensbanen er hovedpulsåren fra Bergen mot Østlandet. Strekningen er livsviktig for hele regionen, for Østlandet, deler av Sogn, Hardanger og Voss, mot Bergen. · Strekningen er en kritisk men svært farlig og usikker forsyningslinje, og der hoveddelen av varer fra øst til Bergen transporteres med jernbane eller på veg. Denne standarden er utdatert, og hver dag settes liv og helse i stor fare. · En betydelig oppgradering av hovedpulsåren vil skape et større bo og arbeidsmarkeder langs strekningen og redusere reisetiden som igjen stimulerer til nyetableringer og næringsvirksomhet langs traseen. Med dette som bakteppe har vi følgende kommentarer til samferdselsbudsjettet for 2027. 1) Vi er svært fornøyde med at fellesprosjektet Arna-Stanghelle har fått tilstrekkelig midler til byggestart og videre arbeid med anleggstunneler i 2027. Vi registrerer også med glede at Arna-Stanghelle nå er inne som bundet prosjekt fram til ferdigstillelse om 12 år. 2) Vi er sterkt bekymret for at det ikke settes av midler til å fullføre Nye Veiers arbeid med FRE 16/Ringeriksbanen. Det er 30 år siden prosjektet ble besluttet, og mener at det allerede er langt på overtid at prosjekteringen sluttføres og at det tilrettelegges for byggestart. 3) Reisetid. I Jernbanedirektoratet sin fjerntogstrategi som nylig var ute på høring, ble det vist til at Bergensbanen har størst potensiale av alle fjerntogstrekningene, og at reduksjon i reisetid vil forsterke dette. I den sammenheng vil vi vise til de to strekningene som til sammen gir forkortet reisetid Bergen-Oslo med 1,5 time: a. Ringeriksbanen, som reduserer reisetiden Bergen-Oslo med 1 time. b. Utbygging av hele strekningen Bergen-Voss. Dagens reisetid for denne strekningen er i dag på 70 min. Med utbygget Arna-Stanghelle er vi nede i 56 min, og den store effekten kommer når og Stanghelle-Voss er ferdig og reisetiden Bergen-Voss blir 38 min. I denne omgang gjelder det å innfri lovnadene om Ringeriksbanen, og at prosjektet tilføres 200 mill kroner i samferdselsbudsjettet for 2027 slik at Bergensbanen om noen år kan få det løftet den fortjener som hovedpulsåren mellom Bergen og Oslo. Med vennlig hilsen Atle Kvamme (Sign) Daglig leder K5Alliansen
Privatperson · 26. oktober 2026Innspill til Prop. 1 S (2026–2027) – Behov for et nasjonalt løft for høyhastighetsjernbane
Til Transport- og kommunikasjonskomiteen, Jeg viser til høringen om statsbudsjettet for 2027 og ønsker å fremme et krav om en radikal omlegging av Norges samferdselspolitikk: Stortinget må våge å tenke stort og investere i et landsdekkende høyhastighetsnett for jernbane. I dag er enorme verdier fra Oljefondet investert utenlands, blant annet i amerikanske teknologigiganter. En andel av dette overskuddet bør heller realiseres og reinvesteres i fysisk nasjonal infrastruktur. Dette vil gi evigvarende, samfunnsøkonomisk avkastning for hele landet. Mine hovedinnspill til komiteen er: 1. Heldekkende infrastruktur (Sør–Nord, Øst–Vest og "Kysthalvmånen") Norge trenger et ambisiøst og sammenhengende jernbanenett som binder hele landet sammen. Dette må inkludere raske stamnett mellom de store byene øst–vest og sør–nord, samt en halvmånetrasé langs kysten for å koble sammen Norges viktigste verdiskapingsregioner. 2. Implementering av asiatisk høyhastighetsteknologi I stedet for stykkevis og delt utbygging med tradisjonell teknologi, bør Norge kjøpe hyllevare fra nasjoner som er verdensledende. Ved å implementere japansk eller kinesisk høyhastighetsteknologi (for eksempel Shinkansen-modellen) kan vi bygge tog som går ekstremt fort og driftssikkert. 3. Demografi og distriktsutvikling Et superraskt tognett er det kraftigste verktøyet vi har mot fraflytting fra distriktene. Det vil skape en enorm tilflyttingskraft når folk kan bosette seg i distriktene, men likevel nå de store arbeidsmarkedene på kort tid. Dette vil binde landet sammen og drive samfunnsutviklingen fremover på en utrolig positiv måte. 4. Ringeriksbanen som et nasjonalt pilotprosjekt og første etappe For å komme i gang med denne visjonen, må ferdig planlagte prosjekter sikres finansiering umiddelbart. Ringeriksbanen er det perfekte startskuddet for et moderne, nasjonalt høyhastighetsnett. Ved å bygge Ringeriksbanen nå, kuttes reisetiden mellom Sandvika og Hønefoss til knappe 20 minutter, samtidig som man legger den første og mest krevende brikken for en fremtidig lynrask jernbane tvers over fjellet til Bergen. Jeg ber komiteen anmode regjeringen om å utrede en egen finansieringsmodell utenfor de ordinære budsjettrammene for å realisere et nasjonalt høyhastighetsnett. Vennlig hilsen Dr. Lars Hektoen
Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) · 26. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettets samferdselsdel fra Besteforeldrenes klima-aksjon (BKA)
Statsbudsjettet 2027 Innspill til Samferdselskomiteen Fra BKAs Samferdselsgruppe, 26.oktober 2026 Regjeringens mål og hovedprioriteringer med samferdselspolitikken er «Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i heile landet i 2050». Samferdselsdepartementet tar utgangspunkt i måla i NTP 2025–2036: – enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet – bidra til oppfylling av Noregs klima- og miljømål – nullvisjon for drepne og hardt skadde – effektiv bruk av ny teknologi – meir for pengene Regjeringens forslag til statsbudsjett følger ikke opp disse målene i NTP. En oppfølging av disse målene tilsier en større overføring av de store transportvolumene fra fly og vei til en moderne, rask og effektiv jernbane. Dette gjøres ikke, i stedet viser statsbudsjettet det motsatte; man satser mest på fly og vei og lite på jernbanen. Totalt sett blir det ifølge forslaget til statsbudsjett brukt nesten dobbelt så mye midler på vei som på jernbane[1]. Dette bidrar ikke til oppfyllelse av de fine målsettingene som skulle være grunnlaget for budsjettet. Jernbanen taper terreng til miljøskadelig bil og flytrafikk. Det burde vært motsatt. Innen jernbane satses det stort sett kun på kortsiktige tiltak. Det meste av jernbanens budsjettmidler går til drift, vedlikehold og innhenting av etterslep fra tidligere år. Svært lite går til nyinvesteringer. Jernbanen trenger også tiltak av langsiktig karakter. Det må derfor planlegges for investeringer i nye moderne baner med dobbeltspor og for høy hastighet, i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional og godstrafikk. Dette er helt oversett i forslaget til statsbudsjett, men må inn med umiddelbar oppfølging for at mest mulig av en slik effektiv jernbane kan være operativ mot lavutslippssamfunnet fra 2050 og utover. Uten denne type satsing får vi intet løft mot 2050. Skal man få til noe på lang sikt, må det planlegges. Denne planleggingen må starte nå. Dette må til for å oppfylle målsettingene for samferdselspolitikken; bedre klima og miljø, mindre arealbruk, energisparing, rask og trygg transport og generell bedring av trafikksikkerhet innenfor samferdsel. Disse målsettingene nås når de store trafikkvolumene flyttes fra bil og fly til jernbane. Dette er også økonomisk gunstig. Tallene viser at det brukes til sammen 20,6 mrd. kr årlig på dekning av underskudd/offentlig kjøp og fornying av deler/vedlikehold av jernbanen årlig. I løpet av 20 år blir det over 400 mrd. kr. Det er i så måte interessant at både Jernbaneverket og Deutsche Bahn International sine utredninger om høyhastighetsbaner fra 2009 – 2012 fant at inntektene fra disse ville dekke både drift og fornying/vedlikehold av tog og baner. Årlige innsparte driftsutgifter kan slik forsvare mange milliarder i investeringer. De kraftige reduksjonene i reise- og frakttider vil også bidra til en effektivitetsgevinst for nærings- og samfunnsliv i mange år framover, og som vil styrke norsk konkurranseevne. Banene er samtidig viktige med tanke på jernbanens viktige beredskapsmessige rolle, i freds- og krigstid. Og det sier seg selv at i «eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i heile landet» må Nord-Norgebanen være med i planene! Det spanske selskapet Sener skal nå være i avslutningsfasen av sin utredning om høyhastighetsbane i flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk, med «Vestlandsbanen» Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger som eksempel. Vi imøteser resultatene fra denne og det den også kan bety for andre slike moderne baner i Norge og til våre naboland. Vi håper den kan bli en god illustrasjon på hvordan målene med samferdselspolitikken kan bli virkelighet. 1 Totalt 38,8 mrd. kr til jernbaneformål (inkl. 6,4 mrd. til Norske Tog) og 51,7 mrd. kr til vegformål. Sammen med 11,9 mrd. i bompenger til riksveier og 8,8 mrd. kr til fylkesveier (tils. 20,7 mrd. kr) blir det 72,4 mrd. kr til veg, nesten dobbelt så mye til veg som til jernbane). Tilskudd til El-biler kommer i tillegg (men mva-fritak foreslått redusert fra 300 000 kr til 150 000 kr).
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon · 26. oktober 2026FFOs innspill til Samferdselskomiteen
21.50 Jernbaneformål – Universell utforming av kollektivtransport Ambisjonene for universell utforming i Norge er høye, også innen transportsektoren. Stortinget har vedtatt å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, og den er med dette blitt mer forpliktende for norske myndigheter. Undersøkelser viser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelser opplever at offentlig transport er en stor utfordring i deres hverdag. Et universelt utformet kollektivtransportsystem er grunnleggende for å oppnå likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse ved at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet. Det er også bra for andre grupper som eldre, småbarnsforeldre med barnevogn, reisende med trillekoffert – og generelt for et punktlig, effektivt og sømløst transportsystem. For eksempel går på- og avstigning mye raskere med universell utforming. Imidlertid er innsatsen og resultatene til nå ikke i tråd med ambisjonene eller CRPD. Utfordringene er fortsatt store både for infrastruktur og transportmateriell, og FFO forventer en forsterket innsats fremover. I 2023 signerte regjeringen en avtale med leverandøren Stadler om kjøp av fjerntog for 8 mrd. kroner med opsjon på flere. Toget er utstyrt med fire trinn for å komme om bord, noe vi vet er utfordrende med passasjerer med bagasje og barnevogn, og for eldre og andre med nedsatt motorikk. Heis er eneste ombordstigningsløsning for rullestolbrukere. FFO mener at det er uakseptabelt at offentlige myndigheter kjøper nytt materiell som ikke alle kan benytte på en selvstendig måte. En godt fungerende assistanseordning, slik vi har fått på flyplasser, er viktig for mange reisende, særlig i den delen av kollektivtransporten som ikke er universelt utformet. FFO ber komiteen be regjeringen om å sikre at assistanseordningen blir utvidet til å gjelde flere stasjoner og holdeplasser, og at det legges en tidsplan for når det skal være på plass. · FFO ber komiteen be regjeringen sette 2035 som endelig frist for universell utforming, og kommer med tiltak og bevilgninger for at dette oppnås i det offentlige transporttilbudet. · FFO ber komiteen om å sikre en rask utvidelse av eksisterende assistanseordninger. Kapittel 1330 Post 60 Særskilt tilskott til kollektivtiltak - Nasjonal TT-ordning Ikke alle med en funksjonsnedsettelse kan reise med egen bil eller offentlig transport, og trenger et særskilt transporttilbud. Selv om den nasjonale TT-ordningen skulle rettes mot yngre brukere med et aktivt liv, med særskilt behov for en slik ordning, har den til nå vært særlig innrettet mot to grupper; blinde/svaksynte og rullestolbrukere. FFO har lenge ment at når ordningen er blitt nasjonal, og alle fylkene er med, må den utvides til flere grupper som ikke kan reise kollektivt eller kjøre egen bil – som personer med sterk epilepsi, utviklingshemming eller alvorlige rygglidelser. Den enkeltes behov for denne ordningen må vektlegges mer enn hvilken funksjonsnedsettelse man har, og det må gjøres individuelle vurderinger av dette. Dette håper vi blir realisert i løpet av 2027. Utrullingen til hele landet er nå iverksatt og det er vi glade for. Imidlertid innretter fylkene den svært forskjellig, og det er et stort potensial for bedre treffsikkerhet og utnyttelse av midlene. Departementet overlater i stor grad til fylkeskommunen å definere brukere og behov, noe som fører til uforutsigbarhet og forskjeller avhengig av hvor i landet du bor. Oslo Economics utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet forslag til reviderte retningslinjer og utformet forslag til en fordelingsnøkkel som kan benyttes for å fordele midlene i den utvidede statlige TT-ordningen blant fylkene. FFO mente oppdraget hadde en stor svakhet – at den ikke skulle se på alternativer til fylkeskommunal forvaltning, som eksempelvis NAV. NAV har allerede ansvar for andre transportordninger, som Arbeids- og utdanningsreiser, og vi tror at å legge nasjonal TT-ordning dit bedre kan sikre individuelle vurderinger og ha gode synergieffekter som mer treffsikre og helhetlige transporttjenester til brukerne. Om ordningen overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet, slik som arbeids- og inkluderingsdepartementet og samferdselsdepartementet går inn for i forslaget til statsbudsjett for 2027, er vi svært urolige for at den forvitrer. Det ville vært katastrofalt for de som er i målgruppen for ordningen og som er helt avhengig av den for å kunne leve aktive liv, følge opp barn og være en del av samfunnet. Den særskilte ordningen er et veldig viktig likestillingsverktøy, som har gitt mange mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv. Det er viktig at regjeringen bevilger mer midler når endelig beslutning om innretning på nasjonal TT-ordning er besluttet. · FFO ber komiteen be regjeringen etablere en permanent TT-ordning i alle fylker som sikrer at flere grupper inkluderes i ordningen og et tilbud tilpasset brukernes behov.
Flå Vekst SA · 26. oktober 2026Skriftlig høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Samferdselskomiteen – kap. 1321 post 70
Sikre videre fremdrift for Ringeriksbanen og ny E16 (FRE16) Flå Vekst ber Stortinget øke bevilgningen til Nye Veier AS med 200 millioner kroner i 2027, øremerket videreføring av arbeidet med Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16). For næringslivet i Hallingdal er gode transportforbindelser avgjørende. Ringeriksbanen vil gi vesentlig kortere reisetid mellom Oslo og Bergen, gjøre Hallingdal mer tilgjengelig og styrke mulighetene for næringsutvikling, rekruttering og reiseliv. Sammen med en tryggere og bedre E16 vil prosjektet bidra til å knytte regionen tettere til de store arbeidsmarkedene på Østlandet. FRE16 har allerede vært gjennom flere tiår med planlegging og har en vedtatt statlig reguleringsplan. Nye Veier arbeider nå med å redusere kostnader og naturinngrep, men har bekreftet at dette arbeidet ikke kan finansieres gjennom selskapets ordinære portefølje. Uten særskilte midler i 2027 risikerer prosjektet å stoppe opp. For næringslivet er langsiktighet og forutsigbarhet viktig. En stans nå kan føre til nye forsinkelser og økte kostnader, og i verste fall sette hele prosjektets fremtid i fare. Flå Vekst ber derfor Stortinget sikre de nødvendige 200 millionene i 2027, slik at optimaliseringsarbeidet kan fullføres og prosjektet bringes frem til et oppdatert beslutningsgrunnlag. Dette handler ikke om å vedta utbygging nå, men om å sikre fremdrift i et viktig nasjonalt samferdselsprosjekt med stor betydning for næringslivet i Hallingdal.
Jernbaneforum Nord · 26. oktober 2026Jernbaneforum Nord - Innspill til statsbudsjett 2027
Jernbaneforum Nord representerer Ofotbanen og Nordlandsbanen – to avgjørende transportårer for forsyningssikkerhet, næringslivets transporter, beredskap og allierte militære forsterkninger i nordområdene og Norden. Oppsummering av innspill: • Sikre rask avklaring og nødvendig framdrift for bygging av nytt krysningsspor på Saltfjellet. • Anskaff minst to nye fjerntog til Nordlandsbanen for å sikre reservekapasitet, styrke beredskapen og øke regulariteten i togtilbudet. • Sikre byggestart for krysningssporet ved Søsterbekk på Ofotbanen i 2027. • Start planlegging og prosjektering av dobbeltspor på Ofotbanen i første NTP-periode, med mål om ferdigstillelse innen 2036. • Øk vedlikeholdet og rassikringen på Ofotbanen og Nordlandsbanen for å styrke driftssikkerheten og redusere sårbarheten for ekstremvær. • Etabler det midlertidige nødverkstedet i Bodø som et permanent og fullverdig verksted for tungt togvedlikehold. • Oppretthold Nordlandsbanen som høyeste prioritet for innføring av ERTMS. • Start utredning av delelektrifisering av Nordlandsbanen med batteriløsninger, med mål om realisering rundt 2030. Nordlandsbanen overbelastet – nå haster beslutningen om nytt krysningsspor på Saltfjellet Byggingen av nytt krysningsspor på Saltfjellet er satt på vent i påvente av ny bestilling fra Jernbanedirektoratet for detalj- og byggeplanlegging. Med en byggetid på 2-3 år vil ytterligere forsinkelser skyve ferdigstillelsen betydelig fram i tid. Det er derfor viktig å få avklart videre planlegging og sikre nødvendig framdrift. Krysningssporet er avgjørende for å øke kapasiteten på Nordlandsbanen, som har vært erklært overbelastet siden 2022. Godstrafikken ble doblet fra 2020 til 2023, og etterspørselen ventes å øke videre som følge av næringsvekst, overføring av gods fra veg til bane og den planlagte nullutslipps sjølinjen mellom Bodø, Harstad og Tromsø. Uten kapasitetsøkende tiltak vil banens evne til å håndtere trafikkveksten bli sterkt begrenset. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen prioritere nytt krysningsspor på Saltfjellet og sikre rask oppstart av utbyggingen. Tiltaket er avgjørende for å øke kapasiteten og fleksibiliteten på Nordlandsbanen, som har vært erklært overbelastet siden 2022, og for å møte den forventede veksten i godstrafikken. Nordlandsbanen trenger minst to ekstra fjerntogsett – Norske Tog må utløse opsjon Norske Tog AS har bestilt fire nye bimodale fjerntog med levering i 2029/2030 som erstatter de opprinnelige fem lokomotivene som trafikkerte på Nordlandsbanen, hvorav ett har fungert som reserve. Dette innebærer at den nye togflåten i praksis vil mangle reservekapasitet. Erfaringene de siste årene viser at manglende reserver har fått store konsekvenser, med hyppige og langvarige innstillinger og et nattogtilbud som har vært ute av drift siden høsten 2024. Uten tilstrekkelig reservekapasitet svekkes beredskapen, sårbarheten ved driftsavbrudd øker, og mulighetene for regional utvikling begrenses. Forslag til komitemerknad: Komiteen ber regjeringen instruere Norske Tog AS til å utløse opsjonen på minst to ekstra bimodale fjerntog til Nordlandsbanen. Bestillingen må innarbeides i statsbudsjettet for 2027, slik at togene kan settes i drift senest innen 2030. Tiltaket vil styrke beredskapen, sikre nødvendig reservekapasitet og gi økt regularitet og fleksibilitet i togtilbudet. Ofotbanen – akutt behov for kapasitetsøkning Ofotbanen nærmer seg kapasitetsgrensen. Uten rask gjennomføring av kapasitetsøkende tiltak svekkes næringslivets konkurranseevne, forsyningssikkerheten, beredskapen og evnen til å håndtere allierte militære forsterkninger gjennom den strategisk viktige korridoren mellom Norge, Sverige og Finland. Krysningssporene ved Søsterbekk, Horisontalen og Katterat er prioritert i NTP 2025–2036, men det mangler fortsatt avklarte tidsplaner for gjennomføring. Krysningssporet ved Søsterbekk er klart for byggestart, men mangler finansiering. Det er nødvendig med en snarlig bevilgning for å sikre oppstart og unngå ytterligere forsinkelser i et prosjekt som vil ta flere år å ferdigstille. Forslag til merknad: Komiteen understreker at NATO har utpekt Ofotfjorden og Narvik som en av tre nasjonale korridorer for allierte militære forsterkninger til Sverige og Finland. Narvik havn, Ofotbanen og E6 utgjør en kritisk beredskaps- og forsyningskorridor. Komiteen ber regjeringen sikre finansiering og oppstart av det ferdig planlagte krysningssporet ved Søsterbekk i statsbudsjettet for 2027. Videre må krysningssporene ved Horisontalen og Katterat realiseres tidlig i første NTP-periode. Komiteen ber også om at planleggingen av dobbeltspor på Ofotbanen igangsettes i første NTP-periode, med mål om realisering innen planperioden 2025–2036. Økt vedlikehold, bedre rassikring og en mer robust og pålitelig jernbaneinfrastruktur Nordlandsbanen og Ofotbanen har et stort vedlikeholdsetterslep og er stadig mer utsatt for flom, skred og ekstremvær. Dette har ført til gjentatte stengninger, omfattende driftsforstyrrelser og redusert regularitet de siste årene. Resultatet er en uakseptabelt lav pålitelighet som svekker jernbanens rolle som kritisk infrastruktur for person- og godstransport. Konsekvensene er store for næringsliv, forsyningssikkerhet, beredskap og samfunnssikkerhet i Nord-Norge, samt for forbindelsene til Sverige og Finland. Det er derfor nødvendig å trappe opp investeringene i vedlikehold, fornyelse og klimatilpasning. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen prioritere betydelige midler til Nordlandsbanen og Ofotbanen for å redusere vedlikeholdsetterslepet, økt skredsikring, styrke robustheten og sikre en pålitelig jernbane for gods- og persontransport. Verkstedkapasitet i nord må på plass permanent Det midlertidige nødverkstedet i Bodø - basert på leid utstyr og en provisorisk plasthall - må snarest erstattes av et permanent og fullverdig verksted, dimensjonert og bemannet for å håndtere tyngre vedlikehold av både dagens og framtidige togsett på Nordlandsbanen. Dette er en forutsetning for å styrke driftssikkerheten, redusere sårbarheten og sikre nødvendig beredskap og regularitet i togtilbudet i Nord-Norge. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen snarest gjøre den midlertidige verkstedløsningen i Bodø permanent gjennom etablering av et fullverdig verksted for tungt togvedlikehold. Verkstedet må dimensjoneres og bemannes med tilstrekkelig kapasitet og fagkompetanse for å sikre effektiv drift, rask håndtering av driftsavvik, styrket beredskap og et mer robust togtilbud på Nordlandsbanen. ERTMS på Nordlandsbanen – må prioriteres først ERTMS vil styrke sikkerheten, øke kapasiteten med om lag ett ekstra tog daglig i hver retning og gjøre banen bedre rustet til å møte framtidig transportetterspørsel. Nordlandsbanen har lenge vært prioritert først i den nasjonale signalplanen. Denne prioriteringen må opprettholdes i den pågående revisjonen. Med rundt 80 % av infrastrukturen allerede ferdigstilt, ligger Nordlandsbanen lengst fremme i utbyggingen og bør bli blant de første strekningene som tar ERTMS i bruk. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen videreføre dagens prioritering av Nordlandsbanen som første bane i utrullingen av det nye signal- og trafikkstyringssystemet ERTMS i den reviderte nasjonale signalplanen. Utslippsfri Nordlandsbane – anbefalinger fra KVU Green KVU Green anbefaler at Nordlandsbanen blir den første ikke-elektrifiserte jernbanen som gjøres utslippsfri, med konsept 3: batteridrift kombinert med del-elektrifisering. KS1 anbefaler at elektrifisering av strekningen Stjørdal–Steinkjer videreføres til forprosjektfase, mens konsept 3 for resten av banen (Steinkjer–Bodø) utredes nærmere før endelig konseptvalg. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen umiddelbart starte utredning av konsept 3 – batteridrift med del-elektrifisering – for å sikre et raskt og endelig konseptvalg. Målet er å legge grunnlaget for en utslippsfri Nordlandsbane så nær 2030 som mulig, i tråd med nasjonale klima- og transportmål.
Anonym · 26. oktober 2026Høringsinnspill samferdsel Nordland
Innspill fra Norsk Arbeidsmandsforbund, avdeling Nordland Nordland skaper store verdier for Norge gjennom industri, fiskeri, mineralnæringer, reiseliv og eksport. Likevel blir nødvendige investeringer i vei og jernbane stadig utsatt. Dette svekker næringslivets konkurransekraft, trafikksikkerheten, bosettingen og den nasjonale beredskapen. Behovet for bedre samferdsel i Nordland har vært kjent i mange år. Utredninger er gjennomført, planer er utarbeidet og løfter er gitt, men viktige prosjekter mangler fortsatt finansiering og forpliktende framdrift. Norsk Arbeidsmandsforbund, avdeling Nordland, krever at Stortinget følger opp statsbudsjettet for 2027 med konkrete bevilgninger og tydelige prioriteringer. Våre krav til Stortinget 1. E6 Sørfold – finansier hele strekningen Bevilg midler i 2027 til videre planlegging og forberedelser for etappe 2, Sommerset–Mørsvikbotn. Legg fram en forpliktende finansieringsplan for hele strekningen Megården–Mørsvikbotn. Fastsett en konkret tidsplan for videre utbygging, slik at neste etappe ikke blir utsatt på ubestemt tid. 2. E6 Sørelva–Borkamo – få prosjektet fram til byggestart Prioriter finansiering av E6 Sørelva–Borkamo i statsbudsjettet for 2027. Legg fram en forpliktende plan for finansiering og byggestart. Prioriter utbedring av denne viktige strekningen for å bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og regularitet på E6. 3. Nordlandsbanen – fra utredning til handling Sett av egne midler i 2027 til planlegging og prosjektering av elektrifisering og nødvendig kapasitetsøkning. Legg fram en forpliktende plan for modernisering av Nordlandsbanen, med mål, finansiering og framdrift. Prioriter tiltak som styrker godskapasiteten, driftsstabiliteten og muligheten for å flytte mer transport fra vei til bane. 4. Rassikring og sikker infrastruktur Øk bevilgningene til rassikring og utsatte vei- og jernbanestrekninger i Nordland. Prioriter kritiske flaskehalser, bruer, tunneler og nødvendige omkjørings- og beredskapsløsninger. Sørg for at vedlikehold og sikkerhetstiltak finansieres ut fra dokumentert risiko og faktisk behov. 5. En mer rettferdig fordeling av samferdselsmidlene Synliggjør hvor mye av de statlige samferdselsinvesteringene som faktisk går til Nordland. Sikre at fylkets transportbehov, verdiskaping og betydning for nasjonal beredskap gjenspeiles i framtidige budsjetter og Nasjonal transportplan. Prioriter sammenhengende transportkorridorer som sikrer næringslivet effektiv transport av varer og gods. Nordland kan ikke vente lenger Dette handler ikke bare om veier og jernbane. Det handler om arbeidsplasser, verdiskaping, trygg ferdsel, bosetting og beredskap i en strategisk viktig del av landet. For Norsk Arbeidsmandsforbund er det avgjørende at samferdselsinvesteringene også bidrar til stabile arbeidsplasser, seriøse arbeidsforhold og langsiktig utvikling i landsdelen. Vi krever at statsbudsjettet for 2027 inneholder konkrete bevilgninger, tydelige prioriteringer og forpliktende framdriftsplaner for samferdselen i Nordland. Nye utredninger og generelle løfter er ikke nok. Nordland trenger handling, finansiering og framdrift – ikke nye utsettelser Fagligpolitisk og samferdselsutvalg Norsk Arbeidsmandsforbund Nordland.
Finnmark fylkeskommune · 25. oktober 2026Innspill fra Finnmark fylkeskommune til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité
Innledning Takk for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Finnmark har stor strategisk betydning for Norge og Europa, både gjennom våre naturressurser, vår geografiske plassering og vår rolle i samfunnssikkerhet og beredskap. Vi forvalter verdier som Europa trenger, og har et ansvar for å gjøre det på en forsvarlig måte. 75 prosent av næringstransporten fra Finnmark krysser landegrensen i vårt eget fylke. Dette understreker behovet for pålitelige transportforbindelser som ivaretar næringsliv, bosetting og nasjonal beredskap. Prioritert NTP-korridor i Finnmark – E45 Vi er svært tilfredse med at E45 Kløfta fortsatt er inkludert i statsbudsjettet. Dette er en viktig korridor for næringsliv, beredskap og grenseoverskridende transport til Finland, som er medlem av NATO. Investeringer i denne forbindelsen er viktige både for Finnmark og for Norges samlede beredskap. NTP-prosjekt: riksvei 94 – Hammerfest–Alta Vi registrerer med bekymring at det ikke legges opp til oppfølging av riksvei 94 til Hammerfest, hvor ett av Finnmarks to sykehus ligger. Finnmark er et fylke som er større enn Danmark. De store avstandene gjør trygge og forutsigbare veiforbindelser avgjørende for innbyggerne, næringslivet og tilgangen til helsetjenester. Vi ber om at behovene langs riksvei 94 følges opp. Fiskerihavner Fiskerihavnene er avgjørende for verdiskaping og aktivitet langs kysten av Finnmark. Vi er derfor glade for at det planlegges utlysning av prosjektet Vardø fiskerihavn, og at arbeidet med Kjøllefjord fiskerihavn videreføres. Det er samtidig viktig å legge til rette for oppstart av de øvrige fiskerihavnprosjektene i fylket. Utviklingen av fiskerihavnene må ses i sammenheng med veiforbindelsene til og fra havnene, slik at sjømat og andre varer kommer effektivt og trygt frem. Fylkesveier Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene øker. Det er derfor nødvendig å fortsette opptrappingen av statlige overføringer til fylkesveiene. Gode veier er en forutsetning for lokal verdiskaping, transport fra fiskerihavnene og trygg ferdsel for innbyggerne. Vi ber om at fylkesveiene inngår i en helhetlig satsing på transportinfrastrukturen i Finnmark. Bruer og beredskap Finnmark har over 230 fylkeskommunale bruer. Mange har akseltrykksbegrensninger under 10 tonn, og flere er i dårlig teknisk stand, blant annet med utvasking, synlig armering, manglende rekkverk og setningsskader. Vi opplever også at stikkrenner og større stålkulverter fra 1970- og 1980-tallet kollapser stadig oftere. Kostnadene er foreløpig anslått til 150 millioner kroner. Det er behov for en egen satsing på bruer i Finnmark. Strømmen bru i Sør-Varanger kommune er et særlig viktig prosjekt som må prioriteres og fremskyndes. Siden januar 2025 har brua vært underlagt trafikkrestriksjoner med lysregulering, enveiskjøring og redusert hastighet på grunn av sin tekniske tilstand. Dette skaper betydelige utfordringer for fremkommelighet, trafikksikkerhet og forutsigbarhet på en bratt og uoversiktlig veistrekning. Strømmen bru er imidlertid langt mer enn en lokal veiforbindelse. Brua er et kritisk bindeledd mellom sentrale samfunnsfunksjoner i Øst-Finnmark. En betydelig del av befolkningen i Øst-Finnmark bor på den ene siden av brua, mens sykehuset i Kirkenes ligger på den andre. Dersom forbindelsen blir stengt, kan tilgangen til akutt helsehjelp bli alvorlig svekket. Bruas tilstand er derfor også et spørsmål om pasientsikkerhet og helseberedskap. Sårbarheten er like alvorlig i et forsvars- og sikkerhetsperspektiv. Både Forsvarets virksomhet og Kirkenes lufthavn ligger på motsatt side av brua fra Kirkenes sentrum og grenseområdet mot Russland. Ved en stenging risikerer man at militære ressurser og flyplassforbindelsen blir avskåret fra lokalsamfunnet og det strategisk viktige grenseområdet. I en krise kan dette få store konsekvenser for sivil og militær mobilitet, responstid og den samlede beredskapen. Sør-Varangers beliggenhet ved Norges og NATOs grense mot Russland gjør det avgjørende at kritisk transportinfrastruktur fungerer også under ekstraordinære forhold. Sårbarheten ved Strømmen bru må derfor behandles som et nasjonalt beredskapsanliggende, ikke bare som et lokalt samferdselsproblem. Finnmark fylkeskommune ber om at utbedring eller erstatning av Strømmen bru gis høy nasjonal prioritet og fremskyndes. Dette handler om trygg tilgang til sykehuset, Forsvarets operative handlefrihet, forbindelsen til flyplassen og samfunnets evne til å håndtere en krisesituasjon i et av Norges mest strategisk viktige grenseområder. Kostnader i kollektivtransporten Sterk kostnadsvekst i kollektivtransporten har bidratt til at Finnmark fylkeskommune har redusert rutetilbudet med 310 336 rutekilometer i 2024/2025. Økte drivstoffkostnader kan forsterke presset på tilbudet på kort sikt. Regjeringen foreslår å kutte 495 millioner kroner i ordningen for billigere månedskort i kollektivtransporten. Lavere billettpriser er positive for de reisende, men forutsetter at fylkeskommunene samtidig har økonomi til å opprettholde et attraktivt og pålitelig tilbud. Vi mener derfor at den statlige tilskuddsordningen må videreføres. Elektrifisering, drosjetilbud og beredskap Flere kommuner i Finnmark står uten drosjetilbud fordi tilbydere ikke finner anbudsvilkårene tilstrekkelig attraktive. Krav om elbiler og reduserte inntekter fra helsetransport er blant forholdene som trekkes frem. Det er avgjørende at rammevilkårene gjør det mulig å opprettholde et fungerende drosjetilbud i hele fylket. Finnmark ønsker å bidra til grønn omstilling. Vi har allerede en elektrisk ekspressbuss mellom Vardø, Norges østligste by, og Kirkenes ved grensen til Russland. Samtidig må kravene til elektrifisering vurderes opp mot beredskapsbehovene. I en krisesituasjon kan svikt i strømforsyning og ladeinfrastruktur gjøre det vanskelig å opprettholde nødvendig transport. Nasjonale krav må derfor ta hensyn til de særlige forholdene i Finnmark. FOT-ruter FOT-rutene er fortsatt en utfordring for innbyggere og næringsliv. For flyselskapene skaper også signalforstyrrelser, blant annet jamming, krevende driftsforhold. Vi vil komme tilbake med våre synspunkter til neste anbudsrunde om noen uker. Nordområdene Satsingen på nordområdene må opprettholdes og følges opp med konkrete tiltak. Målet om å bruke 1,5 prosent av BNP på sivile tiltak som støtter forsvarsevnen, må også ses i sammenheng med behovene for transportinfrastruktur og samfunnsberedskap i nord. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan må analysere og fremme løsninger på nasjonale transportutfordringer i sin helhet, ikke bare utfordringene knyttet til statlig infrastruktur. Fylkesveier, bruer, havner og kollektivtilbud må vurderes i sammenheng med de nasjonale transport- og beredskapsbehovene. Avslutning Finnmark har en sentral rolle i norsk verdiskaping, nordområdesatsing og nasjonal beredskap. Vi ber Stortinget sikre at denne rollen følges opp med konkrete investeringer og forutsigbare rammer for veier, bruer, havner og kollektivtransport. Beredskap i nord handler ikke bare om militær tilstedeværelse. Det handler også om at mennesker, varer og samfunnskritiske tjenester kan komme frem – hver dag og når en krise oppstår.
Anonym · 23. oktober 2026Jernbanens driftssikkerhet, samfunnsøkonomi og nasjonale beredskap
Til Stortingets samferdselskomité Jeg ønsker som privatperson og nautikkstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge å uttrykke min bekymring over tilstanden på norsk jernbane, det omfattende vedlikeholdsetterslepet og konsekvensene dette har for menneskers hverdag, samfunnsøkonomien og Norges nasjonale beredskap. 1. En jernbane som passasjerene ikke kan stole på Fredag 23. oktober 2026 måtte jeg selv benytte buss for tog mellom Tønsberg og Stokke fordi toget ikke gikk fra Tønsberg. Samme kveld meldte NRK om omfattende problemer med togtrafikken gjennom Oslo som følge av signalfeil. Dette illustrerer en situasjon som norske togpassasjerer har måttet forholde seg til over lang tid: forsinkelser, innstillinger, tekniske feil og stadig behov for alternativ transport. Jeg anerkjenner at både nåværende og tidligere regjeringer har bevilget betydelige beløp til jernbanen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder 13,6 milliarder kroner til drift, vedlikehold og fornying av jernbanenettet. Samtidig er vedlikeholdsetterslepet omfattende. I et skriftlig svar til Stortinget 18. september 2026 ble det bekreftet at Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til at etterslepet øker i den første seksårsperioden, før det etter planen skal reduseres. Hvordan kan norske politikere være kjent med et så omfattende problem og samtidig legge opp til at situasjonen skal forverres i flere år før utviklingen snus? 2. Konsekvensene for tusenvis av menneskers hverdag Det er også nødvendig å løfte frem de menneskelige konsekvensene av en jernbane som ikke fungerer tilfredsstillende. Bak statistikken over forsinkede og innstilte tog finnes tusenvis av mennesker som er avhengige av å komme frem til avtalt tid. Dette gjelder blant annet arbeidstakere som skal rekke jobb, helsepersonell som skal begynne på vakt, pasienter som skal til medisinske undersøkelser, studenter som skal rekke undervisning og eksamener, foreldre som skal hente barn, og mennesker som skal rekke private avtaler eller viktige familiebegivenheter. En forsinkelse på 30 minutter kan for én passasjer være en mindre irritasjon. For en annen kan den innebære en tapt arbeidsavtale, en avlyst legetime eller betydelige praktiske problemer. Når slike hendelser gjentar seg, påvirker det ikke bare den enkeltes tidsbruk, men også tilliten til kollektivtransporten som et pålitelig alternativ til privatbil. Ifølge Jernbanedirektoratet var punktligheten for persontog hittil i 2026 på 86,9 prosent, basert på tall oppdatert 15. oktober. Målet er 90 prosent. Det ble dessuten registrert omtrent 40 800 togforsinkelsestimer i 2025. Disse tallene forteller imidlertid ikke hvor mange arbeidstimer, fritidstimer eller viktige avtaler passasjerene samlet har mistet som følge av forsinkelsene. Jeg mener derfor at Stortinget også må etterspørre de menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av manglende punktlighet. Hvor mange persontimer går årlig tapt som følge av togforsinkelser og innstillinger? Hva koster dette norske arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet som helhet? Og hvor mye skal togpassasjerene forventes å tilpasse sine egne liv til et transportsystem som ikke fungerer som forutsatt? 3. Buss for tog – betydelige samfunnsøkonomiske kostnader Jeg ønsker også å rette komiteens oppmerksomhet mot de økonomiske konsekvensene av omfattende erstatningstransport. Aftenposten publiserte 22. oktober 2026 en artikkel om Jenssen Mobility og selskapets økte inntekter i forbindelse med det store behovet for buss for tog. Artikkelen omtaler en inntektsøkning på over 40 millioner kroner på to år. Teknisk Ukeblad dokumenterte 15. juni 2026 at Vy hadde brukt hele 1,6 milliarder kroner på buss for tog i perioden 2019–2025. Bare i 2025 var kostnaden 314 millioner kroner. Jeg er innforstått med at buss for tog er nødvendig ved planlagt vedlikehold og oppgradering av jernbanen. Jeg er også klar over at økt omsetning ikke er ensbetydende med tilsvarende fortjeneste for bussoperatørene. Likevel reiser tallene viktige spørsmål. Når togtrafikken svikter, må det brukes betydelige økonomiske ressurser på alternativ transport. Bussoperatører får betalt for sine tjenester, mens passasjerene ofte opplever lengre reisetid, dårligere forutsigbarhet og praktiske ulemper. Disse kostnadene må ses i sammenheng med kostnadene ved forsinkelser og innstillinger for den enkelte passasjer. Har Stortinget tilstrekkelig oversikt over de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved dette, og i hvilken grad kunne disse blitt redusert gjennom mer systematisk forebyggende vedlikehold? 4. Jernbanens betydning for nasjonal beredskap og totalforsvar Et annet forhold jeg ønsker å løfte frem, er jernbanens betydning for Norges sikkerhet i krise og krig. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har vist hvor avgjørende en fungerende jernbane kan være for et lands motstandskraft. Ukrainas jernbane har siden februar 2022 blant annet vært avgjørende for evakuering av sivile, transport av forsyninger og opprettholdelse av samfunnsviktige transportforbindelser under svært krevende forhold. En felles rapport fra juni 2026 fra den europeiske jernbaneorganisasjonen CER og Ukrainas jernbaneselskap viser at over fire millioner mennesker er evakuert med jernbane siden invasjonen. Dette er erfaringer Norge bør ta på største alvor. Jernbanedirektoratet offentliggjorde 2. juli 2026 en beredskapsanalyse som identifiserer betydelige sårbarheter ved norsk jernbaneinfrastruktur. Analysen peker blant annet på omfattende fornyelsesbehov, begrensede alternative transportveier og svakheter i evnen til rask gjenoppretting etter alvorlige hendelser. Dersom jernbanen allerede i fredstid er preget av tekniske feil, kapasitetsproblemer og betydelige vedlikeholdsbehov, hvordan skal den da kunne opprettholde nødvendige sivile og militære transporter under en alvorlig nasjonal krise? Jernbanen er ikke bare et transporttilbud for pendlere og fritidsreisende. Den er også en del av Norges kritiske infrastruktur, med betydning for forsyningssikkerhet, evakuering og militær mobilitet. I Totalforsvarsåret 2026 mener jeg dette perspektivet bør tillegges særlig stor vekt. 5. Spørsmål til samferdselskomiteen På bakgrunn av dette ønsker jeg å stille komiteens medlemmer følgende spørsmål: Hvorfor legger Stortingets vedtatte transportplan opp til at jernbanens vedlikeholdsetterslep skal fortsette å øke i den første delen av planperioden, når problemene allerede er omfattende? Hvilke konkrete tiltak vil Stortinget prioritere for å redusere antallet signalfeil, tekniske driftsavbrudd, innstillinger og forsinkelser? Når kan norske togpassasjerer forvente en målbar forbedring i punktlighet og driftssikkerhet, og hvilke konkrete mål skal brukes for å dokumentere resultatene? Har myndighetene tilstrekkelig oversikt over hvor mange persontimer som årlig går tapt på grunn av togforsinkelser og innstillinger, og hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser dette har for arbeidstakere, arbeidsgivere og privatpersoner? Hvordan vil komiteen sikre at konsekvensene for passasjerenes hverdag, herunder tapte arbeidsavtaler, medisinske avtaler og familieforpliktelser, blir tillagt større betydning ved prioriteringen av jernbanetiltak? Vil komiteen vurdere å prioritere vedlikehold og fornying av eksisterende jernbaneinfrastruktur høyere enn enkelte nye utbyggingsprosjekter? Hvor store er de årlige offentlige og samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til buss for tog, og hvordan vurderes disse opp mot økte investeringer i forebyggende vedlikehold? Hvordan vil Stortinget sikre at økte bevilgninger faktisk gir bedre driftssikkerhet og ikke bare høyere kostnader uten tilsvarende forbedringer for passasjerene? Hvordan er erfaringene fra krigen i Ukraina og Jernbanedirektoratets beredskapsanalyse fra 2026 konkret tatt hensyn til ved prioriteringen av midler til norsk jernbane? Er den planlagte fremdriften i arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet forenlig med jernbanens rolle i Norges totalforsvar og nasjonale beredskap? Avslutning Jeg anerkjenner at jernbaneinfrastruktur er kostbar å vedlikeholde og modernisere, og at det er gjennomført betydelige investeringer over flere år. Likevel mener jeg det er nødvendig å stille spørsmål ved hvorfor resultatene fortsatt ikke er tilfredsstillende, og hvorfor utviklingen ikke snus raskere. For mennesker som daglig er avhengige av toget, er ikke punktlighet bare et statistisk mål. Det handler om muligheten til å planlegge arbeidsdagen, rekke viktige avtaler og få hverdagen til å fungere. Når togene ikke går som de skal, er det passasjerene som må bære en betydelig del av konsekvensene. Norske togpassasjerer trenger ikke bare flere generelle politiske forsikringer om at jernbanen skal styrkes. Vi trenger konkrete prioriteringer, etterprøvbare mål og tydelig ansvar for resultatene. Og ikke minst trenger Norge en jernbane som fungerer både i fredstid og når samfunnet virkelig settes på prøve. Jeg ber om at denne henvendelsen gjøres tilgjengelig for samferdselskomiteens medlemmer og inngår som et skriftlig innspill til behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Jeg vil også sette pris på et skriftlig svar på de spørsmålene som er reist. Med vennlig hilsen Ole Andreas Nautikkstudent Universitetet i Sørøst-Norge Campus Vestfold Kilder Stortinget, skriftlig spørsmål nr. 15:3714 (2025–2026), besvart 18. september 2026. Regjeringen, forslag til statsbudsjett for 2027, Samferdselsdepartementet. Jernbanedirektoratet, punktlighet og regularitet, oppdatert 15. oktober 2026. Aftenposten, 22. oktober 2026: «Kjører inn millioner på togkrisen». Teknisk Ukeblad, 15. juni 2026: «Vy har brukt 1,6 mrd. på buss for tog siden 2019». Jernbanedirektoratet, 2. juli 2026: «Beredskapsanalyse av jernbanesektoren». CER og Ukrainian Railways, 26. juni 2026: «Preparedness and Resilience: What European Railways can learn from Ukraine».
Norsk Industri · 23. oktober 2026Norsk industris innspill til Samferdselskomiteen om statsbudsjettet 2027
Posttjenester reduseres med 24,4% Det vil si én postombæring i uken. (Kap. 1370, post 70) En reduksjon til én dag i uken vil ramme grafisk bransje hardt. Dette foreslår Regjeringen Brev leveres i postkassen én dag i uken. Avsendere som banker og helsetjenester kan kjøpe hyppigere levering – til høyere porto. Mottakere kan hente brev på hentepunkt fem dager i uken. Bevilgningen til posttjenester kuttes med 24 prosent fra 2026 til 2027. Posten får en overgangskontrakt og skal prise brev mer likt pakkemarkedet. Konsekvensene: dyrere distribusjon, færre blader, svakere beredskap Vi advarer mot at kuttene svekker både beredskap og demokratisk tilgang til informasjon: -I en tid med økt usikkerhet er et robust system for fysisk distribusjon avgjørende dersom digitale kanaler faller bort. Portokostnader allerede er en tung byrde: -En ytterligere reduksjon i distribusjonstilbudet kan føre til nedleggelse av blader og mindre bruk av papirbasert informasjon. Det vil svekke en bransje som allerede er under press. Lesing, lokalt næringsliv og unges ferdigheter Vi mener kuttene også rammer lesekulturen: Norge har vært et lesende land. Når leseferdighetene blant unge faller, trenger vi mer – ikke mindre – tilgang til godt innhold. For lokalt næringsliv er postkassen fortsatt en nøkkelkanal: -Det er betenkelig å skyve ansvaret over på kommuner eller private aktører. Lokale bedrifter trenger en fungerende postkasse. Med vennlig hilsen Harald Solberg Administrerende direktør Norsk Industri
Narvik Havn KF · 23. oktober 2026Skriftlig innspill fra Narvik Havn til Samferdselskomiteens høring om statsbudsjettet for 2027
Narvik Havn KF ber komiteen: 1. Støtte en oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner til Søsterbekk krysningsspor i 2027 over kap. 1352, post 73. 2. Understreke at regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om å framskynde kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. 3. Be regjeringen legge fram en strategisk plan for videre kapasitetsøkning på Ofotbanen, med Horisontalen, Katterat og dobbeltspor, koordinert med Sverige og sett i sammenheng med E6 Narviktunnelen. Narvik er NATOs port i nord Med Sverige og Finland i NATO har transportkorridoren gjennom Narvik blitt et avgjørende bindeledd for våre allierte. Narvik Havn og Ofotbanen forbinder allierte styrker mellom Atlanterhavet, Sverige og Finland, og er avgjørende for militær mobilitet. Skal allierte forsterkninger settes i land i Narvik og flyttes østover, må de over Ofotbanen. Det finnes ikke noe mer effektivt alternativ. Denne vurderingen er ikke vår alene. Den fellesnordiske strategien for transportberedskap prioriterer korridoren mellom Göteborg, Sverige, Finland og Narvik, og viser til krysningsspor ved Søsterbekk, Horisontalen og Katterat. En rapport bestilt av Europaparlamentets utenrikskomité anbefaler oppgradering av Kiruna–Narvik-korridoren for kritiske mineraler, forsyningskjeder og regional motstandskraft. Og en ny aktuell ukrainsk scenarioanalyse peker på Narvik som et strategisk logistikknutepunkt. Våre allierte har med andre ord forstått hva korridoren betyr. Spørsmålet er om det norske statsbudsjettet reflekterer det samme. Søsterbekk: vedtatt av Stortinget, varslet av statsråden, og likevel uten penger I det daglige er Ofotbanen avgjørende for malmtransport, sjømateksport, gods og forsyninger til Nord-Norge. Banen utgjør om lag én prosent av det norske jernbanenettet, men frakter over 60 prosent av alt gods på jernbane målt i tonn. Samtidig er kapasiteten presset og banen sårbar for driftsavvik. Søsterbekk krysningsspor er regulert, detaljplanlagt og klart for bygging. Det er det mest modne av de planlagte kapasitetstiltakene på Ofotbanen. Det som mangler, er finansiering. Dette er vanskelig å forstå. Daværende samferdselsminister Nygård signaliserte senest i januar at Søsterbekk var «først i løypa», og at prosjektet lå godt til rette for prioritering i et kommende statsbudsjett. Stortinget vedtok dessuten i juni 2024 å framskynde kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Likevel er Søsterbekk igjen utelatt fra regjeringens budsjettforslag. En oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner i 2027 vil gjøre det mulig å starte byggingen. Søsterbekk er et konkret tiltak som styrker kapasiteten for næringsliv, eksport, forsyninger og alliert mottak. Havn, bane og vei må utvikles samlet Søsterbekk må finansieres nå. Samtidig må regjeringen legge fram en plan for de neste tiltakene på Ofotbanen: Krysningsspor ved Horisontalen, Katterat og på lang sikt dobbeltspor, i samarbeid med Sverige. Disse tiltakene er blant få prosjekter som direkte svarer ut Forsvarets behov for transportinfrastruktur, og nå haster det. E6 Narviktunnelen må også prioriteres i arbeidet med neste Nasjonale transportplan. Den vil styrke forbindelsen mellom E6, Ofotbanen og Narvik Havn, og avlaste tungtrafikken gjennom Narvik sentrum. Narvik Havn ber komiteen sikre oppstart av Søsterbekk i 2027. Stortinget har vedtatt det. Statsråden har varslet det. Våre allierte forventer det. Beredskap, eksport og forsyningssikkerhet krever at transportkorridoren gjennom Narvik får den kapasiteten den trenger.
Ofotbanealliansen · 23. oktober 2026Høringsinnspill fra Ofotbanealliansen til Samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2027
Ofotbanealliansen ber komiteen: Støtte en oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner til Søsterbekk krysningsspor i 2027 over kap. 1352, post 73. Be regjeringen legge fram en strategisk plan for videre kapasitetsøkning på Ofotbanen, med krysningsspor ved Horisontalen og Katterat og en langsiktig plan for dobbeltspor, koordinert med svenske myndigheter. Søsterbekk mangler igjen i statsbudsjettet Ofotbanealliansen samler bedrifter, organisasjoner og lokale myndigheter i arbeidet for økt kapasitet og dobbeltspor på Ofotbanen. Vi er svært skuffet over at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2027 foreslår oppstartsfinansiering til Søsterbekk krysningsspor. Prosjektet var heller ikke prioritert i statsbudsjettet for 2026. Dette til tross for at Søsterbekk er regulert, detaljplanlagt og klart for bygging. Det er det mest modne av de planlagte kapasitetstiltakene på Ofotbanen. Det som mangler, er finansiering. Mangelen på oppfølging er vanskelig å forstå i lys av tydelige politiske signaler. Samferdselsminister Nygård uttalte i Stortingets spørretime i januar at Søsterbekk lå «først i løypa», og at prosjektet lå godt til rette for prioritering i et kommende statsbudsjett. Stortinget vedtok dessuten i juni 2024 å framskynde kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Søsterbekk er et byggeklart prosjekt som svarer direkte på dette vedtaket. Likevel står prosjektet uten bevilgning, for andre år på rad. En oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner i 2027 vil gjøre det mulig å starte byggingen. Det er et konkret og gjennomførbart første steg for å styrke en av Norges viktigste transportkorridorer. Ofotbanen frakter store verdier, med for liten kapasitet Ofotbanen er avgjørende for malmtransporten fra Sverige, sjømateksporten fra Nord-Norge og forsyninger av dagligvarer, medisiner, drivstoff, byggevarer og industrigods til landsdelen. Banen utgjør om lag én prosent av det norske jernbanenettet, men frakter over 60 prosent av alt gods på jernbane målt i tonn. Kapasiteten er presset, og banen er sårbar for driftsavvik. Når trafikken stanses eller forsinkes, rammes eksporten, næringslivet og forsyningene til Nord-Norge. Behovet for økt kapasitet vil vokse. Industrien i nord trenger mer transportkapasitet, eksporten skal øke og forsyningsberedskapen må styrkes. Søsterbekk er nødvendig for å møte disse behovene. Alliert mottak krever en fungerende Ofotbane Etter Sveriges og Finlands NATO-medlemskap har korridoren gjennom Narvik fått ny sikkerhetspolitisk betydning. Ofotbanen knytter Narvik Havn til Sverige og Finland og er sentral for vertslandsstøtte, alliert mottak og militær mobilitet. Dette er godt dokumentert. Den fellesnordiske strategien for transportberedskap prioriterer korridoren mellom Göteborg, Sverige, Finland og Narvik. Strategien peker konkret på Søsterbekk, Horisontalen og Katterat som planlagte, men ikke finansierte tiltak på Ofotbanen. En rapport bestilt av Europaparlamentets utenrikskomité anbefaler oppgradering av Kiruna–Narvik-korridoren for å styrke transporten av kritiske mineraler, forsyningskjedene og den regionale motstandskraften. En aktuell ukrainsk scenarioanalyse peker også på Narvik som et strategisk logistikknutepunkt. Vurderingene peker i samme retning: Ofotbanen må få økt kapasitet. Det trengs en plan for resten av banen Søsterbekk må finansieres nå. Samtidig må regjeringen legge fram en plan for videre kapasitetsøkning på Ofotbanen. Neste tiltak er krysningsspor ved Horisontalen og Katterat. På lengre sikt må Norge og Sverige utarbeide en felles plan for dobbeltspor. Samlet vil de planlagte kapasitetstiltakene øke kapasiteten på Ofotbanen fra 44 til 66 tog i døgnet. Tiltakene på Ofotbanen er blant få prosjekter som direkte svarer ut Forsvarets behov for transportinfrastruktur, og nå haster det. Ofotbanealliansen ber derfor komiteen sikre 160 millioner kroner til oppstart av Søsterbekk krysningsspor i 2027 og følge opp med en forpliktende plan for resten av Ofotbanen.
Borg Havn IKS · 23. oktober 202630 år uten utbedring – nå må innseilingen til Borg Havn sikres
Høringsinnspill til samferdselskomiteen – statsbudsjett 2027, kap 916, post 30 – Nyanlegg og større vedlikehold Borg Havn takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Forslag til bevilgning Stortinget bes øke bevilgningen til kap. 916, post 30 med 30 millioner kroner, øremerket utbedring av innseilingen til Borg Havn. Midlene skal gå til Kystverkets gjennomføring av samspillsfase, og akutte tiltak i de mest kritiske delene av innseilingen. Det må også sikres en forpliktende plan for fremdrift og finansiering av en fullstendig mudring. Innseilingen blir grunnere Hver dag fører Glomma med seg sand, leire og løsmasser tilsvarende 40 lastebillass. Massene legger seg inn i innseilingen til Borg Havn og gjør farleden grunnere. Det har gått 30 år uten utbedringer, og innseilingen har enkelte steder blitt 2,5-3 meter grunnere enn på 1990-tallet. Konsekvensene merkes allerede, ved at havna ikke kan ta imot større skip uten tiltak og dispensasjoner. Større skip kan i dag ikke anløpe Borg Havn, og skip må redusere lasten for å kunne seile inn. Det begrenser kapasiteten og øker transportkostnadene for næringslivet. Næringslivet og norsk landbruk betaler prisen Begrensningene i innseilingen til Borg Havn tvinger allerede næringslivet til å gjøre omfattende og kostbare tilpasninger i transporten. Denofa er ett eksempel på en virksomhet som får økte kostnader og mer krevende logistikk. Dette berører verdikjeder som er viktige for norsk landbruk og matberedskap, og understreker behovet for å sikre en tilgjengelig og pålitelig innseiling. En viktig havn for nasjonal sikkerhet og beredskap Borg Havn har en strategisk beredskapsavtale med Forsvaret og Forsvaret selv omtaler Borg Havn som NATOs inngangsport til Sør-Norge. For mottak av NATO-forsterkninger er behovet oppgitt til minst 11 meters seilingsdybde. Dagens seilingsdybde er om lag 9 meter. Dette må tas på alvor. En grunnere innseiling svekker Borg Havns funksjon som beredskapshavn og gjør det vanskeligere å ivareta militære transportbehov. Fra utredning til gjennomføring Arbeidet med å utbedre innseilingen har pågått i flere tiår. Prøvemudring og ekstern kvalitetssikring (KS2) er gjennomført og Kystverket har vurdert prosjektet som modent for gjennomføring. Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2026 at den ville komme tilbake til prosjektet i statsbudsjett for 2027. I regjeringens budsjettforslag er det ikke satt av oppstartsmidler til Borg Havn. Selv om den politiske prosessen stopper opp, fortsetter Glomma å fylle på med nye masser. Det gjør innseilingen grunnere og øker konsekvensene for næringslivet, sjøtransporten og beredskapen. Borg Havn ber derfor Stortinget øke bevilgningen til kap. 916, post 30 med 30 millioner kroner i 2027 og sikre en forpliktende framdrift for mudring til innseilingen til Borg Havn. Etter 30 år uten utbedring er det på tide å gå fra utredning til handling.
For Jernbane · 23. oktober 2026Spor og tog for framtida
FOR JERNBANE (FJ) er en landsdekkende organisasjon som på fritt grunnlag virker for at jernbanen skal utføre en langt større andel av det totale transportarbeidet i Norge og mellom Norge, Norden og Europa. Våre mål er redusert belastning på helse og miljø fra transportsektoren og en mer bærekraftig økonomi. Kap 1358 - Norske Tog AS Anskaffelsen av nye persontog er viktig. Det er bestilt 17 fjerntogsett med opsjon på inntil 100 sett totalt. De første 17 er dimensjonert for 200 km/t topphastighet. Vi oppfordrer Stortinget til å kreve at togene spesifiseres for minst 250 km/t, dersom det blir aktuelt å utløse opsjonen. Nye dobbeltspor dimensjoneres for denne hastigheten. Investeringene må kunne utnyttes i framtida. Trafikverket og SJ legger også opp til å kjøre i 250 km/t. Skal norske tog (få tillatelse til å) kjøre Oslo– Stockholm/Göteborg-Malmö, kan de ikke bli sinker i systemet. Kap. 1352 - Jernbanedirektoratet Post 71/72 - Drift, vedlikehold og fornyelse Det er bra at regjeringen vil øke drift og vedlikehold. Imidlertid foreslår den betydelige kutt på fornying og mindre investeringer. For Jernbane oppfordrer Stortinget til å øke fornying til 6,5 mrd. (den var på 6,1 mrd. i 2025) og mindre investeringer til 2,5 mrd. (var 2,4 mrd. i 2025). Det er tragisk om kompetanse og kapasitet hos jernbaneentreprenørene bygges ned og går tapt, samtidig som behovet for fornyelse er stort. Post 75 - Godsstøtteordningen og infrastrukturavgiften Det er bra at regjeringen vil opprettholde kjøpekraften i godsstøtteordningen. Bransjen har imidlertid uttalt at netto støtte (minus infrastrukturavgiften) bør være 100–200 mill. per år, for å kunne investere mer i materiell og personell. For Jernbane foreslår derfor en økning på 45 mill. Vi antar at netto støtte da blir ca 100 mill i 2027. Post 73 - Lav takt for dobbeltspor utenfor indre IC på Østlandet Det er positivt at regjeringa øker bevilgningen til investeringer slik at likviditetsreserven til Bane NOR ikke tæres ytterligere ned. Imidlertid er For Jernbane bekymret for lav takt i planleggingen av nye dobbeltspor. Dobbeltspor gir en helt annen forutsetning for togtilbud og konkurransekraft. Norge har stor parallell trafikk på europaveg og i lufta. Betydelig trafikkoverføring vil utgjøre et vesentlig potensial for inntekter til jernbanen, samt energi- og strømsparing for samfunnet. Vi foreslår 200 mill ekstra til planlegging av et konkurransedyktig nasjonalt banenett – høyfartsbaner i flerbrukskonsept. I usikre tider på flere plan mener vi at et moderne, dobbeltspora, nasjonalt og elektrifisert banenett vil være en riktig investering. Se til Kina, Spania, Frankrike, Italia, Sveits, Østerrike, Tyrkia, Vietnam, Marokko… for inspirasjon. Norsk jernbane består av 93 prosent enkeltspor i traséer fra før 1962. De er svingete og stedvis bratte, ras- og flomutsatte. Hovedveger fra samme tidsperiode omtales uten blygsel for utdaterte. Dette bør være aktuelle prosjekter: • Europabane Ski-Sarpsborg-Göteborg/København/Hamburg • En Sør–nord-akse gjennom Oslo. I praksis en ny korridor ut fra Oslo i vest mot Hadeland, Gjøvik og Moelv/Lillehammer. Den vil supplere aksen vest-øst (Drammen-OSL). Den løser opp i tvungen pendling av tog mot Vestkorridoren. Hønefoss-Jevnaker kan koples til en sør-nord-akse og kutte kjøretida tilsvarende mål for FRE/16. Nettverk og redundans styrkes. Planlegging må samordnes med Rikstunnelen. • Vestlandsbanen via Haukeli Mulig delprosjekt: Stavanger–Odda–Bergen, inkl. tilrettelegging av Fellesprosjektet Arna–Stanghelle. Kan Rogaland fylke med offshoreindustrien og Statens vegvesen bidra med planlegging og kompetanse her? • Høyfartsbane Hamar–Lillehammer–Trondheim–Steinkjer, med sikte på rask byggestart, gjennomføring og vesentlig redusert reisetid mot Nord-Norge snarest mulig • Ålesund-bane, med kobling til Dovrebanen både sørover og nordover • Norgebanen – en høyfartsbane Oslo–Tromsø Herunder en ny utredning av Nord-Norge-banen for internasjonal standard og dobbeltspor. Utvikling av Nordlandsbanen gjennom større delprosjekter. En bør også se til planer fra Norsk Bane for flere av korridorene. Forsert/fullført planlegging av andre prosjekter: • Dobbeltspor Råde–Seut og kryssingsspor Fredrikstad–Öxnered i samarbeid med svenskene • Dobbeltspor Drammen/Mjøndalen–Hokksund • Ti minutters rute Stavanger–Sandnes og gjenåpning av Ålgårdbanen Offentlig forvaltning og eierskap Under Nærings- og fiskeridepartementet, Programkategori 17.40 Statlig eierskap, prioriteringer 2027, ber regjeringen om en fullmakt til helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, herunder utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av Mantena AS. For Jernbane stusser over at dette forslaget kommer opp igjen. I revidert nasjonalbudsjett var det enighet om: «Disse medlemmer har et mål om mer og ikke mindre offentlig eierskap i jernbanesektoren. Disse medlemmer anerkjenner den krevende situasjonen i Mantena og er enige om at staten som eier må bidra til å finne løsninger som kan sikre driften og arbeidsplassene i selskapet videre. Selskapet skal fremdeles eies av staten. Mantenas virksomhet i Norge skal ikke privatiseres eller delprivatiseres». For Jernbane mener det er viktig for norsk beredskap og leveringssikkerhet at vi beholder kompetansen og kapasiteten i landet. Regjeringen bør ikke få den vide fullmakten den ber om. OPPSUMERT FORESLÅR FOR JERNBANE DISSE TILLEGGENE: Kap. 1352 Jernbanedirektoratet Post 72 fornying + 800 mill. Post 72 mindre investeringer + 1000 mill. Post 21/73 utredning og planlegging + 200 mill. Post 75 gods fra veg til bane + 45,1 mill. SUM + 2045,1 mill. FORSLAG TIL FINANSIERING: - Kap. 1320 Statens vegvesen, post riksveginvesteringer, E39 Figgjo–Ålgård – 20 mill. - Kap. 1321 Nye Veier AS, post 70 utsette oppstart og redusere planlegging – 258,9 mill. - Vi bør kunne investere mer av statens utenlandsformue og avkastningen av den i jernbane. For 120 år siden investerte nasjonen tilsvarende et statsbudsjett i å bygge Bergensbanen. - Skatteletter og flere sosiale goder kan være viktige. Enkelte ting kan vi likevel bare skaffe oss i fellesskap, som et velfungerende og attraktivt togtilbud. Mellomlange og langsiktige aspekter Strategien for utviklingen av norsk jernbane fram mot 2050 framstår nå som lite offensiv. Produktet må være i paritet med tiden. I dag er parallell luft- og vegtrafikk mer pålitelig, har større kapasitet og er raskere. Nye tog er viktig, men kjørt på gamle spor har det sin begrensning. På kort sikt må vedlikeholdet opp på likevektsnivået og kryssingskapasiteten bygges ut. Samtidig må vi kunne planlegge og regulere framtidas jernbaner, se våre forslag. Vi bør kunne se anleggsstart på et større prosjekt innen rekkevidden av NTP når den skal revideres neste gang. Planleggingen bør også sees i et nordisk og europeisk perspektiv. Det som haster mest nå er å kunne utnytte den nye Fehmarnforbindelsen til å kjøre flere tog mellom kontinentet og Norge, ikke flere lastebiler.
Gjøvik kommune · 22. oktober 2026Krav om planiniativ for rv.4 Hunndalen- Mjøsbrua innen januar 2027
Gjøvik kommunestyre krever at Nye Veier AS fremmer planinitiativ for rv. 4 Hunndalen–Mjøsbrua innen utgangen av januar 2027. Strekningen ble overført til Nye Veier i 2021. Fem år senere foreligger det ikke noe planinitiativ. Kommunen fikk opplyst at det ville komme i oktober 2026. I Nye Veiers orientering 17. september ble det varslet nyåret 2027. Kommunestyret legger den fristen til grunn. Planinitiativet er ikke et formelt mellomsteg. Det utløser oppstartsmøte, planprogram, konsekvensutredning og høring – og først deretter planvedtak og bygging. Hver måned det utsettes, forskyves alt det andre like lenge. Mjøssykehuset er planlagt åpnet i 2032–33. Om lag 120 000 innbyggere i Gjøvikregionen, på Hadeland og i Valdres får det som sitt akuttsykehus, og er avhengige av rv. 4 og Mjøsbrua for å komme dit. Rundt 40 prosent av sykehustrafikken vil gå denne veien, og sykehuset er dimensjonert for 3 700 ansettelsesforhold. Dagens rv. 4 er en tofeltsvei uten reell omkjøringsmulighet. Ulykkesfrekvensen for drepte og hardt skadde ligger 60–70 prosent over gjennomsnittet for sammenlignbare riksveier. Sykehusbygg HFs evaluering av Kalnes viser at transportkapasiteten ble en flaskehals etter åpningen i 2015. Mjøssykehuset har et dårligere utgangspunkt. Staten bygger sykehuset. Staten eier veien. Samordningen er statens ansvar. Nye Veier opplyser selv at strekningen nord for Bråstad har positiv netto nytte, mens tunnelen under Gjøvik har negativ nytte på grunn av kostnadene. Kommunestyret har forståelse for at grunnforhold og alunskifer må håndteres forsvarlig. Men kostnadsoptimalisering og alternativvurdering er nettopp det planprogrammet og konsekvensutredningen er til for. Kommunestyrets krav 1. Planinitiativ innen utgangen av januar 2027, med en framdriftsplan som viser hvordan planarbeidet forholder seg til åpningen av Mjøssykehuset. 2. Optimaliseringen skjer i planprosessen. Planarbeidet skal ikke avvente en ferdig optimalisert løsning. 3. Statlig samordning. Regjeringen avklarer hvem som har ansvaret for at vei og sykehus åpner samtidig. Gjøvik kommune er klar til å behandle planinitiativet raskt. Rv. 4 Hunndalen–Mjøsbrua er ikke et ønske fra regionen. Det er forutsetningen for at Mjøssykehuset skal fungere som akuttsykehus for dem som bor vest for Mjøsa. Når staten bygger sykehuset, følger ansvaret for at folk kommer seg dit med.
StorOslo Nord · 22. oktober 2026Høringsinnspill fra StorOslo Nord. Transportkorridoren Oslo-Mjøsbrua med Rv.4 og Gjøvikbanen
Rv4 og Gjøvikbanen: Transportkorridoren Oslo-Mjøsbrua via Nittedal og Hadeland StorOslo Nord er et samarbeid mellom åtte kommuner og Akershus og Innlandet fylkeskommuner om utvikling av transportkorridoren langs Rv4 og Gjøvikbanen, fra Oslo via Nittedal og Hadeland til Gjøvik og Mjøsbrua. Transportkorridoren har stor betydning for norsk eksportindustri, nasjonal beredskap, trafikksikkerhet og bolig- og næringsutvikling i hovedstadsregionen. Rv4 er en viktig alternativ forbindelse til E6, blant annet for viktige nærings- og kunnskapsmiljøer i Gjøvikregionen og forsvarsindustrien på Raufoss, mens Gjøvikbanen er viktig for både pendlere i Osloregionen og for godstransport mellom Østlandet og Bergen. Regjeringen vil ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Det er et prinsipp vi støtter. Når Stortinget allerede har gjort vedtak om å utbedre rv4, blant annet den ulykkesutsatte strekningen fra Hunndalen til Mjøsbrua, og det er tatt viktige grep for å bedre kapasiteten og togtilbudet på Gjøvikbanen, bør dette også følges opp med nødvendig fremdrift og finansiering. StorOslo Nord understreker behovet for å se Rv4 og Gjøvikbanen som én strategisk transportkorridor som åpner nye muligheter for bosetting og næringsliv langs hele aksen. Utviklingen bør bygge på en helhetlig, langsiktig løsning som ivaretar både trafikksikkerhet, industriens transportbehov, kollektivtransport og nasjonal beredskap. StorOslo Nord ber komitéen særlig følge opp tre prioriterte saker. 1. Rv4 Hunndalen–Mjøsbrua Det nye Mjøssykehuset skal etter planen åpne i 2032–33. For over 100 000 innbyggere vest for Mjøsa vil Rv4 Hunndalen–Mjøsbrua være hovedforbindelsen til sykehuset. Hver eneste dag går kjører over 12 000 biler på strekningen. For mange er det en kjøretur med hjertet i halsen. Ifølge Nye Veier har det vært 60–70 prosent flere alvorlige ulykker her enn på andre norske veier. Rv4 er dermed en av Norges farligste veier. Dagens vei har høy trafikkbelastning, betydelige trafikksikkerhetsutfordringer og svært begrensede omkjøringsmuligheter. Skjer det en ulykke eller trafikkstans på Mjøsbrua kan pasienter og ansatte stå fast på feil side av elven. Med nytt sykeshus fra 2033 forventes det er betydelig trafikkvekst. Det er derfor avgjørende at ny bru over Mjøsa og utbedret Rv4 langs denne strekningen ferdigstilles samtidig med det nye sykehuset. Prosjektet inngår allerede i Nye Veiers prioriteringsliste, og i statsbudsjettet understreker regjeringen at strekningen har stor trafikkmengde og er ulykkesutsatt. Likevel er bevilgningen til riksveier og Nye Veier langt unna det som trengs. Skal veien bli trygg til Mjøssykehuset åpner, må Stortinget sikre nødvendig framdrift og finansiering. StorOslo Nord ber komiteen om å: Be regjeringen sikre at utbyggingen av Rv4 Hunndalen–Mjøsbrua, inkludert ny Mjøsbru, prioriteres med sikte på ferdigstilling før, eller samtidig med Mjøssykehuset. Sikre nødvendige rammebetingelser for Nye Veier til å videreføre planleggingen og realisere prosjektet innenfor denne tidsrammen. 2. Gjøvikbanen - økt kapasitet og bedre punktlighet Gjøvikbanen har hatt betydelig passasjervekst, men dagens trasé med enkeltspor gir begrenset kapasitet, dårlig regularitet og unødvendig lang reisetid. Selv uten kø og forsinkelser er reisetiden med tog til Oslo S to til tre ganger så lang til Oslo S fra Nittedal som fra Lillestrøm og Ski, selv om avstanden til Oslo S er nesten helt lik. Det er gjennomført noen mindre forbedringer de siste årene, men det er store behov for tiltak som gir bedre utnyttelse av dagens bane, samtidig som arbeidet med en langsiktig løsning Oslo–Roa må starte. Mindre, målrettede investeringer kan gi stor effekt på kort sikt. Bedre kryssingsmuligheter, vendekapasitet, plattformer og strømforsyning kan bidra til økt kapasitet og punktlighet. Det er særlig viktig å legge til rette for hyppigere avganger på søndre del av banen, bedre morgenforbindelser til Gjøvik og Raufoss og økt kapasitet for godstransport mellom Østlandet og Bergen. Samtidig er det nødvendig å starte utredningen av en ny trasé og dobbeltspor mellom Oslo og Roa. Dette er avgjørende for en langsiktig utvikling av person- og godstransporten og for å styrke jernbanens rolle i nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet. StorOslo Nord ber komiteen om å: Prioritere en tiltakspakke for Gjøvikbanen i 2027, med mindre kapasitets- og regularitetsforbedringer, som gir rask og dokumenterbar effekt på togtilbudet. Sikre oppstart og finansiering av en mulighetsstudie for alternativ trasé og mulighet for dobbeltspor på strekningen Oslo–Roa i 2027, som grunnlag for videre konseptvalgutredning og NTP 2029–2040. Sikre at Gjøvikbanen inngår som del av nasjonal beredskapsinfrastruktur, og at mulighetene for økt godstransport, utvikling av forbindelsen Hønefoss–Roa og en mulig sammenkobling med Dovrebanen inngår i det langsiktige utredningsarbeidet. 3. Rv4 Oslo–Nittedal Dagens Rv4 gjennom Groruddalen og Nittedal gir betydelige utfordringer med trafikk, støy, trafikksikkerhet og framkommelighet. Her konkurrerer gods- og pendlertrafikk om begrenset plass, noe som også betyr stor belastning på folk som bor her. StorOslo Nord støtter en omlegging av trafikkmønsteret fra Sinsen til Gjelleråsen, slik at Trondheimsveien kan utvikles som miljøgate. Muligheten for å flytte trafikken ut av Groruddalen forutsetter en løsning med ny tilknytning av Rv4 til Østre Aker vei og E6, og en avklaring av videre trasé gjennom Nittedal. Samtidig må man se utvikling av Rv4, Gjøvikbanen og forbedring av det øvrige kollektivtilbudet i dette området samlet. Stortinget har bedt regjeringen følge opp arbeidet med Rv4 gjennom Oslo (anm.vedtak nr. 919), og i statsbudsjettet opplyser regjeringen at prinsippavklaringen er forsinket. Samtidig har Statens vegvesen satt i gang en mulighetsstudie for hele Rv4 fra Sinsen til Gjøvik, som skal ferdigstilles i 2026. Dette haster å følge opp, med beslutninger om videre planlegging, slik at arbeidet ikke stopper opp før neste NTP. Løsningen må samtidig styrke kollektivtransporten, blant annet gjennom kollektivfelt for buss og bedre togtilbud på søndre del av Gjøvikbanen. StorOslo Nord ber komiteen om å: Sikre framdrift i arbeidet med å avklare framtidig løsning for Rv4 mellom Oslo og Nittedal, med en konkret plan for videre utredning og planlegging. Sørge for at vei- og kollektivløsningene vurderes samlet, og at korridorens betydning for beredskap, forsyningssikkerhet og militær mobilitet inngår i grunnlaget for NTP 2029–2040.
Sjømatbedriftene · 22. oktober 2026Høringsnotat Sjømatbedriftene til samferdselskomiteen
Sjømatnæringens betydning som matvareprodusent Norsk sjømatnæring må ses i en større global matsikkerhets- og ernæringskontekst. FNs retningslinjer for bærekraftig akvakultur legger til grunn at havbruk kan spille en sentral rolle i å sikre tilgang på sunn og næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning. I FAOs rapport The State of World Fisheries and Aquaculture 2026 fremheves akvakultur som den viktigste drivkraften for framtidig vekst i verdens produksjon av sjømat. Rapporten viser at global produksjon nå er på rekordnivå, at tilgjengeligheten av sjømat per innbygger overstiger 21 kilo årlig, og at sjømat står for minst 20 prosent av animalsk proteininntak for over 40 prosent av verdens befolkning. FAO understreker samtidig at økt og bærekraftig akvakulturproduksjon vil være avgjørende for å styrke global matsikkerhet, ernæring og tilgang til høykvalitets protein i tiårene som kommer. Behovet handler ikke bare om mer mat i volum, men om mer næringsrik og bærekraftig matproduksjon. The State of World Fisheries and Aquaculture 2026 fremhever at sjømat gir høyverdige proteiner, omega-3-fettsyrer, vitaminer og mineraler, og dermed er en viktig del av arbeidet med å styrke global ernæring og matsikkerhet. Dette understreker behovet for økt tilgang på næringsrik og ressursmessig effektiv matproduksjon i tiårene som kommer. Med denne bakgrunnen mener Sjømatbedriftene at Norge har et særlig ansvar for å bidra til økt produksjon av sunn, næringsrik og klimavennlig mat. I havbruksmeldingen ble det fremhevet at Norge har en kyst som er svært godt egnet for akvakultur, med dype fjorder, gode strømforhold og oksygenrikt vann med gunstige temperaturer, i tillegg til utbygd infrastruktur, bosetting langs kysten og god markedsadgang internasjonalt. Samtidig viser FAO at Norge er blant de ti landene som står for nær 90 prosent av verdens akvakulturproduksjon, og at Norge produserer mest atlantisk laks i verden. Når Norge både har naturgitte fortrinn, teknologisk kompetanse og en ledende posisjon i global akvakultur av atlantisk laks, mener Sjømatbedriftene at dette også gir oss en plikt til å bidra med mer sunn, klimavennlig og bærekraftig sjømat til en voksende global befolkning. Akvakulturens betydning for fremtidens matsystemer understrekes også av Harnessing the Waters: Sustainable Aquaculture fra World Bank Group, som fremhever at bærekraftig akvakultur er blitt avgjørende når etterspørselen etter sjømat øker og villfiskressursene er strukket til grensen, og at sektoren også kan bidra til å redusere de globale matsystemenes klimagassutslipp. I 2025 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 181,5 milliarder kroner, tilsvarende 38 millioner måltider hver eneste dag. Sjømatnæringen skaper store ringvirkninger i kystsamfunnene, og landet for øvrig, hvor det private eierskapet er kystens livsnerve. Ifølge Nofima var verdiskapingen i 2023 på 139 milliarder kroner, tilsvarende 2,3 prosent av fastlands-BNP – en kraftig økning fra 1,5 prosent i 2010. Analysen viser at sjømatnæringen i Norge sysselsatte nær 96 000 personer i 2023, inkludert ringvirkninger, mens verdiskapning per sysselsatt, inkludert ringvirkninger, er beregnet til 1 890 000 kr. per sysselsatt. Med bakgrunn i disse tallene er det åpenbart at norsk sjømatproduksjon, og i særdeleshet havbruksnæringen er avgjørende for norsk matberedskap og tilstedeværelse langs kysten. For Sjømatbedriftene er det uforståelig at norsk produksjon av sjømat i dag ikke reflekteres i myndighetenes beregning av Norges selvforsyningsgrad og matsikkerhet. I en rapport fra Menon Economics (Menon-publikasjon Nr. 69/2023) fremgår det at sjømat produsert i Norge alene dekker 76 % av det norske kaloribehovet, i tillegg til landbrukets bidrag på rundt 50 %. Dette betyr at Norge i realiteten er mer enn selvforsynt med mat, men dette reflekteres ikke i totalberedskapsmeldingen. En robust og voksende sjømatnæring er en forutsetning for Norges totale beredskap. For at sjømatnæringen skal kunne fortsette å være en stabil leverandør av mat, eksportinntekter og arbeidsplasser langs hele kysten, må det føres en transportpolitikk som legger til rette for videre utvikling og vekst i næringen. Dette innebærer forutsigbare rammevilkår, tilgang på nødvendige ressurser som areal, kraft og arbeidskraft, samt en aktiv satsing på forskning og utvikling. Videre er en desentralisert sjømatnæring avgjørende for bosetting, sysselsetting og aktivitet i kystsamfunnene. Dersom produksjonen av sjømat konserteres til færre aktører, eller geografiske områder, øker sårbarheten ved forsyningskriser eller andre beredskapssituasjoner. Spredt og mangfoldig sjømatproduksjon gir derimot stor fleksibilitet og motstandsdyktighet. En aktiv og fremtidsrettet transportpolitikk er derfor ikke bare viktig for økonomisk vekst, men også for å sikre Norges matsikkerhet, beredskap og evne til å håndtere kriser i årene som kommer Sjømatnæringens transportbehov Typisk vogntog med laks består av 891 kasser med 22 kg i hver kasse. Totalt vil dette bety at hvert vogntog er lastet med 19,6 tonn laks. Tar vi utgangspunkt i 2024 hvor man eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat, tilsvarer dette i overkant av 140.000 vogntog med norsk sjømat. De aller fleste kjører på smale og dårlige riks- og fylkesveier, i all slags vær, hele året. Disse veiene er helt avgjørende for å kunne opprettholde en konkurransedyktig sjømatnæring langs hele kysten vår. Myndighetene har uttalt en ambisjon om 3% vekst i snitt per år for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, gjennom trafikklyssystemet (vekstregimet), som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Selv om det er betydelige nedtrekk i flere produksjonsområder, vil miljøfleksibilitetsordningen, og andre produksjonsmetoder som landbasert oppdrett og havbruk til havs å bidra til økt vekst i produksjonsvolumet. Tar vi utgangspunkt uttalt ambisjon for vekst med 3 % per år de neste 10 årene vil volumveksten øke fra dagens 2,8 mill. tonn, til ca. 3,76 millioner mill. tonn. Omregnet i antall vogntog tilsvarer dette et behov på i underkant av 50.000 flere vogntog med sjømat på norske veier enn hva vi har i dag. Riks- og fylkesveier Fylkesvegnettet har vi i dag et etterslep på om lag 107 milliarder kroner. Næringslivet i de områdene verdiskapningen er høyest opplever ofte at fylkesveiene dårligst. Skal Norge som sjømatnasjon klare å realisere vekstpotensialet i næringen er man helt avhengig av at man har en infrastruktur som gjør det mulig å frakte verdiene ut til markedet på en tryggere og mer effektiv måte enn i dag. Vi er med andre ord avhengig av veier som står til forhold med sjømatnæringens transportbehov. Sjømatbedriftene mener at skredsikring må være en av Stortingets høyeste prioriteringer i statsbudsjettet for 2027. Skred utgjør en alvorlig fare for menneskeliv og helse, samtidig som skredfaren skaper frykt og usikkerhet i lokalsamfunnene. Det er avgjørende at trafikantene kan ha tillit til at vegnettet er trygt. Trygg ferdsel på vei skal ikke betraktes som en "ekstraservice", men som en grunnleggende samfunnsoppgave. Leveringsforsinkelser som følge av skred har store økonomiske konsekvenser både på kort og lang sikt, og påvirker både godsleveranser, offentlig og privat tjenesteyting. Særlig er transport av fisk, som øker i verdi år for år, svært sårbar for skredrelaterte avbrudd i godstransporten. Å stenge veier som en midlertidig løsning for å redusere ulykkesrisikoen kan ikke aksepteres som en varig strategi. Permanente sikringstiltak må på plass for å sikre trygg og forutsigbar transport langs de mest skredutsatte strekningene. Sjømatbedriftene ber Stortinget få i gang arbeidet med å etablere en nasjonal skredsikringsplan som en forpliktende og integrert del av nasjonal transportplan. Planen skal innebære en sikring av alle skredpunkt med skredfaktor høy eller middels i løpet av en 12 årsperiode. Sjømatbedriftene ber om at etterslepet på fylkesveiene hentes inn i et langt større tempo enn i dag, og at det bør være at overordnet mål å få fjernet etterslepet på fylkesveiene og de tyngste næringsbelastede kommunale veiene i løpet av en 15 årsperiode. Fergesambandet Regjeringen innførte i 2022 at alle fergesamband med under 100.000 årlige passasjerer skulle bli gratis. Gratis ferge skulle gjøre det billigere for folk som er avhengig av fergesambandet å ferdes inn og ut av sine kyststrøk. Ordningen har også gagnet næringslivet i form av noe billigere transportkostnader. Likevel opplever fergesambandene en stor øking i antall reisende, som har ført til lengre køopphold for alle som reiser med disse fergesambandene, spesielt i sommersesongen. Fergene som i dag går på sambandet er ikke dimensjonert for økingen i antall reisende, og fergeselskapene har også begrenset kapasitet til å øke hyppigheten av avganger. Særlig er konsekvensene store for transport av sjømat fra kystsamfunnene helt avhengig av fergesambandene. For å unngå smelting må vogntogene stå med aggregatene på fullt, ofte i mange timer i påvente av neste, eller i verste fall neste ferge etter den igjen. At disse vogntogene må stå å vente lengre enn tidligere fører til økte utslipp som følge av transport av sjømat, og trolig vil det i noen tilfeller bety redusert kvalitet på sjømaten som eksporteres. For å sikre at norsk sjømat kommer raskt nok ut i markedet, med minst mulig miljøavtrykk bør derfor vogntog prioriteres foran turisttrafikken på fergesambandet. Sjømatbedriftene mener derfor at vogntog som transporterer fryst eller fersk mat bør prioriteres foran turisttrafikken på fergesambandet. Sjømatbedriftene ber om at arbeidet med å forbedre situasjonen til transportørene av fersk og fryst mat på fergesambandet starter umiddelbart, med mål om en ordning klar før sommersesongen 2027. Konsekvenser ved kanselleringer Ferge- og hurtigbåtsambandene langs kysten vår er grunnleggende infrastruktur for innbyggere og næringsliv for samfunn som mangle reelle alternative transportmuligheter. Rutene binder sammen bo- og arbeidsmarkeder og gir tilgang til utdanning, helsetjenester, offentlige tjenester og resten av verden for øvrig. Muligheter for å bo og jobbe langs kysten, og samtidig kunne relativt raskt bevege seg til mer sentrale strøk er avgjørende for bolyst i distriktene. De er samtidig avgjørende for næringslivet som opererer i kystsamfunnene, være seg fiskeri, havbruk, reiseliv eller annen næringsvirksomhet. Dersom det er et politisk ønske om at det skal fortsatt bo folk på øyene langs kysten vår, er regularitet i avganger på de sentrale transportårene helt viktig. Konsekvensene av manglende regularitet er langt større enn ulempen for den enkelte passasjer. En analyse utført av Oslo Economics (OE-rapport 2024/49) om manglende regularitet i Lurøy kommune viser at kanselleringer og forsinkelser medfører økte kostnader, svekket rekruttering, redusert bolyst og betydelig belastning for både næringslivet, innbyggerne og kommunale tjenester. Bedrifter må beregne større tidsmarginer, organisere egne transportløsninger og håndtere forsinkede leveranser. For havbruksnæringen kan svikt i transporttilbudet blant annet gi verditap, lavere produksjonskapasitet og svekket konkurranseevne. Når det ikke finnes alternative transportformer, blir de samfunnsøkonomiske konsekvensene særlig store. Disse kostnadene reflekteres dessverre ikke i de økonomiske konsekvensene rederiet møter ved en kansellering. Vi bruker her Helgelandspendelen i Nordland som eksempel, og har tatt utgangspunkt i offentlig tilgjengelige dokumenter som følge av anbudsprosessen på Helgelandspendelen i år. I bilagene kommer fremkommer det at gebyr for kansellert tur første dag er 10 000 kroner, i tillegg til trekk på 220 kroner per kilometer. For en hel tur fra Træna til Sandnessjøen utgjør dette om lag 34 000 kroner. Med et anslått drivstofforbruk på 14 liter per kilometer og en dieselpris på 16,80 kroner eks. mva. blir drivstoffbesparelsen alene 25 700 kroner ved å ikke gjennomføre turen. Denne beregningen omfatter ingen øvrige kostnader rederiet kan spare ved en kansellering, herunder vedlikehold, slitasje, behov for vikarer og reisekostnader knyttet til disse. Dersom sanksjonen i hovedsak motsvares av kostnader rederiet slipper å pådra seg, blir den økonomiske motivasjonen for å opprettholde ruteproduksjonen for svak. Selv om sanksjonene er progressive, kan sanksjonene i praksis gjøre kansellering til et økonomisk håndterbart alternativ, selv om konsekvensene for lokalsamfunnet og næringslivet er betydelige. I tillegg representerer dette en besparelse for Nordland fylkeskommune. Ved å ta utgangspunkt i samme eksempel over gir salg av billetter en inntekt til NFK på ca 10 000 kroner, basert på et normalt passasjergrunnlag. Når vi legger på gebyr for ikke gjennomført reise og trekk i godtgjørelsen til leverandøren som beskrevet over blir besparelsen for NFK om lag 24 000 kroner (Trekk i godtgjørelse 24 000 + gebyr 10 000 – tapte bilettinntekter 10 000). Altså sparer både oppdragsgiver og leverandøren penger på å kansellere, mens innbyggerne langs kysten mister videre forbindelser eller avtaler. Når fylkeskommunene kan inngå avtaler hvor både fylkeskommunen og tjenesteleverandør tjener på å kansellere, må Stortinget gripe inn på vegne av innbyggerne langs kysten. Sjømatbedriftene ber Stortinget be regjeringen etablere nasjonale prinsipper for kontraktsutforming og sanksjoner i offentlig finansierte ferge- og hurtigbåtanbud. Prinsippene bør sikre at operatøren aldri oppnår en økonomisk fordel ved en kansellering som skyldes forhold operatøren har ansvar for. En sanksjon bør som et minimum overstige operatørens dokumenterte besparelse ved ikke å gjennomføre avgangen. I tillegg bør den inneholde et reelt pønalt element som gjenspeiler avgangens betydning, tilgangen på alternative transportmuligheter og konsekvensene for passasjerer, gods og næringsliv. Stortinget bør videre be regjeringen stille krav om standardisert og offentlig rapportering av regularitet, kanselleringsårsaker, bruk av reservefartøy og gjennomført ruteproduksjon. Rapporteringen bør gjøre det mulig å skille mellom værrelaterte avvik og operatørpåvirkede avvik, og mellom fullstendige kanselleringer og sløyfede anløp. Åpenhet vil styrke fylkeskommunenes kontraktsoppfølging, gi bedre grunnlag for sammenligning mellom operatører og samband og gjøre det mulig å vurdere om offentlige midler gir den ruteproduksjonen som er avtalt. Strengere kontraktskrav må imidlertid følges av tilstrekkelige økonomiske rammer. Den nye konkurransen om drift av Nordlandsekspressen og Helgelandspendelen gjelder en kontrakt med estimert verdi på 2,5 milliarder kroner og planlagt drift frem til 2037. Dette illustrerer at staten og fylkeskommunene inngår langsiktige og kapitalintensive forpliktelser, der kvaliteten på kontraktsvilkårene får betydning i mange år. Stortinget bør derfor styrke og gjøre statens finansiering av fylkeskommunale ferge- og hurtigbåttjenester mer forutsigbar, og sikre at økte krav til reservekapasitet, bemanning og teknisk beredskap faktisk kan finansieres. Sjømatbedriftene ber Stortinget gjennomgå finansieringen og kontraktsstyringen av fylkeskommunale ferge- og hurtigbåtsamband, i samarbeid med fylkeskommunene, næringslivet og berørte kystsamfunn. Målet må være kontrakter der operatørens økonomiske interesser samsvarer med samfunnets behov for stabil og forutsigbar transport. Dobbeltspor på ofotbanen Ofotbanen er en av Norges viktigste transportårer for gods og en sentral eksportkorridor for sjømat fra nordre Nordland og Troms. Fersk sjømat samles og lastes på tog i Narvik før den transporteres gjennom Sverige og videre til markedene i Sør-Norge og Europa. For produsentene gir jernbanen mulighet til å frakte store volumer raskt og med lavere utslipp enn ved langtransport på vei. Samtidig går dagligvarer, medisiner, innsatsfaktorer og annet gods nordover i den samme korridoren. Ofotbanen er derfor både en eksportåre for sjømatnæringen og en sentral forsyningslinje for Nord-Norge. Ofotbanen er om lag 43 kilometer lang på norsk side og utgjør bare en liten del av det norske jernbanenettet, men håndterer svært store godsmengder. Ifølge Bane NORs beskrivelse av utbyggingen av Ofotbanen er dette landets tyngst trafikkerte jernbane. Togtrafikken er forventet å øke med 43 prosent, fra 46 til 66 tog per døgn, frem mot 2040. Banen skal samtidig betjene malmtransport, kombigods, sjømat, persontrafikk og i økende grad militære transportbehov. For sjømatnæringen er transporttid, regularitet og forutsigbarhet avgjørende konkurransefaktorer. Dette er varer med begrenset holdbarhet og høy verdi, der forsinkelser raskt kan gi redusert kvalitet, lavere markedspris, brudd i leveringsavtaler og tapte markedsmuligheter. Når infrastrukturen ikke har tilstrekkelig kapasitet eller redundans, må bedriftene bygge inn større sikkerhetsmarginer, velge dyrere transportløsninger eller flytte mer gods over på vei. Det øker kostnadene og svekker både konkurransekraften og klimaeffekten av å produsere sjømat i Nord-Norge. Dagens enkeltspor gjør transportkorridoren særlig sårbar. Ved avsporinger, ras, tekniske feil eller nødvendig vedlikehold finnes det ikke et parallelt spor som trafikken kan ledes over på. Konsekvensen kan bli full stans i togtrafikken, ikke bare redusert kapasitet. De to avsporingene på svensk side vinteren 2023–2024 viste hvor store konsekvensene kan bli når forbindelsen brytes. Under stengingen måtte betydelige mengder sjømat fraktes med lastebil fra Narvik til Kiruna for omlasting til tog, samtidig som vintervær også gjorde veitransporten over Bjørnfjell utsatt. Det ble anslått den gang at rundt 250 000 tonn sjømat årlig ble transportert sørover på denne jernbaneforbindelsen. Denne sårbarheten rammer produsentene i nordre Nordland og Troms særlig hardt. Avstandene til markedene er store, alternative jernbaneforbindelser finnes ikke, og kapasiteten på vei er begrenset. Når toget ikke går, er lastebil i praksis den eneste tilgjengelige løsningen. Det innebærer flere tunge kjøretøy på allerede værutsatte veier, høyere transportkostnader, større utslipp og økt trafikksikkerhetsrisiko. Sjømatbedriftene mener at Stortinget bør be regjeringen utarbeide en forpliktende, trinnvis plan for utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen, med klart definert fremdrift, kostnadsrammer og prioriterte delstrekninger. Planen bør inngå i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 og være et sentralt premiss i arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040. Dagens transportplan prioriterer drift, vedlikehold og mindre kapasitetsøkende investeringer, men den forventede trafikkveksten og banens betydning for eksport, forsyningssikkerhet og beredskap tilsier at det også må tas beslutninger om langsiktig kapasitetsutvidelse. Sjømatbedriftene mener at Stortinget bør be regjeringen utarbeide en forpliktende, trinnvis plan for utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen, med klart definert fremdrift, kostnadsrammer og prioriterte delstrekninger.
Sikker På Sykkel · 22. oktober 2026Skriftlig innspill til Prop. 1 S (2026–2027) – trafikksikkerhet for syklister
Sikker på Sykkel er en frivillig aksjon for bedre sikkerhet for syklister. På sikkerpasykkel.no har syklister siden 5. oktober meldt inn 250 farlige forbikjøringer og nestenulykker. Initiativtaker er Hans-Christian Francke, som selv ble alvorlig skadet i en sykkelulykke 13. september i år. Bakgrunn: 11 syklister omkom i trafikken i 2025, mot rundt 6 i året i årene før. Hittil i 2026 har 10 syklister mistet livet (Statens vegvesen, 18.9.2026). Statens vegvesen viser til at 65 prosent av syklistdødsfallene i EU skjer i kollisjon med personbil, og at underrapportering gjør at risikoen for syklister kan undervurderes (11.5.2026). Offisiell statistikk omfatter bare ulykker med personskade. Farlige forbikjøringer og nestenulykker registreres ikke noe sted. Innmeldingene til Sikker på Sykkel viser at dette mørketallet er stort. Forslag 1 – Lovfestet minsteavstand ved forbikjøring av syklister (ingen budsjettkostnad) Vi ber komiteen fremme følgende forslag til vedtak: «Stortinget ber regjeringen endre trafikkreglene slik at motorkjøretøy ved forbikjøring av syklister skal holde en sideavstand på minst 1,5 meter, og utenfor tettbygd strøk i tillegg redusere farten til minst 20 km/t under fartsgrensen mens forbikjøringen pågår. Der det er to eller flere kjørefelt i samme retning, skal forbikjøringen skje ved fullt feltskifte.» Dagens trafikkregler angir ingen konkret minsteavstand. Flere europeiske land har allerede tallfestet den: Spania (1,5 m, og fra 1. oktober 2026 også redusert fart), Tyskland (1,5 m i tettbygd strøk og 2 m utenfor), Italia (1,5 m) og Frankrike (1 m i tettbygd strøk og 1,5 m utenfor). En tallfestet regel er enkel å forstå, enkel å kommunisere og mulig å håndheve. Tiltaket krever ingen bevilgning. Forslag 2 – Videreføre tilskuddet til tryggere skoleveier og nærmiljøer (kap. 1320 post 66) Regjeringen foreslår å avvikle den øremerkede ordningen og legge midlene inn i rammen til kommunene. Ordningen var på 41,5 mill. kr i 2026, mens kommuner og fylker søkte om over 127 mill. kr. Øremerkingen sikrer at pengene faktisk går til trafikksikkerhet. Vi støtter Syklistforeningen og ber komiteen videreføre ordningen, minst på 2026-nivå. Forslag 3 – Ta i bruk data om nestenulykker som allerede samles inn Statens vegvesen prøvde selv ut innmelding fra syklister i pilotprosjektet Sykkelmelding (avsluttet 2020). Erfaringen var at syklister melder inn farlige situasjoner med bilister, og at en fullskala løsning måtte vurderes. En slik løsning er nå i drift: webappen sikkerpasykkel.no, gratis for brukerne og uten kostnad for det offentlige. Hver innmelding beskriver hendelsen med ikoner og fritekst, tid og sted, og alvorlighetsgrad. Valgfritt kan syklisten oppgi passeringsavstand, bruk av lys og hjelm, om hun eller han syklet alene eller sammen med andre (antall), alder og kjønn og om hendelsen er anmeldt, og laste opp bilde eller video. Appen har egen avansert rapportmodul, og myndigheter kan be om tilgang. Vi ber komiteen om følgende merknad: «Komiteen ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen tar i bruk data om nestenulykker og farlige forbikjøringer av syklister som allerede samles inn, i arbeidet med trafikksikkerhet for syklister og i vurderingen av regler for forbikjøring.» Tiltaket krever ingen ny bevilgning. Vi stiller gjerne data fra innmeldingene til disposisjon for komiteen. Vennlig hilsen Hans-Christian Francke Initiativtaker – Sikker på Sykkel +47 90 62 14 58 · [email protected]
Fire klima aktivister og jernbane entusiaster · 22. oktober 2026ANMODNING OM BEVILGNING AV PENGER TIL RINGERIKSBANEN FOR ÅRET 2027
Ringeriksbanen er ikke omtalt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Dette jernbaneprosjektet, som forkorter Bergensbanen, er kommet langt i prosjektering og er for viktig til å bli stoppet. Vi forventet da at videre planlegging og bygging av banen ligger under følgende formulering i budsjettet: Jernbanens infrastruktur skal utvikles ved å videreføre igangsatte infrastrukturprosjekter og fortsette planleggingsarbeidet i flere store effektpakker. Nå registrerer vi imidlertid at samferdselsministeren offentlig har uttalt at Ringeriksbanen ikke kan bygges før den dyre Rikstunnelen er ferdig. Antagelig mener hun at dette står i Østlandsstudien som Jernbanedirektoratet la fram i vår. Men der står det at det anbefales at Rikstunnelen bygges før Ringeriksbanen (og alle andre dobbeltsporprosjekter), men det står ikke at det ikke er mulig å bygge Ringeriksbanen først. Dessuten er begrunnelsene fra ministeren for at Rikstunnelen bør bygges først, svake og til dels feilaktige. Det faglig korrekte kan kort framstilles slik: Inn mot Oslo fra nord, øst og syd kommer det til sammen 5 baner. Fra vest kommer det 1, men vest for Lysaker deler den seg i 2. Det er slik stor ubalanse mellom togantall og passasjerer fra øst og fra vest. Det er klart at det er en markant flaskehals mellom Oslo S og Lysaker, men pga. den store ubalansen øst-vest er det flere av togene gjennom Oslo-tunnelen som har lite trafikkgrunnlag på vestsiden og snur allerede på Skøyen eller Stabekk/Høvik. Før en ny Oslotunnel/Rikstunnel er ferdig, bør det derfor bygges ut mer kapasitet i vest slik at jernbanen kan transportere flere passasjerer inn til og gjennom Oslo med den Oslo-tunnelen vi allerede har. Det mest aktuelle prosjektet for å oppnå dette er nettopp Ringeriksbanen. Det har hele tiden vært planen at togene Moss – Lysaker – Stabekk som går hver halvtime, skal forlenges til Sandvika og Hønefoss. Dette vil ikke medføre noen som helst merbelastning av Oslo-tunnelen, men bare hente ut mer nytte av den eksisterende tunnelen. Dessuten vil det frigjøre vendekapasitet på Høvik snustasjon. Nytt dobbeltspor til Fredrikstad, derimot, vil gi enda større ubalanse øst – vest og dermed økt behov for ny tunnel eller mer vendekapasitet på Oslo S. Dette prosjektet bør vente til ny tunnel er på plass. Ved å la Ringeriksbanen og dobbeltsporet til Fredrikstad bytte plass i prioriteringen, forbedrer vi retningsbalansen øst – vest og unngår å belaste vendesporene på Oslo S enda mer. Også andre prosjekter i vest bør bygges lenge før Rikstunnelen. Først i rekka er dobbeltsporet mellom Stokke og Sandefjord som vil bidra til flere reisende på Vestfoldbanen og at flere tog som planlegges snudd i Drammen, kan forlenges til Vestfold. Dette dobbeltsporet muliggjør også bygging av Grenlandsbanen (forbindelsen mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen). Også denne banen kan bygges uten at det medfører økt belastning på Oslo-tunnelen. Bygging av Ringeriksbanen og Grenlandsbanen vil avlaste Sørlandsbanen mellom Drammen og Kongsberg med opp mot 1 tog/time hver vei, slik at det blir mulig å forlenge noen tog som snur i Drammen, til Hokksund og kanskje også til Kongsberg. Det er altså mange muligheter for å forbedre togtilbudet til/fra Oslo med utgangspunkt i dagens Oslo-tunnel. Ringeriksbanen er snart byggeklar, og vi anmoder Stortinget om å avsette penger i Statsbudsjettet for 2027 slik at prosjekteringsarbeidet med Ringeriksbanen kan fortsette. Halfdan Wiik, Bergen Jørn Wangensten Ruud, Bergen Svein Skartsæterhagen, Fetsund Alf Engdal, Trondheim
Nasjonalforeningen for folkehelsen · 22. oktober 2026Forslag til statsbudsjett 2027, Kap. 1370 post 70
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. I forslag til statsbudsjett 2027 foreslår regjeringen å redusere frekvensen i levering av brev til én gang i uken. Det foreslås ingen andre kompenserende tiltak enn at avsendere som ønsker prioritert levering kan betale høyere porto. Etter fremleggingen av postutvalgets utredning engasjerte Nasjonalforeningen for folkehelsen seg i debatten. Vi støttet den gang mindretallet som mente at hovedregelen skal være levering av brev til postkassene én gang i uken og at dørterskeltilbudet bør bli en del av de leveringspliktige tjenestene med statlig finansiering. Dette står vi fast ved. Hensynet til sårbare grupper Det er i dag om lag 115 000 mennesker med demens i Norge, og det forventes en dobling innen 2050. Om lag to tredeler av de som har demens, bor hjemme. Det er et politisk ønske at flere skal bo hjemme lenger i årene som kommer. Skal vi lykkes med å nå denne ambisjonen, må samfunnet også legge til rette for at dette skal være mulig. Eldre er den aldersgruppen som mottar og sender flest brev, og eldre og personer med funksjonsnedsettelse er overrepresentert i gruppen som ikke er digitale. Det er en rimelig antagelse at mange av fremtidens eldre vil ha gode digitale ferdigheter. Samtidig er det også slik at mange vil kunne miste digitale ferdigheter ved en kognitiv svikt eller demenssykdom. Det er derfor grunn til å forvente at det også i fremtiden vil være et betydelig antall mennesker som helt eller delvis vil ha vanskeligheter med å bruke digitale løsninger. Det er i dag om lag 600 000 lite eller ikke-digitale mennesker i Norge, og en av fem innbyggere kan være digitalt sårbare. En økende digitalisering av viktige samfunnsfunksjoner uten tilstrekkelige kompenserende tiltak vil kunne forsterke det digitale utenforskapet. Mange eldre og personer med funksjonsnedsettelser mottar viktige forsendelser fra helsetjenesten og det offentlige via brev. Vi er bekymret for at brevlevering én dag i uken kan føre til at klagefrister blir oversittet eller at informasjon om viktige avtaler ikke kommer frem i tide. Dette kan true rettssikkerheten til mennesker med demens og kognitiv svikt. Vi ber derfor komiteen om å sikre at offentlige virksomheter hensyntar lavere leveringsfrekvens når de setter frister og datoer Dørterskeltjenesten Nasjonalforeningen mener dørterskeltjenesten kan være en kanal for å nå ikke-digitale og for å stimulere samhandling innad i kommuner og mellom kommuner. For mange eldre, og spesielt mennesker med demens, vil en slik tjeneste ikke bare bidra til at de mottar post, men også handle om trygghet, hverdagsmestring og til en viss grad sosial kontakt. Postbudet kan ofte ha en viktig rolle som uformell observatør og kontakt med omverdenen. I et større samfunnsøkonomisk bilde er dørterskeltjenesten en relativt rimelig tjeneste, men kan ha stor verdi for de som trenger den. Staten finansierer i dag enkelte velferdsordninger for å sikre at sårbare grupper får likeverdige tjenester, som tilrettelagt transport (TT-kort), hjemmehjelp eller trygghetsalarmer. Dette er tjenester som bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. En slik tjeneste vil være positiv både for den enkelte og for samfunnet generelt. I Bo trygt hjemme-reformen trekkes nettopp dørterskeltjenesten frem som et eksempel på et slikt tiltak. Videre har dørterskeltjenesten blitt vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsom av Oslo Economics og Rambøll. Dørterskeltjenesten vil i tillegg kunne bidra til forsterket beredskapsevne ved at et fysisk distribusjonsnett for å nå alle landets husstander opprettholdes. Dette er viktig i beredskapssammenheng, og for å kunne ivareta sårbare grupper i krisesituasjoner.
Norsk forening mot støy · 22. oktober 2026Lavere fartsgrenser reduserer støy. Konsekvensutred og brems datasenter utbygging. mm
2 millioner mennesker i Norge er plaget av støy. Det koster det norske samfunnet 16,5 milliarder kr. i økte helsekostnader i året. Høringsnotat – Prop. 1 S (2026–2027) Samferdselsdepartementet, kap. 1320 Statens vegvesen Norsk forening mot støy ble stiftet i 1963, da bilene for alvor gjorde sitt inntog i Norge og støy fra veitrafikk ble et problem. Støy er et undervurdert helseproblem Støy er den miljøfaktoren som rammer flest mennesker i Norge. Rundt to millioner mennesker i Norge er plaget av støy. Støy gir stress og dårlig søvn, som over tid øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og hjerteinfarkt. Resultatet er redusert livskvalitet og for tidlig død – transportstøy anslås å gi rundt 300 for tidlige dødsfall i Norge hvert år. Ifølge beregninger basert på Transportøkonomisk institutts (TØI) modeller koster veitrafikkstøy alene det norske samfunnet 16,5 milliarder kroner i året i økte helsekostnader. Støy er et langt større problem enn mange er klar over. Støyforeningen hjelper enkeltpersoner som plages av støy, og vi har sett en markant økning i henvendelser de siste årene. Veitrafikk er den klart største kilden. Støy fra ventilasjon og vifter – ofte naboens varmepumpe – er på vei opp som den nest største kilden. Henvendelsene om støy fra datasentre øker markant. Støyen kommer fra store kjøle- og vifteanlegg og er ofte lavfrekvent (dyp bass). Lavfrekvent støy har lange lydbølger som går gjennom vegger og støyskjermer, slik at de fleste avbøtende tiltak ikke virker. Det som virker, er store jordvoller og god avstand til boliger og sårbar natur. De nasjonale støymålene nås ikke I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon slår regjeringen selv fast at de nasjonale målene for å redusere støyplager ikke nås. Målene skulle vært nådd innen 2020. Samferdselsdepartementets egen budsjettproposisjon slår fast at veitrafikk står for nesten 80 prosent av støyplagene i befolkningen. Svakere støyvern for nye boliger Samtidig vurderer regjeringen å fjerne anbefalingene om fasadestøy for nye boliger i støyretningslinjen T-1442, for å nå målet om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Det mener vi er direkte helsefarlig. Her tar regjeringen på seg sjumilsstøvlene og går baklengs inn i fremtiden. Utbyggerne sparer penger på å bygge dårligere boliger. Boligene kan nok bli rimeligere – men ikke fordi de er billigere å bygge, den gevinsten tar utbyggerne. De blir rimeligere fordi de er mer helseskadelige å bo i. Det blir de menneskene med minst ressurser som flytter inn og betaler med egen helse. Regningen kommer i etterkant, som økte helseutgifter for fellesskapet. Dette er folkehelse i praksis. I Norge tillater vi mer støy enn Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler: WHO anbefaler maksimalt 53 dB fra veitrafikk, mens norske retningslinjer bruker 55 dB. Desibel er en logaritmisk skala: en økning på 3 dB betyr en dobling av lydenergien. De 2 dB som skiller WHOs anbefaling fra norske retningslinjer, tilsvarer derfor rundt 60 prosent mer lydenergi – omtrent som om trafikken på veien utenfor økte med 60 prosent. Lite gjøres langs eksisterende vei Nye veiprosjekter tar i stor grad støy på alvor, og Statens vegvesen bygger støyskjermer og voller når veier bygges ut eller utbedres. Langs eksisterende riksvei gjennomføres støytiltak bare for det proposisjonen kaller «nokre få bustader» som har krav på det etter forurensningsforskriften. Men de fleste som plages av veitrafikkstøy, bor langs veier som allerede finnes. Lite er gjort for støyreduksjon og avbøtende tiltak på eksisterende vei, mens veitrafikken og støymengden har økt betydelig. Redusert fartsgrense er et rimelig og svært effektivt støytiltak. Hvert trinn ned – fra 60 til 50, fra 50 til 40 og fra 40 til 30 km/t – gir mindre støy. Ved 30 km/t reduseres støyen fra personbiler med 2–4 dB, omtrent som om trafikken ble redusert med mellom en tredjedel og mer enn halvparten. Tiltaket koster lite og virker fra den dagen det innføres. Det er ikke satt av egne midler til støytiltak i budsjettet for 2027. Innenfor mindre investeringstiltak på kap. 1320 post 30, anslått til 3 529 mill. kroner, prioriteres tiltak for militær mobilitet og tungbilsatsingen, i tillegg til skredsikring. Det er bra, men støytiltak mangler. Våre forslag · Komiteen ber regjeringen sette av en øremerket ramme til støytiltak langs eksisterende riksvei innenfor mindre investeringstiltak på kap. 1320 post 30. · Komiteen ber regjeringen rapportere årlig på hvor mange boliger langs riksveinettet som har fått redusert støy, og hvor mange som fortsatt ligger over grenseverdiene. · Komiteen ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen tar i bruk redusert fartsgrense som støytiltak. · Komiteen ber regjeringen sørge for at støy, særlig lavfrekvent støy, blir grundig konsekvensutredet før det gis tillatelse til nye datasentre, og at datasentre plasseres i god avstand fra boliger og sårbar natur. · Komiteen ber regjeringen opprettholde støykravene og -anbefalingene for nye boliger, inkludert anbefalingene om fasadestøy i T-1442, og skjerpe dem i tråd med WHOs anbefalinger. Med vennlig hilsen Norsk forening mot støy Arne Dahr, generalsekretær
Trafikksikkerhetsforeningen · 21. oktober 2026Nullvisjonen krever handling, ikke stagnasjon
Om Trafikksikkerhetsforeningen (TSF): Trafikksikkerhetsforeningen (TSF) er en tverrfaglig interesseorganisasjon stiftet i 2016, med formål om å fremme nullvisjonen for drepte og hardt skadde i veitrafikken. TSF samler aktører på tvers av bransjen – herunder fylkeskommuner, entreprenører, rådgivere, produsenter og trafikantorganisasjoner – for å styrke det faglige nivået, dele erfaringer og bidra til tryggere fysiske trafikkmiljøer. Daglig leder i TSF er Geirr Tangstad-Holdal. Høringsuttalelse: Nullvisjonen krever handling, ikke stagnasjon Trafikksikkerhetsforeningen (TSF) viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi er dypt alvorlig bekymret over at tempoet i trafikksikkerhetsarbeidet på det norske veinettet nå nærmest stopper opp, stikk i strid med Stortinget vedtatte nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken. 1. Virkeligheten på norske veier: Ulykkestallene øker Norge kan ikke slå seg til ro med tildelte internasjonale priser når den hjemlige utviklingen går i feil retning. Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en urovekkende økning i alvorlige ulykker: I 2025 mistet 106 mennesker livet, og hele 645 personer ble hardt skadd på norske veier [Statistisk sentralbyrå (SSB)]. Dette utgjorde en økning på 19 drepte og 67 flere hardt skadde enn året før [Statistisk sentralbyrå (SSB)]. I tillegg har sommeren 2026 markert seg som en av de verste ulykkessomrene på ti år, der møteulykker og utforkjøringer fortsetter å dominere dødsstatistikkene [Statens vegvesen]. NTP-målet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030 er fullstendig uoppnåelig dersom rammene rundt fysisk veisikring svekkes slik regjeringen nå legger opp til. 2. Det etiske ansvaret: Å unnlate å handle er et aktivt valg Nullvisjonen er ikke bare et teknisk eller statistisk mål; den er et etisk fundament vedtatt av Stortinget. Den slår fast at det er moralsk uakseptabelt at hverdagsreise og transport fører til tap av liv eller livsvarig helse. Nullvisjonen erkjenner at mennesker gjør feil i trafikken, og plasserer ansvaret for et tilgivende og sikkert system hos veieier og myndigheter. Når regjeringen velger å planlegge med åpning av null kilometer nye to- og trefeltsveier med midtrekkverk i 2027, står vi overfor et alvorlig etisk veivalg. Dette handler ikke lenger om en passiv mangel på penger, men om et aktivt politisk valg der man unnlater å sikre våre mest trafikkfarlige veier. Vi sitter på fasiten, vi har teknologien, og vi har kunnskapen om hvilke tiltak som redder liv. Å sitte med denne kunnskapen og bevisst velge å holde midlene tilbake, er å akseptere at fullstendig unngåelige dødsfall og livsvarige skader vil fortsette å skje. 3. Den livreddende effekten av fysiske skillelinjer Det finnes knapt et enkelttiltak i samferdselssektoren med klarere dokumentert effekt enn midtrekkverk. Ifølge empiriske studier oppsummert i Trafikksikkerhetshåndboken fra Transportøkonomisk institutt (TØI): Reduseres ulykker med drepte eller hardt skadde ved kryssing av midtdeleren med hele 83 prosent [Trafikksikkerhetshåndboken (TØI)]. Totalt antall alvorlige ulykker: Ser man på alle typer ulykker under ett på strekningen, reduseres ulykker med drepte og hardt skadde med opp til 50 %. Dette skjer samtidig som Statens vegvesen bekrefter at møteulykker er den største og mest dødelige utfordringen på riksveinettet. Det gjenstår mellom 900 og 1000 kilometer med høytrafikkert europa- og riksvei som etter gjeldende veinormaler skulle vært sikret med midtrekkverk. Antall km med behov for midtrekkverk på våre fylkesveier er selvsagt langt mindre enn på riksveinettet, men likevel ikke ubetydelig. Spesielt rundt de største byene er det en god del fylkesveier utenfor tettbygd strøk med døgntrafikk over 6000. Å stanse denne utbyggingen betyr i praksis at man aksepterer at unødvendige dødsulykker fortsetter å skje. Fysiske sperrer hindrer at en liten førerfeil eller et sekunds uoppmerksomhet resulterer i en dødelig frontkollisjon. Når effekten er så massiv og uomtvistelig, bærer myndighetene et direkte etisk ansvar når livreddende tiltak utsettes av økonomiske årsaker. 4. Store, gryteklare prosjekter står usikret – midlene mangler Det legges opp til at null kilometer to- og trefeltsvei med midtrekkverk skal åpnes i 2027. Til sammenligning ble det i 2025 kun åpnet 5 km. Det står store, samfunnskritiske prosjekter klare over hele landet. Reguleringsplanene er vedtatt, prosjektene er ferdig planlagt og fullstendig klare for utbygging – men de holdes igjen fordi midlene mangler: E39 på Sørlandet og i Rogaland (inkludert sterkt ulykkesbelastede strekninger som Figgjo–Ålgård, hvor prosjekter skyves ut i tid framfor å sikres). E6 i Gudbrandsdalen og Trøndelag, der ulykkesfrekvensen på de usikrede tofeltsstrekningene krever umiddelbar handling. E18 i Akershus og Østfold, der tunge pendlerruter og høy årsdøgntrafikk (ÅDT) gjør fraværet av møtefri vei til en daglig risiko for tusenvis av trafikanter. At disse korridorene blir stående usikret i 2027-budsjettet betyr i praksis at man velger å utsette tryggheten på strekninger der løsningen allerede ligger ferdig tegnet på bordet. 5. Slutt på falske skillelinjer mellom vedlikehold og nybygg TSF mener det er helt avgjørende at samferdselspolitikken ikke stilles opp som et enten-eller mellom vedlikehold av eksisterende vegnett og bygging av ny vei. Begge deler er nødvendige forutsetninger for en trygg og effektiv infrastruktur. Hovedfokuset må være å prioritere utbygging og trafikksikkerhetstiltak der ulykkesfrekvensen og tapsrisikoen er høyest. Å stanse nødvendig kapasitets- og sikringsutbygging under dekke av rent vedlikehold er en fallitterklæring for trafikksikkerheten. 6. Fylkesveiene: En varslet katastrofe gjennom rammetilskuddet Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er om lag dobbelt så høy på fylkesveinettet som på riksveinettet. Likevel fortsetter det enorme vedlikeholdsetterslepet å vokse. TSF reagerer sterkt på at kritiske trafikksikkerhetsmidler forsvinner i fylkeskommunenes generelle rammetilskudd, der pengene må prioriteres mot andre lovpålagte velferdsoppgaver. TSF krever en fundamental omlegging med en betydelig økning i øremerkede midler direkterettet mot fylkesveiene, slik at fylkeskommunene blir satt i stand til å sikre livsviktig drift, risikokurver, tilrettelegging for MC-førere, dekkelegging og skråningssikring. Våre hovedkrav til komiteen: Anerkjenn det etiske ansvaret som ligger i nullvisjonen ved å tildele midler basert på liv og helse, ikke kun kortsiktige budsjettrammer. Frigjør midler til oppstart av de gryteklare prosjektene på E39 (Sørlandet/Rogaland), E6 (Gudbrandsdalen/Trøndelag) og E18 (Akershus/Østfold) for å sikre møtefri trafikksikker standard. Gjeninnfør en reell utbyggingstakt av møtefrie veier med midtrekkverk på de gjenstående 900–1000 km med høytrafikkerte riksveier. Målrettet sikkerhetsinnsats: Midlene må ledes dit ulykkesfrekvensen og risikoen er høyest. Ved å prioritere høyrisikostrekninger oppnås størst mulig samfunnsnytte og innsparing av menneskeliv per investerte krone Øk bevilgningene til målrettede trafikksikkerhetstiltak, og krev at midlene til fylkesveinettet øremerkes for å stanse det livsfarlige forfallet. Med vennlig hilsen, Trafikksikkerhetsforeningen (TSF)
Kongelig Norsk Automobilklub - KNA · 21. oktober 2026Innspill til samferdselsbudsjettet 2027
KNA har siden det ble etablert i 1907 vært opptatt av trafikksikkerhet og fremkommelighet i hele landet. 80 prosent av all persontransport i Norge foregår med bil, og gode og trafikksikre veier er utgangspunktet for verdiskaping og gode liv i hele landet. Et budsjett for økt vedlikeholdsetterslep Regjeringen har over tid hatt som mantra at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Selv om KNA mener regjering og storting i langt større grad bør vært offensive også til å bygge landet i form av nye veistrekninger er innhenting av vedlikeholdsetterslep en satsing vi støtter. I lys av regjeringens programerklæring for veisektoren er det imidlertid forstemmende å lese at man foreslår et statsbudsjett som de selv sier vil øke vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet. Regjeringen fortjener ros for en kraftig vekst i bevilgninger til drift og vedlikehold, som har vært underfinansiert over tid. Samtidig har stortingets stadig mer detaljerte og inngripende regulatoriske krav kombinert med en oppsplittet organisering gjort at vi stadig får mindre vei for hver brukt krone. Nye veier KNA er bekymret for at Nye Veier fortsatt foreslås å underfinansieres. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en milliard mindre enn Nye Veier trenger for å opprettholde aktiviteten. KNA ber stortinget styrke bevilgningen til Nye veier med en milliard i sin behandling av statsbudsjettet. Urovekkende utvikling i ullykkestall for Nord-Norge I en undersøkelse gjennomført av Infact for KNA med 3000 respondenter, tre ganger mer enn bransjestandard, svarer over femti prosent av respondentene at de har opplevd ulykker eller farlige situasjoner på grunn av dårlig veistandard. I Nord-Norge derimot en vesentlig større andel (75 prosent) at de har opplevd farlige situasjoner. I Statens vegvesens trafikkulykkesregister bekreftes bilistenes oppfatning. I Nord-Norge økte antallet drepte og hardt skadde fra 387 i femårsperioden 2011–2015 til 413 i 2021–2025, en økning på 6,7 prosent. På landsbasis falt antallet med 18,4 prosent mellom de samme femårsperiodene. Vår nordligste landsdel er særlig bilavhengige med store avstander og begrenset kollektivsystem. KNA ber komitèen se nærmere på aktuelle tiltak, inkludert særskilte budsjettmidler, som kan rettes mot å trygge nord-norske veier. Bompengene øker videre Bompengene anslås å øke med en halv milliard utover prisvekst i 2027, og neste år kan bli året vi passerer 20 milliarder kroner. KNA er særlig bekymret for utviklingen i byområdene og andre særlig bompengebelastede områder. Dersom du bor i Kristiansand og jobber i Mandal må du betale mellom 42.540 og 64700 kroner i året i bompengepasseringer for å komme deg til og fra jobb. Bor du på Sjoa og jobber i Ringebu må du ut med 48208 kroner i året med en dieselbil. Dette bompengenivået gjør at bilistene nå i hopetall velger å kjøre mindre trafikksikre sideveier og svekker legitimiteten til bompengeinstituttet. Påvirkningen høye bompengesatser har på trafikksikkerhet dokumenteres blant annet i Vista Analyse sin rapport om Kristiansand – Mandal i 2024. KNA ber Stortinget styrke tilskuddsordningen for bompenger utenfor byområdene slik at bilistene kan velge de mest effektive og trafikksikre veiene. Fylkesveiene må styrkes Fylkesveiene er i stor grad i elendig forfatning. Det er 88 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt på per kjørte km på fylkesveiene enn på riksveiene. Det mest moderate anslaget tilsier at vedlikeholdsetterslepet er på rundt 100 milliarder kroner. I 2010 fikk fylkeskommunene over 17.000 km med vei i en høyst tvilsom gave fra staten. Siden den gang har ikke finansieringen stått i forhold til den enorme oppgaven. Foreslått realvekst i frie inntekter for 2027 er 0,6 milliarder for fylkeskommunene. I tillegg anslås demografiske merkostnader til 0,5 milliarder. Fylkenes økte handlingsrom er dermed på 0,1 milliarder i regjeringens forslag til statsbudsjett. I tillegg er det foreslått å kutte fylkesveimilliarden i budsjettet og regjeringen ligger etter i arbeidet med opptrappingsplanen for fylkesvegene. KNA ber om at rammeoverføringene til fylkeskommunene økes, at man øker tilskuddet til fylkesveiene med 2 milliarder og at merkostnader på grunn av regulatoriske krav kompenseres med ytterligere økninger. Enorme bompengeinntekter i storbyene Gjennom byvekstavtalene har bompengebelastningen økt enormt i omfang de siste årene. Bare i Fjellinjens bomringer i og rundt Oslo var passeringsinntektene 2,82 milliarder kroner første halvår 2026. Videreført på samme nivå tilsvarer det om lag 113 milliarder kroner over 20 år. Økningen i bompengeinntektene i norske bomringer har økt med 97 prosent i løpende kroner fra 2016 til 2025. Samtidig er det dessverre flere eksempler på store kostnadsoverskridelser og dårlig budsjettstyring i store prosjekter under byvekstavtalenes paraply. Dette er en alvorlig utvikling og vi ber komitéen ta grep for å få ned bompengekostnadene. Oppsplittet organisering øker kostnadsbyrden Oppsplittingen av Sams veiadministrasjon har fragmentert ett nasjonalt fagmiljø for innkjøp, kontraktsutforming og -oppfølging til 15 fylkeskommuner, Statens vegvesen og Nye veier. Dette ble i sin tid gjennomført av den borgerlige regjeringen i strid med faglige råd. I sin rapport fra 2023 konkluderte Riksrevisjonen med at kostnadene til drift og vedlikehold a riks- og fylkesveiene har økt betydelig, men at veiene verken har blitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere. Riksrevisjonen undersøkte ti geografiske områder der gamle felleskontrakter ble erstattet av separate kontrakter for riks- og fylkesveier. Etter prisjustering og omregning til sammenlignbare femårsperioder økte samlet kontraktssum fra 7,1 til 11,3 milliarder kroner. Det er en økning på 59 prosent utover prisvekst. Dyre miljøkrav Kravet om at miljø skal vektes minimum 30 prosent i alle offentlige innkjøp har bidratt til store kostnadsøkninger innen både bygging, drift-, vedlikehold av vei. På side 80 i samferdselsdepartementets forslag til statsbudsjett kan vi lese at «De tre veidriftskontraktene med oppstart 1. september 2026 viser en økning i tilbudspriser på om lag 10 pst. sammenliknet med de kontraktene de avløser. Sammenlikningen er gjort for kroner per meter vei og er justert for prisstigning og varighet. Anskaffelsesforskriften med krav om vekting av miljø på 30 pst. står for en betydelig andel av prisøkningen(..). Dette bekrefter en bekymring KNA har hatt lenge; at regulatoriske krav driver opp prisene og at dette ikke i tilstrekkelig grad kompenseres i form av økte bevilgninger. Etter en slik drepende rapport hadde KNA håpet at man skulle se på muligheter for å avdempe antall og omfang av regulatoriske krav til veisektoren, men i stedet skjedde det motsatte når Regjeringen fra 1. januar 2024 innførte en hovedregel om minst 30 prosent vekting av klima og miljø i offentlige innkjøp. Klimakravene får også konsekvenser for norske bilister i form av høyere bompenger. Oslofjordtunnelen kan bli en halv milliard dyrere på grunn av inngripende krav i anleggsfasen. Blant kravene er blant annet · All tining, oppvarming, herding og tørking skal være utslippsfri eller basert på biogass, flis eller trepellets. · Maskiner inntil 8 tonn skal være utslippsfrie. · Alle sikte-, sorterings- og knuseverk skal drives utslippsfritt. Kravet gjelder både intern knusing av stein og stein som knuses på eksternt knuseverk. · I tunnel skal ventilasjon, salveboring, sondeboring, kjerneboring og betongsprøyting, injeksjon og lasting av stein utføres utslippsfritt. · Tekniske installasjoner og andre etterarbeider i tunnel skal utføres med utslippsfrie maskiner/kjøretøy. Tilliten og legitimiteten må ivaretas Prosjektet er 66,5 prosent bompengefinansiert, så ved en kostnadsøkning på 500 mill. kan man kan dermed legge til grunn en økt bompengebelastning på om lag 330 millioner kroner. Når KNA gjentatte ganger har spurt Statens vegvesen om hvor store kutt i CO2-utslipp dette medfører samt tiltakskostnad per kuttede tonn CO2, har de ikke kunnet svare på dette. KNA har ikke noen sterke meninger om klimatiltak som sådan, men vi er bekymret over at tiltakene, når de ikke kompenseres, fører til både økt vedlikeholdsetterslep, dårligere vinterdrift og høyere bompenger på veiene. Når det i tillegg ikke er større grad av transparens knyttet til nytten av tiltaket er vi bekymret for at dette vil kunne være egnet til å svekke legitimiteten til denne typen. For å sikre nødvendig forståelse og forankring i befolkningen må man kunne forsvare de enkelte miljøpolitiske grepene både økonomisk og med tanke på hvilke resultater man oppnår. Kostnadsdrivende miljøkrav som gir svake klimaresultater og svekker nullvisjonen, fordi det gir mindre vei for pengene er eksempel på politikk som utfordrer tilliten til politikernes klimapolitikk. Bilavgifter Fra september 2025 til september 2026 økte gjennomsnittsprisen på drivstoff med henholdsvis 5,40 kr/l for bensin og 7,25 kr/l for diesel. Regjeringens svar på dette er en ytterligere skjerpelse av drivstoffavgiftene. Opptrappingsplanen for CO2-avgiften tilsa at økningen der var ventet, og det var positivt at noe kompenseres med lavere vegbruksavgiften. Likevel er det en samlet skjerpelse av bensinavgiften på 25 øre på bensin og 34 øre på drivstoff – i tillegg til skjerpelse av innblandingskravet som bidrar til ytterligere økt pumpepris. Det er et dårlig svar på utfordringene til bilister som sliter med å få endene til å møtes. Mens 60 prosent av de med inntekt over 900.000 kjører elbil, kjører 75 prosent av de med inntekt under 600.000 bensin- og dieselbil. Demografiske forskjeller er enda større – med elbilandeler på rundt 50 prosent i de største kommunene og godt under 10 prosent i en del av de minste kommunene. Dette kommer nok av at mange med middels og lav inntekt har problemer med å finansiere en ny elbil. Det er nesten to millioner bensin-, diesel-, og hybridbiler som Stortinget vil bytte ut med elbiler. På Finn.no nå er det under 18.000 elektriske personbiler til salgs og over 12.000 av de koster 300.000 eller mer. Mange opplever derfor å bli fanga i en Catch 22-situasjon, hvor drivstoff blir dyrere samtidig som det blir dyrere å kjøpe seg elbil. For det har også regjeringen foreslått, og det er KNA også imot. Forslaget om å redusere beløpsgrensen i momsfritaket, som utgjør inntil 37.500 kr på en ny elbil, vil også forplante seg i bruktbilmarkedet. KNA ber komitèen om å fjerne vegbruksavgiften fra 1. januar, redusere CO2-avgiften og fryse beløpsgrensen i momsfritaket.
Samferdselsforum Nord · 21. oktober 2026Samferdselsforum Nords innspill til statsbudsjettet for 2027
Samferdselsforum Nord samler arbeids- og næringslivet i Nord-Norge om felles samferdselsprioriteringer. Følgende organisasjoner er medlemmer: NHO Arktis, NHO Nordland, Norges Arbeidsmannsforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Nord, Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon (NESO), Norges Lastebileier Forbund (NLF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og LO. Vårt mål er å bidra til et effektivt, sikkert og framtidsrettet transportsystem som styrker verdiskaping, bosetting og beredskap i hele landsdelen. Alle organisasjonene stiller seg bak dette høringsnotatet. Store avstander, krevende klimatiske forhold og sårbar infrastruktur gjør Nord-Norge særlig avhengig av gode og forutsigbare transportforbindelser. Samtidig har landsdelen en stadig viktigere rolle for nasjonal verdiskaping, eksport og totalberedskap. Samferdselsforum Nord mener derfor at statsbudsjettet for 2027 må bidra mer til å styrke framkommeligheten og redusere sårbarheten i transportnettet, enn det regjeringen legger opp til. Vi vil særlig trekke fram fem prioriterte tiltak som bør følges opp i Stortingets behandling av budsjettet. 1. Rv. 94 Saragammen–Rypefjord – sikre framkommelighet og beredskap Rv. 94 er hovedforbindelsen til Hammerfest og har avgjørende betydning for næringsliv, industri og samfunnssikkerhet i regionen. Veien betjener blant annet viktige industri- og energianlegg på Melkøya og Polarbase, og er samtidig eneste veiforbindelse til Hammerfest sykehus. Saragammen-Rypefjord er den siste store utbyggingen som sikrer full effekt av oppgraderingen mellom Skaidi og hammerfest. Prosjektet er viktig både for den regionale utviklingen og for å sikre tilgang til kritiske samfunnsfunksjoner. Prosjektet er «gryteklart», og Samferdselsforum Nord ber Stortinget sikre nødvendig finansiering og framdrift for utbyggingen i statsbudsjettet for 2027. 2. Kryssingsspor på Ofotbanen – sikre byggestart i 2027 Ofotbanen er en av Norges viktigste godskorridorer og en sentral forbindelse mellom jernbane og havn i Norden. Banen har stor betydning for transport av varer til og fra Nord-Norge og eksport. Den har også økende strategisk betydning i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Kapasiteten på Ofotbanen er under press, og nye kryssingsspor er nødvendige for å legge til rette for økt godstransport, bedre regularitet og mer effektiv utnyttelse av infrastrukturen. Regjeringens budsjettforslag legger ikke opp til byggestart for de planlagte kryssingssporene. Dette vil forsinke en viktig kapasitetsutvidelse på en jernbanestrekning av stor nasjonal og internasjonal betydning. Kryssingssporet ved Søsterbekk er «gryteklart», og Samferdselsforum Nord ber Stortinget bevilge 160 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027 for å sikre byggestart. 3. E6 Megården–Mørsvikbotn – sikre kontinuitet mellom byggetrinnene Utbyggingen av E6 Megården–Mørsvikbotn vil gi betydelige forbedringer i trafikksikkerhet, framkommelighet og beredskap. Samtidig er det avgjørende at prosjektet gjennomføres med god kontinuitet mellom byggetrinnene. Byggetrinn 1 er planlagt ferdigstilt i 2031. Dersom planleggingen av byggetrinn 2 ikke starter i god tid, risikerer man et lengre opphold før resten av strekningen kan utbedres. Det betyr blant annet at anleggsmaskiner og annen relevant infrastruktur for videre utbygging må flyttes til andre prosjekter, noe som både vil fordyre og forsinke prosjektet. Samferdselsforum Nord ber Stortinget sette av midler i statsbudsjettet for 2027 til å starte planlegging og nødvendige forberedelser av byggetrinn 2, slik at videre utbygging kan starte uten unødig opphold etter ferdigstillelsen av byggetrinn 1. 4. Fylkesveiene – økt innsats mot vedlikeholdsetterslepet Fylkesveiene utgjør en avgjørende del av transportnettet i Nord-Norge. For store deler av næringslivet er disse veiene nødvendige forbindelser mellom produksjonssteder, lokalsamfunn, havner og det nasjonale transportnettet. Et betydelig vedlikeholdsetterslep svekker framkommeligheten, øker transportkostnadene og gjør infrastrukturen mer sårbar. I Nord-Norge forsterkes utfordringene av store avstander, krevende klima og få eller ingen alternative veiforbindelser. Når vedlikeholdsbehovet fortsetter å vokse, får det konsekvenser for både konkurransekraft, trafikksikkerhet og beredskap. Det er derfor behov for en sterkere statlig innsats for å sette fylkeskommunene i stand til å redusere etterslepet. Samferdselsforum Nord ber Stortinget sørge for at nivået på bevilgningen til vedlikehold av fylkesveier må opprettholdes minst på samme nivå som i 2026. Det innebærer en økning på 900 millioner kroner på Kap. 572, post 60 – Rammetilskudd til fylkeskommuner, særskilt fordeling gjennom tabell C-fk. 5. Ny innfartsvei til Tromsø – raskest mulig framdrift En ny innfartsvei til Tromsø via Østre Malangen vil kunne gi betydelige forbedringer i transportsystemet, redusere reisetiden og bidra til å utvikle en større og mer sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion i Troms. Konseptvalgutredningen (KVU) og den påfølgende kvalitetssikringen viser at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utredningen ble imidlertid ferdigstilt for sent til at prosjektet kunne bli vurdert i gjeldende Nasjonal transportplan. I Stortingets behandling av et representantforslag om å starte et forprosjekt, var det bred politisk enighet om prosjektets betydning for næringsliv, regional utvikling og beredskap. Samferdselsforum Nord mener den brede politiske anerkjennelsen av prosjektets betydning må følges opp med konkret framdrift. Det er viktig å komme videre med planleggingen slik at prosjektet kan vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Samferdselsforum Nord ber Stortinget anmode regjeringen om å sikre nødvendig framdrift og igangsette et forprosjekt for Østre Malangen-korridoren, slik at prosjektet kan komme i gang raskest mulig.
Agder fylkeskommune · 20. oktober 2026Innspill fra Agder fylkeskommune
Dårlige veger er farlige veger Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene øker. I Agder er etterslepet om lag 7 milliarder kroner. Den ekstra milliarden i revidert nasjonalbudsjett til fylkesveg i 2026 var helt nødvendig, men ikke nok. Fylkesvegene binder transportsystemet sammen og er avgjørende for trafikksikkerhet, næringsliv, bosetting og beredskap. Skal forfallet stanses, kreves det forutsigbar og langsiktig finansiering. Fylkeskommunen har på sin side skalerbare vedlikeholdstiltak som kan sette gang raskt. Vi ber Stortinget videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesvegvedlikehold i 2027, i tillegg til ordinære rammeoverføringer. Billigere månedskort må ikke gi et dårligere kollektivtilbud Regjeringen foreslår 620 millioner kroner til billigere månedskort i kollektivtransporten. Lavere priser er positivt for de reisende, men fylkeskommunen må også ha økonomi til å opprettholde et attraktivt kollektivtilbud. Forslaget kompenserer for direkte tap av billettinntekter, men ikke for kostnadsveksten i kollektivtransporten. Utgiftene til drift, materiell, bemanning og vedlikehold øker og tilskuddet prisjusteres ikke i tråd med kommunal deflator. Samtidig står vi overfor betydelig kostnadsvekst i nye kontrakter. Fylkeskommunen kan dermed bli tvunget til å kutte i avganger og rutetilbud for å finansiere billigere billetter. Vi ber Stortinget sikre en forutsigbar finansiering som gir folk muligheter til å velge å reise kollektivt! Byområder uten bompenger må settes i stand til å løse transportutfordringene Kommunene i arendalsreigonen; Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland, har inngått et areal- og transportsamarbeid som inkluderer nullvekstmålet. Arendalsregionen har hatt sterk befolkningsvekst over tid, og bilandelen er høy. Regionen har stort potensial for mer gange og sykling, men den mangler et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Byområder med forpliktende samarbeid, men uten bompakker, trenger virkemidler og statlige støtteordninger for å nå nullvekstmålet. Vi er fornøyde med byvekstsamarbeidet i kristiansandsregionen. For høye bompengetakster på E39 gir trafikkavvisning og risiko for ulykker på sideveg Bompengene på E39 mellom Kristiansand vest og Lyngdal vest er for høye. Dette gir høy trafikk på sideveg og farlige situasjoner. Staten må ta ansvar for å redusere takstene. I en helhetlig gjennomgang av prosjektet fra Vegdirektoratet konkluderes det med at lavere bompenger må finansieres med ekstra eksterne midler. Fylkestinget mener også at det er urimelig at fylkeskommunen skal ha garantiansvaret for statlige vegprosjekt. Vi mener derfor at staten må overta garantiansvaret for sine egne prosjekt. Agder fylkeskommune har så langt stilt garantier på 27,4 milliarder kroner for statlige veiprosjekt. Nye Veier må få rammer til å fullføre E39 og E18 og strekningene som venter må sikres Agder er glad for at utbyggingen av E18, E39 og riksveg 9 og 41 fortsetter. Men Nye Veiers rammer har ikke holdt tritt med kostnadsveksten i bygg og anlegg, og selskapet må i tillegg dekke drift og vedlikehold av ferdige veier innenfor den samme rammen. Uten økte bevilgninger blir utbyggingen tregere, og strekninger som E39 Lyngdal vest–Ålgård og E18 Arendal–Grimstad kan bli skjøvet langt ut i tid. En sammenhengende firefelts E39 og E18 gjennom Agder er avgjørende for trafikksikkerheten, næringslivet og et felles bo- og arbeidsmarked i landsdelen. Vi ber Stortinget øke bevilgningen til Nye Veier, slik at E39 og E18 gjennom Agder kan ferdigstilles. Næringslivet trenger veier som tåler vekst Agder har industri og havner med nasjonal betydning, men flere av dem har en veiforbindelse som ikke holder mål. Det hemmer vekst og nye arbeidsplasser. GE Healthcare i Lindesnes er en av verdens største produsenter av kontrastmidler og har flere hundre ansatte. I dag går adkomsten via fv. 460, som ikke er dimensjonert for tungtransporten til og fra fabrikken. Det trengs en ny adkomstvei fra E39, og den må ses i sammenheng med Nye Veiers utbygging av E39 Mandal–Lyngdal. Arendal havn ved Eydehavn utvikles for mer sjøtransport, med planer om daglig fergerute til kontinentet. Da trengs en god veiforbindelse mellom E18 og havna, slik at mer gods kan flyttes fra vei til sjø. Slike prosjekter er for store til at fylkeskommunen kan bære dem alene innenfor rammene til fylkesvei. Vi ber Stortinget sikre statlig medfinansiering av næringsveier av nasjonal betydning, blant annet ny adkomst til GE Healthcare i Lindesnes og veiforbindelsen mellom E18 og Arendal havn. Sørlandsbanen trenger vedlikehold og fornying Agder støtter prioriteringen om økt innsats på vedlikehold og fornying av jernbanen. Nasjonale turistveger Arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å gjøre rv. 9 til en nasjonal turistveg må følges opp. Fylkeskommunen tar sin del av ansvaret.
Salten Regionråd IPR · 19. oktober 2026E6 Megården – Mørsvikbotn, avklaring av trinn 2 (Sommerset – Mørsvikbotn)
Beskrivelse av situasjon og behov E6 mellom Fauske og Narvik er en hovedåre som binder landet sammen mellom nord og sør, med en kritisk rolle i beredskapssammenheng. Strekningen har dårlig standard, stor risiko for ulykker og stengning, og dårlige omkjøringsalternativer. Utbyggingen av E6 Megården–Mørsvikbotn er et avgjørende prosjekt for å forbedre strekningen. Byggetrinn 1 på strekningen, Megården–Sommerset, ble igangsatt i 2025 og er planlagt ferdigstilt 2031. Ved åpning av anleggsarbeidet, ble det understreket at det skulle være en sømløs overgang fra byggetrinn 1 til byggetrinn 2. Byggetrinn 2, Sommerset–Mørsvikbotn, er i gjeldende planer lagt til perioden 2032–2040. Denne strekningen gir en betydelig bedre fremkommelighet og eliminerer flere av dagens ulykkesbelastede og farlige tunneler. Delstrekningen gir også den største innkortingen og bidrar samlet til større trafikksikkerhets- og samfunnsnytte av hele prosjektet. Byggetrinn 1 har størst anleggsaktivitet i tidlig fase, med gradvis nedtrapping fram mot 2031. En sømløs overgang fra byggetrinn 1 til 2 gir synergier mellom prosjektene knyttet til rigg, kompetanse, bemanning og utstyr. Dette gir redusert samlet byggetid, tidligere nytte for trafikantene og bedre kostnadseffektivitet for staten. For å muliggjøre anleggsstart for byggetrinn 2 som planlagt i 2031er det nødvendig med tidlige avklaringer og forberedende arbeid. Det mest kritiske er etablering av tilstrekkelig strømforsyning til anleggsområdet. Dette har en ledetid på 3–4 år, og er en absolutt forutsetning både i bygge- og driftsfasen. Videre er det behov for å revidere reguleringsplanen for strekningen, ettersom gjeldende plan er fra 2016 og sentrale rettigheter, blant annet knyttet til ekspropriasjon, vil falle bort etter ti år. I tillegg må prosjektet gjennom KS2-prosess, før fremleggelse av stortingsproposisjon og utlysning av konkurranse. Inntil byggetrinn 2 er formelt vedtatt, trenger Statens vegvesen en avklaring av finansiering av forberedende arbeid som sikrer oppstart av byggetrinn 2 iht. oppsatt plan 2031/32. For å gjennomføre de forberedende tiltakene, har Statens vegvesen behov for å bruke til sammen rundt 50 mill. kroner i perioden 2027–2029. ------------------------------------ Forslag til verbalforslag (anmodningsvedtak) Stortinget ber regjeringen sørge for at nødvendige forberedende tiltak for byggetrinn 2 av E6 Megården–Mørsvikbotn (Sommerset–Mørsvikbotn) igangsettes snarest, for å muliggjøre oppstart av byggetrinn 2 senest i 2031. Forberedende arbeid innebærer bl.a. fremføring av tilstrekkelig strømforsyning og revidering av reguleringsplan. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med avklaring og finansiering av dette arbeidet.
Møre og Romsdal fylkeskommune · 16. oktober 2026Uttale til statsbudsjett 2027 – Møre og Romsdal fylkeskommune
Fylkeskommunane vert ikkje rusta til å ta ned vedlikehaldsetterslepet med dagens rammer Regjeringa dokumenterer sjølv det store vedlikehaldsbehovet på fylkesvegnettet, mellom anna ved å peike på at 39,5 prosent av fylkesvegnettet nasjonalt hadde dårleg eller svært dårleg dekketilstand i 2025. Likevel blir den ekstraordinære styrkinga på 1 mrd. kroner i 2026 ikkje vidareført som ei eiga satsing i 2027. Det er dermed eit tydeleg misforhold mellom utfordringsbiletet som blir beskrive i budsjettdokumenta, og dei faktiske løyvingane. Om vi ønskjer eit anna resultat, må vi òg våge å gjere noko annleis: Det er ikkje nok å snu bunken å sjå på tidlegare års budsjett i fylkeskommunane for å sette behovet som gjeld to år etter. Behovet for opprusting og fornying av eksisterande samferdselsinfrastruktur aukar, og gapet mellom kva vi treng å gjere og kva vi faktisk får gjort, blir stadig større. Det er behov for betydeleg meir til opprusting og fornying av fylkesvegar for å stoppe utviklinga i vedlikehaldsetterslepet. Møre og Romsdal har eit for om lag ein halv milliard kronar meir til drift og vedlikehald, om fylkesvegnettet skal vere i noverande tilstand. Fylkesvegnettet er ein grunnleggjande del av samfunnets beredskap. Vegane sikrar framkome for innbyggarar, næringsliv, nødetatar og totalforsvaret, og fungerer ofte som omkøyringsvegar dersom hovudtransportårer blir stengde. Fylkeskommunen har etter veglova eit sjølvstendig ansvar for samfunnssikkerheit og beredskap på fylkesvegane. I eit fylke med lange avstandar, fjordkryssingar og spreidd busetnad er robuste fylkesvegar avgjerande for tilgang til helse- og redningstenester, forsyningssikkerheit og militær mobilitet. Eit godt vedlikehalde fylkesvegnett styrkjer beredskapen, medan aukande vedlikehaldsetterslep kan svekkje robustheita og gjere samfunnet meir sårbart ved ekstremvêr, skred, flaum og andre krisesituasjonar. Samfunnstryggleik krev opne og trygge vegar. Fylkeskommunen har eit sjølvstendig ansvar for samfunnssikkerheit og beredskap på fylkesvegnettet. Derfor må vedlikehald og utbetring av eksisterande infrastruktur prioriterast høgt. Det er positivt at styrkinga i RNB knytt til ras- og skredsikringsmidlar vert vidareført. I 2026 vart Indreeidstunnelen (Korsmyra – Indreeide) fullfinansiert av desse midlene, to år etter at prosjektet vart ferdig. Det er det siste store skredsikringsprosjektet på fylkesvegnettet i Møre og Romsdal om vi ser bort frå den nasjonale turistvegen Trollstigen. Ras- og skredsikringsprosjekt er kostbare, så det er positivt at dette tilskotet fekk varig styrking. Styrking av finansieringa av fylkesvegferjedrifta er positivt for ferjefylket Møre og Romsdal For Møre og Romsdal fylkeskommune som har ein stor andel av kriteriet «normerte ferjekostnadar», er det positivt at også sektorvekta knytt til fylkesvegferjedrifta vert styrka i 2027. Det leiar til ai auke i utgiftsutjamninga som fylkeskommunen får, og som skal dekke dei ufrivillige kostnadsulempene i den fylkeskommunale drifta. Styrkinga av tilskot til nullutslepp i offentlege anbod for ferjer og ferjetenester er positiv, men den står ikkje i stil med dei kostnadane Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i perioden 2019-2022, då det var oppstart av ny kontraktsperiode for fem av fylkeskommunen sine seks rutepakkar. Ordninga vil i 2027 gi Møre og Romsdal fylkeskommune ei reell auke i rammetilskotet på 17,7mill.kroner samanlikna med 2026. Fylkeskommunen står no igjen ovanfor ei ny runde med utlysing av nye fylkesvegferjeanbod. Her vil det både være kostnadar knytt til etablering av infrastruktur for overgang til nullutsleppsteknologi samt tiltak i eksisterande nullutsleppssamband for å legge til rette for ei reell konkurranse mellom tilbydarar. Nasjonale føringar knytt til lokal takstmynde Det er krevjande lokalt når det vert gjort nasjonale vedtak knytt til våre takstar. Vi er derfor takksam for at det er opna for at takstverkemiddelet vert nytta som eit tiltak opp mot bebuarbevis ferje. Møre og Romsdal fylkeskommune har, med bakgrunn i løyvingar i ordinært og revidert statsbudsjett for 2026 fått tilskot til å redusere prisen på periodebillettar i kollektivtrafikken med 100 kroner frå 1.april 2026 og deretter 145 kroner frå og med 1.november 2026. Tilskota som vert gitt i 2026 dekker redusert pris på 30-dagars periodebillettar fram til 30. april 2027. Innretning og varigheit på tiltaket vidare i 2027 må vurderast nærare når oppdaterte retningslinjene for ordninga kjem. Løyvingane som kjem over statsbudsjettet i 2027 vil leie til at dei reisande vil oppleve høg variasjon i prisene knytt til periodeprodukta, med ein vesentleg reduksjon i november forså ei auke om lag eit halvt år seinare. I statsbudsjettet så vert prosess og tilhøyrande frist for utgreiinga av ulike modellar for nasjonalt månadskort; 15.februar 2027, presentert. Møre og Romsdal fylkeskommune vil nytte høve til å framheve at eit nasjonalt reisekort vil ha direkte og vesentleg betydning for fylkeskommunen si takstmyndigheit, då eit slikt produkt må fungere takstmessig saman med dei øvrige billettprodukta. Når eit nasjonalt månadsprodukt vert tilbydd til ein svært låg pris, vil det i realiteten fortrengje lokale billettprodukt og avgrense fylkeskommunen sitt handlingsrom til å nytte pris som verkemiddel for finansiering, kapasitetsstyring og lokal tilpassing. Takst vert dermed i mindre grad eit styringsverkemiddel, og i større grad ein statleg fastsett ramme.  Tilskotsordninga for månadsprodukt som gjeld i 2026 framstår som ein langt meir robust og føreseieleg tilnærming enn å innføre eit nasjonalt månadskort på kollektiv. Denne løysinga gir rom for lokal tilpassing, bevarer fylkeskommunal styring og ansvar, og reduserer risikoen for uheldige konsekvensar for både skoleskyss, hurtigbåt, inntektsdeling og kapasitet i tilbodet.  Samtidig så vil vi understreke at eit sterkt fokus på månadsprodukt gir ein skeiv effekt mot dei reisande som brukar kollektivtransport av og til, og som i hovudsak nyttar enkeltbillett. For Møre og Romsdal, med spredt busetnad og mange sporadiske reisande, er enkeltbilletten eit viktig rekrutteringsverktøy. Dersom månadsproduktet vert svært billeg samanlikna med enkeltbillett, risikerer ein både fall i enkeltbillettsal og svekka moglegheit til å nå nye kundar som ikkje har behov for periodebillett.   Eit nasjonalt månadsprodukt framstår også i stor grad som ei løysing på utfordringar som særleg gjeld det sentrale Austlandet, med mange fylkesgrenser, mange aktørar, fleire transporttypar og eit stort volum av fylkeskryssande reiser. Denne situasjonen er ikkje representativ for Møre og Romsdal, eller for store delar av landet elles, der få reiser kryssar fylkesgrenser og kollektivstrukturen er enklare og meir lokalt orientert.  Opplæringslova opnar for bruk av rabatterte reisekort som alternativ til gratis skyss i vidaregåande opplæring, men dette føreset at fylkeskommunen sjølv fastset ordninga, at prisen ligg under ein fastsett del av ordinær vaksentakst, og at ordninga er avgrensa i tid og omfang. Eit nasjonalt standardisert månadskort fell utanfor denne ramma og er ikkje tilpassa den rettslege og finansielle strukturen skoleskyssordninga byggjer på.  Kommunane kan då med rette stille spørsmål ved kvifor dei framleis skal finansiere lovpålagt skoleskyss etter opplæringslova, når elevane i praksis har tilgang til eit statleg finansiert reisekort. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner difor at eit nasjonalt månadskort, utan særskilde og tydelege avgrensingar mot skoleskyss, vil kunne skape betydelige og uløyste finansieringsutfordringar, i strid med dagens ansvarsdeling etter opplæringslova.  For Møre og Romsdal, med mange skoleskyssberettiga elevar og store avstandar, kan dette få betydelege økonomiske konsekvensar.  Omklassifisering Sjøgata Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune kan ikkje sjå at det er foreslått løyvd omklassifiseringsmidlar til Sjøgata i Ålesund i statsbudsjettet for 2027. Denne utfordringa vart Samferdselskomiteen gjort kjent med under synfaring i august i år, av både kommunen og fylkeskommunen, og vi etterlyser framdrift i dette arbeidet midt i hjarte av Ålesund.
Norsk Arbeidsmandsforbund · 16. oktober 2026Veiformål – statsbudsjett 2027 SD/NFD– Høringsnotat – Norsk Arbeidsmandsforbund
Statsbudsjett 2027 (SD-NFD)– Høringsnotat – Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer arbeidstakere i norsk anleggsbransje, Kystverket, Statens Vegvesen og NVE. Investeringer i vegnettet har stor betydning for å nå overordnede målsetninger i transportpolitikken. Et godt vedlikehold av veinettet har også stor betydning for næringslivet og arbeidsplasser i distriktene. For lavt vedlikeholdsnivå over mange år har ført til et stort etterslep. Norsk Arbeidsmandsforbund registrerer at regjeringen i framlegget for 2027 i hovedtrekk følger vedtatt NTP for 2025-2036 på vegsiden, noe som forhåpentligvis vil bidra til redusert etterslep framover. Forbundet registrerer at det er avsatt 51,7 mrd. Til vegformål av totalt 105 mrd. 11,9 mrd. Øremerket til drift og vedlikehold på riksveger er etter forbundets mening en viktig presisering. Forbundet vil også understreke viktigheten av å bidra til å gi fylkeskommunene bedre rammer til vegvedlikehold, inkludert satsing på vedlikehold av bruer. Utfordringene med hyppigere ekstremvær som bryter ned veginfrastrukturen forutsetter målrettede drifts- og vedlikeholdstiltak, prioritering av ras- og skredsikring samt investeringer i fornying av bl.a. bærende konstruksjoner vil gjøre veinettet bedre rustet til både å håndtere klimaendringer og tåle frakt av tyngre last. Opprydding og rekonstruksjon etter skred, flom og ekstremvær må også bidra til forebygging for framtidige hendelser i utsatte områder. Samtidig er det viktig at anleggskompetansen på dette området i NVE opprettholdes på kort og lang sikt. Militær mobilitet har høy prioritet fremover. På denne bakgrunn er en god infrastruktur som kan håndtere transport av både militære styrker og sivil trafikk viktig. Dette må gjenspeiles i de årlige budsjettframlegg. Bevilgning på post 67 til militær mobilitet foreslåes redusert med 6,4 mill. kroner til 95,6 mill. kroner. Forbundet mener at dette bør økes, sett i forhold til behovet for robust militær mobilitet (kap. 1320 post 30 til øremerket militær mobilitet). Investeringer Som følge av NTP 2025-2036 vil det i de nærmeste årene være mindre rom for å starte opp store investeringsprosjekter på riksvei. Norsk Arbeidsmandsforbund, deler denne prioriteringen i krevende tider, men vil allikevel påpeke at effekten av at for store reduksjoner av større investeringsprosjekter vil kunne medføre utfordringer for aktører i anleggsbransjen, som over tid har hatt utfordringer med å opprettholde kompetansenivå og sysselsetting i næringen. Riksveier Vedlikehold av riksveinettet er nødvendig både iht. sikkerhet og fremkommelighet over tid. Regjeringens forslag på 11,9 mrd. er en reell økning sett i sammenheng med 2026 budsjettet. Dette er allikevel for lite sett i forhold til de faktiske behov og for å nå målsettingene om på sikt oppnå inndekning av vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Fylkesveier Forbundet oppfordrer til at regjeringen viderefører det viktige arbeidet med en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene de kommende år jfr. Nasjonal transportplan 2025–2036. Norsk Arbeidsmandsforbund mener at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er for høyt og bidrar til dårlig fremkommelighet, sikkerhet og beredskap. Gjennom en styrking av fylkeskommunenes rammer med målrettet øremerking til disse formål er derfor viktig. Skred- og tunnelsikring Norsk Arbeidsmandsforbund vise til oppdatert kartlegging av skredpunkt på riks og fylkesveg som ble presentert i Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. kapittel 13.6.7. Det fremgår av kartleggingen at det er identifisert 461 skredutsatte punkter på riksvegnettet. Forbundet vil også i tilknytning til dette budsjettframlegget understreke viktigheten at gjennomføringsplanen for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor mellom staten og fylkeskommunene gjennomføres så snart som mulig. Jernbane Forbundet registrerer at jernbaneformål øker med 1 958,6 mill. kroner, men at denne økningen blir redusert som følge av kutt på kap. 1352 post 72. Totalt går drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer ned med 226,1 mill. kroner. Dette er et utviklingstrekk i feil retning og forbundet vil anmode om at Stortinget bidrar med krav om konkrete planer i jernbanesektoren for redusert etterslep, bedre punktlighet og robusthet, blant annet signal- og strømtiltak, kryssingsspor og flom- og skredsikring Kystverket Statlige investeringer i havner, farleder, oljevern og slepebåtberedskap i regi av Kystverket er avgjørende sett i forhold til landets kystlinje og beredskap i en urolig tid. Norsk Arbeidsmandsforbund mener det er avgjørende at Kystverket har tilstrekkelige rammer til å opprettholde sikkerhet og beredskap langs norskekysten. Norsk Arbeidsmandsforbund er på denne bakgrunn positiv til at regjeringen øker tilskuddene til Kystverket i budsjettframlegget. Norsk Arbeidsmandsforbund stiller seg til disposisjon for komiteen hvis det skulle være behov for dette mht. spørsmål m.m. Vennlig hilsen Brede Edvardsen /s/ Forbundsleder Norsk Arbeidsmandsforbund
Stange Almenning · 15. oktober 2026Godstiltak på jernbane - flerbruksterminal på Sørli Stange
I fortsettelsen vil jeg begrunne: 1. Betydningen av at Sørli Flerbruksterminal prioriteres og realiseres raskt. 2. At Samferdselskomiteen må bestille prosjektet og øremerke midler. Utslippene fra transportsektoren må ned, av hensyn til klimaarbeidet naturligvis, men også for norsk konkurransekraft. Norge har et prekært behov for å øke langsiktige eksportinntekter, men ligger geografisk perifert til eksportmarkedene. Lange transportavstander gir stadig økende avgiftstrykk på våre varer, og er et handicap i konkurranse med andre land. Derfor må avstands- og karbonkostnadene kompenseres med mer gods på jernbane, som har lite karbonavtrykk og lave transportkostnader. Grensebanen fra Kongsvinger er den avgjørende inngangsporten til ulike langtrekkende eksportkorridorer. Det være seg videre ut i Europa, eller til verden for øvrig via Gøteborg Havn. Oppstrøms inngangsporten ved Kongsvinger har vi en jernbane som strekker seg nord til Bodø. Jernbanen er derfor fremste alternativ for hovedandelen av den framtidige fastlandsindustrien som må på plass for å redusere dagens handelsunderskudd uten olje. Framføringen av gods til Grensebanen ved Kongsvinger er derfor helt avgjørende om vi skal lykkes med å øke eksporten innenfor de CO2 premissene som settes i markedet, og samtidig redusere avstandskostnader for norske varer. Flerbruksterminalen som er under planlegging på Sørli i Stange er en vesentlig del av denne løsningen. En av grunnene er at kapasiteten på Kongsvingerbanen fra Lillestrøm til riksgrensen er fylt. Økt godsflyt på bane mot Kongsvinger vil derfor måtte gå via Hamar og Elverum. Dette samtidig som den eneste omlastingsterminalen på Alnabru har store kapasitetsproblemer, og i tillegg har utfordring med inntransport fra veg. Den planlagte terminalen på Sørli ligger på Dovrebanen, i Norges viktigste godsakse mellom Oslo-regionen og Midt-Norge. Samtidig ligger området tett på E6, Riksveg 3, og fanger dermed tyngden av næringsklynger i hele Innlandet. Dette gir terminalen et stort omland og mulighet til å samle godsstrømmer både til videreforedling og distribusjon. Terminalen er omkranset av 1,8 Km2 planavklart industriområde, samt ytterligere tilstøtende arealer som også er planavklart for industri. Hvorvidt disse strategisk godt beliggende industriarealene skal settes i arbeid avhenger av at terminalen blir realitet. I forhold til beredskap er det også grunn til å nevne av Sørli sin sentrale plassering i veg- og jernbanenett er naturlig omlastingspunkt for materiell. En flerbruksterminal 120 km nord for Oslo vil være en viktig investering i vår evne til å håndtere krise og krig. Skal Stortingets mål om bioøkonomi og økte eksportinntekter så må det investeres i moderne terminalstruktur på de rette stedene. Sørli i Stange kommune er et slikt sted. Utbygging av Sørli flerbruksterminal bør derfor ikke betraktes som et lokalt utviklingsprosjekt, men som en strategisk investering i nasjonal transportinfrastruktur, grønn verdiskaping, eksportrettet næringsutvikling og beredskap. Norsk godstrafikk er avhengig av effektive knutepunkter. Terminalkapasitet er ofte er den avgjørende flaskehalsen både for videre vekst på bane og for næringsliv. Som en utkant av verdensmarkedet er særlig Norge avhengig av å rette oppmerksomheten mot gods som del av de tunge investeringene i jernbane. Skal landbasert eksportnæring og godsvolumene øke, så må terminalnettet utvikles parallelt med investeringene på selve jernbanen. Med utbyggingen av Inter-City, på samme området som den planlagte terminalen på Sørli, ligger forholdene svært godt til rette for å fullføre ett prosjekt som Stortinget lenge har etterspurt. Gjennom jernbanekorridoren mot Sverige og videre til Europa kan produkter fra Innlandet nå store markeder med lave utslipp og høy transporteffektivitet. Men uten terminal blir en rekke overordnede politiske mål, som bygger på økt produksjon og eksport, først og fremst et politisk ønske. Med Sørli som logistikknode kan målet omsettes til praktisk transport- og næringspolitikk. Sørli flerbruksterminal vil være et konkret og gjennomførbart tiltak som faktisk kan bidra til måloppnåelse. Terminalen vil gjøre det mulig å samle godsvolumer fra skogbruk og landbruk, til industri og annen vareproduksjon, og transportere disse videre i Norge, sørover i Europa og øvrige viktige eksportmarkeder. Beregninger viser at ingen andre terminalprosjekter kan skilte med tilsvarende samfunnsnytte som Sørli. I tillegg til dette er terminalen grunnpilaren for å utvikle et fyrtårn for «bioøkonomien», slik Stortinget har prioritert over lang tid. Terminalen ligger i sentrum av store planavklarte industriområder, og ligger på samme anleggsområde som Inter City nå er under bygging. Kostnadene bør derfor kunne reduseres ved å gjøre det nå. Det minnes i den sammenheng om Riksrevisjonens kritikk av at omlastingsterminaler ikke har blitt bygget ut i forbindelse med større jernbaneprosjekter. Som forsøkt begrunnet tidligere er godstiltak på bane de mest framtidsrettede og viktige samfunnsinvesteringene som kan gjøres. Allikevel er godstransport systematisk nedprioritert fra både politisk nivå og i forvaltningen. Det innebærer at viktige tiltak for godstransport på bane ikke blir prioritert uten at det konkret bestilles fra Stortinget. Stange Almenning ber derfor komiteen gjøre tiltak, slik at BaneNOR opprettholder framdriften med prosjektet «Sørli Flerbruksterminal» og får endelig vedtatt investeringen. Med vennlig hilsen Stange Almenning Gaute Nøkleholm (bestyrer)
NHO Luftfart · 15. oktober 2026Flypassasjeravgiften gir ikke reduksjon i klimagassutslipp og bør avvikles
Luftfarten opplever sterk kostnadsvekst Flydrivstoff er blitt mye dyrere (sterkere prisvekst enn for bensin og diesel) Kostnadene ved den grønne omstillingen øker gjennom økte kvotekostnader og krav til økt bruk av bærekraftig flydrivstoff SAF (Sustainable Aviation Fuel). Avinor har foreslått å øke avgiftene for å bruke deres flyplasser økes med 19 prosent i 2027. Totalt vil avgiftene kunne øke med 83 prosent fra 2024 til 2027. Før den siste foreslåtte avgiftsøkningen er avgiftstrykket om lag 30 prosent høyere i Norge enn i Sverige. Det betales over 600 kroner per passasjer i avgifter per passasjer fra Gardermoen (Sverige har kun 6 prosent merverdiavgift på flyreiser og fjernet flypassasjeravgiften 1. juli 2025). Flypassasjeravgiften må avvikles/reduseres Flypassasjeravgiften ble innført i statsbudsjettet for 2016 som del av en grønn skattepakke. Men flypassasjeravgiften er i praksis en ren fiskal avgift som ikke bidrar til å redusere de samlede klimagassutslippene. Flypassasjeravgiften gjør det dyrere å fly. Det reduserer trafikken og vi får et dårligere rutetilbud. Utslippene i det norske klimaregnskapet går noe ned. Men de utslippskvotene som ikke kjøpes for norske flyreiser blir i stedet solgt til andre virksomheter i kvotesystemet. Resultatet blir ikke lavere samlede utslipp i Europa, men at utslippene flyttes. Flypassasjeravgiften fungerer i realiteten som en skatt på mobilitet, verdiskaping og regional tilgjengelighet. Avinor, det helstatlige aksjeselskapet som driver 43 lufthavner i Norge, har vært i økonomisk ubalanse. Samferdselsministeren trakk i sitt brev til Avinor 16. november 2023 opp rammene for hvordan krisen skulle håndteres: "Å løse hele Avinors behov for resultatforbedring ved å heve lufthavnavgiftene vil være krevende. Denne situasjonen kan likevel tilsi at flyselskapene må bidra noe ut over den generelle prisveksten for å bedre Avinors inntjeningspotensial." (vår uthevning) Flypassasjeravgiften ble redusert med om lag 600 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 ved at satsen for korte flyreiser ble redusert fra 85 til 60 kroner for å kompensere for noe av den kraftige økningen i Avinors avgifter. NHO Luftfart ber om at flypassasjeravgiften, som er en klimaavgift uten klimaeffekt, må avvikles. Subsidiært mener vi Stortinget reduserer flypassasjeravgiften for korte reiser, fra 63 kroner til 35 kroner. Staten må betale for oppgaver staten pålegger Avinor Avinor utfører en rekke oppgaver for Forsvaret, ambulanseflyvninger, politiet, tollmyndigheter og andre offentlige virksomheter uten å få kostnadene dekket. Disse kostnadene overføres til flyselskapene og flypassasjerene gjennom økte Avinor-avgifter. KPMG anslo i 2024 at statlig pålagte oppgavene som Avinor ikke får kompensert for, utgjør om lag 800 millioner kroner årlig. Omfanget har økt ytterligere siden som følge av større krav til beredskap, forsvarsaktivitet, grensekontroll og robusthet i kritisk infrastruktur. Samferdselsminister Nygård varslet i brev til Avinor 16. november 2023 at regjeringen ville se på «hvilke» av de samfunnspålagte oppgavene staten skulle overta finansieringsansvaret for. Dette er så langt ikke fulgt opp. Flyselskapene og flypassasjerene skal betale for tjenester Avinor leverer til luftfarten. De skal ikke finansiere statens utgifter til forsvar, helse, politi, toll og generell samfunnsberedskap. Staten bør ikke kreve avkastning på investeringene på ulønnsomme lufthavner Når staten pålegger Avinor å drive infrastruktur der driften alltid vil gå med underskudd kan ikke staten samtidig kreve avkastningen på den investerte kapitalen. Da Avinor-modellen ble etablert, var statlig kjøp av ulønnsomme lufthavntjenester en forutsetning for den helhetlige finansieringen av lufthavnnettet. Ordningen med statlig kjøp bør gjeninnføres. I 2027 må flyselskapene og flypassasjerene betale 760 millioner kroner for å gi staten avkastning på de investeringene som er foretatt ved de ulønnsomme flyplassene. Det medvirker til høyere flypriser, svekket rutetilbud og at det blir mindre attraktivt for flyselskapene å satse i Norge.
Grensekomiteen ARKO · 14. oktober 2026Innspill fra Grensekomiteen ARKO til samferdselskomiteens høring om statsbudsjettet 2027
Kapasitet og beredskap i den norsk-svenske jernbanekorridoren – Kongsvingerbanens betydning for grenseoverskridende transport! Grensekomiteen ARKO er et samarbeid mellom seks norske kommuner (Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Sør-Odal og Nord-Odal) og fire svenske kommuner (Arvika, Eda, Sunne og Torsby). ARKOs strategi fram mot 2034 legger til grunn at riksgrensen skal skape muligheter, og at regionen skal utvikles på en bærekraftig måte. Utvikling av infrastruktur og samlet politisk påvirkning er sentrale prioriteringer. Dette innspillet er en konkret oppfølging av strategien. Grensekomiteen ARKO støtter hovedprioriteringene i innspillet fra Jernbaneforum Kongsvingerbanen. For Grensekomiteen ARKO handler dette om mer enn en norsk banestrekning: Jernbanekorridoren Oslo–Kongsvinger–Charlottenberg–Arvika–Karlstad knytter sammen næringsliv, arbeidsmarkeder og lokalsamfunn på begge sider av riksgrensen, samtidig som den inngår i en viktig transportforbindelse mellom Sør-Norge, Nord-Norge og Europa. Som kjent er Kongsvingerbanen er en del av TEN-T, EUs kjernenettverkskorridorer. Implementeringsfrist for krav som ligger på dette nettverket er 2030. Regjeringen foreslår å bruke 360 millioner kroner i 2027 på infrastruktur i effektpakken Oslo–Narvik via Sverige. Effekt og framdrift forutsetter imidlertid kapasitet og koordinerte tiltak også på svensk side. Det er derfor avgjørende at investeringene og planleggingen på de to sidene av grensen ses i sammenheng. Grensekomiteen ARKOs særskilte begrunnelse Beredskap og forsyningssikkerhet. En robust jernbanekorridor over riksgrensen gir fleksibilitet ved driftsavbrudd og kriser. Alternative transportveier er viktige både for sivile forsyninger, militær mobilitet og vertslandsstøtte. Kapasitetsutvikling i Norge og Sverige må derfor vurderes samlet. Næringsliv, arbeidsmarked og innbyggere. Bedre kapasitet og færre flaskehalser gir mer forutsigbar godstransport og styrker næringslivets konkurranseevne på begge sider av grensen. På lengre sikt vil en bedre forbindelse også kunne gi grunnlag for mer grenseoverskridende persontrafikk, arbeidsmobilitet og tettere kontakt mellom lokalsamfunn. Bærekraftig og samordnet utvikling. Økt jernbanekapasitet kan legge til rette for at en større andel av transporten skjer på jernbane. Norske og svenske myndigheter bør samordne planlegging og investeringer slik at nye kryssingsspor, tilrettelegging for lengre tog og øvrige tiltak gir effekt i hele korridoren, ikke bare innenfor hvert lands grenser. Det bemerkes at det på Svensk side er vedtatt tre nye kryssingsspor mellom Kil og Charlottenberg, tilpasset lange godstog. Mellom KIL og Karlstad skal det bygges dobbeltspor. Når kapasiteten økes på begge sider av grensen, vil den samfunnsøkonomiske nytten bli enda større. Krysningssporene vil derfor være en av det mest lønnsomme jernbaneinvesteringene Stortinget kan vedta i 2027. Grensekomiteen ARKO ber Stortinget prioritere fire tiltak i 2027 1. Rånåsfoss og Bodung – Sikre nødvendige bevilgninger og framdrift for planlagte kryssingsspor, med sikte på ferdigstillelse i henholdsvis 2029 og 2030. 2. Fem videre kryssingsspor – Sikre planleggingsmidler til Seterstøa, Sander, Granli, Magnor og Skotterud, slik at planlagt kapasitetsøkning fram mot 2032 kan realiseres. Utbyggingen må samordnes med planlagte kapasitetsforbedringer på svensk side mellom Kil og Charlottenberg. 3. Granli terminal – Gi Jernbanedirektoratet og Bane NOR i oppdrag å planlegge gjennomgående laste- og lossespor ved Granli i samarbeid med private aktører, samordnet med planene for kryssingsspor. 4. Forbindelse mellom Kongsvingerbanen og Solørbanen – Sikre planleggingsmidler til forbindelsessporet som muliggjør direkte togtrafikk mellom Solørbanen og Sverige, uten at togene må skifte kjøreretning på Kongsvinger stasjon. Tiltaket vil styrke både kapasitet og alternative transportveier. Behov for koordinert oppfølging Grensekomiteen ARKO oppfordrer regjeringen til å styrke koordineringen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Trafikverket om utviklingen av korridoren Oslo–Kongsvinger–Charlottenberg–Arvika–Kil. De fire foreslåtte tiltakene bør ses som Norges bidrag til en felles norsk-svensk jernbanekorridor. Grensekomiteen ARKO vil også bidra til dialog og politisk oppfølging på svensk side. Relativt begrensede investeringer kan gi betydelige gevinster for forsyningssikkerhet, næringsliv, innbyggere og bærekraftig regional utvikling. Grensekomiteen ARKO ber derfor Stortinget sikre nødvendige bevilgninger og planleggingsmidler i statsbudsjettet for 2027, og legge grunnlaget for et langsiktig og koordinert kapasitetsløft på begge sider av riksgrensen.
Norges Skogeierforbund · 14. oktober 2026​​​Svake bruer er et stort hinder for norsk skogindustri​​
Regjeringen har varslet at den vil satse mer på fylkesveier for tømmertransport. Nå er det planlagt et nytt bruprogram, men i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 mangler pengene til å sette i gang. Norges Skogeierforbund ber Stortinget bevilge 50 millioner kroner, slik at arbeidet kan starte som planlagt. Én svak bru kan avgjøre hvor stort lasset blir Norsk skog- og treindustri er avhengig av å frakte tømmeret effektivt fra skogen til sagbruk, fabrikker og terminaler. Mange steder hindrer svake bruer at større tømmervogntog kan utnyttes fullt ut. Derfor haster det å forsterke eller skifte ut en del av bruene. Alternativet er mindre lass, flere turer eller lange omveier. Det betyr høyere kostnader, større klimagassutslipp og dårligere konkurransekraft for norsk industri. 74 tonn kan kutte kostnader og utslipp Prøveordningen med tømmervogntog på opptil 74 tonn i Innlandet har gitt gode resultater. En rapport fra NIBIO (2025) viser at tømmervogntog med flere aksler og økt totalvekt kan redusere transportkostnadene med 7–17 prosent. Resultatene indikerer også 12–18 prosent lavere dieselforbruk per kubikkmeter transportert tømmer. For å hente ut gevinster i større deler av landet må flere bruer tåle tyngre vogntog. Utbedringene vil også gi bedre framkommelighet for annet næringsliv og kan bidra til økt beredskap i en tid der vi trenger en mer robust infrastruktur. Regjeringen har varslet satsing, men pengene mangler Allerede i Hurdalsplattformen fra 2021 lovet regjeringen en egen transportstrategi som skulle bidra til mer industriell videreforedling av skog i Norge og lavere klimagassutslipp. I Veikart for grønt industriløft (2022) skrev regjeringen at den ville forbedre infrastrukturen i skogbruket. Året etter pekte Veikart 2.0 på behovet for vedvarende oppmerksomhet på kostnadsreduserende tiltak blant annet når det gjelder transport. I Nasjonal transportplan 2025–2036 ble disse ambisjonene fulgt opp med en plan om å prioritere 480 millioner kroner på å utbedre fylkesveier for tømmertransport. Det innebærer en dobling av satsingen sammenlignet med perioden 2019-2024. Høsten 2025 startet Statens vegvesen, fylkeskommunene og skognæringen arbeidet med et nytt bruprogram. Det har resultert i en plan for de første tre til fire årene, basert på en årlig ramme på 50 millioner kroner. Likevel foreslår regjeringen null kroner til ordningen i 2027. Når planene er klare, er det dårlig ressursbruk å utsette oppstarten. I tillegg trenger fylkeskommunene forutsigbarhet for å kunne planlegge og gjennomføre utbedringene. Norges Skogeierforbund ber derfor samferdselskomiteen sikre en bevilgning på 50 millioner kroner til kap. 1320 post 64 i statsbudsjettet for 2027, slik at det nye bruprogrammet kan komme i gang uten ytterligere forsinkelser.
Asker kommune · 14. oktober 2026Ny E18 gjennom Vestkorridoren må ferdigstilles - nasjonal stamvei og samfunnsutviklingsprosjekt
Ny E18 gjennom Vestkorridoren må ferdigstilles, både som nasjonal stamvei, men også av hensyn til samfunnsutviklingen i Asker Dagens E18 gjennom Vestkorridoren er landets mest trafikkerte vei. Veien er en formidabel nasjonal flaskehals, et regionalt hinder for bærekraftig samfunnsutvikling i bybåndet ut av Oslo, en miljøulykke for titusenvis som bor og ferdes i korridoren, og en betydelig beredskapsrisiko. Kø- og forsinkelseskostnader påfører næringslivet et beregnet årlig tap på langt over 1,2 milliarder. Planprosesser for 3–4000 boliger, bare i Asker, hindres av manglende planavklaringer langs båndlagte arealer for ny E18. Som viktigste vestgående evakueringsakse ut av hovedstaden er E18 særdeles sårbar. Broene nærmer seg slutten av sin levetid, og alternative traseer, blant annet forbi Asker sentrum, eksisterer ikke. Statens vegvesen arbeider nå med reguleringsplan for ny E18 etappe 2, Ramstadsletta–Nesbru. E18 legges i tunnel under Sandvika, det bygges nytt Slependen-kryss med parallelle fylkesveier i Asker og Bærum. Planen, som blir klar til formell behandling i kommunene ved årsskiftet 2026/27, omfatter innløsning av flere boligeiendommer. Vedtatt reguleringsplan utløser mulige innløsningskrav fra berørte boligeiere. Slik vi forstår det, gir Samferdselsdepartementet ikke vegvesenet anledning til å fremme reguleringsforslaget, da det er usikkert om staten har midler til slikt grunnerverv. Regjeringen har ikke avsatt midler i forslag til statsbudsjett. Denne utfordringen må løftes inn i statsbudsjettet. Det største utviklingspotensialet i Asker kommune ligger i bybåndet Oslo–Asker, som følger E18-korridoren og har god tilgang til kollektivtransport. Manglende planavklaringer for ny E18 medfører båndlegging av tilgrensende arealer, noe som igjen rammer planprosessene for tilliggende utbyggingsområder, tilrettelagt for flere tusen boliger og arbeidsplasser. Dette utfordrer statlige og regionale føringer om at veksten skal konsentreres langs kollektivaksene. For Asker handler saken derfor ikke bare om vei, men om muligheten til å utvikle attraktive, kompakte og kollektivnære lokalsamfunn. Reguleringsprosessene for ny E18 må derfor fullføres for både etappe 2 og etappe 3, den siste etappen forbi Asker sentrum. Dagens E18 skaper også støy, luftforurensning og barrierer mellom lokalsamfunn. Ny E18 med tunneler og støyskjermer gir betydelige gevinster for bokvalitet og folkehelse. Dagens E18 har dessuten begrenset kapasitet, et betydelig vedlikeholdsbehov og sårbar infrastruktur. Biltrafikk spres på lokalveinett og rammer bussframkommelighet og næringstrafikk, kommunale tjenester og nødetater, sykkel- og gange. En forutsigbar og langsiktig avklaring av E18 er derfor nødvendig for kommunens samlede transport- og arealplanlegging. Asker kommune ber på denne bakgrunn regjeringen om å: Prioritere E18 etappe 2 i statsbudsjettet, med tilsagn om tilstrekkelige midler til straksinnløsning av eiendommer, slik at reguleringsarbeidet kan ferdigstilles. Sikre planleggingsmidler til oppstart av reguleringsarbeidet for etappe 3, slik at nødvendige planavklaringer for bolig- og næringsutvikling kan sikres gjennom hele Vestkorridoren. Asker kommune ber samtidig regjeringen om å prioritere videre utbygging av E18, inkludert etappe 2 og 3, i arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040. For Asker er ny E18 en forutsetning for å avklare arealbruken, opprettholde boligproduksjonen og sikre en langsiktig og helhetlig samfunnsutvikling. Ytterligere utsettelser vil kunne få konsekvenser langt utover selve veiprosjektet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer