PågårMuntlig høring

Helse- og omsorgskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 11 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

2 programmer

· Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 Høringssal 1

Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité onsdag 21. oktober 2026

Helse- og omsorgskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 11 S (2026-2027))

  1. 1

    onsdag 21. oktober

  2. 08.15 - 08.16

    Komitéleder ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 3 instanser

  4. 08.16 - 08.19

    DEN NORSKE LEGEFORENING;Anne-Karin Rime, president

  5. 08.19 - 08.22

    NORSK BARNELEGEFORENING;Claus Klingenberg, overlege;Beate Eriksen, overlege

  6. 08.22 - 08.25

    NORSK PSYKOLOGFORENING;Hanne Indregard Lind, president;Lars Conrad Moe, fagsjef;Ida Helene Rosenqvist, kommunikasjonssjef

  7. 08.25 - 08.34

    Felles spørsmålsrunde

  8. 8

    Felles høring med 3 instanser

  9. 08.35 - 08.38

    DEN NORSKE TANNLEGEFORENING;Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforeningpresident i Den norske tannlegeforening;Hilde Nordgaarden, fagsjef;Christian P. Fjellstad, spesialrådgiver

  10. 08.38 - 08.41

    TANNLEGER I PRIVAT SEKTOR (TIPS);Kari Odland, leder

  11. 08.41 - 08.44

    NORSK TANNPLEIERFORENING;Ann-Elin Instebø, forbundsleder

  12. 08.44 - 08.50

    Felles spørsmålsrunde

  13. 13

    Felles høring med 4 instanser

  14. 08.51 - 08.54

    NORGES FARMACEUTISKE FORENING;Birgitte Lloyd, leder;Greta Torbergsen, generalsekretær

  15. 08.54 - 08.57

    DEN NORSKE JORDMORFORENING;Lena Henriksen, politisk leder

  16. 08.57 - 09.00

    DELTA;Trond Ellefsen, forbundsleder;Else Marie Brodshaug, spesialrådgiver

  17. 09.00 - 09.03

    VERNEPLEIERFORBUNDET;Bjørn Harald Iversen, forbundsleder;Wenche Emblem, styremedlem og vernepleier

  18. 09.03 - 09.11

    Felles spørsmålsrunde

  19. 19

    Felles høring med 3 instanser

  20. 09.12 - 09.15

    NORSK OSTEOPATFORBUND;Tomas Collin, leder;Frederik Jahr, forbundssekretær

  21. 09.15 - 09.18

    AKUPUNKTURFORENINGEN ;Liv Due-Andresen, styreleder

  22. 09.18 - 09.21

    NORSK LOGOPEDFORBUND;Katrine Kvisgaard, forbundsleder norsk logopedforbund;Therese Sandåker Bugaarden, nestleder norsk logopedforbund

  23. 09.21 - 09.27

    Felles spørsmålsrunde

  24. 24

    Felles høring med 3 instanser

  25. 09.28 - 09.31

    LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI);Fredrik Wang Gierløff, viseadministrerende direktør;Barbara Suter, direktør for legemiddeltilgang

  26. 09.31 - 09.34

    APOTEKFORENINGEN;Thor-Arne Englund, næringspolitisk direktør;Hanne Andresen, fagdirektør

  27. 09.34 - 09.37

    FARMA NORGE;Kjetil Berg, adm. direktør

  28. 09.37 - 09.43

    Felles spørsmålsrunde

  29. 09.43 - 10.10

    Pause

  30. 30

    Felles høring med 4 instanser

  31. 10.10 - 10.13

    OPTIKERBRANSJEN;Tina Alvær, daglig leder;Karoline Soot, politisk rådgiver

  32. 10.13 - 10.16

    NORSK VANN;Line Gulbrandsen, juridisk rådgiver

  33. 10.16 - 10.19

    FRAMTIDEN I VÅRE HENDER;Matilde Angeltveit, seniorrådgiver, politisk avdeling;Ingrid Kleiva Møller, seniorrådgiver på bærekraftig mat

  34. 10.19 - 10.22

    MOTVIND NORGE;Ørn Terje Foss, spesialist i arbeidsmedisin dph

  35. 10.22 - 10.30

    Felles spørsmålsrunde

  36. 36

    Felles høring med 5 instanser

  37. 10.31 - 10.34

    SAMARBEIDSFORUMET AV FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER - SAFO;Janne Skei, daglig leder;Tom Tvedt, nestleder i safo sitt styre;Tove-Linnea Brandvik, styreleder i safo

  38. 10.34 - 10.37

    NORGES HANDIKAPFORBUND;Tove Linnea Brandvik, forbundsleder;Bjarne Kristoffersen, generalsekretær;Cato Brunvand Ellingsen, politisk rådgiver

  39. 10.37 - 10.40

    NORSK FORBUND FOR UTVIKLINGSHEMMEDE;Julia Johnsen Halsebø, juridisk rådgiver;Niclas Tokerud, kommunikasjonsrådgiver;Tom Tvedt, forbundsleder nfu

  40. 10.40 - 10.43

    FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON (FFO);Lilly Ann Elvestad, generalsekretær;Synne Lerhol, helsepolitisk seniorrådgiver

  41. 10.43 - 10.46

    FORENINGEN JAG;Roar Høidal, styremedlem;Kari Melby, styremedlem;Tine Melby, leder Foreningen JAG

  42. 10.46 - 10.56

    Felles spørsmålsrunde

  43. 43

    Felles høring med 4 instanser

  44. 10.57 - 11.00

    PÅRØRENDEALLIANSEN;Anita Vatland, generalsekretær;Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

  45. 11.00 - 11.03

    LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE (LPP);Elin Maria Lilloe-Wall, daglig leder;Bjørn Greve, nestleder

  46. 11.03 - 11.06

    DET HJELPER, BRUKER OG PÅRØRENDEORGANISASJON;Ambjørn Dahle, administrasjonskonsulent, det hjelper ;Marte Yri, daglig leder

  47. 11.06 - 11.09

    NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE (MENTAL HELSE);Veronica Lockertsen, daglig leder;Lisa Aareskjold, seniorrådgiver

  48. 11.09 - 11.17

    Felles spørsmålsrunde

  49. 49

    Felles høring med 4 instanser

  50. 11.18 - 11.21

    ERFARINGSSENTRUM;Marius Pettersen, styreleder;Anette Hyldmo, organisasjonsrådgiver

  51. 11.21 - 11.24

    REGIONALE BRUKERSTYRTE SENTER (RBS);Merethe Seberg, daglig leder

  52. 11.24 - 11.27

    DEN NASJONALE STØTTEGRUPPEN ETTER 22.JULI;Merete Stamneshagen, styreleder;Gro Lindstad, generalsekretær;Magnus Håkonsen, styrets nestleder

  53. 11.27 - 11.30

    KOS & KAOS - THE NORDIC JEWISH NETWORK;Ester Nafstad, nestleder

  54. 11.30 - 11.38

    Felles spørsmålsrunde

  55. 11.38 - 12.16

    Pause

  56. 56

    Felles høring med 5 instanser

  57. 12.16 - 12.19

    BLÅ KORS;Frøydis Eidheim, nasjonal leder Blå Kors kompasset;Anita Ellefsen, direktør Blå Kors behandling

  58. 12.19 - 12.22

    RØDE KORS;Kaia Vedlog Kveen, folkehelseanalytiker;Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver

  59. 12.22 - 12.25

    STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE;Sten Magne Berglund, seniorrådgiver;Hilde Wara, sjeflege

  60. 12.25 - 12.28

    SUNNAASSTIFTELSEN;Kristine Eide Sørland, prosjektleder;William Bostadløkken, idrettsutøver

  61. 12.28 - 12.31

    HELSETJENESTEAKSJONEN;Kristin Hovland, lege;Lene Haug,

  62. 12.31 - 12.41

    Felles spørsmålsrunde

  63. 63

    Felles høring med 4 instanser

  64. 12.42 - 12.45

    FRIVILLIGHET NORGE;Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær;Camilla Svendsen Skriung, politisk seniorrådgiver

  65. 12.45 - 12.48

    NORGES FRIVILLIGSENTRALER;Trine Haug, nestleder/daglig leder frosta frivilligsentral;Anna Charlotte Larsen, rådgiver

  66. 12.48 - 12.51

    KIRKENS BYMISJON;Stine Reiersen , seniorrådgiver

  67. 12.51 - 12.54

    KIRKENS SOS;Johannes Heggland, generalsekretær;Christina Bütof, økonomiansvarlig

  68. 12.54 - 13.02

    Felles spørsmålsrunde

  69. 69

    Felles høring med 4 instanser

  70. 13.03 - 13.06

    KREFTFORENINGEN;Shakeel Rehman, spesialrådgiver;Sara Underland Mjelva, avdelingsleder;Nikolay Edin Larsen, rådgiver

  71. 13.06 - 13.09

    GYNKREFTFORENINGEN;Jorun Stallemo, styreleder

  72. 13.09 - 13.12

    BLODKREFTFORENINGEN;Runar Slinning, styreleder

  73. 13.12 - 13.15

    LUNGEKREFTFORENINGEN;Svanhild Pålhaugen, styreleder

  74. 13.15 - 13.23

    Felles spørsmålsrunde

  75. 75

    Felles høring med 4 instanser

  76. 13.24 - 13.27

    HJERNERÅDET ;Henrik Peersen, generalsekretær;John Stigum, interessepolitisk rådgiver

  77. 13.27 - 13.30

    HJERNERYSTELSESFORENINGEN;Titti Aarnes, administrativ rådgiver;Helge Skirbekk, styreleder

  78. 13.30 - 13.33

    HJERNESVULSTFORENINGEN;Rolf J. Ledal, generalsekretær

  79. 13.33 - 13.36

    MPS-FORENINGEN / EPILEPSIFORBUNDET DRAVET / FORENINGEN FOR SJELDNE NEVROUTVIKLINGSFORSTYRRELSER;Ole Kristian Prestrud, nestleder i mps-foreningen;Kjell Ingvar Aniksdal, leder epilepsiforbundet dravet

  80. 13.36 - 13.44

    Felles spørsmålsrunde

  81. 81

    Felles høring med 5 instanser

  82. 13.45 - 13.48

    CEREBRAL PARESE-FORENINGEN;Jørn Mandla Sibeko, generalsekretær;Kristin Benestad, rådgiver

  83. 13.48 - 13.51

    AUTISMEFORENINGEN I NORGE;Titti Aarnes, varamedlem sentralstyret;Ruth Gravdal, sentralstyreleder;Anette Søreide, ansvarlig for interessepolitisk arbeid i hordaland lokallag

  84. 13.51 - 13.54

    MS-FORBUNDET;Helene Skilbred, organisasjonsrådgiver;Jan Anders Istad, interessepolitisk rådgiver

  85. 13.54 - 13.57

    NORGES PARKINSONFORBUND;Sverre Nilsen, kommunikasjonsrådgiver;Mari Refsnes Hasselknippe, helsefaglig rådgiver

  86. 13.57 - 14.00

    NORGES MYALGISK ENCEFALOPATI FORENING;Grethe Reinhardtsen, generalsekretær;Trude Schei, assisterende generalsekretær

  87. 14.00 - 14.10

    Felles spørsmålsrunde

  88. 14.10 - 14.26

    Pause

  89. 89

    Felles høring med 5 instanser

  90. 14.26 - 14.29

    ENDOMETRIOSEFORENINGEN;Marte Øien, styreleder;Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder

  91. 14.29 - 14.32

    RÅDET FOR MUSKELSKJELETTHELSE;Kristine Vegstein, leder i rådet for muskelskjeletthelse

  92. 14.32 - 14.35

    LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE ;Jon Anker Lisberg Sarpebakken, redaktør og kommunikasjonsansvarlig ;Chantal Sandal Jørgensen, folkehelserådgiver

  93. 14.35 - 14.38

    NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND;Marte Øien, avdelingsleder for fag, politikk og kommunikasjon

  94. 14.38 - 14.41

    PSORIASIS OG EKSEMFORBUNDET;Espen Lahnstein , generalsekretær ;Maren Awici-Rasmussen, seniorrådgiver organisasjon

  95. 14.41 - 14.51

    Felles spørsmålsrunde

  96. 96

    Felles høring med 5 instanser

  97. 14.52 - 14.55

    LHL, LANDSFORENINGEN FOR HJERTE, LUNGE OG HJERNESLAG;Magne Wang Fredriksen, generalsekretær;Yngvild Larsen Schei, politisk rådgiver

  98. 14.55 - 14.58

    LANDSFORENINGEN FOR OVERVEKTIGE (LFO);Mari-Mette Graff, leder

  99. 14.58 - 15.01

    TVILLINGFORENINGEN;Trude Karlsen Molvik, generalsekretær;Ragnhild Male Hartviksen, forsknings- og utviklingsleder

  100. 15.01 - 15.04

    DIABETESFORBUNDET;Britt Inger Skaanes, generalsekretær;Irene Mårdalen, enhetsleder for kommunikasjon og marked

  101. 15.04 - 15.07

    SPILLAVHENGIGHET NORGE;Runa Årskog, rådgiver nettverk og brukermedvirkning

  102. 15.07 - 15.17

    Felles spørsmålsrunde

  103. 103

    Felles høring med 4 instanser

  104. 15.18 - 15.21

    NORGES BLINDEFORBUND;Per Inge Bjerknes, generalsekretær;Stian Innerdal, interessepolitisk leder

  105. 15.21 - 15.24

    NORSK GLAUKOMFORENING;Asle Haukås, styreleder;Liv Gjems, styremedlem

  106. 15.24 - 15.27

    NORGES DØVEFORBUND;Berge-Andreas Jenvin Steinsvåg, prosjektmedarbeider;Petter Noddeland, generalsekretær

  107. 15.27 - 15.30

    HØRSELSFORBUNDET;Ragnhild S Støkket, leder samfunn og politikk;Inger Helene Venås, generalsekretær

  108. 15.30 - 15.38

    Felles spørsmålsrunde

  109. 109

    Felles høring med 4 instanser

  110. 15.39 - 15.42

    MENTAL HELSE;Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder;Kristin Bergersen, leder kommunikasjon og samfunn

  111. 15.42 - 15.45

    MENTAL HELSE UNGDOM;Vebjørn Leite Olsen, nestleder

  112. 15.45 - 15.48

    RÅDET FOR PSYKISK HELSE;Kari Gotteberg Steen, spesialrådgiver;Charlotte Fischer Egeberg,

  113. 15.48 - 15.51

    FONTENEHUS NORGE;Torhild Stimo, daglig leder;Anne- Belinda Skallist Løvaas , ;Håvard Paulsen,

  114. 15.51 - 15.59

    Felles spørsmålsrunde

  115. 115

    Felles høring med 5 instanser

  116. 16.00 - 16.03

    NORGES FORSKNINGSRÅD;Ole Johan Borge, avdelingsdirektør;Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør

  117. 16.03 - 16.06

    STIFTELSEN DAM;Anders Kjellevold, politisk rådgiver;Jan-Ole Hesselberg, programsjef

  118. 16.06 - 16.09

    RELIS;Kristine Heitmann, seksjonsleder, relis vest, helse bergen;Ruben Kufaas Fossli, seksjonsleder, relis sør-øst, oslo universitetssykehus;Ann-Katrin Berg, seksjonsleder, relis midt-norge, st. olavs hospital

  119. 16.09 - 16.12

    STIFTELSEN LESE;Vibeke Røgler, daglig leder;Silje Bråthen, kommunikasjonsrådgiver

  120. 16.12 - 16.15

    VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET;Sebastian Hytten, politisk rådgiver;Stian Juell, generalsekretær;Mats Grimsgaard, styremedlem

  121. 16.15 - 16.25

    Felles spørsmålsrunde

  122. 16.25 - 16.41

    Pause

  123. 123

    Felles høring med 4 instanser

  124. 16.41 - 16.44

    ANSA - ASSOCIATION OF NORWEGIAN STUDENTS ABROAD;Maud Alfstad Bjørgum, president;Natalie Kosiander, politisk rådgiver

  125. 16.44 - 16.47

    ELEVORGANISASJONEN;Zaid Norzai Ahmmad, leder;Nora Eldøy Vaage, sentralstyremedlem

  126. 16.47 - 16.50

    SAMSKIPNADSRÅDET;Fam Karine Heer Aas, sekretariatsleder;Emilie Faarup Storvik, politisk rådgiver

  127. 16.50 - 16.53

    MOT NORGE;Amal Abdinur, politisk rådgiver og myndighetskontakt

  128. 16.53 - 17.01

    Felles spørsmålsrunde

  129. 129

    Felles høring med 5 instanser

  130. 17.02 - 17.05

    RUSFELTETS HOVEDORGANISASJON;Jan Gunnar Skoftedalen, leder;Tore Berge, rådgiver

  131. 17.05 - 17.08

    ACTIS - RUSFELTETS SAMARBEIDSORGAN;Inger Lise Hansen, generalsekretær;Kristine Borge, leder for fag og samfunn;Helene Aronsen Kongerud, politisk rådgiver

  132. 17.08 - 17.11

    RIO - EN LANDSDEKKENDE BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET ;Kitt-Anne Hansen, regionsansvarlig nord ;Anne-Pia Lystrup , regionsansvarlig vest ;Kenneth Arctander , daglig leder

  133. 17.11 - 17.14

    PREVENTIO;Farid Shariati, generalsekretær ;Anne Marte Bringaker, rådgiver

  134. 17.14 - 17.17

    FORENINGEN TRYGGERE RUSPOLITIKK;Dagfinn Hessen Paust, fagansvarlig

  135. 17.17 - 17.27

    Felles spørsmålsrunde

  136. 136

    Felles høring med 5 instanser

  137. 17.28 - 17.31

    AKAN KOMPETANSESENTER;Siri Gåsemyr Staalesen, direktør

  138. 17.31 - 17.34

    BACK IN THE RING STI;Alexander Medin, leder ;Richard Grønlie, erfaringskonsulent ;May Rita Sætervoll, leder innlandet

  139. 17.34 - 17.37

    WAYBACK STIFTELSEN LIVET ETTER SONING;Johan Lothe, daglig leder

  140. 17.37 - 17.40

    STIFTELSEN CRUX;Mette Kristine Dyve, direktør helse;Ingvill Elvestad Meltvedt, direktør kommunikasjon og utvikling

  141. 17.40 - 17.43

    URO UTVIKLINGSHEMMING - RUS - OPPLYSNING;Lise Holm, daglig leder

  142. 17.43 - 17.53

    Felles spørsmålsrunde

  143. 143

    Felles høring med 6 instanser

  144. 17.54 - 17.57

    FRILUFTSRÅDENES LANDSFORBUND;Paul Waaler, daglig leder

  145. 17.57 - 18.00

    NORSK FRILUFTSLIV;Ingeborg Gjærum, generalsekretær;Siri Meland, fagsjef samfunnkontakt

  146. 18.00 - 18.03

    AKTIVITETSALLIANSEN;Anders Hall Grøterud, daglig leder;Lars Erik Mørk, talsperson

  147. 18.03 - 18.06

    DEN NORSKE TURISTFORENING (DNT);Inger Lise Blyverket, generalsekretær i Den norske turistforening (DNT);Marte Bulie, leder for friluftsseksjonen i DNT

  148. 18.06 - 18.09

    SYKLISTFORENINGEN;Tommy Christensen, fagsjef;Simen Hennum, rådgiver

  149. 18.09 - 18.12

    ET LIV I BEVEGELSE STI, (ELIB);Eli Magnesen, styreleder ;Birgitte L Myhrvold, forsker

  150. 18.12 - 18.24

    Felles spørsmålsrunde

  151. 151

    Felles høring med 6 instanser

  152. 18.25 - 18.28

    NORGES IDRETTSFORBUND;Sondre Gullord, 2. visepresident;Jørgen Sundt, idrettspolitisk rådgiver

  153. 18.28 - 18.31

    FOTBALLSTIFTELSEN;Arne Heimvik Knoph, daglig leder

  154. 18.31 - 18.34

    STOLPEJAKTEN;Line Kongssund, daglig leder;Lars Fremstad, arrangørkontakt i stolpejakten

  155. 18.34 - 18.37

    TVERGA;Lisa Mari Watson, daglig leder;Hege Uglebakken, politisk rådgiver og samfunnskontakt

  156. 18.37 - 18.40

    ØNSKETRANSPORTEN;Marie Anette Brandsøy Cock, ;Christian Christensen, generalsekretær

  157. 18.40 - 18.43

    FLYTE;Mia Bergmann, daglig leder

  158. 18.43 - 18.55

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 1 i Akersgt. 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité torsdag 22. oktober 2026

Helse- og omsorgskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 11 S (2026-2027))

  1. 1

    torsdag 22. oktober

  2. 08.15 - 08.16

    Komitéleder ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 6 instanser

  4. 08.16 - 08.19

    LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO);Nicholas Wilkinson, rådgiver;Odd Haldgeir Larsen, lo-sekretær

  5. 08.19 - 08.22

    FAGFORBUNDET;Line Tollefsen, nestleder;Hans Martin Aase, enhetsleder;Ingvar Skjerve, rådgivar

  6. 08.22 - 08.25

    FO (FELLESORGANISASJONEN);Marianne Solberg, forbundsleder;Marit Selfors Isaksen, medlem av FOs forbundsledelse

  7. 08.25 - 08.28

    NORSK TJENESTEMANNSLAG;Kjersti Barsok, forbundsleder ntl;Vegard Nore, NTL Helsedirektorat;Thomas Sandvik, forbundssekretær

  8. 08.28 - 08.31

    NORSK MANUELLTERAPEUTFORENING;Hans Olav Velle, generalsekretær;Per Hallvard Gjerlaug, styremedlem, nmf

  9. 08.31 - 08.34

    NORSK KIROPRAKTORFORENING;Anne Marie Selbokskar Selven, leder norsk kiropraktorforening;Øystein Ogre, generalsekretær norsk kiropraktorforening;Timothy John Lothe Raven, nestleder

  10. 08.34 - 08.49

    Felles spørsmålsrunde

  11. 11

    Felles høring med 5 instanser

  12. 08.50 - 08.53

    NHO GENEO ;Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør

  13. 08.53 - 08.56

    MELANOR;Catherine Capdeville, bransjepolitisk direktør

  14. 08.56 - 08.59

    NHO MAT OG DRIKKE;Anna Maria Karlsen, fagsjef mat- og forskningspolitikk;Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk

  15. 08.59 - 09.02

    BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGEN (BROD);Erlend Vagnild Fuglum, direktør

  16. 09.02 - 09.05

    ABELIA;Tarje Bjørgum, leder bærekraft og helse;Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør;Eva Strømme Moshuus, politisk rådgiver

  17. 09.05 - 09.15

    Felles spørsmålsrunde

  18. 18

    Felles høring med 5 instanser

  19. 09.16 - 09.19

    TEK NORGE;Fredrik Syversen, leder helse

  20. 09.19 - 09.22

    FORSKERFORBUNDET;Steinar A. Sæther, leder;Åshild Olaussen, spesialrådgiver

  21. 09.22 - 09.25

    KLINISKE ERNÆRINGSFYSIOLOGERS FORENING TILSLUTTET FORSKERFORBUNDET;Thea Amalie Bergvatn, leder keff;Ida Marie Holm, klinisk ernæringsfysiolog;Brita Haugum, klinisk ernæringsfysiolog

  22. 09.25 - 09.28

    NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND;Stig Fløisand, forbundsleder

  23. 09.28 - 09.31

    NORSK RADIOGRAFFORBUND;Bent Ronny Mikalsen, forbundsleder;Ole Gjerde, forhandlingssjef;Håkon Hjemly, fagsjef

  24. 09.31 - 09.41

    Felles spørsmålsrunde

  25. 09.41 - 10.10

    Pause

  26. 26

    Felles høring med 4 instanser

  27. 10.10 - 10.13

    NORSK SYKEPLEIERFORBUND;Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder;Kai Øivind Brenden, 1. nestleder;Oda Sjøvoll, seniorrådgiver;Trude Hagen, seniorrådgiver

  28. 10.13 - 10.16

    HELSESYKEPLEIERNE NSF ;Jorunn Grøndalen, fagrådgiver helsesykepleierne nsf;Ann Karin Swang, leder helsesykepleierne nsf

  29. 10.16 - 10.19

    JORDMORFORBUNDET NSF;Malin Myklebust, seniorrådgiver;Trude Tennefoss Fostervoll, seniorrådgiver;Marita Helgensen Kvaal, seniorrådgiver;Sara Fugledal Wiik, leder jordmorforbundet nsf

  30. 10.19 - 10.22

    PSYKISK HELSE OG RUS NSF;Espen Gade Rolland, leder;Svein Roald Garseg Olsen, seniorrådgiver

  31. 10.22 - 10.30

    Felles spørsmålsrunde

  32. 32

    Felles høring med 4 instanser

  33. 10.31 - 10.34

    AMATHEA;Andrea Skaarer Kreutz, daglig leder;Annika Bohnenblust, kommunikasjonsansvarlig

  34. 10.34 - 10.37

    AMMEHJELPEN;Stine Treider Arnesen, daglig leder;Camilla Krogli Hansen, redaktør

  35. 10.37 - 10.40

    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING;Kari Helene Partpuoli, generalsekretær;Maren Kurdøl, politisk rådgiver

  36. 10.40 - 10.43

    LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET ;Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud;Aurora Nilsen, politisk rådgiver

  37. 10.43 - 10.51

    Felles spørsmålsrunde

  38. 38

    Felles høring med 4 instanser

  39. 10.52 - 10.55

    NASJONALT SRHR-NETTVERK;Anneli Rønes, koordinator

  40. 10.55 - 10.58

    SRHR UNG-NETTVERKET;Odd Thomassen, medlem srhr ung-nettverket

  41. 10.58 - 11.01

    SEX OG SAMFUNN;Anneli Rønes, leder kommunikasjon og politikk

  42. 11.01 - 11.04

    SEX OG POLITIKK;Tore Aasheim, seniorrådgiver;Anne Marja Guttorm Graven, seniorrådgiver

  43. 11.04 - 11.12

    Felles spørsmålsrunde

  44. 44

    Felles høring med 5 instanser

  45. 11.13 - 11.16

    STIFTELSEN HELSEUTVALGET;Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder;Bera Ulstein Moseng, seniorrådgiver

  46. 11.16 - 11.19

    FRI - FORENINGEN FOR KJØNNS- OG SEKSUALITETSMANGFOLD;Stephen Adom, leder

  47. 11.19 - 11.22

    HIVNORGE ;Anne-Karin Kolstad, generalsekretær ;Halvor Frihagen , politisk rådgiver

  48. 11.22 - 11.25

    PION - PROSTITUERTES INTERESSEORGANISASJON I NORGE ;Andrés Lekanger , styreleder ;Lilith Staalesen , daglig leder ;Bene Løvgren, rusrådgiver;Astrid Renland , adm. ansvarlig

  49. 11.25 - 11.28

    PRO SENTRET;Embla Valde, sykepleier

  50. 11.28 - 11.38

    Felles spørsmålsrunde

  51. 11.38 - 12.30

    Pause

  52. 52

    Felles høring med 4 instanser

  53. 12.30 - 12.33

    STIFTELSEN NOK. NORGE;Sissel Ringstad, rådgiver;Ingvild Hestad Torkelsen, daglig leder

  54. 12.33 - 12.36

    FORENINGEN MOT PSYKISK VOLD;Elisabeth Hatlem, generalsekretær;Jannicke Langseth, styremedlem

  55. 12.36 - 12.39

    KRISESENTERSEKRETARIATET;Ane Fossum, daglig leder;Mina Hennum Mohseni, kommunikasjonsrådgiver

  56. 12.39 - 12.42

    NORCE;Jesper Blinkenberg, divisjonsdirektør helse og velferd;Grethe Johnsen, leder for faggruppe overgrepsmottak ved NKLM/NORCE

  57. 12.42 - 12.50

    Felles spørsmålsrunde

  58. 58

    Felles høring med 5 instanser

  59. 12.51 - 12.54

    KS;Mari Trommald, avd dir helse og velferd;Terje Wistner, avd dir ehelse;Anne Gamme, fagleder helse og velferd

  60. 12.54 - 12.57

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør;Lise Hammersland, spesialrådgiver

  61. 12.57 - 13.00

    VIRKE;Helene Lillekvelland, seniorrådgiver politikk;Phillip André Charles, næringspolitisk rådgiver

  62. 13.00 - 13.03

    VIRKE HELSE OG VELFERD;Tord Dale, områdedirektør helse og velferd;Per Gunnar Dahl , bransjeleder spesialisthelsetjeneste

  63. 13.03 - 13.06

    HOVEDORGANISASJONEN KA;Jens A. Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon;Øystein Dahle, fagdirektør

  64. 13.06 - 13.19

    Felles spørsmålsrunde

  65. 65

    Felles høring med 4 instanser

  66. 13.20 - 13.23

    NITO - NORGES INGENIØR- OG TEKNOLOGORGANISASJON;Heidi Andersen, instituttleder, nito bioingeniørfaglig institutt (bfi);Kaja Marienborg, fagstyreleder, nito bioingeniørfaglig institutt (bfi)

  67. 13.23 - 13.26

    NORSK KVALITETSFORBEDRING AV LABORATORIEUNDERSØKELSER (NOKLUS);Erik Amundsen, overlege og spesialist i medisinsk biokjemi ;Siri Fauli, prosjektleder

  68. 13.26 - 13.29

    SAMFUNNSVITERNE;Gisle Sanchez Fuhr, seniorrådgiver politikk;Knut Forr Børtnes, tillitsvalgt ved FHI

  69. 13.29 - 13.32

    TEKNA - TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING;Birgitte Jordahl, spesialrådgiver;Krister Nyløkken, visepresident

  70. 13.32 - 13.40

    Felles spørsmålsrunde

  71. 71

    Felles høring med 6 instanser

  72. 13.41 - 13.44

    LØVEMAMMAENE;Bettina Lindgren, styreleder;Elin Gunnarsson, nestleder

  73. 13.44 - 13.47

    VOKSNE FOR BARN;Karin Källsmyr, generalsekretær;Cilje Sunde Rolfsjord, fagsjef

  74. 13.47 - 13.50

    LY - FOR DEG MED EN OPPVEKST PREGET AV VOKSNES RUS ;Kristin Oudmayer, generalsekretær;Sara Thune Beitz, pårørenderepresentant

  75. 13.50 - 13.53

    STINE SOFIES STIFTELSE;Inga Marte Thorkildsen, politisk rådgiver/samfunnskontakt

  76. 13.53 - 13.56

    SENDT BORT;Jarle Naustvik, ;Kristine Meek,

  77. 13.56 - 13.59

    REDD BARNA;Tirill Sjøvoll, spesialrådgiver barns rett til beskyttelse ;Kaja Hegg, spesialrådgiver barns rettigheter og internett

  78. 13.59 - 14.11

    Felles spørsmålsrunde

  79. 14.11 - 14.27

    Pause

  80. 80

    Felles høring med 4 instanser

  81. 14.27 - 14.30

    BARNEOMBUDET;Mina Gerhardsen, barneombud;Simon Johnsen, seniorrådgiver samfunnskontakt

  82. 14.30 - 14.33

    LANDSFORENINGEN 1001 DAGER;Lena Yri Engelsen, generalsekretær;Anine Charlsen, utviklingsansvarlig

  83. 14.33 - 14.36

    FORANDRINGSFABRIKKEN;Anika Kurshed, prosjektleder;Christoffer Proff,

  84. 14.36 - 14.39

    ICDP NORGE;Heidi Westborg Steel, daglig leder;Line Constanse Holmsen, forsker

  85. 14.39 - 14.47

    Felles spørsmålsrunde

  86. 86

    Felles høring med 4 instanser

  87. 14.48 - 14.51

    NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR KULTUR, HELSE OG OMSORG;Hilde Munkeby, styreleder;Marit Stranden, daglig leder

  88. 14.51 - 14.54

    NORSK FORENING FOR MUSIKKTERAPI;Karoline Gjertsen, styremedlem;Gisle Sanchez Fuhr, daglig leder

  89. 14.54 - 14.57

    NORSK MUSIKKRÅD;Lise Gulbransen, generalsekretær;Nora Konstanse Hansen, kommunikasjonsansvarlig

  90. 14.57 - 15.00

    STIFTELSEN SYKEHUSKLOVNENE;Ellen Arnstad, daglig leder

  91. 15.00 - 15.08

    Felles spørsmålsrunde

  92. 92

    Felles høring med 5 instanser

  93. 15.09 - 15.12

    LIVSGLEDE FOR ELDRE;Tone Bye, generalsekretær;Ine -Sofie S Kristiansen, seniorrådgiver;Ingvild Barstad, prosjektleder

  94. 15.12 - 15.15

    PENSJONISTFORBUNDET;Erna Ansnes, forbundsleder;Merete Orholm, avdelingsleder fag og politikk;Agnes Gelting Andersen, politisk rådgiver;Anne Hanshus, seniorrådgiver helse

  95. 15.15 - 15.18

    NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN;Silje Bakken, politisk rådgiver;Luisa Klaveness, politisk seniorrådgiver

  96. 15.18 - 15.21

    SANG I ELDREOMSORGEN- STIFTELSEN KRAFTTAK FOR SANG;Jarle Flemvåg, daglig leder stiftelsen krafttak for sang;Karoline Gjertsen, faglig leder sang i eldreomsorgen

  97. 15.21 - 15.24

    STIFTELSEN VERDIGHETSENTERET;Aina Kolle, leder avdeling helse og omsorg;Silje B. Eikemo, daglig leder

  98. 15.24 - 15.34

    Felles spørsmålsrunde

  99. 99

    Felles høring med 5 instanser

  100. 15.35 - 15.38

    CAMPHILL LANDSBYSTIFTELSE I NORGE;Tom Oscar Collett, styreleder;Ruben Khachatryan, daglig leder;Hanna Schmeding, generalsekretær;Ola Henningsen, beboer

  101. 15.38 - 15.41

    HUSEIERNE;Kristin Gyldenskog, samfunnskontakt;Carsten Pihl, leder, politisk avdeling

  102. 15.41 - 15.44

    NBBL;Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør;Christian-Marius Stryken, direktør for interessepolitikk og jus

  103. 15.44 - 15.47

    STIFTELSEN NORSK BRANNVERNFORENING;Ari Soilammi, administrerende direktør;Magnus Guldbrandsen, kommunikasjonsrådgiver

  104. 15.47 - 15.50

    FREMSAM - NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SAMFUNN;Ane Bjørnsgaard, nestleder i fremsams styre, seniorrådgiver i innlandet fylkeskommune

  105. 15.50 - 16.00

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

173 publiserte innspill

Landsforeningen for Overvektige (LFO) · 15. oktober 2026Landsforeningen for Overvektige (LFO)
Hovedbudskap: Systemsvikt på blåreseptområdet rammer en biologisk, kronisk sykdomLandsforeningen for Overvektige (LFO) reagerer med stor bekymring på regjeringens forslag til statsbudsjett. Regjeringens svikt i å følge opp faglige råd på blåreseptområdet rammer en av landets største pasientgrupper på en vilkårlig måte.LFO vil understreke at alvorlig fedme er en kronisk, kompleks og biologisk sykdom, anerkjent av både Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter. Dette er ikke et livsstilsvalg, en kosmetisk utfordring eller et moralsk problem. Det er en medisinsk tilstand styrt av dype biologiske mekanismer som appetittregulering og hormonell ubalanse, og den krever reell behandling på lik linje med andre kroniske tilstander.Når effektiv og nødvendig helsehjelp holdes utenfor den generelle blåreseptordningen, gjøres medisinsk behandling avhengig av den enkelte pasientens privatøkonomi. Dette skaper et akutt klasseskille i Helse-Norge: De som har råd, betaler selv på hvit resept, mens mennesker uten økonomi til dette blir stående uten den samme muligheten til effektiv medisinsk behandling. 2. LFOs krav til Stortingets helse- og omsorgskomité LFO ber komiteen og partiene på Stortinget om å ta grep i de kommende budsjettforhandlingene for å rette opp i denne systemsvikten: Sikre oppstart av finansieringen for alvorlig fedme i det endelige statsbudsjettet for 2027, i tråd med det faglige og kostnadseffektive rådet fra DMP, for å stanse den pågående sosiale ulikheten i helsetilbudet. Stortinget må kreve at det gjenreises et helhetlig behandlingstilbud for fedme som sikrer at enten medikamentell behandling, spesialisert rehabilitering eller kirurgi er reelt tilgjengelig for pasienter uavhengig av privatøkonomi. Komiteen må slå ring om likhetsprinsippet og slå fast at en pasientgruppes antatte arbeidsevne, samfunnsøkonomiske produksjonsverdi eller sosiale stigma aldri skal brukes som et argument for å avslå medisinsk behandling. Stortinget må pålegge helsemyndighetene å aktivt motarbeide strukturell ekskludering og diskriminering av pasienter med alvorlig fedme i hele helsetjenesten, herunder å fjerne de uholdbare barrierene der pasienter nektes ortopedisk eller annen kirurgisk behandling uten at det offentlige samtidig tilbyr reell medisinsk helsehjelp. Stortinget må be regjeringen etablere en forutsigbar og åpen tidslinje for politisk behandling av blåreseptsaker som overstiger fullmaktsgrensen, slik at faglige godkjenninger fra DMP ikke blir liggende i et uvisst, byråkratisk vakuum. Stortinget må pålegge regjeringen å legge frem en årlig oversikt over ventende fullmaktsgrensesaker, inkludert en konkret plan for beslutning, slik at pågående utredningsarbeid ikke kan brukes som en begrunnelse for å trenere pasientenes tilgang til medisin som er vurdert som kostnadseffektiv av offentlige fagmyndigheter. BEGRUNNELSE OG UTDYPNING 3. Fullmaktsgrensen har blitt et skjult, fjerde prioriteringskriterium Da fullmaktsgrensen på blåreseptområdet ble hevet i 2018, var formålet å sikre raskere pasienttilgang til kostnadseffektive medisiner, samtidig som man beholdt kontroll over statsbudsjettet. Hensikten var aldri at grensen skulle fungere som en permanent barriere som låser godkjente behandlinger ute på ubestemt tid.I dag ser vi at ordningen svikter. Når en pasientgruppe er stor, fører de samlede budsjettkonsekvensene til at saken automatisk må sendes over fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) til departementet for politisk behandling. Dette skaper flere alvorlige problemer: Et byråkratisk vakuum: Saker blir liggende uten forpliktende tidsfrister, uten innsyn og uten en definert vei videre til Stortinget. Ekspertgruppen bak rapporten Perspektiv og prioriteringer fra 2024 påpekte nettopp at slike politiske prosesser kan ta flere år, og at saksbehandlingen oppleves som uforutsigbar. Taushet fungerer som avslag: Når regjeringen lar være å omtale eller fremme ferdigforhandlede saker i budsjettforslaget, får pasientene i praksis et passivt avslag. Dette svekker tilliten til hele finansieringssystemet og forhandlingene med leverandører. Tilsidesettelse av vedtatte verdier: Når pasientgruppens størrelse alene stanser en behandling, overstyres de tre lovfestede prioriteringskriteriene, som er nytte, alvorlighet og ressursbruk. Budsjettstørrelsen har i praksis blitt det eneste prioriteringskriterium. 4. Samfunnsvirkninger og arbeidsevne utfordrer likhetsprinsippet LFO ser med stor uro på en tendens der store pasientgrupper møter særkrav om å måtte dokumentere positive samfunnsvirkninger, som redusert sykefravær og rask retur til arbeidslivet, for at en medisinsk godkjent behandling skal bli politisk prioritert.Dette utfordrer det grunnleggende likhetsprinsippet i den norske helsetjenesten: Helsehjelp etter behov, ikke yteevne: Helsehjelp skal tildeles basert på medisinsk behov og sykdommens alvorlighet, ikke ut fra pasientens økonomiske verdi for samfunnet eller fremtidige produksjonsformål. Advarsel i prioriteringsmeldingen: Risikoen ved å blande inn samfunnsvirkninger i medisinske prioriteringer er grundig diskutert i den nye prioriteringsmeldingen, Meld. St. 21 (2023–2024). Flere høringsinstanser har advart mot at dette vil føre til lavere prioritet for pasientgrupper som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, mens mer ressurssterke grupper prioriteres opp. Urimelig vekting: Størrelsen på en pasientpopulasjon eller antakelser om fremtidig arbeidsdeltakelse er ikke relevante argumenter for å nekte mennesker med kronisk sykdom nødvendig helsehjelp. 5. Stigma og strukturell ekskludering som helsebarriere Alvorlig fedme er en av de mest stigmatiserte tilstandene i det moderne samfunnet. Personer som lever med denne sykdommen, møter daglig fordommer og sosial ekskludering i arbeidslivet, i hverdagen og i møte med offentlige institusjoner.Når myndighetene opprettholder barrierer mot medisinsk behandling, bidrar staten aktivt til å legitimere og forsterke dette stigmaet. Mangelen på politisk vilje til å likebehandle denne gruppen med andre pasientgrupper sender et uhelhetlig og feilaktig signal om at sykdommen er selvforskyldt, og at personene ikke har samme krav på fellesskapets helsetjenester. Dette er eine strukturell ekskludering satt i system, og det hindrer pasienter i å oppnå den medisinske oppfølgingen de har behov for. 6. Sosioøkonomisk skjevhet, kjønnsperspektiv og økonomisk uforutsigbarhet Regjeringens manglende vilje til å finansiere behandling på blå resept rammer i praksis etter kjente sosiale og kjønnsmessige skillelinjer: Den sosioøkonomiske gradienten: Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) dokumenterer at forekomsten av alvorlig fedme har en sterk sosial gradient og er tettest knyttet til utdannings- og inntektsnivå. Sykdomsbyrden er betydelig høyere i grupper med lavere sosioøkonomisk status. Når myndighetene tvinger pasienter over på hvit resept til flere tusen kroner i måneden, innfører de eine ren egenandel på helse som rammer de familiene som har minst fra før. Budsjettskvisen og regjeringens hule retorikk om trygghet og solidaritet: Regjeringen har lagt frem og pakket inn årets statsbudsjett i store formuleringer om «trygghet for helsa» og «solidaritet». Men forhistorien med den tidligere refusjonsordningen for Saxenda illustrerer hvor hult dette slagordet klinger i praksis. For en sykdom med så markant sosial gradient, er det direkte usolidarisk å fjerne eller nekte refusjon. Da blåresept-refusjonen ble trukket tilbake, ble tusenvis av pasienter stilt overfor en uholdbar økonomisk skvis. Mange oppledde god medisinsk effekt, men ble tvunget til å dekke eine betydelig månedlig utgift fra husholdningsbudsjetter som i utgangspunktet ikke har rom for medisiner til flere tusen kroner for egen regning. Systemet tvinger i praksis pasienter inn i en ulevelig økonomisk prioriteringsfelle: Valget mellom å påføre privatøkonomien en uforsvarlig belastning, eller å avbryte eine velfungerende medisinsk behandling og risikere forverret helse. Dette bryter fundamentalt med regjeringens egne løfter om helsemessig trygghet, sosial utjevning og fellesskapets solidaritet. Kjønnsdimensjonen: Nasjonale helsedata fra FHI viser også at alvorlig fedme rammer kvinner i betydelig større grad enn menn. Kvinner utgjør flertallet av dem som søker medisinsk hjelp og spesialisert rehabilitering for tilstanden. Regjeringens passive avslag treffer derfor kvinner og kvinnehelse uforholdsmessig hardt. Dette budsjettforslaget motarbeider dermed direkte statens egne uttalte mål om å redusere sosiale helseforskjeller og styrke kvinners helse. 7. Konkret eksempel i årets budsjett:  Behandling av alvorlig fedmeUtfordringene i systemet blir smertelig tydelige i behandlingen av pasienter med alvorlig fedme. Allerede 17. november 2025 offentliggjorde DMP at et fremforhandlet pristilbud gjorde fedmemedisinen Wegovy medisinsk kostnadseffektiv for pasienter med en KMI på minst 35 og minst to vektrelaterte følgesykdommer.Statens egne helseøkonomiske beregninger viser dermed at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å la være å behandle denne pasientgruppen. Siden de samlede kostnadene for denne store gruppen, beregnet til om lag 70 000 nordmenn, oversteg fullmaktsgrensen, ble saken sendt til Helse- og omsorgsdepartementet. Siden den gang har saken ligget fast. Regjeringen bruker tidsbruken på utredninger som et argument for hvorfor saken ikke fremmes for Stortinget i årets budsjett, samtidig som pasientorganisasjonene nektes dialog i prosessen. Dette er en uforutsigbar og vilkårlig saksbehandling. 8. Historisk kontekst og den totale nedbyggingen av pasienttilbudet For å forstå alvoret i årets budsjettforslag, må helse- og omsorgskomiteen se på den systematiske nedbyggingen av tilbudet til denne pasientgruppen over tid. Det vi opplever nå er en total svikt i alle ledd av behandlingstrappen: Erfaringene fra Saxenda-saken: Da blåresept-refusjonen for en annen sentral fedmemedisin, Saxenda, ble trukket tilbake i 2023, mistet tusenvis av pasienter over natten tilgangen til en velfungerende behandling fordi de ikke hadde råd til å betale selv på hvit resept. Begrunnelsen den gang var manglende kostnadseffektivitet. Nå står vi i et dypt uforståelig paradoks: Det statlige fagorganet DMP har slått fast at Wegovy er medisinsk kostnadseffektivt, men barrieren flyttes i stedet til et politisk og byråkratisk nivå. Pasientene holdes dermed utenfor uansett hva de offentlige, faglige konklusjonene tilsier. Kronisk sykdom behandles som akutt tilstand: Den ikke-kirurgiske, medisinske oppfølgingen av alvorlig fedme i spesialisthelsetjenesten er vanligvis tidsbegrenset til 24 måneder. Etter dette blir pasienten overlatt til fastlegen. Dette betyr at en livsvarig, kronisk sykdom i praksis behandles som en akutt tilstand med en utløpsdato. Systemet setter en tidsfrist for oppfølging uten at pasienten får de nødvendige medisinske verktøyene for å holde seg frisk over tid. Ingen andre pasientgrupper med beslektede kroniske lidelser – som diabetes type 2, hjerteproblemer eller høyt blodtrykk – opplever å bli utskrevet til ingenting. Sløsing med fellesskapets ressurser: Denne tidsavgrensningen fører til en gigantisk sløsing med offentlige sykehusressurser. Spesialisthelsetjenesten bruker store summer på å utrede, kartlegge og følge opp pasienten gjennom to år. Men i det øyeblikket pasienten skrives ut til primærhelsetjenesten – uten at medisinene er dekket på blå resept – oppstår et medisinsk vakuum. Selv om many fastleger gjør en fremragende oppfølgingsjobb ut fra de rammene de har, mangler de systemiske verktøy når staten nekter refusjon. I tillegg er fedmebehandling historisk sett et sterkt nedprioritert område i den medisinske utdanningen. Uten langsiktige, økonomisk tilgjengelige verktøy forvitrer helsegevinsten sykehuset har brukt to år på å bygge opp, og pasienten må i praksis navigere videre uten tilstrekkelig systemstøtte. Kutt og avvikling av spesialiserte rehabiliteringstilbud: De regionale helseforetakenes økonomiske rammer illustrerer krisen [13. okt., 18:35]. Foretakenes nye avtaler innebærer dramatiske økonomiske nedtrekk og en forskyvning fra langvarige døgnopphold til kortere dagtilbud [13. okt., 18:35]. Konsekvensene for kapasiteten er direkte målbare og dramatiske over hele landet: I Helse Sør-Øst er en av de største institusjonene på overvektfeltet, Evjeklinikken, tvunget til total styrt avvikling og nedleggelse etter at den offentlige avtalen falt bort. Samtidig kutter Helse Midt-Norge midlene til Helsefortet (Unicare) i Indre Fosen kommune, som tvinges til styrt avvikling og stenger dørene 1. april 2027. Dette fjerner 40 årsverk, 70 ansatte med unik spesialistkompetanse, og etterlater pasienter uten et regionalt døgntilbud for spesialisert rehabilitering. Det kommunale paradokset: Når de private institusjonene med driftsavtale bygges ned, forsøker helseforetakene å skyve ansvaret over på kommunene og sykehusenes egne poliklinikker [13. okt., 18:35]. Eksempelet fra Indre Fosen kommune viser imidlertid hvor katastrofalt dette slår ut sosialt og økonomisk: Kommunen mister 10 millioner kroner i årlige leieinntekter samt skatteinntekter fra den nedlagte institusjonen, og presses dermed enda tettere mot den statlige Robek-listen. Samtidig mangler kommunene den tverrfaglige spesialistkompetansen som kreves, mens spesialisthelsetjenestens gjenværende polikliniske tilbud presses til bristepunktet med eksploderende ventetider som resultat [13. okt., 18:35]. Mens pasientene nektes behandling på blå resept, snerpes altså de reelle tilbudene inn fra alle kanter. KMI-barrierer og diskriminering i øvrig sykehusbehandling: Veien til nødvendig kirurgisk og ortopedisk behandling i spesialisthelsetjenesten er også preget av denne systemsvikten. Det offentlige helsevesenet opererer i dag med strenge KMI-grenser for å i det hele tatt innvilge eine rekke nødvendige inngrep. Innen kvinnehelse og plastisk kirurgi, som ved brystreduksjon, settes grensen for avslag ofte så lavt som ved eine KMI på 27 eller 28. For ortopediske operasjoner, som innsetting av kne- og hofteproteser, settes grensene typisk ved eine KMI på 30 eller 35. Pasienter opplever i klinisk praksis at de nektes livskvalitetsforbedrende operasjoner med beskjed om at de må redusere vekten først. Når myndighetene samtidig nekter å dekke effektiv medisinsk behandling på blå resept, låses pasienter in eine medisinsk felle: De nektes ortopedisk og kirurgisk hjelp fordi de har en kronisk sykdom, og de nektes offentlig hjelp til å behandle den samme sykdommen. At pasienter må ta opp forbrukslån for å egenfinansiere dyre medisiner på hvit resept, kun for å kvalifisere til andre offentlige sykehusbehandlinger, er en grov og uakseptabel strukturell diskriminering. Dette utgjør samlet sett en systematisk og uakseptabel nedprioritering av en pasientgruppe i en sårbar situasjon. Offentlig helsehjelp stenges, medisiner må betales selv, og det gjenværende behandlingstilbudet presses fra alle kanter. 9. Manglende sammenheng i regjeringens hovedsatsinger LFO merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 løfter frem tre store hovedsatsinger, som er Ventetidsløftet for å få ned sykehuskøene, en felles innsats for å redusere sykefraværet, og en styrking av psykisk helse. LFO støtter disse målene, men vil påpeke de dype paradoksene i hvordan denne politikken slår ut for pasienter med alvorlig fedme: Ventetidsløftet og sykehuskøene: Regjeringen foreslår betydelige ekstrabevilgninger til sykehusene for å få ned ventetidene. Samtidig velger man å holde en ferdigforhandlet og kostnadseffektiv medisinsk behandling som Wegovy utenfor blåreseptordningen. Dette underbygger dårlig samfunnsøkonomi. Ved å nekte pasienter tidlig og effektiv medikamentell behandling i primærhelsetjenesten, skyver man i praksis pasientene over i de allerede lange sykehuskøene for kirurgi og spesialiserte tilbud. Satsingen på lavere sykefravær: Det er tverrpolitisk enighet om at sykefraværet i Norge må ned, og budsjettet foreslår særskilte midler til samarbeid mellom helse- og arbeidsmyndighetene. LFO vil understreke at alvorlig fedme er en kompleks, kronisk og reell biologisk sykdom som påvirker hele mennesket. Når myndighetene unnlater å finansiere godkjente behandlinger på blå resept, fratar de pasientene muligheten til bedre helse og livskvalitet. For many handler medisinsk behandling om å få hverdagen og energien tilbake til å fungere i samfunnet, i familien og i arbeidslivet. Systemet svikter når administrative samarbeidstiltak prioriteres, mens pasientenes faktiske sykdom ikke behandles, og langvarig helsesvikt ikke forebygges med reell helsehjelp. Sammenhengen med psykisk helse: Regjeringens bebudede satsing på psykisk helse og lavterskeltilbud må også sees i sammenheng med den hverdagen pasienter med alvorlig fedme møter. Det å leve med eine kronisk, sterkt stigmatisert sykdom, og samtidig bli økonomisk straffet ved å måtte betale tusenvis av kroner av egen lomme for den medisinen legene anbefaler, er eine enorm psykisk tilleggsbelastning. Skal satsingen på psykisk helse være reell, må myndighetene slutte å behandle alvorlig fedme som eine individuell karaktersvikt. 10. Behov for nye politiske og budsjettekniske løsninger For å tette gapet som oppstår når store pasientgrupper faller utenfor fullmaktsgrensen, må Stortinget tenke nytt rundt budsjettering og sosial utjevning: Tverrsektorielle overføringer: Hvis myndighetene absolutt ønsker å vurdere gevinster i form av redusert sykefravær, må samfunnsvirkninger utelukkende brukes konstruktivt. Det betyr at gevinster på andre budsjetter, for eksempel sparte sykepenger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, må kunne overføres for å finansiere behandlingen over helsebudsjettet. Øremerkede midler til sosial utjevning: Stortinget bør vurdere å opprette eine egen budsjettpost med frie midler øremerket sosial utjevning i helse. Dette vil gi rom for å rulle ut kostnadseffektive behandlinger to store grupper med høy sykdomsbyrde, uten at det velter de ordinære rammene på blå resept. Med vennlig hilsen, Landsforeningen for Overvektige (LFO) Mari-Mette Graff, leder
Landsforeningen 1001 dager · 15. oktober 2026Landsforeningen 1001 dager - Perinatal mental helse for hele familien
Høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen Landsforeningen 1001 dager arbeider med psykisk helse under graviditet og etter fødsel for hele familien. Vi er den første og eneste foreningen i Norge som har dette som hovedtema. Feltet omtales som perinatal mental helse og er et eget tverrfaglig fagområde (subspesialitet) innen psykiatri og psykologi. Psykiske utfordringer er den vanligste komplikasjonen i denne livsfasen, og mødre er særlig sårbare av biopsykososiale grunner. 1001 dager arbeider med folkeopplysning, forebygging, kunnskapsheving og utvikling av flere og bedre tilbud til målgruppen. Forskning viser at 1 av 5 mødre opplever psykiske utfordringer. Tidlig identifisering er avgjørende for å hindre at sykdom utvikler seg i en sårbar periode. Noen kvinner blir akutt syke og trenger umiddelbar hjelp, baby er helt avhengig av sine omsorgspersoner for å overleve. Perinatal mental helse er i dag ikke tilstrekkelig ivaretatt i det norske helsesystemet, til tross for at forskning viser at de første 1001 dagene er en kritisk periode for livslang helse og utvikling. Perioden 1001 / 1000 dager var tema for Barn- og ungekongressen, en kongress avholdt i uke 42 (2026) organisert av: RKBU Nord, RKBU Midt‑Norge, RKBU Vest, RBUP Øst og Sør og NUBU.  Landsforeningen 1001 dager viser til relevante anmodningsvedtak som berører perinatal mental helse og tidlig innsats: Vedtak 518 (2022) om bedre oppfølging og hjelpeapparat i svangerskap og barseltid. Vedtak 930 (2026) om styrket forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon. Vi viser til den nordiske rapporten 1000 første dager (2026), finansiert av Nordisk ministerråd - som viser at perinatal mental helse er en stor bekymring, Helsetilsynets rapport Alvorlig psykisk sykdom etter fødsel – tidlig oppdagelse kan redde liv (2026), Stortingsmelding 28, Tro på framtida – uansett bakgrunn (2025) og den nye Hjernehelsestrategien (2026). Vi gjør også komiteen oppmerksom på at systemet svikter når alle psykiske lidelser omtales som fødselsdepresjon. Å samle ulike tilstander under én sekkebetegnelse er upresist og kan være potensielt livsfarlig (Eberhard-Gran, Fagbladet, 2026). Regjeringen har lagt til grunn at vedtak 518 ikke anses som fulgt opp, og at rapporteringen skal avsluttes til fordel for videre oppfølging av vedtak 930. For vedtak 930 foreligger det per nå ingen konkret plan eller tiltakspakke. Vi ber Helse- og omsorgskomiteen sikre at vedtakene følges opp. Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal utrede perinatal mental helse i Norge, herunder omfang, risikofaktorer, tjenestetilbud, utdanningstilbud, samhandling og behov for styrking av forebyggende og behandlende trinnvise tiltak, samt behovet for en nasjonal beredskapsplan i perioden 1001 dager for hele familien. Stortinget ber regjeringen innføre systematisk allmenn kartlegging av psykisk helse i de kritiske 1001 dagene. Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og en plan for systematisk innsats gjennom de første 1001 dagene, fra unnfangelse til to års alder, basert på et felles tverrfaglig kunnskapsgrunnlag som styrker samhandling på tvers av sektorer og tjenester.
Stiftelsen CRUX · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra stiftelsen CRUX til statsbudsjettet 2027
Stiftelsen CRUX CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med rundt 600 ansatte og over 170 frivillige. CRUX er en av de større ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem, hjelpetiltak, institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv.  Notat til høring om statsbudsjettet (Generelt og til kap. 765 post 62 og 72) CRUX takker for muligheten til å gi innspill. Som ideell aktør innen spesialisthelsetjeneste og lavterskeltilbud møter vi daglig mennesker i sårbare livssituasjoner. Vår erfaring er at langsiktig oppfølging, fellesskap og helhetlige tilbud er avgjørende for at mennesker skal lykkes med varig endring. Positive signaler om lavterskel, men postene bør økes CRUX er positive til at regjeringen styrker innsatsen på lavterskelområdet. Dette er et steg i riktig retning. Samtidig ber vi komiteen passe på at regjeringen fører en aktiv politikk for ideelle organisasjoner. Samarbeidet med ideelle aktører gir betydelige gevinster for både brukere og samfunnet. Når kommuneøkonomier er presset, står ideelle tilbud stå i fare. Vi har de siste årene måttet legge ned og redusere flere oppfølgingstilbud på grunn av krevende økonomi. CRUX driver syv oppfølgingssentre med lavterskeltilbud til mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer, samt støtte og oppfølging før, under og etter soning. Sentrene er rusfrie møteplasser der deltakerne får tilgang til aktiviteter, arbeidstrening, fellesskap og individuell oppfølging. Behovet for slike tilbud er betydelig. Ved oppfølgingssentrene deltok totalt 1008 personer i 2025. Virksomhetene registrerte 20 711 besøk. Sentrene utløser også en stor innsats fra frivillige. Mennesker som står langt utenfor arbeidsliv og øvrige samfunnsarenaer trenger ofte mer enn enkeltstående tjenester. Det som skaper endring er kombinasjonen av fellesskap, aktivitet, arbeidstrening, praktisk bistand og relasjonell oppfølging over tid. Det er viktig å opprettholde et mangfold av slike helhetlige og kunnskapsbaserte tilbud. Derfor bør det vurderes en økning i postene. Ideelle aktører må sikres en sterkere rolle i spesialisthelsetjenesten Helsebudsjettet nevner reservasjoner for ideelle aktører, men formuleringene er lite forpliktende. CRUX mener konkurranser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern (PHV) i større grad bør reserveres for ideelle aktører. Høyesterettsdommen fra desember 2025 åpner for reservasjoner. Ideelle virksomheter representerer en viktig merverdi gjennom sitt verdigrunnlag, evne til innovasjon og langsiktige samfunnsengasjement. Denne merverdien bør anerkjennes og verdsettes for å komplettere de offentlige tjenestene. Ideelle aktører har gjennom mange år utviklet behandlings- og oppfølgingstilbud som kombinerer faglig kvalitet med langvarig relasjonsbygging. Dette er kvaliteter som er vanskelige å måle i ordinære anbudsprosesser, men som er avgjørende for gode resultater. CRUX ber helse- og omsorgskomiteen: Påse at avgjørelsen fra Høyesterett om reservasjon for ideelle aktører gjøres kjent i kommunene, helseforetak og offentlige oppdragsgivere. Prioritere ideelle aktører gjennom reserverte konkurranser i TSB og psykisk helsevern. Få på plass en lov om register og definisjon for ideelle organisasjoner.  Øke post 62 og 72 på kap. 765.     Med vennlig hilsen Stiftelsen CRUX Mette Kristine Dyve, direktør CRUX Helse  Ingvill Elvestad Meltvedt, konst. direktør for Mestring og fellesskap
HivNorge · 15. oktober 2026HPV-vaksine og vaksine mot helvetesild over blå resept til sårbare grupper
Høring Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Statsbudsjettet 2027 HPV-vaksine til sårbare grupper på blå resept. Noen grupper har høyere risiko for alvorlig HPV-relatert sykdom enn andre. Personer som lever med hiv har økt risiko for HPV-infeksjon og for at infeksjonen blir kronisk og utvikler seg til kreft. Kvinner som lever med hiv, har ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) hele seks ganger høyere risiko for livmorhalskreft enn andre kvinner. Det har gått tre år siden FHI leverte en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet der de anbefalte at hivpositive, stamcelletransplanterte og kvinner som har vært behandlet for alvorlige celleforandringer, burde få HPV-vaksine på blå resept. Siden har lite skjedd. Vi mener at ingen skal måtte velge mellom egen økonomi og beskyttelse mot kreft. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor helsemyndighetene fortsatt ikke har fulgt opp fagfolkets anbefaling om å gi gratis HPV-vaksine til grupper med særlig høy risiko for alvorlig sykdom. HPV er et svært vanlig virus som smitter gjennom seksuell kontakt. For mange går infeksjonen over av seg selv, men for noen kan den føre til kreft. De fleste vet at HPV-viruset kan forårsake livmorhalskreft, men mindre kjent er det at det også kan føre til kreft i anus, penis, vulva, vagina og munn og svelg. De siste årene er det de HPV-relaterte kreftformer som særlig rammer menn, som øker i samfunnet. Vi synes det er flott at alle landets 12-åringer får tilbud om gratis HPV-vaksine på skolen. Jentene startet allerede i 2009. Ni år senere kom guttene etter. HPV-vaksinen beskytter aller best når den gis før seksuell debut, og derfor er barnevaksinasjonsprogrammet grunnmuren i forebyggingen av HPV-relatert kreft. Men det løser ikke alt. Hverken personer som lever med hiv, stamcelletransplanterte eller kvinner som er behandlet for alvorlige celleforandringer, er særlig store grupper. Nettopp derfor burde det være enkelt å gjøre noe med. Folkehelseinstituttet mener kunnskapsgrunnlaget er godt nok og anbefaler gratis HPV-vaksine til dem. Når kunnskapen er på plass, anbefalingene er gitt og tiltaket kan forebygge alvorlig sykdom, må myndighetene handle. HPV-relatert kreft kan forebygges. Da må forebyggingen også nå dem som trenger den mest. Vi ber komiteen sikre HPV-vaksine over blå resept eller H-resept til særlig sårbare grupper pasienter. Vaksine mot helvetesild på blå resept. Blodkreftforeningen, Foreningen for transplanterte og nyresyke og HivNorge har i over et år bedt Helse- og omsorgsdepartementet om innføring av helvetesildvaksinen (Shingrix) på blå resept for definerte risikopasienter i 2026, via blåreseptforskriften § 4.  Direktoratet for medisinske produkter ga allerede i 2023 klare anbefalinger om finansiering for høyrisikopasienter og Folkehelseinstituttet anbefalt nylig at vaksinen bør bli inkludert i voksenvaksine programmet. Vaksinen er fortsatt ikke innført på blå resept for risikogruppene, selv etter mer enn 1100 dagers saksbehandlingstid knyttet til metodevurdering. Anbefalingen for risikopasienter forelå tidlig og likevel må de vente på en generell vurdering. Blåreseptforskriften § 4 er nettopp laget for rask tilgang til særlige sårbare grupper, uavhengig av et fullstendig program for hele befolkningen. Felles for disse risikogruppene er vesentlig økt risiko for alvorlig helvetesild, langvarige smerter, komplikasjoner, sykehusinnleggelse og i noen tilfeller død. Helvetesild betyr betydelig redusert livskvalitet hos mennesker som allerede lever med alvorlig sykdom. Vaksinen mot helvetesild har fått mye oppmerksomhet seneste tiden og apotekene rapporterer om at de har gått tomme for vaksiner. Det oppfordres nå om at vaksinene forbeholdes risikogrupper. Imidlertid gjelder dette kun pasienter som har råd til å kjøpe vaksinen. Som representanter for risikogrupper har vi bedt regjeringen om snarest å sikre at helvetesildvaksinen Schingrix innføres på blå resept for definerte risikopasienter. Risikogruppene foreningene representerer: •             Personer som lever med hiv •             Organtransplanterte og andre med alvorlig immunsuppresjon •             Pasienter med hematologisk kreft/blodkreft som får immundempende behandling, inkl. etter stamcelletransplantasjon og (fremtidig) CAR T-behandling Felles for disse gruppene: vesentlig økt risiko for alvorlig helvetesild, langvarige smerter, komplikasjoner, sykehusinnleggelse og i noen tilfeller død. Helvetesild betyr betydelig redusert livskvalitet hos mennesker som allerede lever med alvorlig sykdom. Vi ber om at komiteen sikrer vaksine mot helvetesild på blå resept til særlig sårbare grupper.  Anne-Karin Kolstad, HivNorge
NORCE · 15. oktober 2026Regjeringen nedprioriterer hjelp til voldtektsofre i statsbudsjettet
Rettsikkerheten og helsehjelp til personer utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep nedprioriteres i statsbudsjettet Voldtekt og seksuelle overgrep er et særlig alvorlig samfunnsproblem. I forslaget til statsbudsjett for 2027 fjerner regjeringen hele finansieringen av Norges eneste nasjonale fagmiljø innen overgrepsmottak. Går forslaget gjennom, vil det bety en alvorlig svekkelse av tilbudet på landets overgrepmottak. Det vil igjen ramme dem som blir utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. Dette passer dårlig med Regjeringens arbeid med ny handlingsplan mot voldtekt. Vi ber derfor Stortinget om å endre Regjeringens forslag til statsbudsjett, slik at Helsetjenestetilbud til overgrepsmottak beholdes i sin nåværende form.  I budsjettforslaget fra Helse og omsorgsdepartementet, post 74 Kompetansesentre s. 267, er bevilgningene på 3,9 millioner kroner til kompetanseoppbygging og fagutvikling til overgrepsmottakene tatt bort (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) - Helsetjenestetilbud ved overgrepsmottak). I forslag til statsbudsjettet er dette formulert slik: Tilskuddsordningen foreslås avviklet mot at bevilgningen til nytt omstillingstilskudd til kommunene økes tilsvarende. Overgrepsmottakene er imidlertid ikke en del av kommunenes ansvar, men er organisert i spesialisthelsetjenesten og er en del av helseforetakenes ansvarsområder. Landets 23 overgrepsmottak gir medisinsk behandling, psykososial ivaretakelse og rettsmedisinske undersøkelser til denne pasientgruppen. Kvaliteten på arbeidet i disse mottakene er avgjørende for hvordan overgrepsutsatte blir møtt og behandlet, og hvordan deres rettssikkerhet blir ivaretatt med tanke på senere straffeforfølgelse av overgripere. Sentrale elementer i hjelpen som gis ved overgrepsmottakene er medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial ivaretakelse og rettsmedisinske undersøkelser inkludert sporsikring og skadedokumentasjon.  Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin sikrer kompetanse NKLM sin faggruppe for overgrepsmottak arbeider for å utvikle fagområdet og øke overgrepsmottakenes kompetanse. NKLM står både for den grunnleggende opplæring av ansatte ved overgrepsmottakene og den videre kursingen innen medisinske og rettsmedisinske temaer, samt utarbeiding av digitale læringsressurser om sporsikring, fotografering av skader m.m. NKLM er det eneste nasjonale fagmiljøet innen dette området. Behovet for- og etterspørselen etter- denne kompetansen fra overgrepsmottakene er entydig. Forslaget i statsbudsjettet vil bety en sanering av dette fagmiljøet og en kritisk svekkelse av kompetanseoppbygging og kvalitetssikring av tilbudet på mottakene. All erfaring har vist at det har vært et stort behov for en nasjonal tilnærming til fagutvikling og kvalitetssikring av arbeidet med personer som har vært utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. Hvis tilskuddet på 3,9 millioner til NKLM sitt arbeid på dette feltet faller bort, vil det være en betydelig svekkelse av tilbudet til personer som har vært utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. Dette vil også få store konsekvenser for både helsehjelpen og rettsikkerheten til denne gruppen.  Fakta og bakgrunnsopplysninger til saken: Overgrepsmottakene  Tilbyr akutt psykososial og medisinsk behandling til personer utsatt for seksuelle overgrep, uavhengig av om overgrepet er politianmeldt. Tilbyr rettsmedisinske undersøkelser, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon.  Er døgnåpne. Gir tilbud til alle kjønn fra fylte 16 år. Er organisert i spesialisthelsetjenesten. Opprinnelig minst ett i hvert fylke, nå 23 mottak. Regulert av Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse ved overgrepsmottak.    Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) faggruppe for overgrepsmottak (https://nklm.norceresearch.no/overgrepsmottak) NKLM sin faggruppe for overgrepsmottak har ansvaret for kompetanseutvikling og fagutvikling ved overgrepsmottakene. Tilbyr grunnleggende opplæring til alle ansatte (leger og sykepleiere) ved overgrepsmottakene i form av kurs. Tilbyr opplæring innen rettsmedisinsk dokumentasjon, sakkyndigerklæringer og vurderinger og formidling til rettsapparatet. Arrangerer ledersamlinger for administrative- og medisinskfaglige ledere ved mottakene. Utvikler digitale læringsressurser innen sporsikring, skadedokumentasjon, rettsmedisinsk fotografering og sakkyndige legeerklæringer som brukes hver dag. Har oversikt over overgrepsmottakenes organisering og aktivitet. Representerer praksisfeltet overfor Helsedirektoratet, relevante samarbeidsparter i fagmiljøene, politiet og rettsvesenet.   Organisering av faggruppe for overgrepsmottak ved NKLM  Faggruppe for overgrepsmottak er en del av NKLM. NKLM er et kompetansesenter som er organisert i NORCE Research sin divisjon for Helse og velferd, med et nasjonalt oppdrag gitt av Helsedirektoratet. Faggruppe for overgrepsmottak er fullfinansiert ved overføring over statsbudsjettet via tilskuddsordning fra Helsedirektoratet.     Med vennlig hilsen   Jesper Blinkenberg Divisjonsdirektør Helse og velferd NORCE                                                                                                    Grethe Johnsen (sign.)  Leder faggruppe for overgrepsmottak NKLM NORCE   Siri-Linn Schmidt Fotland (sign.) Senterleder NKLM NORCE
Elevorganisasjonen · 15. oktober 2026Elevorganisasjonens innspill til høring om statsbudsjettet 2027
Elevorganisasjonen arbeider for en skole der alle elever har like muligheter til å delta, lære og fullføre. Det forutsetter at elevenes psykiske og fysiske helse blir ivaretatt og at alle får hjelp når de trenger det. Elevene forteller oss om en skolehelsetjeneste som ikke alltid er tilgjengelig når de trenger den. Det må tas på alvor.  I statsbudsjettet for 2027 ber derfor Elevorganisasjonen Helse- og omsorgsdepartementet om å prioritere en tilgjengelig skolehelsetjeneste og sikre et helsefremmende fysisk skolemiljø.  Skolehelsetjenesten må sikres øremerkede midler For mange elever er helsesykepleier den første personen de oppsøker når de strever med psykisk helse, helseplager eller utfordringer i skolehverdagen. Når helsesykepleier bare er til stede enkelte dager, eller elevene ikke får oppfølging når de trenger det, svekkes tjenestens forebyggende funksjon. Elever skal ikke måtte vente til problemene blir større før de får hjelp.  Elevorganisasjonen er kritisk til omleggingen av finansieringen av skolehelsetjenesten i statsbudsjettet for 2026. Da ble den tidligere tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten avviklet, og 472,2 millioner kroner ble flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene ble innlemmet i en bredere, tverrsektoriell tilskuddsordning under Barne- og familiedepartementet, kapittel 846, post 63, med en samlet bevilgning på 519,8 millioner kroner.  I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å øke denne ordningen til 1 024,7 millioner kroner. Økningen må sees i sammenheng med at flere tilskuddsordninger samles i samme pott, og innebærer dermed ikke nødvendigvis at skolehelsetjenesten får mer penger.  Når midlene ikke er øremerket, må skolehelsetjenesten konkurrere med andre forebyggende tiltak om kommunens ressurser. Med en presset kommuneøkonomi er Elevorganisasjonen bekymret for at forebyggende tiltak blir nedprioritert. Dette er særlig alvorlig når elever allerede opplever at hjelpen ikke er tilgjengelig nok.  Elevorganisasjonen krever en bemanningsnorm på minst ett årsverk i skolehelsetjenesten per 250 elev i videregående opplæring og ungdomsskolen. For å sikre at dette blir mulig i praksis, ber vi komiteen gjeninnføre øremerkede midler til skolehelsetjenesten. Regjeringen må også følge opp at elevene faktisk har tilgang til helsesykepleier når de trenger det.  Elevene trenger et trygt fysisk skolemiljø Elevenes helse påvirkes også av skolebyggene de oppholder seg i hver dag. Dårlig inneklima, mangelfull ventilasjon, fukt og utilstrekkelig vedlikehold kan gå ut over elevenes helse, trivsel og læring.  Elevorganisasjonen ber regjeringen prioritere helsefremmende skolemiljøer og styrke arbeidet med vedlikehold og oppgradering av skolebygg. Vi oppfordrer Kunnskapsdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet og kommunal- og distriktsdepartementet til å samarbeide om tiltak som sikrer at alle elever har et trygt og helsefremmende fysisk skolemiljø.  Elevenes helse er en forutsetning for læring og deltakelse.
Livsglede for Eldre · 15. oktober 2026Reverser forslaget om å fjerne livsglede for sårbare eldre på statsbudsjettet for 2027.
Høringsinnspill på Statsbudsjettet for 2027, fra Livsglede for Eldre(LFE). Post 761. Regjeringen lanserer nå et Eldreløft. Målet er en trygg, aktiv og verdig alderdom. Samtidig foreslår regjeringen å fjerne hele tilskuddet på 7,2 millioner kroner til Livsglede for Eldre. Det er vanskelig å forstå. For vi leverer over målene som er satt for oss. Vi har over 100 prosent måloppnåelse i år – på mål som Helsedirektoratet har satt i samarbeid med LFE. Så hva får staten igjen for disse 7,2 millionene? Livsglede for Eldre bidrar i dag til rundt én million timer frivillig innsats.Vi er til stede i nærmere 270 kommuner gjennom våre ulike konsepter. Vi følger opp over 274 skoler og 544 barnehager, som skaper generasjonsmøter - aktivitet og fellesskap og virkelig livsglede for både  barn, unge og eldre. Dette er 38.100 barn i gule T-skjorter som blir borte. Med dette kuttet så fjerner regjeringen 38.100 barn fra edlreomsorgen lokalt. Det er rett og slett tragisk. Det er kun LFE som jobber så bevisst med generasjonsmøter som løsninger på en eldreomsorg i krise. Hvem kan overta her? Vi følger opp over 100 Livsgledehjem. Og vi arbeider nå i 17 kommuner med å mobilisere hele lokalsamfunnet rundt eldreomsorgen – gjennom frivillighet, generasjonsmøter og samarbeid. Interessen er stor, og vi står foran signering av ytterligere sju avtaler i år. Alt dette gjør vi med kun 11 ansatte. Det vi leverer er minst 1,5 stilling i hver kommune. Hvem skal overta dette livsviktige arbeidet ute i kommuner som sliter med manglende ansatte og dårlig økonomi? Og  det viktigste er kanskje ikke hvor mange vi når. Det handler om kvaliteten på det som skjer ute i kommunene. Vi sørger for at unge og eldremøter verdighet og mening i en tøff hverdag. Vi sørger for samarbeid på tvers - vi gir håp og mening. For Livsglede for Eldre handler ikke om å komme inn og arrangere en hyggelig aktivitet – og så dra igjen. Vi bygger strukturer. Vi gir opplæring og faglig veiledning. Vi følger opp ansatte og ledere. Vi kvalitetssikrer arbeidet over tid og hjelper kommunene med å sette aktivitet, frivillighet og personsentrert omsorg i system. Det er nettopp denne kontinuiteten som gjør at gode intensjoner kan bli til varig praksis. Og her mener vi det er en åpenbar sammenheng med regjeringens eget Eldreløft. Regjeringen vil bruke over fire milliarder kroner på Eldreløftet og løfter fram bolig, aktivitet og helse. Det skal satses mer på frivillighet, eldrekraft, aktivitet og møteplasser på tvers av generasjoner. Det er bra. Men da må vi også spørre: Hvem skal få dette til å skje i praksis? Og hva med kvaliteten? Frivillighet organiserer ikke seg selv. Generasjonsmøter oppstår ikke av seg selv. Og kvalitet i eldreomsorgen kommer ikke av seg selv. Noen må mobilisere, koordinere, bygge kompetanse, kvalitetssikre og følge opp over tid. Det er nettopp dette vi allerede gjør. Sammen med kommunene, andre organisasjoner og møteplasser lokalt. Vi samarbeider. Vi leverer. Vi styrker lokalsamfunnet. Kommunene står samtidig foran en enorm omstilling. Det blir flere eldre, knappere personellressurser og større behov for å mobilisere ressursene som finnes utenfor helse- og omsorgstjenesten. Da mener vi det er et paradoks å bygge ned en nasjonal struktur som allerede gjør nettopp dette – og som leverer over målene staten selv har satt. Vårt budskap er derfor enkelt: Ikke bygg ned det som allerede virker, samtidig som dere lanserer et Eldreløft som etterspør mer av nettopp det vi leverer. Vi ber om at tilskuddet på 7,2 millioner kroner til Livsglede for Eldre videreføres i statsbudsjettet for 2027.
Norsk Kiropraktorforening · 15. oktober 2026Innspill fra Norsk Kiropraktorforening til Helse- og omsorgskomiteen – Statsbudsjettet 2027
Bedre bruk av muskel- og skjelettkompetanse i en bærekraftig helsetjeneste Relevante budsjettkapitler og poster: Kap. 701 post 21 og 70, kap. 732 post 70 og 76, kap. 760 post 21 og 60, kap. 783 post 21 samt kap. 2755 post 73. Norsk Kiropraktorforening (NKF) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Regjeringen har gjennom arbeidet med Helsepersonellplan 2040, helsereformen og redusert sykefravær pekt på behovet for bedre oppgavedeling, mer effektiv bruk av helsepersonell og mer sammenhengende tjenester. Samtidig er muskel- og skjelettlidelser blant de største helseutfordringene i befolkningen, med betydelige konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og helsetjenestens ressursbruk. Kiropraktorer og manuellterapeuter er en etablert del av primærhelsetjenesten med selvstendig ansvar for undersøkelse, diagnostikk, behandling, henvisning og sykmelding. Dette innebærer blant annet at de kan utrede og diagnostisere muskel- og skjelettlidelser, henvise pasienter til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten og sykmelde ved muskel- og skjelettrelaterte tilstander. Denne kompetansen gjør dem i stand til å avklare pasientenes behov tidlig, iverksette nødvendige tiltak og bidra til at pasientene får riktig helsehjelp på riktig nivå. NKF mener statsbudsjettet i større grad bør legge til rette for at denne kompetansen kan brukes mer målrettet for å understøtte regjeringens egne mål om raskere helsehjelp, bedre ressursutnyttelse og mer bærekraftige helsetjenester. Bedre oppgavedeling og mer sammenhengende pasientforløp Helsepersonellplan 2040 peker på behovet for å bruke eksisterende helsepersonell mer effektivt gjennom oppgavedeling, bedre organisering og nye samarbeidsformer. NKF støtter denne retningen fullt ut. Kiropraktorer og manuellterapeuter møter årlig et stort antall pasienter med muskel- og skjelettplager. Dette er pasientgrupper som står for en betydelig del av konsultasjonene i helsetjenesten, og som ofte berører flere deler av tjenesteapparatet samtidig. Ved å bruke eksisterende muskel- og skjelettkompetanse mer systematisk kan pasienter få raskere avklaring, riktigere oppfølging og mer målrettede pasientforløp. NKF anbefaler at det legges til rette for pilotprosjekter og samarbeidsmodeller der disse profesjonene inngår i tverrfaglige team sammen med fastleger, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Særlig bør det prøves ut modeller for muskel- og skjelettforløp som kan gi raskere avklaring, redusert dobbeltarbeid og bedre ressursutnyttelse. Forslagene bør særlig ses i sammenheng med det nye omstillingstilskuddet under kap. 760, post 60, som skal bidra til bedre ressursutnyttelse og omstilling i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kap. 760, post 21 kan også være relevant for utviklingsarbeid i statlig regi. Der prosjektene omfatter samarbeid med spesialisthelsetjenesten, bør det vurderes hvordan relevante finansieringsordninger under kap. 732 kan understøtte gjennomføringen. Slike tiltak vil være i tråd med regjeringens mål om mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av samlet helsepersonellkompetanse. Finansiering må understøtte samhandling og riktige tjenester Dersom myndighetene ønsker mer samhandling, sterkere arbeidsrettet oppfølging og bedre koordinering mellom ulike deler av helsetjenesten, må finansieringssystemene understøtte dette. Kiropraktorer utfører i dag en rekke oppgaver knyttet til funksjonsvurdering, henvisning, sykmelding og samhandling med andre deler av helsetjenesten. Mange av disse oppgavene bidrar til mer effektive pasientforløp, men gjenspeiles i begrenset grad i dagens finansieringsordninger. NKF mener regjeringen bør vurdere profesjonsnøytrale finansieringsmodeller der helsepersonell som utfører sammenlignbare oppgaver gis likeverdige rammevilkår. Dette gjelder særlig samhandling, funksjonsvurdering og arbeidsrettet oppfølging av personer med muskel- og skjelettplager. Komiteen bør følge dette opp gjennom relevante utviklings- og omstillingstiltak under kap. 760 og ved en bredere vurdering av finansieringsordningene i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre er det nødvendig å sikre at økonomiske rammebetingelser ikke hindrer digital samhandling. Kiropraktorer er sykmeldere og henvisere på linje med flere andre helseprofesjoner, men må selv dekke kostnader knyttet til tilknytning til Norsk helsenett. NKF mener slike grunnleggende samhandlingskostnader bør dekkes gjennom offentlige ordninger slik at alle autoriserte sykmeldere og henvisere har like økonomiske forutsetninger for å delta i den digitale infrastrukturen helsemyndighetene forventer at helsepersonell skal benytte. Dette bør vurderes i tilknytning til digitaliseringstiltak under kap. 701, særlig post 21, og i sammenheng med finansieringen av Norsk Helsenett SF under post 70. Bedre digital samhandling vil ikke bare styrke pasientsikkerheten og informasjonsutvekslingen på tvers av tjenestenivåene, men også redusere dobbeltarbeid, forebygge unødvendige undersøkelser og bidra til mer effektiv bruk av helsepersonellets tid. Dette representerer en mulighet for samfunnsøkonomiske gevinster og er et konkret eksempel på hvordan relativt begrensede investeringer kan bidra til bedre ressursutnyttelse i helsetjenesten. Et mer korrekt datagrunnlag og bedre registrering av aktivitet Statsbudsjettet viser til en betydelig nedgang i rapportert aktivitet innen kiropraktorområdet. Antallet registrerte pasienter falt fra 397 000 i 2024 til 275 000 i 2025. Departementet tar samtidig forbehold om hvorvidt tallene for 2025 gir et korrekt bilde av aktiviteten, blant annet fordi refusjonstaksten fra 1. juli 2025 ble redusert til fire kroner. Dagens refusjonsordning gir dermed begrensede økonomiske insentiver til å registrere aktivitet gjennom Helfo-systemet. NKF mener det er avgjørende at helsemyndighetene har tilgang til korrekte og komplette aktivitetsdata. Slike data er nødvendige for å kunne vurdere pasienttilgang, ressursbruk, behandlingsvolum og behovet for fremtidige tjenester. Når rapportering i liten grad honoreres økonomisk, svekkes datagrunnlaget som brukes til planlegging, prioritering og politikkutforming. NKF oppfordrer derfor Stortinget til, i behandlingen av kap. 2755, post 73 (kiropraktorbehandling), å be regjeringen gjennomgå dagens finansierings- og rapporteringsordninger med sikte på å etablere sterkere økonomiske insentiver for registrering av behandlings- og aktivitetsdata. Registrering må oppleves som en integrert og verdsatt del av tjenesten, ikke som en administrativ oppgave uten betydning for praksisen. Bedre datakvalitet vil gi myndighetene et riktigere bilde av faktisk aktivitet og dermed grunnlag for mer kunnskapsbaserte beslutninger om finansiering, kapasitet og organisering av tjenestene. Kompetanse, kvalitet, turnus og utdanning Regjeringen har gjennom arbeidet med Helsepersonellplan 2040 understreket betydningen av kompetanseutvikling og god personellutnyttelse. Dersom kiropraktorer skal bidra mer innen samhandling, sykefraværsoppfølging, henvisning og funksjonsvurdering, må det også investeres i kompetanseutvikling. NKF støtter arbeidet med å etablere en nasjonalt regulert og offentlig forvaltet turnusmodell. Det er positivt at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede en slik modell for kiropraktorenes turnustjeneste. NKF mener det er viktig at dette arbeidet følges opp med sikte på en konkret og forutsigbar gjennomføring. En offentlig forvaltet turnusmodell vil bidra til kvalitet, pasientsikkerhet og rekruttering til profesjonen. Komiteen bør følge opp dette i tilknytning til myndighetenes personellarbeid under kap. 783. Samtidig er profesjonen i en ny situasjon etter at statens tilskudd til fondet for etter- og videreutdanning ble avviklet. NKF mener det må etableres en robust og langsiktig finansieringsmodell for etter- og videreutdanning. Dette bør vurderes i sammenheng med finansieringsordningene for kiropraktorbehandling under kap. 2755, post 73 og det nasjonale kompetanse- og personellarbeidet under kap. 783. Kompetanseutvikling er ikke bare et profesjonsanliggende, men en forutsetning for kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv tjenesteutvikling. Arbeidet med kompetanseutvikling må også ses i sammenheng med behovet for en norsk kiropraktorutdanning. Allerede 13. desember 2004 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 153): «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge.» Vedtaket er senere fulgt opp gjennom gjentatte merknader fra Stortingets komiteer, uten at en norsk kiropraktorutdanning er blitt etablert. I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 understreket Helse- og omsorgskomiteen behovet for å bygge opp forskning og vitenskapelig undervisningskompetanse som grunnlag for en slik utdanning. Profesjonen har siden arbeidet målrettet med nettopp dette. I dag har 15 norske kiropraktorer avlagt doktorgrad, og ytterligere fem er underveis i sine doktorgradsløp. Dermed er det bygget opp et betydelig faglig og vitenskapelig kompetansemiljø som vil kunne bidra til etableringen av et norsk kiropraktorstudium. NKF mener tiden nå er moden for å følge opp Stortingets vedtak. En norsk kiropraktorutdanning vil kunne styrke forskning, fagutvikling, rekruttering og integrering av kiropraktorer i den norske helse- og omsorgstjenesten. Den vil samtidig bidra til bedre sammenheng mellom utdanning, turnus, etterutdanning og helsemyndighetenes langsiktige behov for kompetanse innen muskel- og skjeletthelse. I lys av målene i Helsepersonellplan 2040 bør regjeringen derfor gjenoppta arbeidet med å etablere en norsk kiropraktorutdanning og utrede hvordan denne kan inngå i den langsiktige kompetansestrategien for helse- og omsorgstjenesten. NKFs anbefalinger NKF ber Helse- og omsorgskomiteen: 1. Legge til rette for bedre bruk av kiropraktorers og manuellterapeuters kompetanse gjennom nye samarbeids- og oppgavedelingsmodeller i helse- og omsorgstjenesten. 2. Styrke finansieringsordninger som understøtter samhandling, funksjonsvurdering og arbeidsrettet oppfølging. 3. Sikre at kostnader knyttet til Norsk helsenett ikke utgjør en økonomisk barriere for autoriserte sykmeldere og henvisere. 4. Etablere sterkere økonomiske insentiver for registrering av behandlings- og aktivitetsdata slik at helsemyndighetene får et bedre kunnskapsgrunnlag. 5. Utvikle en robust og langsiktig finansieringsmodell for etter- og videreutdanning av kiropraktorer. 6. Følge opp Stortingets vedtak nr. 153 fra 2004 om etablering av et kiropraktorstudium i Norge, med utgangspunkt i den forsknings- og undervisningskompetansen profesjonen har bygget opp og helsetjenestens fremtidige kompetansebehov. Anmodning til vedtak NKF foreslår at komiteen vurderer følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for utprøving av nye samarbeids- og oppgavedelingsmodeller for pasienter med muskel- og skjelettlidelser, der kiropraktorer og manuellterapeuter inngår i samarbeid med fastleger og øvrige helse- og omsorgstjenester. Regjeringen bes samtidig vurdere hvordan finansieringsordninger og digital samhandling kan understøtte slike modeller, samt sikre et mer fullstendig datagrunnlag for aktivitet i kiropraktortjenesten.» Samlet ber NKF komiteen prioritere følgende budsjettspor: kap. 760, særlig post 60, for kommunal omstilling og nye samarbeidsmodeller; kap. 701, særlig post 21, for digital samhandling; relevante ordninger under kap. 732 for samarbeid med spesialisthelsetjenesten; kap. 783 for personell- og turnusarbeid; og kap. 2755, post 73 for refusjon, rapportering og et pålitelig aktivitetsgrunnlag. NKF mener disse tiltakene vil bidra til bedre pasientforløp, bedre ressursutnyttelse, sterkere samhandling og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i tråd med regjeringens egne målsettinger.
ICDP Norge · 15. oktober 2026Kvalitet og innovasjon i fremtidig norsk eldreomsorg
Innspillet gjelder Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet, særlig  kap 760 kommunale tjenester og kap 780 Forskning. ICDP Norge forvalter et kompetanse- og veiledningsprogram som styrker relasjonell kompetanse, kommunikasjon og samspill med eldre. ICDP (International Caregiver Development Programme) er tilpasset eldreomsorgen og undersøkt i norske sykehjem. En kvalitativ studie peker på muligheter for å utvikle et felles språk for omsorg generelt, i tillegg til å styrke samarbeidet i flerkulturelle personalgrupper spesielt (Holmsen mfl., 2025). Vårt anliggende til budsjettet er at ansatte får støtte til å omsette personorientert omsorg til praksis, gjennom kunnskapsbaserte tiltak som følges opp over tid. Innspill til statsbudsjettet Vi anerkjenner intensjonene i Eldreløftet om god og verdig eldreomsorg. Vi deler budsjettets vektlegging av helhetlige, forebyggende og effektive tjenester og behovet for omstilling og innovasjon. Vi ser også at budsjettet viderefører midler til kvalitet og kompetanse, og samler flere målrettede ordninger i et bredere omstillingstilskudd. Vi etterlyser likevel en økt økonomisk satsing på relasjonell kompetanse som er grunnlaget for å gjøre visjonen om personorientert omsorg til praksis i møtet mellom ansatte, eldre og pårørende.  Til tross for bred enighet om betydningen av personorientert omsorg finnes det fortsatt et betydelig gap mellom idealer og praksis i mange tjenester (Pakkonen et al., 2023). Mange ansatte i eldreomsorgen opplever en arbeidshverdag preget av tidspress og høye krav, hvor det kan være krevende å gi den individuelle oppfølgingen som politiske målsettinger og de ansattes egne ambisjoner legger opp til. Kompetanseheving skjer ofte gjennom kurs og enkelttiltak, men gir ikke alltid varig endring i praksis. I tillegg preges eldreomsorgen i økende grad av flerkulturelle arbeidsmiljøer, som er en stor styrke, men som også kan skape utfordringer når et felles faglig språk for omsorg og samspill er svakt eller mangelfullt. Relasjonell kompetanse er bredt anerkjent som avgjørende for kvalitet, men er samtidig vanskelig å implementere systematisk i en travel drift. Vi ønsker med dette innspillet også å gjøre komitéen oppmerksom på at her representerer ICDP (International Caregiver Development Programme) et relativ ny - relevant og praksisnært svar. Der praksisorientert omsorg lett omsettes til praksis. En finjustering til målgruppens kultur og kontekst ligger innebygget i ICDP metodikken. Forskningen og erfaringer fra ICDP-implementering i sykehjem (Holmsen 2023, 2025, 2025 og 2026) viser at programmet kan bidra til økt faglig trygghet blant ansatte, bedre samarbeid i team og mer bevisst og tilpasset samspill med beboere. Flere rapporterer også om roligere situasjoner i møte med personer med demens og mindre behov for medikamentelle tiltak i enkelte situasjoner. Kanskje like viktig er det at ansatte i større grad opplever å “se mennesket bak sykdommen”, noe som er kjernen i personsentrert omsorg. Under kap. 760, post 60 foreslås 681,7 mill. kroner til et nytt omstillingstilskudd, hovedsakelig gjennom omdisponering av eksisterende midler. Blant ordningene som inngår, er kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet og Livsglede for eldre og livsgledesertifisering. Tilskuddet åpner for kompetanseheving, men skal ikke brukes til «ordinære driftsoppgaver eller ordinært kvalitetsarbeid». Vi ber om at kriteriene uttrykkelig åpner for tidsavgrenset utprøving og innføring av arbeidsformer som styrker personorientert omsorg, med veiledning, ledelsesforankring og plan for videreføring i ordinær drift. Dette må kunne omfatte nødvendig frikjøp av ansatte i gjennomføringsperioden. Under kap. 760, post 60 videreføres 63,5 mill. kroner til Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Post 71 omfatter fagutvikling og etisk kompetanseheving. Disse strukturene bør brukes til å støtte kommunene i systematisk arbeid med relasjonell kompetanse og personorientert omsorg. I flerkulturelle arbeidsmiljøer er et felles språk for omsorg, mestring og gjensidig forståelse særlig viktig. Tiltakene må inkludere ansatte med ulik utdanning og språkbakgrunn og bidra til å møte mangfoldet i eldres behov ved å ta i bruk mangfoldet blant de ansatte. Under kap. 760, post 21 foreslås 5 mill. kroner til Eldrebarometeret, som skal videreutvikles med blant annet bruker- og pårørendeerfaringer. Vi ber om at opplevd trygghet, respekt, medvirkning og kvalitet i samspillet inngår i dette arbeidet. Kap. 780, post 70 prioriterer allerede implementerings- og effektforskning. Denne prioriteringen bør også omfatte utprøving av kompetanse- og veiledningstiltak for personorientert omsorg, med vurdering av gjennomførbarhet, ressursbruk og betydning for eldre, pårørende og ansatte. Forslag til merknader fra komiteen Komiteen ber regjeringen sikre at kriteriene for omstillingstilskuddet under kap. 760, post 60 åpner for tidsavgrenset utprøving og innføring av personorientert omsorg, inkludert veiledning, ledelsesforankring og nødvendig frikjøp av ansatte. Komiteen ber regjeringen prioritere praksisnær kompetanseutvikling i personorientert omsorg gjennom USHT og relevante fagmiljøer under kap. 760, postene 60 og 71, med vekt på et felles omsorgsspråk og deltakelse fra ansatte med ulik utdanning og språkbakgrunn. Komiteen ber regjeringen sikre at videreutviklingen av Eldrebarometeret under kap. 760, post 21 omfatter eldres og pårørendes erfaringer med trygghet, respekt og medvirkning, som grunnlag for forbedring av personorientert omsorg. Komiteen ber regjeringen prioritere forskning på innføring og virkninger av personorientert omsorg innenfor kap. 780, post 70, og omtale oppfølgingen av satsingen i neste budsjettproposisjon.
Wayback Stiftelsen Livet Etter Soning · 14. oktober 2026PSYKISK HELSE OG RUS I FENGSEL
WAYBACK - INNSPILL Kapittel 765 post 72 Wayback, Stiftelsen Livet Etter Soning består av faddere som selv har hatt utfordringer med rus og/eller psykiatri. Vår erfaring fra selv å ha gjennomført en dom i fengsel, bruker vi nå for å støtte de som står i samme situasjon og skal tilbakeføres til samfunnet for å leve et liv uten rus og kriminalitet.  Vi er nasjonale med avdelinger i Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Helse og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, NAV, skole, tannlege og prestetjenesten er importerte tjenester i fengsel. Det er ikke bare kriminalomsorgen eller justissektoren som har ansvar for de straffedømte. ANDRE TILSKUDDSORDNINGER Kriminalomsorgen eller KDI forvalter en tilskuddsordning under kap 430 post 70 som dekker frivilligheten. Helse har ingen egen budsjettpost for de innsattes psykiske helse eller utfordringer med rus. Hvorfor ikke det? Våre søknader til Helsedirektoratet har blitt avvist, andre ganger med beskjed om å bruke minst mulig før de løslates. Som om innsattes psykiske helse under soning ikke er viktig? Hvorfor er egen post på statsbudsjettet viktigere nå enn før? En endret fengselspopulasjon De siste tiårene har måten vi gjennomfører straff på i Norge endret seg betydelig. Mange som tidligere sonet i fengsel gjennomfører nå straffen ute i samfunnet, for eksempel med elektronisk kontroll (fotlenke). Dette har ført til en seleksjonseffekt: De som dømmes til ubetinget fengsel i dag er en gruppe med vesentlig tyngre belastninger og mer opphopet sykdomsbyrde enn tidligere. Selv om det totale antallet nyinnsettelser i norske fengsler har sunket drastisk (fra 9 613 i 2010 til 5 228 i 2022), har andelen med alvorlige helseplager økt merkbart. Hvordan helsebelastningen har økt gjennom tiåret (2010–2022) Når vi sammenligner nyinnsettelser over denne tolvaarsprosessen, ser vi en klar og bekymringsfull økning i andelen som kommer inn med diagnostiserte lidelser: Psykiske lidelser: Andelen nyinnsatte med en registrert psykisk lidelse steg fra 31 % i 2010 til 40 % i 2022. Rusmiddellidelser: Andelen med en diagnostisert ruslidelse økte fra 24 % i 2010 til 33 % i 2022. ROP-lidelser (samtidig rus og psykiatri): Andelen som kom inn med en sammensatt ROP-lidelse økte fra 15 % i 2010 til 21 % i 2022.  Hva viser tallene om helse og rus før soning totalt sett? Rusmiddellidelser: Nær halvparten (46 %) av alle som fengsles i Norge har en diagnostisert ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Blant kvinnene gjelder dette hele 59 % (mot 45 % blant menn). Høy daglig rusbruk før innsettelse: Data fra spørreundersøkelsen NorMA viser at 50 % oppga at de brukte illegale rusmidler daglig de siste seks månedene før de ble fengslet. I tillegg rapporterte 55 % om et problematisk alkoholforbruk før soning, der 18 % hadde en sannsynlig alkoholavhengighet. Psykiske lidelser: Hele 64 % av de innsatte har minst én registrert psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten. Blant kvinnelige innsatte har 78 % en slik diagnose. Alvorlig psykisk sykdom: Nærmere én av tre (29 %) har en registrert alvorlig psykisk lidelse (som psykose eller bipolar lidelse). Hos kvinnene er andelen 42 %. Dobbeltdiagnose (ROP-lidelser): Totalt har 29 % en registrert kombinasjon av både ruslidelse og psykisk lidelse. Oppsummert Personene som møter norsk kriminalomsorg i dag har en betydelig tyngre og mer sammensatt sykdomsbyrde med seg inn i fengselet enn for bare få år siden. Særlig blant kvinnelige innsatte ser vi en ekstrem opphopning av både rusavhengighet, psykiske lidelser og traumer.  SONINGSPLASSER Totalt antall soningsplasser er noe redusert fra 2010. Den store forskjellen ligger i at antall soningsplasser på lavere sikkerhet er vesentlig redusert. Våre undersøkelser sier at reduksjonen er på ca 21 %. Dette er alvorlig. Dette har en betydelig konsekvens fro progresjon og tilbakeføring. Vi har fortsatt rusmestringsenheter, men flere av de fungerer ikke med optimale programmer. De oppfattes mer som lagringsplass av rusavhengige. Flytting av Oslo fengsel har medført at en betydelig spisskompetanse blir lagt ned. Fengselspsykiatrisk poliklinikk i Oslo og Bredtveit fengsel legges ned pr 31.12.2026. Det samme gjelder TSB. NAV og prestetjenesten overfører de samme midlene til overgangsboliger og Friomsorgen. Hvorfor gjør ikke HOD det samme? TILBAKEFALL - RESIDIV Sammenlignet med andre land har Norge fortsatt lave tilbakefall. I dagens situasjon er vi i fare for å gå feil vei. Midt i dette jobber vi fra Wayback. Manglende bemanning i justissektoren medfører sykere innsatte. Fengslene trenger økt tilstedeværelse av spesialisthelsetjenesten og frivilligheten. Vi blir bedt inn for å drive programmer, forberede løslatelsen og være gode samtalepartnere for de innsatte. Frivilligheten klarer ikke dette som en gratis tjeneste. Wayback jobber med de som soner full tid og de fleste andre har gitt opp KONKLUSJON Vi anmoder derfor budsjettpartnerne om å styrke spesialisthelsetjenesten i fengslene med 15 millioner. Videre ber vi om en forsøksordning hvor frivilligheten kan søke på en budsjettpost under kap 765 post 72 på 5 millioner
Aktivitetsalliansen · 14. oktober 2026Fysisk aktivitet som medisin – fra kunnskap til system
Fysisk aktivitet får stadig større plass i helsepolitikken, og en lege kan i dag anbefale fysisk aktivitet både for å forebygge og behandle sykdom. Men hva hjelper det hvis pasienten ikke får hjelp til å komme i gang eller har et tilbud å gå til? Aktivitetsalliansens høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen – statsbudsjettet 2027 Budsjettområder: Kap. 740 – Helsedirektoratet, og kap. 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester. Kunnskapen finnes. Systemet mangler. Fysisk aktivitet er blant de best dokumenterte virkemidlene vi har for å forebygge og behandlre sykdom, bedre fysisk og psykisk helse og styrke funksjonsevnen gjennom livet. En inaktiv person som blir fysisk aktiv kan leve drøyt åtte år ekstra med god helse, og fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser. Likevel er det fortsatt stor avstand mellom det vi vet virker, og hvordan helsetjenesten er organisert. Pasienter kan få råd om å være mer fysisk aktive uten å få hjelpen de trenger for å komme i gang, finne et egnet tilbud eller opprettholde aktiviteten over tid. Utfordringen er ikke mangel på kunnskap, men mangel på systemer som gjør kunnskapen tilgjengelig for pasientene ved at fysisk aktivitet får en tydeligere plass i helsetjenestens arbeid, med faglig tilpasset veiledning og oppfølging. Forebyggingsparadokset – vi vet hva som virker best, men går for kortsiktig gevinst Forebyggingsparadokset har flere ansikter: Vi vet hva som er bra for oss i hverdagen, men velger likevel det som er enklest her og nå. Vi vil gjerne ta trappa - og ender opp i heisen.  Slik er det også i helsepolitikken. Forebygging krever investeringer i dagens budsjetter, mens gevinstene ofte kommer langt fram i tid – og gjerne i andre sektorer. Det er lettere å vise fram sykdommene vi har behandlet, enn sykdommene vi har forhindret. Derfor må vi bygge systemer som gjør det enklere å prioritere det vi vet virker. Positive initiativer – nå må vi bygge helheten Aktivitetsalliansen heier på regjeringens positive initiativer i statsbudsjettet for 2027, blant annet satsingen på intensiv fysisk trening innen psykisk helsevern og rusbehandling og aktivitetstiltakene i Eldreløftet. Dette er viktige skritt i riktig retning. Nå bør vi bygge videre på dem, slik at fysisk aktivitet blir en systematisk del av helsetjenesten – ikke bare et tilbud innen enkelte diagnoser, pasientgrupper eller prosjekter. Stortinget har allerede bedt om handling I juni 2023 vedtok Stortinget å be regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og utrede nye oppfølgingsmodeller, blant annet med mer veiledet aktivitet og kostholdsoppfølging. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede helhetlige modeller for oppfølging av levevaner i pasientforløp. Utredningen er forventet ferdig i november 2026. Statsbudsjettet for 2027 må derfor handle om gjennomføring. Utredningen må bli starten på gjennomføring, ikke slutten på utredning. Aktivitetsalliansen mener at en nasjonal gjennomføringsplan må omfatte hele forløpet – fra helsepersonellets første samtale med pasienten til tilgjengelige aktivitetstilbud og oppfølging over tid. Skal fysisk aktivitet få en tydeligere plass i forebygging, behandling og rehabilitering, krever det relevant kompetanse i grunn- og videreutdanningene, oppdaterte faglige verktøy, hensiktsmessige henvisnings- og samarbeidsordninger og økonomiske rammer som gjør det mulig å følge opp pasientene. Det må også være tydelig hvem som har ansvar for gjennomføringen, og hvordan resultatene skal følges opp. En resept er lite verdt uten et sted å bruke den Helsedirektoratets rapportering viser at om lag 66 prosent av kommunene hadde frisklivssentral i 2023. Disse kommunene omfattet rundt 87 prosent av befolkningen. Det betyr at mange innbyggere fortsatt bor i kommuner uten dette tilbudet. Også der tilbud finnes, kan kapasitet, innhold og tilgjengelighet variere, og frisklivsentralene er dessverre ofte underfinansierte og sårbare for kutt i kommuneøkonomien.  Kompetansen og kapasiteten i frivillige organisasjoner, treningssentre, idrettslag og andre kvalifiserte aktører, med tydelige kvalitetskrav og samarbeid med helsetjenesten blir derfor tilsvarende viktig. Utfordringen er å bygge systemer som gjør disse ressursene tilgjengelige som en del av helhetlige pasientforløp. For den enkelte pasient er det avgjørende er å få et trygt, relevant og økonomisk tilgjengelig tilbud som kan bidra til varig aktivitet. Det hjelper lite å få fysisk aktivitet anbefalt som behandling dersom oppfølgingen avhenger av hvor du bor, hva du har råd til, eller hvem du møter i helsetjenesten. To krav til statsbudsjettet 2027: 1. Lag en nasjonal gjennomføringsplan for fysisk aktivitet i forebygging og behandling Aktivitetsalliansen ber Helse- og omsorgskomiteen om å be regjeringen sørge for at Helsedirektoratets utredning om grønn resept følges opp med en konkret, tidfestet gjennomføringsplan i 2027, med forankring i kap. 740 – Helsedirektoratet. Planen må gjøre fysisk aktivitet til en mer systematisk del av pasientforløpene og omfatte: Kompetanseutvikling i grunn- og videreutdanningene for relevant helsepersonell. Oppdaterte faglige verktøy, herunder en digital og løpende oppdatert Aktivitetshåndbok. Egnede finansierings- og insentivordninger, herunder videreutvikling av taksten for livsstilsintervensjon, som gjør det mulig for helsepersonell å ta fysisk aktivitet i bruk som en integrert del av behandlingen. Oversikt over lokale aktivitetstilbud og hensiktsmessige henvisnings- og samarbeidsordninger som kobler pasienter til kvalifiserte aktivitetstilbud og oppfølging over tid. Tydelig ansvar for gjennomføring og oppfølging av resultater. Målet er å gjøre fysisk aktivitet til en integrert del av ordinære pasientforløp, ikke et tillegg som er avhengig av enkeltpersoners initiativ og engasjement. 2. Sikre et tilgjengelig oppfølgingstilbud i hele landet Aktivitetsalliansen ber komiteen om å be regjeringen legge fram en forpliktende plan for hvordan alle kommuner skal sikre innbyggerne tilgang til kvalifisert veiledning og oppfølging av fysisk aktivitet, med forutsigbare økonomiske rammer knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene under kap. 760. Tilgangen til fysisk aktivitet som behandling skal ikke avhenge av postnummer eller privatøkonomi. Frisklivssentralene må videreutvikles som en sentral del av tilbudet. Samtidig bør kommunene kunne samarbeide med kvalifiserte frivillige og private aktører, slik at eksisterende kapasitet og kompetanse tas i bruk. Samarbeidet må bygge på tydelige kvalitetskrav og ordninger som sikrer god samhandling med helsetjenesten. Tilbudene må være tilgjengelige også for mennesker med svak økonomi, sammensatte helseutfordringer og behov for tilrettelegging. Avslutning Vi ber ikke om enda et kortvarig prosjekt. Vi ber om et system som gjør det mulig å omsette kunnskap til handling, og som gjør fysisk aktivitet til en reell del av forebygging, behandling og rehabilitering i hele landet.  Pasienter over hele landet må få reell tilgang til dette som en del av helhetlige pasientforløp. Kunnskapen finnes. Systemet mangler. Nå må det bygges. Kilder Helse- og omsorgsdepartementet: Prop. 1 S (2026–2027), særlig kap. 740 og 760. Stortingets anmodningsvedtak nr. 746, 5. juni 2023, om grønn resept. Helsedirektoratet: Allmennlegetjenesten – årsrapport 2025, inklusive status mai 2026, kapittel om grønn resept. Helsedirektoratet: Arbeidet i og effekt av tilbudet i kommunale frisklivssentraler (2025/2026). Helsedirektoratet: Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Om Aktivitetsalliansen Aktivitetsalliansen er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistforeningen, Virke Trening, Norsk Sportsbransjeforening, Grete Roede og Gjensidigestiftelsen. Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet i befolkningen, uavhengig av hvem som organiserer eller tilbyr aktiviteten.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse · 14. oktober 2026Notat om statsbudsjettet 2027 fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Trygg luftambulanseberedskap på norske hender Luftambulansetjenesten er ikke bare en del av helsetjenesten. Den er en kritisk del av Norges samlede beredskap i fred, krise og krig. Særlig i Nord-Norge, med store avstander og få alternative transportmuligheter, er ambulansefly og -helikoptre avgjørende for at befolkningen skal ha tilgang til livreddende helsehjelp. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må Norge redusere sårbarheten i samfunnskritiske tjenester og sikre nasjonal kontroll over kritisk beredskap. Dette er hensyn som har vært viktige for Stortinget i saker som har handlet om 330 og redningshelikoptertjenesten. Regjeringen har besluttet at den framtidige ambulanseflytjenesten skal utvikles gjennom konkurransepreget dialog. Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener at direktetildeling, slik man har for ambulansehelikopter, hadde vært den beste løsningen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse forventer at det er reelt at kvalitet, innovasjon, beredskap, eierskap og ideelle aktører skal vektlegges i den kommende prosessen. En trygg luftambulansetjeneste handler til syvende og sist om nasjonal beredskap: Kritisk medisinsk transportkapasitet må være tilgjengelig når samfunnet trenger den mest, og Norge må ha kontroll over tjenesten når det virkelig gjelder. Vi ber derfor helsekomiteen understreke i sine merknader at beredskap, nasjonal kontroll og transparent norsk eierskap må gis avgjørende vekt i den videre prosessen for ambulanseflytjenesten. Ved valg av framtidig modell må staten sikre at tjenesten har nødvendig robusthet og kontinuitet også når Norge utsettes for kriser eller sikkerhetspolitiske utfordringer. Styrk den lokale beredskapen Akutthjelperordningen er et konkret tiltak som redder liv - og skaper trygghet i lokalsamfunnet. Gjennom akutthjelperordningen har nærmere 10.000 brann- og redningspersonell fått opplæring i livreddende førstehjelp. Ordningen bidrar til å styrke den akuttmedisinske kjeden, spesielt der avstander er store og responstiden kan være lengre. DSB estimerer at ordningen er med på å berge om lag 500 liv i året. Akutthjelperordningen er like viktig i fredstid som i krise og krig og bidrar til at det kan bo folk i hele landet. Ordningen utnytter allerede eksisterende ressurser og møter sammensatte behov på en kostnadseffektiv måte, som er tilpasset lokale forhold. Akutthjelperordningen er en suksesshistorie som koster lite og gir mye - men som likevel er truet av svak kommuneøkonomi. Staten bør sammen med kommunene videreføre en satsing på akutthjelperordningen. Felles satsing på helseberedskap og samtrening I Øst-Finnmark gjelder store avstander og spredt befolkning i en sårbar region med høy geopolitisk aktualitet. Stortingets vedtak om å utrede et felles beredskapsmiljø i Sør-Varanger (Kirkenes) er et viktig tiltak for å styrke helseberedskapen og totalberedskapen i Norges eneste grensekommune til Russland.   Både luftambulanse, bilambulanse og brann- og redningsetaten i Kirkenes, har alle behov for nye base- og treningsfasiliteter. Både svak økonomi og budsjetter på ulike forvaltningsnivåer står i veien for å se behovene i sammenheng. Stortingets vedtak om å utrede en samlokalisering av de ulike beredskapsaktørene vil kunne gi bedre samhandling, mer effektiv ressursutnyttelse og høyere beredskapsevne ved både hverdagskriser og større hendelser. Vedtaket legger også til rette for å se statlige og kommunale behov i sammenheng og utvikle robuste løsninger med høy funksjonalitet og lang levetid. Et felles øvingssenter kan ha stor verdi også for andre beredskapsaktører, som forsvar og politi. Eksempelvis så trener politiets beredskapstropp i området og det er tatt til orde for å opprette et nasjonalt polititreningssenter i Sør-Varanger.   En samlet satsing i Kirkenes kan bli et nasjonalt pilotprosjekt for hvordan helseberedskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar kan utvikles i fellesskap. Erfaringene herfra kan også danne grunnlag for tilsvarende beredskapsmiljøer i andre deler av landet, der behovet for samordning og tverrsektoriell trening blir stadig viktigere.
Norges Myalgisk Encefalopati Forening · 14. oktober 2026Dere kan gjøre en forskjell
Kjære helse-og omsorgskomitè Takk for muligheten til å bringe til dere det som står nærmest våre hjerter- nemlig ME-syke og deres pårørende. Til denne høringen ønsker vi å ta opp 2 viktige områder; offisiell sykdomsforståelse og behov for konkret oversikt/ allmateriale for hvor mange barn, unge og voksne som lever med ME og Long Covid idag.  ME/CFS er en invalidiserende sykdom der 95% faller utenfor arbeidslivet, og en betydelig andel er avhengig av offentlige tjenester. Amerikanske studier antyder at forekomst av ME før pandemien var ca. 1% av befolkningen, ca. 55.000 i Norge. Det er grunn til å tro at antallet har økt dramatisk som en følge av pandemien, og at man får minst 4000 nye pasienter hvert år.Dessverre gjør dagens kodesystemer gjør det umulig å få oversikt hva et av vår tids største folkehelseproblemer faktisk koster samfunnet.Norsk pasientregister omfatter bare pasienter som diagnostiseres i spesialisthelsetjenesten, og kodes etter ICD-systemet, men det gjelder under 30% av pasientene. De 70% av pasientene som diagnostiseres av fastlegen gjemmes i ulike ICPC-koder og også omfatter andre, og kan ikke telles. Brukerundersøkelser antyder at det i tillegg tar i gjennomsnitt 8 år å få diagnose hvis man blir syk før man er 18, og 5 år hvis man blir syk som voksen. Det er behov for systemer som lar oss få oversikt over antallet ME-syke, og hva samfunnskostnadene er. Dette er nødvendig for å kunne vite hvilke midler og tiltak som må settes inn. Tidlig diagnose og riktige tiltak kan kanskje hindre at pasienter faller ut av arbeidslivet, eller at behovet for tjenester blir mindre. ME ble 1969 klassifisert av Verdens helseorganisasjon som en nevrologisk sykdom. Fagfolk har siden da og er fortsatt, uenige i denne vurderingen. Det kan vises til stor biomedisinsk forskning og noe mindre bio psyko sosial forskning verden over uten at en har funnet svar på gåten ME. Når det ikke finnes noen klar sykdomsforståelse og forskning som støtter dette finnes det heller ikke noen klar behandling. Det betyr ikke at vi ikke vet om gode tiltak for å minske symptomer og gi bedre livskvalitet. Vi har f.eks. Røysumtunet - landets eneste heldøgnsomsorgstilbud til de mest alvorlig ME-syke som også tilbyr kommuner opplæring i hvordan møte ME-syke som ikke takler lyd, lys, berøring, lukt og som ligger dag ut og dag inn på et mørkt rom. Kunnskapsnivået om pleie og omsorg til alvorlig ME-syke er svært mangelfullt både i kommunehelsetjenesten og også i spesialisthelsetjenesten. Polariseringen i fagmiljøet skaper en limbosituasjon for pasienter og pårørende. Flere brukerundersøkelser og tilbakemeldinger viser at pasienter ikke opplever å bli trodd , å bli tatt på alvor. De blir bedt om å ta seg sammen, at det de opplever bare er psykisk og at de kan tenke seg friske. Dette har pågått i altfor mange år. Barn med ME blir sett på som skolevegrere og flere opplever å bli presset ut i noe de fysisk ikke klarer. Vi kjenner til mange foreldre som blir anmeldt for omsorgssvikt for å ta sine ME-syke barn i forsvar. Selv offentlige NAV har lagt seg på en linje hvor ung ufør og ufør ikke blir vurdert før den ME-syke har gjennomført kognitiv terapi og aktivitetstrening. Forskningsmiljøet og helsemyndigheter i mellom- og søreuropa, Australia, Canada og USA har tatt tak i dette utfordringsbildet og senest i mai i år kom WHO`s europadirektør Hans Kluge med en oppfordring til alle medlemsland om å offisielt anerkjenne ME som en alvorlig, kompleks multisystemisk sykdom. Dette er en politisk avgjørelse bygd på en faglig vurdering av det forskningsmateriale som foreligger i verden pr. idag. Vi ber derfor dere som helsepolitiske stortingsrepresentanter om å ta imot hans oppfordring og med det skape en tryggere og bedre hverdag for ME-syke og deres pårørende. Med vennlig hilsen Norges Myalgisk Encefalopatiforening
FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold · 14. oktober 2026Notat til helse- og omsorgskomiteen - statsbudsjett 202
FRI har siden 2006 drevet med undervisning og faglig bistand til ansatte og studenter i helse-og sosialsektoren om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis gjennom vårt prosjekt Rosa kompetanse helse og sosial. Helse- og levekårsundersøkelser viser en tydelig skjevfordeling når det kommer til rus, psykisk uhelse og suicidalitet blant lhbti-befolkningen sammenlignet med majoritetsbefolkningen, samtidig som man ser at skeive kvier seg for å oppsøke hjelpetjenestene av frykt for diskriminering og manglende kompetanse hos helsepersonell.    Ved å øke kompetansen blant ansatte i helse- og sosialsektoren bidrar vi til å sikre reelt likeverdige helsetjenester, og legger til rette for at mennesker som bryter normene for kjønn og seksualitet kan være åpne om hele seg, og da lettere få rett hjelp til rett tid.   I Statsbudsjett 2027 foreslås tilskuddsordningen videreført, med en pott på 9 100 000 kroner. FRI er svært glade for at tilskuddsordningen videreføres, men vi er bekymret for at pottens størrelse ikke samsvarer med de faktiske kostandene blant de relevante søkerne, da potten ikke har blitt indeksjustert.  FRI ønsker derfor en økning av denne potten, både for å kunne sikre fremtidig drift av vårt prosjekt Rosa kompetanse helse og sosial, og for at andre prosjekt som jobber for god psykisk helse, livskvalitet og mer likeverdige helse- og omsorgstjenester for lhbt+-befolkningen skal kunne videreføre sitt viktige arbeid. Denne tilskuddsordningen er en ressursbruk som vil nå ut til mange, og nyttevirkningene gagner både profesjonsutøvere og brukere av helse- og sosialtjenestene.   Avslutningsvis ønsker FRI å nevne at vi er svært glade for å ha mottatt støtte fra denne tilskuddsordningen de siste tre årene og ser fram til å fortsette det gode arbeidet inn i en ny periode.   FRI ber helse- og omsorgskomiteen om å øke potten i tilskuddsordningen Psykisk helse og livskvalitet, kapittel 765 post 71, tilsvarende indeksjustering på 3.3%.   Vi takker med dette for muligheten til å komme med høringsinnspill, og stiller oss til disposisjon dersom Helse- og omsorgskomiteen ønsker videre innspill.   Stephen Adom, Leder FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Kirkens Bymisjon · 14. oktober 2026Hjelpen må nå dem som trenger den mest
Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Her er våre innspill til statsbudsjettet for 2027:  Tilbud til mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP). Kap. 732, post 72–75  I 2025 konkluderte Riksrevisjonen med at det er sterkt kritikkverdig at myndighetene ikke har gjort nok for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP; Riksrevisjonen, Dokument 3:5 (2024–2025)). Tjenestene er fragmenterte og dårlig tilpasset. I våre tiltak, eksempelvis Møtestedet i Oslo, møter vi daglig mennesker som skrives ut fra døgnbehandling uten bolig eller forsvarlig oppfølging.  Det er positivt at regionene har styrket tilbudet til ROP-pasienter, blant annet med 13,5 nye kjøpte døgnplasser i Helse Sør-Øst-området, egne ROP-team, rusakuttmottak og et nytt nasjonalt kompetansesenter for integrert behandling (NRAPP). Det er også positivt at det prøves ut et boligprosjekt i Trondheim, og at kjøpet av ideell kapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Sør-Øst videreføres med 212,8 millioner kroner. Budsjettforslaget inneholder imidlertid ingen øremerkede midler til døgnplasser for ROP-pasienter, og ingen nasjonal satsing på boliger. Likevel ber regjeringen Stortinget avslutte rapporteringen på vedtakene om døgnbasert behandling for ROP-pasienter (nr. 576) og tverrfaglige behandlingsplasser i alle helseregioner (nr. 504). Det er for tidlig.  Kirkens Bymisjon ber om:  At Riksrevisjonens anbefalinger følges opp med øremerkede midler til en tidfestet opptrapping av tverrfaglige døgnplasser for ROP-pasienter, bemannede boliger og Housing First.  At rapporteringen på vedtak nr. 576 og 504 videreføres til det er etablert et tilstrekkelig tilbud i alle helseregioner. Lavterskeltiltak og skadereduksjon. Kap. 765, post 21, 60 og 72  Regjeringen foreslår et forsøk med Nærklinikk, i første omgang som et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo universitetssykehus HF. Dette er Kirkens Bymisjon positive til så lenge tilbudet rettes mot de mest utsatte rusmiddelavhengige uavhengig av bostedsadresse og ses i sammenheng med brukerrom. Det bevilges 10 millioner til dette prosjektet. Vi er imidlertid uenige i at disse midlene tas fra bevilgningen til de tre tilskuddsordningene grunntilskuddet, aktivitetstilskuddet og oppfølgingstilskuddet (post 72).   Vi er bekymret for at skadereduksjon og lavterskeltiltak nedprioriteres, blant annet ved at overdosearbeidet kuttes med 1 million kroner (post 21). Når mye av rusarbeidet legges på kommunalt nivå, må kommuneøkonomien styrkes, og staten må bidra med øremerkede midler til rustiltak. Vi etterlyser også status for utredningen av om lavterskeltilbud i kommunene skal lovfestes (Prop. 1 S (2024–2025)). Vi vil også påpeke at sosial- og helsefaglig kompetanse må anerkjennes i lavterskeltiltak innenfor rus og psykisk helse.  Kirkens Bymisjon ber om:   At lavterskeltiltak i rusfeltet drevet av ideelle aktører, og av kommuner, sikres forutsigbar og langsiktig finansiering.  At tilskuddene til institusjonsbaserte tjenester, aktivitetstilbud og oppfølgingstilbud prisjusteres, og at Nærklinikk finansieres med friske midler.  At kuttet i overdosearbeidet reverseres.  Rusbehandling for barn og unge. Kap. 732, post 72–75  Vi er positive til at spesialisthelsetjenesten får ansvaret for behandling av rusmiddelproblemer hos barn og unge, og at det følger med 50 millioner kroner til spesialisert rusbehandling. Døgntilbudet skal i tillegg finansieres innenfor 70 millioner kroner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern. Helsesektorens nasjonale plan anslår imidlertid behovet til rundt 550 millioner kroner i året ved full drift i 2028, hvorav rundt 160 millioner til døgnbehandling (Helse Sør-Øst, «Nasjonal plan for barn og unge med rusmiddelproblemer», 2026). Regjeringen har ikke lagt fram en egen kostnadsberegning, og det er ikke synliggjort hvor mye av barnevernets midler som skal følge med når behandlingen i barnevernsinstitusjonene avvikles innen 2028 (Helsedirektoratet, 2026).   Kirkens Bymisjon ber om:  At regjeringen legger fram en kostnadsberegning og en opptrappingsplan for rusbehandling for barn og unge i tråd med helsesektorens nasjonale plan, med rammeoverføring fra barnevernet, og en synlig andel av døgnmidlene.  Helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjoner. Kap. 732, post 70 og 72-75  Helseteamene i barnevernsinstitusjonene videreføres med 57 millioner kroner, uten reell vekst. I januar 2026 manglet fortsatt mange institusjoner et tilknyttet helseteam (svar på skriftlig spørsmål nr. 1180 (2025–2026)), og helseforetakene har pekt på manglende ressurser og vansker med å rekruttere fagfolk (Helse Vest RHF, høringssvar til NOU 2023:24). Likevel regner regjeringen anmodningsvedtaket om helseteam (nr. 1002) som fulgt opp. Det er for tidlig, siden status for alle institusjoner først skal rapporteres ved utgangen av 2026.  Kirkens Bymisjon ber om:  At bevilgningen til helseteam i barnevernsinstitusjonene styrkes, og at rapporteringen på vedtak nr. 1002 fortsetter til alle institusjoner har et helseteam.  ACT-, FACT- og FACT ung-team. Kap. 765, post 60  Helsedirektoratet anslår at det i dag finnes i underkant av 100 FACT-team, og at det trengs en tredobling (Helsedirektoratet, Fafo-seminar 6. oktober 2026). Helsedirektoratet skal levere en fullstendig rapport om dette i november. NAPHA har tidligere anslått behovet til om lag 200 FACT-team for voksne og over 100 FACT ung-team (NAPHA, 2024). Helseministeren har selv uttrykt sterk støtte til FACT- og ACT-team i hele landet (Rusfeltets hovedorganisasjon, 24. juni 2026). Likevel trappes ikke tilskuddsordningen tilstrekkelig opp. Det går utover pasientene med de største og mest sammensatte behovene.  Kirkens Bymisjon ber om:  At tilskuddsordningen for ACT-, FACT- og FACT ung-team styrkes i tråd med behovet Helsedirektoratet og NAPHA har anslått, og at regjeringen følger opp Helsedirektoratets kommende rapport med en plan for videre utrulling.  Historiske pensjonskostnader for ideelle virksomheter. Kap. 737, post 70  Ideelle virksomheter ble pålagt offentlige pensjonsordninger og bærer fortsatt kostnadene. Den statlige tilskuddsordningen dekker bare tjenester levert til staten, som spesialisthelsetjenester og statlig barnevern (lov 1. mars 2019 nr. 3), ikke til kommuner og fylkeskommuner. Stortinget har bedt om en varig løsning (vedtak nr. 82 (2018–2019)), men regjeringen regner nå vedtaket som fulgt opp. Det er vi uenige i. Regjeringen viser til en kostnad på 1,1 milliarder kroner, men dette er et beregnet engangsbeløp. En rapport for Virke viser at den reelle nye kostnaden for det offentlige er høyst 30–60 millioner kroner i året, fordi en stor del av kostnadene allerede betales av kommunene (Lillevold, «Rapport historiske pensjonskostnader», Virke 2026). For Kirkens Bymisjon betyr dette betydelige årlige utgifter for kostnader staten har pålagt oss, og det gir ideell sektor en klar konkurranseulempe.  Kirkens Bymisjon ber om:  At komiteen ikke anser vedtak nr. 82 (2018–2019) som fulgt opp, ber regjeringen legge fram et reelt beslutningsgrunnlag i revidert nasjonalbudsjett for 2027, og sikre at en utvidet statlig ordning er på plass fra 1. januar 2028.
NHO Mat og Drikke · 14. oktober 2026NHO Mat og Drikkes kommentarer til statsbudsjett for 2027
Oppsummering: I notatet kommenteres (1) kostholdspartnerskapet mellom helsemyndighetene og matbransjen og (2) kommunikasjonstiltak på kostholdsområdet Prop. 1 S (2026-2027) Helse- og omsorgsdepartementet Kapittel 714, Post 21 Spesielle driftsutgifter Kommunikasjon og tilrettelegging for et sunnere kosthold Et sunt og variert kosthold bidrar til god fysisk og psykisk helse og er viktig for å forebygge sykdom og for tidlig død. Dersom flere i befolkningen har et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger[1] kan dette være et viktig bidrag til de nasjonale målene for folkehelsepolitikken, herunder at flere i befolkningen skal få oppleve flere gode leveår med god helse og livskvalitet. Dette vil igjen gi betydelige økonomiske samfunnsgevinster i form av reduserte kostnader knyttet til helsetjenester og redusert produksjonstap som følge av sykefravær, uførhet og død.[2] Helsedirektoratet har tidligere anslått at de mulige samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen etterlever de norske kostrådene beløper seg til totalt 154 mrd. kr per år.[3] En sunn og frisk befolkning er også viktig for Norges totalberedskap og motstandsdyktighet. Den norske mat- og drikkenæringen ønsker å ta sin del av samfunnsansvaret for en bedre folkehelse gjennom å gjøre det enklere for forbrukerne å kunne ta sunnere matvalg, i tråd med de nasjonale kostrådene. Derfor har vi videreført det helhetlige folkehelsesamarbeidet mellom myndighetene og næringslivet om tilrettelegging for er sunnere kosthold som NHO Mat og Drikke tok initiativet til allerede i 2016. Den nye avtalen for Kostholdspartnerskapet[4] ble signert med helse- og omsorgsministeren den 12. oktober, og tar over for de tidligere Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold 2016-2021 og 2022-2025. Partnerskapet har identifisert åtte ulike innsatsområder med konkrete og ambisiøse målsetninger som til sammen skal bidra det overordnede målet om å øke andelen av befolkningen som har et kosthold i tråd med kostrådene, og vri forbruket i en sunnere retning. For å oppnå ønskede endringer, og bedret folkehelse, er det nødvendig med et langsiktig perspektiv. Avtalepartene har en gjensidig forpliktelse til å bidra til å nå målsetningene i fellesskap. Mat- og drikkeprodusentene har som oppgaver å utvikle nye produkter og måltidsløsninger, forbedre eksisterende produkter i en sunnere retning, arbeide med porsjons- og pakningsstørrelser samt fremme de sunnere alternativene og valgmulighetene. Slik legger bedriftene til rette for at flere kan ha et sunt og balansert hverdagskosthold. Helsemyndighetene har særlig ansvar for å påvirke forbrukerne gjennom kommunikasjon og andre systematiske tiltak som gjør det lettere å følge kostrådene. De skal også øke kunnskapen om kosthold og ernæring og bidra til økt implementering av kostrådene i den offentlige matomsorgen.  For å lykkes, forutsettes det høy kjennskap, kunnskap og tillit til helsemyndighetenes kostråd, samt motivasjon og vilje i befolkningen til å etterleve disse i praksis. Det er derfor satt konkrete målsetninger om økt kjennskap og tillit til kostrådene i et eget innsatsområde om påvirkning av forbrukeradferd. Grunnet en omfattende samfunnsdebatt om sammenhengen mellom kosthold og helse de siste årene, der de nasjonale kostrådene stadig blir utfordret, fremstår dette som ambisiøse målsetninger. Kjernen i folkehelsesamarbeidet er en forventning om å oppnå mer gjennom at flere aktører går sammen, fremfor å arbeide hver for seg. Samarbeidet må også gi merverdi og være forpliktende for alle som deltar. Vi merker oss at regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2027 skriver at midler til Helsedirektoratets arbeid på kostholdsområdet forankret i Folkehelsemeldingen, herunder arbeidet med implementering av kostrådene og oppfølging av det nye partnerskapet, skal videreføres. Samtidig er bevilgningen til Helsedirektoratets kommunikasjon om levevaner og helse foreslått redusert med 7 mill. kroner. Dette er en betydelig reduksjon, nær en tredjedel, fra 22,7 mill. kroner i 2026, og bevilgningen ble også redusert i de foregående budsjettperiodene 2024-2026. Bevilgningen må fordeles til kommunikasjon på alle levevaneområdene, det vi si tobakk, alkohol, psykisk helse og fysisk aktivitet i tillegg til kosthold. I praksis er det derfor meget beskjedne midler som kan øremerkes målrettede kommunikasjonstiltak for sunt kosthold i tråd med kostrådene. Matbransjens aktører har en klar forventning om at regjeringen medvirker til at partnerskapet blir den samarbeidsarenaen det skal være, og at myndighetene stiller de samme krav til sin egen etterlevelse av avtaleforpliktelsene som man stiller til mat- og drikkebedriftenes. Vi kan ikke se at forslaget til bevilgning til helsedirektoratets kommunikasjon om levevaner og helse er forenlig med de forpliktelsene helsemyndighetene allerede har påtatt seg ved å inngå Kostholdspartnerskapet. Vi mener at Helsedirektoratet må settes i stand til å oppfylle sine forpliktelser gjennom å nå frem til forbrukerne med relevant og kunnskapsbasert informasjon om hva som bør inngå i et sunt og balansert kosthold og være en foretrukket kilde til opplysning om sammenhengen mellom kosthold og helse. For å kunne nå de avtale målsetningene mener vi derfor at bevilgningen må styrkes betydelig og at en stor andel av denne øremerkes kommunikasjon om kosthold og helseutfall. Til sammenligning er det i statsbudsjettet foreslått å bevilge i størrelsesorden 18 mill. kroner til en videreføring av den fylkeskommunale tilskuddsordningen ABC-kampanje for god psykisk helse, der Helsedirektoratet er ansvarlig for nasjonale informasjonstiltak (jf. Kap. 714, post 60 med foreslått 20.3 mill. kroner i 2026, og foreslått redusert med 2,6 mill. kroner til Helsedirektoratet i 2027). Kosthold og helse er et område med stort potensial for forebygging i form av informasjon, kommunikasjon og veiledning, og et usunt kosthold er i likhet med psykisk helse en betydningsfull risikofaktor for sykdomsbyrde.[5] NHO Mat og Drikke mener at bevilgningen til Helsedirektoratets kommunikasjonstiltak på kostholdsområdet må økes betydelig, slik at helsemyndighetenes allerede inngåtte forpliktelser i Kostholdspartnerskapet kan oppfylles, og med dette bidra til de nasjonale folkehelsemålene. [1] Helsedirektoratet (2024), Helsedirektoratets kostråd [2] FHI (2026), Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge - FHI [3] Helsedirektoratet (2016), Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd [4] Helsedirektoratet (2026), Kostholdspartnerskapet - Helsedirektoratet [5] FHI (2026), Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge - FHI
Helsetjenesteaksjonen · 14. oktober 2026Likeverdige, tilgjengelige og faglig forsvarlige tjenester
Helsetjenesteaksjonen (HTA) er en ideell organisasjon med medlemmer fra hele Norge. Vi arbeider for et pasientsentrert, offentlig helsevesen som sikrer befolkningen likeverdige, tilgjengelige og faglig forsvarlige tjenester. Norge har forutsetningene for å ha en helsetjeneste i verdensklasse. Den bør nyte tillit i alle samfunnslag, organiseres av det offentlige og gi mest mulig igjen for det fellesskapet investerer. I hovedsak er alle er enige om de overordnede målene. Uenigheten gjelder virkemidlene. Vi ønsker å belyse underfinansieringen av hele helsetjenesten, fra folkehelsearbeid og kommunale helse- og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenesten. Kommunene må avlastes gjennom god samhandling med sykehusene og en hensiktsmessig oppgavefordeling og ikke pålegges stadig flere oppgaver uten tilstrekkelige ressurser. Vi vil også ta opp sykehusenes finansieringsmodell. (Kap. 714, 732, 734, 760 og 765) Underfinansiering av hele den offentlige helsetjenesten, fra folkehelse og forebygging til kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten: Hvis regjeringen ønsker at vi fortsatt skal være et samfunn preget av tillit til offentlige tjenester, der lik tilgang til velferdsgoder av høy kvalitet skal bestå – noe som har preget vår ganske unike velferdsstat frem til nå, må pasienter, pårørende og ansattes virkelighetsbilde tas på alvor. Finansieringen må ta utgangspunkt i hvilken helsetjeneste samfunnet ønsker å tilby, hvilke oppgaver som skal løses og hvilke ressurser som kreves for å sikre faglige forsvarlige helsetjenester. Bevilgningene må vurderes i lys av lønns- og prisvekst, demografiske endringer, medisinsk og teknologisk utvikling og dokumenterte behov i befolkningen. Det må likeså være åpenhet om hvilke prioriteringer som gjøres, hvilke konsekvenser finansiering, eller manglende finansiering får for pasientene, og ikke minst om ressurs knappheten fører til økt privatisering og større sosiale forskjeller. Mange kommuner strever allerede økonomisk. Det er her vi bor og her vi får det meste av våre helsetjenester. Her skal innbyggernes behov på tvers av sektorer løses. Spesielt er en sterk primærhelsetjeneste ikke bare viktig for kommunene, men også en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal fungere godt. For sykehusene blir nesten hele den foreslåtte økningen for 2027 spist opp av den demografiske behovsveksten. Regjeringen foreslår 3,065 milliarder kroner i økte driftsbevilgninger utover pris- og lønnsjustering, men samtidig skal sykehusene gjennomføre innsparinger på 465 millioner. Netto blir økningen 2,6 milliarder kroner. Regjeringens eget anslag for kostnadene ved demografisk vekst er 2,56 milliarder. Differansen er altså bare 40 millioner kroner for hele spesialisthelsetjenesten. Bevilgningene må følge det reelle behovet.   Kommunene må avlastes, ikke pålegges stadig flere oppgaver: Sykehusene må ta ansvar for sine egne pasienter og i større grad ferdigbehandle pasientene selv. Det må være insentiver som gjenspeiler samfunnsnytten, for en god pasientflyt med et godt faglig tilbud til pasientene. Finansieringsordningene må understøtte gode pasientforløp og samarbeid, ikke stimulere til at kostnader og ansvar skyves mellom forvaltningsnivåene. En ny finansieringsmodell for sykehusene: Investeringer og kapitalkostnader må skilles fra pasientbehandlingen. Sykehusene må ikke tvinges til å kutte i driften for å finansiere nye bygg. Det bør vurderes modeller der staten tar et tydeligere ansvar for investeringskostnadene, slik at nye sykehusbygg ikke finansieres gjennom vedvarende press på den kliniske driften. Vi mener det blir noe misvisende hvordan de nye investeringene framstår i statsbudsjettet. Staten har allerede vedtatt lånerammene, men utbetalingene føres likevel som utgifter i de årlige statsbudsjettene. Nye OUS alene fikk utbetalt 3,91 milliarder kroner i 2025, har en bevilgning på 4,93 milliarder i 2026 og er foreslått med 5,35 milliarder i 2027. Dette inngår i statsbudsjettets samlede sykehusutgifter, men er lån som skal betales tilbake – ikke frie midler til pasientbehandling. Låneutbetalingene inngår heller ikke i den omtalte nettoøkningen på 2,6 milliarder i driftsbevilgningene. Så kommer gjelden. I 2025 betalte de regionale helseforetakene samlet rundt 2,87 milliarder kroner i renter og avdrag på statlige investeringslån. I budsjettet for 2027 er dette økt til rundt 4,57 milliarder. Det er 1,7 milliarder mer på bare to år. Renter er en driftskostnad, mens avdrag binder likviditet. I tillegg kommer avskrivningene. Det er også verdt å minne om at Stortinget 12. februar 2026 vedtok å be regjeringen utrede en finansieringsmodell som hindrer at sykehusinvesteringene går på bekostning av driften, blant annet ved å skille drift og investeringer. Det er fullt mulig innenfor dagens regelverk å bevilgningsfinansiere sykehusinvesteringer over statsbudsjettet i stedet for å lånefinansiere. Realistiske gevinstforutsetninger: Investeringer må ikke baseres på udokumenterte forventninger om store framtidige effektiviseringsgevinster. Konsekvensene for bemanning, arbeidsmiljø, behandlingskapasitet og pasientsikkerhet må vurderes før beslutninger fattes, og gevinstene må evalueres i etterkant. Styrke folkehelsearbeidet og den forebyggende innsatsen i kommunene: Kommunene får stadig større lovpålagte oppgaver innen helse og omsorg, og disse legger beslag på en økende del av kommunebudsjettene. Dermed blir det mindre økonomisk handlingsrom til fritidsklubber, kultur- og aktivitetstilbud, frivillighet, idrett og andre møteplasser som fremmer god fysisk og psykisk helse. Vi bygger ned tilbud som kan forebygge ensomhet, utenforskap og sykdom, samtidig som behovet for kostbare helse- og omsorgstjenester øker. Enkle tiltak for å styrke helse og livskvalitet hos eldre, som f.eks oppfølging av ernæring, bør være mulig å prioritere innenfor rammene de får. Kommunene må få økonomi til å drive aktivt folkehelse- og forebyggende arbeid og ikke bare håndtere sykdom og omsorgsbehov. Større åpenhet om prioriteringer og konsekvenser av helsepolitikken: Befolkningen og de folkevalgte må få bedre innsikt i hvordan finansieringsmodeller, investeringsbeslutninger og effektiviseringskrav påvirker pasientbehandling og tjenestekvalitet. Det bør gjennomføres systematiske konsekvensanalyser av om vedtatte reformer og økonomiske rammer bidrar til bedre pasientforløp, mindre sosial ulikhet og en mer bærekraftig offentlig helsetjeneste. Det må også være åpenhet om hvem som bærer kostnadene når oppgaver flyttes mellom sykehus og kommuner. Et nasjonalt gjeldsløft for kommunene og sykehusene: Kommunesektorens langsiktige gjeld er rundt 857 milliarder kroner, mens helseforetakenes statlige investeringslån utgjør nær 69 milliarder. Til sammen nærmer vi oss altså 1 000 milliarder kroner. Oljefondet er på over 22 000 milliarder. Vi bør undersøke hvordan et engangsgrep som et nasjonalt gjeldsløft kan sikre varige forbedringer i tjenestene, og hvor mye det vil frigjøre til løpende tjenester.
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg · 14. oktober 2026Sikre nasjonal kompetanse innen kultur og helse frem mot overføring til ny enhet i Hdir
Vi ber om at kap. 760 post 71 styrkes med 3 millioner kroner i 2027 til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. 2027 er et kritisk overgangsår før kompetansesenteret innen kultur og helse organiseres i en ny nasjonal enhet under Helsedirektoratet fra 2028. Da det tiårige opplæringsprogrammet i musikkbasert miljøbehandling (MMB) ble avviklet i statsbudsjettet for 2026, forsvant over 60 prosent av kompetansesenterets finansiering. Samtidig fikk vi ikke tilgang til tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldre som vi ble henvist til. Konsekvensen er at et nasjonalt kompetansemiljø som er bygd opp gjennom mer enn ti år står i fare for å bli svekket, med mindre kapasitet til å støtte kommunene i en periode der behovet for forebyggende, helsefremmende og bærekraftige tiltak øker. Et nasjonalt kompetansemiljø med dokumenterte resultater Siden 2014 har Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bygd opp et nasjonalt fagmiljø for kulturbaserte metoder i helse- og omsorgstjenestene. Gjennom forskning, undervisning, metodeutvikling og samarbeid med kommuner bidrar senteret til kunnskapsbasert bruk av kunst og kultur for bedre helse, livskvalitet og mestring. Behovet for kunnskapsbaserte og ressursbesparende strategier øker i takt med at antallet eldre stiger og tilgangen på arbeidskraft reduseres. Kulturbaserte metoder gir kommunene flere verktøy for å møte disse utfordringene og opprettholde verdighet og kvalitet i omsorgstjenestene. Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er et sentralt eksempel. Gjennom mer enn ti år har MMB bidratt til bedre kommunikasjon, mindre uro og tvang, økt trygghet og bedre arbeidsmiljø i helse- og omsorgstjenestene. En helsefagarbeider beskriver erfaringen slik: «Hans musikk fungerte helt fantastisk. En pleier tok stellet alene, tidvis må de være tre personer.» Som en avdelingsleder på sykehjem uttrykker det: «Jeg har ingenting på medisinrommet som gir den samme umiddelbare virkningen som musikk, og som dessuten er fritt for bivirkninger.» Kulturbaserte metoder er lavkost, lavrisiko og kunnskapsbaserte tiltak som kan bidra til: mer personsentrert og ikke-medikamentell omsorg bedre ressursutnyttelse i kommunale tjenester styrket arbeidsmiljø og kompetanse økt livskvalitet, mestring og trygghet mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester Støttes av regjeringens egne vurderinger I forslaget til statsbudsjett for 2027 fremheves kompetansesenterets rolle i utviklingen av systematiske kunst- og kulturtiltak i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen viser samtidig til NOU 2025:7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden, som understreker betydningen av kompetanse og systematisk bruk av musikk og kultur i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet vurderer dessuten at kompetansesenterets aktivitet i 2025 var godt i tråd med formålet med tilskuddet til kompetansesenteret. Bekymringen for dagens finansielle situasjon deles av kultursektoren. I sitt høringsinnspill til Musikklandet framhever Creo – forbundet for kunst og kultur at MMB har utviklet en nasjonal struktur for samarbeid mellom kunst- og helsesektoren og demonstrert hvordan kunstfaglig og helsefaglig kompetanse kan bidra til livskvalitet, mestring og verdighet i helse- og omsorgstjenestene. Creo advarer mot å bygge ned en etablert infrastruktur som har bidratt til kvalitet, kompetanseheving og samhandling på tvers av sektorene. Det er et paradoks at kompetansesenteret bidrar til å løfte kultur og helse gjennom EU-prosjektet European Culture and Health Hub, samtidig som den nasjonale kapasiteten på kultur- og helsearbeidet i Norge er redusert dramatisk etter nedleggingen av MMB-programmet i 2026. Det finnes nå et overveldende internasjonalt forskningsgrunnlag som viser at kultur er en enormt underutnyttet og effektiv ressurs for alle områder av helsefeltet, både for livskvalitet, forebygging, behandling og verdig omsorg. Dette er bl.a. dokumentert i boka Art Cure (Fancourt, 2026), skrevet av den prisvinnende forskeren og lederen for WHOs Collaborating Centre on Arts and Health, Daisy Fancourt. Hun mener kultur og helse-feltet er ved et «seat-belt-moment»: et veiskille der forskningen og erfaringen nå tydelig bekrefter at kulturbaserte tiltak er både effektivt og lønnsomt. Slike tiltak kan styrke folkehelsen og bidra til bærekraftige helse- og omsorgstjenester.   Her kan Norge være med å spille en ledende rolle, men da trenger vi å styrke, og ikke bygge ned, det praktiske arbeidet og det nasjonale kompetansemiljøet på feltet.   En liten investering som hindrer kompetansetap Til tross for reduserte rammer i 2026 på 5,5 millioner kroner har kompetansesenteret opprettholdt høy måloppnåelse og videreutviklet kurs, digitale læringsressurser og veiledningsverktøy for og i samarbeid med kommunene. Samtidig er sentrale fagstillinger nå i stor grad finansiert gjennom midlertidige prosjektmidler fra blant annet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og EU. Når disse prosjektene avsluttes, mangler det finansiering for å opprettholde kompetansen. En styrking på 3 millioner kroner i 2027 vil: hindre tap av kritisk kompetanse bygget opp gjennom mer enn ti år bidra til å sikre faste fagstillinger fram mot virksomhetsoverdragelsen i 2028 gi grunnlag for en stabil overgang til ny organisering i Helsedirektoratet videreføre samarbeid med kommuner om kompetansehevende tiltak innen kultur og helse gjøre åpent tilgjengelig og spre kunnskap og metoder som allerede er dokumentert og etterspurt Dette er ikke en investering i nye satsinger, men i å bevare og videreføre nasjonal kompetanse fram til den nye enheten er på plass i Helsedirektoratet. Vår anbefaling Kap. 760 post 71 styrkes med 3 millioner kroner til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2027 slik at nasjonale ambisjoner om forebygging, livskvalitet og bærekraftige helse- og omsorgstjenester kan realiseres.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 14. oktober 2026Norske Kvinners Sanitetsforenings innspill til helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjettet 2027
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi eier og driver et stort antall virksomheter i spennet fra sykehus til veiledningssenteret for pårørende innen rus og psykisk helse. Over hele landet driver Sanitetsforeninger frivillige kvinnehelseaktiviteter og vi er en stor kvinnehelseforskningsaktør.  Overordnet vil vi bemerke at vi savner en sterkere satsning på kvinnehelse i dette budsjettet. Kvinnehelseutvalgets NOU slo fast at kvinner ikke har likeverdige helsetjenester i Norge i dag, og det er ingen tvil om at det trengs målrettet satsning over flere år for å rette opp skjevhetene. Vi skulle ønsket oss et budsjettforslag som virkelig løftet kvinnehelse, men i stedet ser vi at flere av anmodningsforslagene som er viktige for kvinnehelsefeltet ikke er fulgt opp. Vi er også bekymret for at de færreste tilskuddsordninger prisjusteres, og at deflatoren som gjelder for våre virksomheter i spesialisthelsetjenesten foreslås lagt på 3,5%. Dette er langt under frontfagsoppgjøret på 4,4% og ettersom virksomhetene har lønn og pensjon som største utgiftsposter, vil en lav deflator i praksis gi nedskjæringer i driften.  Hormonbehandling for overgangsplager på blå resept Kap. 2751 post 70  Minst en tredjedel av alle kvinner får store plager i overgangsalderen. Dette er en betydelig årsak til redusert livskvalitet og arbeidskapasitet. Nesten 100 000 nordmenn har signert på vårt opprop om hormonbehandling for overgansplager på blå resept. Stortinget gjorde i april i år en rekke gode vedtak som skal sikre bedre behandling og økt kompetanse om overgangsalder i både helsevesen og arbeidsliv. Sanitetskvinnene er derfor skuffet over at denne satsningen ikke ligger inne i budsjettforslaget. Vi ber Stortinget fatte de nødvendige vedtak slik at innfasingen kan starte med halvtårsvirkning i 2027.  Kvinnehelsehus ny post  Sanitetskvinnene driver kvinnehelsehus i Drammen, Oslo, Bergen og Kristiansand. Vi ber om midler til å sikre videre drift av tilbudet. Kvinnehelsehusene er et lavterskeltilbud, der kvinner kan finne fellesskap, øke egen helsekompetanse, arbeidskvalifisering og få veiledning. Fordi tilbudet er særlig rettet mot kvinner, og ikke krever henvisning eller forkunnskaper, ser vi at det treffer mange sårbare grupper som voldsutsatte, innvandrerkvinner og kvinner med store helseutfordringer. For mange er deltakelse i enkle aktiviteter på huset starten på en bevisstgjøring av egne ressurser og en vei ut av utenforskap.   Alle husene samarbeider med kommunen for eksempel gjennom at ansatte fra krisesenter eller jordmor er til stede enkelte dager. Vi når ut til kvinner som det offentlige ikke når. Det er få lignende tilbud som jobber med kvinnehelse i et bredt og forebyggende perspektiv. Nå er tilbudet i en kritisk fase og mangler videre finansiering. Det finnes få, om ingen, tilskuddsordninger, som treffer denne typen helsetilbud for kvinner. Vi ber om 22 millioner øremerkede midler til Sanitetskvinnene kvinnehelsehus på statsbudsjettet. Som et alternativ, ber vi om at det opprettes tilskuddsordninger i Helsedepartementet som målrettes mot kvinnehelse og forebyggende arbeid.  Flerkulturell doula kap. 781, post 79  Vi er glade for bevilgningen på 4,7 mill. til Flerkulturell Doula. Samtidig vil vi understreke at økningen i budsjettforslaget i praksis kun dekker årets og neste års lønns- og prisvekst. Flerkulturell Doula er et tiltak som senker risikoen og gir bedre pasientsikkerhet for sårbare fødende med kort botid i Norge. Sanitetskvinnene ønsker å utvide tilbudet til hele landet, i tråd med Stortingets vedtak i nasjonal helse- og samhandlingsplan. For å klare dette, trengs det en ytterligere opptrapping og vi ber om en ytterligere øking i posten på 700 000,-  Innsatsstyrt finansiering kap. 732, post 76  Kvinnehelse taper i sykehusenes finansieringsordninger. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at "en høyere ISF-sats [...] styrker økonomiske insentiver til å øke behandlingsaktiviteten." Dessverre gir dette ikke insentiver til økt aktivitet og bedre kvalitet innen kvinnehelsefeltet. DRG-satsene er gjennomgående lavere for inngrep og behandlinger til kvinner, enn tilsvarende behandlinger for begge kjønn. Samtidig har det innen fødselsomsorgen vært bred enighet om at ISF er lite egnet da dette systemet gjør at komplikasjoner og medisinske inngrep blir mer lønnsomt enn forbyggende tiltak. Viktige tilbud som ammeveiledning og etterfødselssamtaler har ingen DRG-sats. Sykehusene har store driftsproblemer innen gynekologi og fødselsomsorg fordi finansingsordningen skaper et så høyt arbeidspress at fagfolk slutter. Vi er derfor negative til en økt ISF-andel uten at man skjermer føde/barsel eller ser på satsene slik at kvinnehelse ikke kommer uforholdsmessig dårlig ut.  Kvinnehelseforskning  kap. 781 post 21  Vi er positive til økningen i kvinnehelseforskning og vil understreke behovet for videre opptrapping for å ta igjen etterslepet. Samtidig er det viktig at kunnskapen når ut til kvinner, og der er kvinnehelseportalen et viktig verktøy. Vi ber om at denne sikres midler til drift og utvikling fremover.  Etablere en nasjonal faglig komite for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv Kap. 740 post 21  Stortinget har vedtatt at det skal være et kjønnsperspektiv i retningslinjer, beslutningsgrunnlag og i klinisk praksis i helsetjenesten. Dette er omstillingsprosesser som krever kunnskap og nytenkning. Vi mener regjeringen bør følge kvinnehelseutvalgets tiltak 1 og 11, og ber om at det settes av midler til opprettelsen av et koordinerende organ for å sikre den helhetlige oppfølgingen av NOU og kvinnehelsestrategien og for å sikre at Stortingets vedtak blir fulgt opp slik de var ment.  Veiledningssenter for pårørende kap. 765 post 72  Sanitetskvinnene driver Veiledningssenter for pårørende, et landsdekkende tilbud for pårørende til mennesker med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer. Nå drives Veiledningssenteret med flerårig støtte fra tilskudd til frivillig arbeid innen psykisk helse og rusarbeid. Vi merker oss at dette er en av flere tilskudd som ikke prisjusteres. Dette gjør det vanskeligere å drive et tilbud som har økende etterspørsel. Over flere år har vi bedt om øremerkede midler til Veiledningssenteret for pårørende. I dette budsjettet er det en tendens til å fjerne øremerking til fordel for generelle tilskudd. Vi vil understreke behovet for forutsigbarhet for drift for slike tilbud gjennom øremerking eller flerårige tilskudd, og advare Stortinget om at mer tilskudd vil gjøre det lettere å kutte på et senere tidspunkt.   Helseberedskap kap. 702 post 70   Beredskap er stadig viktigere i helsetjenesten, men tilskuddsordninger til frivillig helseberedskap er fraværende. Både justisdepartementet og forsvarsdepartementet har ordninger for frivillig beredskap på sine felt, og vi ber om at det bevilges 35 millioner til det samme i helsedepartementet. Pandemier vil ramme oss igjen, og det vil være behov for frivilligheten når neste helsekrise inntreffer. Sanitetskvinnene er en av landets store beredskapsorganisasjoner. Våre frivillige bidro under pandemien og bidrar nå i covid- og influensavaksinering. Å sikre at frivillige helseberedskapsorganisasjoner har en grunnstøtte for å kunne bistå helsetjenesten også i fremtidige helsekriser er en lønnsom investering.  Satsning på eldre kap. 760 post 70  Sanitetskvinnene har en rekke frivillige aktivitetstilbud som treffer den eldre befolkningen. Vi ser et stort behov i denne gruppa, i takt med en aldrende befolkning og presset kommuneøkonomi. Regjeringas eldreløft er et velkomment tiltak, og vi er glade for videre satsning i årets budsjett. Særlig positivt er det med en økning til eldrefrivilligheten og at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser gjøres mer tilgjengelig for kommunene. Vi vil samtidig melde bekymring for at Livsglede for Eldre er foreslått strøket fra statsbudsjettet, noe vi ikke opplever er i tråd med den øvrige satsningen på eldre.
Sex og samfunn · 14. oktober 2026Innspill til forslag til statsbudsjett 2027
Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen). Om Sex og samfunn Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Alt vi gjør, både på og utenfor klinikken, er forankret i pasientenes behov og møtene vi har med dem. Vårt innspill Sex og samfunn vil gi innspill knyttet til Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder postene 21 Spesielle driftsutgifter og 70 Tilskudd. Vi ønsker å trekke frem følgende: Digitale tjenester må være trygge og må ikke erstatte menneskelige tjenester Ventetidsmål må inkludere abort  Digitale tjenester må være trygge og må ikke erstatte menneskelige tjenester Det foreslås å etablere en digital førstelinje, en «kvalitetssikret KI-tjeneste, som kan svare på spørsmål om symptom, plager og prøvesvar». Sex og samfunn støtter offentlige tjenester som kan møte behov og ønske om digitale tjenester. Vi ser i vårt arbeid at vår største målgruppe, unge under 25 år, i økende grad bruker KI for å finne svar på helsespørsmål. Til tross for at mange har nytte av dette, bruker vi mye tid på å rette opp feilinformasjon våre pasienter sitter igjen med etter å ha brukt KI. Dette understreker viktigheten av en kvalitetssikret tjeneste. Sex og samfunn tilbyr en nasjonal chat-tjeneste for personer som har spørsmål om seksuell helse. Brukerne får svar fra helsepersonell med god kompetanse på feltet. De siste årene har vi utviklet en KI-bot som skal bistå chat-tjenesten vår, men vi ser hvor utfordrende det er for chatboten å gi gode svar på helserelaterte spørsmål. Vår KI-bot anvendes i stor grad som et verktøy for chatvertene våre og kan ikke svare selvstendig på spørsmål. Dersom en skal utvikle og ta i bruk en digital førstelinje som regjeringen foreslår er det viktig å tenke på: Hvem er ansvarlig for svarene som gis? Videre vil vi også presisere at en såkalt digital førstelinje ikke må gå ut over eksisterende fysiske tjenester i kommunene. Her vil vi trekke frem lavterskeltilbud som helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Vi hører fra ansatte ved disse tjenestene landet over at det kuttes i midler fordi kommuneøkonomien er dårlig, og vi må ikke la digitale løsninger erstatte menneskelige tjenester. Ventetidsmål må inkludere abort Regjeringen ønsker ambisiøse ventetidsmål for sykehusene, står det i forslag til budsjett. Sex og samfunn mener det er på tide å se på et ventetidsmål når det gjelder abort. Slik det er i dag er det stor variasjon i ventetiden på sykehusene, og det hindrer likeverdig helsehjelp. Vi viser til helse- og omsorgsministerens uttalelse i forbindelse med offentliggjøring av budsjettforslaget: -Kvinner skal få god og likeverdig helsehjelp gjennom hele livet, det er en forutsetning for å kunne levere trygghet for helsa til befolkningen. Derfor jobber vi for å redusere ventetidene for typiske kvinnesykdommer, styrke kunnskapen om kvinners helse og sørge for at kvinnehelseperspektivet får en tydeligere plass i hele helsetjenesten. Kapasitet på sykehus er noe av årsaken til ventetid for abortsøkende, slik vi har sett i en rekke medieoppslag. I tillegg er ulik praksis en annen faktor, som vi mener må adresses. Det er store forskjeller på når sykehusene tar inn abortsøkende, hvor noen tar inn abortsøkende i svangerskapsuke 5+0, mens andre steder i landet må man vente til svangerskapsuke 8+0. Ved Sex og samfunn tas pasienter inn allerede fra 4+0. Å gå uønsket gravid i 4 uker før en tas inn på sykehus for å få abortbehandling er uakseptabelt. Ulikhet i praksis viste også Helsedirektoratets rapport Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene1. Her ble det anbefalt å utvikle nasjonale faglige retningslinjer, som vi mener er helt nødvendig for å sikre likeverdige tjenester over hele landet.   Vi ser frem til å utdype vårt innspill i møte med komiteen.     1 Helsedirektoratet (2025): Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Svar på oppdrag til Helsedirektoratet: TB2025-23 Utredning om forutsetninger for medikamentell abort utenfor sykehus: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/tidlig-medisinsk-hjemmeabort-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene/_/attachment/inline/d496e0d5-2611-4ef5-bc1c-6f8bdd92fa58:4d50feb7ebecb07179360347f5cc76d5958d7630/301225%20Rapport%20Abort%20i%20kommunene.pdf
Virke · 14. oktober 2026Innspill fra Virke dagligvare til Helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet 2027
Virke dagligvare representerer om lag 2 400 medlemsbedrifter og omfatter det meste av dagligvarehandelen med kjedenes hovedkontor, lagre, kjedeeide butikker, samvirker, franchisebutikker, samt leverandører. Våre medlemmer møter forbrukerne hver dag og spiller en viktig rolle for mattilgang, folkehelse og forbrukernes mulighet til å ta gode valg i hverdagen. Gjennom produktutvikling, tilgjengelighet, informasjon og tilrettelegging for sunnere valg bidrar dagligvarebransjen til å fremme et sunnere kosthold i befolkningen. Dette er også bakgrunnen for bransjens deltakelse i Kostholdspartnerskapet. Kostholdspartnerskapet må følges opp med ressurser Virke dagligvare er positive til at regjeringen har inngått det nye Kostholdspartnerskapet med matbransjen. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at arbeidet med implementering av kostrådene og oppfølgingen av det nye partnerskapet skal videreføres i 2027. Samtidig ser vi at det kuttes betydelig i midlene som skal gjøre det mulig å følge opp de oppgavene som helsemyndighetene har påtatt seg gjennom avtalen. Det fremstår svært inkonsekvent å inngå et nytt partnerskap den ene dagen og så kutte en tredjedel av kommunikasjonsmidlene som skal gjøre kostrådene kjent den neste. Kostholdspartnerskapet er et av de viktigste nasjonale folkehelsetiltakene som bygger på samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Gjennom avtalen har matbransjen forpliktet seg til å bidra til økt forbruk av blant annet frukt, grønt, grove kornprodukter og sjømat, samt redusert inntak av salt, sukker og mettet fett. Samtidig har helsemyndighetene påtatt seg et betydelig ansvar for koordinering, overvåkning, evaluering, datainnhenting, rapportering og kommunikasjon om kostrådene. I lys av myndighetenes nye forpliktelser, er det uholdbart at regjeringen foreslår å redusere Helsedirektoratets arbeid med kommunikasjon om levevaner og helse med 7 millioner kroner sammenlignet med 2026. Etter vår vurdering er dette vanskelig å forene med de forpliktelsene staten nettopp har påtatt seg gjennom Kostholdspartnerskapet. Dersom flere skal kjenne til, ha tillit til og følge kostrådene, må helsemyndighetene ha tilstrekkelig kapasitet til å drive kommunikasjon og veiledning overfor befolkningen. Virke dagligvare er dermed bekymret for at det er en ubalanse mellom de forpliktelsene myndighetene har påtatt seg og ressursene som er satt av til å gjennomføre dem. Skal partnerskapet lykkes, må Helsedirektoratet ha kapasitet til å samle inn og analysere data, følge opp måloppnåelse, gjennomføre kostholdsundersøkelser, koordinere partene og bidra til at kunnskapen om kostrådene når ut til befolkningen. Forebygging må være mer enn en ambisjon Regjeringen legger stor vekt på forebygging og målet om en friskere befolkning. Virke dagligvare deler denne ambisjonen. Samtidig ser vi at forebygging ofte har vanskeligere for å nå opp i budsjettprioriteringene enn behandling og reparasjon når helseutfordringene allerede har oppstått. Kostholdspartnerskapet er et konkret eksempel på et forebyggende tiltak der myndigheter og næringsliv har inngått gjensidige og målbare forpliktelser. Partnerskapet bygger på kunnskap om at bedre kosthold kan bidra til bedre helse, flere friske leveår og redusert risiko for flere av de store folkesykdommene. Virke dagligvare mener derfor at oppfølgingen av partnerskapet bør prioriteres som en del av den forebyggende helseinnsatsen. Dersom myndighetene ønsker at næringslivet skal ta en aktiv rolle i folkehelsearbeidet, må staten også stille med de ressursene som er nødvendige for å følge opp sin del av avtalen. Kostholdspartnerskapet kan ikke bli en avtale hvor næringslivet skal levere og rapportere, mens myndighetenes oppfølging blir underfinansiert. Virke dagligvare ber Stortinget sikre at Helsedirektoratet tilføres tilstrekkelige og øremerkede midler til oppfølgingen av Kostholdspartnerskapet. prioritere overvåkning, evaluering og kunnskapsgrunnlag på en slik måte at effekten av tiltakene kan dokumenteres og videreutvikles, samtidig som den ikke fører til uforholdsmessige store administrative byrder for næringslivet. styrke den forebyggende innsatsen på kostholdsområdet gjennom et forpliktende samarbeid mellom matbransjen og myndighetene, på tvers av departementene. Virke dagligvare mener at Norge trenger mer forebygging og sterkere samarbeid om folkehelsen. Kostholdspartnerskapet er et viktig verktøy for å nå disse målene, men da må det også følges opp med de ressursene som er nødvendige for å lykkes.
Sex og Politikk · 14. oktober 2026Seksuell helse som en integrert del av folkehelsearbeidet gjennom hele livsløpet
Høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen, statsbudsjettet 2027 Sex og Politikk takker for muligheten til å gi innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Vi ønsker særlig å løfte to områder hvor relativt beskjedne investeringer kan gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. 1. En nasjonal satsing på eldres seksuelle helse. 2. En styrket satsing på seksuell helse og helhetlig seksualitetsundervisning. Seksuell helse er folkehelse – også for eldre Regjeringen har gjennom Eldreløftet understreket betydningen av livskvalitet, aktivitet, helse og mestring blant eldre. Samtidig er seksualitet, nærhet og seksuell helse fortsatt et underprioritert område. Regjeringens strategi God seksuell helse – vårt felles ansvar slår fast at seksuell helse er viktig gjennom hele livsløpet. Likevel opplever mange eldre at temaet sjelden tas opp i møte med helse- og omsorgstjenestene. Dette bekreftes i Sex og Politikks brukerundersøkelse om eldre og seksuell helse, gjennomført i samarbeid med Pensjonistforbundet vinteren 2024/2025. Undersøkelsen viser at seksualitet, nærhet og intimitet fortsatt er viktige kilder til livskvalitet for mange eldre, samtidig som bare ni prosent oppga at fastlegen hadde tatt opp seksuell helse som tema. Bedre kompetanse blant helsepersonell, mer kunnskap og bedre veiledning vil bidra til økt livskvalitet, bedre psykisk helse og et mer helhetlig helsetilbud. Sex og Politikk foreslår at det opprettes en øremerket satsing på 3 millioner kroner årlig til eldres seksuelle helse, blant annet til: kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene kunnskapsutvikling og forskning informasjon og veiledning til eldre oppfølging av regjeringens strategi for seksuell helse Seksualitetsundervisning er et folkehelsetiltak God seksualitetsundervisning handler om kropp, grenser, samtykke, relasjoner, identitet, respekt og rettigheter. WHO og UNESCO framhever helhetlig seksualitetsundervisning (CSE) som et av de viktigste virkemidlene for å fremme seksuell helse og forebygge vold og overgrep. Dette er også i tråd med læreplanens tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring. Likevel er det vanskelig å se denne erkjennelsen igjen i regjeringens budsjettprioriteringer. Voldtektsutvalget har pekt på seksualitetsundervisning som et sentralt forebyggende tiltak. Arbeid med kropp, grenser, samtykke og relasjoner bidrar til å forebygge vold, overgrep og utenforskap. Samtidig foreslås det ingen reell styrking av seksuell helsefeltet. Når 2,5 millioner kroner av tilskuddsordningen skal brukes til evaluering, samtidig som bevilgningen ikke prisjusteres, blir resultatet i praksis mindre penger til forebyggende arbeid, kunnskapsutvikling og tjenester. Sex og Politikk er også bekymret for reduksjonen i støtten til Amathea. Når Amathea samtidig henvises til å søke midler fra den samme tilskuddsordningen som øvrige aktører på feltet, innebærer dette i realiteten at seksuell helse-feltet svekkes ytterligere. Det sender et uheldig signal til en sektor som allerede er preget av knappe ressurser. Etterspørselen etter kvalitetssikrede undervisningsressurser stor. Uke 6 som lages av Sex og Politikk brukes i dag av om lag halvparten av norske grunnskoler og er blitt en viktig nasjonal ressurs for undervisning om kropp, grenser, relasjoner og helse. Materiellet er gratis, tilgjengelig på bokmål, nynorsk og nordsamisk, og oppdateres jevnlig for å være faglig relevant. Slike ressurser krever langsiktig finansiering dersom kvaliteten skal opprettholdes. Når myndighetene ønsker å forebygge utenforskap, styrke psykisk helse og bygge en samtykkekultur, bør seksualitetsundervisning være en sentral del av verktøykassen. Sex og Politikk foreslår at det settes av minimum 5 millioner kroner årlig til en nasjonal satsing på helhetlig seksualitetsundervisning, blant annet til: utvikling og videreføring av kvalitetssikrede undervisningsressurser kompetanseheving for lærere og andre faggrupper styrket forebyggingsarbeid knyttet til vold, overgrep og samtykke Oppsummering: Sex og Politikk mener seksuell helse må anerkjennes som en integrert del av folkehelsearbeidet gjennom hele livsløpet, at og det er på høy tid at et tverrpolitisk og etablert flertall setter penger bak festtaler, handlingsplaner og kunnskapsbaserte råd. Sex og Politikk ber om at det på statsbudsjettet for 2027… …bevilges 3 millioner kroner årlig til en nasjonal satsing på eldres seksuelle helse, at kuttet til Amathea reverseres og at tilskuddsordningen for seksuell helse styrkes, slik at forebyggende arbeid, kunnskapsutvikling og lavterskeltilbud ikke svekkes, og at det bevilges minimum 5 millioner kroner årlig til en nasjonal satsing på helhetlig seksualitetsundervisning. Forslagene representerer små investeringer i statsbudsjettets sammenheng, men kan gi vesentlige og varige gevinster gjennom bedre folkehelse, høyere livskvalitet og sterkere forebygging for en stor andel av befolkningen.
Krisesentersekretariatet · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Krisesentersekretariatet
1. Om oss Krisesentersekretariatet (KSS) er en paraplyorganisasjon for krisesentre, som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet. Vi drifter også ROSA, det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel, og VO-linjen, den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Vi er en del av Voldsalliansen, og stiller oss bak deres skriftlige innspill som vil bli sendt inn, i sin helhet. 2. Satsning på arbeidet mot vold og overgrep 2.1 Vold og overgrep som folkehelseproblem Vold og overgrep i nære relasjoner har enorme, negative konsekvenser for folkehelsen. I en rapport fra 2023 om samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner utarbeidet på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, beskrives det hvordan vold i nære relasjoner påvirker folkehelsen negativt: «Det fører til både en svakere fysisk og mental helse, samt tidlig død. Det anslås at vold i nære relasjoner kan tilskrives et tap av mer enn 40 000 kvalitetsjusterte leveår i 2021. Det representerer et samfunnsøkonomisk tap på 54,1 milliarder kroner. Om lag 75 prosent av tapet er knyttet til ikke-dødelig helsetap, hvor psykisk uhelse og rusavhengighet er de viktigste årsakene.»[1] Det er derfor veldig positivt, og viktig, at vold i nære relasjoner, vold og overgrep mot barn, vold mot sårbare voksne og seksuelle overgrep omtales som alvorlige folkehelseutfordringer i budsjettforslaget, og at det pekes på at det å utsettes for vold øker risikoen for fysiske og psykiske helseplager (kap. 765 Psykisk helse, rus og vold). Samtidig mangler det en reell satsning på arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner i statsbudsjettet. Vi ber derfor om at helse- og omsorgskomiteen tar ansvar for dette, og vi vil særlig trekke frem to tiltak: ·       Kompetanseløft i tjenestene ·       Bedre hjelpetilbud for voldsutsatte og utøvere av vold 2.2 Behov for kompetanseløft Sivilsamfunnets skyggerapport til GREVIO og Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner dokumenterer at sentrale yrkesgrupper mangler nødvendig kompetanse til å avdekke, vurdere og håndtere vold og overgrep.[2] Dette gjelder blant annet ansatte i barnehage, skole, helse- og sosialtjenester, barnevern, politi og rettsvesen.[3] Kompetanseheving er i stor grad overlatt til lokale initiativ og enkeltpersoners interesse, noe som gir store geografiske forskjeller og ujevn kvalitet i tjenestene.[4] Vi ber om at ·       myndighetene sikrer at alle sektorer har nødvendig kompetanse ·       alle relevante utdanninger må integrere kompetansen i sine læreplaner ·       nye lover som skal beskytte befolkningen, må følges opp med systematisk kompetanseheving, slik at lovene får reell og tilsiktet effekt En nærmere beskrivelse av situasjonen og hva vi ber om, står i det skriftlige høringsinnspillet som Voldsalliansen vil sende inn. 2.3 Styrke behandlingstilbud for voldsutsatte og personer som utøver vold Norge har forpliktet seg internasjonalt til å forebygge og forhindre vold og overgrep, gjennom blant annet EMK, Barnekonvensjonen, CEDAW og Istanbulkonvensjonen[5].  Tilgangen til hjelp og hva slags hjelp man får fra helsevesenet etter å ha opplevd vold eller overgrep varierer veldig, og er avhengig av både hvem man møter, hvor man bor og hva man har opplevd. Det samme gjelder for personer som utøver vold. Noe av årsaken til forskjellene er store forskjeller i kommuneøkonomi og muligheten til å finansiere tjenester utover det strengt lovpålagte, store geografiske avstander og varierende grad av planverk i kommunene på vold- og overgrepsfeltet. Det kan ikke være sånn. Vold i nære relasjoner utgjør et betydelig samfunnsproblem, med en anslått kostnad for samfunnet i 2021 på 92,7 milliarder kroner.[6] Dette er blant annet knyttet til store helseutfordringer og tapt inntekt. ACE-studien[7] viser klart at en rekke problemer i voksenalder er korrelert med vold i barndommen. Til tross for denne innsikten, forblir den økonomiske innsatsen i behandlingstilbud forsvinnende liten både til den som blir utsatt for vold, den som utøver vold, og til pårørende. Riksrevisjonen viste i 2022 at det er mangler i det helhetlige hjelpetilbudet til utsatte for vold i norske kommuner. Det mangler kunnskap om vold i førstelinja, hos lærere, barnehageansatte og fastleger. Vi ser at kunnskap om vold i førstelinja generelt forutsetter tilstrekkelig finansiering av oppdaterte fagmiljøer og hjelpetilbud med spisskompetanse. Når volden avdekkes, må det finnes spesialiserte voldsspesifikke tilbud og tjenester å sende de berørte til. Vold og overgrep er fortsatt forbundet med skam og stigma. Behandlingstilbud på dette feltet må derfor være lett tilgjengelig, med lav terskel og med få formelle krav til henvisning. Videre må det sikres et likeverdig behandlingstilbud for utøvere av vold i nære relasjoner i alle kommuner. Vi ber om at ·       alle innbyggere og familier, uavhengig av bosted og økonomi, sikres tilgang til kvalifiserte voldsspesifikke behandlingstilbud, både til de som har utøvd vold[8] og til voksne og barn som utsettes for vold i nære relasjoner[9]. ·       det sikres tydelig kompetanse om kjønnsbasert vold og en kjønnssensitiv tilnærming i behandlingstilbudene ·       det sikres spesifikke behandlingstilbud til barn og ungdom som viser seksuelt skadelig atferd ·       det sikres lavterskel og enkel tilgang til voldsspesifikk behandling både gjennom økt kompetanse i de generelle tjenestene, styrket samarbeid og gjennom mulighet for egenhenvisning til de voldsspesifikke behandlingstilbudene ·       det sikres tilstrekkelig kvalitet og tilgang gjennom statlig medfinansiering og interkommunalt samarbeid ·       det sikres at voldsspesifikke behandlingstilbud inngår i en helhetlig hjelpetjeneste tilpasset den enkeltes behov for sosial, økonomisk, juridisk og helsefaglig oppfølging ·       ansvaret for å koordinere hjelpen plasseres tydelig ·       det sikres at alle kommuner har et godt planverk mot vold og overgrep, der behandlingstilbud med spisskompetanse er løftet fram En nærmere beskrivelse av situasjonen og hva vi ber om, står i det skriftlige høringsinnspillet som Voldsalliansen vil sende inn. 3. Granskning av Frosta-saken Den tidligere kommuneoverlegen og fastlegen Arne Bye er dømt for voldtekt mot en lang rekke kvinnelige pasienter. Overgrepene pågikk gjennom en årrekke, til tross for at det ble varslet om ham flere ganger. Det må gjennomføres en granskning, for å unngå at dette kan skje igjen. Vi ber Helse- og omsorgskomiteen om å ta initiativ til en granskning. 4. Avsluttende bemerkninger Det koster å bekjempe vold. Men det koster langt mer å la være. Kompetanseløft, styrket behandlingstilbud og å sikre planverk mot vold og overgrep, inkludert finansiering av gjennomføring av slike planer er avgjørende i arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner. [1] Menon Economics, Rapport: Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner, s. 84. [2] Jf Istanbulkonvensjonens artikkel 15, jf GREVIOs anbefaling avsnitt 85 til Norge. [3] Se blant annet Kvinnekomiteens anbefaling 31d) til Norges 10. periodiske rapport. cedaw_c_nor_co_10-med-departement-angitt-002.pdf. [4] Riksrevisjonen (2022): Undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner (Dokument 3:8), og Sivilsamfunnets skyggerapport til GREVIO (2020/2025). [5] Jf Istanbulkonvensjonens artikkel 18 og 20. [6] Menon Economics, Rapport: Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner, s. 104. [7] https://aceresponse.org/ [8] For GREVIOs anbefaling om behandlingstilbud til de som utøver vold, se anbefaling 92 med referanse til artikkel 16 i landrapport til Norge. [9] Jf Istanbulkonvensjonens artikkel 20, og GREVIOs anbefaling 111 i sin landrapport til Norge 2022.
Forandringsfabrikken · 14. oktober 2026INNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL HELSE- OG OMSORGSDEP. PROP. 1 S (2026-2027)
Tusen takk for muligheten til å gi innspill til helsekomiteens behandling av statsbudsjettet 2027. FF henter systematisk inn svar fra representative grupper av barn som avgjørelser gjelder, oftest under 18 år. Dette gjøres i undersøkelser, som gjennomføres i tett samarbeid med forskere. Professor Marit Ursin og professor Arild Bjørndal har metodeansvar for FFs undersøkelser. FF har gjennom disse årene møtt mer enn 3700 barn med erfaring fra helsetjenester rundt på små og store steder i Norge. Innspill 1: Barn som budsjettprosesser gjelder, må involveres  En av merknadene Norge fikk fra FNs barnekomité er å sikre forpliktelsen Stortinget har, til å involvere barn i arbeidet med budsjettet. Dette betyr å hente inn synspunkter fra grupper av de barna som blir påvirket av budsjettet, inkludert barn i vanskelige livssituasjoner. Politikere er forpliktet til å systematisk involvere barn i vanskelige livssituasjoner i budsjettprosesser Med henvisning til sin generelle kommentar nr. 19 (2016) om offentlig budsjettering for å realisere barns rettigheter, anbefaler komiteen at staten:  (d) Systematisk involverer og konsulterer barn i prosessene for lokal og nasjonal budsjettering, inkludert å sikre deltakelse av barn i sårbare situasjoner.  Så langt vi vet har ikke HOD i noen budsjettprosess sikret denne forpliktelsen. Vi tar forbehold om at det her er noe vi ikke vet.  FF foreslår at Stortinget: ber regjeringen redegjøre for om grupper av barn under 18 år, som forslagene gjelder, sine synspunkter er innhentet og vurdert knyttet til behandling av statsbudsjettet ber regjeringen redegjøre for hvordan barnas synspunkter er dokumentert, og hvordan synspunktene er tillagt behørig vekt INNSPILL 2: Øremerk finansiering til lavterskeltilbud så barn i alle kommuner får tilgang  Barn svarer gjennomgående at de ønsker rask hjelp nær seg som tar utgangspunkt i det de selv vil ha hjelp for, som er fleksibelt, uten henvisning og utenfor et “sykehus”. BUPs rammer med fokus på symptomkartlegging- og behandling gjør det vanskelig for barn å få hjelp til det som er vondt eller strevsomt. Det brukes mye ressurser på å gi psykisk helsehjelp i BUP uten at effekten sett fra barn er målt. HOD skriver at det er en overkapasitet i døgnplasser i BUP, selv uten å inkludere plassene hos private avtalepartnere. FF foreslår at Stortinget: øremerker midler til lavterskeltilbud ber regjeringen inkludere og gi behørig vekt til grupper av barn under 18 år sine synspunkter, slik barnekonvensjonen forplikter staten til, når det skal lages kunnskapsbaserte lavterskeltilbud INNSPILL 2: Sikre offentlig tilskuddsordning som gir langsiktig finansiering av organisasjoner og stiftelser som systematisk henter inn og oppsummerer synspunkter fra grupper av barn under 18 år på helsefeltet Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon gir barn under 18 år rett til å uttrykke sine synspunkter i saker som angår dem. Det må finnes systemer som sikrer at grupper av barn som berøres av beslutninger, får uttale seg. Synspunktene deres skal tas på stort alvor og til slutt vektes mot andre hensyn. Det holder ikke å høre voksne eller pårørende. Plikten betyr også at det er grupper av barn med erfaring fra tjenesten direkte som skal høres. FN`s barnekomite sine generelle kommentarer Høyesterett tydeliggjorde at generelle kommentarer fra FNs barnekomité skal tillegges «betydelig vekt» i (HR-2018-2096-A). Generell kommentar 12, avsnitt 98.  En realisering av bestemmelsene i konvensjonen krever respekt for barnets rett til å gi uttrykk for sine synspunkter, og for barnets rett til å delta i arbeidet med å fremme en sunn helsemessig utvikling og trivsel blant barn. Dette gjelder både ved avgjørelser som berører barn individuelt, og for barns medvirkning i utviklingen av helsepolitikken og helsetjenester generelt Generell kommentar nr. 15, avsnitt 19 Artikkel 12 fremhever betydningen av barns medvirkning, og å gi barn rett til å uttrykke sine synspunkter, og at synspunktene skal tas på alvor, i henhold til alder og modenhet. Dette innbefatter deres syn på alle aspekter av helsebestemmelser, herunder for eksempel hvilke tjenester som trengs, hvordan og hvor de er best ivaretatt, barrierer for tilgang til eller bruk av tjenester, kvaliteten på tjenestene og holdningene til helsepersonell (...). Stiftelser ble fra og med 2025 tatt ut av tilskuddsordningen til drift av bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet og dette rammet direkte Forandringsfabrikken Kunnskapssenter som er den eneste aktøren som systematisk henter inn erfaringer og råd fra et stort antall barn under 18 år på helsefeltet.  FF foreslår at Stortinget: ber regjeringen endre tilskuddsordningen for drift av bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, slik at stiftelser omfattes av ordningen, slik det var fram til 2025 ber regjeringen sikre at det finnes en offentlig tilskuddsordning som gir langsiktig finansiering av organisasjoner og stiftelser som systematisk henter inn synspunkter fra grupper av barn under 18 år med erfaring fra helsetjenester som bidrag til det offentliges kunnskapsgrunnlag, slik at statlige myndigheter kan ivareta sine forpliktelser etter FNs barnekonvensjon INNSPILL 3: Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene rus og psykisk helse Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning må inkludere hvordan man skal høre barn under 18 år spesifikt, det er en rettighet barn har etter artikkel 12. Norge fikk i 2025 kritikk for være for dårlige til å innhente synspunkter til (b) Sikre retten til å bli hørt for barn i utsatte situasjoner, inkludert barn med funksjonsnedsettelser og yngre barn. FF foreslår at Stortinget: ber regjeringen sikre at Hdir sine nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning inkluderer veiledning til hvordan innhente synspunkt fra grupper av barn under 18 år som tjenesten gjelder  INNSPILL 4: Kunnskapsstøttesystemet til kommuner må inneholde kunnskap fra barn under 18 år Kunnskapsstøttesystemet for kommunene må inkludere kunnskap fra barn under 18 år. Barns rett til å bli hørt gjelder også når det skal tas beslutninger på vegne av grupper av barn. Dette må systematisk hentes inn og gjøres tilgjengelig.  FF foreslår at Stortinget: ber regjeringen kreve at kunnskapsstøttesystemet inneholder kunnskap fra barn under 18 år  INNSPILL 5: Pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser må inkludere barn under 18 år Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, jf. artikkel 12 i FNs barnekonvensjon. Kommunale helse- og omsorgstjenester må derfor innhente erfaringer og synspunkter direkte fra barn som bruker tjenestene i pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser. FF foreslår at Stortinget: ber regjeringen sikre at pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser inkluderer barn under 18 år, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i utviklingen av tjenestene.
MPS-Foreningen / Epilepsiforbundet Dravet / Foreningen for sjeldne nevroutviklingsforstyrrelser · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 må sikre likeverdige tjenester for mennesker med sjeldne sykdommer
MPS-foreningen, Epilepsiforbundet Dravet syndrom og Foreningen for sjeldne nevroutviklingsforstyrrelser takker for muligheten til å gi innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. I budsjettarbeidet må det prioriteres tiltak som reduserer den alvorlige ulikheten i helsetjenesten. Mennesker med sjeldne sykdommer skal sikres et sammenhengende og likeverdig tilbud – fra utredning og diagnose til koordinering, behandling og livslang oppfølging. Vi ber Stortinget sikre tre konkrete prioriteringer i statsbudsjettet for 2027: Øremerk midler til koordinering av helsetjenester for mennesker med sjeldne sykdommer, slik at pasienter med sammensatte behov får ett sammenhengende og forsvarlig tilbud. Sørg for at regionale tilbud omfatter utredning, behandling og oppfølging, og styrk samtidig kompetansen om sjeldne sykdommer i primærhelsetjenesten. Sikre et minst like godt og likeverdig legemiddeltilbud som under folketrygden, uavhengig av diagnose og bosted. Politisk utgangspunkt: Sjeldne sykdommer angår mange Én sjelden sykdom rammer få, men samlet rammer sjeldne sykdommer mange. Opp mot 330 000 mennesker i Norge har en sjelden sykdom – omtrent like mange som lever med diabetes, eller som har eller har hatt kreft. Likevel har sjeldne sykdommer ikke samme politiske oppmerksomhet eller et tilsvarende helsetilbud. Sykdommene er ofte medfødte, oppdages i barneårene og kan ramme flere organer og funksjoner gjennom hele livet. Mens det bygges behandlingssentre i verdensklasse på enkelte sykdomsområder, opplever mennesker med sjeldne sykdommer at pasientrettede tilbud svekkes. Omgjøringen av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne sykdommer til Nasjonalt senter for sjeldne sykdommer er et tydelig eksempel: Pasient- og pårørendekontakten er redusert, mens mer ansvar er lagt til helsepersonell som ikke alltid har nødvendig spesialkompetanse. Resultatet er større avstand til kompetansen og risiko for lavere kvalitet. Dette er en politisk prioritering som Stortinget må korrigere i statsbudsjettet for 2027. Koordinering Mennesker med sjeldne sykdommer trenger ofte tjenester fra flere deler av spesialist- og primærhelsetjenesten gjennom hele livet. Når ingen har ansvar for helheten, blir pasienten selv koordinator. Det kan innebære tre oppmøter på én uke for ulike blodprøver – en unødvendig belastning for pasienten og dårlig bruk av helsetjenestens kompetanse og kapasitet. For barn kan ukoordinerte tjenester bety én BPA om morgenen, en assistent på skolen og en annen BPA om kvelden. Det svekker forutsigbarhet og trygghet, og kan i verste fall utfordre pasientsikkerheten. Bedre koordinering er derfor både god helsepolitikk og god ressursforvaltning. Vi ber komiteen: Øremerke en del av post 70 – særskilte tilskudd, rekrutterings- og samhandlingstilskudd – til koordinatorfunksjoner for mennesker med sjeldne sykdommer. Kortere vei til diagnose, behandling og oppfølging Mennesker med en sjelden sykdom kan vente fem til sju år på endelig diagnose og dermed på rettighetene diagnosen utløser. Noen blir ikke tatt på alvor; andre sendes mellom spesialister uten at noen tar ansvar for helheten. Årsakene er både manglende kunnskap i primærhelsetjenesten og for få spesialiserte utrednings- og behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke enkelthendelser, men strukturelle problemer som krever politiske beslutninger. De foreslåtte regionale utredningsmiljøene for sjeldne sykdommer[1] er et viktig steg, men fremdriften er for langsom og mandatet for smalt når det begrenses til utredning uten behandling og oppfølging. Vi anbefaler at Stortinget ber regjeringen om å: Legge frem en forpliktende plan for å styrke fastlegenes kompetanse om sjeldne sykdommer. Prioritere og tidfeste etableringen av regionale utredningsenheter. Etablere spesialiserte enheter med ansvar for behandling og oppfølging. Likeverdig tilgang til legemiddelbehandling Siden 2018 har antallet godkjente legemidler for sjeldne sykdommer falt med 80 prosent (IQVIA W.A.I.T.). Reduksjonen gjelder alle legemiddelområder, men er størst for sjeldne sykdommer. Det er særlig alvorlig fordi de fleste sjeldne sykdommer allerede står uten ett eneste legemiddel. Når tilgangen i Norge svekkes ytterligere etter at finansieringsansvaret ble overført fra folketrygden til sykehusene, får færre nødvendig behandling. Konsekvensen kan bli større behov for andre helsetjenester, rehabilitering, assistanse, uføretrygd og lindring. Komiteen må derfor avklare om utviklingen er i tråd med Stortingets forutsetning i behandlingen av den siste legemiddelmeldingen: at tilbudet etter overføringen skulle være likeverdig og minst like godt som under folketrygden. Vi anbefaler at Stortinget ber regjeringen om å: Legge frem en plan for hvordan mennesker med sjeldne sykdommer skal sikres et minst like godt legemiddeltilbud som de hadde under folketrygden. Sette av midler til Nye metoders og DMPs vurdering av legemidler for sjeldne sykdommer og små pasientgrupper, med et tydelig mål om et likeverdig medisintilbud. Kartlegge og rette opp geografiske forskjeller i tilgangen til legemiddelbehandling for sjeldne sykdommer.  Avslutningsvis vil vi også påpeke at det er det over 5 år siden Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser ble lansert. Flere tiltak er iverksatt eller ferdigstilt, men videre ambisjoner for å skape et likeverdig helsevesen er viktig. Vi ber derfor Stortinget sikre et løft for mennesker med sjeldne sykdommer ved å evaluere og revidere strategien eller be om en egen stortingsmelding. Statsbudsjettet for 2027 gir Stortinget mulighet til å gjøre likeverd til praktisk politikk. Våre forslag er konkrete, gjennomførbare og nødvendige for at mennesker med sjeldne sykdommer skal få behandling og oppfølging på linje med andre pasientgrupper.   [1] Oppdragsdokument-2024-helse-sor-ost-rhf-2601
Barneombudet · 14. oktober 2026Barneombudet innspill til kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen
Barneombudet anbefaler at komiteen:  ber regjeringen gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten utenfor forebyggingsprogrammet, med om lag én milliard kroner styrker lavterskeltilbudet innen psykisk helse, slik at alle kommuner har et tilbud til barn og unge, og sørger for flere ressurser som gir alle barn lik tilgang til psykisk helsehjelp sikrer god finansiering til digitale helsetjenester for barn og unge bevilger egne midler til Helsetilsynet og statsforvalterne slik at barn i avlastningsinstitusjoner og barneboliger får jevnlige tilsyn Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 krever at barnets beste er et grunnleggende hensyn, også når ressurser fordeles i statsbudsjettet. FNs barnekomité har anbefalt Norge å tildele tilstrekkelige ressurser ut fra barns behov, særlig barn i utsatte situasjoner [1]. Vi ber Helse- og omsorgskomiteen legge vekt på dette i budsjettbehandlingen. Styrking av helsestasjonen Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge ligger under Barne- og familiedepartementet (kap. 846 post 63). Vi velger likevel å løfte det inn til komiteen.  Dette fordi det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ble lagt under forebyggingsprogrammet i budsjettet for 2026. Helsestasjonens ressurser avgjøres dermed i en annen komité, mens ansvaret for tjenesten fortsatt ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen skriver selv at «helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselfamilier».[2] Barneombudet er enig. Helsestasjonen møter nesten alle barn og familier, og er ofte det eneste stedet andre enn foreldrene ser de yngste barna. De første leveårene er avgjørende for barns utvikling og framtidige muligheter. Likevel får mange barn i sårbare situasjoner ikke hjelp tidlig nok. Regjeringen erkjenner i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) at forebygging og beskyttelse av de minste yngste barna må styrkes, og peker spesielt på støtte rundt graviditet og de første leveårene.[3] Behovet for midler er stort. I 2025 søkte kommunene om over én milliard kroner gjennom den tidligere tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men bare rundt 460 millioner kroner ble utbetalt.[4] Nå er tilskuddet slått sammen med flere andre formål i forebyggingsprogrammet, og fra 2027 skal programmet i tillegg dekke inkludering av barn og unge og foreldrestøtte. Økningen i programmet består i hovedsak av midler som er flyttet fra andre ordninger. Barneombudets gjennomgang av kommunenes planer for forebyggingsprogrammet i 2026 viser at dette allerede får konsekvenser. Over 90 prosent av midlene går til lønn. Flertallet av kommunene bruker pengene til å videreføre tiltak som fantes fra før, og mange bruker hele tilskuddet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tiltak mot vold, mobbing og utfordringer knyttet til digital oppvekst er nesten fraværende, og tilbud som utekontakt, fritidsklubber og familiestøtte taper når pengene ikke strekker til. Helsestasjonen og annen forebygging skal ikke måtte konkurrere om de samme pengene. Når et forebyggingsprogram brukes til å dekke lovpålagt bemanning i helsestasjonen, blir det lite igjen til det programmet var ment for. Samtidig får helsestasjonen ingen reell styrking, fordi pengene i stor grad erstatter midler kommunene allerede hadde. Regjeringen skriver at ordningen skal evalueres, og at den «vil følge utviklingen i ressursene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten».[5] Barneombudet mener det ikke er nok å følge med. FNs barnekomité har anbefalt Norge å tildele tilstrekkelige ressurser ut fra barns behov og å innføre sporingssystemer som viser hva bevilgningene gir barna.[6] Barneombudet mener det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør gjeninnføres utenfor forebyggingsprogrammet, I Barneombudets undersøkelse blant 614 helsesykepleiere svarte bare 2 prosent av helsesykepleiere at familier alltid får hjelpen de trenger når sårbarhet avdekkes[7]. Helsestasjonen er en lovpålagt tjeneste. Når den skal finansieres gjennom forebyggingsprogrammet, går pengene til å opprettholde drift, og kommunene får lite rom til å satse på ny forebygging.   Psykisk helsehjelp til barn og unge Barneombudet er positive til at regjeringen fortsetter opptrappingen av psykisk helsehjelp. Det er særlig viktig at det foreslås 50 millioner kroner til et nytt tilbud om spesialisert rusbehandling for barn og unge, og 70 millioner kroner til flere døgnplasser, blant annet for barn og unge med rusproblemer.¹ Vi er også glade for at prøveordningen der helsesykepleiere kan henvise direkte til BUP, er i gang. Det har Barneombudet etterspurt.. Barneombudet mener likevel at innsatsen for barn og unges psykiske helse ikke er tilstrekkelig. Stadig flere barn får en psykisk lidelse, også i ung alder. Henvisningene til spesialisthelsetjenesten øker, alvorlighetsgraden blir høyere og ventetidene er fortsatt lange. Riksrevisjonen har konkludert med at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har sørget godt nok for at disse barna får den hjelpen de trenger.² FNs barnekomité har bedt Norge om å sette av flere og øremerkede ressurser, slik at alle barn får lik tilgang til psykisk helsehjelp.³ Hjelpen er fortsatt ujevnt fordelt i kommunene. Nesten tre av ti kommuner har ikke noe lavterskeltilbud innen psykisk helse for barn og unge.¹ Barneombudet ber komiteen bemerke seg at det foreslås å redusere midlene til ung.no og DigiUng med 5,1 millioner kroner.¹ Disse tjenestene gir barn og unge kvalitetssikret informasjon om helse og psykisk helse og hjelper dem å finne riktig hjelp tidlig.     Barn i barneboliger og avlastningsinstitusjoner (Program 10.40 Sentral helseforvaltning) Barn i barneboliger og avlastningsinstitusjoner er i svært sårbare situasjoner. De kan ha store funksjonsnedsettelser som gjør at de ikke har mulighet til å varsle om negative hendelser. I nasjonalt tilsyn ble det funnet lovbrudd i 76 prosent av tilsynene.[8] Barneombudet har avdekket at bare 1 prosent av institusjonene får årlig tilsyn fra Statsforvalteren gjennom ordinært tilsyn.[9] Norges institusjon for menneskerettigheter har konkludert med at tilsynshyppigheten ikke oppfyller barnekonvensjonens artikkel 25.[10] FNs barnekomite har bedt Norge styrke tilsynet med økte ressurser. Barneombudet ber komiteen sikre økte ressurser til statens helsetilsyn, med merknad om at det skal prioriteres. Ta gjerne kontakt for mer informasjon: Samfunnskontakt Simon Johnsen, e-post [email protected] , tlf: 97 46 26 15   [1] (CRC/C/NOR/CO/7). [2] Prop. 1 S (2026–2027). [3] Prop. 36 S (2023–2024), https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/ [4] Helsedirektoratet, Tilskudd til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/styrking-og-utvikling-av-helsestasjons-ogskolehelsetjenesten [5] Prop. 1 S (2026–2027) [6] FNs barnekomité, avsluttende merknader til Norge, CRC/C/NOR/CO/7 [7] Barneombudets undersøkelse blant helsesykepleiere [8]Helsetilsynet, rapport 7/2024 [9] https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/brev-til-myndighetene/barneombudet-varsler-om-mangel-pa-tilsyn-i-avlastningsinstitusjoner-og-barneboliger [10] https://www.nhri.no/2025/behov-for-styrket-regulering-av-periodiske-vurderinger-for-barne-og-avlastningsboliger/
Norsk psykologforening · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - Innspill til Helse- og omsorgskomiteen
I regjeringens budsjettforslag for 2027 foreslås det å videreføre innsatsen i Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) med 300 mill. kroner. Midlene er foreslått tildelt viktige områder både til kommunale lavterskeltjenester og i psykisk helsevern. Samtidig mener vi styrkingen bør trappes opp for å i større grad sikre nødvendige psykisk helse og rustjenester til befolkningen.   Stortinget vedtok i mars 2026 at regjeringen må legge frem en forsterket Opptrappingsplan for psykisk helse i 2027. Psykologforeningen støtter dette, og mener at befolkningen vil kunne få et mye bedre tilbud dersom det etableres stabile lavterskeltilbud i kommunene og at en større andel av midlene går til psykisk helsevern og rusbehandling i sykehusene.   Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold Det foreslås 140 mill. kroner til styrking til kommunenes omfattende ansvar for folkehelse, forebygging og etablering og utvikling av psykisk helsehjelp; 60 mill. til kommunale lavterskeltilbud og 80 mill. i kommunenes ramme (kap. 571 rammetilskot til kommunar).   Dette er for lite i omfang og forpliktelse i lys av befolkningens behov og kommunenes omfattende samfunnsoppdrag. Det mangler varige tiltak som sikrer befolkningen stabile psykiske helsetjenester uavhengig av den enkelte kommunes økonomi, geografi og sosioøkonomiske vilkår.   Riksrevisjonen har avdekket en alvorlig variasjon og kvalitet i det kommunale psykiske helsetjenetilbudet, særlig til barn og unge (rapporter i 2021 og 2026). Sintefs underveisevaluering av den pågående Opptrappingsplanen viser i tillegg at midler bevilget i det kommunale rammetilskuddet ikke benyttes til formålet. Kommunene opplever utfordringer knyttet til både økonomi og kapasitet. Den voksende andelen eldre i befolkningen har mindre tilgang til psykisk helsehjelp i primærhelsetjenesten enn den øvrige befolkningen, rapporterer våre i overkant 1000 medlemmer i kommunen.  Regjeringens ønske om å fjerne psykologkompetansekravene i Helse- og omsorgstjenesteloven, har allerede begynt å gjøre seg gjeldende: Tall fra SSB viser nedgang i antall psykologer i kommunale helsetjenester fra 2024-2025. Vi mener regjeringen må vurdere finansieringstiltak som sikrer grunnleggende, varige likeverdige psykiske helsetjenester til befolkningen, i det videre arbeidet med forsterket opptrappingsplan.  Kap. 732 Regionale helseforetak, behandling av rusmiddelrelaterte lidelser  Riksrevisjonen har i flere rapporter pekt på store mangler når det gjelder tilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser og mennesker med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelrelaterte lidelser. Psykologforeningen registrer at det foreslås å bevilge midler til å styrke døgnkapasiteten og gå i gang med oppbygging av behandlingstilbud innenfor psykisk helsevern for barn og unge med rusmiddelrelaterte lidelser. I en rapport utgitt av Helse Sør-Øst, anslås det at det vil være behov for ca 370 nye årsverk fra 2028 og rundt 2500 unge vil ha behov for behandlingstilbud etter overføringen. Dette vil kreve et omfattende forarbeid når det gjelder kompetanseheving, tilrettelegging for nye tverrsektorielle samhandlingsflater og organisering av behandlingsplasser både innen akutt behandling, avgiftning, ambulante tjenester, polikliniske tjenester og døgntilbud. Når det gjelder personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (ROP), har Riksrevisjonen slått fast at manglende behandling på dette området kan ha særlig store konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Vi mener at forslaget til bevilgninger i statsbudsjettet, i liten grad legger til rette for å løse de utfordringene som er godt beskrevet for disse gruppene.    Sykehusøkonomi  I oppdragsdokumentet til sykehusene står det at psykisk helse og rusmiddelfeltet skal prioriteres. Dette forslaget til statsbudsjett er imidlertid et nullbudsjett, når vi korrigerer for forventet lønns- og prisvekst og befolkningsendringer i 2027. På grunn av manglende kompensasjon av lønns- og prisvekst i 2026, ga det et budsjettkutt som overgår summen i opptrappingsplanen. Den akkumulerte effekten over år blir betydelig. I tillegg foregår det en betydelig gjeldsoppbygging i sektoren som gir store utgifter i form av renter og avdrag. Psykologforeningens erfaring er at psykisk helse blir særlig utsatt for kutt når økonomien strammes til.   Psykologforeningen mener at rammefinansiering vil kunne redusere usikkerheten i budsjetteringene i helseforetakene og gi et bedre grunnlag for å prioritere langsiktig kompetansebygging, fagutvikling og samhandling. I statsbudsjettet foreslås det å endre innsatsstyrt finansiering (ISF)-andelen for psykisk helsevern fra 25 til 30, og for somatikken fra 30 til 40. Psykologforeningen vil påpeke at en slik endring vil kunne gjøre en satsing på psykisk helsevern i en trang økonomi, vanskeligere. En krone lagt inn i somatikken gir mer tilbake enn en krone lagt inn i psykisk helsevern, fordi innsatsstyrt finansiering er høyere i somatikken. Forslaget i statsbudsjettet vil forsterke denne mekanismen. Dette kan medføre at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling står lettere til for salderinger i stramme sykehusbudsjett.
Den norske legeforening · 14. oktober 2026Legeforeningens skriftlige innspill til helse- og omsorgskomiteen, statsbudsjettet 2027
Helsetjenesten står overfor flere store utfordringer som mangel på helsepersonell, investeringsetterslep og lange ventetider. Samtidig forventes helsetjenesten å levere mer, med flere eldre, nye behandlingsmuligheter og økte krav til beredskap. Stortinget må sikre en bærekraftig finansiering av helsetjenesten både i kommunene og i sykehusene.  Kap. 732 Regionale helseforetak    Budsjettforslaget for 2027 gir begrenset handlingsrom til å møte økende behov, redusere ventetider og styrke kvaliteten i tjenestene. Bevilgningsveksten spises i stor grad opp av demografisk vekst, økte lån- og rentekostnader og et økonomisk etterslep fra manglende pris- og lønnskompensasjon. De regionale helseforetakene har selv påpekt at vekst på nivå med demografiske behov ikke er tilstrekkelig for å utvikle tjenestene eller styrke tilgjengeligheten. Samtidig bygger budsjettforslaget på økte krav til produktivitet og aktivitetsvekst. Dersom disse kravene ikke følges av tilstrekkelige ressurser, er det en risiko for at forskning, utdanning og kompetanseutvikling nedprioriteres til fordel for kortsiktig aktivitetsvekst. Det øker belastningen på de ansatte og gjør det vanskeligere for sykehusene å ivareta hele sitt samfunnsoppdrag. Pris- og lønnsveksten i 2026 ble oppjustert uten at de regionale helseforetakene fikk økte bevilgninger. Dette ga en underfinansiering på om lag 800 mill. kroner. Uten kompensasjon må deler av bevilgningsveksten i 2027 brukes til å dekke dette etterslepet. Stortinget må styrke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 800 mill. kroner for å dekke etterslepet som oppsto som følge av manglende kompensasjon for økt pris- og lønnsvekst i 2026. Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 480 bedt regjeringen vurdere å fjerne dagens ordning med rentepåslag på 0,4 prosentpoeng på investeringslån og driftskreditter. En kompensasjon av rentepåslaget vil styrke helseforetakenes økonomiske handlingsrom med om lag 220 mill. kroner i 2027, uten å endre låneordningen. Stortinget bes styrke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 220 mill. kroner, tilsvarende rentepåslaget på statlige investeringslån. Fra 2026 innføres en ny modell for regnskapsføring av pensjonskostnader i helseforetakene. Omleggingen innebærer at helseforetakene kompenseres for opparbeidet driftskreditt fra den gamle pensjonsordningen. Lavere driftskreditt gir lavere renteutgifter. I stedet for at denne gevinsten blir værende i sektoren, foreslår regjeringen at reduserte rentekostnadene skal følges av tilsvarende reduksjon i rammen, med 160 mill. kroner i 2027, og ytterligere 160 mill. kroner i 2028. Stortinget må reversere kuttet i rammen til de regionale helseforetakene med 160 mill. kroner i 2027 og avvise det varslede uttrekket på ytterligere 160 mill. kroner i 2028, slik at gevinsten fra lavere renteutgifter som følge av lavere driftskreditt tilfaller pasientbehandlingen og ikke statskassen. I sum innebærer dette en økning av helseforetakenes driftsbevilgninger på 1 180 mill. kr. utover regjeringens budsjettforslag. Finansieringen av sykehusenes aktivitetsvekst ble i perioden 2008–2024 basert på en forutsetning om 80 prosent marginalkostnad. Det har ført til et akkumulert finansieringsetterslep på om lag 13 mrd. kroner. I statsbudsjettet varsler regjeringen at beregningen av demografikostnader fra 2028 skal ta utgangspunkt i TBUS' anslag. Dersom disse beregningene fortsatt bygger på en forutsetning om lavere marginalkostnad enn de faktiske kostnadene ved økt aktivitet, risikerer sykehusene å få videreført og forsterket dagens underfinansiering. For å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår må befolkningsvekst, flere eldre og økt behandlingsbehov kompenseres fullt ut. Stortinget må be regjeringen videreføre 100 prosent marginalkostnad ved beregning av demografikompensasjon for å sikre at bevilgningene fullt ut dekker kostnadene ved befolknings- og aktivitetsvekst. Kap. 783 Personell  LIS1-ordningen er en flaskehals for nyutdannede leger og en kritisk del av rekrutteringen til helsetjenesten. Legeforeningen mener fjorårets omlegging av finansieringen har svekket både forutsigbarheten og kapasiteten i ordningen. Opprettelse av LIS1-stillinger er et nasjonalt ansvar, og finansieringen bør derfor være øremerket. Samtidig foreslås det ingen økning i antall stillinger, til tross for helsetjenestens behov for flere leger. Legeforeningen imøteser regjeringens varslede utredning og arbeid for forbedring av ordningen, men mener det er behov for en konkret opptrappingsplan og flere LIS1-stillinger allerede nå. Vi er også kritiske til forslaget om å fjerne tilskuddet på 3,9 millioner kroner til reise- og flytteutgifter for leger i LIS1 og fysioterapeuter i turnus. Legeforeningen ber Stortinget om å: Gjenopprette finansieringen av LIS1-stillinger som et øremerket tilskudd. Opprettholde tilskuddet på 3,9 mill. kroner til reise- og flytteutgifter for LIS1 og fysioterapeuter Kap. 2711, post 70 Avtalespesialistordningen Det legges ikke midler i statsbudsjettet til en økning i antallet avtalespesialister. I en situasjon med allerede lange ventelister er det uheldig at det ikke legges til rette for å opprette flere hjemler som kan øke effektiviteten og kvaliteten i spesialisthelsetjenesten. Stortinget må styrke avtalespesialistordningen ved å anmode regjeringen om å legge til rette for at det opprettes flere hjemler der det er behov i alle de fire regionale helseforetakene. Kap. 765 post 75 - Helsetjenestetilbud ved overgrepsmottak Voldtekt og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunnsproblem, og kvaliteten ved landets 23 overgrepsmottak er viktig for både pasientbehandling og rettssikkerhet. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er Norges eneste nasjonale fagmiljø for kompetanseutvikling ved overgrepsmottakene, og har mottatt tilskudd over kap. 765.75 til kompetanseheving for personell ved overgrepsmottak og legevakt. Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet og innlemme midlene i et nytt omstillingstilskudd til kommunene. Overgrepsmottakene er imidlertid organisert i spesialisthelsetjenesten og ligger under helseforetakenes ansvar. Å fjerne bevilgningen vil svekke opplæring, kvalitetsutvikling og kunnskapsgrunnlaget på feltet, i strid med ambisjonen om å styrke innsatsen mot seksuell vold. Legeforeningen mener derfor at tilskuddet må videreføres som en egen bevilgning til NKLM.  Stortinget bes avvise regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til helsetjenestetilbud ved overgrepsmottak og videreføre bevilgningen på 3,9 millioner kroner til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Kap. 765 post 75 må følgelig økes med 3,9 mill. kroner. Kap. 760 post 60 reduseres tilsvarende. Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning Legeforeningen støtter effektiv ressursbruk, men advarer mot at nye kutt på 200 mill. kr, etter kutt på 300 mill. kr i 2026, kan svekke sentrale fagmiljøer. FHI og Helsedirektoratet får mindre økonomisk handlingsrom samtidig som oppgavene øker. Det kan ramme kunnskapsgrunnlag, beredskap, spesialistgodkjenning og saksbehandling. Regjeringen må synliggjøre følgene for kapasitet og kvalitet. Effektivisering av forvaltningen må ikke gå så langt at den svekker helsetjenestene den skal støtte
Norges Blindeforbund · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Blindeforbund
Forslag til merknad Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 Tilskudd Stortinget ber regjeringen sikre at tildelingene ivaretar føringer fra Stortinget og at mottakere som tidligere har mottatt direktetildelinger blir prioritert. Anmodninger Rask og helhetlig rehabilitering etter synstap, ambulante team Norges Blindeforbund ber Stortinget om å bevilge kr. 5 mill. for oppstart av et pilotprosjekt for rask rehabilitering etter synstap. Kap. 2790 Andre helsetiltak, post 70 Bidrag Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke posten med kr. 5 000 000, slik at rammen for HELFO-finansierte kursdøgn ved landets syn- og mestringssentre økes fra dagens 6 000 døgn til 8 000 døgn per år. Økningen inkluderer kostnader til reise til og fra sentrene.  Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 Tilskudd. Tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øremerke kr. 4 mill. til Norges Blindeforbunds rehabiliteringskontakter. Subsidiært for tilskuddsordningen: Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgingen til kr. 35 mill. Utdyping av forslag til merknader og anmodninger Rask og helhetlig rehabilitering etter synstap, ambulante team Anslagsvis opplever om lag 100 personer i alderen 18 til 67 år alvorlig synstap hvert år. Svikt i informasjon om, henvisning til og tilgang til rehabilitering etter synstap har blitt godt dokumentert gjennom en årrekke, uten at tiltak er iverksatt. Personer faller dermed unødig ut av arbeidslivet, og blir alene om å møte praktiske og psykiske utfordringer i hverdagen. Det er helt nødvendig å komme i gang med et pilotprosjekt som tester ut ulike modeller med ambulante team for helhetlige og sammenhengende rehabiliteringsforløp etter synstap. Teamene må ha tilgang til tilstrekkelig synsfaglig kompetanse, og helseforetak, kommunale rehabiliterings- og voksenopplæringstjenester, NAV, Statped og Norges Blindeforbund må være involvert. Kap. 2790 Andre helsetiltak, post 70 Bidrag Norges Blindeforbunds syn- og mestringssentre har siden 2018 hatt en ramme på 6.000 HELFO-døgn årlig. I perioden fra 2018 har målgruppen økt, samtidig som behovet for habilitering og mestringstiltak har blitt mer omfattende for den enkelte bruker. Dette medfører et økt behov for kurs- og opplæringstilbud som kan bidra til selvstendighet, deltakelse og bedre funksjon i hverdagen. Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 Tilskudd. Tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.  Norges Blindeforbund har i en årrekke mottatt et øremerket tilskudd til sin ordning med rehabiliteringskontakter. Rehabiliteringskontakter er likepersoner som foretar hjemmebesøk hos personer som har mistet synet og trenger bistand til å starte rehabiliteringsprosessen. I statsbudsjettet 2023 ble denne øremerkede bevilgningen omgjort til en tilskuddsordning, som kunne søkes av flere organisasjoner. Omleggingen har ført til at Blindeforbundets tilskudd er betydelig redusert. Dette har fått konsekvenser for Blindeforbundets muligheter til å hjelpe personer som får redusert syn. Det er i forslaget til statsbudsjett lagt opp til øremerkede midler til flere formål. Vi mener derfor Stortinget må se på muligheten for å reversere omleggingen som ble gjort i 2023.  Subsidiært må bevilgningen til tilskuddsordningen «Tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.» økes til minimum kr. 35. mill. og vilkårene for tildeling må ivareta Stortingets føringer der formål som tidligere fikk direktebevilgning skal prioriteres. Oslo, 14.10.26  Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund   Per Inge Bjerknes                         Stian Innerdal Generalsekretær                          Interessepolitisk leder
Autismeforeningen i Norge · 14. oktober 2026Samlokaliserte boliger, investeringstilskudd og habilitering
Autismeforeningen i Norge vil understreke behovet for et mer helhetlig tilbud til personer på autismespekteret.  Tilgang til en egnet bolig, individuelt tilpasset oppfølging og nødvendig habilitering er grunnleggende forutsetninger for selvbestemmelse, trygghet, utvikling og deltakelse i samfunnet. For mange personer på autismespekteret og deres familier er tilbudet i dag avhengig av kommunens økonomi, kompetanse og prioriteringer. Dette skaper uforutsigbarhet og store geografiske forskjeller. Når nødvendige tjenester mangler, kan konsekvensene bli alvorlige både for den enkelte og for pårørende. Autismeforeningen ber Stortinget prioritere tiltak som sikrer egnede boliger, bærekraftige finansieringsordninger og tilgjengelige habiliteringstjenester gjennom hele livet. 1. Samlokaliserte boliger Autister har ulike behov for tilrettelegging, støtte og oppfølging. Mange bor for seg selv og har ikke behov for bistand tilknyttet det å bo. Mange på autismespekteret og med komorbide diagnoser har behov for økt bistand i forbindelse med bolig og hverdagen. Noen ønsker å bo alene med tjenester, mens andre har behov for et botilbud med nærhet til personale og andre beboere. Samlokaliserte boliger kan være en god løsning, forutsatt at boligene og tjenestene utformes med utgangspunkt i den enkeltes behov og ønsker. I hht CRPD skal man selv få velge hvordan man vil bo. Det er avgjørende at beboerne får reell innflytelse på hvor og hvordan de skal bo, hvem de skal bo sammen med, og hvilke tjenester de skal motta. Bolig og tjenester må vurderes individuelt, og det må være mulig å finne løsninger som ivaretar både behovet for trygghet og retten til et selvstendig liv. Stortinget har økt beløpet for investeringstilskudd for samlokaliserte boliger. Men beløpet pr beboer er ikke økt i takt med prisveksten for å bygge samlokaliserte boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer at dette ikke lenger er en tilgjengelig mulighet for mange som faller innenfor målgruppen. Spesielt for personer på autismespekteret er samlokaliserte boliger en god løsning, da man får en stabil trygghet og rammer rundt det livet man skal leve. Autismeforeningen ber Stortinget om å: Styrke ordningen med investeringstilskudd til samlokaliserte boliger. Sikre at dette er et reellt alternativ for alle i målgruppen. Dette gjøres ved å øke investeringstilskuddet pr beboer i boligprosjektene. Investeringstilskuddet er et nødvendig virkemiddel for å kunne bygge samlokaliserte boliger. Dette gir livskvalitet, trygghet og stabilitet til den enkelte, er et virkemiddel som treffer målgruppen godt og som også er samfunnsøkonomisk. Investivaretar beboernes selvbestemmelse, privatliv og livskvalitet. Styrket habilitering gjennom hele livet Habilitering er avgjørende for at mange personer på autismespekteret skal kunne utvikle og opprettholde ferdigheter, mestre hverdagen og delta i samfunnet på egne premisser. Behovet for habilitering varierer, men for mange er det nødvendig med langvarig, individuelt tilpasset og koordinert oppfølging. Habilitering må ikke begrenses til barne- og ungdomsårene. Autister kan ha behov for støtte gjennom hele livet, også ved livets overganger - mellom barnehage, skole, arbeid, bolig og ulike kommunale tjenester. Når tilbudet er fragmentert eller kompetansen mangler, risikerer den enkelte å miste ferdigheter og muligheter for utvikling. Ansvaret for oppfølgingen kan samtidig bli skjøvet over på pårørende. Det er behov for bedre samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, tydeligere ansvarsfordeling og tilgang til fagpersoner med relevant kompetanse på autisme. Tjenestene må være kunnskapsbaserte og tilpasset den enkeltes kommunikasjon, funksjonsnivå og livssituasjon. I statsbudsjettet for 2027 er kapittel 733, Habilitering og rehabilitering, relevant for dette arbeidet. Kapitlet har en samlet foreslått bevilgning på om lag 136 millioner kroner.  Autismeforeningen ber Stortinget om å: Styrke tilgangen til habilitering med relevant fagkompetanse og individuelt tilpasset oppfølging gjennom hele livet. Sikre bedre samhandling og tydeligere ansvarsfordeling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Sørge for at habilitering inngår i langsiktig planlegging av bolig, daglig aktivitet, arbeid og andre tjenester. Følge opp at personerpå autismespekteret får nødvendige tjenester uavhengig av bosted og kommunal økonomi. Sikre at pårørende blir involvert når det er ønsket og relevant, uten at deres innsats erstatter det offentliges ansvar. Autismeforeningen i Norge ber helse- og omsorgskomiteen bidra til at statsbudsjettet for 2027 gir bedre forutsetninger for et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud til personer på autismespekteret. Målet må være at personer med autisme får leve trygge og meningsfulle liv med størst mulig grad av selvbestemmelse, deltakelse og livskvalitet. Dette forutsetter at statlige og kommunale prioriteringer tar utgangspunkt i den enkeltes behov og rettigheter, ikke bare i økonomiske og organisatoriske hensyn.
Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli · 14. oktober 2026Likepersonstøtte til oppfølging av berørte etter 22.juli
Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 75 - Vold og traumatisk stress Bakgrunn Støttegruppen etter 22. juli bidrar gjennom arbeid med likepersonstøtte til samfunnsoppdraget i kjølvannet av det største terrorangrepet i Norge etter andre verdenskrig. Støttegruppen driver likepersonstøtte og arbeid på nasjonalt nivå og i ni fylkeslag, med midler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Støttegruppen har 2000 medlemmer, som alle er berørte av terrorangrepene 22. juli 2011.  En stor del av midlene som tildeles Støttegruppen via Helsedirektoratet fordeles ut til våre ni fylkeslag. Hvert fylkeslag forvalter midler etter egne arbeidsplaner og budsjett vedtatt på egne årsmøter. Støttegruppen arrangerer nasjonale samlinger for etterlatte og overlevende annethvert år. Siden 2023 har Støttegruppen også hatt egne samlinger for berørte søsken. I 2026 har vi arrangert en egen samling for familier som både fikk en overlevende hjem, og som hadde ungdom som ble drept på Utøya. Nåværende behov for likepersonstøtte og tilbud til berørte etter terrorangrepet 22.juli 2011 Det er ingenting som tyder på at behovet for likepersonstøtte og møteplasser vil bli mindre i de kommende årene. Alle landsdekkende samlinger har mange påmeldte og stor deltagelse. Tilbakemeldingene fra medlemmene viser at det er stort behov for denne type møteplasser. Representanter for RVTSene som er koblet på faglig på samlingene gir tydelige tilbakemeldinger i egne evalueringer om stort behov for denne type samlinger. I løpet av 2025 og 2026 har vi sett et økt behov for samlinger og møtepunkt for direkte berørte. Utfordringer for mange 15 år etter er store og komplekse. Behovet for egne søskensamlinger vokste frem over år, og har blitt en del av de samlingene som gjennomføres annethvert år. På etterlattesamling høsten 2025 kom etterlatt som ikke tidligere hadde deltatt på samling, men som nå har behov. På overlevendesamling i september 2026 kom nesten 100 overlevende, og altfor mange har alvorlige psykososial problematikk med manglende oppfølging i hjemkommuner. De sier at de ikke kan vente to år til neste landsdekkende samling fordi problemene deres er så alvorlige at de må ha en møteplass igjen i 2027. Tilbakemeldingen fra medlemmene er at samlingene er et sted hvor de kan snakke med andre som forstår dem, om deres utfordringer og sorg. De får der faglig oppfølging fra helsepersonell med traumekompetanse. Deltagerne opplever at fagpersonale der er kvalifiserte til å gi dem hjelp, råd og veiledning i hverdagen. Dette må ses i lys av at det fortsatt er store variasjoner i både tilbud til og oppfølging av berørte i kommunene. Det arbeidet Støttegruppen etter 22.juli utfører med likepersonstøttemidler sparer samfunnet for potensielt store kostnader. Samtidig betyr det at de som deltar på ulike samlingen, enten landsdekkende eller i fylkeslag, får hjelp og støtte de ikke ellers får fra andre. Etter landsdekkende samlinger i 2025 og 2026 har fagpersonene gitt skriftlige tilbakemeldinger som beskriver at både etterlatte og overlevende fortsatt sliter med store utfordringer i hverdagen. I forbindelse med 15-års markeringen i 2026 har ulike riksdekkende medier og regionsaviser hatt intervjuer med ulike overlevende og etterlatte. Historiene som fortelles viser at manglende på psykososial oppfølging er mangfoldig. Mange kommuner mangler kompetanse og forståelse for at traumer vedvarer, og at det er behov for langvarig oppfølging og hjelpetilbud. «Nye behov» som oppstår uten forståelse for behov for økte midler I 2024 kom det sterke ønsker fra foreldre til overlevende etter 22.juli om å også få muligheter til å samles og snakke om egne opplevelser og psykososiale utfordringer. Mange opplever fremdeles krevende situasjoner, både for egen del og for å ivareta sine egne familiemedlemmer som overlevde terrorangrepet. Med det store antallet overlevende (fra Utøya alene nesten 500 familier) vil det være best å kunne arrangere slike samlinger regionsvis. Det vil medføre kostnader Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli ikke har hverken økonomi eller kapasitet til å gjennomføre med dagens nivå på likepersonstøtte som bevilges i statsbudsjettet. Det er i tillegg utfordrende å arrangere samlinger, både i fylkene og landsdekkende som inkluderer alle som ønsker å delta, med de midlene som nå bevilges. Det er lagt inn en form for indeksregulering i midlene som bevilges årlig. Denne justeringen samsvarer ikke med de økte kostnadene Støttegruppens fylkeslag og Støttegruppen landsdekkende ser, når kostnader til moderat hotell og reisedekning på økonomiklasse skal dekkes. Budsjettmessige konsekvenser Gjennomføringen av en landsdekkende samling for etterlatte eller overlevende, slik prisnivået er i 2026, medfører en kostnad på 1,3 – 1,5 mill. Da har vi 80-100 deltagere med fagpersonale til stede hele helgen. Med samlinger for foreldre til overlevende er personkretsen mye større, samlinger må organiseres regionsvis, og det må frigjøres kapasitet for å organisere samlingene. Langvarig og økt uhelse og vedvarende psykososiale konsekvenser av terrorangrepet 22.juli 2011 har store samfunnsøkonomiske konsekvenser, i tillegg til, og ikke minst, personlige og individuelle konsekvenser for livskvalitet. For å kunne utvide tilbud til grupper vi til nå ikke har hatt midler eller kapasitet til å nå, er det behov for en økning i bevilgningen – Helse- og omsorgsdepartementet Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 75 – Vold og traumatisk stress med 3,5 mill.
NITO - Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon · 14. oktober 2026NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 121.000 medlemmer, blant dem bioingeniører, ortopediingeniører og medisinsk teknisk personell. Disse gruppene sørger for diagnostikk, trygge blodprodukter, hjelpemidler og medisinsk utstyr som fungerer. Våre medlemmer er premissleverandørene for en trygg og bærekraftig pasientbehandling og helseberedskap. NITO er glade for at regjeringen vil kutte ventetider, styrke sykehusøkonomien og ta i bruk mer moderne utstyr, IKT-løsninger og ny teknologi. Teknologi alene erstatter likevel ikke kvalifiserte fagfolk. Mangel på autorisert helsepersonell bekymrer I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag foreslås 95 nye studieplasser innen helsefagutdanningene som del av oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040. NITO er svært glade for at regjeringen foreslår 20 nye studieplasser på bioingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Behovet er likevel større. Det mangler allerede bioingeniører i helsetjenesten, og behovet vil fortsette å øke. Dagens situasjon har ført til at medisinske laboratorier ansetter helsepersonell uten autorisasjon i bioingeniørstillinger. NITO er svært bekymret for denne utviklingen. Den utfordrer pasientsikkerheten, kvaliteten på laboratorietjenesten og det juridiske ansvaret. NITO ber Stortinget øke antallet studieplasser i bioingeniørutdanningen med ytterligere 80 nye, permanente plasser, og sikre nok praksisplasser med god kvalitet. NITO er videre bekymret over at ortopediingeniørutdanningen ikke er tildelt nye studieplasser. Ortopediingeniørene spiller en viktig rolle for mennesker som har behov for ortopediske hjelpemidler. Blant annet bidrar hjelpemidlene til at flere kan stå lenger i jobb og raskere komme tilbake i arbeid. Samtidig er det i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag forventet volumvekst på 5 prosent for ortopediske hjelpemidler, hvilket må ses i sammenheng med tilgangen på ortopediingeniører, utdanningskapasiteten og de faglige rammevilkårene for forsvarlig yrkesutøvelse. Turnustjeneste for ortopediingeniører (kap. 783, post 21) Regjeringen vil vurdere hvordan ortopediingeniørutdanningen kan innrettes dersom turnustjeneste ikke lenger skal være et krav for autorisasjon. NITO mener det er avgjørende at endringer i turnusordningen ikke fører til svekkede kompetansekrav for autorisasjon som ortopediingeniør. NITO forventer at arbeidslivets parter involveres aktivt i det videre utredningsarbeidet, og at kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas. Investeringer i helseteknologi er nødvendig NITO ser positivt på at regjeringen viser til mer moderne utstyr, IKT-løsninger og nye bygg som viktige faktorer for bedre sykehusdrift. Dette forutsetter medisinsk teknisk personell og ingeniører som anskaffer, driver, vedlikeholder og sikrer utstyret. Når helsetjenesten skal planlegge for krig og masseskadehåndtering, blir disse fagfolkene også avgjørende for beredskapen. NITO støtter ambisjonene om å bruke helseteknologi, kunstig intelligens og digital samhandling til å forbedre pasientbehandlingen og frigjøre tid til pasientrettet arbeid. Dette krever forutsigbare investeringer i både teknologi, infrastruktur og kompetanse. Ingeniører, teknologer og medisinsk teknisk personell er nødvendige for å anskaffe, kvalitetssikre, drifte og vedlikeholde løsningene, og må inngå i helsetjenestens bemannings- og kompetanseplaner. Helseteknologiordningen (kap. 760, post 60 og 73)  Regjeringen foreslår å flytte tilskuddet på 127,2 millioner kroner til innføring av helseteknologi over i et bredere omstillingstilskudd til kommunene under kap. 760 post 60. Tilskuddet til nettverk for helseteknologi i regi av KS reduseres i tillegg med 1,7 millioner kroner. NITO har tidligere bedt om at helseteknologiordningen øker fra 175,8 til 350 millioner kroner. Spesielt fordi det er behov for en bred oppgradering av de digitale grunnmurene før vi kan ta i bruk mer avansert helseteknologi. NITO er skuffet over forslaget og frykter at satsingen på helseteknologi blir svakere når midlene ikke lenger er øremerket. Når mer diagnostikk og behandling flyttes hjem til pasienten og til kommunene, må relevant fagkompetanse og teknisk støtte følge med. Gevinstene fordrer at ansatte og tillitsvalgte involveres tidlig, og det må settes av tid og ressurser til opplæring, endring av arbeidsprosesser og oppfølging av kvalitet og ressursbruk. Satsingen må prioritere løsninger som kan tas i varig bruk og spres mellom kommuner og helseforetak, med systemer som kan utveksle informasjon innenfor trygge rammer for personvern og digital sikkerhet. NITO ber komiteen sikre målrettede og langsiktige midler til ordninger gjennom å styrke Helseteknologiordningens midler til 350 millioner kroner. Kutt i laboratorierefusjonene (kap 732, post 77 og kap 2711 post 76) NITO støtter ikke den foreslåtte videreføringen av kutt i refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent. Regjeringen forutsetter at kuttet ikke skal gå ut over pasientbehandlingen, men NITO mener det er urealistisk. Regjeringen vil ha flere screeningprogrammer og mer persontilpasset medisin, noe som betyr mer avansert diagnostikk, ikke mindre. Et flatt kutt tar ikke hensyn til at analysene har svært ulike kostnader, og rammer særlig kreftdiagnostikk, genetisk testing og antibiotikaresistens. Laboratoriedrift krever mye kapital. Lavere inntekter svekker evnen til å investere i utstyr, bemanning og kompetanse. NITO er særlig bekymret for at takstreduksjonen er et konkret og målbart inntektskutt for laboratoriene, mens det ikke fremgår av oppdrags- og tilleggsdokumentene til de regionale helseforetakene at inntektstapet skal kompenseres gjennom øremerkede midler. Det er derfor stor usikkerhet om eventuelle kompensasjonsmidler faktisk kommer laboratoriene til gode. Dersom målet er å redusere unødvendig bruk av laboratorieanalyser, mener NITO at en reell satsing på Kloke valg-kampanjen vil gi mer treffsikker og riktigere bruk av diagnostikk enn et flatt takstkutt. Både offentlige og private laboratorier er svært bekymret for konsekvensene av dette vedtaket. Når takstene i tillegg blir underregulert er det bekymringsfullt. NITO ber komiteen reversere kuttet og utvikle en finansieringsmodell som er tilpasset framtidens behov for diagnostikk. Styrket blodberedskap (kap 702 post 21/70)  Regjeringen omtaler blodberedskap i helseberedskapsplanleggingen. En robust blodforsyning krever både investeringer og nok bioingeniører til å sikre trygge blodprodukter og transfusjon både i fredstid og i krig. Når nye nukleinsyretesting-tester (NAT) og beredskapsarbeid skal dekkes innenfor en presset ramme, i en situasjon med mangel både på personell og økonomiske midler, samtidig som laboratorierefusjonene kuttes, svekkes den faktiske beredskapen. Den nasjonale blodberedskapen ledes i dag av Norsk koordineringssenter for blodberedskap (NokBlod) ved Helse Bergen HF. Finansieringen er i dag fordelt mellom de regionale helseforetakene som et spleiselag. NITO er bekymret for at videre drift i stor grad er avhengig av finansiering hos helseforetakene og kommunene. Dette skaper en uforutsigbarhet for blodberedskapen i krise eller krigssituasjoner. Det er behov for en nasjonal strategi og NITO ber Stortinget sikre en forutsigbar finansiering gjennom øremerkede midler til blodberedskap.
Norsk musikkråd · 14. oktober 2026Norsk musikkråds innspill til helse- og omsorgskomitéens budsjetthøring
Norsk musikkråd er det frivillige musikklivets nasjonale paraplyorganisasjon. Vi representerer 41 medlemsorganisasjoner med 7 000 musikklag og over 260 000 medlemmer. Sammen med vår søsterorganisasjon, Musikkens studieforbund, har vi regionledd i alle fylker og lokale råd i nærmere 100 kommuner. Vi utgjør musikkfrivillighetens lokale, regionale og nasjonale arena for samarbeid og læring. Norsk musikkråd jobber for å skape større anerkjennelse for musikkens betydning for enkeltmennesket og samfunnet og for en tverrsektoriell tilnærming til kulturpolitikken innen et bredt spekter av samfunnsområder inkludert helse- og omsorgsektoren. Kultur som helseressurs Deltakelse i kulturaktivitet kan bidra til å forebygge en rekke av dagens samfunnsutfordringer knyttet til blant annet folkehelse og alderdom. Dette forutsetter at kulturpolitikk også er helsepolitikk. Helse- og omsorgssektoren kan adressere utfordringer knyttet til blant annet ensomhet og psykisk helse gjennom politikkutforming som prioriterer deltakelse i kulturaktivitet. Frivillige musikkaktiviteter faller inn under definisjonen av folkehelsearbeid definert i §3b av Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og har stor betydning i et folkehelseperspektiv. Musikkaktiviteter skaper sosiale fellesskap, tilhørighet, identitet, mestring og glede og bidrar til å motvirke sosial isolasjon og utenforskap. Musikk er en helseressurs, og musikkens betydning for vår helse er dokumentert. Musikk har effekt på blant annet depresjon og angst. WHO-rapporten What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review viser at å oppleve musikk og delta i musikkaktiviteter kan forebygge stress og angst. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) viser at deltakere i kulturaktiviteter melder om bedre helse og livskvalitet, så vel som lavere nivå av angst og depresjon. Folkehelseutfordringer påfører samfunnet store utgifter, og omfanget av dagens utfordringer tilsier at det er behov å prioritere politikk som fokuserer på forebygging. Samtidig taler kunnskapsgrunnlaget for økt satsing på bruk av musikk som forebyggende tiltak for både barn, unge og voksne. Investeringer i kulturaktiviteter nå vil gi økonomiske innsparinger i fremtiden. Tiltak Aktivitetstilbud for eldre er også viktig i et folkehelseperspektiv, og Norsk musikkråd støtter regjeringens forslag om å øke tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldrekraften med 20 millioner kroner. Men vi vil gjerne påpeke at det er behov for en søknadsprosess som legger bedre til rette for søkerne og en tidshorisont for tiltakene som sikrer en hensiktsmessig gjennomføring av disse. NOU 2025: 7 Musikklandet - Flerstemt musikkpolitikk for framtiden setter fokus på musikk som helseressurs og inneholder en rekke anbefalinger som Norsk musikkråd oppfordrer helse- og omsorgskomitéen til å prioritere: Etablere tilskuddsordning for musikk og helse med søkbare midler til kommuner som vil lage helhetlige planer for utvikling av praksis innenfor musikk og helse. Etablere prøveprosjekter med sosiale resepter der deltakelse i musikkaktiviteter inngår. Opprette tilskuddsordning for demenskor. Lage oversikt over beste praksis for etablering og drift av musikkaktiviteter for ulike pasientgrupper. Etablere prosjektmidler som stimulerer til initiativ og økt gründerskap med utgangspunkt i musikk som helseressurs. Opprette musikkterapiutdanning i Nord-Norge, Tromsø. Initiere forskningsprosjekter om joikens helsefremmende potensial. Gi opplæring og ressurser til helsepersonell om hvordan joik kan brukes som verktøy i behandling og omsorg. NOU-en anbefaler også virkemidler for en helhetlig musikkpolitikk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer inkludert følgende: Fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler bør styrke koblingen mellom musikkfeltet og andre politikkområder, som helse, miljø, utdanning og næring. Offentlige myndigheter bør legge til rette for partnerskap der næringsliv, sivilsamfunn og musikkfeltet utvikler bærekraftige løsninger, for eksempel innenfor grønn teknologi, sosial innovasjon og folkehelse. For å realisere samfunnsgevinsten som ligger i kultur som helseressurs, må NOU 2025: 7 ses i sammenheng med NOU 2025: 8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering. Kunnskapen og anbefalingene som disse NOU-ene leverer bør benyttes som grunnlag for å utvikle en tverrsektoriell strategi. Strategien bør legge vekt på kulturens betydning for folkehelsen og bør ses i sammenheng med regjeringens arbeid mot ensomhet og utenforskap. Forslag til budsjettet Norsk musikkråd ber helse- og omsorgskomitéen fremme følgende forslag til budsjettet: Opprettelse av en flerårig satsing under kapittel 714 Folkehelse med øremerkede midler til aktiviteter for voksne i regi av kulturfrivilligheten. Stortinget ber regjeringen sørge for at anbefalingene som gjelder helse i NOU 2025: 7 Musikklandet - Flerstemt musikkpolitikk for framtiden» blir fulgt opp. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en tverrsektoriell strategi basert på anbefalingene i NOU 2025: 7 og NOU 2025: 8. Med vennlig hilsen Lise Keilty Gulbransen                                                       generalsekretær [email protected] Telefon: 992 27 089
Redd Barna · 14. oktober 2026Redd Barnas innspill til Prop. 1 S (2026–2027)
Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som arbeider for at barn skal få innfridd sine rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon. Vi jobber særlig med barns rett til en trygg oppvekst med beskyttelse mot vold, seksuelle overgrep og arbeider særlig med rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser.  Økte ressurser til tilsyn i barne- og avlastningsboliger  Barn som oppholder seg i eller bor fast i barne- og avlastningsboliger, mottar et tilbud som skal gi nødvendig omsorg og samtidig avlaste foreldre med omfattende omsorgsansvar. Mange av barna har komplekse og sammensatte behov som følge av kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelser eller medfødte tilstander. Per dags dato finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange barn som bor eller delvis oppholder seg på barne- og avlastningsboliger i norske kommuner.   Funn fra Helsetilsynets landsomfattende tilsyn for barne- og avlastningsboliger viser at det er alvorlige mangler i tilbudet til barn som bor og oppholder seg der. Tilsynet avdekket lovbrudd i 76 % av institusjonene, blant annet på grunn av manglende faglig styring.1   Barneombudet har, på bakgrunn av statistikk innhentet fra Helsetilsynet, beregnet antall tilsyn gjennomført i perioden 2017 - 2024. Tallene viser at det årlig er gjennomført tilsyn hos omtrent 1 % av boligene og at kun 10 prosent av boligene har fått tilsyn gjennom hele denne perioden.2   FNs barnekomite har i sine seneste merknader til norske myndigheter bedt Norge styrke tilsynet og sikre tilstrekkelige ressurser. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skriver Norges institutt for menneskerettigheter (NIM) at det er nødvendig med flere og hyppigere tilsyn enn i dag, for å ivareta pliktene som følger av barnekonvensjonen artikkel 25.3  Tilsyn er en viktig kontrollmekanisme for å sikre at det blir gitt et forsvarlig tilbud i tråd med barns rettigheter. Redd Barna mener derfor at mangelen på nasjonal kontroll utgjør en alvorlig rettssikkerhetsutfordring for barna som bor og oppholder seg på institusjonene.  NIM konkluderer i brevet til Helse- og omsorgsdepartementet at det norske regelverket for barne- og avlastningsboliger ikke fullt ut oppfyller kravene i barnekonvensjonen artikkel 25. Redd Barna deler denne oppfatningen. Vi mener forskriftsfesting av krav til kvalitet og tilsyn i barne- og avlastningsboliger vil gi økt rettssikkerhet for å sikre at barn som er særlig utsatt for rettighetsbrudd får trygg og god behandling og omsorg.   Redd Barna anbefaler:   At det tildeles økte ressurser til tilsyn i barne- og avlastningsboliger (Kap. 748 Statens helsetilsyn)   At Helse- og omsorgskomiteen fremmer følgende anmodningsvedtak: “Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag for å sikre økt kvalitet og rettssikkerhet i barne- og avlastningsboliger, herunder forskriftsfeste krav til kvalitet og tilsyn.”    Styrk arbeidet med seksuell helse   God seksuell helse – vårt felles ansvar Strategi for seksuell helse4, beskriver alderstilpasset og helhetlig læring om kropp, kjønn og seksualitet, som et viktig tiltak i arbeidet for å styrke unges seksuell helse og forebygge seksuelle krenkelser og overgrep.  Selv om seksualitetsundervisning er nedfelt i læreplanverket, er det mange elever som ikke får tilstrekkelig eller god nok seksualitetsundervisning i dag, som er tilpasset dagens digitale trusler og risikoer. Det er store variasjoner mellom skoler og kommuner. Det handler om flere ting, blant annet at lærere mangler kompetanse5, mangelen på gode og tilgjengelig ressurser til bruk i undervisning og behov for at temaet blir gitt prioritet i skoleledelsen og i skole- og utdanningssektoren. Som det framgår av statsbudsjettet er det et pågående arbeid for å styrke det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, der seksualitet, kjønn, grensesetting og relasjoner kommer inn. En slik kompetansepakke kan være et godt verktøy for skoleledere og lærere til å kunne gjennomføre god, helhetlig og alderstilpasset seksualitetsundervisning. Men det er ikke tilstrekkelig.  Det er viktig med et tilskudd som tilrettelegger for utvikling av materiell, som fremmer kompetanseutvikling hos lærer og andre profesjoner, samt tilskudd som kan fremme lokale utviklingsprosjekter og bidra til bedre innsikt om hvordan både praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene kan styrke sitt arbeid med å sikre lærere tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre undervisning.  For å kunne få til dette, og dermed sikre at alle barn og unge helhetlig og alderstilpasset seksualitetsundervisning er det nødvendig med en økning i potten til seksuell helse, ikke en reduksjon slik regjeringen foreslår.   I forslag til statsbudsjett for 2027 foreslås det å følgeevaluere strategien, og at midlene til evalueringen tas fra potten hvor tilskuddsordningen ligger. Redd Barna støtter en evaluering av strategien, og ber om at evalueringen også har et tydelig barne- og rettighetsperspektiv. Redd Barna er derimot kritisk til at midlene til evalueringen tas fra potten til tilskuddsordningen, da dette vil gå på bekostning av viktig arbeid for seksuell helse. De nødvendige midlene for å kunne følgevaluere strategien bør komme på toppen av midlene i tilskuddsordningen. Redd Barna reagerer også på at bevilgningen i tillegg reduseres med 1 mill kroner for neste års budsjett.   Redd Barna anbefaler:   At midler til evaluering av strategien må komme i tillegg til bevilgningen til formålet, ikke tas fra totalen.  At det sikres midler for å styrke arbeidet med seksuell helse, finansiering til strategi for seksuell helse og mer midler til forskning på seksuell helse, herunder reverserer det foreslåtte kuttet på bevilgningen med 1 mill kroner (Kap. 762)   Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker at vi utdyper.    Med vennlig hilsen  Redd Barna  Thale Skybak                                                                             Tirill Sjøvoll  Seksjonsleder Kunnskap og Nasjonal politikk                          Spesialrådgiver beskyttelse   Fotnoter: 1.Helsetilsynet (2024) «Det viktigaste er at barna er trygge og har det bra.» Oppsummering av landsomfattande tilsyn med barne- og avlastingsbustader 2022–2023. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2024/helsetilsynetsrapport7_2024_barne_avlastningsboliger.pdf  2. Barneombudet, Barneombudet varsler om mangel på tilsyn i avlastningsinstitusjoner og barneboliger (brev til Helse- og omsorgsdepartementet, 14. februar 2025), https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Barneombudet-varsler-om-mangel-pa-tilsyn-i-avlastningsinstitusjoner-og-barneboliger.pdf   3.NIM (2025) Brev til Helse-og omsorgsdepartementet om Behov for styrket regulering av periodiske vurderinger for barne- og avlastningsboliger https://www.nhri.no/2025/behov-for-styrket-regulering-av-periodiske-vurderinger-for-barne-og-avlastningsboliger/  4.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/god-seksuell-helse-vart-felles-ansvar.-strategi-for-seksuell-helse/id3115832/  5.https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-rapport-Laereres-perspektiver-pa-helhetlig-seksualitetsundervisning-i-skolen-2025.pdf
Blå Kors · 14. oktober 2026Blå Kors
Blå Kors jobber med forebygging, spesielt rettet mot barn og unge, behandling, oppfølging etter behandling og inkluderingstiltak. Vi er landsdekkende med seks behandlingsinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), har lavterskeltilbud for mennesker med rusavhengighet og pårørende, barnevernstiltak, familietilbud, med mer.  Historiske pensjonskostnader må følges opp, vedtak nr. 82 Det er beklagelig at regjeringen i statsbudsjettet anser arbeidet med historiske pensjonskostnader som fulgt opp, uten å legge opp til dekning av de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader i kommunal og fylkeskommunal sektor. Pensjonsregningene er fra tiden vi ble pålagt dette fra det offentlige. Det er regninger nyere konkurrenter ikke har. En ny rapport, på oppdrag av Virke, tyder på at den reelle kostnaden for det offentlige er vesentlig lavere enn det opprinnelige anslaget i regjeringens utredning, opptil 80 prosent lavere. Blå Kors mener Stortinget må be regjeringen komme tilbake med en plan for å dekke de historiske pensjonskostnadene på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Lavterskeltilbud til unge pårørende må styrkes, Kap. 781, post 79. Hver fjerde ungdom i Norge er pårørende. Over 164 000 unge lever tett på sykdom, psykiske helseutfordringer eller rus i familien. Om lag 90 000 barn vokser opp i hjem med rus. Pårørende til rusavhengige påføres tunge belastninger, særlig gjelder det barn og unge. For denne gruppen barn og unge finnes det i dag ett spesialisert lavterskel terapitilbud i Norge: Blå Kors kompasset.  Blå Kors kompasset, tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 13–35 år som har vokst opp med alkohol- og andre rusproblemer i familien. Årlig mottar mer enn 1000 barn og unge hjelp gjennom terapi, rådgivning, psykoedukasjon og temakvelder.  Manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst over fire år har ført til en underfinansiering. Situasjonen er nå så krevende at vi må redusere tilbudet, samtidig som behovet aldri har vært større. Med 24 ansatte tilbyr vi i dag nær 10 000 konsultasjonstimer årlig. Dersom vi heller ikke neste år kompenseres for pris- og lønnsvekst, vil vi måtte redusere virksomheten tilsvarende 1 200-1 600 konsultasjonstimer i året. Blå Kors ber om å få dekket pris- og lønnsveksten for de fire siste årene med 4 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, med mål om å opprettholde tilbudet. Rusbehandling for barn og unge. Kap. 732, post 72-75 Blå Kors er positive til satsning på 50 mill. kroner til spesialisert rusbehandling for barn og unge, og at ansvaret overføres til spesialisert rusbehandling fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med våre tidligere innspill. Det er om lag 7000 barn og unge med rusproblemer i Norge, og om lag 2500 vil ha behov for behandling i spesialisthelsetjenesten. Blå Kors barnevern Malvik har et godt rusbehandlingstilbud, utviklet i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom Blå Kors klinikk Lade. Vi er også positive til arbeidet med en nasjonal plan, etablering av tverrfaglig helsekartlegging for barn i barnevernet og opprettelsen av helseteam ved alle barnevernsinstitusjoner. For å lykkes med dette arbeidet er det avgjørende å ta i bruk kompetansen som allerede finnes. Blå Kors mener derfor at ideelle aktører med erfaring fra både barnevern og rusbehandling må inkluderes i utviklingen, utformingen og driften av framtidige behandlingstilbud for barn og unge. Basistjenester innen TSB bør utvikles i samarbeid med ideelle aktører I Helsetalen 2026 uttrykker helse- og omsorgsministeren en tydelig ambisjon om at ideelle og private aktører med avtale med det offentlige skal være en integrert del av vår felles helsetjeneste. Han uttrykker også en forventning om at de regionale helseforetakene allerede i år inngår flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, slik at den samlede kapasiteten i helsetjenesten utnyttes best mulig. Denne ambisjonen understrekes ytterligere i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til de regionale helseforetakene, der det fremgår at «anskaffelsesregelverket skal utnyttes for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet». Mange av disse tjenestene leveres av ideelle aktører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Når regjeringen samtidig i styringsdialogen ber helseforetakene om å tilby basistjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i egen regi, mener vi dette er uheldig. Andelen rusbehandling levert av ideelle aktører bør økes, fremfor at det bygges opp parallelle offentlige strukturer. Det er verdt å minne om at ideelle aktører var med på å bygge opp store deler av rusbehandlingstilbudet i Norge. Vi håper derfor at myndighetene vil benytte seg av den kompetansen og erfaringen som allerede finnes, fremfor å etablere parallelle strukturer. Blå Kors ber komiteen om å sikre at kravet om basistjenester innen rusbehandling ikke fører til at helseforetak bygger opp parallelle tilbud der ideelle aktører allerede leverer behandling av høy kvalitet. Kapasitetsutvidelser og nye tilbud bør også kunne legges til ideelle aktører. Retten til å velge behandlingssted og integrert ettervern Retten til å velge behandlingssted er en lovfestet pasientrettighet. Blå Kors vil be komitéen være særlig være oppmerksom på at denne rettigheten ivaretas når det regionale helseforetakene nå implementere styringsmodellen «Integrert ettervern». Modellen må ikke praktiseres på en måte som begrenser pasientenes reelle mulighet til å velge behandlingssted. Kunnskapsgrunnlaget om alkoholbruk blant gravide må styrkes. Kap. 781, post 21. I Norge fødes det ca. 55 000 barn i året. Tall fra den store norske Mor og Barn-undersøkelsen tyder på at 84 prosent av gravide ikke drikker alkohol under svangerskapet. Om lag 15 prosent drikker mindre enn en enhet i uken, mens 0,5 prosent drikker en enhet eller mer i uken. Barn fødes fortsatt med alkoholrelaterte skader, samtidig som etterspørselen etter behandlingstilbud for gravide ser ut til å gå ned. For å kunne forebygge slike skader mer effektivt, må kunnskapsgrunnlaget styrkes og innsatsen rettes tidligere inn mot gravide med risikofylt alkoholbruk. Blå Kors mener at det bør innføres PEth-screening i svangerskapsomsorgen. Blå Kors ber komiteen sikre spesialiserte familieorienterte behandlingstilbud for gravide og småbarnsfamilier med rusproblemer. Lavterskeltilbud for personer med rus og psykisk helse, Kap. 765, post 72 Blå Kors snakk om mobbing mottar midler fra tilskuddsordningen Hjelpetelefon- og chattetjenester innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet. Vi er positive til at ordningen videreføres. Hvert år mottar Blå Kors snakk om mobbing tusentals henvendelser om alt fra mobbing, vanskelige tanker, og utenforskap. Slike tilbud er avgjørende for at barn og unge skal få hjelp og støtte når de trenger det som mest. I tillegg driver Blå Kors de lavterskelbaserte tilbudene Blå Kors gatenært og Blå Kors steg for steg, som mottar tilskudd gjennom ordningene for aktivitetstilbud og oppfølgingstilbud for personer med rusutfordringer og/eller erfaring fra salg eller bytte av seksuelle tjenester. En reduksjon på 10 millioner kroner, kombinert med manglende prisjustering, vil ramme mennesker som ofte står overfor de største utfordringene i hverdagen. Blå Kors mener at tilskudd i større grad bør tildeles på bakgrunn av dokumenterte resultater, for å sikre at viktige og virkningsfulle tiltak opprettholdes og videreutvikles. I tillegg må det prioriteres midler til oppfølging av målgruppen, i tillegg til aktivitetsmidler, da oppfølging, motivasjons- og veiledningssamtaler er en forutsetning for at mange mennesker i denne målgruppen kommer i aktivitet. Pris- og lønnskompensasjonen må dekke den reelle kostnadsøkningen. Kap. 732 Det foreslås en pris- og lønnsjustering på 3,5 prosent. Blå Kors ber om at ideelle aktører med avtaler med de regionale helseforetakene får en pris- og lønnskompensasjon tilsvarende kommunal deflator.
Sang i eldreomsorgen- Stiftelsen Krafttak for sang · 14. oktober 2026Kompetanse i bruk av sang og musikk i omsorgen – innspill fra Sang i eldreomsorgen
Sang i eldreomsorgen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026–2027) Helse- og omsorgsdepartementet. Kort fortalt Helsedirektoratets demensretningslinje sier at psykososiale tiltak skal prøves før legemidler ved urolig atferd og psykiske symptomer hos personer med demens. Sang og musikk nevnes som eksempler. En Cochrane-oversikt fra 2025 finner at musikkbaserte tiltak trolig gir noe færre depressive symptomer hos personer med demens. Sang i eldreomsorgen gir ansatte kompetanse til å bruke sang i det daglige omsorgsarbeidet. Arbeidet skjer i helse- og omsorgstjenestene, men finansieres av spillemidler til kulturformål. Det er ikke avklart hvem i helseforvaltningen som har ansvar for musikk og andre kulturbaserte tiltak i helse- og omsorgstjenestene. Vi ber komiteen om én merknad om et kontaktpunkt i Helsedirektoratet. Hvorfor sang i eldreomsorgen Brukt bevisst og systematisk er sang et verktøy i selve omsorgsarbeidet, ikke en ekstra aktivitet eller en ny oppgave for de ansatte. Ansatte som synger under stell, tannpuss og forflytning, forteller oss at situasjonene blir tryggere og går smidigere, både for beboeren og for dem selv. Mange ansatte synger allerede, men bruken er ofte tilfeldig. Om det blir sunget, avhenger av hvem som er på jobb. Regelverk og føringer for tjenestene gir rom for dette: Kvalitetsforskriften: Kommunen skal sikre brukernes sosiale behov, som samvær, fellesskap og aktivitet. Nasjonal faglig retningslinje om demens: Ved urolig atferd og psykiske symptomer hos personer med demens skal psykososiale tiltak prøves før legemidler. Sang nevnes som eksempel, blant annet under stell og forflytning og som allsang. Retningslinjen peker også på musikkterapeuten som et alternativ for veiledning og opplæring av helsepersonell. Regjeringen: Aktivitet for eldre «fremmer fellesskap, livskvalitet, reduserer ensomhet og gir bedre fysisk og psykisk helse» (Prop. 1 S HOD s. 19). Det finnes også forskningsstøtte. En Cochrane-oversikt fra 2025, som sammenstiller studier fra flere land, konkluderer med at musikkbaserte tiltak trolig gir noe færre depressive symptomer hos personer med demens. Om Sang i eldreomsorgen Sang i eldreomsorgen er et nasjonalt program i Stiftelsen Krafttak for sang. Vi gir ansatte i sykehjem og dagtilbud kompetanse til å bruke sang i hverdagen. Det skjer gjennom kurs, veiledning og en digital ressursportal. Programmet springer ut av musikkterapeutisk praksis. I 2025 hadde 215 virksomheter avtale med oss, blant dem sykehjem, dagtilbud, frivilligsentraler og videregående skoler med helse- og oppvekstfag. Vi driver også helsekor for hjemmeboende eldre og koordinerer et nasjonalt nettverk for demenskor med deltakere fra 42 kommuner. Ansvaret i helseforvaltningen er uavklart Sang i eldreomsorgen viser hvordan dette slår ut i praksis. Kursene og veiledningen skjer i helse- og omsorgstjenestene og finansieres av spillemidler til kulturformål, men vi har ingen fast kontakt i helseforvaltningen som kan ta erfaringene videre inn i utviklingen av tjenestene. Sykehjem og andre virksomheter som vil gi ansatte kompetanse i bruk av sang og musikk i miljøbehandlingen, må i dag finansiere det selv, over egne budsjetter eller gjennom kommunale tilskuddsordninger. Det gjør kompetansen ujevnt fordelt og sårbar for endrede prioriteringer fra år til år. Tilrettelagte kortilbud for eldre, både helsekor og demenskor, møter de samme utfordringene. Helsekorene for hjemmeboende eldre har vi startet i tre kommuner i år, sammen med lokale frivillige organisasjoner og kommunene, og vi står for faglig forankring og kvalitetssikring. De er finansiert med ettårige midler fra Helsedirektoratets ordning Aktivitetstiltak for eldre. Demenskorene har vokst fram over hele landet. En nasjonal kartlegging fra Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole fant 157 demenskor i 2024. Finansieringen var sammensatt, oftest gaver fra veldedige organisasjoner og kommunale midler. For personer med demens er forutsigbarhet og kontinuitet særlig viktig. Regjeringen fremhever selv verdien av aktivitet for eldre, men uten forutsigbar finansiering er det vanskelig å bygge varige tilbud med kvalitet og kompetanse.  Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har siden 2014 bygget opp kompetanse i tjenestene over hele landet, blant annet gjennom opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. NOU 2025:7 Musikklandet foreslo et koordinerende ledd i Kultur- og likestillingsdepartementet for samordning mellom musikkpolitikken og andre sektorer, blant dem helse. Helse- og omsorgsdepartementet viser selv til utredningens vurderinger av kompetanse og systematisk bruk av musikk og kultur i helse- og omsorgssektoren (Prop. 1 S HOD s. 234). Hvem i helseforvaltningen som skal samarbeide med kultursektoren, er likevel ikke avklart. Stortinget har allerede bedt regjeringen styrke samordningen av tilskudd for organisasjoner som arbeider på tvers av sektorer (vedtak 588). Regjeringen skriver at dette skal følges opp i styringsdialogen med Helsedirektoratet, uten tidsplan (Prop. 1 S HOD s. 51). Rammene for de neste årene formes nå. Helsedirektoratets tilskuddsordninger skal gjennomgås før statsbudsjettet for 2028 (vedtak 583). Et nytt omstillingstilskudd til kommunene innføres fra 2027. Kompetansesenteret skal fra 2028 inn i en ny enhet under Helsedirektoratet, sammen med fagmiljøer for rus og psykisk helse (Prop. 1 S HOD s. 166 og 259), og proposisjonen sier lite om hvordan kultur og helse skal ivaretas der. Blir ikke musikk og andre kulturbaserte tiltak tatt med nå, risikerer de å falle utenfor de nye ordningene. Departementet skriver at kompetansehevende tiltak «vil være særlig aktuelle for kommuner med en stor andel personell uten formell utdanning eller formell helsefaglig utdanning» (Prop. 1 S HOD s. 213). Helsedirektoratets veiledning til kommunene om omstillingstilskuddet bør gjøre det tydelig at kompetanse i bruk av sang og musikk i omsorgsarbeidet kan inngå. Det vi ber om Forslag til merknad: Komiteen viser til vedtak nr. 588 (2025–2026) om bedre samordning av tilskudd til organisasjoner som arbeider på tvers av sektorer. Komiteen ber regjeringen sørge for at musikk og andre kulturbaserte tiltak i helse- og omsorgstjenestene får et tydelig kontaktpunkt i Helsedirektoratet, og at slike tiltak, herunder kompetanse og veiledning for ansatte og frivillige, inngår i gjennomgangen av Helsedirektoratets tilskuddsordninger etter vedtak nr. 583. Komiteen ber også om at veiledningen til kommunene om omstillingstilskuddet gjør det tydelig at kompetanse i bruk av musikk og sang i omsorgsarbeidet kan inngå. Karoline Gjertsen Faglig leder, Sang i eldreomsorgen – Stiftelsen Krafttak for sang
Stiftelsen Verdighetsenteret · 14. oktober 2026Høringsnotat til Helse- og omsorgskomiteen, statsbudsjettet 2027
Stiftelsen Verdighetsenteret gir med dette innspill til statsbudsjettet under kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 Tilskudd. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 reduserer tilskuddet til Verdighetsenteret til 25 millioner kroner, ned fra 26,5 millioner kroner i 2025 og 26 millioner kroner i 2026. Beløpet er ikke justert for pris- og lønnsvekst, noe som forsterker det reelle kuttet. Dette er særlig krevende for et nasjonalt kompetansesenter med økende reisekostnader og et oppdrag som krever lokal tilstedeværelse i hele landet. De økte bevilgningene de siste årene har gitt mer aktivitet, større nasjonal rekkevidde og lavere terskel for deltakelse i våre kompetansetilbud. Tilskuddet har gjort det mulig å redusere deltakeravgifter, styrke innsatsen i distriktene, utvikle gratis digitale ressurser og tilbud, og bygge opp den nasjonale satsingen på Sistehjelp. En reduksjon i tilskuddet vil tvinge fram prioriteringer som kan svekke denne utviklingen, redusere aktiviteten og gjøre kompetansetilbudene mindre tilgjengelige. I praksis betyr dette et betydelig kutt i bemanning og handlingsrom til et nasjonalt kompetansesenter som bidrar til å løse flere av de største utfordringene i helse- og omsorgstjenestene. Nasjonal satsing på omsorgsberedskap God beredskap innebærer å håndtere kriser og sikre samfunnets evne til å gi omsorg når behovene øker. Sistehjelp er derfor både et folkeopplysnings- og et beredskapstiltak. Like naturlig som det er å lære førstehjelp, bør det være å lære Sistehjelp. Begge deler gir mennesker kunnskap og trygghet til å hjelpe når det trengs som mest, enten livet står i fare eller går mot slutten. I en tid med flere eldre, færre helsepersonell og et politisk mål om at flere skal kunne bo hjemme lenger og få mulighet til å dø hjemme dersom de ønsker det, blir kompetanse om omsorg ved livets slutt stadig viktigere. Sistehjelp gjør innbyggere, pårørende og frivillige bedre rustet til å støtte alvorlig syke og døende mennesker. Samtidig bidrar satsingen til økt kunnskap om palliasjon, lindring og omsorg ved livets slutt. Slik kan flere oppleve trygghet, få bedre støtte i krevende situasjoner og bli kjent med mulighetene for god symptomlindring og verdig omsorg i livets siste fase. Verdighetsenteret har etablert et nasjonalt nettverk av sertifiserte kursledere og har i 2026 gjennomført både digitale Sistehjelpskurs og digitalt kurslederkurs. Målet om mer enn 100 sertifiserte kursledere innen utgangen av 2026 er innen rekkevidde. Dette gir et solid grunnlag for videre vekst og nasjonal spredning av tilbudet. Med den utviklingen vi ser i dag, forventer vi en betydelig aktivitetsøkning i 2027. Vi vil blant annet tilby Sistehjelp til ungdom, videreutvikle det digitale kurstilbudet og utvikle et eget Sistehjelpskurs for helsepersonell, noe som blir stadig etterlyst av helsepersonell som deltar på kurset. Målet er at minst 2 000 personer har deltatt på Sistehjelpskurs innen utgangen av 2027. For å realisere dette og sikre et landsdekkende tilbud er det behov for økt statlig tilskudd. Verdighetsenteret merker seg at regjeringen i budsjettforslaget trekker fram Sistehjelp som et eksempel på et tilbud utviklet for å møte kommunenes behov. Samtidig foreslås det å redusere tilskuddet til Verdighetsenteret. Dette vil i praksis bremse den nasjonale utrullingen av Sistehjelp. Ambisjonen om videre vekst, flere kursledere og økt tilgjengelighet over hele landet vil ikke realiseres dersom finansieringen reduseres. Kommunene trenger kompetanse som gjør planer til praksis Verdighetsenteret er rigget for å være en nasjonal implementeringspartner for kommuner som skal omstille helse- og omsorgstjenestene i tråd med Helsepersonellplan 2040. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt omstillingstilskudd til kommuner som har en konkret plan for omstilling og en plan for implementering av endringene i ordinær drift. Dette synliggjør et behov mange kommuner allerede opplever: Det er ikke nok å vite hva som skal gjøres, kommunene må også ha kompetanse til å gjennomføre endringene i praksis. Gjennom etterutdanningen Praktisk implementering tilbyr Verdighetsenteret en lavterskel og praksisnær etterutdanning som gir ledere og nøkkelpersoner verktøy til å omsette nasjonale mål, reformer og faglige anbefalinger til konkret handling. Tilbudet kombinerer digitale og fysiske læringsformer og kan nå kommuner i hele landet, også kommuner som ligger langt fra etablerte kompetansemiljøer. Et styrket tilskudd vil gjøre det mulig å skalere satsingen, slik at flere kommuner får kompetanse til å utvikle både en plan for omstilling og en plan for implementering. Verdighetsenteret kan dermed være virkemiddelet som gjør at omstillingstilskuddet gir resultater i tjenestene. Vår anbefaling Verdighetsenteret ber Helse- og omsorgskomiteen øke tilskuddet under kap. 760, post 70, til 30 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. En slik styrking vil sikre videre utvikling av Sistehjelp som en nasjonal satsing på omsorgsberedskap, frivillighetsmobilisering og folkehelse. Samtidig vil flere kommuner få tilgang til etterutdanningen Praktisk implementering, som gir ansatte og ledere kompetanse til å omsette nasjonale mål og reformer til praktisk handling. Helse- og omsorgskomiteen har tidligere understreket betydningen av både Sistehjelp og satsingen på Praktisk implementering. Framgangen de siste årene skyldes målrettede statlige investeringer. Et redusert tilskudd vil bremse utviklingen, mens en styrket bevilgning vil gi mer aktivitet, større nasjonal rekkevidde og høyere samfunnseffekt per bevilgede krone. Verdighetsenteret har den faglige kompetansen, infrastrukturen og kapasiteten som trengs for å skalere satsingene videre. Behovet for økt kompetanse, frivillighetsmobilisering og støtte til kommunenes omstilling er større enn noen gang. Derfor ber vi komiteen styrke tilskuddet til 30 millioner kroner i 2027.
Frivillighet Norge · 14. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027
Tema: Økt deltakelse i frivilligheten  Møteplass Folkehelse  Historiske pensjonskostnader Tilskudd på helseområdet Økt deltakelse i frivilligheten styrker folkehelsen Deltagelse i frivilligheten har stor verdi for enkeltmennesker, både de som er med som frivillige og de som bruker frivillige tilbud og aktiviteter. For frivillige er den aller største verdien at de føler seg til nytte og at de bidrar med noe. Å føle seg nyttig og oppleve mestring er grunnleggende behov, og verdien av dette er færre psykiske plager. En av fire frivillige oppgir at deltagelse er viktig for deres fysiske og psykiske helse ifølge Frivillighetsbarometeret. For å lykkes med å nå målene i regjeringens Plan for Norge 2025 – 2029 om en friskere befolkning, det målrettede samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor! og Eldreløftet er det behov for tett samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. I begge disse satsningsområdene har Frivillighet Norge fått en sentral rolle som bindeledd ut mot den brede frivilligheten. Samtidig preges frivilligheten av økte kostnader, økonomisk usikkerhet og samfunnsendringer som påvirker organisasjonenes bærekraft. Frivillige organisasjoner gjør allerede en stor innsats for folkehelse, deltakelse og inkludering, men innsatsen forutsetter at staten legger til rette gjennom forutsigbare og gode rammebetingelser. Frivillighet Norge jobber for å sikre at sektorens stemme blir hørt. Vi har signert Fritidserklæringen og jobber sammen med våre medlemmer med å sikre alle barns rett til å delta i fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende. Det er viktig at frivillige organisasjoner, som er vår viktigste arena for fritidsaktiviteter for barn og unge, gir innspill ut ifra sine perspektiver og formål. De sosiale forskjellene har siden årtusenskiftet vært økende, og antallet fattige er økt. Sosial bærekraft handler om å utjevne forskjeller, både nasjonalt og globalt. Frivilligheten kan spille en viktig rolle for å sikre samfunnsdeltagelse, og slik bekjempe sosiale forskjeller. Dette er særlig sentralt for barn og unge, da det kan forebygge utenforskap senere i livet. Nasjonale verktøy for rekruttering til frivilligheten Frivillige organisasjoner er møteplasser for ulike grupper, arenaer for inkludering og integrering, og konkrete bidragsytere for bedre folkehelse.   Frivillighet Norge jobber målbevisst for å inkludere barn og unge, innvandrere og eldre i frivillige organisasjoner. For at flest mulig skal få delta, må vi jobbe systematisk med å bygge ned barrierene. Dette gjør vi blant annet gjennom nasjonale digitale verktøy for rekruttering til frivillige organisasjoner, og gjennom arbeid som gjør det enklere å starte og drive frivillige organisasjoner. Frivillig.no og Ungfritid.no er digitale oppslagstavler hvor en kan finne frivillige oppdrag og aktiviteter å delta på og engasjere seg i. For organisasjonene er dette en måte å synliggjøre seg for noen de kanskje ellers ikke ville nådd. Det er viktig å ha informasjonskanaler som er med på å bidra til at de som ikke har det samme nettverket, også får muligheten til å delta.  Støtteordninger På stotte.ungfritid.no finnes en oversikt over støtteordninger for familier og barn og unge som trenger økonomisk hjelp for å kunne delta i fritidsaktiviteter. Dette gjør ordningene mer tilgjengelige og synlige for dem som har behov for dem, og bidrar til å senke økonomiske barrierer for deltakelse.   Mer enn bare nettsider Både Ungfritid.no og Frivillig.no inngår i et større arbeid for økt deltakelse. Dette innebærer mer enn formidling av aktivitetstilbud og frivillige oppdrag. Organisasjonene som formidler via nettsidene får også tilgang til informasjons- og opplæringsmateriell, kurs og bistand for å bedre kunne arbeide med rekruttering og inkludering. Verktøyene og erfaringene benyttes også i vår dialog med kommuner og andre som er opptatt av økt deltakelse, bedre folkehelse og forebygging av utenforskap. Frivillighet Norge har behov for forutsigbar finansiering for å videreføre og utvikle arbeidet med økt deltakelse i frivilligheten, i tråd med satsningene i det målrettede samfunnsoppdraget og eldreløftet. Frivillighet Norge ber om at: ·       Det settes av 3 millioner kroner til tiltak for økt deltakelse i frivillige organisasjoner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 714, post 21. Offentlig-frivillig samarbeid for bedre folkehelse En rekke statlige meldinger og planer som Bo trygt hjemme-reformen, Helsepersonellkommisjonen og NOUen Den nye velferdskommunen understreker behovet for tett samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor. For å lykkes med det må vi også styrke kommunenes tilrettelegging for frivilligheten. Dette er tydeliggjort i den reviderte folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar i år. Frivillighet Norge arbeider målrettet med å legge til rette for offentlig-frivillig samarbeid gjennom to tiltak. Gjennom Frivillighetsløftet fremmer vi kommunal frivillighetspolitikk for å styrke kommunenes tilrettelegging for, og samarbeid med, frivillige organisasjoner. I mer enn ti år har vi også drevet Møteplass Folkehelse, et samarbeid med Helsedirektoratet med mål om å styrke samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor på folkehelseområdet. Bevilgningen til Møteplass Folkehelse har ikke blitt justert for pris- og lønnsvekst siden tiltaket ble innført i 2014 og vi opplever stor etterspørsel fra kommuner og fylker som ønsker veiledning og samarbeid med oss. Frivillighet Norge ber om at: ·       Støtten til Møteplass Folkehelse gjennom kap. 714, post 21 økes til 1 mill. kroner og ses i sammenheng med Frivillighet Norges arbeid med å fremme kommunal frivillighetspolitikk og styrke kommunenes samarbeid med frivillige organisasjoner. Pensjon for ideelle aktører i velferden Helse- og omsorgsdepartementet sitt kapittel 737, post 70 er en overslagsbevilgning som skal dekke ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. I 2024 ble det utbetalt totalt 83,5 mill. kroner i tilskudd. I statsbudsjettet for 2026 var det bevilget 81,844 mill. kroner, og for 2027 foreslås det en bevilgning på 111,908 mill. kroner. Ordningen er avgjørende for ideelle aktørers rammebetingelser fordi staten kompenserer pensjonsforpliktelser som bygger på historiske avtaler om leveranser av velferdstjenester. Det er i all hovedsak ideelle aktører som har slike forpliktelser, og kostnadene svekker deres mulighet til å nå opp i anbudskonkurranser. En stor svakhet ved ordningen er likevel at den ikke dekker historiske pensjonskostnader på kommunalt nivå.·      Frivillighet Norge støtter Virkes innspill og ber om at Stortinget sikrer at det kommer på plass en ordning som dekker historiske pensjonskostnader som følger av avtaler på kommunalt nivå. Tilskudd på helseområdet Under Helse- og omsorgsdepartementet ser vi en tendens til at midler som har vært tilgjengelig for frivillige organisasjoner framover vil være forbeholdt kommuner. Et eksempel i årets budsjett er at tilskudd til Livsglede for eldre er foreslått avviklet og innlemmet i en omstillingsordning for kommunene. Frivillighet Norge vil bemerke at det er viktig å følge med på hvilke konsekvenser dette vil ha for de frivillige organisasjonene som jobber med helsespørsmål og for deres målgrupper. Kutt og endringer i finansiering uten forutgående dialog er uforutsigbart og kan gjøre at viktig erfaring og kompetanse går tapt.
Virke helse og velferd · 14. oktober 2026Høringsnotat fra hovedorganisasjonen Virke
Virke Helse og velferd er den største arbeidsgiver- og bransjeorganisasjonen for private leverandører av helse- og velferdstjenester, og sender høringsinnspill på vegne av ideelle sykehus og omsorgsleverandører, frivillige organisasjoner, pasient- og brukerorganisasjoner og leverandører av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Spesialisthelsetjenesten – kap. 732 Ventetidene for behandling og operasjoner er bekymringsfullt lange. Virke støtter derfor arbeidet med å redusere dem. Vi erfarer imidlertid at flere ideelle sykehus med ledig kapasitet ikke får delta i arbeidet. Ny oppgavedeling og mer effektiv drift vil ikke alene redusere ventetidene dersom sykehus med kapasitet ikke får bidra der det er behov, prioriterte pasientgrupper og oppgaver. Lokale helseforetak vegrer seg for å bruke privat kapasitet fordi det vil utgjøre en finansiell kostnad i en presset helsetjeneste. Det er en utfordring at en ser snevert på denne kostnaden, og ikke produktivitetsgevinster ved å gi folk raskere behandling og å benytte aktører som løser oppgaver mer effektivt. Deflator En pris- og lønnsjustering av bevilgningene på 3,5 prosent er for lav. Virke mener at en for lav sats innebærer at virksomhetene ikke blir kompensert for sine reelle utgifter, og at de risikerer å måtte bruke av egenkapitalen for å dekke utgifter til lønn, utstyr og varer. Historiske pensjonskostnader for ideelle organisasjoner (anmodningsvedtak under kap. 3.7) Stortinget har gjennom opprettelsen av den statlige ordningen anerkjent prinsippet om at det offentlige har ansvar for historiske pensjonskostnader. Stortinget bad i 2018 regjeringen om å utrede dekning av ideelles historiske pensjonskostnader også for tjenester levert til kommuner og fylkeskommuner. Stortinget bad også regjeringen vurdere å utvide den statlige søknadsordningen (vedtak nr. 82, 2018–2019). Et samlet Storting avviste i fjor at vedtaket var fulgt opp. Likevel legger regjeringen i år fram nesten det samme forslaget, uten et grunnlag Stortinget kan ta stilling til. Virke mener at engangsbeløpet på 1,1 mrd. kroner ikke gir et reelt bilde av den faktiske kostnaden. Beløpet skal verken avsettes eller utbetales og viser derfor ikke den budsjettmessige effekten. På oppdrag fra Virke har aktuar og pensjonsspesialist Paal Lillevold gjort oppdaterte beregninger av de faktiske kostnadene. Lillevold-rapporten gir et lavere kostnadsanslag, blant annet fordi den korrigerer det antatte antallet leverandører og vurderer bevilgningsbehovet opp mot kostnader som allerede dekkes av kommunene gjennom inngåtte avtaler. Virke mener regjeringen må sørge for at Stortinget får et reelt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere saken. Vi minner om at en egen NOU lå til grunn for den statlige ordningen. Stortinget må avvise regjeringens forslag og be regjeringen gjennomgå kostnadsanslagene for historiske pensjonskostnader for virksomheter som har levert tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Ideell sektor må involveres i arbeidet. Virke ber videre Stortinget om å be regjeringen vurdere og redegjøre for om saken kan løses ved å utvide den statlige ordningen. Kutt i tilskudd til ideelle og frivillige tiltak (kap. 760 og 765) Regjeringen avvikler 15 øremerkede tilskudd på til sammen 637 mill. kroner for å finansiere et nytt omstillingstilskudd til kommunene (kap. 760, post 60). Bare 44,7 mill. kroner er nye penger. Tilskuddet kan bare søkes av kommuner med vedtatt omstillingsplan, og legges inn i rammetilskuddet i 2030–2031. Flere av de avviklede ordningene har finansiert tiltak som drives av eller er rettet mot ideelle og frivillige. Disse aktørene får ingen mulighet til å søke selv. Samtidig kuttes flere tilskudd som går direkte til ideelle. I tillegg mister BPA-opplæringen sin egen finansiering, fordi kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet (386,7 mill. kroner) avvikles, Virke omtaler dette i eget avsnitt om BPA.  Helsepersonellplan 2040 skal redusere behovet for personell, blant annet ved å involvere pårørende og frivillige. Det er nettopp dette tiltakene over gjør i dag. Å kutte dem for å finansiere omstilling motvirker planens eget mål. Lindrende omsorg for barn og kompetanse i palliasjon krever dessuten nasjonale fagmiljøer. Ingen enkeltkommune har nok pasienter til å prioritere dette i sin omstillingsplan.Ledelse og opplæring av frivillige krever fast ansatte og forankring i en nasjonal organisasjon er kostnadseffektivt. Når øremerkingen faller bort og pengene går inn i rammetilskuddet, risikerer disse tilbudene å forsvinne for godt. Ideelle og frivillige har historisk gått foran i utviklingen av nye velferdstilbud og når grupper det offentlige ikke når. Budsjettet legger opp til at utviklingen av framtidens omsorg i hovedsak skal skje i kommunal regi. Virke ber Stortinget om å reversere kuttene og redusere omstillingstilskuddet til kommunene tilsvarende. Virke vil i høringen legge frem tabell som synliggjør kuttene, og konkrete budsjettforslag for omprioritering.  Særlig om BPA Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet på 386,7 mill. kroner, som blant annet finansierer BPA-opplæring, er foreslått avviklet og lagt inn i omstillingstilskuddet til kommunene. BPA finansieres gjennom kommunenes frie inntekter, der det reelle handlingsrommet i 2027 er om lag 0,5 mrd. kroner for hele kommunesektoren. Mange kommuner justerer timeprisen for BPA etter SSBs delindeks i KPI-JAE, «Tjenester hvor arbeidskraft er dominerende». I beregningen av denne indeksen inngår blant annet barnehagetakster og priser for SFO. Når staten reduserer maksimalprisene for barnehage og SFO, trekkes indeksen ned til 0,1 prosent. Mange kommuner har derfor varslet BPA-leverandører om at timeprisen ikke blir justert, samtidig som lønnsoppgjøret har vært på over 4 prosent. Dette er ikke bærekraftig for en tjeneste der lønn er den klart største kostnaden. Det undergraver også arbeidet arbeidsgiver- og arbeidstakersiden gjør for ordnede arbeidsvilkår og høy tariffdekning på området. Når staten både fjerner finansieringen av BPA-opplæring og overlater ansvaret til kommuner som ikke forvalter ordningen på en god måte, settes hele ordningen under ytterligere press. Virke ber Stortinget sørge for at kommunenes prisjustering av BPA og andre arbeidsintensive tjenester følger lønnsveksten, og at statlige reduksjoner i maksimalprisene for barnehage og SFO ikke reduserer prisene kommunene betaler for BPA. Apotek Apotekavansen har stått uendret siden 2019. Kronetillegget, som skal dekke apotekenes arbeid ved hver utlevering, har dermed tapt om lag en femtedel av sin verdi. Direktoratet for medisinske produkter viste i sin evaluering fra 2024 at over en tredel av apotekene går med underskudd, og anbefalte å styrke avansen. Anbefalingen er ikke fulgt opp i budsjettet for 2027. Virke ber komiteen om å be regjeringen øke kronetillegget i tråd med direktoratets anbefaling og sikre at det justeres jevnlig i takt med kostnadsutviklingen. Redusert sykefravær Sykefraværet var 6,7 prosent i andre kvartal 2026, og sykepengene koster rundt 66 mrd. kroner i år. Psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser står for nær 60 prosent av sykefraværet under 16 dager. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt på begge, men er nesten fraværende som virkemiddel i budsjettet. Regjeringen foreslår 78 mill. kroner til tiltak mot sykefravær, blant annet 30 mill. kroner til bedre beslutningsstøtte for sykmeldere. Skal legene velge alternativer til full sykmelding, må de ha konkrete alternativer å velge mellom. Stortinget ba allerede i 2023 regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept (vedtak nr. 746, 2022–2023). Arbeidet er forsinket.  Virke ber Stortinget: gjøre grønn resept til et konkret verktøy i sykefraværsarbeidet, ikke bare et folkehelsetiltak ta med fysisk aktivitet som alternativ i den nye beslutningsstøtten og retningslinjen for sykmelding prøve ut modeller der sykmeldte med psykiske plager eller muskel- og skjelettlidelser får tilbud om veiledet trening i samarbeid med treningsbransjen
Den norske jordmorforening · 14. oktober 2026Lena Henriksen
Høringsinnspill fra Den norske jordmorforening til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen) Hovedbudskap Den norske jordmorforening takker for muligheten til å komme med innspill. Stortinget har de siste årene bedt regjeringen om økt grunnbemanning, hele stillinger og tilpasset turnus på føde- og barselavdelingene, tiltak for å beholde erfarne jordmødre, lovfestet rett til hjemmebesøk av jordmor etter fødsel, bedre oppfølging av fødselsdepresjon og fødetilbud med lavere intervensjon. På nesten alle punkter svarer regjeringen at den vil «komme tilbake til Stortinget på egnet måte», uten midler eller konkrete tiltak. De første 1001 dagene er avgjørende for barns helse og utvikling, og innsatsen må starte i svangerskapet. Likeverdige tjenester krever nok jordmødre som blir i yrket. Grunnbemanning og å beholde jordmødre (kap. 732) Økt grunnbemanning er det viktigste enkelttiltaket for å beholde jordmødre. Stortinget vedtok i vår både økt grunnbemanning, hele stillinger og tilpasset turnus og tiltak for erfarne jordmødre. Budsjettetforslaget utsetter begge. Turnoveren blant jordmødre er 9,7 prosent ifølge Helsedirektoratet, høyere enn i flere sykepleiergrupper, og deltidsandelen er høy. Med for lav grunnbemanning blir arbeidsbelastningen for stor, og fødeavdelingene kan heller ikke sikre én jordmor per kvinne i aktiv fødsel, slik retningslinjen for fødselsomsorg anbefaler. Fremskrivingen av mangelen bygger på tall fra 2023, før utdanningskapasiteten ble økt. Når flere utdannes, blir det enda viktigere å beholde dem. En bærekraftig grunnbemanning er trolig også billigere for foretakene enn dagens bruk av overtid, innleie og forskjøvede vakter. Sykehusene får 2,6 mrd. kroner mer, men det meste trengs for å holde tritt med økt aktivitet, og gir lite rom for å styrke bemanningen. Samtidig får sykehusene nye sparekrav og mer betalt for å korte ventelister. Føde- og barselavdelinger har ikke ventelister, og risikerer derfor å tape i konkurransen om midlene. Erfaringen er at barselavdelingene ofte blir salderingspost. Barselomsorgen og vedtak som ikke følges opp (kap. 732 og 760) Ifølge Helsedirektoratets egen brukerundersøkelse er barselomsorgen den delen av tilbudet som har størst forbedringspotensial. Barselavdelingene har for lav bemanning og mangler jordmødre, og mor og barn regnes fortsatt som én pasient. Likevel utsettes vedtak på vedtak: Hjemmebesøk av jordmor innen én uke (vedtak 520, 2022): Regjeringen erkjenner at stortingsflertallet ikke anser vedtaket som fulgt opp, men foreslår ingen tiltak. Fødselsdepresjon (vedtak 518, 2022 og 930, 2026): Stortinget har to ganger bedt om bedre forebygging og oppfølging. Regjeringen vil avslutte rapporteringen på vedtaket fra 2022. Helsetilsynet advarte i september om at kvinner med alvorlig psykisk sykdom etter fødsel ikke alltid får hjelp i tide, og peker på hjemmebesøk og tidlig oppfølging som viktige tiltak. Fødetilbud med lavere intervensjon (vedtak 1034, 2025): Et oppdrag til helseforetakene, uten midler. Lavrisikoenheter sommerstenger eller trues av nedleggelse. Det er usikkert om Min jordmor i Drammen får videre finansiering og hjemmefødsel er fortatt kostbart for kvinner. Slike tilbud er kloke valg i praksis, men krever egne, øremerkede midler. Jordmor i kommunen (kap. 760 og 2755) Helsestasjons- og jordmortjenesten er lovpålagt og finansieres i hovedsak over kommunenes frie inntekter. Det øremerkede tilskuddet som har styrket tjenesten ut over minimum, ble i forårets statsbudsjett nå lagt inn i et bredt forebyggingsprogram for barn og unge under Barne- og familiedepartementet. Kommunene kan bruke midlene på mange gode formål, og det er ingen garanti for at styrkingen videreføres. Vi få rapporter om det motsatte for våre tjenester. Jordmor og helsestasjonstjenesten er en av de viktigste forebyggende tjenestene i de første 1001 dagene. For at alle gravide og familier skal få god svangerskapsoppfølging, hjemmebesøk og tidlig oppdagelse av psykisk uhelse, trengs nok jordmorårsverk i kommunene. Vi støtter at henvisnings- og rekvireringsrett for jordmødre utredes, men mener det må gjelde alle jordmødre og ikke gjøres avhengig av spesialistgodkjenning. Et konkret eksempel er at jordmødre gir kan administrere ulike vaksiner til gravide, men ikke kan rekvirere dem. Det bør endres. RS-virus, flerkulturell doula og ultralyd (kap. 710, 732 og 781) RS-virus: Gratis vaksine eller antistoff til alle er et viktig tiltak og vi skulle gjerne sett det ble gratis for alle raskere. Flerkulturell doula: Vi er glade for at tilskuddet på 4,7 mill. kroner videreføres da ordningen gir gode resultater. Men beløpet er ikke nok til å bygge det ut i takt med behovet. Tilskuddet bør økes, slik at flerkulturell doula kan tilbys i hele landet. Ultralydutdanningen for jordmødre: Det er positivt at Helse Midt-Norge er bedt om å stille omleggingen i bero, og at utdanningen skal videreføres med akademisk forankring og uten redusert kapasitet (vedtak 1151, s. 64–65). Vi mener dagens modell bør videreføres, og ber om at dette sikres med varig finansiering. Forebygging lønner seg Det vi ber om, koster penger i 2027. Men alt handler om forebygging som lønner seg for samfunnet på sikt. En jordmor som følger den gravide og har tid til den fødende, kan forebygge fødselsskader som ellers kan gi kvinnen plager resten av livet. Et hjemmebesøk etter fødsel kan fange opp en mor som er i ferd med å bli alvorlig syk. God oppfølging i svangerskapet og de første ukene gir barn en tryggere start på de første 1001 dagene og reduserer behovet for mer omfattende hjelp senere. Og jordmødre som blir i yrket, sparer helseforetakene for overtid, innleie og kostnader til stadig nyrekruttering og opplæring. Å spare på jordmortjenesten i dag er å skyve en større regning foran seg. Dnj ber komiteen om Øremerkede midler til økt grunnbemanning, hele stillinger og tilpasset turnus på føde- og barselavdelingene, og tiltak for å beholde erfarne jordmødre Lovfestet rett til hjemmebesøk av jordmor innen en uke etter fødsel Tilskudd til opprettelse og ivaretakelse av fødetilbud med lavere intervensjon, inkludert hjemmefødselstilbud Finansiering så konkrete tiltak for tidlig oppdagelse og oppfølging av psykisk sykdom i svangerskap og etter fødsel kan gjennoføres Øremerking eller minstekrav som sikrer tilstrekkelig jordmorkapasitet i kommunene Varig finansiering av ultralydutdanningen etter dagens modell Økt tilskudd til flerkulturell doula Lena Henriksen, politisk leder i Den norske jordmorforening
HOVEDORGANISASJONEN KA · 14. oktober 2026Staten må ta medansvar for misjonærbarnas skjebne
Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen KA til statsbudsjettet for 2027 – helse- og omsorgskomiteen Hovedorganisasjonen KA er arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter. Våre medlemmer bidrar med forebyggende arbeid, lavterskeltilbud og støtte til mennesker i utsatte livssituasjoner. KA ber komiteen prioritere tre saker: 1.     Fast driftstilskudd til Støttegruppa Sendt Bort over statsbudsjettet. 2.     Tilskuddet til Kirkens SOS må styrkes. 3.     Historiske pensjonskostnader på kommunal og fylkeskommunal sektor må kompenseres. 1. Fast driftstilskudd for støttegruppa Sendt Bort Sendt Bort er en landsdekkende interesse- og støtteorganisasjon for tidligere misjonærbarn. Organisasjonen har over 700 medlemmer med bakgrunn fra 30 oppvekstland og 24 misjonsorganisasjoner. Mange tidligere misjonærbarn opplevde omsorgssvikt, overgrep, mobbing eller andre belastninger ved offentlig finansierte norske internatskoler i utlandet. Organisasjonen tilbyr støtte og veiledning, trygge møteplasser og hjelp til kontakt med utsenderorganisasjoner og offentlige myndigheter. Arbeidet omfatter også dokumentasjon, kunnskapsutvikling og forebygging. Oppfølgingen finansieres i dag hovedsakelig gjennom kortvarige bidrag fra misjonsorganisasjonene, noe som gir betydelig usikkerhet og gjør langsiktig drift vanskelig. Undersøkelser gjort at Kunnskapsdepartementet har vist at skolene misjonærbarna gikk på var underlagt norsk privatskolelov og tilsyn fra Udir. Samtidig ble det i perioden 1970 til 2003 ikke gjennomført ett eneste tilsyn på disse skolene. Den norske staten understøttet prosjektene med Norad-midler og anså organisasjonenes arbeid som en viktig del av utetjenesten. Sendt Bort søker om et årlig driftstilskudd på 3 mill. kroner over kap. 765 post 71, eventuelt post 72. Midlene skal sikre landsdekkende oppfølging, lavterskel støtte, veiledning, kunnskapsutvikling og forebyggende tiltak for tidligere misjonærbarn. KA ber komiteen bevilge 3 mill. kroner i årlig driftstilskudd til Sendt Bort over kap. 765 post 71, eventuelt post 72. 2. Styrk tilskuddet til Kirkens SOS Regjeringen vil styrke arbeidet med psykisk helse, forebygging og lavterskeltilbud. Samtidig innebærer budsjettforslaget en nominell videreføring av tilskuddet til Kirkens SOS, og dermed en realreduksjon. Tilskuddet ligger under kapittel 765, post 72. Behovet for tjenesten er stort. Kirkens SOS besvarte 154 000 samtaler i 2025, men mottok totalt 264 000 anrop. En betydelig del av henvendelsene kunne dermed ikke besvares. Det er dårlig sammenheng mellom ambisjonene om å styrke lavterskeltilbudene innen psykisk helse og en realnedgang for en etablert tjeneste med høy etterspørsel. KA ber komiteen justere tilskuddet til Kirkens SOS for lønns- og prisvekst og vurdere en ytterligere styrking, slik at flere henvendelser kan besvares. 3. Løs problemet med historiske pensjonskostnader Ideelle og kirkelige virksomheter har historiske pensjonsforpliktelser etter tidligere å ha levert offentlig finansierte velferdstjenester. Staten har etablert en tilskuddsordning for slike kostnader knyttet til tjenester på statlig sektor, blant annet innen spesialisthelsetjenesten og barnevernet. Tilsvarende kostnader fra tjenester levert på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner omfattes ikke. Dette rammer blant annet kirkelige virksomheter som fortsatt betaler reguleringspremier for tidligere ansatte i nedlagte menighetsbarnehager. Det samme problemet bør behandles likt, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå virksomheten opprinnelig leverte tjenesten til. Regjeringen har utredet behovet for en slik ordning, og kommet til at kostnadene de ideelle aktørene bærer, er på om lag 1,1 milliard kroner. Likevel vil ikke regjeringen følge opp med en ordning.   KA ber komiteen ta initiativ til en ordning som dekker historiske pensjonskostnader for ideelle virksomheter på kommunal og fylkeskommunal sektor, etter samme prinsipp som ordningen på statlig sektor. Kontakt oss Avdelingsdirektør Jens A. Bjelland, tlf 993 65 798, [email protected]
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner - SAFO · 14. oktober 2026Ingen nye institusjoner for funksjonshemmede - men vi trenger god rehabilitering
SAFO arbeider for at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal bli en realitet i Norge. SAFO tar utgangspunkt i at funksjonshemmedes har rett til et selvstendig og likestilt liv med rett til gode tjenester i selvvalgt bolig når vi kommenterer statsbudsjettets kapitler.   SAFO -  innspill oppsummert Funksjonshemmede skal ikke tilbake i institusjoner. Norge har tilstrekkelige ressurser til å sikre nok personell og nødvendig kommuneøkonomi, slik at funksjonshemmede kan leve selvstendige og likestilte liv i selvvalgte boliger. Tilgang til kvalitetsmessig god rehabilitering og habilitering bidrar til økt livskvalitet og bedre helse.  Effektivisering må ikke gi nye institusjoner for funksjonshemmede Da Ansvarsreformen ble innført i 1991, var målsetningen et liv for utviklingshemmede likestilt med andre, med samme mulighet til å leve og bo selvstendig i egen bolig og muligheten til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre.  Effekten av «Ansvarsreformen» som skulle få utviklingshemmede ut av institusjon og hjem til egen kommune, er i ferd med å forvitre. Uten offentlige diskusjoner, utredninger og reguleringer er nå mange funksjonshemmede på vei tilbake fra selvstendige liv til liv i institusjoner. Realiteten i dag er følgende: Samlokalisering i store enheter brer om seg, og anbefalingene om inkluderende boligmiljø følges ikke. Mangel på tilbud gjør at mange bor lenger hjemme. 20% av voksne utviklingshemmede bor hos familien. Det anslås å være en underdekning på 2000 boenheter nasjonalt [1] . Tvangsflytting: Mange funksjonshemmede med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, og da særlig utviklingshemmede, tvangsflyttes ofte inn i store bofellesskap. Standardiserte tjenester som gir liten eller ingen mulighet til selvbestemmelse i eget liv er gjerne normen i store bofellesskap. Livssituasjonen for mange kan sammenlignes med tidligere tiders institusjoner.   Vi ser at stadig flere offentlige dokumenter fokuserer på å utvikle boligløsninger som bidrar til mest mulig effektivisering av tjenestene som leveres. Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) var et av offentlige dokumenter som fokuserte behovet for å samlokalisere flest mulig som virkemiddel for effektivisering. Kommunekommisjonen, NOU 2026:6 – «Den nye velferdskommunen», Stortingsmeldingen om helsepersonellplanen og statsbudsjettet for 2027 som er presentert, argumenterer i samme retning. Det må lages bygg som effektiviserer tjenestene. Ovenfor stående dokumenter er opptatt av mangelen på helsepersonell – i dag og i fremtiden. Bedriftsundersøkelsen for 2026 sier at mangelen pr. i dag er 9.200 personer i helse, pleie og omsorgsyrker. SSB sier at dersom dagens utvikling fortsetter vil vi mangle 42.400 årsverk i 2040. Samtidig sier SSB at 117.000 personer med helse- og sosialfaglig utdanning arbeider i yrker utenfor helse- og sosialsektoren. Et løft for å mobilisere noen av disse ville ha bidratt for å dempe mangelen på personell. Kommunalt selvstyre er i fokus. Mantra er færrest mulig rettigheter for kommunens innbyggere, færre klagemuligheter, mer statlige overføringer og kommunal rammefinansiering samt færre statlige krav til kommunene. Og mens staten er i ferd med å gi fra seg makten i norske kommuner, benytter kommunene seg av konsulentråd som anbefaler mer effektive tjenester (dvs mindre raushet i vedtakene) og mer produktive tjenester (dvs flest mulig tjenestemottakere pr. tjenesteyter). God praksis i tjenesteytingen er i ferd med å forvitre i mange kommuner mens minimumstjenestene overtar. Virkemidlene er nye institusjoner og standardiserte tjenester, ikke individuelle vurderinger av behov med tilhørende enkeltvedtak. Funksjonshemmede med et omfattende behov for tjenester får beskjed om at tjenestene leveres kun i institusjonene, ikke i selvvalgt bolig.  CRPD understreker funksjonshemmedes rett til nødvendige tjenester i selvvalgt bolig, Ansvarsreformen for utviklingshemmede la dette til grunn, stortingsmelding 8 (2022-2023) fokuserte dette – allikevel ser vi at Regjeringen nå foreslår å legge vekk nedfelte krav knyttet til investeringstilskuddet som innebærer at boligene ikke skal ha et  institusjonslignende preg, at de bør være plassert i ordinære og gode bomiljøer, at det ikke skal lokaliseres for mange boenheter i hvert bygg, og ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Vi har behov for virkemidler som demmer opp mot nye institusjoner for funksjonshemmede. Vi trenger sterkere juridiske og økonomiske virkemidler. Regjeringen bør forskriftsfeste krav om at tilskuddet ikke kan bevilges til institusjonslignende boliger konkretisert med spesifiseringene som finnes i dagens veileder (kap. 760 – post 63) Nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester bør i større grad styres og finansieres via øremerkede midler, lov og regelverk. God praksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør innføres som rettslig standard. Finansieringsordningen Ressurskrevende tjenester bør gjøres økonomisk mer gunstig. Ordningen må ikke rammefinansieres (kap. 575, postene 60 og 61) Staten bør initiere et nasjonalt løft for å mobilisere inn i helsesektoren helse- og sosialfaglig utdannet personell som arbeider i andre sektorer (760, post 21)   Rehabilitering og Habilitering (Kapittel 733) Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at mange brukere har behov for koordinerte tjenester og samarbeid på tvers av fag, nivåer og sektorer samt at tjenester på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng. Stortingsvedtaket fra 2025 (Innst. 95 S – vedtak 1) hvor Regjeringen i løpet av 2027 bes om å komme tilbake med en konkret handlingsplan på rehabiliteringsfeltet er fulgt opp ved at Helsedirektoratet våren 2026 sendte på høring forslag til handlingsplaner for rehabiliteringsfeltet og habiliteringsfeltet. Det ble i høringsrunden understreket at siden planene er Helsedirektoratets, er handlingsrommet på tiltaksnivå begrenset til nasjonale virkemidler som direktoratet rår over. I klartekst innebærer det utvikling av informasjon, å gi opplæring, utvikle opplæringsmateriell, gi veiledning blant annet gjennom nasjonale veiledere og initiere og/eller støtte relevante prosjekter og piloter.  SAFO vil trekke frem to viktige problemstillinger knyttet til rehabilitering og habilitering. 1.       Kommunene og spesialisthelsetjenesten følger ikke opp lovpålagte forpliktelser om koordinatorer og samarbeidsavtaler. Gode rehabiliterings- og habiliteringsforløp forutsetter sammenhengende forløp med klare målsetninger og sammenhengende tjenester i riktig rekkefølge. Viktige tiltak for å oppnå dette er å sikre koordinerende enheter og at pasienter og brukere får oppnevnte en koordinator. Kommunene og spesialisthelsetjenesten er også pålagt å utarbeide samarbeidsavtaler. Utfordringen er at ikke alle kommuner eller spesialisthelsetjenester følger opp forpliktelsene på dette området. Vi ber komiteen følge opp med tiltak som sikrer at kommende handlingsplaner må inkludere insentiver fører til at kommunene og spesialisthelsetjenesten følger opp. 2.       Vi har behov for et styrket kunnskapsgrunnlag. Mangelfull styringsinformasjon og svakt datagrunnlag svekker i dag grunnlaget for prioritering, styring og kvalitetsutvikling. For å sikre kunnskapsgrunnlaget og sikre likeverdige tjenester bør det etableres et nasjonalt habiliterings- og rehabiliteringsregister med et bredt diagnosegrunnlag som inkluderer store pasientgrupper, omfatter data fra både kommune og spesialisthelsetjeneste og kobler data til styring og kvalitetsforbedring. [1] Fra rapporten «Utviklingshemmedes bosituasjon 2021 – Jan Tøssebro og Christian Wendelborg, i samarbeid med Ingrid H. Hermstad, Anna Kittelsaa, Melina Røe og Sigrid Wik – NTNU Samfunnsforskning (sidene v-viii)
Legemiddelindustrien (LMI) · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) om Prop 1 S (2026-2027)
LMI organiserer bredden av legemiddelindustrien i Norge. Vi jobber for en legemiddelpolitikk som gir pasientene tilgang til innovativ og god behandling, en mer effektiv helsetjeneste, sterkere helseberedskap og økt konkurranseevne i norsk økonomi. Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at helse- og omsorgstjenesten må arbeide mer helhetlig, forebyggende og effektivt. Målene er en friskere befolkning, færre som faller ut av arbeidslivet, bedre bruk av helsepersonellet og bedre beredskap. LMI deler disse målene. Legemidler og vaksiner er blant de mest effektive virkemidlene for å nå dem: De forebygger sykdom, holder folk i arbeid, reduserer sykehusinnleggelser og frigjør personell. Budsjettforslaget for 2027 utnytter dette potensialet i for liten grad. Overordnet om helsebudsjettet Innføring av legemidler har et  etablert system for prioritering. Det er fornuftig, men når tilsvarende system mangler for andre tiltak, blir prioriteringen skjev, og Norge risikerer å investere for lite i legemidler. Det gir risiko for ineffektiv ressursbruk og et svakere behandlingstilbud til norske pasienter. Sykehusene får 2,6 mrd. kroner mer enn i 2026 justert for prisvekst og innsparingstiltak, men 2,56 mrd. kroner går med til å dekke at vi blir flere og eldre. Samtidig skal terapiområder på blå resept gjennomgås for å spare penger ved å øke bruken av eldre og billigere, vedtakene om legemiddelberedskap følges ikke opp med midler og voksenvaksinasjonsprogrammet utvides ikke. Lav betalingsvilje for legemidler og manglende oppfølging svekker pasientenes tilgang til behandling. Det kan svekke tilliten til den offentlige helsetjenesten, og gi bevegelse mot en mer todelt helsetjeneste. Alvoret forsterkes av det geopolitiske bildet. Europa er mer avhengig av Kina for legemidler og virkestoffer. EU satser på helsenæring og livsvitenskap som vekstnæring og strategisk beredskap. Risiko for konflikt, hybride trusler og alvorlige hendelser gir økt behov for legemiddelberedskap. I tillegg har USA innført et system for referanseprising (Most Favored Nation) som kan føre til svekket tilgang til legemidler i Norge og Europa. Vi opplever at det er en bred politisk erkjennelse av disse utfordringene, men selve statsbudsjettet gjør for lite for å håndtere alvoret. Konkrete innspill fra LMI Tilgang til legemidler Kap. 2751, post 70 Legemidler – fullmaktsgrensen: Budsjettforslaget inneholder ingen godkjenninger av nye legemidler som er vurdert kostnadseffektive, men over fullmaktsgrensen. Det finnes ingen forutsigbar prosess for når slike saker legges frem, mens pasienter venter på tilgang til nye behandlinger. ·         LMI oppfordrer Stortinget til å be regjeringen etablere en mer forutsigbar prosess for legemidler over fullmaktsgrensen, med tydelige frister og begrunnelse når saker ikke fremmes.   Kap. 732, post 72-75 – Regionale helseforetak: Terskelverdien for godkjenning av nye metoder er ikke justert siden 2015, noe som i praksis betyr lavere betalingsvilje for dokumentert effektive legemidler hvert eneste år. Det gjør at legemidler årlig nedprioriteres sammenliknet med andre tiltak i helsetjenesten. En ny utredning av alternativkostnad er først ferdig høsten 2028. Uendret terskelverdi svekker pasientenes tilgang til ny behandling og gir risiko for at nye legemidler ikke blir lansert i Norge. Kap. 746, post 01 Direktoratet for medisinske produkter – gjennomganger av terapiområder: Regjeringen foreslår 12 mill. kroner til DMP for helhetlige gjennomganger av terapiområder som diabetes, migrene, astma og kols, med mål om økt bruk av «eldre, effektive og billigere legemidler». Riktig legemiddelbruk er viktig, men når tiltaket presenteres som innsparing, er  LMI bekymret for at pris blir avgjørende og at pasienter mister tilgang til kostnadseffektiv behandling som er bedre for dem. Det er nok et signal om at innovasjon nedprioriteres, og at målet om lavest mulig pris overstyrer øvrige legemiddelpolitiske mål, som tilgang til riktig behandling. LMI er også spørrende til om 12 mill. kroner bevilget til DMP er bedre brukt på denne type gjennomganger, enn konkrete tiltak for å følge opp bl.a. Stortingets mål om legemiddelberedskap. ·         LMI oppfordrer Stortinget til å slå fast at gjennomgangene av terapiområder skal gi best mulig behandling for den enkelte pasient, skje i dialog med fagmiljøer, pasientorganisasjoner og industrien, og ikke  begrense tilgangen til nye legemidler.   Legemiddelberedskap Kap. 702 Beredskap og kap. 746, post 01 – legemiddelberedskap: Det foreslås ikke midler til målrettede tiltak for styrket legemiddelberedskap. Stortinget vedtok i mai 2026 årlig rapportering om legemiddelberedskap (vedtak nr. 802), tettere nordisk og europeisk samarbeid der norske produksjonsmiljøer skal kunne omstille produksjonen i en krise (nr. 803), og en konkret plan for legemiddelberedskap med økt norsk produksjonskapasitet som sentral komponent (nr. 804). Ingen av vedtakene følges opp med spesifikke midler, ei heller foreslås andre konkrete tiltak for å styrke produksjon som del av legemiddelberedskap. ·         LMI oppfordrer Stortinget til å kreve forpliktende oppfølging av vedtakene, med en tidsfrist for planen etter vedtak nr. 804, med tydelig vektlegging av produksjon som beredskapsressurs. Vaksiner og forebygging Kap. 710, post 21 Vaksiner mv. – RS-virus og voksenvaksinasjon: LMI er glad for at regjeringen følger opp Innst. 415 S (2025–2026) og foreslår 55 mill. kroner til et gratis tilbud som beskytter spedbarn mot RS-virus. Det er imidlertid skuffende at voksenvaksinasjonsprogrammet ikke utvides. Pneumokokkvaksine tilbys fortsatt bare nye kull av 65-åringer, ikke alle over 65 år slik FHI anbefaler. Vaksine mot helvetesild og påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe, polio og kikhoste står helt utenfor, selv om FHI anbefaler dem til programmet.  ·         LMI oppfordrer Stortinget til å be regjeringen ta inn alle vaksiner FHI anbefaler til  voksenvaksinasjonsprogrammet,  og innføre tidsfrister fra anbefaling til inkludering.   Kliniske studier Kap. 732, post 78 Forskning – NorTrials og handlingsplan for kliniske studier: Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning har som mål at Norge skal være blant de mest attraktive landene i Europa for industrifinansierte studier. LMI støtter både ambisjonene og tiltakene, men tiltakene er ikke finansiert, og midler til NorTrials er kun prisjustert for 2027. ·         LMI oppfordrer Stortinget til å styrke NorTrials og be regjeringen prioritere handlingsplanen tydelig i oppdragsbrevene for 2027, særlig digitalt samtykke på Helsenorge og verdensledende forløp for industrifinansierte studier, inkludert datadrevne tjenester. Antibiotikaresistens Anmodningsvedtak nr. 5 (2020–2021) – økonomiske modeller for nye antibiotika: Regjeringen anser vedtaket som fulgt opp fordi arbeidet med en handlingsplan er igangsatt. Seks år etter vedtaket finnes det fortsatt ingen modell, og budsjettet setter ikke av midler. Uten nye antibiotika svekkes både behandling og beredskap. ·         LMI oppfordrer Stortinget til å be regjeringen ferdigstille handlingsplanen raskt og sette av midler til utprøving av nye finansieringsmodeller for antibiotika.
Hjernerystelsesforeningen · 14. oktober 2026Bedre rehabilitering, kompetanse og oppfølging etter hjernerystelse
Alle kan få en hjernerystelse i løpet av livet, og det er anslått at det er opp mot 30 000 personer som får hjernerystelse årlig i Norge. Et sted mellom 15 og 30 prosent utvikler langvarige plager, såkalte postcommotio symptomer (PCS). Langvarige symptomer kan være hodepine, hjernetrøtthet, kvalme, lydfølsomhet, lysfølsomhet, svimmelhet, synsforstyrrelser, treningsintoleranse,  konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og angst. Denne gruppen må sikres tilgang til kunnskapsbasert utredning, behandling og rehabilitering uavhengig av hvor de bor i landet. Det er behov for å styrke helsepersonells kompetanse i å gjenkjenne, utrede og følge opp hjernerystelse og langvarige symptomer etter hjernerystelse, slik at pasientene får riktig hjelp og individuelt tilpasset oppfølging. Manglende kompetanse og tilgang til tilpasset behandling kan føre til langvarig funksjonsnedsettelse, utenforskap og redusert livskvalitet. Postcommotio-symptomer kan få store konsekvenser for helse, utdanning, arbeid og dagligliv. Vi vet at raskere og bedre behandling kan hjelpe flere tilbake til arbeid og et aktivt hverdagsliv. Hjernerystelsesforeningens formål er å øke kunnskapen om hjernerystelse, og langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse, blant pasienter, pårørende, helsepersonell, forskere og beslutningstagere. Vi baserer oss på evidens- og erfaringsbasert kunnskap. Våre hovedaktiviteter omfatter likepersonsarbeid, lokallag, nettforum, forskning og forskningsstøtte samt veiledning og informasjon. Vi gir også innspill til politiske prosesser og beslutninger, og samarbeider med andre organisasjoner og aktører innenfor vårt fagfelt. 1. Kapittel 733: Habilitering og rehabilitering Hjernerystelsesforeningen ber om en styrking av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet for personer med langvarige plager etter hjernerystelse. Det er behov for økt kompetanse i helse- og omsorgstjenestene, bedre tilgang til kunnskapsbasert behandling og mer sammenhengende pasientforløp. Personer med vedvarende symptomer må få nødvendig utredning, behandling og rehabilitering uten å bli stående uten hjelp fordi kompetansen eller tilbudet mangler der de bor. Vi ber om at det legges til rette for tidligere intervensjoner og mer likeverdige tjenester på tvers av kommuner og helseregioner, og at personer med langvarige plager får oppfølging ut fra sine individuelle behov. 2. Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 Hjernerystelsesforeningen ber om at målsettingene i den nasjonale hjernehelsestrategien følges opp med konkrete bevilgninger og tydelige prioriteringer i statsbudsjettet. En strategi må følges av økonomiske ressurser til gjennomføring. Det må settes av midler til kompetanseheving, kunnskapsbasert behandling, rehabilitering og raskere oppfølging av personer med langvarige nevrologiske plager. Vi ber om at oppfølgingen av strategien omfatter personer med langvarige plager etter hjernerystelse, og at det etableres tiltak som bidrar til at kunnskap om hjernehelse omsettes til mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Vi ber også om et nasjonalt pasientforløp for personer med hjernerystelse og PCS, slik flere naboland har. 3. Medisinsk invaliditet og menerstatning Personer med langvarige plager etter hjernerystelse kan oppleve betydelig funksjonstap over tid. Den fastsatte medisinske invaliditetsgraden kan være avgjørende for om de får rett til ménerstatning. Hjernerystelsesforeningen ber om at regelverket og vurderingsgrunnlaget for medisinsk invaliditet ved langvarige plager etter hjernerystelse gjennomgås. Vi ber om at vurderingen økes fra 14 til 15 prosent der dette er relevant, slik at personer med betydelige og varige plager ikke faller utenfor ordninger som har en nedre grense på 15 prosent medisinsk invaliditet. 4. Støtte til Hjernerådets høringsinnspill Hjernerystelsesforeningen støtter Hjernerådets uttalelser i forbindelse med statsbudsjettet og ber om at rådets innspill til styrking av hjernehelsefeltet følges opp. Hjernerystelsesforeningen ber om at statsbudsjettet for 2027 gir grunnlag for bedre og raskere rehabilitering, økt kompetanse blant helsepersonell og mer likeverdig oppfølging av personer med hjernerystelse og langvarige plager. Vi ber også om at den nasjonale hjernehelsestrategien følges opp med konkrete økonomiske prioriteringer.
Delta · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - innspill fra Delta på helse/omsorg
Bevilgninger til spesialisthelsetjenesten   Sykehusenes budsjettramme økes med 3,1 milliarder, men effektiviseringstiltak gjør at det reelle tallet er 2,6 milliarder. Deltas bekymring er at bevilgningene knapt tar høyde for de demografiske endringene i befolkningene og at det derfor blir lite rom for omstilling og økt pasientbehandling. Med varslet satsing på å redusere ventetider,  hørselsgaranti og ikke minst økte fokus på beredskap er det vanskelig å se hvordan disse satsingene skal finansieres Det er betydelige økonomiske utfordringer i sykehusene allerede og våre tillitsvalgte melder om nedbemanning i flere helseforetak.  Det er et paradoks all den tid det fortsatt er mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen legger økte effektiviseringskrav på sykehusene. Men omstilling og forbedring krever investeringer i nye måter å løse oppgavene på . Bvilgningene det nå er lagt opp til i sykehusene ikke gi handlingsrom for å drive nyskaping og omstilling. Midlene vil gå til å opprettholde dagens drift og knapt nok det. Investeringer er viktig for omstilling i tjenestene. Investering i utstyr og bygg letter arbeidsprosessene og bidrar til bedre og raskere pasientbehandling. Det er fortsatt mye gammel og upraktisk bygningsmasse som oppleves krevende for arbeidsmiljøet for helsepersonell. Men det er også viktig at det investeres i nytt utstyr og i å utvikle enklere og bedre arbeidsformer.   Ventetidsløftet Delta ønsker en fortsatt satsing på å redusere ventetidene og at dette skjer i et godt samarbeid med de aktuelle partene i helsetjenestene slik ventetidsløftet la opp til. Det er utredet bl.a. økt bruk av digitalisering, fjerning av tidstyver samt bedre og mer hensiktsmessig oppgavedeling mellom yrkesgruppene. Det siste nå er et medarbeiderløft med fokus på bl.a ledelse, partssamarbeid og kompetanse. Det er avgjørende at disse prosessene nå ses i sammenheng med de store prosessene som regjeringen har satt i gang bl.a. Bemanningsplan 2040 og den kommende utredningen til Helsereformutvalget.     Dårlig kommuneøkonomi Den krevende kommuneøkonomien gjør det vanskelig å omstille og utvikle helse-og omsorgstjenestene. Flere kommuner går med underskudd, mens andre har kuttet drastiskk i budsjettene for å komme i balanse. Dette går ut over tjenestene. Prioritering av kommuneøkonomien ville hatt stor positiv betydning for helsetjenestene totalt sett.    Det ligger store utfordringer i samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Vi imøteser et økt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi er positive til utprøving og etablering av kombinerte stillinger og andre forsøk som kan skape mer sømløs pasientflyt. Vi håper likevel den stadig mer svekkede kommuneøkonomien ikke presser fram mer statliggjøring eller sentralisering av tjenestene. Det vil gi et feil premiss for arbeidet med helhetlige helsetjenester.      Satsing på kompetanse, oppgavedeling, heltid  og TØRN Helsepersonellkommisjonen foreslo at det burde settes av 300 mill til en utvidelse av TØRN. TØRN har gitt viktige bidrag til nye arbeids- og organisasjonsformer i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen foreslår å forlenge bevilgningene til TØRN kommune ut neste år, har unnlatt å si noe om årene etter. Vi ber komiteen forsikrer seg om at bevilgningene kan fortsette også utover dette. Arbeidet er viktig for å opprettholde trykket i forbedringsarbeidet i kommnene og sikre nok og riktig bruk av kompetansen i tjenestene. Det er et avgjørende tiltak for å møte behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene.   At programmet har vært svært vellykket er dokumentert bl.a. i forskning fra Fafo (Faforapport 2026:26) Delta støtter regjeringens forslag om en profesjonsnøytral helselovgivning for kommunesektoren. I tillegg til at dette kan gi et bedre grunnlag for å sette sammen tverrfaglige team knyttet til ulike pasient- og brukerbehov og mer fleksibilitet til kommunene, kan dette bidra til å bruke ansattes kompetanse bedre i kommunene.     Heltid Det er viktig å holde trykket oppe på arbeidet med heltidstidskultur. Det er særlig omsorgstjenestene som preges av høy deltidsbruk.  Av nesten 16000 utlyste helsefagarbeiderstillinger i år er bare 26 prosent lyst ut i heltid. Det går ikke bare for sakte, men det går feil vei. Situasjonen er dessverre ikke særlig mye bedre i sykehusene. Det viser Deltas heltidsmonitor som måler stillingsutlysningene månedlig.  Delta er positiv til bruk av langvakter i omsorgstjenestene så lenge dette er forsvarlig for brukerne og frivilling for de ansatte.   Hørselsomsorgen Vi står i en varslet krise i hørselsomsorgen, og det er lange ventetider for å få høreapparat. Mange med nedsatt hørsel som er i utdanning eller er yrkesaktive, er sykemeldt mens de står i ventetidskø for å få time hos en audiograf. Mange eldre opplever også forringet livskvalitet. Oslo Economics har beregnet at direkte kostnader i helse- og omsorg samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltakelse og sykefravær som følge av nedsatt hørsel årlig utgjør omlag 2 mrd kroner (2020-tall). Vi tror det er veldig ambisiøst å greie å gi alle pasienter høreapparat innen 4 måneder slik regjeringen varsler, men vi er selvfølgelig glade for at det endelig kommer en satsing på dette området.   Vi vil framheve at vi er glade for at det bevilgninger til  studieplasser ved audiografutdanningen i NTNU forlenges. Dette er et sårbart fag og vi er veldig opptatt av at bachelorutdanningen styrkes. Det er et tiltak vi har etterspurt.   Prehospitale tjenester   Vi har sett – ikke minst de senere ukene - at presset på ambulansetjenestene er vedvarende og høyt. Når det blir lengre til legevakt og akuttmottak, er rask tilgang på ambulanse ekstra viktig.  Det gjelder ikke minst i distriktene. Vi er svært bekymret for sykehusene som kutter i akuttberedskapen når vi vet at responstiden kan være avgjørende både for overlevelse og pasientens rehabilitering.      Dette er Delta   Arbeidstakerorganisasjonen Delta er en partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen med 125 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.   Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver heriblant mange i helse og omsorg. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.
Vernepleierforbundet · 14. oktober 2026Et budsjett som er svært lite positivt for personer med utviklingshemming.
Vernepleierforbundet er bekymret for hvordan de foreslåtte endringene i statsbudsjettet kan påvirke tjenester og dermed livskvaliteten til personer med utviklingshemming. Det er nødvendig med et budsjettet som bidrar til forutsigbare, faglig forsvarlige og likeverdige tjenester til personer med utviklingshemming. Det ser det ikke ut at dette budsjettforslaget bidrar til. Vi har her noen fokusområder: Reduksjon av vertskommunetilskuddet kan svekke kommunenes mulighet til å gi gode og spesialiserte tjenester til personer med omfattende og sammensatte behov. Tilskuddet må sikre at vertskommuner ikke får en urimelig økonomisk belastning. Statsbudsjettet 2027 viderefører toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, men ordningen foreslås strammet inn – høyning av innslagspunktet med 23.000 fører til dårligere økonomi for kommuner som har tjenestemottakere som mottar ressurskrevende tjenester. Fjerning av tilskudd til Mitt livs ABC er uheldig. Opplæringsprogrammet som bidrar til økt kompetanse blant ansatte og bedre kvalitet i tjenestene. Kompetanseutvikling må prioriteres dersom målet er likeverdige og forsvarlige tilbud. Dette er som å rive bunnen ut av forsiktige kompetansesatsingen i tjenestene Omstillingstilskudd som er planlagt, men i liten med føringer, må ha en tydelig retning som også ivaretar personer med utviklingshemming. Omstilling kan ikke føre til svekkede tjenester, mindre fagkompetanse eller redusert mulighet for medvirkning og deltakelse for personer med utviklingshemming. Vernepleierforbundet er redd forat at personer med utviklingshemming blir en marginalsert gruppe, og ikke når opp i kampen om de kommunale ressursene. Kapittel 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester må styrkes for å sikre kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenestene. Personer med utviklingshemming trenger tjenester som er individuelt tilpasset, helhetlige og preget av kontinuitet. Vernepleierforbundet ber derfor om at budsjettet endres slik at det styrker, og ikke svekker, tjenester til personer med utviklingshemming. Dette både når det kommer til omgang og faglig kvalitet på tjenestene til personer med utviklingshemming.
Stine Sofies Stiftelse · 14. oktober 2026Innspill til helsebudsjettet fra Stine Sofies Stiftelse
Innledningsvis gjentar vi invitasjonen om å legge en av de forestående reisene til Stine Sofie Senteret i Grimstad, som fyller 10 år i år. Vi minner også om invitasjonen til vår fagpolitiske konferanse i Oslo 18. november, i anledning dette jubileet. Om oss: Stine Sofies Stiftelse er et av Norges fremste fagmiljøer på vold og seksuelle overgrep mot barn. Vi har ca. 70 ansatte med ulik fagbakgrunn. Mer enn 4500 barn har hatt gratis ukesopphold på Stine Sofie Senteret, sammen med sine trygge omsorgspersoner. Vi forsker på hvordan det går med barna, sammen med FHI (Trippel-s-studien). Vi tilbyr kompetanseheving for ansatte i helse, barnehager og skoler, og driver gratis juridisk veiledning. Hvert år publiserer vi rapporten «Barnas Havarikommisjon», i samarbeid med advokatfirma Wikborg Rein. Kap. 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester Bekymring nummer 1: Barn mer utsatt for vold og omsorgssvikt som følge av budsjettet? Stine Sofies Stiftelse viser til at viktige tilskuddsordninger under HOD er flyttet til det nye forebyggingsprogrammet i kommunene. Gjennom 1001-alliansen har vi stilt oss positive til dette, samtidig som vi alle er sterkt bekymret for hvordan det vil gå med det helt tidlige forebyggende arbeidet. I fjor ba vi Stortinget legge tydelige føringer på kommunenes prioriteringer. Det skjedde ikke. Kripos-rapporten Alvorlig vold mot små barn viser at 65 prosent av barna i utvalget var ett år eller yngre da skaden ble registrert. Mye av volden er «varslet», og kunne antakelig ha vært unngått med riktig hjelp og støtte, og rett kompetanse. Mye av volden mot barn starter dessuten allerede før barnet er født. Vi vet også at vold som begås av de nærmeste, er ekstra skadelig, og at konsekvensene kan vare gjennom et livsløp. Det er derfor viktig å styrke arbeidet med avdekking av vold og overgrep i svangerskapstilbudet, og vi ber Stortinget følge nøye med på dette. Under et møte mellom 1001-alliansen og flere stortingsrepresentanter nylig, var Kripos klare på at helsestasjonene er de viktigste for å forebygge vold mot små barn. Samtidig vet vi at 4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner ble finansiert via tilskuddsmidler ut 2025. Så lenge midlene ikke er øremerket, og kommuneøkonomien er dårlig, er det stor risiko for at barns grunnleggende rett til helsehjelp blir svekket. Vi er glade for at det nye programmet vil bli evaluert, men hva vil skje dersom det faktisk skjer en svekkelse? Stortinget har nå et stort ansvar.  Vi foreslår følgende: Stortinget ber regjeringen påse at helsestasjonene ikke svekkes, og at de minste barna får sine rettigheter oppfylt. Stortinget ber regjeringen rapportere tilbake i revidert budsjett. Alternativt bør Stortinget øremerke deler av potten som nå foreslås økt i 2027. På bakgrunn av alt vi nå vet om de minste barnas utsatthet, og den enorme betydningen 1001-perioden har, fra unnfangelse til to års alder, og hvor ekstremt lønnsomt det er å investere i nettopp denne perioden (Heckman), bør Stortinget være mer visjonære. Dere kan bidra til å løse noen av de største samfunnsutfordringene våre, gjennom å sikre at alle barn og familier kan få en trygg start. Og vi har allerede infrastrukturen for det! I Norge har alle kommuner helsestasjoner. Det risikobaserte hjemmebesøksprogrammet Sammen på vei er i mange kommuner, og Oslo og Drammen har det universelle hjemmebesøksprogrammet Nye familier. Stine Sofie Foreldrepakke brukes av de aller fleste sykehus og helsestasjoner. Men det mangler systematikk, samarbeid, utveksling av informasjon og en satsing som gjør at alle kan få rask og nok hjelp der det avdekkes behov. Stine Sofies Stiftelse mener det er behov for å samle kunnskapen om det vi vet om 1001-periodens kritiske betydning, og meisle ut en plan for hvordan hjelp kan bli mer systematisk tilgjengelig for barn og familier i denne perioden, med bidrag fra alle deler av samfunnet. Vi viser her til hjemmebesøksprogrammene Sammen på vei og Nye familier, hvor Stine Sofie Foreldrepakke er en del av manualen. Videre viser vi til forslag i Barnas Havarikommisjon 2026 og 2024. Vi foreslår: Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og en plan for systematisk innsats gjennom de første 1001 dagene, fra unnfangelse til to års alder. Det er behov for å utvikle et felles, tverrfaglig kunnskapsgrunnlag som kan bidra til økt bevissthet i alle deler av samfunnet, og slik at alle sektorer og alle deler av tjenesteapparatet kan samarbeide bedre og mer effektivt. Stortinget viser til at hjemmebesøksprogrammer og lavterskel psykisk helsetjenester kan være særlig viktige for å sikre at alle nye familier kan få den hjelpen og støtten de trenger. Bekymring nummer 2: Mangel på koordinert, riktig og rask hjelp når barn er utsatt Vi er glade for at regjeringen nå tydelig slår fast at vold og overgrep mot barn er en alvorlig folkehelseutfordring, og at regjeringen vil «legge til rette for bedre forebygging og avdekking av vold og overgrep og omsorgssvikt», og «bedre oppfølging av både voldsutsatte og voldsutøvere». Men: Vi ser ikke spor av at dette gjelder voldsutsatte barn, til tross for at «barn under 18 år utgjorde nær 60 pst. av dei unike fornærma i melde saker om mishandling i nære relasjonar i 2025» (ref. Justisdepartementets budsjettproposisjon). Vi vet at barn som utsettes for vold og overgrep har høy risiko for å bli utsatt på nytt. Og vi vet at desto flere alvorlige belastninger barn utsettes for, jo større er risikoen for en rekke helseproblemer, sosiale problemer og at konsekvensene varer gjennom et livsløp. Å forebygge, men også å gi rask og helhetlig hjelp når barna oppdages, er helt avgjørende. I fjor ba vi om at det ble utviklet et «hurtigspor» for helhetlig hjelp til utsatte barn. Vi gjentar dette ønsket i år, og foreslår følgende: Stortinget setter av 5 millioner til å pilotere «hurtigspor» for helhetlig ivaretakelse av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, i samarbeid med JD og BFD, og med en innretning som sikrer prioritet for barn under seks år.  Kap. 732 Regionale helseforetak Bekymring nummer 3: Voldtatte barn er fortsatt ikke garantert hjelp. Stortinget vedtok 7. mai 2024 at overgrepsutsatte barn skal gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte (vedtak nr. 612). Regjeringen har gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje. Vi i Stine Sofies Stiftelse lurer nå på: Finnes det en ferdig nasjonal retningslinje? Vil barn utsatt for voldtekt bli ivaretatt på en bedre måte i dag? Vi ber Stortinget følge opp eget vedtak, f.eks. slik: Stortinget ber regjeringen rapportere tilbake på om den nasjonale faglige retningslinjen fører til ønsket endring slik at overgrepsutsatte barn blir ivaretatt, uavhengig av hvor i landet de bor.
FO (Fellesorganisasjonen) · 14. oktober 2026FOs innspill til høring om statsbudsjettet 2027 til helse- og omsorgskomiteen
FO (Fellesorganisasjonen) er fagforeningen for 39 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Vi representerer sentrale profesjoner i helse- og omsorgssektoren. FO vil med dette dele våre innspill til helsebudsjettet for 2027. Kompetent personell i helse blir en knapphetsressurs i årene framover. For å møte denne utfordringen må kompetansen som sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere besitter tas i bruk i helse- og omsorgstjenestene. FO mener at sosialfaglig kompetanse må inngå i grunnbemanningen i hele helsesektoren. Dette er ikke bare en del av løsningen på bemanningsutfordringen, men det kan også bidra til å løfte helse- og omsorgstjenestene gjennom å tilføre flere perspektiver og tverrfaglige løsninger. Sosialarbeidere, som for eksempel sykehussosionomer, kan bidra til økt vektlegging av forebygging og mer helhetlige behandlingsløp som ivaretar både medisinske og sosiale faktorer. FO forventet forebygging som sentralt stikkord for statsbudsjettet. Vi mener det trengs en helhetlig forebyggingspakke på tvers av departementer og tjenester for å møte både pågående og kommende utfordringer. For å få dette til, mener FO at kommunene må ha et reelt handlingsrom for forebyggende arbeid. Det er kommunene som skal sørge for at tiltakene når helt fram til enkeltmennesket og at helse og omsorgstjenestene har ressurser til å møte de lokale utfordringene. En stabil og trygg kommuneøkonomi er helt avgjørende for å lykkes med regjeringens satsninger på helseområdet. At kommunene tildeles en halv milliard ekstra i frie midler på deling, er muligens bedre enn ingenting, men FO er redd for at kommunene med dette budsjettet vil streve økonomisk også i 2027. Konkrete forslag til helse- og omsorgskomiteen:  Kap. 714 Folkehelse Se over om kommuneøkonomi Kap. 733 Habilitering og rehabilitering Det er bra at det bevilges noe mer penger til dette formålet for 2027, men ettersom Helsedirektoratet i 2025 og 2026 har lagt ned et stort arbeid i nasjonale handlingsplaner for habilitering og rehabilitering, hadde FO forventet en større satsning på dette i budsjettproposisjonen. God habilitering og/eller rehabilitering kan eksempelvis forebygge at helse- og/eller atferdsutfordringer blir verre og samtidig fremme evnen til å leve et mer selvstendig liv.   FO anbefaler: Sørg for at nasjonal handlingsplan for habilitering og rehabilitering iverksettes og sett av nok midler for til å gjennomføre den.   Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester og Kap. 760.21 Opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell som yter tjenester til personer med utviklingshemming Mange av FOs medlemmer jobber i tjenestene til personer med utviklingshemming. Det er godt dokumentert at kompetansen i disse tjenestene er lav[1]. Lederne i de samme tjenestene bruker tida si på oppdekking av vakter og administrativt arbeid framfor veiledning og personalutvikling[2]. Dette fører til lav tjenestekvalitet. FO mener derfor at det må utarbeides en helhetlig opptrappingsplan som skal sikre systematisk forbedring av tjenester til personer med utviklingshemming gjennom systematisk rekruttering og vedlikehold av fagpersonell. Regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til opplæringspakken Mitt livs ABC. Ettersom kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming allerede er urovekkende lav enkelte steder, frykter FO at det vil bidra negativt til en allerede uheldig kompetansesituasjon. Finansiering til Mitt livs ABC må derfor sikres. Det er positivt at allmennlegetjenestene skal gjøres mer tilgjengelige med flere oppgaver til sykepleierne. FO vil påpeke at inngangen til kompetanse bør breddes ut og at sosialarbeidere vil være svært viktige for eksempel fastlegens oppfølging av personer med rusmiddelavhengighet eller sammensatte fysiske- og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. CRPD er norsk lov, og stadfester at alle har rett til å velge hvor du vil bo og hvem du vil bo sammen med. Forenklinger i investeringstilskuddet må ikke gå på bekostning av disse rettighetene.  FO anbefaler:   Utarbeid en helhetlig opptrappingsplan for å styrke levekår og tjenester til personer med utviklingshemning, inkludert målrettede tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse i tjenestene. Se til Danmark[3] og etabler prosjekter der primærhelseteamene og fastlegekontorene utvides med sosialfaglige ressurser. Sørg for at eventuelle endringer i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser ikke fører til bygging av store, institusjonsliknende bofellesskap for personer med nedsatt funksjonsevne. Ikke kutt tilskuddet til Mitt livs ABC. Kap. 732 Regionale helseforetak FO mener at helseforetakene i for liten grad benytter sosialfaglig kompetanse. Sosialarbeidere, som sykehussosionomer, kan bidra til helhetlige behandlingsløp som ivaretar både medisinske og sosiale faktorer, som økonomi, bolig og psykisk helse og kan korte ned ventetider. En satsning på dette er god oppgavedeling. Tørn prosjektet ved Ullevål sykehus er et godt eksempel på dette. FO støtter regjeringens satsning på psykisk helse og rusfeltet. Vi synes derfor det er synd at budsjettproposisjonen legger opp til økt innsatsstyrt finansiering. Denne finansieringsmodellen er ikke tilpasset det brede behovet for skreddersydde pasientforløp og tverrfaglighet vi finner i psykisk helsevern og TSB, og vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at det bidrar til svingdørspasienter og større totalt lidelsestrykk for pasientene som må skrives ut før de er klare for det. FO anbefaler: Øk antallet sykehussosionomer på somatiske sykehus for å sikre helhetlig pasientbehandling. Skjerm psykisk helsevern og TSB for videre opptrapping av ISF-andelen. Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold Med overføring av rusbehandlingstilbudet til barn og unge til helse, er det spesielt viktig at dette følges tett opp fremover, og FO stiller spørsmål ved om satsningen på dette er tydelig nok i budsjettet. FO mener derfor også at kuttet i tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge må reverseres. Lavterskeltilbud handler ikke bare om forebygging av rus, psykiske lidelser og kriminalitet, men bidrar også til å bygge tillit og trygghet for både brukergruppa og lokalsamfunnet. FO mener derfor at kommunene må ha økonomisk rom for å både opprettholde eksisterende, og etablere nye lavterskeltilbud der det er behov for det. Det er bra at regjeringen følger opp opptrappingsplan for psykisk helse og rus, men vi mener at dette likevel ikke er tilstrekkelig for å dekke det samlede behovet i både psykisk helse-, rusforebyggings- og rusbehandlingsfeltet. Helsepersonellplan 2040 skisserte blant annet spesialistgodkjenning innenfor psykisk helse og rus for sykepleiere. Psykisk helse- og rusfeltet er- og skal være tverrfaglig. FO mener derfor at spesialistgodkjenningen innenfor psykisk helse og rus må utvides til også å gjelde sosialfaglige profesjoner. FO anbefaler: Øk satsningen på forebygging, oppsøkende virksomhet og sats på bredere tiltak mot overdoser. Sett av midler til etablering av en offentlig spesialistgodkjenning innen psykisk helse, rus og avhengighet for sosialfaglige yrkesgrupper. Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling Egenandelstaket skal sikre at behovet for helsehjelp ikke blir avhengig av betalingsevne. FO mener egenandeler bør holdes på et lavt nivå for å sikre lik tilgang til helse- og velferdstjenester.   FO anbefaler: Ikke øk egenandelstaket   Med vennlig hilsen Marianne Solberg                                                      Maria Strømman Berteig Forbundsleder                                                           Seniorrådgiver [1] Ingen tid å miste. FO (2020), Det som skal til. FO (2021) [2] Lite tid til fag og folk. FO (2026) [3] Socialrådgiveren nr. 8. s. 14-21, 17. december 2024
PION - Prostituertes interesseorganisasjon i Norge · 14. oktober 2026PIONs innspill til Kap 760, post 70 Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse
Høring: Helse- og omsorgskomitéen Prop. 1 S (2026-2027). Kap 760, post 70 Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge, er en medlemsbasert rettighetsorganisasjon for alle som selger sex eller jobber med andre former for sexarbeid, og vi har siden etablering i 1990 vært en banebrytende stemme for sexarbeideres rettigheter, helse, sikkerhet og velferd. Vi vil gi innspill på kap. 760, post 70 Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse. Siden 1990 har PION samarbeidet med helsemyndighetene i arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Arbeidet er basert på peer support og erfaringsbasert feltarbeid som blant annet er en av Verdens helseorganisasjons anbefalte strategier i arbeidet for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter.  I dag er feltet utvidet til seksuell helse og seksuelle rettigheter, og sidestilt som et like viktig aspekt med folkehelsen som fysisk og psykisk helse. Det gjenspeiler seg også i målet for tilskuddsordningen Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse, som er å fremme god seksuell helse, beskytte seksuelle rettigheter og redusere sosial ulikhet i seksuell helse. Tilskuddsordningen skal realisere den nasjonale seksuelle helsestrategien God seksuell helse – vårt felles ansvar. Seksuell helse og rettigheter gjelder også for mennesker som selger sex, og den nasjonale helsestrategien adresserer en rekke områder hvor sexarbeidere møter barrierer for å ivareta seksuelle helse og kreve seksuelle rettigheter, Deriblant i form av stigma og fordømmelse i helse- og omsorgstjenester, og strategien adresserer behovet for å styrke tiltakstjenestenes kunnskap og kompetanse på området. I praksis ser det ut som vi går i motsatt retning der kunnskap og kompetanse bygges ned.    I 2026 mottok PION 775 000 i tilskudd hvorav 225 000 kroner til er tilskudd til produksjon av tidsskriftet Albertine, og 550 000 kroner til vår oppsøkende virksomhet og feltarbeid blant personer som selger sex og jobber med andre former for sexarbeid. Vi er veldig glade for støtten vi får, men vi opplever det bekymringsfullt at et samfunnsområde som de siste årene har gjennomgått store radikale endringer med betydelige negative konsekvenser for parten som selger sex, parallelt gjennomgår en stadig nedbygging av tjenestetilbud. Tar man høyde for konsumprisindeksen, har PION fått halvert tilskudd til hiv og soi forebyggende arbeid i løpet av de siste 17 årene. Samtidig som helsemyndighetenes økonomiske støtte til PIONs arbeid har blitt redusert opplever vi at tilbudet til våre samarbeidspartnere i feltet bygges ned. I fjor opplevde Pro Sentret å få redusert bemanningen med fem årsverk i et unikt, viktig og enestående nasjonalt tilbud som høster internasjonal anerkjennelse for sitt innovative arbeid.  Vi erfarer at Kirkens Bymisjons tiltak Nadheim også nedbemannes.   Sexselgere er en heterogen og mangfoldig gruppe mennesker når det kommer til etnisitet, etnisitet, kjønnsidentitet, alder, funksjonsevne, migrantstatus, livssituasjoner og levekår.  Det er også et mangfold av motiver for å selge sex enten man gjør det fysisk eller digitalt, og/eller jobber med andre former for sexarbeid. Dagens politiske regulering påvirker markedet. Vi opplever at det er mer vold, mer utnyttelse og grovere vold og utnyttelse enn tidligere. Og at har skjedd en utviklet til et rått og brutalt marked der sexselgere tvinges inn i samarbeid med profittsøkende og utnyttende tredjepart hvor de har liten eller ingen kontroll over hvem de skal selge sex til, hvor mange kunder de må betjene og hvilke tjenester som skal selges. Det er unødvendig å si, men de som føler dagens politikk hardest på kroppen er de mest sårbare gruppene som har færrest rettigheter og minst sosial beskyttelse i Norge. Sexarbeid opererer heller ikke uavhengig av øvrige samfunnstrender. På årets første måneder deltok et samlet fagfelt på initiativ fra Chemfriendly og PION sammen med Oslo kommunes sosialbyrådet, der vi drøftet problemet med at unge chemsex deltakere i alder 19 til 22 år som bytter sex mot rus, hverken anmelder overgrepene eller oppsøker overgrepsmottaket. Det er både av redsel for å oute seg selv og for selvinkriminering. Men de kontakter våre feltarbeidere. Vi ser også at kvinnelige sexselgere er yndet mål for kriminelle både unge voksne menn og ungdommer, og at ranene og overgrepene kan synes å være under sterk påvirkning fra sosiale mediers influencere innenfor mannosfæren-kulturen. At sakene når domstolene er ofte takket være tjenestetilbudet i feltet som fungerer som førstelinjetjeneste for sexselgere.   Derfor ser vi med bekymring på det vi opplever som manglende politisk interessen for feltet. Da MDG i vår spilte inn et forslag om å nedsette et utvalg som skulle se på konsekvenser av den strafferettslige reguleringen av prostitusjon når det gjaldt rettsikkerhet og beskyttelse for parten som selger sex, ble det nedstemt i justiskomiteen. Stortingets forslagsstillere viste blant annet til utfordringer med å kunne bo trygt, manglende tilgang på ordinære banktjenester, vanskeligheter rundt skatt og moms med mer. De pekte på at lovverket per i dag får utilsiktede konsekvenser for mennesker som ikke selv har begått en straffbar handling. Det som verre var i debatten som fulgte på Stortinget, var den totale manglende politiske interesse for å diskutere disse konsekvensene og hvem den rammer uavhengig av hva man måtte mene om lovgivningen; at folkevalgte rett og slett mener at en samfunnsmessig svært marginalisert grupper ikke fortjener å ha det trygt. PION mener at sexarbeideres seksuelle helse og rettigheter må være mer enn ord i den nasjonale strategiplanen, vi trenger å styrke feltet. Vi kan krysse av for at vårt felt overlapper med andre satsningsområder i budsjettet, deriblant arbeidet med unge, seksuelle orientering og kjønnsidentitet, psykisk helse, funksjonsnedsettelse, innsatte, vold og rus. Vi trenger derfor systematisk kunnskap om utvikling og endringer i markedet både når det gjelder grupper som selger sex, former for sexsalg og organisering av sexsalg. Vi trenger systematisk kunnskap om ulike gruppers motiv for å selge sex og hvordan man eventuelt kan forebygge rekruttering til sexsalg. Ikke minst må vi ha systematisk kunnskap om hvordan dagens prostitusjonslovgivning og andre lovbestemmelser rammer ulike gruppene og hva man kan gjøre får å redusere disse konsekvensene. Vi henstiller derfor helse- og omsorgskomiteens medlemmer om å løfte fram behovet for å styrke feltet både økonomisk og kunnskapsmessig, og jobbe for en kunnskapsbasert politisk tilnærming og politikkutforming. Til slutt vil vi kommentere forslaget om at evaluering og kunnskapsoppsummeringer knyttet til strategi for seksuell helse skal finansieres over tilskuddsordningen. For det første vil vi peke på at det er et stort gap mellom samlet søkerbeløp og hva tilskuddsordningen forvalter. Ifølge Prop. 1 S var søker beløpet i forrige budsjettår på 105 millioner, mens det ble utbetalt litt over 68 millioner. I år er det foreslått en budsjettramme på 73, 4 millioner samtidig som man mener at 2, 5 millioner skal gå til statens evaluering av eget arbeid. Dernest vil vi påpeke at tilskuddsordningene skal sikre et mangfoldig og levende sivilt samfunn som er å anse som et viktig supplement og korrektiv til myndighetene, og en forutsetning for demokratisk utvikling.  Vi mener derfor at det er ganske umusikalsk å foreslå at statens oppgaver skal finansieres av tilskuddsordningens pott, og oppfordrer komiteens medlemmer til å avvise forslaget.   Oslo, 14. 10. 2026 Astrid Renland Adm. ansvarlig for PION
SRHR ung-nettverket · 14. oktober 2026SRHR ung-nettverkets høringsnotat
SRHR ung-nettverket takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteens arbeid med statsbudsjett 2027. Vi gir innspill til temaet seksualitetsundervisning. Om SRHR ung-nettverket SRHR ung-nettverket er et nasjonalt nettverk for ungdomsgrupper og -organisasjoner som jobber for å fremme barn og unges seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Nettverket består i dag av Skeiv ungdom, Press, SNU, URO, Unge Funksjonshemmede, Ung BDSM, MSO Oslo, Elevorganisasjonen og Sex og samfunn. Vårt arbeid er forankret i tre hovedmål: Å styrke barn og unges seksuelle og reproduktive rettigheter Å sikre helhetlig, inkluderende og normkritisk seksualitetsundervisning for alle barn og unge Å beskytte barn og unge mot seksualisert vold – både fysiske og digitale overgrep, samt vold i nære relasjoner Vårt innspill Helhetlig seksualitetsundervisning er læreplanbasert undervisning om kognitive, emosjonelle, fysiske og sosiale aspekter ved seksualitet, som har som mål å gi barn og unge kunnskap, evner og verdier som gjør dem i stand til å verne om sin egen helse, velferd og verdighet og utvikle positive relasjoner1. I regjeringens strategi for seksuell helse står det blant annet at strategien lanseres med følgende tiltak: "Utarbeide en ny nasjonal kompetansepakke for å støtte arbeidet med seksuell helse, folkehelse og livsmestring i skolen". I statsbudsjettet 2026 ble vi lovet at Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet skulle utvikle denne kompetansepakken. Pakken skal bidra til refleksjon og dekke bredden i temaet, inkludert seksualitet, kjønn, grensesetting og relasjoner. SRHR ung-nettverket spør derfor: Hvor blir den av? Vi har fortsatt ikke sett den. Følgende medlemmer av SRHR ung-nettverket stiller seg bak dette innspillet: Sex og samfunn Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (SNU) Elevorganisasjonen Medisinernes Seksualopplysning Oslo (MSO Oslo) Skeiv Ungdom
Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen til statsbudsjettet 2027
Bryggeri- og drikkevareforeningen representerer norske produsenter av øl, sider, mjød, brus, energidrikk, ferdigdrinker og vann. Våre 110 medlemmer produserer over 1 mrd. liter drikke, har om lag 18 mrd. kr i omsetning og rundt 3 200 sysselsatte. Hovedinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen Grensehandelen undergraver folkehelsepolitikken. Avgifter kan ha en helsebegrunnelse, men når avgiftsgapet mot Sverige blir for stort, flyttes kjøpene over grensen, og det er de minst sunne varene som hamstres. Et første steg bør være å redusere alkoholavgiften for drikkevarer med lavest alkoholinnhold. Helsemyndighetene bør kartlegge hvordan grensehandel og hamstring påvirker kosthold og alkoholforbruk, slik at avgiftspolitikken kan vurderes helhetlig også ut fra et folkehelseperspektiv. Helsedirektoratet må sikres kapasitet til å ivareta rollen som håndhever, utformer og veileder innen alkoholregelverket. Avgiftene utløser et helsepolitisk paradoks Avgifter påvirker atferd, og særavgiften på alkohol har en helsepolitisk begrunnelse. Samtidig virker norske avgifter bare på salg i Norge. En stor del av befolkningen bor innenfor dagstursavstand fra handlesentrene i Sverige. Når avgiftsgapet blir stort, kjøper folk de avgiftsbelagte varene utenfor Norge i stedet. Avgiftspolitikken kan indirekte motivere til overforbruk hos dem som grensehandler. Det er et helsepolitisk paradoks: Avgifter som skal begrense forbruket av usunne varer, gir samtidig folk en sterk grunn til å kjøpe store mengder av de samme varene på den andre siden av grensen. Statistisk sentralbyrå anslår at nordmenn grensehandlet for 11,3 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2025. Handlekurven domineres av varer som er høyt avgiftsbelagt i Norge. Ifølge SSB ble det handlet brus og mineralvann for 887 millioner kroner, sjokolade og godteri for 537 millioner kroner, alkoholholdig øl og sider for 622 millioner kroner og vin og brennevin for 739 millioner kroner. I tillegg kom snus og tobakk for over 1,2 milliarder kroner. Kjøttvarer som bacon og pølser er også typiske grensehandelsvarer og inngår i SSBs samlepost for mat- og dagligvarer på 4,5 milliarder kroner. Det er ikke gulrøtter og brokkoli folk fyller bagasjerommene med. Det som hamstres er brus, bacon, øl og godteri. En representativ undersøkelse fra Sentio i april 2026 viser at to av tre handler mer på en dagstur til Sverige enn på en vanlig storhandel i Norge. Volumene er store: 28 % av de som handlet sukkerbrus tok med seg opp til 24 liter, tilsvarende 80 bokser. Per tur. De som handler sjokolade eller godteri tok i gjennomsnitt med seg rett under to kilo per tur – tilsvarende 9 200 grams sjokoladeplater. Når varene kommer hjem, står de lett tilgjengelig i kjøkkenskapet. Det er grunn til å tro at denne hamstringen bidrar til et høyere forbruk enn om varene var kjøpt i vanlige mengder i nærbutikken. Svensk sukker er ikke sunnere enn norsk sukker, og svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol. Grensehandelen svekker dermed både avgiftenes helseeffekt og norsk verdiskaping. Det er heller ingen naturlov at lavere avgifter gir høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark gikk ned etter at ølavgiften ble redusert i 2013 for å dempe grensehandelen mot Tyskland, samtidig som grensehandelen med øl, brus og godteri ble om lag halvert. Er man helsepolitisk bekymret for avgiftskutt, kan et godt alternativ være i første omgang å prioritere kutt i den lavere enden av alkoholskalaen, for eksempel øl og sider på 4,7 volumprosent og nedover. Et slikt grep vil være i tråd med WHOs anbefalinger om at en overgang til svakere produkter kan gi lavere helserisiko (som omtalt i WHO Global Alcohol Action Plan 2022–2030). Bryggeri- og drikkevareforeningen mener: Som et første steg bør alkoholavgiften reduseres for drikkevarer med lavt alkoholinnhold. Helsemyndighetene bør kartlegge hvordan grensehandel påvirker kosthold og alkoholforbruk. Det samlede særavgiftsnivået bør vurderes helhetlig opp mot den faktiske helseeffekten når varene i stedet kjøpes på den andre siden av grensen. Behov for å sikre tilstrekkelig kapasitet i Helsedirektoratet Det siste året har ulike forslag til justeringer av alkoholloven lagt beslag på mye kapasitet hos helsemyndighetene, som spørsmålet om midlertidig utvidet skjenketid under fotball-VM og forslag om å la kommunene tillate inntak av alkohol i parker. Ingen av disse forslagene er initiert av bryggeribransjen, og når det kommer til "pils i park" er bransjen motstander av tiltaket. Helsedirektoratet bruker også mye kapasitet på å håndheve markedsføringsforbudet for alkohol. Regelverket er nå så krevende å forstå og etterleve at både myndighetene og produsentene bruker mye tid og kapasitet på tolkning og regelverksforståelse. Bransjen støtter et markedsføringsforbud for alkohol. Et enklere regelverk med klarere definerte grenser ville lettet jobben både for helsemyndighetene og produsentene. Både alkoholpolitiske initiativ og uklare regler i markedsføringsforbudet har tatt kapasitet fra arbeidet med den saken som har vært viktigst for norske håndverksbryggerier: Muligheten til å kunne selge en andel av sine egne produkter direkte fra bryggeriet. Helse- og omsorgsdepartementet sendte 5. juni 2026 på høring et forslag om en begrenset ordning for salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent. Departementet skriver selv i høringsnotatet at modellen de foreslår er så komplisert og krevende å håndheve og kontrollere at den vil kreve økt kapasitet hos helsemyndighetene for å veilede produsenter, kommuner og statsforvaltere i labyrinten av nye krav og regler. For eksempel må besøkende ha gjennomgått et betalt kunnskapshevende arrangement for å få kjøpe med seg et par flasker øl (begrenset opp til 1,5 liter). Andre volumbegrensninger, avvikende salgstider fra annen alkohol, sanksjonssystemer og annet skaper i sum en ny rekke gråsoner og udefinerte grenser. Dette gjør at ordningen bli så utfordrende å forholde seg til, og gjør den så ulønnsom for produsentene, at trolig ingen vil benytte seg av den. Dette dessverre er også departementets konklusjon i høringsnotatet. En samlet reiselivsbransje og næringsliv, med støtte fra en rekke kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere, foreslår derfor å heller harmonisere de nye reglene med den eksisterende ordningen for salg av sider. Det er en vesentlig enklere ordning som i 10 år har vært en stor suksess for norske siderprodusenter, uten at alkoholkonsumet har gått opp eller Vinmonopolets stilling har blitt svekket. Sidermodellen har en salgsbegrensning på 15 000 liter i året, og tillater kun salg av egne produkter fra eget produksjonssted. En slik grense også for andre alkoholsorter vil sikre den strengeste direktesalgsordningen i Norden, fordi den årlige salgsbegrensningen er vesentlig lavere. I Sverige er denne satt til 400.000 liter, og i Finland og Island er grensen 500.000 liter. En harmonisering med siderordningen støttes av produsentene fordi den vil ivareta hovedlinjene i alkoholpolitikken og opprettholde Vinmonopolets stilling. Dette vil også redusere (og langt på vei eliminere) behovet for økt kapasitet hos helsemyndighetene, kommuner og statsforvalter, da ordningen er godt kjent og praktisert i ti år. Resultatet vil være en løsning som mye bedre ivaretar intensjonene som Stortinget har hatt for ordningen.  Bryggeri- og drikkevareforeningen mener: Helsedirektoratet må sikres kapasitet til å ivareta sine oppgaver med utforming, håndheving og veiledning innen alkoholregelverket. Ordningen for direktesalg av alkohol fra produsent må harmoniseres med siderordningen for å redusere behovet for økt byråkrati, samt ivareta både hovedlinjene i alkoholpolitikken, Vinmonopolets stilling, og Stortingets intensjon med ordningen. Vi svarer selvsagt gjerne på spørsmål komiteen måtte ha. Med vennlig hilsen Erlend Vagnild Fuglum direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen
Norges idrettsforbund · 14. oktober 2026Innspill fra Norges idrettsforbund til høringen vedr. Statsbudsjettet 2027
Kap 714 – Folkehelse    Idrett er folkehelse. Ingen aktører bidrar mer til å styrke folkehelsen i Norge enn norsk idrett. Ifølge FHI er om lag 25% av den voksne befolkningen i for lite fysisk aktivitet. FHI har også en egen kalkulator som beregner mulig reduksjon i helsekostnader ved at folk blir mer aktive. Den viser at samfunnet kan spare 43 millioner dersom tusen personer går fra være inaktive til å bli aktive.  Norges idrettsforbund mener at det forebyggende helsearbeidet som vi bidrar til, bør også bli finansiert over helsebudsjettet. Å investere i forebygging er langt billigere enn å behandle skader.   NIF mener:    At verdien av norsk idrett sett fra et folkehelseperspektiv, må anerkjennes også utenfor idrettens tradisjonelle finansieringskilder. Derfor må idretten også finansieres over helse- og omsorgsdepartementets budsjett (kap. 7.14 folkehelse).   KAP 760, post 70, tilskudd  Med flere eldre er det viktig at vi klarer å utvikle tilbud innen voksenidretten og eldre. Dette er krevende å prioritere når idrettslagene allerede i dag varsler om full kapasitet i anleggene og må si nei til at barn og unge kan være med.  I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ble det opprettet en ny post, aktivitetstilskudd til eldre som retter seg mot frivillige og ideelle aktører som tilbyr aktiviteter for denne målgruppen. Det gjør det lettere å etablere gode, lokale aktivitetstilbud for eldre over hele landet, herunder også som frivillige og ledere – hvor potensialet sannsynligvis er meget stort. Det å skape møteplasser hvor unge og eldre kan møtes, er god samfunnsutvikling.  I regjeringens budsjettforslag er det satt av 90 millioner til denne posten. NIF mener denne ordningen har et stort potensial for å bidra til at flere eldre blir aktive. Hele 59 prosent av personer over 60 år ønsker, eller kan tenke seg, å delta i fysisk aktivitet gjennom et idrettslag dersom tilbudet er relevant, tilgjengelig, og tilpasset deres behov. Idretten er på generelt grunnlag negative til søknadsbaserte ordninger da dette tar verdifulle timer fra frivilligheten. Derfor er det viktig at denne ordningen ikke blir for byråkratisk, og at man bruker allerede etablerte ordninger i idretten for tildelingen av midlene. Samtidig er det viktig at potten ikke begrenser mulighetene til å utvikle tilbud  NIF mener:  Idretten ønsker at en del av denne potten øremerkes til idrett for den eldre aldersgruppen.
Foreningen JAG · 14. oktober 2026Innspill til høring om statsbudsjettet 2027 - kap. 3.3 Stortingssesjon (2023–2024)
Innledning: Foreningen JAG viser til forslaget til statsbudsjett 2027 kap. 3.3 Stortingssesjon (2023–2024) Stortingsmelding om BPA hvor det står Vedtak nr. 489, 15. februar 2024 «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»  Regjeringen har svart ut dette med å sette ned et ekspertutvalg for å få utredet det departementet mente var noen uklare problemstillinger. Det er forventet at utvalget vil legge frem sin innstilling medio desember 2026. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at den vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.   Kort om Foreningen JAG: «Foreningen JAG er en ideell forening for personer med sammensatte funksjonsnedsettelser, hvorav en er av kognitiv art. Foreningens mål er å arbeide for at brukerstyrt personlig assistanse skal være en reell rettighet for alle mennesker uansett assistansebehov. Foreningens medlemmer har meget gode erfaring med BPA for personer med utviklingshemming og stort behov for assistanse. Foreningens medlemmer har behov for assistanse i arbeidsledelsen.»   Foreningen JAG vil bemerke: BPA er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven og det skilles ikke på type funksjonshemming. Dette er i tråd med CRPD.  BPA fungerer svært godt for de av våre medlemmer som har fått innvilget dette. Foreningen JAG var skuffet da det ikke var noen representant for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, og som trenger hjelp til å styre ordning sin, i utvalget som arbeidet med NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt». Heller ikke i ekspertutvalget er det noen som representerer vår gruppe. Dette medfører at mennesker som trenger bistand for å lede BPA-ordningen sin ikke har blitt aktivt involvert i beslutningsprosessen, ei heller fått tilstrekkelig muligheter til medvirkning og påvirkning av prosessen, slik som CRPD artikkel 4 pålegger. Det er en fare for at denne personkretsen dermed blir oversett og i verste fall: glemt og utelatt fra en ordning som har vist seg å fungere veldig godt for personer som trenger hjelp til arbeidsledelsen. Det er fra enkelte hold hevdet at BPA er en dyr ordning, spesielt for vår målgruppe, uten at dette har blitt dokumentert. BPA-koalisjonen ba derfor Vista Analyse AS undersøke dette. I sin rapport levert august 2025 konkluderte Vista med følgende: «BPA er et kostnadseffektivt virkemiddel sammenlignet med tradisjonelle helse- og omsorgstjenester» og «Dersom formålet med den lovpålagte rettigheten skal realiseres, er BPA et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel for å oppnå likestilling og bidra til like muligheter og samfunnsdeltagelse for funksjonshemmede».  For vår målgruppe spesielt sier Vista: «….kan derimot bidra til store besparelser for kommunen ved at andre kostbare tilbud kan reduseres.»  Svært mange av våre medlemmer har ikke verbalt språk og må benytte alternative kommunikasjonsmåter. Våre medlemmer kan rapportere om en klar nedgang i bruk av tvang og makt fordi det er et begrenset antall assistenter å forholde seg til og som alle forstår deres måte å kommunisere på.   Dagens BPA: Store forskjeller fra kommune til kommune som gjør flytting nærmest umulig  Klar underkommunikasjon fra kommunenes side når det gjelder BPA for vår målgruppe Økt press på personkretsen om å velge institusjonslignende løsninger Personene som hjelper til med brukerstyringen (medarbeidsledere) er i mer enn godt voksen alder Våre medlemmer har store ordninger, godt over gjennomsnittet Klar nedgang i bruken av tvang og makt for personer som har BPA Assistentene forstår kommunikasjonsformen til hovedpersonen (f.eks. ASK) Færre personer å forholde seg til Forutsigbarhet i hvem som kommer når Bedret livskvalitet De er mer sosialt aktive og kan velge sine aktiviteter ut fra egne preferanser Lavt sykefravær blant assistentene   Foreningen JAG ønsker: En BPA-ordning for alle, uavhengig av diagnose En BPA-ordning enten du leder selv eller trenger hjelp til dette (medarbeidsledelse) En BPA-ordning enten du har tilknytning til arbeid/NAV eller ikke En BPA-ordning som er uavhengig av bosted, dvs. en statlig ordning En BPA-ordning som inkluderer forebygging av tvang og makt (kap.9) En BPA-ordning hvor helsetjenester kan inngå En nasjonal godkjenning av BPA-leverandører En BPA-ordning som er sektorovergripende (hjem, barnehage, skole, arbeid, fritid osv.) At man ser på muligheten for å utvide funksjonsassistanseordningen til å gjelde alle typer funksjonshemminger (dette er også spilt inn til arbeids- og sosialkomiteen)  Foreningen JAG ber helse- og omsorgskomiteen sørge for at personer med kognitiv funksjonsnedsettelse og med behov for assistert arbeidsledelse får de samme mulighetene til å velge BPA som andre funksjonshemmede.   Sande/Oslo 14.10.2026  Tine Melby Leder Foreningen JAG   v/Kari Melby (verge)
Norges forskningsråd · 14. oktober 2026Statsbudsjett 2027 – kommentar fra Forskningsrådet
Forslaget til statsbudsjett 2027 innebærer at Forskningsrådet kan bidra til å opprettholde høy aktivitet gjennom nye satsinger og gjennomføre planlagte og nye tildelinger, men budsjettforslaget mangler de strategiske løftene som kan bringe Norge mer i takt med utviklingen internasjonalt. Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med flere viktige forskningssatsninger som svarer på samfunnsutfordringer vi står overfor. Det er viktig at satsinger fra tidligere år følges opp, som forskning på blant annet kvanteteknologi og kvinnehelse. Forskning er avgjørende for norsk konkurransekraft og motstandskraft. Kvinnehelse er en satsning i årets budsjett, ved at en går fra 20 til 40 mill. kroner øremerket kvinnehelse. Dette er veldig flott og følger opp Regjeringens ambisjon om økt satsning på forskning på kvinnehelse. Selv om vi er svært fornøyde med årets satsning, må det ikke være tvil om at behovet er langt større en det midlene strekker til. Vi har dessverre fortsatt betydelige kunnskapshull om hvordan kjønn påvirker helse, sykdom, diagnostikk, behandling og muligheten til å delta i arbeidslivet. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og helseutfordringer gjennom ulike livsfaser påvirker både arbeidsevne og arbeidstilknytning. Det er derfor også særlig behov for forskning på kvinners arbeidshelse og sammenhengen mellom arbeidsmiljø, helse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Helse- og omsorgstjenestene i sin fulle bredde og primærhelsetjenesten spesielt står overfor en krevende omstilling med flere eldre, økende behov for tjenester og knapphet på helsepersonell og økonomiske ressurser. Skal vi opprettholde gode og likeverdige tjenester, må forskning og innovasjon i større grad brukes til å utvikle nye arbeidsformer, ta i bruk teknologi og utnytte personell og ressurser bedre. En hovedutfordring er ikke mangel på gode enkeltprosjekter og piloter, men at dokumenterte løsninger i for liten grad implementeres, spres og skaleres. Det er derfor behov for en sterkere og mer sammenhengende innsats som kobler forskning, innovasjon, tjenesteutvikling, implementering og skalering. Særlig viktig er det å styrke kommunenes kapasitet til å delta i forskning og innovasjon og ta kunnskap i bruk, blant annet gjennom Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), som virkelig begynner å få vind i seilene med nå over 200 kommuner som deltar. Bevilgningen på 5,4 mill. kroner til KSF, via KS, er veldig viktig, men med en svak kommuneøkonomi ser vi nå at en videre utvidelse bremses av svak økonomi. Forskningsrådet samarbeider med Hjernerådet om å etablere en nasjonal hub for hjerneforskning. Vi hadde nå nylig første informasjonsmøte og interessen er enorm, så dette har potensial til å bli skikkelig bra. I et slikt arbeid er et sekretariat avgjørende for å lykkes og vi ser at tilskuddet til Hjernerådet ligger fast til tross for at de nå har tatt på seg en stor oppgave med å bemanne et sekretariat. Det er synd. Norge har særlig verdifulle helsedata som er mye brukt til forskning. Det er derfor avgjørende å opprettholde og øke bevilgningen til NORTRE, en sikker infrastruktur for å håndtere personsensitiv data, og til helsedata-arbeidet i FHI. Et fortsatt solid arbeid med å korte nede saksbehandlingstiden vil gjøre Norge enda mer konkurransedyktig på forskning på helsedata. EUs kommende rammeprogram vil ha en sterkt strukturerende effekt på norsk forskning og bidra til at norsk forskning løfter seg ytterligere. Forskningsrådet vil derfor anbefale at Norge assosieres til det neste rammeprogrammet. En sterkere vektlegging av banebrytende forskning og økt FoU-innsats i næringslivet og offentlig sektor anses som viktige prioriteringer framover, i tillegg til å tilrettelegge for økt og raskere bruk av forskningens funn og resultater. En mer presserende sikkerhetssituasjon gjør det nødvendig å bygge forsvarsrelatert FoU-kapasitet ved å styrke samarbeidet mellom sivil og militære forskningsmiljøer. Regjeringen har lagt fram et budsjett som innebærer en realnedgang i forskningsinnsatsen på 1,1 prosent. FoU-innsats som andel av BNP er beregnet til 0,88 prosent, altså godt under regjeringens egen ambisjon om 1 prosent. Etter 2018 har trenden vært at den offentlige FoU-innsatsen har blitt redusert i realverdi, samtidig som BNP har vokst. Nasjonale konkurransearenaer i regi av Forskningsrådet sikrer at de beste prosjektene får støtte og bidrar til å heve kvaliteten på norsk forskning. De åpne konkurransearenaene gjør det mulig å integrere nasjonale og internasjonale forskningsmidler effektivt, særlig med tanke på Horisont Europa. Slik tildeling sikrer høy kvalitet, måloppfølging, flere muligheter for forskningsmiljøene og fremmer internasjonalisering. Forskningsrådets andel av offentlig forskningsfinansiering har gått ned fra om lag 26 prosent i perioden 2011-2019 til 22 prosent i 2025. Samlet utgjorde FoU-kostnadene 1,75 prosent av BNP i 2024, noe som tilsvarer en realnedgang på 5 prosent fra 2023. FoU-innsatsen i Norge ligger fortsatt bak både våre nordiske naboland og EU. Det er bekymringsfullt at særlig næringslivets investeringer i forskning og utvikling er så mye lavere enn i våre naboland, og det bør tas ytterligere løft for å utløse mer forskning i næringslivet.
NHO Geneo · 14. oktober 2026Innspill fra NHO Geneo til helse- og omsorgskomiteen, statsbudsjett for 2027
NHO Geneo er landsforeningen for helse, velferd og oppvekstbedrifter.  Vi vil berømme regjeringen for at den i forslaget til statsbudsjett for 2027 gir produktivitet, omstilling og bærekraft en langt mer sentral plass enn tidligere, blant annet gjennom økt aktivitetsfinansiering, satsing på teknologi, styrket beredskap og sterkere vekt på innovasjon og digitalisering. I følge våre beregninger trenger vi helse- og velferdstjenestene en  produktivitetsvekst på om lag 2 prosent årlig i helse- og velferdstjenestene.  Regjeringens ressursforbedringsmål på 0,55 prosent i spesialisthelsetjenesten er et steg i riktig retning, men ikke nok for å sikre fremtidige generasjoner likeverdige og rettighetsbaserte helse- og omsorgstjenester. Kap. 702 Helseberedskap og forsyningssikkerhet NHO Geneo støtter regjeringens økte oppmerksomhet om legemiddelberedskap, medisinsk utstyr, forsyningssikkerhet, beredskapslagring, og samarbeid med Norden og EU.  Samtidig mener vi at beredskapsoppgaver i for stor grad finansieres gjennom ordinære driftsbudsjetter. Beredskapslagring, logistikk og forsyningssikkerhet må finansieres som beredskap, og ikke konkurrere med pasientbehandling om de samme midlene. Vi mener også at norsk legemiddelindustri, medisinsk utstyrsindustri og helseteknologibedrifter må inkluderes som strategiske partnere i totalberedskapen.  Kap. 717 Legemidler  NHO Geneo registrerer enkelte positive tiltak på legemiddelområdet, blant annet: 55 mill. kroner til forebygging av RS-virus hos spedbarn 11 mill. kroner til Norsk legemiddelhåndbok 10,7 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn 86,7 mill. kroner til kompensasjon for grossistenes beredskapslagring av legemidler. Men budsjettet undervurderer betydningen av nye og innovative legemidler. Dette er ikke bare en kostnad for helsevesenet, men vil bidra til positive ringvirkninger slik som færre sykehusinnleggelser, redusert behov for tjenester, økt arbeidsdeltakelse, bedre livskvalitet, og redusert sykdomsbyrde i befolkningen. Kliniske studier, helsenæring og legemiddelberedskap   NHO Geneo støtter regjeringens ambisjoner om å gjøre Norge til et av Europas mest attraktive land for industrifinansierte kliniske studier og bedre bruk av helsedata. Det er positivt at budsjettet viderefører satsingen på kliniske studier gjennom NorTrials under kap. 732 og omtaler forskning, innovasjon og helsenæring som sentrale virkemidler for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Men budsjettforslaget inneholder få nye virkemidler knyttet til kliniske studier, helsedata, norsk produksjonskapasitet og eksport, til tross for regjeringens mål om økt verdiskaping og flere industrifinansierte studier. Kap. 732 Regionale helseforetak NHO Geneo støtter regjeringens forslag om å styrke aktivitetsinsentivene i spesialisthelsetjenesten, og regjeringens mål om at pasienter normalt skal være i gang med behandling innen 60 dager.  Men dette forutsetter at: Helseforetakene må inngå flere langsiktige avtaler innen rehabilitering, psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk. Pasientenes rett til behandling må være styrende, uavhengig av om tjenesten leveres av offentlige, ideelle eller private virksomheter. Det må inngås langsiktige og bærekraftige avtaler med private aktører for å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet og for å danne et realistisk grunnlag for å nå regjeringens ambisjon om 60 dagers ventetid til behandling. Reservasjon av anskaffelser til ideelle aktører Budsjettforslaget gir doble signaler når det på den ene siden legges opp til økt bruk av kapasitet fra private aktører, samtidig som  regjeringen i budsjettforslaget varsler fortsatt oppfølging av anmodningsvedtaket om bruk av reservasjonsadgangen for ideelle aktører i offentlige anskaffelser. Ideelle aktører har en viktig plass i fellesskapets helse- og velferdstjenester, men innholdet, kvaliteten og ressursutnyttelsen må være viktigere kriterier for valg av leverandør enn organisasjonsform   Forebygging, rehabilitering og aktiv helse NHO Geneo er positive til regjeringens forslag om: 10 mill. kroner til utprøving av intensiv trening i helseforetakene 10 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med trening som del av behandling og oppfølging av personer med (alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer) Vi mener samtidig at forebygging, rehabilitering og fysisk aktivitet fortsatt har en for beskjeden plass i helsepolitikken, noe også dette forslaget til statsbudsjett bekrefter.  Skal flere kunne stå i arbeid og behovet for helse- og omsorgstjenester reduseres, må aktiv helse bli en langt mer integrert del av forebygging, behandling og rehabilitering.  Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter NHO Geneo støtter regjeringens styrking av Direktoratet for medisinske produkter gjennom: 3 mill. kroner til markedstilsyn for medisinske produkter 8 mill. kroner til IT-støtte og overvåkning av medisinske produkter videre arbeid med medisinsk programvare, kunstig intelligens og metodevurderinger. Men vi vurderer samtidig at det fortsatt er et betydelig gap mellom ambisjoner og virkemidler. Regjeringen foreslår også 12 mill. kroner til helhetlige terapiområdegjennomganger i regi av Direktoratet for medisinske produkter (kap. 700). NHO Geneo vurderer at forslaget favoriserer eldre og billigere legemidler på bekostning av innovasjon og tilgang til effektive legemidler. Regjeringen har pålagt helseforetakene å investere minst 3 mrd. kroner årlig i medisinsk-teknisk utstyr og KI-løsninger. Dette er positivt, men det er uklart hvordan dette skal følges opp gjennom styring og finansiering. NHO Geneo mener derfor at: investeringer i medisinsk teknologi må følges opp med tydelige krav til innføring og bruk gevinster av teknologi må måles og rapporteres medisinsk teknologi må ses som et produktivitetstiltak, ikke bare en investeringskostnad NHO Geneo er positive til regjeringens satsing på NorTrials, kliniske studier, forskning og innovasjon, offentlig-privat innovasjonssamarbeid, og næringslivssamarbeid i helseforetakene. Samtidig er vi bekymret over at regjeringens veikart for helsenæringen ikke følges opp med tydelige økonomiske virkemidler.  Kap 760. Kommunale helse- og omsorgstjeneste NHO Geneo støtter regjeringens forslag i kap. 761 om 4 064 mill. kroner i tilsagnsramme til om lag 1.750 heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Det er positivt at regjeringen ønsker å bygge og rehabilitere sykehjemsplasser, og styrke den kommunale omsorgskapasiteten. Men vi mener at dette best skjer ved at kommunene åpner opp for langsiktig samarbeid med private aktører. Omstillingstilskudd og helseteknologi Regjeringen foreslår et nytt omstillingstilskudd på 681,7 mill. kroner til kommunene. Samtidig flyttes 127,2 mill. kroner fra den tidligere helseteknologiordningen inn i denne ordningen. NHO Geneo støtter tiltak for økt omstilling, men vi er samtidig bekymret for at teknologiinnføringen kan miste kraft dersom midlene ikke lenger er tydelig knyttet til konkrete investeringer i særlig digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi. Dette gjelder også for journalsystemer, digitale samhandlingstjenester og KI. Dersom Norge skal oppnå produktivitetsveksten som helse- og omsorgstjenestene trenger, må helseteknologi fortsatt ha en tydelig og synlig prioritering.  Kap. 771 Tannhelsetjenester NHO Geneo representerer private tannleger, og støtter arbeidet med en tannhelsereform. Reformen må imidlertid bygge på den infrastrukturen som allerede finnes i norsk tannhelsetjeneste. Private tannleger står for hoveddelen av tannbehandlingen for voksne i Norge. Offentlig finansiering innebærer ikke nødvendigvis offentlig drift. NHO Geneo mener reformen må ta utgangspunkt i den samlede kapasiteten i sektoren og ivareta pasientenes valgfrihet. Videre er det viktig å bruke eksisterende refusjonsordninger der det er hensiktsmessig, og involvere private aktører tidlig i reformarbeidet ettersom de utgjør en stor del av tilbudet i dag.
Norsk Glaukomforening · 14. oktober 2026Behov for bedre glaukombehandling
Til Stortingets helse- og omsorgskomité     Oslo/Samnanger 14. oktober 2026 Høringssvar – Behov for øremerking av midler til utarbeidelse av nasjonal øyehelseplan (Budsjettkapittel 740 - Helsedirektoratet)   Norsk Glaukomforening er en pasientforening for personer med glaukom (grønn stær), deres pårørende og andre som er berørt av sykdommen. Foreningen arbeider for bedre kunnskap om glaukom, tidlig oppdagelse, god behandling og likeverdige helsetjenester for personer med sykdommen.   Glaukom kan utvikle seg uten tydelige symptomer, og synstap som oppstår vil være varig. Tidlig oppdagelse og regelmessig oppfølging hos øyelege er avgjørende for å kunne bremse sykdomsutviklingen og forebygge alvorlig synstap, i verste fall at en blir blind.   Budsjettkapitler og tema for innspill Foreningen ønsker særlig å gi innspill til kap. 740 – Helsedirektoratet, og til relevante bevilgninger og styringskrav under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som gjelder spesialisthelsetjenester, ventetider, kapasitet og pasientforløp. Temaet for innspillet er behovet for å utarbeide en nasjonal øyehelseplan, med særlig vekt på kapasiteten i øyehelsetjenesten og tilgangen til øyelegespesialister som kan oppdage og behandle glaukom og andre øyesykdommer. Det er stadig sterkere konsensus mellom relevante faggrupper, pasienter og helsevesen om at det må tas sterkere grep om glaukombehandlingen i Norge, men lite er de facto gjort.   Hva foreningen ønsker å løfte Norsk Glaukomforening er bekymret for om øyehelsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet til å møte et økende antall pasienter med glaukom. Dersom sykdommen oppdages sent, eller oppfølging og behandling forsinkes, vil det ha alvorlige og varige konsekvenser for pasientenes syn og livskvalitet.   Det er 85 000 pasienter som behandles for glaukom i Norge i dag. Mørketallene med uoppdagede pasienter er høye. Med flere eldre i befolkningen er glaukom den øyesykdommen som vil kreve flest behandlinger hos øyelege eller øyekirurgi fram mot år 2030. Øyehelse har blant de lengste ventelistene på sykehus i dag, og å komme til en privat øyelege er minst ett års ventetid.   Glaukomforeningen ber Stortinget vurdere å sikre midler i statsbudsjettet for 2027 til å igangsette arbeidet med en nasjonal øyehelseplan. Planen bør blant annet: ·         kartlegge dagens og framtidige behov for øyehelsetjenester, herunder tilgang til øyelegespesialister ·         vurdere ventetider og kapasitet for utredning, behandling og oppfølging av øyesykdommer ·         vurdere et annet pasientforløp enn i dag med raskere bruk av kirurgi, dren eller laserbehandling ·         vurdere kompetansebehov og utdanningskapasitet på relevante faggrupper ·         foreslå tiltak for tidligere oppdagelse og raskere oppfølging av personer med risiko for synstap ·         beskrive hvordan fastleger, optikere og øyeleger kan samarbeide bedre og gjerne på nye måter, forutsatt tydelige ansvars- og henvisningsrutiner ·         bidra til mer likeverdig tilgang til øyehelsetjenester i hele landet.   Norsk Glaukomforening mener at en nasjonal øyehelseplan vil gi myndighetene et bedre grunnlag for å prioritere personell og ressurser, og for å sikre at personer med glaukom og andre øyesykdommer får nødvendig utredning og behandling i tide. Det viktigste er at flere pasienter får behandling tidlig, redder mest mulig av synet og unngår andre påfølgende helseplager og tapt livskvalitet. Dette er mulig å bedre radikalt for relativt små midler i helsesammenheng og med betydelig samfunnsøkonomisk gevinst      Vennlig hilsen Norsk Glaukomforening     Asle Haukaas                         Liv Gjems Styreleder                               Nestleder
MS-forbundet · 14. oktober 2026MS-forbundet ber om satsing på hjernehelse og kronikernes behov
MS-forbundet er den landsdekkende frivillige organisasjonen som skal fremme og ivareta interessene for de 16'000 som lever med multippel sklerose (MS). MS-forbundet er en organisasjon for alle med MS, pårørende, helsepersonell og andre interesserte. Vi jobber med å; arrangere kurs, webinarer og arrangementer i hele landet, interessepolitisk for å sikre best mulig oppfølging av personer med MS, gi råd gjennom vår sosionom – og likepersonstjeneste, gi god og oppdatert informasjon om MS i alle kanaler og støtte og initiere forskningsprosjekter Det er foreslått en økning på 5,5% for regionale helseforetak i statsbudsjettet. Det er en bedring fra budsjettfremlegget i fjor, men fortsatt ikke tilstrekkelig for å møte behovene. MS-forbundet merker et stadig økt arbeidspress på helsepersonell i sykehus, og vi er bekymret for personellflukt og rekrutteringsvansker i nevrologien. Oppfølgingen av kronikere som har MS teller ikke i ventetidsløftet og taper dermed i interne prioriteringer i helseforetakene. Tall fra MS-registeret viser at oppfølgingen av MS-kronikerne svekkes, og sykehusenes kapasitet til å innregistrere har blitt betydelig forverret. Det er behov for tydelige prioriteringer og forpliktende satsinger på kroniske sykdommer som MS. Det er gledelig at ny hjernehelsestrategi ble lansert tidligere i år. En betydelig andel av kommende økning i behov for helse- og omsorgstjenester er knyttet til hjernesykdommer. Det er derfor skuffende at det ikke følger med konkrete tiltak og budsjettmidler for å følge opp strategien. MS-forbundet mener at det viktigste nå er å få etablert tiltaket «hub for hjerneforskning», som beskrevet i kapittel 760, post 70, men da trengs nye budsjettmidler til Hjernerådet. Vi viser til Hjernerådets høringsinnspill, som vi stiller oss bak. Kap. 732 Regionale helseforetak   -postene 70-78 for de fire regionale helseforetakene Den krevende hverdagen for helsepersonellet utfordrer både kvalitet og likebehandling. MS er en sykdom som må håndteres på alle landets 18 nevrologiske avdelinger. Derfor er det nødvendig med et nasjonalt støtteapparat for å veilede, oppdatere og sikre likt helsetilbud for MS-pasienter uansett hvor de bor i landet. Det er ikke kapasitet til dette lokalt. Nasjonalt kvalitets - og kompetansenettverk for MS (NKKMS) utfører dette oppdraget i dag gjennom nyhetsbrev, webinarer, fagmøter, NyeMetoder-kontakt, oppdatering av nasjonale faglige retningslinjer, drift av msveileder.no o.s.v. MS-forbundet anser nettverket som svært viktig fordi MS-faget hele tiden er i utvikling. Stadig nye diagnosemetoder, nye terapier, rehabilitering og nye måter å jobbe mer effektivt for å spare penger og personelltid ledes i dag av NKKMS. Det er derfor stort behov for å videreføre NKKMS når nåværende finansiering utløper i 2027. Dette må presiseres i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for å sikre videreføring. I det interregionale fagdirektørmøtet 8. desember 2025 ble det besluttet å avslutte finansiering til MS-nettverket og flere andre nettverk. Beslutningen ble tatt uten forutgående dialog med fagnettverkene, vurdering av behov og nytte, og heller ingen involvering av brukerne. Beslutningen ble heller ikke kommunisert til nettverkene, og først 9. september 2026 fikk nettverkene gitt sin tilbakemelding i brevs form, med anmodning om dialog om behov og videreføring. Fagdirektørenes håndtering av denne saken har vært sterkt kritikkverdig. Norsk MS-register og biobank har status som nasjonalt kvalitetsregister, og er også svært sentralt for å sikre lik kvalitet i hele landet. Norske MS-nevrologer slutter gjennomgående godt opp om registeret, men arbeidet er tungvint, og det er stort behov for å effektivisere driften gjennom automatisk datafangst fra sykehusjournalene. Dette krever ekstra prosjektmidler til registeret og større kapasitet i Helse Midt IT (HEMIT). Per i dag er det for lite i budsjettmidler og for lange ventetider for teknisk støtte. MS-forbundet ber komiteen be Regjeringen om at helseforetakene må videreføre finansieringen av Nasjonalt kvalitets - og kompetansenettverk for MS (NKKMS), og forsere arbeidet med automatisk datafangst i helseregistrene.  Kap. 780 Forskning -post 70 Norges forskningsråd Forskningssentrene for klinisk behandlingsforskning (FKB) er finansiert av Kunnskapsdepartementet gjennom Forskningsrådet, med regel om tidsavgrenset finansiering. Neuro-SysMed FKB for de fire alvorlige nevrodegenerative sykdommene MS, ALS, Parkinsons og demens har finansiering som utløper i 2027, og da må helseforetakene videreføre finansiering av senteret. Neuro-SysMed-fagmiljøet er også NorTrials-senter for industristudier innen nevrologi. Både Neuro-SysMed og NorTrials er hjørnestener for å oppnå målsetningene i handlingsplanen for å øke kliniske studier i Norge. MS-forbundet ber komiteen be Regjeringen om at helseforetakene må planlegge videreført finansiering av FKB-sentrene dersom kriterier for behov og kvalitet er oppfylt.  Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester - post 70 Tilskudd: Informasjons- og kontaktskapende arbeid m.v. Helse- og omsorgssektoren vil fremover stå ovenfor store omstillingsbehov, og vi viser til Perspektivmeldingen, Helsepersonellkommisjonen og andre utredninger knyttet til helse og velferdsstatens bærekraft. Helsepersonellkommisjonen pekte på helsefrivilligheten som viktig bidragsyter for å supplere og avlaste kommune- og spesialisthelsetjenesten, og anbefalte forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetanse i befolkningen. Dette er viktig aktivitet med behov for offentlig finansiering. Tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. ble etablert i 2023 etter en sammenslåing av de to tidligere ordningene «Frivillig arbeid mv.» og «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Med regjeringens forslag for 2027 har ordningen blitt redusert fra ca 32 millioner til 25,5 millioner kroner. Totale søkebeløp er betydelig større enn tilskuddsrammen, noe som tydelig viser behovet for å øke denne rammen. MS-forbundet ber komiteen øke tilskuddsrammen til “Informasjons- og kontaktskapende arbeid” til minimum 35 millioner kroner for 2026. Kap. 733 Habilitering og rehabilitering De regionale helseforetakene har håndtert omlegging og anbud for MS-rehabilitering på en sterkt kritikkverdig måte. Det har ikke vært dialog med fagfolk eller brukere om pasientenes behov, og MS-forbundet takker derfor Stortinget for engasjement og flertallsvedtak i saken. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer, og helseforetakene å i fellesskap besørge nasjonalt nedslagsfelt for høyspesialisert tverrfaglig rehabilitering. Det er viktig at pasientenes behov blir styrende for kapasitet, kvalitet og finansiering og at høyspesialiserte rehabiliteringssentre som Hakadal MS-senter, som har nasjonalt nedslagsfelt, sikres forutsigbare rammevilkår. MS-forbundet forventer nå at regjeringen følger opp Stortingets føringer om helhetlig politikk for rehabilitering, slik at likeverdig tilgang sikres uavhengig av bosted. Helsepolitikken må ha et bredere perspektiv enn bare helse; konsekvenser for daglig funksjonsevne, arbeidsdeltakelse og samfunnsøkonomi må også regnes med.
Voksne for Barn · 14. oktober 2026Psykisk helse for barn og unge - behov for bred satsning
Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoleprogrammer for psykisk helse og livsmestring, gjennom tiltak for barn som pårørende og for barn i barnevernet, og gjennom arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at stemmene til brukere og pårørende generelt, og barn og unge spesielt, blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak ROM, Ungt nettverk og Ungdomspanelet. Kap. 732 Regionale helseforetak: Utfordringer for barn og unge i BUP Det er positivt at flere barn og unge som trenger det, skal få tilgang til både spesialisert behandling og lavterskeltilbud. Vi er imidlertid langt unna den satsningen på psykisk helse som barn og unge trenger, både hva gjelder forebygging og behandling. Vi er også bekymret for manglende øremerking av deler av satsningen, og støtter Mental Helses krav om lovfesting av lavterskeltilbud. Vi ønsker samtidig å framheve behovet for en bred satsning på kvalitet og kompetanse i barn og unges møte med spesialisthelsetjenesten. Vår rapport fra juni viser blant annet: Mange barn og unge opplever at BUP i liten grad gir dem den hjelpen de trenger. Ifølge de unge som har deltatt i undersøkelsen, oppleves tjenesten som preget av tidspress, standardiserte prosesser og mangelfullt relasjonsarbeid. Det går igjen at unge opplever at de har fått diagnoser uten en oppfølgingsplan, konkrete verktøy eller støtte videre. Flere forsto ikke hva som foregikk under utredningen; de fikk for eksempel ikke tilstrekkelig informasjon om hvorfor de var der, hva testene de gjennomførte skulle avdekke, eller hva diagnosen de fikk, faktisk innebar. De unge ønsker mer medvirkning, bedre informasjon og mer involvering i egen behandling. Flere har opplevd positive møter med enkeltpersoner som viste genuin omsorg og kontinuitet i oppfølgingen, men det framstår som personavhengig og tilfeldig. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å jobbe med utvidet kapasitet. Det trengs en bred, målrettet satsning for å sikre et tilbud som i større grad er på barn og unges premisser. Kap. 714 Folkehelse, Post 79 Andre tilskudd: Psykisk helse i skolen Posten "Psykisk helse i skolen" finansierer tiltak for å styrke elevenes kompetanse på psykisk helse. Overordnet formål med ordningen er å videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse. Posten er foreslått videreført med 14,5 millioner kroner, noe som i praksis betyr at satsningen står stille. Ordningen når ifølge departementet i dag færre enn sju prosent av kommunene, noe som er langt under potensialet. Den markante økningen i barn og unge som sliter psykisk, må møtes både tidlig og systematisk. Vi kan ikke behandle oss ut av alle psykiske helseproblemer. Skal vi hjelpe flere barn tidligere, må arbeidet med forebygging få høyere politisk prioritet. At posten er foreslått beholdt på samme lave nivå, samsvarer ikke med en situasjon hvor det rapporteres om høye forekomster av ulike former for psykiske plager hos mange barn og unge. Vi oppfatter det også som en uheldig prioritering i perioden for en  opptrappingsplan for psykisk helse. Skolen er den eneste arenaen hvor nesten alle barn er hver dag. Vi trenger større ambisjoner enn å nå en brøkdel av potensialet med denne ordningen. Den grunnleggende kunnskapen og kompetansen på psykisk helse som barn og unge får gjennom dette brede arbeidet, bør komme langt flere barn og unge til gode. Psykisk helse i skolen bør gjøres til en reell, nasjonal satsning i en periode med økt psykisk uhelse for barn og unge. Vi mener derfor at posten økes i tråd med denne ambisjonen. Kapittel 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester: Behov for øremerkede midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringen valgte i statsbudsjettet for 2026 å erstatte tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten med en bredere kommunal forebyggingsordning. Midlene er dermed ikke lenger øremerket helsestasjoner og skolehelsetjenesten, noe som innebærer en risiko for at pengene i mindre grad går til forebyggende tilbud som vi vet er svært viktige for mange barn og unge. Det er nesten ingenting ungdommene vi snakker med trekker fram oftere enn behovet for bedre tilgang til helsesykepleiere på skolen. Likevel har regjeringen valgt en finansieringsordning som risikerer å svekke tilbudet. Vi mener at øremerkede midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten må gjeninnføres.
Norsk Vann · 14. oktober 2026Vannbransjens innspill til statsbudsjettet
Vannbransjens hovedutfordringer Det er kommunenes ansvar å sørge for trygge vann- og avløpstjenester, både i fred, krise og krig. Dette er avgjørende for folkehelse, miljø og beredskap. Norsk Vanns beregninger viser et investeringsbehov på mellom 400 og 500 mrd. kr i kommende 20-års periode, hvorav halvparten vil medgå til å oppgradere ledningsnettet. Regningen for dette havner hos innbyggerne. Til tross for at vann- og avløpstjenestene er et selvkostområde, ser vi viktige investeringer bli utsatt fordi lokale politikere vil unngå å belaste innbyggerne med høyere gebyrer. Mange kommuner har store økonomiske utfordringer, og sliter i tillegg med rekruttering til vitale tjenester. I tillegg til det store investeringsbehovet står vann- og avløpssektoren overfor utfordringer som vanskelig kan håndteres av kommunene alene, med skjerpede rensekrav, mer ekstremvær, og nye sikkerhetspolitiske trusler. NATOs artikkel 3 stiller krav til sivil beredskap som betyr behov for en mer robust infrastruktur, noe som øker presset på investeringer og drift av infrastrukturen både med tanke på fysiske og digitale løsninger. Presset på de kommunale vann- og avløpstjenestene utgjør en stor samfunnsutfordring. Utfordringene er komplekse og langsiktige, og innebærer vesentlige konsekvenser for samfunn, miljø, helse og økonomi. Det kreves derfor en koordinert innsats på tvers av flere sektorer, forvaltningsnivåer og samfunnsaktører for å kunne løses på en god måte. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder dessverre få grep som gjenspeiler dette, eller som kan styrke kommunenes arbeid med vann- og avløpstjenestene. Det er oppsiktsvekkende i en tid der beredskap, klima og miljø står øverst på den politiske dagsorden.    Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet Kap. 702 Beredskap Norsk Vann erfarer at vannforsyning ofte kommer i bakgrunnen når kritisk infrastruktur er på agendaen nasjonalt. Vann er den ressursen som kanskje gir størst konsekvenser om den ikke er tilgjengelig, for sivilbefolkning, militære styrker og store deler av næringslivet. NATOs sju grunnleggende forventinger til medlemslandenes sivile beredskap krever at vannforsyningen må være robust og trygg, samt at avløpssystemene må fungere ved ulike hendelser. Beslutninger om prioritering, ressursallokering og gjenoppretting må derfor være integrert i nasjonale planer for beredskap og totalforsvar. Dette krever et tverrsektorielt fokus, siden sektoransvar for disse tjenestene er fordelt på flere departementer. I et totalforsvarsperspektiv er det viktig at også Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ser og tar sin del av ansvaret for dette. I tillegg må Helse- og omsorgsdepartementet ta et overordnet ansvar for nasjonal koordinering av nødvann ved større hendelser, inkludert depoter, utstyr og samarbeid med andre regioner og naboland. Nødvann må sikres for langvarige eller omfattende krisesituasjoner, som tørke, sabotasje eller større hendelser. Norsk Vann mener at Stortinget i merknad må be regjeringen om å ta et overordnet ansvar for nødvannsdistribusjon ved større regionale og nasjonale hendelser. Dette bør omfatte depoter med nødvannsutstyr og koordinering av ressurser og innsats. Vannforsyning og nødvannskoordinering tas inn i 1,5-prosentmålet for sivil beredskap knyttet til NATOs basiskrav til medlemslandene.   Programkategori 10.10 Folkehelse Kap. 714 Folkehelse. Post 21 Spesielle utgifter Trygg mat og trygt drikkevann Norsk Vann støtter videreføringen med friske midler til videre utvikling av digital rapportering av drikkevannsdata, som skal erstatte dagens Mattilsynets skjematjenester.  Samtidig viser vi til regjeringens tverrsektorielle gjennomføringsplan, knyttet til nasjonale mål for vann og helse, punkt H5-4 «utrede benchmarkingssystem for vann- og avløpstjenestene som både omfatter regelverksetterlevelse og økonomi». Norsk Vann har i over 25 år hatt en frivillig benchmarking kalt «bedreVANN». Denne er frivillig for kommuner og interkommunale selskaper. Formålet til vår benchmarking er å kvalitetssikre vann- og avløpstjenestene, og måler bl.a. kvalitet på tjenestene og oppnåelse av krav, i tillegg til at den viser økonomiske indikatorer. Vi har god kompetanse på benchmarking, og bidrar gjerne sammen med regjeringen i dette arbeidet. Norsk Vann mener Stortinget i merknad må be regjeringen om å følge opp sin ambisjon om en nasjonal benchmarking, og at det er mest hensiktsmessig at dette skjer gjennom en videreutvikling av bedreVANN, i tett samarbeid med Norsk Vann.   Kap. 714 Folkehelse. Post 60 Kommunale tiltak Program for teknologiutvikling i vannbransjen Norsk Vann støtter regjeringens forslag om å videreføre program for teknologiutvikling i vannbransjen for å sikre trygg vannforsyning. Vannbransjens erfaring er at teknologiutviklingsprogrammet er et effektivt og velfungerende lavterskeltilbud som gir insentiv for teknologiutvikling da det muliggjør utvikling og test av ny teknologi i samarbeid med leverandørindustrien. Programmet har også bidratt til økt samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer og ny kunnskap for en tryggere vannforsyning. Interessen for programmet er økende, både hos større og mindre kommuner, og i 2026 ble det sent inn mange gode prosjektsøknader innen vannforsyning som programmet ikke hadde midler til å støtte. Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet fremover, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet. Utviklingen av ny teknologi med stort potensial for vannbransjen går fort, men kommunene har begrenset tid og ressurser til å henge med. Det er derfor ønskelig med en lavterskel støtteordning også på avløpsområdet, og vi ber om at programmet utvides til dette. Utvidelsen av programmet bør kunne forankres som ledd i oppfølgingen av Nasjonale mål for vann og helse, samt implementeringen av revidert avløpsdirektiv. Folkehelseinstituttet bør fortsatt forvalte ordningen, med faglig støtte hos Miljødirektoratet i vurderingen av avløpssøknadene, og finansieringen kan komme fra både HOD og KLD. Norsk Vann støtter videreføring av program for teknologiutvikling i vannbransjen med 6 millioner kroner, men mener samtidig at programmet må utvides med minst 6 millioner kroner og også åpnes for søknader på avløpsområdet.
Foreningen Tryggere Ruspolitikk · 14. oktober 2026Høringssvar fra Tryggere Ruspolitikk til statsbudsjettet 2027
Tryggere Ruspolitikk er en landsdekkende ideell interessepolitisk medlemsorganisasjon med cirka 3500 medlemmer som jobber for en kunnskapsbasert ruspolitikk der skadeforebygging, inkludering og respekt for menneskerettighetene står i sentrum.  Vi takker for muligheten til å delta i høringen. Våre merknader knytter seg i hovedsak til kapittel 714 post 70. Bevilgningene til handlingsplanen mot overdoser foreslås redusert fra 14,9 mill i 2026 til 13,3 mill i 2027. Vi mener dette er uklokt, da europeiske helsemyndigheter for tiden advarer mot fremveksten av enda en ny type syntetiske opioider, såkalte orfinanaloger.  Disse har allerede dukket opp på det norske rusmiddelmarkedet, de er like potente som de mer kjente fentanyl- og nitazenanalogene, og det finnes foreløpig ingen validerte hurtigtester som brukerne og lavterskeltjenestene kan avdekke dem med. Vi frykter derfor at en ny økning i opioidoverdoser kan være nært forestående, og anbefaler at handlingsplanen mot overdoser styrkes snarere enn å nedprioriteres. I denne forbindelse savner vi stadig en bredere satsing på skadereduksjon, og vi stiller oss stadig uforstående til at regjeringens tilskuddsordning for “frivillige organisasjoners innsats for forebygging av rusmiddelbruk og problematisk spilling” (“frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats” i proposisjonen) ekskluderer prosjekter av skadereduserende karakter. Slik vi ser det, er de frivillige organisasjonene på rusfeltet langt bedre posisjonert til å komme i kontakt med målgrupper som har behov for skadereduksjon, enn de er til å drive primær- og sekundærforebygging på befolkningsnivå. Vi bemerker at behovet for skadereduksjon ikke bare eksisterer for personer med rusproblemer, men også personer som har begrenset erfaring med stoffene de bruker, samt andre brukere som ikke nødvendigvis har et helseskadelig bruksmønster, men som er utsatt for forgiftninger og skade fordi stoffene har uforutsett innhold eller styrke, eller fordi de ikke tilegner seg kunnskap om farlige interaksjoner eller tryggere bruksmåter. Disse målgruppene treffes i liten grad av de skadereduserende tiltakene som i dag mottar statlige tilskudd, og statistikk fra rusmiddelanalysetjenesten vår i Oslo tyder på at de fleste er ukjent for de offentlige helse- og velferdstjenestene – og politiet. Dersom det ikke er aktuelt å utvide nedslagsfeltet til eksisterende tilskuddsordninger, foreslår vi at det opprettes en egen tilskuddsordning for “brede” skadereduserende tiltak. Denne kunne i stor grad finansieres med midler fra nevnte tilskuddsordning. Endelig håper vi at de frivillige organisasjonenes driftsbudsjett kan styrkes noe, da driftskostnadene – og særlig leieprisene i Oslo – er høye og økende. For øvrig støtter vi forslagene til styrking og videreføring av tiltak innen rus og psykisk helse, selv om de foreslåtte økningene etter vårt syn kunne vært større.
Stiftelsen Sykehusklovnene · 14. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027. Sikre likeverdig tilgang til Sykehusklovnene.
Til: Helse- og omsorgskomiteen Fra: Stiftelsen Sykehusklovnene Dato: 14.10.2026 Sak: Prop. 1 S (2026-2027) - Statsbudsjettet 2027, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehusklovnene takker for muligheten til å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Sykehusklovnene - profesjonell kunstnerisk omsorg Sykehusklovnene tilbyr profesjonell kunstnerisk omsorg til barn og unge på sykehus og i palliative forløp hjemme. Gjennom lek, improvisasjon og tilstedeværelse reduserer Sykehusklovnene stress og frykt, og gjør det lettere å mestre krevende medisinske prosedyrer i tett samarbeid med helsepersonell. Klovnene er fagutdannede skuespillere i faste stillinger med tariffavtale, noe som sikrer kvalitet og kontinuitet, men også gir varige arbeidsgiverkostnader. Hvert år møter Sykehusklovnene om lag 40 000 barn. Gjennom 25 år har tilbudet blitt en anerkjent del av omsorgen ved norske sykehus, og omfatter også hjemmebesøk til barn i palliative forløp som ofte er alvorlig syke og skal dø. En del av det helhetlige helsetilbudet God behandling av alvorlig syke barn handler også om trygghet, medvirkning og mestring. I barnets perspektiv kan Sykehusklovnene redusere frykt, flytte oppmerksomheten under smertefulle medisinske prosedyrer og gi en opplevelse av kontroll. Sykehusklovnene kan ikke endre den medisinske situasjonen, men kan gjøre en vesentlig forskjell for hvordan barnet opplever den. Arbeidet vårt støtter traumebevisst praksis, psykososial ivaretakelse, mindre bruk av tvang og barnets rett til å bli hørt. Tilbudet er derfor ikke underholdning eller et ekstra gode, men en del av den helhetlige omsorgen for alvorlig syke barn og unge, og familiene deres. Barn skal ha et likeverdig tilbud Tilgangen til Sykehusklovnene sitt bidrag i helsevesenet skal ikke avhenge av behandlingssted, bosted eller organisasjonens evne til å skaffe private gaver og prosjektmidler det enkelte året. Organisasjonen er i en sårbar økonomisk situasjon. Faste ansettelser og nødvendig profesjonalisering har økt arbeidsgiver- og driftskostnadene. Et årlig underskudd på om lag fire millioner kroner dekkes nå av fondsmidler, noe som ikke er bærekraftig. Ustabil finansiering kan gi barn og familier et ulikt tilbud, i verste fall et nedskalert tilbud. En etablert tjeneste bør ikke være avhengig av kortsiktige og skiftende inntektskilder når formålet er så tydelig knyttet til å være til stede for barn og unge i sårbare situasjoner på alle norske sykehus. Palliasjon, verdighet og livskvalitet I palliative forløp bidrar Sykehusklovnene med trygghet, lek og rom for å være barn. Kunstnerisk tilstedeværelse kan gi livskvalitet, mestring og minneverdige møter for barnet, søsken og pårørende, også når sykdommen ikke kan helbredes. Behov for forutsigbar offentlig finansiering Til tross for et sterkt omdømme og en etablert posisjon i helsetjenesten er finansieringen spredt på små og kortsiktige kilder. Sykehusklovnene ber derfor om forutsigbar offentlig grunnfinansiering over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. En forutsigbar offentlig finansiering vil: ·      sikre et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og behandlingssted ·      gi kontinuitet, kvalitet og nødvendig kompetanse i samarbeidet med sykehusene ·      gi rom for systematisk arbeid med gaver, innsamling, fond og prosjektmidler ·      gjøre det mulig å planlegge tilbudet etter barnas og sykehusenes behov Dette handler om å sikre barn en tjeneste som gir trygghet, mestring og verdighet i møte med alvorlig sykdom. Sykehusklovnene ber Stortinget: 1.        Sikre Sykehusklovnene en langsiktig og forutsigbar grunnfinansiering. 2.        Anerkjenne Sykehusklovnene som en integrert del av det helhetlige tilbudet til alvorlig syke barn og unge på sykehus og i palliative forløp hjemme. 3.        Bidra til at barn får et likeverdig tilbud om Sykehusklovnenes tjenester, uavhengig av bosted, behandlingssted og det enkelte sykehusets økonomiske handlingsrom. Avslutning Sykehusklovnene møter barn når livet er på sitt mest alvorlige og skaper trygghet, mestring og livskraft gjennom lek, nærvær og profesjonell kunstnerisk omsorg. Komiteen bes derfor bidra til en forutsigbar finansieringsmodell som sikrer et likeverdig tilbud og videre utvikling som en integrert del av helsetjenesten. «Sykehusklovnene kan ikke alltid forandre barnets situasjon. Men vi kan forandre opplevelsen av den.»   Med vennlig hilsen Ellen Arnstad Daglig leder Stiftelsen Sykehusklovnene
Endometrioseforeningen · 14. oktober 2026Høringssvar fra Endometrioseforeningen vedrørende statsbudsjettet for 2027
Endometrioseforeningen ønsker med dette høringssvaret å understreke behovet for stabil og forutsigbar finansiering av pasientorganisasjoner som arbeider med alvorlige, kroniske og underprioriterte kvinnehelsesykdommer. Til tross for økt politisk oppmerksomhet rundt kvinnehelse og en stadig større anerkjennelse av pasientorganisasjonenes viktige samfunnsrolle, mangler flere av organisasjonene fortsatt offentlige finansieringsordninger som sikrer nødvendig drift og kontinuitet i tilbudene. Endometrioseforeningen ber derfor primært om at det i statsbudsjettet for 2027 opprettes en søknadsbasert kvinnehelsepott under Helsedirektoratet, med en årlig ramme på 10 millioner kroner, øremerket Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge. Endometriose og adenomyose – kroniske sykdommer med store konsekvenser Endometriose og adenomyose er alvorlige, kroniske sykdommer som rammer et betydelig antall kvinner i Norge. Sykdommene kan medføre sterke og langvarige smerter, redusert funksjonsevne, infertilitet og betydelig nedsatt livskvalitet. For mange får sykdommene omfattende konsekvenser for utdanning, arbeidsliv, familieliv og psykisk helse. Til tross for sykdommenes utbredelse og alvorlighetsgrad er både endometriose og adenomyose fortsatt underdiagnostisert, underforsket og underbehandlet. Mange kvinner opplever å bruke flere år på å få riktig diagnose og tilstrekkelig behandling. Konsekvensene rammer ikke bare den enkelte, men også samfunnet gjennom sykefravær, redusert arbeidsdeltakelse og økt bruk av helsetjenester. Pasientorganisasjonenes avgjørende rolle i helsetjenesten Endometrioseforeningen har siden 1997 vært en viktig ressurs for personer med endometriose og adenomyose, deres pårørende og helsepersonell. Gjennom informasjonsarbeid, veiledning, foredrag, seminarer og likepersonsarbeid bidrar foreningen til økt kunnskap, trygghet og mestring for mennesker som lever med krevende kroniske sykdommer. Foreningen samarbeider tett med helsepersonell, forskningsmiljøer og offentlige aktører, og bidrar aktivt til brukermedvirkning og utvikling av bedre helsetjenester. Vi opplever samtidig en økende etterspørsel etter våre tjenester, både fra pasienter som trenger støtte, og fra helsepersonell som henviser videre til våre tilbud. Likepersonsarbeidet er en særlig viktig del av virksomheten. Gjennom erfaringsbasert støtte og veiledning får pasienter tilgang til kunnskap, fellesskap og hjelp til å mestre en krevende sykdomshverdag. Dette er tilbud som den offentlige helsetjenesten i begrenset grad har kapasitet til å ivareta. Endometrioseforeningen og andre kvinnehelseorganisasjoner fungerer dermed som et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Samtidig øker forventningene til vår innsats, uten at finansieringen følger etter. Behov for stabil og rettferdig finansiering Endometrioseforeningen mottar i dag begrensede driftsmidler gjennom Bufdirs tilskuddsordning for funksjonshemmedes organisasjoner. Utover dette er virksomheten avhengig av medlemskontingenter, private gaver, stiftelser og bidrag fra næringslivet for å ikke måtte avvikle eller redusere driften. Dette innebærer i praksis at kvinner som selv lever med alvorlig kronisk sykdom, er med på å finansiere tilbudene de er avhengige av. Det er en sårbar og lite bærekraftig modell som gjør det vanskelig å sikre nødvendig bemanning, langsiktig planlegging og kontinuitet i tjenestene. Utfordringene gjelder ikke bare Endometrioseforeningen. Også PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge representerer pasientgrupper med betydelige og ofte underprioriterte helseutfordringer. Organisasjonene utfører viktig informasjons-, støtte- og likepersonsarbeid, men mangler tilstrekkelig forutsigbare finansieringsordninger. Forslag om en søknadsbasert kvinnehelsepott på 10 millioner kroner Endometrioseforeningen ber om at det i statsbudsjettet for 2027 opprettes en egen søknadsbasert tilskuddsordning under Helsedirektoratet, med en årlig ramme på 10 millioner kroner, øremerket Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge. Formålet er å sikre stabil finansiering av organisasjonenes grunnleggende drift og pasientrettede arbeid, herunder informasjon, veiledning, likepersonsarbeid og samarbeid med helsetjenesten. En slik ordning vil gi organisasjonene mulighet til å opprettholde og videreutvikle sine tjenester, sikre nødvendig kompetanse og møte den økende etterspørselen etter støtte og informasjon. Samtidig vil den styrke samspillet mellom frivillig sektor og den offentlige helsetjenesten, med potensial for bedre sykdomsmestring og redusert belastning på helsetjenestene. Kvinnehelse må følges opp med konkrete økonomiske prioriteringer Kvinnehelse har gjennom flere år fått økt politisk oppmerksomhet. Likevel opplever vi at denne oppmerksomheten i for liten grad gjenspeiles i finansieringen av organisasjonene som møter pasientene i deres hverdag. Det er ikke tilstrekkelig å anerkjenne kvinnehelse som et viktig satsingsområde dersom organisasjonene som arbeider direkte med de berørte pasientgruppene, fortsatt mangler økonomiske rammer for å utføre sitt arbeid. En egen kvinnehelsepott vil være et konkret tiltak for å styrke pasienttilbudene, sikre mer rettferdig finansiering og bidra til bedre helse, mestring og samfunnsdeltakelse. Den politiske anerkjennelsen av kvinnehelse må følges av konkrete økonomiske prioriteringer. Vi ber derfor om at statsbudsjettet for 2027 sikrer finansiering som gjør det mulig å videreføre og styrke dette viktige pasientarbeidet. Endometrioseforeningen ber primært om 10 millioner kroner til en søknadsbasert kvinnehelsepott under Helsedirektoratet, øremerket Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PCOS Norge. Subsidiært ber vi om 2 millioner kroner i direkte driftsstøtte for å sikre videreføring av våre viktige pasienttilbud, herunder informasjon, veiledning og likepersonsarbeid for kvinner som lever med alvorlig kronisk sykdom.
Norsk Friluftsliv · 14. oktober 2026Friluftsliv – vår mest lystbetonte vei til bedre folkehelse.
Staten skriver i forslaget til statsbudsjett for 2027 at befolkningen ikke oppfyller de nasjonale målene for fysisk aktivitet. Samtidig avvikles eller legges noen målretta tilskuddsordninger inn i rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner, og det har ikke kommet nye midler til fysisk aktivitet i budsjettforslaget. Friluftsliv er nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet. Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for 19 frivillige friluftslivsorganisasjoner med rundt én million medlemskap og over 5000 lag og foreninger, ber komiteen ta i bruk friluftslivet som virkemiddel for en friskere befolkning. 1. Fysisk aktivitet og en friskere befolkning ambisjonene må følges opp med midler Norge har gjennom Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 satt ambisiøse mål for å øke befolkningens fysiske aktivitet. Likevel er vi langt unna å nå målene. I 2026 ble det bevilget beskjedne 1,1 millioner kroner til oppfølging av handlingsplanen, og budsjettforslaget for 2027 legger ikke opp til noen tydelig økonomisk styrking av arbeidet. Det er et betydelig misforhold mellom regjeringens ambisjoner og ressursene som stilles til disposisjon. Regjeringen har samtidig store forventninger til friluftslivsfrivilligheten. Organisasjonene skal bidra til å redusere inaktivitet og utenforskap, gi flere barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og styrke befolkningens egenberedskap. Skal organisasjonene bidra til å nå disse samfunnsmålene, må de også ha økonomiske rammer som gjør det mulig. Evalueringen av Friluftslivets år 2025 viser at økte ressurser gir resultater. Med ekstra statlige tilskudd ble det gjennomført nærmere 20 000 aktiviteter over hele landet. Evalueringen, gjennomført av Rambøll Management Consulting, viser blant annet at: -          25 prosent flere prøvde en ny friluftslivsaktivitet. -          Den ukentlige deltakelsen i friluftsliv økte med 3 prosent. -          Flere ble invitert med på tur, og flere inviterte selv andre med ut. Evalueringen viser også at gratis og åpne arrangementer nådde mennesker som tidligere hadde deltatt lite i friluftsliv, og at tilskuddsordningene var særlig viktige for gjennomføringen av aktivitetene. Friluftsliv er nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet og et tilgjengelig virkemiddel for å styrke både fysisk, psykisk og sosial helse. De frivillige friluftslivsorganisasjonene har kompetansen, nettverkene og aktivitetstilbudene som skal til for å nå flere. Friluftslivets år har vist hva organisasjonene kan utrette når de får nødvendige ressurser. Norsk Friluftsliv ber komiteen om at: -          Det opprettes en nasjonal tilskuddsordning på 100 millioner kroner til fysisk aktivitet og forebyggende folkehelsetiltak, som en konkret oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet. Frivillige organisasjoner må være søknadsberettiget. -          Regjeringen sikrer en styrket og mer forpliktende oppfølging av handlingsplanen frem mot 2030, med tydelige økonomiske virkemidler og samarbeid med frivilligheten. 2. Helsedirektoratets tilskuddsordninger Stortinget ba i mars 2026 om at Helsedirektoratets tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Helse- og omsorgsdepartementet melder om betydelig oversøkning på nær alle ordninger rettet mot frivillig sektor. En av ordningene friluftslivsorganisasjonene kan søke på, er kap. 765 post 72 Frivillig arbeid, aktivitetstilskudd. Norsk Friluftsliv mener offentlige midler bør gis over flere år for å skape forutsigbarhet, og at driftsmidler må justeres årlig. Norsk Friluftsliv ber komiteen om at -          Helsedirektoratets tilskudd til frivillig sektor i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd, i tråd med anmodningsvedtakene 3. Eldrekraften, kap. 714 post 79 Regjeringen foreslår å øke Eldrekraften med 20 millioner kroner, til 91,3 millioner kroner i 2027. Norsk Friluftsliv er positive til økningen, særlig fordi friluftsliv nevnes som eksempel på aktivitet som kan få støtte
Farma Norge · 14. oktober 2026Muntlig høring: Statsbudsjettet 2027, Helse- og Omsorgskomiteen - Farma Norge
Farma Norge (FN) takker for muligheten til å gi innspill til komiteens viktige arbeid for god tilgang av legemidler til norske pasienter. FN vil med dette presentere våre hovedpunkter knyttet til bærekraft i blåreseptordningen, nasjonal og internasjonal legemiddelberedskap og internasjonale regulatoriske rammevilkår. 1. Helhetlige gjennomganger av terapiområder og metodevurdering Farma Norge støtter forslaget om helhetlige gjennomganger av terapiområder. Dette er et nødvendig grep for å sikre en bærekraftig blåreseptordning. Økonomisk handlingsrom: Økt bruk av generiske og biotilsvarende legemidler kan frigjøre betydelige midler – potensielt i hundremillionersklassen. Dette handlingsrommet er avgjørende for å gi pasientgrupper tilgang til nye, innovative behandlinger. Faglig forankring: For at terapianbefalingene skal ha tillit i sektoren, må arbeidet involvere relevante aktører som legespesialister og pasientorganisasjoner. Vi foreslår opprettelse av spesialistgrupper etter modell fra Sykehusinnkjøp HF, som har dokumentert stor suksess med å gi flere pasienter rask tilgang til behandling innenfor samme kostnadsramme. Forutsigbarhet og dialog: Endringer i forskrivningsretningslinjer kan skape brå endringer i etterspørsel. For å forebygge legemiddelmangel er det kritisk med tidlig dialog mellom Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og leverandørene om tidslinjer og forventet volum. Modernisering av bytteordningen: Gjennomgangen bør også inkludere områder som i dag er unntatt generisk bytte. Mange av dagens begrensninger er over ti år gamle og reflekterer ikke moderne diagnostikk, pasientoppfølging og kliniske erfaringer. 2. Biotilsvarende legemidler i blåreseptordningen Dagens modell for biotilsvarende legemidler i blåreseptordningen fungerer ikke tilfredsstillende. Det norske markedet oppleves i dag som lite attraktivt, med for høy risiko for leverandørene. Unyttet potensial: Over 100 biologiske legemidler mister patentbeskyttelse frem mot 2032, om lag 20 – 25 substanser er produkter som kan gå inn i blåreseptordningen. Vi må etablere rammevilkår som gjør det attraktivt for leverandører å introdusere biotilsvarende alternativer i Norge – slik er det ikke i dag. Vi kan utnytte dette store besparelsespotensialet i blåreseptordningen over mange år - som bidrar til større handlingsrom for myndighetene. Behandling av utredning: Vi forventer at DMP sin kommende utredning (desember 2026) følges opp med konkrete tiltak som sikrer reell konkurranse og økt bruk av biotilsvarende legemidler i blåreseptordningen. Attraktivitet for leverandørene er avgjørende for store besparelser. 3. Legemiddelberedskap og oppfølging av stortingsvedtak FN viser til Stortingets vedtak nr. 802, 803 og 804. En robust norsk legemiddelberedskap må bygge på en kombinasjon av flere tiltak, der den etablerte internasjonale verdikjeden er fundamentet. Stortinget har med rette ønsket å få årlig tilbakemelding fra Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), og få en årlig oppdatering fra statsråden. Fra utredning til implementering: FN deler bekymringen for fremdriften i arbeidet med å styrke rammevilkårene for kritiske legemidler, herunder antibiotika fra DMP sin utredning fra februar 2026. Det er behov for å gå fra gjentatte utredninger til praktisk implementering av tiltak. Norge bør i større grad harmonisere sine tiltak med EUs «Critical Medicines Act» (CMA) for å sikre raskere tilgang til sårbare legemidler. Klare og tydelig mål må settes for innføring av beredskapstiltak – det gjelder også for handlingsplanene for AMR som er mer enn 2 år forsinket og fortsatt ikke presentert. 1.      Prioritere internasjonale forsyningslinjer: Hovedtyngden av legemiddelforsyningen, både i krise og normaltid, kommer og må komme fra internasjonale selskaper. Den internasjonale verdikjeden må være hovedprioritet for å sikre tilgang til både generiske, biotilsvarende og innovative legemidler ved en krise. 2.      Nye anskaffelsesmodeller: Myndighetene må vedta nye modeller for innkjøp og anskaffelser som sikrer langsiktig tilgang fra internasjonale leverandører og gjøre det norske markedet mer attraktivt for kritiske legemidler. 3.      Raskere implementering av tiltak: FN mener man må slutte å sende saker fra utredning til ny utredning slik som har skjedd med antibiotika-utredningen (02/2026). Vi etterlyser raskere gjennomføring av konkrete tiltak for alle kritiske og sårbare legemidler. Ingen vet når neste krise eller pandemi kommer. 4.      Harmonisering med EU – CMA: Norge bør se sine tiltak i sammenheng med CMA, CMA omfatter 300 kritiske og sårbare legemidler. FN mener tiltakene i stor grad sammenfaller med norske behov, prosessen bør samordnes for å spare tid og ressurser. 5.      Kartlegging av nasjonal produksjon: DMP bør kartlegge hva norske legemiddelprodusenter faktisk kan bidra med. Dette inkluderer å avklare hvilke substanser som kan produseres, volum, ledetider, kostnader og hvordan dette påvirker eksisterende kontrakter – ikke minst hvor mye kan de produsere ved krise. 6.      Nordisk og europeisk samarbeid: Norge må aktivt søke samarbeid med både Norden og EU for å stå sterkere i forsyningssikkerheten. Medlemskap i HERA må prioriteres fra regjeringen. Helhetlig tiltaksmiks: God beredskap krever en kombinasjon av internasjonale forsyningslinjer, nye anskaffelsesmodeller, samarbeid i EU/Norden og kartlegging av nasjonal produksjonskapasitet. Det er viktig å avklare alle muligheter, men hovedlinjen må være velfungerende forsyning som er etablert og brukes i normalsituasjon. Samtidig er det viktig at Norge får mest og best mulig beredskap, utfra enhver norsk krone brukt. FN har stor tillitt til DMP sitt arbeid, som er grundig. Men beslutninger savnes på politisk nivå hos HOD. 4. FN ønsker å påminne om en annen viktig sak for komiteen: EU – Avløpsdirektiv (behandles av Klima- og Miljø departementet) EU har vedtatt sitt reviderte avløpsdirektiv, regjeringen ønsker også direktivet innført i Norge. Direktivet involverer mange komiteer på stortinget, departementeter, direktorater i forvaltningen og interessegrupperinger. Det er en viktige grunner for at FN ønsker oppmerksomhet rundt direktivet i Helse- og Omsorgskomiteen. Dersom innretningen av direktivet ikke gjøres på en fornuftig måte kan det ha stor betydning for norsk legemiddelberedskap, tilgang til viktige og kritiske legemidler, legemiddelmangel og legemiddelpolitiske utfordringer. Mvh, Kjetil Berg, GM – Farma Norge
Psyksik helse og rus NSF · 14. oktober 2026Stortinget må prioritere kompetanse, personell og øremerkede investeringer
Psykisk helse og rus NSF (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største faggruppen i både psykisk helsevern og i kommunale psykisk helse- og rustjenester. Psykisk helse og rus NSF (SPoR) mener regjeringens budsjettforslag ikke representerer den opptrappingen av psykisk helse- og rustjenestene som utfordringsbildet tilsier. Regjeringen foreslår om lag 300 millioner kroner til psykisk helse og rus. Dette skal fordeles på to store tjenesteområder som over flere tiår har vært preget av underinvesteringer, økende behov, rekrutteringsutfordringer og vedvarende kapasitetsproblemer. Sett opp mot utfordringsbildet fremstår dette som en marginal satsing, og det oppleves i liten grad som en reell opptrapping. Samtidig er det stor usikkerhet om hvor mye av midlene som faktisk merkes av pasienter, brukere og pårørende.  Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold Erfaringene fra opptrappingsplanen viser at rammetilskudd ikke er nok Den første evalueringen av Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) viser at midler gitt gjennom rammetilskudd i praksis er vanskelige å spore, og at mange kommuner har benyttet midlene til å håndtere generelle budsjettutfordringer snarere enn å bygge opp nye tjenester. Evalueringen konkluderer med at mange kommuner har klart å skjerme eksisterende tilbud, men at dette ikke nødvendigvis har gitt en faktisk opptrapping av psykisk helsearbeidet. Flere kommuner etterlyser også tydeligere nasjonale prioriteringer, mer forpliktende finansiering og øremerking av midler.   Dette er et viktig signal til Stortinget. Dersom målet er reell kapasitetsøkning, kan ikke psykisk helse og rus fortsette å finansieres gjennom ordninger der midlene forsvinner inn i pressede kommunebudsjetter. ACT- og FACT-team må bygges ut ACT- og FACT-team gir integrerte og fleksible tjenester på tvers av kommune- og spesialisthelsetjeneste. Teamene bidrar til bedre oppfølging, mindre fragmenterte tjenester og sterkere samhandling rundt pasientene.  Tilgangen er imidlertid fortsatt utilstrekkelig mange steder i landet. Riksrevisjonene er krystallklar i sin rapport.[1] «Myndighetene har ikke sørget for tilstrekkelig behandling og oppfølging for personer med samtidig ruslidelse og psykiske lidelser.» Behov for riktig kompetanse Psykisk helse og rus NSF (SPoR) sin rapport om kvalitet og kompetanse i psykisk helsevern dokumenterer betydelige utfordringer i tjenestene. Rapporten viser økende bruk av ufaglært personell, utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte sykepleiere, høy belastning blant ansatte og bekymringsfulle tegn til utbrenthet og turnover. Samtidig vet vi at både spesialisthelsetjenesten og kommunene forventes å håndtere flere pasienter med mer komplekse behov. Mangelen på kompetent personell er etter vårt syn den største trusselen mot kvalitet, pasientsikkerhet og videre utvikling av tjenestene.   WHO og ICN peker på samme løsning: Invester i personell og lokalbaserte tjenester Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Council of Nurses (ICN) er tydelige på at fremtidens psykiske helsetjenester må bygges rundt sterke lokalsamfunnsbaserte tjenester, menneskerettigheter, forebygging, tidlig innsats og kompetente fagmiljøer. I WHOs nye veileder om deinstitusjonalisering, lansert 9.oktober 2026 understrekes det at omstillingen fra institusjonsbaserte tjenester til tjenester i lokalsamfunnet krever nye investeringer. WHO advarer eksplisitt mot å flytte ansvar til kommunene uten samtidig å bygge opp kapasitet, kompetanse og finansiering. Videre anbefaler WHO mekanismer som sikrer at midler faktisk følger reformene og når tjenestene de er ment for.  Disse anbefalingene støttes i ICNs globale retningslinjer for sykepleie innen psykisk helse og rus fra 2024. ICN beskriver den globale mangelen på sykepleiespesialister som en helsekrise og understreker at investering i sykepleiespesialister ikke er en kostnad, men en nødvendig forutsetning for bærekraftige psykiske helsetjenester. Dette gjelder særlig i møte med mennesker med alvorlige og sammensatte helsebehov, som beskrevet i Regjeringens handlingsplan “Bedre helsehjelp – flere gode år”. Etterlyser investeringer i kompetanse Mens WHO og ICN etterlyser betydelige investeringer i kompetanse, spesialisering og sykepleiespesialister, inneholder budsjettforslaget ingen konkret strategi for å styrke denne delen av helsepersonellet. Dette svekker muligheten for å realisere både Opptrappingsplanen for psykisk helse og de ambisjonene Norge har sluttet seg til gjennom WHO. Psykisk helse og rus NSF (SPoR) ber Helse- og omsorgskomiteen om å 1.        Øke satsingen på psykisk helse og rus betydelig utover regjeringens forslag. 2.        Etablere øremerkede tilskudd til kommunale psykisk helse- og rustjenester, inklusive lavterskel. 3.        ACT- og FACT-team må bygges ut, må sikres økonomisk 4.        Sikre at midlene kan spores til økt aktivitet, bedre kapasitet og styrket bemanning. 5.        Opprette en nasjonal satsing på sykepleiespesialister innen psykisk helse og rus
RUSFELTETS HOVEDORGANISASJON · 14. oktober 2026Ingen satsning på rusfeltet
Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) takker for muligheten til å komme med innspill. RHO er en interesseorganisasjon på rusfeltet med 159 virksomheter og organisasjoner. Mange av våre medlemmer sender inn egne innspill og/eller møter i komiteen. Dette budsjettforslaget er skuffende for rusfeltet. Regjeringen fremhever mange gode planer og utredninger på rusfeltet. Men det er stor avstand mellom de politiske ambisjonene og det de viser fram i budsjettet. Regjeringen skriver at rus og psykisk helse er et prioritert område. Vi kan ikke se at rusfeltet er prioritert på noen måte i dette budsjettforslaget. Endringene i rusfeltet gjøres i liten grad med friske midler, men omdisponeringer på eksisterende poster. Det er noe overraskende at etableringen av prøveprosjekt nærklinikk i Oslo, et samarbeid mellom Oslo kommune og OUS, skal finansieres med at tilskuddsposten til ideelle institusjonsbaserte tiltak reduseres med 10 mill kroner. Over denne tilskuddsposten finansieres blant annet tilbud som Frelsesarmeens gatehospital, Gateklinikken Kirkens bymisjon, Eikaklinikken og Sykepleie på hjul. Nærklinikk kan være et spennende tiltak, men at etablerte ideelle aktører også her betaler regningen ville vi ikke forventet. Regjeringen bruker konsekvent rus og psykisk helse sammen. Noen ganger har en de to fagområdene sammenfallende interesser, men det er ikke alltid slik. RHO understreker at dette er to ulike fagområder og en satsning innenfor psykisk helse ikke automatisk er en satsning på rusfeltet. ROP Vi savner en tydeligere satsning på tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusbruk (ROP). Det har vært mye oppmerksomhet rundt denne gruppen etter at Riksrevisjonen i 2025 fremmet den sterkeste kritikken mot myndighetene for manglende hjelpetilbud. Det er grunnlag for økt tilgang til alle typer tjenester for pasientgruppen. Ambulante, polikliniske tjenester og døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Det er nødvendig med oppbygging av boliger og aktivitetstilbud for mennesker med ROP lidelser. Vi vet at det er andre komiteer som har ansvar for bolig og aktivitet, men det må ses i sammenheng. Blant annet er vi skuffet over at Husbanken ikke har fått et tydeligere oppdrag for denne målgruppen. Vi vet lite om hvordan midlene til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene er brukt i 2026. Vi har spurt Helsedirektoratet om hvordan midlene er fordelt, men ikke fått svar pr 14.10. Nå skal 80 mill kroner av de frie midlene gå til nye lavterskeltilbud i kommunene. Vi vet at kommunepolitikere vil ha mindre styringstrykk, men vi er bekymret for at disse pengene ikke vil bli brukt til dette formålet. Vi hører allerede at Erfaringssentrum, organisasjonene for erfaringskonsulenter, melder om færre erfaringskonsulenter i kommunene. De ideelle har tradisjonelt sett vært gode på lavterskel og det er viktig at kommunene kan fortsette samarbeidet med ideelle på dette området.   Smålig kutt i det overdoseforebyggende arbeidet Regjeringen lanserte en dynamisk handlingsplan mot overdoser i 2025. Regjeringen var ikke fornøyd med tidligere strategier. Helsedirektoratet har ansvaret for utarbeidelse av planen. Fagfolk og brukerrepresentanter fra hele landet har deltatt i arbeidet. Overdosetallene i Norge er fortsatt høye, ca 300 mennesker i 2025. Til tross for dette reduserer regjeringen tilskuddet til arbeidet med 1 million kroner.   20 mill kroner til fysisk trening Vi tar dette som en annerkjennelse av et langsiktig arbeid som Rådet for psykisk helse og RHO har hatt for å få trening inn i en integrert del av rusbehandlingen. Derfor er vi fornøyd med at det blir en del av arbeidet framover. Det er noe uklart hvordan dette er tenkt brukt, særlig de 10 mill som Helsedirektoratet får ansvar for. 50 mill kroner til rusbehandling i barne- og ungdomspsykiatrien. Barne- og ungdomspsykiatrien tilføres 50 mill kroner for å gi døgnbehandling til barn og unge under 18 år for deres rusutfordringer. RHO støtter det forslaget, men det viktig at gode ideelle tilbud med lang erfaring fra behandling av målgruppen, slik som Fossumkollektivet, ikke blir skviset ut gjennom prinsipielle beslutninger. Allerede i 2023 sa komiteleder, daværende statsråd Kjersti Toppe, at BUP har plikt til å gi tilbud til unge som ruser seg. Kompetansesenterne samles – Erfaringskompetanse bærer byrden Fra 2027 og 2028 skal en rekke kompetansesentre innen rus og psykisk helse innlemmes i en egen etat under Helsedirektoratet. Hovedsetet legges til Haugesund. RHO har ingen innvendinger mot lokaliseringen, men lar oss undre over at dette skal finansieres i kutt i dagens drift. For kompetansesenter rus (Korus) betyr det ingen prisjustering av tilskuddene, noe som betyr kutt i drift på 3,3%, mens de som faktisk bærer den største byrden er Erfaringskompetanse innen psykisk helse, eid av Mental helse. De får et kutt på 5 mill kroner eller hele 36 % av driftsmidlene. Vi er forundret og sjokkert over at stordriftsfordelene tas ut ett år enheten er komplett.
Rådet for Muskelskjeletthelse · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Rådet for Muskelskjeletthelse
Innspill til Statsbudsjettet 2027 Rådet for Muskelskjeletthelse (RMH) er en paraplyorganisasjon som samler fagprofesjoner, brukerorganisasjoner og forskningsinstitusjoner innen muskelskjelettfeltet. Muskelskjelettplager spenner fra inflammatoriske sykdommer, skader og slitasje plager fra rygg nakke, til langvarige smertetilstander, fibromyalgi og utmattelse.  En stor gruppe av pasientene som oppsøker helsehjelp for muskelskjelettplager har sammensatte lidelser som langvarige smerter, utmattelse og psykiske plager.   Muskel- og skjelettplager er hovedårsak til sykefravær med omfattende samfunnsøkonomiske kostnader anslått til 370 milliarder kroner hvert år og er hovedårsak til funksjonstap og nedsatt livskvalitet (Folkehelserapporten FHI, 2026). Rådet for Muskelskjeletthelse snakker på vegne av de som lever tettest på utfordringene i det daglige og våre medlemmer løfter frem fire hovedpunkt som vil redusere den samfunnsøkonomiske byrden og øke livskvalitet for muskelskjelettpasienter.   1.      Utvikle en nasjonal strategi og handlingsplan for forebyggende tiltak og styrking av muskelskjeletthelse i Norge. 2.      Rask tilgang til utredning og behandling for å forebygge langvarige og kroniske forløp. 3.      Ingen ønsker å stå utenfor arbeid. Muskelskjelettpasienter ønsker styrket tilrettelegging slik at langtidssykmeldte kan delta og uføre tilbakeføres til arbeid. 4.      Satsing på forskning og innovasjon innenfor muskelskjeletthelse.   1.      Nasjonal strategi og handlingsplan Årets forslag til statsbudsjett setter av hele 300 millioner kroner mer til psykisk helse. Dette som del av nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse hvor regjeringen hittil har trappet opp med hele 500 millioner kroner og hvor fokus blant annet er på lavterskel tilbud i kommunene. Dette er bra. Psykiske helseutfordringer er nummer to på listen over årsaker til sykemelding og uførhet i befolkningen, og mange muskelskjelettpasienter med langvarige og sammensatte plager lider også av milde til moderate psykiske plager. På lik linje med psykisk helse bør det derfor gjøres samme satsing innenfor muskelskjelettplager. Et politisk rammeverk og nasjonal strategi er sterkt anbefalt for å styrke helsetilbudet og øke forebygging for muskelskjelettpasienten (Briggs et al. 2026) og nå må regjeringen ta denne utfordringen på alvor gjennom å sette av øremerkede midler til en strategi og handlingsplan med mål om opptrappingsplan for muskelskjeletthelsefeltet.   2.      Rask utredning og behandling for å forhindre kroniske forløp. Muskelskjeletthelseplager skal i hovedsak håndteres i primærhelsetjenesten (Amundsen et al. 2023; Amundsen et al. 2024). Pasientens refusjon til utredning og oppfølging hos kiropraktor har de siste årene har blitt fjernet helt og dette fører til økt kostnadsbyrde for muskelskjelettpasienten. Pasientens tilgang til utredning og oppfølging må styrkes for å forhindre lange ventetider og kroniske forløp.       3.      Styrket tilrettelegging slik at langtidssykmeldte muskelskjelettpasienter kan tilbakeføres til arbeid. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til oppskalering av pilot for pasienter med psykiske helseplager og muskelskjelettlidelser. Piloten fokuserer i hovedsak på samarbeid mellom NAV og psykisk helsehjelp. En reell styrking av oppfølging for langtidssykmeldte bør inkludere helsepersonell med muskelskjelettkompetanse som fysioterapeuter, samt de med lovfestet sykmeldingsrett som kiropraktorer og manuellterapeuter i samarbeidsmodeller mellom NAV og helsetjenesten. Videre er det behov for økt satsing på tilsvarende pilotprosjekt på styrket tilrettelegging for langtidssykmeldte muskelskjelettpasienter slik at disse kan tilbakeføres til arbeid.   4.      Mer forskning og innovasjon innenfor muskelskjeletthelse. Rådet for Muskelskjeletthelse er positive til forslag om videre satsning på kvinnehelseforskning. Kvinner har mer muskelskjelettplager og høyere risiko for osteoporose. Likevel er satsingen på langt nær nok for å dekke et stort behov for forskning innenfor muskelskjelettfeltet. Muskelskjelettplager er den største årsaken til sykefravær og sykdomsbyrde i Norge, og for å få bukt med dette må det investeres. Styrking av økonomiske insentiver for opprettholdelse datainnsamling til helseregistre samt gjenopprette midler til Forskningsstiftelsen Et Liv i Bevegelse er grunnleggende tiltak. Videre må det øremerkes midler til forskning på muskelskjelettplager innenfor arbeidshelse, kvinnehelse, forebyggende tiltak samt muskelskjeletthelse blant barn og unge.     Oppsummert Rådet for muskelskjeletthelse etterlyser i forslaget til neste års statsbudsjett, følgende tiltak og øremerkede midler til:   1.      Utvikle en muskelskjeletthelse strategi. Avsettes midler til strategi arbeidet i inneværenede statsbudsjett 2.      Styrke pasientens refusjon til behandling hos helsepersonell med muskelskjelettkompetanse i primærhelsetjenesten. 3.      Bevilge øremerkede midler for tilrettelegging og tilbakeføring av langtidssykmeldte muskelskjelettpasienter. 4.      Bevilge øremerkede midler til forskning og innovasjon innenfor muskelskjeletthelse.   Referanser ·       Folkehelserapporten, Muskel- og skjeletthelse i Norge 2026 -FHI. Url: https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/muskel-og-skjeletthelse/ ·       Briggs AM, Bowden JL, Risberg MA, Cross M, Callahan LF, Copenhaver CL, Dziedzic KS, Espinosa-Morales R, Fu K, Guillemin F, Järvinen TLN, Lohmander LS, Losina E, Milne GJ, Mobasheri A, Namane M, Penserga EG, Safiri S, Sharma S, Sit RW, Telles RW, March LM, Hunter DJ. Strengthening health systems to prioritise, provide care, and prevent osteoarthritis: a roadmap for global health policy. Lancet. 2026 Oct 11:S0140-6736(26)01700-9. doi: 10.1016/S0140-6736(26)01700-9. Epub ahead of print. PMID: 42860133. ·       Amundsen, O., Moger, T. A., Holte, J. H., Haavaag, S. B., Bragstad, L. K., Hellesø, R., . . . Vøllestad, N. K. (2023). Combination of health care service use and the relation to demographic and socioeconomic factors for patients with musculoskeletal disorders: a descriptive cohort study. BMC Health Serv Res, 23(1), 858. https://doi.org/10.1186/s12913-023-09852-3 ·       Amundsen, O., Moger, T. A., Holte, J. H., Haavaag, S. B., Bragstad, L. K., Hellesø, R., . . . Vøllestad, N. K. (2024). Patient characteristics and healthcare use for high-cost patients with musculoskeletal disorders in Norway: a cohort study. BMC Health Serv Res, 24(1), 1583. https://doi.org/10.1186/s12913-024-12051-3
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 14. oktober 2026Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill
Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker å spille inn følgende saker: Manglende satsning på seksualitetsundervisning Økt bevilgning til TryggEst Økt forskning på helsekonsekvenser av vold Tiltak på kvinnehelse Mannshelseutvalg Investeringstilskudd Vi viser også til felles innspill sendt inn av Voldsalliansen. Manglende satsning på seksualitetsundervisning: Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester. Det trengs et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen. Dette har sivilt samfunn stått sammen om i årevis. I tillegg har tre viktige rapporter og meldinger understreket det samme behovet; Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5, Voldtektsutvalgets NOU 2024: 4, og Stortingsmeldingen om seksuell trakassering Meld. St. 7 (2024–2025). Innføringen av en «Bare ja betyr ja»-modell som et nytt første ledd i voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291 (samtykkeloven) har gjort dette enda viktigere og mer presserende; vi trenger tiltak knyttet til holdninger, undervisning og kompetanse om samtykke og grenser. Når vi vet den tette sammenhengen mellom helse og seksuell vold bør dette prioriteres av komiteen. Den nasjonale kompetansepakken til bruk i skolen om det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring må utvikles i samarbeid med fagmiljøer i sivilt samfunn. Det bør sikres at det settes av midler til kompetanseheving til alle som jobber med seksualitetsundervisning, inkludert helsesektoren. Økt bevilgningene for å styrke TryggEst: Kap. 765. Post 21. TryggEst er et svært viktig tiltak som kan vise til gode resultater. Erfaring viser blant annet at innføring av modellen bidrar til at flere saker om vold mot særlig sårbare personer avdekkes. Dette gjelder også saker om vold mot eldre, en gruppe som i liten grad kontakter tjenesteapparatet ved behov for hjelp. Vi mener derfor at TryggEst bør fortsette å få økte midler, slik at modellen kan rulles ut nasjonalt, til alle kommuner.  Økt forskning på helsekonsekvenser av vold: Kap. 765. Post 75. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og medvirkende til en rekke store utfordringer som for eksempel psykisk uhelse, rus, problemer i skolen for barn som lever i voldsutsatte familier og somatisk sykdom. De samfunnsmessige kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner er på over 93 milliarder årlig. Vi håper at komiteen vil se på tiltak 49 i Kvinnehelseutvalgets rapport, om å øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd. Vi vet alt for lite om sammenhengen mellom vold og helse, og også om hvordan dette påvirker arbeidslivet. Vi håper komiteen vil prioritere forskning på denne problemstillingen, da det står følgende om tiltaket i Regjeringens kvinnehelsestrategi: Med forbehold om prioritering i framtidige budsjettprosesser. Dette vil også bidra til å følge opp tiltak 38 i Kvinnearbeidshelseutvalgets NOU 2025: 5. Tiltak på kvinnehelse Det er godt dokumentert at vi mangler kunnskap om kvinners helse. Tradisjonelt har både forskning og behandling vært tilpasset mannekroppen, hvilket gjør at vi har store kunnskapshull knyttet til kvinnekroppen. Vi er glade for at regjeringen øker øremerkningen på forskning på kvinnehelse fra 20 til 40 millioner. Sviktende kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og sykdom kan lede til ulikhet i tjenestetilbud, forsinket diagnose og mangelfull behandling og omsorg. Dette kan igjen resultere i ulik deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Dette er et likestillingsproblem. Etablere en nasjonal faglig komite for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv: Kap. 740. Post 21. Ombudet er bekymret for at oppfølgingen av Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5 treneres, er lavt prioritert og at ansvaret pulveriseres. Et viktig tiltak som bør få høy prioritet er å etablere en nasjonal faglig komite for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv (tiltak 1 i Kvinnehelseutvalgets rapport). I sammenheng med dette bør det også opprettes et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv (tiltak 24). Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel: Ny satsning. Det står i Regjeringens kvinnehelsestrategi om tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel: Tiltaket må utredes nærmere. Ombudet ber komiteen be Regjeringen om å prioritere dette viktige arbeidet. Sikre tilgjengelighet i aborttilbudet og støtte til Amathea: Kap. 760. Post 70. Amathea mister et særskilt tilskudd fra 2026 på 10 millioner som ikke videreføres i budsjettet for 2027. Det betyr en dramatisk reduksjon i tilbudet og potensielt at tusenvis av kvinner mister tilgang til støtte og oppfølging. Dette er særlig alvorlig sett opp mot ny abortlov som lovfester en rett til oppfølging både etter selvvalgt og spontan abort. Mannshelseutvalg: Ny satsning. I tillegg mener ombudet at et kjønnsperspektiv i helse er viktig for begge kjønn, og danner grunnlag for en mer målrettet helsepolitikk. Med referanse til tiltak 20 i Mannsutvalgets NOU 2024: 8, mener ombudet at det bør prioriteres å nedsette et mannshelseutvalg. Investeringstilskudd: Kap. 760. Post 63. Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for regjeringens forslag om å avvikle krav i investeringstilskuddet som ikke følger av annet regelverk. Forslaget innebærer blant annet at plankravet fjernes. Samtidig viser budsjettproposisjonen til behov for større prosjekter, økt samlokalisering og sentralisering av bo- og tjenestetilbud. Ombudet mener dette kan øke risikoen for segregering og en tilbakevending til institusjonslignende boformer for personer med funksjonsnedsettelse. Husbankens føringer om normalisering og integrering, boliger uten institusjonspreg og lokalisering i ordinære bomiljøer er viktige virkemidler for å sikre selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet. Husbankens veileder understreker selv at faren for institusjonspreg øker med antallet samlokaliserte boliger og størrelsen på prosjektene. Ombudet mener at hensynet til kommunal fleksibilitet og effektiv drift ikke må svekke disse føringene. CRPD artikkel 19 fastslår retten til å leve i samfunnet med de samme valgmulighetene som andre, herunder å velge hvor og med hvem man vil bo, uten å måtte bo i en bestemt boform. Konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har forrang ved motstrid. Statlige tilskuddsordninger må derfor understøtte reelle valgmuligheter og selvstendige liv. Ombudet ber komiteen sikre at føringene om små bomiljøer, fravær av institusjonspreg og integrering i ordinære boligområder videreføres og styrkes gjennom tydelige, forskriftsfestede krav. Komiteen bør be regjeringen utrede konsekvensene av de foreslåtte endringene for funksjonshemmedes selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse, og redegjøre for hvordan ordningen skal ivareta forpliktelsene etter CRPD artikkel 19.
Norsk Tannpleierforening · 14. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027)
Norsk Tannpleierforening (NTpF) representerer tannpleiere i både offentlig og privat tannhelsetjeneste. Vi støtter målet om en universell tannhelsetjeneste og en gradvis utvidelse av det offentlige ansvaret for tannhelsehjelp. Tannhelse må være en del av vår felles helsetjeneste, der økonomi i mindre grad avgjør hvem som får nødvendig behandling. Skal vi lykkes med dette, må politiske ambisjoner følges av tilstrekkelig finansiering, kapasitet og riktig bruk av kompetanse. Tannhelsereformen må få en reell oppstart i 2027 Gjennom budsjettforliket for 2026 ble det enighet om å fremskynde arbeidet med en helhetlig tannhelsereform, slik at det skulle være mulig med oppstart i 2027. NTpF registrerer at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 omtaler videre utredning og lovarbeid, men ikke inneholder noen særskilt bevilgning til oppstart av selve reformen. Vi mener det er viktig at ambisjonene følges opp med konkrete økonomiske prioriteringer. En reform må innebære reelle forbedringer for pasientene og legge grunnlaget for en mer tilgjengelig og sosialt utjevnende tannhelsetjeneste. NTpF ber Stortinget legge til rette for en trinnvis oppstart av tannhelsereformen i 2027, med nødvendige økonomiske rammer. NTpF etterlyser også en konkret og forpliktende fremdriftsplan for tannhelsereformen, med tydelige økonomiske rammer og milepæler for gjennomføringen. Planen må vise hvordan både offentlig og privat tannhelsetjeneste skal involveres, og hvordan forebygging og tidlig innsats skal ivaretas. Utvidede pasientrettigheter må følges av finansiering og kapasitet NTpF støtter utvidelsen av rettighetene til tannhelsehjelp for unge voksne opp til 28 år. Dette er et viktig skritt mot en mer universell tannhelsetjeneste. Samtidig har utvidelsen gitt økt press på den offentlige tannhelsetjenesten. I flere fylkeskommuner er det kapasitetsutfordringer og lange ventelister. Konsekvensene kan bli forsinket behandling, sykdomsutvikling og økte behandlingskostnader. Det er også en risiko for at forebyggende arbeid og oppfølging av eksisterende prioriterte pasientgrupper blir nedprioritert. Nye rettigheter må derfor følges av tilstrekkelig finansiering og behandlingskapasitet. Pasientene må oppleve at rettighetene gir reell tilgang til nødvendig tannhelsehjelp. Bortfall av Helfo-refusjon kan ramme pasienter i pågående behandling Fra 1. juli 2026 mistet unge voksne mellom 19 og 28 år som hovedregel retten til Helfo-refusjon når de har rett til offentlig tannhelsehjelp. Dette kan også ramme pasienter som allerede er i et nødvendig behandlingsforløp hos en privatpraktiserende tannpleier. En 26-åring med periodontitt kan eksempelvis miste refusjonen til videre behandling, selv om sykdommen og behandlingsbehovet er uendret. Pasienten må da som hovedregel enten betale hele behandlingen privat eller oppsøke den offentlige tannhelsetjenesten, hvor det kan være ventelister. Dette kan føre til brudd i etablerte behandlingsforløp og svekke kontinuiteten i nødvendig behandling. NTpF ber om overgangsordninger eller andre finansieringsløsninger som ivaretar pasienter som mister Helfo-refusjon under pågående behandling. Offentlig og privat tannhelsetjeneste må ses i sammenheng En universell tannhelsetjeneste må bygge på den samlede kompetansen og kapasiteten i både offentlig og privat sektor. Privatpraktiserende tannpleiere bidrar med forebygging, behandling og oppfølging av pasienter med blant annet kroniske tann- og munnsykdommer. Når den offentlige tannhelsetjenesten har kapasitetsutfordringer, må vi legge bedre til rette for å benytte den kompetansen og kapasiteten som allerede finnes i privat sektor. NTpF mener det er behov for forutsigbare avtale- og finansieringsordninger mellom fylkeskommunene og private behandlere, inkludert selvstendig næringsdrivende tannpleiere. Dette kan bidra til bedre tilgjengelighet, kortere ventetider og kontinuitet i pasientbehandlingen. Forebygging må være grunnlaget for tannhelsereformen Forebygging og tidlig innsats må prioriteres dersom tannhelsereformen skal bidra til bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet. Tannpleiere har en sentral rolle i å forebygge sykdom, oppdage sykdom tidlig og følge opp pasienter med behov for regelmessig behandling. Økt behandlingspress må ikke føre til at forebyggende arbeid nedprioriteres. Finansieringen må derfor stimulere til forebygging og tidlig innsats i både offentlig og privat tannhelsetjeneste. Helsepersonellplan 2040 må omfatte tannhelsetjenesten Utvidede pasientrettigheter og økt behandlingsbehov krever tilstrekkelig personell og bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse. NTpF mener at tannhelsetjenesten må få en tydelig plass i den konkrete og økonomiske oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040. Det er behov for flere studieplasser for tannpleiere, bedre muligheter for videreutdanning, blant annet relevante tilbud på 60 studiepoeng og masterutdanning, og en mer hensiktsmessig oppgavedeling. Tannpleiernes kompetanse innen forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging må utnyttes bedre i både offentlig og privat sektor. Digital samhandling og pasientsikkerhet Tannhelsetjenesten må inkluderes i utviklingen av nasjonale digitale helseløsninger. Tannpleiere har behov for tilgang til relevante helse- og legemiddelopplysninger for å kunne gi trygg og forsvarlig behandling. I dag er det fortsatt utfordringer knyttet til praktisk tilgang til slike opplysninger. NTpF ber om at det settes av ressurser til nødvendig digital samhandling, slik at tannpleiere i både offentlig og privat sektor får tilgang til relevante pasientopplysninger innenfor gjeldende krav til personvern og informasjonssikkerhet. Norsk Tannpleierforenings hovedprioriteringer NTpF ber Stortinget om å: Sikre økonomiske rammer for en trinnvis oppstart av tannhelsereformen i 2027. Sørge for tilstrekkelig finansiering av utvidede pasientrettigheter og tiltak som reduserer ventelistene. Etablere overgangsordninger for pasienter som mister Helfo-refusjon under pågående nødvendig behandling. Legge til rette for samarbeid og forutsigbare finansieringsordninger som inkluderer private tannpleiere. Prioritere forebygging, utdanningskapasitet, videreutdanning, bedre oppgavedeling og digital samhandling i oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040. Norsk Tannpleierforening støtter utviklingen mot en universell tannhelsetjeneste. For å lykkes må rettighetene følges av finansiering, kompetanse og kapasitet, og den kommende reformen må bygge på både offentlig og privat tannhelsetjeneste. Nye rettigheter må gi reell tilgang til nødvendig tannhelsehjelp, ikke bare rettigheter på papiret. Med vennlig hilsen Ann-Elin Instebø Leder Norsk Tannpleierforening
Røde Kors · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Røde Kors om Statsbudsjettet 2027
Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon. Vår største omsorgsaktivitet i Norge er besøkstjenesten. Gjennom besøkstjenesten møter mer enn 10.000 frivillige rundt 25.000 personer årlig. En stor del av dem som får besøk er eldre, og mange er brukere av kommunale omsorgstjenester – både sykehjem og hjemmetjenester.   Tilskuddsordning for aktivitet til eldre  Formålet med besøkstjenesten er å tilby meningsfylt sosial kontakt og forebygge ensomhet. På bakgrunn av erfaringene fra våre frivillige har vi i en årrekke tatt til orde for å styrke innsatsen mot ensomhet blant eldre og å sikre at alle eldre får tilbud om meningsfylt aktivitet.   Det var derfor en gledelig nyhet da regjeringen i fjor lanserte en ny tilskuddsordning for frivillighet rettet mot eldre. Imidlertid ble det raskt klart for oss at både behovet og potensialet for denne typen aktivitet var større. Samtidig som våre lokal- og fylkesledd melder om behov for frivillig innsats som går utover finansieringen vi har til rådighet, har vi merket oss at flere andre organisasjoner som driver viktig aktivitet på feltet ikke har fått tildelinger gjennom ordningen. Derfor vil vi berømme regjeringen for forslaget om å styrke ordningen med 20 millioner kroner. Styrkingen betyr at Røde Kors og andre organisasjoner kan nå flere i vårt i arbeid med å forebygge ensomhet, isolasjon og inaktivitet hos eldre. Vi mener satsingen svarer på et reelt behov i eldrebefolkningen. Røde Kors-rapporten «Omsorg under press», som blant annet bygger på en spørreundersøkelse gjort blant 190 sykehjemsbeboere, tyder på at mangel på sosial kontakt og fysisk aktivitet er de formene for forsømmelse som forekommer hyppigst på sykehjem. I Røde Kors-rapporten «Glemt i eget hjem» sier tre av ti hjemmeboende eldre at de ønsker å være mer aktive enn de er.   Vi er også positive til at det er et særskilt formål med ordningen å støtte opp om aktivitet der eldre selv deltar som frivillige, og at styrkingen kobles opp mot regjeringens satsing på å mobilisere eldrekraften. Mange av våre frivillige er selv eldre som ønsker å bidra. For eksempel er seks av ti besøksvenner over 60 år. Samtidig vil vi understreke at flerårige tilskudd bør være en hovedregel for tilskudd til aktivitet rettet mot eldre. Mange aktiviteter for eldre bygger på relasjoner og tillit, og det tar tid å rekruttere og følge opp frivillige, etablere gode møteplasser og utvikle tiltak som treffer lokale behov. Flerårige tilskudd gjør det mulig å planlegge langsiktig, beholde frivillige og sikre at eldre får stabile tilbud over tid – fremfor at tiltak må bygges opp på nytt fra år til år. Vår erfaring er at flerårige driftstilskudd gir større samfunnseffekt og bedre ressursutnyttelse.   Røde Kors ber Stortinget:   Vedta den foreslåtte styrkingen i tilskuddsordning til aktivitetstiltak til eldrekraft 91,3 millioner kroner (kap. 714, post 79) Understreke i merknads form at flerårige tilskudd bør være en hovedregel for ordningen. Bemanning i omsorgstjenesten  Våre frivillige som besøker brukere av omsorgstjenester erfarer at lav bemanning og tidspress blant de ansatte truer kvaliteten på omsorgstjenestene.  I rapporten «Omsorg under press» oppga halvparten av sykehjemsbeboerne at de har opplevd eller vært vitne til minst ett tilfelle av omsorgssvikt det siste året. Den hyppigste forklaringen på at beboere unnlot å varsle om omsorgssvikt, var at de ansatte var fraværende eller for travle. Sykehjemsbeboernes fremste anbefaling for å forebygge omsorgssvikt, var bedre bemanning og mindre tidspress.  Rapporten «Hvem får omsorg i morgen?» bygger på en kunnskapsoppsummering utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Røde Kors. SSB påpeker at det allerede i dag er geografiske forskjeller i kvaliteten og tilgangen på omsorgstjenester, basert på inntektsnivået til kommunen. Ifølge SSB kan de geografiske forskjellene ventes å vokse i fremtiden, ettersom det er de minst sentrale kommunene som både vil ha høyest andel eldre og størst problemer med å rekruttere helsepersonell.   Vi merker oss at regjeringen i Helsepersonellplan 2040 (Meld. St. 11 (2025-2026)) holder fast ved et mål om at andelen årsverk i helse- og omsorgstjenestene ikke skal øke vesentlig. SSB peker på at en slik forutsetning er «urealistisk og kan føre til alvorlige konsekvenser». De påpeker videre at en politikk basert på denne forutsetningen kan «resultere i et todelt helsevesen der de med høyere inntekt får tilgang til rask og effektiv behandling i den private sektoren, mens de med lavere inntekt må nøye seg med et underfinansiert og overbelastet offentlig helsevesen». Vi deler denne bekymringen.  Vi merker oss at det er foreslått en bevilgning på 730 millioner kroner for å følge opp helsepersonellplanen, hvorav 113 millioner kroner er en styrking. Vi merker oss samtidig at store deler av denne summen består i omstillingstilskudd til kommunene. Etter vårt syn behøver kommunene en styrking som fører til økt grunnbemanning og flere stillinger i den kommunale omsorgstjenesten. Røde Kors ber Stortinget:   Øke bemanningen i omsorgstjenesten (kap. 760, post 21)   Lenker til omtalte rapporter Glemt i eget hjem: https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/nasjonal-omsorg/rk_eldredagen-rapport_digital.pdf Omsorg under press: https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/nasjonal-omsorg/240412-omsorg-under-press-rapport-v.2-uu.pdf Hvem får omsorg i morgen?: https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/nasjonal-omsorg/2025_hvem-far-omsorg-i-morgen_uu.pdf
Abelia · 14. oktober 2026Abelias innspill til statsbudsjettet 2027 - Helse- og omsorgskomiteen – Prop. 1 S (2026–2027)
Omstilling må bli hovedstrategien Norge bruker allerede store ressurser på helse- og omsorgstjenestene. Likevel vil behovene vokse raskere enn tilgangen på arbeidskraft. Skal vi opprettholde gode tjenester, må vi utnytte samfunnets samlede ressurser bedre. Analyser (Menon Economics (2025), Gevinstanalyse av helseteknologi) viser at en årlig produktivitetsvekst på to prosent kan gjøre det mulig å møte et økende tjenestebehov frem mot 2060 uten flere årsverk enn i dag. Teknologi, kunstig intelligens og nye arbeidsformer åpner for langt større endringer enn dem vi hittil har gjennomført. Oppgaver kan automatiseres, flyttes, løses på nye måter eller falle bort gjennom bedre forebygging. Samtidig bindes stadig mer arbeidskraft og offentlige midler opp i eksisterende tjenester. Det svekker også Norges muligheter til verdiskaping og utvikling i andre deler av økonomien. Abelia mener at statsbudsjettet i for liten grad gjenspeiler alvoret i denne utfordringen. Regjeringen har forstått at flere ansatte alene ikke vil løse problemene. Det investeres fortsatt for lite i å endre hvordan oppgavene løses. Vi finansierer i stor grad videreføringen av dagens tjenester, samtidig som mulighetene for å løse oppgavene med mindre personell øker raskt. Vi utfordrer helse- og omsorgskomiteen til å gjøre omstilling til en tydeligere hovedprioritering, og sikre at finansiering, regelverk og styring belønner og gjør det enklere å gjennomføre nye måter å løse oppgavene på. 1. Omstillingstilskuddet må gi reell endring Kap. 760, post 60 – Kommunale helse- og omsorgstjenester Regjeringen foreslår 681,7 mill. kroner til et nytt omstillingstilskudd til kommunene. Dette kan bli et viktig virkemiddel, men 637 mill. kroner er omdisponeringer fra eksisterende ordninger, blant annet helseteknologiordningen. Abelia er likevel bekymret for at en ordning som har bidratt til raskere innføring av helseteknologi, nå inngår i et bredere tilskudd der teknologi skal konkurrere med mange andre formål. Komiteen bør sikre at en vesentlig del av tilskuddet brukes til dokumenterbare endringer i oppgaveløsning og personellbehov. Det må stilles krav til gjennomføring, gevinstrealisering og spredning. Kommunene bør stimuleres til å ta i bruk løsninger som allerede finnes, fremfor å finansiere stadig nye lokale utviklingsprosjekter. Det bør også legges til rette for at flere kommuner kan gå sammen om innføring og skalering av dokumenterte løsninger. 2. Bedre rammevilkår for ideelle og frivillige organisasjoner Ideelle og frivillige organisasjoner bidrar med viktig kapasitet, kompetanse og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene. For at de skal kunne utnytte dette potensialet, må statlige støtteordninger gi større forutsigbarhet og handlingsrom. Som oppfølging av Stortingets vedtak om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner, jf. Innst. 166 S (2025–2026), ber Abelia komiteen sikre: Forutsigbare rammevilkår som gir organisasjonene lengre planleggingshorisont. Flere støtteordninger må bli flerårige. Da blir innsatsen for de samfunnsnyttige formålene som organisasjonene får statsstøtte til å realisere, mer effektiv. At organisasjoner som har fått tilsagn om flerårig støtte, får automatisk utbetaling i tilsagnsperioden når rapporteringen for foregående år er godkjent. Helsedirektoratets krav om at organisasjonene må sende årlige søknader selv om de har fått tilsagn om flerårig støtte, skaper unødvendig merarbeid for både organisasjonene og direktoratet. At Helsedirektoratets støtteordninger ikke detaljstyrer organisasjonenes aktiviteter og prosjekter gjennom mange detaljerte kriterier for mål- og resultatoppnåelse, men benytter færre og åpnere kriterier som gir organisasjonene mulighet til å bruke egne erfaringer og kunnskap om målgruppenes og samfunnets behov til å drive og utvikle eget arbeid. Støtteordningene må fremme, ikke hemme, innovasjon. 3. Digital førstelinje – er en egen offentlig KI-tjeneste for helseråd riktig vei? Kap. 701 – Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til en offentlig KI-tjeneste for helseråd. Abelia er avventende til om dette er riktig innretning. Selv om både teknologi og innhold skal anskaffes i markedet, reiser satsingen spørsmål om staten bør etablere sin egen chatbot når globale teknologiselskaper investerer enorme ressurser i stadig mer avanserte KI-tjenester som innbyggerne allerede bruker. Et alternativ er at staten konsentrerer innsatsen om å gjøre kvalitetssikret norsk helseinformasjon tilgjengelig i disse og andre tjenester. Det kan gi større utbredelse og bedre muligheter til å følge teknologiutviklingen. Komiteen bør be regjeringen vurdere disse alternativene og sikre at offentlige innholdskilder og kvalitetssikringsmekanismer så langt som mulig gjøres tilgjengelige for andre leverandører. Offentlige investeringer bør komme flere tjenester og brukere til gode, uavhengig av hvilken KI-løsning innbyggerne velger. 4. Digital samhandling må åpne for nye løsninger Kap. 701 – Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten Regjeringen foreslår 271,6 mill. kroner til digital samhandling i 2027. Abelia mener investeringene må bidra til en fremtidsrettet digital infrastruktur som gjør det enklere også for nye leverandører å utvikle og tilby tjenester. Komiteen bør be regjeringen legge større vekt på åpne, standardiserte API-er, internasjonale standarder og tilgang til strukturerte data på tvers av virksomheter. Det må bli enklere å bygge nye løsninger på den nasjonale infrastrukturen, uten omfattende og kostbare integrasjoner mot hvert enkelt system. 5. Helsedata må bli en ressurs for forskning og innovasjon Kap. 745 og 701 – Helsedata og digitalisering. Se også KDs kap. 275, post 21 (NORTRE). Abelia støtter satsingene på helsedata, forberedelsene til det europeiske helsedataområdet (EHDS) og styrkingen av nasjonal infrastruktur for sensitive data (NORTRE), jf. også Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Norge har store mengder verdifulle helsedata, men forskning og næringsliv møter fortsatt hindringer for å få tilgang til og bruke dem. Komiteen bør be regjeringen sikre enklere, raskere og mer forutsigbar tilgang til helsedata, også for næringslivet. Norge bør unngå særnorske krav og parallelle godkjenningsprosesser som forsinker innovasjon og svekker konkurransekraften. 6. Fra forskning og innovasjon til faktisk bruk Kap. 760, 780 og 781 – Forskning og innovasjon Abelia støtter videreføringen av akseleratorprogrammet for helsenæringen og arbeidet med å styrke forsknings- og innovasjonsmiljøene. Det er også positivt at kommunenes forskningskapasitet styrkes gjennom KSF. Så langt har imidlertid mye av innsatsen gått til å etablere strukturer og samarbeidsarenaer. Neste steg må være flere konkrete forsknings- og innovasjonssamarbeid som gir resultater i tjenestene. Samtidig er gjennomføringsgapet fortsatt stort. Lovende løsninger blir værende i pilotfasen, mens finansiering, anskaffelser og organisatoriske grenser hindrer spredning. Komiteen bør ta initiativ til virkemidler som kobler forskning og teknologiutvikling tettere til anskaffelse, implementering og ordinær drift. Det trengs særlig bedre finansiering av innføring og skalering, ikke bare utvikling og utprøving. Abelias avsluttende oppfordring til komiteen: De ekstra hendene kommer ikke. Da må vi sørge for at oppgavene løses annerledes. Stortinget må bruke budsjettbehandlingen til å stille tydeligere krav om gjennomføring, og gi helse- og omsorgstjenestene sterkere insentiver til å ta i bruk løsninger som frigjør tid, forbedrer tjenestene og skaper ny kapasitet.
Erfaringssentrum · 14. oktober 2026Erfaringskompetanse som ressurs i framtidens helse- og velferdstjenester
Innspill til statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027), kap. 765, post 71 Til helse- og omsorgskomiteen og helsepolitiske talspersoner Erfaringssentrum ønsker å løfte betydningen av erfaringskompetanse i framtidens helse- og velferdstjenester. Vi viser til kap. 765 post 71, hvor det foreslås 4,1 millioner kroner til organisasjoner som arbeider med rekruttering og ansettelse av erfaringskonsulenter. Erfaringskonsulenter er en viktig ressurs i helse- og velferdstjenestene. De bidrar til økt brukermedvirkning, bedre tjenester og større deltakelse i arbeidslivet. Samtidig står Norge overfor en voksende mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Da er det viktig å ta i bruk den kompetansen som finnes hos mennesker med egne erfaringer innen psykisk helse- og rus. For mange har rollen som erfaringskonsulent vært en vei fra utenforskap og uførhet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Erfaringskonsulentene tilfører en unik kompetanse som utfyller faglig og forskning og bidrar til bedre tjenester for brukerne. En liten yrkesgruppe med stort potensial Erfaringskonsulenter er fortsatt en liten yrkesgruppe. Mange står alene i stillingene sine og opplever manglende forståelse for rollen, begrenset oppfølging og lite faglig støtte. Disse utsagnene kommer fra våre egne undersøkelser (Erfaringskonsulentundersøkelsen). Resultatet er at verdifull kompetanse ikke tas i bruk fullt ut. Erfaringssentrum arbeider nettopp med disse utfordringene. Vi tilbyr veiledning, faglige møteplasser og nettverk for erfaringskonsulenter, samtidig som vi bistår arbeidsgivere med råd om hvordan rollen kan brukes og integreres i tjenestene. Dette bidrar, men vi ser at vi har et stort arbeid foran oss for å lykkes i hele feltet med å gi rollen den plassen som trengs. En bekymringsfull utvikling Utviklingen på feltet gir grunn til bekymring. Tall fra SINTEFs rapporter om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid viser at andelen kommuner med ansatte med erfaringskompetanse har gått ned de siste årene. Samtidig oppgir et flertall av kommunene at de ikke har planer om å ansette personer med erfaringskompetanse i tjenestene. Vi ser også at flere kommuner og helseforetak reduserer eller avvikler stillinger når prosjekter avsluttes eller finansieringen opphører. Mangelen på tilskuddsordninger som bidrar til ansettelser gjør feltet sårbart og begrenser mulighetene for å utvikle feltet. Dette er en utvikling som står i kontrast til nasjonale mål om økt brukermedvirkning, arbeidsinkludering og mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Behov for et sterkere nasjonalt kompetansemiljø Erfaringskompetansefeltet trenger et sterkt nasjonalt kompetansemiljø som kan bidra med ny kunnskap og formidling. Derfor er vi bekymret for forslaget om å redusere bevilgningen til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse med 5 millioner kroner. Samtidig som behovet for kunnskap om implementering av erfaringskompetanse er stort, risikerer feltet å miste viktig kapasitet. Et sterkt nasjonalt kompetansemiljø er nødvendig for å følge utviklingen i feltet, samle kunnskap, dokumentere effekter og bidra til at kommuner og helseforetak lykkes med å ta i bruk erfaringskompetanse og at det ansettes erfaringskonsulenter. Kort om måloppnåelse Organisasjonen har vært gjennom flere endringer de siste to årene og i fjor ble arbeidet vårt vurdert til lav måloppnåelse. Det siste året har vi kommet oss tilbake til ønsket aktivitetsnivå. Gjennom nærmere ti år har Erfaringssentrum bidratt til å styrke erfaringskompetansefeltet nasjonalt gjennom kompetanseutvikling, faglige møteplasser, støtte til erfaringskonsulenter og arbeidsgivere, og arbeid for flere ansettelser av erfaringskonsulenter med en høyere måloppnåelse. For å fortsette arbeidet ser vi nå at det er viktig at innsatsen fortsetter i samarbeid med flere aktører og at vi jobber videre med gode rammevilkår for ansettelser av erfaringskonsulenter. Våre innspill For å styrke erfaringskompetansefeltet ber Erfaringssentrum om at: Bevilgningen på 4,1 millioner kroner til organisasjoner som arbeider med rekruttering og ansettelse av erfaringskonsulenter opprettholdes og styrkes over tid. Det etableres tilskuddsordning til kommuner og helseforetak som ønsker å opprette erfaringskonsulentstillinger, med mål om varig finansiering gjennom ordinær drift. Det foreslåtte kuttet på 5 millioner kroner til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse reverseres, og at senteret gis et styrket nasjonalt ansvar for utvikling og formidling av kunnskap om erfaringskompetanse og erfaringskonsulentrollen, samt arbeidet med videre utvikling og implementering av rollen i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med nasjonale rammer og kvalitetsutvikling for erfaringskonsulentrollen styrkes. Erfaringssentrum ønsker å være en sterk aktør i dette arbeidet og bidra med erfaringene og kunnskapen som finnes i feltet.
Løvemammaene · 14. oktober 2026Løvemammaenes høringsinnspill til HOD statsbudsjettet 2027
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon for familier med barn og unge med alvorlig sykdom og funksjonsvariasjoner, og har over 11 000 medlemmer. I 2025 besvarte vi over 116 000 henvendelser, hvorav flertallet handlet om rettigheter og offentlige tjenester. Det gir oss omfattende erfaring med hvordan regelverket fungerer i praksis og hvilke konsekvenser det får for familiene, samt familienes behov.      Vi besvarer daglig henvendelser fra familier som ikke får hjelp andre steder, men også fra fagfolk; helsepersonell, koordinatorer og sosionomer. Vi får jevnlig saker videresendt fra Pasient- og brukerombudet, NAV, sykehus og kommuner, fordi systemene vet at vi har unik kompetanse og gir raske, presise svar. Når familier i krise oftere får hjelp hos en frivillig organisasjon enn i det offentlige, viser det hvor kritisk nødvendig Løvemammaene er som del av velferdsstrukturen. Løvemammaene fyller et tomrom staten ellers måtte dekket med betalt fagpersonell, og er systemet for mange familier der systemet har sviktet.       Løvemammaene ber Stortinget etablere en fast, årlig bevilgning over statsbudsjettet på 5 mill. kr. En slik basisfinansiering er ansvarlig politikk og et spørsmål om helt grunnleggende støtte og rettssikkerhet for barn og familier med de aller største behovene.      Tilskudd  Tilskuddsordningen «Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge» må styrkes. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 5,1 millioner kroner i 2027. Dette er en svært begrenset sum til fordeling mellom organisasjoner som bistår familier med barn som har livstruende/livsforkortende sykdom. Hdir vurderer selv at ordningen har høy måloppnåelse. Vi mener dette understreker betydningen av arbeidet som utføres, og behovet for å øke den økonomiske rammen til 7,5 mill. kr. slik at flere familier kan få nødvendig støtte.      Videreutdanning i barnepalliasjon   Løvemammaene er imot regjeringens forslag om å avvikle bevilgningen på 5,9 mill. kr. Til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Barn med livstruende/livsforkortende sykdom og deres familier trenger helsepersonell med spesialisert kompetanse. Videreutdanningen er avgjørende for å styrke fagmiljøene og spre kompetanse på tvers av faggrupper og geografiske områder. Gjennom vårt barnepalliasjonsprosjekt «Bære Sammen» erfarer vi at nødvendig kompetanse og samhandling fortsatt mangler i hjelpeapparatet. Familiene fanges ikke opp tidlig nok, og tjenestetilbudet er verken likeverdig eller tilstrekkelig. Tidlig og riktig hjelp kan også bidra til at familiene kan delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet både før og etter et barn dør. Vi ber Stortinget videreføre bevilgningen for å sikre nødvendig kompetanseutvikling innen barnepalliasjon.    Barnepalliative team  Fortsatt finansieres barnepalliative team gjennom helseforetakenes ordinære budsjettrammer. Vi er bekymret for at dette svekker forutsigbarheten og medfører risiko for at midlene prioriteres til andre formål. Øremerkede midler i 2023 og 2024 bidro til nødvendig oppbygging av kompetanse og tjenester. Denne utviklingen må sikres videre. Barnepalliasjon handler om livskvalitet gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare livets slutt. Barna og familiene trenger spesialisert helsehjelp, støtte, koordinering og avlastning. De barnepalliative teamene har skapt økt trygghet for familier i svært krevende situasjoner. Tilbudet må ikke avhenge av lokale prioriteringer og økonomiske svingninger.     Løvemammaene ber Stortinget sikre fast, øremerket finansiering av barnepalliative team i alle helseregioner, justert for kostnadsvekst og bemanningsbehov. Vi ber også om en nasjonal plan for barnepalliasjon med tydelig ansvarsfordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.     Saksbehandlingsfrister  I dag finnes ingen lovfestet maksimal saksbehandlingstid for søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forvaltningslovens krav om behandling «uten ugrunnet opphold» gir ingen konkret frist. Blant våre over 11 000 medlemmer erfarer vi at mange familier venter 6–12 måneder på første vedtak om avlastning, BPA og andre tjenester. Ved avslag kan kommunens klagebehandling ta like lang tid, før saken behandles av Statsforvalteren og eventuelt sendes tilbake til kommunen for ny vurdering. Det er derfor ikke uvanlig at det går flere år før familier får tjenester de har lovfestet rett til. I mellomtiden står foreldrene med omfattende omsorgsoppgaver uten hjelp, med konsekvenser for helse, arbeidsdeltakelse og familieliv. For barn med alvorlig eller progredierende sykdom kan behovene øke betydelig. I verste fall dør barnet før nødvendig hjelp innvilges. Løvemammaene ber Stortinget innføre bindende saksbehandlingsfrister, også for kommunens klagebehandling, med kortere frister i hastesaker og krav om nødvendige tjenester i påvente av vedtak.     BPA  Regjeringen viser til ytterligere utredning gjennom et ekspertutvalg, men fremlegger fortsatt ingen konkret tidsplan for stortingsmeldingen om BPA. Løvemammaene mener det er svært bekymringsfullt at oppfølgingen trekker ut i tid. Utfordringene med store kommunale forskjeller, manglende likebehandling og begrensninger i BPA-ordningen er allerede godt kjent. For barn og unge med omfattende hjelpebehov innebærer dette at retten til selvbestemmelse, likestilling og samfunnsdeltakelse fortsatt avhenger av kommunal praksis.  Løvemammaene ber Stortinget sikre at regjeringen legger frem stortingsmeldingen om BPA i løpet av 2027, med en forpliktende tidsplan for videre lovarbeid. Etter flere års utredninger og gjentatte stortingsvedtak må arbeidet nå resultere i konkrete politiske tiltak som sikrer en mer likeverdig og rettighetsbasert BPA-ordning.      Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser   Vi er sterkt bekymret for at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser kan gjøre det økonomisk mer attraktivt for kommunene å plassere barn med omfattende omsorgsbehov i institusjon, fremfor å tilby nødvendige tjenester i familiens eget hjem. Vi vet at økonomiske hensyn kan bli styrende for hvilke løsninger kommunene velger, og at barn risikerer å bli skilt fra familiene sine, selv om de kunne bodd hjemme med riktig hjelp og tilrettelegging. Dette reiser alvorlige spørsmål om hvorvidt barnets beste blir ivaretatt, og om barn med omfattende hjelpebehov får samme mulighet som andre barn til å vokse opp sammen med familien sin. Løvemammaene mener at barnets beste alltid må være det avgjørende hensynet, og krever at regjeringen sikrer at statlige finansieringsordninger aldri gjør det økonomisk mer fordelaktig for kommunene å plassere barn i institusjon enn å gi dem nødvendige tjenester i eget hjem.       Digital utenforskap  Regjeringen satser på digitalisering, men har fortsatt ikke løst barrierene som rammer barn, unge og personer uten samtykkekompetanse. Når barn fyller 12 år, mister foreldre digital tilgang til sentrale helseopplysninger på Helsenorge, uten at en fullverdig løsning sikrer nødvendig innsyn frem til fylte 16 år. Dette vanskeliggjør oppfølging av prøvesvar, behandling, henvisninger og timeavtaler, selv om foreldrene fortsatt har foreldreansvar.  For voksne uten samtykkekompetanse er tilgangen til digitale helsetjenester fortsatt komplisert og fragmentert. Digitalisering uten tilrettelagte løsninger risikerer å forsterke digitalt utenforskap. Løvemammaene ber Stortinget prioritere og finansiere løsninger som sikrer foreldres nødvendige innsyn for barn mellom 12 og 16 år, samt en løsning på Helsenorge for verger og pårørende til voksne uten samtykkekompetanse. Likeverdig tilgang til helsetjenester må også gjelde digitalt.     Løvemammaene ber komiteen ta innspillene med i behandlingen av statsbudsjettet for 2027.   Med vennlig hilsen   Løvemammaene
Norsk Tjenestemannslag · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – innspill og kommentarer fra NTL
Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor og alle departementer, herunder virksomheter underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering. Vi har følgende innspill til det videre arbeidet med statsbudsjett for 2027. Kommentarene er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd i virksomhetene.   Innledende kommentarer For å sikre oss i urolige tider mener NTL det er helt avgjørende med en sterk offentlig sektor med tjenester som fungerer i hele landet. Det nært overståtte covid-pandemien er et godt eksempel på hvor viktig det er med en beredskap utover forsvaret. Det kan gjerne kuttes i konsulentbruk, men ikke i ekte tjenester og folk. Det er på tide med en omfattende gjennomgang av statens konsulentbruk. Helsedirektoratet Budsjettforslaget innebærer et kutt i Helsedirektoratets driftsbevilgning. Kuttet vil gå ut over kvaliteten på enkelte leveranser. For å oppfylle de prioriterte oppgavene i samfunnsoppdraget, jamfør målene med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen besluttet i forbindelse med RNB 2023, blir det nødvendig å refordele ressurser internt. Det er tvilsomt om direktoratet framover klarer å løse alle sine oppdrag som forventet av Helse- og omsorgsdepartementet. NTL er bekymret for at kutt i budsjettet vil medføre nedbemanning og redusert utadrettet aktivitet/samfunnskontakt, og en svekkelse av faglig utviklingsarbeid. Helsedirektoratet har en omfattende portefølje, blant annet beredskapsfunksjoner samt omfattende forvaltnings- og rettighetsoppgaver som må skjermes, ikke minst innen helsepersonellfeltet. En særskilt utfordring er at det tidligere har vist seg vanskelig å få aksept fra departementet for å avvikle arbeidsoppgaver tillagt Helsedirektoratet, selv om budsjettet ikke strekker til. NTL oppfatter at det er en viss aksept fra departementet for en "godt nok"-tilnærming til oppgaveløsningen. Mindre grundig arbeid med ulike høringer er blant de mest åpenbare tiltakene. Dette er en tilnærming vi vil advare mot og legger til grunn at det faglige kravene ikke nivelleres. Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet (FHI) har fått store budsjettkutt og som følge av dette gjennomgått nedbemanninger og oppsigelser de siste årene. FHI er sårbare og ble satt under kraftig press i forbindelse med pandemien. I 2024 ble alle helseregistrene samlet under FHI, herunder Kreftregistret. Et av målene var å utnytte helseregistrene bedre, tette kunnskapshull, produsere mer og bedre helsedataforskning og øke statistikkproduksjonen på det feltet. Dette et omfattende og krevende felt som krever ressurser og store investeringer over tid.  Forslag til statsbudsjett 2027 medfører at FHI må gjøre vanskelige prioriteringer og dette vil gå utover hvordan FHIs kan løse sitt samfunnsoppdrag og således nedprioritere mange viktige oppgaver. Mindre penger, færre ansatte og flere oppdrag uten fullfinansiering gir ikke bedre utnyttelse av ressursene, men dårligere kvalitet på tjenester og samfunnsoppdrag. Samtidig er NTL bekymret for at dette også vil medføre oppsigelser. Disse prosessene tærer på de ansatte og organisasjonen, og det har vært for mange av dem de siste årene.   Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med forbundssekretær Thomas Sandvik, [email protected] eller telefonisk på 918 67 487.
Ly - for deg med en oppvekst preget av voksnes rus · 14. oktober 2026Innspill fra Ly til Prop. 1 S (2026-2027) Helse- og omsorgskomiteen
Om Ly - for deg med en oppvekst preget av voksnes rus  Ly er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon for dem som har vokst opp med voksnes rus. Vi driver en anonym chattetjeneste for barn og unge og har et nettverk av bruker- og pårørenderepresentanter over hele landet. Våre innspill bygger på det de selv har delt med oss, samt forskning. Barnets beste er det bærende prinsippet i alt vårt arbeid, forankret i FNs barnekonvensjon.    Ly ønsker å løfte at barn som vokser opp med rus hjemme, bare nevnes én gang i budsjettforslaget. Samtidig foreslås tilskuddet til helhetlig støtte til pårørende avviklet og flyttet inn i et omstillingstilskudd til kommunene, der pengene ikke lenger er øremerket pårørende.  Kap. 760, post 70 Tilskudd (helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver)   Tilskuddsordningen «Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver» fikk 20,9 millioner kroner i 2025. I 2026 ble den nesten halvert, og nå forslås den fjernet. Om midlene legges til et bredt omstillingstilskudd til kommunene (kap. 760, post 60) er de ikke lenger øremerket pårørende. Regjeringen skriver selv at ordningen har gitt mer systematisk pårørendearbeid, og at barn og unge som pårørende har vært et prioritert område.  Ly ber komiteen videreføre ordningen som et øremerket tilskudd.    Vi observerer også at Stortinget i mars 2025 vedtok at barn som er pårørende skal få rett til å få dekket reiseutgifter. Det er ikke fulgt opp ennå. Helsedirektoratet skal utrede saken innen 1. desember 2026, og regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget. Dette forventer vi at følges opp.  Samtidig støtter vi forslagene om at Blå Kors får tilskudd til Kompasset.  Vi støtter også forslaget om at Ungdata fra 2027 vil stille spørsmål om unge pårørende.    Opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen    Regjeringen vil øke bevilgningen til psykisk helse med 300 millioner kroner neste år. Samtidig flyttes eller fjernes øremerkede midler til pårørende. Pårørendeperspektivet er ett av seks innsatsområder i reformen for rusfeltet, men det følger ingen øremerkede midler med.    Erfaringene fra Ungt Nettverk Barnevern viser hva dette betyr i praksis. Deltakerne i nettverket fant ut om tilbud tilfeldig og sent, gjennom venner, psykolog eller ved å selv søke etter det på nett. En deltaker fant ut at voksenpsykiatri er gratis frem til 25 år gjennom sin egen psykolog, ikke gjennom barnevernet eller ettervernet. En annen fikk høre om Kompasset av kommunepsykologen. Anthonstiftelsens støtteordning ble oppdaget av en tredje deltaker gjennom en venn som hadde vært under barnevernet. En av deltakerne formulerte det slik: «Det er som at de prøver å få oss til å ikke vite om det».    Når øremerkede midler gjøres om til brede kommunale tilskudd, svekkes den spesialiserte kompetansen som trengs for å aktivt nå grupper som ikke vet hva de har krav på. Tilbud som ikke er kjent, er i praksis ikke tilgjengelig. Ly ønsker en bedre sporing av midlene, og vi ber komiteen be regjeringen øremerke midler til tiltak for barn som pårørende som en del av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.   Kap. 765, post 71 Brukere og pårørende og post 72 Frivillig arbeid mv.   Begge postene Ly får tilskudd fra holdes uendret i kroner. Med en prisvekst på 3,4 prosent betyr det et reelt kutt på om lag 5,2 millioner kroner på post 71 og 3,8 millioner på post 72. Barn som vokser opp med rus i familien trenger voksne som er der over tid. Et budsjett som står stille i kroner, betyr i praksis færre samtaler, færre erfaringer som deles, færre tjenester og systemer som forbedres, og færre barn som blir sett. Pårørendeorganisasjonene får et reelt kutt samtidig som regjeringen satser på behandling, og det henger ikke sammen. Når foreldrene får hjelp, må barna også få det.  Ly ber komiteen prisjustere post 71 og post 72, og sikre at treårige tildelinger blir reelt forutsigbare, med prisjustering hvert år.    Kap. 732, post 70 og postene 72–75 (helseteam i barnevernet)   Ly mener det er bra at helseteamene i barnevernet videreføres, men at tilbudet er for smalt og for lite. Teamene gjelder bare barn på institusjon, men barn i fosterhjem og med hjemmetiltak har også behov for helsehjelp, og Ly er bekymret for at en stor gruppe unge faller mellom stolene når helseteamene ikke strekker seg utover institusjon. De er langt flere enn de om lag 950 barna som bodde på institusjon ved utgangen av 2025. Stortinget ba i desember 2023 (vedtak nr. 123) om helseteam i barnevernstjenesten.   Erfaringer fra Ungt Nettverk Barnevern viser at behovene er reelle også utenfor institusjon. En deltaker i fosterhjem hadde fire epileptiske anfall daglig, men opplevde ingen praktisk hjelp fra barnevernstjenesten knyttet til dette, og da ettervernet tok slutt stod deltakeren igjen uten bolig eller noen plan for den medisinske situasjonen. En annen deltaker ble innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk, og opplevde at barnevernet henla saken mens de lå på sykehuset. Ingen av disse var på institusjon da de trengte hjelp mest. Ly mener at helseteamene ikke kan være forbeholdt barneverninstitusjonene.    Tilbudet er også for lite. Helseteamene får 57 millioner kroner i 2027, mot 56 millioner i 2026. Økningen på knapt 2 prosent er lavere enn pris- og lønnsveksten på 3,5 prosent som helseforetakene ellers får, og delen som fordeles på alle fire helseregioner øker ikke. Det kan bety mindre helsehjelp til barna i 2027 enn i 2026. Helseforetakene har allerede meldt om for lite kapasitet, særlig der det er mange institusjoner.  Ly ber komiteen be regjeringen bruke dette arbeidet til å utrede helseteam også for fosterhjem og hjemmetiltak, og sørge for at erfaringer fra barn og unge med barnevernsbakgrunn blir hentet inn.    Vi takker for muligheten til å gi innspill, og håper våre erfaringer og vurderinger vil være til nytte i det videre arbeidet.  Kontaktperson:   Andrea Rothschild  Rådgiver i Ly [email protected] Kristin Oudmayer  Generalsekretær i Ly [email protected]
Mental Helse Ungdom · 14. oktober 2026Mental Helse Ungdom forventer at penger til psykisk helse faktisk går til psykisk helse.
Mental Helse Ungdom Først vil jeg si at det er positivt at regjeringen foreslår å styrke psykisk helse med 300 millioner kroner. Vi har forståelse for at regjeringen må gjøre krevende prioriteringer i en urolig tid. Men vi må også tørre å stille spørsmål ved hvordan pengene brukes, og om de faktisk kommer helt frem til pasientene. I trontaledebatten var det mye bra fokus fra ulike partier på at pasienter ikke skal være kasteballer mellom tjenestene, og på utfordringene med avvisninger. Men problemet er at fleire pasienter med milde til moderate psykiske helseproblemer blir sendt til spesialisthelsetjenesten fordi kommunene mangler ressurser. Der risikerer de å bli avvist fordi de ikke er syke nok. Det er jo oppskriften på å bli kasteball i systemet. Regjeringen foreslår 80 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter, begrunnet med psykisk helse. SINTEF har pekt på utfordringer med hvordan ressursene brukes i kommunene. Pengene går til tette salderingsposter og vi veit for lite om hvor pengene går. Da lurer jeg på om regjeringen ikke evner å skjønne at når pengene gis som frie midler, uten at vi er sikre på at de går til psykisk helse, så risikerer vi å forsterke nettopp denne kasteballeffekten. Mental Helse Ungdom forventer at penger til psykisk helse faktisk går til psykisk helse. Jeg håper helse- og omsorgskomiteen skjønner alvoret når barn og unge ikke får hjelp i tide. Det er pasienter, som betaler prisen. Når pengene ikke kommer fram til formål
Norsk Sykepleierforbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet må styrke kommunene og prioritere Helsepersonellplanen
NSF viser til at Helsepersonellplan 2040 beskriver en økende mangel på arbeidskraft og behov for å beholde og utvikle personell, bruke kompetansen bedre og gjennomføre nødvendige endringer. NSF støtter retningen, men mener det er et betydelig gap mellom planens ambisjoner og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. NSF mener foreslåtte rammer for sykehusene og kommunene gir for lite rom til å møte økende behov og samtidig investere i kompetanse, faglig ledelse og forbedring. Økt arbeidsbelastning kan gi høyere sykefravær og føre til at flere sykepleiere reduserer stillingen eller forlater yrket. NSF understreker at kommuner og sykehus er gjensidig avhengige, også i beredskapen. I kriser må sykehusene prioritere de mest kritisk syke og redusere planlagt aktivitet, mens kommunene må ivareta flere pasienter med omfattende behov. Begge tjenestenivåer må derfor ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse. NSF krever derfor at statsbudsjettet for 2027: Styrker omstillingstilskuddet med 500 mill. kroner i nye midler til kompetanseutvikling, faglig ledelse, sterke fagmiljøer og tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell. Kommunene med størst behov må prioriteres (kap. 760.60). Viderefører lønnstilskuddet til utdanning av avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) som egen ordning, uten innlemming i kommunerammen, og øke det til 50 mill. kroner (kap. 760.60). Videreføre den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten og den nettbaserte lederutdanningen for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester med minst 30 mill. kroner (kap. 760. 21). Forsterker opptrappingsplanen for psykisk helse med 300 mill. kroner utover regjeringens forslag: 150 mill. til døgnkapasitet i psykisk helsevern (kap. 732, post 70), 75 mill. til ACT- og FACT-team og 75 mill. til lavterskeltilbud (kap. 765.60). Styrker kommuneøkonomien med 4 mrd. kroner i økte frie inntekter, i tråd med Unios krav (KDD kap. 571, post 60), og redusere kommunenes egenandel i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser (kap. 760.63). Utbygging må følges av bemanning og kompetanse. Begrunnelser for kravene Omstillingstilskuddet må styrkes og nå kommunene med størst behov NSF viser til at regjeringen foreslår 681,7 mill. kroner til et nytt omstillingstilskudd, hovedsakelig ved å samle eksisterende tilskudd fra Kompetanseløft 2025. NSF mener det er utilstrekkelig at tilskuddet skal realisere hele bredden av Helsepersonellplan 2040 i kommunene, uten en tilsvarende styrking av midlene. Når de samme midlene skal dekke flere formål, risikerer de å bli spredt så tynt at målrettede satsinger på kompetanse og faglig ledelse svekkes. NSF mener tilskuddet må styrkes med 500 mill. kroner i nye midler og gis tydeligere prioriteringer. Økte midler må gi en målrettet satsing på kompetanseutvikling, faglig ledelse, sterke fagmiljøer og tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell. Dette er forutsetninger for at kommunene skal kunne gjennomføre omstillingen planen legger opp til. NSF viser til at Riksrevisjonen har dokumentert at mange kommuner mangler ressurser og kompetanse til å planlegge for framtidige behov, og at tilskudd ikke alltid når kommunene med størst behov. NSF mener ordningen må innrettes slik at den ikke forsterker forskjeller mellom kommunene. Krav om vedtatte omstillingsplaner må ikke stenge ute kommuner med liten administrativ kapasitet. Disse må få tilgang til midlene og støtte til planlegging og gjennomføring. Lønnstilskuddet til AKS må videreføres som egen ordning NSF viser til regjeringens forslag om å innlemme lønnstilskuddet til utdanning av avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) i kommunerammen. NSF mener ordningen må videreføres som et eget, styrket tilskudd. NSF understreker at AKS-kompetansen fortsatt er lite kjent og ikke tatt systematisk i bruk i mange kommuner. Uten målrettet støtte kan utdanning og utvikling av nye kliniske roller tape i konkurransen med daglig drift. AKS kan følge opp pasienter med sammensatte behov, oppdage forverring tidlig og ivareta mer komplekse oppgaver. Gjennom veiledning, kompetansedeling og fagutvikling bidrar de til sterke fagmiljøer, kvalitet og pasientsikkerhet og bedre ansvars- og oppgavedeling. NSF mener tilskuddet må stimulere både utdanning og bruk av kompetansen. Lederutdanningene må videreføres og faglig ledelse styrkes NSF viser til regjeringens forslag om å avvikle særskilt bevilgning til fire lederutdanninger fra 2027, samtidig som den varsler en nasjonal plan for rekruttering og opplæring av ledere, og mener nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og nettbaserte lederutdanningen for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester må videreføres.  NSF viser til at KPMGs evaluering fra 2026 dokumenterer styrket lederkompetanse, bedre personaloppfølging og endringsledelse, samt eksempler på mindre sykefravær og overtidsbruk. NSF mener utdanningene er viktige for å lykkes med utvikling og omstilling og må videreføres mens den varslede lederplanen utarbeides. NSF viser til Helsedirektoratets funn om høyere ledermobilitet i kommunale helse- og omsorgstjenester enn i sykehusene og andre næringer. I NSFs lederundersøkelse fra 2025 oppgir 52 prosent av kommunale førstelinjeledere at de har for lite tid til faglig ledelse, og 46 prosent at de har ansvar for for mange ansatte. NSF mener lederutdanning må følges av redusert lederspenn og mer tid til faglig ledelse, slik at ledere kan følge opp ansatte, utvikle kompetanse og sikre kvalitet. Opptrappingsplanen for psykisk helse må forsterkes NSF viser til dokumentert underdekning i psykiske helsetilbud, fra kommunale lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester til spesialisert behandling og døgnplasser. NSF mener flere må få tidlig hjelp, og at pasienter med alvorlige og sammensatte lidelser må sikres nødvendig behandling. Kapasitet og kompetanse må styrkes i hele behandlingskjeden. NSF mener økt døgnkapasitet må følges av bemanning og kompetanse. Flere ACT- og FACT-team må bidra til oppsøkende, integrerte tjenester og samhandling, og lavterskeltilbud må gi tidlig hjelp i flere kommuner. NSF mener de 80 mill. kronene som begrunner veksten i kommunenes frie inntekter til psykisk helse, må brukes til opptrapping av kommunale psykiske helsetjenester. Dersom midlene ikke når formålet, må øremerking vurderes. NSF viser til at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer har dårligere somatisk helse og kortere forventet levealder. Ifølge Helsedirektoratet er dødeligheten blant 15–50-åringer med alvorlige psykiske lidelser 8,8 ganger høyere enn i befolkningen ellers. NSF mener dette krever systematisk oppfølging av somatisk helse, samhandling og tydelig ansvar mellom tjenestenivåene. Den nye masterutdanningen for sykepleiere i psykisk helse, rus og avhengighet må tas i bruk for å styrke klinisk kompetanse og kvalitet i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Kommuneøkonomien og investeringstilskuddet må styrkes NSF mener kommunenes beregnede handlingsrom gir små muligheter til å møte økende behov, styrke kompetanse og bemanning, og gjennomføre omstilling. Etter pris-, lønns- og demografikostnader er handlingsrommet kun 400 mill. kroner. Av dette er 80 mill. kroner bundet opp i OTP psykisk helse og 152,7 mill. kroner må dekke inn reduksjon i kap 575. NSF viser til at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser er en viktig del av Eldreløftet. Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 4 064 mill. kroner, tilsvarende om lag 1 750 plasser, til fornyelse og utbygging. Med en tilskuddssats på 55 prosent må kommunene finansiere minst 45 prosent, i tillegg til kostnader over tilskuddstaket og framtidig drift. NSF mener staten må ta en større del av investeringskostnadene, og at kommunenes egenandel må reduseres slik at også kommuner med svak økonomi kan gjennomføre Eldreløftet. NSF understreker at utbygging må følges av bemanning og kompetanse og økonomi til å ta plassene i bruk. Nye bygg alene løser ikke personellmangelen.
Norges Parkinsonforbund · 14. oktober 2026Hjernehelse krever handling: Styrk finansieringen av informasjon, rehabilitering og forskning
Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester Post 70 Tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. - post 70. Tilskuddsordningen er viktig for at Norges Parkinsonforbund og andre frivillige organisasjoner kan være et supplement til helsetjenesten innen sine respektive diagnoseområder, ved å tilby kunnskaps- og informasjonstiltak. Sara Riggare, som har parkinson, har illustrert dette treffende ved å peke på at det er 8 760 timer i et år, hvorav en person med parkinson kanskje møter nevrologen én time. De resterende 8 759 timene lever mange med sykdommen alene. Derfor er det så viktig at organisasjoner som Norges Parkinsonforbund hele året kan tilrettelegge for informasjons- og opplysningsarbeid og kontaktskapende aktiviteter overfor målgruppen, slik at den settes i stand til å håndtere sykdommen på best mulig måte i hverdagen. Reduserte rammer Vi registrerer at regjeringen i sitt forslag skriver at det ble bevilget 24,4 millioner kroner til formålet i 2025. Vi merker oss at bevilgningen foreslås videreført med 25,5 millioner kroner i 2027, noe som ifølge tilskudd.no er omtrent det samme som de tilgjengelige midlene i ordningen i 2026, hvor det ble utdelt 25,1 millioner kroner. Vi vil påpeke at midlene i ordningen har gått gradvis nedover siden 2023, hvor det ble bevilget 32 millioner kr. Vi ber komiteen merke seg at Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen i ordningen som høy i 2025. Samtidig fremkommer det i budsjettforslaget at Helsedirektoratet mottok hele 99 søknader i 2025, mens kun 25 søknader ble innvilget. Vi opplever at stadig flere frivillige organisasjoner kommer inn i ordningen, også store organisasjoner, med tilgang til andre tilskuddsordninger. Egen tilskuddsordning for nevrologiske sykdommer Vi ønsker å rette komiteens oppmerksomhet mot at den tidligere øremerkede tilskuddsordningen fungerte svært godt; «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer» ble avviklet og slått sammen med ordningen «Frivillig arbeid mv.» til den nye ordningen «Informasjons- og kontaktskapende arbeid» fra 2023. Den gamle ordningen var spesifikt rettet mot organisasjoner som arbeider med nevrologiske sykdommer og skader. Etter sammenslåingen ble målgruppen utvidet til hele helse- og omsorgsfeltet. Dermed konkurrerer nevrologiorganisasjoner om de samme midlene med en lang rekke andre helse- og pasientorganisasjoner. Etter sammenslåingen har vi og mange organisasjoner opplevd at konkurransen om midlene er blitt betydelig hardere. Tildelinger - Tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.                                                  Tilgengelige midler                                           Tildelte midler 2026              25,5 mill kroner                                                   25,09 mill kroner 2025              25,5 mill kroner                                                   24,8 mill kroner 2024              26,7 mill kroner                                                   30,4 mill kroner 2023              28,0 mill kroner                                                   32,8 mill kroner Kilde: tilskudd.no. Norges Parkinsonforbund ber komiteen: 1. Øke bevilgningen til tilskuddsordningen til 35 millioner kroner i 2027 Vi opplever at regjeringens forslag til bevilgning står på stedet hvil, og ikke legger opp til en reell styrking av tilskuddsordningen. Rammen gjenspeiler ikke søknadsmengden eller behovet. 2. Be regjeringen starte arbeidet med å opprette en egen tilleggstilskuddsordning for informasjons- og veiledningsarbeid for nevrologiske sykdommer, etter modell fra den tidligere ordningen, i tråd med de mål og ambisjoner som ligger til grunn for arbeidet med hjernesykdommer framover Hjernesykdommer en av de aller største årsakene til sykdomsbyrde, funksjonstap og behov for helse- og omsorgstjenester. Det er nå på plass en ny Nasjonal hjernehelsestrategi 2026-2036. Etablering av en egen tilskuddsordning for nevrologiske sykdommer, vil gi et sterkt signal om at det virkelig satses på hjernesykdommer, og at hjernehelseorganisasjonene er strategiske samarbeidspartnere til helsevesenet. Kap. 733 Habilitering og rehabilitering Norges Parkinsonforbund registrerer omtalen av spesialisert rehabilitering og anbudsprosessene i regjeringens forslag til statsbudsjett, og at rapporteringen til Stortinget ikke er fullført. Vi ber komiteen følge tett opp anmodningsvedtakene knyttet til Dokument 8:30 S (2025-2026), Innst. 95 S (2025-2026) om «Representantforslag om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering». Stortingets oppfølging av anmodningsvedtakene vil være en viktig indikator på om regjeringen faktisk styrker rehabiliteringsfeltet i tråd med de behovene personer med parkinson og andre kroniske sykdomsgrupper har. Anmodningsvedtakene peker på behovet for flere rehabiliteringsplasser, nasjonale standarder og kvalitetskrav, tilgang til likeverdige tjenester over hele landet og en mer forpliktende nasjonal satsing på rehabilitering - både i forhold til anbudsprosessene og i forhold til tilbud innen spesialisert rehabilitering. Vi vil overfor komiteen påpeke viktigheten av å få utarbeidet faglig nasjonale standarder og kvalitetskrav innen rehabiliteringsfeltet i et tett samarbeid med fagmiljø og brukerorganisasjoner, basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering. Vi ber komiteen sikre at regjeringen leverer i forhold til anmodningsvedtakene, og at regjeringens oppfølging fremlegges for en grundig politisk behandling i Stortinget, med involvering av brukerorganisasjoner. Nasjonal hjernehelsestrategi Vi er svært positive til at det nå er på plass en ny Nasjonal hjernehelsestrategi 2026-2036. Samtidig registrer Norges Parkinsonforbund at det så langt ikke følger med finansiering knyttet til de foreslåtte tiltakene og aktivitetene. For at strategien skal ha den ønskede effekt, er det også nødvendig at det settes av ressurser til gjennomføringen av den. Norges Parkinsonforbund vil oppfordre komiteen å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om finansiering av tiltakene i Nasjonal hjernehelsestrategi 2026-2036. Kap. 732 Regionale helseforetak Overregionale og nasjonale kompetansetjenester og nettverk Vi er bekymret over situasjonen til Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for bevegelsesforstyrrelser, som har fått signaler om nedleggelse i 2028. Vi er opptatt av at overregionale og nasjonale kompetansetjenester innen nevrologi sikres forutsigbare økonomiske rammer. Disse tjenestene er avgjørende for å bygge og spre kompetanse om parkinson og hjernesykdommer til hele helsetjenesten. Vi mener at Stortinget bør sikre at de regionale helseforetakene har tilstrekkelige ressurser til å opprettholde og videreutvikle nasjonale kompetansemiljøer med betydning for personer med parkinson og andre nevrologiske sykdommer. Kap. 780 Forskning – Post 70 Norges forskningsråd Neuro-SysMed har de siste årene utviklet seg til et av Norges viktigste forskningsmiljøer innen Parkinsons sykdom, demens, ALS og MS. Miljøet er bygget opp gjennom målrettede investeringer fra Norges forskningsråd, Haukeland og UiB, og har etablert Norge som en internasjonalt anerkjent aktør innen klinisk nevrologisk forskning. Forskningssentrene for klinisk behandlingsforskning (FKB) er finansiert gjennom Forskningsrådet, med regel om tidsavgrenset finansiering. Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at Neuro-SysMed FKB har finansiering som utløper i 2027. Vi mener de regionale helseforetakene må overta ansvaret og få midler som sikrer finansieringen og den videre driften av av Neuro-SysMed etter at FKB-finansieringen utløper. Samtidig må det utarbeides kriterier for behov og kvalitet som kan legges til grunn for videreføring. Norges Parkinsonforbund vil oppfordre komiteen til å: Be regjeringen om at helseforetakene må planlegge videreført finansiering av FKB-sentrene dersom kriterier for behov og kvalitet er oppfylt. Vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund
Melanor · 14. oktober 2026Melanors innspill til statsbudsjettet 2027
Melanor representerer leverandører av medisinsk utstyr og helseteknologiske løsninger til den norske helse- og omsorgstjenesten. Melanor deler regjeringens og Stortingets ambisjon om å redusere ventetider, styrke pasientbehandlingen og møte den økende knappheten på helsepersonell. Samtidig mener vi at statsbudsjettet i for liten grad viser hvordan disse utfordringene skal løses gjennom omstilling. Medisinsk utstyr og helseteknologi er avgjørende innsatsfaktorer for å frigjøre kapasitet, redusere ressursbruk og sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester. 1. Omstilling krever investeringer i medisinsk utstyr og helseteknologi Regjeringen understreker behovet for høyere produktivitet og bedre ressursutnyttelse. Skal dette lykkes, må investeringer i medisinsk utstyr, helseteknologi og digitale løsninger ses som omstillingsinvesteringer, ikke  driftskostnader. Teknologi kan automatisere arbeidsprosesser, forbedre diagnostisk kvalitet, redusere behovet for manuelle oppgaver og bidra til at flere pasienter kan behandles og følges opp uten tilsvarende vekst i personellbehovet. Melanor anbefaler at: Investeringer i medisinsk utstyr og helseteknologi vurderes ut fra samlet nytte, herunder kapasitetsgevinster, personellbesparelser og kvalitet helseteknologi kobles tydeligere til produktivitets- og omstillingsmål det etableres bedre oversikt over investerings- og fornyelsesbehovet for medisinsk utstyr i sykehus og kommuner  2. Fra innovasjon og piloter til innføring og skalering Melanor støtter satsingen på forskning, innovasjon og samarbeid med helsenæringen. Den største utfordringen er imidlertid ikke utvikling av nye løsninger, men manglende innføring og skalering. For mange teknologiske løsninger blir værende i pilotfasen, selv når effekten er dokumentert. Melanor anbefaler at: finansieringsordninger i større grad stimulerer til implementering og skalering kommuner og helseforetak belønnes for dokumenterte gevinster og gevinstrealisering vellykkede løsninger raskere tas i ordinær drift og spres nasjonalt  3. Diagnostikk, digitalisering og kunstig intelligens må ses i sammenheng Effektiv bruk av kunstig intelligens og digitale løsninger forutsetter høy kvalitet på data, diagnostikk og medisinsk teknologi. Medisinsk utstyr, laboratorieløsninger, journaler og kliniske arbeidsprosesser må fungere sammen dersom gevinstene skal realiseres. Melanor er samtidig bekymret for at videreføringen av reduksjonene i laboratorierefusjonene kan svekke investeringsevnen i en sektor som allerede er avgjørende for diagnostikk, behandlingsvalg og pasientforløp. Melanor anbefaler at: interoperabilitet prioriteres ved investeringer i digitale løsninger finansieringsmodellene for laboratoriediagnostikk understøtter modernisering og automatisering investeringer i diagnostikk vurderes ut fra den samlede gevinsten for helsetjenesten  4. Helfo og folketrygden må stimulere innovasjon og egenmestring Folketrygden finansierer medisinsk forbruksmateriell til om lag 430 000 pasienter med blant annet diabetes, stomi, urinretensjon og inkontinens. Budsjettet for 2027 viderefører i hovedsak dagens ordninger og foreslår en bevilgning på 2,66 milliarder kroner til medisinsk forbruksmateriell. Dette betyr en foreslått vekst på 1,27 %, noe som er den laveste nominelle veksten på flere år, som tar verken hensyn til avtalte prisjusteringer eller demografiske endringer basert på Helsedirektoratets tall om bruk av spesialisthelsetjenester og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. For mange pasienter er tilgang til riktig medisinsk utstyr avgjørende for å kunne leve selvstendige liv, forebygge komplikasjoner og redusere behovet for helsetjenester. Melanor mener derfor at Helfos forvaltning og refusjonsordningene i større grad må understøtte innovasjon, brukerbehov og samfunnsøkonomisk gevinst. Melanor anbefaler at: pasientene sikres tilgang til moderne og dokumentert effektive produkter produkter vurderes ut fra samlet verdi, inkludert egenmestring, forebygging og redusert ressursbruk prosessene for oppdatering av produkt- og prislister gjøres mer transparente og forutsigbare innovative produkter med dokumentert nytte kan tas raskere i bruk   Dette er et viktig omstillingstiltak. Teknologi som gjør at mennesker kan mestre egen sykdom hjemme, reduserer også presset på helse- og omsorgstjenestene. 5. Helseberedskap og helsereform må inkludere medisinsk teknologi Regjeringen fremhever behovet for styrket helseberedskap og forsyningssikkerhet for kritiske medisinske innsatsfaktorer. Budsjettproposisjonen omtaler også arbeidet med forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr og behovet for å håndtere kriser, pandemier og sikkerhetspolitiske hendelser. Melanor støtter at helseberedskap prioriteres. Beredskap handler imidlertid ikke bare om å ha produkter på lager. Det handler også om tilgang til kritisk utstyr, forbruksmateriell, reservedeler, reagenser, service, teknisk kompetanse og fungerende logistikk når ordinære forsyningslinjer blir forstyrret. Leverandørene spiller en sentral rolle i å opprettholde driften av medisinsk utstyr og laboratorier både i normalsituasjoner og under kriser. Forutsigbare rammevilkår og god dialog mellom myndighetene og leverandørmarkedet er derfor viktig for å opprettholde nødvendig beredskapskapasitet. Melanor anbefaler at regjeringen: videreutvikler nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger for kritisk medisinsk utstyr og tilhørende forsyningskjeder vurderer behovet for strategiske lagre, beredskapsavtaler og alternative forsyningsløsninger for kritiske produktgrupper involverer leverandørindustrien systematisk i beredskapsplanlegging, scenarioøvelser og oppfølging av forsyningsrisiko sikrer at beredskapskrav er realistiske, risikobaserte og ledsaget av tydelige ansvarsforhold og finansiering. Beredskap må bygges gjennom samarbeid mellom myndigheter, helsetjeneste og leverandørindustri. Dette vil styrke både pasientsikkerheten og samfunnets samlede motstandskraft. Melanors oppfordring til komiteen  Melanor mener at statsbudsjettet for 2027 bør i større grad synliggjøre medisinsk utstyr og helseteknologi som strategiske virkemidler for å møte helse- og omsorgstjenestens langsiktige utfordringer. Regjeringens ambisjoner om kortere ventetider, bedre produktivitet, digitalisering og styrket beredskap er avhengige av at effektive teknologiske løsninger innføres og tas i bruk i hele tjenesten. Dette krever langsiktige investeringer, gode finansieringsmodeller og anskaffelsesmekanismer og et forpliktende samarbeid mellom helsetjenesten, myndighetene, forskningsmiljøene og leverandørindustrien. Melanor ber derfor om at regjeringen og Stortinget prioriterer følgende: Styrk investeringene i medisinsk utstyr og helseteknologi, og vurder investeringer ut fra samlet samfunnsøkonomisk og helsefaglig nytte. Fremskynd innføring og skalering av innovasjon, med tydelige mekanismer fra pilotering til ordinær drift. Utvikle mer innovative og verdibaserte offentlige anskaffelser, der kvalitet, effekt, livsløpskostnader og pasientsikkerhet vektlegges. Sikre bærekraftige rammer for laboratoriediagnostikk, og vurder konsekvensene av reduserte refusjoner for kapasitet, kvalitet og modernisering. Inkluder leverandørindustrien systematisk i helseberedskapen, med særlig vekt på kritisk medisinsk utstyr, forsyningssikkerhet og servicekapasitet. Integrer teknologi i helsereformen, slik at finansiering, ansvar og organisering understøtter sammenhengende pasientforløp og effektiv ressursbruk. Medisinsk utstyr og helseteknologi er en del av løsningen på helse- og omsorgstjenestens utfordringer. Med riktige rammevilkår kan teknologien bidra til bedre pasientbehandling, økt kapasitet, en mer bærekraftig bruk av helsepersonell og et mer robust helsevesen. Melanor utdyper gjerne innspillet nærmere og stiller seg til disposisjon for videre dialog med komiteen om hvordan medisinsk utstyr og helseteknologi kan bidra til økt kapasitet, bedre ressursutnyttelse og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Jordmorforbundet NSF · 14. oktober 2026Innspel til statsbudsjettet 2027 frå Jordmorforbundet NSF
Til Helse- og omsorgskomiteen                                                              Oslo, 14.10.2026                                                                                Jordmorforbundet NSF er uroa for at forslaget til statsbudsjett for 2027 ikkje inneheld tilstrekkelege og målretta tiltak for å styrkje jordmortenesta i kommunane og helseføretaka. Jordmødrer er avgjerande for kvalitet, beredskap, pasienttryggleik og førebygging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Skal nasjonale mål og vedtak realiserast, må tenestene ha tilstrekkeleg bemanning, kapasitet og rett kompetanse. Våre 5 hovudkrav til statsbudsjettet 2027 ·       Fleire jordmorårsverk i kommunane og helseføretaka. ·       Øyremerkte tiltak for bemanning, heile stillingar og ein-til-ein-omsorg i fødsel. ·       Gjennomføring av rettsfesta heimebesøk etter fødsel. ·       Ei konkret satsing på førebygging og oppfølging av fødselsdepresjon. ·       Rask innføring av utvida tilvisings- og forskrivingsrett for jordmødrer. Jordmorforbundet NSF gir innspel til kap. 732, 760, 765 og 2755. Primærhelsetenesta og kommunale jordmortenester Jordmorforbundet NSF er uroa for at regjeringa sitt hovudgrep er eit omstillingstilskot utan tydelege føringar for jordmortenesta. Når midlane ikkje er øyremerkte, er det risiko for at jordmortenesta blir nedprioritert i konkurranse med andre lovpålagde oppgåver. Jordmortenesta er grunnmuren i svangerskapsomsorga, barselomsorga og det førebyggjande arbeidet for barn og familiar. Trass i vekst i talet på jordmorårsverk i kommunane dei siste ti åra, viser tal frå Helsedirektoratet at måloppnåinga for heimebesøk av jordmor innan tre døgn etter fødsel berre er 60,8 prosent. Dette tyder på eit betydeleg press på jordmorressursane, mellom anna som følgje av kortare liggetid etter fødsel. Dei siste ti åra har staten styrkt helsestasjons- og skulehelsetenesta gjennom auka frie inntekter til kommunane. For 2026 utgjer denne styrkinga over éin milliard kroner. Samstundes vart den øyremerkte tilskotsordninga til helsestasjons- og skulehelsetenesta avvikla frå 2026, og midlane innlemma i eit nytt tverrsektorielt førebyggingsprogram for barn og unge. Når midlane i større grad skal konkurrere med andre føremål i ein pressa kommuneøkonomi, aukar risikoen for at jordmortenesta blir svekt. Vi er særleg uroa for at Stortinget sitt vedtak om rettsfesta heimebesøk etter fødsel framleis ikkje er gjennomført. Tidleg oppfølging etter fødsel er sentralt for å identifisere både somatiske og psykiske utfordringar hos mor, barn og familie. Regjeringa har varsla styrkt innsats mot fødselsdepresjon. Samstundes oppgir éin av tre jordmødrer i vår medlemsundersøking at ressursmangel ofte eller svært ofte gjer at tema som psykisk helse og vald ikkje blir tekne opp med kvinna. Jordmorforbundet NSF etterlyser derfor ei tydeleg satsing på førebygging, tidleg identifisering og oppfølging av psykiske helseutfordringar i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Vi støttar arbeidet med utvida tilvisings- og forskrivingsrett for jordmødrer. Dette vil gi kvinner raskare tilgang til helsehjelp, bidra til betre ressursutnytting og styrkje samanhengande pasientforløp. Vi meiner òg at jordmødrer si kompetanse må nyttast betre innan prevensjonsrettleiing, familieplanlegging og oppfølging før og etter abort, mellom anna i vidare utvikling av tilbod om abort utanfor sjukehus. Vi meiner at Noreg først har tilstrekkeleg jordmorbemanning når alle gravide har tilgang til jordmor gjennom svangerskapet, alle som treng følgjeteneste får dette, og jordmorstillingar faktisk blir bemanna med jordmødrer. Helsestasjons- og skulehelsetenesta utfører i dag ei rekkje laboratorieanalysar med betydning for kliniske vurderingar av barn, unge og gravide, utan at dette er systematisk kvalitetssikra. Vi støttar derfor ei øyremerkt løyving til Noklus på statsbudsjettet for 2027 på 8,9 mill. kroner årleg i fem år, til toårleg statsfinansiert inkludering av helsestasjonar og skulehelsetenesta i Noklus. Dette vil sikre eit nasjonalt, praksisnært og likeverdig tilbod for opplæring og systematisk kvalitetssikring av laboratorieverksemda. Fødsels- og barselomsorga i spesialisthelsetenesta Jordmorforbundet NSF registrerer at Stortinget sitt vedtak om styrkt grunnbemanning ved føde- og barselavdelingane framleis ikkje er følgt opp med konkrete tiltak eller løyvingar. I medlemsundersøkinga vår frå 2026 oppgir 63 prosent av jordmødrene at dei har vurdert å slutte som jordmor. Skal jordmødrer bli verande i yrket, må tenestene ha tilstrekkeleg bemanning, heile stillingar og berekraftige arbeidsforhold. Jordmorforbundet NSF meiner at vi først nærmar oss tilstrekkeleg jordmorbemanning når alle fødande får tilbod om ein-til-ein-omsorg i aktiv fase av fødselen. I medlemsundersøkinga vår oppgir berre 5 prosent av jordmødrene at dei alltid kan tilby dette. Det viser eit betydeleg gap mellom nasjonale tilrådingar og kapasiteten i tenesta. Ein-til-ein-omsorg er ein sentral kvalitetsstandard i fødselsomsorga og bidreg til tryggare fødselsforløp, betre pasienttryggleik og mindre behov for inngrep og komplikasjonshandtering. Jordmorforbundet NSF meiner derfor at styrkt jordmorbemanning er ei nødvendig investering for å sikre kvalitet, pasienttryggleik og eit samanhengande tilbod gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Jordmorforbundet NSF ber Stortinget følgje opp eigne vedtak og nasjonale mål for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga gjennom konkrete tiltak i statsbudsjettet for 2027. Investeringar i jordmødrer er investeringar i førebygging, pasienttryggleik og berekraftige helsetenester. Utan tilstrekkeleg jordmorbemanning og målretta tiltak for å rekruttere og halde på jordmødrer vil sentrale mål for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga vere krevjande å realisere. Sara Fugledal Wiik Leiar i Jordmorforbundet NSF
Flyte · 14. oktober 2026Drukningsforebygging er også folkehelsearbeid
Flyte ber komiteen om tre ting En merknad om at forskning på data fra det nasjonale drukningsregisteret skal sikres gjennom oppdraget til Helse Sør-Øst. At komiteens medlemmer spør helse- og omsorgsministeren hvem i helseforvaltningen som har ansvaret for å følge opp kunnskapen fra registeret. Støtte til at Stortinget vedtar en nullvisjon mot drukning som omfatter både omkomne og hardt skadde, slik nullvisjonen i veitrafikken gjør. Om Flyte Flyte er paraplyorganisasjonen for drukningsforebygging i Norge. Vi samler 21 organisasjoner, blant dem Redningsselskapet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Norges Svømmeforbund, Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) og Av og Til. Trygg Trafikk har siden 1956 samordnet den frivillige innsatsen for trafikksikkerhet i Norge. Flyte har den samme rollen på vannet. Vi samler organisasjonene, gjør kunnskap om drukningsulykker tilgjengelig og sørger for at den blir brukt. Det gjør vi i samarbeid med fagmiljøene, særlig Oslo universitetssykehus og Redningsselskapet. Den viktigste arenaen er Flytekonferansen, den nasjonale fagkonferansen om drukningsforebygging. Den samler forskere, kommuner, redningstjenesten og frivillige organisasjoner, og arrangeres for femte gang i februar 2027. Da regjeringen arbeidet med handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker, samlet Flyte innspillene fra medlemsorganisasjonene og sendte dem samlet til departementet i mai 2024. I 2024 tok Flyte initiativ til et nasjonalt drukningsregister, sammen med Redningsselskapet og Oslo universitetssykehus. Registeret ble bygget uten statlige midler, med støtte fra Laerdal Foundation, Bergesenstiftelsen, Tom Wilhelmsens Stiftelse og Oslo universitetssykehus. Hvorfor dette er folkehelse Regjeringen legger til grunn at i snitt 85 personer har druknet hvert år de siste ti årene (Dok. 15:3425). Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk har 66 personer omkommet i 2026, per utgangen av september. Dødsfallene er likevel bare en del av bildet. Verdens helseorganisasjon definerer drukning som en prosess, ikke et utfall. En drukningshendelse kan ende med død, med overlevelse med skade eller med overlevelse uten skade. Til nå har Norge bare hatt oversikt over dem som døde, og ikke over hva som skjer etter en drukningsulykke. Svenske registerdata viser hvor stor den andre delen er. I en nasjonal studie av alle drukningstilfeller i Sverige fra 2003 til 2017 var om lag halvparten ikke dødelige. Blant barn under 18 år var det åtte overlevende for hvert barn som døde. Blant barn fra 0 til 4 år var forholdet 13 til 1 (Claesson m.fl., Resuscitation 2021). Tilsvarende norske tall finnes ikke ennå. Det nasjonale drukningsregisteret ble lansert 25. juli 2026. Det er en del av Norsk hjertestansregister ved Oslo universitetssykehus og følger WHOs anbefalinger og Utstein-standarden. Alle helseforetak rapporterer inn, med data fra AMK, ambulansetjenesten og sykehusene. Registeret følger pasientene fra ulykkesstedet og gjennom hele sykehusoppholdet. Det fanger dermed også opp dem som dør senere, og dem som overlever, med og uten skader. For første gang får Norge oversikt over både dødelige og ikke-dødelige drukningshendelser. 1. Sikre forskning på registerets data Registeret er i drift. Det som mangler, er forskningen som gjør dataene til kunnskap: hvem som er mest utsatt, hvorfor ulykkene skjer og hvilke tiltak som virker. Oslo universitetssykehus har påtatt seg å lede forskningen. Det vil gi kostnader, men det er ikke avklart hvordan forskningen skal finansieres. Flyte foreslår følgende merknad: «Komiteen viser til at det nasjonale drukningsregisteret ved Oslo universitetssykehus ble lansert 25. juli 2026 uten statlige midler. Komiteen mener at forskning på registerets data er nødvendig for å forebygge drukningsulykker, og ber departementet sørge for at slik forskning blir en del av oppdraget til Helse Sør-Øst RHF.» 2. Avklare ansvaret i helseforvaltningen I svaret til Stortinget 12. august 2026 (Dok. 15:3425) skriver fiskeri- og havministeren at Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen, «mens ansvaret for forebygging av drukningsulykker er spredt på ulike departementer». Det er ikke avklart hvem i helseforvaltningen som skal følge opp kunnskapen fra registeret. Verdens helseforsamling vedtok i 2023 resolusjon WHA76.18, den første om drukningsforebygging. Den oppfordrer medlemslandene til å utpeke et nasjonalt kontaktpunkt for drukningsforebygging. Så vidt Flyte kjenner til, har Norge ikke gjort det. Da WHO samlet inn data til den globale statusrapporten om drukning i 2024, fant WHO ingen nasjonal kontaktperson for drukningsdata i Norge. Redningsselskapet og Norges Livredningsselskap tok på seg oppgaven, gjennom Flyte. Regjeringens handlingsplan bekrefter det: «Norge har besvart WHOs undersøkelse, og organisasjonen Flyte koordinerte dette arbeidet.» Oppgaven ble altså løst av frivillige organisasjoner, uten mandat og uten midler. Flyte ber komiteens medlemmer stille helse- og omsorgsministeren disse spørsmålene: Hvilken etat i helseforvaltningen har ansvaret for å følge opp forskningen på data fra det nasjonale drukningsregisteret, og for å sørge for at kunnskapen blir brukt til å forebygge drukning? Vil regjeringen utpeke et nasjonalt kontaktpunkt for drukningsforebygging, slik WHA76.18 oppfordrer til? 3. En nullvisjon mot drukning, vedtatt av Stortinget Regjeringen vedtok 15. august 2023 en nullvisjon mot drukningsulykker på fritidsområdet, «om ingen omkomne som følge av drukningsulykker». Handlingsplanen kom 2. april 2025. Nullvisjonen er aldri behandlet av Stortinget. I samme kunngjøring viste regjeringen til at den allerede hadde en nullvisjon om «ingen omkomne eller hardt skadde» på sjøen. Stortinget sluttet seg til nullvisjonen for veitrafikken i Nasjonal transportplan 2002–2011. Den gjelder alle trafikanter, uansett kjøretøy, og omfatter også de hardt skadde. Drukning trenger det samme: én nullvisjon for alle ulykker i og ved vann, ikke bare på fritidsområdet, som omfatter både omkomne og hardt skadde. Flyte ber komiteen støtte dette forslaget til vedtak: «Stortinget ber regjeringen legge fram en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde i drukningsulykker, til behandling i Stortinget. Stortinget ber regjeringen samtidig redegjøre for gjennomføringen av handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker, herunder hvilke tiltak som er gjennomført, ansvarsfordelingen og finansieringen.» Fra kunnskap til forebygging Flyte har bedt om 11,5 millioner kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2027, til drift av Flytes samordning av det frivillige arbeidet. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det ikke satt av midler til dette. Midlene skal dekke 2,5 årsverk og videreføre arbeidet med kunnskapsbygging, holdningsskapende arbeid og tiltak som reduserer antall ulykker. Til sammenligning fikk Trygg Trafikk 71 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Vi ber ikke helse- og omsorgskomiteen om midler til Flyte. Vi ber komiteen sørge for at kunnskapen fra registeret blir brukt, og at ansvaret blir plassert.
VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET · 14. oktober 2026Innspill statsbudsjettet: Helse og omsorgskomiteen
Voksenopplæringsforbundet (Vofo) vil med dette gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Vofo er studieforbundenes interesseorganisasjon og arbeider for å fremme voksnes læring utenfor det formelle utdanningssystemet. Studieforbundene er drivkraften for læring og kompetanse i frivilligheten. Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til studieforbundene med 36,7 mill. kroner under Kultur- og likestillingsdepartementets kap. 315 post 73 og med 32,5 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets kap. 254 post 70. Samlet utgjør dette om lag en fjerdedel av tilskuddet til studieforbundene. Kuttene ligger formelt utenfor Helse- og omsorgskomiteens budsjettområde, men konsekvensene vil også merkes kraftig i helse- og omsorgspolitikken. Studieforbundene og medlemsorganisasjonene deres tilbyr opplæring, aktivitet og mestringsarenaer for blant andre eldre, mennesker med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Når denne kapasiteten svekkes, blir det vanskeligere å nå målene om tidlig innsats, aktivitet, sosial deltakelse og muligheten til å mestre eget liv. Mestring og forebygging skjer også utenfor helsetjenestene Studieforbundene sørger for at frivillige organisasjoner kan gjennomføre planlagte og pedagogisk forankrede kurs i hele landet. Tilbudene omfatter blant annet hverdagsmestring, fysisk og sosial aktivitet, digitale ferdigheter, organisasjonsdeltakelse og kurs for mennesker som lever med sykdom eller funksjonsnedsettelser. Opplæringstilbudene er utviklet og gjennomført av organisasjoner som kjenner målgruppenes behov og når mennesker som ikke nødvendigvis oppsøker ordinære offentlige tjenester. Tilretteleggingstilskuddet (TRT) er særlig viktig. Tilskuddet dekker merkostnader når deltakere trenger praktisk, pedagogisk eller fysisk tilrettelegging for å kunne delta. Vofo anslår at mellom 5 og 8 mill. kroner kan forsvinne fra denne ordningen dersom kuttene gjennomføres. Det vil derfor ramme personer som allerede møter barrierer for deltakelse dobbelt så hardt. Konsekvensen av lavere støtte til studieforbund vil være mindre støtte per kurstime. For organisasjonene betyr det vanskeligere prioriteringer: høyere deltakerbetaling, mindre tilrettelegging eller færre tilbud. For mennesker med svak økonomi, funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom eller omfattende omsorgsoppgaver kan selv moderate prisøkninger eller redusert tilrettelegging være nok til at deltakelse ikke lenger er mulig. NOU 2026: 6 peker på at tidlig innsats, helsefremmende arbeid og forebygging må tas i bruk før funksjonsfall, ensomhet og sykdom skaper behov for mer omfattende tjenester. Utredningen fremhever samtidig frivilligheten og ideell sektor som sentrale velferdsressurser, men understreker at frivilligheten trenger bærekraftige rammevilkår og ikke kan behandles som en automatisk tilgjengelig reserve. Vofo hevder ikke at hvert kurs gir en bestemt eller dokumenterbar innsparing i helse- og omsorgstjenestene. Men poenget er at læring, aktivitet, fellesskap og mestring kan støtte mennesker i å leve aktive og selvstendige liv. Når denne kapasiteten bygges ned, øker risikoen for at kommunene mister viktige samarbeidspartnere i det forebyggende arbeidet, og at mer ansvar over tid må håndteres gjennom offentlige tjenester. Eldreløftet må bruke infrastrukturen som allerede finnes Regjeringen foreslår over 4 mrd. kroner til Eldreløftet, blant annet til aktivitet, aldersvennlige boliger og tiltak som mobiliserer eldres ressurser. Satsingen er riktig, men blir mindre treffsikker uten den etablerte infrastrukturen for organisert læring i frivilligheten. Tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldre omfatter blant annet fysisk aktivitet, livslang læring, møteplasser, mestring, digitale ferdigheter og pårørendeavlastning, områder der studieforbundene allerede har kompetanse, systemer og lokale nettverk. Forslaget åpner bare for at sentral- eller regionalledd kan søke for egne lokallag. Studieforbundene har selvstendige medlemsorganisasjoner og faller derfor utenfor, selv om aktivitetene oppfyller ordningens formål. Dette kan løses ved å la studieforbund søke om samlede, kvalitetssikrede tiltak som medlemsorganisasjonene gjennomfører lokalt. Det vil inkludere små, frivillige lag og samtidig sikre pedagogisk kvalitet, dokumentasjon og rapportering. Vofo ber komiteen om: Synliggjøre de helsepolitiske konsekvensene av kuttene i studieforbundsordningen i komiteens budsjettinnstilling, og at stortinget sikre at kuttene reverseres i den samlede budsjettbehandlingen. Vofo ber om at kap. 315 post 73 økes til 210 350 140 kroner, og at kap. 254 post 70 økes til 69 129 000 kroner. Be regjeringen sikre at studieforbund kan omfattes av tilskuddsordningen for aktivitetstiltak for eldre, ved å kunne søke på vegne av eller i samarbeid med medlemsorganisasjoner som gjennomfører aktivitetene lokalt. Å satse på eldre, forebygging og mestring, samtidig som det brede økosystemet for læring og aktivitet i frivilligheten svekkes, er dårlig styring. Helse- og omsorgskomiteen kan bidra til en mer helhetlig politikk: Offentlige tjenester skal fortsatt ha ansvaret for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, mens studieforbundene og frivilligheten må få rammer som gjør dem i stand til å bidra med aktivitet, læring, fellesskap og mestring. Med hilsen Voksenopplæringsforbundet Stian Juell                                                                                                                          Sebastian Hytten Generalsekretær                                                                                                           Politisk rådgiver
Fremsam - Nettverk for helsefremmende samfunn · 14. oktober 2026Høringsinnspill: Fremsam .- Nettverk for helsefremmende samfunn
Innspill fra Nettverk for helsefremmende samfunn (Fremsam) til Prop. 1 S (2026-2027), Kapitel 714 post 60. Nettverk for helsefremmende samfunn (Fremsam) ønsker med dette å vise til overnevnte post og fremlagte forslag til statsbudsjettet, hvor det foreslås å videreføre et enkeltstående tilskudd til Fremsam. I revidert statsbudsjett for 2026 ble Fremsam tildelt 1 million kr ekstra, som økte vårt tilskudd til 1,8 mill. kr. Det er vi utrolig glade for, og er midler som er veldig kjærkomment. Vi ber samtidig Helse- og omsorgskomitéen øke driftstilskuddet til Fremsam til 3,5 mill. kr slik at vi kan styrke vår operative støtte til det kunnskapsbaserte folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner ytterligere. Dette er ekstra viktig i en tid hvor det forebyggende og helsefremmende arbeidet er under sterkt press. Med en styrket bevilgning i 2027 kan vi nå flere kommuner, tilby flere læringsarenaer, styrke koblingen mellom forskning og praksis og bidra til at kommunene står bedre rustet til å møte framtidens folkehelseutfordringer. Om Fremsam Fremsam er et nettverk for kommuner og fylkeskommuner, og del av WHO Healthy Cities, som består av ca. 2000 byer og kommuner i Europa. Nettverket jobber for å skape lokalsamfunn som fremmer gode liv for alle. Det gjør vi ved å tilby verktøy, kurs og deltakelse i forskningsprosjekter – bl.a. sammen med NTNU, UiO og Høgskulen på Vestlandet – og sørge for deling av ny kunnskap og god praksis. Foruten tilbud til nettverket har vi blitt en synlig aktør på folkehelseområdet i Norge ved vårt utadrettede arbeid og vår oversetterrolle fra WHO og akademia til kommunal praksis. Fremsam bidrar også til nasjonalt folkehelsearbeid ved å arrangere konferanser, ha regelmessig undervisning på de største universitetene og drive strategisk opplysningsarbeid om forebygging og helsefremming. Stort uutnyttet potensiale Det foregår mye godt folkehelsearbeid i norske kommuner. Samtidig er det store forskjeller mellom kommuner og hvordan de klarer å møte det lovpålagte folkehelsearbeidet, en forskjell som vokser seg større i en tid hvor mange kommuner er i en vanskelig økonomisk posisjon. Vi ser også et ekstra strekk i laget ved at flere kommuner ikke lenger har råd til å være medlem i Fremsam. For å imøtekomme de siste årenes stramme økonomiske situasjonen, vedtok generalforsamlingen i 2025 å redusere medlemsavgiften til de største kommunene. Dette medfører et betydelig inntektstap for oss. Å drive et systematisk folkehelsearbeid en krevende jobb. Mange kommuner sliter med å ha nok fagressurser. Den første offentlige utredningen om prioritering av folkehelsearbeidet (NOU 2025: Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering) slo fast at kommuner trenger mer operativ støtte. Den støtten tilbyr Fremsam, som gjør at kommuner kan arbeide mer kunnskapsbasert og effektivt. Nettverket gir også fylkeskommunale folkehelsekoordinatorer et forum for samhandling og erfaringsutveksling på tvers av regioner. Men potensialet er så mye større – og vi klarer rett og slett ikke å møte behovet i dag. Godt folkehelsearbeid bør ikke være avhengig av hvor stort fagmiljø kommunen har eller hvor i landet den ligger. Økt investering i Fremsam er en billig investering for å gi flere kommuner og fylkeskommuner tilgang til kompetanse, nettverk, praksisnær kunnskap og fagmiljøer slik at de kan styrke sitt folkehelsearbeid. Det vil igjen bidra til bedre folkehelse, mindre sosial ulikhet og flere gode liv i hele landet.
Ammehjelpen · 14. oktober 2026Ammehjelpens innspill til høring - Statsbudsjettet 2027
Post 79 Andre tilskudd Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. Vi jobber for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger. Ammehjelpen har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Til sammen når vi ut til svært mange: Nettsiden vår har rundt 400 000 brukere pr år. Ammehjelpsgruppen på Facebook har over 50 000 medlemmer, og vi har 40 000 følgere på Instagram. Frivillige ammehjelpere svarte i fjor på ca 40 000 henvendelser via telefon, epost og sosiale medier. Ammehjelpen har i snart 60 år vært et er et sikkerhetsnett for den offentlige helsetjenesten. Vi trenger et stabilt økonomisk grunnlag for å få ro til å planlegge langsiktig og sikre en bærekraftig drift av organisasjonen.  Vi takker for forslaget om at tilskuddet til oss opprettholdes på minst 5,2 millioner i årene som kommer. Hva er status for ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten? Det er viktig for både folkehelse, utjevning av sosiale helseforskjeller, økonomi, bærekraft og matsikkerhet at mødre får den hjelpen de trenger til å amme så lenge de ønsker. Offentlige helsetjenester må derfor ha kunnskapen og ressursene som trengs for å sikre at mødre får kvalifisert ammeveiledning. Dette er dessverre ikke tilfelle i dag. Ammeveiledning er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Det er svært varierende kompetanse på ammeveiledning blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon, og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt. Jordmødre og helsesykepleiere har per i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge på universitets- og høgskolenivå.  En god del av dem kontakter derfor Ammehjelpen i stedet. Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste. Vi er derfor glade for at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede muligheten for å gjenopprette en tjeneste helsepersonell kan kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. Men dette er ikke nok. Da Enhet for amming ved FHI ble nedlagt i 2024, ble det opprettet et team i Helsedirektoratet som har det faglige ansvaret for amming og ernæring for mor og barn 0-2 år. De fikk et bredere mandat, men med betydelig færre ressurser til arbeidet for å beskytte, fremme og støtte amming i tråd med WHOs anbefalinger. I forslaget til statsbudsjett har dere fremhevet oppgavene de har med å utarbeide retningslinjer og veilede og evaluere helsestasjoner og sykehus som vil bli godkjent ammekyndige og mor-barn-vennlige. Men dere må også sørge for at de får nok stillinger og ressurser til gjøre jobben. Det har de ikke i dag. Både vi og helsepersonell i barselomsorgen er helt avhengige av å ha et sterkt offentlig fagmiljø i ryggen. Hvorfor har det nå blitt enda viktigere at dere tar dette på alvor? Amming, som i morsmelk rett fra puppen, er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse mot infeksjoner for sped- og småbarn. Dette gjelder spesielt hvis tilgangen på vann blir begrenset, hvis strømmen går og det blir vanskelig å sterilisere flasker og annet utstyr, og hvis det blir mangel på morsmelkerstatning i butikkene. Verden rundt oss er dessverre mer utrygg enn på lenge. Vi etterlyser derfor en beredskapsplan for hvordan det skal sikres at de yngste innbyggerne våre har tilgang til trygg og tilgjengelig ernæring i krisesituasjoner. Det er vanligvis trygt å gi morsmelkerstatning i Norge. Men hvis krisen rammer Norge, er det grunnleggende viktig for sped- og småbarns liv og helse at så mange mødre som mulig kan amme barna sine. Tilgangen til kyndig ammeveiledning både før, under og etter en krise må være sentral i en beredskapsplan. Det er alltid viktig å sikre at mødre har tilgang til den kvalifiserte veiledningen de har behov for knyttet til å mestre amming. Men dette er ekstra viktig i den tiden vi lever i nå. Spedbarnsernæring legger grunnlaget for spedbarnets helse gjennom et livsløp. Tiltak rundt dette er derfor en essensiell prioritering de 1001 første dagene av et barns liv, noe vi har med oss inn i samarbeidet med det nyoppstartede initiativet 1001-alliansen. Amming har også innvirkning på mors helse, blant annet redusert risiko for brystkreft, som henger sammen med antall måneder og år hun produserer melk. Samfunnet har dermed alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken ulik og økonomisk status de har. Hva skal til for å sikre at flest mulig får nødvendig ammeveiledning? Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Ansvaret er i dag delt mellom grupper av helsepersonell i barselomsorgen, men ingen av disse er i kraft av sin utdanning spesialister på ammeveiledning. Vi trenger en videreutdanning i ammeveiledning på universitets- og høyskolenivå, sterke nasjonale fagmiljøer og reelle muligheter for henvisning videre i spesialisthelsetjenesten.    Helsepersonell som ønsker å arbeide dedikert med ammeveiledning, må få mulighet til å utdanne seg, og tid til å bruke kompetansen gjennom økt grunnbemanning ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner. Vi trenger i tillegg øremerkede stillinger for ammeveiledere ved føde- og barselavdelinger og ved helsestasjoner.  Disse skal komme i tillegg til - ikke erstatte - jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere eller andre som allerede gir ammeveiledning, og som har helt sentrale roller i den helhetlige barselomsorgen.    Alt helsepersonell som møter familier i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, må ha oppdatert grunnleggende kompetanse i ammeveiledning og spedbarnsernæring. Det krever tydelige læringsmål i grunnutdanningene, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.  Alle norske føde- og barselavdelinger, nyfødtintensivavdelinger og helsestasjoner må være godkjent i tråd med WHO/UNICEF Mor-barn vennlig standard. I november 2025 var det kun ca 40 prosent av kommunene som hadde godkjente ammekyndige helsestasjoner. Helsedirektoratets kapasitet til å følge opp dette må derfor styrkes. Universitets-og høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Dette er pr i dag kun tilgjengelig på fagskolenivå. Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid. Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger. Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre. Dere som politikere har ansvar for å bidra til at den offentlige helsetjenesten kan gi mødre den ammeveiledningen de trenger.  Det er ikke umulig, men det krever at dere har kunnskap om hvorfor det er viktig, hva som skal til, og at det faktisk blir gjennomført. Fram til dette blir virkelighet, er det essensielt at Ammehjelpen finnes. Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.
Kirkens SOS · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Kirkens SOS, Kap 765, Post 72
Kirkens SOS er landets største døgnåpne, selvmordsforebyggende krisetjeneste basert på frivillighet. Vi er tilgjengelig på telefon og nett, og våre 1000 frivillige medarbeidere rakk i fjor å besvare ca 154.000 henvendelser, av totalt ca 264.000 innkomne. Dette høringsinnspillet gjelder: Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, Post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv. Her ligger to tilskuddsordninger: Hjelpetelefon- og chattetjenester innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet Samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet Kirkens SOS mottar tilskudd fra disse ordningene, etter årlig søknad. Vi har en treårig avtale med direktoratet, som forutsetter årlige bevilgninger over statsbudsjettet. To forhold vi vil be komiteen om å sørge for i deres arbeid med budsjettet: Når disse tilskuddsordningene videreføres med samme kronebeløp, er vår treårige avtale med direktoratet slik å forstå at tilskuddene vi kommer til å motta også vil være uten regulering for lønns- og prisvekst. Dette innebærer i realiteten en reduksjon. Vi ber komiteen vurdere om det er hensiktsmessig å redusere tilskudd til denne typen lavterskel selvmordsforebyggende innsats basert på frivillighet. Regjeringen skal på nyåret levere sin forsinkede og etterlengtede nasjonale handlingsplan for selvmordsforebygging. Det er nærliggende å anta at regjeringen vil ønske å styrke det forebyggende arbeidet på feltet. Imidlertid vil planen bli lansert etter at budsjettet for 2027 er lagt, og muligheten for ekstrasatsing vil derfor være fraværende fram til neste budsjettår. Det burde vært satt av friske midler i de to nevnte ordningene for 2027 for å møte en mulig ekstrasatsing på lavterskel selvmordsforebyggende arbeid. Med vennlig hilsen Johannes Heggland Generalsekretær Kirkens SOS
Norsk Manuellterapeutforening · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Helse- og omsorgskomiteen
Norsk Manuellterapeutforening (NMF) støtter regjeringens mål om kortere ventetider, bedre bruk av helsepersonell og mer sammenhengende helsetjenester. Muskel- og skjelettlidelser er blant de store folkehelseutfordringene og en viktig årsak til helsetap og sykefravær. NMF mener statsbudsjettet gir et godt utgangspunkt for å ta i bruk manuellterapeuter bedre enn i dag. Vi ber særlig komiteen følge opp tre områder: oppgavedeling og triagering, Ventetidsløftet og begrenset rekvireringsrett for legemidler. Oppgavedeling på muskelskjelett-området Regjeringen løfter riktig ansvars- og oppgavedeling frem som et sentralt virkemiddel i Helsepersonellplan 2040. Også innen Ventetidsløftet er bedre arbeids- og oppgavedeling et hovedgrep. Målet må være at pasienter møter riktig kompetanse så tidlig som mulig. Manuellterapeuter er autorisert helsepersonell med selvstendig undersøkelses- og behandlingsansvar på muskel- og skjelettområdet. De har lignende fullmakter som leger og kan henvise til spesialisthelsetjeneste, rekvirere radiologiske undersøkelser og sykmelde. Denne kompetansen gjør yrkesgruppen særlig egnet til å avklare pasienter med muskel- og skjelettplager tidlig i forløpet. NMF foreslår derfor pilotprosjekter der pasienter med muskel- og skjelettplager som henvender seg til fastlegekontor, kan få direkte tilgang (triagering) til samarbeidende manuellterapeut eller kiropraktor. En slik modell kan gi raskere klinisk avklaring, redusere unødvendig bruk av fastleger og legge til rette for at pasientene raskere får riktig tiltak. Pilotene bør samtidig undersøke effekter på henvisninger, bildediagnostikk, sykefravær, fastlegenes arbeidsbelastning og pasientforløp. Forslag til merknad: Komiteen viser til behovet for bedre ansvars- og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener det bør gjennomføres pilotprosjekter der pasienter med muskel- og skjelettplager som henvender seg til fastlegekontor, kan få direkte tilgang til samarbeidende manuellterapeut eller kiropraktor. Følg opp Helsepersonellplan 2040 – begrenset rekvireringsrett for manuellterapeuter I Helsepersonellplan 2040 (Meld. St. 11 (2025–2026), kapittel 6.10, side 79) beskriver regjeringen forslag om å sette i gang en prosess for at manuellterapeuter skal kunne rekvirere et begrenset utvalg legemidler til bruk ved ultralydveiledet injeksjonsbehandling i muskel- og skjelettapparatet. Regjeringen varsler i samme melding at manuellterapeuter og enkelte andre helsepersonellgrupper skal kunne få rett til å rekvirere bestemte legemidler dersom dette kan avlaste annet helsepersonell. NMF forventer at dette følges opp med en konkret utredning og fremdriftsplan. Manuellterapeuter har som nevnt allerede omfattende diagnostiske og behandlingsmessige fullmakter. En begrenset rekvireringsrett for kvalifiserte manuellterapeuter vil kunne redusere behovet for legekonsultasjoner som utelukkende gjelder rekvirering av legemidler til prosedyrer manuellterapeuten selv har kompetanse til å utføre. NMF har tidligere fremmet forslag om en slik ordning, der kravet til rekvirerende manuellterapeut skal være dokumentert tilleggskompetanse i farmakologi og ultralydveiledet injeksjonsbehandling. Forslaget innebærer ikke en generell forskrivningsrett, men en avgrenset og kompetansebasert ordning med tydelige krav til pasientsikkerhet. NMF mener dette er et konkret og gjennomførbart eksempel på den oppgavedelingen regjeringen ønsker å oppnå gjennom Helsepersonellplan 2040. Forslag til merknad: Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 har omtalt forslag om begrenset rekvireringsrett for manuellterapeuter. Komiteen ber regjeringen følge opp dette med en konkret utredning av begrenset rekvireringsrett for manuellterapeuter med dokumentert tilleggskompetanse, herunder rekvirering av legemidler til ultralydveiledet injeksjonsbehandling. Oppsummering Statsbudsjettet for 2027 peker i riktig retning: helsepersonellet må brukes bedre, oppgaver må løses på riktig nivå og tilgjengelig kapasitet må utnyttes bedre. Regjeringen understreker selv behovet for omstilling, nye tjenester og innovasjon i måten helsetjenestene organiseres på. Manuellterapeuter er en høyt kvalifisert helsepersonellgruppe som allerede har fullmakter som gjør dem i stand til å avlaste både fastleger og spesialisthelsetjenesten. NMF ber derfor Stortinget bidra til at denne kapasiteten faktisk tas i bruk – gjennom pilotering av direkte triagering ved fastlegekontor og utredning av en begrenset, kompetansebasert rekvireringsrett for legemidler.
STIFTELSEN NOK. NORGE · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Nok. Norge
Utsatte for seksuelle overgrep og voldtekt har behov for et stabilt og godt hjelpetilbud i nærheten av der de bor. Ansatte i norske kommuner etterspør kompetanse og trygghet i møte med tematikken i forskjellige tjenester.  Nok. Norge representerer femten av sentrene mot seksuelle overgrep, Nok.-sentrene. Vi er et gratis, lavterskel hjelpetilbud som tar i mot rundt 4000 personer årlig. Vi veileder også fagpersoner i norske kommuner i spørsmål om overgrep, med rundt 40 000 henvendelser årlig.  Om Nok. - Sentrene mot seksuelle overgrep  Ideelle stiftelser som drifter sentre som er lokalisert i 15 vertskommuner, med 17 satellittkontor. Vi har driftsavtaler med omtrent 200 kommuner, og jobber kontinuerlig for å få flere.  Mellom 4 og 12 årsverk på hvert senter.  Tilbyr enesamtaler, gruppetilbud og sosiale aktiviteter ledet av erfarne fagpersoner  Tilbyr følge til lege og tannlege, og støtte under anmeldelse og rettssak.  Samarbeider ved behov med aktuelle instanser i regionene, på tvers av kommune: feks DPS, overgrepsmottak, kommunene, helsestasjon, rask psykisk helsehjelp og krisesenter Driver utstrakt informasjons- og forebyggingsarbeid. Gir også støtte til pårørende, som partnere eller foreldre til utsatte barn.  Generelle innspill:  Regjeringen ved justisminister kommer med en voldtektsmelding i 2027. Voldtekt og overgrep er ikke bare en rettslig anliggende, men et sektorovergripende problem. Familie- og kulturkomiteen, sammen med Helse- og omsorgskomiteen, har et særlig ansvar for å sikre utsatte og pårørende hjelp. Voldtektsutvalgets NOU fra 2024, Voldtekt - et uløst samfunnsproblem er en god beskrivelse av utfordringer og løsninger på vårt felt og vi oppfordrer komiteen til å gjøre seg kjent med denne. Nok. Norge er en del av Voldsalliansen og vi viser til skriftlig høringssvar fra dem til komiteen. Vi støtter opp om forslagene, sammen med 27 andre organisasjoner.    Avvikling av tilskudd til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) I budsjettforslaget fra Helse og omsorgsdepartementet, post 74 Kompetansesentre s. 267, er bevilgningene på 3,9 millioner kroner til kompetanseoppbygging og fagutvikling til overgrepsmottakene tatt bort (NKLM leverer helsetjenestetilbud ved overgrepsmottak). I forslaget er dette formulert slik: Tilskuddsordningen foreslås avviklet mot at bevilgningen til nytt omstillingstilskudd til kommunene økes tilsvarende. Overgrepsmottakene er imidlertid ikke en del av kommunenes ansvar, men er organisert i spesialisthelsetjenesten og er en del av helseforetakenes ansvarsområder. Landets 23 overgrepsmottak er akutt-tilbudet for personer utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. De gir medisinsk behandling, psykososial ivaretakelse og rettsmedisinske undersøkelser til denne pasientgruppen. Kvaliteten på arbeidet i disse mottakene er avgjørende for hvordan overgrepsutsatte blir møtt og behandlet, og hvordan deres rettssikkerhet blir ivaretatt med tanke på senere straffeforfølgelse av overgripere. Nok. Norge stiller seg bak oppfordringen fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og NORCE om å endre Regjeringens forslag til statsbudsjett slik at Helsetjenestetilbud til overgrepsmottak beholdes i sin nåværende form.   Styrke behandlingstilbud for voldsutsatte og personer som utøver vold Vold i nære relasjoner utgjør et betydelig samfunnsproblem, med en anslått kostnad for samfunnet i 2021 på 92,7 milliarder kroner. Dette er blant annet knyttet til store helseutfordringer og tapt  inntekt. ACE-studien 19 viser klart at en rekke problemer i voksenalder er korrelert med vold i barndommen. Til tross for denne innsikten, forblir den økonomiske innsatsen i behandlingstilbud forsvinnende liten både til den som utøver vold, den som blir utsatt for vold og til pårørende. Vold og overgrep er fortsatt forbundet med skam, stigma og smerte. Behandlingstilbud på dette feltet må derfor være lett tilgjengelig, med lav terskel og med få formelle krav til henvisning. Det er i dag for store geografiske forskjeller på tilgang til hjelp. Dette gjelder både i de lovpålagte tjenestene og i de mer spesialiserte behandlingstilbudene/hjelpetilbudene. Noe av årsaken til forskjellene er store forskjeller i kommuneøkonomi og muligheten til å finansiere tjenester utover det strengt lovpålagte, store geografiske avstander og varierende grad av planverk i kommunene på vold- og overgrepsfeltet. Vi ser at det mangler tilbud både for barn og ungdom som har utøvd vold og for barn og unge som har blitt utsatt. Særlig barn som viser skadelig seksuell adferd, har i dag et begrenset behandlingstilbud. Riksrevisjonen viste i 2022 at det er mangler i det helhetlige hjelpetilbudet til utsatte for vold i norske kommuner. Det mangler kunnskap om vold i førstelinja, hos lærere, barnehageansatte og fastleger. Vi ser at kunnskap om vold i førstelinja generelt forutsetter tilstrekkelig finansiering av oppdaterte fagmiljøer og hjelpetilbud med spisskompetanse. Når volden avdekkes, må det finnes spesialiserte voldsspesifikke tilbud og tjenester å sende de berørte til.
Pårørendealliansen · 14. oktober 2026Pårørendealliansen ber komiteen styrke pårørendefeltet i SB 2027
Regjeringen skriver at pårørende er avgjørende for bærekraften i helse- og omsorgstjenesten, og at pårørendeperspektivet skal integreres i alle planer og strategier. Likevel finner vi få konkrete økonomiske spor for å støtte opp denne ambisjonen og har følgende innspill: 1.      Økt bevilling til Paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen For Pårørendealliansen foreslås 4,6 mill. kroner i kap. 760 post 70 – samme nivå som i 2026. Dette til tross for at Helsedirektoratet vurderer vår måloppnåelse som høy, etterspørselen etter kunnskap og medvirkning øker, og myndighetene selv ønsker mer systematisk dialog med bruker- og pårørendeorganisasjonene våre. Som paraply for et stort og bredt felt med 800 000 voksne pårørende og rundt 200 000 barn som pårørende mener vi dette er vanskelig å forstå. Skal myndighetene ha en kompetent og uavhengig paraply å samarbeide med og ivareta innbyggerperspektivet , må kapasiteten stå i forhold til oppgavene. Samtidig får vi økende tilbakemeldinger fra politisk hold om at det er behov for en tydelig stemme som representerer pårørende. Vi ber komiteen styrke bevilgningen til Pårørendealliansen over kap. 760 post 70 med minst 2 millioner.      2. Særskilte pårørendemidler forsvinner – samtidig skal pårørendeavtalen implementeres Under kap. 760 avvikles tilskuddet på 11,6 mill. kroner til helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver, og midlene flyttes til det brede omstillingstilskuddet på post 60. Også 0,8 mill. kroner til oppfølging av pårørendestrategien flyttes inn i samme ordning. Pengene forsvinner ikke fra kommuneøkonomien, men de forsvinner som tydelige og målrettede pårørendetiltak. I en presset kommuneøkonomi skal pårørende dermed konkurrere med en lang rekke andre behov. Samtidig skal pårørendeavtalen tas i bruk og implementeres i kommunene. Pårørendealliansen er bedt om å bidra med kunnskap, faglig oppdatering og spredning gjennom våre medlemsorganisasjoner, men det følger ikke særskilte midler med til implementeringen. Det er vanskelig å se logikken i at de få målrettede pårørendemidlene avvikles nettopp når et nytt virkemiddel skal innføres. Hvorfor knyttes ikke deler av de særskilte midlene til implementering av pårørendeavtalen, kompetanseheving, informasjon og systematisk oppfølging i kommunene? Uten økonomiske virkemidler er det en reell risiko for at pårørendeavtalen blir avhengig av lokal kapasitet og prioritering, og dermed praktiseres svært ulikt. Vi ber komiteen sikre at implementeringen av pårørendeavtalen får en tydelig finansiering og oppfølging, og at midler til pårørendestøtte ikke forsvinner inn i et generelt omstillingstilskudd uten krav til resultat.     3. Ingen strategi eller plan for pårørendefeltet – hvem har ansvaret og hvordan måle? Den nasjonale strategien 2020-2025 Vi – de pårørende er avsluttet. Samtidig sier regjeringen at pårørendeperspektivet skal inn i alle planer og strategier. Vi savner svar på hvordan man tenker å følge opp pårørendefeltet, hvilke nasjonale mål som skal nås og hvordan utviklingen skal måles. Det er ingen plan i bare å skrive det i andre planer! Det finnes mye kunnskap etter fem år med nasjonale undersøkelser og strategiarbeid. Vi har over årene brukt over 30 millioner og har nå godt grunnlag for å følge med viktige nøkkeltall. Utfordringen nå er å omsette kunnskapen i handling og konkrete mål som man følger opp og følger med på over tid, som blant annet en paraplyorganisasjon har som oppdrag. Vi ber komiteen etterspørre en ny og forpliktende nasjonal oppfølging av pårørendefeltet, med tydelig ansvar, målbare indikatorer og rapportering til Stortinget. 4. Helsepersonellplan 2040 – hvor er satsingen på pårørende? Regjeringen viser til pårørende som en viktig del av løsningen i Helsepersonellplan 2040. Men dersom helse- og omsorgstjenesten ikke skal bli mer avhengig av pårørende, som planen og statsråden påpeker, så må politikken samtidig sikre at de ikke belastes mer. Vi ser ikke en styrking av avlastning, oppfølging eller andre tiltak som gjør det mulig å stå i pårørenderollen over tid. Alle yrkesaktive trenger de tiltakene som man foreslår for helsepersonell, som livsfasepolitikk, fleksibilitet i arbeidslivet og bedre permisjonsløsninger enn sykefravær som i dag. Vi minner komiteen om anmodningsvedtaket 147/23 dere gjorde desember 2023, hvor dere ba regjeringen gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet, slik at flere kan kombinere arbeid og omsorg uten økonomiske problemer eller å falle ut av arbeidslivet. Dette ligger nå i arbeids og sosialkomiteen med kommentar om at regjeringen skal komme tilbake «ved egnet tidspunkt» Også her er det ingen forbedringer å spore. Det er vanskelig å omtale pårørende som en del av løsningen på personellutfordringen uten samtidig å investere i tiltak som gjør denne innsatsen bærekraftig. Vi ber komiteen etterspørre konkrete og finansierte tiltak for avlastning og støtte til pårørende som en del av oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040. Oppsummert ber Pårørendealliansen komiteen om følgende: styrke Pårørendealliansens bevilgning på kap. 760 post 70 på 4,6 millioner, med en økning på minst 2 millioner NOK sikre at implementeringen av pårørendeavtalen får tydelig finansiering, kompetansestøtte og nasjonal oppfølging. Dette kan gjøres ved å sikre at midler til pårørendestøtte ikke forsvinner i det generelle omstillingstilskuddet på kap. 760 post 60 uten krav til bruk og resultat be regjeringen etablere tydelige nasjonale mål, faglig ansvar og rapportering for pårørendefeltet etter avslutningen av pårørendestrategien etterspørre konkrete tiltak for avlastning og støtte når pårørende samtidig gis en sentral rolle i Helsepersonellplan 2040 Regjeringen har forstått diagnosen om at pårørende er en uvurderlig ressurs for Norge. Det vi savner i statsbudsjettet for 2027, er behandlingen som trengs for at de skal fortsette å være det. Når pårørende skal være en stadig viktigere del av framtidens helse- og omsorgstjeneste, må det også kunne sees i prioriteringene.
Et liv i bevegelse STI, (ELIB) · 14. oktober 2026Forskning som grunnlag for utvikling av helsetjenesten
Stiftelsen Et liv i bevegelse (ELIB) takker for muligheten til å gi innspill til Helse og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Forskning på muskelskjelett helse Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 og HODs tildelingsbrev til Norges forskningsråd understreker betydningen av forskning for kunnskapsbaserte, bærekraftige helse- og omsorgstjenester og gode pasientforløp, særlig i kommunene.  Muskel- og skjelettlidelser utgjør en betydelig sykdomsbyrde og er den hyppigste årsaken til sykefravær og redusert arbeidsevne. Kiropraktorer er en sentral del av primærhelsetjenesten, med om lag 400 000 unike pasienter årlig og en viktig portvokterfunksjon gjennom sykmeldings- og henvisningsrett. Forskning på disse tjenestene er derfor viktig for kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv ressursbruk, i tråd med nasjonale prioriteringer. I forbindelse med endringene i kiropraktorrefusjonen ble midler til forskning øremerket i statsbudsjettene for 2024 og 2025 (kap 760, post 70), nettopp for å unngå utilsiktede konsekvenser. Likevel ble tilskuddet fjernet i budsjettforliket for 2026, med alvorlige følger for forskning på MSKhelse. Vi antar at beslutningen ble tatt uten tilstrekkelig kjennskap til fondets betydning for denne forskningen. Stiftelsen ELIB ELIB ble etablert som følge av statsbudsjettet for 2012, der HOD påpekte behovet for etablering av forskningsinfrastruktur for kiropraktorene. Gjennom 14 år har ELIB bygget forskningskompetanse og utviklet et aktivt nettverk av stipendiater og etablerte forskere, som gjennom tverrprofesjonelt samarbeid ved ulike universiteter nasjonalt og internasjonalt har forsket på kiropraktikk og MSK helse. ELIB har blitt et kraftsenter for utvikling av nye prosjekter og formidling av kunnskap via bl.a vitenskapelige publikasjoner i anerkjente tidsskrift, kongresser og en blogg på Forskning.no. Forskningen gjennomføres på ulike universitet der forskerne er  midlertidige ansatt med midler fra ELIB og andre eksterne midler. Forskningen er relevant for hele MSK-feltet og omfatter tema som rygg- og nakkesmerter, kvinnehelse, hodepine, MSK-forløp, forventninger, genetikk, samspill med psykisk helse, arbeidslivsdeltakelse, fysisk aktivitet, bærekraft i helsetjenesten, digital helse, KI og kostnadseffektivitet. Norge mangler en akademisk institusjon med særskilt ansvar for kunnskapsutvikling innen kiropraktorers arbeidsområde.  Kiropraktorprofesjonen må ivertas på lik ljnje som tilsvarende profesjoner som har egne ordninger i fond og/ eller ved universitetsutdanningene.  Det er viktige behov som ikke dekkes gjennom de store forsknings utlysningene, feks gjennom Norges forskningsråd. ELIB har derfor en viktig rolle i å ivareta dette behovet. Eksempler på pågående forskning finansiert av ELIB ·      PGP-NOR: Bekkenleddsmerter under og etter svangerskap (Forankret ved UiS og SUS/finansiert av ELIB). Prosjektet undersøker forløpet av bekkenleddsmerter under svangerskap og etter fødsel, og utforsker risikofaktorer for svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter og sykemelding i svangerskapet. Prosjektet vil øke kunnskapen om hvilke kvinner som trenger oppfølging og når, og hvordan oppfølging i primærhelsetjenesten kan forbedres.  ·       Kiropraktor som første kontakt: hvordan påvirkes helsetjenestebruk? (Forankret ved UiO/finansiert av ELIB). Her undersøkes hvordan førstekontakt i primærhelsetjenesten (fastlege/manuellterapeut/kiropraktor) sammen med pasientenes karakteristika (demografi, sosioøkonomi, diagnoser, komorbiditet) henger sammen med pasientenes videre behandlingsforløp og utfall. Kunnskapen kan bidra til bedre koordinering av behandling, økt etterlevelse av retningslinjer og mer effektiv ressursbruk i håndteringen av MSK lidelser i Norge. ·       Kiropraktorers rolle i utredning og behandling av hodepine i primærhelsetjenesten (Forankret ved UiO og OUS/finansiert av ELIB). Prosjektet kartlegger hvor mange som søker hjelp for hodepine hos kiropraktor i Norge, og hvordan de blir diagnostisert og behandlet, inkludert kostnader. Dette prosjektet setter fokus på en viktig pasientgruppe og hvordan det tverrprofesjonelle samarbeidet rundt disse pasientene fungerer. ·       Evaluering av Helse i Hardanger - et rehabiliteringstilbud til mennesker med langvarige ryggplager (Forankret ved UiB/finansiert av ELIB). Kan kronisk ryggsmerte og langt sykefravær bedres etter fire dager med øving på endret tankemønster og væremåte, etterfulgt av gruppetrening 2 ganger i uken i 8 uker? Prosjektet ser på hvordan tiltakene har påvirket bruk av helsetjenester og sykefravær. Tilbudet retter seg til pasienter som normalt faller mellom stolene for 1. og 2. linjetjenesten, og som tidligere ofte endte opp med lengre sykemeldinger. ·       COMMIT- Collaborative Musculoskeletal Management Enhancing Primary Care Through Interdisciplinary Team-based Care (Forankret ved NTNU (finansiert av NFR med tilleggsbevilgning fra ELIB).Forskningsprosjekt i kommunehelsetjenesten som skal teste ut kiropraktor og fysioterapeut på legekontor som del av team-basert samhandling omkring MSK pasienter. Prosjektet skal utvikle kunnskap om effekt, gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet ved å integrere mer MSK-kompetanse på fastlegekontor. Se ellers vår nettside elibforskning.no. Finansiering av ELIB Grunnpilaren i finansieringen har vært gjennom årlig tilskudd på kr 1 mill fra Helsedirektoratet (tom 2024) og om lag 7,5 mill årlig fra Fond for etter og videreutdanning for kiropraktorer (tom 2025). Stortinget har avviklet begge ordningene og stiftelsen står nå uten midler. Å ikke videreføre det etablerte forskningsmiljøet vil være strategisk uklokt.  Bortfall av KPR-KUHR data ELIB har tidligere reist bekymring for bortfall av data fra kiropraktorene til KPR etter at refusjon ble redusert til kr 4. HOD bekrefter redusert innrapportering (kap 2755 post 73), trolig grunnet manglende insentiv til å rapportere.  Forskere rapporterer også om sviktende datagrunnlag i KPR-KUHR.  Det alternative registeret i regi av FHI har planer lagt ut 2030, men foreløpig ingen inkludering av MSK-tjenester i primærhelsetjenesten. ELIB ber derfor komiteen vurdere tiltak, herunder økte insentiver, for å sikre fortsatt rapportering fra kiropraktorer til KPR. ELIBs anbefalinger til Helse og omsorgskomiteen 1.        Sikre et finansieringsgrunnlag for å opprettholde og videreutvikle forskningsaktiviteten i stiftelsen Et liv i bevegelse. 2.        Øke refusjonstakstene for kiropraktorbehandling slik at insentivet til å innhente og rapportere for å opprettholde datainnhenting Avslutning Et kunnskapsbasert helsetilbud forutsetter gode rammevilkår for forskning og fagutvikling. En betydelig andel av pasientene med MSK lidelser oppsøker kiropraktor, og denne delen av  primærhelsetjenesten må derfor inkluderes i forskning og utvikling. Forskningskompetansen, infrastrukturen, nettverket og det nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidet som er bygd opp i ELiB representerer en verdifull ressurs som må videreføres og videreutvikles som del av en kunnskapsbasert primærhelsetjeneste. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av forskningsaktivitetene som stiftelsen Et liv i bevegelse har etablert for å styrke kunnskapsgrunnlaget om MSKhelse. Dette kan skje gjennom en direkte tilskuddsordning eller en annen egnet finansieringsordning, utformet i samarbeid med stiftelsen. Stortinget ber regjeringen bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om kiropraktortjenestene og den store pasientgruppen som benytter disse tjenestene. Dette er nødvendig for å kunne utvikle en kunnskapsbasert og bærekraftig helsetjeneste. Stortinget ber regjeringen øke refusjonstakstene for kiropraktorbehandling til et nivå som gir reelle økonomiske insentiver til å registrere og rapportere behandlingsaktivitet, slik at kvaliteten og fullstendigheten i KPR-KUHR-dataene sikres.
Diabetesforbundet · 14. oktober 2026Diabetesforbundets innspill til helse- og omsorgskomiteen om statsbudsjettet 2027
Diabetesforbundet takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet.  Diabetesforbundet ber komiteen om arbeide for å:  Øke bevilgningen til oppfølgingen av Nasjonal diabetesplan til 6 mill. kroner.  Øke tilskuddsrammen for “diabetesarbeid” til 16 mill. Kroner.  Øke tilskuddsrammen for “frivillige informasjons- og kontaktskapende arbeid” til 35 mill. kroner  Sikre Diabeteslinjen varig årlig finansiering på 5 mill. kroner   Gjøre nødvendig fotbehandling hos kvalifisert fotterapeut refusjonsberettiget for personer med diabetes  Kap. 760, post 21 Oppfølging av Nasjonal diabetesplan  Diabetesforbundet ber om at bevilgningen til Helsedirektoratets oppfølging av Nasjonal diabetesplan økes til 6 mill. kroner.  Proposisjonen foreslår å videreføre 4,3 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med oppfølging av Nasjonal diabetesplan. Diabetesforbundet mener bevilgningen til oppfølgingsarbeidet bør økes for å kunne nå målene i strategien.  Nye beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at hele 68 000 personer anslås å leve med diabetes type 2 uten å vite det. Det er 375 000 som lever med diabetes i Norge i dag, og antallet øker.  Nasjonal diabetesplan har mål om bedre forebygging, behandling og oppfølging. Den løfter blant annet fram mestring, mer kunnskap i helse- og omsorgstjenestene og bedre oppfølging av personer med diabetes. Dette er mål vi støtter. Men når bevilgningen står stille, blir det vanskeligere å få til mer i praksis.  Diabetesforbundet setter pris på at regjeringen vil styrke innsatsen på psykisk helse. Denne satsingen må også komme personer med diabetes til gode. Nasjonal diabetesplan peker på at mange opplever stress og bekymring, og at psykisk helse og psykososiale utfordringer skal vurderes ved den årlige diabeteskontrollen. Dette må følges opp i praksis. Helsepersonell må ha tid og kompetanse til å spørre hvordan pasienten har det, og kunne vise videre til hjelp når det trengs.  Kap. 760, post 70 Tilskudd til diabetesarbeid  Diabetesforbundet ber om at bevilgningen til tilskuddsordningen for diabetesarbeid økes til 16 mill. kroner.   Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til diabetesarbeid med 12,9 mill. kroner i 2027. Ordningen støtter aktiviteter som følger opp målene i diabetesplanen. I 2025 fikk 15 tilskuddsmottakere støtte. Helsedirektoratet vurderte måloppnåelsen som høy og viste til at ordningen bidro til bedre kvalitet i behandlingen, økt mestring og mer systematisk kvalitetsarbeid i kommunene. En videreføring på samme nivå betyr at tilskuddet rekker til mindre når kostnadene øker. Samtidig krever ambisiøse mål i diabetesplanen tilstrekkelige rammer for å kunne gjennomføres.  Tilskudd til frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid  Diabetesforbundet ber om at bevilgningen til informasjons- og kontaktskapende arbeid økes til 35 mill. kroner.  Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med 25,5 mill. kroner i 2027. Den støtter frivillige organisasjoners og stiftelsers landsdekkende informasjons- og kontaktskapende arbeid. I 2025 fikk 25 av 99 omsøkte tiltak tilskudd. Helsedirektoratet vurderte måloppnåelsen som høy.  Tilskuddsordningen skal dekke mange ulike tilbud, blant annet rådgivning på telefon og nett, likepersonsarbeid, informasjonskampanjer og seminarer. Konkurransen om midlene er stor. I 2026 mottok Helsedirektoratet 110 søknader på til sammen over 112 mill. kroner. 23 søknader fikk støtte.   Diabeteslinjen trenger varig finansiering  Diabetesforbundet ber om at Diabeteslinjen sikres varig årlig finansiering på 5 mill. kroner.  Diabeteslinjen er et lavterskeltilbud som avlaster det offentlige helsevesenet.  Tilbudet finansieres i dag gjennom prosjektsøknader til både tilskuddsordningen for “diabetesarbeid” og tilskuddsordningen for “frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid”.   Prosjektfinansieringen skaper usikkerhet i tilbudet fra år til år. Vi ønsker å utvide åpningstiden, men manglende forutsigbarhet gjør at vi i ikke kan planlegge for det.  Diabeteslinjen er til for personer med diabetes, pårørende og helsepersonell som trenger råd og veiledning fra fagpersoner. Linjen er betjent av sykepleiere, psykologer og leger. Antallet som kontakter Diabeteslinjen hvert år er litt i overkant av 3.000 personer.   Kap. 2755  Refusjon for fotbehandling  Diabetesforbundet ber om at nødvendig fotbehandling hos kvalifisert fotterapeut blir refusjonsberettiget for personer med diabetes.  Regjeringen omtaler ikke refusjon for fotbehandling for personer med diabetes i proposisjonen. Diabetesforbundet mener at nødvendig behandling hos fotterapeut bør dekkes av det offentlige.  I 2024 ble det registrert 554 amputasjoner blant personer med diabetes i Norge. Alvorlige fotkomplikasjoner kan forebygges med tidlig innsats og systematisk oppfølging. En behandling hos fotterapeut koster rundt 1 000 kroner, og for mange blir det for dyrt å gå så ofte som de trenger. Diabetesforbundet ber derfor om at nødvendig fotbehandling blir refusjonsberettiget.
NBBL · 14. oktober 2026Helse- og omsorgskomiteens arbeid med statsbudsjettet 2026 - innspill fra NBBL
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø. Våre 36 medlemslag har over 1,35 millioner medlemmer og forvalter om lag 650 000 boliger i 17 500 boligselskap over hele landet.  I 2025 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 1 900 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere. NBBLs viktigste krav til statsbudsjettet er at det bidrar til at alle kan bo godt og trygt – til en pris folk har råd til. Flere må få mulighet til å eie egen bolig, samtidig som vi trenger et godt tilbud av utleieboliger. NBBL er bekymret for at Husbankens innretning svekker forutsetningene for dette. Nødvendige boligtilskudd er fjernet eller redusert, og strenge lånekrav begrenser tilgangen til finansiering. Det gjør det vanskeligere både å bygge boliger husstandene har råd til, og å gjennomføre nødvendige oppgraderinger i eksisterende borettslag. For fjerde år på rad er det nå krise i boligbyggingen på grunn av høye byggekostnader, strenge krav og lange saksbehandlingstider. Mange kjøpere har ikke lengre råd, og derfor bygges det ikke nok boliger det er behov for. Og de fleste boligene det er behov for, er godt egnede boliger for eldre. Aldersvennlige boliger – en nødvendig del av framtidens eldreomsorg Aldersvennlige boliger kan gi økt selvstendighet og livskvalitet, redusere behovet for hjemmetjenester og utsette behovet for sykehjem eller omsorgsbolig. Boligpolitikken må derfor være en del av løsningen på kommunenes omsorgsutfordringer. NBBL støtter Bu trygt heime-reformen, men ambisjonene må følges av økonomiske virkemidler som gjør det mulig å oppgradere eksisterende boliger og bygge nye boliger eldre har råd til. Mange eldre har ikke økonomi eller reelle muligheter til å tilpasse boligen eller flytte. Et stort prisgap mellom dagens bolig og en egnet kan gjøre flytting urealistisk. Det er ikke nok å oppfordre eldre til å ta ansvar – det kreves reell tilrettelegging. Tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av egen bolig er et positivt tiltak, men individuelle tilskudd løser ikke behovet for felles oppgraderinger i eldre blokker der det også bor mange eldre. Ordningen må utvides til å omfatte fellestiltak i borettslag og sameier. Slike tiltak krever virkemidler som utløser nødvendige investeringer. NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen understreker også behovet for statlig finansiering av etterinstallering av heis. Heis bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger og avlaster kommunenes institusjonsbehov. Forskning fra Finland viser at eldre kan bo sju år lenger i boligen med heis, og forskning fra Norge viser at tilskuddet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. (Oxford Economics 2016 og SØA 2026)   NBBL mener satsingen på investeringstilskudd må suppleres med tilskudd til trygghetsboliger: tilrettelagte boliger med fellesarealer og tilbud som gir trygghet og fellesskap, uten krav om heldøgns omsorg. Staten må støtte tiltak som forebygger kostbare omsorgsbehov – ikke bare tilbudene som trengs når behovet har oppstått. Når boligbyggingen er på et svært lavt nivå, vil en satsing på trygghetsboliger og oppgradering av eldre blokker bidra til å opprettholde aktivitet og kompetanse i byggenæringen. NBBL mener denne muligheten må brukes til å møte framtidens bolig- og omsorgsbehov. Under følger NBBLs konkrete innspill til en politikk til beste for eldre, som også er til det beste for samfunnet:  ·        Innføre investeringstilskudd til Trygghetsboliger tilrettelagt for eldre med fellesareal og service uten heldøgns omsorg  NBBL ber komitéen legge inn midler til igangsetting av én pilot med investeringstilskudd til Trygghetsboliger – inkludert trygghetsborettslag etablert av boligbyggelag - totalt kroner 250 mill. Midlene kan spares inn på investeringstilskudd til omsorgsboliger med heldøgns omsorg kap. 760 post 63. På denne posten var det et underforbruk på om lag 800 millioner kroner i 2025.  ·        Tilskudd til tilgjengelighetstiltak må utvides til eldre blokkbebyggelse NBBL ber komitéen å utvide ordningen med tilskudd til boligtilpasning for eldre (kap 760 post 72) til å omfatte tilskudd til borettslag og sameier så også eldre i blokk kan bli boende i egen bolig. Bevilgningen må økes med 50 mill. kroner i første omgang.   Utviklingshemmede må få mulighet til å eie egen bolig  NBBL mener investeringstilskudd til omsorgsboliger er et viktig virkemiddel for at unge funksjonshemmede og andre grupper med omsorgsbehov, kan eie egen bolig, jf. prioritering av denne gruppen i Boligmeldingen.  I perioden 1997-2005 ble det i regi av boligbyggelag bygd ca. 6 000 omsorgs-boliger i omsorgsborettslag. I de senere årene har det vært bortimot umulig. I dag er regelen slik at slike boliger må etableres av kommunene fordi det kun er kommuner som kan motta investeringstilskuddet. Dette har vist seg å være en lite egnet modell for samarbeid mellom kommuner og private for å etablere omsorgsborettslag.  Omsorgsboliger som eies av beboerne, har bidratt til mange flere omsorgsboliger enn det kommunene ellers hadde bygd, jf. Sintef-rapport: «Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag», desember 2014.   NBBL ber komitéen anmode Helse- og omsorgsministeren om at kommuner kan videretildele investeringstilskuddet (kap. 760, post 63) til omsorgsborettslag bygd av private aktører som boligbyggelag, forutsatt en avtale med kommunen om samarbeid.
KS · 14. oktober 2026Høring på Prop. 1 S (2026–2027) helse- og omsorgskomiteen
Innledning. Det viktigste virkemiddelet for å styrke helse- og omsorgstjenestene i kommunene er å sørge for en god grunnfinansiering. Det betyr at den generelle kommuneøkonomien må styrkes ellers vil det gå utover velferdstjenestene. Styrking av frie inntekter til kommunene vil også gi mulighet for å se de ordinære tjenestene i sammenheng med forebyggende tiltak hvor behovene vil være forskjellige fra kommune til kommune. Kommunene har hatt en sterk kostnadsvekst innenfor pleie og omsorg, og særlig for tjenester til yngre så ser vi at kostnadene fortsetter å øke. Budsjettet omtaler i liten grad kommunenes ansvar for beredskap, eller de signalene som har kommet i andre sammenhenger, både forventninger om beredskapsoppbygging og planarbeid. I den grad det forventes større innsats på beredskapsområdet fra kommunal sektor, så må dette hensyntas videre i budsjettet.   kap. 760, post 60. Omstillingstilskudd KS støtter en omlegging fra enkelttilskudd til flere prosjekter, til en større bevilgning til omstilling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det viktig at iverksatte utviklingstiltak kan gjennomføres som planlagt i 2027, og at innretningen av det nye tilskuddet utformes slik at kommunene fortsatt får nødvendig støtte til sine utviklingsprosesser. Det er også behov for å sikre samarbeid på tvers av kommuner, og ubyråkratiske ordninger som kommunene kan nyttiggjøre seg av. KS foreslår derfor at komiteen legger inn følgende merknad i budsjettinnstillingen: Komiteen ber Regjeringen sørge for at ubrukte midler fra 2026 til prosjektene Jobbvinner og Gode pasientforløp overføres til KS for 2027, slik at iverksatte utviklingsprosjekter i kommunene kan gjennomføres som planlagt. I det videre arbeidet med utforming av tiltak under omstillingstilskuddet, forutsettes det at Helsedirektoratet bygger videre på erfaring med og kompetanse i disse prosjektene, herunder at kommunene får nødvendig støtte til utviklingsprosesser.  Det forutsettes at KS fortsatt kan søke om og motta støtte til utviklingsarbeid på vegne av flere kommuner. Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommuner kan søke om digitaliseringsstøtte gjennom omstillingstilskuddet.   Vi registrerer at alle midlene som var ment for å stimulere kommunene til felles anskaffelse og innføring av helseteknologi nå er lagt til omstillingstilskuddet. Denne tilskuddsordningen har vært helt avgjørende for det store generasjonsskiftet som er på gang når det gjelder nye journalløsninger. Omstillingstilskuddet bør stimulere til lokal innovasjon som skaleres nasjonalt. I tillegg er det viktig at prioritering av tilskuddsmidlene skjer på kommunenes og fylkeskommunenes premisser, og kan bidra til å stimulere til utvikling av næringslivet.   Kap. 760, post 63 Investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger KS er svært positiv til at det er gjennomført forenklinger i ordningen. Krav som vil bestå er krav etter byggteknisk forskrift (TEK17), inkludert krav om universell utforming og krav etter arbeidsmiljøloven. Vi registrerer at for investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser legges det til grunn at kravet om at beboer må ha vedtak om heldøgns omsorgstjenester opprettholdes. Det blir dermed ikke mulig for kommunene å bygge trygghetsboliger med fellesareal. Vi ber om komiteens støtte til at trygghetsboliger blir inkludert i investeringstilskuddsordningen for å skape mer fleksible tilbud på ulike nivåer i omsorgstrappen. Dette vil være et viktig bidrag til bærekraftig omsorg.  I KS undersøkelse om kommunenes langsiktige planer for heldøgns omsorgsplasser så svarer 136 kommuner i årets undersøkelse at de har gjort beregninger frem til 2040. Tallet er økende for hvert år. Mange kommenterer at økonomi er den viktigste begrensningen, og at det er et svært stramt handlingsrom. Kommunene mangler midler til investeringer, eller til drift av allerede bygde plasser, og noen må utsette eller nedskalere prosjekter. Flere kommuner understreker at utfordringen ikke bare er antall plasser, men å få tak i kvalifisert personell for å kunne bemanne nye eller eksisterende tilbud, og sikre bærekraftig drift over tid.   Det er positivt at det satses på flere aldersvennlige boliger, og boligtilpasning. KS støtter videreføring av tilskuddsordningen i Husbanken for tilpasning av egen bolig. Det er et godt bidrag til å tilpasse flere boliger som er egnet for et lavere funksjonsnivå, enn det vi har i dag. Regjeringen peker på at det skal utredes en forsøkshjemmel for Husbanken. KS mener at dette er en endring som kunne vært gjennomført ved at en liten del av gjenstående midler kunne vært forbeholdt forsøk. Det bør kunne legges til grunn for statsbudsjettet i 2027.      «Bo trygt hjemme-reformen« og eldreløftet. Regjeringen redegjør for fremdriften i «bo trygt hjemme- reformen», inklusive midtveisevalueringen. Det er svært mange positive trekk ved arbeidet, som gir støtte til kommunenes omstillingsarbeid for mer bærekraftig velferd. Evalueringen beskriver samarbeidet på direktoratsnivå som godt og konstruktivt, men at samarbeidet på departementalt nivå synes å være mer variabelt. Ved å styrke samarbeidet mellom departementene gjennom den eksisterende strukturen for reformen, så vil kommunene møte en mer samordnet stat. Det gjelder for eksempel samordning av oppdrag til underliggende direktorater og instanser. Dette kan gi muligheter for å redusere rapportering, og til å se ulike satsinger i sammenheng. Det vil være viktig for videre oppfølging i kommuner. Vi ber komiteen merke seg mulighetene som ligger i denne strukturen.   Psykisk helse og rus.   Veksten i døgnplasser innenfor psykisk helsevern lar vente på seg, og vi er derfor tvilende til om budsjettforslaget vil kunne prioriteres tilstrekkelig inn mot behovene til de mest alvorlige syke innenfor området psykisk helse og rus. Det vil bety en fortsatt utfordrende situasjon for feltet i kommunal sektor, vi ber derfor komiteen understreke behovet for fortsatt opptrapping i kommende budsjetter. Mangel på døgnkapasitet i psykisk helsevern gir store oppgaver i kommunene som går på bekostning av andre kommunale tjenester. KS er bekymret for at regjeringens satsing på sikkerhetspsykiatri og døgnplasser i sykehus ikke i tilstrekkelig grad blir gjennomført i praksis.     Kap. 701 KS er fornøyd med at regjeringen øker innsats på digitalisering med 16% fra 2026 til 2027, og at flere sentrale satsninger som nasjonalt skalerings- og gevinstarbeid i regi av KS og digital samhandling er videreført. Samtidig er mye av satsningen som forslås rettet mot statens eget arbeid. KS etterlyser derfor en klarere profil for å stimulere til digital omstilling også lokalt, i kommuner og fylkeskommuner, og at kommunenes behov for omstilling og felles innsats ivaretas.   Ressurskrevende tjenester I toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er det forslag om å øke innslagspunktet for ordningen med 23000 kr ut over beregnet lønnsøkning. Det innebærer en innstramming på 152,7 mill kr. Når innslagspunktet for toppfinansieringsordningen økes veltes et større finansielt ansvar for kostnadsveksten til ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester over på kommunene. Dette er problematisk og kan ramme de mest sårbare brukerne, eller gå ut over kommunene muligheter for å gi omsorgstjenester til andre brukere av pleie og omsorgstjenester. Til tross for at ordningen håndteres i kommunalkomiteen, så mener vi kostnadsoverveltningen rammer brukerne denne komiteen har som ansvarsområde, og vi ber om komiteens støtte til reversering av forslaget.
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 14. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen
Helse- og omsorgsdepartementet varsler ifm statsbudsjettet 2027 et budsjett som legger til rette for nye, ambisiøse ventetidsmål for sykehusene. Det varsles en bevilgningsøkning på 3,1 mrd. kroner utover det som følger av blant annet lønns- og prisvekst. Etter Spekters syn er det behov for å gå grundig inn i budsjettallene for 2027:    Det varsles altså en økning i sykehusøkonomien på 3,1 mrd. kroner.    Samtidig står det at vekst etter innsparingsforslag er 2,6 mrd. kroner.    Økte utgifter som følge av demografiske endringer anslås også til 2,6 mrd. kroner.    I tillegg til demografi går det fram av proposisjonen at veksten skal dekke blant annet 130 mill. kroner til tiltak innenfor opptrappingsplan for psykisk helse og 60 mill. kroner til beredskapstiltak.    Dette betyr at bevilgningsveksten ikke fullt ut dekker økt behov som følge av demografiske endringer.  Budsjettforslaget stiller derfor enda større krav til omstilling og effektiv ressursbruk i sykehusene i 2027.   Spekter vil minne om at de økonomiske rammebetingelsene inneværende også er svekket. I svar på budsjettspørsmål ifm Revidert nasjonalbudsjett svarer Finansdepartementet at deflatoren, som er et samlemål for lønns- og prisvekst, var økt fra 3,2 pst. til 3,6 pst., tilsvarende en reell innstramming på om lag 800 mill. kroner. Av budsjettproposisjonen for 2027 går det fram at deflatoren nå er ytterligere oppjustert for 2026, fra 3,6 pst. til 3,9 pst.   Omstillingsbehovet i helsetjenesten er massivt, og det sykehusbudsjettet som er lagt fram vil øke omstillingstrykket, ikke ta det ned. For å lykkes med nødvendig omstilling må lederne gis handlingsrom og tillit, og politikerne må styre i stort og ikke i smått. Det må være samsvar mellom det som uttrykkes av politiske mål og ambisjoner, og de økonomiske og styringsmessige rammebetingelsene ledere og tillitsvalgte gis.  Hvis det gis uttrykk for at et politikkområde er prioritert, og det budsjettmessig ikke er det, eller det ikke er nok arbeidskraft til å realisere ambisjonen, så blir det selvsagt reaksjoner når nødvendige omstillinger fører til at et tilbud blir redusert eller flyttet. Spekter gjennomførte en medlemsundersøkelse vedr. den økonomiske situasjonen i forkant av budsjettframlegget i år. Om lag 80 pst. svarer at de i noen eller stor grad forventer å måtte holde ledige stillinger ubesatt i 2027. Samme andel svarer at det i noen eller stor grad vil være behov for å utsette større, planlagte innkjøp av utstyr.   Ventetidsløftet  I oppdrag gitt i juni i år ble RHFene bedt om å legge fram en plan for hvordan ventetidsmålet skal nås, der det legges til grunn en markant reduksjon i ventetider framover. Budsjettet for neste år inneholder ingen friske penger til formålet. Det presenteres imidlertid flere grep innenfor en uendret ressursramme, herunder et ressursforbedringsmål på 0,55 pst. Gevinsten skal synliggjøres og brukes på ventetidsformål. Dette er i praksis et effektiviseringskrav på over en mrd. kroner på andre formål i sektoren enn aktivitet rettet mot reduserte ventetider. Realismen i dette kan selvfølgelig diskuteres, blant annet sett i lys av at oppgradering av bygningsmasse, nye IKT-systemer og medisinsk-teknisk utstyr krever effektivisering for å bli gjennomført. I budsjettproposisjonen beskrives også en insentivordning for lavere ventetider. Denne finansieres ved endret innretning på midlene til resultatbasert finansiering, om lag 700 mill. kroner. Andre formål skal altså tillegges mindre vekt.     Kortere ventetider er selvfølgelig en målsetning vi alle kan slutte oss til. Samtidig må vi erkjenne at det er en sammenheng mellom ressursinnsats og måloppnåelse. Med stramme økonomiske rammer blir det viktig å finne en god balanse mellom å øke aktiviteten for å få ned ventetidene, å sikre høy kvalitet også på annen behandling, og å unngå at den samlede belastningen på de ansatte blir for høy.  Behov for mer effektiv ressursbruk i sektoren    Knapphet på arbeidskraft gjør at vi de nærmeste årene må legge større vekt på å øke bruken av andre innsatsfaktorer enn arbeidskraft: IKT, utstyr og bygg. I dag går det unødvendig mye tid og personell med til gamle arbeidsformer. Behovet for å øke investeringene må få konsekvenser for budsjettene. Budsjettforslaget for 2027 legger i liten grad til rette for et slikt skifte, jf. omtale over. Den økonomiske situasjonen for helseforetakene nå og videre framover er også påvirket av høye kapitalutgifter i forbindelse med gjennomførte og pågående byggeprosjekter. Blant annet øker renteutgifter på investeringslån med om lag 1 mrd. kroner fra i fjor til år. Utfordringen med høye kapitalutgifter kan løses gjennom høyere basisbevilgninger, investeringstilskudd og evt. gunstigere rentebetingelser, og krever ikke et skille mellom drift og investeringer, slik flere tar til orde for.  Spekter støtter fullt ut målet i Helsepersonellplan 2040 om å øke andelen heltidsstillinger i helsetjenesten. Samtidig forutsetter økt gjennomsnittlig stillingsandel at arbeidstidsordningene i helse- og omsorgstjenesten i større grad legger til rette for dette. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven setter begrensninger på muligheten til å fordele arbeidstiden på en slik måte at antall tilstede og kompetansen disse har til enhver tid samsvarer med behovet.   Spekter vil også sterkt understreke nødvendigheten av at de pågående prosesser rundt overtidsbetaling for deltidsansatte finner en løsning. Når partene ikke er enige, må det fattes nødvendige vedtak for å sikre at dagens praksis kan videreføres. I motsatt fall står vi i en situasjon hvor det vil lønne seg å jobbe deltid fremfor heltid, og det vil være et stort tilbakeskritt i arbeidet med å få flere hele stillinger i helsesektoren. Spekter viser til sitt høringsinnspill til Helsekomiteen ifm. komiteens høring av Helsepersonellplan 2040.     Med vennlig hilsen Arbeidsgiverforeningen Spekter
Mental Helse · 14. oktober 2026Innspill fra Mental Helse – Statsbudsjett 2027 – helse- og omsorgskomiteen
Gjennomgående er regjeringen opptatt av å behandle mer, reparere mer og investere for kortsiktig gevinst. Det gjelder på flere samfunnsområder, ikke bare helse. De fleste er enige i at det er viktig med forebygging av psykiske helseutfordringer, men det blir vanskelig med en gang man skal gjøre noe med det i praksis. For gevinstene fra forebygging høster vi ikke før om 20-30 år. Ifølge Arne Holte starter halvparten av de psykiske lidelsene før tenåringsalder, tre fjerdedeler før midten av 20-årene, blant unge uføretrygdede, er to av tre trygdet på grunn av en psykisk lidelse. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med? Hvorfor fortsetter vi med plaster, når det er forebygging som virker? Det må være mulig å investere i forebygging, samtidig som man sørger for behandling til de som trenger det. Regjeringen lover satsing på psykisk helse, men svarer samtidig med 23 kroner per elev til psykisk helse i skolen og 70 millioner til døgnplasser som tilsvarer elleve døgnplasser nasjonalt. Det er bra at barn og unge med rusproblemer endelig prioriteres. Dette er en gruppe som lenge har falt mellom barnevern, rusbehandling og psykisk helsevern. Samtidig blir det for lite når resten av budsjettet i stor grad består av videreføring av eksisterende tiltak, manglende satsing på forebygging og få konkrete nye tilbud. Etter mange løfter om en opptrapping av psykisk helse hadde vi forventet mer.   Økt døgnkapasitet? Regjeringen setter av 70 millioner kroner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern. Med en årlig kostnad på rundt seks millioner kroner per bemannet døgnplass (ifølge Helsedirektoratet), tilsvarer det om lag 11 nye døgnplasser på landsbasis.   Regjeringens egne beregninger viser at det er behov for rundt 430 flere døgnplasser for voksne fram mot 2040. Samtidig er 30 DPS-plasser allerede lagt ned bare i Helse Sør-Øst i 2026.   Det er positivt at regjeringen bevilger 20 millioner kroner til implementering av tiltak i handlingsplan for å heve levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Midlene skal gå til å finansiere systematisk bruk av trening i forbindelse med behandling og oppfølging av målgruppen. Men hva betyr 20 millioner i praksis? Over 150 000 mottar både helsehjelp og kommunale tjenester innen psykisk helse og rus, ifølge tall fra helseforetakene. 20 millioner til dette tiltaket innebærer da i realiteten 133 kroner per person. Er det en reell satsing?   Tilskuddsordningene må forenkles og styrkes Tilskuddsordningene for bruker- og pårørendeorganisasjoner bør økes og ikke minst forenkles. Tilskuddsordningene må utformes slik at de samsvarer med oppgavene som er lagt til brukerorganisasjonene. Det er derimot positivt at tilskuddene blir flerårige. Det skaper forutsigbarhet og trygghet, men samtidig øker forventningsnivået til rapporteringen. Vi ønsker å påpeke viktigheten av at rapporteringskravene knyttet til tildeling av midler ikke blir så omfattende og arbeidskrevende at de påfører organisasjonene store ekstrakostnader, spesielt når det gjelder regnskapsførsel og revisjon. Psykisk helse i skolen Samtidig som regjeringen peker på psykisk helse blant barn og unge som en av de store samfunnsutfordringene, videreføres bevilgningen på psykisk helse i skolen med 14,5 millioner kroner. Tilskuddet ble nesten halvert i 2023, fordi regjeringen ønsker å satse på en kompetansepakke for folkehelse og livsmestring. Den pakken er etter tre år fremdeles ikke klar til bruk i skolen. Dagens unge fortjener bedre. Med dagens nivå på tilskuddene må vi og mange andre organisasjoner si nei til veldig mange skoleklasser og vi vet at behovet er stort. 14,5 millioner fordelt på landets om lag 622 000 grunnskoleelever tilsvarer rundt 23 kroner per elev i året.    Verdensdagen for psykisk helse Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen med 6 mill. kroner i 2027. Det er ikke pris- og lønnsjustert. Verdensdagen for psykisk helse er Norges største opplysningskampanje om psykisk helse. 3300 har markert Verdensdagen for psykisk helse i år. Aldri har så mange engasjert seg for varige forebyggende tiltak for psykisk helse. Kampanjen bør styrkes og utvides til å inkludere flere kunnskapshevende tiltak. Dette er et soleklart eksempel på at frivillige får mye ut av hver krone som investeres. Regjeringen mener selv at tiltaket har høy måloppnåelse.   Beslutningsstøtte, tvangsforebygging og CRPD Mental Helse mener arbeidet med beslutningsstøtte må gis høyere prioritet. Beslutningsstøtte var en sentral anbefaling fra både Tvangsbegrensningsutvalget og Samtykkeutvalget, og er i tråd med Norges forpliktelser etter CRPD. Formålet er å gi mennesker støtte til å forstå informasjon, vurdere alternativer og uttrykke egne ønsker, slik at de i størst mulig grad kan ta beslutninger om eget liv og egen behandling. Helsedirektoratet har over flere år hatt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til utvikling av beslutningsstøtte. Oppdraget har vært utredet flere ganger, uten at det er etablert en nasjonal ordning. Senest ble behovet for finansiering av pilotprosjekter løftet fram som en forutsetning for videre arbeid. Samtidig er CRPD nå inkorporert i menneskerettsloven, uten at personer som trenger beslutningsstøtte har fått et tilsvarende styrket tilbud i praksis. Dersom målet er mindre tvang og større selvbestemmelse, må arbeidet med beslutningsstøtte gå fra utredning til gjennomføring. Etter flere utredninger og nye oppdrag er tiden inne for å etablere konkrete ordninger som kan tas i bruk i tjenestene.   Nasjonalt senter for erfaringskompetanse Regjeringen foreslår å kutte fem millioner kroner, 36 prosent av driftsmidlene, til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i 2027. Det er et smålig og unødvendig kutt i en tid der behovet for reell bruker- og pårørendemedvirkning er større enn noen gang. At regjeringen svekker senteret året før det skal innlemmes i Helsedirektoratet, er særdeles kortsiktig. Fra 1. januar 2028 skal senteret inngå i en felles enhet sammen med flere andre kompetansemiljøer. Da må fagmiljøet sikres kontinuitet og kraft, ikke tappes for ressurser i forkant. Bruker- og pårørendekunnskap må styrkes i utviklingen av tjenestene, ikke bygges ned på denne måten.   Mental Helses forslag oppsummert: Forslag: Døgnplasser Mental Helse ber komiteen om å følge opp vedtakene i Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern Dokument 8:74 S (2025-2026), Innst. 171 S (2025-2026), som blant annet «Vedtak 575 - Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig vekt på flere døgn- og langtidsplasser.» Det er merkelig at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak i forslaget til statsbudsjett for 2027. 11 døgnplasser er ikke en kraftig styrking. Helse- og omsorgskomiteen har nå mulighet til å følge opp egne vedtak. Forslag: Kap. 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd Mental Helse ber helse- og omsorgskomiteen om at tilskuddet til Verdensdagen for psykisk helse økes til 7,8 mill. kroner Mental Helse ber helse- og omsorgskomiteen om å øke tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» med 10 mill. Forslag: Post 71 Brukere og pårørende mv. Mental Helse ber helse- og omsorgskomiteen om å øke tilskuddsordningen for bruker- og pårørende organisasjoner med 20 mill. kroner. Forslag: Beslutningsstøtte, tvangsforebygging og CRPD Mental Helse foreslår: Helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen legge fram en forpliktende plan for innføring av beslutningsstøtte i helse- og omsorgstjenestene, i tråd med anbefalingene fra Samtykkeutvalget, Tvangsbegrensningsutvalget og CRPD, og avsette nødvendige midler til implementering og kompetanseheving. Forslag: Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold - Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse: Mental Helse foreslår at helse- og omsorgskomiteen reverserer kuttet til Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse på fem millioner og sikrer senteret forutsigbare rammer fram til omorganiseringen i 2028.
Norsk forening for musikkterapi · 14. oktober 2026Innspill fra Norsk forening for musikkterapi til statsbudsjettet 2027, Helse og omsorgskomiteen
Norsk forening for musikkterapi (NFMT) er interesseorganisasjonen for musikkterapeuter og andre som er interessert i musikk og helse. Musikkterapi er en høyere utdanning på mastergradsnivå, som tilbys av Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Bergen. Vi ber komiteen sikre at musikkterapeutisk kompetanse og kulturbaserte tiltak kan inngå i ordninger tilknyttet kommunenes omstillingsbehov, at det etableres en samarbeidsgruppe på tvers av departementene for å følge opp folkehelsearbeid, og at vedtak 583 og 588 følges opp med tidsplan og et tydelig kontaktpunkt i Helsedirektoratet. Kap. 760, post 60: Omstillingstilskuddet Kommunene står midt i en krevende omstilling med stram økonomi og stor etterspørsel etter helsetjenester. Midler under kap. 760, post 60 (Omstillingstilskuddet) bør derfor åpne for kompetanse- og samarbeidstiltak som bygger på fagmiljøer kommunene allerede har tilgang til, herunder musikkterapeutisk kompetanse. NOU 2025:7 foreslår en tilskuddsordning for musikk og helse, med søkbare midler til kommuner som vil utarbeide helhetlige planer for praksis innenfor feltet. Etter vår vurdering vil en slik ordning styrke omstillingsarbeidet gjennom bedre ressursbruk og mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåer. NFMT ber komiteen støtte at ordningen etableres. Kinn kommune (litt over 17 000 innbyggere) viser at musikkterapi kan styrke omstillingsarbeidet i en kommune. Kinn kommune vant i 2020 den nasjonale Leve hele livet-prisen, og juryen la vekt på evnen til å bygge tverrsektorielle samarbeid gjennom musikkterapeutisk kompetanse. Arbeidet hviler på fire forhold: forankring i planer og politiske vedtak kunst og kultur som bro mellom samfunnssektorer fagmiljøer som deltar i aktuell forskning aktiv formidling, ikke minst til egne innbyggere Kinn viser at kompetansen kan inngå i ordinære tjenester uten nye parallelle strukturer. Tverrdepartementalt samarbeid om folkehelse Silotenkning og ulike regelverk gjør det vanskelig å bygge broer mellom kultur-, helse- og skolearenaer. Flere nye NOU-er, blant annet NOU 2025:7, 2025:8 og 2026:6, peker på at folkehelsearbeidet må organiseres mer tverrsektorielt. Vi oppfordrer derfor til at det i oppfølgingen av NOU-ene, og folkehelsearbeidet generelt, etableres en samarbeidsgruppe på tvers av departementene som sikrer at folkehelserelaterte tiltak tas videre. Økt utdanningskapasitet Etter vår vurdering begrenser dagens utdanningskapasitet hvor mange kommuner og tjenester som kan ta i bruk musikkterapeutisk kompetanse. I likhet med NOU 2025:7 Musikklandet vil vi vil særlig løfte behovet for en tredje musikkterapiutdanning, i tillegg til mastergradsutdanningene ved NMH og UiB. Vi ber komiteen be regjeringen vurdere en tredje musikkterapeututdanning som del av oppfølgingen av NOU-en. Se forslag til merknad: «Komiteen viser til NOU 2025:7 Musikklandet, som peker på behovet for en tredje musikkterapiutdanning. I dag tilbys utdanningen bare i Vestland og på det sentrale Østlandet. Komiteen mener at tilgangen til musikkterapi i helse- og omsorgstjenestene ikke bør avhenge av hvor i landet man bor, og ber regjeringen vurdere å styrke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapi.» Vedtak 583 og 588: tilskuddsordninger og samordning Stortinget har bedt regjeringen styrke samordningen av tilskuddsordninger mellom Helsedirektoratet og andre relevante direktorater, slik at organisasjoner som arbeider tverrsektorielt får mer helhetlige og forutsigbare rammer (vedtak 588). Regjeringen skriver at dette skal følges opp i styringsdialogen med Helsedirektoratet, men oppgir ingen tidsplan (Prop. 1 S HOD, s. 51). Vedtak 583 ber om en gjennomgang av Helsedirektoratets tilskuddsordninger innen fremleggingen av statsbudsjettet for 2028, med vekt på faglig kvalitet, relevans, forutsigbarhet og rom for innovasjon. Vedtakene bør ses i sammenheng. Musikkterapeutisk kompetanse i helse- og omsorgstjenestene har i dag ikke et tydelig kontaktpunkt i Helsedirektoratet, og kompetanse og veiledning for ansatte og frivillige faller dermed mellom ordninger og sektorer. NFMT ber komiteen følge opp at gjennomgangen etter vedtak 583 omfatter dette, og at samordningen etter vedtak 588 får en konkret fremdriftsplan. Forslag til merknad: «Komiteen viser til vedtak nr. 588 (2025–2026) om bedre samordning av tilskudd til organisasjoner som arbeider på tvers av sektorer. Komiteen ber regjeringen sørge for at musikk og andre kulturbaserte tiltak i helse- og omsorgstjenestene får et tydelig kontaktpunkt i Helsedirektoratet, og at dette, herunder kompetanse og veiledning for ansatte og frivillige, inngår i gjennomgangen av Helsedirektoratets tilskuddsordninger etter vedtak nr. 583. Komiteen ber også om at veiledningen til kommunene om omstillingstilskuddet gjør det tydelig at slik kompetanse kan inngå.» For videre argumenter viser vi til høringsinnspillene fra våre samarbeidspartnere Sang i Eldreomsorgen, Stiftelsen Krafttak for sang. NFMT ber komiteen om: Kap. 760, post 60: La omstillings- og kompetansemidler til kommunene åpne for musikkterapeutisk kompetanse og kulturbaserte tiltak. Musikk og helse: Støtt en søkbar tilskuddsordning for kommuner som utarbeider helhetlige planer, i tråd med anbefalinger fra NOU 2025:7. Vedtak 583 og 588: Sørg for et tydelig kontaktpunkt i Helsedirektoratet, og at gjennomgangen av tilskuddsordningene omfatter musikk og kulturbaserte tiltak. Be regjeringen legge frem en konkret tidsplan for samordning av tilskudd på tvers av direktorater. Tverrdepartementalt samarbeid om folkehelse: Etabler en samarbeidsgruppe som følger opp NOU 2025:7 på tvers av departementene. Merknader: Ta inn merknadene over i innstillingen.
Friluftsrådenes Landsforbund · 14. oktober 2026Friluftsliv – sentralt for folkehelsen, glemt i helsebudsjettet?
Friluftsrådenes Landsforbund er paraplyorganisasjon for landets 30 interkommunale friluftsråd. 250 kommuner, med 83% av befolkningen, er medlem av et friluftsråd. Friluftsrådene tilrettelegger og drifter store naturområder for friluftsliv. Vi har aktivitetsprosjekter med titusenvis av deltakere rettet mot eldre, funksjonshemmede, minoriteter og grunnskoler. Økt rekruttering av passive grupper til friluftsliv er en viktig målsetning. Vårt samarbeid med frivillige og andre friluftslivsorganisasjoner er godt og nært. Svake resultater krever sterkere innsats der folk bor Budsjettforslaget beskriver begrenset framgang i befolkningens aktivitetsnivå og særlig svake resultater blant barn, unge og utsatte grupper. Mangelfull tilrettelegging, økonomiske barrierer og svak samordning trekkes fram som utfordringer. HOD påpeker i at mangelfull tilrettelegging i nærmiljøet er en hovedårsak til inaktivitet, men foreslår ikke nye virkemidler. Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet. Vi ber komiteen prioritere oppfølgingen av handlingsplanen for fysisk aktivitet under kap. 714, post 21, med vekt på tilgjengelige nærturområder, gode uteområder i skoler og barnehager og gratis aktivitetstilbud. Friluftsrådenes kompetanse og samarbeid med frivilligheten og kommunene bør inngå i gjennomføringen. Flere eldre må få mulighet til å være aktive ute FL støtter økningen på 20 millioner kroner til Aktivitetstiltak for eldrekraften, til samlet 91,3 millioner kroner under kap. 714, post 79. Friluftsliv og gå-grupper nevnes uttrykkelig blant aktivitetene. Vi ber komiteen framheve lavterskel friluftslivstilbud i satsingen og be regjeringen legge til rette for at interkommunale friluftsråd kan få tilgang til ordningen. Faste fellesturer og møteplasser ute, utviklet sammen med kommuner og frivilligheten, kan fremme både aktivitet og fellesskap. Gjør friluftsliv til en bærebjelke i det forebyggende helsearbeidet Friluftsrådenes Landsforbund støtter regjeringens vektlegging av fysisk aktivitet og tilgjengelige nærmiljøer, men etterlyser en tydeligere satsing på friluftsliv som folkehelsetiltak. Friluftsliv er vår vanligste form for fysisk aktivitet, og må sees på som et betydelig tiltak for bedret folkehelse. Alle som jobber for friluftslivet i Norge bør sees på som viktige samarbeidspartnere for å oppnå målene i Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet. Den varslede folkehelsemeldingen må gi friluftsliv og tilgang til natur en tydelig plass, med konkrete mål og ansvar for oppfølging. FL ber komiteen understreke behovet for forutsigbare rammer for lokal tilrettelegging og aktivitet, slik at tilbudene når flere av dem som i dag er lite aktive. Vi oppfordrer Helse- og omsorgskomiteen til å styrke det forebyggende folkehelsearbeidet å ved sette av midler til friluftsliv som et folkehelsetiltak, som en egen nyopprettet post under kapittel 714 Folkehelse. Kontaktperson: Paul Waaler, [email protected]. Tlf 950 32 734
Den norske tannlegeforening · 14. oktober 2026Innspill fra Den norske tannlegeforening til statsbudsjett 2027
Den norske tannlegeforening (NTF) viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Budsjettet viderefører i hovedsak dagens tannhelseordninger, mens større endringer avventes i påvente av tannhelsereformen. NTF ber komiteen prioritere tre tiltak. 1. Styrk folketrygdens stønader til tannbehandling NTF er positive til at folketrygdens stønader til tannbehandling økes med 142 millioner kroner. Forslaget omfatter en prisjustering av Helfo-takstene på 3 prosent og en anslått volumvekst på 2 prosent. Den ekstraordinære takstøkningen fra 2026 videreføres dermed. Styrkingen er viktig, men gjenoppretter ikke fullt ut stønadsordningens verdi. NTF har beregnet at underreguleringen i perioden 2014–2022 samlet utgjorde 592 millioner kroner. Økningen i 2026 hentet inn deler av etterslepet, men det gjenstår fortsatt et betydelig gap. Folketrygdens stønadsordning er et målrettet virkemiddel for pasienter med dokumenterte sykdommer, tilstander eller behandlingsbehov. En ytterligere styrking vil redusere den økonomiske belastningen for pasienter som har et faglig begrunnet behov for nødvendig tannbehandling. NTF ber Stortinget øke kapittel 2711, post 72 med 200 millioner kroner utover regjeringens forslag. Økningen må komme i tillegg til foreslått prisjustering og finansiering av forventet volumvekst. 2. Prisjuster tilskuddsordningene på tannhelseområdet De fleste ordningene under kapittel 770, post 70 videreføres nominelt på samme nivå som i 2026. Dette gjelder blant annet TOO-ordningen, de regionale odontologiske kompetansesentrene, spesialistutdanningene og flere tiltak innen utdanning, forskning og fagutvikling. Post 70 øker formelt fra 498,447 millioner kroner i 2026 til 498,912 millioner kroner i 2027. Økningen på 465 000 kroner er imidlertid mindre enn den tekniske overføringen på 500 000 kroner fra post 21. Korrigert for overføringen er bevilgningen i praksis nominelt uendret. Uten kompensasjon for kostnadsveksten svekkes ordningenes kjøpekraft. Resultatet kan bli redusert aktivitet og kapasitet i tilbud som skal ivareta sårbare pasienter, sikre spesialisttjenester og bidra til utdanning, forskning og kunnskapsutvikling. En prisjustering i tråd med regjeringens anslag for generell prisvekst vil kreve om lag 13,5 millioner kroner utover forslaget. Beløpet er NTFs beregnede anslag, ikke et beløp oppgitt i budsjettproposisjonen. NTF ber Stortinget øke kapittel 770, post 70 med 13,5 millioner kroner, slik at eksisterende ordninger kan opprettholde realverdien og aktiviteten i 2027. 3. Nye rettigheter må være fullt finansiert og gjennomførbare NTF støtter målet om å redusere sosiale forskjeller i oral helse og sikre bedre tilgang til nødvendig tannbehandling. Nye rettigheter kan likevel ikke vurderes uavhengig av finansiering, personell og klinikk-kapasitet. Dette er særlig viktig i den kommende tannhelsereformen. Utvidelsene av det fylkeskommunale ansvaret har gitt den offentlige tannhelsetjenesten flere oppgaver. Rammeoverføringene tar ikke nødvendigvis høyde for alle kostnader til personell, utstyr, lokaler og administrasjon. Dersom nye grupper innlemmes uten tilstrekkelig finansiering og kapasitetsoppbygging, kan ressurser måtte tas fra eksisterende tjenester. Det kan ramme pasientgrupper som allerede har lovfestede rettigheter. NTF mener derfor at nye rettigheter må bygge på dokumenterte behov og være faglig utredet. Alle kostnader må inngå i finansieringen, og konsekvensene for personell, kompetanse og kapasitet må vurderes før endringene vedtas. Finansieringen må være tilstrekkelig og forutsigbar fra det tidspunktet rettighetene trer i kraft. NTFs prioriterte krav Kapittel 2711, post 72 økes med 200 millioner kroner utover regjeringens forslag. Kapittel 770, post 70 økes med 13,5 millioner kroner for å prisjustere eksisterende tilskuddsordninger. Nye rettigheter og oppgaver skal være faglig utredet, praktisk gjennomførbare og fullt finansiert. Tiltakene vil styrke pasientenes økonomiske tilgang til nødvendig tannbehandling, opprettholde realverdien av eksisterende tilbud og redusere risikoen for at nye oppgaver svekker tjenestene til prioriterte pasientgrupper.   Med vennlig hilsen Den norske tannlegeforening Heming Olsen-Bergem president Christian Pollock Fjellstad spesialrådgiver politikk og kommunikasjon
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) · 14. oktober 2026LPPs høringsnotat til statsbudsjettet kap. 765 - opptrappingsplan og pårørende
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) er en interesseorganisasjon som gir pårørende og etterlatte til psykisk syke en stemme. Vi arbeider blant annet for at pårørendes kompetanse, rettigheter og livssituasjon tas på alvor gjennom å tilby støtte og møteplasser, og løfte deres interesser i påvirkningsarbeid.  LPP har, sammen med flere andre interesseorganisasjoner på feltet, etterspurt oppfølging og en realisering av regjeringens annonserte opptrappingsplan for psykisk helse, som skal gjelde for 2023-2033. Vi er glade for å se at det nå er satt av 300 millioner kroner ekstra til feltet, men dette er ikke nok. Vi trenger mer midler, og vi trenger konkretisering, øremerking og en reell opptrapping – ikke symbolske tall.  Vi ønsker å løfte frem tre bekymringer under kapittel 765 Psykisk helse, rus og vold.  De 70 millionene som er satt av til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern holder bare til omtrent 11 bemannede døgnplasser på landsbasis, ifølge en pressemelding fra Mental Helse. Samtidig har det totale antallet døgnplasser i psykisk helsevern blitt redusert med 36 plasser i perioden 2023-2025, basert på tall fra Helsedirektoratet. Netto utvikling i bemannede døgnplasser innen psykisk helsevern er ikke tilfredsstillende, og vi krever at myndighetene tar bedre tak i denne problemstillingen.  LPP består av mennesker som har opplevd alvorlig psykisk sykdom på nært hold, og som kjenner helsetjenesten fra et helt unikt perspektiv. Sammen med pasientene vi er pårørende til sitter vi på mye kompetanse og erfaring som er helt essensiell i videreutviklingen av helsetjenestene våre. I 2025 publiserte Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet, og disse planlegges videre implementert i 2027. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har hatt en sentral rolle i utviklingen og innføringen av disse, men det foreslås i det fremlagte statsbudsjettet å kutte deres finansiering med 36 prosent. Satsingen på erfaringskompetanse er i våre øyne helt nødvendig for å bedre og effektivisere det norske psykiske helsevernet, og vi mener dermed at dette kuttet er svært problematisk.  Vi ønsker videre å uttrykke vår store skuffelse over den manglende prisjusteringen av driftstilskuddet til bruker- og pårørendeorganisasjoner i post 71. Når det i fjor ble søkt om dobbelt så mye som faktisk tildelte midler er det tydelig at det er stor etterspørsel, men posten er altså likevel bare videreført uten prisjustering – og i praksis dermed redusert. LPP opplever selv en svært presset økonomisk situasjon og er helt avhengig av denne ordningen. Vi har opplevd store kutt i tildelte midler de siste årene, og er bekymret for vår drift videre. Pårørendeperspektivet MÅ tas i betraktning i psykisk helse og rus, både som en del av behandling, og som en egen gruppe med behov for omsorg og oppfølging. Dette perspektivet ivaretas aller best gjennom organisert aktivitet og en samlet stemme, og til dette trenger vi stabile, forutsigbare driftstilskudd.
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan · 14. oktober 2026Høringssvar til helsekomiteen, statsbudsjett 2027
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 38 medlemmer. Vi jobber for å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill. Rusbehandling og psykisk helse Actis mener: Økning på 100 mill. kr. til døgnbehandling psykisk helse (Kap. 732, post 72–75) Økning på 25 mill til TSB ung (Kap. 732, post 72–75) Actis anerkjenner regjeringen ønske om styrket innsats innen langtidsbehandling i psykisk helse og tverrfaglig rusbehandling for barn og unge. Vi vil også trekke frem økt bevilgning til utvikling av lavterskeltiltak og etablering av ACT-, FACT,- og FACT ung-team som positivt i budsjettforslaget (kap. 765, post 60). Dessverre vil ikke den foreslåtte bevilgningen på 120 millioner til døgnplasser i psykisk helse og TSB ung gi noen merkbar økning i kapasiteten. Ifølge Finansdepartementets beregninger ligger snittprisen for en døgnplass i psykisk helsevern på ca. 10 mill. for barn og unge, og ca. 6 mill. for en voksen i helårseffekt. For en voksen i TSB ligger prisen på ca. 4 mill. i året. 120 mill. er altfor lite dersom det ønskes en reell satsing på dette feltet, og vil være et svært beskjedent bidrag målt opp mot behovet for 430 flere døgnplasser i psykisk helsevern innen 2040. Samtidig som regjeringen i Opptrappingsplanen for psykisk helse har et uttalt mål om god og lett tilgjengelig psykisk helsehjelp, kuttes det i allerede etablerte tilbud som Rask psykisk helsehjelp (1 mill.), og øremerkede midler til ABC-kampanjen for god psykisk helse (2,6 mill.) flyttes til de frie midlene over kommunerammen. Vi er generelt bekymret for at frie midler ikke brukes etter føringene. Telemarksforskning har funnet at kun 41 % av kommunene oppgir å bruke midler ment til rusarbeid i tråd med statens føringer. Når også 80 mill. av kommunens frie inntekter er begrunnet med opptrappingsplanen for psykisk helse, er det stor fare for at midlene som er tiltenkt en utsatt og sårbar gruppe ikke når frem. Rådgivende enheter for russaker Actis foreslår: Å innføre en lovfestet minstestandard for ungdomsoppfølging. Regjeringen skriver i budsjettet at det ikke er «formålstjenelig» med en evaluering av rådgivende enhet for russaker, fordi antall saker er for lavt. Vi mener dette tvert imot tilsier at en evaluering er på overtid. Man må få klarhet i hvorfor enhetene fortsatt står tomme, og hva som kan gjøres for å endre dette. I 2027 må man se en endring. Vi forventer at forskriftsfestingen av forenklet forelegg fører til økt bruk, og at flere unge får hjelp med sine rusproblemer. For at enheten skal fungere etter hensikten og være et kontaktpunkt for andre sektorer og aktører, må man sikre at basistilbudet av hjelp som tilbys er lik uavhengig av hvor man bor i landet. Kommuneøkonomi avgjør dessverre altfor ofte hvilket hjelpetilbud ungdom som sliter med rus får, derfor bør det utvikles en minstestandard for ungdomsoppfølging. Denne bør inneholde: Minst tre oppmøter for rådgivende enhet Støtte til å stå i utdanning eller gå på jobb Incentiver til å delta i fritidsaktiviteter Hjelp til å løse opp i underliggende problemer Foreldreinvolvering der ungdommen er under 18 år. Vi ber komiteen også sørge for at andre yrkesgrupper enn politiet kan henvise til frivillig oppfølging i rådgivende enhet. Per nå er oppmøte kun knyttet til avdekking fra politiet. Actis ønsker at også andre yrkesgrupper som jobber tett på ungdom skal kunne henvise uten at det først må opprettes straffesak. Overdosearbeid Actis mener: Kuttet på 1 mill. reverseres og potten økes med 30 mill. til overdosearbeid. (Kap. 765, post 21) Mål 2 i Forebyggings- og behandlingsreformen del 1 er forsterket innsats mot overdoser. Samtidig kuttes overdosearbeidet med 1 mill. kr. og mangler prisjustering. Narkotikautløste dødsfall har ligget stabilt rett i underkant av 300 i året de siste tiårene. Selv om overdosene av illegale rusmidler har gått noe ned de siste årene, kan dette skyldes naturlige variasjoner. Nå er ikke på noen måte tiden til å nedprioritere dette viktige arbeidet. Hvert dødsfall er ett for mye, og etterlater familie, venner og andre pårørende i bunnløs sorg. Frivillige organisasjoner Actis mener: Tilskuddsordningene må prisjusteres og kuttene reverseres. (Kap. 714, post 70 og kap. 765, post 72.) Flere av tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner på rusfeltet foreslås kuttet i tillegg til manglende lønns- og prisjustering. For eksempel kuttes tilskuddsordningen «Frivillige organisasjoners innsats for forebygging av rusmiddelbruk og problematisk spilling» med 2,6 mill. Kampen om midlene er allerede hard, ordningen hadde i 2026 en oversøking på 33 mill. kr. Kuttet fremstår for oss som tilfeldig. Manglende lønns- og prisjustering innebærer et reelt kutt, og vil på sikt kunne påvirke organisasjonenes evne og kapasitet til å drive frivillig arbeid. Dette er organisasjoner som for eksempel drifter tiltak for pårørende, barn som har foreldre med rusproblemer, og sårt trengte ettervernstiltak.  Det er positivt at det foreslås bevilget 10 mill. kr. til nærklinikker, men at dette bør komme som friske midler og ikke trekkes fra potten til allerede etablerte, velfungerende tiltak. Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (BFD, kap 846, post 63) Dette innspillet er også interessant for helsekomiteen, selv om det ligger under Barne- og familiedepartementet. Derfor tar vi det også med her.  Den relativt nye ordningen "Kommunalt forebyggingsprogram for barn og ung" kombinere ulike tilskuddsordninger til et forebyggingsprogram. Bl.a. inngår midler til fritidsklubber og helsestasjon- og skolehelsetjenesten i potten. Vi ser dessverre at ordningen ikke treffer mange av sine tiltenkte målgrupper, og ikke fungerer etter sin intensjon. Dette gjelder både helsesykepleiere og fritidsklubber. For helsesykepleierne er dette særlig kritisk. Dagens ordning har flere problemer; For lite midler Overdreven byråkratisering Kommunene kan kun sende inn én søknad Svært sen søknadsfrist (mai) og tilsvarende sen innvilgelse av midler. Etter innvilgelse skal midlene fordeles internt i kommunen. Dette fører til at pengene mange steder ikke blir utbetalt til formålet før svært sent på året, med de konsekvensene dette får for oppgavene og de ansatte som til slutt skal motta midlene. Økningen i denne posten i statsbudsjettet 2027 kommer i sin helhet av innlemmelse av andre tilskuddsordninger og prisjustering. Actis ser på det som utfordrende at kommunene i en stram kommuneøkonomi kan prioritere bort oppgaver som vi vet treffer godt i forebyggingsarbeidet, så lenge de ikke er lovpålagt. Vi er redd gode fritidstilbud og fritidsklubber blir noen av taperne i kampen om kroner. Det er også et paradoks at kommunene må søke midler for å finansiere sine lovpålagte oppgaver, herunder skolehelsetjenesten og helsesykepleiere. Actis ber derfor om at skolehelsetjenesten blir flyttet ut av posten Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, og heller får et eget øremerket tilskudd på 500 mill. under budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede · 14. oktober 2026Norsk Forbund for Utviklingshemmede - Innspill til helse- og omsorgskomiteen - Statsbudsjettet 2027
Innspill til helse- og omsorgskomiteen - statsbudsjettet 2027 Det vises til Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet. NFU takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer. NFUs viktigste standpunkter er: Avviklingen av kravene i investeringstilskuddet åpner for nye institusjoner for mennesker med utviklingshemming. NFU er imot dette. Vertskommunetilskuddet etter HVPU-reformen må videreføres så lenge beboerne lever, slik Stortinget vedtok i juni. Statsforvalterne må få øremerkede midler til flere stedlige tilsyn med tvang og makt. De øremerkede kompetansemidlene må beholdes, og NAKU må styrkes som selvstendig nasjonalt fagmiljø. 1. Investeringstilskuddet: på vei tilbake mot institusjonene Regjeringen foreslår å avvikle alle krav i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser som ikke følger av annet regelverk (kap. 760 post 63, s. 51 og 221–222). NFU er imot dette forslaget. Husbankens veileder krever i dag at boliger for mennesker med utviklingshemming ikke har institusjonspreg, ikke samlokaliseres i for stort antall og ligger i ordinære bomiljøer. Kravene står ikke i forskrift og faller etter ordlyden bort. Det er disse kravene som har hindret at statlige penger bygger institusjonene opp igjen. Forslaget står ikke alene. Departementet viser til Helsepersonellplan 2040 og behovet for «større prosjekter, økt samlokalisering og sentralisering av heldøgns omsorgsplasser og andre bo- og tjenestetilbud». Tilskuddssatsen for omsorgsboliger og institusjonsplasser blir lik, slik at kommunene kan bytte bruk av byggene. En forsøkshjemmel skal åpne for samlokalisering med andre boligformål, og tilgjengelighetskravene i byggteknisk forskrift skal vurderes lempet (Prop. 1 S KDD s. 25–26). Samlet gir det kommunene statlige penger til å bygge store, samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming, uten vilkår som hindrer det. Utviklingshemming nevnes ikke i omtalen. Regelverket er skrevet for eldre, men gjelder også boliger for vår gruppe. CRPD er en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026. Artikkel 19 gir rett til å velge hvor og med hvem man bor, og til ikke å måtte bo i en bestemt boform. NFU anser CRPD som krav som følger av annet regelverk, og som har forrang foran annen lov. Proposisjonen drøfter ikke CRPD. NFU har lenge ment at boliger for mennesker med utviklingshemming hører hjemme i den ordinære boligpolitikken, under Kommunal- og distrikts departementet. Når boligen finansieres som en heldøgns omsorgsplass, blir den planlagt ut fra tjenestene og ikke ut fra hvordan den enkelte vil bo. Tilskuddet til utleieboliger over Kommunal- og distrikts departementets budsjett er avviklet (kap. 581 post 76), og investeringstilskuddet er i praksis det eneste statlige tilskuddet som bygger boliger for mennesker med utviklingshemming. NFU mener: Kravene i Husbankens veileder om små bofellesskap, ingen institusjonspreg og plassering i ordinære bomiljøer må videreføres for boliger til mennesker med utviklingshemming, og forskriftsfestes. Komiteen bør be regjeringen redegjøre for hvordan ordningen er forenlig med CRPD artikkel 19. På sikt bør boligene finansieres gjennom Husbankens ordinære ordninger. 2. Vertskommunetilskuddet etter HVPU Regjeringen foreslår å avvikle vertskommunetilskuddet. Kommuner der beboerne utgjør under en halv promille av befolkningen mister tilskuddet allerede i 2027. For de andre trappes det ned fra 2028 «uavhengig av gjenlevende beboere», med siste tilskuddsår i 2031. Bevilgningen kuttes med 218,8 mill. kroner i tillegg til ordinært frafall, til 364,2 mill. (kap. 760 post 62). Stortinget ba 16. juni i år regjeringen om å videreføre tilskuddet (vedtak 1036). Regjeringen ber nå om å få oppheve det vedtaket (romertallsvedtak X). NFU er imot dette forslaget. Tilskuddet ble opprettet for de menneskene som valgte å bli boende i institusjonskommunen da HVPU ble avviklet. De lever fortsatt, de er eldre, og mange har store behov for tjenester. Ordningen var bygget slik at tilskuddet faller bort når beboerne faller fra. Regjeringens forslag kobler pengene fra menneskene. Kommunene mister tilskuddet mens beboerne fortsatt bor der. Beboerne i vertskommuneinstitusjonene telles heller ikke med i utviklingshemming-kriteriet i kostnadsnøkkelen (Grønt hefte). Når tilskuddet forsvinner, får kommunen altså ingen kompensasjon gjennom inntektssystemet. Risikoen er at tjenestene til de eldste menneskene med utviklingshemming i landet blir bygget ned, spesielt i små kommuner med stramme budsjetter. NFU mener: Vedtak 1036 må stå ved lag. Vertskommunetilskuddet må videreføres etter dagens modell, der tilskuddet følger beboerne så lenge de lever. 3. Tilsyn med tvang og makt (kap. 760 og kap. 1520) I 2025 overprøvde statsforvalterne 2 380 vedtak om tvang overfor mennesker med utviklingshemming og godkjente 89 prosent. Det ble gjennomført 120 stedlige tilsyn, en betydelig nedgang fra året før. Departementet skriver selv at antallet er for få, at høy saksinngang og prioriteringer hos statsforvalteren er en del av årsaken, og at tilsynene som ble gjennomført avdekket flere lovbrudd (Prop. 1 S HOD s. 187–188). Statsforvalterne får 324 mill. kroner mer på kap. 1520. Men 248 millioner er flyttet fra andre departementer for oppgaver som allerede finnes, og de eneste friske pengene, 10 mill., går til digital sikkerhet (Prop. 1 S DFD s. 60–61). Ingenting er satt av til tilsyn med tvang og makt. Stedlige tilsyn er den eneste måten å se hvordan tvangen faktisk utøves i hjemmet til den det gjelder. Når ni av ti vedtak godkjennes på papiret og bare et fåtall følges opp på stedet, er rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming svekket. CRPD artikkel 14 og 16 forplikter staten til å beskytte mot vilkårlig frihetsberøvelse og overgrep, og til effektivt tilsyn med tjenester for personer med funksjonsnedsettelse. NFU mener: Statsforvalterne må få øremerkede midler til stedlige tilsyn med tvang og makt, og komiteen bør be regjeringen sette et konkret mål for antall tilsyn. 4. Øremerkede kompetansemidler og NAKU Regjeringen foreslår å avvikle kompetansetilskuddet for tjenester til mennesker med utviklingshemming (9 mill. kroner) og opplæringsmateriellet Mitt livs ABC (7,1 mill.). Pengene legges inn i et nytt omstillingstilskudd til kommunene, som skal gi bedre ressursutnyttelse og legges inn i rammetilskuddet i 2030 og 2031 (kap. 760, s. 212–219). NAKU, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, får 7,4 mill. kroner. Posten er ikke prisjustert, så NAKU får reelt mindre (kap. 760 post 71, s. 233). NAKU er det eneste faste nasjonale fagmiljøet for tjenester, deltakelse og livskvalitet til mennesker med utviklingshemming. Samtidig evalueres NAKU nå, og sentralisering eller sammenslåing med andre miljøer er mulige utfall. Regjeringen samler også kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten i en ny virksomhet under Helsedirektoratet (s. 166 og 259). Svekkes NAKU i en slik prosess, står feltet igjen uten et eget fagmiljø. CRPD artikkel 16 og 25 forplikter staten til både å beskytte mot overgrep og sikre likeverdige helsetjenester. NFU mener: NAKU må videreføres og styrkes som et selvstendig nasjonalt kompetansemiljø. Kompetansetilskuddet og Mitt livs ABC må videreføres som øremerkede midler. 5. Avsluttende merknader Proposisjonen inneholder ingen vurdering av hvordan forslagene forholder seg til CRPD, som ble en del av menneskerettsloven 1. januar 2026. NFU ber komiteen be regjeringen gjøre slike vurderinger for forslag som berører mennesker med funksjonsnedsettelse.
Norsk Radiografforbund · 14. oktober 2026Norsk Radiografforbunds innspill til statsbudsjettet for 2027
Norsk Radiografforbunds innspill til statsbudsjettet for 2027 Kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen Radiologi er inngangsporten til store deler av helsetjenesten, samt sentral i oppfølgende kontrollering. Uten tilstrekkelig kapasitet innen bildediagnostikk stopper pasientforløp opp, enten det gjelder kreftutredning, behandling av hjerte- og karsykdommer eller akutte tilstander. Investeringer på disse området kan forbedre kapasiteten og pasientforløpene i store deler av spesialisthelsetjenesten. Ikke minst kan det bidra til å redusere sykehuskøene.   Regionale helseforetak Kap. 732 Norsk Radiografforbund deler ambisjonen om kortere ventetider og raskere pasientforløp. Men vi er bekymret for at forslag til statsbudsjett ikke gir sykehusene de økonomiske rammene som er nødvendige for å nå disse målene. Budsjettforslaget gir for lite rom for nødvendige investeringer og kapasitetsøkninger. Regjeringen foreslår å øke den aktivitetsbaserte finansieringen gjennom å heve ISF-andelen fra 30 til 40 prosent. Det kan være positivt. Men samtidig innføres nye insentiver for å redusere ventetidene og øke kapasiteten.  Økt aktivitet må imidlertid følges av økt kapasitet. Men den reelle veksten det legges opp til for sykehusene, er begrenset. Økningen det legges opp til, spises i stor grad opp av demografikostnader og allerede prioriterte satsinger, og da gjenstår det lite rom til å styrke bemanning, kompetanse, fornyelse av utstyr og nye satsinger – særlig innenfor digitalisering og teknologi. Skal sykehusene møte økende behandlingsbehov og mangel på helsepersonell, må driftsrammene styrkes og ambisjonene om bedre bruk av teknologi følges opp med finansiering.   Underregulering av refusjonene til laboratorie- og radiologitjenester Kap. 732, post 77. Blant innsparingstiltakene ligger en underregulering av refusjonene for offentlige laboratorie- og radiologitjenester på 24,2 millioner kroner, hvorav 5,2 millioner kroner gjelder offentlige radiologirefusjoner. I tillegg underreguleres refusjonstakstene for private radiologitjenester med 3.2 millioner kroner. Reduksjonene framstilles som et effektiviseringstiltak, men innebærer i realiteten mindre økonomisk handlingsrom i tjenester som allerede er avgjørende for å redusere ventetider. Norsk Radiografforbund ber derfor Stortinget om å reversere den foreslåtte underreguleringen av radiologitjenester.   Finansiering av Helsepersonellplan 2040 Norsk Radiografforbund støtter intensjonene i Helsepersonellplan 2040 om økt satsing på kompetanse, teknologi, digitalisering og kunstig intelligens. Teknologiske gevinster forutsetter imidlertid investeringer i utstyr, ny teknologi og infrastruktur. Ambisjonene og satsingen statsbudsjett gjenspeiler ikke intensjonene i Helsepersonellplan 2040. Norsk Radiografforbund etterlyser en tydelig finansiert satsing på spesialisert kompetanse, teknologi og kunstig intelligens.   Norsk Radiografforbund ber Stortinget om å: - Øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732 slik at sykehusene får større handlingsrom til å styrke kapasiteten, redusere ventelistene og gjennomføre nødvendige investeringer. - Reversere den foreslåtte underreguleringen av refusjonene for offentlige radiologitjenester over kap. 732, post 77. - Sette av særskilte midler til oppfølging av Helsepersonellplan 2040 i spesialisthelsetjenesten, med vekt på teknologi, digitalisering og kunstig intelligens samt oppgavedeling i tjenestene.
Den Norske Turistforening (DNT) · 14. oktober 2026DNTs innspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til Helse- og omsorgskomiteen)
Friluftsliv er folkehelse i praksis. Det er en enkel og kostnadseffektiv måte å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge ensomhet og skape inkluderende fellesskap. Likevel er friluftsliv og frivillighet fortsatt ikke godt nok integrert i den nasjonale folkehelsepolitikken.    Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftslivsorganisasjon med over 330 000 medlemmer. DNT jobber for et enkelt, allsidig og naturvennlig friluftsliv. Vi drifter mer enn 600 hytter, forvalter over 23 000 km merkede stier, og organiserer hvert år rundt 20 000 turer, aktiviteter og kurs. Årlig legges det ned nesten en million dugnadstimer i DNT. Dette er våre innspill til statsbudsjettet 2027 og kapitlene som er fordelt til Helse- og omsorgskomiteen.    Kap. 714 Folkehelse - Friluftsliv må være en del av satsingen på en friskere befolkning  Gjennom prosjektet «En friskere befolkning» ønsker regjeringen å bidra til lavere sykefravær, høyere arbeidsdeltakelse og redusert behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig peker regjeringen på barrierer som mangelfull tilrettelegging i nærmiljøet, svak samordning mellom sektorer, økonomiske forskjeller og økt skjermbruk.  Friluftsliv kan bidra til å møte flere av disse utfordringene. Det er en aktivitetsform som krever lite utstyr og få forkunnskaper. Gjennom turer, aktiviteter, møteplasser og frivillig engasjement bidrar DNT til fysisk aktivitet, mestring, tilhørighet og fellesskap i hele landet.  DNT jobber både for å nå bredt ut i befolkningen og målrettet for å inkludere grupper som møter barrierer for deltakelse. Skal frivillige organisasjoner kunne bidra mer systematisk til å få flere i aktivitet, trenger vi virkemidler som understøtter dette arbeidet.  Behovet blir særlig tydelig når flere øremerkede ordninger, der friluftsorganisasjonene kunne være med å søke om støtte som samarbeidspartner, avvikles eller flyttes til fylkeskommunenes eller kommunenes rammetilskudd. I takt med en stadig strammere kommuneøkonomi opplever medlemsforeningene våre at de kommunale tilskuddene til frivillig arbeid reduseres år for. Helse- og omsorgsdepartementet viser til en “betydelig oversøking på nær alle tilskuddsordninger rettet mot ideell og frivillig sektor”. DNT er derfor positive til Stortingets anmodningsvedtak om at tilskudd i større grad bør gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd, og at organisasjoner som arbeider på tvers av sektorer skal få mer helhetlige og forutsigbare rammer.  DNT ber Stortinget:  Opprette en nasjonal tilskuddsordning som styrker frivillige organisasjoners arbeid med å få flere i fysisk aktivitet og skape inkluderende møteplasser i naturen.  Sikre at frivillige organisasjoner kan søke på relevante tilskuddsordninger innen fysisk aktivitet, psykisk helse, livskvalitet og forebygging av ensomhet.  Styrke kommunale tilskudd til frivillig sektor og lokale aktivitetstilbud.  Kap. 714 post 79 Andre tilskudd - Aktivitetstiltak for eldrekraften  DNT er svært positive til at tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldrekraften foreslås styrket med 20 millioner kroner, til totalt 91,3 millioner kroner i 2027.   DNT er takknemlige for at frivillige organisasjoner kan søke på ordningen, og for at vi har fått mulighet til å utvikle og styrke aktivitetstilbud for eldre gjennom disse midlene. De gjør det mulig å få flere eldre i fysisk aktivitet og skape gode møteplasser i naturen.   Ordningen ble etablert i 2026, og interessen har vært stor. Det viser behovet for flere lavterskel aktivitetstilbud som fremmer både fysisk og psykisk helse. DNT håper derfor at ordningen videreføres og styrkes ytterligere i årene som kommer. Skal flere eldre kunne leve aktive, sosiale og meningsfulle liv, trenger frivilligheten forutsigbare og langsiktige rammer.  DNT ber Stortinget:  Vedta den foreslåtte styrkingen av Aktivitetstiltak for eldrekraften med 20 millioner kroner i 2027.  DNT står klar til å bidra – men vi trenger politisk vilje og økonomisk støtte for å kunne gjøre det. Vi håper komiteen/stortinget vil bidra til å sikre at friluftslivet får den plassen det fortjener i helsepolitikken.
Pensjonistforbundet · 14. oktober 2026Statsbudsjettet mangler en satsing på de mest sårbare eldre
Pensjonistforbundets innspill til helse- og omsorgskomiteen om statsbudsjettet for 2027   Statsbudsjettet mangler en satsing på de mest sårbare eldre Pensjonistforbundet vil først takke for aktivitetstilskuddet til eldre. Dette er et viktig bidrag til frivilligheten, flere sosiale møteplasser og arbeidet mot ensomhet blant eldre. Regjeringen foreslår flere gode tiltak gjennom Eldreløftet, blant annet investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, tilskudd til aldersvennlige boliger og oppfølging av høreapparat-garantien. Men budsjettet svarer i for liten grad på de utfordringene som allerede er dokumentert. Riksrevisjonen har kritisert at helse- og omsorgstjenestene ikke er dimensjonert etter behovene. Pensjonistforbundet støtter målene i Bo trygt hjemme-reformen, men den vil ikke lykkes uten en betydelig styrking av tjenestene til hjemmeboende eldre. Skal flere bo hjemme lenger, må hjemmetjenester, rehabilitering, forebygging og geriatrisk kompetanse styrkes. Vi savner derfor et tydeligere løft for innholdet og kvaliteten i tjenestene. Statsbudsjettet må sikre kommunene ressurser til trygge og likeverdige tjenester til hjemmeboende eldre, samtidig som kapasiteten i sykehjem og andre heldøgns omsorgsplasser bygges ut. Utvid voksensvaksinasjonsprogrammet. Programkategori 10.10 Folkehelse mv. Kap. 710 Vaksiner. Eldre er særlig utsatt for alvorlige infeksjonssykdommer, og vaksinasjon forebygger bedre helse, økt livskvalitet og færre sykehusinnleggelser. Helvetesildvaksinen er ikke en del av voksenvaksinasjonsprogrammet, selv om Helsedirektoratet anbefaler dette. Rundt 90 prosent av personer over 50 år er fortsatt ikke vaksinert. Tilgang til vaksinen skaper i dag store sosiale og geografiske forskjeller. I kommuner med høy husholdningsinntekt er vaksinasjonsgraden i hovedsak høy, selv om det finnes unntak. I Oslo ser vi at vaksinasjonsgraden er høyere i bydeler med svært høy mediainntekt. For eksempel er vaksinasjonsraten 3,6 ganger høyere i Ullern enn i Stovner bydel. Dette understreker behovet for et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram som sikrer likeverdig tilgang uavhengig av bosted og økonomi. Vi ber komiteen: ·   Utvide voksenvaksinasjonsprogrammet med helvetesildvaksinen.   Styrk TryggEst og innfør ordningen i alle kommuner. Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold - TryggEst (og KUD kap. 351) Vold, overgrep og omsorgssvikt mot eldre og andre sårbare voksne er et alvorlig samfunnsproblem. TryggEst er et viktig verktøy for å forebygge, avdekke og følge opp dette. I overkant av 100 kommuner er med, og flere ønsker å innføre TryggEst-modellen. Budsjettforslaget innebærer en dramatisk nedjustering av videreutvikling, oppfølging av kommunene og en drastisk nedjustering av ambisjonsnivået om å nå alle kommuner. TryggEst må bli et landsdekkende tilbud, slik at eldre og andre sårbare voksne får samme beskyttelse uavhengig av bosted. Vi ber komiteen: ·         Styrke bevilgningene til TryggEst ·         Sikre nasjonal innføring av ordningen i alle kommuner.   Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kap. 760, post 63: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser (Husbanken) Mange kommuner rapporterer om mangel på sykehjemsplasser og andre heldøgns omsorgsplasser. Dette skaper utrygghet for eldre og pårørende og øker presset på sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Pensjonistforbundet støtter målet om at flere skal kunne bo hjemme lenger, forutsatt at de får gode hjemmebaserte tjenester. Samtidig trenger mange eldre med demens og andre med omfattende bistandsbehov et botilbud med heldøgns omsorg. Kapasiteten må bygges ut i takt med den demografiske utviklingen.   Fra 2021 til 2026 økte antallet disponible institusjonsplasser med bare 1 prosent, mens antallet personer 80 år og eldre økte med 20,5 prosent. Regjeringen foreslår investeringstilskudd til om lag 1 750 heldøgns omsorgsplasser i 2027, men bare 30 prosent av rammen er forbeholdt netto nye plasser, tilsvarende om lag 525 plasser. Pensjonistforbundet krever minst 1 500 netto nye heldøgns omsorgsplasser. Dette krever en økning i tilsagnsrammen på om lag 2,25 milliarder kroner, som vil øke utgiftene over statsbudsjettet med om lag 225 millioner kroner i 2027.   Kommunene må også ha økonomi til å bemanne og drifte plassene. Kommuneøkonomien må derfor styrkes betydelig, og det bør vurderes et eget øremerket driftstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Vi ber komiteen: Øke tilsagnsrammen for investeringstilskuddet slik at det kan etableres minst 1 500 netto nye heldøgns omsorgsplasser. Sikre kommunene bedre økonomiske rammer til bemanning og drift av sykehjem. Vurdere et øremerket driftstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.  En universell tannhelsereform Pensjonistforbundet mener at tiden er inne for å styrke den offentlige tannhelsetjenesten og redusere de sosiale helseforskjellene knyttet til munn- og tannhelse. Regjeringen har varslet at det i løpet av høsten vil komme en tannhelsereform, og vi har store forventninger til at tannbehandling gradvis blir inkludert i egenandelsordningen. God munnhelse er en forutsetning for god ernæring, helse og livskvalitet, og må også ses i sammenheng med målet om at flere skal kunne bo trygt hjemme lenger.   Vennlig hilsen For Pensjonistforbundet Erna Ansnes                                                                         Anne Hanshus Forbundsleder                                                                        Seniorrådgiver helse
Norges Handikapforbund · 14. oktober 2026Funksjonshindredes menneskerettigheter - Innspill fra Norges Handikapforbund
Norges Handikapforbund er en uavhengig menneskerettighetsorganisasjon av og for funksjonshindrede. Vi arbeider for full likestilling og deltakelse i samfunnet, og mot de barrierene som hindrer mennesker i å leve frie og selvbestemte liv.  Regjeringens forslag til budsjett motarbeider et likestilt samfunn og funksjonshindredes menneskerettigheter. Stortinget kan stoppe dette. CRPD, altså funksjonshindredes menneskerettigheter, må også legges til grunn for helsebudsjettet. Her er våre innspill til helse- og omsorgskomiteens videre arbeid med budsjettforslaget.  Kap. 760 Post 63 Investeringstilskuddet heldøgns omsorgsplasser  Regjeringen foreslår at alle krav i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser som ikke følger av annet regelverk avvikles. Dette er et forslag som truer menneskerettighetene til funksjonshindrede, og potensielt tar oss tilbake til 80-tallets institusjonsomsorg.   Funksjonshindredes frihet og likestilling er avhengig av selvbestemmelse, skille mellom tjenester og bolig og at en ikke blir tvunget til å bo på institusjon mot sin vilje. Det er avgjørende at det stilles krav til tilgjengelighet og utforming som underbygger CRPD. Kommunal frihet kan ikke trumfe våre menneskerettigheter.    Kommunekommisjonen viser til en rapport gjennomført av Menon som fant “at tilskuddet i perioden som ble evaluert, først og fremst førte til økt kvalitet og ikke til økt tilbud av heldøgns omsorgsplasser.” Husbankens krav har gitt økt bokvalitet, også til tross for at kommuner stadig bygger enheter med klare institusjonslignende preg. Dagens krav til omsorgsboliger fastslår at de ikke skal ha institusjonsliknende preg, bør plasseres i ordinære og gode bomiljø, ikke bør være for mange, og at brukergrupper ikke må bli samlokalisert på en uheldig måte. Dersom man fjerner kravene er det overhengende sjanse for at det bygges store omsorgsghettoer hvor mange og ulike mennesker samlokaliseres på en uheldig måte.     Dersom kommunene får full frihet til å bygge omsorgsboliger som er mest egnet som arbeidsplass og effektive tjenester, mister vi fokuset på kommunenes innbyggere. Fjerning av kravene til investeringstilskuddet vil gi alvorlige og ikke-reversible konsekvenser.    Norges Handikapforbund oppfordrer Stortinget til å fatte følgende vedtak:  Stortinget ber Regjeringen opprettholde og styrke dagens kvalitetskrav i Husbanken for omsorgsboliger for funksjonshindrede   Kap. 760, post 72 aldersvennlige boliger Det er bra med alle ordninger som gir støtte til å kunne bo hjemme, og til å ha et hjem som gir trygghet og egenstyrt liv. Det som ikke er bra, er ordninger som aldersdiskriminerer eller lager kunstige skiller blant potensielle mottakere.  Det er godt dokumentert at kommunene sparer mye penger på at folk bor hjemme fremfor å må flytte til kommunale omsorgsbolig eller sykehjem. Frem til 2020 hadde Husbanken ansvar for tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, men denne ble overført kommunene gjennom rammetilskuddet. Vi advarte mot dette og ser nå at det gis 33 prosent færre tilskudd fra kommunene enn når Husbanken hadde ordningen. Vi har derfor gjentatte ganger bedt om at ordningen tilbakeføres. Vi er kritiske til at Regjeringen nå har etablert et svært likt tilbud i Husbanken, men som bare gjelder de over 62 år. Vi frykter at dette kan medføre at kommunene ytterligere svekker sine tilskuddsordninger, hvis de opplever at dette tilskuddet tar over behovet. Det hadde vært enklere for alle om dette nye tilskuddet i stedet ble en styrking av dagens tilskudd og at Husbanken, som har best kompetanse på dette, igjen fikk ansvaret.   Norges Handikapforbund oppfordrer Stortinget til å fatte følgende vedtak:  Stortinget ber Regjeringen foreslå å tilbakeføre ansvaret for tilskudd til etablering og tilpasning til Husbanken og samordne disse med ordningen for aldersvennlige boliger.   Stortinget ber regjeringen utrede en modernisert versjon av tilskudd til tilgjengelighetstiltak, inkludert tilskudd til heis, i borettslag, sameier og boligaksjeselskap, forvaltet av Husbanken, som del av arbeidet med å sikre at folk kan bo hjemme, og legge fram forslag om innføring av en slik ordning i forslaget til statsbudsjett for 2028.    Kap. 733 Habilitering og rehabilitering  Habilitering og rehabilitering får lite oppmerksomhet i statsbudsjettet, og det er stor usikkerhet knyttet hvorvidt regjeringen nå sikrer kvalitet og kapasitet i tjenester som er avgjørende viktig for funksjonshindrede. Vi registrerer at regjeringen arbeider videre med å følge opp stortingets anmodningsvedtak fra tidligere år, men vi savner at det tas raskt og helhetlig ansvar som sikrer den enkelte riktig tilbud. Særlig er Handikapforbundet bekymret for situasjonen for dem som har store og komplekse behov, eller tilhører sjeldne grupper. Det er blant annet svært usikkert hvilket tilbud, om noe, personer over 30 år tilhørende helse Sør-Øst som tidligere har fått tilbud ved Beitostølen nå vil få. Vi er også bekymret for personer med senskader etter polio ettersom vi ser at kunnskapen om polio er avtakende i helsetjenestene.    Handikapforbundet er også bekymret for i hvilken grad funksjonshindrede med behov for habilitering nå vil bli ivaretatt. Mens regjeringen jobber videre med politiske saker om rehabilitering, savner vi politisk ansvar for utvikling på habiliteringsfeltet.   Kap. 733, post 70 behandlingsreiser til utlandet Behandlingsreiser til utlandet er viktig for noen funksjonshindrede. Ordningen bør styrkes. Norges Handikapforbund anbefaler helsekomiteen om å be regjeringen komme tilbake med en forsterket ordning i statsbudsjettet for 2028.   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en betydelig økonomisk styrking av ordningen med behandlingsreiser i forslaget til statsbudsjett for 2028.  Kap. 760 Om egenandeler for vedtaksbaserte kommunale helse- og omsorgstjenester  Det foreslås å øke maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 245 kroner til 250 kroner. Norges Handikapforbund har gjennomført en egenandelsundersøkelse på hjemmetjenester/BPA som viser enorme forskjeller i egenandeler mellom kommunene. Størrelsen på egenandel øker dramatisk når man overstiger 2G grensen. I Halden kommune øker egenandelen fra 245 til 3 275 dersom du tjener 10 kroner mer enn 2G. Det er behov for å se på hele egenandelsordningen for BPA og hjemmetjenester.     Det kan best gjøres ved å støtte forslagene i Dokument 8:298 S (2025–2026) om makspris på egenandeler som nå er til behandling i stortinget.   Kap. 760, post 60 Omstillingstilskuddet  Regjeringen foreslår å etablere et omstillingstilskudd til kommunene. Formålet er oppnå bedre ressursutnyttelse, og å rekruttere og beholde kompetent personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette er i stor grad finansiert ved å omdisponere midler fra andre tilskudd.   Handikapforbundet er positiv til at en ønsker å stimulere kommunene til å arbeide med omstilling, men slik omstilling må være grunnlagt i funksjonshindredes menneskerettigheter. For ofte ser vi at brede tiltak som skal gjelde alle, ikke treffer det som er viktigst for funksjonshindrede. Vi er svært skeptiske til at et slikt omstillingstilskudd finansieres ved å fjerne målrettede tiltak som blant annet treffer funksjonshindrede godt. Å avvikle disse tilskuddene uten noen form for konsekvensutredning eller vurdering av hvordan dette vil påvirke tilbudet i kommunene er sterkt bekymringsverdig.   Norges Handikapforbund ber Stortinget om å avvise omdisponering av de 15 navngitte tilskuddene til Omstillingstilskuddet 2027.   Kontaktpersoner i Norges Handikapforbund:  Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, [email protected]  og generalsekretær Bjarne Kristoffersen, [email protected]
Akan Kompetansesenter · 14. oktober 2026Budsjettinnspill fra Akan kompetansesenter
Høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteens budsjetthøring    Akan kompetansesenter viser til at det i budsjettet pekes på en utvikling fremover som vil kreve at helse- og omsorgstjenestene arbeider mer helhetlig, forebyggende og effektivt. Arbeidslivet og helse- og omsorgstjenestene skal støtte mestring og deltakelse, og budsjettet framhever at arbeid kan fremme helse. Arbeidslivet er en viktig arena for å forebygge skadelig alkoholbruk.  Akan kompetansesenter er arbeidslivets nasjonale kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk. Ved å bistå norske arbeidsplasser gjennom kurs og veiledning kan vi hjelpe norske virksomheter med å redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Akan-modellen er kunnskapsbasert og samsvarer med anbefalte internasjonale standarder til systematisk innsats på virksomhetsnivå og individnivå.   Vi ønsker å nå ut til flere. Undersøkelser viser at arbeidslivets kjennskap til Akan kompetansesenter har økt noe de siste årene. Men fortsatt er det 53 % i offentlig sektor som ikke kjenner til oss, og 61 % i privat sektor.   Gjennom Nasjonal alkoholstrategi (2021–2030) har Norge forpliktet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om 20 prosent reduksjon i skadelig alkoholbruk innen 2030. I dette arbeidet leder Akan kompetansesenter en arbeidsgruppe med alle partene i arbeidslivet. Hensikten med arbeidsgruppen er å nå bredt ut til norsk arbeidsliv med kunnskapsdeling, holdningsskapende arbeid og systematisk forebygging. Akan kompetansesenter har bidratt økonomisk til kampanjene denne arbeidsgruppen har utarbeidet.  Statsbudsjettet 2027 Kap. 714 Folkehelse   I Statsbudsjettet for 2026 foreslås det å bevilge 22,3 mill. kroner som et enkeltstående tilskudd til Akan kompetansesenter. Dette begrunnes med at Akan kompetansesenter bistår norsk arbeidsliv med forebygging og håndtering av problematisk bruk av alkohol, narkotika og spill. Staten er medeier i Akan, og har en forpliktelse til å medfinansiere kompetansesenteret i fellesskap med de to øvrige eierne, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Det anses derfor som hensiktsmessig at midlene nå trekkes ut av den søkbare ordningen og øremerkes Akan direkte. Omleggingen vil sikre tydeligere rammer og økt forutsigbarhet for senterets drift, samt bidra til en mer ryddig forvaltning og styrket etterprøvbarhet knyttet til statens eierskap og medfinansiering. Tilskuddet skal bidra til å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i arbeidslivet. Akan tilbyr veiledning, kurs og verktøy til ledere og ansatte for å forebygge og håndtere problematisk bruk av rusmidler og spillavhengighet på arbeidsplassen.  Akan kompetansesenter er svært tilfreds med at regjeringen foreslår en egen tilskuddsordning for Akan. Vi oppfatter dette som en viktig anerkjennelse av Akan kompetansesenters rolle og av betydningen av et systematisk arbeid med rus-, spill- og avhengighetsproblematikk i norsk arbeidsliv.  Vi merker oss at beløpet som bevilges Akan kompetansesenter ikke er pris- og lønnsjustert fra 2025.
Stiftelsen Dam · 14. oktober 2026Kliniske studier, søkbare tilskudd, behandling av spillavhengighet
Stiftelsen Dam fordeler den delen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering, og deler i 2026 ut 440 millioner kroner til frivillige helse- og forskningsprosjekter. Av dette går 169 millioner kroner til helseforskning, noe som gjør Dam til den største private finansiøren på feltet. Innspillet gjelder kliniske studier (kap. 703, 732, 746 og 780), forenkling og forbedring av tilskudd i Helsedirektoratet (anmodningsvedtak 583 og 585–587), og behandling av spillavhengighet (anmodningsvedtak 519 og 521). Hullet i satsingen på kliniske studier må tettes Regjeringens mål er at Norge skal bli blant de mest attraktive landene i Europa for kliniske studier. Da må myndighetene følge opp studiene bedre og sørge for at resultatene fra samtlige påbegynte studier rapporteres. Selv om Norge gjennom EUs forordning om kliniske studier (536/2014) er forpliktet til å rapportere resultater fra alle kliniske studier, havnet resultatene fra nær en tredjedel av studiene som startet i perioden 2016–2019, i skuffen (Nilsonne et al., 2025). Dermed tar pasienter risiko til ingen nytte, ressursene kastes bort, og Norge blir værende på B-laget i klinisk forskning og life sciences. Storbritannia har løst dette. Der skal resultatene fra alle studier nå publiseres innen tolv måneder etter avslutning av forskningsprosjektet, og deltakerne skal informeres på et lettfattelig språk. To offentlige organer, Health Research Authority (HRA) og Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA), fører tilsyn med at studier registreres ved oppstart og at resultatene rapporteres. Ved manglende oppfølging kan institusjonen sanksjoneres, for eksempel ved at retten til å søke midler til nye studier fryses til forholdet er rettet opp. Systemet virker fordi alle upubliserte studier fanges opp, ansvaret er klart, tilsynet har ressurser og sanksjonsmidler, og institusjonene får et sterkt insentiv til å rydde opp. Stiftelsen Dam mener at den britiske modellen bør innføres i Norge. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan få ansvaret for å føre tilsyn med og følge opp publiseringen av studier, og sanksjonsmidler ved manglende etterlevelse. Når Norge nå skal bruke formannskapet i Nordisk ministerråd til å adressere deling av helsedata og kliniske studier, bør startpunktet være hvorfor Norge er dårligst i regionen på publisering av resultatene fra kliniske studier (Nilsonne et al., 2025). Dam krever allerede at prosjektledere har delt resultatene fra tidligere studier før de får nye midler, og deler gjerne sitt digitale verktøy for å finne upubliserte studier med departementet. Bedre forvaltning av Helsedirektoratets søkbare tilskudd Stortinget ba i mars 2026 regjeringen om en rekke forbedringer i Helsedirektoratets søkbare tilskudd (anmodningsvedtak 583 og 585–587). Oppdraget er gitt til Helsedirektoratet. Stiftelsen Dam mener at ideelle finansiører som ligger langt fremme på fagfeltet, må trekkes inn i dette arbeidet. De har fleksibiliteten som Helsedirektoratet mangler til å teste ut og ta i bruk nye løsninger i tilskuddsforvaltningen. Stiftelsen Dam har implementert løpende utlysninger, flerårige tildelinger, flere fagfellevurderinger per søknad, kortere behandlingstid med en fast øvre grense, samt en rekke forenklinger som reduserer søkernes ressursbruk. Endringene er basert på systematiske evalueringer av egne programmer.  Metoden og analysen som ligger til grunn, er beskrevet i detalj i rapporten Bedre søknadsbehandling (Stiftelsen Dam, 2025). Stiftelsen bidrar gjerne i arbeidet med en bedre tilskuddsforvaltning, til gode for hele frivilligheten. Vedtak om behandlingstilbudet for spillavhengige ikke fulgt opp Anmodningsvedtak 519 og 521 gjelder henholdsvis en oversikt over og økt kapasitet i behandlingstilbudet for spilleproblemer. Begge vedtakene anses som fulgt opp i budsjettet gjennom tiltak i Handlingsplanen mot speleproblemer 2026–2029, men det er vanskelig å se hvordan de konkret er fulgt opp. Behandlingstilbudet ble sist kartlagt av forskere ved Universitetet i Bergen i 2018. Handlingsplanen bestiller verken en ny kartlegging eller andre reelle tiltak, men begrenser seg til å slå fast at helseforetakene har ansvar for å informere om sine tilbud gjennom Helsenorge.no. Denne informasjonen har gjentatte ganger vist seg å være mangelfull eller utdatert. Stiftelsen Dam foreslår at Hjelpelinjen, som fører løpende oversikt over det reelle behandlingstilbudet, får i oppdrag å holde informasjonen oppdatert. Korrekt informasjon er avgjørende for at personer med en så skambelagt diagnose finner veien til behandling. Vedtaket om økt kapasitet i behandlingstilbudet kvitteres ut med henvisning til at Helsedirektoratets tilskuddsordning for spillproblematikk får 10,5 millioner kroner til tiltak. Midlene er de faste 0,5 prosentene av Norsk Tippings overskudd som går til tiltak mot spillavhengighet, ikke en egen bevilgning over statsbudsjettet, og summen er nær identisk med året før. Dette er i realiteten en videreføring, ikke en styrking slik Stortinget ba om.   Kildehenvisning Nilsonne et al. (2025). Results reporting for clinical trials led by medical universities and university hospitals in the Nordic countries was often missing or delayed. Journal of Clinical Epidemiology, 181. Stiftelsen Dam (2025). Bedre søknadsbehandling (2. utg.). https://www.dam.no/bedre-soknadsbehandling/
Stiftelsen Helseutvalget · 14. oktober 2026Vi trenger en styrking av lavterskeltilbud for skeive med helseutfordringer
De siste 50 årene har det skjedd store framskritt når det gjelder LHBT+-personers rettigheter i Norge. Til tross for de positive endringene i det politiske klimaet, ser vi dessverre at helsesituasjonen til skeive fremdeles henger igjen i fortiden. Skeive er overrepresentert i statistikken for psykiske helseutfordringer, rus og seksuelt overførbare infeksjoner. Unge skeive er særlig utsatte. Utfordringene henger ofte sammen og kan føre til utenforskap og lav deltakelse på viktige arenaer som i arbeidslivet. Dette er ikke bare en utfordring for den enkelte, men også en folkehelseutfordring og et samfunnsproblem. Psykiske helseutfordringer og rus er blant de viktigste årsakene til redusert livskvalitet og tidlig død i Norge. Når mennesker ikke får hjelp tidlig, øker risikoen for mer alvorlige psykiske lidelser, rusproblematikk, utenforskap og smitte. Dette har både store menneskelige og samfunnsmessige kostnader.  Forebygging og behandling i regi av det sivile samfunn må prioriteres  Helseutvalget er en politisk uavhengig og livssynsnøytral stiftelse. Vi er fem sykepleiere, fire psykologer, én lege og om lag 50 frivillige, som jobber helsefremmende og sykdomsforebyggende overfor LHBT+-personer i Norge. Helseutvalget er foreløpig lokalisert i Bergen og Oslo, men våre helseteam jobber også oppsøkende i andre større norske byer som Stavanger og Trondheim. Vi driver anonyme teststasjoner for kjønnssykdommer (Sjekkpunkt) og har de siste årene jobbet med å bygge opp et samtale- og psykologtilbud (Sett ord på det). De som oppsøker Helseutvalget, kvier seg ofte for å bruke ordinære helsetjenester og flere ender opp med å utvikle alvorlige og komplekse utfordringer. Mange LHBT+-personer oppsøker ikke, eller nås ikke godt nok av, det ordinære hjelpeapparatet. For mange er terskelen høy på grunn av stigma, minoritetsstress, språk, kultur eller behovet for anonymitet og diskresjon. Samtidig som utviklingen for hiv går i riktig retning, øker forekomsten av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Omfanget av psykiske helseutfordringer og rus holder seg på samme høye nivå som på 1990-tallet. Dette krever målrettet forebygging, lavterskel- testing, rask behandling og tillitsbaserte tjenester som faktisk når dem som er mest utsatt. Helseutvalget har utviklet en modell som har vist seg å treffe disse gruppene på et tidligere tidspunkt og letter dermed sykdomsbyrden i befolkningen. Siden vårt helsepersonell har sitt eget journalsystem havner ingen personopplysninger i det offentlige systemet. Når det trengs, samarbeider vi selvsagt tett med den offentlige helsetjenesten for videre oppfølging og behandling.  Vi mener at våre tilbud er viktige for å avlaste den ordinære helsetjenesten og sikre bærekraft ved å tilby helsetjenester av en høy kvalitet til en lavere kostnad i landet vårt.    Etterspørsel er stor, kapasiteten er sprengt Helseutvalget gjør mye for LHBT+- og migranthelsen i Norge. Per 30. september 2026 har vi utført 5791 hiv-, syfilis-, gonoré- og klamydiatester. 142 LHBT+-personer har fått samtalehjelp hos vår psykiatriske sykepleier eller en av våre fire psykologer. Nærmere 3000 brukere vil i 2026 ha migrantbakgrunn – noen vil være heterofile kvinner og menn med liknede behov for diskresjon og anonymitet som primærmålgruppen. I 2025 avdekket Sjekkpunkt 20 prosent (5) av alle hiv-, 12 prosent (20) av alle syfilis- og 24 prosent (306) av alle gonorétilfellene blant menn som har sex med menn i Norge. I 2026 har vi vaksinert 599 LHBT+-personer for m-kopper og behandlet 224 for gonoré. Vi har avlastet spesialisthelsetjenesten ved å følge opp 528 PrEP-pasienter. Dette viser hvor viktig Helseutvalgets arbeide er, i en tid der seksuelt overførbare infeksjoner i Norge øker. Tidlig testing er et avgjørende tiltak for å bremse spredning! Med et større bidrag fra staten kan Helseutvalget avdekke og behandle langt flere tilfeller. Nærmere 8000 personer vil få helsehjelp av Helseutvalget i år. Vi kan hjelpe langt flere for en billig penge. Dessverre opplever Helseutvalget kapasitetsproblemer grunnet manglende finansiering. Vi har støtt på en stor utfordring for brukerne av «Sett ord på det». De økonomiske midlene står ikke i forhold til hjelpebehovet blant de som oppsøker oss. Gjennom dette samtale- og psykologtilbudet får LHBT+-personer et helt unikt og diskré tilbud som bidrar til å hjelpe mennesker i en svært sårbar situasjon. Tilbudet er inne i en treårig finansiering fra Helsedirektoratet. I år mottok vi kr. 1 016 500, en liten økning fra fjor. I 2025 gjennomførte vi 171 samtaler med skeive med psyk-rus-utfordringer. 40 av brukerne ble henvist videre til psykologtjenesten på Helseutvalget, hvor hver bruker fikk i gjennomsnitt ti timer behandling. Vi kunne ha behandlet langt flere. Vårt testtilbud Sjekkpunkt opplever tilsvarende kapasitetsproblemer på grunn av manglende finansiering. Helseutvalgets drift er inne i en treårig finansiering fra Helsedirektoratet og vil i henhold til budsjettet i 2026 bruke kr. 2 965 000 på vårt landsdekkende tilbud og kr. 1 228 000 på vårt Bergenskontor. Til dette tilkommer kr. 800 000 fra Oslo kommune og kr. 200 000 fra Bergen kommune. Med sin metodikk, avdekker Sjekkpunkt en uforholdsmessig stor andel av kjønnssykdommene i Norge. I 2027 vil vi utføre mer enn 9000-tester blant mennesker med høy risiko i Bergen og Oslo. Arbeidskapasiteten til vår ene lege, fem sykepleiere og 50 frivillige vil da være sprengt. Vi trenger større statlig hjelp for å rulle vårt sårt tiltrengte tilbud videre ut til dem som trenger det mest.
Camphill Landsbystiftelse i Norge · 14. oktober 2026Gjelder Kap. 760 post 70 - Camphill Landsbystiftelse i Norge
Høringsnotat fra Camphill Landsbystiftelse i Norge      Gjelder: Prop. 1 S (2026–2027) – Helse- og omsorgsdepartementet Kapittel: 760, post 70 – Camphill Landsbystiftelsen i Norge Camphill må sikres videre drift – valgfrihet, livskvalitet og bærekraft i praksis Hvem er vi? Camphill Landsbystiftelsen i Norge er en ideell stiftelse som siden 1966 har levert helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunene. Historien startet med Vidaråsen Landsby i Sandefjord – Norges første landsby og i dag en velkjent og viktig aktør innen ideell omsorg. I dag driver stiftelsen seks «landsbyer» fordelt over fylkene Vestfold, Buskerud, Rogaland og Trøndelag. Det særegne ved Camphill er landsbylivet. Her er bolig, omsorg, arbeid og fritid organisert som sammenhengende tjenester i ekte levefellesskap. Over 100 beboere med utviklingshemming og rundt 150 medarbeidere deler hverdagen og arbeider sammen, fordelt på 60 familiehus samt 30 verksteder innen økologisk jordbruk, selvberging, matproduksjon og håndverk. Bolig, omsorg, arbeid og fritid inngår i et varig og forutsigbart levefellesskap. Camphill svarer ut regjeringens helse- og omsorgspolitiske mål og CRPD: Regjeringen fremhever behovet for bærekraftige tjenester, sammenhengende tilbud, reell valgfrihet og god ressursbruk. Camphill-modellen leverer på dette hver eneste dag: •Helhet og kontinuitet: Vi samler bolig, omsorg, arbeid og fritid på én arena. Det gir unike og stabile relasjoner, dokumentert gjennom et unikt lavt sykefravær på 4 %. •Reell valgfrihet og oppfyllelse av CRPD: FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 19 understreker retten til å velge bosted og livsform på lik linje med andre. Skal mennesker med utviklingshemming ha en slik reell valgfrihet i tråd med CRPD, må det finnes ulike bo- og livsformer å velge mellom – inkludert de unike levefellesskapene som Camphill representerer. •Forebygging og livskvalitet: Tilhørighet, meningsfullt arbeid og kultur er integrert i hverdagen. Pårørende- og beboerundersøkelser viser år etter år svært høy tilfredshet. •Bærekraftig ressursbruk: Dersom statens tilskudd kuttes og landsbyer må stenge, rammer det kommunenes økonomi direkte. Alternativ kommunal oppfølging med separate boliger, dagsentre og turnusordninger vil være vesentlig dyrere for offentlig sektor samlet sett. Et alvorlig kutt truer seks etablerte levefellesskap ·       2026: Tilskuddet var på kr 100,9 mill. En regulering på kun 1,6 % ga en betydelig underdekning i forhold til den reelle pris- og lønnsveksten. ·       2027: Regjeringen foreslår å kaste stiftelsen ut i en stor krise ved å kutte tilskuddet med 5,0 mill. kr (til kr 95,9 mill.). ·       Reelt kutt: Sammen med manglende kompensasjon i tråd med kommunal deflator for 2027 innebærer dette at stiftelsen får en underdekning tilsvarende 8 millioner kroner. Med samlede lønnskostnader på ca. kr 100 mill. og en allerede svært kostnadseffektiv driftsmodell, er det umulig å hente inn dette kuttet gjennom administrative innsparinger. Konsekvensene fra 1. januar 2027 kan bli dramatiske: 1.      Fare for nedleggelse: Stiftelsen kan bli tvunget til å vurdere avvikling av 1–2 av våre 6 landsbyer for å sikre forsvarlig drift i de øvrige. 2.      Dermed mister beboerne hjemmet sitt – ansatte mister jobb og hjem: Beboere, hvorav flere har hatt sitt eneste hjem i landsbyen i over 50 år, må flytte fra sine trygge og etablerte miljøer, mens medarbeidere som bor i landsbyene vil miste både arbeidsplass og bolig. 3.      Uforsvarlig tjenestetilbud: Dersom kuttet fordeles på alle 6 enheter, vil bemanning og aktiviteter måtte reduseres til et nivå hvor det blir krevende å innfri kravene til faglig forsvarlighet. Våre anmodninger til Stortinget Camphill Landsbystiftelsen ber Helse- og omsorgskomiteen om følgende i behandlingen av statsbudsjettet for 2027: 1.      Reversere kuttet og gi full kostnadskompensasjon: Vi ber om at tilskuddet over kap. 760, post 70 for 2027 settes til minimum kr 103,9 mill. Dette beløpet reverserer det foreslåtte kuttet på 5,0 mill. kr og gir en helt nødvendig kompensasjon på 3,0 mill. kr i tråd med kommunal deflator. 2.      Sikre forutsigbarhet gjennom indeksregulering: Det må etableres forutsigbare rammevilkår der rammetilskuddet årlig indeksreguleres minst i tråd med kommunal deflator slik at beboere som har sitt hjem i landsbyene slipper å bli flyttet mot deres vilje. 3.      Vurdere samlede helhetlige kostnader: Komiteen må se det statlige kuttet i sammenheng med de økte kostnadene som vil påføres kommunene dersom staten bygger ned et allerede etablert, ideelt tilbud. Avslutning Å sikre Camphills landsbyer handler om å bevare et tilbud som gjør politiske mål om valgfrihet, likeverd og deltakelse til virkelighet for over 100 mennesker med en ellers svak stemme i samfunnet. Vi ber Stortinget om å opprettholde og justere tilskuddet, slik at våre 100 beboere fortsatt kan ha sitt hjem og et meningsfylt liv i våre seks levefellesskap.
RELIS · 14. oktober 2026Feil legemiddelbruk koster liv - Kompetansen som forebygger det, bygges ned
Feil legemiddelbruk er en av de største pasientsikkerhetsutfordringene i helsetjenesten. Legemiddelrelaterte skader har over tid vært den hyppigste årsaken til pasientskader i norske sykehus. Forskning viser at 5–20 prosent av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av legemiddelbruk, og Helsedirektoratet anslår at innleggelser som følge av feilmedisinering alene koster rundt ti milliarder kroner i året. Legemiddelrelaterte skader anslås å føre til 80–500 dødsfall årlig på norske sykehus, i tillegg til dødsfall i øvrige deler av helsetjenesten. Betydningen for samfunnet vurderes å være stor.  Risikoen øker i takt med at flere pasienter lever lenger, behandles for flere sykdommer samtidig og bruker stadig flere legemidler. I et slikt bilde er tilgang til produsentuavhengig legemiddelkompetanse ikke et gode, men en nødvendig del av helsetjenestens sikkerhetsnett.  RELIS er en del av dette sikkerhetsnettet, og det bygges nå gradvis ned som følge av at tilskuddet ikke følger lønnsveksten. RELIS ber Stortinget sikre at bevilgningen til den nasjonale RELIS-tjenesten (kap. 717, post 70) hvert år justeres i tråd med lønns- og kostnadsveksten.    Tilskuddet holder ikke tritt med kostnadene  Fra 2024 til 2026 økte tilskuddet til RELIS totalt med 3,4 prosent, mens lønnsveksten i samme periode har fulgt generell utvikling i helseforetakene, som har vært betydelig høyere. Om lag 90–95 prosent av kostnadene i RELIS går til lønn, og det finnes derfor ingen andre poster å omdisponere fra.  Når tilskuddet ikke kompenserer for lønns- og kostnadsveksten, innebærer dette en reell reduksjon i ressursene og dermed redusert kapasitet til å opprettholde tjenestens omfang og kvalitet.   Hva risikerer pasientene og helsetjenesten å miste?  Hvem hjelper helsepersonell når legemiddelspørsmålene er krevende? Hvem gir gravide og ammende kunnskapsbaserte råd når dokumentasjonen er begrenset? Hvem fanger opp nye sikkerhetssignaler om legemidler og deler dem med helsetjenesten?  Siden 1995 har RELIS fylt denne rollen for hele landet, uavhengig av legemiddelprodusentene. DMP er vår tilskuddsforvalter, mens arbeidsgiveransvaret ligger hos helseforetakene. Sentrene ligger ved universitetssykehusene i alle helseregioner, tett på de kliniske fagmiljøene, og bygger bro mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. De siste tre årene har RELIS blant annet:  besvart nær 7 700 legemiddelspørsmål fra helsepersonell, særlig fra leger i spesialist- og primærhelsetjenesten, fra farmasøyter og annet helsepersonell  gitt individuelle råd om legemiddelbruk til over 13 000 gravide og ammende  behandlet om lag 2 700 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell  gitt mer enn 1 400 timer undervisning og kompetansestøtte til helsepersonell  nådd hundretusener av brukere gjennom relis.no og tryggmammamedisin.no  Behovet bare øker; legemiddelbehandlingen blir mer kompleks, og det sees i henvendelsene RELIS mottar. Det gjelder også nasjonalt prioriterte områder som kvinnehelse, eldre og psykisk helse, der RELIS gir kunnskapsbaserte vurderinger gjennom pasientspesifikk rådgivning. Mer kompleks behandling gir også større risiko for bivirkninger. RELIS vurderer bivirkningsmeldinger, gir faglig tilbakemelding til den som melder, og i samarbeid med DMP bidrar til at nye sikkerhetssignaler fanges opp i den nasjonale legemiddelovervåkningen som igjen sikrer tryggere legemiddelbruk.  Kompetansen i RELIS er bygget opp gjennom mer enn 30 år og er krevende å erstatte. Spørsmålene fra helsepersonell gjelder ofte komplekse problemstillinger hos enkeltpasienter, og svarene krever omfattende litteratursøk, kritisk vurdering av dokumentasjonen og spesialisert legemiddelkompetanse. Slik bidrar RELIS til gode behandlingsvalg. Trygg Mammamedisin er Norges eneste offentlige, individuelle legemiddel-rådgivningstjeneste for gravide og ammende. Under pandemien var RELIS nasjonal tilgjengelig ressurs, som sammen med FHI, håndterte bivirkningsmeldinger på vaksinene - slik vil RELIS utgjøre en beredskapsressurs også ved ev. kommende pandemier. KUPP, som er RELIS’ undervisningstilbud til fastleger, fikk Legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten i 2023. Studier har vist at KUPP gir positivt læringsutbytte hos legene, med hensyn til både generell og spesifikk kunnskap knyttet til rasjonell behandling og forskrivning.   Konsekvensen er økt risiko for feil legemiddelbruk  Når kapasiteten i RELIS reduseres, vil færre leger og farmasøyter kunne få svar på de krevende legemiddelspørsmålene. Gravide og ammende får dårligere tilgang til kunnskapsbaserte råd. Færre bivirkninger blir vurdert og fulgt opp. For pasientene øker det risikoen for feilbruk og skader som kunne vært unngått. For helsetjenesten øker det risikoen for flere innleggelser og dårligere utnyttelse av helseressursene.  Det skjer samtidig som myndighetene trapper opp arbeidet på feltet. Helsedirektoratet lanserte i september 2026 Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk, som har som målsetning å bidra til at legemiddelrelaterte pasientskader reduseres. Flere av RELIS’ tjenester er omtalt som støtte til gjennomføring av planen. Svekkes finansieringen, reduseres kapasiteten i en tjeneste myndighetene selv har pekt på for å nå målet. Går kompetansen tapt, er den vanskelig å bygge opp igjen. Det er dit vi er på vei.  RELIS’ anmodning til helse- og omsorgskomiteen  RELIS ber Stortinget sikre at bevilgningen følger faktisk lønns- og kostnadsutvikling, slik at kapasiteten og kompetansen i alle helseregioner kan opprettholdes. Dette er ikke en anmodning om en ny satsing, men om å opprettholde kapasiteten i en etablert nasjonal tjeneste for riktig legemiddelbruk og pasientsikkerhet.  Med vennlig hilsen  RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre, ved  Ruben Kufaas Fossli, Seksjonsleder RELIS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus  Ann-Katrin Berg, Seksjonsleder RELIS Midt-Norge, St. Olavs hospital  Kristine Heitmann, Seksjonsleder RELIS Vest, Helse Bergen
Norges Farmaceutiske Forening · 14. oktober 2026Innspill fra Norges Farmaceutiske Forening
Statsbudsjettet 2027 – Innspill fra Farmaceutene Farmaceutene takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Riktig legemiddelbruk må gis en mer sentral plass i arbeidet med å nå regjeringens mål om bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Legemiddelkompetanse, legemiddeloppfølging og forebygging av legemiddelrelaterte problemer er viktige virkemidler for å møte utfordringene knyttet til demografi, personellmangel og økende behandlingsbehov. Bedre bruk av farmasøytisk kompetanse handler ikke om å flytte oppgaver fra andre profesjoner, men om å sikre at legemiddelrelaterte oppgaver utføres av personell med særskilt kompetanse. Det frigjør kapasitet hos annet helsepersonell og styrker kvaliteten på legemiddelbehandlingen. Det er snart tre år siden regjeringen løftet fram riktig legemiddelbruk som et sentralt innsatsområde for bedre helse i Norge. Farmaceutene forventer at dette følges opp med konkrete prioriteringer i statsbudsjettet. Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk lanseres i disse dager, og vi er spent på hvilke systematiske planer som finnes for å få denne implementert.   Bedre bruk av helsepersonellets samlede kompetanse Farmaceutene støtter regjeringens ambisjon om bedre oppgavedeling og mer effektiv bruk av helsepersonellets kompetanse, slik det beskrives i Helsepersonellplan 2040. Vi er positive til tiltak som skal forbedre godkjenning av helsepersonell utdannet utenfor Norge. Farmaceutene har over tid påpekt de lange behandlingstidene for farmasøyter utdannet utenfor EU/EØS, og støtter innføringen av fagprøver og egnethetsvurderinger som bidrar til høy og enhetlig kvalitet i autorisasjonsordningen. Vi støtter også videreføringen av tilskuddet i Post 79 til arbeidet mot overdiagnostikk og overbehandling. Gjennom deltakelse i Gjør kloke valg bidrar Norges Farmaceutiske Forening til mer kunnskapsbasert ressursbruk og bedre pasientbehandling gjennom tverrfaglig samarbeid. Forebygging av legemiddelrelaterte problemer Mange pasienter i både kommune- og spesialisthelsetjenesten bruker flere legemidler samtidig. Eldre pasienter, kronisk syke og pasienter som mottar behandling på tvers av tjenestenivåer er særlig utsatt for legemiddelrelaterte problemer. Regjeringens Eldreløft gir et godt utgangspunkt for å styrke systematisk legemiddeloppfølging. Bedre bruk av legemiddelkompetanse gjennom hele pasientforløpet kan bidra til å identifisere og forebygge problemer tidligere. Feil legemiddelbruk kan føre til redusert livskvalitet, unødvendige innleggelser og økte kostnader for helse- og omsorgstjenesten. Forebygging er derfor både et pasientsikkerhets-, kvalitets- og ressursspørsmål. Farmaceutene mener ikke løsningen primært er nye ressurser, men bedre bruk av eksisterende kompetanse. Systematiske legemiddelgjennomganger, legemiddelsamstemming ved inn- og utskrivning og strukturert legemiddeloppfølging er tiltak som kan redusere feilmedisinering og samtidig bidra til mer bærekraftig ressursbruk. Profesjonsnøytrale takster Farmaceutene støtter profesjonsnøytrale takster og finansieringsordninger hvor betaling følger oppgave og kompetanse fremfor yrkestittel. Legemiddeloppfølging er et område hvor farmasøyter har særskilt kompetanse. Dette gjelder blant annet legemiddelgjennomganger, oppfølging av pasienter med polyfarmasi, legemiddelsamstemming og kvalitetssikring av komplekse legemiddelbehandlinger. Erfaringer fra kommuner, sykehus og fastlegekontor viser at farmasøyter bidrar til kvalitetsforbedring og avlastning av annet helsepersonell. Finansieringsordningene bør derfor i større grad stimulere til tverrfaglige tjenester hvor legemiddelkompetanse brukes systematisk. Legemiddelberedskap er også kompetanseberedskap Farmaceutene er positive til regjeringens satsing på helseberedskap. Samtidig vil vi understreke at legemiddelberedskap ikke bare handler om lagerhold og forsyningssikkerhet. Det handler også om kompetanse. Farmasøyter er nødvendige for forsvarlig prioritering, distribusjon, håndtering og bruk av legemidler både i normalsituasjoner og under kriser. Erfaringene fra pandemiene viste at farmasøyter raskt kunne ta større ansvar når samfunnet hadde behov for det. Farmaceutene mener derfor at farmasøyter må inkluderes mer systematisk i den nasjonale beredskapen.  Som et konkret tiltak ber vi om rekvisisjonsrett for farmasøyter for ikke-levende vaksiner. Digitale sårbarheter i legemiddelsløyfen representerer også en betydelig beredskapsutfordring. Farmasøyter bør inkluderes i arbeidet med å sikre robuste løsninger for legemiddelforsyning ved svikt i sentrale digitale systemer. Helsetjenester i apotek Farmaceutene støtter videreføring av Medisinstart og Inhalasjonsveiledning i norske apotek. Samtidig mener vi at potensialet i eksisterende tjenester ikke er fullt utnyttet. Legemiddelbehandlingen blir stadig mer kompleks, og flere lever lenge med kroniske sykdommer og omfattende legemiddelbruk. Medisinstart er nå (over)moden for å utvides til flere kroniske sykdommer og pasientgrupper. Tidlig oppfølging av nydiagnostiserte pasienter kan bidra til tryggere legemiddelbruk, bedre etterlevelse og mer effektiv ressursbruk. Flere pasientorganisasjoner har etterspurt bedre veiledning og oppfølging knyttet til legemiddelbruk. Mange pasienter opplever usikkerhet ved oppstart av nye legemidler, noe som kan føre til feilbruk eller tidlig avsluttet behandling. Apotekene er allerede en tilgjengelig helsetjeneste i hele landet og kan møte dette behovet uten ny infrastruktur eller omfattende organisatoriske endringer. Farmaceutene mener derfor at farmasøytisk kompetanse i apotek må tas bedre i bruk som en integrert del av helsetjenesten. Farmaceutenes viktigste budsjettprioriteringer Utvide Medisinstart til flere kroniske sykdommer og pasientgrupper. Videreutvikle profesjonsnøytrale finansieringsordninger hvor betaling følger oppgave og kompetanse. Styrke legemiddeloppfølging, legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger i kommunale helse- og omsorgstjenester. Gjøre farmasøyter til en integrert del av nasjonal helseberedskap, herunder innføre rekvisisjonsrett for ikke-levende vaksiner. Sikre bedre utnyttelse av farmasøytisk kompetanse for å forebygge legemiddelrelaterte problemer, redusere unødvendig ressursbruk og styrke pasientsikkerheten. Farmaceutene mener disse tiltakene vil bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, bedre pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av helsepersonellets samlede kompetanse. Samtidig vil de bidra til at riktig legemiddelbruk får den plassen i helsepolitikken som både dagens og fremtidens pasienter er avhengige av
Tverga · 14. oktober 2026Folkehelsemeldingen og idrettsmeldingen må sees i sammenheng
Regjeringen arbeider nå med både en ny folkehelsemelding og en ny idrettsmelding. Tverga ber komiteen sikre at de to meldingene samordnes og trekker i samme retning. Vi foreslår fem felles grep: prioritere de minst aktive, gjøre livslang bevegelsesglede til et mål, utvikle aktivitetsvennlige nærmiljøer, gi egenorganisert aktivitet en tydeligere plass og styrke kommunenes folkehelsearbeid. HOD peker selv på problemet I budsjettforslaget skriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at hovedutfordringene for fysisk aktivitet blant annet er «mangelfull tilrettelegging i nærmiljøet og på hverdagsarenaer”, og “svak samordning mellom sektorer». Resultatene er «særlig svake blant barn, unge og utsatte grupper». Norge nærmer seg heller ikke WHOs mål om 15 prosent mindre fysisk inaktivitet innen 2030. Tverga deler denne beskrivelsen. De fleste vet at fysisk aktivitet er bra. Problemet er at hverdagen, nærmiljøene og virkemidlene ikke gjør det enkelt nok å være aktiv – særlig for dem som deltar minst. To meldinger samtidig gir en unik mulighet Virkemidlene som påvirker dette, ligger spredt på mange departementer. Spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er statens viktigste virkemiddel for tilrettelegging, og de forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet. I tillegg kommer blant annet friluftsliv, skole og barnehage, plan og kommunal utvikling. Budsjettet for 2027 har få nye virkemidler for aktivitet i nærmiljøet. Da blir det enda viktigere at virkemidlene vi allerede har, trekker i samme retning. Det krever samordning på tvers av departementene, ikke bare innenfor kap. 714. Et konkret svar er å se den nye folkehelsemeldingen og den nye idrettsmeldingen i sammenheng. Begge meldingene handler om hvordan flere kan bli fysisk aktive, og om inkludering og deltakelse. Hvis de utvikles hver for seg, risikerer vi å videreføre nettopp den svake samordningen HOD beskriver. Fem felles grep Politikken må favne hele aktivitetslandskapet, både organisert og egenorganisert aktivitet, og gjøre det enklere for flere å finne sin måte å være aktive på gjennom hele livet. Da må behovene komme først, og offentlige virkemidler bør vurderes ut fra om de faktisk skaper aktivitet og deltakelse. Tverga mener derfor at meldingene bør ha felles grep på fem områder: Prioriter de minst aktive og reduser sosial ulikhet i fysisk aktivitet. Ta utgangspunkt i menneskers behov og barrierer, og spør hva som gjør at de vil, tør og kan delta. Gjør livslang bevegelsesglede til et mål for folkehelse- og idrettspolitikken. Legg til rette for varierte, positive bevegelseserfaringer og flere muligheter til å være aktiv gjennom hele livet. Utvikle nærmiljøer som gjør fysisk aktivitet enkelt, tilgjengelig og attraktivt. Gå fra å telle anlegg til å vurdere faktisk aktivitet, bruk og deltakelse. Prioriter åpne møteplasser, skolegårder og hverdagsarenaer. Gi egenorganisert fysisk aktivitet en tydeligere plass i både folkehelse- og idrettspolitikken. Mye av befolkningens aktivitet skjer utenfor organiserte tilbud, og politikk og virkemidler må gjenspeile dette. Styrk kommunenes kapasitet til å omsette nasjonale mål for fysisk aktivitet og folkehelse til lokal handling. Det krever bedre kunnskap om lokale behov, reell medvirkning fra målgruppene, samarbeid på tvers av sektorer, nasjonal faglig støtte og tilskuddsordninger som treffer lokale behov. Idrettsmeldingen behandles i Familie- og kulturkomiteen. Helse- og omsorgskomiteen kan likevel be regjeringen om å samordne arbeidet. Tverga tar opp det samme i Familie- og kulturkomiteen. Forslag til merknad fra komiteen: "Komiteen merker seg at regjeringen selv peker på svak samordning mellom sektorer og mangelfull tilrettelegging i nærmiljøet. Komiteen ber regjeringen se den nye folkehelsemeldingen og idrettsmeldingen, og tilhørende virkemidler, i sammenheng. Komiteen mener livslang bevegelsesglede bør være et bærende mål i arbeidet med meldingene, med særlig vekt på de minst aktive, aktivitetsvennlige nærmiljøer og egenorganisert fysisk aktivitet". Tverga bidrar gjerne med kunnskap og erfaring i arbeidet med begge meldingene.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 14. oktober 2026Landsorganisasjonens (LO) høringsinnspill til helse- og omsorgsbudsjettet for 2027
LO arbeider for gode offentlige helse- og omsorgstjenester som sikrer alle et verdig liv. Vi ønsker universelle, skattefinansierte og ikke-behovsprøvde velferdsordninger som bidrar til høy sysselsetting, små forskjeller og økt verdiskaping i samfunnet.  Vi vil vise til høringsinnspillene fra Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Norsk manuellterapeutforening (NMF) og Norsk Kiropraktorforening (NKF).   LO vil trekke fram tre tiltak som vi støtter:  2 600 mill. Kroner økning av sykehusbudsjettene (kap. 732)  at tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser øker fra 1 500 i 2026 til 1 750 plasser i 2027 (760.63)  Innføring av gratis tilbud for vaksine mot RS-virus (710.23)  LO vil kommentere poster vi ønsker endring på under.  Stopp kutt i basisfinansiering for sykehusene  Stopp endringen i ISF-satsen (732.76) og beholde ressursene i basisfinansiering (732.72-75) Regjeringen foreslår å redusere basisfinansiering til de regionale helseforetakene (732.72-75) og øke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) (732.76). ISF er den aktivitetsbaserte delen av sykehusfinansieringen, der en del av inntektene følger antall og type pasientbehandlinger.  LO mener sykehusene bør finansieres gjennom sterke og forutsigbare rammer. Basisfinansiering gir større rom for faglige prioriteringer, forebygging og helhetlige pasientforløp enn aktivitetsbaserte finansieringsordninger.  LO mener det er prematurt å øke ISF-satsen før Helsereformutvalget har lagt fram sine vurderinger av framtidige finansieringsmodeller for helsetjenesten. En så omfattende omlegging av sykehusfinansieringen bør ses i sammenheng med utvalgets anbefalinger.  LO støtter derfor ikke forslaget om å øke ISF-satsen for somatisk pasientbehandling fra 30 til 40 prosent. Forslaget innebærer at 10,5 mrd. kroner flyttes fra basisbevilgningene til aktivitetsbasert finansiering.  LO støtter heller ikke forslaget om å øke ISF-satsen for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling fra 25 til 30 prosent. Dette innebærer at ytterligere 510 mill. kroner flyttes fra basisfinansieringen. Avvikle nøytral merverdiavgift i helseforetakene  Fremme forslag om, og vedta, avvikling av nøytral merverdiavgift (732.80) i helseforetakene LO mener Stortinget bør følge opp flertallet i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus om å avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene. Ordningen ble innført 1. januar 2017 og innebærer at helseforetakene får kompensert merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra eksterne leverandører. Hensikten var å gjøre det merverdiavgiftsmessig likegyldig om tjenester produseres av egne ansatte eller kjøpes eksternt.  Ordningen har bidratt til økt oppsplitting av tjenester som naturlig hører sammen. Når ulike deler av virksomheten organiseres gjennom kontrakter med eksterne leverandører, blir det vanskeligere å utvikle helhetlige arbeidsprosesser, systematisk oppgavedeling og fleksibel bruk av personell. Endringer i arbeidsdeling eller organisering må ofte håndteres gjennom kontraktsendringer, nye anskaffelser eller reforhandlinger, noe som kan gjøre omstilling mer krevende og ressurskrevende.   Ansvars- og oppgavedeling forutsetter at virksomheten kan se personellressursene samlet og organisere arbeidet ut fra pasientenes behov. Dette blir vanskeligere når tjenester som renhold, logistikk, drift eller andre støttefunksjoner skilles ut i egne kontrakter. Slike tjenester er ikke isolerte aktiviteter, men en del av den samlede tjenesteproduksjonen og har stor betydning for kvalitet, arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og smittevern.    Kompensasjonsordningen for merverdiavgift (732.80) innebærer betydelige statlige utgifter uten at den styrker pasientbehandlingen direkte. Etter LOs syn bør disse midlene i stedet brukes til å styrke helseforetakenes basisbevilgninger. LO mener derfor Stortinget bør vedta en plan for gradvis avvikling av ordningen.  Helsepersonell  LO mener Helsepersonellplan 2040 er en av de viktigste satsingene i helsepolitikken. LO støtter blant annet følgende tiltak i budsjettforslaget:  84,7 mill. kroner i økt bevilgning til Helsepersonellplan 2040, hvorav 44,7 mill. kroner til nytt omstillingstilskudd til kommuner. Det foreslås til sammen 681,7 mill. kroner til omstillingstilskuddet i 2027.   Rekrutteringsprogrammet for personer utenfor arbeid og utdanning styrkes med 30 mill. kroner i 2027. Samlet foreslås det 132,6 mill. kroner til programmet (760.60).   8 mill. kr til etablering av en personellmonitor for helse og omsorg i Helsedirektoratet. Monitoren skal samle, systematisere og tilgjengeliggjøre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om utviklingen i tilgang på, etterspørsel etter og eventuell mangel på personell.  LO mener imidlertid at bevilgningene til oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040 må styrkes for å møte utfordringene med rekruttering, bemanning og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene.  Tannhelse   Stopp kuttet i tannhelsetjenesten LO ønsker at den offentlige tannhelsetjenesten styrkes. Tannhelse bør bli likestilt med øvrige helsetjenester. Den enkeltes personlige økonomi bør ikke avgjøre hvilken behandling folk har muligheten til å få.   LO støtter ikke reduksjon i Tannhelsetjenester (kap. 770) på -4,3 prosent fra 524,8 mill. kr til 502,4 mill. Kr.   LO støtter ikke regjeringens forslag om reelle kutt i tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (TOO). Bevilgningen til TOO-ordningen videreføres nominelt på 210,9 mill. kroner. Når pris- og kostnadsveksten tas hensyn til, innebærer dette en reell reduksjon.  LO ser fram til høringsnotatet regjeringen lover om kort tid om tannhelse.  Egenandelstaket Ikke øk egenandelstaket  Egenandelstaket skal sikre at behovet for helsehjelp ikke blir avhengig av betalingsevne. LO mener egenandeler bør holdes på et lavt nivå for å sikre lik tilgang til helse- og velferdstjenester.  Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket fra 3 278 kroner til 3 406 kroner, en økning på om lag 3,9 prosent. Samtidig anslår regjeringen prisveksten i 2027 til 2,7 prosent. Dersom egenandelstaket kun hadde blitt prisjustert, ville det vært om lag 3 367 kroner. LO mener derfor at økningen går ut over det som kan begrunnes med ordinær prisvekst.
Amathea · 14. oktober 2026Amatheas høringsinnspill til statsbudsjett for 2027
Regjeringen har foreslått å kutte tilskuddet til Stiftelsen Amathea, Kap 760, post 70 på helse- og omsorgsdepartementets budsjett, med 10 millioner kroner. Kuttet representerer en tilbaketrekking av summen post 70 ble styrket med i forbindelse med budsjettforhandlingene om statsbudsjettet for 2026, da Stortinget vedtok å fortsette med et øremerket tilskudd på 24,4 millioner kroner til Amathea. Hele kuttet er foreslått i tilskuddet til Stiftelsen Amathea, som med det får redusert det øremerkede tilskuddet fra 24,4 til 14,4 millioner kroner.   Konsekvenser av det foreslåtte kuttet Dersom dette kuttet blir stående, vil det medføre: Et dramatisk redusert tilbud til kvinner som står i en viktig og krevende valgsituasjon, eller som har behov for støtte og oppfølging etter en abort. At kvalifisert arbeidskraft og sterke fagmiljøer på de stedene Amathea er etablert vil stå i fare for å bli borte At muligheten til å ivareta samarbeidet og støttefunksjoner til helseforetakene, kommunehelsetjenesten og fastleger, i praksis forsvinner.  At muligheten til å opprettholde det forebyggende og oppsøkende informasjonsarbeidet vi gjør til jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn, reduseres kraftig.   Amathea er fornøyd med at regjeringen foreslår en øremerking av tilskudd til Amathea. Det er en anerkjennelse av viktigheten av tilbudet stiftelsen representerer, og bidrar til en forutsigbarhet som er helt nødvendig for å holde på fagfolk og opprettholde en desentralisert driftsmodell. Et kutt på 10 millioner kroner, vil imidlertid få dramatiske konsekvenser for tilbudet. Amathea ber derfor Stortinget om å opprettholde satsingen på seksuell helse på samme nivå som for 2026, og at det øremerkede tilskuddet til Amathea opprettholdes på 24,4 millioner kroner i 2027.   Om Amathea Amathea er en landsdekkende, gratis og nøytral helsetjeneste med tilbud om veiledning og oppfølging før og etter abort. Amathea`s ansatte møter 2500 personer årlig i tiden før og etter abort. Amathea er et unikt fagmiljø innen abort i Norge og følger utviklingen nasjonalt, med systematisert kunnskap om behovene kvinner og partner har og hvordan aborttilbudet fungerer i praksis. Fagmiljøet benyttes av alle deler av helsevesenet, både for saksveiledning og kompetansedeling. Amathea`s unike fagmiljø og gratis tilbud er et viktig supplement til det offentlig organiserte tilbudet, og bidrar til at kvinner, partnere og par har tilgang på kvalitetssikret og objektiv veiledning og oppfølging jamfør Abortloven før og etter abort − der de er, og når de trenger det.   Amathea samarbeider tett med sykehus, fastleger og kommunehelsetjenester, og bidrar med å bygge kompetanse i alle ledd av helsetjenesten gjennom: fagdager på sykehus, i kommunehelsetjenesten og emnekus i gynekologi for fastleger årlig streamet fagdag med tema knyttet til abort og seksuell helse drifter et digitalt fagforum knyttet til abort for hele den offentlige helsetjenesten hospitering hos oss av helsepersonell og studenter veiledning av helsepersonell som møte kvinner før og etter abort undervisning av jordmorstudenter, helsesykepleierstudenter og medisinstudenter   Informasjon, veiledning og oppfølging før og etter abort Abortloven gir en lovhjemlet rett på informasjon, veiledning og oppfølging før og etter abort. Sammen med en utvidelse av grensen for selvbestemt abort til 18 uker, vil dette øke behovet for informasjon, veiledning og oppfølging utenfor sykehus Kunnskap og tilgang på gode helsetjenester for alle, uavhengig av botid i Norge, språk, kultur og sosioøkonomisk situasjon, er viktige prioriteringsområder. For å sikre at helsehjelpen som gis før og etter abort er av god kvalitet, må kvinner som oppsøker hjelp møtes med kunnskap, kompetanse og erfaring. Amathea bidrar i samarbeid med primærhelsetjenesten, sykehusene til at kvinner får den hjelpen de trenger der de er, når de trenger den, og på deres egne premisser.
ANSA - Association of Norwegian Students Abroad · 14. oktober 2026ANSAs innspill til forslag til statsbudsjett for 2027
ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslag til statsbudsjett for 2027. Kap. 714 Folkehelse, Post 79, Andre tilskudd ANSA mottar rundt 1 million kroner årlig fra tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk». Ettersom midlene ANSA får tildelt er prosjektbaserte, er det en uforutsigbar og sårbar finansiering av våre forebyggende og svært viktige velferdstilbud. ANSAs lavterskel velferdstilbud består av et begrenset antall psykologtimer, samt en rekke kurs, videoer og tester som selvhjelpsverktøy. I tillegg inkluderer det sosialveiledning og Trygghet i ANSA-kontakter (TRIA-kontakter). TRIA-kontaktene har opplæring i psykisk helse, rus og beredskap, og er selv utenlandsstudenter. Med de begrensede midlene ANSA mottar, er det ikke mulig å planlegge langsiktig eller investere i utvidelsen og utviklingen av tilbudet. Midlene ANSA tildeles er for små, og vi er ikke godt nok rustet til å møte behovene til de mange tusen norske utenlandsstudentene fordelt over hele verden. Når bevilgningen til tilskuddsordningen kuttes i budsjettforslaget som er lagt frem, er vi bekymret for at dette vil ha store konsekvenser for norske utenlandsstudenter og deres gjennomføringsevne. Nær 80 prosent av studentene som mottar hjelp fra ANSAs psykologtilbud rapporterer at det er mindre sannsynlig at de blir borte fra studiene på grunn av hjelpen de fikk. Like stor andel rapporterer at livskvaliteten deres har forbedret seg. Som eneste samskipnad og leverandør av lavterskeltilbud for norske studenter i utlandet er ANSAs tilbud et forebyggende og svært besparende tiltak. At livskvaliteten og gjennomføringsgraden blant utenlandsstudentene øker, gjør at de raskere kommer tilbake til Norge og bidrar til samfunnet. Norske utenlandsstudenter er en likeverdig del av den norske velferdsstaten. Det er statens ansvar at alle nordmenn skal ha et verdig liv. Velferdstilbudet norske utenlandsstudenter møter i utlandet er svært variert. I motsetning til andre samskipnader har ikke ANSA mulighet til å samarbeide med kommunesektoren eller spesialhelsetjenesten for tilbud av helsetjenester. Vi finansieres eller styres heller ikke på samme måte som tradisjonelle samskipnader. Dette gjør at vi må være selektive i bruken av midler og ressurser for å sikre de tjenestene vi gjør i dag. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2026 viser at forebyggende lavterskeltilbud fortsatt bør være en viktig del av arbeidet med studenthelse[1]. Som enestes samskipnad for norske studenter i utlandet ber ANSA om forutsigbarhet i tilskuddet til psykisk helse. Vi ønsker samtidig en økning, slik at vi kan videreutvikle tilbudene våre og sikre et helhetlig velferdstilbud til alle norske studenter i utlandet. ANSA ber om at: Tilskuddet til ANSAs psykisk helse- og velferdstilbud for norske studenter i utlandet skilles ut fra tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk». Tilskuddet økes med 2 millioner kroner, slik at tilskuddet tilsvarer 3 millioner kroner årlig. [1] Sivertsen B, Bjørkheim SB. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2026. [Students’ Health and Wellbeing Study 2026]. Oslo: Studentsamskipnaden SiO, 2026.
Norges Astma- og Allergiforbund · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til helse og omsorgskomiteen om statsbudsjettet 2027
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ber komiteen styrke Pollenvarslingen, følge opp partienes forpliktelse til et forebyggingsforlik og sikre gode tjenester for mennesker med astma, allergi og kols. NAAF ber om et årlig tilskudd på 9,4 millioner kroner på kap. 714 post 79 og særskilt investeringsfinansiering på 8 millioner kroner til modernisering av Pollenvarslingen, fordelt over innfasingen. Kapittel 714 post 79 Øk det årlige tilskuddet til 9,4 millioner kroner Pollenvarslingen er en landsdekkende helse- og opplysningstjeneste som NAAF har drevet siden 1975. Varslene hjelper mennesker med pollenallergi med å tilpasse behandling, aktivitet og eksponering gjennom sesongen. Regjeringen vurderer måloppnåelsen som høy og viser til nesten 380 000 unike nettbrukere og 173 000 appnedlastinger i 2025. Dette er et godt grunnlag for å sikre tjenesten og investere i videre utvikling. Tilskuddet fra Helsedirektoratet var 4,23 millioner kroner i 2026. Regjeringens forslag på 4,4 millioner kroner for 2027 innebærer en samlet nominell økning på om lag fire prosent. Denne justeringen gir ikke rom for den moderniseringen tjenesten trenger. NAAF ber Stortinget øke det årlige tilskuddet til 9,4 millioner kroner, en økning på 5 millioner fra regjeringens forslag. Av dette skal 8 millioner sikre drift og videreutvikling av Pollenvarslingen. De øvrige 1,4 millionene viderefører rådgivningstjenesten og informasjon på nettsiden på et justert nivå. Disse tilbudene gir mennesker med astma og allergi tilgang til faglig veiledning og kvalitetssikret informasjon. Denne veiledningen er ikke tilgjengelig andre steder i tilsvarende form. For å opprettholde dagens høye måloppnåelse må finansieringen dekke pålitelig prøvetransport, systematisk kvalitetssikring, vedlikehold og nødvendig fornyelse av utstyr. NAAFs faglige kostnadsgrunnlag anslår behovet for bærekraftig videreføring av dagens pollenvarsling til å være i underkant av 4 millioner. Også videreføring av dagens tjeneste krever dermed mer enn de 2,9 millionene som ble disponert til formålet i 2026 grunnet enkelte kritiske mangler på redundans. NAAF har i stor grad vært nominelt videreført og dette har over flere år skapt utfordringer med vedlikehold og redundans. Denne helseinfrastrukturen må finansieres i henhold til viktigheten. Med rundt 1,5 millioner nordmenn påvirket av pollenallergi ekskludert pårørende er finansieringen av pollenvarslingen per nå under 2 kroner per pollenallergiker. NAAF ber samtidig om et løft som gjør det mulig å kombinere automatiske pollenmålere med det eksisterende manuelle målenettet. Den årlige rammen på 8 millioner skal også styrke kapasiteten til dataanalyse, kvalitetssikring og forskningssamarbeid med våre naboland. Automatiske målinger kan gi raskere data, mens parallelle manuelle målinger er nødvendige for validering og sammenlignbarhet med historiske måleserier. Nye målesteder må velges etter en faglig vurdering av geografisk dekning og behov. I tillegg ber NAAF om særskilt investeringsfinansiering på 6–8 millioner kroner, fordelt over innfasingen. Midlene skal dekke automatiske målere, fornyelse av manuelle referansemålere, laboratorieutstyr og systemer for å samle inn, kvalitetssikre og bruke måledata. Dette er en samlet investeringsramme over innfasingen, ikke en årlig gjentakende utgift. Komiteen bør be departementet avklare en flerårig gjennomføringsplan med NAAF, med årlige investeringer, milepæler og rapportering om datakvalitet, geografisk dekning og tiden fra måling til tilgjengelige data.   Forebyggingsforliket må følges opp i budsjettet 65 organisasjoner står bak oppropet om et forebyggingsforlik. Alle stortingspartiene med unntak av Fremskrittspartiet har sluttet seg til oppropet. NAAF ber partiene følge opp sin forpliktelse til at forebygging skal utgjøre 1,5 prosent av statsbudsjettet innen 2030. Komiteen bør be regjeringen legge fram et utgangspunkt og en årlig opptrappingsplan med første milepæl i 2027. Avgrensningen må vise hva som telles som forebygging, og hvordan innsatsen faktisk øker. For alle 65 organisasjoner sine grupper handler forebygging både om å hindre ny sykdom og om å forebygge forverringer ved etablert sykdom. Pollenvarsling, riktig inhalasjonsteknikk og tilgjengelige lærings- og mestringstilbud er konkrete eksempler for NAAF. Etter at øremerkede midler til friskliv, læring og mestring er innlemmet i kommunenes rammer, ber NAAF om rapportering om faktisk tjenestetilbud, geografisk dekning og tilgang for mennesker med langvarig luftveissykdom. Kapittel 733 og 2790 Rehabilitering og inhalasjonsveiledning NAAF ber komiteen sikre at oppfølgingen av rehabiliteringsarbeidet i 2027 omfatter konkrete mål for lungerehabilitering ved kols. Regjeringen bør rapportere om kapasitet, ventetid, geografisk tilgang og oppfølging mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Pasientenes erfaringer må inngå i vurderingen. Teknisk flytting av midler mellom budsjettposter må ikke framstilles som økt kapasitet. Inhalasjonsveiledning i apotek videreføres under kap. 2790 post 70. NAAF ber komiteen etterspørre tilgjengelighet og kvalitet, og om pasienter får veiledning når inhalator eller behandling endres. Tjenesten må ses i sammenheng med oppfølging hos lege og sykepleier, slik at pasientene får sammenfallende råd og best mulig effekt av behandlingen. Kapittel 710 post 21 Sikre gjennomføring av RSV beskyttelsen NAAF støtter forslaget om 55 millioner kroner til et gratis nasjonalt tilbud mot RS-virus fra 1. juli 2027, med anslått helårsvirkning på 110 millioner fra 2028. Det er likevel skuffende at familiene må møte nok en vintersesong før det offentlige tilbudet er på plass. Komiteen bør be regjeringen vurdere muligheten for tidligere oppstart og synliggjøre finansieringsbehovet ved dette. Anskaffelsen skal avgjøre om tilbudet gis som langtidsvirkende antistoff til spedbarn eller vaksine til gravide. NAAF ber om en forpliktende gjennomføringsplan som sikrer beskyttelse inn mot sesongen 2027–2028, med tydelig ansvar for informasjon, tilgjengelighet og oppfølging. Familiene må vite hvem som omfattes og hvordan tilbudet gis, og regjeringen bør rapportere om dekning og geografiske forskjeller. Vaksinasjon og pasientutgifter ved langvarig sykdom NAAF ber om oppfølging av vaksinasjonsdekning og lik tilgang for voksne med alvorlig luftveissykdom. Økningen i vaksinebudsjettet gjelder hovedsakelig dyrere koronavaksiner og må ikke omtales som en tilsvarende utvidelse av tilbudet. Utvidelsen av egenandelsfritaket til barn under 18 år er positiv. Når frikorttaket samtidig foreslås økt fra 3 278 til 3 406 kroner, bør komiteen be regjeringen undersøke om egenandeler bidrar til utsatt behandling eller svakere etterlevelse blant voksne med langvarig sykdom.
Kreftforeningen · 14. oktober 2026Kreftforeningens innspill til Statsbudsjettet for 2027. Prop. 1 S (2026–2027)
Kreftforeningen ber helse og omsorgskomiteen om å:  Følge opp ambisjonene i Kreftstrategien med konkrete tiltak og finansiering. Kap. 781, post 21.  Anmode regjeringen til å iverksette en anbudsprosess for valg av HPV-vaksine med bredere beskyttelse mot HPV-relatert kreft og sykdom til barnevaksinasjonsprogrammet. Kap. 710, post 21.  Styrket oppfølging av pakkeforløpene for kreft. kap. 732, post 72–75  Sikre utvidelse av Mammografiprogrammet, slik at flere kvinner får tilbud om screening. Kap. 745, post 01.  Kreftforeningen ber helse- og omsorgskomiteen om å følge opp ambisjonene i Kreftstrategien med konkrete tiltak og finansiering.  Som en overordnet kommentar vil Kreftforeningen uttrykke sterk bekymring for regjeringens prioriteringer i sykehusbudsjettene. De økonomiske rammene står etter vår vurdering ikke i forhold til dagens og fremtidens behov, og kan svekke pasienttilbudet, kvaliteten og utviklingen av tjenestene. Vi oppfordrer derfor helse- og omsorgskomiteen til å styrke sykehusøkonomien, slik at spesialisthelsetjenesten kan ivareta pasientenes behov og møte fremtidens utfordringer på en god måte.   Regjeringens nasjonale kreftstrategi har klare og ambisiøse mål om at færre skal få kreft, flere skal overleve, og pasienter og pårørende skal leve gode liv med god livskvalitet, på tross av kreft. Strategien omfatter hele kreftforløpet, fra forebygging og tidlig diagnostikk til behandling og oppfølging. Den peker blant annet på en tobakks- og nikotinfri generasjon, styrkede screeningprogrammer og økt tilgang til kliniske studier som viktige tiltak.   Kreftforeningen mener at forslaget til statsbudsjett for 2027 i for liten grad følger opp ambisjonene med konkrete tiltak og nødvendige bevilgninger. Forebygging og tidlig oppdagelse kan spare mennesker for alvorlig sykdom og redusere behovet for omfattende behandling. Når innsatsen på disse områdene ikke prioriteres tilstrekkelig, svekkes muligheten til å nå strategiens mål og ambisjonene om å redusere fremtidig belastning på helsetjenesten. Manglende finansiering av et nasjonalt røykesluttprogram illustrerer avstanden mellom strategi og handling. Et slikt tilbud kan forebygge kreft, redusere sosiale helseforskjeller og spare samfunnet for store kostnader.   Vi ber derfor helse- og omsorgskomiteen om å sikre at kreftstrategiens mål følges opp med konkrete prioriteringer og bevilgninger, blant annet til et nasjonalt røykesluttprogram.  Styrket oppfølging av pakkeforløpene for kreft.  Målene for pakkeforløpene for kreft nås fortsatt ikke. Forsinkelser i utredning og behandling skaper utrygghet for pasienter og pårørende og utfordrer ambisjonen om rask og likeverdig tilgang til kreftbehandling. Kreftforeningen mener at pakkeforløpene må følges opp mer systematisk, med tilstrekkelig kapasitet og tydelig ansvar for å redusere ventetidene.   Pakkeforløp hjem skal sikre at pasientenes behov utover selve kreftbehandlingen blir kartlagt og fulgt opp. Dette krever god samhandling mellom sykehus og kommuner, slik at behov for blant annet rehabilitering, psykososial støtte og praktisk bistand blir ivaretatt. Uten tydelig ansvar og nødvendige ressurser risikerer pasientene å falle mellom ulike deler av helsetjenesten.  Vi ber derfor helse- og omsorgskomiteen om å prioritere en styrking av arbeidet med både pakkeforløpene for kreft og Pakkeforløp hjem. Kreftstrategiens ambisjoner må følges opp med økonomiske rammer og konkrete tiltak som sikrer rask utredning, behandling til rett tid og helhetlig oppfølging  Anmode regjeringen til å iverksette en anbudsprosess for valg av HPV-vaksine med bredere beskyttelse mot HPV-relatert kreft  Kreftforeningen ber helse- og omsorgskomiteen om å fremme et anmodningsvedtak som ber regjeringen straks starte arbeidet med en ny anskaffelse av HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet.   Regjeringen må samtidig sikre at grunnlaget for anbudet inkluderer flere kriterier for valg av vaksine, som bruk av helsepersonell, trygg nedskalering av screeningprogram for livmorhalskreft mv. i tillegg til forebygging av HPV-relatert kreft og sykdom. Dette er nødvendig for å sikre at beslutningen også inkluderer samfunnsøkonomiske hensyn og ivaretar målet om bærekraftige løsninger for et stadig mer presset helsevesen. For å sikre rask fremdrift bør nødvendige avklaringer av mål og kriterier gjennomføres parallelt med forberedelsene til anskaffelsen. Det haster med å fortgang i dette.   Vi ber komiteen om å etterspørre en konkret og forpliktende tidsplan for utlysning av ny anbudsprosess for valg av HPV-vaksine med flere kriterier enn sist. Arbeidet må prioriteres, slik at nye utredninger ikke fører til unødvendig forsinkelse av en ny anbudsrunde.  Sikre utvidelse av Mammografiprogrammet, slik at flere kvinner får tilbud om screening.   Kreftforeningen ber helse- og omsorgskomiteen om å prioritere en utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet, slik at flere kvinner får tilbud om organisert screening i tråd med Europeiske anbefalinger.  Tidlig oppdagelse bedrer mulighetene for effektiv behandling og reduserer behovet for omfattende behandling og inngrep. Norge har i dag et godt organisert program med høy kvalitet, som har sørget for tidligere oppdagelse av brystkreft og redusert brystkreftdødelighet i 30 år. Kvinner med screeningoppdaget brystkreft lever også bedre liv, med økt livskvalitet i årene etter diagnosen, sammenlignet med kvinner med symptomoppdaget brystkreft.  Samlet kunnskapsgrunnlag viser redusert brystkreftdødelighet ved mammografiscreening for aldersgruppene 45-49 år og 70-74 år, i samme størrelsesorden som for dagens målgruppe, 50-69 år. De yngre kvinnene har også hatt størst relativ økning i brystkreftforekomst de senere årene, som nå er på samme nivå som for kvinner i alderen 50-54 år da programmet startet. Hos de eldre kvinnene er brystkreftdødeligheten i dag høy, og de fleste kvinner over 70 år som dør av brystkreft har hatt klinisk – ikke screeningoppdaget – kreft.   Et offentlig screeningtilbud bidrar til likeverdig tilgang, uavhengig av bosted og privatøkonomi. Vi registrerer at private aktører etablerer screeningtilbud for kvinner i tilstøtende aldersgrupper til målgruppen i dagens offentlige program. Dette kan øke forskjellene mellom dem som har råd til å betale, og dem som er avhengige av et offentlig tilbud. Vi har heller ingen kontroll på hvilket tilbud som faktisk gis av private aktører. Populasjonen som helhet ivaretas best når screening av relevante aldersgrupper gjennomføres i det offentlige, systematiske, og kvalitetssikrede programmet vi vet har effekt.  Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å anmode regjeringen til å utvide Mammografiprogrammet og legge frem en forpliktende tidsplan og finansiering for gjennomføringen. Utvidelsen må sikres tilstrekkelig kapasitet og finansiering, slik at flere kvinner får tilbud om organisert screening, samtidig som den høye kvaliteten i dagens program ivaretas.    Med vennlig hilsen   Sara Underland Mjelva   Leder, avdeling for politikk og samfunnskontakt   Kreftforeningen
Regionale Brukerstyrte Senter (RBS) · 14. oktober 2026Behov for merknad
Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å presisere at tilskuddsordningen «Brukerstyrte tiltak og aktiviteter innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet» også skal ivareta byggingen og spredningen av kompetansen som ligger til grunn for brukerstyrte tiltak og aktiviteter, og at etablerte kompetansemiljøer skal prioriteres. Vi ber også om at ordningen styrkes. En slik styrking og presisering vil både være i tråd med Stortingets tidligere understrekning av behovet for videreføring og forutsigbarhet for etablerte kompetansemiljøer på helsefeltet, og med ambisjonen om å styrke kunnskapsbaserte lavterskeltilbud, bruker- og pårørendemedvirkning, recoveryorientert praksis og utviklingen av tjenester med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Det er samtidig avgjørende at ordningen ikke bare legger til rette for at kompetanse utvikles, men at den spres og tas i bruk. Gevinsten av kompetansebyggingen oppstår først når kunnskapen når ut til kommuner, helseforetak, frivillige organisasjoner og andre deler av praksisfeltet og bidrar til utvikling av tilbud og tjenester. Som dette statsbudsjettet tydelig beskriver, og som Stortinget har lagt til grunn i en rekke av sine vedtak, står helse- og omsorgstjenesten overfor en situasjon der behovet for tjenester vokser raskere enn tilgangen på helsepersonell. Da blir det avgjørende å investere i tiltak som styrker menneskers evne til å mestre eget liv og være ressurser for andre. Kunnskapsbaserte brukerstyrte tilbud bidrar derfor ikke bare til bedre livskvalitet og mestring, men også til forebygging, økt deltakelse og mer bærekraftig bruk av helse- og omsorgstjenestens samlede ressurser. Skal denne typen tilbud utvikles, forbedres og nå flere, krever det også ressurser til å bygge, systematisere og spre kompetansen som gjør dem mulige. En styrking av ordningen vil derfor ikke bare bety flere ressurser til enkeltaktiviteter, men større kapasitet til å spre kunnskap og arbeidsformer som kan tas i bruk av andre og få effekt langt utover det enkelte tiltaket. Nettopp dette er kjernen i arbeidet Regionale Brukerstyrte Senter gjør, som vi håper å fortsatt kunne bidra med i årene som kommer. Bakgrunn De regionale brukerstyrte sentrene (RBS) har i over 20 år bygget og spredd kompetanse om brukermedvirkning, recovery og erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helse- og rusfeltet. Sentrene ble etablert for å styrke brukeres og pårørendes rolle i utviklingen av tjenester, og har siden utviklet seg til regionale fagmiljøer som bistår kommuner, helseforetak, frivillige organisasjoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner over hele landet. Da områdegjennomgangen av statlige tilskuddsordninger på helsefeltet ble igangsatt, oppsto det usikkerhet om hvordan finansieringen av sentrenes virksomhet skulle ivaretas i fremtiden. RBS-ene ble derfor liggende på en overgangsordning mens arbeidet med nye tilskuddsordninger pågikk. I denne perioden har Stortinget ved flere anledninger understreket betydningen av forutsigbarhet for etablerte tilbud og fagmiljøer. I behandlingen av statsbudsjettet for 2024 ble RBS-ene særskilt omtalt, og komiteen understreket behovet for å sikre videreføring av etablerte tilbud gjennom omleggingsperioden. Også i den videre behandlingen av tilskuddsordningene har Stortinget vært tydelig på at omleggingen ikke skal svekke etablerte fagmiljøer og kompetansefunksjoner. Fra 2026 ble midlene som tidligere finansierte RBS-enes virksomhet overført til den nye tilskuddsordningen «Brukerstyrte tiltak og aktiviteter innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet». Selv om bevilgningen videreføres, opplever vi at ordningens formål og innretning i begrenset grad beskriver eller understøtter det kompetansebyggende arbeidet som har vært kjernen i sentrenes samfunnsoppdrag gjennom mer enn to tiår. Resultatet er at RBS-ene i dag står i en mer uforutsigbar situasjon enn noensinne. Etter flere år med omorganisering, overgangsordninger og politiske forsikringer om videreføring og forutsigbarhet, må sentrene fortsatt leve i usikkerhet og kjempe for finansiering av funksjoner som Stortinget tidligere har gitt uttrykk for at det er ønskelig å videreføre. Vi mener dette illustrerer behovet for at helse- og omsorgskomiteen tydeliggjør at det kompetansebyggende arbeidet som ligger til grunn for brukerstyrte tiltak og aktiviteter skal ivaretas gjennom den nye tilskuddsordningen, slik at Stortingets tidligere føringer om videreføring og forutsigbarhet kan realiseres i praksis uten at hvert eneste år blir en kamp.
Cerebral parese-foreningen · 14. oktober 2026CP-foreningens høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen
Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten  Kap. 732, post 72-75 Basisbevilgning til regionale helseforetak  Regjeringen foreslår å øke ISF-satsen for somatisk pasientbehandling fra 30 til 40 prosent. Dette er en reversering av regjeringens tidligere politikk, og står i motsetning til anbefalingene til både Sykehusutvalget (NOU 2023:8) og en lang rekke organisasjoner på både fag- og brukersiden. Økt andel av innsatsstyrt finansiering gir insentiver til prioritering av enkle elektive behandlinger foran kroniske pasienter med komplekse behandlingsforløp. CP-foreningen representerer en gruppe mennesker som altfor ofte blir kasteballer i systemet, og vi frykter at dette forslaget vil bidra til å forsterke dette problemet.   Vi ber derfor komitéen om å beholde ISF-satsen på dagens nivå.     Kap. 733 Habilitering og rehabilitering  Rehabilitering er et felt hvor kasteball-problematikken for kronikere er spesielt prekær, og CP-foreningens erfaring er at det ikke blir noe bedre. Helseforetakenes nedprioritering av «senfaserehabilitering» i de siste anbudsprosessene var et valg som har gått direkte ut over kronikere, og mennesker med CP mister nå i ettertid tilgangen til flere viktige rehabiliteringstilbud som ikke vil bli erstattet. Isteden viser spesialisthelsetjenestene til ikke-eksisterende tilbud i kommunene. Riksrevisjonens rapport fra 2024 dokumenterer de omfattende manglene på dette feltet.   I proposisjonen videreføres dette budsjettkapitlet på samme nivå som tidligere, og regjeringen varsler at de følger opp Stortingets vedtak om en gjennomgang av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet gjennom forslag til handlingsplaner. CP-foreningen støtter utarbeidelsen av handlingsplaner, men savner en vilje til å løfte dette helsefeltet med økonomiske midler og praktisk politikk. Det følger ingen midler med forslagene til handlingsplaner, og på andre områder undergraves intensjonen om å bygge opp kapasitet i kommunene. Blant annet ved at regjeringen i kommuneproposisjonen har fjernet kravet om at kommuner må ha tilknyttet seg fagpersoner som fysioterapeut og ergoterapeut. Når innsatsen knyttet til handlingsplan ikke understøttes av politiske valg på tilstøtende arenaer, vil det ikke resultere i forbedringer, og CP-foreningens medlemmer melder om stadig vanskeligere tilgang på rehabilitering i både kommuner og spesialisthelsetjeneste.     Programkategori 10.60 Kommunehelsetjenesten Kap. 760, post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser   CP-foreningen er svært kritiske til forslaget om å avvikle alle krav i tilskuddsordningen som ikke følger av annet regelverk. Dette er ikke uviktige krav, men handler om at boenhetene som bygges ikke skal ha institusjonslignende preg, bør bli plassert i ordinære og gode bomiljøer, ikke bør være for mange og at ulike brukergrupper ikke må bli samlokalisert på en uheldig måte. Dette er forventninger som alle i Norge må kunne ha til boligene sine.   CP-foreningen representerer en befolkningsgruppe med en stygg historie av institusjonalisering og menneskerettsbrudd, og med dette forslaget åpnes det for at institusjonaliseringen kan begynne på nytt i kommunal regi og med statens penger. At et slikt forslag blir lagt frem kun måneder etter at CRPD er inkorporert i Menneskerettsloven, og kun dager etter at regjeringen la frem en ny strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, er oppsiktsvekkende. Forslaget er heller ikke vurdert opp mot CRPDs artikkel 19, som sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform.   Vi ber komiteen om å:  Be regjeringen videreføre og forskriftsfeste krav om små bofellesskap, fravær av institusjonspreg og lokalisering i ordinære bomiljøer.  Be regjeringen redegjøre for hvordan endringene er forenlige med CRPD artikkel 19 og menneskerettslovens krav til selvbestemmelse og inkludering i samfunnet.    Kap. 760, post 70 Tilskudd   Tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. ble etablert i 2023 etter en sammenslåing av de to tidligere ordningene «Frivillig arbeid mv.» og «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Gjennom denne endringen ble begge tilskuddsordningene åpnet for flere, mens tilskuddsbeløpet har blitt redusert år for år. For 2027 foreslås en økning i tråd med prisvekst.   Vi ber om en økning av tilskuddsrammen til minimum 35 millioner kroner. Det er også behov for styrke prioriteringen av organisasjoner som jobber med nevrologiske sykdommer i tilskuddsordningen.
Nasjonalforeningen for folkehelsen · 14. oktober 2026Innspill til forslag til statsbudsjett 2027
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.  Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, Kap. 760, post 63.  Nasjonalforeningen for folkehelsen er glade for at regjeringen foreslår en økt tilsagnsramme på 4 064 mill. kroner til heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende om lag 1750 plasser. At 30 prosent av rammen, tilsvarende 1 219 mill. kroner, er forbeholdt netto tilvekst i kommunene er et viktig grep for å sikre reell kapasitetsvekst.  Tilskuddsordningen kan nyttes både til sykehjemsplasser, omsorgsboliger og dagsenter. I perioden 2018-2022 varierte andelen av tilskuddene som gikk til sykehjemsplasser fra 35 til 61 prosent. For personer med demens vil omsorgsboliger og andre tilbud ikke alltid kunne ivareta behovet for heldøgns omsorg og medisinsk oppfølging. Nettopp derfor er sykehjem en avgjørende del av omsorgstilbudet.   Oppdaterte framskrivinger fra SSB viser at behovet for nye sykehjemsplasser øker mer enn behovet for nye heldøgnsbemannede omsorgsboliger, og at behovet for langtidsplasser i sykehjem vil øke markant i alle scenarioer de kommende tiårene. Allerede i 2040 anslås det samlede behovet for langtidsplasser i sykehjem å være mellom 43 000 og 63 000 plasser, avhengig av scenario. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener derfor at delen av tilskuddsrammen som er forbeholdt netto tilvekst må sikre etablering av nye sykehjemsplasser, slik at utbyggingen står i forhold til det dokumenterte behovet.  Heldøgns omsorg i omsorgsbolig er ikke alltid tilstrekkelig for de sykeste pasientene. Derfor ber vi komiteen sikre at delen av tilskuddsrammen som er forbeholdt netto tilvekst i kommunene, fører til flere sykehjemsplasser.     Omstillingstilskudd til kommunene, Kap. 760, post 60.  Et nytt omstillingstilskudd til kommunene er et sentralt grep i oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040. Omstillingstilskuddet skal bidra til økt handlefrihet for kommunene til å planlegge og gjennomføre tiltak tilpasset egne forutsetninger og behov innen kompetanseheving, rekruttering og tjenesteutvikling.   Nasjonalforeningen for folkehelsen er i utgangspunktet positive til at kommunene gis insentiv til å realisere målene i Helsepersonellplan 2040. Skal kommunene lykkes med den helt nødvendige omstillingen for å møte utfordringene som følge av større behov for helsetjenester, må det satses på tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell, bedre faglig ledelse, kompetanseheving og helseteknologi. En rekke tilskudd med disse formålene er foreslått omdisponert i omstillingstilskuddet. Dette er prosesser som krever langsiktig planlegging og gjennomføring. Nasjonalforeningen ser derfor med bekymring på at tilskuddet planlegges å inngå i kommunenes rammetilskudd med én halvdel i 2030 og det resterende i 2031. I en presset kommuneøkonomi vil det kunne være krevende å skjerme midler til langsiktig omstilling. Dermed risikerer man at midlene brukes til andre formål enn å gjennomføre nødvendige og langsiktige endringer i helse- og omsorgstjenestene.  Nasjonalforeningen ber komiteen sikre en full gjennomgang av effekten av omstillingstilskuddet før den foreslåtte innlemmingen i 2030 for å se om det fremdeles er behov for å stimulere kommunene til en helt nødvendig omstilling.    Ny demensplan, Kap. 760, post 21.  Regjeringen har varslet at det vil komme ny demensplan i løpet av 2026. Demensplan 2025 gjelder inntil ny plan er på plass. Gjennom planen er det bevilget 1 million kroner til arbeidet med kampanjen demensvennlig samfunn, og 1 million kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid. Disse bevilgningene har stått uendret siden 2015. Det innebærer at det i praksis har vært en årlig reduksjon i over ti år på et område der behovet øker år for år, med økt antall pasienter.   Vi ber om at hvert av disse tilskuddene økes til 1,5 millioner kroner for 2027.      Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv., Kap. 760, post 70.  Økt innstas fra pårørende og mer samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten pekes på som del av løsningen på det økte presset i helsetjenestene som følge av flere eldre. Dessverre gjenspeiles ikke dette behovet i bevilgningene i forslag til statsbudsjett for 2027.  Frivilligheten er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår. Siden sammenslåingen i 2023 har ordningen blitt redusert fra snaue 31,9 mill. kroner til foreslåtte 25,5 mill. kroner for 2027. Dette er en nominell videreføring av fjorårets bevilgning, men innebærer en reell reduksjon fordi det ikke er tatt høyde for prisveksten. Om det virkelig er et politisk ønske at frivillig innsats på helsefeltet skal økes, må midlene følge med.  Nasjonalforeningen ber komiteen øke tilskuddsrammen til «Informasjon- og kontaktskapende arbeid» til minimum 35 millioner kroner for 2027.   Støtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen som pasientorganisasjon  Nasjonalforeningen for folkehelsen er den eneste nasjonalt dekkende pasient- og interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende, og vi mottar ikke driftsstøtte til dette arbeidet, slik andre pasient- og interesseorganisasjoner får. I tillegg til interesseorganisasjonsrollen er Nasjonalforeningen en humanitær folkehelseorganisasjon med lange tradisjoner innen folkehelse og forebygging. På grunn av vårt sammensatte mandat, faller vi utenfor kriteriene i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. I mange år har vi jobbet for en unntaksbestemmelse i forskriften. Tross støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har dette vist seg å være vanskelig.   Vi opplever at det ikke er politisk uenighet om at interesseorganisasjonen for personer med demens fortjener offentlig støtte på linje med andre interesseorganisasjoner og ber derfor om et tilskudd over statsbudsjettet, slik at vi sikres likebehandling med de andre organisasjonene.   Vi ber om en bevilgning på 10 millioner kroner til driftstilskudd til Nasjonalforeningen for folkehelsen over kap. 760, post 70
Stiftelsen Norsk Brannvernforening · 14. oktober 2026Brannforebygging må inn i helse- og omsorgspolitikken
Brannforebygging må inn i helse- og omsorgspolitikken Brannvernforeningen er en uavhengig fag- og kunnskapsorganisasjon som arbeider for å forebygge brann og redusere konsekvensene når brann oppstår. I over 100 år har arbeidet vært basert på at brann kan forebygges, og at kunnskap, opplæring og målrettede tiltak redder liv før det brenner. Stortinget sluttet seg ifm behandling av stm 16/2024 til nullvisjonen om at ingen skal omkomme i brann. Det er et viktig og riktig visjon, men krever at forebygging prioriteres og følges opp i praksis med delmål og tiltak. Brannvernforeningen vil spesielt understreke behovet for et sterkere nasjonalt forebyggingsarbeid for sårbare grupper. Eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, og personer med rus- eller psykiske helseutfordringer er sterkt overrepresentert i dødsbrannstatistikken. Samtidig skal flere eldre bo hjemme lenger. Det er en ønsket utvikling, både for den enkelte og for samfunnet, men dersom flere mennesker med høy brannrisiko skal bo i egen bolig, må tryggheten rundt den enkelte også omfatte brannrisiko. Brannvernforeningen mener derfor at brannforebygging må bli en tydelig del av den forebyggende helse- og omsorgspolitikken og oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen. Hvorfor brannforebygging er en helsesak Mange viktige brannforebyggende tiltak er gjennomført de siste årene. Strengere tekniske krav redusert risikoen, og et godt feiervesen har gjort pipebranner langt sjeldnere. Men antall omkomne i brann har i praksis stått på stedet hvil. Siden nullvisjonen ble vedtatt for to år siden, har over 75 mennesker mistet livet i brann, og rundt 2000 er blitt hardt brannskadet. Årlig skjer det om lag 3 000 bygningsbranner, 1 800 komfyrbranner og 1 700 pipebranner. Det brenner i over 10 norske boliger hver dag, hele året! Brann blir ofte behandlet som et spørsmål om beredskap og noe for brannvesenet. For risikoutsatte hjemmeboende er det i høyeste grad også en helse- og omsorgssak. For mange av dem er ordinære tiltak utilstrekkelige. En røykvarsler gir liten beskyttelse dersom man ikke hører alarmen, ikke forstår faren eller ikke klarer å komme seg ut. Tre av fire som omkommer i brann, er eldre eller risikoutsatte grupper. Helse- og omsorgstjenestene skal ikke overta brannvesenets ansvar, men et viktig ansvar bør være å kunne gjenkjenne sårbarhet, stille noen få gode spørsmål og sørge for at avdekket risiko blir vurdert og fulgt opp av riktig instans.  Da trengs det systematikk og opplæring. Det handler altså om å etablere en nasjonal metodikk for systematisk opplæring, risikokartlegging og -oppfølging. Vi vet mye om hva som må gjøres – men praksis er fortsatt for tilfeldig Behovet for systematisk innsats er ikke nytt. I NOU 2012:4 Trygg hjemme – Brannsikkerhet for utsatte grupper, ble det for 14 år siden tydelig pekt på behovet for systematisk kartlegging av risikoforhold, bruk av kommunale tjenester som allerede møter risikoutsatte hjemme, samt kompetanse om brannsikkerhet hos helse- og omsorgspersonell. Først fem år senere utarbeidet DSB og Helsedirektoratet en egen veileder om samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Likevel er arbeidet fortsatt helt avhengig av lokale initiativ, ildsjeler og varierende kapasitet i 357 ulike kommuner. Noen kommuner har gått foran og etablert gode modeller for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og brann- og redningsvesenet, men praksis spriker. Problemet er at det både går for sakte, og at kjent kunnskap og veiledning enda ikke er satt inn i en nasjonal struktur som sikrer en sammenhengende kjede fra kjent risiko til gjennomførte tiltak. Dette må på plass: 1.       Brannrisiko må identifiseres som del av den ordinære oppfølgingen Kommunale helse- og omsorgstjenester må få et enkelt, nasjonalt verktøy for å identifisere forhold som krever nærmere vurdering. Mange av dem med høyest risiko er mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen kjenner ofte den enkeltes funksjonsevne, legemiddelbruk, rusproblematikk, bosituasjon, hjelpemiddelbehov mv. Kartlegging bør gjennomføres på definerte tidspunkter, f.eks. ved oppstart av tjenester og ved vesentlig endring i funksjonsevne, helsetilstand eller bosituasjon. Ansatte som møter risikoutsatte hjemme må samtidig få nødvendig kompetanse til å kjenne igjen risikofaktorer og vite hva de skal gjøre når bekymring oppstår. Målet er ikke å gjøre helsepersonell til branneksperter eller gjennomføre en generell kontroll av boligen. Det avgjørende er å bruke fagfolk som allerede møter mennesker i sårbare grupper, til å identifisere risiko og bidra til at tiltak blir satt inn utover det ordinære hjelpemidler som røykvarsler og håndslokker kan dekke. 2.       Avdekket risiko må føre til vurdering og konkrete tiltak Kartlegging har liten verdi dersom ingenting skjer etterpå. Kommunene må derfor ha en tydelig oppfølgingsvei når risiko avdekkes: Hvem mottar bekymringen? Hvem foretar den brannfaglige vurderingen? Hvem har ansvar for at nødvendige tiltak faktisk blir gjennomført? Dette krever faste samarbeidsrutiner mellom helse- og omsorgstjenestene, brann- og redningsvesenet og ved behov andre relevante aktører. Tiltakene må tilpasses den enkelte. Det kan bl.a. være tilpasset varsling, komfyrvakt og andre forebyggende hjelpemidler, mobile eller faste automatiske slokkeløsninger, praktiske endringer i boligen og tettere oppfølging eller andre organisatoriske tiltak. 3.       Staten må fastsette ansvar, mål og rammer En nasjonal satsing kan ikke være avhengig av at hver kommune finner sin egen modell. Brannvernforeningen mener regjeringen må ta et tydelig nasjonalt ansvar og sørge for at kommunene har klare forventninger, nødvendige verktøy, kompetanse og økonomiske rammer. Skal nullvisjonen få praktisk betydning, må den videre følges av konkrete mål, virkemidler og finansiering. Derfor bør nullvisjonen få et konkret delmål: Det siste 10-årsgjennomsnittet for branndødsfall bør halveres innen 10 år.  Delmålet må følges med årlige rapporter om tiltak og måloppnåelse. Hva Brannvernforeningen konkret ber Stortinget om å gjøre Brannvernforeningen ber Stortinget sørge for at regjeringen får en tydelig bestilling om å etablere en nasjonal ordning for brannforebygging for risikoutsatte hjemmeboende. Ordningen bør: 1.        sikre systematisk identifisering av brannrisiko gjennom tjenester som allerede møter risikoutsatte hjemme 2.        sikre at avdekket risiko blir vurdert og fører til målrettede tiltak, basert på en nasjonal metodikk med tilhørende minimumskrav til oppfølgingen 3.        avklare nasjonalt og kommunalt ansvar og sikre nødvendig samarbeid, kompetanseheving, virkemidler og finansiering Arbeidet bør forankres tydelig i helse- og omsorgspolitikken og utvikles i samarbeid med kommunesektoren, brann- og redningsfaglige myndigheter og relevante fagmiljøer.   Forslag til komitémerknad Komiteen viser til Stortingets nullvisjon for omkomne i brann og til at eldre og andre risikoutsatte grupper er sterkt overrepresentert i dødsbrannstatistikken. Når flere eldre skal bo hjemme lenger, må trygghet i eget hjem også omfatte trygghet mot brann. Komiteen mener at kommunale helse- og omsorgstjenester må settes bedre i stand til å identifisere brannrisiko og sikre at avdekket risiko følges opp i samarbeid med brann- og redningsvesenet. Komiteen understreker behovet for en nasjonal ordning som avklarer ansvar, gir kommunene egnede verktøy og legger til rette for målrettede tiltak.   Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en nasjonal ordning for systematisk identifisering, vurdering og oppfølging av brannrisiko hos risikoutsatte hjemmeboende som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ordningen skal avklare ansvar, sikre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og brann- og redningsvesenet og legge til rette for at avdekket risiko fører til målrettede forebyggende tiltak. Arbeidet bør skje i samarbeid med kommunene og relevante fagmiljøer.
Norges Døveforbund · 14. oktober 2026Norges Døveforbund kommentar til Kap. 701, post 74 og Kap. 760, post 62 og 63
Statsbudsjett 2027-Høringsinnspill til Stortingets Helse- og omsorgskomité fra Norges Døveforbund I 2023 fikk vi vår første offentlige utredning om norsk tegnspråk, NOU 20:2023 Tegnspråk for livet, Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk. Utredningen peker på mange viktige tiltak vi som brukerorganisasjon kjenner oss godt igjen i. Norges Døveforbund (NDF) ber komiteen sikre at statsbudsjettet for 2027 styrker tilgangen til helse- og omsorgstjenester på norsk tegnspråk, og med varige bevilgninger. Språklig tilgjengelighet er avgjørende for pasientsikkerhet, medvirkning og verdig omsorg. Tegnspråklige døve og hørselshemmede må kunne forstå informasjonen, formidle egne behov og delta i beslutninger om sin egen helse. Overordnet fremhever NOU 2023:20 Tegnspråk for livet, punkt 17.7.1 staten sitt særlige ansvar for likeverdige tjenester til tegnspråklige og behovet for flere ansatte som kan kommunisere direkte på norsk tegnspråk.   NDF ber Helse – og Omsorgskomiteen særskilt følge opp: 1.        Mye større satsing på offentlig helseinformasjon på norsk tegnspråk, utviklet i sammen med miljøer som har relevant erfaring og kompetanse. 2.      Stanse den foreslåtte omprioriteringen på 218,8 millioner kroner og be regjeringen kartlegge konsekvensene for tegnspråklige tjenestemottakere før videre avvikling. 3.      Sikre at investeringstilskuddet prioriterer etablering og tilpasning av heldøgns omsorgsplasser for tegnspråklige eldre døve og hørselshemmede   1. Tilgjengelig helseteknologi og tjenester fra Norsk helsenett – kap. 701, post 74 Post 74 finansierer fellestjenester fra Norsk helsenett til underliggende etater og Pasient- og brukerombudet. Den foreslåtte økningen knyttet til større tjenestebruk er derfor ikke i seg selv en satsing på tegnspråklig tilgjengelighet. Tilskuddet til kommunal innføring av helseteknologi foreslås samtidig flyttet fra kap. 701, post 60 til omstillingstilskuddet under kap. 760, post 60. Norges Døveforbund mener at digitalisering må gjøre tjenestene mer tilgjengelige for tegnspråklige. Digitale kontaktflater må gi mulighet for kommunikasjon uten tale, og videoløsninger må kunne brukes med tegnspråktolk. Viktig helseinformasjon må være tilgjengelig på norsk tegnspråk; skriftlig informasjon alene dekker ikke alles behov. NOU-en foreslår i punkt 17.8.6 en større satsing på offentlig helseinformasjon på tegnspråk, utviklet sammen med miljøer som har relevant erfaring. Vi ber komiteen: stille krav til tilgjengelig kommunikasjon i relevante fellestjenester finansiert over post 74; be regjeringen sikre tegnspråklig tilgjengelighet og brukermedvirkning i utvikling og innføring av helseteknologi, med finansiering over relevante budsjettposter. 2. Skjerme tegnspråklige tilbud ved kutt i vertskommunetilskuddet – kap. 760, post 62 Regjeringen foreslår å redusere vertskommunetilskuddet etter HVPU-reformen med 218,8 millioner kroner for å prioritere andre tiltak. I tillegg foreslås en reduksjon på 81,9 millioner kroner som følge av frafall av beboere. Ordningen foreslås avviklet for enkelte kommuner fra 2027 og gradvis avviklet for de øvrige, med siste tilskuddsår i 203. Norges Døveforbund er bekymret for konsekvensene for tegnspråklige døve og hørselshemmede som mottar tjenester i berørte kommuner. Små og spesialiserte fagmiljøer trenger forutsigbar finansiering. Tap av tegnspråkkompetansen kan svekke både omsorgen og den enkeltes mulighet til å bli forstått, samt forstå tjenesteleverandørene. NOU-en anbefaler i punkt 17.7.4 at kommunene samarbeider, kjøper plasser på tvers av kommunegrenser og styrker eksisterende tegnspråklige omsorgstilbud. Vertskommunetilskuddet og interkommunalt samarbeid er ulike ordninger, men finansieringsendringer må vurderes opp mot behovet for å bevare tegnspråklige tilbud. Vi ber komiteen å stanse den foreslåtte omprioriteringen på 218,8 millioner kroner og be regjeringen kartlegge konsekvensene for tegnspråklige tjenestemottakere før videre avvikling. Berørte tegnspråklige tilbud må sikres forutsigbar finansiering og nødvendig tegnspråklig kompetanse.   3. Heldøgns omsorg på norsk tegnspråk – kap. 760, post 63 Flere omsorgsplasser må også bety flere tilgjengelige omsorgsplasser. For tegnspråklige eldre må planleggingen omfatte både fysisk tilrettelegging, språkmiljø og bemanning med tegnspråkkompetanse. NOU-en beskriver i punkt 17.7.4 manglende tilgang til omsorg på eget språk, også for eldre med demens og kombinert syns- og hørselstap. Utvalget vurderer tolking alene som utilstrekkelig for eldre døve og fremhever verdien av tegnspråklige fellesskap. Vi ber komiteen sikre at investeringstilskuddet prioriterer etablering og tilpasning av heldøgns omsorgsplasser for tegnspråklige eldre døve og hørselshemmede. Regjeringen bør kartlegge behovet sammen med kommunene, relevante fagmiljøer og Norges Døveforbund. Investeringene må følges av planer for drift og tegnspråklig bemanning. Post 63 finansierer investeringer; kompetanse og løpende tjenester som må sikres gjennom supplerende finansiering. Norges Døveforbund ber komiteen gjøre tilgang til norsk tegnspråk til en betydelig del av Statsbudsjettets satsing på pasientsikkerhet og verdig omsorg for tegnspråklige, døve og hørselshemmede.   Kilder Prop. 1 S (2026–2027), Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 701 og 760. NOU 2023:20 Tegnspråk for livet, punkt 17.7.1, 17.7.4 og 17.8.6.
Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) · 14. oktober 2026Bevilgning til bedre laboratoriekvalitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Noklus ber Helse- og omsorgskomiteen foreslå en bevilgning på 8,9 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027 som første år av et femårig nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt for laboratorievirksomheten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Prosjektet skal sikre at helsestasjoner og skolehelsetjenester får tilgang til systematisk kvalitetssikring, praksisnær opplæring og laboratoriefaglig støtte, på linje med øvrige deler av kommunehelsetjenesten, og uavhengig av størrelse og geografisk beliggenhet. Dette vil bidra til mer likeverdige helsetjenester og tryggere diagnostikk og oppfølging av barn, unge og gravide. Helsestasjons- og skolehelsetjenester utfører laboratorieanalyser med direkte betydning for kliniske vurderinger av barn, unge og gravide, uten at dette er systematisk kvalitetssikret. Laboratoriearbeid er sårbart for feil i alle faser, både ved prøvetaking, analysering og tolkning. Manglende kvalitetssikring av laboratoriearbeidet gir økt risiko for feilaktige prøvesvar og står i kontrast til ambisjonen om helhetlige, likeverdige og trygge tjenester i hele helsetjenesten. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) er en ideell landsdekkende organisasjon som arbeider for å bedre kvaliteten på medisinsk laboratorievirksomhet i Norge. Staten har de siste årene finansiert vellykkede kvalitetsløft av laboratorievirksomheten i sykehjem og hjemmetjenester gjennom statsfinansiert 2-årlig prosjektdeltakelse i Noklus. Disse satsingene har gitt dokumentert bedre analysekvalitet og lagt grunnlag for tryggere kliniske beslutninger i kommunehelsetjenesten. Både sykehjem og hjemmetjenesteenheter har valgt å videreføre deltakelse i Noklus til selvkost etter avsluttet prosjektperiode, noe som viser at modellen er bærekraftig og gir varig kvalitetsforbedring. Den samme utprøvde modellen kan nå bidra til bedre laboratoriekvalitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten over hele landet. Systematisk kvalitetssikring vil redusere risikoen for feilaktige prøvesvar, styrke pasientsikkerheten og legge til rette for god oppfølging av barn, unge og gravide uavhengig av hvor de bor. Prosjektet vil dermed støtte målene om forebygging, tidlig innsats og riktig ressursbruk på laveste effektive omsorgsnivå og bidra til god laboratoriekvalitet på helsestasjoner og skolehelsetjenester over hele Norge. Manglende kvalitetssikring av laboratorieaktivitet og behov for kompetanse                           Noklus kartla høsten 2022 laboratorievirksomheten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og i hvilken grad denne var kvalitetssikret. I kartleggingen oppga 72 prosent at de utførte laboratoriearbeid (svar fra 450 av 690 enheter). Nesten alle helsestasjoner for gravide og barsel og helsestasjoner for ungdom rapporterte laboratorieaktivitet. Kartleggingen viste og at mange ansatte verken har laboratoriefag i grunnutdanningen eller har fått systematisk opplæring i laboratoriearbeid, og dermed mangler nødvendig kompetanse for å sikre forsvarlig kvalitet. Et udekket behov i en sentral del av helse- og omsorgstjenesten Noklus søkte Helse- og omsorgsdepartementet om bevilgning på statsbudsjettet for 2027 til et nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt for laboratorievirksomheten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men søknaden er ikke fulgt opp i forslag til statsbudsjettet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten står dermed igjen uten systematisk kvalitetssikring av laboratoriearbeidet og har ikke fått det samme statlige finansierte kvalitetsløftet som øvrige deler av kommunehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten møter årlig nær alle gravide, små barn og ungdommer. Her utføres måling av hemoglobin, glukose og CRP, urinstrimmeltest, graviditetstest og prøvetaking for seksuelt overførbare infeksjoner m.m. Feil ved valg av undersøkelse, prøvetaking, analyse, transport eller tolkning kan gi misvisende resultater og føre til mangelfull oppfølging, unødvendige henvisninger eller forsinket behandling. Dette kan få konsekvenser både for pasientsikkerheten og for ressursbruken i helsetjenesten.  Søknaden støttes av Jordmorforbundet i NSF, Jordmorforeningen, Helsesykepleierne NSF og NITO Bioingeniørfaglig institutt. Støtten viser at behovet er godt forankret blant fagmiljøene som representerer personellet og tjenestene som bevilgningen gjelder, og understreker behov for systematisk kvalitetssikring av laboratorievirksomheten også i denne delen av kommunehelsetjenesten.   Om Noklus Noklus er en ideell, landsdekkende organisasjon som arbeider for at medisinske laboratorieundersøkelser blir rekvirert, utført og tolket riktig og i samsvar med pasientenes behov. Noklus har rundt 3 500 deltakere, inklusiv nesten alle fastlegekontor, legevakter og sykehjem samt de fleste hjemmetjenesteenhetene. Noklus har hovedkontor i Bergen og laboratorierådgivere og legespesialister tilknyttet 22 sykehus over hele landet.  Deltakerne får veiledning lokalt fra Noklus laboratorierådgivere og tilgang til et kontinuerlig kvalitetsforbedringssystem med blant annet laboratorieprosedyrer, e-læring og kurs i laboratoriearbeid. De får også kvalitetssikret sine analyser gjennom deltakelse i Noklus' eksterne kvalitetskontrollprogrammer, som sender ut kontrollprøver med verdier som er ukjente for deltakerne. Resultatene sammenlignes med en fasit, noe som gjør det mulig å avdekke feil og sikre pålitelige prøvesvar. Ved avvik følger lokale laboratorierådgivere opp virksomheten for å finne årsaken og forbedre praksis.  Dette gir virksomhetene konkrete verktøy til å oppfylle kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og til å opprettholde kompetanse og analysekvalitet over tid.   En utprøvd og bærekraftig modell Prosjektet bygger på samme modell som tidligere er brukt for sykehjem og hjemmetjenester, men tilpasses de kliniske problemstillinger ansatte møter og den kunnskapen de har fra før. Erfaringene fra de tidligere satsingene viser at det tar tid å bygge kompetanse, etablere gode rutiner og forankre systematisk kvalitetsarbeid i virksomheter der laboratoriearbeid ikke inngår som en sentral del av grunnutdanningen. På denne bakgrunn søker vi om to års statlig finansiert deltakelse i Noklus også i dette prosjektet. De rundt 500 helsestasjons- og skolehelsetjenesteenheter som har laboratorievirksomhet vil bli delt i to puljer med om lag 250 enheter i hver. Oppstartsperioden på seks måneder brukes til å rekruttere enhetene, kartlegge deres laboratorievirksomhet og ha innledende møter og opplæring. Deretter følger to års statlig finansiert deltakelse i Noklus. I denne perioden får enhetene laboratoriefaglig veiledning og tilgang til laboratorieprosedyrer, e-læringskurs, og eksterne kvalitetskontrollprogrammer som bidrar til å sikre riktige prøvesvar og avdekke feil. Etter prosjektperioden går enhetene over til ordinær deltakelse til selvkost, med videre tilpasset oppfølging. Puljene gjennomføres etter hverandre slik at helsestasjons- og skolehelsetjenester i hele landet kan inkluderes i løpet av en samlet femårsperiode.   Oppsummering En bevilgning på 8,9 millioner kroner årlig i perioden 2027–2031 vil sikre at helsestasjoner og skolehelsetjenester over hele landet får tilgang til systematisk kvalitetssikring, opplæring og laboratoriefaglig støtte gjennom Noklus. Kompetansen og infrastrukturen som er bygget opp gjennom tidligere satsinger er allerede på plass og med laboratorierådgivere tilknyttet 22 sykehus over hele landet, vil Noklus raskt kunne tilby praksisnær laboratoriefaglig støtte lokalt der helsestasjonene og skolehelsetjenestene er. En målrettet satsing vil redusere risikoen for feilaktige prøvesvar, legge til rette for god laboratoriekvalitet over hele landet og styrke pasientsikkerheten. Prosjektet vil dermed bidra til riktigere oppfølging av barn, unge og gravide, samtidig som det støtter målene om forebygging, riktig ressursbruk og tjenester på laveste effektive omsorgsnivå.
Norsk Fysioterapeutforbund · 14. oktober 2026Norsk Fysioterapeutforbunds innspill til helsebudsjettet 2027
Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv. Egenandelsfritak Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Utvide egenandelsfritaket for fysioterapi til å gjelde alle under 20 år Fra 1. august 2026 slipper 16- og 17-åringer egenandel hos fysioterapeut. Det er et viktig steg for å redusere sosial ulikhet i helse, og vi er glade for at det var bred politisk enighet om dette tiltaket. Det er fortsatt en utfordring at ungdom som er 18 og 19 år må betale full egenandel, selv om de fortsatt går på videregående og har begrensede økonomiske ressurser. Derfor ber vi Stortinget utvide egenandelsfritaket til å inkludere alle under 20 år. Kap. 783 Personell Henvisningsrett Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Innføre henvisningsrett for fysioterapeuter I forslaget til statsbudsjett for 2027 fortsetter regjeringen arbeidet med å nå de nye ventetidsmålene. På sikt skal alle pasienter ha startet behandling innen 60 dager fra de ble henvist. Ventetidsmålene er gode, men fysioterapeuter blir ikke brukt nok. Skal ventetidene ned, bør Stortinget gi fysioterapeuter rett til å henvise pasienter direkte til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk. En systematisk oversikt publisert i 2020 viser at når fysioterapeuter vurderer pasienter før henvisning til ortoped, reduseres ventetiden i gjennomsnitt fra 28 til 19 dager. Oversikten viser også at fysioterapeutene henviser færre pasienter til videre utredning (17 prosent mot 29 prosent), samtidig som en større andel av pasientene som henvises til ortoped ender med kirurgi. Over halvparten av pasientene som henvises av fysioterapeut opereres, sammenlignet med om lag én av fire blant øvrige henviste pasienter[i]. Regjeringen peker i budsjettforslaget på at det nå foregår et arbeid med å utrede om fysioterapeuter skal få henvisningsrett. Dette arbeidet er en del av Helsepersonellplan 2040 som behandles av Stortinget nå i høst. Kap. 733 Habilitering og rehabilitering  Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Styrke habiliterings- og rehabiliteringsfeltet med minimum 500 millioner for å følge opp nasjonal handlingsplan for rehabilitering og habilitering Helsedirektoratet har fått i oppdrag av regjeringen å utarbeide nasjonale handlingsplaner for rehabiliterings- og habiliteringstjenesten. For at handlingsplanene skal bli konkrete verktøy for utvikling og styrking av feltet, er det avgjørende med en reell styrking. Rehabilitering og habilitering er ikke et tilleggsgode, men en forutsetning for likeverd, mestring og deltakelse. Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester Folkehelse og forebygging  Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Bevilge midler til en opptrappingsplan for frisklivssentraler. Alle innbyggere skal ha tilgang til en frisklivssentral Sikre at alle kommuner har en folkehelsekoordinator med ansvar for å samordne det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Frisklivssentralene er en viktig del av det kommunale folkehelsearbeidet. Som tverrfaglige lavterskeltilbud tilbyr de kunnskapsbaserte, strukturerte og målrettede tiltak for personer som står i fare for å utvikle, eller allerede lever med, livsstilsrelaterte helseutfordringer. Fysioterapeuter utgjør en sentral del av kompetansen ved frisklivssentralene og bidrar med kartlegging, veiledning og oppfølging. Folkehelsearbeid er en lovpålagt oppgave for kommunene. Likevel blir forebygging og helsefremming ofte nedprioritert når kommuneøkonomien er presset. Samtidig er det ikke krav om at kommunene skal ha en egen folkehelsekoordinator, og mange kommuner mangler dedikerte ressurser til å samordne og drive dette arbeidet. Norsk Fysioterapeutforbund mener alle kommuner bør ha en folkehelsekoordinator med ansvar for å koordinere og følge opp det lokale folkehelsearbeidet. Dette vil bidra til en mer systematisk innsats for forebygging, redusere sosiale helseforskjeller og sikre at innbyggerne får et mer likeverdig folkehelsetilbud uavhengig av bosted. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten  Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Sørge for å styrke antall fysioterapiårsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tverrfaglig tjeneste som fremmer helse, forebygger sykdom og bidrar til tidlig innsats for barn og unge. Tjenesten spiller en viktig rolle for å styrke både fysisk og psykisk helse. Fysioterapeuter er en viktig del av dette arbeidet gjennom kompetanse på motorisk utvikling, psykisk helse fysisk aktivitet, bevegelsesglede og tidlig identifisering av utfordringer som kan påvirke barns helse og utvikling. Likevel er det altfor få fysioterapistillinger i tjenesten. Til tross for økende utfordringer knyttet til barn og unges fysiske og psykiske helse, viser tall fra SSB at det kun er 283 fysioterapiårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette står i kontrast til behovet for styrket forebygging og tidlig innsats. En styrking av fysioterapikompetansen i tjenesten vil bidra til å fremme fysisk aktivitet, forebygge helseutfordringer, styrke psykisk helse og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging på et tidlig tidspunkt. Tidlig innsats gir bedre forutsetninger for læring, deltakelse og livskvalitet, samtidig som behovet for mer omfattende helsetjenester reduseres. [i] Desmeules F, Roy JS, MacDermid JC, Champagne F, Hinse O, Woodhouse LJ. Effect of extended scope physiotherapists assessments in orthopaedic diagnostic setting: a systematic review. Physiotherapy. 2020;107:230–245
Nasjonalt SRHR-nettverk · 14. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt helse- og omsorgskomiteen)
Nasjonalt SRHR1-nettverk takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen).   Om Nasjonalt SRHR-nettverk Nasjonalt SRHR-nettverk har i 10 år samlet fagmiljøer, organisasjoner og tjenester på tvers av sektorer, og sammen bidrar vi til økt mangfold og kunnskap. Siden oppstarten har vi gått fra å være en liten gruppe engasjerte aktører til å bli en viktig felles stemme for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Norge. Nettverket består i dag av organisasjoner, institusjoner og andre som er engasjerte på feltet. Nettverket skal sikre samordning mot et felles mål hvor alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og hvor alle har best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer. Vårt mandat kan leses på www.srhr.no. Nettverket har utarbeidet tre politiske kjernepunkt, og vi jobber særlig for å: Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse, med vekt på positiv seksualitet Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper   Vårt innspill Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker å gi innspill til Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, mer spesifikt postene 21 Spesielle driftsutgifter og 70 Tilskudd. Vi vil særlig fokusere på følgende: Forutsigbarhet til aktører på feltet Oppfølging av strategi for seksuell helse   Forutsigbarhet til aktører på feltet Post 70 Tilskudd skal blant annet dekke tilskuddsordningen Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse2, og vi har lenge tatt til orde for en mer forutsigbar tilskuddsordning. For 2026 kunne vi for første gang søke om 3-årig tilskudd, og vi er glade for denne muligheten. Likevel må aktører som ikke får flerårig tilskudd fortsatt forholde seg til en søknadsprosess som både er tidkrevende og som gir lite forutsigbarhet og mulighet til grundig planlegging. Det er utfordrende, særlig for små aktører, å bruke mye ressurser på søknadsprosessen. Dagens ordning binder opp verdifull tid og kapasitet i administrasjon fremfor tjenesteutvikling. Fra vi søker midler i begynnelsen av desember må vi vente til april påfølgende år før vi får svar på tildelingen. Et årlig prosjekt må dermed starte opp og avsluttes på under 8 måneder. Vi bruker betydelige ressurser på å håndtere kortsiktige og usikre søknadsprosesser, ressurser som heller burde gått til tiltak. I praksis betyr dette mindre kapasitet til å tilby de tjenestene og aktivitetene befolkningen trenger.   Oppfølging av strategi for seksuell helse Strategien God seksuell helse – vårt felles ansvar3, ble lansert i september 2025. Dette er en strategi vi som nettverk har jobbet lenge for å få på plass. Strategien inneholder mål for en felles innsats for god seksuell helse, og er gir en oppdatert situasjonsbeskrivelse på feltet. Statsråder i hele 9 departement har signert strategien, for å tydeliggjøre at arbeidet for å sikre god seksuell helse må være helhetlig. Men siden strategien ikke inneholder tiltak er det heller ikke tydelig hvem som har ansvar for hva. Strategien har heller ingen sluttdato, som gjør at vi mangler et bilde på når en forventer å nå målene. Nasjonalt SRHR-nettverk har tidligere løftet at vi ønsker tydeliggjøring av prioriteringer på feltet, og vi ser at tiltakspakkene som skal følge strategien kan bidra til dette. Likevel savner vi en åpenhet rundt oppfølging av disse tiltakene, slik at vi kan følge prosessen. I tillegg må tiltakene formuleres og innrettes slik at de kan evalueres. I forslag til statsbudsjett ønsker regjeringen å bruke 2,5 millioner kroner for å følgeevaluere strategi for seksuell helse. Disse midlene skal tas fra tilskudd til seksuell helse på kap. 760, post 70. Nasjonalt SRHR-nettverk vil i vårt muntlige innspill utdype våre synspunkter til dette forslaget. -- 1 SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 2 Helsedirektoratet (u.å.): Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse: https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd-og-finansiering/tilskudd/tverrsektorielt-arbeid-med-seksuell-helse 3 Helse- og omsorgsdepartementet (2025): God seksuell helse – vårt felles ansvar: https://www.regjeringen.no/contentassets/07f9c48c3037429d947ff8a3749e9051/no/pdfs/seksuell-helse-strategi.pdf
Samskipnadsrådet · 14. oktober 2026Samskipnadsrådets skriftlige innspill til Helse- og omsorgskomiteen
Samskipnadsrådet takker for muligheten til å uttale oss i Helse- og omsorgskomiteens høring om Statsbudsjett for 2027. Studenthelse er et særlig relevant tema for oss. Årets Studentenes helse- og livskvalitetsundersøkelse (SHoT 2026) viser en positiv utvikling på flere områder sammenlignet med forrige hovedrapport fra 2022. Andelen studenter som rapporterer psykiske plager, søvnproblemer, ensomhet og selvskadingstanker har gått ned siden forrige undersøkelse. Dette viser at langsiktig satsing på studenthelse virker. Samtidig rapporterer fortsatt 21,3 prosent av studentene betydelige psykiske plager, og nesten én av fem studenter har søkt og mottatt hjelp for psykiske utfordringer det siste året. Resultatene viser derfor både at innsatsen gir resultater, og at det fortsatt er behov for forebyggende arbeid og lavterskeltilbud. Samskipnadsrådet ber derfor om en økt satsing på studenters psykiske helse i neste års statsbudsjett:  Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd Bevilgningen til prosjektmidler gjennom tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» økes fra 19,4 millioner kroner til 50 millioner kroner.  Tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» er forvaltet av Helsedirektoratet og er svært viktig i arbeidet med å forebygge psykisk uhelse og rusproblemer blant studenter. Ordningen gir studentsamskipnadene og ANSA muligheten til å utvikle og gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte tiltak tett på studentenes behov. Behovet for denne innsatsen er godt dokument gjennom forskning og nasjonale kartlegginger, blant annet SHOT 2026.   Midler fra tilskuddsordningen går direkte til konkrete tiltak for studentene. Gjennom ordningen har studentsamskipnadene og ANSA utviklet nasjonale og lokale tilbud som når studenter over hele landet. Eksempler på dette er den anonyme, digitale spørretjenesten Studenter spør, felles kursportefølje på tvers av samskipnadene, digitale samtaletilbud, møteplasser, samt rusforebyggende tiltak som Lykkepromille og aktiviteter som fremmer tilhørighet og trivsel. Ordningen har også bidratt til utviklingen av nye tilbud for studenter med ADHD, tiltak rettet mot spiseforstyrrelser og inkluderende aktiviteter på campus. Felles utvikling av tjenester bidrar til bedre ressursutnyttelse, høyere kvalitet og mer likeverdige tilbud til studenter uavhengig av studiested. Ordningen har også blitt stadig viktigere i tak med at studentmassen endrer seg. Flere studenter studerer fleksibelt, digitalt eller samlingsbasert, og mange kombinerer studier med jobb eller familieliv. Dette skaper behov for nye lavterskeltilbud som er tilgjengelige uavhengig av bosted og studieform. Flere av prosjektene som mottar tilskudd gjennom ordningen bidrar nettopp til å utvikle slike tjenester. Forebygging av psykisk uhelse og rusproblemer blant studenter har også en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Studietiden er en livsfase der mange psykiske helseutfordringer oppstår for første gang. Tidlig innsats kan bidra til økt trivsel, redusert frafall, høyere gjennomføring i høyere utdanning og sterkere tilknytning til arbeidslivet. Investeringer i studenthelse gir derfor gevinster både for den enkelte student og for samfunnet som helhet. Etter pandemien har tilskuddsordningen blitt betydelig redusert, samtidig som ordningen har gått fra flerårige til ettårige tildelinger. Dette har gjort det mer krevende å planlegge, videreutvikle og videreføre tiltak som har vist gode resultater. Ved utlysningen i 2026 søkte studentsamskipnadene og ANSA om mer midler enn tilgjengelig, som viser at behovet for en økning av ordningen er stort.   Samskipnadsrådet anerkjenner at regjeringen satser bredt på psykisk helse gjennom en rekke tiltak, blant annet gjennom oppfølgingen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Samtidig er det vanskelig å se at disse satsingene i tilstrekkelig grad treffer studentene som gruppe. Studenter befinner seg i en livsfase preget av store overganger og høy mobilitet, og faller ofte mellom ordinære helsetjenester, utdanningsinstitusjonenes ansvarsområder og andre offentlige tilbud. Erfaringen fra studentsamskipnadene er at studentene i stor grad benytter tilbud som er tilgjengelige der de studerer, og at forebyggende innsats fungerer best når den er tett på studentenes studiehverdag. Tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» har derfor en særskilt verdi fordi midlene går direkte til studentrettede tiltak utviklet for studentenes behov. Ordningen gjør det mulig å nå studenter tidlig med forebyggende tiltak og lavterskeltilbud før utfordringer utvikler seg til mer alvorlige helseproblemer. Dette bidrar både til bedre helse, økt trivsel og høyere gjennomføring i utdanningene. Det er derfor uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår å redusere bevilgningen til ordningen ytterligere. Selv en relativt liten reduksjon i rammen vil kunne få direkte konsekvenser for hvor mange prosjekter som kan motta støtte. Når stadig flere tiltak konkurrerer om de samme midlene, vil en reduksjon innebære at færre studenter får tilgang til tilbud som forebygger psykisk uhelse, styrker tilhørighet og bidrar til gode studentmiljøer. Samskipnadsrådet mener at utviklingen i SHoT 2026 viser at satsingen på studenthelse gir resultater. Skal denne positive utviklingen fortsette, må studentsamskipnadene ha forutsigbare rammer og tilstrekkelige ressurser til å videreutvikle forebyggende arbeid og lavterskeltilbud for studentene. Samskipnadsrådet ber derfor om at tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» økes til 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027.
STOLPEJAKTEN · 14. oktober 2026Innspill fra Foreningen Stolpejakten (FS) til Prop S1 2026 kap 714 post 60
Foreningen Stolpejakten (FS) ønsker her å vise til overnevnte post og fremlagte forslag til statsbudsjett, hvor vi foreslår et tilskudd på 1 mill. kroner til vårt arbeid. Vi får støtte fra Klima- og miljødepartementet (KLD), men trenger ekstra støtte for å opprettholde og utvikle vårt gratis aktivitetstilbud for brukerne. Forutsigbarhet er viktig for vårt arbeid, og særdeles viktig for våre lokale arrangører. Vi ønsker oppmerksomheten rundt forebyggende helsefremmende arbeid og fysisk aktivitet for alle, og hvordan et tilskudd til folkehelsetiltaket Stolpejakten, kan bidra til å endre folks aktivitetsnivå – fremme god helse framfor å reparere uhelse. Vi har inneværende år hatt et samarbeid med Helsedirektoratet, der ABC for god psykisk helse har vært tema, med egne ABC-stolper rundt i landets kommuner. Ved å besøke en stolpe, får du opp nyttig informasjon, kunnskap og enkle grep du kan gjøre selv.   Vi er en allmennyttig forening, som gjør en stor innsats i forhold til Folkehelselovens formålsparagraf: «bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder livskvalitet og gode sosiale og miljømessige forhold, og som utjevner sosiale helseforskjeller.» Om Stolpejakten Foreningen Stolpejakten (FS) er en allmennyttig forening som arrangerer et av Norges største folkehelstiltak, STOLPEJAKTEN – et gratis aktivitetstilbud  for stolpejegeren, der du finner og registrerer stolper med ulik vanskelighetsgrad, grønne-blå-rød- og svart stolper, plassert rundt i hele Norge. Vi legger til rette for å gjøre det enkelt og motiverende for alle – uavhengig av alder, kjønn eller funksjonsvariasjon – å komme seg ut og være i bevegelse. Dette er mulig å få til sammen med 190 lokale arrangører i 216 små og store kommuner, alle fylker, hovedsakelig frivillige lag- og foreninger er arrangører, men også kommuner og ulike destinasjoner. Det gjøres en enorm dugnadsinnsats, totalt 100.000 timer i løpet av sesongen. FS bidra til god folkehelse, som utjevner sosiale forskjeller, med dette gratis aktivitetstilbudet for alle, i nærheten av der folk bor og oppholder seg, et tilbud som er åpent 24/7, hovedsakelig er sesongen fra mars til desember, og vi har nye plasseringer og steder hvert år. Våre strategiste mål for neste periode er å øke antall stolpejegere og antall lokale arrangører, sørge for at enda flere innbyggere i Norges kommuner får muligheten til tilbudet Stolpejakten der de bor og oppholder seg. Målet er å opprettholde aktiviteten som et fortsatt gratis tilbud for stolpejegerne, og med lavest mulig driftskostnader til den nasjonale driften. Foreningen Stolpejakten har kontinuerlig oppmerksomhet på bærekraft og miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjoner. Svar på spørreundersøkelse med 10.000 eksponenter - behov for forebyggende arbeid Sommer 2024 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant våre 200.000 stolpejegere, hvor vi fikk nesten 10.000 svar. Skjemaet ble på forhånd kvalitetssikret av Folkehelseinstituttet (FHI), og selve undersøkelsen var åpen i 2 ½ måned. Stolpejegerne gav oss egenvurderinger av sin fysiske og psykiske helse, erfaringsbasert gjennom å benytte seg av aktiviteten Stolpejakten. Vi ble ikke overrasket over at Stolpejakten påvirker i stor grad den fysiske helsen, her var svarprosenten hele 90,5 %. Den var tilsvarende nesten like høy når det gjelder psykisk helse, hele 82,6 %. Dette er stolpejegernes egen vurdering – og kan ikke motsies. Det kom i tillegg fram i undersøkelsen at den enkelte stolpejeger, hele 95,1 % mente at stedskunnskapen ble forhøyet, både lokalt i egen kommune – og i landet for øvrig. Vi har flere stolper som inneholder kunnskapsformidling ved stolpebesøk, – det kan være kultur, natur, historie og uteskole med spørsmål og quiz. Denne merverdien ved Stolpejakten, ser vi er mer og mer populær. Det er nå to studenter ved Norges Miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU), som skriver masteroppgave, med bakgrunn i nevnte undersøkelse sitt forskningsmateriell. Presset på offentlige tjenester er stadig økende, enda viktigere da å prioritere å fremme god helse blant alle, uavhengig av økonomi, bosted, alder, kjønn og funksjonsvariasjon. Et så enkelt folkehelsetiltak som Stolpejakten er godt dokumentert av stolpejegeren selv, og vil avlaste presset på helsetjenesten, både kommune- og spesialtjenesten. Det enkle er ofte det beste!   Statistikk Stolpejegere er aktive folk i alle aldre! Vi har prosenttall for de ulike aldersgruppene, og kan se flest jegere i gruppene 40-50-60-70 år, mens vi har nesten like høye tall i aldersgruppen 11-20 år, noe av grunnen kan være at vi også har Stolpejakten uteskole som et av våre tilbud. En liten overvekt av kvinner, men vi kjenner også til at flere menn er med på turen, uten å ha registrert seg som bruker av Stolpejakten appen.  Vi har hatt en økning fra oppstarten i 2013 med 1.000 brukere første året, til 200.000 brukere i dag. Hittil i år er det satt ut 21.367 stolper, og det kommer noen nissestolper nærmere jul. Stolpejegerne har besøkt stolpene hele 26,4 millioner ganger pr. d.d., og den enkelte har gått en snittdistanse på 46,6 km.   Brukererfaringer fra stolpejegeren Vi har mange positive tilbakemeldinger fra de ulike stolpejegerne våre, her noen konkrete: ·        Stolpejakten har reddet mitt liv ·        Stolpejakten er den eneste tingen vi får med tenåringsbarna på ·        Stolpejakten gir hverdagslykke ·        Takket være Stolpejakten har jeg gått ned 25 kg ·        Stolpejakten gjør meg trygg og glad ·        Stolpejakten gjør at jeg oppdager nye steder rett utenfor døra HOVEDBUDSKAP STOLPEJAKTEN er lett tilgjengelig, gratis og utjevner sosiale forskjeller. Vi trenger et sentralt, regionalt og lokalt spleiselag, for å fortsette med en gratis aktivitet – vi vet fungerer!
Framtiden i våre hender · 14. oktober 2026Framtiden i våre henders innspill til helsekomiteens behandling av statsbudsjettet 2027
Som Helsedirektoratet slår fast: Bedre folkehelse og kutt i klimagassutslipp går hånd i hånd. Får vi befolkningen til å følge kostrådene, vil det gi store innsparinger på offentlige helsebudsjetter. Helsedirektoratet har beregnet at verdien for samfunnet av at befolkningen følger kostrådene er 250-300 milliarder årlig. Dersom vi skal få til dette, må helse-, landbruk-, finans- og klimapolitikk trekke i samme retning.    Et kosthold med mer mat fra planteriket er avgjørende for å forebygge helseplager og sykdommer, som overvekt, kreft og hjerte- og karsykdommer – i tillegg til å være dét mest effektive klimatiltaket Miljødirektoratet har utredet. Her er Framtiden i våre henders forslag til hvordan statsbudsjettet for 2027 kan bidra til å realisere kostrådstiltaket: - Sunn skatteveksling (provenynøytal) - ny - Skolefruktordning (750 mill) - kap 714, p. 74 - Befolkningsrettet kommunikasjon om kostrådene (39 mill) - kap 714, p. 21 - Handlingsplan for kostrådene (ukjent budsjettkonsekvens) - Offentlige innkjøp i tråd med kostrådene (ukjent budsjettkonsekvens)  Kap. og post med utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets 2026-budsjettproposisjon. Påløpt økning regnet ut fra Stortingets vedtak om 2026-statsbudsjettet.  Innspillene våre til dette departementet legger opp til økte utgifter, men vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker.    Behov for kostrådspolitikk   At befolkningen faktisk følger kostrådene vil styrke folkehelsa, øke selvforsyningen og gi store klimakutt. Det krever tilrettelegging. Vi støtter markedsføringsforbudet for usunn mat rettet mot barn, men mener at det mangler en helhetlig politikk som gjør det mulig for flere å spise sunt.   Å få befolkningen til å endre kosthold er krevende, men vi vet det er avgjørende med god informasjon og at det blir billigere og enklere å ta de gode valgene. I statsbudsjettet er ikke implementering av kostrådene en del av folkehelsearbeidet. Konsekvensen er at det ikke finnes noen øremerkede midler kun til formidling av kostrådene, eller en plan for hvordan vi skal få befolkningen til å følg dem. Sett opp mot de enorme samfunnsmessige og klimamessige gevinstene av en slik kostholdsendring, bør dette prioriteres tydeligere.   Framtiden i våre hender ber derfor om at alle midlene som er øremerket kostrådene skilles ut i en egen post for å tydeliggjøre disse bevilgningene og at det i utgangspunktet settes av 30 millioner til dette arbeidet.    I dag selger dagligvarebransjen kjøtt med tap og bøndenes omsetningsavgift brukes blant annet på markedsføring og prisnedskriving av kjøtt, noe som bidrar til å skape en kunstig høy etterspørsel i befolkningen. Det er et stort paradoks at vi bruker penger på å øke forbruket etter matvarer som har negativ helse- og klimaeffekt. I tillegg bidrar billig usunn mat og dyr sunn mat til at sosiale skillelinjer forsterkes. Å øke etterspørselen etter frukt og grønt krever bredt arbeid på tvers av ulike departementer og stortingskomiteer, men vil også gi viktige gevinster for store samfunnsgrupper.   Framtiden i våre hender foreslår derfor at Helse- og omsorgsdepartementet får hovedansvar for å utvikle en handlingsplan for kostrådene. Den må inneholde tiltak og virkemidler for å få befolkningen til å spise i tråd med de nye kostrådene og bør ha tydelige budsjettrammer. Vi mener det i denne sammenhengen er nyttig å se til Danmarks handlingsplan for plantebasert mat og naturligvis også matsystemutvalgets rapport som leveres i november.   Sunne offentlige måltider  En del av politikken for kostrådene bør inkludere krav om at offentlige anskaffelser er i tråd med kostrådene. Det offentlige kjøper årlig varer og tjenester for 780 milliarder, noe som gir stor påvirkningsmulighet. Sykehjem, barnehager og andre offentlige institusjoner serverer daglig rundt én million måltider. Andelen norskprodusert frukt og grønt i offentlige anskaffelser er bare 20 % – betraktelig lavere enn norskandelen i matbutikken, som er nærmere dobbelt så stor. Det bør stilles tydelige krav om at det offentlige kjøper inn mat som samsvarer med de nasjonale kostrådene.    Sunn skatteveksling   Framtiden i våre hender ber om at helsekomiteen tar initiativ til sunn skatteveksling. Sunn skatteveksling hører først og fremst hjemme i Finansdepartementet, men vi ønsker å spille det inn her fordi vi mener effekten og initiativet naturlig tilhører helsefeltet.    Sunn skatteveksling kan gi store budsjettkonsekvenser, men vi mener det er mer formålstjenlig med en provenynøytral innretning. En kombinasjon av avgift på usunn mat og subsidier av sunn mat vil ha stor effekt på folkehelsen. Med prinsippet «forurenser betaler» har vi i mange år brukt avgifter for å oppmuntre til gode miljø- og klimavalg. Vil politikerne at vi skal spise mindre av den usunne maten, må prisene opp på disse matvarene, ifølge en analyse fra det danske skattedepartementet. Det hjelper ikke bare med priskutt på sunn mat.    Tiden er kommet for å vurdere hvordan vi kan se folkehelse, miljø og sosial ulikhet i sammenheng og innføre en sunn skatteveksling som er bra for både helse og miljø. I Sverige er det forsket på akkurat dette grepet i noen år. Et svært positivt funn er at sunn skatteveksling gir helsegevinster som er minst like store for lavinntektsgrupper som høyinntektsgrupper. Den svenske forskningen fant også at folk kan være positive til sunn skatteveksling, fordi det ikke trenger å bety dyrere mat. Folk oppga at de var mer positive når prisøkningen gikk til et konkret formål, altså å betale for den sunne maten.    Vi trenger et helhetlig system som både er forutsigbart for næringslivet og som utgjør et effektivt bidrag til god folkehelse og bærekraftig utvikling. Flertallet i både utvalg om særavgifter (NOU 2007:8) og avgifter på sjokolade-, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer (NOU 2019: 8) konkluderte med at vi bør innføre helsebegrunnede avgifter. Vi mener at sunn skatteveksling er et helt sentralt virkemiddel for å realisere kostholdstiltaket Miljødirektoratet har utredet. Kostholdstiltaket bør igjen budsjetteres for i regjeringens klimastatus og -plan, Grønn bok, og sunn skatteveksling bør vurderes som virkemiddel for å realisere deler av effekten i tiltaket.   Skolefruktordningen  Kostrådene anbefaler oss å spise fem til åtte porsjoner frukt og grønt hver dag. I Norge er spiser 83 % av kvinner og 88 % av menn mindre frukt og grønt enn kostrådene anbefaler, og matvanene våre følger tydelige sosiale skillelinjer: De med lavest utdanning og dårligst råd, er de som i minst grad følger kostrådene. Matvanene våre formes i tidlig alder, noe som er en god grunn til å prioritere frukt og grønt til barn og ungdom. Det har også en tydelig sosial dimensjon å prioritere frukt og grønt til barn. Ifølge FHIs folkehelserapport oppgir halvparten av befolkningen at de sliter med å ha råd til å følge kostrådene.  Vi ber derfor Helse- og omsorgsdepartementet om å bevilge ytterligere 750 millioner til kapittel 1152, post 70 skolefruktordningen. Dette vil kunne finansiere frukt og grønt for hele grunnskolen i 170 dager, samt organisering ute på skolene. Ideelt bør skolefrukten innføres for alle elever i 2027, men det er også mulig å se for seg en opptrapping. Disse midlene bør følges av retningslinjer som sikrer høy norskandel blant innkjøpene, for å sikre kortreist mat og forutsigbarhet for norske grøntprodusenter.
Norges frivilligsentraler · 14. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027 fra Norges Frivilligsentraler
Norges Frivilligsentraler (NFS) takker for god dialog med Stortinget og gir her et felles innspill til familie- og kulturkomiteen og helse- og omsorgskomiteen. Frivilligsentralenes rammevilkår og samfunnsbidrag berører begge komiteenes ansvarsområder. Frivilligsentralen er et lokalt og nøytralt ressurssenter for alle som ønsker å bidra i frivilligheten. I sin særegne posisjon mellom offentlig, privat og frivillig sektor kobler sentralen mennesker, ideer og ressurser, og skaper fellesskap og samarbeid, uten å konkurrere med annen lokal frivillighet. Gjennom 35 år har Stortinget, kommunene og frivilligheten bygget opp en landsdekkende struktur av frivilligsentraler. Denne infrastrukturen hjelper kommunene med utfordringer innen folkehelse, inkludering, eldreomsorg og lokal beredskap, og bidrar til levende lokalsamfunn, økt deltakelse og at flere kan bo trygt hjemme. Men når forventningene til frivilligsentralene øker, må også økonomien følge med. Våre hovedpunkter og krav til Stortinget Styrk grunnfinansieringen til frivilligsentralene Øk bevilgningen med 44 051 600 kr, slik at hver av de 601 sentralene sikres 561 600 kr i statstilskudd i 2027. Det er om lag 73 400 kr mer per sentral enn regjeringens forslag og gir, med 60 % statlig finansiering, et nødvendig minimumsbudsjett på 936 000 kr. Styrk NFS som nasjonalt ressurssenter Øk driftstilskuddet med 1 650 000 kr, fra 2 600 000 til 4 250 000 kr. Dette skal videreføre og utvikle satsingen på lokal frivillighetspolitikk og styrke kompetanseutvikling, veiledning, erfaringsdeling og langsiktig oppfølging av kommuner og frivilligsentraler. Samlet ber vi om 341 771 600 kr over kap. 315 post 60, en økning på 45 701 600 kr fra regjeringens forslag.  En etablert infrastruktur for framtidens velferd Det er for 2027 godkjent 601 frivilligsentraler i 336 kommuner, dvs 94 % av kommunene. Sentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser og fungere som bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. De mobiliserer ressurser, motvirker ensomhet og utenforskap, og hjelper kommuner og frivillige organisasjoner med å arbeide mot felles mål. NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen peker på frivilligsentralenes potensial som knutepunkt mellom kommunen og frivilligheten. Utvalget understreker at en sterkere rolle krever kompetanse og bedre finansiering, og anbefaler en dobling av tilskuddsordningen. NFS har lenge pekt på dette behovet, og verdsetter denne anerkjennelsen. Vi hadde håpet at budsjettforslaget for 2027 ville starte en gradvis opptrapping for å gi sentralene kapasitet til å fylle en større rolle i framtidens velferdssamfunn - nå håper vi Stortinget vil ta det første steget og sikre en minimumsfinansiering. Grunnfinansieringen må stå i forhold til oppgavene NFS verdsetter at regjeringen foreslår å øke den samlede bevilgningen i 2027. Økningen per sentral er likevel lavere enn kostnadsveksten. Forslaget gir 488 235 kr per sentral, en økning på 10 100 kr fra 2026. Veksten på 2,1 % er lavere enn anslått prisvekst på 2,7 % og lønnsvekst på 4 %. Dette følger etter en nedgang i tilskuddet per sentral i 2025 og en økning i 2026 som ikke dekket pris- og lønnsveksten. Driftsbudsjettene skal dekke lønn og sosiale kostnader til daglig leder, lokaler, forsikringer, digitale verktøy, drift, aktiviteter og utviklingsarbeid. Med 60 % statlig finansiering tilsvarer regjeringens forslag et samlet minimumsbudsjett på om lag 814 000 kr per sentral. NFS mener at et nødvendig minimumsbudsjett i 2027 er 936 000 kr. Med 60 % statlig finansiering tilsvarer dette 561 600 kr i statstilskudd. Når økonomien ikke følger kostnadsveksten, risikerer vi færre aktiviteter og møteplasser, økt deltakerbetaling, mindre utviklingskapasitet og større press på kommuner og øvrig frivillighet om å dekke driften. I 2025 svarte 27 % av etablerte sentraler at de måtte kutte tiltak som følge av reduserte statstilskudd. Tilskuddsordningen skal bidra til gode og forutsigbare rammevilkår. NFS ber Stortinget sikre at dette formålet ivaretas, også når forskriften skal revideres. Forebygging lønner seg – folkehelse, eldrekraft og Bo trygt hjemme Økende behov for helse- og omsorgstjenester gjør helsefremmende og forebyggende innsats stadig viktigere. Frivilligsentralene fremmer helse og livskvalitet gjennom møteplasser, aktivitet, deltakelse og mestring for alle aldre. Lokalkunnskap, personlig kontakt og samarbeid senker terskelen for deltakelse og styrker tilhørighet og tillit. Eldre er en viktig ressurs i frivilligheten. Sentralene gir dem mulighet til å bidra med erfaring og kompetanse på egne premisser. Tilgjengelige møteplasser og tilrettelagte aktiviteter bidrar samtidig til en aktiv, trygg og meningsfull hverdag. Dette støtter målene i Bo trygt hjemme-reformen. NFS verdsetter samarbeidet med Helsedirektoratet og forslaget om å videreføre 1,1 millioner kroner over kap. 760 post 70 til å mobilisere og støtte sentralene. I Partnerskap for eldrekraften bidrar NFS med perspektiver på samarbeid og rammevilkår og med erfaringer fra frivilligsentralenes arbeid med eldres deltakelse og frivillige innsats. Som lokale knutepunkt bidrar frivilligsentralene også til utviklingen av dagens og framtidens velferd gjennom samarbeid mellom innbyggere, frivillighet og kommune. NFS støtter sentralenes folkehelsearbeid gjennom kompetanseheving, veiledning og erfaringsdeling, og bidrar til politikkutvikling og nasjonale satsinger. Skal nasjonale ambisjoner bli til lokal handling, trenger sentralene ansatte med tid, kompetanse og økonomisk handlingsrom til å følge opp frivillige, tilrettelegge aktiviteter og bygge samarbeid. Gevinstene av forebygging kommer over tid og på tvers av sektorer, mens kapasiteten må sikres nå. Styrket grunnfinansiering og driftstilskudd til NFS er en investering i framtidens velferd. Lokal frivillighetspolitikk – fra ambisjoner til handling Frivilligsentralene er en viktig katalysator for frivilligheten, særlig i distriktskommuner der lag og foreninger sjelden har egne ansatte. I statsbudsjettet for 2027 skriver regjeringen at den vil styrke frivilligsentralenes mulighet til å bli et godt virkemiddel i kommunenes frivillighetspolitikk. Dette er en ambisjon NFS deler. Gjennom handlingsplanen Alle inkludert har NFS i 2024–2026 arbeidet med regionale kompetanseplattformer og lokal frivillighetspolitikk. Sammen med Frivillighet Norge og KS har vi utviklet en veileder og gjennomført faglige samlinger. Vi verdsetter at regjeringen anerkjenner arbeidet, men behovet for videre innsats er stort. God frivillighetspolitikk krever langsiktig arbeid med både kommunene og sentralene. Sentralene bidrar med lokalkunnskap, kontakt med frivilligheten og mobilisering av ressurser. Kommunene må utvikle sin rolle som tilrettelegger og samarbeidspartner. NFS utvikler felles ressurser, støtter lokale prosesser og etablerer læringsnettverk. Arbeidet er i startfasen og må videreføres for å bygge kompetanse, tillit og samarbeid i hele den landsdekkende strukturen. Vi ber derfor om 1,65 millioner kroner ekstra i driftstilskudd til NFS for å videreføre og utvikle arbeidet med lokal frivillighetspolitikk, bindeleddsrollen og samhandling. Budsjettkrav for 2027 NFS ber om følgende fordeling over kap. 315 post 60: Statstilskudd til 601 sentraler à 561 600 kr: 337 521 600 kr Driftstilskudd til NFS: 4 250 000 kr Samlet bevilgningskrav: 341 771 600 kr Dette er en økning på 45 701 600 kr sammenlignet med regjeringens forslag. Behovet for frivillig innsats, forebygging og samarbeid øker. Vi må ta vare på og videreutvikle infrastrukturen Stortinget, kommunene og frivilligheten har bygget opp gjennom 35 år. Vi ber familie- og kulturkomiteen styrke grunnfinansieringen til frivilligsentralene og NFS for å sikre gode og forutsigbare rammevilkår. Vi ber helse- og omsorgskomiteen løfte fram sentralenes betydning for folkehelse, forebygging og Bo trygt hjemme, og understreke at styrket og forutsigbar grunnfinansiering er nødvendig for å realisere målene.
MOT NORGE · 14. oktober 2026Psykisk helsefremmende tiltak i skolen må komme flere til gode
Høringsnotat til Helse- og omsorgskomiteen  Statsbudsjettet 2027 – Kap. 714 post 79 Psykisk helse i skolen  MOTs anbefalinger til komiteen  MOT ber Helse- og omsorgskomiteen om å:  Øke bevilgningen til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen utover foreslåtte 14,5 millioner kroner.  Synliggjøre gjennom en komitémerknad betydningen av landsdekkende psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak i skolen.  Regjeringen peker i budsjettforslaget på at andelen unge som blir uføre på grunn av psykiske plager og lidelser har økt.  Opptrappingsplanen for psykisk helse løfter fram helsefremmende og forebyggende tiltak som en sentral del av løsningen. Likevel investerer kommunene ofte mindre i forebygging enn det som lønner seg for samfunnet, fordi gevinstene først kommer senere. Skolen er en av de viktigste arenaene for å nå barn og unge tidlig.  MOT er en ideell organisasjon som i snart 30 år har arbeidet med universell forebygging forankret i positiv psykologi. Gjennom konkrete verktøy lærer unge å se hele mennesket i møte med andre, reflektere over hvordan de påvirker og påvirkes av fellesskapet, og forsterke holdningene og handlingene vi ønsker mer av.   I dag er vi til stede i om lag 140 kommuner og på over 300 skoler. Rundt 80.000 barn, over 10.000 skoleansatte og tusenvis av foresatte og andre viktige voksne deltar årlig i arbeidet vårt. Arbeidet styrker barn og unges robusthet og bidrar til skolemiljøer preget av aksept, inkludering og tilhørighet.  MOTs metodikk handler ikke om å beskytte ungdom mot livets utfordringer, men om å ruste dem til å møte utfordringene livet bringer. Det krever langsiktig og systematisk arbeid som styrker barn og unges robusthet før utfordringene blir store.  Ordningen bør nå flere kommuner og flere barn og unge  MOT merker seg at regjeringen vurderer måloppnåelsen hos de enkelte mottakerne som høy. Samtidig peker departementet på at ordningen har lav geografisk spredning og når under 7 prosent av landets kommuner.  Etter vårt syn viser dette at ordningen har et betydelig potensial for å nå flere barn og unge. MOT mener at Stortinget bør legge til rette for at flere barn og unge får tilgang til psykisk helsefremmende tiltak i skolen, samtidig som kvalitet og måloppnåelse opprettholdes.  Ved tildeling av midler bør både dokumentert måloppnåelse og evne til å nå ut bredt geografisk tillegges vekt.  Resultater fra MOT-undersøkelsen 2026  MOT-undersøkelsen er vår årlige undersøkelse der elever og ansatte gir tilbakemelding på hvordan de opplever MOT-programmet. I 2026 deltok 7 779 elever. Resultatene viser høy måloppnåelse på områder som er sentrale for psykisk helse og livsmestring:  86 % av ungdomsskoleelevene og 87 % av elevene i videregående skole svarer at MOT bidrar til å bedre ungdoms liv.  82 % av ungdomsskoleelevene og 83 % av elevene i videregående skole svarer at MOT bidrar til et klassemiljø der ingen er utenfor.  79 % svarer at MOT hjelper dem til å ta egne og bevisste valg.  92 % av ungdomsskoleelevene og 93 % av elevene i videregående skole opplever at MOT tar ungdom på alvor.  «MOT har vært ein time i vekene kor eg kan slappe av og ta ein pause fra alt stress. Eg synest MOT har vært til stor hjelp på selvtilliten min, og åpna auga mine om at andre rundt meg føler på det same. MOT oppfordrar elever til å tøre å si nei i ubehagelige situasjonar.» Elev v/ Tranevågen ungdomsskule  «MOT setter fokus på viktige temaer som vennskap, respekt, inkludering og det å ha mot til å være seg selv. MOT oppmuntrer ungdom til å inkludere andre og stå opp mot mobbing og utenforskap. Dette bidrar til et tryggere skolemiljø og bedre trivsel blant elevene.» -  Elev v/ Åstveit skole  Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere løftet fram MOT som et eksempel på et godt verktøy i det lokale psykiske folkehelsearbeidet.   Hvorfor ordningen bør styrkes  De gode resultatene som oppnås gjennom ordningen viser verdien av å investere i psykisk helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen.  Departementets egen vurdering viser at ordningen har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder geografisk spredning En styrking bør derfor brukes til å spre tiltak med høy måloppnåelse til flere deler av landet.  Dette vil være i tråd med regjeringens mål om å fremme psykisk helse, livsmestring og gode levevaner, samtidig som flere barn og unge får tilgang til forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen.  Kontakt: Amal Abdinur, politisk rådgiver og myndighetskontakt. Tlf: 45469579. Epost: [email protected]
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte · 14. oktober 2026Tilgang til helvetesildvaksinen Shingrix på blå resept for risikogrupper
Statsbudsjettet 2027 kapittel 2751, post 70 – Legemidler  Helvetesild kan gi et alvorlig sykdomsforløp hos personer med svekket immunforsvar. Risikoen er blant annet forhøyet hos personer som har gjennomgått eller skal gjennomgå organ- eller stamcelletransplantasjon, personer med kreftsykdom og personer som lever med hiv, samt pasienter som behandles med immundempende legemidler. For disse pasientene kan helvetesild føre til alvorlige komplikasjoner, som langvarige nervesmerter, øyeaffeksjon og spredt infeksjon. I alvorlige tilfeller kan sykdommen være livstruende. Forebygging av helvetesild er derfor særlig viktig for pasienter som allerede befinner seg i en sårbar helsesituasjon. En faglig vurdert sak som fortsatt venter på politisk beslutning Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har vurdert offentlig finansiering av Shingrix for blant annet personer som har gjennomgått eller skal gjennomgå stamcelle- eller organtransplantasjon, personer med hematologisk kreft eller malign solid svulst og personer som lever med hiv. Saken har ligget hos Helse- og omsorgsdepartementet siden 2023. DMPs statusoversikt viser fortsatt at finansiering på blå resept for disse gruppene avventer behandling i departementet. Det innebærer at pasienter med økt risiko for alvorlig sykdom fortsatt venter på en beslutning om offentlig finansiering. Dagens system innebærer dessuten at vaksiner ikke følger den samme beslutningsprosessen som legemidler for forhåndsgodkjent refusjon. Selv om DMP har vurdert finansiering, krever vaksinesaker politisk behandling. Det er derfor nødvendig med en beslutning fra myndighetene for at vaksinen skal kunne finansieres gjennom blåreseptordningen. En konkret løsning i statsbudsjettet Vi ber regjeringen om å ta den nødvendige beslutningen om finansiering av Shingrix på blå resept for de definerte risikogruppene, og å omtale dette i statsbudsjettet for 2027. Det er ikke behov for å etablere en ny finansieringsordning. DMP har allerede vurdert finansiering innenfor den eksisterende blåreseptordningen, så man trenger ikke å finne friske midler. Det som gjenstår, er den nødvendige politiske beslutningen. Våre oppfordringer til helse- og omsorgskomiteen Vi ber komiteen om å: Sikre politisk avklaring i statsbudsjettet for 2027 om finansiering av Shingrix på blå resept for de definerte risikogruppene. Be regjeringen legge til rette for rask innføring, basert på DMPs gjennomførte vurdering og innenfor gjeldende blåreseptordning. Sørge for at finansieringen håndteres innenfor den eksisterende overslagsbevilgningen, med nødvendige justeringer av anslaget for blåreseptordningen. Avslutning Pasienter med svekket immunforsvar har økt risiko for alvorlig helvetesild og potensielt langvarige eller livstruende komplikasjoner. Når den faglige vurderingen allerede foreligger, bør den videre prosessen føre frem til en konkret beslutning. Vi ber derfor helse- og omsorgskomiteen bidra til at finansiering av Shingrix for risikogruppene blir avklart i statsbudsjettet for 2027, slik at pasientene kan få tilgang til vaksinen gjennom blåreseptordningen.
Hjernerådet · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Hjernerådet
Hjernerådet er en paraplyorganisasjon for 80 fag- og forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner som jobber med hjernen og hjernesykdom. Vi arbeider for bedre hjernehelse i befolkningen gjennom mer forskning på hjernen, og bedre forebygging og behandling av hjernesykdom. Videre finansiering av forskningssentre for klinisk behandlingsforskning (Kap. 780 Forskning, post 70 Norges forskningsråd og Kap. 732 Regionale helseforetak) Regjeringens budsjettforslag viser til ny nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning. Det er et mål at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen og Norge skal være blant de mest foretrukne landene i Europa for gjennomføring av industristudier. De etablerte forskningssentrene for klinisk behandlingsforskning (FKB-sentrene) er viktige bidragsyterne til klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten. Forskning relatert til hjernen og nervesystemet står for 28 prosent, etterfulgt av psykisk helse og kreft på 21 prosent (fra budsjettproposisjonen fra HOD 2026). Vi anmoder komiteen om å sikre videre drift av senterforskningen når finansieringsperioden utløper. FKB-sentrene Neuro-Sysmed og Norhead grunnfinansieres av Forskningsrådet, og for Neuro-Sysmed utløper tildelingen allerede i 2027. Helseforetakene bør overta ansvaret og få midler som sikrer den videre driften ved forskningssentrene. Vi anbefaler at det utarbeides kriterier for behov og kvalitet som kan legges til grunn for videreføring. Videreføringen av FKB-sentrene må forankres i arbeidet med å følge opp Nasjonal hjernehelsestrategi 2026-2036 og Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning 2026–2036. -          Vi ber komiteen bidra til at FKB-sentrene Neuro-Sysmed og Norhead sikres videre driftsmidler når perioden for senterfinansiering opphører. Tilskudd til Hjernerådet og tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. (Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70) Regjeringen viser i budsjettforslaget til hjernehelsestrategien og Hjernerådets rolle i partnerskapet og oppgaven med å etablere en hub for hjerneforskning i samarbeid med Forskningsrådet. Tilskuddet til Hjernerådet foreslås videreført med 2,6 millioner kroner, og deler av midlene skal gå til drift av hub for hjerneforskning i samarbeid med Forskningsrådet (s. 225). Vi er glade for anerkjennelsen og at vi har fått oppgaven med å etablere et nytt samarbeidsfora for hjerneforskningen. Opprettelsen av en hub er viktig for både å koordinere den nasjonale innsatsen og mot internasjonale finansieringsinitiativ som EU Partnership for Brain Health (500 millioner euro til utlysning av forskningsmidler frem til 2036). Samtidig mener vi regjeringen må revurdere nivået på tilskuddet og se det i lys av at oppgavene fremover blir mer omfattende. Hjernerådet har behov for å styrke kompetansen i administrasjonen og har estimert et ressursbehov på 1,5 årsverk til å fasilitere hubens aktiviteter og sekretariatsfunksjon. Hjernerådet vil prioritere etableringen. Dersom tilskuddet ikke økes vil dette i praksis gå på bekostning av vår deltakelse i andre aktiviteter, som Helsedirektoratets partnerskap og den øvrige samorganisering av fag, forsknings, og brukermiljøer for felles innsats på hjernehelseområdet. Tilskuddet til Hjernerådet er vesentlig lavere enn tilskuddet til sammenlignbare paraplyorganisasjoner. Rådet for psykisk helse og Pårørendealliansen mottar til sammenligning 5,3 millioner kroner og 4,6 millioner kroner i forslaget til statsbudsjettet for 2027. -           Vi ber komiteen foreslå å øke tilskuddet til Hjernerådet til 5 millioner kroner for å sikre involvering og koordinering av fag, forsknings og brukerperspektiver i arbeidet for bedre hjernehelse i Norge. Halvparten av tilskuddet skal gå til Hjernerådets arbeid med etablering og drift av nasjonal HUB for hjerneforskning. Tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. ble etablert i 2023 etter en sammenslåing av de to tidligere ordningene «Frivillig arbeid mv.» og «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Bevilgningen foreslås videreført med samme nivå som i 2026 med 25,5 millioner kroner. Med regjeringens forslag for 2027 har ordningen blitt redusert totalt sett fra cirka 32 millioner til 25,5 millioner kroner. I 2026 ble det registrert 110 søknader, hvorav 23 ble tildelt midler. Det totale søknadsbeløpet var på over 112,5 millioner kroner, som tydelig indikerer behov for å øke tilskuddsrammen. Vi viser til Helsedirektoratets tildelingskriterier og punktet Tillegg og presiseringer, som blant annet viser til nevrologiske sykdommer som en målgruppe for ordningen. -          Vi ber komiteen øke tilskuddsrammen til “Informasjon- og kontaktskapende arbeid” til minimum 35 millioner kroner for 2027. Kap. 714 Folkehelse Om lag en av tre nordmenn rammes av en hjernesykdom i løpet av livet, og sykdommen kan være en stor belastning både for den enkelte, pårørende og helsetjenestene. Med forventet befolkningsvekst og økt forekomst av hjernesykdommer i årene som kommer er vi avhengig av å vite mer om forebyggingspotensialet og effektive helsefremmende tiltak. Regjeringen foreslår å videreføre midler i 2027-budjsettet til informasjonstiltak knyttet til ABC-kampanjen for god psykisk helse. «Erfaringene fra 2025 viser at informasjonsarbeid kombinert med lokal implementering i fylkeskommunene bidrar til inkluderende tiltak som når bredt ut». Den nye hjernehelsestrategien viser til at mange innbyggere har mindre kunnskap om hjernehelse enn om andre helseutfordringer. Hjernerådet anbefaler regjeringen å gjennomføre en tilsvarende kampanje om god hjernehelse for å styrke helsekompetansen i befolkningen. -Vi ber komiteen ta initiativ til en kampanje for god hjernehelse tilsvarende ABC-kampanjen for god psykisk helse. Kap. 733 Habilitering og rehabilitering En viktig sak for Hjernerådet er å bidra til at personer med hjernesykdom får sikret muligheten til å bli henvist til tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Budsjettforslaget viser til vedtak i Stortinget i februar 2026 om en helhetlig gjennomgang av rehabiliterings- og habiliteringsfeltet, herunder utarbeidelse av en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet, vurdering av kapasitet og behov for døgnplasser, styrking av arbeidsrettet rehabilitering og utvikling av nasjonale kvalitetskrav. -Vi ber komiteen sørge for at handlingsplanene for habilitering og rehabilitering følges opp med oppdrag og tildelinger som sikrer at Stortingets intensjoner og anmodninger blir fulgt opp.
Unio · 14. oktober 2026Unios kommentarer til statsbudsjettet 2027 - Høringsnotat til Helse- og omsorgskomiteen
Unio mener statsbudsjettet for 2027 ikke gir kommuner og sykehus tilstrekkelig handlingsrom til å sikre forsvarlige tjenester, utvikle kompetanse og gjennomføre nødvendig omstilling. Her løfter Unio fram de viktigste prioriteringene overfor Helse- og omsorgskomiteen. Investeringer i dag reduserer presset i morgen Flere eldre, økte tjenestebehov og knapphet på arbeidskraft krever investeringer i kompetanse, forebygging, rehabilitering og samarbeid. Budsjettforslaget gir kommuner og sykehus for lite handlingsrom til å utvikle likeverdige tjenester. Oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040 må prioritere tiltak som beholder fagfolk, styrker tverrfaglige miljøer og reduserer behovet for langvarige tjenester. Regjeringens omstillingstilskudd er i realiteten en omdisponering av eksisterende midler, ikke en ny satsing. På Helse- og omsorgsdepartementets område oppgir regjeringen 730,3 mill. kroner til Helsepersonellplan 2040, hvorav 113,3 mill. kroner er styrking. Omlegging av eksisterende ordninger gir derfor ikke i seg selv økt kapasitet. Unio etterlyser en langsiktig helsepolitisk plan som ser finansiering, personell, utdanning, forskning, beredskap og behovet for omstilling i sammenheng. Tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere personell må omfatte bedre arbeidsvilkår, kompetanseutvikling og lønn som gjenspeiler utdanning og ansvar. Ansatte og tillitsvalgte må involveres tidlig i endringsprosessene. Kommuneøkonomi og omstilling må ses i sammenheng Kommunene og fylkeskommunene skal omstille samtidig som de ivaretar stadig flere og mer sammensatte behov. Etter pris-, lønns- og demografikostnader er det beregnede handlingsrommet bare 500 mill. kroner. Av dette er 80 mill. kroner begrunnet med psykisk helse. Samtidig reduseres kompensasjonen til ressurskrevende tjenester med 152,7 mill. kroner gjennom økt innslagspunkt. Unio mener dette gir for lite rom til å styrke fagmiljøene og gjennomføre nødvendig omstilling. Nye og utvidede oppgaver må fullfinansieres, og kommunene må få midler til forebygging og kompetanse som kan bidra til mestring og selvstendighet før tjenestebehovene øker ytterligere.  Forebygging, rehabilitering og mestring må prioriteres Unio krever minimum 500 mill. kroner til helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering, blant annet over kap. 714, post 60 og kap. 733, post 21. Tidlig tverrfaglig innsats kan forebygge funksjonstap, styrke deltakelse i utdanning og arbeid og redusere behovet for mer omfattende tjenester. Budsjettet må gjøre det mulig å prioritere denne innsatsen også når kommuner og sykehus står i krevende driftssituasjoner. Unio etterlyser mer offensive strukturelle folkehelsetiltak, blant annet sunn skatteveksling. Gratis beskyttelse mot RS-virus i barnevaksinasjonsprogrammet bør innføres raskt. Vaksinasjonsprogrammene må også videreutvikles med flere vaksiner og oppfriskningsdoser, inkludert for voksne under 65 år, og være gratis for å sikre likeverdig tilgang. Helsedirektoratets forslag til nasjonale handlingsplaner for habilitering og rehabilitering må følges av tiltak, finansiering og forpliktende styring. Kommunenes folkehelsearbeid, frisklivssentraler og rehabiliteringstilbud må styrkes, slik at pasienter med sammensatte behov får sammenhengende, tverrfaglige tilbud uavhengig av bosted. Sykehusene trenger større handlingsrom Sykehusenes driftsbevilgninger øker netto med 2,6 mrd. kroner utover pris- og lønnsvekst, mens demografikostnadene er anslått til 2,56 mrd. kroner. Økningen omfatter også psykisk helse, rus og beredskap og gir derfor begrenset rom til bemanning, kompetanse, kvalitet og omstilling. Samtidig reduseres blant annet laboratorierefusjonene, og bevilgningen kuttes med henvisning til lavere renteutgifter. Unio krever sterkere sykehusøkonomi, vekst utover demografikostnadene og kompensasjon for kapitalkostnader ved nye bygg. Kortere ventetider krever bred tverrfaglig kapasitet og et forsvarlig arbeidsmiljø. Økt ISF-andel og en nasjonal incentivordning for kortere ventetider innebærer omfordeling innenfor sykehusenes finansiering. Slike endringer må vurderes ut fra virkningene for kvalitet, prioritering og sammenhengende pasientforløp. Unio er opptatt av at forebygging, rehabilitering, samhandling og pasienter med sammensatte behov ikke taper når finansieringen i større grad belønner aktivitet. Kortere ventetider krever investeringer i fagmiljøer og et forsvarlig arbeidsmiljø. Psykisk helse, rus og tilbudet til barn og unge Regjeringen foreslår en samlet opptrapping på 300 mill. kroner til psykisk helse og rus, fordelt mellom sykehus, kommunale tiltak og kommunenes frie inntekter. De 80 mill. kronene som begrunner veksten i frie inntekter, er ikke øremerket. Unio krever minimum 600 mill. kroner og raskere utbygging av døgnkapasitet, ambulante tjenester og ACT- og FACT-team. Tilbudene må ha tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse og gi kontinuitet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge foreslås økt til 1 025 mill. kroner gjennom omlegging av eksisterende midler. Dette sikrer ikke i seg selv helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Unio krever forutsigbare, øremerkede rammer til tjenestene, slik at tidlig innsats ikke fortrenges av andre behov. Nødvendig helsehjelp må være gratis til fylte 19 år. Det må bevilges midler til tverrfaglige tiltak mot utenforskap, særlig innen psykisk helse, rus og sosiale utfordringer. Teknologi, kunnskap og beredskap Helseberedskap gjelder hele helsetjenesten. Kommunene må kunne opprettholde hjemmetjenester, omsorgstilbud og andre nødvendige tjenester under kriser, samtidig som sykehusene må kunne håndtere flere pasienter. Kravene må følges av midler til personell, øvelser, kompetanse, utstyr og robust infrastruktur. De foreslåtte 60 mill. kronene til tilfluktsrom ved helseforetak dekker ikke disse behovene. Helseberedskap må inngå tydelig i langtidsplanen for sivil beredskap, og Unio krever minimum 59,5 mill. kroner i økt bevilgning til FHI over kap. 745, post 01. Ny kunnskap og helseforskning er avgjørende for gode, effektive, rettferdige og treffsikre helsetjenester. Det er positivt at regjeringen foreslår 20 mill. kroner mer til kvinnehelseforskning, men samtidig reduseres Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd. Dette følger ikke opp ambisjonene for helse i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Oppsummering av Unios krav ·       Styrke tiltakene for å beholde, mobilisere og rekruttere helsepersonell gjennom kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, lønn som gjenspeiler utdanning og ansvar, et forsvarlig arbeidsmiljø og forpliktende partssamarbeid. ·       Styrke kommunerammen utover pris-, lønns- og demografikostnader, fullfinansiere nye og utvidede oppgaver og tjenester til særlig ressurskrevende brukere samt tilføre omstillingstilskuddet nye midler til kompetanse, tjenesteutvikling og helseteknologi. ·       Bevilge minimum 500 mill. kroner til helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering, blant annet over kap. 714, post 60 og kap. 733, post 21. ·       Styrke sykehusøkonomien vesentlig utover regjeringens forslag, med realvekst over demografikostnaden og kompensasjon for kapitalkostnader ved nye bygg. ·       Øke den årlige opptrappingen til psykisk helse og rus fra 300 til minimum 600 mill. kroner og bygge ut døgnkapasitet, ambulante tjenester og ACT- og FACT-team. ·       Sikre helsestasjons- og skolehelsetjenesten forutsigbare, øremerkede rammer og gjøre all nødvendig helsehjelp gratis til fylte 19 år. ·       Styrke universiteter og høyskoler, prioritere helseprofesjonsutdanningene etter samfunnets behov og finansiere praksisplasser, veiledning, helseforskning og kunnskapsutvikling. ·       Styrke helseberedskapen i hele tjenesten og øke bevilgningen til Folkehelseinstituttet med minimum 59,5 mill. kroner over kap. 745, post 01.
Fotballstiftelsen · 14. oktober 2026Gatelagenes enestående effekt - bedre dokumentert enn noen gang
Innspill til kapittel 765 (Psykisk helse, rus og vold), post 72 (Frivillig arbeid mv.): Mer enn 1 500 personer med rusutfordringer var en del av Fotballstiftelsens gatelag siste år. Tallet øker kontinuerlig, til tross for at stadig flere «må» slutte – fordi de kommer seg videre ut i jobb og skole. Den menneskelige verdien er uvurderlig, samfunnsøkonomisk er den gigantisk – begge deler dokumentert i to ferske og omfattende fagrapporter. Oslo Economics’ ferske samfunnsregnskap for Fotballstiftelsen summerer nå den samfunnsøkonomiske gevinsten av våre gatelag til svimlende 731 millioner kroner årlig. Et forskerteam ved NTNU Wellfare, USN, UiA og Sykehuset Innlandet ferdigstiller nå i oktober rapporten "Samfunnsinklusjon, medborgerskap og livskvalitet gjennom deltakelse i gatelagsfotball". I dette omfattende forskningsarbeidet er mer enn 300 spillere, ledere, fagmiljøer, personer fra de offentlige tjenestene og andre rundt gatelagene intervjuet. Konklusjonen er tydelig. Dermed vet vi mer enn noen gang hvorfor gatelagene fungerer for enkeltmennesker og for samfunnet. "Funnene har stor betydning utover gatelagene. Rapporten viser hvordan lokalsamfunn, tjenester og organisasjoner kan utvikle inkluderende fellesskap sammen med personer som ofte møter barrierer for deltakelse", står det i innledningen av den 125 siders grundige forskningsrapporten. I NOU 2026:6 om den nye velferdskommunen understrekes behovet for lokalt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. Forskerne er tydelige på hvordan gatelagene fungerer som en arena for nettopp det. "I denne NOU-en lyser det et behov for sånne organisasjoner som Fotballstiftelsen og gatelagene der", sier professor emeritus Bengt E. Karlsson, som har vært sentral i arbeidet. Han mener gatelagene utover egen kraftfull effekt, også har potensial til å påvirke rusarbeidet i Norge. Forskerne understreker hvor enkelt, rimelig og velfungerende gatelagsarbeidet er – samtidig som Oslo Economics nå beregner den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten til 731 millioner kroner. Vi vil anbefale medlemmene i komiteen å lese både Oslo Economics-rapporten og denne utvidede forskningsrapporten – som begge ettersendes. Den største utfordringen Veien fra utenforskap, med rusutfordringer og ofte et liv uten fast adresse, tilbake til aktiv samfunnsdeltakelse er en av de største utfordringene på rusfeltet. Det er en løype som ikke kan følges uten forutsigbare, trygge rammer og tett oppfølging. I regi av gatelagene gjennomføres det ukentlig mer enn 110 faste treninger og fellesarrangementer over hele landet. Mer enn 1 500 personer med rusutfordringer var en del av tilbudet i 2025. Drivkraften som ligger i fotballglede, mestring og fellesskap, sørger for mer enn 6 000 rusfrie timer hver eneste uke. Utover den beregnede samfunnsøkonomiske gevinsten, er de viktigste gevinstene de som ikke kan tallfestes. Det er kraften i og verdien av samhold, tilhørighet og fellesskap uten rus. Det er inkludering, mestring og bedret psykisk og fysisk helse. Det er styrket sosial posisjon og redusert stigma. Fotballklubbene våre er i en helt unik posisjon til å styrke samfunnsinklusjon, medborgerskap og livskvalitet. Blant spillerne som er sitert i forskningsrapporten bekreftes at "Det har reddet livet mitt" og "Du finner ikke tilsvarende tilbud i Norge." "For meg er gatelaget en sosial inngang – det er rammen for å utvikle et nytt liv. Fotball i seg selv er ikke viktig – laget gir meg en ny sosial ramme", siteres en spiller på. Bekymret over budsjettkutt Støtten fra staten gjennom Helsedirektoratet er et helt uunnværlig fundament i arbeidet med gatelagene. Det er svært verdsatt. Like fullt er manglende forutsigbarhet med på å vanskeliggjøre jobben vi gjør. For 2026 ble aktuelt post i statsbudsjettet påplusset 10 ekstraordinære millioner under forhandlingene med regjeringens støttepartier. Vi så at Fotballstiftelsens arbeid var et av argumentene bak dette. Denne summen er i regjeringens forslag til budsjett for 2027 foreslått fjernet. Det bekymrer oss sterkt og må ikke skje. Snarere ber vi om at kapittel 765, post 72 minimum KPI-justeres oppover. De dokumenterte resultatene Fotballstiftelsen leverer, er alene grunn til å forklare hvorfor. Vi vet behovet for tilbud og tiltak rettet mot personer med rusutfordringer er stort og økende – for øvrig godt beskrevet i selve proposisjonen til statsbudsjettet. Vi vet velferdsmodellen er under kraftig press, og herværende tilbud svarer på nettopp den løsningen NOU2026:6 peker på. Men hvordan skal tilbudet opprettholdes – og eventuelt kunne utvides til nye klubber og kommuner, som ønsker etablering – dersom bevilgningene går ned? Samskaping – og utvidet potensial Fotballstiftelsen og våre gatelag skaper ikke resultatene alene. Noe av årsaken er en velutviklet samskapingsmodell. Veien fra utenforskap til aktiv samfunnsdeltagelse skjer gjennom et godt samarbeid med offentlige tjenester, andre aktører og næringsliv – der fotballens og klubbenes unike posisjon i samfunnet er en enestående døråpner for enkeltmenneskers muligheter. Potensialet for videre utnyttelse av gatelagsmodellen er stort. Det påpeker både Oslo Economics og USN/NTNU. Økte tilskudd til gatelagssatsingen vil gi ytterligere gevinster, både i form av flere lag, flere spillere og utvidede tilbud i de eksisterende klubbene. Det vil gagne samfunnet, både i seg og i de aktuelle budsjetter. Som seniorforsker Lars Ueland Kobro ved USN/SESAM sier: Gatelagsfotball er sannsynligvis landets mest effektive tiltak for mennesker med sammensatte problemer I budsjettforslaget tekstdel står det at Helsedirektoratets vurdering av den samlede måloppnåelsen for den aktuelle posten, vurderes som middels. Fotballstiftelsen kan altså alene dokumentere en høyere samfunnsøkonomisk gevinst enn summen av hele tilskuddsposten! Da håper vi at politikerne vil legge føringer og at Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsene for søkerne hver for seg før behandlingen av søknadene for de neste årene. Reell nedgang i støtten I 2020 organiserte Fotballstiftelsen 22 gatelag og søkte om støtte med basis i totalt 633 spillere året før. Det samlede tilskuddet fra statlige myndigheter var da 19,75 millioner kroner. KPI-justert tilsvarer det 25,4 millioner kroner. I 2026 organiserer Fotballstiftelsen 34 gatelag og vil søke tilskudd med basis i over 1500 spillere. Samtidig er tilskuddet fra Helsedirektoratet 23,5 millioner kroner. KPI-justert altså en reell nedgang – samtidig som antall gatelag er økt med 50 prosent. Den statlige støtten til hvert av våre gatelag er mao i snitt redusert med rundt 200 000 kroner, før KPI-justering. Det mens antall spillere er økt enda mer og nærmer seg en tredobling – fra tall som allerede i 2020 ble ansett som enestående på rusfeltet. Reduksjonen i tilskudd gjør arbeidet særdeles krevende, og er vår største begrensende faktor. Det finnes stordriftsfordeler i en velutviklet satsing som vår, og vi vil fortsette å bruke tid og krefter på å få flere med på spleiselaget. Men det at finansieringen ikke følger med, gjør også det arbeidet ekstra vanskelig. Det er relevant å påpeke at vi stadig oftere kontaktes av kommuner og klubber som ønsker etablering gatelag i sin region, vel vitende om de dokumenterte effektene. Fotballstiftelsen er selvfølgelig takknemlig for det tilskuddet vi mottar, men er tydelige på at behovet for en solid økning er meget stort. Og at det, også i samfunnsøkonomisk forstand, er dyrt å vente. Det er i år grundigere og tydeligere dokumentert enn noen gang – i nevnte samfunnsregnskap og forskningsrapport om gatelagene. Vi ber om: Minimum å KPI-justere kapittel 765, post 72 med fire prosent til 690,5 millioner kroner. Gi tydelige føringer for bruken av disse pengene gjennom Helsedirektoratet slik at måloppnåelse, dokumenterte effekter og skalerbarhet vektlegges, og at det offentlige tilskuddet til Fotballstiftelsen settes til minimum 30 millioner kroner for 2027 At støtten til Fotballstiftelsen igjen gjøres flerårig på linje med 2024-2026.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Mental Helse) · 14. oktober 2026Skal brukerstemmene høres mindre i de framtidige helse- og omsorgstjenestene?
Innspill til statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027), kap. 765, post 74 Til helse- og omsorgskomiteen og helsepolitiske talspersoner  VÅR ANMODNING TIL STORTINGET, Prop. 1 S (2026-2027), kap. 765 post 74 Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse med 5 millioner kroner, fra 13,9 til 8,9 millioner kroner. Dette tilsvarer et kutt på 36 prosent.  Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på 13,9 millioner kroner i 2027. Slik kan senteret innlemmes i Helsedirektoratet med ansatte og kompetanse i behold fra 2028.  HVEM ER VI? Vi er det eneste nasjonale kompetansesenteret for erfaringskompetanse innen psykisk helsevern og rusbehandling. Pasienter og pårørendes erfaringer utgjør en egen kunnskapsform som kvalitetssikrer tjenestene og fremmer persontilpasset behandling. Dette er logikken bak brukermedvirkning: Livserfaringene og tjenesteerfaringene til de som mottar psykisk helsehjelp og rusbehandling, eller er pårørende innen slike tjenester, er et eget kunnskapsområde. På engelsk er disse erfaringene gitt den talende betegnelsen “experts-by-experience". Norske helsetjenester trenger denne ekspertisen, og senterets mandat er å samle den og gjøre dem tilgjengelige for helseforetak og kommuner i Norge. Historien har vist at det kan gå veldig galt når pasient- og brukerstemmene blir satt til side. I dag er denne erfaringskompetansen fortsatt helt nødvendig for å sikre at mottakere av slike tjenester faktisk oppnår den bedringen som hjelpen er der for å gi. Senteret har gjennom sin historie satset på dialog mellom fag, forskning og pasienter og pårørende. Vi har en tradisjon for å være en møteplass for disse gruppene, og har lagt til rette for et rettighetsbasert og humant psykisk helsevern.   HVA GJØR VI? I løpet av 20 år har vi opparbeidet en unik kompetanse i arbeidet for å endre tjenestene for dem som tjenestene er til for. Dette har vi gjort på flere måter: ·       Innsamling av enkelterfaringer fra pasienter og pårørende. ·       Implementering av de nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning. ·       Systematisk samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner. ·       Synliggjøring av rettigheter og erfaringskompetanse som samler feltet på tvers av ulike aktører. ·       Arbeid med erfaringskonsulenter og ansatte med brukererfaring i helsetjenestene. ·       Veiledning, implementeringsstøttende arrangementer, kunnskapsoppsummeringer og fagdager, lærebøker, rapporter, forskning og rettighetshefter. ·       Senteret har bygget opp et nasjonalt kunnskapsmiljø som bidrar til at erfaringene til brukere og pårørende kan inngå i kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, tjenesteutvikling og faglige beslutninger. ·       Senteret deltar i dag blant annet i ACT/FACT-satsingen, for å sørge for at tjenestene er i tråd med brukernes erfaringer og behov. ·       Tett dialog med andre kompetansemiljøer, statsforvaltere, og spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.   BRUKERMEDVIRKNING SOM SENTRAL RETTIGHET I ET DEMOKRATI «Bruker- og pårørendekunnskap bør vektes likt med klinisk erfaring og forskning etter prinsippene i praksisbasert kunnskap» (Meld. St. 23 (2022–2023) s. 68).  At bruker- og pårørendekunnskap skal vektes likt, krever satsning. I Opptrappingsplan for psykisk helse (Meld. St. 23 (2022–2023) blir bruker- og pårørendemedvirkning og dets betydning for kvalitet i behandling, eksplisitt nevnt. Pårørendeveilederen og Forebygging- og behandlingsreformen for rusfeltet (Meld. St. 5 (2024-2025)) løfter også frem bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet som ett av seks hovedinnsatsområder. Nasjonal veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne understreker sterkt at kommunene skal legge til rette for brukermedvirkning både på individ-, tjeneste- og systemnivå. Disse dokumentene viser tydelig at erfaringskompetanse til nå har vært en sentral del av denne regjeringens politikk. Innen den videre utviklingen av rus- og psykisk helsefeltet, legger disse satsingene og føringene til grunn at kvalitet i tjenestene forutsetter et samarbeid inkluderer alle sider: fagkunnskap, forskning, brukerkunnskap og pårørendekunnskap. Regjeringen peker altså selv på behovet for sterkere brukerinnflytelse og involvering både på individnivå og ved utvikling av tjenester. Likevel vet vi at mange tjenester i hele landet erfarer dette som utfordrende. Opptrappingsplanen for psykisk helse erkjenner blant annet at medvirkning på individnivå ikke gjennomføres tilstrekkelig. Det trengs fremdeles mer kunnskap. Dersom man mener at bruker- og pårørendekunnskapen skal likestilles, må man også prioritere tiltak som fremmer brukerstemmen. Dette handler om kravene til kunnskapsbasert praksis. Dette har vært den røde tråden for senteret gjennom dets virketid: Å gjøre vår del for at tjenesteytere og deres ledere skal være oppmerksomme på mennesker som har behov for hjelp, og de pårørendes behov og ønsker. Derfor har vi alltid hatt en konsekvent satsing på arbeid mot diskriminering av pasienter, å lytte til de tause og ikke-organiserte stemmene, opplysning om rettigheter og styrking av et dialogisk psykisk helsevern.  HVA VIL ET SLIKT KUTT FØRE TIL? Hele senterets tilskudd går i dag til lønn og drift. Senteret har ingen andre inntektskilder. Med åtte ansatte vil en reduksjon på 5 millioner kroner innebære tap av flere årsverk og en betydelig reduksjon i virksomheten. Dette vil svekke senterets kapasitet til å samle inn og systematisere erfaringer, videreutvikle kunnskapsressurser og bidrag til implementeringen av bruker- og pårørendemedvirkning i tjenestene. Reduksjonen innebærer dermed ikke bare mindre aktivitet, men også risiko for tap av et fagmiljø og en kompetanse som er bygget opp over tid. Vi frykter derfor at et slikt budsjettkutt, vil gjøre en liten, men viktig aktør, mindre. KUTTET KOMMER PÅ ET SÆRLIG UHELDIG TIDSPUNKT Vi støtter den planlagte virksomhetsoverdragelsen til Helsedirektoratet fra 1. januar 2028. En samling av kompetansemiljøene gir gode muligheter for bedre samordning og styrket kunnskapsstøtte til tjenestene. Samtidig er det et faresignal at regjeringen nå velger å svekke nettopp erfaringskompetansens posisjon i dette framtidige kunnskapssamarbeidet. Skal brukerstemmene høres mindre i de framtidige helse- og omsorgstjenestene?  DETTE KAN FORTSATT RETTES OPP Ved å tilbakeføre de foreslåtte 5 millionene kan Stortinget bidra til at senteret opprettholder driften og ivaretar samfunnsoppdraget. Slik kan vi delta i den styrkede satsingen på brukermedvirkning i psykisk helse- og rustjenestene. Vi ber også om hjelp til at senteret kan gjennomføre en planlagt, og for oss, konstruktiv virksomhetsoverdragelse til Helsedirektoratet.  Vi ber derfor om at Stortinget gjenoppretter bevilgningen til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse med 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027.
Preventio · 14. oktober 2026Preventios høringssvar til Helse- og omsorgskomiteen om statsbudsjettet 2027
Preventios høringssvar til Helse- og omsorgskomiteen om statsbudsjettet 2027 Preventio er en landsdekkende paraplyorganisasjon på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vi arbeider for kunnskapsbaserte, inkluderende og avstigmatiserende løsninger, med helse, livskvalitet og menneskerettigheter som utgangspunkt. Innspillene bygger på medlemsorganisasjonenes kunnskap og erfaringer, forskning, utredninger og tilsyn. Vi støtter satsingene på lavterskeltilbud, psykisk helsevern og rusbehandling for barn og unge. Samtidig svekkes eksisterende tilbud gjennom kutt, omdisponeringer og manglende prisjustering. Reformene må følges av finansiering, kompetanse og tydelig ansvar, og gi tilgjengelige, sammenhengende og tilpassede tjenester. 1 Overdoseforebygging må styrkes Budsjettproposisjonen viser til foreløpige tall på 283 narkotikarelaterte og 407 alkoholutløste dødsfall i 2025. Regjeringen understreker at det er for tidlig å konkludere med en varig nedgang. Likevel foreslås bevilgningen til arbeidet mot overdoser under kap. 765, post 21 redusert med 1 mill. kroner, til 13,3 mill. kroner. Vi stiller oss undrende til at bevilgningen foreslås redusert når foreløpige tall viser nær 700 narkotika- og alkoholutløste dødsfall i 2025. Nalokson, brukerrom, oppsøkende tjenester og tilgjengelig behandling må inngå i en sammenhengende innsats. Systematisk oppfølging må sikres etter ikke-dødelige overdoser og i overgangene etter behandling og løslatelse, når risikoen for overdose kan være særlig høy. Ansvar for videre hjelp må være avklart før personen forlater tjenesten. Preventio ber komiteen øke bevilgningen til overdoseforebygging til minst 50 mill. kroner årlig, sikre varig finansiering av naloksonarbeidet og be regjeringen etablere forpliktende rutiner for oppfølging etter overdoser og i utsatte overganger. 2 Lavterskeltilbud og ettervern må sikres Vi støtter forslaget om 60 mill. kroner mer til kunnskapsbaserte kommunale lavterskeltilbud under kap. 765, post 60. Satsingen må også nå personer med omfattende rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og sammensatte behov. Som vi understreket i høringssvaret til Den nye velferdskommunen, må grunnbemanning og drift sikres og psykisk helse og rus vernes mot budsjettkutt. Innlemmingen av kommunalt rustilskudd i rammetilskuddet bør evalueres, og skjermet finansiering gjeninnføres dersom tilbudene svekkes. Den samlede bevilgningen til ideelle institusjons-, aktivitets- og oppfølgingstilbud foreslås redusert med 11 mill. kroner. Av dette flyttes 10 mill. kroner til Nærklinikk og 1 mill. kroner til brukerstyrte hus. Post 72 prisjusteres heller ikke. Eksisterende tilbud svekkes dermed for å finansiere nye tiltak. Våre medlemmer etterlyser helsefaglig og sosialfaglig oppfølging, individuelle samtaler, aktivitet og mestring. Tilskudd må omfatte psykososial oppfølging under aktiv rusmiddelbruk, rehabilitering og etter behandling eller fengselsopphold. Personer med erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger må også sikres tilbud. Skadeforebygging må omfatte fysisk og psykisk helse, sosial fungering og livskvalitet. Ideelle aktører må ha forutsigbare rammer som selvstendige samarbeidspartnere. Samarbeid må ikke flytte offentlig tjenesteansvar til organisasjoner eller pårørende. Preventio ber komiteen reversere reduksjonen på 11 mill. kroner og prisjustere ordningene under post 72. Regjeringen bør sikre skjermet finansiering ved svekkelse av kommunalt rusarbeid og tydeliggjøre at skadereduksjon og psykososialt ettervern er støtteberettigede formål. 3 Psykisk helsevern og rusbehandling må møte reelle behov Preventio støtter forslaget om 70 mill. kroner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern. Kapasiteten må bygge på dokumenterte behov og følges av stabil bemanning, relevant kompetanse og individuell tilpasning. Kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten må styrkes sammen. Ansvar må ikke flyttes uten at finansiering, kompetanse og kapasitet følger med. Som vi understreket i innspillet til Helsepersonellplan 2040, må bemanning bygge på reelle og udekkede behov. Lav tjenestebruk kan skyldes utilstrekkelige tilbud. Sosialfaglig kompetanse og erfaringskompetanse må inngå. Personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser må få hjelp for begge tilstandene og nødvendig somatisk helsehjelp. Rusmiddelproblemer må ikke alene være grunnlag for avslag i psykisk helsevern. Bolig, inntekt, aktivitet og pårørendestøtte må inngå i planleggingen av forløpene. Økonomisk utrygghet må ikke hindre pasienter i å påbegynne eller fullføre behandling. Som vi fremhevet overfor Rusbehandlingsutvalget, må kvalitet også vurderes ut fra tillit, autonomi, kontinuitet og brukeropplevd livskvalitet. Stabilisering og skadereduksjon må anerkjennes som selvstendige behandlingsmål. Frivillige og mindre inngripende tilbud må være tilgjengelige når de er tilstrekkelige. Nærklinikk må tilføre helsehjelp tilpasset personer som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av ordinær behandling. Faglig innhold og samarbeid med eksisterende tilbud må avklares. Bedre organisering alene dokumenterer ikke at ideelle tilbud kan erstattes. Preventio ber komiteen sikre behovsbasert kapasitet, bemanning og individuell oppfølging. Regjeringen bør følge tilgang og brukeropplevd kvalitet og avklare Nærklinikkens innhold før eksisterende tilbud svekkes. 4 Barn og unge må sikres helsehjelp og rettssikkerhet Preventio støtter forslaget om 50 mill. kroner til spesialisert rusbehandling for barn og unge under kap. 732, post 72–75, i tillegg til satsingen på døgnkapasitet. Den nasjonale planen legger hovedansvaret til psykisk helsevern for barn og unge, med forpliktende samarbeid med TSB. Tilbudet må sikre rusfaglig kompetanse, klart ansvar og likeverdig tilgang. Barn må få hjelp under oppbyggingen. Tidlig hjelp og oppsøkende arbeid må samordnes med skole, kommunale tjenester og barnevern. I høringssvaret om barns rettssikkerhet ved tvangsbruk understreket vi at nye rettigheter krever ressurser. Stabil bemanning, traumebevisst behandling, medvirkning og frivillige alternativer er sentrale for å forebygge tvang. Når inngrep er nødvendige, må barn sikres tilpasset informasjon, uavhengig bistand og kvalifisert kontroll. Barn som pårørende må også få støtte og oppfølging. Preventio ber komiteen støtte bevilgningen og kreve en tidfestet gjennomføringsplan med rapportering på kapasitet og geografisk tilgang. Finansieringen må sikre nødvendig hjelp i overgangsperioden og ressurser til medvirkning, forebygging av tvang og reell rettssikkerhet. 5 Bruker- og pårørendefeltet trenger forutsigbare rammer Kap. 765, post 71 foreslås videreført uten prisjustering. Driftstilskuddet til bruker- og pårørendeorganisasjoner foreslås videreført med 110,3 mill. kroner og paraplyordningen med 12,4 mill. kroner. Tilskudd må justeres årlig for pris- og lønnsvekst, slik det også tas hensyn til kostnadsutvikling i offentlig og privat sektor. Gjentatt nominell videreføring skaper et voksende etterslep. Senere prisjustering alene gjenoppretter ikke tapt kjøpekraft. Reell medvirkning krever kapasitet til å innhente erfaringer, skolere representanter og følge politiske prosesser og tjenesteutvikling. Likeverdig oppfølging over hele landet, tilpasset lokale behov, styrker representantene som selvstendig motmakt og kompetente samarbeidspartnere og forebygger avmakt. Tilskuddsforvaltningen må ivareta mangfoldet av bruker- og pårørendestemmer, også mennesker som berøres av politikken uten å motta tjenester. Organisasjonenes selvstendighet, åpne kriterier, begrunnede avgjørelser og klageadgang må sikres. Søknads- og rapporteringskrav må være forholdsmessige og gi rom for kvalitative tilbakemeldinger. Preventio ber komiteen øke paraplyordningen under kap. 765, post 71 til minst 17 mill. kroner i 2027 og prisjustere øvrige bevilgninger på posten. Regjeringen bør sikre årlig pris- og lønnsjustering, redusere opparbeidet etterslep og legge til rette for flerårige tilsagn og rettssikker tilskuddsforvaltning.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) · 14. oktober 2026Skriftlig innspill fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Kap. 732 Regionale helseforetak FFO er svært bekymret for den pressede økonomien i spesialisthelsetjenesten. Den foreslåtte økningen i rammen til de regionale helseforetakene spises opp av demografiske endringer som følge av flere eldre, og bidrar ikke til nødvendig økt satsing på viktige helsetjenester. Sett i sammenheng med effektiviseringskrav på 0,55 % av rammen, vil ikke dette budsjettet ta tak i de bekymringene som både tjenestene og pasientene løfter. Regjeringen foreslår videre en ytterligere av dreining mot økt bruk av innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette vil favorisere elektive behandlinger som er enkle å måle, og vil føre til en reell nedprioritering av kronisk syke. Sammen med kutt og ressursmangel i spesialisthelsetjenesten vil dette budsjettet gå spesielt hardt utover pasienter med kroniske sykdommer som trenger langvarige og komplekse behandlingsforløp, innovative legemidler, habilitering, rehabilitering, og mestringstilbud.  FFO ber Stortinget om å styrke budsjettet til de regionale helseforetakene utover prisvekst og behov som følge av demografiske endringer avvise den foreslåtte økningen av innsatsstyrt finansiering i helseforetakene Kap. 733 Habilitering og rehabilitering Artikkel 26 i CRPD sier at Norge er forpliktet til å komme med effektive og hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. For det formål skal partene opprette, styrke og videreutvikle brede habiliterings- og rehabiliteringstjenester og -programmer. Det er behov for en betydelig satsing på habiliterings- og rehabiliteringstilbudet for personer som lever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Stortinget har de siste årene forsøkt å ta nødvendige grep for å styrke habilitering og rehabilitering. Derfor er det svært skuffende å se at regjeringen i denne proposisjonen gjør det tydelig at de ikke har fulgt opp noen av anmodningsvedtakene på feltet, og at tiltak utsettes nok en gang. Vi savner fortsatt handlingsplanene på habilitering og rehabilitering, og selv om det er varslet at disse kommer i 2027, er det ingen tegn i budsjettet til at det vil følge med midler til disse handlingsplanene. FFO deler regjeringen og Stortingets ønske om at flere funksjonshemmede og kronisk syke skal komme i jobb og aktivitet. For mange er habilitering og rehabilitering nettopp en forutsetning for dette. Skal vi lykkes med å få flere i utdanning, arbeid og aktivitet kan ikke denne satsingen vente. FFO ber Stortinget om å styrke posten med 300 millioner kr. til å følge opp de kommende handlingsplanene og for å styrke arbeidet med habilitering og rehabilitering i budsjettet for 2027 Kap. 760 post 63 Investeringstilskuddet – vi må ikke tilbake til institusjonene FFO er positiv til at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser styrkes noe, men vil advare sterkt mot å støtte regjeringens forslag om å fjerne alle krav i ordningen som ikke følger av annet regelverk. I dag stiller Husbankens veileder viktige krav om at boliger for mennesker som trenger heldøgns omsorgsplasser, herunder utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse, ikke skal ha institusjonspreg, at bofellesskap ikke skal være for store, og at boligene skal ligge i ordinære bomiljøer. Når disse kravene ikke er lov- eller forskriftsfestet, vil de falle bort dersom forslaget vedtas. Forslaget må også ses i sammenheng med regjeringens øvrige signaler om større prosjekter, økt samlokalisering og sentralisering av omsorgstilbud. Samlet gir dette kommunene større mulighet til å etablere store og institusjonslignende bofellesskap for mennesker med utviklingshemming og andre grupper med omfattende bistandsbehov. Det vil være et skritt bort fra målsettingen om inkludering og selvbestemmelse i eget nærmiljø. CRPD er fra 1. januar 2026 en del av menneskerettsloven. Artikkel 19 slår fast retten til selv å velge hvor og med hvem man vil bo, og retten til ikke å måtte bo i en bestemt boform. FFO mener det er oppsiktsvekkende at disse menneskerettslige forpliktelsene ikke er drøftet i proposisjonen. FFO mener at utviklingen de siste tiårene, bort fra institusjonslignende løsninger og mot ordinære boliger og mindre bofellesskap, ikke må reverseres. FFO ber komiteen om å: be regjeringen videreføre og forskriftsfeste krav om små bofellesskap, fravær av institusjonspreg og lokalisering i ordinære bomiljøer be regjeringen redegjøre for hvordan endringene er forenlige med CRPD-artikkel 19 og menneskerettslovens krav til selvbestemmelse og inkludering i samfunnet
Syklistforeningen · 14. oktober 2026Innspill fra Syklistforeningen
Høringsinnspill fra Syklistforeningen til helse- og omsorgskomiteen Syklistforeningen er en landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdags- og rekreasjonssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for bedre sykkelforhold i Norge. I dag har vi 8 500 medlemmer og 19 lokallag over hele landet. Aktiv transport er en investering i folkehelsen. Syklistforeningen ber helse- og omsorgskomiteen bidra til at aktiv transport får en tydelig plass i regjeringens forebyggende folkehelsearbeid i statsbudsjettet for 2027. Når det er lett å velge sykkel til jobb, fritid og skole, blir fysisk aktivitet en selvsagt del av hverdagen. I innspill til folkehelsemeldingen skriver Helsedirektoratet at Norge ikke ser ut til å nå målene vi har satt for fysisk aktivitet og viser blant annet til at vi ikke har lykkes med å få mer aktive reisevaner. Norge står overfor store utfordringer knyttet til folkehelse, økende behandlingskostnader og sosial ulikhet i helse. Bedre tilrettelegging for gange og sykling er blant de mest kostnadseffektive tiltakene vi kan bruke for å møte disse utfordringene. Ifølge beregninger fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet sparer samfunnet om lag 20 kroner i reduserte samfunnskostnader per kilometer når en person begynner å sykle. Økt sykling og gange bidrar til bedre kondisjon færre livsstilssykdommer, færre sykedager og bedre psykisk helse og kognitiv funksjon. Omtrent halvparten av alle reiser med bil i Norge er kortere enn fem kilometer. Mange av disse reisene kan overføres fra bil til sykling/gange dersom det blir tryggere og enklere å velge aktiv transport. Forebygging handler ikke bare om å informere folk om sunne valg. Det handler også om å få på plass konkrete tiltak og insentiver som gjøre det enklere å ta de sunne valgene i hverdagen, og å sørge for å øke hverdagsaktiviteten i befolkningen. Utarbeid en ny, forpliktende nasjonal sykkelstrategi Statens vegvesens nasjonale sykkelstrategi for perioden 2014–2023 er utløpt. Syklistforeningen mener Norge trenger en ny og helhetlig strategi med konkrete tiltak, tydelige ansvarsforhold, en tidfestet handlingsplan og forpliktende finansieringsrammer. Strategien må tydeliggjøre hvordan økt sykling kan bidra til blant annet bedre folkehelse, tryggere oppvekstmiljøer og bedre livskvalitet. En ny strategi vil gi myndighetene et felles rammeverk for å prioritere tiltak på tvers av sektorene og forvaltningsnivåene som gjør det tryggere og enklere å velge sykkelen i hverdagen. Strategien må være tidfestet og forpliktende. Vi mener at regjeringen må tidfeste de nasjonale sykkelmålene, noe som vil gjøre det enklere å måle framgang, plassere ansvar og sikre at tiltakene gjennomføres raskt nok. Ikke svekk de konkrete tiltakene for tryggere skoleveier og nærmiljøer Syklistforeningen er svært bekymret for at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 vil avvikle tilskuddsordningen for tryggere skoleveier og nærmiljøer, kap. 1320 post 66 (samferdselsdepartementet), og i stedet innlemme midlene i kommunenes rammetilskudd. Trygge skoleveier og nærmiljø er et konkret folkehelsetiltak. Når barn og unge kan gå og sykle trygt til skolen og fritidsaktiviteter, får de fysisk aktivitet inn i hverdagen. Vi har konkrete mål på at 80 % av barn og unge skal sykle eller gå til skolen. Da må det legges til rette for at det oppleves trygt. Det er derfor et paradoks dersom regjeringen på den ene siden vil fremme folkehelse og fysisk aktivitet, men på den andre siden svekker et konkret virkemiddel som gjør det mulig for barn og unge å være aktive i hverdagen. Syklistforeningen ber komiteen arbeide for at tilskuddsordningen videreføres og forsterkes som en egen, målrettet ordning i 2027 i tråd med det dokumenterte behovet. Syklistforeningen mener at økt aktiv transport er et av de mest effektive grepene Norge kan ta for å bedre folkehelsen, redusere helseutgiftene og fremme sosial utjevning. Vi ber derfor helse- og omsorgskomiteen bidra til at aktiv transport og forebygging får større gjennomslag i statsbudsjettet for 2027. Det krever ikke bare gode intensjoner, men også tydelig ansvar, konkrete mål og økonomiske virkemidler.
Forskerforbundet · 14. oktober 2026Budsjettinnspill fra Forskerforbundet
Styrk den totale forskningsinnsatsen  Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. I en tid med strammere budsjetter, kan det være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av. Men nettopp i en tid med strammere budsjetter er det avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.   Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent av BNP (Skattefunn inkludert). Uten skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.   Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Forskningsinvesteringene på helse- og omsorgsdepartementets budsjett videreføres på samme nivå, og utgjør ikke den satsningen det er behov for. En aldrende befolkning, økende behov for helse- og omsorgstjenester og knapphet på helsepersonell gjør det særlig viktig å styrke forskningen på forebygging, behandling, organisering og effektiv ressursbruk. Det er også behov for mer forskning i og på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, der en stadig større del av tjenestene skal ytes. Samtidig må vi sikre langsiktig forskning og sterke forskningsmiljøer som kan utvikle ny kunnskap og bidra til bedre helseberedskap. Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning Kapittel 745, post 01, driftsutgifter til Folkehelseinstituttet God organisering og oppgavedeling i helseforvaltningen, samt sterke fagmiljøer, er avgjørende for både folkehelsen og samfunnsberedskapen. Folkehelseinstituttet (FHI) skal forske, oppsummere og formidle kunnskap innen folkehelseområdet, jf Folkehelseloven § 25. Forskerforbundet var svært kritisk til kuttene som FHI ble utsatt for før og i etterkant av koronapandemien. FHI har de siste årene vært gjennom store budsjettkutt som har medført omstillinger og nedbemanninger. Med omorganiseringen av helseforvaltningen med virkning fra 1. januar 2024, var et av formålene å rendyrke Folkehelseinstituttet som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. I lys av dette er det urovekkende at regjeringen foreslår å redusere driftsbudsjettet til FHI med 59,5 mill. kroner. Reduksjonen begrunnes med et mål om effektivisering av HODs underliggende etater. Forskerforbundet vil minne helse- og omsorgskomiteen om at FHI ikke er et ordinært forvaltningsorgan, men et folkehelseinstitutt. Kutt i FHIs driftsbudsjett ikke er kutt i byråkrati, men utgjør kutt i forebygging, i forskning for bedre helse, i beredskap for helsekriser og i infrastruktur for helsedata. Koronapandemien viste med all tydelighet betydningen av FHIs virksomhet. FHIs omdømme og tillit i befolkningen er avgjørende i en tid med økende trusler mot kunnskapsbasert informasjon. ·         Forskerforbundet ber komiteen reversere det foreslåtte kuttet på 59,5 millioner i driftsbudsjettet til FHI. FHI må sikres rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at ytterligere nedbemanning ikke blir nødvendig. Programkategori 10.60 Kommunetjenesten Kapittel 760, post 60 Forskerforbundet ber om at tilskuddet til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog opprettholdes som et eget tilskudd og ikke legges inn i den nye «sekkeposten» omstillingstilskudd. Siden 2021 har det i statsbudsjettene vært bevilget midler til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Erfaringen fra tilskuddet er udelt positive. Regjeringen skriver selv at i kommunene som har mottatt tilskudd har det ført til økt ernæringsfaglig kompetanse nært brukeren og til et mer systematisk ernæringsarbeid. 8 av 10 kommuner som har mottatt midler, har valgt å videreføre stillingene i ordinær drift, noe som understreker at tilskuddet fungerer som et effektivt virkemiddel etter hensikten. Etterspørselen har vært stor, og på grunn av tilskuddets begrensede ramme har bare én av fem søkere fått tilskudd.  Kliniske ernæringsfysiologer er en personellgruppe som fyller funksjoner som er avgjørende for effektivitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Helsedirektoratet har anbefalt normering av kliniske ernæringsfysiologer i norske kommuner til minst 1 pr 10 000 innbygger. Til tross for den dokumenterte betydningen av ernæringsbehandling, er tilgangen til kliniske ernæringsfysiologer fortsatt begrenset. Mange kommuner mangler denne kompetansen, noe som kan føre til forsinket eller dårlig ernæringsbehandling, økt ressursbruk og større belastning på øvrige helse- og omsorgstjenester.  Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten har vært viktig for å innlemme kliniske ernæringsfysiologer i team- og tverrfaglig samarbeid i kommunene. Øremerket finansiering er et viktig virkemiddel for å utvikle nye løsninger og sikre nødvendig kompetanse til lovpålagte oppgaver i kommunene. Forskerforbundet frykter at innlemming av det øremerkede tilskuddet i det generelle omstillingstilskuddet vil svekke det systematiske ernæringsarbeidet og redusere kvaliteten på ernæringsbehandlingen. Tilskuddsordningen er fortsatt under oppbygging, og mange kommuner har ennå ikke hatt tid til å etablere tilbudene. Dette er særlig uheldig med tanke på den store kostholdsrelaterte sykdomsbyrden, mangelen på ernæringsfaglig kompetanse og de betydelige geografiske forskjellene i tilbudet. Ordningen bør derfor videreføres for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdige tjenester. ·         Forskerforbundet ber komiteen videreføre modellutviklingsprogrammet for kliniske ernæringsfysiologer som en særskilt tilskuddsordning og styrke bevilgningen til 30 millioner kroner i 2027.   Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse Kapittel 780, post 70 For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er helse løftet frem som et prioritert område. Regjeringen legger opp til en svak vekst i Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd. Dette er langt fra den kraftfulle satsingen som trengs for å følge opp ambisjonene i langtidsplanen.  ·         Forskerforbundet mener Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd må styrkes.
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet · 14. oktober 2026KEFFs innspill til statsbudsjett 2027
Kap. 760. Kommunale helse og omsorgstjenester - Post 60. KEFF ber Stortinget videreføre Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og omsorgstjenesten som en egen tilskuddsordning og styrke bevilgningen til 30 millioner kroner i 2027 Gjennom 25 prosjekter har et knippe norske kommuner endelig fått på plass helt nødvendig klinisk ernæringsfaglig kompetanse. Regjeringens forslag innebærer at denne utviklingen stoppes før resten av landet får samme mulighet. Erfaringene siden oppstarten i 2021 viser at ordningen er et effektivt virkemiddel for å bygge opp ernæringskompetanse i kommunene, styrke tverrfaglig samarbeid og forbedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Ordningen har dokumentert effekt og behovet er langt fra dekket Tilskuddet har gitt valuta for pengene. Evalueringen av tilskuddsordningen viser at prosjektene har bidratt til mer systematisk ernæringsarbeid, økt ernæringsfaglig kompetanse, bedre tverrfaglig samarbeid og mer helhetlige tjenester til brukerne. Flertallet av kommunene har valgt å videreføre stillingene etter prosjektperioden, noe som viser at ordningen fungerer etter hensikten. Ordningen ble først i 2025 utvidet til nye målgrupper, blant annet barn og unge, personer med psykiske lidelser, rusutfordringer og kroniske sykdommer. Mange prosjekter er fortsatt i startfasen, og det foreligger ennå ikke tilstrekkelig grunnlag for å evaluere effektene, dele eller spre erfaringene nasjonalt. Når fire av fem kommuner som søker ikke får støtte, samtidig som store deler av landet fortsatt mangler klinisk ernæringsfaglig kompetanse, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen foreslår å fjerne tilskuddsordningen. Ordningen oppfyller kriteriene for øremerket tilskudd Modellutviklingsprogrammet oppfyller kriteriene for øremerking. Formålet med slike tilskudd er blant annet å bygge opp tjenester med lav dekning, stimulere til tjenesteutvikling, realisere nasjonale mål og bidra til likeverdige tjenester på tvers av landet. Helsedirektoratet anbefaler minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere, men mange kommuner mangler fortsatt denne kompetansen og tilbudet er geografisk skjevt fordelt. Ordningen bidrar derfor til å styrke et helsetilbud med for lav dekningsgrad på landsbasis. Et virkemiddel for å nå nasjonale helsepolitiske mål Modellutviklingsprogrammet for kliniske ernæringsfysiologer er et viktig virkemiddel for å realisere sentrale nasjonale mål om forebygging, kvalitet, pasientsikkerhet, samhandling og bærekraftig ressursbruk. Ordningen understøtter målene i Nasjonal kreftstrategi 2025-2035, Bo trygt hjemme-reformen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 og de langsiktige målene i Helsepersonellplan 2040. Samtidig svarer den på utfordringer knyttet til økende sykdomsbyrde, flere eldre og behovet for mer tverrfaglige tjenester. Å innlemme ordningen i et generelt omstillingstilskudd innebærer høyrisiko for at klinisk ernæringskompetanse nedprioriteres. Det vil svekke kommunenes evne til å gjennomføre lovpålagte ernæringsoppgaver og sikre forsvarlige tjenester til innbyggerne. Kliniske ernæringsfysiologer bidrar til bedre oppfølging av eldre, kreftpasienter, personer med kroniske sykdommer, barn og unge, samt personer med psykiske lidelser og rusutfordringer. Erfaringene fra kommunene viser at kompetansen styrker pasientarbeidet i hele tjenesten, fra svangerskap- og familieomsorg og helsestasjon til fastlegekontor og eldreomsorg. De bidrar også til kompetanseheving, bedre oppgavedeling og mer effektiv bruk av helsepersonellressurser. Dersom det øremerkede tilskuddet fjernes nå, vil oppbyggingen av ernæringsfaglig kompetanse i kommunene stoppe opp. Dette vil svekke folkehelsearbeidet og true pasientsikkerheten. I lys av de utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor, tar regjeringen nå et skritt i feil retning. KEFF ber derfor komiteen: Videreføre Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og omsorgstjenesten som en egen tilskuddsordning Styrke bevilgningen til 30 millioner kroner i 2027
Spillavhengighet Norge · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Spillavhengighet Norge
Innspillet tenkes rettet mot kapittel 765 – Psykisk helse, rus og vold, og kapittel 714 – Folkehelse. Innledning Spillavhengighet Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som arbeider for å forebygge spilleavhengighet og hjelpe mennesker som rammes av pengespill og problematisk dataspilling. Gjennom selvhjelpsgrupper, svartjenester og andre tilbud møter vi mennesker og familier som opplever alvorlige konsekvenser av spilleproblemer.   Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Spilleavhengighet kan ramme psykisk helse, økonomi, relasjoner, utdanning og arbeid. Likevel opplever mange at veien til behandling er vanskelig, og at kompetansen i helse- og omsorgstjenestene varierer. Vi er særlig bekymret for tilgangen til hjelp i Nord-Norge, og for unge som eksponeres for gamblinglignende mekanismer gjennom dataspill. Vi ønsker å løfte fire områder for komiteen: 1. Likeverdig behandling – særlig i Nord-Norge Alle med penge- eller dataspillproblemer må ha tilgang til kvalifisert behandling, uavhengig av bosted. I Nord-Norge kan store avstander, spredt bosetting og lange reiseveier gjøre det vanskelig å oppsøke og gjennomføre behandling. For mennesker som allerede strever med skam, psykiske belastninger og økonomiske problemer, kan dette bli en ekstra barriere. Gjennom vårt arbeid møter vi personer som har vansker med å finne fram til riktig hjelp, eller som opplever at tilbudet ikke er tilpasset deres situasjon. Tilgjengelighet handler ikke bare om at et tilbud finnes på papiret, men om at det faktisk kan brukes. Et viktig prinsipp er at digital hjelp ikke må bli en hvilepute. Digitale konsultasjoner kan nå flere og er verdifulle i en landsdel med store avstander. Men mange trenger individuelt tilrettelagt behandling i fysiske møter. Personlig kontakt kan være avgjørende for tillit, trygghet og kontinuitet. Digitale løsninger må derfor supplere muligheten for fysisk oppfølging, ikke erstatte den. Vi mener det må satses på lokal kompetanse og bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, fastleger og kommunale tjenester. Pasienter bør få behandling nærmere hjemstedet når det er mulig, uten at kvaliteten svekkes. Nord-Norge må gis særskilt oppmerksomhet når tilbudene planlegges og finansieres. Spillavhengighet Norge ber komiteen prioritere bedre behandlingstilbud for penge- og dataspillproblemer i Nord-Norge, med økt regional kompetanse, fysisk tilgjengelighet og individuelt tilpasset oppfølging. 2. Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenestene Spilleavhengighet handler om mer enn økonomiske tap eller tidsbruk foran en skjerm. Mange opplever skam, angst, depresjon, sosial isolasjon og belastninger i familien. Problemene kan holdes skjult lenge, og mennesker som søker hjelp for psykiske plager, blir ikke nødvendigvis spurt om pengespill eller problematisk dataspilling. Vi møter personer som opplever at hjelpeapparatet ikke fullt ut forstår avhengigheten eller konsekvensene den får. Manglende kunnskap kan føre til sen identifisering, lite treffsikker oppfølging og at den enkelte må forklare sin situasjon gjentatte ganger. Fastleger, psykologer, psykisk helsevern og kommunale tjenester trenger kompetanse til å oppdage spilleproblemer, stille relevante spørsmål og kjenne til behandlingsmulighetene. Det er viktig å skille mellom pengespillavhengighet og problematisk dataspilling, samtidig som fagpersoner forstår hvordan digitale spillmekanismer kan påvirke atferd. Kompetanseheving er særlig viktig i distriktene, hvor lokale tjenester ofte er første kontaktpunkt og tilgangen til spesialister kan være begrenset. Bruker- og pårørendeerfaringer bør inngå i opplæringen, slik at tjenestene også får innsikt i hvordan det oppleves å søke hjelp. Spillavhengighet Norge ber komiteen styrke kompetansen om penge- og dataspillproblemer i helse- og omsorgstjenestene, med vekt på tidlig identifisering, behandling og kompetansebygging i distriktene. 3. Unge, gambling i gaming og forebygging Spillavhengighet Norge er bekymret for barn og unges møte med pengespill og gamblinglignende mekanismer i dataspill og digitale plattformer. Gaming gir mange glede, mestring og fellesskap. Samtidig kan lootbokser, mikrotransaksjoner og tilfeldige digitale belønninger gjøre skillet mellom dataspill og pengespill mindre tydelig. Slike mekanismer kan gjøre unge kjent med forventning om gevinst og økonomisk risikotaking. Vi mener dette må tas på alvor, samtidig som det er viktig å undersøke sammenhengene nærmere og ikke slå fast at gaming i seg selv fører til pengespillavhengighet. Gjennom våre tilbud møter vi unge voksne helt ned i 18-årsalderen med alvorlige spillrelaterte problemer, noen med betydelig gjeld og psykiske belastninger. Vi erfarer at problemene startet gjennom gaming og at alvorlige konsekvenser kan oppstå i tidlig alder. Ungen under 18 år gir også informasjon om gambling, dette er da særlig odds og kasino. Disse er ikke nødvendigvis gjeldsbelastet, men de har helt klart et stor pengeforbruk på dette, noe ferske rapporter fra Spillforsk og Lotteritilsynet støtter. Forebygging må starte før problemene blir omfattende. Barn og unge trenger forståelig informasjon om risikofylte spillmekanismer, økonomiske konsekvenser og faresignaler. Foreldre, lærere, helsesykepleiere og andre voksne trenger også kunnskap for å kunne oppdage problemer og ta samtalen tidlig. Tiltakene må nå unge der de er, blant annet i skolen og digitale kanaler. Vi etterlyser langsiktig, kunnskapsbasert forebygging og forskning på forbindelsen mellom gamblinglignende mekanismer i dataspill og senere pengespillproblemer. Spillavhengighet Norge ber komiteen prioritere forebygging blant barn og unge, særlig knyttet til gamblinglignende mekanismer i gaming, og styrke kunnskap, tidlig identifisering og relevante folkehelsetiltak. 4. Bedre støtte og oppfølging av pårørende Spilleavhengighet rammer ikke bare den som spiller, men også menneskene rundt. Pårørende kan oppleve store økonomiske belastninger, tillitsbrudd, konflikter, utrygghet og betydelig psykisk stress. Mange lever lenge med bekymringer og forsøker å hjelpe den som spiller, samtidig som deres egne behov blir oversett. Gjennom vårt arbeid møter vi foreldre, partnere og andre familiemedlemmer som opplever å stå alene i en krevende situasjon. Mange vet ikke hvor de kan henvende seg for å få hjelp, og flere opplever at hjelpeapparatet først og fremst retter oppmerksomheten mot personen med spilleproblemer. Vi mener pårørende må anerkjennes som en egen gruppe med selvstendige behov for støtte. De må ha tilgang til informasjon, veiledning og samtaletilbud, uavhengig av om personen med spilleproblemer selv ønsker eller mottar behandling. I Nord-Norge og andre distrikter kan lange avstander gjøre det vanskelig å få tilgang til pårørendetilbud. Digitale løsninger kan være nyttige, men må ikke erstatte muligheten for personlig oppfølging og fysiske samtaler. Pårørendes behov for hjelp kan vedvare lenge etter at spillingen har opphørt. Derfor er det viktig med tilgjengelige tilbud som gir trygghet, forståelse og støtte over tid. Spillavhengighet Norge ber komiteen prioritere bedre og mer tilgjengelige hjelpetilbud for pårørende av personer med penge- og dataspillproblemer, med særlig vekt på selvstendig oppfølging, kompetanse i helsetjenestene og likeverdig tilgang til hjelp i hele landet. Spillavhengighet Norge vil samtidig vise til det viktige arbeidet som gjøres av organisajsonen Pårørendealliansen. De er en nødvendig kraft for at pårørende skal sees, høres og prioriteres, i et samfunn der pårørende får en stadig viktigere rolle. Uten tilstrekkelig handlingsrom og kapasitet hos Pårørendealliansen, vil mye viktig arbeid for pårørende over hele landet stoppe opp og i verste fall dø ut. Vi ber derfor komiteen prioritere støtte til Pårørendealliansen og deres arbeid. På vegne av styret i Spillavhengighet Norge Magnus Pedersen Politisk rådgiver
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 14. oktober 2026Teknas innspill til statsbudsjettet 2027
Tekna er fagforeningen for over 120 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Kap. 732, post 71 og/eller kap. 781, post 21 Det er i budsjettet lagt vekt på å redusere ventelister og øke behandlingskapasiteten. Tekna etterlyser en satsning på forebygging som bidrar til å redusere behovet for helsetjenester. Tekna mener man i langt større grad må fokusere på faktisk primærforebygging, herunder fysisk, kjemisk, biologisk, ergonomisk, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Her spiller de arbeids- og miljømedisinske avdelingene (AMAene) i sykehusene en viktig rolle. Det er ingen reell økning i sykehusenes budsjetter og med en økning i andelen innsatsstyrt finansiering, vil vi igjen kunne få en situasjon hvor det ikke gis insentiver til å styrke det forebyggende arbeidet som ligger i (AMAene). Tvert i mot er faren for kutt stor. AMAene har ansvaret for fagfeltene arbeidsmedisin og miljømedisin i hver helseregion. Disse utreder arbeidstakere med mistenkt arbeidsrelatert sykdom, foretar sakkyndigvurderinger for NAV, utdanner spesialister i arbeidsmedisin og andre fagfolk bl.a. til bedriftshelsetjenestene, Arbeidstilsynet, NAV, offentlig og privat virksomhet, samt andre som jobber med arbeidshelse. I tillegg leverer AMAene viktige forebyggende og helsefremmende tjenester gjennom forskning og kompetanseutvikling, samt kompetansespredning gjennom veiledning, rådgivning, bistand, hospitering og kurs. Kompetansespredningen gis til bedriftshelsetjenester, miljørettet helsevern i kommuner, virksomheter, myndigheter, fagmiljøer og gjennom ulike utdanninger bl.a. på universitetene. Slik når formidlingen effektivt og bredt ut til landets virksomheter, arbeidstakere og befolkningen ellers. I nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 pekes det på at finansieringssystemet ikke i tilstrekkelig grad understøtter helsefremmende og forebyggende innsats, og er til hinder for å prioritere dette i tjenestene. Helsefremming, forebygging og tidlig innsats i og utenfor helse- og omsorgssektoren er nødvendige satsinger for å dempe veksten i behovet for helse- og omsorgstjenester og for å sikre bærekraft i slike tjenester i hele landet. Sammenhengene mellom sysselsetting, arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er komplekse og sammensatte. Forskning viser at det er et betydelig potensial for å redusere arbeidsrelatert sykefravær, bl.a. i form av forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid på hver enkelt arbeidsplass. Arbeidsdeltakelse er i mange tilfeller helsefremmende. Regjeringen ønsker å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse - nasjonalt, regionalt og lokalt. AMAene utgjør spesialisthelsetjenestens viktigste kompetansemiljø innen arbeidshelse, forebygging og helsefremming i arbeidslivet. Denne kompetansen kan i stor grad også brukes ved eksponeringer og forhold i miljøet utenom arbeid. AMAene utgjør dermed et godt utgangspunkt for å bygge ut en regional miljømedisinsk andrelinjetjeneste for en relativt lav tilleggskostnad og oppnå et robust, bredt og godt samlet fagmiljø. I stedet for å bygge ned tilbudet, vil en styrking av AMAene gi et vesentlig bedre tilbud til landets virksomheter, bedriftshelsetjenester, miljørettet helsevern i kommuner m.fl., og har en stor samfunnsgevinst. For arbeidstakere og andre som unngår å få kreft eller annen sykdom, er gevinsten åpenbar. Med basis i IA og trepartssamarbeidet fikk AMAene fra 2008 egne øremerkede midler. Fra 2018 gikk midlene inn i ramme-finansieringen, etter dette har det blitt betydelige reduksjoner.  Erfaringer med egne øremerkede midler viser tydelig at kun øremerking kan gi robust finansiering av avdelingene. Økt satsing på forebygging og helsefremming innen arbeids- og miljøhelse er helt i tråd med regjeringens ønsker om en forsterket forebyggende og helsefremmende innsats i helse- og omsorgstjenesten, jfr. nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Tekna ber Stortinget om å styrke avdelingene og foreslå øremerkede midler til forebyggende arbeid i de regionale arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelingene i Oslo, Skien, Bergen, Trondheim og Tromsø med 40 millioner kroner. Kap. 760, post 60 / Kap. 701, post 60 Regjeringen foreslår å omdisponere 127,2 mill. kroner fra bevilgningen til helseteknologi kap. 701, post 60 til omstillingstilskudd til kommunene (kap. 760, post 60). Tekna ønsker at bevilgningen til helseteknologi forblir som den er, da vi er bekymret for at den foreslåtte endringen vil føre til at midlene ikke i like stor grad vil bli brukt til helseteknologi, men andre helsetiltak i kommunen. Bevilgningen må i tillegg prisjusteres for å unngå en realnedgang, og for å speile regjeringens høye ambisjoner i Helsepersonellplanen om å utløse mer bruk av helseteknologi. Tekna ber Stortinget om å opprettholde helseteknologiordningen og prisjustere denne.
Hørselsforbundet · 14. oktober 2026Hørselsforbundets innspill til Helse- og sosialkomiteen, Statsbudsjettet 2027.
Overordnet Forslaget til statsbudsjett for 2027 har en tydelig satsning for å nå målene i høreapparatgarantien. Styrking av fastlegetilbudet, bevilgninger som sikrer kompetansehevde tiltak som fagskole i audiologi- hørselstekniske hjelpemidler og hørselsomsorg, og bevilgningen til å støtte en styrking av audiografutdanningen, er sentrale elementer for å løfte hørselsomsorgen til et nødvendig nivå.  Ikke minst gjelder det også oppdraget som er gitt til Helsedirektoratet om å utarbeide Nasjonale faglig retningslinjer. Vi mener dette er viktig da flere av de foreslåtte grepene i hørselsomsorgen vil føre til vesentlige endringer i organiseringen av tjenesten, både i utøvelsen av fagrollene og i hele pasientforløpet.  Retningslinjene vil skape tydelige rammer for yrkesutøvelse, sikre sammenhengende tjenester og ikke minst god kvalitet.  Vi er også glad for retningslinjenes forankring i Helse- og omsorgsdepartementet og ikke Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som i dag. Dette vil sikre bedre etterlevelse, øke pasientsikkerheten og gi pasientene bedre klagemuligheter.  Mange gode grep er tatt for å forbedre spesialisthelsetjenesten. Neste satsning må være en tydelig opprustning av det kommunale tilbudet, nedbrytning av barrierer for digital oppfølgning og sikre bedre rammevilkår for de frivillige tilbudene. Her er det fortsatt store mangler.  Kommunes lavterskeltilbud, hørselskontakt   Hørselskontakt er kommunens lavterskeltilbud, og er det eneste kommunale helsetilbudet til personer med hørselsutfordringer. Hørselskontaktene er et bindeledd mellom NAV Hjelpemiddelsentral og den som har nedsatt hørsel. De skal ha kunnskap om hørselstap, aktuelle hjelpemidler, ulike mestringstilbud og mulighetene for tilrettelegging. Ordningen er i dag tilfeldig organisert og underdimensjonert.  Oppgaven som hørselskontakt er ofte på toppen av en allerede full stilling, noe som gjør det vanskelig å kunne utføre og prioritere denne oppgaven.  Hørselskontakt er ikke en lovpålagt tjeneste og det er derfor ingen krav til hørselsfaglig kompetanse eller stillingsprosent. En undersøkelse utført av Hørselsforbundet (2024) viser at kun 1 % av landets kommuner har ansatt en hørselskontakt med hørselsfaglig kompetanse.  Med hørselsfaglig kompetanse kunne hørselskontaktene veiledet i apper, tatt avstøpninger til propper, utført enkle reparasjoner og veiledet i og utført stell og rens og av høreapparat. Dette er oppgaver som ikke må gjøres i spesialisthelsetjenesten.   Nå er det etablert et mulig kompetanseløp som kan gi hørselskontaktene den kompetansen de trenger for å ta rollen; Fagskole i audiologi, hørselstekniske hjelpemidler og hørselsomsorg (30 studiepoeng). Ved oppstart av første kull er kun fire hørselskontakter tatt opp til studiestart. De 14 andre studentene har andre funksjoner i spesialisthelsetjenesten.   Etableringen av den nye fagskolen ble finansiert av bevilgningene i statsbudsjettet 2026 til kompetansehevende tiltak i hørselsomsorgen, og er initiert av Helse Vest. Hørselsforbundet har store forventninger til videreutvikling av denne fagskolen, og dreining mot et nasjonalt nedslagsfelt i 2027 og oppstart av to klasser. Midlene til kompetansehevingstiltak i hørselsomsorgen i statsbudsjettet 2027 er essensielle for denne videre satsningen. Hørselsforbundet er nå særlig opptatt av å rette dette studietilbudet til kommunalt ansatte hørselskontakter og kommunes prioritering av å styrke kompetansen hos hørselskontaktene. Med en økt kompetanse kan hørselskontaktene ta en viktigere rolle i et helhetlig tjenestetilbud, og kunne bidra til å redusere presset på spesialisthelsetjenesten.    Hørselsforbundet ber om føring til kommunene om å prioritere skolering av hørselskontakter, med en fagskole i audiologi, hørselstekniske og hørselsomsorg, i Tørnprogrammet.   Audiopedagoger    En audiopedagog hjelper mennesker i alle aldre med hørselstap, tinnitus, misofoni (lydoverfølsomhet) og kommunikasjonsutfordringer. Audiopedagogen kartlegger utfordringene, gir veiledning og opplærling. De setter bruker i stand til selv å mestre livet med hørselsutfordringen og forebygger utviklingen av komplikasjoner som hodepine, søvnproblemer, smerter, psykiske utfordringer og sosial isolasjon. Dette er kommunens eneste rehabiliteringstilbud til gruppen med hørselsutfordringer.  Kun 1 % av landets kommuner har ansatt egne audiopedagoger. De fleste må derfor kjøpe tjenesten av private audiopedagoger med en Helfo-avtale. Selv med dette tilleggsinnkjøpet mener kun 5% av kommunene å kunne dekke behovet for audiopedagog i helse- og omsorgstjenesten.  («Kartlegging av det nasjonale logoped– og audiopedagogtilbud», Rambøll, 2025). Dette er ikke en lovpålagt oppgave, men går under kommunens sørge for-ansvar.    Hørselsforbundet ber Stortinget sikre en styrking av det audiopedagogiske tilbudet i kommunene under arbeidet med rehabiliteringsplanen.   Bryte ned barrierer for å ta i bruk digitale verktøy  Nasjonal samhandlingsplan 2024-2027 og helsepersonellkommisjonens utredning (2023) beskriver mangelen på helsepersonell i fremtiden og behovet for å jobbe smartere og mer effektivt, for å kunne møte fremtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Det pekes på digitale løsninger som et av verktøyene, men på hørselsfeltet stoppes gode initiativer av tolkning av lovverk eller interne økonomiske prioriteringer i klinikkene.    Hørselsklinikkene har manglende kapasitet til kontroller og oppfølging. Det mangler 150 audiografer til å utføre testing, kontroller og gi oppfølgning. Tjenesten må ta i bruk de redskap som finnes for å jobbe smartere.Løsninger som også representerer kostnadseffektive arbeidsformer. Flere sykehus har tatt initiativet til å utrede mulighetene for digital oppfølging og fjernjustering av høreapparater, en teknologi som er tilgjengelig fra flere leverandører.  De samme utfordringene møtes også når det gjelder utredning og oppfølging av personer med cochleaimplantat (CI). Vi ser en økning av operasjoner i den voksne befolkningen, blant annet grunnet at flere eldre kommer til og man operer flere med ensidig hørselstap. Det blir ikke flere ressurser ved operasjonssentrene og de er derfor avhengig av å effektivisere både utredningen og oppfølgingen ved å ta i bruk teknologi.  På grunn av tolkning av nåværende lovverk og manglende økonomiske prioritering stoppes sykehusene fra å ta disse løsningen i bruk.  Hørselsforbundet mener det må gis klare politiske føringer om å få på plass de gode digitale løsningene i 2027.  Frivilligheten   Helsepersonellkommisjonen beskriver frivillige organisasjoner som en viktig aktør for å øke egenmestring i befolkningen med ulike lavterskeltilbud og informasjon. Hørselsforbundet tilbyr nasjonale, fylkesvis og lokale tilbud og møtearenaer.    Vi har 700 frivillige likepersoner som er sertifiserte av Hørselsforbundet. Likepersonene hjelper med veiledning, apper, stell og rens av høreapparat. De er gode samtalepartnere. Arbeidet de gjør er et supplement til det kommunale hørselstilbudet.  Dette viktig arbeid er finansiert av den søknadsbaserte ordningen: Frivillighet og kontaktskapende arbeid med mer. I fjor var bevilgningen 25,5 millioner kroner og samme bevilgning er foreslått for 2027, uten prisjustering.   Dette fører til en økt konkurranse om midlene hvor viktige etablerte frivillige tilbud må konkurrere mot hverandre. Det legges heller ikke til rette for innovasjon og utvikling av frivillige tilbud.  Hørselsforbundet mener bevilgningen for 2027 må løftes til 35 millioner kr.  Hørselsforbundet Inger Helene Venås                              Ragnhild S. Støkket generalsekretær                                   leder samfunn og politikk
Back in the Ring STI · 14. oktober 2026Ikke kutt i det som holder folk rusfrie etter behandling og soning
Til Helse- og omsorgskomiteen, Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 72 Frivillig arbeid.  Fra Stiftelsen Back in the Ring (BITR) Ikke kutt i det som holder folk rusfrie etter behandling og soning Stiftelsen Back in the Ring (BITR) ble etablert i 2012. I snart 15 år har vi arbeidet med mennesker som står i krysningen mellom rus, kriminalitet og utenforskap. Vi har ukentlig undervisning i 14 fengsler, ukentlige grupper i over 20 byer og minst 700 deltakere i året. Mange av instruktørene og mentorene våre har selv sonet eller vært rusavhengige. Gjennom Vendepunkt UNG følger vi unge i risiko for, eller på vei ut av, kriminalitet. Kroppen husker det ordene ikke når Mange av deltakerne våre bærer på traumer som ikke kan snakkes bort. De har levd lenge i alarmberedskap, med uro, søvnproblemer og impulser som tar overhånd. Yoga og pust er i vårt arbeid ikke avkobling, men aktiv rehabilitering. Deltakerne lærer å kjenne igjen stress i kroppen, roe nervesystemet og stå i ubehag uten å ruse seg. Det gir et verktøy de kan bruke selv – på cella, i kø på Nav, eller den kvelden suget kommer. Men treningen alene er ikke nok. Det avgjørende er kombinasjonen av aktivitet, relasjon, mestring, ansvar og fellesskap. Hos oss kan en deltaker gå fra fengsel eller rusmiljø til en yogagruppe, videre til mentoroppfølging og arbeidstrening, og etter hvert selv bli en ressurs for andre. Glippsonen etter behandling Mange av deltakerne våre har vært gjennom behandling, avrusning eller soning flere ganger. Problemet er sjelden at behandlingen ikke virker. Problemet er det som skjer etterpå. Når institusjonsoppholdet er slutt, venter ofte den samme ensomheten, det samme miljøet og en tom kalender. Det er i denne glippsonen tilbakefallet skjer. Et rusfritt fellesskap med faste tider, en mentor som ringer og en gruppe som forventer at du møter opp, er ofte det som avgjør om behandlingen får varig effekt. Post 72 kuttes – der behovet er størst Regjeringen foreslår å redusere kap. 765 post 72 fra 664,1 til 654,1 mill. kroner, og posten prisjusteres ikke. Kuttet på 11 mill. kroner tas fra aktivitets-, oppfølgings- og grunntilskuddet for å finansiere en ny nærklinikk. Aktivitetstilskuddet er nettopp den ordningen som gjør det mulig for frivillige og ideelle aktører å følge mennesker over tid. Allerede i 2025 søkte 223 tiltak om 510 mill. kroner i aktivitetstilskudd. Bare 265 mill. kroner ble innvilget. Halvparten av behovet var udekket før kuttet. Når mennesker med rusproblemer mister aktivitet, relasjoner og rusfrie fellesskap, forsvinner ikke kostnaden. Den flyttes til legevakt, psykisk helsevern, Nav, politi og kriminalomsorg. Dette er feil sted å spare. Stortinget har allerede bestemt retningen I mars 2026 ba Stortinget om raskere saksbehandling, flerårige tilskudd og driftstilskudd, og enklere rapportering i Helsedirektoratets ordninger (vedtak 585–588). Budsjettet for 2027 følger ikke opp dette – regjeringen skriver at den vil komme tilbake på egnet måte. For organisasjoner som BITR er flerårighet avgjørende. Tillit bygges over år, ikke budsjettår. Ettårige tilskudd betyr usikkerhet for ansatte og deltakere, og at vi bruker tid på søknader i stedet for på mennesker. Regjeringen sier selv at trening virker I handlingsplanen for å heve levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer foreslår regjeringen 10 mill. kroner til systematisk bruk av trening i kommunene, og peker på samarbeid med frivillig sektor. Det støtter opp under en modell BITR har praktisert i mange år. Frivillige som allerede har kompetansen, tilliten og relasjonene til målgruppen, bør være en naturlig del av satsingen. Lavterskel i kommunene. Bruk frivilligheten som partner Regjeringen øker bevilgningen til psykisk helse med 300 mill. kroner, blant annet 60 mill. kroner til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene. Det er positivt. Men mange kommuner har ikke et tilbud som når mennesker med rus- og soningsbakgrunn. Her kan frivillige aktører med samarbeidsavtale med kommunen gi et tilbud raskt og rimelig, uten å bygge nytt fra grunnen. Erfaringskompetanse som ressurs Våre mest troverdige stemmer er de som selv har gått veien. Når en tidligere innsatt eller rusavhengig blir instruktør eller mentor, gir det håp som ingen brosjyre kan gi. Vi ser dette som en av de viktigste ressursene i rus- og psykisk helsefeltet, og ber om at erfaringskompetanse anerkjennes og finansieres som en del av det faglige arbeidet. Unge med rusproblemer Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til spesialisert rusbehandling for barn og unge. Vi ser i Vendepunkt UNG at mange unge begynner å ruse seg samtidig som de trekkes inn i kriminelle miljøer. For dem må behandling kobles til en hverdag med aktivitet, trygge voksne og et fellesskap som ikke er gjengen. Frivillige aktører kan være den koblingen. Dokumentasjon og ansvarlighet Vi vet at den som ber om offentlige midler, må kunne vise hva midlene gir. BITR styrker nå dokumentasjonen av eget arbeid med systematisk registrering av deltakelse og oppfølging over tid, og ønsker et forskningssamarbeid om effekten av kroppsbasert rehabilitering for denne målgruppen. Flerårige tilskudd vil gjøre det mulig å følge deltakerne lenge nok til å kunne si noe sikkert om varig endring. Vi ber komiteen om å: 1.     Reversere kuttet på 11 mill. kroner i aktivitets- og oppfølgingstilskuddet under kap. 765 post 72, og prisjustere posten. 2.     Forutsette at vedtak 586 om flerårige tilskudd gjelder aktivitets- og oppfølgingstilskuddet fra 2027. 3.     Be om at frivillige og ideelle aktører som driver trening, yoga og fysisk aktivitet for mennesker med rus- og psykiske helseproblemer, kan inngå i regjeringens treningssatsing. 4.     Be regjeringen legge til rette for at kommunale lavterskeltilbud kan utvikles i samarbeid med frivillige aktører som allerede når målgruppen. Frivilligheten kan ikke erstatte det offentlige. Men vi står der når behandlingen er over, soningen er slutt og hverdagen begynner. Det er ofte der kampen om et nytt liv avgjøres. Med vennlig hilsen Alexander Medin, daglig leder, Stiftelsen Back in the Ring
Norsk Barnelegeforening · 13. oktober 2026Innspill fra Norsk Barnelegeforening om RS-virus -profylakse til spedbarn i Norge
FHI har i sin rapport, levert til regjeringen 31.10.25, beskrevet at det vil ta betydelig tid å etablere et RS-virus profylakse-program. Regjeringen vil ifølge Prop. 1 S (2026–2027) allikevel først nå starte en anbudskonkurranse (nøyaktig når?). Deretter skal så FHI og helsemyndighetene utforme et program som skal inn i Barnevaksinasjonsprogrammet. Slike RS-virus profylakse-program vil være svært ulikt utformet om man velger en strategi med RS-virus vaksine til mor eller langtidsvirkende RS-virus antistoff til spedbarnet. Dette  er heller ikke endelig avgjort. Hvorfor har ikke regjeringen startet denne anbudskonkurranse langt tidligere? For andre vaksiner (f.eks kikhoste til gravide) startet HOD anbudskonkurransen i en langt tidligere fase. Det har man ikke gjort for et RS-virus profylakse-program. I andre land, som for eksempel Tyskland, Finland, Danmark og Sverige, fattet helsemyndighetene raske vedtak rundt RS-virus profylakse og fikk dette på plass i 2024-2025. I Norge er det helt annerledes. Norsk Barnelegeforening er undrende over en slik treghet fra den norske regjeringen, noe som har gått ut over tusenvis av norske spedbarn som kunne vært spart en RS-virus infeksjon. Det står i Prop. 1 S (2026–2027) at en «alternativ og mer forsert anskaffelsesprosess ville ha gitt liten helseeffekt for sesongen 2026–2027». Norsk Barnelegeforening er uenig i dette. Hvis regjeringen hadde startet denne prosessen kort tid etter at Stortinget i juni 2026 anmodet regjerningen om å innføre beskyttelse mot RS-virus «som et tilbud til alle snarest mulig» ville man fra 1.1.27 kunne hatt et tilbud på plass som ville dekket store deler av RS-virus sesongen 2027. Vi vil på det sterkeste anmode regjeringen, og dens politiske støttepartier, om å forsere prosessen med innføring av RS-virus profylakse til alle spedbarn, helst allerede fra 1.1.2027. Dette vil spare lidelse for spedbarn og foreldre, og øke kapasiteten på norske barne- og intensivavdelinger. Per i dag er det, etter press fra blant annet Norsk Barnelegeforening, etablert at en "risikogruppe" på omtrent 5% av alle nyfødte får tilbud om RS-virus profylakse før de drar hjem fra sykehuset etter fødsel. Ved å tilføre ekstra ressurser vil dette tilbudet kunne vært utvidet som et tilbud til alle norske nyfødte som reiser hjem fra en barselavdeling, f.eks i perioden 1.1.27 til 30.4.27. Dette kunne vært innført som et foreløpig og effektivt «bøtende tiltak», inntil et endelig RS-virus profylakse-program er på plass i det norske Barnevaksinasjonsprogrammet. Vi vil også minne regjeringen på at hvis ikke et RS-virus profylakse-program for alle kommer på plass tidlig i 2027 så vil det videreføre en uttalt sosial skjevhet som ble observert i forrige RS-virus sesong der primært gravide som har råd til utgiftene og kunnskap om RS-virus vaksinen tar denne under svangerskapet. En slik sosial skjevhet er noe vi mener en Ap-regjering ikke burde akseptert.
Pro Sentret · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Pro Sentret – Kap. 760 post 21: Seksuell helse
Innspill fra Pro Sentret Pro Sentret er Oslo kommunes tjenestetilbud til personer med erfaring fra salg og bytte av seksuelle tjenester, og et nasjonalt kompetansesenter på feltet. Gjennom vårt helse- og sosialfaglige tilbud møter vi personer med ulike erfaringer knyttet til salg og bytte av seksuelle tjenester, samtidig som vi utvikler, samler og formidler kunnskap til tjenesteapparatet. Vi deltar i Nasjonalt SRHR-nettverk og tilbyr kompetansehevende kurs og veiledning til blant annet helse- og omsorgstjenester, Nav, politi og utlendingsforvaltning.  Behov for styrket satsning på kunnskap og forebygging  Pro Sentret mener regjeringens satsing på seksuell helse bør styrkes gjennom økte ressurser til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og forebyggende arbeid knyttet til salg og bytte av seksuelle tjenester.  Regjeringen har de siste årene prioritert betydelige investeringer i forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Dette bygger på en erkjennelse av at kriminalitet ofte må forstås i sammenheng med sosiale utfordringer som omsorgssvikt, fattigdom, vold, rus og utenforskap, og at tidlig innsats er avgjørende for å forebygge varig marginalisering.  Pro Sentret støtter denne tilnærmingen. Samtidig mener vi at den samme forebyggingslogikken i større grad må anvendes på andre uttrykk for sårbarhet og utenforskap, herunder salg og bytte av seksuelle tjenester.  "Rapport om unge som begår gjentatt kriminalitet" fra Oslo kommune viser at kriminalitetsutøvelse ofte henger tett sammen med belastede oppvekstvilkår, omsorgssvikt, voldserfaringer og fattigdom. Tilsvarende ser Pro Sentret at salg og bytte av seksuelle tjenester ofte må forstås som en del av komplekse livssituasjoner preget av sosial sårbarhet, rusmiddelbruk, psykiske belastninger, voldserfaringer og utenforskap.  I rapporten "Hva er jeg verdt? Unges erfaringer med salg og bytte av seksuelle tjenester" Unges erfaringer med salg og bytte av seksuelle tjenester" undersøkte Pro Sentret erfaringene til 197 unge som hadde solgt eller byttet seksuelle tjenester.  Funnene viser omfattende sosial sårbarhet blant deltakerne:  46 prosent oppga erfaring med overlevelsessex, der seksuelle tjenester ble solgt eller byttet for å dekke grunnleggende behov som mat, bolig eller omsorg.  33 prosent rapporterte et problematisk forhold til rus.  19,5 prosent hadde vært under barnevernets omsorg.  Rapporten viser videre at mange av erfaringene ungdommene beskriver, kan karakteriseres som eller grenser opp mot seksualisert vold.  Funnene understøtter at salg og bytte av seksuelle tjenester sjelden kan forstås isolert. Erfaringene må sees i sammenheng med levekårsutfordringer, vold, rus, psykisk uhelse og manglende tilgang på støtte og omsorg. For enkelte fungerer salg eller bytte av sex som en mestrings- eller overlevelsesstrategi i situasjoner preget av betydelig sårbarhet.  Behov for økt kompetanse i tjenestene  Pro Sentret erfarer stor etterspørsel etter kunnskap fra helse- og omsorgstjenestene. Mange fagpersoner etterspør økt kompetanse om hvordan salg og bytte av seksuelle tjenester kan identifiseres, forstås og følges opp på en faglig forsvarlig måte.  Dette gjelder både kunnskap om ulike grupper som selger eller bytter seksuelle tjenester, hvilke faktorer som ligger bak erfaringene, og hvordan slike erfaringer kan inngå i et bredere bilde av sosial sårbarhet, rusproblemer, voldserfaringer, kriminalitet eller utenforskap.  Styrket kompetanse i tjenestene vil bidra til tidligere identifisering av sårbarhet, bedre oppfølging og mer treffsikre forebyggende tiltak.  Pro Sentrets anbefaling  Erfaringer med salg og bytte av seksuelle tjenester gir viktig innsikt i sammenhengene mellom seksuell helse, vold, rus, kriminalitet og utenforskap. Dersom målet er å forebygge marginalisering og styrke tidlig innsats overfor utsatte grupper, må dette perspektivet inkluderes tydeligere i regjeringens satsing på seksuell helse.  Pro Sentret anbefaler derfor at kap. 760 post 21 styrkes med midler til:  kunnskapsutvikling om salg og bytte av seksuelle tjenester,  kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene,  forebyggende arbeid rettet mot utsatte grupper,  nasjonal formidling av kunnskap og erfaringer fra feltet.  En styrket satsing vil bidra til bedre forebygging, tidligere innsats og mer treffsikre tjenester for personer i sårbare livssituasjoner.
Stiftelsen LESE · 13. oktober 2026Lesing er folkehelse
Stiftelsen LESE er en nasjonal, ideell stiftelse som arbeider for å styrke leselyst, leseferdigheter og lesekultur gjennom hele livsløpet. Vi ønsker å rette komiteens oppmerksomhet mot lesing som et folkehelse-, forebyggings- og sosialt utjevningstiltak. I den offentlige debatten omtales lesing ofte som en kultur- eller utdanningspolitisk utfordring. Vi mener lesing også må forstås som en helsepolitisk utfordring. Språk, kommunikasjon og relasjoner er grunnleggende forutsetninger for barns utvikling, psykiske helse, læring og deltakelse i samfunnet. Stiftelsen LESEs hovedprioriteringer For å styrke det forebyggende folkehelsearbeidet ber Stiftelsen LESE komiteen prioritere følgende: Etablere en nasjonal satsing på Bokstart som et universelt tiltak for språk, lesing og tidlig innsats. Sikre en årlig bevilgning på 20 millioner kroner til nasjonal utrulling av Bokstart. Styrke samarbeidet mellom helsestasjoner, bibliotek og barnehager som universelle arenaer for tidlig språk- og lesestimulering. Anerkjenne lesing og språk som en del av det nasjonale folkehelsearbeidet og innsatsen mot sosial ulikhet. Tidlig innsats gir store gevinster De første leveårene er avgjørende for barns språkutvikling. Forskning viser at tidlig språkstimulering har betydning for senere læring, utdanning, deltakelse i arbeidslivet og helse. Barn som utvikler et godt språk tidlig, har bedre forutsetninger for å mestre skolegang og samfunnsliv senere. Samtidig vet vi at forskjeller i språkmiljø og tilgang til bøker oppstår tidlig. Skal vi lykkes med målet om å redusere sosial ulikhet og styrke folkehelsen, må innsatsen starte før barna begynner i barnehage og skole. Språk er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for barns utvikling. Tidlige investeringer i språk og samspill gir gevinster langt utover leseferdigheter alene, ved å styrke tilhørighet, mestring og deltakelse gjennom hele oppveksten. Bokstart er et universelt folkehelsetiltak Stiftelsen LESE ber komiteen prioritere en nasjonal utrulling av Bokstart. Bokstart er et lavterskeltiltak som når familier i barnets første 1000 dager gjennom samarbeid mellom helsestasjoner, bibliotek og barnehager. Gjennom bøker, høytlesing og veiledning til foreldre styrkes: barns språk- og kommunikasjonsutvikling samspill og relasjonen mellom barn og foreldre leselyst og lesevaner i familien sosial utjevning gjennom universelle tilbud til alle familier foreldres bevissthet om betydningen av språk og lesing Bokstart kombinerer det beste fra helse-, kultur- og utdanningssektoren. Helsestasjonene når nær sagt alle småbarnsfamilier i barnets første leveår, bibliotekene bidrar med litteratur, lesekompetanse og møteplasser, mens barnehagene kan videreføre og forsterke lesevanene når barnet blir eldre. Sammen utgjør disse arenaene en unik og landsdekkende infrastruktur for tidlig innsats, språkstimulering og forebyggende folkehelsearbeid. I en tid der stadig færre foreldre leser for barna sine, og hvor forskjellene i barns språkmiljø øker, er Bokstart et konkret tiltak som når familier tidlig og før utfordringene får utvikle seg. Innspill til kap. 714 Folkehelse og forebyggende innsats Stiftelsen LESE ber komiteen vurdere hvordan midler til folkehelse, forebygging og tidlig innsats i større grad kan benyttes til tiltak som styrker barns språk- og leseutvikling. Vi anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på Bokstart gjennom relevante bevilgninger under kap. 714 Folkehelse og andre ordninger som understøtter forebyggende arbeid og helsestasjonenes innsats overfor småbarnsfamilier. For å sikre nasjonal dekning, bokpakker til familiene, kompetanseutvikling, koordinering og lokal gjennomføring anslår Stiftelsen LESE at satsingen vil kreve om lag 20 millioner kroner årlig. En slik investering vil bidra til å: styrke barns språkutvikling før skolestart redusere sosial ulikhet styrke foreldre-barn-relasjonen fremme psykisk helse og livskvalitet bidra til regjeringens mål om tidlig innsats og forebygging Forslag til merknad Komiteen mener tidlig språk- og lesestimulering bør være en del av det forebyggende folkehelsearbeidet. Komiteen viser til Bokstart som et kunnskapsbasert tiltak som gjennom samarbeid mellom helsestasjoner, bibliotek og barnehager når småbarnsfamilier i barnets første leveår. Komiteen ber regjeringen legge til rette for en nasjonal utrulling av Bokstart og komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av tiltaket. Avslutning Stiftelsen LESE mener at lesing og språk må løftes tydeligere fram som en del av det nasjonale folkehelsearbeidet. Gjennom Bokstart kan helsemyndighetene nå familier tidlig med et universelt, kunnskapsbasert og kostnadseffektivt tiltak som styrker språk, relasjoner og leselyst. Dette er investeringer som gir gevinster både for den enkelte familie og for samfunnet som helhet. Vi oppfordrer derfor Helse- og omsorgskomiteen til å prioritere en landsdekkende satsing på Bokstart og sikre en årlig bevilgning på 20 millioner kroner til tiltaket. En slik satsing vil bidra til bedre folkehelse, sterkere fellesskap og mer like muligheter for alle barn.
URO UTVIKLINGSHEMMING - RUS - OPPLYSNING · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra URO Utviklingshemming – Rus – Opplysning Statsbudsjettet 2027
URO takker for muligheten til å gi innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. URO arbeider for at personer med utviklingshemming, lærevansker og utviklingsforstyrrelser skal få forståelig kunnskap om rusmidler, slik at de kan ta egne valg og forebygge rusmiddelproblemer og skader. Vi arbeider også for bedre tilpassede tjenester, både for personer som selv bruker rusmidler eller har rusmiddellidelser, og for pårørende. Samtidig jobber vi for at personer med utviklingshemming, lærevansker og utviklingsforstyrrelser skal få bruke sine egne erfaringer og sin kunnskap til å utvikle bedre tjenester.   Tjenestene trenger kunnskap om både rus, rusmidler og om utviklingshemming, lærevansker og utviklingsforstyrrelser. Rusmiddelutfordringer og lærevansker kan opptre samtidig. Da trenger fagfolk kunnskap om begge deler for å kunne gi tilpasset hjelp og behandling. Gjennom undervisning og samarbeid møter URO fagpersoner som etterspør mer kunnskap om utviklingshemming, lærevansker, utviklingsforstyrrelser, rus og rusmiddelbruk. De forteller om utfordringer med å oppdage slike vansker og tilpasse kommunikasjon, behandling og oppfølging. Forebyggings- og behandlingsreformen peker på behovet for bedre kompetanse om rusmiddelutfordringer blant personer med utviklingshemming. Rusfeltet trenger kunnskap om utviklingshemming og kognisjon. Samtidig trenger tjenester for personer med utviklingshemming kunnskap om rusmidler. URO arbeider med å knytte disse fagområdene sammen. Siden 2023 har URO utviklet kurs, bøker og lett forståelig informasjon om rusmidler, gratis og tilgjengelig på lettomrus.no. Vi har undervist fagfolk i kommuner, spesialisthelsetjenesten og ideelle organisasjoner, studenter over hele landet og folk med utviklingshemming. Etterspørselen er nå så stor at vi må takke nei til enkelte oppdrag. Vi har arrangert en fagkonferanse med 200 deltakere og fått undervisningen og brosjyrene våre inn i Mitt livs ABC. Vi har også laget en dokumentarfilm om URO, som viser erfaringskonsulentenes arbeid og hvordan de bidrar til å bryte ned fordommer og skape større forståelse for utviklingshemming og for rus og utfordringer med rusmidler. Pårørende trenger tilpasset hjelp Personer med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker kan være pårørende til personer med rusmiddellidelser. Noen har store omsorgsoppgaver. Også deres behov må bli sett. Både rusbehandling og pårørendetilbud kan være vanskelige å bruke dersom informasjonen er komplisert, eller tjenestene ikke er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Samarbeid og kunnskap på tvers URO samarbeider med organisasjoner og fagmiljøer innen rus, helse og tjenester for personer med utviklingshemming. Sammen deler vi kunnskap og utvikler undervisning, informasjon og verktøy som kan brukes i ulike tjenester. URO skal ikke erstatte kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Vi bidrar med kunnskap, undervisning og tilpasset informasjon som kan gjøre tjenestene bedre rustet til å møte mennesker med utviklingshemming og lærevansker. Arbeidet vårt bygger på samarbeid mellom fagpersoner og mennesker med egne erfaringer. Vi har rådgivningsgrupper der personer med utviklingshemming gir innspill til informasjon og aktiviteter vi utvikler.  Fra brukermedvirkning til reell deltakelse I URO arbeider fagpersoner og lønnede erfaringskonsulenter med utviklingshemming sammen som likeverdige kollegaer. Erfaringskonsulentene deltar i undervisning, utvikling av informasjon og faglige prosjekter. De bidrar med egne erfaringer og kunnskap i møte med fagfolk og tjenester. Vi har utviklet en tilrettelagt utdanning for erfaringskonsulenter med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker. Målet er å gi flere mulighet til å bruke sine erfaringer i arbeid, undervisning og utvikling av tjenester. Dette handler om mer enn å bli hørt. Det handler om å få mulighet til å bidra, ha ansvar og bruke kunnskapen sin. URO mottok i 2026 støtte fra ordningen for erfaringskompetanse. Videreføring av dette arbeidet er relevant for kapittel 765, post 71 Brukere og pårørende mv.   Forståelig informasjon kan gjøre hjelpen mer tilgjengelig Informasjon har liten verdi dersom de som trenger den, ikke forstår den. URO utvikler lett forståelig informasjon om rusmidler sammen med personer med utviklingshemming og lærevansker. Vi bruker enkelt språk, bilder og tydelige forklaringer. Vi ønsker å fortsette og videreutvikle arbeidet og bruke erfaringene våre med tilpasset kommunikasjon til å lage korte filmer, lettleste tekster og visuelle forklaringer om psykisk helse, livsmestring, det å være pårørende og hva det innebærer å ha en utviklingshemming. Målet er at flere skal kunne forstå seg selv og sin egen situasjon, mestre utfordringer i hverdagen, kjenne igjen når de trenger hjelp og vite hvor de kan få den. Innholdet skal utvikles sammen med målgruppen og relevante fagmiljøer. URO trenger stabil finansiering for å videreføre arbeidet Siden 2022 har URO bygget opp kompetanse og kunnskap som etterspørres av fagfolk og tjenester. Arbeidet er avhengig av ansatte med både fagkompetanse og erfaringskompetanse. Det krever kontinuitet å utvikle undervisning, følge opp samarbeid, lage tilpasset informasjon og gi erfaringskonsulentene mulighet til å delta som lønnede kollegaer. Samtidig er det krevende å sikre stabil drift. URO arbeider på tvers av rusfeltet, tjenester for personer med utviklingshemming og arbeidet med deltakelse og likestilling. Vi kan søke støtte til enkeltprosjekter, men prosjektmidler gir ikke nødvendigvis den forutsigbarheten vi trenger for å beholde ansatte og sikre den daglige driften. Regjeringen peker i budsjettproposisjonen på behovet for mer forutsigbarhet for ideelle organisasjoner, blant annet gjennom muligheten til å søke flerårige tilskudd. For URO er slik forutsigbarhet viktig for å kunne ta vare på kompetansen og videreføre arbeidet. URO ber om 4 millioner kroner til videre drift i 2027. Dette vil sikre to fagstillinger, to til tre erfaringskonsulenter og nødvendige driftsutgifter. To fagstillingene er avgjørende for å kunne tilrettelegge arbeidet og gi erfaringskonsulentene den støtten de trenger. Med stabil finansiering kan vi fortsette å undervise fagfolk og studenter, utvikle og gjøre lett forståelig informasjon om rusmidler tilgjengelig, arbeide med annen tilpasset informasjon og videreutvikle utdanningen for erfaringskonsulenter. Vi kan også opprettholde samarbeidet med organisasjoner, fagmiljøer og tjenester. Stabil drift gir oss samtidig bedre muligheter til å søke støtte til nye prosjekter fra offentlige tilskuddsordninger og private stiftelser. Slik kan en bevilgning over statsbudsjettet bidra til flere finansieringskilder, høy aktivitet og muligheten til å utvikle nye tilbud og nå flere. Uten videre finansiering risikerer vi å miste medarbeidere og kompetanse som det har tatt flere år å bygge opp. URO ber helse- og omsorgskomiteen bidra til å sikre videre drift i 2027, med utgangspunkt i kapittel 714 post 70 og kapittel 765 post 71. Vi ber om en forutsigbar finansiering som gjør det mulig å beholde ansatte og videreføre et arbeid som allerede er etterspurt av fagfolk og tjenester over hele landet. Vi ønsker at personer med utviklingshemming, lærevansker og utviklingsforstyrrelser skal få tilpasset hjelp, enten de selv har rusmiddelutfordringer eller er pårørende. Deres erfaringer må også brukes til å utvikle bedre tjenester. Bedre tjenester utvikles sammen med menneskene tjenestene er til for. Vi takker komiteen for oppmerksomheten og håper innspillet tas med i den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2027.
Psoriasis og eksemforbundet · 13. oktober 2026Høringsnotat fra Psoriasis og eksemforbundet
Kap. 732 post 71 – Resultatbasert finansiering: Økende andel hudleger utenfor offentlig spesialisthelsetjeneste utfordrer likeverdig tilgang Et tredelt helsetjenestetilbud Det er en overordnet målsetting i norsk helsepolitikk å sikre likeverdig og rask tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Allikevel lever norske pasienter i en tredelt helsetjeneste. Svært velstående pasienter kan som tidligere velge mellom helprivate behandlingstilbud i Norge eller i utlandet. Samtidig vokser det nå frem en økende mellomklasse av pasienter som har tilgang til private helsetjenester i Norge gjennom behandlingsforsikring. Nederst på stigen står de vanlige pasientene som får sin helsehjelp gjennom den offentlige helsetjenesten. Ingen andre behandlingsområder i Norge viser dette like tydelig som på hudsykdommer. Ifølge rapporten Hudtilbudet i Norge: Ulik tilgang og ulike forløp (Oslo Economics, august 2026) er nå 43 prosent av alle årsverk for hudleger gjennomført i helprivat sektor, helt uten offentlig finansiering. Tallene viser en bratt økning over de siste ti årene, fra 34 prosent i 2015 til 43 prosent i 2025. Denne økningen kommer sammen med økende ventetid for tilgang til offentlig finansiert hudspesialist. På spørsmålet «Hva opplever du er de viktigste årsakene til at pasienter oppsøker private hudlegetjenester?» gir 97 prosent av hudlegene samme svar: Ventetider (Oslo Economics, 2026). I tillegg til et voksende gap mellom offentlig og privat sektor opplever norske pasienter med hudsykdommer også geografiske forskjeller i tilgangen til hudspesialister i den offentlige helsetjenesten. Konsekvensene av en delt helsetjeneste for norske pasienter med hudsykdommer er åpenbare. Det oppstår store ulikheter mellom pasientene i deres tilgang til hudspesialister, og store pasientgrupper får betydelig dårligere tilgang enn andre eller må vente svært lenge på time hos spesialist. Gjennomsnittlig tid fra første kontakt med fastlege til konsultasjon hos offentlig finansiert avtalespesialist er på mellom fem og seks måneder, og ventetiden har blitt lengre i løpet av det siste tiåret. Kap. 2711 post 70 – Spesialisthjelp: Ventetid og fristbrudd hos avtalespesialister Oslo Economics-rapporten Hudtilbudet i Norge: Ulik tilgang og ulike forløp viser at avtalespesialister ikke har samme krav som sykehusene til formell rettighetsvurdering og fastsettelse av individuell behandlingsfrist. Dette kan føre til at det reelle behovet for helsehjelp og omfanget av fristbrudd ikke fanges opp i statistikken (s. 39). Pasienter kan vente lenge på første konsultasjon hos avtalespesialist og deretter vente ytterligere på utredning og behandling i sykehus. Kortere ventetid til første konsultasjon betyr derfor ikke nødvendigvis at pasienten får nødvendig helsehjelp raskere. Dagens måling kan gi et ufullstendig bilde av den samlede ventetiden. PEF mener regjeringen må sikre bedre oversikt over hele pasientforløpet, fra henvisning til nødvendig helsehjelp starter. Det bør utredes hvordan ventetid og fristbrudd hos avtalespesialister kan registreres og følges opp bedre, slik at statistikken gir et mer korrekt bilde av pasientenes situasjon. Forslag til merknad Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre bedre oversikt over samlet ventetid og fristbrudd hos avtalespesialister. Utredningen må vurdere hvordan manglende rettighetsvurdering og registrering påvirker ventetidsstatistikken, og hvilke endringer som kan sikre mer likeverdig tilgang til offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste. Nasjonal hjelpetelefon for hudsykdommer Psoriasis- og eksemforbundet driver i dag en telefonlinje for våre medlemmer hvor man kan få støtte og hjelp fra helsepersonell med kompetanse på hudsykdommer. En slik tjeneste erstatter ikke fastlege eller hudspesialist, men kan gi verdifull støtte til pasienter med hudsykdommer som trenger behandlingsråd, eller bistand til å navigere i helsetjenesten eller ivareta egne pasientrettigheter. Et stort flertall av pasientene som kontakter helsetjenestene, kan få god hjelp uten konsultasjon hos spesialist. Også blant fastlegene er det imidlertid stor forskjell på kompetansen om hudsykdommer. PEF ønsker derfor å utvide telefontjenesten til en mer omfattende nasjonal løsning for å kunne støtte flere pasienter med hudsykdommer. En slik tjeneste har også potensial til å redusere behovet for enkelte konsultasjoner hos fastlege og spesialist, og dermed bidra til å avlaste helsetjenesten og redusere ventetidene. Hjelpetelefonen skal være et supplement til det offentlige behandlingstilbudet, ikke en erstatning for nødvendig medisinsk utredning og behandling. Forslag til merknad Stortinget ber regjeringen bevilge 4 millioner kroner til etablering og drift av en nasjonal hjelpetelefon for hudsykdommer. Tjenesten skal gi pasienter veiledning fra helsepersonell med kompetanse på hudsykdommer, støtte i sykdomsmestring og hjelp til å navigere i helsetjenesten og ivareta egne pasientrettigheter. Kap. 733 post 70 – Behandlingsreiser: Økt bevilgning og utvidelse til voksne med atopisk eksem Når bevilgningen til behandlingsreiser ikke kompenseres for lønns- og prisveksten, innebærer det et reelt kutt som kan redusere tilgangen for PEFs medlemmer. For personer med hudsykdommer kan behandlingsreiser være et viktig supplement til den øvrige behandlingen. PEF mener bevilgningen må økes slik at kapasiteten opprettholdes og flere pasienter får tilgang. Behandlingsreiser gir mulighet for et medikamentfritt behandlingstilbud som kan bidra til symptomlindring og bedre livskvalitet. PEF mener også at voksne med atopisk eksem må omfattes av ordningen. Sykdommen kan gi betydelige plager også i voksen alder, og medlemmene bør ha tilgang til flere behandlingsalternativer når behovet tilsier det. PEF ber regjeringen øke bevilgningen til behandlingsreiser, sikre at bevilgningen justeres i takt med lønns- og prisveksten, og utvide tilbudet til voksne med atopisk eksem. Målet er at flere av forbundets medlemmer skal få tilgang til et relevant behandlingstilbud, uavhengig av alder. Forslag til merknad Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til behandlingsreiser og sikre at den pris- og lønnsjusteres, slik at tilbudets reelle kapasitet opprettholdes. Stortinget ber videre regjeringen utvide tilbudet til voksne med atopisk eksem. Målet er at flere av PEFs medlemmer skal få tilgang til et relevant, medikamentfritt behandlingstilbud basert på medisinsk behov, uavhengig av alder.
Helsesykepleierne NSF · 13. oktober 2026Innspill til Helse- og Omsorgskomiteen Statsbudsjett 2027
Til Helse- og omsorgskomiteen         Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteen og ber om følgende merknader: Lønnstilskudd til sykepleiere som tar helsesykepleier utdanning RS-vaksinering BUP-henvisning for Helsesykepleiere Folkehelse Kap. 760, Post 71 Forskning, fagutvikling og rekruttering Lønnstilskudd til sykepleiere som tar helsesykepleier utdanning Vår største innsigelse mot ordningen er at den har ingen effekt på antallet helsesykepleiere som uteksamineres. Den gir ingen tillegg til utdanningen. Denne ordningen tilgodeser kun de arbeidsgivere som har ansatt sykepleiere i helsesykepleierstillinger som allerede har søkt studiet, kommet inn og har godtatt en studieplass. Alle ville være bedre tjent med en ordning for opprettelse av utdanningsstillinger i kommunene, som gir større trygghet og forutsigbarhet, samt mindre administrasjon i søknader per semester per student/arbeidstaker. Dersom målet er økt utdanningskapasitet er dette på ingen måte et virkemiddel for å oppnå det. Skal vi øke utdanningskapasiteten må det avsettes midler til flere studieplasser ved utdanningsstedene. Kap. 710, Post 21 Spesielle driftsutgifter Regjeringen foreslår en bevilgning for å innføre et gratis tilbud til alle spedbarn for å beskytte mot RS-virus (RSV) fra 1.juli 2027. Helsesykepleierne NSF er svært fornøyde med at noe vi har jobbet for i mange år i samarbeid med barnelegeforeningen endelig tas inn i statsbudsjett. Denne bevilgningen må bli stående i endelig budsjett og vil være besparende både på individ og samfunnsnivå.   Kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering Helsesykepleierne NSF er glad for at en nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere endelig blir realisert. Nå kan barn og unge som trenger det få hjelp tidligere.   Kap. 714 Folkehelse Helsesykepleiere er en samfunnsbygger, ikke bare en helsetjeneste! Helsesykepleierne NSF vil understreke betydningen av tidlig og kunnskapsbasert forebygging for å redusere utenforskap, sosial ulikhet og risiko for senere kriminalitet- folkehelsearbeid i praksis.  Erfaringene fra Rinkeby i Stockholm viser at systematiske hjemmebesøk til førstegangsforeldre, gjennomført i samarbeid mellom helsesykepleier og forebyggende sosialtjeneste, kan styrke både foreldrerollen, barnets utvikling og familiens tillit til offentlige tjenester. Rinkeby hjemmebesøksprogram Programmet tilbys alle førstegangsforeldre i området, og består av seks hjemmebesøk fra barnet er nyfødt til rundt 15-17 måneder gammelt. Rinkeby-programmet er ikke et kriminalitetsforebyggende program i snever forstand. Tanken er at vold, kriminalitet og sosial marginalisering ofte har røtter i tidlig barndom. Rinkeby-modellen bygger på prinsippet om "proporsjonale universalisme" - universelle tjenester med større innsats der behovene er størst. Dette samsvarer med grunntanken i 1001-alliansen som komiteen er kjent med. Et sentralt poeng er at mange familier i Rinkeby var nyankomne til Sverige og hadde begrenset kunnskap om hvordan helsevesen, skole, tannhelse, bibliotek, åpen barnehage og andre tjenester fungerer. Hjemmebesøkene ga aktiv veiledning inn i disse arenaene. Programmet oppnådde omtrent 94 % deltakelse blant målgruppen. Evalueringer og forskning fra Karolinska Institutt viser høy deltakelse, økt helsekompetanse hos foreldre, bedre tilknytning til hjelpetjenester og indikasjoner på mer hensiktsmessig bruk av helsetjenester og høyere vaksinasjonsdekning. Programmet har særlig lykkes med å nå familier som ellers sjelden deltar i forebyggende tilbud. En viktig lærdom er at forebygging av utenforskap og kriminalitet må starte tidlig. Trygg tilknytning, foreldrestøtte, gode utviklingsbetingelser og tillit til samfunnet er sentrale beskyttelsesfaktorer som etableres i barnets første leveår. Helsesykepleierne NSF anbefaler derfor: Styrket satsing på hjemmebesøk i helsestasjonsprogrammet, særlig i områder med levekårsutfordringer. Forpliktende samarbeid mellom helsetjenester, sosialtjenester og andre forebyggende arenaer. Utvikling av norske modeller for tverrfaglige hjemmebesøksprogrammer inspirert av Rinkeby-modellen og Nye familier i Norge. Skal samfunnet lykkes i arbeidet mot utenforskap og kriminalitet, må innsatsen starte der effekten er størst: i de første leveårene. Helsesykepleiere har en sentral rolle i dette arbeidet.   Vennlig hilsen Ann Karin Swang Leder Helsesykepleierne NSF
Rådet for psykisk helse · 13. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Helse- og omsorgskomiteen
Rådet for psykisk helse er en ideell paraplyorganisasjon med 35 medlemsorganisasjoner som samler erfaring, interesseorganisasjoner og ulike fag- og profesjonsmiljøer innen psykisk helse. Sammen med våre medlemsorganisasjoner jobber vi for å fremme god psykisk helse i befolkningen gjennom kunnskapsutvikling og -formidling.  I vårt innspill til statsbudsjettet for 2027 løfter vi fram fire områder vi mener bør prioriteres og følges opp i det videre budsjettarbeidet: Trening som medisin, selvmordsforebygging, ACT- og FACT-team og bedre dimensjonering av helsetjenestene. Det handler både om å videreføre og sikre foreslåtte bevilgninger og om å styrke innsatsen der behovene fortsatt ikke er tilstrekkelig dekket. Trening som medisin. Vi har over flere år jobbet sammen med Rusfeltets hovedorganisasjon for at trening skal bli en integrert del av behandlingstilbudet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vi har etterlyst finansiering og implementering på begge forvaltningsnivåer samt satsning på samhandling mellom sykehus, kommuner, frisklivssentraler og frivillig sektor som en forutsetning for å lykkes. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene er et eksempel på verktøy som kan sikre tydelig ansvarsfordeling og sammenhengende oppfølging etter utskrivelse. Nødvendige tiltak må planlegges og videreføres på tvers av tjenestenivåene, slik at pasientene ikke opplever brudd i oppfølgingen. Budsjettforslaget etablerer nå for første gang finansiering med 20 millioner til treningstilbud som en del av behandlingen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Dette anser vi som en seier i vårt mangeårige arbeid for å få på plass trening som behandling for denne gruppen. Nå må midlene sikres gjennom budsjettforhandlingene, slik at trening som medisin endelig kan bli et reelt tilbud til pasientene nå og i årene som kommer. Ambisjonene for fremtidig finansiering bør derfor uttrykkes som et ledd i sikringen av et nasjonalt tilbud. Dimensjonere etter behov. Vi har etterlyst finansiering som gir opptrappingsplanen realistiske vilkår. Regjeringen foreslår 300 millioner til oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse, og vi er særlig positive til at det satses både på tidlig hjelp i kommunene og økt behandlingskapasitet i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen for resultatmålet i opptrappingsplanen om å hindre nedbygging av sengeplasser og sikring at døgnkapasitet i psykisk helsevern går i riktig retning med 70 millioner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern. Samtidig viser utregninger fra Mental Helse at finansieringen kun utløser 11 nye døgnplasser. Årlig kostnad per bemannet døgnplass er ca. seks millioner. Vi etterlyser beregningsgrunnlag for hvorfor nettopp 11 ekstra døgnplasser er tilstrekkelig. Regjeringens egne beregninger viser at det er behov for rundt 430 flere døgnplasser for voksne fram mot 2040. Gapet mellom behovet regjeringen selv beskriver, og det den faktisk finansierer er stort. Vi mener derfor det må rapporteres tydelig på hvor mange faktiske nye døgnplasser bevilgningen skal gi, hvordan disse fordeles, om utviklingen samlet sett er tilstrekkelig til å nå målene i Opptrappingsplanen og hvordan overordnet vekstmål skal innfris i perioden med dagens styringsfart. Selvmordsforebygging. Vi ser svært positivt på at den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord skal utvikles i et bredt tverrdepartementalt samarbeid, fordi selvmordsforebygging krever innsats på tvers av sektorer. Vi har forståelse for at dette ikke er kommet nå, men forventer at dette kommer i en ekstraordinær bevilgning i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og TSB foreslås som en varig løsning, noe som er en utvikling i riktig retning. Dette er særlig viktig fordi mange som dør i selvmord har vært i kontakt med psykisk helsevern, og tiden etter utskrivelse er en høyrisikoperiode. Et permanent register kan gi bedre kunnskap om hvor i pasientforløpet svikten skjer og hvilke tiltak som faktisk forebygger selvmord. Denne kunnskapen kan blant annet brukes til å tette hullene i overgangene mellom sykehus og kommune. Skal vi redde flere er det i overgangene vi har størst mulighet til å utgjøre en forskjell. Vi har allerede viktige samhandlingsverktøy som må tas bredere i bruk, blant annet vet vi at sikkerhetsplan er en metode som har selvmordsforebyggende effekt. ACT (Assertive Community Treatment), FACT (Flexible Assertive Community Treatment) og FACT-ung. Vi må ivareta samhandlingsmodeller som virker. Regjeringen viser selv til et betydelig gap mellom dagens kapasitet og behovet for ACT-, FACT- og FACT ung-team. Per høsten 2026 er det ifølge NAPHA sine oversikter 87 FACT-team og 4 ACT-team i drift i Norge, i tillegg til 18 ACT/FACT-forprosjekter. For FACT ung viser NAPHAs nasjonale oversikt om lag 30 etablerte team. Vi registrerer samtidig at økningen på 60 millioner kroner under kap. 765 post 60 ikke er spesifikt øremerket ACT, FACT og FACT ung, men inngår i en samlet styrking der lavterskeltilbud er uttrykkelig prioritert. Skal ambisjonen om flere oppsøkende og integrerte tjenester realiseres, mener vi det må sikres en tydelig øremerket og tilstrekkelig finansiering til videre utbygging. Det er store sosiale helseforskjeller i Norge, og ulikhet kommer ofte til syne for særlig sårbare grupper. For å heve levealderen og bidra til sosial utjevning er det nødvendig å bedre tilgangen til relevante tjenester og innholdet i dem som beskrevet over. Rådet for psykisk helse Tove Gundersen, generalsekretær
Samfunnsviterne · 13. oktober 2026Samfunnsviternes innspill til Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen
Samfunnsviterne representerer 22 000 medlemmer, blant annet innen helseadministrasjon. Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027. Våre kommentarer gjelder effektiviseringskravet til sykehusene, finansieringen av innføringen av EUs helsedataforordning (EHDS) og kuttene i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet. Effektiviseringskutt i sykehusene Samfunnsviterne er kritiske til kuttet på 0,55 prosent i sykehusenes rammer, som begrunnes med effektivisering. Vi ser behovet for å effektivisere helsesektoren, og vi støtter målet om å bruke ressurser best mulig. Men utfordringene i sektoren er først og fremst strukturelle: de omhandler oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner, bemanning og kompetansebehov, arbeidsprosesser, digitale løsninger som ikke snakker sammen, og en befolkning som blir eldre. Slike utfordringer løses ikke med generelle prosentvise kutt. Våre tillitsvalgte erfarer at ostehøvelkutt i hovedsak går ut over pasienttilbudet, da resultatet ofte blir redusert kapasitet, lengre ventetider og økt press på de ansatte, uten at de underliggende strukturelle problemene er løst. Finansiering av EHDS-implementeringen Regjeringen setter av 10 millioner kroner til Folkehelseinstituttet til investeringer og økte kostnader som følge av innføringen av EUs helsedataforordning. Vi mener det er positivt at det settes av midler, men vil understreke at innføringen av EHDS-regelverket vil kreve omfattende investeringer langt utover dette – investeringer i systemer, sikkerhet, journalløsninger og organisasjonsutvikling. En presset helsesektor vil være avhengig av at implementeringskostnadene knyttet til EHDS finansieres av staten, og ikke dekkes innenfor allerede stramme drifts- og administrasjonsbudsjetter. Dersom kostnadene i praksis må tas fra eksisterende rammer, vil det gå på bekostning av andre lovpålagte oppgaver og klinisk kapasitet. Det vil også undergrave selve gjennomføringen av regelverket, fordi virksomhetene da ikke vil ha ressursene som skal til for å gjennomføre det forsvarlig. Samfunnsviterne ber derfor om at staten tar ansvar for å finansiere implementeringen i hele sektoren, og at det legges frem en tydelig plan for hvordan dette skal skje. Kutt i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet Samfunnsviterne er sterkt kritiske til kuttene i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet (FHI). Kuttene kommer på toppen av flere års kutt: instituttet har gjennomført tre kuttrunder de siste ti årene, samtidig som det sto i spissen for pandemihåndteringen. Etter det vi forstår innebærer bevilgningene kutt på rundt 40 millioner kroner i 2026, 60 millioner i 2027 og 50 millioner i 2028. Kostnadene som finansieres av driftsrammen må dermed ned om lag 12 prosent over to år, og instituttet må redusere kostnadene med 150–200 millioner kroner i 2028 sammenlignet med 2026. Nedbemanning anses som nødvendig. Konsekvensene rammer samfunnsoppdraget direkte. FHI har selv løftet frem «Sterke i krise» som et strategisk satsingsområde, men færre ansatte gir redusert kapasitet til overvåking av smittsomme sykdommer, mindre rom for å bygge og vedlikeholde beredskapskompetanse og større sårbarhet dersom flere hendelser inntreffer samtidig. Kunnskapsmiljøer kan ikke bygges opp raskt når krisen først er der. Kutt i IKT-drift, datasikkerhet, helseregistre og laboratorier kan i tillegg gi forsinket systemvedlikehold, svakere evne til hendelseshåndtering og større avhengighet av nøkkelpersoner. Kuttene svekker også evnen til å rekruttere og beholde spesialister. FHI konkurrerer med universiteter, sykehus, direktorater og private virksomheter om epidemiologer, statistikere, dataanalytikere og teknologer. Ansettelsesstopp, gjentatte omstillinger og økt arbeidspress for dem som blir igjen gjør at andre arbeidsgivere kan fremstå som tryggere, og de mest ettertraktede medarbeiderne har størst mobilitet. Det kan ta mange år å bygge opp tilsvarende kompetanse innen smittevern, helseregistre og beredskap, og tapet av kompetanse vil ofte være mer alvorlig enn selve budsjettkuttet. Signalene fra departementet er også motstridende. Instituttet får høre hvor viktig arbeidet er, men får samtidig stadig nye oppdrag uten tilhørende midler, som må løses innenfor rammen. Det er selvmotsigende å gi instituttet nye oppgaver, blant annet knyttet til EHDS, samtidig som den ordinære driften bygges ned. Oppsummering Samfunnsviterne ber komiteen om å: avvise det lineære effektiviseringskuttet på 0,55 prosent i sykehusene, og i stedet prioritere strukturelle tiltak. sikre at kostnadene ved EHDS-implementeringen finansieres fullt ut av staten, i hele helsesektoren. reversere kuttene i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet, slik at instituttet kan ivareta samfunnsoppdraget sitt.
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 13. oktober 2026LHLs høringssvar til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv. LHL vil særlig løfte to overordnede utfordringer: hvordan helse- og omsorgstjenesten skal bli bærekraftig når behovene øker og personellet blir knappere, og om sykehus og kommuner får økonomisk handlingsrom til å møte dette. I tillegg ber vi komiteen følge opp tre konkrete tiltak: en nasjonal hjerte- og karstrategi, en ny symptomkampanje for hjerneslag og etablering av KolsNet. Bærekraft krever at vi forebygger mer og rehabiliterer bedre Regjeringen beskriver et helsevesen som må håndtere flere eldre, flere med kronisk sykdom og knappere tilgang på personell. Da kan svaret ikke bare være at tjenestene skal løpe fortere. Vi må også redusere sykdomsbyrden, forebygge forverring og sørge for at mennesker gjenvinner funksjon etter sykdom. Problemet er at budsjettene de siste årene i liten grad følger opp ambisjonene med økonomiske virkemidler. Det kommer ikke et bredt rehabiliteringsløft eller en ny øremerket satsing på frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, reduserte egenandeler for vaksiner i nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram eller et nasjonalt røykesluttprogram. For LHLs grupper er sammenhengen tydelig. God behandling kan redde livet etter hjerteinfarkt, alvorlig lungesykdom eller hjerneslag, men rehabiliteringen avgjør ofte hvor mye funksjon og selvstendighet den enkelte får tilbake. God forebygging og oppfølging kan samtidig hindre forverringer og nye innleggelser. Dette er en viktig del av løsningen på framtidens personell- og kapasitetsutfordringer. LHL ber derfor komiteen være tydelig på at en ny nasjonal rehabiliteringsplan må følges av finansierte tiltak og en langsiktig opptrapping av kapasitet og kompetanse i både kommuner og spesialisthelsetjeneste. Kap. 732 – Regionale helseforetak og kommuneopplegget Sykehusenes driftsbevilgninger øker netto med om lag 2,6 milliarder kroner etter innsparingstiltak. Samtidig anslår regjeringen merkostnadene som følger av demografiske endringer til om lag 2,56 milliarder kroner. Nesten hele den netto styrkingen tilsvarer dermed kostnaden ved at vi blir flere og eldre. Det gir svært lite nytt handlingsrom til å løse utfordringene vi allerede har: ventetider, kapasitetsmangel, nye behandlinger og oppfølging av flere pasienter med kroniske og sammensatte sykdommer. Det samme dilemmaet finnes i kommunene. Etter beregnede demografikostnader er det anslått om lag 400 millioner kroner i økt handlingsrom for kommunene samlet. Samtidig skal kommunene drive mer forebygging og rehabilitering, følge opp flere etter sykehusopphold og sørge for at flere kan bo hjemme lenger. For pasienten spiller det liten rolle hvilket forvaltningsnivå som mangler kapasitet. Mangelfull kommunal oppfølging kan gi forverring og reinnleggelser, mens press i sykehusene kan flytte mer ansvar til kommuner som ikke har kapasitet. Helsekomiteen må derfor se sykehus- og kommuneøkonomi i sammenheng. Begge budsjettområdene må få en betydelig realvekst i statsbudsjettet, utover regjeringens forsalg. Kap. 781, post 21 – Nasjonal hjerte- og karstrategi Norge mangler en samlet nasjonal strategi for hjerte- og karsykdom. Det er vanskelig å forstå når sykdomsbyrden er så stor og oppfølgingen krever sammenhengende innsats fra forebygging og tidlig diagnostikk til 113, prehospital behandling, sykehusbehandling, sekundærforebygging og rehabilitering. I dag er mål, virkemidler og ansvar spredt mellom flere strategier, retningslinjer og aktører. Helsedirektoratet har nå blant annet fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt. Det gir et godt utgangspunkt for å samle innsatsen, gjennom en nasjonal hjerte- og karstrategi. LHL har sammen med en bred allianse av fag- og pasientorganisasjoner bedt om en nasjonal hjerte- og karstrategi. Norge vil heller ikke være alene om å samle innsatsen på denne måten. Sverige arbeider med en nasjonal handlingsplan på området, og EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å utvikle eller gjennomføre egne, selvstendige nasjonale planer for hjerte- og karhelse innen 2027. Behovet handler ikke om å produsere enda et strategidokument. En nasjonal strategi må være et styringsverktøy som samler ansvar og mål på tvers av hele pasientforløpet, og som deretter kan følges opp i oppdragsdokumenter, faglige retningslinjer og kommende statsbudsjetter. På samme måte som på kreft-, diabetes- og hjernehelseområdene. Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal hjerte- og karstrategi i samarbeid med relevante fagmiljøer og pasient- og brukerorganisasjoner. Arbeidet skal igangsettes i 2027. Kap. 714, post 21 – Nasjonal symptomkampanje for hjerneslag Ved hjerneslag teller hvert minutt. Behandlingen kan være svært effektiv, men bare dersom symptomene gjenkjennes og 113 varsles raskt. Befolkningens symptomkunnskap er derfor en del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Kunnskapen er ikke god nok i dag. I en Ipsos-undersøkelse for LHL valgte bare 31 prosent alle de tre klassiske tegnene i «prate, smile, løfte», selv med svaralternativer. Menn og yngre hadde særlig lav kjennskap. Tall fra pakkeforløpet for hjerneslag viser samtidig at om lag 30 prosent varslet 113 innen 15 minutter etter symptomdebut i 2025–2026, mot et mål på 50 prosent varsling. Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 fremhever også betydningen av symptomkunnskap og rask tilgang til diagnostikk og behandling. Stortinget bevilget 10 millioner kroner til kampanjen i 2016. LHL ber derfor om 15 millioner kroner i 2027 til en ny, nasjonal symptomkampanje. Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen gi Helsedirektoratet i oppdrag å planlegge, gjennomføre og evaluere en nasjonal symptomkampanje for hjerneslag, i samarbeid med relevante fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Kampanjen skal gjentas over tid og innrettes slik at den også når grupper med lav symptomkunnskap. Kap. 781, post 21 – Etabler KolsNet Kols krever langvarig oppfølging og godt samarbeid mellom fastlege, kommuner og sykehus. Pasienten kan få god behandling ved en akutt forverring, men likevel mangler systematisk oppfølging, rehabilitering og tiltak som forebygger neste innleggelse. I dag reinnlegges 30 prosent av kols-pasientene på sykehus innen 30 dager. I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget én million kroner til Helsedirektoratet for å utrede og lage en prosjektplan for KolsNet. Nettverket skal bidra til mer helhetlig og koordinert oppfølging av mennesker med kols på tvers av nivåene. I budsjettet for 2027 finner LHL ingen synlig oppfølging med midler til etablering av KolsNet. Det er dårlig ressursbruk å finansiere planleggingen av et tiltak og stoppe før gjennomføringen. Et nasjonalt fagnettverk kan bidra til kompetansespredning, bedre pasientforløp, mindre geografisk variasjon og sterkere samhandling mellom kommuner og sykehus. For en kronisk sykdom som kols, der mye av gevinsten ligger i å forebygge forverring og unngå nye innleggelser, er dette også god helseøkonomi. LHL ber derfor Stortinget sørge for at prosjektplanen blir omsatt i praksis, og at Helsedirektoratet får både oppdrag og nødvendig finansiering til å etablere KolsNet i 2027. Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen sørge for at KolsNet etableres i 2027, og gi Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre etableringen i samarbeid med de regionale helseforetakene, relevante fagmiljøer og pasient- og brukerorganisasjoner, med nødvendig finansiering til oppstart og drift. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær     LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Ønsketransporten · 13. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027, Prop. 1 S (2026–2027) HOD – kap. 760, post 70
Vi vil takke Stortinget for å ha lyttet til oss og bevilgningen som kom over revidert Statsbudsjett for 2026 i juni på 3.000.000,- og nå for forslag om bevilgning på 6.000.000,- over Statsbudsjettet for 2027, etter vedtak 582 fattet i Stortinget 26. mars 2026. Et stortingsflertall for at Ønsketransporten nå tildeles offentlig støtte, tolkes som en anerkjennelse av vårt tilbud, for første gang siden de øremerkede tilskuddene ble fjernet, og vi er takknemlige for det. Dette er nødvendige midler for å kunne gi et videre tilbud, en fortsatt drift, en mulighet for å utvikle organisasjonen mot å bli et landsdekkende tilbud, slik at flere kan benytte seg av oss. På tross av dette, har vi enda ikke mottatt noe av nevnte midler, og har derfor følgende oppfordringer: At bevilgning på 6.000.000,- over Statsbudsjett for 2027 vedtas som foreslått.  At det vedtas forutsigbare bevilgninger også etter 2027, for å sikre videre drift i årene som kommer. At det sikres at Ønsketransporten og andre små ideelle aktører tas med i oppfølgingen av Stortingsvedtak 581, 583-587 av 26. mars 2026. Etterspørselen øker Siden oppstart i 2017 ha vi hatt totalt 750 henvendelser. Av disse er kun 10,5% (ca. 79) avvist grunnet manglende oppfylte kriterier. I 2025 mottok vi 175 henvendelser, over dobbelt så mange som snittet for de foregående år. Vi ser et stort og økende behov for vår tjeneste, med et presset helsevesen med få ressurser til rådighet, og ønsker derfor å kunne utvikle og utvide tilbudet ytterligere. Usikkerhet koster – trygghet virker Vi har de seneste fire årene måttet kommunisere om manglende midler, grunnet usikkerhet om mulighet for videre drift. Dette har skadet organisasjonen mer enn vi kunne forutse, da det har skapt stor usikkerhet. Ønskere har trodd at Ønsketransporten ikke lenger har et tilbud, stiftelser og givere har vegret seg for å støtte en organisasjon som er nedleggingstruet og motivasjonen blant frivillige og administrasjonen har blitt påvirket av usikkerheten vi har måttet stå i over lang tid. Alle har strukket seg langt for å finne løsninger og opprettholde driften med knappe midler. Etter tildelingen av midler over revidert Statsbudsjett i juni, kunne vi endelig kommunisere positivt og fikk en økning i henvendelser som følge av dette. Både administrasjon og frivillige kunne senke skuldrene og kjenne på lettelse over at vi endelig kunne se fremover. Forutsigbarhet er nødvendig for å kunne utvikle et godt og veldrevet tilbud for fremtiden og for våre frivillige ildsjeler. Det har videre en direkte påvirkning på etterspørselen, da det er av betydning om tjenesten vil eksistere videre. Vi er derfor avhengig av offentlig anerkjennelse og økonomisk forutsigbarhet for videre drift. «Fulgt opp» - men bare for ett år I Stortingsvedtak 582 av 26. mars 2026, bes det om løsning i revidert Statsbudsjett for 2026 som sikrer videre drift av Ønsketransporten med nødvendig tilskudd for 2026 og videre drift i 2027. Vedtaket anses som fulgt opp, men et ettårig tilskudd er kun midlertidig brannslukking og ikke bærekraftig, da det ikke gir den nødvendige ro til å arbeide fremtidsrettet slik vi er i behov av for å kunne opprettholde og videreutvikle vår unike tjeneste. Vi må få en plass ved bordet I Stortingsvedtakene 581, 583, 585, 586 og 587 bes det, kort oppsummert, om overgangsordninger for organisasjoner som har falt ut av tiltak på Statsbudsjettet, gjennomgang av tilskuddsordningene forvaltet av Helsedirektoratet med konkrete forslag til forbedringer, raskere saksbehandling av tilskudd som er gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger, tilrettelegge for raskere saksbehandling av bevilgede tilskudd og tilrettelegge for flerårige tilskudd. Her er det nødvendig at organisasjonene får være med i prosessen og komme med innspill. Vår erfaring er at store organisasjoner automatisk tas med, men at små organisasjoner faller utenfor. Vi ber derfor om at komiteen kommer med en merknad til innstillingen, om at små, ideelle organisasjoner som Ønsketransporten involveres i dette arbeidet. Et nødvendig supplement Vår tjeneste er av stor betydning for de vi hjelper, da vi bidrar med noe av det mest basale i menneskers liv -muligheten til å være sosial og unngå utenforskap. Å være alvorlig syk er en stor barriere for et sosialt liv, både fysisk og psykisk, men stopper ikke behovet i seg selv. Ved at vi ivaretar den syke og viderefører eventuell behandling, gis mennesket muligheter til livsdeltakelse på tross av sykdom, og gode og minneverdige øyeblikk skapes. Både for den syke og de som står rundt. Dette kan ikke det offentlige helsevesen tilby til tross for betydningen det er å gi en helhetlig ivaretakelse av mennesker. Vi er derfor et nødvendig supplement til det offentlige helsevesen, og kan tilby en tjeneste av kvalitet og verdi, langt rimeligere enn om tilbudet hadde vært i offentlig regi, og gratis for brukerne.
Norsk Osteopatforbund · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Norsk Osteopatforbund (NOF)
Statsbudsjettet 2027 – Kap. 745 og 746 Norges 658 autoriserte osteopater er en del av førstelinjetjenesten og behandler årlig et betydelig antall pasienter med muskel- og skjelettplager. Dette er den største årsaken til sykefravær og en av de største belastningene på helse- og velferdssystemet. NOF støtter ambisjonene i Helsepersonellplan 2040 om bedre ressursutnyttelse, oppgavedeling og økt kapasitet i helsetjenesten. Samtidig er det en svakhet at flere autoriserte helseprofesjoner, inkludert osteopater, i liten grad inngår i vurderingene av fremtidens helsepersonellbehov. Dersom målet er å styrke kapasiteten i helsetjenesten, må alle autoriserte profesjoner med relevant kompetanse tas i bruk. Innen muskel- og skjeletthelse finnes betydelig kapasitet utenfor den offentlig finansierte delen av helsetjenesten som i dag utnyttes for dårlig. NOF mener det er behov for: Bedre oppgavedeling innen muskel- og skjeletthelse som inkluderer alle autoriserte yrkesgrupper med relevant kompetanse. Likeverdig tilgang til henvisning til bildediagnostikk og spesialistvurderinger for osteopater, naprapater og fysioterapeuter, etter tilsvarende modell som for kiropraktorer og manuellterapeuter. Flere profesjonsnøytrale stillinger i helse- og omsorgstjenesten, slik at kompetanse og pasientbehov, fremfor profesjonstilhørighet, legges til grunn ved rekruttering. Tidlig innsats, forebygging og effektiv håndtering av muskel- og skjelettplager kan redusere sykefravær, avlaste helsetjenesten og bidra til bedre ressursutnyttelse. Dette forutsetter at hele bredden av autorisert helsepersonell får mulighet til å bidra. Forslag til merknad Helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen: Sikre at arbeid med oppgavedeling innen muskel- og skjeletthelse omfatter alle autoriserte yrkesgrupper med relevant kompetanse. Utrede henvisningsrett til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten for osteopater, naprapater og fysioterapeuter. Vurdere etablering av profesjonsnøytrale muskel- og skjelettstillinger i helse- og omsorgstjenesten. For Norsk Osteopatforbund Tomas Collin Leder
Fagforbundet · 13. oktober 2026Fagforbundets innspill til statsbudsjettet 2027
Dette statsbudsjettet kommer i kjølvannet av arbeidet med Helsepersonellplan 2040. Slik Fagforbundet ser det, er det viktig at helse- og omsorgsbudsjettet ses i sammenheng med de ambisjonene og målsetningene som ligger der. Den demografiske utfordringen, en aldrende befolkning, er bakgrunnen for HPP2040. Fagforbundet vil understreke at å møte disse utfordringene krever mer enn bare å rekruttere og holde på helsepersonell. Som en del av omstillingen i Posten har Fagforbundet krevd at det etableres en statlig finansiert og landsdekkende tjeneste rettet mot eldre over 75 år – dørterskeltjenesten – som en 3-årig prøveordning. Samferdselsdepartementet mener dette ikke er en posttjeneste fordi den har et helsefaglig formål og finansiering av tjenesten er ikke med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Tjenesten innebærer at alle eldre over 75 år som ønsker det, får posten levert på døren én dag i uken, sammen med et informasjonsskriv fra kommunen. Det er også satt av tid til en kort prat «på dørterskelen». Denne ordningen har de seneste årene vært prøvd ut i ni kommuner med svært positive resultater. De eldre blir mer aktive, de opplever større grad av trygghet, bedre livskvalitet og de blir boende hjemme lenger. En rapport fra Oslo Economics konkluderer med at en slik ordning vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster, særlig innen helse, omsorg og kommunal sektor. Tjenesten bygger på eksisterende infrastruktur, den utføres av dagens organisasjon, som en utvidet del av ordinær brevpostutlevering. Etablering av tjenesten har støtte fra store organisasjoner som LO, KS, Spekter og Pensjonistforbundet. Fagforbundets løsning vil også bidra til å opprettholde et minste antall ansatte som kan ivareta Postens beredskapsfunksjon i tråd med samfunnets behov i krise og krig. Tjenesten vil være verdiskapende i normal tid og kan, bokstavelig talt, over natten konverteres til en sivilberedskapskapasitet. Fagforbundet foreslår derfor at tjenesten finansieres som et «spleiselag» mellom de aktuelle departementene. (Samferdsel-, Helse og omsorg- og Kommunal- og distriktdepartementet). Positive grep Det er mye i regjeringens forslag til statsbudsjett som Fagforbundet har merket seg som positivt: ·          Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. Dette gir rom for å øke antall døgnplasser både for voksne, men også for barn og unge. Vi mener det er en god og nødvendig prioritering. Det samme gjelder opptrappingen innen eldreløftet og den økte satsingen på kvinnehelse. ·          Regjeringen vil videreføre Tørn-kommune som et eget program forvaltet av KS i 2027. Dette er i tråd med Fagforbundets anbefaling i høring til Helsepersonellplan 2040. Vi forutsetter at programmet videreføres og videreutvikles også i neste budsjettperiode.  ·          Regjeringen viderefører bevilgningen til Menn i helse foreslås (30,1 mill.) kroner i 2027. Menn i helse bør utvides og styrkes ytteligere, men det er riktig og viktig med videreføring per nå, inntil Helspersonellplan 2040 er på plass.   ·          Regjeringen styrker tilskuddsordningene til utvikling og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet, og ACT-, FACT-, og FACT ung-team med 60 mill, fra 429,8 mill til 496,9 mill (Kap. 765, post 60). ·          Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til å etablere spesialisert rusbehandling for barn og unge, som ledd i overføringen av ansvaret fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. Når behandlingstilbudet i barnevernsinstitusjonene skal avvikles innen 2028, må det sikres at et forsvarlig og helhetlig tilbud er på plass. Vi vil understreke at tilbudet må være tverrfaglig sammensatt, og at sosialfaglig personell må inngå som en naturlig del av personalgruppen. Bekymringer Regjeringen foreslår å heve satsen for innsatsstyrt finansiering fra 30 til 40 prosent for somatisk virksomhet og fra 25 til 30 prosent for psykisk helsevern og rusbehandling. Dette gjøres uten noen evaluering av sammenhengen mellom rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering. Imidlertid vil regjeringen følge med på effekter og utilsiktede virkninger av økt ISF-sats fra 2027 og vurdere eventuelle justeringer og tiltak. Departementet vil sørge for at det gjennomføres en utredning av om det er områder som bør tas ut av ISF-ordningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Mange har, som oss, over tid pekt på uheldige utslag av et system med et relativt stort innslag av innsatsstyrt finansiering som har vært praktisert langt ned i helseforetakenes organisasjoner. I NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus foreslo et samlet utvalg en endring basert på en rammefinansiering som hovedmodell. Utvalget viser i kunnskapsgrunnlaget om hvordan ISF har fungert til at eksisterende finansieringsmodell har hatt usikre og endog mulige negative konsekvenser med hensyn på kvalitet og ressursbruk. Fagforbundet mener at en heving av ISF-satsene framstår ubegrunnet med potensiell negativ effekt både på kvalitet og ressursbruk. Fagforbundet er bekymret for om at dette budsjettet er egnet til å følge opp ambisjonene i HPP2040. Gitt at budsjettet ikke innebærer en betydelig styrking av kommunenes økonomi, er det vanskelig å se at det legger til rette for bedre rekruttering og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås en omlegging der flere målrettede ordninger, blant annet Jobbvinner, veiledning av studenter og ansatte og lederutdanning, innlemmes i et mer fleksibelt omstillingstilskudd på 681,7 mill. Kroner. Tidligere er lønnstilskudd til videreutdanning i avansert klinisk almennsykepleie (AKS) lagt inn i kommunerammen.  Fagforbundet mener økt fleksibilitet kan være riktig, men er bekymret for at målrettede tiltak for yrkesgrupper som er avgjørende for å nå målene i Helsepersonellplan 2040, blir svekket eller forsvinner. Blant annet Rikserevisjonens rapporter har gjort det veldig tydelig at mangelen på klinisk kompetanse er stor i kommunehelsetjenesten, og flere av disse ordningene er rettet mot nettopp det. Etter Fagforbundets vurdering bør regjeringen vurdere å opprettholde flere av de målrettede ordningene i det minste inntil Helsepersonellplan 2040 er ferdig behandlet.
Motvind Norge · 12. oktober 2026Folkehelseutvalget i Motvind Norge - behov for forskning på helsekonsekvenser av vindkraft
Folkehelseutvalget i Motvind Norge henvender seg i dag til helse- og omsorgskomiteen fordi  kunnskapsmangel og fraværende bevilgninger til forskning på helsekonsekvenser av vindkraft  fører til at stadig flere naboer får helseplager og redusert livskvalitet.   Helsekonsekvenser i forbindelse med vindkraft utredes i dag uten at det finnes anerkjent metodikk. Vi har kommunisert tett med Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet om dette. Helsedirektoratet sier rett ut at de ikke har nok kunnskap om helsepåvirkninger fra vindkraft til at de kan utarbeide slik metodikk. FHI påpeker stadig at kunnskapsgrunnlaget om helse/vindkraft er for dårlig til å gi sikre konklusjoner om helseutfall på grunn av støy og andre påvirkninger. Dette er tydelige signal på at det må bevilges midler til mer forskning på helsekonsekvenser som følge av vindkraft.  Miljødirektoratet har siden 2023 støttet søknad fra Sintef om midler til forskning på hvordan vindkraft påvirker folkehelse. Da søknaden endelig ble innvilget i 2025, var forventningene fra folkehelseutvalget og mange plagede vindkraftnaboer store. I ettertid viser det seg at prosjektet (PreWinT) i liten grad omhandler helse. Sintef sier selv at forskning på helsekonsekvenser ville krevd større ressurser og mere midler enn det de har fått bevilget. Nå forskes det mest på akustiske forhold.  Regjeringen har som mål at det skal bygges ut store mengder fornybar kraft, og peker på vindkraft på land som den raskeste og rimeligste måten for å få dette til. Med de konsekvensene dette får for miljø og helse, spesielt på grunn av mangel på kunnskap hos forvaltningen, bør en slik målsetting utløse midler til å oppdatere kunnskap i forhold til disse områdene.   Dessverre er bevilgningene til forskning i Norge altfor små. Dette gjelder også årets statsbudsjett. Regjeringen vil prioritere store forskingssatsinger innenfor kvanteteknologi, livsvitenskap, romteknologi og internasjonalt KI-forskingssamarbeid.  Av hele budsjettforslaget for 2027 beregner regjeringa at til sammen 51,5 milliarder kroner går til FoU. Det innebærer en realnedgang på 1,1 prosent fra 2026-budsjettet.  Det er veldig positivt at regjeringen dobler den øremerkede satsningen på kvinnehelseforskning over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, fra 20 til 40 millioner kroner. Vi ser også at det settes av 333 millioner kroner til en ny satsing på livsvitenskap, som inkluderer bioteknologi, nevroteknologi og styrking av norsk helseforskning.   Folkehelseutvalget mener at det med regjeringens mål om voldsom utbygging av vindkraft også bør øremerkes midler til mer forskning på helsekonsekvenser som følge av dette.  Folkehelseutvalget er et utvalg i Motvind Norge (org nr. 932421068), som er en demokratisk og landsomfattende organisasjon med ca 25000 medlemmer.  Vi er et bredt sammensatt utvalg med kompetanse innen folkehelse, samfunns- og miljømedisin, veterinærfag og samspillet mellom natur og helse. Vi har gjennom flere år skrevet en rekke høringsinnspill til vindkraftprosjekter og samlet omfattende kunnskap fra personer som er utsatt for negativ helsepåvirkning rundt eksisterende anlegg i Norge. Kunnskap har vi også fra de to eneste helsekartleggingene som er gjort ved norske vindkraftverk, Lista og Tysvær.   Etter vår vurdering, brytes både intensjonen og kravene i folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern når helse utredes uten anerkjent metodikk, i tillegg til at de som utreder ikke har nødvendig helsefaglig kompetanse. Ut fra en «føre var»-holdning, bør det ikke gis ytterligere konsesjoner før det foreligger akseptabelt kunnskapsnivå og anerkjent metodikk.   Formålet med utredning av miljø- og helsekonsekvenser er å sørge for god beskyttelse av miljø og helse gjennom høyt nivå på konsekvensutredningene. Vindkraft påvirker folk og miljø på mange måter med støy, skyggekast, lysblink, visuell forurensning/dominans og verditap på eiendom og bolig. Våre hovedinnvendinger til dagens praksis er tredelt:  1. Støy: Når det gjelder støy, kan ikke beregninger for årsgjennomsnitt av støy benyttes som grunnlag for å utelukke helseskader. Vindturbiner står stille store deler av året. Det vil si at støyen når de faktisk går kan være langt over akseptable verdier, men fremdeles være innenfor det anbefalte årsgjennomsnittet. Amplitudemodulert støy, den såkalte «svisjelyden» fra roterende vindturbinblad, er den typen støy som de fleste naboer reagerer mest på. Verken den eller infralyd eller lavfrekvent støy blir målt, beregnet eller vektlagt ved dagens støyutredninger. Men infralyd passerer gjennom tykke vegger/tak og over svært lange avstander, noe som kan forklare at også beboere opptil 10 km unna vindkraftverk reagerer (NVE operer med en avstand på 800 m for å utelukke helseskade).  2. Manglende oppfølging av eksisterende vindkraftverk: Det er kun gjort 2 offentlige helsekartlegginger av naboer til vindkraft i Norge (Lista 2015 og Tysvær 2023), og begge viser at over 40 % av den kartlagte befolkningen innenfor 2km fra nærmeste vindturbin er sterkt plaget, i motsetning til hva som har ligget til grunn for å gi konsesjon fra NVEs side. Vi mangler kunnskap om hvorfor NVEs beregninger har så stort avvik fra realitetene. FHIs avdeling for luftkvalitet og støy sier de har verken ressurser eller kunnskap til å utarbeide anerkjent metodikk for utredninger forbundet med helse og vindkraft.  3. Oppdatert kunnskapsbase: Nyere studier (2022-2026) viser at også infralyd kan påvirke helsen negativt, blant annet med sensorisk stress og annen påvirkning av hjernen. Dette ble presentert i et foredrag på Lillestrøm i 2025 av Dr. Håkan Enbom. Vi vedlegger referanse til hans foredrag, samt en av de mange nyere forskningsartiklene som dokumenterer de helseskadelige virkningene av eksponering for infralyd (ikke nevnt i FHI sitt kunnskapsgrunnlag av 2022.)  Det haster altså med å sikre Helsedirektoratet og FHI ressurser til både forskning og kartlegging på dette området.  Folkehelseutvalget i Motvind Norge  [email protected]  Ørn Terje Foss (sign)     Steven Crozier (sign)    Raine Olaf Ørsnes (sign)     Siri Fjeseth (sign)  Kontaktperson: Ørn Terje Foss  [email protected]  +47 91653049  Referanser: Dr. Håkan Enbom, ØNH-spesialist/otoneurolog. Foredrag 27.05.2025: The impact of infrasound on the human nervous system. https://www.youtube.com/watch?v=S-PYodXfl34&t=193s   Xia, L., Ci, L., Chunying, S., Shuwei, S., Yiqun, F. (2025). Advancements in Elucidating the Mechanisms of Central Nervous System Damage Induced by Infrasound Exposure. American Journal of Life Sciences, 13(1), 7-13. https://doi.org/10.11648/j.ajls.20251301.12   https://www.tysver.kommune.no/_f/p1/i9820ceda-3d74-4805-a06b-a76b09bd8b4a/rapport_helsekartlegging-blant-beboere-nar-tysvarvindpark_20122023.pdf
Sunnaasstiftelsen · 12. oktober 2026Aktiv rehabilitering - en investering i fremtidens helsetjeneste
Behovet for helse- og omsorgstjenester øker, samtidig som tilgangen på helsepersonell blir stadig mer begrenset. Skal vi møte disse utfordringene, må vi investere mer i rehabilitering som gjør mennesker i stand til å mestre eget liv, delta i samfunnet og klare seg med mindre hjelp. Samtidig må vi ta i bruk kapasiteten som finnes i likepersoner og erfaringskompetanse. Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering er et konkret bidrag til dette. Gapet mellom sykehus og kommune Norge er blant verdens beste på akuttbehandling, men vi er ikke gode nok til å hjelpe mennesker tilbake til et aktivt og selvstendig liv etter alvorlig skade. Kommunene har fått større ansvar for personer med omfattende rehabiliteringsbehov. Likevel fant Riksrevisjonen (2024) at seks av syv kommuner mangler lovpålagt rehabiliteringskompetanse, og mange får ikke den oppfølgingen de har krav på. Særlig kritisk er overgangen fra spesialisthelsetjenesten til hjemkommunen. Mangelfull rehabilitering kan føre til redusert selvstendighet, større behov for tjenester, psykiske helseplager og varig utenforskap. Rundt 700 000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeid og utdanning, og i juni 2026 mottok rundt 378 000 personer uføretrygd. Samtidig kan og vil 105 000 personer med funksjonsnedsettelse arbeide. Helsepersonell må brukes der de trengs mest Vi kan ikke bemanne oss ut av kapasitetsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonellplan 2040 slår fast at behovet for arbeidskraft må dempes. Da må vi redusere behovet for tjenester gjennom forebygging, rehabilitering og bruk av likepersoner og erfaringskompetanse. Når flere blir mest mulig selvstendige, reduseres behovet for langvarig bistand, og helsepersonellet kan prioritere dem som trenger det mest. Sunnaasstiftelsen kombinerer helsefaglig kompetanse, systematisk bruk av erfaringskompetanse og utdannede likepersoner (mentorer). Slik supplerer og avlaster vi en presset helsetjeneste. Det handler ikke om å erstatte helsepersonell, men om å bruke kompetansen smartere. Modell for Aktiv rehabilitering Sunnaasstiftelsen har gjennom 20 år utviklet en modell for Aktiv rehabilitering som kombinerer forskning, fag- og erfaringskompetanse fra mennesker som selv lever med konsekvensene av alvorlig skade, fysisk aktivitet, mestring av dagliglivets aktiviteter og sosiale fellesskap. Vi arbeider for barn, unge og voksne med ervervet ryggmargs- eller hjerneskade og deres pårørende. Vi samarbeider med og veileder kommunene, spesialisthelsetjenesten, NAV, skoler og arbeidsgivere. Modellen bygger bro mellom sykehuset og livet hjemme i kommunen og har tre hovedelementer: Camper for Aktiv rehabilitering med kapasitet til rundt 300 deltakere årlig, om lag halvparten av det anslåtte behovet. Strukturerte mentorutdanninger for ungdom og voksne, der mennesker med egenerfaring utvikler kompetanse til å støtte andre. Mentorkompasset, en landsdekkende mentortjeneste for strukturert oppfølging i den sårbare overgangen fra sykehus til hjemkommune. Mentorene er det unike i modellen. De er rollemodeller og veiledere for hvordan man kan skape et godt liv etter alvorlig skade. Vi har utdannet og sertifisert mer enn 150 mentorer, og rundt 30 nye utdannes hvert år. Utdanningen gir også mentorene kompetanse og mestringstro som kan styrke mulighetene for egen utdanning og arbeid. Programmene våre involverer over 600 mennesker årlig (deltakere, mentorer, fagpersoner og frivillige). I tillegg tilbyr vi praksisnær læring for studenter, helsepersonell i spesialisering og næringslivet. Vi har etablert en modell, kompetanse og organisasjon som gjør det mulig å øke kapasiteten og nå langt flere. Aktiv rehabilitering og psykisk helse Fysisk og psykisk helse henger tett sammen. Noen av dem vi møter, har fått ryggmargs- eller hjerneskade etter hendelser der psykiske plager spilte inn. Andre utvikler psykiske helseplager som følge av skaden og de store endringene i livet. Vår erfaring er at Aktiv rehabilitering fremmer psykisk helse gjennom faglig støtte, hverdagsmestring, fysisk aktivitet og erfaringskompetanse. Likevel kvalifiserer vi ikke til tilskudd innen psykisk helsevern, fordi deltakerne ikke har en psykisk lidelse som primærdiagnose. Skillet meningsløst. Skal vi lykkes med helhetlig rehabilitering, må finansieringsordningene i større grad anerkjenne sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Dokumentert effekt Rehabilitering er en langsiktig samfunnsinvestering, ikke bare en kostnad i helsetjenesten. Deltakerne på våre programmer rapporterer om økt livsmestring, bedre psykisk helse, mer sosial deltakelse og mindre behov for pleie- og omsorgstjenester. Evalueringer viser at kombinasjonen av likepersonsoppfølging og faglig støtte gir økt selvhjulpenhet, større sjanse for arbeid og fullført utdanning og mindre utenforskap. En rapport fra Menon Economics (2024) dokumenterer betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Nasjonalt senter for Aktiv rehabilitering Sunnaasstiftelsen har inngått en intensjonsavtale med Norges idrettsforbund/Olympiatoppen om å etablere Nasjonalt senter for Aktiv rehabilitering i Olympiatoppens nåværende lokaler på Campus Sognsvann når det nye toppidrettssenteret står ferdig. Senteret skal 1) bli en nasjonal ressurs for kommuner, spesialisthelsetjenesten, NAV, utdanningsinstitusjoner og næringslivet, 2) utdanne og kvalitetssikre mentorer, 3) dokumentere effekten på utdanning og arbeid og 4) bidra til å redusere behovet for offentlige tjenester. Behov for økt offentlig finansiering Programmene koster i dag 25 millioner kroner i året. Regjeringen foreslår å videreføre 3,6 millioner kroner til Camp Spinal og Brain Camp over kap. 733, post 79. Det er vi glade for. Beløpet dekker likevel knapt 15 prosent av kostnadene. Resten finansieres med kortsiktige tilskudd, gaver og prosjektmidler. Sunnaasstiftelsens forslag Sunnaasstiftelsen ber helse- og omsorgskomiteen om å: Styrke det offentlig-private samarbeidet om Aktiv rehabilitering og øke kapasiteten hos ideelle aktører med dokumenterte resultater. Øke bevilgningen over kap. 733, post 79, med 5 millioner kroner i 2027 og trappe den opp til 12,5 millioner kroner innen 2029, tilsvarende 50 prosent offentlig medfinansiering. Sørge for at tilskuddsordningene anerkjenner sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse
Foreningen Mot Psykisk Vold · 12. oktober 2026Psykisk vold må avdekkes slik at voldsutsatte får riktig helsehjelp
Til helse- og omsorgskomiteen Fra Foreningen Mot Psykisk Vold (FMPV) Prop. 1 S (2026–2027) · 12. oktober 2026 Psykisk vold er utbredt. I NKVTS’ omfangsundersøkelse fra 2023 hadde over en tredjedel av både kvinner og menn opplevd kontroll i parforholdet. Likevel blir psykisk vold sjelden fanget opp i helsetjenestene. Foreningen Mot Psykisk Vold ber komiteen styrke helsetjenestenes evne til å avdekke psykisk vold, slik at de utsatte og barna deres får riktig hjelp tidligere. Da må erfaringene til utsatte for psykisk vold brukes i tjenesteutviklingen, på lik linje med erfaringene til utsatte for fysisk og seksuell vold. Når alle voldsutsatte settes under én felles kategori, risikerer vi at erfaringene med psykisk vold ikke kommer tydelig nok frem. Det gjelder særlig hvordan kontroll, trusler og manipulering kan bli forstått som konflikt eller samarbeidsproblemer. Derfor må mennesker med egen erfaring med psykisk vold være med på å utvikle både kartleggingsverktøy, opplæring og behandlingstilbud. Innspillet bygger på rapporten «Volden ble kalt konflikt», der 1 104 utsatte for psykisk vold svarte på en undersøkelse i juli 2026.[1]87 prosent oppgir psykisk vold som den verste voldsformen, også blant dem som i tillegg har vært utsatt for fysisk eller seksuell vold (n=1 072).  Vi fokuserer her på de tiltakene vi mener vil ha størst effekt for at voldsutsatte og barna deres får bedre helsehjelp, slik at langtidsvirkningene av volden blir mindre. Kapittel 740 post 01 og kapittel 765 post 75 Helsedirektoratet · Driftsutgifter / Psykisk helse, rus og vold · Vold og traumatisk stress Forslag: Utvikle og innfør rutiner for å avdekke psykisk vold ved langvarig sykemelding og når barn henvises fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten. Kombiner rutinene med en plan for obligatorisk opplæring av relevant helsepersonell, utviklet sammen med personer med erfaringskompetanse. FMPV har utviklet en enkel prototype på et kartleggingsverktøy som kan tilpasses ulike tjenester.  Begrunnelse: 60 prosent sier at fastlegen eller annet helsepersonell aldri spurte direkte om vold (n=1 048). 71 prosent har vært sykemeldt, hatt langvarig sykefravær eller fått uføretrygd (n=1 047). I en tidligere FMPV-undersøkelse fortalte 42 prosent indirekte om volden uten at den ansatte oppfattet det, og bare 26 prosent opplevde at den som sykemeldte dem, forstod at det gjaldt psykisk vold. De voldsutsatte forstår ofte ikke selv hva de står i. Rutinene må derfor hjelpe ansatte å oppdage vold også når pasienten ikke evner å formidle hva de står i. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om at det settes av midler til et prosjekt som utvikler, prøver ut og evaluerer et verktøy for å avdekke psykisk vold i helsetjenestene, og til en plan for obligatorisk opplæring av ansatte. Det bør være et krav at foredragsholdere og erfaringskonsulenter som har blitt utsatt for psykisk vold trekkes inn i arbeidet for å sikre at psykisk vold inkluderes. Dette verktøyet vil også gi bedre forutsetninger for å avdekke fysisk vold. Kapittel 765 post 71 Psykisk helse, rus og vold · Brukere og pårørende mv. Forslag: Styrk representasjonen av utsatte for psykisk vold i utvikling og kvalitetsforbedring av helsetjenestene. Erfaringer med psykisk vold må være uttrykkelig representert, på lik linje med erfaringer med fysisk og seksuell vold. Selv om voldsformene ofte overlapper, må vi sikre at kunnskapen om psykisk vold kommer frem. Både kvinner og menn med slike erfaringer må få en stemme i arbeidet. Begrunnelse: 80 prosent oppgir manglende forståelse av psykisk vold som en hovedgrunn til ikke å bli tatt på alvor (n=1 041). Rapporten anbefaler at erfaringskompetanse om psykisk vold blir tilgjengelig for dem som møter voldsutsatte, og brukes i opplæringen av ansatte (s. 13 og 28–29). Blant mennene som besvarte spørsmålet, oppgir 62 prosent at de aldri har opplevd å bli tatt på alvor, mot 36 prosent av kvinnene. Det mannlige utvalget er lite, og undersøkelsen er selvrekruttert. Funnene kan derfor ikke generaliseres til alle voldsutsatte menn, men gir grunn til å undersøke hvilke barrierer menn møter når de søker hjelp. Menns egne erfaringer må inngå i dette arbeidet. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om økt ramme til ordningen Driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, og rom for nye kvalifiserte søkere.  Kapittel 765 post 72 Psykisk helse, rus og vold · Frivillig arbeid mv. Forslag: Styrk tilgjengelige samtale- og mestringstilbud for utsatte for psykisk vold, med likepersonsstøtte, veiledning og hjelp til å finne rett offentlig tjeneste. Tilbudene må ha medarbeidere som har spesfikk kunnskap om psykisk vold og rutiner for videre henvisning. Begrunnelse: 64 prosent trekker frem noen å snakke med som har opplevd det samme, som noe som ville hjulpet mest (n=1 060). Rapporten beskriver behovet for støtte fra organisasjoner drevet av og for voldsutsatte (s. 24 og 29). Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om økt bevilgning til ordningen Samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet på post 72. Bruk flerårige tilsagn for kvalifiserte tilbud. Midlene skal supplere offentlige tjenester og behandling. Kilder: FMPV · Volden ble kalt konflikt · versjon 2.0 oktober 2026. Rapporten er tilgjengelig på psykisk-vold.no/volden-ble-kalt-konflikt. [1] Utvalget er selvrekruttert, og opplysningene er selvrapporterte. Funnene beskriver deltakernes erfaringer, ikke forekomsten i befolkningen eller kvaliteten i tjenestene som helhet. Prosentene gjelder dem som besvarte hvert spørsmål, og n angir antall svar. Prop. 1 S (2026–2027) · HOD · kapittel 740 og 765 Helsedirektoratet · Driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner Helsedirektoratet · Samtale- og mestringstilbud NKVTS · Vold og overgrep i Norge · rapport 1/2023
Sendt Bort · 12. oktober 2026Budsjettinnspill – driftstilskudd til Sendt Bort
Sendt Bort ber med dette om at det avsettes årlig 3 millioner kroner i driftstilskudd til  Sendt Bort under statsbudsjettets kapittel 765, post 71, eventuelt under post 72. Sendt Bort er en landsdekkende interesse- og støtteorganisasjon med rundt 700 medlemmer fra 30 oppvekstland og 24 misjonsorganisasjoner. Vi representerer tidligere misjonærbarn, hvorav mange ble utsatt for grov omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing og religiøst press under oppveksten på norske internatskoler i utlandet. Mange lever i dag med alvorlige og langvarige psykiske og fysiske helsekonsekvenser etter belastningene de ble utsatt for som barn. Sendt Borts egen undersøkelse viser at én av tre har opplevd fire eller flere belastende hendelser i barndommen og dermed tilhører en høyrisikogruppe. Denne gruppen har markant dårligere helse, med blant annet selvmordstanker, PTSD og rusproblemer, lavere yrkesdeltakelse og betydelig redusert livskvalitet. Undersøkelsen viser også økt forekomst av uførhet og arbeidsavklaringspenger blant dem som opplevde mangelfull skoleoppfølging. Mange har behov for omfattende helsehjelp og traumebehandling, flere tiår etter at omsorgssvikten og overgrepene fant sted. Staten har et medansvar. Selv om misjonsorganisasjonene har hovedansvaret for omsorgssvikten, gikk barna på offentlig godkjente og finansierte norske skoler i utlandet. To statlige kartlegginger har avdekket at det ikke finnes dokumentasjon på ett eneste tilsyn gjennom en periode på over 30 år, fra 1970 til 2003. Barna ble overlatt til seg selv, og verken misjonsorganisasjonene eller offentlige myndigheter iverksatte tiltak for å avdekke eller bøte på forholdene. Dette til tross for at flere myndighetspersoner besøkte skolene for å kaste glans over norsk misjons- og bistandsvirksomhet i utlandet. Sendt Bort mener derfor at staten må ta sin del av ansvaret for å sikre oppfølging av dem som i dag lever med senskadene. Gjennom frivillig innsats har Sendt Bort etablert støtte- og veiledningstilbud, trygge møteplasser og samarbeid med misjonsorganisasjonene om helsehjelp og oppreisning. De fleste misjonsorganisasjonene har tatt et ansvar, og flere får nå hjelp. Misjonsorganisasjonene har utbetalt over 40 millioner kroner i oppreisning til 217 tidligere misjonærbarn, og bidrar til å finansiere helsehjelp, møteplasser og historieformidling. Men dagens ordning er ikke bærekraftig. Finansieringen av organisasjonens arbeid er midlertidig og usikker, og det er store forskjeller mellom misjonsorganisasjonenes evne og vilje til å bidra til å bøte på uretten barna ble utsatt for. Stadig flere tidligere misjonærbarn tør endelig å be om hjelp. Sendt Bort trenger støtte for å sikre at uretten flere tusen barn ble utsatt for, blir håndtert uavhengig av hvilken misjonsorganisasjon foreldrene tilhørte. I dag står flere tidligere misjonærbarn utenfor ordningene fordi deres organisasjon ikke har sluttet seg til en handlingsplan. Budsjettkapittel 765, post 71, alternativt post 72. Sendt Bort ber om et årlig statlig driftstilskudd på 3 millioner kroner for å sikre stabil og langsiktig oppfølging av tidligere misjonærbarn, herunder lavterskeltilbud, støtte og veiledning, forebyggende tiltak og hjelp til å få nødvendig helsehjelp. I høringen ønsker vi å belyse de alvorlige helsekonsekvensene, statens medansvar og behovet for en varig offentlig finansiering av oppfølgingstilbudet. Ved Jarle Naustvik, samfunnskontakt i Sendt Bort tlf 957 79 112, [email protected] Håvard Tørring, styremedlem i Sendt Bort tlf 98648675, [email protected]
Det Hjelper, bruker og pårørendeorganisasjon · 12. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027  Til Helse- og omsorgskomiteen  Prop. 1 S (2026–2027) · Kapittel 765 post 71 og 72 og oppfølging av tidligere post 62  Det Hjelper er en landsomfattende bruker- og pårørendeorganisasjon innen rus og psykisk helse med 392 medlemmer og 10 medlemsorganisasjoner. Vi har selvhjelpsgrupper og tilbyr samtaler, oppfølging, turgrupper og aktiviteter innen musikk, kunst og uttrykk. Arbeidet bygger på egenerfaring og likepersonsstøtte og skal gi brukere og pårørende mestring og tilhørighet.  Regjeringen fremhever trygghet for helsa, forebygging og færre som faller ut av arbeidslivet. [1] Vi mener svekkelsen av frivillige tilbud i budsjettforslaget er en farlig retning for psykisk helse- og rusfeltet og står i strid med disse målene for statsbudsjettet. Trygghet forutsetter tilgjengelig støtte før mennesker mister fotfestet, og fellesskap som hjelper dem å finne mening og delta i samfunnet.  Bevilgningene på kapittel 765 post 71 og 72 prisjusteres ikke i budsjettforslaget. Ved kostnadsvekst svekkes dermed kjøpekraften. På post 72 reduseres dessuten fellesrammen for institusjons-, aktivitets- og oppfølgingstilbud med 11 millioner kroner: 10 millioner finansierer forsøket med Nærklinikk på post 60, og 1 million styrker brukerstyrte hus på post 72. Fordelingen av kuttet mellom de tre ordningene oppgis ikke. [2]  Vi støtter opptrappingen av psykisk helse og utprøving av nye tilbud som Nærklinikken. Nye satsinger må finansieres gjennom økte rammer som også sikrer etablerte tilbud. Opptrappingen må omfatte støtte til hverdagen og deltakelse i samfunnet. I del 1 begrunnes manglende prisjustering med omprioritering til andre formål innenfor departementets budsjett. Blant annet helseforetakene og kommunale 60-poster er unntatt. [1] Komiteen bør etterspørre hvilke prioriteringer som begrunner svekkelsen av post 71 og 72, og hvilke konsekvenser den får.  Vi møter mennesker som ikke finner seg til rette i ordinære tjenester, eller som faller mellom ansvarsområder og tilbud. Etter vår erfaring kan tilliten til likepersoner og stabil kontakt med mennesker som bryr seg, være avgjørende for at de tar imot støtte. Relasjonskompetanse og egenerfaring gjør det mulig å gjenkjenne sårbare overganger, holde kontakt og støtte både brukere og pårørende når risikoen for utenforskap eller tilbakefall øker.  I frivillige fellesskap blir mennesker møtt med ressurser og erfaringer som har verdi for andre. Etter vår erfaring kan veien fra å motta støtte til å delta i aktiviteter, ta ansvar og selv hjelpe andre være kort. Dette kan endre selvbildet og styrke opplevelsen av mening. Bedring må derfor også forstås som tilhørighet og muligheten til å bidra. Helsedirektoratets råd om recovery vektlegger nettopp nettverk, meningsfull aktivitet, arbeid og samarbeid med frivillige tilbud. [3]  En norsk kvalitativ studie av et erfaringsledet recoverykurs beskriver hvordan deltakerne opplevde at gjensidighet og fellesskap ga rom for håp og bearbeiding av skam. Muligheten til selv å bli kursleder var et steg videre for enkelte. Forskerne fremhever betydningen av både å føle seg verdsatt og å tilføre andre verdi. [4] Dette samsvarer med vår erfaring av hvorfor likepersonsarbeid og meningsfulle roller er viktige.  Redusert utenforskap og økt involvering kan være steg mot utdanning og arbeid. Frivillige tilbud gir mulighet til å øve på samarbeid, ansvar og stabil deltakelse mens man fortsatt trenger støtte. For dem som ikke kan arbeide, har fellesskap og en meningsfylt hverdag en selvstendig verdi. Behandling og kommunale tjenester trenger tilgjengelige arenaer for slik deltakelse. Rus- og psykiske helseproblemer berører også relasjoner, levekår og opplevelsen av egen plass i samfunnet.  Offentlige tilskudd gjør frivillig innsats mulig gjennom rekruttering, veiledning, koordinering og kvalitetssikring. Et kutt i denne kapasiteten kan ramme oppfølgingen av mange frivillige og føre til bortfall av hele grupper og aktiviteter. Tapet kan dermed bli større enn den direkte reduksjonen i betalte timer. Staten får en arbeidsinnsats utover det tilskuddet finansierer, og må ta hensyn til denne verdien. Frivillige timer, deltakere, samtaler og aktiviteter per tilskuddskrone bør inngå i vurderingen, sammen med overgangen fra deltaker til frivillig bidragsyter.  Vi er bekymret for at et snevert biomedisinsk perspektiv styrer prioriteringene mens sosial og relasjonell støtte svekkes. Rusavhengighet berører også selvbilde, levekår og tilhørighet. Mennesker som ønsker å slutte, trenger trygge rusfrie fellesskap der de kan bygge relasjoner, oppleve mestring og selv bidra. Når slike tilbud svekkes, kan veien til rusfrihet bli vanskeligere, selv om helsetilbudet ellers styrkes. Vi har erfart at kontakt med aktiv rus i felles arenaer kan bidra til tilbakefall for enkelte. Ordningen for brukerstyrte hus tillater ikke krav om rusfrihet ved deltakelse. [5] Styrkingen må derfor følges av finansiering som sikrer rusfrie fellesskap. Konsekvensene for ulike brukergrupper må undersøkes.  Avviklingen av kommunalt rustilskudd krever særskilt oppfølging. Ved budsjettbehandlingen for 2026 ble 448,611 millioner kroner på kapittel 765 post 62 innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Komitéflertallet fra Ap, Sp, SV og Rødt understreket at dette ikke skulle svekke tiltakene. [6] Midlene forble i kommunenes samlede ramme, men øremerkingen forsvant.  Vi har erfart at samtaler og møteplasser i Det Hjelper er blitt kuttet med kommunens begrunnelse om at potten til kommunalt rusarbeid var borte. Etter vår erfaring har disse tilbudene vært av svært stor betydning for brukere og pårørende og fungert som et sikkerhetsnett ved risiko for utenforskap, rus og tilbakefall. Erfaringen gir grunn til å undersøke om intensjonen med omleggingen er oppfylt nasjonalt.  Hvilket grunnlag har regjeringen for å fastslå at kommunenes rusarbeid er opprettholdt i samme grad etter avviklingen? Hvor mange tiltak er redusert eller avviklet, og hvordan er frivillige tilbud og brukere berørt? En samlet gjennomgang må undersøke både kommunal kapasitet og samarbeidet med frivillige organisasjoner. Dersom omleggingen har svekket tilbudene, må regjeringen legge frem tiltak som gjenoppretter nødvendig støtte.  Vi ber Helse- og omsorgskomiteen om å:  1. Sikre prisjustering av kapittel 765 post 71 og 72 og reversere reduksjonen på 11 millioner kroner i fellesrammen på post 72. Nye satsinger må finansieres gjennom økte rammer.  2. Be departementet redegjøre for fordelingen av kuttet og vurdere konsekvensene for frivillige timer, likepersonsarbeid, rusfrie arenaer og oppfølging av brukere og pårørende.  3. Kreve en nasjonal gjennomgang av konsekvensene av avviklingen av post 62 og konkrete tiltak dersom tilbud er blitt svekket.  Kilder  [1] Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 1 S (2026–2027), del 1, kapittel 1 og punkt 2.15. Mål og budsjettprioriteringer  [2] Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 1 S (2026–2027), del 2, kapittel 765 post 60, 71 og 72. Bevilgningsforslagene  [3] Helsedirektoratet. Bruker- og pårørendemedvirkning på individnivå for barn, unge og voksne. Faglig råd om recoveryorientert tilnærming. Faglig råd  [4] Kvia, A., Selbekk, A. S., & Sagvaag, H. (2025). Connection, hope, and reciprocal valuation: Experiences of participating in the peer-led course “Recovery is up to you”. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 42(1), 80–98. Forskningsartikkelen  [5] Helsedirektoratet. Brukerstyrte hus på rusmiddelfeltet. Tilskuddsregelverk, tillegg og presiseringer. Tilskuddsregelverket  [6] Helse- og omsorgskomiteen. Innst. 11 S (2025–2026), generelle merknader og kapittel 765 post 62. Komiteens innstilling
Akupunkturforeningen · 12. oktober 2026Høringssvar fra Akupunkturforeningen
Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 Akupunkturforeningen Innledning Akupunkturforeningen takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot hvordan dagens regulering av akupunktører og akupunkturbehandling påvirker pasientsikkerhet, kompetanseutnyttelse, likebehandling og tilgang til helsetjenester. Norge står overfor store utfordringer knyttet til bemanning, kapasitet og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig benytter en betydelig del av befolkningen komplementære behandlingstilbud som akupunktur. Akupunkturforeningen mener derfor at statsbudsjettet bør inneholde tiltak som sikrer bedre regulering av kvalifiserte akupunktører og mer likeverdige rammevilkår for pasienter og behandlere. Kompetanse, pasientsikkerhet og autorisasjon Akupunktur innebærer selvstendig pasientkontakt og bruk av nåler. Dette krever kunnskap om anatomi, fysiologi, sykdomslære, hygiene, kontraindikasjoner, komplikasjoner og vurdering av når pasienter bør henvises videre til annet helsepersonell. Akupunktør er i dag ikke en beskyttet yrkestittel. Pasientene har derfor begrensede muligheter til å skille mellom utøvere med omfattende fagutdanning og personer med kortere eller mangelfull opplæring. Akupunkturforeningen har gjennom mange år arbeidet for et høyt faglig nivå og resultatet ble en NOKUT-godkjent fire års utdanning (240 studiepoeng), hvorav 90 studiepoeng består av medisinske basalfag. Vi ber derfor om at regjeringen setter av midler til en offentlig utredning av autorisasjon av akupunktører som egen helsepersonellgruppe. En slik utredning bør vurdere: krav til utdanning og medisinske basalfag beskyttet yrkestittel faglig ansvar og tilsyn pasientsikkerhet nødvendige overgangsordninger Formålet er ikke å erstatte eksisterende helsepersonellgrupper, men å sikre tydelige kompetansekrav, bedre pasientbeskyttelse og mer hensiktsmessig bruk av tilgjengelig helsekompetanse. Ny norsk forskning understreker behovet for regulering I 2026 ble resultatene fra AcuBreast-studien publisert. Studien undersøkte akupunkturbehandling ved langvarig kreftrelatert fatigue hos brystkreftoverlevere og viste statistisk signifikante forbedringer sammenlignet med kontrollgruppen, til og med 6 måneder etter endt behandling. Registrerte bivirkninger var milde og forbigående. Akupunkturforeningen mener ikke at enkeltstudier alene skal være grunnlag for helsepolitikk. Resultatene illustrerer derimot hvorfor myndighetene bør følge utviklingen innen forskning, kompetanse og pasientsikkerhet på området. Dersom forskning dokumenterer nytte for enkelte pasientgrupper, bør myndighetene samtidig sikre at behandling utføres av kvalifiserte utøvere med tydelige kompetansekrav. Merverdiavgift og manglende likebehandling Akupunkturforeningen ønsker også å rette oppmerksomheten mot dagens merverdiavgiftsregler. Situasjonen er i dag at autorisert helsepersonell kan tilby akupunktur uten merverdiavgift som del av sin virksomhet, mens selvstendige akupunktører med fireårig bachelorutdanning må legge 25 prosent merverdiavgift på den samme behandlingen. Dette skaper en konkurransevridning som oppleves urimelig både for behandlere og pasienter. Konsekvensen er at pasienter i praksis må velge mellom pris og fagkompetanse. Dagens regelverk gjør det vanskelig å forstå hvorfor samme behandlingsmetode behandles ulikt avgiftsmessig avhengig av hvem som utfører den. Akupunkturforeningen mener at dette er i strid med målet om et enkelt, forutsigbart og nøytralt avgiftssystem. Vi ber derfor om at regjeringen utreder hvordan akupunkturbehandling kan likestilles med andre helserelaterte behandlingstjenester som er unntatt merverdiavgift. Konsekvenser for pasienter og helseberedskap Dagens regulering får konsekvenser langt utover behandlingssituasjonen. Et eksempel er blodgivning. Personer som har mottatt akupunktur hos en kvalifisert akupunktør uten autorisasjon som helsepersonell, kan bli ilagt lengre karantenetid som blodgiver enn personer som mottar tilsvarende behandling hos autorisert helsepersonell. Dette illustrerer hvordan akupunktørers rettslige status påvirker flere samfunnsområder enn selve behandlingen. I en tid hvor myndighetene er opptatt av helseberedskap og tilstrekkelig tilgang på blodgivere, bør slike konsekvenser inngå i en helhetlig vurdering av regelverket. Forebygging og avlastning av helse- og omsorgstjenesten Mange oppsøker akupunktur ved muskel- og skjelettplager, smerteproblematikk, stressrelaterte belastninger og andre langvarige helseutfordringer. Når pasienter opplever symptomlindring, bedre funksjon og økt livskvalitet, kan dette bidra til økt egenmestring og redusert belastning på andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Akupunkturforeningen mener derfor at myndighetene bør ha et kunnskapsbasert forhold til hvordan kvalifiserte akupunktører kan inngå i fremtidens helse- og behandlingstilbud der forskning og erfaring gir grunnlag for det. Akupunkturforeningens forslag til statsbudsjettet Akupunkturforeningen ber Stortinget vurdere følgende tiltak: Be regjeringen utrede autorisasjon av akupunktører som helsepersonell, inkludert krav til utdanning, medisinske basalfag, beskyttet yrkestittel, faglig ansvar og tilsyn. Be regjeringen utrede hvordan akupunkturbehandling kan likestilles avgiftsmessig med andre helserelaterte behandlingstjenester som er unntatt merverdiavgift. Utrede konsekvensene av dagens regulering for pasientsikkerhet, helseberedskap, blodgiverregler, samhandling og tilgang til kvalifiserte behandlere. Vurdere andre former for offentlig regulering dersom autorisasjon ikke anses aktuelt på nåværende tidspunkt, herunder nasjonale minimumskrav til utdanning og kompetanse. Avslutning Akupunkturforeningen mener at fremtidens helsepolitikk ikke bare må handle om hvor mange helsearbeidere Norge trenger, men også om hvordan tilgjengelig helsekompetanse kan reguleres og brukes på en trygg, kunnskapsbasert og samfunnsøkonomisk hensiktsmessig måte. Bedre regulering av akupunktører vil kunne styrke pasientsikkerheten, gi økt forutsigbarhet for pasienter og behandlere, samt bidra til mer rettferdige rammevilkår i helse- og behandlingsmarkedet. Statsbudsjettet gir en viktig anledning til å starte dette arbeidet. Akupunkturforeningen Liv Due-Andresen Styreleder
Hjernesvulstforeningen · 12. oktober 2026Hjernesvulstforeningens innspill til helse- og omsorgskomiteen – Prop. 1 S (2026–2027)
Hjernesvulstforeningen er pasient- og brukerorganisasjonen for alle med hjernesvulst, både de såkalt godartede og de høygradige og ondartede, og for deres pårørende. Hjernesvulster rammer i alle aldre, setter varige spor i hjernen og gir ofte store konsekvenser for arbeidsevne, økonomi og livskvalitet. Vårt samlede grunnlag for innspillene er oversendt partienes stortingsgrupper. Kap. 732 Regionale helseforetak – sykehusøkonomi og nye behandlingsmetoder Driftsbevilgningene økes med 3 065 mill. kroner, men 2 560 mill. kroner går til demografi og det legges inn et effektiviseringskrav på 464 mill. kroner. Handlingsrommet for kortere køer og nye metoder er dermed lite. Økt ISF-andel fra 30 til 40 prosent kan gjøre lange, komplekse forløp for kronisk syke mindre prioritert. Vi ser kutt i pasienttilbud og brukermedvirkning: Vi har lovet Oslo universitetssykehus å dekke lunsjen på kurs for våre pasienter fordi sykehuset ikke lenger har råd. Legemidler utgjør om lag seks prosent av sykehusenes kostnader, og pasientene betaler med ventetid for rabattene. Vårt forslag: Vi foreslår 1 mrd. kroner til raskere innføring av nye behandlingsmetoder og 100 mill. kroner til 100 studiesykepleierstillinger for kliniske studier. Kap. 732, post 78 Forskning Forskningstilskuddet økes med 37,2 mill. kroner til 1 043,6 mill. kroner, inkludert 232,2 mill. kroner til KLINBEFORSK. Det er positivt, men langt fra nok. Både hjernehelsestrategien og kreftstrategien har mål om verdensledende forskning. Hjernesvulster er ofte sjeldne diagnoser som krever kostbar forskning og utprøvende behandling. Vårt forslag: Vi foreslår 1 mrd. kroner ekstra til grunnforskning og kliniske studier. Kap. 2752, post 72 Egenandelstak Taket økes til 3 406 kroner. Om lag 1,5 millioner fikk frikort i 2025, og staten dekket 8,6 mrd. kroner over taket. Vi har foreslått for finanskomiteen at egenandelene fjernes og finansieres via person- og minstefradraget. Vårt forslag: Vi ber komiteen om en merknad om at personer med frikort i både 2025 og 2026 får frikort automatisk fra 1. januar 2027, og at kap. 2752, post 72 økes tilsvarende. Kap. 760, post 70 Tilskudd under Helsedirektoratet Tilskuddet til informasjons- og kontaktskapende arbeid videreføres med 25,5 mill. kroner uten prisjustering. I 2025 kom det 99 søknader og 25 fikk tilskudd; flerårige tildelinger gjør at nye søkere knapt slipper til. Vi er glade for at Pårørendesenteret nå har fått et eget tilskudd. Hjernerådet videreføres med 2,6 mill. kroner, men skal nå også bidra til drift av den nasjonale huben for hjerneforskning og til partnerskapet for hjernehelsestrategien. Det går ikke opp. Vi er også kritiske til at tilskuddet til helhetlig støtte for pårørende med krevende omsorgsoppgaver (11,6 mill. kroner) foreslås avviklet. Vårt forslag: Vi foreslår 35 mill. kroner til informasjons- og kontaktskapende arbeid, minst 4 mill. kroner til Hjernerådet, og at pårørendetilskuddet videreføres. Kap. 733 Habilitering og rehabilitering Stortinget vedtok i februar 2026 en helhetlig gjennomgang av rehabiliteringsfeltet med handlingsplan og kapasitetsvurdering. Budsjettet viderefører likevel dagens nivå. Få med nevrologisk sykdom eller skade får nevropsykologisk utredning og tilpasset rehabilitering. Vårt forslag: Vi ber komiteen sørge for at vedtaket følges opp med penger allerede i 2027. Kap. 745 Folkehelseinstituttet – Kreftregisteret og kvalitetsregistre Bevilgningen holdes nominelt flat, og driftsposten reduseres med 56,7 mill. kroner. Kreftstrategien har som mål verdensledende kreftforskning, men det klarer vi ikke uten medisinske kvalitetsregistre – særlig for sjeldne kreftformer. Hjernesvulstregisteret, som er bygget opp med midler fra Kreftforeningen og Hjernesvulstforeningen, venter på nasjonal status. I dag avgjøres dette i fagdirektørmøtet. Kreftregisteret bør selv få ansvaret for å opprette kvalitetsregistre, med øremerket finansiering på en egen post. Vårt forslag: Vi foreslår 25 mill. kroner til Kreftregisteret og ber om en merknad om at Hjernesvulstregisteret får nasjonal status og finansiering fra 2027. Oppsummert – Kap. 732: 1 mrd. til nye metoder, 100 mill. til studiesykepleiere – Kap. 732, post 78: 1 mrd. ekstra til forskning og kliniske studier – Kap. 2752: automatisk frikort for dem med frikort i 2025 og 2026 – Kap. 760, post 70: 35 mill. til info- og kontaktarbeid, 4 mill. til Hjernerådet, videreføre pårørendetilskuddet – Kap. 733: følge opp Stortingets vedtak om rehabilitering – Kap. 745: 25 mill. til Kreftregisteret og nasjonal status for Hjernesvulstregisteret
Blodkreftforeningen · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Blodkreftforeningen - Statsbudsjettet for 2027
Blodkreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Foreningen representerer personer som lever med blodkreft, deres pårørende og etterlatte. Vi arbeider for bedre behandling, oppfølging og livskvalitet, og for at pasientenes erfaringer skal ha en tydelig plass i utformingen av helsepolitikken.   Vi vil særlig løfte to saker: - offentlig finansiering av helvetesildvaksine for immunsupprimerte risikopasienter - målbar oppfølging av tilgangen til nye legemidler   1. Helvetesildvaksine – følg opp gjennomgangen av vaksinefinansiering Risikoen for helvetesild øker blant annet ved blodkreft og behandling som svekker immunforsvaret. For disse pasientene kan sykdommen få et alvorlig forløp og føre til komplikasjoner som langvarige nervesmerter, øyeskader og spredt infeksjon.   Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har vurdert Shingrix for offentlig finansiering for definerte risikogrupper, blant annet personer med hematologisk kreft og personer som har gjennomgått eller skal gjennomgå stamcelle- eller organtransplantasjon. Ifølge opplysningene organisasjonene har lagt til grunn, anbefalte DMP finansiering på blå resept i mai 2023. Saken er fortsatt ikke politisk avklart.   Budsjettforslaget for 2027 omtaler at DMP og Folkehelseinstituttet skal utrede en enklere prosess for vurdering av offentlig finansiering av vaksiner, etter et stortingsvedtak om raskere og mer forutsigbare beslutninger. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen. Dette er en anledning til å løse den konkrete saken om helvetesildvaksine, ikke bare utrede framtidige prosesser.   Blodkreftforeningen ber komiteen be regjeringen: -          ta en politisk beslutning om offentlig finansiering av Shingrix for de risikogruppene DMP har vurdert og anbefalt -          omtale beslutningen og finansieringen i statsbudsjettet for 2027, slik at pasientene får en tydelig vei til dekning på blå resept -          følge opp stortingsvedtaket om raskere og mer forutsigbar vaksinefinansiering med en tidsfestet prosess, ansvarlig myndighet og åpen rapportering.   Foreningen har sammen med Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) og HivNorge tatt opp saken direkte med partier på Stortinget. Vi støtter at helvetesildvaksinen finansieres for immunsupprimerte risikopasienter gjennom blåreseptordningen, slik at tilgang ikke avhenger av den enkeltes betalingsevne.   I henvendelsen fra organisasjonene er det vist til at DMP har anslått kostnaden til mellom 6 og 30 mill. kroner, med et mest sannsynlig anslag mellom ytterpunktene. Organisasjonene vurderer at finansieringen kan håndteres gjennom justering av anslaget for blåreseptordningen, som er en overslagsbevilgning. Vi ber komiteen be regjeringen kvalitetssikre og legge fram budsjettvirkningen, og ikke la manglende særskilt bevilgning under vaksinekapitlet i seg selv forsinke oppfølgingen.   2. Nye legemidler – målbar og forutsigbar tilgang for blodkreftpasienter Budsjettforslaget omtaler videreutvikling av Nye metoder og individuell tilgang til behandlinger som er besluttet ikke innført. Det beskriver også arbeid med pasienter med sjeldne sykdommer og grupper der dokumentasjonsgrunnlaget er begrenset. Samtidig var median tid fra markedsføringstillatelse til beslutning for metoder med full metodevurdering og prisnotat 364 dager i 2025. (Prop. 1 S (2026–2027), s. 320)   For blodkreftpasienter kan små pasientgrupper, sjeldne undergrupper og rask sykdomsutvikling gjøre det særlig viktig med forutsigbare prosesser og tidlig tilgang til relevante behandlinger. Individuell tilgang kan være viktig for enkeltpasienter, men erstatter ikke en rask, transparent og likeverdig vurdering for hele pasientgruppen.   Blodkreftforeningen ber Stortinget be regjeringen og de ansvarlige aktørene: -          fastsette og rapportere på mål for samlet behandlingstid fra markedsføringstillatelse til beslutning og faktisk tilgang -          synliggjøre tidsbruk og utfall for kreftlegemidler, herunder blodkreft og relevante undergrupper -          redegjøre for hvordan begrenset dokumentasjonsgrunnlag og små pasientpopulasjoner håndteres i metodevurderinger -          følge utviklingen og resultatene av individuell tilgangsordning, inkludert hvor mange pasienter som søker, får tilgang eller får avslag, og hvor lang tid vurderingen tar -          styrke involvering av pasientorganisasjoner og kliniske fagmiljøer tidlig i prosessene og gjøre beslutningsbegrunnelser forståelige og tilgjengelige.   Foreningen ber ikke om at alle nye legemidler automatisk innføres. Vi ber om at vurderingene er raske, åpne og forutsigbare, og at pasienter med alvorlig sykdom ikke blir stående uten en tydelig vei til vurdering av relevant behandling.       Med vennlig hilsen Runar Slinning Leder Blodkreftforeningen
Gynkreftforeningen · 12. oktober 2026Høringssvar til statsbudsjettet 2027 fra Gynkreftforeningen
Gynkreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Foreningen representerer kvinner som er rammet av gynekologisk kreft, deres pårørende og etterlatte. Vi arbeider for bedre forebygging, behandling, oppfølging og livskvalitet før, under og etter kreftsykdom.   Vi ber komiteen særlig følge opp tre områder: HPV-vaksinasjon, hormonbehandling ved behandlingsutløst overgangsalder og systematisk oppfølging av senskader etter gynekologisk kreft.   1. HPV-vaksinasjon – tidsfestet plan og bred vurdering av vaksinevalg Budsjettforslaget omtaler at 2-valent HPV-vaksine tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet, og at Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet skal utrede hvordan den samlede samfunnsøkonomiske nytten av ulike HPV-vaksiner kan vurderes. Gjeldende vaksineavtale har en fast periode fram til februar 2027. Dette gir en viktig anledning til å sikre at neste anskaffelse støtter en mer offensiv og helhetlig innsats mot HPV-relatert kreft. Nå som Stortinget også har vedtatt at det skal prioriteres en HPV-vaksine som gir bredere beskyttelse mot HPV-relatert kreft og sykdom, er det viktig at vinduet som nå er åpent for et bytte av vaksine i februar neste år benyttes.   Gynkreftforeningen ber Stortinget be regjeringen: - legge fram en tidsfestet plan for utvidelse av HPV-vaksinasjonsprogrammet, og at planen sikrer et bytte av vaksine allerede i februar 2027 - bygge vurderingen på samlet kreftforebyggende nytte, inkludert forebygging av flere HPV-relaterte kreftformer, og ikke bare livmorhalskreft - synliggjøre hvordan bredere helsegevinster, som redusert behov for screening, utredning og oppfølging av HPV-relaterte celleforandringer, inngår i vurderingsgrunnlaget - offentliggjøre kriterier, vurderingsgrunnlag og tidsplan før ny avtale inngås.   Foreningen mener det er viktig å vurdere vaksinene etter hvilken samlet beskyttelse de kan gi mot HPV-relatert sykdom og kreft.   2. Hormonbehandling – særskilt oppfølging etter gynekologisk kreft Stortinget har bedt regjeringen sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, herunder vurdere hvordan blåreseptordningen kan utvides når hormonbehandling er medisinsk nødvendig og faglig begrunnet. Budsjettforslaget viser til at Direktoratet for medisinske produkter har metodevurdert hormonbehandling ved overgangsalder, og at regjeringen vil arbeide videre med saken. Det framgår imidlertid ikke av forslaget hvordan kvinner som kommer i tidlig eller kunstig overgangsalder som følge av behandling for gynekologisk kreft, konkret skal ivaretas.   Gynkreftforeningen ber Stortinget be regjeringen følge opp vedtaket med en særskilt vurdering av denne pasientgruppen og komme tilbake med en konkret løsning. Kvinner som får behandlingsutløst overgangsalder etter kreftbehandling, må ikke falle mellom ordningene for kreftbehandling og overgangsalder.   Vi ber særlig om at komiteen ber regjeringen om å: - vurderer refusjon på blå resept for hormonbehandling når det foreligger medisinsk indikasjon og behandlingen er faglig forsvarlig - sikrer at vurderingen omfatter kvinner med behandlingsutløst overgangsalder etter gynekologisk kreft, og ikke bare naturlig overgangsalder - legger opp til individuell vurdering i samråd med relevant behandlende spesialist, med tydelig informasjon om vilkår og søknadsprosess - avklarer tidsplan og ansvar for videre oppfølging av stortingsvedtaket.   En eventuell refusjonsordning må naturligvis ta hensyn til medisinske forhold og kontraindikasjoner for den enkelte. Poenget er at pasientgruppen får en forutsigbar og likeverdig vurdering av nødvendig behandling, ikke at hormonbehandling skal være automatisk riktig for alle.   3. Senskader – målbar oppfølging og tilgang til rehabilitering Kreftstrategien og «Pakkeforløp hjem» legger opp til bedre oppfølging etter kreftdiagnose og behandling. Samtidig er det bare behovskartleggingen i spesialisthelsetjenesten som registreres i Norsk pasientregister. Det gir begrenset kunnskap om hvorvidt pasientene faktisk får oppfølgingen og rehabiliteringen de trenger, eller om behovene blir møtt over tid.   Gynkreftforeningen er opptatt av at kvinner med gynekologisk kreft kan ha omfattende og sammensatte senskader. Behovene kan blant annet omfatte lymfødem, fatigue, smerter, tarm- og urinveisplager, seksuell helse, fertilitetstap, psykiske belastninger og utfordringer med å vende tilbake til arbeid og hverdagsliv.   Vi ber Stortinget be regjeringen: - sikre at oppfølging etter gynekologisk kreft omfatter systematisk kartlegging av relevante senskader og rehabiliteringsbehov - etablere målbar rapportering på om pasientene får gjennomført oppfølging og får tilgang til anbefalt rehabilitering - sørge for at data og årlig rapportering om kreftstrategien, «Pakkeforløp hjem» og pasientforløp gjør det mulig å synliggjøre behov og resultater etter krefttype og behandling - kartlegge geografiske forskjeller i tilgang til rehabilitering og relevante fagtilbud - involvere pasienter og pasientorganisasjoner i utvikling av oppfølgingstilbud og indikatorer.   Oppfølging bør ikke begrenses til én kartlegging kort tid etter diagnosen. Senskader kan utvikle seg eller bli tydeligere senere, og pasientene må vite hvor de kan henvende seg og få hjelp også etter at den aktive kreftbehandlingen er avsluttet.       Vi står gjerne til disposisjon for spørsmål, og ser frem til muligheten til å bidra i komiteens arbeid.   På vegne av Gynkreftforeningen   Jorun Stallemo Leder
Lungekreftforeningen · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Lungekreftforeningen til statsbudsjettet for 2027
Lungekreftforeningen representerer mennesker som lever med lungekreft, deres pårørende og etterlatte.   Vi ber komiteen konsentrere seg om to områder der ambisjoner og faglige råd må bli til handling: -          innføring av lungekreftscreening for risikogrupper -          flere kliniske studier med reell tilgang for lungekreftpasienter over hele landet   1. Lungekreftscreening: Bevilgning og beslutning kan ikke vente Lungekreftforeningen er glad for at ekspertgruppen nedsatt av Helsedirektoratet har anbefalt oppstart av lungekreftscreening for risikogrupper, og for at helseministeren har uttrykt ønske om screening i Nasjonal kreftstrategi 2025–2035. Likevel er lungekreftscreening ikke fulgt opp med en konkret bevilgning, tidsplan eller beslutning om gjennomføring i statsbudsjettet for 2027.   Dette er ikke en ny problemstilling. Foreningen har i flere år vist til internasjonal forskning, internasjonale anbefalinger og norske erfaringer, blant annet pilotarbeid ved Akershus universitetssykehus. Kunnskapsgrunnlaget peker på at målrettet screening med lavdose-CT av personer med høy risiko kan avdekke sykdom tidligere, når flere pasienter kan ha mulighet for kurativ behandling. En norsk pilot har også vist at det er mulig å identifisere personer med høy risiko og at det finnes interesse for et slikt tilbud.   Hvert år får over 3 300 mennesker i Norge lungekreft. Mange får diagnosen på et avansert stadium. Foreningen mener at videre utredning ikke må bli en begrunnelse for passivitet. Myndighetene må nå ta stilling til organisering, målgruppe, kapasitet og finansiering – og starte innføringen trinnvis og faglig forsvarlig. Fakta er at det er nå det er mest å hente ved å innføre screening. Oslo Economics leverte en helseøkonomisk analyse til Helsedirektoratet som viser at de årskullene i Norge som har den tyngste røykehistorikken bak seg, er i alderen 50–79 år der de har aller størst nytte av screening akkurat nå. Å vente i flere år betyr at man mister muligheten til å redde hundrevis av personer i disse spesifikke aldersgruppene.   Lungekreftforeningen ber Stortinget be regjeringen: -          sette av midler i statsbudsjettet for 2027 til å starte innføring av et nasjonalt, risikobasert screeningtilbud for lungekreft -          legge fram en tidsfestet gjennomføringsplan med ansvarlig myndighet, målgruppe, geografisk oppstart og plan for nasjonal oppskalering -          sikre nødvendig kapasitet for lavdose-CT, radiologisk vurdering, diagnostisk utredning og rask behandling ved mistenkelige funn -          integrere tilbud om røykeslutt og annen relevant støtte på en ikke-stigmatiserende måte, uten at dette blir et vilkår for deltakelse -          etablere uavhengig evaluering og årlig rapportering på deltakelse, funn, stadium ved diagnose, behandling, helseutfall og sosial og geografisk likeverdighet.   Lungekreftforeningen ber ikke om at kvalitet og forsvarlighet settes til side. Vi ber om at de faglige rådene følges av en beslutning, finansiering og en konkret startdato. Hver utsettelse betyr at mennesker i risikogruppen fortsatt mangler et tilbud som kan bidra til å oppdage sykdommen tidligere. Om ikke et fullt utbygd landsdekkende tilbud kan iverksettes i 2027, er det likevel bedre å starte en pilot i noen utvalgte fylker.   2. Kliniske studier: Løfter må bli til flere studier og pasienttilbud Lungekreftforeningens landsmøte har gjentatte ganger vedtatt resolusjoner om kliniske studier. I 2026 krevde landsmøtet at regjeringens løfter om økt satsing omsettes i konkret handling: flere studier, raskere oppstart og bedre rekruttering av lungekreftpasienter over hele landet. Landsmøtet har understreket at deltakelse i kliniske studier er en viktig del av moderne kreftbehandling – ikke et tilbud pasientene skal stå uten.   Dette kravet er fortsatt aktuelt. Regjeringens handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning har som mål at klinisk forskning skal være integrert i pasientbehandlingen, men tallene i budsjettforslaget viser at pasientinkluderingen i kliniske behandlingsstudier gikk ned i 2025. 16 259 pasienter ble inkludert, en nedgang på 9,2 prosent fra 2024 og 22,4 prosent fra 2023. Helseforetakene nådde ikke målet om økning i antall studier med pasientinkludering. (Prop. 1 S (2026–2027), s. 312)   For lungekreftpasienter er tilgangen på relevante studier fortsatt for liten. Det gjelder både industrifinansierte legemiddelstudier og akademiske studier av strålebehandling, kirurgi og andre behandlingsmetoder. Studier må kunne starte raskere, og pasienter må få informasjon om relevante muligheter uavhengig av bosted og hvilket sykehus de tilhører.   Lungekreftforeningen ber Stortinget be regjeringen og de regionale helseforetakene: -          fastsette konkrete, årlige mål for økning i antall kliniske studier og lungekreftpasienter som får delta -          sikre ressurser og tydelig ansvar for planlegging, oppstart og koordinering av kliniske studier ved sykehusene -          gjøre Norge mer attraktivt for industrifinansierte studier, samtidig som sykehusledede studier innen strålebehandling, kirurgi og andre behandlingsformer styrkes -          etablere bedre nasjonal koordinering og samarbeid mellom sykehus, slik at studier raskere kan åpne flere steder og pasienter kan henvises på tvers av regioner -          sikre at pasienter får tidlig og forståelig informasjon om aktuelle studier, og rapportere hvor mange som får tilbud om vurdering for deltakelse -          offentliggjøre årlige resultater for studier, oppstartstid, inkludering og geografisk tilgang, også fordelt på krefttype der det er mulig.   Foreningen vil understreke at kliniske studier ikke bare er et forskningspolitisk mål. For mange pasienter kan en studie være en relevant behandlingsmulighet, og for helsetjenesten er studier en forutsetning for å utvikle framtidens behandling. Løfter om satsing må derfor følges av kapasitet, insentiver og tydelig resultatansvar.     Med vennlig hilsen   Svanhild Pålhaugen Leder av Lungekreftforeningen
TEK Norge · 12. oktober 2026TEK Norge. Helseteknologi, digital samhandling og helsedataforordningen
Innspill fra TEK Norge til Prop. 1 S (2026-2027) for Helse- og omsorgsdepartementet Om TEK Norge TEK Norge er en uavhengig interesseorganisasjon for det digitale næringslivet, med rundt 400 medlemsbedrifter. Gjennom TEK Norges eHelseforum samler vi leverandørene som utvikler og leverer journalløsninger, velferdsteknologi, samhandlingsløsninger og KI til helse- og omsorgstjenesten. Vår hovedbeskjed Budsjettet tar digital helse på alvor, og det skal regjeringen ha honnør for. Men pengene må havne der tjenestene leveres, og staten må bruke markedet i stedet for å bygge selv. Vi ber komiteen sikre tre ting. 1. Helseteknologipengene må gå direkte og øremerket til kommunene (kap. 760 post 60 og kap. 701 post 60) Regjeringen foreslår å avvikle helseteknologiordningen og flytte 127,2 millioner kroner inn i et nytt omstillingstilskudd på til sammen 681,7 millioner kroner. Tilskuddet skal fra 2030 innlemmes i rammetilskuddet. Vi støtter at kommunene får større handlefrihet. Samtidig ser vi en reell risiko for at teknologi taper i konkurranse med andre gode formål, og at midler blir liggende i nye mellomledd og sentrale fellesprosjekter. Helseteknologiordningen har gitt kommunene forutsigbarhet til å investere, og leverandørene stabile rammer. Det bør videreføres. 2. Staten må kjøpe i markedet, ikke bygge selv (kap. 701 post 21) Vi støtter den offentlige KI-tjenesten på Helsenorge (20 millioner kroner). I oppdragsbrevet fra departementet heter det at «innholdskilder og chatbot-løsning skal anskaffes i markedet». Dette prinsippet må gjelde fullt ut, både for KI-tjenesten og for resten av den digitale førstelinjen. Når det offentlige utvikler egne løsninger i konkurranse med næringen, mister vi innovasjonskraften og kompetansen som skal bære digitaliseringen fremover. Vi støtter også økningen på 114,6 millioner kroner til digital samhandling. Innføringen i kommunene forutsetter at journalleverandørene får tid og ressurser til å tilpasse løsningene sine. 3. Helsedataforordningen trenger en plan for næringen (kap. 701, 745 og 746) Forberedelsene til helsedataforordningen (EHDS) starter i 2027. Direktoratet for medisinske produkter blir markedstilsyn, og e-resept, kjernejournal og Helsenorge skal tilpasses. Kravene vil berøre nesten alle leverandører av journal- og helseløsninger i Norge, men budsjettet sier ingenting om kostnadene for leverandørene eller om hvordan næringen skal involveres. Leverandørsamarbeidet med Helsedirektoratet om EHDS fungerer godt, og det bør bli en fast modell. Den samme modellen bør brukes for KI-tjenesten. Våre anbefalinger Komiteen ber regjeringen sikre at minst 127,2 millioner kroner av omstillingstilskuddet øremerkes teknologi, og at midlene går direkte til kommunene. Subsidiært ber vi om at helseteknologiordningen videreføres som egen ordning frem til omstillingstilskuddet er evaluert. Komiteen slår fast at offentlige digitale tjenester, som KI-tjenesten på Helsenorge, skal anskaffes i markedet. Komiteen ber regjeringen legge frem en plan for gjennomføringen av helsedataforordningen, med kostnader og en fast arena for samarbeid med næringen. Vi bidrar gjerne med mer informasjon og deltar gjerne i videre dialog. Med vennlig hilsen Fredrik Syversen Leder Helse, TEK Norge [email protected]
Norsk logopedforbund · 10. oktober 2026Autorisasjon av logopeder.
Mangelen på logopedtjenester er godt dokumentert i flere offentlige rapporter, blant annet Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument 3:12 (2023–2024)) og Rambølls rapport for Helsedirektoratet (2025). Logopedi er en selvstendig og internasjonalt anerkjent fagdisiplin. Logopeder er definert som en egen yrkesgruppe i den internasjonale standarden for yrkesklassifisering (ISCO-08). Logopedutdanningen i Norge har vært på masternivå siden 2005 og følger europeiske standarder. Det utdannes om lag 100 logopeder årlig, men antallet studieplasser har ikke økt til tross for et økende behov. Utdanningen gir spesialisert helsefaglig kompetanse i forebygging, utredning og behandling av språk-, tale-, kommunikasjons-, stemme- og spise-/svelgevansker. Ingen annen yrkesgruppe har tilsvarende kompetanse på disse områdene. I 2025 hadde 517 logopeder refusjonsavtale med Helfo. Staten har dermed innlemmet logopeder i helsetjenestens finansieringssystem og behandler dem i praksis som helsepersonell. Likevel står yrkesgruppen fortsatt uten autorisasjon og dermed uten de formelle kvalitetskravene, ansvarsforholdene og sikkerhetsmekanismene som følger av helsepersonellovgivningen. I de fleste europeiske land er logopeder autorisert helsepersonell. Norge er blant de få landene som fortsatt mangler en autorisasjonsordning. Autorisasjon vil sikre at bare personer med godkjent utdanning og riktig kompetanse kan bruke tittelen logoped. I dag er tittelen ubeskyttet, og personer uten godkjent utdanning kan tilby logopedtjenester. Det finnes konkrete eksempler på at dette skjer. Manglende kontroll med kompetanse og kvalitet svekker pasientsikkerheten. Autorisasjon vil også gi brukerne bedre klagemuligheter og styrket rettssikkerhet. Dette er særlig viktig fordi logopeder behandler tilstander som kan få alvorlige helsemessige konsekvenser. Mangelfull oppfølging av svelgevansker kan føre til lungebetennelse, underernæring, reinnleggelser og i verste fall for tidlig død. Logopeder arbeider både i helse- og opplæringssektoren. Autorisasjon vil gi yrkesgruppen en tydelig forankring i helselovgivningen, uavhengig av hvor arbeidsforholdet er organisatorisk plassert. Det vil gi myndighetene bedre forutsetninger for å planlegge, styre, samordne, finansiere, kontrollere og evaluere logopediske tjenester. Manglende autorisasjon hindrer logopeder i å delta fullt ut i de digitale samhandlingsløsningene som helse- og omsorgstjenesten bygger på. Resultatet er dårligere arbeidsflyt, mer administrasjon, unødvendige forsinkelser og mindre sammenhengende tverrfaglige pasientforløp. Autorisasjon vil gi en nasjonal oversikt over hvor mange logopeder som finnes, hvor de arbeider, og hvor behovet er størst. Uten en slik oversikt er det vanskelig å planlegge tjenestene i tråd med det økende behovet. Autorisasjon kan også styrke utdanningen. Nasjonale rammeplaner og tydelige kompetansekrav vil gjøre det mulig å dimensjonere og utvikle utdanningene i tråd med samfunnets behov. På sikt kan dette bidra til flere utdannede logopeder og bedre tilgang til kvalifiserte logopedtjenester. Autorisasjon av logopeder er et kostnadsnøytralt tiltak som vil styrke kvaliteten, pasientsikkerheten og myndighetenes styring av tjenestene.
TVILLINGFORENINGEN · 9. oktober 2026Tvillingforeningens høringsinnspill om statsbudsjettet for 2027
Innledning Tvillingforeningen er den aktøren i Norge som ivaretar flerlinggravide, flerlinger og deres familiers flerlingspesifikke behov. Vi har mer enn 40 års profesjonell kompetanse og erfaring på området. Flerlingsvangerskap og omsorg for flerlinger medfører økt fysisk og psykisk helserisiko for foreldrene og barna. Behovet for kunnskap og støtte medførte blant annet at flerlingforeldre selv organiserte seg og dannet vår landsdekkende interesseorganisasjon i 1984. Selv etter over 40 år er behovet for kunnskap og støtte fortsatt stort både blant gravide, foreldre og ikke minst i første- og andre linjetjenesten. Som medlem i International Council of Multiple Birth Organisations (ICOMBO) medvirker Tvillingforeningen til internasjonale studier og kartlegginger som er relevante for flerlinggravide, flerlingforeldre og flerlinger, dette, sammen med erfaring fra vårt nasjonale arbeid og tilbakemeldinger fra flerlingforeldre, gir et meget godt grunnlag for våre innspill og anbefalinger. Bakgrunn Vi viser til fremlagt forslag til statsbudsjett for 2027 som regjeringen la frem 7.10.2026. Vi vil i dette innspillet konsentrere oss om kapitler som hører inn under helse- og omsorgskomiteen. Som interesseorganisasjon for de som venter flerlinger og de med omsorg for barn født ved flerbarnsfødsler, vil Tvillingforeningen komme med innspill på de punkter som kan berøre våre medlemmer og vår målgruppe. Kommentarer Foreldrestøtte før fødsel Svangerskap med tvillinger eller flere innebærer økt risiko for komplikasjoner[1], blant annet for prematur fødsel[2]. Familiene trenger informasjon som er relevant for deres svangerskap og for den unike omsorgssituasjonen de vil oppleve etter fødsel, da foreldrene vil ha omsorg for flere spedbarn samtidig. Forberedelsene bør blant annet omfatte tilpasset informasjon om fødsel og barseltid, amming og mating, hverdagsmestring og hvor familier kan få veiledning, støtte og hjelp. Tvillingforeningen tilbyr allerede tilpassede kurs og kunnskapsformidling til foreldre og fagpersoner. Vi mener vårt tilbud bør inngå i et samarbeid med svangerskapsomsorgen og helsestasjonene, slik at foreldrene får relevant informasjon tidlig. Tilgangen bør være geografisk likeverdig og ikke avhenge av familiens betalingsevne eller kommunens økonomi. Vi ber komiteen om å be regjeringen sikre at alle som venter flerlinger, får tilbud om tilpasset fødsels- og foreldreforberedelse, og legge til rette for kompetanseheving om flerlinger i førstelinjetjenestene i samarbeid med Tvillingforeningen. Foreldrestøtte etter fødsel Helsebudsjettets omtale av svangerskaps-, føde- og barseltilbudet og barnets første 1 000 dager er særlig relevant for flerlingfamilier. Når flere spedbarn trenger mating, trøst og oppfølging samtidig, kan foreldrene få begrenset mulighet til søvn og restitusjon. Oppfølgingen må derfor ta hensyn både til hvert enkelt barns behov og til familiens samlede omsorgsbelastning. Familiene trenger tidlig vurdering av hjelpebehov, tydelige kontaktpunkter og tilgang til tilpasset veiledning og praktisk støtte. Tvillingforeningen tilbyr kunnskapsformidling, tilpassede kurs og veiledning basert på fagkunnskap og lang erfaring med flerlingfamilier. Virksomheten finansieres i hovedsak av foreldrene selv. Dagens ressurser begrenser muligheten til å tilby gratis kurs og åpen veiledning til alle som trenger det. Forutsigbar offentlig finansiering vil gjøre det mulig å gi flere familier tilgang til tilbudene, uavhengig av medlemskap og betalingsevne, og styrke kompetansen i tjenestene som møter dem. Vi ber komiteen om å be regjeringen sikre flerlingfamilier tilpasset oppfølging etter fødselen og forutsigbar finansiering av Tvillingforeningens kurs, veiledning og kompetanseformidling, slik at tilbudene blir tilgjengelige uavhengig av familiens bosted, medlemskap og betalingsevne. Psykisk helse hos foreldre Helsebudsjettet omtaler vurdering av bedre bruk av kartleggingsverktøy for depresjon og psykiskhelse hos mor. Vi støtter dette arbeidet og mener flerlingfamilienes situasjon må inngå i oppfølgingen. En norsk studie fant økt risiko for depresjon hos flerlingmødre ved 1,5, 3 og 5 år etter fødselen[3]. Dette understreker behovet for oppfølging også utover barseltiden. Tvillingforeningen mener at begge foreldrenes psykiske helse og omsorgsbelastning bør inngå i oppfølgingen der barna har to foreldre. Omsorgen for flere spedbarn kan gi lite sammenhengende søvn og begrenset tid til restitusjon. Foreldrenes behov bør kartlegges tidlig og på nytt etter hjemkomst, med oppmerksomhet på begge foreldrene der barna har to foreldre. Kartleggingen må følges opp med tilgjengelig hjelp når det avdekkes behov. Vi ber komiteen om å be regjeringen sikre at flerlingforeldres psykiske helse og samlede omsorgsbelastning kartlegges tidlig og følges opp over tid, også utover barseltiden. Oppfølgingen må omfatte begge foreldrene der barna har to foreldre, og avdekkede behov må føre til konkret hjelp, inkludert vurdering av praktisk støtte og avlastning. Avslutning Vi oppfordrer også komiteens medlemmer til å lese Tvillingforeningens innspill til NOU 2026:2 for en bredere beskrivelse av behovene.   Med vennlig hilsen Trude I. Karlsen Molvik generalsekretær     [1] https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/svangerskap-fodsel-og-familieplanlegging-w/tvillingsvangerskap-flerlingsvangerskap-w84-svangerskap-hoyrisiko#8b83abad-089e-4be5-89d3-ee490e30d1d5-begrunnelse [2] https://www.helsenorge.no/fodsel/prematur-fodsel/ [3] Ystrom E, et.al. (2014) Multiple births and maternal mental health from pregnancy to five years after birth.
Huseierne · 9. oktober 2026Huseiernes notat til Helse- og omsorgskomitéen - statsbudsjettet 2027
Vi viser til Prop. 1 S Helse- og omsorgsdepartementet kap. 1.3 Eldreløftet, 2.3 Eldreløftet,   kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 72 Aldersvennlige boliger.  Ni av ti eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.  En egnet bolig er en forutsetning for at eldre skal kunne bo lenge hjemme. Huseierne støtter tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av eget hjem, men savner at heistilskuddet blir gjeninnført.    Om Huseierne  Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 293.000 medlemmer som bor i eneboliger, rekkehus og leiligheter.    Den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie boligen sin, bidrar til mindre formuesforskjeller og mindre ulikhet. Huseierne mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.   Nesten halvparten av medlemmene våre er over 60 år og temaet eldre og bolig er dermed viktig for oss i Huseierne.  Tilskudd til aldersvennlig oppgradering av eget hjem   Norge har en aldrende befolkning, og i årene fremover vil det være behov for stadig flere boliger som er tilpasset alderdom og funksjonsnedsettelse. Behovet er allerede betydelig, og økt tilgjengelighet i eksisterende boligmasse vil være viktig for å gjøre det mulig for flere å bli boende lenger i egen bolig.   I årene som kommer er de fleste boligene vi skal bo i allerede bygget. Derfor er det viktig å gjøre eksisterende boliger aldersvennlige. Huseierne støtter tilskudd til aldersvennlig oppgradering av eget hjem. Dette er noe Huseierne har arbeidet for i flere år og er en viktig  del av Huseiernes boligpolitiske program.  Huseierne mener 75.000 kroner i tilskudd til privatpersoner er et så høyt beløp at det monner og at det gir et signal til befolkningen om at dette er viktig.  Regjeringens tilskuddsordning for privatpersoner til aldersvennlig oppgradering av egen bolig kom i statsbudsjettet for 2026.  Det ble bevilget 89 millioner kroner til tilskuddet i 2026.   Regjeringen foreslår 90,6 millioner kroner til tilskuddsordningen til aldersvennlig oppgradering av egen bolig i 2027.   Dette frykter vi i Huseierne er for lite.   Kort søknadsperiode  I høst kan eldre for første gang søke om dette tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av eget hjem. Søknadsperioden er fra 21. september til 30. oktober.  Det vil si at eldre har kort tid på seg til å søke. Dette må være på plass før du søker:  • Planlegg hvilke tiltak du vil gjennomføre.  • Hent inn et spesifisert pristilbud eller kostnadsoverslag fra en registrert håndverker.  Huseierne mener behovet for dette tilskuddet er stort. Skulle det imidlertid vise seg at det er få eldre som har søkt om tilskudd  til aldersvennlig oppgradering av egen bolig i 2026,  mener vi det er grunn til å utvide den korte søknadsfristen.   Eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig   Huseierne har tidligere samarbeidet med Pensjonistforbundet om å kartlegge eldres boligbehov. En spørreundersøkelse (Ipsos 2023) blant medlemmer i Huseierne og Pensjonistforbundet viser blant annet at 9 av 10 eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.   Å bo hjemme lengst mulig kan være bra for den enkelte eldre og gi store besparelser for samfunnet. Huseierne vil gjerne påpeke at en egnet bolig er en forutsetning for at eldre skal kunne bo lenge hjemme.  Populært heistilskudd   Behovet for egnede boliger til en aldrende befolkning er stort og økende. Den ferske rapporten “Etablering av heis i eksisterende bygg: Behov, nytte og samfunnsverdi” analyserer behovet for heis i eksisterende boliger for en aldrende befolkning.  Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse for Huseierne i samarbeid med Husbanken og Senteret for et aldersvennlig Norge.       Ved å etterinstallere heis får beboere økt tilgjengelighet, økt boligverdi og økt livskvalitet. Etter- installering av heis kan gjøre det mulig å leve aktivt hjemme lenger og utsette behovet for institusjonsplass. Det offentlige får reduserte utgifter til institusjonsplasser og mer effektiv tjenesteyting.    Husbanken har tidligere hatt en tilskuddsordning for prosjektering og etterinstallering av heis i eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer. Ordningen ble innført i 2008 og avviklet i 2023. Tilskuddet var populært, og de totale søknadsbeløpene var i flere år langt over Husbankens tilskuddsramme. I perioden 2008 til 2022 ble tilskuddet brukt til å etterinstallere heis for å betjene flere enn 4500 leiligheter.    Totalt ble 570 millioner kroner brukt på heistilskuddet i disse årene. Det betyr at det i gjennomsnitt ble brukt 40 millioner kroner hvert år i 14 år til heistilskudd.   Huseierne er skuffet over at forslaget til statsbudsjett for 2027 ikke inneholder midler til heistilskudd. Huseierne mener heistilskuddet bør gjeninnføres.     Kraftig økning i bokostnader – vi bruker over 30 % av inntekten på å bo   Husholdningenes boutgifter har skutt i været de siste årene. I perioden 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. Det betyr at en husholdning med medianinntekt bruker over 30 prosent av inntekten på bokostnader. I 2020 var dette omlag 20 prosent.    Dette er utgifter som boligeiere ikke kan velge bort, og prognosene viser at husholdningene kommer til å ha vedvarende høye bokostnader i årene fremover.    Tallene kommer fra Bokostnadsindeksen som lages for Huseierne av Samfunnsøkonomisk Analyse. Bokostnadsindeksen viser hvor mye det koster å eie og bo i en standard enebolig på 120 m2, og inneholder rentekostnader, kommunale avgifter, vedlikehold, energikostnader, eiendomskatt og forsikring.    Mange eldre har nedbetalt boliglånet og betaler ikke rentekostnader. De andre bokostnadene har imidlertid økt kraftig de siste årene. De tynger dermed også de eldres økonomi.
Optikerbransjen · 9. oktober 2026Optikerbransjens innspill til statsbudsjett 2027
Programkategori 30.50 Legehjelp, legemidler mv Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv. Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling Optikerbransjens prioriteringer for statsbudsjettet 2027: Synsundersøkelser for barn utført hos optiker bør være en del av det offentlig finansierte helsetilbudet. Synsundersøkelser til barn bør dekkes av det offentlige Barn kan ha synsproblemer uten selv å være klar over det, og uten at foreldre eller lærere nødvendigvis oppdager det. Når synet ikke undersøkes systematisk gjennom skoleløpet, risikerer vi derfor at barn som trenger briller, ikke får hjelpen de trenger. En rapport fra Oslo Economics (2024), utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at én av fem norske skolebarn trenger briller. Det utgjør over 140 000 barn i skolealder. Likevel er det mange barn som trenger briller, uten at dette blir oppdaget. Uoppdagede synsproblemer kan få konsekvenser for blant annet læring, konsentrasjon og trivsel i skolehverdagen og på fritiden. På 4-årskontrollen undersøkes barnas syn av helsesykepleier for å avdekke synstruende tilstander. Formålet med testingen er ikke primært å avdekke om barnet har et ordinært behov for briller. Etter denne kontrollen gjennomføres det ingen systematisk undersøkelse av barns syn. Helsesykepleiere kan ved indikasjon gjøre en enkel testing av avstandssynet under helsesamtalene med elever på 1. og 8. trinn. Syn er imidlertid kun et anbefalt tema i disse samtalene. Vi er bekymret for at denne testingen kan gi en falsk trygghet, da den verken undersøker samsyn eller lesesyn, som er særlig viktige for lesing og læring i skolehverdagen. Dersom det avdekkes et behov under helsesamtalene, kan barnet enten henvises til spesialisthelsetjenesten, eller skolehelsetjenesten kan anbefale en synsundersøkelse hos optiker. Dagens system kan føre til at barn uten behov for spesialistbehandling likevel bruker kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Denne kapasiteten bør i størst mulig grad brukes på pasienter med behov som ikke kan ivaretas andre steder i helsetjenesten. Synsundersøkelser hos optiker skiller seg fra mange andre helsetjenester til barn ved at de i utgangspunktet ikke er en del av det offentlig finansierte helsetilbudet. Det innebærer at familiene selv må dekke kostnaden for å få undersøkt om barnet trenger briller. Helsepolitisk barometer 2026, gjennomført av Kantar, viser samtidig at 78 prosent mener synsundersøkelser til barn bør være fullfinansiert eller ha en svært lav egenandel. Det gir et tydelig signal om at det er bred støtte for at barn bør få dekket synsundersøkelser hos optiker gjennom det offentlige. Optikerbransjen mener at barn bør få dekket synsundersøkelser hos optiker gjennom det offentlige. Det vil bidra til at flere barn får avdekket synsproblemer tidligere, uavhengig av familiens økonomi. Ved å benytte kompetansen og kapasiteten i den eksisterende optikertjenesten kan flere barn få nødvendig hjelp, samtidig som spesialisthelsetjenestens ressurser brukes mer målrettet. Konklusjon Alle barn bør ha like muligheter til læring, utvikling og lek. Optikerbransjen ber derfor om at synsundersøkelser for barn hos optiker dekkes av det offentlige, slik at familiens økonomi ikke blir en barriere for å avdekke synsproblemer og få nødvendig hjelp.
Fontenehus Norge · 9. oktober 2026Fontenehus Norge ber om 18 millioner kroner for å sikre drift og nyetableringer
Fontenehus Norge - Statsbudsjett 2027 (Kap. 765 Post 73) «Jeg burde ha sagt ja til å etablere Fontenehus i Sarpsborg da jeg var ordfører. Jeg undervurderte behovet. I dag ser jeg hvor feil det var, det skulle jeg gjerne rettet opp.» Sindre Martinsen-Evje Fylkesordfører Østfold fylkeskommune I regelverket for tilskudd til Fontenehus er det et langsiktig mål om likeverdig tilbud og geografisk spredning i hele landet. DET ER MÅLKONFLIKT mellom den økonomiske satsningen og økning i antall Fontenehus. Målet om flere Fontenehus følges ikke opp med en tilsvarende økning i bevilgningene. Når nye Fontenehus etableres uten at totalrammen økes, må midlene tas fra rammen til de eksisterende fontenehusene. Resultatet blir da nedskalering i driften på de etablerte fontenehusene. Tildelingskriterier: ·       Kommuner som vedtar etablering, kan få etableringstilskudd på inntil 2 millioner kroner. ·       Fontenehus i første driftsår kan få dekket inntil 100 % av driftskostnadene. ·       Fontenehus i andre og tredje driftsår kan få inntil tre ganger kommunal støtte. ·       Fontenehus i drift i mer enn tre år kan få statlig tilskudd tilsvarende kommunalt bidrag. Regjeringen foreslår videreføring med 85,2 millioner for til Fontenehus i 2027. Det samme har vært tilfelle de siste årene og samsvarer ikke med takten på innvilgelser eller ambisjonene i regelverket. Dette førte til at etablerte Fontenehus 2026 fikk et nedtrekk i bevilgninger på 10%. Etterslepet og nye innvilgelser gjør derfor at vi trenger økte bevilgninger på 18 millioner. Status Gjennom et godt samarbeid mellom stat og kommune har Fontenehus over tid vist gode resultater. I 2025 var det 23 Fontenehus i Norge, med 3789 aktive medlemmer som la ned 416 140 arbeidstimer i driften av sitt eget tilbud. Medlemmene rapporterer at det virker: ·       81 % opplever bedring i egen helse ·       73 % opplever større sosialt nettverk 72 % får økt tro på egne ressurser ·       38 % har vært i jobb eller praksis ·       15 % har vært i utdanning (Tallene bygger på Fontenehusenes felles medlemsundersøkelse 2026.) I 2026 har vi åpnet tre nye Fontenehus og ytterligere ett ble innvilget etableringstilskudd. Fontenehus er ikke lovpålagt og står stadig i fare for å bli nedprioritert. Statlig støtte er derfor helt avgjørende for videre drift og utvidelse. Vår foreslåtte økning i bevilgningen gjør at regelverket følges opp. Både kommuner og Fontenehus får forutsigbarhet og det sikrer at flere mennesker får en reell vei tilbake til arbeid og utdanning. Vi foreslår derfor følgende merknader: Bevilgningen til Fontenehus økes med 18 millioner kroner i 2027 Dette for å sikre forsvarlig drift og et godt tilbud til alle medlemmene av Fontenehusene. Samt gi rom for to nyetableringer. Komiteen oppfordrer regjeringen sterkt til å satse på helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud (uten krav om henvisning eller vedtak), som f.eks. Fontenehus, som del av tilbudet til mennesker som sliter psykisk.
Apotekforeningen · 9. oktober 2026Apotekforeningen
Høringsinnspill fra Apotekforeningen – Statsbudsjettet 2027 Apotekforeningen viser til Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen peker selv på at behovet for helse- og omsorgstjenester vil vokse raskere enn tilgangen på personell, og at tjenestene derfor må arbeide mer helhetlig, forebyggende og effektivt. Det krever blant annet «omstilling, utprøving av nye tjenester og innovasjon i måten tjenestene organiseres, leveres og forbedres på». Apotekforeningen mener apotekene kan bidra mer til nettopp dette. Over hele landet finnes mer enn 1 000 apotek med helsepersonell, lang åpningstid og høy tilgjengelighet. Apotekene møter rundt 200 000 kunder og pasienter hver dag og har en infrastruktur som allerede brukes til legemiddelveiledning, vaksinasjon og offentlig finansierte helsetjenester. Vi ber særlig komiteen følge opp tre områder: 1. Styrk apotekenes økonomiske rammevilkår Direktoratet for medisinske produkter (DMP) anbefalte i sin avanseevaluering i 2024 en moderat styrking av apotekavansen etter å ha dokumentert betydelig kostnadsvekst. Heller ikke i forslaget til statsbudsjettet for 2027 følger regjeringen opp den faglige anbefalingen fra DMP om dette. Dette skjer samtidig som apotekenes regnskapstall som DMP innhentet for 2024, viser at nær halvparten av primærapotekene hadde negativt driftsresultat, en økning på 10 pst fra 2023. Vi forventer at tallene for 2025 viser en ytterligere forverring. Det faste kronetillegget i apotekavansen er fortsatt 29 kroner per reseptpakning, samme nominelle nivå som i 2018. Når staten regulerer betalingen for apotekenes kjerneoppgaver, må betalingen være tilstrekkelig til å opprettholde et landsdekkende, faglig sterkt og beredskapsdyktig apotektilbud. Apotekforeningen ber komiteen om å følge opp DMPs anbefaling om en moderat styrking av apotekavansen, med særlig vekt på kronetillegget. 2. Følg Helsepersonellplanen opp med konkrete helsetjenester i apotek I Helsepersonellplan 2040 varsler regjeringen utprøving av flere helsetjenester i apotek. Apotekforeningen støtter dette og har i høringen til planen pekt på områder er apotek kan bidra bedre inn i helsetjenesten. Statsbudsjettet foreslår om lag 730 mill. kroner til oppfølging av Helsepersonellplan 2040, i hovedsak gjennom omstilling i kommunene. Regjeringen fremhever samtidig bedre oppgavedeling og redusert personellbehov som sentrale mål. Medisinstart og inhalasjonsveiledning (Kap. 2790. post 70) videreføres i 2027, men budsjettet inneholder ingen utvidelse av tjenestetilbudet i apotek. Det er et godt utgangspunkt, men ambisjonsnivået bør være høyere. Apotekforeningen mener regjeringen i 2027 bør starte konkret utprøving av utvidede og nye tjenester i apotek. Aktuelle områder er blant annet utvidet legemiddeloppfølging og en videreutvikling av ordningen reseptfritt med veiledning. Apotekforeningen ber komiteen om å sikre at utprøving av nye helsetjenester i apotek starter i 2027, og at det etableres en konkret plan for pilotering, finansiering og evaluering. 3. Bruk apotekene mer i voksenvaksinasjonsprogrammet Apotekene har de siste årene blitt en viktig vaksinasjonsarena. Det er derfor positivt at regjeringen i Helsepersonellplan 2040 varsler at det skal vurderes utvidet rekvireringsrett for farmasøyter for utvalgte vaksiner både i og utenfor vaksinasjonsprogrammet. Regjeringen viser nå til dette som oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om å styrke apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet. Statsbudsjettet for 2027 styrker voksenvaksinasjonsprogrammet og understreker målet om god tilgang til vaksiner og effektiv gjennomføring av vaksinasjonstilbudet. Dette bør følges av tiltak som gjør det enklere å vaksinere seg. Apotekene er klare til å ta en langt større rolle i vaksinasjonsarbeidet og bidra til en mer forebyggende helsetjeneste. Apotekforeningen ber komiteen om å be regjeringen prioritere utvidet rekvireringsrett for farmasøyter i apotek for vaksiner til voksne, og legge til rette for at apotek på en enkel måte kan inngå som en integrert vaksinasjonsaktør i voksenvaksinasjonsprogrammet.   Apotekene er en del av løsningen Statsbudsjettet beskriver en helsetjeneste som må håndtere flere oppgaver med begrenset tilgang på personell. Samtidig finnes det allerede en landsdekkende helsepersonellressurs i apotekene. Apotekforeningen mener 2027 bør bli året hvor ambisjonene om bedre oppgavedeling omsettes til handling: ved å sikre bærekraftige rammevilkår for apotekene, starte utprøving av nye helsetjenester og bruke apotekene mer systematisk i vaksinasjonsarbeidet.
Kos & Kaos - The Nordic Jewish Network · 8. oktober 2026Behov for kartlegging av jødiske pasienters og helsearbeideres erfaringer
Kap. 740, post 01 – Helsedirektoratet Alle skal kunne oppsøke helsetjenesten med tillit til at de blir møtt profesjonelt, respektfullt og uten diskriminering. Det finnes nå flere indikasjoner på at denne tryggheten er svekket blant norske jøder, men vi mangler systematisk kunnskap om omfanget og konsekvensene. I mars 2025 varslet Det Mosaiske Trossamfund og Det Jødiske Samfunn i Trondheim helseministeren og sentrale helseorganisasjoner om økende uro blant jødiske pasienter. Sykepleien dokumenterte blant annet fortellinger om pasienter som unngår jødiske symboler når de skal til behandling, er redde for at navn eller bakgrunn skal identifisere dem som jøder, og opplever politiske markeringer i helseinstitusjoner som utrygge. Det ble også beskrevet frykt for å klage eller varsle. [1] Problemstillingen ble samme måned tatt opp i Stortinget av Olaug Vervik Bollestad (KrF). Helse- og omsorgsministeren understreket i sitt svar at alle skal kunne føle seg trygge og bli møtt med respekt i helsevesenet, men det ble ikke varslet noen systematisk kartlegging av jødiske pasienters erfaringer eller tillit til tjenestene. [2] Det finnes også indikasjoner på at problemet gjelder helsepersonell. I april 2025 intervjuet Sykepleien ti jødiske sykepleiere. Flere fortalte at de skjuler sin jødiske eller israelske bakgrunn overfor kolleger eller pasienter, og ingen av de intervjuede ønsket i utgangspunktet å stå frem med navn. [3] Dette må sees i lys av den bredere utviklingen for norske jøder. HL-senterets rapport Jødisk liv og antisemittisme i Norge, utarbeidet på oppdrag fra regjeringen og publisert i 2026, dokumenterer økt utrygghet og at mange norske jøder skjuler sin jødiske identitet. Rapporten peker samtidig på områder hvor det fortsatt er behov for mer kunnskap. [4] Helsevesenet bør være ett av områdene som undersøkes nærmere. Problemstillingen er ikke særnorsk. I Storbritannia bestilte regjeringen en egen gjennomgang av antisemittisme og andre former for rasisme i helsevesenet. Lord Mann Review of Antisemitism and Other Forms of Racism in the NHS, publisert i juni 2026, viser blant annet til jødiske pasienter som opplever frykt ved å søke behandling, vurderer å fjerne religiøse symboler før de oppsøker helsetjenesten eller er utrygge på å be om koshermat. Gjennomgangen viser også at pasienter som oppga jødedom som religion, rapporterte lavere tillit til leger og annet helsepersonell enn gjennomsnittet. Den britiske regjeringen har fulgt rapporten opp med tiltak for blant annet bedre rapportering, ansvarliggjøring og beskyttelse av pasienter og ansatte mot diskriminering. [5] Internasjonal forskning understreker samtidig hvor begrenset kunnskapsgrunnlaget fortsatt er. En amerikansk studie av 645 jødiske helsearbeidere fant en tydelig sammenheng mellom arbeidsmiljøets evne til å identifisere antisemittisme og de ansattes rapporterte erfaringer med antisemittisme. [6] En systematisk kunnskapsoppsummering som nå gjennomføres ved University of British Columbia, beskriver antisemittisme som et fortsatt klart understudert folkehelseproblem. [7] Norge har allerede erfaring med å undersøke hvordan diskriminering påvirker møtet med helsetjenestene. Proba Samfunnsanalyse publiserte i 2025 en kvalitativ studie av rasisme og diskriminering i helsevesenet. Pasienter og pårørende beskrev blant annet redusert tillit til helsevesenet som følge av diskriminering og manglende respekt for religiøse og kulturelle forhold. [8] En tilsvarende kunnskapsinnhenting om jødiske erfaringer vil derfor kunne bygge på eksisterende norsk metodikk og kompetanse. Vi mener det er for tidlig å konkludere med hvilke tiltak som er nødvendige. Det første behovet er et bedre kunnskapsgrunnlag. Det avgjørende spørsmålet er ikke bare om det kan dokumenteres konkrete tilfeller av diskriminering i behandlingen, men om jødiske pasienter har så lav tillit til deler av helsetjenesten at de skjuler sin identitet, unnlater å formidle relevant informasjon, utsetter behandling eller vegrer seg for å oppsøke helsehjelp. Vi ber derfor Stortinget be Helse- og omsorgsdepartementet gi Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge jødiske pasienters og helsearbeideres erfaringer med norske helse- og omsorgstjenester. Kartleggingen bør blant annet undersøke tillit til tjenestene, opplevelser av diskriminering og antisemittisme, identitetsskjuling, eventuell vegring mot å oppsøke helsehjelp, erfaringer med politisering i behandlingssituasjoner og helsevirksomhetenes rutiner for varsling og håndtering av slike hendelser. Kartleggingen bør gjennomføres med reell brukermedvirkning fra et bredt spekter av det jødiske miljøet. På bakgrunn av funnene bør departementet vurdere behovet for kompetansetiltak, retningslinjer og andre tiltak som kan sikre at jødiske pasienter og helsearbeidere opplever helsevesenet som trygt. Dette passer naturlig under kap. 740, post 01. Helsedirektoratets samfunnsoppdrag omfatter å bidra til likeverdige helsetjenester, og regjeringens budsjettforslag for 2027 viderefører direktoratets systematiske arbeid med pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser. [9] Kilder Sykepleien, 18.03.2025, Jødiske pasienter i brev til NSF: – Vi er redde. Stortinget, Dokument nr. 15:1701 (2024–2025), skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, besvart 31.03.2025. Sykepleien, 14.04.2025, Norske jødiske sykepleiere skjuler hvem de er. HL-senteret/KDD, 2026, Jødisk liv og antisemittisme i Norge. UK Department of Health and Social Care, 2026, Lord Mann Review of Antisemitism and Other Forms of Racism in the NHS and Healthcare Regulatory System, samt den britiske regjeringens respons på rapporten. Fishman, A.C. & Auerbach, C., Antisemitism in American Healthcare: The Role of Workplace Environment, Journal of Religion and Health, 2026. Morstead, T. mfl., The health consequences of antisemitism (Does antisemitism get under the skin?): A systematic review protocol, MethodsX, 2026. Proba Samfunnsanalyse, rapport 2025-15, «Deg skal jeg ikke ha» – Rasisme og diskriminering i helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 1 S (2026–2027), kap. 740, post 01.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer