Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 11 S (2026-2027) · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Statsbudsjett 2027

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Helse- og omsorgskomiteen
Sist endret hos Stortinget
13.10.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2026–2027)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringen har i sin plan for Norge løftet frem trygghet for helsa som en av hovedprioriteringene for denne stortingsperioden: en friskere befolkning, raskere helsehjelp, Eldreløftet, helsereform og en bedre arbeidshverdag. «Vår helse 2030» er målsettingen for hvordan helse- og omsorgstjenesten skal utvikles i årene fremover, med tre visjoner for helse-Norge i 2030:

  • I 2030 har vi en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.
  • I 2030 har vi en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonellet vårt får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.
  • I 2030 har vi en friskere befolkning og bedre beredskap – i Norge og i verden.

Utviklingen fremover krever at helse- og omsorgstjenestene arbeider mer helhetlig, forebyggende og effektivt. For å lykkes med dette må helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig utvikles og moderniseres. Det krever evne og vilje til omstilling, utprøving av nye tjenester og innovasjon i måten tjenestene organiseres, leveres og forbedres på. Antallet og andelen eldre vil øke betydelig de kommende årene, mens tilgangen på arbeidskraft blir relativt mindre. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil vokse raskere enn tilgangen på personell. Samtidig øker forekomsten av kroniske sykdommer og psykiske helseutfordringer, og flere pasienter har sammensatte behov som krever bedre samhandling mellom ulike tjenester.

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten i Norge steg gradvis etter 2017 og tiltok som en følge av pandemien. Gjennom Ventetidsløftet er ventetiden til oppstart av helsehjelpen redusert markant og er om lag tilbake på nivået før pandemien. Etter innføringen av Ventetidsløftet er den såkalte helsekøen redusert og det opprinnelige målet for Ventetidsløftet 2024-2025 er innfridd. Om lag 18 000 færre ventet på helsehjelp ved utgangen av juli 2026 sammenlignet med juli 2021.

Ventetidene til behandling i spesialisthelsetjenesten er også redusert, men fortsatt er ventetidene til en del behandlinger for lang. I Ventetidsløftet 2.0 vil vi gjøre noe med dette. På sikt skal pasienter normalt være i gang med, eller fått behandling, innen 60 dager, dersom det ikke foreligger medisinske grunner for å vente. Dette skal vi få til gjennom bedre arbeids- og oppgavedeling, bruk av KI og teknologiske løsninger, bedre pasientlogistikk og planlegging, herunder Direkte tildeling av time, og flere langsiktige avtaler med ideelle og private. Produktiviteten og kapasiteten må opp, og den samlede kapasiteten i helsetjenesten må utnyttes bedre. En nasjonal insentivordning for reduserte ventetider og satsøkning for innsatsstyrt finansiering vil understøtte dette.

Andelen avslag i spesialisthelsetjenesten har steget over år uten at det er avdekket at avslagene er faglig feil. Det er imidlertid uheldig for pasienter og for den samlede ressursbruken. Det er derfor igangsatt et større arbeid ledet av Helsedirektoratet med mål om å sørge for gode henvisninger og derigjennom en reduksjon i andelen avslag. Én vei inn til psykisk helsehjelp og andre satsinger der det samarbeides mellom tjenestenivåene er sentrale verktøy for å understøtte at pasienter får behandling på rett sted til rett tid.

Regjeringen vil styrke helseberedskapen og forsyningssikkerheten for kritiske medisinske innsatsfaktorer som en del av totalforsvaret. Det er pågående forhandlinger mellom Norge og EU om en avtale som vil gi tettere tilknytning til EUs helseunion og helseberedskapssamarbeid. For Norge vil det styrke vår tilgang til medisinske mottiltak. Vi vil med dette også forventes å bidra til felles europeisk beredskap for helsekonsekvenser av alvorlige kriser, pandemier og sikkerhetspolitiske hendelser.

Regjeringens politikk for helse- og omsorgssektoren tar utgangspunkt i disse målene og utfordringene. For å realisere disse visjonene vil regjeringen prioritere tiltak som styrker kvaliteten, kapasiteten og bærekraften i helse- og omsorgstjenestene. Ventetidene skal reduseres, pasientforløpene skal bli mer sammenhengende, og samhandlingen mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten skal forbedres. Medarbeiderløftet skal bidra til godt samspill mellom medarbeidere og ledere på ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten og til at tjenestene skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig skal teknologi, digitalisering og innovasjon tas i bruk for å forbedre tjenestene og frigjøre tid til pasientnært arbeid. Innsatsen for forebygging, folkehelse og beredskap skal styrkes for å bidra til bedre helse i befolkningen og et mer robust samfunn.

I et internasjonalt perspektiv leverer den norske helse- og omsorgstjenesten gjennomgående gode resultater. Norge er blant OECD-landene med høyest ressursinnsats til helseformål og har god tilgang på kvalifisert helsepersonell. Samtidig oppnår helsetjenesten gode resultater målt ved blant annet befolkningens forventede levealder, overlevelse ved alvorlig sykdom og lav dødelighet som kan forebygges eller behandles gjennom effektive helse- og omsorgstjenester.

Internasjonale sammenlikninger viser at Norge presterer godt på indikatorer som måler tilgang og kvalitet på helsetjenestene. Samtidig står også Norge overfor utfordringer knyttet til ventetider, tilgang på arbeidskraft og økende etterspørsel etter tjenester som følge av en aldrende befolkning. For å opprettholde gode resultater også i fremtiden er det behov for fortsatt utvikling, innovasjon og bærekraftig ressursutnyttelse i hele helse- og omsorgssektoren.

Tabell 1.1 Noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenesten

Norge

Sverige

Danmark

OECD- gjennomsnitt

Leger per 1000 innbyggere

5,0

4,5

4,5

3,9

Sykepleiere per 1000 innbyggere

15,6

11,0

10,5

9,2

Sykehussenger per 1000 innbyggere

3,3

1,9

2,3

4,2

Helseutgifter per innbygger (USD)

9 393

7 871

7 071

5 967

Helseutgifter som andel av BNP

9,7

11,3

9,4

9,3

Forventet levealder

83,1

83,4

81,8

81,1

Andel røykere

8,0

8,5

11,0

14,8

Andel overvektige

16,0

16,5

18,7

19,0

30-dagers dødelighet etter hjerteinfarkt1

2,6

3,4

4,5

6,5

30-dagers dødelighet etter hjerneslag1

4,0

4,9

4,9

7,7

Andel av befolkningen som er tilfreds med tilgangen til helsetjenester av god kvalitet

80 pst.

75 pst.

86 pst.

64 pst.

1 Alders- og kjønnsstandardisert rate per 100 innleggelser blant personer 45 år og eldre.

Kilde: Health at a glance 2025, OECD Indicators

Boks 1.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område

Økte rammer og nye insentivordninger for sykehusene:

Sykehusbudsjettet øker med 2 600 mill. kroner. Dette gir blant annet full dekning for lønns- og prisvekst, samt demografi, lånebevilgning til Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital og satsning på beredskap og tilfluktsrom. I tillegg videreføres det en nasjonal insentivordning som sammen med satsøkning for innsatsstyrt finansiering vil understøtte ventetidsarbeidet.

Opptrapping av Eldreløftet:

Øke antall heldøgns omsorgsplasser til 1 750, ny sats og forenkling av ordningen, tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig videreføres, tilskudd til Aktivitetstiltak for Eldrekraften og høreapparatgaranti styrkes.

Opptrappingsplanen for psykisk helse:

Økning på 300 mill. kroner i tråd med opptrappingsplanen skal gi økt døgnkapasitet i psykisk helsevern og psykisk helsevern for barn og unge, spesialisert rusbehandling for barn og unge, utvikling og etablering av lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet, oppfølging av tiltak i handlingsplan for å heve levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer og modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten.

Helsepersonellplanen 2040:

Nytt omstillingstilskudd til kommunene som inkl. støtte og veiledning til kommunene utgjør om lag 700 mill. kroner, styrking av rekrutteringsprogrammet.

Innføring av gratis tilbud for å beskytte spedbarn mot RS-virus.

Digital førstelinje:

KI-tjeneste på Helsenorge fra våren 2027.

Økt satsing på kvinnehelse:

1.1 En friskere befolkning

Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller, redusere sykefraværet og sørge for at færre faller ut av arbeidslivet.

Norge står overfor betydelige folkehelseutfordringer, blant annet knyttet til muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager og lidelser. Flere lever med kronisk sykdom. Flere leveår har ikke gitt tilsvarende økning i år med god helse. Helsetap i yrkesaktiv alder medfører økte kostnader til helse- og omsorgstjenester og medvirker til at mange faller ut av arbeidslivet. Økt kvalitet i helsetjenestene gjør at flere lever lenger med sykdommer, noe som understreker betydningen av å kunne leve og arbeide med sykdom.

Sykefraværet er for høyt. I andre kvartal 2026 var det 6,7 pst., som tilsvarer at om lag én av 15 arbeidstimer går tapt. Dette koster rundt 66 mrd. kroner i 2026 i sykepenger fra folketrygden (ca. 3 pst. av statsbudsjettet), i tillegg til betydelige utgifter til sykefravær hos arbeidsgiver og kostnadene det påfører den enkelte i form av blant annet redusert livskvalitet. Sykefravær er i seg selv en driver for utenforskap. Det har særlig vært en økning de seneste årene i sykefravær med bakgrunn i psykiske plager og lidelser. Andelen unge som blir uføre på bakgrunn av psykiske plager og lidelser har også økt.

En viktig prioritering i regjeringens plan for Norge er å redusere sykefraværet og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for prosjektet En friskere befolkning. Arbeidslivet og helse- og omsorgstjenestene skal fremme mestring, støtte deltakelse og fremme folkehelsen. Befolkningen skal få bedre forutsetninger for å leve friskere liv og arbeide med den helsen de har. Arbeid kan fremme helse, og sykmelding er ikke alltid riktig behandling.

Oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet er også en viktig del av arbeidet. Opptrappingsplanen er en tiårig plan for psykisk helsefeltet. Sentrale satsinger i planen er helsefremmende og forebyggende tiltak, lavterskeltilbud, en økning i døgnkapasitet, samt tidlig og rask avklaring for de som søker hjelp. Planen styrker feltet med 3 mrd. kroner over ti år. Det er en permanent styrking til et nytt nivå. Gjennom planperioden har det vært en økning i antall laverskeltilbud i kommunene. Alle helseforetak i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge, samt UNN i Helse Nord har innført vurderingssamtale og/eller dialog ved henvisning til psykisk helsevern for barn og unge, og de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere tidlig avklaringsteam eller bruk av vurderingssamtaler i psykisk helsevern for voksne. Ventetidene i psykisk helsevern og TSB har gått ned. Etter mange år med nedgang i den totale døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern voksne har reduksjonen stoppet opp, og i 2025 var det en svak økning. De regionale helseforetakenes planer for psykisk helsevern voksne viser at døgnkapasiteten vil gå opp, i tråd med framskrivningene. Allerede i inneværende år vil det etter planen være en økning, og med klare planer om ytterligere økning frem mot 2030. Ifølge dagens framskrivninger, omsatt til døgnplasser vil det være behov for å øke antall døgnplasser, med omtrent 430 for voksne frem mot 2040. Det vises til kap. 765 for nærmere omtale av opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen.

Tiltak for redusert sykefravær

Regjeringen følger opp avtalen med partene i arbeidslivet om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025-2028. Regjeringen vil bedre informasjonsutvekslingen mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten og innfører en ny nasjonal faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid med sterkere grad av normering enn dagens sykmeldingsveileder. Gradert sykmelding er hovedregelen og det etableres et følg-eller-forklar-prinsipp som innebærer at avvik fra hovedregelen om gradering skal begrunnes i journal. Det er gjennomført endringer i takstsystemet for fastleger og andre sykmeldere som skal styrke insentivene til å drive faglig godt sykefraværsarbeid, med mål om redusert sykefravær. I dette inngår bedre honorering av konsultasjoner som erfaringsmessig tar lengre tid, som å legge til rette for graderte sykmeldinger eller ingen sykmelding. Det prøves ut modeller for systematisk tjenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjeneste for personer med milde til moderate psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, eventuelt også muskel- og skjelettplager, som har behov for både arbeidsrettede tjenester og behandling for å stå i arbeid. Som en oppfølging av IA-avtalen vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet blant annet foreslå endringer i den sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Departementet arbeider også for å gjøre Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte mer behovsrettet. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Arbeidslivet skal fremme helse og mestring

En ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi er under utarbeidelse. Hovedformålet er å bidra til å forsterke arbeidsmiljøarbeidet i den enkelte virksomhet, og slik bedre arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. For å lykkes med dette er trepartssamarbeidet avgjørende. Strategien skal bidra til en helhetlig overbygning og retning for arbeidsmiljøarbeidet, og motivere myndighetene, partene i arbeidslivet og arbeidsgiverne til økt innsats og aktivitet.

Forebygging og mestring i helsetjenesten

Helse- og omsorgstjenestene må ha økt oppmerksomhet om forebygging og bidra til at folk mestrer sin egen helse. Denne innsatsen har betydning både for den enkeltes helse, men også for å redusere omfanget av fremtidige helse- og omsorgstjenester for samfunnet. Selvhjelpstilbud i form av en digital førstelinje og tilgjengelige lavterskeltilbud kan bidra til at folk får hjelp før utfordringer vokser seg store og krever mer spesialisert hjelp.

Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse legger regjeringen til rette for at innbyggere i alle landets kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Regjeringen har styrket kommunenes frie inntekter slik at flere kan utvikle slike tilbud. Det legges også til rette for dette gjennom målrettede tilskuddsordninger og faglig støtte. I 2025 hadde 85 pst. av kommunene og bydelene som rapporterte, minst én type lavterskeltilbud til voksne, mot 76 pst. i 2024. For barn og unge har andelen økt fra 55 pst. i 2024 til 72 pst. i 2025. Tilgjengelige digitale tilbud og tilbud i frivilligheten er også sentralt for at flere skal få rask og god hjelp.

Regjeringen foreslår 55 mill. kroner i 2027 til et nasjonalt, likeverdig forebyggende tilbud mot RS-virus til alle nyfødte og spedbarn. RS-virus er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse blant de minste barna om vinteren. Tiltaket vil beskytte spedbarn mot alvorlig luftveissykdom, redusere antall innleggelser og dempe det årlige sesongpresset på barneavdelinger og primærhelsetjeneste.

Regjeringen har igangsatt et arbeid med ny folkehelsemelding. Meldingen vil særlig ta sikte på å presentere ny politikk innen folkehelse og forebygging og mestring i helsetjenesten. Det er aktuelt å vurdere nye mekanismer for innføring av nye effektive legemidler og vaksiner. I samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet settes arbeidshelse på agendaen i folkehelsearbeidet, som grunnlag for samarbeid og tiltak i forlengelsen av den nasjonale arbeidsmiljøstrategien.

Styrket folkehelsearbeid

Ved å fremme god helse i hele befolkningen, øker også arbeidsevnen. Det er viktig å beskytte og styrke helsen til barn og unge. Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge trådte i kraft 25. oktober 2025. Det er innført 16 års aldersgrense for kjøp av energidrikk og 18 års aldersgrense for kjøp av lystgass. Videre er røykeforbudene utvidet til utendørs lekeplasser og idrettsområder samt i biler hvor barn er passasjer, og det er innført forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter.

Nye nasjonale anbefalinger om redusert skjermbruk og tilgang til smarttelefon for barn og unge er lansert. Regjeringen planlegger en ny partnerskapsavtale med matvarebransjen om et sunnere kosthold.

Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, herunder utjevning av sosiale forskjeller, både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Endringer i folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2026.

1.2 Raskere helsehjelp inkl. ventetidsløftet

Regjeringen vil skape trygghet for helsa ved å bygge en sterk helsetjeneste for framtida, redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten og bedre tilgangen til allmennlegetjenester.

Ventetidene til oppstart av helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten økte i flere år, særlig i forbindelse med koronapandemien. Med ventetidsløftet er utviklingen snudd, og det er sørget for en markant nedgang i ventetidene til påbegynt helsehjelp. Regjeringen har gjennomført en vellykket snuoperasjon for fastlegeordningen. I 2025 fikk vi over 200 flere fastleger, noe som er en fortsettelse av den sterke veksten siden sommeren 2023. Det er nå flere fastleger i Norge enn noen gang. Fra sommeren 2023 til september 2026 har over 270 000 flere innbyggere fått fastlege, og antall på lister uten fast fastlege har falt fra nesten 230 000 til 92 000 i samme tidsrom. Det er det laveste antallet siden høsten 2020 og de aller fleste av de aktuelle listene betjenes av vikar. Antall innbyggere på venteliste for å bytte fastlege har også falt gradvis fra en topp i desember 2023. Forsøket med kommunal nettlege pågår i 15 kommuner og gir nå om lag 1 million innbyggere tilgang til allmennlege i form av digital nettlegetime i offentlig regi.

I juni 2026 lanserte regjeringen et nytt ventetidsmål og målbildet for ventetider, herunder enkelte sentrale tiltak i arbeidet.

Pasienter skal normalt ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisning er mottatt, dersom det ikke foreligger medisinske grunner som tilsier at behandlingen bør vente eller at pasienten selv har valgt å utsette behandling. Det nye målet skal nås på sikt, men sykehusene skal umiddelbart starte arbeidet for å nå målet, og det forventes en markant reduksjon i ventetid framover. Målet gjelder for somatikk, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Videre skal poliklinisk behandling i psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og TSB gis med rett intensitet.

Pasienter skal gjennom den nye løsningen «Mitt sykehusvalg» enklere kunne velge behandlingssted mellom offentlige sykehus og ideelle og private sykehus som har avtale med det offentlige. De fleste behandlinger skal inngå i tjenesten og pasientene skal kunne velge behandlingssted med noen få tastetrykk. I dag er det få behandlinger som inngår i denne løsningen, ventetidene som oppgis er ikke alltid oppdaterte og pasientene må selv kontakte sykehuset de er henvist til og be om at henvisningen sendes videre til ønsket sykehus. Løsningen vil gradvis bygges ut og arbeidet har startet.

Pasienter skal få direkte tildeling av time gjennom «Rett på time». Det vil si at pasienter i første brev fra valgt sykehus vil vite tid og sted for oppmøte. Gjennom denne omleggingen må sykehusene sette opp pasienter på første ledige time og den må komme raskt, i stedet for å sette opp pasientene nær datoen for å unngå fristbrudd, slik praksis ofte er i dag. Endringen innføres i alle helseforetak fra denne høsten.

Pasienter skal enkelt og digitalt kunne endre oppsatt time dersom tidspunktet ikke passer. I dag er praksisen at pasienter selv må ringe til sykehuset for å spørre om det finnes andre ledige timer. Kalenderfunksjonaliteten på Helsenorge rulles ut i løpet av 2026 og 2027.

Det er igangsatt et større arbeid om gode henvisninger som blant annet skal bidra til at andelen avslag i spesialisthelsetjenesten reduseres og foreslå tiltak for å bedre henvisningspraksis. Helsedirektoratet vil levere en rapport innen 1. februar 2027. I 2026 ble det innført insentivordninger for å understøtte nye ventetidsmål. Ordningen videreføres som en nasjonal ordning i 2027 og vil sammen med satsøkning for innsatsstyrt finansiering understøtte ventetidsarbeidet.

Innsatsstyrt finansiering

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en del av den samlede finansieringen av spesialisthelsetjenesten, der inntektene avhenger av hvor mange og hva slags pasienter som behandles. ISF inngår som en del av en blandingsmodell hvor et element av aktivitetsbasert finansiering supplerer basistilskuddene som utbetales til de regionale helseforetakene. Gjennom ISF dekker staten en fastsatt andel (sats) av de beregnede kostnadene ved pasientbehandlingen. En høyere ISF-sats innebærer dermed at en større del av finanseringen følger behandlingsaktiviteten, mens en lavere sats innebærer at en større andel gis gjennom basisbevilgningene.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  11. Komitebehandling

    Frist for innstilling

  12. Debatt og vedtak

    PLBEHS

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Pågår

Helse- og omsorgskomiteen · Muntlig

Stortingets komitéhus, Akersgt. 18 Høringssal 1

Se program og innspill

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker