AvholdtMuntlig høring

Samferdselskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til samferdelskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 13 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til samferdelskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

1 program

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets mandag 19. oktober 2026

Samferdselskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til samferdelskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 13 S (2026-2027))

  1. 1

    mandag 19. oktober

  2. 08.00 - 08.20

    LO NORGE OG TILKNYTTEDE FORBUND;Frode Engen, LO-sekretær, LO Norge;Erik Hamremoen, spesialrådgiver, LO Norge;Cathrine Erstsås, arbeidsutvalget, leder i fagforbundet post og finans;Odd Christian Øverland, spesialrådgiver Fagforbundet;Dag Einar Sivertsen, forbundssekretær Fellesforbundet;Ole Andre Austevoll, rådgiver Fellesforbundet;Peter Hansen, rådgiver Fellesforbundet;Karin Yrvin, spesialrådgiver Forbundet Styrke;Merete Jonas, AU-medlem Forbundet Styrke;Brede Edvardsen, forbundsleder Norsk Arbeidsmandsforbund;Terje Skaarud, forbundssekretær NTL - Norsk Tjenestemannslag;Henny Kristin Asperanden Navarasete, leder i NTL veg NTL - Norsk Tjenestemannslag;Jørgen Aarhaug, leder NTL transportøkonomisk institutt NTL - Norsk Tjenestemannslag;Torfinn Håverstad, forbundsleder Norsk Jernbaneforbund;Bianca Fedje, nestleder Norsk Jernbaneforbund;Tor Egil Pålerud, nestleder Norsk Jernbaneforbund;Eirik Larsson, nestleder Norsk Lokomotivførerforbund;Synnøve Egeness Lilleli, forbundsleder Norsk Flygerforbund;Endre Borgen Mæland, leder politikk og samfunnskontakt Norsk Sjøoffisersforbund;Aylin Thorjussen, kommunikasjonsrådgiver Norsk Sjøoffisersforbund

  3. 08.20 - 08.35

    Felles spørsmålsrunde

  4. 08.35 - 08.55

    NHO OG TILKNYTTEDE FORBUND;Per Øyvind Langeland, avd. dir. næringspolitisk avdeling NHO sentralt;Thomas Felde, seniorrådgiver, næringspolitisk avdeling NHO sentralt;Oddvin Breiteig, seniorrådgiver NHO Elektro;Tore Strandskog, direktør næringspolitikkNHO Elektro;Guro Hauge, direktør næringspolitikk NHO Byggenæringen;Kristian Torve, myndighetskontakt NHO Byggenæringen;Jon H. Stordrange, adm. dir. NHO Transport;Jofri Lunde, næringspolitisk direktør NHO Transport;Vegard Vefring, seniorrådgiver næringspolitikk NHO Transport;Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør NHO Logistikk og Transport;Are Kjensli, adm. dir. NHO Logistikk og Transport;Lina Snekkestad Malmo, næringspolitisk rådgiver NHO Logistikk og Transport;Stein Windfeldt, direktør EBA - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg;Jon Røsholt, fagsjef anlegg og infrastruktur EBA - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg;John-Erik Wessel Reiersen, adm. dir. Betong Norge;Stian Mathisen, kommunikasjonssjef Drivkraft Norge;Erik Lahnstein, adm. dir. NHO Luftfart

  5. 08.55 - 09.10

    Felles spørsmålsrunde

  6. 09.10 - 09.25

    Pause

  7. 09.25 - 09.30

    KS;Anne Johanne Enger, fagansvarlig samferdsel

  8. 09.30 - 09.35

    AGDER FYLKESKOMMUNE;Arne Thomassen, fylkesordfører;Inger Ann Fidjestøl, fylkesdirektør for samferdsel

  9. 09.35 - 09.40

    NORDLAND FYLKESKOMMUNE;Odd Inge Bardal, fylkesdirektør;Richard Dagsvik, fylkesråd for samferdsel;Aina Nilsen, fylkesråd for finans og organisasjon

  10. 09.40 - 09.45

    FINNMARK FYLKESKOMMUNE;Terje Hansen, leder hovedutvalg for samferdsel;Jørgen Blix, samferdselssjef

  11. 09.45 - 09.50

    ROGALAND FYLKESKOMMUNE;Anne Marie Lund, leder av samferdselsutvalget

  12. 09.50 - 09.55

    VESTLAND FYLKESKOMMUNE;Jon Askeland, fylkesordførar;Robert Rastad, fylkesdirektør

  13. 09.55 - 10.00

    MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE;Anders Riise, fylkesordførar

  14. 10.00 - 10.05

    TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE;Pål Sæther Eiden, leder hovedutvalg samferdsel

  15. 10.05 - 10.10

    TROMS FYLKESKOMMUNE;Benjamin Furuly, fylkesordfører

  16. 10.10 - 10.15

    INNLANDET FYLKESKOMMUNE;Thomas Breen, fylkesordfører;Iselin Vistekleiven, leder av hovedutvalg for samferdsel;Erlend Myking, samferdselsavdelingen

  17. 10.15 - 10.20

    TELEMARK FYLKESKOMMUNE;Terje Riis Johansen, fylkesordfører

  18. 10.20 - 10.25

    BUSKERUD FYLKESKOMMUNE;Tore Opdal Hansen, fylkesordfører;Christopher Amundsen Wand, leder av hovedutvalg for samferdsel;Hanne Botten, fylkesdirektør for samferdsel;Lavrans Kierulf, fylkesvaraordfører;Inger Marie Holst, seksjonsleder samferdsel

  19. 10.25 - 10.30

    VESTFOLD FYLKESKOMMUNE;Anne Strømøy, fylkesordfører;Gunnar Berg Treidene, direktør sektor samferdsel

  20. 10.30 - 10.35

    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE;Håkon Snortheim, fylkesråd for samferdsel;Thomas W. Tvedt, fylkesdirektør for samferdsel;Malene Iren Eilertsen, politisk rådssekretær for samferdsel

  21. 10.35 - 10.40

    OSLO KOMMUNE;Marit Kristine Vea, byråd for miljø og samferdsel, oslo kommune

  22. 10.40 - 10.45

    ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE;Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører og leder av Østfoldrådet;Håkon Johnsen, direktør for samferdsel, Østfold fylkeskommune

  23. 10.45 - 11.05

    Felles spørsmålsrunde

  24. 11.05 - 11.35

    Pause

  25. 11.35 - 11.38

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Brage Baklien, seniorrådgiver politikk

  26. 11.38 - 11.43

    YS-TILKNYTTEDE FORBUND;Trude Sande, forbundsleder Yrkestrafikkforbundet;Mats Flåtten, politisk rådgiver Yrkestrafikkforbundet;Tor Raymond Kristoffersen, leder, signal- og teleteknikernes forening i Delta;Bård Johnsen, leder, norsk toglederforening i Delta;Mathias Willassen Hanssen, politisk rådgiver i Delta;Mari Halvorsen Sundgot, leder i Delta luftfart;Frank Maurseth Dahl, nestleder i Delta luftfart

  27. 11.43 - 11.46

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Jardar E. Flaa, fagsjef

  28. 11.46 - 11.49

    MASKINENTREPRENØRENES FORBUND (MEF);Fredrik Tronhuus, kommunikasjonssjef

  29. 11.49 - 11.52

    NORGES FORSKNINGSRÅD;Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør

  30. 11.52 - 11.55

    FORSKNINGSINSTITUTTENES FELLESARENA, FFA;Agnes Landstad, daglig leder;Merete Kile Holtermann, fagleder forskningspolitikk

  31. 11.55 - 11.58

    FORSKERFORBUNDET;Steinar A. Sæther, leder;Bjørn Berg, avdelingssjef

  32. 11.58 - 12.13

    Felles spørsmålsrunde

  33. 12.13 - 12.23

    Pause

  34. 12.23 - 12.26

    RIF - RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING;Kristin Aursand, leder for samfunnspolitikk;Hege-Lill Hagen Asp, kommunikasjonssjef;Kathrine Gjerde, leder for markedsutvikling

  35. 12.26 - 12.29

    TEKNA - TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING;Pål-André Lund, politisk rådgiver;Marit Louise Lindholm, styremedlem tekna privat / tillitsvalgt banenor

  36. 12.29 - 12.32

    NORGES LASTEBILEIER-FORBUND (NLF);Knut Gravråk, adm. dir. ;Torgeir Holm, seniorrådgiver

  37. 12.32 - 12.35

    OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN;Siri Hov Eggen, fagsjef;Torill Eidsheim, leder samfunnskontakt og mobilitet;Martine Holen Instefjord, kommunikasjonsrådgiver

  38. 12.35 - 12.38

    KONGELIG NORSK AUTOMOBILKLUB - KNA;Tor Valdvik, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt;Børre Skiaker, generalsekretær

  39. 12.38 - 12.41

    NAF;Geir Arne Servan, leder politikk og samfunnskontakt ;Lars-Erik Sletner, politisk seniorrådgiver

  40. 12.41 - 12.44

    BILIMPORTØRENES LANDSFORENING;Iman Winkelman, leder næringspolitikk;Anne Kathrine Bergh, leder kommunikasjon

  41. 12.44 - 12.47

    NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING;Kirsti Kierulf, adm. dir.

  42. 12.47 - 13.02

    Felles spørsmålsrunde

  43. 13.02 - 13.12

    Pause

  44. 13.12 - 13.15

    KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGEN;Olov Grøtting, daglig leder

  45. 13.15 - 13.18

    SYKLISTFORENINGEN;Tommy Christensen, fagsjef;Simen Hennum, rådgiver

  46. 13.18 - 13.21

    ELEVORGANISASJONEN;Zaid Norzai Ahmmad, leder;Carina Romundstad, sentralstyremedlem

  47. 13.21 - 13.24

    TRYGG TRAFIKK;Miriam Kvanvik, fagsjef myndighetskontakt ;Tanja Loftsgarden , fagdirektør

  48. 13.24 - 13.27

    MA – RUSFRI TRAFIKK;Nils Erik Gyland, kommunikasjonsrådgiver

  49. 13.27 - 13.30

    NORSK MOTORCYKKEL UNION;Arild Lind, daglig leder

  50. 13.30 - 13.33

    MILJØSTIFTELSEN ZERO;Ingvild Rørholt, fagansvarlig transport

  51. 13.33 - 13.36

    NATURVERNFORBUNDET;Holger Schlaupitz, fagsjef

  52. 13.36 - 13.39

    NORSK FORENING MOT STØY;Arne Dahr, generalsekretær;Pål Jensen, seniorkonsulent

  53. 13.39 - 13.54

    Felles spørsmålsrunde

  54. 13.54 - 14.14

    Pause

  55. 14.14 - 14.17

    GODSALLIANSEN;Mariann Ravnanger Nilsen, rådsmedlem;Hege-Merethe Bengtsson, rådsmedlem

  56. 14.17 - 14.20

    SJØMATBEDRIFTENE;Johann Martin Krüger, faglig leder næringspolitikk

  57. 14.20 - 14.23

    GRØNT LANDTRANSPORTPROGRAM;Jan Carsten Gjerløw, daglig leder;Bjørn Røst Kjørmo, rådgiver;Simen Narum, markedsanalytiker

  58. 14.23 - 14.26

    BIOGASS NORGE;Pia Farstad von Hall, daglig leder

  59. 14.26 - 14.29

    ENERGIGASS NORGE;Geir A. Mo, direktør

  60. 14.29 - 14.32

    NORSK HYDROGENFORUM;Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær ;Lin April Løstegård , prosjektleder ;Tor Kristian Haldorsen , myndighetskontakt og internasjonalt samarbeid

  61. 14.32 - 14.35

    ELBILFORENINGEN;Adele Hemstad, kommunikasjonsrådgiver;Unni Berge, leder kommunikasjon og samfunnskontakt

  62. 14.35 - 14.50

    Felles spørsmålsrunde

  63. 14.50 - 15.05

    Pause

  64. 15.05 - 15.08

    NASJONAL RASSIKRINGSGRUPPE;Jon Askeland, styremedlem og fylkesordførar i Vestland

  65. 15.08 - 15.11

    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING;Kari Helene Partapuoli, generalsekretær;Maren Kurdøl, politisk rådgiver

  66. 15.11 - 15.14

    NORSK REISELIV / NORWEGIAN TOURISM PARTNERS;Per-Arne Tuftin, direktør

  67. 15.14 - 15.17

    KYSTREDERIENE;Kenneth Erdal, seniorrådgiver;Karsten Sprenger, seniorrådgiver

  68. 15.17 - 15.20

    NORSKE HAVNER ;Kjell-Olav Gammelsæter, direktør

  69. 15.20 - 15.23

    NORGES REDERIFORBUND;Knut Arild Hareide, adm. dir.;Jon Magnus Kirkeby, politisk rådgiver;Heidi Kaspara, politisk rådgiver

  70. 15.23 - 15.26

    MARITIMT FORUM;Fride Solbakken, daglig leder;Elise Fiske, daglig leder Maritimt Forum Nordvest

  71. 15.26 - 15.29

    MARITIME CLEANTECH;Reber Iversen, analysis and policy manager

  72. 15.29 - 15.44

    Felles spørsmålsrunde

  73. 15.44 - 15.54

    Pause

  74. 15.54 - 15.57

    NORSKOG;Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef;Simen H. Nordengen, næringspolitisk rådgiver

  75. 15.57 - 16.00

    NORGES SKOGEIERFORBUND;Bjørn Håvard Evjen, adm. dir. ;Dag Skjølaas, rådgiver

  76. 16.00 - 16.03

    TREINDUSTRIENS LANDSFORENING;Heidi Finstad, adm. dir.;Tina Sletbak-Akerø, fagsjef for næringspolitikk

  77. 16.03 - 16.08

    FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON OG TILKNYTTEDE FORBUND;Berit Larsen, interessepolitisk leder Funksjonshemmedes fellesorganisasjon;Cato Lie, seniorrådgiver Funksjonshemmedes fellesorganisasjon;Daniel Masvik, seniorrådgiver poltikk Norges Astma- og Allergiforbund;Per Inge Bjerknes, generalsekretær Norges Blindeforbund;Stian Innerdal, interessepolitisk leder Norges Blindeforbund;Asle Haukås, styreleder Norsk Glaukomforening;Jon Andreas Rognerud, styremedlem Norsk Glaukomforening

  78. 16.08 - 16.11

    NORGES HANDIKAPFORBUND;Magnhild Sørbotten, nestleder;Cato Brunvand Ellingsen, politisk rådgiver;Bjarne Kristoffersen, generalsekretær

  79. 16.11 - 16.14

    NORSK FORBUND FOR UTVIKLINGSHEMMEDE;Niclas Tokerud, rådgiver

  80. 16.14 - 16.17

    CHANGING PLACES NORGE ;Håvard Ravn Ottesen, prosjektleder

  81. 16.17 - 16.32

    Felles spørsmålsrunde

  82. 16.32 - 16.42

    Pause

  83. 16.42 - 16.45

    PENSJONISTFORBUNDET;Erna Ansnes, forbundsleder;Eyvind Frilseth, spesialrådgiver

  84. 16.45 - 16.48

    MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING;Randi S Øgrey, adm. dir.;Bjørn Wistedt, mediepolitisk fagsjef;Trygve Ulset, myndighetskontakt

  85. 16.48 - 16.51

    LANDSLAGET FOR LOKALAVISER, LLA;Øystein Øygarden, redaktør i Vesttelemark blad og nestleiar i LLA

  86. 16.51 - 16.54

    SÁLAS - SAMISK FORLEGGER- OG AVISFORENING;Geir Wulff, sjefredaktør i Ságat;Iselin Skum-Gaino, sjefredaktør Àvvir

  87. 16.54 - 16.57

    NORGES MUSEUMSFORBUND;Hanne K. Jakhelln, generalsekretær

  88. 16.57 - 17.00

    NORGES KULTURVERNFORBUND OG TILKNYTTEDE FORBUND;Hedda Lombardo, assisterende generalsekretær;Sven Gjeruldsen, styreleder Norsk Fyrforening

  89. 17.00 - 17.03

    DET NASJONALE NETTVERKET FOR MUSEUMSBANENE;Tom Oddby, direktør Buskerudmuseene

  90. 17.03 - 17.18

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

78 publiserte innspill

Norsk Kommunalteknisk Forening · 14. oktober 2026Høringsnotat til samferdselskomiteen – statsbudsjettet 2027 (kap. 1300–1370)
Til: Samferdselskomiteen  Fra: Norsk Kommunalteknisk Forening Dato: 14.10.26  Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ønsker med dette å gi innspill til samferdselskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027 (kap. 1300–1370). Våre innspill bygger på erfaringene til kommunalteknikerne som drifter, forvalter og vedlikeholder vegene i hverdagen.  De kommunale vegene blir stadig viktigere, både for totalberedskapen og i et klima med mer flom og ekstremvær. Vi vil løfte et ønske og én bekymring vi har for fremtidens veger.   Kommunale veger er samfunnskritisk infrastruktur  I forslaget til statsbudsjett slår regjeringen fast at eksisterende infrastruktur må tas vare på. Riksvegene og jernbanen skal vedlikeholdes og fornyes, og det settes av midler til drift, vedlikehold og sikkerhet. Den samme logikken må gjelde de kommunale vegene.   For innbyggerne er det uvesentlig hvem som eier vegen. Det viktige er at den er trygg, farbar og tåler belastningen. Vedlikehold konkurrerer med skole, helse og omsorg i kommunebudsjettet og taper ofte, fordi utsatt vedlikehold sjelden får umiddelbare konsekvenser. Godt vedlikehold er billigere enn forfall, og tiltak som er rimelige i dag, blir mye dyrere når skadene får utvikle seg.   Samtidig stilles det nye krav til vegene. Ved landsetting og transport av soldater og materiell, og med mer nedbør, flom og ekstremvær kreves mer robuste veier.   NKF ber Stortinget om å opprette et øremerket tilskudd for vedlikehold og rehabilitering av kommunale veger, med prioritet til samfunnskritiske veger.   Bekymret for økende bruk av nedklassifisering av veg  NKF ser en økende bruk av nedklassifisering av veger både fra stat til fylke, fylke til kommune, og kommune til private. Alle gjør dette for å spare penger, men vi er bekymret for konsekvensen nedklassifiseringen kan ha på vegnettet vårt i stort i fremtiden.   Når veiene nedklassifiseres overtas de ofte av en eier med mindre økonomi og færre fagfolk. Dette kan i verste fall føre til at vi nasjonalt får dårligere veier, uten at det offentlige merker det. Vi ber stortinget og regjeringen vurdere bruken av nedklassifisering og hvilken plass det skal ha i fremtiden.   Om NKF  Norsk Kommunalteknisk Forening, NKF, er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon av og for norske kommuner. Innen de kommunaltekniske fagområdene plan, byggesak, veg og park, og bygg og eiendom drifter NKF faglige nettverk hvor flere hundre kommuner deltar hvert år. I tillegg arrangerer NKF fysiske kurs og e-læringskurs, webinarer, samt årlige konferanser innen våre fagområder.   Vårt mål er å dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. Foreningen har over 400 virksomhetsmedlemmer og kommunene som er medlem i NKF dekker 99,5% av den norske befolkningen Over 1.000 kommunale enheter er aktive i foreningens nettverk.    Med vennlig hilsen   Kirsti Kierulf  Administrerende Direktør   Norsk Kommunalteknisk Forening   Oslo, 14.10.2026
Energigass Norge · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til Samferdselskomiteen fra Energigass Norge
Statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027), Samferdselsdepartementet Energigass Norge representerer virksomheter innen biogass, naturgass, hydrogen og propan. Vi ber komiteen sikre at sertifisert biogass kan konkurrere på likeverdige vilkår med elektrisitet og hydrogen, basert på dokumentert klimaeffekt. 1. Lik bomrabatt eller fritak i hele landet Stortinget har åpnet for bompengefritak for tunge biogasskjøretøy, men lokal gjennomføring har gitt ulike vilkår. Transportørene kan med ytterst få unntak kjøre med fritak på E18/E6 mellom Kristiansand og Trondheim via Oslo, men ikke tilsvarende sammenhengende vilkår langs E39 på Vestlandet. I Møre og Romsdal f.ek. illustrerer forskjellene mellom Kristiansund, Ålesund, Nordøyvegen og E39 ved Molde utfordringen. Lokale beslutninger skaper uforutsigbare kostnader for kjøretøy som opererer på tvers av bomområder. En nasjonal ordning må gjelde tunge kjøretøy i samme takstgruppe og knyttes til kontrollerbar bruk av sertifisert biogass gjennom GA-kjennemerker. Eventuelt inntektsbortfall bør håndteres innenfor bompengeprosjektene etter samme prinsipper som øvrige rabatter og fritak, uten særskilt kompensasjonsordning for biogass. Forslag til komitémerknad: «Komiteen viser til at lokal adgang til bompengefritak for tunge kjøretøy på sertifisert biogass ikke sikrer like vilkår i hele landet. Komiteen mener slike kjøretøy skal ha samme bomrabatt eller fritak som elektriske og hydrogendrevne kjøretøy i samme takstgruppe. Eventuelt inntektsbortfall må håndteres etter samme prinsipper som øvrige rabatter og fritak i bompengeordningene.» Forslag til anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale regler som sikrer at tunge kjøretøy på sertifisert biogass gis samme bomrabatt eller fritak som elektriske og hydrogendrevne kjøretøy i tilsvarende takstgruppe, med praktiske og etterprøvbare dokumentasjonskrav gjennom GA-kjennemerkeordningen.» 2. Likebehandling i offentlige anskaffelser, også i samferdselsanlegg Offentlige anskaffelser omfatter langt mer enn kjøp av transporttjenester. Sertifisert biogass må etterspørres, vurderes og vektes på likeverdige vilkår med elektrisitet og hydrogen ved anbud om veger, bruer, tunneler, bygge- og anleggsarbeid, drift, vedlikehold og andre tjenester. Dette betyr ikke at biogass automatisk skal velges, men at teknologispesifikke krav ikke må utelukke løsninger som oppfyller dokumenterte klima- og funksjonskrav. Statens vegvesen har avklart at biogass ikke skal ekskluderes i egne anskaffelser. Prinsippet bør følges opp i nasjonale føringer for statlige, fylkeskommunale og kommunale oppdragsgivere, og inngå i offentlige anskaffelser generelt. Forslag til komitémerknad: «Komiteen viser til Stortingets tidligere prinsipper om likebehandling av biogass med elektrisitet og hydrogen i offentlige anskaffelser. Komiteen mener sertifisert biogass skal etterspørres og vurderes på likeverdige vilkår i transportanskaffelser og kontrakter om vegbygging, bruer, tunneler, drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Klimaeffekt og funksjonskrav må være styrende. Prinsippet bør også legges til grunn i øvrige relevante offentlige anskaffelser, og følges opp i nasjonale føringer for stat, fylkeskommuner og kommuner.» 3. Nasjonale regler for eventuelle nullutslippssoner Energigass Norge fraråder den foreslåtte modellen for kommunale nullutslippssoner. Ulike lokale regler vil gi et uoversiktlig marked og svekke forutsigbarheten for investeringer i kjøretøy og fylleinfrastruktur. Dersom soner likevel innføres, må regelverket være nasjonalt ensartet og åpne for sertifisert biogass etter gjeldende regelverk. Kontroll bør bygge på kjøretøyregistrering gjennom GA-kjennemerke ordningen. Forslag til komitémerknad: «Komiteen understreker at eventuelle nullutslippssoner må bygge på nasjonalt enhetlige regler og dokumentert netto klimaeffekt, og ikke gjennom å forny teknologi. Dersom slike soner innføres, må sertifisert biogass vurderes på likeverdige vilkår med elektrisitet og hydrogen, med kontroll gjennom gjeldende GA-kjennemerkeordningen. 4. Kollektivfelt for tunge biogasskjøretøy Adgang til kollektivfelt for tunge kjøretøy på sertifisert biogass vil kunne bidra til mer forutsigbare transportvilkår. Gjeldende regler gir ikke generell slik adgang. Energigass Norge ber om nasjonale regler som åpner for dette der hensynet til kollektivtrafikkens fremkommelighet og trafikksikkerhet tillater det. GA-kjennemerker kan bidra til praktisk kontroll. Forslag til komitémerknad: «Komiteen ber regjeringen gjennomføre nasjonale regler som åpner for at tunge kjøretøy på sertifisert biogass kan benytte kollektivfelt der dette er forenlig med kollektivtrafikkens fremkommelighet og trafikksikkerheten, og legge til rette for enkel kontroll gjennom kjøretøyregistreringen.» Dokumentert klimaeffekt og oppfølging Likebehandling må knyttes til faktisk bruk av sertifisert biogass og etterprøvbar dokumentasjon gjennom gjeldende regelverk. Karbonintensitet (CI-score), målt i gram CO₂-ekvivalenter per megajoule, er et relevant mål for sammenligning av energibærere. Regjeringens arbeid med virkemidler for nye tunge kjøretøy bør også gi biogass reell adgang. Kjøretøystøtte gjennom Enova behandles særskilt i innspillet til energi- og miljøkomiteen og foreslås ikke som ny bevilgning her.
Landslaget for lokalaviser, LLA · 14. oktober 2026Lokalavisene er heilt avhengig av anbud på avisdistribusjon
Statsbudsjettet 2027  Kap. 1370  Posttenester – Post 70  Anbud avisdistribusjon For å sitere grunnlova § 100: Ytringsfridom skal det vere ... Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte. Lokalavisene er grunnfjellet i mediemangfaldet og er viktigare enn nokon gong, dei er nærast innbyggarane og førstelinje i kampen mot desinformasjon i samfunnet. Media i vårt land ligg fremst i digitalisering og ikkje minst brukarinntekter samanlikna med andre. Men papiravisene landet rundt er framleis heilt avgjerande for å finansiere journalistikken. Det er slik medieøkonomien fungerer i ei tid der globale gigantar, utan samfunnsoppdrag å ta omsyn til eller journalistar på løningslista, tar mesteparten av annonseinntektene digitalt.  Etter at Posten reduserte frekvens har anbodet frå juli 2020, dei nye anboda frå juli 2024 og sist frå juli 2026 har vore, og er avgjerande viktig for lokalavisene. Vi set stor pris på forståing og støtte så langt, og er glad for at samferdselsdepartementet har varsla vidareføring med utlysing av nytt anbod frå juli 2027. Forslaget om anbod tre kvardagar i veka løyser behovet for dei mange små lokalavisene landet rundt. Det er slik at avisene som er aller mest avhengig av inntektene frå papiravisa kjem ut i dei delar av landet der det ikkje er kommersiell avisdistribusjon. Lokalavisene er difor heilt avhengig av anbodet for at avisa skal nå fram til abonnentane. Løyvinga som er foreslått i budsjettet er slik svært viktig. Alle skal få papiravisa uansett kor i landet dei bur.  Takk til alle dykk i komiteen som har medverka til at dette er mogleg. Omlegging til postomdeling ein dag i veka Vi registrerer at det er forslag om at ordinær postomdeling skal reduserast til ein dag i veka. Av omsyn til innbyggarane og spesielt eldre og dei med redusert mobilitet vil det vere svært viktig at det blir ein fast omdelingsdag i kvar bygd evt. postnummer. Dette slik at det er føreseieleg for innbyggarane og at dei slepp å sjekke postkassen kvar dag, slik ordninga med forskjellige dagar kvar veke er i dag.  Ein fast dag i kvar bygd er viktig for både folk flest og bedrifter.   Vi vil og be komiteen om å gje tydelege føringar til Posten når det gjeld fastsetting av prisar. Det er varsla endra prissetting ved endra frekvens, og dette må regulerast. For mediene hjelper det ikkje med eit anbod som sikrar distribusjon til alle, dersom prisen er slik at den tar livet av avisene. Her må det vere priskrav i anbodet,.  Landslaget for lokalaviser  Øystein Øygarden Nestleiar i LLA og redaktør i Vest-Telemark Blad        Lokalavisene er grunnfjellet i mediemangfaldet. Alle lever vi våre liv lokalt.
Grønt landtransportprogram · 14. oktober 2026Høringsinnspill til Samferdselskomiteen fra Grønt Landtransportprogram
Skriftlig innspill til Samferdselskomiteen Fra Grønt Landtransportprogram (GLP) Kort oppsummert Realiseringen av Tungbilpakken er godt i gang, og GLP har merket seg at Statens vegvesen prioriterer den høyt. Den største uløste utfordringen GLP ser nå, er manglende infrastruktur i Nord-Norge. Våre tall for kjøretøypark og nyregistreringer viser at markedet i nord foreløpig ikke er modent nok til å veie opp for den økonomiske risikoen kommersielle utbygger må ta. GLP ber komiteen sørge for at Tungbilpakken får en tydelig nordlig dimensjon, og følge opp flere andre forhold i budsjettet (se avsnittet «Vi ber komiteen støtte» nederst). 1. Omstillingen er i gang, men etterspørselen har nådd taket for 2026 Hittil i år er 27 prosent av nyregistrerte tunge lastebiler fossilfrie. Likevel er det kun 8 prosent av den totale bestanden som er fossilfrie, hvorav 3 prosent er elektriske og 5 prosent bruker biogass. Det er åpnet 33 nye offentlig tilgjengelige ladestasjoner for tunge kjøretøy og fire biogasstasjoner hittil i år. Infrastrukturen for el og biogass begynner å bli godt utbygd sør for Trondheim. Veien til stortingsflertallets mål om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller bruke biogass i 2030 er fortsatt lang. Takten i omstillingen er ujevnt fordelt. Akershus er på topp med 49 prosent fossilfrie nyregistreringer (218 av 445 registreringer), mens Finnmark har laveste andel med 5 prosent (2 av 40 registreringer). På Østlandet handler det om oppskalering, mens i andre deler av landet har omstillingen så vidt begynt. Små transportører, med ti eller færre lastebiler, eier totalt 47 prosent av lastebilene. Likevel står disse kun for 13 prosent av de fossilfrie nyregistreringene hittil i år. Vi når ikke målene som er satt om ikke de mange små aktørene lykkes. Enova har i år gitt tilsagn til rekordmange tunge nullutslippskjøretøy. Dette har ført til at søknadsrunden i november er avlyst, og de som søker i desember får tilsagn i januar og dermed under neste års budsjett. Årsaken er ifølge Enova at den sterke veksten i søknader har ført til at man nærmer seg den øvre årlige tildelingsrammen som er fastsatt i det støtterettslige grunnlaget for ordningen. Støtteordningen «Tunge nullutslippskjøretøy» er notifisert med en årlig ramme på 1,65 milliarder kroner. Endringer i statsstøtteregelverket gjør at denne rammen ikke er et tak fra 2027. Taket er fjernet, så nå er det Enovas budsjett som avgjør, og her kutter regjeringen i overføringen. 2. En ekstra satsing i nord er nødvendig Tungbilpakken skal gi et sammenhengende tilbud av døgnhvileplasser og ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy langs riksveinettet. Statens vegvesen har organisert arbeidet nasjonalt og opplyser at det er høyt prioritert. Målet i NTP 2025–2036 er om lag 25 nye døgnhvileplasser med lading innen 2030. Ifølge Statens vegvesen er det hittil i år åpnet ti nye døgnhvileplasser tilrettelagt for tungbillading, og fire nye tilbudskonkurranser er ute. For 2027 planlegges seks nye plasser ferdigstilt og sju nye konkurranser utlyst. Utbyggingen skjer i samarbeid mellom Enova, Statens vegvesen og Nye Veier. Dette fortjener honnør. GLPs analyse viser at det er bygget lite infrastruktur for fossilfrie, tunge kjøretøy i de nordligste fylkene. Det er per i dag 4 offentlig tilgjengelige ladestasjoner for tunge kjøretøy i de tre nordligste fylkene. Det er heller ingen biogass- eller hydrogenstasjoner, og dermed er ikke disse energibærerne alternativer på kort sikt i nord. Infrastruktur i nord er viktig av flere årsaker. Mye gods transporteres ut av landet fra nord, samtidig som dagligvarer og andre viktige forsyninger fra sør fraktes nordover. Det er lange avstander, og når det ikke er en sammenhengende infrastruktur, kan heller ikke transportører som kjører nord-sør omstille sin lastebilflåte. Dette fører til at man heller ikke får fullt utbytte av biogasstasjonene og ladeinfrastrukturen som er etablert i sør. Det er også utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet og beredskap. Flere steder i de nordligste fylkene er det manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon. Statnett har stanset nye reservasjoner for større forbruk nord for Svartisen. Dette kan gjøre det ekstra krevende og kostbart å etablere tilstrekkelig infrastruktur i flere nettområder. GLP mener at det bør rettes en særskilt innsats for å etablere infrastruktur for fossilfri tungtransport i nord, og at regjeringen må legge fram en plan for nødvendige tiltak, senest til revidert nasjonalbudsjett 2027. Vi ber komiteen støtte Nord-Norge i Tungbilpakken. Regjeringen bes sørge for at Statens vegvesen tar et særskilt ansvar for infrastruktur som bidrar til omstilling av tunge kjøretøy i de tre nordligste fylkene, og at Statens vegvesen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027 legger frem et kostnadsanslag og en tidsplan for døgnhvileplasser med lading i disse fylkene. Strengere forskrift om offentlige anskaffelser. Regjeringen bes øke ambisjonsnivået for 2030 og snevre inn unntakene. Forutsigbare rammer. Virkemidlene mot fossile lastebiler og busser sendes til høring senest 1. februar 2027 med tydelig ikrafttredelse. Regjeringen bes sørge for at støtten til tunge nullutslippskjøretøy og lading videreføres frem til nye lastebiler og busser nærmer seg 2030-målet om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass.
Ring 4-samarbeidet · 14. oktober 2026Hva kan Ring 4 løse?
Svar: store nasjonale og regionale utfordringer til relativt små investeringer, og utbedringer. 310 km eksisterende og nærmest sammenhengende riksveinett rundt Oslo (Lillestrøm - Mysen - Ås - Oslofjordforbindelsen - Lier - Drammen - Hokksund - Vikersund - Hønefoss - Roa - Gardermoen - Lillestrøm). Med 4 «missing links» utbedret eller bygget på denne traseen på plass får vi en sammenhengende, moderne veinett rundt hovedstaden. Slik andre hovedsteder i Europa har. I dag mangler E134 Dagslett – Lier (7 km), E16 Nymoen –Eggemoen (4 km), rv22 Glommakrysningen Fetsund og E18 Retvedt – Vinterbro. Miljøvennlig – og reduserer kritisk ulykkesstatistikk strekningene over. Samfunnsøkonomisk (færre køer, biler raskere igjennom – på strekninger nord/syd eller øst/vest i forhold til Oslo der tog eller båt ikke er alternativ). Næringslivets organisasjoner "heier" på Ring 4. En svært viktig av beredskapsvei (både i fred og ufred). 17 kommuner og 3 fylkeskommuner står sammen, ingen prioriteringsdebatt. SVV og en rekke nasjoale  transportorganisasjonen bidrar godt. Hilsen ordførerne og bilister i Frogn, Asker, Lier, Drammen, Øvre Eiker, Modum, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Nittedal, Nannestad, Ullensaker, Lillestrøm, Aurskog-Høland, Indre Østfold, Nordre Follo og Ås.
Telemark fylkeskommune · 14. oktober 2026Telemark fylkeskommune - fylkesveger, jernbane, E134, byvekstavtale og Fensfeltet
1.      Fylkesvegene trenger et langsiktig løft Fylkesvegene er viktige for å flytte folk, varer og tjenester, og de binder sammen lokalsamfunn. Likevel øker forfallet og etterslepet fortsetter å vokse. Forfall og vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene i Telemark er beregnet til mer enn 6 milliarder kroner. Statens vegvesens modell MOTIV anslår at det trengs om lag 790 millioner kroner årlig for å opprettholde dagens tilstand. I dag bruker Telemark fylkeskommune rundt 465 millioner kroner i året. Dermed øker etterslepet med 325 millioner kroner årlig, bare i vårt fylke. Vi arbeider for å få mest mulig ut av midlene gjennom driftskontrakter og målretta oppgraderingsprosjekter. Men når rammene er knappe, blir det vanskelig å løfte standarden og samtidig håndtere akutte skader. Det går ut over muligheten til å drive systematisk vedlikehold – tiltak som over tid kan gi bedre veg for pengene. Behovet er ikke nytt. Av Telemarks om lag 1 900 km fylkesveg har over 40 % dårlig eller svært dårlig dekketilstand. Flom og ekstremvær gir vegnettet ytterligere belastning. Samtidig har pris- og kostnadsvekst gjort vedlikehold og investeringer dyrere, og kravene til grønn omstilling bidrar også til økte kostnader. Det er blitt et for stort standardgap mellom riksvegene og fylkesvegene. Mange dårlige fylkesveger er omkjøringsveger for riksveg.  For transport av personer, varer og gods spiller det liten rolle hvem som eier vegen – det avgjørende er at hele reisen fungerer. Fylkesvegene må derfor ses som en nødvendig del av det nasjonale transportsystemet. Med et stort vedlikeholdsetterslep, økende klimarisiko og høyere beredskapsbehov må staten bidra mer. Vi ber om en sterkere og mer langsiktig nasjonal satsing på fylkesvegene, med målrettede midler til sikkerhet, beredskap og framkommelighet for innbyggere og næringsliv. Telemark fylkeskommune forventer at Stortinget følger opp ambisjonene for fylkesvegene i Nasjonal transportplan. Som minimum må fylkesvegmilliarden fra revidert statsbudsjett videreføres.  2.      Stokke – Sandefjord må få midler til reguleringsplan       Et Stortingsflertall har stilt seg bak at parsellen Stokke-Sandefjord skal ha byggestart i første seksårsperiode i gjeldende NTP. Regjeringen har ikke fulgt opp, da det mangler midler til detaljregulering i foreslått statsbudsjett for 2027. Telemark fylkeskommune krever at strekningen planlegges og bygges raskest mulig. Stokke-Sandefjord er viktig for to tog i timen til og fra Grenland – sammen med øvrige investeringstiltak mellom Tønsberg og Skien. Telemark fylkeskommune forventer at Stortinget bevilger 30 millioner til planarbeid på parsellen Stokke – Sandefjord.   3.      Krisen på Sørlandsbanen må løses Sørlandsbanen er viktig for både korte og lange reiser, fra skoleskyss til jobbreiser. Det er en uholdbar situasjon på strekningen, grunnet både utslitt materiell, mye svinger og enkeltspor. Viktige tiltak på kort sikt er å oppgradere materiell og fornye infrastruktur.  Enklere tiltak som å skifte ut sporvekslere til en type som tåler høyere hastighet, f.eks. på Bø stasjon, må gjennomføres i 2027. Det er også nødvendig å forlenge kryssingsspor, slik at godstog og persontog av lengre lengde faktisk kan krysse. Dette er viktig for å reetablere stoppmønsteret som det var i ruteplanen i 2023.  Midler til tiltak i en effektpakke for flere og lengre godstog på Sørlandsbanen må på plass – økt kapasitet for gods gir merverdi også for passasjertrafikken. Telemark fylkeskommune forventer at det prioriteres midler for å gi et pålitelig tilbud på Sørlandsbanen.   4.      E134 Saggrenda-Elgsjø må bygges raskest mulig Stortinget har vedtatt at E134 er en av stamveiene mellom øst og vest. Dagens veg mellom Saggrenda og Elgsjø har mye stigning (8-9 %), mange svinger og få forbikjøringsmuligheter. Dette medfører både ulykker og lange, saktegående køer på strekningen. På E134 er ny Røldalstunnel og Oslofjordtunnel løp 2 under bygging, med planlagt ferdigstilling rundt 2030. Tiltakene vil kutte reisetida spesielt for tungtrafikken. I tillegg gir Rogfast fastlandsforbindelse mot E134 fra Stavanger og Jæren når den åpner i 2033. Det forventes derfor økt trafikk på E134 gjennom Telemark om få år.   Vi ber derfor om at følgende merknad tas inn i statsbudsjettet for 2027: Stortinget ber regjeringen legge fram stortingsproposisjon om finansiering og bygging av E134 Saggrenda - Elgsjø snarest mulig. 5.      Byområdet Grenland må få byvekstavtale Byvekstavtaler er en effektiv måte å samarbeide om å nå nasjonale klima- og miljømål, og samtidig gjøre byområder attraktive for innbyggere og næringsliv. Byvekstavtaler er en nødvendig gulrot for å innføre kraftfulle virkemidler lokalt. Stortinget vedtok Bypakke Grenland fase 2 i desember 2025, en 10-årig bypakke i tråd med statlige forventninger og NTP 2025-2036. Fase 2 startet opp mai 2026, med innføring av 70% takst på elbiler. For å sikre fremkommelighet i vegnettet for de som trenger det må vi få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Vi må både gjøre det trygt og enkelt for myke trafikanter og kunne tilby et konkurransedyktig kollektivtilbud. Telemark fylkeskommune starter opp en 12-årig busskontrakt i Grenland i juli 2027, som er mer kostbar enn før. En byvekstavtale nå er Grenlands vei til nullvekstmålet. I statsbudsjettet er det vist til at det vil være aktuelt å invitere Grenland til forhandlinger om byvekstavtale utover i planperioden for Nasjonal transportplan 2025–2036. Vi har gjort jobben lokalt og følger opp statens forventninger. Nå ber vi om at Grenland blir likebehandlet med Tromsø, Nedre Glomma og Kristiandsandsregionen. Vi ber derfor om at følgende merknad tas inn i statsbudsjettet for 2027: Stortinget ber regjeringen så snart som mulig starte en prosess som grunnlag for forhandlinger om byvekstavtale for Grenland. I påvente av en byvekstavtale for Grenland, ber Telemark fylkeskommune om at gjeldende belønningsavtale styrkes med 20 millioner kroner årlig.   6.      Fensfeltet er avhengig av gode transportløsninger Fensfeltet i Nome kommune kan bli Norges neste industrieventyr. Staten har nå tatt ansvar for planprosessen for å avklare arealbruken knyttet til gruvedriften på Fensfeltet, og har signalisert at prosessen skal gjennomføres svært hurtig. Telemark fylkeskommune ber om at staten like raskt også kartlegger transportbehov og transporttiltak som aktivitetene på Fen kan ha behov for. Det er avgjørende at infrastrukturtiltak bl.a. på rv. 36 planlegges og bygges når det er behov for dem.      7.      Andre viktige saker fra Telemark Som svar på fortsatt kostnadsvekst i kollektivtransporten forventer vi en rammeøkning til kollektivtrafikk i inntektssystemet. Staten må sørge for gode og forutsigbare rammevilkår for den ikke-statlige flyplassen på Notodden, spesielt med tanke på beredskap og elektrifisering av luftfarten. Grenland Havn er et av Norges største og viktigste intermodale knutepunkter med faste sjøforbindelser for gods til flere sentrale havner i Europa. Havnen knytter sjøtransport direkte sammen med det nasjonale jernbanenettet og veinettet. Godskorridorer fra Grenland havn bidrar til forsyningssikkerhet og beredskap og må sikres gode rammevilkår. Det må satses på tiltak for trygg godstransport på sjø, slik som utbedring av Torsbergrenna og Breviksstrømmen. Rammer til tømmerterminaler ved jernbane må styrkes.
Norske Havner · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Ingen forsvarsevne uten robuste havner
En god beredskap og forsvarsevne bygges i fredstid. Forslaget til statsbudsjett for 2027 har flere gode satsinger på Forsvaret, men tar ikke tilstrekkelig inn over seg Forsvarets avhengighet av sivil infrastruktur. Det er et bekymringsfullt paradoks. Norges rolle for kontroll, og eventuelt forsvar av Norskehavet og Barentshavet, kombinert med NATO-utvidelsen til Sverige og Finland, gjør norske havner viktigere enn noen gang. Havnene må støtte norske forsvarsbehov og samtidig håndtere sivile og militære forsyninger til Sverige og Finland. I verste fall også for Baltikum. Norges evne til å ta imot og videreføre forsyninger er derfor avgjørende for Norge, Norden og NATO. Det gjør også havnene helt sentrale. Gode havner er avgjørende for fremtidens forsvar. Men havneinfrastruktur tar tid å bygge og beredskapsinvesteringer kan ikke uten videre finansieres gjennom ordinær havnedrift. Kommunalt eide havner kan ikke forventes å bære kostnadene alene når investeringene er begrunnet i nasjonale forsvars- og beredskapsbehov. I statsbudsjettet for 2027 ber Norske Havner derfor Stortinget spesielt prioritere tre tiltak: 160 millioner kroner til krysningsspor på Søsterbekk (kap. 1352, post 73)  Raskest mulig oppstart av mudring av farleden til Borg Havn (kap 916) Egen finansieringsordning for beredskapstiltak i havnene (kap 916) Krysningsspor på Søsterbekk (kap 1352 post 73) Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder ingen oppstartsbevilgning til krysningssporet på Søsterbekk på Ofotbanen, selv om prosjektet er ferdig regulert og detaljplanlagt og klart for bygging. Dette er heller ikke i tråd med tidligere signaler fra Regjeringen. Søsterbekk er det mest modne av fire planlagte kapasitetstiltak på Ofotbanen. En oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner i 2027, med en finansieringsplan frem til ferdigstillelse, vil gjøre det mulig å starte arbeidene. De fire tiltakene skal samlet øke kapasiteten på Ofotbanen fra 46 til 66 tog i døgnet. Det vil styrke sjø–bane-korridoren gjennom Narvik og kapasiteten for industri, eksport, forsyninger og forsvar. Norske Havner ber derfor Stortinget sikre en slik bevilgning gjennom en egen merknad til Samferdselsdepartementets budsjett kap. 1352, post 73, og følge opp de tre øvrige kapasitetstiltakene gjennom en langsiktig plan for utvikling mot dobbeltspor, koordinert med Sverige.   Mudring av farleden til Borg Havn (Kap 916) Borg Havn er en viktig transportåre for industrien i Østfold og en sentral beredskapshavn for Forsvaret. Innseilingen har enkelte steder blitt opptil tre meter grunnere siden 1990-tallet, som følge av sand, slam og leire som kommer med Glomma. Dette får allerede konsekvenser. Grunnere farvann begrenser skipstrafikken, øker transportkostnadene og svekker næringslivets konkurransekraft. Skip må redusere lasten, noe som gjør sjøtransporten dyrere og mindre effektiv. Grunt vann gjør også at forurensede sedimenter virvles opp.  Borg Havns strategiske beredskapsavtale med Forsvaret innebærer at havnen skal håndtere militært materiell og allierte forsterkninger. Vi kan ikke akseptere at en gradvis grunnere innseiling svekker havnens evne til å fylle denne rollen. Utbedringen har vært planlagt og utredet i mer enn 20 år, og Kystverket har vurdert prosjektet som modent for oppstart i 2027. Likevel er det ikke satt av midler i regjeringens budsjettforslag til videre arbeid med prosjektet. Norske Havner ber derfor Stortinget holde trykket oppe, sikre at utbedringen av farleden får høyeste prioritet og snarest mulig oppstart, blant annet i tråd med anmodningsvedtak nr. 1246 (2024–2025). Finansiering av beredskapsinfrastruktur Statsbudsjettet styrker Forsvaret, det er positivt. Men Regjeringen følger ikke opp havnene som skal levere deler av infrastrukturen Forsvaret er avhengig av. Dette er særlig utfordrende fordi mange av de aktuelle havnene er kommunalt eide, og har begrensede muligheter til å finansiere investeringer som primært er begrunnet i nasjonale beredskapsbehov. Havnene må kunne håndtere tunge militære kjøretøy og store mengder materiell. Det krever blant annet tilstrekkelig dybde, forsterkede kaier, RoRo-ramper, store oppstillingsområder og god tilknytning til vei og jernbane. Fagerneskaia i Narvik er et konkret eksempel. Kaia brukes til alliert mottak og må forsterkes for tungt utstyr. Området ved RoRo-kaia må også oppgraderes, blant annet for lossing og klargjøring av store helikoptre. Prosjektet er byggeklart, men kostnaden på om lag 300 millioner kroner kan ikke bæres av Narvik Havn alene. I tillegg er det viktig å utbedre vei og bane samme med sentrale havner, slik at en øker samhandlingen, unngår å få flaskehalser og får effektive transportkjeder. Norske Havner har flere eksempler på veier og broer som må utbedres.     Det er nå snart fem år siden den omfattende innovasjon i Ukraina. Det er likevel fortsatt stor usikkerhet om hvordan nødvendig beredskapsinfrastruktur i havnene skal finansieres. Forsvarets behov og nasjonal forsyningssikkerhet kan ikke avhenge av den enkelte havns eller kommunes økonomiske handlingsrom. Hvis myndighetene forventer en havnesektor rustet for krise og krig, må de ta medansvar for både regelverket og regningen. Norske Havner ber derfor Stortinget be regjeringen utrede og komme tilbake med en egen finansieringsordning for beredskapsinvesteringer i havnene. Ordningen skal være et supplement til tilskuddsordningen for effektive og miljøvenlige havner som har et annet for mål og er søknadsbasert.  Havnenes roller for konkurransekraft og motstandskraft (Kap 916, post 60 og 71) Havnene har samlet sett tre sentrale samfunnsroller: styrke industriens og næringslivets konkurransekraft gjennom effektiv logistikk styrke samfunnets motstandskraft gjennom sivil og militær forsyningssikkerhet legge til rette for en mer bærekraftig maritim sektor gjennom reduserte klimautslipp. Som regjeringen understreker i sin sikkerhetsstrategi, er økonomisk sikkerhet viktig for samfunnets motstandskraft. Konkurransekraft og beredskap må derfor ses i sammenheng. 90 prosent av norsk eksport går sjøveien, 80 prosent av importen går med båt og 40–50 prosent av innenriks transport går med skip. Godset som går sjøveien, må gjennom en havn. Havnene er derfor avgjørende både for næringslivets konkurransekraft og samfunnets motstandskraft. Totalberedskapsmeldingen peker også på bosetting, særlig i Nord-Norge, som viktig for beredskapen. Men der folk skal bo, må det også være et velfungerende næringsliv med gode arbeidsplasser. Lokale havner er en viktig del av dette, og det er et godt eksempel på hvordan konkurransekraft og motstandskraft henger sammen.  For noen havner er tilskudd til fiskerihavner (kap. 916, post 60) viktig for utvikling. For sentrale industri- og trafikkhavner er tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner (kap. 916, post 71) viktig for å utvikle infrastrukturen og styrke konkurransekraften til norsk industri- og næringsliv. Ordningen begynte med en bevilgning på vel 40 millioner kroner i 2019. Regjeringens tildeling på 208 millioner kroner tidligere i høst viser berettigelsen, behovet og betydningen av ordningen.  Norske Havner er positiv til at regjeringen viderefører disse tilskuddsordningene, og mener at begge ordningene må videreføres på et høyt nivå.
Miljøstiftelsen ZERO · 14. oktober 2026ZEROs høringsinnspill til Samferdselskomiteen
I transportsektoren har politikk fått virke over tid og teknologiskiftet er i gang i alle segmenter og utslippene går ned. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 kutter i ordninger som virker i klimapolitikken, samtidig som rammen til kvotekjøp i utlandet økes betydelig. Budsjettforslaget for 2027 gjør at utslippsgapet øker.  Nye virkemidler for ellastebiler (grønn bok)  Kutt i Enova må reverseres og en av satsningene bør være  1 mrd målrettet mot tunge kjøretøy og anleggsmaskiner. Hittil i år er 32 % av nye lastebiler elektriske eller går på biogass. Neste år må andelen øke til 40 % for å være i tråd med målet om utslippsfritt lastebilsalg i 2030. Nye virkemidler skal komme på høring 1.februar.   KLD vil gi Miljødirektoratet, Statens Vegvesen og DFØ i oppdrag å utrede obligatoriske krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av varetransporttjenester. Vi forventer at dette betyr krav til transport av varer og tjenester til det offentlige. Dette har allerede flere kommuner innført, og derfor bør en utredning av dette og forslag til endring av forskrift kunne komme på høring 1.februar 2027.  ZERO foreslår: Stortinget ber regjeringen sørge for at nye obligatoriske krav til nullutslipp og biogass ved leveranser av varer og tjenester i offentlige anskaffelser kommer på høring senest 1.februar, sammen med virkemidler som styrker insentivene for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler busser og tyngre kjøretøy.  Behold bruksfordeler for elbilene (romertallsvedtak XVI, SD)  Virkningen av avgiftsendringene på pumpeprisene for fossilt drivstoff holdes uendret, samtidig som bruksfordelene for elbiler og elvarebiler svekkes. ZERO mener differensierte bruksavgifter må videreføres minst på dagens nivå. Utslippene kommer fra kjørte km med fossile drivstoff, og bruksfordeler for elbiler er derfor viktige for å få flere til å velge utslippsfritt. 65 % av bilparken er fortsatt fossil. Elbiler bør fortsatt betale maksimalt 70 % av fossil takst. For å redusere biltrafikken kan takstene økes, mens rabatt for elbiler og elvarebiler holders.   I forslag til statsbudsjett for 2027 vil regjeringen fjerne prinsippet om at elbiler alltid skal ha rabatt gjennom romertallsvedtak  XVI om bypakke Nord jæren. Det vil uthule de vikitge bruksfordelen for elbiler og elvarebiler og bør ikke gå gjennom.     ZERO foreslår alternativt romertallsvedtak XVI: Stortinget ber regjeringen sikre at maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst videreføres som en permanent ordning. I tillegg innføres nulltaks for elvarebiler frem til 2030.     Programkategori 21.30 Veiformål (kap 1320-1321)  Regjeringen foreslår 51,7 mrd. kr til veiformål og oppstart av tre nye veiprosjekter.   Regjeringen viser at totale klimagassutslipp fra bygging av nye store veiprosjekt med mulig anleggsstart i 2027 vil være 117 000 t CO2. 20 000 t CO2 er direkte utslipp fra anleggsmaskiner, samt 298 000 t CO2 fra arealbruksendringer. E39 Blørstad-Herdal alene gir anslåtte utslipp på 293 000 t CO2 fra endret arealbruk. Dette er utslipp som kunne vært unngått.   Samtidig vokser vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 fikk fylkeskommunene 1 mrd kr ekstra til vedlikehold. I 2027 videreføres bare 450 mill. kr. til tross for behovet for langsiktig finansiering av vedlikehold og rassikring. Slike investeringer vil både bedre veinettet og sikre oppdrag til anleggsbransjen. Kombinert med krav om utslippsfri energibruk på bygge- og anleggsplasser, kan dette også bidra til omstilling og utslippskutt i sektoren.  ZERO foreslår: Omprioriter 2 mrd. fra nye veiformål med store utslipp og arealinngrep, til vedlikehold og rassikring av fylkesveier.  Testarena (kap 1315 post 72) eller ny post under Kap. 1310 Flytransport  Det er viktig at regjeringen viderefører testarena for null og lavutslippsluftfart, denne er avgjørende for utvikling av ny teknologi og for at denne blir utviklet tilpasser norske behov. Samtidig er ikke testarena alene nok til å sikre et marked for null og lavutslippsluftfart, og må derfor suppleres av en utviklingskontrakt for null og lavutslippsmobilitet på kortbanenettet.     ZERO foreslår: 200 mill. kr til utviklingskontrakt for lav og nullutslippsmobilitet på kortbanenettet, enten under testarena, eller som en del av statlige innkjøp av FOT-ruter.   Flypassasjeravgiften kap 5561, post 70   Flypassasjeravgiften bør gi insentiv til å blande inn bærekraftig flydrivstoff (SAF), gjennom fritak for billetter med 25 % eller mer innblandet bærekraftig flydrivstoff.  Provenyeffekten vil avhenge av antall billetter solgt med innblanding av bærekraftig biodrivstoff. Fritaket for lav- og nullutslippsfly må bestå. SAF er avgjørende for utslippskutt i luftfarten.  ZERO foreslår: fritak for flypassasjeravgiften for billetter solgt med minimum 25 % innblanding av SAF fra 1.6.2027  Havners rolle i NTP  ZERO foreslår: Regjeringen må lage en plan og et gjennomføringsløp for et offentlig tilgjengelig lade- og fyllenettverk for lav- og nullutslippsdrivstoff i havn etter modell fra Plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei (Statens vegvesen og Nye veier, 2023). Planen må ta høyde for areal-, kraft og nettbehov og sees i sammenheng med økonomiske støtteordninger.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 14. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til statsbudsjettet 2027, kapitler tildelt samferdselskomiteen
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus i spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 6000 beredskapsfrivillige og har samarbeid med 175 kommuner.    Videreutvikling av Posten, kap. 1370   Et lands postvesen er mer enn kun formidling av brev og pakker. Det er en utbygget infrastruktur som skal nå alle innbyggere over hele landet. Over tid har Posten gradvis redusert sin tilstedeværelse og omfanget av sine tjenester. Dette har skjedd gjennom en kombinasjon av endret etterspørsel og nye regler som har vært ment å sikre konkurranse. Sanitetskvinnene frykter at regjeringens budsjettforslag vil svekke Postens infrastruktur ytterligere. Dette mener vi er uklokt i møte med urolige tider og en eldre befolkning.  Sanitetskvinnene ser Postens infrastruktur og geografiske tilstedeværelse som en viktig del av landets beredskap, og mener det finnes gode muligheter til å utnytte denne bedre, fremfor å legge ned tjenestene. Vi frykter at å bygge ned Posttjenestene nå vil være en endring som er vanskelig å reversere senere, og at viktig lokalkjennskap hos de ansatte blir borte i nedbemanning. Det er spesielt to områder vi jobber mye med, der vi mener Posten har potensiale for utvikling.  Endret demografi  Fremover blir vi flere eldre, og det er et politisk ønske om at alle skal bo lenger hjemme. Samtidig som befolkningen blir eldre, får vi færre i yrkesaktiv alder. Dette er et utfordringsbilde som er godt beskrevet i alt fra perspektivmeldingen til helsepersonellkommisjonens rapport. For å lykkes med å opprettholde god livskvalitet for hele befolkningen, må vi bruke samfunnets ressurser klokt.   Frivilligheten har en nøkkelrolle i det utfordringsbildet Norge står overfor de neste årene. På den ene siden kan vi tilby meningsfylte aktiviteter, slik Sanitetskvinnene gjør med Kløvertur eller Kanskje kommer kongen, et måltidsfellesskap for hjemmeboende eldre. På den andre siden vil mange av nåtidens og fremtidens pensjonister kunne bidra som frivillige, og bruke tiden sin på meningsfylt aktivitet som gir noe tilbake til samfunnet. Sanitetskvinnene er en frivillig organisasjon i vekst. Vi har lokalforeninger over hele landet, og mange av våre frivillige rekrutteres via venner og bekjente, akkurat som mange av de som deltar på aktiviteter blir invitert med av noen som allerede er aktive. Men selv en stor organisasjon som vår, vil ikke nå alle. Mange vet kanskje ikke at det finnes et tilbud om aktivitet, eller en mulighet til å bli frivillig. Ikke alle har ferdighetene til å oppsøke informasjon på egenhånd. Vi mener at det å koble postens fysiske tilstedeværelse over hele landet til kommunene og frivilligheten, og i større grad utnytte postens infrastruktur til å få ut informasjon til hjemmeboende eldre er noe som bør vurderes. En måte å gjøre det på, er å gi posten ansvar for dørterskeltjenester, slik som er blitt forsøkt noen steder.   Med en eldre befolkning, som også skal bo lenger hjemme, vil det også være viktig å ha kartleggende hjemmebesøk hos alle innbyggere over en viss alder. Målet med et slikt hjemmebesøk er å avdekke risiko, og slik sette inn riktige tiltak tidlig i tiltakstrappen. Dette er en av fire satsninger som Nettverk for eldre og frivillighet etterlyser. Vi ber departementet vurdere hvorvidt posttjenesten kan spille en rolle i en slik ordning med obligatorisk hjemmebesøk hos eldre.  Beredskap  Vi lever i en urolig tid, og både ekstremvær og en ny pandemi er reelle fremtidige scenarioer. Å nå ut med nødvendig informasjon om egenberedskap er et viktig tiltak for at befolkingen skal være forberedt. Våre frivillige gjør mye opplysningsarbeid om egenberedskap, men slik vi ser det er det kun posttjenesten som har mulighet til å nå alle med viktig, skriftlig informasjon. På samme måte, er det postvesenet som kan sikre levering av medisiner hjem dersom det skulle komme en ny pandemi der mennesker med høy risiko må holde seg hjemme.   For å sikre en god totalberedskap i hele landet, er det et mål å ha en motstandsdyktig befolkning. Mange eldre og mennesker som bor alene, ofte med lange reiseavstander, kan bli ekstra sårbare. For dem er det å ha treffpunkter med samfunnet, slik man har med posttjenesten, noe som kan motvirke ensomhet og sikre informasjonsutveksling. Dette er et av flere elementer, som kan gi en motstandsdyktig befolkning.  Vi mener derfor at en generell nedbygging av posttjenesten, vil svekke totalberedskapen i Norge.
InterCity-nettverket · 14. oktober 2026InterCity-nettverkets innspill til statsbudsjettet 2027, kap. 1352 post 71–73
InterCity-nettverket representerer 15 næringsforeninger innenfor InterCity-triangelet. Sammen ber vi Stortinget sikre bevilgninger som gir reell fremdrift i 2027, og legge frem en samlet og forpliktende gjennomføringsplan for hele InterCity. Vi trenger en plan vi kan stole på Tenk om vi bygget hus slik Norge bygger jernbane. Grunnmuren støpes. Så går det flere år før veggene kommer. Taket må vente på neste statsbudsjett, og ingen vet når huset kan tas i bruk. Ingen ville akseptert dette for sitt eget hus.  Likevel forventes kommuner og næringsliv langs InterCity-strekningene å planlegge og investere med den samme usikkerheten. I Nasjonal transportplan 2014–2023 var målet sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad innen utgangen av 2024. Vi skriver nå 2026, og fortsatt mangler en samlet og forpliktende plan for ferdigstillelse. Vi er positive til at budsjettforslaget for 2027 viderefører utbygging og planlegging på alle tre InterCity-strekningene. Men usikkerheten består. På Vestfoldbanen planlegges tilbudsforbedringer til Tønsberg fra desember 2027. På Dovrebanen er tilbudsforbedringen planlagt fra desember 2032, med betydelig usikkerhet knyttet til fremdrift og kostnader. På Østfoldbanen videreføres planleggingen mot Fredrikstad, men fortsatt uten tidspunkt for byggestart eller ferdigstillelse.   Samtidig foreslår regjeringen å hente ut 150 millioner kroner i utbytte fra Bane NOR Eiendom i 2027. Riksrevisjonen har kritisert at eiendomsvirksomheten i liten grad har bidratt med overskudd til jernbanen. Når økonomisk handlingsrom brukes som begrunnelse for å utsette investeringene, forventer vi at verdiene fra statens jernbaneeiendommer kommer jernbanen til gode. Utsettelsene har en kostnad InterCity-regionen rommer rundt 42 prosent av Norges befolkning og en tilsvarende andel av landets arbeidsplasser. Kommunene planlegger boliger, næringsarealer og byutvikling rundt jernbanen, og bedrifter investerer ut fra tilgang på arbeidskraft, kompetanse og markeder., Når staten stadig flytter tidspunktet for ferdigstillelse, flyttes også forutsetningene for våre investeringer. Det betyr at pendlere må vente lenger på et tilstrekkelig togtilbud de kan store på, at bolig- og næringsutvikling settes på vent, og at store arealer forblir båndlagt. Næringslivet kan ikke sende staten en faktura for kostnaden ved årevis med utsettelser. Men kostnaden er like fullt reell. InterCity-nettverket ber Stortinget: sikre tilstrekkelige bevilgninger til effektiv utbygging og videre planlegging av alle tre InterCity-korridorene i 2027, legge frem en samlet og forpliktende gjennomføringsplan med tydelige milepæler og tidsfrister. Vi har ventet lenge nok. Nå trenger vi en forpliktende plan for å fullføre InterCity – en utbygging Norge allerede har vedtatt. På vegne av InterCity-nettverket,
NHO og tilknyttede forbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: NHOs innspill til samferdselskomiteen
Overordnet Regjeringens budsjettforslag er mer innrettet mot drift enn mot langsiktig omstilling. Statsbudsjettet må øke norsk konkurransekraft, og bidra til at vi får mest mulig ut av ressursene. Vi trenger skattepolitikk som øker tilgangen på risikokapital og arbeidskraft, økt tilgang på kraft og nett, og vi må fremme eksport og internasjonalisering - Europa er det viktigste markedet. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. Sikkerhet og beredskap må ivaretas. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger.  Oppfølging av Nasjonal transportplan Med forslag til Samferdselsbudsjett foreslår Regjeringen om lag 105,0 mrd. kr til samferdsel i 2027. Vi merker oss at selv om det er en nominell økning fra saldert budsjett for 2026, så er det er det en reell nedgang i bevilgninger til sektoren.  Statsbudsjettet for 2027 er det tredje året i oppfølging av NTP 2025-2036.  Regjeringens egne tall viser at i de tre første årene ligger 4,9, 7,5 og 8,7 mrd. kr under snittet, til sammen 21,1 mrd. kr. Når det økonomiske etterslepet øker, betyr det også svekket gjennomføringsevne for de ambisjonene og prosjektene som lå til grunn i NTP. For næringslivet er det avgjørende at NTP er et troverdig plan- og utviklingsverktøy. Uheldig med økende vedlikeholdsetterslep på vei og bane Manglende vedlikehold er dårlig forvaltning av infrastrukturkapitalen. Det påfører næringslivet og andre brukere forsinkelser, risiko, ulykker, slitasje på kjøretøy og andre kostnadsdrivende faktorer. Regjeringen har tidligere varslet at de ønsker å ha større fokus på å ta vare på eksisterende infrastruktur. Med budsjettforslaget for 2027 øker vedlikeholdsetterslepet for både vei og bane. Det er svært uheldig. På veisiden merker vi oss at etterslepet øker med om lag 400 mill. kr i 2027. Forslaget for 2026 la til grunn at det ble redusert med om lag 150 mill. kr. Jernbanen har i dag store utfordringer med å levere et forutsigbart tilbud for både pendlere og næringsliv. I 2026 har vi opplevd store avvik som gir liten forutsigbarhet for de som ønsker å bruke jernbane. Vi har påpekt ved en rekke anledninger at punktligheten for godstog og persontog har hatt en negativ trend siden 2020.  For godstog er punktligheten målt til 74,9 pst i 2025, som er godt under målet på 90 pst. Dette er en marginal forbedring fra 2024, som var det nest dårligste resultatet de siste 10 årene. Det gir et lite tillitsvekkende tilbud for aktører som i utgangspunktet ønsker å transportere mer god på bane. Det haster med å utbedre jernbanen slik at signalfeil og andre utfordringer ikke blir et gjentakende problem i de neste årene.  Til fornying av jernbanen er det satt av 5,7 mrd. kr i 2027, ned fra 6 mrd. kr i 2026. Bane NORs grunnivå for fornying, minimum for å unngå økt etterslep, er 8,8 mrd. kr. Det betyr at etterslepet vil øke med budsjettforslaget. Dette skjer samtidig at det nå er mye ledig kapasitet i entreprenørmarkedet på jernbane og at betydelige deler av den spesialiserte kompetansen er permittert. Sett i lyset av den situasjonen som jernbanesektoren befinner seg i, er det uheldig at fornying ikke prioriteres høyere. Som minimum bør det bevilges midler til fornying slik at vedlikeholdsetterslepet ikke fortsetter å øke. I fjor støttet vi en vridning fra investeringer til drift, vedlikehold og fornying. Budsjettet for 2027 går motsatt vei. Vi mener komiteen bør be regjeringen om å redegjøre for hvordan etterslepet skal bremses. Beregnet verdi av etterslepet bør fortsatt rapporteres tydelig slik at Stortinget kan måle om planen følges. Utbygging og utbedring av infrastrukturen er en viktig del av totalberedskapen Realiseringen av Langtidsplanen for Forsvaret og styrking av den samlede totalberedskapen krever også større og andre investeringer enn det som er tatt inn i gjeldende NTP. Til dette var det i forrige budsjett satt av midler til økt militær mobilitet. Denne posten er ute forslaget til budsjett for 2027. Vi mener en øremerket satsing på dette igjen må tas inn i budsjettene til Statens Vegvesen Mer igjen for ressursinnsatsen Gitt de store behovene for investering og vedlikehold i sektoren er det nødvendig å sette kraft bak arbeidet med å få mer for pengene. Grep for mer effektiv ressursbruk er fortsatt manglende i budsjettforslaget, selv om regjeringen selv dokumenterer behovet. I budsjettet vises det til at det ligger an til at samlede utgifter til planporteføljen overstiger referanserammen på 98,6 mrd. 2027-kr. Risikoen for ytterligere kostnadsøkning vurderes som «svært stor». Anleggsporteføljen har over tid oversteget styringsrammene med om lag 6 pst. På jernbanen øker kostnadene, og flere effektpakker er forsinket. Grepene som presenteres i budsjettet er etter vår vurdering i hovedsak prosess, og så langt vi kan se tallfester budsjettet ingen gevinster utover Nye Veiers besparelser. Regjeringen viser til at tiltak, blant annet mer fleksibilitet i det tekniske regelverket, vil bli vurdert i arbeidet med NTP 2029-2040. Vår vurdering er at det er for lenge å vente til neste NTP med å gjøre tiltak. Prosjektene som skal bygges etter 2029 planlegges i dag, og grepene må derfor starte nå, ikke i neste plan. Vi etterlyser tydeligere grep og tiltak: Utvid Nye Veiers portefølje. Nye Veier har oppnådd 18 pst. lavere kostnader i ferdigstilte prosjekter, mot et mål på 20 pst. Erfaringer og driftsform bør tilføres andre deler av sektoren. Departementet peker samtidig på at lønnsomheten er redusert som følge av høyere kostnadsnivå, noe som gjør det enda viktigere å holde kostnadene nede. Vær tydeligere på nøkternhet i prosjektutviklingen. Vår vurdering er at ulike krav fra sentrale og lokale myndigheter ofte gjør prosjektene unødig dyre. Statens vegvesen anslår for eksempel at kravet om 30 pst. miljøvekting gir om lag 2 pst. merkostnad for et gjennomsnittlig utbyggingsprosjekt. Sett tallfestet mål for kortere planleggingstid og mindre unødig byråkrati. Konkrete grep mangler i budsjettet. Fas inn ny teknologi raskere. Det kan gi vesentlige effektivitetsgevinster og kostnadsbesparelser. Sett krav og måltall for innovasjon i anskaffelsene, slik at vi får mer igjen for pengene. Konkurranseutsett vedlikeholdet til Bane NOR. Budsjettet omtaler ikke dette. Viderefør og videreutvikle arbeidet med jernbanereform. NHO ber komiteen kreve at regjeringen legger frem en handlingsplan for effektiv ressursbruk med tallfestede mål, slik at tiltakene virker fra 2027. Andre saker Grønt Landtransportprogram (GLP) er etablert som et offentlig-privat samarbeid for å kutte utslippene i landtransporten. Støtten til GLP med 3 millioner kroner over kap. 1400 post 76 bør gjeninnføres. Når omstillingen skal skaleres opp, skal hele landet med, og de minste lastebileierne må få mulighet til å delta.
Norsk Sjøoffisersforbund · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Sjøoffisersforbund er Norges største arbeidstakerorganisasjon for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider i samtlige segmenter av den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Sjøfolk og resten av den maritime klyngen er en avgjørende del av norsk infrastruktur, verdiskaping og totalberedskap. En større del av godstransporten bør gå sjøveien. Det vil avlaste veinettet, bidra til mer effektiv ressursbruk og styrke forsyningssikkerheten. Godsoverføring fra vei til sjø bør derfor være et tydelig mål i transportpolitikken og følges opp i Nasjonal transportplan og de årlige statsbudsjettene. Dette forutsetter en langsiktig satsing på havner, farleder og annen maritim infrastruktur. Havnene må utvikles som effektive knutepunkter mellom sjø, vei og bane, samtidig som nødvendig vedlikehold og investeringer langs kysten prioriteres. En velfungerende maritim infrastruktur er avgjørende for sjøtransportens konkurransekraft og for at mer gods faktisk skal kunne flyttes fra vei til sjø. Norsk transportberedskap er samtidig avhengig av norske sjøfolk med kompetanse og erfaring fra operativ drift. En sterk norskflagget flåte med norske sjøfolk gir nasjonal kontroll over kritisk transportkapasitet og maritim kompetanse. Dette understreker betydningen av stabile og konkurransedyktige maritime rammevilkår.
Norges Blindeforbund · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Blindeforbund
Forslag til merknader Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2027 utrede flytting av den utvidede TT-ordningen til NAV. Anmodninger Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov Norges Blindeforbund ber Stortinget om å bevilge kr. 90 mill. ekstra for å opprettholde tilbudet minst på nivået som var i 2025. Kap. 1370 Posttjenester, post 70 Norges Blindeforbund ber Stortinget øke bevilgningen til dagens nivå slik at posten fortsatt kan leveres annenhver dag. Utdyping av forslag til merknader og anmodninger Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov Personer med funksjonsnedsettelser ønsker og har rett til å leve aktive liv og å bidra i samfunnet, men blir hindret av samfunnsskapte barrierer. Transport utgjør en av de mest sentrale barrierene for deltagelse, særlig for svaksynte og blinde. Den utvidede nasjonale TT-ordningen er et likestillingsverktøy som har gitt svaksynte og blinde betydelig økt bevegelsesfrihet. Forslag til statsbudsjett for 2027 gir den samme bevilgningen som for 2026 og 2025, med en prisjustering. Det er med stor sannsynlighet ikke nok til å opprettholde det nivået man har hatt frem til nå. I 2025 ble ordningen utvidet til å gjelde hele landet. Dette ble gjort ved å bruke underforbruket man hadde fra tidligere år. Det var nok til å ta med de fire nye fylkene, med halvt års virkning. I 2026 ble det bevilget det samme som i 2025, og dette vil med stor sannsynlighet føre til at mange TT-brukere ikke får de 200 turene de har krav på. I juni ba Stortinget om at overføring av den utvidede nasjonale TT-ordningen til NAV skulle vurderes, og at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Samferdselsdepartementet har gjort en vurdering på noen få linjer i forslaget til statsbudsjett, og de avviser overføring til NAV uten å ha hatt dialog med brukerorganisasjonene. Stortinget bør påpeke at dette er for dårlig. En forutsigbar dør-til-dør-transport med tilstrekkelig omfang er helt nødvendig for svaksynte og blindes samfunnsdeltagelse, og vi mener Stortinget må pålegge regjeringen å gjennomføre en utredning av forvaltningen av den utvidede TT-ordningen der overføring til NAV må utredes skikkelig, i god dialog med brukerne i tråd med CRPD. Kap. 1370 Posttjenester, post 70 Å redusere postombæringen til én dag i uken vil være en betydelig ulempe for mange svaksynte og blinde. Selv om stadig flere tjenester digitaliseres, opplever mange barrierer i digitale løsninger eller har behov for informasjon i tilgjengelige formater. For disse er posten fortsatt en viktig kommunikasjonskanal. Forsinket postlevering kan påvirke tilgangen til både helse- og velferdstjenester. Personer som ikke benytter digitale løsninger mottar fortsatt innkallinger, timeavtaler og annen viktig informasjon fra helsetjenesten per ordinær post. Norges Blindeforbund ser også at nødvendig informasjonsutveksling knyttet til rehabilitering og tilpasningskurs ofte skjer per brev. Dette gjelder blant annet fullmakter, medisinsk dokumentasjon, øyelegeopplysninger og kursinformasjon. Forsinkelser i postgangen kan dermed påvirke tilgangen til viktige tilbud.  For mange blinde og svaksynte er det dessuten krevende å benytte felles hentepunkter uten bistand. Redusert postombæring handler derfor ikke bare om postlevering, men om likeverdig tilgang til offentlige tjenester, helsetjenester og samfunnsdeltakelse. Å opprettholde dagens nivå på postombæringen er et viktig likestillings- og inkluderingstiltak Oslo, 14.10.26   Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund  Per Inge Bjerknes                                 Stian Innerdal Generalsekretær                                   Interessepolitisk leder
Norges Rederiforbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets samferdselskomité 19. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Nærskipsfarten er en bærebjelke i det norske transportsystemet og avgjørende for markedsadgang, verdiskaping og forsyningssikkerhet i hele landet. Transportpolitikken må bidra til å styrke sjøtransportens konkurransekraft. Satsing på maritim infrastruktur, effektive havner og konkurransedyktige rammevilkår er nødvendig for å sikre mer gods på sjø, redusere utslippene og styrke samfunnets beredskap. Godsoverføring bør være et transportpolitisk mål Det overordnede målet for transportpolitikken må være å frakte gods og personer mest mulig hensiktsmessig, og på den måten som gir lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Da bør mer gods fraktes på sjøveien. Sjøtransporten har ledig kapasitet, lavt energiforbruk, høy sikkerhet og gir lavere belastning på veinettet. Godsoverføring fra vei til sjø bidrar til reduserte utslipp, mindre kø, færre ulykker og lavere samfunnsøkonomiske kostnader. Med forventet vekst i transportetterspørselen de kommende årene kan ikke all vekst tas på vei. Skal Norge lykkes med å redusere utslipp, styrke forsyningssikkerheten og få mer transport for pengene, må en større andel av godset flyttes til sjø. Derfor bør regjeringen gjeninnføre en tydelig godsoverføringsambisjon som en del av den nasjonale transportpolitikken. Skal ambisjonene om mer gods på sjø realiseres, må dette følges opp gjennom konkrete prioriteringer. Det innebærer blant annet å styrke sjøtransportens konkurransekraft, utvikle havnene som nasjonale logistikk- og beredskapsknutepunkt, sikre effektive tilførselsveier til havnene og legge bedre til rette for sømløse transportkjeder mellom sjø, vei og bane. Godsoverføring må være et styrende hensyn i investeringsbeslutninger, arealplanlegging og utformingen av transportpolitiske virkemidler. Norges Rederiforbund mener godsoverføring igjen bør være et tydelig transportpolitisk mål og et styrende hensyn i Nasjonal transportplan og de årlige statsbudsjettene. Infrastruktur og vedlikeholdstiltak langs kysten Havnene er sentrale knutepunkter i transportsystemet og avgjørende for å lykkes med både godsoverføring og grønn omstilling. I årene fremover vil havnene måtte gjennomføre betydelige investeringer i digitalisering, automatisering, landstrøm, ladeinfrastruktur og fasiliteter for nye lav- og nullutslippsdrivstoff. Det er positivt at tilskuddsordningen til effektive og miljøvennlige havner videreføres, men at posten i statsbudsjettet for 2027 bør styrkes for å ivareta effektiv logistikk og bedre sjøfartens konkurransekraft. Norges Rederiforbund ber Stortinget styrke tilskuddsordningen til effektive og miljøvennlige havner, kap. 916, post 71. Norges Rederiforbund registrerer videre at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nyanlegg og større vedlikehold langs kysten. Samtidig er et stort beløp bevilget til Stad skipstunnel, og øvrige tiltak på posten reduserer med om lag 253 millioner kroner. I praksis blir økningen i posten og handlingsrommet til andre viktige investeringer bundet opp i et enkelt prosjekt. Resultatet blir at det er mindre igjen til å bygge nyanlegg og gjennomføre viktige vedlikeholdstiltak langs kysten. Norges Rederiforbund mener regjeringens satsing på Stad skipstunnel ikke bør medføre en svekket innsats for å realisere andre viktige maritime prosjekter og nødvendig vedlikehold langs kysten. Norges Rederiforbund ber Stortinget styrke bevilgningen til maritim infrastruktur, kap. 916, post 30. Kystruten Det er positivt at regjeringen gjennom kystruten ønsker å bidra til å dekke innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet, vareflyt og forsyningssikkerhet langs norskekysten. Som en sentral del av transportinfrastrukturen har kystruten stor betydning for bosetting, næringsliv og verdiskaping i kystsamfunnene. For mange lokalsamfunn sikrer tilbudet et helt nødvendig transporttilbud som bidrar til tilgang på varer og tjenester gjennom hele året. Daglige avganger og høy regularitet er selve fundamentet for at kystruten skal kunne fylle sin funksjon som transporttilbud for næringsliv og befolkning langs kysten. Norges Rederiforbund mener derfor det er positivt at departementet legger opp til en videreføring av kystruten som et helårig tilbud med daglige anløp i 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Kystrutens rolle og bidrag til lokalsamfunnene langs kysten bør også løftes og anerkjennes i neste kontraktsperiode. For operatører av kystruten er forutsigbarhet viktig, både for opprettholdelse av arbeidsplasser for norske sjøfolk, og ved behov for investeringer eller nybygg for å levere på kontrakten. Dagens kontrakter har en varighet på ti år, mens departementet nå legger opp til fire til fem år. Norges Rederiforbund mener at neste kystrutekontrakt bør utformes slik at den gir tilstrekkelig forutsigbarhet for nødvendige investeringer, samtidig som det legges til rette for konkurranse og teknologisk utvikling gjennom kontraktsperioden. Dagens operatører har bevist at det er mulig å seile kystruten med betydelig lavere utslipp enn kravene tilsier. Norges Rederiforbund støtter tydelige klima- og miljøambisjoner i neste anskaffelse. Kravene må samtidig være tilstrekkelig konkrete og utformes slik at de er teknologisk gjennomførbare, ivaretar sikkerhet og beredskap, og legger til rette for reell konkurranse om kontrakten. Klima- og miljøhensyn bør gis betydelig vekt i anskaffelsen, samtidig som kravene må balanseres mot hensynet til konkurranse, leveringssikkerhet og samfunnsøkonomisk bærekraft. Dette vil bidra til fortsatt teknologiutvikling og utslippsreduksjoner i kystruten. Kystruten må vurderes som mer enn et transporttilbud, og har også en viktig rolle i norsk beredskap. Kystruten er en del av den maritime infrastrukturen Norge kan bygge videre på i krise- og beredskapssituasjoner. Det er positivt at regjeringen mener at kystrutetjenestene kan ivareta samfunnshensyn utover transportoppdraget, eksempelvis beredskap, derunder forsyningssikkerhet, nasjonal tilstedeværelse og evakueringskapasitet. I en tid med økt vekt på totalberedskap er det viktig å ivareta og videreutvikle denne kapasiteten. Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at framtidige anskaffelser av kystruten utformes slik at de sikrer et daglig, forutsigbart og konkurransedyktig tilbud mellom Bergen – Kirkenes – Bergen med tydelig miljøprofil. Kystrutens beredskapsrolle bør anerkjennes og formaliseres i kystrutekontrakten. Med vennlig hilsen Knut Arild Hareide Administrerende direktør
LO Norge og tilknyttede forbund · 14. oktober 2026Innspill til budsjettproposisjon nr. 1S 2027 fra Samferdselsdepartementet
Innspill til budsjettproposisjon nr. 1S 2027 fra Samferdselsdepartementet Landsorganisasjonen i Norge (LO) har behandlet Prop. 1 S fra Samferdselsdepartement og oppsummerer våre kommentarer i dette notatet. LO fornøyd med at Regjeringen i sitt budsjettforslag følger opp hovedprioriteringene i Nasjonal Transportplan om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Vedlikeholdsetterslepet er stort, og det er behov for flom- og skredsikring av eksisterende infrastruktur for å nå nullvisjon for drepte og hardt skadde. Vi registrerer at behovet er større enn det man legger opp til å ta igjen, som vi frykter på sikt vil gi store utfordringer. LO støtter en kraftig prioritering av vedlikehold. Utfordringene med hyppigere ekstremvær som bryter ned infrastrukturen forutsetter målrettede drifts- og vedlikeholdstiltak, og vi må evne å sikre at infrastrukturen er robust nok til å håndtere store kriser. Opprydding og rekonstruksjon etter skred/ekstremvær må bidra til forebygging av framtidige hendelser, og vi må sikre at vi bevarer kompetansen i NVE på dette området. Programkategori 22.10 Posttjenester – Kap. 1370 Posttjenester   Post 70 kjøp av posttjenester Regjeringens forslag til budsjett innebærer at 2000 postansatte vil miste jobbene sine. De postansatte har vært gjennom store omstillinger og nedbemanninger siden midten av 90-tallet, men alle nedbemanningene, som har vært store, har foregått nesten uten oppsigelser, fordi man har hatt tid til gode prosesser. Med gjennomføringsdato 1. juli, betyr det at oppsigelsesbrevet kommer allerede til jul, og som ikke gir tilstrekkelig tid for å sikre gode prosesser. I stedet for å legge ned postombæring som vi kjenner det over natta, bør det settes av bedre tid til omstilling enn de seks månedene som gis i forslaget til statsbudsjett.  LO har i høringen til ny postlov, støttet forslaget om én ukentlig postombæring, i tråd med digitaliseringen i samfunnet og endrede kommunikasjonsvaner. Men vi har samtidig vært svært kritisk til at man kun vurderer det framtidige behovet for brevomdeling og i liten grad ser postnettverket som den grunnleggende nasjonale infrastrukturen det er. LO viser til vårt innspill til Postutvalgets rapport, hvor vi ber om en grundigere vurdering av dørterskeltjenesten og andre samfunnsnyttige funksjonene et landsdekkende postnettverk kan tilby, som alternative løsninger for å unngå at vi utraderer Norges eneste landsomfattende fysiske infrastruktur. Det er bare på nåværende tidspunkt, samtidig med omstillingen i Postens distribusjonsnett, at dørterskeltjenesten kan innføres. Ved å utelukke dørterskeltjenesten, initieres en irreversibel nedbygging av postnettverket og tap av beredskapskapasitet. Infrastrukturen til Posten Norge har en stor beredskapsmessig verdi, og LO kan ikke støtte en svekkelse av kritisk infrastruktur. Programkategori 21.50 Jernbaneformål – Kap. 1352 Jernbanedirektoratet Post 71 og 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, fornying Gjennom 2026 har det vært betydelige utfordringer med infrastrukturen og togmateriell som har medført mange innstillinger og forsinkelser. Det viser at forfallet over flere år på jernbanen medfører store konsekvenser for samfunnet, og at det er behov for et løft dersom problemene skal avta. For å stanse forfallet på jernbanen beregner Nasjonal transportplan at det trengs 8,6 milliarder i året til vedlikehold. I statsbudsjettet for 2026 manglet det over en milliard for å nå målet, og til tross for økning i forslaget for neste års budsjett, er det fortsatt ikke tilstrekkelig for å nå målet. I tillegg opplever entreprenører som utfører vedlikehold på jernbanen synkende oppdragsmengde, med oppsigelser og tap av kritisk kompetanse som er tidkrevende og kostbar å erstatte. Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes Regjeringen skriver i budsjettfremleggelsen at de har vurdert hvordan kysttransportsystemet best mulig kan innrettes etter 2030. Vi legger til grunn at de henviser på oppfølging av rapporten «Fremtidens kystrute» og høringsprosessen knyttet til denne. Videre skriver de; "Etter en total vurdering av ulike hensyn er regjeringens mål for kystruten etter 2030 å videreføre dagens kystrute tilbud med betjening av 34 havner daglig på helårlig basis, men med tilpasninger for å avbøte på svakheter i dagens avtale, i en kontraktsperiode på 4–5 år".  LO mener det er bra at regjeringen viderefører Kystruten med dagens 34 havner, og de viser selv til at det i den åpne høringen var bred støtte for kystruten. Vi forutsetter videre at eventuelle tilpasninger for å bøte på svakheter, også blir gjenstand for høring.  Men vi mener det er svært uheldig at regjeringen samtidig signaliserer at de har tenkt å halvere kontraktsperioden fra 10 år til 4-5 år. LO mener konsekvensene av en slik endring kan være store, og ser det som naturlig at dette utredes grundig før man tar et slikt valg. Det er vanskelig å se for seg at det blir gjort betydelige investeringer med kun 5 års tidshorisont. Dette gjelder også investering i kompetanse og sikre rekruttering av sjøfolk. Forutsigbarhet er helt avgjørende for sikre at Kystrutens fremtid. Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. Samferdselsforskning  LO mener at bevilgningene til transportforskning økes i tråd med ambisjonene i NTP og at allmennyttig og uavhengig forskning blir prioritert høyere.
Opplysningsrådet for veitrafikken · 14. oktober 2026Høringsnotat samferdselskomiteen
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon og en sentral faglig aktør innen veitransport og mobilitet i Norge. Vi har tett dialog med Storting, regjering, fylkeskommuner og fagmyndigheter for å sikre en trygg, effektiv og bærekraftig veipolitikk.  OFV jobber for at alle som bruker norske veier skal ha tilgang til trygg, tilgjengelig og effektiv transport – med minst mulig belastning på mennesker, miljø og samfunn.    1. Veibudsjettet gir ingen reell vekst  Regjeringen foreslår 51,7 milliarder kroner til veiformål i 2027. Veiformål utgjør dermed 2,23 prosent av statsbudsjettet, som er ned fra 2,28 prosent i 2026.  Forslaget ligger langt unna regjeringens egne målsettinger i NTP.   Det er positivt at drift og vedlikehold av riksveiene øker med 4,5 prosent til 11,9 milliarder kroner. Likevel anslår regjeringen at vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet øker med om lag 400 millioner kroner i 2027.  Effektive og trygge veier må prioriteres. Dårlige veier kan gi flere ulykker, mer kø og dårlige beredskap både for krig og klimaendringer.   Forslag 1: OFV ber Stortinget øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier slik at vedlikeholdsetterslepet ikke vokser i 2027, og minimum legge veibudsjettet på nivå forespeilet i Nasjonal transportplan.    2. Fylkesveiene binder Norge sammen – men er også de farligste veiene  Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er 88 prosent høyere på fylkesvei enn på riksvei, per kjørte kilometer. Regjeringen skriver selv at det er «særlig stort behov» for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveiene. 106 personer omkom i trafikken i 2025, og vi registrerer at utviklingen har gått i feil retning med 19 flere enn året før.  Det er nedslående at Stortingets fremforhandlede milliard til fylkesveier ikke videreføres fra revidert nasjonalbudsjett 2026. Når rentekompensasjonen reduseres, ligger statens tilskudd til fylkesvei 0,7 milliarder kroner under snittet i Nasjonal transportplan.   Forslag 2: OFV ber Stortinget gjøre fylkesveimilliarden varig, øke midlene til ras- og skredsikring og etablere nasjonale kvalitetskriterier og årlig tilstandsrapportering for fylkesveiene. Samtidig må systemfeilen som har preget sektoren siden forvaltningsreformen rettes opp: Staten har overført ansvaret for store deler av veinettet til fylkeskommunene uten å sikre tilstrekkelige økonomiske rammer til å opprettholde standarden.    3. Påbegynte veiprosjekter må fullføres – Nye Veier må få nye prosjekter  OFV er bekymret for at Nye Veier med regjeringens forslag, gradvis blir et driftsselskap og at kompetansen som er bygget opp for effektiv utbygging svekkes. Nye Veier får ingen nye prosjekter i porteføljen i 2027, og selskapet har opprettet en egen portefølje for utbedring og drift.  Nye Veier bør gis rammevilkår som gjør det mulig å bruke selskapets kompetanse og erfaring til å utvikle mer effektive modeller for drift og vedlikehold av veiene.  Forslag 3: OFV ber Stortinget sørge for fremdrift i påbegynte prosjekter og sikre Nye Veier flere utbyggingsprosjekter og rammevilkår som sikrer at arbeidet med effektiv utbygging ikke svekkes.    4. Styrk omstillingen av tungtransporten  Andelen elektriske lastebiler i nybilsalget har økt til 22 prosent hittil i 2026. For de tyngste kjøretøyene, over 16 tonn, er andelen 14,3 prosent. Omstillingen av den samlede tungtransporten vil fortsatt være krevende og ta tid. Den forutsetter betydelige investeringer i kjøretøy, strømnett og ladeinfrastruktur, samt forutsigbare rammevilkår for næringen  Målet for døgnhvile- og rasteplasser må ikke reduseres, men holdes på 90 plasser. Nye plasser må ha tilstrekkelige ladeinfrastruktur. I regjeringens forslag reduseres støtten til Enova. Det er behov for en ny og kraftfull støtteordning for kjøp av tunge kjøretøy.   Forslag 4: OFV ber Stortinget legge fram et krafttak for omstilling av tungtransporten. Uten tilstrekkelig ladeinfrastruktur, nettkapasitet og økonomiske virkemidler vil målet om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp fra 2030 være krevende å nå. Målet om 90 døgnhvileplasser innen 2030 må også opprettholdes.    5. Bilistene betaler rekordhøye bompenger  Innbetalte bompenger anslås til 19,4 milliarder kroner i 2027, opp fra 18,0 milliarder kroner i 2025. Regjeringen åpner også for at elbiler kan betale full takst i Bypakke Nord-Jæren. Delvis fritak for betaling i bomringer har vært og er en viktig driver i skifte til elektriske kjøretøy. Derfor må nivået på bompenger for alle kjøretøygrupper ses i sammenheng med andre kjøps- og bruksavgifter slik at kostnadene samlet ikke er for høye.  Forslag 5: OFV ber Stortinget videreføre ordningen med reduserte bompengetakster for elbiler utenfor byområdene for å sikre forutsigbare transportkostnader for privatpersoner og næringsliv.
Godsalliansen · 14. oktober 2026Mer gods på sjø og bane
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder få nye tiltak som styrker godstransportens konkurransekraft, samfunnsberedskapen og samspillet mellom vei, sjø og bane. Det mest beklagelige er et fortsatt økende vedlikeholdsetterslep på jernbanen og fylkesveiene. Godsalliansen ber Stortinget om en styrking av satsingen på transportinfrastruktur og andre tiltak som er viktig for mer bærekraftig godstransport, med opp mot 3 milliarder kroner, fordelt som følger: Øke satsingen på vedlikehold og utvikling av jernbanen med 1 milliard kroner. Kap. 1352, post 72 – Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer. Etablere en permanent kompensasjonsordning for driftsavbrudd og nedetid på jernbanen. Anslått budsjettmessig konsekvens: 150 millioner kroner. Kap. 1352 – Jernbanedirektoratet, med opprettelse av en ny tilskuddspost for kompensasjon til godstogselskaper. Sikre byggestart for nye kryssingsspor på Ofotbanen med 160 millioner kroner. Kap. 1352, post 73 – Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer. Styrke miljøstøtteordningen for overføring av gods fra vei til bane med 50 millioner kroner. Kap. 1352, post 75 Styrke tilskuddsordningen til effektive og miljøvennlige havner med 50 millioner kroner. Kap. 916, post 71 Styrke bevilgningen til maritim infrastruktur med 250 millioner kroner. Kap. 916, post 30 – Kystverket, nyanlegg og større vedlikehold. Prisjustere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og øvre grense for sjømannsfradraget. Kap. 909, post 73 – Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, samt særskilt fradrag for sjøfolk i Stortingets skattevedtak. Anslått samlet budsjettmessig virkning: maksimalt 50 millioner kroner. Opprettholde bevilgningsnivået fra 2026 til vedlikehold og opprusting av fylkesveier gjennom en økning på 900 millioner kroner. Kap. 572, post 60 – Rammetilskudd til fylkeskommuner, særskilt fordeling gjennom tabell C-fk. Skjerme sjøtransporten for økningen i CO₂-avgiften, på samme måte som veitransporten. Kap. 5543  Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanen, men reduserer samtidig bevilgningen til fornying og mindre investeringer som er viktig for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed at etterslepet vil fortsette å vokse. Vi har en infrastrukturkrise på jernbanen. Dette er svært alvorlig fordi det gir økt risiko for driftsavbrudd. Godsselskapene på jernbanen opplever økt etterspørsel etter miljøvennlig godstransport, men sviktende infrastruktur gir mindre forutsigbarhet og svekket konkurransekraft for jernbanen. Når infrastrukturen fungerer tjener godsselskapene penger. Den krevende økonomiske situasjonen for godsselskapene på jernbanen handler derfor først og fremst om infrastrukturkrisen, ikke markedssvikt. Byggestart for kryssingsspor på Ofotbanen Regjeringen setter av midler til videre arbeid med godskorridoren Oslo–Narvik, blant annet kryssingsspor på Kongsvingerbanen og ferdigstillelse av arbeider på Narvik stasjon. Men det er ikke satt av midler til byggestart for de planlagte kryssingssporene på Ofotbanen. Dette er en av Norges viktigste sivile godskorridorer og er Nordens viktigste øst-vest kobling mellom jernbane og havn, med høy sikkerhetspolitisk viktighet. Det er viktig å komme i gang med byggingen av krysningssporet på Søsterbekk i 2027, for å opprettholde tempo i utviklingen av Ofotbanen. Viktige støtteordninger Tilskuddet til godsoverføring fra vei til jernbane blir kun prisjustert fra 139,7 til 144,9 millioner kroner, til tross for at EU har åpnet for høyere støtteandel. I tillegg blir økningen spist opp av BaneNORs økninger i infrastrukturavgifter og terminalavgifter, slik at den totale effekten for godstogselskapene blir negativ. Også tilskuddet til effektive og miljøvennlige havner får kun en prisjustering, fra 133,3 til 138,2 millioner kroner. Det er videre viktig å på plass en permanent kompensasjonsordning for godstogselskaper når jernbanen blir stengt over lengre tid som følge av feil eller hendelser i infrastrukturen. De siste årene har store brudd på jernbanen ført til lange prosesser for å vedta egne kompensasjonsordninger der det tar lang tid å få utbetalt midlene. En permanent ordning vil være effektiviserende for alle parter, og gi nødvendig forutsigbarhet for godstogselskapene. Når infrastrukturen svikter, mister godstogselskapene inntekter samtidig som kostnadene fortsetter å løpe. En permanent og forutsigbar kompensasjonsordning er nødvendig dersom jernbanen skal være et reelt og konkurransedyktig alternativ for vareeierne. Godsalliansen ber derfor om at arbeidet med en permanent kompensasjonsordning intensiveres, og at det settes av penger til ordningen i statsbudsjettet for 2027. Godsalliansen tar også til orde for at man bør se på en sikringsordning for opprettelse eller bruk av alternativ infrastruktur når sentral jernbane eller veiinfrastruktur blir ødelagt, basert på erfaringene etter raset i Levanger. Viktige nyanlegg og vedlikeholdstiltak langs kysten Posten for nyanlegg og større vedlikehold langs kysten øker, men 1,05 milliarder kroner av bevilgningen går til Stad skipstunnel. Regjeringen opplyser samtidig at bevilgningen til øvrige tiltak på posten reduseres med om lag 253 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. I realiteten spiser Stad skipstunnel opp hele økningen, mens det blir mindre igjen til andre viktige nyanlegg og større vedlikeholdstiltak, som for eksempel mudring av Borg Havn. Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2026 at den vil komme tilbake til prosjektet i budsjettet for 2027, men det er ikke satt av midler i budsjettet 2027. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å komme tilbake med en plan for hvordan dette helt nødvendige tiltaket kan gjennomføres. Like konkurransevilkår Regjeringen øker CO2-avgiften med 16 prosent. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende for å skjerme veitrafikken mot avgiftsøkningen. Dermed svekkes sjøtransportens konkurransekraft ytterligere.   Dette er konkurransevridende i disfavør av sjøfarten, på tvers av regjeringens egen ambisjon. Godsalliansen mener derfor sjøtransporten på samme måte som veitransporten, må skjermes mot økt CO2-avgift i 2027. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet for transport av gods, med mål om å etablere et system som faktisk bidrar til at vi når de målene Stortinget har vedtatt. Rammevilkår for norske sjøfolk Regjeringen svekker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Bevilgningen prisjusteres ikke, og taket på tilskudd per sysselsatt reduseres. Samtidig holdes særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradraget) uendret på maksimalt 86 300 kroner. Skal mer gods gå sjøveien, trenger vi både konkurransedyktige rederier og norsk maritim kompetanse. Da må rammevilkårene for norske sjøfolk følge kostnads- og lønnsutviklingen. Godsalliansen ber derfor om at de nevnte ordningene minimum prisjusteres i 2027. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene Fylkesveiene er en avgjørende del av transportnettet for norsk næringsliv. Når det ikke settes inn mer ressurser for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, risikerer vi dårligere fremkommelighet, høyere transportkostnader og økt sårbarhet. Det rammer også transporten til og fra havner og jernbaneterminaler. Godsalliansen mener derfor at nivået på bevilgningen til vedlikehold av fylkesveier må opprettholdes minst på samme nivå som i 2026. Kampen mot sosial dumping Godsalliansen forventer også en sterkere satsing mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i transportsektoren når budsjettet skal behandles i Stortinget. Vi mener blant annet at arbeidet skjerpet kontroll, bedre bruk av data må følges opp med tilstrekkelige ressurser og effektiv håndheving.
Norges Handikapforbund · 14. oktober 2026Budsjettinnspill fra Handikapforbundet
Innspill fra Norges Handikapforbund til samferdselskomiteen i arbeidet med statsbudsjettet for 2027 Norges Handikapforbund er en uavhengig menneskerettighetsorganisasjon av og for funksjonshindrede, som arbeider for full likestilling og deltakelse i samfunnet. Vi forutsetter at CRPD, må legges til grunn for hele budsjettet. Det inkluderer transport, samferdsel og kommunikasjon. Samtidig som vi opplever at det går sakte framover med å gjøre kollektivtrafikken universelt utformet, ser vi at det på andre områder går motsatt vei. F.eks. det SAS gjør når de utestenger nesten alle normale el-rullestoler fra sine nye fly, med vektbegrensninger som er lavere enn andre selskaper med samme flytype eller når Bane Nor som har fjerner kravet om heis for stasjoner med to etasjer som har ført til lange gangdistanser.   Kap. 1352 Jernbanedirektoratet I dag er det 336 stasjoner på jernbanenettet. Kun 65, eller 19,3% av disse, er universelt utformet, og 85 er klassifisert som tilgjengelige (tall fra BaneNor okt.26). 22,2% av reisene går via stasjoner som er klassifisert som universelt utformet. Utbedringstakten er lav gjennom mange år, og må økes. NTP for perioden 2025-2036 har mål om at minst 45% av alle av- og påstigninger skal gjennomføres på en universelt utformet stasjon innen utgangen av 2030, og 68% innen utgangen av 2036. Arbeidet med å nå målene konsentrerer seg først og fremst om stasjonene med aller størst trafikk. Universell utforming av Oslo S, Asker stasjon og Skøyen stasjon skulle bidra til at målene nås. I 2025 ble planleggingen av arbeidet på Asker stasjon stanset på grunn av manglende bevilgninger. Planene for Skøyen er også stoppet opp. Når målene likevel må nåes, er alternativet til utbedring av Asker og Skøyen stasjoner tilsvarende endringer på svært mange mindre stasjoner. Vi har liten tro på at det blir billigere. Når de nye lokaltogene på Østlandet blir satt i trafikk i 2026 har de trinnfri påstigning. De vil trafikkere et stort antall stasjoner som fortsatt ikke har standard perronghøyde. Da må heis og portabel rampe brukes i stedet, noe som ofte gir forsinkelser. Mangel på universell utforming av tog og stasjoner stenger funksjonshemmede ute fra togtrafikken i mange tiår. Norges Handikapforbund ber stortinget om å øremerke penger til universell utforming av togstasjoner, og prioritere Asker stasjon og Skøyen stasjon, i tillegg til det planlagte arbeidet på Oslo S. Stasjoner som trenger tilpasning til nye lokal- og fjerntog må også prioriteres. Alle stasjoner må universelt utformes, også der det ikke er planlagt andre oppgraderinger.   Kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer I budsjettet opplyses det at om lag 1000 av rundt 7000 holdeplasser langs riksvei ble oppgradert i perioden 2010–2025, slik at de tilfredsstiller krav til universell utforming. I tabell 4.2 fremgår det at 2 viktige knutepunkter for kollektivtransporten og 37 holdeplasser skal gjøres universelt utformet i 2027. Når man har utbedret tusen holdeplasser på 14 år, er dette rundt 70 i året. Det fremstår derfor at ambisjonen nå er blitt lavere. Det er uklart hvor mange knutepunkt som fortsatt ikke er universelt utformet og hvor mange av rasteplassene som er universelt utformet. Dette burde blitt beskrevet. Ved store rasteplasser og viktige knutepunkt bør det også etableres toalettrom med stellefasiliteter for voksne. Stortinget bør øremerke midler til universell utforming av knutepunkt og holdeplasser, med en minste startsum på 100 millioner kroner.   Norges Handikapforbund oppfordrer Stortinget til å fatte følgende vedtak: ·         Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over hvor mange viktige knutepunkt og rasteplasser som ikke er universelt utformet, og hvilke behov for oppgraderinger hver enkelt har. ·         Stortinget ber Regjeringen legge fram en konkret plan for hvordan, og når, alle rasteplasser, knutepunkt og holdeplasser skal oppnå universell utforming.   Kap. 1330, Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov. TT er et helt nødvendig alternativ for funksjonshemmede, som på grunn av manglende universell utforming ikke kan ta ordinær kollektivtrafikk. Det er store variasjoner i hvor mye folk i ulike fylker får i sin TT-ordning. Handikapforbundet mener det er på høy tid at nasjonale myndigheter stiller krav til de fylkeskommunale ordningene, med krav til både reisetilbud, målgruppe og nivå på egenandeler.  I 2025 ble den utvidede ordningen gjort landsomfattende. Vi ser at midlene som tildeles ikke er nok til at folk får 200 reiser i året og at i flere fylker er tatt grep for å holde en del rullestolbrukere utenfor ordningen.  Handikapforbundet mener det er behov for både økte bevillinger og tydeligere krav til fylkeskommunenes egne TT-ordninger.   Norges Handikapforbund oppfordrer Stortinget til å fatte følgende vedtak:  ·         Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at den utvidede TT-ordningen fortsatt skal være øremerket over statsbudsjettet, også etter 2027. Ordningen må være forutsigbar over tid for både fylkeskommune og brukere av ordningen. ·         Stortinget ber Regjeringen sikre at alle rullestolbrukere og blinde/ sterkt svaksynte faktisk inkluderes i den utvidede TT-ordningen, og at det reelt blir mulig samlet å få 200 turer ut av den utvidede og den fylkeskommunale ordningen. ·         Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste TT-ordningen som en del av fylkeskommunenes samferdselsansvar og fastsette nasjonale retningslinjer for fylkeskommunale TT-ordninger. Ordningene må sammen sikre TT-brukere reell bevegelsesfrihet på nivå med det andre borgere har, det vil si minst 240 fritidsreiser årlig. I dette arbeidet skal paraplyorganisasjonene for funksjonshemmede sikres reell brukermedvirkning.   Kap. 1320 Statens vegvesen   Ladeinfrastruktur Utbygging av ladeinfrastruktur for el-biler har hatt en rivende utvikling og holder tritt med antallet el-biler. En betydelig del av ladeinfrastrukturen og ladeplassene er ikke universelt utformet. For funksjonshindrede, og rullestolbrukere og rullatorbrukere spesielt, gjør dette det svært krevende å kjøre elektrisk. Standard Norge ferdigstilte i 2025 en ny norsk standard NS11044 “Universell utforming – ladeinfrastruktur for elektriske biler.” Denne beskriver hvordan universelt utformede ladestasjoner og –plasser bør være, men det stilles ikke krav om at det skal være universelt utformede ladeplasser. Dette må Samferdselsdepartementet sørge for.  Norges Handikapforbund oppfordrer Stortinget til å fatte følgende vedtak: ·          Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innen 1. juli 2027 settes krav om universell utforming av ladestasjoner og ladeplasser.   Kap. 1370 Posttjenester Norges Handikapforbund mener prosjektet «På dørterskelen» bør etableres som en fast, landsdekkende ordning. I prosjektet banker postbudet på døren hos eldre og leverer brev og informasjon om aktiviteter og tilbud i kommunen. Erfaringene viser gode resultater med begrenset ressursbruk. I en tid med økende digitalisering er det avgjørende å opprettholde fysisk infrastruktur som sikrer at alle får nødvendig informasjon, trygghet og mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med personer med høy digital kompetanse. En dørterskeltjeneste kan styrke beredskapen, lokalsamfunnet og livskvaliteten til eldre, og bidra til at flere kan bo trygt hjemme lenger. Ordningen bør også innbefatte personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke får tilgang til BankID. Regjeringen foreslår postombringing én dag i uken, samtidig som mottakere frivillig kan velge levering av brev fem dager i uken til postpunkt.  Norges Handikapforbund mener det må stilles krav om at slike postpunkt er universelt utformet og har tilgjengelig HC-parkering.   Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon. Nestleder Magnhild Sørbotten, mobil 916 12 875, [email protected]
Norsk Glaukomforening · 14. oktober 2026Vurdering av førerkort og synsfelt
Til Stortingets samferdelskomité                                                                                                                      Oslo/Samnanger, 14. oktober 2026    Norsk Glaukomforening ber om anledning til å delta i komiteens muntlige høring om Samferdselsdepartementets budsjett for 2027.   Norsk Glaukomforening er en pasientforening for personer med glaukom (grønn stær), deres pårørende og andre som er berørt av sykdommen. Foreningen arbeider for bedre kunnskap om glaukom, tidlig oppdagelse, god behandling og likeverdige helsetjenester for personer med sykdommen.   Glaukom kan utvikle seg uten tydelige symptomer, og synstap som oppstår vil være varig. Tidlig oppdagelse og regelmessig oppfølging hos øyelege er avgjørende for å kunne bremse sykdomsutviklingen og forebygge alvorlig synstap. For flertallet av pasienter er det heldigvis mulig med god medisinsk oppfølging å få stabilisert tilstanden over lang tid, gjerne ti-år.   Budsjettkapittel og tema for innspill Foreningen ønsker å gi innspill til Samferdselsdepartementets budsjettområde for førerkort og førerkortforskriften, med særlig vekt på behovet for å sette av midler til et tidsavgrenset opphentingsprogram for personer som kan ha mistet førerretten på feilaktig eller utilstrekkelig grunnlag som følge av vurdering av synsfelt.   Vi tenker at en slik bevilgning vil høre inn under Kap. 1320 Statens vegvesen. Foreningens hovedanmodning gjelder finansiering og gjennomføring av en ny vurderingsordning, og ikke bare regelverksendring.   Bakgrunn Stortinget har i 2026 bedt regjeringen følge opp endringer knyttet til synsfeltkrav ved førerkort. Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon omtaler høringer om endringer i førerkortforskriften og førerkortveilederen, og legger opp til at flere personer med synsfeltutfall kan få en individuell vurdering, blant annet gjennom kjørevurdering. Høringsutkastet er ikke i samsvar med Stortingets vedtak, men vil dog trolig gi noen med stabil tilstand og tilfredsstillende syn anledning til å vise at de bør beholde førerkortet. Sammenfallende forskningsprosjekter i Norge og i Sverige har vist at to av tre som er fratatt førerkort på grunn av synsfeltutfall, er av sensorer for førerkort og/eller erfarne trafikklærere vurdert som kapable for førerkort. I Sverige har disse faktisk fått førerkortet tilbake, og følgeforskning på disse i snart ti år viser at de er tryggere sjåfører i trafikken enn gjennomsnittssjåføren i Sverige.     Norsk Glaukomforening er bekymret for at personer tidligere kan ha mistet førerretten etter vurderinger som ikke fullt ut tok hensyn til individuell kjøreevne eller muligheten for en konkret, faglig vurdering. En regelendring framover vil ikke i seg selv hjelpe dem som allerede har mistet førerkortet. Det er derfor behov for et særskilt opphentingsprogram som gir disse personene en reell mulighet til å få saken vurdert på nytt etter oppdaterte kriterier.   Tidsavgrenset opphentingsprogram Norsk Glaukomforening ber Stortinget bevilge øremerkede midler i statsbudsjettet for 2027 til å etablere et tidsavgrenset opphentingsprogram. Programmet bør gi personer som tidligere har mistet førerretten på grunnlag av synsfeltkrav, og som ønsker det, anledning til:   - å få en ny, individuell vurdering etter gjeldende og oppdaterte kriterier - å få vurderingen gjennomført av kvalifisert helsepersonell med relevant synsfaglig kompetanse - å gjennomføre en praktisk kjørevurdering der dette er faglig relevant - å få en tydelig begrunnelse og informasjon om videre klage- eller vurderingsmuligheter.   Programmet må ivareta trafikksikkerheten. En ny vurdering innebærer ikke automatisk tilbakeføring av førerrett; den skal gi den enkelte en forsvarlig og konkret vurdering av synsfunksjon og kjøreevne etter gjeldende regelverk. Kriterier, ansvar, finansiering og saksflyt bør fastsettes nasjonalt, slik at tilbudet blir likeverdig og forutsigbart.   Norsk Glaukomforening ber om at opphentingsprogrammet får: - tydelig ansvarlig myndighet og en fast tidsplan - tilstrekkelig finansiering til saksbehandling, synsfaglig vurdering og eventuelle kjørevurderinger - enkel og tilgjengelig informasjon om hvem som kan be om ny vurdering og hvordan - nasjonal registrering av antall henvendelser, gjennomførte vurderinger, kjørevurderinger og utfall - evaluering av likebehandling, saksbehandlingstid og trafikksikkerhet.   En regelendring framover er viktig, men den ivaretar ikke automatisk personer som allerede kan ha mistet førerretten etter en vurdering som bør kunne prøves på nytt. Norsk Glaukomforening ber derfor komiteen sikre at statsbudsjettet for 2027 også finansierer en praktisk og rettssikker vei til fornyet vurdering for denne gruppen.     Vennlig hilsen Norsk Glaukomforening   Asle Haukaas                         Jon Andreas Rognerud Styreleder                               Styremedlem
Norsk Forbund for Utviklingshemmede · 14. oktober 2026NFUs innspill til Statsbudsjett 2027 - Kapitler fordelt til samferdselskomiteen
Det vises til Prop. 1 S (2026–2027) for Samferdselsdepartementet. NFU takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling.  Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer.  NFUs viktigste standpunkter er:  Kuttet i postomdelingen må ikke svekke rettssikkerheten til dem som er avhengige av brev på papir.  NFU støtter at den utvidede TT-ordningen videreføres som øremerket tilskudd hos fylkeskommunene. Ordningen må også omfatte mennesker med utviklingshemming.  Til orientering: Ansatte i varig tilrettelagt arbeid må få rett til tilskudd til arbeidsreiser. Saken hører under arbeids- og sosialkomiteen.  Piloten for samordnet bestillingstransport må utformes sammen med brukerorganisasjonene.  1. Postomdeling  Fra 1. juli 2027 skal Posten levere brev i postkassen én dag i uka. Kjøp av posttjenester kuttes fra 2 012 til 1 520,7 mill. kroner. Bare gratis fremsending av punktskrift til blinde og svaksynte er særskilt skjermet.  Mange mennesker med utviklingshemming bruker ikke digital post og har ikke BankID. Vedtak fra Nav, kommunen, helsetjenesten og vergemålsmyndigheten kommer til dem på papir. Når brevet kommer i postkassen bare én dag i uka, kan det ta opptil en uke ekstra før det kommer fram. Klagefristen løper fra brevet er mottatt, men mange brev har faste datoer, som innkallinger til møter og timer eller frist til en bestemt dag. Da blir tiden til å forstå brevet, få hjelp og svare kortere. Det rammer særlig dem som trenger støtte fra familie eller verge for å lese og svare. Stortinget har bedt regjeringen se på forvaltningsloven for å sikre at innbyggerne får alternativer til digitale løsninger. Regjeringen svarer at offentlig sektor fortsatt skal tilby ikke-digitale tjenester, og regner med det vedtaket som fulgt opp. Retten til å få brev og tjenester på papir blir altså ikke skrevet inn i loven. Den hviler på hver enkelt virksomhets praksis, samtidig som papirbrevet nå bruker lenger tid fram.  NFU mener: Endringen i postomdelingen må ikke svekke rettssikkerheten til dem som er avhengige av brev på papir. Komiteen bør be regjeringen sikre at offentlige virksomheter tar hensyn til lengre postgang når de setter datoer og frister i brev.  2. Den utvidede TT-ordningen  Regjeringen foreslår 377,4 mill. kroner til den utvidede TT-ordningen, mot 363,6 mill. i år. Ordningen videreføres som øremerket tilskudd til fylkeskommunene, i tråd med Stortingets vedtak.  Men ordningen omfatter fortsatt bare rullestolbrukere, blinde og svaksynte. Mange mennesker med utviklingshemming kan ikke reise kollektivt på egen hånd. De må lære ruter, håndtere bytter og forsinkelser, og forstå digitale billettsystemer. For dem er TT ofte eneste mulighet til å delta i fritid, frivillighet og sosialt liv. Den ordinære TT-ordningen varierer mye mellom fylkene, og tilbudet avhenger av hvor man bor. Det er ikke likeverdig. CRPD artikkel 20 forplikter staten til å sikre personlig mobilitet med størst mulig selvstendighet, og artikkel 30 gjelder retten til deltakelse i kultur og fritid.  Økningen på 3,8 prosent er om lag prisjustering. Den gir rom for dagens brukere, men ikke for nye grupper.  NFU mener: Den utvidede TT-ordningen må videreføres som øremerket tilskudd. Målgruppen må utvides til å omfatte mennesker med utviklingshemming, med en bevilgning som dekker det.  3. Til orientering: arbeidsreiser for ansatte i varig tilrettelagt arbeid  Tilskuddet til arbeids- og utdanningsreiser ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (kap. 634 post 78) og behandles av arbeids- og sosialkomiteen, ikke av denne komiteen. NFU tar det likevel med fordi ansatte i varig tilrettelagt arbeid faller mellom to ordninger. TT-ordningen gjelder fritids- og sosiale formål, og tilskuddet til arbeidsreiser gis ikke til dem. Tilskuddet øker fra 138,3 til 143,4 mill. kroner, og rundt 1 000 personer får det. Det gis bare til dem som er i ordinært lønnet arbeid eller arbeidsrettet utdanning. Ansatte i varig tilrettelagt arbeid (VTA) holdes utenfor.  Mange VTA-ansatte har utviklingshemming og kan ikke reise kollektivt til jobb på egen hånd. I dag avhenger det av familie, kommune eller bedrift om de kommer seg på jobb. Det er vanskelig å forsvare at retten til hjelp med arbeidsreisen avhenger av hvilket tiltak man er i. CRPD artikkel 27 om arbeid og artikkel 20 om personlig mobilitet peker samme vei.   NFU mener: Tilskuddet til arbeidsreiser må også gjelde ansatte i varig tilrettelagt arbeid. Endringen må gjøres under arbeids- og sosialkomiteens kapitler, men vi ber samferdselskomiteen være kjent med at denne gruppen i dag står uten noen ordning for reisen til jobb.  4. Samordnet bestillingstransport  Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til en pilot for samordning av offentlig betalt bestillingstransport i Agder og Trøndelag, som skal vare til 2029. Piloten omfatter skoleskyss, pasientreiser og tilrettelagt transport for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er «god ressursutnyttelse». Brukermedvirkning er ikke nevnt.  Samordning kan gi et bedre tilbud. Den kan også gi lengre reisetid, faste hentevinduer og mindre forutsigbarhet, og det er særlig krevende for mennesker med utviklingshemming.  NFU mener: Piloten må utformes sammen med brukerorganisasjonene, og evalueringen må måle reisetid, forutsigbarhet og hvordan tilbudet oppleves av brukerne.  5. Avsluttende merknader  Transport er en forutsetning for arbeid, utdanning, helsehjelp og et sosialt liv. Mange mennesker med utviklingshemming kan ikke reise med buss, tog eller trikk på egen hånd. For dem er TT og annen tilrettelagt transport den eneste måten å komme seg dit på. Proposisjonen inneholder ingen vurdering av hvordan forslagene forholder seg til CRPD, som ble en del av menneskerettsloven 1. januar 2026. NFU ber komiteen be regjeringen gjøre slike vurderinger for forslag som berører mennesker med funksjonsnedsettelse.
Troms fylkeskommune · 14. oktober 2026Troms fylkeskommunes innspill til samferdselskomiteen - Statsbudsjettet 2027
Transportinfrastruktur i Troms er avgjørende for nasjonal beredskap og utvikling Troms har lange avstander, krevende topografi og værforhold, lange reisetider og få alternative ruter ved stengninger. Dette hemmer nærings- og samfunnsutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet i en strategisk viktig del av Norge. Den skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa forsterker behovet for et robust og sammenhengende transportsystem. Troms grenser mot både Sverige og Finland og huser Hærens hovedbaser i Bardufoss og Setermoen. Totalforsvaret forutsetter infrastruktur som ivaretar både sivil mobilitet og militær beredskap. Det er derfor nødvendig å styrke investeringene i hele transportsystemet i Troms. 1. Ekstraordinær statlig satsing på fylkesveiene er nødvendig Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Troms er anslått til 10 milliarder kroner og øker. Den ekstra milliarden i revidert nasjonalbudsjett for 2026 var nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. Troms har skalerbare vedlikeholdstiltak som raskt kan settes i gang. Fylkesveiene er avgjørende for trafikksikkerhet, næringsliv, bosetting og beredskap. Utsatt vedlikehold øker ulykkesrisikoen og framtidige kostnader. Troms fylkeskommune prioriterer vegnettet gjennom blant annet Fylkesvegløftet og ekstra tilførsel av midler, men begrensede økonomiske rammer gjør at nødvendige fornyings- og rassikringstiltak må nedprioriteres. Dermed vedvarer etterslepet, mens forskjellen mellom standarden på fylkesveiene og riksveiene øker. Selv om rammetilskuddet forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet, bør også samferdselskomiteen bidra til å sikre fylkeskommunene et nødvendig økonomisk løft. Troms fylkeskommune ber Stortinget videreføre og styrke den ekstraordinære satsingen på fylkesveivedlikehold i 2027, utover ordinære rammeoverføringer.   2. Uavklarte KVU-er forsinker viktige transportprosjekter i Nord-Norge Det er gått over to år siden regjeringen mottok KS1 for KVU Transportløsninger i Nord-Norge, KVU Innfarter til Tromsø og KVU Nord-Norgebanen. Manglende avklaringer forsinker viktige prosjekter for befolkningen, næringslivet og Forsvaret. Spesielt de to prosjektene: A.      Jernbane Narvik–Bardufoss En jernbaneforbindelse fra Narvik til Bardufoss vil være et strategisk viktig første steg i en mulig trinnvis utbygging videre mot Tromsø og Skibotn, med sikte på framtidig tilknytning til det finske jernbanenettet med europeisk sporvidde. Allerede første etappe vil kunne gi betydelige gevinster for næringsliv, mobilitet, beredskap og sammenkobling av landsdelen med det øvrige Norden. Troms fylkeskommune ber Stortinget sikre finansiering av et forprosjekt for trinnvis utbygging av jernbane i Troms, med Narvik–Bardufoss som første etappe.   B.      Ny innfartsveg til Tromsø over Østre Malangen En ny innfart til Tromsø via Østre Malangen kan gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Oslo Economics har i en rapport vurdert korridoren som et av landets mest lønnsomme vegprosjekter. Prosjektet kan redusere reisetiden mellom Tromsø og Bardufoss med 40–45 minutter og mellom Tromsø og Finnsnes med om lag én time. Det vil utvide bo- og arbeidsmarkedet og etablere en ny strategisk forbindelse til Bardufoss og indre Troms, med stor betydning for Forsvarets oppbygging og virksomhet. Troms fylkeskommune ber Stortinget sikre finansiering og oppstart av et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø over Østre Malangen.   3. Prosjektene i inneværende NTP må finansieres og realiseres Når KVU-prosessene ikke ferdigstilles, er det avgjørende at prosjektene som allerede er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP), får framdrift. Vegprosjektene E6 Olderdalen–Langslett og E6/E8 Nordkjosbotn–Hatteng vil fjerne flaskehalser i nasjonale transportkorridorer og styrke forbindelsene mellom Troms, Finnmark, Finland og Europa. Olderdalen–Langslett er prioritert i første periode av NTP, mens Nordkjosbotn–Hatteng er prioritert i andre periode. Prosjektene vil øke trafikksikkerheten, framkommeligheten og kapasiteten samt styrke forsyningssikkerheten og militær mobilitet. I dag er redundansen kritisk lav, og omkjøring ved stengninger kan innebære en omveg via Finland på rundt 600 kilometer. Troms fylkeskommune ber Stortinget: ·         Sikre finansiering og realisering av begge vegprosjektene. ·         Framskynde det ferdig regulerte prosjektet E6/E8 Nordkjosbotn–Hatteng til første periode av NTP, slik at begge prosjektene kan realiseres parallelt. ·         Prioritere rassikring på E6/E8 ved Falsnes i Storfjord, sett i sammenheng med måloppnåelsen i øvrige vegprosjekter i korridoren. ·         Sikre statlig finansiering av fiskerihavnene i Årviksand på Arnøya og Botnhamn på Senja. 4. Forsvarsbruer og finansiering av militær mobilitet på fylkesveiene (post 67) Troms har, i samarbeid med Forsvaret og vegmyndighetene, planlagt og prosjektert bruene Nordstraumen, Brandmo og Rundhaug. Staten må nå avklare finansieringen. Tilskuddsordningen for militær mobilitet på fylkesvegnettet (post 67) må dekke nødvendige kostnader, inkludert midlertidige bruer, omkjøringsveger og drift av interimsløsninger i byggeperioden. Forsvarets mobilitet avhenger ikke av enkeltbruer alene. Vegene mellom bruene må ha tilstrekkelig bæreevne, bredde og robusthet til å fungere som sammenhengende transportkorridorer. Bruene skal ivareta Forsvarets behov for framkommelighet for militære kjøretøy, mens dagens bruer allerede dekker sivilsamfunnets behov. Oppgradering av tilstøtende fylkesveger til ønsket militær standard innebærer kostnader fylkeskommunen ikke kan håndtere innenfor dagens budsjettrammer. Troms fylkesting har derfor bedt Samferdselsdepartementet presisere kriteriene for tilskudd og måloppnåelse. Følgende tillegg bør tas inn i oppdragsbrevet til Statens vegvesen: «Ved bygging av ny bru dekker tilskuddet tilkobling til eksisterende vei samt nødvendige kostnader til etablering og drift av interimsløsninger for ivaretakelse av transportbehovet i det sivile samfunnet.» Det må samtidig etableres gode finansieringsordninger for nødvendig oppgradering av vegene mellom bruene.   5. Billigere månedskort må ikke svekke kollektivtilbudet Regjeringen foreslår 620 millioner kroner til billigere månedskort i kollektivtransporten. Lavere priser er positivt, men forutsetter at fylkeskommunene samtidig har økonomi til å opprettholde et attraktivt og pålitelig tilbud. Troms fylkeskommune støtter målet om å styrke kollektivtransportens konkurransekraft, men fylkeskommunene må ha frihet til å utforme takster og priser ut fra lokale behov. Detaljstyring og rigide regler kan gjøre ordningen lite treffsikker. I Troms innebærer dagens innretning at månedsbilletten for barn og ungdom vil koste 3 kroner, mens enkeltbilletten koster 25 kroner. Troms fylkeskommune ber Stortinget sikre lokal handlefrihet i takstutformingen og sørge for at tiltaket ikke går på bekostning av et godt kollektivtilbud. 6. Byvekstavtalen for Tromsø må reforhandles For å opprettholde kollektivtilbudet etter august 2029 må staten forplikte seg til å videreføre sin andel av finansieringen. En forventet kostnadsøkning på 30–40 prosent vil sette dagens kontrakt under press. Troms fylkeskommune ber staten forplikte seg til videre finansiering og ta initiativ til reforhandling av Byvekstavtalen for Tromsø. Øvrige innspill Troms fylkeskommune stiller seg også bak KS' budsjettinnspill og Nasjonal rassikringsgruppes høringsinnspill til samferdselskomiteen
Norges museumsforbund · 14. oktober 2026Innspill fra Norges museumsforbund til post 76 - historisk togmateriell
Norges museumsforbund representerer 121 medlemsmuseer landet rundt. Hovedparten av medlemmene (61 museer) finansieres over budsjettet til kultur- og likestillingsdepartementet, mens øvrige museer finansieres via ni andre budsjettproposisjoner og Svalbardbudsjettet eller annen form for tilskudd. Det vitner om museenes betydelige samfunnsrolle og brede forankring i statsforvaltningen. Museene er en del av den demokratiske infrastrukturen og i en tid der krig, geopolitisk uro, desinformasjon, polarisering og svekket tillit til samfunnsinstitusjonene oppfattes museene som en viktig del av beredskapen. Derfor må museene ha reelle muligheter til å bidra i praksis og ikke begrenses av reelle nedskjæringer. Vi ønsker at dette skal synliggjøres bedre i budsjettproposisjonene. I dag er at flere av museenes driftsbudsjetter innlemmet i tilskuddene til Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet og Kystdirektoratet (nå Næringskomiteens ansvar). Synligheten som Forsvarshistorisk museum har fått i budsjettproposisjon for 2027 er et eksempel på god synliggjøring. Der legges det også vekt på å sette tydelige mål om å videreutvikle arbeidet med bevaring, formidling og forskning samt god og forsvarlig drift.  Et tema vi repeterer er situasjonen for Museumsbanene. Disse 7 banene er en stor attraksjon, betjener over 100.000 besøkende i løpet av en sesong, og befinner seg på følgende steder:   Trøndelag: Thamshavnbanen Akershus: Urskog-Hølandsbanen og Lommedalsbanen Agder: Setesdalsbanen Buskerud: Krøderbanen Telemark: Rjukanbanen Hordaland: Gamle Vossebanen  Forslaget til tilskudd i 2027 innebærer kun en indeksregulering. Økningen fra 2023 til 2024, som oppstart på oppfølgingen av «Plan for historisk togmateriell», er dessverre ikke fulgt opp neste år heller. Vi mener at post 76 - historisk togmateriell må bli økt til kr 52 mill. En mer langsiktig strategi er å øke tilskuddet til 70 mill. kroner.  Museumsforbundet minner igjen om at museumsbanene står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Klimaendringer har bidrar til at forfall og etterslep i vedlikeholdet øker både hva gjelder infrastruktur og materiell. Økte tilskudd er helt vesentlig for å sikre fremtidig bærekraftig vedlikehold. Det er behov for en flerårig opptrappingsplan, og vi minner om at klima-endringer i større grad enn før bidrar til økende forfall for de historisk viktige jernbanene. Dette er også viktig for å opprettholde det betydelige frivillige arbeidet og ikke minst den immaterielle kunnskapen knyttet til drift og bevaring av viktige nasjonale kulturmiljø som kan bidra til økt beredskap i en krisetid.    Hanne K. Jakhelln generalsekretær
NTL - Norsk Tjenestemannslag · 14. oktober 2026Budsjettinnspill frå NTL - Norsk Tjenestemannslag
Dato: 14.10.2026   Budsjettnotat til Samferdselskomiteen frå Norsk Tenestemannslag Norsk Tenestemannslag (NTL) organiserer tilsette i statleg sektor, medrekna departementa og underliggjande verksemder. NTL organiserer også i statlege føretak og andre verksemder som mottek statleg finansiering. Framleis beskjeden satsing på samferdselsforsking Midlar til forsking har vore nedprioritert i samferdselssektoren, til tross for at sektoren står overfor store utfordringar som det er trong for kunnskap for å løysa. Samferdsels-departementet er eit av dei departementa som løyver minst til forsking. Departementet peikar heller på at andre departement løyver pengar til forsking som også er relevant for transport, til dømes innanfor energi. Dette betyr at kunnskapsbehovet i sektoren vert nedprioritert, til dømes innan trafikksikkerheit, byvekstavtalane, nullvekstmålet og korleis ein skal sikra eit godt transporttilbod for folk og verksemder i by og land Løyvingane vart noko auka i førre budsjett, men ligg framleis på et lågare nivå enn i 2024. I framlegget for 2027 er det heller ikkje lagt opp til noko auke justert for prisstiging. Totalt er det for 2027 sett av 140 millionar kroner til prosjekt via Noregs forskingsråd (Post 71 og 72) og 32 millionar i tilskot til Innovasjon Noreg (Post 73). Grunnløyvinga til Transportøkonomisk institutt (TØI) og dei andre miljøinstitutta frå Klima- og miljødepartementet er heller ikkje auka. Både TØI og fleire andre forskingsinstitutt står i ein krevjande økonomisk situasjon med pågåande nedbemanningsprosessar. I NTP vart det varsla ei ny satsing i form av senter for transportforsking (Transport 2050), med fokus på myndigheitene sine kunnskapsbehov, og tre nye forskingssenter vart oppretta i 2025. Dette var ei sårt tiltrengt satsing, men rammene er små sett i samanheng med omfanget av aktivitetar og aktørar som er involvert i sentera og samanlikna med andre senterordningar som til dømes forskingssenter for miljøvenleg energi (FME-er). I budsjettet for 2027 er det føreslege å auka den årlege løyvinga til tre senter med til saman seks millionar (Post 72). Det er viktig at dette forslaget vert ståande. Samstundes har det vore små løyvingar til andre forskingsprosjekt (Post 71), og det vart ikkje lyst ut nye prosjekt i 2026. Desse kunne utfylt Transport 2050 ved at ein går meir i djupna på meir spissa problemstillingar enn det dei tre forskingssentera har moglegheit til, til dømes innan trafikksikkerheit. Samstundes som regjeringa i liten grad løyver friske pengar, opprettheld ho løyvinga på 47 millionar kroner til innovasjonsprosjekt i Pilot-T-ordninga (Post 72) i tillegg til midlane som er løyvd via Innovasjon Noreg (Post 73). Totalt utgjer dette 79 millionar. Støtte til innovasjon i næringslivet er positivt, men bør ikkje gå på kostnad av allmennyttig forsking. Eit effektivt og berekraftig transportsystem er fyrst og fremst eit fellesgode som alle, inkludert verksemder og næringsliv har nytte av. Offentlege myndigheiter har eit stort kunnskapsbehov. Forskingsinnsatsen i sektoren bør prioriterast deretter. Dei statlege transportverksemdene må òg få økonomiske rammer som gjer dei i stand til å bestilla forsking og delta i samarbeidsprosjekt.   NTL krev: -          At løyvingane til transportforsking vert auka i tråd med ambisjonane i NTP (kap. 4300, post 71 og 72) -          At allmennyttig og uavhengig forsking blir prioritert høgare, ved at midlar til dømes vert flytt frå kap. 4300 post 73 Tilskot til Innovasjon Noreg til kap. 4300 post 71 Noregs forskingsråd eller ved at det vert stilt høgare krav til forskingsinnhald i innovasjonsprosjekt. -          At grunnløyvinga til TØI og andre miljøinstitutt frå Klima- og miljødepartementet (kap. 1410, post 71) aukar.   Vegsektoren: ambisjonar i tekst, avgrensingar i tal. Over 90% av all transport på land skjer på veg, både målt i tonn, verdi og persontransport. Riks‑ og europavegar står for meir enn halvparten av samla trafikkarbeidet på veg. Vedlikehald av eksisterande veginfrastruktur vil vera heilt avgjerande for å sikra vegane, beredskapen, kunnskapen og naturen for framtida. Løyvinga til vedlikehald er auka med om lag 50 millionar kroner (justert for prisvekst), men er framleis om lag ein milliard kroner lågare enn det som trengst for å hindra at vegnettet forfell. Vedlikehaldsetterslepet vil med dette statsbudsjettet auka. Dei nye vegdriftskontraktane som starta opp i september 2026, er om lag 10 prosent dyrare enn kontraktane dei erstattar. Statsbudsjettet for 2027 viser tydeleg at det er mykje bindingar i prosjekt. OPS-prosjekta tek framleis ein stor del av budsjettramma. Det er ikkje plass til nye større investeringsprosjekt ut over mogleg anleggsstart E39 Smiene–Harestad 2027/2028 og vidare førebuing for E39 Figgjo–Ålgård. Under posten «mindre investeringar» ligg tunneloppgradering, tiltak for militær mobilitet og døgnkvileplassar og tilrettelegging for lading for tungbilar. Me er glade for at regjeringa anerkjenner at Statens vegvesen er ein viktig del av totalforsvaret. Dei små rammene gjer likevel at det er vanskeleg å gjennomføra alle tiltaka som trengs for å sikra at vegnettet er rusta for utfordringane som me står ovanfor. Posten mindre investeringar, saman med løyvinga til vedlikehald, er av særleg betydning for mindre og mellomstore entreprenørverksemder. Dei mindre prosjekta er viktig for å oppretthalda aktivitet og sysselsettinga av anleggskompetanse over heile landet. Denne kompetansen er også ein viktig del av totalberedskapen. Dersom det vert færre oppdrag i marknaden, mistar verksemdene grunnlaget for å oppretthalda drifta. Ubrukte kompetansemiljø forsvinn. Lokalkunnskap forvitrar og beredskap vert svekt. På sikt kan dette medføra at me som nasjon vert dårlegare på å handtere naturhendingar, kriser og ekstraordinære beredskapssituasjonar. Dagens vegar er meir en asfalt, tunnelar og bruer. Dei er også digitale system, kommunikasjonsløysingar og operasjonell teknologi. Samstundes veit me at kritisk infrastruktur er drege fram i trusselvurderingar og at talet på digitale angrep aukar. Difor er me svært glade for at regjeringa har sett av 100 millionar kroner til å styrke digital infrastruktur, IT- og OT-sikkerheit i vegsektoren.
Osloregionen IPR · 14. oktober 2026Ny rikstunnel må prioriteres, samtidig som fremdrift på andre jernbaneprosjekter
1. Innledning Osloregionen IPR er Norges største interkommunale politiske råd og består av 62 kommuner, inkludert Oslo, med til sammen 2,2 millioner innbyggere. Det strategiske samarbeidet skal styrke hovedstadsregionens utvikling som en bærekraftig og konkurransedyktig region. For å nå Osloregionens mål er et effektivt og klima- og miljøvennlig transportsystem avgjørende. Jernbanen er ryggraden i transportsystemet. Statistikken viser at 8 av 10 togreiser i Norge er på lokal- og regiontog i Osloregionen. Representantskapet i Osloregionen IPR har vedtatt tre politisk prioriterte saker; Oslofjorden, energi og jernbane. I vårt innspill til Samferdselskomiteen vektlegges behovet for å prioritere arbeidet med ny rikstunnel, samtidig som det må være fremdrift på andre jernbaneprosjekter på Østlandet i tråd med vedtatt NTP. 2. Merknader til Statsbudsjett 2026 – Samferdselsdepartementet, kapittel 1352 Jernbanedirektoratet I Regjeringens budsjettforslag er behovet og betydning av ny rikstunnel beskrevet. Ny rikstunnel er omtalt som en effektpakke og er beskrevet i kapittel Nærmere om effektpakker på jernbanen. Regjeringen sier i budsjettforslaget (under Mål og prioriteringer 2027) at ny rikstunnel er avgjørende for videre utvikling av kapasiteten gjennom Oslo og at planlegging av denne videreføres i 2027. Her henvises det til vedtatt NTP og strategien for utvikling av jernbanen mot 2050, der et av hovedpunktene er å «øke kapasiteten i jernbanen nasjonalt på lang sikt, herunder starte planleggingen av ny rikstunnel for ferdigstillelse på 2040-tallet». I budsjettforslaget for 2027 er det ikke spesifisert beløp som settes av til planleggingsarbeidet av effektpakke ny rikstunnel. Osloregionen IPR forventer at Statsbudsjettet 2027 følger opp vedtatt Nasjonal transportplan (NTP) ved å prioritere investeringer som styrker jernbanens kapasitet og regularitet og fremmer konkurransekraft, beredskap og sikkerhet. Osloregionen IPR mener at:  Ambisjonen i gjeldende NTP om å ferdigstille rikstunnel i første del av 2040-tallet må opprettholdes, derfor må planlegging av denne prioriteres. Det må også gjøres vurderinger av hvordan de ulike fasene i prosjektet kan gjennomføres raskere enn tidslinjen i Jernbanedirektoratets utredning, presentert i april 2026. Ny rikstunnel må ha spesifisert budsjettpost, slik de andre effektpakkene har. Budsjettposten må sikre høyest mulig fremdrift for å nå ferdigstillelse på 2040-tallet.  Ny rikstunnel må løftes frem som et nasjonalt prosjekt, ikke bare et kollektivtiltak for Østlandet. Vi mener at betydningen for godstransport, fjerntrafikk, næringsliv, klima, forsvar og beredskap må tydeliggjøres. Samtidig som planlegging av ny rikstunnel, må det være fremdrift på andre jernbaneprosjekter på Østlandet i tråd med vedtatt NTP.  Jernbanen på Østlandet må planlegges, bygges og driftes mer helhetlig, med fokus på best mulig effekt for de reisende. Herunder må midler til vedlikehold for jernbanen økes for bedre driftssikkerhet og det må investeres i mer togmateriell for å sikre et godt tilbud til de reisende med større kapasitet, færre forsinkelser og kanselleringer.
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 14. oktober 2026Arbeidsgiverforeningen Spekters høringsnotat om statsbudsjett 2027
Posttjenester for samfunnsnytte og beredskap Regjeringen foreslår å halvere det statlige kjøpet av posttjenester fra 1. juli 2027, noe som vil gi Posten 6 måneder på å legge om 3500 postruter og nedbemanne to tredjedeler av landets om lag 3000 postbud. Det skal leveres post til postkassene en dag i uken, selv om lovens plikt om 2,5 dager pr uke ikke er foreslått endret. En så rask nedbemanning som regjeringen foreslår, vil være svært krevende å gjennomføre på en god måte for de ansatte i Posten. Mulighetene for omplassering vil være begrenset, og antallet oppsigelser vil være høyt. Norge vil stå igjen med i gjennomsnitt under tre postbud per kommune. Dette er ikke nok til å kunne utgjøre en meningsfull beredskap for papirbasert kommunikasjon og andre distribusjonstjenester i en krigs- og krisesituasjon. Posten, KS, Fagforbundet og Spekter støtter behovet for omstilling, men mener at den kan gjøres bedre og mer framtidsrettet enn hva regjeringen legger opp til. Ved å endre leveringsplikten til 1 dag i uken, og samtidig innføre et 2-3 årig nasjonalt prøveprosjekt av «På dørterskelen» til eldre over 75 år, vil man fortsatt kunne spare 1 mrd. kr i årseffekt sammenlignet med hva alternativet ville vært i 2027/28 uten omstilling. I tillegg får man ny, god samfunnsnytte og sikrer at postbudnettverket har ca 500 flere ansatte, og kjøretøy for disse, som vil være en reell beredskapskapasitet hjem til folk i hele landet. Nedbemanningen vil også bli mindre omfattende, og dermed lettere å gjennomføre på en god måte for de ansatte når fristen er så kort. Dette handler grunnleggende om å bruke ressursene i samfunnet på en framtidsrettet måte. Vi sparer penger der vi kan, og skaper nye logistikktilbud og opprettholder beredskap der dette kan gjøres effektivt. Tidspunktet for å beslutte dette er nå i høst. Hvis Stortinget vedtar de foreslåtte kuttene og omstillingene i Posten, uten å se på alternativene til å prøve noe nytt, vil mye av kompetansen, lokalkunnskapen og kapasiteten som ligger i dagens postnettverk gå tapt. 2. Vedlikehold av jernbanen Regjeringen foreslår en økning i budsjettet til forebyggende vedlikehold på kap. 1352, post 71 på 100 mill., fra 2,9 til 3,0 mrd. Justert for sannsynlig prisstigning på anleggsarbeid, betyr dette en reell reduksjon i vedlikehold, som hovedsakelig utføres av Bane NOR. Finansministeren sa i Finanstalen at «denne Regjeringen vil ta vare på det vi har». Fasit i budsjettet på kap. 1352, post 72 er et forslag om å bevilge om lag halvparten av behovet til fornyelse av jernbanen. Regjeringen foreslår et nominelt kutt i bevilgningen til fornyelse på 300 mill., fra 6,0 til 5,7 mrd. Justert for prisstigning på anleggsarbeid betyr dette en enda større reduksjon i fornyelsesaktiviteten. Fornyelse er direkte relatert til vedlikeholdsetterslepet. Statsbudsjettet viser at det måtte vært bevilget 8,8 mrd. til fornyelse i 2027 bare for å unngå at vedlikeholds-etterslepet vokser. Så lenge etterslepet vokser, vil risikoen for forsinkelser og innstillinger øke, og det er ikke realistisk å oppnå en varig forbedring i punktlighet og regularitet. Vi henviser til svar på budsjettspørsmål 51 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 21.10.2025, hvor det kom fram at Bane NOR i 2026 hadde kapasitet til å gjøre fornyelse for 800 mill. mer enn budsjettforslaget for 2026, til sammen 6,8 mrd. kr. Vi vil legge til at det av hensyn til planlegging av arbeider på jernbanen (skjer ofte i sommerhalvåret), er viktig at midlene bevilges nå i høst og ikke kommer som eventuelle tilleggsbevilgninger i RNB 2027. Det samlede behovet for fornyelse er i snitt 11 mrd. i året de neste 12 årene ifølge Bane NORs «InfraStatus 2025». Dersom man hadde bevilget i henhold til dette behovet, ville etterslepet gradvis blitt redusert til et nivå som skaper færre forsinkelser og innstillinger enn i dag. Fornyelse kjøpes i hovedsak av jernbaneentreprenører, og flere av disse har i 2026 fortalt om oppsigelser og permitteringer. Med Regjeringens budsjettforslag for 2027 vil jernbaneinfrastrukturen forfalle enda raskere enn i år, mens enda flere jernbanefagarbeidere vil miste jobben. Det er svært ulønnsomt å ikke holde de jernbanefagarbeiderne vi har i aktivitet: Samfunnsøkonomisk lønnsomt jernbanevedlikehold blir ikke gjort, NAV-budsjettet må trolig økes og flere fagarbeidere vil bytte jobb til andre bransjer, mens spesialmaskiner som koster mange titalls millioner kr. hver blir stående uvirksomme. Den dagen budsjettet økes igjen, og det må det for å unngå at jernbanen bryter sammen, vil det påløpe store kostnader for å lære opp nye fagarbeidere for å erstatte de vi har mistet. Vi vil bemerke at den foreslåtte økningen på kap. 1352, post 73 Investeringer ikke gir reell økning i byggeaktiviteten på jernbanen. Justert for prisstigningen på anleggsarbeid, ser det tvert imot ut til at aktiviteten vil gå ned. Økningen i bevilgning skyldes at investeringsmidlene som Stortinget bevilget under Solberg-regjeringen, og som står på konto hos Bane NOR, nå er nær brukt opp. Med en svak realnedgang i investeringene, bør vedlikeholdet økes for å unngå tap av kompetanse og kapasitet i sektoren. 3. Gods på bane Ett av de åtte punktene i Regjeringens strategi for utvikling av jernbanen er «Gjennomføre tiltak for å legge til rette for vekst i godstransport på jernbane og ivareta behovet for militær mobilitet».  Det er anslått at det i 2027 for å realisere dette vil bli brukt 360 mill. til effektpakken «Økt kapasitet for kombigods Oslo–Narvik, via Sverige». Summen utgjør tre prosent av investeringsmidlene på kap. 1352, post 73. Det planlegges tiltak på Dovrebanen, men planer hjelper ikke uten utbygging. Planene for nye kryssingsspor på Bergensbanen, som var kommet ganske langt, ble lagt i en skuff i sommer, og det er ikke klart når det kan være aktuelt å fortsette arbeidet. I tillegg skal det brukes 90 mill. til mindre tiltak, som tilsvarer seks prosent av midlene som er satt av til mindre investeringer over kap. 1352, post 73. Med manglende utbygging for gods og raskt økende infrastrukturavgifter på jernbanen, er det stort behov på kap. 1352, post 75 Tilskudd til godsoverføring for å gi næringen en evne til å investere i bedre togmateriell og transporttilbud. Tilskuddet foreslås økt med mindre enn inflasjonen, og langt mindre enn de reviderte EU-reglene åpner for. Vi etterlyser også den annonserte permanente kompensasjonsordningen for stengt infrastruktur. 4. Overtidsbetaling for mertid I AIDs budsjettproposisjon (Prop. 1 S (2026-2027)) fastslås det at "heiltid er viktig både i et likestillings- og samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mogleg, og det er viktig for den enkelte arbeidstakaren”. Regjeringen peker i Helsepersonellplan 2040 på at den pågående saken om overtidsbetaling for merarbeid har betydning for arbeidet med å få flere hele stillinger. Spekter deler dette synet og mener det vil være svært uheldig å innføre ordninger som gjør det mer lønnsomt å jobbe deltid. Etter Spekters syn er det norske regelverket allerede i overenstemmelse med EU/EØS-retten. Det finnes et juridisk, og dermed politisk handlingsrom i EU-direktivene, som bør brukes for å unngå konsekvensene, som en eventuell tilpasning til avgjørelsen fra EU-domstolen kan påføre det norske arbeidsmarkedet. Det vil kunne få vidtgående konsekvenser for likestilling, inkludering, tjenesteproduksjon og kostnader dersom arbeidsmiljøloven endres basert på EU-dommen. Fafo har beregnet at overtidsbetaling for alt merarbeid utført av deltidsansatte teoretisk kan øke arbeidsgivernes lønnskostnader med 10-11 milliarder kr. årlig, hvorav rundt 60 prosent vil falle på offentlig sektor. Eksempelvis er det en del deltidsansatte i buss- og kollektivsektoren, og overtidsbetaling for merarbeid vil øke kostnaden i denne sektoren betraktelig. Spekter vil derfor oppfordre Stortinget til å bruke det handlingsrommet som finnes, og treffe nødvendige vedtak for å sikre at dagens praksis rundt godtgjøring av merarbeid videreføres.
Norges Kulturvernforbund og tilknyttede forbund · 14. oktober 2026Innspill fra det frivillige kulturvernet for bevegelige kulturminner
Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for de landsdekkende kulturvernorganisasjonene. Våre 34 medlemsorganisasjoner har til sammen 270 000 medlemmer. Omtrent en tredel av denne medlemsmassen tilhører organisasjoner som jobber med såkalte «bevegelige kulturminner». De bevarer og istandsetter veteran kjøretøy, historiske tog, rutebusser, veteranfly m.m. og formidler og ivaretar historien om norsk samferdsel.  Betydningen av det frivillige kulturvernet, og viktigheten av engasjement, demokrati og ansvar, trekkes frem i flere Stortingsmeldinger og strategier, som Kulturmiljømeldingen fra 2020 og regjeringens frivillighetsstrategi “Rom for deltakelse” fra 2023.   Kulturmiljømeldingen har tre nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken: Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø, Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging, Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.   Samferdselsdepartementet med sine underliggende etater har i følge sektorprinsippet ansvaret for å sikre at hensynet til kulturminner i deres virksomhet blir ivaretatt. For å få til dette må kulturvern prioriteres i budsjettet.   Historisk togmateriell   Kap. 1352 post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren. Vi er glad for at denne posten er videreført og prisjustert, men dette er dessverre ikke nok. For at historiske tog skal kunne fortsette å kjøre på det moderne linjenettet må det tilfredsstille kravene til dagens signal og sikkerhetssystemer. Dette vil koste opptil 10 mill. per kjøretøy. Vår nasjonale stolthet, lokomotiv 31a 271 Bergen- og Dovrebanemaskinen, har kanskje kjørt sin siste tur for to uker siden. Vi har ikke råd til å miste denne viktige kulturskatten. Vi ber om at post 76 økes til 52 millioner kroner i 2027, som ledd i en nasjonal opptrappingsplan.   Veterankjøretøy og bevegelige kulturminner   Kulturminnefondet har hatt en prøveordning som åpner opp for å gi tilskudd til veteranbusser, veteranfly, biler og andre historiske kjøretøy. Det har vært stort engasjement og mange søknader. Premisser for denne ordningen har hele tiden vært at Kulturminnefondet må få tilført øremerkede midler fra Samferdselsdepartementet. Vi ber om at det opprettes en egen post på statsbudsjettet på 30 millioner kroner som søkbare prosjektmidler til bevegelige kulturminner. Vi foreslår at dette føres opp under post 50 (eventuelt 51) som en overføring til Klima- og miljødepartementet.   Organisasjoner som Landsforbundet for motorhistoriske kjøretøyklubber, Rutebilhistorisk forening og Landsforbundet for luftfartøyvern har per i dag ingen steder å søke driftsmidler fra. Vi ber om at det opprettes en egen post om søkbare driftsmidler på 10 millioner kroner på samferdselsbudsjettet. Dette vil bidra til en bedre organisering og samordning av kulturfrivilligheten slik at de tre overordnede nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken: «Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø» blir nådd.
Vestfold Fylkeskommune · 14. oktober 2026Vestfold trenger økt satsing på jernbane, fylkesveier og kollektivtransport
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir Vestfold fylkeskommune en beregnet realvekst i inntektene på 1,5 prosent. Denne veksten skal dekke økte utgifter som følge av demografiske endringer, og gir dermed svært begrenset økonomisk handlingsrom. Det er ikke tilstrekkelig til å møte de økende utfordringene innen kollektivtransport og fylkesveier. Samtidig mangler det midler til videre planlegging av en vedtatt jernbanesatsing med betydning langt utover Vestfolds grenser. Manglende planmidler truer vedtatt jernbanesatsing Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder ingen midler til videre planlegging av dobbeltspor på strekningen Stokke-Torp-Sandefjord. Dermed står prosjektet uten nødvendig framdrift, til tross for at Stortinget har prioritert oppstart i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036. Staten har allerede investert om lag 270 millioner kroner i planleggingen og manglende videreføring setter dette arbeidet i fare. 2027 er et kritisk år for prosjektet. Båndleggingen av arealene langs den vedtatte traseen i Sandefjord oppheves i juni 2027 og kan ikke forlenges. Dersom planarbeidet ikke videreføres før juni, vil de arealmessige avklaringene gå tapt. Staten risikerer å måtte gjennomføre planleggingen på nytt, med betydelige forsinkelser og merkostnader. For innbyggere og grunneiere som lenge har levd med begrensninger og usikkerhet, vil dette være en ytterligere belastning og svekke tilliten til at vedtatte statlige prioriteringer følges opp. Når Nykirke–Barkåker åpner, vil det være sammenhengende moderne dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg. Sør for Tønsberg avløses dette av eldre enkeltspor som i stor grad følger traseen fra banens åpning i 1882. Enkeltsporet begrenser kapasiteten og gjør banen sårbar for forsinkelser som kan forplante seg mot Oslo. Dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord vil gi en mer robust og pålitelig jernbane og legge til rette for to tog i timen mellom Tønsberg og Skien, uten behov for økt kapasitet gjennom Oslotunnelen. Det vil gi flere avganger og redusere de mange forsinkelsene som togpassasjerene opplever i dag. Uten videre dobbeltspor sørover blir full nytte av milliardinvesteringene som allerede er gjort på Vestfoldbanen ikke hentet ut. En ny stasjon med direkte tilknytning til Torp lufthavn vil samtidig kunne øke togandelen til flyplassen, som i dag er rundt ti prosent, og styrke samspillet mellom jernbane og luftfart i regionen. Vestfoldbanen har også betydning langt utover fylkesgrensene. Sammen med Torp lufthavn og havnene i Larvik og Brevik inngår banen i et grensekryssende transportsystem som knytter Østlandet til Europa. Sjøforbindelsene til Danmark gir alternative transportveier for personer og gods og er viktige for næringsliv, forsyningssikkerhet og beredskap. En mer sammenhengende og robust Vestfoldbane vil styrke dette transportsystemet. Uten videre planlegging skyves også disse gevinstene ut i tid. Vestfold fylkeskommune ber Stortinget sikre 30 millioner kroner til videre planlegging i 2027, slik at Stortingets vedtak følges opp og unødige forsinkelser og merkostnader unngås. Den videre utviklingen av Vestfoldbanen er viktig for persontransport, gods og beredskap. Fylkesveiene må omfattes av satsingen på «å ta vare på det vi har» Regjeringen understreker at vi må ta vare på infrastrukturen vi allerede har, før vi bygger nytt. Samtidig videreføres ikke den ekstra milliarden til fylkesveiene som ble bevilget i revidert statsbudsjett for 2026. Det ordinære rammetilskuddet er heller ikke tilstrekkelig til å møte det store og økende vedlikeholdsbehovet. Fylkesveiene får dermed verken videreført ekstrasatsingen eller det varige økonomiske løftet som er nødvendig for å redusere etterslepet. Vestfold har landets mest trafikkerte fylkesveinett etter Akershus. Veiene er avgjørende for trafikksikkerhet, næringsliv og beredskap, og fungerer som omkjøringsveier når E18 stenges. Dagens inntektssystem tar i for liten grad hensyn til den høye trafikkbelastningen og vedlikeholdskostnadene dette medfører. Med dagens bevilgningsnivå anslås vedlikeholdsetterslepet i Vestfold å øke med om lag 180 millioner kroner årlig. Andelen fylkesveier med dårlig eller svært dårlig dekketilstand har økt med 40 prosent siden 2020. Samtidig er snart 60 prosent av fylkesveibruene i Vestfold 50 år eller eldre og nærmer seg teknisk levealder. Uten tilstrekkelig vedlikehold kan vektbegrensninger og veistengninger bli nødvendig, med alvorlige konsekvenser for framkommelighet, næringsliv og beredskap. Når nødvendig vedlikehold utsettes, utvikler mindre skader seg til mer kostbare utbedringsbehov. Midlene går i økende grad til akutte reparasjoner framfor forebyggende vedlikehold. Dette er dårlig ressursbruk og gir økte kostnader på sikt. Erfaringer fra Vestfold viser at det i konkrete tilfeller kan koste opptil ti ganger så mye å bygge en ny bru som å vedlikeholde og forsterke den gamle. Utfordringen handler heller ikke bare om å ta igjen etterslepet. Mange fylkesveier ble bygget for langt lavere trafikkmengder og lettere kjøretøy enn i dag. Veinettet må også rustes for økt tungtransport, mer ekstremvær og skjerpede beredskapskrav. Det krever både forebyggende vedlikehold og standardheving. Vestfold fylkeskommune ber Stortinget om en varig styrking av bevilgningene til fylkesveiene, slik at vedlikeholdsetterslepet kan reduseres og nødvendig standardheving gjennomføres. "Å ta vare på det vi har" må gjelde hele veinettet. Omfattende rutekutt truer kollektivtilbudet Kostnadene i Vestfolds nye busskontrakter økte med totalt 32  prosent i 2026, og i 2027 får fylkeskommunen helårseffekten av økningen. Kostnadsøkningen overstiger langt de tilgjengelige økonomiske rammene og tvinger fram omfattende kutt i kollektivtilbudet i fylket i 2027. Kollektivkrisen har vært varslet over tid, men nødvendige midler for å dekke kostnadsøkningen uteblir i statsbudsjettet for 2027. Innenfor dagens kontrakter kan fylkeskommunen redusere ruteproduksjonen med inntil 10 prosent årlig. For å oppnå økonomisk balanse uten økte rammer kan det bli nødvendig å redusere tilbudet med opptil 30 prosent til sammen over 3 år. Regjeringen foreslår 620 millioner kroner til billigere månedskort. Lavere priser er positivt, men ordningen løser ikke den underliggende kostnadsveksten. Billigere billetter har begrenset verdi dersom bussene går sjeldnere eller rutene forsvinner. Omfattende rutekutt vil særlig ramme innbyggere som er avhengige av kollektivtransport, og kan bidra til økt utenforskap. Samtidig vil kuttene svekke muligheten til å nå nullvekstmålet og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, og føre til økt belastning på et allerede hardt trafikkert og overbelastet veinett. Kollektivtransporten kan ikke utvikles gjennom kortsiktige bevilgninger og skiftende rammevilkår. Nasjonale mål krever langsiktig og forutsigbar finansiering som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle tilbudet. Vestfold fylkeskommune ber Stortinget om å sikre varige og styrkede økonomiske rammer for kollektivtransporten. Satsingen på lavere billettpriser må ikke gå på bekostning av rutetilbudet. Skal kollektivtransporten være et reelt alternativ til bilen, må den tilby hyppige avganger, korte reisetider og et pålitelig tilbud – ikke bare lave billettpriser. Byområdene – forutsigbare og styrkede rammer for langsiktig satsning Det er bra at tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet videreføres. Dette gir byområdene forutsigbarhet og mulighet til å gjennomføre enda flere tiltak for at flere skal kunne gå, sykle og ta buss. Samtidig er det behov for å styrke de økonomiske rammene. Regionbyene har både tilsvarende utfordringer og innbyggertall som ligger tett opp mot eller over de mindre byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler og belønningsmidler. Det er til tross for dette store skjevheter i midlene som tildeles. Skal vi nå Norges klimaforpliktelser og utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet må ordningen styrkes ytterligere.
NHO Elektro · 14. oktober 2026Notat til samferdselskomiteen fra NHO Elektro om statsbudsjettet 2027
Innspill fra NHO Elektro NHO Elektro organiserer om lag 2 000 bedrifter innen elektro, ekom, automasjon, teknisk systemintegrasjon og heis, med over 35 000 fagfolk og lærlinger. Medlemsbedriftene bygger, drifter og vedlikeholder de elektriske og digitale systemene i vei- og jernbaneinfrastrukturen: belysning, ventilasjon og styringssystemer i tunneler, kraft- og signalanlegg på jernbanen og ladeinfrastruktur for kjøretøy og maritim transport. Dette er bra 100 mill. kr til å beskytte operasjonell teknologi (OT) på riksveinettet mot digitale angrep (kap. 1320 post 01 og 22). Tre nye døgnhvileplasser med krav om lading for tunge kjøretøy i 2027. Videreføring av piloter for utslippsfrie anleggsplasser (kap. 1301 post 70) og 30 mill. kr til forskningssenterordningen Transport 2050. At revidert ITS-direktiv skal gjennomføres i norsk rett i 2027. NHO Elektro ber komiteen foreta følgende endringer og prioriteringer i budsjettbehandlingen: Tungtransporten: For tidlig å bremse satsingen på nullutslipp Fra 2030 skal alle nye tunge kjøretøy være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass. Så langt i år er nullutslippsandelen 22,2 prosent for nye lastebiler og 12,4 prosent for nye langdistansebusser. Enova er det viktigste virkemiddelet for å lukke dette gapet. I 2025 støttet Enova 932 prosjekter med tunge nullutslippskjøretøy med om lag 1,1 mrd. kr, i tillegg til lading for tunge kjøretøy og om lag 400 mill. kr til utslippsfrie anleggsmaskiner. Regjeringen foreslår å redusere den samlede bevilgningen til Klima- og energifondet med 3,8 mrd. kr til 4,1 mrd. kr, og skriver at Enova løpende vil vurdere når støtten til tungtransport skal fases ut. Regjeringen begrunner kuttet med at fondet ventes å være på 36 mrd. kr ved inngangen til 2027. Beholdningen viser imidlertid ikke hvor mye som er tilgjengelig for nye prosjekter, fordi inngåtte tilsagn må trekkes fra. NHO Elektro mener kuttet i Enova går i feil retning. Tungbilpakken i Nasjonal transportplan er omtalt som prioritert, men uten egen sum. Loven om infrastruktur for alternativt drivstoff, som gjennomfører EUs AFIR-forordning med krav om ladepunkter for lastebiler langs det transeuropeiske veinettet, kan tidligst gjelde fra 1. januar 2027 og må følges opp så snart forordningen er tatt inn i EØS-avtalen. Grønt landtransportprogram har advart om at bedrifter kan utsette investeringer når støtten kuttes og signalene er uklare. NHO Elektro deler bekymringen: Det er nå investeringene i nullutslippskjøretøy og ladeinfrastruktur må tas, og de krever forutsigbarhet. Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova opprettholder støtten til tunge nullutslippskjøretøy og ladeinfrastruktur for tungtransport til markedet er i rute mot målet om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller bruke biogass fra 2030.» Tunnelsikkerheten må få høyere tempo Bare 38 prosent av riksveitunnelene oppfyller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Likevel videreføres tunnelutbedringsprogrammet i 2027 bare med prosjekter som allerede er i gang. Det gjenstår å utbedre åtte tunneler på det transeuropeiske veinettet, og etterslepet på resten av riksveinettet er stort. Regjeringen anslår at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene øker med om lag 400 mill. kr i 2027. Tunnelvedlikehold handler i stor grad om sikkerhetsutstyr og trafikkstyring. Samferdselsdepartementet skriver selv at elektriske anlegg i tunneler må skiftes ut og oppgraderes langt hyppigere enn andre tunnelelementer, og at deler av dem har en levetid på 10 til 15 år. I tillegg skal impellere i om lag 1 500 tunnelvifter med mulige materialsvakheter skiftes ut fra 2027. Når utskiftingen ikke holder tritt, øker risikoen for stengte tunneler og omkjøringer. Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til tunnelutbedring, slik at nye prosjekter kan startes i 2027 og etterslepet etter tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene reduseres raskere på hele riksveinettet.» Elektro, automasjon og OT-sikkerhet i egne kontrakter Veinettet er i dag avhengig av omfattende digital infrastruktur. Strømtilførsel, belysning, pumper, bommer og sanntidsovervåking styres av operasjonell teknologi som opprinnelig var laget for isolert drift, men som nå er koblet til øvrig infrastruktur og i økende grad mot internett. NHO Elektro støtter derfor de 100 mill. kr regjeringen setter av til OT-sikkerhet. Pengene må følges opp med krav i kontraktene og med riktig kompetanse hos dem som bygger og drifter anleggene. Når tekniske anlegg legges inn i store driftskontrakter med vekt på brøyting og asfaltdekke, svekkes oppmerksomheten om og kompetansen på elektro, automasjon og digital sikkerhet, og færre bedrifter med denne kompetansen kan konkurrere. Egne kontrakter for tekniske anlegg gir bedre konkurranse fra kvalifiserte tilbydere, mer tilstandsbasert vedlikehold og tydelig ansvar for OT-sikkerheten. Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier lyser ut drift og vedlikehold av elektro, automasjon og andre tekniske anlegg i egne kontrakter, med krav til kompetanse på sikkerhet i operasjonell driftsteknologi.» Jernbanen: Fornyingen må ikke kuttes Bevilgningen til fornying og mindre investeringer på jernbanen går ned fra 7 853,6 til 7 249,3 mill. kr (kap. 1352 post 72). Til fornying anslås 5,7 mrd. kr i 2027, mot om lag 6 mrd. kr i 2026. Bane NOR har beregnet at det må brukes om lag 8,8 mrd. kr i året bare for at etterslepet ikke skal øke. Regjeringen skriver selv at etterslepet øker når bevilgningen er lavere enn dette nivået, og at mange anlegg og komponenter er for lengst over sin tekniske levealder. Det rammer driftsstabiliteten og de passasjerene og godskundene som er avhengige av den. Departementet peker også på mangel på fagfolk som kan være leder for elsikkerhet når nye kompetansekrav trer i kraft i 2027. Samtidig melder energientreprenører med den nødvendige grunnkompetansen at de har ledig kapasitet, men at Bane NOR lyser ut få oppdrag som leder for elsikkerhet. Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til fornying av jernbanen i 2027 til minst 2026-nivå.» Forslag til verbal: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Bane NOR legger til rette for at tilgjengelig kompetanse innen elsikkerhetsledelse hos energientreprenørene tas i bruk.» NHO Elektro utdyper gjerne innspillene.
Østfold fylkeskommune · 14. oktober 2026Østfold som nasjonal transportkorridor: Framdrift, trafikksikkerhet og beredskap
Østfoldrådets høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027 Prop. 1 S (2026–2027) for Samferdselsdepartementet Kap. 1320 Statens vegvesen Kap. 1352 Jernbanedirektoratet Kap. 1360 Kystverket Østfold fylkeskommune gir innspillet på vegne av Østfoldrådet, som samler kommunene, fylkeskommunen, stortingsrepresentantene fra Østfold, NHO, LO, KS og Høgskolen i Østfold. Hovedbudskap Østfold er en sentral transportkorridor mellom Norge og Europa og har store nasjonale transport-, nærings- og beredskapsinteresser. Statsbudsjettet må sikre framdrift i modne prosjekter, neste konkrete planmilepæl i jernbanen, raske trafikksikkerhetstiltak og forutsigbart vedlikehold av fylkesveier og bruer. Østfoldrådet løfter fire tidskritiske behov: gjennomføringsbeslutning og oppstart av anskaffelse for Innseiling Borg havn finansiering og oppdrag til teknisk detaljplan for Haug–Seut videreføring og styrking av den ekstra satsingen på fylkesveier, sammen med et nasjonalt bruprogram raske avbøtende tiltak ved Patterødkrysset og på rv. 19 gjennom Moss Tiltakene er viktige for trafikksikkerhet, hverdagsreiser, næringsliv, samfunnsberedskap og militær mobilitet. Innseiling Borg havn må over i gjennomføring Innseiling Borg havn er eksternt kvalitetssikret og modnet fram mot gjennomføring. Mudringstillatelsen er gitt og stadfestet etter klage. Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2026 at prosjektet skulle omtales nærmere i statsbudsjettet for 2027. Budsjettforslaget inneholder likevel verken prosjektbevilgning, kostnads- og styringsramme, kontraktsfullmakt eller tydelig oppdrag til Kystverket om å starte anskaffelsen. Uten en politisk forpliktelse og forutsigbar finansiering kan Kystverket ikke starte en forpliktende konkurranse. Konsekvensen er utsatt konkurranse og fysisk oppstart, svakere kapasitet og regularitet i innseilingen, høyere logistikkostnader og økt risiko for kostnadsvekst. Forsinkelsen svekker også robustheten i forsynings- og beredskapssystemet. Østfoldrådet ber Stortinget sikre en tydelig gjennomføringsbeslutning og oppstartsbevilgning i 2027. Kystverket må få oppdrag om å starte en forpliktende anskaffelsesprosess, med tydelig signal om videre finansiering fra 2028. Haug–Seut må få neste konkrete planmilepæl Regjeringen bekrefter at dobbeltsporet Haug–Seut er nødvendig for tilbudsforbedringen Oslo–Fredrikstad, og at planleggingen videreføres i 2027. Det er positivt. Budsjettet avklarer imidlertid ikke hvor mye som settes av til Haug–Seut, hvilke planaktiviteter som skal gjennomføres, eller om Bane NOR kan lyse ut og inngå rådgiverkontrakt for teknisk detaljplan i første halvår 2027. Østfoldrådet ber Stortinget sikre at planbevilgningen og oppdraget til Bane NOR er tilstrekkelig til at arbeidet med teknisk detaljplan kan starte som forutsatt. Regjeringen må samtidig konkretisere videre framdrift mot investeringsbeslutning og gjennomføring. Fylkesveier og bruer må få forutsigbar finansiering Østfoldrådet støtter KS’ nasjonale krav om å videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesveivedlikehold i 2027, som et tillegg til de ordinære rammeoverføringene. For Østfold innebærer manglende videreføring 42,1 mill. kroner mindre til vedlikehold i 2027. Fylkeskommunen har ansvar for 333 bruer. Det er identifisert 25 bruer med stort eller kritisk utskiftningsbehov, med en anslått kostnad på 1,6 mrd. kroner. I tillegg har 188 bruer høy skadegrad, og 47,6 prosent av fylkesveinettet har dekkestandard under nasjonale krav. Manglende finansiering kan føre til flere vektbegrensninger og trafikkrestriksjoner, lengre transportveier, svekket trafikksikkerhet og redusert framkommelighet for kollektivtransport, skoletransport, beredskap og militær mobilitet. Utsatt vedlikehold øker også framtidige kostnader. Østfoldrådet ber Stortinget videreføre og styrke ekstrasatsingen på fylkesveier i 2027. Regjeringen bør samtidig følge opp med en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet og etablere et nasjonalt bruprogram. Patterødkrysset og rv. 19 trenger raske avbøtende tiltak Patterødkrysset og rv. 19 gjennom Moss har akutte utfordringer med kø, farlige tilbakeblokkeringer mot E6 og redusert framkommelighet for nødetater, næringstransport og øvrig trafikk. Statens vegvesen har identifisert avbøtende tiltak, men statsbudsjettet inneholder ingen særskilt eller identifiserbar bevilgning til prosjektering og gjennomføring. Den permanente løsningen for rv. 19 ligger flere år fram i tid. Kortsiktige tiltak kan derfor ikke vente på den varige løsningen. Østfoldrådet ber Stortinget sikre midler til prosjektering og gjennomføring av identifiserte avbøtende tiltak. Statens vegvesen må få et tydelig oppdrag om å prioritere tiltak som kan gjennomføres raskt, og legge fram en plan for tiltak, finansiering og framdrift i 2027.   I tillegg støtter Østfoldrådet KS’ budskap om at reduserte billettinntekter i kollektivtrafikken må kompenseres tilstrekkelig og forutsigbart. Østfold har allerede gjennomført betydelige reduksjoner i rutetilbudet, og ytterligere inntektssvikt må ikke føre til færre avganger eller et dårligere kollektivtilbud. Østfoldrådets anmodning Østfoldrådet ber Stortinget: sikre gjennomføringsbeslutning og oppstartsbevilgning til Innseiling Borg havn, og gi Kystverket oppdrag om å starte en forpliktende anskaffelsesprosess i 2027 sikre finansiering og oppdrag til teknisk detaljplan for Haug–Seut i første halvår 2027 og konkretisere videre framdrift videreføre og styrke ekstrasatsingen på fylkesveier i 2027 og følge opp med en nasjonal plan for vedlikeholdsetterslepet og et nasjonalt bruprogram finansiere raske avbøtende tiltak ved Patterødkrysset og på rv. 19 gjennom Moss Forslag til komitémerknader Komiteen viser til at Innseiling Borg havn er eksternt kvalitetssikret og modnet fram mot gjennomføring. Komiteen ber regjeringen bekrefte at prosjektet skal gjennomføres, stille nødvendige midler og fullmakter til rådighet og gi Kystverket oppdrag om å starte en forpliktende anskaffelsesprosess i 2027. Komiteen viser til at planleggingen av dobbeltsporet Haug–Seut videreføres i 2027. Komiteen ber regjeringen sikre tilstrekkelig finansiering og oppdrag til Bane NOR slik at arbeidet med teknisk detaljplan kan starte som forutsatt, og konkretisere videre framdrift mot investeringsbeslutning. Komiteen viser til det omfattende vedlikeholds- og fornyelsesbehovet på fylkesveier og bruer. Komiteen ber regjeringen videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesveier i 2027 og følge opp med en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet og etablere et nasjonalt bruprogram. Komiteen viser til de akutte utfordringene med trafikksikkerhet og framkommelighet ved Patterødkrysset og på rv. 19 gjennom Moss. Komiteen ber regjeringen sikre finansiering og gi Statens vegvesen oppdrag om å prosjektere og gjennomføre identifiserte avbøtende tiltak som kan gi rask effekt.   Østfold fylkeskommune på vegne av Østfoldrådet Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører og leder av Østfoldrådet Kontaktperson: Tone Stenbek | [email protected] | 970 18 337
Innlandet fylkeskommune · 14. oktober 2026Innspill fra Innlandet fylkeskommune
Innspill til samferdselskomiteen Statsbudsjettet 2027   Innlandet fylkeskommune ber Stortinget prioritere: Videreføring og styrking av den ekstra satsingen på fylkesvegvedlikehold. En langsiktig finansieringsløsning for fylkesvegbruer. Full oppfølging av effektpakken for kombigods på Kongsvingerbanen. Oppstartsbevilgning til Hamar stasjon. Finansiering av nødvendige transporttiltak knyttet til nytt Mjøssykehus. Videreføring av bredbånd- og mobilstøtteordningen. Nasjonale transportkorridorer og beredskap Innlandet er vertskap for noen av landets viktigste transportkorridorer nord-sør og øst-vest. Transportaksene gjennom Innlandet er avgjørende for næringslivet og transport av gods i hele Norge. Innlandet er et stort grensefylke, og har en betydelig andel av landets grenseoverganger mot Sverige. Med Finland og Sveriges inntreden i NATO har transportårene gjennom Innlandet fått større betydning i beredskapssammenheng. Transportsinfrastrukturen i Norge og Innlandet må i langt sterkere grad sees i sammenheng med forsvaret og NATO sine behov for en robust transportberedskap. Fylkesveger Med 6 800 km fylkesveg er Innlandet fylkeskommune landets nest største vegeier etter Statens Vegvesen. Ved utbedringer, flom og andre hendelser benyttes fylkesvegene som omkjøringsveger for riksvegnettet. Det fører til økt belastning og krevende situasjoner på fylkesvegene. 143 fylkesveger i Innlandet er omkjøringsruter for riksveg, flere av dem er kritiske for næringstransport. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøykilometer er nesten 90 prosent høyere på fylkesveg enn på riksveg, noe som understreker utfordringene knyttet til vegstandard og vedlikehold på fylkesvegnettet. Innlandet fylkeskommune har på grunn av de store behovene på fylkesvegene styrket egen innsats betydelig de senere år.  Men skal vi lykkes med å ta ned etterslepet og øke standarden, må staten følge dette opp gjennom forutsigbar finansiering av fylkevegene. Vi vil også nevne situasjonen på fylkesvegbruene. Innlandet har ca. 1 250 bruer, hvorav halvparten har alvorlig eller svært alvorlig skadegrad. 60 % av bruene er eldre enn 50 år, og er derfor over sin «levetid». Innlandet fylkeskommune mener det er behov for en egen statlig satsing på fylkesvegbruer, slik at kritisk infrastruktur kan fornyes før tilstanden blir sikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk uakseptabel. Vi ber derfor Stortinget videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesvegvedlikehold i 2027, som et tillegg til de ordinære rammeoverføringene. Fylkeskommunen er tilfreds med at styrkingen både til fylkesveg og kollektivtrafikken er i revidert budsjett for 2026 fordelt etter fylkeskommunal fordelingsnøkkel. Det gir effektiv og forutsigbar utnyttelse av midlene i fylkeskommunene. Kollektivtrafikk Reduserte priser på månedskort er bra for de reisende, men det er viktig at kompensasjonsordningen prisjusteres slik at lavere priser ikke fører til dårligere tilbud. Tiden med kostnadsøkninger i kollektivtransporten er ikke over. Nye anbudsrunder i årene som kommer kan føre til nye økninger, og fare for redusert kollektivtilbud. Mjøssykehus og gode transportløsninger Regjeringen har vedtatt å investere i et nytt sykehus i Moelv. Det har pågått en omfattende planprosess for sykehuset og gjennom betydelig samordnet innsats fra partene har en funnet god løsning lokalt. Nå gjenstår det å etablere en robust transportinfrastruktur, spesielt ny Mjøsbru på E6 og Rv4 mot Gjøvik og Oslo. Gode transportløsninger til sykehuset er avgjørende for god helseberedskap. Jernbane Innlandet mener det er viktig at effektpakkene for kombigods (E14) følges opp for å øke jernbanens konkurransekraft og overføre gods fra veg til bane. Den viktigste godskorridoren mellom Sør- og Nord-Norge går på Kongsvingerbanen, via Sverige og på Ofotbanen til Narvik. Denne korridoren er avgjørende både for vareforsyning nordover og for sjømateksport sørover. Kongsvingerbanen er også del av TEN-T kjernenettverket i EU.  Innlandet er fornøyd med at det bevilges 360 millioner kroner til infrastruktur i effektpakken. En forutsetter at midlene er tilstrekkelige til å sikre planlagte tiltak på Kongsvingerbanen, bl.a. lengre krysningsspor på 740 meter. I statsbudsjettet for 2026 var det satt av midler til dobbeltsporet til Hamar og ombygging av Hamar stasjon. Men i januar i år varslet Bane Nor utsettelse av dobbeltsporet, med en prognose for åpning i 2032. Det er viktig at arbeidene på Hamar stasjon likevel startes som planlagt, slik at arbeidene ferdigstilles før dobbeltsporet åpner. Tilrettelegging for tre tog i timen til Hamar og kortere reisetid er viktig ikke bare for Innlandet, men vil også styrke kapasiteten Oslo – Trondheim. Innlandet fylkeskommune forventer at godkjent kostnadsoverslag legges frem, og at oppstartsbevilgning for Hamar stasjon kommer inn på statsbudsjettet snarest mulig.   Fortsatt behov for bredbånd- og mobilstøtteordningen Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens mest digitaliserte land i 2030. En forutsetning for å nå dette målet er en solid, digitale grunnmur. Likevel foreslår regjeringen nå i forslag til statsbudsjett 2027 å avvikle den nasjonale bredbånd- og mobilstøtteordningen. Dette begrunnes blant annet med at dekningen nasjonalt er høy og at de gjenværende adressene er kostbare å bygge ut. Det er nettopp derfor offentlig støtte fortsatt er nødvendig. De områdene som gjenstår, er områdene markedet ikke bygger ut på egen hånd.  Regjeringen begrunner i tillegg omprioriteringen med økt vekt på sikkerhet og beredskap. Men digital beredskap starter med digital tilgang. Dekning, kapasitet, robusthet og sikkerhet er ulike deler av den samme kritiske infrastrukturen.  Ordningen har vært avgjørende for Innlandet Det er svært kostbart å bygge ut både bredbånd og mobil i Innlandet fordi det er store avstander og spredt bebyggelse. Statlige tilskudd og store fylkeskommunale og kommunale tilskudd har vært nødvendig for å få utbyggere til å investere. De offentlig støttede prosjekter har vært en utløsende faktor for mange kommersielle prosjekter. For Innlandet fylke har ordningen vært helt avgjørende for utbyggingen av den digitale grunnmuren. Innlandet har gått fra at 64 % av husstanden hadde bredbåndstilgang til 100 Mbps i 2018 til 98,9 % i 2025 og fra at 77,6% hadde tilbud om 1 Gbps i 2021 til 93,8 % i 2025.  Det er gitt tilsagn om 425 millioner i statlig støtte til utbygging sammen med fylkeskommunens bidrag på ytterligere 172 millioner kroner i støtte. Nesten 100 000 husstander i Norge er uten tilbud om gigabitdekning, hvorav en tiendedel ligger i Innlandet. Nkom har anslått at rundt 65% av disse må ha offentlig støtte for å bli utbygd. Om målet om 1 Gbps til alle står fast, må også viljen til å finansiere de siste stå fast. Da er det for tidlig å avvikle bredbånd- og mobilstøtteordningen.
Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA · 14. oktober 2026Mer forskning og teknologiutvikling for lavutslipp og styrket trygghet
Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag på Samferdselsdepartementets budsjett, Kap.1301, post 71 og post 72 Norges Forskningsråd, samt på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Kap. 1542, post 72. Norge må investere mer i forskning og teknologiutvikling for å gå mot lavutslipp og styrket trygghet og konkurransekraft «Forsking er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet», skriver regjeringen i budsjettforslaget for 2027. Det er lett å være enig i. EU og våre naboland satser på forskning og innovasjon som en nødvendighet for konkurransekraft, energiomstilling og innovasjon. Men i årets budsjettforslag ser vi dessverre ikke de store ambisjonene. Forskning og utvikling får samlet en realnedgang på 1,1% fra 2026 i regjeringens budsjettforslag. Det foreslåtte kronebeløpet som investeres i FoU er det samme i 2027 som i 2026, dvs uten priskompensasjon. Midler omfordeles, direktetildeles til universiteter og øremerkes. Samtidig står Norge overfor store utfordringer innen samfunnssikkerhet og krevende omstillinger fra petroleumsavhengig økonomi til grønn industri og bærekraftig velferdssystem, øke yrkesdeltakelse og ta i bruk trygge digitale løsninger i alle samfunnsområder. Vi må sikre at retningsvalgene som gjøres og virkemidlene som brukes er fundert på beste kunnskap. Stortinget har et mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1% av BNP, men i årets forslag er andelen nede i 0,88% av BNP. Denne utviklingen må snus. Det koster å investere i forskning, men det er dyrere å la være. I krevende budsjettprioriteringer er forskning og innovasjon et område vi ikke har råd til å kutte, hvis vi skal nå målene om Lavutslippsamfunn i 2050, trygge samfunn og bedre bruk av ressursene.   Bedre bruk av samfunnets ressurser Norge står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi trenger trygge, grønne og rettferdige løsninger som utnytter våre konkurransefortrinn og som omstiller transportsektoren, og vi trenger dem raskt. Forskning og innovasjon vil være en forutsetning for å utvikle energi- og nullutslippsteknologi og gjennomgå digital transisjon, og for at norske private og offentlige virksomheter skal kunne bruke sin kapasitet og kompetanse i omstillingen. Det tiåret vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner.   FFA er fornøyd med følgende i budsjettforslaget: Helårseffekt av de tre viktig forskningssentrene i Transport 2050, som ble etablert etter konkurranse i Forskningsrådet i 2025, og som alle ledes av forskningsinstitutter (TØI, NGI og SINTEF), samt videreføring av Pilot-T (Kap 1410, post 72 Norges Forskningsråd – NTP-formål er gitt en liten økning på 8 MNOK fra 2026).   Budsjettnøytralt forslag som utløser mer kunnskap og mer effektive løsninger i de store investeringsprosjektene Samferdselsdepartementet disponerer store budsjettposter til langsiktige investeringer. Disse investeringene må være bygget på beste kunnskap – ikke bare om dagens, men også framtidens behov og muligheter. Planlegging av store og langsiktige prosjekter innen samferdsel må bygge på solid kunnskapsgrunnlag, men også utvikling og gjennomføring av prosjekter må være kunnskapsbasert – og effekt bør måles og evalueres.  Vi foreslår derfor følgende: Innfør krav om forskning og evaluering i de største investeringene innen transportsektoren, vei og bane (Kap. 1320, Kap. 1321, Kap. 1352 mv).  Innfør krav til Samferdselsdepartementets store investeringer (budsjettert kostnad over 1 mrd. kr) om å sette av en gitt promille av totalbudsjettet til forskning og evaluering i prosjektene for å sikre at en dekker kunnskapsbehov, tar i bruk beste kunnskap i løsningsvalg og utvikler ny teknologi og kunnskap mot lavutslippsamfunn underveis i prosjektet. Eksempler på kunnskapsbehov kan være innen demografi og befolkningspreferanser, mobilitetssystemer i byområder, beredskap, klimagassutslipp og klimaendringer, natur- og arealbruk, teknologi og materialbruk, geoteknikk osv. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger med langsiktige konsekvenser. Ved å integrere forskning i store investeringer vil ny kunnskap utvikles og tas raskt i bruk i prosjektet, og gjennom følgeforskning tas kunnskapen fra offentlig finansierte prosjekter med til andre offentlige prosjekter gjennom publisering og samarbeid. Tiltaket bør gjelde for alle statlige eller statlig eide (> 50 %) byggherrer/etater (Vegvesenet, Bane NOR, Nye Veier, Statsbygg etc). Tiltaket forutsetter at virksomhetene henter inn igjen minimum samme beløp som FoU-investeringen i det enkelte prosjekt i reduserte investerings- og driftskostnader. Tiltaket har derfor ingen budsjettkonsekvenser. FFA foreslår også at Stortinget styrker budsjettet på følgende område: Kap.1410, post 72 Norges Forskningsråd styrkes med minimum 12 MNOK for å forsterke Samferdselsdepartementets investering i anvendt transportforskning for at Norge skal nå målet om å bli lavutslippsamfunn innen 2050. Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder FFA Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7200 årsverk og 12 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.
Oslo kommune · 14. oktober 2026Storbyenes innsats er avgjørende for den nasjonale måloppnåelsen
Storbyenes innsats er helt avgjørende for den nasjonale måloppnåelsen av både mål for klimagassutslipp og nullvekstmålet for biltrafikken. Byrådet i Oslo jobber nå med Grønn mobilitetsplan for byen. I mobilitetsplanen foreslår byrådet å sette som mål at 85 prosent av alle reisene i byen, skjer med miljøvennlig transport: Gange, sykling og kollektivtransport. Dette er et ambisiøst, men ikke urealistisk, mål. Når kommunen målet om at grønne mobilitetsformer skal være det naturlige førstevalget for reiser i Oslo, når vi også det nasjonale nullvekstmålet. For å nå både nasjonale og lokale mål, er vi helt avhengig av å spille hverandre gode. Det er i stor grad byene som må utvikle og utføre tiltak, mens staten må gi gode økonomiske og juridiske rammebetingelser.  Kollektivtransporttilbudet er, sammen med bompenger og parkeringspolitikken, de viktigste virkemiddelene Oslo har for å sørge for at biltrafikken ikke øker selv om vi blir mange flere innbyggere. Ser vi bakover i tid, ser vi en by som har omtrent 30 prosent flere innbyggere nå enn for 20 år siden, men hvor biltrafikken er på omtrent samme nivå nå som da. En kraftig satsing på kollektivtransport, utbygging av sykkelinfrastruktur og en byutvikling hvor så å si alt av nye boligområder bygges ut i tilknytning til kollektivknutepunkter har fått oss hit. Utbyggingen av ny infrastruktur og styrking av tilbudet har blitt finansiert av kommunen selv, gjennom bompenger og ved hjelp av statlige bidrag.  Storbyene trenger nye verktøy for å nå nullvekstmålet  Byutredningen som Statens vegvesen har gjennomført, viser at det blir krevende å fortsette den positive utviklingen. Uten nye virkemidler og tiltak vil biltrafikken øke. Oslo har langt på vei tatt alle tilgjengelige verktøy i bruk for å unngå vekst i biltrafikken. Nå nærmer verktøykassen seg tom. Vi må fortsette det gode arbeidet, men samtidig må kommunene og fylkene gis mulighet til å ta i bruk nye verktøy. Et godt eksempel på et slikt verktøy er utvidet bruk av automatisk trafikkontroll i bygater. Farten i biltrafikken må videre ned. Vi trenger flere veier med 30-grense, mulighet til å regulere med 20-grense, og flere og sterkere virkemidler for å håndheve fartsgrensene. Skiltforskriften er ofte et hinder for å teste ut nye trafikale løsninger, som kan bedre både fremkommelighet og trafikksikkerheten i byen. Vi trenger et større handlingsrom for å teste ut nye former for reguleringer, uten først å endre skiltforskriften. I tillegg mener Oslo arbeidet med kilometerbaserte bompenger må prioriteres høyere.  Oslo og Akershus er et felles bolig- og arbeidsmarked. For å nå klima- og trafikkmål i Oslo, er vi avhengig av et godt kollektivtilbud i hele Østlandsregionen. Den stramme økonomien i fylkeskommunene, gir lite rom for forbedringer av kollektivtilbudet, snarere tvert imot. Å styrke kommunes og fylkeskommunenes økonomi, er grunnleggende for gode tjenester.    I påvente av store nye investeringsprosjekter, som Rikstunnelen, er det viktig at vi både tar godt vare på og utnytter den infrastrukturen vi allerede har, best mulig. Oslo kommune har store forventinger til det nye togtilbudet som er planlagt mot slutten av 2027. Samtidig er det viktig å prioritere vedlikehold av jernbanen høyere, slik at det planlagte tilbudet faktisk kan kjøres som planlagt. Det er for mange forsinkelser og innstillinger på jernbanen på Østlandet i dag. Å utvikle et godt og sømløst kollektivtilbud, handler både om samarbeid på tvers av ulike sektorer, men også om å utvikle gode fysiske knutepunkter for bytte mellom ulike transportmidler. At utviklingen av en av de mest trafikkerte jernbanestasjonene og viktigste byttepunktene mellom buss og tog i Oslo, Hauketo, er lagt på is, er skuffende.  Tilskudd til billigere periodebilletter bør videreføres med mer frihet for fylkene   En urolig verdenssituasjon påvirker kostnader for kollektivtrafikken. Både investeringsprosjekter og drift har hatt en sterk kostnadsvekst de siste årene. Vi har eksempler på kostnadsvekst på 30 til 40 prosent ved utlysning av nye anbud for busstrafikken, selv der tilbudet er så å si uendret fra en kontraktsperiode til en ny. Sammen med forventet trafikkvekst som følge av flere innbyggere, gir dette store finansieringsutfordringer i årene fremover. Ruter har anslått kostnadsøkninger i kollektivtrafikken i Osloområdet tilom lag 2,5 mrd. 2026-kr på årsbasis fra 2026 til 2036. Det årlige tilskuddsbehovet vil i 2036 være om lag 1-1,5 mrd. 2026-kr høyere enn i 2026. Da er forventet økning i billettinntekter og planlagt effektivisering hensyntatt. Vi er derfor helt avhengig av at de økonomiske rammebetingelsene gjenspeiler de faktiske behovene for kollektivtrafikken. For mange fylker, er alternativet å kutte i tilbudet. Dette vil gjøre det umulig å nå nullvekstmålet.  I tillegg til en styrking av kommuneøkonomien, er vi avhengig av stabile rammebetingelser. Oslo er positive til statlig drahjelp for å redusere prisen på periodebilletter. Tilskuddet på 160 kroner til billigere månedskort (i kollektivtrafikken), som Stortinget bevilget i revidert budsjett for 2026, er ikke er foreslått videreført i 2027. På generelt grunnlag mener Oslo det er vanskelig å drive en kommune når vi plutselig får masse penger som vi skal bruke på et konkret tiltak, for så å oppleve at staten kutter det igjen etter seks måneder. Det skaper stor uforutsigbarhet både hos oss som skal forvalte offentlige midler på en fornuftig måte, og hos innbyggerne. Oslo legger derfor til grunn at Stortinget i denne saken vil være mer forutsigbart enn regjeringen, og sørger for at tilskuddordningen videreføres.   Oslo mener også fylkene bør bevare takstmyndigheten selv, og få frihet til å disponere statlige midler på de tiltakene de selv mener er mest effektive for høyest måloppnåelse. I Oslo, hvor tilbudet er godt, mener byrådet reduserte priser på periodebilletter er en god prioritering. I andre fylker, med et svakere tilbud, vil fylkene heller prioritere bedre tilbud.   Arbeidet med ny Rikstunnel bør forseres Dagens Oslotunnel er den største flaskehalsen på jernbanenettet og skaper hyppige forsinkelser, innstillinger og uforutsigbarhet for reisende og næringsliv. Kapasitetsbegrensningene hindrer også videre utvikling av lokal- og regiontogtilbudet i en region hvor rundt 42 prosent av Norges befolkning bor. Dagens tunnel utgjør en kritisk sårbarhet for forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. Én flaskehals svekker evnen til å transportere mennesker, varer, forsvarsmateriell og personell i fred, krise og krig. Dagens situasjon begrenser også muligheten til å utvikle fjerntrafikken, øke antall avganger og skape bedre korrespondanser mellom togforbindelser.   Forsinkelser og driftsavvik i godstransporten gir betydelige kostnader for næringsliv og logistikkaktører i hele landet. En ny Rikstunnel vil doble sporkapasiteten gjennom Oslo og bidra til bedre punktlighet og regularitet. Prosjektet vil gi økt kapasitet og mer pålitelig transport for gods, lokal- og regiontog samt fjerntrafikk nasjonalt og internasjonalt.    Oslo kommune mener at Rikstunnelen må stå ferdig tidlig på 2040-tallet slik det var lagt opp til da gjeldende NTP ble vedtatt i Stortinget. Oslo kommune vil gjøre det vi kan for å korte ned tiden for planprosessene, i samarbeid med jernbanemyndighetene. Vi mener at planlegging og forprosjekt må starte raskt, og framdriftsplanen må kortes ned betydelig. Ferdigstillelse av tunnelen på 2050-tallet er ikke akseptabelt, og ambisjonen i dagens NTP om ferdigstillelse tidlig på 2040-tallet bør opprettholdes. Vi mener også at Rikstunnelen bør fremkomme som egen effektpakke i statsbudsjettet, med spesifisert budsjettpost, slik de andre effektpakkene har. Budsjettposten må sikre høyest mulig fremdrift for å nå 2040-målet.
Bilimportørenes Landsforening · 14. oktober 2026Vi trenger et nytt samfunns- og retningsmål for bilparken
På vegne av norske bilimportører ber vi samferdselskomiteen: Være en pådriver for et nytt samfunns- og retningsmål med ambisjon om at den samlede personbilparken skal være moderne, trygg og utslippsfri innen utgangen av 2035. Fjerne/redusere vektavgiften på utslippsfrie biler for å gjøre det mulig for flere å kjøpe og bruker elbiler – fremfor nye runder med avgiftskutt på bensin og diesel. Gjeninnføre støtten til Grønt Landtransportprogram som ble kuttet i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.   Nærmere om våre innspill: Vi trenger et nytt samfunns- og retningsmål med ambisjon om at den samlede personbilparken skal være moderne, trygg og utslippsfri innen utgangen av 2035. I 2025 nådde vi målet om full elbilandel i nybilsalget. Fremdeles er imidlertid 2 av 3 biler på norske veier bensin- og dieselbiler. Gjennomsnittsalderen i den norske bilparken er økende, og vrakingstallene går ned. Dette er verken bra for arbeidet med å kutte utslipp fra veitrafikken, eller for ambisjonen om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.  Videreføres dagens fornyingstakt i bilparken, vil hver fjerde bil på norske veier fremdeles være et kjøretøy som bidrar til å holde utslippene fra transportsektoren oppe om ti år. Dette gjør det vanskelig å nå våre nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Vi ber samferdselskomiteen være en pådriver for et nytt samfunns- og retningsmål med ambisjon om at den samlede personbilparken skal være moderne, trygg og utslippsfri innen utgangen av 2035. Et nytt samfunnsmål (etter modell fra målet om full elbilandel i nybilsalget) vil gi tydelige rammer og føringer for virkemiddelbruken på klimaområdet, og være et sterkt signal til både forbrukere og bransje om at behovet og potensialet for utslippskutt fra veitrafikken (og den norske personbilbestanden) fremdeles er stort.    Fjern/reduser vektavgiften på utslippsfrie biler for å gjøre det mulig for flere å kjøpe og bruke elbiler. Høye bensin- og dieselpriser innebærer en økonomisk tilleggsbelastning for mange husholdninger og deler av næringslivet for tiden. Løsningen på dette er imidlertid ikke nye avgiftskutt på bensin og diesel. Det beste vi kan gjøre for å redusere husholdningenes og næringslivets kostnader til bilhold og transport, er å legge til rette for at enda flere kan gå over til å kjøpe og bruke utslippsfrie kjøretøy. Økt innfasing av elbiler vil redusere husholdningenes og bedriftenes utgifter til energi/drivstoff på varig basis, og gjøre alle som er avhengig av bilen i egen hverdag mindre sårbare for oljeprissjokk. I tillegg bringer det oss nærmere målet om å gjøre transportsektoren utslippsfri. Dagens vektavgift på elbiler gjør en vanlig elbil mellom 18 000 og 25 000,- dyrere, med overslagseffekt også i form av høyere priser på brukte elbiler. Avgiften er en ren fiskalavgift som ikke lar seg begrunne ut fra samfunnsmessige hensyn. Vi ber samferdselskomiteen ta et med-initiativ (sammen med finanskomiteen) til at vektavgiften reduseres/fjernes i takt med innfasingen av full moms på elbiler. Dette vil være et bedre og mer målrettet tiltak for å hjelpe husholdningene og næringsliv enn nye runder med avgiftskutt på bensin og diesel. I tillegg er det et effektivt og målrettet tiltak for å stimulere det grønne skiftet og oppnå ytterligere utslippskutt fra transportsektoren. Gjeninnfør støtten til Grønt Landtransportprogram som ble kuttet i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Grønt Landstransportprogram (GLP) representerer et viktig bindeledd mellom bransjeaktører, næringsorganisasjonene og myndighetene i arbeidet med å kutte utslipp fra transportsektoren. I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 mistet GLP sin støtte fra det offentlige. Dette begrenser GLPs arbeid, og setter programmet i fare.  Vi ber samferdselskomiteen bidra til at støtten til Grønt Landtransportprogram gjeninnføres i form av en bevilling på inntil 3 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. Om oss: Bilimportørenes Landsforening (BIL) representerer majoriteten av bilimportørene i Norge. Våre medlemmer utgjør bindeleddet mellom verdens bilprodusenter og det norske markedet, og importerer personbiler, varebiler, busser og lastebiler. Sammen med våre medlemmer deler vi en felles ambisjon om en moderne, trygg og utslippsfri bilpark. BIL håndterer også produsentansvaret for kasserte kjøretøy og kasserte elbilbatterier gjennom henholdsvis Autoretur og Autoretur Battery Recycling. Dette er to heleide produsentansvarsselskaper som sørger for forsvarlig ombruk og gjenvinning av bilens restressurser etter endt levetid.
Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen · 14. oktober 2026Sikre videre fremdrift i FRE16 og Ringeriksbanen
Høringsinnspill til Samferdselskomiteen Statsbudsjettet 2027 Fra Ringeriksregionen – Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum og Krødsherad Ringeriksregionen ber Samferdselskomiteen sikre videre fremdrift i Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2027. FRE16 er et av Norges mest gjennomarbeidede samferdselsprosjekter. Staten har brukt betydelige ressurser på planlegging og utvikling gjennom flere tiår, samtidig som kommuner, næringsliv og innbyggere har innrettet seg etter vedtatte statlige planer. Det er derfor avgjørende at arbeidet ikke stopper opp i en fase der prosjektet er under videre optimalisering og modning. Videre utviklingsarbeid må finansieres I februar 2026 redegjorde Nye Veier for status i prosjektet. Selskapet opplyste at eksisterende bevilgninger var tilstrekkelige for arbeidet i 2026, men at videre optimalisering, verifisering av kostnadsbesparelser og nødvendige plan- og reguleringsendringer vil kreve ytterligere finansiering fra 2027. Behovet for videre arbeid i 2027 er anslått til rundt 200 millioner kroner. Ringeriksregionen registrerer at det ikke er synliggjort særskilt finansiering av dette arbeidet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Dersom nødvendig plan- og utviklingsarbeid ikke kan videreføres, risikerer prosjektet å miste fremdrift og modenhet. Det vil innebære dårlig utnyttelse av ressursene som allerede er investert i prosjektutviklingen. Vi ber derfor komiteen sikre at Nye Veier får nødvendige økonomiske rammer og fullmakter til å videreføre optimalisering, planarbeid og klargjøring av prosjektet i 2027. Ringeriksbanen er et nasjonalt prosjekt Ringeriksbanen er langt mer enn et regionalt samferdselstiltak. Prosjektet vil redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen med om lag én time og er en sentral investering for å styrke Bergensbanens konkurransekraft. Det vil legge til rette for overgang fra fly og bil til tog og dermed bidra til å nå nasjonale klima- og transportpolitiske mål. Samtidig vil Ringeriksbanen knytte Ringeriksregionen og Hallingdal tettere til hovedstadsområdet, styrke bo- og arbeidsmarkedet og legge til rette for bærekraftig regional utvikling. Prosjektet vil også bidra til bedre trafikksikkerhet og ha betydning for beredskap og samfunnssikkerhet gjennom å styrke forbindelsene mellom landsdelene og avlaste eksisterende infrastruktur. Ringeriksbanen må ikke settes på vent Ringeriksregionen støtter behovet for å styrke jernbanekapasiteten gjennom Oslo og anerkjenner betydningen av fremtidige kapasitetsutvidelser i hovedstadsområdet. Samtidig er vi bekymret for at Ringeriksbanen i praksis blir satt på vent dersom videre utvikling og realisering gjøres avhengig av at andre store jernbaneprosjekter først blir gjennomført. Fjerntogene mellom Bergen og Oslo benytter allerede dagens Oslotunnel. Ringeriksbanen vil gi disse togene en kortere og mer effektiv trasé mellom Oslo og Hønefoss. Jernbanedirektoratets analyse i Kollektivstudie for Østlandet (Notat 12) viser i tillegg at det er mulig å etablere togtilbud til Hønefoss også før en eventuell ny tunnelløsning gjennom Oslo er på plass. Ringeriksregionen mener derfor det er viktig å skille mellom prioritering og rekkefølge. Arbeidet med fremtidige kapasitetsutvidelser i Oslo må kunne gå parallelt med videre utvikling og realisering av modne prosjekter som Ringeriksbanen. Det er behov for en tydelig plan for den videre utviklingen av prosjektet, slik at fremdriften opprettholdes og tidligere investeringer ivaretas. Ringeriksregionens anmodning Ringeriksregionen ber Samferdselskomiteen om å: sikre nødvendig finansiering og handlingsrom for videre utviklingsarbeid i FRE16 fra 2027 bidra til at fremdriften i prosjektet opprettholdes mens optimaliserings- og planarbeidet pågår legge til grunn at Ringeriksbanen er et modent prosjekt av nasjonal betydning sikre at Ringeriksbanen kan videreutvikles parallelt med andre langsiktige jernbanesatsinger etterspørre en tydelig plan for den videre utviklingen og realiseringen av prosjektet Ringeriksregionen ber Stortinget følge opp tidligere vedtak og investeringer gjennom å sikre fortsatt fremdrift i et av landets viktigste samferdselsprosjekter. Ringeriksregionen Interkommunalt politisk råd for Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum og Krødsherad
Norges Lastebileier-forbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Norges Lastebileier-Forbunds innspill til Samferdselskomiteen
Innledning  Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for næringstransport på vei. NLF representerer om lag 3.000 bedrifter og transportsentraler, som har om lag 20.000 lastebiler og 23.000 ansatte. Medlemsbedriftene er i hovedsak små- og mellomstore bedrifter med aktivitet innenfor alle deler av næringstransport på vei.  NLF har innspill til komiteens behandling av budsjettproposisjonens innhold innenfor programområde 21.30 Veiformål.   Post 22 - Drift og vedlikehold av riksveier Det er svært viktig å unngå en situasjon hvor vedlikeholdsetterslepet på veinettet øker. Mottoet for norsk samferdselspolitikk er å ta vare på det vi har, utbedre der vi må og bygge nytt der vi kan. NLF støtter opp om dette, og minner om at det er en grunn til at det å ta vare på det vi har kommer først. Dersom vedlikeholdsetterslepet får vokse, gjør det oppgaven med å ruste opp veinettet vesentlig dyrere i fremtiden enn det kunne og burde ha vært. Den politiske enigheten om å prioritere infrastruktur i oljepengebruken siden innføringen av handlingsregelen i 2001 gjenspeiler at godt veivedlikehold er en klok investering.  Det er derfor svært skuffende å se at regjeringen foreslår en bevilgning til drift og vedlikehold, som vil innebære at vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet øker med om lag 400 millioner kroner. Bevilgningen på 11,9 milliarder kroner må derfor regnes som under minimum. I henhold til NTP 2025-2036 bør årlige midler til drift og vedlikehold ligge på 11,6 milliarder kroner (2024), noe som tilsier om lag 13 milliarder kroner i 2027-priser. NLF forventer: At bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveinettet økes slik at vedlikeholdsetterslepet tas ned.    Post 28 - Trafikant- og kjøretøytilsyn Regjeringen varsler en ny gjennomgang av trafikkstasjonsstrukturen i forbindelse med digitaliseringen av Statens Vegvesens tjenester. NLF er positiv til digitalisering, men mener det er avgjørende at dette ikke fører til færre trafikkstasjoner eller svekket tilgjengelighet for næringstransporten. Trafikkstasjonene tilbyr nødvendige tjenester som næringen er avhengig av, og lange avstander til slike tilbud vil påføre transportbedriftene økt tidsbruk og høyere kostnader. NLF forutsetter at en fremtidig trafikkstasjonsstruktur innebærer et tilgjengelig og geografisk dekkende tjenestetilbud for tunge kjøretøy i hele landet. NLF forventer å bli involvert i dette arbeidet.   Post 30 Riksveiinvesteringer Tungbilpakka (døgnhvileplasser) En samlet transportbransje har i flere tiår adressert det prekære behovet for flere døgnhvileplasser. NLF mener det er positivt at hele det politiske miljøet nå stiller seg bak dette. I vedtatt NTP for 2025-2036 ligger det inne 3,7 mrd. kroner til en tungbilpakke, med 1,7 mrd. kroner i første seksårsperiode til økte investeringer, og totalt 2 mrd. kroner i hele planperioden til driftsutgifter. Men til tross for Stortingets vedtatte ambisjoner går det fortsatt alt for tregt fra regjeringens side. Regjeringen skriver i proposisjonen at det tas sikte på tre nye døgnhvileplasser med ladeinfrastruktur i 2027. NLF viser til at regjeringen i Prop. 1 S 2025/26 satte som mål at det skulle etableres 90 døgnhvileplasser innen 2030. Det er svært skuffende at regjeringen i årets proposisjon har senket ambisjonsnivået til 80 døgnhvileplasser. Det er helt nødvendig med et høyere tempo i utbyggingen av døgnhvileplasser – ikke bare for nå målet om minst 90 døgnhvileplasser innen 2030, men for å lykkes med overgangen til en utslippsfri transportnæring. Samtidig er NLF skeptiske til et absolutt krav om lademuligheter for tungbil før en ny døgnhvileplass åpner. Med dette risikerer man ytterligere forsinkelser i etableringen av et tilstrekkelig antall plasser. Derfor bør døgnhvileplassene ferdigstilles så raskt som mulig, men under forutsetning om avsatt areal til ladepunkter og konkrete planer for tilkobling til nettet. NLF forventer: At målet om 90 døgnhvileplasser innen 2030 opprettholdes At arbeidet med å etablere flere døgnhvileplasser, med ladekapasitet etablert eller under utvikling, intensiveres, slik at målet nås.   Fylkesveinettet Fylkesveinettet er i en dårlig forfatning, og det er derfor synd at Regjeringen har foreslått å ikke videreføre ekstrabevilgningen på en milliard kroner som ble bevilget til fylkeskommunene over Kommunal- og distriktsdepartementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026. Det samlede vedlikeholdsetterslepet i fylkene anslås til over 100 milliarder kroner. Dette forfallet har alvorlige sikkerhetsmessige følger både for storsamfunnet og for den enkelte trafikant. Samtidig som vi er avhengig av et robust veinett i beredskapsøyemed, er det for trafikantene nesten dobbelt så stor ulykkesrisiko på fylkesvei som på riksvei. Vedlikeholdsetterslepet henger tett sammen med fremkommelighet og ulykkesrisiko og påvirker transportnæringen negativt gjennom økte kostnader.   NLF Anbefaler: Å bevilge minst en milliard kroner ekstra til vedlikehold av fylkesveier. At det vedtas en forpliktende plan for å finansiere innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.   Vennlig hilsen Norges Lastebileier-Forbund Knut Gravråk Administrerende direktør
EBA - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg · 14. oktober 2026Samferdselsbudsjettet må gi fremdrift – ikke bare prisjustering
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – samferdsel  Fra EBA og NHO Byggenæringen  Samferdselsbudsjettet må gi fremdrift – ikke bare prisjustering  Regjeringen foreslår om lag 105 mrd. kroner til samferdsel i 2027. Til tross for nominell vekst innebærer forslaget en reell nedgang for sektoren. Oppfølgingen av NTP ligger samlet 21,1 mrd. kroner under gjennomsnittsnivået i planens tre første år. Budsjettet øker investeringene i riksveg og jernbane, men lar samtidig vedlikeholdsetterslepet vokse på både veg og bane.  EBA og NHO Byggenæringen ber derfor Stortinget prioritere fem konkrete grep: sikre rasjonell fremdrift i vedtatte prosjekter, stanse forfallet på riks- og fylkesveg, løfte jernbanefornyingen, etablere et flerårig asfaltprogram og følge opp NTP-løftet til fylkesveger for tømmertransport. Tidlige og forutsigbare bevilgninger er avgjørende for å beholde kompetanse, utnytte ledig kapasitet og få mer infrastruktur for pengene.  Våre fem prioriteringer  1. Følg opp NTP og sikre rasjonell fremdrift  Riksveginvesteringene på kap. 1320 post 30 øker med 1 653,7 mill. kroner, eller 18,2 prosent, til 10 720,7 mill. kroner. Jernbaneinvesteringene på kap. 1352 post 73 øker med 1 958,6 mill. kroner, eller 22,4 prosent, til 10 700,1 mill. kroner. Dette er positivt, men NTP-oppfølgingen ligger samlet 21,1 mrd. kroner under gjennomsnittsnivået i planens tre første år. Stortinget må sikre at økningen gir faktisk og forutsigbar fremdrift, ikke nye utsettelser. Det samme innspillet gis til budsjettrammene for Nye Veier AS. Det er viktig at framdriften i prosjektene opprettholdes og at de økte oppgavene Nye Veier nå får knyttet til drift og vedlikehold ikke forstyrrer allerede vedtatte utbyggingsprosjekter.  Vi ber Samferdselskomiteen om å:  sikre finansiering og fremdrift for prioriterte riksvegprosjekter i NTP  avklare planlagte oppstarter tidlig og holde rasjonell fremdrift i prosjektene  prioritere mindre og mellomstore tiltak som raskt styrker trafikksikkerhet, fremkommelighet og beredskap  2. Stans veksten i etterslepet på riksveg og fylkesveg  Kap. 1320 post 22 øker nominelt med 508,4 mill. kroner, eller 4,5 prosent, til 11 917,4 mill. kroner. Likevel anslås vedlikeholdsetterslepet på riksveg å øke med om lag 400 mill. kroner i 2027. Det er ikke en opptrapping, men fortsatt forvitring. For fylkesveg foreslås fortsatt ingen bevilgning på post 65, mens post 67 til militær mobilitet reduseres med 6,4 mill. kroner til 95,6 mill. kroner.  Dårlig vegstandard øker kostnader og risiko for næringslivet, svekker trafikksikkerheten og reduserer samfunnets beredskap. Når vedlikehold utsettes, blir regningen større. Stortinget må derfor stanse veksten i etterslepet nå og etablere en målrettet, flerårig satsing på fylkesveg.  Vi ber Samferdselskomiteen om å:  styrke kap. 1320 post 22 utover forslaget, slik at vedlikeholdsetterslepet på riksveg først stanses og deretter reduseres  øke kap. 1320 post 30 med 500 mill. kroner, øremerket militær mobilitet  gjeninnføre målrettede, øremerkede tilskudd til fylkesveg på post 65 og følge opp NTP-rammen for tømmertransport på post 64  etablere en flerårig satsing på bruer, tunneler, drenering, bæreevne og skred- og fjellsikring på strekninger som er viktige for næringsliv og totalberedskap  3. Ta igjen etterslepet på jernbanen  Selv om jernbaneinvesteringene øker med 1 958,6 mill. kroner, kuttes kap. 1352 post 72 Fornying og mindre investeringer med 604,3 mill. kroner, eller 7,7 prosent. Samlet går drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer ned med 226,1 mill. kroner.  Det er satt av 5,7 mrd. kroner til fornying, 3,1 mrd. kroner under Bane NORs beregnede grunnivå på 8,8 mrd. kroner. Dermed øker etterslepet. Samtidig er spesialisert jernkompetanse hos entreprenørene permittert og kapasitet bygges ned. Stortinget må bruke den ledige kapasiteten nå, før permitteringer blir oppsigelser og gjennomføringsevnen svekkes varig.  Vi ber Samferdselskomiteen om å:  løfte jernbanefornyingen mot grunnivået på 8,8 mrd. kroner og legge frem en troverdig plan for å redusere etterslepet  prioritere tiltak som raskt gir bedre punktlighet og robusthet, blant annet signal- og strømtiltak, kryssingsspor og flom- og skredsikring  bruke flerårige planer og kontrakter som beholder kritisk kompetanse og utnytter kapasiteten bedre  4. Gi asfaltmarkedet forutsigbare rammer  Asfalt og dekkelegging ligger i kap. 1320 post 22, men budsjettet oppgir verken et eget beløp eller et mål for produksjonen. Et flerårig dekkeprogram og tidlige utlysninger vil styrke konkurransen, redusere kostnadene og gi rom for effektive utslippskutt.  Vi ber Samferdselskomiteen om å:  etablere et flerårig asfalt- og dekkeprogram med egne økonomiske rammer og produksjonsmål  lyse ut kontrakter tidlig      5. Følg opp NTP-løftet til tømmertransport  Treindustrien er avhengig av effektive transportårer. Tømmertransport utgjør om lag 12 prosent av kostnadene i næringen. Lange avstander, krevende topografi og flaskehalser på fylkesvegnettet svekker konkurransekraften og gjør investeringer mer usikre.  NTP 2025–2036 har satt av 480 mill. kroner til et bruprogram for viktige fylkesveger for tømmertransport. Likevel foreslår regjeringen ingen bevilgning på kap. 1320 post 64 i 2027. Næringen har allerede pekt ut prioriterte bruer og investert på grunnlag av planen. Nå må Stortinget sikre årlige bevilgninger og fremdrift.  Vi ber Samferdselskomiteen om å:  bevilge midler på kap. 1320 post 64 i 2027 og følge opp NTP-rammen på 480 mill. kroner med en flerårig plan  prioritere bruer og flaskehalser som raskt styrker tømmertransporten og andre transportintensive næringer  gi næringen forutsigbarhet om rekkefølge, finansiering og tidspunkt for gjennomføring  Beredskap krever robust infrastruktur og kapasitet  Et robust transportnett er en grunnmur i totalberedskapen. Veger, bruer, tunneler og jernbane må tåle ekstremvær, skred, flom og økt belastning. Samtidig må de sikre fremkommelighet for nødetater, Forsvaret, næringslivet og forsyninger til hele landet. Når etterslepet vokser, svekkes både sivil og militær mobilitet.  Beredskap handler også om kapasitet til å handle raskt. Norge trenger entreprenører, fagarbeidere, maskiner og spesialisert jernbanekompetanse når kriser oppstår. Flerårige bevilgninger og kontrakter gir bedre ressursbruk og styrker beredskapen. Vi ber derfor Stortinget prioritere robuste transportkorridorer, flom- og skredsikring, militær mobilitet og tiltak som holder nødvendig kapasitet i markedet.  Dette bør Stortinget endre  Vi ber Stortinget gjøre seks konkrete endringer i budsjettet:  Sikre rasjonell fremdrift i igangsatte og prioriterte riksveg- og jernbaneprosjekter.  Styrk vedlikeholdet av riksveg og gjeninnfør målrettede, øremerkede tilskudd til fylkesveg.  Løft jernbanefornyingen mot grunnivået på 8,8 mrd. kroner (kap. 1352 post 72) og legg frem en plan for å redusere etterslepet og bevare kritisk kompetanse.  Etabler et flerårig asfalt- og dekkeprogram med tydelige økonomiske rammer og produksjonsmål i kilometer og tonn.  Øk kap. 1320 post 30 med 500 mill. kroner, øremerket militær mobilitet.  Bevilg midler på kap. 1320 post 64 og følg opp NTP-rammen på 480 mill. kroner til fylkesveger for tømmertransport.    Dette handler om mer enn aktivitet i anleggsnæringen. Det handler om punktlighet, trafikksikkerhet, verdiskaping og et transportsystem som virker både i hverdagen og i krise. Næringen har kompetansen og kapasiteten. Nå må Stortinget gi rammer som utløser konkrete tiltak.  Vi stiller gjerne i dialog med komiteen om prioriteringene og om hvordan midlene kan gi raskere og bedre resultater.  Med vennlig hilsen    EBA / NHO Byggenæringen
Trygg Trafikk · 14. oktober 2026Innspill fra Trygg Trafikk til Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2027
Programkategori 21.30 Veiformål Mål og prioriteringer i 2027 - nullvisjonen for drepte og hardt skadde  Regjeringen konstaterer at Norge er langt på etterskudd i forhold til etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, jf. NTP 2025-2036. Den offisielle statistikken for 2025 endte på 751 drepte og hardt skadde (en økning fra 665 i 2024). Den negative utviklingen har fortsatt i 2026, med 95 omkomne per 1. okt. (en økning fra 84 på samme tidspunkt i fjor).     Regjeringen har derfor helt rett i at det er nødvendig med en fortsatt sterk innsats på trafikksikkerhet. Trygg Trafikk ser det som naturlig at innsatsen følges opp gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029, som inneholder 200 tiltak for sikrere infrastruktur, trafikanter og kjøretøy. Vi vil tilføye at dette er en plan som tar utgangspunkt i tildelte budsjettrammer, og at effekten av tiltak vil avhenge av i hvilken grad de prioriteres. Vi støtter regjeringens prioritering av innsats (drift, vedlikehold og fysiske tiltak) på strekninger med dokumentert trafikksikkerhetsbehov, kontroll og håndheving, samt kampanjevirksomhet. Tilsvarende gjelder for prioritering av tiltak rettet mot alders- og trafikantgrupper med særlig høy risiko prioriteres, blant annet motorsyklister. Det er også behov for å øke innsatsen rettet mot unge og eldre trafikanter som generelt har høyere risiko enn den øvrige befolkningen.   Det er godt dokumentert gjennom mange år at underrapporteringen av trafikkulykker er stor, spesielt hva angår eneulykker på sykkel og elsparkesykkel. Vi er derfor fornøyde med at Fyrtårnprosjektet - registrering av skader, analyse og bruk i regi – videreføres med ny prosjektperiode fra 2027. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet, med Statens vegvesen som viktig bidragsyter. Trygg Trafikk har tatt initiativ til prosjektet og bidratt med kunnskapsinnhenting. I fjorårets budsjettproposisjon varslet regjeringen oppfølging av høringene om strengere regulering av villmannskjøring, ulovlig bruk av mobiltelefon i bil og varslingstjenester som hindrer politiets kontrollvirksomhet på vei. Dette er tiltak som Trygg Trafikk støtter, og vi etterlyser status og resultater av dette arbeidet. Det er godt dokumentert at regulering, kontroller og reaksjoner er svært effektive trafikksikkerhetstiltak. Ansvaret for dette ligger i justissektoren (politiet/UP) og vi har derfor lenge etterlyst en bedre forankring og høyere prioritering av trafikksikkerhet hos justismyndighetene. Vi vil også fremheve at økende turisttrafikk utfordrer trafikksikkerheten i mange lokalsamfunn. Smale og svingete veier, krevende kjøreforhold, særlig vinterstid, kombinert med manglende risikoforståelse, fører til mange farlige situasjoner og utrygghet hos mange. Etter dødsulykken i Troms (Tjeldsund) i januar 2026, nedsatte Statens vegvesen, med støtte fra samferdselsministeren, en bredt sammensatt nasjonal innsatsgruppe for tryggere vinterturisme, som har kartlagt utfordringer og eksisterende tiltak. Dette arbeidet følges nå opp i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029 gjennom etablering av et nasjonalt forum for turisttrafikk og utarbeidelse av samordnet trafikksikkerhetsinformasjon til turister. Det siste forutsetter etablering av et nytt informasjonssystem, hvor Innovasjon Norge vurderes til å være den mest relevante aktøren for å ta ansvar for dette arbeidet. Imidlertid finner vi ikke føringer om, eller midler til, et slikt system i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2027. Trygg Trafikk har derfor sendt et innspill til Næringskomiteen om dette. En alternativ løsning kan være et spleiselag mellom samferdsel og næring. Vi oppfordrer Samferdselskomiteen til å bidra til at dette tiltaket kommer på plass.  Kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål og post 73 Tilskudd for å følge opp Barnas transportplan Det samlede tilskuddet til Trygg Trafikk økes med 2,7 mill. kr i 2027, noe som er i samsvar med prisveksten i samfunnet. Økningen er helt nødvendig for å opprettholde aktivitetsnivået. Organisasjonen har i 2026 forpliktet seg til å gjennomføre 36 tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029. Vi har også medansvar for 5 tiltak og bidrar i enda flere. Arbeidet omfatter blant annet trafikkopplæring, folkeopplysning og andre målrettede tiltak mot risikogrupper, herunder en styrket satsing på ungdom. Vi registrerer at det øremerkede tilskuddet til tryggere skoleveier og nærmiljøer (tidl. kap. 1320, post 66), som ble opprettet i 2022, innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Midlene er dermed ikke lenger forbeholdt tiltak for tryggere skoleveier, noe vi mener er uheldig fordi behovene fortsatt er store. Dette svekker også oppfølgingen av Barnas transportplan, jf. forrige og gjeldende NTP. Vi minner om at regjeringen avviklet tilskuddsposten til lokale trafikksikkerhetstiltak (tidl. kap. 1300, post 71) i fjorårets budsjett. Vi erfarer at dette har skapt utfordringer for flere organisasjoner som har benyttet denne ordningen til å gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak. Kap. 1320, post 22 Drift og vedlikehold av riksveier  Det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep på riksveinettet, og mange strekninger som burde vært sikret bedre. Gitt rammen til veiformål er vi enig i prioriteringen av drift, vedlikehold og målrettede trafikksikkerhetstiltak. Kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer Virkningen av nye strekninger som skal åpnes for trafikk i 2027, er beregnet å gi en kommende årlig reduksjon med til sammen 0,33 drepte og hardt skadde for Nye Veier og 0,89 drepte og hardt skadde for Statens vegvesen. Dette viser med all tydelighet at det ikke er mulig å “bygge seg ut” av trafikksikkerhetsutfordringene i nær fremtid, og at de største bidragene må hentes gjennom å styrke ulike tiltak som forhindrer risikoatferd. Kap. 1332, post 66 Transport i byområder mv.  Nullvekstmålet for byområdene, herunder økt andel sykling og gange, er positivt for folkehelse, miljø og trafikkavvikling. Samtidig utfordrer det trafikksikkerheten fordi myke og beskyttede trafikanter har mye høyere ulykkesrisiko enn f.eks. bilister. Økt sykling og gange i byer med byvekstavtaler vil derfor føre til mange flere skader med syklister og fotgjengere, dersom det ikke settes inn målrettede ulykkesreduserende tiltak. Trygg Trafikk har i mange år jobbet for at trafikksikkerhet skal få en større plass i byvekstavtalene. Det er derfor positivt at det nå er fastsatt en trafikksikkerhetsindikator som det skal rapporteres på årlig fra 2026. Indikatoren skal være et verktøy for å følge ulykkesutviklingen i byområdene, vurdere behovet for trafikksikkerhetstiltak og på sikt følge opp effekten av gjennomførte tiltak. Det er imidlertid viktig å være klar over at indikatoren kun fanger opp offisielle ulykkestall og at underrapporteringen er svært stor. Vi viser også til at Statens vegvesen har etablert et Nasjonalt forum for trafikksikkerhet i storbyene, som har blitt en viktig møteplass for om denne type problemstillinger. Overføringer til fylkeskommunene (fylkesveinettet) SD oppgir at det, basert på ulykkesstatistikk for årene 2022-2025, er om lag 88 pst. høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer på fylkesveinettet, sammenliknet med riksveinettet. Det konkluderes med at det er «et særlig stort behov» for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveiene, uten at dette utløser noen betydelig økning i overføringene til kommunenes rammetilskudd. Etter at den øremerkede tilskuddsposten til fylkesveier ble terminert i fjor, har vi heller ingen garanti for at midlene brukes til dette formålet. Trygg Trafikk etterlyser en kraftigere nasjonal satsning på fylkesveiene, i tillegg til at fylkeskommunene selv må prioritere dette arbeidet.
Pensjonistforbundet · 14. oktober 2026Pensjonistforbundet og SAKOs innspill til statsbudsjett 2027
I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens vegvesens pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og Kontaktutvalget for pensjonister i LO Stat.  Samferdselsdepartementet, kapittel 1370, post 70 Kjøp av posttjenester  Bevilgningen foreslås redusert med 24,4 prosent (fra 2 mrd. til 1,5 mrd. kroner). Innsparingen skjer hovedsakelig gjennom å redusere postombæring til egen kasse fra annenhver hverdag til kun en gang i uka, med virkning fra 1. juli 2027. Inntil 2000 ansatte kan bli overtallige.  Regjeringens forslag om å redusere postombæringen omtales som en nødvendig og naturlig konsekvens av digitalisering og færre brev. Men Postens samfunnsrolle er langt mer omfattende enn distribusjon av brev. Den handler om beredskap, trygghet og muligheten for å nå alle innbyggere – også når det digitale svikter.   Bo trygt hjemme-reformen er en nasjonal, tverrsektoriell satsing som skal gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme gjennom trygghet, økt deltakelse, mestring og økt livskvalitet. Posten er en viktig brikke i reformen, fordi etaten bidrar til dette.   Nesten en million pensjonister bor i eget hjem, en av tre bor alene, noen har redusert helse og mobilitet, og eldre bor i større grad i distriktskommuner med store avstander. Eldre mottar oftere informasjon på papir, de abonnerer i større grad på papiraviser og mange behersker ikke digitale løsninger. Derfor har de et større behov for informasjon på analoge flater, levert av postbudene.  I en uforutsigbar verden er alle tjent med at analoge alternativer opprettholdes. Totalberedskapsmeldingen (2025) understreket at vi må planlegge for scenarioer der elektronisk infrastruktur er nede over tid. Senest forrige uke stoppet Norge opp, fordi Telenors nett var nede. Folk kom ikke gjennom til nødetatene og alle tog sto.  Posten kan i en krise formidle kritisk informasjon når nettet er nede, levere medisiner og nødvendige varer, motta betaling i kontanter og være myndighetens ansikt når systemene svikter. Men det forutsetter at Posten fortsatt er dimensjonert for dette. Fremfor å redusere antall ansatte og tjenestetilbudet, må regjeringen gi Posten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen.   Dørterskeltjenesten er en slik oppgave. Den er et samarbeidsprosjekt mellom KS, Posten, Fagforbundet og åtte pilotkommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten, dele ut offentlig informasjon og ta med post og pakker tilbake. Evalueringen av prosjektet viser at tjenesten gir betydelige gevinster både for kommunene og innbyggerne. Den treffer reelle behov blant eldre, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten allerede utfører, medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene, og gjør at flere kan bo trygt i eget hjem.  Vi reagerer sterkt på at en samfunnsnyttig tjeneste reduseres til et enkelt regnestykke om transaksjonskostnader. Dette er silo-tankegang, der etaten kun måles på egne bedriftsøkonomiske resultater, ikke på dens samlede samfunnsverdi og -nytte. Ved å gjøre inntil 2000 ansatte overtallige svekkes totalberedskapen. Merknad: Posten må ha ressurser til fortsatt brevombæring annenhver hverdag. Fremfor å redusere etatens størrelse og oppgaver, bør arbeidsplasser opprettholdes og Posten få nye oppgaver som bygger oppunder Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen.
RIF - Rådgivende Ingeniørers Forening · 14. oktober 2026Høringssvar fra RIF - Rådgivende Ingeniørers Forening
Stans forfallet på jernbanen og få mer jernbane for pengene Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har forståelse for at pengebruken må holdes igjen og at et stramt budsjett krever tydeligere prioriteringer. Stortinget må derfor prioritere tiltak der det blir dyrere å vente, blant annet investeringer i velfungerende infrastruktur. Det er avgjørende i en urolig verden og når ekstremvær øker kravene til kritisk infrastruktur som veier og jernbane. Grunnmuren i infrastrukturen slår nå sprekker. Særlig på jernbanen. Dette er vår nye samferdselsminister Kamzy Gunaratnam enig i. I et intervju med Teknisk Ukeblad i september sa hun med prisverdig åpenhet, at både denne og andre regjeringer har sviktet jernbanen og vedlikeholdet. Erkjennelsen må følges av penger og tiltak. Bane NOR har beregnet at det trengs om lag 8,8 mrd. 2027-kr. årlig til fornyelse for å hindre at etterslepet vokser. Regjeringen har lagt dette tallet til grunn i budsjettet, men foreslår kun 5,7 mrd. kr. til fornyelse av jernbanen (kap. 1352, post 72). Mange års forsømmelser kan ikke rettes opp i ett budsjett, men staten må slutte å la problemet vokse. Det må større summer til her. Samtidig må strammere budsjetter bety mer jernbane for pengene. Bane NOR har satt i gang et arbeid for bedre kontroll på kostnader og fremdrift. RIF mener regjeringen også må ta initiativ til en bredere gjennomgang av krav, regelverk og arbeidsmåter med involvering fra eksterne miljøer som planlegger og bygger jernbanen. Transportvirksomhetene har i utredningsoppdraget om «mer for pengene» til neste NTP, anbefalt en revisjon av det tekniske regelverket for vei og jernbane, mer vedlikehold, bedre bruk av leverandørmarkedet og mer effektive kontrakts- og gjennomføringsmodeller. Men man trenger ikke vente på neste NTP for å sette i gang med det. Stortinget bør derfor be regjeringen sette i gang en full gjennomgang av hvordan man kan få mer jernbane for pengene både i vedlikeholdsarbeid og i fornyelses- og investeringsprosjekter. Samtidig må det ses på hvordan driftsavvik kan håndteres annerledes enn i dag, for å sikre et bedre togtilbud for kundene. Få fart på planleggingen av ny Rikstunnel Kapasiteten gjennom Oslo er et av de mest sårbare punktene i norsk jernbane. Store deler av lokal- og regiontogtrafikken som går gjennom Oslo og videre nordover, sørover og vestover i landet, samt fjerntogene til Sør- og Vest-Norge, er i praksis avhengige av én tunnel uten reelle omkjøringsmuligheter. Skal vi få flere avganger, bedre punktlighet og mer gods på bane, må kapasiteten gjennom Oslo økes. Dette er også avgjørende for å få full effekt på andre jernbanestrekninger. Kollektivstudien for Østlandet, Godsstrategien og Fjerntogstrategien peker alle på kapasiteten gjennom Oslo som avgjørende for den utviklingen av jernbanen. Det er ikke til å komme unna at Rikstunnelen vil være et stort, krevende og dyrt prosjekt med lang forberedelsestid. RIF er positiv til at regjeringen vil videreføre den innledende forprosjektfasen, men det er uklart hva som ligger av finansiering i budsjettet til prosjektet. Det planlegges også flere store byggeprosjekter, som arbeid ved Stortinget over dagens tunnelløp, et mulig nytt høyhus ved Oslo S og en ny kollektivterminal på Lysaker. Tunnelens behov må derfor avklares nå, før andre byggeprosjekter låser arealer og løsninger og gjør den enda vanskeligere og dyrere å bygge. Stortinget må be regjeringen sikre tilstrekkelige planleggingsmidler for Rikstunnelen i 2027. Det innebærer ikke å vedta utbygging nå, men Jernbanedirektoratet og Bane NOR må få et oppdrag å samordne planleggingen med andre store prosjekter i Oslo. Samtidig bør det raskt vurderes om andre krav, tekniske løsninger og gjennomføringsmodeller kan gjøre tunnelen enklere og rimeligere å bygge. Sikre fremdrift på kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen og unngå stopp og start i jernbaneprosjektene Flere avsporinger de siste årene viser hvor utsatt den kritiske forbindelsen mellom Norge og Sverige er. Stortinget har prioritert kapasitetsøkende tiltak i NTP, men det ferdigplanlagte kryssingssporet på Søsterbekk mangler fortsatt oppstartsfinansiering. I et felles notat fra juni, peker Jernbanedirektoratet og svenske Trafikverket på uklar status for tiltakene og finansiering på norsk side. I budsjettforslaget anslås 360 mill. kr. til effektpakken Oslo-Narvik. Midlene gjelder kryssingsspor på Kongsvingerbanen og avsluttende arbeider på Narvik stasjon, men nevner ikke oppstartsfinansiering til Søsterbekk eller de øvrige prioriterte kapasitetsøkende tiltakene på Ofotbanen. Stortinget må sikre oppstartsfinansiering til Søsterbekk og avklare finansiering og videre fremdrift for kryssingssporene Horisontalen og Katterat. Det er også høyst uklart om investeringsrammene gir rom for fremdrift i andre prosjekter enn de som allerede er i byggefase. I 2026 ble investeringsrammene over kap. 1352, post 73, redusert fra 11,1 mrd. kr. i 2025, til om lag 8,7 mrd. Da gikk Bane NOR ut og varslet stans og utsettelse av flere utbyggingsprosjekter. Selv om meldingen senere ble korrigert, er det fortsatt stor usikkerhet rundt fremdriften til disse prosjektene. Nå foreslår regjeringen 10,7 mrd. til investeringer. Det er fortsatt rundt 400 mill. under nivået i 2025, før pris- og lønnsveksten siden da. Det betyr at Bane NORs økonomiske krise langt fra er løst, og at fremdriften i viktige prosjekter står i fare. Stortinget må sikre Bane NOR tilstrekkelige midler til forutsigbar fremdrift i planlagte prosjekter, særlig på grensekryssende baner med betydning for forsyninger og militær mobilitet, som Ofotbanen, Meråkerbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanen. Oppstartsbevilgninger til ferdig planlagte, prioriterte prosjekter er også viktige for å beholde kompetansen som trengs for å bygge og fornye jernbanen. Få nye oppdrag og stramme investeringsrammer øker risikoen for at viktige fagmiljøer bygges ned. Dette vil igjen føre til at fremtidig vedlikehold, fornyelse og oppgraderinger både blir vanskeligere og dyrere. Bane NORs eiendomsvirksomhet må komme jernbanen til gode Økte investeringer i jernbanen kan delvis finansieres gjennom utbytte fra Bane NOR Eiendom. Regjeringen foreslår 150 mill. kr. i utbytte fra Bane NOR til staten. Men avtroppende eiendomsdirektør Jon-Erik Lunøe uttalte i bygg.no 8. oktober, at utbyttepotensialet er betydelig: Han peker på at det i 2019 ble vedtatt 1 mrd. kr. i utbytte over fire år, men bare 250 mill. kr. ble utbetalt. Resten ble gjort om til lån fordi forsinkede jernbaneprosjekter hadde gitt Bane NOR «mye penger på bok». Bane NOR Eiendom fikk derfor beholde de resterende 750 mill. kr. som lån. Riksrevisjonens rapport om Bane NORs eiendomsvirksomhet fra juni i år bekrefter at eiendomsselskapet fortsatt skyldte Bane NOR dette beløpet i 2025 (s. 66 i rapporten). Lunøe peker også på at markedsverdien av eiendomsporteføljen til Bane NOR har økt fra 14,2 til 31,5 mrd. kr. siden 2017, mens lånene har økt fra 5,6 til 11,5 mrd. kr. Den verdijusterte egenkapitalen har dermed økt med nesten 11 mrd. kr. Økte eiendomsverdier er ikke det samme som penger som kan brukes nå. Men opplysningene gir grunn til å spørre hvor mye som kan frigjøres gjennom tilbakebetaling av lån og økt utbytte. Det vil være fornuftig økonomisk politikk å bruke slike midler til nødvendige investeringer som gjør jernbanen mindre sårbar. Det er heller ikke snakk om å bruke engangsinntekter på nye ordninger som må finansieres hvert år.
Nordland fylkeskommune · 14. oktober 2026Nordland fylkeskommunes innspill til høring i Stortingets samferdselskomité
Statsbudsjett vil bety et eskalerende vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene I likhet med alle andre fylkeskommuner, opplever Nordland et økende vedlikeholdsetterslep. Den ekstra milliarden i revidert nasjonalbudsjett for 2026 var nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. Fylkesvegene er avgjørende for trafikksikkerhet, næringsliv, bosetting og beredskap. Utsatt vedlikehold øker både ulykkesrisikoen og kostnadene. Statens vegvesens statistikk viser at det dobbelt så høy risiko for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesveg, sammenlignet med riksvei. Regjeringen har i NTP 2025–2036 forpliktet seg til økte rammer for fylkesvegene. Realiteten viser noe annet: Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2027 - side 11 - viser at bevilgningen til fylkesveger ligger 700 mill. kr under det signaliserte gjennomsnittet for perioden 2025–2030 (ikke indeksjustert). Samlet for perioden fra NTP ble vedtatt utgjør den samlende underfinansiering nå 2,3 mrd. kr (2027), dersom man indeksjusterer med kommunal deflator. Dette selv om det i revidert nasjonalbudsjett 2026 ble bevilget en ekstra milliard til fylkesvegene. Skal forfallet stanses, kreves forutsigbar og langsiktig finansiering. Fylkeskommunene har skalerbare vedlikeholdstiltak som kan settes raskt i gang og hvor man får god effekt for midlene. Forslag til komitemerknad: Komiteen ber Stortinget følge opp ambisjonene fra NTP, gjennom å videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesvegvedlikehold i 2027, og legge en langsiktig plan for et vedlikeholdsløft på fylkesvegene. Verdensuro gir kostnadsøkninger Regjeringen foreslår 620 millioner kroner til billigere månedskort i kollektivtransporten. Lavere priser er positivt for de reisende, men bare dersom fylkeskommunene samtidig har økonomi til å opprettholde et attraktivt og pålitelig kollektivtilbud. Utgiftene til drift, materiell, bemanning og vedlikehold fortsetter å øke. Verdensuroen gir en betydelig økning i drivstoffutgiftene, som gir fylkeskommunene en kostnadsvekst langt utover kommunal deflator. De kommende år skal flere samferdselskontrakter lyses ut på anbud, og basert på erfaringstall, forventes det en betydelig kostnadsøkning. Det er stipulert en vekst på 30 % på ferje- og busskontrakter og 20% på hurtigbåtkontrakter. Forslag til komitemerknad: Komiteen ber Stortinget sikre fylkeskommunene tilstrekkelig finansiering som dekker kostnadsveksten i samferdselssektoren. Ofotbanen – akutt behov for kapasitetsøkning Ofotbanen er ved et kritisk punkt – kapasiteten er snart sprengt. For å sikre økt kapasitet og stabil drift må tiltak gjennomføres raskt. Uten handling trues forsyningssikkerheten i nord, næringslivets konkurranseevne, nasjonal beredskap og evnen til å sikre allierte militære forsterkninger til hele Norden gjennom den strategiske øst–vest-korridoren. Krysningssporet ved Søsterbekk er klart for byggestart, men mangler finansiering. En snarlig bevilgning er avgjørende for å unngå ytterligere forsinkelser i et prosjekt som vil ta flere år å ferdigstille. Forslag til komitemerknad: Komiteen understreker at NATO har utpekt Ofotfjorden og Narvik som én av tre nasjonale korridorer for allierte militære forsterkninger til Sverige og Finland. Narvik havn, Ofotbanen og E6 Narviktunnelen utgjør en kritisk beredskapskjede for nasjonal og alliert forsyningssikkerhet. Komiteen ber Stortinget sikre at bygging av det ferdig planlagte krysningssporet ved Søsterbekk tas inn i statsbudsjett 2027. Komiteen ber også om at prosjektering av dobbeltspor på hele Ofotbanen igangsettes. Nordlandsbanen trenger minst to ekstra fjerntogsett – Norske Tog må utløse opsjon Norske Tog AS har bestilt fire nye bimodale fjerntog med levering i 2029/2030 for å erstatte de opprinnelige fem lokomotivene, hvorav ett har fungert som reserve. Dette innebærer at den nye togflåten i praksis vil mangle reservekapasitet. Erfaringene de siste årene viser at manglende reserver kan få store konsekvenser, med hyppige og langvarige innstillinger og et nattogtilbud som har vært ute av drift siden høsten 2024. Uten tilstrekkelig reservekapasitet svekkes beredskapen, sårbarheten ved driftsavbrudd øker, og mulighetene for regional utvikling begrenses. Forslag til komitemerknad: Komiteen ber Stortinget instruere regjeringen om å pålegge Norske Tog AS å utløse opsjonen for kjøp av minst to ekstra bimodale fjerntog til Nordlandsbanen. Bestillingen må innarbeides i statsbudsjettet for 2027, og togene skal settes i drift senest innen 2030. Tiltaket vil styrke beredskapen, sikre nødvendig reservekapasitet og gi økt regularitet og fleksibilitet i togtilbudet. E6 Megården–Mørsvikbotn Det er avgjørende at det bevilges midler i 2027 til strømforsyning og andre nødvendige forberedende arbeider for neste etappe av E6 gjennom Sørfold. Uten dette risikerer man opphold i utbyggingen når første etappe står ferdig i 2031, med økte kostnader og forsinkelser som følge. Regjeringens generelle fullmaktsramme (V.4 i statsbudsjettet, s.207) på 250 mill. kr gir ingen sikkerhet for at E6 Sørfold blir prioritert. Dette kan svekke framdriften i en av landets viktigste transport- og beredskapskorridorer. Forslag til komitemerknad: Komiteen ber Stortinget sikre at den foreslåtte fullmaktsrammen til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider på 250 mill. kr også omfatter E6 Sørfold del 2, slik at nødvendig strømforsyning og andre forberedende tiltak kan gjennomføres og framdriften i prosjektet opprettholdes. Kystrutetjenester etter 2030 Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett for 2027 opp til å videreføre Kystruten med daglige anløp til 34 havner etter 2030. Samtidig foreslås kontraktsperioden redusert fra dagens 10 år til 4-5 år for å gi økt fleksibilitet i arbeidet med Nasjonal transportplan.  Forslag til komitemerknad: Komiteen mener en kontraktsperiode på 4–5 år er for kort til å gi nødvendig forutsigbarhet for investeringer i fartøy, teknologi og infrastruktur. Komiteen understreker at framtidige kontrakter bør ha lengre varighet for å sikre stabile rammevilkår og et robust og framtidsrettet kystrutetilbud.
Kollektivtrafikkforeningen · 14. oktober 2026Innspill fra Kollektivtrafikkforeningen
Kollektivtrafikkforeningen er en nasjonal bransjeorganisasjon for offentlige innkjøpere av kollektivtransport. Vi takker for muligheten til å gi innspill. Stor samfunnsnytte Kollektivtransport er et samfunnsøkonomisk svært lønnsomt virkemiddel for å bidra til en enklere og rimeligere hverdag for innbyggerne. En tilskuddskrone brukt på kollektivtransport gir mellom 2 og 3 kroner i samfunnsnytte, noe som er oppsiktsvekkende høyt sammenliknet med andre samferdselsinvesteringer (Kilde: Stakeholder 2026). Behov for langsiktig plan for økt finansiering Vårt viktigste innspill er Stortinget bør få utarbeidet en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, som håndterer kostnadsveksten i sektoren og bygger opp om nasjonalt vedtatte målsetninger på transport- og miljøområdet. Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet (2026) har dokumentert at kostnadene for å drive kollektivtransport i Norge har økt betydelig i perioden 2019-24. Transportetatene viser at fylkeskommunenes finansieringsbehov har økt med 3,8 mrd. kr i faste kroner, som er langt mer enn statlig fastsatt kommunal deflator i samme periode. Vi vil berømme stortingsflertallet for å ha bevilget midler i 2026 til en varig styrking av den fylkeskommunale kollektivtransporten på totalt 1,3 mrd. kr. Midlene har tettet deler av det akkumulerte gapet, bidratt til å unngå varslede rutekutt flere steder, og har gitt noe økt langsiktig handlingsrom i årene fremover.  Den økonomiske situasjonen fremover er fortsatt krevende som følge av kostnadsveksten, særlig for fylker som bl.a. Vestland, Trøndelag, Troms, Innlandet og Agder som skal fornye kontrakter de neste årene. TØI (2026) forventer realvekst i kostnadene på 16 % bare for å opprettholde dagens tilbud frem mot 2035. Dette går langt utenfor det som fylkeskommunene har mulighet til å håndtere innenfor ordinære rammer. I tillegg til kostnadsveksten kommer behovet for styrket kollektivtransport som forutsettes for å nå nasjonale mål som nullvekstmålet og målene i klimaloven. Byutredningene (Statens vegvesen m. fl. 2025) forventer kraftig vekst i personbiltrafikken i storbyene med gjeldende politikk, og slår fast at nullvekstmålet ikke vil nås uten nye virkemidler. Miljødirektoratets (2026) analyse av virkemidler for å nå lovfestede klimamål, anslår 70 % vekst i persontransportarbeid med buss i 2035 sammenliknet med i dag. Dette vil kreve et betydelig nasjonalt løft for kollektivtransporten i årene fremover.  Forslag til formuleringer: Kap 572 post 60: Øke rammeoverføring til fylkeskommunene begrunnet med kostnadsveksten innen kollektivtransport. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, basert på prognoser for kostnadsutviklingen, og styrket tilbud i tråd med faglige anbefaleringer for å oppfylle nullvekstmålet og målene i klimaloven. Stortinget ber regjeringen sikre at det som del av kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal transportplan 2029-40 blir utredet behov og scenarier for langsiktig økt finansiering av kollektivtransport i tråd med nullvekstmålet og målene i klimaloven.  Forutsigbarhet rundt billettpriser Regjeringen foreslår å bevilge 620 mill. kr til å videreføre den midlertidige tilskuddsordningen for reduserte billettpriser på månedskort. Forslaget innebærer at over halvparten av midlene fra tilskuddsordningen i 2026, bortfaller. Konsekvensen vil være betydelig økte billettpriser i 2027. Kollektivtrafikkforeningen mener primært at økte midler til kollektivtransporten bør rettes inn mot å utvikle tilbudet. Dersom nasjonale politikere ønsker å bevilge midler til å redusere prisene, er det etter vårt syn viktig med klare signaler og langsiktig forutsigbarhet rundt tilskuddsnivå, for å unngå at prisene settes betydelig ned i ett år, og øker kraftig igjen året etterpå. Støtteordning for samkjøring Stortinget behandlet før sommeren et representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring. Samkjøring prøves allerede ut en rekke steder, både i byområder og i distrikter. Utfordringen er å rekruttere nok nye sjåfører og reisende til at tilbudet blir attraktivt å bruke for flere. Dersom politikerne ønsker et sterkere satsing på samkjøring, vil vi anbefale en nasjonal støtteordning for samkjøring gjennom de fylkeskommunale kollektivadministrasjonsselskapene, etter modell av Frankrike. Man kan f.eks. se for seg en treårig prosjektperiode med en samlet ramme på 200 mill. kr, hvor staten på samme måte som i Frankrike dekker inntil 50 % av finansieringen, med krav om 50 % lokal finansiering. Midlene kan fordeles administrativt enkelt med en øvre ramme for hver fylkeskommune, slik som tilskuddsordningen for reduserte billettpriser. Forslag til formuleringer: Kap. 1330 post 62: Opprette en støtteordning for samkjøring på f.eks. 200 mill. kroner, som kan overføres. Motstandsdyktighet Regjeringen har fastsatt «en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne» som nytt mål i neste Nasjonal transportplan. Det er behov for å utarbeide helhetlige beredskapsplaner for elektrisitet, biogass og hydrogen i transportsektoren, som avklarer ansvar og prioriteringer ved knapphet på energi. Beredskapsløsninger som batterilagre, nødladeløsninger og redundans i energiforsyningen er avgjørende for å sikre at samfunnskritiske transporttjenester kan opprettholdes i krisesituasjoner. Forslag til formuleringer: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en støtteordning i Enova for å etablere felles energilagre for offentlig og privat transportvirksomhet, som for eksempel batteridepoter for midlertidig strømbortfall. Videre nedtrapping av elbilfordeler Kollektivtrafikkforeningen støtter forslaget til videre nedtrapping av kjøpsfordelene på elbiler. Elbilpolitikken har vært vellykket for å få ned utslipp fra bilparken. Når elbiler blir normalen i nybilsalget, er det naturlig og viktig at avgiftssystemet i større grad rettes mot de samlede samfunnskostnadene ved bilbruk. Vi mener det fortsatt må lønne seg å velge nullutslipp fremfor fossilbil, men at det bør lønne seg langt mer å reise kollektivt.
Biogass Norge · 14. oktober 2026Biogass – et godt grønt alternativ i transportsektoren
Biogass Norge organiserer virksomheter i hele verdikjeden for biogass. Våre medlemmer produserer, distribuerer og bruker biogass, blant annet i transportsektoren. Transport står for om lag en tredel av Norges samlede klimagassutslipp. Skal utslippene ned raskt nok, må transportpolitikken åpne for flere fornybare løsninger. Biogass må vurderes ut fra dokumentert klimaeffekt, kostnader, energitilgang, drift og beredskap. For deler av kollektivtransporten og tungtransporten vil det i uoverskuelig fremtid være behov for biogass som en av de viktige grønne løsningene. Biogass Norge ber om: Offentlige anskaffelser må åpne for både nullutslippsløsninger og biogass. Det må legges tilrette for utbygging av fyllestasjoner for biogass i Nord Norge. Beredskap må inngå i planlegging og anskaffelse av kollektivtransport, og biogass som drivstoff må være en naturlig del av beredskapen all den tid det er lokalprodusert drivstoff. Diesel og bensin må ikke være foretrukket løsning. Stortingets vedtak om bompengefritak for biogasskjøretøy må gjennomføres. Gjeninnfør støtte til Grønt Landtransportprogram på 3 millioner kroner. Biogass et grønt valg i transportpolitikken De nasjonale måltallene legger til grunn at nye bybusser fra 2025 skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass. Fra 2030 gjelder det samme for nye tunge kjøretøy. Samtidig vurderer regjeringen strengere krav ved offentlige kjøp av langdistansebusser, lastebiler og varetransporttjenester. DFØs veiledning legger til grunn at anskaffelser av bybusser bør sikre innfasing av nullutslippsteknologi eller biogass. Biogass Norge mener at offentlige krav må bygge på de samme måltallene som den nasjonale transportpolitikken. Biogass kan ikke være en del av målet, men falle ut når virkemidlene utformes. Fylkeskommuner og andre offentlige oppdragsgivere må være forpliktet til å velge biogass på lik linje med el og hydrogen når det samlet gir gode resultater for klima, økonomi, drift, energitilgang og beredskap. I vedtak 757 av 10. juni 2022 ba Stortinget regjeringen følge opp et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på bompengefinansierte strekninger, med virkning fra 1. januar 2023. Regjeringen og Stortinget har fulgt opp saken ved å åpne for at lokale myndigheter kan gi fritak eller redusert takst for tunge gasskjøretøy. Ordningen krever lokalpolitisk tilslutning og søknad fra det aktuelle bompengeselskapet til Vegdirektoratet. Dette er ikke det samme som det nasjonale og obligatoriske fritaket Stortinget ba om. Stortinget bør derfor be om en løsning som også avklarer hvordan vesentlig dokumentert inntektsbortfall skal håndteres slik at fritak i bomringen for kjøretøy på biogass kan gjennomføres. Utbygging av nye fyllestasjoner gjennomføres i stor grad som planlagt sør for Trondheim. For å få til en like god utvikling i Nord Norge, bør det tillegges Statens vegvesen et ansvar å følge opp planlagte utbygginger slik at de faktisk realiseres. Med det vil vi få på plass et landsdekkende nettverk for fyllestasjoner i Norge.  Nye bussanbud og samfunnssikkerhet Regjeringen har høsten 2026 sendt på høring et forslag om adgang til å gjøre unntak fra utslippskravene for bybusser når dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet og beredskap. Biogass Norge mener at bruk av flere fornybare energibærere kan redusere sårbarheten ved bortfall av strøm, nettkapasitet eller ladeinfrastruktur. Biogass må derfor med som et av valgene som skal vurderes i anbudene for å sikre gode anskaffelsesprosesser i kollektivtrafikken. Det må også unngås at diesel og bensin er de eneste løsningene i nye anbudsprosesser. Biogass er et godt og realistisk alternativ og kan erstatte diesel og bensin. Grønt Landtransportprogram Grønt Landtransportprogram (GLP) har etablert seg som en viktig faglig tilrettelegger for nye grønne løsninger i transportsektoren. All den tid transportsektoren fortsatt er en av de store forurenserne, bør det satses videre på GLP de neste årene. Vi ber derfor om at det gjeninnføres en støtte til GLP på 3 millioner kroner årlig.
Mediebedriftenes landsforening · 14. oktober 2026Avisdistribusjon og behovet for å videreføre lørdag som distribusjonsdag
Avisdistribusjon og behovet for å videreføre lørdag som distribusjonsdag  Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publistiske verdier som representeres av Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.  MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.  MBL representerer 350 medlemsbedrifter med over 9000 ansatte: ca.220 mediehus, herunder om lag 200 aviser hvorav 170 lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene blant annet avistrykkerier og distribusjonsselskaper. Medlemsavisene representerer ca. 97% av det norske avisopplaget.   Dagens anbudsordning  Dagens anbudsordning for avisdistribusjon fungerer godt og må videreføres, og lørdag må inngå som fast distribusjonsdag. Anbudsordningen er et demokratisk tiltak, og utgangspunktet er at alle husstander skal kunne få papiravis på utgivelsesdagen, uavhengig av hvor i landet de bor. Dette handler om likeverdig tilgang til redaktørstyrte medier uavhengig av bosted og digital kompetanse, ikke primært om avisøkonomi. Det er derfor svært uheldig at regjeringen vil redusere avisdistribusjonen til tre dager i uken i områder uten kommersielle avisbudnett.   Norge har et sterkt mediemangfold, høy tillit til redaktørstyrte medier og høy bruk av nyhetsmedier. Dette er en sentral del av samfunnets motstandskraft mot desinformasjon, polarisering og svekket tillit. Samtidig er mediemangfoldet under økonomisk press. Selv om norske aviser er digitalt ledende, er bransjen fortsatt avhengig av inntektene fra papiravisen for å finansiere journalistikken og utvikle bærekraftige digitale forretningsmodeller.   Dagens anbud fungerer i all hovedsak godt, og sikrer avisdistribusjon i områder uten kommersiell avisdistribusjon. 78 prosent av husstandene dekkes av den kommersielle delen av distribusjonen. Ordningen innebærer at abonnenter får avisen på utgivelsesdagen, uansett hvor de bor. Dette er viktig for abonnentene i distriktene, for avisøkonomien og for demokratiet. Når distribusjonen svekkes, faller abonnenter fra, og avisenes erfaring er at bare omtrent halvparten av papirabonnentene blir med videre digitalt.    Hvorfor er lørdag viktig:  Det er et viktig demokratisk prinsipp at hele landet har samme mulighet til å få aviser levert hjem.  Lørdagsavisen har en særlig publisistisk funksjon. Den er viktig for debatt, kommentarstoff og kronikker, fordi mange lesere har bedre tid til å fordype seg i helgen.   Hvis man skal ivareta lokalavisene må man ta vare på hele økosystemet, også de større avisene. Aviser som distribueres seks dager i uken står for om lag 40 prosent av avisvolumet i anbudsområdet, og har samtidig en mindre negativ opplagsutvikling enn aviser med lavere frekvens. Seksdagersavisene vil bli enda viktigere for volumet i anbudet fra sommeren 2027.   Lørdag er økonomisk viktig for en rekke aviser.  Helgeabonnement er populære, og lørdagsutgaven er ukens viktigste utgave og har en betydelig andel av papirannonseomsetningen.   Det er en reell risiko for at større aviser med lørdagsutgave vil kun tilby digitale abonnement i anbudsområdet dersom lørdag tas ut av anbudet. Grunnen er at disse avisene ikke vil kunne tilby et fullverdig tilbud på papir til disse abonnentene. I praksis vil det presse utviklingen i anbudsområdet i digital retning før avisene mener det er økonomisk forsvarlig, og før abonnentene har valgt det. Det vil ramme abonnenter i distriktene og ikke-digitale brukere, som tvinges over på digitale løsninger de ikke kan eller ønsker å bruke.    Videreføring av lørdag vil bety en provenyeffekt på rundt 65 mill. kr for 2027 (halvårseffekt), under forutsetning av at Postens omdelingsfrekvens er som nå.    Anbefaling  MBL ber komiteen vedta følgende:  Komitéen peker på lørdag er en integrert og sentral del av avisdistribusjonen, som ikke kan tas ut uten vesentlige negative konsekvenser for abonnentene det gjelder. Det må være lik tilgang til papiravis på utgivelsesdagen uavhengig av geografi og digital kompetanse. Komitéen ber regjeringen videreføre dagens anbudsordning for avisdistribusjon med faste distribusjonsdager tirsdag, torsdag, fredag og lørdag fra sommeren 2027, når dagens anbudsordning utløper.
Maskinentreprenørenes forbund (MEF) · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Maskinentreprenørenes forbund (MEF)
Høringsnotat MEF Transport- og kommunikasjonskomiteen om statsbudsjettet 2027 Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for over 2 400 små, mellomstore og store entreprenører i hele Norge. Samlet sysselsetter medlemsbedriftene rundt 40 000 arbeidsfolk og har en samlet omsetning på om lag 115 milliarder kroner årlig. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men MEF organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. MEFs medlemsbedrifter melder i vår siste medlemsundersøkelse om svært krevende og svakt anleggsmarked. Vi ser at det er særlig høyt press på lønnsomhet og negativt syn på omsetningen til bedriftene våre nå.   Vi vil påpeke at regjeringen selv skriver at de foreslåtte bevilgningene er utilstrekkelige for å opprettholde standarden på veiene. Anleggsbransjen er avgjørende for norsk økonomi og beredskap, og våre medlemmer er spesielt viktig i distriktene. Vi er en sentral leverandør på denne komiteens mål og bevilgninger.   MEF ber Stortinget om ·         Satse på vedlikehold, både på riksvei og fylkesvei ·         Bruk mindre investeringsprosjekt for å fjerne propper og øke sikkerheten   Kap. 1320 post 22 Drift og vedlikehold av riksvei Regjeringen har over tid uttalt at innsatsen vris fra nybygging og til drift- og vedlikehold. Det sies gjerne at regjeringen vil «ta vare på det vi har».  Det er lite tegn til en slik satsing på vedlikehold å finne i regjeringens forslag. Snarere tvert imot. Riksrevisjonen har i dokument 3:11 (2022-2023) konkludert med at «drift og vedlikehold, slik som for eksempel veidekke og glatt vei, har medvirket i omtrent 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021. Dette viser etter Riksrevisjonens vurdering at drift og vedlikehold har stor betydning for trafikksikkerheten på norske veier, og at kostnadsøkningen innenfor drift og vedlikehold i liten grad har bidratt til å redusere antall ulykker i tråd med nullvisjonen». MEFs vurdering er at regjeringen ikke tar inn over seg disse advarslene, snarere tvert i mot: Totalt anslås det at vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet øker med om lag 400 mill. kr i 2027. I tillegg kuttes 1 mrd. Kr. (kap. 572) Til vedlikehold av fylkesveiene i 2027 sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2026. I proposisjonen skriver regjeringen at «De tre veidriftskontraktene med oppstart 1. september 2026 viser en økning i tilbudspriser på om lag 10 pst. sammenliknet med de kontraktene de avløser. Sammenlikningen er gjort for kroner per meter vei og er justert for prisstigning og varighet. Anskaffelsesforskriften med krav om vekting av miljø på 30 pst. står for en betydelig andel av prisøkningen». Drift blir altså fortsatt dyrere med nye krav, noe som i seg selv ikke er overraskende. Utviklingen er relativt lik som for et år siden. Dyrere drift gir mindre til vedlikehold av veiene. I budsjettproposisjonen skriver regjeringen at riksveiene forfaller med 400 mill. kr. Det neste året, selv når effekten av nye veier som ferdigstilles medregnes. I fjorårets budsjettproposisjon var det samme tallet 150 mill kr. Utviklingen akselererer altså i feil retning, på tross av regjeringens utsagn om å «ta vare på det vi har». MEF mener bestemt at bevilgningene må vesentlig opp dersom vi skal kompensere for kostnadsveksten som regjeringen og Stortinget pålegger sektoren. Bevilgningene må opp om man faktisk vil støtte opp under målene vi har om trafikksikre veier som skal understøtte landets forsvar i krig, tåler røffere vær og sikrer en produktiv økonomi. Drift- og vedlikehold henger sammen.   Kap. 1320 post 30 riksveiinvesteringer De siste seks årene har riksveiinvesteringene gått fra historisk høye nivåer til en markant lavere ny normal. Dette er en varslet politikk fra regjeringen i NTP. En sammenstilling av investeringer og vedlikehold viser imidlertid at regjeringens prioriteringer svekker verdien av veikapitalen. Det er derfor lite som tyder på en reell vridning fra nybygging til vedlikehold. I stedet fremstår både veibygging og vedlikehold som salderingsposter. En faktisk vridning må gi vesentlig bedre resultater på området som prioriteres. Slik er det ikke: Selv bidraget fra nye veier er ikke tilstrekkelig til å hindre at den samlede veikapitalen forvitrer. Vi merker oss at det ikke er ikke er sikkert at det blir oppstart av noen nye store veiprosjekt i kommende års statsbudsjett. Regjeringen skriver selv at det kanskje er anleggsstart av et prosjekt i Rogaland sent i 2027 eller 2028.   Fylkesvei Regjeringens budsjettforslag for 2027 innebærer en betydelig svekkelse av ambisjonene for fylkesveiene. Bevilgningen over kapittel 572 til økt vedlikehold av fylkesveiene reduseres med 1 milliard kroner sammenlignet med nivået i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Den økonomiske situasjonen for fylkeskommunene er fortsatt krevende. Det er lite i forslaget til statsbudsjettet som tyder på at dette vil bedre seg. Kostnadsveksten til kollektivtransport er høy, og veksten i de frie inntektene vil neppe dekke opp dette og andre kostnadsøkninger i fylkeskommunal sektor. Vi frykter dette vil føre til at fylkesveiene forblir en salderingspost. Fylkesveinettet utgjør om lag halvparten av veiene i landet. Tilstanden på fylkesveinettet vurderes av Rådgivende ingeniørers forening (RIF) som at «dårlig forfatning ut fra dagens krav og behov, og funksjonaliteten er truet.» Vedlikeholdsetterslepet er anslått til over 100 milliarder kr. Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). MEF ber Stortinget snu denne utviklingen, og satse på vedlikehold av veiene. Entreprenørene har mye ledig kapasitet. Det er negativt med noe lavere i tilskudd til militær mobilitet på fylkesveinettet. Bevilgningen svekkes med 6,4 mill. kr.   Grønn omstilling Regjeringen skriver at det er reduksjon i utslipp fra aktiviteten til Statens Vegvesen. Begrunnelsen er oppsiktsvekkende: «Deler av reduksjonen i utslipp skyldes bl.a. lavere utbyggingsaktivitet». Regjeringen kutter budsjettet til Enova med nær 3,8 milliarder kroner i 2027. Dette vil gi langt mindre rom for å støtte næringslivet med grønn omstilling. Støtte til mobile ladeløsninger er avskaffet.Vi er usikre på hvor mye støtte det kan bli til anleggsmaskiner det neste året med så kraftige kutt. Dette vil gjøre klimakravene fra denne sektoren enda dyrere for offentlige byggherrer og gir lavere resultat-oppnåelse innenfor egne budsjettposter. Med lavere eller ingen Enova-støtte må de fleste entreprenører heve sin pris til byggherren for påkrevd teknologi, og både fylke- og kommunejobber risikerer å bli for dyre for byggherre. Samtidig som ambisjoner for vedlikehold av riksveiene og fylkesveiene svekkes.
NAF · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Automobil-forbund (NAF)
Norges Automobil-Forbund (NAF) er Nordens største forbrukerorganisasjon, med om lag 500 000 medlemmer. NAF jobber for trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel.   I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett 2027, har vi følgende innspill.   Generell omtale: Vi er kjent med at Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene har fått et felles målbilde for drift og vedlikehold av veinettet og skal utvikle en felles metode for tilstandsvurdering. Den første rapporteringen ventes i 2027. En nasjonal tilstandsrapportering for veinettet må kobles til finansieringen fremover. Med dagens bevilgningsnivå øker etterslepet fra år til år, og NAF mener vi ikke har råd til noen hvileskjær i mellomtiden. Riksveier: Bevilgningene til investeringer og drift og vedlikehold videreføres omtrent på dagens nivå korrigert for forventet prisvekst.  Regjeringen anslår selv at vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet vil øke med om lag 400 millioner kroner i 2027, gitt dette budsjettforslaget.  Dette er langt fra tilfredsstillende. Samtidig beskriver proposisjonen en aldrende transportinfrastruktur som nærmer seg slutten av teknisk levetid og derfor økt risiko for restriksjoner, stenginger og driftsforstyrrelser dersom vedlikehold og fornying ikke styrkes. Den beskriver videre at konsekvensene for viktige samfunnsfunksjoner kan bli omfattende og at dette er med på å redusere trafikksikkerheten. Se nærmere omtale i Kap. 1.3, side 14 i Prop. S. Kap. 1320, post 22: NAF mener derfor at bevilgningene må økes slik at etterslepet minst slutter å vokse i 2027.  Veivedlikehold, klimatilpasning, bru- og tunnelsikkerhet må prioriteres. Fylkesveier: NAF reagerer på at den ekstra milliarden til fylkene som ble lagt til i revidert budsjett for 2026, ikke videreføres i forslaget til budsjett for neste år (kapittel 572, post 60 innbyggertilskudd)    Forslaget om å ta vekk disse pengene kan slå hardt ut for fylker som sliter med høye kostnader og et enormt forfall på veiene. Norge har dessverre over mange år latt infrastrukturen på fylkesvei forringe og etterslepet på veiforfall alene vil koste minimum 111 milliarder kroner å utbedre (basert på Statens vegvesens leveranser til siste NTP, og omregnet til 2026-kroner). Da må det brukes betydelig mer penger på vedlikehold av veiene hvert eneste år fremover.    Vi ber om at den særskilte post 60 styrkes med minimum 1 milliard kroner for 2027 og legges inn som en varig bevilgning. Nærmere om fordelingen av rammetilskudd (Grønt hefte, tabell C) Innenfor rammetilskuddet fordeles det om lag 4,6 milliarder kroner etter kriterier knyttet til fylkesvei, mot om lag 4,4 milliarder kroner i 2026. Av dette går 2,745 milliarder kroner til opprusting og fornying av fylkesveinettet, 676 millioner kroner til tunnelsikkerhet og 1,157 milliarder kroner til ras- og skredsikring. I hovedsak utgjør dette kun en justering etter forventet pris- kostnadsvekst. Ifølge Samferdselsdepartementets egen oversikt ligger statens tilskudd til fylkesvei, inkludert de særskilt fordelte midlene, på 5 milliarder 2027-kroner. Det er 0,7 milliarder kroner under det årlige snittet som Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til i de første seks årene. Skal fylkene kunne prioritere forebyggende vedlikehold framfor stadig dyrere reparasjoner, trenger de langsiktige økonomiske rammer. Bompenger: Ifølge regjeringens prognose skal bilistene betale totalt 19,4 milliarder kroner i bompenger neste år. Det er opp fra 18,9 milliarder kroner i år, og ny historisk rekord i bompenger. Samtidig merker vi oss at bompengeselskapenes gjeld til hele 77,8 milliarder i 2025, opp om lag 5 milliarder kroner fra året før. Ifølge våre beregninger har økningen i hva bilistene betaler i bompenger hatt en økning på 30 prosent fra nivået for ti år siden. Trykket blir bare større og større. Vi er bekymret for den totale belastningen i bompenger som folk må ut med. Byvekstavtaler: Det er bompengene i byene som utgjør størsteparten av denne regningen. For 2027 legges det opp til at over halvparten av finansieringen av byvekstavtalene betales i form av bompenger i 2027, i snitt.                                                             Når over halvparten av finansieringen samlet kommer fra bompenger, oppstår en grunnleggende motsetning: Finansieringen er avhengig av inntekter fra biltrafikk, mens avtalenes mål er å begrense den samme trafikken. Belastningen blir særlig skjev for innbyggere som mangler reelle alternativer til bilen.  NAF mener at bompenger kan brukes målrettet som trafikkregulerende virkemiddel, ikke som en varig og voksende finansieringskilde for drift og investeringer.  Kollektivtransport og andre mobilitetstiltak må i hovedsak finansieres over ordinære offentlige budsjetter.  NAF er bekymret for at kollektivtransporten i byområdene i for stor grad finansieres gjennom bompenger. Det skaper en målkonflikt fordi finansieringen er avhengig av biltrafikk. Skal kollektivtilbudet være robust og forutsigbart, må staten ta en større del av finansieringen. Bompasseringer for elbil:  Det er fortsatt om lag to millioner på fossil som skal over til elbil i Norge. NAF mener det er feil å gjøre overgangen til elbil vanskeligere. I dag har vi en nasjonal regel om at elbiler maksimalt betaler 70 prosent av bensinbiltakst. Regjeringen legger nå opp til at det kan fastsettes en takst for lette nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på inntil 100 pst. av ordinær takst i Bypakke Nord-Jæren. Dette bryter et viktig prinsipp og kan skape en presedens som vi vil advare mot. NAF mener 70-prosentregelen må videreføres.
NORSKOG · 14. oktober 2026Transportløsninger avgjørende for skogbruket
Bruprogrammet  Nasjonal Transportplan (NTP) 2025–2036 viderefører bruprogrammet der anbefalingen er 480 mill. kr over planperioden. Til tross for videreføringen i NTP ble det ikke satt av midler til bruprogrammet i statsbudsjettene i 2025 eller 2026. Dessverre er det heller ikke i forslaget for 2027 satt av midler til programmet. Da regjeringen ikke bevilget noe i fjorårets budsjett, var begrunnelsen: «Det er ikke behov for bevilgning på posten i 2026». Samtidig skrev den: «I Nasjonal transportplan 2025–2036 legger regjeringen opp til å videreføre ordningen fra 2027». Hele verdikjeden skog og tre oppfattet dette som et løfte om penger i 2027. Når posten igjen står tom i budsjettet er dette løftet brutt. Skognæringen har, sammen med industrien, Statens vegvesen og fylkene, kartlagt hvilke bruer som har mest kritisk behov for oppgradering. Dette ble gjort etter ønske fra regjeringen. Det viktige arbeidet som er utført må ikke havne i en skuff. NORSKOG ber derfor nå om at bruprogrammet får 50 millioner i 2027, slik NTP legger opp til. Kai Lierstranda er Norges største tømmerkai. Herfra går over 200 båtavganger i året, med nærmere 1 million m3tømmer. I dag driftes kaia på lånt tid, ettersom Drammen kommune har besluttet å utvikle havneområdet til fjordby. Leiekontrakten utløper i 2029. Uten en plan for videre drift vil norsk treforedlingsindustri miste et kritisk transportknutepunkt. Forutsigbar tilgang til sjøtransport er avgjørende for industrien. Det må derfor prioriteres midler til å etablere en ny tømmerhavn med tilsvarende forutsetninger. Lierstranda er den viktigste, og mest sentrale kaia i Oslofjord-området. Havna har kapasitet til å håndtere store volumer, samtidig som den ligger nære skogen og sentrale transportforbindelser. Regjeringen oppfordres her til å finne en løsning og sikre et nytt område før dagens kapasitet forsvinner. Miljøstøtteordning Regjeringen foreslår å øke miljøstøtten for gods på bane. Dette begrunnes med at økt godstransport på jernbane kan redusere «de negative eksterne effektene av veitransport, som lokal luftforurensing, klimagasser, støy, kø på vei og ulykker». Dessverre er tømmer utelatt fra miljøstøtteordningen. Dette kan gi inntrykk av at regjeringen mener at tømmerbiler ikke har negativ påvirkning på miljøet.  Skognæringen opplever her å bli holdt utenfor fordi tømmer ses på som mindre konkurranseutsatt enn gods, og at insentivene til å velge mer miljøvennlig transport svekkes. NORSKOG ber derfor om at tømmer inkluderes i ordningen. Drift og vedlikehold Bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanen øker, og budsjettet gir Bane NOR vidt handlingsrom til disponeringen av midlene. I vår varslet Bane NOR full stans i alle prosjekter innenfor «mindre investeringer». Da er det, slik vi ser det, uheldig å gi Bane NOR milliarder uten klare føringer for hvordan de skal brukes. NORSKOG mener derfor at Stortinget nå må stille krav til Bane NORs disponeringer. Tømmerterminaler Hauerseter ved Gardermoen er en midlertidig, privat tømmerterminal. Tømmertogene som går fra Hauerseter har fraktet tømmer fra områdene nord for Oslo til industrien i Østfold. Dette har redusert antallet tømmerbiler som kjører gjennom Oslo med 5000 årlig. Hauerseter var ett av prosjektene som ble stanset i vår. Prosjekteringen var ferdig, og byggingen kunne ha startet. Bane NOR sier selv at det så langt er brukt 32 millioner kroner til planleggingen av ny terminal på Hauerseter. Nå er det er stor usikkerhet rundt videre drift av terminalen. Norsenga på Kongsvinger er den tømmerterminalen som håndterer mest tømmer årlig. Kapasiteten er sprengt, og behovet for en mer effektiv terminal er stort. Planene for å øke kapasiteten fra 650 000 m³ til 1 million m³ i året er klare, og prosjektet skulle startet våren 2026. I vår ble prosjektet lagt på is av Bane NOR, i likhet med Hauerseter. En utbedring av Norsenga vil styrke øst–vest-forbindelsen og redusere trykket på Kongsvinger stasjon. Tømmertog er unntatt fra miljøstøtteordningen, Bane NOR innfører nye avgifter fra 2028, og alle prosjekter for utvikling av tømmerterminaler er stanset. Med slike rammevilkår legges det ikke til rette for å øke transport av tømmer på jernbane. Resultatet kan bli at 5 000 lastebiler igjen må kjøre gjennom Oslo hvert år. NORSKOG mener dette vil være en svært dårlig løsning. Stortinget kan fortsatt sikre oppgraderingen av Norsenga. NORSKOG ber derfor nå komiteen sørge for at planene for Norsenga blir realisert. Elektrifisering av Rørosbanen Elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen er det viktigste grepet for å styrke norsk jernbane. Elektrifisering her vil gi store fordeler: Tog kan kjøre opp Røros og ned Dovre og benytte flere banestrekninger, noe som gir økt fleksibilitet og bedre utnyttelse av infrastruktur. Tiltaket vil legge til rette for en betydelig økning i mengden gods som kan fraktes på bane. Dette vil redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, samt sikre beredskap mellom Midt-Norge og Sør-Norge. Flaskehals jernbane Sidespor er også avgjørende for å kunne laste og losse tømmer uten å blokkere hovedsporet. Flere og bedre plasserte sidespor, særlig nær skogområder og terminaler, gjør det mulig å håndtere flere tog samtidig og redusere ventetiden. Dette er særlig viktig for at jernbane skal bli mer konkurransedyktig sammenlignet med transport på vei.. En av de største flaskehalsene er likevel mangelen på kryssingsspor. Dette gjelder særlig på enkeltsporede baner. Når tog ikke kan møtes underveis, begrenses kapasiteten dramatisk. I NTP 2025–2036 legger regjeringen vekt på mindre tiltak med stor effekt. Her er nettopp kryssingsspor et nøkkelgrep: disse gjør det mulig å kjøre flere og lengre tog og dermed flytte mer tømmer fra vei til bane. Resultatet er både miljøgevinst og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Manglende tilgang til ruteleier er også en stor utfordring. For å være sikret plass må tider bestilles halvannet år i forveien. Dette er krevende for en utendørs næring der værforholdene avgjør tilgangen på tømmer. Om klima: Regjeringen krever at fra 2030 skal nye, tunge kjøretøy være enten nullutslippskjøretøy eller bruke biogass. Tabell 5.2 i proposisjonen viser at 22 prosent av nyregistrerte lastebiler så langt i 2026 er nullutslippskjøretøy. I skognæringen har vi én. Halvparten av NORTØMMERs utslipp kommer fra transport. Det er de lange strekningene med lastebil som trekker utslippene opp, og det er nettopp her tog burde vært alternativet. I dag vanskeliggjøres togtransport av tømmer fordi fleksible løsninger for bestilling av tog og ruter mangler. I tillegg er økonomien krevende. Økte energipriser gjør transport på både tog og bil dyrere. I tillegg må tømmeret fraktes på strekninger som ikke er elektrifisert, som Solørbanen og Rørosbanen. Avslutning Skog dekker over en tredjedel av Norge, og skogen tar opp en tredjedel av Norges utslipp. Skogen forvaltes bærekraftig over generasjoner, og trærne blir til materialer som lagrer karbonet videre. Derfor er det overraskende og beklagelig at regjeringen gjør det vanskelig for skognæringen å kutte utslippene fra transportsektoren. NORSKOG ber komiteen gi tømmertransporten det løftet regjeringen ikke har gitt. Våre anbefalinger til Transport- og kommunikasjonskomiteen er: ·        Bidra til en ny plassering for tømmerhavn i Drammensregionen. ·        Gjennomfør den planlagte oppgradering av Norsenga tømmerterminal. ·        Inkluder tømmer i miljøstøtteordning for å overføre med tømmer til bane. ·        Sett av minimum 50 millioner til bruprogrammet for 2027. ·        Elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen.
Agder fylkeskommune · 14. oktober 2026Agder fylkeskommune
Dårlige veger er farlige veger Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene øker. I Agder er etterslepet om lag 7 milliarder kroner. Den ekstra milliarden i revidert nasjonalbudsjett til fylkesveg i 2026 var helt nødvendig, men ikke nok. Fylkesvegene binder transportsystemet sammen og er avgjørende for trafikksikkerhet, næringsliv, bosetting og beredskap. Skal forfallet stanses, kreves det forutsigbar og langsiktig finansiering. Fylkeskommunen har på sin side skalerbare vedlikeholdstiltak som kan sette gang raskt. Vi ber Stortinget videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesvegvedlikehold i 2027, i tillegg til ordinære rammeoverføringer. Billigere månedskort må ikke gi et dårligere kollektivtilbud Regjeringen foreslår 620 millioner kroner til billigere månedskort i kollektivtransporten. Lavere priser er positivt for de reisende, men fylkeskommunen må også ha økonomi til å opprettholde et attraktivt kollektivtilbud. Forslaget kompenserer for direkte tap av billettinntekter, men ikke for kostnadsveksten i kollektivtransporten. Utgiftene til drift, materiell, bemanning og vedlikehold øker og tilskuddet prisjusteres ikke i tråd med kommunal deflator. Samtidig står vi overfor betydelig kostnadsvekst i nye kontrakter. Fylkeskommunen kan dermed bli tvunget til å kutte i avganger og rutetilbud for å finansiere billigere billetter. Vi ber Stortinget sikre en forutsigbar finansiering som gir folk muligheter til å velge å reise kollektivt! Byområder uten bompenger må settes i stand til å løse transportutfordringene Kommunene i arendalsreigonen; Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland, har inngått et areal- og transportsamarbeid som inkluderer nullvekstmålet. Arendalsregionen har hatt sterk befolkningsvekst over tid, og bilandelen er høy. Regionen har stort potensial for mer gange og sykling, men den mangler et sammenhengende gang- og sykkelvegnett.  Byområder med forpliktende samarbeid, men uten bompakker, trenger virkemidler og statlige støtteordninger for å nå nullvekstmålet. Vi er fornøyde med byvekstsamarbeidet i kristiansandsregionen. For høye bompengetakster på E39 gir trafikkavvisning og risiko for ulykker på sideveg Bompengene på E39 mellom Kristiansand vest og Lyngdal vest er for høye. Dette gir høy trafikk på sideveg og farlige situasjoner. Staten må ta ansvar for å redusere takstene. I en helhetlig gjennomgang av prosjektet fra Vegdirektoratet konkluderes det med at lavere bompenger må finansieres med ekstra eksterne midler. Fylkestinget mener også at det er urimelig at fylkeskommunen skal ha garantiansvaret for statlige vegprosjekt. Vi mener derfor at staten må overta garantiansvaret for sine egne prosjekt. Agder fylkeskommune har så langt stilt garantier på 27,4 milliarder kroner for statlige veiprosjekt. Vi trenger midtdeler på de europavegene som ikke er prioritert i Nye Veiers portefølje Agder er glad for at utbyggingen av E18, E39 og riksveg 9 og 41 fortsetter, men vi er bekymret for alvorlige trafikkulykker på strekninger som ikke er bygd ut. Vegvesenet må gjøre trafikksikkerhetstiltak, som midtdeler, på de europaveiene som ikke er prioritert i Nye Veiers portefølje. Sørlandsbanen trenger vedlikehold og fornying Agder støtter prioriteringen om økt innsats på vedlikehold og fornying av jernbanen. Nasjonale turistveger Arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å gjøre rv. 9 til en nasjonal turistveg må følges opp. Fylkeskommunen tar sin del av ansvaret.
Sálas - Samisk forlegger- og avisforening · 14. oktober 2026KAP. 1370 POST 70 POST­TJE­NES­TER - AVISDISTRIBUSJON
HOVEDPUNKTER Staten Nor­ge er etab­lert på ter­ri­to­riet til to folk, samer og nord­menn (kong Har­ald). Det er av nasjo­nal in­te­res­se å sikre dis­tri­bu­sjon av aviser og post i urfolks- og mino­ri­tets­fylket Finn­mark.  Be­vilg­ning­en til kjøp av posttjenester må opprettholdes for å mot­virke digi­talt uten­for­skap og styrke demo­kra­tiet og del­tak­el­sen i sam­funns­li­vet.  I et sivilt bered­skaps­per­spek­tiv er papir­avi­ser en vik­tig infor­ma­sjons­kilde for be­folk­ninga i Nor­ges eneste grense­fylke mot Russ­land.  Re­gjer­inga fore­slår å kutte be­vilg­ninga til kjøp av posttjenester med 491,3 millioner kr (÷ 24,4 %), ved at ordinær postomdeling reduseres fra annenhver dag til kun én dag per uke.  Denne reduksjonen vil også negativt ramme avis­dis­tri­bu­sjon i del­er av land­et hvor det ikke eksi­ste­rer kom­mer­si­elle avis­bud­nett.  Avis­dis­tri­bu­sjon via Posten skjer nå tre faste avisleveringsdag­er i uka (tirs­dag, tors­dag og fredag) hver uke, samt ved ordinær postgang på øvrige dager (mandag og onsdag). Det betyr at papirabonnentene i en toukers syklus nå får sin dagsavis alle fem dager i uke 1, men bare tre dager i uke 2.  Regjeringa viser til at husstandene snart bare mottar ett brev i uka, men uten å spørre hvorfor? En viktig forklaring fra vår part av landet er at all brevpost må sendes til Lørenskog for sortering, sjøl om posten kanskje leveres inn og ut på det lokale poststedet. Dette er både kostbart og svært forsinkende for postgangen. Folk opplever stadig at for eksempel innkalling til medisinsk behandling kommer lenge etter behandlingsdato.  Dessuten har Posten innført restriksjoner og begrensninger på bestilling av fulldistribusjon, noe som skaper problemer for trykkerier, bedrifter og befolkninga. I år ble siste del av oktober samt hele november og desember allerede «fullbooket» per 01.09.2026. Det kan tyde på at noen ikke vil at Post­en skal ha oppdrag. En lett gjennomskuelig humbug er når man klager over for lite post, samtidig som man ikke har kapasitet til å ta imot mer post.  Vi vil også advare mot forsøket på å gjeninnføre A- og B-post, for å øke portoinntektene.  Finnmark står på mange måter i en sterk sær­stil­ling i for­hold til land­et for øvrig. Ikke bare på grunn av barskt klima, store geo­gra­fiske avstan­der, spredt be­folk­ning og en urfolks- og mino­ri­tets­be­folk­ning, men også fordi Finn­mark er Nor­ges eneste nabo­fylke til Russ­land. Det­te gjør Finn­mark mer sårbar og utsatt i for­hold til rest­en av land­et, noe vi stadig merker med GPS-jam­ming m.v. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fast­slår følg­en­de i uttalelse av 30.04.2025:      «Digi­talt uten­for­skap hand­ler om inn­byg­ge­res mang­len­de til­gang eller evne til å bruke digi­tale tje­nes­ter som er nød­ven­dige for å leve i et digi­ta­li­sert sam­funn. Digdir anslår at rundt 850.000 per­so­ner er sår­bare i møte med offent­lige digi­tale tje­nes­ter. Kom­pe­tanse Nor­ge oppgir at rundt 600.000 nord­menn har så lav digi­tal kom­pe­tanse at det er van­ske­lig for dem å ta i bruk digi­tale tje­nes­ter.      Inn­byg­ger­grup­per med ulike funk­sjons­ned­set­tel­ser eller høy alder opp­le­ver til­gang på grunn­legg­en­de offent­lige tje­nes­ter som van­ske­lig fordi de ikke får utstedt BankID. Med økt di­gi­ta­li­ser­ing er det en ut­for­dring å sikre rett­fer­dige og like­ver­dige tje­nes­ter for alle inn­byg­gere». Kom­mu­nal- og dis­trikts­de­par­te­ment­et har erkjent at digi­talt uten­for­skap utgjør en sam­funns­ut­ford­ring. Denne ut­ford­ringa må antas å være vesent­lig større i urfolks- og mino­ri­tets­fylket Finn­mark enn i land­et for øvrig. Dess­ut­en er til­gan­gen på høy­has­tig­hets inter­nett uom­tvis­te­lig dår­lig­ere i ut­kant­ene i grense­fylket Finn­mark enn i sen­trale strøk.  I en tid hvor sam­funn­et har stadig sterk­ere fokus på bered­skap, og vi ser at viktig datateknologi er stadig mer sårbar, er det vik­tig å ikke sage over den grei­nen man sitter på. I en kri­se­si­tua­sjon vil nett­ba­serte infor­ma­sjons­tje­nes­ter være det aller før­ste som rammes, og settes ut av spill.  Det er dermed ekstra vik­tig i tida frem­over å opp­rett­holde papir­avi­ser som infor­ma­sjons­kilde – særlig i Finn­mark, grense­fylket mot Russ­land – også i et sivilt bered­skaps­per­spek­tiv. Regninga for dette kan posteres på Nato-forpliktelsen om minst 1,5 % av BNP til sikkerhetsrelatert sivil sektor som støtter forsvarsevnen og motstandskraften.  Dessuten betyr Posten også viktige arbeidsplasser, også i Sápmis del av Norge. Vi vil advare Stortinget mot en politikk som demonterer landet under floskelen «godt og likeverdig posttilbud».
VESTLAND FYLKESKOMMUNE · 14. oktober 2026Statsbudsjett 2027 - Samferdsel - Høyringsfråsegn - Vestland fylkeskommune
Vi har følgjande merknader til Prop 1S Statsbudsjettet (kapitlar fordelt til samferdselskomiteen),   E39 Fløyfjellstunellen og bybane til Åsane. Kap 1332 Reguleringsplan for løysing for Bybanen til Åsane vart vedteken av Bergen bystyre 31.05.2023 og 27.09.2023, og det vert lagt opp til endeleg vedtak våren 2027 av ny løysing for bybanen frå Kaigaten til Sandviken. Fløyfjelltunnelen er eit premiss for å kunne bygge Bybanen til Åsane, uavhengig av kva trasé som til slutt vert vald for bybanen gjennom sentrum. Dagens tunnel må i tillegg oppgraderast for å oppfylle krava i tunnelsikkerheitsdirektivet, og dei vedtekne reguleringsplanane er ein føresetnad for å gjennomføre den allereie vedtekne trafikkplanen for Bergen sentrum.   Reguleringsplanane for Fløyfjelltunnelen – Forlengelse til Eidsvåg (31.05.2023), Fløyfjelltunnelen sør (21.06.2023) og rampane i Sandviken (23.09.2026) er alle vedtekne, og prosjektet kan difor setjast i gang uavhengig av den vidare prosessen for bybanetraseen. Samla gir desse reguleringsplanane moglegheit for 2-vegstrafikk i eitt løp ved hendingar i tunnelen, som skjermar Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk, styrkar beredskapen og gjer det mogeleg med vesentleg reduksjon av trafikken i sentrum. Fløyfjelltunnelen er dermed eit sjølvstendig prosjekt med viktige føremål i seg sjølv.   Det er lagt opp til at ekstern kvalitetssikring av vald løysing for Bybanen, i regi av Vestland fylkeskommune, startar våren 2027. For å sikre samtidig gjennomføring av ekstern kvalitetssikring (KS2) for E39 Fløyfjelltunnelen, oppmodar vi staten om å starte KS2, slik at prosjektet ikkje vert ytterlegare forseinka. Grunnlagsmateriale for ekstern kvalitetssikring (KS2) for E39 Fløyfjelltunnelen nord og sør er i stor grad ferdig utarbeidd, men det manglar statleg avgjerd om å setje i gang. Vi ber om at staten prioriterer oppstart av dette arbeidet i statsbudsjettet for 2027.   Riksvegprosjekt Kap 1320 post 30   E39 Storehaugen-Førde (Hafstadfjelltunellen). E39 Storehaugen–Førde er viktig for framkomsten på E39 og for trafikktryggleiken gjennom Førde. Prosjektet skal gi ein ny tunnel på 7,7 kilometer og korte ned reisetida for gjennomgåande trafikk med om lag 10–15 minutt. Sjå Statens vegvesen. Den detaljerte reguleringsplanen vart vedteken av Sunnfjord kommunestyre i februar 2023. I september i år sende Statens vegvesen ei reguleringsendring ved Storehaugen på høyring, med forslag om å flytte tunnelpåhogget. Sjå Statens vegvesen. Stortinget har no bede regjeringa sikre at det ikkje blir arbeidd vidare med ein ny reguleringsplan, og at den vedtekne planen frå 2023 skal liggje til grunn. For å halde framdrifta oppe ber vi om ei øyremerkt løyving på 10 millionar kroner i statsbudsjettet. Midlane skal gå til førebuande arbeid med KS2. Samstundes må arbeidet med bompengeproposisjonen førast raskt vidare. Vi ber komiteen bidra til at det blir sett ein tydeleg plan for arbeidet, med ansvar og fristar, slik at prosjektet kjem vidare mot finansieringsvedtak og byggestart. Vi ber komiteen om å: ·         Be regjeringa leggje fram bompengeproposisjon og ein tydeleg tidsplan for vegen vidare ·         Løyve 10 millionar kroner til førebuande arbeid med KS2. E16 Hylland-Slæen (Nærøydalen) E16 Hylland-Slæn er ein 6,3 km lang tunell som vil erstatte to bratte tunellar med vanskeleg kurvatur, og er ei særs rasutsett strekning. Prosjektet står som nr. 2 i SVV sin porteføljeprioritering etter E39 Smiene- Harestad. KS2 er gjennomført.   Vi ønskjer at komiteen legg inn ei oppstartsløyving til prosjektet, og ber Regjeringa starte opp førebuingane til utlysing av prosjektet.    E39 Klauvaneset-Vågsbotn (Nordhordlandstunellen) Strekninga er første del av Ringveg aust, og skal gje om lag 7 km ny firefelts motorveg, der 5 km skal gå i tunnel. Trafikken er i dag rundt 25 000, og har låg standard, er ulukkesutsett, har inga reelle omkøyringsmoglegheiter og går gjennom bustadsområde. Reguleringsplanen skal leggjast fram for vedtak i Bergen kommune i 2027. Vi ønskjer at Samferdselskomiteen ber Regjeringa leggje opp til vidare rask framdrift av prosjektet.   Fylkesvegnettet Det er kritisk at den ekstra vedlikehaldsmilliarden i 2026 er teke ut av budsjettet. Med desse midlane har vi fått gjennomført mykje kritisk vedlikehald, som naudsynt bruvedlikehald og forsterking av vegnettet før dekkjelegging. Vi vil difor be om at denne milliarden kjem inn igjen i budsjettet for 2027. Fylkesvegane i Vestland har eit særs vedlikehaldsetterslep , og har i tillegg store utfordringar med samfunnstryggleik grunna klimabaserte hendingar. Særleg er det mange bruer, kaiar og tunellar som er gamle og har eit stort og aukande behov for fornying og vedlikehald. Vestland har også nesten halvparten av alle skredpunkt i landet i kategorien høg og middels på fylkesvegar.   Fylkeskommunane treng meir frie midlar for å kunne vedlikehalde fylkesvegane. Det er naudsynt å sikre tryggare og meir framkommelege vegar for folk og næringsliv og for å sikre samfunnsberedskapen. Utan meir midlar vil forfallet fortsette å auke, og vi blir nøydd til å vurdere å stenge eller avgrense trafikken på våre fylkesvegar. Dårlege vegar er ikkje berre eit økonomisk utfordringar, men også ein trussel mot liv og helse. Risikoen for å døy eller bli hardt skadd pr. køyretøykilometer er nesten 90 prosent høgare på fylkesveg enn på riksveg.   Tilskot til kollektivtiltak. Kap 1330 post 62 Regjeringa har som eitt av hovudmåla sine for samferdselspolitikken å vidareføre den mellombelse søknadsordninga for reduserte prisar i kollektivtransporten i fylkeskommunane som legg til rette for prisreduksjon på om lag 100 kr på månadskort. Vestland fylkeskommune/Skyss har per dags dato ikkje registrert nokon effekt på samla reisetal som følgjer av periodekortstøtten, berre vridning av billettypar i favør av 30-dagars billett, og med det uføreseielegheit i eigne billettinntekter. Erfaringane så langt er at tiltaket er kostbart og lite treffsikkert. Vestland opplever stort press på kostnadene i kollektivsystemet. Fylkeskommunane står i dei same utfordringane som regjeringa sjølv peikar på: tryggingspolitisk situasjon, vedlikehaldsbehov, klimatilpassing, digitalisering og samordning med andre politikkområde. I tillegg kjem bemanningsutfordringar, kontraktskostnader som aukar meir enn kommunal deflator, og høgare investeringskostnader til elektrifisering og ferjekaier i ei tid med høge renter. Vestland fylkeskommune må no gjere svært krevjande prioriteringar, og vurderer kutt i tenestetilbodet. Fylkeskommunane treng auka løyvingar for å oppretthalda kollektivtilbodet. Dersom målet med reduserte kollektivtakstar skal vera å auka talet kollektivreisande, så må fylkeskommunane få auka løyvingar til styrkt kollektivproduksjon. Med helsing Jon Askeland fylkesordførar
Norsk Hydrogenforum · 14. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet for 2027 fra NHF
Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk, metanol og andre syntetiske drivstoff. Hydrogenbaserte drivstoff gir både kutt i klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet. NHFs viktigste innspill: Reverser kuttene til Enova på 3,8 milliarder kroner. Øk støtten til utslippsfrie anleggsplasser til 60 millioner kroner. Støtt økningen av CO2-avgiften til 1 900 kroner per tonn i 2027, og be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en lineær opptrapping av CO2-avgiften til 3 400 kroner per tonn i 2035. Ingen reduksjon av veibruksavgiften i 2027. Reverser det foreslåtte kuttet i bevilgningen til Enova NHF er svært kritisk til forslaget om å kutte bevilgningen til Enova med 3,8 milliarder kroner (kap. 1428 post 50 og kap. 1825 post 50). Regjeringen begrunner kuttet med at Klima- og energifondet forventes å ha en verdi på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027 og at Enova fortsatt har et betydelig handlingsrom. Ifølge oppdragsbrevet til Enova for 2026 er imidlertid 20,4 milliarder kroner bundet opp i gitte tilsagn. Med det foreslåtte kuttet vil Enova dermed ikke kunne opprettholde dagens støttenivå. Enovas programmer har vært viktige for å utløse investeringsbeslutninger i produksjon og bruk av hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff. I Norge er nå åtte nye produksjonsanlegg under bygging, og det er tatt investeringsbeslutning på 20 skip med hydrogenbasert drivstoff. Skal den positive utviklingen fortsette, er det avgjørende at Enova får tilstrekkelige midler til å videreføre eksisterende programmer i maritim sektor frem til markedet kan vokse videre uten støtte. I tillegg er det behov for nye og utvidede programmer som favner alle de hydrogenbaserte drivstoffene og støtte til flere bunkringsanlegg langs kysten. Det må også legges til rette for likebehandling av batteri og hydrogen i tungtransporten. 14. september offentliggjorde Daimler, Volvo, Toyota, Bosch, Air Liquide, TotalEnergies, TEAL Mobility og MB Energy at betingelsene for å rulle ut hydrogen i tungtransporten i Europa nå kommer på plass.[1] De viser blant annet til regelverket i EU og at hydrogenlastebilene har lang rekkevidde, rask fylling, høy nyttelast og gir transportørene driftsfleksibilitet. Videre peker de på at en fullelektrifisering medfører utfordringer knyttet til nettilgang og høye effektbehov. EUs medlemsland bygger ut hydrogenstasjoner langs TEN-T kjernenettverket i henhold til AFIR. Sverige har bevilget støtte til 40 hydrogenstasjoner, og så langt er 18 bygget. Ifølge AFIR må norske myndigheter ta hensyn til grensekryssende trafikk. Det er viktig at planene for utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff også inkluderer hydrogen, og at programmene til Enova likebehandler de utslippsfrie løsningene på batteri og hydrogen. Støtten til utslippsfrie anleggsplasser bør økes Regjeringen foreslår å bevilge 29,5 millioner kroner til pilotprosjekter for utslippsfrie byggeplasser. Det er en økning på 1,1 millioner kroner, men dersom midlene i revidert nasjonalbudsjett tas med er det en nedgang på 18,9 millioner kroner. Norskutviklede hydrogengravemaskiner tas nå i bruk på vei- og byggeprosjekter i Norge, og blir sammen med hydrogenbaserte strømaggregater viktig på bygg- og anleggsplasser med begrenset tilgang til strømnettet. NHF foreslår at bevilgningen til utslippsfrie byggeplasser (kap. 1301 post 70) dobles. En økt bevilgning vil bidra til å redusere merkostnadene for de som går foran og tar i bruk utslippsfrie løsninger, gjøre teknologien tilgjengelig for flere aktører og legge til rette for raskere utslippskutt i bygg- og anleggssektoren. Det tar også ned behovet for å importere fossilt drivstoff. Lineær opptrapping av CO2-avgiften frem til 2035 gir forutsigbarhet NHF støtter den foreslåtte økningen av CO2-avgiften til 1 900 kr per tonn i 2027 (kap. 5543 post 70). Uten klare forventninger om hva klimagassutslipp vil koste flere år frem i tid er det krevende for bedriftene å foreta realistiske kostnadsanalyser og ta store investeringer i utslippsfrie løsninger. Drivstoffavgiftene har preget den politiske debatten i år, noe som skaper stor usikkerhet for næringslivet. Prinsippet om at forurenser skal betale må utgjøre kjernen av en kostnadseffektiv klimapolitikk, og Stortinget bør vedta en lineær opptrapping av CO2-avgiften frem til 2035. Norge er avhengig av import av diesel, maritim gassolje og flydrivstoff, både til sivile og militære formål. Investeringer i produksjon av hydrogenbaserte drivstoff i Norge gir ikke bare reduserte klimagassutslipp, men også økt redundans i energisystemet og bedre forsyningssikkerhet. Det er derfor viktig at Stortinget holder stø kurs i avgiftspolitikken, slik at flere utslippsfrie drivstoff tas i bruk. Veibruksavgiften må ikke reduseres for å kompensere for økt CO2-avgift Det er svært uheldig at regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften for å kompensere for økt CO2-avgift (kap. 5538 post 70-71). Beslutningene om kjøp av kjøretøy og etablering av fyllestasjoner for hydrogen som skal være i drift mot 2030, tas nå og drivstoffprisen har stor betydning. En samlet avgiftsøkning for bruk av fossile drivstoff i veitransport bidrar til å øke omstillingstakten og konkurransedyktigheten til utslippsfrie alternativer. Det er derfor viktig at økningen i CO2-avgiften ikke utlignes med en reduksjon av veibruksavgiften. [1] Pressemelding om hydrogen til tungtransport: https://www.daimlertruck.com/en/newsroom/pressrelease/industry-leaders-scale-full-value-chain-for-hydrogen-mobility-across-europe-53596060
Jernbaneforum Kongsvingerbanen · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Jernbaneforum KOngsvingerbanen
Kongsvingerbanen er Norges viktigste jernbanekorridor for godstransport mellom Sør-Norge, Nord-Norge og Europa. Banen er avgjørende for nasjonal beredskap og forsyningssikkerheten til Nord-Norge og Forsvarets transportbehov. Samtidig er den en viktig pendlerbane i Osloregionen. Likevel er kapasiteten sprengt. Kongsvingerbanen har fortsatt enkeltspor, få kryssingsspor og begrenset mulighet til å håndtere både vekst i gods- og persontrafikk. Dette svekker både næringslivets transporter og jernbanens muligheter for effektive omkjøringsruter ved stengte banestrekninger. Når regjeringen samtidig legger økt vekt på forsyningssikkerhet, militær mobilitet og mer gods på bane, er det nødvendig å følge opp med konkrete investeringer. Jernbaneforum Kongsvingerbanen ber derfor Stortinget prioritere fire tiltak i statsbudsjettet for 2027: Sikre finansiering og framdrift for kryssingssporene på Rånåsfoss og Bodung slik at de kan tas i bruk i hhv 2029 og 2030. Sikre planleggingsmidler til kryssingsspor Seterstøa, Sander, Granli, Magnor og Skotterud slik at de kan tas i bruk i 2032. Sikre planleggingsmidler til gjennomgående laste- og lossespor på Granli terminal. Sikre planleggingsmidler til forbindelsessporet mellom Kongsvingerbanen og Solørbanen. Tiltakene er relativt små sammenlignet med nye baneprosjekter, men vil gi stor effekt for kapasitet, beredskap, forsyningssikkerhet og næringsliv. Sikre framdrift på kryssingssporene på Kongsvingerbanen I budsjettforslaget er det foreslått 360 millioner kroner til infrastruktur i effektpakken Oslo–Narvik via Sverige. Beløpet omfatter planlegging og bygging av kryssingsspor på Kongsvingerbanen og avsluttende arbeid på Narvik stasjon. Regjeringen knytter videre framdrift i pakken til behovet for effektiv militær mobilitet vest–øst. Transportvirksomhetenes grunnlag til neste NTP peker også på behovet for økt kapasitet og alternative ruter, og at sivile og militære behov må ses i sammenheng. Det er imidlertid uklart om 360 millioner er tilstrekkelig til å sikre framdriften for kryssingsspor på Rånåsfoss og Bodung. Bane NOR har overfor Jernbaneforum Kongsvingerbanen understreket at justert framdrift på Rånåsfoss og Bodung med ferdigstillelse hhv. 2029 og 2030 forutsetter tildelte budsjettrammer i 2027 på minimum 2026-nivå.     Det er særlig viktig sett i lys av Bane NORs økonomiske situasjon, med betydelige reduksjoner i investeringsrammen for 2026. Bane NOR understreket også tydelig at kutt i Bane NORs investeringsrammer fra 11,1 mrd. kr. i 2025 til om lag 8,5 mrd. kr. i 2026 betyr at brorparten av investeringsmidlene allerede er bundet opp i prosjekter som er i bygging. Det er også lite i budsjettforslaget som tyder på at Bane NORs økonomiske utfordringer er løst. Investeringsrammene regjeringen nå foreslår over kap. 1352, post 73 er 10,7 milliarder kroner. Det er en økning fra 2026, men det er fortsatt under nivået i 2025, og kostnadene har samtidig økt betydelig. Budsjettforslaget åpner også for å tilpasse framdriften dersom kostnader eller andre forutsetninger endrer seg. Det avgjørende er derfor at Rånåsfoss og Bodung får nok penger til å holde tidsplanen. Rånåsfoss og Bodung er viktige fordi de muliggjør kryssing av 740 m lange godstog. Det gir mer gods per tog, økt kapasitet og bedre punktlighet, sentrale faktorer for å møte de utfordringene regjeringen selv peker på knyttet til beredskap og forsyningssikkerhet. På Rånåsfoss skal plattformene også forlenges for doble persontogsett, noe som vil bedre kapasiteten for pendlere på banen.   I gjeldende NTP er det også lagt opp til å åpne ytterligere fem kryssingsspor i 2032. Og det er summen av tiltakene som er nødvendig for å nå effektmålene som er satt. For å holde denne framdriften må planleggingsmidler sikres i 2027. Slik budsjettet står nå er det betydelig risiko for at hele kapasitetsløftet Norge trenger vil stå i stampe. Da regjeringen valgte utviklingskonsept for Kongsvingerbanen i 2022, var investeringen anslått til 1,4 milliarder kroner, med en samfunnsøkonomisk netto nytte på 2,7 milliarder kroner. Sverige planlegger også tre nye kryssingsspor mellom Kil og Charlottenberg, tilpasset lange godstog. Når kapasiteten økes på begge sider av grensen, vil den samfunnsøkonomiske nytten bli enda større. Krysningssporene vil derfor være en av det mest lønnsomme jernbaneinvesteringene Stortinget kan vedta i 2027. Planlegg laste- og lossespor på Granli terminal Når Bane NOR planlegger et nytt kryssingsspor på Granli, bør dette samordnes med et gjennomgående laste- og lossespor. Private aktører står klare til å investere i terminalutvikling, og terminaleier har signalisert vilje til å bidra gjennom offentlig og privat samarbeid. Dette kan gi økt terminalkapasitet, mer gods på bane og en avlasting av Alnabru. I dag må tog rygge inn og ut av terminalområdet på Kongsvingerbanen. Med tilkobling i begge ender kan tog kjøre gjennom terminalen uten tidkrevende manøvrering. Det vil frigjøre kapasitet for andre gods- og persontog som slipper å vente mens godstogene opptar unødvendig plass til rygging inn og ut. Å planlegge sporene sammen er derfor sunn fornuft. Det er også god økonomi og kan gi mer for pengene ved å redusere behovet for senere ombygging. I tillegg vil det være avgjørende for å utløse viktige private investeringer som både kan avlaste kapasitet på Alnabru og spare statskassen for penger. Stortinget bør derfor be regjeringen gi Jernbanedirektoratet og Bane NOR i oppdrag å planlegge et gjennomgående laste- og lossespor på Granli i samarbeid med private aktører. Planlegg forbindelsesspor mellom Kongsvingbanen og Solørbanen Erfaringene fra stengningen av Dovrebanen viste hvor viktig alternative jernbaneruter er for nasjonal beredskap og transportberedskap. Da Dovrebanen var stengt i mer enn ni måneder var Solørbanen og Rørosbanen viktige omkjøringsruter – og ble på mange måter dobbeltsporet mellom Trøndelag og Østlandet. Et nytt forbindelsesspor mellom Kongsvingerbanen og Solørbanen vil gjøre det mulig å kjøre tog direkte mellom Solørbanen og Sverige uten å snu på Kongsvinger stasjon. Det vil redusere transporttiden og frigjøre kapasitet på stasjonen. Tiltaket vil styrke omkjøringsmulighetene på jernbanen og forbedre transportforbindelsene mot både Midt-Norge og Sverige. Dette er særlig viktig for Forsvaret, som har sentrale avdelinger i Østerdalen, med Rena og Terningmoen som sentrale garnisoner. Tilsvingen er viktig for å sikre flere gode transportveier for materiell og viktige forsyninger både nordover mot Midt-Norge og østover mot Sverige. Kongsvinger kommune har allerede avsatt korridor for tiltaket i kommuneplanen. Forbindelsessporet er om lag én kilometer langt og kan bygges ved å koble sammen eksisterende baner. Stortinget bør derfor sikre planleggingsmidler i 2027 som grunnlag for behandling i neste NTP. Oppsummering Relativt begrensede investeringer på Kongsvingerbanen kan gi stor gevinst for beredskap, forsyningssikkerhet, næringsliv og jernbanekapasitet. Jernbaneforum Kongsvingerbanen ber derfor Stortinget sikre at statsbudsjettet for 2027: bidrar til å opprettholde framdriften på kryssingssporene på Rånåsfoss og Bodung, bidrar med planleggingsmidler til kryssingssporene på Seterstøa, Sander, Granli, Magnor og Skotterud, gir oppdrag om planlegging av gjennomgående laste- og lossespor på Granli, sikrer planleggingsmidler til forbindelsessporet mellom Kongsvingerbanen og Solørbanen. Disse tiltakene vil styrke Norges beredskap og forsyningssikkerhet samtidig som de gir høy samfunnsøkonomisk nytte.
Ofotbanealliansen · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Høringsnotat fra Ofotbanealliansen
Ofotbanealliansen ber komiteen: Støtte en oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner til Søsterbekk krysningsspor i 2027 over kap. 1352. Understreke at regjeringen må følge opp Stortingets vedtak 833 om å framskynde kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Be regjeringen legge fram en strategisk plan for videre kapasitetsøkning på Ofotbanen, inkludert Horisontalen, Katterat og dobbeltspor, koordinert med svenske myndigheter og sett i sammenheng med E6 Narviktunnelen. Søsterbekk er byggeklart, men mangler i budsjettet Ofotbanealliansen samler bedrifter, organisasjoner og lokale myndigheter i arbeidet for økt kapasitet og dobbeltspor på Ofotbanen. Alliansen er svært skuffet over at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder oppstartsfinansiering til Søsterbekk krysningsspor. Søsterbekk er det mest modne av de fire planlagte kapasitetstiltakene på Ofotbanen. Reguleringsplan og detaljplan er godkjent, og prosjektet er klart for bygging i 2027. Det som mangler er finansiering. Mangel på finansiering er særlig vanskelig å forstå etter samferdselsministerens uttalelser i Stortingets spørretime i januar. Statsråden viste da til at reguleringsplanen var vedtatt, at Søsterbekk lå «først i løypa», og at det lå godt til rette for å prioritere prosjektet i et kommende statsbudsjett. Stortinget vedtok i tillegg i juni 2024 å framskynde kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen og sikre oppstart i NTP-perioden 2025–2036. Byggingen av Søsterbekk krysningsspor er samtidig et av de få prosjektene som direkte vil svare ut Forsvarets behov for transportinfrastruktur, gjennom å utbedre eksisterende infrastruktur i Ofoten-området for alliert mottak. Ofotbanen er en kritisk transportåre Ofotbanen er avgjørende for malmtransport, sjømateksport, gods og forsyninger til Nord-Norge. Banen utgjør om lag én prosent av det norske jernbanenettet, men frakter over 60 prosent av alt gods på jernbane målt i tonn. Samtidig er banen hardt belastet og sårbar for driftsavvik. Samlet vil alle fire planlagte kapasitetstiltak på Ofotbanen øke kapasiteten på Ofotbanen med 50 prosent, fra 44 til 66 tog i døgnet. Behovet for økt kapasitet vokser. Godstrafikken skal øke, industriutviklingen i nord krever mer transportkapasitet, og Sveriges og Finlands NATO-medlemskap har gitt korridoren mellom Narvik, Sverige og Finland en ny sikkerhetspolitisk betydning. Internasjonale, uavhengige vurderinger peker i samme retning. Den fellesnordiske strategien for transportberedskap, utarbeidet på oppdrag fra de nordiske transportministrene, peker på transportkorridoren fra Göteborg via Sverige og Finland til Narvik som prioritert. På norsk side omfatter det Ofotbanen og Narvik Havn. Strategien peker konkret på nye eller forlengede krysningsspor på Ofotbanen ved Søsterbekk, Horisontalen og Katterat som planlagte, men ikke finansierte tiltak. Også en ny rapport bestilt av Europaparlamentets utenrikskomité peker på Kiruna–Narvik-korridoren som et strategisk prosjekt. Rapporten anbefaler at EU bidrar til å fremskynde integrerte oppgraderinger av Ofotbanen for å sikre transport av kritiske mineraler, forsyningskjeder og regional motstandskraft. Havn, bane og vei må utvikles sammen Søsterbekk bør finansieres nå. Samtidig ber Ofotbanealliansen komiteen om en strategisk plan for resterende kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Dette gjelder krysningsspor ved Horisontalen og Katterat, med langsiktig ambisjon om dobbeltspor i samarbeid med svenske myndigheter. Krysningsspor vil redusere flaskehalsene på kort sikt. På lengre sikt er dobbeltspor nødvendig for å møte økende behov fra gods, industri og forsvar. Narvik er et viktig logistikknutepunkt der havn, bane og vei må fungere som én transportkjede. E6 Narviktunnelen vil avlaste tungtrafikken gjennom Narvik sentrum og styrke forbindelsen mellom E6, Ofotbanen og Narvik Havn. Prosjektet må derfor prioriteres i arbeidet med neste Nasjonale transportplan. Avslutning Regjeringen omtaler statsbudsjettet som et løft for Nord-Norge, forsvar og beredskap. Da må også transportinfrastrukturen som næringsliv, forsyninger og alliert mobilitet er avhengig av, prioriteres. Søsterbekk er byggeklart. Stortinget har bedt om framskynding av kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Regjeringen har selv pekt på Søsterbekk som prosjektet som lå først i løypa. Ofotbanealliansen ber derfor komiteen sikre 160 millioner kroner til oppstart av Søsterbekk krysningsspor i 2027, med finansiering fram til ferdigstillelse.
Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS · 14. oktober 2026fra Signal- og teleteknikernes forening i Delta og Norsk Toglederforening i Delta
En jernbanesatsing må gi bedre drift, større kapasitet og færre forsinkelser  Signal- og teleteknikernes forening i Delta og Norsk Toglederforening i Delta organiserer ansatte som hver dag sørger for at togtrafikken kan avvikles trygt, sikkert og effektivt gjennom trafikkstyring, drift, vedlikehold, feilretting og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen.  Skal flere tog gå i rute, mer gods fraktes på bane og flere velge toget, må Stortinget prioritere drift, vedlikehold og fornyelse langt sterkere enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. Jernbanen er samtidig avhengig av et mer forutsigbart og langsiktig bevilgningsnivå som gjør det mulig å planlegge aktivitet, investeringer, rekruttering og kompetansebygging over flere år.  Vedlikeholdsetterslepet er ikke bare stort, det øker raskere enn sektoren klarer å redusere det. Når nødvendige tiltak utsettes, vokser også kostnadene ved å ta igjen etterslepet.  Vi mener Stortinget bør styrke bevilgningene til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen med minst 3 milliarder kroner årlig utover regjeringens forslag. En slik styrking vil bidra til å bremse veksten i vedlikeholdsetterslepet og ta igjen deler av fornyelsesbehovet. Det vil være et av de mest effektive tiltakene for å redusere feil, forsinkelser og innstillinger, styrke kapasiteten og gjøre jernbanen mer robust.  Vedlikehold er punktlighet  Store deler av norsk jernbane består av aldrende infrastruktur med et betydelig behov for vedlikehold og fornyelse. Når signalanlegg, sporveksler og tekniske komponenter blir eldre, øker risikoen for feil, innstillinger og forsinkelser. Flere steder benyttes fortsatt anlegg hvor reservedeler ikke lenger produseres, noe som gjør infrastrukturen mer sårbar. Nødvendig vedlikehold og fornyelse handler om å sikre at togene faktisk går når de skal.  Et voksende vedlikeholdsetterslep gjør jernbanen mer sårbar. Jo lenger nødvendig vedlikehold og fornyelse utsettes, desto dyrere blir det å rette opp problemene senere. Klimaendringer med mer ekstremnedbør, flom og ras gjør samtidig behovet for vedlikehold, fornyelse og sikring av infrastrukturen større.  En styrking av vedlikeholdsbudsjettet med 3 milliarder kroner årlig vil kunne bidra til bedre regularitet, færre feil, høyere oppetid og et mer pålitelig togtilbud.  Samtidig er det viktig å understreke at en styrking på 3 milliarder kroner årlig først og fremst vil bidra til å bremse veksten i vedlikeholdsetterslepet. Ifølge ferske beregninger fra drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Bane NOR, vil det være behov for ytterligere om lag 2 milliarder kroner årlig dersom målet er å redusere vedlikeholdsetterslepet betydelig over en tiårsperiode.  Det betyr at 3 milliarder kroner bør betraktes som et minimum dersom målet er å hindre at situasjonen forverres ytterligere.  Gryteklare prosjekter må settes i gang  Samtidig som vedlikeholdsbehovet er stort, finnes det flere ferdig planlagte prosjekter som kan styrke kapasiteten, regulariteten og robustheten i jernbanesystemet.  Delta mener ferdig planlagte prosjekter som kan dokumentere effekt på kapasitet, punktlighet og robusthet bør prioriteres. At et prosjekt er klart til oppstart bør ikke alene være avgjørende for prioriteringen, men det er lite effektiv ressursbruk å la ferdig planlagte tiltak bli liggende når de adresserer kjente utfordringer i jernbanesystemet.  Når prosjekter utsettes, utsettes nødvendige forbedringer av infrastrukturen, kapasitetsutfordringene varer lenger, samfunnsøkonomiske gevinster skyves fram i tid, og aktiviteten i sektoren reduseres.  Når færre fornyelsesprosjekter lyses ut, reduseres oppdragsmengden hos entreprenørene og risikoen for permitteringer øker.  Stortinget bør sikre framdrift i modne og ferdig planlagte prosjekter som kan bidra til økt kapasitet, bedre punktlighet og større robusthet i jernbanesystemet.  Kritisk jernbanekompetanse står i fare for å forsvinne  Den reduserte aktiviteten i sektoren får allerede konsekvenser. Delta registrerer med stor bekymring at entreprenører opplever sviktende oppdragsmengde, permitteringer og økende usikkerhet.  Uavhengig av aktivitetsnivået hos entreprenørene må det også sikres tilstrekkelig bemanning og langsiktig rekruttering og opplæring innen trafikkstyring, togledelse og øvrig operativ drift. Jernbanen er avhengig av kompetanse innen trafikkstyring, togledelse, drift, vedlikehold, planlegging og beredskap. Felles for disse fagmiljøene er at kompetansen tar lang tid å bygge opp og er krevende å erstatte dersom den først går tapt.  Tilstrekkelig bemanning, rekruttering og opplæring er avgjørende for drift, beredskap og gjennomføring av vedlikeholds- og fornyelsestiltak. Dette er kompetanse som bygges opp over mange år, men som kan forsvinne langt raskere dersom aktivitetsnivået blir for lavt.  Flere entreprenører har de siste årene bemannet opp som følge av økt aktivitet og økte bevilgninger. Når fornyelsesprosjekter uteblir og aktivitetsnivået faller, risikerer sektoren at denne kompetansen forsvinner gjennom permitteringer og nedbemanning.  Signalmontører, teknikere og øvrige jernbanefaglig kompetanse er en forutsetning for å gjennomføre framtidige vedlikeholds- og fornyelsesprosjekter. Mister vi fagfolkene nå, vil kapasiteten til å levere framtidens jernbane bli betydelig svekket. Resultatet kan bli at sektoren senere har både behovet og finansieringen på plass, men mangler fagfolkene som skal gjennomføre arbeidet.  Jernbanen trenger bedre kapasitet  Norsk jernbane trenger ikke bare færre feil. Den trenger også kapasitet til å håndtere flere tog, voksende transportbehov og økt trafikk både for passasjerer og gods.  På store deler av jernbanenettet så er allerede infrastrukturen høyt belastet og når infrastrukturen er presset, får selv mindre feil store konsekvenser for trafikkavviklingen. Det samme gjelder ved ekstremvær og andre uforutsette hendelser.  For togledere gir dette mindre fleksibilitet i trafikkstyringen og større risiko for at forsinkelser sprer seg gjennom jernbanesystemet. Kapasitetsutfordringer påvirker både framkommelighet, punktlighet og robusthet.  Kapasitet handler derfor ikke bare om å bygge nytt. Det handler også om å få mer ut av infrastrukturen vi allerede har. En jernbane med færre feil og mindre nedetid kan håndtere mer trafikk og bidra til bedre punktlighet.  Hvis Stortinget ønsker flere tog i rute, færre forsinkelser, bedre beredskap og økt kapasitet, er ikke svaret å redusere innsatsen på vedlikehold og fornyelse. Staten bør investere mer i den infrastrukturen togtrafikken er avhengig av hver eneste dag.  Delta vil også understreke at økte bevilgninger til jernbanesektoren alene ikke er nok. En tydeligere ansvarsfordeling og god samordning er også viktig for at vi skal styrke punktligheten, kapasiteten og robustheten på norsk jernbane.     Kontaktinformasjon:   Tor Raymond Kristoffersen, leder i Signal- og teleteknikernes forening i Delta  [email protected]     Bård Johnsen, leder i Norsk toglederforening i Delta   [email protected]
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 14. oktober 2026Teknas innspill til statsbudsjettet 2027
Tekna er fagforeningen for 120 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Jernbanedirektoratet (Kap. 1352, post 71 – SD) Tekna støtter regjeringens økte satsing på drift, vedlikehold og fornying for å øke regulariteten i togtilbudet. Vi merker oss imidlertid at regjeringens satsing vil gi et økt etterslep på vedlikehold og fornying neste år. I henhold til opptrappingsplanen i NTP vil også etterslepet øke hele første halvdel av NTP-perioden fram til 2031, før det skal reduseres. Tekna mener at tross gode intensjoner, så vil ikke dagens politikk gi en infrastruktur som øker regulariteten i togtilbudet.  I arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 beregnet Bane NOR et grunnivå for fornying, definert som et økonomisk minimumsnivå for å unngå økt etterslep, til om lag 8,4 mrd. 2026-kroner per år. Regjeringens foreslår i sitt budsjettforslag 5,7 mrd kroner øremerket fornying, en nedgang på 300 millioner fra i fjor. Dette er 3,1 mrd mindre enn det som trengs for å begrense forfallet. Regjeringen skriver selv i budsjettet at bevilgningene burde være 8,8 mrd 2027-kroner for å unngå et økt vedlikeholdsetterslep. Regjeringen skriver videre i budsjettforslaget at etterslepet vil fortsette å øke fram til 2031. Regjeringen skriver at “Dersom bevilgningen til fornying er lavere enn beregnet grunnivå, vil vedlikeholdsetterslepet øke tilsvarende.” Tekna mener at dagens bevilgningsnivå ikke harmonerer med politikken om å ta vare på det vi har og bygge nytt der vi må. Dagens lave bevilgninger vil gi et økende forfall på jernbanen og bidra til økte forsinkelser for passasjerene. Tekna ber Stortinget be regjeringen om å øke bevilgningene til fornying i forhold til budsjettforslaget slik at det når beregnet grunnivå på 8,8 mrd for å hindre et økt vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Regjeringens forslag på 5,7 mrd til fornying må dermed økes med 3,1 mrd kroner.   Kap. 1322 Statens vegvesen, post 22 drift og vedlikehold av riksveier Tekna støtter regjeringens politikk for å ta vare på de veiene vi har i dagens økonomiske situasjon når det må prioriteres hardere. Vi har i mange år pekt på farene ved å øke vedlikeholdsetterslepet på veiene når klimaet endres og farene for flom og skred øker. Vi har de siste årene erfart at flom og ras har ført til stengte veier og jernbane mellom landsdeler og at næringsliv og befolkning må finne nye og lengre transportveier og -midler for å komme fram. Tekna mener at regjeringens budsjettforslag som innebærer et økt vedlikeholdsetterslep på riksveiene med 400 millioner kroner, høyner risikoen for ulykker og økonomisk tap for innbyggere og næringsliv. En dårligere standard på veiene svekker også beredskapsevnen. Prisene i markedet for entreprenørtjenester har økt vesentlig de siste få årene og bevilgningene rekker ikke like langt som tidligere. Et økt beregnet etterslep på 400 millioner i budsjettet for 2027 kan derfor vise seg å bli større før neste år er omme hvis regjeringens budsjettforslag blir stående. Teknas tillitsvalgte melder om at dette er en aktuell problemstilling også for inneværende år. Tekna ber Stortinget be regjeringen om å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveier i forhold til regjerings forslag med minimum 400 millioner kroner for å unngå at vedlikeholdsetterslepet på riksveier øker.
Nettverk fjord- og kystkommuner · 14. oktober 2026Høringsnotat til Nettverk fjord- og kystkommuner – Statsbudsjettet 2027
Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK) takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. NFKK er et tverrpolitisk ordførernettverk med 84 medlemskommuner langs hele norskekysten, fra sør til nord. For kyst- og distriktskommunene er god infrastruktur en avgjørende forutsetning for bosetting, næringsutvikling og verdiskaping. Folk og næringsliv er avhengige av trygge og effektive transportforbindelser, både på land og til sjøs. NFKK registrerer derfor med bekymring at regjeringen i budsjettforslaget nedprioriterer fylkesveiene, samtidig som det mangler en tydelig satsing på sjøtransport og samspillet mellom havner og veinett. Fylkesveiene må prioriteres Fylkesveinettet utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen i Norge og er avgjørende for mobilitet, næringsliv og trafikksikkerhet i hele landet. Dette handler ikke bare om vei, men om å knytte mennesker, lokalsamfunn og arbeidsplasser sammen. Vedlikeholdsetterslepet på norske veier fortsetter å øke. Den ekstra milliarden til fylkesveivedlikehold i 2026 var et viktig bidrag, men langt fra nok til å snu utviklingen. Skal veiforfallet bremses, må satsingen trappes opp. Nullvisjonen gjelder alle trafikanter, uavhengig av hvilken veieier som har ansvaret for veien. Samtidig viser tallene at risikoen for å bli drept eller hardt skadd er betydelig høyere på fylkesveiene enn på riksveiene. Utviklingen går dessuten i feil retning, med en økning i antall drepte og hardt skadde på fylkesveinettet. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at regjeringen foreslår å avvikle den ekstraordinære satsingen på vedlikehold og mindre investeringer på fylkesvei. Dette skjer samtidig som regjeringen selv understreker at fylkesveiene er avgjørende for å nå de nasjonale trafikksikkerhetsmålene. NFKK ber derfor Samferdselskomiteen om å videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesveivedlikehold i 2027, som et tillegg til de ordinære rammeoverføringene. Dette er nødvendig både av hensyn til trafikksikkerhet, framkommelighet og et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Bedre samspill mellom havner og vei Sjøtransport er en av Norges viktigste transportårer og den naturlige eksportveien for store deler av næringslivet langs kysten. En større andel godstransport på sjø vil bidra til redusert belastning på veinettet, bedre trafikksikkerhet og lavere utslipp. For å lykkes med dette må forbindelsen mellom havn og vei fungere bedre enn i dag. Mange havner opplever at mangelfull veiinfrastruktur til og fra havneområdene begrenser mulighetene for effektiv godshåndtering og overføring av gods fra vei til sjø. Skal Norge realisere målene om mer gods på sjø, må investeringene ses i sammenheng. En styrket kobling mellom havnene og det overordnede veinettet vil bidra til økt effektivitet, bedre logistikk og styrket konkurransekraft for norsk næringsliv. NFKK ber derfor Samferdselskomiteen om å be regjeringen legge frem en plan for å styrke infrastrukturen mellom havner og veinett. Dette bør inngå som en sentral del av den maritime strategien og omfatte tiltak som sikrer effektive veiforbindelser til sentrale havner, til støtte for næringsliv, transportberedskap og grønn omstilling. Tilskudd til fiskerihavneanlegg og tilskudd til effektive og miljøvennlige havner er to viktige tilskuddsordninger for å vedlikeholde og utvikle viktig kystinfrastruktur. Bruken av ordningene bidrar til å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv langs kysten, og bør minst videreføres på dagens nivå. Videre er nærskipsfarten en viktig del av transportsystemet langs kysten og bidrar til å binde landet sammen. For mange kystsamfunn og næringer er sjøtransport den mest effektive og bærekraftige transportløsningen. Skal nærskipsfarten fortsatt kunne tilby et godt transporttilbud langs hele kysten, må næringen sikres stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Dette er avgjørende både for verdiskaping, bosetting, beredskap og for å nå nasjonale mål om mer gods på sjø. Forslaget til statsbudsjett bidrar ikke til dette. Avslutning Norge bygges og holdes i gang langs kysten og i distriktene. Skal vi sikre bosetting, verdiskaping og trygge lokalsamfunn i hele landet, må både fylkesveiene og sjøveien gis en sterkere plass i samferdselspolitikken. NFKK oppfordrer derfor komiteen til å prioritere økte bevilgninger til fylkesveivedlikehold og sikre en tydeligere satsing på samspillet mellom havner og veinett i den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2027.
Hovedorganisasjonen Virke · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen Virke
Hovedorganisasjonen Virkes 25.000 medlemsbedrifter står for en betydelig del av godstransporten i Norge og er avhengige av forutsigbar fremkommelighet på hovedtransportårene mellom nord og sør, og mellom øst og vest. Virke takker for muligheten til å gi innspill til transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Norsk næringsliv er avhengig av et transportsystem som fungerer. Når varer ikke kommer frem, øker bedriftenes kostnader samtidig som investeringer som ellers er lønnsomme, blir ulønnsomme.  Utslippene fra veitransporten faller raskt, og har falt med over 30 prosent fra 2015 til 2025, hovedsakelig som følge av elektrifiseringen av veitrafikken. Den betydelige omstillingen som allerede skjer i transportsektoren, bør tas med i betraktning når man skal utforme ny politikk på området. Dette gjelder for eksempel Statens vegvesens forslag om nullutslippssoner. Her må klimaeffekten vurderes opp mot kostnadene og ulempene for næringslivet. Virke foreslår følgende endringer i budsjettforslaget: Kap. 1320 post 30 - Følg opp NTP på riksveiinvesteringer Virke er bekymret for at vedtatt NTP ikke følges opp i budsjettforslaget. Manglende oppfølging i budsjettene gjør at NTP nå i større grad fremstår som en ønskeliste, og ikke som en liste med prosjekter som skal gjennomføres. Virke vil særlig trekke frem følgende:  1.    E39 Figgjo–Ålgård E39 er stamveien mellom Stavanger og Kristiansand, og vi mener at det haster å få bygget ut denne veien med tilstrekkelig høy standard, dvs. som trygg firefeltsvei. Strekningen er en sentral transportkorridor for næringslivet, og utbyggingen av E39 Figgjo-Ålgård er nødvendig for å sikre bedre fremkommelighet. Vi er skuffet over at oppstartsmidler til E39-prosjektet Figgjo-Ålgård ikke er med i regjeringens forslag til statsbudsjett, og at vi dessuten risikerer at prosjektet ikke bygges med to tunnelløp og fire kjørefelt fra start.  2.    Riksvei 19 gjennom Moss Årlig strømmer millioner av biler og lastebiler inn i Moss sentrum via landets mest trafikkerte fergesamband - et fergesamband som næringslivet i store deler av landet er avhengig av. Strekningen var prioritert i NTP 2018-2029 og NTP 2022-2033, men er fortsatt ikke realisert. Vi ber komiteen bidra med midler som gir mulighet for parallell oppfølging med det pågående arbeidet med kvikkleireutfordningene i Moss sentrum. Riksvei 19 gjennom Moss kan ikke fortsette å bli utsatt på ubestemt tid. 3.    E6 Sørelva-Birkemo Vi ber også komiteen prioritere E6 Sørelva-Birkemo på Saltfjellet. Dagens vei er smal, uoversiktlig og med bratte stigninger, mange svinger og dårlig fremkommelighet vinterstid. Alt arbeid med reguleringsplaner er gjennomført. I mai 2024 ble prosjektet vedtatt tilbakeført fra Nye Veier AS til Statens vegvesen. Det er viktig å få fortgang i prosjektet. 4.    Døgnhvileplasser Regjeringen tar sikte på tre nye døgnhvileplasser med krav om lading i 2027. NTP 2025–2036 omtaler en samlet plan for døgnhvile-, raste- og ladeplasser for tunge kjøretøy med et mål om minst 90 døgnhvileplasser i 2030. Reglene for kjøre- og hviletid gjør det ekstra vanskelig for elektriske lastebiler. Vi mener derfor at antallet nye døgnhvileplasser i 2027 er altfor lavt. Døgnhvileprosjekter har over lang tid kommet dårlig ut i Vegvesenets interne prioriteringer fordi de har måttet konkurrere mot andre typer riksveiprosjekter i Statens vegvesens portefølje. Ambisjonsnivået må opp.  Kap. 1321 post 70 - Nye Veier trenger økte bevilgninger Regjeringen fortsetter å underfinansiere Nye Veier, slik at viktige prosjekter må utsettes. I 2027 legger regjeringen opp til at budsjettet til Nye Veier øker med 2,6 prosent, samtidig som Statens vegvesens budsjett til riksveiinvesteringer øker med 18,2 prosent. Samtidig overtar Nye Veier ansvaret fra Statens vegvesen for drift og vedlikehold for den 110 km lange strekningen rv. 13 Skare–Voss i Vestland fra 1. september 2027 og den 150 km lange strekningen E136 Dombås–Vestnes i Innlandet og Møre og Romsdal fra 1. september 2028. Konsekvensen er at viktige prosjekter for næringstrafikken utsettes, samtidig som kostnadene øker for både staten og brukerne. Selskapet Nye Veier kan derfor ikke realisere prosjekter i samme tempo som det var lagt opp til i 2015, da selskapet ble opprettet. I tillegg må selskapet bruke stadig mer penger på drift og vedlikehold. Vi vil videre advare mot å nedskalere hovedveiene som er planlagt som firefeltsvei, ned til tofelts vei. Hovedorganisasjonen Virke foreslår derfor at Nye Veier tilføres minst 500 mill. kroner utover regjeringens forslag.   Kap. 1352 post 21 - Utred rikstunnel Samferdselsdepartementets budsjett for 2026 beskriver tydelig behovet for økt tunnelkapasitet forbi Oslo for å videreutvikle jernbanen og avlaste den største flaskehalsen i det nasjonale jernbanenettet. Ny rikstunnel mellom Oslo S og Lysaker skal bidra til å løse kapasitetsutfordringene i Oslonavet og øke motstandsdyktigheten i transportsystemet. Det er helt nødvendig å få fortgang i dette arbeidet. Vi ber derfor om at det settes av 100 mill. kroner til arbeidet med planlegging og utredning av ny rikstunnel i budsjettet for 2027.  Romertallsvedtak XVI (16) – Det skal lønne seg å kjøre grønt Regjeringen vil åpne for at elbiler kan betale mer enn 70 prosent av fossilbilenes bomtakst. Det svekker et viktig insentiv til å velge utslippsfritt og kan skape en dominoeffekt i bomprosjekter over hele landet. Stortinget bør derfor si nei til romertallsvedtak XVI. Dersom nivået på bompengene i bompengepakkene skal diskuteres, bør det gjøres eksplisitt, ikke ved å uthule 70-prosentregelen. Kap. 1370 post 70 - Virke støtter forslaget om posttjenester én dag i uken Regjeringen foreslår å endre postombæringen fra to dager i uken til én dag i uken. Virke var kritisk til regjeringens høringsnotat om ny postlov, fordi dette lovutkastet inneholdt en fjerning av leveringsplikten. Når regjeringen nå går inn for levering én dag i uken kombinert med fortsatt leveringsplikt, støtter Virke forslaget.
Norsk Jernbaneforbund · 14. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet 2027 - Norsk Jernbaneforbund
Innspill til Statsbudsjettet 2027 Gjennom året 2026 har det vært mange utfordringer spesielt med infrastrukturen og togmateriell som har medført mange innstillinger og forsinkelser. Godstrafikken har også kjent på de samme utfordringene. Det viser at mange år med for lite bevilgninger får konsekvenser. Vi håper derfor at viljen til å ta et ekstra tak er tilstede. Vi trenger et felles forlik blant alle partier hvis jernbanen skal få et lite ekstra løft. Det må en satsing til på transportinfrastruktur og andre tiltak, for å sikre en mer bærekraftig gods- og persontransport. Godsselskapene på jernbanen opplever økt etterspørsel etter miljøvennlig godstransport, men sviktende infrastruktur gir mindre forutsigbarhet og svekket konkurransekraft for jernbanen. Entreprenører opplever synkende oppdragsmengde med oppsigelser og tap av kritisk kompetanse som er tidkrevende og kostbar å erstatte. I tillegg opplever vi mer vold og trusler for våre bussjåfører og konduktører om bord i togene. Her trengs det ekstra hjelp og tiltak for å unngå en ytterligere eskalering. 1352 Prop 1 S/Gul bok, Jernbanedirektoratet Det har vært en nedgang i bevilgningene de siste årene. For 2025 og 2026 ligger bevilgningene på til sammen 4,8 mrd lavere enn rammene som var lagt opp til i Nasjonal transportplan. Etterslepet er så stort at det truer trafikk- og driftssikkerheten. NJF ber om å øke satsingen på vedlikehold og utvikling av jernbanen med 1 milliard kroner. Kap. 1352, post 72 – Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer. Det må også legges opp til å sikre byggestart for nye kryssingsspor på Ofotbanen med 160 millioner kroner. Kap. 1352, post 73 – Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer. Dette er en av Norges viktigste sivile godskorridorer og er Nordens viktigste øst-vest kobling mellom jernbane og havn, med høy sikkerhetspolitisk viktighet. Kode rød for gods på jernbane i Norge. Tilskuddet til godsoverføring fra vei til jernbane blir kun prisjustert fra 139,7 til 144,9 millioner kroner. Dette er i praksis en videreføring av dagens nivå. EU har åpnet for 80 % høyere miljøstøtteandel. Det er fare for at støtteordningen kan bli redusert, på grunn av nytt element omkring støy (fra tog). NJF ber om å styrke miljøstøtteordningen for overføring av gods fra vei til bane med 50 millioner kroner. Kap. 1352, post 75 I tillegg etablere en permanent kompensasjonsordning for driftsavbrudd og nedetid på jernbanen. Anslått budsjettmessig konsekvens: 150 millioner kroner. Kap. 1352 – Jernbanedirektoratet, med opprettelse av en ny tilskuddspost for kompensasjon til godstogselskaper. Norge trenger Rikstunnelen. Den er allerede sårt tiltrengt. Ambisjonen i gjeldende NTP om å ferdigstille Rikstunnel i første del av 2040-tallet må opprettholdes. En ny rikstunnel mellom Oslo S og Lysaker vil bidra til å løse kapasitetsutfordringene i Oslo-navet, og bidra til økt kapasitet over hele landet. NJF ber derfor om at dette arbeidet igangsettes. 1358 Prop 1 S/Gul bok, Norske tog. Norge har gammelt, dårlig tog­materiell – og altfor lite av det. Mange lokomotiver og motorvogner har passert teknisk levealder, og vedlikeholdet klarer ikke å holde tritt. Selv om nye tog er bestilt, er leveransene forsinket, og volumet dekker ikke behovet. NJF ber om at flere opsjoner på alle bestillinger av materiellpakker løses ut, og få større beholdning av hybridlokomotiver (spesielt viktig i beredskapsøyemed).   Kapittel 640, Arbeidstilsynet 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet, underpunkt: Tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Bussjåfører og ombordpersonell i tog utsettes for stadig mer vold og trusler. Bussjåfører og ombordpersonale i tog er blant de mest utsatte yrkesgruppene i Norge når det gjelder vold, truende atferd og sjikane. Det bør være nulltoleranse for vold og trusler, med krav til rapportering, oppfølging og støtte. For å få det til må det tilrettelegges for styrket bemanning der det trengs og bedre opplæring i konflikthåndtering, beredskap og skadestedsledelse. Dette må tas med i anbud som prioriterer sikkerhet, ikke bare pris.
Elbilforeningen · 14. oktober 2026Bevar nasjonal regel om miljøtakst i bompengepolitikken
Stortingets strategi for å elektrifisere veitrafikken i Norge har i hovedsak bestått av å øke avgiftene på fossile person- og varebiler, samtidig som elbiler har betalt mindre i avgifter. For lastebiler har man også brukt noe direkte støtte. Hvert år må nye forbrukere og bedrifter overbevises til å bytte fra fossilt til elektrisk. Her viser vi status per september:  Personbiler: Elektrisk andel nybilkjøp er på 98 prosent. Elektrisk andel på veien er 35 prosent. Klimagassutslipp igjen å kutte (2024): 3,3 mill. tonn CO2-ekv  Varebiler:  Elektrisk andel nybilkjøp er på 56 prosent. Elektrisk andel på veiene er 11 prosent. Klimagassutslipp igjen å kutte (2024): 1,4 mill. tonn CO2-ekv  Lastebil: Elektrisk andel nybilkjøp: 24 prosent. Elektrisk andel på veien er 5 prosent. Klimagassutslipp igjen å kutte (2024): 2,7 mill. tonn CO2-ekv  Dette er bra i regjeringens forslag til statsbudsjett:  følger plan fra budsjettforlik for momsinnfasing for elbil (kap. 5521, post 70).   følger opp tilligere stortingsvedtak: Foreslår fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler og ny beregningsmodell for fordelsbeskatning av firmabil.  foreslår samlet sett ikke kutt i avgiftene på fossilt drivstoff.  Dette bør endres i budsjettforliket:  Gå mot regjeringens forslag om å avskaffe den nasjonale regelen om miljøtakst i bom (elbiler og elvarebiler betaler maksimalt 70 prosent av bensinbiltakst).  Engangsavgiften på nye fossile personbiler og varebiler bør økes (kap. 5536, post 71) Sikre videre satsing på elektrisk lastebil i Enova (kap. 1428, post 50).  I dette notatet utdyper vi punkt 1 på hva som bør endres, siden dette omhandler Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon:   GÅ MOT Å AVSKAFFE DEN NASJONALE REGELEN OM MILJØTAKST I BOMPASSERINGER FOR ELBIL OG ELVAREBIL (70-PROSENTREGELEN)  I dag har vi en nasjonal regel om at elbiler maksimalt betaler 70 prosent av bensinbiltakst. Regelen ble sist vedtatt i budsjettforlik i forrige stortingsperiode og bekreftet i siste Nasjonale transportplan. I budsjettproposisjonen til Samferdselsdepartementet foreslås det å bryte regelen, i første omgang for Rogaland, men dermed avskaffer man i praksis regelen.  Fortsatt er 65 prosent av personbilparken fossil, og når vi faser ut momsfritaket på elbil, bør andre virkemidler bevares. I årene som kommer skal svært mange bruktbilkjøpere velge elbil for første gang. Miljøtakst i bompasseringer er det eneste positive virkemiddelet i elbilpolitikken som retter seg direkte mot bruktbilkjøperne  Elbilforeningen vil minne om at elektriske varebiler er i samme takstgruppe som personbilene. Elektrifiseringen av varebiler er kommet kort, og å avskaffe 70-prosentregelen om miljødifferensierte bompenger vil både bety en umiddelbar svekkelse av virkemiddelbruken for elvarebiler i mange bompengeprosjekter, og det sender dessuten et uheldig signal til bedrifter om at miljøtakst i bom bare er et midlertidig virkemiddel som man ikke kan stole på at varer over tid.  En maksimal miljøtakst på 70 prosent av ordinær takst er et moderat kompromiss. Elbilister er med på spleiselaget, samtidig som takstsystemet premierer at man ikke forurenser. Regelen er ikke til hinder for å øke bompengebetalingen for elbiler, men sier bare noe om forholdet til forurensende biler.   Dersom man øker alle elbiltakster i Norge til samme nivå som fossilbiltakstene, betyr det minst 2,5 milliarder kroner i økte bompengekostnader for elbilistene. Anslaget er basert på prisjusterte 2025-tall fra Statens vegvesen som viser at fire av ti bompasseringer skjer med elbil. For enkelhets skyld legger man til grunn at miljøtaksten i dag er på 70 prosent for elbiler overalt, men i praksis er den noe lavere enkelte steder som i Oslo og Kristiansand.  Sammenhengen mellom miljøtakst i bom og høy elbilandel i bilbestanden er godt dokumentert over mange år i Norge. Typisk for de ti kommunene i Norge som har høyest elbilandel er at de er i nærheten av bomstasjoner.  I budsjettforliket bør man derfor stemme mot romertallsvedtaket som lyder:  “XVI  Fastsette takst for lette nullutslippskjøretøy i Bypakke Nord-Jæren   Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan, dersom det er vedtatt av lokale myndigheter, fastsette en takst for lette nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på inntil 100 pst. av ordinær takst i Bypakke Nord-Jæren”  I stedet bør man vedta følgende:  “Stortinget ber regjeringen sikre at maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst videreføres som en permanent regel”
Norges Astma- og Allergiforbund · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til samferdselskomiteen om statsbudsjettet 2027
Samferdselspolitikken må bidra til renere luft der mennesker bor, går på skole og ferdes. For personer med astma og kols kan perioder med høy luftforurensning gi økte plager og begrense hverdagen. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ber komiteen stille tre krav i behandlingen av budsjettet: konkrete og dokumenterte tiltak der svevestøvgrensene er brutt, helseindikatorer i oppfølgingen av byvekstavtalene og kunnskap om hvorvidt tilskudd til kollektivtransport faktisk reduserer biltrafikk og lokal eksponering. Kap. 1320: Følg opp overskridelsene med tiltak og resultater Samferdselsdepartementet opplyser at grenseverdien for grovt svevestøv (PM10) ble overskredet i Oslo, Ringsaker, Lørenskog, Drammen og Elverum i 2025. I Oslo ble også grensen for fint svevestøv (PM2,5) overskredet. Statens vegvesen gjennomførte avbøtende tiltak på riksveinettet. Dette er en alvorlig situasjonsbeskrivelse i regjeringens egen budsjettproposisjon. Komiteen bør be departementet legge fram en oversikt over hvilke riksveistrekninger som berøres, hvilke tiltak Statens vegvesen har satt inn og planlegger i 2027, og om etterfølgende målinger viser bedring. Veitrafikkens bidrag varierer fra sted til sted. Veieierne kan bruke renhold og støvdemping, piggdekktiltak, hastighetsregulering eller andre virkemidler etter lokale forhold. NAAF ber ikke om samme tiltak overalt. Vi ber om en dokumentert vurdering av hvilke kilder og veistrekninger som driver nivåene opp, hvem som har ansvar for tiltak, og når virkningen skal vurderes. På strekninger med både riksvei, fylkesvei og kommunal vei må staten samordne sin innsats med de andre veieierne og kommunens arbeid som forurensningsmyndighet. Et generelt tall for utførte tiltak sier lite hvis befolkningens eksponering fortsatt er høy. Elektriske kjøretøy fjerner lokale eksosutslipp, men ikke partikler fra dekkslitasje, piggdekk og oppvirvlet veistøv. Derfor må arbeidet med lokal luftkvalitet følge både PM10 og PM2,5, og skille mellom virkningen av trafikkreduksjon, utskifting av kjøretøy og egne tiltak mot veistøv. Vi ber komiteen kreve at rapporteringen om kap. 1320 viser utviklingen i områdene med overskridelser og beskriver om tiltakene faktisk har redusert risiko for eksponering. Det bør også komme fram når utviklingen ikke går i riktig retning og hvilke grep veieierne da vil ta. Måling og modellering bør brukes sammen. Det er ikke realistisk å etablere en målestasjon ved hver vei, men i områder med mye trafikk og boliger, skoler eller andre oppholdssteder nær veien må staten kunne forklare hva den vet om luftkvaliteten og hvor usikkerheten ligger. Rapporteringen bør være forståelig også for dem som trenger informasjonen for å planlegge sin hverdag med luftveissykdom. Kap. 1332 post 66: Gjør helsegevinsten synlig i byvekstavtalene Regjeringen foreslår 4 779,8 mill. kroner til byområder på kap. 1332 post 66. Innenfor denne posten ligger blant annet belønningsmidler, mindre gang-, sykkel- og kollektivinvesteringer samt midler til reduserte billettpriser og bedre kollektivtilbud. De enkelte beløpene er deler av samme bevilgning. Nullvekstmålet skal bidra til mindre kø, utslipp, støy og luftforurensning ved at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Komiteen bør kreve at helsegevinsten følges opp like konkret som trafikkmålene. Tre byvekstavtaler reforhandles, og nye avtaler kan få virkning fra 2027. Dette gir et praktisk tidspunkt for å avtale hvordan utviklingen i PM10, PM2,5 og befolkningens eksponering skal vurderes sammen med biltrafikk, kollektivandel og klimagassutslipp. Indikatorene må velges ut fra lokale forurensningskilder og tilgjengelige målinger. Når et område ikke oppfyller grenseverdiene, bør partene beskrive hvilke transporttiltak som forventes å hjelpe, hvilke særskilte tiltak mot veistøv som trengs, og hvordan resultatene etterprøves. Det må være mulig å se om prioriteringene virker ved boliger, skoler og ferdselsårer, ikke bare i et samlet utslippsregnskap. Under post 66 er det blant annet satt av 1 560 mill. kroner i belønningsmidler til byvekstavtaler, 826 mill. kroner til mindre investeringer i gang-, sykkel- og kollektivtiltak, 260 mill. kroner til reduserte kollektivpriser og 1 120 mill. kroner til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud i de fire største byområdene. Dette er ikke nye poster som kan legges oppå summen på 4 779,8 mill. kroner. Fordelingen viser derimot at komiteen kan etterspørre helsevirkning når konkrete tiltak velges innenfor allerede foreslåtte rammer. En investering langs en trafikkert korridor bør vurderes opp mot både reisevaner og hvor mange som utsettes for forurensning. Stat og lokale parter bør forklare når et tiltak først og fremst løser andre transportbehov, slik at mulige helsegevinster ikke overdrives. Grenland illustrerer behovet for slik sammenheng. Forslaget om 103,9 mill. kroner i belønningsmidler til Grenland i 2027 er en del av byområdeposten. Departementet opplyser at personbiltrafikken der økte med 1,9 prosent fra 2024 til 2025. Dette tallet forteller ikke alene hvordan svevestøvet har utviklet seg, men det viser hvorfor trafikk- og luftkvalitetsdata bør leses sammen i oppfølgingen av avtalen. NAAF ber komiteen etterspørre tilsvarende dokumentasjon fra alle relevante byområder, og hvordan den brukes når avtaler og tiltak justeres. Kap. 1320 post 30: Gode ruter for gange og sykling Budsjettforslaget viser 433 mill. kroner til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei i byområdene. Slike investeringer kan redusere bilbruk, men de må også utformes som attraktive og trygge hverdagsruter. En gang- eller sykkeltrasé tett på en sterkt trafikkert vei kan gi en annen eksponering enn en skjermet parallell rute. NAAF ber komiteen etterspørre at lokal luftkvalitet vurderes ved valg og utforming av prosjekter, særlig på skoleveier og steder med mye ferdsel. Dette er et kriterium for god gjennomføring innenfor posten, ikke et eget bevilgningskrav til alle prosjektene. Kap. 1330 post 62: Undersøk virkningen av lavere kollektivpris Regjeringen foreslår å videreføre 620 mill. kroner til lavere priser på månedskort, om lag 100 kroner per kort. I 2026 ble ordningen utvidet med en ekstra, tidsbegrenset bevilgning på 495 mill. kroner. Den ekstra delen er ikke lagt inn som en tilsvarende bevilgning på 2027-posten. Departementet skriver at det ennå er for tidlig å fastslå om prisreduksjonen har økt kollektivandelen. NAAF ber derfor om en vurdering av hvem som bruker tilbudet, om flere reiser med kollektivtransport fremfor bil, og hvor eventuelle endringer kan ha betydning for lokal luftkvalitet. Det gir et bedre grunnlag for å videreutvikle ordningen enn å telle solgte periodebilletter alene. Pris virker sammen med rutetilbud, frekvens og pålitelighet. Evalueringen bør skille mellom at eksisterende passasjerer betaler mindre og at nye kollektivreiser erstatter bilreiser. Den bør også vise om effekten varierer med kollektivdekningen.
Jernbaneforum Røros- og Solørbanen · 14. oktober 2026Nye fjerntog til Rørosbanen må sikres nå!
Jernbaneforum Røros- og Solørbanen ber Stortinget sørge for at Rørosbanen får nye, moderne fjerntog gjennom den pågående anskaffelsen av togmateriell til det norske jernbanenettet. Vi minner om at Rørosbanen er definert som en fjerntogstrekning, men er den eneste av landets fjerntogstrekninger som ikke er omfattet av bestillingen av nye fjerntog. Det er vanskelig å se noen god begrunnelse for at Rørosbanen skal holdes utenfor denne nødvendige fornyelsen av togtilbudet. Vårt konkrete forslag er å øke bestillingen av fire bimodale fjerntog til Nordlandsbanen til åtte togsett, slik at fire av disse kan disponeres på Rørosbanen inntil en permanent materielløsning er på plass. Jernbaneforums anmodning til Stortinget Jernbaneforum Røros- og Solørbanen ber samferdselskomiteen om å: Foreslå nødvendige bevilgninger og fullmakter i statsbudsjettet for 2027 til å øke bestillingen av bimodale fjerntog til Nordlandsbanen fra fire til åtte togsett, slik at fire togsett kan disponeres på Rørosbanen fram til en permanent materielløsning er på plass. Legge til grunn at samme type moderne fjerntog skal kunne benyttes på både Nordlandsbanen, Dovrebanen og Rørosbanen, og sikre at nødvendige infrastrukturtilpasninger blir avklart og fulgt opp. Følge opp Stortingets enstemmige vedtak av 21. november 2023 gjennom budsjettbehandlingen, slik at nye fjerntog til Rørosbanen sikres gjennom en konkret og tidfestet anskaffelse, uten å avvente elektrifiseringen av Trønderbanen i 2033. Kontroll- og konstitusjonskomiteens vedtak Legge vekt på Forsvarsløftet og den betydelige veksten i transportbehovet i Østerdalen, særlig som følge av oppbyggingen av Hærens rekruttskole på Terningmoen og økt aktivitet ved Rena garnison. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer at Rørosbanen fortsatt må vente på nyere togmateriell. Departementets foretrukne løsning er å overføre bimodale regiontog fra Trønderbanen når elektrifiseringen mellom Stjørdal og Steinkjer er ferdig, etter planen i 2033. Det er for lenge å vente. Jernbaneforum understreker at dette handler om å bruke fellesskapets investeringer klokt og sikre et moderne, fleksibelt og framtidsrettet togtilbud. Vi kan finne løsninger når perrongen er for kort. Men vi kommer ingen vei dersom Rørosbanen blir stående igjen med særtog som ikke passer inn i resten av jernbanenettet. Stortingets enstemmige vedtak fra 2023 må følges opp Stortinget vedtok 21. november 2023 enstemmig å be regjeringen så raskt som mulig legge til rette for bestilling av nye fjerntog til Rørosbanen, knyttet til den nasjonale anskaffelsen. Tre år senere er det fortsatt ikke bestilt nye fjerntog. Likevel konkluderer Samferdselsdepartementet i statsbudsjettet for 2027 med at vedtaket er fulgt opp. Jernbaneforum mener dette er vanskelig å forene med Stortingets intensjon. Stortinget har allerede sagt ja til nye fjerntog på Rørosbanen. Nå må vedtaket omsettes i handling. Samme type fjerntog som resten av landet; ikke en særløsning Rørosbanen må få samme type moderne fjerntog som Nordlandsbanen. Felles togmateriell gir større fleksibilitet, enklere drift og vedlikehold, bedre ressursutnyttelse og styrket beredskap. Samferdselsdepartementet avviser løsningen fordi togene er for lange for enkelte plattformer på Rørosbanen. Jernbaneforum mener dette ikke er tilstrekkelig begrunnelse. Det bør vurderes om av- og påstigning kan skje gjennom dørene som står langs plattformene. Dette er løsningen ved flere stasjoner allerede i dag.  Før alternativet forkastes, må det dokumenteres hvilke hindringer som finnes, hvorfor praktiske løsninger ikke kan benyttes, og hva nødvendige tilpasninger vil koste. Staten bør investere i tog som kan brukes på flere banestrekninger, framfor å anskaffe spesialmateriell til Rørosbanen. Forsvarsløftet krever økt transportkapasitet Oppbyggingen av Forsvaret i Østerdalen vil gi et betydelig økt transportbehov. Terningmoen skal utvikles til Forsvarets felles rekruttskole, med 1 800 rekrutter fire ganger årlig – til sammen 7 200 rekrutter. Samtidig øker antall ansatte og den militære aktiviteten både på Terningmoen og ved Rena garnison. Innrykk, dimisjon, permisjoner og tjenestereiser vil skape store reisestrømmer til og fra Elverum og Rena. Toget må kunne være et reelt alternativ, også når mange skal reise samtidig. En viktig del av nasjonal transportberedskap Røros- og Solørbanen er en strategisk transportkorridor mellom Sør- og Midt-Norge. Bruddet på Randklev bru i 2023 viste hvor viktig Rørosbanen er som alternativ til Dovrebanen, men også hvor begrenset kapasiteten er. Forsvarets oppbygging og den sikkerhetspolitiske situasjonen øker behovet for robuste transportforbindelser og fleksibelt togmateriell. På kort sikt prioriterer Jernbaneforum økt kapasitet, vedlikehold og flere krysningsspor på 740 meter. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Røros- og Solørbanen innen 2040. Jernbaneforum reagerer på at Samferdselsdepartementet i statsbudsjettet for 2027 omtaler «en eventuell elektrifisering av Rørosbanen». Departementet fastslo allerede i statsbudsjettet for 2026 at elektrifisering er besluttet som teknologivalg, noe Jernbanedirektoratet også bekrefter. Dette vil vi følge opp i kommende Nasjonal transportplan og statsbudsjetter. Den mest presserende saken nå er imidlertid å sikre nye togsett til Rørosbanen i statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Jernbaneforum Røros- og Solørbanen ved Merete Myhre Moen, leder
Delta Luftfart · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Delta Luftfart til statsbudsjettet 2027
Delta Luftfart representerer ansatte i Avinor og private lufthavner, fra Svalbard i nord til Kjevik i sør. Våre medlemmer bidrar hver dag til sikker, effektiv og robust drift av infrastrukturen og lufttrafikktjenesten som binder Norge sammen. For store deler av landet er luftfarten en forutsetning for bosetting, næringsutvikling, beredskap og tilgang til offentlige tjenester. Dette gjelder særlig i distriktene, hvor fly ofte er det eneste realistiske transportalternativet over lengre avstander. I en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon mener Delta Luftfart at samferdselspolitikken i større grad må ses i sammenheng med totalberedskap og samfunnssikkerhet. For oss er det særlig tre spørsmål som bør stå sentralt i komiteens behandling av statsbudsjettet: fremtiden for FOT-rutene, kortbanenettets rolle i beredskapen og den langsiktige finansieringen av norsk luftfartsinfrastruktur. 1. FOT-rutene må sees som samfunnsinfrastruktur Delta Luftfart støtter regjeringens forslag om videreføring og styrking av kjøp av flytransporttjenester. For mange lokalsamfunn er FOT-rutene svært viktige. De sikrer tilgang til arbeidsplasser, helsetjenester, utdanning og offentlige tjenester, og er særlig avgjørende for bosetting og verdiskaping i Nord-Norge og Vestlandet. For mange innbyggere i distriktene er flytilbudet i praksis det eneste kollektive transporttilbudet over lengre avstander. Samtidig pågår det nå et arbeid med å vurdere fremtidens FOT-ordning. Etter vårt syn må diskusjonen ta utgangspunkt i den samlede samfunnsnytten FOT-rutene skaper. FOT-rutene er etablert nettopp fordi markedet alene ikke kan sikre et tilstrekkelig flytilbud i alle deler av landet. Delta Luftfart mener at Stortinget bør legge til grunn at hensynet til bosetting, beredskap, samfunnssikkerhet og regional utvikling fortsatt skal være sentrale kriterier i den videre utviklingen av FOT-ordningen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon har kortbanenettet fått en stadig tydeligere betydning for nasjonal beredskap og totalforsvar. Muligheten til å transportere helsepersonell, nødetater, forsvarsressurser og annet kritisk personell raskt mellom landsdeler er en viktig del av Norges samlede motstandskraft. FOT-rutetilbudet er alene det viktigste premisset for opprettholdelsen av kortbanenettet i Norge. Delta Luftfart mener rutetilbudet for lokalbefolkningen veier tyngre enn pris. Utredningen av beboerrabatt støttes og bør ha prioritet, slik at det sikres et tilstrekkelig tilbud til nødvendige reiser knyttet til syketransport og næringsliv. FOT-ruteordningen skal ikke ha som mål å subsidiere turisme i de aktuelle distriktene. 2. Staten må sikre et robust lufthavnnett også på lang sikt Delta Luftfart støtter investeringene planlagt i 2027 i nye lufthavner i Bodø og Mo i Rana. Samtidig illustrerer disse prosjektene behovet for en bredere diskusjon om hvordan det samlede lufthavnnettet skal utvikles og finansieres i årene som kommer. Det gjelder både større nasjonale investeringer og utviklingen ved regionale lufthavner innunder Avinormodellen, som Svalbard lufthavn, men også lufthavner utenfor Avinormodellen, som f.eks. Haugesund, Stord/Sunnhordaland og Notodden Lufthavn. Fellesnevneren for alle disse er at de har stor betydning for regional mobilitet, næringsutvikling og tilgjengelighet. Avinormodellen har gjennom mange år vært avgjørende og en velfungerende modell for å opprettholde et landsdekkende lufthavnnett, gjennom intern økonomisk utjevning mellom store og små lufthavner. I årene som kommer står Avinor og luftfarten overfor nye og omfattende regulatoriske krav som krever økte investeringer, særlig innenfor lufttrafikktjenestens teknologiutvikling, strengere sikkerhetskrav, og oppgradering av infrastruktur på lufthavnene. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa medfører at Forsvaret har økt aktivitet og andre behov enn tidligere. Luftfarten pålegges oppgaver som følger av nasjonale forsvars- og beredskapshensyn, som dagens sivile luftfartssystem ikke kan bære. Når investeringsbehovene øker og rammebetingelsene endres, er det viktig at staten tydeliggjør hvordan Avinormodellen kan være bærekraftig også i fremtiden. Delta Luftfart mener derfor at Stortinget bør be regjeringen vurdere hvordan dagens finansieringsmodell kan utvikles, slik at Avinormodellen sikrer et sterkt og landsdekkende luftfartstilbud også i fremtiden. Delta Luftfart anbefaler at: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at hensynet til bosetting, beredskap, samfunnssikkerhet og regional utvikling skal være sentrale kriterier i den videre utviklingen av ordningen med statlig kjøp av flyrutetjenester. Stortinget ber regjeringen vurdere beboerrabatt eller andre løsninger som sikrer lokalbefolkningens og næringslivets behov for mobilitet. Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av hvordan finansieringen av norsk lufthavninfrastruktur kan sikre et robust og landsdekkende lufthavnnett på lang sikt. Kontaktinfo Delta Luftfart: Mari Sundgot, leder: [email protected], og Frank Maurseth Dahl, nestleder: [email protected].
Drivkraft Norge · 14. oktober 2026Drivkraft Norges innspill til samferdselskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og dekker 95 prosent av Norges hurtiglademarked. Fornuftig vedtak om CO2-avgift for fiskeriflåten Drivkraft Norge vil innledningsvis vise til nylig vedtak av Stortinget om at regjeringen skal legge til rette for å fjerne CO2-avgift for fiskeriflåten fra og med 1. januar 2027. Dette vil bidra til å reversere den økende karbonlekkasjen vi har sett ved at fiskefartøy bunkrer i utlandet, eller fra bunkringsskip utenfor norsk økonomisk sone. Det vil også bidra til å opprettholde infrastruktur for drivstoff langs kysten, og med det bygge opp under den beredskapen tankanlegg langs kysten gir. I tillegg vil det ha positive ringvirkninger til både privat og offentlig sektor. Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising Regjeringen beskriver utfordringen med at stadig flere elbiler ikke bidrar til å dekke kostnadene bilbruk påfører samfunnet gjennom dagens veibruksavgifter. Ved å flytte avgiftsbelastningen fra drivstoff til selve bruken av bilen, kan alle kjøretøy bidra uavhengig av drivlinje. Dette vil gi staten et forutsigbart proveny og sikre at forurenser betaler-prinsippet opprettholdes. Drivkraft Norge mener derfor at dynamisk veiprising, basert på kjørt distanse, må erstatte dagens veibruksavgifter. Teknologien er allerede utviklet av SINTEF, ivaretar personvernet og er klar til bruk. Veiprising vil gi et framtidsrettet, rettferdig, teknologinøytralt og effektivt avgiftssystem for bilbruk. Forslag til anmodningsvedtak "Stortinget anmoder regjeringen om å legge til rette et bærekraftig og teknologinøytralt avgiftssystem for bruk av bil, der all trafikk omfattes av et system med posisjonsbasert veibruksavgift." Forslaget om utvidet beredskapslager og regelverksendringer for å benytte drivstofflagrene vil øke prisen på drivstoff Drivkraft Norges medlemmer kjenner seg ikke igjen i regjeringens vurdering av at beredskapslagringen av drivstoff kan økes fra 20 til 40-45 dager med dagens infrastruktur. En dobling vil kreve nye investeringer i tankkapasitet, økt importfrekvens og høyere kostnader. Bransjen reagerer også på at regjeringen legger opp til kommersiell finansiering uten statlige bidrag, slik at investeringskostnadene må bæres av aktørene selv. Eventuelle krav om mer desentralisert infrastruktur vil øke kostnadene ytterligere og gi høyere pumpepriser. Drivkraft Norge etterlyser derfor en helhetlig konsekvensutredning som også omfatter andre energibærere enn flytende drivstoff. Bransjen stiller samtidig spørsmål ved om regjeringen vurderer beredskapen helhetlig når den foreslår regelverksendringer som sentraliserer lagring, øker transporten med tankbiler og svekker drivstofftilgangen i distriktene. Forslaget til implementering av RED II reduserer fleksibiliteten i dagens tank- og terminalinfrastruktur, noe også Miljødirektoratet peker på. Drivkraft Norge mener dagens fleksibilitet kan opprettholdes innenfor RED II-regelverket, noe som er avgjørende for lave kostnader og lønnsom drift av små kystanlegg. Forslaget kan føre til nedleggelse av 10-15 mindre anlegg, investeringsbehov på rundt én milliard kroner og årlige merkostnader på om lag 300 millioner kroner, som vil gi økte drivstoffpriser. Samtidig er innføringsfristen 1. januar 2027 urealistisk gitt omfanget av nødvendige infrastrukturelle endringer. Samlet vil økte beredskapslagre uten statlige bidrag og redusert fleksibilitet i infrastrukturen gi høyere drivstoffpriser, mer landtransport av drivstoff, økte utslipp, mer sentralisert infrastruktur og svekket beredskap. Forslag til anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full konsekvensvurdering der sivil og militær beredskapslagring av drivstoff sees i sammenheng før endringsforslag sendes på høring. Det må samtidig gjøres full kartlegging av dagens lagerkapasitet som grunnlag for vurdering av potensialet for økt innenlandsk beredskapslagring. Økt innenlandsk beredskapslagring av drivstoff må utformes i et privat-offentlig samarbeid. Stortinget ber også regjeringen å sikre at bruken av infrastrukturen for drivstoff ivaretar nødvendig og kostnadseffektiv fleksibilitet, ved å ivarta fleksibel allokering av drivstoff fra terminaler slik som i dag.» Regjeringen må åpne for frivillig bruk av biodrivstoff i offentlige anskaffelser Drivstoffbransjen mener regjeringen undergraver et av sine mest effektive klimatiltak, omsetningskravet for bærekraftig biodrivstoff. Samtidig som kravene ønskes økt, legges det ikke til rette for frivillig bruk utover kravene, selv når dette biodrivstoffet kan ha bedre klimaegenskaper. Regjeringens signaler skaper unødvendig usikkerhet. Våre medlemmer kan tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn omsetningskravene tilsier. Drivkraft Norge oppfordrer derfor til at offentlige anskaffelser også omfatter fossilfrie drivstoff. Biodrivstoff utenfor omsetningskravet må likestilles med biogass som klimatiltak, slik Stortinget har vedtatt for bygge- og anleggsplasser. En teknologinøytral innretning vil gi raskere og mer kostnadseffektive utslippskutt fra eksisterende kjøretøy og maskiner, samt større handlingsrom til å velge tilgjengelige løsninger. Forslag til anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som et klimatiltak i offentlige anskaffelser, på linje med biogass." Enova må sikre videre utrulling av elektriske lastebiler i en oppstartsfase For 2027 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Enova med om lag 3,8 milliarder, til 4,1 milliarder kroner. Enova har vært avgjørende for utrullingen av elektriske lastebiler, og den norske ladebransjen ber om at denne støtten opprettholdes. Ikke som et permanent tiltak, men i en oppstartsfase, på samme måte som Enova støttet utbygging av omtrent 500 ladepunkter til elbil i forrige tiår. Den støtten har utløst bygging av 11 000 ladepunkter med private midler. Skal vi få den samme effekten innen tungbillading, er det for tidlig å fjerne støtten allerede nå. Forslag til anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen sikre at Enova opprettholder støtteprogrammene for elektriske lastebiler, depotlading og underveislading." Ettermontering av kortbetalingsterminaler og datarapportering fra ladepunkter Det fremkommer av forslaget til statsbudsjett at Samferdselsdepartementet skal utarbeide en egen forskrift om betalingsløsninger for ladestasjoner for å kreve ettermontering av kortbetalingsterminaler. Drivkraft Norge mener Norge bør legge seg på samme linje som øvrige europeiske land for å unngå unødvendige kostnader for ladeoperatører og bilister. Krav om ettermontering av kortbetalingsterminaler bør kun gjelde ladepunkter med minst 50 kW effekt, slik AFIR legger opp til. Hvis kravet også omfatter såkalte normalladere, kan kostnadene føre til at mange slike ladepunkter fjernes. AFIR innebærer også krav om rapportering av data for hvert enkelt ladepunkt. Her bør Statens vegvesen, som i Sverige og Finland, stå for konvertering av ladedata til EU-formatet DATEX II. Å pålegge hver enkelt ladeoperatør dette ansvaret vil gi høyere kostnader, større risiko for feil og i siste instans dyrere lading for forbrukerne. Forslag til anmodningsvedtak: "Stortinget ber Samferdselsdepartementet gjøre som resten av EU og kreve ettermontering av kortbetalingsterminaler kun på ladepunkter med 50 kilowatts effekt eller mer." Forslag til anmodningsvedtak: "Stortinget ber Samferdselsdepartementet sikre at vi gjør som våre naboland Sverige og Finland og gjennomføre AFIRs krav om datarapportering ved at Statens vegvesen står for konvertering av dataene til DATEX II-format."
Yrkestrafikkforbundet · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til Samferdselskomiteen fra Yrkestrafikkforbundet (YTF)
Yrkestrafikkforbundet (YTF) organiserer over 13.500 medlemmer innen transport og logistikk. Vi ber komiteen sikre et budsjett med en tydelig satsning på kollektivtilbudet, trygge hvileplasser, bedre fylkesveier og pålitelige posttjenester i hele landet.  En nasjonal kollektivsatsning må styrke tilbudet Regjeringen foreslår å videreføre 620 millioner kroner til lavere priser på månedskort og øker enkelte tilskudd til byområdene. YTF anerkjenner intensjonen med å gjøre kollektivtilbudet mer økonomisk tilgjengelig, men ønsker heller en satsning på drift og utvikling av kollektivtilbudet i hele landet.   YTF mener at flere avganger, bedre fremkommelighet og et pålitelig tilbud må være hovedprioriteringen i kollektivsatsningen. Rapporter fra Transportøkonomisk institutt peker på at frekvens og fremkommelighet er de mest sentrale faktorene dersom man skal få ned biltrafikken og få flere folk til å reise kollektivt.  Staten må ta ansvar for at tilbudet fungerer gjennom hele dagen og i hele landet, også utenfor byavtaleområdene. Det krever finansiering av både avganger og tiltak som lar bussen komme fram. Investeringer i kollektivfelt, holdeplasser og knutepunkter må følges av penger til å drive tilbudet videre.  For våre medlemmer handler forutsigbar drift av kollektivtilbudet også om stabile arbeidsplasser, forsvarlige arbeidsvilkår og muligheten til å rekruttere og beholde sjåfører.   YTF ber komiteen sikre minst 2 milliarder kroner ekstra, øremerket drift og vedlikehold av kollektivtransporten i fylkene. Vi ber samtidig om en nasjonal plan for hvordan fylkene og staten sammen kan utvikle kollektivtilbudet i hele landet.  Døgnhvileplasser må være trygge og tilgjengelige hele året  Regjeringen legger opp til å etablere tre nye døgnhvileplasser med krav om lading i 2027. I Nasjonal Transportplan er det satt mål om å etablere 20-30 nye døgnhvileplasser langs riksveinettet innen utgangen av 2030. YTF mener at budsjettet er nødt til å tydelig vise hvordan man vil følge opp ambisjonen.   For sjåførene handler gode døgnhvileplasser om å kunne planlegge arbeidsdagen med et trygt sted å parkere, tilgang til toalett og dusj og for muligheten til å kunne hvile uforstyrret. Dette er grunnleggende arbeidsforhold, og døgnhvileplassene må behandles som en del av infrastrukturen som skal holde godstransporten trygg og forutsigbar.   YTF ber komiteen bevilge minst 500 millioner kroner til en nasjonal plan for bygging og oppgradering av døgnhvileplasser, med krav om helårsåpen drift, gode sanitærforhold og sikker parkering. Finansieringen må synliggjøre både investeringer, leie og drift, slik at framdriften kan etterprøves.  Fylkesveimilliarden må bli en varig satsning Regjeringen foreslår å ikke videreføre den ekstra fylkesveimilliarden fra revidert nasjonalbudsjett 2026. Tilskuddet var ettårig, men vedlikeholdsbehovet er varig.  Samferdselsdepartementet oppgir at 39,5 prosent av fylkesveinettet hadde dårlig eller svært dårlig dekketilstand i 2025. Dette understreker behovet for en langsiktig innsats. Regjeringens egne tall viser også at det er over 80 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer på fylkesvei enn på riksvei.   Fylkesveiene er arbeidsplassen til mange av våre medlemmer. For sjåførene handler dette om å komme trygt fram, hver dag. Dårlig veistandard, svak bæreevne og manglende rassikring gjør transporten mer sårbar og arbeidsdagen mindre trygg. Når en vei stenges, rammes både kollektivtilbudet, varetransporten og beredskapen.   I Nasjonal Transportplan (2025-2036) prioriterte Regjeringen 65 milliarder kroner til fylkesveinettet. YTF synes prioriteringen er riktig, men ser ikke at den kommer frem i statsbudsjettet.  YTF ber komiteen videreføre fylkesveimilliarden som en varig årlig styrking. Midlene må bidra til å redusere etterslepet, styrke bæreevnen og sikre framkommelighet for buss- og godstransport.  Kuttet i posttjenestene må vurderes opp mot mer enn brevvolum  Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til posttjenester med 491,3 millioner kroner og begrense ordinær brevlevering i postkassen til én dag i uken fra 1. juli 2027. Selv om brevmengden faller, er posttilbudet fortsatt viktig infrastruktur for innbyggere og næringsliv i hele landet – særlig for dem som ikke kan bruke digitale alternativer eller hente posten på et postpunkt.  Vi er bekymret for konsekvensene for arbeidsplasser, lokal distribusjonskompetanse og beredskap. Postbudenes lokalkunnskap og faste ruter kan bidra til at viktig informasjon når frem dersom innbyggernes digitale kanaler svikter, for eksempel ved strømbrudd eller dataangrep. Postbudnettverket er derfor en mulig beredskapsressurs, og ikke bare en kanal for brevlevering.  Gjennom «På dørterskelen» har Posten og KS prøvd ut ukentlige besøk hos eldre med post og offentlig informasjon. Tjenesten gir menneskelig kontakt med innbyggere som er vanskelige å nå digitalt. YTF mener muligheten for videreutvikling må vurderes før bemanning og lokal kompetanse bygges ned.  Selv om pakketjenestene forutsettes videreført, må konsekvensene for hele distribusjonsnettet vurderes. Ansatte og tillitsvalgte må involveres, og omstillingen må sikre kompetanseutvikling og trygge arbeidsvilkår. YTF ber komiteen stanse kuttet inntil konsekvensene for tilgjengelighet, arbeidsplasser og beredskap er utredet og et forsvarlig, landsdekkende tilbud er sikret.  Med vennlig hilsen  Trude Sande  Forbundsleder
Nasjonal rassikringsgruppe · 14. oktober 2026Høringsnotat til samferdselskomiteen fra Nasjonal rassikringsgruppe - Prop. 1 S (2026-2027)
Prop. 1 S (2026-2027) – Statsbudsjettet 2027 H-2582 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2026-2027) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2027 Grønt hefte Tabell C-fk Saker med særskild fordeling for fylkeskommunane 2027   Et stort og voksende behov for rassikring langs veinettet Rassikring er et nasjonalt sikkerhetsansvar. Trygge veier og trygg bosetting er grunnleggende for at mennesker kan bo, jobbe og investere i hele landet. Regjeringen foreslår for 2027 å bevilge 1,157 milliard kroner som rammetilskudd til «Ras- og skredsikring fylkesveg». I saldert budsjett 2026 ble rammetilskuddet styrket med 100 mill. kr. Styrkingen er skritt i riktig retning. Forslaget til rammetilskudd for 2027 er derimot bare prisjustert. Vi er langt unna det reelle behovet, som er kartlagt til over 96 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge. Regjeringen har en årelang tradisjon med underfinansiering av rassikring på norske veier. Flertallet på Stortinget bad i behandlingen Kommuneproposisjonen 2027 (Prop. 94 S (2025-2026), Innst. 448 S (2025-2026) den 16. juni 2026 regjeringen om å vurdere å øke midlene til fylkeskommunenes sikringsarbeid, ref.:   Vedtak 1034 Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 vurdere å øke midlene til kompensasjon for sikring mot skred og ras, i tabell C for fylkene.   Norge har et stort og voksende behov for rassikring langs veinettet. Dette går direkte ut over lokalsamfunn der veiene er utsatt for ras, og det er kommunene som i praksis har hovedansvaret for å ivareta innbyggernes sikkerhet. Selv om mange rasutsatte punkter allerede er kartlagt, ser vi stadig oftere at det også går ras på steder vi tidligere ikke har identifisert som risikoutsatte.   Nasjonal rassikringsgruppe ber Stortinget øke bevilgningene til rassikring, med et mål om 2 milliarder kroner mer per år til fylkesveiene, og tilsvarende satsing for riksveiene.   Veiene våre er kritisk infrastruktur Beredskapsarbeidet vårt er kompleks. Norge er helt avhengig av trygge og fremkommelige veier. Naturfarer som ras og skred truer veinettet som er livsnerven for samfunnet sør-nord, øst-vest. Veiene våre er kritisk infrastruktur som vi må ta vare på.   I Kommuneproposisjonen 2027 peker regjeringen på den alvorlige sikkerhetssituasjonen Norge nå står i, og sier: Regjeringen vil trygge landet ved å styrke forsvaret og beredskapen i samfunnet. Kommunesektoren har en sentral rolle i dette arbeidet, blant annet gjennom å sikre kontinuitet i kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta befolkningen.   Fjordarmer og dalstrøk er særlig sårbare med tanke på omkjøringsveier. Slik sett så blir rassikring ikke bare et spørsmål om fremkommelighet, men også om liv og helse. Det er kartlagt et behov på nærmere 100 milliarder for å rassikre fylkes- og riksveinettet i Norge. Nærmere 70 prosent av sikringssummen gjelder fylkesveiene. Rassikring er et ledd i beredskapsarbeidet vårt, og et nasjonalt ansvar.     Også byggekostnadene for veiprosjekt øker mer enn generell inflasjon, noe som gjør at vi får gjennomført færre prosjekt. Denne prisøkningen er ikke noe nytt! Når en ser på dette sammen med klimaendringene og mer ekstremvær så oppleves gapet mellom bevilgninger og faktiske behov som kritiske.    Nasjonal rassikringsgruppe ber Stortinget sikre god beredskap på veinettet i Norge slik at veiene er fremkommelige, sikre og åpne.   Mer for pengene – bruk av ny teknologi Vi mener vi må få til et reelt, samordnet og langsiktig innovasjonsprogram, og en økonomisk ordning som gjør det mulig for veieierne å ta teknologien i bruk. Skal Norge få mer rassikring for pengene, må systemet gjøre det enklere å bruke kunnskap raskt. Vi ser at ny teknologi og erfaringskunnskap gir verdifull informasjon som trygger veiene, samtidig som fylkene bremses av økonomi, regelverk og ansvar. Staten må ta en større del av risikoen dersom den også forventer raskere omstilling. Nye løsninger må dokumenteres, driftes og følges opp over tid. Da holder det ikke å be fylkene være mer innovative uten samtidig å gi dem økonomi og rammer som gjør det mulig.   Nasjonal rassikringsgruppe står fast ved sitt forslag om en statlig incentivordning som innebærer at Staten minimum dekker 50 % av grunninvesteringen for sikringstiltaket, og 50 % av driftskostnadene de første 10-15 årene. Ut fra dette bør det derfor settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene. Nasjonal rassikringsgruppe ber Stortinget om å opprette en statlig incentivordning for ny teknologi innen skredkontroll og varsling.   Leder for Nasjonal rassikringsgruppe, Randi Walderhaug Frisvoll 14. oktober 2026
KS · 14. oktober 2026KS` innspill til høring i Samferdselskomiteen
Dårlige veier er farlige veier Vedlikeholdsetterslepet øker, særlig på fylkesveiene. To fylkeskommuner kan illustrere tilstanden: I Vestland er etterslepet anslått til 20 milliarder kroner, og 1 400 kilometer fylkesvei har dårlig eller svært dårlig dekke. I Møre og Romsdal er etterslepet anslått til å øke med 500 millioner kroner årlig. Den ekstra milliarden i revidert nasjonalbudsjett for 2026 var nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. Fylkeskommunene har på sin side skalerbare vedlikeholdstiltak som kan settes raskt i gang. Fylkesveiene er avgjørende for trafikksikkerhet, næringsliv, bosetting og beredskap. Utsatt vedlikehold øker både ulykkesrisikoen og kostnadene. Skal forfallet stanses, kreves forutsigbar og langsiktig finansiering. KS ber Stortinget videreføre og styrke den ekstra satsingen på fylkesveivedlikehold i 2027, som et tillegg til de ordinære rammeoverføringene. 2. Billigere månedskort må ikke gi et dårligere kollektivtilbud Regjeringen foreslår 620 millioner kroner til billigere månedskort i kollektivtransporten. Lavere priser er positivt for de reisende, men bare dersom fylkeskommunene samtidig har økonomi til å opprettholde et attraktivt og pålitelig kollektivtilbud. Forslaget kompenserer for fylkeskommunenes direkte tap av billettinntekter, men ikke for kostnadsveksten i kollektivtransporten. Utgiftene til drift, materiell, bemanning og vedlikehold fortsetter å øke. Når tilskuddet heller ikke prisjusteres i tråd med den kommunale deflatoren, svekkes ordningens verdi år for år. Resultatet kan bli et stadig større gap mellom inntekter og kostnader. Fylkeskommunene har allerede gjennomført betydelige kutt og tilpasninger i kollektivtilbudet de siste årene. Samtidig står flere overfor betydelig kostnadsvekst i nye kontrakter fra 2027. Fylkeskommunene kan dermed bli tvunget til å kutte i avganger og rutetilbud for å finansiere billigere billetter. Det er dårlig kollektivpolitikk. En varig satsing må sikre både priser folk har råd til, og et tilbud som gjør det mulig å velge kollektivtransport. KS ber Stortinget som et minimum sikre at ordningen prisjusteres, slik at lavere billettpriser ikke svekker kollektivtilbudet. 3. Ikke bygg ned Postens infrastruktur før alternativet er prøvd Postombæring bør ha et tilpasset omfang, men KS minner om at postombæringen allerede er redusert og at ytterligere reduksjon ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet. Det beredskapsmessige behovet for et alternativ til sårbarheten ved digitalisering er dessuten stort, særlig med tanke på krise og krig. Uansett vil det være feil å gjennomføre en irreversibel nedbemanning før muligheten for å bruke Postens infrastruktur til nye samfunnsoppgaver er prøvd ut. «På dørterskelen» viser hvordan postbudenes tilstedeværelse kan brukes til mer enn postlevering. Tjenesten retter seg mot personer over 75 år og kan bidra til at eldre kan bo hjemme lenger. Samtidig kan den styrke lokal beredskap og opprettholde en nødvendig fysisk kanal til de mer enn 600 000 innbyggerne som ikke er digitale. KS har derfor foreslått en treårig, nasjonal prøveperiode. Dette handler om å se statens ressurser i sammenheng. Før en landsdekkende infrastruktur bygges ned, må vi vite hvordan den kan brukes til å løse flere viktige samfunnsoppgaver. KS ber Stortinget sikre en treårig nasjonal utprøving av «På dørterskelen» før det gjennomføres irreversible endringer i Postens bemanning og distribusjonsapparat.
Norsk Lokomotivførerforbund · 13. oktober 2026NLFs høringssvar til statsbudsjettet 2027
Norsk Lokomotivførerforbunds høringssvar til Statsbudsjettet 2027   Gjennom året 2026 har det vært mange utfordringer spesielt med infrastrukturen og togmateriell som har medført mange innstillinger og forsinkelser. Godstrafikken har også kjent på de samme utfordringene. Det viser at mange år med for lite bevilgninger får konsekvenser. Vi håper derfor at viljen til å ta et ekstra tak er tilstede. Vi trenger et felles forlik blant alle partier hvis jernbanen skal få et lite ekstra løft. Det må en satsing til på transportinfrastruktur og andre tiltak, for å sikre en mer bærekraftig gods- og persontransport. Godsselskapene på jernbanen opplever økt etterspørsel etter miljøvennlig godstransport, men sviktende infrastruktur gir mindre forutsigbarhet og svekket konkurransekraft for jernbanen. Entreprenører opplever synkende oppdragsmengde med oppsigelser og tap av kritisk kompetanse som er tidkrevende og kostbar å erstatte.   1352 Prop 1 S/Gul bok, Jernbanedirektoratet Det har vært en nedgang i bevilgningene de siste årene. For 2025 og 2026 ligger bevilgningene på til sammen 4,8 mrd lavere enn rammene som var lagt opp til i Nasjonal transportplan. Etterslepet er så stort at det truer trafikk- og driftssikkerheten. NLF ber om å øke satsingen på vedlikehold og utvikling av jernbanen med 1 milliard kroner. Kap. 1352, post 72 – Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer. Det må også legges opp til å sikre byggestart for nye kryssingsspor på Ofotbanen med 160 millioner kroner. Kap. 1352, post 73 – Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer. Dette er en av Norges viktigste sivile godskorridorer og er Nordens viktigste øst-vest kobling mellom jernbane og havn, med høy sikkerhetspolitisk viktighet. Kode rød for gods på jernbane i Norge. Tilskuddet til godsoverføring fra vei til jernbane blir kun prisjustert fra 139,7 til 144,9 millioner kroner. Dette er i praksis en videreføring av dagens nivå.   EU har åpnet for 80 % høyere miljøstøtteandel. Det er fare for at støtteordningen kan bli redusert, på grunn av nytt element omkring støy (fra tog). NLF ber om å styrke miljøstøtteordningen for overføring av gods fra vei til bane med 50 millioner kroner. Kap. 1352, post 75 I tillegg etablere en permanent kompensasjonsordning for driftsavbrudd og nedetid på jernbanen. Anslått budsjettmessig konsekvens: 150 millioner kroner. Kap. 1352 – Jernbanedirektoratet, med opprettelse av en ny tilskuddspost for kompensasjon til godstogselskaper.   Norge trenger Rikstunnelen. Den er allerede sårt tiltrengt. Ambisjonen i gjeldende NTP om å ferdigstille Rikstunnel i første del av 2040-tallet må opprettholdes. En ny rikstunnel mellom Oslo S og Lysaker vil bidra til å løse kapasitetsutfordringene i Oslo-navet, og bidra til økt kapasitet over hele landet. NLF ber derfor om at dette arbeidet igangsettes.   1358 Prop 1 S/Gul bok, Norske tog. Norge har gammelt, dårlig togmateriell – og altfor lite av det. Mange lokomotiver og motorvogner har passert teknisk levealder, og vedlikeholdet klarer ikke å holde tritt. Selv om nye tog er bestilt, er leveransene forsinket, og volumet dekker ikke behovet. NLF ber om at flere opsjoner på alle bestillinger av materiellpakker løses ut, og få større beholdning av hybridlokomotiver (spesielt viktig i beredskapsøyemed).
Norsk Flygerforbund · 13. oktober 2026Norsk Flygerforbunds høringsinnspill til statsbudsjettet 2027
Til Stortingets samferdselskomité Prop. 1 S (2026–2027) – Samferdselsdepartementet, programkategori 21.20 Luftfartsformål Norsk Flygerforbund (NF) organiserer over 2 000 norske flygere. NF har ingen vesentlige innvendinger mot de overordnede budsjettrammene for luftfart, men ønsker å rette komiteens oppmerksomhet mot fire områder som krever særlig oppfølging. 1. GNSS-forstyrrelser og bakkebaserte navigasjonssystemer Den økende forekomsten av forstyrrelser i satellittbaserte navigasjonssystemer (GNSS), gjennom jamming og spoofing, representerer en alvorlig utfordring for flysikkerhet og beredskap. Når satellittbasert navigasjon blir utilgjengelig eller upålitelig, må luftfarten ha robuste alternative navigasjonsmuligheter. Vi merker oss at det under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er foreslått midler til etablering av en alternativ tidstjeneste for å sikre drift av bakkesystemer som normalt er avhengige av satellittbaserte tidssignaler. NF vil understreke at dette tiltaket også er relevant for luftfarten og bør ses i sammenheng med behovet for økt robusthet mot GNSS-forstyrrelser. NF merker seg positivt at Luftfartstilsynet har bedt Avinor avvente videre utfasing av bakkebaserte navigasjonssystemer, og at EASA arbeider med problemstillingen. Gjennom European Cockpit Association (ECA) deltar NF direkte i dette arbeidet med en norsk pilotrepresentant. Norge har krevende topografi, værforhold og et omfattende regionalt lufthavnnett. Det bør derfor vurderes hvilke eksisterende radiofyr som må opprettholdes, og hvor det er behov for å etablere eller reetablere bakkebaserte navigasjonshjelpemidler med tilhørende inn- og utflygingsprosedyrer. NF ber komiteen sikre nødvendige rammer for robuste bakkebaserte navigasjonsløsninger, og at videre utfasing ikke gjennomføres før tilfredsstillende alternativer er dokumentert. 2. Rekruttering og norsk pilotutdanning Norsk luftfart er avhengig av stabil tilgang på kvalifiserte flygere, både i kommersiell og regional luftfart og i samfunnskritiske tjenester som luftambulansen. Pilotutdanning er kostbart og innebærer en betydelig økonomisk belastning for den enkelte student. NF mener Norge må ha forutsigbare og tilgjengelige utdanningsløp som bidrar til rekruttering og opprettholdelse av nasjonal luftfartskompetanse. Erfaringene fra norsk pilotutdanning viser samtidig hvor sårbare studentene kan være dersom utdanningstilbud eller finansieringsordninger svikter. NF ber komiteen bidra til langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk pilotutdanning og finansieringsordninger som sikrer reell tilgang til yrket. 3. Luftfartstilsynets ressurser og tilsynsaktivitet NF registrerer positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger til Luftfartstilsynet. Et sterkt og kompetent Luftfartstilsyn er avgjørende både som flysikkerhetsmyndighet og som arbeidstilsyn for flygende personell. Økte oppgaver må imidlertid ikke gå på bekostning av den operative tilsynsvirksomheten. Et aktivt og risikobasert tilsyn med operatørene er nødvendig for å avdekke uheldige forhold før de utvikler seg til sikkerhetsproblemer. Tilsynet må ha kapasitet til å følge opp blant annet operative bestemmelser, arbeidstidsregler, bemanning, sikkerhetskultur og bekymringsmeldinger. NF ber komiteen sikre at Luftfartstilsynets operative tilsynsfunksjon prioriteres, og at nye oppgaver ikke går på bekostning av den løpende kontrollen med flyoperatørene. 4. FOT-ruter og sosialt bærekraftig luftfart NF merker seg positivt regjeringens mål om et godt regionalt flyrutetilbud og en sosialt bærekraftig luftfartsnæring med seriøse aktører. Statens kjøp av flyrutetjenester innebærer et særlig ansvar for å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Kommende FOT-konkurranser bør derfor stille tydelige og etterprøvbare krav til ansettelsesforhold, arbeidsgiveransvar og etterlevelse av norsk arbeidslivsregelverk. Flygende personell må være direkte ansatt hos operatøren som faktisk utfører flygingene, slik at arbeidsgiveransvaret er tydelig plassert. Kravene må følges opp gjennom hele kontraktsperioden. NF ber komiteen understreke at sosial bærekraft og ordnede ansettelsesforhold skal være reelle og kontrollerbare krav ved statlige kjøp av flyrutetjenester. NFs fire prioriteringer handler samlet om flysikkerhet, nasjonal beredskap, nødvendig luftfartskompetanse og et seriøst arbeidsliv. Synnøve Egeness Lilleli Forbundsleder Norsk Flygerforbund
Naturvernforbundet · 13. oktober 2026NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL STORTINGETS ARBEID MED STATSBUDSJETTET FOR 2027
Bevilgningsendringer Naturvernforbundet støtter hovedlinjene i prioriteringene i Nasjonal transport 2025–2036, med økt fokus på å ta vare på infrastrukturen vi har, framfor å starte opp nye, store prosjekter. Det er derfor oppsiktsvekkende at Nye Veier AS, som i all hovedsak har store prosjekter i porteføljen, får en bevilgningsvekst som overstiger generell prisjustering. Mange av selskapets utbyggingsplaner har store negative konsekvenser for natur, matjord og klima. Naturvernforbundet foreslår at bevilgningen til selskapet (kap. 1321) reduseres med 1000 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Det er positivt at regjeringen vil bruke mer penger på drift og vedlikehold av og investeringer i jernbanenettet (kap. 1352 post 71 og 73). Derimot er det oppsiktsvekkende at bevilgningen til fornying og mindre investeringer (post 72) er foreslått redusert med om lag 600 mill. kroner. Utfordringene i sektoren er svært store. Situasjonen med stadige forsinkelser og innstillinger, og stengte baner over lang tid, er uholdbar og tærer på tilliten til toget. Post 72 er viktig for å få skikk på jernbanen, og den omfatter også mindre tiltak som bidrar til å utnytte eksisterende banenett og store investeringer bedre. Naturvernforbundet ber om at kap. 1352 post 72 økes med minst 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Transportrelaterte saker i andre komiteer Fylkeskommunene har ansvaret for en viktig del av kollektivtransporten i Norge. Etter en betydelig trafikknedgang under koronapandemien har trafikken har vokst betydelig. Det er viktig at den positive trenden fortsetter for å oppnå gode bymiljø, bærekraftig transport og gode reisemuligheter for dem som ikke har tilgang til bil. I budsjettavtalen for 2026 er det lagt inn ekstra midler til fylkeskommunenes kollektivtransport. Vi forstår det slik at dette løftet er videreført i regjeringens budsjettforslag for 2027. Det ekstra beløpet til den midlertidige støtteordningen for redusert pris på månedskort (SDs kap. 1330 post 62) på 495 mill. kroner som kom i revidert budsjett for 2026, er imidlertid ikke videreført. Naturvernforbundet mener at den fylkeskommunale kollektivtransporten ikke må få reduserte rammer i 2027, men at det bør være større frihet for fylkeskommunene å bestemme om de vil satse på lavere månedskortpriser, andre takstreduksjoner eller andre tilbudsforbedringer, som flere avganger. Naturvernforbundet ber derfor om at kap. 572 post 60 økes med minst 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, med forventning om at midlene brukes til å styrke kollektivtransporten. Vi trenger sterkere virkemidler for å kutte utslipp. Naturvernforbundet mener derfor det er feil å redusere veibruksavgiften like mye som CO2-avgiften øker. Naturvernforbundet ber også om at CO2-avgiften gjeninnføres for innenriks luftfart. I sum gir dette et bokført merproveny på om lag 1570 mill. kroner. Naturvernforbundet støtter regjeringens forslag om å senke innslagspunktet for merverdiavgift på elbiler. Elbilene er blitt vesentlig mer konkurransedyktige over tid, og vi må unngå at lave avgifter på elbiler bidrar til å øke antall kjøretøy og skape mer biltrafikk. Det er viktig at folk kjøper elbil framfor bensin- og dieselbil dersom de først kjøper en bil, men elbilene er også areal- og ressurskrevende og bidrar til køer. CO2-komponenten i engangsavgiften på bensin- og dieselbiler bør økes ytterligere. Mulige anmodningsvedtak Regjeringen vil gjennomføre en lokaliseringsprosess for en eventuelle tredje rullebane på Gardermoen. Av hensyn til klimagassutslipp, jordvern, naturinngrep, støyforurensing og lokalsamfunn mener Naturvernforbundet at en slik rullebane ikke må bygges. Ved å legge ballen død vil det skapes større forutsigbarhet om at en ny rullebane ikke vil komme. Forslag: Stortinget ber regjeringen skrinlegge videre planlegging av tredje rullebane på Gardermoen. Veitrafikken i byene skaper store utfordringer og merkostnader, uavhengig av hvilken type energi som brukes. En reell trafikkreduksjon er viktig for å innfri miljømål og redusere køkostnadene. Forslag: Stortinget ber regjeringen utrede å skjerpe nullvekstmålet for byene til 20 prosents reduksjon og der næringstransporter også omfattes av målet. Fokuset i transportsektoren må i mange år framover være på å ta vare på den infrastrukturen vi har, spesielt å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og på jernbanenettet. Det er bra for natur, miljø og samfunnsøkonomi – og for folk flest, som fortjener et veinett og et kollektivtransportsystem som fungerer. Forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at transportvirksomhetene ikke bruker midler til å planlegge prosjekter som strider med prioriteringene i Nasjonal transportplan (NTP), som E18 Vestkorridoren, Hordfast, Møreaksen og fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen. Posisjonsbasert veiprising er nødvendig for å forene både distrikts- og miljøhensyn, i og med at dette gjør det mulig å gjøre bilbruk dyrere der kø- og forurensingskostnadene er størst (i praksis i byområdene), uten at dette slår negativt ut for bilbruk i grisgrendte strøk. Forslag: Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utrede posisjonsbasert veiprising som erstatning for veibruksavgiften.
Forskerforbundet · 13. oktober 2026Budsjettinnspill fra Forskerforbundet
Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning utgjør en viktig del av dette grunnlaget. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt. Samferdselskomitéen har derfor et selvstendig ansvar for forskning og kunnskapsutvikling på sitt politikkområde. Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent av BNP (Skattefunn inkludert). Uten skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Norge ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics for Nordisk ministerråd, 1. oktober 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer. Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Samferdselsdepartementet har en FoU-andel på kun 0,41 prosent. Det er i tillegg en realnedgang fra inneværende år på 1,4 prosent. Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. I en tid med strammere budsjetter, kan det være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av. Men nettopp i en tid med strammere budsjetter er det avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.  Forslaget til bevilgningene til forskning og utvikling på Kap. 1301 i Samferdselsdepartementets budsjett har en realnedgang på 2 prosent. Bevilgningene over dette kapitlet skal blant annet bidra til å nå målene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Realisering av målene forutsetter ny kunnskap, teknologiutvikling og nye produkter og tjenester. Skal forskningssystemet fortsette å være en drivkraft for nye innsikter og løsninger på samferdselsområdet må det videreutvikles og styrkes. Samferdselssektoren forvalter store offentlige ressurser og tar beslutninger som får konsekvenser for samfunnet i flere tiår framover. Forskning er derfor avgjørende for at fellesskapet skal få mest mulig igjen for investeringene. Det gjelder ikke bare utvikling av ny teknologi, men også kunnskap om transportbehov, klima- og miljøvirkninger, vedlikehold av eksisterende infrastruktur og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ikke minst i arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040 er det behov for et solid og uavhengig kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å prioritere mellom ulike tiltak og investeringer. Forskerforbundet anbefaler:  ·       Offentlig investeringer i FoU i trappes opp til 1,25% av BNP over en femårsperiode, for å utløse forskning for  grønn, digital og rettferdig omstilling og samfunnssikkerhet i offentlig og privat sektor. ·       Departementer som investerer lite i forskning trapper gradvis opp sine bevilgninger til 1,0% fra og med 2027. ·       Som et første steg bør Stortinget øke bevilgningen til transportforskning over kapittel 1301, post 71 med 25 mill. kroner i 2027 ·       En forpliktende opptrapping mot 1,0 prosent legges inn i ny langtidsplan for forskning og innovasjon. Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess.
Trøndelag fylkeskommune · 13. oktober 2026Trøndelag fylkeskommunes høringsnotat til statsbudsjett 2027
Utilstrekkelig finansiering til vedlikehold og oppgradering av fylkesvegerDen midlertidige fylkesveibevilgningen på 1 milliard kroner fra revidert nasjonalbudsjett 2026 foreslås ikke videreført. Fylkeskommunen fikk 106,1 millioner kroner av den i 2026. De særskilte fylkesveimidlene foreslås videreført med prisjustering, samlet 261,5 millioner kroner til fylkeskommunen. Av dette gjelder 189,5 millioner kroner opprusting og fornying, 33,2 millioner kroner tunnelsikkerhet og 38,8 millioner kroner ras- og skredsikring. Det foreslås ingen økning utover prisjustering. Fylkesvegene forfaller i et urovekkende tempo. Her er mer frie midler svaret.  Nye Veier må prioritere utbyggingen av E6 gjennom Trøndelag  Militær mobilitet Tilskuddet til militær mobilitet på fylkesvei foreslås i Statsbudsjett 2027 redusert fra 102 til 95,6 millioner kroner. Trøndelag og Trondheimsfjorden er, sammen med Ofotenområdet, pekt på som de sentrale områdene for mottak og transitt av allierte forsterkninger til Norden. For å sette regionen i stand til å understøtte et mulig alliert mottak og sørge for at disse forsterkningene kommer seg dit de skal operere, er det nødvendig å sette i verk kraftige tiltak på infrastrukturforbindelsene østover. Manglende investering på E14: Mulighetsstudien til Statens Vegvesen viser at kostnaden ved å utbedre E-14 slik at den ivaretar alle behovene ligger på 10,4 mrd kroner. Utbedring av Meråkerbanen: kryssingsspor og rassikring. Strategisk viktige veier i Trøndelag i tillegg til E 14: Det er i flere sammenhenger nevnt den strategiske betydningen av å ha gode veier ut og inn til kampflybasen på Ørland og da spesielt FV 710 i Orkland og FV 720 på Fosen.  Manglende midler til brufornying Trøndelag har en stor brumasse som nærmer seg slutten av sin levetid og som trenger akutt fornying eller utskifting. Statsbudsjettet gir verken dedikerte midler eller et tilstrekkelig generelt tildelingsnivå for å kunne håndtere dette behovet. Denne manglende finansiering truer både sikkerheten og fremtidig mobilitet i regionen. Begrenset støtte til tunnelsikkerhet Oppgraderingen av tunnelene for å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften krever betydelige investeringer. Med dagens bevilgningsnivå vil full statlig finansiering av nødvendige tiltak ikke være på plass før rundt 2045. Dette skaper både uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer for fylkeskommunen, og viser en svak sammenheng mellom foreskrevet finansiering og forskriftens frister. Forutsigbarhet i bevilgninger til kollektivtrafikken For fylkeskommunen er hovedendringene økt ferjekompensasjon og bortfall av to midlertidige bevilgninger fra revidert nasjonalbudsjett 2026, fylkesveibevilgningen på 1 milliard kroner og ekstrastøtten til månedskort. Kollektivstyrkingene fra 2026 inngår i det videreførte rammegrunnlaget, men det er ikke nye midler i 2027. Trøndelag fylkeskommune forventer en langsiktighet i de statlige overføringene. Godt tilbud etableres gjennom prioritering av langsiktige løsninger. Togtilbudet i Trøndelag må forbedres! Satsningen på forbedret togtilbud i Trøndelag kan ikke avhenge av ERTMS som signalsystem. Tilbudet i Trøndelag er under enhver kritikk, og satsningene fremstår som fragmenterte og lite fremtidstettede. I sum kan alle strekninger nevnes da ingen har en tilfredsstillende satsning. Det faktum at strekningen Trondheim-Steinkjer ikke prioriteres før ERTMS er etablert er i realiteten en skrinlegging av satsningen. Det er også svært uheldig at det er såpass store prisforskjeller mellom de ulike sonene på jernbanen. Mens reisende som skal sørover fra Værnes lufthavn betaler 50 kr til Melhus, vil de samme reisende måtte betale hele 289 kr om de skal nordover til administrasjonsbyen Steinkjer. FOT-Ruter  Trøndelag forventer et FOT-rutetilbud tilpasset regionens behov. Vertskommuner og fylkeskommunen må kunne påvirke rutetilbudet slik at en får et hensiktsmessig tilbud tilpasset næringslivet og innbyggernes behov.
Treindustriens Landsforening · 13. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027 - Næringstransport og regjeringens plan for Norge
Treindustrien er bransjeorganisasjon for produsenter av trebaserte byggematerialer, trelast, elementer, limtrefabrikker, impregneringsverk, overflatebehandlingsanlegg, treemballasje mv. Biprodukter fra produksjonen går til annen treforbrukende industri, treforedlingsindustri, plateproduksjon og bioenergi. Treindustri er en viktig aktør for at prosessindustri og transportsektoren skal nå sine klimamål. Treindustrien har 110 medlemsbedrifter og organiserer rundt 90 % av den norske produksjonskapasiteten på området. Bedriftene er lokalisert nær råvaren (skogen) og er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Treindustrien er en del av NHO-fellesskapet.  Mange bedrifter i Treindustrien har gjort store investeringer, tross en svært krevende markedssituasjon. Transportkostnader knyttet til tømmer som råvare utgjør om lag 12 % i treindustrien. Krevende topografi og lange transportavstander gir betydelige kostnader. God infrastruktur for tømmertransport og godstransport generelt er viktig for næringens konkurranseevne. Satsingen på tømmertransport og modulvogntog, baner også vei for andre transportintensive bransjer.  Treindustrien er opptatt av forutsigbarhet for å kunne investere i industriutvikling. Regjeringen har vært tydelig på at NTP skal være en realistisk plan. Det må ligge til grunn selv om Senterpartiet har gått ut av regjering. Det er et politisk mål å ta vare på det vi har, utbedre der man kan, utnytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur bedre, og vente med å bygge nytt til det er helt nødvendig. Disse intensjonene stiller Treindustrien seg fullt bak.  Oppfølging av NTP, Statsbudsjett 2026, Kap. 1320 post 64: Utbedring på fylkesveger for tømmertransport I ny NTP for perioden 2025-2036 ligger det inne et bruprogram på 480 millioner totalt i planperioden, for utbedring av viktige fylkesveier for tømmertransport. I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 1,5 millioner. I årets budsjettforslag uteblir bevilgninger helt for å følge opp NTP.  Skog- og trenæringen var et av satsingsområdene med et grønt industriløft, et strategidokument som både Ap og Sp sto bak. Etter at Sp forlot regjeringen, har Ap-regjeringen lagt frem regjeringens plan for Norge.  I en ellers svært usikker verden er det viktigere enn noen gang at Stortinget finner sammen og står ved viktige mål i styringsdokumenter som NTP. Selve grunnmuren for å kunne investere i Norge, er nettopp tillit til at Stortingets politikere står ved vedtak. Når bruprogrammet og tømmertransport rammes ved utelatte bevilgninger, spenner konsekvensene videre enn bruer og selve tømmertransporten. Det rokker ved grunnlaget for å drive og investere i industri i Norge.  Næringen har allerede gjort en stor jobb for å avklare hvilke bruer som bør prioriteres, og bedriftene har investert basert på dette. Nå etterlyser vi ansvar og fremdrift for å fjerne flaskehalser på fylkesveinettet. Når NTP ikke følges opp med årlige bevilgninger, forsterkes usikkerheten som bedriftene ellers står i om dagen, hvor mangel på forutsigbarhet undergraver ambisjoner om et grønt industriløft. - Treindustrien ber Stortinget sørge for forutsigbarhet ved å sørge for årlige bevilgninger til utbedring av fylkesveier for tømmertransport i tråd med forventninger i NTP.
Forbundet Styrke · 13. oktober 2026Behovet for en samlet statlig veiorganisasjon, og satsing på veier viktig for industrien.
1.      Behovet for én samlet statlig veiorganisasjon Dagens organisering av den statlige veisektoren, delt mellom forvaltningsorganet Statens vegvesen, aksjeselskapet Nye Veier AS og fylkene, gir utfordringer knyttet til helhetlig styring, samordning, kompetansebygging og beredskap. Dette notatet sammenstiller funn og vurderinger fra Riksrevisjonen, Menon Economics og regjeringens egne budsjettproposisjoner for å belyse hvorfor det statlige veiansvaret bør samles under én felles organisasjon. Beredskap og samordning Prop. 1 S (2026–2027) slår fast at Statens vegvesen har ansvar for nasjonale oppgaver for hele veitransportsystemet og skal koordinere øvrige aktører i sektoren for å sikre en enhetlig og systematisk tilnærming til samfunnssikkerhet og beredskap. Statens vegvesen leder også det sektorvise beredskapsrådet for veitransport. Samtidig har Nye Veier AS et selvstendig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap for sin egen infrastruktur. Dagens modell innebærer dermed at Statens vegvesen har det nasjonale koordineringsansvaret, mens Nye Veier har et selvstendig ansvar for deler av infrastrukturen. I situasjoner som går på tvers av organisatoriske grenser, kreves det koordinering mellom selvstendige aktører fremfor en samlet linjeorganisasjon. Dette er særlig relevant når hendelser rammer sammenhengende transportårer, eller når knappe ressurser som personell, entreprenører, maskiner og spesialistkompetanse skal prioriteres på tvers av virksomhetene. En samlet organisasjon vil kunne gi en enklere styringslinje og redusere behovet for koordinering mellom separate virksomheter. Organisering eller flere samordningsmekanismer? Prop. 1 S (2026–2027) illustrerer dermed en mer grunnleggende problemstilling ved dagens modell. Når flere selvstendige virksomheter har ansvar for deler av det samme nasjonale transportsystemet, må staten etablere mekanismer som sikrer koordinering og helhet. Slike mekanismer kan redusere ulempene ved organiseringen, men de endrer ikke at ansvaret er fordelt mellom separate virksomheter. Spørsmålet er derfor om staten på lang sikt skal fortsette å utvikle samordningsmekanismer mellom separate virksomheter, eller om en del av samordningsbehovet bør løses gjennom å samle ansvaret organisatorisk.  Regjeringen arbeider med å redusere ulempene gjennom tettere samhandling, felles indikatorer, felles kunnskapsgrunnlag og samarbeid om drift og vedlikehold, blant annet for å redusere kostnader. Det vises til: samarbeid mellom Statens Vegvesen og Nye veier om drift på deler av E6 i Trøndelag, og samarbeidet om en felles driftskontrakt mellom Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune. Fragmenterte fagmiljøer og tap av stordriftsfordeler Argumentet om at konkurranse mellom statlige aktører virker skjerpende, må veies mot hensiktsmessigheten. Riksrevisjonen har påpekt at organiseringen av veisektoren har gitt mindre stordriftsfordeler og mer fragmenterte kompetansemiljøer, særlig innen drift og vedlikehold. Riksrevisjonens funn gjelder i stor grad oppdelingen mellom riks- og fylkesveier etter regionreformen. Funnene illustrerer likevel en generell utfordring ved å spre ansvar, kompetanse og ressurser på flere organisatoriske enheter. Menons evaluering av Nye Veier viser samtidig at organiseringen har skapt et mer sammensatt kompetanse- og arbeidsmarked. Evalueringen peker blant annet på utfordringer knyttet til rekruttering, konkurranse om spesialisert kompetanse og bruk av konsulenter. Dagens modell innebærer at to statlige virksomheter skal bygge opp og beholde kompetanse på områder hvor arbeidsmarkedet allerede er begrenset. Det kan gjør det vanskeligere å bygge ett samlet nasjonalt fagmiljø innen eksempelvis drift, vedlikehold, prosjektstyring, beredskap, skred, geoteknikk og andre spesialistområder. En samlet organisasjon vil kunne gjøre det lettere å prioritere kompetanse på tvers av hele den statlige veiporteføljen og redusere konkurransen mellom statlige virksomheter om de samme knapphetsressursene. Videre trenger man ikke to separate organisasjoner for å oppnå effektivitet og kostnadskontroll. Målestokkonkurranse kan videreføres innenfor én organisasjon gjennom interne resultatkrav, sammenligninger mellom prosjekter og systematisk benchmarking. En samlet organisasjon vil dessuten kunne gjøre det enklere å foreta helhetlige prioriteringer mellom investeringer, drift, vedlikehold og beredskap, fremfor at ressursene i større grad styres gjennom separate porteføljer. En veieier Det sentrale spørsmålet er om dagens todelte organisering samlet sett gir den beste løsningen for demokratisk styring, kompetansebygging, ressursutnyttelse, helhetlige prioriteringer og nasjonal beredskap. Forbundet Styrke mener at det statlige veiansvaret bør samles i én organisasjon under Statens vegvesen, slik også LO mener. Det er viktig å ivareta og videreutvikle sterke fagmiljøer og kompetanse i veisektoren. Det skal ikke være flere vei-eiere i forbindelse med krise og konflikt, og det offentlige må drive effektivt gjennom stordriftsfordeler.  2.      Vei også for industri For lavt vedlikeholdsnivå over mange år har ført til stort forfall i infrastrukturen. Det er nå nødvendig å ta igjen etterslepet. Ved oppgradering av veinettet må næringslivets behov og trafikksikkerhet få forrang. Det må satses særlig på veier som er viktig for industrien. Vedlikehold, oppgradering og skred- og flomsikring av veinettet er viktig for å få til en mest mulig effektiv gods- og persontransport. Forbundet Styrke håper komiteen tar med seg dette perspektivet inn i merknadsskrivingen til Statsbudsjettet.
Syklistforeningen · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Syklistforeningen
Høringsinnspill fra Syklistforeningen til Samferdselskomiteen – statsbudsjettet 2027 Syklistforeningen er en landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdags- og rekreasjonssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for bedre sykkelforhold i Norge. I dag har vi 8 500 medlemmer og 19 lokallag over hele landet. Syklistforeningen reagerer sterkt på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 har fjernet kap. 1320 post 66 – Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer – som en egen tilskuddsordning, og i stedet foreslår at midlene skal inngå i kommunenes rammebevilgninger. Dette er en alvorlig svekkelse av den nasjonale satsingen på tryggere skoleveier og nærmiljøer, og det er et dårlig signal fra regjeringen om satsingen på trafikksikkerhet for myke trafikanter. Når en målrettet tilskuddsordning avvikles, blir det mindre tydelig at trygg ferdsel for barn og unge skal prioriteres, og det blir større usikkerhet om kommunene vil ha tilstrekkelige midler til å gjennomføre nødvendige tiltak. Syklistforeningen mener at tryggheten til barn og unge i trafikken ikke kan være avhengig av den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom alene. Tilskuddsordningen har siden den ble innført i 2022, vært en viktig del av Barnas transportplan. Den har møtt stor etterspørsel fra kommunene, og behovet har vært tydelig gjennom det høye antallet søknader og prosjekter. Bevilgningene har økt fra 20 millioner kroner i 2022 til 41,7 millioner kroner i 2026. Dette viser at ordningen svarer på et reelt og omfattende behov for å gjøre skoleveier og nærmiljøer tryggere. Det er de siste årene igangsatt massevis av gode prosjekter i hele landet som aldri ville blitt noe av dersom kommunene selv skulle fullfinansiere dette. I et år hvor ulykkestallene peker oppover for myke trafikanter, og hvor vi har opplevd flere forferdelige ulykker, forventet vi at denne posten på statsbudsjettet ville bli styrket – ikke strøket. Vi er derfor svært skuffet over at regjeringen velger å avvikle en målrettet ordning, fremfor å videreutvikle og styrke den. Barn og unge skal kunne gå og sykle trygt til skolen, til fritidsaktiviteter og i nærmiljøet sitt. Trygge skoleveier bidrar ikke bare til bedre trafikksikkerhet, men gjør det også enklere for barn å være fysisk aktive, utvikle selvstendighet og frihet til å utforske egne nærmiljøer. Når flere barn kan gå og sykle trygt, styrker vi samtidig folkehelsen og bidrar til å nå nasjonale mål for gange og sykling. Elevorganisasjonen er en annen organisasjon som har reagert kraftig på forslaget om å kutte tilskuddsordningen. De peker blant annet på at trafikksikkerheten langs skoleveiene vil svekkes, spesielt i kommuner med krevende økonomi. Syklistforeningen ber derfor Samferdselskomiteen sørge for at tilskuddsordningen for tryggere skoleveier og nærmiljøer videreføres som en egen, målrettet ordning i statsbudsjettet for 2027, og at bevilgningen forsterkes. Trygge skoleveier og nærmiljøer er en investering i barnas sikkerhet, helse og frihet. Det er et ansvar som må følges opp med tydelige nasjonale prioriteringer og konkrete økonomiske virkemidler. Trygge skoleveier skal prioriteres – ikke kuttes.
Fagforbundet · 13. oktober 2026Fagforbundets innspill til Statsbudsjettet 2027
Kapittel 1330, post 70 - kjøp av posttjenester Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil 2000 postansatte miste jobbene sine. Mange av dem har mer enn 30 års ansiennitet og er i aldersgruppen 50 – 55+. Dermed risikere mange også å miste avtalefestet pensjon. De aller fleste av de postansatte har 6 måneders oppsigelsestid. Med gjennomføringsdato 1. juli, betyr det at oppsigelsesbrevet blir årets julehilsen fra regjering og Storting til de 2000 som mister jobbene sine. Dette er så rått og brutalt at det er vanskelig å ta inn over seg. Og det sier seg selv at Fagforbundet ikke kan akseptere det. De postansatte har vært gjennom store omstillinger og nedbemanninger siden midten av 90-tallet: Nedbemanningene har vært store, men har foregått nesten uten oppsigelser, fordi man har hatt tid til gode prosesser. Men nå har regjeringen presentert en dreiebok for det motsatte. Nå skal det kuttes nesten over natten. Personalløpet er tidsmessig så kort at de fleste som mottar oppsigelse går fra ti-år med fast jobb i Posten til arbeidsledighet og trygd fra NAV. De berørtes alder, kompetanse og geografiske immobilitet tilsier at dette også vil bli varig status for altfor mange. I tillegg til de menneskelige omkostningene vil regjeringens forslag, hvis det blir vedtatt slik det foreligger, dermed også medføre varige negative konsekvenser for det norske samfunnet. Uten kompenserende tiltak blir omfanget helt uten sidestykke. Det vil være norgeshistoriens største politisk vedtatte masseoppsigelse. Med slike konsekvenser forventer Fagforbundet å bli lyttet til når vi presenterer vårt forslag til løsning. Fagforbundet aksepterer at antall utdelingsdager for brevpost reduseres fra annenhver dag til én dag i uken, forutsatt at det samtidig iverksettes et kompenserende tiltak: En statlig finansiert og landsdekkende dørterskeltjeneste som en 3-årig prøveordning. Denne ordningen har de seneste årene vært prøvd ut i ni kommuner med svært positive resultater. De eldre blir mer aktive, de opplever større grad av trygghet, bedre livskvalitet og de blir boende hjemme lenger. Kommunene som har vært med, er positive. Det samme er de ansatte. Etablering av tjenesten har støtte fra store organisasjoner som LO, KS, Spekter og Pensjonistforbundet. Politidirektoratet anbefalte å opprette en dørterskeltjeneste i sitt høringssvar til nye postlov, selv om dette ikke var en del av høringen i utgangspunktet, fordi «[…] våre erfaringer fra prosjektet er så positive at vi ønsker å understreke vår støtte til å videreføre dette som en permanent ordning.» En rapport fra Oslo Economics konkluderer med at en slik ordning vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster, særlig innen helse, omsorg og kommunal sektor. Fagforbundets løsning vil også bidra til å opprettholde et minste antall ansatte som kan ivareta Postens beredskapsfunksjon i tråd med samfunnets behov i krise og krig. Tjenesten vil være verdiskapende i normal tid og kan, bokstavelig talt, over natten konverteres til en beredskapskapasitet. «Alle» Fagforbundet har presentert tjenesten for gir uttrykk for at idéen oppfattes som konkret, gjennomførbar og samfunnsnyttig. Men ingen vil betale for den. Det må være mulig å lage et «spleiselag» mellom samferdsel, helse, justis og kommunal. Dørterskeltjenesten er beregnet å ha en årlig driftskostnad på mindre enn en halv milliard kroner. Det betyr at fremtidige brevposttjenester, inkludert dørterskeltjenesten, medfører en årlig besparelse på 1 mrd. kroner, mot regjeringens mål om 1,5 mrd. Antall ansatte som blir berørt i vår løsning gjør at Posten og Fagforbundet, med erfaringer fra tidligere omstillinger, kan gjennomføre et godt og forutsigbart personalløp med relativt få oppsigelser som resultat, innenfor en tidsramme på 12 – 18 måneder fra stortingsvedtak til gjennomføring. Å ikke etablere tjeneste er en tapt mulighet – og det er irreversibelt. Brevpostnettets største pre, både i normaltid og i eventuell krise og krig er ressursene: Lokasjonene, materiellet (kjøretøyene mv), menneskene – og aller viktigst: Deres kompetanse – deres lokalkunnskap. Dersom Posten og brevpostnettet bygges ned, slik regjeringen har foreslått, vil denne kompetansen gå tapt. Den kan ikke hentes tilbake når krisen oppstår. Det er nå stortingsflertallet har muligheten til å ta vare på denne kompetansen og kunnskapen. Fagforbundet presenterer gjerne dørterskeltjenesten i mer detalj for alle som ønsker det.   Kapittel 1332, post 66 og 63, Kapittel 1320 post 30 – Byvekstavtalene Fagforbundet er glad for at regjeringen viderefører satsingen på byvekstavtalene, og at byutredningene fra 2025 brukes som faglig grunnlag for reforhandlingene. Det er positivt at det fortsatt settes av betydelige midler til kollektivtransport, gange og sykling, reduserte billettpriser og mindre investeringstiltak. Samtidig viser budsjettet at personbiltrafikken økte i alle byområdene med byvekstavtale unntatt Kristiansandsregionen i 2025. Regjeringen viser selv til at det kan bli vanskelig for de fire største byområdene å nå nullvekstmålet i 2029. Dette understreker behovet for å bruke de vedtatte midlene målrettet og prioritere tiltak etter deres bidrag til nullvekstmålet. Midlene bør prioriteres til tiltak som forventes å gi bedre fremkommelighet, økt kollektivbruk og tryggere og mer sammenhengende løsninger for gående og syklende.   Kapittel 1320, post 28 – tilsyn i transportbransjen Fagforbundet er glad for oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i varebilbransjen. Det er positivt at arbeidet med en tverretatlig operativ ressursgruppe videreføres, at det varsles mer systematisk bruk av data, og at regjeringen planlegger regelverksendringer som skal gi Statens vegvesen utvidet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Selv om Fagforbundet ønsker å fjerne vektgrensen på 2,5 tonn, er vi veldig positive til at det tverretatlige samarbeidet blir etablert og styrket. Likevel ønsker vi oss ressurser og en tydelig instruks til Arbeidstilsynet om å prioritere tilsyn for å sikre at de nye reglene i varebilbransjen blir fulgt.
Norsk Reiseliv / Norwegian Tourism Partners · 12. oktober 2026Tilgjengelighet og transport er avgjørende for reiselivets konkurransekraft
Reiselivet er en av Norges viktigste distrikts- og eksportnæringer og bidrar til verdiskaping, sysselsetting og levende lokalsamfunn over hele landet. Gode transportforbindelser er en grunnleggende forutsetning for at norsk reiseliv skal kunne utvikle seg og konkurrere internasjonalt. Norges geografiske beliggenhet, store avstander og spredte bosetting gjør oss særlig avhengige av et velfungerende transportsystem. Fly, vei, jernbane og sjøtransport er ikke bare transporttilbud, men en integrert del av det norske reiselivsproduktet. Norsk Reiseliv mener at samferdselspolitikken i større grad må bidra til å styrke reiselivets internasjonale konkurransekraft, sikre tilgjengelighet til hele landet og legge til rette for mer klimavennlige reiser. 1. Luftfart – tilgjengelighet, konkurransekraft og grønn omstilling (Programkategori 21.20) Flytransport er avgjørende for norsk reiselivs konkurransekraft, særlig når det gjelder internasjonal tilgjengelighet og forbindelser til distriktene. Dette gjelder spesielt Nord-Norge, Vestlandet og andre deler av landet hvor alternative transportformer er begrenset. Et godt utbygd og konkurransedyktig flyrutetilbud er derfor en forutsetning for videre vekst, verdiskaping og sysselsetting i reiselivet. Det er viktig å styrke Oslo lufthavns rolle som nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Et godt tilbud av internasjonale flyruter bidrar ikke bare til å gjøre Norge mer tilgjengelig for utenlandske besøkende, men styrker også trafikkgrunnlaget for innenlandsrutene og dermed tilgjengeligheten til resten av landet. Norsk luftfart står overfor betydelige økonomiske utfordringer. Internasjonal uro og krig påvirker både reiseetterspørselen og kostnadsnivået, blant annet gjennom økte drivstoffpriser. Høyere driftskostnader, omfattende avgiftsbelastning og nødvendige investeringer i grønn omstilling legger ytterligere press på flyselskapenes økonomi og mulighetene for å opprettholde og videreutvikle rutetilbudet. Det er derfor viktig at komiteen vurderer luftfartens samlede kostnadsbelastning og benytter det politiske handlingsrommet til å sikre konkurransedyktige rammevilkår. Dette omfatter blant annet flypassasjeravgiften, CO₂-avgifter, lufthavnavgifter og øvrige kostnader som påvirker flyselskapenes konkurranseevne og etterspørselen etter flyreiser til og i Norge. Avinors økonomi er under press som følge av svakere trafikkutvikling enn tidligere forventet, endret passasjersammensetning, reduserte taxfree-inntekter og nye pålagte oppgaver. Dette har bidratt til økte avgifter overfor flyselskapene. Det er viktig å sikre Avinors langsiktige finansiering og evne til å opprettholde et landsdekkende lufthavnnett, uten at dette fører til ytterligere svekkelse av norsk luftfarts konkurransekraft. Samtidig må rammevilkårene legge til rette for investeringer i null- og lavutslippsteknologi og økt bruk av bærekraftig flydrivstoff. I denne sammenheng er det relevant å vise til Sverige, som har gjennomført tiltak for å styrke luftfartens konkurranseevne, blant annet ved å avvikle den statlige flypassasjeravgiften fra 1. juli 2025. Dette illustrerer betydningen av å vurdere norske avgifter og rammevilkår i lys av konkurransesituasjonen i våre naboland. Norsk Reiseliv ber komiteen bidra til å sikre Avinors langsiktige finansiering uten ytterligere svekkelse av luftfartens konkurransekraft. Den samlede avgiftsbelastningen på norsk luftfart må ikke økes, og det må legges bedre til rette for utvikling av internasjonale flyruter, styrking av Oslo lufthavn som knutepunkt og investeringer i grønn omstilling. 2. Styrke togtilbudet og utvikle mer klimavennlige transportløsninger (Kap 1352) Skal Norge lykkes med ambisjonen om å være et ledende bærekraftig reisemål, må det bli enklere og mer attraktivt å velge klimavennlige transportløsninger. Tog har et betydelig potensial i norsk reiseliv, både som transportmiddel og som en del av selve reiseopplevelsen. Samtidig begrenser manglende kapasitet, lav frekvens, lange reisetider og svak punktlighet mulighetene for å utvikle tog som et konkurransedyktig alternativ til bil og fly. Norsk Reiseliv mener det er nødvendig med økte investeringer i vedlikehold, fornyelse og kapasitetsforbedringer på jernbanenettet. Det må også legges bedre til rette for grensekryssende togforbindelser mellom Norge og Sverige og videre til Europa. For ferie- og fritidsreisende og forretningsreisende er det særlig viktig med gode forbindelser mellom flyplasser, jernbanestasjoner, byer og reisemål. Bedre samordning av rutetider og enklere billettløsninger vil gjøre det lettere å velge kollektivtransport. Norsk Reiseliv ber komiteen prioritere tiltak som gir bedre punktlighet, økt kapasitet og et mer attraktivt togtilbud, samt styrket samarbeid om internasjonale togforbindelser og sømløse transportløsninger til norske reisemål. 3. Kystruten – sikre langsiktighet, konkurranse og grønn omstilling (kap. 1330) Kystruten Bergen–Kirkenes er både en viktig del av norsk transportinfrastruktur og et av Norges mest kjente internasjonale reiselivsprodukter. Med daglige anløp i 34 havner bidrar Kystruten til tilgjengelighet, lokal verdiskaping, helårige arbeidsplasser og levende kystsamfunn. Norsk Reiseliv er positiv til at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 legger opp til å videreføre Kystruten med dagens havnestruktur etter 2030. Samtidig er vi bekymret for forslaget om å redusere neste kontraktsperiode fra dagens ti år til fire–fem år, og at Kystrutens fremtid på nytt skal vurderes i forbindelse med Nasjonal transportplan. Kystruten er avhengig av store og langsiktige investeringer i fartøy, teknologi og kompetanse. En kontraktsperiode på bare fire–fem år kan gjøre det vanskelig å finansiere nye skip og investeringer i mer klimavennlig teknologi. For reiselivet er forutsigbarhet avgjørende. Kystruten sikrer helårig tilgjengelighet til en rekke reisemål og gir grunnlag for betydelig aktivitet hos lokale leverandører, opplevelsesbedrifter og andre reiselivsaktører langs kysten. Kystruten har også en viktig rolle i norsk beredskap og forsyningssikkerhet. Skipene representerer en kapasitet som kan benyttes ved redningsoperasjoner, evakuering og andre ekstraordinære hendelser. Denne samfunnsfunksjonen bør ivaretas i fremtidige avtaler. Norsk Reiseliv ber komiteen sikre at neste kystrutekontrakt får en varighet på nivå med dagens ti år, at Kystruten videreføres som en langsiktig del av det nasjonale transportsystemet, og at fremtidige avtaler ivaretar konkurranse, reiselivets behov, beredskap og tydelige klima- og miljøkrav. 4. Nasjonale turistveger – en internasjonal attraksjon og viktig distriktsinvestering (kap. 1320) De 18 Nasjonale turistvegene er blant Norges mest særpregede reiselivsprodukter. Gjennom en kombinasjon av spektakulær natur, arkitektur, kunst og tilrettelegging har turistvegene bidratt til å styrke Norges internasjonale posisjon som reisemål. Nasjonale turistveger er samtidig et vellykket eksempel på hvordan statlige investeringer i infrastruktur bidrar til lokal verdiskaping, økt sysselsetting og utvikling av nye reiselivsprodukter i distriktene. Analyser fra Menon Economics har vist betydelig vekst i verdiskapingen langs turistvegene sammenlignet med referansestrekninger. Det er avgjørende at kvaliteten og særpreget ved Nasjonale turistveger opprettholdes gjennom tilstrekkelige midler til videreutvikling, drift, vedlikehold og forvaltning. Satsingen må videreføres med nye prosjekter og kvalitetsheving i tråd med ambisjonene frem mot 2029 og videre. Norsk Reiseliv ber komiteen sikre at Nasjonale turistveger prioriteres i Statens vegvesens budsjetter, med tilstrekkelige midler til videreutvikling, drift og vedlikehold.  Om Norsk Reiseliv Norsk Reiseliv er en uavhengig, tverrgående bransjeforening som representerer sentrale aktører innen overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling. Foreningen arbeider for å styrke norsk reiselivs konkurransekraft, lønnsomhet og bærekraftige utvikling.
Changing Places Norge · 12. oktober 2026Skifterom må inngå i sammenhengende reisekjeder
Innspill til statsbudsjettet 2027 Til Samferdselskomiteen Fra Changing Places Norge · Org.nr. 922 130 523 12. oktober 2026 Samferdselsdepartementet • Kapittel 1320 og 1352 samt luftfartsformål Skifterom må inngå i sammenhengende reisekjeder Changing Places Norge ber komiteen sikre en samordnet plan for skifterom på sentrale transportknutepunkter og rasteplasser. Statsbudsjettet for 2027 bør følges opp med kartlegging, prioriterte etableringer og tydelig ansvar for drift og informasjon. Changing Places Norge er en ideell organisasjon som arbeider for at personer som ikke kan bruke ordinære HC-toaletter, skal kunne delta i samfunnet. Et egnet skifterom må ha skiftebenk for voksne, personløfter, toalett og tilstrekkelig plass til brukeren og nødvendig bistand. En reisekjede kan være trinnfri og likevel være ubrukelig for den som trenger et egnet sted for stell underveis. Lange avstander mellom skifterom, begrensede åpningstider eller manglende informasjon kan gjøre reisen umulig. Planleggingen må derfor ta utgangspunkt i hele reisen. Prioriter manglene på tvers av transportformene Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026-2032 framhever universell utforming og tilgjengelige reisekjeder. Vi ber Samferdselsdepartementet gi relevante virksomheter et samordnet oppdrag i 2027 om å kartlegge eksisterende skifterom og prioritere de viktigste manglene. Arbeidet bør omfatte jernbanestasjoner, flyplasser og strategiske rasteplasser langs riksveiene. Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Avinor må involveres etter sine ansvarsområder. Avinor må følges opp gjennom relevante virkemidler og statens eierdialog. Andre eiere må involveres gjennom samarbeid og aktuelle avtale- eller tilskuddsordninger. For riksveiene er kapittel 1320, blant annet post 22 og 30, relevant for henholdsvis drift og investeringer. For jernbanen er kapittel 1352 sentralt. Vi ber om at investeringsbehov og driftskostnader synliggjøres innenfor de riktige ansvars- og finansieringsordningene, og at regjeringen kommer tilbake med en prioritert finansieringsplan. Sikre brukbarhet fra planlegging til daglig drift Ved nye og vesentlig ombygde knutepunkter bør behovet for skifterom vurderes før funksjonsbeskrivelser og arealer låses. For eksisterende anlegg bør prioriteringen bygge på reiseavstander, trafikk, byttemuligheter og tilgjengelige alternativer. Brukere og organisasjoner må delta i vurderingen av hvor et nytt rom gir størst nytte. Det må være tydelig hvem som sørger for rengjøring, service på utstyret og rask håndtering av feil. Åpningstidene bør følge transporttilbudet. Informasjon om plassering, utstyr, adkomst, tilgang og driftsavbrudd må være lett å finne før og under reisen. Et rom som er låst eller ute av drift, må ikke framstå som et tilgjengelig tilbud. Vi foreslår at oppfølgingen rapporterer både etablerte rom og gjenværende geografiske mangler. Dette er forslag til styrket gjennomføring og styring, ikke en påstand om at likestillingsstrategien allerede gir et bindende krav om skifterom ved alle transportanlegg. Forslag til komitémerknad Komiteen mener arbeidet med universelt utformede reisekjeder må omfatte personer som trenger skiftebenk for voksne og personløfter. Komiteen understreker at lokalisering, åpningstider, drift og pålitelig informasjon må ses i sammenheng på tvers av transportformene. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen gjennomføre en samordnet kartlegging tidlig i 2027 og komme tilbake i revidert statsbudsjett for 2027 med en prioritert plan for etablering, finansiering og drift av skifterom på sentrale transportknutepunkter og rasteplasser. Håvard Ravn Ottesen Prosjektleder, Changing Places Norge [email protected] · www.changingplaces.no Kilder Prop. 1 S (2026–2027) · departementets budsjettforslag Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032
Maritimt Forum · 11. oktober 2026Skuffet over svekkede maritime rammevilkår
Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder få nye tiltak som styrker godstransportens konkurransekraft, samfunnsberedskapen og samspillet mellom vei og sjø. Det er bred enighet om at vår samlede beredskap er avhengig av velfungerende godstransport, og at mer av den lange godstransporten bør gå på sjø. Skal vi lykkes, må disse transportformene være forutsigbare og til å stole på. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke bruker statsbudsjettet til å styrke sjøtransporten. CO2-avgift Regjeringen fortsetter opptrappingen av klimaavgiftene. For kvotepliktig innenriks sjøfart økes CO2-avgiften med 16 prosent. Stortinget har bedt regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften og andre tiltak som kan styrke konkurranseevnen til norsk innenriks sjøfart. Regjeringen skulle komme tilbake senest i statsbudsjettet for 2027. I forslag til Statsbudsjett erkjenner regjeringen at deler av godssegmentet som fyller drivstoff i Norge, konkurrerer med fartøy som normalt fyller i utlandet. Likevel anbefales ingen kompensasjonsordning. Vi ser samtidig at veitrafikken får redusert veibruksavgift for å motvirke økningen i CO₂-avgiften. Regjeringen sier de vil legge til rette for sjøtransportens konkurranseevne, men gjør det dyrere å frakte gods langs kysten. Dette henger ikke sammen. Maritimt Forum støtter ambisjonene om å kutte utslipp fra skipsfarten, men har over tid etterlyst virkemidler som gjør næringen i stand til å gjennomføre omstillingen på en bærekraftig måte. Vi etterlyser en konkret og betydelig lettelse for konkurranseutsatt nærskipsfart. Næringen trenger en forutsigbar ordning som reduserer kostnadsulempen for fartøy som er avhengige av å bunkre i Norge. Infrastruktur Flere virksomheter er avhengige av tilgang til sjø, kaier, havner, industriarealer og gode forbindelser videre til vei og jernbane. Sjønære næringsarealer er en begrenset ressurs. Når strategisk viktige kai- og industriområder først bygges ned eller omdisponeres, er de vanskelige å erstatte. Vi mener derfor at regjeringen må identifisere og sikre arealer som er viktige for sikkerhet og beredskap, samt framtidig verdiskaping. Fylkesveiene er en avgjørende del av transportnettet for norsk næringsliv. Når det ikke settes inn mer ressurser for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, risikerer vi dårligere fremkommelighet, høyere transportkostnader og økt sårbarhet. Det rammer også transporten til og fra havner. Rammebetingelser Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, sjømannsfradraget og rederiskatteordningen er de viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningene bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk. Dette er helt avgjørende for norsk beredskap i krisetider. I 2026 er makstaket 225 500 kroner per arbeidstaker. Regjeringen foreslår nå å redusere makstaket til 223 400 kroner i 2027. Det innebærer en reduksjon på 2 100 kroner, og en enda større svekkelse når pris- og lønnsveksten tas med i regnestykket. Vi ser også at sjømannsfradraget ikke prisjusteres, noe som i praksis betyr en svekkelse av denne ordningen også. Maritimt Forum har over flere år advart mot å svekke ordningene gjennom manglende prisjustering. Årets forslag går dermed i motsatt retning av det næringen har etterspurt. Når taket i tilskuddsordningen reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk. Dette kan på sikt svekke norsk tilstedeværelse og beredskap langs kysten. Maritimt Forum mener at taket på tilskuddsordningen bør fjernes og at sjømannsfradraget bør styrkes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i den maritime klyngen. Med vennlig hilsen, Fride Solbakken Daglig leder i Maritimt Forum
Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA · 10. oktober 2026Innspill til statsbudsjett 2027 fra FFA, forskningsinstituttene
Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Forsvarsdepartementet Kap 1700 Forsvarsdepartementet, Post 72 Tilskudd til Norges Forskningsråd og Post 73 Forskning og utvikling. Styrket totalforsvar, økt sikkerhet, beredskap og konkurransekraft fordrer økt samarbeid mellom sivil og militær sektor, også innen forskning og teknologiutvikling Totalberedskapsmeldingen pekte tydelig på Norges hovedutfordringer og følges opp i statsbudsjettet. Vi støtter strategiene om å utnytte samfunnets samlede ressurser bedre i forebygging, krisehåndtering, beredskap og forsvar, herunder å sikre godt forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom sivile forskningsmiljø og forsvarssektoren.  I Statsbudsjettet understrekes nødvendigheten av å stimulere til nye samarbeidsformer og muliggjøre kunnskaps- og teknologiutvikling på tvers av sivil og militær side, som en nødvendighet for å lykkes med Forsvarsløftet. Når Forsvarsdepartementet lyser ut flere FoU-midler på konkurransebaserte arenaer, er det et viktig skritt som vi støtter. Satsingen på kvanteteknologi i samarbeid mellom FD og KD støttes. Videre samarbeidet om å lyse ut forskningssatsing på forsvarsevne, sikkerhets- og forsvarspolitikk og beredskap gjennom en egen portefølje i Forskningsrådet, som foreslås styrket i 2027. Likedan støtten til bedrifters søknader til EDF. FFA støtter disse prioriteringene og mener de bør styrkes ytterligere. Vi mener samtidig at potensialet for bedre utnyttelse av samfunnets samlede forskningsressurser til styrket forsvarsevne og samfunnssikkerhet er vesentlig større enn det som tas ut i dag. Både innen teknologiutvikling, sikring av kritisk infrastruktur, beredskap og sikkerhet mener vi at sivil forskningssektor med de uavhengige forskningsinstituttene kan bidra vesentlig mer. Instituttene samarbeider for eksempel tett med forsvarsindustrien og forsvaret om material- og teknologiutvikling, noe senest medieoppslag om droneteknologi synliggjør. Uavhengige forskningsinstitutter er representert i alle regioner og har utbredt internasjonalt samarbeid. De er drevet av å møte samfunnsutfordringer, også sikkerhetspolitikk og beredskapsutfordringer. Forskningen omfatter bl.a. samfunnskritisk infrastruktur som energi, transport og kommunikasjon, atomberedskap, forsvarsindustriell teknologi, matproduksjon, cybersikkerhet, terrorvirksomhet osv. Det gjelder bl.a. forskningsinstituttene SINTEF, NORCE, IFE, NORSAR, Norsk Regnesentral, Transportøkonomisk institutt, Veterinærinstituttet, NIBIO, NOFIMA, PRIO, NUPI og mange flere. Felles er at de arbeider med forskningstema som svarer på samfunnets behov og har en kapasitet for å delta i tverrfaglig og tverrsektorielt forsknings- og teknologiutviklingssamarbeid som vil øke Norges forsvarsevne.   Forskningsinstituttenes erfaring samsvarer godt med Forsvarsdepartementets når det i statsbudsjettet beskrives at den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Dette gjelder ikke minst innenfor utvikling av norsk forsvarsteknologi, hvor European Defence Fund har blitt et meget godt virkemiddel for felles-europeisk FoU samt samarbeid mellom industrien og instituttene. Opprettholdelsen av Norges årlige bidrag er et viktig tiltak. FFA vil også fremheve samarbeidet innenfor cybersikkerhet, forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur. Regjeringens satsing innen kvante og AI er likedan viktige investeringer som er godt egnet for tverrsektorielt samarbeid. I denne sammenhengen er også satsingen på å bygge og fornye sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning relevant. De uavhengige utenrikspolitiske forskningsinstituttene NUPI, PRIO og Fridtjof Nansen Institutt (FNI) er solide forskningsmiljø på dette området. Mer FoU-samarbeid mellom militær og sivil side er god bruk av samfunnets ressurser Når forskningsmiljø samarbeider med de som kjenner utfordringene, bygges ny innsikt, ny teknologi og nye løsninger som tas i bruk. Vi mener det er prinsipielt viktig at forsvarssektoren søker synergi gjennom samarbeid, og ikke bygger ny parallell kompetanse til eksisterende forskningskompetanse og -kapasitet. Vi er en liten nasjon og må dra lasset sammen og sørge for at forskningskapasiteten i militær og sivil sektor utnyttes best mulig. Bedre ressursutnyttelse på tvers av sektorer er nødvendig. FFA mener derfor at: Etablering av en portefølje for totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i Forskningsrådet er et viktig grep for å ta i bruk åpen konkurranse om forskningsmidler og styrke forskningssamarbeid på tverrsektorielle problemstillinger. Den foreslåtte bevilgning på 66,4 MNOK på Kap. 1700, post 72 Tilskudd til Norges Forskningsråd bør styrkes og innrettes slik at den bygger sterke samarbeidsmiljø mellom militær og sivil forskning om viktige prioriteringer for norsk forsvarsevne. Sivile uavhengige forskningsinstitutter kan bidra vesentlig mer til forsvarsevne og samfunnssikkerhet gjennom forskning med og for forsvarssektoren og god utnyttelse av de samlede forskningsressursene. Det bør etableres en arena for dialog om forsknings- og teknologiutviklingsbehov mellom forsvarssektoren og uavhengige, sikkerhetsklarerte forskingsmiljø. Slik bør en større andel av Forsvarsdepartementets forskningsmidler benyttes i sivilt-militært forskningssamarbeid. De uavhengige instituttene bør benyttes mer for å styrke Norges totalberedskap. De relevante forskningsinstituttene bør gis legitimitet i forsvarssektorens forskningsaktivitet for å kunne delta med kapasitet og infrastruktur. Legitimitet kan gis gjennom prekvalifisering eller andre godkjenningsordninger som omfatter faglig og sikkerhetsmessig vurdering. Ved å fjerne unødvendige systembarrierer kan en realisere et stort FoU-potensiale for totalberedskap og stor samfunnsøkonomisk gevinst. Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder FFA   Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7200 årsverk og 12 mrd. kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer