AvholdtMuntlig høring

Utdannings- og forskningskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 12 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

2 programmer

· Stortingets komitéhus i Akersgata 18 Høringssal 2

Åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité mandag 19. oktober 2026

Utdannings- og forskningskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 12 S (2026-2027))

  1. 1

    mandag 19. oktober

  2. 09.00 - 09.02

    Komitéleder ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 4 organisasjoner

  4. 09.02 - 09.05

    HØY - INTERESSEORGANISASJONEN FOR OFFENTLIGE FAGSKOLER;Elin Dahling, daglig leder;Gunnbjørg Engehagen, nestleder i HØY og rektor ved Fagskolen i Agder

  5. 09.05 - 09.08

    FORUM FOR FAGSKOLER;Anja Johansen, leder for forum for fagskoler (fff) og leder for utdanningspolitikk i abelia;Synnøve Roald,

  6. 09.08 - 09.11

    NORSKE FAG- OG FRISKOLERS LANDSFORBUND;Gina Maria G. Østmoe, daglig leder;Eva Løveid Mølster, styreleder;Kari Skoe Fredriksen, styremedlem

  7. 09.11 - 09.14

    NORGES FAGSKOLESTUDENTER;Ingrid Aarre, leder;Kim Terje Loraas, politisk rådgiver

  8. 09.14 - 09.24

    Felles spørsmålsrunde

  9. 9

    Felles høring med 4 organisasjoner

  10. 09.25 - 09.28

    KOMPETANSEFORBUNDET;Kent Gudmundsen, generalsekretær;Trond Vegard Sagen Eriksen, styreleder

  11. 09.28 - 09.31

    VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET;Stian Juell, generalsekretær;Hege Irene Fossum, styreleder;Sebastian Hytten, politisk rådgiver

  12. 09.31 - 09.34

    FLEKSIBEL UTDANNING NORGE;Heidi Åberg, styreleder;Eleni Simeou Askim, daglig leder;Kari Olstad, seniorrådgiver

  13. 09.34 - 09.37

    SAMFUNNSBEDRIFTENE;Øivind Brevik, administrerende direktør;Lars Engebretsen, forhandlingsleder

  14. 09.37 - 09.47

    Felles spørsmålsrunde

  15. 15

    Felles høring med 5 organisasjoner

  16. 09.48 - 09.51

    FOLKEHØGSKOLERÅDET;Anne Tingelstad Wøien, daglig leder

  17. 09.51 - 09.54

    NASJONALT ELEVOMBUD FOR FOLKEHØYSKOLELEVENE;Astrid Helene Olsen, nasjonalt elevombud for folkehøgskoleelever

  18. 09.54 - 09.57

    KULTURSKOLERÅDET;Morten Christiansen, direktør;Terje Lindberg, styreleder

  19. 09.57 - 10.00

    NORSK MUSIKKRÅD;Lise Gulbransen , generalsekretær ;Finn Arne Dahl Hanssen, styreleder;Kim Andre Vian Bjerkestrand, prosjektleder

  20. 10.00 - 10.03

    NYNORSK FORUM;Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag;Guro Kristin Gjøsdal, nynorsksenteret

  21. 10.03 - 10.15

    Felles spørsmålsrunde

  22. 10.15 - 10.30

    Pause

  23. 23

    Felles høring med 5 organisasjoner

  24. 10.30 - 10.33

    AKADEMIKERNE;Lise Lyngsnes Randeberg, leder;Tone Foss Aspevoll, avdelingsleder samfunnspolitikk;Anders Kvernmo Langset, seniorrådgiver samfunnspolitikk

  25. 10.33 - 10.36

    LEKTORLAGET;Helle Christin Nyhuus, politisk leder;Wenche Bakkebråten Rasen, fagsjef utdanning;Viljar Sæbbe, utdanningspolitisk rådgiver

  26. 10.36 - 10.39

    SAMFUNNSVITERNE;Gisle Sanchez Fuhr, seniorrådgiver politikk;Andrea Åmodt, leder samfunnsviterne student

  27. 10.39 - 10.44

    Juristforbundet og Juristforbundet Student

  28. 28

    JURISTFORBUNDET;Sverre Bromander, president;Benedicte Gram-Knutsen, visepresident

  29. 29

    JURISTFORBUNDET - STUDENT;Oda Christine Sverre, leder juristforbundet-student

  30. 10.44 - 10.54

    Felles spørsmålsrunde

  31. 31

    Felles høring med 4 organisasjoner

  32. 10.55 - 10.58

    DEN NORSKE LEGEFORENING;Ingeborg Henriksen, leder i yngre legers forening

  33. 10.58 - 11.01

    NORSK PSYKOLOGFORENING;Ida Helene Rosenqvist, kommunikasjonssjef;Iver Nathaniel Sletten, nestleder i studentpolitisk utvalg

  34. 11.01 - 11.04

    DEN NORSKE VETERINÆRFORENING;David Persson, president;Annie Haavemoen, visepresident;Christine Meling, generalsekretær;Frauke Becher, kommunikasjonssjef

  35. 11.04 - 11.07

    NORGES FARMACEUTISKE FORENING;Birgitte Lloyd, [email protected];Hanne Sandberg,

  36. 11.07 - 11.17

    Felles spørsmålsrunde

  37. 37

    Felles høring med 5 organisasjoner

  38. 11.18 - 11.21

    ECONA;Håkon Randgaard Mikalsen, politisk rådgiver;Marthe-Caroline Dahle, rådgiver fag- og kompetansetilbud;Gry Skjellevik, fagansvarlig livslang læring og kompetanseansvarlig

  39. 11.21 - 11.26

    TEKNA og TEKNA Student

  40. 40

    TEKNA - TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING;Mathea Fjukstad Hansen, politisk rådgiver;Birgitte Jordahl, spesialrådgiver

  41. 41

    TEKNA STUDENT;Tim Sørensen Bernløv, studentleder;Stine Audestad, prosjektleder

  42. 11.26 - 11.31

    NITO og NITO Studentene

  43. 43

    NITO - NORGES INGENIØR- OG TEKNOLOGORGANISASJON;Kristian Botnen, hovedstyremedlem og leder nito stat;Magnus Sparre, seniorrådgiver;Eirik Schrøder, leder samfunnskontakt

  44. 44

    NITO STUDENTENE;Jarand Byrkjeland, leder i NITO studentene

  45. 11.31 - 11.41

    Felles spørsmålsrunde

  46. 11.41 - 12.20

    Pause - Lunsj

  47. 47

    Felles høring med 4 organisasjoner

  48. 12.20 - 12.23

    NORGES FORSKNINGSRÅD;Mari Sundli Tveit, adm direktør;Jesper Simonsen, områdedirektør

  49. 12.23 - 12.26

    KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON (KS); Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

  50. 12.26 - 12.29

    ORGANISASJONEN FERSKE FORSKERE;Anders T. Hjertø Lind, leder

  51. 12.29 - 12.32

    FORSKERFORBUNDET;Steinar A. Sæther, leder;Jorunn Dahl Norgård, fagsjef

  52. 12.32 - 12.42

    Felles spørsmålsrunde

  53. 53

    Felles høring med 4 organisasjoner

  54. 12.43 - 12.46

    FORSKNINGSINSTITUTTENES FELLESARENA, FFA;Agnes Landstad, daglig leder;Merete Kile Holtermann, fagleder forskning

  55. 12.46 - 12.49

    FIN - FORENINGEN FOR INNOVASJONSSELSKAPER I NORGE ;Trine Ellingsen, daglig leder;Eli Wathne, seniorrådgiver

  56. 12.49 - 12.52

    NORSK KVANTEKLYNGE;Monika Sandnesmo, daglig leder ;Carina Hundhammer, styreleder

  57. 12.52 - 12.55

    NIFRO - NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET;Maja-Stina Ekstedt, styreleder;Gunnar Heløe, daglig leder;Eline Oftedal, direktør

  58. 12.55 - 13.05

    Felles spørsmålsrunde

  59. 59

    Felles høring med 3 organisasjoner

  60. 13.05 - 13.08

    SAMARBEIDSFORUMET AV FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER - SAFO;Tove-Linnea Brandvik, styreleder;Janne Skei, daglig leder;Tom Tvedt, nestleder styret i safo

  61. 13.08 - 13.11

    NORGES HANDIKAPFORBUND;Tove Linnea Brandvik, forbundsleder;Bjarne Kristoffersen, generalsekretær;Cato Brunvand Ellingsen, politisk rådgiver

  62. 13.11 - 13.14

    NORSK FORBUND FOR UTVIKLINGSHEMMEDE;Julia Johnsen Halsebø, juridisk rådgiver;Tiril Guttormsen, kommunikasjonsrådgiver

  63. 13.14 - 13.20

    Felles spørsmålsrunde

  64. 64

    Felles høring med 4 organisasjoner

  65. 13.21 - 13.24

    FFO (FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON);Robyn Grøndahl, seniorrådgiver;Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder

  66. 13.24 - 13.27

    DYSLEKSI NORGE;Caroline Solem, generalsekretær;Rita Lie, assisterende generalsekretær

  67. 13.27 - 13.30

    HJERNESVULSTFORENINGEN;Rolf J. Ledal, generalsekretær

  68. 13.30 - 13.33

    NORGES DØVEFORBUND;Elisabeth Frantzen Holte, interesse politisk rådgiver;Federico Gianasso, ungdomskonsulent

  69. 13.33 - 13.43

    Felles spørsmålsrunde

  70. 13.43 - 13.58

    Pause

  71. 71

    Felles høring med 3 organisasjoner

  72. 13.58 - 14.01

    YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND;Lizzie Ruud Thorkildsen ,

  73. 14.01 - 14.04

    SKOLELEDERFORBUNDET;Mona Søbyskogen, forbundsleder;Kathrine Selvikvåg, rådgiver;Alf Bjørge Aschim, seksjonsleder;Robert Flataas, nestleder

  74. 14.04 - 14.07

    DELTA;Trond Ellefsen , forbundsleder;Einar Hanisch, spesialrådgiver

  75. 14.07 - 14.15

    Felles spørsmålsrunde

  76. 76

    Felles høring med 3 organisasjoner

  77. 14.15 - 14.18

    LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET ;Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud;Aurora Nilsen, politisk rådgiver

  78. 14.18 - 14.21

    SEX OG POLITIKK;Betina Langen, seniorrådgiver;Bassel Hatoum, seniorrådgiver

  79. 14.21 - 14.24

    SRHR UNG-NETTVERKET;Odd Thomassen, medlem i srhr ung-nettverket

  80. 14.24 - 14.32

    Felles spørsmålsrunde

  81. 81

    Felles høring med 3 organisasjoner

  82. 14.33 - 14.36

    FLYTE;Mia Bergmann, daglig leder

  83. 14.36 - 14.39

    TVERGA;André Ruud, leder samfunn og politikk;Marte Marstrand, prosjektleder

  84. 14.39 - 14.42

    NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ;Arne Bård Dalhaug , 1. Visepresident;Jørgen Sundt, rådgiver idrettspolitikk

  85. 14.42 - 14.50

    Felles spørsmålsrunde

  86. 14.50 - 15.05

    Pause

  87. 87

    Felles høring med 4 organisasjoner

  88. 15.05 - 15.08

    NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO);Anne Louise Aartun Bye, Avdelingsdirektør;Kim Orlin Wettland Kantardijev, Seniorrådgiver myndighetskontakt ;Are Turmo, kompetansedirektør

  89. 15.08 - 15.11

    NHO REISELIV;Øyvind Normann, politisk rådgiver

  90. 15.11 - 15.14

    NHO GENEO;Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør ;Tone Mila, fagsjef barnehager

  91. 15.14 - 15.17

    ABELIA;Anja Johansen, leder for utdanningspolitikk;Hallvard Kvale, spesialrådgiver for forskning og høyere utdanning;Eva Moshuus, politisk rådgiver

  92. 15.17 - 15.27

    Felles spørsmålsrunde

  93. 93

    Felles høring med 5 organisasjoner

  94. 15.28 - 15.31

    NORSK INDUSTRI ;Carine Gronholz, fagsjef kompetanse;Asbjørn Hia, seksjonsleder kompetanse;Jørgen Næsje, seksjonsleder industripolitikk

  95. 15.31 - 15.34

    NHO BYGGENÆRINGEN;Margrethe Gjessing, Fagsjef kompetansepolitikk og rekruttering

  96. 15.34 - 15.37

    NHO SJØFART ;Evelyn Blom-Dahl, fagdirektør næringspolitikk og kompetanse

  97. 15.37 - 15.40

    FINANSFORBUNDET;Arne Fredrik Håstein, nestleder

  98. 15.40 - 15.43

    NORGES REDERIFORBUND;Jon Magnus Kirkeby, rådgiver;Karin Gjerløw Høidahl, seksjonsleder

  99. 15.43 - 15.55

    Felles spørsmålsrunde

  100. 100

    Felles høring med 5 organisasjoner

  101. 15.56 - 15.59

    KYSTREDERIENE

  102. 15.59 - 16.02

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Kristine Bettum, fagsjef kompetanse;Helene Ytteborg, seniorrådgiver inkludering og kompetanse

  103. 16.02 - 16.05

    VIRKE HELSE OG VELFERD;Tord Dale, områdedirektør helse og velferd

  104. 16.05 - 16.08

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Ingrid Paaske Gulbrandsen, spesialrådgiver;Trond Bergene, fagsjef arbeidsliv og kompetanse

  105. 16.08 - 16.11

    PBL (PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND);Jørn-Tommy Schjelderup, direktør;Laila Dahle, nestleder

  106. 16.11 - 16.23

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 2 i Akersgata 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité tirsdag 20. oktober 2026

Utdannings- og forskningskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 12 S (2026-2027))

  1. 1

    tirsdag 20. oktober

  2. 08.30 - 08.32

    Komitéleder ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 5 organisasjoner

  4. 08.32 - 08.35

    KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON (KS);Trond Kalhagen, spesialrådgiver

  5. 08.35 - 08.38

    BARNEOMBUDET;Simon Johnsen, seniorrådgiver samfunnskontakt;Silje Steinardotter Hasle, seniorrådgiver fag;Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver fag

  6. 08.38 - 08.41

    REDD BARNA;Anne Elin Kleva, spesialrådgiver barns rettigheter;Tirill Sjøvoll, spesialrådgiver barns rett til beskyttelse

  7. 08.41 - 08.44

    FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN (FUG);Tor Eirik Rasmussen, leder fub;Marianne Dahlseng, kontorsjef fub og fug

  8. 08.44 - 08.47

    HOVEDORGANISASJONEN KA;Jens A. Bjelland, direktør

  9. 08.47 - 08.59

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring med 4 organisasjoner

  11. 09.00 - 09.03

    FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN (FUG);Ståle Sand Kalkvik, leder fug;Johanne Marie Olaussen, nestleder fug;Marianne Dahlseng, kontorsjef, fug

  12. 09.03 - 09.06

    ELEVORGANISASJONEN;Zaid Norzai Ahmmad, leder ;Nikolai Andersen Askedal , nestleder

  13. 09.06 - 09.09

    FRISKOLENES KONTAKTFORUM;Audun Raen, generalsekretær i kristne friskolers forbund og leder for friskolenes kontaktforum;Gina Maria Grønlien Østmoe, daglig leder i norske fag- og friskolers landsforbund;Nina Helen Johansen, leder i montessori norge

  14. 09.09 - 09.12

    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORGE;Heidi Austlid, leder

  15. 09.12 - 09.22

    Felles spørsmålsrunde

  16. 16

    Felles høring med 5 organisasjoner

  17. 09.23 - 09.26

    NORSK LEIRSKOLEFORENING;Trond Setlo, leder norsk leirskoleforening

  18. 09.26 - 09.29

    Hvite busser STI og Aktive Fredsreiser AS

  19. 19

    HVITE BUSSER STI;Ann-Magrit Austenå, styreleder hvite busser sti;Ingrid Luise Leborg Røhme, daglig leder, hvite busser sti;Eline Stene, styremedlem, hvite busser sti

  20. 20

    AKTIVE FREDSREISER AS;Uwe Arntzen, daglig leder;Helga Arntzen, grunnlegger, ideologisk leder;Per Kristian Lunden, rådgiver

  21. 09.29 - 09.32

    OPPLÆRINGSKONTORENES LANDSFORENING;Malin Lunde Andersen, nestleder ;Ola Dahl Andersen, styremedlem

  22. 09.32 - 09.35

    STØTTEGRUPPEN ETTER 22. JULI;Merete Stamneshagen, Styreleder;Magnus Håkonsen , Styrets nestleder;Gro Lindstad, Generalsekretær;Trygve Thorson, Seniorrådgiver

  23. 09.35 - 09.45

    Felles spørsmålsrunde

  24. 09.45 - 13.00

    Pause for møte i Stortinget

  25. 25

    Felles høring med 4 organisasjoner

  26. 13.00 - 13.05

    Sykepleierforbundet og Sykepleierforbundet Student

  27. 27

    NORSK SYKEPLEIERFORBUND;Gro Lillebø, 2. nestleder;Martin Fredheim, seniorrådgiver

  28. 28

    NORSK SYKEPLEIERFORBUND STUDENT;Martine Kjenslie Lund, studentleder - norsk sykepleierforbund;Ola Gimse Estenstad, rådgiver - norsk sykepleierforbund;Hannah Louise Schulstad, studentnestleder - norsk sykepleierforbund

  29. 13.05 - 13.08

    BIBLIOTEKARFORBUNDET;Elisabeth Reinertsen, forbundsleder i Bibliotekarforbundet ;Margrethe Gaassand, kommunikasjonsrådgiver

  30. 13.08 - 13.11

    STORE NORSKE LEKSIKON;Erik Bolstad, daglig leder;Kristine Magnesen, redaktør; Ingveig Viken Grut ,

  31. 13.11 - 13.19

    Felles spørsmålsrunde

  32. 32

    Felles høring med 4 organisasjoner

  33. 13.21 - 13.24

    UNIO;Cecilie Woll Johansen, nestleder i unio

  34. 13.24 - 13.29

    Utdanningsforbundet og Lærerstudentene

  35. 35

    UTDANNINGSFORBUNDET;Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder;Nicolai Stensig,

  36. 36

    LÆRERSTUDENTENE ;Joanna Melby Myhre, leder

  37. 13.29 - 13.32

    NORSK LOGOPEDFORBUND;Katrine Kvisgaard, forbundsleder norsk logopedforbund

  38. 13.32 - 13.40

    Felles spørsmålsrunde

  39. 39

    Felles høring med 4 organisasjoner

  40. 13.41 - 13.44

    DEN NORSKE FORLEGGERFORENING

  41. 13.44 - 13.47

    NORSK BIBLIOTEKFORENING;Helene Voldner, leder

  42. 13.47 - 13.50

    STIFTELSEN LESE;Vibeke Røgler, daglig leder;Silje Bråthen, kommunikasjonsrådgiver

  43. 13.50 - 13.53

    NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING;Cathrine Sandnes, generalsekretær ;Kristine Isaksen, seniorrådgjevar politikk, bransje og formidling

  44. 13.53 - 14.03

    Felles spørsmålsrunde

  45. 14.03 - 14.18

    Pause

  46. 46

    Felles høring med 3 organisasjoner

  47. 14.18 - 14.21

    UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET (UHR);Marianne Skjulhaug, nestleder;Nina Sandberg, generalsekretær;Eirik Dåstøl Langeland, seniorrådgiver

  48. 14.21 - 14.24

    SAMSKIPNADSRÅDET;Rita Hirsum Lystad, styreleder samskipnadsrådet;Fam Karine Heer Aas, sekretariatsleder, samskipnadsrådet

  49. 14.24 - 14.27

    INTERNATIONAL COUNCIL FOR OPEN AND DISTANCE EDUCATION - ICDE;Torunn Gjelsvik, generalsekretær

  50. 14.27 - 14.35

    Felles spørsmålsrunde

  51. 51

    Felles høring med 3 organisasjoner

  52. 14.36 - 14.39

    NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO);Eva Franko Aas, leder;Elisabeth Evelyn Gjedrem, velferds- og likestillingsansvarlig;Karsten Werner Nielsen, kommunikasjonsrådgiver;Jonas Ohlgren Østvik, politisk rådgiver

  53. 14.39 - 14.42

    ANSA - ASSOCIATION OF NORWEGIAN STUDENTS ABROAD;Maud Alfstad Bjørgum, president ;Natalie Kosiander, politisk rådgiver

  54. 14.42 - 14.45

    NORGES BYGDEUNGDOMSLAG;Malin Solberg, styreleder;Ingrid Nannestad, bygdepolitisk nestleder

  55. 14.45 - 14.53

    Felles spørsmålsrunde

  56. 14.53 - 15.15

    Pause - Votering

  57. 57

    Felles høring med 5 organisasjoner

  58. 15.15 - 15.18

    LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO);Arvid Ellingsen, spesialrådgiver;Gry Benedikte Sterner, spesialrådgiver;Ola W. Nyhus , rådgiver;Trude Tinnlund, Lo-sekretær;Odd Haldgeir Larsen, Lo-sekretær;Kathrine Haugland Martinsen, Lo-sekretær

  59. 15.18 - 15.21

    SKOLENES LANDSFORBUND;Bodil Gullseth, 2.nestleder;Jeanine Norstad, forbundssekretær

  60. 15.21 - 15.24

    FELLESORGANISASJONEN (FO);Ole Henrik Kråkenes, FO forbundsledelse;Inger Karseth, seniorrådgiver

  61. 15.24 - 15.27

    FAGFORBUNDET;Marianne Bratsveen, ;Susanne Skjørberg,

  62. 15.27 - 15.30

    NORSK TJENESTEMANNSLAG;Ellen Dalen, første nestleder ntl;Øyvind Reidar Reier Bakke, leder ntl universiteter og høgskoler;Thomas Sandvik, forbundssekretær

  63. 15.30 - 15.42

    Felles spørsmålsrunde

  64. 64

    Felles høring med 5 organisasjoner

  65. 15.42 - 15.45

    HK NORGE ;Elisabeth Sundset, 1. nestleder;Silje Norheim, organisasjonssekretær

  66. 15.45 - 15.48

    FELLESFORBUNDET;Joachim Espe, Forbundssekretær

  67. 15.48 - 15.51

    FORBUNDET STYRKE;Henning Skau, nestleder;Karin Yrvin, spesialrådgiver

  68. 15.51 - 15.54

    CREO;Hans Ole Rian, forbundsleder;Cathrine Nyheim, nestleder;Geir Grønnestad, nestleder

  69. 15.54 - 15.57

    NORSK MANUELLTERAPEUTFORENING;Per Hallvard Gjerlaug, styremedlem, nmf;Thomas A. Helgesen,

  70. 15.57 - 16.09

    Felles spørsmålsrunde

  71. 71

    Felles høring med 2 organisasjoner

  72. 16.10 - 16.13

    NORGES BLINDEFORBUND;Terje Andre Olsen, forbundsleder;Stian Innerdal, interessepolitisk leder

  73. 16.13 - 16.16

    AUTISMEFORENINGEN I NORGE;Ruth Gravdal, sentralstyreleder i autismeforeningen i norge;Hege Evensen, sekretariatsleder i autismeforeningen i norge;Ruth Steen, faglig råd autismeforeningen i norge

  74. 16.16 - 16.21

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

110 publiserte innspill

NHO Sjøfart · 16. oktober 2026NHO Sjøfart
NHO Sjøfarts innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité NHO Sjøfart organiserer ferge- og hurtigbåtrederier, slepebåtrederier, skoleskip og Redningsselskapet. Våre medlemmer er avhengige av kvalifiserte norske sjøfolk for å sikre trygge og stabile transport- og beredskapstjenester langs kysten. Det er allerede i dag krevende å skaffe kvalifiserte sjøfolk, særlig i Nord-Norge. Lokal rekruttering er viktig både for offshorevirksomhet og for ferge- og lokalfart. I passasjersegmentet innebærer krav til skandinavisk språk at rederiene ikke uten videre kan dekke kompetansebehovet ved å rekruttere fra utlandet. Dette forsterker behovet for å utdanne flere norske sjøfolk og utvikle kompetansen deres gjennom yrkeslivet. Se hele utdanningsløpet i sammenheng NHO Sjøfart er positiv til at TEK-fagene prioriteres i kompetansebudsjettet. Vi er også glade for de nye studieplassene i maskinoffiserutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Maritim operativ kompetanse er etterspurt både om bord og på land. Utdanningene dekker derfor kompetansebehov i flere deler av den maritime næringen. Maritim operativ utdanning på alle nivåer krever fartstid om bord. Utdanningskapasiteten må derfor avstemmes med tilgjengelige læreplasser og kadettplasser, slik at kandidatene får gjennomført nødvendig praktisk opplæring og oppnår sertifikatene de trenger. NHO Sjøfart ønsker en fast samarbeidsstruktur der alle maritime utdanningsnivåer og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sitter rundt samme bord. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringen skal avstemme utdanningskapasiteten med tilgangen på læreplasser og kadettplasser og danne grunnlaget for prioriteringer av kapasitet, kvalitet og rekruttering. Styrk maritim utdanning i Nord-Norge Skoleskipene gir en solid maritim grunnutdanning og bidrar hvert år med nye kandidater til arbeid på sjøen. NHO Sjøfart er tilfreds med tilskuddene til skoleskipene. Vi ønsker samtidig et skoleskip i Nord-Norge som del av en satsing på maritim utdanning i landsdelen. Et slikt tilbud vil gi flere unge i nord tilgang til praktisk maritim opplæring og styrke tilgangen på lokal arbeidskraft. Prioriter lærernes kompetanse og etter- og videreutdanning Kvalitet i maritime utdanninger krever at lærerne får oppdatert sin kompetanse. Nye energiløsninger, teknologi og sikkerhetskrav må gjenspeiles i undervisningen. Det må legges til rette for faglig oppdatering og tett samarbeid mellom utdanningsmiljøene og næringen. Norske sjøfolk som allerede er i arbeid, trenger også relevant etter- og videreutdanning. Vi ønsker tilbud etter modell av bransjeprogrammene, utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og tilpasset slik at de kan kombineres med jobb. NHO Sjøfart ber komiteen prioritere disse behovene i behandlingen av bevilgningene til maritime utdanninger, særlig kap. 240, post 60 og 61, og kap. 260, post 50. Målet må være flere kvalifiserte norske sjøfolk, sterke maritime fagmiljøer og bedre tilgang på kompetanse langs hele kysten.
Kystrederiene · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Kystrederiene til Utdannings- og forskningskomiteen Statsbudsjettet 2027
Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Vi organiserer rederier innen gods- og passasjertransport, brønnbåt-, service- og spesialfartøy. Våre medlemmer holder til langs hele kysten. Medlemmene tilbyr helt nødvendige transporttjenester til norsk industri, næringsliv og innbyggere, og står årlig for om lag 750 opplæringsstillinger. Kompetansebudsjett og maritim utdanning I statsbudsjettet for 2027 legg regjeringa frem et kompetansebudsjett der maritim utdanning blir prioritert. I budsjettdokumentet blir maritim utdanning lista opp som et av fem prioriterte fagområder. Dette støttes og vil være positivt for maritim utdanning fremover. Maskinoffiserutdanning – 30 nye plasser I statsbudsjettet blir det øremerka midler til tretti studieplasser over tre år utover nåværende studieportefølje for en ny maskinoffiserutdanning. Med tildelinga følger også utviklingsmidler på 10 millioner kroner. Dette er noe næringen har etterspurt, og øker tilgangen til maskinister i fremtiden. Dette er en stillingskategori der det i dag er stor mangel på kvalifisert personell. Flere medlemsrederi melder om at de må rekruttere maskinister fra utlandet, da det er særs stor konkurranse i næringen om nettopp maskinister. Det vil være behov for enda flere studieplasser for maskinister fremover. Kystrederiene vil spille inn og jobbe for at det kan bli gjort ytterligere tiltak på dette området for maritim utdanning i arbeidet med ny maritim stortingsmelding. Tilskuddsordningen for sjøfolk må styrkes Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av de viktigste maritime virkemidlene vi har. Ordningen bidrar til å sikre norske skip under norsk flagg, norske arbeidsplasser til sjøs og tilgang på maritim kompetanse for hele den maritime klyngen. Regjeringen foreslår å redusere kronetaket fra 225 500 til 223 400 kroner per sysselsatt. Lavere tak og økende kostnader svekker støtten til rederiene som møter taket. Sjømannsfradraget økes heller ikke, og i realiteten innebærer det en svekkelse av ordningen når lønns- og prisveksten tas i betraktning. Dette er grep som trekker i motsatt retning av målet om å sikre norsk maritim kompetanse og arbeidskraft til sjøs. Norge trenger norske sjøfolk, og tilskuddsordningen er kritisk for norske sjøfolk sin konkurranseevne og gjør det mulig for norske rederier å sysselsette dem. Det er NOR-skipene som har norske sjøfolk om bord. Når taket i tilskuddsordningen så reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk. Ordningene har imidlertid betydning langt utover de sjøfolkene som er omfattet i dag. Tilskuddsordningen er en viktig forutsetning for at rederiene skal kunne tilby lærlinge- og kadettplasser, og dermed utdanne neste generasjon sjøfolk. Rekruttering og kompetansebygging skjer om bord i fartøyene. Dersom antallet norske sjøfolk reduseres, svekkes også grunnlaget for opplæring, praksisplasser og fremtidig tilgang på maritim kompetanse Vi ber derfor primært om at taket fjernes i den nye ordningen, i mellomtiden, mens ny ordning avklares, ber vi om at Stortinget reverserer det foreslåtte kuttet og sikrer regulering i takt med kostnadsutviklingen. Dette støtter arbeidsplasser, lærlingeplasser og kompetanse som også trengs i en krise. Minner om Fartsområdeutvalgets anbefalinger fra 2014 om at taket i tilskuddsordninga til NOR-flagga skip måtte fjernes pga oppmykningen som ble gitt NIS-flaggede skip langs kysten, som gjorde at de kunne ta laster mellom norske havner. Skoleskip i Nord-Norge Den maritime næringen er avhengig av en jevn tilførsel av kompetente sjøfolk og fagarbeidere. Skoleskipene spiller en viktig rolle i dette arbeidet ved å kombinere praktisk opplæring med teoretisk undervisning, bidra til høy gjennomføring i utdanningen og gi elevene tidlig erfaring fra livet til sjøs. Tiden er moden for å etablere et skoleskip i Nord-Norge. Norge har i dag to velfungerende skoleskip, MS Gann i Stavanger og MS Lofoten i Kristiansand, men mangler et tilsvarende tilbud nord. Et skoleskip i nord vil styrke rekrutteringen til sjøfartsyrkene, gjøre maritim utdanning mer tilgjengelig for ungdom i Nord-Norge og bidra til å sikre den kompetansen som er nødvendig for fremtidens maritime næringer. Behovet blir stadig større som følge av nye krav knyttet til teknologiutvikling, grønn omstilling, sikkerhet og beredskap. Kystrederiene foreslår at Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for etablering av et skoleskip i Nord-Norge, inkludert finansiering, organisering og lokalisering. Viser ellers til Maritimt Forum sitt høringssvar på dette temaet.
Norges Farmaceutiske Forening · 15. oktober 2026Norges Farmaceutiske Forening
Statsbudsjettet 2027 – Innspill fra Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) til Utdannings- og forskningskomiteen Farmaceutene takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Farmaceutene organiserer farmasøyter som arbeider i apotek, sykehus, kommuner, legemiddelindustri, forskning, undervisning og forvaltning. Vår profesjon bygger på realfaglig kompetanse, og vi er derfor opptatt av hele utdanningsløpet; fra barns første møte med naturfag og matematikk til høyere utdanning, forskning og kompetanseutvikling. Realfagskompetanse er en del av Norges beredskap Farmaceutene støtter regjeringens satsing på realfag, teknologi, forskning og innovasjon. Investeringer iblant annet livsvitenskap, kjemi, kvanteteknologi og forskningsinfrastruktur er viktige for Norges fremtidige konkurransekraft, helseberedskap og verdiskaping. Vi vil samtidig understreke at fremtidens farmasøyter, forskere og helsepersonell ikke rekrutteres i universitetssektoren, men i grunnskolen og videregående opplæring. Dersom færre barn og unge opplever mestring og interesse for matematikk og naturfag, vil det på sikt svekke tilgangen på den kompetansen samfunnet trenger. For Farmaceutene handler derfor realfagspolitikk om mer enn utdanning. Det handler om samfunnssikkerhet, legemiddelberedskap, forskningsevne og fremtidig verdiskaping. Fremtidens farmasøyter begynner i dagens klasserom Interesse for naturvitenskap, teknologi og helsefag skapes ofte tidlig. Mange velger senere utdanning innen farmasi, kjemi, bioteknologi eller medisin fordi de har møtt lærere, undervisningsopplegg eller aktiviteter som gjorde fagene relevante og spennende. Farmaceutene mener derfor at regjeringen må satse sterkere på tiltak som bidrar til å vekke interesse for realfag allerede i grunnskolen. Vi vil særlig trekke frem betydningen av: de regionale vitensentrene Matematikksenteret Naturfagsenteret programmer som kobler skole og arbeidsliv initiativer som gir barn og unge erfaring med teknologi, programmering og eksperimentering Slike miljøer gjør realfag praktiske, relevante og motiverende, og bør sikres stabile og forutsigbare rammer. Læreren er den viktigste realfagssatsingen   Barn og unge velger sjelden utdanning på grunnlag av strategidokumenter. De velger utdanning på grunnlag av opplevelser, mestring og møtet med lærere som skaper interesse og motivasjon. Derfor er læreren den viktigste realfagssatsingen Norge kan gjøre. Dersom Norge skal lykkes med ambisjonene innen teknologi, forskning, helse og grønn omstilling, må læreryrket være attraktivt nok til å tiltrekke seg sterke kandidater også innen matematikk og naturvitenskap. Farmaceutene mener derfor at regjeringen må arbeide målrettet for å styrke læreryrkets status, forbedre arbeidsvilkårene i skolen og rekruttere flere studenter med tung realfaglig bakgrunn til lærerutdanningene. Livslang læring Farmaceutene er svært bekymret over forslaget om å halvere tilskuddet til studieforbundene fra 67,3 til 34,9 millioner kroner. Kuttet vil ramme studieforbundene som infrastruktur for livslang læring, inkludert Akademisk Studieforbund (AKS), der Farmaceutene er medlem. For oss betyr dette mindre støtte til kurs, kompetanseutvikling og opplæring av farmasøyter over hele landet. Farmasøyter er autorisert helsepersonell og har ansvar for å holde seg faglig oppdatert gjennom hele yrkeslivet. Farmaceutenes kursvirksomhet er i betydelig grad støttet av den faglige og økonomiske infrastrukturen gjennom AKS. Svekkes studieforbundene, svekkes også muligheten til å tilby nødvendig etter- og videreutdanning. Studieforbundene spiller også en viktig rolle for integrering av helsepersonell med utenlandsk bakgrunn. Gjennom studieforbundsordningen har Farmaceutene utviklet språkopplæringsprogrammet PharmSpeak Norwegian, som kombinerer norskopplæring med farmasifaglig terminologi og kommunikasjon. Da pilotkurset ble åpnet, ble alle de 70 kursplassene fylt umiddelbart, samtidig som over 100 personer sto på venteliste. Kurset oppnådde en gjennomsnittlig deltakervurdering på 4,1 av 5. Dette illustrerer både behovet for slike tilbud og studieforbundenes betydning for integrering, kompetanseutvikling og trygg kommunikasjon i helsetjenesten. Studieforbundene utgjør en etablert del av infrastrukturen for livslang læring og ikke-formell opplæring i Norge. Ordningen gjør det mulig å utvikle målrettede kompetansetiltak for yrkesaktive over hele landet. Regjeringen har varslet en gjennomgang av studieforbundsordningen fram mot statsbudsjettet for 2028. Farmaceutene mener derfor at det er uheldig å gjennomføre et så omfattende kutt før denne gjennomgangen er gjennomført. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på dagens nivå fram til et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag foreligger. Farmaceutenes prioriteringer Farmaceutene ber komiteen særlig vektlegge følgende områder i det videre budsjettarbeidet: Styrke rekrutteringen til realfag gjennom hele utdanningsløpet. Sikre gode og forutsigbare rammer for miljøer som arbeider med realfagsglede og realfagsrekruttering. Gjøre læreryrket mer attraktivt for kandidater med sterk kompetanse innen matematikk og naturvitenskap. Videreføre satsingen på realfag, teknologi, kjemi og livsvitenskap i høyere utdanning. Opprettholde tilskuddet til studieforbundene og avvise forslaget om å halvere støtten til AKS og øvrige studieforbund før den varslede gjennomgangen av ordningen er gjennomført. Norge trenger flere farmasøyter, forskere, teknologer og annet helsepersonell med sterk realfaglig kompetanse. Det langsiktige arbeidet med rekruttering til disse fagene må starte tidlig, følges opp gjennom utdanningsløpet og støttes av gode ordninger for livslang læring. Farmaceutene mener derfor at både realfagssatsing og kompetanseutvikling må ses som investeringer i Norges fremtidige kompetanse- og helseberedskap.
Elevorganisasjonen · 15. oktober 2026Elevorganisasjonen
Notat til Stortingets utdannings- og forskningskomité Sak: Utstyrsstipendet (kap. 2410 post 70) og læremidler (kap. 226 post 21 og 62, kap. 220 post 70)Budsjettforslaget for 2027 presenteres som et løft for bøker og lesing, men nesten alle pengene fantes fra før. Samtidig står utstyrsstipendet i praksis stille, selv om det ikke dekker det elevene må kjøpe. Elevorganisasjonen ber komiteen styrke begge deler. Læremidler: gamle penger i ny innpakning Regjeringen foreslår 339,5 mill. kr til en ny felles ordning for bøker, og kaller det en økning på over 94 mill. kr (KD). Men ordningen er tre eksisterende tilskudd slått sammen: fysiske lærebøker (140 mill. kr i 2026), skolebibliotek (103,2 mill. kr) og bøker i barnehage (10 mill. kr) (KD). Post                                                               2026                 2027                   Endring Kap. 226 post 62 Skolebibliotek og bøker    103,2 mill         339,5 mill.           +236 mill., hvorav 128 mill. flyttet fra post 21 Kap. 226 post 21 Særskilte driftsutgifter       753,4 mill.        571,8 mill.           −181,6 mill. Kap. 220 post 70 Tilskudd til læremidler       93,3 mill.          96,7 mill.             +0,9 mill. etter prisjustering Det som faktisk er nytt, er lite. Fordelt på om lag 635 000 grunnskoleelever blir økningen under 150 kr per elev, omtrent en halv lærebok. Og den samme potten skal også dekke skolebibliotek og barnehager. Utstyrsstipendet: står stille For skoleåret 2026–27 er utstyrsstipendet mellom 1 427 og 7 353 kr, avhengig av utdanningsprogram (Ung.no/Lånekassen). Stipendet skal dekke individuelt utstyr. Kap. 2410 post 70 øker, men budsjettforslaget sier ingenting om å heve utstyrsstipendet. Regjeringen foreslår å knytte studielån og stipend til grunnbeløpet i folketrygden, men det gjelder ikke elevenes utstyrsstipend (KD). Elevorganisasjonen ber komiteen om å 1. Bevilge 128 millioner mer til fysiske lærebøker, utover de ordningene som er slått sammen i kap. 226 post 62. 2. Øke utstyrsstipendet slik at laveste sats dekker en skole-PC.
Kompetanseforbundet · 15. oktober 2026Dramatisk kutt rammer både inkluderingsarbeidet og etterutdanningen i arbeidslivet
Kompetanseforbundet representerer studieforbundsordningen godkjent under Kunnskapsdepartementet. Ordningen omfatter Akademisk Studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring og Studieforbundet næring og samfunn. Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet over kap. 254 post 70 fra 67 312 000 til 34 812 000 kroner, altså med 48,3 prosent. Dette er dramatisk, rammer vårt samfunnsoppdrag og vil gå ut over både inkluderingsarbeidet og etterutdanningen i arbeidslivet. Vi ber komiteen reversere kuttet. Vi begrunner dette i fem punkter: Regjeringen beskriver selv ordningen som arbeidslivsrelevant. Evalueringen som brukes som begrunnelse, anbefaler å spisse ordningen, ikke å kutte i rammen. Kuttet kommer før regjeringen selv har fulgt opp evalueringen. Kuttet rammer en infrastruktur som ikke raskt kan bygges opp igjen. Kuttet svekker mål i flere andre departementers budsjetter. 1. Hva forslaget innebærer Tilskuddet for 2027 beregnes ut fra kurstimer som allerede er gjennomført og rapportert i 2024 og 2025. Ifølge proposisjonen deltok 176 649 personer på 9 501 kurs i 2025, til sammen 238 696 kurstimer (s. 151). Med en nesten halvert ramme og uendret aktivitet blir tilskuddet per gjennomført kurstime omtrent halvert. Studieforbundene og kursarrangørene har ingen mulighet til å tilpasse seg dette i ettertid. Ordningen var allerede svekket før dette forslaget. HK-dir har dokumentert at tilskuddet til studieforbundene i KD bare er styrket med 6,3 prosent nominelt siden delingen i 2021. Over samme periode har prisstigningen vært høyere. Opplæringstilskuddet per kurstime har derfor falt. 2. Regjeringen beskriver selv ordningen som arbeidslivsrelevant I proposisjonen skriver regjeringen at «studieforbund tilbyr ikkje-formell opplæring som er arbeidslivsrelevant» (s. 148). Under kap. 254 trekker departementet fram kurs for å heve kompetansen i og for arbeidslivet, «som sertifiseringskurs for ingeniørar og helsepersonell, men òg kurs for primærnæringane, fagforbund og humanitære organisasjonar» (s. 151). I omtalen av kompetansebudsjettet slår departementet fast at «meir akutte kompetansebehov kan løysast raskast av uformelle former for læring på jobben eller ikkje-formell læring som kurs og liknande» (s. 222). Kompetansereformen prioriterer blant annet dem som står i jobb og har kort utdanning. Det er nettopp denne gruppen studieforbundenes medlemsorganisasjoner når ut til gjennom etterutdanning i fagforeninger, profesjonsforeninger, bransjeorganisasjoner og organisasjoner med klare samfunnsoppdrag. Å halvere den ordningen regjeringen selv beskriver slik, henger ikke sammen med målene i reformen. 3. Evalueringen gir ikke grunnlag for et flatt kutt Departementet begrunner kuttet med BDOs evaluering fra 2025. Evalueringen viser at deler av bevilgningen bare i begrenset grad treffer målet om arbeidslivsrettet opplæring. Samtidig konkluderer BDO med at kursaktiviteten «i betydelig grad bidrar til måloppnåelse av de overordnede målene i voksenopplæringsloven og av de sektorpolitiske målene under hvert departement». BDOs svar i evalueringen er å spisse forskriftene, ikke å kutte i rammen.  Et flatt kutt på 48,3 prosent gjør det motsatte av det evalueringen anbefaler. Alle rammes og det blir mindre av alt. 4. Kuttet kommer før vurderingen regjeringen selv har varslet Regjeringen skriver at den «vil sjå på ordninga opp mot evalueringa» og «kome tilbake til Stortinget seinast i Prop. 1 S (2027–2028)» (s. 148 og 152). Samtidig utarbeider HK-dir, sammen med studieforbundene, en ny finansieringsmodell som skal anbefales til departementene denne høsten. Når rammen halveres før dette arbeidet er ferdig, er utfallet i realiteten bestemt på forhånd. Rekkefølgen bør være motsatt. Først bør ordningen spisses gjennom forskrift og finansieringsmodell, og deretter bør Stortinget ta stilling til nivået på bevilgningen. 5. Kuttet rammer en infrastruktur som ikke raskt kan bygges opp igjen Studieforbundsordningen er delfinansiert. Deltakeravgifter og medlemsorganisasjonenes egen innsats kommer i tillegg til statstilskuddet. Det statlige tilskuddet finansierer infrastrukturen som gjør opplæringen mulig og etterprøvbar: godkjente studieplaner krav til kursledere oppmøtekrav og rapportering til SSB stikkprøvekontroll og revisjon Denne infrastrukturen er også grunnlaget for kompetanseattestene. De innføres nå som et rammeverk for å dokumentere ikke-formell opplæring etter voksenopplæringsloven, og følger europeiske standarder. Den samme posten dekker dessuten refusjon av opplæring i samisk språk etter forskrift til sameloven (s. 151). Når administrativ kapasitet og kompetanse først er bygget ned, tar det lang tid å bygge den opp igjen. 6. Kuttet svekker mål i andre departementers budsjetter Flere departementer bygger i budsjettet for 2027 på at det finnes noen som kan levere opplæring for voksne utenfor det formelle utdanningssystemet: Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 760 post 60 og 71): Kompetanseløftet og kurspakken for ufaglærte i omsorgstjenestene erstattes av et omstillingstilskudd som kommunene selv skal bruke på kompetansetiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (kap. 671 post 71): Norskopplæringsordningen styrkes og skal gis gjennom «kommunar og andre godkjende tilbydarar». Kommunal- og distriktsdepartementet (kap. 553 post 60): Fylkeskommunene rapporterer at studiesentermidlene også går til ikke-formelle kurs. Justis- og beredskapsdepartementet (kap. 451 post 01): Totalforsvarsåret har som mål at virksomheter og organisasjoner skal bygge egen beredskap og øve. Kunnskapsdepartementet: Departementet peker selv på et økt behov for å bygge kompetansen i Forsvaret og bedre beredskapen i samfunnet (s. 147). Et kutt over kap. 254 post 70 svekker derfor måloppnåelsen på tvers av sektorene. Vi ber komiteen om å: Øke kap. 254 post 70 med 33,1 mill. kroner, til 67,9 mill. kroner. Dette videreføres tilskuddet på prisjustert nivå, slik departementets egen beregning av kuttet viser. Slå fast i en merknad at ordningen skal videreutvikles, slik BDO og HK-dir anbefaler, og ikke ved å kutte i rammen. Be regjeringen la ikke-formell opplæring inngå i kunnskapsgrunnlaget for kompetansebudsjettet.
Econa · 15. oktober 2026Econa høringsnotat om statsbudsjettet 2027
Econa høringsnotat om statsbudsjettet 2027  Til Stortingets utdannings- og forskningskomité  Skriftlig innspill til muntlig høring om Prop. 1 S (2026–2027)    Econa organiserer i overkant av 35 000 medlemmer som studerer eller har mastergrad innen økonomiske og administrative fag. Vi ber komiteen prioritere studentenes økonomi, kvalitet og bredde i kompetansebudsjettet, etter- og videreutdanning og forskning som bidrar til omstilling og verdiskaping.  Studiestøtten  KD: Kap. 2410 post 50, 72, 74 og 90   Econa er svært glad for forslaget om å regulere basislånet i takt med folketrygdens grunnbeløp fra studieåret 2027–2028. Det gir studentene større forutsigbarhet og del i lønnsutviklingen. Vi ber komiteen slutte seg til forslaget.  G-reguleringen sikrer utviklingen i støtten, men løser ikke spørsmålet om nivået. Studentene må ha råd til å prioritere studiene, uavhengig av foreldrenes økonomi. Relevant deltidsjobb gir verdifull erfaring. Problemet oppstår når arbeidet som må til for å dekke grunnleggende utgifter, går ut over studiene. Bedre studiefinansiering gir staten mer ut av studieplassene den allerede betaler for, ved å gi studentene bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid.  Econa ber komiteen be regjeringen legge frem en tidfestet plan som løfter basisstøtten til 1,5 G innen studieåret 2030–2031.    Kompetansebudsjettet   KD: Kap. 260 post 50 og 70 • S. 169 og Del III kapittel 5  Regjeringen foreslår 150 nye studieplasser innen helse, kvanteteknologi og maritime fag, og ber institusjonene vurdere færre plasser til blant annet økonomiske og administrative fag. Econa støtter at utdanningstilbudet tilpasses kompetansebehovene. Skal investeringene i KI og teknologi gi høyere produktivitet, trengs også kompetanse i økonomi, strategi, ledelse og kommersialisering.  Selv om den samlede rammen til universiteter og høyskoler øker reelt, foreslås et forholdsmessig kutt på 477,7 millioner kroner for å finansiere omprioriteringer og nye satsinger. Fordelingsnøkkelen tar i seg selv ikke hensyn til utdanningenes kvalitet eller relevans.  Econa er skeptisk til at regjeringen peker ut hvilke fag institusjonene skal prioritere ned for å finansiere nye satsinger. Vi ber komiteen heller prioritere nye studieplasser med friske midler. Skal kompetansebudsjettet videreføres og utvikles, må omprioriteringene begrunnes i utdanningenes kvalitet og dokumenterte kompetansebehov.       Kvalitetsmidlene  KD: Kap. 272 post 72 og kap. 260 post 50 og 70   På kap. 272 post 72 frigjøres 32,7 millioner kroner fra tidligere avviklede tilskuddsordninger. Regjeringen foreslår å omprioritere midlene innenfor det samlede budsjettet. Econa ber komiteen beholde disse midlene til kvalitetsarbeid i høyere utdanning gjennom rammebevilgningene på kap. 260. Bedre undervisning og tettere faglig oppfølging må være en del av svaret på kompetansebehovene.    Etter- og videreutdanning   KD: Kap. 257 post 70, kap. 258 post 21 og kap. 260 post 50 og 70   Mye av kompetansen Norge trenger, må bygges hos dem som allerede er i arbeid, også dem med mastergrad. KI endrer oppgavene og krever både teknologiforståelse og evne til å vurdere konsekvensene for økonomi og organisasjon.  Econa ber komiteen be regjeringen utvikle en satsing på fleksibel etter- og videreutdanning på universitets- og høyskolenivå, sammen med partene i arbeidslivet. Tilbudene bør omfatte anvendt KI, økonomistyring og endringsledelse, og kunne tas ved siden av jobb. Finansieringen må dekke både utvikling og gjennomføring. Arbeidsgivers ansvar for nødvendig kompetanseutvikling ligger fast.    Studentboligsatsingen må gi flere rimelige boliger  KD: Kap. 270 post 75 og tilhørende tilsagnsfullmakt   Econa støtter forslaget om tilsagn til bygging eller rehabilitering av 3 050 studenthybler i 2027. Komiteen bør be regjeringen synliggjøre hvor mange nye boliger satsingen gir, og prioritere pressområder med lav dekning. Målet må være at flere studenter får tilgang til en rimelig bolig nær studiestedet.
NHO REISELIV · 15. oktober 2026Høringssvar | NHO Reiseliv
Reiselivs innspill på Kunnskapsdepartementets budsjett 2027  NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med rundt 3.800 medlemsbedrifter. NHO Reiseliv er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, herunder kompetanseheving blant egne medlemmer.       Våre hovedmomenter til kunnskapsdepartementets budsjett er:    - Tilskuddsordningen til en mer praktisk grunnskole bør fortsatt økes  - Forslaget om at lærlingtilskuddet prisjusteres er nødvendig  - Oppfølging av kompetansereformutvalgets forslag må prioriteres – inkl. Fagbrev på jobb-ordningen  - Fremmedspråkene bør styrkes   Tilskuddsordning til en mer praktisk skole    En praktisk og variert skole, vil kunne gi elever økt grad av mestring og økt motivasjon. Det er spesielt viktig i en tid hvor mange resultater i skolen går feil vei.     NHO Reiseliv mener det er positivt at regjeringen fortsetter satsingen på en mer praktisk grunnskole.  Tilskuddsordningen til innkjøp av utstyr og investeringer i læringsarenaer (kap. 226, post 63) er positiv, selv om vi skulle ønske oss at økningen var noe høyere enn de foreslåtte 17 millionene.     At behovet er høyt, henger blant annet sammen med at midlene skal inkludere elevene på småtrinnet, 1. – 4. trinn og at faget arbeidslivsfag nå har blitt obligatorisk ved alle landets ungdomsskoler.     I tillegg får vi innspill fra våre nettverk om at et viktig fag som mat og helse ofte blir nedprioritert ved den enkelte skole når økonomien er krevende. Det kan være både innkjøp av råvarer og utstyr til undervisningen, men også skolens mulighet til å gi faglærerne i mat og helse videreutdanning eller formalisering av kompetansen i faget. Det er verdt å legge til at mat og helse er det faget som har lavest andel faglærere som tilfredsstiller kompetansekravet for å kunne undervise i faget.   Derfor er forslaget om åtte millioner til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet positivt.     Lærlingtilskuddet må prisjusteres  Siden 2020 har lærlingtilskuddet økt med ca. 13 prosent, mens prisveksten har vært på om lag 25 prosent. NHO Reiseliv er derfor positiv til at regjeringen nå foreslår å prisjustere lærlingtilskuddet i 2027.   En undersøkelse gjennomført blant NHO Reiselivs medlemmer våren 2026, viser at lærlingtilskuddet har stor betydning for bedriftenes vilje og evne til å ta inn lærlinger. Hele 69 prosent av bedriftene oppgir at tilskuddet er avgjørende for å ta inn lærlinger, mens 68 prosent svarer at de ville tatt inn flere lærlinger dersom tilskuddet var høyere. Det er samtidig viktig å legge til at økonomi aldri skal være hovedmotivasjonen til å ta inn lærlinger.   Samtidig investerer våre medlemsbedrifter betydelige ressurser i opplæring, faglig veiledning og sosial oppfølging av lærlingene. Behovet for oppfølging har dessuten økt de siste årene, både hva gjelder oppmøtekompetanse, psykososiale forhold og tilrettelegging i opplæringsløpet. Dette gjør lærebedriftenes innsats enda viktigere, men også mer ressurskrevende.  Prisjusteringen er derfor et viktig og riktig grep. NHO Reiseliv vil også understreke at lærlingtilskuddet i årene fremover må følge den generelle kostnadsutviklingen, slik at tilskuddet beholder sin verdi over tid.   NHO Reiseliv støtter forslaget om at lærlingtilskuddet prisjusteres i 2027.      Kompetansereform og Lære hele livet   NHO Reiseliv mener det må stå sentralt å styrke tilbudet av etter- og videreutdanning på alle utdanningsnivåer. Samtidig som flere må fullføre videregående opplæring, må arbeidslivet få bedre tilgang til fleksible kompetansetilbud som gjør det mulig å kombinere arbeid og læring gjennom hele yrkeslivet. Tilbudene må utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og tilpasses virksomhetenes behov når det gjelder innhold, omfang, gjennomføringsform og geografisk tilgjengelighet.  NHO Reiseliv hadde, i likhet med NHO, store forventninger om at regjeringen skulle følge opp anbefalingene i NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Utredningen pekte på ulike tiltak som kan styrke arbeidslivets tilgang på relevant kompetanse og legge til rette for økt deltakelse i etter- og videreutdanning.  Særlig vil NHO Reiseliv fremheve behovet for å:  styrke og videreutvikle treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling med større grad av forutsigbarhet   for en stor inkluderingsnæring som reiselivet, er det sentralt å styrke og videreutvikle Kompetansepluss i tråd med arbeidslivets behov  øke bevilgningene til BIO-ordningen for å sikre flere virksomheter tilgang til målrettet kompetanseutvikling  NHO Reiseliv vil samtidig uttrykke bekymring for at mat- og måltidsbransjen ikke ble prioritert i den siste tildelingen av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Bransjen er samfunnskritisk med virksomhet i hele landet og spiller en sentral rolle i norsk beredskap, matsikkerhet, verdiskaping og folkehelse. Produksjon, foredling, distribusjon og servering av mat og drikke er avgjørende både for normal samfunnsdrift og for håndtering av kriser og ekstraordinære situasjoner. Bransjen står samtidig overfor betydelige kompetanseutfordringer knyttet til rekruttering, omstilling, bærekraft, teknologiutvikling og økte krav til mattrygghet. Etter vårt syn burde dette tilsi at næringen kvalifiserer for målrettet satsing gjennom bransjeprogrammene.    NHO Reiseliv mener videre det er positivt at regjeringen satser videre på ordningen Fagbrev på jobb med en øremerking på 83,2 millioner kroner, kap. 225 post 69. NHO Reiseliv ber komiteen merke seg at vi ofte får flere tilbakemeldinger fra både lærebedrifter og samarbeidsorgan om at ordningen i mange fylker likevel er underfinansiert, og ikke dekkes inn med egne midler. Det fører til at mange ikke får tegnet lærekontrakt gjennom ordningen. Med bakgrunn i det store behovet for fagarbeidere i reiselivet – og andre næringer, bør beløpet økes.  NHO Reiseliv registrerer også Regjeringens forslag om et kompetansebudsjett, og mener et slikt verktøy vil være fornuftig. Det er samtidig viktig å anerkjenne hele næringslivets kompetansebehov, og ikke kun det som er knyttet til realfag, teknologi og helsefag. Den store sysselsettingsveksten kommer i tjenestenæringen.    NHO Reiseliv støtter NHOs krav om at det bør settes av mer midler til Kompetanseprogrammet Kap. 257, post 70, for å øke omfanget av ordninger som kompetansepluss og treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling.  Fremmedspråkene må styrkes  Reiselivsnæringen er en internasjonal næring med et betydelig behov for medarbeidere med språk- og kulturkompetanse. Kompetanse i fremmedspråk er viktig både for verdiskaping, eksport og Norges attraktivitet som reisemål. I en undersøkelse gjennomført høsten 2026, svarer for eksempel 57 prosent av NHO Reiselivs medlemmer at de har et behov for tyskkompetanse i bedriften.     I likhet med NHO, mener NHO Reiseliv beslutningsgrunnlaget for en så omfattende endring fremstår utilstrekkelig. I Meld. St. 34 En mer praktisk skole, ble det vist til innspill om at fremmedspråkopplæringen oppleves som lite relevant. Etter vårt syn fremstår grunnlaget for denne vurderingen begrenset. Dersom målet er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte, bør innsatsen rettes mot å gjøre språkfagene mer praksisnære og arbeidslivsrelevante, ikke mot å redusere deres betydning i opplæringen.    NHO Reiseliv mener derfor at Fremmedspråksenteret bør inkluderes i regjeringens program for mer praktisk, variert og motiverende skole. Senteret besitter unik kompetanse om språkdidaktikk, motivasjon og relevansen av språkfag i utdannings- og arbeidslivet. Denne kompetansen vil være et viktig bidrag i arbeidet med å utvikle en mer praktisk og arbeidslivsrelevant skole.
Norges Rederiforbund · 15. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite 19. og 20. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.  Maritim næring er en av Norges viktigste næringer, og er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Den maritime klyngen skaper jobber, muligheter og store verdier i hele Norge, særlig langs kysten. For å videreutvikle og beholde den norske maritime nærings globale lederposisjon, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.   1.      Grunnleggende rammevilkår må være på plass Tilgang på rett kompetanse er avgjørende for verdiskaping, for beredskap, sikkerhet og gjennomføringen av den grønne og digitale omstillingen. Norsk maritim kompetanse bygges over tid, men kan raskt forvitre dersom sentrale ordninger svekkes eller blir uforutsigbare. Stabile rammevilkår og langsiktige kompetansesatsinger er derfor nødvendig. Den geopolitiske situasjonen påvirker i stor grad kompetansesituasjonen i maritim næring. Behovet for styrket maritim utdanning handler også om skipsfartens sentrale rolle i Totalforsvaret. Det er derfor nødvendig å arbeide målrettet og systematisk med rekruttering og utdanning innenfor maritime fag i årene framover, for å sikre at vi har personell og kompetanse – både militært og sivilt.   I dette bildet er det vanskelig å forstå at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslår å svekke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gjennom kutt i makstaket (fra 225 500 kroner til 223 400 kroner) og gjennom manglende prisjustering. Dette medfører en svekkelse av et våre viktigste virkemidler for å beholde norske sjøfolk.   Norges Rederiforbund mener at Stortinget ikke må kutte makstaket i tilskuddsordningen. Videre må ordningen inflasjonsjusteres, slik at den ikke svekkes.    2.      En helhetlig tilnærming til utvikling av norsk maritim kompetanse.   Rederiforbundet mener det er positivt at regjeringen for første gang legger frem et kompetansebudsjett, og at realfag og teknologi løftes frem som prioriterte områder. Skal verktøyet få reell effekt, må det også synliggjøre de nasjonale behovene for maritim operativ, teknisk og digital kompetanse. Vi vil derfor be regjeringen innarbeide maritime kompetansebehov tydelig i det videre arbeidet med kompetansebudsjettet. Vi ser prioriteringen av maritime høyere utdanninger i Kap. 260 er borte i budsjettforslaget. Fravær av en slik prioritering bryter en langvarig tradisjon med å sikre kvalitet i og satsing på maritim operativ utdanning. Maritim profesjonsutdanning er veldig spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Sammenslåing de senere årene har ført til at utdanningsinstitusjonene vokser, og dessverre ser vi at kostbare utdanninger bestående av få studenter og små fagmiljø nedprioriteres. En prioritering av midler rettet mot maritim utdanning i statsbudsjettet er derfor helt avgjørende for å sikre kvalitet i maritim operativ utdanning. Dette har vi opplevd bred politisk støtte til gjennom mange år.  Det er positivt at fagskoler med maritime fag og prosjekt rettet mot maritim utdanning prioriteres i utviklingsmidler i 2027 gjennom Kap. 240 post 61. Det er også positivt at det foreslås 10 millioner kroner til å opprette en ny maskinoffiserutdanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) i Haugesund, men dette svarer ikke ut behovet for økt satsing på maritim operativ kompetanse og utdanning i Norge. Vi savner en helhetlig strategisk tilnærming for å sikre en mer målrettet og langsiktig satsing på maritim utdanning, forskning og kompetanseutvikling, og håper dette blir reflektert i det videre arbeidet med kompetansebudsjett og utarbeiding av en ny maritim stortingsmelding. Norges Rederiforbund mener maritim utdanning må styrkes, og at en prioritert satsing gjennom midler i Kap. 260 må gjeninnføres.   Norges Rederiforbund mener maritime kompetansebehov må innarbeides tydelig i det videre arbeidet med kompetansebudsjettet. Norges Rederiforbund mener det må utarbeides en helhetlig maritim utdannings- og kompetansestrategi for å sikre en målrettet og langsiktig satsing på maritim utdanning, forskning og kompetanseutvikling.
Den norske Forleggerforening · 15. oktober 2026Forleggerforeningens innspill til Familie- og kulturkomitéens behandling av Statsbudsjett 2027:
Forleggerforeningen er bransjeforening for norske forlag. Våre medlemmer står for rundt 85 prosent av norsk forlagsomsetning og utgir læremidler, kunnskapslitteratur og allmennlitteratur på norske språk.  Elevene trenger lærebøker og bøker (kap. 226, post 62) Sammenfallet av nye PISA-tall, Riksrevisjonens funn om mangel på læremidler og mye ulovlig kopiering, og Riksrevisjonens nye funn om at hverken kommunene eller KD klarer å gi norske elever grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er alarmerende.  Forleggerforeningen fraråder å slå sammen tilskudd til fysiske lærebøker, tilskudd til skolebibibliotek og bøker og tilskudd til bøker i barnehage til en felles tilskuddsordning.  Utstyr til skolebibliotek og bøker til barnehager er svært viktig, men kan likevel ikke konkurrere med elevenes behov for skolebøker og læremidler. De siste års erfaringer har vist at Stortingets særskilte bevilgninger til fysiske lærebøker ikke har vært øremerket godt nok og ikke har nådd frem til elevene. Sverige har i sin nye lovfesting av lærebøker laget en ordning der statlig finansiering forutsetter at kommunen kjøper inn minst på et nivå som tilsvarer snittet av de siste tre års læremiddelinnkjøp. Regjeringens forslag om å lovfeste lærebøker har fått bred støtte forutsatt av lovfestingen blir konkret og forpliktende. Forleggerforeningen mener 1) hver elev gjennom skoleåret må få ha sin egen lærebok som de kan ta med hjem. 2) Lærebøkene må følge gjeldende læreplaner (ikke være utdatert), 3) elevene trenger lærebøker der læreplanen forutsetter lesing av sammenhengende fagtekst, dette inkluderer basisfagene, norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, engelsk og KRLE. Etter opplæringsforskriften skal skolebiblioteket bidra til å utjevne sosiale forskjeller og gi alle elever samme mulighet til å utvikle gode lese- og språkferdigheter. Bokbasen og Nasjonalbiblioteket har utviklet ny nasjonal bibliotekstatistikk som hver uke gir oppdaterte utlånsdata på tittelnivå. Skolebibliotek og folkebibliotek har svært ofte samme eier og samme utlånssystem. Likevel er det vanskeligere å dele utlånsdata for skolebibliotek etter at bibliotek ble utelatt fra bibliotekforskriften. Forleggerforeningen ber Stortinget sikre lærebøker og læremidler tilstrekkelig finansiering  beholde egne poster for lærebøker, skolebibliotek og tilskudd til bøker be Regjeringen om å sikre at utlånsdata fra skolebibliotek kan deles i den nye nasjonale bibliotekstatistikken og om å utarbeide forslag til en nasjonal minstestandard for skolebibliotek. Studiestøtte med råd til lærebøker (kap. 2410) Regjeringen har foreslått å knytte studiestøtte til Folketrygdens grunnbeløp. Vi registrerer at flere aktører mener nivået bør ligge på 1,5 G fremfor forslaget om 1,25 G. Undersøkelser av studenters lesevaner og studieforberedthet indikerer et fortsatt behov for pensumlitteratur, men studentene kjøper færre bøker. Mens gjennomsnittsstudenten i 1997 kjøpte 5,7 pensumbøker på norsk hadde tallet i 2025 falt til 1,5 bøker per år. På sikt fører den kraftige markedssvikten til at mer pensum ikke kan utgis på norsk. Vi vet at studenter lærer best på sitt eget språk, at lærebokskrivingen og formidling på norsk er viktig for utviklingen av fagspråk og at fagbøker på norsk er viktig for å gjøre faget tilgjengelig for alle i samfunnet. Å ha tilstrekkelig kunnskapsproduksjon på norsk med norsk kontekst –er viktig for velferdssamfunnet. Dette krever en kritisk masse i salg av læremidler både på godt etablerte og nye fagområder og utdanninger. Regjeringens nye kompetansebudsjett vil satse bl.a. på vernepleier- og jordmor – utdanninger der det å ha et norsk fagspråk er vesentlig for gode og trygg pasientbehandling. Forleggerforeningen ber Stortinget knytte studiestøtten til Folketrygdens grunnbeløp (G) på et nivå som gjør at studentene kan få nødvendig tilgang til læremidler, alternativt på andre måter sikre nødvendig finansiering av læremidler til norske studenter   Redd norsk fagspråk (272.72) Handlingsplanen for norsk fagspråk understreker at vi må ha et livskraftig norsk fagspråk, å miste det gir oss både et kulturelt tap og et demokratisk problem. Fagbøker og pensumlitteratur på norsk utvikler fagspråket, og formidler kompliserte sammenhenger på norsk til studenter før de skal ut i et norsk arbeidsliv. Terskelen for hva norske forlag kan gi ut på norsk blir høyere, flere og flere fag har bare engelsk pensum eller ikke noe pensum som er kvalitetssikret av en redaksjon. Forleggerforeningen viser også til anmodningsvedtak 798/2023 (Lovvedtak 110 (2022-2023)) om fastpris på pensumlitteratur, fra behandlingen av bokloven. Fastpris fører til at nye norske bøker ikke kan tilbys i strømmetjenester. Vedtaket skulle vært fulgt opp i 2024. Utredningen ble endelig levert Regjeringen i sommer, nå haster det med en løsning. Det er avgjørende for norsk fagspråk at reguleringen av akademisk litteratur og læremidler til studenter ikke er innovasjonshemmende og konkurransevridende i favør av engelsk, det haster å få løst denne saken. Forleggerforeningen ber Stortinget Utvikle og styrke Lærebokordningen for høyere utdanning (kap. 272 post 72) for det voksende feltet av fagområder der markedet svikter.  Be Regjeringen legge frem en sak om norsk fagspråk som med forslag til å styrke og utvide virkemiddelapparatet rundt norsk pensumlitteratur, og med insentiver for å skrive og å utgi pensumlitteratur på norsk.  be Regjeringen etablere en tilskuddsordning til digital publisering, som muliggjør bærekraftig akademisk kunnskapsformidling i et lite språksamfunn som Norge i en situasjon hvor KI representerer både utfordringer og muligheter.     En fullverdig norsk KI-modell Regjeringen har bedt Malthe-Sørenssen-utvalget analysere hvordan KI påvirker høyere utdanning, og gi råd om muligheter og utfordringer med KI i høyere utdanning. Samtidig har Regjeringen varslet ny nasjonal KI-strategi, og ny strategi om kvalitet i høyere utdanning. Utenlandske kommersielle KI-modeller er trent på stjålet litteratur, også akademikere har opplevd tyveri av f.eks. matematisk åndsverk ved bruk av KI-modeller. Norge har lagt grunnlaget for en norsk KI-modell som betaler rettighetshavere og derfor.kan bygges på norsk kvalitetssikret innhold, og kan reflektere vår kultur og våre norske språk. Det er store mengder lengre tekster som gjør språkmodeller gode, arbeidet med å utvikle den norske språkmodellen har dokumentert at litteratur gir avgjørende bidrag til teknologien. Sakprosabøker gir presisjon og dybde, mens romaner bidrar med bedre lesbarhet og språklig variasjon. I fjor ville Regjeringen øke tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens, og bevilget 45 millioner kroner for å trene KI-modellen på norske avistekster. Avtalen om å doble treningsdataene for norske språkmodeller er klar. Gjennom Kopinor er forfattere og forlag enige med Nasjonalbiblioteket om hvordan norsk litteratur kan brukes for å gi den norske språkmodellen skikkelige muskler. Og gjøre den god på nynorsk og samisk, i tillegg til bokmål. Vi har nå en historisk sjanse til at norsk akademia og høyere utdanningssektor kan få et effektivt verktøy for innovasjon og verdiskaping. Stortinget må sørge for at den unike norske KI-modellen kan realiseres. Forleggerforeningen ber Stortinget sikre finansiering av en norsk KI-modell med 47 mill. kroner.
Norsk kvanteklynge · 15. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 fra Norsk kvanteklynge
Til: Stortingets utdannings- og forskningskomité Fra: Norsk kvanteklynge Dato: 14. oktober 2026 Sak: Prop. 1 S (2026–2027), kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen Budsjettkapitler og poster: Kunnskapsdepartementet: kap. 260 post 50, kap. 285 post 71 og kap. 288 post 73 Nærings- og fiskeridepartementet: kap. 920 post 70 Norsk kvanteklynge støtter regjeringens forslag til kvantesatsing i statsbudsjettet for 2027. Langsiktige investeringer i kvanteteknologi, i tett samarbeid med næringslivet, er avgjørende for norsk konkurransekraft og teknologisk handlingsevne. Forslaget gir norske forskningsmiljøer og bedrifter bedre muligheter til å utvikle og ta i bruk teknologien og delta i det globale teknologikappløpet. Vi ber komiteen og Stortinget sikre at satsingen opprettholdes gjennom budsjettbehandlingen. Norsk kvanteklynge samler et nasjonalt nettverk av universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv. Vi arbeider for at norske aktører skal samarbeide om utvikling og bruk av kvanteteknologi og delta i nordiske og internasjonale satsinger. Vi ber komiteen prioritere tre forhold: ·       Opprettholde kvantesatsingen gjennom budsjettforhandlingen ·       Styrke det langsiktige samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv ·       Sikre norsk deltakelse og reell tilgang til europeiske kvantesatsinger Behold kvantesatsingen gjennom budsjettbehandlingen KD kap. 285 post 71 og kap. 260 post 50 Vi støtter forslaget om 295 millioner kroner i tilsagnsramme til kvanteinfrastruktur og testfasiliteter. Av dette er 170 millioner varige midler og 125 millioner engangsmidler. Midlene kan også støtte etableringen av et nordisk senter for kvantesensorer. Infrastrukturen må være tilgjengelig for forskningsmiljøer og bedrifter på tvers av landet, med planer for drift og brukerstøtte.  Vi støtter videreføringen av KD og FDs felles satsing på grunnleggende kvanteforskning. Satsingen ble etablert fra 2025 med mål om en årlig styrking på 70 millioner kroner, fordelt med 30 millioner fra KD og 40 millioner fra FD. KD-delen ligger under kap. 285 post 71, og FD-delen under kap. 1700 post 72. Sterke fagmiljøer og langsiktig grunnforskning er nødvendig for å lykkes med teknologiutviklingen.  Kvantespranget skal bygge teknologifellesskap mellom bedrifter, institutter og universiteter og høyskoler. Den femårige satsingen har en samlet ramme på 750 millioner kroner, opprinnelig fordelt med 150 millioner årlig fra 2026. Vi støtter at tilsagnsrammen økes med 450 millioner i 2027 ved å fremskynde midler fra senere år. Det gir mulighet for større, flerårige prosjekter uten å øke femårsrammen.  Vi støtter opptrappingen av satsingen på framvoksende teknologier ved NTNU og UiO fra 25 til 50 millioner kroner til hver institusjon i 2027. Dette styrker fagmiljøer som er viktige for utviklingen av kvanteteknologi. De samlede 100 millionene gjelder flere teknologier og er ikke øremerket kvante.  Vi støtter videreføringen og opptrappingen av de 100 studieplassene i kvanteteknologi som ble finansiert fra 2026, med 50 ved NTNU og 50 ved UiO. De 25 nye studieplassene ved Universitetet i Bergen i 2027 styrker denne satsingen ytterligere. Studieplassene finansieres over kap. 260 post 50 og må bidra til kompetansen både forskningen og næringslivet trenger  Regjeringen varsler at den nasjonale kvantestrategien kommer ved årsskiftet 2026–2027. Vi ber komiteen understreke at strategien må følges opp med tydelige prioriteringer og ansvar på tvers av departementene. Den må knytte forskning, utdanning og infrastruktur til næringsutvikling og nordisk og internasjonalt samarbeid. Budsjettets satsinger må inngå i en langsiktig plan som gir norske aktører forutsigbare rammer for å investere og samarbeide. For norske aktører som skal investere og inngå langsiktige samarbeid, er det viktig å vite at satsingen står fast. Styrk samarbeidet mellom forskning og næringsliv KD kap. 285 post 71 og NFD kap. 920 post 70 Skal Kvantespranget bidra til ny næringsvirksomhet, må bedrifter kunne delta i forskning og utprøving av teknologien. Vi trenger virkemidler som utløser samarbeid der forskningsmiljøene utvikler løsninger sammen med virksomhetene som skal bruke dem. Også små bedrifter og oppstartsbedrifter må ha muligheten til å delta. Vi er bekymret for at kuttene i de bredere innovasjonsordningene kan svekke denne deltakelsen. Regjeringen foreslår blant annet å avvikle Miljøteknologiordningen og ikke ha en ny utlysning under Grønn plattform i 2027. Vi ber komiteen legge vekt på at kvantesatsingen og den næringsrettede forskningen under kap. 920 post 70 må virke sammen og mobilisere bedrifter til å investere i forskning og teknologiutvikling innen kritiske teknologier vi må ha for å kunne ivareta norsk konkurransekraft og teknologisk handlingsevne. Sikre norsk deltakelse i europeiske konsortier KD kap. 285 post 71 og kap. 288 post 73 Kvanteteknologi utvikles i et globalt teknologikappløp. Norge kan ikke bygge all kompetanse og infrastruktur alene. De nasjonale investeringene må gjøre norske forskningsmiljøer og bedrifter i stand til å delta i sterke europeiske konsortier og industrielle verdikjeder. Norsk deltakelse i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon og det europeiske konkurranseevnefondet er avgjørende. Deltakelsen må også gi reell tilgang til utlysninger og samarbeid innen kvanteteknologi. Forslagene til de nye programmene åpner for begrensninger som også kan berøre EØS-land. Tilgangen kan derfor ikke tas for gitt. Uten denne tilgangen risikerer norske miljøer å bli stående utenfor sentrale deler av teknologiutviklingen. Nasjonale investeringer alene vil ikke kunne kompensere for dette. Nordisk samarbeid kan styrke norske aktørers muligheter til å komme inn i europeiske konsortier. Vi har fagmiljøer og infrastruktur som utfyller hverandre. Samarbeidet må brukes aktivt til å utvikle felles prosjekter og knytte norske aktører til europeiske partnere. Vi ber komiteen understreke behovet for norsk deltakelse og reell tilgang til europeiske kvantesatsinger fra 2028. Forskningsrådet må ha virkemidler som støtter konsortiebygging, søknadsarbeid og nødvendig medfinansiering. Dette arbeidet må skje i god tid før de nye programmene starter.   På vegne av Norsk kvanteklynge Monika Sandnesmo Daglig leder
Fagforbundet · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Fagforbundet til kapittel 226, post 62
Vi ønsker å gi innspill på til kapittel 226, post 62 Regjeringen viderefører satsingen på leselyst og skolebibliotek. Dette er viktige tiltak for å styrke barns og unges leseferdigheter og sikre tilgang til litteratur av høy kvalitet uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. Skolebibliotekene spiller en sentral rolle både som læringsarena, kulturarena og møteplass, og bidrar til å fremme leseglede og kritisk medieforståelse. Fagforbundet har vært opptatt av at satsingen på leselyst må følges opp med tilstrekkelige ressurser lokalt, slik at skolebibliotekene gis gode rammevilkår og tilgang på nødvendig fagkompetanse. Kunnskapsdepartementet foreslår å slå sammen tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek og bøker i barnehage til en felles tilskuddsordning. Dagens tilskuddsordning med øremerkede midler til skolebibliotek fungerer godt. Vi er derfor bekymret for om formålene blir godt nok ivaretatt i en ny ordning. Når flere ordninger slås sammen, skolenes fysiske læremidler og støtte til skolebibliotek, vil skolebibliotekene tape. Skolebibliotek er et viktig verktøy for å stimulere til lystlesing i skolen. Fagforbundet ønsker derfor at tilskuddene lærebøker, skolebiblioteker og bøker til barnehagene ikke slås sammen.
Forum for fagskoler · 15. oktober 2026Norge trenger en sterkere sektor for høyere yrkesfaglig utdanning
Regjeringen peker selv på at Norge må øke produktiviteten, møte knapphet på arbeidskraft og sikre mer relevant kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Kompetanse innen teknologi, realfag og helse fremheves som særlig viktig for fremtidens arbeidsliv. Høyere yrkesfaglig utdanning er blant de mest treffsikre virkemidlene for å oppnå disse målene som leverandør av korte, praktiske og yrkesrettede utdanninger. Forum for Fagskoler representerer fagskoler som utdanner nær halvparten av alle fagskolestudenter i Norge. Våre medlemmer opplever stor etterspørsel fra arbeidslivet etter kandidater med praktisk, oppdatert og arbeidslivsnær kompetanse. Vi vil særlig løfte fram tre forhold i behandlingen av Prop. 1 S. 1. Kvalitet må styrkes gjennom både utvikling, akkreditering og tilsyn Regjeringen understreker betydningen av kvalitet i en sektor som har vokst betydelig de siste årene. Dette er Forum for Fagskoler helt enig i. Vi ser ikke det motsetningsforholdet som budsjettforslaget stiller opp mellom vekst og kvalitet. Kvalitet skapes gjennom flere virkemidler samtidig. Effektive akkrediteringsprosesser gjør det mulig å møte arbeidslivets behov raskt. Tilsyn bygger tillit. Utviklingsmidlene stimulerer til innovasjon, kompetanseheving og oppdatering av utstyr og infrastruktur, men gir lite rom for arbeid knyttet til kvalitetsforbedringer. Forum for Fagskoler ber komiteen om å sikre at NOKUT og øvrige virkemidler for kvalitetsutvikling har tilstrekkelige ressurser til å: gjennomføre effektive akkrediteringsprosesser føre regelmessige tilsyn understøtte kontinuerlig kvalitetsutvikling i sektoren ved å styrke grunnlaget for langsiktige investeringer i kvalitet, fagmiljø og utdanningskapasitet 2. Satsingen på fagskolene må videreføres Regjeringen understreker behovet for flere fleksible utdanningsveier og økt kompetanse i arbeidslivet. Samtidig inneholder budsjettet ingen vesentlig opptrapping av studiekapasiteten i fagskolesektoren. De siste årene har fagskolene dokumentert høy gjennomføring, sterk arbeidslivsrelevans og stor evne til raskt å etablere nye tilbud. Veksten i sektoren er blant forutsetningene til at kompetansegapet innen teknologi, helse, beredskap og grønn omstilling bli dekket.   Skal institusjonene investere i fagmiljøer, utstyr, teknologi og langsiktig kvalitetsutvikling, må finansieringssystemet være mer forutsigbart og treffe bredere enn hva som tilfellet gjennom for eksempel utviklingsmidler. Forum for Fagskoler ber komiteen om: å videreføre opptrappingen av studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning å sikre at veksten kommer både offentlige og private fagskoler til gode å etablere en langsiktig plan for videre kapasitetsvekst i sektoren å be regjeringen legge fram en helhetlig plan for forutsigbar finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning 3. Fleksibel og arbeidslivsnær utdanning må prioriteres Regjeringen varsler en kompetansereform som skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og utdanning. Dette er et viktig grep. Fagskolene er allerede blant utdanningsinstitusjonene som har størst erfaring med fleksible, desentrale og arbeidslivsnære utdanningstilbud. Kompetansepolitikken bør samlet sett styrke, ikke svekke, Norges evne til å utvikle fleksible læringsformer. Fagskolene vil også være sentrale for gjennomføringen av nye bransjeprogram og styrkingen av arbeidstakernes realfaglige kompetanse. Forum for Fagskoler ber komiteen om å prioritere tiltak som styrker fleksibel utdanning, livslang læring og arbeidslivets tilgang på etter- og videreutdanning.
Nynorsk forum · 15. oktober 2026Innspel til utdannings og forskingskomiteen til statsbudsjettet 2027 frå Nynorsk forum
Nynorsk i statsbudsjettet 2027 Nynorsk forum er eit samarbeidsorgan for 21 sentrale institusjonar, organisasjonar og bedrifter som på kvar sin måte jobbar for å bevare og utvikle tilhøva for nynorsk skriftkultur. Les meir om oss her: https://www.nynorsk.no/nynorsk-forum   På vegner av dei medlemsinstitusjonane vil me legge fram følgande framlegg til tiltak i statsbudsjettet for 2027 og prioritering mellom desse. 266.21 Nynorsk må vere ein del av leseløftet Regjeringa å løyve 78 millionar til tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter. Det offentlege har etter språklova eit særleg ansvar for å fremje nynorsk, men når ein ikkje stiller språkkrav, går store statlege løyvingar i realiteten til å styrke posisjonen til bokmål, i strid med den gjeldande språkpolitikken, som er å styrke nynorsk som det minst brukte av dei to jamstilte, norske språka.       Både dei elevane som har nynorsk som hovudmål, og dei som lærer det som sidemål, treng å lese meir nynorsk. Me føreslår difor at 6 av dei 60 millionane av midlane til tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter på post 21 går til øyremerkte nynorsktiltak.   272.72 Nynorske læremiddel i høgare utdanning Læremiddelordninga for høgare utdanning under HK-direktoratet fungerer framleis ikkje for å auke læremiddeltilfanget på nynorsk. Det er nesten berre Det Norske Samlaget som nyttar høvet i ordninga, og breidda blant fagområde er for svakt. Nynorsk forum meiner ordninga for nynorskbøker bør skiljast frå resten av ordninga. Medan små fag og samiske bøker er lågopplagsbøker, er behovet for pensum på nynorsk mest for høgopplagsbøker (pensum i store fag). Samla sett må ordningane aukast, og målsetninga om språkleg jamstilling må ikkje verte svekkja, sjølv om trusselen frå engelsk er større. Auka tilfang på nynorsk fører både til mindre engelsk, og meir nynorsk i høgare utdanning.   220.70 Digitale læremiddel og læringsressursar på nynorsk I samband med at opplæringslova vart vedteken i 2023, gjorde Stortinget eit oppmodingsvedtak om å gjennomføre ei kunnskapsinnhenting rundt omfanget av bruken av læringsstøttande ressursar i opplæringa som ikkje ligg føre på både nynorsk og bokmål. Deretter skulle regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei vurdering av i kva grad dette påverkar særleg nynorskelevane sin rett til opplæring på eige språk. Som fylgje av oppmodingsvedtaket fekk NIFU i oppdrag å utføre kunnskapsinnhentinga, og rapporten frå NIFU viser at det finst færre læringsressursar på nynorsk enn på bokmål, at dei nynorske ressursane kan vere vanskelege å finne, og at ressursane som blir brukte i skulen, i mange tilfelle er på bokmål. Det er alvorleg for nynorskelevane. Eit fleirtal på Stortinget er samde i det og gjekk i juni i år saman om eit vedtak som seier at definisjonen av læremiddel må utvidast til å gjelde læringsressursar. Trass i dette meiner Kunnskapsdepartementet no å ha fylgt opp Stortingets vedtak om læringsstøttande ressursar på begge målformer, utan å innføre sterkare krav eller prioritere nye midlar. Utdanningsdirektoratet har sjølv konkludert med at det trengst tiltak, men departementet vil ikkje prioritere nye midlar til arbeidet i statsbudsjettet for 2027. I praksis seier ein her at noko bør gjerast, men at ein ikkje vil gjere noko. Når kunnskapsinnhentinga dokumenterer at nynorskelevane har dårlegare tilgang til læringsressursar på sitt eige språk, er det ikkje godt nok å svare med at tiltaka Utdanningsdirektoratet sjølv kan gjere innanfor eksisterande rammer er nok. Tiltaka Utdanningsdirektoratet føreslår, gjeld justeringar av tilskotsordningar som ikkje femner om dei største produsentane av læringsressursar. I tillegg dreier det seg om informasjon og rettleiing. Informasjon og rettleiing kan ikkje i seg sjølv skape fleire nynorske ressursar, og tiltak utan tilstrekkeleg finansiering er ikkje nok til å rette opp den dokumenterte skeivskapen. Det er ikkje nok å kartleggje problemet og seie at vedtaket er følgt opp. Nynorskelevane treng handling som monnar. Nynorsk forum føreslår å opprette ei støtteordning for omsetjing av slike ressursar i Utdanningsdirektoratet. Oppdraget kan eventuelt bli gitt til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ved Høgskulen i Volda, som frå før får mange førespurnader frå produsentar av læringsverktøy.   220.70 Tilskotsordning for å redusere fråfallet frå nynorsk I kapittel 7.3.4 og 7.3.6 i Prop. 108 L (2019–2020) Språklova viser Kunnskapsdepartementet nokre av dei mest sentrale utfordringane for nynorsk i skulen. For å nå måla i 7.4 om at «[d]et skal leggjast til rette for at nynorskelevar og bokmålselevar får eit likeverdig høve til  meistre eige språk», trengst det nye tiltak. Språkrådet og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har lagt fram ein rapport som samlar kunnskapsgrunnlaget om fråfall frå nynorsk gjennom skuleløpet. Rapporten peikar på systematiske årsaker til at elevar byter hovudmål frå nynorsk til bokmål i løpet av skulegangen. I tiltaksdelen av rapporten vert det lista opp konkrete tiltak for å redusere fråfallet frå nynorsk, og det er naudsynt med tiltak gjennom opplæringspolitiske ordningar og føringar, i lærarutdanningane og ved kvar enkelt skule.  Nynorsk forum meiner det må etablerast ei ordning for å finansiere tiltak og forsøk for å redusere fråfallet frå nynorsk i skulen.   Kap. 225, post 75 Norsk Barneblad – 1.000.000 Norsk Barneblad har sidan 1887 stimulert barn med lese- og skriveglede. Ved å vere ein truverdig og inspirerande inngang til lesing på tvers av sjangrar og kommersielle interesser, fremjar barnebladet barns språklege, medskapande og demokratiske medvit. Norsk Barneblad er ein ressurs inn i lese- og skriveopplæringa som gjev tilgang på nytt lesestoff på nynorsk med stor sjangervariasjon. Bladet blir brukt i mange klasserom og kjem med lærarrettleiing frå 4. til 7. steg. Barnebladet ber om eit grunntilskot på 1.000.000 til arbeidet med å styrke leseopplæringa.   Kap. 225, post 74 Norsk Barneblad – 1.000.000 Norsk Barneblad har sidan 1887 stimulert barn med lese- og skriveglede. Ved å vere ein truverdig og inspirerande inngang til lesing på tvers av sjangrar og kommersielle interesser, fremjar barnebladet barns språklege, medskapande og demokratiske medvit. Norsk Barneblad er ein ressurs inn i lese- og skriveopplæringa som gjev tilgang på nytt lesestoff på nynorsk med stor sjangervariasjon. Bladet blir brukt i mange klasserom og kjem med lærarrettleiing frå 4. til 7. steg. Barnebladet ber om eit prosjekttilskot på 1.000.000 til leselystarbeid.   Vi ser fram til vidare dialog om statsbudsjettet, og håpar de får på plass viktige tiltak for å styrkje nynorsk kultur for framtida.   På vegner av BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Nynorskkommunane (LNK), Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nemnda for Norsk Ordbok, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk bedriftsforum, Nemnda for norsk ordbok, Nynorsk kultursentrum, Nynorsk pressekontor og Teater Vestland.   Olav Øyehaug Opsvik sekretær Nynorsk forum/direktør Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur 97 13 01 53 [email protected]
Akademikerne · 15. oktober 2026Akademikernes innspill til Statsbudsjettets kapitlet under utdannings- og forskningskomiteen 2027
Til Utdannings- og forskningskomiteen Akademikerne er hovedorganisasjonen for arbeidstakere med masterutdanning eller mer, og har 13 medlemsforeninger med nær 300 000 medlemmer.  Akademikerne mener det er riktig å holde igjen når prisveksten og rentene fortsatt er høye. Men økonomisk ansvarlighet handler også om å prioritere det som styrker velferden og omstillingsevnen på sikt. Regjeringen burde satset mer på forskning, høyere utdanning og kompetanse. Samtidig er det svært positivt at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet (G).  Studiestøtte: Bra å knytte den til G-systemet, men nivået er for lavt. Programkategori 07.80, kap. 2410  At regjeringen foreslår å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) er veldig bra, og gir studentene forutsigbarhet og hindrer at studiestøtten sakker akterut over tid. Nivået på 1,25 G er likevel for lavt. Studentene bruker i gjennomsnitt 32,1 timer på studier og 14,9 timer på jobb i uken, ifølge Studiebarometeret, og boutgifter er største enkeltutgift. Studiestøtten må trappes opp til minst 1,5 G, slik at flere kan studere uavhengig av foreldrenes økonomi og komme raskere ut i arbeidslivet. Perspektivmeldingen viser at et halvt års raskere gjennomføring i snitt kan øke offentlig handlingsrom med 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033. Akademikerne ber Stortinget: vedta at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G). be regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan til minst 1,5 G. fortsette satsingen på flere nye og rimelige studentboliger, særlig i pressområder.  Sikre stabile rammer og skjerme universiteter og høyskoler fra kutt  Programkategori 07.60, kap. 260  Regjeringen foreslår 50,3 mrd. kroner til universiteter og høyskoler. Det er positivt etter flere år med pressede rammer. Samtidig reduserer kutt og omprioriteringer institusjonenes reelle handlingsrom. Når nye satsinger på blant annet ingeniørutdanninger, livsvitenskap, kvanteteknologi, kjemiforskning, helse og romforskning i stor grad finansieres gjennom omprioriteringer, gir det mindre rom for institusjonenes egne faglige prioriteringer. Dette bidrar til en utvikling mot mer politisk styring og mindre faglig handlingsrom. Universiteter og høyskoler trenger forutsigbare rammer og tilstrekkelig basisfinansiering for å sikre kvalitet, møte kompetansebehov og bygge kapasitet for framtidige utfordringer. Akademikerne ber Stortinget: sikre universitetene og høyskolene stabile og forutsigbare rammer som gir institusjonene tilstrekkelig faglig handlingsrom. sikre at nye studieplasser og satsinger fullfinansieres, særlig de kostnadskrevende. Styrk den samlede forskningsfinansieringen. Forskningsbevilgninger på tvers av statsbudsjettet, herunder programkategori 07.60, kap. 275 og kap. 285, post 71 og 72. Regjeringen foreslår et forskningsbudsjett på 51,5 mrd. kroner. Dette innebærer en realnedgang på 1,1 prosent. Offentlige investeringer i forskning og utvikling (FoU) vil dermed ligge på 0,88 prosent av BNP. Det langsiktige målet er at offentlige bevilgninger til FoU skal utgjøre én prosent av BNP. Sist dette skjedde var i 2021. Norge ligger enda langt bak det tverrpolitiske målet om tre prosent av BNP til FoU. Norge har underinvestert i FoU over tid, og Akademikerne er bekymret for at dette vil gå ut over konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. Forskningsrådets konkurransearenaer fremmer kvalitet, bygger forskerkompetanse og gjør det mulig for flere norske miljøer og virksomheter å delta i europeiske FoU-løp. Disse bør tilføres mer midler. Økte investeringer i næringsrettet forskning, tidligfasefinansiering og kommersialisering kan også utløse økte private investeringer i FoU. Det er også bra at satsene for FRIPRO går opp, men det er negativt at ikke den samlede rammen økes. Akademikerne ber Stortinget:  styrke forskningsbudsjettet mot målet om én prosent av BNP i offentlige FoU-investeringer. styrke Forskningsrådets konkurransearenaer og den næringsrettede forskningen be regjeringen legge en plan for å styrke kommersialisering av forskningen og nå Stortingets mål om at samlede FoU-investeringer utgjør tre prosent i 2030. Kompetansebudsjettet må ha langsiktig perspektiv. Del III – Omtale av særlege tema, kap. 5 Kompetansebudsjettet Akademikerne mener det er riktig å se utdanningene i sammenheng med samfunnets og arbeidslivets behov. Arbeidslivets behov skal påvirke dimensjoneringen, men ikke diktere den, og kompetansebehovene endrer seg når samfunnet, teknologien og arbeidslivet endres. Universitetene og høyskolene har et ansvar for å bygge sterke fagmiljøer, utdanne for framtiden og ivareta den langsiktige kunnskapsberedskapen. Om dimensjoneringen baseres på dagens etterspørsel etter arbeidskraft, risikerer vi å utdanne til gårsdagens arbeidsliv. Akademikerne ber Stortinget: sikre at kompetansebudsjettet har et langsiktig perspektiv, og at ikke kortsiktig etterspørsel blir styrende for universitetenes og høyskolenes utdanningstilbud.
Forbundet Styrke · 15. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Forbundet Styrke til utdannings- og forskningskomiteen Prop. 1 S (2026–2027) Kunnskapsdepartementet Statsbudsjettet skal legge til rette for den kompetansen norsk arbeidsliv trenger, både nå og på lengre sikt. Forbundet Styrke krever 2 400 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) i 2027 og egne midler til å utvikle tilbud på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Vårt langsiktige mål er 100 000 studieplasser innen HYU. Det krever en forpliktende opptrapping av kapasitet og finansiering i tråd med arbeidslivets behov for fremtidig kompetanse. Utdanningstilbudet må svare på arbeidslivets behov NHOs kompetansebarometer har gjennom flere år vist at rundt seks av ti medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov. Det gjelder også i 2025. Barometeret for 2024 viste at 68 prosent etterspurte høyere yrkesfaglig kompetanse i stor eller noen grad. Dette er en vedvarende utfordring som begrenser bedriftenes mulighet til å utvikle seg og skape arbeidsplasser. Norsk høyteknologisk produksjon trenger fagarbeidere, teknikere, ingeniører og ledere som kan ta i bruk ny teknologi og videreutvikle produksjonen. Kompetansen må bygges før mangelen stopper investeringer og omstilling. Styrke støtter at regjeringen synliggjør behovene i et kompetansebudsjett, men dette må føre til tydeligere prioriteringer av studieplasser og midler. Dimensjoneringen skal bygge på dokumenterte behov på kort og lang sikt, med reell medvirkning fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 2 400 nye studieplasser i 2027 Regjeringen foreslår økte bevilgninger til HYU, men ingen særskilt tildeling av nye studieplasser i 2027. Av økningen går 128,9 millioner kroner til videreføring og opptrapping av plasser vedtatt i 2025 og 2026. Økt resultatbasert finansiering gir handlingsrom, men erstatter ikke en forpliktende satsing på ny kapasitet. Løftet om 5 000 nye studieplasser må innfris, og veksten må fortsette utover dette. Styrke ber komiteen øke kapittel 240 post 60 slik at det finansieres 2 400 nye studieplasser med opptak i 2027, med forpliktelse til finansiering av hele utdanningsløpet. Tekniske og industrielle fag skal prioriteres i tråd med arbeidslivets behov. Regjeringen må samtidig legge frem en flerårig opptrappingsplan mot 100 000 studieplasser, i samarbeid med sektoren og partene i arbeidslivet. Nye plasser og sterkere fagmiljøer er nødvendige for å gjøre sektoren i stand til å vokse og tilby utdanning på nivå 6 og 7. Finansieringen må dekke de faktiske kostnadene ved praksisnære utdanninger, blant annet lærerkrefter, maskinparker og oppdatert utstyr. Stortingets vedtak om forutsigbar finansiering må følges opp med rammer som gjør det mulig å planlegge og bygge kapasitet over flere år. Nivå 6 og 7 krever utviklingsmidler Stortinget har sluttet seg til å åpne HYU på NKR-nivå 6 og 7. Styrke mener høyere utdanning skal bestå av to likeverdige søyler med ulike kompetanseprofiler. Den yrkesfaglige søylen skal bygge på praksisbasert og erfaringsbasert kunnskap og gi mulighet for avansert faglig fordypning. Nivåbeskrivelsene skal også ivareta fagspesialister med stort faglig ansvar uten personalansvar. Dagens tilbud på nivå 5 skal fortsatt være fullverdige kvalifikasjoner. Dette krever finansiering før de nye utdanningene starter. Fagskolene må kunne utvikle studieplaner, bygge fagmiljøer og forberede akkreditering i samarbeid med arbeidslivet. I budsjettforslaget videreføres rammen for nye tilsagn til utviklingsprosjekter på 80,7 millioner kroner, uendret fra 2026. Styrke ber komiteen øke både tilsagnsrammen og bevilgningen under kapittel 240 post 61, med egne midler til utvikling av tilbud på nivå 6 og 7. Oppgaven skal ikke finansieres ved å svekke eksisterende utdanningstilbud. Gradsbetegnelser og ECTS Styrke krever gradstitlene yrkesbachelor og yrkesmaster. Titlene skal synliggjøre nivået og den yrkesfaglige egenarten og være forståelige for studenter og arbeidsgivere, også internasjonalt. Budsjettforslaget viser at forslag til benevnelser først er planlagt i 2027, selv om Stortinget ba om forslag innen utgangen av stortingssesjonen 2025–2026. Komiteen må be om en bindende fremdriftsplan for nivåbeskrivelser, regelverk, akkreditering og gradstitler. Vedtaket om å koble HYU til det europeiske studiepoengsystemet ECTS er heller ikke ferdig fulgt opp. Styrke ber komiteen kreve en konkret plan for gjennomføring og nødvendige midler i 2027. Tilknytningen skal gjøre kompetansen lettere å dokumentere og anerkjenne på tvers av landegrenser og legge til rette for videre utdanning. Arbeidet må ivareta HYUs egenart og omfatte hele sektoren. Kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet En større del av kompetansebehovet må dekkes ved at de som allerede er i arbeid, får videreutvikle seg. Fleksible, modulbaserte tilbud som kan kombineres med jobb, skal være en del av opptrappingen. Industrifagskolen og treparts bransjeprogrammer er viktige virkemidler for å nå arbeidstakere og utvikle tilbud som kan tas i bruk på arbeidsplassen. Tilbudene må ha forutsigbar finansiering og utvikles sammen med partene i arbeidslivet. HYU skal også være tilgjengelig for kvalifiserte søkere med annen utdanningsbakgrunn og relevant realkompetanse. Regjeringen må følge opp kartleggingen av realkompetansevurdering med tiltak som gir mer enhetlig praksis og finansierer vurderingene. Faglige krav skal ivaretas, samtidig som flere får bruke kompetansen de har opparbeidet gjennom arbeid, som grunnlag for videre utdanning. Komiteen må prioritere både nye studieplasser og midler til utvikling i 2027. Slik kan HYU møte dagens kompetansemangel og bygge grunnlaget for den kompetansen norsk arbeidsliv trenger fremover.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening · 15. oktober 2026Innspel til statsbudsjettet 2027
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO frå no) er ein medlemsorganisasjon for forfattarar og omsetjarar av faglitteratur og sakprosa. Me har i underkant av 4 800 medlemmer, og fleirtalet skriv lærebøker og akademiske fagbøker. NFFO jobbar for eit kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur.  NFFO takkar for høvet til å komme på høyring, og har følgjande innspel til utdannings- og forskingskomiteen når det gjeld statsbudsjettet 2027. Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa post 62 Felles tilskotsordning  Frå 2027 føreslår Kunnskapsdepartementet å slå saman tilskot til skulebibliotek og bøker, tilskot til fysiske lærebøker og tilskot til innkjøp av bøker i barnehage til ei felles ordning. NFFO er bekymra for at ei samanslåing vil gjere at tilskotet til dei tre blir dårlegare over tid og at ressursar i kommunane blir nytta på intern kiving om allereie knappe ressursar. I tillegg er det lagt inn endå fleire tiltak i posten (fotnote 1: Følgje opp tilrådingar frå Lesekommisjonen, utvikling av innhaldslister i fleire fag og utgreiing av tiltak for å styrkje kvaliteten på læremiddel, vidareføre den nasjonale satsinga Tid for lesing og styrkje støtta til arbeid for elevar med særlege behov og inkludere elevar med svake norskferdigheiter (side 68), og me opplev ikkje føreslått auke på 94 mill. kroner som ei reell styrking.   Norske elevar får ikkje det læringsutbytet dei skal ha i norsk skule i dag. Dette kjem fram m.a. i den siste PISA-undersøkinga (fotnote 2: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2026/pisa-2025-kompetanse-naturfag-lesing-matematikk/) og Riksrevisjonens rapport om manglande grunnleggjande ferdigheiter (fotnote 3: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/kunnskapsdepartementet-sitt-arbeid-for-a-styrkje-lese-skrive-og-rekneferdigheitene-hos-elevane/). Me er ikkje i tvil om at den massive nedgangen i leseferdigheitene til elevane skuldast den overdrivne overgangen til skjermbasert læring i skulen.   Norske kommunar har over tid vist oss at dei ikkje sjølve evnar å sjå at lærebøker er heilt grunnleggjande infrastruktur for læring. Derfor treng ikkje kommunane meir handlingsrom, men tydelege føringar og øyremerkingar.   NFFO er takksam for at det i forslaget til endringar i opplæringslova står at elevar i grunnskulen skal ha rett til trykte læremiddel. Me har i høyringssvaret vårt spelt inn presiseringar som at alle elevar skal ha rett til eiga lærebok og tilgang til læringsressursar i kvart fag i heile grunnopplæringa.  Skulebiblioteka er ein viktig nøkkel til lese- og lærelyst. NFFO meinar at det bør opprettast ein nasjonal skulebibliotekstandard med øyremerka midlar og bemanningsnorm. Fagutdanna bibliotekarar i kvart skulebibliotek bør vere hovudregel.  Forslag til merknad: Utdannings- og forskingskomiteen ber om at tiltaket “Tilskot til kommunar for innkjøp av fysiske lærebøker” held fram under kap. 226, post 21.   Forslag til merknad: Utdannings- og forskingskomiteen ber om at satsinga på tiltaket “Tilskot til kommunar for innkjøp av fysiske lærebøker” held fram og doblar auka frå 120 mill. kr. (2026) til 240 mill. kroner i 2027.   Forslag til merknad: Utdannings- og forskingskomiteen ber om at tiltaket “Tilskot til skulebibliotek og bøker” held fram under kap. 226, post 62 med 103,2 mill. kroner som i 2026.   Forslag til merknad: Utdannings- og forskingskomiteen ber om at tiltaket “ Bøker i barnehage” held fram under kap. 231, post 21 med 10 mill. kroner som i 2026.   Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høgare utdanning post 71 Tilskot til tiltak for internasjonalisering  NFFO var ein av mange organisasjonar som protesterte då det kom fram i budsjettforslaget 2026 at ordninga “Noregskunnskap i utlandet” blei redusert med 4,5 mill. kroner og føreslått fasa ut. Ordninga har i fleire tiår rekruttert nye omsetjarar og bygd opp fagmiljø som formildar norsk språk og litteratur globalt. Derfor er me takksame for å lese i budsjettforslaget 2027 at Utanriksdepartementet føreslår å løyve midlar til ei tilskotsordning for Noregskunnskap i utlandet.   Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høgare utdanning post 72 Tilskot til tiltak for høgare utdanning  Lærebokordninga for høgare utdanning er avgjerande for at forlag skal kunne gi ut norsk- og samiskspråkleg pensum som det er fagleg behov for. Ordninga er eit konkret tiltak som sørgjer for tilfang av norsk- og samiskspråkleg pensum, i tillegg til bevaring og vidareutvikling av morsmåla i kampen mot særleg engelsk. Auka støtte med 3,5 mill. kroner til opne norskspråklege forskingstidsskrift er også støtte til fagspråk på norsk, men bør ikkje gå utover støtta til bøker.  Lærebokordninga bør vidareutviklast og styrkast med ambisjonen om at studentar skal ha tilgang til lærebøker på morsmålet sitt i flest mogeleg fag. Det står ikkje summen tiltaket får, men i 2025 blei det løyva støtte til 70 bøker og i 2024 støtte til 69 bøker. Dette er ikkje nærleiken av det faktiske behovet. NFFO meinar at det i framtida bør innførast eit forfattarhonorar i lærebokordninga og at den kan inkludere omsetjingar av fagbøker til norsk.  Forslag til merknad: Utdannings- og forskingskomiteen ber om at tiltaket “Lærebokordninga for høgare utdanning” får dobla løyving for å kunne støtte 140 bøker.  Vennleg helsing  Cathrine Sandnes Generalsekretær
Norsk studentorganisasjon (NSO) · 15. oktober 2026En styrket studentøkonomi
G-tilknytning av studiestøtten Først og fremst vil vi takke Stortinget for vedtaket som ble fattet i fjor, om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, samt regjeringen for å følge opp delen av vedtaket om tilknytning til G. Dette sikrer økonomisk stabilitet for studentene fremover! Stabilitet i seg selv betaler likevel ikke husleien, og studentøkonomien trenger et kraftig løft før vi setter den på autopilot. Lik rett og mulighet til utdanning Lik rett og mulighet til utdanning er studentbevegelsens viktigste prinsipp, og regjeringen fremhever selv studiestøtten som en av Norges viktigste velferdsordninger. Det betyr at hverken hvor man kommer fra eller foreldrenes lommebok og bakgrunn skal avgjøre om, hva eller hvor du skal studere. Likevel ser vi nå at dette prinsippet er under press. En rekke rapporter og undersøkelser viser at den økonomiske situasjonen for studenter er svært presset. SHoT 2026 viser at 1 av 4 studenter sliter med å dekke løpende utgifter [i]. En ny undersøkelse fra SSB [ii] viser at 1 av 3 studenter har store eller svært store økonomiske utfordringer. For nesten halvparten av disse påvirker økonomien prestasjon på studier, mens nesten 1 av 5 forventer at økonomien gjør at de fullfører studiene senere enn planlagt. En gjennomsnittlig student går nå 5 600 kroner i minus hver måned (NSOs studentbudsjett 2026). Studentindeksen for 2026 viser at dagens studiestøtte ikke dekker leieprisen på en eneste leilighet i storbyene, inkludert studentboliger. Studenter sitter da igjen med to valg; å jobbe på et nivå som går ut over studiene eller få økonomisk støtte fra familie. Sentio gjennomførte i år en undersøkelse for NSO som viser at hver fjerde student får økonomisk støtte hjemmefra. Dermed kan foreldrenes lommebok være avgjørende for muligheten til å studere, og til å lykkes i studiene. Dårlig råd påvirker ikke bare studiene, men også studentenes fysiske og psykiske helse. Den nevnte undersøkelsen fra SSB viser at blant studenter med økonomiske utfordringer oppgir 64% at det går utover deres psykiske helse, mens 43% oppgir at det går direkte utover fysisk helse. Dette skyldes blant annet stress og bekymringer, for mye jobb, i tillegg til at halvparten av studenter med dårlig råd må begrense antall og type måltider. Over årene ser vi at studenters kjøpekraft har blitt svekket betydelig [iii]. I over 30 år lå studiestøtten i gjennomsnitt på over 1,5G, mens den nå ligger på 1,25G. [iv] Samfunnsøkonomiske virkninger av en økning i studiestøtten Økning av studiestøtten til 1,5G i statsbudsjettet for 2027, vil medføre en kostnad på omtrent 800 millioner i 2027 og ha en helårseffekt på om lag 1,7 milliarder kroner [v]. Det er samfunnsønskelig at flere studenter skal fullføre høyere utdanning raskere, både for å dekke økende kompetansebehov i hele landet og av samfunnsøkonomiske hensyn. Ifølge regjeringen vil de samlede gevinstene av at flere fullfører på normert tid, trolig langt overstige kostnadene [vi]. Dersom studenter i snitt fullfører 6 måneder tidligere vil statens handlingsrom vil øke med 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033 [vii]. Kostnadene for en manglende satsing på studiestøtten kan langt overstige kostnadene ved å sikre en bærekraftig studiestøtte. Samfunnets utgifter om 5 % av studentene blir forsinket med 6 måneder er 2,2 mrd. [viii], mer enn de for innføring av 1,5 G [ix]. Data fra SSB [x] viser at gjennomføringen på normert tid blant nye studenter på 3-årige bachelorutdanninger har økt med 6,1 % fra de som startet i 2013 til de som startet i 2020. Mens dette har skjedd har også gjennomsnittlig studiestøtte for hvert femårsintervall (2013–2018, 2014–2019, …, 2020–2025) økt fra 1,15 til 1,21 G. NSO mener kapittel 2410, post 50–90 må økes slik at studiestøtten kan økes til 1,5 G. Strømstøtte Studentsamskipnadene har over 40 000 studentboliger der majoriteten har felles strømmåler. Dette gjør at de målerne til studentboligene overgår forbruksgrensen på 5000 kwh per måned og mister strømkompensasjonen Norgespris er. Norsk studentorganisasjon og Samskipnadsrådet mener at studentboliger skal likestilles med øvrige husholdninger og skal ha anledning til full strømkompensasjon. Samskipnadsrådets estimater for 2027 viser at det er behov for en bevilgning på minst 100 millioner kroner for å dekke behovet sammenlignet med Norgespris. For hele 2026 ble det lagt inn en bevilgning på 65 millioner, der 60 millioner allerede er brukt opp for å dekke kostnadene fra januar til mai. Konsekvensen av for lav bevilgning er at husleien til studenter i studentbolig må settes opp med bakgrunn i økte strømutgifter. NSO mener kapittel 270, post 74 Tilskot til velferdsarbeid skal økes med 40 millioner kroner. [i] SHoT/FHI (2025), Sammenhengen mellom økonomisk belastning, psykisk stress og påfølgende depresjon:  https://studenthelse.no/forskning/sammenhengen-mellom-okonomisk-belastning-psykisk-stress-og-depresjon/  [ii] SSB (2026), Flere studenter har økonomiske utfordringer: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/flere-studenter-har-okonomiske-utfordringer  [iii] Samfunnsøkonomisk analyse (2024), Studiestøttens kjøpekraft: https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/studiestottens-kjopekraft (Oppdatert 2026: https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/studiestottens-kjopekraft-2026) [iv] Se tabell over utviklingen i studiestøttens andel av G fra studieåret 1975/76 til 2026/27 (grønn heltrukkenlinje). I tillegg viser den oransje stiplede linjen regjeringens forslag for studiestøtten 27/28: https://student.no/images/nettsidebilder/andelG_1975-2028.png  [v] Per tid har det ikke kommet ny utregning fra regjeringen, men basert på svar på budsjettspørsmål ifm. RNB i år og forventet økning av G får vi en halv-/helårseffekt på:   768 mill. * 1,0421 ≈ 800 mill. / 1,64 mrd. * 1,0421 ≈ 1,7 mrd. Budsjettspørsmål 38 (Venstre), RNB 2026:  https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/rnb/svar-pa-budsjettsporsmal/id3155657/?bq=studiest%C3%B8tte&expand=3162125&page=1  [vi] Budsjettspørsmål 168 fra Arbeiderpartiet, statsbudsjett 2021: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/statsbudsjettet-2021-svar-pa-budsjettsporsmal/id2765700/?bq=168&page=2&sort=numberdescend&expand=2781699  [vii] Perspektivmeldingen 2024 (s. 147): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/?q=7,7&ch=7#match_4  [viii] SSB (2020), Hva koster det å stenge utdanningssektoren?: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/418095?_ts=17178bb8b28  [ix] Budsjettspørsmål 38 (Venstre), RNB 2026: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/rnb/svar-pa-budsjettsporsmal/id3155657/?bq=studiest%C3%B8tte&expand=3162125  [x] SSB tabell 12926 (avsluttet tidsserie): https://www.ssb.no/statbank/table/12926?sq=30128186  SSB tabell 14953 (ny tidsserie): https://www.ssb.no/statbank/table/14953?sq=30128175  Se også informasjon om tidsbrudd: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler/artikler/tidsbrudd-i-gjennomforingsstatistikk-ved-universiteter-og-hogskoler
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund · 15. oktober 2026Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet for 2027
Driftstilskudd til fagskoler (Kap. 240 Fagskoler, Post 60 Driftstilskudd til fagskoler) Det er positivt at det foreslås en økning i det totale driftstilskuddet til fagskoler fra kr. 1,8 mrd. i 2026 til kr. 2,043 mrd. i 2027. Økning i driftstilskudd for fagskolene skal gå til økt resultatbasert tilskudd og til å følge opp regjeringens tidligere vedtak om en opptrapping på 1000 nye studieplasser (fra 2025) og 900 nye studieplasser (fra 2026). Samtidig som det totale driftstilskuddet oppjusteres, er det en stor svakhet at det ikke settes i gang et arbeid for å sikre at grunnbevilgningene er på et tilstrekkelig nivå for fagskolene. En økning i det resultatbaserte tilskuddet blir utbetalt til fylkeskommunene som kan omprioritere disse midlene, og det er derfor lite forutsigbarhet for fagskolene i hvordan disse midlene vil slå ut. NFFL vil påpeke at økningen i det resultatbaserte tilskuddet må tilfalle skolene hvis dette skal bidra til å styrke finansieringen av fagskolene. NFFL mener ut over dette at det er behov for en helhetlig gjennomgang av hva det faktisk koster å drive en fagskole og en utredning av kostnadsnivå for ulike fagskoleutdanninger. Flere fagskoler opplever i dag å være underfinansiert, og skolene som drives på et ikke-kommersielt grunnlag er avhengig av en tilstrekkelig god finansieringsordning for å dekke faktiske kostnader. En utredning må omfatte for eksempel kvalitetskrav og bemanningskrav fagskolene skal møte, husleie eller kostnader til egne bygg og ellers ordinær drift som administrasjon, renhold, strøm og digitale ressurser. Det må også utredes hva som er de faktiske kostnadene for ulike studietilbud. NFFL mener en slik utredning må være utgangspunkt for en kraftig oppjustering av grunnfinansieringen av fagskolene. Driftstilskuddet til fagskolene omfatter også øremerkede midler til 11 private fagskoler (83,4 mill.) NFFL leverte i begynnelsen av 2026 innspill til departementets arbeid med retningslinjer for det generelle driftstilskuddet for fagskolene og stilte samtidig spørsmål om når det vil utarbeides retningslinjer som skal gjelde for finansiering av skolene som i dag har en skjermet ordning. Fagskolemeldingen slår tydelig fast en videre skjerming av kunstfagskolene. Det er allikevel et behov for å utvikle retningslinjer for hva som skal gjelde for eventuelle nye kunstfagskoler og finansiering ved endring av tilbud ved eksisterende kunstfagskoler. Dette er spesielt aktualisert ved kunstskolene som i dag er godkjent under privatskolelovens kapittel 6A hvor departementet er i en prosess for å se på alternative lovtilknytninger. Utviklingsmidler for fagskoler (Kap. 240 Fagskoler, Post 61 Utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning) Etter å ha redusert utviklingsmidlene fra 2025 til 2026, foreslås det nå en liten oppjustering fra kr. 87,27 mill. til kr. 92,249 mill. Det er overraskende at det ikke settes av mer til utviklingsmidler når stortingsmeldingen for fagskolene (Meld. St. 11 (2024–2025)) legger opp til en ambisiøs utvikling av sektoren. I retningslinjene for tildeling av utviklingsmidler og i departementets presentasjon i budsjettforslaget, legges det opp til en fortsatt prioritering av skoler med fagområdeakkreditering ved tildeling av utviklingsmidler. NFFL mener dette er svært beklagelig. Det er forståelig at myndighetene vil gi fagskoler insentiver til å søke om en fagområdeakkreditering siden det er ressursbesparende for både forvaltningen og de enkelte skolene at mange skoler oppnår fagområdeakkreditering eller institusjonsakkreditering. Flesteparten av fagskolene vil antagelig de kommende årene oppnå en fagområdeakkreditering eller en institusjonsakkreditering. NFFL ser derfor ikke behovet for å gi skolene ytterligere insentiver til å søke fagområdeakkreditering ved å også prioritere disse skolene ved tildeling av utviklingsmidler. En slik prioritering rammer små og mer spesialiserte fag og skoler hardt. Disse fagene og skolene er en viktig del av mangfoldet i fagskolesektoren og dekker viktige kompetansebehov. Disse må ikke fratas utviklingsmuligheter kun fordi de er små og ikke ser det hensiktsmessig eller vil ha mulighet til å få en fagområdeakkreditering eller institusjonsakkreditering. Driftstilskudd til kap.6A-skoler (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 72 Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning) Kunnskapsdepartementet beskriver i budsjettforslaget et arbeid i departementet for å vurdere alternative lovtilknytninger og rammebetingelser for kap.6A-skolene og at dette arbeidet foregår i dialog med skolene og skoleorganisasjonene. Dette er til tross for at det ikke har vært noen aktiv dialog mellom departementet og skolene de siste to årene. Sist gang skolene hørte fra departementet i denne saken var 28. juni 2024 da departementet ba skolene sende inn skriftlige innspill innen 1. oktober 2024. Etter disse innspillene ble sendt, har det ikke vært noen tilbakemelding fra departementet. NFFL har etterlyst tilbakemeldinger og videre prosess uten at det har kommet mer konkrete tilbakemeldinger enn at skolene vil involveres i en videre prosess. Kap.6A-skolene ble satt i en svært krevende situasjon da de på kort varsel fikk et kraftig kutt i driftstilskuddet i 2023. Hovedbegrunnelsen for kuttet var at regjeringen ønsket å flytte ressurser fra privat til offentlig skole. 6A-skolene utgjør imidlertid et skoletilbud som ikke eksisterer i det offentlige. NFFL har i flere skriftlige innspill redegjort for disse skolene som viktige utdanningsinstitusjoner. Utredningsarbeidet ble påbegynt etter at skolene ble satt i en krevende situasjon i 2023. Det er svært beklagelig at departementet fortsatt ikke kan vise til noen framdrift av betydning i denne saken. Toppidrettstilskudd (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 79 Toppidrett) Det er beklagelig at det i forslaget til statsbudsjett ikke legges opp til en regelfesting av tilskuddet, og at det fortsatt er slik at skoler som er godkjent av Olympiatoppen, ikke automatisk også får tildelt toppidrettstilskudd. Dette bidrar til en svært urettferdig fordeling av tilskuddet. Toppidrettsskolene har etterlyst en regelfesting av tilskuddet i lengre tid, og NFFL vil be om at Stortinget følger opp dette. Kapitaltilskudd til private skoler (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 82 Kapitaltilskudd til privatskoler, kapital- og husleietilskudd) Det er positivt at det er foreslått å oppjustere tilskuddet fra kr. 80,3 mill. til kr. 86,4 mill. Svakheten ved denne bevilgningen er at summen i utgangspunktet er langt fra å utgjøre en reell dekning av kostnader til husleie og bygg og at skolene som er godkjent under privatskolelovens kap. 6A, ikke mottar tilskuddet. Særtilskudd til kulturarvskolene (Kap. 228 Tilskudd til private skoler, Post 83 Tilskudd til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole) I budsjettforslaget legges det opp til at tilskuddet økes fra 5,4 mill. til 5,6 mill. kroner. Det er veldig positivt at tilskuddet til de tre kulturarvskolene justeres opp, men NFFL vil påpeke at det er behov for en økning i tilskuddet ut over prisjustering for at dette skal dekke merkostnaden ved å opprettholde undervisning og høy kvalitet i små tradisjonshåndverksfag i årene som kommer.
Støttegruppen etter 22. juli · 15. oktober 2026Skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite – statsbudsjett 2027
Bakgrunn Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli fikk i statsbudsjett 2026 tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Post 21 Særskilde driftsutgifter. Begrunnelsen er knyttet til et ønske og tydelig behov for å styrke organisasjonens arbeid. Det jobbes bredt for å spre kompetanse om ulike konsekvenser etter terrorangrepet 22.juli 2011. Støttegruppen fikk styrket sin bevilgning i statsbudsjett 2025 med 1 million kroner for å utvide sitt arbeid knyttet til bruk av tidsvitner og samarbeid med andre aktører om undervisning om terrorangrepet 22.juli og konsekvensene av dette. Utvikling og arbeid i 2026 Vi har i 2026 bygget opp et utvidet samarbeid med Raftostiftelsen, et pilotprosjekt med Falstadsenteret, ønske om samarbeid fra Narviksenteret og Nansen-senteret og en trepartsavtale med 22.juli-senteret og Utøya, hvor undervisningsledere begge steder samarbeider tett og koordinert med Støttegruppens seniorrådgiver.  22.juli-senteret, Raftostiftelsen og Støttegruppen ferdigstiller nå en egen veileder for undervisning med vitnesamtaler ved freds- og menneskerettighetssentre. Veilederen vil gjøre det lettere for andre sentre å starte opp egne undervisningstilbud om 22. juli, med vitnesamtaler som det sentrale elementet. . Vårt tette samarbeid med 22. juli-senteretog Utøyas Demokrativerksted, samt med Raftostiftelsen og Falstadsenteret er en ressurs for norske lærere og skoleelever. Sammen vil vi bidra til å skape gode og tilgjengelige undervisningsopplegg, og samtidig sørge for at andre ikke snakker om og på vegne av, men at de som selv er berørt snakker med vårt innenfra-perspektiv. Disse samarbeidene ønsker vi å styrke ytterligere. Støttegruppen får tilbakemeldinger fra mange lærere som sier at de syntes undervisning om 22.juli og sakskomplekset knyttet til det er vanskelig. Å møte direkte berørte ansikt til ansikt og høre dem fortelle sine personlige historier om terrorangrepet er svært viktig for elevenes forståelse. Det gir mulighet til direkte samtale og skaper et rom for refleksjon. Vitnesamtalene gir en nærhet til historien og til konsekvensene av terrorangrepet. Vi får oppfølgingstelefoner fra lærere og fra foreldre som takker for at Støttegruppens medlemmer stiller opp, og at det gjør inntrykk på elevene. Å få økt vår kapasitet til dette arbeidet vil kunne lede til enda sterkere program, gi muligheter for et bedret tilbud til skoler og lærere i hele landet, og dermed også et enda større læringspotensial for elevene. I høring med komiteen i 2026 fikk vi spørsmål fra flere partier og representanter om ikke 1 million var knapt for å gjøre dette arbeidet. Støttegruppen sa den gang at vi ønsket å bygge opp arbeidet trinnvis, og heller komme tilbake til komiteen med forespørsel om økning når vi kunne vise til virkning og effekt av satsningen. Hva Støttegruppen ber om i budsjett 2026 Det bes om en økning på 500 000. Støttegruppen vil også tydeliggjøre for komiteen viktigheten av bevilgningen på 7 millioner som kom i årets budsjett til Stiftelsen Demokrativerkstedet på Utøya. Den er svært viktig for å kunne gi ungdom undervisningstilbud på Utøya. Støttegruppen har en god dialog og samarbeid med Stiftelsen og ser at midlene bidrar til en nødvendig styrking og synliggjøring av et terrorangrep med to likestilte åsteder. I 2026 markeres 15 år siden terrorangrepet 22.juli 2011. Støttegruppen har gjennomført et eget stort prosjekt i samarbeid med Tromsø som europeisk ungdomshovedstad, Olavsfest i Trondheim, Arendalsuka Ung (vi har vært hovedsamarbeidspartner), FN-sambandet i Bergen og Sølvberget bibliotek i Stavanger. I de regionene har vi gitt 9-klassinger ved en rekke skoler mulighet til å sende motivasjonsbrev, bli valgt ut til å delta på et tre dagers opphold på Utøya sammen med etterlatte og overlevende fra 22.juli 2011, lære og diskutere, og så være del av panelsamtaler under ulike arrangementer i egne regioner. 28 ungdommer har deltatt, mange hundre ungdommer er nådd med informasjon og 15-åringenes egne tanker og samtaler er tatt med tilbake i klasserom. I forlengelsen er det inngått samarbeid med Oslo kommune, hvor representanter for alle Oslos 10.-klasser er invitert til å delta i et to-dagers opplegg på Utøya og 22. juli-senteret i slutten av oktober.. Skolene som deltar, vil sende to elevrepresentanter og en ansattrepresentant. Minne- og læringsopplegget er kommunens egen 15-årsmarkering og vil avsluttes med en seremoni i Oslo rådhus. Vi har i 2026 samarbeidet tett med Riksteateret rundt deres oppsetning av teaterstykket Ubesvart anrop, som omhandler 22.juli og tematikk knyttet til det. Stykket tilbys gratis til ungdom rundt om i landet, og har stor pågang i sin pågående turne. Støttegruppen har også et tett samarbeid med Rimfrost produksjoner om teaterstykket «Å Leve videre», basert på historien til en familie med en som ble drept på Utøya og en som overlevde. Det vises som del av Den Kulturelle skolesekken i noen deler av landet. Det ble vist som del av Arendalsuka Ung, og nådde flere hundre skoleelever med to dager med forestillinger. Vi har også hatt samarbeid med Falstadsenteret om visninger av samme stykke i Trøndelag. Det var også et omfattende samarbeid med Det Vestnorske Teateret, som satte opp forestillingen «22. juli – Vestland» våren 2026. Samarbeidene med kultur og teater, som også når ut som del av kulturtilbud til skoler og unge ses på som viktig i et større undervisnings- og tidsvitnearbeid. Støttegruppen var også tilstede under årets bibliotekmøte, og skissert et samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. Under Arendalsuka, som en del av Ung-programmet, ble det gjennomført to tidsvitnesamtaler på biblioteket i Arendal med 180 skoleelever til stede (da var lokalet helt fullt). Ansvarlig for Arendalsuka Ung har i evalueringssamtale gitt tilbakemelding om at dette arrangementet var det som hadde størst trykk fra lærere for påmelding, og at mange måtte avvises fordi det var fullt. Tilbakemeldingen til Stortingets utdannings- og forskningskomite må være en tydelig beskjed om at bevilgningen og satsningen virker, og at behovet som nå avdekkes er stort. Vi ber i budsjett 2027 bedt om en økning på 500 000,- for å sakte øke og bygge videre, før vi tenker en ytterligere styrking i budsjett 2028. Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet dekker også svært mye annet arbeid Støttegruppen gjør for å kunne være en ressurs- og kompetansebase hvor direkte berørte selv er de som kan bruke sin ufrivillige kompetanse på konsekvensene av terror inn i både nasjonale og internasjonale samarbeid. Støttegruppen har samarbeid med alle regionale freds- og menneskerettighetssentre, vi er del av LDOs hatkrimnettverk, inviteres til dialog med forskere og driver et arbeid for å styrke oppfølgingen av direkte berørte etter terrorangrep, bl.a. også i samarbeid med Støttegruppa 25.juni og Stiftelsen 10.august. Støttegruppen etter 22.juli har samarbeid med EU, et sterkt samarbeid med relevante FN-organisasjoner, og med en rekke organisasjoner og grupper av berørte etter terrorangrep i en rekke andre land. Mange ønsker å lære av Støttegruppen, og det arbeidet som er gjort bredt gjennom mer enn 15 år.
NHO Byggenæringen · 15. oktober 2026NHO Byggenæringens høringssvar – Statsbudsjettet 2027
NHO Byggenæringen er en paraplyorganisasjon for byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Markedssituasjonen i byggenæringen er krevende, samtidig som behovet for fagarbeidere er stort på lengre sikt. Over halvparten av de ansatte arbeider i den utførende delen av næringen. Statsbudsjettet må bidra til at bedriftene kan ta inn lærlinger, at skoletilbudene møter arbeidslivets behov, og at flere oppnår fag- eller svennebrev. NHO Byggenæringen ber om at: Tilskuddet til desentraliserte yrkesfaglige tilbud økes og utvides til å omfatte mindre håndverksfag. Lærlingtilskuddet styrkes for å ta igjen tidligere års manglende prisjustering. Satsingen på praktisk læring i grunnskolen styrkes. Bevilgningen til Fagbrev på jobb økes. Opptrappingen av fagskoleplasser og utviklingsmidler videreføres og styrkes. 3 000 nye studentboliger realiseres, blant annet gjennom økt kapasitet hos private og ideelle aktører. Tilskuddet til Jenter og teknologi videreføres. 1. Desentraliserte yrkesfaglige tilbud og mindre håndverksfag (Kap. 225, post 69) Regjeringen foreslår å videreføre 15 mill. kroner til fleksible og desentraliserte yrkesfaglige tilbud. NHO Byggenæringen støtter ordningen, som er viktig for en distriktsnæring som byggenæringen. Samtidig er det for få Vg2-tilbud i mindre håndverksfag. Vi erfarer at fylkeskommunenes bruk av normtall i opprettelse av skoleklasser fører til at store fag prioriteres, selv om det også finnes læreplasser og behov for fagarbeidere innenfor de mindre fagene som taktekker-, murer-, blikkenslager- og malerfagene. Disse fagene er sentrale i gjennomføring av alle byggeprosjekter. NHO Byggenæringen ber om at: Tilskuddsordningen økes og utvides til Vg2-tilbud i mindre håndverksfag. Fylkeskommunene bør kunne søke om midler i samarbeid med lokalt arbeidsliv, der bedriftene bidrar med fagkompetanse og garanterer læreplasser for elevene. NHO Byggenæringen bidrar gjerne til å utvikle ordningen. 2. Styrking av lærlingtilskuddet Regjeringens forslag om å prisjustere lærlingtilskuddet er positivt, men kompenserer ikke for tidligere års manglende justeringer. Til tross for et krevende marked prioriterer mange bedrifter i byggenæringen fortsatt å ta inn lærlinger for å sikre framtidig kompetanse. NHO Byggenæringen ber om at: Lærlingtilskuddet økes utover prisjusteringen i 2027, slik at etterslepet tas igjen og bedriftenes kapasitet til å ta inn lærlinger ivaretas. Regjeringen foreslår også 10 mill. kroner til en pilot der lærlinger kan få dekket inntil halvparten av kostnadene til obligatorisk kjøreopplæring for førerkort klasse B. NHO Byggenæringen foreslår at forsøket særlig rettes mot lærlinger i fag med skiftende arbeidssteder, slik som i bygge- og anleggsnæringen. 3. Mer praktisk læring i grunnskolen (Kap. 226, post 63) Regjeringen foreslår 208,2 mill. kroner til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn. Praktiske fag som sløyd gir elever mulighet til å utvikle ferdigheter og oppdage interesser, og er viktige for rekrutteringen til yrkesfag. Mange skoler mangler fortsatt egnede verksteder og utstyr. NHO Byggenæringen viser her også til Norske Trevarers høringsinnspill. NHO Byggenæringen ber om at: Bevilgningen økes utover regjeringens forslag, med en langsiktig plan for opptrapping av satsingen.  Etter- og videreutdanning for lærere i sløyd og andre praktiske fag styrkes. 4. Flere Fagbrev på jobb (Kap. 225, post 69) Regjeringen foreslår å videreføre 83,2 mill. kroner til Fagbrev på jobb. Ordningen gjør det mulig å oppnå fag- eller svennebrev samtidig som man er i arbeid. Tilbakemeldinger tilsier imidlertid at ordningen er underfinansiert, slik at færre enn ønskelig får benyttet den. NHO Byggenæringen ber om at: Bevilgningen økes, slik at enda flere voksne i arbeid kan oppnå fag- eller svennebrev. 5. Fortsatt styrking av fagskolene (Kap. 240, post 60 og 61) Regjeringen foreslår økte bevilgninger til drift og utvikling av fagskolene. NHO Byggenæringen støtter satsingen. Ny teknologi og endrede kompetansekrav øker behovet for høyere yrkesfaglig kompetanse. Fagskolene må fortsette å styrkes med både flere studieplasser og tilstrekkelig midler til utvikling av nye tilbud. NHO Byggenæringen ber om at: Opptrappingen av fagskoleplasser videreføres og styrkes, og at utviklingsmidlene fortsetter å øke i takt med arbeidslivets kompetansebehov. 7. Realiser 3 000 nye studentboliger (Kap. 270, post 75) Det er positivt at regjeringen foreslår tilsagn til 3 050 studentboliger i 2027. Det er viktig at midlene settes i arbeid, slik at boligene faktisk blir bygget. For å sikre tilstrekkelig byggekapasitet bør også private og ideelle aktører kunne bidra. NHO Byggenæringen ber derfor om at: Private og ideelle aktører kan bygge og drifte studentboliger på like vilkår som studentsamskipnadene, dersom samskipnadene selv opplyser at de mangler kapasitet. Elever i videregående opplæring, herunder lærlinger, kan søke om og tildeles studentboliger ved mindre studiesteder med risiko for midlertidig overkapasitet. 6. Videreføring av Jenter og teknologi Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til Jenter og teknologi i 2027. Dette er feil vei å gå. Vi burde i stedet styrke innsatsen for jevnere kjønnsbalanse i utdanningsvalg, og jobbe for at enda flere blir værende når de først har valgt. NHO Byggenæringen ber om at: At tilskuddet til Jenter og teknologi videreføres, og at innsatsen for både rekruttering og gjennomføring blant dem som velger utradisjonelt, styrkes.   Med vennlig hilsen Guro Hauge Direktør for Næringspolitikk NHO Byggenæringen
Norges forskningsråd · 15. oktober 2026Statsbudsjett 2027 – kommentar fra Forskningsrådet
Forslaget til statsbudsjett 2027 innebærer at Forskningsrådet kan bidra til å opprettholde høy aktivitet gjennom nye satsinger og gjennomføre planlagte og nye tildelinger, men budsjettforslaget mangler de strategiske løftene som kan bringe Norge mer i takt med utviklingen internasjonalt.   Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med flere viktige forskningssatsninger som svarer på samfunnsutfordringer vi står overfor. Det er viktig at satsinger fra tidligere år følges opp, som forskning på blant annet kvanteteknologi og kvinnehelse. Forskning er avgjørende for norsk konkurransekraft og motstandskraft.  Forskningsrådets mål er å styrke forskningssystemets evne til å levere kunnskap og løsninger som samfunnet trenger. Det er derfor positivt at regjeringen opprettholder viktige forskningsinvesteringer i sitt forslag til statsbudsjett for 2027, men budsjettet mangler de strategiske løftene som kan bringe Norge mer i takt med utviklingen internasjonalt.   Norsk deltakelse i EUs kommende rammeprogram er avgjørende    EUs kommende rammeprogram vil ha en sterkt strukturerende effekt på norsk forskning og bidra til at norsk forskning løfter seg ytterligere. Forskningsrådet vil derfor anbefale at Norge assosieres til det neste rammeprogrammet. En sterkere vektlegging av banebrytende forskning og økt FoU-innsats i næringslivet og offentlig sektor anses som viktige prioriteringer framover, i tillegg til å tilrettelegge for økt og raskere bruk av forskningens funn og resultater.   Det er nødvendig å bygge kapasitet og kvalitet i norske miljøer både for at vi skal få den kunnskapen samfunnet trenger og for å opprettholde vår deltakelse i internasjonal forskning. En mer presserende sikkerhetssituasjon gjør det nødvendig å bygge forsvarsrelatert FoU-kapasitet ved å styrke samarbeidet mellom sivil og militære forskningsmiljøer.  Under regjeringens ambisjonsnivå  Regjeringen har lagt fram et budsjett som innebærer en realnedgang i forskningsinnsatsen på 1,1 prosent. FoU-innsats som andel av BNP er beregnet til 0,88 prosent, altså godt under regjeringens egen ambisjon om 1 prosent. Etter 2018 har trenden vært at den offentlige FoU-innsatsen har blitt redusert i realverdi, samtidig som BNP har vokst.  Nasjonale konkurransearenaer i regi av Forskningsrådet sikrer at de beste prosjektene får støtte og bidrar til å heve kvaliteten på norsk forskning. De åpne konkurransearenaene gjør det mulig å integrere nasjonale og internasjonale forskningsmidler effektivt. Slik tildeling sikrer høy kvalitet, måloppfølging, flere muligheter for forskningsmiljøene og fremmer internasjonalisering. Forskningsrådets andel av offentlig forskningsfinansiering har gått ned fra om lag 26 prosent i perioden 2011-2019 til 22 prosent i 2025.   Samlet utgjorde FoU-kostnadene 1,75 prosent av BNP i 2024, noe som tilsvarer en realnedgang på 5 prosent fra 2023. FoU-innsatsen i Norge ligger fortsatt bak både våre nordiske naboland og EU.  Det er bekymringsfullt at særlig næringslivets investeringer i forskning og utvikling er, så mye lavere enn i våre naboland, og det bør tas ytterligere løft for å utløse mer forskning i næringslivet.   Uheldig at Kilden foreslås lagt ned fra 2028  I snart 30 år har Kilden hatt en helt avgjørende rolle ved å samle og tilgjengeliggjøre forskning på et felt som er helt essensielt for samfunnet vårt, for velferden vår, for det norske demokratiet – kjønn og likestilling. Kilden har bidratt med forskningsbasert og nyansert kunnskap, og nedslagsfeltet har vært stort og bredt. Kunnskapen Kilden formidler blir brukt av skoleelever og på høyskoler og universiteter, i det offentlige og i departementene. Kilden er en av få aktører i Norge som jobber aktivt for å fremme kjønnsperspektiver i forskning, i tråd med ERAs Ljubljana-erklæring og Forskningsrådets policy på dette feltet. Kilden er en etterspurt oppdragstaker, både nasjonalt og internasjonalt. Forslaget om å avvikle Kilden er derfor svært uventet, og det har skapt reaksjoner nasjonalt og internasjonalt.
Norges Blindeforbund · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Blindeforbund
Anmodninger Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem Norges Blindeforbund ber om at støtten til Statped økes med kr. 6,5 millioner i budsjettet for 2027, der 2 millioner skal gå til elevkurs for svaksynte og 4,5 millioner til læremiddelproduksjon for synshemmede elever. Kap. 260 Universitet og høgskular Norges Blindeforbund ber om at om at det settes av kr. 3 millioner til synpedagogikk-studiet ved universitetet i Sørøst-Norge, samt at det øremerkes studieplasser til master-emnet deres slik at nye studenter kan starte høsten 2027. Norges Blindeforbund ber om at det bevilges ekstra midler til Universitetet i Oslo som er øremerket for å gjenopprette emner innenfor spesialpedagogikk som en del av både bachelor- og masterutdanningen i spesialpedagogikk. Prioritert opptak i barnehage Norges Blindeforbund ber Stortinget presisere at prioritert opptak til barnehage for barn av synshemmede foreldre skal gjennomføres. Utdyping av forslag til anmodninger Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem Statpeds tilbud er svært viktige for synshemmede elevers skolegang. Det er satt av 4 millioner kroner i budsjettet for videreføring og utvikling av elevkurs for punktskriftbrukere og hørselshemmede elever. Dessverre er det ikke lagt opp til elevkurs for svaksynte elever. Denne elevgruppen har også et stort behov for slike kurs. Vi ber derfor om at støtten økes med 2 millioner kroner i 2027 til kurs for svaksynte elever. Statped har de to siste årene mottatt 10 millioner kroner ekstra hvert år til læremidler for synshemmede og tegnspråklige. Vi ser i budsjettet at det fra 2026 bare er videreført 4,5 millioner til utvikling av læremidler for tegnspråklige. Det er også behov for styrking av Statpeds læremiddelproduksjon for synshemmede. Blindeforbundet ber derfor om tilsvarende midler for læremiddelutvikling for synshemmede elever på kr. 4,5 millioner kroner per år. Kap. 260 Universitet og høgskular Det er få synspedagoger i Norge, og manglende kompetanse får store konsekvenser for svaksynte og blinde. For at synshemmede skal få nødvendig pedagogisk tilrettelegging både i skole, utdanning, voksenopplæring og på andre områder, er tilgang på synspedagogisk kompetanse avgjørende. Per i dag er det kun betalingsstudiet ved NTNU som tilbyr utdanning innenfor synspedagogikk. Ved Universitetet i Sørøst-Norge er man i ferd med å legge ned studiet, og det er ikke tatt opp studenter på masterstudiet i synspedagogikk og synsrehabilitering de siste fire årene. Ved universitetet i Oslo, er det nå nærmere 15 år siden det var mulig å ta synspedagogikk. Vi ber derfor om at det settes av 3 millioner kroner til studiet i synspedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, samt at det øremerkes studieplasser til masteremnet deres slik at nye studenter kan starte høsten 2027. Ved Universitetet i Oslo er det nødvendig at det tilbys emner i synspedagogikk på bachelornivå, som en del av programmet i spesialpedagogikk. Muligheten for å ta spesialiserte emner i synspedagogikk som en del av masterstudiet i spesialpedagogikk må også gjenopprettes. Prioritert opptak i barnehage Norges Blindeforbund har gjennom flere år gitt innspill om at barn av synshemmede foreldre gis prioritert opptak til barnehage. Dette er viktig for at svaksynte foreldre skal få en håndterbar hverdag. Dette er et enkelt grep, men som regjeringen avviser i sitt forslag. Oslo, 15.10.2026 Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund  Per Inge Bjerknes                         Stian Innerdal Generalsekretær                          Interessepolitisk rådgiver
Bibliotekarforbundet · 15. oktober 2026Bibliotekarforbundets innspill til statsbudjsett 2027
Skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteen Fra: Bibliotekarforbundet Statsbudsjettet 2027, kapittel 226, post 62 Tilskot til skulebibliotek og bøker og regjeringens leseløfte   Bibliotekarforbundet støtter regjeringens ambisjoner i statsbudsjettforslaget  om å prioritere tiltak for å styrke elevenes leseferdigheter, og å skape en bedre balanse mellom bok og skjerm i skolen. Samtidig er det vanskelig å forstå hvorfor skolebibliotekene ikke sikres en tydeligere plass i denne satsingen. Vi er alvorlig bekymret for at sammenslåingen av tre tilskuddordninger under kap. 226, post 62, kombinert med en søknadsbasert tildeling vil svekke skolebibliotekene og øke forskjellene mellom kommunene. Utviklingen i norske elevers leseferdigheter gir grunn til bekymring. De siste årene har vi sett en tydelig nedgang, senest dokumentert gjennom PISA-undersøkelsen. Skal vi lykkes med å snu denne utviklingen, må elevene ha tilgang til gode skolebibliotek med oppdaterte samlinger og kvalifisert bemanning. Opplæringsforskriften pålegger kommunene og fylkeskommunene å sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek eller til et annet bibliotek som er tilrettelagt for skolen. Likevel ser vi at skolebibliotekene ofte blir salderingsposter når kommuneøkonomien er presset. Dette bidrar til geografiske forskjeller og et ujevnt tilbud til norske elever. Konsekvensen er at barn og unge får ulik tilgang til litteratur, lesestimulering og informasjonskompetanse avhengig av hvilken kommune eller skole de tilhører. Det er et problem både for utdanningssystemet og for målet om likeverdige offentlige tjenester. Skolebibliotek handler dessuten om mer enn lesing alene. Skolebibliotek med kvalifisert bemanning støtter elevenes læring, kritiske tenkning og informasjonskompetanse. Bibliotekarforbundet mener derfor at det er behov for en nasjonal satsing på skolebibliotek som reflekteres i statsbudsjettet. Alle elever i grunnskolen og videregående opplæring må sikres tilgang til et godt skolebibliotek med kvalifisert personale. Bekymring for sammenslåing av tilskuddsordninger Bibliotekarforbundet er bekymret over forslaget om å slå sammen tilskudd til skolebibliotek og bøker, innkjøp av fysiske lærebøker i grunnskolen og bøker i barnehager til én felles tilskuddspost på 339,5 millioner kroner (kap. 226, post 62). Selv om en samlet bevilgning økes, er det uklart hvordan midlene til skolebibliotek sikres. Forslaget innebærer at skolebibliotekene i praksis settes i direkte konkurranse med kommunenes innkjøp av lærebøker. I en tid der mange kommuner opplever en presset økonomi, er det grunn til å frykte at midlene i hovedsak vil bli brukt på lærebøker, mens investeringer i skolebibliotek nedprioriteres. Dette står i kontrast til regjeringens uttalte mål om å styrke elevenes leseferdigheter og leselyst. Skolebibliotekene er en sentral del av skolens lese- og læringsarbeid.Dersom midlene til skolebibliotek ikke lenger er øremerket, er det en betydelig risiko for at satsingen svekkes. Mange av dagens tilskuddsordninger er opprettet nettopp for å nå bestemte målgrupper eller løse konkrete utfordringer. Når slike ordninger samles i større og bredere tilskuddsposter, blir formålene mindre tydelige og konkurransen om midlene større. En egen, øremerket ordning er viktig for å sikre langsiktig utvikling av skolebibliotekene. Bibliotekarforbundet mener derfor at tilskudd til skolebibliotek må opprettholdes som en egen ordning, slik at midlene faktisk kommer elevene og skolebibliotekene til gode. Regjeringen må kunne dokumentere hvordan sammenslåingen vil styrke, og ikke svekke, bibliotektilbudet og det lesefremmende arbeidet i skolen. Komiteen bør understreke at skolebibliotek med kvalifisert bemanning er en sentral del av skolens arbeid med lesing, kritisk tenkning og sosial utjevning, og må sikres en tydelig plass i regjeringens leseløfte.   Bibliotekarforbundet ber Stortinget om å: opprettholde en egen, øremerket tilskuddsordning for skolebibliotek sikre at midler til skolebibliotek ikke inngår i samme tilskuddspott som lærebokinnkjøp styrke skolebibliotekene som en del av den nasjonale satsingen på lesing og leselyst
Norsk musikkråd · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Norsk musikkråd til utdannings- og forskningskomitéen
Norsk musikkråd er det frivillige musikklivets nasjonale paraplyorganisasjon. Vi representerer 41 medlemsorganisasjoner med 7 000 musikklag og over 260 000 medlemmer. Sammen med vår søsterorganisasjon, Musikkens studieforbund, har vi regionledd i alle fylker og lokale råd i nærmere 100 kommuner. Vi utgjør musikkfrivillighetens lokale, regionale og nasjonale arena for samarbeid og læring. Norsk musikkråd jobber for å skape større anerkjennelse for musikkens betydning for enkeltmennesket og samfunnet og for en tverrsektoriell tilnærming til kulturpolitikken innen et bredt spekter av samfunnsområder inkludert skole- og utdanningssektoren. Regjeringen understreker verdien av felleskap, frivillighet og motstandskraft, så vel som betydningen av praktisk opplæring. Samtidig opplever musikkfrivilligheten at kritiske rammevilkår som sikrer disse verdiene er under sterkt press.  Betydningen av musikk i skolen Deltakelse i musikkundervisning kan bidra til å forebygge flere av dagens utfordringer i skolen. Musikk i skolen er viktig for fellesskap, sosial kompetanse, læring, mestring, trivsel og glede. Musikk styrker både hukommelse og konsentrasjon, og forskning viser at musikkundervisning kan gi barn et fortrinn både i språk og matematikk1. NOU 2025: 7 Musikklandet - Flerstemt musikkpolitikk for framtiden dokumenter at en bærekraftig musikkpolitikk forutsetter et forpliktende samspill på tvers av sektorer. NOU-en inneholder en rekke anbefalinger til skole- og utdanningssektoren inkludert å gjøre musikk til et obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen, å innføre kompetansekrav for musikklærere i grunnskolen og å øke bruken av musikk som felles aktivitet og bruken av musikk som læringsaktivitet i andre fag. NOU 2026: 10 Fellesskolen - Bærebjelken i framtidens samfunn bygger opp under anbefalingene i NOU 2025: 7. Fellesskoleutvalget anbefaler å styrke de praktisk estetiske fagene i skolen. I tillegg til å utvide timetallet i fagene innebærer anbefalingen også innføring av krav til undervisningskompetanse på barnetrinnet og prioritering av videreutdanning for lærere i de praktiske og estetiske fagene. Fellesskoleutvalget vektlegger også betydningen av samarbeid mellom skolen, frivilligheten og kulturlivet. Kap. 254 post 70 Tilskudd til studieforbund Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til opplæringstilskudd fra 67,3 i 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027. Dette er et svært kraftig kutt som vil svekke opplæringsaktiviteten for titusenvis av tillitsvalgte, dirigenter og musikanter over hele landet. Studieforbundene er det mest treffsikre, desentraliserte virkemiddelet for kompetansebygging og musikkopplæring i frivillig sektor. I tillegg til musikkfaglige opplæring, utvikler deltakerne ferdigheter innen blant annet samarbeid, organisasjon, demokrati, kommunikasjon, relasjonsbygging og ledelse. Dette er kompetanse som er etterspurt både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Kuttet står i sterk kontrast til NOU 2025: 7 som understreker studieforbundenes avgjørende rolle for frivillig og ideell opplæringsaktivitet og trekker frem studieforbundene som viktige aktører for sivilsamfunnet. For Norges Musikkorps Forbund, som kan vise til 3 500 kurs, 137 000 kurstimer og 52 000 deltakere i 2025, vil dette bety en halvering av aktiviteten. Dette er usedvanlig dramatisk for landets korps. Dersom Norges Musikkorps Forbund ikke lenger anses å passe inn under Kunnskapsdepartementets kompetansepolitiske mål og må flyttes til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), må finansieringen følge med og rammetilskuddet til KUD økes tilsvarende for å sikre videreføring av tilskuddsnivået både for Norges Musikkorps Forbund og for studieforbundene som allerede ligger under KUD. Dette er avgjørende for å sikre at opplæringsaktiviteten i kulturfrivilligheten ikke svekkes. Norsk musikkråd ber utdannings- og forskningskomitéen reversere kuttet på 32,5 millioner kroner over kap. 254 post 70, slik at bevilgningen opprettholdes på minimum 67,3 millioner kroner i 2027. Skolen er musikkfrivillighetens viktigste kulturarena Skolen skal blant annet fungere for musikkundervisning på dagtid, øving på kveldstid og konserter i og utenfor skoletiden. Men mange steder i landet sliter musikkfrivilligheten med tilgang til skolene. Dette skyldes blant annet uklare ansvarsforhold, bekymring rundt forsikringer og manglende løsninger for praktiske spørsmål som booking, adgang, renhold og tilsyn. I tillegg praktiserer skolene voksenopplæringslovens bestemmelser om tilgang til offentlige undervisningslokaler ulikt, og lag og foreninger opplever derfor at de ikke får bruke lokaler de har krav på. Norsk musikkråds kartlegginger viser at 4 av 5 lokaler som benyttes til musikkøvelser ikke er egnet til formålet. NOU 2025: 7 anbefaler at staten må stille  krav om akustisk egnede rom i alle nye skolebygg og prioritere flerbruk og oppgradering. Dette følger også opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 513 om frivillighetens tilgang til lokaler i kommunale bygg. Rentekompensasjonen kan være et viktig insentiv i denne sammenhengen. Vilkår for godkjent rentekompensasjon (kap. 225 post 61) bør inkludere at musikkrom, flerbruksrom og allrom prosjekteres i tråd med gjeldende akustikkstandarder (S-ISO 23591:2021/NS 8178:2023), og at kommunene forpliktes til å stille lokalene til disposisjon for lokalt kultur- og musikkliv utenom skoletid. Kutt i omgjøring fra lån til stipend for folkehøgskoleelever Reduksjon i andelen av basislånet som kan gjøres om til stipend ved fullført folkehøgskole fra 40 til 15 prosent kan få store negative konsekvenser for rekruttering og økt mangfold inn i musikk- og kulturlivet. Som NOU 2025: 7 (kap. 10.6.1) fremhever, spiller folkehøgskolene en unik rolle i norsk musikkliv. Mange skoler tilbyr linjer innen musikk, band, vokal og lydproduksjon og fungerer som en viktig lavterskelarena for utforsking, modning og identitetsbygging. Folkehøgskolen er en viktig rekrutteringskanal både videre inn i høyere musikkutdanning og som leverandør av aktive utøvere, tillitsvalgte og dirigenter til det frivillige musikklivet. Kuttet vil også føre til en betydelig økonomisk barriere og gjøre folkehøgskoleopphold til et gode forbeholdt ungdom med ressurssterke foreldre. NOU 2025:7 påpeker at rekrutteringen til musikkfeltet er sosialt skjev, og dette kuttet vil forsterke disse ulikhetene ytterligere. Norsk musikkråd ber utdannings- og forskningskomitéen sikre at det ikke kuttes i andelen lån som kan gjøres om til stipend for folkehøgskoleelever over kap. 2410. Kulturskolen Telemarksforsknings rapport Kutt, kutt, kutt over hele linja. Kommunal kultursektor 2025 viser at 44 prosent av norske kommuner kuttet i kulturbudsjettene i 2024, og 40 prosent av kommunene kuttet i kulturskolene. Denne utviklingen bekymrer Norsk musikkråd. Musikkfrivilligheten og kulturskolene er gjensidig avhengig av hverandre og samarbeider blant annet om personell, aktiviteter, lokaler, instrumenter og rekruttering. Hvis utviklingen fortsetter, kan dette ramme både barn, unge og voksnes mulighet til å skape, utøve og oppleve kultur. Norsk musikkråd støtter derfor Kulturskolerådet forslag om et nasjonalt utviklingsløft for samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og SFO. Musikkfrivilligheten trenger robuste og faglig sterke kulturskoler som evner å være et ressurssenter i eget lokalmiljø. Dette er også i tråd med anbefalingen i NOU 2025: 7 om å styrke samarbeidet mellom barnehager, grunnskoler, kulturskole, SFO og frivillig musikkliv i lokalsamfunnene.   Med vennlig hilsen Kim Andre Vian Bjerkestrand                                                         prosjektleder Musikk for alle [email protected] Telefon: 951 63 882 1UiT Norges arktiske universitet
Virke helse og velferd · 15. oktober 2026Høringssvar fra Virke helse og velferd
Virke helse og velferd er den største bransjeorganisasjonen for private skoler grunn- og videregående nivår, organiserer fagskoler, alle folkehøyskolene, ideelle høyskoler og utdanningsaktører innenfor frivillighet. Våre innspill formidles på vegne av disse medlemmene.  Folkehøyskoler (kap. 253 og 2410)  Om lag en tredel av folkehøyskoleelevene har ikke fullført videregående opplæring (NOU 2022: 16). For mange av dem er folkehøyskoleåret en vei tilbake til utdanning eller arbeid. Kuttet i stipendandelen fra 40 til 15 prosent øker gjelden for et skoleår med inntil om lag 38 000 kroner. Med en mediankostnad på om lag 148 000 kroner for et skoleår (Folkehøgskolerådet) vil kuttet særlig påvirke elever fra familier med lav inntekt.  Begrunnelsen er å likestille stipendandelen med studenter i høyere utdanning. Folkehøyskoleelever har imidlertid 190 skoledager, obligatorisk oppmøte og internat som del av opplæringen, og har derfor begrenset mulighet til å kombinere skoleåret med arbeid. Studenter i høyere utdanning har mulighet til å gjøre enkeltemner eller årsstudier til en del av en bachelorgrad, og slik få økt stipendandel.   Virke er svært bekymret for fremtiden til folkehøyskolene. Tilskuddsgrunnlaget blir ikke prisjustert og fra 2028 fjernes tilleggspoengene. Vi frykter dette vil føre til dramatisk fall i søknadsgrunnlag, og tap av et verdifullt tilbud.   Virke ber Stortinget reversere kuttet i stipendandelen og prisjustere tilskuddet til folkehøyskolene.  Friskoler (kap. 228)  Privatskoleloven forutsetter at friskolene får 85 prosent av kostnadene i tilsvarende offentlige skoler. I beregningen av tilskuddsgrunnlaget tar en derimot ikke med offentlige skolers kapitalkostnader og gevinster ved felles administrasjon i kommuner og fylkeskommuner. Dette er dokumentert i arbeidsgrupperapporten om tilskudd til private grunnskoler fra 2024, som departementet og friskoleorganisasjonene samarbeidet om, og i en ny rapport Agenda Kaupang har utarbeidet for Virke, Abelia og Friskolenes Kontakforum. Resultatet er at friskolene drives med kostnadseffektivt, med kostnader som er 15–20 prosent lavere tilsvarende offentlige skoler. Det tilsier at det offentlige enten er dårlige skoledrivere eller at friskolene underfinansieres. Vi viser her til at for barnehager så legges også administrative kostnader og kapitalkostnader inn i beregning av tilskudd.  Satsene for videregående skoler bygger på fylkeskommunenes kostnader to år tidligere. For 2027 går de fleste satsene ned i kroner, fordi fylkeskommunene reduserte kostnadene i 2025. Med pris- og lønnsvekst gir det et realkutt på over 4 prosent for mange skoler. For grunnskolene trekkes i tillegg 67,1 mill. kroner som fjerde år av innfasingen av ny tilskuddsmodell. Kapitaltilskuddet utgjør under 10 prosent av det offentlige skoler bruker per elev på bygg, og beløpet per elev går ned fordi tilskuddet ikke justeres for flere elever.  Tabell 4.15 i proposisjonen viser statens merutgifter ved friskoler, men ikke kostnadene kommunene sparer. Agenda Kaupangs beregninger viser at det offentlige samlet sparer 0,5–1 mrd. kroner i året, som følge av mer effektiv drift ved friskolene.   Virke ber komiteen be regjeringen gjennomgå tilskuddsmodellen slik at friskolene får det privatskoleloven forutsetter, og vurdere et administrasjonspåslag og et høyere kapitaltilskudd.  Studieforbund og voksenopplæring (kap. 254) Tilskuddet til studieforbundene halveres under Kunnskapsdepartementet og kuttes med 37,5 mill. kroner under Kultur- og likestillingsdepartementet, til sammen om lag 70 mill. kroner. Departementet begrunner kuttet med at deler av tilskuddet i begrenset grad treffer målet om arbeidslivsrettet opplæring. BDOs evaluering fra 2025 viste samtidig høy måloppnåelse for ordningen samlet, og HK-dir anbefalte å spisse regelverket og differensiere finansieringen, ikke å halvere den. Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til ordningen senest i budsjettet for 2028. Endringer i finansieringen bør komme etter denne vurderingen.  Studieforbundene når voksne som ellers ikke deltar i opplæring, gjennom lave terskler og lokale tilbud. Kuttet rammer også tilretteleggingstilskuddet, som gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelser å delta. For Funkis betyr det 8 mill. kroner mindre, 20 prosent av tilskuddet.  Tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge (2,6 mill. kroner) foreslås avviklet fordi FuN «ikkje lenger utfører oppgåver for departementet». Departementet videreførte og styrket tilskuddet i 2025 og 2026. FuN samler aktører fra høyere utdanning, fagskoler, nettskoler og arbeidslivet om fleksibel utdanning, som er en forutsetning for at voksne kan kombinere utdanning og arbeid.  Virke ber komiteen reversere kuttene til studieforbundene i påvente av regjeringens vurdering, og videreføre tilskuddet til FuN.  Små kutt finansierer store satsinger Budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet har flere nye satsinger, blant annet 465 mill. til smågruppeundervisning, 333 mill. til livsvitenskap og 295 mill. til kvanteteknologi. Samtidig kuttes en rekke mindre ordninger: tilskuddet til studieforbund halveres, tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge avvikles, og stipendandelen for folkehøyskoleelever reduseres. Til sammen gir disse kuttene en innsparing på om lag 133 mill. kroner i 2027, og om lag 231 mill. kroner fra 2028.  For staten er beløpene små, men for virksomhetene de rammer, er de store. FuN mister hele tilskuddet, og studieforbundene mister halvparten. Proposisjonen begrunner ikke kuttene med at tiltakene ikke virker. Den viser i stedet til behovet for å frigjøre midler til andre prioriteringer. Virke mener Stortinget bør vurdere innretningen og opptrappingstakten for de nye satsingene, før det godtar kutt i etablerte ordninger med dokumenterte resultater.
Norsk psykologforening · 14. oktober 2026Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen
Knytte studiestøtte til grunnstønaden Psykologforeningen ønsker å gi ros for regjeringens forslag om å knytte studiestøtte til grunnstønaden slik at stønaden øker med den generelle prisveksten. Vi mener at nivået er for lavt, og mener at studiestøtten burde økes til 1,5 G, og ikke 1,25 som ligger i forslaget. Psykologforeningen vil ha et Norge der alle skal ha muligheter og råd til å ta høyere utdanning.  I dag jobber studentene stadig mer og studerer mindre: Studentene bruker i gjennomsnitt rundt 32 timer på studier i uken, det laveste som noen gang er målt, og i snitt 15 timer på deltidsjobb i uken, ifølge Studiebarometeret. Boutgifter er studentenes klart største utgift. En bedre studentøkonomi vil gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres inntekt og sosioøkonomiske bakgrunn. Å øke studiestøtten vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt, siden det bidrar til at flere kommer raskere ut i jobb og samfunnet får tilgang til verdifull og kompetent arbeidskraft.  Finansiering av profesjonsstudiet i psykologi:  I statsbudsjettet for 2025 ble det innført en ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Ambisjonen var å gi universitetene større handlingsrom til å prioritere og vurdere hva den enkelte utdanning bør koste, og selv disponere bevilgninger fra statsbudsjettet deretter. Antallet finansieringskategorier ble redusert fra seks til tre. I den øverste kategorien finner vi medisin, odontologi og veterinærmedisin. Disse utdanningene anerkjennes som særlig kostnadskrevende, blant annet fordi de forutsetter tett veiledning, omfattende praksis og betydelige utgifter til utstyr og infrastruktur. Psykologutdanningen er ikke tatt inn i denne kategorien, men plassert i kategori 2. Det er vanskelig å se at denne plasseringen bygger på utdanningens reelle kostnadsnivå.  Psykologforeningen er bekymret for finansieringen av profesjonsstudiene i psykologi, da vi har fått tilbakemeldinger på at flere institutter eller fakulteter melder om utfordringer for å ivareta kvaliteten på studiene. Profesjonsstudiet i psykologi er en seksårig integrert profesjonsutdanning som leder frem til autorisasjon som helsepersonell. Studiet er underlagt nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene, kalt RETHOS. RETHOS stiller krav til både basal teoretisk bredde, klinisk ferdighetstrening, praksis, individuell oppfølging og løpende skikkethetsvurdering. Dette er viktig for å utdanne kompetente og trygge psykologer, og bevare kvalitet i pasientbehandlingen, og dette krever tilstrekkelig finansiering.  Allerede i 2022 vurderte RETHOS høy grad av integrasjon som avgjørende for kvaliteten i psykologprogrammet. Når det i tillegg er nødvendig med en betydelig bredde og spesialisering i den vitenskapelige staben ved studiesteder som tilbyr psykologutdanningen, vurderte komiteen i 2022 at den reviderte psykologutdanningen bør oppjusteres til finansieringskategori «A», som var det høyeste nivået i den gamle modellen. I den nye modellen ble psykologutdanningen likevel nedjustert til et lavere nivå, nivå 2.  Profesjonsstudiet i psykologi i Norge har en innretning som gjør norske psykologstudenter i stand til å gå rett ut i arbeid i kommunene, i sykehusene, familievern, barnevern og andre klinisk rettede stillinger, med selvstendig ansvar for behandling. Vi mener derfor det er sentralt at utdanningsinstitusjonene får nok ressurser til å kunne finansiere psykologstudiet på en slik måte som møter kravene satt i RETHOS, og for en god overgang fra studier til praksis.   For å sikre kvalitet, rekruttering og likeverd mellom helseprofesjonene, bør profesjonsstudiet i psykologi derfor flyttes til finansieringskategori 3 i statsbudsjettet for 2027.    Vi ber Stortinget om å:  Stemme for at studiestøtten knyttes til Grunnbeløpet i folketrygden (G).  Be regjeringen legge frem en opptrappingsplan for å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden.  Fortsette satsingen på flere nye og rimelige studentboliger - særlig i pressområder.  Flytte profesjonsstudiet i psykologi fra nivå 2 til nivå 3.
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner - SAFO · 14. oktober 2026Inkluderende skole - også for funksjonshemmede
SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. Med hensyn på forslag til statsbudsjett for 2027, har SAFO følgende kommentarer og forslag: GRUNNSKOLE og VIDEREGÅENDE SKOLE Konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter CRPD, legger til grunn funksjonshemmedes rett til et inkluderende utdanningssystem basert på like muligheter uten diskriminering. Mange funksjonshemmede ekskluderes i skolehverdagen. Flere spesialskoler og spesialavdelinger er en negativ utvikling vi ser mange steder. Blant skoleelever opplever 30% av funksjonshemmede barneskoleelever å bli utestengt fra ordinært klassefellesskap, 50% blant funksjonshemmede elever ekskluderes i ungdomsskolen og hele 70% i videregående skole. Funksjonshemmede elever i skolen opplever utestengende barrierer i form av mangelfull universell utforming, utilstrekkelig tilrettelegging på grunn av mangel på nødvendige hjelpemidler, mangelfull assistanse, lite tilrettelagt pedagogikk og tilrettelagte læreplaner, samt utilstrekkelig antall lærere med god nok pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Morgendagens arbeidsgivere og arbeidskollegaer finner vi i dagens skole.  Erfaringen som segregert elev i undervisningen vil også påvirke funksjonshemmedes selvbilde. Hvordan kan arbeidskollegaer, arbeidsgivere og funksjonshemmede selv fokusere funksjonshemmedes ressurser i et arbeidsmarked, når oppveksten har signalisert segregering og utenforskap? UNIVERSELL UTFORMING – CRPD artikkel 9 – Statsbudsjettet kap. 225 «Veikart for universelt utformet nærskole 2030» ble utformet i 2018 som en plan for å sikre universell utforming av alle grunnskoler innen 2030. Forslagene til virkemidler var firdelt. En kombinasjon av juridiske, økonomiske, pedagogiske og organisatoriske virkemidler ble foreslått. Planlagt startpunkt var 2019 med estimert måloppnåelse innen 2030. Veikartet har en systematikk som ennå ikke er fulgt opp. Regjeringen legger nå til grunn en målsetning om full universell utforming innen 2035. Dersom dette skal bli en realitet mener SAFO at Veikartets systematikk må følges opp. Selv om det finnes noen oversikter som kartlegger tilgjengelighet mangler fremdeles full oversikt over status. En fullstendig kartlegging bør basere seg på felles og standardisert mal over hva som er universell utforming i skolen[1]. Dette er første steg på veien mot universell utformering. For å sikre nødvendig kommunal prioritering og tilstrekkelig økonomi, må både juridiske og økonomiske virkemidler foreslått i veikartet, inkluderes. Kapittel 225 – SAFO sine forslag til Tiltak for universell utforming SAFO ber komiteen anmode Regjeringen om å sikre at alle landets grunn- og videregående skoler blir universelt utformet gjennom en kombinasjon av krav og økonomiske virkemidler: Regjeringen bør varsle at den vil bruke hjemlene i plan- og bygningsloven til å fastsette krav om at norske grunn- og videregående skoler skal være universelt utformet innen 31. desember 2035.  Regjeringen bør fremme forslag om gjenåpning av rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, med universell utforming som absolutt krav for tildeling, samt gjøre tilgjengelig tilskudd for undersøkelse av tilstanden i den enkelte kommune. Regjeringen bør fremme forslag om øremerkede prosjektmidler til oppgradering av grunnskoler på bakgrunn av planer og søknader fra interesserte kommuner.  INKLUDERENDE NÆRSKOLE – CRPD artikkel 24 – Statsbudsjettet kap. 226 Funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) artikkel 24, sier at man skal «sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer».   Komiteen for funksjonshemmedes menneskerettigheter påpeker at det er segregering av funksjonshemmede når undervisningen av funksjonshemmede elever og studenter finner sted i egne lokaler som er utformet eller brukt for å ta imot mennesker med en eller flere funksjonsnedsettelser, atskilt fra andre uten funksjonsnedsettelse[2].  Om inkludering sier komiteen, at hele systemet, med innhold, undervisningsmetoder, tilnærmingsmåter, strukturer og strategier må utformes på en måte som bidrar til at man kan overvinne barrierer og sørge for at det aktuelle alderstrinnet får undervisning der likeverd og deltakelse er i sentrum – i omgivelser som best ivaretar behov og preferanser.  I dag er situasjonen i grunnskolen følgende: Tre av fire timer med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter og ikke av lærerutdannede lærere Antall barn i spesialskoler øker, Tall for 2024 viser at antall barneskoleelever i spesialskole og spesialavdeling har økt med hele 40% de siste ti årene, fra 1928 barneskoleelever i 2014 til 2697 i 2024.  Antall elever i grunnskolen som er plassert på «faste avdelinger for tilrettelagt opplæring» er 5042. Det er mer enn dobbelt så mange gutter enn jenter utenfor den ordinære skolen. I 2024 var det 3415 gutter, og 1627 jenter i spesialavdelinger og spesialskoler. Stadig flere barneskoleelever går på spesialskole Tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1.trinn, og over halvparten av disse har 190 timer eller mer.  Statsforvalternes tilsyn i 2024 avdekket at 70% av skolene som ble undersøkt (100 skoler i 40 kommuner) ikke oppfylte lærernormen i grunnskolen[3] I 2024 ble det gjennomført syv tilsyn med individuelt tilrettelagt opplæring. Det ble avdekket 28 brudd på regelverket. Disse omfattet mangler i sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og gjennomføringen av undervisningen. I SAFO opplever vi et stadig større press fra kommuner som ønsker spesialløsninger. Mantra i kommunene blir ofte at det er vanskelig å inkludere i ordinærskolen. Kommunene ønsker effektivitet og foreldrene ønsker kvalitet. Effektivitet i skolen gir seg utslag i flest mulig elever pr. voksen. Da er mulighetene til å bidra med tilpasset og inkluderende opplæring begrenset. Løsningen blir spesialskoler, spesialklasser og spesialgrupper. Elever og foreldre lokkes med at kunnskap og omfang av lærerressurser er bedre i spesialskolen, og utslitte foreldre lar seg overtale. Hva som slett ikke kommuniseres er at kommunenes salgsargumenter for spesialavdelingene/ spesialskolen ikke alltid stemmer. Elevene møtes med lite ambisjoner og utilfredsstillende tilrettelegging. Det som imidlertid viser seg å ha god effekt, er skoler som arbeider suksessivt med satsning på nok voksenressurser, og inkluderende undervisning ved hjelp av gode pedagogiske metoder. Et slikt fokus gir god skåre både sosialt og faglig. Kapittel 226 – SAFO sine forslag til Tiltak for en inkluderende grunnskole SAFO ber komiteen anmode Regjeringen om sikre at alle landets grunn- og videregående skoler legger til rette for en inkluderende skole i pakt med CRPD artikkel 24 gjennom en kombinasjon av tilsyn, sanksjonsmuligheter og øremerkede midler Regjeringen bør fremme forslag om øremerking av midler til utvidet bruk av tilsyn med et spesielt fokus på inkludering i ordinærskolen samt større grad av tilsyn med spesialskolene knyttet til  innhold og kvalitet i opplæringen. Regjeringen bør fremme forslag om sanksjonsmuligheter for statsforvalteren når kommunene ikke følger opp pålegg om inkluderende fellesskole.  Regjeringen bør fremme forslag om øremerkede prosjektmidler til kommuner og fylkeskommuner med en målsetning om å bedre inkluderingen i fellesskolen ved hjelp av mer personalressurser og pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanseheving. [1] TEK 17 (Byggteknisk forskrift), Norsk Standard NS 1101-1 (spesifikk mal for uu av bygninger åpne for publikum, SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer – Universell utforming av skolebygninger, Farger og kontrast – Universell utforming AS [2] Segregering – en praksis der forskjellige grupper i samfunnet, f.eks. forskjellige raser, religioner, sosioøkonomisk status eller funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede, blir holdt adskilt fra hverandre.  [3] https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/oppsummering-av-tilsyn/statsforvalternes-tilsynsaktivitet-i-2024/opplaringsomradet/#larernorm
Norsk Leirskoleforening · 14. oktober 2026Sikre leirskoletilbudet – fire overnattinger og finansiering som ivaretar kvaliteten
Norsk leirskoleforening ber Stortinget heve minimumskravet i opplæringsloven § 4-6 fra tre til fire sammenhengende overnattinger, tilsvarende fem dager og en hel skoleuke. Endringen må følges av finansiering som dekker kommunenes merkostnader. Lovfestingen i 2019 var en viktig milepæl. Samtidig ble det advart mot at minimumskravet på tre overnattinger kunne svekke det etablerte femdagers tilbudet. Våre medlemssteder melder nå om mange kommuner som etterspør kortere opphold med henvisning til lovens minimum og presset kommuneøkonomi. Én overnatting mindre betyr én hel læringsdag mindre Det tradisjonelle leirskoleoppholdet varer en skoleuke, med fire overnattinger. Ankomst og hjemreise tar deler av første og siste dag. Mellom disse ligger tre hele dager til undervisning og aktiviteter. Når oppholdet reduseres til tre overnattinger, blir én av disse dagene hjemreisedag. Fire overnattinger gir dermed tre hele læringsdager, mot to ved et kortere opphold – altså 50 prosent mer tid i hele dager. Denne tiden har stor pedagogisk verdi. Elevene får lære i andre omgivelser, møte en annen naturtype og oppleve mestring utenfor klasserommet. Et opphold over en hel skoleuke gir bedre rom for faglig fordypning, praktisk læring, livsmestring og utvikling av det sosiale fellesskapet. Begrenset besparelse – vesentlig mindre læringstid I tilbud der prisen for reise og leirskoleopphold er den samme uavhengig av om oppholdet har tre eller fire overnattinger, gjelder merkostnaden først og fremst godtgjøring til medfølgende lærere etter SGS 1010. Godtgjøringen for en lærer per døgn er pt kr 1610,- Etter våre beregninger utgjør denne forskjellen om lag 2–3 prosent av totalkostnaden. Besparelsen står dermed ikke i forhold til læringstiden elevene mister. Den fjerde overnattingen gir vesentlig bedre utbytte av midlene som allerede brukes på reise og opphold. Den tidligere tilskuddsordningen ga kommunene et økonomisk insentiv til å velge fire overnattinger, fordi kortere opphold ga lavere tilskudd. Da dette insentivet falt bort i forbindelse med lovfestingen, ble det lettere å velge minimumsløsningen. Vi er bekymret for at tre overnattinger blir den nye normen. Det kan bygge ned femdagers tilbudet og svekke kvaliteten i den nasjonale leirskoleordningen. Kortere opphold kan også gjøre det vanskeligere for vertskommunene å rekruttere og beholde kvalifiserte leirskolelærere i stillinger som allerede er preget av deltid og sesongarbeid. GSI-tallene viser ennå ikke presset mot kortere opphold Norsk leirskoleforening har gjennom landsmøtevedtak opprettholdt fire overnattinger som felles standard ved medlemsstedene. Forespørsler om tre overnattinger har derfor blitt avslått. Disse forespørslene blir ikke synlige i GSI-statistikken. De nåværende tallene gir derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere etterspørselen etter kortere opphold eller presset mot det etablerte femdagers tilbudet. Konkurransetilsynet har reist spørsmål om foreningens felles vedtak kan være i strid med konkurranseloven, og vist til risikoen for overtredelsesgebyrer. Foreningen ser seg derfor nødt til å endre vedtaket og åpne for at medlemsstedene kan tilby tre overnattinger. Vi forventer at overgangen til kortere opphold da vil bli synlig i kommende GSI-tall. Å vente på denne utviklingen før tiltak settes inn, innebærer å vente til elevenes tilbud allerede er redusert. Kommunene inngår flerårige avtaler, og valg som gjøres nå, vil derfor påvirke tilbudet i flere år fremover. Stortinget må sikre varigheten og finansieringen nå Kvaliteten må sikres gjennom offentlige rammer. Et lovkrav om fire overnattinger må følges av finansiering som gjør det mulig for kommunene å oppfylle kravet. Merkostnadene må beregnes på grunnlag av gjeldende avtaleverk, antall medfølgende lærere og eventuelle øvrige kostnadsforskjeller. Norsk leirskoleforening ber komiteen om å: ·        Ta initiativ til å heve minimumskravet i opplæringsloven § 4-6 fra tre til fire sammenhengende overnattinger. ·        Be regjeringen beregne merkostnadene og sikre nødvendig finansiering til kommunene. ·        Be regjeringen legge frem en plan for gjennomføring, slik at kommuner, skoler og leirskoler får forutsigbare rammer. Vi ber Stortinget sikre en hel skoleuke på leirskole – og gi kommunene økonomiske rammer til å gjennomføre den. Norsk leirskoleforening  v/ Trond Setlo, leder
Sex og Politikk · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Sex og Politikk til Prop. 1S, Kunnskapsdepartementet, 2027
Til Stortingets Utdannings- og forskningskomité Sex og Politikk takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Vi vil særlig løfte behovet for en tydeligere nasjonal satsing på seksualitetsundervisning som del av skolens arbeid med folkehelse og livsmestring, trygt læringsmiljø, tilhørighet og forebygging av vold, overgrep og utenforskap. Dette er områder som allerede står tydelig i nasjonale føringer for skolen, noe vi i Sex og politikk er glade for. Seksualitetsundervisning er allerede en del av skolens mandat. Det er tydelig forankret i læreplanverkets overordnede del, i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og i kompetansemål i flere fag. Regjeringens strategi for seksuell helse, God seksuell helse – vårt felles ansvar understreker i tillegg skolens særskilte ansvar for seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og likestilling. Behovet for å styrke dette arbeidet er godt dokumentert. Voldtektsutvalget[1] anbefaler et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen som del av det forebyggende arbeidet mot voldtekt og seksuelle overgrep. Redd Barnas rapport fra 2025 [2] peker på barrierer knyttet til blant annet kompetanse, tid, ressurser og støtte i skolen. Sex og Samfunn[3] har dokumentert at både elever og lærere etterspør bedre seksualitetsundervisning og støtte, mens NOVA-rapporten fra 2026 [4] viser hvordan normer for kjønn og seksualitet påvirker ungdommers opplevelse av trygghet, tilhørighet og rom for å være seg selv. På tross av dette nevnes ikke seksualitetsundervisning eksplisitt i budsjettet. I våre nordiske naboland har myndighetene over tid fulgt opp seksualitetsundervisning med egne, stabile bevilgninger. Seksualitetsundervisning handler om langt mer enn kropp, reproduksjon og det som tradisjonelt forbindes med naturfag. Det handler også om identitet, relasjoner, følelser, kjønn og seksualitet, grenser, samtykke, respekt og mangfold. Dette er temaer barn og unge trenger kunnskap om for å forstå seg selv og andre, og de er samtidig en viktig del av skolens arbeid for å skape et trygt læringsmiljø der elever opplever tilhørighet og får bedre forutsetninger for å konsentrere seg, delta og lære. Sex og Politikk har siden 2011 utviklet Uke 6 for grunnskolen, og siden 2022 Uke 16 for videregående skole, for å bidra til å omsette politiske prioriteringer og læreplanmål til konkret undervisning i klasserommet. Sist skoleår brukte opp mot 4 500 undervisere ved om lag 43 prosent av norske grunnskoler Uke 6, til å undervise mer enn 100 000 elever. Materiellet er gratis, forskningsbasert og læreplanforankret, utvikles av pedagoger og fagpersoner med erfaring fra skolen og tilbys på bokmål, nynorsk og nordsamisk, med deler også på lule- og sørsamisk. Å utvikle, kvalitetssikre, oversette og holde et så omfattende tilbud oppdatert krever betydelige ressurser. Seksualitetsundervisning er ferskvare: Endringer i lovverk, forskning, digitale arenaer, språk og unges liv gjør at materiellet må revideres og videreutvikles kontinuerlig. Samtidig forventes seksualitetsundervisningen å bidra på stadig flere områder, fra forebygging av vold og overgrep til trygge læringsmiljø, bedre helse og livsmestring. Sex og Politikk er én av flere fagmiljøer som mottar grunntilskudd over kap. 225, post 75. Ordningen skal støtte aktører som bidrar til å nå målene for grunnopplæringen, blant annet gjennom kompetanse og ressurser til skoler og lærere. Bevilgningen videreføres på samme nominelle nivå som i 2026. Når kostnadene ved å utvikle og opprettholde tilbudene samtidig øker, betyr det i praksis mindre handlingsrom. Skal fagmiljøene kunne videreutvikle og kvalitetssikre tilbud som allerede brukes bredt i skolen, må bevilgningen styrkes. For Sex og Politikk er Uke 6 og Uke 16 konkrete eksempler på hvordan sivilsamfunnet bidrar til å gjøre skolens mandat mulig å gjennomføre i praksis. Mindre enn en fjerdedel av vårt arbeid med seksualitetsundervisning finansieres i dag av Kunnskapsdepartementet. Når regjeringen selv slår fast at skolen har et særskilt ansvar for seksualitetsundervisning, og både offentlige utredninger og forskning peker på behovet for et løft, må utdanningsmyndighetene også ta et tydeligere ansvar for at lærere får kompetansen, ressursene og den støtten de trenger. Sex og Politikk ber komiteen om å: sette av minst 5 millioner kroner årlig til å styrke seksualitetsundervisningen, blant annet gjennom langsiktig og forutsigbar finansiering av gratis, kvalitetssikrede undervisningsressurser som Uke 6 og Uke 16. sette av dedikerte midler til et flerårig kompetanseløft for lærere og relevante profesjonsutdanninger. Lærere etterspør mer kompetanse innen seksualitetsundervisning. Forslag til nye felles rammeplaner for lærerutdanningene er nå på høring. Dagens omtale av vold og overgrep må ivaretas, samtidig som det bør legges til rette for en bredere forståelse av seksuell helse, også med et positivt perspektiv på seksualitet.   [1] NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem [2] For det er noe med at alle bør kunne stå i det. Læreres perspektiver på helthetlig seksualitetsundervisning i skolen, Redd Barna (2025) [3] Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker, Sex og samfunn (2022). [4] Det handler om å passe inn: kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen, NOVA (2026)
NITO - Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon · 14. oktober 2026NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 121.000 medlemmer. NITO Studentene er en landsdekkende studentorganisasjon for ingeniør- og teknologistudenter med over 17 000 medlemmer. Norge står overfor store omstillinger som krever kunnskapsbaserte politiske løsninger og en politikk som møter fremtidens kompetansebehov. NITO er bekymret for rekrutteringen og resultatene til teknologi- og realfagene, og mener det er behov for et realfagsløft i hele utdanningsløpet. Færre elever velger realfag i videregående opplæring og barnekullene krymper fremover. NITO mener det er nødvendig med dyptgående, strukturelle endringer i skolen for å møte utfordringene. På bakgrunn av dette er vi glade for at regjeringen jobber med en ny teknologi- og realfagsstrategi. Imidlertid er vi godt fornøyd med budsjettet for høyere utdanning, spesielt med økt bevilgning til ingeniørutdanningene, og at studiestøtten kobles til folketrygdens grunnbeløp. Programkategori 07.20 Grunnopplæringen  NITO er bekymret over at elevenes resultater i naturfag og matematikk har falt til historiske bunnivåer på blant annet PISA- og TIMSS-undersøkelsene. Vi mener regjeringen burde fremmet tiltak for å styrke matematikk og naturfag i grunnopplæringen allerede i dette statsbudsjettet. Det foreslås en stor økning i bevilgningen for smågruppeundervisning tidlig i grunnopplæringen. NITO mener det er viktig at barn og unge tidlig utvikler interesse for og mestrer de grunnleggende ferdighetene og realfagene. Bevilgningen er en betydelig investering, og NITO mener en større andel av midlene heller burde benyttes for å styrke læringen i matematikk og naturfag i en større del av utdanningsløpet. NITO mener budsjettet må få en tydeligere realfagsprofil, og ber Stortinget om:   Å øke antallet naturfagstimer i ungdomsskolen med 1 time per uke. Norge må øke timetallet med om lag 50 % for å være på nivå med Sverige og Finland. Det lave timetallet er en tydelig årsak til svake resultater i naturfag i de internasjonale undersøkelsene. Et stort løft for kompetanseutvikling for lærere i matematikk og naturfag. Norske naturfagslærere må ca. firedoble sin deltakelse i etter- og videreutdanning for å nå et internasjonalt gjennomsnitt. Rundt 50 % av 5.-klassingene og 40 % av 9.-klassingene får i dag naturfagundervisning av lærere uten spesialisering i faget.  Bevilgning til og innføring av et nytt fellesfag i teknologi for 8.-10. trinn. Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring  NITO ber om en tydeligere oppfølging av Kompetansereformutvalgets NOU 2025:1. Det er behov for økt innsats for å styrke kompetanseutviklingen i arbeidslivet. Virkemidlene i dag treffer ikke i tilstrekkelig grad høyt utdannede grupper. Vi er kritiske til at bevilgningen til studieforbundene (kap. 254, post 70) foreslås kuttet med over 50 % fra 69 MNOK til 34 MNOK. Dette reduserer kompetanseutviklingen i arbeidslivet, og svekker en velfungerende ordning. Det gjelder også for ingeniører og teknologer gjennom NITOs kurs- og kompetansetilbud. Vi ber Stortinget stanse kuttet til studieforbundene. Bransjeprogrammene (kap. 257, post 70) er en egnet ordning for kompetanseutvikling i arbeidslivet. NITO mener disse må videreutvikles med økte bevilgninger, lengre tidshorisont og flere programmer. Det er positivt at det kommer et nytt bransjeprogram for vann- og avløpsbransjen som NITO har etterspurt. Regjeringen melder at det kommer flere bransjeprogrammer for å styrke realfaglig kompetanse i arbeidsstyrken. Like fullt er det uklart hva de nye programmene er, og det foreslås i liten grad økt bevilgning til posten. NITO etterspør tre nye programmer for KI og digitalisering, energi og grønn omstilling. Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning  Det er mangel på ingeniører, og halvparten av arbeidsgivere sliter med å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Vi forventer at mangelen vil øke over tid på grunn av behovene innen teknologiutvikling, forsvar og beredskap, helseteknologi, grønn omstilling og digitalisering. NITO er veldig positiv til at regjeringen vil bevilge 120 MNOK til rekruttering og kvalitet i ingeniørutdanning. Dette er viktig for å styrke alternative opptaksveier, deriblant overgangen fra fagskole til høyere utdanning. Færre elever oppnår studiekompetanse med R2-matematikk og Fysikk 1, som er opptakskravet til ingeniørutdanning. Det øker behovet for de alternative opptaksveiene (y-vei, forkurs, realfagskurs og tresemesterordning). Omtrent en tredjedel av ingeniørstudentene som startet i årene 2018 – 2021 hadde bakgrunn fra de alternative opptaksveiene. Midlene skal også styrke rekruttering og kvalitet i utdanningene, som NITO har vært opptatt av over tid. NITO mener det er positivt at regjeringen foreslår 20 nye studieplasser til bioingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å møte den kritiske kompetansemangelen på dette området. Mangelen har ført til at medisinske laboratorier ansetter personell uten autorisasjon i bioingeniørfunksjoner. Den utfordrer pasientsikkerheten, kvaliteten på laboratorietjenesten og det juridiske ansvaret. NITO er svært bekymret for denne utviklingen. NITO ber om ytterligere 80 nye, varige studieplasser årlig til bioingeniørstudier. Det er også behov for bevilgning til økt studiekapasitet for ortopediingeniører. NITO er positiv til bevilgningen av nye studieplasser og forskningsinfrastruktur innenfor kvanteteknologi, satsningen på livsvitenskap og bevilgningen til romforskning. Utviklingen av basisfinansieringen er imidlertid for lav, dette vil gjøre sektoren i det brede ytterligere presset på kapasitet istedenfor å forsterke dens bidrag til konkurransekraft, grønn omstilling m.v. Fremover er det avgjørende at Norge blir med videre som fullverdig deltaker i Horisont Europa. Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte  NITO er glad for at studiestøtten bindes til folketrygdens grunnbeløp. Det vil gi en forutsigbar utvikling av studiestøtten over tid, bidra til lik rett til utdanning og sikre at høyere utdanning fortsetter å være attraktivt i perioder med inflasjon og økonomisk usikkerhet. NITO mener at støtten over tid må trappes opp til minst 1,5 G. Kompetansebudsjettet  NITO er glad for at regjeringen har lansert Kompetansebudsjettet for å prioritere tiltak til områder med stort kompetansebehov. Dette blir viktigere med den demografiske utviklingen. Kompetansebudsjettet gir en god fremstilling av kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehovet, og det er positivt at realfag og teknologi prioriteres høyt på bakgrunn av dette. Imidlertid trengs det sterkere tiltak i grunnskolen og videregående opplæring på bakgrunn av Kompetansebudsjettet. Jenter og teknologi  Regjeringen vil avvikle støtten til Jenter og teknologi under Kultur- og likestillingsdepartementet (kap. 351, post 70). Prosjektet har fungert godt og evalueringen viser at det har hatt betydning for jenters utdanningsvalg. Å kutte et tiltak med dokumentert effekt svekker realfagsrekrutteringen og likestillingen. Ingeniør- og teknologistudier er fremdeles blant Norges mest mannsdominerte høyere utdanninger, og NITO er derfor hovedpartner i Jenter og teknologi. NITO ber derfor Stortinget opprettholde støtten til Jenter og teknologi.
Barneombudet · 14. oktober 2026Barneombudets innspill til utdannings- og forskningskomiteen
Barneombudet anbefaler at komiteen: Sikrer at midlene som flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, fortsatt brukes på barn i barnehage og skole, og at programmet styrkes slik at disse tiltakene ikke må konkurrere med helsestasjonen Støtter satsingen på lesing og smågruppeundervisning Ber om at det bevilges midler til første trinn i en opptrappingsplan for å gi alle elever i grunnskolen et gratis skolemåltid Anmoder regjeringen om å få på plass fellesnasjonale råd om kunnskapsbaserte tiltak for å bekjempe mobbing i skolen   Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, også når ressurser fordeles i statsbudsjettet. FNs barnekomité har anbefalt Norge å tildele tilstrekkelige ressurser ut fra barns behov, særlig til barn i utsatte situasjoner, og å styrke budsjettprosessene slik at effekten av tildelingene kan følges opp.[1] Vi ber utdannings- og forskningskomiteen legge vekt på dette i budsjettbehandlingen. Forebygging i skole og barnehage Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge behandles i familie- og kulturkomiteen, men berør også komiteens ansvarsområde. Barneombudets gjennomgang av kommunenes planer viser at om lag halvparten av kommunene bruker midler på tiltak i skole og barnehage, blant annet språkstøtte for minoritetsspråklige barn, arbeid mot skolefravær og PP-tjenesten.[2]  Samtidig går den største andelen av penger i ordningen til lønn og drift av lovpålagte tjenester. framfor forsterket innsats for forebygging. I 2027 flyttes ytterligere 150,3 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet inn i programmet.[3] Når flere formål skal dekkes med de samme midlene, risikerer barnehage og skole å tape mot lovpålagte oppgaver, som helsestasjonen. Én kommune skriver at hele tilskuddet må gå til stillinger i helsetjenesten for å oppfylle nasjonale krav. Kommunene melder i rapportering av plan at fra 2027 er det derfor risiko for at kommunen ikke kan videreføre nærværsarbeid mot skolefravær, språkstøtte i barnehagen, ungdomsklubben, utstyrssentralen, kontantkassa og familieveiledende tilbud.[4] Barneombudet ber komiteen sikre at midler som flyttes fra Kunnskapsdepartementets budsjett, fortsatt kommer barn i barnehage og skole til gode.   Barneombudet støtter økt satsing på lesing, læremidler og smågruppeundervisning Barneombudet er positive til at regjeringens lesesatsing, og styrking av investeringene til læremidler, skolebibliotek og bøker. For å få til et leseløft så trengs det større tilgang til bøker for barn både i skole og barnehage. Barneombudet støtter også satsingen på smågruppeundervisning. Det er et kunnskapsbasert tiltak som vil kunne bedre grunnleggende ferdigheter, og i større grad bidra til mestring og inkludering. Styrk laget rundt barn og unge Behovet for et godt lag som kan ivareta elevenes behov er avgjørende for en inkluderende fellesskole. Et sterkt støtteapparat bidrar til tidlig innsats og helhetlig støtte, slik at barn opplever faglig og sosial mestring. Vi er svært bekymret for at mange kommuner er i en vanskelig økonomisk situasjon, og at det meldes om kutt i tjenester som i PP-tjeneste, skolehelsetjeneste, miljøarbeidere og andre støttefunksjoner på skolene.   Vi registrerer at regjeringen følger opp kompetanseutvikling i kommunene. Men kompetanse alene løser ikke mangelen på tid og folk. Tidlig innsats handler om å ta tak i utfordringer før de blir store. Gevinsten med å forebygge skjevutvikling er enormt stor både for samfunn og individ. Et lag rundt barn og unge som har tid og kompetanse til å trå til på et tidlig tidspunkt kan være avgjørende for å oppfylle barns rett til utvikling og utdanning. Barneombudet ber  komiteen om å  anmode regjeringen om å utvikle et verktøy for kommunene, som de kan bruke for å beregne hvor mange ansatte de trenger i laget rundt eleven, som PP-tjeneste, miljøarbeidere og sosiallærere. Helsedirektoratet har allerede laget slike kalkulatorer for helsestasjonen og for skolehelsetjenesten på ungdomsskolen[5]. Utarbeide fellesnasjonale råd mot mobbing Fortsatt er det sånn at en altfor stor andel barn opplever mobbing på skolen, noe som går utover livskvalitet og skoleprestasjon. I Barneombudets Barnebarometer oppgav 98 prosent at det aller viktigste for at barn skal ha det bra, er å ikke bli utsatt for mobbing. Det er positivt at regjeringen viderefører skolemiljøteamene og mobbeombudsordningen. Men det trengs større kraft i dette arbeidet. Det er stor variasjon på mobbearbeidet i norske skoler. I dag er det opp til den enkelte kommune og skole å velge eller velge bort evidensbaserte tiltak. Barneombudet mener at konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er så store, at det må utarbeides fellesnasjonale retningslinjer for hvordan skolene forebygger, avdekker, og stanser mobbing. Tiltak med evidens for effekt må legges til grunn. Regjeringen bør anmodes om å utrede dette.   Innføre gratis skolemåltid for alle elever Vi vil minne om at Stortinget har bedt regjeringen legge frem en opptrappingsplan for innføring av et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen. Ved å tilby et næringsrikt måltid til alle elever, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, reduserer vi forskjeller og gir barn et bedre utgangspunkt for læring. Forskning viser at elever som spiser sunt i løpet av skoledagen, har bedre konsentrasjon, økt læringsutbytte og bedre trivsel. Felles måltider kan også styrke fellesskapet og bidra til et mer inkluderende og trygt læringsmiljø. Barneombudet er glad for at regjeringen foreslår å videreføre skolefruktordningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Skolefrukt er et godt tiltak, men erstatter ikke et daglig skolemåltid for alle elever. Ta gjerne kontakt for mer informasjon: Samfunnskontakt Simon Johnsen, e-post [email protected] , tlf: 97 46 26 15 [1] FNs barnekomités avsluttende merknader til Norge, CRC/C/NOR/CO/7. [2] Barneombudets gjennomgang av kommunenes planer for Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (2026). [3] Prop. 1 S (2026–2027) Kunnskapsdepartementet, s. 137. [4] Barneombudets gjennomgang av kommunenes planer for Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (2026). Listen er hentet ordrett fra kommunens plan. [5] https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/organisering-og-tjenestetilbud/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/kalkulator-bemanning-helsestasjon-0-5-ar
FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteen om Statsbudsjettet 2027
Kap. 226, post 22 og Kap 231, post 21, System for kompetanse og karriereutvikling og kollektiv kompetanseutvikling Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (2020-25) er nå en del av det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.1 I vår spørreundersøkelse2 svarer 77% av de ansatte i skolen at deres skole har behov for mer kompetanse om funksjonsmangfold. Lærerne etterlyser konkret mer tid til individuell oppfølging og relasjonsbygging, og styrket kompetanse innen spesialpedagogikk og praktisk tilrettelegging i klasserommet. Utdanningsdirektoratet rapporterer3 at det fortsatt er betydelige kompetansemangler både i skole og SFO når det gjelder funksjonsmangfold og inkluderende praksis, og at det er viktig å følge opp at intensjonene i Kompetanseløftet ivaretas i det nye systemet. Bevilgningen er derfor svært viktig for å bygge opp nødvendig kompetanse i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.  FFO ber komiteen om å opprettholde bevilgningen.  1) https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kompetanseutvikling/ 2) https://www.ffo.no/aktuelt/kampanjer/utfordringer-pa-repeat 3) https://www.udir.no/om-udir/udirs-svar-pa-oppdrag-fra-kunnskapsdepartementet/svar-pa-oppdrag-nr.-2025-01-del-1-og-del-4-kunnskap-status-og-tiltak-for-a-sikre-bedre-tidlig-innsats-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging Kap 225 Universell utforming av skolebygg Universell utforming er utforming av omgivelser, produkter og tjenester slik at de kan brukes av alle uten behov for tilpasning. Fysisk tilgjengelighet er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i skolehverdagen. Bufdir lanserte på oppdrag fra regjeringen i 2018 Veikart Universelt utformet nærskole 2030.4  Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sikre universell utforming av nærskolene. Kostnaden til utbedring av skolene vil spares inn ved at fremtidige generasjoner får en utdanning og reell mulighet til å bidra i arbeidslivet. Likevel har ingenting skjedd – skolene er ikke en gang kartlagt, slik som trengs for å komme i gang med arbeidet. Realiteten er manglende tilgjengelighet i skolene, og at det har konsekvenser for elevers inkludering, trivsel og læring.  1400 foresatte til barn og unge med funksjonsnedsettelser fra hele landet har svart på FFOs skoleundersøkelse. Blant disse mener 4 av 10 foresatte at de fysiske inne- og uteområdene på skolen ikke er tilgjengelige for eleven. Ansatte i skolen rapporterer om manglende hvilerom og dårlig inneklima, inngangspartier som ikke er tilgjengelige for alle, at det ikke finnes HC-toalett, det finnes ikke kontraster som gjør det lett å finne fram for synshemmede, og det finnes ikke teleslynge.2  Ettersom det nå er flertall i Stortinget som støtter universell utforming av norske skoler gjennom partiprogrammene, er det på tide med et anmodningsvedtak for å sikre fremdrift i arbeidet. FFO ber komiteen om å anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for universell utforming av kommunale skolebygg innen 2035, med et forslag til statlig finansiering. Planen bør inkludere årlige delmål som sikrer systematisk oppfølging og rapportering av framdriften. 4) https://www.bufdir.no/rapporter/dokumentside/buf00004559/ Kap 230, post 01, 21, 45, tilpassede læremidler og pedagogisk materiell I FFOs skolerapport rapporter mindre enn én av tre foresatte at de er enig i at barnet har fått tilpasset læremateriell.2 I samme rapport kommer det frem at de ansatte i skolen er usikre på om elevene får læremateriell de trenger. Riksrevisjonen5 har funnet at «elever og lærere mangler læremidler. Manglene er størst i grunnskolen og på yrkesfag. Skoleeierne kjøper ikke inn læremidler og utstyr som dekker skolenes behov.» FFO ber komiteen tildele 10mnok ekstra til produksjon av tilpassede læremidler. 5) https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/laremidler-i-grunnskoler-og-videregaende-skoler/ KD kap 226, post 60, Lærerressurser til smågruppeundervisning FFO støtter smågruppeundervisning, men understreker at man må være varsom slik at dette ikke fører til segregering eller uhensiktsmessig nivådeling, og at praksis må være god og kunnskapsbasert. FFO ber komiteen opprettholde bevilgningen.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité · 14. oktober 2026Notat fra Norges idrettsforbund til høringen vedr. Statsbudsjettet 2027
Svømmeopplæring  Kap 231 Barnehager post 70 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 var det satt av 77,4 millioner til tiltaket som de siste årene har ført til at opp mot 40 000 barn har fått tilbud om svømmeopplæring. Tilbudet blir eksplisitt nevnt som ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan for å forebygge drukningsulykker. NIF ble derfor overrasket over at hele potten ble fjernet under budsjettforhandlingene høsten 2025.   Selv om kommunene har fått en økning i frie midler, går disse i hovedsak til lovpålagte oppgaver. Svømmeforbundet har spurt klubbene om deres kommuner viderefører ordningen finansiert av frie midler.  Svømmeforbundet har fått tilbakemelding fra klubber fra over 50 kommuner. Status pr. nå er at kun fire av disse viderefører opplæringen i 2026.  Når det nå ikke er satt av midler i årets budsjett til dette tiltaket, er NIF bekymret for hvordan dette vil slå ut for svømmeopplæringen framover.   NIF mener:   Stortinget må gjeninnføre ordningen sånn at alle barnehagebarn kan bli trygge i vann og forsterke ordningen med svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige ved behov.  Økt fysisk aktivitet i skolen    Grunnlaget for god folkehelse etableres i barne- og ungdomsårene, fordi levevaner som etableres i tidlig alder preger helsen resten av livet. Tallene i folkehelsemeldingen fra 2023 viser at kun 40 prosent av 15-årige jenter og 50 prosent av 15-årige gutter er aktive nok. Nedgangen i aktivitet starter allerede i niårsalderen.   Samtidig vet vi at fysisk inaktivitet rammer sosialt skeivt, og fører til økte helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status. Skolen når alle barn og unge uavhengig av økonomi, kjønn og etnisitet. Nettopp derfor er skolen helt avgjørende for å sikre gode vaner og positive opplevelser knyttet til fysisk aktivitet. Her kan et mer systematisk samarbeid med idretten bidra til bedre kvalitet, flere aktive, og mindre arbeid for skolene.  NIF mener:    At Stortinget må sikre finansiering av en time daglig fysisk aktivitet i skolen.   At samarbeidet mellom skole og idrett må systematiseres.    Toppidrett og utdanning  Private skoler - toppidrett (kap. 228, post 79)  Departementet foreslår 94,4 millioner kroner til posten i 2027. Justert for prisvekst er dette en marginal økning. NIF mener at posten burde økes slik at alle skoler som godkjennes av Olympiatoppen som toppidrettsgymnas kan få tilskudd. Den foreslåtte bevilgningen gjør at enkelte skoler faller utenfor. Konsekvensen er at det er dyrere for elever å gå på toppidrettsgymnas i enkelte deler av landet framfor andre steder.  Kombinere høyere utdanning og toppidrett - Kap 260 post 50 Det bør det være i statens største interesse at flere idrettsutøvere tar en utdanning mens de er toppidrettsutøvere. For å få til dette er det avgjørende å ha fleksible utdanningsløp og praksisperioder i høyere utdanning. Olympiatoppen har samarbeidsavtaler med 20 universiteter og høyskoler. Et rigid regelverk, med lite rom for tilpasning gjør det likevel vanskelig for idrettsutøvere å kombinere idrett med høyere utdanning. Dette gjelder spesielt utdanninger med rammeplan og krav til obligatoriske aktiviteter. Vi ønsker ikke dispensasjon fra de formelle kompetansekravene, men det må finnes fleksible løsninger for når obligatorisk aktivitet gjennomføres, slik at idrettsutøvere ikke må velge mellom utdanning og idrettskarrieren.   NIF mener:   Stortinget må øke tilskuddet til private videregående skoler godkjent av NIF v/Olympiatoppen som toppidrettsgymnas.    Stortinget må sikre universitetene og høyskolene en finansiering som gjør det mulig å tilby fleksibilitet i praksisprogrammer for toppidrettsutøvere.  Høyere utdanning og studentidrett   Studentidretten er mer enn en idrett, det er en målgruppe. Mange av dem som blir med, har sluttet med idrett på ungdomskolen eller på videregående. I dag er Norges studentidrettsforbund (NSI) Norges 8. største særforbund med 55 000 medlemmer, og har flere kvinnelige medlemmer i alderen 19-25 år enn Fotballforbundet, Håndballforbundet og Skiforbundet til sammen. Å få flere tilbake i idretten er ikke bare positivt for den enkelte. Det bidrar til bedre folkehelse og øker sannsynligheten for at flere vil være frivillig i idretten i framtiden, noe som kommer framtidige barn og unge til gode.     Tall fra 16 av totalt 80 studentidrettslag viser at over 7225 studenter står på venteliste på grunn av mangel på anlegg. Dette tallet ville trolig vært høyere om ikke enkelte klubber slutter å fylle på ventelistene når de når over 1000 personer. Køene vokser hovedsakelig fordi økningen i studenttallet ikke har blitt fulgt opp med flere idrettshaller. Derfor er det viktig at arealer til å drive organisert idrettsaktivitet prioriteres i campusutviklingsprosjekter og ved bygging av studentboliger.   NIF mener:   Utviklingen av campus må legge til rette for å drive med organisert idrett.
Hovedorganisasjonen KA · 14. oktober 2026Mer må gjøres for å bevare mangfoldet i barnehagesektoren
Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen KA til statsbudsjettet for 2027 – utdanning- og forskningskomiteen Hovedorganisasjonen KA er arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter, blant annet menighetsbarnehager og åpne barnehager. Disse representerer et viktig ideelt og verdibasert mangfold i barnehagesektoren. KA vil særlig løfte fram tre forhold: 1.     Rammevilkårene må bidra til å bevare ideelle menighets- og trossamfunnsbarnehager. 2.     Den nye særregelen for barnehager med offentlig tjenestepensjon må fungere etter hensikten. 3.     Stortingets anmodningsvedtak om finansieringen av åpne barnehager må følges opp med en mer egnet regulering. 1. Mer må gjøres for å bevare mangfoldet i barnehagesektoren Utviklingen for barnehager eid av menigheter og trossamfunn er dramatisk. Fra 2021 til 2025 gikk antall barn i private barnehager samlet ned fra 133 391 til 128 281. Det tilsvarer 3,8 prosent. I barnehager eid av menigheter og trossamfunn falt antallet fra 6 118 til 3 965 barn, en nedgang på hele 35,2 prosent. Nedgangen har dermed vært over ni ganger så stor i denne delen av barnehagesektoren. Dette forsterker en utvikling KA har advart om over flere år. Skal politiske ambisjoner om en mangfoldig barnehagesektor ha reelt innhold, må finansieringssystemet også gjøre det mulig for små, enkeltstående og ideelle barnehager å overleve. Det krever en økning i administrasjonstilskudd til enkeltstående barnehager, og en mindre byråkratisk prosess for å få ut ekstra pensjonstilskudd.  KA ber komiteen understreke at finansieringssystemet må sikre ideelle og enkeltstående barnehager som en reell del av mangfoldet i barnehagesektoren. 2. Særregelen for offentlig tjenestepensjon må virke etter hensikten KA er svært tilfreds med at det er innført en særregel for private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.  Dette er særlig viktig for KAs medlemsbarnehager. Mange er eid av sokn i Den norske kirke og har offentlig tjenestepensjon som følge av sin historie og tariffmessige tilknytning. KA har arbeidet for en slik særregel over flere år. Fra 2026 innebærer særregelen at private barnehager med slike pensjonsordninger kan få ekstra pensjonstilskudd når de dokumenterte pensjonsutgiftene overstiger det ordinære pensjonspåslaget. Samtidig har søknadsordningen vist seg å være krevende, ulik og med manglende instruksjoner til kommunene. KA ber komiteen sikre at særregelen for barnehager med historiske forpliktelser knyttet til offentlig tjenestepensjon praktiseres og finansieres slik at de faktiske særskilte pensjonskostnadene ivaretas. 3. Stortingets vedtak om åpne barnehager må følges opp Stortinget gjorde 3. juni 2025 et viktig anmodningsvedtak om finansieringen av åpne barnehager. I vedtak nr. 872 ba Stortinget regjeringen vurdere om dagens bestemmelse skulle endres, slik at kommunene ikke skulle kunne bruke andre forhold enn barnetall som grunnlag for tilskuddet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. KA har tidligere foreslått at bestemmelsene om åpne barnehager samles i egne paragrafer eller et eget forskriftskapittel. Problemet med dagens ordning er blant annet at den i for liten grad tar hensyn til hvordan åpne barnehager faktisk drives. Selv om antallet besøkende kan variere, er sentrale utgifter som bemanning og lokaler er stabile. Tilskudd basert på varierende oppmøtetall kan derfor gi svært uforutsigbare økonomiske rammer. Regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for regelverksendringer. Oppdraget løper til 31. desember 2026. KA forventer derfor at dette arbeidet resulterer i forslag til en regulering som er bedre tilpasset åpne barnehagers egenart. KA ber komiteen understreke forventningen om at regjeringen følger opp anmodningsvedtak nr. 872 med forslag til en mer egnet og forutsigbar regulering av finansieringen av åpne barnehager. Forslag til komitémerknad: Komiteen viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 872 av 3. juni 2025 om tilskudd til åpne barnehager. Komiteen viser videre til at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for endringer i regelverket for tilskudd til åpne barnehager. Komiteen forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og kommer tilbake med forslag til en mer egnet og forutsigbar regulering av finansieringen av åpne barnehager, tilpasset denne barnehageformens egenart. Kontakt oss Avdelingsdirektør Jens A. Bjelland, tlf 993 65 798, [email protected]
Utdanningsforbundet · 14. oktober 2026Innspill fra Utdanningsforbundet til høring av Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027
Utdanningsforbundet viser til Fellesskoleutvalgets NOU 2026:10 Fellesskolen. Bærebjelken i framtidens samfunn, som ble overlevert kunnskapsministeren i august i år. Utvalget er tydelig på de mange gevinstene som investering i utdanning gir, som blant annet kommer syne gjennom økt utdanningslengde, høyere sysselsetting, bedre folkehelse og mindre kriminalitet i befolkningen. Med denne bakgrunnen gir Utdanningsforbundet følgende innspill.  Bemanningskrisen i barnehagen forverres med regjeringens forslag Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 kuttet tilskuddet over Kap. 231 post 60 til toppet bemanning med 350 millioner. Dette er et kutt på om lag 30 prosent og betyr at hele økningen, som ble fremforhandlet i revidert nasjonalbudsjett er fjernet.  Dette betyr at regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en forverring av den pågående bemanningskrisen i barnehagene, da det foreslåtte kuttet skaper stor usikkerhet i barnehagene.   Utdanningsforbundet mener kuttet i bevilgningen til toppet bemanning må reversere og bevilgningen må styrkes ytterligere. Utdanningsforbundet mener at bevilgningen til toppet bemanning økes med 1 mrd. kr over kapitel 231 post 60. Den samlede bevilgningen for 2027 på denne posten blir dermed på 1,8 mrd. kr.   Samlet sett er det avsatt om lag 1,8 mrd. kr for å styrke bemanningen og økt pedagogtetthet i barnehagene for 2027, dette omfatter både frie midler over kommunerammen og øremerkede tilskudd.   Utdanningsforbundet mener det haster med å ta tak i bemanningskrisen i barnehagen og at de viktige statlige bevilgningene i større grad enn i dag må gjøres mer forpliktende og sikres. Det foreslåtte kuttet i tilskuddet til toppet bemanning fra regjeringen viser tydelig at det er en risiko for at de bevilgede midlene forsvinner fra sektoren. Utdanningsforbundet mener derfor at regelverket for bemanning og kompetanse bør skjerpes slik at alle de bevilgede midlene til bemanning og flere barnehagelærere går til formålet også i årene fremover.  Dette vil bidra til å sikre forutsigbarhet rundt bemanning og bevilgninger for kommuner og private barnehager.   Utdanningsforbundet vil understreke viktigheten av at Stortingets vedtak om pensjon følges opp, slik at alle private barnehager får dekket sine faktiske kostnader. Vi vil her særlig peke på barnehager som får midlertidige forhøyede pensjonskostnader til AFP, må sikres finansiering ved innlemming i en søknadsordning med tilhørende regelverk. Fremtidige budsjetter må innholdet dekning av denne forpliktelsen.   Positiv satsing på smågruppeundervisning  Utdanningsforbundet viser til at regjeringen innfører et nytt øremerket tilskudd til smågruppeundervisning rettet mot 1. og 2. trinn og mot 5. og 8. trinn, som er viktige overganger mellom hovedtrinn i skolen. Dette skjer samtidig som regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en plikt til smågruppeundervisning på 1. og 2. trinn. Helårseffekten av det øremerkede tilskuddet er på drøyt 1 mrd. kr og regjeringen varsler allerede nå at disse midlene skal innlemmes i rammetilskuddet fra 2030.   Gitt den sentrale betydningen regjeringen legger på videreføring av lærernormen for å kunne gjennomføre tiltaket om smågruppeundervisning, er det viktig at arbeidet med å vurdere hvordan midlene i det øremerkede tilskuddet sikrer lærerårsverk også etter 2030 starter nå.  Grunnlag for dimensjonering av studietilbud  Utdanningsforbundet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 for første gang legger fram et kompetansebudsjett, som skal være et styrings- og prioriteringsverktøy for å bidra til å sikre kompetansen Norge trenger framover.   Utdanningsforbundet støtter mer systematisk bruk av kunnskapen i sektoren som grunnlag for dimensjonering av studietilbud. Men vi er kritiske til innretningen av kompetansebudsjettet fordi det mangler indikatorer for å ivareta utdanninger dersom studieplassene ikke er fylt. Universitetene og høyskolene kan bygge ned lærerutdanningene selv om lærermangelen i barnehage og skole er stor og vil være økende i årene som kommer.  Samtidig som regjeringen utvikler et kompetansebudsjett som skal bidra til å sikre at Norge får arbeidskraften vi trenger for framtiden, foreslår den kutt i bevilgningene til blant annet studieforbund. Halveringen av tilskuddet til studieforbund er dramatisk og rammer nettopp det regjeringen selv sier den vil satse på: kompetanse i arbeidslivet, med helse, beredskap, teknologisk utvikling og omstilling som uttalte prioriteringer. Utdanningsforbundet viser videre til at Akademisk Studieforbund tilbyr faglig oppdatering og etterutdanning for våre faggrupper, tett på praksis og tilpasset en krevende arbeidshverdag. Vi mener at dette kuttet må reverseres.
Abelia · 14. oktober 2026Abelias innspill til utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet 2027
Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille oss fra en fossil til en fornybar økonomi, må vi også bygge nye, sterke næringer som kan sikre inntekter og velferdsstatens bærekraft når oljealderen går mot slutten. Investeringer i forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for å lykkes med denne omstillingen. Det er derfor skuffende at regjeringen foreslår en realnedgang på 1,1 prosent i FoU-bevilgningene for 2027, og at andelen av statsbudsjettet som går til forskning og utvikling er den laveste siden 2005. Offentlige FoU-bevilgninger på 0,88 prosent av BNP ligger fortsatt langt unna regjeringens eget mål på 1 prosent. Regjeringen forklarer en betydelig del av denne realnedgangen med tekniske forhold, blant annet lavere bevilgningsbehov til byggeprosjekter over DFDs budsjett. Det er ikke en god begrunnelse. Midlene som frigjøres når byggene står ferdige, må brukes til å investere i forskningen, utstyret og menneskene som skal fylle dem, ikke til å krympe forskningsbudsjettet. Abelia ber Stortinget: Øke bevilgningen og tilsagnsfullmakten til Forskningsrådet tilsvarende reduksjonene i FoU-bevilgninger fra DFD (kap. 285, post 71; kap. 920, post 70). En del av midlene bør gå til kommersialisering av offentlig forskning.   FoU-satsinger trenger et sterkt innovasjonssystem Regjeringen har de siste årene prioritert forskning på muliggjørende teknologier som kvanteteknologi, livsvitenskap og rom. Det er positivt, men den økonomiske verdien av forskningsinvesteringene realiseres først når kunnskapen tas i bruk for å skape nye og bedre produkter og tjenester. For at det skal skje, må vi ha et velfungerende innovasjonsløp med tilgang til risikokapital, et skattesystem som ikke straffer gründere i tidlig fase og et virkemiddelapparat som hjelper bedrifter fra forskning til marked. Det er derfor kontraproduktivt at regjeringen vil kutte i flere næringsrettede virkemidler, særlig når FoU-investeringene i nyetablerte og mindre bedrifter har falt betydelig. FORREGION-ordningen bidrar til FoU-investeringer i næringslivet over hele landet, og resulterte i 2025 i rundt 600 søknader til regionale, nasjonale og internasjonale programmer for forskningsfinansiering. Den foreslåtte avviklingen av FORREGION over KDDs budsjett bør reverseres. SkatteFUNN utgjør en betydelig andel av virkemidlene for å øke næringslivets FoU, men det er ønskelig å legge til rette for økt innovasjonshøyde i ordningen. Vi er derfor positive til at regjeringen vil utrede hvordan den i større grad kan stimulere til samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Abelia støtter også at det innføres tiltak mot misbruk av ordningen, slik at mest mulig av midlene går til å stimulere FoU-investeringer. Flere av Finansdepartementets foreslåtte tiltak er gode. Forslaget om at fradragsrammen skal gjelde per konsern i stedet for per foretak, vil imidlertid i altfor stor grad ramme nettopp den typen FoU ordningen skal stimulere. Omgåelse av regelverket kan møtes med målrettede tiltak, uten å straffe konserner som investerer i FoU.   Ikke kutt midler til realfagsmotivasjon og -rekruttering Norge står overfor en realfagskrise. Elevenes resultater og motivasjon har over tid utviklet seg i feil retning, samtidig som arbeidslivet etterspør mer realfags- og teknologikompetanse. Den kommende strategien for realfag og teknologi er etterlengtet. Ikke minst trengs det tiltak for å øke interesse og motivasjon for realfag og teknologi på alle utdanningsnivåer. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen samtidig foreslår å svekke tiltak som skaper engasjement og lærelyst for realfag blant unge. Vitensentrene får realnedgang i bevilgningene, Andøya Space Education får kuttet tilskuddet for tiltak i høyere utdanning og tilskuddet til Jenter og teknologi foreslås avviklet over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Stortinget ba i juni regjeringen legge særlig vekt på praktisk, variert og relevant læring i realfagene for å snu de fallende resultatene og styrke motivasjonen. Disse kuttene representerer det motsatte og bør reverseres. Abelia ber Stortinget: Videreføre bevilgningene til vitensentrene, Andøya Space Education og Jenter og teknologi minst på reelt samme nivå som i 2026 (kap. 226, post 71; kap. 275, post 70; kap. 351, post 70).   Sikre kompetansen Norge trenger Regjeringens nye kompetansebudsjett slår fast at teknologisk og realfaglig kompetanse vil være avgjørende for å møte sentrale samfunnsutfordringer i fremtiden, og at Norge utdanner færre kandidater innen disse fagretningene enn mange andre OECD-land. Den raske teknologiske utviklingen gjør kompetanse innen blant annet cybersikkerhet og kunstig intelligens stadig viktigere for både konkurransekraft og sikkerhet. Likevel går ingen av de 150 nye studieplassene i årets budsjett til disse fagfeltene. Den varslede satsingen på realfag og teknologi bør følges opp av en økning i studieplasser. For å fylle kompetansegapet i det norske arbeidslivet trenger vi også å tiltrekke oss internasjonale talenter. Da regjeringen innførte full egenbetaling for studenter fra land utenfor EU/EØS, falt antallet slike studenter dramatisk, og fallet var størst innen realfag og tekniske fag. Lovendringen som lar institusjonene sette ned avgiften, er et skritt i riktig retning. Men institusjonene må selv dekke reduksjonen i studieavgift for disse studentene, samtidig som rammene deres kuttes. Regjeringen bør sette av midler til å redusere studieavgiften innen strategisk viktige real- og teknologifag for talenter fra tredjeland. Abelia ber Stortinget: Øke antallet studieplasser innen cybersikkerhet og kunstig intelligens (kap. 260, post 50). Sikre institusjonene finansiering til å tilby redusert studieavgift til talenter fra tredjeland i strategisk viktige real- og teknologifag med dokumentert kompetansemangel (kap. 260).   Horisont Europa og EUs neste langtidsbudsjett Et av de viktigste spørsmålene for forsknings- og innovasjonspolitikken de neste årene er Norges deltakelse i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, samt det foreslåtte konkurranseevnefondet. En fersk evaluering av norsk deltakelse i Horisont Europa og Horisont 2020 konkluderer med at Norge har hatt stor nytte av samarbeidet: Norske forskere som deltar, publiserer mer og blir oftere sitert. Bedrifter og forskningsmiljøer får tilgang til nettverk, forskningsinfrastruktur, data og konkurransearenaer som ikke finnes nasjonalt. Erfaringene fra Sveits og Storbritannia viser at brudd i deltakelsen gir varige tap av nettverk og posisjon. Vi håper komiteen engasjerer seg tidlig i arbeidet med å koble Norge tett på verdens viktigste internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeid.   Kjartan Almenning         Næringspolitisk direktør
FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge · 14. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 fra Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge
I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Norge og verden står overfor store omstillinger de kommende årene. Koblingen mellom forskning, innovasjon og tilgang på risikokapital, og forsvar og beredskap, står helt sentralt i den europeiske, den norske og nå også den nylig publiserte nordiske "Draghi-rapporten". Sikkerhet, beredskap og grønn omstilling kan ikke oppnås uten raskere teknologisk innovasjon.   Regjeringens budsjettforslag for 2027 inneholder flere viktige forsknings- og teknologisatsinger innen kvanteteknologi, romteknologi og livsvitenskap. Men det er bekymringsfullt at det er en realnedgang i satsingene på FoU med 1,1 prosent, som dermed utgjør 0,88 prosent av BNP, når Stortinget har et mål om at andelen skal utgjøre 1 prosent av BNP. Dette er fjerde gang på seks år at statens FoU-budsjett har en slik realnedgang, viser tall fra Kunnskapsdepartementet. Som en av de ni organisasjonene som utgjør Kunnskapsalliansen, har vi tatt til orde for at det er behov for å øke de offentlige FoU-bevilgningene til 1,25 prosent frem til 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet. Det er foreslått kutt til entreprenørskap og innovasjon på om lag 300 millioner kroner. Til tross for at budsjettforslaget inneholder flere signaler om at forskning og teknologi skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, svekkes flere av virkemidlene som hjelper forskningsbaserte bedrifter med å utvikle, finansiere, skalere og eksportere nye løsninger. Det er bekymringsfullt både for fremtidig sikkerhet, verdiskaping og velferd.  For å få frem nytt og nyskapende næringsliv, som sikrer grønn omstilling, fremtidig verdiskaping og sikkerhet og beredskap, trenger Norge:  Et velfungerende innovasjonsøkosystem gjennom hele verdikjeden fra FoU, til oppstart, skalering og eksport Målrettede virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet Et innovasjonsfremmende skattesystem.   Kommersialisering fra forskning krever innsats over tid I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag kommenteres anmodningsvedtak nr. 737, 26. mai 2025, i forbindelse med behandlingen av Sikker kunnskap i en usikker verden. Stortinget ber regjeringen i ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen fra norsk forskning. Departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp. Vi mener at departementet i liten grad har svart ut intensjonen i anmodningsvedtaket, som er å øke kommersialiseringen fra norsk forskning. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ingen signaler om en økning til dette området. Å kommersialisere forskningsresultater som gir økte eksportinntekter og flere arbeidsplasser krever innsats over tid før en ser resultater. Mange prosjekter stopper i dag opp på grunn av lite tilgjengelig tidligfase-kapital. Det er en hel verdikjede som må fungere fra FoU, til oppstart, skalering og eksport for at vi skal lykkes.   Styrke satsingen på kommersialisering fra forskning KD: Kap. 285 Noregs forskningsråd, post 71 strategiske forskningsprioriteringar / NFD: Kap. 920 Norges forskningråd, post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning Hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter. OECD og flere utredninger, har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere bedrifter fra forskningsresultater. Forskningsbaserte bedrifter har en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial. Det er disse bedriftene vi skal leve av i fremtiden, og som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger. Forskningsrådet har i sitt innspill til statsbudsjettet for 2027 foreslått en økning på 100 millioner kr. til kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. I dag er det mange kvalifiserte prosjekter som det ikke er midler til å finansiere.   Vi foreslår: For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, øremerkes 400 millioner kr. til kommersialisering fra offentlig finansiert forskning i Forskningsrådet. Nye Horisont Europa og EUs konkurransevnefond I 2027 skal Norge ta stilling til deltakelse i det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon og Konkurranseevnefondet. Vi mener det er avgjørende for Norges innovasjonsevne og omstilling at vi deltar fullt ut i det neste rammeprogrammet og konkurranseevnefondet. Norsk deltakelse gir tilgang til prosjekter og finansiering som utfyller nasjonale midler. Norske bedrifter og kunnskapsmiljøer må kunne samarbeide internasjonalt for å henge med i teknologiutviklingen og omstilling av samfunnet. Økt forskningsbasert innovasjon i hele landet   Vi vil gjøre komiteens medlemmer oppmerksomme på regjeringens forslag på KDDs Kap. 533 Regional og distriktsutvikling, post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon, om å avvikle FORREGION. FORREGION gir bedrifter med liten, eller ingen erfaring med forskning støtte til små prosjekter for å teste ut samarbeid med forskningsmiljøer i sitt innovasjons- og omstillingsarbeid. Ordningen kan vise til gode resultater med økt deltakelse fra næringslivet i FoU-prosjekter over hele landet. Den er sentral for å kvalifisere bedrifter til andre prosjekter i Forskningsrådet og EU. Om lag 30 prosent av bedriftene har minst en registrert FoU-aktivitet i løpet av de to påfølgende årene etter første FORREGION-prosjekt, og flertallet rapporterer at FORREGION har bidratt til at virksomheten vil ta i bruk FoU i sitt videre innovasjonsarbeid.   Kuttet til FORREGION kommer i tillegg til avviklingen av de regionale forskningsfondene (RFF) på Kunnskapsdepartementets budsjett i 2024. Norsk næringsliv investerer for lite i FoU, relativt til andre nordiske land. Dersom Norge skal nå målet om at næringslivets forskningsinnsats skal utgjøre 2 prosent innen 2030, er det avgjørende å ikke kutte mobiliseringsmidler til økt forskningsinnsats. Dette er dårlig kunnskapspolitikk, næringspolitikk og distriktspolitikk. Vi foreslår:  Distriktsnæringslivets tilgang på forskningsbasert kunnskap styrkes ved å opprettholde og prisjustere FORREGION til 70 millioner kr. for 2027.  En nasjonal innovasjonsstrategi   Vi har flere innspill til statsbudsjettet for 2027 som behandles av andre komiteer, herunder Næringskomiteen, Finanskomiteen, Utenriks- og forsvarskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen.   I en tid hvor forsvars- og beredskapsevnen skal økes, må man også sikre et godt rigget innovasjonssystem for å få frem virksomhetene og løsningene som kan bidra til å styrke forsvarsevnen og Norges omstillingsevne. Vi får ikke mer nyskaping, økt kommersialisering fra forskning, raskere skalering og styrket beredskap gjennom å kutte i entreprenørskap og innovasjon. For å sikre norsk konkurransekraft, er det behov for en tydelig og målbar innovasjonsambisjon og en nasjonal innovasjonsstrategi.  Vennlig hilsen, Trine Ellingsen daglig leder, FIN Eli Wathne seniorrådgiver, FIN
International Council for Open and Distance Education - ICDE · 14. oktober 2026Bevar ICDE som norsk og global ressurs for fleksibel utdanning og livslang læring
International Council for Open and Distance Education (ICDE) ber Utdannings- og forskningskomiteen om å opprettholde tilskuddet under kap. 272, post 72 og gjenopprette driftsstøtten til tidligere nivå på 3 millioner kroner fra 2027. ICDE er en global, ideell medlemsorganisasjon for fleksibel utdanning og fjernundervisning med sekretariat i Norge, over 350 medlemmer og partnere i mer enn 90 land, og konsultativ partnerstatus til UNESCO siden 1969. Vi samler utdanningsinstitusjoner, myndigheter og fagmiljøer som jobber for at flere skal få tilgang til utdanning uavhengig av bosted og livssituasjon. Norge har finansiert ICDEs sekretariat siden 1988 på initiativ fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. I statsbudsjettet for 2026 ble støtten til ICDE halvert fra 3 til 1,5 millioner, og i forslaget for 2027 fjernes den helt. Statstilskuddet har utgjort over halvparten av ICDEs inntekter. Full avvikling setter derfor videreføringen av sekretariatet og dermed ICDEs operative drift, i alvorlig fare. Fleksibel utdanning handler grunnleggende om mennesker som av ulike grunner ikke passer inn i det tradisjonelle utdanningssystemet: Mennesker som må kombinere utdanning med arbeid eller omsorgsansvar, som bor langt fra et studiested, som trenger å fornye kompetansen senere i livet, eller som lever i områder hvor økonomi, geografi, konflikt eller infrastruktur begrenser tilgangen til utdanning. For dem gir fleksibel utdanning læringsmuligheter de ellers ikke ville fått. Kuttet kommer til tross for at behovet for fleksibel utdanning og livslang læring øker. Befolkningen blir eldre, arbeidslivet endres raskt og kompetanse må oppdateres gjennom hele yrkeslivet. Det krever fleksible og kortere utdanningstilbud som kan kombineres med arbeid og familieliv, og som anerkjennes av utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere. ICDE legger til rette for kunnskapsdeling og samarbeid om nettopp slike løsninger på tvers av sektorer og land. Likevel ser vi nå en utvikling der rammevilkårene svekkes for organisasjoner og miljøer som arbeider med voksenopplæring, fleksibel utdanning og livslang læring. I budsjettet for 2027 er støtten til studieforbundene kuttet med nær 70 millioner, og hele tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge, den norske medlems- og interesseorganisasjonen, er fjernet. Det henger dårlig sammen med målet om at flere skal kunne ta utdanning gjennom livet. ICDEs sekretariat i Norge gir norske utdanningsinstitusjoner og myndigheter direkte tilgang til et helt unikt, globalt kunnskapsnettverk innen fleksibel utdanning, livslang læring, kvalitetssikring og ansvarlig bruk av teknologi. Dette er kompetanse Norge selv trenger i møte med raske endringer i arbeidslivet, økende kompetansebehov og krav om mer tilgjengelige utdanningstilbud i hele landet. Fleksibel utdanning er også viktig i beredskapssammenheng. Pandemien demonstrerte hvor sårbare utdanningssystemene blir når fysisk undervisning plutselig ikke er mulig. Det samme gjelder ved krig, naturkatastrofer og andre alvorlige samfunnskriser. ICDEs medlemmer sitter samlet på omfattende kompetanse om fleksible utdanningsløsninger fra svært ulike geografiske, økonomiske og samfunnsmessige kontekster. Organisasjonen er en internasjonal kunnskaps- og samarbeidsplattform for inkluderende og robuste utdanningssystemer som bygger på pedagogisk kunnskap og erfaring fra teknologiutvikling gjennom snart 90 år, fra brevundervisning til KI-drevne læringsstøttesystemer. I mange land er behovet for kvalitetssikret fleksibel utdanning langt større. Dersom ICDE legges ned eller reduseres vesentlig fordi den beskjedne, norske grunnfinansieringen faller bort, vil konsekvensene ramme hardest der behovet er størst. Det vil svekke ICDE som en respektert og anerkjent organisasjon som arbeider for å gjøre kvalitetsutdanning tilgjengelig for alle mennesker, i tråd med bærekraftsmål 4 om utdanning for alle. Norge er valgt inn i UNESCOs styre for perioden 2026-2029 og har lovet en «ambisiøs og effektiv koordinering» av innsatsen for bærekraftsmål 4. Da reduksjonen i støtten til ICDE ble varslet for inneværende års statsbudsjett, uttalte UNESCO følgende: «UNESCO recognizes ICDE as a long-standing partner in advancing SDG4. ICDE's global network plays a vital role in promoting inclusive education through open, flexible and distance learning. Its Secretariat in Norway has been instrumental in mobilizing international expertise and fostering collaboration across regions to support quality education and lifelong learning for all.» — Borhene Chakroun, Director of Division for Policies and Lifelong Learning Systems UNESCO Headquarters, Paris. Avviklingen av støtten til ICDE står i tydelig kontrast til Norges nye rolle i UNESCO og ambisjonen om en mer samordnet innsats for bærekraftsmål 4. Norge bør bevare en global utdanningsressurs som er bygget opp med norsk støtte gjennom snart 40 år, og bruke den mer aktivt i møte med nasjonale og internasjonale utfordringer knyttet til kompetanseutvikling, teknologi, inkludering og beredskap. ICDE ber derfor Utdannings- og forskningskomiteen om å opprettholde tilskuddet under kap. 272, post 72 og gjenopprette driftsstøtten til 3 millioner kroner fra 2027.
Juristforbundet - Student · 14. oktober 2026Juridisk kompetanse er en samfunnsressurs og en del av rettsstatens beredskap.
Høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjettet 2027 Juristforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for jurister, advokater, dommere og studenter, med 25 000 medlemmer. Juridisk kompetanse er en samfunnsressurs og en del av rettsstatens beredskap. Årets budsjettforslag gir grunn til bekymring for rettsvitenskapens rammevilkår. Regjeringen mener det er «ingen tydeleg mangel» på jurister og ber institusjonene vurdere å redusere studiekapasiteten i juridiske fag. Det er vanskelig å vite hva slags grunnlag regjeringen baserer den analysen på. Samtidig får fagmiljøene strammere økonomiske rammer og den rettsvitenskapelige forskningen mangler langsiktig finansiering. Dette skjer parallelt med at staten skal forenkle regelverket, innføre KI i og digitalisere forvaltningen, og styrke totalberedskapen – oppgaver som alle krever juridisk kompetanse. Det rimer dårlig for oss i Juristforbundet. Juristforbundet ber komiteen prioritere tre tiltak: ·       sikre kapasitet og kvalitet i rettsvitenskapelig utdanning ·       etablere en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning ·       bedre studentenes økonomiske rammevilkår 1. Sikre kapasitet og kvalitet i rettsvitenskapelig utdanning (kap. 260 post 50 og 70, Del III kap. 5) Juridisk kapasitet i samfunnet Departementet vurderer at det ikke er «tydeleg mangel på arbeidskraft» innen juridiske fag, og ber utdanningsinstitusjonene vurdere å redusere studiekapasiteten. Juristforbundet har lenge etterspurt en analyse av samfunnets fremtidige kompetansebehov for jurister. Har regjeringen en slik utredning å bygge den vurderingen på? Men arbeidsmarkedets etterspørsel etter jurister er ikke nødvendigvis et dekkende mål på samfunnets behov for juridisk kompetanse. Hvor mange jurister som ansettes, avhenger blant annet av virksomhetenes økonomi og prioriteringer. Flere offentlige rapporter viser at det mangler juridisk kompetanse i viktige deler av offentlig sektor. Juristforbundets egen kommuneundersøkelse viser at 47 % av kommunene ikke har noen jurist ansatt. Generalistkommuneutvalget pekte på juridisk kompetanse som ett av to områder der kommunene er særlig mangelfulle. Betydningen av juridisk kompetanse illustreres ytterligere i Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til eldre (juni 2026). Den viser at bare om lag halvparten av kommunene har saksbehandlere med formell juridisk kompetanse. Om lag 28 % av de undersøkte klagevedtakene for eldre i perioden 2019–2024 ble opphevet fordi kommunen ikke hadde fulgt saksbehandlingsreglene. Sivilombudet rapporterer et økende gap mellom lovbestemte rettigheter og krav og forvaltningens kapasitet til å oppfylle dem. Riksadvokaten melder i sine kommentarer til straffesaksbehandlingen for 2025 om vedvarende rekrutteringsproblemer i påtalemyndigheten. Disse funnene dokumenterer ikke i seg selv at Norge utdanner for få jurister. De viser derimot at det finnes betydelige behov for juridisk kompetanse som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk i arbeidsmarkedstallene. Før studiekapasiteten reduseres, må vi derfor ha et bedre kunnskapsgrunnlag om samfunnets samlede behov for jurister – både i dag og i årene som kommer. Kvalitet i juridisk utdanning Når regjeringens prioriterte utdanninger skal skjermes, kan rettsvitenskapelige fagmiljøer måtte ta en større del av innsparingen. Nær halvparten av Juristforbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren svarer at de mangler tid til forskning, utvikling og kompetanseutvikling. Det utfordrer kvaliteten i den forskningsbaserte undervisningen. Behovet gjelder også ny kompetanse. Når stat og kommune digitaliseres, må lovens krav omsettes til tekniske løsninger. I KPMGs gjennomgang av internkontrollen i Nav (juni 2026) er et gjennomgående funn at Nav mangler en slik «oversetterfunksjon» mellom juridiske krav og tekniske kontrollkrav. Dette illustrerer behovet for jurister som både forstår teknologien og kan omsette rettslige krav til praktiske løsninger. Samtidig viser Juristforbundets studentundersøkelse at bare 17 % mener undervisningen i digitalisering og KI er tilstrekkelig, og bare 20 % sier de får god forståelse av hvordan KI fungerer. KI, teknologiforståelse og personvern må inn i hele studieløpet. Juristforbundet ber komiteen: ·       be regjeringen starte arbeidet med en stortingsmelding om samfunnets nåværende og framtidige behov for jurister, og sikre at eventuelle reduksjoner i studiekapasiteten bygger på en helhetlig kartlegging av samfunnets kompetansebehov. ·       be regjeringen om en konsekvensvurdering av omprioriteringene for rettsvitenskapelige fagmiljøer og en evaluering av finansieringen. ·       be regjeringen sørge for at KI, teknologiforståelse og personvern blir tydelige kompetanseområder i jusstudiet og i etter- og videreutdanningstilbud for jurister.   2. Etabler en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning (kap. 285 post 71) Juristforbundet ser et behov for forenkling av regelverket, og vi er opptatt av at lover faktisk virker etter hensikten. Riksrevisjonen og Kommunekommisjonen peker begge på at kommunene møter et omfattende og lite samordnet regelverk, og at nye regler ofte er mangelfullt utredet. Skal regelverket forenkles uten at rettssikkerheten svekkes, trenger vi et uavhengig og langsiktig kunnskapsgrunnlag om hvordan lovgivningen fungerer i praksis, hvordan sektorlover virker sammen, og hvilke konsekvenser regelendringer får for innbyggernes rettigheter. Forskningsrådets utlysning på 60 mill. kroner til rettsvitenskapelig forskning i 2025 fikk 34 søknader, men bare fem fikk støtte. Det viser at det finnes fagmiljøer som ønsker å utvikle rettsvitenskapelig forskning på disse områdene. Men enkeltstående utlysninger gir ikke den forutsigbare finansieringen som trengs for å utvikle sterke og varige forskningsmiljøer. Regjeringen foreslår å fremskynde forskningsaktivitet innen forsvarsevne, trygghet og beredskap gjennom en økt tilsagnsramme på 225 mill. kroner i 2027. Totalberedskap forutsetter at myndighetene handler innenfor lovens rammer, også i krise. Rettsstaten er en del av totalberedskapen. Rettslige sidene ved beredskap, for eksempel myndighetenes fullmakter i krise, må derfor være en del av satsingen. Juristforbundet ber komiteen: ·       bevilge 70 mill. kroner årlig til en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning (basert på 2025-bevilgningen) over kap. 285 post 71, hvorav 30 mill. kroner øremerkes forskning på lovkvalitet, sektorlover og effekten av juridiske styringsvirkemidler. ·       be regjeringen sikre at satsingen på forsvarsevne, trygghet og beredskap, og forskningsprogrammene for KI og digitalisering, omfatter rettslige problemstillinger og rettssikkerhet.   3. Bedre studentenes økonomiske rammevilkår (kap. 2410) Juristforbundet har i flere år, sammen med Akademikerne, bedt om at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet og økes til 1,5 G. Vi er glade for at regjeringen nå foreslår å justere basislånet etter G fra studieåret 2027–28. Men nivået løftes ikke: Basislånet blir liggende på om lag 1,25 G. De øvrige satsene justeres bare for prisvekst. Det får konsekvenser. Blant studenter som har studiestøtte som viktigste inntekt, opplever 38% økonomiske vanskeligheter (Eurostudent 2025). SHoT 2026 viser at én av fire studenter har vansker med å dekke løpende utgifter. Høyere utdanning skal være tilgjengelig uavhengig av foreldrenes økonomi. Studenter som må arbeide mye ved siden av studiene, får mindre tid til å studere. Det kan gå ut over studiekvalitet og gjennomføring, og bidra til å forsterke sosial ulikhet. Juristforbundet ber komiteen: ·       støtte at basislånet knyttes til grunnbeløpet, og ber regjeringen G-justere alle utdanningsstøttesatsene. ·       be regjeringen legge fram en tidfestet opptrappingsplan til 1,5 G, i sammenheng med oppfølgingen av utvalget som utreder utdanningsstøtten i 2027.
Juristforbundet · 14. oktober 2026Juridisk kompetanse er en samfunnsressurs og en del av rettsstatens beredskap.
Høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjettet 2027 Juristforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for jurister, advokater, dommere og studenter, med 25 000 medlemmer. Juridisk kompetanse er en samfunnsressurs og en del av rettsstatens beredskap. Årets budsjettforslag gir grunn til bekymring for rettsvitenskapens rammevilkår. Regjeringen mener det er «ingen tydeleg mangel» på jurister og ber institusjonene vurdere å redusere studiekapasiteten i juridiske fag. Det er vanskelig å vite hva slags grunnlag regjeringen baserer den analysen på. Samtidig får fagmiljøene strammere økonomiske rammer og den rettsvitenskapelige forskningen mangler langsiktig finansiering. Dette skjer parallelt med at staten skal forenkle regelverket, innføre KI i og digitalisere forvaltningen, og styrke totalberedskapen – oppgaver som alle krever juridisk kompetanse. Det rimer dårlig for oss i Juristforbundet. Juristforbundet ber komiteen prioritere tre tiltak: ·       sikre kapasitet og kvalitet i rettsvitenskapelig utdanning ·       etablere en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning ·       bedre studentenes økonomiske rammevilkår 1. Sikre kapasitet og kvalitet i rettsvitenskapelig utdanning (kap. 260 post 50 og 70, Del III kap. 5) Juridisk kapasitet i samfunnet Departementet vurderer at det ikke er «tydeleg mangel på arbeidskraft» innen juridiske fag, og ber utdanningsinstitusjonene vurdere å redusere studiekapasiteten. Juristforbundet har lenge etterspurt en analyse av samfunnets fremtidige kompetansebehov for jurister. Har regjeringen en slik utredning å bygge den vurderingen på? Men arbeidsmarkedets etterspørsel etter jurister er ikke nødvendigvis et dekkende mål på samfunnets behov for juridisk kompetanse. Hvor mange jurister som ansettes, avhenger blant annet av virksomhetenes økonomi og prioriteringer. Flere offentlige rapporter viser at det mangler juridisk kompetanse i viktige deler av offentlig sektor. Juristforbundets egen kommuneundersøkelse viser at 47 % av kommunene ikke har noen jurist ansatt. Generalistkommuneutvalget pekte på juridisk kompetanse som ett av to områder der kommunene er særlig mangelfulle. Betydningen av juridisk kompetanse illustreres ytterligere i Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til eldre (juni 2026). Den viser at bare om lag halvparten av kommunene har saksbehandlere med formell juridisk kompetanse. Om lag 28 % av de undersøkte klagevedtakene for eldre i perioden 2019–2024 ble opphevet fordi kommunen ikke hadde fulgt saksbehandlingsreglene. Sivilombudet rapporterer et økende gap mellom lovbestemte rettigheter og krav og forvaltningens kapasitet til å oppfylle dem. Riksadvokaten melder i sine kommentarer til straffesaksbehandlingen for 2025 om vedvarende rekrutteringsproblemer i påtalemyndigheten. Disse funnene dokumenterer ikke i seg selv at Norge utdanner for få jurister. De viser derimot at det finnes betydelige behov for juridisk kompetanse som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk i arbeidsmarkedstallene. Før studiekapasiteten reduseres, må vi derfor ha et bedre kunnskapsgrunnlag om samfunnets samlede behov for jurister – både i dag og i årene som kommer. Kvalitet i juridisk utdanning Når regjeringens prioriterte utdanninger skal skjermes, kan rettsvitenskapelige fagmiljøer måtte ta en større del av innsparingen. Nær halvparten av Juristforbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren svarer at de mangler tid til forskning, utvikling og kompetanseutvikling. Det utfordrer kvaliteten i den forskningsbaserte undervisningen. Behovet gjelder også ny kompetanse. Når stat og kommune digitaliseres, må lovens krav omsettes til tekniske løsninger. I KPMGs gjennomgang av internkontrollen i Nav (juni 2026) er et gjennomgående funn at Nav mangler en slik «oversetterfunksjon» mellom juridiske krav og tekniske kontrollkrav. Dette illustrerer behovet for jurister som både forstår teknologien og kan omsette rettslige krav til praktiske løsninger. Samtidig viser Juristforbundets studentundersøkelse at bare 17 % mener undervisningen i digitalisering og KI er tilstrekkelig, og bare 20 % sier de får god forståelse av hvordan KI fungerer. KI, teknologiforståelse og personvern må inn i hele studieløpet. Juristforbundet ber komiteen: ·       be regjeringen starte arbeidet med en stortingsmelding om samfunnets nåværende og framtidige behov for jurister, og sikre at eventuelle reduksjoner i studiekapasiteten bygger på en helhetlig kartlegging av samfunnets kompetansebehov. ·       be regjeringen om en konsekvensvurdering av omprioriteringene for rettsvitenskapelige fagmiljøer og en evaluering av finansieringen. ·       be regjeringen sørge for at KI, teknologiforståelse og personvern blir tydelige kompetanseområder i jusstudiet og i etter- og videreutdanningstilbud for jurister.   2. Etabler en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning (kap. 285 post 71) Juristforbundet ser et behov for forenkling av regelverket, og vi er opptatt av at lover faktisk virker etter hensikten. Riksrevisjonen og Kommunekommisjonen peker begge på at kommunene møter et omfattende og lite samordnet regelverk, og at nye regler ofte er mangelfullt utredet. Skal regelverket forenkles uten at rettssikkerheten svekkes, trenger vi et uavhengig og langsiktig kunnskapsgrunnlag om hvordan lovgivningen fungerer i praksis, hvordan sektorlover virker sammen, og hvilke konsekvenser regelendringer får for innbyggernes rettigheter. Forskningsrådets utlysning på 60 mill. kroner til rettsvitenskapelig forskning i 2025 fikk 34 søknader, men bare fem fikk støtte. Det viser at det finnes fagmiljøer som ønsker å utvikle rettsvitenskapelig forskning på disse områdene. Men enkeltstående utlysninger gir ikke den forutsigbare finansieringen som trengs for å utvikle sterke og varige forskningsmiljøer. Regjeringen foreslår å fremskynde forskningsaktivitet innen forsvarsevne, trygghet og beredskap gjennom en økt tilsagnsramme på 225 mill. kroner i 2027. Totalberedskap forutsetter at myndighetene handler innenfor lovens rammer, også i krise. Rettsstaten er en del av totalberedskapen. Rettslige sidene ved beredskap, for eksempel myndighetenes fullmakter i krise, må derfor være en del av satsingen. Juristforbundet ber komiteen: ·       bevilge 70 mill. kroner årlig til en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning (basert på 2025-bevilgningen) over kap. 285 post 71, hvorav 30 mill. kroner øremerkes forskning på lovkvalitet, sektorlover og effekten av juridiske styringsvirkemidler. ·       be regjeringen sikre at satsingen på forsvarsevne, trygghet og beredskap, og forskningsprogrammene for KI og digitalisering, omfatter rettslige problemstillinger og rettssikkerhet.   3. Bedre studentenes økonomiske rammevilkår (kap. 2410) Juristforbundet har i flere år, sammen med Akademikerne, bedt om at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet og økes til 1,5 G. Vi er glade for at regjeringen nå foreslår å justere basislånet etter G fra studieåret 2027–28. Men nivået løftes ikke: Basislånet blir liggende på om lag 1,25 G. De øvrige satsene justeres bare for prisvekst. Det får konsekvenser. Blant studenter som har studiestøtte som viktigste inntekt, opplever 38% økonomiske vanskeligheter (Eurostudent 2025). SHoT 2026 viser at én av fire studenter har vansker med å dekke løpende utgifter. Høyere utdanning skal være tilgjengelig uavhengig av foreldrenes økonomi. Studenter som må arbeide mye ved siden av studiene, får mindre tid til å studere. Det kan gå ut over studiekvalitet og gjennomføring, og bidra til å forsterke sosial ulikhet. Juristforbundet ber komiteen: ·       støtte at basislånet knyttes til grunnbeløpet, og ber regjeringen G-justere alle utdanningsstøttesatsene. ·       be regjeringen legge fram en tidfestet opptrappingsplan til 1,5 G, i sammenheng med oppfølgingen av utvalget som utreder utdanningsstøtten i 2027.
Hovedorganisasjonen Virke · 14. oktober 2026Innspill utdannings- og forskningskomiteen fra Hovedorganisasjonen Virke
Om Hovedorganisasjonen Virke Virke organiserer 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringene. For å finansiere fremtidens velferd må flere komme i jobb. Men nå er jobbskapingen i næringslivet for lav til å støtte oppunder dette målet. Derfor må statsbudsjettet i større grad stimulere til investeringer, omstilling og vekst i privat næringsliv. Arbeidslinjen må også være en jobbskapingslinje. Vi trenger et utdanningssystem som utvikler morgendagens gründere, oppdaterer kompetansen til de som allerede er i jobb og kvalifiserer unge til et arbeidsmarked i omstilling. Kompetanse er også det viktigste tiltaket for å få flere fra utenforskap i jobb. Statsbudsjettet må gjøre det enklere å utvikle kompetanse gjennom hele livet – fra inngangen til arbeidslivet til omstilling og kvalifisering i jobb. Virke ber om: 1.     Styrk lærlingtilskuddet og fagbrev på jobb-ordningen. 2.     Sats på kompetansetilbud som kan kombineres med arbeid. 3.     Sørg for at fagskoler og bransjeprogram dekker bredden av arbeidslivets behov. Overordnede innspill Virke støtter intensjonen i kompetansebudsjettet om å dimensjonere studieplasser etter arbeidslivets behov. Kompetansepolitikken må likevel favne bredere enn studieplasser og behovene innen helse og teknologi. Tre av fire i dagens arbeidsstyrke vil fortsatt være yrkesaktive i 2040. Derfor trenger hele arbeidslivet et bedre system for livslang læring. I stedet svekkes fleksible læringsformer, og kompetansetilbudet til voksne blir mer ensrettet. Kompetansepolitikken må i større grad støtte målene i nærings-, arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikken. Økt ledighet blant unge nyutdannede Det mangler først og fremst jobber. Jobbskapingen i privat sektor er mer enn halvert sammenlignet med før pandemien. Virke mener det viktigste er å sette i gang tiltak mot forholdene som hemmer jobbskaping som holder etterspørsel etter kompetanse nede. Utdanningspolitikken må samtidig bidra gjennom økt arbeidsrelevans, bedre dimensjonering og økt lærlingtilskudd. Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning Kap 240, post 60 - Driftsmidler fagskole og Kap 240, post 61 - Utviklingsmidler fagskole Det er ikke satt av midler til nye fagskoleplasser, mens utviklingsmidlene bare økes svakt til 92 millioner kroner. Virke ber om en forutsigbar opptrapping av studieplasser og utviklingsmidler som dekker kompetansebehovene i hele arbeidslivet – ikke bare innen helse og tekniske fag. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen sikre en forutsigbar opptrapping av fagskoleplasser og øke utviklingsmidlene uten å avgrense dem til helse og tekniske fag. Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring Kap 257, post 70 – Kompetanseprogrammet Regjeringen foreslår å videreføre ordningen på om lag samme nivå som i 2026. Virke fikk avslag på sine tre søknader om bransjeprogram for hhv reiseliv, handel og kultur og kreative næringer. Dersom regjeringen skal levere på sine ambisjoner innen sirkulærøkonomi, veikart for kreative næringer og vekst i reiseliv som eksportnæring, er det behov for å utvikle flere opplæringstilbud for disse næringene. Utdanningspolitikken må i større grad støtte opp under ambisjonene på andre politikkområder. Virke mener bransjeprogramordningen er særlig godt egnet til dette. Forslag til merknad: Komiteen mener det må prioriteres midler til å opprette tre nye bransjeprogram slik at bransjeprogramsøknadene fra reiseliv, kreative næringer og handel innvilges. Grunnleggende ferdigheter og norskopplæring: Store deler av arbeidslivet er avhengig av arbeidsinnvandring for å sikre nok arbeidskraft. De rekrutterer både arbeidsinnvandrere og gjennom arbeidsrettede tiltak hos Nav. Ofte kan manglende norskkunnskaper være en barriere for integrering og ansettelse. Stramme kommunebudsjetter, en halvering av tilskudd til studieforbundene og manglende satsning på Kompetansepluss (kap 257), gjør at norskopplæring blir mindre tilgjengelig for arbeidsgivere. Gode leseferdigheter i befolkningen er avgjørende for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen lovet i 2025 1 milliard ekstra til lesing over fire år for å bidra til at norske elever leser bedre. Allerede etter første år lå bevilgningene bakpå. Heller ikke årets budsjett legger opp til å innfri løftene regjeringen har gitt, med knappe 100 millioner ekstra til lesing. Budsjettet inneholder ingen satsing for å øke leseferdighetene hos voksne. Virke ber regjeringen inkludere voksne og arbeidslivet i oppfølgingen av leseløftet og prioritere midler til Kompetansepluss-ordningen. Kap 253 og 254 – folkehøyskoler og studieforbund o. a. Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge og halvere støtten til studieforbundene. Stipendandelen for folkehøyskole er foreslått redusert fra 40 til 15 pst. Virke er bekymret for reduksjonen i postene som direkte adresserer voksnes læring, kompetanseutvikling som kan skje ved siden av jobb og læring på andre arenaer enn i det formelle utdanningssystemet. Over tid har det nasjonale ansvaret for kvalitet, innovasjon og utvikling innen fleksibel utdanning blitt bygd ned. Dette er et paradoks i en tid der behovet for kompetanseutvikling som kan kombineres med arbeid, øker. Studieforbundenes opplæringstilbud tilbyr lavterskelopplæring, som kan være en viktig inngang for videre læring og utvikling. Folkehøyskoler gjør unge mer motivert for videre utdanning. Vi viser ellers til høringssvar fra Virke Helse og Velferd. Kap 225 Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring Virke mener en større del av midlene til fullføring bør gå til tiltak som treffer lærebedriftene og voksne som tar fagbrev i arbeid. I 2025 ble det utbetalt 919 millioner kroner til «tiltak for fullføring i videregående opplæring». Det ble utbetalt 479 mill. kroner til fylkeskommunene for å stimulere til at flere skulle få læreplass og 7,5 millioner ble gitt til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse for å stimulere til økt fullføring for voksne. Lærlingtilskuddet har til sammenligning hatt en tydelig nedgang i reell verdi og ikke blitt prisjustert tilstrekkelig de siste seks årene. Virke mener at midlene burde holdes på samme nivå, men omdisponeres til å styrke følgende tiltak under samme post: -       Fagbrev på jobb-ordningen bør styrkes. Dette er en godt tilpasset ordning for læring i arbeidslivet der ansatte kan ta fagbrev mens de er på jobb. Virke er skuffet over manglende satsning på fagbrev på jobb. -       Virke støtter utprøvinger gjennom Tilskudd til desentraliserte og fleksible yrkesfaglige tilbud. Med endring i opplæringsloven og åpning for å bruke mer fjernundervisning i lite sentrale områder, ber vi om at det satses mer på utprøving av fleksibel fagopplæring. For å sikre arbeidskraftsbehovet, trenger vi modeller for å ivareta en bred tilbudsstruktur som leverer til arbeidslivets behov i hele landet. -       Virke støtter pilotprosjektet med tilskudd til førerkortopplæring for lærlinger på 10 millioner kroner. Vi trenger uttesting av tiltak som gjør at ungdom lettere kan ta læreplasser som krever daglig reise. Virke støtter prisjustering av lærlingtilskuddet. 9 av 10 bedrifter i privat sektor har under 10 ansatte, og for disse er lærlingtilskuddet viktig for å kunne være lærebedrift. I flere år har vi sett at lærlingtilskuddet har blitt svekket. Lærlingtilskuddet går direkte til lærebedriftene som har ansvar for den praktiske opplæringen, og er derfor et målrettet virkemiddel for kvalitet og flere læreplasser. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke lærlingtilskuddene (basistilskudd 1 og basistilskudd 2), samt styrke fagbrev på jobb-ordningen.
SRHR ung-nettverket · 14. oktober 2026SRHR ung-nettverkets høringsnotat
SRHR ung-nettverket takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteens arbeid med statsbudsjett 2027. Vi gir innspill til temaet seksualitetsundervisning og Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa. Om SRHR ung-nettverket SRHR ung-nettverket er et nasjonalt nettverk for ungdomsgrupper og -organisasjoner som jobber for å fremme barn og unges seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Nettverket består i dag av Skeiv ungdom, Press, SNU, URO, Unge Funksjonshemmede, Ung BDSM, MSO Oslo, Elevorganisasjonen og Sex og samfunn. Vårt arbeid er forankret i tre hovedmål: Å styrke barn og unges seksuelle og reproduktive rettigheter Å sikre helhetlig, inkluderende og normkritisk seksualitetsundervisning for alle barn og unge Å beskytte barn og unge mot seksualisert vold – både fysiske og digitale overgrep, samt vold i nære relasjoner Vårt innspill Helhetlig seksualitetsundervisning er læreplanbasert og alderstilpasset undervisning om kognitive, emosjonelle, fysiske og sosiale aspekter ved seksualitet, som har som mål å gi barn og unge kunnskap, evner og verdier som gjør dem i stand til å verne om sin egen helse, velferd og verdighet og utvikle positive relasjoner1. Vi mener derfor at dette bør gjenspeiles i forslag til budsjett, som bør inkludere både tydeligere føring og mer midler til kompetanseheving blant undervisere i skolen, i lærerutdanningen og til eksterne undervisere. I statsbudsjettet 2026 ble vi lovet at Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet skulle utvikle en nasjonal kompetansepakke som skal støtte skolens arbeid med temaet. Pakken skal bidra til refleksjon og dekke bredden i temaet, inkludert seksualitet, kjønn, grensesetting og relasjoner. SRHR ung-nettverket spør derfor: Hvor blir den av? Vi har fortsatt ikke sett den. Samtidig er ikke en kompetansepakke alene være tilstrekkelig. Det finnes allerede mange tilgjengelige ressurser til lærere. Utfordringen er at lærerne trenger mer kompetanse, trygget og tid til å holde undervisningen og svare på alle spørsmålene ungdommer har. I Sex og samfunns undersøkelse (2022), hvor over 1 100 lærere svarte, sa kun 12 % av lærerne at de fikk kunnskap om seksualitetsundervisning i sin utdannelse2. En rapport fra Redd Barna (2025) viser at lærere etter tydeligere føringer fra skoleledelsen og utdanningsmyndighetene, som de mener er viktig for å kunne gi seksualitetsundervisning i skolen3. I oppsummeringen står blant annet: Skoleledelsen må selv være tydelig, stille tydelige krav til at alle elever får helhetlig seksualitetsundervisning, samt sørge for tid til samarbeid og at nødvendige ressurser er tilgjengelige. Utdanningsmyndighetene må være tydelige, stille tydelige krav til at alle elever får helhetlig seksualitetsundervisning og bistå med ressurser til både pedagogisk utviklingsarbeid, samt oppdaterte, relevante læringsressurser for undervisning om kjønn og seksualitet. Og til slutt: det er 5 år siden vi fikk nye kompetansemål og det er på høy tid å evaluere hvordan de fungerer i praksis, og om de gir elevene den kunnskapen og kompetansen de trenger. Følgende medlemmer av SRHR ung-nettverket stiller seg bak dette innspillet: Sex og samfunn Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (SNU) Medisinernes Seksualopplysning Oslo (MSO Oslo) Elevorganisasjonen Skeiv Ungdom 1 World Health Organization (2023, 18. mai): Comprehensive sexuality education: https://www.who.int/news-room/questions-and-answers/item/comprehensive-sexuality-education 2 Sex og samfunn (2022): Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker: https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-seksualitetsundervisning-i-skolen.pdf  3 Redd Barna (2025): "For det er noe med at alle bør kunne stå i det." Læreres perspektiver på helhetlig seksualitetsundervisning i skolen: https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-rapport-Laereres-perspektiver-pa-helhetlig-seksualitetsundervisning-i-skolen-2025.pdf%20v
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund · 14. oktober 2026Riktig retning, i for lite monn - YS innspill til utdanningsbudsjettet
YS vil innledningsvis understreke at kompetansepolitikk i stadig større grad er arbeidslivspolitikk. Norge står overfor knapphet på arbeidskraft, grønn og digital omstilling og en aldrende befolkning - samtidig. Skal vi lykkes med å opprettholde velferdsstaten og sikre verdiskaping i hele landet, må flere få mulighet til å utvikle kompetansen sin og bidra gjennom hele yrkeslivet.  YS støtter derfor introduksjonen av kompetansebudsjettet som fast del av statsbudsjettet. Det er positivt at regjeringen opprettholder egne budsjettkapitler for kompetansepolitikk, livslang læring, fagskoler og kompetanseprogrammer. Dette viser en forståelse for at kompetanseutvikling må være en integrert del av omstillingspolitikken.   YS er også positive til at satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning videreføres. Kapasiteten i sektoren har de siste årene vært gjennom en opptrapping. At denne kapasiteten holdes høy, og i de kommende årene økes enda mer, er helt avgjørende for arbeidslivets omstillingsevne.    YS støtter at regjeringen aktivt omdirigerer noe ressurser fra institusjonenes rammebevilgninger til utdanninger vårt samfunn har bruk for, i form av 150 nye studieplasser i helsefag, maritime fag og kvanteteknologi. Vi er klar over at dette vekker sterke reaksjoner i UH-sektoren, og vil derfor gi vår uttrykkelige støtte til grepet. Sett fra vårt perspektiv kunne dette grepet gjort i enda mye større monn – 150 studieplasser er lite, selv om signaleffekten er god.    Vi merker oss at regjeringen i budsjettdokumentene henviser til en pågående kompetansereform. Dette er noe overraskende, siden ingen av tiltakene som nevnes i forbindelse med dette er nye, og heller ingen av tiltakene fra det regjeringsnedsatte, partssammensatte Kompetansereformutvalget (NOU 2025:1), er nevnt eller synes planlagt fulgt opp (med unntak av den nye sammensetningen av kompetansepolitisk råd). YS satt i utvalget, og vil gjerne framheve forslagene om -  Statlig omstillingsstøtte til yrker med arbeidskraftsmangel   Lønnsstøtte for opplæring   Et nasjonalt system for helhetlig realkompetansekartlegging   Dette er sentrale forslag å vurdere innenfor det vi opplever regjeringen er opptatt av: å sikre rask og arbeidslivsnær kompetanseutvikling som kommer arbeidslivet til gode, og å sikre unødige opphold fra arbeidslivet fra den enkelte.  YS mener at regjeringen bør etablere en nasjonal langtidsplan for livslang læring, med klare mål og opptrappingsplaner på linje med det vi kjenner fra forsknings- og forsvarssektoren.  YS mener det er nødvendig at kompetansepolitikken rettes sterkere inn mot grupper med lite formell utdanning. Dette er arbeidstakere som ofte deltar minst i etter- og videreutdanning, samtidig som de har størst risiko for å bli rammet av omstilling og nedbemanning ved teknologiske endringer. Mange arbeidstakere har ikke økonomisk mulighet til å redusere arbeidsinntekten for å ta nødvendig kompetansepåfyll. Skal livslang læring bli en realitet, må finansieringsordningene styrkes. YS etterlyser bedre støtteordninger for voksne i arbeid, styrkede bransjeprogrammer og en mer fleksibel studiefinansiering tilpasset et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Dersom målet er høy sysselsetting og mindre utenforskap, må disse gruppene prioriteres sterkere enn i dag, også i utdanningspolitikken.  YS vil også peke på behovet for bedre systemer for dokumentasjon og anerkjennelse av kompetanse som er opparbeidet gjennom arbeid. Mange arbeidstakere besitter betydelig realkompetanse uten at denne synliggjøres eller verdsettes tilstrekkelig. Et nasjonalt system for realkompetansevurdering vil kunne bidra både til økt mobilitet i arbeidslivet og mer effektiv bruk av utdanningsressursene. YS mener det må settes av midler for å utrede et slikt system særskilt.  YS ønsker et kompetanseløft som omfatter hele arbeidslivet, ikke bare dem som allerede står nær utdanningssystemet. Da trenger vi sterkere virkemidler, mer langsiktighet og tydeligere prioriteringer i årene som kommer.
Samskipnadsrådet · 14. oktober 2026Studentvelferd
Samskipnadsrådet takker for muligheten til å uttale oss i utdannings- og forskningskomiteens høring om Statsbudsjett for 2027. Studentvelferd er et svært viktig tema for Samskipnadsrådet. Studentvelferd Kunnskapsdepartementet, kapittel 270 Studentvelferd, post 74 Tilskot til velferdsarbeid o. a. Bevilgningen til strømstøtte til studentboliger økes fra 60 millioner kroner til 100 millioner kroner Bevilgningen til velferdstilskuddet til studentsamskipnadene økes fra 77,1 millioner kroner til 110 millioner kroner. Den totale bevilgningen på post 74 økes fra 157 621 000 millioner kroner til 230 521 000 millioner kroner. Strømstøtte til studentboliger Samskipnadsrådet er fornøyde med er regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for studentboliger 2027. Dessverre ser Samskipnadsrådet at bevilgningen på 60 millioner kroner ikke er tilstrekkelig for å sikre studentene en ordning som tilsvarer Norgespris. Norgespris for husholdninger har vist seg å være svært viktig for husholdningene gjennom hele 2026. Studentsamskipnadene har over 40 000 studentboliger der majoriteten har fellesmåling. Totalt er boligene tilknyttet om lag 4900 målere. Norgespris og strømstøtte har et forbrukstak på 5000 kwh per måler (4500 for fjernvarme). Når forbrukstaket beregnes per måler og ikke per boenhet, mister studenter i studentboliger store deler av strømkompensasjonen som gis til andre husholdninger. Dette er bakgrunnen for at stortinget vedtok at studentboliger enten skal innlemmes i Norgesprisordningen på samme måte som boligselskaper, eller sikres en tilsvarende god ordning. Ordningen kom i 2026 og det ble satt av 65 millioner kroner i strømstøtte til studentboliger i revidert nasjonalbudsjett for hele året. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse forvalter ordningen og har nylig utbetalt første halvårsbevilgning. For kostnadene til og med mai 2026 er det gitt tilsagn om 60,3 millioner kroner til studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene. HK-dir har dermed beregnet et behov for ytterligere 46 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 for å dekke kostnadene for resten av 2026. Med dette som bakgrunn er det åpenbart at en bevilgning på totalt 60 millioner kroner ikke vil være dekkende for ordningen i 2027. Samskipnadsrådet estimerer at det vil være behov for minst 100 millioner kroner i bevilgning for 2027. Som beregningsgrunnlag har vi lagt til grunn historisk forbruk, ny pris på Norgespris og forventede strømsprisutvikling for 2027. Forventet strømprisutvikling for 2027 er svært usikkert, da dette kan være i endring. Det er likevel ikke sannsynlig at strømprisene vil synke så mye at 60 millioner vil være dekkende for at ordningen skal kunne sammenlignes med Norgespris. For Samskipnadsrådet er det et viktig prinsipp at studentboliger skal likestilles øvrige husholdninger, og at studentene ikke skal komme dårligere ut enn andre privatpersoner. Velferdstilskuddet Velferdstilskuddet til studentsamskipnadene er fortsatt på et lavere nivå enn i 2019. Regjeringen valgte å kutte drastisk i velferdstilskuddet i etterkant av pandemiperioden. I 2019 bevilget stortinget 80,6 millioner kroner til studentsamskipnadenes velferdsarbeid. En KPI-justering av dette til dagens nivå tilsvarer 104,7 millioner kroner. Samskipnadsrådets innspill om å øke velferdstilskuddet til 110 millioner kroner er i stor grad en tilbakeføring til 2019-nivå. Velferdstilskuddet er en sentral del av finansieringen av studentsamskipnadene. En økning av tilskuddet vil gå direkte til å utvikle, modernisere og styrke studentenes velferdstilbud. Endringen i studentmassen og deres behov stiller krav til hvordan studentvelferden skal organiseres og utvikles. Studenter forventer i dag mer tilgjengelige og fleksible tjenester enn tidligere. Dette gjelder både digitale løsninger, mer tilpassede tjenester for studenter som kombinerer studier med jobb eller familieliv, og tilbud som når studentene som ikke er til stede på campus hver dag. Videre har endringen i studieporteføljene til utdanningsinstitusjonene skapt en større utfordring for mindre campus. En styrking av velferdstilskuddet er avgjørende for å opprettholde gode studentmiljøer på campus over hele landet. Det er bred politisk enighet om betydningen av levende campus og sterke studentfellesskap, både ved store universiteter og mindre studiesteder. For mange mindre campus er samskipnadens tilbud avgjørende for å skape aktivitet, møteplasser og tilhørighet. Norges arktiske studentsamskipnad er et godt eksempel på dette. De har opplevd å miste flesteparten av fulltids campusbaserte studentene i Alta, da omtrent 90 prosent er blitt nettstudenter. Den samme endringen er blitt gjennomført i Harstad som vil få de samme konsekvensene. Ved disse og andre små studiesteder er samskipnadens tilbud som møteplasser, kantine, studentboliger og ansatte fysisk til stedet avgjørende for at det fortsatt er en fysisk campus på plass. Norges arktiske studentsamskipnad er sitt ansvar bevist og bruker aktivt velferdstilskuddet til å finansiere prosjekter som endrer tilbudet til å imøtekomme og prøve ut nye måter å levere velferdstjenester til en endret studentpopulasjon. Stortinget har tidligere vist satsing på mindre campus, blant annet ved at 4,1 millioner kroner fortsatt er øremerket velferdstilbud på Nesna. Likevel virker det ikke som ønskelig å sikre at det er gode velferdstilbud og studiemiljø ved de øvrige mindre studiestedene i Norge. En økning av velferdstilskuddet vil bidra til å sikre gode studentmiljøer på campus over hele landet. Studentbolig Kunnskapsdepartementet, kapittel 270 Studentvelferd, post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar. Kostnadsrammen for studentboliger skal justeres årlig med SSBs byggekostnadsindeks fremfor forventet KPI. Tilskuddsandelen skal årlig fastsettes til 40 prosent av kostnadsrammen. Rammevilkårene for studentboligbygging er avgjørende for å gi en jevn utvikling av studentboligporteføljen. Studentsamskipnadene er den klart viktigste aktøren for bygging av rimelige og tilgjengelige studentboliger i Norge. Regjeringen og Husbanken har de siste årene gjort flere grep de siste årene som har bidratt til flere rekorder i studentboligbygging. I 2025 ble det ferdigstilt 2366 studentboliger og i løpet av 2026 er det 4500 studentboliger under bygging eller nylig ferdigstilt. Studentsamskipnadene med behov for flere studentboliger vurderer kontinuerlig nye studentboligprosjekter. Samtidig er det svært mange steder i Norge det ikke er behov for flere studentboliger. Mange mindre studiesteder er også i utvikling der studieprogrammene går fra heltidsstudier til deltids, samlingsbasert eller digitale studier. Dette fører til lavere etterspørsel til studentboliger og på disse stedene må studentsamskipnadene vurdere å selge studentboliger det ikke er behov for. Studentsamskipnadene har de siste årene vist at de totalt sett holder tritt med utviklingen av studenter.
Organisasjonen Ferske Forskere · 14. oktober 2026Driftstilskudd til Organisasjonen Ferske Forskere - Innspill til Statsbudsjettet 2027
Forslag: Stortinget bes bevilge 1 million kroner i driftstilskudd til Organisasjonen Ferske Forskere over Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning, post 70. Forskere tidlig i karrieren trenger innflytelse over beslutninger som former arbeidsvilkårene og karrieremulighetene deres. Organisasjonen Ferske Forskere (OFF) er en demokratisk medlemsorganisasjon som samler denne gruppen på tvers av fagområder og institusjoner. OFF ble stiftet i 2023, har over 300 medlemmer og drives i dag utelukkende gjennom frivillig arbeid. Begrunnelse Forskere tidlig i karrieren utgjør en sentral del av norsk kunnskapsproduksjon. Samtidig er arbeidslivet for denne gruppen preget av midlertidighet, usikre karriereveier, stort arbeidspress, asymmetriske maktdynamikker, psykisk uhelse og begrenset representasjon i forskningspolitiske prosesser. Dette er utfordringer som gjennom flere år har vært gjenstand for bekymring i sektoren. Forskere i tidlig karrierefase, det vi kaller ferske forskere, er gruppen som merker konsekvensene av kuttene i forskningssektoren først. OFF samler ferske forskere i en åpen medlemsorganisasjon der medlemmene selv bestemmer politiske prioriteringer og velger sine representanter. Organisasjonen supplerer fagforeningenes arbeid ved å løfte utfordringer knyttet til denne karrierefasen på tvers av institusjoner og stillingskategorier. Ferske forskere finnes ved institusjoner i hele landet, ikke bare i de store byene. OFF ledes av et arbeidende styre lokalisert fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, og organiserer forskere uavhengig av hvor de bor og hvilken stillingskategori de tilhører. Hvorfor staten bør bidra Partiene på Stortinget har gjentatte ganger understreket betydningen av forskerrekruttering og internasjonal konkurransekraft. Skal disse målene nås, må forskere i tidlig karrierefase sikres trygge arbeidsvilkår som sikrer at akademia rekrutterer på bakgrunn av meritt og ikke utholdenhet eller sosioøkonomisk nettverk. Til dette trengs en organisasjon som kan være ferske forskeres stemme i ordskiftet og prosessene i sektoren, og som legger press på sektoren innenfra. Organisasjonen Ferske Forskere er denne organisasjonen. Et beskjedent driftstilskudd på 1 million kroner til Organisasjonen Ferske Forskere er en investering i å sikre avkastningen på de langt større ressursene staten allerede investerer i forskerutdanning. OFF har etablert seg som en nasjonal stemme for ferske forskere, men mangler grunnleggende finansiering som kan sikre kontinuitet, organisasjonsutvikling og langsiktig deltakelse i forskningspolitisk arbeid. Et driftstilskudd på 1 million kroner vil gi OFF grunnfinansiering til et lite sekretariat og nødvendig organisasjonsdrift, inkludert nettside, medlemssystem og regnskap. Det vil sikre kontinuitet og redusere avhengigheten av dugnad. Tilskuddet vil gi kapasitet til å innhente kunnskap om ferske forskeres arbeidsvilkår og karriereutfordringer, utarbeide høringsinnspill og følge opp dialogen med myndighetene og sektoren. OFF vil også kunne styrke medlemsoppfølgingen med informasjon og råd om rettigheter og karriere, og utvikle møteplasser på tvers av institusjoner og landsdeler. Samlet vil dette styrke ferske forskeres nasjonale representasjon. Arbeidet skal bidra til bedre vilkår for rekruttering og til at flere får mulighet til å delta og bli værende i norsk forskning.
Den norske legeforening · 14. oktober 2026Legeforeningens skriftlige innspill til utdannings- og forskningskomiteen, statsbudsjettet 2027
Kapittel 260 Universitet og høyskole Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å opprette 95 nye studieplasser innen helsefagutdanningene. Legeforeningen er positive til at regjeringen prioriterer utdanning av helsepersonell, og mener samtidig det er nødvendig med en videre opptrapping av utdanningskapasiteten også i medisin. Av yrkesaktive leger i Norge er en stor andel utdannet i utlandet, og slik har det vært i lang tid. Legemangel er en global utfordring, og Norge har et ansvar for å utdanne eget helsepersonell, ikke minst av hensyn til nasjonal beredskap. Grimstadutvalget anbefalte i 2019 at Norge bør utdanne 80 prosent av eget legebehov, og Legeforeningen mener dette fortsatt må være et mål for dimensjoneringen av medisinutdanningen. I Helsepersonellplan 2040 legger regjeringen til grunn framskrivninger som viser et sannsynlig overskudd av leger frem mot 2040. Legeforeningen mener denne konklusjonen er feil, og viser til vårt innspill til helse- og omsorgskomiteen i september om Helsepersonellplan 2040. Framskrivningene bygger på usikre forutsetninger og tar ikke tilstrekkelig høyde for det faktiske behovet for leger og legespesialister, verken innen ulike spesialiteter, tjenestenivåer eller geografiske områder. Beregningene er også svært avhengige av forutsetninger om blant annet utenlandsutdanning, innvandring og fremtidig arbeidstid. Legeforeningen er derfor bekymret for at man dimensjonerer utdanningskapasiteten for et legeoverskudd som aldri kommer. Dimensjoneringen må bygge på et mer detaljert kunnskapsgrunnlag om behovet for leger i ulike spesialiteter og i hele landet. Økninger i studieplasser må følges opp med tilstrekkelig finansiering av både universitetene og helsetjenesten. Samtidig må økningen forankres i tett samarbeid med universitetene og helsetjenesten for å sikre kapasitet og god kvalitet, slik at kapasiteten til klinisk undervisning og praksis i spesialist- og primærhelsetjenesten ivaretas. Det er ikke tilstrekkelig å opprette nye studieplasser dersom universitetene og praksisstedene ikke har rammevilkår til å sikre god kvalitet i utdanningen. Legeforeningen ber Stortinget: Anmode regjeringen om å legge frem en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser i medisin, med mål om at Norge utdanner flere av legene vi trenger i tråd med helsetjenestens behov. Sikre at dimensjoneringen av medisinsk grunnutdanning og spesialistutdanning bygger på et oppdatert og detaljert kunnskapsgrunnlag om helsetjenestens faktiske behov, og skjer i samarbeid med universitetene og helsetjenesten. Sikre at økninger i studieplasser følges opp med tilstrekkelige økonomiske midler til universitetene og helsetjenesten, slik at kvaliteten i undervisning og klinisk praksis ivaretas Styrke rekrutteringen av leger til undervisning og forskning Legeforeningen er bekymret for utfordringene med å rekruttere leger til akademiske stillinger ved de medisinske fakultetene. Skal vi utdanne gode og trygge leger, må medisinstudentene undervises av leger med både klinisk og akademisk kompetanse. Utviklingen de senere årene går i motsatt retning. Legeforeningen mener det er nødvendig med en målrettet innsats for å gjøre akademiske karriereveier mer attraktive for leger. Dette er viktig for kvaliteten i grunnutdanningen, for å utdanne leger med tilstrekkelig klinisk forståelse, og for å sikre fremtidig medisinsk forskning. Universitetene og helseforetakene må ha rammer som gjør det mulig å kombinere klinisk arbeid, forskning og undervisning gjennom hele karrieren. Det er viktig med godt samarbeid på tvers av departementene for å oppnå dette. Legeforeningen ber Stortinget: Anmode regjeringen om å kartlegge barrierene for rekruttering av leger til akademiske stillinger og iverksette tiltak som gjør det mer attraktivt å kombinere klinisk arbeid med undervisning og forskning. Styrk den sektorvise offentlige FoU-innsatsen Stortinget har over tid hatt som mål at offentlige FoU-investeringer skal utgjøre én prosent av BNP. Dette har ikke skjedd siden 2021. Regjeringen foreslår et samlet forskningsbudsjett på 51,5 milliarder kroner. Korrigert for forventet pris- og lønnsvekst innebærer dette en reell nedgang i forskningsinnsats på 1,1 prosent. Vedtas dette vil FoU-investeringene ligge på 0,88 prosent, godt under Stortingets egen målsetning. Sikre tilstrekkelige rammer for medisinsk og helsefaglig forskning Medisinsk og helsefaglig forskning er avgjørende for utviklingen av en kunnskapsbasert helsetjeneste. Legeforeningen er bekymret for at forskning blir nedprioritert når universitetene og helsetjenesten står overfor økte kostnader og stramme økonomiske rammer. Forskning må ikke bli en salderingspost i arbeidet med å balansere budsjettene. Skal vi sikre gode og effektive helsetjenester også i fremtiden og riktig bruk av fellesskapets ressurser, er vi avhengige av forskning som tar utgangspunkt i helsetjenestens behov. For å få til dette er det viktig at vi har forskningsmiljøer med både høy kompetanse og god klinisk forståelse. Legeforeningen mener det er nødvendig å styrke bredden i medisinsk og helsefaglig forskning, og sikre gode vilkår for både grunnforskning, klinisk forskning og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det må legges bedre til rette for at leger kan delta i forskning ved siden av klinisk arbeid. Legeforeningen ber Stortinget: Sikre langsiktige og forutsigbare økonomiske rammer for medisinsk og helsefaglig forskning, og legge til rette for at flere leger kan kombinere klinisk arbeid med forskning. Kapittel 2410 – Studiestøtten må sikre muligheten til å være heltidsstudent Legeforeningen støtter at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å knytte reguleringen av studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dette er et viktig grep for å sikre en mer forutsigbar utvikling i studentenes økonomi. Legeforeningen mener samtidig at regulering av studiestøtten gjennom grunnbeløpet må økes til et nivå som gjør det mulig å gjennomføre krevende fulltidsstudier uten å være avhengig av omfattende lønnet arbeid ved siden av. Legeforeningen ber Stortinget: Anmode regjeringen om å utarbeide en opptrappingsplan for videre økning av studiestøtten til 1,5 G for å gi studentene reell mulighet til å være heltidsstudenter. Kapittel 254 – Sikre rammen til studieforbund Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til studieforbundene fra 67,3 til 34,9 millioner kroner. Legeforeningen er bekymret for konsekvensene av et så betydelig kutt, som står i kontrast til regjeringens uttalte ambisjoner om å styrke kompetanse i arbeidslivet, beredskap og omstilling. Studieforbundene spiller en viktig rolle i å sikre tilgjengelige tilbud for kompetanseutvikling og livslang læring. Kuttet vil svekke rammevilkårene for studieforbundene som er godkjent av Kunnskapsdepartementet, herunder Akademisk studieforbund. Legeforeningen ber Stortinget: Opprettholde tilskuddet til studieforbundene på minst samme nivå som i 2026, slik at tilbudet om kompetanseutvikling og livslang læring ivaretas.
Norges Bygdeungdomslag · 14. oktober 2026Innspill til utdanning- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet
Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7800 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag.   Kap. 240, Post 60 og 61 Fagskoler    Norges Bygdeungdomslag er positive til den foreslåtte styrkingen av fagskolesektoren. Fagskolene spiller en stadig viktigere rolle i møte med arbeidslivets behov. Det er gledelig å se at antallet studiesteder har økt betydelig de siste årene, og at det satses på flere nettbaserte og fleksible utdanningstilbud. Det bidrar til at flere kan ta utdanning uavhengig av bosted og livssituasjon. NBU støtter regjeringens mål om høy kvalitet i fagskoleutdanningene, utdanningstilbud som svarer på arbeidslivets kompetansebehov og god tilgang til utdanning i hele landet. Samtidig vil vi understreke viktigheten av at den økte bevilgningen brukes til å styrke utdanningstilbud innen fagområder med høye kostnader og stor samfunnsmessig betydning. Dette gjelder særlig innen landbruk. NBU er også positive til satsningen på utvikling av nye utdanningstilbud, kompetanseheving for undervisningspersonell og investering i utstyr og infrastruktur. Dette er tiltak som vil sikre kvaliteten i utdanningene og sikre at fagskolene kan tilby opplæring som er relevant for fremtidens arbeidsliv.   Kap. 226, post 61 Tilskudd til veiledning for nyutdannede lærere I regjeringens [MS1] forslag til statsbudsjett er det ikke tildelt midler til posten. Veiledningsordningen for nyutdannede lærere er et av få viktige virkemidler for å sikre at flere blir værende i læreryrket. Overgangen fra utdanning til yrkesliv kan være krevende, og nyutdannede lærere møter et svært stort ansvar fra første arbeidsdag. Gjennom profesjonsfaglig veiledning får nye lærere mulighet til å drøfte utfordringer, utvikle faglig og pedagogisk skjønn og lære av erfarne kollegaer. Denne veiledningsordningen bidrar til økt trygghet i rollen og legger grunnlaget for god yrkesutøvelse. Norges Bygdeungdomslag mener det er uheldig at det ikke er satt av midler til ordningen i statsbudsjettet for 2027. Dersom målet er å styrke rekrutteringen til læreryrket og redusere frafallet av nyutdannede lærere, må denne veiledningsordningen videreføres. Norges Bygdeungdomslag anmoder med dette at posten videreføres på samme nivå som i 2026, som et minimum. Kap. 226, post 60 tilskudd til smågruppeundervisning, 62 tilskudd til skolebibliotek og 65 tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam Norges Bygdeungdomslag er positive til regjeringens satsinger under kapittel 226 og ønsker å trekke frem noen av tilskuddene. Disse tilskuddene bidrar til å styrke kvaliteten i grunnopplæringen og sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge i hele landet. Innføring av tilskudd til smågruppeundervisning er et viktig tiltak for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. NBU mener at tidlig innsats og tett oppfølging de første skoleårene er avgjørende for å sikre at alle elever får mulighet til å lykkes i skolen. NBU er videre positiv til styrkingen av tilskudd til skolebibliotek og bøker til undervisning. Styrkingen på 94 millioner kroner er viktig for å møte det behovet for skolebøker som er ute i skolene. Tilgang til gode læremidler er en forutsetning for læring og kunnskapsutvikling. Samtidig er det viktig at midlene brukes på kvalitetsvurderte bøker [MS2] og læremidler som er faglig oppdaterte og tilpasset læreplanverket, slik at satsingen gir størst mulig læringsutbytte for elevene. Videre er NBU svært positive til satsningen på skolemiljøteam og beredskapsteam. Et trygt og inkluderende skolemiljø er en forutsetning for læring, trivsel og inkludering. Styrkede skolemiljøteam kan bidra til å forebygge utenforskap både på og utenfor skolen, i tillegg til å håndtere konflikter på et tidlig tidspunkt og bekjempe ungdomskriminalitet. Dette er særlig viktig for å sikre at barn og unge i hele landet får en trygg oppvekst og gode muligheter til å delta i fellesskapet.   Kap. 2410 G-regulering av basislånet og borteboerstipendet Norges Bygdeungdomslag er svært positive til at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Dette er en sak som NBU har fremmet i mange år, og som vi mener er viktig at nå kommer på plass. En styrket og mer forutsigbar studiefinansiering gjør det mulig for flere studenter å prioritere studiene fremfor betalt arbeid. Samtidig gir det flere studenter mulighet til å delta i frivillige organisasjoner og studentdemokratiet ved siden av studiene. Slik deltagelse gir verdifull erfaring til arbeidslivet, bygger fellesskap og bidrar til aktive lokalsamfunn. NBU mener derfor at koblingen av studiestøtten opp mot grunnbeløpet i folketrygden er et viktig grep for å styrke studentenes økonomiske situasjon, sikre lik tilgang til utdanning og gi flere muligheten til å engasjere seg i frivilligheten.
NHO Geneo · 14. oktober 2026Innspill fra NHO Geneo til Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, kap. 231 Barnehager
Om lag halvparten av barnehagebarna i Norge går i en privat barnehage. Finansieringen av private barnehager er dermed finansieringen av halve barnehagetilbudet. 2027 er det første året med ny finansieringsforskrift. Regjeringens budsjettforslag lar likevel to sentrale kostnader stå udekket: Bygg og pensjon. NHO Geneo ber komiteen rette opp dette i budsjettbehandlingen, og se budsjettet i sammenheng med representantforslaget om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom konkrete endringer i finansieringsforskriften (Dokument 8:318 S (2025–2026)). 1. Eiendomstilskuddet er underfinansiert, og vedtak nr. 870 og 871 er ikke fulgt opp Fra 2027 får private barnehager én nasjonal sats per heltidsplass til dekning av eiendomskostnader. Satsen er uavhengig av husleie, byggeår og rentenivå. Kommunale barnehager får sine kapitalkostnader dekket over kommunens investeringsbudsjett, ut fra faktisk behov. Ingen kommune ville finansiert egne barnehagebygg med en flat sats som ikke tar hensyn til hva bygget faktisk koster. Stortinget ba 3. juni 2025 regjeringen vurdere treffsikkerheten i eiendomstilskuddet (vedtak nr. 870) og utrede en ordning for rehabilitering av private barnehagebygg, for eksempel en låneordning i Husbanken (vedtak nr. 871). Begge er oppført som ikke fulgt opp. Departementet begrunner dette med at det vil ta tid å høste erfaringer med det nye tilskuddet. Med denne begrunnelsen kommer oppfølgingen tidligst i budsjettet for 2029. Et tilskudd som innføres 1. januar 2027, vil knapt ha gitt erfaringer når budsjettforslaget for 2028 skrives. Det er heller ikke klart hvilke nye erfaringer regjeringen venter. Telemarksforskings beregningsgrunnlag for de nasjonale satsene for 2027 (TF-notat 13/2026, offentliggjort 13. oktober) viser at det nye eiendomstilskuddet er beregnet som en prisjustert videreføring av det tidligere kapitaltilskuddet, om lag 1,9 mrd. kroner eller 15 668 kroner per plass. Satsen bygger dermed på det samme nivået som før. Barnehagenes faktiske eiendomskostnader inngår ikke i beregningen. En slik videreføring gir ingen nye forhold for vurdering av treffsikkerheten, som er det Stortinget ba om. Vurdering av treffsikkerhet kan og bør med andre ord foretas nå. Vedtak nr. 870 nevner erfaringer som ett av flere grunnlag, sammen med nytt tallgrunnlag. Vedtak nr. 871 stiller ingen slik forutsetning. Kunnskapsgrunnlaget finnes allerede. Det bygges og rehabiliteres svært lite i privat sektor. Telemarksforsking anslår at over 90 prosent av plassene er i lokaler fra før 2017, og under 3 prosent i lokaler fra 2023–2025. En stor del av den private bygningsmassen ble etablert under utbyggingen mot full barnehagedekning for snart 20 år siden. Konsekvensen er utsatt vedlikehold og en kostnad som skyves foran seg og havner i kommunene. Flere kommuner har bedt private barnehager om samarbeid om nye bygg. De private må ofte takke nei fordi risikoen er for stor, og kommunene må bygge og drive selv. Fram mot 2040 vil det være opp mot 30 000 flere barn i barnehagealder enn i 2030. Uten et eiendomstilskudd som gjør det mulig å bygge og vedlikeholde, vil økt etterspørsel gi færre valgmuligheter for foreldrene. Vedlikehold av barnehagebygg er nødvendig uavhengig av hvem som eier dem. En låneordning i Husbanken koster staten lite. Stortinget kan etablere den i budsjettbehandlingen for 2027. 2. Pensjon: Like pensjonskostnader må dekkes likt Stortinget har to ganger vedtatt at private barnehager skal få dekket reelle og dokumenterte pensjonskostnader, inkludert varige kostnader til AFP, med virkning fra 1. januar 2026 (vedtak nr. 9 av 14. oktober 2025 og nr. 531 av 12. mars 2026). Regjeringen viser til at taket i søknadsordningen ble hevet til 16 prosent av lønnsutgiftene i revidert nasjonalbudsjett 2026, og legger til grunn at vedtakene er fulgt opp. Søknadsordningen dekker ikke dokumenterte kostnader slik Stortinget har vedtatt. En barnehage må ha hatt pensjonsutgifter mer enn 5 prosent over det ordinære tilskuddet i tre år før den kan søke. Den må altså tape betydelige beløp over tid før den kvalifiserer. Kostnader over 16 prosent dekkes ikke. Ordningen behandler også like kostnader ulikt. Barnehager som har hatt AFP i flere år, bærer de samme varige kostnadene som barnehager som innførte AFP i 2026. Like pensjonskostnader må gi lik dekning, uavhengig av eierform, tariffavtale og innføringsår. Ved vedtak nr. 1150 ba Stortinget om en vurdering av søknadsordningens treffsikkerhet senest i revidert nasjonalbudsjett 2027. Proposisjonen omtaler ikke hvordan vurderingen skal gjennomføres. For at Stortingets vedtak skal få virkning, må både bevilgningen og forskriften endres. Behandlingen av Dokument 8:318 S (2025–2026) gir Stortinget anledning til å vedta konkrete forskriftsendringer. Vi ber komiteen se de to sakene i sammenheng. 3. Ny finansieringsforskrift: Store forskjeller i kommunenes gjennomføring Fra 2027 fastsetter hver kommune tilskuddssatsene i egen lokal forskrift. NHO Geneo følger prosessen i alle kommuner, og avgir høringssvar der vi har medlemsbarnehager. Høringsprosessene varierer betydelig. Noen kommuner legger fram beregningsgrunnlag og begrunnelser åpent, mens andre holder seg til lovens minstekrav. Utdanningsdirektoratet og departementet har allerede måttet avklare hvordan pensjonssatsene i forskriftens § 14 skal fastsettes, og om IKT-utgifter inngår i administrasjonspåslaget etter § 12. Barnehager med like kostnader kan dermed få ulik finansiering avhengig av bostedskommune. Når satsene fastsettes i forskrift, har den enkelte barnehage ingen klageadgang på beregningen, og kommunen er samtidig eier av konkurrerende barnehager. Høstens høringer gir et konkret kunnskapsgrunnlag for spørsmålene om medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet i Dokument 8:318 S. Tilskuddet til private barnehager følger kostnadene i kommunale barnehager. Kommunene får en realvekst i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner, men bare om lag 0,4 mrd. kroner gjenstår etter økte demografikostnader. Når kommunene strammer inn, går tilskuddet til private barnehager ned. Med en driftsmargin i private barnehager på 1,5 prosent i 2024 må udekkede kostnader tas fra bemanning og vedlikehold. 4. Kap. 231 NHO Geneo støtter at regjeringen viderefører satsingen på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), med 490 årlige studieplasser fra høsten 2026, og foreslår 112 mill. kroner til barnehageeiere som legger til rette for ansatte som tar barnehagelærerutdanning ved siden av jobb. ABLU lar erfarne ansatte utdanne seg til barnehagelærere i jobb, og er et av de mest treffsikre tiltakene for å rekruttere flere barnehagelærere. Kompetansemidlene under post 21 må fordeles likeverdig mellom ansatte i kommunale og private barnehager. Våre forslag NHO Geneo ber komiteen i innstillingen: foreslå at Stortinget etablerer en låneordning i Husbanken for rehabilitering av barnehagebygg, med låneramme fra 2027 be regjeringen legge fram vurderingene av eiendomstilskuddet (vedtak nr. 870) og søknadsordningen for pensjon (vedtak nr. 1150) i revidert nasjonalbudsjett 2027, med tall for søknader, utbetalinger og tilskudd sørge for at tak og egenandel i søknadsordningen fjernes gjennom konkrete forskriftsendringer, og at bevilgningen dekker faktiske pensjonskostnader sikre at varige AFP-kostnader behandles likt, uavhengig av når AFP ble innført be regjeringen gjennomgå de kommunale tilskuddsforskriftene for 2027 og rapportere om funnene i revidert nasjonalbudsjett 2027 se budsjettbehandlingen i sammenheng med behandlingen av Dokument 8:318 S (2025–2026)
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 14. oktober 2026Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill
I tillegg til vårt innspill, viser vi til felles skriftlig innspill fra Voldsalliansen. Styrket seksualitetsundervisning: Kap 225. Post 75, og Kap 226. Post 22. Det er helt tydelig at det trengs et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen. Dette har sivilt samfunn stått sammen om i årevis. Å styrke seksualitetsundervisningen er et viktig tiltak blant annet for å følge opp Kvinnehelseutvalgets utredning NOU 2023: 5, Stortingsmeldingen om seksuell trakassering og Voldtektutvalgets utredning. Innføringen av en «Bare ja betyr ja»-modell som et nytt første ledd i voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291 krever også at det iverksettes tiltak knyttet til holdninger, undervisning og kompetanse. Dagens seksualundervisning har store svakheter knyttet til formidling om kropp, kjønn, seksuell orientering og identitet, og fokuserer i for liten grad på grensesetting, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Det bør settes av øremerkede midler til kompetanseheving til de som jobber med seksualitetsundervisning i skolen.  Det bør sikres økte midler til tilskudd til organisasjoner som bidrar til seksualitetsundervisningen i skolen.   Universell utforming av digitale læremidler: Kap. 220. Post 01. og Kap. 226. Post 21. Mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler og utsettes for en skolehverdag de ikke har mulighet til å mestre.  Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en plikt til universell utforming av IKT-løsninger. Loven slår fast at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Kommunene kjøper inn digitale læremidler til tross for at de ikke er universelt utformet. Flere av disse er meldt til Diskrimineringsnemnda. Nemnda har kommet til brudd på IKT-forskriften i Likestillings- og diskrimineringsloven, og har blant annet gitt dagsbøter til Oslo kommune (Sak 21/335 hos Diskrimineringsnemnda). Tilsynet for universell utforming av IKT gjennomførte i 2023 et tilsyn med opplæringssektoren som avdekket at ingen av læremidlene som var underlagt tilsynet oppfylte minstekravene til universell utforming av IKT. Universell utforming har ikke hatt nødvendig fokus i utviklingsfasen av de digitale læremidlene. Ombudet håper opprettelsen av en støttetjeneste og utvikling av en nasjonal tjenestekatalog, vil bidra til å øke bestillings-kompetansen i kommunene og sikrer at digitale læremidler brukt i skolen er universelt utformet. Ombudet mener:  Universell utforming må være en del av kravene til læremidler fra start. Læremidler må kvalitetssikres før kommunene og skolene kjøper inn og tar disse læremidlene i bruk.   Utilgjengelige læremidler reiser også problemstillinger som manglende standarder for tekniske løsninger, lav kompetanse hos produsenter, innkjøpere og tvetydig forståelse av lovverk og ansvar. Det er også behov for en styrking av synspedagogisk kompetanse hos lærere. Stopp nedlegging av Kilden kjønnsforskning: Kap. 285. Post 21. I statsbudsjettet for 2027 foreslår Kunnskapsdepartementet å avvikle Kilden kjønnsforskning over to år, med en reduksjon i bevilgningen på 3,4 millioner kroner i 2027 og full avvikling fra 2028. Kilden har i snart 30 år hatt en sentral rolle i å samle, tilgjengeliggjøre og formidle forskningsbasert kunnskap om kjønn og likestilling. Senteret utgjør et viktig arbeid ved å fungere som et bindeledd mellom forskning, forvaltning, sivilsamfunn og offentlighet. Kildens formidlingsarbeid skiller seg fra forskningsinstitusjonenes primære oppgaver, og kan ikke uten videre erstattes av eksisterende fagmiljøer. I en tid preget av økende polarisering i spørsmål om kjønn og likestilling er det særlig viktig å sikre tilgang til uavhengig, nyansert og forskningsbasert kunnskap. Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for at en avvikling av Kilden risikerer å svekke både kunnskapsformidlingen og den nasjonale kompetansen på feltet. Forslaget om å avvikle Kilden bør ikke gjennomføres av hensyn til nasjonal kunnskapsformidling, forskningskompetanse og Norges internasjonale forskningssamarbeid. Det må tydeliggjøres hvilke oppgaver som vurderes som overlappende med eksisterende forskningsmiljøer, og hvordan Kildens særskilte formidlings- og koordineringsfunksjon eventuelt skal ivaretas og hvordan kunnskapen kan videreføres. Kildens virksomhet må sees i sammenheng med regjeringens likestillingsstrategi 2025–2030 som understreker betydningen av et solid kunnskapsgrunnlag for likestillingspolitikken og har som mål å styrke likestilling og mangfold i forskning. Forskningsrådet vedtok så sent som i november 2025 en oppdatert plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold i forskning og innovasjon. Samt Forskningsrådets plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold.  Dersom dagens organisatoriske plassering vurderes som uhensiktsmessig, bør alternative organiserings- og finansieringsmodeller utredes fremfor avvikling av den nasjonale kunnskapsfunksjonen. Det må sikres tilstrekkelige og forutsigbare rammevilkår for uavhengig forskningsformidling om kjønn og likestilling. Reversering av kutt til Antirasistisk senter. Kap. 224. Post 70. I budsjettforliket på Stortinget for 2026 ble Antirasistisk senter styrket og fikk tildelt midler som et nasjonalt freds- og menneskerettighetssenter. Departementet foreslår nå at tilskuddet for Antirasistisk senter ikke videreføres for 2027 og viser til at senteret mottar driftsmidler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet over kap. 671, post 71. Ombudet gjør komiteen oppmerksom på at tilskuddsordningen under AID ble omgjort i 2026, noe som førte til at Antirasistisk senter fikk et betydelig kutt under den nye ordningen. Ombudet er bekymret for konsekvensene slike endringer kan få for aktører som jobber mot etnisk diskriminering på kort og på lang sikt. Vi oppfordrer komiteen til å videreføre midler til Antirasistisk for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet arbeidet mot rasisme og diskriminering.   Sikre tilstrekkelig oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen Ombudet anbefaler at komiteen øker tildelingen til Sametinget knyttet til samiske lærermidler (Kap 226. Post 21). Det mangler fremdeles undervisningsmateriell på samisk, noe som Sannhets- og forsoningskommisjon påpekte i sin rapport. I budsjettet foreslås det å tildele 6 millioner kroner til Sametinget, et beløp som ikke hensyntar prisvekst. En særlig viktig anbefaling som følges opp av Kunnskapsdepartementet, er å etablere et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett. UiT Norges arktiske universitet utreder hvordan et slik senter kan organiseres. Midlene er videreført i rammebevilgningen til UiT for 2027. Ombudet er positive til at det videreføres midler til dette viktige arbeidet. Styrket innsats for bedre psykisk helse i skolen: Kap 226. Post 21. Selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant unge under 25 år i Norge. Selvmordsforsøk og selvskading er et enda hyppigere problem. Det har økt kraftig blant våre unge i løpet av de siste årene. Programmet Youth Aware of Mental Health (YAM), drevet av Mental Helse, retter seg mot ungdommer i alderen 13-17 år, og er et eksempel på et selvmordsforebyggende tiltak for unge. YAM er i dag det eneste forebyggingsprogrammet tilgjengelig for norske skoler med godt dokumentert effekt på selvmordstanker, selvmordsforsøk og hjelpsøkingsatferd hos skoleelever. Ombudet ber om å:  Sikre at alle skoler i Norge får mulighet til å gjennomføre YAM, eller lignende programmer.  Støtte til Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger (Dembra): Kap. 226. Post 21. I 2025 ble 16,5 millioner kroner tildelt Dembra til arbeid mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Dembra er nevnt som et viktig tiltak i flere av regjeringens handlingsplaner på etnisitetsfeltet. Ombudet ser det også for 2027 er foreslått 16,5 millioner kroner. Når tilskuddet ikke prisjusteres, er det et reelt kutt. Ombudet er kjent med at Dembra er under evaluering, men mener at eventuelle justeringer må komme etter at evalueringen offentliggjøres i 2027.
Autismeforeningen i Norge · 14. oktober 2026Kompetanse og tilrettelegging for å forebygge frafall blant autistiske elever Kap 226
Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Autismeforeningen i Norge representerer 15.500 personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Vårt interessepolitiske program bygger på prinsippene om menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, slik disse kommer til uttrykk i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Foreningen ønsker særlig å rette oppmerksomheten mot skolefravær, manglende autismekompetanse i skolen og behovet for at autismekunnskap blir en fast og obligatorisk del av lærerutdanningen. Mange autistiske elever har rett til opplæring, men får ikke et skoletilbud som er godt nok tilpasset deres behov. Dette får konsekvenser for læring, skolemiljø, helse, videre utdanning og deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Et statsbudsjett som skal sikre likeverdige opplæringsmuligheter, må derfor prioritere kunnskapsbasert kompetanseheving blant dem som jobber rundt elevene. Det er særlig alvorlig at autister utgjør en svært stor andel av elevene med bekymringsfullt skolefravær. Forskning og erfaringsbasert kunnskap viser at omtrent 40 prosent av elevene med alvorlig skolefravær har autisme, og at elever med nevroutviklingsvilkår er særlig utsatt for både fravær og mobbing. Dette må forstås som et sterkt varsel: Skolen klarer i dag ikke godt nok å forebygge, oppdage og følge opp fravær når årsaken ligger i utilstrekkelig tilrettelegging, overbelastning, sensoriske belastninger, sosiale forventninger eller manglende forståelse for autistiske elevers behov. Fravær er sjelden et valg. For mange er det en konsekvens av at skolehverdagen har blitt uholdbar. Når fraværet utvikler seg til langvarig fravær eller skolefrafall, blir konsekvensene alvorlige både faglig og sosialt, og de følger ofte eleven videre inn i voksenlivet. Kapittel 220 – Grunnskoleopplæringen Regjeringens satsing på mindre grupper i grunnskolen, som er forankret i kapittel 220, kan være et viktig virkemiddel for å gi flere elever tettere oppfølging. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å redusere gruppestørrelsen dersom personalet ikke har kunnskap om hvordan autistiske elever best kan støttes. En mindre gruppe kan gi mer forutsigbarhet og rom for tilpasning, men den kan også bli krevende dersom den oppleves som en særskilt løsning uten forankring hos eleven, eller dersom læreren mangler verktøy for å tilrettelegge kommunikasjon, forventninger, sanseinntrykk og sosialt samspill. Autismeforeningen mener derfor at midler til mindre grupper i kapittel 220 må følges av en tydelig kompetansesatsing, slik at økte ressurser faktisk gir bedre tilrettelegging for elever med autisme og andre nevroutviklingsvilkår. Kapittel 220 bør også brukes til å styrke tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid rundt elever med autisme. Mange familier opplever at det tar for lang tid fra bekymring oppstår til eleven får nødvendig utredning, tilrettelegging og oppfølging. Sterke tverrfaglige team med spesialpedagoger, rådgivere, helsesykepleiere og PPT kan bidra til å forebygge fravær, skolevegring og frafall. Autismeforeningen oppfordrer derfor til at kapittel 220 følges opp med målrettede tiltak, øremerkede midler og en tydelig forpliktelse til å styrke samarbeidet mellom skole, PPT og helsetjenesten. Kapittel 221 – Videregående opplæring Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring er en særlig sårbar fase for mange autistiske unge. Nye miljøer, flere lærere, endrede rutiner, økte krav til selvstendighet og mindre individuell oppfølging kan føre til økt stress, fravær og drop out. Kapittel 221 bør derfor styrkes med tiltak som sikrer god overgang, tidlig kartlegging av tilretteleggingsbehov og opplæring av både lærere, rådgivere og skoleledere i videregående skoler. Det er avgjørende at elever med autisme får tilpasset opplæring og nødvendig støtte også etter grunnskolen, slik at flere kan fullføre videregående opplæring og unngå varig utenforskap. Kapittel 226 og 230 – Kompetanseheving og lærerutdanning Det mest sentrale tiltaket Autismeforeningen ønsker i statsbudsjettet 2027, er at autismekompetanse blir en obligatorisk del av grunnutdanningen til lærere, førskolelærere, skoleledere og annet skolepersonell. Dette hører naturlig hjemme i kapitlene som dekker lærerutdanning, kompetanseheving og videreutdanning, herunder kapittel 226 og 230. I dag er kunnskap om autismespekterdiagnoser ofte avhengig av om den enkelte læreren har tatt videreutdanning, deltatt på kurs eller tilfeldigvis arbeidet med autistiske elever tidligere. Dette skaper store kommunale og skolevise forskjeller. Elever skal ikke få svært ulik kvalitet på opplæringen avhengig av hvilken kommune de bor i, hvilken skole de går på eller hvilke lærere de tilfeldigvis møter. Det er positivt at Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering videreføres, og at flere lærere får tilbud om videreutdanning. Samtidig mener Autismeforeningen at dette ikke er tilstrekkelig dersom grunnutdanningen fortsatt ikke gir alle nye lærere tilstrekkelig kompetanse. Videreutdanning i kapittel 226 og 230 bør derfor suppleres med en obligatorisk autismemodul i lærerutdanningen, samt tilrettelagt etter- og videreutdanning for ansatte som allerede er i skolen. Særlig viktig er det å styrke kompetansen hos skoleledere, rådgivere, helsepleiere, assistenter og SFO-ansatte. Skolehverdagen består ikke bare av undervisning på klasserommet. Overganger, friminutter, kantine, garderobe, eksamen og samarbeid med hjemmet er områder der manglende forståelse kan få store konsekvenser for elever med autisme. Lærerutdanningen må gi alle lærerstudenter en grunnleggende og praktisk forståelse av autisme. Dette innebærer kunnskap om hvordan autisme kan arte seg ulikt fra person til person, om kommunikasjon og alternativ og supplerende kommunikasjon, sanseprofiler, behov for forutsigbarhet, stress og overbelastning, samt hvordan skolen kan tilrettelegge for læring og deltakelse.  Autismeforeningen mener videre at autister med egen erfaring må inngå i utformingen og gjennomføringen av slik opplæring. Erfaringskunnskap fra autister er nødvendig for å motvirke stereotype forestillinger og for å sikre at lærerutdanningen fokuserer på reelle behov, ikke på en ensidig atferdsforståelse. Kunnskapsløftet om autisme må derfor utvikles i samarbeid med bla autistiske fagpersoner, forskere, lærerutdanninger og skoleeiere. Autismeforeningen mener at statsbudsjettet for 2027 bør prioritere følgende: For det første må autismekompetanse gjøres til en obligatorisk del av lærerutdanningen og annen relevant utdanning for skolepersonell, forankret i kapittel 226 og 230. For det andre må Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering videreføres og styrkes, med tydelig vekt på autisme og bekymringsfullt fravær. For det tredje må kapittel 220 brukes til å sikre at satsingen på mindre grupper og tidlig innsats også når elever med autisme. For det fjerde må kapittel 221 styrke overgangen til og gjennomføringen av videregående opplæring. For det femte må autister selv involveres i utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltakene. En skole som skal ivareta retten til likeverdig opplæring, kan ikke la autismekompetansen være tilfeldig. Når det er så mange nevrodivergente elever med alvorlig skolefravær , er det et tegn på at systemet må endres. Investering i kompetanse hos lærere og skolepersonell er ikke bare en investering i enkelt elever. Det er en investering i inkludering, fullføring av opplæring, psykisk helse, arbeidslivsdeltakelse og likeverd. Autismeforeningen i Norge oppfordrer derfor utdannings- og forskningskomiteen til å følge opp statsbudsjettet 2027 med tydelige krav om at autismekunnskap blir en fast del av lærerutdanningen, og at skolene får de verktøyene de trenger for å sikre at autistiske elever kan være til stede, lære og trives i skolen.
Finansforbundet · 14. oktober 2026FINANSFORBUNDETS INNSPILL TIL HØRING OM STATSBUDSJETTET 2027
Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 36.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 7. oktober.  Kompetanse i bredden – KI øker behovet  Statsbudsjettet viderefører bransjeprogrammer med 90 mill. kr i budsjettet for 2027. Vi mener at det må mer til. Finansbransjen er frontløpere i bruken av KI, og den bransjen som rammes først. Vi ser nå at takten knyttet til KI-relatert nedbemanning[LE1]  og omstilling øker. Kompetanseutvikling er nøkkelen for å lykkes med denne omstillingen, slik også Kompetansebehovsutvalget skriver i sin siste rapport. Derfor bør regjeringene styrke bransjeprogrammene.  Vi mener at finansieringsperioden for tre-parts bransjeprogrammene bør gjøres lengre. Ettersom dagens regelverk og praksis i liten grad åpner for renominering av programmer etter utløpt tre-års periode, bør regjeringen se på løsninger som gir programmene økt varighet og forutsigbarhet. En styrking av bransjeprogrammene ville gitt stabilitet og rom for utvikling av kursene over tid, og sørget for merverdi av investeringen som gjøres når bransjeprogrammene etableres. Vi mener også at erfaringene med bransjeprogrammet for finans burde gi inspirasjon til å tenke nytt rundt programmene. En ordning som var ment å gjelde de med lite eller ingen formell utdanning har fungert meget bra i en bransje der utdanningsnivået generelt er høyere. Det åpner for at flere bransjer og flere målgrupper kan inkluderes i programmet. Vi ser også frem til resultatet av evalueringen Fafo er i gang med og håper funnene kan bidra til enda mer effektive og robuste bransjeprogram.   Finansforbundet ønsker fremdeles en sterkere oppfølging av Kompetansereformutvalgets anbefalinger og en satsing på utvikling av en langsiktig, nasjonal plan for livslang læring. Å utvikle en slik plan, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, vil være et godt virkemiddel for å sikre at kompetansetiltakene faktisk møter arbeidslivets behov. Dette bør det være et prioritert område i arbeidet med det nye Kompetansebudsjettet og vi bidrar gjerne inn til et slikt arbeid. Kompetansebudsjettet spør først og fremst: Hvilken utdanningskapasitet trenger Norge? En plan for livslang læring må i tillegg spørre: Hvordan får arbeidstakere og virksomheter faktisk tid, penger, motivasjon, tilgang og rettigheter til å gjennomføre læring gjennom hele arbeidslivet? Vi anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen inkludere en plan for livslang læring i Kompetansebudsjettet. Denne må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet, og være et konkret virkemiddel som beskriver ikke bare hva som må gjøres de neste fire årene, men også hvordan det skal gjøres. Kompetanse i toppen - for å bygge finans som næringsklynge, styrke konkurranseevnen og innovasjon  Finans har den høyeste verdiskapingen per ansatt etter oljenæringen. Potensialet for å styrke finans som næringsklynge er stort. Norge har et unike kapitalforvaltningsmiljø, som kombinerer sterke private aktører med Oljefondet som global tungvekter og Folketrygdfondet som en sentral aktør i det norske kapitalmarkedet. Samtidig har vi ledende fagmiljøer innen høyrenteobligasjoner og sektorer hvor Norge tradisjonelt står sterkt.   En sterkere finansnæring som bidrar til mer vekst og velferd i Norge, forutsetter ikke bare konkurransedyktige rammevilkår. Konkurransekraften i norsk finansnæring er også avhengig av sterke kompetansemiljøer, forskning i verdensklasse og tilgang til talent. Derfor bør det være et mål å løfte forskning og innovasjon innen finans og fremme samarbeid mellom akademia, næringen og myndighetene, slik svenskene har gjort gjennom Swedish House of Finance.   Konkurransen om forskere, studenter og forskningsmidler er global. Norge må tilby en infrastruktur og et fagmiljø på internasjonalt nivå for å tiltrekke seg toppforskere og studenter. Finansforbundet etterlyser et nasjonalt finansforskningssenter co-finansiert av staten og næringslivet etter svensk modell for å styrke uavhengig forskning og fremme samarbeid mellom akademia, finansnæringen, NBIM og myndigheter.  Dette vil også kunne bidra til å nå målene i langtidsplanen for forskning og øke næringslivets FoU-innsats, som etter planen skal dobles innen 2030 til å utgjøre 2% av BNP. En dobling av FoU-aktiviteten i næringslivet fra dagens nivå er et meget krevende mål som fordrer at eksisterende næringsliv investerer mer i FoU og at nye næringer og bedrifter er forskningsintensive. Stortinget har sagt ja til barnehageplasser for desember-barn. Hvor blir det av pengene? Ett bredt flertall på stortinget har ved to anledninger bedt regjeringen om å fremme nødvendige lovforslag for å gi barn født i desember rett til barnehageplass innen utgangen av måneden de fyller ett år. Likevel mangler både lovforslag og finansiering. Nå må regjeringen følge opp. Uten barnehageplass må mange foreldre ta ulønnet permisjon. Det rammer inntekten, pensjonsopptjeningen og andre økonomiske rettigheter. Fordi kvinner tar mest permisjon, er det særlig mødrene som betaler, og lønnsgapet forsterkes. Regjeringen viser fortsatt til at lovforslaget forutsetter budsjettdekning, men følger ikke opp i dagens budsjett. Kommunene må få midlene og forutsigbarheten som trengs for å opprette plassene uten at det går på bekostning av bemanning og kvalitet. Stortinget har sagt sitt. Nå må regjeringen levere, slik at foreldrene kan vende tilbake til arbeid.
Dysleksi Norge · 14. oktober 2026Skriftlig innspill fra Dysleksi Norge
Dysleksi Norge takker for muligheten til å komme med høringsinnspill i anledning statsbudsjettet for 2027. Dysleksi Norge representerer mennesker med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Kap 226 post 62 Dysleksi Norge registrerer at regjeringen foreslår å samle flere satsinger knyttet til skolebibliotek, bøker og læremidler i én felles bevilgning, samtidig som den totale rammen styrkes. Det er positivt at det investeres mer i lesing og læremidler, og sammenslåingen av bøker og læremidler kan legge til rette for en mer helhetlig satsing på området. Samtidig er det viktig at sammenslåingen av bevilgningene ikke svekker muligheten til å følge hvordan midlene kommer elever med lese- og skrivevansker til gode. Dysleksi Norge er positive til at det i budsjettforslaget åpnes for at deler av midlene kan brukes til digitale versjoner av læremidler. En tilsvarende ordning har vært gjeldende i inneværende budsjettperiode, men det er foreløpig lite kunnskap om hvordan midlene er benyttet. I tildelingsbrevene til kommunene har det kommet frem at kommunene ikke skal rapportere på midlene, men at det kan utføres stikkprøvekontroller av bruk av midlene. Dysleksi Norge mener det er nødvendig med mer innsikt både i hvordan midlene benyttes og ikke minst den reelle læremiddelsituasjonen for elever i dag, herunder for elever med ulike typer tilretteleggingsbehov. Kap 226 post 21 Dysleksi Norge støtter satsingen på leselyst og leseferdigheter blant barn og unge, og er positive til at elever med lesevansker og dysleksi nevnes særskilt i budsjettforslaget. Samtidig er det vanskelig å vurdere omfanget av satsingen på denne elevgruppen. Av de 60 millionene kronene som er planlagt brukt til oppfølging av Lesekommisjonen, innholdslister, utvikling av læremiddelkvalitet, en eventuell godkjenningsordning, arbeid for elever med lesevansker og dysleksi samt Statpeds skolelydbokordning, fremgår det ikke hvor stor andel som er tiltenkt de ulike formålene. Dysleksi Norge etterlyser derfor en tydeligere redegjørelse for hvordan arbeidet rettet mot elever med lesevansker og dysleksi skal prioriteres innenfor bevilgningen. Dysleksi Norge er glade for at skolelydbokordningen til Statped videreføres. Tilgang til tilrettelagte læremidler er avgjørende for at eler med ulike lærevansker skal kunne tilegne seg faginnhold på lik linje med andre elever. Dysleksi Norge forventer at arbeidet med å finne gode og langsiktige løsninger for elever med lesevansker fortsetter. Dysleksi Norge mener at midlene som skal gå til arbeid for elever med lesevansker og dysleksi bør brukes til å utarbeide faglige retningslinjer for å fange opp og følge opp elever med spesifikke lærevansker. Veiledning Nyutdanna lærere Dysleksi Norge merker seg at tilskuddet til profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere fra og med 2026 innlemmet i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. God veiledning i starten av yrkeskarrieren er viktig for å styrke lærernes kompetanse og trygghet i møte med et mangfold av elever og læringsbehov. For elever med spesifikke lærevansker er det avgjørende av læreren har fått riktig veiledning og kunnskap til å kunne avdekke og sette inn riktige tiltak når det mistenkes at en elev har en form for lærevanske. Dysleksi Norge er derfor bekymret for konsekvensen av at det øremerkede tilskuddet til profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere fra 2026 ble innlemmet i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Da det ikke lenger er øremerket finnes det heller ingen garanti for at midlene faktisk brukes til formålet.
Skolenes landsforbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027 Skolenes landsforbund ber Stortinget styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom og sikre fullfinansiering av nye og utvidede oppgaver. Nasjonale kvalitetsmål og lovpålagte rettigheter må være styrende for bevilgningene. Det er de økonomiske rammene som må tilpasses ambisjonene for grunnskolen – ikke grunnskolens kvalitet som skal tilpasses en utilstrekkelig kommuneøkonomi. Skolenes landsforbund viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen framhever blant annet satsinger på skole, kompetanse, høyere utdanning, forskning og realfag. Samtidig foreslås en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner, hvorav 2,6 mrd. kroner går til kommunene. En betydelig del av veksten vil gå til å håndtere økte demografikostnader. Det reduserer kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom til å følge opp nasjonale ambisjoner for skole, videregående opplæring, voksenopplæring og kompetanseutvikling. Skolenes landsforbund støtter målene om økt kvalitet i grunnskolen, sterkere satsing på kompetanse og bedre læringsutbytte. Skal målene nås, må kommuneøkonomien dimensjoneres etter ambisjonene og de lovpålagte oppgavene – ikke omvendt. Kvaliteten i grunnskolen kan ikke gjøres avhengig av skiftende lokalt handlingsrom eller den enkelte kommunes økonomiske situasjon. Skolepolitikk og kommuneøkonomi må derfor behandles i sammenheng. Uten tilstrekkelige og forutsigbare inntekter risikerer nasjonale kvalitetsmål å bli stående som gode intensjoner uten nødvendig bemanning, kompetanse og tid. På denne bakgrunnen ber Skolenes landsforbund Stortinget særlig følge opp fire områder i den videre budsjettbehandlingen. 1. Kommuneøkonomien må følge ambisjonene for kvalitet Kvalitetsambisjonene for grunnskolen må være styrende for de økonomiske rammene. De kan ikke reduseres eller utsettes fordi kommunene har en presset økonomi. Når Stortinget vedtar mål, rettigheter og nye satsinger, må kommunene samtidig få stabile og tilstrekkelige inntekter til kvalifisert bemanning, kompetanseutvikling, tid og varige driftskostnader. Øremerkede og midlertidige prosjektmidler kan være nyttige, men kan ikke erstatte frie inntekter som gjør det mulig å bygge og opprettholde kvalitet over tid. Skolenes landsforbund ber derfor Stortinget fullfinansiere vedtatte reformer, kvalitetskrav og prioriteringer. Det er kommuneøkonomien som må tilpasses ambisjonene for grunnskolen – ikke kvaliteten i grunnskolen som må tilpasses kommuneøkonomien. 2. Lærermangel og kompetanse Mangelen på kvalifiserte lærere kan ikke løses med enkelttiltak. Skolenes landsforbund ber Stortinget sikre en offensiv og langsiktig satsing som gjør lærerutdanningene mer attraktive, bidrar til at flere fullfører, og møter behovet for kvalifiserte lærere i hele landet. Rekruttering til utdanningene må ses i sammenheng med tiltak som gjør at ferdig utdannede lærere velger å arbeide og bli værende i skolen. Kommuner og fylkeskommuner må ha økonomi til forsvarlig bemanning, gode arbeidsvilkår og tilstrekkelig tid til undervisning, for- og etterarbeid og oppfølging av elevene. Midler til kvalitet og kompetanse må nå fram til skolene og gi flere kvalifiserte lærere og større kapasitet i undervisningen, ikke først og fremst nye prosjekter, rapporteringskrav og forventninger. Etter- og videreutdanning må finansieres fullt ut. Staten må dekke utdanning, vikarutgifter og nødvendig tid, slik at kompetanseutvikling ikke baseres på de ansattes fritid eller på at skolene håndterer fravær innenfor allerede pressede rammer. Det må også etableres ordninger som gir alle yrkesgrupper i opplæringen reell mulighet til å kvalifisere seg for oppgavene de skal utføre, etter modell av Kompetanse for kvalitet. Behovet er særlig tydelig i yrkesfagene, der kravene til både yrkesfaglig og pedagogisk kompetanse må kunne møtes gjennom fleksible, finansierte kvalifiseringsløp. Fagskolene må få en tydelig rolle i å utvikle og tilby slike praksisnære og tilgjengelige kompetanseløp i samarbeid med arbeidslivet og fylkeskommunene. Skolenes landsforbund ber Stortinget se lærerutdanning, rekruttering, kvalifisert bemanning, arbeidsvilkår, kompetanseutvikling og lokal økonomi som deler av den samme kompetansekjeden. 3. Livslang læring og fylkeskommunenes ansvar Budsjettet må gi kommuner og fylkeskommuner reell mulighet til å ivareta hele opplæringsansvaret. Skolenes landsforbund ber Stortinget styrke finansieringen av norskopplæringen for voksne innvandrere og sikre meropplæring for deltakere som ikke når sluttmålet innenfor den ordinære retten. Tilbudets kvalitet og omfang må ikke avhenge av den enkelte kommunes økonomi. Målet må være språklig kompetanse som gir reell deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, ikke bare raskest mulig overgang til arbeid. Denne språkkompetansen må bygges fra grunnskolen av. Elever som trenger det, må sikres kvalifisert opplæring i grunnleggende norsk, tilgang til morsmålslærere og nødvendig språkstøtte i fagene. Tidlig og sammenhengende språklig oppfølging styrker elevenes mulighet til å delta, lære og fullføre videregående opplæring, og er derfor avgjørende for å forebygge frafall og utenforskap. Regjeringens foreslåtte satsing på arbeidsmarkedstiltak for unge som står utenfor arbeid og utdanning, er viktig. Men innsatsen må settes inn før ungdom faller ut, ikke bare etterpå. Uten gode vilkår for tidlig og sammenhengende oppfølging vil samfunnet fortsatt måtte bruke store ressurser på å håndtere ungt utenforskap i etterkant. Fylkeskommunene må derfor få tilstrekkelige ressurser til å følge opp elever gjennom hele den videregående opplæringen, særlig i yrkesfaglig fordypning og i overgangen til læreplass. God og sammenhengende oppfølging er avgjørende for at flere skal fullføre læretiden og oppnå fag- eller svennebrev. Samtidig skal fylkeskommunene følge opp fullføringsreformen, ungdom utenfor opplæring og arbeid, voksenopplæring, modulstrukturert opplæring, rådgivning og karriereveiledning. De utvidede rettighetene etter opplæringsloven må følges av tilstrekkelig finansiering. Skolenes landsforbund ber derfor Stortinget vurdere om den foreslåtte rammen gir fylkeskommunene reell mulighet til å oppfylle lovpålagte rettigheter og sikre likeverdige tilbud i hele landet. 4. Kommuneøkonomi er også utdanningspolitikk En sterk og inkluderende fellesskole forutsetter at kommuner og fylkeskommuner har økonomi til å opprettholde lærertetthet, rådgivningstjenester, voksenopplæring og nødvendig kompetanseutvikling. Det må også være rom for tidlig innsats, tilpasset opplæring, spesialpedagogisk kompetanse, skolehelsetjeneste, miljøarbeidere, oppfølgingstjeneste og et tverrfaglig lag rundt eleven. Retten til et likeverdig opplæringstilbud kan ikke oppfylles uten kvalifisert bemanning og tilstrekkelig tid til å følge opp den enkelte. Kunnskapsdepartementets budsjett og kommuneopplegget må derfor vurderes og vedtas i sammenheng. Nasjonale forventninger til kvalitet, inkludering og likeverdige opplæringstilbud må få økonomiske konsekvenser i kommuneopplegget. Dersom finansieringen ikke står i forhold til kravene, flyttes ansvaret for statlige ambisjoner over på kommuner som allerede må prioritere mellom lovpålagte oppgaver. Skolenes landsforbund ber komiteen slå fast at ambisjonsnivået for grunnskolen skal være styrende for de økonomiske rammene. Avslutning: behov for et langsiktig skoleforlik Skolenes landsforbund mener tiden er inne for et bredt og langsiktig skoleforlik. Fellesskoleutvalget peker på behovet for en langsiktig og helhetlig retning for skolen. Et forpliktende forlik må gi stabile økonomiske rammer og sikre grunnleggende forutsetninger for kvalitet over tid, uavhengig av skiftende politiske flertall. Det vil gi kommuner, fylkeskommuner og skoler den forutsigbarheten som er nødvendig for å innfri nasjonale mål og lovpålagte rettigheter.
Norsk Tjenestemannslag · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – innspill og kommentarer fra NTL
Norsk Tjenestemannslag (NTL) ønsker å gi Utdannings- og forskningskomiteen følgende innspill i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Våre kommentarer er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd i sektoren.  Finansiering av høyere utdanning og forskning Universitets- og høgskolesektoren har fått flate kutt over en årrekke. Mange institusjoner, fakulteter og fagmiljø opplever i dag en svært krevende økonomisk situasjon, med en uforutsigbarhet i rammevilkår over tid som setter deler av kjernevirksomheten i fare. I årets forslag til statsbudsjett vil alle læresteder som ikke får spesielle satsninger oppleve en realnedgang, dette gjelder 20 av 36 læresteder. Kutt i basisbevilgningen gir redusert handlingsrom, dette medfører en svært krevende situasjon for hele sektoren. Dette setter deler av kjernevirksomheten i fare og vil sannsynligvis føre til at nedbemanningen fortsetter. NTL mener at basisfinansieringen må økes.  Kompetansebudsjett skal sikre at Norge får arbeidskraften vi trenger for framtiden. Behovene er reelle. Det blir flere pensjonister mens andelen i yrkesaktiv alder faller, og flere sektorer har arbeidskraftsbehov. Likevel sier ikke regjeringa noe om hvilke arbeidsoppgaver og yrker vi ikke lenger skal holde oss med. Derimot sier det noe om hvilke typer studier som kan redusere antall studenter. Det som nevnes er økonomi og administrasjon, samfunnsfag og juridiske fag. Dette er utdanninger der kandidatene er etterspurt i arbeidslivet. Sparekniv for forskningsinstitutter og vitensentre Universitets- og høgskolesektoren har fått flate kutt over en årrekke. Mange institusjoner, Instituttsektoren befinner seg i en krevende økonomisk situasjon, og flere forskningsinstitutter er i gang med eller har gjennomført nedbemanninger. Dette fører til at sterke fagmiljøer går i oppløsning og viktig kompetanse går tapt, og at vi går glipp av kunnskap som er helt nødvendig for verdiskaping, grønn omstilling og beredskap. Regjeringen har varslet at den vil legge fram en strategi for instituttsektoren høsten 2026, men så langt har vi ikke fått noen klare signaler om hva regjeringen vil med denne sektoren. I mellomtiden blir rammebetingelsene stadig dårligere. NTL krever vi at en starter en opptrapping til et europeisk nivå av grunnbevilgningen fra KD til de samfunnsvitenskapelige instituttene (kap. 285 post 73), men også grunnbevilgningen til miljøinstituttene, de teknisk-industrielle instituttene og primærnæringsinstituttene fra KLD og NFD. Dette er også i tråd med Forskningsrådets anbefalinger. Bevilgningene til utlysninger av forskningsprosjekter gjennom Forskningsrådet varierer mye mellom ulike departementer og ligger også på et lavt nivå. Statlige virksomheter må også ta sin del av ansvaret for å støtte opp om den uavhengige forskningen ved å selv bestille forskning og bidra i forskningssentre og andre samarbeidsprosjekter. Bevilgningen til vitensentrene (kap. 226 post 71) er uendret for 2027, noe som innebærer en nedgang justert for prisstigning. Dette er overraskende i en tid der formidling av vitenskapelig kunnskap til ungdom burde ha høy prioritet som et korrektiv til den desinformasjonen de blir utsatt for på andre arenaer. Kunnskapssenteret Kilden                                                                                                                      NTL mener at det må gis tilskuddssatser som gjør at studentsamskipnadene kan bygge NTL mener at nedleggelse av Kilden, som er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning (del av kap. 285 post 21), er et svært dårlig signal i disse tider, og begrunnelsen som framkommer i forslaget til statsbudsjett er ikke i tråd med virkeligheten. Besparinger er svært liten i forhold til størrelsen på statsbudsjettet og kuttet fremstår som smålig. NTL krever at Stortinget ikke slutter seg til regjeringens forslag om å legge ned kilden. Studentboliger og studielån                                                                                                                    NTL mener at det må gis tilskuddssatser som gjør at studentsamskipnadene kan bygge bærekraftige studentboliger og som krever lite vedlikehold i framtida. Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge med dårligere kvalitet eller med lavere miljøprofil. NTL krever en politisk styrt rente på studielånet og studiestøtte på minst 1,5 G der 70 % skal gis som stipend. 1,25 G er likevel ett skritt på veien, og vi støtter derfor dette forslaget. Derimot vil vi ikke støtte regjeringens forslag om å kutte stipendet til elever ved folkehøgskolene.  Direktoratet for høyere utdanning og forskning                                                                                       Det er foreslått et kutt på 20 millioner kroner til HK-dir. NTL er bekymret for at dette både kan bidra til en svekkelse av kvalitetene på de tjenester HK-dir. leverer og at det vil medføre oppsigelser.    Studieforbundene                                                                                                                                          Regjeringen foreslår å kutte 70 millioner kroner til studieforbundene i statsbudsjettet for 2027.  NTL mener at kuttet vil få alvorlige konsekvenser for frivillig læring, kultur og deltaking over heile landet. Det svekker vår demokratiske beredskap og NTL krever derfor at kuttene ikke gjennomføres.   Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med forbundssekretær Thomas Sandvik, [email protected] eller telefonisk på 918 67 487.
Fellesorganisasjonen (FO) · 14. oktober 2026FOs innspill til statsbudsjettet 2027, utdanning og forskningskomiteen
FO vil kommentere på følgende kapitler:    - Programkategori 07.20 Grunnopplæringen   - Programkategori 07.30 Barnehager    - Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning    Programkategori 07.20 Grunnopplæringen   FO etterlyser en større satsning knytta til det psykososiale læringsmiljøet i skolen. Barnehage og skole er våre viktigste arenaer å forebygge og har en avgjørende rolle i å fange opp barn som av ulike grunner sliter og i å sette inn tiltak tidligst mulig. Regjeringa har i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga) uttrykt ambisjoner om å styrke laget rundt barn og unge og gi kommunene bedre handlingsrom. Dette er positivt, men må følges opp med konkrete tiltak og ressurser.  Skolemiljøteam og beredskapsteam FO er positiv til at regjeringa styrker videreføring av satsningen på skolemiljøteam og beredskapsteam med i underkant av129 millioner kroner.  Dette er en liten økning fra 2026 (fra 125millioner). Størsteparten av  summen(ca 2/3) går til beredskapsteam dvs til team som har som hovedoppgave og forebygge barne- og ungdomskriminalitet. FO mener det er bra, men er ikke først og fremst et forebyggende tiltak. Særlig fordi vi vet at samtidig så varsler mange skoler at de må avvikle miljøterapeutstillinger som følge av presset kommuneøkonomi. Dette svekker innsatsen der behovet er størst.  FO mener at summen som settes av til skolemiljøteam som kommuner kan søke på er altfor lav.  Kommunene har vist stor interesse for å etablere skolemiljøteam, og tilskuddsordningen er ikke stor nok til å dekke behovet. Rapportering viser at mange kommunale skolemiljøteam i dag også har barnehage som målgruppe. Tall viser at det i 2025 kom inn 168 søknader, mens bare 40 kommuner fikk. FO mener at alle skoler bør ha et skolemiljøteam som kan prioritere innsats med forebygging og tidlig innsats.   Skolefritidsordningen (SFO) FO støtter regjeringas forslag om rett til 12 timer gratis SFO (Prop. 160 L, 2024–2025). For å sikre kvalitet, må det samtidig satses på utdanning og kompetanseheving for SFO-ansatte.  Kompetanse og laget rundt eleven FO er fornøyd med at ansatte i barnehage, SFO og skole fra 2026 får samme mulighet til videreutdanning som lærere. Dette støtter ambisjonen i St.meld. nr. 34 om å styrke laget rundt eleven. For å realisere samfunnsoppdraget i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, må det satses på forskning og utvikling av tverrfaglige modeller der sosialfaglig kompetanse inngår. Fellesskoleutvalget foreslår i NOU 2026:10 at det utredes en ny ressursnorm for grunnskolen, med tanke på å erstatte lærernormen i framtida. FO støtter dette forslaget og mener en slik norm kan gi skoler et større handlingsrom. FO anbefaler: •       Øk bevilgningene til tiltak som styrker det psykososiale læringsmiljøet i skolen. •       Utvid ordningen med skolemiljøteam slik at alle skoler omfattes. •       Bevilg midler til forskning og utprøving av modeller for tverrfaglig samarbeid, ·       inkludert miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse. ·       Sett av midler til utredning av ressursnorm i skolen som skal erstatte lærernormen     Programkategori 07.30 Barnehager Forskning viser at tidlig innsats i barnehagealder har stor effekt for å utjevne forskjeller. FO støtter derfor regjeringas forslag om å videreføre makspris på 1200 kroner og ordninger som reduserer foreldrebetaling og gir gratis kjernetid. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av kompetanse og kvalitet.  Det er bekymringsfullt at det mangler om lag 2 700 årsverk for å oppfylle kravet om pedagogtetthet i alle barnehager uten bruk av dispensasjon. Selv om utdanningskapasiteten for barnehagelærerutdanningen øker noe så er det også viktig å legge til rette for at andre utdanningsgrupper kan kvalifiseres til å jobbe i barnehagene. For eksempel kan en barnevernspedagog ved å ta 60 studiepoeng i barnehage- og småbarnspedagogikk kvalifiserer seg for en stilling som barnehagelærer. Det bør legges til rette for at dette kan være noe den foreslåtte tilskuddsordninga for ansatte i barnehage og skole kan brukes til. Vi mener også at barnehagene trenger ansatte med supplerende kompetanse. Barn med særskilte behov, minoritetsspråklige barn og barn i sårbare situasjoner krever tverrfaglig innsats og samarbeid med andre tjenester. Barnevernspedagoger og vernepleiere har sosialfaglig kompetanse som utfyller barnehagelærernes pedagogiske rolle og styrker det psykososiale miljøet i barnehagen.   FO anbefaler: •       Sats på tverrfaglighet i barnehagen – ansett barnevernspedagoger og vernepleiere som en del av det faglige laget.   Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning FO har gjennom flere år etterlyst flere studieplasser i vernepleie og vi er derfor glade for at det foreslås å etablere 30 nye studieplasser i vernepleie ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Dette er imidlertid ikke nok.  FOs kartlegging avkompetanse i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming viste behov for 20 000 nye vernepleiere i disse tjenestene. Det innebærer at studiekapasiteten på vernepleie må styrkes betraktelig.  Vi etterlyser også et større engasjement knytta til profesjonsutdanningene FO representerer, og utfordringene disse utdanningene står overfor. Det er særlig knytta til praksisdelen av utdanningene hvor det mangler stimuleringstiltak som sørger for at relevante praksissteder tar imot studenter. FO anbefaler •       Øk studiekapasiteten for vernepleierutdanningen ytterligere •       Barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierstudenter må sikres gode praksisplasser ved å etablere forpliktende stimuleringstiltak.           Med vennlig hilsen       Marianne Solberg                                                                  Inger Karseth Forbundsleder                                                                       seniorrådgiver
Norsk bibliotekforening · 14. oktober 2026Reell styrking av alle skolebibliotek, og bibliotekenes rolle i livslang læring
Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle typer bibliotek, både folkebibliotek, skolebibliotek, UH-bibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Oppsummert Det er gledelig med en oppmerksomhet på lesing. Men de foreslåtte tiltakene mener vi dessverre ikke vil føre til en stor endring ut fra både størrelse og innretning. Det er behov for en satsing og utviklingstiltak som når også de som er aller dårligst stilt. Både folkebibliotek, skolebibliotek og UH-bibliotek er viktige hjørnesteiner for livslang læring, lesing og demokrati som ikke utnyttes slik de burde. Våre innspill gjelder: Opprettholde separate tilskuddsordninger for skolebibliotek Behov for standard og bemanning i skolebibliotek Lesekommisjonen må opprettholde bredden i sitt mandat Utfordrende økonomi for UH-sektoren rammer studiebibliotekene Oppretthold separate tilskuddsordninger til skolebibliotek Kap. 226, Post 62 Tilskot til skulebibliotek og bøker Forslag til statsbudsjett sier: «Frå og med 2027 er tilskot til fysiske lærebøker, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til innkjøp av bøker til barnehage foreslått slått saman til ei felles tilskotsordning.» Denne sammenslåingen vil vi på det sterkeste advare mot. Det er tre ulike formål, og tre ulike praksiser, som også har gitt forutsigbarhet til aktørene. Vi kan risikere at både aktørene og målgruppene settes opp mot hverandre, i stedet for å jobbe godt med hver enkelt. Vi er særlig bekymret for skolebibliotekene, der det er grunn til å være bekymret for at bemanning og åpningstid ryker i kampen mot trykte lærebøker. En økning av den totale tilskuddsposten er positivt, men bør fordeles på de ulike separate postene. Forslag til merknad: Tilskuddsordningene for fysiske lærebøker, skolebibliotek og innkjøp av bøker i barnehager opprettholdes som separate ordninger, og tilføres økte midler separat. Behov for standard og bemanning Den foreslåtte satsingen og økningen i tilskudd til skolebibliotek er organisert via tilskuddsordningen til Utdanningsdirektoratet. Det er en godt fungerende ordning, men treffer bare de som allerede har oppmerksomhet på skolebibliotekene, gjennom at blant annet krever at kommunene stiller med egenandel. Det løfter ikke de som ligger lavest, som er et minst like viktig satsingsområde. Det er kun en tredjedel av norske skoler som har bemanning mer enn fem timer i uka. En standard vil gi skoleledere og kommunene et verktøy for å sikre et minimumstilbud, og et likt tilbud over hele landet, slik de har krav på. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen utarbeide forslag til en nasjonal minstestandard for skolebibliotek, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av 2027. Den nasjonale standarden skal utarbeides i samråd med relevante fagmiljøer og aktører, herunder skolebibliotekarutdanningen ved UiA, og blant annet omfatte bemanningsgrad, bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse, bemannet åpningstid, samlingsstørrelse og lokaler, samt hvordan bruk av skolebiblioteket skal integreres i skolens øvrige pedagogiske planer og arbeid. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges. Arbeidet bør samkjøres med Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sitt pågående arbeid med en kunnskapsoppsummering om skolebibliotek, slik at dette kunnskapsgrunnlaget inngår i utviklingen av standarden. Forslaget må også inkludere en plan for finansiering. Standarden skal sikre at kravene til skolebibliotek i opplæringsforskriften følges.  Lesekommisjonens bredde må opprettholdes Tilskudd til Lesekommisjonen er positivt. Det er verdt å merke seg at budsjettforslaget omtaler Lesekommisjonens arbeid knuttet til barnehager og skoler. Vi vil minne om at mandatet til leseekommisjonen også omfatter råd og veiledning til lokale myndigheter og utdanninger. Bibliotekene er en viktig del av infrastrukturen for lesing også for barn og unge, også når de ikke er på skolen. Forslag til merknad: Lesekommisjonens anbefalinger skal omfatte tiltak i bibliotek, og inngå som en del av den fullstendige infrastrukturen for lesearbeid. Ved forslag til tiltak skal det føge med nødvendige midler. Bruk skolebibliotekene i satsinger som smågruppeundervisning Kap. 226, post 60 Lesesatsingen er også trukket fram under posten «tilskudd til smågruppeundervisning». Arbeidet med lesing på skolene bør også omfatte en plan for inkludering av skolebibliotek, som rom, som sted for tilgang til litteratur, og som et sted for samtaler om litteratur og veiledning og formidling. Skolebibliotek og bibliotekansatte bør inngå som en naturlig del av innsatsen for å styrke leseferdighetene. Studentbibliotekene er viktige i infrastruktur for lesing og demokrati Kap. 260, post 60 Gjennom flere år har universiteter og høyskoler opplevd en gradvis nedbygging av egne handlingsrom. Det går også ut over UH-bibliotekene. Studiebibliotekene sikrer gode rom for lesing og litteratur. I tillegg er universitets- og høyskolebibliotekene viktige aktører for tilgang til forskning og databaser. Universitets- og høyskolebibliotekene ligger under institusjonene, og kutt i frie midler påvirker bibliotekene på studiestedene.
Lærerstudentene · 14. oktober 2026Lærerstudentenes innspill til utdannings- og forskningskomiteen
Lærerstudentene i Utdanningsforbundet ønsker å løfte tre saker knyttet til forslaget til statsbudsjett for 2027: 1.       Styrket finansiering av lærerutdanningene (kap. 260) 2.     Gjeldssletteordning for barnehagelærerstudenter (kap. 2410, post 73) 3.     Øremerkede midler til veiledning av nyutdannede (kap. 226, post 61) Styrket finansiering av lærerutdanningene Lærerutdanningene er kostbare utdanninger. En viktig årsak til dette er praksis. Lærerutdanningen skal forberede studentene til å stå i klasserommet, og møte de stadige økende krav til læreren og skole/barnehage. Fellesskoleutvalget anbefalte å styrke lærerutdanningene med 250–350 millioner kroner. Likevel er de ikke prioritert i kompetansebudsjettet. Det legger føringer for hva universitetene og høyskolene skal prioritere. Lærerstudentene anbefaler å øke posten under kapittel 260 med kr. 350 000 000 for å kompensere for de faktiske kostnadene knyttet til lærerutdanningene.   Gjeldssletteordning for barnehagelærerstudenter SSBs tall viser at andelen barnehagelærerutdannede som arbeider i barnehage, synker fra 82 prosent kort tid etter utdanningen til 69 prosent etter sju år. En gjeldssletteordning knyttet til flere års arbeid i barnehage kan derfor bidra til at flere både begynner i yrket og blir værende gjennom de første yrkesårene. I en tid hvor vi mangler 2600 barnehagelærere for å oppfylle barnehagelærernormen, mener Lærerstudentene det er kritisk å prioritere barnehagelærere i gjeldsletteordningen. Om vi ønsker at barnehagelæreryrket skal være et attraktivt og konkurransedyktig valg for unge mennesker, trenger vi økonomiske insentiver tilsvarende hva andre lærere får. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det foreslått 154 677 000 kr til gjeldsletteordning for lærere. Dersom 1 620 nyutdannede barnehagelærere kvalifiserer til å få slettet 51 000 kr hver, tilsvarer det en årlig kostnad på 82 620 000 kr. Samlet bevilgning til ordningen må dermed økes til 237 297 000 kr, forutsatt at alle de kvalifiserte omfattes av ordningen. Lærerstudentene anbefaler å øke kapittel 2410, post 73 med 82 620 000 kr, slik at 1 620 nyutdannede barnehagelærere kan få slettet 51 000 kr hver.   Øremerkede midler til veiledning av nyutdannede lærere Lærerstudentene ber Stortinget gjeninnføre øremerkede midler til veiledning av nyutdannede lærere. Stortinget vedtok i 2017 et mål om at nyutdannede lærere skal få profesjonsfaglig veiledning. Det ble derfor utviklet nasjonale prinsipper og etablert en egen tilskuddsordning. I 2025 var bevilgningen på om lag 145,4 millioner kroner, og ordningen ble utvidet til nyutdannede lærere i barnehage og videregående opplæring. Da tilskuddet ble innlemmet i kommunerammen etter budsjettforhandlingene for 2026, ble det mer usikkert om nyutdannede faktisk får tilbudet. Uten øremerking kan veiledningen bli redusert og variere mellom kommuner og fylkeskommuner, selv om Fellesskoleutvalget anbefaler profesjonsfaglig veiledning de to første årene i yrket for å rekruttere og beholde lærere. Lærerstudentene anbefaler å gjeninnføre øremerkede midler til veiledning av nyutdannede lærere under kapittel 226, post 61, slik at alle får tilgang til profesjonsfaglig veiledning uavhengig av hvor de arbeider.
Samfunnsviterne · 14. oktober 2026Samfunnsviternes innspill til statsdbudsjettet 2027, utdannings- og forskningskomiteen
Samfunnsviterne organiserer 22 000 medlemmer med mastergrad innen samfunnsfag og humaniora, og vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027. Våre kommentarer gjelder studiestøtte og finansiering av høyere utdanning, og hvordan utdanningssystemet kan bidra til å dekke samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov. Studiestøtte: riktig retning, men for lavt nivå Samfunnsviterne er positive til at regjeringen knytter studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Koblingen gir studentene en forutsigbar og tydelig retning for hvordan støtten utvikles over tid, og den reduserer risikoen for at støtten gradvis taper verdi i forhold til pris- og lønnsutviklingen. Samtidig mener vi at dagens nivå på 1,25 G er for lavt, og at støtten bør heves til nærmere 1,5 G. Boligkostnader og utgifter til mat har økt mye de siste årene, og studiestøtten dekker i dag langt fra det en student trenger for å leve av. Når støtten er for lav, må studentene dekke mellomrommet med jobb eller lån utover studielånet. Det går ut over tiden de har til studiene, og kan svekke både læring og gjennomføring. Et høyere nivå er derfor ikke bare en sosial investering, men også en investering i kvalitet og gjennomstrømming i utdanningene. Inntektsgrensen for stipend bør heves Selv om studiestøtten heves til 1,5 G, så vil de fleste studenter fortsatt være avhengige av å jobbe ved siden av studiene for å tjene nok til å dekke husleie og mat. Dagens inntektsgrense gjør at studenter som tar på seg deltidsjobb for å klare hverdagsøkonomien, risikerer å få redusert stipendet. Samtidig er relevant arbeidserfaring under studiene verdifull, både for studentene og for arbeidslivet de skal inn i. En høyere inntektsgrense, i kombinasjon av høyere studiestøtte, vil gjøre det mulig å kombinere studier og jobb uten at det går utover studiene eller nedbetaling av lån. Arbeidslivsrelevans og kompetansebudsjettet Samfunnsviterne er enig med regjeringen i at høyere utdanning må bli mer arbeidslivsrettet. Kandidater skal være godt rustet til å møte et arbeidsliv i endring, og samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet bør styrkes, blant annet gjennom relevant praksis, arbeidslivskontakt og læringsformer som bygger på arbeidslivets behov. Vi er imidlertid skeptiske til kompetansebudsjettet som verktøy for å nå dette målet. Tidsavgrensede bevilgninger, som kan variere utfra hvilket parti som sitter med statsråden eller er i regjering, gir begrenset effekt på hvordan institusjonene faktisk prioriterer og organiserer utdanningene sine. Skal utdanningene bli mer arbeidslivsrettede på varig basis, må incentivene ligge i selve finansieringssystemet. Samfunnsviterne mener derfor at det må gjøres større endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning, slik at institusjonene belønnes for relevans, kvalitet og samarbeid med arbeidslivet, og ikke bare for produksjon av studiepoeng. Slike endringer vil gi mer forutsigbarhet og langsiktighet enn separate budsjettposter. Etter- og videreutdanning må prioriteres Samfunnsviterne etterlyser samtidig en tydelig satsing på etter- og videreutdanning. Fremtidens kompetansebehov dekkes ikke av nye kandidater alene. Teknologisk utvikling, omstilling og et arbeidsliv der mange skal stå lenger i jobb, betyr at den som allerede er i arbeid, må kunne oppdatere og utvikle kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet. Det krever fleksible og tilgjengelige etter- og videreutdanningstilbud, forutsigbar finansiering for institusjonene som tilbyr dem, og ordninger som gjør det mulig for den enkelte å kombinere kompetanseutvikling med arbeid. Samfunnsviterne oppfordrer derfor til en tydeligere avsetting av midler til kompetanseutviklingstiltak som treffer hele arbeidslivet, samt at anbefalingene fra Kompetansereformutvalget (NOU 2025:1) følges opp. Livslang læring er essensielt for å møte fremtidens kompetansebehov, og en tydeligere satsing vil gagne både arbeidstakere, virksomhetene og samfunnet som helhet. Legg ned ordning for sletting av studiegjeld i distriktskommuner Samfunnsviterne mener at Stortinget bør aktivt arbeide for at høyt utdannet kompetanse skal være tilgjengelig i hele landet, men mener at ordningen for sletting av studiegjeld i distriktskommuner er et svært kostbart tiltak, med liten dokumentert effekt. Løsningene rundt kompetanseheving i distriktene ligger heller i tiltak tilknyttet kompetanseheving for ansatte, og strukturelle tiltak i kommunesektoren. For å finansiere satsningene over, så foreslår Samfunnsviterne derfor at komiteen legger ned ordningen for sletting av studiegjeld i distriktene, som vil frigjøre omtrent 1,1 milliard kroner.. Oppsummering Samfunnsviterne ber komiteen om å: heve nivået av studiestøtten til nærmere 1,5 G heve inntektsgrensen som brukes i beregningen av stipend fra Lånekassen følge opp ønsket om mer arbeidslivsrettet høyere utdanning gjennom endringer i finansieringssystemet, fremfor gjennom kompetansebudsjettet alene sikre en tydelig og forutsigbar satsing på etter- og videreutdanning legge ned ordning for sletting av studiegjeld i distriktskommuner
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 14. oktober 2026NHOs innspill til utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet for 2027
Regjeringens budsjettforslag er mer innrettet mot drift enn mot langsiktig omstilling. Statsbudsjettet må øke norsk konkurransekraft, og bidra til at vi får mest mulig ut av ressursene. Vi trenger skattepolitikk som øker tilgangen på risikokapital og arbeidskraft, økt tilgang på kraft og nett, og vi må fremme eksport og internasjonalisering - Europa er det viktigste markedet. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. Sikkerhet og beredskap må ivaretas. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger. Kompetanse og utdanning Realfag og teknologi (STEM) og kompetansebudsjettet Mangelen på realfags- og teknologikompetanse er en stor utfordring for norsk næringsliv. NHO er positiv til at regjeringen satser på ingeniørutdanninger, kjemiforskning, romforskning, kvanteteknologi og Realfagshøyden ved Universitetet i Bergen. Situasjonen for STEM-fagene er alvorlig. For få søker teknologiutdanninger, og for få velger realfag i videregående. Andelen realfagsstudenter i Norge er lavere enn OECD-gjennomsnittet og synkende, og kvinneandelen er lav. Det trengs en nasjonal og strategisk satsing som bygger varig kapasitet. NHO er positiv til at regjeringen utarbeider en ny strategi for realfag og teknologi, og den må faktisk øke rekrutteringen til utdanning og arbeidsliv. Interessen for realfag må vekkes tidlig. En uke etter fristen for innspill til strategien kutter regjeringen støtten til dem som skaper nysgjerrighet for realfag og teknologi blant barn og unge. Det henger ikke sammen. Vitensentrene gir elever praktisk erfaring også der skolene mangler utstyr og lærere med fordypning. Andøya Space Education kobler undervisningen til norsk romvirksomhet. Begge får en realnedgang i forslaget. Regjeringen foreslår også å kutte bevilgningen til Jenter og teknologi helt (KUD, kap. 351, post 70). Prosjektet har bygget kompetanse, nettverk og samarbeid som nå står i fare. Vestlandsforskning evaluerteprosjektet for Bufdir og fant at det treffer unge jenter godt. En stor andel sier det påvirket utdanningsvalget deres. 6 av 10 NHO-bedrifter har i noen eller stor grad et udekket kompetansebehov, flest innen ingeniør- og tekniske fag, håndverksfag og IKT. Statsbudsjettet for 2027 inneholder det første kompetansebudsjettet, som peker på størst behov for helsefag, realfag og teknologi. NHO ser fram til dialog om å videreutvikle det. UH-sektoren får en realvekst på 0,6 prosent, mer enn i 2026. KD må sikre at institusjonene omprioriterer studieplasser reelt, med utgangspunkt i arbeidslivets behov for STEM-kompetanse og søkertall. Fag- og yrkesopplæring Behovet for fagarbeidere er stort. Det er viktig at vi utdanner flere med fag- og svennebrev, og at kvaliteten opprettholdes. Regjeringens forslag om å prisjustere lærlingtilskuddet er i tråd med NHOs forventninger. Fag- og svennebrev er en del av grunnopplæringen, og kostnadene ved å ta inn en lærling må ikke gradvis lempes over på lærebedriftene. Det er positivt at det bevilges 25 millioner til Nasjonalt senter for yrkesfag. Senteret har hatt en god utvikling siden etableringen i 2025, og NHO er opptatt av å få tidlig effekt av senteret for å styrke kvaliteten, partsamarbeidet og kunnskapsgrunnlaget i beslutninger om yrkesfaglig utdanning. NHO er fornøyd med at regjeringen viderefører tilskuddet på 4 millioner kroner til WorldSkills Norway. Videreføring av støtten sikrer videre drift av Skole-NM, Yrkes-NM og deltakelse i internasjonale mesterskap som WorldSkills og EuroSkills. Dette gir forutsigbarhet og mulighet til å utvikle kvaliteten i fagopplæringen i samarbeid med skole, næringsliv og myndigheter. Høyere yrkesfaglig utdanning Regjeringen bevilger ikke flere studieplasser til fagskolesektoren tross det store behovet. NHO har vært tydelig på at det er behov for vekst i fagskolesektoren, og mener det må komme en mer forutsigbar vekstplan for studieplasser til fagskolen. Det er bra at satsen for resultatbasert uttelling økes slik at finansieringen av fagskoleutdanning styrkes. NHO savner også at forslaget til budsjett i større grad legger til rette for utvikling i fagskolesektoren og oppfølging av fagskolemeldingen. Kompetansereform Kompetansereformutvalgets NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst er ikke fulgt opp i inneværende statsbudsjett eller i forslaget for 2027. NHO mener det burde settes av mer midler til Kompetanseprogrammet Kap. 257, post 70, for å øke omfanget av ordninger som Kompetansepluss og bransjeprogram. Forskning og innovasjon Norge trenger omstilling, høyere produktivitet, raskere teknologiutvikling og flere bedrifter som lykkes med å vokse og skalere i Norge. Forskning og innovasjon er avgjørende for å styrke konkurransekraften og sikre fremtidig verdiskaping. Statsbudsjettet for 2027 inneholder flere positive satsinger på strategiske teknologier, men samlet sett er ikke dette et budsjett for omstilling og vekst. Regjeringens egen oversikt i KD (tabell 6.1) viser at de samlede FoU-bevilgningene kuttes reelt med 586 mill. kroner, eller 1,1 prosent i 2027. Avstanden mellom ambisjoner og prioriteringer øker. Målet er at offentlig finansiert FoU skal utgjøre 1 prosent av BNP. I 2027 anslås nivået til 0,95 prosent selv når SkatteFUNN regnes med. Samtidig er ambisjonen at næringslivet skal investere 2 prosent av BNP i FoU – det krever virkemidler som faktisk utløser mer privat FoU. Det er særlig uheldig at virkemiddelkjeden for bedriftene svekkes. Miljøteknologiordningen avvikles, det kommer ingen nye Grønn plattform-prosjekter i 2027, og Innovasjon Norges virkemidler for oppstarts- og vekstbedrifter reduseres. Samtidig foreslår regjeringen innstramminger i SkatteFUNN, blant annet en felles fradragsgrense for konsern og fradrag først fra prosjektet er godkjent. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å starte nye FoU-prosjekter. Næringsrettet forskning burde vært prioritert langt sterkere. IPN er et virkemiddel som utløser bedriftenes egne FoU-investeringer og samarbeid med forskningsmiljøene. Når målet er å øke næringslivets FoU kraftig, er det vanskelig å forstå at regjeringen ikke bruker budsjettet mer aktivt til å mobilisere private investeringer. Kvantesatsingen viser samtidig hva som er mulig når regjeringen prioriterer. Det foreslås 295 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter for kvanteteknologi, i tillegg til Kvantespranget og satsing på kompetanse. Dette er en modell for langsiktig satsing: bygge kunnskap og infrastruktur og samtidig gjøre teknologien tilgjengelig for næringslivet. Det er også positivt med sterkere oppmerksomhet om kommersialisering, privat vekstkapital og industriell infrastruktur. Men positive enkelttiltak veier ikke opp for at den samlede forsknings- og innovasjonsinnsatsen svekkes. Reformen av virkemiddelapparatet må bli en vekstreform – ikke en spareøvelse. Målet må være å gjøre systemet enklere og mer sammenhengende for å utløse mer privat FoU, innovasjon og kapital per offentlig krone. Stortinget må også be om at Norge deltar i EUs programmer for forskning, innovasjon og konkurranseevnefond fra 2028.
Nasjonalt elevombud for folkehøyskolelevene · 14. oktober 2026Innspill til Prop. 1. S (2026-2027) kapittel 253 Folkehøgskular.
Det nasjonale elevombudet for folkehøgskolene er en uavhengig bistandsperson for folkehøgskoleelevene og skal påse at deres rettigheter blir ivaretatt. Stortinget bestemte i fjor, med den nye folkehøgskoleloven, å gi alle folkehøgskoleelever tilgang på et nasjonalt elevombud. Landets første elevombud for folkehøgskoleelevene tiltrådte i stillingen 21. september 2026. Det er per nå omtrent 6000 folkehøgskoleelever. Elevombudet er ansatt av Utdanningsdirektoratet i en åremålsstilling på fire år og har en faglig uavhengig rolle innenfor sitt mandat.   Stipendandelen kuttes – regninga sendes direkte til elevene Som i fjor foreslår regjeringa å kutte i stipendandelen til folkehøgskoleelevene, fra 40% til 15%. Dette til tross for en enorm motstand blant annet fra nåværende og tidligere elever og reversering av forslaget i Stortinget i fjor. Kutt i stipendandel vil gjøre folkehøgskolene til et mindre attraktivt utdanningsvalg for unge. Forslaget vil trolig føre til elevnedgang for folkehøgskolene. I inneværende skoleår kan elevene få støttet folkehøgskoleoppholdet med inntil 154 880 kr fra Lånekassa. Hvis stipendkuttet ikke blir stoppet, vil gjeldsbyrden for den enkelte elev øke med omtrent 40 000 kr. Stipendkuttet vil svekke ungdommer med lavere sosioøkonomisk bakgrunn sin mulighet til å begynne på folkehøgskole.   Stipendandelen kuttes – mindre mangfoldig elevmasse Når deler av befolkninga stenges utenfor folkehøgskolene, påvirker dette ikke bare den enkelte. Elevsammensetningen for de som faktisk har råd til å begynne på folkehøgskole vil bli mindre mangfoldig. Konsekvensen er at folkehøgskolen som skoleslag blir fattigere. Den nye folkehøgskoleloven sier at «folkehøgskolen skal bidra til mangfold og være åpen for alle». Å gjøre folkehøgskoleoppholdet dyrere for elevene vil gå imot dette. Hvis målet er å øke mangfoldet blant folkehøgskoleelevene, og være åpen for alle, uavhengig av lommeboka, er dette feil medisin.   Danning – unges vei til deltakelse i videre utdanning og arbeidsliv Folkehøgskolene er en stolt nordisk skoletradisjon der danning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd er i sentrum. I stedet for pensum, karakterer og eksamener møter elevene praktiske fag i en dialogbasert skole med tett oppfølging fra engasjerte lærere. For ungdommer kan folkehøgskoleåret gi en ny giv når det gjelder motivasjon for læring. 1/3 av elever i folkehøgskolen har ikke fullført videregående opplæring. Mange elever bruker folkehøgskoleåret til å fordype seg i et fag de er interessert i eller til å tilegne seg nye ferdigheter. Elevene lærer å samarbeide med mennesker som er annerledes seg selv. Et år med danning gjør unge mer robuste. De blir klare til å ta kloke livsvalg, enten det gjelder videre utdanning eller arbeidsliv.   Nasjonalt elevombud for folkehøgskoleelever ber Stortinget om å ikke vedta regjeringens forslag til kutt i stipendandelen for folkehøgskoleelever, 98,1 millioner kroner.
Flyte · 14. oktober 2026Vanntrygghet er en kjede, men ingen holder i den
Flyte ber komiteen om tre ting: At komiteens medlemmer spør kunnskapsministeren hva som skjer med svømmeopplæringen i barnehagen og i skolen. En merknad om at Utdanningsdirektoratet skal løfte fram vanntrygghet i støtteressursene til rammeplanen. En merknad om at Utdanningsdirektoratet skal samle eksisterende ressurser og knytte dem til svømmeopplæringen i skolen. Flyte støtter Norges Svømmeforbunds krav om å gjeninnføre tilskuddet til svømmeopplæring i barnehagene (kap. 231 post 70). Det er deres sak, og vi ber ikke om de midlene. Våre tre forslag virker uansett hva som skjer med tilskuddet. Om Flyte Flyte er paraplyorganisasjonen for drukningsforebygging i Norge. Vi samler 21 organisasjoner, blant dem Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Redningsselskapet og Den Norske Turistforening (DNT). Trygg Trafikk har siden 1956 samordnet den frivillige innsatsen for trafikksikkerhet. Flyte har den samme rollen på vannet. Flyte har utviklet tre verktøy som henger sammen. Vanntrygge barnehager er et gratis og komplett pedagogisk program i vannkompetanse for barn fra 0 til 6 år, forankret i rammeplanen for barnehagen. Vannvettuka er en nasjonal holdningskampanje og aktivitetsuke som skal gjøre flere barn og familier trygge i og ved vann før badesesongen. Den ble prøvd ut 8. til 14. juni 2026 sammen med de 21 medlemsorganisasjonene, Sjøfartsdirektoratet og DSB. Vannsikre kommuner er et rammeverk i seks områder, utviklet for å gjøre det enklere for kommunene å jobbe helhetlig med drukningsforebygging. Det ble lansert i februar 2026, og Horten er pilotkommune. Alt er bygget uten statlige driftsmidler. Hvorfor dette angår barnehagen og skolen Antallet som omkommer, viser bare en del av bildet. En nasjonal studie fra Sverige viser at det blant barn under 18 år var omtrent åtte ikke-dødelige drukningshendelser for hvert dødsfall. Blant barn under fem år var forholdet 13 til 1 (Claesson m.fl., Resuscitation 2021). Det er barnehagealderen. Norge har ingen tilsvarende oversikt. Vanntrygghet bygges gradvis: først gjennom erfaringer med vann i barnehagen, så gjennom svømmeopplæringen i skolen. I dag er det ingen som ser sammenhengen mellom leddene. Materiellet finnes, og kompetansen finnes. Det som mangler, er at noen ser hele kjeden. 1. Finn ut hva som faktisk skjer Om kap. 231 post 70 skriver Prop. 1 S (2026–2027): «Posten blei avvikla frå og med 2026. Løyvinga på posten har til og med 2025 gått til tiltak for å trygge barnehagebarn i alderen 4–6 år i vatnet.» Budsjettet sier hva som er avviklet, men ikke hva som skjer nå. Det finnes ingen kartlegging. Mottakerne har rapportert til statsforvalterne, så tallene kan hentes inn. Svømmeopplæringen i skolen er forskriftsfestet. Elevene skal bestå en ferdighetsprøve i svømming innen 4. trinn (opplæringsforskriften § 19-9). Men det finnes ingen nasjonal rapportering av om elevene faktisk består den. Den siste kartleggingen vi kjenner til, fra Høgskolen i Innlandet i 2018, viste at bare fire av ti elever var svømmedyktige etter 4. trinn. Vi vet altså ikke om barn i Norge lærer å svømme i dag. Flyte ber komiteens medlemmer stille kunnskapsministeren disse spørsmålene: Hvor mange barnehagebarn fikk svømmeopplæring med statlig tilskudd i 2025, og hvordan følger departementet tilbudet nå som kommunene har ansvaret alene? Hvordan følger departementet med på om elevene består ferdighetsprøven i svømming innen 4. trinn? Når kommunene nå har ansvaret alene, trenger de verktøy for å ta det. Vannsikre kommuner er utviklet nettopp for at kommunene skal kunne jobbe helhetlig med drukningsforebygging, også med svømme- og livredningsopplæringen i skolen. 2. Gjør vanntrygghet til en del av barnehagens pedagogiske arbeid Vanntrygghet er mer enn svømming. Det handler om å forstå vannet, kjenne igjen farer og lære trygg atferd. Vanntrygge barnehager gir barnehagene et opplegg i fem pedagogiske faser, forankret i rammeplanen, som kan brukes også uten tilgang til basseng. Det er prøvd ut og validert med fagmiljøer, styrere og pedagogiske ledere, og det er gratis. Det er et supplement til svømmeopplæringen, ikke en erstatning. Flyte foreslår følgende merknad: «Komiteen viser til betydningen av tidlig vannkompetanse og ber regjeringen sørge for at Utdanningsdirektoratet synliggjør vanntrygghet i støtteressursene til rammeplanen for barnehagen, og viser til eksisterende pedagogisk materiell som barnehagene kan ta i bruk.» 3. Knytt sammen det skolen allerede skal gjøre Lærerne trenger ikke mer materiell. Ressursene finnes allerede, blant annet Vannvettuka og svømmedyktig.no. I verktøykassen i Vannsikre kommuner har Flyte samlet lenker til det andre har utviklet, som eksempler og inspirasjon for kommunene: Vanntrygge barnehager, svømmedyktig.no, isvettreglene, Svømmeknappen, eksempler fra kommuner som Færder og leirskole. Men oversikten ligger hos en frivillig organisasjon, ikke der lærerne leter. Det som mangler, er at ressursene knyttes til det elevene skal kunne på hvert trinn. Flyte foreslår følgende merknad: «Komiteen viser til behovet for sammenheng og progresjon i opplæringen om vanntrygghet og ber regjeringen sørge for at Utdanningsdirektoratet samler og synliggjør eksisterende læringsressurser, herunder Vannvettuka og svømmedyktig.no, og knytter dem til relevante kompetansemål i kroppsøving fra 2. til 10. trinn.» Dette stopper i 2027 Stiftelser finansierer tiltak, ikke arbeidet som holder tiltakene sammen. Fra 2027 har Flyte ingen driftsmidler. Vanntrygge barnehager er ferdig utviklet, men ingen har i oppdrag å ta det ut i barnehagene. Vannvettuka var ment å bli en fast nasjonal uke, og den ambisjonen faller bort. Flyte har bedt om 11,5 millioner kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2027, til drift av Flytes samordning av det frivillige arbeidet. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det ikke satt av midler til dette. Vi ber ikke utdannings- og forskningskomiteen om midler. Vi ber komiteen sørge for at det som allerede er bygget, blir tatt i bruk.
Hvite Busser STI · 14. oktober 2026Tilskudd til holdningsskapende skoleturer avvikles ved innlemming i kommunenes rammetilskudd
Tilskudd til holdningsskapende skoleturer gjennom Handlingsplan mot antisemittisme foreslås innlemmet i kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd. Viser til budsjettforslag for 2027 fra Kunnskapsdepartementet (KD) (post 66) og Kommunal- og distriktsdepartementet (Kap. 3572, tabell 5.4.).  Hvite Busser frykter endringen i praksis betyr avvikling av ordningen, da turene vil tape mot andre poster i trange kommunebudsjetter. Reisene styrker demokratisk beredskap og forebygger ekstremisme og radikalisering. Ordningen må heller økes og kvalitetssikres for å sikre turenes faglige forankring og gi flere elever mulighet til å reise.  Bakgrunn Holdningsskapende skoleturer styrker den demokratiske beredskapen og bidrar til forebygging av ekstremisme og radikalisering. Besøk ved steder som Utøya, Auschwitz, Sachsenhausen og 22. juli-senteret gir elevene en praktisk tilnærming til historien, og løfter demokrati- og menneskerettighetsundervisningen. Tall fra Udir viser en nedgang i antall reisende, mens behovet for å styrke demokratiundervisningen har tiltatt. Nylig avdekket en forskningsrapport fra NTNU (Demokomp) at 1 av 4 elever på videregående har så store kunnskapshull om hvordan demokratiet faktisk fungerer, at de kan regnes som «demokratisk frakoblet».  Skoleturene med Hvite Busser har lange tradisjoner og bred politisk støtte. De fleste stortingspartier nevner reisene spesifikt i sine aktuelle partiprogram, og 7. mai 2024 fattet Stortinget følgende vedtak:    Stortinget ber regjeringen i forbindelse med framleggelsen av den nye handlingsplanen mot antisemittisme om å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan sørges for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, som for eksempel Falstadsenteret og Falstad fangeleir, Grini fangeleir, Auschwitz og Sachsenhausen, innenfor hvert års vedtatte budsjettrammer.   Begrunnelse for endringen I: Mindre øremerking og arbeidsbelastning:  Kommuneproposisjonen 2027, punkt 5.2.4 om mindre statlig detaljstyring, sier at Kommisjonen skal foreslå forbedringer ved tiltak som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddsordningen har imidlertid i svært liten grad påført kommuner og fylkeskommuner arbeidsbelastning og saksbehandling. Søknader, transaksjoner og rapporter til Udir har i hovedsak blitt håndtert av arrangører slik som Hvite Busser og Aktive Fredsreiser. Hvite Busser kan ikke se at en overføring av tilskuddsordningen fra Udir til kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd vil bidra til mer effektiv oppgaveløsning – tvert imot vil kommunene få oppgaver de ikke hadde fra før, og mange saksbehandlere rundt i hele landet må tilegne seg erfaring og kunnskap om kvalitet i pedagogiske opplegg som Udir allerede har.   Begrunnelse for endringen II: Vurdering av tilskuddsordningens intensjon I 2025 gjennomførte Deloitte på oppdrag fra Udir en meget god, grundig og balansert evalueringsrapport om tilskuddsordningen. I sitt budsjettforslag har KD håndplukket utelukkende negative funn i rapporten, og brukt dette som argument for å avvikle ordningen: «Sjølv om evalueringa viser at turane kan gi eit godt fagleg læringsutbytte, vurderer Deloitte samla sett at det er uvisse rundt effekten av tilskotsordninga og kva for verknader av samfunnsmessig verdi ho har.» (KDs budsjettforslag, s. 88, post 66) Det pekes videre på turenes målkonflikt med gratisprinsippet og utfordringer med lavere deltakelse på foreldrestyrte turer enn på skolestyrte turer. Deloittes rapport inneholder derimot også mange positive funn om reisene og en lang liste med forbedringsforslag, som ser ut til å ha blitt fullstendig oversett i KDs beslutningsgrunnlag. KD peker blant annet på rapportens funn om at tilskuddet for mange ikke er avgjørende for gjennomføringen av turer. De nevner ikke at over 50 % av elevene mottar tilskuddet etter de har kommet hjem og alle regninger er betalt, og at Deloitte anbefaler å se på mer hensiktsmessige søknadsfrister. På side 98 i Deolittes rapport finner vi følgende positive formulering:  «Samlet sett er det Deloittes vurdering at tilskuddsordningen har potensiale, og kan være hensiktsmessig virkemiddelbruk for å oppnå mål av samfunnsmessig verdi, i form av at ungdommer får økt kunnskap om og forståelse for tema som antisemittisme, hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati».  Hvite Busser mener det er skuffende uambisiøst å avvikle ordningen fremfor å prøve å løse de praktiske problemene som forringer tilskuddsordningens intensjon.  Vi ønsker å fremheve disse konklusjonene og anbefalingene fra Deloittes rapport (s. 98-99), som skal sikre reisenes faglige forankring og likbehandling av elever: Reisenes læringsutbytte må sikres gjennom strengere håndheving av kravet til «omfattende pedagogisk tilbud» ved tildeling av midler. Utvide ordningen til å gjelde steder som Utøya, 22. juli-senteret og Srebrenica Memorial. Holocaust er en unik hendelse i verdenshistorien, men steder knyttet til nyere hendelser formidler også universelle lærdommer om menneskeverd og demokrati.  Sette hensiktsmessige søknadsfrister, slik at elevene rekker å få pengene før de reiser. Betydelig økning av tilskuddet, slik at flere får anledning til å reise. Det bør utarbeides en tydelig veileder for finansiering av skoleturer.  Hvite Busser mener det må ses på hvordan gratisprinsippet og holdningsskapende skoleturer kan sameksistere, slik at turene kan bli en del av undervisningen. Vi erfarer at stadig flere turer blir arrangert i skolens ferier i ren foreldreregi. Deloittes rapport understreker at foreldrestyrte turer ikke er et problem i seg selv (s. 9), men viser at reisens læringseffekt forsterkes når skolen deltar. Skolens involvering er også den beste måten å sikre at reisene blir inkluderende, og at familier ikke velger bort turene av økonomiske eller politiske årsaker.   Tilskuddsordningen må ikke innlemmes i rammetilskuddet   KD sier i sitt budsjettforslag:  «Departementet ser at ei avvikling av tilskotsordninga og innlemming av midlane i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane kan bidra til at intensjonen med tiltaket i handlingsplanen mot antisemittisme blir betre følgd opp.» Dersom tilskuddet til holdningsskapende skoleturer overføres til rammetilskuddet, er Hvite Busser sterkt bekymret for at kommuner vil nedprioritere skoleturer opp mot andre budsjettposter. Dette vil føre til færre reisende, og være i strid med nevnte Stortingsvedtak fra 2024. Hvite Busser opplever at den eksisterende ordningen er godt kjent blant våre reisende, og har bidratt til å opprettholde antall reisende i en tid med krig i Europa, pandemi og svak kronekurs. Vi opplever at Udir siden innføringen av ordningen i 2019 har utviklet større kompetanse om hvilke reisemål og pedagogiske opplegg som er i tråd med ordningens intensjon, søknadsprosessen har blitt effektivisert og kontrollrutinene skjerpet. Vi har sett frem til en videre forbedring av ordningen, og er svært skuffet over at alt evalueringsarbeidet har kulminert i et spørsmål om redusering av øremerkede midler til kommunene og en ensidig og uriktig negativ tolkning av evalueringsrapporten. Hvite Busser ber om at tilskuddsordningen blir værende i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i statsbudsjettet for 2027 På sikt kan det også vurderes å legge tilskudd til holdningsskapende skoleturer inn under Justis- eller Forsvarsdepartementet. Dette handler jo om demokratisk beredskap og forebygging av ekstremisme og radiskalisering.  Vi deltar gjerne i det videre arbeidet med å forbedre ordningen. Med vennlig hilsen    Ingrid Luise Leborg Røhme Daglig leder, Hvite Busser
Norsk Manuellterapeutforening · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Utdannings- og forskningskomiteen
Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 og prioriteringen av helsefag i det nye kompetansebudsjettet. Kompetansebudsjettet skal brukes som et styringsverktøy for dimensjonering, arbeidsdeling og omprioritering av studietilbudene, og regjeringen slår uttrykkelig fast at helsefag skal prioriteres tydeligere innen høyere utdanning. NMF støtter at relevante helsefag skal prioriteres. Hvis helse- og omsorgstjenesten skal møte framtidens behov med knappere tilgang på personell, må utdanningskapasiteten også innrettes mot profesjoner som kan overta oppgaver, avlaste andre deler av helsetjenesten og arbeide selvstendig med store pasientgrupper. Manuellterapeuter er en slik profesjon. Manuellterapeuter kan avlaste helsetjenesten Manuellterapeuter er autorisert helsepersonell med særlig kompetanse på muskel- og skjelettlidelser. De har lignende fullmakter som legene, og kan undersøke, diagnostisere og behandle pasienter, rekvirere bildediagnostikk, henvise til spesialisthelsetjenesten og sykmelde. Dette er kompetanse som er særlig relevant når helse- og omsorgstjenesten skal løse flere oppgaver med begrensede personellressurser. Muskel- og skjelettlidelser utgjør en stor del av sykdomsbyrden, sykefraværet og aktiviteten i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Økt tilgang på manuellterapeuter kan derfor bidra til tidligere avklaring og behandling, bedre oppgavedeling og redusert belastning på blant annet fastlege- og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen foreslår i 2027 95 nye studieplasser innen helsefagutdanningene som oppfølging av Helsepersonellplan 2040. Disse fordeles på bioingeniør-, vernepleie-, sykepleie- og jordmorutdanningene. NMF mener manuellterapi også bør omfattes når kapasiteten i prioriterte helsefagutdanninger skal bygges opp. RETHOS må fastsettes nå En forskriftsfesting av en nasjonal retningslinje for masterutdanning i manuellterapi vil bidra til økt utdanningstilbud. Stortinget vedtok i 2020 at det skulle utarbeides forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i manuellterapi (RETHOS). Utkast til RETHOS ble sendt på høring i 2022, og det var ingen vesentlige innvendinger mot det faglige innholdet. Formålet med RETHOS-systemet er å sikre at helseutdanningene er framtidsrettede, svarer på tjenestenes kompetansebehov og gir en nasjonal minstestandard for kandidatenes sluttkompetanse. Fire år senere er retningslinjen fortsatt ikke fastsatt. Forsinkelsen får praktiske konsekvenser. Uten en ferdigstilt nasjonal retningslinje blir det vanskeligere å etablere nye utdanningstilbud og bygge opp nødvendig utdanningskapasitet. Dette harmonerer dårlig med ambisjonen om å bruke kompetansebudsjettet aktivt til å dimensjonere utdanningene etter samfunnets behov. NMF mener derfor at det ikke er grunnlag for ytterligere utsettelse. RETHOS for manuellterapi bør fastsettes snarest. Utdanningskapasiteten må økes Universitetet i Bergen, UiB, er i dag eneste norske utdanningsinstitusjon som tilbyr masterutdanning i manuellterapi. UiB har besluttet å utvide utdanningskapasiteten ved årlige opptak av studenter i stedet for opptak annethvert år. Det er imidlertid svært stor søkning til studiet og fremdeles alt for lav utdanningskapasitet. Når regjeringen nå eksplisitt prioriterer helsefag og samtidig legger opp til sterkere nasjonal styring av dimensjoneringen av utdanningene, bør dette følges opp for manuellterapi. NMF ber derfor komiteen om å bidra til at: RETHOS for masterutdanning i manuellterapi fastsettes uten ytterligere forsinkelse. tdanningskapasiteten i manuellterapi økes ved å legge til rette for etablering av nye utdanningstilbud. manuellterapi inkluderes når regjeringen og utdanningsinstitusjonene følger opp kompetansebudsjettets prioritering av helsefag og Helsepersonellplan 2040. Dette vil være et konkret bidrag til bedre oppgavedeling og mer bærekraftig bruk av helsepersonell. Forslag til komitemerknader Fastsettelse av RETHOS for manuellterapi Komiteen viser til at Stortinget i 2020 ba regjeringen sørge for at det utarbeides nasjonal retningslinje for masterutdanning i manuellterapi (RETHOS). Forslaget til retningslinje var på offentlig høring i 2022, men er fortsatt ikke fastsatt. Komiteen mener at en nasjonal retningslinje er viktig for å sikre kvalitet og enhetlig sluttkompetanse, og for å legge til rette for etablering av nye utdanningstilbud. Komiteen ber regjeringen sørge for at RETHOS for manuellterapi fastsettes uten ytterligere forsinkelse. Økt utdanningskapasitet i manuellterapi Komiteen viser til at regjeringens kompetansebudsjett legger opp til tydeligere prioritering av helsefagutdanningene i tråd med samfunnets behov. Manuellterapeuter er autorisert helsepersonell med selvstendige fullmakter til blant annet diagnostikk, behandling, henvisning, rekvirering av bildediagnostikk og sykmelding. Komiteen mener at økt utdanningskapasitet i manuellterapi kan bidra til bedre oppgavedeling og mer effektiv ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen ber regjeringen legge til rette for etablering av flere utdanningstilbud og studieplasser i manuellterapi, som ledd i oppfølgingen av kompetansebudsjettet og Helsepersonellplan 2040.
VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET · 14. oktober 2026Innspill statsbudsjettet: Utdannings- og forskningskomiteen
Voksenopplæringsforbundet (Vofo) vil med dette gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Vofo er studieforbundenes interesseorganisasjon og arbeider for å fremme voksnes læring utenfor det formelle utdanningssystemet. Studieforbundene er drivkraften for læring og kompetanse i frivilligheten. I årets budsjettforslag foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til studieforbundene under kapittel 315, post 73, med 36,7 millioner kroner. Dette tilsvarer 19 prosent av det samlede tilskuddet. I tillegg foreslås det et kutt på 32,5 millioner kroner i budsjettpostene under Kunnskapsdepartementet, tilsvarende 48 prosent av tilskuddet. Samlet innebærer forslagene at en fjerdedel av det samlede tilskuddet til studieforbundsordningen fjernes. Vofo har følgende innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet: Kultur- og likestillingsdepartementet, kapittel 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund: Det foreslåtte kuttet må reverseres, og posten prisjusteres til 210 350 140 kroner. Kunnskapsdepartementet, kapittel 254, post 70 – Tilskudd til studieforbund: Det foreslåtte kuttet må reverseres, og posten prisjusteres til 69 129 000 kroner. Komiteen viser til at tilskuddet til studieforbundene i dag er delt mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Komiteen mener ordningen bør samles under ett departement fra og med budsjettåret 2028, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2028. Kapittel 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund Det rammer en lavterskel læringsarena ingen andre fyller. Frivilligheten er en lav terskel læringsarena. Her kan hvem som helst melde seg på et kurs i nærmiljøet, uten opptakskrav, eksamen eller høy pris, og lære sammen med andre. Studieforbundene gjør dette mulig ved å godkjenne kursplaner, følge opp kvaliteten og fordele tilskudd til lag og foreninger over hele landet. Etter pandemien har stadig flere tatt denne arenaen i bruk igjen. Med det foreslåtte kuttet vil arrangørene motta betydelig mindre støtte per kurstime enn tidligere. Dermed må arrangørene i større grad dekke kostnader med midler som ellers kunne vært brukt på andre aktiviteter. Til syvende og sist er det deltakerne som betaler, gjennom dyrere kurs eller færre tilbud. Hardest rammes deltakerne som trenger ekstra tilrettelegging. Mellom 5 og 8 millioner kroner vil kunne forsvinne fra tilretteleggingstilskuddet (TRT). TRT er et ekstra tilskudd som kan gis i tillegg til kurstilskuddet, og som skal bidra til inkludering og tilrettelegging for deltakere med ulike behov. Mange av disse kursene er avgjørende for at mennesker skal mestre hverdagen, komme ut i arbeid eller bli værende i arbeidslivet. Det rammer lokalsamfunnene hardest. Læringen i frivilligheten skjer der folk bor. Ifølge våre beregninger vil 87 prosent av kuttet ramme utenfor Oslo. Kuttet innebærer i praksis at arrangørene vil mota en betydelig mindre støtte per kurstime enn tidligere. Dermed må arrangørene i større grad dekke kostnader med midler som ellers 3kunne vært brukt på andre aktiviteter. Oxford Research[1] påpeker i sin rapport at støtten har størst betydning for de små kursene. Dette samsvarer også med tilbakemeldingene Vofo får fra våre studieforbund «De 100 kr per time en seniordansegruppe mottar, er avgjørende for om kurset gjennomføres eller ikke» Vofos konsekvenskart viser hvordan kuttet slår ut over hele Norge: https://www.vofo.no/kart  Kuttet vil svekke den brede kompetansen arbeidslivet og samfunnet trenger Frivilligheten er en av de viktigste arenaene for læring og kompetanse utenfor skolen. Det er her korpsdirigenter, trenere, speiderledere og redningsmannskaper læres opp, og det er her folkemusikk, tradisjonshåndverk og friluftsliv føres videre. Det er også her mennesker med funksjonsnedsettelser og deres pårørende får mestringskurs og kurstilbud tilpasset sin situasjon, og her medlemmer og tillitsvalgte læres opp til å støtte andre og tale gruppens sak. Mye av denne kompetansen finnes ikke i det formelle utdanningssystemet, og den bygges gjennom kurs i studieforbundene. Kunnskapsdepartementet begrunner sitt kutt slik: «Kunnskapsdepartementet har finansiert aktivitetar som i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring.» Vofo mener dette er en for snever forståelse av arbeidslivsrettet opplæring. Det deltakerne lærer i frivilligheten, tar de med seg på jobb. I NHOs kompetansebarometer for 2025 fikk samarbeid klart høyest skår da bedriftene vurderte hvilke ferdigheter de legger vekt på når de vurderer søkere. Samarbeid, ansvar og ledelse er nettopp det folk lærer når de møtes over tid i et kurs eller en organisasjon, og for mange er et mestringskurs det som gjør at de kommer i arbeid eller blir værende i jobb. Dette skaper en ytterligere bekymring for Vofo: at Kunnskapsdepartementet på sikt vil fjerne tilskuddet til alle kurstimer som har kultur som hovedformål. Dersom disse «kulturtimene» under Kunnskapsdepartementet blir flyttet til Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, vil det foreslåtte kuttet der i praksis få enda større konsekvenser. Denne problemstillingen ble problematisert i BDOs rapport fra 2025. Det er imidlertid ikke trukket noen konklusjon, og spørsmålet er heller ikke fulgt opp i dialog med studieforbundene. Evaluering Kuttet over Kultur- og likestillingsdepartementet kommer uten noen begrunnelse, samtidig som ordningen er under evaluering. Etter at BDO-rapporten ble lagt frem rett før jul i 2025, utarbeidet HK-dir et følgebrev med sine anbefalinger. HK-dir opprettet deretter to arbeidsgrupper med representanter fra Vofo og Kompetanseforbundet for å vurdere den videre innretningen av ordningen. Høsten 2026 leverte Oxford Research en rapport med faglige innspill til hvordan studieforbundsordningen kan innrettes og utnyttes best mulig i fremtiden. Å fjerne en fjerdedel av tilskuddet før dette arbeidet er konkludert, er å foregripe resultatet. Det som er bygget opp gjennom tiår i lag og foreninger, blir forsøkt ødelagt på et budsjettår. Endringer i ordningen bør bygge på evalueringen, ikke bli tvunget frem av lavere økonomisk handlingsrom for studieforbundene. Livslang læring og en sterk frivillighet kan ikke bare være tommeord i festtaler. Politiske ambisjoner må følges opp med konkret handling. Dersom det foreslåtte kuttet blir vedtatt, svekkes nettopp de aktivitetene regjeringen sier den vil styrke. Konsekvensen vil bli færre kurs, mindre lokal aktivitet og i ytterste fall ikke et korps til å spille på åpningen av det nye toppidrettssenteret. Vofo ber derfor komiteen om å reversere kuttene for Studieforbund på begge budsjettpostene. Med hilsen Voksenopplæringsforbundet     Stian Juell                                                                                                                          Sebastian Hytten Generalsekretær                                                                                                           Politisk rådgiver [1]Styring av bred samfunnsverdi: En utredning av studieforbundsordningens fremtidige innretning. (Oxford Research, 2026) https://www.vofo.no/filer/7a9370c463cac8ce2c0c230470bc84a185829307.pdf
Samfunnsbedriftene · 14. oktober 2026Samfunnsbedriftene - Statsbudsjettet 2027 - innspill til Utdannings- og forskningskomiteen
Innspill til statsbudsjettet 2027 – Utdannings- og forskningskomiteen Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for nesten 600 kommunalt eide virksomheter over hele landet. Vi organiserer bedrifter innen bransjer som avfall og ressurs, brann og redning, vann og avløp, energi og IKT, havn, krisesentre, arbeidsinkludering, kultur m.fl. Medlemsbedriftene leverer tjenester av stor betydning for lokalsamfunn og arbeidsliv. Utdanningsinstitusjonene står overfor krevende prioriteringer. Det forventes at de både skal tilby relevant grunnutdanning av høy kvalitet, samtidig som de skal bidra til at norsk arbeidsliv står rustet til å møte de store omstillingene vi står overfor. Samfunnsbedriftene ser derfor med interesse på forslaget til nytt kompetansebudsjett som skal være et verktøy for å dimensjonere utdanningstilbudet bedre. Vi mener kompetansebudsjettet styrker arbeidet med arbeidslivsretting av utdanningssystemet. Når regjeringen i årets forslag til kompetansebudsjett prioriterer helse-, teknologi- og realfag er det i tråd med behovene mange av våre medlemmer med samfunnskritiske funksjoner, har. I vår årlige arbeidslivsundersøkelse rapporterer mange kommunalt eide bedrifter innen for eksempel energi, vann og avløp, avfall, havn, brann og redning om mangel på høyere teknisk kompetanse og teknologikompetanse. Samfunnsbedriftene mener at kompetansebudsjettet kan bli et bidrag framover, men at grunnutdanning alene ikke løser utfordringen. Utdanningsinstitusjonene må også legge til rette for at arbeidstakere kan få jevnlig kompetanseutvikling, arbeidslivsnært og helst i kombinasjon med jobb. Her står bransjeprogrammene i en særstilling. Kap. 257, post 70: Kompetanseprogrammet – bransjeprogrammene   Samfunnsbedriftene er svært fornøyd med at regjeringen har satt i gang et nytt bransjeprogram for vann- og avløpsbransjen. Vi forventer at bransjen vil ha stor nytte av et nytt kompetansetilbud, tilpasset bransjens behov. Når dette er sagt vil vi likevel peke på at bransjeprogrammenes virkeperiode bør forlenges fra tre til fire-fem år, for å få et enda bedre utbytte av programmet. Vi mener også samfunnet vil tjene på at flere bransjer kan få tilbud om egne bransjeprogrammer parallelt. De første bransjeprogrammene ble etablert i 2018, som et trepartssamarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Målet med programmene er å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer, gjennom å tilby korte, fleksible og arbeidslivsrelevante kurs og opplæringstilbud. Arbeidslivets behov som skal styre utviklingen av nye tilbud. Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse i år viser en klar økning (mer enn 20 %) i andelen innenfor avfall og ressurs som svarer at de har den kompetansen de trenger, og en reduksjon av de som svarer at det er vanskelig å øke kompetansen blant ansatte. Dette bekrefter de funnene FAFO mfl. har gjort i følgeevaluering av bransjeprogrammene. Blant annet om av programmet har lykkes med å nå personer med lite formell kompetanse, som tradisjonelt har lav deltakelse i kompetanseutvikling. Alle bransjeprogrammene har møtt behovene i bransjene og truffet målgruppen godt. I 2022 var det totalt elleve bransjeprogram. Etter 2022 har det kun vært budsjettmidler til fem-seks bransjer. Dette til tross for at partene i arbeidslivet har nominert en rekke bransjer med påvist behov for en slik ekstra innsats for å tilpasse seg endrede kompetansebehov. Kompetansereformutvalget, som leverte sin utredning i januar i 2026, fremhevet også bransjeprogrammene som et godt virkemiddel for å treffe arbeidslivets behov. Utvalget påpekte at deres vurdering var at ordningen ikke treffer arbeidslivet bredt nok. Flere bransjer har store kompetansebehov og det er behov for både flere bransjeprogrammer og lengre varighet for programmene, som i dag har en grense på tre års varighet. I forslaget til budsjett for 2027 videreføres bransjeprogrammene på samme nivå som de siste årene. Det betyr at det verken blir flere bransjeprogram eller lengre varighet på de eksisterende. Etter Samfunnsbedriftenes vurdering bør bevilgningene til bransjeprogrammene som et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken økes. Det synes fornuftig å øke bevilgningene til et program som har vist seg å gi gode resultater, slik at langt flere får tilgang til kompetanseutvikling som kan lette omstillingen arbeidslivet står i. Bedre hjelp til nyutdannede med høyere utdanning Kompetansebudsjettet legger til rette for en bedre og mer arbeidslivstilpasset innretning på grunnutdanningen framover. Likevel adresserer budsjettforslaget i liten grad utfordringen med at flere nyutdannede akademikere opplever en tregere overgang til arbeidslivet. Regjeringen synes å prioritere å hjelpe ungdommer med mindre utdanning inn i jobb, og også å øke mulighetene for folk som har blitt stående utenfor arbeidslivet. Samfunnsbedriftene vil understreke at dette er gode og viktige tiltak, samtidig synes regjeringen å ha glemt de masterutdannende som har skaffet seg en utdanning myndigheter og utdanningspolitikere har bedt dem om. Kandidatundersøkelsen 2025, som gjennomføres av NIFU på oppdrag fra HK-dir. viste en urovekkende tendens. Undersøkelsen viste at nyutdannede masterkandidater riktig nok fortsatt har høy sysselsetting, men at overgangen til arbeidslivet er blitt mer krevende. Arbeidsledigheten har økt, og flere opplever det som vanskelig å finne arbeid som samsvarer med utdanningen, sammenlignet med tidligere kull.[1] Samfunnsbedriftene er urolig over utviklingen, og mener mer må gjøres for at også de masterutdannedes kandidatenes situasjon tas på alvor, slik at deres kompetanse kan tas i bruk og komme til nytte i arbeidslivet. Samfunnsbedriftene mener det vil være mye å vinne på å bygge sterkere koblinger mellom utdanningene og næringslivet. Praksisbaserte elementer i utdanningen kan f.eks. bidra til at de forskjellige bransjenes behov for kompetanse og erfaring fra det praktiske arbeidet, og bidra til at kandidatene får bedre innsikt i hvilke krav og forventninger framtidige arbeidsgivere sitter med. Kompetansebudsjettet bør ta høyde for denne dimensjonen i større grad. [1] NIFU 2026: «Nyutdannet med mastergrad i usikre tider: Hovedrapport fra Kandidatundersøkelsen 2025»
Aktive Fredsreiser AS · 14. oktober 2026Innspill fra Aktive Fredsreiser til statsbudsjett: Tilskudd til holdningsskapende skoleturer.
Innspill fra Aktive Fredsreiser til forslag til statsbudsjett for 2027: Post 66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittismeI 2027 foreslår regjeringa å innlemme tilskotet i kap. 571 Rammetilskot til kommunar, post 60 Innbyggartilskot og kap. 572 Rammetilskot til fylkes kommunar, post 60 Innbyggartilskot, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kommunal- og distriktsdepartementet, og å avvikle posten. Tilskotet blir fordelt mellom kommunar og fylkeskommunar basert på delen av elevar som har delteke frå høvesvis ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring. Når den offentlige støtteordningen tas inn i det kommunale rammetilskuddet vil kommunene høyst sannsynlig benytte pengene til andre formål i en trang kommuneøkonomi. Midlene spredt til kommuner og fylkeskommuner uten klare retningslinjer eller målsettinger, vil si at ordningen med offentlig støtte i praksis forsvinner. Det er alvorlig i tider med mer krig og konflikt, økt polarisering, økt radikalisering og et mediebilde der ungdom har stadig vanskeligere for å orientere seg om hva som er sant eller ikke sant. Mange og viktige effekter Vi har forståelse for at regjeringen ønsker å redusere antall øremerkede ordninger for kommunene, men denne tilskuddsordningen er relativt liten i omfang, vel 17 millioner kroner, og tydelig rettet mot et spesifikt formål, nemlig kamp mot antisemittisme. I framlegg til statsbudsjett velges det å trekke fram deler av Deloittes evaluering som er negative og omdiskuterte trass i at evalueringen viser at de holdningsskapende skoleturene, gjennomført av operatører med solide pedagogiske opplegg, har mange og viktige positive effekter. Vi har fulgt turene nært gjennom mange år og det er ikke vår erfaring av turene virker ekskluderende. Tvert i mot, turene samler klasser og foreldregrupper og de virker inkluderende. Foreldre og elever arbeider sammen for å finansiere turene og det samles inn penger nok til også å dekke deltakelse for de få som av ulike grunner ikke kan delta på dugnader eller bidra økonomisk. Egne holdninger og handlinger har betydning Hvite Busser ble i 1992 etablert av Helga Arntzen, i en tid da nynazistiske miljøer var synlige flere steder i Norge. Målet var å gi ungdom kunnskap om hva som skjer når mennesker blir indoktrinert, når fordommer og hat får utvikle seg, og når demokratiet og menneskeverdet brytes ned. Senere startet Arntzen Aktive Fredsreiser med et enda bredere mål; å bidra til at ungdom får tro på at konflikter kan løses, at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger har betydning. Langt over 500 000 elever, lærere og foreldre gjennom årene deltatt på de holdningsskapende turene. Erfaringene fra turene viser at læring utenfor klasserommet kan få betydning både for enkeltungdommer og for klassemiljøet. Vi har sett utallige eksempler på ungdom som etter turene har engasjert seg for andre mennesker, for demokrati og for fred. Vi har også sett elever få et helt annet perspektiv på hverandre og på sitt eget liv. Kampen mot antisemittisme, rasisme, ekstremisme og antidemokratiske holdninger ikke kan vinnes gjennom kunnskap i lærebøker alene. Ungdom må få vite hva som skjedde. Men de må også få forstå mekanismene som gjorde det mulig. De må lære å kjenne igjen fordommer, indoktrinering og avhumanisering og de må få tro på at de selv kan gripe inn. Vil bidra til å forbedre ordningen I budsjettframlegget viser det til evalueringen av tilskuddsordningen gjennomført av Deloitte i 2025. Rapporten trekker fram at ordningen med tilskudd til skoleturer er viktig, men at det er rom for forbedringer. Aktive Fredsreiser vil gjerne bidra til å forbedre ordningen ut fra de råd Deloitte gir og de erfaringer vi har fra praktisk drift. Evalueringsrapporten sier i sine konklusjoner at samlet sett har tilskuddsordningen potensial og kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå av samfunnsmessig verdi, i form av at ungdommer får økt kunnskap om og forståelse for tema som antisemittisme, hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Dette er også utgangspunkt for at de holdningsskapende skoleturene er svært viktige nå og i årene framover. Demokratiet er under press og ungdom trekkes mot autoritære og diskriminerende holdninger gjennom blant annet digitale plattformer og dataspill. Flere av de digitale plattformene trekker historiske fakta i tvil, blant annet om hva som skjedde i nazistenes utryddelsesleirer. Kunnskap om ondskap skal føre til arbeid for fred Klasseturene til Aktive Fredsreiser har hatt og har tre grunnleggende mål: 1. Å gi ungdom kunnskap om hva som kan skje når mennesker blir indoktrinert og når demokratiet og menneskeverdet brytes ned. 2. Å gi ungdom en kraft og en opplevelse av sin egen iboende verdighet, uansett utgangspunkt. 3. Å vise hva ondskap kan føre til, men også å lære om mekanismene bak ondskapen slik at vi kan oppdage den tidlig og forhindre at den utvikler seg. Sammen med tidsvitne Tollef Larsson, som satt i Nacht und Nebel-leiren Natzweiler, opprettet vi den årlige prisen «Fangenes testamente». Tollef mente at vi måtte lære om mekanismen bak ondskap for å kunne oppdage den tidlig og forhindre den. Og på den måten bidra til å skape fred. Vi har et overordnet mål om at kunnskap om ondskap skal føre til arbeid for fred. Derfor ønsker vi å formidle til ungdom at alle mennesker har en ukrenkelig, iboende verdighet – uansett utgangspunkt – og at alle kan bidra til å gjøre verden litt bedre. Vi trenger ungdom som har kunnskap om historien. Vi trenger ungdom som forstår hvordan fordommer, hat, indoktrinering og ondskap kan utvikle seg. Men først og fremst trenger vi ungdom som tror at de selv kan gjøre en forskjell. Det er nettopp dette en god holdningsskapende tematur kan bidra til.
Norsk Industri · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Norsk Industri
Utdanning Industrien trenger flere fagarbeidere med oppdatert kompetanse for å møte den teknologiske utviklingen og omstillingsbehovene. Statsbudsjettet må derfor styrke utstyr og teknologi i yrkesfagene, fortsette satsingen på livslang læring og prioritere ordninger for økt fullføring som har tillit i arbeidslivet.         1. Invester i yrkesfagene Kap. 226, post 21 – Særskilde driftsutgifter På tross av flere kartlegginger som dokumenterer utdatert og manglende utstyr på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skoler, setter ikke Regjeringen av øremerkede midler til utstyr og teknologi i yrkesfagene. Den teknologiske utviklingen, med kunstig intelligens i spissen, har stor betydning for industriens produksjonsprosesser, arbeidsformer og kompetansebehov. Skal industrien opprettholde sin konkurransedyktighet, må den digitale kompetansen styrkes blant elever, voksne kandidater, lærlinger og lærere. Vi merker oss at det er satt av 115 mill. kroner til Digital kompetanse og infrastruktur, som i hovedsak skal brukes til å følge opp Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule 2023–2030. I denne strategien er det to tiltak som er spesielt rettet mot fag- og yrkesopplæringen: Utvikle en handlingsplan for digital kompetanse og infrastruktur for fag og yrkesopplæringen med forankring i samstyringsmodellen og partssamarbeidet Bidra til å videreutvikle ordninger som gir elever i fag og yrkesopplæringen og aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammer tilgang til teknologi og utstyr som benyttes i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet har gjennom 2024 og 2025 bidratt til Udirs arbeid tilknyttet de to tiltakene nevnt over, uten å se noe mer til resultatet av dette arbeidet. I Statsbudsjettet beskrives oppfølgingen av strategien, uten at det refereres til tiltakene tilknyttet yrkesfag. Udir skulle informere partene om videre oppfølging våren 2026, men har ikke gjort som lovet. Vi forventer at arbeidet vi har levert tas på alvor.  Norsk Industri ber Stortinget sikre at alle delene av strategien blir fulgt opp, og at 15 mill. av de totalt 115 mill. kronene øremerkes til de to tiltakene tilknyttet yrkesfag.         2. Viderefør evu-tiltak som virker Kap. 257 post 70 – Tilskot For å styrke konkurransekraften i norsk industri er kontinuerlig kompetanseutvikling avgjørende. Etter- og videreutdanning gjør industrien i stand til å møte den raske teknologiske utviklingen og omstillingskravene som følger. Treparts bransjeprogram for industri- og byggenæringen, med sine korte og fleksible utdanningstilbud tilpasset bransjenes behov, har vært svært vellykket. Det har vært høy gjennomføringsgrad blant deltakerne og tilbudene har klart å treffe kompetansebehovene til bedriftene. Norsk Industri ber derfor Stortinget om å sikre en ny finansieringsperiode for tilskudd til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringen, og at KD tar inn dette i tildelingsbrevet til HK-dir for 2027. Dette vil også underbygge føringene i kompetansebudsjettet om at utdanningstilbud innen realfag og teknologi skal prioriteres tydeligere.         3. Skaler opp Fagbrev på jobb Kap. 225 post 69 – Tiltak for fullføring og kvalifisring i videregåande opplæring Regjeringen viderefører 83,2 mill. kroner til Fagbrev på jobb, på samme nivå som i 2026. Ordningen gir voksne som allerede er i arbeid mulighet til å ta fagbrev på grunnlag av praksis og opplæring i arbeidslivet. Fagbrev på jobb er en viktig vei til fagbrev for voksne med arbeidserfaring, men uten formell kompetanse. Norsk Industri mener derfor ordningen bør styrkes. Ordningen har stor tillit i arbeidslivet da den sikrer godt kvalifiserte fagarbeidere. En ordning som ikke har tillit i arbeidslivet derimot, er modulstrukturert opplæring for voksne (kap. 258 post 21), der det er store forskjeller på hvordan ordningen praktiseres i de ulike fylkeskommunene. Dette resulterer i stor usikkerhet rundt kvaliteten i opplæringen. Med den store mangelen som er på fagarbeidere, mener vi at ordninger som fungerer og har tillit i bransjene må prioriteres fremfor ordninger det er knyttet stor usikkerhet rundt. Norsk Industri ber Stortinget fremme en oppskalering av ordningen Fagbrev på jobb slik at flere voksne kan få fagbrev og komme ut i arbeid.   Forskning og innovasjon Norge har ambisiøse mål for forskning, innovasjon og konkurransekraft. Skal vi lykkes, må flere bedrifter investere i forskning og ny teknologi. Offentlige forskningsmidler er viktige fordi de utløser betydelige private investeringer. Budsjettet inneholder positive teknologisatsinger, men gir samlet for svake insentiver til å øke næringslivets FoU-investeringer.         1. Styrk næringsrettet forskning – utløs mer privat FoU Kap. 920 post 70 – Tilskudd til næringsrettet forskning Regjeringen foreslår 51,5 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2027, en realnedgang på 1,1 prosent fra 2026. Dette står i kontrast til ambisjonen om at FoU-investeringene skal utgjøre 3 prosent av BNP, hvorav næringslivet skal stå for 2 prosent. Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig virkemiddel for å utløse bedriftenes egne FoU-investeringer, redusere risiko og styrke samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter. Mange prosjekter med høy faglig kvalitet får avslag på grunn av begrensede rammer. Dermed risikerer vi å gå glipp av investeringer i ny teknologi, produktivitet og industriell omstilling. Norsk Industri anbefaler derfor Stortinget å styrke IPN med 500 mill. kroner. Samtidig foreslår regjeringen innstramminger i SkatteFUNN, blant annet en felles fradragsgrense for konsern og fradrag først fra prosjektet er godkjent. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å starte nye FoU-prosjekter. Norsk Industri ber Stortinget om å prioritere en styrking av IPN og sikre at SkatteFUNN fortsatt er et bredt og attraktivt insentiv for bedriftenes FoU-investeringer.         2. Forskning må føre til ny teknologi og industriell verdiskaping Kap. 920 post 70 – Næringsrettet forskning Forskning skaper først industriell verdiskaping når resultatene utvikles til nye produkter, produksjonsprosesser og løsninger. Norsk Industri er bekymret for at regjeringen svekker flere virkemidler som bringer teknologi nærmere markedet. Miljøteknologiordningen avvikles (kap. 2421 post 76), og det blir ingen ny utlysning i Grønn plattform i 2027 (kap. 2421 post 75). Ordningene har bidratt til teknologiutvikling og større innovasjonsprosjekter i samarbeid med forskningsmiljøer. Budsjettforslaget vil gjøre det vanskeligere å ta forskningsresultater videre til industriell anvendelse, særlig i kapitalkrevende prosjekter med høy teknologisk risiko. Norsk Industri ber komiteen understreke behovet for en sammenhengende innsats fra forskning og teknologiutvikling til demonstrasjon og industrialisering, slik at forskning gir økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Vi anbefaler óg at Miljøteknologiordningen videreføres.         3. Teknologisatsingene må gi muligheter for norsk industri Kunnskapsdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet og forskningsinfrastruktur, samt kap. 920 post 70 Norsk Industri er positiv til regjeringens strategiske teknologisatsinger, særlig 295 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter for kvanteteknologi i 2027 og den langsiktige satsingen Kvantespranget. Også KI, romteknologi, livsvitenskap og autonome systemer har stort potensial for norsk industri. For å styrke konkurransekraften må bedriftene kunne delta i forskningen, teste teknologiene og utvikle industrielle anvendelser. Dette gjelder både etablerte industribedrifter og nye teknologiselskaper. Norge har sterke miljøer innen energi, maritim virksomhet, materialteknologi og avansert produksjon. Teknologisatsingene bør videreutvikle disse fortrinnene og legge grunnlag for nye næringer. Norsk Industri ber komiteen sikre at teknologisatsingene utvikles i tett samarbeid med næringslivet og følges opp med virkemidler som omsetter forskning til industrielle løsninger.
Tverga · 14. oktober 2026Høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets statsbudsjett for 2027 fra Tverga
Høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets statsbudsjett for 2027 Til Stortingets utdannings- og forskningskomité Fra Tverga – nasjonalt ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet Tvergas forslag Tverga ber komiteen sette av 10 millioner kroner til et tidsavgrenset pilot- og utviklingsarbeid om skolens uteområder. Målet er å gi flere barn mulighet til lek, fysisk aktivitet, læring og deltakelse i fellesskapet. Arbeidet skal prøve ut bedre utforming og bruk av uteområdene til fri lek, fysisk aktivitet og som et utvidet klasserom for praktisk og variert læring. Det skal gi ny kunnskap, erfaringer og eksempler som flere skoler og kommuner kan bruke. Samarbeidet med fritidssektoren skal styrke åpne, inkluderende møteplasser etter skoletid. Koblingen til innearealene bør inngå der det er relevant. Vi ber komiteen: Bevilge midlene på kap. 225, post 74 og utvide formålet slik at pilotarbeidet kan få støtte. Alternativt foreslår vi kap. 226, post 21. Ta uteområdene og vilkårene for fri lek inn i satsingen på de yngste elevene og programmet for en mer praktisk skole. Samordne støtteordningene og utvide rentekompensasjonsordningen til 1.–10. trinn. Hvorfor dette trengs nå Budsjettforslaget omfatter 208,2 millioner kroner til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn. Den samlede investeringsrammen for rentekompensasjon økes fra 3 til 4 milliarder kroner. I tillegg foreslås 30 millioner kroner til blant annet utviklingsprosjekter og kompetansetiltak under programmet for en mer praktisk skole. [1] Regjeringen har i september sendt forslag til ny organisering av skoledagen på 1.–2. trinn på høring, med mer plass til lek, bevegelse og fysisk aktivitet. Også Fellesskoleutvalgets utredning og nye rammeplaner for lærerutdanningene er på høring. Kommunene trenger hjelp til å følge opp ambisjonene i praksis. [2] Helsedirektoratet har foreslått nye anbefalinger for areal og utforming av uteområdene, med minst 30 m² per elev i tettbygde strøk og 50 m² i spredtbygde strøk. Forslaget er under behandling. Piloten kan gi kommunene praktisk støtte til å følge opp de nasjonale anbefalingene. [3] NINA-kartleggingen fra 2025, laget som grunnlag for dette arbeidet, anslår at 56 prosent av grunnskoleelevene gikk på skoler med mindre enn 50 m² uteareal per elev. Små uteområder hadde større andel harde flater og mindre natur, særlig i tettbygde områder. [4] Evalueringen av seksårsreformen beskriver godt utstyrte uteområder ved de observerte skolene og mye frilek ute. Lærere og skoleledere etterlyser samtidig mer kompetanse om lek. [5] Tverga mener derfor at piloten bør kombinere kompetanse og utforming,  og tilpasse tiltakene til den enkelte skole. Lek og læring med plass til flere Lek har verdi i seg selv. Barn må få tid og rom til lek de selv tar initiativ til, i tillegg til lek i undervisningen. Uteområdene kan samtidig brukes til utforsking og undervisning i flere fag. Varierte områder med natur, bevegelsesmuligheter og steder å trekke seg tilbake kan gi flere barn plass i fellesskapet. Utstyr, regler og de voksnes oppfølging må ses i sammenheng med utformingen. Ansatte må hjelpe barn som står utenfor, samtidig som barna får leke på egne premisser. Det bør også være rom for utfordrende og risikofylt lek. En forskningsoppsummering finner positive sammenhenger mellom slik lek ute og blant annet fysisk aktivitet. [6] Sikkerheten må vurderes sammen med verdien av å utforske, prøve og mestre. Hva pilotarbeidet skal levere Tvergas tidligere forslag har ikke fått en egen bevilgning. Vi opprettholder forslaget og vil samarbeide med et begrenset antall kommuner og grunnskoler med ulike størrelser og utfordringer. Barn som deltar lite i lek og fellesskap skal få særlig oppmerksomhet. Med midlene vil vi: kartlegge og involvere elevene, også de som sjelden blir hørt. utvikle og teste fysiske endringer og bedre bruk og organisering, sammen med skoler, kommuner, fritidssektoren og fagmiljøer. bidra med faglig veiledning, slik at kommunene kan planlegge og bestille tiltak ut fra kunnskap og lokale behov. dokumentere bruk, deltakelse, trivsel og erfaringer med praktisk læring før og etter tiltak, med tilbakemeldinger underveis. Arbeidet skal levere praktisk veiledning, dokumenterte eksempler og en sluttrapport med anbefalinger om nasjonal veiledning og støtteordninger. Dette skal gi myndighetene bedre grunnlag for å vurdere hva investeringene fører til, og hvordan ordningene kan forbedres. Behovene må forstås og ideene prøves før løsningene bestemmes. Bevilgningen i 2027 skal støtte oppstart, planlegging og utprøving. Større fysiske endringer krever egne investeringsmidler og kan ta flere år. Kommunene må ha ansvar for utvikling, vedlikehold og drift. Erfaringene skal støtte et senere nasjonalt løft for skolens uteområder. Tvergas rolle og samarbeid Tverga ønsker å lede pilotarbeidet og følge opp kommunene. Vi hjelper kommuner med inkluderende møteplasser og aktivitetsarenaer og driver Nasjonalt nettverk for bedre uteområder i skoler og barnehager. Vi ønsker samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og relevante nasjonale sentre. Arbeidet må koble skolens mål for lek og læring til Helsedirektoratets veiledning om helse og miljø og kommunenes arbeid med miljørettet helsevern. Støtteordninger og budsjettforslag Utstyrstilskuddet og rentekompensasjonsordningen åpner allerede for uteområder. Rentekompensasjonen bør utvides fra 5.–10. til 1.–10. trinn. Rammen på 4 milliarder gjelder investeringer som kan få rentekompensasjon og inkluderer tidligere tilsagn. Det er ikke et tilsvarende beløp i nye tilskudd. [1] Piloten skal gi kommunene bedre grunnlag for å bruke ordningene til tiltak som fungerer i undervisning, friminutt, SFO og fritid. Primært: Kap. 225, post 74 Prosjekttilskot økes med 10 000 000 kroner, fra 13 412 000 til 23 412 000 kroner. Økningen skal finansiere pilotarbeidet i regi av Tverga. Posten støtter tidsavgrensede prosjekter i private og frivillige organisasjoner. Formålet for 2027 gjelder tiltak mot mobbing og for leseferdigheter og leselyst. Det må utvides til å omfatte piloten. Udir forvalter ordningen, som normalt åpner for støtte i inntil tre år, med forbehold om årlige budsjettvedtak. [1] Alternativt: Kap. 226, post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, økes med 10 000 000 kroner, fra 571 812 000 til 581 812 000 kroner. Posten støtter kvalitetsutvikling og læringsmiljøtiltak, også gjennom tilskudd til private aktører. Alternativet gjelder samme pilot, med samme ansvar for Tverga. [1] Komitémerknad: Komiteen mener at skolens uteområder må inngå i satsingen på lek, fysisk aktivitet og praktisk læring, særlig for de yngste. Utviklingen må bygge på kunnskap og elevmedvirkning og se utforming, tid til fri lek, voksenroller, bruk og drift i sammenheng. Barn som sjelder deltar i lek og fellesskap må prioriteres. Erfaringene må deles og brukes til å forbedre nasjonal veiledning og støtteordninger. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen samordne støtteordningene for skolens uteområder for lek, fysisk aktivitet og praktisk læring, utvide rentekompensasjonsordningen til 1.–10. trinn og tydeliggjøre støtte til kartlegging, planlegging og bruk i skoletiden og på fritiden. Regjeringen bes redegjøre for oppfølgingen i statsbudsjettet for 2028. Kilder KD (2026). Prop. 1 S (2026–2027), s. 67, 85–86, 92–95, 104, 110 og 320. KD (2026). Slik skal elevene lære mer i skolen, 22. september. Helsedirektoratet (2025). Uteområder i skoler: anbefalinger om areal og utforming (høring). Nordbø mfl. (2025). Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler. NINA Rapport 2551, s. 3–4. Bjørnestad mfl. (2024). Klasserommets praksisformer 20 år etter: En evaluering av seksårsreformen. OsloMet Skriftserie 2024 nr. 4. Brussoni mfl. (2015). What is the Relationship between Risky Outdoor Play and Health in Children? A Systematic Review. IJERPH, 12(6), 6423–6454.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede · 14. oktober 2026NFU - Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen - Statsbudsjettet 2027
Innspill til utdannings- og forskningskomiteen – statsbudsjettet 2027 Det vises til Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet. NFU takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer. NFUs viktigste standpunkter er: Det må legges frem en konkret strategi for spesialpedagogisk kompetanse i skolen og kapasitet i PP-tjenesten, og strategien må følges opp. Statped må få en tildeling som minimum opprettholder kapasiteten og sikrer kompetansen de innehar. Kutt i tilskudd til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet påvirker og svekker tilgjengelig opplæring i frivillige organisasjoner. Reduksjonen i stipendandelen for folkehøgskoleelever påvirker et av de ytterst få opplæringstilbud etter videregående opplæring for elever med utviklingshemming. NFU er i mot reduksjonen. 1. Bestillingen knyttet til spesialpedagogisk kompetanse er ikke fulgt opp Stortinget ba i vedtak nr. 65 fra 28. november 2024 regjeringen om å legge frem en konkret strategi for å sikre spesialpedagogisk kompetanse i skolen og tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten. Regjeringen viser til deres to generelle tilskuddsordninger for kollektiv kompetanseutvikling og for videreutdanning (kap. 226 post 22, s. 42 og 106-108), og uttaler at vedtaket er fulgt opp. NFU mener at generelle kompetanseordninger ikke er en konkret strategi for å sikre spesialpedagogisk kompetanse. Det stipuleres ikke hvilken kompetanse skolene skal ha eller hvordan PP-tjenestens kapasitet skal styrkes og verifiseres. Det kommer heller ikke frem hvordan elever skal sikres et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av bosted og kommuneøkonomi. For elever med utviklingshemming kan mangel på slik kompetanse medføre lave forventninger, tvetydige opplæringsmål og et undervisningsopplegg som ikke utnytter elevens læringspotensiale fullt ut. Det er et stort behov for kompetanse om utviklingshemming, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), sammensatte behov og inkluderende praksis. Inkludering i opplæringen kan ikke være avhengig av lokale prioriteringer. NFU mener: Det må legges frem en strategi for sikring av spesialpedagogisk kompetanse i skolen og tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten – en strategi med tidsrammer og tilstrekkelig finansiering. Strategien må ta for seg mål og forplikte til rapportering, og bør omfatte utviklingshemming, ASK og inkluderende opplæring konkret. 2. Statped: Nominell økning skjuler reduksjon Statpeds bevilgning i budsjettet er foreslått økt fra rundt 711,4 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til rundt 731,5 millioner kroner i 2027. Dette utgjør en økning på ca. 2,8 % (kap. 230, s. 123-127). Anslått lønnsvekst i 2027 er høyere, og ligger på 4 %. NFU er bekymret for om bevilgningen opprettholder Statpeds kapasitet. Statped ga i 2025 støtte i enkeltsaker til 328 kommuner. Statpeds bistand til kommuner, fylkeskommuner og PP-tjenester når elver har behov for særskilt tilrettelegging er særlig viktig når elevens behov er sammensatt eller lavfrekvent, og kompetansen ikke finnes lokalt. Kombinert med mangelen på en konkret strategi for sikring av spesialpedagogisk kompetanse i skolen, risikerer elever med behov for tilrettelegging som krever spesialpedagogisk kompetanse å være utsatt for svikt fra lokalt og statlig hold. NFU mener: Det må avklares hvorvidt Statped eventuelt får full kompensasjon for lønnsveksten. Om foreslått bevilgning innebærer redusert kapasitet hos Statped, må denne økes for å sikre tilgangen på spesialiserte fagmiljøer og et likeverdig tilbud i hele landet. 3. Studieforbundene: Frivilligheten kan svekkes Det er foreslått kutt i tilskuddet til Kunnskapsdepartementets studieforbund; Akademisk Studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring og Studieforbundet næring og samfunn. Bevilgningen er foreslått redusert fra rundt 67,3 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027, som innebærer reduksjon på 48% (kap. 254 post 70, s 150-152). Parallelt med dette foreslås betydelige kutt i tilskuddene til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet (Prop. 1 S (2026-2027) for Kultur- og likestillingsdepartementet, kap. 315 post 73, s. 36-38). Studieforbundene finansierer et bredt spekter av opplæringsaktiviteter i frivillige organisasjoner over hele landet. Studieforbundene bidrar til opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet, og til kursvirksomhet i frivillige organisasjoner. For personer med utviklingshemming kan kurs hos disse frivillige organisasjoner være viktige for å få kunnskap om rettigheter som selvbestemmelse og medvirkning, og om organisasjonsarbeid. Kurs og grupper som er tilrettelagte og med fysisk deltakelse – som følgelig styrker og bidrar til sosial deltakelse – kan være dyrere å gjennomføre enn standardiserte digitale tilbud. Det foreslåtte kuttet vil kunne medføre færre kurs, høyere egenandeler for deltakere, større belastning på lokale frivillige og følgelig også negativt påvirke rekrutteringen av frivillige. Det foreslåtte kuttet kommer også samtidig som at mange frivillige organisasjoner opplever betydelig inntektsbortfall. Når de offentlige tilskuddene reduseres, svekkes rammevilkårene for frivilligheten ytterligere. NFU mener: Kuttet i kap. 254, post 70 må reverseres, og bevilgningen bør minimum videreføres på 2026-nivå, prisjustert. Endringer i ordningen bør konsekvensutredes i forhold til mennesker med funksjonsnedsettelser, de frivillige organisasjonene som er til for dem, og hvordan endringer er forenelig med pliktene som følger av CRPDs – som er en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026 – artikkel 24. 4. Folkehøgskolene: Et av få opplæringstilbud blir mindre tilgjengelig Departementet har i proposisjonen foreslått å redusere stipendandelen som elever ved folkehøgskoler kan få fra Lånekassen, og innebærer at andelen av lånet som kan omgjøres til stipend, blir redusert fra 40 til 15 prosent fra og med høsten 2027(kap. 2410, s. 199-211 samt omtale på s. 149). For mange unge med utviklingshemming er folkehøgskole en av få reelle tilbud om opplæring og utvikling etter videregående opplæring. Folkehøgskolen kan gi trening i å bo et annet sted enn hjemme hos foreldrene, utvikling i praktiske ferdigheter, større selvstendighet og føre til vennskap og deltakelse i et inkluderende fellesskap. Det er oppgitt at målet med endringen er at «flest mulig» skal komme raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid. Dette formålet treffer dårlig for unge som i stor grad ikke har tilgang til høyere utdanning, eller forutsetninger for å kunne kvalifisere til opptak i høyere utdanning. Parallelt er det foreslått å oppheve Stortingets anmodningsvedtak (Vedtak 617 og 619, 6. mai 2025) om 1000 nye VTA-plasser i året (Prop. 1 S (2026-2027) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 67-68), og det er kjent for NFU at muligheten for personer med utviklingshemming til å komme seg i arbeid er langt lavere enn for befolkningen for øvrig – som tilsier at det ikke er arbeidsplasser å «raskt» komme seg ut i. NFU mener: Foreslått reduksjon i stipendandelen for folkehøgskoleelever må revurderes, da begrunnelsen for og målet med forslaget slår skjevt ut for unge med utviklingshemming. Subsidiært bør elever med funksjonsnedsettelser som innebærer varig uførhet og begrensede muligheter i arbeidslivet, og behov for særskilt tilrettelegging skjermes gjennom en alternativ ordning – en ordning som ikke skaper nye barrierer i forhold til dokumentasjon ol. 5. Avsluttende merknader Proposisjonen inneholder ingen vurdering av hvordan forslagene forholder seg til CRPD, som ble en del av menneskerettsloven 1. januar 2026. NFU ber komiteen be regjeringen gjøre slike vurderinger for forslag som berører mennesker med funksjonsnedsettelse.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) · 14. oktober 2026PBLs innspill til statsbudsjettet for 2027
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, med om lag 1.700 medlemsbarnehager med over 29.000 ansatte. PBL ber Stortinget: sikre at alle reelle og dokumenterte pensjonskostnader, inkludert AFP, dekkes, i tråd med føringer fra barnehageforliket og tidligere vedtak på Stortinget, herunder:  få på plass en egen, finansiert løsning fra 2027 for dokumenterte, ekstraordinære pensjonskostnader knyttet til AFP for årskullene 1968–1970, og sørge for at løsningen ikke begrenses av reglene om bunnfradrag på 5 prosent, 16 prosent-taket eller at kostnaden vurderes over en treårsperiode sikre at tilskudd til drift, pensjon og eiendom sees i sammenheng for å oppnå en bærekraftig finansiering, i tråd med barnehageforlikets føringer Sammen med fagforeningene i sektoren – Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta – jobber PBL seriøst og målrettet for at ansatte i barnehager skal ha like gode ordninger uavhengig av om de jobber i kommunen eller i en privat barnehage. Siden 1997 har vi hatt tariffavtale for ansatte i private barnehager. I tråd med endringer i de offentlige pensjonsordningene, har partene på PBL-området de senere år også modernisert og forbedret pensjonsordningene for de ansatte i private barnehager – som i sum er veldig gode og fullt ut konkurransedyktig med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager. Men disse ordningene blir nå truet av regjeringens manglende vilje til likeverdig finansiering. Private barnehager er en viktig del av det offentlige barnehagetilbudet, finansiert av offentlige midler og foreldrebetaling vedtatt av Stortinget. Skal ansatte ha likeverdige pensjonsvilkår uavhengig av arbeidsgiver, må finansieringen gjøre det mulig for barnehagene å innfri pensjonsavtalene. Dekning av nye, varige AFP-kostnader og høye engangskostnader for tre årskull I fjor sommer – like etter at et flertall på Stortinget hadde blitt enige om å sikre finansiering av dokumenterte pensjonsutgifter i private barnehager – ble partene i PBLs tariffområde enige om å innføre ny og livsvarig AFP i Fellesordningen. Ordningen som ble avtalt ligner på den som få måneder tidligere var innført i offentlig sektor.  På tross av Stortingets vedtak om at private barnehager skal få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader, blir ikke disse nye AFP-kostnadene – til sammen om lag 280 millioner kroner i PBLs medlemsbarnehager – dekket i 2026. I tillegg må det raskt komme på plass en løsning for ansatte i årskullene 1968-1970, slik Stortinget tidligere har lovet, fordi disse ikke vil kunne innfri kravet til opptjeningstid i Fellesordningen. Skal disse ansatte få livsvarig AFP – og dermed like god pensjon som ansatte som er født i 1971 eller senere – må barnehagene kjøpe ekstraordinære rettigheter gjennom å betale et engangsbeløp. For hver av de om lag 1.460 ansatte i PBLs tariffområde i disse årskullene, vil engangsbeløpet i beste fall komme på rett i underkant av 800.000 kroner. For tariffområdet som helhet kommer regningen på én milliard kroner. Dette er penger barnehagene ikke har. Hvert år går fire av ti private barnehager med underskudd. Gjennomsnittlig resultatmargin i sektoren var i 2024 på 1,1 prosent. PBL ber derfor Stortinget sikre at dokumenterte, midlertidig forhøyede pensjonskostnader knyttet til innføringen av ny AFP blir kompensert fra 2027, i tråd med tidligere vedtak fattet av Stortinget.   Kompensasjonen må bygge på barnehagenes faktiske kostnader og kunne gis også når kostnadene overstiger taket i den ordinære søknadsordningen. Stortingets behandling av barnehageforliket våren 2025 la til grunn at en søknadsordning skulle kunne bidra til å kompensere for midlertidig høye utgifter i enkeltår, som ved innføring av AFP, og at kompensasjonen skulle tre i kraft fra 2027. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å videreføre taket i søknadsordningen på 16 prosent og sette av 100 millioner kroner til å kompensere kommunesektoren for dette. PBL kan ikke se at forslaget gir en særskilt, tilstrekkelig finansiert løsning for AFP-kostnadene til årskullene 1968–1970. Den ordinære ordningen vurderer pensjonsutgifter over tre år, har en egenandel på fem prosent og et tak på 16 prosent av pensjonsgivende lønn. Dette gjør det nødvendig at regjeringen tydeliggjør hvordan dokumenterte, ekstraordinære AFP-kostnader skal kunne kompenseres fullt ut – også når de faller i ett enkelt år eller overstiger taket. Regjeringens budsjettforslag følger ikke opp den løsningen Stortinget la til grunn for midlertidig forhøyede pensjonskostnader. PBL ber komiteen sørge for at budsjettbehandlingen gir barnehagene en reell mulighet til å innfri pensjonsavtalene partene har inngått. Barnehagene skal bruke ressursene på barna og de ansatte. De kan ikke betale pensjonsregningen med penger som egentlig skal gå til barna.
Kommunesektorens organisasjon (KS) · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra KS til programkategori 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barnehager
De viktigste innspillene fra KS: ·       Veksten i kommunenes frie inntekter må styrkes utover regjeringens forslag, dersom kommunene skal unngå kutt og forsterke innsatsen for læring og trivsel i skole og barnehage. ·       Satsingen på smågruppeundervisning kan bidra til bedre læring, men det er avgjørende at finansieringen er tilstrekkelig og at det er mulig å rekruttere nok lærere til å dekke behovet. ·       Reelle kutt i tilskudd til bemanning i barnehagene svekker forutsigbarheten for kommunene og barnehagene. ·       Økte kostnader til pensjonsordninger i private barnehager må fullfinansieres fra statens side, slik at det ikke påfører kommunene kostnader som må dekkes av kutt i andre kommunale tjenester. ·       Forslaget o m å innlemme flere mindre tilskudd i det kommunale forebyggingsprogrammet er svært positivt. Dette bidrar til mer helhetlige tilbud til barn og unge på tvers av tjenester, mindre byråkrati og bedre rom for å tilpasse tiltakene til ulike lokale behov. Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam bør også omfattes av ordningen. Kommuneøkonomiens betydning for skole og barnehage Regjeringen har foreslått en vekst i kommunenes frie inntekter med 3,2 mrd. kr for 2027, som er lavere enn anslått i kommuneøkonomiproposisjonen. Justert for demografiendringer anslås det et økt handlingsrom på 0,5 milliarder kroner. For å realisere dette handlingsrommet, forutsetter Regjeringen imidlertid at kommunene reduserer sine utgifter med om lag 2 mrd. kr, som følge av færre barn i grunnskolealder. KS påpeker at dette innebærer svært krevende omstillinger og kutt i en tid der det er behov for å styrke innsatsen for å snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel i skolen. Forslag om 94 mill. kr i økte øremerkede midler til bøker, 115 mill. kr. i friske midler til smågruppeundervisning og andre mindre tiltak er ikke tilstrekkelig til å kompensere for dette. Det viktigste budsjettiltaket for å bidra til en forsterket innsats for læring og trivsel og en god, stabil bemanning i hele laget rundt barn og unge er å øke rammetilskuddet til kommunene. Dette sikrer en forutsigbar grunnfinansiering som letter omstillingspresset også for skoler og barnehager, og gjør det mulig å investere langsiktig i tiltak for god kvalitet og bemanning. Programkategori 07.20 grunnopplæringa Kap. 226, Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser et klart behov for å snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel i skolen. KS mener at Regjeringens forslag til satsing på smågruppeundervisning over kap. 226 post 65 er et faglig godt begrunnet tiltak for å bidra til dette. Det er imidlertid avgjørende at finansieringen av tilbudet er tilstrekkelig og at det er mulig for kommunene å rekruttere nok lærere til å følge opp tiltaket, noe som er utfordrende en del steder. Det er behov for nærmere vurderinger av både lovforslaget og den varslede forskriften, som grunnlag for å vurdere om den foreslåtte finanseringen er tilstrekkelig. Siden satsingen i hovedsak finansieres av midler fra leksehjelpsordningen, vil dette, gitt kommunenes økonomiske situasjon, gjøre det krevende å opprettholde dette tilbudet. KS har sammen med lærerorganisasjonene spilt inn behov for en sterkere satsing på støtte til kvalitetsutvikling i skolen i samarbeid mellom lokale parter. KS mener at det bør etableres et nasjonalt kvalitetsutviklingsprogram for skolen, for å støtte skolenes arbeid for bedre læringsresultater. Det er svært positivt at Regjeringen og Stortinget har fulgt opp kommunesektorens innspill om en sammenslåing av en rekke mindre tilskuddsordninger til en større bevilgning gjennom etablering av et kommunalt forebyggingsprogram. Dette bidrar til mer helhet og sammenheng i det forebyggende tilbudet til barn og unge, mindre byråkrati i form av søknader og rapportering, og bedre mulighet for tilpasning til ulike lokale forhold. Tilskuddene til skolemiljøteam og beredskapsteam over kap. 226 post 65 bør også innlemmes i ordningen på kap. 846 post 63. Kap. 225, post 75.  Ungt Entreprenørskap sørger for samarbeid mellom skolen og arbeidslivet, og å bygge bro mellom teori og praksis. De ulike programmene bidrar til at mange elever kan starte og drive elev- og ungdomsbedrifter, til opplæring i økonomi, innovasjon og bærekraft. Deltakelse i UEs programmer styrker også elevenes kunnskap om realfag og teknologi, gjennom praktiske og varierte arbeidsmåter.  For å bidra til at flere elever i hele landet kan benytte tilbudet, mener KS at støtten til Ungt Entreprenørskap bør økes innenfor rammen av tilskuddet over kap. 225, post 75. Anmodningsvedtak nr. 741 KS viser til departementets omtale av anmodningsvedtak nr. 741, 19. mai 2026, som departementet anser fulgt opp.  KS mener det fortsatt er et klart behov for å avklare omfanget av retten til meropplæring for elever som på grunn av sterk og varig nedsatt funksjonsevne ikke kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev. Det er viktig at disse elevene får god og tilrettelagt opplæring, og en mulighet for å fullføre opplæringen i tråd med sine individuelle opplæringsmål. En helt ubegrenset opplæringsrett for disse elevene vil imidlertid ha betydelige konsekvenser for muligheten for å sikre nok ressurser til andre elever og til fellesskapet i skolen. KS foreslår derfor at Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet med en juridisk avklaring av saken. Programkategori 07.30 barnehager.  Toppet bemanning (kap. 231, post 60) Tilskuddet til toppet bemanning foreslås videreført med 800 mill. kroner, uten prisjustering. Dette innebærer en reell svekkelse av ordningen. Bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2026 på 350 mill. kroner til samme formål videreføres ikke. Når verdien svekkes fra år til år, blir det vanskelig å planlegge bemanningen langsiktig. Både variasjon i bevilgninger og manglende prisjustering viser en av ulempene med øremerkede tilskudd som gir forventninger om ansettelser. Midlertidige ansettelsesforhold og styrkinger bidrar ikke til et varig kvalitetsløft for barnehagene, men derimot til midlertidige løsninger, uforutsigbarhet og usikkerhet i sektoren. KS ber komiteen prisjustere tilskuddet, og mener at midlene bør innlemmes i rammetilskuddet for å sikre mer forutsigbar finansiering. Pensjon i private barnehager (kap. 571, post 60) Taket i søknadsordningen for pensjon til private barnehager er hevet til 16 pst. Det ble i revidert nasjonalbudsjett 2026 bevilget 100 mill. kr for å kompensere disse kostnadene, som er innlemmet i innbyggertilskuddet. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen, mens utgiftene faller på kommuner med mange private barnehager med høye pensjonskostnader. Ordningen er også administrativt krevende for kommunene. KS ber om at regjeringens vurdering av ordningen i revidert nasjonalbudsjett for 2027 også omfatter en vurdering av kommunenes faktiske merutgifter, fordelingsvirkningene og den administrative belastningen. KS støtter at private barnehager bør få dekket sine faktiske pensjonskostnader opp til taket på 16 pst, men forutsetter at utgifter for kommunene fullfinansieres fra statens side. Rett til barnehageplass for barn født i desember Stortingets anmodningsvedtak er ikke fulgt opp i budsjettet, og vedtaket står som «til behandling i departementet» (Prop. 1 S (2026–2027) KD, s. 43). En utvidet rett vil gi kommunene økte kostnader til plasser og bemanning, og må i så fall fullfinansieres[KJ1] . Helårseffekten er anslått til om lag 1 milliard kroner og vil utløse et behov for nesten 3 000 barnehageplasser (svar på spørsmål 50 fra Finanskomiteen/Svs fraksjon av 15.10.2025). Bemanningsbehovet er anslått til om lag 1000 ansatte hvorav 400 barnehagelærere (Svar på spørsmål 797 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon av 22.10.2025).
Kommunesektorens organisasjon (KS) · 14. oktober 2026KS etterlyser større ambisjoner for forskning og innvoasjon i kommuner og fylkeskommuner
I forslag til statsbudsjett skriver regjeringen at de vil bygge forskningskraft for omstilling og fornyelse av samfunnet. Regjeringen satser på forskningsfronten innen fremvoksende teknologier, og på virkemidler for å styrke FOU i næringslivet. Når det kommer til å bygge forskningskraft for omstilling i velferdssamfunnets førstelinje – som også har vesentlige oppgaver i både krise og krig, går politikken og satsingene i feil retning. KS vurderer at dette er i strid med budskapet i både stortingsmeldingen om forskningssystemet Meld.St 14 (2024-2025) og NOU 2026: 6 «Den nye velferdskommunen». Her understrekes behovet for nytekning og skalering for å utvikle fremtidens velferdskommune i møte med de store samfunnsutfordringene. KS etterlyser et ambisiøst forsknings- og innovasjonsbudsjett for omstilling og nyskapingen som må skje i kommuner og fylkeskommuner.  Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking Kap. 275, post 21 Særskilde driftsutgifte, samt programkategori 10.60 Kommetjenesten kap. 760, post 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak Et sentralt systemgrep for å styrke forskningsbasert kunnskap i beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene, er etableringen av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF). KSF bygger varige samarbeid mellom kommuner og kommuner, akademia og andre relevante aktører. Dette styrker kommunenes arbeid med å løfte egne kunnskapsbehov og utvikle disse til forskbare problemstillinger. Et par år inn i etableringen ser vi at KSF utløser mer kommunerelevant forskning og mer effektiv spredning av kunnskap. Rundt 200 kommuner deltar nå i KSF, og flere er på vei inn i samarbeidet. Det er stor oppslutning hos både kommuner og akademia. For å møte alle kommuners behov for forskningsbasert kunnskap, trenger vi en større forpliktelse fra statens side. Regjeringen forslår en nominell videreføring av bevilgningen til KSF, med 10,4 millioner kroner. Det betyr en realnedgang i dette avgjørende tilskuddet for andre året på rad. Uten en styrket satsing på KSF, er det høy risiko for at mobiliseringen stopper opp. Det vil ikke være mulig å etablere en effektfull landsdekkende struktur – slik ambisjonene er – med de rammene som nå foreligger. Det foreslåtte nivået innebærer også at flere kommuner ikke kan delta i det lokale, operative arbeidet i kommuneklyngene i KSF, der resultatene skapes. Statens bidrag til KSF må løftes til 30 mill. kroner i året, med årlige prisjusteringer. Det vil sikre de syv KSF-regionene, og en nøktern men nødvendig finansiering av de lokale klyngesamarbeidene. Kommunene satser, det må staten også være villig til. Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk Kap. 533, post 69, Mobilisering til forskingsbasert innovasjon Regjeringen foreslår å kutte 66,6 millioner kroner til FORREGION. Dette medfører avvikling av 40 år med dokumentert mobilisering av forskning for næringslivet og skaper et enda større hull i virkemiddeltrappa for små og mellomstore bedrifter (SMBer). Bevilgningen er en liten innsatsfaktor som utløser store summer fra virkemiddelapparatet til SMBer – og det i en tid hvor behovet for næringsrettet forskning er større enn noensinne. Gjennom et landsdekkende nettverk av kompetansemeglere og FoU-rådgivere, er FORREGION en døråpner til forsknings- og innovasjonssystemet for små og mellomstore bedrifter med liten eller ingen erfaring med forskning. Mobiliseringsordningen sikrer aktiv oppsøking til bedrifter og sørger for å finne relevante forskningsmiljøer, utvikle prosjektideer og bistå med uttelling fra virkemiddelapparatet. I tillegg til det statlige bidraget legger fylkeskommunene inn betydelig egenfinansiering og bidrar med innsikt i regionale fortrinn og muligheter. En avvikling av FORREGION svekker kapasiteten som er bygget opp, særlig i områder med lang avstand til de største forskningsmiljøene. Videreføring av FORREGION er også viktig for å sikre høy returandel i EUs neste budsjettperiode. Det ligger an til store endringer i europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer i tiden som kommer. Det er nå avgjørende at vi rigger oss godt for å sikre at næringsliv, kommuner og fylkeskommuner får godt utbytte av EU-deltakelse. Det krever god sammenheng mellom nasjonale og europeiske virkemidler, og at Norge har solide støtte- og mobiliseringsordninger for norske aktører til å søke og delta i EU-programmer. FORREGION er en slik ordning. I stedet for å avvikles, bør FORREGION videreutvikles, slik at flere bedrifter får bedre forutsetninger for å delta i nasjonale og europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer også i tiden som kommer. Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning Kap. 240, post 60 Driftstilskot til fagskular og post 61 Utviklingsmidlar for høgare yrkesfagleg utdanning KS mener fagskolene gir viktige og verdifulle tilbud om høyere yrkesfaglig utdanning, som på en fleksibel måte dekker arbeidslivets behov. KS støtter forslaget om økte bevilgninger til fagskolene over kapitel 240 post 60, som kan bidra til noe økt kapasitet og kvalitet. KS mener at utviklingsmidler over kapitel 240 post 61 bør overføres fra direktoratet til fylkeskommunene, slik at utviklingen av fagskoletilbudet kan sees i sammenheng med regionale behov og planer for samfunnsutvikling. Gjennom regionale kompetansefora vil fylkeskommunene kunne sikre samarbeid med arbeidslivet og andre regionale aktører om utviklingen av tilbudet.
NIFRO - Norsk Industriforum for Romvirksomhet · 14. oktober 2026Høringsinnspill Utdannings- og forskningskomiteen fra NIFRO (Romnæringen)
Høringsinnspill fra NIFRO/Romnæringen til Kunnskapsdepartementets Kap. 260 «Universitet og høgskular», Kap 275 «Tiltak for høgare utdanning og forsking», og kap 285 «Noregs forskingsråd» Innledning NIFRO er bransjeorganisasjonen for hele romnæringen i Norge, og altså ikke bare for industrien; bl a har vi som medlemmer universiteter som NTNU, UiO og UiT, Andøya Space Education som driver med formidling og samarbeid, og forskningsinstitutter som FFI, SINTEF og NORCE. Med andre ord representerer vi hele «verdikjeden» innen romnæringen. Overordnede betraktninger Satellitter og romfart blir stadig viktigere for det norske samfunnet – uten disse kapasitetene ville faktisk det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag, stoppe fullstendig opp. Data fra satellitter blir stadig viktigere for forskningen. Vi har også et stort behov for å overvåke de enorme hav- og landområdene Norge har ansvar for – og dette gjøres primært med rom-kapasiteter. Her er det nye rom-programmet Arctic Surveillance Programme (ASP) helt sentralt, og NIFRO er bekymret for den manglende satsningen på dette; dette er nærmere utdypet i andre budsjetthøringer. NIFRO er for øvrig tilfreds med at regjeringen ved Næringsministeren har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om romvirksomhet («romstrategi»), slik Stortinget har bedt om. Forslaget til statsbudsjett for 2027 (Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon) viderefører en betydelig europeisk og nasjonal satsing på romfart. Vi noterer med glede at det foreslås midler til en ny oppskytingsplattform på Andøya, og at det satses betydelige midler på deltakelse i ESAs og EUs romprogrammer. Vi noterer også med glede at Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge 10 mill. hver til NTNU, UiO, UiB og UiT til en forskings- og innovasjonssatsing på romteknologi. Bevilgningen vil bli trappet opp til 20 mill. kroner til hvert av de fire universitetene fra og med 2028. Disse bevilgningene skal styrke noen av de fremste fagmiljøene innen romforskning i Norge, slik at de kan drive forskning på romteknologi i nær kontakt med næringslivet og relevante offentlege virksomheter. Bevilgningene skal også bidra til at disse universitetene kan bygge opp kompetanse og kapasitet på romteknologi som i dag er underdekket i Norge. Vi er imidlertid bekymret for at det ser ut til at satsingen på Norwegian Space Academy på Andøya ser ut til å stoppe opp.   Vi vil ta opp tre temaer: 1.     En samfunnskritisk viktig sektor Nær sagt alle sektorer i det moderne norske samfunnet er avhengig av romteknologi for å fungere. Det er derfor avgjørende for Norge at vi har kompetanse og egenevne som gjør oss i stand til å håndtere de behovene landet har på dette området. Den raske teknologiske utviklingen og den endrede globale sikkerhetssituasjonen har også gjort avhengigheten av romkapasiteter sterkt stigende, samtidig som kapasitetene er sårbare; både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse er stort. Derfor er det mer viktig enn noen gang at vi bygger opp kompetanse, kapasitet og redundans på dette samfunnskritisk viktige området.   2.     Behov for kompetansebygging, forsknings- og utdanningstilbud Satellitteknologi er samfunnskritisk viktig infrastruktur. Det er et stort behov for personer med relevant kompetanse og som kan sikkerhetsklareres for romvirksomhet i næringen, hos forvaltningsorganer og i forsvars-/beredskapssektoren. Det er i dag et begrenset utdanningstilbud innenfor romvirksomhet i Norge, og det er behov for å styrke dette. NIFRO mener at hvis Norge skal sikre nasjonal egenevne og dekke nasjonale behov, være konkurransedyktig i den globale romnæringen og skalere opp norsk romnæring, må forskning og utdanning være en del av den komplette verdikjeden og vektlegges mer enn i dag. Vi noterer derfor med glede den satsningen på romrelatert forskning som er nevnt innledningsvis. Vi håper også at denne satsningen også gir ringvirkninger til utdanningssiden.   3.     Satsningen på Andøya I statsbudsjettet for 2026 bevilget Stortinget 3 millioner kroner til etablering og utvikling av Norwegian Space Academy på Andøya som en nasjonal satsing på romrelatert utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling. Disse midlene har gjort det mulig å videreutvikle satsningen og styrke samarbeidet mellom utdanning, forskning og romnæring. Satsningen gir universiteter og studenter tilgang til et operativt rommiljø der læring, forskning og teknologiutvikling kan kobles direkte til eksisterende rominfrastruktur og aktivitet ved Andøya Space. Initiativet har støtte fra blant annet UiT, Universitetet i Oslo og Nord universitet. I årets budsjettforslag foreslår regjeringen likevel å ikke videreføre tilskuddet i 2027, samtidig som det foreslås betydelige investeringer i både rominfrastruktur og romforskning. På bakgrunn av dette er det stor sannsynlighet for at det fra 2027 ikke lenger vil være mulig å tilby og gjennomføre aktiviteter for norske universiteter og deres studenter ved Andøya Space. Skal rom-satsningen lykkes, må vi også utvikle menneskene som skal fylle den med kunnskap, innovasjon og arbeidskraft. Norge trenger flere: Ingeniører og teknologer Forskere innen rom- og teknologifag Teknikere og operatører Eksperter på satellittdata, navigasjon og jordobservasjon Entreprenører og innovatører   Stortinget bidro i 2026 til å etablere Norwegian Space Academy. Når Norge nå investerer tungt i romhavn og romforskning på Andøya og andre steder, anbefaler derfor NIFRO sterkt at Stortinget også sørger for å videreføre satsingen på kompetansen som skal gjøre disse investeringene til varig verdiskaping. Vi foreslår derfor at Stortinget for 2027 bevilger de omsøkte 8,3 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets Kap 275 – post 70. Med vennlig hilsen Gunnar Heløe                                                              Daglig leder, NIFRO                                                                           [email protected] Tel 488 92 340
Friskolenes Kontaktforum · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Friskolenes Kontaktforum
Friskolenes Kontaktforum består av Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Norske fag og friskolers landsforbund (NFFL), Abelias forum for friskoler, Virke, Private Handelsskolers Landsforbund (PHL) og Godkjente norske utenlandsskolers forening (GNUF). Det er ingen store overraskelser i forslaget til statsbudsjettet, men det er en utvikling i blant annet satsene til videregående friskoler og 6a-skoler som er svært bekymringsfull. Det er i seg selv fint at tilskuddet til friskolene er indeksregulert, men det bør være godt kjent at privat eide skoler med statstilskudd mottar mindre i tilskudd enn de skal ha. KD kjenner saken godt gjennom det samarbeidet departementet, Udir og FK hadde om en rapport om finansiering av friskolene vinteren 2024. FK har nylig sendt både regjeringa og dere i UoF-komiteen en fersk Agenda Kaupang-rapport om tilskuddsmodellen. Vi møter dere svært gjerne for en gjennomgang av rapporten. Det må tas grep for en tilskuddsmodell som sikrer skolene det privatskoleloven sier at de skal ha, nemlig 85 % av reelle kostnader i tilsvarende kommunale skoler. Det er et gap mellom virkeligheten og rammevilkårene slik de skulle ha vært. Dette blir ekstra krevende i år, når fylkeskommunene strammet inn i både 2024 og 2025 og reduserte kostnadene sammenlignet med året før. De fleste satsene for videregående skoler går i år ned i faktiske kroner. Lønns- og prisveksten vil ifølge Udir ligge på 7,3 % for 2026 og 2027. Det gir et reelt kutt på 7-8 % for de fleste videregående friskoler på to år. Dette er skoler som allerede driver reelt sett for om lag 20 % mindre enn fylkeskommunale skoler inkludert skolepenger. Da sier det seg selv at det blir svært krevende å skulle kutte i dette omfanget. Kuttet er aller verst for naturbruksskoler. Fra 2025 til 2027 er tilskuddet reelt redusert med 13,5 %. En viktig årsak til dette er at regnskapsførte inntekter på de fylkeskommunale skolene i studieprogrammet naturbruk har økt med 75 mill. kr. Disse inntektene trekkes fra i tilskuddsgrunnlaget. Inntektene kommer fra salg av oppdrettsfisk. De aller fleste friskoler med naturbrukslinje har ikke konsesjon for oppdrett og har ikke slike inntekter. Det er fullt mulig å skille i beregningsmodellen mellom fylkeskommuner som har «blå» naturbruksfag og inntekter fra oppdrettsfisk og de som ikke har dette når KD beregner fradrag for inntekter. Dette vil øke tilskuddene til «grønne» skoler med ca. 35.000 kr per elev. Det er også mulig å kompensere disse skolene på annen måte slik det også er gjort tidligere. Friskoleorganisasjonene jobber kontinuerlig for en bærekraftig tilskuddsmodell som inkluderer et administrasjonspåslag slik blant annet private barnehager mottar. Privatskoleloven sier at friskoler skal ha 85 % av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen. Det er ingenting i lov, forskrifter eller forarbeider som sier at indirekte administrasjonskostnader skal holdes utenfor. Ifølge lovens intensjon skal dette derfor være inkludert i tilskuddsgrunnlaget. Friskoleelever trenger et bygg å gå på skole i akkurat som elevene i kommunale skoler. Det er fint at kapitaltilskuddet er indeksregulert i år som i fjor, men beløpet pr. elev går ned fordi summen ikke tar hensyn til økt elevtall totalt i friskolene. Det mest alvorlige for friskolesektoren er at anslag viser at kapitaltilskuddet til friskolene er på 6-8 % av det offentlige skoler bruker pr. år pr. elev på investeringer i bygg og anlegg. Særtilskuddet til kombinerte skoler er indeksregulert, og det er bra. Men tilskuddet er dessverre ikke korrigert for økt elevtall, og det medfører at summen pr elev blir litt lavere enn den skulle ha vært. Også i årets budsjettproposisjon peker regjeringen på det den kaller statens merkostnader ved at det fins friskoler (tabell 4.15). Dette er retorisk virkningsfullt, men saklig sett misvisende. Staten måtte betalt mye mer til kommunene hvis alle friskoleelever gikk over til kommunale skoler. Utregninger viser at samla sett sparer Norge 0,5 – 1 mrd. kr. i året på å ha friskoler. Omtrent 5 % av grunnskoleelevene og 9-10 % av elevene i vgo går i en friskole. Et samla Fellesskoleutvalg slår fast at private skoler (friskoler) med offentlig finansiering, også har ansvar for å bidra til å realisere fellesskolen og at det ikke er automatikk i at en offentlig skole er en god fellesskole.  Likevel leser vi i KDs budsjettprop. at "Den norske skulen er òg prega av at ein stor del av elevane går saman i den offentlege fellesskulen, og at barn og unge møtest på tvers av ulik bakgrunn." Det store flertallet går i en kommunal skole; et mindretall benytter seg av retten til å velge en alternativ skole. Uansett hvilken skole elevene går i, møtes de i et menneskelig mangfold på tvers av ulik bakgrunn. Det er ingen saklig grunn til å male et bilde av friskoler som mer segmenterte enn offentlig eide skoler.
ANSA - Association of Norwegian Students Abroad · 14. oktober 2026ANSAs innspill til forslag til statsbudsjettet 2027
ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslag til statsbudsjett for 2027. Studier i utlandet bidrar til kvalitet og utvikling i norsk høyere utdanning, og støtter opp under bredt forankrede politiske mål om internasjonalisering, kompetanseheving og arbeidslivsrelevans. Norske studenter i utlandet tar med kunnskap, perspektiver og erfaringer som styrker både akademia og arbeidslivet i Norge. Likevel legger ikke årets forslag til statsbudsjett til rette for at alle skal ha en reell mulighet til å studere i utlandet. For lav studiestøtte, samt for dårlig skolepengestøtte, opprettholder barrierer som hindrer økt studentmobilitet, og bidrar til at antallet norske studenter i utlandet fortsetter å synke. Kapittel 2410, Post 50-90, Studiestøtte   Regjeringen foreslår å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) på dagens nivå, som tilsvarer 1,25 ganger G. Forslaget er ikke tilstrekkelig for å sikre verdige levekår for studenter, hverken i Norge eller i utlandet. Regjeringens mål for 2027 er blant annet å sikre like muligheter til utdanning, samt en enklere hverdag for alle i utdanning og med utdanningslån. Å knytte studiestøtten til 1,25 ganger G er ikke tilstrekkelig for å nå dette målet. Det er en strategisk investering i kunnskapsberedskap for Norge at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. Disse studentene tilegner seg kompetanse, erfaringer og perspektiver som norsk arbeidsliv er avhengig av, og som ofte er mangelfulle i norske fagmiljøer. Uavhengig av fagretning, kommer studentene tilbake til Norge med språkkunnskap, kulturforståelse, internasjonale nettverk og innsikt i andre arbeids- og samfunnsmodeller. Mange tar grader ved verdensledende universiteter og innen fagfelt som ikke tilbys i Norge. Det er positivt at studentene nå kan forvente en mer forutsigbar økonomi. Likevel har mer enn 70 prosent av norske utenlandsstudenter inntektsgivende arbeid ved siden av studiene, ifølge ferske tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2026[1]. Nivået på studiestøtten er ikke tilstrekkelig for en levelig økonomi. For norske studenter i utlandet er situasjonen særlig krevende. Den svake kronekursen har ført til betydelig økte levekostnader. Resultatet er at studier i utlandet i realiteten kun er en mulighet for de økonomisk ressurssterke i samfunnet. Regjeringens mål for 2027 er å gi like muligheter til utdanning, det gjør de ikke med dagens budsjettforslag. Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Ifølge siste oppdaterte tall fra SSB tilsvarer det 305 400 kroner[2]. Dette innebærer en økning på 134 714 kroner per student, fra regjeringens forslag om tilknytning til 1,25 G[3]. ANSA ber om at studiestøtten løftes til et levedyktig nivå, slik at studenter har mulighet til å klare seg gjennom svingninger i økonomien og perioder med svak kronekurs. ANSA ber om at:  Basisstøtten økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes. Post 71, Andre stipend Gjeldsbyrden til norske studenter i utlandet Norske utenlandsstudenter har gjennomsnittlig mer enn 810 000 kroner i gjeld etter endt utdanning. En økning på over 320 000 kroner de siste ti årene, og i snitt 344 809 kroner mer enn studenter i Norge[4]. Konsekvensen er at færre har mulighet til å studere i utlandet og at den enkelte tar kostnaden av å følge myndighetenes satsning på økt studentmobilitet. Dagens ordning for skolepengestøtte svekker prinsippet og regjeringens mål om lik rett til utdanning. Den stadig økende gjeldsbyrden blant utenlandsstudenter gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, begynne arbeidslivet, og bidra i det norske samfunn. Når gjeldsbyrden er så høy, er ikke høyere utdanning lenger effektivt for å motvirke sosiale forskjeller, men kan i verste fall styrke dem. Den store gjeldsbyrden gjør det mindre attraktivt å studere i utlandet, og vi risikerer at det forbeholdes dem med høy sosioøkonomisk status. Samtidig som gjeldsbyrden øker, synker antall utenlandsstudenter[5]. ANSA mener robuste, offentlige støtteordninger er essensielt for at vi skal nå målet om internasjonalisering av høyere utdanning og gjøre studier i utlandet tilgjengelig for alle. ANSA ber om at:  Stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70% for alle, uavhengig av grad. Kilder: [1] Sivertsen B, Bjørkheim SB. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2026. [Students’ Health and Wellbeing Study 2026]. Oslo: Studentsamskipnaden SiO, 2026. [2] Statistisk sentralbyrå, 09593: Lavinntektsgrenser i kroner (EU- og OECD-skala), etter husholdningstype 2009-2024 09593: Lavinntektsgrenser i kroner (EU- og OECD-skala), etter husholdningstype 2009-2024 [3] Nav, Grunnbeløpet i folketrygden Grunnbeløpet i folketrygden - nav.no [4] Lånekassen, Tilbakebetaling Tilbakebetaling [5] Lånekassen, Studenter i utlandet Studenter i utlandet
Norges Handikapforbund · 14. oktober 2026Universell utforming av skoler - innspill fra Norges Handikapforbund
Norges Handikapforbund er en uavhengig menneskerettighetsorganisasjon av og for funksjonshindrede. Vi arbeider for full likestilling og deltakelse i samfunnet, og mot de barrierene som hindrer mennesker i å leve frie og selvbestemte liv.   Regjeringens forslag til budsjett tar oss ikke langt nok mot et likestilt samfunn, og gir derfor stortinget gode muligheter til viktige forbedringer. Her er våre innspill til utdannings- og forskningskomiteens videre arbeid med budsjettforslaget.    Kapittel 225 post 65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg  Alt for mange funksjonshindrede elever mangler tilgang på sin egen nærskole. Tidligere målsettinger for universell utforming av skolebygg er ikke nådd, og statsbudsjettet mangler tiltak og vilje til å gjøre noe med denne diskrimineringen. Stortinget svikter funksjonshindrede barn og unge hvis det ikke iverksettes kraftfulle tiltak for en universelt utformet skole.   Ordningen med rentekompensasjon, som ble brukt fra 2002 til 2016, finansierte over 1 300 skoleprosjekter med en samlet ramme på 15 milliarder kroner. En slik modell med rentefrie lån eller rentekompensasjon gir kommunene insentiv til å prioritere universell utforming. Med disse grepene kan vi sikre at alle elever får like muligheter til læring og deltakelse.  Kommunene må få tilgang til en finansieringsordning som gjør arbeidet enklere, praktisk og økonomisk gjennomførbart.  Norges Handikapforbund anbefaler derfor at Stortinget fatter følgende vedtak:  Stortinget ber regjeringen fastsette at norske grunn- og videregående skoler skal være universelt utformet innen 31. desember 2035, samt kreve at hver enkelt kommune senest fem år før dette tidspunktet presenterer en plan for å nå målet.  Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gjenåpning av rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg med universell utforming som absolutt krav for tildeling.    Kapittel 226 post 60 Tilskot til smågruppeundervisning  Regjeringen ønsker å satse på smågruppeundervisning. For mange funksjonshindrede elever kan dette være positivt. Vi ønsker dog å påpeke at det er viktig at lærere og andre voksne i skolen har tilstrekkelig kompetanse på funksjonshindrede elever. Smågruppeundervisning kan ikke bli en ny måte å segregere elever som lærere eller andre elever synes er vanskelig å ha i den ordinære klassen. Det må heller ikke være slik at smågruppeundervisning for funksjonshindrede elever blir en måte å “oppbevare” disse elevene, men at det faktisk blir en lærings- og integreringsarena. Stortinget bør bemerke dette i arbeidet med budsjettet.   Kap. 253 Folkehøgskular  Regjeringen oppgir at "målet med tilskotet er at det kan opprettast og drivast folkehøgskular i Noreg, og at dei skal fremje allmenndanning, folkeleg opplysning, aktivt med borgarskap og menneskeverd. Folkehøgskulen skal bidra til mangfald og vere open for alle."   Norges Handikapforbund har i forbindelse med ny folkehøgskolelov kritisert at funksjonshindrede elever ofte er utelatt fra begrepet "mangfold" og "alle". De fleste Folkehøgskoler mangler universell utforming og dette begrenser muligheten for å søke de linjer man ønsker.   Dersom man ønsker at folkehøgskoler skal bidra til mangfold og være åpen for alle, må det gis ekstra tilskudd for å øke antall skoler med universell utforming.   Norges Handikapforbund anbefaler derfor at Stortinget fatter følgende vedtak:  Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en plan for å styrke universell utforming av Folkehøgskolene, senest i statsbudsjettet for 2028.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) · 14. oktober 2026FUGs innspill til statsbudsjettet 2027
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) ønsker med dette å gi innspill på statsbudsjettet for 2027. Manglende satsing på kunnskapsberedskap FUG mener at investeringer i skolen må ses på som investeringer i samfunnets beredskap. Vi lever i en tid der økende polarisering, desinformasjon og påvirkningskampanjer preger mediebildet til barn og unge. For å kunne styrke elevenes kritiske tenkning, forståelse av demokratiet og tillit til fellesskapet, spiller skolen en avgjørende rolle. For å bygge denne motstandskraften kreves det investeringer på samme måte som samfunnet satser på politi, forsvar og beredskap. Elevene er en sentral del av samfunnets beredskap, og da må skolen gis både ressursene og kompetansen som kreves for å ruste elevene for framtiden. I beredskapsåret 2026 forventet vi derfor å se en tydelig satsing på skolesektoren. Kommunene må gis handlingsrom I likhet med tidligere år er FUG fortsatt bekymret for hva en presset kommuneøkonomi betyr for skolene, elevene og de ansatte. Konsekvensene leser vi om daglig: lavere bemanning, skolenedleggelser og et redusert lag til å ivareta elevene. Dessverre opplever vi at årets statsbudsjett ikke gir kommunene det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for å møte utfordringene skolen står foran. Laget til eleven Et av FUGs prioriterte områder er laget til eleven. I årets forslag til statsbudsjett står det en del om skolemiljø. En av de mest virkningsfulle faktorene for elevenes trivsel og læring er et godt skole-hjem-samarbeid og derfor savner vi en tydeligere satsing på tiltak som styrker dette. Fordi det er viktig å ha oppdatert kunnskap om samarbeidet både på nasjonalt og lokalt nivå, ønsker FUG seg en ny nasjonal foreldreundersøkelse i regi av Udir. Undersøkelsen bør ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om godt samarbeid mellom skole og hjem. I en tid med økende skolefravær, fortsatt høye mobbetall og synkende skolemotivasjon hos elevene, ser vi behovet for at budsjettet i større grad rettet oppmerksomheten mot nærværsarbeid for å skape fellesskap og tilhørighet i skolen. I dag opplever vi at ressursene i hovedsak rettes mot håndtering av problemer, og i mindre grad mot å utvikle skole- og læringsmiljøer der barna kjenner seg igjen og opplever trygghet og trivsel. Tilskuddet til skolemiljøteam og beredskapsteam i post 65 er nødvendige - samtidig skulle vi ønske at alle skoler fikk ressurser til miljøarbeidere og andre yrkesgrupper som kan støtte og styrke skolemiljøarbeidet.  Styrking av praktiske læringsarenaer FUG vil anerkjenne at regjeringen viderefører og øker tilskuddet til utstyr og læringsarenaer på 1. - 10. trinn. Dette er midler som skolene selv kan prioritere til områder som styrker praktisk og variert undervisning. Vi erfarer at dette gir synlige resultater som kommer elever og lærere til gode. Smågruppeundervisning Vi har merket oss forslaget til penger for smågruppeundervisning – og er glade for tilføring av penger ut over det som i dag brukes til leksehjelp. Vi i FUG håper dette bidrar til at barnas første år i skolen blir mer slik det var tenkt da 6-årsreformen ble iverksatt. Samtidig frykter vi at det fører til enda mer statlig detaljstyring av metoder i skolen for å nå faglige resultater – med enda større resultatpress på lærere og elever. FUG vil også understreke at smågruppeundervisningen må komme alle elever til gode, og ikke bare benyttes for å oppfylle plikten til intensiv opplæring etter opplæringslovens § 11-3. Dersom ordningen skal føre til tettere oppfølging av elevene, er det viktig at finansieringen står i forhold til ambisjonene.    Lesing FUG er positiv til økt satsing på lesing, og vi ønsker at skolene gis mulighet til å gjøre gode faglige vurderinger og skape en god balanse mellom analoge og digitale læremidler. Vi leser at regjeringen ønsker å slå sammen tilskuddene til fysiske lærebøker, skolebibliotek og innkjøp av bøker til barnehager til én felles tilskuddsordning. Det er positivt at denne potten foreslås økt med 94 millioner, men vi frykter at en samtidig spesifisert lovfesting av krav til trykte lærebøker i praksis vil gå kraftig ut over mulighetene til å satse på å styrke barnas leseglede og -ferdigheter gjennom gode bøker til skolebibliotekene og barnehagene. Med vennlig hilsen Ståle Sand Kalkvik                                                                   Johanne Marie Olaussen Utvalgsleder FUG                                                                    Nestleder FUG
HK Norge · 14. oktober 2026Høringsinnspill statsbudsjettet 2027 HK Norge
HK Norge, tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge, er en landsomfattende sammenslutning av fagforeninger og medlemmer innenfor frivillige organisasjoner, fagbevegelse, handel, industri, håndverk, bank, forsikring, samt annen kontor- og servicevirksomhet. Med våre 86 000 medlemmer er vi LOs tredje største fagforbund, og det nest største fagforbundet i privat sektor.  Kap:  257 post 70  HK Norge ber Stortinget følge opp kompetansereformen med tydelig retning for både finansiering og tiltak, slik at arbeidet ikke blir overlatt til partene alene.   HK Norge anbefaler også at bransjer som er lite tilgodesett med utdanningstilbud, herunder varehandelen, prioriteres ved tildeling av bransjeprogram i perioden.    Bakgrunn:   Varehandelen sysselsetter om lag 370 000 mennesker og er en av Norges største næringer. Samtidig ligger utdanningsnivået i varehandelen betydelig lavere enn i arbeidslivet for øvrig. De fleste ansatte har grunnskole eller videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Vi vet også at arbeidstakere med lavest utdanningsnivå er de som har størst risiko for å falle ut av arbeidslivet.   Varehandelen har tradisjonelt vært en viktig inngangsport til arbeidslivet for mennesker uten formell utdanning. Dette er en funksjon arbeidslivet fortsatt trenger. Samtidig ser vi nå at kompetansekravene i bransjen øker betydelig. Digitalisering, automatisering, nye bærekraftskrav og endrede forbruksmønstre gjør at arbeidsoppgaver og kompetansebehov endres raskt.  Dette er gode grunner til å prioritere kompetanseutvikling i varehandelen. I dagens situasjon er det også behov for å løfte fram et annet perspektiv.  Under pandemien ble store deler av varehandelen definert som samfunnskritiske funksjoner. Næringen har en sentral rolle i å sikre tilgang på mat, drivstoff og andre nødvendige varer til befolkningen. Erfaringene fra de siste årene har vist hvor viktig robuste forsyningskjeder og kompetente ansatte er for samfunnets samlede beredskap.  Totalberedskapsmeldingen legger til grunn at forsyningssikkerhet for mat og vann er blant samfunnets viktigste funksjoner, og at samhandlingen mellom myndighetene og private virksomheter må styrkes. Varehandelen og logistikkleddene som holder varestrømmene i gang er derfor en viktig del av totalforsvaret.   I dag forbereder dagligvarehandelen seg på kriser gjennom styrket forsyningssikkerhet, beredskapsbutikker, reserve betalingsløsninger, nødstrøm og løsninger for drift om strøm og elektronisk kommunikasjon skulle falle bort.  Evnen til å sikre forsyninger, transport, drivstoff, lagring og distribusjon er avgjørende både for sivil beredskap og for totalforsvaret.   Når Norge diskuterer beredskap, må vi derfor også diskutere kompetansen til dem som skal holde verdikjedene i gang. Ansatte i varehandelen skal håndtere nye digitale løsninger, endrede logistikk- og forsyningssystemer og mer komplekse krav til sikkerhet og drift. En varehandel som evner å omstille seg, håndtere nye krav og ta i bruk ny teknologi er også en viktig del av samfunnets beredskap. Dette forsterker behovet for et eget bransjeprogram for kompetanse i varehandelen.  Innspill:   Vi ber om at det settes av midler til ordninger for bransjer som mangler utdanningstilbud, tilsvarende industriens kompetansefond.   Vi ber videre om at midlene som overføres til bransjeprogram økes, slik at antall program kan bestå eller økes.    Argumentasjon:   Til tross for at det foregår omfattende og viktig etter- og videreutdanning i arbeidslivet, vet vi fra en rekke utredninger at aktiviteten er skjevfordelt. De som har mest utdanning fra før får mest kompetansepåfyll, mens de som har minst utdanning får minst.  Varehandelen har få utdanningsmuligheter og lite tradisjon for formell kompetanseutvikling. Terskelen for å gå starte med videreutdanning er også høyere for de som har lite utdanning fra før. I tillegg har mange ansatte også begrensede muligheter til å ta fri fra jobb eller få utdanning dekket av arbeidsgiver.  Dette gjør at mange ansatte risikerer å møte økende kompetansekrav uten reelle muligheter til å øke egen kompetanse. Samtidig forventes det at flere skal stå lenger i arbeid. Derfor kan ikke den norske arbeidsstyrkens kompetanseutvikling styres av enkeltbedriftenes behov alene.   Varehandelen deltar allerede i et bransjeprogram under IA-avtalen. Dette programmet skal bidra til å redusere sykefraværet i bransjen. Behovet for et bransjeprogram for kompetanse er likevel uendret. Ordningene har ulike formål og løses gjennom ulike budsjetter.  Tvert imot viser kombinasjonen av relativt lavt utdanningsnivå og høyt sykefravær hvorfor varehandelen bør prioriteres. Dette representerer en samlet risiko for at flere arbeidstakere faller ut av arbeidslivet dersom det ikke investeres i kompetanseutvikling og omstilling.  Under pandemien tok nærmere 1000 HK-medlemmer teorien til fagprøven i salgsfaget gjennom bransjeprogram. Suksessfaktoren var at tilbudene var finansiert, og at de ble gjort fleksible og mer digitale, slik at det var mulig å delta uansett hvor i andet man bor, og man fortsatt kunne stå i jobb.  Det siste ordinære bransjeprogrammet som ble tildelt varehandelen ble omgjort som følge av pandemien, hvor det i hovedsak var eksisterende tilbud som ble digitalisert. Dermed fikk varehandelen aldri muligheten til å utvikle et langsiktig kompetanseløp slik andre bransjer har fått.  Kompetansereformen ble løftet fram som et viktig prosjekt, men uten nødvendig finansiering. Det blir ikke en reform dersom finansieringsordningene uteblir.  Varehandelen er en næring med stor betydning for norsk beredskap, verdiskaping og sysselsetting. Tiden er inne for å se til andre bransjer som har få utdanningstilbud, og hvor ansatte generelt har lavere utdanningsnivå enn resten av arbeidsstyrken. Bransjeprogram er et godt svar på disse utfordringene.  Kilder:   https://stami.no/kvinner-og-lavt-utdannede-har-faerre-arbeidsar-i-livet/  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/farre-unge-er-utenfor-arbeid-og-utdanning/id3169875/  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-32-20202021/id2856870/?ch=2  https://www.tankesmienagenda.no/notater/en-kompetansereform-som-virker
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) · 14. oktober 2026Foreldreutvalget for barnehager (FUB) sitt innspill til statsbudsjettet for 2027
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Vi vil først anerkjenne at regjeringen viderefører midler redusert foreldrebetaling og lav makspris. En lav makspris og gode reduksjonsordninger er med på å sikre at alle familier, uavhengig av økonomisk situasjon, kan ha muligheten til å benytte seg av et barnehagetilbud. Styrket bemanning Men, for oss foreldre er det ikke bare pris som er viktig – vi er enda mer opptatt av god kvalitet på barnehagetilbudet. Det som avgjør hvordan barn har det i barnehagen, er ikke først og fremst hva plassen koster. Det er hvor mange voksne som er til stede, om barnet blir sett, om det er tid til lek, omsorg og gode relasjoner, og om barnehagen har ansatte med riktig kompetanse. Vi er glade for at regjeringen viderefører satsingen på toppet bemanning og midlene til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, men savner en tydeligere og mer langsiktig satsing på kvalitet, bemanning og rekruttering. I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget 800 millioner kroner til toppet bemanning, og i tillegg ble ordningen styrket i revidert nasjonalbudsjett med en ekstrabevilgning på 350 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å videreføre de 800 millionene, som ikke er prisjustert, men viderefører ikke ekstrabevilgningen. Dette betyr at barnehagene i 2027 får 350 millioner kroner mindre til toppet bemanning. Dette er kutt – ikke satsing. Barnas første år er avgjørende for trivsel, utvikling og livslang læring. Da må også barnehagen prioriteres deretter. Hvordan tenker regjeringen at man innen 2023 skal nå målsettingen om 60 % barnehagelærere med det tempoet og de tiltakene som er iverksatt til nå?  ABLU er et veldig bra tiltak – men det er så alt for få studieplasser for at det skal monne. Det er heller ikke tilstrekkelig med studenter som søker barnehagelærerutdanningene, samtidig som alt for mange barnehagelærere forlater yrket. Som lærere i skolen, bør også barnehagelærere få muligheten til å slette deler av studiegjelden sin – dette kan kanskje øke attraktiviteten til yrket. Foreldrene vi møter forteller om bemanningsutfordringer, vikarbruk, høyt sykefravær og ansatte som opplever at tiden ikke strekker til. Regjeringen peker selv på mange av disse utfordringene i budsjettforslaget. For å gi et bilde av hva slags utfordringer barnehager og foreldre står i, så kan vi vise til et medieoppslag med vårt utvalgsmedlem fra Alta. Siden våren 2026 har Alta kommune gjennomført seks utlysningsrunder for ledige stillinger i de 12 kommunale barnehagene. Man har likevel ikke lykkes med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte ansatte, og per august var det fortsatt 16,8 ledige stillinger i barnehagesektoren. Flere av disse er knyttet til lovpålagt grunnbemanning og oppfølging av barn med vedtak om særskilt tilrettelegging. Kommunen har derfor sendt ut varsel til alle barnehageforeldre, der de beskriver mulige konsekvenser av at kommunen opplever betydelige utfordringer med å rekruttere kvalifisert personale. I informasjonen som ble sendt ut til foreldrene skriver kommunen at bemanningssituasjonen vil kunne føre til midlertidige justeringer av åpningstid, sammenslåing av grupper eller avdelinger, flytting av ansatte mellom avdelinger, eller at foresatte bes om å ha barna hjemme dersom de har mulighet. Vi skulle gjerne sett at det kom en ordentlig satsing på bemanning i barnehagen –og vi ønsker oss en styrket bemanningsnorm, 5:1 og 2:1. At pedagogenes plantid regnes utenfor bemanningsnormen kan være et første skritt på veien mot en styrket norm. Barnehagen som en del av utdanningsløpet? Regjeringen skriver at barnehagen er en viktig del av Leseløftet, og at bøker og høytlesning skal få mer plass i barnehagen. En undersøkelse fra 2023 viser at en av tre barn sjelden eller aldri blir lest høyt for av voksne, så dette er en viktig satsing. Det er positivt at det er lagt inn friske midler til innkjøp av bøker, men vi frykter at barnehagen igjen kommer bakerst i køen når bøker bestilles. I budsjettet står det at midlene til skolebibliotek og bøker også kan brukes til innkjøp av bøker i barnehagen. Her burde det stått skal. Men dette handler om mer enn bøker. Det handler om hvordan vi ser på barnehagen. Da de siste PISA-resultatene viste svakere leseferdigheter og større forskjeller mellom elever, ble behovet for å styrke barns språk og leselyst understreket. Arbeidet med språk, ordforråd, høytlesning og nysgjerrighet begynner ikke på skolen. Det begynner i barnehagen. Likevel ser vi ingen reell ny satsing på barnehage i statsbudsjettet for 2027, bare en videreføring av tidligere tiltak. Dersom barnehagen virkelig skal betraktes som det første trinnet i utdanningsløpet, må det være synlig både i prioriteringene og i budsjettpostene. Barnehagen må få en tydelig og konkret plass i satsingene. Når utfordringene i skolen diskuteres, trekkes barnehagen ofte fram som en del av løsningen. Da må også barnehagen få sin del av investeringene. Skal barnehagen være en del av utdanningsløpet, må det være synlig i både handling, bevilgninger og skriftlig dokumentasjon – ikke bare i prat.   Avslutning: Kunnskapsministeren har tidligere uttalt at nå er det barnehagenes tur – men vår vurdering er at barnehagen fortsatt venter på tur. Og vårt spørsmål er; hvor lenge har vi råd til å vente?    Med vennlig hilsen   Tor Eirik Rasmussen                                                                                    Sarah Jaber Utvalgsleder                                                                                                Nestleder
Opplæringskontorenes Landsforening · 14. oktober 2026OKL ber om at lærlingtilskuddet til lærebedriftene økes og justeres i takt med KPI
Innspill til statsbudsjettet 2027                                                               Opplæringskontorenes Landsforening, OKL, representerer 145 opplæringskontor fra hele landet, som daglig samarbeider tett med omtrent 10.000 små, mellomstore og store lærebedrifter og deres 18.000 lærlinger. OKL er svært opptatt av kvalitet og rammevilkår for fag- og yrkesopplæringen, og ønsker å fremme våre synspunkt til neste års statsbudsjett. Hovedbudskap Norge trenger flere fagarbeidere, samtidig som vi har mange i utenforskap. Skal vi lykkes med å øke antall fagarbeidere må lærebedriftene få bedre økonomiske rammer, som sikrer god kvalitet i opplæringen. Kostnadene ved å drive fag – og yrkesopplæring i bedrift har økt betydelig de siste årene. Utstyr, verktøy, arbeidstøy, råvarer og lønnskostnader til instruktører har økt, samtidig som kravene til dokumentasjon, veiledning og oppfølging blir større. OKL ber derfor Stortinget om å styrke finansieringen av fag- og yrkesopplæringen gjennom økte lærlingtilskudd og målrettede tiltak som kommer lærebedriftene og lærlingene til gode. Regjeringen og Stortinget har satt ambisiøse mål for yrkesfag og kompetanseutvikling. Skal disse målene nås må ressursene følge ambisjonene. Hver lærling som fullfører og består bidrar til verdiskaping, sysselsetting og kompetanse som Norge vil være avhengig av i årene fremover. Lærlingtilskuddet har ikke vært økt i takt med KPI siden 2021. Vi ber om at lærlingtilskuddet må justeres i takt med den faktiske kostnadsutviklingen i henhold til KPI, som er på 25,6 % pr. september 2026. Lærebedriftene tar et stort samfunnsansvar når de utdanner framtidens fagarbeidere. Mange opplever i dag at kostnadene ved opplæring øker raskere enn kompensasjonen de mottar. OKL ber om at midler som stimulerer bedrifter til å ta inn lærlinger, spesielt i bransjer hvor mangel på læreplasser begrenser rekrutteringen av framtidig kompetanse, blir videreført. Videre ber OKL om at midler knyttet til de med opplæring i bedrift, som har behov for tilpasset eller utvidet opplæring, blir øremerket. På vegne av styret i OKL. Trondheim 14.10.26.
Norges Døveforbund · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra NDF og NDFU – Statsbudsjettet 2027
Norges Døveforbund (NDF) og Norges Døveforbunds Ungdom (NDFU) ønsker å løfte fire saker som er viktige for døve og hørselshemmede barn og unge. Vi ber Stortinget sikre likeverdige muligheter til opplæring, språkutvikling og deltakelse i samfunnet. Høringsinnspill fra Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom  Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet 2027  Norges Døveforbund (NDF) og Norges Døveforbunds Ungdom (NDFU) ønsker å løfte fire saker som er viktige for døve og hørselshemmede barn og unge. Vi ber Stortinget sikre likeverdige muligheter til opplæring, språkutvikling og deltakelse i samfunnet.  Kap. 230, post 01 – Statpeds tegnspråkopplæring og reiseutgifter  Statpeds tilbud «Se mitt språk» og deltidsopplæringen er viktige for at barn og familier skal få tilgang til norsk tegnspråk og møte andre tegnspråklige. I dag dekker Statped kost og losji for familier med lang reisevei, men ikke selve reisen til og fra kursstedet. Foreldrene må avklare dette med bostedskommunen. Det er ulik praksis mellom kommunene når det gjelder dekning av reiseutgifter. Dette kan føre til at familier får ulike muligheter til å delta i tegnspråkopplæringen, avhengig av bosted og kommunens økonomi. Det er derfor behov for en nasjonal ordning med tydelige kriterier og finansiering.  Kap. 226, post 22 – Tegnspråkkompetanse hos lærere  Mange kommuner mangler lærere med tilstrekkelig kompetanse i norsk tegnspråk. Samtidig finnes det få relevante utdanningstilbud. I 2025 fikk 19 lærere tilbud om videreutdanning i norsk tegnspråk. Barn og unge som har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk, må ha tilgang til lærere med nødvendig språkkompetanse. Manglende kompetanse kan påvirke både kvaliteten på opplæringen og elevenes faglige og sosiale utvikling. Det er behov for flere relevante utdanningstilbud og bedre muligheter for lærere over hele landet til å ta utdanning og videreutdanning i norsk tegnspråk.  Kap. 230, post 01 og kap. 220, post 70 – Læremidler på norsk tegnspråk  Døve og hørselshemmede barn og unge har rett til et likeverdig opplæringstilbud. For å oppnå dette må de ha tilgang til læremidler på norsk tegnspråk i ulike fag og på alle trinn. I dag er tilgangen til læremidler på norsk tegnspråk fortsatt begrenset. Statped har tidligere fått ekstra midler til utvikling av tilrettelagte læremidler, men finansieringen er fortsatt for lav til å dekke behovet. Det er viktig å sikre langsiktig og forutsigbar finansiering, slik at Statped kan utvikle og oppdatere læremidler i flere fag og på alle trinn. Det bør også komme tydeligere frem i statsbudsjettet hvor mye som brukes til læremidler på norsk tegnspråk.  Kap. 253 og kap. 2410 – Folkehøgskoler og stipendordningen  Regjeringen foreslår å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent fra høsten 2027. Ål folkehøgskole og kurssenter for døve er Norges eneste tegnspråklige folkehøgskole og en viktig lærings- og møteplass for døve og hørselshemmede. For mange unge er folkehøgskolen en viktig arena for språk, fellesskap, selvstendighet og veien videre til utdanning og arbeid. En lavere stipendandel kan gjøre det vanskeligere for unge med svak økonomi å velge folkehøgskole, og dermed begrense tilgangen til et viktig tegnspråklig og sosialt fellesskap. Departementet har også foreslått å fjerne knekkpunktet på 35 elever i tilskuddsmodellen for folkehøgskolene, med mulig virkning fra 1. januar 2027. For en liten skole som Ål er det viktig at konsekvensene av en slik endring vurderes nøye.   Våre hovedkrav:  Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom ber Stortinget om å:  Dekke reiseutgifter: Sikre en nasjonal ordning som dekker nødvendige reiseutgifter til Statpeds tegnspråkopplæring, uavhengig av bosted og kommunens økonomi. Styrke tegnspråkkompetansen: Øke finansieringen til utdanning og videreutdanning i norsk tegnspråk for lærere. Sikre læremidler på norsk tegnspråk: Bevilge minst 10 millioner kroner årlig til utvikling av læremidler på norsk tegnspråk, med langsiktig og forutsigbar finansiering. Stipendandelen for folkehøgskoleelever beholdes på 40 prosent Endringer i tilskuddsmodell må ikke svekke små folkehøgskole og tegnspråklige tilbud.   Alle døve og hørselshemmede barn og unge må ha likeverdige muligheter til opplæring, språkutvikling og deltakelse, uavhengig av bosted og økonomi.
Unio · 14. oktober 2026Prop. 1 S Programkategori 07.50, 07.60 og 07.80
Med 14 forbund som totalt har over 400 000 medlemmer er Unio Norges største hovedorganisasjon for ansatte med høyere utdanning. Våre forbund utdanner til noen av de viktigste profesjonene som garanterer kvalitet i velferdstjenestene. Verdsetting av deres utdanning og kompetanse, og verdsetting av forskningsbasert kunnskap, er blant våre viktigste kampsaker. Kompetansebudsjettet kan ikke styre dimensjoneringen i høyere utdanning Regjeringens kompetansebudsjett nevner flere konkrete utdanninger med behov for økt rekruttering. For helseutdanningene nevnes bioingeniør, vernepleier, sykepleier og jordmor. Unio støtter økt rekruttering til de nevnte yrkene, men mener det rekrutteres for smalt til helseutdanningene. Helse- og omsorgstjenestene trenger et bredt spekter av fagkompetanse, med større vekt på forebygging, rehabilitering, psykisk helse og tverrfaglig oppfølging. Dette betyr at det også må satses på andre helseyrker enn de nevnte. Både ergoterapeuter og fysioterapeuter er yrker som nettopp sikrer den nødvendige forebyggende beredskapen. Kunnskap og forskning er beredskap. I kompetansebudsjettet nevnes store hendelser, kriser og cyberangrep, men det tar ikke opp behovet for langsiktig beredskapsbygging av verdier som demokrati, tillit, åpenhet og toleranse, som hele vårt samfunn hviler på. Disse langsiktige verdiene bygges opp gjennom hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning, og prioritering av hele utdanningssektoren må ses i lys av dette. Det er derfor uheldig at kompetansebudsjettet ikke prioriterer barnehagelærere og lærere tydeligere. Styrk budsjettet til høyere utdanning og forskning Universiteter og høyskoler har opplevd mange år med kutt i sine budsjetter. Budsjettforslaget for 2027 viser en liten realøkning på kapittel 260, men sektoren får likevel mindre frie midler til kjerneoppgavene. Dette skyldes blant annet at basisbevilgningen kuttes med 477,7 mill. kroner til «inndekning for nye satsinger». Kuttene rammer grunnforskning, forskningsbasert undervisning, studentveiledning, formidling og nasjonal kunnskapsberedskap. Om lag halvparten av institusjonene får realnedgang i rammebevilgningen fra 2026 til 2027. Nedbemanning, færre studietilbud og økt arbeidspress svekker sektoren. En fersk rapport fra Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet viser at bare 27 prosent av forskerne under 40 år vil anbefale en forskerkarriere. Budsjettforslaget vil forverre situasjonen. Unio ber Stortinget styrke budsjettet på kapittel 260, og sikre at nye store satsinger ikke reduserer rammene til institusjonene. Øk den offentlige FoU-innsatsen til 1,25 prosent av BNP For å lykkes med å nå treprosentmålet, og for å sikre en offensiv forskningssatsing i likhet med våre nordiske naboland, er det behov for en langsiktig og forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP. Det vil gi forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor mulighet og trygghet til å bygge forskningskapasitet og omstillingskraft i samfunnet. For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet, bør regjeringen tilstrebe en tverrpolitisk tilslutning til forskningssatsingen. Reverser halveringen av tilskuddet til studieforbund Akademisk studieforbund tilbyr kurs rettet mot ingeniører, helsepersonell, primærnæringer, fagforbund og humanitære organisasjoner. Dette innebærer blant annet nødvendig faglig oppdatering og etterutdanning for sentrale yrkesgrupper, tilpasset praksis og en krevende arbeidshverdag. I lys av regjeringens satsting på kompetanse, er det underlig at budsjettet til studieforbundene blir halvert. Vi kan ikke se at regjeringens begrunnelse, som tuftes på en rapport som evaluerer delingen av studieforbundsordningen mellom to departementer, er tilstrekkelig til å halvere tilskuddet. Det er videre underlig at et så dramatisk kutt kommer året før regjeringen varsler en mer grundig gjennomgang av studieforbundene. Vi ber derfor Stortinget om å reversere kuttet i årets budsjett, og be regjeringen om en sterkere faglig begrunnelse i den gjennomgangen som er varslet av studieforbundsordningen. Knytt studiestøtten til 1,5 G. Unio er glad for at studiestøtten er knyttet til G-systemet, men mener at det ikke er tilstrekkelig å knytte den til 1,25 G, slik regjeringen foreslår i budsjettet. Det er godt dokumentert, sist gjennom Studiebarometeret 2025, at studentene aldri før har jobbet så mye ved siden av studiene, som de gjør i dag. Dette skyldes særlig høye boutgifter, men også generelt høyere priser bidrar til at studiestøtten ikke strekker til. Unio ber Stortinget knytte studiestøtten til 1,5 G.
Ungt Entreprenørskap Norge · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Ungt Entreprenørskap: Forslag til statbudsjett 2027
I en verden i rask omstilling og med store komplekse problemstillinger, trenger vi mennesker som samarbeider, ser muligheter og tar initiativ lokalt, nasjonalt og globalt. Barn og unge som skaper, samarbeider og tør å feile, skal bli til de verdiskaperne vi trenger for å bygge framtiden. Ved å styrke rollen til innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning vil unge i større blir de bedre rustet til å ta ansvar for vår felles framtid, vekst og velstand. Derfor bør: det etableres tilskuddsordning for entreprenørskapsfremmende aktiviteter for grunnskolen, etter modell av ordning for videregående opplæring (Kap 900, post 73) tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer utvides med spesielt fokus på pedagogiske metoder (Kap 226, post 63) grunntilskuddsordningen utvides og styrkes for entreprenørskap i læring (Kap 225, post 75) lærerutdanningene få et særskilt oppdrag i å trene framtidens lærere i entreprenørielle metoder Hvert år deltar 130 000 barn og unge i Ungt Entreprenørskap sine programmer, og det ble i skoleåret 2025/26 etablert 7500 bedrifter av elever og studenter. Dette skjer som en del av utdanningen hvor elever og studenter får skape nye innovasjoner, løse reelle utfordringer og etablere egne bedrifter. I tett samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, får elever og studenter trene og utvikle kompetanser som er avgjørende for framtiden. Våre programmer er knyttet til læreplanenes innhold og bidrar til økt grad av praktisk læring og relevans i utdanning. Praktisk relevant læring er med på å forebygge og motvirke flere av de utfordringene vi står overfor, og forskning viser at Ungt Entreprenørskap metoder og programmer gir unge økt grad av mestring og motivasjon for fag og utdanning (NORCE 2026). Likevel vet vi at kun et fåtall av elever og studenter får denne muligheten. I Norge er det ingen krav til at alle unge skal trene entreprenørielle kompetanser. GEM-rapporten (2026) og nordisk Draghi-rapport (2026) viser at Norge scorer dårlig på entreprenørskapsopplæring og advarer mot konsekvensene. I Danmark er entreprenørskapsopplæring betydelig statlig finansiert og inngår som del av den danske vekststrategien (lansert i 2024). I Norge er dette kun en tilskuddsordning for videregående opplæring (Kap 900, post 73).   Ungt Entreprenørskap mener arbeidet må styrkes slik at alle elever og studenter får trene viktige framtidskompetanser. Dette krever læringsopplegg, metoder og strukturert samarbeid med arbeidsliv i hele landet.
Forskerforbundet · 14. oktober 2026Forskerforbundets kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027
Kuttene i universitets- og høgskolesektoren fortsetter Budsjettet viser en liten realøkning til UH på kap. 260 i hovedsak som følge av økt resultatbasert uttelling. Kutt i basisbevilgningen på 477,7 mill. kroner til «inndekning for nye satsinger» gir imidlertid mindre frie midler til kjerneoppgavene. I tillegg kommer kutt som følge av utfasing av midlertidige studieplasser og dessuten er ikke midler fra avsluttede søknadsbaserte prosjekter for utdanningskvalitet under HK-dir (93,6 mill.kr. jf. s. 170)) tilbakeført rammebevilgningen som forutsatt. Siden effektiviseringskuttene ble innført i 2015 utgjør den akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,6 mrd. kroner med årets budsjett. Dette er midler som skulle sikret grunnforskning, forskningsbasert undervisning, veiledning av studenter, formidling til offentligheten og til å sikre en bred nasjonal kunnskapsberedskap. Situasjonen er kritisk. Departementet viser selv til at mange universiteter og høyskoler står i en krevende økonomisk situasjon. Om lag halvparten av institusjonene får realnedgang i sin rammebevilgning for 2027. Ved flere institusjoner er ansatte sagt opp og studietilbud lagt ned. Det blir færre vitenskapelig årsverk, men samtidig flere studenter. Det kuttes i forskningstid, det rapporteres om høyt arbeidspress og det er urovekkende høye tall knyttet til jobbrelaterte helseplager. AYF og Forskerforbundets ferske rapport om unge forskeres arbeidsvilkår viser at unge forskerne er misfornøyd med arbeidsvilkårene og har mistet troen på en forskerkarriere. Forslaget til statsbudsjett vil bidra til å forverre denne situasjonen.   Med kompetansebudsjettet signaliserer regjeringen sterkere styring og prioritering av utdanning som samfunnet har særlig behov for. Forskerforbundet anerkjenner sektorens ansvar for å bidra til å dekke særlige kompetansebehov, men advarer mot at kortsiktige kompetansebehov blir styrende for den langsiktige utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Samfunnet trenger ikke bare kompetansen arbeidslivet etterspør i dag. Dersom fagmiljøer bygges ned eller forsvinner, kan det ta mange år å bygge dem opp igjen. Det er derfor avgjørende at politiske prioriteringer ikke skjer på bekostning av den faglige bredden og kunnskapsberedskapen. I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning. Å gjeninnføre en nasjonal ordning med småforskmidler, vil bety mye for mange forskere. Kap. 260, post 50 og 70: Styrk basisbevilgningen til statlige og private universiteter og høgskoler med 571,3 mill. kroner. Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering en nasjonal ordning for ivaretakelse av fagmiljøer og studietilbud av nasjonal betydning. Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering av en nasjonal ordning med småforskmidler. Sats på forsking – styrk kunnskapsberedskap og omstillingsevne Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent, det laveste nivået siden 2005. Hele 10 departementer har realnedgang i forskningsbevilgningene. Kontrasten til EU og våre naboland er stor og blir gradvis større. Den nordiske Draghi-rapporten viser at Norge ligger bak Sverige, Finland og Danmark når gjelder FoU-andel som andel av BNP, patentsøknader og samlet innovasjonsevne. Det er behov for en kraftfull offentlig satsing på både grunnforskning og anvendt forskning, inkludert gode virkemidler for å stimulere til økt FoU-innsats i regi av næringslivet. Styrket forskningsinnsats bereder grunnen for internasjonalt samarbeid og for gjennomslag på internasjonale konkurransearenaer. Deltakelsen i Horisont Europa har tjent Norge godt. Norske forskningsmiljøer hevder seg og returandelen ligger stabilt høyt. Det må være målet også ved full norsk deltakelse i det kommende rammeprogrammet (2028-2034) og konkurranseevnefondet. Retur-EU må videreføres på åpen ramme, og kostnader ved deltakelse må dekkes fullt ut.  Budsjettforslaget gir en realnedgang i basisbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene. Basisbevilgningen er viktig for langsiktig kunnskapsutvikling og sikrer at instituttene kan tilby forskningstjenester av høy kvalitet. Mange institutt står i en svært krevende økonomisk situasjon. Instituttene må få tildelinger som kompenserer for lønns- og prisvekst og samtidig legger grunnlaget for fortsatt høy aktivitet nasjonalt og internasjonalt.  Forskerforbundet oppfordrer til et tverrpolitisk forlik for å trappe opp den offentlig forskningsinnsatsen til 1,25% av BNP over den kommende femårsperioden. Det innebærer en økning på 16,2 mrd. kroner fra dagens nivå til 67,7 mrd. kroner. Fordelt over fem år utgjør det en årlig økning i bevilgningene på 3,2 mrd. Opptrappingsplanen gjøres forpliktende og tas inn den kommende langtidsplanen for forskning og innovasjon.  Kap. 285, post 71 Strategiske forskningsprioriteringer: Viderefør og styrk Retur-EU slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut. Kap. 285, post 72 Langsiktig grunnleggende forsking styrkes med 500 mill. kroner.  Kap. 285, post 73 Grunnbevilgningen til samfunnvitenskaplige forskningsinstitutter økes med 20 mill. kr ut over regjeringens budsjettforslag til 286,4 mill. kr.  Vitenskapelig kvalitet og tillit til kunnskap Akademisk frihet er en forutsetning for velfungerende demokratier, for vitenskapelig kvalitet og for tillit til kunnskap. Globalt er akademisk frihet under sterkt press og den utfordres også i Norge. For å kunne verne om den akademiske friheten, trenger vi bedre kunnskap om utfordringene. Det er derfor behov for en systematisk kartlegging av den akademiske frihetens vilkår i Norge.  En rekke utfordringer ved det vitenskapelig publiseringssystemet truer kvaliteten og dermed tilliten til forskningsbasert kunnskap. Utfordringene handler dels om volum, dels om økonomi og dels om teknologiutvikling og framvekst av publiseringskanaler som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Kanalregisteret er vårt viktigste redskap for å holde useriøse tidsskrifter ute og gi forskere råd. Kunnskapsdepartementet må følge opp Systemmeldingen og initiere en styrking av Kanalregisteret i samarbeid med Det nasjonale publiseringsutvalget. Det er positivt at støtteordningen for norskspråklige åpne tidsskrift utvides til å omfatte flere fagfelt. Støtteordningen er viktig i arbeidet for norsk fagspråk, åpen tilgang og gjør at små tidsskrift har forutsigbare rammer. Ordningen burde imidlertid ikke være begrenset til et språkpolitisk tiltak, men utvides til å inkludere internasjonale tidsskrift av høy kvalitet med norsk eierskap/forankring. Kap. 201; Analyse og kunnskapsgrunnlag: avsett 5 mill. kroner til kartlegging av status for forskningens frihet i Norge. Kap. 256; Direktorat for høyere utdanning og kompetanse – avsett 20 mill. kroner til styrking og videreutvikling av Kanalregisteret. Kap. 272, post 72; Utvid den nasjonale støtteordningen til å omfatte engelskspråklige tidskrift med norsk forankring – avsett 4,5 mill. kr..   Viderefør Kilden kjønnsforskning Forslaget om å avvikle Kilden kjønnsforskning er svært uheldig og vi ber Stortinget sikre videre drift. Kilden har en viktig nasjonal funksjon som kunnskapsformidler og bindeledd mellom forskningsmiljøene, myndighetene og offentligheten. At det finnes andre fagmiljøer som forsker på kjønn og likestilling, er ikke et argument for å avvikle Kilden. Det er nettopp behov for et miljø som samler, systematiserer og gjør denne forskningen tilgjengelig på tvers av institusjoner og fagområder. I en tid der spørsmål om kjønn og likestilling er gjenstand for sterke motsetninger og økende polarisering, er det særlig viktig å sikre tilgang til uavhengig, forskningsbasert kunnskap. Å svekke denne infrastrukturen for forskningsformidling vil være et skritt i feil retning.
Fleksibel utdanning Norge · 14. oktober 2026Reverser kuttet til Fleksibel utdanning Norge - kapittel 254, post 73
Fleksibel utdanning Norge (FuN) er et nasjonalt kompetansemiljø for fleksibel utdanning og opplæring. Vi arbeider for at god utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. Vi samler utdanningsinstitusjoner, opplæringsaktører og arbeidslivspartnere på tvers av nivåer og sektorer for å utvikle kvalitet og dele kunnskap og erfaring. Vi ber komiteen reversere forslaget om å avvikle tilskuddet til FuN på kapittel 254 post 73 i 2027. Vi vil også be om reversering av andre kutt som påvirker fleksibel og livslang læring. Hvorfor er fleksibel utdanning så viktig? Fleksible tilbud tilpasser seg den lærendes behov, med alternativer for når, hvor og hvordan læring skal skje. Det kan være nettbasert, men også desentralisert, på deltid eller modulisert. Fleksibel utdanning og opplæring bidrar til å beholde folk i distriktene, gjør det mulig å kombinere utdanning med jobb og familie, selv sesong- og turnusarbeid, og gjør utdanning tilgjengelig for voksne som ikke hadde suksess med første runde av skolegang. Fleksibel utdanning bidrar til inkludering, fremmer livslang læring og styrker Norges beredskap. Hva har endret seg? Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet til FuN, som i 2026 er på 2,573 millioner kroner. For tre år siden, i statsbudsjettet 2024, varslet Kunnskapsdepartementet en utfasing av tilskuddet, men valgte senere å videreføre tilskuddet i 2025 og 2026. Departementet har altså allerede vurdert FuNs rolle og konkludert med at organisasjonen fortsatt har en viktig funksjon. Arbeidet vårt kommer hele feltet til gode. Kvalitetsressurser og kunnskapsdeling støtter både etablerte institusjoner og små tilbydere som ikke har kapasitet til å bygge egne fagmiljøer. Behovet for dette arbeidet er fortsatt til stede i 2027. Det handler derfor om hvilken nasjonal kapasitet Norge skal ha for å lykkes med livslang læring, fleksibel utdanning og kompetanseutvikling i hele landet. Et kutt på 100 prosent fjerner ikke bare finansieringen av FuN. Det fjerner finansieringen av oppgaver staten selv har definert som viktige og finansiert gjennom mange år. Tilskuddet finansierer et åpent kompetansemiljø FuNs medlemmer betaler allerede kontingent og bidrar med fagkompetanse og arbeidstid på frivillig basis. Dette gir større kapasitet enn administrasjonens 2,6 årsverk alene. Statstilskuddet gjør det mulig å bruke denne innsatsen til felles ressurser og utviklingsarbeid som har verdi langt utover medlemsorganisasjonene. Dette står på spill hvis statstilskuddet faller bort: ·       Kvalitetsressurser for hele feltet. Utvikling og vedlikehold av kvalitetsnormer, kvalitetsveilederen og praktiske fagressurser for fleksibel og nettbasert undervisning. ·       Samarbeid og kunnskapsdeling på tvers. Møteplasser, webinarer og faglige nettverk der universiteter, høyskoler, fagskoler, nettskoler og studiesentre lærer fra og deler med hverandre. ·       Støtte til et mangfold av tilbydere. Små og mellomstore tilbydere, private, ideelle og offentlige får tilgang til kompetanse og erfaringer som gjør det lettere å utvikle gode tilbud uten å måtte ha alle ressursene i egen organisasjon. FuN har inntekter fra medlemskap og aktiviteter, men disse erstatter ikke finansieringen av et nasjonalt fellesansvar.  Vi må ha med alle aktørene for å få til livslang læring Vi anerkjenner gode tiltak i budsjettet, som tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring, tilskudd til studiesentrene og utviklingsmidler til fagskolene. Men kuttene i ikke formell utdanning i kombinasjon med stramme budsjetter for høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning, kommuner og fylkeskommuner gir dårlige kår for livslang læring i Norge. I tillegg svekkes Norges profil for livslang læring internasjonalt med kutt i tilskudd til ICDE (kap.272, post 72). Vi ber derfor komiteen: ·       Kapittel 254, post 73 -Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar: reversere kuttet til FuN og prisjustere posten til 2 642 471 millioner Kapittel 254, post 70 – Tilskot til studieforbund: reversere kuttet, og prisjustere posten til 69 129 000 kroner.   Vi takker for muligheten til å legge frem vårt innspill for komiteen, og inviterer til å stille spørsmål under høringen og til å ta kontakt med oss for å få mer informasjon.
Den norske veterinærforening · 14. oktober 2026Norge trenger flere veterinærer – ikke bare for å behandle syke dyr
Veterinærforeningen ber Stortinget sikre at Norge utdanner nok veterinærer og opprettholder sterke veterinærmedisinske forsknings- og utdanningsmiljøer. Det krever flere fullfinansierte studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen, bedre studiefinansiering og økte bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren. Veterinærkompetanse er avgjørende langt utover klinisk behandling av dyr – den er en viktig del av samfunnets arbeid med folkehelse, mattrygghet, smittevern og beredskap. Veterinærer har en kompetanse i skjæringspunktet mellom dyrehelse, humanhelse og miljø. Denne kompetansen er nødvendig for å forebygge og håndtere smittsomme sykdommer, sikre trygg matproduksjon, bekjempe antibiotikaresistens og ivareta dyrevelferden. Veterinærer bidrar derfor ikke bare i klinisk praksis, men også i forskning, undervisning, offentlig forvaltning, i forsvaret og i den nasjonale beredskapen. Skal Norge møte fremtidens utfordringer, må denne kompetansen både utdannes, videreutvikles og tas i bruk i hele samfunnet. Økt satsing på forsking og høyere utdanning (Programkategori 07.60) Regjeringen sier de med dette budsjettet satser på høyere utdanning og forskning, men de satser bare innenfor noen få områder, særlig teknologi. Veterinærforeningen er bekymret over mangelen på en bredere satsing innen naturvitenskap og mener dette utgjør en stor risiko for at sentrale fagområder, som er viktige for samfunnsberedskap, svekkes. Innen veterinærmedisin vil dette kunne ramme kunnskapsutviklingen på områder som dyrehelse, dyrevelferd, zoonoser, antibiotikaresistens og mattrygghet. Sterke forskningsmiljøer er også en forutsetning for å utdanne veterinærer med oppdatert kompetanse. Dersom disse miljøene bygges ned, vil det ta mange år å gjenoppbygge dem. Dette er kompetanse Norge trenger både i møte med utfordringer vi har i dag og i fremtiden. Vi ber Stortinget om å: Styrke investeringene på forskning og høyere utdanning på det veterinærmedisinske området.  Flere studieplasser innenfor veterinærmedisin (Programkategori 07.60, kap. 260, post 50) Vi må utdanne flere veterinærer enn vi gjør i dag. Det er behov for veterinærer hele døgnet, alle dager, i hele landet. Kommunene har et lovpålagt ansvar for å tilby veterinærtjenester (dyrehelsepersonellovens §3a) og mottar øremerkede tilskudd for å finansiere dette. Mange kommuner sliter imidlertid med å rekruttere og beholde veterinærer, både i ordinær arbeidstid og utenom. Det er en kompleks problemstilling, men å utdanne flere veterinærer er en viktig del av løsningen. Tidligere har nesten halvparten av dagens norske veterinærer utdannet seg i utlandet. De siste årene har dette forholdet endret seg markant, og antallet veterinærstudenter har gått ned. Uten innenlands tiltak, styrer vi dermed mot et redusert antall utdannede veterinærer de neste årene. Med det nye veterinærbygget på Campus Ås har Norge investert betydelige ressurser i moderne fasiliteter for veterinærutdanning og forskning. Bygget har kapasitet til å ta imot flere veterinærstudenter enn i dag. Det gir et godt utgangspunkt for å øke utdanningskapasiteten, men forutsetter at staten finansierer flere studieplasser og nødvendige undervisningsressurser. Veterinærutdanningen er en kostbar profesjonsutdanning med store krav til trening i praktiske ferdigheter gjennom hele studiet og det kan ikke forventes at NMBU prioriterer dette fremfor andre studier uten klare føringer. Staten må derfor ta ansvar for å øke utdanningskapasiteten gjennom nye, fullfinansierte studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen. Vi ber Stortinget om å: opprette minst 10 nye studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen Økt studiestøtte (Programkategori 07.80) Dagens nivå på studiestøtten bidrar til å gjøre studentenes hverdag vanskeligere og gir studentene mindre tid til å jobbe med studiene. Det er veldig bra at det i statsbudsjettet foreslås å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Samtidig mener vi at studiestøtten også må økes slik at det faktisk er mulig å studere på heltid. Derfor mener vi at studiestøtten må knyttes til 1,5 G for å sikre forutsigbarhet over tid, og ikke sakke akterut slik tilfellet har vært over tid for dagens studenter. Veterinærstudiet er en utdanning som stiller høye krav til studentene. De har lange klinikkdager, praksis i ferier og et stort faglig ansvar. Veterinærstudiet er i realiteten en fulltidsjobb. Likevel må de fleste jobbe ved siden av. Resultatet er slitne studenter, dårligere læring, lengre studieløp og færre ferdigutdannede. For studenter som studerer i utlandet må studiestøtten også bedres.  Tall fra Statens lånekasse viser at det er en 25 % nedgang i antall som studerer i utlandet de siste ti årene. Vi vet at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandet. Med en tidkrevende studie, språkbarrierer og lave lønninger lokalt er det særlig vanskelig å jobbe ved siden av. Veterinærforeningen mener at studiestøtten må styrkes, og at stipendandelen for veterinærstudenter i utlandet må økes til 70 prosent. Vi ber Stortinget om å: Stemme for at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.  Be regjeringen legge frem en opptrappingsplan for å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Øke stipendandelen for utenlandsstudenter til 70 prosent.
Lektorlaget · 14. oktober 2026Prioritér videregående opplæring
Kunnskapsdepartementet vektlegger grunnskolen. Vi ber komiteen sørge for større oppmerksomhet om og bedre finansiering av videregående opplæring. Fullføringsreformen er ikke tilstrekkelig finansiert. I fjor advarte vi mot fjerningen av øremerking av midler og overføring til rammen til fylkeskommunene. Våre medlemmer og tillitsvalgte melder om stort innsparingspress og endringer til det verre, med henvisning til dårlig fylkeskommunal økonomi. Komiteen må sørge for at skole ikke taper i prioriteringskampen mot veier og tannhelse. En spørreundersøkelse blant våre medlemmer høsten 2025 viser at 8 av 10 lektorer frykter kvaliteten i skolen vil forringes grunnet dårligere økonomiske tider. Med knappere ressurstilgang vil det bli enda viktigere å få en forenklet og tydelig styringsstruktur, hvor pengene når klasserommene og mindre blir brukt på byråkrati og administrasjon.  Fullføring og kvalifisering i videregående opplæring (Kap. 225 post 69) ·       Stortinget må sørge for bedre finansiering av tiltak som kvalifiserer til videregående opplæring for elever som mangler et språklig eller faglig grunnlag Statsbudsjettet følger ikke opp de mange endringene i videregående opplæring med tilstrekkelige bevilgninger. Uten reell finansiering blir det vanskelig å nå målet om bedre elever. Lektorlaget mener videregående opplæring må prioriteres tydeligere i budsjettet. Målet om at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring i 2030 krever at en setter inn landsdekkende tilbud for å kvalifisere elever som mangler faglige eller språklige forkunnskaper. Overgangstilbudene fylkeskommunene skal tilby etter opplæringsloven, er ikke regulert med tanke på hvilke elever som gis tilgang. Elevene har ikke en rett til å delta, og fylkeskommunene har ikke plikt til å favne hele målgruppen. Dermed reparerer vi i etterkant med meropplæring, i stedet for å sørge for at elevene er kvalifisert når de starter videregående. Dette er verken god samfunnsøkonomi eller til elevenes beste. Det finnes ingen nasjonal oversikt over fylkeskommunenes tiltak for å kvalifisere elever som søker videregående opplæring med lave skolepoeng. Det ber vi dere etterspørre. Kvalitet i vurdering og sikker nettleser (Kap. 220 post 01, 21 og 70) ·       Stortinget må sikre nødvendige midler til styring av digitale verktøy i undervisnings- og vurderingsarbeidet, inkludert sørge for en trygg eksamensgjennomføring som måler elevenes egen kompetanse. ·       Stortinget må sikre midler til sensorarbeidet, herunder fysisk sensorskolering og fellessensur Lektorlaget etterlyser en statlig oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak om sikker nettleser ved vurdering og eksamen. Utfordringene med kunstig intelligens kan ikke skyves over på den enkelte skoleeier. Det må følge tilstrekkelige midler med vedtaket, slik at eksamen kan måle elevenes egen kompetanse. Vi frykter større forskjeller i rammevilkårene for sensurering hvis en flytter midlene fra Udir til statsforvalterne. Vi har advart mot forslaget om å digitalisere sensorskolering og fellessensur. Diskusjonen om nivåer, kompetanse, karaktersetting og vurderingskriterier er kompleks og kan ikke digitaliseres uten at kvaliteten forringes. Elevens rett til en valid, reliabel og rettferdig vurdering må veie tyngre enn muligheten til å digitalisere. Lektorlaget organiserer mange sensorer. De ønsker ikke en heldigitalisert sensureringsprosess, men etterspør flere arenaer i skolen for faglig diskusjon og utvikling. Fullføringsreformen skaper økt behov for videreutdanning (kap. 226 post 22) ·       Stortinget må øke potten til videreutdanning for å møte behovene fullføringsreformen skaper For lektorene har videreutdanningsmulighetene gått fra vondt til verre. Før var det en liten sannsynlighet for at de ble prioritert av skoleeier til videreutdanning. Nå som målgruppene er utvidet til alle ansattgrupper i skole og barnehage uten å øke potten tilsvarende, vil ytterst få lektorer bli tilbudt videreutdanning. Er ideen om livslang læring kun forbeholdt ansatte som ikke jobber i skolen? Det foreslås nye fag i videregående opplæring, selv om resultatet av gjennomgangen av fag- og timefordelingen foreligger neste høst. Disse fagene har ikke dagens ansatte kompetanse til å undervise i, eksempelvis «bærekraft, samfunn og innovasjon», eller «forskningslære med fordypningsoppgave». Det utredes et teknologifag kun for grunnskolen. Lektorlaget mener det bør vurderes å opprette et teknologifag også i videregående opplæring.  Regjeringen la i Meld.St. 21 (2020-2021) til grunn at fullføringsreformen kommer til å øke behovet for videreutdanning.  «Reformen skal føre til at elevene skal kunne fordype seg mer i fagene de velger, og innholdet i fagene skal være mer relevant. Dette vil skape behov for mer fordypning også blant mange lærere. I tillegg vil endringer i tilbudsstruktur og fag- og timefordeling kunne skape økt behov for etter- og videreutdanning. Reformen kan føre til at det blir mindre etterspørsel etter noen fag og økt etterspørsel etter andre fag. Lærere som har undervist i disse fagene, kan komme til å trenge videreutdanning for å utvide antall fag de kan undervise i. Da er det viktig å sørge for at lærere får mulighet til å utvide sin fagkrets slik at de fortsatt har mulighet til å undervise i full stilling.»[1]. Dette må følges opp av komiteen. Videregående trenger tilskudd til lærebøker og skolebibliotek (Kap. 226 post 21 og post 63) ·       Stortinget må øremerke tilskudd til fysiske lærebøker og skolebibliotek også for videregående opplæring. Regjeringen foreslår 437 millioner kr til lesetiltak. Det meste kommer trolig ikke videregående opplæring til gode. Et av tiltakene for å bedre leseferdigheter, er veiledende innholdslister for flere fag i grunnskolen. Lektorlaget ønsker mer innholdsbaserte læreplaner og ser ikke at veiledende innholdslister løser utfordringene vi erfarer med en kompetansemålsbasert læreplan. Vi trenger læreplaner med en tydeligere faglig progresjon og tydelige faglige kunnskaps- og ferdighetskrav. –  og utstyr og læringsarenaer (Kap. 226 post 63) ·       Stortinget må gi tilskudd til utstyr og læringsarenaer også for videregående opplæring.   Lærere og lektorer i videregående opplæring må også kunne bruke varierte læringsressurser, læremidler og ekskursjoner i undervisningen, i tråd med fagenes egenart i de ulike utdanningsprogrammene, og den aktuelle elevgruppen.  Reduser gruppestørrelse i hele skoleløpet (Kap. 226 post 60) ·       Lektorlaget ber Stortinget sørge for en finansiering av hele grunnopplæringen som gjør det mulig å organisere opplæringen med mindre elevgrupper. Regjeringen anerkjenner betydningen av størrelsen på elevgruppene med det foreslåtte tilskuddet til smågruppeundervisning i grunnskolen, men har ikke foreslått tilsvarende tilskudd i videregående. Lektorlaget mener gruppestørrelser er en viktig forutsetning for tilpasset opplæring og det må gis større muligheter til inndeling i midlertidige smågrupper for å sikre læring for alle. For at elevene skal få best mulig opplæring, skal faglige og pedagogiske vurderinger og kravet til helse, miljø og sikkerhet ligge til grunn når gruppestørrelse og gruppesammensetning fastsettes. For ungdomsskole og studieforberedende utdanningsprogram må gruppestørrelse ikke overstige 24 elever. Fellesskoleutvalget foreslår å beholde en justert versjon av lærernormen inntil en ny ressursnorm for grunnskolen er på plass. Lektorlaget mener videregående opplæring må inkluderes.  Vi støtter fellesskoleutvalget som skriver i NOU 2026:10 at «Forventningene om en likeverdig opplæring i framtidens fellesskole krever en langsiktig prioritering av ressurser til skolen. Den demografiske utviklingen og presset på offentlige ressurser øker risikoen for at skoleøkonomien nedprioriteres. (…) Vi foreslår at staten finner en måte å ta hensyn til forskjellen mellom gjennomsnittlige og marginale kostnader per elev når kommunenes midler trekkes som følge av fallende elevtall.»[2] [1] Meld.St. 21 (2020-2021), side 110. [2] NOU 206:10, s 14
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 14. oktober 2026Teknas innspill til statsbudsjettet 2027
Tekna er fagforeningen for over 120 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Forskningspolitisk forlik Det er urovekkende signaler fra flere partier at man ikke ønsker en klar prioritering av Horisont-budsjettet i 2028. Det jobbes i Brussel mot en betydelig satsning for å møte den ambisiøse planen for forskning i neste programperiode. Det vil bli et behov for et betydelig forskningsløft for å kunne nyttiggjøre oss ordningen. Kontingenten vil måtte økes når man foreslår å nesten doble Horisont-budsjettet i neste periode. Tekna ber komiteen samle seg allerede nå om å understreke betydningen av det europeiske forskningssamarbeidet. For å sikre Norges posisjon som en kunnskapsnasjon og muligheter til å hente hjem EU-midler, må investeringene i forskning og utvikling (FoU) styrkes betydelig. Et forskningsløft er nødvendig for å styrke sentrale ordninger i Norges forskningsråd. Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), nærings-ph.d. og FRIPRO er blant virkemidlene som bidrar til kunnskapsutvikling, innovasjon og økt konkurransekraft. Samtidig er dette ordninger hvor etterspørselen og kvaliteten på søknadene overstiger tilgjengelige midler. Økte FoU-investeringer er derfor nødvendig for å realisere mer av forskningspotensialet i både næringsliv og forskningssektor. Vi ser en realnedgang på 1,1 prosent i regjeringens budsjettforslag for 2027. Selv om nedgangen begrunnes med tekniske årsaker, er dette et svakt forskningsbudsjett. Foreløpige anslag viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent (i 2026 var andelen 3,52). Det er det laveste nivået siden 2005. Regjeringen har et mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1 prosent av BNP, men i årets forslag er andelen nede i 0,88 prosent. Vi ser at de nye initiativene innen forskning finansieres gjennom omprioriteringer på Kunnskapsdepartementets eget budsjett. I tillegg ser vi at FoU går ned i flere departementer, i en tid der vi trenger en felles satsing på tvers av departementer og sektorer. Tekna mener at offentlig finansiering av FoU må økes til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030 og ber Stortinget trappe opp til 1 prosent i budsjettet for 2027. Risikokapital og tidligfaseinvesteringer under Investinor (kap. 952, post 50) Investinor spiller en viktig rolle i å mobilisere privat kapital til oppstarts- og vekstselskaper i markeder hvor risikoen er høy og kapitaltilgangen begrenset. Investinors investeringer bidrar også til å utløse privat kapital. Særlig innen teknologiutvikling og forskningsintensive næringer er tilgangen på risikokapital avgjørende for at nye løsninger skal kunne kommersialiseres og skape arbeidsplasser og verdier i Norge. Tilgangen på risikokapital er svakere i Norge enn i våre nordiske naboland. Ventureinvesteringene i Norge utgjør om lag 0,04 prosent av BNP, mot 0,11-0,14 prosent i Danmark, Sverige og Finland. Norge ligger dermed på om lag en tredel av nivået i de øvrige nordiske landene. Dette understreker behovet for virkemidler som kan mobilisere mer privat kapital til innovative vekstbedrifter. Det er derfor positivt at regjeringen legger til rette for at Investinor kan gjenbruke kapital fra tidligere investeringer til nye investeringer i norske oppstarts- og vekstselskaper. Tekna støtter regjeringens forslag om å legge til rette for gjenbruk av kapital i Investinor og ber Stortinget slutte seg til forslaget. Kommentar til kompetansebudsjettet – grunnfinansiering i UH (kap. 260, post 50) Tekna mener kompetansebudsjettet burde ha vært utviklet i samarbeide med institusjonene. Vi er enige i de underliggende hensyn som man skal ta i tildelingen av midler til utdanningsinstitusjonene kan bli adressert i et kompetansebudsjett, men advarer mot å årlig styre sektorens kapasitet og fordeling basert på de omtalte indikatorene.   Tekna er enig i at teknologi og realfag er fagområder det må satses på, men vi stiller oss noe undrende til at det er de treårige-ingeniørutdanningene som alene skal prioriteres. Vi har stort behov for avansert STEM-kompetanse som eksempelvis kybernetikk, informatikk, fysikk, kjemi, geoteknologi og bioteknologi. Disse masterstudiene er dyre å drifte og har i stor grad rekruttert studenter, doktorgradskandidater og vitenskapelig ansatte fra andre land. Det er behov for å styrke de lange STEM-utdanningene og sette inn tiltak for økt rekruttering til disse fagområdene. Tekna mener den foreslåtte satsningen på kr. 120 mill. kr til rekruttering og kvalitet må fordeles mellom bachelor- og masterutdanningene innen STEM-fagene. Realfagssatsning (kap 226 post 63) Tekna viser til at regjeringen jobber med en strategi for realfag og teknologi som skal lanseres i 2027. Tekna mener et tiltak i strategien må være økt systematisk bruk av eksterne læringsarenaer, som Vitensentre, Newtonrom, realfagsrom og skolelaboratoriene ved universitetene.  Tekna ber Stortinget utvide tilskuddsordningen kommunene kan søke om midler fra til tiltak for å styrke barn og unges kompetanse i realfag med 50 mill. kr, herunder for å sikre at flere kan nyttiggjøre seg av eksterne læringsarenaer som realfagsrom, Vitensentre og Newtonrom. Ordningen må omfatte fylkeskommunene slik at det kan søkes midler til å gi elever og lærere i videregående skole mulighet å benytte seg av tilbudene i skolelaboratoriene. Etter- og videreutdanning (kap 226, post 22) Det haster med tiltak for å beholde gode faglærere i realfag i skolen. Teknas undersøkelse blant våre 800 realfagslektorer i skolen viser at nærmere 40 prosent vurderer å slutte innen 5 år. Det er betydelig nedgang i søkning til lektorutdanningene, særlig innen realfag. Det betyr at vi om kort tid står i en alvorlig lærerkrise innen realfag i videregående skole. Andelen som velger fordypning i naturfag i grunnskolelærerutdanningene er lav, og manglende lovfesting av krav til fordypning i naturfag i 1-7 klasse, bidrar ikke til økt interesse. Det haster derfor med tiltak for å sikre at vi beholder flere realfagslærere i skolen. Et godt tilbud om faglig utvikling i realfagene gjennom etter- og videreutdanning må styrkes betydelig. Tilbudet om etter- og videreutdanning må også gis til lærere som oppfyller kompetansekravene. Tekna ber Stortinget be regjeringen endre system for kompetanse- og karriereutvikling (SKK) og gjenopprette en særskilt pott for faglæreres kompetanseutvikling, herunder også for lærere som oppfyller de lovfestede kompetansekravene. Ordningen må styrkes for realfagslærere.    Skolebøker (kap. 226, post 62) Tekna viser til at Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til krav om at trykte læremidler skal være tilgjengelig i grunnskolen på høring tidligere i høst. Tekna ber Stortinget om at midlene økes og utvides til å gjelde fylkeskommunene slik at fysiske bøker blir tilgjengelig for elever i hele utdanningsløpet. Jenter og Teknologi (kap. 351, post 70) Jenter og Teknologi får midler over kap. 351, post 70 på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag. I forslaget til statsbudsjett er Jenter og Teknologi foreslått ikke videreført i 2027. Økt rekruttering til STEM-fagene er avgjørende for å tette kompetansegapet i arbeidsmarkedet, styrke produktiviteten, og for grønn og digital omstilling. Uten tilskuddet vil alle aktiviteter i regi av Jenter og teknologi opphøre fra 2027. Tekna (sammen med NHO og NITO) mener at bevilgningen til Jenter og teknologi må videreføres, både i lys av likestillingsstrategien, men ikke minst som et tiltak i regjeringens satsning på realfag og teknologi. Tekna ber Stortinget reversere kuttet til Jenter og Teknologi.
Fellesforbundet · 14. oktober 2026Innspill til forslaget til Statsbudsjettet 2027
Fellesforbundet har ca. 180.000 medlemmer innen industri, bygg, reiseliv, bilbransjen, transport, grønn sektor, havbruk med mer. Vi jobber for en inkluderende grunnskole med varierte læringsarenaer som gir god læring for alle. Videre er vi særlig opptatt av rammevilkårene for fag- og yrkesopplæringen, fagskolesektoren og livslang læring for ansatte i bedrifter. Forslaget til statsbudsjett for 2027 signaliserer et tydelig løft for grunnskolen. To store strategiske satsinger utmerker seg. Det ene gjelder prosjektet med smågruppeundervisning (465 millioner kroner). Det andre gjelder satsingen på fysiske skolebøker (229,5 mill.). Det er bra at det gjøres noe for å styrke grunnlaget for læring og mestring gjennom tidlig innsats. Vi vet at tett oppfølging virker. Det krever ressurser og små grupper. Vi mener også at det er riktig å gi elevene trygge rammer for læring gjennom å ta tilbake den fysiske læreboken, både som pensumlitteratur og som supplerende læremidler. Det er samtidig positivt at regjeringen fortsetter å styrke skolefritidsordningen og virkemidlene for en mer praktisk grunnskole. Her savner vi en konkretisering av tidligere forslag om å lage en idebank med gode lokale løsninger og prosjekter med varierte læringsarenaer. Vi konstaterer at satsingen på fag- og yrkesopplæringen i fylkene fortsetter gjennom øremerkede tilskudd. Det er bra at bevilgningen til ordningen Fagbrev på jobb nå nærmer seg 100 millioner. Dette er midler som med sikkerhet vil bli brukt opp. Vi er kjent med at bevilgede midler til kvalifisering av elever til lærebedrift, tidligere ikke er blitt brukt opp fordi fylkene ikke vet hvordan de skal bruke dem. Da er det noe galt med innretningen. Derfor mener vi det trengs helt tydelige øremerkinger. Fellesforbundet har vært pådriver for opprettelsen av Nasjonalt senter for yrkesfag. Det er bra at dette senteret sikres finansiering til fortsatt vekst, sakte, men sikkert. Arbeidslivet selv fungerer som opplæringsinstitusjon gjennom lærlingeordningen. Fellesforbundet mener det er på tide med et løft i lærlingetilskuddet igjen. Dette tilskuddet er viktig for å smøre et system som i stor grad består av mindre virksomheter med stramme marginer. I forhold til livslang læring og virkemiddelapparatet til HK-direktoratet, er det isolert sett positivt at det opprettes to nye bransjeprogram (sikkerhet og vann- og avløp), men vi mener disse blir altfor smale. Samtidig fases Bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen ut i en tid der det er avgjørende at bransjene opprettholder kompetansen. Det er for øvrig positivt at Industripiloten, som Fellesforbundet er part i, sikres videre støtte. Når det gjelder Studieforbundsordningen ser vi at støtten til denne foreslås halvert. Vi mener det er uheldig i en tid hvor vi trenger omstilling av arbeidsstokken og skolering av et økende antall arbeidsimmigranter til formell utdanning opp til fag-/svennebrevs nivå. Fagskolesektoren har hatt en sterk vekst de senere år med gode bevilgninger. Vi konstaterer at 2027 blir et «pauseår» for videre vekst gitt at det ikke foreslås ytterligere midler til flere studieplasser. Vi mener fagskolesektoren har en viktig rolle for videre omstilling av arbeidslivet, og foreslår bevilget ytterliggere 500 studieplasser for 2027.
Skolelederforbundet · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Skolelederforbundet til statsbudsjettet 2027
Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet Skolelederforbundet mener at regjeringens forslag til budsjett for 2027 ikke gir barnehage og skole det handlingsrommet som trengs for å snu utviklingen for elevene. Kunnskapsdepartementet skriver selv at elevenes læringsresultater, motivasjon og skolemiljø over tid har utviklet seg i feil retning. Andelen elever som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng, er nesten doblet det siste tiåret og er nå nær 8 prosent. Ledere i barnehage og skole kan ikke løse stadig flere oppgaver med stadig mindre handlingsrom. Senter for økonomisk forskning ved NTNU Samfunnsforskning har i et prosjekt initiert av Fellesskoleutvalget anslått at ett prosentpoeng flere elever med grunnskolepoeng, fra 92 til 93 prosent, gir om lag 1,8 mrd. kroner for ett årskull, og at ett prosentpoeng høyere fullføring av videregående opplæring gir om lag 1,7 mrd. kroner. I NOU 2026: 10 Fellesskolen foreslår utvalget at staten utreder hvordan den kan kompensere for forskjellen mellom gjennomsnittskostnader og marginalkostnader per elev, og at en justert lærernorm beholdes til en ny ressursnorm er på plass. Skolelederforbundet støtter begge forslagene. Så lenge kommuneøkonomien er så stram som nå, sikrer lærernormen elevene et minimum av lærerressurser. Kostnadene følger grupper og trinn og faller ikke i takt med elevtallet. Med høyst 15 elever per lærer på 1.–4. trinn trengs det, regne i hele lærerstillinger to lærere både for 16 og for 30 elever. Grunnleggende ferdigheter og smågruppeundervisning Regjeringen foreslår et nytt øremerket tilskudd til smågruppeundervisning under kap. 226 post 60 på 465,4 mill. kroner fra høsten 2027. Skolelederforbundet er glad for satsingen, men ressursene er for knappe. Kommunene trekkes samtidig 350 mill. kroner fordi plikten til leksehjelp oppheves, og netto gir tilskuddet om lag 115 mill. kroner. Fordelt på landets om lag 2 660 grunnskoler er det etter vårt anslag under to undervisningstimer i uken per skole. Leksehjelpen er i all hovedsak gitt av assistenter og fagarbeidere uten krav om lærerkompetanse. Pengene må nå gå til lærere som mange kommuner ikke får rekruttert, mens assistentene og fagarbeiderne mister arbeidstimer. Departementet anser plikten til smågruppeundervisning på 1. og 2. trinn som kostnadsfri innenfor lærernormen. Om lag hver tolvte offentlige skole oppfyller ikke normen på 1.–4. trinn, og en skole med lærere tilsvarende normen kan bare gi undervisning i små grupper ved å gjøre andre grupper større. En innlemming i rammetilskuddet fra 2030 må vente til kommunene har økonomi til å videreføre undervisningen. Leseløftet på om lag 437 mill. kroner skal dekke barnehage, skole og SFO, og om lag 138 mill. kroner av økningen i tilskuddet til skolebibliotek og bøker under kap. 226 post 62 er tilskudd som slås sammen med posten. Skolelederforbundet mener beløpet er for lite når det skal fordeles på så mange. Læremidler er mer enn bøker, og midlene må gi lærerne handlingsrom til reelle pedagogiske valg som gir variert undervisning. Praktisk og variert læring Utstyrstilskuddet under kap. 226 post 63 øker til 208,2 mill. kroner, og investeringsrammen for rentekompensasjon under kap. 225 post 61 til 4 mrd. kroner. Rentekompensasjonen forutsetter at kommunene selv låner og investerer, og den hjelper derfor lite i kommuner med stram økonomi. Skolelederforbundet foreslår at Stortinget går sammen om en utstyrsmilliard til skolene, med forutsigbare midler som gir rom for lokale prioriteringer. Skolemiljø, laget rundt eleven og fullføring Kunnskapsdepartementet skriver at alle kommuner trenger robuste og varige systemer for skolemiljøarbeid og oppfølging av elever som strever. Tilskuddet til skolemiljøteam og beredskapsteam under kap. 226 post 65 er likevel en søknadsbasert ordning, og små kommuner og ledere med lite administrativ støtte har dårligere forutsetninger for å nå fram. Stortinget ba i vedtak nr. 65 om tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten, og departementet svarer med kompetansetiltak uten midler til økt kapasitet. Skolelederforbundet mener barnehager og skoler trenger et større støtteapparat, med fagfolk som arbeider i skolen og har varige stillinger. Samtidig flyttes 57,7 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til statsforvalternes behandling av skolemiljøsaker. Skolelederforbundet har pekt på at dokumentasjonskravene i disse sakene tar tid fra forebygging, og at skoleeiers støtte i krevende saker må styrkes. Stortingets vedtak nr. 736 om å redusere byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring i skolen er ikke fulgt opp i budsjettet. Kompetanse og ledelse Skolelederforbundet støtter at systemet for kompetanse- og karriereutvikling under kap. 226 post 22 nå omfatter alle ansatte i barnehage, SFO og skole, PP-tjenesten og kulturskolen. Departementet skriver at det trengs styrket ledelse av skolen, og Fellesskoleutvalget vil gi skolelederne mer tid til pedagogisk ledelse. Budsjettet viderefører likevel bare lederutdanningene med 106 mill. kroner under kap. 226 post 22 og 59,1 mill. kroner under kap. 231 post 21. Skolelederforbundet foreslår totalt 125 mill. kroner, 75 mill. kroner til skolelederutdanning og 50 mill. kroner til styrerutdanning, og etter- og videreutdanning for ledere i skole, barnehage, kulturskole og SFO på like vilkår som for alle de andre ansatte innen sektoren. Kvalitet og kompetanse i barnehagen Kvaliteten i barnehagen avhenger av kompetanse i hele personalet, og tiltakene under kap. 231 post 21 må også nå assistenter og barne- og ungdomsarbeidere, blant annet gjennom fagskoleutdanning i oppvekstfag og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Styrerne må ha reelt handlingsrom til å lede utviklingsarbeidet. Tilskuddet til toppet bemanning under kap. 231 post 60 går ned fra 1,15 mrd. kroner i 2026 til 800 mill. kroner, og det trekker i motsatt retning av den langsiktige styrkingen av grunnbemanningen som Skolelederforbundet støtter. Bemanningsnormen og pedagognormen må fungere som et minimum. I tillegg flyttes om lag 160 mill. kroner ut av barnehagens øremerkede ordninger. Bøker i barnehagen, 10 mill. kroner, inngår i den søknadsbaserte ordningen for skolebibliotek og lærebøker under kap. 226 post 62, der bare 52 kommuner fikk skolebibliotektilskudd i 2025. Språkutvikling for minoritetsspråklige barn, 150,3 mill. kroner, flyttes fra kap. 231 post 63 til Barne- og familiedepartementets forebyggingsprogram. Det er ikke lenger sikret at midlene når barnehagene. SFO Elever på 1.–3. trinn har fra 1. august 2026 rett til tolv timer gratis SFO i uken, og Fellesskoleutvalget vil gjøre timene på 1. og 2. trinn til en del av en mer helhetlig skoledag. Utvalget foreslår også krav om pedagogisk kompetanse for SFO-leder, og det forutsetter lederstillinger med rammer og vilkår som står i forhold til ansvaret. Tilskuddet til samarbeid mellom SFO, kulturskole, idrett og frivillige organisasjoner under kap. 226 post 21, som 57 kommuner fikk i 2025, legges samtidig inn i rammetilskuddet. Skolelederforbundet ber Stortinget videreføre det som øremerket ordning.
Store norske leksikon · 14. oktober 2026Fast finansiering av Lille norske leksikon: Gratis og tilgjengelig kunnskap for flere
Kap. 225, post 75 Grunntilskudd til frivillige organisasjoner innen grunnopplæringen.  Store norske leksikon ber Utdannings- og forskningskomiteen sikre videre drift av Lille norske leksikon gjennom et årlig grunntilskudd på 7 millioner kroner fra 2027.  Vi ber om at kap. 225, post 75 økes med 7 millioner kroner, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon.   Formålet med grunntilskuddene i denne posten er å gi organisasjoner som bidrar til målene for grunnopplæringen stabile og langsiktige rammevilkår. Den ordinære nye tilskuddsperioden under ordningen begynner først i juli 2027. Lille norske leksikons nåværende finansiering utløper 31. desember 2026. For å unngå avvikling er det derfor nødvendig at finansieringen sikres fra 1. januar 2027.  Lille norske leksikon er et gratis, redaktørstyrt og kvalitetssikret oppslagsverk med korte og forståelige artikler, utviklet særlig for elever i grunnskolen. Det brukes også av ungdom og voksne som trenger enklere tekster på norsk.  Siden lanseringen høsten 2024 er det publisert rundt 4200 artikler, som til sammen er lest over 8 millioner ganger. En stor del av bruken skjer i skolen.  Oppstartsfinansieringen er gitt av private stiftelser og organisasjoner og utløper ved utgangen av 2026. Uten offentlig finansiering må Lille norske leksikon avvikles.  Etter at det ble kjent at Lille norske leksikon ikke var med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, har det kommet inn over 10 000 støtteerklæringer fra elever, foreldre, lærere og andre; som oppfordrer Stortinget til å redde leksikonet. Se https://reddlillenorske.no/  Lille norske leksikon – kort, enkelt, sant   Lille norske leksikon er gir alle elever gratis tilgang til fagkunnskap uten innlogging, abonnement eller lisens. Tilgangen til kvalitetssikret kunnskap er den samme, uavhengig av hvilken skole eleven går på, kommunens økonomi eller hvilke læremidler skolen har kjøpt. Leksikonet har artikler på nynorsk og bokmål. Innholdet utformes etter prinsipper for klarspråk og leksikonsjanger, redigeres av fagredaksjoner, kvalitetssikres av fagfolk ved universiteter og høyskoler og brukertestes av elever og lærere. Lille norske leksikon erstatter ikke lærebøker eller andre læringsressurser. Det gir elevene en inngang til fagstoffet og gjør det lettere å gå videre til mer omfattende og avansert kunnskap. Det styrker elevers læring, bidrar til å motvirke utenforskap og er en del av nasjonal kunnskapsberedskap.  Et konkret bidrag til lesing og grunnleggende ferdigheter En av regjeringens hovedprioriteringer er å bedre leseferdighetene til elever i norsk skole. Lesing er grunnleggende for læring, og mange elever strever med å forstå tekstene de møter i skolehverdagen. Lille norske leksikon gir elever anledning til å lese fagtekster på et nivå de kan mestre. For mange elever kan mengden tekst eller et komplisert språk være utfordrende. En lærer skriver om Lille norske leksikon: «Mange elever har ikke gode leseferdigheter, og forstår svært lite av vanlig leksikon. […] Lille norske passer da perfekt.» Andre lærere framhever muligheten til å veksle mellom Lille norske leksikon og Store norske leksikon: «Jeg bruker begge deler og liker å kunne hoppe mellom versjonene for å finne forenklet eller mer detaljert innhold.» Lille norske leksikon gir på denne måten elevene mulighet til å begynne med en tekst de forstår og deretter gå videre til mer krevende fagstoff. Relevant for læring og undervisning på ulike nivåer Elever kommer til skolen med svært ulike leseferdigheter, språkferdigheter og faglige forutsetninger. Lille norske leksikon er laget for å redusere denne terskelen. Tilbudet er relevant både i ordinær undervisning, tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring. Det kan brukes av elever som strever med lesing, elever som lærer norsk og elever som av andre grunner trenger tydeligere og mer konsentrerte tekster. Læreren kan sende alle elevene til den samme åpne ressursen og samtidig tilpasse hvor omfattende tekster den enkelte elev arbeider med. Lille norske leksikon bidrar dermed til et viktig prinsipp i fellesskolen: Elever med ulike forutsetninger skal ha reelle muligheter til å lære og delta.  En trygg digital kilde  Søkemotorer, sosiale medier og generativ kunstig intelligens kan gi raske svar, men det er ikke alltid tydelig hvem som står bak informasjonen, hvilke kilder den bygger på eller om den er korrekt. Redaktørstyrt innhold gir trygge kilder som er viktig for en velfungerende offentlighet og deltagelse i samfunnet. Lille norske leksikon er har navngitte forfattere og fagfolk til å kvalitetssikre innholdet. Artiklene oppdateres når kunnskapen eller samfunnet endrer seg. Leksikonet gir dermed ikke bare tilgang til fagstoff. Det viser også elevene hvordan en etterrettelig kunnskapskilde ser ut: hvem som har ansvar for innholdet, når det er oppdatert, og hvordan kunnskapen kan etterprøves. I en skole der kunstig intelligens får stadig større betydning, mener vi åpne og kvalitetssikrede kunnskapskilder blir viktigere, ikke mindre viktige.  Offentlig finansiering/kap. 225, post 75 passer formålet Utviklingen av Lille norske leksikon fram til utgangen av 2026 har kostet om lag 26 millioner kroner, i hovedsak finansiert av private stiftelser og organisasjoner. Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord har vært de største bidragsyterne. Lille norske leksikon er nå ikke lenger et utviklingsprosjekt, men et etablert og mye brukt oppslagsverk med en redaksjonell og faglig modell som fungerer. Formålet med grunntilskuddet på kap. 225, post 75 er å gi organisasjoner som bidrar til målene for grunnopplæringen stabile og langsiktige rammevilkår. Lille norske leksikon bidrar særlig til målet om økt motivasjon og mestring innen grunnleggende ferdigheter. Tilbudet er nasjonalt, rettet direkte mot elever og lærere og tilgjengelig for alle skoler. Forslag til merknad  Komiteen mener det er viktig at elever på ulike nivåer har tilgang til kvalitetssikret og tilrettelagt fagkunnskap. Lille norske leksikon bidrar til læring og lesemestring og er gratis tilgjengelig for alle elever og skoler, uavhengig av økonomi og innkjøpsavtaler.  Komiteen foreslår at bevilgningen på kap. 225, post 75 økes med 7 mill. kroner i 2027, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon, og ber regjeringen legge til rette for at tilskuddet videreføres som årlig grunnfinansiering.
Høy - Interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler · 14. oktober 2026Kompetansebudsjettet må følges av penger – fagskolene kan ikke drives på dugnad
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027. Prop. 1 S (2026–2027) – Kunnskapsdepartementet Fra HØY – interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler // www.hoyio.no HØY representerer Norges offentlige fagskoler, som har et særskilt samfunnsoppdrag i å utdanne fagfolk etter arbeidslivets behov. Vi ønsker Kompetansebudsjettet velkommen, men skal det bli et reelt styringsverktøy, må ambisjonene følges av finansiering. HØY er skuffet over at regjeringen ikke foreslår én eneste ny studieplass i høyere yrkesfaglig utdanning i 2027. Regjeringen viser til 2 900 studieplasser tildelt under denne regjeringen, langt fra målet om 5 000 og utilstrekkelig sett opp mot arbeidslivets behov og ventelister ved flere utdanninger. Fagskolesektoren kan ikke drives på dugnad. Fagskolene kan ikke forventes å øke kapasiteten, utvikle nye utdanninger og opprettholde kvaliteten innenfor eksisterende rammer. HØY ber Stortinget prioritere nye studieplasser i 2027 og sikre at finansieringen står i forhold til de offentlige fagskolenes samfunnsoppdrag. 1. Nye studieplasser må finansieres Regjeringen peker på behovet for flere fagfolk innen helse, teknologi, industri, forsvar og beredskap. De offentlige fagskolene har allerede fagmiljøer og arbeidslivsnære utdanninger som kan bidra til å dekke behovene, men økt kapasitet krever ressurser. Regjeringen foreslår 128,9 millioner kroner til videreføring og opptrapping av tidligere tildelte studieplasser. Dette finansierer allerede besluttet kapasitet, ikke nye studieplasser i 2027. De offentlige fagskolene har et særlig ansvar for å sikre tilgjengelig høyere yrkesfaglig utdanning i hele landet. Skal Kompetansebudsjettet bidra til å dekke arbeidslivets kompetansebehov, må det også finansiere økt kapasitet. HØY ber Stortinget bevilge midler til nye studieplasser i 2027, og sikre en forpliktende opptrappingsplan. 2. Resultatbasert finansiering kan ikke erstatte grunnfinansiering Regjeringen foreslår å øke resultatbasert uttelling med 18,6 millioner kroner. HØY støtter styrkingen, men dette er en tidligere varslet endring, ikke en ny satsing. Resultatbasert finansiering tar ikke tilstrekkelig hensyn til utdanningenes faktiske kostnader. Undervisere, utstyr og lokaler må være på plass før studentene gjennomfører studiepoeng, og kostnadene varierer betydelig mellom fagområder og utdanningsformer. Når finansieringen ikke gjenspeiler disse forskjellene, risikerer kostnadskrevende utdanninger å bli underfinansiert. Fagskolene kan presses til å prioritere rimeligere tilbud, selv der arbeidslivet etterspør kompetanse innen tekniske, maritime og andre ressurskrevende fag. For fylkeskommunalt eide fagskoler betyr dette at fylkeskommunene må dekke en stadig større del av kostnadene fra allerede pressede budsjetter, med risiko for økte regionale forskjeller. HØY ber Stortinget styrke grunnfinansieringen og sikre en differensiert finansieringsmodell basert på dokumenterte kostnader. 3. Maritime ambisjoner må følges av maritime bevilgninger Regjeringen framhever behovet for maritim kompetanse, men foreslår ingen særskilt økning i driftsfinansieringen til maritime fagskoleutdanninger. HØY registrerer at maritime fagskoler prioriteres ved tildeling av utviklingsmidler, men prosjektbaserte tilskudd kan ikke erstatte forutsigbar finansiering av ordinær drift, utstyr og infrastruktur. De maritime fagskolene utdanner sjøfolk til operative stillinger om bord, blant annet som dekksoffiserer og maskinoffiserer. Dette er utdanninger med en særlig tett kobling til yrkesutøvelsen til sjøs, og med en annen innretning enn mange av de maritime utdanningene ved universiteter og høyskoler. Når regjeringen skal prioritere midler for å dekke sjøfartsnæringens kompetansebehov, bør det også legges vekt på hvilke utdanningsløp som faktisk rekrutterer til arbeid om bord på fartøyene. Maritime fagskoleutdanninger er dessuten blant de mest kostnadskrevende tilbudene i sektoren. Simulatorer og spesialisert utstyr krever betydelige investeringer, vedlikehold og regelmessige oppgraderinger, samtidig som utdanningene må oppfylle internasjonale sertifiserings- og sikkerhetskrav. Dersom regjeringen vil sikre tilgangen på kvalifisert maritimt personell, må den også finansiere utdanningene som er direkte rettet mot disse funksjonene. Det samme gjelder andre tekniske og utstyrskrevende utdanninger som er avgjørende for norsk industri, beredskap og verdiskaping. HØY ber Stortinget sikre særskilt finansiering av kostnadskrevende utdanninger, herunder nødvendige investeringer i simulatorer, teknisk utstyr og infrastruktur. 4. En likeverdig yrkesfaglig søyle må også finansieres HØY støtter utviklingen av en egen yrkesfaglig søyle på nivå 6 og 7, som gir fagarbeidere mulighet til å bygge videre på kompetansen sin og arbeidslivet tilgang til mer avansert, praksisnær kompetanse. Dette forutsetter investeringer i utdanningsutvikling, kvalifiserte fagmiljøer og kvalitetssystemer, og kan ikke finansieres over fagskolenes eksisterende driftsbudsjetter. Samtidig foreslår regjeringen 120 millioner kroner til kvalitet og rekruttering i treårige ingeniørutdanninger ved universiteter og høyskoler, blant annet gjennom Y-veien og forkurs. HØY er prinsipielt positiv til flere utdanningsmuligheter for fagarbeidere, men stiller spørsmål ved prioriteringen. Hvorfor finansiere rekruttering av fagarbeidere til den akademiske søylen, uten samtidig å satse på videreutdanning innenfor deres egen yrkesfaglige søyle? Fagskolenes styrke ligger nettopp i en praksisnær pedagogikk som bygger videre på fagarbeidernes erfaringer, kunnskap og måte å lære på. Flere offentlige fagskoler opplever allerede rekrutteringsutfordringer til heltidsstudier innen tekniske fag som VVS og elkraft. En ytterligere styrking av Y-veien kan forsterke konkurransen om søkerne og svekke etablerte yrkesfaglige utdanningstilbud. Skal den yrkesfaglige søylen bli et reelt og likeverdig alternativ, må regjeringen også investere i den. HØY ber derfor Stortinget sikre egne økonomiske rammer for utvikling og drift av utdanninger på nivå 6 og 7, og sørge for at Kompetansebudsjettet legger til rette for en balansert utvikling av begge utdanningssøylene. 5. Kompetansebudsjettet må bli et reelt verktøy for vekst Kompetansebudsjettet må brukes til å bygge utdanningskapasitet, ikke bare omfordele eksisterende ressurser. Offentlige fagskoler har ansvar for utdanning i hele landet, også der studentgrunnlaget er begrenset eller kostnadene høye. HØY forventer at offentlige fagskoler og fylkeskommuner involveres i videreutviklingen av Kompetansebudsjettet, og at dokumenterte kompetansebehov og reelle utdanningskostnader legges til grunn. Kompetansebudsjettet må bli et budsjett for å bygge kompetanse, ikke bare for å fordele knapphet. HØYs prioriterte innspill til Stortinget HØY ber Stortinget om å: Bevilge midler til nye fagskoleplasser i 2027, med en forpliktende opptrappingsplan som svarer på arbeidslivets kompetansebehov. Styrke grunnfinansieringen av offentlige fagskoler og sikre en finansieringsmodell som tar høyde for reelle kostnadsforskjeller mellom utdanningene. Prioritere kostnadskrevende utdanninger, særlig innen maritime og tekniske fag, gjennom forutsigbare driftsmidler og investeringer i utstyr og infrastruktur. Sikre finansiering av nivå 6 og 7 i høyere yrkesfaglig utdanning, og en likeverdig utvikling av den yrkesfaglige og akademiske utdanningssøylen. Videreutvikle Kompetansebudsjettet i tett samarbeid med offentlige fagskoler, fylkeskommuner og arbeidslivet, slik at det blir et reelt verktøy for dimensjonering og finansiering. De offentlige fagskolene står klare til å ta et større ansvar for Norges kompetansebehov. Men for å kunne utdanne flere fagfolk, utvikle nye utdanninger og opprettholde kvaliteten, må Stortinget sørge for at pengene følger oppdraget.
Redd Barna · 14. oktober 2026Redd Barnas notat til budsjetthøring om Statsbudsjettet 2027
Redd Barna takker for mulighet til å sende innspill. Som en barnerettighetsorganisasjon arbeider vi for å sikre at alle elever skal få innfridd sin rett til god utdanning, få påvirke egen undervisning og skolehverdag, få innfridd eventuelle behov for tilrettelegging, og et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. En fellesskole for alle elever fordrer bedre rammebetingelser, og ikke kutt En trygg og inkluderende skole er viktig for alle barn, men særskilt for barn som lever i sårbare livssituasjoner. Elever er bekymret for de skolenedleggelser som skjer og for de kutt kommunene har gjort, eller som er varslet. Kommunene må få tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi både faglig og sosial støtte til alle elever, og for at skoler skal klare å fremme trygge og inkluderende skolemiljøer, trivsel og god læring, samt forebygge fravær og frafall. Redd Barna ber Utdannings- og forskningskomiteen ta med seg elevenes tydelige ønske om mer ressurser til skolen, så dere sikrer at skolene får høy nok lærertetthet, unngår hyppige lærerskifter og kan styrke laget rundt elevene. Redd Barna er glade for innholdet i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær. Vi mener retningslinjen kan ha stor effekt for de barn og unge som står i fare for å utvikle eller har høyt skolefravær, men det forutsetter at kommunene får midler til implementeringen i Statsbudsjettet 2027 og at rammebetingelsene i skolen styrkes. Skolefraværsrapporten til Redd Barna, «Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet.» Barn og unges perspektiver på skolefravær, viste at det er mange elever med langvarig skolefravær som opplever at de får avdekket sine lærevansker altfor sent i opplæringsløpet. De kunne hatt en helt annen skolehverdag og sluppet å utvikle langvarig fravær, hvis de hadde fått tidlig hjelp, og den støtte og tilretteleggingen som de trenger for å mestre skolehverdagen og kunne bli i det klassefellesskapet de ønsker å være en del av. Redd Barna er bekymret for at det ikke finnes en nasjonal oversikt over hvor mange norske skoler som er universelt utformet. En SINTEF-studie fra 2024 viste at kun en tredel av kommunene kartlegger universell utforming ved skolene sine, og kommunene oppga at for lave budsjetter fører til at de ikke gjennomfører tiltak som kunne ført til bedre universell utforming. Redd Barna anbefaler: -          Norge må sikre bedre rammebetingelser og finansiering av barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring i Norge, samt hjelpetjenester som eksempelvis PP-tjenesten, BUP, lostjenester og skolehelsetjenesten. Statped må bevares. -          Staten må opprette ny post og sette av midler til kommunene så de har ressurser og kapasitet til å kunne iverksette rådene i nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær, slik at fraværstallene i norsk skole går ned. -          Regjeringen må etablere en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner kombinert med en tidsfrist for å sørge for at landets skoler blir universelt utformede. Leksehjelp må ikke avvikles Redd Barna ser med bekymring på Regjeringens forslag om å avvikle leksehjelpordningen for 1.-4. trinn, og at de foreslår å flytte disse midlene til øremerket pott til smågruppeundervisning. Vi ser det argumenteres med at man med smågruppeundervisning kan styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter bedre, men vi mener at dette ikke må gå på bekostning av leksehjelp på 1.-4. trinn. Leksehjelp til de yngste elevene kan være sosialt utjevnende ved at alle elever får tilgang til faglig støtte med lekser uavhengig av foreldrenes utdanning, økonomi eller mulighet til å hjelpe hjemme av andre årsaker, for eksempel sykdom hos omsorgspersoner eller at foreldre har skiftarbeid. Redd Barna anbefaler: -          Å beholde midler til leksehjelp i kommunene gjennom rammetilskuddet og reversere forslaget om å flytte midler fra rammetilskuddet til posten som er avsatt til smågruppeundervisning, (Kap. 231 i KMD 571, Kap. 226, post 60 i KD) Styrket innsats for helhetlig seksualitetsundervisning Skolen har en sentral rolle i å forebygge og håndtere seksuelle krenkelser mot og mellom barn og unge. Til tross for at lovverket fastslår at alle har rett på et trygt og godt læringsmiljø, og det er kompetansemål relatert til kjønn, seksualitet og grensesetting, får ikke barn tilstrekkelig helhetlig seksualitetsundervisning. Mangel på kompetanse hos lærere er et hinder for gjennomføring av seksualitetsundervisning.[i] Derfor mener vi at det må iverksettes tiltak rettet mot lærerutdanningen. Tiltak rettet mot å styrke seksualitetsundervisning i skolen og i lærerutdanningen, var viktige anbefalinger gitt av både Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget.[ii] Redd Barnas rapport som handler om læreres perspektiver på hvordan styrke gjennomføringen av kompetansemål om seksualitetsundervisning i skolen, etterlyser tydeligere politiske føringer fra utdanningssektoren, der ett viktig krav og mål er relatert til å satse mer på godt undervisningsmateriell til bruk i skolen.[iii] Videre etterlyser vi at det settes av midler til at det utdannes nok helsesykepleiere til å dekke framtidens behov. Redd Barna mener det er viktig å få på plass kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere. Dette målet sier hvor mange helsesykepleiere utdanningsinstitusjonene har plikt til å utdanne og vil være et viktig virkemiddel for å sikre stabil rekruttering. Samtidig er det avgjørende å tilføre utdanningsinstitusjonene tilstrekkelig midler. Redd Barna mener det er behov for en flerårig plan for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonstilbudet som omfatter både budsjettet til kommunene gjennom konkrete midler og mer ressurser til utdanningsinstitusjonene.   Redd Barna anbefaler: ·         Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere (KD, kap. 260, post 50)  ·         Lage en flerårig plan for opptrapping av studieplasser for helsesykepleierutdanningen og innføre såkalt kandidatmål for denne utdanningen. (KD, kap. 260, 50) ·         Øke tilskuddet til aktører som utvikler materiell til bruk i skolen, for å fremme kompetansemål om seksualitetsundervisning i skolen (Kap 226)   Med vennlig hilsen  Redd Barna  Thale Skybak, Seksjonsleder Norgesprogrammet                     Anne Elin Kleva, skolerådgiver    Har du spørsmål om høringsinnspillet, vennligst kontakt [email protected] [i] Redd Barna (2025) For det er noe med at alle bør kunne stå i det. Læreres perspektiver på seksualitetsundervisning i skolen. [ii] Helse- og omsorgsdepartementet (2023). NOU 2023:5. Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse og Justis- og beredskapsdepartementet (2024). NOU 2024:4. Voldtekt – et uløst samfunnsproblem [iii] Redd Barna (2025) For det er noe med at alle bør kunne stå i det. Læreres perspektiver på seksualitetsundervisning i skolen
Redd Barna · 14. oktober 2026Redd Barnas notat til budsjetthøring om Statsbudsjettet 2027
Redd Barna takker for mulighet til å sende innspill. Som en barnerettighetsorganisasjon arbeider vi for å sikre at alle elever skal få innfridd sin rett til god utdanning, få påvirke egen undervisning og skolehverdag, få innfridd eventuelle behov for tilrettelegging, og et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.   En fellesskole for alle elever fordrer bedre rammebetingelser, og ikke kutt En trygg og inkluderende skole er viktig for alle barn, men særskilt for barn som lever i sårbare livssituasjoner. Elever er bekymret for de skolenedleggelser som skjer og for de kutt kommunene har gjort, eller som er varslet. Kommunene må få tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi både faglig og sosial støtte til alle elever, og for at skoler skal klare å fremme trygge og inkluderende skolemiljøer, trivsel og god læring, samt forebygge fravær og frafall. Redd Barna ber Utdannings- og forskningskomiteen ta med seg elevenes tydelige ønske om mer ressurser til skolen, så dere sikrer at skolene får høy nok lærertetthet, unngår hyppige lærerskifter og kan styrke laget rundt elevene. Redd Barna er glade for innholdet i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær. Vi mener retningslinjen kan ha stor effekt for de barn og unge som står i fare for å utvikle eller har høyt skolefravær, men det forutsetter at kommunene får midler til implementeringen i Statsbudsjettet 2027 og at rammebetingelsene i skolen styrkes. Skolefraværsrapporten til Redd Barna, «Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet.» Barn og unges perspektiver på skolefravær, viste at det er mange elever med langvarig skolefravær som opplever at de får avdekket sine lærevansker altfor sent i opplæringsløpet. De kunne hatt en helt annen skolehverdag og sluppet å utvikle langvarig fravær, hvis de hadde fått tidlig hjelp, og den støtte og tilretteleggingen som de trenger for å mestre skolehverdagen og kunne bli i det klassefellesskapet de ønsker å være en del av. Redd Barna er bekymret for at det ikke finnes en nasjonal oversikt over hvor mange norske skoler som er universelt utformet. En SINTEF-studie fra 2024 viste at kun en tredel av kommunene kartlegger universell utforming ved skolene sine, og kommunene oppga at for lave budsjetter fører til at de ikke gjennomfører tiltak som kunne ført til bedre universell utforming. Redd Barna anbefaler: -          Norge må sikre bedre rammebetingelser og finansiering av barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring i Norge, samt hjelpetjenester som eksempelvis PP-tjenesten, BUP, lostjenester og skolehelsetjenesten. Statped må bevares. -          Staten må opprette ny post og sette av midler til kommunene så de har ressurser og kapasitet til å kunne iverksette rådene i nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær, slik at fraværstallene i norsk skole går ned. -          Regjeringen må etablere en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner kombinert med en tidsfrist for å sørge for at landets skoler blir universelt utformede. Leksehjelp må ikke avvikles Redd Barna ser med bekymring på Regjeringens forslag om å avvikle leksehjelpordningen for 1.-4. trinn, og at de foreslår å flytte disse midlene til øremerket pott til smågruppeundervisning. Vi ser det argumenteres med at man med smågruppeundervisning kan styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter bedre, men vi mener at dette ikke må gå på bekostning av leksehjelp på 1.-4. trinn. Leksehjelp til de yngste elevene kan være sosialt utjevnende ved at alle elever får tilgang til faglig støtte med lekser uavhengig av foreldrenes utdanning, økonomi eller mulighet til å hjelpe hjemme av andre årsaker, for eksempel sykdom hos omsorgspersoner eller at foreldre har skiftarbeid. Redd Barna anbefaler: -          Å beholde midler til leksehjelp i kommunene gjennom rammetilskuddet og reversere forslaget om å flytte midler fra rammetilskuddet til posten som er avsatt til smågruppeundervisning, (Kap. 231 i KMD 571, Kap. 226, post 60 i KD) Styrket innsats for helhetlig seksualitetsundervisning Skolen har en sentral rolle i å forebygge og håndtere seksuelle krenkelser mot og mellom barn og unge. Til tross for at lovverket fastslår at alle har rett på et trygt og godt læringsmiljø, og det er kompetansemål relatert til kjønn, seksualitet og grensesetting, får ikke barn tilstrekkelig helhetlig seksualitetsundervisning.   Mangel på kompetanse hos lærere er et hinder for gjennomføring av seksualitetsundervisning.[i] Derfor mener vi at det må iverksettes tiltak rettet mot lærerutdanningen. Tiltak rettet mot å styrke seksualitetsundervisning i skolen og i lærerutdanningen, var viktige anbefalinger gitt av både Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget.[ii] Redd Barnas rapport som handler om læreres perspektiver på hvordan styrke gjennomføringen av kompetansemål om seksualitetsundervisning i skolen, etterlyser tydeligere politiske føringer fra utdanningssektoren, der ett viktig krav og mål er relatert til å satse mer på godt undervisningsmateriell til bruk i skolen.[iii]   Videre etterlyser vi at det settes av midler til at det utdannes nok helsesykepleiere til å dekke framtidens behov. Redd Barna mener det er viktig å få på plass kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere. Dette målet sier hvor mange helsesykepleiere utdanningsinstitusjonene har plikt til å utdanne og vil være et viktig virkemiddel for å sikre stabil rekruttering. Samtidig er det avgjørende å tilføre utdanningsinstitusjonene tilstrekkelig midler. Redd Barna mener det er behov for en flerårig plan for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonstilbudet som omfatter både budsjettet til kommunene gjennom konkrete midler og mer ressurser til utdanningsinstitusjonene.   Redd Barna anbefaler: ·       Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere (KD, kap. 260, post 50)  ·       Lage en flerårig plan for opptrapping av studieplasser for helsesykepleierutdanningen og innføre såkalt kandidatmål for denne utdanningen. (KD, kap. 260, 50) ·       Øke tilskuddet til aktører som utvikler materiell til bruk i skolen, for å fremme kompetansemål om seksualitetsundervisning i skolen (Kap 226)   Med vennlig hilsen  Redd Barna  Thale Skybak,   Seksjonsleder Norgesprogrammet                        Anne Elin Kleva, skolerådgiver    Har du spørsmål om høringsinnspillet, vennligst kontakt [email protected] [i] Redd Barna (2025) For det er noe med at alle bør kunne stå i det. Læreres perspektiver på seksualitetsundervisning i skolen. [ii] Helse- og omsorgsdepartementet (2023). NOU 2023:5. Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse og Justis- og beredskapsdepartementet (2024). NOU 2024:4. Voldtekt – et uløst samfunnsproblem [iii] Redd Barna (2025) For det er noe med at alle bør kunne stå i det. Læreres perspektiver på seksualitetsundervisning i skolen
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter
Innledning Arbeidsgiverforeningen Spekter takker for invitasjonen til å gi innspill i høringen om budsjettet for 2027. Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som til sammen har rundt 250 000 ansatte. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse.  Lavere ferdigheter kan gjøre det mer krevende å mobilisere arbeidskraft Pisa-undersøkelsen og andre undersøkelser viser med all tydelighet at det er behov for grunnleggende endringer i norsk skole. KD nevner selv i proposisjonen at det vil være betydelige fremtidige produksjonstap hvis dette fortsetter. Produksjonstap betyr i realiteten lavere fremtidige skatteinntekter, økt utenforskap og større utfordringer med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. I Spekters topplederundersøkelse blant egne medlemmer svarer 7 av 10 toppledere at det er utfordringer med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Kompetansemangel trekkes frem som en barriere for handlingsrom, produktivitet og innovasjon. Derfor blir tiltak for å bedre situasjonen i norsk skole særdeles viktig fremover. Kompetansebudsjettet Hensikten med Kompetansebudsjettet er å gi et kunnskapsgrunnlag for å kunne prioritere innenfor høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Konklusjonen er at noen typer utdanninger må prioriteres opp, og antall studieplasser innen disse områdene er også i vekst etter at KD har prioritert midler til det. Proposisjonen nevner også fag som ikke bør gis slik særskilt prioritet. Utdanningsporteføljen skal styres både med målrettet satsing og i dialog med institusjonene, og det forventes at institusjonene skal tilpasse seg de politiske prioriteringene. Spekter støtter at det bør innføres en mer aktiv politikk med tanke på dimensjonering i høyere utdanning. Men Spekter mener at en enda sterkere styring og dimensjonering av høyere utdanning vil kunne bidra til å øke tilbudet av arbeidskraft ytterligere der mangelen er størst, gjerne kombinert med en styrket satsing på fag- og yrkesopplæringen og fagskoler. Vi savner at hele utdanningssystemet ses mer i sammenheng. Mange nye studenter i høyere utdanning er trolig dårlig motivert og forberedt for studier ved universiteter og høyskoler. Et forhold som burde vært mer vektlagt i Kompetansebudsjettet, og som har betydning for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, er knyttet til frafall, forsinkelser og omvalg i høyere utdanning. Dette koster både den enkelte og samfunnet dyrt. Det senker livsløpsinntekten til den enkelte, gir utgifter for universitetene og høyskolene, og ikke minst så fører det til et lavere tilbud av arbeidskraft enn nødvendig. Mer effektive kvalifiseringsløp i høyere utdanning vil derfor gi store gevinster, ikke bare for arbeidsmarkedet. Kompetansebudsjettet bør utvikles med indikatorer som for eksempel angir fullføring opp mot antall studenter og avlagte studiepoeng. Aktuelle tiltak kunne være å bruke studiestøtten for å utvikle ytterligere insentiver for raskere gjennomføring, og å innføre tiltak ved institusjonene, for eksempel gjennom finansieringssystemet, eller tiltak rettet spesielt mot ferske studenter. Bedre karriereveiledning både i videregående opplæring og ved utdanningsinstitusjonene vil også kunne bidra til å redusere frafall og omvalg. Overtidsbetaling for merarbeid Spekter viser til den pågående saken knyttet til overtid på mertid for deltidsansatte. Vi mener det vil være svært uheldig å innføre ordninger som gjør det mer lønnsomt å jobbe deltid. Det vil vanskeliggjøre arbeidet med å få flere til å jobbe heltid, og det kan også gjøre det vanskeligere for studenter og unge å få verdifull arbeidserfaring og økonomisk frihet gjennom deltidsarbeid. Potensielt vil det kunne redusere arbeidstilbudet og øke kostnadene også i kunnskapssektoren. Regjeringen peker i Helsepersonellplan 2040 på at overtid på mertid for deltidsansatte har betydning for arbeidet med å få flere hele stillinger. Spekter deler dette synet. Spekter vil derfor oppfordre Stortinget til å bruke det juridiske handlingsrommet som finnes, og treffe nødvendige vedtak for å sikre at dagens praksis rundt godtgjøring av merarbeid videreføres. Vi viser ellers til Spekters innspill til høringene om Helsepersonellplanen og Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for en utdyping av våre vurderinger i denne saken. Programkategori 07.20, Grunnopplæringen, Kap 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Det foreslåtte tiltaket med mer smågruppeundervisning på enkelte trinn i skolen kan være et godt, men kostbart tiltak for å bedre de grunnleggende ferdighetene. Men dette alene vil neppe være det avgjørende tiltaket, og det forutsetter også at det blir god tilgang til kvalifiserte lærekrefter i kommunene. Spekter mener det bør skje grunnleggende endringer i norsk skole. Tiltak rettet mot mindre bruk av skjerm, mer fysiske læremidler og en mer praktisk orientert skole, er alle steg i riktig retning. Tiltak for mer smågruppeundervisning kan også være det. Men reduksjonen i inntakskravene til lærerutdanningene har vært et skritt i motsatt retning, og NOKUT har dokumentert at det øker strykprosenten. Spekter stiller også spørsmålstegn ved behovet for at alle lærerutdanningene skal være 5-årige mastergradsutdanninger. En annen mulighet er å vurdere 3-årige bachelorutdanninger som grunnleggende lærerutdanning, og med muligheter for spesialisering i et mastergradsløp senere. Det ville kanskje motivert flere til å ta lærerutdanning, og ikke minst, til å fullføre en lærerutdanning.. Programkategori 07.60 Høyere utdanning, Kap 260 Universiteter og høyskoler Det er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft til en del av de små helsefagene, slik som for audiografer og ortopediingeniører. Dette er viktige yrkesgrupper både i et folkehelseperspektiv, men ikke minst med tanke på deltakelse i arbeidslivet. Det er derfor positivt at utdanningen av audiografer er blitt styrket. Spekter mener en tilsvarende styrking av ortopediingeniørutdanningen også er helt nødvendig, blant annet fordi det vil bidra til å holde folk i arbeid.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) · 14. oktober 2026Universitets- og høgskolerådets innspill til Prop. 1 S (2026-2027)
Universitets- og høgskolerådet representerer 35 akkrediterte universiteter og høyskoler. Våre medlemmer er helt sentrale for å møte de store samfunnsutfordringene Norge står overfor. Universitetene og høyskolene skal gi studentene en utdanning av god kvalitet, utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og fremme innovasjon som skaper nye arbeidsplasser og næringer. I tillegg har universitetene og høyskolene ansvar for å ivareta en kunnskapsberedskap som blir stadig viktigere i vår urolige verden. Under er våre innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Dersom komiteen har behov for ytterligere informasjon, så bistår vi gjerne med det.   Satsing på kunnskap er en investering for Norge Flere av våre naboland har de siste årene investert betydelig i forskning og høyere utdanning i møte med geopolitisk uro og store uløste samfunnsoppgaver. UHR har forståelse for at det er nødvendig å prioritere, men spesielt i krevende tider er det viktig å satse på kunnskap. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 viser at den samlede bevilgningen til FoU over statsbudsjettet er anslått til 0,88 % av BNP, noe som er langt under regjeringens eget mål om 1 %. Budsjettforslaget innebærer en realnedgang til FoU på 1,1%. Selv om nedgangen primært skyldes redusert bevilgningsbehov i byggeprosjekter i UH-sektoren, mener UHR at det er handlingsrom i budsjettet til å satse enda mer. Fortsatt stramme rammer for universitetene og høyskolene Universitets- og høyskolesektoren har de siste årene opplevd kutt i sine rammebevilgninger. Selv om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer en realøkning for sektoren samlet på 0,6%, er det flere universiteter og høyskoler som fortsatt får realnedgang i sine bevilgninger. De institusjonene som får økte bevilgninger, får det hovedsakelig i form av øremerkede satsinger. Samtidig uttrykker regjeringen en klar forventing om at institusjonene skal bruke handlingsrommet innenfor rammebevilgningen til å omdisponere internt. Dette handlingsrommet har over flere år har blitt vesentlig mindre, som følge av strammere økonomiske rammebetingelser, kombinert med flere oppgaver, øremerkinger og restriksjoner på hvilke tiltak universitetene og høyskolene kan iverksette for å omprioritere. Siden 2019 har sektoren fått redusert sine samlede bevilgninger med over 547 millioner kroner, målt i faste 2026-kroner. En stor del av dette (om lag 339 millioner kroner) skyldes kuttet som UH-sektoren ble påført i forbindelse med innføringen av studieavgiften for internasjonale studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Kompetansebudsjettet UHR har lest regjeringens nye Kompetansebudsjett med interesse. UHR støtter regjeringens ambisjon om å få bedre kunnskap om kompetansebehovene fremover. Vi tror at kompetansebudsjettet kan bli et nyttig kunnskapsgrunnlag og analyseverktøy for både utdanningsinstitusjonene, myndighetene og politikerne. Fremskrivinger og analyser kan imidlertid ikke gi et entydig bilde av fremtidens behov, og vi vet av erfaring at behovene kan endre seg raskt. Universitetene og høyskolene har et ansvar for å opprettholde en kunnskapsberedskap for fremtiden, gjennom å sørge for bredde og kvalitet i både studietilbud og forskning. UH-institusjonene arbeider kontinuerlig med å utvikle og tilpasse utdanningstilbudene sine. Dette gjøres i dialog med arbeids- og samfunnslivet. Det tar minst tre eller fem år å utdanne kandidater. Søkernes interesser og kompetansebehovene i samfunnet er i stadig utvikling. Institusjonene er tett på og må ha autonomien til å bygge opp, utvikle og legge ned tilbud. UHR vil advare sterkt mot å utvikle en direkte kobling fra Stortingsflertallets vedtak om hvilken kompetanse Norge trenger, til hvilke studier universitetene og høyskolene skal tilby. Politikerne skal sette retning og prioritere, institusjonene må fortsatt ha ansvaret for studietilbudet. Kunnskapsutvikling krever uavhengighet fra skiftende politiske hensyn. Kompetansebehovene innen helse, realfag og teknologi er viktig, men bredden i norsk høyere utdanning må også ivaretas. Slik styrker vi kunnskapsberedskap, demokrati, innovasjon og samfunnets evne til å møte utfordringer vi ennå ikke kjenner. UHR mener det er viktig at den videre utviklingen av Kompetansebudsjettet skjer i samspill med de organisasjonene som representerer utdanningstilbyderne samlet. Derfor bør UHR og Det nasjonale fagskolerådet involveres som sentrale dialogpartnere, slik at arbeidet bygger på et helhetlig bilde av sektoren og blir godt forankret hos utdanningstilbyderne. Studentenes økonomi må styrkes UHR er tilfreds med at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G). UHR mener imidlertid at studiestøtten må økes til 1,5 G, slik at studentene får tid til å konsentrere seg om studiene. Til tross for at studentene har fått økt studiestøtte i statsbudsjettene de siste årene, står studentene fortsatt i en svært presset økonomisk situasjon. Studenter er særlig utsatt når prisene stiger. Med økte matvarepriser og boligpriser må mange studenter jobbe svært mye ved siden av studiene. Studiebarometeret viser at den gjennomsnittlige tidsbruken på betalt arbeid øker. Dette kan gå utover både kvaliteten på og progresjonen i utdanningen, og tid til fritid og studentaktiviteter.
Stiftelsen LESE · 13. oktober 2026Lesekrisen krever mer enn opplæring: Styrk leselyst, lesekultur og skolebibliotek
Stiftelsen LESE er positiv til at regjeringen anerkjenner lesekrisen og foreslår tiltak for å styrke elevenes leseferdigheter. Samtidig er vi bekymret for at budsjettet i hovedsak retter innsatsen mot leseopplæring, kartlegging og systemutvikling, mens satsingen på leselyst, lesekultur og lesefremmende arenaer er for svak. Skal Norge lykkes med å snu utviklingen, må barn ikke bare lære å lese bedre, men også få lyst til å lese. Gode leseopplevelser, tilgang til bøker og lesefellesskap er avgjørende for å utvikle og opprettholde gode lesevaner. Fellesskoleutvalget peker på at allerede gjennomførte lesetiltak kan ha bidratt til å dempe den negative utviklingen i leseferdighetene. Det understreker verdien av langsiktig og systematisk innsats. I en tid der lesing er under press, representerer Stiftelsen LESE kultursektorens samlede og langsiktige arbeid for å styrke leselyst, lesekompetanse og lesekultur. Med ett bein i kultursektoren og ett i kunnskapssektoren samler stiftelsen aktører, bygger nettverk og når bredt ut gjennom nasjonale, gratis og inkluderende tiltak. Stiftelsen LESEs hovedprioriteringer For å styrke innsatsen mot lesekrisen ber Stiftelsen LESE komiteen prioritere følgende: Styrk og indeksreguler grunnstøtten til lesefremmende organisasjoner under kap. 225 post 75. Behold dagens separate tilskuddsordninger under kap. 226 post 62. En sammenslåing vil kunne svekke viktige satsinger ved å øke konkurransen om begrensede midler. Styrk bemannede skolebibliotek som et sentralt virkemiddel for leselyst, lesekultur og leseutvikling. Øk investeringene i leselyst og lesekultur ved å sikre gratis og nasjonale lesetiltak som når barn og unge uavhengig av bosted, bakgrunn og kommuneøkonomi. 1. Grunn- og prosjekttilskudd til lesefremmende organisasjoner må styrkes Stiftelsen LESE ser positivt på at kap. 225 post 74, tilskudd til lesefremmende tiltak, foreslås økt fra 10,2 til 13,4 millioner kroner. Ordningen er viktig fordi den stimulerer til utvikling av nye tiltak og gir rom for innovasjon på et område med store utfordringer. Men sett opp mot den reelle lesekrisen burde posten vært ytterligere økt. Samtidig videreføres kap. 225 post 75, grunntilskudd til organisasjoner, på samme nominelle nivå som tidligere. I praksis innebærer dette en gradvis svekkelse av ordningen. Når kostnadene øker uten tilsvarende regulering av tilskuddene, reduseres organisasjonenes handlingsrom år for år. For Stiftelsen LESE er dette særlig krevende fordi kostnadene til papir, trykk og distribusjon har økt betydelig de siste årene. Tilskuddet har ikke utviklet seg i takt med disse kostnadene. Resultatet er at færre ressurser kan brukes på aktivitetene som når barn og unge. Gjennom flere tiår har Stiftelsen LESE erfart at fysiske bøker og antologier er et særlig effektivt virkemiddel for å skape leselyst. Tilbakemeldingene fra lærere og skoler over hele landet er tydelige: Når elevene får egne bøker i hendene, øker både engasjementet og deltakelsen. I perioder hvor økonomien har tvunget fram mer digitale løsninger, har deltakelsen vært lavere. Dette er viktig fordi tiltakene våre når om lag en halv million barn og unge hvert år. Dersom tilskuddene svekkes ytterligere, kan konsekvensen bli reduserte opplag og færre deltakere. Det vil særlig ramme barn og unge som ikke har tilgang til bøker og lesefremmende aktiviteter gjennom andre kanaler. At tilbudene er gratis og landsdekkende er avgjørende. Det sikrer at barn og unge får tilgang til lesing og litteratur uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk situasjon kommunen har. Den treårige tilskuddsordningen gir nødvendig forutsigbarhet og legger til rette for langsiktig planlegging. Når tilskuddene samtidig står stille over tid, får ordningen imidlertid motsatt effekt: Organisasjonenes kjøpekraft svekkes gjennom hele perioden. Stiftelsen LESE ber derfor komiteen om å: indeksregulere kap. 225 post 75 slik at tilskuddene opprettholder sin reelle verdi kompensere for flere år uten regulering styrke grunnstøtten til Stiftelsen LESE som dokumentert når store målgrupper med nasjonale tiltak Skal flere barn bli lesere, må organisasjonene som skaper leselyst ha økonomiske rammer som gjør det mulig å videreutvikle og opprettholde tilbudene. 2. Skolebibliotek må ikke bli salderingspost i en felles tilskuddspott Regjeringen foreslår å samle tilskuddene til skolebibliotek, fysiske lærebøker og bokinnkjøp til barnehager i én felles ordning under kap. 226 post 62. Stiftelsen LESE mener dette er uheldig. De tre ordningene har ulike mål, ulike målgrupper og ulike virkemåter. Dagens modell med separate ordninger har bidratt til målrettede satsinger på hvert område og skapt forutsigbarhet for aktørene. Når ordningene samles i én pott, oppstår risikoen for at tiltakene i praksis blir satt opp mot hverandre i konkurranse om de samme midlene. Resultatet kan bli at ingen av områdene får tilstrekkelige ressurser til å nå sine mål. Vi er særlig bekymret for konsekvensene for skolebibliotekene. Barn og unge leser mindre enn tidligere, og mange skoler mangler fortsatt gode bibliotektilbud. Nettopp derfor bør satsingen på skolebibliotek styrkes, ikke svekkes. Stiftelsen LESE ber komiteen om å: opprettholde en egen ordning for skolebibliotek sikre at satsingen på skolebibliotek ikke reduseres som følge av sammenslåingen 3. Bemannede skolebibliotek er avgjørende for å utvikle lesere Mange av budsjettets tiltak retter seg mot leseferdigheter. Dette er viktig og nødvendig. Men lesekrisen handler også om motivasjon, leselyst, fysiske bøker og tilgang til litterære fellesskap. Et skolebibliotek er ikke bare en samling bøker. Det er en pedagogisk ressurs som kan hjelpe elever med å finne riktig bok, oppdage nye sjangre og utvikle gode lesevaner. Erfaringene fra Stiftelsen LESEs arbeid viser at barn og unge leser mer når de møter voksne som kan formidle litteratur, inspirere til lesing og følge opp lesing over tid. Bemannede skolebibliotek kan spille en sentral rolle i dette arbeidet. Skolebibliotekpolitikken må derfor handle om mer enn innkjøp av bøker og utvikling av lokaler. Den må også omfatte kompetanse og bemanning. Stiftelsen LESE ber komiteen om å: styrke satsingen på bemannede skolebibliotek se skolebibliotek som en sentral del av arbeidet med leselyst og lesekultur sikre at utviklingen av skolebibliotek omfatter både bøker, kompetanse og personale 4. Lesekrisen kan ikke løses med opplæring alene Regjeringen foreslår i kap. 226, post 21 en ny satsing på 78 millioner kroner til økt leselyst og bedre leseferdigheter. Flere av tiltakene er viktige og nødvendige. Samtidig går en betydelig del av midlene til systemutvikling, kvalitetsarbeid, kartlegging og støttefunksjoner. Dette kan bidra til bedre leseopplæring, men vil alene ikke skape flere lesere. Barn blir ikke lesere bare fordi de lærer å lese. De blir lesere fordi de møter bøker som engasjerer dem, voksne som formidler litteratur og lesefellesskap som gjør lesing meningsfullt. Lesing må derfor forstås både som en grunnleggende ferdighet og som en kulturell aktivitet. Hvis innsatsen mot lesekrisen i hovedsak rettes mot opplæring og systemtiltak, risikerer vi å overse de faktorene som faktisk får barn til å velge lesing i fritiden og opprettholde gode lesevaner gjennom oppveksten. Det er behov for en mer balansert politikk der leselyst, lesekultur og tilgang til litteratur får en tydeligere plass. Avslutning Stiftelsen LESE mener lesekrisen krever en bredere og mer balansert innsats enn det som kommer til uttrykk i budsjettforslaget. Arbeidet med leseferdigheter må kombineres med en sterk og langsiktig satsing på leselyst, lesekultur og tilgang til litteratur. Vi oppfordrer komiteen til å styrke lesefremmende organisasjoner, opprettholde egne tilskuddsordninger for skolebibliotek og investere mer i tiltak som får barn og unge til å lese. For å skape flere lesere må vi investere både i ferdigheter og leseglede. Først når disse innsatsene virker sammen, kan vi lykkes med å snu den negative utviklingen i barn og unges lesing.
Folkehøgskolerådet · 13. oktober 2026Folkehøgskolerådets innspill til Prop.1.S (2026-2027), Kap 253
Kapittel 253 Folkehøgskular. Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for folkehøgskolene, men også et koordineringsorgan for myndighetene. Folkehøgskolene har per 1.oktober 2026, omtrent samme antall elever som på samme tidspunkt i fjor. Det er nå 77 skoler i Norge etter at tre skoler er lagt ned i år: Ringebu, Harstad og Follo. En gjennomsnittlig folkehøgskole har nå ca 77 elever. Stortinget har vedtatt at laveste elevtall en skole kan ha, er 35 elever i gjennomsnitt over fire år. Siden 2015 er det opprettet 8 nye skoler. Siden 2021 har 8 skoler blitt nedlagt. Kutt i stipendandelen – ikke sammenlignbart med årsstudium. Til tross for lovnader om at fjorårets kutt i stipendandelen ikke ville bli gjentatt, foreslår regjeringen nok en gang at folkehøgskoleelever ikke skal få konvertert mer enn 15 prosent av studielånet til stipend. Igjen sammenlignes folkehøgskoleåret med et årsstudium i høyere utdanning. Vi mener sammenligningen er uriktig og ikke kan hensyntas fordi: 1.        En folkehøgskoleelev kan få utdanningsstøtte for kun 10 måneder, mens en student i øvrig utdanning kan få for 11 måneder. 2.        Et årstudium i høyere utdanning gir 60 studiepoeng, mens et folkehøgskoleår ikke gir verken studiepoeng eller tilleggspoeng. 3.        Et årsstudium kan inngå i en grad, som igjen kan omgjøres til 40% stipend. Et år på folkehøgskole kan ikke inngå i noen grad. 4.        Folkehøgskoleelever har et krav om frammøte på 90% for å få godkjent sitt skoleår og konvertert lån til stipend. Det er ikke tilsvarende regler for et årsstudium. Kutt i stipendandel fører til elevnedgang og mindre mangfold Et skoleår som elevene må betale mer for, vil sannsynligvis resultere i færre elever. Våre beregninger viser at en jevnt fordelt generell nedgang i elevtallet i folkehøgskolene på 20%, vil bety at 15 skoler vil måtte legge ned, og at 18 skoler vil stå i fare for å måtte legge ned. Ved en elevnedgang på 30%, vil 28 skoler måtte legge ned, og 24 skoler være i faresonen. Forverres med fjerning av knekkpunkt i tilskuddsmodellen Men, det blir riktig ille hvis regjeringen i tillegg innfører ei eventuell endring der en fjerner knekkpunktet i tilskuddsmodellen fra 1.januar 2027 (beskrevet på side 150). Knekkpunktet ble vedtatt i forskrift til folkehøgskoleloven så seint som i august i fjor. Forslaget er provenynøytralt ved at endringen vil overføre midler fra de minste til de største skolene. Høringssvarene hos Udir viser massiv motstand mot forslaget. Siden forslaget står omtalt i budsjettproposisjonen til tross for at Udir ikke har frist for svar til Kunnskapsdepartementet før 20.oktober, antar vi at dette er tenkt innført hvis ingen protesterer i Stortinget. Det håper vi dere gjør, for dette vil kunne få dramatiske konsekvenser! Dramatiske konsekvenser - massive skolenedleggelser  Hvis regjeringen fjerner knekkpunktet, OG i tillegg reduserer stipendandelen, må Stortinget være klar over at de bidrar til å legge ned svært mange folkehøgskoler over hele landet: Med en generell elevnedgang på 10% på grunn av lavere stipendandel, OG fjerning av knekkpunkt i tilskuddsmodellen, vil det bety at 18 skoler vil bli lagt ned de neste årene. Dersom elevtallet faller med 20%, OG knekkpunktet fjernes, vil konsekvensen være at 25 skoler vil bli lagt ned i løpet av de neste 4 årene. Dersom Stortinget ønsker å fjerne over 30 prosent av folkehøgskolene i Norge, bør Stortinget ha en prinsipiell diskusjon om dette. Vedtaket bør være bevisst, og ikke komme som en følge av enkeltforslag i budsjettprosessen. Folkehøgskolerådet er mildt sagt forundret over at forslaget om å kutte i stipendandelen gjentas også i år siden Stortinget var imot forslaget i fjor. Da lovet flere politikere at det ikke skulle fremmes igjen. Departementet har dessuten satt ned et utvalg som gjennomgår hele regelverket for all studiestøtte. Utvalget skal legge fram sin innstilling til våren. Uavhengig av resultatet Utdanningsstøtteutvalget kommer fram til, ville det vært mer seriøst om en hadde ventet til de har gjort jobben sin. Hva er vitsen med å be om råd hvis en allerede har bestemt seg? Vi ber innstendig om at Stortinget ikke kutter i stipendandelen for folkehøgskoleelevene, tilsvarende kr. 98,1 mill. for 2027.   Manglende prisjustering - følg loven Vi vil også peke på at sektoren heller ikke neste år blir prisjustert. Dette til tross at det står i § 4 i loven Stortinget vedtok i fjor at «Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen». Tilsvarende kr. 43 mill. for 2027. Elever med større tilretteleggingsbehov Per 1.mai, var det kun 10 av 99 søknader som hadde fått tilsagn fra NAV om støtte til å gå på folkehøgskole. Per 1.oktober har omtrent halvparten fått tilsagn og halvparten avslag. (Ikke sikre svar) Dette er elever som har hatt større hjelpebehov gjennom hele skoleløpet. Svar på søknadene fra NAV kommer seint, faktisk også godt etter skolestart. Elevgruppen er liten, og vi har bedt om en opprydding flere ganger tidligere. Vi ønsker at denne gruppen elever også skal kunne velge å gå et år på folkehøgskole i tråd med Likeverdsreformen. Saken tilhører Arbeids- og sosialkomiteen, men vi vil også at Utdannings- og forskningskomiteen er klar over denne problemstillingen.    «Tillit er beredskap»? Folkehøgskolene fikk ny lov og ny forskrift i fjor. Vår tillit til lovproposisjonen og hva regjeringen selv skriver, har fått en stor knekk. Hvordan dette fortoner seg for ungdommene som engasjerte seg i stipendsaken i fjor og klarte å overbevise politikerne om å endre forslaget, vet vi ikke. Men, en kan ikke forvente at ungdom får tillit til regjeringen og et ønske om å engasjere seg i demokratiske prosesser, når de ikke lyttes til. Om Kunnskapsdepartementet vil lytte til svarene i høringen om knekkpunkt, vil være av stor interesse for sektoren. Vi ber om at Stortinget fremmer et anmodningsvedtak om at knekkpunktet i tilskuddsmodellen for folkehøgskolene ikke fjernes.   Modige politikere -Vi trenger å gi unge mennesker et rom for modning slik at de blir modige, sa Jonas Gahr Støre da han talte i anledning Romerike folkehøgskole 150 år. Vi vil føye til at vi også trenger modige politikere som står opp for folkehøgskolene, for den ikke-formelle læringen og sier at nok er nok, vi må holde det vi lover! Vi ser fram til forskningsrapporten fra NORCE som er et femårig prosjekt som ser på effekten av et folkehøgskoleår. Den kommer dessverre ikke før om tre år, men vi håper den vil gi oss, og dere som beslutningstakere, økt forståelse av betydningen av folkehøgskole. Oppsummering – vi ber om at: ·        Stipendandelen beholdes på 40% for folkehøgskoleelever = 98,1 million kr. ·        Fjerning av knekkpunkt i tilskuddsmodellen ikke innføres (anmodningsvedtak) ·        Sektoren prisjusterer i tråd med Folkehøgskolelovens § 4 = 43 millioner kr. ·        At regjeringen følger opp Likeverdsreformen slik at unge med kognitive-, psykiske eller fysiske funksjonsvariasjoner får støtte til å gå på folkehøgskole. (anmodningsvedtak)
Creo · 13. oktober 2026Innspill fra Creo til forslaget til statsbudsjett
Kulturskolene og samarbeidet med SFO  Alle barn som ønsker det, må få mulighet til å gå på kulturskole. Creo mener dette krever større kapasitet, rimeligere tilbud og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Regjeringen foreslår imidlertid å innlemme tilskuddet til samarbeid mellom SFO og kulturskole, idrettslag og andre frivillige organisasjoner i kommunenes rammetilskudd. Tilskuddet var på 20 millioner kroner både i 2025 og 2026. Kommunene som fikk innvilget søknadene i 2025, fikk dem godkjent for tre år. For 2027 foreslås 20 millioner kroner flyttet fra kap. 226, post 21 til kommunenes rammetilskudd over kap. 571, post 60. Midlene beholdes dermed i kommunesektoren, men avsetningen til dette bestemte formålet fjernes. Creo mener det svekker forutsigbarheten for samarbeidet. Det må også avklares hvordan de godkjente treårige samarbeidene skal finansieres videre. ·       Creo ber komiteen gå inn for å videreføre de 20 millionene som et særskilt tilskudd over kap. 226, post 21. De etablerte samarbeidene må sikres videre finansiering. Kulturskolerådet og ressursmiljøene for kunstfagene Grunntilskuddet til nasjonale ressursmiljøer over kap. 225, post 75 foreslås videreført med 112,451 millioner kroner. Dette er samme beløp som i 2026. Når bevilgningen ikke øker i takt med kostnadene, blir det mindre penger til aktivitetene tilskuddet skal finansiere. ·       Creo ber komiteen gå inn for at kap. 225, post 75 minst prisjusteres, og at støtten til ressursmiljøene innen kunst og kultur styrkes. Utstyr og undervisning i praktiske og estetiske fag Tilskuddet til utstyr og læringsarenaer over kap. 226, post 63 økes fra 190,920 millioner kroner i 2026 til 208,175 millioner kroner i 2027. Departementet omtaler dette som en styrking på 10 millioner kroner utover prisjusteringen.  ·       Creo ber komiteen støtte økningen over kap. 226, post 63 og understreke i sin innstilling at musikk og kunst og håndverk må inngå i kompetansetiltakene og utviklingsarbeidet for en mer praktisk skole. Kompetansekrav i musikk og kunst og håndverk På barnetrinnet er det ikke et generelt krav om relevante studiepoeng for å undervise i musikk og kunst og håndverk. På ungdomstrinnet er hovedregelen minst 30 relevante studiepoeng i disse fagene, mot 60 i blant annet norsk, matematikk og engelsk. Elevene skal få faglig god undervisning også i musikk og kunst og håndverk. Creo viderefører derfor kravet om minst 30 relevante studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 på ungdomstrinnet.  ·       Creo ber komiteen fremme forslag om at Stortinget ber regjeringen innføre disse kompetansekravene, med en overgangsordning og finansiering av nødvendig videreutdanning. Behold stipendet til PPU for allmennfag Regjeringen foreslår å avvikle stipendet til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag. Bevilgningen over kap. 226, post 22 reduseres med 10 millioner kroner som følge av dette.  ·       Creo ber komiteen gå imot avviklingen og øke kap. 226, post 22 med 10 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Musikk, dans og drama i videregående opplæring Utdanningsprogrammet musikk, dans og drama (MDD) gir ungdom faglig fordypning og forbereder dem på høyere kunstfaglig utdanning. Tilbudene har også betydning for kulturlivet og for arbeidsplassene til kunstfaglige undervisere. Fylkeskommunene må ha økonomiske rammer som gjør det mulig å opprettholde tilbudene med kvalifiserte lærere, egnede lokaler og nødvendig individuell undervisning og undervisning i mindre grupper. Før tilbud reduseres eller legges ned, må konsekvensene for elevene, rekrutteringen til kunstfagene og kulturlivet vurderes.  Budsjettet omtaler det pågående arbeidet med nye rammer for innhold og struktur i videregående opplæring. Målet er mer fordypning, relevans og retning. Nye rammer skal være klare for innføring i 2030. Creo mener dette arbeidet må sikre fordypningen i musikk, dans og drama og elevenes forberedelse til videre studier i fagene. ·       Creo ber komiteen understreke i sin innstilling at ungdom i hele landet må ha tilgang til MDD-tilbud av høy kvalitet. Vi ber også komiteen fremme forslag om at Stortinget ber regjeringen sikre faglig fordypning i musikk, dans og drama i de nye rammene for videregående opplæring. Fagmiljøene og partene i arbeidslivet må involveres i arbeidet. Finansiering av kunst- og musikkutdanningene Regjeringen foreslår en samlet realvekst på 0,6 prosent i bevilgningene til universiteter og høgskoler. Forslaget omfatter samtidig en reduksjon på 477,7 millioner kroner for å finansiere omprioriteringer og nye satsinger. Reduksjonen fordeles med 454,6 millioner kroner på statlige institusjoner og 23,1 millioner kroner på private. Denne reduksjonen kommer etter en omprioriteringsreduksjon på 346,2 millioner kroner i 2026.  Norges musikkhøgskole får en foreslått rammebevilgning på 353,319 millioner kroner, mot 345,228 millioner kroner i 2026. Kunsthøgskolen i Oslo får 455,363 millioner kroner, mot 442,807 millioner kroner. Begge økningene er lavere enn budsjettets prisjustering på 3,7 prosent. Beregnet med denne satsen innebærer forslaget en realnedgang på om lag 1,3 prosent for Norges musikkhøgskole og 0,8 prosent for Kunsthøgskolen i Oslo. For å opprettholde realverdien av bevilgningene fra 2026 kreves til sammen om lag 8,5 millioner kroner utover regjeringens forslag til disse to institusjonene. Creo viderefører også bekymringen for finansieringssystemets betydning for kunstutdanningene. Fra 2025 ble antallet finansieringskategorier redusert fra seks til tre. Endringen ble innført uten omfordeling mellom institusjonene. Meld. St. 14 (2022–2023) ·       Creo ber komiteen gå inn for å styrke kap. 260, post 50 slik at Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo minst opprettholder realverdien av bevilgningene fra 2026. Vi ber også komiteen fremme forslag om at Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av kunstfaglige utdanninger, inkludert vilkårene for å opprette nye studieplasser og gjenopprette nedlagte tilbud. Griegakademiet Regjeringen foreslår 330 millioner kroner til videre bygging av Griegakademiet over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett, mot 300 millioner kroner i 2026. I tillegg foreslås en økning på 20,7 millioner kroner til brukerutstyr over Kunnskapsdepartementets kap. 260, post 50. Bevilgningene viderefører et pågående prosjekt. ·       Creo ber komiteen støtte økningen til brukerutstyr over kap. 260, post 50 og understreke betydningen av at byggeprosjektet gjennomføres som planlagt. Et bredere utdanningstilbud innen scenekunst  Creo viderefører kravet fra fjorårets innspill om en utredning av utdanningstilbudene for faggruppene innen scenekunst. Utredningen må kartlegge eksisterende tilbud og behov innen scenografi, kostyme, lyd-, lys- og videodesign, maskedesign, figurteater og inspisientfag. Den bør også omfatte dramaturgi og produsentfag og vurdere behovet for bachelor- og masterutdanninger og forskning. Arbeidet må gjennomføres i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, fagmiljøene og partene i arbeidslivet. Kap. 201, post 21 finansierer blant annet analyse og kunnskapsgrunnlag for høyere utdanning og er en egnet post for et slikt utredningsoppdrag. ·       Creo ber komiteen gå inn for å øke kap. 201, post 21 med én million kroner til et utredningsoppdrag til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om et bredere utdanningstilbud for faggruppene innen scenekunst.  Behold stipendandelen for folkehøgskoleelever Forslaget om å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever i budsjettet for 2026 ble reversert gjennom Stortingets budsjettbehandling. Muligheten for inntil 40 prosent omgjøring av basislånet til stipend ble beholdt. Innst. 12 S (2025–2026), kap. 2410, post 50 ·       Creo ber komiteen gå imot stipendkuttet og beholde muligheten for inntil 40 prosent omgjøring av basislånet til stipend, etter gjeldende vilkår. Vi ber også komiteen gå inn for at driftstilskuddet over kap. 253, post 70 minst prisjusteres.
Norsk Sykepleierforbund · 13. oktober 2026Det trengs flere grep for å sikre nok sykepleiere med rett kompetanse
Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke i tilstrekkelig grad svarer på de utfordringene utdanningssektoren er sentrale for å bidra til å løse. Mangelen på helsepersonell er den største utfordringen for norsk velferd. Helsepersonellplan 2040 er tydelig på at det trengs flere grep for å møte mangelen på personell. Utdannings- og forskningssektoren er imidlertid avgjørende for å sikre nok helsepersonell med rett kompetanse.   NSF mener det trengs et krafttak for sykepleierutdanning, mer tydelig styring for å prioritere av samfunnsbehovene, flere studieplasser til samfunnskritiske utdanninger og en nasjonal plan for økt forskerkompetanse i sykepleierutdanning.   NSF mener utdannings- og forskningskomiteen bør prioritere følgende:   1. Samlet kapasitetsløft for sykepleierutdanning  Utred hvordan et større kapasitetsløft i sykepleierutdanning kan oppnås – etabler en sektorforankret arbeidsgruppe etter modell fra Grimstadutvalget for medisinutdanning (kap. 200 post 01 – 10 mill. kroner)  Finansier etablering av praksiskontor for mer og bedre praksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (kap. 272 post 72 – 200 mill. kroner)  2. Flere studieplasser til samfunnskritiske utdanninger  Kapittel 260 Universiteter og høyskoler, post 50/70   Studieplasser til masterutdanning i intensivsykepleie   Studieplasser til masterutdanning i psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere   Studieplasser til masterutdanning i helsesykepleie  3. Tydeligere nasjonal styring av utdanningskapasitet mot samfunnets behov  Innfør måltall for kandidater fra sykepleierutdanning og de ulike spesialsykepleierutdanningene.   Tydeligere krav til prioritering av samfunnskritiske utdanninger i utviklingsavtalene mellom UH-institusjonene og KD.  4. Nasjonal plan for økt forskerkompetanse i sykepleie  Iverksett en nasjonal plan for å styrke forsker-/førstestillingskompetansen og rammevilkårene for forskning innen sykepleier- og jordmorutdanningene.  Planen må sikre avsatt og reelt tilgjengelig tid til forskning, øke antall postdoktorstillinger og styrke kvalifiseringsmuligheter til første- og toppstillinger, samt sikre at kombinerte stillinger mellom UH og helse- og omsorgstjenestene har forskning som en sentral oppgave.  Begrunnelse for forslagene:  Samlet kapasitetsløft for sykepleierutdanning Flere studieplasser samsvarer ikke nødvendigvis med flere praksisplasser. Vi trenger en plan for hvordan vi kan øke den samlede kapasiteten i sykepleierutdanningen på en bærekraftig måte, ved å ta i bruk hele landet. NSF foreslår et spor for et krafttak for sykepleierutdanning. Vi mener KD bør nedsette en sektorforankret arbeidsgruppe etter modell fra Grimstadutvalget, som utredet hvordan Norge kunne øke utdanningskapasiteten i medisin. Vi trenger et løft som strekker seg utover noen få studieplasser, og som kan bruke eksisterende praksiskapasitet bedre. Bruk av desentrale studiemodeller kan være en del av løsningen. I påvente av en nødvendig økt formalisering av utdanningsansvar i kommunene, foreslår vi å styrke praksiskontorordningen utredet av Helsedirektoratet. Ordningen bidrar til økt kapasitet og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.  Flere studieplasser til samfunnskritiske utdanninger  Dette er utdanninger som er særlig viktig for velfungerende helse- og omsorgstjenester, pasientsikkerhet, helseberedskap og for å imøtekomme presserende behov og aktuelle satsinger, bl.a. Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033). Utdanningene er videre viktig for forebyggende helsearbeid, kommunale helse- og omsorgstjenester og for å gi bedre tilgang på kompetanse det er stort behov for. Stortinget viser i sin behandling av Totalberedskapsmeldingen til at det er viktig å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, inkludert sykepleiere, for å møte fremtidige helseutfordringer, jf. Innst. 242 S (2024-2025). Masterutdanning i psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere finnes p.t. kun i Oslo og Molde. Utdanningen gir spesialisert sykepleierkompetanse innenfor et område som kommunene har stort behov for. Intensivsykepleiere er en grunnsten i spesialiserte helsetjenester. Koronapandemien viste at vi trenger økt intensivkapasitet, noe som gjør investering i flere intensivsykepleiere et viktig grep for helseberedskap og pasientsikkerhet. Helsesykepleiere er avgjørende for forebyggende helsearbeid blant unge. SSBs anslag over etterspørselen etter helsesykepleiere mot 2040 tar utgangspunkt i en helsesykepleierandel i helsestasjon og skolehelsetjeneste som har sunket med 10% over de siste ti årene. Det gjenspeiler rekrutteringsutfordringer, ikke at det er behov for lavere andel helsesykepleiere i tilbudene til barn og unge.   Tydeligere nasjonal styring av utdanningskapasitet mot samfunnets behov UH-institusjonene gis stor autonomi i disponeringen av sin rammebevilgning for å oppnå sektormålene. Dette har velbegrunnede årsaker. Samtidig som det er økende mangel på arbeidskraft i alle sektorer, ser vi at utdanningsinstitusjonene ikke i tilstrekkelig grad prioriterer utdanninger som arbeidslivet og samfunnet har stort behov for. Sykepleierutdanning er én av disse. NSF mener situasjonen legitimerer mer politisk styring av sektoren, og anbefaler KD å styre institusjonenes virksomhet tydeligere i retning av samfunnsbehovene. NSF mener måltall for sykepleier- og spesialsykepleierutdanningene er riktig og nødvendig styring.  Nasjonal plan for økt forskerkompetanse i sykepleie  Sykepleierutdanningene er som andre utdanninger omfattet av andelskrav til førstestillingskompetente. Dette har gode begrunnelser fundert i behovet for faglig nivå, akademisk kvalitet, forskningsbasert utdanning, samt veiledning- og vurderingskompetanse.   Sykepleierutdanningene har over tid vært preget av mangel på forsker-/førstestillingskompetanse i utdanningene, jf. NIFUs undersøkelse om rekruttering til forskning i sykepleie (2018). Oppdaterte tall fra NIFU om sykepleiefaglig FoU i norsk akademia (2025) viser at sykepleiere fremdeles bruker betydelig lengre tid på å ta doktorgrad (23 år) sammenlignet med det øvrige FoU-personalet (10 år), noe som gir dem færre yrkesaktive år med forskerkompetanse. Sykepleiere med forskerkompetanse er også eldre enn sine kollegaer fra andre fagfelt, noe som peker på betydelig rekrutteringsbehov i årene fremover.  Tilstrekkelig forsker-/førstestillingskompetanse i sykepleierutdanningene handler om bærekraft i utdanningene slik at de er rigget for å utdanne sykepleiere over tid og sikre at undervisningen er forskningsbasert. Det haster med å iverksette tiltak som bidrar til å rekruttere og beholde sykepleiere med førstestillingskompetanse.
Tekna Student · 13. oktober 2026Tekna Students innspill til statsbudsjettet 2027
Tekna er fagforeningen for over 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Tekna student er det faglige hjemmet for over 17 000 realfags –og teknologistudenter. Statens lånekasse for utdanning (Kap. 2410 post 50-90) Tekna er svært glad for regjeringens forslag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i Folketrygden (G). Dette er et viktig gjennomslag som gir studentene forutsigbar økonomi, og sikrer at støtten ikke sakker akterut over tid Tekna mener at Stortinget må vedta en forpliktende opptrappingsplan som gradvis løfter støtten til 1,5 G i løpet av stortingsperioden. Tekna ber Stortinget be regjeringen fremme en opptrappingsplan som løfter støtten til 1,5 G innen utgangen av inneværende stortingsperiode. Norske studenter i utlandet. Det er av stor verdi for Norge at norske studenter velger å studere i andre land. Vi henter hjem verdifull erfaring og kompetanse fra andre universiteter og det knyttes internasjonale bånd mellom studenter, vitenskapelig ansatte og utenlandsk nærings- og arbeidsliv. I en tid preget av stadig mer fokus på nasjonalstaten og en mer proteksjonistisk politikk er nettopp forskning og utdanning noe av de viktigste arenaene for internasjonal samhandling, en samhandling som må styrkes. Rammevilkårene for utenlandsstudenter har blitt betydelig svekket, og vi ser nå at vi har en stor nedgang i antall utenlandsstudenter. Gjennomsnittsgjelden til norske utenlandsstudenter er dobbelt så stor som studenter som har studert i Norge. Den retningen regjeringen har lagt seg på bidrar til at utenlandsstudier kun forbeholdes studenter med høy betalingsevne. Tekna mener derfor at skolepengestøtten skal økes til 70 prosent uavhengig av grad. Studieavgift utenlandsstudenter – Kap. 260/Post 50 Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid er viktigere enn noen gang. Det sikrer kunnskapsoverføring mellom land og gir verdifulle rekrutteringsmuligheter. Vi ser lite i statsbudsjettet som bidrar til økt rekruttering til STEM-fagene, utover den potten som er avsatt til rekruttering til tre-årige ingeniørutdanninger. Nedgangen i kvalifiserte søkere til masterutdanningene innen STEM gjør det krevende å opprettholde fagområder og svekker muligheten til rekruttering til forskning. Tekna mener Stortinget i sin helhet må avvikle ordningen med studieavgift for utenlandsstudenter fra høsten 2027, og kompensere for det nedtrekket av studenter man har hatt slik at universiteter og høyskoler raskt kan bygge kapasitet på ny.
Norges fagskolestudenter · 13. oktober 2026Studiefinansieringen må styrkes og Stortingsmelding 11 følges opp
DEL 2: Programkatetori 07.80 Norges fagskolestudenter er positive til den økte satsningen på fagskolene de senere årene. Når det satses på fagskolene er det imidlertid også svært viktig å satse på fagskolestudentene. Enhver som har vært i en situasjon hvor man ikke vet hvordan man skal håndtere løpende utgifter og hvordan man skal klare å tilbakebetale gjeld, vet hvordan det påvirker søvn, psykisk helse, konsentrasjon og følgelig læring og gjennomføring. Ferske SHoT-tall for 2026 viser at blant fagskolestudenter mellom 18 og 34 har 37,1 % hatt problemer med løpende utgifter det siste året, mens 20,7 % har hatt gjeld de ikke har visst hvordan de skal betjene. Disse tallene er mye høyere enn for tilsvarende aldersgruppe av UH-studenter. De økonomiske utfordringene mange studenter har er et alvorlig problem fordi det går på helsen løs. Vi vet at mange av våre studenter sliter med kortsiktig gjeld og betalingsproblemer blant annet som følge av dårlig studiefinansiering. En nylig publisert studie av Børge Sivertsen og Arne Holte "Debt repayment problems, financial strain, and self-harm and suicidal behaviour among Norwegian students in higher education: A national cross-sectional study", 2026) peker på en sammenheng mellom økonomiske problemer og selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk blant norske studenter. At dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen, gjelder alle typer studenter. Men det rammer fagskolestudentene ekstra hardt, blant annet fordi flere kommer fra økonomisk trangere kår og ikke har foreldre som kan forsørge dem. Cirka 50% av fagskolestudentene benytter seg av Lånekassas studiefinansiering. I aldersgruppen 18-34 år er andelen langt høyere, og for denne gruppen er studiestøtta helt sentral.   Etter at flertallet i Stortinget stilte seg bak å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden etableres nå dette i 2027 budsjettet. Det er et viktig og historisk grep. Men nivået som nå velges i regjeringens forslag, fester studiestøtta til 1,25 G og hindrer dermed at studiestøtta blir et reelt verktøy for sosial mobilitet. En så lav studiestøtte bidrar snarere til økte økonomiske forskjeller mellom studenter. Utdanning er i beste fall samfunnets viktigste verktøy for sosial utjevning. Men slik blir det ikke med budsjettforslaget fra regjeringen. Stadig flere studenter må jobbe ved siden av studiene sine for å få økonomien til å gå rundt, og mange er avhengige av støtte fra forsørgere. For studenter med ressurssterke familier er dette mulig. For andre er det ikke det. Dagens studiestøtte risikerer dermed å forsterke forskjeller i stedet for å utjevne dem. Dagens kritisk lave studiestøtte fører til at økonomisk bakgrunn får større betydning for studiehverdagen. De partiene som mener alvor med at alle skal ha tilgang til utdanning, kan ikke akseptere at økonomisk bakgrunn avgjør hvem som søker seg til studier og hvem som lar være. Skal studievalg avgjøres av evner og ambisjoner, eller av lommeboken hjemme? Merknad 1: Vi ber om at studiestøtta økes til 2 G. DEL 1: Oppfølgingen av Stortingsmelding 11 (2024/2025). Vi er opptatt av at regjeringen følger opp Stortingets innstilling 266, spesielt knyttet til gratisprinsippet og ECTS-tilkobling:  «Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet i norsk utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen utgangen av 2026.». Dette nevnes på side 48 i budsjettets Del 1, men det ser for oss ut som departementet har valgt å ignorere Stortingets pålegg om å fremme en sak for Stortinget. Vi ber derfor komiteen vurdere dette. Merknad 2: Regjeringen svarer ikke ut Stortingsflertallets ønske om en gjennomgang og sak som vurderer gratisprinsippet. Vi ber om at regjeringen legger fram en sak for Stortinget som gjennomgår finansieringen av fagskolestudier og vurderer det opp mot gratisprinsippet i norsk utdanningssystem, slik et klart flertall ba om i Innstilling 266.  «Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet av stortingssesjonen 2025–2026 … «. Dette er nå utsatt til 2027. Vi ber komiteen påse at regjeringen følger pålegget om ECTS-tilkobling som ble gitt av et overveldende flertall på Stortinget (se Prop 1S / Statsbudsjettet s. 46/47). Merknad 3: Vi ber om at regjeringen følger pålegget fra Stortingsflertallet og kobler høyere yrkesfaglig utdanning til ECTS.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 13. oktober 2026LOs innspill til statsbudsjett 2027
Statsbudsjettet har en tydelig retning. For LO er hovedspørsmålet om budsjettet bidrar til mindre forskjeller, arbeid til alle og den kompetansen arbeidslivet trenger. Regjeringen tar flere viktige grep i riktig retning, som på flere områder er i tråd med LOs utdannings- og kompetansepolitikk: studentøkonomien styrkes og det skal bygges flere studentboliger, flere skal kvalifiseres til arbeid, utdanningene skal svare bedre på arbeidslivets behov, og kompetanseutvikling skal være mulig gjennom hele yrkeslivet. Samtidig må ambisjonene følges av tilstrekkelig kapasitet og finansiering. Barnehage For LO er en rimelig barnehage viktig fordelings- og arbeidslivspolitikk. Den bidrar til at økonomi får mindre betydning for barns muligheter og gjør det lettere for foreldre å delta i arbeidslivet. Maksprisen i barnehagen fryses på 1 200 kroner, med lavere pris i distriktene og fortsatt gratis barnehage i deler av Nord-Troms og Finnmark. Gratis kjernetid for barn fra familier med lav inntekt videreføres. Samtidig styrkes arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Fra høsten 2026 er det lagt til rette for 490 årlige studieplasser. Det gir ansatte mulighet til å kvalifisere seg mens de står i arbeid. Samarbeidet med partene om kompetanse, bemanning og sykefravær videreføres.  Grunnopplæring Regjeringen vil styrke fellesskolen gjennom mer praktisk og variert undervisning og bedre oppfølging av elevene. Det satses blant annet på smågruppeundervisning, lesing, fysiske lærebøker, skolebibliotek, praktisk utstyr og bedre læringsarenaer. For LO er dette viktige tiltak. Fellesskolen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og gi alle barn et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid. En mer praktisk skole kan gi flere elever mestring og samtidig styrke interessen for yrkesfag. Fag- og yrkesopplæring Regjeringen viderefører satsingen på flere fagarbeidere, læreplasser og økt gjennomføring. Lærlingordningene styrkes, og Fagbrev på jobb og Læreplass-sjansen videreføres. Det satses også på fleksible og desentraliserte tilbud og bedre karriereveiledning. Dette er en sentral prioritering for LO. Arbeidslivet mangler fagarbeidere innen en rekke områder. Derfor må flere ungdommer velge yrkesfag, flere må få læreplass, og voksne må få bedre muligheter til å ta fagbrev. Fagbrevet skal samtidig være starten på en karriere og ikke slutten på en utdanningsvei. Derfor må yrkesfagene kobles tettere til fagskolene og andre muligheter for videre utdanning. Til tross for positiv satsing og økt søkning på yrkesfag, ser vi også utfordringer. Flere fylkeskommuner melder om nedlegging av tilbud, og bare lovpålagte oppgaver prioriteres. Det gjør oss bekymret for kvalitet og arbeidslivsrelevans for de unge fagarbeiderne. LO mener vi trenger et sterkt Nasjonalt senter for yrkesfag for kunnskap og utvikling som kan bidra med støtte til riktige lokale og nasjonale veivalg i tiden framover. LO foreslår derfor at det settes av mer midler i statsbudsjettet til å styrke arbeidet til Nasjonalt senter for yrkesfag for kunnskap og utvikling i fremtiden, enn det regjeringen har foreslått. Studiefinansiering og studentboliger Regjeringen foreslår å knytte studielån og stipend til grunnbeløpet i folketrygden. Det vil gi en mer forutsigbar utvikling av studentenes økonomi. Det legges samtidig opp til bygging og rehabilitering av 3 050 studentboliger, med prioritering av pressområder. For LO handler dette om lik rett til utdanning. Foreldrenes økonomi eller studentenes boutgifter skal ikke avgjøre hvem som har mulighet til å studere. Bedre studiefinansiering og flere rimelige studentboliger er derfor viktige tiltak for sosial mobilitet. Høyere yrkesfaglig utdanning Regjeringen foreslår om lag 2,1 milliarder kroner til fagskolene. De 900 tidligere foreslåtte studieplassene får helårseffekt, og det kommer 100 plasser til Industrifagskolen. Tekniske fag, helse- og velferdsfag og kompetanse knyttet til grønn omstilling prioriteres. Det mest prinsipielt viktige er arbeidet med å åpne for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For LO er dette et viktig skritt mot en sammenhengende yrkesfaglig søyle, der fagarbeidere kan bygge videre fra fagbrev til høyere nivåer uten å måtte skifte til et akademisk utdanningsløp. Det er også positivt at fagskolene får en tydeligere plass i kompetansepolitikken. Framtidens kompetansebehov kan ikke løses av universiteter og høyskoler alene. Fagskolene må ta en større rolle innen blant annet tekniske fag, helse, grønn omstilling, forsvar, beredskap og maritime fag. Samtidig er det en svakhet at det ikke foreslås en større opptrapping av nye studieplasser. Hvis fagskolene skal få større ansvar, må kapasiteten også økes. Universiteter, høyskoler og forskning Regjeringen vil koble dimensjoneringen av høyere utdanning tettere til arbeidslivets behov. Det kommer nye studieplasser særlig innen helse, teknologi og realfag, og satsingen på ingeniørutdanning styrkes. For LO er satsingen på Y-veien og forkurs særlig relevant. Alternative opptaksveier gjør det mulig for personer med fagbrev og yrkesfaglig bakgrunn å gå videre til høyere utdanning. Det bidrar til større sosial mobilitet og bygger broer mellom den yrkesfaglige og akademiske delen av utdanningssystemet. LO vil bevare folkehøyskolene som en viktig arena for danning, mangfold og inkludering, og som et tilbud som kan forebygge utenforskap. Derfor er LO bekymret for at redusert stipendandel kan gjøre folkehøyskole mindre tilgjengelig, særlig for unge med svak økonomi, og dermed svekke prinsippet om like muligheter til utdanning. Kompetansebudsjettet peker samtidig mot en sterkere kobling mellom utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Det er positivt at arbeidslivets behov får større betydning for dimensjoneringen, samtidig som institusjonenes faglige ansvar må ivaretas. På forskning er bildet mer problematisk. Den samlede FoU-innsatsen innebærer en realnedgang, og offentlig FoU ligger fortsatt under målet på én prosent av BNP. For LO er forskning en nødvendig investering i produktivitet, teknologi, grønn omstilling og framtidige arbeidsplasser. Den langsiktige forskningsinnsatsen må derfor styrkes. LO vil også videreføre støtten til Kilden. Kilden er det nasjonale kunnskapssenteret for kjønnsperspektiv og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon, og formidler forskning på kjønn og likestilling. Senteret har en viktig rolle som formidler av hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.   Kompetanse og livslang læring Regjeringen viderefører Kompetanseprogrammet, treparts bransjeprogrammer og andre arbeidslivsrettede ordninger. Fra 2027 etableres nye bransjeprogrammer for vann og avløp og vakt- og sikkerhetsbransjen. Dette er i kjernen av LOs kompetansepolitikk. Omstilling skal ikke bety at arbeidstakere skyves ut av arbeidslivet fordi kompetansen deres blir utdatert. Folk må få mulighet til å lære gjennom hele arbeidslivet, også mens de står i jobb. Trepartssamarbeidet er særlig viktig fordi kompetansetiltakene da kan utvikles med utgangspunkt i reelle behov i virksomhetene og bransjene. LOs hovedvurdering Statsbudsjettet peker på flere områder i riktig retning. Det styrker fag- og yrkesopplæringen, gir fagskolene en større rolle, åpner flere utdanningsveier for fagarbeidere og kobler utdanningspolitikken tettere til arbeidslivets kompetansebehov. Men kompetansepolitikken må også være fordelingspolitikk og arbeidslivspolitikk. Utdanning skal gi mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet, utvikle seg gjennom hele yrkeslivet og mestre omstilling. LOs hovedprioritering bør derfor være å bygge hele kompetansekjeden: en sterk fellesskole, flere fagarbeidere og læreplasser, en kraftig utbygd fagskolesektor, gode profesjonsutdanninger og reelle muligheter til etter- og videreutdanning gjennom hele arbeidslivet.
Kulturskolerådet · 13. oktober 2026Kulturskolerådet - Ta i bruk kulturskolenes kompetanse
Statsbudsjettet 2027 | Stortingets utdannings- og forskningskomité Budsjettkapitler: 225 – Tiltak i grunnopplæringa (post 75) og 226 – Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa (særlig post 21 og 22). Kulturskolerådet ber om at statsbudsjettet 2027 styrker kulturskolen som skoleslag og kommunal kompetanseressurs. Vi foreslår et nasjonalt utviklingsløft for samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og SFO, et særskilt program for kulturskolene i innsatssonen og en reell styrking av Kulturskolerådets grunntilskudd.  1. Ta kulturskolens kompetanse i bruk i fellesskolen NOU 2026:10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn framhever skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag. Utvalget peker på potensialet for å bruke kulturskolens kompetanse mer i grunnskolen og SFO, men foreslår ikke egne nasjonale tiltak på dette samarbeidsområdet. Kulturskolerådet mener lokale initiativ må støttes av nasjonale virkemidler.[1] Kulturskolen er ikke bare en leverandør av enkeltaktiviteter, men kommunens eksisterende fagmiljø for skapende, praktisk, estetisk og relasjonell læring. Kunstfaglige arbeidsformer gir rom for å lære, øve, utforske, samarbeide og fullføre. Denne kompetansen kan bidra til motivasjon, konsentrasjon, mestring og inkluderende fellesskap. Kunstfagene har samtidig egenverdi, og skal ikke kun tenkes som et virkemiddel for resultater i andre fag. Det er også godt dokumentert at kunst- og kulturfaglige arbeidsformer og metoder er særlig godt egnet til mestring og inkludering i grupper sammensatt av et bredt mangfold av elever. Kommunene bør få støtte til å innarbeide kulturskolen i oppvekstplaner og kompetanse-strategier. Kulturskolerådet foreslår lokale modeller med kombinerte, hele stillinger, felles fagteam, interkommunale fagnettverk og avsatt tid til planlegging. Langsiktig samarbeid om en mer helhetlig skoledag, særlig for de yngste, bør erstatte sporadiske innslag. Barn og unge må medvirke, og tilbudene bør nå også dem som ikke allerede deltar i kulturskolen. Konkret kan kulturskolelærere og grunnskolelærere utvikle skapende verksteder og forløp innen musikk, dans, teater, skapende skriving og visuell kunst. Felles kunstneriske prosesser kan gi elever ulike innganger til deltakelse, samtidig som de øver på å lytte, ta ansvar og gi plass til andre. SFO-ansatte bør få del i denne kompetansen.  Budsjettproposisjonen viser at det i 2025 ble brukt 20 mill. kroner til samarbeid mellom SFO og kulturskole, idrettslag og andre frivillige organisasjoner, og at 57 kommuner fikk innvilget søknad. Dette gir et utgangspunkt for å videreutvikle langsiktige partnerskap, med felles planlegging og kompetanseutvikling.[2] Samarbeidet må finansieres, ha tydelige roller og ivareta grunnskolens formelle kompetansekrav. Mange av kulturskolenes pedagoger har godkjent formell kompetanse. Kulturskolen skal dermed ikke være en billig bemanningsreserve. Dens egne undervisningstilbud, faglige utvikling og muligheter for fordypning må opprettholdes.  Vi ber komiteen styrke utviklingsarbeidet over kap. 226, post 21. Systemet for kompetanse- og karriereutvikling omfatter allerede kulturskolen. Innenfor kap. 226, post 22, bør kulturskoleansatte sikres reell deltakelse i relevante tiltak, med mulighet for frikjøp, vikar og dekning av reiseutgifter.[2] 2. Et særskilt kulturskoleløft i Finnmark og Nord-Troms Kulturskolerådet foreslår et flerårlig program fra 2027 for kulturskolene i innsatssonen. Det bør etableres en egen tilskuddsramme til kommunene under kap. 226, med vilkår tilpasset formålet. Programmet skal møte behov knyttet til rekruttering, geografisk tilgjengelighet og stabile tilbud, og knytte kulturskoleutvikling til lokalt forsoningsarbeid og sivil motstandskraft. Sannhets- og forsoningskommisjonen anbefaler en langsiktig satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur og tettere samarbeid med gruppenes egne institusjoner. Budsjettproposisjonen omtaler oppfølgingen av Stortingets vedtak om samisk og kvensk språkopplæring. Dette gir et utgangspunkt for å utvikle kulturskolens bidrag i samarbeid med lokale språk- og kulturmiljøer.[2,3] Rekruttering og stabile fagmiljøer. Programmet bør gi kommunene insentiver til å rekruttere og beholde kunstfaglig og pedagogisk kompetanse: etableringsstøtte, kombinerte stillinger, interkommunalt lærersamarbeid og kompetanseutvikling. Reise- og vikarutgifter må inngå. Digitale løsninger kan supplere, men ikke erstatte, lokale møter mellom elever og lærere. Språk, kultur og forsoning. I innsatssonen bør samiske og kvenske/norskfinske uttrykk få en tydelig plass gjennom blant annet musikk, fortelling, scenekunst og håndverk. Tiltakene må utvikles med Sametinget, relevante organisasjoner, språksentre, kunstnere og tradisjonsbærere, og med barn og unges medvirkning. Samarbeidspartnernes kompetanse må honoreres. Dette skal styrke, ikke erstatte, egne kulturinstitusjoner eller skolens språkopplæring. Likeverdig tilgang og beredskap. Vi foreslår støtte til friplasser eller redusert elevbetaling, utlån av instrumenter og utstyr, transport og desentralisert undervisning. Satsingen må omfatte kulturskoletilbudet bredt, ikke bare avgrensede kulturarvprosjekter. Etter vårt syn kan trygge møteplasser, tilhørighet og tillit styrke lokalsamfunnenes sivile og demokratiske motstandskraft. Kommunene bør også planlegge for å opprettholde tilbud til barn og unge under kriser. Dette er et forebyggende bidrag, ikke et operativt beredskapsansvar for kulturskolen.  Styrk Kulturskolerådets grunntilskudd Vi ber om en varig økning i grunntilskuddet til Kulturskolerådet over kap. 225, post 75, utover kompensasjon for lønns- og prisvekst. Proposisjonen foreslår 112,5 mill. kroner til hele posten, som skal sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale ressursmiljøer. Styrkingen bør tilføres som nye midler, ikke gjennom omfordeling fra andre mottakere.[2] Økningen skal gi kapasitet til kommunal veiledning, fagnettverk, utvikling og deling av samarbeidsmodeller og oppfølging av innsatssonen. Arbeidet bør samordnes med Utdanningsdirektoratets ansvar og evalueres ut fra deltakelse, stabile fagmiljøer og varige samarbeid. Et styrket nasjonalt ressursmiljø må komme i tillegg til, ikke i stedet for, midler til kommunenes gjennomføring.   Vennlig hilsen Morten Christiansen, direktør   Kilder [1] NOU 2026:10 Fellesskolen, kap. 13.4.4–13.4.5. [2] Prop. 1 S (2026–2027), Kunnskapsdepartementet, s. 40–41, 93–94, 99 og 103–108. [3] Innstilling 30 S (2024–2025 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Sannhet og forsoning. Omtalen av kommisjonens forslag under pilar 3, s. 32.
Stiftelsen Dam · 13. oktober 2026Britisk løsning på manglende publisering av kliniske studier
Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. I 2026 deler Dam ut 440 millioner kroner. Av dette går 169 millioner kroner til helseforskning, noe som gjør Dam til den største private finansiøren på feltet. Stiftelsens innspill gjelder kap. 285, post 71 og del III kap. 6 (Forsking og utvikling). Manglende publisering av klinisk forskning En stor studie av kliniske studier ved nordiske universitetssykehus og universiteter viser at nær en fjerdedel aldri har delt resultatene sine. Blant de norske studiene gjelder dette hele 29 %, og Norge kommer dårligst ut av de nordiske landene. Anslagsvis 12 000 norske pasienter har deltatt i studier der resultatene aldri er delt. De har stilt kroppen sin til disposisjon og tatt risiko for at andre skal få ny kunnskap. Å holde resultatene tilbake er et svik mot dem. Funnene er publisert i Journal of Clinical Epidemiology. Det er gjennomgående negative og skuffende resultater som forblir upubliserte. Dermed går store pengesummer tapt, vitenskapen forsinkes, og behandlinger vurderes ut fra et skjevt kunnskapsgrunnlag. Lovkrav alene løser ikke problemet. Norge er allerede forpliktet til publisering innen 12 måneder gjennom EU-forordning 536/2014, men det mangler et system for å påse at reglene blir fulgt. Forskningsrådet anbefaler i dag publisering innen 12 måneder, men det får ingen konsekvenser om anbefalingen ikke følges. Storbritannia har en effektiv løsning Fra april 2026 er det lovpålagt i Storbritannia å registrere kliniske legemiddelstudier og publisere resultatene innen 12 måneder. Det avgjørende er at to offentlige organer, Health Research Authority og legemiddelmyndigheten MHRA, har fått ansvar og myndighet til å håndheve reglene. Institusjoner kan nektes godkjenning av nye studier inntil forholdet er rettet, og det britiske forskningsrådet kan holde tilbake eller kreve tilbake midler. Med denne ordningen får institusjonene et sterkt insentiv til å påse at egne forskere følger reglene. Stiftelsen Dam har innført et lignende krav: Prosjektledere må ha delt resultatene fra tidligere studier før de får nye midler. Hva Forskningsrådet bør gjøre Forskningsrådet er statens største forskningsfinansiør. Ved å stille krav til mottakerne kan det heve standarden for forskningspublisering ved de fleste institusjoner i Norge. Rådet sluttet seg i 2017 til Verdens helseorganisasjons erklæring om åpenhet om resultater fra kliniske studier, men har så langt bare anbefalt publisering. Dam mener Forskningsrådet bør: Gjøre publisering av resultater i et åpent register innen 12 måneder til et krav i alle kontrakter for kliniske studier. Kontrollere etterlevelsen og offentliggjøre tall for hver institusjon. Nekte institusjoner med upubliserte, avsluttede studier å søke nye midler til forholdet er rettet. Etablere en offentlig oversikt over hvilke studier som mangler resultater. Stiftelsen Dam har utviklet programvare som identifiserer studier uten publiserte resultater, og deler den gjerne. Forslag til komiteen Et av målene i regjeringens handlingsplan for kliniske studier er at Norge skal bli et av de mest attraktive landene i Europa for kliniske studier. Et naturlig første skritt for å tiltrekke flere studier er å sørge for at samtlige avsluttede studier blir publisert. Dam oppfordrer komiteen til å fremme følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at Forskningsrådet stiller krav om at resultater fra kliniske studier publiseres innen 12 måneder, og at institusjoner med upubliserte, avsluttede studier ikke kan søke nye midler før dette er rettet. Stortinget ber regjeringen gi en offentlig myndighet mandat og ressurser til å føre tilsyn med at resultater fra alle kliniske studier blir publisert, etter britisk modell. Forslagene vil tette et økonomisk tapssluk og frigjøre midler til nye studier. De vil videre lette rekrutteringen av pasienter og gi raskere tilgang til ny behandling. Ved å innføre et system som sikrer at alle studier registreres og publiseres, blir Norge dessuten mer attraktivt for investeringer i life science-næringen. Har vi råd til å la være?
Hjernesvulstforeningen · 12. oktober 2026Hjernesvulstforeningens innspill til utdannings- og forskningskomiteen – Prop. 1 S (2026–2027)
Hjernesvulstforeningen er pasient- og brukerorganisasjonen for alle med hjernesvulst, både de såkalt godartede og de høygradige og ondartede, og for deres pårørende. Hjernesvulster rammer i alle aldre, setter varige spor i hjernen og gir ofte store konsekvenser for arbeidsevne, økonomi og livskvalitet. Vårt samlede grunnlag for innspillene er oversendt partienes stortingsgrupper. Forskningsfond for hjernesvulster Hjernesvulster er blant de alvorligste kreftsykdommene. Dødsårsaksregisteret viser at antall dødsfall av hjernekreft øker, og det er flere som dør av hjernekreft enn av narkotika i Norge hvert år. I tillegg kommer hjernemetastaser: Forskning viser at om lag 25 prosent av alle med spredning av kreft også får spredning til hjernen, og i USA oppgis tall på opptil 40 prosent. Mange hjernesvulstdiagnoser rammer barn, unge og unge voksne, og overlevelsen ved høygradige svulster er svært lav. Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 har som mål at norsk hjerneforskning skal være verdensledende, og kreftstrategien 2025–2035 har samme ambisjon for kreftforskning. Hjernesvulstpasientene står i begge. Vi er glade for at Forskningsrådet og Hjernerådet skal etablere en nasjonal hub for hjerneforskning, men huben har ikke fått egne friske midler. Forskning på overlevelse og bevaring av kognitiv funksjon må gå over tiår og organiseres som programmer, ikke som enkeltstående prosjekter og stipendiater. Dagens finansieringsmodell legger ikke til rette for dette. Vårt forslag: Vi ber komiteen be regjeringen utrede et eget forskningsfond for hjernesvulster, gjerne knyttet til den nye huben for hjerneforskning, med en avkastning på minst 50 mill. kroner årlig. Kap. 260 Universiteter og høgskoler – forskning og utdanning innenfor helse Bevilgningen øker nominelt med 4,3 prosent til 50,3 mrd. kroner. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning slår fast at de komplekse helseutfordringene ikke kan løses uten at fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre. Det må få konsekvenser for prioriteringene. Mangel på integrering av forskning i tjenestene og mangel på praksisplasser truer et kostnads- og tjenesteeffektivt helsevesen. Kliniske studier og praksisplasser er kritiske suksessfaktorer. Vårt forslag: Vi foreslår at en langt større andel av FoU-midlene rettes mot helserelatert forskning, og at det stilles krav til universitetssektoren om flere professor II-stillinger for overleger og flere doktor- og postdoktorstipendiater innen klinisk forskning. Studieforbund Regjeringen foreslår kutt i tilskuddet til studieforbund både over Kunnskapsdepartementets og Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, mens evalueringen av ordningen fortsatt pågår. Studieforbundene er en viktig del av livslang læring, også for pasienter og pårørende som deltar på lærings- og mestringskurs. Vårt forslag: Vi ber komiteen reversere kuttene i tilskuddet til studieforbundene. Oppsummert – Utrede et forskningsfond for hjernesvulster (minst 50 mill. kroner årlig i avkastning) – Større andel av FoU til helse; flere professor II-stillinger og stipendiater i klinisk forskning – Reversere kuttene i studieforbundene
Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA · 10. oktober 2026Målretta investering i forskning er avgjørende for norsk trygghet og konkurransekraft
Statsbudsjettet tydeliggjør Norges utfordringer mht sikkerhet, konkurransekraft, produktivitet, arbeidskraft, velferd og miljø og behovet for å bruke ressursene bedre. Da trengs kunnskapsgrunnlag for å gjøre kloke, treffsikre beslutninger i politikken, i offentlige virksomheter og i næringslivet.  «Forsking er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet», sier regjeringen i budsjettforslaget. Det er vi enig i. Vi trenger effektive løsninger som skaper trygghet, og vi trenger dem raskt. Men vi ser ikke de store ambisjonene, selv om overskriften i KDs budsjettproposisjon er «Forskningskraft – kunnskap som forvandler». Foreslåtte forskningssatsinger er i realiteten omfordeling og øremerking innenfor dagens bevilgningsnivå. Det kan også være fornuftig, men innebærer ingen satsning. Forskning og utvikling foreslås en samlet en realnedgang på 1,1% fra 2026 i budsjettforslaget. Stortinget har satt mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1% av BNP. I forslaget er andelen nede i 0,88% av BNP. Vi må tilbake til 2019 og 2020 for å finne år da vi nådde 1%-målet. Den utviklingen må snus. EU og våre naboland satser på forskning og innovasjon som en nødvendighet for omstilling, innovasjon og konkurransekraft. EU plasserer "research at the heart of our economy". Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv, velferdssektor og forvaltning raskt nok. Vi er bekymret for at vi i Norge ikke tar inn realitetene tidsnok. Det koster å investere i forskning, men det er dyrere å la være.  FFA mener at Norge må trappe opp samlet investering i forskning til 3% av BNP. Offentlig investering i forskning bør i en overgangsperiode trappes opp til 1,25 % av BNP innen 2030 og bidra til å utløse mer private investeringer i FoU. Det vil si en økning fra regjeringens forslag på 51,5 mrd med 3,1 mrd. kr pr år til 2030. Danmark og Finland investerer 1,0%, Finland har vedtatt å øke til 1,2% innen 2030. Selv med fluktuasjoner i BNP, er dette en relevant og anerkjent målestokk på FoU-intensitet i samfunnet. Bedre bruk av samfunnets ressurser Når forskningsmiljø samarbeider med de som kjenner utfordringene, bygges ny innsikt, teknologi og løsninger som tas i bruk. Færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til flere gamle. Industrien skal øke konkurranseevnen. Samfunnskritisk infrastruktur og lokalsamfunn skal trygges. Ambisjonene må følges opp med brukernær forskning og teknologiutvikling for at tiltakene skal være treffsikre og effektive.  Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. Det potensialet må vi ta ut også i Norge. Vi støtter derfor målet om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet til 2% av BNP, men den faktiske andelen er i dag ca 0,9%. Skal forskningsintensiteten økes, fordrer det  treffsikker offentlig investering for å styrke forskningssamarbeid mellom bedrifter og uavhengige forskningsmiljø som også utløser bedriftenes egne forskningsinvesteringer. Bevilgningene i Forskningsrådet til slikt forskningssamarbeid er redusert over tid. Det svekker bedriftenes tilgang til uavhengig, anvendt forskning med god kvalitet, og dermed potensialet for økt konkurransekraft og verdiskaping. Derfor er vi også kritisk til at det foreslås at ordningen Grønn Plattform ikke lyses ut i 2027. Vi ser en økning i direktetildelinger av forskningsmidler til enkeltmiljø, utenfor konkurransearenaer. Åpen konkurranse sikrer kvalitets- og relevansevaluering av prosjektene. SkatteFunn er budsjettert til 4,1 mrd kr i provenyeffekt i 2027, en økning frå 3,6 mrd kr i 2026. Dette er store midler i en ordning som kan gjøres mer treffsikker. Vi mener derfor det er viktig at regjeringen i budsjettforslaget varsler at FIN sammen med NFD og KD, skal utrede endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere økt FoU-innsats i næringslivet, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Vi bidrar gjerne i arbeidet.  Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende Norge må samarbeide med omverdenen om forskning og teknologiutvikling. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er avgjørende, og norske aktører må delta aktivt. Vi henter i dag mer forskningsmidler i rammeprogrammet enn Norge betaler i kontingent. Enda viktigere er det at norske virksomheter får tilgang til nye løsninger og teknologi gjennom samarbeidet. Forskningsinstituttene konkurrerer godt og står for 1/3 av den norske deltagelsen. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta. Det er avgjørende at Retur-EU ordningen videreføres, slik at forskningsinstituttene kan fortsette det internasjonale forskningssamarbeidet sammen med norske bedrifter og offentlige virksomheter. I 2027 skal Norge ta stilling deltagelse til det neste rammeprogrammet Horisont Europa 2,0 og Konkurranseevnefondet. FFA mener det er avgjørende for norsk innovasjon, omstilling og konkurranseevne og at Norge deltar.  FFA er godt fornøyd med følgende forskningsprioriteringer i budsjettforslaget: Teknologiprofil i FoU-bevilgningene, bl.a. til kvanteteknologi og fremvoksende teknologier Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs forskningsprogram sammen med norske bedrifter og offentlige virksomheter  FIN, NFD og KD vil utrede endringer i Skattefunn-ordningen med formål at ordningen i større grad skal stimulere mer FoU-innsats i næringslivet, bl.a. gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Dette arbeidet bidrar vi gjerne til. FD og KD viderefører investering i sivilt-militært forskningssamarbeid for å styrke forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap. Det er et godt eksempel på at forskningsinvesteringene brukes systematisk for å nå viktige samfunnsmål, det bør gjøres på flere områder.  For å øke omstillingstakten til et konkurransekraftig, grønt, rettferdig og trygt samfunn, mener FFA at følgende er nødvendig i 2027: Norge må delta i Horisont Europa 2,0, verdens største rammeprogram for forskning og innovasjon, og delta i mest mulig av Konkurranseevnefondet som vil bli tett knyttet til programmet. Norge må trappe opp offentlig investering i FoU til 1,25% av BNP innen 2030. Andelen av de offentlige FoU-investeringene som lyses ut gjennom Forskningsrådets åpne konkurransearenaer må økes igjen til 30%. Forskningsmidlene må i større grad brukes på virkemidler som utløser forskningssamarbeid og private forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode virkemidler er Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon, Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Grønn plattform.  Ved statlig bevilgning til FoU, må det må stilles krav om spredningseffekt og samarbeid med forskningsmiljø. Kap.285, post 73 Grunnløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt trappes opp til internasjonalt nivå på 25% innen 2030. I 2027 må grunnbevilgningen som et minimum KPI-justeres (som tidligere) dvs med 3,5 mnok ut over regjeringens budsjettforslag. Grunnfinansiering til de samfunnsvitenskapelige instituttene økes for å styrke kunnskapsberedskap for omstilling innen arbeidsliv, helse- og sosialpolitikk, regional utvikling, utenriks- og sikkerhetspolitikk – som det er behov for i politikkutvikling og i en opplyst samfunnsdebatt. På NFDs budsjett styrkes Kap. 920, post 70, 71 og 73 reverseres kuttforslaget til næringsrettet forsking og Grøn plattform lyses ut i 2027 (se FFAs innspill til Næringskomiteen). På KDDs budsjett Kap 533, post 69 Mobilisering til forskingsbasert innovasjon opprettholdes og prisjusteres FORREGION til 69 MNOK (se FFAs innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen). Vennlig hilsen Agnes Landstad daglig leder FFA Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 uavhengige non-profit forskningsinstitutter.
Norsk logopedforbund · 10. oktober 2026Opprettelse av bachelorprogrammet Språk og kommunikasjon i helse og utdanning
Det utdannes om lag 100 logopeder årlig i Norge. Flere offentlige rapporter viser mangel på logopeder og et økende behov for tjenesten (Rambøll-rapporten, 2025, Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, 2024, m.fl.). For å møte behovet og styrke logopedkompetansen i Norge, har Norsk logopedforbund (NLF) sendt innspill til Statsbudsjettet 2027 hvor vi foreslår å opprette et pilotprosjekt for å etablere bachelorprogrammet Språk og kommunikasjon i helse og utdanning. Det tilbys masterutdanning i logopedi ved fem norske universitet (UiO, UiB, Nord universitet, UiT, NTNU). Per i dag finnes det ikke én grunnutdanning som dekker alle de nødvendige basalfagene for logopedisk yrkesutøvelse. I det toårige masterløpet må det derfor avsettes tid til innføring i disse temaene. Dette fører til stor fagtrengsel og reduserer rom for fordypning i de logopediske kjernetemaene som er avgjørende for å møte samfunnets behov i helse- og utdanningssektoren. NLF foreslår derfor å etablere bachelorprogrammet Språk og kommunikasjon i helse og utdanning som grunnlag for opptak til master i logopedi. Bachelorgraden vil også kunne kvalifisere til andre allerede etablerte masterprogrammer som f.eks. Spesialpedagogikk, pedagogiske fag, Psykologi, Språk og kommunikasjon i profesjoner, Oversettelse og fagspråklig kommunikasjon, språkvitenskap, Flerspråklighet, Retorikk og språklig kommunikasjon. NLF foreslår å opprette et pilotprosjekt ved ett av de fem universitetene som allerede tilbyr masterutdanning i logopedi. Utdanningen må forankres gjennom Nasjonalt fagnettverk for logopedi, som består av fagpersoner ved alle disse utdanningene. For å kunne finansiere den bemanningen det er behov for, vil en studentgruppe på 25 være økonomisk bærekraftig og gjennomførbart. En utvidelse av utdanningen vil parallelt bidra til å sikre mer robuste fagmiljø. Basert på våre utregninger, vil et slikt pilotprosjekt koste 322 600,- x 25 = 8 065 000,- over 3 år, under finansieringskategori 2. Regnestykke – per student per dagens masterløp i logopedi: 103 900,- i studieplasstildeling + 169 800,- resultat (per 120 studiepoeng) = 237 700,- per fullførte student. Regnestykke – per student i en 3-årig bachelorgrad: 103 900,- i studieplasstildeling + 254 700,- resultat (per 180 studiepoeng) = 322 600,- per fullførte student. For å utvikle, prøve ut og evaluere bachelorprogrammet foreslår NLF å etablere et pilotprosjekt ved ett av de fem universitetene som allerede tilbyr masterutdanning i logopedi. Pilotprosjektet skal danne grunnlag for videre implementering av bachelorprogrammet nasjonalt. Tiltaket må forankres i Kunnskapsdepartementets budsjett, under kap. 260 Universiteter og høyskoler, og ses i sammenheng med tjenestebehovene i helsesektoren (jf. kap. 732 og 760) og utdanningssektoren (jf. kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen).
Delta · 9. oktober 2026Deltas innspill til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen
Delta takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. Vi vil gi innspill knyttet til følgende temaer; barnehage, yrkesfag, høyere utdanning  og kompetanseutvikling i arbeidslivet.     Barnehage Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseutvikling , kvalitet og bemanning i barnehagen. Dette er viktige tiltak, men Delta hadde ønsket en enda kraftigere satsing på barnehagene og det å møte utfordringene i sektoren. Her vil Delta understreke viktigheten av at alle yrkesgrupper i barnehagen er en del av denne satsingen. Dette innebærer blant annet sterkere trykk på at flere voksne uten formell kompetanse skal kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og at barne -og ungdomsarbeidernes rolle i barnehagen må styrkes. Det er også et potensiale for å bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning innen oppvekst . Delta er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer å følge opp barnehageforliket og styrke finansieringen av pensjon i private barnehager. Når Stortingets intensjoner ikke blir fulgt opp fullt ut i de økonomiske rammene, skaper det unødvendig usikkerhet for både ansatte og barnehager. En bedre oppfølging av forliket kunne ha bidratt til større forutsigbarhet og den roen i sektoren som barnehageforliket var ment å legge grunnlaget for.   Yrkesfag Delta ser at regjeringen på ulike måter prioriterer yrkesfag og videregående opplæring i budsjettforslaget. Samtidig savner vi tydeligere satsinger på fag- og yrkesopplæring og det å jobbe for flere læreplasser. Yrkesfag har hatt en positiv utvikling i de senere år , blant annet med en øking i søkingen og det er avgjørende at trykket opprettholdes .  Delta har blant annet vært en pådriver for fagbrev på jobb-ordningen som en viktig vei der de uten formell kompetanse kan ta fagbrev i kombinasjon med jobb. Ordningen har et langt større potensial enn man får ut i dag og det er derfor viktig at regjeringen prioriterer denne. Delta er positive til forsøk som reduserer kostnadene ved å ta førerkort for lærlinger. Samtidig bør ordningen innrettes slik at den treffer behovene i ulike fag. For enkelte grupper, som ambulanselærlinger, er førerkort klasse C1 og utrykningskompetanse (kode 160)  avgjørende for å kunne utøve yrket.   Høyere utdanning Også innen høyere utdanning er det positive endringer, blant annet forbedringer i studiestøtteordningen, der studiestøtten skal reguleres på bakgrunn av forventet lønnsutvikling, i stedet for prisvekst.   Delta støtter også opp om regjeringens arbeid med et kompetansebudsjett og prioriteringene der, blant annet en satsing på helse, realfag og teknologi. Det er helt avgjørende med bedre dimensjonering mellom utdanningssystemet og arbeidslivets behov .   Det er også viktig at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av fagskolene med 180 millioner kroner utover prisveksten, selv om vi hadde forventet en sterkere satsing på høyerre yrkesfaglig utdanning i årets budsjett . Fagskolen er viktig for å sikre ansattes muligheter for videreutdanning og kompetanseutvikling. Knyttet til helse vil Delta understreke at en fremtidig satsing på en bedre oppgavedeling også må følges opp av en ytterligere satsing på fagskole som videreutdanning for fagarbeidere.     Kompetanseutvikling i arbeidslivet Delta savner en tydeligere satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Skal Norge lykkes med rekrutteringen til viktige velferdsyrker og møte framtidens kompetansebehov, må investeringene i livslang læring styrkes ytterligere. Dette innebærer for eksempel at vi hadde forventet en forsterket satsing på bransjeprogrammene for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Det er viktig at bevilgningen til bransjeprogrammene styrkes  slik at man enda tydeligere kan  stimulere til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet.  Det blir også viktig å sikre at fagskolene og andre utdanningsinstitusjoner på en best mulig måte kan videreutvikle og styrke tilbud som utvikles i bransjeprogrammet , etter at bransjeprogrammet er over.   Delta ber Stortinget reversere halveringen av tilskuddet til studieforbund under Kunnskapsdepartementet (kap. 254, post 70), fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Kuttet rammer nettopp det regjeringen selv sier den vil satse på: kompetanse i arbeidslivet, med helse, beredskap, teknologisk utvikling og omstilling som uttalte prioriteringer.  Statens tilskudd utløser betydelig egenfinansiering fra deltakere og organisasjoner, og det gjør ordningen til et av de mest kostnadseffektive virkemidlene for livslang læring og arbeidslivskompetanse i statsbudsjettet. Den samme infrastrukturen bidrar også til inkludering og kompetanseheving for grupper med kortere utdanning. Regjeringen har selv varslet en gjennomgang av ordningen til statsbudsjettet for 2028. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen til denne gjennomgangen er gjort.   Dette er Delta  Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon. Vi vil utvikle arbeidslivet med fokus på medlemmenes livskvalitet.  Med våre rundt 125 000 medlemmer er vi er vi landets femte største fagforening og det største forbundet i hovedorganisasjonen YS. Fagforeningen Delta har medlemmer i alle deler av arbeidslivet, både i offentlig tjenesteyting og i private virksomheter. Delta følger medlemmene gjennom hele arbeidslivet, uavhengig av om de skifter jobb, yrke eller studieretning, eller hvilken sektor de arbeider i.   Kontaktinformasjon Einar Hanisch Spesialrådgiver utdanningspolitikk [email protected] 907 87 409
Norsk Sykepleierforbund Student · 9. oktober 2026NSF Student – Innspill til statsbudsjettet 2027, kunnskap
Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) representerer 90% av norske sykepleierstudenter med over 14 000 medlemmer. Vi håper våre innspill blir tatt med videre utviklingen av statsbudsjettet for 2027 Våre innspill kort oppsummert: Det er utrolig positivt at regjeringen foreslår å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) Studiestøtten bør økes til 1,5 G Innføre et søknadsbasert tilleggsstipend administrert av lånekassen for studenter i praksis langt fra studiestedet Overfør dagens tilskudd for bo- og reisestøtte til lånekassen Etablere en gjeldssletteordning for sykepleiere på minimum 50.000 kroner    NSF Student mener at regjeringen må ta et aktivt grep for å sikre tilgangen til sykepleierkompetanse i hele landet. Det haster å etablere tiltak og et bredt sett av virkemidler for å sikre utdanning av god kvalitet og rekruttering av sykepleiere over hele landet. NSF Student mener at det må sikres en tilstrekkelig finansiering til å styrke kvaliteten i høyere utdanning, skape en attraktivt og rekrutterende sykepleierutdanning, samt gjøre det mulig å være heltidsstudent. Kap. 2410, post 50-90, kap. 5310 og kap. 5617: Sykepleierstudenter må kunne være heltidsstudenter Det ble beregnet et underskudd på 5 450 kroner i måneden for studenter i studieåret 2025–2026. Sykepleierstudenter er blant dem som rammes hardest. Studiebarometeret fra 2024 viser at en gjennomsnittlig sykepleierstudent har en arbeidsuke på 51,2 timer, mens gjennomsnittet for alle studenter er 43 timer. Praksis utgjør 50 prosent av sykepleierutdanningen, og strenge krav til praksistimer gjør det ofte umulig å jobbe ved siden av studiene. Dette forsterker et allerede betydelig økonomisk underskudd. Det er derfor positivt at regjeringen nå knytter studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette gir en mer forutsigbar og bærekraftig utvikling i studentøkonomien over tid, og er et viktig skritt i riktig retning. Likevel er nivået på studiestøtten fortsatt for lavt til å møte de reelle levekostnadene studentene står overfor. For mange sykepleierstudenter vil økonomien fortsatt være så presset at de må kombinere fulltidsstudier med omfattende deltidsarbeid. For å sikre at studenter faktisk har mulighet til å studere på heltid, anbefaler vi at studiestøtten videreutvikles og økes til 1,5 G. Kap. 260, post 50 og 70 Praksisrelaterte utgifter og manglende forutsigbarhet For mange sykepleierstudenter innebærer praksis at de må reise langt eller bo midlertidig utenfor sitt ordinære bosted. Disse ekstrautgiftene kommer på toppen av et allerede stort økonomisk underskudd. Finansiering av bo- og reiseutgifter ved praksis langt fra studiested må sikres som en permanent og forutsigbar ordning, ikke som en variabel post i institusjonenes rammefinansiering. Vi anbefaler å overføre midlene fra rammefinansieringen til utdanningsinstitusjonene til Lånekassen, og at disse disponeres i form av søknadsbaserte tilleggsstipend for studenter i praksis langt fra studiestedet. Lånekassen har allerede tilgang til nødvendig informasjon om studentenes økonomi og bostatus, og har erfaring ved å forvalte tilsvarende ordninger, som borteboerstipendet til elever i videregående opplæring. Dette vil sikre en effektiv, rettferdig og treffsikker ordning, samt at midlene vil nå studentene underveis i praksisperioden, og ikke flere måneder i etterkant slik dagens ordning legger opp til. Regjeringen overførte den økonomiske støtten knyttet til bo- og reiseutgifter ved praksis langt fra studiested direkte til rammebevilgningene til universitetene og høyskolene i statsbudsjettet 2026. Vi er bekymret for at disse midlene ikke ble øremerket praksisformål, samt at ordningen ikke ble indeksjustert i statsbudsjettet for 2026. I budsjett for 2027 fremgår det ikke hvilken sum som er satt av til bo- og reiseutgifter ved praksis langt fra studiestedet, men rammen fra 2026 vises til og en forventing om at disse midlene brukes dit de er tiltenkt. Hvor mye midler det er snakk om er derfor uklart og vi risikerer at sykepleierstudenter ikke fullfører fordi det ikke legges til rette for dem når de har praksis lang fra studiestedet. Tall fra 2023 viser at 3716 studenter mottok støtte i forbindelse med praksisstudier. Det er ikke lengre tilgang på konkrete tall, da dette nå er bakt inn i post 260. Kap. 2410, post 50-90, kap. 5310 og kap. 5617 Rekruttere og beholde sykepleiere Det holder ikke med tiltak som kun rekrutterer sykepleiere; det er også nødvendig med tiltak som bidrar til å beholde dem over tid. Det er positivt at regjeringen viderefører dagens gjeldssletteordninger i distriktene og innsatssonen. Disse ordningene kan bidra til bedre rekruttering til områder med særskilte utfordringer med å tiltrekke og beholde kvalifisert helsepersonell. Samtidig er dagens ordninger ikke spesielt rettet mot de yrkesgruppene samfunnet har størst behov for. NSF Student mener derfor at det bør etableres en egen gjeldssletteordning for sykepleiere, etter modell av ordninger som er innført for andre samfunnskritiske profesjoner. En slik ordning vil kunne styrke både rekruttering til utdanningen og stabilitet i yrket, samtidig som den bidrar til å sikre nødvendig sykepleierkompetanse i hele landet. Vi anbefaler at sykepleiere får slettet minimum 50 000 kroner i studiegjeld per år de første tre årene i yrket, forutsatt at de arbeider som sykepleier. En slik ordning må kunne kombineres med eksisterende og framtidige gjeldssletteordninger, slik at den samlede insentivpakken faktisk bidrar til både rekruttering og langsiktig stabilitet i helse- og omsorgstjenestene. Dette vil være et målrettet virkemiddel for å møte den dokumenterte mangelen på sykepleiere og styrke beredskapen i hele landet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer