AvholdtSkriftlig høring

Familie- og kulturkomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

134 publiserte innspill

SAMT - nettverk for samtidsmusikk i Norge · 28. oktober 2026Skriftlig innspill til fremlagt statsbudsjett for 2027
Høring: Skriftlig innspill til fremlagt statsbudsjett for 2027 Til: Familie- og kulturkomiteen Fra: SAMT – nettverk for samtidsmusikk i Norge Ref: Prop. 1 S for budsjettåret 2027, kap 320 post 55, kap 325 post 60, kap 320 post 55 og 75 og kap 323 post 70, kap 315 post 73, kap 320 post 74 Dato: 28.10.2026 SAMT er et nettverk av større og mindre aktører fra samtidsmusikkfeltet som samarbeider for å styrke og utvikle norsk samtidsmusikk. SAMT drives per i dag av et arbeidsutvalg som består av nyMusikk, Norsk Komponistforening, Borealis – en festival for eksperimentell musikk, Ultima Oslo Contemporary Music Festival, Ensemblene Oslo Sinfonietta & Cikada, Notam og frilans musikerrepresentanter. Musikalsk innovasjon er en essensiell del av ytringskulturen vår. For å sikre både publikums tilgang til samtidsmusikk og kunstnernes mulighet til å skape og formidle den, er det nødvendig å styrke feltets økonomiske rammer og infrastruktur. Tiltakene nedenfor er derfor ikke bare ønskelige, men nødvendige for å sikre kunstnerisk utvikling, forutsigbare arbeidsvilkår og et mangfoldig musikktilbud i hele landet. SAMT ber komiteen prioritere følgende tiltak i statsbudsjettet for 2027: · Norsk kulturfond - kapittel 320 post 55 Kulturfondets ordninger for musikkframføring og formidling av musikk er svært viktige for det frie musikkfeltet i Norge. Konsertinntekter utgjør den største og raskest økende andel av inntektene til musikerne. De siste årene har det vært et fall i inntekter fra fysiske formater og nedlasting, og dermed har konserter blitt det viktigste inntekstgrunnlaget for norske musikere, komponister og tekstforfattere. Konsertarrangører er og blir et helt avgjørende ledd for musikklivets økosystem. De bidrar ikke bare til en bedre kunstnerøkonomi, men er en viktig arena for frivillighet og sikrer publikum et rikt og mangfoldig konserttilbud i hele landet. Kulturrådet ser en voldsom oversøkning på ordningene i Norsk kulturfond, og har over flere år søkt om økt finansiering av ordningene for musikkframføring og formidling av musikk. For 2027 er innspillet fra Kulturrådet at det trengs en økning til musikktiltak på 60 millioner. Marginene er små, særlig hos helårsarrangørene. For å sikre og videreutvikle norsk musikkliv er det prekært med en reell styrking av konsertarrangørene. Dette gjøres best gjennom friske midler til ordningene i Norsk kulturfond. SAMT mener at arrangørstøtteordningen i Norsk kulturfond må økes med 30 millioner kroner, og ordningen for Turne og virskomhetstilskudd for musikere, artister, ensembler og band må økes med 30 millioner kroner. · Ny ordning for ensembler innen samtidsmusikk og jazz– kap 323 og 320, post 70, 75 og 55 Over statsbudsjettets kap 323 post 70 og kap 320 post 75 fordeles enkeltstående tilskudd til orkestre, ensembler og operakompanier med hhv 1,3 mrd. kr og 42 mill. kr, mens tilskudd til musikkensembler innen samtid og jazz fordeles av Norsk kulturråd gjennom bevilgningen til Norsk kulturfond, kap 320 post 55. Kulturfondet viderefordeler cirka 0,4 mrd. kr til produksjon, framføring og formidling innen alle musikksjangre. Av Kulturfondets avsetning på 0,4 mrd til musikk går i underkant av 20 mill. kr til syv-åtte samtids- og jazzensembler. Kulturfondet er underfinansiert og evner derfor ikke å legge godt til rette for nyskaping og utvikling av større musikkensembler over hele landet. De profesjonelle ensemblene innen samtid og jazz er en viktig del av den samlede infrastrukturen i det frie musikkfeltet, hvor et bredt mangfold av musikalske stemmer kommer til uttrykk, og hvor det er et stort potensial for at flere musikere og komponister enn i dag kan utvikle kunstnerskap, karriere og internasjonal musikknæring. Det er ingen grunn til at samtids- og jazzmusikkfeltet skal ha dårligere vilkår for produksjon og formidling enn hva tilsvarende aktører i andre musikksjangere på høyt internasjonalt nivå, har. SAMT mener at samtidsmusikk- og jazz-ensembler må ha forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling, på lik linje med andre aktører på musikkfeltet. SAMT, Norsk komponistforening og nyMusikk anslår et behov for friske midler på 25 mill. kr fordelt mellom de mest etablerte samtidsmusikkensemblene i Norge! Jazzorganisasjonene anslår også et behov for friske midler på 25 mill. kr fordelt likt mellom syv regionale jazzensembler driftet av fem regionale jazzsentre. · Et hus for samtidsmusikk – kapittel 320, post 74 SAMT støtter Norsk Komponistforeningen og nyMusikk i sitt innspill om etableringen av en nasjonal scene for samtidsmusikk. NOU 2025:7 Musikklandet (Kapittel 13, side 343) gir en klar anbefaling til myndighetene om å etablere et hus for samtidsmusikk som kan hjelpe feltet med arenaer for utvikling, eksperimentering, nyskapning, produksjon og fremføring. En nasjonal scene vil styrke samarbeidet mellom komponister, utøvere, teknologer, kunstnere og institusjoner, skape bedre vilkår for kunstnerisk utvikling og bidra til økt formidling av ny musikk over hele landet. SAMT mener at det bør legges inn midler til tiltaket eller en utredning av dette i kapittel 320 (Kulturformål), post 74. · Regionale kulturfond - kapittel 325 post 60 Regionale kulturfond møter behovet for en regionalt forankret finansieringsordning som kobler det frivillige og profesjonelle kulturlivet tettere sammen. I dag er det vanskelig å finne tilskudd til prosjekt der profesjonelle og frivillige jobber sammen. Den offentlige finansieringen av kulturaktivitet er ofte avgrenset enten til offentlige aktører, profesjonelle aktører eller tilskuddsordninger som forbeholdes det frivillige feltet. SAMT er glad for at de regionale kulturfondene kom inn på statsbudsjettet for 2025 og blir videreført i 2026 og nå på budsjettet for 2027. SAMT savner imidlertid en opptrappingsplan, som er nødvendig for ordningen. SAMT mener at det må utarbeides en opptrappingsplan for Regionale kulturfond, og potten til ordninga styrkes til 150 millioner kroner. · Studieforbund - kapittel 315 post 73 Kutt i studieforbundene svekker kulturfrivilligheten. SAMT er bekymret for reduserte bevilgninger til studieforbundene. Gjennom studieforbundene får lokale lag og foreninger over hele landet støtte til kurs, opplæring og kompetanseutvikling innen musikk, dans og andre kulturuttrykk. SAMT ser at tilbudet fra studieforbundene kan introdusere mange til musikk som et levende kulturuttrykk, og at de trenger tilskudd for å holde deres tilbud oppdatert. Dette er relativt små offentlige tilskudd som utløser betydelig frivillig innsats, kompetanseoverføring og aktivitet i lokalsamfunnene. Studieforbundene er en viktig del av infrastrukturen for det frivillige kulturlivet, og bidrar til rekruttering, økt deltakelse og utvikling av lokale kulturmiljøer. Dette er også viktig for utøver og arrangørfeltet, som er avhengig av sterke lokale kulturmiljøer, kompetanse og frivillig engasjement. SAMT ber komiteen arbeide for å reversere kuttene i bevilgningene til studieforbundene.
Ny Musikk · 28. oktober 2026nyMusikks innspill til statsbudsjettet 2027
Høring – skriftlig innspill Til: Familie- og kulturkomiteen Fra: nyMusikk Dato: 28.10.2026 Vedr: Statsbudsjettet 2027 Ref: Prop. 1 S for budsjettåret 2027, kap 320 post 55, kap 325 post 60, kap 320 post 55 og 75 og kap 323 post 70, kap 315 post 73, kap 320 post 74 Norsk kulturfond - kapittel 320 post 55 Kulturfondets ordninger for musikkframføring og formidling av musikk er svært viktige for det frie musikkfeltet i Norge. Konsertinntekter utgjør den største og raskest økende andel av inntektene til musikerne. De siste årene har det vært et fall i inntekter fra fysiske formater og nedlasting, og dermed har konserter blitt det viktigste inntekstgrunnlaget for norske musikere, komponister og tekstforfattere. Konsertarrangører er og blir et helt avgjørende ledd for musikklivets økosystem. De bidrar ikke bare til en bedre kunstnerøkonomi, men er en viktig arena for frivillighet og sikrer publikum et rikt og mangfoldig konserttilbud i hele landet. Kulturrådet ser en voldsom oversøkning på ordningene i Norsk kulturfond, og har over flere år søkt om økt finansiering av ordningene for musikkframføring og formidling av musikk. For 2027 er innspillet fra Kulturrådet at det trengs en økning til musikktiltak på 60 millioner. Marginene er små, særlig hos helårsarrangørene. For å sikre og videreutvikle norsk musikkliv er det prekært med en reell styrking av konsertarrangørene. Dette gjøres best gjennom friske midler til ordningene i Norsk kulturfond. Tiltak: nyMusikk mener at arrangørstøtteordningen i Norsk kulturfond må økes med 30 millioner kroner, og ordningen for Turne og virskomhetstilskudd for musikere, artister, ensembler og band må økes med 30 millioner kroner. Regionale kulturfond - kapittel 325 post 60 Regionale kulturfond møter behovet for en regionalt forankret finansieringsordning som kobler det frivillige og profesjonelle kulturlivet tettere sammen. I dag er det vanskelig å finne tilskudd til prosjekt der profesjonelle og frivillige jobber sammen. Den offentlige finansieringen av kulturaktivitet er ofte avgrenset enten til offentlige aktører, profesjonelle aktører eller tilskuddsordninger som forbeholdes det frivillige feltet. Som del av Arrangørforum var nyMusikk blant initiativtakerne til ideen om regionale kulturfond. Det var fantastisk at de regionale kulturfondene kom inn på statsbudsjettet for 2025 og vi er takknemlige for at det ble videreført i 2026 og nå på budsjettet for 2027. Vi savner imidlertid en opptrappingsplan slik at vi kommer opp på et nivå som ordningen trenger. Tiltak: nyMusikk mener at det må utarbeides en opptrappingsplan for Regionale kulturfond, og potten til ordninga styrkes til 150 millioner kroner. Ny ordning for ensembler innen samtidsmusikk og jazz– kap 323 og 320, post 70, 75 og 55 Over statsbudsjettets kap 323 post 70 og kap 320 post 75 fordeles enkeltstående tilskudd til orkestre, ensembler og operakompanier med hhv 1,3 mrd. kr og 42 mill. kr, mens tilskudd til musikkensembler innen samtid og jazz fordeles av Norsk kulturråd gjennom bevilgningen til Norsk kulturfond, kap 320 post 55. Kulturfondet viderefordeler cirka 0,4 mrd. kr til produksjon, framføring og formidling innen alle musikksjangre. Av Kulturfondets avsetning på 0,4 mrd til musikk går i underkant av 20 mill. kr til syv-åtte samtids- og jazzensembler. Kulturfondet er underfinansiert og evner derfor ikke å legge godt til rette for nyskaping og utvikling av større musikkensembler over hele landet. De profesjonelle ensemblene innen samtid og jazz er en viktig del av den samlede infrastrukturen i det frie musikkfeltet, hvor et bredt mangfold av musikalske stemmer kommer til uttrykk, og hvor det er et stort potensial for at flere musikere og komponister enn i dag kan utvikle kunstnerskap, karriere og internasjonal musikknæring. Det er ingen grunn til at samtids- og jazzmusikkfeltet skal ha dårligere vilkår for produksjon og formidling enn hva tilsvarende aktører i andre musikksjangere på høyt internasjonalt nivå, har. Tiltak: nyMusikk mener at samtidsmusikk- og jazz-ensembler må ha forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling, på lik linje med andre aktører på musikkfeltet. SAMT – samarbeidsorganet for samtidsmusikk, Norsk komponistforening og nyMusikk anslår et behov for friske midler på 25 mill. kr fordelt mellom de mest etablerte samtidsmusikkensemblene i Norge. Jazzorganisasjonene anslår også et behov for friske midler på 25 mill. kr fordelt likt mellom syv regionale jazzensembler driftet av fem regionale jazzsentre. Et hus for samtidsmusikk – kapittel 320, post 74 nyMusikk støtter Norsk Komponistforening i sitt innspill om etableringen av en nasjonal scene for samtidsmusikk. NOU 2025:7 Musikklandet (Kapittel 13, side 343) gir en klar anbefaling til myndighetene om å etablere et hus for samtidsmusikk som kan hjelpe feltet med arenaer for utvikling, eksperimentering, nyskapning, produksjon og fremføring. En nasjonal scene vil styrke samarbeidet mellom komponister, utøvere, teknologer, kunstnere og institusjoner, skape bedre vilkår for kunstnerisk utvikling og bidra til økt formidling av ny musikk over hele landet. Tiltak: nyMusikk mener at det bør legges inn midler til tiltaket eller en utredning av dette i kapittel 320 (Kulturformål), post 74. Studieforbund - kapittel 315 post 73 Kutt i studieforbundene svekker kulturfrivilligheten. nyMusikk er bekymret for reduserte bevilgninger til studieforbundene. Gjennom studieforbundene får lokale lag og foreninger over hele landet støtte til kurs, opplæring og kompetanseutvikling innen musikk, dans og andre kulturuttrykk. nyMusikk ser at tilbudet fra studieforbundene kan introdusere mange til musikk som et levende kulturuttrykk, og at de trenger tilskudd for å holde deres tilbud oppdatert. Dette er relativt små offentlige tilskudd som utløser betydelig frivillig innsats, kompetanseoverføring og aktivitet i lokalsamfunnene. Studieforbundene er en viktig del av infrastrukturen for det frivillige kulturlivet, og bidrar til rekruttering, økt deltakelse og utvikling av lokale kulturmiljøer. Dette er også viktig for utøver og arrangørfeltet, som er avhengig av sterke lokale kulturmiljøer, kompetanse og frivillig engasjement. Tiltak: nyMusikk ber komiteen arbeide for å reversere kuttene i bevilgningene til studieforbundene.
Interessegruppen for adopterte fra Bangladesh · 28. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Etteradopsjonsarbeid og sikring av historisk dokumentasjon
Skriftlig innspill til familie- og kulturkomiteen Statsbudsjettet for 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartementet – kap. 846 post 21 og 71 Fra de undertegnede organisasjonene 1. Hovedbudskap Vi ber familie- og kulturkomiteen tilrå to anmodningsvedtak: 1. Regjeringen må legge frem for Stortinget en samlet plan for etteradopsjonsarbeidet, med avklart ansvar, organisering, bemanning og finansiering. 2. Historisk adopsjonsdokumentasjon må sikres snarest, også når materialet oppbevares hos tidligere adopsjonsorganisasjoner eller i private hjem hos personer som har vært involvert i adopsjonsvirksomheten. Spørsmålene henger sammen, men krever ulik fremdrift. Gjennomgang av statens samlede ansvar vil ta tid. Sikring av historisk dokumentasjon kan ikke vente. NOU 2026: 7 dokumenterer langvarige mangler ved det norske adopsjonssystemet og feil og lovbrudd ved adopsjoner fra flere opprinnelsesland (pkt. 31.3 og 31.9). Oppfølgingen må sikre nødvendig hjelp og reell mulighet til å undersøke egen adopsjonssak og mulige rettighetsbrudd. 2. Statsbudsjettet for 2027 – hva finansieres? Regjeringen viser i Prop. 1 S (2026–2027) til at etteradopsjonstiltakene ble styrket ved fremleggelsen av NOU 2026: 7. Etteradopsjonstiltak finansieres blant annet over kap. 846 post 21, som omfatter flere formål. Det må avklares hvor mye som går til etteradopsjonsarbeidet. Vi ber komiteen innhente en oversikt fra regjeringen over hvilke etteradopsjonstiltak som finansieres over kap. 846 post 21 og 71, hvilke beløp som er avsatt til hvert tiltak, hvilke oppgaver midlene dekker, og om kartlegging, sikring og bevaring av historisk adopsjonsdokumentasjon er finansiert. Oversikten må skille mellom nye eller styrkede tiltak og videreføring av eksisterende ordninger. På grunnlag av oversikten ber vi komiteen sikre øremerkede midler over statsbudsjettet for 2027 til oppstart av kartlegging, innhenting og sikring av historisk adopsjonsdokumentasjon. Midlene må være tilstrekkelige til at nødvendige sikringstiltak kan iverksettes uten å avvente en samlet plan for etteradopsjonsarbeidet. Vi ber komiteen sikre at det over statsbudsjettet for 2027 avsettes øremerkede midler til et helhetlig, rettighetsbasert og uavhengig etteradopsjonsarbeid. Midlene skal dekke rettighetsbasert bistand, undersøkelser av historiske adopsjonsforhold og kvalifisert psykososial oppfølging. Den videre organiseringen, ansvarsfordelingen og det langsiktige ressursbehovet må avklares gjennom den samlede planen. Kapittel 846 post 71 – tilskudd til organisasjoner Over kap. 846 post 71 foreslår regjeringen å videreføre tilskudd til blant annet Adopsjonsforum og International Social Service (ISS). Adopsjonsforums tilskudd omtales som støtte til drift, informasjons- og etterarbeid. Norske og utenlandske aktører involvert i internasjonal adopsjonsvirksomhet kan ha relevant dokumentasjon og kunnskap. Ansvaret for etteradopsjonstjenestene må likevel ligge i en uavhengig, offentlig ansvarlig struktur. Vi ber om at regjeringen vurderer særskilt finansiering av adoptertes uavhengige interesse- og rettighetsorganisasjoner og økonomisk støtte til opprinnelsessøk og tilbakereiser. Ordningenes formål, kriterier og finansiering må avklares i samarbeid med adopterte og deres organisasjoner. Eksisterende kunnskap og behov for videre forskning Stortinget fattet i 2016 og 2017 flere anmodningsvedtak om bedre oppfølging av adopterte og deres familier. Bufdir foreslo en tiltakspakke i 2021. Samme år forelå forskning på oppdrag fra Bufdir om utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme, diskriminering og tilhørighet. En samlet plan må bygge på dette kunnskapsgrunnlaget og vise hvordan tidligere vedtak og utredninger er fulgt opp. Bufetats samtaletilbud omfatter inntil åtte samtaler og er ikke definert som behandling eller helsehjelp. Ifølge Bufdirs årsrapport for 2025 erfarer Bufetat region øst at flere brukere trenger mer enn støttesamtaler, og anbefaler å vurdere om tilbudet bør legges til helsesektoren dersom det gjøres permanent. Kvalitativ forskning om internasjonalt adopterte må styrkes, bygge på adoptertes egne erfaringer og fortellinger og belyse behov gjennom hele livet. Forskningen bør omfatte identitet, tilhørighet, tap, relasjoner, familieliv, søken etter opprinnelse, historiske adopsjonsforholds betydning og erfaringer med offentlige tjenester og hjelpetilbud. Dokumenterte behov må følges opp samtidig som ny kunnskap utvikles. Forskningssatsingene under kap. 846 post 22 omfatter blant annet utsatte barn og unge, vold og overgrep i nære relasjoner og barnevern. Disse områdene berører også internasjonalt adopterte som barn og voksne, samt deres etterkommere. Det må undersøkes hvordan adoptertes særlige erfaringer og kunnskapsbehov ivaretas i forskningen, og hvilke kunnskapshull som fortsatt består. Det må også undersøkes hvordan barnevernet ivaretar kunnskap om internasjonalt adoptertes bakgrunn og livserfaringer, både når de selv er barn, og når de møter barnevernet som foreldre. Dette omfatter hvilken betydning slik kunnskap kan ha for barnevernets vurderinger, oppfølging og tiltak, og hvilke konsekvenser mangelfull kunnskap kan få for adopterte og deres barn. Den samlede planen må avklare behovet for kompetanseutvikling i barnevernet, ansvarsfordeling og finansiering av eventuelle tiltak. Et helhetlig etteradopsjonsarbeid må omfatte rettighetsbasert bistand, herunder innsyn, undersøkelser og rekonstruksjon av adopsjonshistorier, identitetsavklaring og samarbeid med opprinnelseslandene, samt kvalifisert psykososial oppfølging ved traumer, sorg og eksistensielle kriser. Forskning har vist forhøyet risiko for alvorlige psykiske helseutfall, herunder selvmord og selvmordsforsøk, blant internasjonalt adopterte.¹ Oppgavene krever ulik kompetanse, men henger sammen. Undersøkelser av en adopsjonshistorie kan avdekke livsendrende opplysninger og utløse behov for psykososial oppfølging. Samtidig må adopterte kunne få undersøkt rettslige og historiske spørsmål uten å måtte gå veien om helsetjenestene. Tilgang til og sikring av historisk adopsjonsdokumentasjon er nødvendig for å undersøke og rekonstruere adopsjonshistorier, avklare identitet og mulige rettighetsbrudd. Dokumentasjonssikring er en del av det samlede etteradopsjonsarbeidet, men nødvendige sikringstiltak kan ikke avvente den samlede planen. Regjeringen må avklare ansvarsfordelingen mellom sektorene. Helsetjenestene må ivareta kvalifisert behandling, mens rettighetsbasert bistand og undersøkelser av historiske adopsjonsforhold må forankres hos uavhengige, ansvarlige offentlige instanser. Undersøkelser kan avdekke økonomiske uregelmessigheter eller mistanke om korrupsjon. Slike opplysninger kan være belastende, men også gi svar på spørsmål adopterte lenge har hatt om egen adopsjonshistorie. Utredningen av et helhetlig etteradopsjonstilbud må bygge på kompetanse fra relevante fagmiljøer og offentlige instanser, blant annet RVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), UDI, UNE, politiet, herunder Økokrim, og Nasjonalt ID-senter (NID). Kompetanse innen identitetsundersøkelser, dokumentkontroll, forvaltningsrett, internasjonalt myndighetssamarbeid og sporing av økonomiske transaksjoner kan bidra til å avklare historiske adopsjonsforhold. 3. Felles forslag til anmodningsvedtak De undertegnede organisasjonene ber familie- og kulturkomiteen tilrå følgende anmodningsvedtak: Forslag 1 – Statens ansvar for etteradopsjonsarbeidet Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en plan for et helhetlig og uavhengig etteradopsjonsarbeid for internasjonalt adopterte innen utgangen av tredje kvartal 2027. Planen skal bygge på tidligere vedtak, utredninger og en gjennomgang av statens samlede ansvar og oppgaver. Den skal vise hvordan arbeidet skal organiseres, bemannes og finansieres, og omfatte rettighetsbasert bistand,undersøkelser av historiske adopsjonsforhold og kvalifisert psykososial oppfølging, herunder behandling ved behov. Planen skal også vurdere gjenopprettende tiltak for adopterte berørt av feil, uetisk praksis eller rettighetsbrudd ved adopsjonen. Nødvendige etteradopsjonsoppgaver som kan igangsettes i 2027, må finansieres og påbegynnes uten å avvente den samlede planen. Planen skal sikre alle utenlandsadopterte likeverdig tilgang til bistand, uavhengig av opprinnelsesland, adopsjonstidspunkt og formidlingsmåte. Planen omfatter etablering av en uavhengig offentlig ordning for å undersøke mulige feil og rettighetsbrudd i den enkeltes adopsjonssak, også når dokumentasjonen er mangelfull eller motstridende. Planen skal redegjøre samlet for hvilke etteradopsjonstiltak som finansieres, hvilke behov og rettigheter de ivaretar, og hvilke oppgaver som fortsatt mangler avklart ansvar og finansiering. Planarbeidet skal bygge på relevant tverrfaglig kompetanse og skje med reell medvirkning fra adopterte og deres uavhengige interesse- og rettighetsorganisasjoner. Medvirkningen må sikres fra oppstart, herunder ved utformingen av mandat, oppgaver og rammer for arbeidet, og gjennom utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltakene. Planen skal forklare ansvarsfordelingen mellom relevante myndigheter og tjenester og hvilken kompetanse arbeidet krever. Den skal vise hvordan kvalitativ forskning om adoptertes erfaringer og behov gjennom livsløpet skal styrkes og brukes. De rettighetsbaserte tjenestene skal være forankret hos uavhengige offentlige instanser. Virksomheter som driver eller har drevet adopsjonsformidling, skal ikke ha ansvar for å etablere, organisere eller levere tjenestene. Offentlige og private aktører som selv har vært involvert i virksomheten som skal undersøkes, skal ikke ha ansvar for eller avgjørende innflytelse over undersøkelsene og etteradopsjonstjenestene som etableres. Forslag 2 – Sikring av historisk adopsjonsdokumentasjon Stortinget ber regjeringen snarest kartlegge historisk adopsjonsdokumentasjon av betydning for adoptertes identitet, opprinnelse og adopsjonshistorie. Nødvendige sikringstiltak skal iverksettes umiddelbart for å hindre kassasjon, sletting eller annen ødeleggelse. Dette omfatter også materiale hos nåværende og tidligere adopsjonsorganisasjoner og privatpersoner, herunder dokumentasjon fra virksomhet før formidlingstillatelse ble gitt. Kartleggingen og sikringen skal omfatte relevant dokumentasjon uavhengig av opprinnelsesland, adopsjonstidspunkt og formidlingsmåte. Arbeidet skal bygge på kartlegging og dokumentasjon som adopterte og deres organisasjoner allerede har fremskaffet, hvorav deler er gjort kjent for norske adopsjonsmyndigheter. Ytterligere dokumentasjon skal identifiseres og sikres. Regjeringen bes avklare ansvaret for å identifisere, innhente, bevare, systematisere og sammenholde dokumentasjonen og sikre forsvarlig offentlig forvaltning av den. Uavhengige offentlige instanser skal ha ansvaret for å vurdere hvilken dokumentasjon som skal innhentes. Det umiddelbare ressursbehovet for kartlegging, innhenting og sikring må avklares snarest. Nødvendig samarbeid med opprinnelseslandenes myndigheter må også avklares. Arbeidet skal starte uten å vente på en samlet plan for etteradopsjonsarbeidet. Tiltak som kan gjennomføres innenfor gjeldende rettslige rammer, skal ikke utsettes i påvente av eventuelle nye hjemler. Regjeringen bes innen utgangen av første kvartal 2027 komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status i kartleggings- og sikringsarbeidet, herunder iverksatte sikringstiltak og videre fremdrift, samt forslag til eventuelle nødvendige lovendringer og bevilgninger. 4. Uavhengighet og medvirkning Etteradopsjonsarbeidet må ha tydelig offentlig forankring og bygge på samarbeid mellom relevante myndigheter og fagmiljøer. Regjeringen må avklare hvilken offentlig instans som skal ha det overordnede ansvaret, hvordan arbeidet skal koordineres, og hvordan nødvendig kompetanse fra andre offentlige instanser skal inngå. Dette omfatter blant annet kompetanse innen identitetsavklaring, dokumentundersøkelser, rettslige spørsmål og psykososial oppfølging. Uavhengighet handler om mer enn formell habilitet. Organisasjoner og personer som har drevet eller medvirket i internasjonal adopsjonsformidling, skal ikke ha ansvar for eller avgjørende innflytelse over undersøkelser av den historiske virksomheten eller de uavhengige etteradopsjonstjenestene som etableres. Dette gjelder også virksomhet før formidlingstillatelse ble gitt. Tidligere adopsjonsorganisasjoner og andre involverte aktører må bidra med relevant historisk dokumentasjon og kunnskap og samarbeide med ansvarlige myndigheter. Det må etableres en uavhengig undersøkelsesfunksjon med tydelig mandat og ansvar for å vurdere hvilken dokumentasjon som skal innhentes, og hvilke historiske forhold som skal undersøkes. Regjeringen må avklare hvordan funksjonen skal organiseres innenfor en offentlig ansvarlig struktur, og hvordan nødvendig uavhengighet skal ivaretas. Adopterte og deres uavhengige interesse- og rettighetsorganisasjoner må sikres reell medvirkning i beslutninger om hvordan undersøkelsene og etteradopsjonstjenestene skal utformes, organiseres og gjennomføres. 5. Historisk adopsjonsdokumentasjon – et tidskritisk ansvar Historisk adopsjonsdokumentasjon må kartlegges og sikres, også utenfor norske myndigheters arkiver. Slik dokumentasjon kan ha betydning for å undersøke den enkeltes adopsjonshistorie og historisk adopsjonspraksis. Arbeidet må starte snarest for å hindre tap av relevant materiale. Dokumentasjonen kan inneholde opplysninger om opprinnelige foreldre og familier, hvordan barn ble valgt ut til adopsjon til Norge, og historiske adopsjonsprosesser som ikke fremgår av individuelle adopsjonsmapper. Dokumentasjon som gjelder én adoptert, kan også inneholde opplysninger av betydning for andre adopterte, på tvers av enkeltsaker og landegrenser. Dette må ses i lys av at nordiske adopsjonsaktører samarbeidet tett, seg imellom og med aktører i opprinnelseslandene. For adopterte fra Bangladesh viser granskingen at norske arkiver inneholder svært begrensede opplysninger om biologisk opphav, mens det finnes adopsjonsmapper i Bangladesh for de aller fleste sakene (NOU 2026: 7, punkt 9.7). IAB kjenner til tilfeller der slike mapper har bidratt til å finne biologisk familie og avdekke uriktige opplysninger om foreldrene, blant annet at foreldre var oppført som døde selv om de levde. For adopterte fra Sør-Korea viser granskingen at norske arkiver som hovedregel mangler opplysninger om de opprinnelige foreldrenes identitet, mens det i mange tilfeller finnes mer informasjon i Sør-Korea (NOU 2026: 7, pkt. 29.4 og 31.8.4). Dette viser behovet for å sikre og sammenholde dokumentasjon fra begge land for å undersøke egen adopsjonshistorie. For adopterte fra Colombia viser granskingen at det i sakene utvalget undersøkte fra perioden frem til 1999, stort sett foreligger en rettsavgjørelse om adopsjon og en ny fødselsregistrering uten opplysninger om de opprinnelige foreldrenes navn (NOU 2026: 7, punkt 12.9.4). Henvendelser fra adopterte i Norge og den nederlandske granskingsrapporten samstemmer i at det er utfordrende å finne adopsjonsopplysninger i Colombia. Rutinene for arkivering har vært utilstrekkelige, dokumenter mangler, og saker kan ligge ulike steder i landet. Tilgang til opprinnelige fødselsopplysninger kan være avgjørende for at den adopterte skal kunne finne tilbake til eget opphav. Granskingsutvalget anbefaler også på generelt grunnlag at norske adopsjonsmyndigheter kartlegger adopsjonsdokumentasjon som oppbevares hos privatpersoner og andre, og utreder behovet for å innhente denne og gjøre den tilgjengelig for adopterte (NOU 2026: 7, punkt 32.5). Eksemplene fra Bangladesh, Sør-Korea og Colombia viser betydningen av dokumentasjon som finnes i opprinnelseslandene. Arbeidet må derfor omfatte kartlegging, sikring og nødvendig innhenting av dokumentasjon både i Norge og i opprinnelseslandene. Dokumentasjonssikring har også betydning etter den adoptertes død. Etter adopsjonsloven § 39 tredje ledd har den adoptertes etterkommere i rett nedstigende linje rett til å få opplyst hvem den adoptertes opprinnelige foreldre er, dersom den adopterte er død. Uten identifisering og sikring kan historisk adopsjonsdokumentasjon gå tapt. Det kan få konsekvenser både for adoptertes mulighet til å kjenne sin egen historie og for etterkommernes mulighet til å få oppfylt sin lovfestede rett til opplysninger om opprinnelige foreldre. Dokumentasjon og opplysninger som ikke ble tilstrekkelig belyst i granskingen IAB har gjennom sitt arbeid identifisert historisk adopsjonsdokumentasjon som ikke ble oversendt Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner. IAB har også avdekket opplysninger og historiske forhold som ikke er omtalt i NOU 2026:7, herunder forhold som fremgår av dokumentasjon utvalget fikk oversendt. Utvalgets undersøkelser kan derfor ikke tas til inntekt for at all relevant historisk dokumentasjon er identifisert, eller at alle forhold av betydning for adoptertes opprinnelse og adopsjonshistorie er avklart. Det er fortsatt nødvendig å kartlegge og sikre historisk adopsjonsdokumentasjon, samt undersøke og sammenholde opplysninger som allerede finnes hos norske myndigheter, også etter at granskingen er avsluttet. Staten må snarest kartlegge, sikre og sørge for forsvarlig offentlig forvaltning av dokumentasjonen. Det må avklares hvilke hjemler, ressurser og hvilken kompetanse som kreves for å innhente, bevare, systematisere og sammenholde materialet, slik at det kan brukes til å undersøke og rekonstruere adopsjonshistorier. 6. Dette ber vi komiteen om I behandlingen av statsbudsjettet for 2027 ber vi komiteen: Tilrå en samlet plan for etteradopsjonsarbeidet. Planen skal legges frem for Stortinget innen utgangen av tredje kvartal 2027 og avklare ansvar, organisering, bemanning og finansiering. Tilrå umiddelbar kartlegging og sikring av historisk adopsjonsdokumentasjon. Arbeidet må starte straks. Regjeringen må innen utgangen av første kvartal 2027 redegjøre for gjennomførte tiltak, videre fremdrift og behov for ytterligere bevilgninger eller lovendringer. Synliggjøre finansieringen og sikre øremerkede midler. Komiteen må innhente oversikt over finansieringen over kap. 846 post 21 og 71. Det må avsettes særskilt øremerkede midler til umiddelbar dokumentasjonssikring og øremerkede midler til det øvrige, helhetlige og uavhengige etteradopsjonsarbeidet i 2027. Sikre uavhengig offentlig ansvar og reell medvirkning. Undersøkelser og tjenester må organiseres under uavhengig offentlig ansvar. Adopterte og deres uavhengige organisasjoner må sikres reell medvirkning fra oppstarten, også ved utformingen av mandat, oppgaver og rammer. På vegne av de undertegnede organisasjonene: Interessegruppen for adopterte fra Bangladesh (IAB) Norsk Koreansk rettighetsgruppe (NKRG) Rettighetsgruppen for adopterte fra Colombia (RACO) Adopsjon i endring (AIE) UTAD Kilder og forskningsreferanser ¹ Hjern mfl. (2002). «Suicide, psychiatric illness, and social maladjustment in intercountry adoptees in Sweden». The Lancet, 360, 443–448; Hjern mfl. (2020). «Increased risk of suicidal behaviour in non-European international adoptees decreases with age». eClinicalMedicine, 29–30, 100643. Bufdir (2021). Etter adopsjonstilbud til adopterte og familiene deres. Kartlegging av behov og forslag til tiltak. Bufdir (2025). Årsrapport 2025. Omtale av etteradopsjonstiltak og Bufetat region østs erfaringer med samtaletilbudet. Bufdir. Samtaletilbud til deg som er adoptert. https://www.bufdir.no/adopsjon/samtalestotte-til-adopterte/ NOU 2026:7 (2026). Forsvarlighet, risiko og tillit – gransking av utenlandsadopsjon til Norge. Barne- og familiedepartementet. - Bangladesh: Punkt 9.6.3, 9.7 og 9.9. - Sør-Korea: Punkt 29.4 og 31.8.4. - Colombia: Punkt 12.9.4. - Utvalgets generelle funn og konklusjoner: Punkt 31.3 og 31.9. - Utvalgets anbefalinger om innsyn, opprinnelsessøk og kartlegging av historisk adopsjonsdokumentasjon: Punkt 32.5. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-7/id3166395/
FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold · 28. oktober 2026Inkludering i praksis: Trygge fellesskap og tjenester for skeive
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er Norges største og eldste skeive medlemsorganisasjon. Mange skeive lever i dag gode liv, men vi ser samtidig vedvarende og store forskjeller: Skeive barn og unge rapporterer oftere om ensomhet, psykisk uhelse og mindre framtidstro enn sine jevnaldrende. De deltar mindre i organisert idrett, blir oftere utsatt for mobbing og seksuelle overgrep, og utsettes oftere for vold og krenkelser av egne foreldre. Vi vet at de av oss som er trans skårer svært høyt på blant annet selvmordstanker og -forsøk: hver tredje transperson har forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er dystre funn, men det finnes mange tiltak som kan bøte på dem. Trygge fellesskap og likeverdige tjenester for skeive er helt sentralt. For vi vet hvor viktig fellesskap er for nettopp trygghet og helse, og de skeive organisasjonene leverer enormt på dette. Relativt små summer kan gi store utslag. Forutsigbare drifts- og aktivitetsmidler til skeive organisasjoner gjør at frivilligheten kan levere trygge møteplasser lokalt, sikre forebyggende fellesskap, og bidra til å snu de negative statistikkene ved å være de havnene en skal være, og stemmene som trengs for endring. Vi vet også hvor viktig det er å møte trygge og kompetente ansatte for å sikre likeverdige tjenester for de av oss som er skeive - ikke minst i barnevernet. Skeive barn og unge er trolig overrepresenterte i barnevernet, og vi vet at de ansatte ønsker seg mer kunnskap om denne gruppen. Rosa kompetanse barnevern er den primære tilbyderen av denne kompetansehevingen til ansatte i sektoren, som leverer målrettet, praksisnær kompetansebygging over hele landet. Med bare én ansatt. Det er foreslått en øremerking i statsbudsjettet for 2026, men denne er kuttet fra 2027 - og dermed ikke stor nok til denne ene ansatte. Tiltaket har tidligere blitt evaluert av NTNU, hvor konklusjonen var at Rosa kompetanse barnevern fungerer godt som kompetansehevende tiltak - og de ansatte både ønsker og trenger denne kompetansen. For å kunne fortsette dette arbeidet, må øremerkingen av tiltaket opp på samme nivå som for 2026. Redusert tilskudd vil gi reelle kutt i tilbudet til feltet. Dette er et lite beløp med stor effekt i førstelinjen, som vi vet er avgjørende. Vi ber derfor komiteen om å prioritere: KUD Kap. 351, post 72 – Kjønns- og seksualitetsmangfold: 48 000 000 kroner Kap. 351, post 72 – øremerking Rosa kompetanse barnevern: 1 100 000 kroner Med to presise justeringer i denne posten får Stortinget mer likestilling og velferd for pengene: færre faller utenfor, flere barn og unge blir møtt som de skal i førstetjenesten, og lokalsamfunn får mer robuste fellesskap. Dette er godt forebyggingsarbeid, god oppvekstpolitikk, og god frivillighetspolitikk.
Norske kulturhus · 28. oktober 2026Høringsnotat fra Norske kulturhus
Statsbudsjettet 2027 | Prop. 1 S (2026 til 2027) | Familie- og kulturkomiteen Kulturarenaer må ha innhold Norske kulturhus er interesseorganisasjonen for 142 konsert- og kulturhus med kommunal tilknytning. Våre medlemmer er profesjonelle visningsarenaer, lokale møteplasser, samarbeidspartnere for frivilligheten og mottakerarenaer for turnerende kunst og kultur. Kulturhusene utgjør en landsdekkende kulturell infrastruktur. Medlemsstatistikken for 2025 viser 11 millioner besøk. Aktiviteten spenner fra bibliotek, kino, konserter, teater og dans til øvinger, kurs, konferanser, litteratur, museum, show og idrett. Tallene viser bredden i tilbudet, ikke bare aktiviteten på scenene. Kulturhusene er mer enn bygg, de må også ha økonomi til å holde åpent og fylle lokalene med innhold. I en medlemsundersøkelse høsten 2026 oppgir 72 prosent at de har rom, scener eller tidsperioder som kunne vært brukt mer. Samtidig oppgir 89 prosent manglende finansiering som en barriere. Mange kommunale kulturhus drives i hovedsak som utleiescener fordi kommunen som eier ikke ønsker å ta den økonomiske risikoen ved å programmere egne arrangementer. Dermed blir det i stor grad eksterne arrangørers økonomi som avgjør hvilket kulturtilbud publikum får, selv når husene har lokaler, utstyr og kompetanse. Vi vet at familie- og kulturkomiteen ikke råder over kommuneøkonomien, men når den er så presset som nå, får det direkte konsekvenser for de kommunale kulturhusene. Derfor ber vi komiteen om å styrke de statlige ordningene som faktisk kan bidra til å fylle husene med innhold. Skal vi sikre et bredt og variert kulturtilbud i hele landet, må vi gjøre det mulig å skape aktivitet på arenaene vi allerede har. 1. Kap. 325 post 60. Regionale kulturfond Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til regionale kulturfond på 70 millioner kroner i 2027. Ordningen ble etablert i 2025 med 75 millioner kroner. Nivået er dermed lavere enn ved oppstart. Regionale kulturfond skal stimulere til aktivitet og deltakelse og styrke samarbeidet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv. Kulturhusene har lokaler og teknisk kompetanse, men mangler ofte finansiering til å utvikle og gjennomføre nye arrangementer. Fondene kan bidra til mer aktivitet på eksisterende arenaer og sterkere lokale arrangørmiljøer. Norske kulturhus mener: · Bevilgningen må økes og som et minimum tilbakeføres til 75 millioner kroner. · Det bør utarbeides en opptrappingsplan med mål om 150 millioner kroner. · Midlene må komme i tillegg til eksisterende tilskuddsordninger. 2. Kap. 320 post 75. Norsk Scenekunstbruk Norske kulturhus har samarbeidet med Norsk Scenekunstbruk om å gjøre profesjonell scenekunst mer tilgjengelig for barn og unge. Kulturhusene er ikke direkte inkludert i Scenekunstbrukets ordinære arrangørstøtte. I 2024/2025 gjennomførte partene en pilot om turnésamarbeid. Hele 52 kulturhus søkte om å delta. Interessen viser et ønske om å presentere mer profesjonell scenekunst. Kulturhusene har scener, teknisk kompetanse og kontakt med publikum, men mangler ofte økonomi til å kjøpe inn forestillinger og bære arrangørrisikoen. Norsk Scenekunstbruk ber i sitt høringsinnspill om 2 millioner kroner til oppstart av arrangørstøtte for kulturhusene. Norske kulturhus støtter dette kravet. Norske kulturhus mener: · Det må bevilges 2 millioner kroner til oppstart av arrangørstøtte for kulturhusene gjennom Norsk Scenekunstbruk. · Kulturhusene må inkluderes direkte i ordningen, slik at de selv kan programmere profesjonell scenekunst. · Ordningen må komme i tillegg til eksisterende arrangørstøtte. 3. Kap. 320 post 55. Norsk kulturfond Norsk kulturfond er et viktig virkemiddel for et bredt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud i hele landet. Mange kommunale kulturhus har begrenset økonomi til å programmere selv og er avhengige av at eksterne arrangører og produsenter kan gjennomføre arrangementer. Svak arrangørøkonomi rammer særlig produksjoner med begrenset kommersielt potensial. Regjeringens foreslåtte økning på om lag tre prosent er langt unna behovet Kulturrådet selv har meldt inn til departementet. I sitt budsjettinnspill for 2027 har Kulturrådet bedt om 163 millioner kroner til arenaer, arrangører og formidling alene. En reell styrking av arrangørstøtten er nødvendig for at flere produksjoner skal nå publikum, og for at eksisterende kulturarenaer skal kunne tilby et bredere kunst- og kulturtilbud. Norske kulturhus mener: Vi støtter Kulturrådets budsjettinnspill og ber komiteen prioritere følgende: · Konsertarrangører innen musikk. 30 millioner kroner mer, til totalt 93,5 millioner kroner. · Arrangører innen scenekunst. 15 millioner kroner mer, til totalt 45 millioner kroner. 4. Kulturrom og desentralisert ordning for kulturbygg Norske kulturhus har i flere år etterlyst en opptrapping av Kulturrom og desentralisert ordning for kulturbygg. Begge er viktige for egnede lokaler og teknisk utstyr. Det er positivt at Kulturrom har fått økte midler de siste årene, men behovet er fortsatt stort. Oslo Economics’ gjennomgang viser at desentralisert ordning for kulturbygg i 2013 til 2014 lå på rundt 170 til 180 millioner kroner målt i 2024-kroner. Nivået er dermed fortsatt betydelig lavere enn for ti år siden. I vår undersøkelse fra 2026 har 69 kulturhus rapportert vedlikeholds-, rehabiliterings- og investeringsbehov på til sammen om lag 1,26 milliarder kroner de neste fem årene. Dette er medlemmenes anslag, ikke et nasjonalt estimat. Norske kulturhus mener: · Midlene til Kulturrom og desentralisert ordning for kulturbygg må trappes videre opp. · Eksisterende kulturarenaer må få bedre muligheter for rehabilitering, teknisk oppgradering og nødvendig fornyelse. · Komiteen bør vurdere hvordan en større andel av spillemidlene kan prioriteres til dette formålet. 5. Nasjonal kulturarenastrategi. Behov for økonomisk oppfølging Regjeringen arbeider med en nasjonal kulturarenastrategi. Norske kulturhus har levert et eget innspill, basert på medlemsstatistikken for 2025 og en medlemsundersøkelse høsten 2026. Strategien må handle om mer enn bygg. Den må også sikre forutsetninger for drift, aktivitet og tilgjengelighet. Ledig kapasitet krever ressurser. 72 prosent av kulturhusene har rom, scener eller tidsperioder som kunne vært brukt mer. Lav bemanning og kostnadene ved å åpne huset er sentrale hindringer. 81 prosent tilbyr redusert leie til frivillige og ikke-kommersielle aktører, og 37 prosent tilbyr gratis bruk eller frikvoter. Men lavere leie fjerner ikke kostnader til personale, teknikk og renhold. Det trengs driftsmodeller som gjør merbruk økonomisk mulig. Eksisterende kulturarenaer trenger fornyelse. 24 prosent vurderer byggets tilstand som dårlig eller svært dårlig. 69 kulturhus har anslått vedlikeholds-, rehabiliterings- og investeringsbehov på samlet 1,26 milliarder kroner over fem år. 37 prosent oppgir at nødvendige prosjekter ikke er blitt gjennomført fordi eksisterende støtteordninger ikke kunne benyttes. Staten må bidra til rehabilitering, teknisk oppgradering og mer treffsikre ordninger. Tilskuddsordningene må støtte sambruk. Prosjektet Norske kulturhus har gjennomført med Film & Kino, med støtte fra Kulturrom, viser behovet for ordninger som kan finansiere teknisk utstyr i saler som brukes til både kino, musikk og scenekunst. Kulturroms mandat bør utvides for dette formålet, og kriteriene i Kulturrom, desentralisert ordning for kulturbygg og ARENA-ordningen må ses i sammenheng. Arena og innhold må kobles sammen. Kulturhusenes scener og kompetanse gir ikke automatisk flere forestillinger og konserter. Programmeringsøkonomi, turné- og reisekostnader og lokal mottakerkapasitet avgjør hva publikum får oppleve. Strategien må følges opp med virkemidler for arrangørstøtte, programmering, turnévirksomhet og bærekraftig drift. Norske kulturhus ber om at strategien følges opp med følgende tiltak: · Et nasjonalt løft for rehabilitering og teknisk oppgradering av eksisterende arenaer. · Samordnede støtteordninger som legger til rette for flerbruk og sambruk. · Driftsmodeller og programmeringsmidler som gjør mer aktivitet og bredere tilgang mulig. · Turné- og reisestøtte samt styrking av eksisterende kompetansemiljøer. Norge har allerede et omfattende nettverk av kulturhus og kulturarenaer. Mange har kapasitet til å ta imot flere arrangementer og nå et større publikum. Utfordringen er ikke bare tilgang på lokaler, men hvem som har økonomi til å skape innhold, holde arenaene åpne og ta risikoen ved arrangementer. Norske kulturhus ber komiteen prioritere ordninger som gjør det mulig å bruke den eksisterende kulturelle infrastrukturen bedre. Vi trenger både midler til å ta vare på kulturarenaene vi har, og virkemidler som gjør det mulig å fylle dem med kunst og kultur.
Norsk Industriarv · 28. oktober 2026Kap 1429 Post 72 - Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
Norsk Industriarv er en paraplyorganisasjon med formål om å fremme og utvikle de nasjonale industrianlegg som er fredet eller har nasjonal vernestatus. Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner er foreslått redusert. Det sender et meget uheldig signal. Vi ber om at posten minimum styrkes tilsvarende forventet kostnadsvekst, slik at bevilgningen for 2027 blir minst kr 65 millioner. Vår største bekymring knytter seg til de kommende endringer i tilskuddsordninger innen kulturmiljøfeltet. Nå som bevaringsprogrammene avsluttes vurderer Riksantikvaren å slå sammen alle de 10 nåværende tilskuddsordningene (post 70 til 79) til en stor pott, og heller fordele alle pengene etter helt andre prinsipper: a) opplevelse og engasjement b) bevaring og bruk c) kunnskap og kompetanse Etter vår vurdering vil dette ha en rekke negative følger: Alle 10 sektorer i kulturminnevernet vil miste insitamentet for å jobbe mot Stortinget for å sikre bedre bevilgninger til sin sektor. Over tid vil dette svekke hele kulturminnevernet. De forskjellige sektorene innen kulturminnevernet havner i konkurranse med hverandre om en felles pott. Det vil trolig skape splid og dårlig stemning i kulturminnevernet. Stortinget mister muligheten til å styrke satsingen på enkelte sektorer innen kulturmiljøfeltet (eksempelvis fartøyvern eller stavkirker) Ingen sektor vil være sikret egne rammer, men blir helt prisgitt Riksantikvaren og/eller fylkeskommunens frie prioritering. Det fjerner all forutsigbarhet. Dette er spesielt uheldig for de prioriterte TIK-anleggene hvor forutsigbare tilskudd har sikret faste ansatte med kritisk kompetanse. Vi ber derfor Stortinget vedta ordninger som opprettholder muligheten til å sikre og styrke de forskjellige sektorene innen kulturminnevernet i budsjettbehandlingen. Vennlig hilsen styret i Norsk Industriarv
Noregs Mållag · 28. oktober 2026Innspel frå Noregs Mållag
Kap. 326, post 73 – Auke på éin million i løyvinga til Noregs Mållag Ei samla målrørsle har i mange år hatt ein auke på éin million kroner til Noregs Mållag som fyrsteprioritet i statsbudsjettet. I fjor fekk me endeleg gjennomslag då samarbeidspartia til regjeringa forhandla inn mållagsmillionen. Difor er det svært skuffande at regjeringa no har teke bort denne auken i framlegget til statsbudsjett for 2027. Noregs Mållag ber om at mållagsmillionen vert ført vidare i statsbudsjettet for 2027. Løyvinga er viktig for å sikre at me kan halde fram med det omfattande arbeidet me driv for nynorsken og for reell språkleg jamstilling i Noreg. Eit sterkt Noregs Mållag er viktig for både utvikling og oppfylging av norsk språkpolitikk. Me treng ein aktør som har god oversikt, kjenner den språklege røynda frå innsida og som kan formidle denne vidare. Nynorsk forum har peikt på ein auke på éin million kroner til Noregs Mållag som det viktigaste tiltaket for nynorsken i kulturbudsjettet. Ei slik styrking vil gje meir kapasitet til å følgje opp språkpolitikken, støtte lokalt engasjement og sikre betre vilkår for nynorsk i heile landet. Noregs Mållag har hatt stor medlemsvekst dei siste åra. Sidan 2010 har medlemstalet auka frå om lag 10 000 til over 16 000. Organisasjonen er no 60 prosent større enn for 15 år sidan, medan administrasjonen framleis er like liten som då. Gitt dei arbeidsoppgåvene me har, meiner me denne medlemsauken også må speglast i løyvingane me får over statsbudsjettet. Veksten viser at mange vil støtte eit offensivt arbeid for nynorsken, men han gjev oss også eit større ansvar. Me treng ressursar til å utvikle organisasjonen, styrkje lokallaga og følgje opp engasjementet til medlemmene. Språklova slår fast at det offentlege skal fremje og styrkje nynorsk for å sikre reell jamstilling mellom nynorsk og bokmål. Mållaget er ein konstruktiv aktør som hjelper det offentlege på vegen mot reell språkleg jamstilling i Noreg. Erfaringane våre viser også at det offentlege treng å få påminning om eigne språkpolitiske ambisjonar og at det trengst innsats for å halde lovbrota på dette feltet på eit minimum. Mållaget er heller ikkje redd for å ta på seg rolla som vaktbikkje og gje tydeleg beskjed dersom lover eller rettar blir brotne. I denne budsjettrunden skulle me helst ha kjempa for nye, viktige tiltak for nynorsken, men me må i staden kjempe for ei løyving som allereie var vunnen i fjor. Det er ei uforståeleg prioritering å fjerne midlar som er viktige for oppfølginga av norsk språkpolitikk. Noregs Mållag ber difor familie- og kulturkomiteen om å sikre ein auke på éin million kroner i løyvinga til Noregs Mållag i statsbudsjettet for 2027. Kap. 323, post 70 – Éin million auke i løyvinga til Det Vestnorske Teateret Regjeringa har også plukka vekk den ekstra millionen Stortinget gav til nynorskteateret Det Vestnorske Teateret i Bergen over statsbudsjettet i fjor. Det Vestnorske Teateret fekk ein ekstra million for «å styrkje drifta og oppretthalde den kunstnariske aktiviteten». Konsekvensane av å misse desse midlane er dramatiske. I scenekunstverda planlegg ein i god tid når ein legg repertoaret, og desse midlane er budsjetterte med hos teateret. Det Vestnorske Teateret er det største nynorske teateret utanfor hovudstaden målt i både talet på produksjonar og framsyningar. 2026 blir det beste publikumsåret sidan dei fekk eige hus i Bergen sentrum, med 35 000 selde bilettar. Med kutt i løyvinga må minst to produksjonar kuttast, og blir kuttet ståande, blir det mindre nynorsk scenekunst for færre folk. Noregs Mållag stiller seg bak innspela frå Nynorsk forum.
Voksne for Barn · 28. oktober 2026Barnevernsfeltet trenger et løft
Voksne for Barn ber Stortinget bruke statsbudsjettet for 2027 til å sikre et barnevern som gir barn trygghet, stabilitet og reell medvirkning. Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoleprogrammer for psykisk helse og livsmestring, gjennom tiltak for barn som pårørende og for barn i barnevernet, og gjennom arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at stemmene til brukere og pårørende generelt, og barn og unge spesielt, blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak ROM, Ungt nettverk og Ungdomspanelet. Barnevernet gjør hver dag avgjørende og livsviktig arbeid. Samtidig forteller barn og unge som vi møter gjennom vårt arbeid om et system som kan oppleves rigid, lukket og lite lyttende. De etterlyser voksne som blir værende, hjelp før problemene blir akutte, bedre informasjon og større innflytelse over beslutninger som former livene deres. Voksne for Barn ber derfor komiteen prioritere følgende: 1. Styrk barns medvirkning og erfaringskompetanse Barnets stemme må være en faktisk og dokumentert del av alle beslutninger og all oppfølging. Barn og unge med erfaring fra barnevernet må også trekkes systematisk inn i utviklingen av tjenestene og vurderingen av hva som er riktig og viktig kompetanse for ansatte. 2. Sikre bedre og mer uavhengig oppfølging av barn i fosterhjem Tilsynspersoner i fosterhjem er en viktig sikkerhetsmekanisme for å ivareta både velferd og medvirkning for barn i fosterhjem, men ordningen er i dag ujevn, og preget av manglende nasjonale standarder. Voksne for Barn ber om nasjonale standarder for opplæring av tilsynspersoner, for gjennomføring av tilsyn, og for oppfølging av potensielt problematiske forhold som avdekkes under tilsyn. 3. Gjennomfør et kvalitetsløft for barnevernsinstitusjonene Barn i institusjon trenger stabile voksne, forutsigbare rammer, kontinuitet og hjelp tilpasset egne behov. Det må stilles forpliktende nasjonale krav til innhold, kvalitet og faglige standarder, uavhengig av hvor barnet bor og hvem som driver institusjonen. 4. Styrk kontrollen med aktører som får ansvar for barn Det må være reell kontroll med hvem som driver tjenester, hvem som ansettes, hvem som eier virksomhetene, og hvilke økonomiske interesser som ligger bak. Barn skal aldri bære risikoen for at useriøse eller kriminelle aktører får ansvar for omsorgen deres. Voksne for Barn ber på denne bakgrunnen Stortinget styrke bevilgningene under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 855 Statlig forvalting av barnevernet, og be regjeringen sikre at midlene brukes til dokumentert medvirkning, sterkere oppfølging og kontroll, kompetanse og stabile institusjonstilbud. Disse kapitlene ligger under programkategori 11.20 Barnevern i budsjettforslaget. Barn som trenger barnevernet, har allerede opplevd nok utrygghet. Når det offentlige overtar ansvar for et barn, må løftet være klart: Nå er du trygg. Andre områder Vi istemmer samtidig Barneombudets innspill på flere andre områder, spesielt: - Viktigheten av friske midler for å oppnå en reell styrking av forebyggingsarbeidet i kommunene (kap. 846 post 63). - Behovet for økt kapasitet for familievernet, som et essensielt forebyggende tiltak (kap. 842). - Nødvendigheten av å prisjustere barnetrygden (kap. 845), for å unngå økt familiefattigdom. Vi takk for anledningen til å gi våre innspill.
Miljømerking Norge · 28. oktober 2026Miljømerking Norge: Innspill til familie- og kulturkomiteens behandling av statsbudsjettet
Innspill til Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) Stiftelsen Miljømerking i Norge forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel på vegne av myndighetene, og mottar driftstilskudd over kap 862, post 70 i Barne- og familiedepartementets budsjett. Regjeringen har gitt oss ansvar for å stimulere til mer miljøvennlig produksjon og mindre miljøbelastende forbruk ved å utvikle kriterier for miljømerking, sertifisere varer og tjenester og veilede forbrukere og innkjøpere, både private og offentlige. I år ble Miljømerking Norges søknad om å delta på statsbudsjetthøringen i komiteen avslått. Dette var et brudd med praksis fra tidligere. Vi benytter derfor anledningen til å gi skriftlig innspill og håper komiteen gir oss anledning til å møte på høringen neste år. Hovedpunkter Vi oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å: Videreføre støtten til Stiftelsen Miljømerking i Norge. Vi når myndighetenes mål for oppdraget som er gitt oss. Støtte opp om gjeninnføring av driftstilskuddet til Miljømerking Norge over Klima- og miljødepartementets budsjett med minst 1,4 millioner kroner over Kap. 1400 Post 76 Nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres. Tilskuddet ble fjernet i inneværende års budsjett. Alternativt kan komiteen øke foreslåtte bevilgning med tilsvarende beløp. Bidra til å følge opp stortingsflertallets merknad, slik at regjeringen gjør det tydelig i forskrift og veileder at det kan stilles krav om Svanemerket eller EU Ecolabel for å tilfredsstille miljøkrav ved offentlige anskaffelser. Videreføre Miljømerking Norge som forbrukerpolitisk verktøy Regjeringen har foreslått 18,5 millioner kroner i driftstilskudd over kap 862, post 70 Stiftinga Miljømerking i Noreg i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag. Dette er en videreføring av inneværende års budsjett justert for forventet prisstigning. Etter 37 år som offisielt miljømerke har Svanemerket en enestående posisjon i den norske befolkningen: 92 % sier de kjenner Svanemerket[1] 83 % stoler på at et svanemerket produkt er et godt miljøvalg 70 % mener Svanemerket gjør det enklere å ta gode miljøvalg Dette viser hvordan Miljømerking Norge lykkes med å sikre kjennskap til Svanemerket for forbrukere i vårt veiledningsarbeid. De fleste – hele 81% – mener likevel at det fremdeles er for vanskelig å ta gode miljøvalg. I formidlingsarbeidet overfor innkjøpere driver vi et aktivt innkjøpsnettverk der innkjøpere kan dele erfaringer og øke sin kompetanse, samt at vi arrangerer møteplassen Grønn merkedag i ulike deler av landet der innkjøpere og virksomheter som tilbyr svanemerkede varer og tjenester deltar. Hver krone i støtte Miljømerking Norge utløser 2,5 kroner fra næringslivet til formålet i form av lisensavgifter fra miljømerking av varer og tjenester. Antallet miljømerkede produkter på det norske markedet økte fra 29 134 i 2024 til 32 240 i 2025, en økning på 11 prosent.[2] Parallelt har omsetningen av miljømerkede varer og tjenester økt. Som det fremkommer i budsjettforslaget lykkes Svanemerket godt på oppdraget vi er blitt tildelt av Storting og regjering. En videreføring og økning av bevilgningen vi får til arbeidet er derfor svært viktig for fortsatt å lykkes i tråd med stortingets oppdrag til oss. Gjeninnføre støtte til Miljømerking Norge over Klima- og miljødepartementets budsjett Miljømerking Norge mottok inntil budsjettåret 2025 1,4 millioner kroner i støtte over Miljødirektoratets budsjettkapitler[3]. For budsjettåret 2026 ble kriteriene for ordningen endret, slik at kun medlemsorganisasjoner kunne motta midler. Miljømerking Norge mistet dermed vår bevilgning fra miljømyndighetene, og har ikke blitt kompensert for det. Kuttet svekket isolert sett Miljømerking Norges kapasitet til å drive kriterieutvikling, sertifisering og veiledning. Vi oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å støtte opp om at Miljømerking Norge igjen skal motta midler over klima- og miljødepartementets budsjett. En slik støtte vil understreke rollen miljømerking har som verktøy for å bidra til myndighetenes ulike miljømål. Alternativt kan komiteen velge å øke driftstilskuddet til Miljømerking Norge over barne- og familiedepartementets budsjett tilsvarende. Kap. 1420 Klima- og miljødepartementet Post 76 Nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres +1,4 millioner Ny anskaffelseslov I lov om offentlige anskaffelser ble det fra 1. juli i år fastsatt at klima- og miljø skal vektes minimum 30 prosent. Som et alternativ til denne vektingen kan innkjøperen stille spesifikke klima- og miljøkrav hvis det gir bedre klima- eller miljøeffekt. Miljømerking Norges posisjon er at krav om miljømerking med Svanemerket eller EU Ecolabel (eller tilsvarende merkeordninger) gir bedre miljøeffekt, samtidig som det forenkler og effektiviserer anskaffelsesprosessen. Da næringskomiteen behandlet loven, kom flertallet i komiteen med følgende merknad: «Flertallet mener det er viktig at regjeringen tydeliggjør i forskrift og veiledere at det er innenfor regelverket å sette krav i anskaffelser om at produkter eller tjenester skal være sertifisert med et miljømerke type 1.»[4] Dessverre har denne merknaden ikke blitt fulgt opp av Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ), til tross for konkrete forslag fra Miljømerking Norge til hvordan en forskriftstekst kan utformes. Det formidles i dag ingen planer fra departementet om å komme med noen ny forskrift, og DFØs nye veiledere til loven følger heller ikke opp Stortingsflertallets merknad. Miljømerking Norge vil derfor oppfordre familie- og kulturkomiteen til å følge opp saken med Regjeringen i samråd med næringskomiteen. Miljømerking Norge ber familie- og kulturkomiteen fremme følgende forslag, eventuelt arbeide for at tilsvarende forslag fremmes i annen komite: «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre i forskrift og veiledere at det er innenfor regelverket å sette krav i anskaffelser om at produkter eller tjenester skal være sertifisert med et miljømerke iht ISO 14024, som et alternativ eller i kombinasjon med minimum tretti prosent vekting av klima- og miljø, og sikre at slik forskriftsendring trer i kraft senest innen 1. juli 2027.» Viktig presisering knyttet til budsjetthøringen I innlegget til Stiftelsen Miljøfyrtårn i familie- og kulturkomiteens høring den 23. oktober ble driftstilskuddet Miljømerking Norge mottar omtalt som konkurransevridende. Mijløfyrtårn uttalte blant annet: "Vi opplever deler av støtten over kapittel 862 til Miljømerking Norge som konkurransevridende på bekostning av sertifisert miljøledelse og på vegne av små og mellomstore foretak. Det gjelder den delen av tilskuddet som brukes til rådgivning av profesjonelle innkjøpere, der Miljømerking oppfordrer til å kreve miljømerkede varer og tjenester." Vi vil i den anledning peke på hvordan regjeringen beskriver Miljømerking Norges oppdrag i budsjettforslaget: "Føremålet med miljømerking er å stimulere til meir miljøtilpassa produktutvikling og mindre miljøbelastande forbruk. Arbeidet går ut på å utvikle kriterium for miljømerking av varer og tenester, godkjenne produkt for lisensiering og rettleie forbrukarar og innkjøparar[5].» Veiledningsdelen av oppdraget følges opp i vår virksomhet ved å ha tett kontakt med både produsenter, forbrukere og innkjøpere. Veiledning av disse målgruppene om bruk av myndighetenes offisielle miljømerker en sentral del av vårt samfunnsoppdrag, og noe vi legger stor vekt på. Arbeidet inngår i det generelle oppdraget, finansieres gjennom driftstilskuddet og er ikke skilt ut som en egen sum i budsjettfremlegget. Bruk av miljømerking stenger ikke små og mellomstore bedrifter ute fra anbudskonkurranser. Tvert imot finnes det mange eksempler på små virksomheter som har sertifisert varer eller tjenester med Svanemerket, og som derfor stiller sterkt i konkurranse med større bedrifter. Vi har eksempler på dette både innen renholdstjenester, vaskerier, trykkerier og hoteller. For eksempel finnes det i dag 33 svanemerkede vaskerier. Disse har i gjennomsnitt 81 ansatte, og er godt innenfor det som kalles små- og mellomstore bedrifter. Noen vaskerier er del av landsdekkende kjeder, men mange er også enkeltstående virksomheter uten kjedetilknytning. Mange av disse vaskeriene har valgt å svanemerke sine tjenester for å stille sterkere i anbud, og har avtale om leveranser til kommuner og andre offentlige aktører som f.eks. helseforetakene. Miljøledelse og miljømerking er ulike standarder. Dette utdyper vi gjerne i et eget notat eller møte ved behov. Vi håper Stortinget tar innspillene våre til følge og oppfordrer partiene til å ta kontakt om dere vil vite mer om hvordan Miljømerking Norge arbeider og hva som finnes av muligheter for å bidra til at både forbrukernes og innkjøpernes markedsmakt fremmer grønn omstilling. Fotnoter [1] Nordic Consumer Sustainability Index 2026, representativ forbrukerundersøkelse utført av Opinion for Miljømerking Norge. [2] St. prp. 1 for Barne- og familiedepartementet (2026-2027) (s. 116) [3] Kap. 1420 Miljødirektoratet Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner, se budsjettproposisjonen s. 125. [4] Innstilling fra næringskomiteen om Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) «Miljømerke type 1» er den tidligere betegnelsen på miljømerker som følger ISO-standarden 14024. Svanemerket og EU Ecolabel er slike merker. [5] Prop. 1 S (2026–2027) For budsjettåret 2027 under Barne- og familiedepartementet
Bergen Dansesenter på vegne av de regionale sentrene for dans · 28. oktober 2026Et godt budsjett for dans – innspill til kulturbudsjettet 2027 fra de regionale sentrene for dans
De regionale sentrene for dans mottar tilskudd under kap. 320, post 74. Samlet utgjør sentrene en landsdekkende infrastruktur som legger til rette for det frie prosjektbaserte dansekunstfeltet. Vi støtter helhjertet regjeringens videre satsing på dans for andre år på rad. Det er avgjørende at denne satsingen fortsetter i årene fremover, slik at et videre løft av alle sentrene kan sikre utvikling av dansekunsten i hele landet. Særlig gledelig i år er satsingen på et regionalt kompani ved Kilden i Kristiansand. Faste deltidsstillinger gir forutsigbarhet og mulighet for faglig utvikling. Dette gjør det lettere å virke som frilanser og selvstendig næringsdrivende utenfor hovedstaden, og gir håp for et felt der 90 % opererer i det frie prosjektfeltet. Vi ser dette som et viktig signal om en jevnere behandling av de ulike kunstformene. Vårt hovedkrav: Gjeninnføring av fast fordelingsnøkkel (60/40) Dessverre mangler budsjettforslaget et avgjørende element for de regionale sentrene. Fram til og med 2025 hadde sentrene en fast fordelingsnøkkel med 60 % nasjonal og 40 % regional/lokal finansiering. Denne ordningen har fulgt finansieringen helt siden pilotprosjektet under Kulturfondet i 2009, og har vært vesentlig for å utløse lokale midler og styrke dansekunstfeltet lokalt og regionalt. At fordelingsnøkkelen ble fjernet i 2026, fikk umiddelbare konsekvenser: Flere sentre mistet den automatiske lokale og regionale påplussingen. Enkelte sentre måtte kjempe for i det hele tatt å opprettholde finansieringen på tidligere nivå. Uten 60/40-nøkkelen spenner den nasjonale satsingen beina under seg selv. Å fjerne denne forutsetningen er uforenlig med ønsket om videre utvikling, ettersom medfinansiering er det som sikrer regional forankring. En samlet kompetansemiljø står bak kravet: Tidligere har Bergen Dansesenter hatt et annet syn enn de øvrige sentrene, men de støtter nå dette kravet fullt ut. Samtlige regionale kompetansesentre for dans står dermed samlet om ønsket om å gjeninnføre 60/40-fordelingen mellom nasjonalt og lokalt/regionalt nivå. Med vennlig hilsen de regionale sentrene for dans (i alfabetisk rekkefølge) Bergen Dansesenter Dans Sørøst-Norge Dans i Trøndelag Dansekraft - Kompetansesenter for dans i Møre og Romsdal Dansekunst i Østfold DansINN DansiT - Koreografisk senter Davvi - senter for scenekunst Fjelldansen NORA - Nasjonal og regional arena for dans i Vestfold og Telemark RAS - Regional Arena for Samtidsdans R.E.D. (Residency Eina Danz) Scenekunst Sør
Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum · 28. oktober 2026Høringsinnspill fra de nasjonale fartøyvernsentrene til statsbudsjettet for 2027
Til familie og kulturkomiteen Når folk spør hva vi driver med, svarer vi ofte at vi reparerer gamle båter. Det er et enkelt svar. Men sannheten er at vi egentlig reparerer noe langt større enn fartøy. Vi reparerer kunnskap. Vi reparerer tradisjoner. Vi reparerer forbindelser mellom fortid og framtid. For fartøyvern handler ikke først og fremst om skip. Det handler om mennesker, håndverk, kompetanse og identitet. Hvem vi er som individ og som nasjon. De nasjonale fartøyvernsentrene har fått et samfunnsoppdrag som strekker seg langt utover egen kai og egen verkstedhall. Vi er kunnskapsbærere, rådgivere, opplæringsarenaer og faglige motorer for hele fartøyvernet i Norge. Dette samfunnsoppdraget er tydelig forankret i den statlige tilskuddsordningen for de nasjonale fartøyvernsentrene, der kjerneaktivitetene omfatter dokumentasjon, rådgivning, opplæring, nødhavn og delelager. I tillegg er det kommunale- og fylkeskommunale oppdraget knyttet til det lokale, regionale, som formidling, sosialt ansvar og inkludering. Historisk har fartøyvern ofte blitt oppfattet som et nisjefelt. Men ser vi nærmere, er det tvert imot et felt som berører mange av de store samfunnsutfordringene: · Bevaring av kulturarv · Rekruttering til handverksfag · Kompetanseoverføring · Sirkulærøkonomi · Bærekraftig ressursbruk · Lokal verdiskaping · Frivillighet og fellesskap Når et fartøy restaureres etter antikvariske prinsipper, er det ikke bare et fartøy som reddes. Da videreføres håndverkskunnskap som ellers ville forsvunnet. Vi opprettholder fagmiljøer som behersker klinkbygging, smiing, repslagning, maskinarbeid og tradisjonelle materialteknikker. Dette er kunnskap som ikke kan lagres i en database. Den må praktiseres. Den må overføres fra hånd til hånd. 2027 markerer slutten på bevaringsprogrammene. Fra 1996 til 2027 var fartøyvernet i stor grad koblet til en tilskuddspost for fartøyvern, og en tilskuddspost for fagutvikling i fartøyvernet. Nå legges post 70-79 inn i en større kulturmiljøpolitikk, der virkemidlene organiseres rundt tre innsatsområder: · Opplevelse og engasjement · Bevaring og bruk · Kunnskap og kompetanse Hele innretningen går fra å være objektbasert til innsatsområdebasert. Nå står fartøyvernet, fartøyvernsentrene og de teknisk industrielle kulturminne overfor store endringer. Fartøyvernsentrene blir mindre verft, og mer kompetansesentre Den mest oppsiktsvekkende i formuleringen i utkastet til ny forskrift er kanskje at det ved tildeling av midler til kunnskap og kompetanse skal legges særlig vekt på: fartøyvernsentrenes nasjonale oppgaver, herunder ivaretakelse og videreføring av handverkskompetanse knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold av vernete og fredete fartøy. Dette er en klar politisk anerkjennelse av at sentrene ikke først og fremst er produksjonssteder. De er kompetanseinstitusjoner. Det betyr at: · opplæring av lærlinger kan få enda større betydning, · dokumentasjon og kunnskapsdeling kan bli enda viktigere, · rådgivning til eiere og forvaltning kan bli prioritert høyere, · nasjonal fagutvikling blir en tydeligere del av oppdraget. Fremtidens fartøyvernsenter må derfor lykkes både som restaureringsverft og som kunnskapsnav. Kompetanse blir et selvstendig politisk mål I dagens system har kompetanse ofte vært begrunnet gjennom restaureringsprosjektene. Nå opprettes innsatsområdet "kunnskap og kompetanse på kulturmiljøområdet". Dette omfatter blant annet utdanning, kurs, kompetansenettverk, rådgivning, forskning og dokumentasjon. Det er en betydelig endring. Til nå har forvaltningen argumentert for at kompetanse er et middel for å bevare fartøy. Nå må vi må også vise hva samfunnet får igjen i form av kompetanse, læring og kunnskapsutvikling. Handverkskompetansen blir den strategiske ressursen Tidligere var man bekymret for om fartøyene ville overleve. Nå bør vi kanskje være mer bekymret for om kompetansen vil overleve. Forskriften peker direkte på behovet for å ivareta og videreføre håndverkskompetanse og tradisjonshåndverk. Det betyr at fartøyvernsentrenes framtid i stadig større grad vil bli målt på: · hvor mange fagarbeidere som utdannes · hvor mye kunnskap som dokumenteres · hvor godt kompetansen spres nasjonalt · hvor robuste fagmiljøene er. Samfunnsoppdraget er ikke bare å redde fartøy. Samfunnsoppdraget er å sørge for at Norge også i fremtiden har mennesker som kan redde fartøy. Derfor løftes kunnskap, kompetanse og fagutvikling frem som egne mål. Det gjør fartøyvernsentrene viktigere enn noen gang, men det stiller også store krav til vår evne til å omstrukturere og omstille oss. De nasjonale fartøyvernsentrene ber derfor om at stortinget nå bevilger 25 millioner til de nasjonale fartøyvernsentrene for å kunne møte den nye virkeligheten den nye forskriften og de nye postene skisserer, og slik sørger for at våre nasjonale oppgaver ivaretas. Vi ber Stortinget om å: 1. øke kap.1429 post 75 fra 17,7 til 25 mill kr Sam Bugge, Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen, Hardanger fartøyvernsenter Marthe Wilson, Nordnorsk fartøyvernsenter
Masahat · 28. oktober 2026Masahat søker om driftstilskuddet til kulturvirksomheter - statsbudsjett 2027 kap. 320 post 74
Masahat søker om driftstilskuddet til kulturvirksomheter - statsbudsjett 2027 kap. 320 post 74. Masahat sendte en søknad om tilskudd til drift og aktiviteter fra Kultur- og likestillingsdepartementet over statsbudsjettet 2027. Masahat – vinner av Oslo bys kunstnerpris 2024 – har siden 2015 etablert seg som Norges ledende organisasjon for formidling av arabisk kulturarv gjennom kultur-, kunst-, historie- og kunnskapsproduksjon. Likevel står Masahat, på grunn av manglende finansiering, overfor en svært ustabil fremtid. Etter ti år i drift har Masahat fortsatt ikke en stabil finansiering som gjør det mulig å operere på en bærekraftig måte. Hvert år må de ansatte skrive en rekke prosjekt­søknader for å sikre grunnlønnene. I 2024 fikk Masahat tillit fra KORO, som tildelte organisasjonen 1 million kroner - det største tilskuddet som er gitt til en organisasjon i 2024. I 2025 mottok Masahat det prestisjefylte tilskuddet fra Creative Europe. For 2026 fremover har Masahat ikke lenger slike prosjektmidler som kan redde organisasjonen, og vi er avhengige av at statsbudsjettet anerkjenner den unike rollen Masahat spiller i Norges kulturliv. Hvem er Masahat? Masahat er et demokratiprosjekt som bruker kunst og kultur til å styrke demokratiet og få flere til å delta aktivt i samfunnet. Prosjektet fremmer kunnskap og folkeopplysning, motvirker utenforskap og motløshet, og skaper tilhørighet og fellesskap. Masahats årlige høydepunkt er Masahatfestival for arabisk kunst og kultur, den eneste av sitt slag i Norge. Masahatfestivalen presenterer de høyeste og nyeste kulturproduksjonene fra den arabiske verden og dens diaspora samt det flerkulturelle Norge, inkludert lokale produksjoner i Norge i samarbeid med kulturaktører fra inn- og utlandet. I tillegg til festivalen, fortsetter Masahat å være en helårsaktør. Ved å jobbe på tvers av litteratur, film, musikk, visuell og scenekunst, skaper Masahat (betyr “rom” -flertall- på arabisk) unike møterom for inspirasjon til et bredt publikum i Oslo. Masahatfestivalen bidrar til å bygge nettverk mellom kunstnere fra Norge, Europa og den arabiske verden. Vi presenterer nye arabisk-norske talenter, samtidig gir forfulgte kunstnere en arena for fri ytring og internasjonale forbindelser, og våre norske medvirkende kunstnere inviteres ofte til andre store festivaler i Beirut, Tunis og andre byer i Midtøsten og Nord-Afrika. De siste ti årene har Masahat arrangert over 248 kunstneriske, kulturelle og faglige arrangementer, invitert mer enn 722 kunstnere og fagpersoner, og samarbeidet med over 67 norske festivaler, kulturinstitusjoner og forskningsmiljøer. Hvorfor Masahat? Til tross for at innvandrere med arabisk bakgrunn utgjør den største minoritetsgruppen i Norge, er de underrepresentert i kulturlivet. Vi mener at denne mangelen på representasjon er en demokratisk utfordring. Masahat jobber for å rette på dette ved å presentere sekulære kunstneriske og kulturelle uttrykk fra den arabiske diasporaen og det flerkulturelle Norge. Historien om Masahat, som ble grunnlagt i 2015 av nyankomne, unge voksne på leting etter sin plass i det norske samfunnet og kulturlivet, vitner om en større fortelling: om spennet mellom ulike verdener der minoriteter og diasporaer lever. Masahat har blitt et rom og et fellesskap som strekker seg langt utover festivalen. Dette fellesskapet speiles også i festivalens frivillige, som representerer et mangfold av erfaringer og historier. Festivalens frivillige har ulik bakgrunn, blant dem finnes studenter, kunstnere, nysgjerrige mennesker, nyankomne innvandrere og flyktninger. Vi skaper unike møteplasser der mennesker fra den etablerte delen av kulturlivet møter personer som ellers ikke ville hatt tilgang til disse arenaene. Masahat bidrar til et rikt og nyansert bilde av den arabiske verden og diasporaen i det offentlige ordskiftet. Masahat skaper unike møteplasser, styrker den demokratiske infrastrukturen i et mangfoldig samfunn og gir stolthet og trygghet til mennesker med hybride identiteter. Derfor mener vi at Norge trenger Masahat. Hva søker vi om? Vi søker om 1 500 000 kr. Per i dag mottar Masahat driftstilskudd fra Oslo kommune på 774 000 kr. Dette tilsvarer kun ett fullt årsverk, fordelt på to faste stillinger. De siste årene har arbeidsmengden nådd et uholdbart nivå, der de fast ansatte jevnlig har ofret personlig tid for å opprettholde organisasjonens aktiviteter. Uten støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet ville Masahat ikke hatt mulighet til å gjennomføre Masahatfestivalen samtidig som vi bygger opp Mini Masahat – en gratis festival som hyller arabisk kultur, rettet mot barn og familier. Driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet vil bidra til å styrke Masahats vekst ved å gjøre det mulig å ansette et ekstra årsverk i 2026 samt legge grunnlaget for å sikre bærekraftig institusjonell kapasitet Mer info Nettsiden: masahat.no Masahat årsrapport 2025: https://tinyurl.com/y6n836m8
Norges Kvinnelobby · 28. oktober 2026Svar på spørsmål i muntlig høring - Norges kvinnelobby
Ettersendelse/utdyping av svar på spørsmål fra komitémedlemmene Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Benjamin Jacobsen (Ap) i budsjetthøringer i familie- og kulturkomiteen mandag 19. oktober 2026. Norges kvinnelobby takker for spørsmål vedr. budsjetthøringen fra komiteen, og ønsker med dette å utdype våre muntlige svar som hadde noe begrenset svartid. Vi har slått sammen svar på spørsmålene fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Benjamin Jacobsen (Ap) under. I år rekker budsjettmerknaden på 2.120.000 kroner fra kap 351, post 70 til 1,6 stillinger hos Norges kvinnelobby; daglig leder (100 %) og organisasjonssekretær (60 %). Med foreslått merknad på 2.180.000 for 2027, estimerer vi 1,5 stilling i 2027. Antallet henvendelser til lobbyen øker jevnt. For å kunne besvare nødvendige oppgaver per idag, estimerer vi behov for 2,5 stillinger; daglig leder (100 %), organisasjonssekretær (50 %) og en rådgiverstilling for medlemskontakt, kommunikasjons- og politisk arbeid (100 %). Dette vil utgjøre en merknad på tilsammen rundt 2.950.000 kroner. Lobbyens viktigste rolle er å være en koordineringsarena for samarbeid, kompetansedeling og felles påvirkningsarbeid på likestilling- og kvinnefeltet. Et av våre mål er å forsterke det praktiske samarbeidet mellom medlemsorganisasjonene gjennom medlemsmøter, felles prosjekter og koordinerte innspill. Med dette synliggjør og styrker vi likestillingsarbeidet generelt, og medlemsorganisasjonenes arbeid spesielt. Økt medlemsaktivitet, møter og samarbeidsplattformer Det er tids- og ressurskrevende å koordinere slikt arbeid, samt å legge til rette for kompetansedeling for dette brede feltet - men det gir gode resultater. Med økte ressurser kan vi legge til rette for flere møter og samarbeidsplattformer blant våre medlemmer og samarbeidspartnere. Tilbakemeldingene vi får, tilsier at medlemsmassen vår får stort utbytte av lobbyens koordineringsarbeid - og at dette ikke nødvendigvis alltid trenger å være store konferanser eller møter, men gjerne kan være timeslange digitale møter om spesifikke tema (feks statsbudsjettprosessen, konkrete relevante høringer og andre politiske prosesser), og jevnlige fagmøter (eksempelvis fra 2026: digital vold og kontroll, kvinner og fredsarbeid: kvinner i diplomatiet). En merverdi av disse møteplassene er at medlemmene blir kjent med hverandre og hverandres arbeid, og at det slik er jevnlig dialog på feltet. Tverrfaglig og mangfoldig samarbeid Lobbyen knytter i økende grad seg til samarbeidsprosjekter og tverrfaglige fora. Vi har søkt opptak i flere tverrfaglige fora, og nylig blitt tatt opp som medlem i Frivillighet Norge. Vi har ønske om å delta i arbeidsgrupper og felles arbeid der det er relevant i slike fora, men har per i dag ikke kapasitet til dette. Økt støtte og en utvidelse av administrasjonen med en stilling, ville gitt mulighet for å representere likestillingsfeltet og kvinnefeltet i flere fora som arbeider med menneskerettigheter, frivillighet, bærekraftsmål og internasjonale mål. Økt medlemsmasse Lobbyen har det siste året vokst fra ni til fjorten medlemmer. Det er svært positivt for feltet, men krever samtidig en større koordinering og arbeidsinnsats fra lobbyens administrasjon. Arbeid med unge Lobbyen har i år mottatt 200.000 kroner fra Bufdir til et pilotprosjekt for å starte et UNG-nettverk, og håper at støtten til Norges kvinnelobby UNG fra Bufdir fortsetter i 2027. Dette prosjektet er svært viktig for demokratisk deltagelse og medvirkning. Med økte administrative midler til lobbyen, vil det være mulig å dra bedre nytte av spillover effekten fra UNG-nettverkets arbeid til lobbyens og medlemsorganisasjonenens arbeid også utover selve prosjektet, prosjektmidlene og prosjektbeskrivelsen. Internasjonalt solidaritetsarbeid, internasjonalt brobyggerarbeid og koordinering mellom nasjonalt og internasjonalt arbeid Lobbyen får ukentlig henvendelser fra internasjonale organisasjoner som ser etter samarbeidspartnere til ulike prosjekter. Vi har ikke kapasitet til å besvare disse. Samtidig er det mange av disse henvendelsene som uansett vil være utenfor vårt mandat - men enkelte kan absolutt være hensiktsmessig å følge opp. Vi ser i tillegg et økende behov for å bygge broer mellom vårt om våre medlemsorganisasjoners nasjonale arbeid og erfaringer og internasjonalt arbeid, inkludert nordisk samarbeid. Verden utvikler seg i en retning der vi som et demokratisk og trygt land for kvinner og jenter, får en viktigere rolle som fyrtårn og som en trygg havn for samarbeid, støtte og erfarings-/ kunnskapsdeling. Et slikt arbeid kan påbegynnes med økning i midler. I slikt arbeid vil det også inngå brobyggerarbeid og reelt samarbeid med norske organisasjoner som jobber med internasjonal tematikk på likestillingfeltet, som for eksempel FOKUS. Dette har vi ikke kapasitet til pr. idag. Rapportering på internasjonale konvensjoner etc Lobbyen har i år sett seg nødt til å avslå henvendelser knyttet til enkelte internasjonale rapporteringer pga manglende kapasitet. Vi ser også stort behov for å forsterke og kvalitetssikre deltakelse i og oppfølging av bl.a. FN-prosesser, for å øke lobbyens aktivitetsnivå og praktiske bidrag på internasjonale samarbeidsarenaer, og for å utvikle strategiske internasjonale partnerskap.
Nettverk for Ungt innenforskap (Likestillings- og diskrimineringsombudet, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Antirasistisk Senter, Røde Kors Ungdom, Unge Funksjonshemmede og Norsk Forbund for Utviklingshemmede) · 28. oktober 2026Høringsinnspill fra Nettverk for ungt innenforskap
Barne- og familiedepartementet sitt budsjettforslag Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak Post 63: Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge Sikre finansiering av universelle helsetjenester for barn og unge Nettverk for ungt innenforskap er bekymret for at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 ikke sikrer tilstrekkelig finansiering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2026 ble 415 millioner kroner fra det tidligere øremerkede tilskuddet til disse tjenestene innlemmet i Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen fra 519,8 millioner kroner i 2026 til 1 024,7 millioner kroner i 2027. Økningen består imidlertid i hovedsak av overføringer fra andre tilskuddsordninger. Vi støtter intensjonen om bedre samordning av kommunenes forebyggende arbeid, men mener det er problematisk at budsjettforslaget ikke sikrer at midlene faktisk kommer helsestasjons- og skolehelsetjenesten til gode. Når tidligere øremerkede bevilgninger inngår i en større tilskuddsordning, risikerer vi at universelle lavterskeltilbud nedprioriteres i konkurranse med andre formål. Samtidig gjør manglende øremerking det vanskeligere å etterprøve hvordan midlene fordeles, og om regjeringens ambisjoner om styrket forebygging faktisk følges opp. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom, er avgjørende for å forebygge psykiske helseutfordringer, avdekke vold og overgrep og sikre tilgang til informasjon og veiledning om seksuell og reproduktiv helse. Universelle tjenester er viktige for å redusere sosiale og geografiske helseforskjeller og forebygge utenforskap. Vi er derfor bekymret for at ettårige tilskudd og manglende øremerking kan svekke kommunenes muligheter til å opprettholde stabil bemanning og et forutsigbart tjenestetilbud. Nettverk for ungt innenforskap ber derfor familie- og kulturkomiteen om: Å sikre at midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten skjermes eller øremerkes innenfor forebyggingsprogrammet, slik at omleggingen ikke svekker de universelle helsetjenestene for barn og unge. At regjeringen rapporterer i revidert nasjonalbudsjett for 2027 om hvor stor andel av tilskuddsmidlene som faktisk går til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og hvordan omleggingen påvirker finansieringen i kommunene. Vi mener at regjeringens ambisjoner om tidlig innsats, forebygging av utenforskap og utjevning av sosiale forskjeller må følges opp med konkrete prioriteringer i statsbudsjettet. En økning i den samlede bevilgningen er ikke tilstrekkelig dersom den ikke samtidig sikrer at universelle helsetjenester for barn og unge opprettholdes og styrkes. Nettverk for ungt innenforskap ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Antirasistisk Senter, Røde Kors Ungdom, Unge Funksjonshemmede og Norsk Forbund for Utviklingshemmede
NORGES VERDENSARV · 28. oktober 2026Styrk tilskuddet til verdensarven over kap 1429 Post 79 med 50 millioner
Vi takker for at vi i Norges Verdensarv, representert ved ordfører Jon Floa, fikk delta i høringen om forslaget til statsbudsjett fredag 23. oktober og takker for godt møte med en svært engasjert Familie- og kulturkomité. Vedlagt ettersender vi et mer utfyllende svar til komiteen på spørsmålene fra Stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Benjamin Jacobsen (AP). Bevar tilskuddsposten på kap 1429 Post 79 - svar på spørsmålet fra Mirell Høyer-Berntsen om usikkerhet rundt selve tilskuddsposten Det pågår nå, såvidt vi er kjent, et arbeid i Klima- og miljødepartementet med å lage en ny forskrift om tilskudd på kulturmiljøområdet. Forskriften har ikke vært ute på en formell høring ennå, men vi har blitt kjent med innholdet. Vi oppfatter at forslaget, dvs. utkastet til ny Forskrift om tilskudd på kulturmiljøområdet, medfører at post 79 bortfaller, og at verdensarv blir en del av totalporteføljen i post 70, 71 og 72. I tillegg oppfatter vi utkast til Forskrift om tilskudd på kulturmiljøområdet § 4, Tilskudd til bevaring og bruk av kulturmiljø, som en ekstrem innstramming i forhold til gjeldende forskrift for tilskudd til verdensarv §3. En mulig fjerning av post 79, vil svekke verdensarv som et sektorovergripende fagfelt og definere verdensarvforvaltning utelukkende som bevaring av kulturmiljø. Dette blir forsterket ved at det ikke lenger er en egen bevaringsstrategi for verdensarv etter at denne falt bort i forbindelse med arbeidet med nye bevaringsstrategier. Verdensarv blir anonymisert istedenfor å være fyrtårn. Vi kan derfor ikke risikere at verdensarven legges inn i en konkurranseutsatt sekkepost på kulturmiljøområdet. Post 79, verdensarvposten, er det viktigste økonomiske redskapet for ivaretakelse av de omfattende verdensarvverdiene på de åtte norske verdensarvstedene. Midlene er avgjørende for ivaretakelse av verdiene. Vi vurderer at midlene som tildeles har vært underfinansiert, men at forskriften er avgjørende viktig for å ivareta de universelle verdiene som verdensarven i Norge representerer. Verdensarv er et sektorovergripende ansvar. Dette er bla synliggjort i norsk sammenheng ved departementenes verdensarvforum og gjennom nye internasjonale veiledere for verdensarvforvaltning som legger vekt på samfunnet verdensarven er del av. Nye internasjonale veiledere for verdensarv understreker også viktigheten av å se kultur og natur under ett. Derfor trenger forvaltningen en nasjonal koordinering av både politikk og virkemidler, herunder budsjetter som ivaretar de umistelige verdiene som verdensarven representerer. Utkast for Forskrift om tilskudd på kulturmiljøområdet med et mulig bortfall av post 79 vil kunne få store konsekvenser for verdensarvforvaltningen i Norge og true verdensarvverdiene. At verdensarven har hatt en egen tilskuddspost har vært avgjørende for å sikre og styrke samarbeid mellom de ulike verdensarvstedene, hver med sine unike og komplekse utfordringer. Uten en felles virkemiddelforvaltning risikerer vi at dette samarbeidet svekkes, og staten Norge vil forgå alle muligheter for at verdensarvstedene kan bli fyrtårn for beste praksis. Dette vil være en fallitterklæring for ambisjonene til den norske verdensarvspolitikken. Vi ber derfor om at dagens forskrift om tilskudd til verdensarv i hovedsak beholdes som den er, og at verdensarven fortsatt har sin egen post på statsbudsjettet. Øremerkingen av midler til dette arbeidet gjennom eksisterende post 79 på Riksantikvarens budsjett har vært og er helt sentral for å opprettholde verdensarvforvaltningens krav til forutsigbarhet. Fjerning av øremerkingen vil gi sterke negative signaler. Til spørsmålet fra Benjamin Jacobsen om nivå på tilskuddet i kapittel 1429 post 79 Tilskudd til verdensarven Norges Verdensarv ba i sitt muntlige innlegg om en økning på kapittel 1429 Post 79 på 50 millioner kroner. Stortingsrepresentant Benjamin Jacobsen stilte spørsmål om hvorfor vi ber om en økning i tilskuddet på kapittel 1429 Post 79 på 50 millioner i 2027 i forhold til de omsøkte 36 millionene fra verdensarvstedene i 2026-budsjettet. Familie- og kulturkomiteen behandler kap 1429 Post 76 Tilskudd til verdensarven. I vårt første skriftlige høringsinnspill ba vi om en betydelig økning i tilskuddet uten å tallfeste dette. I selve høringen la vi vekt på å være mer konkret og ba om en økning på 50 millioner i tilskuddet til verdensarven, over kapittel 1429 post 79 fra dagens 67 millioner til 117 millioner. Som vi var inne på under høringen så beskriver regjeringen selv i forslaget til statsbudsjett situasjonen som alvorlig: Verdensarvområdene har et betydelig og økende behovene (...) etterslepet øker og tilstandsgraden forverres. Dette er en situasjonsbeskrivelse som er i helt i tråd med vår, og våre medlemmers oppfatning, noe som vi har understreket for både Energi- og miljøkomiteen og Familie- og kulturkomiteen i høringen. Verdensarven trenger en solid styrking nå. Likevel foreslår regjeringen altså kun å videreføre bevilgningen på tilnærmet samme nivå som i 2026 – rundt 67 millioner kroner (kun en marginal økning fra 66,785 mill. kroner i 2026 til 67,256 mill. kroner i 2027). Til sammenligning søkte verdensarvstedene om 103 millioner kroner for 2026. Bak tallene ligger helt konkrete utfordringer med å ta vare på historiske bygninger, kulturlandskap og uerstattelige natur- og kulturverdier. Vi har valgt å be om en økning på 50 millioner for 2027. Dette er basert på at verdensarvstedene rapporterer til oss at vedlikeholdsetterslepet stadig øker. Klimaendringer, økende vedlikeholdsetterslep, fraflytting og presset kommuneøkonomi gjør det stadig mer krevende å bevare verdensarvverdiene. Tilgang til kompetanse innen sikring, bevaring og forebyggende vedlikehold er avgjørende for å møte utfordringene og dette krever forutsigbarhet: Spisskompetanse og kapasitet må bygges parallelt med økt finansiering. Å utsette nødvendig skjøtsel, vedlikehold og restaurering er dyrt, og det er en reell risiko for at verdier nå kan gå tapt for alltid ved flere av verdensarvstedene. I tillegg kommer at flere av de andre tilskuddspostene som er knyttet til å ta vare på verdensarven, står stille, eller er foreslått reversert, som for eksempel tilskudd til å ta vare på natur i verdensarven over kap.1200 post 80. Vi ber derfor Stortinget ved Familie- og kulturkomiteen om å prioritere en betydelig opptrapping av kap 1429 post 79 på 50 millioner. I tillegg ber vi Stortinget om å sikre at verdensarven også i fortsettelsen har en egen og solid tilskuddspost på kap 1429 post 79. Vi håper at Energi- og miljøkomiteen og Familie- og kulturkomiteen kan ha en god dialog om behandlingen av de samlede budsjettpostene til verdensarven og se disse under ett og takker for et godt møte med Familie- og kulturkomiteen og ønsker dere lykke til med det videre arbeidet. Om det skulle være behov for mer informasjon så bidrar vi gjerne med dette. Ta gjerne kontakt om det skulle være behov for ytterligere informasjon med Liv Astrid Sverdrup: [email protected] eller mobil: 47039051.
KFUK-KFUM Norge · 28. oktober 2026Høringsinnspill fra KFUK-KFUM Norge
Innspill til Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet KFUK-KFUM Norge ber komiteen om to ting: Et navngitt tilskudd på 6 mill. kroner over kap. 846, post 72, til grunnfinansiering av Forandringshuset, på linje med de andre etablerte modellene som allerede får navngitt tilskudd på posten. En merknad om at Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (kap. 846, post 63) også kan og bør brukes til forpliktende partnerskap med frivillige og ideelle aktører. KFUK-KFUM og Forandringshuset KFUK-KFUM har siden 1800-tallet skapt fellesskap for og med barn og unge, og er en del av YWCA og YMCA i 120 land. Gjennom våre aktiviteter og åpne møteplasser når vi årlig over 50 000 barn og unge. Vi sier «først hvem, så hva» og tar alltid utgangspunkt i unges behov og interesser. 3000 unge har vært med på å utvikle vår nye langtidsstrategi. Forandringshuset er vår etablerte modell for åpne og trygge møteplasser for ungdom. Vi har 12 hus og et nytt hus startes i Trondheim, og flere viser interesse. Utvalget bak NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen trekker fram Forandringshus i regi av KFUK-KFUM som et eksempel på en målrettet videreutvikling av nabolagshus-modellen, med særlig vekt på barn og unge i risiko for utenforskap. Utvalget beskriver husene som «brobyggere mellom unge, familier, skole, frivillighet, næringsliv og offentlige tjenester» (s. 225). Forebygging skjer i åpne og relasjonsbaserte fellesskap Ungt utenforskap kan ikke løses av kommunene alene, og heller ikke bare med spesifikke tjenester rettet mot enkeltpersoner. Barn og unges muligheter påvirkes av nærmiljøet, fellesskapene de har tilgang til, og om de opplever trygghet og tilhørighet. Her er frivilligheten allerede en bærebjelke: Norge har minst 870 frivillig drevne åpne møteplasser, mot 728 kommunale fritidssentre (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, rapport 2026:3, s. 22). Rapporten viser at åpne frivillige møteplasser fyller to avgjørende funksjoner: Inkludering: Mange tilbud er særskilt rettet mot ungdom uten annen organisert fritid (41 prosent), ungdom fra lavinntektsfamilier (35 prosent), ungdom med minoritetsbakgrunn (29 prosent) og ungdom i risikosonen (23 prosent) (s. 28). Relasjonell støtte: På Forandringshuset møter ungdom trygge voksne over tid, uten krav om medlemskap, henvisning eller at et problem allerede har oppstått. De voksne bygger tillit, tilbyr samtaler og konfliktløsning, og bygger bro til skole, helsetjenester, Nav eller kommunalt hjelpeapparat når det trengs. Fra sårbar prosjektfinansiering til forutsigbare partnerskap Rapporten avdekker et strukturelt problem: Et usynlig mellomrom: Frivillig drevne møteplasser faller mellom kategoriene i kommunal planlegging. Under halvparten av kommunene (45 prosent) har de med i plan- og strategiarbeidet (s. 65). Svakt og uformelt samarbeid: 62 prosent av møteplassene samarbeider ikke med kommunale eller andre offentlige aktører i det hele tatt. Der samarbeid finnes, er det oftest uformelt og personavhengig (s. 40). Prosjektfella: For ungdom er møteplassene stabile holdepunkter i hverdagen, mens driften hviler på prosjektmidler og gjentatte søknader (s. 83 og 85). NOU 2026: 6 kaller dette «pilotsyke»: organisasjoner må «finne opp noe nytt» hvert år for å få støtte, «selv når behovene tilsier kontinuitet og videreføring av tiltak som allerede fungerer» (s. 231). For ungdom som trenger trygghet, betyr det skiftende tiltak og nye voksne. Når regjeringen deler inkluderingsordningen fra 2027, risikerer modeller som bygger på samskaping mellom kommune og frivillighet å falle mellom to stoler. Den nye post 72 øker med bare 10 mill. kroner, og mye er allerede bundet opp. Regjeringen gir navngitte driftstilskudd på posten til etablerte modeller som Barnas Stasjon, MOT og FRI. Forandringshuset hører hjemme i samme kategori: en skalerbar modell for forebyggende ungdomsmøteplasser i partnerskap med kommune og sivilsamfunn. NOU 2026: 6 anbefaler at statlige programmer gir kommunene «reell fleksibilitet til å utvikle nye, lokalt forankrede løsninger i partnerskap med ideell sektor, næringsliv og frivillighet» (s. 222). Det bør også gjelde Kommunalt forebyggingsprogram, som utvides til 1 025 mill. kroner. Forslag til komitémerknader Kap. 846, post 72 «Komiteen viser til Forandringshuset, som KFUK-KFUM driver i partnerskap med kommuner og ideelle aktører, som en etablert modell for samhandling mellom kommune og frivillighet om åpne møteplasser for ungdom. Komiteen mener modellen bør få forutsigbar finansiering, og ber om at Forandringshuset gis et navngitt tilskudd på 6 mill. kroner over kap. 846, post 72, til grunnfinansiering av husene, på linje med andre etablerte modeller på posten.» Kap. 846, post 63 «Komiteen understreker at det utvidede Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge også kan og bør brukes til flerårige, forpliktende partnerskap med frivillige og ideelle aktører. Komiteen ber om at evalueringen av ordningen særlig belyser hvordan omleggingen påvirker det forebyggende samarbeidet og avtaleinngåelsen mellom kommuner og frivillig sektor.» Vi deler regjeringens ambisjon i samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor!» om å redusere utenforskap betydelig innen 2035. Det nås når kommunene og frivilligheten kan jobbe sammen over tid. Med vennlig hilsen Øivind Mehl Landmark, generalsekretær, KFUK-KFUM Norge Telefon: 41400720 / Epost: [email protected]
Opplev Røros AS · 28. oktober 2026Viderefør det statlige tilskuddet på 2 millioner kroner til Rørosmartnan i 2027
Anmodning Opplev Røros AS, som er arrangør av Rørosmartnan, ber Familie- og kulturkomiteen foreslå at det bevilges 2 millioner kroner til Rørosmartnan i statsbudsjettet for 2027. Rørosmartnan mottok 1 million kroner i forbindelse med revidert statsbudsjett i 2024 og 2 millioner kroner årlig i 2025 og 2026. En videreføring på samme nivå i 2027 vil gi nødvendig forutsigbarhet for det langsiktige arbeidet med arrangementet. Tilskuddet skal sikre nødvendig helårsbemanning, kontinuitet og kompetanse, slik at Rørosmartnan kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte og videreutvikles som nasjonal møteplass og arena for levende kulturarv. Tilskuddet er ikke foreslått videreført i regjeringens budsjettforslag for 2027. Dette skaper usikkerhet for et arrangement som forutsetter kontinuerlig helårsarbeid, og der planleggingen av Rørosmartnan 16.–20. februar 2027 har pågått siden forrige arrangement. Et nasjonalt kulturhistorisk ansvar Rørosmartnan er mer enn et lokalt og regionalt arrangement. Gjennom sin historie, størrelse og rolle i ivaretakelsen og videreføringen av levende kulturarv har Rørosmartnan en betydning som gjør arrangementet til et nasjonalt anliggende. Rørosmartnan ble etablert ved kongelig resolusjon i 1853 og har vært arrangert siden 1854, med unntak av pandemiårene 2021 og 2022. Arrangementet har sitt utspring i Røros bergstads historie som handelssentrum og i vinterferdselen som gjorde det mulig å frakte varer med hest og slede over snødekte fjell og islagte vann. I dag er Rørosmartnan en av Norges mest særpregede kulturhistoriske begivenheter og en sentral arena for levendegjøring av immateriell kulturarv. Det er også ett av få vintermarkeder som fortsatt arrangeres i Norge. Under martnan blir tradisjonene ikke bare vist fram eller fortalt om. De praktiseres og videreføres gjennom norsk lasskjørerkultur, svensk forbondekultur, folkemusikk, folkedans, handelshistorie, håndverk, lokale mattradisjoner og historiefortelling, midt i verdensarven Røros bergstad. Kulturarven holdes levende fordi mennesker møtes, deltar og lærer av hverandre. Barn og unge får se, høre, prøve og ta del i tradisjonene sammen med erfarne utøvere og tradisjonsbærere. På denne måten fungerer Rørosmartnan som en stor, åpen rekrutterings- og læringsarena på tvers av generasjoner, regioner og landegrenser. Rørosmartnan omtales også som Norges største uformelle folkemusikkfestival. Spell og dans fyller gårdsrom, serveringssteder, kulturarenaer og gater gjennom hele martnasuka. Her er folkemusikken og folkedansen ikke bare sceneinnslag, men levende kulturuttrykk og sosial praksis, med svært lav terskel for deltakelse. En stor nasjonal møteplass Rørosmartnan samler om lag 70 000 besøkende i løpet av fem dager. De siste årene har arrangementet hatt rundt 300 programposter og om lag 200 utstillere. Åpningsarrangementet alene samler cirka 5 000 publikummere, 80 hesteekvipasjer fra Norge og Sverige med rundt 200 lasskjørere, og 100 unge og eldre folkedansere. Martnan er en åpen og tilgjengelig møteplass for kultur, handel, frivillighet og næringsliv midt i verdensarven Røros bergstad. Arrangementet foregår i det offentlige rom og kan ikke finansieres gjennom ordinære inngangsbilletter. Nettopp åpenheten og den lave terskelen er en viktig del av arrangementets samfunnsverdi. Rørosmartnan skaper også møteplasser mellom mennesker, miljøer og generasjoner. I en tid preget av økt uro og avstand bidrar slike arenaer til fellesskap, tillit, tilhørighet og lokal forankring. Dette er en form for sosial og mental beredskap som ikke oppstår av seg selv, men som bygges gjennom deltakelse og felles opplevelser over tid. Statlig støtte har gitt konkrete resultater Den statlige støtten har vært avgjørende for å gjenoppbygge Rørosmartnan etter pandemiårene. To avlysninger rammet økonomien, kontinuiteten, kompetansen og muligheten til å utvikle arrangementet videre. Med statlig støtte har arrangørstaben blitt styrket fra 1,6 til 2,7 årsverk. Det har gitt en nødvendig grunnbemanning og gjort det mulig å arbeide systematisk og helårlig med planlegging, sikkerhet, formidling, forankring, rekruttering, bærekraft og utvikling. Tilskuddet har blant annet gjort det mulig å: etablere og videreutvikle RørosmartnanUNG, en samlet satsing på barn og unge styrke rekrutteringen til spell, dans og lasskjøring arbeide med matkultur, ferdasmat og tradisjonskunnskap forbedre infrastruktur, sikkerhet og publikumsinformasjon sertifisere arrangementet som Grønt Arrangement styrke samarbeidet med kulturmiljøer, frivillighet, næringsliv og lokale aktører. Dette er langsiktig arbeid som krever kontinuitet, relasjoner og kompetanse. Staten er én del av et bredt spleiselag Rørosmartnan er et bredt lokalt, regionalt og nasjonalt spleiselag. Røros kommune, Riksantikvaren, RørosBanken, næringslivet, lokale samarbeidspartnere, leverandører, lag og foreninger, gårdeiere, frivillige og dugnadsressurser bidrar på ulike måter. Dugnadsinnsatsen alene utgjør hvert år om lag sju årsverk, i tillegg til rundt 900 timer betalt ekstrahjelp knyttet til rigging, drift og vertskap. Dette viser at arrangementet har sterk lokal forankring og betydelig egeninnsats. Det statlige tilskuddet erstatter derfor ikke lokale og regionale bidrag. Det fungerer som en nødvendig grunnmur som gjør det mulig å utløse og samordne det brede spleiselaget. Forutsigbar statlig finansiering gjør arrangøren i stand til å beholde kompetanse, inngå avtaler og arbeide kontinuerlig med arrangementet gjennom året. Stor betydning for verdiskaping og levende lokalsamfunn Rørosmartnan har stor økonomisk betydning for Røros og regionen. En ringvirkningsanalyse fra 2025 anslår at tilreisende hadde et samlet forbruk på rundt 82 millioner kroner i forbindelse med arrangementet. I tillegg kommer forbruk fra fastboende og et betydelig ettermarked for utstillere og næringsaktører. Martnasuka skaper aktivitet for butikker, serveringssteder, overnattingsbedrifter, produsenter, kulturutøvere og andre deler av lokalt og regionalt organisasjons- og næringsliv. For flere aktører utgjør denne uka en viktig del av årets inntektsgrunnlag. Rørosmartnan bidrar samtidig til omdømme, attraktivitet og bolyst. Arrangementet viser hvordan kulturarv kan være både en identitetsbærer og en ressurs for verdiskaping, når den forvaltes gjennom aktiv bruk og lokal deltakelse. Konsekvensene av bortfall Rørosmartnan er et stort og komplekst arrangement i det offentlige rom midt verdensarven Røros bergstad. Gjennomføringen krever helårlig arbeid med blant annet sikkerhet, beredskap, infrastruktur, trafikk, strømforsyning, avfallshåndtering, utstilleroppfølging, kulturprogram, frivillighet, kommunikasjon og samarbeid med kommune, offentlige tilsyn og nødetater. Hovedinntektene i selve arrangementet kommer fra standleie til utstillerne og er sårbare for konjunkturer, endrede handelsmønstre og økte kostnader. Samtidig har kravene til profesjonell og sikker gjennomføring blitt betydelig større. Arrangementets åpne karakter gjør at bortfall av offentlig støtte ikke kan kompenseres gjennom billettinntekter. Uten tilskuddet på 2 millioner kroner vil det ikke være økonomisk grunnlag for å opprettholde nødvendig fast bemanning. Det vil gjøre det umulig å videreføre Rørosmartnan i samme omfang og med den kvaliteten, tryggheten og kulturhistoriske tyngden arrangementet har i dag. Konsekvensene vil først ramme det langsiktige arbeidet med formidling, rekruttering, frivillighet og videreføring av tradisjoner. Over tid vil det svekke både lasskjørertradisjonen, folkemusikken, folkedansen, matkulturen, handelshistorien og de mange møteplassene der kunnskap og ferdigheter overføres til nye generasjoner. Det lokale spleiselaget er sterkt, men kan ikke alene bære kostnadene og ansvaret for et arrangement av denne størrelsen og nasjonale betydningen. Rørosmartnan 2027 Rørosmartnan arrangeres 16.–20. februar 2027. Hovedtemaet er Mat og beredskap, og bygger videre på arbeidet med matkultur, ferdasmat, selvberging og lokal kunnskap. Temaet kobler kulturhistorisk kunnskap til aktuelle samfunnsspørsmål: Hvordan tar vi vare på ressurser, tradisjoner og fellesskap i en tid der beredskap, lokal matproduksjon, selvforsyning og bærekraft igjen er svært relevant? Avklaring om statlig støtte er nødvendig for å kunne opprettholde bemanning og kompetanse, inngå nødvendige avtaler og sikre kontinuitet i planlegging, utvikling og gjennomføring av Rørosmartnan. Avslutning Rørosmartnan er en nasjonal møteplass, en betydelig motor for lokal og regional verdiskaping og en av Norges viktigste arenaer for levendegjøring av immateriell kulturarv. Vi ber derfor Familie- og kulturkomiteen om å foreslå en bevilgning på 2 millioner kroner til Rørosmartnan i statsbudsjettet for 2027. Med fortsatt statlig støtte kan Opplev Røros AS, sammen med Røros kommune og lokale og regionale samarbeidspartnere, videreføre et arrangement som siden 1854 har forent handel, kultur, folkefest og levende tradisjoner, og som skaper verdier langt utover Røros.
Det norske hageselskap · 28. oktober 2026Stopp kutt i støtten til studieforbund
Det norske hageselskap reagerer sterkt på forslaget om kutt i støtten til studieforbundene på 70 millioner kroner. Kuttet vil få alvorlige konsekvenser for deltakere, frivillige og lokallag over hele landet. Tilskuddene fra studieforbundet gjør det mulig for lokallagene å tilby kurs som lavterskeltilbud. Uten disse midlene vil kurs bli dyrere og færre få mulighet til å delta. Voksenopplæringen skaper tilhørighet, mestringsfølelse og engasjement. Våre tillitsvalgte bidrar med stor innsats for å skape aktivitet og fellesskap for andre. Når støtten reduseres, svekkes også grunnlaget for det frivillige arbeidet. Frivillige kurs og opplæringstilbud er viktige arenaer for å motvirke ensomhet og å finne tilhørighet og sosiale nettverk. Gjennom opplæringstilskuddene kan lokallag tilby et bredt spekter av kurs som bidrar til læring, inkludering, kulturutvikling og aktiv deltakelse i samfunnet. Et kutt på 70 millioner kroner i statsbudsjettet er et kutt i frivilligheten, i opplæringsmulighetene, i folkehelsen og i det sosiale fellesskapet som bygges hver dag i lokallag over hele landet. Investering i frivillig voksenopplæring er å investere i livslang læring, inkludering, demokratisk deltakelse og sterke lokalsamfunn. Norge har ikke råd til å svekke en ordning som skaper så store verdier for så mange mennesker. Samtidig som regjeringen foreslår kutt, er det en pågående evaluering av ordningen. Et slikt kutt før evalueringen er ferdig betyr i praksis å konkludere før kunnskapsgrunnlaget er på plass. Vi forventer at Stortinget ser verdien av en grundig evalueringsprosess og ikke kutter i ordningen gjennom et budsjettvedtak. Det faglige grunnlaget hittil i evalueringen viser at ordningen når ut til tiltak over hele landet, og at midlene oppfyller ordningens formål. Ved det foreslåtte kuttet, torpederes en velfungerende ordning. Vi krever at forslaget om kutt i støtten til studieforbundene trekkes, og at dagens finansiering av voksenopplæringen opprettholdes. Støtt voksenopplæringen. Støtt frivilligheten. Det norske hageselskap er medlem i Studieforbundet natur og miljø.
Norsk musikkråd · 28. oktober 2026Skriftlig høringsinnspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027
Norsk musikkråd er det frivillige musikklivets nasjonale paraplyorganisasjon. Vi representerer 41 medlemsorganisasjoner med 7 000 musikklag og over 260 000 medlemmer. Sammen med vår søsterorganisasjon, Musikkens studieforbund, har vi regionledd i alle fylker og lokale råd i nærmere 100 kommuner. Vi utgjør musikkfrivillighetens lokale, regionale og nasjonale arena for samarbeid og læring. Norsk musikkråd jobber for å skape større anerkjennelse for musikkens betydning for enkeltmennesket og samfunnet og for en tverrsektoriell tilnærming til kulturpolitikken innen et bredt spekter av samfunnsområder. Regjeringen understreker verdien av felleskap, frivillighet og motstandskraft. Samtidig opplever musikkfrivilligheten at kritiske rammevilkår som sikrer disse verdiene er under sterkt press. Kap. 315 post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Opplæring inngår i våre medlemmers kjernevirksomhet. Musikkfrivilligheten er en viktig arena for opplærings- og kursaktivitet, og Norsk musikkråds medlemmer mottar opplæringstilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå foreslår regjeringen å kutte i bevilgningene til studieforbundene i begge departement. Dette er bevilgninger som sikrer frivillighetens evne til å tilby kompetansebygging og opplæring, og disse kuttene vil ramme frivilligheten over hele landet. I Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til opplæringstilskudd fra 204 820 millioner i 2026 til 167 620 millioner kroner i 2027. Dette vil svekke opplærings- og kursaktiviteten til musikklag over hele landet. Studieforbundene er det mest treffsikre, desentraliserte virkemiddelet for kompetansebygging og musikkopplæring i det frivillige musikklivet. I tillegg til musikkfaglige opplæring, utvikler deltakerne ferdigheter innen blant annet samarbeid, organisasjon, demokrati, kommunikasjon, relasjonsbygging og ledelse. Kuttet står i sterk kontrast til NOU 2025: 7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden som understreker studieforbundenes avgjørende rolle for frivillig og ideell opplæringsaktivitet og trekker frem studieforbundene som viktige aktører for sivilsamfunnet. Etter momskompensasjon er opplæringstilskudd musikkfrivillighetens viktigste bidrag til musikklagenes rammevilkår. I tillegg til kompetanse og opplæring, bidrar midlene til å skape møteplasser og fellesskap som gir mestring, bygger tillit, styrker demokratiet og sikrer motstandskraft. Norsk musikkråd ber familie- og kulturkomitéen om å reversere kuttet på 37,2 millioner kroner over kap. 315 post 73, slik at bevilgningen opprettholdes på minimum 204 820 millioner kroner i 2027. Opprydding mellom statsbudsjett og spillemidler til kulturformål Musikkfrivillighetens driftsmidler, aktivitetstilskudd og infrastruktur er avhengig av Norsk Tippings overskudd. I 2025 bidro overskuddet fra Norsk Tippings med 1,2 milliarder kroner til kulturformål, men kun halvparten av disse midlene gikk til kulturfrivilligheten, selv om forskriften understreker at kulturfrivilligheten er hovedformålet for spillemidlene til kulturformål. Samtidig er en rekke av kulturfrivillighetens formål som finansieres over spillemidlene til kulturformål underfinansiert. Frifond har en underdekning på minst 30 millioner, Nasjonale musikkorganisasjoner har en underdekning på over 30 millioner, Instrumentfondet bør økes med 30 millioner og Ordninger for kor bør økes med inntil 35 millioner. Regjeringen startet oppryddingen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, men vi finner ingen tegn til videre opprydding i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett for 2027. Dermed antar vi at tiltak som bør flyttes fra spillemidlene til statsbudsjettet, i henhold til forskriften, ikke blir flyttet og frykter at underdekningen i viktige ordninger for kulturfrivilligheten ikke blir adressert. Norsk musikkråd ber derfor familie- og kulturkomitéen om å etterlyse videre opprydding mellom statsbudsjett og spillemidlene til kulturformål. Kap. 325 Allmenne kulturformål, post 60 Regionale kulturfond Norsk musikkråd er glad for at regjeringen viderefører Regionale kulturfond, men en ramme på 70 millioner kroner representerer en realnedgang. Regionale kulturfond bidrar å skape mer kulturaktivitet over hele landet. Ordningen sikrer et løft for kulturlivet uavhengig av regionale og lokale prioriteringer og stimulerer til samarbeid mellom frivillig og profesjonelt kulturliv. Regionale kulturfond bør trappes opp over tid med mål om en ramme på 150 millioner kroner årlig. Norsk musikkråd etterlyser derfor en opptrapping av rammen til Regionale kulturfond og ber familie- og kulturkomitéen sikre at rammen økes til minimum 75 millioner kroner i 2027. Bortfall av bingoinntekter Bingospill har vært en viktig kilde til frie inntekter for frivillighetens mange lokale lag og foreninger, og fall i omsetning grunnet innstramminger i regelverket for bingospill, rammer nå frivillige lag og foreninger over hele landet. Norsk musikkråd er bekymret for bortfallet av frivillighetens inntekter fra bingospill. Konsekvensene av bortfallet må kartlegges og lagene som rammes må kompenseres for eksempel gjennom styrking av ordningene som finansieres over spillemidlene til kulturformål. Norsk musikkråd ber derfor familie- og kulturkomitéen i merknad etterlyse en kartlegging av hvordan bortfallet av bingoinntekter har rammet frivilligheten. Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner Norsk musikkråd er glad for at regjeringen foreslår full momskompensasjon, men regelstyringen er fortsatt ikke på plass. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner må fullfinansieres og regelstyres i tråd med Stortingets vedtak tidligere i år, men foreløpig har regjeringen kun lagt frem en plan for å utrede regelstyrt finansiering. Dermed blir innføringen av regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten utsatt. Norsk musikkråd ber familie- og kulturkomitéen etterlyse fortgang i innføringen av regelstyrt momskompensasjon og sikre full momskompensasjon gjennom salderinger av budsjettet når søknadene om momskompensasjon er ferdigbehandlet. Kap. 315, post 78 Frivillighetstiltak Organisatorisk og fysisk infrastruktur er svært viktig for musikkfrivillighetens evne og mulighet til å bidra til samfunnsutviklingen. Norsk musikkråd har derfor søkt om en økning i vår grunnstøtte for å styrke denne infrastrukturen. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har regionledd i alle fylker og lokale råd i nærmere 100 kommuner. Denne infrastrukturen er avgjørende for vårt arbeid og må styrkes slik at vi kan levere på vårt samfunnsoppdrag både lokalt og regionalt. Samtlige av våre regionledd mottar tilskudd fra fylkeskommunen, men størrelsen på denne støtten varierer. For å styrke vårt arbeid med å rekruttere og beholde et mangfold av deltakere i musikklivet, bygge ned barrierer og sikre livslang deltakelse, trenger vi mer robuste regionledd. Vi har derfor søkt om et varig løft i vår grunnstøtte på kr. 1 750 000 fra 2027. Midlene skal fordeles ut til regionleddene og øremerkes aktivitet. Norsk musikkråd takker regjeringen for initiativet til utviklingen av en nasjonal kulturarenastrategi og for en åpen, tilgjengelig og inkluderende prosess hittil. Egnede og tilgjengelige lokaler er avgjørende for å lykkes med rekruttering og spilleglede, forebygge frafall, øke mangfoldet i musikklivet mv. Samtidig viser Norsk musikkråds kartlegginger at 4 av 5 musikklokaler ikke er egnet til formålet. Mange steder i landet sliter også musikkfrivilligheten med tilgang til lokaler. Dette gjelder særlig skoler som er musikkfrivillighetens viktigste kulturarena både for øving og fremføring. Vi har også søkt om en engangsbevilgning på kr. 2 000 000 i 2027 for å styrke vårt nasjonale, regionale og lokale arbeid med egnede og tilgjengelige lokaler i hele landet. I ettertid har vi mottatt kr. 800 000 fra Kulturrom til vårt arbeid på dette feltet og behovet for midler til arbeidet er derfor nå en engangsbevilgning på kr. 1 200 000 i 2027. Norsk musikkråd ber familie- og kulturkomitéen sikre musikkfrivillighetens infrastruktur gjennom en varig økning i vår grunnstøtte på kr. 1 750 000 og en engangsbevilgning på kr. 1 200 000 til styrking av vårt arbeid med egnede og tilgjengelige lokaler. Tverrsektoriell politikk Norsk musikkråd jobber for å skape større anerkjennelse for musikkens betydning for enkeltmennesket og samfunnet og for en tverrsektoriell tilnærming til kulturpolitikken innen et bredt spekter av samfunnsområder. Kulturfrivilligheten bygger fellesskap, mellommenneskelig forståelse og motstandskraft og bidrar til viktige samfunnsområder som folkehelse, bærekraft og beredskap, så vel som til å styrke barn og unges identitet og læring. Deltakelse i kulturaktivitet bidrar til å forebygge flere av dagens samfunnsutfordringer som sosial isolasjon, utenforskap og ensomhet, og deltakerne i kulturaktiviteter opplever sosial tilhørighet, mestring og økt livskvalitet for både barn, unge, voksne og eldre. NOU 2025: 7 Musikklandet - Flerstemt musikkpolitikk for framtiden dokumenter at en bærekraftig musikkpolitikk forutsetter et forpliktende samspill på tvers av sektorer. Norsk musikkråd foreslår derfor utviklingen av tverrsektorielle strategier med utgangspunkt i kunnskapen og anbefalingene i NOU 2025: 7 og NOU 2026: 10 Fellesskolen - Bærebjelken i framtidens samfunn og NOU 2025: 8 Folkehelse - verdier, kunnskap og prioritering. Med vennlig hilsen Lise Keilty Gulbransen generalsekretær [email protected] Telefon: 992 27 089
Norsk bibliotekforening · 28. oktober 2026Vi trenger en helhetlig bibliotekpolitikk
Viser til muntlig høring i familie- og kulturkomiteen 22.10, der det kom opp ønske om mer informasjon om bibliotekstrategi, og både behov og utforming på en slik strategi framover. Nasjonale bibliotekstrategier Bakgrunn Det har vært to nasjonale bibliotekstrategier i Norge de siste ti årene. Den første var for årene 2015-2018, og dreide seg i hovedsak om å ruste bibliotekene i å være gode debatt- og møtearenaer. Dette fulgte opp lovendringen i Folkebibliotekloven, der punktet om å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» kom inn, og det ble et tydelig formidlingsansvar Deretter kom det en strategi som gjaldt 2020-2023, med tittelen, «Rom for demokrati og dannelse», der bibliotekets rolle som «demokratihus» ble understreket. Denne ble forlenget til 2025. Fra 2026 foreligger det ingen nasjonale strategier eller helhetlige planer for bibliotekutviklingen. Evaluering av siste strategi Det har blitt gjennomført en evaluering av bibliotekstrategien, på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket. Her svarer folkebibliotekene at det har vært viktig å ha en nasjonal bibliotekstrategi, at den peker en felles retning og gir et grunnlag for å jobbe planmessig og målrettet. Den har pekt ut en felles kurs, uten å være direkte styrende. Det er derfor tydelig at det lokale selvstyret har vært ivaretatt, men at det har vært en måte å drive tydelig bibliotekutvikling og en felles retning. Evalueringen viser også at strategien har bidratt til mer formidling av litteratur: «Satsningen på formidling har hatt en tydelig og dokumenterbar effekt på bibliotekenes praksis» Evalueringen peker på en bekymring: Bibliotekledere «opplever en tendens til sentralisering og reorganisering, som gjør at bibliotekledere kommer lenger fra den kommunale toppledelsen og dermed har mindre påvirkning på lokale prioriteringer. Biblioteket blir i større grad plassert som en del av andre sektorers planer – kultur, oppvekst, sosial – fremfor å ha en selvstendig og synlig posisjon.» En tydelig og ambisjonsrettet, helhetlig bibliotekpolitikk i form av strategi eller plan kan bidra til å styrke bibliotekenes posisjon, som igjen vil gi bedre tjenester til innbyggerne. Også i forslaget til statsbudsjett oppsummeres viktigheten av strategiene: «På bakgrunn av disse strategiene har bibliotekene utviklet seg som sosiale møteplasser, som aktive formidlere av litteratur og kulturarv, og som relevante kunnskapsinstitusjoner som bidrar til leselyst, folkeopplysning og dannelse i befolkningen.» Bibliotekene anno 2026 Bibliotekene gjennomfører en rekke ulike oppgaver, og får sine roller og mandater gjennom en rekke ulike styringssignaler. Eksempler på styringssignaler til bibliotekene, ved siden av de nasjonale bibliotekstrategiene er: Meld. St. 8 (2018–2019) – Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024–2030 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale (Ytringsfrihetskommisjonen) Ytringsberedskap - Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn Meld. St. 13 (2024–2025) – Forebygging av ekstremisme. Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft Meld. St. 9 (2024–2025) – Totalberedskapsmeldingen. Forberedt på kriser og krig Disse tar for seg ytringsfrihet, beredskap, digitalisering og utenforskap, kildebevissthet og inkludering, og går rett inn i bibliotekenes kjerneoppgaver, sammen med lesing og litteraturformidling. Det er samtidig mange ulike steder å hente inn styringssignaler fra, og det blir vanskelig å drive en framtidsrettet og slagkraftig utvikling av bibliotekene, når alle de ulike meldingene, avsenderne, departementene og prioriteringene skal vektes mot hverandre, og dette skal gjøres lokalt på hvert enkelt bibliotek, der mange har ett årsverk eller mindre. Et eksempel på utydelig styring viste seg da det i Ekstremismemeldingen i 2025 opprinnelig stod «Regjeringen vil utarbeide ny biblioteksstrategi som skal gjelde fra 2026. Bibliotekenes rolle i arbeidet med å forebygge ekstremisme, vil vurderes i dette arbeidet.» Dette ble senere rettet til: «Regjeringen vil meisle ut ny bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026. Bibliotekenes rolle i arbeidet med å forebygge ekstremisme vil bli vurdert i dette arbeidet.» Ønske om ambisjon og politisk styring Norsk bibliotekforening mener det er nødvendig med en framtidsrettet bibliotekpolitikk som tar opp i seg bibliotekenes nye roller og mulighet, i en verden som har endret seg siden forrige kunnskapsmelding om bibliotekene ble gjort, i 2009 (St.meld. nr. 23 (2008-2009) – Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid). Format og form Det er ikke nødvendigvis avgjørende med en strategi i den formen som har vært tidligere, men vi oppfordrer til å sørge for at det blir hentet inn kunnskap, og utviklet en sammenhengende bibliotekpolitikk, der ulike departementer deltar inn i arbeidet. Eksempler på tydelige arbeidsoppgaver og roller som faller inn under andre departementer er: arbeid og inkludering, norskopplæring og språktrening, digitalisering, folkehelse, transport, informasjon og ekom, sikkerhet og justis, i tillegg til flere andre. Kultur- og likestillingsdepartementet bør lede et slikt arbeid, og involvere andre departementer. Målet må være en sammenhengende politikk, der bibliotekene brukes og utnyttes som den ressursen de er og kan være, gitt mandat og rollebeskrivelse, og en retning, slik evalueringen av sist bibliotekstrategi pekte på. Vi anbefaler derfor at følgende forslag fremmes: Komiteen ber Regjeringen igangsette arbeidet med en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk for hele bibliotekfeltet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag innen utgangen av 2027. Denne må vise bredden i samfunnsoppgaver og hvordan ulike politiske felt inngår i den samlede bibliotekpolitikken, og involvere relevante aktører og departementer, og basere seg på kunnskap, innspill og innsikt fra relevante aktører og feltet selv.
Davvi - Senter for scenekunst · 28. oktober 2026Behov for større ambisjoner for kunst- og kulturfeltet i Nord-Norge
Innspill til statsbudsjettet fra Davvi – Senter for scenekunst Behov for større ambisjoner for kunst- og kulturfeltet i Nord-Norge Kunst- og kulturfeltet i Nord-Norge blomstrer. Over tid er det investert i kunstnere, institusjoner, kompetanse, samarbeid og strukturer som har bidratt til et sterkere og mer synlig felt. Vi ser et mangfold av kunstnerskap og initiativer, økende samarbeid på tvers av regionen og en betydelig interesse for Nord-Norge og Sápmi, både nasjonalt og internasjonalt. Nettopp derfor ser vi mørkt på de manglende ambisjonene for Nord-Norge i årets forslag til statsbudsjett. Et nasjonalt løft for dans må også være et løft for nord Vi er svært glade for løftet vi nå ser for dansefeltet, og for at dans igjen framheves som et prioritert område i kulturpolitikken. Det er både etterlengtet og nødvendig. Samtidig er vi bekymret for hvordan satsingene fordeles. For andre år på rad foreslås det en styrking av dans på 10 millioner kroner, uten at Nord-Norge ser ut til å være en del av den langsiktige strukturelle oppbyggingen. Skal dette være et nasjonalt løft for dans, må også Nord-Norge og Sápmi inkluderes. Men vår bekymring gjelder ikke bare dans. Scenekunstfeltet i Nord-Norge får generelt lite eller ingen reell styrking, samtidig som vi ser flere aktører som strever. Det er et paradoks at interessen for kunst og kultur fra nord øker, samtidig som strukturene som skal gjøre det mulig å skape, produsere og formidle kunsten, ikke styrkes tilsvarende. Vi mener derfor at det bør etableres en tettere og mer systematisk dialog mellom nasjonale myndigheter og kunst- og kulturfeltet i Nord-Norge. Skal staten utvikle treffsikre virkemidler for nord, må politikken utvikles med større kunnskap om de faktiske arbeidsvilkårene, avstandene og behovene i landsdelen. Skuespiller- og danseralliansen må styrkes, ikke kuttes Vi vil samtidig uttrykke tydelig motstand mot kutt i Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA). Alliansemodellen representerer noe helt særegent i norsk kunstnerpolitikk. Den gir profesjonelle frilanskunstnere en grunnleggende økonomisk trygghet mellom oppdrag, i et arbeidsliv hvor store deler av det nødvendige arbeidet ellers er ubetalt. For en frilanskunstner består yrket av langt mer enn tiden på scenen eller i en betalt produksjon. Det arbeides kontinuerlig med trening, forberedelser, søknader, nettverk, utvikling av nye prosjekter og kompetanse. Ingen betaler frilanseren for kontortiden mellom oppdragene. Alliansemodellen anerkjenner denne virkeligheten. Den sikrer inntekt og kontinuitet mellom engasjementer og gir kunstnere mulighet til å stå i et profesjonelt kunstnerskap over tid. Det er en utrolig viktig og verdig del av det å være frilanser. Vi mener derfor at SKUDA-modellen bør ivaretas og styrkes, ikke svekkes. Behovet er ikke blitt mindre, og i deler av landet hvor oppdragsmarkedet er mindre og avstandene større, er slike ordninger særlig betydningsfulle. Nord-Norge trenger direkte forbindelser til verden En tredje utfordring er mobilitet. Interessen for nord er stor. Kunstnere og kulturaktører i Nord-Norge har internasjonale nettverk og møter interesse fra samarbeidspartnere utenfor Norge. Men geografien gjør internasjonalt samarbeid kostbart, og de eksisterende ordningene for internasjonal mobilitet er etter vår erfaring ikke tilstrekkelige. Store avstander innebærer høyere reisekostnader allerede før man har forlatt Norge. For aktører med begrensede administrative og økonomiske ressurser kan det gjøre det vanskelig både å utvikle nye internasjonale relasjoner og å følge opp den betydelige interessen som finnes for kunst og kultur fra nord. Nord-Norges kontakt med verden kan ikke være avhengig av at forbindelsene går via Oslo. Vi ber derfor Stortinget se nærmere på hvordan mobilitetsmidlene i kulturfeltet fordeles, og hvordan virkemiddelapparatet bedre kan ta høyde for de særlige geografiske forutsetningene i Nord-Norge og Sápmi. Det bør være en ambisjon å styrke direkte forbindelser mellom Nord-Norge og internasjonale kunst- og kulturmiljøer, og gjøre det mulig for aktører i nord både å reise ut og invitere verden inn. Ambisjonene må stå i forhold til mulighetene Nord-Norge mangler ikke kunstnere, initiativ eller internasjonal interesse. Det vi trenger, er rammer og strukturer som gjør det mulig å omsette potensialet i langsiktig kunstnerisk utvikling. Davvi - Senter for scenekunst ber derfor Stortinget om å: · sikre at den nasjonale satsingen på dans også innebærer en langsiktig og strukturell styrking av dansefeltet i Nord-Norge og Sápmi · se på behovet for et bredere løft for scenekunstfeltet i Nord-Norge · stanse kutt i Skuespiller- og danseralliansen og legge til rette for at alliansemodellen kan styrkes · gjennomgå hvordan nasjonale og internasjonale mobilitetsmidler fordeles, slik at geografiske avstander ikke blir en systematisk barriere for aktører i nord · styrke muligheten for direkte internasjonale forbindelser mellom Nord-Norge, Sápmi og resten av verden · etablere en tettere og mer systematisk dialog med kunst- og kulturfeltet i Nord-Norge om den videre utviklingen av nasjonal kulturpolitikk. Vi er stolte av utviklingen som har skjedd i nord. Nettopp derfor forventer vi større ambisjoner. Norge har investert i å bygge opp et sterkt kunst- og kulturfelt i landsdelen. Nå må staten bidra til at dette feltet får rammer til å utvikle seg videre, og til at Nord-Norge ikke blir stående på siden når den nasjonale kulturpolitikken utvikles.
Aller Media Norge · 28. oktober 2026Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for norsk journalistikk
Aller Media Norges Høringsinnspill til Stortingets familie- og kulturkomité – Prop. 1 S (2026–2027) Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for norsk journalistikk Aller Media er et av Norges største mediekonsern, med sterke redaktørstyrte merkevarer som Dagbladet, Se og Hør, KK og SOL. Gjennom journalistikk som når bredt ut i befolkningen, bidrar vi til et mangfoldig medielandskap, en opplyst offentlighet og den demokratiske samtalen. Aller Media Norge viser til Mediebedriftenes Landsforenings (MBL) høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027, og stiller seg fullt ut bak deres vurderinger og anbefalinger. I en tid preget av økende desinformasjon, teknologiske endringer og press på medienes forretningsmodeller er det avgjørende å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for redaktørstyrte medier. Vi vil særlig understreke betydningen av: · En rask avklaring av dagens momsfritak for nettaviser, med en objektiv og forutsigbar tellemetodikk som omfatter alt redaksjonelt innhold, både foran og bak betalingsmur. · Et plattformnøytralt momsfritak, uavhengig av om journalistikken formidles gjennom tekst, lyd eller video. Arbeidet må gjennomføres i et reelt hurtigspor, med sikte på avklaring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027. · Langsiktige og forutsigbare mediepolitiske virkemidler, med en konkret opptrappingsplan i de fireårige styringssignalene frem mot 2030. · Tiltak som styrker journalistikkens finansiering og mediemangfoldet, herunder satsing på unge mediebrukere og utredning av en digital tjenesteskatt for globale teknologiplattformer. Aller Media Norge støtter MBLs konkrete forslag og oppfordrer komiteen til å følge opp disse. En aktiv og fremtidsrettet mediepolitikk er avgjørende for å sikre et sterkt mediemangfold og en bærekraftig, fri og uavhengig journalistikk. Med vennlig hilsen Aller Media Norge Bente Klemetsdal Konsernsjef, Aller Media Norge
Safemuse - Safe Havens for Artists · 28. oktober 2026Kunstnerisk ytringsfrihet og trygge residenser -Safemuse
Til: Familie- og kulturkomiteen Om: Høringsinnspill Statsbudsjettet 2027 Safemuse takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2027. Bakgrunn I juni 2026 ble Robert Kuzovkov drept i byen Biała Podlaska, han var russisk kunstner, i opposisjon mot regimet. Denne måneden ble iranske Parastoo Ahmadi dømt til piskeslag og fikk forbud mot å fortsette å synge, fordi hun som kvinne opptrådte uten å dekke til håret. I Myanmar organiserer kunstnere demonstrasjoner mot militærjuntaen med kampsanger og plakater, og i Kirgisistan arbeider våre partnere i MOFA+ for kvinner og skeives rettigheter, med kunsten som utgangspunkt og som samlingspunkt. Vi lever i en tid med et økende antall autoritære regimer, et hardere ytringsrom og med stadig vanskeligere forhold for verdens menneskerettighetsforsvarere. Kunstnere er viktige opposisjonelle stemmer og kunsten en måte å formidle motstand, spre et budskap og samle mennesker. Kunstnere står i første rekke sammen med andre menneskerettighetsforkjempere mot krig, mot vold og mot autoritære narrativer. Som menneskerettighetsforsvarere er kunstnerne essensielle, men også ekstra utsatt. Safemuse tar imot kunstnere som er truet, forfulgt eller sensurert i opphold fra seks til tolv måneder. De kommer for å puste, skape og dele kunst, ideer og tanker. De kommer for å styrke sitt nettverk, og for den tryggheten et internasjonalt nettverk kan gi. De gir tilbake gjennom samarbeider, visninger og en økt forståelse for hva kunst og ytringsfrihet betyr, også hos oss. Kunstnerne som kommer hit reiser hjem og fortsetter arbeidet for kunstnerisk ytringsfrihet og menneskerettigheter i sine egne hjemland som del av et større nettverk. Fredsarbeid og arbeid for demokrati kan skje mange steder, men ofte skjer det i eksil. Slik det var for norske myndigheter i England under andre verdenskrig, sørafrikanske stemmer i eksil under apartheid. I dag samles russiske opposisjonelle ulike steder i Europa og iranske kunstnere turnerer verden. Ofte kan man støtte organisasjoner og aktivister i deres eget hjemland, der de bor, virker og har familie. Der de ønsker å skape endring. Men noen ganger er det nødvendig å hente dem ut, for å gi dem et pusterom, for læringsutveksling, for å skape internasjonale nettverk, for å sikre liv og virke. Safemuse har bygget et unikt miljø som tar imot kunstnerne som kommer på opphold. Store institusjoner og organisasjoner som Det Norske Teater, NTO, CREO, Ultimafestivalen, Ringve Musikkmuseum, Rockheim og Riksscenen er medlemmer av Safemuse nettopp for å kunne sette ytringsfrihet, nasjonalt og internasjonalt, på dagsorden. Dette er tiden for å støtte menneskerettighetsforsvarere, og dette er tiden for å støtte arbeid som gjør at kulturinstitusjoner, organisasjoner og kunstnere får en økt forståelse for viktigheten av å delta i arbeidet for menneskerettigheter, et trygt ytringsrom og et sterkt demokrati. Vi kan ikke håpe på et samfunn der menneskerettighetene respekteres hvis vi ikke støtter og beskytter de som kjemper for det. Derfor ber Safemuse om at det bevilges støtte til trygge residenser i 2027. · Vi ber om at det settes av 8 634 000 Kr kr til faste residenser for truede og forfulgte kunstnere i Norge. Det er søkt under Kapittel 320 Norsk kulturråd post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m eller post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m og kapittel 325 Allmenne kulturformål. Om Safemuse Safemuse er et initiativ fra norske kunstnerorganisasjoner, og deres ønske om å trygge kolleger ute i verden, hegne om den kunstneriske ytringsfriheten og kunstnernes rolle i samfunnet. Et internasjonalt solidaritetsinitiativ for å gi kunstnere trygghet til å skape og utvikle seg som kunstnere, uavhengig av hvor i verden de befinner seg. Safemuse organiserer trygge residenser for forfulgte og truede kunstnere, bidrar til at disse kan utvikle sin kunst i trygge omgivelser.
Litteraturbåten Epos STI · 28. oktober 2026Høyringssvar frå Litteraturbåten Epos
Høyringssvar til Statsbudsjettet 2027 Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. Litteraturbåten Epos takkar for moglegheita til å kome med innspel til statsbudsjettet 2027. Våre viktigaste merknader til budsjettet: - Litteraturformidling må vere høgt prioritert i leseløftet, og litteraturhusa bør styrkast. - Distrikta må prioriterast høgare. Eit omreisande desentralisert litteraturtilbod som Litteraturbåten Epos er eit utjamnande og demokratiserande tilbod, som når grupper som elles har mindre tilgang på litteratur- og kulturformidling. - Litteraturbåten Epos bidrar til auka litteraturformidling og ein møtestad i distrikta, og særskilt på stader der tilbodet er lite. Støtta frå årets reviderte nasjonalbudsjett må difor vidareførast med fast tilskot på 1,5 millionar. Leselyststrategien er eit viktig prioriteringsområde for regjeringa, og me er takksame for at lesekrisa i Noreg vert teken på alvor. Litteraturhusa i Noreg har ei sentral rolle i leseløftet. Litteraturformidling er avgjerande for å auke interessa og forståinga av litteraturen. Men litteraturhus er eit byfenomen. Avstand og transport hindrar at born opplever litteraturen og kulturen på nært hald. Litteraturbåten Epos er distrikta sitt litteraturhus, og tek med seg forfattarar, kunstnarar, journalistar ut i bygdene i vestlandsfylka. Me inviterer folk om bord til samtalar, skrivekurs, føredrag, førestillingar og kulturopplevingar der dei bur, og med nynorsk som hovudmål. Det er program for skuleborn på dagtid, og for vaksne på kveldstid. Ifølge PISA-undersøkinga er ein av tre tiandeklassingar i Noreg er så svake i lesing at dei kan få problem i vidare utdanning. For å auke leselysta, interessa for litteraturen og skrivegleda, inspirerer me born og unge ved hjelp av profesjonelle kunstnarar og formidlarar. Å styrke tilbod som allereie fins, er både kostnad- og tidseffektivt. Litteraturbåten Epos har potensiale og kapasitet til å nå minst 1000 born i veka med litteraturprogram som forfattarbesøk, skrivekurs, forteljeførestillingar i 2027. Interessa for besøk er stor, og det er berre ressursane som set grenser for turnéverksemda. Når borna kjem om bord og ser eit skip fylt med bøker, er «wow» og «kult» dei orda me høyrer oftast. Formidlinga i år har mellom anna vore skrivekurs med ein ungdomsbokforfattarar, ein journalist som fortel frå nazimøter og slosskampar i USA, ei forteljeførestilling om Magnus Lagabøte og meir. Stiftinga Litteraturbåten Epos har overtatt båten som tidlegare var Bokbåten Epos. Epos har blitt verna av Riksantikvaren på grunnlag av kontinuerleg bruk som kulturbåt til småstadane på Vestlandet sidan 1963. Den er eit kjent syn for mange, og har alltid vore eit symbol på eit levande lokalsamfunn og eit kulturtilbod blant få. Oppslutninga om kvar turne viser at Epos i ny utgåve som litteraturbåt er ein viktig aktør i å auke interesse og forståing av litteratur på så plassar, og i tillegg vere ein møtestad og samlande kraft medan det stadig vert lengre mellom andre samlingsstader. Forslag til merknad: Kapittel 320. Post 75. Komiteen viser til rolla Litteraturbåten Epos spelar i ei nasjonal lesesatsing, og ber om ei løyving på 1.5 millionar i driftsstønad.
Fagforbundet Teater og Scene · 28. oktober 2026Fagforbundet Teater og Scenes uttalelse til regjeringens budsjettforslag for 2027
Fagforbundet Teater og Scene er en landsdekkende fagforening i Fagforbundet. Vi organiserer teknisk, administrativt og kunstnerisk ansatte ved scenekunstvirksomheter i hele landet, samt frilansere, selvstendig næringsdrivende, lærlinger og studenter med tilknytning til scenekunstområdet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder flere viktige satsinger på scenekunstfeltet. Fagforbundet Teater og Scene er særlig fornøyde med satsingen på dans og med nødvendige økninger til flere institusjoner. Samtidig er vi skuffet over at regjeringen igjen legger opp til en betydelig underkompensasjon for lønns- og prisvekst. Flere år med ABE-kutt har ført til at de fleste institusjonene har måtte redusere både antall ansatte og kunstneriske budsjetter. I 2026 ble institusjonene kompensert for forventet lønns- og prisvekst, men høyere faktisk kostnadsvekst førte likevel igjen til en reell innstramming. Det er derfor urovekkende at regjeringen i 2027 igjen foreslår bevilgninger som ikke dekker kostnadsveksten. Oppsummering av hovedsaker · Fagforbundet Teater og Scene ber stortinget om å reversere ABE-kuttene og sørge for en reell økning i rammetilskuddet til scenekunstvirksomhetene. · Stortinget må minimum sikre full lønns- og prisjustering av tilskuddene til scenekunstvirksomhetene. Det er avgjørende for å sikre arbeidsplasser og produsere profesjonell scenekunst av høy kvalitet for flest mulig over hele landet. · Vi er bekymret for at enkelte institusjoner får nominelle kutt etter at de fikk økte tilskudd gjennom budsjettforliket for 2026. Dette skaper uforutsigbarhet og svekker institusjonenes mulighet til å planlegge og oppfylle sine samfunnsmandat. · Vi er fornøyde med de særskilte satsingene på dans og økningene til blant annet Trøndelag Teater og Haugesund Teater, men mener disse løftene ikke kompenserer for den generelle underkompensasjonen. · Vi er positive til at arbeidet med rehabiliteringen av Nationaltheatret går framover, og at det foreslås 23,5 millioner kroner til nødvendige utbedringer ved Det Norske Teatret. · Vi mener de regionale kulturfondene må styrkes for å gi et reelt løft til kulturlivet lokalt og regionalt. Underkompensasjon for lønns- og prisvekst Fagforbundet Teater og Scene er positive til at regjeringen styrker flere institusjoner og viderefører viktige satsinger. Dette er satsinger som bygger opp under målet om sterke offentlig finansierte kulturinstitusjoner og gode kulturarbeidsplasser. Samtidig er den samlede økningen i bevilgningene på om lag 3,2 prosent. Det er lavere enn det som er nødvendig for å kompensere for forventet lønns- og prisvekst. Med forventet lønnsvekst på 4,0 prosent og en KPI på 2,7 prosent, og med et kostnadsbilde der om lag 70 prosent av kostnadene er lønn og 30 prosent øvrige kostnader, er det beregnet et samlet kompensasjonsbehov på om lag 3,61 prosent. Det innebærer en reell nedgang i bevilgningene på rundt 0,7 prosent. Dette er større enn ABE-kuttene på 0,5 prosent som sektoren tidligere har vært gjennom. Dette er særlig bekymringsfullt fordi scenekunstinstitusjonene er personalintensive virksomheter. Når lønns- og prisveksten er høyere enn tilskuddene, er det i stor grad de ansatte som bærer kostnaden ved et økt arbeidspress. Uforutsigbare rammer og nominelle kutt Fagforbundet Teater og Scene er også bekymret over at enkelte virksomheter får nominelle kutt etter at de fikk økte bevilgninger gjennom budsjettforliket for 2026. Dette gjelder blant annet Det Vestnorske Teatret, Turnéteatret i Trøndelag og Kloden. Scenekunstvirksomheter planlegger produksjoner, turneer, ansettelser og kontrakter flere år fram i tid. Når en bevilgning som er gitt gjennom et budsjettforlik, trekkes tilbake året etter uten å være varslet som et engangsbeløp, skaper det stor usikkerhet og gjør langsiktig planlegging vanskelig. Turnéteatret i Trøndelag illustrerer utfordringen. Teatret fikk økte bevilgninger gjennom budsjettforliket for 2026, men disse foreslås trukket tilbake i 2027 uten at de var omtalt som midlertidige. Dette skaper usikkerhet og gjør langsiktig planlegging vanskelig. Viktige satsinger Fagforbundet Teater og Scene er fornøyde med at dans får et løft. Det foreslås blant annet 6 millioner kroner til et nytt dansekompani ved Kilden og 1,8 millioner kroner til Dansens Hus. Vi er også positive til økningen på 3 millioner kroner til Trøndelag Teater og 1 million kroner til Haugesund Teater, samt videreføringen av tilskuddsøkningen til Teater Vestland. Dette er viktige tiltak som styrker institusjoner og arbeidsplasser og bygger opp under kulturpolitiske mål. Det er også positivt at arbeidet med rehabiliteringen av Nationaltheatret har framdrift. Fagforbundet Teater og Scene er opptatt av at prosjektet sikrer både den historiske teaterbygningen og gode og forsvarlige arbeidsforhold for framtiden. Det Norske Teatret har et dokumentert og akutt behov for omfattende rehabilitering av både bygningen og scenemaskineriet. Det foreslås 23,5 millioner kroner til tidskritiske utbedringer i 2027. Fagforbundet Teater og Scene mener dette er viktig og nødvendig. Samtidig er det samlede oppgraderingsbehovet anslått til 559 millioner kroner, og det er derfor behov for en langsiktig plan for hvordan resten av rehabiliteringen skal finansieres. De særskilte satsingene må imidlertid ses i sammenheng med den samlede økonomiske utviklingen. Enkeltstående økninger er ikke tilstrekkelige dersom institusjonene samtidig opplever en generell realnedgang i rammetilskuddene. Regionale kulturfond Fagforbundet Teater og Scene er skuffet over at de regionale kulturfondene ikke styrkes. Regjeringen foreslår 70 millioner kroner i 2027, samme nominelle beløp som i 2026. Uten prisjustering innebærer dette en reell reduksjon. Samtidig er etterspørselen etter midlene stor, og kulturorganisasjonene har anslått behovet til minst 150 millioner kroner. Fondene skal stimulere til kulturaktivitet og samarbeid mellom frivillige og profesjonelle aktører lokalt og regionalt. Fagforbundet Teater og Scene mener derfor at bevilgningen må økes betydelig for at fondene skal kunne bidra til mer aktivitet og samarbeid i hele landet AvslutningKulturen må prioriteres Fagforbundet Teater og Scene anerkjenner de positive satsingene i regjeringens budsjettforslag for 2027, blant annet på dans og på nødvendige investeringer i scenekunstvirksomhetene. Samtidig er vi skuffet over at de igjen får en underkompensasjon for lønns- og prisvekst, og at enkelte institusjoner får nominelle kutt. I fjorårets budsjettforslag så Fagforbundet Teater og Scene et første, positivt steg i en nødvendig opptrappingsplan etter ti år med realkutt for scenekunstinstitusjonene. I ettertid har det vist seg at den faktiske lønns- og prisveksten i 2026 ble høyere enn forutsatt. Det er derfor særlig skuffende at regjeringen nå igjen strammer inn institusjonsøkonomien, i stedet for å bygge videre på fjorårets positive signaler. Samtidig synker kulturens andel av statsbudsjettet, til tross for den politiske ambisjonen om at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Dette viser at kulturens plass i de samlede offentlige prioriteringene ikke styrkes i tråd med ambisjonene. Skal målet om én prosent ha reell betydning, må det følges opp med politisk vilje til å prioritere kultur over tid. Avslutning Sterke, frie og langsiktig planleggende institusjoner med profesjonelle fagmiljøer trenger styrking, ikke svekking, for å opprettholde aktivitetsnivået, sikre sysselsetting og holde billettprisene nede. Forutsigbare rammer[MJ1] [MR2] er avgjørende for at institusjonene skal kunne planlegge produksjoner, inngå avtaler og ivareta samfunnsmandatet sitt. Forutsigbare rammer gjør det mulig for institusjonene å planlegge langsiktig og utnytte ressursene best mulig. Det gir mer kultur for pengene – og mer kultur ut til et bredt publikum. Dette handler ikke bare om økonomien til den enkelte virksomhet. Det handler om å ivareta infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner, sikre arbeidsplasser og opprettholde et mangfoldig og profesjonelt scenekunsttilbud for publikum over hele landet. Økte rammer til kultur er en investering i samfunnet og demokratiet. Flere studier viser at kunst og kultur skaper store verdier når en ser på sysselsetting, lokal verdiskaping, kompetanseutvikling, økt attraktivitet, folkehelse og økt forståelse av andre grupper. Styrking av scenekunstinstitusjonene er ikke bare viktig kulturpolitikk, men også god samfunnsøkonomi. Annet Fagforbundet Teater og Scene viser til innspill fra Fagforbundet og Norsk Teater og Orkesterforening, NTO. For Fagforbundet Teater og Scene Mari Røsjø, Fagforeningsleder
Norsk Komponistforening · 28. oktober 2026Høringsinnspill til forslaget til statsbudsjett 2027 fra Norsk Komponistforening
Norsk Komponistforening (NKF) organiserer profesjonelle komponister og representerer det skapende grunnlaget i musikklivet. Norske komponister er avgjørende for at det skrives ny musikk som reflekterer, utvikler og utfordrer vår tid. Uten komponister skapes det ingen ny musikk, det skjer ingen kunstnerisk fornyelse, og vi har ingen til å sette lyd til vår tid. Vi registrerer at regjeringen foreslår en nominell økning i kulturdelen av budsjettet. Samtidig innebærer den samlede nominelle veksten på 1,6 prosent i realiteten et kutt når den holdes opp mot både konsumprisindeksen og den generelle lønns- og prisveksten. Resultatet er at institusjoner, organisasjoner og kunstnere får mindre handlingsrom når kostnadene øker mer enn inntekten. På grunn av dette framstår budsjettet som lite offensivt. Minst like bekymringsfullt er det at forslaget mangler tydelige kulturpolitiske grep for musikklivet, til tross for at vi nå har fått et omfattende kunnskapsgrunnlag gjennom NOU-en Musikklandet. Regjeringen har gjennom flere år etterlyst mer kunnskap om musikkfeltet. Nå foreligger den, men budsjettet inneholder dessverre få tegn til oppfølging av anbefalingene i NOU-en fra 2025. Musikksatsingen som uteble Noen behov som NOU-en Musikklandet peker på, er utfordringer knyttet til produksjon av ny musikk, komponistenes inntektsgrunnlag, manglende formidlingsstrukturer og behovet for en sterkere infrastruktur for musikklivet. For komponister og skapende kunstnere er situasjonen særlig alvorlig. Produksjon av ny musikk er ressurskrevende og innebærer ofte lange utviklingsprosesser. Dersom Norge skal være et land som skaper musikk, og ikke bare konsumerer den, må det føres en mer aktiv politikk for nyskaping NKF mener særlig to satsinger som både musikkfeltet og NOU-utvalget har etterlyst over lengre tid bør prioriteres: en nasjonal scene for samtidsmusikk en søkbar insentivordning for ny norsk musikk Begge tiltakene vil ha stor effekt, samtidig som de representerer relativt beskjedne investeringer sammenlignet med andre kulturpolitiske satsinger. En egen nasjonal scene og produksjonshus for samtidsmusikk Blant de viktigste anbefalingene i NOU-en Musikklandet er etableringen av en egen nasjonal scene for samtidsmusikk. Utvalget peker på behovet for sterkere institusjonelle strukturer som kan bidra til utvikling, produksjon og formidling av ny musikk. Dette er en anbefaling NKF har arbeidet for siden 2012 Da fikk NKF laget en rapport kalt KUBE – et produksjonshus for lyd, som fortsatt er en god beskrivelse av behovet (). Det senere etablerte SAMT-nettverket jobber for det samme. I SAMT har vi gjort konkrete forundersøkelser og innledende skissering. Vi ser at ressursene kan utnyttes bedre og kompetansen styrkes, og at vi sammen kan bli en drivkraft både nasjonalt og internasjonalt. En slik hub må romme praktiske løsninger som styrker nettverket av andre aktører i hele landet og som satser på utveksling og eksport. Konkrete eksisterende aktører i Oslo står i kjernen. Det er ikke behov for et signalbygg, men gjerne gjenbruk for å etablere funksjonelle produksjonsfasciliteter og scener med gode formidlingsmuligheter. NKF og SAMT har vært i dialog med Ferd om utviklingen av NRKs eiendom på Marienlyst, og at Store Studio med tilhørende lydstudioer er et konkret eksempel på eksisterende lokaler som kan egne seg for en nasjonal scene og produksjonshus for samtidsmusikk.[1] Andre kunstområder har gjennom flere tiår fått tilsvarende nasjonale utviklingsarenaer. Dansens Hus og Dramatikkens hus har vært svært viktige for utviklingen av henholdsvis danse- og scenekunstfeltet. Samtidsmusikken, kunstmusikken og lydkunst mangler fortsatt et tilsvarende samlingspunkt og produksjonshus. Konsekvensen er at store deler av feltet opererer uten en permanent arena for utvikling og utprøving av nye produksjoner. Det finnes få steder hvor komponister, musikere, teknologer og andre kunstnere kan møtes over tid for å utvikle nye verk, eksperimentere med nye formater og bygge kompetanse på tvers av kunstneriske miljøer og fagmiljøer. En nasjonal scene for samtidsmusikk vil: skape en permanent produksjons- og utviklingsarena for ny musikk, styrke samarbeidet mellom komponister, ensembler og institusjoner, gi bedre muligheter for kunstnerisk eksperimentering og nytenkning, bidra til mer formidling av ny musikk til publikum, fungere som et nasjonalt nav med kontaktflater mot hele landet, styrke Norges posisjon som ledende nasjon innen samtidsmusikk. Det er viktig å understreke at dette ikke bare handler om et bygg. Det handler også om å etablere en struktur som gjør det mulig å utvikle og produsere nye kunstneriske uttrykk på samme måte som andre kunstfelt allerede har fått anledning til. Når regjeringen har bestilt en NOU som anbefaler etableringen av en slik scene, bør det også forventes at anbefalingen følges opp. Vi mener tiden er inne for å gå fra utredning til handling. NKF ber Stortinget sette av midler over kapittel 320, post 74 til å starte arbeidet med etableringen av en nasjonal scene og produksjonshus for samtidsmusikk. Første fase bør avklare organisering, finansiering, lokalisering og samarbeid med miljøer over hele landet. En egen insentivordning for ny norsk musikk Norsk Komponistforening har i flere år tatt til orde for en egen insentivordning for ny norsk musikk, etter modell av insentivordningen for ny norsk dramatikk. Vi registrerer at regjeringen har sett behovet for å stimulere til produksjon av ny dramatikk. De samme argumentene gjør seg gjeldende for musikkfeltet. I dag bestilles det for lite ny musikk ved de større institusjonene. Resultatet er at store deler av repertoaret domineres av klassisk musikk, samtidig som mulighetene for nye kunstnerskap, større mangfold og bedre representasjon svekkes. Når større institusjoner finansierer bestillingsverk gjennom ordninger i Norsk kulturfond, konkurrerer de om midler som også skal komme det frie feltet til gode. En egen insentivordning vil kunne avlaste Kulturfondet og samtidig stimulere institusjonene til å bestille mer ny norsk musikk. En egen insentivordning, som kan ligge inn under kapittel 323, post 70, vil bidra til å løse dette problemet. Ordningen vil bidra til: flere bestillinger fra norske komponister, flere urfremføringer av nye verk, større mangfold og bedre kjønnsbalanse på repertoarsiden, sterkere samarbeid mellom institusjoner og opphavere, · mer nyskaping uten at det går på bekostning av det frie feltet. NKF har tidligere foreslått en ordning på 10 millioner kroner. En slik satsing vil kunne utløse mellom 30 og 60 nye verk årlig og gi varige effekter langt utover det beløpet som investeres. I en tid der det ofte snakkes om behovet for norsk innhold og norske historier, fremstår det som et paradoks at det ikke finnes en tilsvarende satsing på ny norsk musikk. Statens Kunstnerstipend må styrkes langt mer Det er positivt at regjeringen foreslår fem nye arbeidsstipender, men dette utgjør bare en økning på 0,7 prosent i antall stipender. Det er ikke tilstrekkelig. Statens kunstnerstipend er blant de mest effektive virkemidlene i norsk kulturpolitikk. Stipendene gir kunstnere tid, forutsigbarhet og mulighet til fordypning. For komponister er dette ofte avgjørende for å kunne gjennomføre større kunstneriske prosjekter. NKF har tidligere understreket at stipendordningene ofte er forskjellen mellom å kunne fortsette som kunstner og å måtte forlate yrket. Samtidig har sammenslåingen av stipendordningene for yngre og etablerte kunstnere ført til økt konkurranse om de samme hjemlene. Dette gjør det vanskeligere for yngre kunstnere å etablere seg og det svekker samtidig intensjonen med ordningen for etablerte kunstnere. Skal arbeidsstipendene fylle sin funksjon som kunstpolitisk virkemiddel, må antallet hjemler økes betydelig mer enn det som foreslås i årets budsjett. På sikt bør det totale antall hjemler dobles. Da må det lages en plan for opptrapping. En medfinansieringsordning for musikkfeltet I Norge har vi nylig innført en medfinansieringsordning for det audiovisuelle feltet – en strømmeavgift for filmer og serier. Vi mener tiden nå er overmoden for en tilsvarende ordning for musikk: en medfinansieringsordning eller strømmeavgift rettet mot de store, dominerende musikkstrømmetjenestene, for å finansiere mer ny norsk musikk. Ordningen kan med fordel håndteres gjennom etablerte strukturer, som for eksempel Det norske komponistfond. Frankrike innførte allerede i 2024 en egen strømmeavgift på musikk som strømmes i landet. Islands kulturdepartement har også nylig indikerte at de ønsker å legge frem et lovforslag om en tilsvarende ordning for å støtte islandsk språk og kultur. Bakgrunnen i begge land er at konkurransen fra internasjonale strømmetjenester og sosiale medier har svekket det levende musikklivet negativt og nasjonale aktørers posisjon. Vi ber derfor Storting og regjering sette av budsjettmidler for å utrede og innføre en norsk medfinansieringsordning for musikk, etter modell fra Frankrike og etter hvert Island. Sosiale rettigheter og pensjon på stipend Norsk Komponistforening mener at kunstnere må sikres likeverdige sosiale rettigheter og bedre pensjonsopptjening uavhengig av tilknytningsform. Dagens system er i stor grad tilpasset tradisjonelle arbeidstakerforhold, mens mange komponister og andre kunstnere veksler mellom å være oppdragstakere, frilansere, selvstendig næringsdrivende og mottakere av kunstnerstipend. Dette skaper svakere rettigheter ved sykdom, lavere pensjonsopptjening og større økonomisk uforutsigbarhet gjennom yrkeslivet. Særlig er manglende pensjonsopptjening på statlige kunstnerstipend en utfordring. Kunstnerstipend er et sentralt virkemiddel for kunstnerisk arbeid og produksjon, men bidrar i liten grad til framtidig økonomisk trygghet. Norsk Komponistforening mener derfor at det må etableres ordninger som sikrer opptjening av pensjonsrettigheter på stipend på linje med annen arbeidsinntekt. Dette vil bidra til større økonomisk bærekraft i kunstneryrkene og gjøre det lettere å opprettholde et langt og aktivt kunstnerskap. Norsk Komponistforening støtter ellers Kunstnernettverkets innspill om behovet for å styrke kunstneres sosiale rettigheter, herunder bedre sykepengeordninger, likeverdige trygderettigheter og et pensjonssystem som er tilpasset kunstneres sammensatte inntekts- og arbeidsforhold. Flere institusjoner og organisasjoner bør inn på statsbudsjettet Det frie kunst- og kulturfeltet er avhengig av sterk infrastruktur, stabile institusjoner og velfungerende interesse- og medlemsorganisasjoner. Norsk Komponistforening mener derfor at flere av dagens små og mellomstore institusjoner og landsdekkende kulturorganisasjoner med kulturpolitiske oppgaver av varig karakter bør innlemmes i statsbudsjettet, henholdsvis gjennom kap. 320, post 75 og post 74. Disse aktørene utgjør en sentral del av kulturlivets infrastruktur ved å bygge kompetanse, representere kunstnergrupper, bidra til internasjonalisering og fungere som bindeledd mellom myndigheter og feltet. En slik innlemmelse vil gi større økonomisk forutsigbarhet, legge til rette for mer langsiktig og effektiv drift. Vi har tidligere advart mot å samle institusjoner i større tilskuddsordninger under Kulturdirektoratet, og mener at aktører av varig karakter bør samles og sikres en mer stabil finansiering gjennom egne budsjettposter på statsbudsjettet. NRK – hva regnes som norsk musikk? Det er positivt at regjeringa foreslår å innføre et krav om 40 prosent norsk musikk også for NRK Jazz og NRK klassisk. Dette er også i tråd med Medietilsynets anbefaling. Selv om dette er et godt tiltak, sikrer det dessverre verken bruken av norsk musikk eller ny norsk musikk i NRK. Med NRKs definisjon av hva som utgjør norsk musikk, er det nok at enten musikerne, dirigenten eller komponisten er norsk for at musikken blir rapportert som norsk. På den måten regnes kravet allerede for 2025 som innfridd. Vi ser dette som villedende statistikk. Musikksjefen i NRK forklarer her, Praksis NRK, hvordan NRK rapporterer. Med dagens rapporteringspraksis i NRK vil: · Musikk av Bach, Beethoven og Mahler, fremført av Bergen Filharmoniske Orkester, regnes som norsk. · Musikk fra filmene Star Wars og Harry Potter (skrevet av amerikaneren John Williams), fremført av Arktisk Filharmoni, regnes som norsk. · Alle Vivaldis verker,fremført av en norsk utøver, regnes som norske. Etter vårt skjønn egner ikke denne tolkningen seg til formålet: å bidra til å stimulere et rikt, skapende norsk musikkliv. Dersom man skal spille mer norsk og ny norskskapt musikk i NRK, må rapporteringen basere seg på hvor komponisten kommer fra eller arbeider, eller bedre: man må rapportere separat formusikere, dirigenter og komponister. For oss er det klart at om musikken skal kunne regnes som norsk, må den ha mer med norsk kontekst å gjøre enn Vivaldi, John Williams eller covring av amerikanske artister. For at myndighetene skal kunne vurdere om NRKs musikktilbud bidrar til å styrke norsk musikkliv, må rapporteringen skille mellom norske opphavere, norske utøvere og norske dirigenter. Uten et slikt skille gir statistikken ikke et tilstrekkelig bilde av hvor mye musikk skapt av norske komponister og låtskrivere som faktisk blir spilt.[2] Oppsummert Norsk Komponistforening mener årets budsjettforslag mangler kulturpolitiske ambisjoner. Selv om kulturbudsjettet øker nominelt, innebærer veksten på 1,6 prosent en reell svekkelse når den er lavere enn både konsumprisindeksen og den generelle lønns- og prisveksten. Budsjettet opprettholder i stor grad eksisterende strukturer, men inneholder få nye initiativer som kan styrke kunst- og kulturlivet eller møte utfordringene som er beskrevet i offentlige utredninger og stortingsmeldinger. For musikkfeltet er dette spesielt tydelig. Vi savner oppfølging av anbefalingene i NOU-en Musikklandet, vi savner en satsing på ny norsk musikk, og vi savner konkrete tiltak som styrker komponistenes mulighet til å skape morgendagens kunst. Man må: • Sette i gang arbeide med en nasjonal scene for samtidsmusikk • Innføre en egen søkbar insentivordning for ny norsk musikk • Styrke kunstnerstipendene • Innføre en egen medfinansieringsordning for musikkstrømming Kulturpolitikken bør handle om mer enn å forvalte dagens situasjon. Den bør også stake ut kursen for fremtidens kulturliv. I dette budsjettet er den retningen vanskelig å få øye på. Det mener vi Stortinget bør rette opp gjennom sin behandling av budsjettet. [1] https://kosunde.no/-/wp-content/uploads/2012/11/121003_kube_screen.pdf, https://komponist.no/aktuelt/bygger-nytt-nettverk-for-samtidsmusikk [2]https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/medietilsynet-vil-vedtektsfeste-krav-til-nrk-om-samarbeid/
Artica Svalbard · 28. oktober 2026Høringsnotat fra Artica Svalbard til Prop.1 (2026-2027) under Kultur- og likestillingsdep.
Artica Svalbard er den ledende norske kunst- og kulturstiftelsen på Svalbard. Vi kobler kunstnere og forskere, og arrangerer samtaler, foredrag, filmvisninger og workshops. Artica Svalbard samarbeider med kunstinstitusjoner som Queen Sonja Print Award, Office for Contemporary Art (OCA), Nordnorsk kunstmuseum og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Artica Svalbard ble stiftet i 2017, etter initiativ fra Dronning Sonja. Høringsnotat fra Artica Svalbard til Prop.1 (2026-2027) under Kultur- og likestillingsdepartementet (kap. 325 Allmenne kulturformål, post 72 Kultursamarbeid i nordområda) “Alle samfunn fortjener å bli reflektert gjennom kunst”. Med én setning favner dansekunstneren Solveig Styve Holte kunstens samfunnsoppdrag. Samtidig er ikke Svalbard et hvilket som helst samfunn. I dagens geopolitiske situasjon, med en overhengende klima- og naturkrise, er Svalbard en skikkelig hotpot. Forsvarslinjen for Norges mentale beredskap starter her. Kunst og kultur styrker etter vår mening denne forsvarslinjen. Artica Svalbard er den ledende norske kunst- og kulturstiftelsen på Svalbard. Kunstnere får jobbe side om side med fremragende forskere, gjennom vårt tette samarbeid med UNIS - Universitetssenteret på Svalbard. Besøkende kunstnere samspiller med sivilsamfunnet, gjennom samtaler, foredrag, filmvisninger og workshops for barn, unge og voksne. Slik skapes ny innsikt og erkjennelser som kan gi viktige bidrag til historien(e) om Svalbard - og om Norge. Vi mener man må satse mer, ikke mindre, på dette. Regjeringens forslag til statsbudsjett er i realiteten et kutt. Et halvt år etter at vår søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet ble sendt i fjor, meldte Statsbygg om vesentlige endringer i Artica Svalbards betingelser. Husleieutgifter vil øke med 220.000 kroner per år med virkning fra 1.7.2027. Også strømutgifter vil øke, foreløpig anslag er 120.000 kroner per år. I tillegg har vi fått avslag på søknad om tilskudd til kjøp av ny bil. Dagens bil har nådd sin levetid og har akutte driftsproblemer. Vi planlegger nå et bruktkjøp som kan skrives av over driftsbudsjettet. Samlet vil husleie, strøm og bilutgifter utgjøre nær 300.000 kroner i økte årlige kostnader. Dette vil bety alvorlige kutt i vår kjernevirksomhet. Vi vil måtte kutte i residensprogrammet for kunstnere og i tilbud til lokalbefolkningen i Longyearbyen. I en sikkerhetssituasjon som regnes som den mest spente siden 2. verdenskrig, med militær opprusting, sabotasje, spionasje, cyberangrep, systematisk desinformasjon og instrumentalisert migrasjon har kunsten en rolle som ikke må undervurderes. Vi vil bidra til å styrke den mentale beredskapen og forsvarslinjen i nord og vil gjerne utvide våre tilbud. Vi tror det kan bidra til et mer robust familiesamfunn i Longyearbyen, som bygger opp under norsk suverenitet og styrker forståelsen for ro, stabilitet og unik villmarksnatur. Dette er sentrale deler av regjeringens svalbardpolitikk, som Stortinget har sluttet seg til. I Artica Svalbards arbeid for ny innsikt og opplevelser må kunstnerne komme seg ut, sammen med forskere og lokalbefolkning. Det forutsetter utstyr og trening som de naturlig nok ikke har ved ankomst. I tråd med vår budsjettsøknad for 2026 søker vi også om 160.000 kroner til sikkerhetskurs ved lokale tilbydere og kjøp av sikkerhetsutstyr, som signalpistoler, GPS-trackere, skredsøkere, søkestenger og spader, samt tau, stegjern og hjelmer. Sammenfattet ber vi om en økning av budsjettet til Artica Svalbard for 2027 på: Husleie 110.000 Økte strømutgifter 120.000 Kjøp av bil, årlige avskrivninger 50.000 Sikkerhetskurs og -utstyr 160.000 Sum 440.000 Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill. Vi håper at dere vil finne rom på stramme budsjetter til å styrke satsingen på kunst og kultur på et utsatt stykke norsk jord og ønsker dere hjertelig velkommen til Svalbard-dagen i Oslo 4. mars 2027 og på besøk til Artica Svalbard! Med vennlig hilsen Irene Halvorsen Artica Svalbard påtroppende direktør tlf + 47 90787465 [email protected]
Norsk teater- og orkesterforening · 28. oktober 2026Uttalelse til statsbudsjettet 2027 fra samarbeidende organisasjoner
Norsk teater- og orkesterforening, Norges museumsforbund, Norsk bibliotekforening, Norske kulturarrangører og Norske kulturhus er samarbeidende bransjeforeninger med medlemmer som har det til felles at de bidrar til levende kunst- og kulturmøter med publikum. Vi er skuffet over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettfremlegg for 2027. Statsråden presenterer forslaget som et rekordstort budsjett for fellesskap, mens det i realiteten innebærer en svekkelse av de demokratiske fellesarenaene som bibliotekene, museene, musikk- og scenekunstinstitusjonene og andre kulturarrangører over hele landet representerer. Vi ber om at Stortinget hindrer at vi går ut av totalforsvarsåret med et kulturbudsjett som svekker befolkningens demokratiske motstandskraft i en tid preget av internasjonal uro, økt polarisering og raske teknologiske endringer. Politiske ambisjoner om å styrke meningsdannende fellesskapsarenaer for tilhørighet og inkludering, så vel som refleksjon, innsikt og nye perspektiver, må følges opp med et styrket kulturbudsjett. RAMMENE MÅ GJENOPPRETTES Vi ber Stortinget om at tilskuddene til de forskjelligartede virksomhetene på kulturbudsjettet, og den økonomiske rammen for Norsk kulturfond, som et minimum opprettholdes gjennom reell lønns- og priskompensasjon. Regjeringen legger i sine beregninger til grunn en lønnsvekst på 4 prosent og en prisvekst på 2,7 prosent, mens den generelle økningen i tilskuddene til de fleste virksomhetene og rammen for Norsk kulturfond er på 2,9 prosent. Det betyr en underkompensasjon for lønns- og prisvekst, med en realnedgang på 0,7 prosent i tilskuddet for de fleste museene, musikk- og scenekunstinstitusjonene og andre kulturarrangører og virksomheter. Norsk kulturfond har fått et tilsvarende realkutt, utover økningen på 6 mill. kroner til innkjøpsordningene for litteratur. Dette generelle realkuttet kommer på toppen av det siste tiårets akkumulerte underkompensasjon, og rammer et allerede svekket kulturliv hardt. Konsekvensen er at befolkningens tilgang til et mangfoldig kulturtilbud av høy kvalitet svekkes over hele landet. UFORKLARTE NOMINELLE KUTT MÅ REVERSERES Vi ber om at uforklarte nominelle kutt rettes opp, og at Stortinget på generelt grunnlag bidrar til at driftstilskudd vedtatt av Stortinget anerkjennes som varige økninger. Vi registrerer at flere av de kulturinstitusjonene og virksomhetene som fikk økninger i driftstilskuddet som et resultat av budsjettforliket og Stortingets behandling av statsbudsjettet 2026, er utsatt for nominelle kutt i budsjettfremlegget for 2027. En slik budsjettpraksis, som vi også tidligere har erfart, setter de virksomhetene det gjelder i en uholdbar situasjon. Det må kunne legges til grunn som et viktig prinsipp at fast årlig tilskudd over statsbudsjettet gir virksomhetene forutsigbare rammebetingelser, og at alle økninger som er vedtatt av Stortinget anerkjennes som like forutsigbare. Nominelle kutt er alvorlig for den enkelte virksomheten, men rammer også hele det kulturelle økosystemet og bredden i tilbudet til publikum. DELT ANSVAR OG KOMMUNEØKONOMIEN Vi ber om at staten tar et overordnet ansvar for kulturlivet i Norge, samtidig som kommuner og fylkeskommuner gis økonomiske rammer som setter dem i stand til å ivareta sin del av ansvaret. Kulturloven og bibliotekloven danner et godt rammeverk for det delte ansvaret som staten og fylkeskommunene/kommunene har for å sikre at alle har et kulturtilbud av høy kvalitet der de bor. Det er med stor bekymring vi erfarer at flere kommuner og fylkeskommuner likevel ikke prioriterer å ta det ansvaret de har innenfor en presset kommuneøkonomi. En styrket kommuneøkonomi må følges opp med en styrket dialog mellom forvaltningsnivåene. SANNHETS- OG FORSONINGSKOMMISJONEN MÅ FØLGES OPP Vi ber om at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp gjennom en reell styrking av rammevilkårene for det samiske urfolkets og de nasjonale minoritetenes kulturinstitusjoner og kulturuttrykk til likeverdig samhandling med andre aktører og institusjoner. Vi er forundret over manglende oppfølging av Stortingets vedtatte mål for oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport andre år på rad, herunder regjeringens manglende vilje til å følge opp sin egen Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031. I tillegg til at Sametingetingets handlingsrom sikres, må direkte statlige tilskudd til den samiske urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes institusjoner og virksomheter styrkes. Samtidig må Kulturrådet gis økonomisk armslag til å realisere sine prioriterte satsinger for gjenreisning og forsoning gjennom ordninger i Kulturfondet innenfor alle rådets fagområder. Morten Gjelten direktør, Norsk teater- og orkesterforening Hanne Kristin Jakhelln generalsekretær, Norges museumsforbund Helene Voldner, leder, Norsk bibliotekforening Siri Haugan Holden daglig leder, Norske kulturarrangører Nina Hodneland daglig leder, Norske kulturhus
NAA-nettverket: Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Performing Arts Hub Norway (PAHN) · 28. oktober 2026God kunstnerøkonomi krever internasjonal satsing
Høringsnotat til Prop. 1 S (2026–2027) fra Norwegian Arts Abroad God kunstnerøkonomi krever internasjonal satsing Oppsummert Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets (KUD) budsjettproposisjon for 2027, kap. 320, post 74 – Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre. Norwegian Arts Abroad (NAA) ber Stortinget om å: Styrke de økonomiske rammene for NAA-organisasjonene gjennom en samlet økning på 23,3 millioner kroner over KUDs budsjett, i tråd med NAAs budsjettinnspill for 2027. Anmode KUD om å tydeliggjøre NAA-organisasjonenes rolle og mandat som en integrert del av statens samlede virkemiddelapparat for internasjonalisering av norsk kunst og kultur i budsjettproposisjonen. Opprette en ny post på kapittel 325 Allmenne kulturformål for internasjonalt kulturfremme og flytte Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway og Senter for scenekunst Norge (PAHN) til denne posten. God kunstnerøkonomi krever internasjonal satsing Regjeringens mål for kulturpolitikken er å styrke kunstnernes økonomi, arbeidsvilkår og næringsgrunnlag og legge til rette for et bærekraftig og mangfoldig kulturliv. Flere viktige prosesser og satsinger er satt i gang, blant annet oppfølgingen av kunstnermeldingen Kunstnarkår, Musikkutvalgets NOU Musikklandet, arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi og et danseløft. Dette er gode initiativer for å styrke de nasjonale strukturene for kunstnerøkonomien i hjemmemarkedet. Det er imidlertid viktig at også det internasjonale perspektivet inkluderes når kunstneres økonomi skal løftes. For aktørene i kunst- og kulturfeltet er tilgang til internasjonale markeder, nettverk, og samarbeid helt avgjørende, slik at det blir mulig å nå ut over hjemmemarkedet. Det trengs koordinerte initiativer og incitamenter som gjør det mulig for kunstnere og bransjeaktørene som representerer dem salgsmessig, å utnytte et tydelig internasjonalt potensial. Først da kan de utvikle en helhetlig og bærekraftig økonomi og næringsvirksomhet. Regjeringen fremhever i sine mål og visjoner for budsjettet både «økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser» og ambisjonen om «å være en tydelig stemme internasjonalt for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet». Betydningen av internasjonalt kultursamarbeid understrekes, og at kunst og kultur utvikles innenfor demokratiske rammer og med kunstnerisk frihet. Dette er områder der NAA-organisasjonene gjennom sine mandater, nettverk og virkemidler allerede spiller en sentral rolle. Nasjonale og internasjonale strukturer må styrkes og utvikles i sammenheng. Skal regjeringens ambisjoner om bedre kunstnerøkonomi, et bærekraftig kulturliv og økt internasjonalt kultursamarbeid realiseres, må satsingen på nasjonale strukturer følges av en tilsvarende styrking av det internasjonale arbeidet. I vårt innspill til statsbudsjettet for 2027 ba organisasjonene i NAA samlet om en økning på 23,3 millioner kroner, finansiert over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Vi ber Stortinget om å styrke NAA-organisasjonenes økonomiske rammer og legge til rette for en mer helhetlig satsing på internasjonalisering av norsk kunst og kultur NAA-organisasjonene og deres rolle i det internasjonale kulturarbeidet må synliggjøres tydeligere i kulturbudsjettet NAA representerer en etablert infrastruktur for internasjonalisering av norsk kunst og kultur. Organisasjonenes kompetanse, internasjonale nettverk og kjennskap til de ulike kunstfeltenes behov er en viktig ressurs i arbeidet med å realisere regjeringens kulturpolitiske ambisjoner. Tall fra NAAs rapport for 2025 viser at norske kunst- og kulturaktører oppnår betydelig internasjonal oppmerksomhet og økt etterspørsel. Dette er et resultat av både kunstnernes egne initiativer og det langsiktige arbeidet som gjøres gjennom NAA-organisasjonenes internasjonale satsinger, nettverk og støtteordninger. Det er behov for at NAA i større grad benyttes som en strategisk ressurs i Kultur- og likestillingsdepartementets internasjonale kulturarbeid. Vi ber om at partiene arbeider for en komitémerknad som understreker behovet for at Kultur- og likestillingsdepartementet i større grad synliggjør NAA-organisasjonenes rolle, mandat og betydning i kulturpolitikken, og tydeliggjør deres plass i statens samlede virkemiddelapparat for internasjonalt kultursamarbeid. Ny post for internasjonalt kulturfremme/internasjonalisering Vi ber om at opprettes en ny post på kap. 325 Allmenne kulturformål for internasjonalt kulturfremme, og at Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Senter for scenekunst Norge (PAHN) og Office for Contemporary Art Norway flyttes til denne nye posten. Dette grepet er naturlig da det er her vi finner KUDs mål om økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser og å være en tydelig stemme internasjonalt for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet. Mål som er sammenfallende for NAA-organisasjonenes virksomhet, i forlengelse av våre eksporttiltak. I kap. 325 finner vi bevilgninger til institusjoner og tiltak som jobber med internasjonalt arbeid i nordområdene, europeisk kultursamarbeid og arbeid med UNESCO, og talentutvikling. Dette vil synliggjøre det internasjonale mandatet og utnytte synergier mellom organisasjoner som arbeider etter samme mål, og samtidig gi mulighet for økt måloppnåelse for internasjonalisering innen de kreative næringene. Nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norsk filminstitutt (NFI), Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Performing Arts Hub Norway (PAHN). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, med unntak av DOGA, som er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. Merk at organisasjonene i direktoratslinje (DOGA og NFI) ikke deltar i høringen. www.norwegianartsabroad.no
Norges Cykleforbund · 28. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Cykleforbund til Prop. 1 S (2026-2027)
Behov for statlig medfinansiering av internasjonale sykkelritt i Norge Norges Cykleforbund (NCF) ønsker å understreke betydningen av fortsatt statlig medfinansiering av internasjonale sykkelritt i Norge. Internasjonale sykkelritt utgjør en viktig del av norsk idretts infrastruktur og bidrar til aktivitet, rekruttering, frivillighet, likestilling og internasjonal synlighet for Norge. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 foreslått å bevilge 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway over Kommunal- og distrikts departementets budsjett, så dette høringsutspillet gjelder derfor kun Tour of Norway. 1. Behov for statlig medfinansiering for gjenopptakelse av Tour of Norway i 2027 NCF ber Familie- og kulturkomiteen legge til rette for at Tour of Norway kan gjenopptas fra 2027 gjennom en statlig medfinansiering på 15 millioner kroner. Som følge av bortfallet av statlig støtte i statsbudsjettet for 2026 mistet rittet om lag halvparten av sine inntekter, noe som medførte at årets arrangement for både kvinner og menn ble avlyst. Arrangøren har lagt alt til rette for å gjennomføre rittet igjen i 2027, men dette forutsetter et forutsigbart økonomisk grunnlag slik at nødvendige avtaler med internasjonale lag, vertskommuner, næringslivspartnere og medier kan inngås i god tid. Et opphold utover 2026 vil bety at pausen blir permanent, og at nasjonal arrangementskompetanse, samarbeidsstrukturer og internasjonale relasjoner svekkes. 2. Betydelig lokal verdiskaping, markedsføring og folkehelseeffekt Internasjonale sykkelritt skiller seg fra mange andre store idrettsarrangementer ved at de benytter eksisterende infrastruktur og når ut til lokalsamfunn over store geografiske områder uten behov for kostbare permanente anlegg. Tour of Norway er et gratis og tilgjengelig publikumsarrangement som mobiliserer et betydelig antall frivillige og skaper dokumenterte merverdier: · Direkte økonomiske ringvirkninger: Siste målinger viser at rittet genererer om lag 40 millioner kroner i direkte ringvirkninger for lokalt næringsliv og vertskommuner. · Omfattende markedsføringsverdi: Omfattende TV-dekning og digital distribusjon profilerer norsk natur, kultur og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt, med en anslått markedsføringsverdi på over 50 millioner kroner i tillegg. · Folkehelse og mobilisering: Om lag 100 000 tilskuere opplever rittet gratis langs veien. 71 prosent av publikum oppgir at rittet gjør dem mer motivert til å sykle. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at hver kilometer som sykles gir samfunnet en nytteverdi på om lag 20 kroner. 3. Likebehandling og forutsigbare rammevilkår Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 foreslått å bevilge 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, begrunnet med lokale ringvirkninger og frivillig innsats. NCF støtter denne bevilgningen, men understreker at Tour of Norway skaper tilsvarende idrettslige og samfunnsmessige verdier i sine vertsregioner. Hvor i landet et ritt arrangeres kan ikke avgjøre om staten stiller opp. Statlig medfinansiering fungerer som en avgjørende utløsende faktor for kommunal og privat sponsing ved at den reduserer den økonomiske risikoen for øvrige samarbeidspartnere. Tour of Norway bør derfor innvilges samme økonomiske ramme og forutsigbarhet som Arctic Race of Norway. 4. Likestilling og sportslig utvikling for norsk toppidrett Tour of Norway har tatt en internasjonal lederrolle ved å samle herre- og kvinnerittet i ett felles arrangement på samme høye nivå siden 2025. Dette sikrer like premiepenger, profesjonelle rammer og lik synlighet for kvinnelige og mannlige utøvere. For norsk sykkelsport utgjør rittet den viktigste arenaen hvor norske utøvere og unge talenter får konkurrere mot verdenseliten på hjemmebane uten å måtte reise utenlands. Samtidig gir arrangementet barn og unge nære opplevelser med toppidretten som inspirerer til egen aktivitet. 5. Ivaretakelse av nasjonal arrangementskompetanse Tour of Norway eies av norske sykkelklubber gjennom Fjords Cycling. Gjennom mange år er det bygget opp et unikt fagmiljø innen sikkerhet, logistikk, TV-produksjon og frivillighetsledelse. Denne kompetansen gjenbrukes direkte ved gjennomføring av norgesmesterskap, norgescupritt og lokalt organisert idrett. Et opphold utover ett år vil medføre at nøkkelpersonell, avtaler og internasjonale relasjoner forvitrer, noe som vil ta tid å gjenoppbygge. 6. Norges Cykleforbunds konkrete anmodninger til Familie- og kulturkomiteen Norges Cykleforbund ber Familie- og kulturkomiteen om å: 1. Bevilge 15 millioner kroner i statlig medfinansiering til Tour of Norway for 2027 som en egen post i statsbudsjettet. 2. Sikre forutsigbarhet gjennom flerårige rammeavtaler, slik at arrangøren kan inngå nødvendige avtaler med internasjonale lag, kommuner og partnere i god tid. 3. Sørge for likebehandling av de store internasjonale sykkelrittene i Norge, slik at Tour of Norway gis tilsvarende rammevilkår som Arctic Race of Norway. ____________________________ Heidi Stenbock-Haakestad President i Norges Cykleforbund
Sør-Troms Museum · 28. oktober 2026Høringsinnspill Sør-Troms Museum - konsolidering med Nordnorsk Båtmuseum
HØRINGSINNSPILL TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN VEDR. STATSBUDSJETT 2027 Sør-Troms Museum, Nordnorsk Fartøyvernsenter og alle ordførere i Sør-Troms ber kulturkomiteen støtte av museets søknad til KUD til statsbudsjett 2027. Prioritert tiltak: Konsolidering Av Nordnorsk Båtmuseum og Sør-Troms Museum . Bakgrunn og mål: Etter museumsreformen var avsluttet i Troms i 2010 sto Gratangen kommune og Nordnorsk Båtmuseum utenfor det nasjonale museumsnettverket. Båtmuseet har siden vært drevet, med kommunal og fylkeskommunal støtte, av Nordnorsk fartøyvernsenter (NNFA), men uten fagpersonell og kun sporadisk åpent om sommeren. I 2023 inngikk Gratangen kommune, Nordnorsk fartøyvernsenter og Sør-Troms Museum (STM) intensjonsavtale om å innlemme båtmuseet i STM. Med et slikt grep vil konsolideringen i Troms endelig være fullført, museumsstrukturen vil dekke alle kommuner i fylket, og man vil sikre helårlig drift med faglig forsvarlig formidling, samlingsforvaltning, og utvikling i tråd med nasjonale standarder på Nordnorsk båtmuseum. Båtmuseet forvalter en av de største samlinger av nordlandsbåter og utstyr i meget gode utstillingsrom som nå ligger i dvale. Samlingen har stor betydning for bevaring og formidling av nordnorsk kystkultur, sett gjennom norske, samiske og kvenske perspektiver. Målet med konsolideringen er at Nordnorsk båtmuseum igjen skal bli en ledende aktør i forvaltning og formidling av nordnorsk kystkultur generelt, og den klinkbygde nordlandsbåten spesielt. Den helt særegne tradisjonen med å bygge klinkede båter ble i 2021 innført på UNESCOS liste over immateriell kulturarv. Med statlig medfinansiering vil man kunne bemanne båtmuseet med formidler, konservator og håndverker. Man vil kunne gi et helårlig tilbud til innbyggerne i regionen og til turistnæringen, elever i regionens skoler vil ha et særlig fokus, og man vil settes i stand til å forvalte båtsamlingen og øvrig gjenstandsmateriale på en forsvarlig måte. Finansiering Den planlagte helårsdriften av Nordnorsk Båtmuseum med fagpersonell har en beregnet årlig kostnadsramme på 3 615 000 kroner. Finansieringsmodellen forutsetter et statlig driftstilskudd på 2 235 000 kroner, et fylkeskommunalt bidrag på 800 000 kroner og et årlig tilskudd fra Gratangen kommune på 260 000 kroner og 320 000 kroner i egne inntekter og prosjektinntekter. Kommunen og fylkeskommunen har gjennom mange år vært sitt ansvar bevisst og bevilget midler til båtmuseet. Men uten statlig involvering vil konsolidering og revitalisering av museet ikke være mulig. TILTAKET ER I TRÅD MED KULTURDEPARTEMENTS EGEN MÅLSETTING MED MUSEUMSREFORMEN OG MED MUSEUMSMELDINGA MELD. ST. 23 (2020–2021) MUSEA I SAMFUNNET. TILLIT, TING OG TID: I sine budsjettforslag de siste årene skriver KUD «I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner» dette ligger og inne i budsjettforslag for 2027. KUD skriver også igjen i sitt forslag for statsbudsjett 2027 om museumsreformen: «Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved museer med fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, gjennom etablering av større enheter. Nordnorsk båtmuseum, som er det siste museet i Troms fylke som fortsatt står alene, er et åpenbart eksempel for behov for ytterlig konsolidering. I Stortingsmelding 23 Musea i Samfunnet (2020-2021) (kapittel 8, side 91-93) kan vi lese følgende om Eit lyft for kystkultur: «Den tidlege utviklinga av dei kulturhistoriske musea i Noreg hadde djupe røter i nasjons-bygginga i siste helvta av 1800-talet. I denne perioden vart visse delar av kultursoga høgare verdsett enn andre. Korleis folk levde og hadde levd i kystområda, vart ikkje like påakta som den tradisjonelle bondekulturen i dei indre delane av landet. I utviklinga av den samla museumssektoren har dette vorte retta opp ein del dei seinaste 50 åra. Det kan likevel vera gode grunnar for å ha eit kystfokus i museumspolitikken dei komande tiåra. Gjennom alle tider har store delar av folket i dette landet hatt blikket vendt mot havet. Det handlar om fiske og fangst med tilhøyrande bygningar, båtar og reiskapar. Det handlar om samferdsle langs kysten og sjøfart til framande land, og det handlar om moderne tider med oljerelaterte næringar, offshoreverksemd og tilhøyrande bygging av skip og plattformer. Dei komande åra vil Kulturdepartementet difor prioritera investeringssøknader som kan lyfta kystkulturen si historie.» Her vil vi understreke at man med konsolideringen av Nordnorsk båtmuseum og Sør-Troms Museum kan høste en lav hengende frukt ved å ta vare på kystkultur i nord presis uten store investeringsmidler. Sør-Troms Museum foreslår derfor følgende merknader til komiteens arbeid med Statsbudsjettet 2027: Komiteens medlemmer viser til det viktige arbeidet Nordnorsk Båtmuseum har gjort for å bevare viktige samlinger for norsk kystkultur. Komiteen viser til at den nordiske tradisjonen med klinkbygde båter ble innskrevet på UNECOs liste over immateriell kulturarv i 2021, og komiteen mener derfor at arbeidet hos Nordnorsk båtmuseum skal styrkes. Komiteens medlemmer ber derfor om at det i forbindelse med statsbudsjettet 2027 bevilges midler for å gjennomføre konsolideringen mellom Nordnorsk Båtmuseum og Sør-Troms Museum Med takk og vennlige hilsen Sabrina van der Ley Direktør Sør-Troms Museum Gyrd Harstad Styreleder i Sør-Troms Museum Marthe Wilson Daglig leder Nordnorsk Fartøyvernsenter Eirik Losnegaard Mevik Styreleder Nordnorsk Fartøyvernsenter Anita Karlsen Ordfører Gratangen kommune Else Marie Stenhaug Ordfører Harstad kommune Jim Kristiansen Ordfører Ibestad kommune Birger Holand Ordfører Kvæfjord kommune Hege Beate Rollmoen Ordfører Lavangen kommune Mathias A. Jenssen Ordfører Salangen kommune Robin Riddderseth Ordfører Tjeldsund kommune
Forskerforbundet · 28. oktober 2026Skriftlig svar på spørsmål om Kulturminnefondet (post 50, kap 1432, KLD prop)
Forskerforbundet fikk et spørsmål fra representant Langfeldt i høringsrunden i forbindelse med statsbudsjettet, fredag 23 oktober kl 10.05. Vi vil med dette sende vårt skriftlige svar på spørsmål om hvilke konsekvenser vi mener en nedgang i tilskuddet til Kulturminnefondet vil få og om årsaker til den store økningen i antall søknader til fondet. Fra Forskerforbundets skriftlige innspill til komitéen står det om Kulturminnefondet: Kulturminnefondet På Kulturminnefeltet har vi sett en svekkelse over år av Kulturminnefondet (post 50, kap. 1432 i KLDs proposisjon). I år ser vi en reell nedgang på 17 prosent i tilskuddet til Kulturminnefondet. Fondet opplever en stor økning i antall søknader hvert år, fra museer og fylkeskommuner, uten at tilskuddet har økt. Undersøkelser viser at ivaretakelse av kulturminner genererer 3,5 kroner i økonomisk aktivitet gjennom oppdrag til andre og innkjøp av materialer. Forskerforbundet foreslår å øke posten med 26 millioner for å sikre videreføring av tilskuddsnivået for 2025. Forskerforbundet er bedt om å utdype sitt innspill til posten. Forskerforbundet mener det er viktig å videreføre nivået på tilskuddene til Kulturminnefondet fordi det representerer en av stadig færre kilder til finansiering av tiltak for kulturminnevern. Kulturminnevern er viktig fordi det bidrar til å gi oss en forståelse av vår historie, håndverkstradisjoner, det skaper lokal identitet og gir grunnlag for utvikling av turistattraksjoner. Kulturminnefondet skal bidra til å styrke arbeidet med verneverdige og fredete kulturminner. Det skal være et lavterskel tilbud, i motsetning til for eksempel midler fra Riksantikvaren. Kommuner og fylkeskommuner kan søke for kulturminner de er eiere av. På grunn av at andre finansieringskilder har skrumpet inn, har søknader fra kommuner og fylkeskommuner økt. Dette er noe våre medlemmer i museer, kommuner og fylkeskommuner erfarer. I 2025 mottok Kulturminnefondet 2061 søknader. Dette vitner om stort engasjement fra ulike aktører. Søknadsbeløpet var fem ganger høyere enn beløpet som kunne bevilges. Rammene for tilskudd i 2026 er likevel ikke økt, det er kuttet ytterligere. Bevaring av Kulturminner er god samfunnsøkonomi. Rapporten utarbeidet av Agenda Kaupang og Asplan Viak viser samfunnsnytten til Kulturminnefondet. Hver krone som blir gitt gir 3,38 kroner i samlet innsats. Rapporten viser også at kulturminner som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt, de blir tatt aktivt i bruk og bidrar til lokal og regional utvikling. Dette understøtter tidligere analyser av Menon Economics som også har vist at støttefondet gir til bevaring av kulturminner, genererer annen økonomisk aktivitet. I en tid med stramme prioriteringer i en hard presset kommuneøkonomi, burde dette være en viktig egenskap ved bruk av offentlige midler. Staten får ressurser til å virke sammen. Likevel ser det ut til at tilskuddene svekkes i stedet for å utvikles.
Kunsthallene i Norge · 28. oktober 2026Sats på kunsthallene – styrk samtidskunsten i hele Norge
Sats på kunsthallene – styrk samtidskunsten i hele Norge Innspill til Familie- og kulturkomiteen for statsbudsjettet for 2027 Fra: Kunsthallene i Norge * Bomuldsfabriken Kunsthall (Arendal) * Fotogalleriet (Oslo) * Kristiansand Kunsthall * Kunsthall 3,14 (Bergen) * Kunsthall Dikemark (Asker) * Kunsthall Grenland (Porsgrunn) * Kunsthall Oslo * Kunsthall Stavanger * Kunsthall Trondheim * Oslo Kunstforening * ROM for kunst og arkitektur (Oslo) * Sandefjord Kunstforening * Terminal B / Pikene på Broen (Kirkenes) * Tromsø Kunstforening Kjære medlemmer av Familie- og kulturkomiteen, Vi takker for komiteens arbeid med å legge til rette for et mangfoldig og tilgjengelig kunst- og kulturliv i hele landet. Hvem er Kunsthallene i Norge? Kunsthallene i Norge representerer 14 profesjonelle, ikke-kommersielle kunstinstitusjoner med en særegen posisjon i kunstfeltet, mellom kunstnerisk produksjon og museal samlingsforvaltning. Vi gir kunstnere rom til å utvikle og presentere nye arbeider, og publikum mulighet til å møte samtidskunst i en større offentlig sammenheng. Kunsthallenes rolle i en mangfoldig kunstoffentlighet. I 2025 nådde kunsthallene samlet rundt 186 000 publikummere gjennom 81 utstillinger, 122 foredrag, seminarer og debatter, samt i underkant av 300 omvisningstilbud. Vi er også læringsarenaer og møteplasser som knytter kunsten tett til lokalsamfunnene. Gjennom samarbeid med skoler, barnehager og andre lokale aktører gjør vi samtidskunsten tilgjengelig for nye generasjoner og ulike publikumsgrupper. I 2025 omfattet formidlingstilbudene våre rundt 423 skoleklasser og 333 workshops for barn og unge. Samtidig opplever mange kunsthaller et økende økonomisk press som følge av generell prisvekst. Når tilskuddene ikke følger kostnadsutviklingen, innebærer dette i praksis en reduksjon i aktivitet, formidling og kunstproduksjon. Vi ber derfor komiteen om å: 1. Sikre en reell styrking av driftstilskuddene til kunsthallene i statsbudsjettet for 2027. 2. Videreføre utstillings- og honorarmidlene som en egen ordning, atskilt fra ordinære driftstilskudd. 3. Sikre at Kunsthallene i Norge og Nettverk for visningssteder involveres i gjennomgangen og utformingen av de utstillingspolitiske virkemidlene. Fra ambisjon til handling Da regjeringen la fram statsbudsjettet for inneværende år, uttalte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery: – Frie ytringar og eit levande kunst- og kulturliv er verdiar regjeringa set svært høgt. Trygg økonomisk styring krev at vi prioriterer – og vi vel å auke kulturbudsjettet også for neste år. – I ei utrygg tid treng vi meir kunst og kultur. Medan vi i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj, meiner vi det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten. (Sitatet er hentet fra pressemeldingen «Regjeringa prioriterer kunst og kultur» til statsbudsjettet for 2026.) Kunsthallenes virksomhet bidrar konkret til å realisere disse ambisjonene. Vi skaper rom for kunstneriske ytringer, refleksjon og fellesskap, og gir publikum tilgang til samtidskunst over hele landet. Regjeringen har varslet en styrking av det frie feltet. I 2027 styrkes dansefeltet for andre år på rad, mens en tilsvarende satsing på det visuelle kunstfeltet fortsatt mangler. 1. Sikre en reell styrking av driftstilskuddene til kunsthallene Kunsthallene i Norge ber om en økning på 1,4 millioner kroner i driftstilskudd til hver av nettverkets ti medlemsinstitusjoner på kap. 320, post 75, totalt 14 millioner kroner. Dette er nødvendig for å redusere etterslepet slik at vi kan opprettholde publikumstilbudet og kunstnernes utstillingsmuligheter, samt sikre bærekraftig drift. Forslaget er første trinn i en opptrapping fram mot 2030, med mål om: * Et statlig driftstilskudd på minimum 4 millioner kroner til alle visningssteder for visuell kunst på post 75. * En generell styrking av tilskuddene på 15 prosent av hver institusjons tilskudd etter at minstenivået er innført. Vi ber også om at Kunsthall Grenland, Sandefjord Kunstforening og Kunsthall Dikemark inkluderes på post 75 i opptrappingsperioden, og at Terminal B / Pikene på Broen omfattes av de samme prinsippene. Økningen i regjeringens forslag for 2027 innebærer ikke en tilsvarende tilførsel av nye driftsmidler. Forslaget omfatter en omdisponering av 495 000 kroner per institusjon fra kunstnerøkonomimidlene på kap. 337, post 71, til driftstilskuddet. Som eksempel på dette er driftstilskuddet til Kristiansand Kunsthall på 2 770 000 i 2026 foreslått økt til 3 345 000 kroner i 2027. Differansen om en trekker fra de 495 000 kronene står kunsthallen tilbake med 80 000 kroner. Dette tilsvarer en økning på rundt 2,9 prosent, noe som treffer midt i regjeringens generelle anslag for prisjustering for budsjettåret 2027 (regjeringen har beregnet prisveksten til 2,7 % og lønnsveksten til 4,0 %) Om kunsthallene velger å følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, betyr det i praksis følgende: Lønnsutgiftene spiser opp driftsbudsjettet og resultatet blir en realnedgang. Det er derfor avgjørende at driftstilskuddene styrkes reelt, slik at kunsthallene kan opprettholde og videreutvikle virksomheten. 2. Utstillings- og honorarmidlene må videreføres som egen ordning Vi ber komiteen om at de 495 000 kronene per institusjon som er flyttet fra kap. 337, post 71, til driftstilskuddet må videreføres som en egen ordning og ikke innlemmes i visningsstedenes ordinære driftstilskudd før det er gjennomført en helhetlig reform av det visuelle kunstfeltet og utstillingsøkonomien. Kunstnere og visningssteder er del av samme økosystem. Visningsstedene skaper rammer for produksjon, visning og formidling av kunst, mens kunstnernes arbeid er grunnlaget for virksomheten. Forutsigbare honorarordninger er derfor avgjørende både for kunstnernes økonomi og for at visningsstedene skal kunne tilby et profesjonelt utstillingsprogram. De to partene er tett knyttet sammen og utgjør i sammenheng den totale utstillingsøkonomien. 3. Kunsthallene må involveres som reelle samarbeidspartner I budsjettforslaget varsler regjeringen en gjennomgang av de utstillingspolitiske virkemidlene, med sikte på bedre målretting og forenkling i dialog med kunstnerorganisasjonene og visningsstedene. Kunsthallene i Norge og Nettverk for visningssteder har meldt sin interesse for å delta i arbeidet med de utstillingspolitiske virkemidlene. Vi ber komiteen bidra til at nettverkene involveres som reelle samarbeidspartnere i den videre utviklingen av virkemidlene og i revisjonen av avtalen om utstillingsvederlag. En helhetlig utstillingspolitikk forutsetter at visningsstedene gis en tydelig rolle i utformingen av ordningene de selv skal forvalte og gjennomføre, og at både kunstnernes vilkår og visningsstedenes økonomi, ansvar og faktiske rammebetingelser inngår i arbeidet. Kunsthallene i Norge – en viktig del av Norges kunst- og kulturinfrastruktur Kunsthallene i Norge utgjør et profesjonelt, landsdekkende nettverk med 14 visningssteder i over 10 byer, fra Kirkenes i nord til Kristiansand I sør. Vi skaper offentlige rom der samtidskunst kan vises, undersøkes, utfordres og diskuteres på egne premisser. Denne mellomposisjonen er også en demokratisk ressurs. Vi forbinder kunstnernes praksis med et selvstendig og deltakende publikum, og gir rom for ulike erfaringer, perspektiver og kunstsyn. Kunsthallene viser, produserer og formidler samtidskunst av høy kunstnerisk kvalitet. I 2025 arbeidet vi samlet med 478 kunstnere. Vår virksomhet bygger på faglig fordypning og institusjonell kontinuitet, kombinert med fleksibilitet til å utforske nye uttrykk, praksiser og perspektiver. Kunsthallene er selvstendige institusjoner i en mangfoldig kunstoffentlighet og en sentral del av kunstfeltets økosystem. Vi er ofte blant de første institusjonene som produserer, viser og formidler ny kunst, og bidrar til å utvikle kunstnerskap som senere kan få plass i museenes samlinger og programmer. Etter at Nasjonalmuseet flyttet inn i sitt nye museumsbygg på Vestbanen i 2022, har åtte samtidskunstnere hatt separatutstilling ved museet. Alle fire kunstnerene med norsk tilknytning har tidligere stilt ut arbeider ved seks av kunsthallene i nettverket. Siden MUNCH museet åpnet i Bjørvika i 2021, har åtte kunstnere med separatutstillinger ved museet vært stilt ut tidligere ved atten av kunsthallene i nettverket. Dette synliggjør hvordan kunsthallene bidrar til å utvikle og presentere kunstnerskap, og hvordan arbeidet som gjøres ved visningsstedene inngår i et større kunstinstitusjonelt kretsløp. Kunsthallenes demokratiske betydning ligger både i å sikre tilgang til ny kunst og i å opprettholde rom for fri meningsdannelse, kritisk refleksjon og offentlig deltakelse. Mens museene har en viktig rolle i å forvalte og formidle kulturarven, bidrar kunsthallene til å utvikle framtidens kunst og kunstnerskap. Rollene utfyller hverandre og er gjensidig avhengige av et velfungerende kunstfelt med rom for kunstnerisk utvikling, fordypning og langsiktig institusjonsbygging. Denne samfunnsverdien må også ses i sammenheng med ressursene som stilles til rådighet. Med om lag 200 kroner i statlige investeringer per publikummer leverer kunsthallene profesjonelle kunst- og kulturtilbud, læringsarenaer og møteplasser over hele landet. Det er en begrenset ressursinnsats sett opp mot bredden i oppgavene vi ivaretar: å gi kunstnere visnings- og utviklingsmuligheter, nå et mangfoldig publikum og opprettholde levende offentlige rom. Det er denne særegne institusjonelle kapasiteten som må anerkjennes og sikres gjennom en langsiktig kunstpolitikk. Kunsthallenes betydning kan ikke alene måles i antall utstillinger eller besøkende. Tallene synliggjør omfanget av virksomheten og menneskene vi når, men den langsiktige verdien ligger også i det som ikke uten videre lar seg tallfeste: vår evne til å ta kunstnerisk risiko, gi rom for det ukjente og opprettholde en offentlighet der kunsten kan utfordre, bevege og skape nye perspektiver. Kunsthallene i Norge var blant initiativtakerne til etableringen av Nettverkfor visningssteder og er en aktiv deltaker i nettverkets arbeid.
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 28. oktober 2026LHLs høringssvar til Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv. Frivilligheten gir mennesker fellesskap, aktivitet, kunnskap og mestring. For mange med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser er frivillige organisasjoner en særlig viktig arena for deltakelse. Skal frivilligheten kunne fylle denne rollen, må rammevilkårene være forutsigbare. LHL vil derfor løfte to saker i statsbudsjettet for 2027: kuttet i studieforbundsordningen og behovet for full og regelstyrt momskompensasjon. Kap. 315, post 73 – Reverser kuttet til studieforbundene Regjeringen foreslår å kutte studieforbundsordningen med til sammen 69,7 millioner kroner i 2027. Av dette er 37,2 millioner kroner under Kultur- og likestillingsdepartementet og 32,5 millioner kroner under Kunnskapsdepartementet. LHL mener kuttet bør reverseres. Studieforbundene er en del av infrastrukturen som gjør frivillig aktivitet mulig. De bidrar ikke bare med penger til enkeltkurs, men med studieplaner, kvalitetssikring, veiledning og støtte til frivillige som organiserer læring lokalt. Over 500 frivillige organisasjoner er tilknyttet et studieforbund. Mye av denne kompetansen bygges ikke av det offentlige. Forsvinner opplæringen, forsvinner også kompetanse som frivilligheten er avhengig av. For LHL får kuttet direkte konsekvenser gjennom Studieforbundet Funkis, som er studieforbundet for organisasjoner av mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Funkis anslår at budsjettforslaget kan gi om lag 8 millioner kroner mindre til opplæring og tilrettelegging i 2027, rundt 20 prosent av tilskuddet. Funkis finansierer og understøtter om lag 8 500 kurs med over 100 000 deltakere i året. Det handler om lærings- og mestringstilbud, opplæring av frivillige og tillitsvalgte og aktiviteter som gir mennesker kunnskap og mulighet til å delta aktivt i egne organisasjoner og lokalsamfunn. Et kraftig kutt i Funkis vil raskt merkes ute i LHLs lokallag, gjennom færre aktiviteter, mindre mulighet for tilrettelegging eller høyere kostnader for deltakerne. Det rammer tilbud som i stor grad er laget av og for mennesker med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelser og deres pårørende. For LHL er tilretteleggingstilskuddet særlig viktig. Om lag 20 millioner kroner av Funkis' støtte går i dag til tilrettelegging. Midlene gjør det mulig å gjennomføre opplæring også når deltakerne trenger tilgjengelige lokaler, ekstra bistand, transport eller andre tilpasninger. Tilrettelegging er ikke et tillegg til aktiviteten. For mange av våre medlemmer er det en forutsetning for å kunne delta. Når tilskuddet reduseres kraftig uten at tilretteleggingen skjermes, kan resultatet bli færre kurs, høyere deltakerbetaling og mindre aktivitet nettopp for mennesker som allerede møter barrierer for deltakelse. Det er også vanskelig å forstå tidspunktet for kuttet. Studieforbundsordningen er under evaluering og videre utvikling. Frivillighet Norge peker på at det er uheldig å gjennomføre et omfattende kutt før denne prosessen er ferdig. LHL deler denne vurderingen. Studieforbundsordningen er ikke først og fremst støtte til administrasjon. Den finansierer læring og aktivitet ute i frivilligheten. For LHL betyr kuttet mindre støtte til aktivitet i lokallagene våre og dårligere muligheter til å inkludere mennesker som trenger tilrettelegging. LHL ber derfor Familie- og kulturkomiteen foreslå: Kap. 315, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. økes med 42,7 millioner kroner i 2027 (reversering og prisjustert). Kap. 315, post 70 – Full og regelstyrt momskompensasjon Momskompensasjonsordningen er et av de viktigste rammevilkårene for frivilligheten. Regjeringen foreslår 3,25 milliarder kroner til ordningen i 2027 og sier at det legges til rette for full kompensasjon. Det er positivt. Men det samlede søknadsbeløpet var allerede 3,264 milliarder kroner i 2026, og det er grunn til å forvente at beløpet vil øke. Dersom bevilgningen ikke er tilstrekkelig, må Stortinget sørge for at den suppleres slik at godkjente søknader ikke avkortes. Frivillighet Norge ber om at praksisen med fullfinansiering gjennom salderingen videreføres så lenge regelstyringen ikke er på plass. Det støtter LHL. Men den varige løsningen må være regelstyrt finansiering. Stortinget vedtok i mai 2026 å innføre regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen. Regjeringen har ikke gjennomført dette fra 2027, men varsler nå en utredning av en lovfestet ordning med overslagsbevilgning. LHL mener Stortingets vedtak må følges opp så raskt som mulig. Prinsippet bør være enkelt: Når en frivillig organisasjon har momsutgifter som etter regelverket gir rett til kompensasjon, skal organisasjonen få 100 prosent kompensasjon. Det skal ikke avhenge av om den årlige budsjettposten tilfeldigvis er stor nok. Momskompensasjon bør være en forutsigbar kompensasjon for en dokumentert kostnad, ikke en tilskuddspott som frivilligheten risikerer å få avkortet. Samtidig må ikke regelstyringen brukes som anledning til å svekke ordningen. LHL støtter Frivillighet Norges krav om at den framtidige ordningen skal være fullfinansiert, enkel og forutsigbar. Overgangen til regelstyring må ikke føre til en snevrere målgruppe, strengere dokumentasjonskrav eller færre kostnader i beregningsgrunnlaget. LHL ber derfor Familie- og kulturkomiteen sikre: 100 prosent momskompensasjon uten avkortning i 2027, med tilleggsbevilgning dersom den foreslåtte rammen ikke er tilstrekkelig. at Stortingets vedtak om regelstyrt finansiering følges opp, og at den framtidige ordningen blir fullfinansiert, enkel og forutsigbar uten at dagens kompensasjonsnivå eller innretning svekkes. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Anonym · 28. oktober 2026Høringsinnspill fra Kunstnerforbundet til Stortingets familie- og kulturkomité.
Høringsinnspill fra Kunstnerforbundet til Stortingets familie- og kulturkomité. Statsbudsjettet 2027 «Kunst hjelper oss å forstå hverandre før vi misforstår hverandre.» Utsagnet, formulert av Kamzy Gunaratnam, setter ord på det grunnleggende ved kunstens betydning i samfunnet. Kunst åpner for andre menneskers erfaringer og perspektiver. Den gir rom for samtaler om det som er vanskelig eller fremmed og kan bygge broer på tvers av forskjeller. I en tid preget av polarisering og økende avstand folk i mellom er dette viktigere enn noen gang. Kunst er ikke underholdning. Den er en viktig del av et levende demokrati, en måte å møtes på, utvide forståelsen vår og oppleve fellesskap. Det er dette Kunstnerforbundet arbeider for. Som en kunstnerstyrt, ikke-kommersiell kunstinstitusjon gir vi kunstnere mulighet til å vise og utvikle arbeidet sitt, samtidig som et bredt publikum får tilgang til et mangfold av samtidskunst. Vi er en møteplass for kunstnere fra hele landet, og programmet vårt speiler bredden i norsk kunstliv. · I 2025 hadde Kunstnerforbundet rundt 32 000 besøkende. · I 2025 mottok vi 950 søknader om utstillingsplass. · I programmet for 2027 presenterer vi over 350 kunstnere fra hele landet gjennom 21 separatutstillinger, Juniutstillingen, en kuratert gruppeutstilling og Juleutstillingen. · Alle utstillinger, omvisninger og faglige arrangementer er gratis. For at kunst skal kunne bygge broer og nå bredt ut, trenger kunstnerne steder der de kan arbeide, utvikle seg og møte publikum. Vi er den møteplassen. Kunstnerforbundet har siden 1910 vært en viktig del av norsk kunstliv. Etter 103 års kontinuerlig virksomhet mottok vi offentlig driftstilskudd gjennom Kulturrådet for første gang i 2014. I 2025 utgjorde offentlig støtte fra stat og kommune 30 prosent av våre samlede driftsinntekter. 70 % av våre inntekter hentes inn gjennom salg av samtidskunst og private og offentlig prosjektsstøtte. Kunstnerforbundet er viktig for kunstnerøkonomien: · I 2025 omsatte vi kunst for over 5,8 millioner kroner, hvorav mer enn 3,5 millioner kroner gikk direkte tilbake til kunstnerne. · Nærmere 300 000 kroner ble tilført Bildende Kunstneres Hjelpefond gjennom kunstavgiften. · Siden 1948 har kunstomsetningen gjennom Kunstnerforbundet bidratt med over 85 millioner kroner til ordningen. Kunstnerforbundet arbeiderkontinuerlig for å nå flere publikumsgrupper gjennom formidling, skoleopplegg og samarbeid med ulike organisasjoner, frivillige fellesskap og miljøer. Vi skaper møter med kunst som oppleves relevante og tilgjengelige for barn, unge, voksne og eldre, og for mennesker som sjeldnere oppsøker kunstinstitusjoner. Tiltak 1: 400 000 kr Gjennom Atelier Kunstnerforbundet (AKF) får fire kunstnere gratis atelierplass og et toårig utviklingsprogram med veiledning, produksjonsstøtte, reisestøtte og nettverksbygging. Tilgang til arbeidsrom og faglig oppfølging er avgjørende for kunstnere i en fase der de skal utvikle nye prosjekter, bygge relasjoner og etablere seg videre i kunstfeltet. Det er et ansvar vi påtar oss. Programmet har siden oppstart i 2018 vært prosjektfinansiert, noe som begrenser langsiktig planlegging og utvikling. Vi ber om en økning i driftstilskudd på 400 000 kroner for å etablere en fulltids kuratorstilling og en produsentstilling i 50 prosent. Dette vil gi større kontinuitet, styrke oppfølgingen av kunstnerne, og åpne for flere samarbeid og gode møter med publikum. Tiltak 2: 250 000 kr Kunstnerforbundet arbeider med å modernisere digitale systemer for blant annet regnskap, salg og kunstregistrering. Vi utvikler også digitale løsninger for kommunikasjon og salg, og arbeider videre med universell utforming av våre historiske lokaler. Dette er nødvendige tiltak for å gjøre institusjonen mer tilgjengelig og framtidsrettet. Vi har allerede gjennomført interne innsparinger og omprioriteringer. Ytterligere kutt vil få konsekvenser for bemanning, utstillinger, kunstneroppfølging og publikumsarbeid. Økt støtte handler derfor ikke om å unngå effektivisering, men om å sikre at vi fortsatt kan utføre samfunnsoppdraget vårt med kvalitet og nå ut til flere. Tiltak 3: 150 000 kr Kunstnerforbundet arbeider for å gjøre bygget vårt fra 1870 mer tilgjengelig. Lokalene går over fem etasjer og har smale dører, trange trapper og mangler toalett for rullestolbrukere. Dette skaper barrierer for både ansatte og besøkende. Målet er å finne helhetlige, varige løsninger som gjør institusjonen tilgjengelig for flere. I samarbeid med arkitekter, entreprenører, Norges Handikapforbund, Universell Utforming AS og MOPO arkitekter har vi gjennomført kartlegginger og ferdigstilt en omfattende mulighetsstudie. Økt driftstilskudd vil gjøre det mulig å gå videre med detaljprosjektering, tekniske vurderinger, innhenting av anbud og en samlet finansieringsplan. Midlene vil også dekke nødvendig koordinering og administrasjon. Slik kan prosjektet utvikles videre uten at ressurser tas fra kunstnerisk virksomhet, kunstneroppfølging og tilbudet til publikum. Vi ber Stortingets familie- og kulturkomité om å: Styrke driftstilskuddet til Kunstnerforbundet i retning av det omsøkte nivået. Sikre mer forutsigbar finansiering, slik at vi kan opprettholde et bredt kunstnerisk program og langsiktig publikumsarbeid. Styrke Kunstnerforbundet med 400 000 kroner til utvidelse av kurator- og produsentstilling. Legge til rette for økt tilgjengelighet og deltakelse, gjennom gratis kunsttilbud, formidling, digital utvikling og arbeid med universell utforming. Kunstnerforbundet bidrar til kunstnernes inntekter og utvikling, gir publikum tilgang til et mangfold av kunst og skaper møteplasser på tvers av erfaringer og bakgrunn. Et styrking av Kunstnerforbundets driftstilskudd er en investering både i kunstnere over hele landet og i publikum. Det bidrar til et åpent, mangfoldig og levende kunstliv, og til et samfunn der flere får delta, oppleve og kjenne seg hjemme.
Mental Helse · 28. oktober 2026Økt satsing på tiltak mot vold og overgrep og bekjempelse av utenforskap
Mental Helse ønsker å sette søkelyset på to områder som ligger under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde i behandlingen av statsbudsjett 2027: 1. Tiltak mot vold og overgrep - Foreldresupport 2. 70 millioner i kutt i støtten til studieforbundene Under Barne- og familiedepartementets forslag til statsbudsjett Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep Post 70 Tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.m. Foreldresupport driftes av Mental Helse og inngår i Stine Sofie Stiftelsens Foreldrepakke. Tjenesten er et døgnåpent lavterskeltilbud og en viktig del av arbeidet med å forebygge vold og overgrep mot barn. Foreldresupport håndterer alvorlige henvendelser om blant annet vold og overgrep, selvmordsfare og foreldre i alvorlige livskriser. Så langt i år har vi hatt flere samtaler med foreldre som utøver vold eller omsorgssvikt mot egne barn, samt foreldre som selv er utsatt for vold i nære relasjoner, der barna også er vitne til volden. Vi har også samtaler med foreldre som opplever psykiske helseutfordringer og trenger støtte til å mestre foreldrerollen og være trygge, tilgjengelige omsorgspersoner for barna sine. Gjennom å være tilgjengelig for foreldre i krevende situasjoner kan Foreldresupport bidra til å forebygge nye voldshendelser og til at barn og familier får nødvendig hjelp. Samtidig øker etterspørselen. Antall henvendelser økte fra 11 496 i 2024 til 12 251 i 2025, og til og med september 2026 ligger antall henvendelser 10 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Foreldresupport tilbyr støtte og veiledning både på telefon og chat. Ved å tilby flere kontaktmuligheter og være tilgjengelig hele døgnet senkes terskelen for å søke hjelp, samtidig som tjenesten når ut til flere foreldre I forslaget til statsbudsjett for 2027 videreføres bevilgningen på 6,3 millioner kroner. Dette er ikke tilstrekkelig til å opprettholde dagens døgnåpne tilbud og bemanning. Med den foreslåtte finansieringen må Mental Helse redusere åpningstiden fra døgnåpent til kl. 08.00–02.00 i 2027. Konsekvensen blir redusert tilgjengelighet, både fordi tjenesten holder stengt deler av døgnet og fordi den samlede kapasiteten til å besvare henvendelser blir lavere. Tjenesten har i dag ikke økonomi til å dekke alt ferie- og sykefravær med erstatningsbemanning. Uten tilstrekkelig kompensasjon for pris- og lønnsvekst er det ikke mulig å sikre en stabil og forutsigbar døgnåpen drift gjennom hele året. Gjennom året får vi også alvorlige henvendelser på natten, når andre hjelpe- og støttetjenester er stengt. En reduksjon i åpningstiden vil innebære at foreldre i alvorlige kriser mister et tilgjengelig hjelpetilbud i deler av døgnet. Dette vil samtidig redusere den samlede kapasiteten til å besvare henvendelser på telefon og chat, og øke risikoen for at foreldre ikke får kontakt med tjenesten når de trenger hjelp. For å opprettholde døgnåpen drift vurderer Mental Helse at det er behov for minimum 8 millioner kroner. Dette er imidlertid et minimumsnivå som fortsatt vil gi små økonomiske marginer. For å sikre tilstrekkelig bemanning, håndtere økende etterspørsel og alvorlige, langvarige henvendelser, dekke ferie- og sykefravær og ivareta nødvendig faglig oppfølging og avlastning, er behovet 10 millioner kroner. Det vil gjøre det mulig å sikre døgnåpen drift alle årets dager, styrke kapasiteten på telefon og chat og legge grunnlaget for en mer robust og bærekraftig tjeneste som kan bidra til å forebygge vold og overgrep mot barn. Mental Helse foreslår at familie- og kulturkomiteen øker bevilgningen under kap. 840, post 70 med 3,7 millioner kroner, øremerket Foreldresupport, til totalt 10 millioner kroner i 2027. Under Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til statsbudsjett Kap. 315 Frivillighetsformål Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m Regjeringen lover mer inkludering, likestilling og deltakelse. Samtidig foreslår den å kutte 70 millioner kroner i støtten til studieforbundene. For Studieforbundet Funkis kan det bety hele 8 millioner kroner mindre til opplæring og tilrettelegging. For oss i Mental Helse kan konsekvensene bli færre aktiviteter, færre møteplasser og mindre livsmestring. Når inkluderingspolitikken kuttes i budsjettet Regjeringen har nylig lagt fram sin strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse for perioden 2026–2032. Her understrekes betydningen av deltakelse, inkludering og like muligheter. Dette er mål vi deler fullt ut. Men gode intensjoner hjelper lite dersom de økonomiske virkemidlene trekker i motsatt retning. Når pengene forsvinner, forsvinner mulighetene. Studieforbundet Funkis har 110 landsdekkende medlemsorganisasjoner. Gjennom disse bidrar tilskuddene til kurs, opplæring, tilrettelegging og mestringsaktiviteter over hele landet. Funkis advarer selv om at de foreslåtte kuttene vil få alvorlige konsekvenser for lokale aktiviteter og muligheten til å tilrettelegge opplæring for mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Store konsekvenser for lokal aktivitet Gjennom våre lokallag og aktiviteter på fylkesnivå skaper vi møteplasser der mennesker får oppleve fellesskap, mestring og tilhørighet. Kurs, temakvelder, samlinger og erfaringsutveksling bidrar til kunnskap, trygghet og bedre psykisk helse. Dette er ikke bare hyggelige fritidsaktiviteter. Det er viktig forebyggende psykisk helsearbeid. For noen kan en slik aktivitet være forskjellen mellom ensomhet og fellesskap, mellom utenforskap og deltakelse, mellom å miste troen på seg selv og å oppleve mestring. Når midlene reduseres, må også aktivitetstilbudene vurderes redusert. Det betyr at færre kan få muligheten til å delta. Når tilskuddene kuttes, blir det vanskeligere å skape likeverdige tilbud, særlig for dem som bor langt unna de større tettstedene. Postnummeret ditt skal ikke avgjøre muligheten til å oppleve fellesskap, mestring og god psykisk helse. Frivilligheten kan ikke gjøre mer med stadig mindre midler. Funkis har dokumentert at av statstilskuddet på 50,4 millioner kroner i 2024 gikk 45 prosent til tilrettelegging og 39 prosent til kurstilskudd. Bare 15 prosent gikk til drift og administrasjon. Dette viser hvor stor del av midlene som faktisk brukes til å gjøre kurs og opplæring mulig. Tilrettelegging kan være avgjørende for at mennesker med ulike utfordringer i det hele tatt skal kunne delta. Frivillige organisasjoner omtales stadig som viktige samarbeidspartnere innen folkehelse, forebygging, inkludering og beredskap. Men frivillighet er ikke gratis, selv om innsatsen i stor grad er ulønnet. Vi kan ikke forvente at frivillige ildsjeler skal kompensere for stadig mindre økonomisk støtte. Det er ikke frivilligheten som skal betale prisen for regjeringens ambisjoner om inkludering. Stortinget må velge inkludering – og reversere kuttet Når regjeringen foreslår å spare 70 millioner kroner på studieforbundene, er beløpet lett å føre inn i et budsjett. Men hva med konsekvensene som ikke vises i regnearket? Hva koster det når mennesker mister en møteplass? Når færre får delta på kurs som styrker mestring og selvstendighet? Når ensomhet og utenforskap får større rom fordi forebyggende aktiviteter svekkes? Vi mener slike konsekvenser må tas med i regnestykket. Forebygging og inkludering er ikke bare utgifter. Det er investeringer i menneskers livskvalitet og mulighet til å mestre hverdagen. Mental Helse foreslår at familie- og kulturkomiteen reverserer kuttet på Kap. 315 frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m og opprettholder bevilgningen.
Musikkindustriens Næringsråd · 28. oktober 2026Høringsnotat til Prop. 1S Statsbudsjettet 2027 fra Musikkindustriens næringsråd (MIR)
Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon, og takker Familie- og kulturkomiteen for å få komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av norske landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi organiserer artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. MIR jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser gjennom å bedre rammebetingelsene for musikknæringen og bidra til økt kommersialisering av musikk fra Norge. MIR ser med bekymring på musikknæringens svake posisjon og lave prioritering i Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til budsjett. MIR ber derfor Stortinget om å: Bidra til en bedre ivaretakelse av de kreative næringene generelt og musikknæringen spesielt. Dette inkluderer en tydeligere ansvarsplassering hos Kultur-og likestillingsdepartementet (KUD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og en rask oppfølging av NOU 2025:7 Musikklandet, og da særlig utvalgets forslag til tiltak i del tre, Musikk som næring. MIR ønsker bedre tilpassing og økt kompetanse i det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling, og etablering av særskilte virkemidler for musikk og andre kreative næringer, slik som opprettelsen av et investeringsfond. Mangelen på tilgangen til risikokapital er én av de store utfordringene skalerbare norske musikkselskaper møter på. Samtidig mener vi at et viktig grep for å styrke musikkfeltet i Norge, er å sikre at pengestrømmene kommer norske musikkskapere, opphavere og rettighetshavere til gode i møte med strømmetjenester, radio, audiovisuelle medier og annen bruk av musikk. Inkludert, men ikke begrenset til strømmetjenestenes utbetalingsmodeller, kollektive forvaltningsorganisasjoner, at norskandelen i audiovisuelle medier og radio styrkes og sikres, og at fordelingen ved bruk av musikk i det offentlige rom er rettmessig. Vi oppfordrer KUD til sammen med NFD å arbeide for et styrket og mer hensiktsmessig virkemiddelapparat for musikknæringen. Et slikt arbeid må også skje gjennom økonomiske prioriteringer. Dette innebærer at musikkbransjen anerkjennes som en økonomisk ressurs som må ivaretas på lik linje med andre næringsaktører. Rede grunnen for innføring av en bred kulturmoms med lav sats Musikknæringen trenger å tydeliggjøre avgiftsregelverket i musikkfeltet. Den klare majoriteten av organisasjonene i MIR ønsker innføring av kulturmoms, mens et fåtall ber om at registreringen i merverdiavgiftsregisteret skal være frivillig og at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner beholdes. Sørge for en tydeligere prioritering av musikk generelt og det frie feltet spesielt Forslaget til statsbudsjettet viser dessverre en påfallende skjevfordeling mellom kunstarter, og en prioritering av institusjonsfeltet over det frie kunstfeltet. I budsjettforslaget er for eksempel 23 prosjekter prioritert på ordningen Nasjonale kulturbygg. Av de 23 prosjektene er 14 til museer, 7 til scenekunst, 1 til visuell kunst og 1 til et tverrfaglig kulturhus. Ingen av prosjektene gjelder produksjons- eller fremføringslokaler for musikk, selv om det her finnes et skrikende behov. Regjeringen skriver at den vil prioritere ordningene for det frie feltet, men budsjettforslaget overser verdien av den omfattende kulturaktiviteten som foregår utenfor de etablerte institusjonene. Det frie musikkfeltet spiller en avgjørende rolle i et åpent og mangfoldig kunst- og kulturliv og det frie feltets aktører er avgjørende for musikklivets næringskjede. Samtidig opererer musikere, musikkselskaper, tekniske leverandører og arrangører under stadig vanskeligere økonomiske vilkår. MIR er enige i at “Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften” (Prop. 1 S (2026-2027), s. 11). Samtidig mener vi det er svært overraskende at budsjettforslaget ikke i større grad anerkjenner det frie musikkfeltet som en avgjørende bidragsyter til kulturfeltet. I stedet bidrar den vedvarende satsingen på institusjonene til å øke gapet mellom institusjonene og det frie feltet. Dersom institusjonene skal fylles av musikk av høyeste kunstneriske kvalitet i årene som kommer, må også de som i første rekke skaper og legger til rette for kunstens utvikling ivaretas langt bedre. Oppsummert mener MIR at staten i større grad bør ivareta og støtte opp om det frie feltet. De næringsdrivende aktørene tilknyttet MIRs organisasjoner genererer ikke bare inntekter til feltet, men skaper økonomiske ringvirkninger som gagner langt flere enn aktørene i musikkfeltet selv. I tillegg finansierer de smalere musikkuttrykk og bidrar til å utvikle talenter. Styrke Norsk kulturfond De siste årene har Kulturrådet rapportert om en voldsom oversøkning til sine ordninger, men tilskuddene har over tid blitt hengende bak de andre delene av feltet. Den foreslåtte prisjusteringen på om lag tre prosent er langt unna behovet meldt i rådets eget budsjettinnspill. Kulturrådet ba om 60 mill. kroner til «Konserter over hele landet». Det var delt likt mellom konsertarrangører (30 mill.kr) og konserter og turneer for utøvere (30 mill.kr), og ble satt som prioritet 2. Innspillet viser at antall søknader til arrangørstøtte økte med 43 % og til turné/ensembler med 67 % fra 2019 til 2024. Vi støtter Kulturrådets budsjettinnspill for å styrke konsertformidling, lokale arrangører og produksjonsmiljøer over hele landet, og å øke oppdrag og inntektsmuligheter for musikere, artister og opphavspersoner. For å sikre og videreutvikle norsk kulturliv er det prekært med en reell styrking av ordningene i Norsk kulturfond. Øke avsetningen til regionale kulturfond Regionale kulturfond er foreslått videreført med 70 millioner kroner i 2027. Det er samme beløp som i 2026, og 5 millioner kroner lavere enn i 2025. Med en kommunal deflator på 3,8 prosent tilsvarer det en realnedgang på om lag 2,7 millioner kroner neste år. For det frie musikkfeltet i regionene er ordningen en kilde til flerårig utviklingsarbeid utenfor institusjonene, og også viktig for det profesjonelle feltet. MIR ber Stortinget om å styrke Regionale kulturfond som en reell satsing på kulturlivet i hele landet. En rekke sentrale organisasjoner på musikkfeltet står samlet om en ønsket opptrappingsplan og økning av fondet til 150 millioner. KS sin kartlegging av ordningen i 2025 viste en differanse på over 358 millioner kroner mellom omsøkte og tildelte midler. MIR stiller seg til disposisjon for komiteen ved behov for utdypning av punktene. Med vennlig hilsen, Musikkindustriens Næringsråd Musikkindustriens Næringsråd består av Arrangørforum BFSP – Bransjeforeningen for Scenetekniske Produksjoner FONO GramArt IFPI Music Norway Musikkforleggerne Musikkontorene Nemaa – Norwegian Entertainment Managers & Agents Association NOPA Norske Kulturarrangører Norske kulturhus Norsk Komponistforening
NHO Reiseliv · 28. oktober 2026NHO Reiselivs kommentarer til kap. 334 post 72 – "filminsentivordningen"
Det vises til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. NHO Reiseliv organiserer 3 800 medlemsbedrifter, blant dem bedrifter som leverer overnatting, transport og andre tjenester til film- og serieinnspillinger. NHO Reiselivs kommentarer til kap. 334 post 72 – "filminsentivordningen" NHO Reiseliv har stilt seg bak utviklingen og videreutviklingen av insentivordningen siden den ble utredet i 2014, og ser på ordningen som svært positiv. For å forbedre ordningen og dens verdiskapingspotensial ytterligere, er følgende momenter viktige: Insentivordningen må bli forutsigbar: alle produksjoner som oppfyller vilkårene, skal være sikre på å få refusjon. Regjeringen styrker ordningen med 15 millioner kroner, men tilsagnsrammen står uendret på 130 millioner kroner for fjerde år på rad. Det er tilsagnsrammen, ikke bevilgningen, som avgjør hvor mange nye produksjoner Norge kan si ja til. Hvor mye rom det blir for nye tilsagn, er først kjent tidlig i året, etter at søknadsfristen har gått ut. Budsjettet følger ikke opp Stortingets vedtak nr. 894 fra juni 2026. Vi ber komiteen sikre at tilsagnsrammen ikke stopper kvalifiserte produksjoner i 2027, og be regjeringen legge fram en regelstyrt ordning. 1. Bevilgningen øker, men taket står stille (forslag til vedtak III) «Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 15 mill. kroner i 2027 vil bidra til å styrke ordningens økonomiske ramme.» (Prop. 1 S, s. 100) NHO Reiselivs innspill: Økningen er et riktig skritt. Bevilgningen øker fra 55 til 71 millioner kroner. Bevilgningen dekker utbetalinger til produksjoner som har fått tilsagn tidligere år. Hvor mange nye produksjoner Norge kan si ja til, avgjøres av tilsagnsrammen: den samlede grensen for tilsagn som er gitt og ennå ikke utbetalt. Rammen ble hevet fra 100 til 130 millioner kroner i 2024. Den har stått uendret siden og er foreslått videreført i 2027. Rammen har ikke vært justert for prisvekst, og har dermed falt i realverdi. Hvor mye rom det blir for nye prosjekter innenfor tilsagnsrammen, er først kjent tidlig i året, når Norsk filminstitutt har oversikt over gamle forpliktelser som står til utbetaling. En produsent som skal velge innspillingsland, vet derfor ikke om det er penger igjen før søknaden er behandlet. Det er nettopp denne usikkerheten som gjør ordningen uforutsigbar. Å heve tilsagnsrammen får i hovedsak budsjettvirkning først fra 2028, når nye tilsagn kommer til utbetaling. Det er derfor et tiltak komiteen kan gjennomføre med liten belastning på rammeområdet for 2027. 2. Ordningen må bli forutsigbar Departementet skriver selv at norsk filmbransje opplever lavere etterspørsel etter nye produksjoner, og at endringene i de økonomiske rammevilkårene fører til at filmarbeidere og talenter forlater bransjen (Prop. 1 S, s. 99). NHO Reiselivs innspill: Norge konkurrerer med land der produsentene vet på forhånd hva de får refundert. En ramme som kan være brukt opp før søknaden er behandlet, gjør Norge til et usikkert valg. Når en produksjon velger et annet land, taper også norske leverandører oppdragene: hoteller, transportselskaper, serveringssteder og lokale tjenesteleverandører. Film og serier som er spilt inn i Norge, gir i tillegg synlighet som har verdi for reiselivet. En forutsigbar ordning må være regelstyrt: alle produksjoner som oppfyller vilkårene, får refusjon. Staten styrer kostnaden gjennom vilkårene: refusjonssats, krav til minimum forbruk i Norge og hva som regnes som godkjente kostnader. 3. Stortingets vedtak nr. 894 er ikke fulgt opp «Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.» (Prop. 1 S, s. 21–22) NHO Reiselivs innspill: I juni 2026 ba et enstemmig storting regjeringen om å foreslå tiltak som gjør ordningen internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, og om å vurdere om den bør regelstyres. Budsjettet for 2027 øker bevilgningen som står til utbetaling i 2027, men inneholder ingen tiltak for å gjøre ordningen mer forutsigbar eller mer internasjonalt konkurransedyktig. Proposisjonen sier heller ikke om den varslede filmmeldingen skal svare på vedtaket. Våre forslag Vi ber komiteen om å: Be regjeringen legge fram forslag om en regelstyrt ordning, der alle produksjoner som oppfyller vilkårene, får refusjon, med virkning fra statsbudsjettet for 2028. Bevilgningen bør da budsjetteres som et overslag, uten en fast tilsagnsramme. Gi departementet fullmakt til å overskride tilsagnsrammen i 2027 når søknader som oppfyller vilkårene, krever det, ved å endre forslag til vedtak III. Be regjeringen innføre løpende søknadsbehandling fra 2027, slik at produsentene ikke må vente på at rammen avklares ved årsskiftet. NHO Reiseliv stiller gjerne i møter for å utdype disse momentene ytterligere. Med vennlig hilsen NHO Reiseliv
Verdensfolk · 28. oktober 2026Verdensfolk: En nasjonal satsing på kunst, produksjon og kompetanse innen kulturelt mangfold
Kunst og kultur fra 71 land - et kulturhus og kompetansesenter for kulturelt mangfold Innspill til statsbudsjettet 2027 Til Stortingets familie- og kulturkomité Fra Verdensfolk / Verdens Kultur AS Kapittel 320, post 74 – Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Vi ber om 5 millioner kroner i statlig driftstilskudd for 2027 til Verdens Kultur ideelt AS, for etablering og drift av Verdens kunst- og kulturhus og utvikling av en nasjonal kompetansesenterfunksjon for kulturelt mangfold. Satsingen skal samle kunstnerisk produksjon, formidling, kompetanse og nettverk på tvers av musikk, dans, scenekunst og tradisjonshåndverk. Kulturhuset utvikles i Oslo, mens kunnskap, arbeidsmetoder og samarbeid skal komme kunstnere, arrangører og kulturorganisasjoner i hele landet til gode. Fra kulturpolitisk mål til varig praksis Kulturelt mangfold er en del av Norges samtid og kulturarv. Kunstnere og tradisjonsbærere med minoritetsbakgrunn bidrar med kompetanse og uttrykk som kan berike kulturlivet for hele befolkningen. Dette krever tilgang til produksjonsmuligheter, profesjonelle nettverk, faglig utvikling og formidlingsarenaer. Regjeringens budsjettforslag for 2027 fremhever et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og bedre arbeidsmuligheter for kunstnere. Verdensfolk vil bidra til å gjøre disse målene konkrete gjennom en arena der kunstnerisk kvalitet, medvirkning og kompetanseutvikling ses i sammenheng. [1] Norge har flere viktige institusjoner og organisasjoner som arbeider med kulturelt mangfold. Verdensfolk vil supplere disse med en permanent, minoritetsdrevet og tverrfaglig arena. Vårt bidrag er å koble produksjon og formidling direkte til veiledning, nettverk og kunnskapsdeling, med utgangspunkt i utøvernes egne erfaringer og faglige behov. Kulturrådets rapport Inkluderende kulturliv i Norden (2020) anbefaler sterkere kompetansebygging og langsiktig forankring av mangfoldsarbeidet fremfor kortvarige prosjektsatsinger. [2] Dokumentert aktivitet og behov Verdensfolk er en minoritetsdrevet kulturplattform med helårlig aktivitet. I 2025 gjennomførte vi 60 arrangementer, samarbeidet med over 1 000 kulturutøvere og nådde mer enn 30 000 publikummere i Oslo. Vi samlet kunst, kultur og mennesker fra 71 land på seks kontinenter. Gjennom Verdenskarneval, Verdensbarn, Verdensjul og VerdensUNG har vi bygget erfaring med profesjonelle produksjoner og tilbud for barn, ungdom og familier. Vi har et tverrfaglig mangfoldsnettverk og samarbeid med Oslos eteblarte og profesjonelle kulturliv. I Verdensfolks undersøkelse blant profesjonelle kulturaktører i 2025 svarte 74 prosent nei på spørsmålet om befolkningens mangfoldige kulturelle bakgrunn blir godt anerkjent, synliggjort og tatt i bruk i bransjen. 79 prosent mente bransjen trenger nye tilnærminger og mer kunnskap om kulturelt mangfold. Undersøkelsen er ikke representativ for hele kultursektoren, men viser erfaringer og behov blant dem som svarte. Vi har også mottatt støtteerklæringer fra flere organisasjoner med minoritetsbakgrunn. I 2026 vant Verdensfolk og fotograf Robin Heal «Årets øyeblikk» under Norske Kulturarrangørers Arrangørprisen, med et bilde fra Verdensfolk-paraden i 2025. Under overrekkelsen fremhevet NKA Verdensfolks evne til å skape rom for mangfold, samhold og glede gjennom kunst og kultur. En nasjonal funksjon med base i Oslo Den statlige begrunnelsen ligger i hva satsingen skal tilføre kulturlivet utover den lokale aktiviteten. Kompetansesenterfunksjonen skal utvikles gjennom samarbeid og deling, slik at erfaringene fra kulturhuset blir tilgjengelige utenfor Oslo. Vi vil prioritere: • Kompetanse og veiledning: faglige samlinger og veiledning om produksjon, arrangørarbeid, samarbeid og representasjon, med digitale tilbud som gjør deltakelse mulig fra andre deler av landet. • Kunstneriske nettverk: kontakt mellom utøvere, arrangører og institusjoner på tvers av fagfelt og geografi, med mål om nye produksjoner og formidlingssamarbeid. • Kunnskapsdeling: dokumentasjon og deling av arbeidsmetoder og erfaringer fra blant annet publikumsarbeid, medvirkning og samarbeid med underrepresenterte miljøer. • Rekruttering og tradisjonskunnskap: videreutvikling av arbeidet med barn og unge, og møteplasser der tradisjonsbærere og profesjonelle utøvere kan dele kunnskap på tvers av generasjoner. Vi vil rapportere om geografisk deltakelse, samarbeidspartnere, kompetansetiltak og nye produksjonssamarbeid. Et systematisk forberedt prosjekt Verdensfolk har arbeidet systematisk med organisasjonsutvikling og forberedelsene til kulturhuset, blant annet med støtte til utviklingstiltak fra Kulturrådet. Verdens Kultur AS har mottatt totalt 550 000 kroner fra Kulturrom til en gjennomført mulighetsstudie og en pågående Gjenklang-prosess. Arbeidet omfatter kartlegging og utvikling av drifts- og investeringsbudsjett og skal gi et faglig og dokumentert grunnlag for etablering, organisering og drift. Vi har en intensjonsavtale med OBOS Samfunnsarena om utvikling av kulturhuset i Kværnerbyen. Samarbeidet gir prosjektet en konkret ramme for arbeidet med lokaler. Etableringen planlegges i 2027, med fremdrift tilpasset avklaringer om lokaler, finansiering og drift. Byrådet i Oslo har foreslått 600 000 kroner i driftstilskudd for 2027. Kulturetaten anbefaler tilskudd i alle tre planleggingsrammer. Etaten omtaler Verdensfolk som «en viktig aktør for Oslos kulturmangfold» og fremhever kulturhusets muligheter som kompetansesenter og produksjonssted for minoritetsdrevne samarbeidspartnere. [3] Den kommunale anerkjennelsen underbygger virksomhetens lokale betydning. Statlig støtte skal bidra til at denne plattformen også kan bære en nasjonal funksjon. Hva en bevilgning på 5 millioner kroner skal gjøre mulig Bevilgningen skal bidra til nødvendig grunnbemanning og drift, slik at Verdensfolk kan videreføre etablerte programmer samtidig som kulturhuset og kompetansesenterfunksjonen bygges opp. Vi vil prioritere ledelse, administrasjon og produksjonskapasitet. Dette skal sikre oppfølging av kunstnere og samarbeidspartnere, helårsprogram og produksjon, samt veiledning, dokumentasjon og nasjonal kunnskapsdeling. Tilskuddet skal inngå i en samlet finansiering med kommunale midler, prosjektinntekter, egeninntekter og andre bidrag. Aktivitet og bemanning må tilpasses faktisk finansiering. Utviklingsstøtten fra Kulturrom gjelder forberedelsene og erstatter ikke behovet for løpende drift. Forutsigbarhet gjør det mulig å planlegge produksjoner, inngå samarbeid og ta vare på kompetansen som bygges opp. En investering i Norges felles kulturhistorie Verdensfolk har allerede samlet aktivitet, gjennomføringsevne, et kunstnerisk miljø, et tverrfaglig nettverk og støtte til utviklingsarbeidet. Et statlig driftstilskudd vil bidra til å omsette dette grunnlaget i en varig ressurs for norsk kulturliv. Ambisjonen er en arena der minoritets- og majoritetsbefolkningen skaper, deler og utvikler kunst og kultur sammen. Med lokal forankring og nasjonal kunnskapsdeling kan satsingen gi flere kunstnere arbeidsmuligheter og kommende generasjoner tilgang til et rikere mangfold av uttrykk og levende tradisjoner. Vi ber Familie- og kulturkomiteen støtte en bevilgning på 5 millioner kroner til Verdensfolk over kapittel 320, post 74, i statsbudsjettet for 2027. Mete Seymen Grunnlegger og Daglig leder, Verdensfolk / Verdens Kultur ideelt AS 1)Andre referanser: Produksjoner og visuell dokumentasjon Lenkene gir et innblikk i Verdensfolks kunstneriske bredde, produksjoner og arbeid med barn, unge og profesjonelle kulturutøvere. Verdenskarneval – oppsummeringsfilm: https://vimeo.com/1216830806/e925449139 Verdensrøtter – promofilm: https://www.youtube.com/watch?v=uoIYG6rrq5Q Verdensrøtter – den røde løperen: https://www.youtube.com/watch?v=sRM72B2eeFo Verdensrøtter – bak scenen: https://youtu.be/WV4yOM6FaIY Verdensbarn kulturfestival – oppsummeringsfilm: https://www.youtube.com/watch?v=YgWaqkbWKds Verdensjul – «Deilig er jorden» i ny drakt: https://youtu.be/oNlKIL2cG-c VerdensUNG – unge deltakere og kulturproduksjon: https://youtu.be/BnjMVfR7BAo VerdensUNG på Verdensbarn kulturfestival – omtale: https://www.verdensfolk.no/kulturhjornet/verdensung-satte-sitt-preg-p-verdensbarn-kulturfestival Lakambini – et sted å dele kulturen vår: https://www.verdensfolk.no/kulturhjornet/-lakambini-verdensfolk-gir-oss-et-sted-dele-kulturen-vr 2)Andre referanser: Stemmer fra kunstnerne Lakambini – omtale og intervju: «Verdensfolk gir oss et sted å dele kulturen vår.» Les om dansegruppens erfaringer med kulturformidling, fellesskap og levende tradisjoner: https://www.verdensfolk.no/kulturhjornet/-lakambini-verdensfolk-gir-oss-et-sted-dele-kulturen-vr Bendas Vasyl: «Verdensfolk forener artister fra ulike sjangre, stiler og kulturer til én helhet.» Se flere tilbakemeldinger fra kunstnere og kulturgrupper: https://www.verdensfolk.no/tilbakemelding 3)Andre referanser: Spørreundersøkelse blant profesjonelle kulturaktører Verdensfolk gjennomførte undersøkelsen under «Kreative møteplasser for det profesjonelle kulturlivet» i Oslo rådhus 5. februar 2025. Resultatene belyser respondentenes erfaringer med representasjon, kompetansebehov og samarbeid om kulturelt mangfold. Undersøkelsen inngår som et erfaringsgrunnlag for utviklingen av Verdensfolks tilbud. Lenke til undersøkelsen: https://acrobat.adobe.com/id/urn:aaid:sc:EU:bffcafe6-6afe-4b51-8bb0-a40bda784992 Kilder og dokumentasjon [1] Kultur- og likestillingsdepartementet: Prop. 1 S (2026–2027), kulturpolitiske mål og kapittel 320: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3176084/?ch=2 [2] Kulturrådet: Inkluderende kulturliv i Norden (2020), særlig side 42–44: https://www.kulturdirektoratet.no/publikasjoner/inkluderende-kulturliv-i-norden [3] Oslo kommune: Budsjettforslag 2027 og Kulturetatens vurdering, PDF-side 7 og 133: https://www.oslo.kommune.no/get-file/2498114/e45eb7dc8bab3f20067908413657108b81daa1456651b820707991660667588d
Norwegian Craftst · 28. oktober 2026På tide med et økonomisk løft for det visuelle kunstfeltet og Norwegian Crafts
Høringsnotat: Statsbudsjett 2027 Kapittel 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre Norwegian Crafts ber om økning av driftstilskuddet til 11 mill. kroner Vi viser til felles høringsinnspill fra Norwegian Arts Abroad (NAA), hvor vi ber om en samlet økning i driftstilskuddet til NAA-organisasjonene på 23,3 mill. kroner i 2027. I innspillet nedenfor redegjør vi for behovet for å øke driftstilskuddet til Norwegian Crafts fra 6 mill. kroner til 11 mill. kroner. Norwegian Crafts har et nasjonalt mandat for internasjonalisering av kunsthåndverk og duodji, men er i dag finansiert på et nivå som står i betydelig misforhold til både mandat, oppgaver og dokumentert etterspørsel etter kunsthåndverk fra Norge internasjonalt. Vi ber om: · et økonomisk løft for det visuelle kunstfeltet · økning av driftstilskuddet til Norwegian Crafts med 5 mill. kroner · at NAA-organisasjonene flyttes til kap. 325 og ny post for internasjonalt kulturfremme På tide med et økonomisk løft for det visuelle kunstfeltet I Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår understreker regjeringen at et overordnet mål for kunstnerpolitikken er at kunstnere skal ha mulighet til å virke både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har videre slått fast at kunstnere skal sikres rimelig betaling og gode arbeidsvilkår. Dette var også et tydelig budskap i Prop. 1 S (2025–2026), hvor regjeringen fremhevet at den ville «styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår». I årets Prop. 1 S (2026–2027) er denne prioriteringen langt mindre synlig, selv om bevilgningene til stipendordninger og Kulturfondet videreføres og styrkes. I årets budsjettforslag er dansefeltet forslått styrket med 10 mill. kroner, mens det foreslås ikke tilsvarende satsinger for det visuelle kunstfeltet. Derimot ser vi at andelen som går til visuell kunst i Kulturrådet er minimal (7,6 %) sammenlignet med scenekunst (20%), litteratur (24 %) og musikk (38%). Vi mener tiden er moden for et økonomisk løft for visuell kunst, herunder kunsthåndverk og duodji. Når kunstneres økonomi skal styrkes, må det internasjonale perspektivet inkluderes. For kunsthåndverkere er tilgang til internasjonale markeder, nettverk, samlere, institusjoner og samarbeidspartnere avgjørende for å bygge bærekraftige kunstnerskap og øke inntektsgrunnlaget. Det norske hjemmemarkedet alene er for lite til å gi tilstrekkelig økonomisk grunnlag for mange profesjonelle kunstnere. Norwegian Crafts’ hovedmål er å øke internasjonaliseringen av kunsthåndverk og duodji. Gjennom internasjonale samarbeidsprosjekter, tilskuddsforvaltning, rådgivning og nettverksbygging, sikrer vi at kunsthåndverkere og gallerier fra Norge får tilgang til internasjonale markeder, utstillingsarenaer og profesjonelle nettverk. Vårt arbeid bidrar direkte til økt synlighet, flere oppdrag, styrket eksport og bedre inntektsmuligheter for kunsthåndverkere i hele landet. En styrking av Norwegian Crafts vil bidra til å realisere KUDs mål økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser, og målene uttrykt i Kunstnarkår. Organisasjonens arbeid understøtter også målene under Utenriksdepartementets budsjett om økt internasjonal synlighet for norsk kulturliv, flere internasjonale oppdrag og økt eksport fra kreative næringer (kap. 118, post 79). Et nasjonalt mandat finansiert på et uforholdsmessig lavt nivå Norwegian Crafts er den eneste organisasjonen med et nasjonalt mandat for internasjonalisering av kunsthåndverk. Vi utfører de samme grunnleggende oppgavene som de øvrige organisasjonene i Norwegian Arts Abroad, men med et betydelig lavere driftstilskudd. Mens gjennomsnittlig driftstilskudd i NAA-nettverket er om lag 20 mill. kroner, mottar Norwegian Crafts kun 6 mill. kroner. Dagens tilskudd står ikke i forhold til organisasjonens mandat, oppgaver eller etterspørselen etter kunsthåndverk fra Norge internasjonalt. Høy internasjonal etterspørsel, begrenset kapasitet for oppfølging Kunsthåndverk fra Norge og Sápmi har de siste årene oppnådd betydelig internasjonal oppmerksomhet. Norske og norgesbaserte kunsthåndverkere er representert på ledende biennaler, museer, gallerier og kunstmesser, og interessen for feltet er økende. Resultatene viser at feltet har et betydelig internasjonalt potensial. Til tross for beskjedne ressurser bidro Norwegian Crafts i 2025 til internasjonal deltakelse for 91 kunstnere og fagpersoner, støttet 46 internasjonale prosjekter i 19 land, muliggjorde internasjonal messedeltakelse for norske gallerier, støttet kunstnere fra Norge på residensopphold i USA og Mexico, og organiserte et omfattende nettverks- og besøksprogram. Et økende antall forespørsler fra internasjonale museer, biennaler, kuratorer og gallerier gjør det samtidig tydelig at organisasjonens kapasitet er for liten. I dag må Norwegian Crafts regelmessig avslå samarbeidsforespørsler som kunne gitt norske kunstnere internasjonale oppdrag, salg og utstillinger. Hva en økning til 11 mill. kroner vil muliggjøre En økning av driftstilskuddet til 11 mill. kroner vil gjøre det mulig å: 1. Etablere søkbar ordning for internasjonale residency for kunsthåndverk og duodji. Ordningen vil gi flere kunstnere tilgang til internasjonale fagmiljøer, markeder og nettverk. Behov: 1 mill. kr 2. Styrke internasjonaliseringen av duodji. Midlene vil bidra til økt internasjonal synlighet og flere internasjonale samarbeidsmuligheter for samiske kunstnere. Behov: 2 mill. kr 3. Styrke gallerienes internasjonale aktivitet og tilstedeværelse. Ordningen vil stimulere til mer internasjonal tilstedeværelse for norske gallerier , styrke markedstilgangen for norske kunsthåndverkere og bidra til økt eksport av kunst fra Norge. Behov: 2 mill. kr Anmodning For å sikre at kunsthåndverk og duodji får like internasjonaliseringsmuligheter som andre kunstfelt ber vi Familie- og kulturkomiteen om å øke driftstilskuddet til Norwegian Crafts til 11 mill. kroner fra budsjettåret 2027. Videre ber vi om et økonomisk løft for visuell kunst fra 2028, og at NAA-organisasjonene flyttes til kap. 325, til en ny post for internasjonalt kultursamarbeid. Om Norwegian Crafts Norwegian Crafts (NC) er et ideelt AS etablert av Norske Kunsthåndverkere i 2012. NCs mandat er å styrke kunsthåndverk fra Norge internasjonalt og bidra til økt synlighet av og etterspørsel etter kunsthåndverk og duodji fra Norge internasjonalt og flere inntjeningsmuligheter for kunsthåndverkere. Organisasjonen mottar driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og prosjektmidler fra Utenriksdepartementet (UD). NC forvalter en tilskuddsordning for internasjonale kunsthåndverksprosjekter på vegne av UD og er formelt rådgiver for departementet og deres utestasjoner på feltet kunsthåndverk. NC er medlem av Norwegian Arts Abroad, European Crafts Alliance, Nordic Network of Craft Associations, og Balansekunst. I 2025 tok NC Balansemerket.
Trøndelag fylkeskommune · 28. oktober 2026Trøndelag fylkeskommunes høringsinnspill til statsbudsjett 2027
Trøndelag fylkeskommune ber om forutsigbare rammer for kulturlivet og en tydelig fordeling av statlige, regionale og lokale forpliktelser. Bortfall av tidligere bevilgninger svekker aktivitet og langsiktig planlegging. Statlige prioriteringer må ikke påføre kommune og fylke varige merutgifter uten avklaring. Viderefør tilskudd til kulturaktivitet Vi ber om følgende økninger fra regjeringens forslag: Sjiraffen Kultur- og Kompetansesenter: 3,8 mill. kroner. Tilskuddet fra revidert budsjett 2026 må videreføres og sikres et langsiktig finansieringsgrunnlag. Turnéteatret i Trøndelag: 1,85 mill. kroner, slik at tilskuddet minst videreføres på 24,87 mill. kroner. Turnévirksomheten sikrer profesjonell scenekunst i hele fylket. Stiftinga Hilmar Alexandersen: 580 000 kroner, til minst 1,235 mill. kroner. Jubileumsprosjekter kan ikke erstatte forutsigbar støtte til ordinær virksomhet. Regionale pilegrimssentre: 640 000 kroner nasjonalt, til minst 10,84 mill. kroner. Sentrene er viktige for kulturhistorisk formidling og arbeidet fram mot 2030. Lønns- og prisvekst må vurderes i tillegg til nominell videreføring. Gjenopprett realverdien i regionale kulturfond Den nasjonale rammen var 75 mill. kroner i 2025, ble 70 mill. etter stortingsbehandlingen for 2026 og foreslås videreført uendret i 2027. Med regjeringens prisanslag tilsvarer dette en reell svekkelse på om lag 12 prosent på to år. For Trøndelag viser budsjettproposisjonenes fordelingsbeløp en nedgang fra 6,154 mill. kroner i 2025 til 5,731 mill. i 2027. Avstanden til et prisjustert 2025-nivå er nær 800 000 kroner. Det gir mindre rom for lokale kulturprosjekter, frivillighet og samarbeid med profesjonelle kunstnere. Regional kompensasjon vil gå på bekostning av andre prioriteringer. Vi ber om en nasjonal ramme på om lag 79,6 mill. kroner i 2027, en økning på 9,6 mill. fra forslaget, og deretter årlig prisjustering og forutsigbare rammer. Finansier investeringer uten varige driftsforpliktelser Trøndelag Teater foreslås styrket med 3 mill. kroner, i tillegg til videreføringen av 5 mill. fra 2026, blant annet til publikumsamfi og dreiescene. Når avgrensede investeringer finansieres gjennom driftstilskudd med krav om medfinansiering, påføres kommune og fylke varige merutgifter. Vi ber om en ekstraordinær statlig investeringsbevilgning uten krav om varig økt lokal og regional driftsfinansiering. Ordinære driftsbehov må vurderes særskilt. Vi støtter 10 mill. kroner til MiST sitt bevaringssenter, med tilsagn om ytterligere 58 mill., og ber om en langsiktig statlig finansieringsstrategi for nasjonale kulturbygg. Omleggingen av midler til kunstnerøkonomi ved Kunsthall Trondheim, Museet Midt og MiST må fortsatt komme kunstnerne til gode. Flytting av øremerkede midler må ikke framstilles som tilsvarende vekst i sektorens samlede ressurser. Nasjonaljubileet 2030 Vi støtter 58 mill. kroner til «Stiklestad for nye tusen år», 3,13 mill. til sekretariatsoppgaver og 2,73 mill. til forskning ved Museene Arven, 2 mill. til Saemien Sijte og 700 000 kroner til MiST sitt «Tusenårsteppet», samt øvrige jubileumstiltak i fylket. Nasjonale oppgaver som utføres fra Trøndelag, må finansieres som nasjonale oppgaver. Vi ber om forutsigbarhet fram mot 2030 og avklart finansieringsansvar uten uavklarte forventninger om lokal og regional medfinansiering. Bortfallet av Fortidsminneforeningens museumstilskudd på 5,6 mill. kroner kan svekke formidling, Digitale Tautra og samarbeidet om Olavshaugen. Vi ber om samordnet oppfølging med energi- og miljøkomiteen for å sikre kontinuitet. Tilskuddet ligger under Klima- og miljødepartementet, kap. 1400 post 76. Samlet anmodning Tilleggskravene til Sjiraffen, Turnéteatret i Trøndelag, Stiftinga Hilmar Alexandersen og den nasjonale ordningen for regionale pilegrimssentre utgjør samlet 6,87 mill. kroner. Kravet om styrking av regionale kulturfond omtales separat og inngår ikke i summen. Eventuell ytterligere prisjustering og annen investeringsfinansiering for Trøndelag Teater kommer i tillegg. Fortidsminneforeningens tilskudd inngår heller ikke i summen.
Sámlitt · 28. oktober 2026SÁMLITT – ET FELLES LØFT FOR SAMISK LITTERATUR INTERNASJONALT
Sámlitt ber om 2 millioner kroner i årlig grunnfinansiering til etablering og utvikling av en felles samisk litteraturorganisasjon med ansvar for internasjonalisering og eksport av samisk litteratur. Målet er å bygge en langsiktig organisasjon som samler samiske litteraturaktører i Sápmi, samarbeider med NORLA om internasjonal formidling av norsk og samiskspråklig litteratur og på sikt utvikler en virksomhet på linje med de nordiske litteratureksportorganisasjonene. Samisk litteratur er et felles litterært område Samisk litteratur utvikles og utgis på flere samiske språk i Sápmi. Forfattere, forlag, litteraturagenter, oversettere og andre aktører arbeider med ulike språk, litterære uttrykk og målgrupper, men deler behovet for å gjøre samisk litteratur tilgjengelig for lesere utenfor Sápmi. Internasjonalisering krever langsiktig innsats. Det handler om å bygge relasjoner til utenlandske forlag og agenter, finne oversettere, utvikle prøveoversettelser, selge oversettelsesrettigheter og presentere samiske forfatterskap på internasjonale bokmesser og litterære arenaer. Når dette arbeidet i hovedsak må gjennomføres av enkeltaktører med begrensede ressurser, blir det vanskelig å opprettholde kontinuitet og koordinere en samlet internasjonal satsing. Sámlitt vil derfor utvikle en felles struktur som styrker hele det samiske litteraturfeltet, samtidig som forlagenes, agentenes og forfatternes selvstendige roller ivaretas. Samarbeid med NORLA om norsk og samiskspråklig litteratur NORLA – Norwegian Literature Abroad – arbeider for å fremme norsk litteratur internasjonalt gjennom blant annet oversettelsesstøtte, markedsføring, internasjonale bokmesser og nettverksbygging. NORLAs ordninger omfatter også støtte til oversettelse av samisk litteratur under bestemte vilkår. Sámlitt ønsker å utvikle et samarbeid med NORLA for å styrke internasjonal formidling av samisk litteratur. Et slikt samarbeid kan bidra til bedre koordinering, erfaringsdeling og felles internasjonale satsinger, samtidig som samisk litteraturs særskilte behov og språkpolitiske betydning blir ivaretatt. Sámlitt skal ikke erstatte NORLA eller overta forlagenes og litteraturagentenes arbeid. Organisasjonen skal være en samarbeidspartner og en felles ressurs for samiske litteraturaktører, med et særlig ansvar for å utvikle internasjonale muligheter for samiske språk og forfatterskap. En felles samisk litteraturorganisasjon med nordisk samarbeid som mål I Norden finnes etablerte litteratureksportorganisasjoner som NORLA, FILI – Finnish Literature Exchange, FarLit og Swedish Literature Exchange o.a.. Disse arbeider blant annet med internasjonal synlighet, nettverksbygging og eksport av litteratur. De nordiske organisasjonene samarbeider også om å følge utviklingen i litteratureksporten. Sámlitt ønsker over tid å utvikle en tilsvarende faglig og organisatorisk kapasitet for samisk litteratur. Første steg er å etablere en fast administrativ funksjon som kan koordinere arbeidet, følge opp internasjonale kontakter og legge grunnlaget for langsiktig aktivitet. Organisasjonen skal samle samiske forlag, litteraturagenter, forfatterorganisasjoner og andre relevante aktører fra hele Sápmi. Dette vil gjøre det mulig å samarbeide, dele kompetanse og synliggjøre bredden i samisk litteratur internasjonalt. Hva skal finansieringen muliggjøre? Den årlige grunnfinansieringen skal gi Sámlitt kapasitet til å: etablere et fast sekretariat og opprettholde kontinuitet i arbeidet koordinere internasjonal formidling og eksport av samisk litteratur bygge nettverk med utenlandske forlag, agenter, oversettere og festivaler samarbeide med NORLA om samisk litteratur internasjonalt samle samiske litteraturaktører i Sápmi om felles satsinger utvikle presentasjonsmateriell, prøveoversettelser og internasjonale rettighetskataloger i samarbeid med bransjen delta på relevante internasjonale bokmesser og litterære arenaer utvikle samarbeid med nordiske og europeiske litteratureksportorganisasjoner Sámlitts forslag til Stortinget Sámlitt ber Stortinget legge til rette for en langsiktig finansiering av en felles samisk litteraturorganisasjon med internasjonalisering og litteratureksport som hovedoppgave. Sámlitt foreslår 2 millioner kroner i årlig grunnfinansiering. Finansieringen skal sikre nødvendig administrativ kapasitet og gjøre det mulig å gjennomføre et kontinuerlig internasjonalt arbeid, med sikte på videre utvikling av organisasjonen. Satsingen bør ses i sammenheng med arbeidet for å styrke samisk språk og kultur og oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Samisk litteratur trenger en felles internasjonal struktur. Med langsiktig finansiering kan Sámlitt samle litteraturaktørene i Sápmi, samarbeide med NORLA og bygge en sterkere og mer synlig plass for samisk litteratur i verden.
Stiftelsen Christian Radich · 28. oktober 2026De tre norske skværriggerne – statsbudsjettet 2027
Forslag til merknad og vedtak De tre norske skværriggerne – statsbudsjettet 2027 Til Familie- og kulturkomiteen 27. oktober 2026 Formål. Teksten nedenfor er utformet som et ferdig innspill til bruk i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027. Partihenvisninger og eventuell plassering under kapittel og post tilpasses av de representantene som fremmer teksten. Forslag til merknadstekst Komiteen viser til at de tre norske skværriggerne Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich representerer en viktig del av Norges maritime kulturarv. Fartøyene er samtidig aktive arenaer for utdanning, opplæring, kulturformidling, og utvikling av maritim kompetanse. Komiteen viser videre til at fartøyenes drift forutsetter omfattende og periodiske klasse- og bevaringsarbeider. Kostnadene følger blant annet av krav til sikkerhet, sertifisering og forsvarlig bevaring av fartøyenes kulturhistoriske verdier. Arbeidene oppstår med års mellomrom og kan innebære betydelige økonomiske belastninger for organisasjonene som forvalter fartøyene. Komiteen vil understreke at investeringer i de norske skværriggerne ikke bare bidrar til bevaring av fartøyene selv, men også til å opprettholde unike håndverksmiljøer og kompetansearbeidsplasser ved fartøyvernsentrene. Disse miljøene besitter kunnskap som det vil være krevende og kostbart å gjenoppbygge dersom den går tapt. Komiteen mener det er behov for å vurdere hvordan staten kan bidra til større langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen av nødvendige klasse- og bevaringsarbeider. En mer forutsigbar ordning kan gjøre det mulig å bygge opp reserver over tid, styrke planleggingen av arbeidene og redusere behovet for ekstraordinære bevilgninger når større arbeider må gjennomføres. Forslag til vedtak Stortinget ber regjeringen utrede en mer forutsigbar finansieringsordning for nødvendige klasse- og bevaringsarbeider på de tre norske skværriggerne Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich i samarbeid med disse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kontakt Fullriggeren Sørlandet Knut Arne Gjertsen, administrerende direktør [[email protected] - mobil: 922 50 533] Statsraad Lehmkuhl Haakon Vatle, administrerende direktør [[email protected] – mobil: 975 37 984] Christian Radich Hasse Lindmo, administrerende direktør [[email protected] – mobil: 908 51 180]
Sálas · 28. oktober 2026Likeverdige vilkår for samiske forlag – en del av forsoningsarbeidet
Sálas ber Stortinget sikre samiske forlag likeverdige rammevilkår med nynorskforlag gjennom en forutsigbar språk- og kulturstøtteordning. Som et konkret forslag ber Sálas om at det etableres en grunnfinansieringsordning for samiske forlag på 20 millioner kroner årlig. Ordningen skal bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene gjennom utgivelse av litteratur og læremidler på samiske språk. Sálas mener at etableringen av en slik ordning bør inngå i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og regjeringens videre forsoningsarbeid. Litteratur og språk er en del av forsoningen Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport dokumenterer konsekvensene av fornorskingspolitikken for samisk språk og kultur. Oppfølgingen av rapporten må derfor også handle om å skape varige vilkår for at samiske språk skal kunne brukes, utvikles og overføres til nye generasjoner. Litteratur på samiske språk og samiske læremidler er en viktig del av dette arbeidet. Bøker gir barn, unge og voksne tilgang til språk, kunnskap, fortellinger og kulturelle perspektiver. De bidrar til å utvikle språkene og gjøre dem synlige og relevante i samfunnet. Samiske forlag har en sentral rolle i denne sammenhengen. De utvikler forfatterskap, redigerer og utgir litteratur og læremidler, samt bygger den faglige kompetansen som trengs for å produsere bøker og læremidler på samiske språk over tid. Likeverdige rammevilkår er nødvendig Nynorskforlaget Samlaget mottar støtte som bidrar til å ivareta og utvikle nynorsk språk og kultur gjennom utgivelse av litteratur. Samiske forlag har et tilsvarende språk- og kulturpolitisk samfunnsoppdrag, men mangler tilsvarende forutsigbare rammevilkår. Prosjekt- og produksjonsstøtte til enkeltutgivelser er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å sikre kontinuitet i forlagsdriften, utvikle nye forfatterskap og opprettholde redaksjonell kompetanse. Dersom forsoningsarbeidet skal bidra til reell styrking og revitalisering av samiske språk, må det også omfatte de institusjonene og fagmiljøene som utvikler og utgir litteratur og læremidler på språkene. Et slikt arbeid krever langsiktighet og økonomisk forutsigbarhet. Likestilling betyr ikke nødvendigvis identiske støtteordninger, men at samiske forlag får rammevilkår som står i forhold til deres språkpolitiske og kulturelle oppdrag. Sálas ber Stortinget om at arbeidet med å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport også omfatter en vurdering av rammevilkårene for samiske forlag, med sikte på å etablere forutsigbar språk- og kulturstøtte på linje med støtten til nynorsk litteratur gjennom Samlaget. Støtten må gjøre det mulig for samiske forlag å opprettholde og utvikle forlagsvirksomhet som bidrar til å bevare, styrke og videreutvikle de samiske språkene gjennom litteraturutgivelser og læremiddelproduksjoner. Forsoning handler også om framtiden om å sikre at samiske språk kan brukes, utvikles og leve videre gjennom litteratur, kunnskap og nye generasjoners tilgang til bøker på egne språk.
Nitja senter for samtidskunst · 28. oktober 2026Nitja senter for samtidskunst, driftsstøtte 2027 Kap 320 Post 75
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Til Stortingets familie- og kulturkomité Kapittel 320 post 75 · Nitja senter for samtidskunst, 27.oktober 2026 Nitja ber familie- og kulturkomiteen foreslå 4 millioner kroner i driftstilskudd over kapittel 320 post 75 i 2027 og innlemme Nitja som fast tilskuddsmottaker. Begrunnelsen er institusjonens bidrag til det nasjonale kunstfeltet gjennom kunstnerisk produksjon, internasjonalt samarbeid og formidlingskompetanse. Nitjas bidrag til det nasjonale kunstfeltet Nitjas kunstneriske arbeid får betydning utover egne utstillinger. Taterlandet mottok Kunstkritikerprisen 2025 og bidro til Nasjonalmuseets første innkjøp av verk av kunstnere med tater-/romanibakgrunn. Utstillingen Nærverk er invitert til Museum für Angewandte Kunst Köln. Dette viser hvordan produksjoner utviklet ved Nitja bidrar til norsk kunsthistorie, nasjonale samlinger og internasjonal formidling av norsk samtidskunst. MUNCH, Høstutstillingen og Astrup Fearnley Museet har alle besøkt Nitja for å lære mer om formidlingsarbeidet og fått presentert våre arbeidsmetoder. Besøkene viser at kompetansen etterspørres av sentrale aktører i det norske kunstfeltet og har relevans utover fylket. Kompetansen bygger blant annet på Pilotgalleriets arbeid med barn og unge og Kunstvisittens arbeid innen psykisk helse og rehabilitering. Tilbudene nådde henholdsvis 13 927 elever og 3 960 personer i 2025. Samlet utbetalte Nitja 2,83 millioner kroner til kunstnere. Statlig medfinansiering vil sikre produksjonskapasitet, kunstnerhonorarer og faglig utveksling som kommer kunstfeltet til gode. Uten styrket driftsfinansiering risikerer Nitja konkurs våren 2027, eller så omfattende nedbemanning at vi ikke kan ivareta mandatet som kunstsenter. Det vil svekke programkvaliteten, true videreføringen av nasjonalt relevant kompetanse og ramme publikum i en del av Akershus med få kunsttilbud. Nasjonale funksjoner gir grunnlag for statlig medansvar I behandlingen av Kulturens kraft i 2019 fremhevet et komitéflertall kvalitet, relevans og internasjonal anerkjennelse som kriterier ved ansvarsfordeling. Flertallet understreket også at nasjonale kulturinstitusjoner kan ligge utenfor hovedstaden og ha god regional forankring. Dette gir et politisk grunnlag for å vektlegge Nitjas faktiske betydning for kunstfeltet ved vurderingen av statlig ansvar. Innst. 258 S, kap. 2.8. Delt finansiering er omtalt som et nasjonalt kulturpolitisk virkemiddel i Kommuneproposisjonen 2021. Nordnorsk Kunstnersenter mottar allerede støtte over kapittel 320 post 75. Nitjas forankring i Akershus er dermed forenlig med statlig medfinansiering. Vi ber komiteen bruke dette handlingsrommet til å sikre Nitjas nasjonale funksjoner, med fortsatt finansiering fra fylkeskommunen og Lillestrøm kommune. Prop. 105 S, kap. 10.8.1. KUDs tilskuddsoversikt. Nitja støtter innspillet fra Kunstsentrene i Norge 14. oktober om statlig grunntilskudd til de regionale kunstsentrene. Forslag til komitémerknad «Komiteen viser til Nitjas bidrag til det nasjonale kunstfeltet gjennom kunstnerisk produksjon, internasjonale samarbeid og deling av formidlingskompetanse. Komiteen mener institusjonens nasjonale betydning gir grunnlag for statlig medansvar og foreslår å øke kapittel 320 post 75 med 4 millioner kroner til driftstilskudd til Nitja i 2027. Komiteen legger til grunn at Nitja innlemmes som fast tilskuddsmottaker på posten. Statens bidrag skal sikre de nasjonale funksjonene, i samspill med fortsatt fylkeskommunal og kommunal finansiering. » For styret i Nitja senter for samtidskunst Kathrine Wilson, direktør Kristian Skylstad, styreleder
Alfredfilm · 28. oktober 2026NRKs kommersielle praksis – behov for tydeligere rammer
Prop. 1 S (2026–2027) Kultur- og likestillingsdepartementet, Del III, kap. 11.5 – fireårige styringssignaler for NRK 2027–2030 En allmennkringkaster som krever betaling for at publikum skal få mer tilgang til innhold fellesskapet allerede har betalt for NRK skal være en ikke-kommersiell allmennkringkaster. Et offentlig eid selskap som NRK skal ikke bruke markedsmakten sin til å hindre spredning av innhold med stor samfunnsverdi. Verken NRK-plakaten eller forslaget til nye styringssignaler regulerer dette. Vår sak, den samiske dramaserien «Oro jaska – Hold kjeft» illustrerer dette. En internasjonal strømmetjeneste er interessert i å vise serien i Norden, to år etter premieren. NRK beholder visningsretten, og serien forblir gratis i NRK TV. NRK bes kun slippe til en visningsarena ved siden av sin egen, som også når flere unge som NRK selv sliter med å nå. NRK krever 500 000 kroner netto til seg selv. Da må kjøperen betale rundt 4,3 millioner kroner, fem til sju ganger prisen et slikt visningsvindu vanligvis selges for. I praksis stanser kravet salget. Kravet kommer etter en lansering der NRK selv ga serien lav prioritet. NRK bestilte serien som en del av sitt samiske oppdrag, gjorde lite for at den skulle nå ut, og stenger nå veien når andre ser verdien i den. Samtidig er det en av produksjonene NRK viser mest til når de dokumenterer at samfunnsoppdraget er oppfylt. NRK behandler innhold fellesskapet har finansiert som en inntektskilde og setter egen inntjening foran oppdraget om å nå publikum. Det er mulig fordi verken dagens plakat eller forslag til ny plakat setter rammer for NRKs bruk av markedsmakten sin. Jeg er Silje Bürgin-Borch, produsent og daglig leder i Alfredfilm AS, med 15 års produsenterfaring. «Oro jaska» er NRKs første samiske dramaserie på 30 år og den første NRK har bestilt eksternt. Vi ber Stortinget om to ting (forslag til anmodningsvedtak til slutt): at NRK pålegges å forhandle fram standardvilkår med bransjen for avtaler med uavhengige produsenter at NRK-plakaten får en etterprøvbar plikt til aktiv synliggjøring, særlig av innhold som oppfyller særskilte samfunnsoppdrag, med rapportering på innsats og rekkevidde. Stortinget fastsetter nå rammene fram til 2030. Den muligheten kommer ikke igjen i perioden. SAKEN OPPSUMMERT «Oro jaska» skildrer unge i Karasjok, overgrep, taushetskultur og det å være skeiv. Premiere i november 2024, nominert til International Emmy 2025 som første norske serie siden 2021, samt til Rockie Awards, Prix Europa, Prix Jeunesse og UNESCO Special Prize. Bestillingen: NRK bestilte serien under sitt særskilte ansvar for samisk språk og kultur (§ 16). NRK betalte 17 av 24 millioner. Produsentene hentet inn om lag 5 millioner i offentlig støtte og dekket selv gapet på over 2 millioner. NRK sikret seg sju års eksklusivitet og halvparten av inntektene fra videresalg. NRK er i praksis eneste kjøper av samisk drama. Lanseringen: De siste episodene gikk rundt midnatt. Fire av seks fikk ingen repriser, serien fikk én TikTok-video og vi fikk ikke promotere selv. Relansering ble avslått: Serien måtte «gjere jobben sjølv». Vi gjorde jobben, og NRK tok betalt: Vi finansierte selv premierearrangementet, Emmy-satsingen og skoleopplegget. For skolebruken krever NRK betaling for de norske undertekstene, samtidig som NRK selv viser til skolebruk av samiskspråklig innhold som måloppnåelse. Veien videre stenges: Da vi fant en ny visningsarena, krevde NRK 500 000 kroner netto for å slippe den til. Rapporteringen: «Oro jaska» nevnes 14 ganger i allmennkringkasterregnskapet for 2024. Serien på seks episoder er dermed blant produksjonene NRK viser mest til i hele regnskapet: Antall omtaler i regnskapet for 2024: Supernytt: 19 BlimE: 17 Dagsrevyen: 15 Oro jaska (seks episoder): 14 Debatten: 14 Urix: 12 Brennpunkt: 10 Makta (nest mest omtalte dramaserie): 8 Serien omtales i fem kapitler og brukes som dokumentasjon på flere deler av samfunnsoppdraget enn noen annen dramaserie: kvalitet og innhold som setter dagsorden, drama for unge, det samiskspråklige ungdomstilbudet, mangfold og representasjon og samisk språk og kultur. Likevel oppgis ikke seertall slik det gjøres for «Makta», «Lykkeland» og «Dates in Real Life». Rapporten beskriver seriens verdi for samfunnsoppdraget, men viser verken NRKs synliggjøringsinnsats eller hvem den faktisk nådde. Kontrollen: Regnskapet nevner premierearrangementet, som vi finansierte og fikk statsrådene til etter at NRK avslo å bidra. Medietilsynet bygger på regnskapet og framhever to statsråders og sametingspresidentens deltakelse, men ikke hvem som gjorde arbeidet. Kontrollen synliggjør ikke svikten, men viderefører NRKs framstilling. To hull i dagens NRK-plakat og KUDs forslag forsterker hverandre: Ingen regulerer NRKs markedsmakt i rettighetsforvaltningen. En etterprøvbar plikt til aktiv synliggjøring av innhold med særskilte samfunnsoppdrag mangler. NRK kan derfor la være å løfte innholdet selv og samtidig hindre andre i å gjøre det. Dette strider etter vårt syn mot NRKs formål. NRK-plakatens § 24 krever at NRK når bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud. Men stor samlet rekkevidde sikrer ikke synliggjøring av innhold NRK har et særskilt språk- og kulturansvar for. «Oro jaska» viser at slikt innhold kan nedprioriteres i formidlingen og likevel brukes omfattende som dokumentasjon på et oppfylt samfunnsoppdrag. Regjeringens forslag for 2027–2030 tetter verken dette hullet eller hullet i avtalepraksisen. DETALJENE 1. NRKs avtale- og rettighetspraksis må reguleres NRK prissetter sitt eget samfunnsoppdrag En internasjonal strømmetjeneste ønsker å kjøpe et andrevindu for «Oro jaska» i Norden: retten til å vise serien i tillegg til NRK, etter to år alene hos NRK. Dette er en unik mulighet til at en Emmy-nominert fortelling om samisk ungdom når et stort nytt publikum, som var selve intensjonen bak bestillingen. For at salget skal kunne skje, må NRK åpne sin eksklusivitet i Norge. Dialogen startet i februar 2026. NRK brukte sju måneder på å avklare sitt syn. I e-post 1. juli 2026 viste NRK til sakens kompleksitet og behovet for å vurdere hvordan en slik deling påvirket deres «overordnede samfunnsoppdrag». 14. september skrev de at de kunne åpne for deling hvis prisen var riktig. 16. september kom betingelsen: «Dersom det skal være aktuelt for NRK å åpne det eksklusive vinduet på denne tittelen, så anser vi at NRKs netto bør være i størrelsesorden 500K NOK. Dere må dermed ta forhandlinger med rettighetshaver og distributører for å muliggjøre dette.» Da NRK vurderte hva samfunnsoppdraget innebar for videre formidling av sin første samiske dramaserie på 30 år, satte de altså en pris på samtykket og ba produsenten forhandle med alle andre parter for å sikre NRKs egen uttelling. Kravet stanser salget Kravet er i realiteten et veto. NRK skriver at hvis kravet og forhandling på det grunnlaget ikke er aktuelt, ser de ikke «noe poeng i å forfølge dette videre». Et andrevindu på en ungdomsserie etter premiereperioden har begrenset markedsverdi. Etter vår erfaring er prisen for hele Norden typisk 600 000–800 000 kroner, minus salgskostnader og 30–35 prosent distributørprovisjon. Distributøren tar først sin avtalte andel. Deretter går inntektene til produsentene inntil de drøyt 2 millionene vi selv la inn er dekket. Først da deles resten likt med NRK. Med vanlig pris ville NRKs avtalte andel derfor vært null. Med 30 prosent distributørprovisjon og 2 millioner tilbake til produsentene må kjøperen betale om lag 4,3 millioner kroner før salgskostnader for at NRK skulle sitte igjen med 500 000. Det er mange ganger vanlig pris for slikt vindu. Resultatet er at en Emmy-nominert serie om samisk virkelighet blir stående fast: Den ligger undereksponert i NRK TV uten at NRK løfter den, og veien til et nytt publikum er stengt av et krav om inntjening til NRK. NRK viser til å ha finansiert en stor del av serien og til sju års eksklusivitet. Det beskriver makten avtalen gir dem, men forklarer ikke hvorfor en offentlig finansiert allmennkringkaster skal bruke denne makten til å kreve en halv million for at flere får se serien, mens NRK beholder sin visningsrett. NRK tar betalt for undervisningsformidling Alfredfilm har på eget initiativ, med ekstern finansiering, fått «Oro jaska» inn i skolens seksualundervisning og i tillegg utviklet et opplegg for Den kulturelle skolesekken. NRK krever betaling fra Alfredfilm for de norske undertekstene som gjør formidlingen til norskspråklige elever mulig. I rapporten for 2024 skriver NRK at «Tilbakemeldinger bekrefter at det samiskspråklige tilbudet for barn og unge er viktig for å videreføre de samiske språkene til nye generasjoner. Det brukes blant annet i samiskundervisning på skolen og til språktrening». For å bruke samisk innhold som språktrening må innholdet ha undertekster. Når vi på eget initiativ oppfyller NRKs eget skole- og samfunnsoppdrag (§ 44), tar NRK betalt for deler som er nødvendige for gjennomføringen. I vårt tilfelle blir det gjennomført til tross for, ikke på grunn av, NRK. Også her mangler standardvilkår for rettigheter og rapportering som gjør det mulig å ettergå NRKs egen innsats. NRKs markedsmakt: Produsenter tar risikoen, og NRK kontrollerer rettighetene Budsjettet var om lag 24 mill. NRK bidro med 17 mill. Vi hentet inn om lag 5 mill. i offentlig støtte. Serien ble aldri fullfinansiert: Gapet på over 2 mill. dekket produsentene selv. Seks episoder ble produsert på 8 måneder fra grønt lys til premiere, under halvparten av normert tid. Likevel sikret NRK seg sju års eksklusivitet i Norge og 50 prosent av nettoinntektene fra videresalg. En uavhengig produsent er ikke i posisjon til å motsette seg slike vilkår. For samisk drama finnes ingen annen norsk bestiller med samme språk- og kulturansvar. NRK er i praksis monopolist. Produsenten bærer finansieringsgapet og arbeidet med å finne nye visningsmuligheter, mens NRK både krever andel av videresalget og avgjør om salget i det hele tatt kan skje. NRK-plakatens § 17 forplikter NRK til å stimulere norske produksjonsmiljøer. En bestilling er ikke alene dokumentasjon på at et produksjonsmiljø er stimulert når vilkårene samtidig svekker selskapets evne til å fortsette. Virke Produsentforeningen har i årevis varslet om ubalanse i forhandlingsstyrke og bedt om standardvilkår («terms of trade»), slik britiske allmennkringkastere må ha. I høringssvaret til KUD (10.06.2026) viste Virke til NRKs krav om tilbakebetaling av investeringsandeler på over 50 og opptil 90 prosent og ba om rammer for rettigheter, inntektsdeling og visningsrettenes lengde. Norsk filmforbund og Norske Filmregissører har foreslått standardvilkår etter britisk og dansk modell. Regjeringens forslag tetter ikke hullet i avtalepraksisen Avtale- og rettighetspraksis (kap. 11.5.7): Departementet holder avtaleregulering utenfor NRK-plakaten og viser til gjeldende regelverk, eventuelt ordinært lovarbeid, og styrets ansvar. Departementet «forventer» rimelig betaling uten en mekanisme som sikrer det. Vår sak viser at gjeldende lover og styrets ansvar ikke hindret at en Emmy-nominert serie i dag ligger innelåst bak et inntektskrav. Regjeringen har avvist bransjens løsning uten å foreslå et alternativ. Medietilsynet undersøkte uttrykkelig ikke hvordan NRK opptrer i avtaleforhold, fordi departementet tidligere ikke ville regulere dette (Medietilsynet 2026: NRKs bidrag til mediemangfoldet, kap. 2.4). Praksisen vår sak gjelder er altså ikke undersøkt i evalueringen bak forslaget. Løsningen finnes allerede – i Danmark DRs public service-kontrakt 2024–2026 pålegger DR å forhandle filmrettigheter med Det Danske Filminstitut, Producentforeningen og TV 2 for å sikre rask visning av filmene og rimelig beskyttelse av produsentenes rettigheter og økonomi. Uenighet går tilbake til politisk nivå. Ordningen har gitt to avtaler om normalvilkår, for spillefilm og for kort- og dokumentarfilm. Norge kan gjøre tilsvarende også for dramaserier. I dag bestemmer NRK vilkårene alene. Stortinget bør be regjeringen pålegge NRK å forhandle fram standardvilkår med bransjen (se forslag til anmodningsvedtak 1). NRK skal ikke kunne stanse videre spredning av innhold fellesskapet har betalt for, med krav om egen inntjening. 2. NRK må forpliktes til å synliggjøre innholdet de bestiller NRK bestilte serien, publiserte den teknisk, men gjorde lite for at den skulle nå ut: Vi fikk nei til satsing i sosiale medier fra start. Dette er kanalen der målgruppen faktisk nås. NRK Drama kjempet til slutt fram én enkelt TikTok-video i en intern kamp med promoavdelingen og Strategi og Media-avdelingen. Samtidig fikk vi som produsent ikke anledning til å drive egen promotering i sosiale medier. Vår presseansvarlige ble frarådet å kontakte NRKs redaksjoner med nyhetsvinklinger. Premierearrangementet, med paneldebatt og deltakelse fra to statsråder og sametingspresidenten, måtte vi selv finansiere og gjennomføre. NRK ville verken betale, ta pressearbeidet rundt den politiske tematikken arrangementet ville løfte eller bidra til invitasjoner. De siste episodene ble sendt rundt midnatt på NRK1. Fire av seks episoder fikk ingen lineære repriser ved lansering. «Serien må gjere jobben sjølv» Vi tok saken opp med kringkastingssjefen i januar 2025. Henvendelsen ble sendt til TV-sjefen, som avslo relansering og viste til et løft i NRK TV på samefolkets dag. Det er et visningsvindu på én dag. Om innsatsen utover dette skrev han: «Utover det må serien gjere jobben sjølv, ved å bli likt, anbefalt og valgt.» Svaret viser at generelt formidlingsansvar ikke er nok. NRK-plakatens § 24 pålegger NRK å være på viktige medieplattformer for å nå «bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud». NRK kan nå bredt samlet, samtidig som en serie som oppfyller det samiske oppdraget etter § 16, knapt gjøres kjent. § 24 krever ikke uttrykkelig aktiv synliggjøring av slikt innhold. Å bli likt, anbefalt og valgt forutsetter at publikum vet at serien finnes. Synlighet i NRK TV når bare dem som allerede bruker tjenesten. Samiske fortellinger trenger en særlig innsats for å bli oppdaget, også av et norskspråklig publikum. Det begrunner NRKs særskilte ansvar for å formidle samisk språk og kultur. Innholdet kan ikke selv bære ansvaret for å overvinne barrierene som gjør dette ansvaret nødvendig. Prinsippet om at innhold «må gjøre jobben selv» er en grunnholdning vi møter i NRK-systemet. Logikken passer for kommersielle aktører, men ikke for NRKs samfunnsoppdrag. Konsekvensene er særlig tydelige i «Oro jaska»-saken fordi serien er så sentral for NRKs måloppnåelse på det samiske oppdraget, og fordi serien har så tydelig dokumentert høy kvalitet. Mest omtalt i rapporten, overlatt til seg selv i formidlingen NRK bestilte og medfinansierte «Oro jaska», og det er naturlig og riktig at serien omtales i allmennkringkasterregnskapet. Problemet er ikke at NRK rapporterer om serien, men at rapporten og prioriteringen peker i hver sin retning. Ingen dramaserier og knapt noen produksjoner på tvers av hele NRKs programtilbud omtales mer i allmennkringkasterregnskapet for 2024. «Oro jaska» brukes som eksempel på kvalitet og innhold som setter dagsorden, relevant drama for unge, samiskspråklig ungdomstilbud, mangfold og representasjon og NRKs satsing på samisk språk og kultur. Seriens verdi beskrives utførlig. Ved lansering fikk den samme serien: nei til satsing i sosiale medier, og til slutt én TikTok-video ingen anledning for oss til å promotere serien selv avslag på relansering, med beskjed om at serien måtte «gjere jobben sjølv» ingen lineære repriser på fire av seks episoder de siste episodene sendt rundt midnatt At selv dramaserien NRK bruker mest for å dokumentere egen innsats, ble overlatt til seg selv, viser hvor lite rapporten forteller om NRKs faktiske formidlingsinnsats. Vi har heller ingen grunn til å tro at dette bare gjelder vår serie. Premierearrangementet viser hvordan dette føres videre i kontrollen. NRK avslo å bidra økonomisk og med pressearbeid rundt det politiske elementet. Produksjonen sto alene for arrangementet, finansieringen og den politiske rekkevidden og måtte leie inn egen presseansvarlig for å gjøre det kjent. Likevel omtales det i regnskapet, og et bilde fra den røde løperen illustrerer NRKs samiske nyhetstilbud. Medietilsynet bygger på regnskapet og fremhever to statsråders og sametingspresidentens deltakelse, men ikke hvem som gjorde arbeidet. Arbeidet NRK sa nei til, blir dermed dokumentasjon på at NRK har levert. Uten synliggjøringsplikt og rapportering om NRKs egen innsats kan verken tilsynet eller Stortinget se om innholdet som trekkes fram, faktisk ble prioritert i formidlingen. For «Oro jaska» viser våre erfaringer at det ikke ble det. Regjeringens forslag sikrer ikke synliggjøring Behovet for synliggjøringsplikt er påpekt gjennom flere år: Medietilsynet anbefalte i 2021 sterkere synliggjøring av kulturinnhold på alle NRKs plattformer, nettopp fordi kommersielle aktører formidler mindre av slikt innhold (NRKs bidrag til mediemangfoldet, hovedkonklusjoner og anbefalinger). Kunstnernettverket ba i 2026 om at anbefalingen skulle inn i NRK-plakaten og viste til at kulturinnhold plasseres i nisjer uten den brede formidlingen oppdraget tilsier (høringsinnspill til KUD, 10.06.2026, s. 1–2). NFI foreslo to bestemmelser: én om bidrag til utvikling og produksjon, og én om tilgjengeliggjøring og synliggjøring av norsk og samisk audiovisuelt innhold for et bredt publikum (høringsinnspill til KUD, kap. 5; Prop. 1 S, kap. 11.5.6.3). Regjeringen foreslår å tydeliggjøre produksjonsansvaret, men følger ikke opp NFIs forslag om en egen synliggjøringsplikt. For kulturoppdraget viser departementet til eksisterende krav og NRKs redaksjonelle handlingsrom (Prop. 1 S, kap. 11.5.5.4 og 11.5.6.4). «Oro jaska» viser at dette ikke er nok: Bestilling og produksjon sikret verken aktiv synliggjøring eller at manglende innsats kom fram i rapporteringen. Plikten må inn i plakaten. DR er allerede forpliktet til å sikre synligheten av dansk filminnhold på egne plattformer. Plakaten må pålegge NRK en særskilt forpliktelse til å nå ut med bestilt innhold, særlig innhold de har et særskilt språk- og kulturansvar for. Plikten må også gjenspeiles i rapporteringen, slik at det blir synlig hva NRK faktisk har gjort for å løfte innholdet, og hvem det nådde. Som NFI påpeker, går en slik plikt ikke på bekostning av NRKs redaksjonelle frihet. Den sier ikke hva NRK skal løfte, bare at innholdet skal få en reell mulighet til å nå ut. FORSLAG TIL ANMODNINGSVEDTAK 1. Regler for NRKs avtaler med uavhengige produsenter «Stortinget ber regjeringen sørge for at NRK forhandler fram standardvilkår med bransjen for avtaler med uavhengige produsenter. Vilkårene skal omfatte eksklusivitetens varighet, vilkår for å åpne for andre visningsvinduer, investering, tilbakebetaling og inntektsdeling.» 2. En etterprøvbar plikt til aktiv synliggjøring i NRK-plakaten Stortinget ber regjeringen innarbeide følgende bestemmelse i NRK-plakaten: «NRK skal aktivt synliggjøre norsk og samisk film, drama og dokumentar på relevante medieplattformer for å nå målgruppene og et bredt publikum. NRK skal legge særlig vekt på synliggjøring av innhold som ivaretar særskilte språk- og kulturoppdrag. NRK skal i allmennkringkasterregnskapet redegjøre for egen synliggjøringsinnsats og hvem innholdet når.» Avslutning At NRK bestilte «Oro jaska» var riktig og viktig. Serien viser hva samisk drama kan få til, også internasjonalt. Nettopp derfor er det alvorlig at den ble lansert med lav prioritet, og at NRK nå stiller et inntjeningskrav som stenger veien til et nytt publikum. «Oro jaska» er et eksempel på hva dagens rammer tillater. NRK kan bruke markedsmakten sin overfor uavhengige produsenter uten regulering og rapportere måloppnåelse uten å vise hva som er gjort for at innholdet når ut. Dagens forpliktelser har ikke hindret dette, og regjeringens forslag vil heller ikke gjøre det. Med de to anmodningsvedtakene kan Stortinget sikre at innholdet NRK bestiller på vegne av fellesskapet, også når fram til fellesskapet. Dokumentasjon gis ved behov. Vi utdyper gjerne overfor komiteen.
Kvääniteatteri · 27. oktober 2026Følg opp regjeringens løfte – styrk Kvääniteatteri i statsbudsjettet for 2027
Kvääniteatteri ber familie- og kulturkomiteen gå inn for å øke bevilgningen på kap. 320, post 75 med 2,875 millioner kroner utover regjeringens forslag. Hele økningen skal gå til Kvääniteatteri, slik at teaterets samlede statlige driftstilskudd blir 7,3 millioner kroner i 2027. Den 26. mai 2026 signerte fire statsråder Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031. I tiltak 15 lover regjeringen økt driftsstøtte til Kvääniteatteri fra 2027 for å styrke teateret som språkbruksarena. Den foreslåtte økningen på 125 000 kroner, om lag 2,9 prosent, gir ikke kapasitet til å gjennomføre den varslede styrkingen. Kvääniteatteri er Norges eneste profesjonelle kvenske teater og arbeider uten eget teaterhus. Økte driftsmidler skal gi kapasitet til oversettelse og språklig bearbeiding, produksjoner og turneer for barn, unge og voksne. Styrkingen skal også sette oss i stand til å gjennomføre samarbeid der større kulturinstitusjoner bidrar med fagmiljøer, lokaler og produksjonsressurser. Økningen må innarbeides i teaterets ordinære driftstilskudd. Dette vil være en konkret oppfølging av Stortingets forsoningsvedtak og regjeringens eget løfte om å styrke Kvääniteatteri. Ragnhild Furebotten Styreleder i Kvääniteatteri AS
Musikkontorene · 27. oktober 2026Høringsinnspill statsbudsjettet 2027 fra Musikkontorene
Om avsenderne: Innspillet sendes på vegne av de sju regionale musikkontorene: Musikkontoret Nord (Troms og Finnmark), Musikkontoret Tempo (Trøndelag og Møre og Romsdal), Musikkontoret MØST (Akershus, Oslo, Innlandet og Østfold), Musikkontoret Brak (Vestland), Musikkontoret ØKS (Buskerud og Telemark), Musikkontoret Star (Rogaland) og Musikkontoret SØRF (Agder). Musikkontorene er et nettverk av regionale kompetansekontor som styrker kompetanse og bransjeferdigheter i det frie musikkfeltet i hele landet. Vi bistår musikknæringen med å tjene penger på musikk, skape arbeidsplasser og sikre vilkårene for det. Kontorene er koblet sammen gjennom Musikkontoret AS og portalen musikkontoret.no. Oppsummert: Musikkontorene ber Stortinget om å: Følge opp Musikklandet konkret ved å styrke de regionale musikkontorene og opprette en nasjonal koordinator i Musikkontoret AS. Rette opp skjevfordelingen mellom institusjoner og det frie feltet. Ingen av de 23 prosjektene på Nasjonale kulturbygg gjelder musikk, og musikk, som er Kulturrådets største felt, får ingen målrettet styrking. Styrke Norsk kulturfond reelt. Prisjusteringen på om lag tre prosent dekker ikke behovet. Vi støtter Kulturrådets ønske om 60 mill. kroner til «Konserter over hele landet», fordelt med 30 mill. til konsertarrangører og 30 mill. til konserter og turneer. Gjøre Musikkontoret.no til egen tilskuddsmottaker på post 74, slik at tildelingen til kompetansestrukturen blir synlig. Styrke Regionale kulturfond. Som et minimum må ordningen indeksreguleres, med en opptrappingsplan mot 150 millioner kroner. Våre detaljerte innspill: Manglende oppfølging av NOUen “Musikklandet” Vi deler bekymringen som flere sentrale organisasjoner har uttrykt: Til tross for det omfattende kartleggingsarbeidet i NOU 2025: 7 Musikklandet finner vi få konkrete tiltak i budsjettforslaget som følger opp anbefalingene. Ikke alle anbefalingene krever store nye bevilgninger. Flere handler om koordinering og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. De sju regionale musikkontorene er en etablert, landsdekkende og nøytral kompetanseinfrastruktur med daglig kontakt med både fremtidens og dagens musikkbransje. NOUen peker selv på musikkontorene og kompetansesentrene som aktuelle aktører for å blant annet bygge bransjekompetanse, fange opp trakassering og diskriminering i en fragmentert bransje, og legge til rette for klimatiltak gjennom veiledning og kompetanseprogrammer (del 1 s. 17, del 3 s. 506–507). Vi ber derfor om at oppfølgingen av Musikklandet skjer gjennom å styrke denne infrastrukturen, og at det opprettes en nasjonal koordinatorstilling i Musikkontoret AS med 1,3 millioner på post 74. Satsingen skal løse oppgaver vi ikke kan løse innenfor dagens rammer. Vi har gjort de omprioriteringer vi har kapasitet til for å i større grad møte løsninger og utfordringer Musikklandet peker på. For å i enda større grad kunne ta det ansvaret vi er rigget for, trenger vi at statsbudsjettet imøteser den økte bevilgningen Musikkontorene har søkt om i søknadene for 2027. Noen av tiltakene NOUen peker på som vi per nå ikke har kapasitet til å løse er: utvikle HR-pakker for musikkselskaper (juridisk veiledning, guider, e-kurs, maler) utvide mentor- og talentprogrammene, slik at flere nystartede selskaper overlever de første kritiske årene samordne felles satsinger på bærekraft (blant annet merkeordningen for grønne arrangementer), mental helse og mangfold Skjevfordeling mellom institusjonene og det frie feltet Forslaget til statsbudsjettet viser dessverre en påfallende skjevfordeling mellom kunstarter og en prioritering av institusjonsfeltet og ikke det frie kunstfeltet. I statsbudsjettet 2027 er 23 prosjekter prioritert på ordningen Nasjonale kulturbygg. Av de 23 prosjektene som får tilsagn i 2027 går 14 til museer, 7 til scenekunst, 1 til visuell kunst og 1 til et tverrfaglig kulturhus. Ingen av prosjektene gjelder produksjons- eller fremføringslokaler for musikk. Regjeringen skriver at den vil prioritere ordningene for det frie feltet, men de konkrete økningene går til film, dans og Norsk kulturfond, der 6 av om lag 36 nye millioner er øremerket litteratur. Musikk er Kulturrådets største felt, men får ingen målrettet styrking. Regjeringens budsjettforslag overser verdien av den omfattende kulturaktiviteten som foregår utenfor de etablerte institusjonene. Det frie musikkfeltet spiller en avgjørende rolle i et åpent og mangfoldig kunst- og kulturliv, og musikere, musikkselskaper, tekniske leverandører og arrangører opererer under stadig vanskeligere økonomiske vilkår. Styrking av norsk kulturfond Kulturrådet rapporterer om sterk oversøking til sine ordninger, mens tilskuddene over tid har falt etter resten av feltet. Den foreslåtte prisjusteringen på om lag tre prosent står i sterk kontrast til behovet i rådets eget budsjettinnspill, der Kulturrådet ba om 233 mill. kroner i friske midler. Kulturrådet ba om 60 mill. kroner til «Konserter over hele landet», likt fordelt på konsertarrangører (30 mill.) og konserter og turneer for utøvere (30 mill.). Fra 2019 til 2024 økte søknadene til arrangørstøtte med 43 % og til turné/ensembler med 67 %. Vi støtter dette ønsket fullt ut. Det vil styrke konsertformidling, lokale arrangører og produksjonsmiljøer over hele landet, og gi musikere, artister og opphavspersoner flere oppdrag og bedre inntekter. Det er nødvendig med en reell styrking av Norsk kulturfond. Musikkontoret AS som egen tilskuddsmottaker Hvert musikkontor er en selvstendig organisasjon med egne vedtekter og strategier, tilpasset regionale behov og forutsetninger. Samtidig har alle det samme utgangspunktet, med mandat fra St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk og senere revideringer fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Vi ønsker at Musikkontoret.no blir en egen tilskuddsmottaker på post 74. Siden 2022 har musikkontoret.no vokst og er en av de ledende nettsidene for hele musikkbransjen i Norge. Musikkontoret.no er nå et eget AS med egne ansatte, og har en selvstendig portefølje og strategi for nytt innhold, aktiviteter og arbeid for de neste årene. De har også en sentral rolle i organiseringen av MIR (musikkindustriens næringsråd). Musikkontoret.no startet som et samarbeidsprosjekt mellom de syv musikkontorene. Prosjektet skulle demokratisere kunnskap og nettverk som ellers i større grad har vært forbeholdt miljøer i byene. Dette er en viktig del av kompetansestrukturen som Musikkontorene tilbyr gjennom konkrete guider, artikler, synliggjøring av nettverk, tilskudd og andre ressurser til musikkmiljøer i hele landet, og dermed sikre at du i større grad kan jobbe med musikk, uavhengig av hvor du bor i landet. Ressurssiden har nå vokst til å bli en av de ledende ressursene for hele musikkbransjen i Norge, med 10-20 000 unike brukere hver måned, og er under stadig utvikling. I dag går tilskuddet til denne kompetansestrukturen gjennom tilskuddet til Musikkontoret MØST. Det er på høy tid å skille ut Musikkontoret.no som egen mottaker, slik at tildelingene til begge blir synlige. Regionale kulturfond står stille Regionale kulturfond er foreslått videreført med 70 millioner kroner i 2027. Det er samme beløp som i 2026, og 5 millioner kroner lavere enn i 2025. Med en kommunal deflator på 3,8 prosent tilsvarer det en realnedgang på om lag 2,7 millioner kroner neste år. For det frie musikkfeltet i regionene er ordningen en kilde til flerårig utviklingsarbeid utenfor institusjonene. Musikkontorene ber Stortinget om å styrke Regionale kulturfond som en reell satsing på kulturlivet i hele landet. Som et minimum må ordningen indeksreguleres, slik at den beholder sin verdi. En rekke sentrale organisasjoner på musikk- og kulturfeltet står samlet om en ønsket opptrappingsplan og økning av fondet til 150 millioner. KS sin kartlegging av ordningen i 2025 viste en differanse på over 358 millioner kroner mellom omsøkte og tildelte midler. Disse midlene skal sikre at profesjonelle utøvere og kulturarbeidere, lokale ildsjeler og engasjerte frivillige, sammen skal skape gode lokalsamfunn over hele landet. En svekking av disse midlene bidrar til et økende gap mellom institusjonene og det frie feltet. Musikkontorene stiller seg for øvrig bak innspillet fra Musikkindustriens Næringsråd (MIR) der vi er medlem.
Hyperion · 27. oktober 2026Budsjettinnspill fra Hyperion - fritid, dataspill og frivillighet
Om Hyperion Hyperion er den nasjonale paraplyorganisasjonen for de fantastiske fritidsinteressene. Vi representerer frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, og dermed tusenvis av unge, som driver med dataspill, digital kultur, rollespill, cosplay og mye mer. Vi står for demokratiske prinsipper og en fritid med kreativitet, fantasi og spill. Budsjettåret 2027 under Kultur- og likestillingsdepartementet Det første vi merket oss er at det er veldig fint at dataspill også nevnes som en del av postene i kapittel 334, og navnet på kapittelet, film- og dataspillformål. Dataspill er en fritidsaktivitet blant 80 barn og unge at det også må anerkjennes i budsjettene. Dataspill nevnes nesten aldri alene i budsjettdokumentet. Når det kommer til budsjettet og forklaringen av postene nevnes dataspill kun to ganger, som en del av filmfondet, post 50, og i tittelen på post 78. Spill lever nå i skyggen av film. De må likestilles og midler og politikk til spill må synliggjøres. Vi vil ha konkrete dataspilltiltak i budsjettet. Vi vil at det skal settes av 5 millioner i statsbudsjettet til fysiske møteplasser for dataspill som LAN og datatreff. Vi håper det vil satses mer på dataspill som er en enormt stor og voksende interesse blant befolkningen. I rapporten fra 2025 for kapittel 334 står det at det ble gjennomført flere tiltak for å styrke dataspillkulturen som en tilgjengelig, inkluderende og trygg arena. Her savner vi satsing og midler som siktes inn mot frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som er viktig for tilbudet innen dataspill. Hyperion opplever at NFI i 2025 ikke nådde store deler av målgruppen når det kommer til tryggere dataspillarrangementer. Frivilligheten har brukt flere tiår på å lage store tilgjengelige arrangementer og kan utvide tilbudet sitt om man får midler til det. Hyperion vil inn i statsbudsjettet som en organisasjon som kan fordele noen millioner for å gjøre Norges fysiske datatreff mer tilgjengelige, inkluderende og trygge. Budsjettåret 2027 under Barne- og familiedepartementet Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjoner (kap 846, post 70) som de skal ha masse skryt for. Frivillighet er noe av det mest effektive å bruke midler på og kommer tusenvis av barn og unge til god nytte. Likevel skulle vi ønske enda mer av midlene gikk til driftsmidler for barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er mye midler, 494 millioner, som er satt av til ulike prosjektbaserte tilskudd. Inkludering av barn og unge er viktig, men prosjektmidler har vist seg i mange tilfeller å støtte prosjekter som ikke kan vare fordi det ikke er midler til å fortsette. I tillegg tar det tid og kapasitet fra barne- og ungdomsfrivilligheten til søknader og rapportering som kunne blitt brukt til å skape enda mer aktivitet og miljø for barn og unge. Det burde være en større andel av midlene som går til barne- og ungdomsorganisasjonene som driver med inkludering, aktivitet og frivillig innsats av og for barn og unge til daglig og som kontinuerlig kan omsette de midlene til innsats, kompetanse og demokratiopplæring for alle. Det bør flyttes midler fra prosjektstøtte til Frifond som kommer barn og unge direkte til gode.
Norske Filmregissører · 27. oktober 2026Norske Filmregissørers høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027
Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) Norske Filmregissører (NFR) arbeider for å bedre filmens kår i Norge og ivareta regissørens kunstneriske, opphavsrettslige, juridiske og økonomiske interesser. Vi representerer rundt 410 medlemmer som består av regissører innen alle sjangre og formater, og vårt fokus er på skaperleddet i film- og seriefeltet. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2027, dette er våre forslag: Statens kunstnerstipend (Kap 320, post 72) Skaperleddet danner grunnlaget for alle film- og serieproduksjoner i landet, og førstebevegere tar stor økonomisk og kunstnerisk risiko i utviklingen av nye ideer til norsk film. Mye av det tidlige utviklingsarbeidet er og forblir ulønnet, det tar lang tid å få et prosjekt i produksjon og førstebevegere er avhengige av å komme gjennom nåløyet først i produsentleddet og deretter i finansieringskabalen før prosjektet genererer videre arbeid og inntekt. Resultatet er en lite forutsigbar lappeteppeøkonomi for mange filmskapere, og med den krevende situasjonen norsk film- og seriebransje i tillegg befinner seg i, frykter vi at færre vil orke å stå i regiyrket over lang tid, og kompetanse og talenter vil gå tapt. Antallet søknader til SKS Komiteen for filmkunstnere har økt betraktelig de siste årene, kvaliteten på søknadene er høy og mange gode søknader får avslag. Statens Kunstnerstipend er et av våre viktigste virkemidler i kunstnerøkonomien og vi trenger en økning i antall stipendhjemler for filmfeltet for å sikre bærekraftige kunstnerskap, kunstnerisk kvalitet, muligheten til kunstnerisk fordypelse og filmskapernes eierskap til egne prosjekter i møte med et stadig mer krevende produksjonsforløp. NFR foreslår en økning i antall stipendhjemler til filmkunstnere. Filmfondet (Kap. 334, post 50) For å nå departementets målsetting om å styrke både bredden og toppen i norsk filmproduksjon mener NFR at Filmfondet bør styrkes ytterligere. Kostnadene til filmproduksjon har økt, investeringer i film og serier har sunket de siste årene og finansieringskabalen blir stadig mer kompleks. Det tar lang tid å finansiere langfilmer, og filmprosjekter står på vent i opptil flere år for å bli fullfinansierte og kunne gå i produksjon. Norsk filmbransje trenger en satsing på norsk film, og midler til å få flere filmer i produksjon. Filmfondet og de regionale filmsentrene er våre sterkeste virkemidler for å sikre mangfold og bredde i norsk filmportefølje, med filmer som både er relevante, representative, utfordrende og viser kunstnerisk vågemot. Et styrket filmfond kan bidra til å støtte kunstnerisk ytringsfrihet, uavhengighet og et mangfold av stemmer og perspektiver i norsk film. I en tid hvor både kunstnerisk frihet og ytringsrom står under press, mener vi det er viktig med et vitalt filmfelt med høy produksjon og støtteordninger som også retter seg mot skaperleddet. Førstebevegere har uforholdsmessig lite makt og handlingsrom i film- og seriefeltet i dag. Ytringsfrihet, nye perspektiver og kunst som skaper både undring og provokasjon er sentralt i demokratiet og er under press over hele verden. Filmfondet bør styrkes med dette for øye. NFR foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet til 1 mrd kroner. Insentivordning for film- og serieproduksjoner (Kap. 334, post 72) NFR støtter anbefalinger om at insentivordningens ramme økes betraktelig og at ordningen bør regelstyres og kunne kombineres med andre statlige tilskudd. Dette for å gjøre ordningen mer konkurransedyktig internasjonalt og hindre utflagging av norske produksjoner til utlandet. Taper vi konkurransen mot bedre ordninger i utlandet, er det en reell fare for ytterligere tap av kompetanse og arbeidsplasser i norsk filmbransje. Regionale filmvirksomheter (Kap. 334, post 73) Regionale filmsentre og Internasjonalt samisk filminstitutt bidrar til viktig infrastruktur, økt antall produksjoner og sterke fagmiljøer i hele landet. Regional forankring sikrer maktspredning i filmfeltet og at det er mulig å bo og virke som filmskaper utenfor det sentrale Østlandet. Dette er særlig viktig med tanke på å fremme ulike stemmer, kulturer og perspektiver i norske filmer og serier, og nærhet til regionspesifikke fortellinger. NFR foreslår å styrke regionale filmvirksomheter. Mediepolitiske styringssignaler 2027-2030; 11.5.6 Film og audiovisuell produksjon og 11.5.7 Avtalevilkår og rimelig betaling Norske filmregissører er bekymret for at NRKs nye organisering, der interne og eksterne eksekutive produsenter inngår i de samme innholdsredaksjonene, kan svekke tilliten til at ideer og konsepter fra den frie produksjonsbransjen behandles på en betryggende og ryddig måte. Selv med gode rutiner og intensjoner kan en slik organisering skape tvil om hvordan ideer oppstår, deles og videreutvikles. NFR ønsker åpenhet og likebehandling i NRKs produksjonsvirksomhet. Vi foreslår derfor at NRK pålegges å innføre et felles, dokumenterbart system for registrering av programideer og konsepter, som omfatter både interne initiativer og eksterne innspill. Videre bør interne produksjonsideer budsjetteres etter samme bransjemessige standard som eksterne produksjoner. Dette vil bidra til bedre sporbarhet, styrke tilliten mellom NRK og den frie produksjonsbransjen og gi et mer transparent og sammenlignbart grunnlag for å vurdere kostnader, ressursbruk og kostnadseffektivitet i NRKs samlede produksjonsvirksomhet. NFR ber også om at Stortinget krever at NRK, i likhet med andre mediehus og strømmetjenester, klarerer rettigheter og betaler vederlag for utnyttelse av åndsverk i tråd med våre medlemmers forvaltningskontrakt med Filmforbundets organisasjon for rettighetshåndtering (F©R). Endringer på opphavsrettsområdet NFR oppfordrer til å utsette implementeringen av artikkel 3 og 4 som foreslått i Prop. 41 LS (2025-2026), da forslaget potensielt bryter med tretrinnstesten som er lovfestet i EUs opphavsrettsdirektiv art. 5, og implementeringen dermed kan påføre rettighetshavere tap av vederlag og sette kunstnernes levebrød i fare. (Viser her til Kunstnernettverkets høringssvar vedr. Prop. 41 LS (2025-2026)) Oppsummert: For å oppnå målsetningene om en bærekraftig og inkluderende bransje, og filmer og serier med høy kvalitet, som er gjenspeiler hele befolkningen, mener NFR at vi må satse på skaperleddet og styrke norsk filmbransje gjennom blant annet å øke bevilgningen til Filmfondet, øke antall stipendhjemler til filmfeltet og styrke insentivordningen og gjøre den regelstyrt. Vibeke Heide og Tommy Gulliksen, forbundsledere Norske Filmregissører
Sex og samfunn · 27. oktober 2026Sex og samfunns innspill til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt familie- og kultur)
Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen). Om Sex og samfunn Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Alt vi gjør, både på og utenfor klinikken, er forankret i pasientenes behov og møtene vi har med dem. Vårt innspill Sex og samfunn ønsker å gi innspill til Kap. 351 Likestilling, og vi ønsker å fremheve viktigheten av å se bredere på likestillingsarbeidet. Vi er særlig opptatte av helse og utdanning og mener begge disse sektorene er viktige samarbeidsarenaer dersom en skal øke likestillingen. Helse og likestilling God fysisk, psykisk og seksuell helse er avgjørende for å kunne leve gode liv, og alle, uavhengig av kjønn, funksjon, alder, status, etnisitet, geografi og lignende. Dette inkluderer tilgang på likeverdige helsetjenester gjennom hele livet. Ulikhet og diskriminering påvirker retten til god helse, og viser hvorfor det er viktig å jobbe tverrsektorielt. Vi koordinerer Nasjonalt nettverk for ansatte ved helsestasjon for ungdom, og møter ansatte på helsestasjon for ungdom fra hele landet gjennom vår hospiteringsordning og kurs for målgruppen. I mars publiserte vi rapporten Helsestasjon for ungdom: En kartlegging av det nasjonale tilbudet1, hvor over 250 kommuner fra hele Norge har svart på spørsmål om tjenesten og hvilke tilbud som er tilgjengelig. Ulikhetene i tilbudet gjør at ungdom i distriktskommuner ikke får et like tilgjengelig, helhetlig og robust helsetilbud som ungdom i byområder. Tjenesten fremstår sårbar i mange kommuner, særlig der bemanning og kompetanse er begrenset. På bakgrunn av kartleggingen anbefalte Sex og samfunn blant annet at: Tjenesten må tydelig forankres i kommunenes planverk og prioriteringer. Det må være tydeligere politiske vilje nasjonalt til å satse på tjenesten. Utdanning og likestilling Sex og samfunn mener at seksualitetsundervisning er en viktig faktor for økt likestilling. En inkluderende og helhetlig seksualitetsundervisning vil gi barn og unge gode verktøy de tar med seg senere i livet. Seksualitetsundervisning er forebyggende og helsefremmende, og vil videre bidra til å fremme mangfold og motvirke diskriminering, som er inkludert som verdigrunnlag både i rammeplan for barnehagen og i læreplanverket for grunnopplæringen. Forslag til forskrifter om felles rammeplan for lærerutdanninger og felles rammeplaner rammeplaner for samiske utdanninger2 ble sendt på høring i september. Vi mener forslaget burde inneholde positiv seksualitet. Seksualitet er kun nevnt under punkt om mangfoldskompetanse. I tillegg mener vi at forslaget burde være tydeligere på vold og overgrep. I forslaget står det at følgende skal være en del av studentenes kjernekompetanse: «kunne identifisere tegn på krenkelser som mobbing, vold og overgrep», som vi mener burde være tydeligere og inkludere handlingskompetanse når det gjelder forebygging og håndtering av bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn. Her ber vi komiteen følge prosessen, slik at dette sikres i de nye planene. Dersom lærere ikke får tilstrekkelig kompetanse om vold og overgrep i sin utdannelse vil det føre til alvorlige konsekvenser. Vold og overgrep er et likestillingsproblem Vi vet at vold og overgrep er et folkehelseproblem, og det er et likestillingsproblem. Da Stortinget i 2025 vedtok en samtykkelov, ble seksualitetsundervisning nevnt som en av de viktigste forebyggende tiltakene mot voldtekt. Men dette er ikke ikke fulgt opp, og det er skuffende. Vi får ikke et trygt og likestilt samfunn når vi fortsatt har høy forekomst av vold og seksuelle overgrep. 1 Sex og samfunn (2026): Helsestasjon for ungdom: En kartlegging av det nasjonale tilbudet: https://sexogsamfunn.no/wp-content/uploads/2026/03/Kartlegging-av-HFU-tilbudet-2026.pdf 2 Regjeringen.no (21.09.25): Høring av forslag til forskrifter om felles rammeplaner for lærerutdanninger og felles rammeplaner for samiske lærerutdanninger: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-forskrifter-om-felles-rammeplaner-for-larerutdanninger-og-felles-rammeplaner-for-samiske-larerutdanninger/id3172070/
Nasjonalt SRHR-nettverk · 27. oktober 2026Nasjonalt SRHR-nettverks innspill til Statsbudsjett 2027 (familie- og kultur)
Nasjonalt SRHR1-nettverk takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen). Om Nasjonalt SRHR-nettverk Nasjonalt SRHR-nettverk har i 10 år samlet fagmiljøer, organisasjoner og tjenester på tvers av sektorer, og sammen bidrar vi til økt mangfold og kunnskap. Siden oppstarten har vi gått fra å være en liten gruppe engasjerte aktører til å bli en viktig felles stemme for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Norge. Nettverket består i dag av organisasjoner, institusjoner og andre som er engasjerte på feltet. Nettverket skal sikre samordning mot et felles mål hvor alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og hvor alle har best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer. Vårt mandat kan leses på www.srhr.no. Nettverket har utarbeidet tre politiske kjernepunkt, og vi jobber særlig for å: Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse, med vekt på positiv seksualitet Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper Vårt innspill Nasjonalt SRHR-nettverk ønsker i vårt innspill til familie- og kulturkomiteen å understreke viktigheten av å jobbe på tvers av sektorer. Strategien God seksuell helse – vårt felles ansvar2, ble lansert i september 2025. Hele ni statsråder har signert strategien, for å sende et signal om at innsatsen på feltet nettopp må være tverrsektorielt. To av disse er kultur- og likestillingsministeren og barne- og familieministeren. Strategien er tverrdepartemental for å sikre en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse, heter det i innledningen. Videre står det: Overordnet mål for strategien er god seksuell helse for hele befolkningen – gjennom hele livsløpet. Sentrale forutsetninger for å nå målet er at vi lykkes med å fremme seksuelle rettigheter, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet, øke kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse, og fremme god seksuell helse og tjenester som når alle. Følgende er eksempler på områder hvor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er særlig viktig for arbeidet i familie- og kulturkomiteen: Likestilling gjennom arbeid mot diskriminering, trakassering, begrensende kjønnsroller og stigmatisering Kunnskap og rettigheter til minoriteter og andre sårbare grupper, inkludert skeive, personer med funksjonsnedsettelse, personer med minoritetsbakgrunn m.m. Kjønns-, identitets- og seksualitetsmangfold Kroppspress og psykisk helse Mediekompetanse og seksualitet Barn og unges oppvekst, likestilling og forebygging av vold i nære relasjoner Identitet og tilhørighet samt forebygging av utenforskap Strategien God seksuell helse – vårt felles ansvar er ikke bare en helsestrategi, men også en strategi for likestilling, oppvekst, inkludering og menneskerettigheter. Flere av strategiens mål berører familie- og kulturkomiteens ansvarsområder direkte, blant annet arbeidet mot diskriminering, vold og negativ sosial kontroll, styrking av barns oppvekstvilkår, respekt for mangfold og støtte til frivillige organisasjoner som bidrar til kunnskap, inkludering og deltakelse. 1 SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 2 Helse- og omsorgsdepartementet (2025): God seksuell helse – vårt felles ansvar.
Regionale pilegrimssentre · 27. oktober 2026Innspill til Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027. Gjelder: Kap. 327, post 71
Innspill til Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027 Gjelder: Kap. 327, post 71 Mottaker: Stortingets familie- og kulturkomité Fra: De regionale pilegrimssentrene i Norge Vedrørende: Kutt i tilskudd til de regionale pilegrimssentrene Kjerne i innspillet: De regionale pilegrimssentrene ber Stortinget om å reversere det foreslåtte kuttet på 640 000 kroner til de regionale pilegrimssentrene under Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, og øke bevilgningen til kr. 12 000 000 kroner for budsjettåret 2027, i samsvar med regjeringens anslag for forventet økning i konsumprisindeksen. Begrunnelse: I regjeringens budsjettforslag for 2027 er tilskuddet til de regionale pilegrimssentrene redusert fra kr 10 840 000 til kr 10 200 000. Dette utgjør et reelt kutt på ca. 6 prosent. Når man i tillegg tar hensyn til den generelle pris- og lønnsveksten i samfunnet, vil dette kuttet ramme driften og aktiviteten ved sentrene svært hardt. Pilegrimsleden - St. Olavsveiene til Trondheim, er en svært vellykket satsing, og har de siste årene bidratt til verdiskapning og bærekraftig stedsutvikling langs leden. Pilegrimsledene formidler vår historiske, kulturelle og åndelige kulturarv med et bredt spekter av gode opplevelsestilbud. Pilegrimstrafikken har vokst kontinuerlig siden etablering av de første regionale pilegrimssentrene i 2010. Den gir et verdifullt bidrag til reiselivsnæring, bedret folkehelse, livsmestring, distriktsutvikling, bærekraft og formidling av kultur og historie. Et av de viktigste suksesskriteriene har vært en solid forankring lokalt og regionalt gjennom opprettelse av regionale pilegrimssentre. Dette har sammen med en nasjonal overbygning gjennom Nidaros domkirkes restaureringsarbeider/Nasjonalt pilegrimssenter, gitt et økt engasjement og god kvalitet i arbeidet. De regionale pilegrimssentrene har ulike geografiske ansvarsområder, økonomiske rammer og bemanningsmessige forutsetninger. Felles for sentrene er at de, i tillegg til å yte tjenester til pilegrimene, har en viktig rolle som regionale kompetanse- og utviklingsaktører. Gjennom koordinering, nettverksbygging og samarbeid med offentlige, private og frivillige aktører bidrar de til lokal forankring, verdiskaping og langsiktig utvikling av pilegrimsledene. Et kutt i driftsstøtten vil svekke sentrenes mulighet til å: Gi nødvendig veiledning, overnattingstilbud og service til pilegrimer Gi pilegrimer gode naturopplevelser Vedlikeholde og skilte kulturhistoriske traseer Formidle lokal og regional kultur og kulturarv Bidra til næringsutvikling i by og land Bidra til bærekraftig utvikling av Pilegrimsleden Bidra til åpne kirker Samarbeide med lokale reiselivsaktører, kommuner og frivillige som skaper aktivitet langs ruten Bidra aktivt i jubileumsstafetten mot Nasjonaljubileet 2030 Markedsføre Pilegrimsleden – St. Olavsveiene til Trondheim Å redusere støtten til de regionale leddene strider også mot ambisjonen om å styrke det frivillige kulturvernet og den brede folkehelsen og fellesskapet som pilegrimsvandring bidrar til. Vi nærmer oss ellers, som nevnt ovenfor, Nasjonaljubileet 2030. Jubileet er knyttet til Olav den Helliges fall og helgenkåring. I kirken, særlig den katolske, regnes slike år som hellige. På andre steder i Europa, som i Roma og Santiago de Compostella, øker tilreisende fra hele verden under slike markeringer. All erfaring tilsier da at vi må forvente en økt tilstrømming til Norge generelt, og til Trondheim spesielt, av pilegrimer både i jubileumsåret 2030 og året for helgenkåring i 2031. Dette er et enormt potensial, ikke bare for pilegrimssatsingen, med dens satsingsområder kultur, kirke, næring og miljø, men også for samfunnet generelt. Å redusere dette arbeidet nå er ikke veien å gå. Forslag til merknadstekst: «Familie- og kulturkomiteen viser til den viktige rollen de regionale pilegrimssentrene har for formidling av kulturarv, regional verdiskapning og tilrettelegging for bærekraftig turisme. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til de regionale pilegrimssentrene fra kr 10 840 000 til kr 10 200 000 i 2027. For å sikre forutsigbar drift og styrke aktivitetsnivået langs ledene, foreslår komiteen å øke posten med 1 160 000 kroner, slik at det totale tilskuddet til de regionale pilegrimssentrene blir på kr 12 000 000 for 2027.»
Likestillingssenteret · 27. oktober 2026Bekymring for vilkårlige kutt på likestillingsfeltet.
Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Siden 1983 har vi jobbet for et inkluderende og rettferdig samfunn med like muligheter for alle. Vi tar utgangspunkt i en bred definisjon av likestilling, som ser ulike diskrimineringsgrunnlag i sammenheng. Vi fremmer og bistår iverksetting av praktisk likestilling bredt i samfunnet, og bidrar med det til å nå myndighetenes likestillingspolitiske målsetninger. Vårt regionale nedslagsfelt er Østlandet, og med det halvparten av Norges befolkning og en region med store forskjeller. Det er store skjevheter i inntekt, utdanning, sosial ulikhet, deltagelse, folkehelse og utdannings- og yrkesvalg. Homofobi, rasisme, utenforskap og diskriminering preger befolkningens liv på ulikt vis. Vi erfarer at vår helhetlige tilnærming til likestilling- og diskrimineringsspørsmål og tilbud om kompetanseheving og verktøy er etterspurt av kommuner, fylkeskommuner og ulike virksomheter på Østlandet, og at etterspørselen er større enn hva vi kan dekke. Positivt med videreføring av eksisterende satsinger. I en tid der idealer om likestilling, inkludering og mangfold utfordres både internasjonalt og nasjonalt er det særlig viktig med en fortsatt satsting på likestilling i Norge. Vi er derfor glade for at årets statsbudsjett i stor grad viser stø kurs og videreføring av tidligere satsinger. I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å opprettholde årets tildeling til de fem likestillingssentrene, med en liten justering for prisøkning (KUD, Kap. 351, Post 73). Det er positivt, og gjør det mulig for oss å videreføre vårt arbeid med blant annet kompetanseheving av tjenesteytere slik at de kan gi likeverdige og likestilte tjenester. Samtidig er det utilstrekkelig til å dekke behovene vi møter for vårt praktiske likestillingsarbeidet. Videre er vi glad for at det varsles utvikling av flere strategier, stortingsmeldinger og utredninger som er relevante på feltet, samt en økning på 2 millioner i prosjektet gutter og helsefag (KUD, Kap. 351, post 70) som gjør at de kan øke den nasjonale satsingen. Vilkårlig kutt av Jenter og teknologi Regjeringen beskriver selv viktigheten av en bred og helhetlig likestillingspolitikk. Derfor er vi særlig skuffet over det som fremstår som et vilkårlig og lite gjennomtenkte kutt. Jenter og teknologi er foreslått kuttet med 3,1 millioner til (KUD, Kap 351, post 70), som utgjør hele tilskuddet deres. Jenter og teknologi er et nasjonalt prosjekt for å få flere jenter til å søke teknologiutdanning, i regi av NHO, NITO og Nasjonalt senter form realfagsrekruttering. Vi er overrasket over at tilskuddet er planlagt å opphøre fra 2027, gitt at videreføring av støtten til Jenter og teknologi er nevnt som et at tiltakene i regjerningens egen likestillingsstrategi 2025-2030 under delmål 2.3 om mer kjønnsbalanse i høyere utdanning. Vi ber om at tilskuddet opprettholdes. Nedleggelse av Kilden kjønnsforskning Vi er svært bekymret for den varslede halvering av støtten til Kilden kjønnsforskning i 2027 og planlagt nedleggelse i 2028, (KD, Kap 285, post 21). Kilden kjønnsforskning har som kunnskapssenter for kjønn og likestilling i forskning en unik rolle. De tilgjengeliggjør forskning om kjønn og likestilling, og er et viktig bindeledd mellom forskning og sivilsamfunn. I en tid der spørsmål om likestilling preges av en polarisert offentlighet, økende motstand og globale tilbakeslag, er formidling av forskning og kunnskap om likestilling særlig viktig. Begrunnelsen for nedleggelsen fremstår tynn og på feil grunnlag. Dette synliggjør også en av utfordringene med at likestilling er spredt på tvers av flere departement. Vi er bekymret for at en nedleggelse av Kilden kjønnsforskning vil ha negative konsekvenser for likestillingsarbeidet i Norge, og oppfordrer dere som politikere til å se helheten og sammenhengen i likestillingspolitikken på tvers av politikkområder, departement og komiteer. Vi ber om at likestilling sees i sammenheng på tvers av budsjetter, og at Kilden kjønnsforskning opprettholdes. Vi lever i en urolig verden hvor vi ser sterke tilbakeslag for likestillings- og mangfoldsarbeid internasjonalt, noe som har en smitte-effekt på Norge. Likestilling har i mange år blitt omtalt som en norsk eksportvare – det er en del av vår nasjonale selvforståelse. Når sterke motkrefter får fotfeste blir det enda viktigere at Norge fortsetter å gå foran som et tydelig forbilde, og viser at verdier som demokrati, likestilling, rettferdighet og inkludering er verdt å kjempe for – og satse på i kroner og øre. Fakta om Likestillingssenteret Likestillingssenteret driftes av Stiftelsen Kvinneuniversitetet som ble etablert i 1983. Vi er et kunnskaps- og kompetansesenter på alle diskrimineringsgrunnlagene. Samfunnsoppdraget er å fremme likestilling på alle samfunnsarenaer lokalt, regionalt og nasjonalt. Kontorlokaler på Hamar. Har i dag 11 ansatte med høy kompetanse på likestilling. Mottar grunnbevilgning over statsbudsjettet fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og tildelingsbrev gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Vår visjon er: Like muligheter for alle. Vårt formål er: Fremme likestilling og hindre diskriminering. Målsettingen er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer alle diskrimineringsgrunnlag: kropp, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, livssyn, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Vår målgruppe er primært offentlig og privat sektor, men også frivillige organisasjoner og befolkningen generelt. Vi jobber kunnskapsbasert, normbevisst, interseksjonelt og gjennomfører prosjekter på alle diskrimineringsgrunnlagene. Vi foretar kartlegginger, holder foredrag, workshop, kurs, dialogmøter, konferanser, svarer på høringer, skriver kronikker og formidler kunnskap gjennom sosiale medier. Vi følger opp NOUer, nasjonale handlingsplaner, strategier og stortingsmeldinger på likestillingsfeltet, og vi bidrar til å formidle nasjonale råd gjennom vår allsidige aktivitet. Gjennom vårt brede og varierte arbeid bidrar vi med eksempler og erfaringsutveksling på praktisk likestillingsarbeid innenfor mange ulike bransjer og yrker. Kontaktinformasjon: Direktør Silje Vold Løwe. Epost: [email protected], telefon: 90182018
Stiftelsen Edvard Grieg Korene · 27. oktober 2026Stiftelsen Edvard Grieg Korene – behovet for offentlig støtte til musikktilbud for barn og unge.
Bakgrunn Stiftelsen Edvard Grieg Korene ønsker med dette å rette oppmerksomheten mot behovet for langsiktig og forutsigbar offentlig støtte til organisasjonens omfattende musikktilbud for barn og unge. Med over 400 deltakere fordelt på ti kor, med ukentlige øvelser gjennom hele skoleåret representerer Edvard Grieg Korene Barn & Unge et unikt og viktig tilbud for musikalsk opplæring, mestring og inkludering. Når dagens sponsormidler utløper etter 2027, står dette tilbudet overfor en alvorlig finansieringsutfordring. Vi ber derfor familie- og kulturkomiteen om å bidra til å synliggjøre behovet for styrket offentlig finansiering, slik at dette verdifulle tilbudet kan videreføres også i årene som kommer. Stiftelsen Edvard Grieg Korene har som formål å være en profesjonell korressurs i Bergen og Vestland, men også nasjonalt og internasjonalt, og den betydelige støtten over statsbudsjettet organisasjonen mottar, verdsettes høyt og er av stor betydning for virksomheten. I tillegg har organisasjonen utviklet en unik korpyramide innenfor opplæring i klassisk sang til barn og unge. For 2027 vil det ikke mottas noen reell økning i støtten over statsbudsjettet. Til tross for dette vil organisasjonen prøve å gjennomføre det planlagte programmet, både for hovedaktiviteten, den profesjonelle delen av virksomheten, og for organisasjonens omfattende tilbud til barn og unge. Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke vil være tilfellet etter utgangen av 2027. For de kommende årene er hovedbekymringen å opprettholde det viktige tilbudet til barn og unge, som har en kostnadsramme på om lag 1,5 millioner kroner årlig. Edvard Grieg Korene Barn & Unge Stiftelsen Edvard Grieg Korene har over tid utviklet et omfattende og helhetlig musikktilbud til barn og unge innenfor klassisk musikk gjennom Edvard Grieg Korene Barn & Unge. Tilbudet omfatter i dag over 400 barn i alderen 6–26 år, fordelt på ti ulike barne- og ungdomskor. Organisasjonen engasjerer også gjennom dette opplæringsprogrammet ti profesjonelle dirigenter og pianister som sikrer kvaliteten og det kunstneriske nivået. Gjennom hele året har programmet et høyt aktivitetsnivå, eksempelvis deltok disse barnekorene, sammen eller hver for seg i 79 konserter og forestillinger i 2025, i tillegg til de ukentlige korøvelsene, seminarer, teorikurs, individuelle sangtimer og dirigentopplæring. Denne bredden gir deltakerne mulighet til å utvikle sine musikalske ferdigheter, få verdifull sceneerfaring og oppleve mestring og tilhørighet i et inkluderende og forpliktende fellesskap. En viktig del av satsingen er det tette samarbeidet med sentrale kulturinstitusjoner i Bergen, blant annet Bergen Nasjonale Opera, Bergen Filharmoniske Orkester, KODE og Festspillene, som gjennom dette samarbeidet får tilgang til unge sangere på et høyt kunstnerisk nivå til sine produksjoner. Dette er også en helt unik mulighet for barn og unge å delta i større profesjonelle produksjoner og møte kunstnere og fagmiljøer i verdensklasse, og gir verdifulle erfaringer som styrker rekrutteringen til fremtidens sangere, dirigenter, andre musikkfaglige yrker og fremtidens publikummere. Edvard Grieg Korene har den siste tiden overtatt driftsansvaret for fem skolekor, for å sikre en videreføring av tilbudet og hindre at lokale sangtilbud for barn forsvinner. Dette er særlig viktig i en tid der sang og musikk dessverre får stadig mindre plass i skolen, til tross for forskning som viser at musikk kan styrke barns læring og prestasjoner også i andre fag, og hvor sang spesielt har vist seg å ha store helsegevinster. Edvard Grieg Korene skal være en inkluderende sosial arena der alle barn og unge, uavhengig av økonomisk bakgrunn, skal ha mulighet til å delta. Derfor holder organisasjonen medlemskontingenten på et minimum, slik at familiens økonomi i minst mulig grad skal være en barriere. Målet er at interessen og gleden ved musikk skal stå i sentrum, og at alle skal få mulighet til å utvikle seg musikalsk, bygge vennskap og oppleve mestring i et trygt og inkluderende fellesskap. Satsingen er dermed både en investering i den enkelte deltaker og i mangfoldet, rekrutteringen og fremtiden til norsk musikkliv. Uten en langsiktig og forutsigbar finansiering vil organisasjonen dessverre bli nødt til å redusere dette viktige tilbudet til barn og unge betraktelig. Siden 2020 har arbeidet nesten utelukkende vært finansiert gjennom sponsormidler. Disse midlene utløper etter 2027, og fra 2028 vil denne delen av virksomheten stå overfor en alvorlig finansieringsutfordring. Tilførsel av langsiktige midler vil derfor være helt avgjørende for å kunne videreføre dette betydningsfulle arbeidet, og sikre kontinuitet i tilbudet. Dette er en essensiell investering i fremtidens sangere, musikkarbeider og publikummere. Det vil være svært verdifullt om dere kan bidra aktivt til å løfte frem denne saken og synliggjøre det kritiske behovet for økt og langsiktig finansiering til dette viktige arbeidet for barn og unge. Dette vil kunne få stor betydning for organisasjonens evne til å videreføre tilbudet og sikre at barn og unge også i fremtiden får mulighet til et slikt tilbud, og til å delta i dette verdifulle arbeidet. Tusen takk for at dere tar dere tid til å vurdere saken, og for den positive holdningen og støtten dere viser. Med vennlig hilsen Simon Kirkbride Direktør & Kunstnerisk leder Solveig Lavik Administrasjonssjef Stiftelsen Edvard Grieg Korene Organisasjonsnummer: 930 492 868
Nordisk Kunstnarsenter Dale · 27. oktober 2026Innspill om ekstraordinær bevilgning til kritisk vedlikehold ved Nordisk Kunstnarsenter Dale
Til Familie- og kulturkomiteen HØRINGSNOTAT FRA NORDISK KUNSTNARSENTER DALE – STATSBUDSJETTET 2027 (PROP. 1 S) Nordisk Kunstnarsenter Dale takker for muligheten til å levere innspill til høringen om statsbudsjettet. Nordisk Kunstnarsenter Dale, heretter NKD, tilbyr gjestekunstneropphold til kunstnere, arkitekter og designere fra hele verden. Vi vil i dette notatet trekke frem ett hovedpunkt som er kritisk for NKD i det kommende budsjettåret. Tildeling av et ekstraordinært tilskudd til kritisk vedlikehold – Kapittel 320, post 74 (Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.) – Forslag: Støtten økes med 2 millioner kroner utover regjeringens forslag, som ekstrabevilgning i 2027. Senteret består av verksteder, studioer, kunstnerboliger og en villa som i dag brukes til kortere kunstneropphold, administrasjon og utleie. NKD er en selveid stiftelse og mottar driftsstøtte fra Kulturdirektoratet. NKD sitt formål er å fremme og utvikle det nordiske samarbeidet innen områdene kunst, arkitektur og design, gjennom virksomheten som residenssenter. Den norske staten garanterer finansiering av drift og vedlikehold av senterets oppførte bygninger i samsvar med avtalen av 16.09.91 som ligger til grunn. Bygningene er fra 1997, og er tegnet av Haga & Grov og Knut Hjeltnes. Begrunnelse: I budsjettsøknaden for 2027 søkte vi om tre ulike tiltak som forutsetter økning i statlig driftstilskudd. Det første tiltaket er et ekstraordinært tilskudd til vedlikehold, mens de to andre tiltakene forutsetter varig økning i driftstilskuddet. I denne høringen ber vi dere om 2 millioner som et ekstraordinært tilskudd til et kritisk energiløft ved senterets verksted- og studiobygg. Investeringen vil redusere energibruk og driftskostnader, motvirke fukt- og bygningsskader og sikre at statens langsiktige forpliktelser til drift og vedlikehold av anlegget kan ivaretas. Departementet forventer at vi som tilskuddsmottakerne iverksetter tiltak for å redusere klimagassutslipp og begrense negativ miljøpåvirkning. Energiløftet vi søker ekstra midler til vil langt på vei gjøre NKD mer bærekraftig. På oppdrag fra NKD har Erivé, rådgivere i VVS- teknikk, gjort helhetlig gjennomgang av studiobygget med tanke på nødvendig vedlikehold, energieffektivisering og fremtidige oppgraderinger. Omfattende leveranse med dokumenter er ferdig til å sende ut på offentlig anbud. Rapporten anbefaler å installere bergvarme med varmepumpe, oppgradere ventilasjonsanleggene og etablere vannbåren varme i atelierene. Dette vurderes som de mest lønnsomme tiltakene. Dette tiltaket har et prisestimat på 2 millioner kroner. Konsekvenser: Det fremlagte budsjettforslaget dekker ordinær drift og løpende vedlikehold, men ikke utfordringene vi står ovenfor nå i forhold til vedlikehold. NKD står i en særstilling sammenlignet med lignende steder siden fasilitetene er skreddersydd for kunstneropphold gjennom egne hytter til residensene og en stor verkstedbygning med fellesvekstseder og egne atelier. Bygningene har høstet stor arkitekturfaglig anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Nå nærmer bygningene seg 30 år og behovet for større vedlikeholdstiltak er kritiske. Konsekvensene ved at NKD ikke mottar ekstra midler til dette vedlikeholdet er at tilstanden til bygningen raskt blir forverret og fremtidige reparasjoner blir mer kostnadskrevende. Det gamle ventilasjonsanlegget er utdatert og har ikke kapasitet til å sikre et inneklima som forhindrer økt fukt og kulde. Det trekker i tillegg store mengder strøm. Vi ser tegn til fuktskader, frost og kondens innendørs, og lekkasjer. I tillegg er det i vinterhalvåret så kaldt i deler av bygningen og i studioene at det er vanskelig å jobbe der. Nordiske perspektiver: NKD er en selveid stiftelse som ble opprettet av Thora og Oddleif Fagerheim i 1980 hvor eiendommen ble gitt i gave. Fra starten i 1998 og frem til 2008 var NKD del av den fellesnordiske paraplyen for residenser, Nordic Institute for Contemporary Art (NIFCA). Denne ble oppløst av Nordisk ministerråd i 2008. Aktiviteten ble i disse årene finansiert med 35% fra Nordisk Ministerråd og 65% fra den norske staten. Fra 2010 har senterets virksomhet blitt finansiert 100% av staten ved Kulturdepartementet. NKD ønsker å undersøke hvilken kunnskap som er særegen for Norden i dag, og hvordan denne kunnskapen kan utforskes i en større nordisk sammenheng. I en verden hvor forskning og kunnskap stadig blir satt på prøve, tror vi det er ekstra viktig å samles i et nettverk hvor kunstnerisk praksis, kunnskap og erfaringer kan deles. Vi har startet arbeidet med å etablere et nordisk faglig nettverk. Det nordiske forståes ikke som en fast identitet, men som et dynamisk kunnskapsfelt. Forvaltning av naturressurser, landskap, material- og håndverkstradisjoner, klima og sosiale modeller er noen av områdene hvor vi kanskje kan snakke om et nordisk perspektiv, og vi ønsker å utforske denne kunnskapen gjennom kontinuerlige møter i et kunstfaglig nordisk nettverk. Ved å knytte til oss nordiske samarbeidspartnere vil vi kunne dele noen av utgiftene til det kunstneriske innholdet med flere. På sikt vil dette kunne frigjøre deler av driftsbudsjettet til vedlikehold. Oppsummering: NKD består av fem kunstnerhytter, verksted- og studiobygg fra 1997, samt en villa fra 1971. Vi har store kommende vedlikeholdsbehov ved senteret, og vil i 2027 søke tilskudd til nasjonale kulturbygg i tillegg til midler fra Vestland fylkeskommune og Fjaler kommune. Kommende vedlikehold innbefatter blant annet nye vinduer i store deler av annlegget, nytt tak på villaen og utskifte av kledning. Energiløsningen i verksted- og studiobygg er det som haster aller mest. Det vil ta tid å hente inn de midlene vi trenger, og tiden er ikke vår venn når det kommer til vedlikehold av eldre bygninger, særlig i det klimaet vi befinner oss på her i Vestland. Vi ber derfor komiteen om å imøtekomme vårt behov for ekstraordinært tilskudd til kritisk vedlikehold i 2027. Vi står gjerne til disposisjon for ytterligere utdyping av våre innspill. Med vennlig hilsen, Kira van Hoegee (direktør) og Kristine Wessel (styreleder) [email protected] +47 400 49 347
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 27. oktober 2026Landsorganisasjonen i Norge sitt innspill til budsjettproposisjon nr. 1S
Til: Familie- og kulturkomiteen Fra: Landsorganisasjonen i Norge Innspill til budsjettproposisjon nr. 1S 2027 fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Landsorganisasjonen i Norge (LO) har behandlet Prop. 1 S fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. LO støtter flere av regjeringens prioriteringer, men mener det er behov for sterkere satsinger på likestilling, kultur, familie- og oppveksttiltak, samt bedre rammevilkår for frivilligheten. Våre viktigste merknader og forslag til endringer oppsummeres i dette notatet. Nasjonalbudsjettet for 2027 Regjeringen viderefører på flere områder en politikk som bidrar til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller. For LO er det viktig at familie-, kultur- og likestillingspolitikken ses i sammenheng med målet om høy sysselsetting, små forskjeller og sterke fellesskap. Tiltak som styrker barnefamiliers økonomi, fremmer likestilling og gir bred tilgang til kultur og fritidsaktiviteter, bidrar til både økt livskvalitet og til et mer inkluderende samfunn. Samtidig er det behov for å opprettholde innsatsen på områder der forskjellene fortsatt er store, og der mange opplever økonomiske barrierer for deltakelse. Budsjettproposisjonen fra Kultur- og likestillingsdepartementet Videreføring av statens likestillings- og mangfoldpolitikk Regjeringen legger opp til en bredere og mer helhetlig likestillingspolitikk som i større grad også omfatter gutter og menn. LO støtter en kunnskapsbasert innsats for å møte likestillingsutfordringer blant gutter og menn, samtidig som dette ikke må skje på bekostning av arbeidet for kvinners rettigheter, likestilling og økonomisk selvstendighet. Departementet vektlegger mangfold, inkludering og likeverdig deltakelse i samfunns- og kulturlivet. Dette er viktige målsettinger og en forutsetning for et arbeidsliv uten diskriminering, vold og trakassering. LO støtter også viktigheten av at museer, kulturinstitusjoner og andre mottakere av statlige tilskudd forventes å arbeide aktivt med mangfold og inkludering. Når regjeringen fremhever likestilling som et grunnleggende samfunnsmål, må dette også gjenspeiles i de økonomiske prioriteringene. LO mener budsjettforslaget for 2027 ikke innebærer tilstrekkelig løft for likestillingsfeltet. Samtidig foreslås det å redusere eller avvikle støtten til flere etablerte tiltak som har bidratt til å fremme kvinners rettigheter, redusere kjønnsdelte utdanningsvalg og styrke kunnskapsgrunnlaget om likestilling. Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030 Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, men en av de vedvarende forskjellene mellom kvinner og menn er betydelige lønnsforskjeller. Arbeidet for likelønn er avgjørende for kvinners økonomiske frihet, arbeidslivstilknytning og framtidig pensjonsopptjening. LO støtter arbeidet med implementeringen av EUs likelønnsdirektiv og regjeringens mål om å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). For at ARP skal fungere som et reelt virkemiddel for likestilling i arbeidslivet må virksomhetene få nødvendig veiledning og oppfølging, og tilsyns-, veilednings- og håndhevingsapparatet må sikres tilstrekkelige ressurser. LO ber komiteen arbeide for at: Øke bevilgningen til likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for å styrke arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten (Kap. 353) LO er også positive til målrettede tiltak for gutter og menn på områder hvor det er dokumenterte utfordringer. Like viktig er det å opprettholde og videreutvikle innsatsen på områder hvor kvinner og jenter fortsatt møter strukturelle barrierer. LO er derfor bekymret for at bortfallet av støtte til Kilden kjønnsforskning.no, NHO Jenter og teknologi og andre etablerte likestillingstiltak svekker arbeidet for et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Dette står i kontrast til regjeringens egne mål om å redusere kjønnsdelte utdanningsvalg og styrke rekruttering til teknologi- og realfagsutdanninger. LO reagerer på at støtten til NHO Jenter og teknologi foreslås avviklet. Dette er særlig overraskende fordi regjeringen i sin egen ovennevnte strategi for likestilling mellom kvinner og menn eksplisitt trekker fram videreføring av NHO Jenter og teknologi som et tiltak for å redusere kjønnsdelte utdanningsvalg. LO mener derfor at forslaget om å avvikle støtten svekker oppfølgingen av regjeringens egen likestillingsstrategi. Et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked er avgjørende for likestilling, likelønn og tilgang på kompetent arbeidskraft. LO mener derfor at tiltak som bidrar til å rekruttere flere jenter til teknologi-, realfags- og ingeniørutdanninger må videreføres og styrkes, ikke avvikles. LO vil også uttrykke bekymring for at en bredere likestillingspolitikk i praksis innebærer en omprioritering bort fra arbeidet for kvinners rettigheter. Likestillingspolitikken må styrkes gjennom økte rammer, ikke gjennom omfordeling mellom ulike likestillingsformål. LO ber komiteen arbeide for at: Videreføre støtten til NHO Jenter og teknologi i tråd med regjeringens egen Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025 – 2030 Frivillige kvinneorganisasjoner og likestillingsaktører LO mener at de foreslåtte bevilgningene til likestillingsformål ikke står i forhold til regjeringens uttalte ambisjoner på feltet. Frivillige organisasjoner, kvinneorganisasjoner og rettshjelpstiltak utgjør en sentral del av likestillingsarbeidet gjennom kunnskapsutvikling, demokratisk deltakelse, rettighetsarbeid og støtte til utsatte grupper. LO er særlig bekymret for svekkede rammevilkår for aktører som JURK og andre organisasjoner som bidrar til å avdekke og motvirke diskriminering og likestillingsutfordringer. Tilskuddsordningene på familie- og likestillingsfeltet er i dag spredt på mange formål og aktører. LO mener derfor at ordningene må styrkes slik at organisasjonene kan sikre langsiktig drift, nødvendig kompetanse, opprettholde sin rolle som pådrivere for likestilling, styrke sitt rettighetsarbeid og demokratisk deltakelse. LO ber komiteen arbeide for: Økte bevilgninger til frivillige kvinneorganisasjoner og andre organisasjoner på likestillingsfeltet Mer forutsigbare og langsiktige finansieringsordninger for frivillige organisasjoner Bedre dekning av drifts- og administrasjonskostnader Styrket finansiering av rettshjelpstiltak for kvinner, herunder JURK (justis) At satsingen på gutter og menns likestillingsutfordringer kommer i tillegg til, og ikke erstatter, arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling. Sammenhenger i kulturpolitikken Kulturpolitikken må ses i sammenheng med øvrige samfunnsområder. Kunst og kultur bidrar til ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, sterke lokalsamfunn og fellesskap på tvers av bakgrunn og livserfaring. Dette står ikke i motsetning til kunstens egenverdi, men understreker kulturens betydning i samfunnet som helhet. Kulturpolitikk er også arbeidslivspolitikk. Et levende kunst- og kulturliv forutsetter at det er mulig å leve av å skape, utøve, produsere og formidle kunst og kultur. Offentlig finansiering må derfor vurderes ut fra hva den betyr for aktivitet, sysselsetting og arbeidsvilkår i hele verdikjeden. LO er positiv til at regjeringen prioriterer ytringsfrihet, det frie kunstfeltet, frivillighet og lesing, og til økte bevilgninger til blant annet Norsk kulturfond, kunstnerstipender og filmfeltet. Samtidig mener LO at budsjettet ikke i tilstrekkelig grad svarer på utfordringene knyttet til kunstnerøkonomi, arbeidsvilkår, kulturinstitusjonenes økonomi og finansieringen av det frie kunst- og kulturlivet. Manglende prisjustering i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett innebærer reelle kutt. Ytringsfrihet og den frie kunsten Ytringsfrihet handler ikke bare om retten til å uttrykke seg, men også om reelle muligheter til å gjøre det, uavhengig av økonomisk situasjon eller politisk press. Kunstnere må ha rom til å utfordre, stille spørsmål og provosere. Prinsippet om armlengdes avstand og ordninger som sikrer bredden i de kunstneriske uttrykkene, er avgjørende. Kunstnerøkonomi For at den kunstneriske friheten skal være reell, må skapende og utøvende kunstnere ha økonomiske rammer som gjør det mulig å leve av arbeidet sitt. LO mener derfor at Stortinget bør styrke både Statens kunstnerstipend og Norsk kulturfond utover regjeringens forslag. Dette er treffsikre virkemidler som bidrar til kunstnerisk utvikling, mangfold og aktivitet i hele landet. LO ber også komiteen følge opp arbeidet med rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Offentlig finansierte virksomheter må både møte tydelige krav om rimelig betaling og ha økonomiske rammer som gjør det mulig å betale kunstnere og kulturarbeidere på et forsvarlig nivå. Norsk film, serier og dramatikk LO støtter styrkingen av filmfeltet og videreføringen av insentivordningen for ny norsk dramatikk. Samtidig er situasjonen i film- og seriebransjen utfordrende. Nedgangen i norsk serieproduksjon truer arbeidsplasser, kompetansemiljøer og utviklingen av norske fortellinger. LO ber derfor om en sterkere satsing på utvikling og produksjon av norske serier. Medfinansieringsordningen for audiovisuelle strømmetjenester må settes i verk så raskt som mulig. Opphavsrett og kunstig intelligens LO er opptatt av at kunstig intelligens ikke skal svekke kunstnernes rettigheter og inntektsgrunnlag. Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale til trening av KI-modeller må bygge på åpenhet, samtykke og betaling. Opphavsretten og en kompensasjonsordning for bruk av opphavsrettslig materiale er avgjørende for at verdiene som skapes med utgangspunkt i norske kunstneres arbeid, også kommer opphaverne til gode. Kunstnernes rettigheter må stå sentralt i myndighetenes videre arbeid med kunstig intelligens. Kulturinstitusjonene som bærebjelker for et levende kulturliv i hele landet Kulturinstitusjonene sikrer kontinuitet, kvalitet og tilgjengelighet og er avgjørende for at hele landet skal ha tilgang til profesjonell kunst og kultur. De er også viktige arbeidsgivere og oppdragsgivere for kunstnere, frilansere og andre kulturarbeidere. Finansieringen av institusjonene holder ikke tritt med kostnadsveksten i årets budsjett, bevilgningene må være minimum tilsvarende lønns- og prisvekst. LO mener derfor at kulturinstitusjonenes driftsrammer må styrkes slik at de kan opprettholde aktivitet, produksjon og sysselsetting. Museum og kulturvern LO er overrasket over at regjeringen ikke har prioritert støtte til Arven, et planlagt nasjonalt kompetansesenter for energiturisme og industriell kulturarv på Helgeland, i statsbudsjettet for 2027. Kulturdirektoratets faglige vurdering er tydelig prosjektet er modent, godt gjennomarbeidet og klart for gjennomføring, og kan prioriteres dersom øvrig finansiering kommer på plass. Leirfjord kommune, Nordland fylkeskommune og næringslivet har tatt ansvar for sin del av finansieringen. Nå gjenstår bare statens bidrag. For staten er dette en engangsinvestering, men betydningen for Helgeland og Nordland vil være langsiktig. LO ber derfor Stortinget sikre 40,8 millioner kroner over kapittel 322, post 70 Nasjonale kulturbygg, slik at Arven kan realiseres. LO ber komiteen arbeide for å: Styrke Norsk kulturfond Styrke Statens kunstnerstipend Sikre rimelig betaling for kunstnerisk arbeid gjennom tilfredsstillende finansiering og tydelige krav Øke satsingen på norsk film-, serie- og dramatikkproduksjon Få medfinansieringsordningen for audiovisuelle strømmetjenester raskt på plass Styrke vernet av skapende og utøvende kunstneres opphavsrett i møte med kunstig intelligens Styrke kulturinstitusjonenes driftsrammer Prioritere tilskudd til Arven Budsjettproposisjonen fra Barne- og familiedepartementet Familie, oppvekst og barnevern LO mener at forebygging er noe av det viktigste samfunnet kan investere i. Skal vi lykkes med å forebygge at barn og unge opplever manglende tilgang på deltakelse i fellesskap må innsatsen være bredere enn tiltak rettet mot kriminalitet alene. Forebygging handler også om økonomisk trygghet for familier, gode oppvekstsvilkår, tilgang til fritidsaktiviteter og sterke velferdstjenester i lokalsamfunnet. Barnehager, skoler, helsetjenester, fritidsklubber og andre kommunale tilbud er avgjørende arenaer for å fange opp utfordringer tidlig og sikre at barn og unge får den støtten de trenger. LO mener derfor at forebygging må være en mer forpliktende satsing i statsbudsjettet og at kommunene må gis økonomisk handlingsrom til å opprettholde og styrke de tiltakene som virker. Forebyggende tiltak i kommunene LO mener det er positivt at regjeringen viderefører satsingen på å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Samtidig skjer mange av de viktigste forebyggende tiltakene i kommunene, som miljøterapeuter i skolen, fritidsklubber og andre tilbud for barn og unge. Stram kommuneøkonomi gjør det vanskelig å opprettholde slike tiltak. LO mener derfor at det forebyggende arbeidet må styrkes gjennom økte bevilgninger til kommunene og en mer forpliktende satsing på tidlig innsats og forebygging. LO ber komiteen arbeide for å: Sikre tilstrekkelig midler til forebyggende arbeid og tidlig innsats i kommunene (kap.846) Styrke tilskuddsordninger som understøtter det forebyggende arbeidet Barnetrygd LO mener det er uheldig at barnetrygden ikke foreslås justert i tråd med prisveksten. Barnetrygden er et av de viktigste virkemidlene for å redusere barnefattigdom og styrke økonomien til familier med barn. Når barnetrygden ikke prisjusteres, svekkes kjøpekraften gradvis og verdien av ordningen reduseres over tid. LO mener derfor at det bør prioriteres midler til å opprettholde barnetrygdens verdi framfor å videreføre ordninger som har mindre betydning for økonomisk utjevning. LO ber komiteen arbeide for: Prisjustering av barnetrygden (kap.845) Engangsstønaden må opprettholdes og prisjusteres LO er kritisk til forslaget om å redusere engangsstønaden. Dersom målet er å legge til rette for at flere skal kunne få barn, er det viktig å opprettholde økonomiske ordninger som gir økonomisk trygghet i en fase med økte utgifter i forbindelse med fødsel og omsorg for små barn. Engangsstønad er særlig viktig for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, herunder studenter, arbeidsledige og personer med svak tilknytning til arbeidslivet. Et kutt vil ramme familier med svak økonomi hardest. LO mener derfor at støtten bør opprettholdes og justeres i tråd med prisutviklingen. LO ber komiteen arbeide for at: Engangsstønaden ikke reduseres, og prisjusteres (Kap. 2530) Kontantstøtte LO mener at kontantstøtteordningen kan ha utilsiktede konsekvenser for kvinners deltakelse i arbeidslivet. Tidligere undersøkelser har vist at kontantstøtte i stor grad benyttes som en ventestøtte fram til barnet får barnehageplass. LO ser det som helt sentralt at det jobbes videre med å finne løsninger for inntak i barnehager som gjør behovet for kontantstøtte overflødig, samt at det bør vurderes å innføre gratis barnehage for flere. LO ber komiteen arbeide for å: Avvikle kontantstøtten (kap. 844) Familievernet Familievernet er en viktig forebyggende tjeneste som bidrar til å styrke familierelasjoner, forebygge konflikter og gi barn tryggere oppvekstvilkår. LO mener familievernet er under økende press, og når bevilgningene ikke holder tritt med kostnadsveksten og den økte etterspørselen, innebærer det i praksis en gradvis nedtrapping av tilbudet. Resultatet er en gradvis nedbygging av tilbudet gjennom ubesatte stillinger, færre kurs og strengere prioriteringer av hvem som får hjelp. Dette svekker familievernets forebyggende arbeid og evne til å møte behovene i befolkningen. LO ber komiteen arbeide for å: Øke bevilgningene til familievernet slik at tjenesten kan møte økt etterspørsel og ivareta sitt forebyggende samfunnsoppdrag. Institusjonsbarnevernet LO mener det er positivt at regjeringen styrker institusjonsbarnevernet og bevilger midler til flere institusjonsplasser. Samtidig er institusjonsbarnevernet fortsatt i for stor grad avhengig av kommersielle aktører. Barn og unge med behov for barnevernstiltak skal møtes av trygge og stabile og faglig sterke tilbud der hensynet til kvalitet, kontinuitet og omsorg går foran kommersielle interesser. LO mener derfor at oppbyggingen av kapasiteten i barnevernet må skje i tråd med målet om et sterkt offentlig barnevern, supplert av ideelle aktører gjennom langsiktige og forutsigbare avtaler. Det er samtidig viktig å styrke beredskapen og satse videre på differensierte tiltak, herunder spesialiserte fosterhjem og sentre for foreldre og barn. LO ber komiteen arbeide for å: Krav om at regjeringen legger fram en plan for gradvis oppbygging av flere statlige institusjonsplasser og styrket beredskap i institusjonsbarnevernet (kap. 855) Sikre at nye langsiktige avtaler forbeholdes ideelle aktører Styrke satsingen på spesialiserte fosterhjem, og sentre for foreldre og barn (kap. 855) Kompetanseløft i barnevernet må styrkes LO støtter den nye innretningen på tilskuddsordningen for kompetanse- og tjenesteutvikling i det kommunale barnevernet. Samtidig er det bekymringsfullt at ordningen ikke styrkes med friske midler. Dersom regjeringens kvalitetsløft i barnevernet skal lykkes, må satsingen på kompetanseutvikling forsterkes og omfatte både kommunalt og statlig barnevern. LO ber komiteen arbeide for å: Styrke tilskuddsordningene knyttet til kompetanseløftet i barnevernet gjennom økte bevilgninger (kap. 854) Enslige mindreårige asylsøkere må sikres barnevernfaglig omsorg LO mener at alle enslige mindreårige asylsøkere skal være barnevernets ansvar. Barn og unge som kommer alene til Norge har behov for trygg omsorg og oppfølging basert på barnevernfaglig kompetanse. Det er viktig at tilbudet er forankret i barnevernsloven, slik at alle barn sikres forsvarlig omsorg og nødvendige hjelpetiltak. LO ber komiteen arbeide for at: Enslige mindreårige asylsøkere under 18 år omfattes av barnevernets ansvar (kap. 856) Helligdagsloven må håndheves LO viser til innspillet til HK Norge om håndheving av lov om helligdager og helligdagsfred. Dagens regelverk mangler en egen tilsynsordning, og brudd på loven følges i liten grad opp. Dette bidrar til at virksomheter som ikke etterlever regelverket kan oppnå konkurransefordeler sammenlignet med virksomheter som følger loven. Samtidig rammer manglende håndheving ansatte i en bransje med høy andel unge, deltidsansatte og arbeidstakere med svak tilknytning til arbeidslivet. LO er også bekymret for den betydelige veksten i antall godkjenninger av typiske turiststeder. Når slike unntak i liten grad etterprøves, svekkes lovens formål og legitimitet. LO ber komiteen arbeide for å: Utrede en tilsynsordning for håndheving av helligdagsloven Innføre administrative sanksjoner ved brudd på helligdagsloven § 5 Gjennomgå og etterprøve godkjenningene av typiske turiststeder LO mener årets budsjettforslag inneholder flere positive prioriteringer, men at det fortsatt er behov for sterkere satsinger på likestilling, kultur og forebyggende familie- og oppveksttiltak. I en tid med økende økonomisk press på husholdninger, frivillige organisasjoner, kultursektoren og offentlige velferdstjenester er det særlig viktig å sikre robuste rammevilkår for de aktørene som bidrar til deltakelse, inkludering og sosial utjevning. Samtidig må vedtatt lov- og regelverk håndheves på en måte som sikrer arbeidstakernes rettigheter og like konkurransevilkår. LO ber derfor komiteen prioritere de foreslåtte tiltakene i den videre behandlingen av statsbudsjettet.
Stiftelsen Bergen Kjøtt · 27. oktober 2026Et nasjonalt kultur- og kompetansesenter for musikkproduksjon, mangfold og kreativ næring.
Stiftelsen Bergen Kjøtt: Et nasjonalt kultur- og kompetansesenter for musikkproduksjon, kulturelt mangfold og kreativ næring – på og bak scenen. Søknad om statlig støtte i 2027: 1 000 000,- (Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.) Tilskudd revidert budsjett 2026: 1 000 000,- Foreslått støtte 2027: 0,- Stiftelsen Bergen Kjøtt vil takke Kultur- og likestillingsdepartementet for tilskuddet på 1 million kroner i det reviderte budsjettet for 2026. Dette har gjort det mulig for oss å bygge ut infrastrukturen vår, slik at vi kan øke egne inntekter, tilby trygge arbeidslokaler for de 100 kulturbedriftene i studioene på Bergen Kjøtt og arbeide mot å doble kapasiteten på hovedscenen vår till 500 personer slik at vi kan drive med fullt potensial i 2027. Vi takke departementet og familie- og kulturkomiteen for den fremtidsrettede satsingen på kultur i budsjettforslaget for 2027. Det er utrolig positivt at dere tar sikte på å skape et inkluderende kulturliv for alle. Forslaget om ikke å videreføre tilskuddet til Bergen Kjøtt i statsbudsjettet for 2027 medfører en risiko for at en av Norges aller sterkeste drivkrefter svekkes – en drivkraft for lokal og nasjonal musikk- og filmeksport, regional næringsutvikling og innovasjon innen teknologi, opplæring og tilgjengelighet for alle. — I dag er fabrikken i Skuteviken viet kreativ produksjon. Bergen Kjøtt har fra 2010 latt profesjonelle kunstnere og musikere skape, utvikle og formidle et bredt spekter av kunstneriske uttrykk fra scenen og i studioer. Kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery i Kulturtalen 2026 Bergen Kjøtt er Vestlandets største senter for internasjonal musikkproduksjon og Norges største utenfor Oslo med: 28 permanente studioer og 110 leietakere fra amatørmusikere til prisbelønte internasjonalestjerner som siden 2010 har inkludert musikere som Slomosa, Kjetil Møster, Röyskopp, John Olav Nilsen, Casiokids, FOLKSOMT, Enslaved, Fjorden Baby!, Øyvind Skarbø, Jorgen Træen, Miss Tati, Benedicte Maurseth (Nordisk råds musikkprisvinner 2026). Studioene har en venteliste på over 50 personer. inkludert 7 profesjonelle studioer for innspilling og produksjon der hundrevis av musikere kommer fra Vestland og hele Norge for å spille inn musikk hvert år som: Jonas Lovv, girl in red, Kaizers Orchestra, Sigrid, CMAT, AURORA, Susanne Sundfør, Kvelertak, Dumdumboys, Embla & the Karidotters, Sondre Lerche. 3 lydstudioer for film og videospill som står bak Victoria Må Dø, Pensjonskuppet, Kamelen- dokumentaren Si Ingenting, Sundance og internasjonalt prisbelønte filmer A Light That Never Goes Out, Motherland, A New Kind of Wilderness og 10 filmer på årets BIFF i samarbeid med filmselskaper i Nigeria, Italia, Sverige og Finland samt musikken til videospill som Assassin’s Creed. 2 tverrfaglige scener for 180 arrangementer i året - et hjem for amatørmusikere samt faglige samarbeid med arrangører som Den Nationale Scene og Festspillene. 92 av de 100 bandene som spilte på Bergen Kjøtt i 2025 var up-and-coming, unsigned og unge musikere. GRIP - vårt internasjonalt prisbelønte lyd- og lystekniker-opplæringsprogram (det eneste i sitt slag iNorge) har lært opp mer enn 300 personer i lyd- og lysteknikk (93 % kvinner) og doblet antallet kvinnelige lydteknikere som jobber profesjonelt i Bergen. — Tidligere i år var jeg arbeidsledi. Nå er det full trøkk. Vi har ansatt en ny produsent, utvidet med enda et studio hos Bergen Kjøtt, og studioet har en venteliste med filmselskaper fra hele Norge og fra utlandet. Thomas Angell Endresen, Duper Post Punks filmlydstudio på Bergen Kjøtt (fra Bergens Tidende, 2025) Økonomiske og sosiale ringvirkninger og et nasjonalt forbilde for utvikling av kulturarenaer: Bergen Kjøtt har blitt et nasjonalt og internasjonalt referanseprosjekt av Kulturrom, Riksantikvarenog Sound Diplomacy (globalt konsulentselskap for musikk og kreativ økonomi) for utvikling av verneverdige bygninger så de kan bli fremtidsrettede kulturvirksomheter og møteplasser, samt en casestudie for regjeringens nye strategi for kulturarenaer. Bergen Kjøtt mottok CIMAM International Outstanding Practice Award 2025, en av verdens mest prestisjetunge priser for kulturinstitusjoner - og det eneste initiativet i Skandinavia som har vunnet. I 2026, for første gang fikk vi driftstilskudd fra Vestland fylkeskommune, som vil fortsette i 2027. GRIP fikk regionale utviklingsmidler fra Vestland 2026-29 for å lære opp kvinner og unge i lydteknikk i hele regionen, og gjennomføre et pilotprosjekt med GRIP utenfor Norge for første gang i samarbeid med Counterflows-festivalen i Glasgow, UK i 2027. Bergen Kjøtt er i dag 70 % selvfinansiert, og bærekraftig støtte fra staten er derfor helt avgjørende. Samfunnsøkonomisk effekt: En analyse fra Norsk musikkråd (2021) verdsetter den samfunnsøkonomiske nytten av studiofasiliteter på landsbasis til om lag 11,4 milliarder kroner årlig. Uten steder som Bergen Kjøttfor å skape, øve og produsere musikk, risikerer vi å rokke ved hele fundamentet som muliggjør prisbelønte profesjonelle resultater, kulturdeltakelse og økonomisk utvikling. — Bergen Kjøtt is reshaping institutional culture, so that knowledge transfer and skill development are integral to cultural work. Bergen Kjøtt exemplifies how cultural organisations can drive social transformation by creating new spaces of inclusion in the professional field. Suzanne Cotter, Director of Museum of Contemporary Art Australia og Chair of CIMAM (International Committee for Museums of Modern Art) Betydningen av statlig støtte på 1 000 000 kroner i 2027: 1. I 2027 fullføre vi det etterlengtede ombyggingsprosjektet som skal øke publikumskapasiteten i hovedscenen vår, Fabrikkhallen fra 250 til 500 personer med 200 arrangementer hvert år. Dette vil: løfte inntjeningspotensialet vårt med 50% (+ 1 000 000 kroner hvert år). skape praksisplasser for 20+ unge kvinnelige lyd- og lysteknikerlærlinger hvert år. øke antallet musikere, arrangører og publikum som får tilgang til scenen vår med 25%. skape en ny, tilgjengelig scene for Bergen med kapasitet på 500. Byen har små scener for rundt 200. og planlegger nye arenaer for over 1000. Det som mangler, er steget imellom: musikere trenger en mid-size scene der de kan fortsette å utvikle seg før de er klare for de store. installere et fleksibelt system som kan dele Fabrikkhallen i to, slik at vi kan også tilby et tredjelokale med plass til 100–200 personer, større enn vårt lavterskelscene Baren til 50 personer ogmindre enn hele Fabrikkhallen. Det blir et ideelt sted for nye artister og gir et teaterrom der ungeteaterprodusenter, dansere, dramatikere kan eksperimentere og sette opp sine første forestillinger. 2. Vi kan fortsette fortsette å tilby de beste studiofasilitetene i Vest-Norge og trekke og holde lokale, regionale og internasjonal virksomhet til regionen. 3. Beskytte og utvikle vår 120 år gamle bygning for å sikre tilgjengelighet og bærekraft for de hundrevis av musikere og filmskapere, over 70 arrangører og over 15 000 publikummere som bruker oss hvert år. Ingen statlig støtte i 2027 vil utgjøre en betydelig forskjell: vi må stoppe et unikt momentum på et kritisk punkt i utviklingen av Bergen Kjøtt, vi får mindre handlingsrom til å øke egeninntektene og vi må utsette den viktige oppgraderingen av Fabrikkhallen, akkurat når vi er klare til å drive for fullt. Konsekvensen på lang sikt er at vi ikke kan fortsette driften av Bergen Kjøtt, og at de hundrevis av musikere, filmskapere og uavhengige kulturselskaper i våre studioer og på våre scener vil miste denne viktige ressursen. Bergen Kjøtt som kulturhus er et kroneksempel på hvordan Norge kan bygge en lønnsom, nyskapende og kreativ kulturarena i verdensklasse. Driftsstøtte fra staten i 2027 vil ikke bare sikre fremtiden til Bergen Kjøtt. Det vil også vise at Norge tar ansvar for kulturinstitusjoner av regional og nasjonal betydning, og at de investerer langsiktig i miljøer som både skaper lokal, nasjonal og internasjonal begeistring og bygger økonomien for Bergen, Vestland og Norges fremtid. — For å opprettholde et levende, mangfoldig og økonomisk levedyktig musikkøkosystem, må vi anerkjenne og beskytte steder som Bergen Kjøtt som en helt grunnleggende sosial og kulturell infrastruktur, og sånn sett sikre at lokale kunstnere har de permanente rammene de trenger for å innovere, samarbeide og blomstre. Kulturrom og Sound Diplomacy, Impact Study av øvingslokaler og studioer i Norge, 2026
Nagelhus Schia Productions · 27. oktober 2026Etablerte regionale kompanier må inngå i den videre dansesatsingen
Skriftlig innspill til statsbudsjettet 2027 Etablerte regionale kompanier må inngå i den videre dansesatsingen Nagelhus Schia Productions støtter regjeringens videre satsing på dans. Forslaget om å etablere et dansekompani ved Kilden, styrke produsentstøtten ved Dansens Hus og øke støtten til regionale kompetansemiljøer er viktige skritt for dansefeltet. Vårt hovedinnspill er at den videre satsingen også må omfatte etablerte kompanier og produksjonsmiljøer som allerede har bygget langsiktig kunstnerisk virksomhet med støtte fra fylke og kommune. Vi ber derfor familie- og kulturkomiteen oppfordre regjeringen til å utrede og foreslå en statlig medfinansieringsmodell under kapittel 320, post 75, for etablerte og regionalt forankrede dansekompanier og produksjonsmiljøer, med sikte på oppfølging i statsbudsjettet for 2028. Nagelhus Schia Productions ble etablert i 2018 og har base i Studio NSP i Sandvika. Med driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune og støtte fra Bærum kommune har vi bygget opp et profesjonelt produksjonsmiljø rundt danserne, koreografene og verkene. Vi utvikler og produserer nye verk, følger dem videre gjennom gjenopptakelser og turné, skaper arbeidsplasser og driver talentutvikling gjennom NSP 2. Selv om NSP har base i Akershus og i dag hovedsakelig er offentlig finansiert regionalt, har virksomheten et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Gjennom turnévirksomheten gir vi publikum i ulike deler av landet tilgang til dansekunst utviklet i Akershus. Vi bygger samtidig samarbeid med kulturhus, festivaler og institusjoner i Norge og internasjonalt. Denne nasjonale funksjonen bæres i dag i stor grad av regionale midler. Den langsiktige regionale støtten har gjort det mulig å bygge kompetanse, produksjonskapasitet og en grunnstruktur som virker over tid. Vi kan planlegge tidligere, inngå langsiktige samarbeid og arbeide med gjenopptakelse, turné og videre distribusjon allerede mens verkene utvikles. Når verkene får flere visninger og et lengre liv, virker også den offentlige investeringen lenger. Dansefeltet trenger profesjonelle produksjonsmiljøer som kan ta ansvar for hele rammen rundt kunsten: studio, kontrakter, arbeidstid, arbeidsmiljø, teknisk produksjon, premiere, gjenopptakelse, turné og distribusjon. Det gir danserne og koreografene bedre mulighet til å konsentrere seg om sitt kunstneriske arbeid, samtidig som kompetansen blir værende i feltet. Den nye rapporten Samarbeid i scenekunsten (Kulturrådet, 2026) peker på behovet for tydeligere fordeling av ansvar og økonomisk risiko mellom frie scenekunstnere og institusjoner. Vi mener det også er viktig å se på hvordan eksisterende ressurser kan utnyttes bedre. Institusjoner og spillesteder kan i større grad ta ansvar for produksjonenes videre liv, gjennom flere visninger, tidligere forpliktelser og bedre samarbeid om gjenopptakelser og turné. Dette krever ikke nødvendigvis økte bevilgninger, men kan også handle om bedre planlegging og prioritering av eksisterende ressurser. Slik kan investeringene i kunstnerisk arbeid komme både kunstnerne og publikum til gode over lengre tid. Slike kompanistrukturer er også viktige for talentutviklingen. Det er ikke nok å utdanne og utvikle dyktige dansere dersom det mangler arbeidsplasser og produksjonsmiljøer der de kan få praksis, møte det profesjonelle arbeidslivet og utvikle seg videre som kunstnere. En statlig medfinansieringsmodell kan bygge videre på investeringene som allerede er gjort regionalt. Den kan også stimulere flere fylker og kommuner til å ta langsiktig ansvar for utviklingen av dansekunsten. Dette må komme i tillegg til, og ikke på bekostning av, det frie feltet og de prosjektbaserte støtteordningene. Vi vil også understreke betydningen av Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA), som bidrar til mer stabile arbeidsvilkår for kunstnere i et prosjektbasert arbeidsmarked. Et mangfoldig og bærekraftig dansefelt trenger selvstendige kunstnere, prosjektbaserte initiativer, kompanier, produksjonsmiljøer og institusjoner som utfyller hverandre. Nagelhus Schia Productions er et konkret eksempel på en virksomhet som bør kunne vurderes innenfor en slik modell. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til behovet for flere langsiktige kunstneriske arbeidsplasser og produksjonsmiljøer i dansefeltet. Komiteen ber regjeringen utrede og foreslå en statlig medfinansieringsmodell under kapittel 320, post 75, for etablerte og regionalt forankrede dansekompanier og produksjonsmiljøer som allerede mottar kommunal og fylkeskommunal støtte, med sikte på oppfølging i statsbudsjettet for 2028. Med vennlig hilsen Nagelhus Schia Productions Guro Nagelhus Schia Kunstnerisk leder
Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen · 27. oktober 2026Litteraturhusene i Norge, økning av tilskudd
Vårt anmodningspunkt: Vi ber om at den årlige driftstøtten til litteraturhusene i Norge økes med 500 000 kroner per hus. Lesekrise og samfunnsberedskap Norge står i en uttalt lesekrise. Skal vi snu utviklingen, må den praktiske innsatsen ute i samfunnet styrkes. Lesekompetanse er ren samfunnsberedskap: Informasjonsforståelse: Altfor mange sliter med å orientere seg i et fragmentert og digitalt informasjonslandskap. I en krisesituasjon, f.eks. ved bortfall av strøm og digitale nettverk, er evnen til å ta til seg kompleks tekst på papir helt avgjørende. Demokratisk tillit og samhold: Da forsvarssjef Eirik Kristoffersen besøkte Bergen internasjonale litteraturfestival, trakk han frem at Forsvaret er godt rustet for krig, men at det viktigste vi gjør nå er å bygge samhold, tillit og sterke fellesskap. Også historiker Timothy Snyder har understreket at demokratiets motstandskraft avhenger av at folk møtes i organiserte, kulturelle fellesarenaer. Litteraturhusene bygger nettopp denne beredskapen, hver eneste dag, med utgangspunkt i litteraturen og det frie ord. Hva gjør litteraturhusene i praksis? Litteraturhuset i Bergen er den største og viktigste aktøren i Bergen og på Vestlandet for leselyst og samfunnsdebatt: Stort volum og bredt publikum: Vi avvikler årlig rundt 400 egenproduserte arrangementer. Ca. 100 av disse er rettet mot barn og unge, med den ukentlige «Lillelørdag» som et etablert lavterskeltilbud for familier. Lav terskel og utjevning: Vi holder billettprisene lave for at tilbudet skal være tilgjengelig uavhengig av sosial bakgrunn. Det betyr at vi ikke kan leve av billettinntekter alene. Arbeidsplasser i kulturen: Litteraturhuset er en stabil og forutsigbar oppdragsgiver for forfattere, frilansere og kulturarbeidere. Offentlig støtte fra stat, fylke og kommune utgjør grunnmuren i driften vår, men med økte kostnader, kreves det økonomisk forutsigbarhet for å opprettholde et tilbud av høy kvalitet. 3. Distrikts- og reisekostnader: Å drive litteraturhus utenfor Oslo Det må anerkjennes at det er vesentlig dyrere å drive et litteraturhus utenfor østlandsområdet: En forfatter basert i Oslo kan sykle til Deichman eller Litteraturhuset i Oslo. For å bringe den samme forfatteren til Bergen kreves det fly- eller togbilletter, overnatting og ekstra tidsbruk. Reisekostnadene spiser av arrangementsbudsjettene våre. Støtten til litteraturhusene må ta høyde for dette geografiske utjevningsbehovet, slik at publikum i hele landet får tilgang til de samme forfatterne og debattene. Oppsummering Fellesskapet i historiefortelling og evnen til å lese er helt grunnleggende i vårt siviliserte samfunn. Å opprettholde og øke støtten til de regionale litteraturhusene med 500 000 kroner per hus er et målrettet, konkret og kostnadseffektivt tiltak for å styrke lesekompetansen og samholdet i hele Norge.
Samovarteateret as · 27. oktober 2026Et institusjons løft for profesjonell scenekunst i Øst-Finnmark.
Kort fortalt: Samovarteateret ber ikke om midler til å bygge noe fra grunnen av. Vi ber om å konsolidere en profesjonell virksomhet som gjennom 36 år har bygget kunstnerisk kompetanse, teaterundervisning, internasjonale nettverk og scenekunstinfrastruktur i Kirkenes og i vår grenseregion. Etter 2022 har samfunnsoppdraget og rammevilkårene endret seg vesentlig. Et løft på 3 mill. kroner vil gjøre eksisterende kapasitet livskraftig og langsiktig. Hvorfor nå? Regjeringens forslag for 2027 øker tilskuddet fra 4,530 til 4,660 mill. kroner – 130 000 kroner, eller om lag 2,9 %. Det er en nominell videreføring, ikke et nytt institusjonsløft. Stortinget har tidligere styrket Samovarteaterets økonomiske grunnlag. De løftene har gitt rom for utvikling. Nå ber vi om støtte til å nå neste steg: en mer hardfør og langsiktig profesjonell kulturinstitusjon i Øst-Finnmark, som også vil øke attraktivitet og bolyst i regionen. Tre grunner for et institusjonsløft 1. Dokumentert kapasitet – 36 års drift og 35 år med barn og unge Samovarteateret har siden 1990 utviklet og presentert profesjonell scenekunst, nyskrevet dramatikk og historier fra nord. I 1991 starta teateret teaterundervisning for barn og unge. Tilbudet «Samovarongan» har gjennom årene omfatta nærmere 4000 barn og unge mellom 6 – 19 år og har satt opp mer enn 90 produksjoner. Mange har fulgt undervisningen fra tidlig skolealder til videregående skole. Arbeidet bygger på teatrets egenutviklede pedagogikk og metodikk. Flere tidligere elever har valgt kunst og kultur som yrkesvei og for alle er tilbudet et langsiktig skapende fellesskap og en arena for tilhørighet, mestring og utvikling. 2. En ny virkelighet etter 2022 – kunst, dialog og menneskene i grenseregionen Russlands fullskala invasjon av Ukraina endret rammevilkårene i Sør-Varanger fundamentalt. Samovarteateret måtte endre kurs etter tre tiår med omfattende grenseoverskridende samarbeid. Som et resultat av endringene rundt oss utviklet vi i 2024 et nytt dialogkonsept som vi har kalt Isbryter. Dialogen vår gjør som isbrytere flest - baner vei gjennom fastfrosset landskap. I vårt tilfelle ikke geografiske, men mellom menneskene i regionen vår. Slik har vi bidratt til å åpne samtalen for å bryte taushet og motvirke polarisering. Initiativet ble i april 2025 utnevnt til «Månedens dialogstemme» av Nobels Fredssenter. Vårt kunstneriske utgangspunkt er en flerspråklig og flerkulturell grenseregion. Historiene handler først og fremst om menneskene som lever her. Gjennom nyskrevet scenedramatikk forteller vi om liv, tilhørighet, møter, konflikter og fellesskap i nord – på denne måten inkluderer vi fortellinger som kan gi alle mennesker tilhørighet, uavhengig av etnisitet eller nasjonalitet. 3. Institusjonsbygging i Øst-Finnmark – eksisterende infrastruktur som kan bære mer Samovarteateret har tatt konkrete grep fra å være et kompani til å bli en tydelig, framoverlent og dagsaktuell institusjon. I 2024 ble det gjort vedtaksendringer der stillingen som teatersjef ble gjort om til åremål og virksomheten omgjort til et idealistisk aksjeselskap med formål om at alle ressurser skal til godekomme teaterets drift. Teateret er også tatt opp som medlem i NTO (Norsk teater- og orkesterforening). Vi holder til i Sør-Varanger kultursal/ Samovarteateret. Her drifter teateret bygget og ivaretar alt av scenetekniske installasjoner slik at vi kan tilby en tidsriktig scene når vi er vertskap for gjestespill fra Hålogaland Teater, Baivvas, Riksteateret eller lokale arrangementer. Det er også her egne produksjoner og undervisning finner sted. Regjeringens nordområdestrategi peker på at bosetting, aktivitet, sikkerhet og beredskap i Øst-Finnmark er av nasjonal betydning, og at levende kultur og levedyktige lokalsamfunn er en del av den sivile motstandskraften. For oss betyr det at kulturell kompetanse, profesjonelle arbeidsplasser, møteplasser og kulturtilbud er en del av infrastrukturen som gjør det mulig å bo og skape liv i regionen over tid. Hva 3 millioner kroner skal utløse? • En sterkere organisasjon: sikre og stabilisere kunstnerisk-, pedagogisk-, teknisk- og administrativ kulturkompetanse i Kirkenes og Øst-Finnmark. • Dialogarbeid: Fortsette det viktige arbeidet med Isbryter og gi konseptet et mer langsiktig fundament. På den måten skal vi legge til rette for ytringsfrihet, demokrati og inkludering, samt gjøre Finnmark mer robust ved å motvirke et endimensjonalt samfunn. • Langsiktighet for barn og unge: Videreføre «Samovarongan» og utvikle samovarmetodikken slik at den kan brukes av flere. Opprette møteplasser for ung scenekunst slik at barn og unge kan treffes med sin aktivitet på lik linje som gjennom idrettsarrangement. • Mer kunstnerisk aktivitet fra eksisterende kapasitet: Bruke sceneinfrastruktur, 36 års kunstnerisk erfaring og internasjonal kompetanse til nye produksjoner, gjestespill og samarbeid med utgangspunkt i Øst-Finnmark. • Nye internasjonale partnerskap: Rette flere tiår med erfaring fra arbeid på tvers av språk, kulturer og grenser inn mot nye samarbeidspartnere og nettverk i Norden, Europa og andre relevante områder. Hva får staten igjen? Profersjonell kapasitet Kr 1,4 mill. til å bygge et sterkere scenekunstmiljø med en større faglig bredde i Øst-Finnmark. Barn og unge Kr 400 000,- til langsiktig teaterfaglig kompetansebygging, et scenekunstfaglig fellesskap og utvikling av kritisk tenkning for nye generasjoner. Regional infrastruktur Kr 600 000,- til bedre utnyttelse av Sør-Varanger kultursal som produksjons-, visnings-, residens- og gjestespillarena. Kunst og kultur Kr 600 000,- til nyskrevet dramatikk, møteplasser og nye samarbeid med utgangspunkt i menneskene, utfordringene og erfaringene i nord. Samovarteaterets forslag til Stortinget; Øk bevilgningen til Samovarteateret under kap. 320, post 75 med 3,0 mill. kroner, fra foreslåtte 4,660 mill. til 7,660 mill. kroner i 2027. Etter 36 år ber vi om et løft som gjør det mulig å konsolidere og videreutvikle en eksisterende profesjonell kulturinstitusjon i en region staten selv beskriver som strategisk viktig. Bente S Andersen / teatersjef Samovarteateret. Rune Sundelin / Styreleder
Jakob Sande-senter for forteljekunst (Jakob Sande-selskapet) · 27. oktober 2026Skriftleg høyringsinnspel frå Jakob Sande–senter for forteljekunst
Jakob Sande-selskapet ber om at det statlege tilskotet til Jakob Sande – senter for forteljekunst (Sandesenteret) blir auka med 1 927 800 kroner, frå 1 192 200 kroner til 3 120 000 kroner i 2027. Auken skal sikre eit sterkt nasjonalt fagmiljø for munnleg og skriftleg forteljekunst, med naudsynt grunnbemanning, kapasitet til kunnskapsproduksjon og formidling, og vidareutvikling og sikring av dei nasjonale tilboda og samarbeida våre. Noreg og forteljekunsten treng eit fagleg sterkt senter for forteljekunst Sandesenteret sitt føremål er å vere eit nasjonalt senter med fagmiljø innan munnleg og skriftleg forteljekunst. Senteret skal skape samarbeid mellom menneske og miljø som har forteljing som ein sentral del av verksemda si, og bidra til å løfte fram nye forteljingar og røyster. I dette perspektivet forvaltar, forskar og formidlar senteret arven etter diktaren Jakob Sande. Sandesenteret har sidan opninga i 2020 bygd opp ein nasjonal og til dels internasjonal posisjon gjennom utvikling av forteljekunst som fagfelt, kunnskapsproduksjon og formidling, samarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt og kunstnarisk utvikling og produksjon. Senteret har eit etterspurt tilbod og eit tydeleg samfunnsoppdrag. For å ta dette vidare treng vi ei finansiering som står i forhold til oppgåvene. Sandesenteret forskar, forvaltar og formidlar om forteljekunst som immateriell kulturarv, i særleg ljos av Jakob Sandes forfattarskap. Å fortelje må vere den menneskelege kulturarven med røtene lengst tilbake i tid. Å fortelje er ein grunnleggande menneskeleg praksis med viktige funksjonar, og både praksisen og forteljingar i form av segn, myter og moderne forteljingar er ein vesentleg del av den immaterielle kulturarven. Å forvalte forteljekunst som immateriell kulturarv inneber både å dokumentere, forske på og ivareta forteljetradisjonar frå tidlegare tider, og å stimulere til drøfting av og utforsking av forteljekunst i samtida. Å fortelje er essensielt for menneske, og limet i samfunnet. Vi fortel for å forstå, lage meining, underhalde, påverke og overføre kunnskap og erfaring. I ei tid prega av polarisering, kunstig intelligens og digital framandgjering er det viktig å styrke evna til å fortelje og lytte hos barn, unge og vaksne. Som nasjonalt fagmiljø for munnleg og skriftleg forteljekunst tek Sandesenteret altså vare på og formidlar om ein vesentleg del av den immaterielle kulturarven vår, og senteret fremjar viktige nye forteljingar og røyster og bidreg til mangfald og interkulturell dialog og formidling. Ein auke er naudsynt for å sikre oppbygging av fagfeltet og kapasitet for eit nasjonalt senter Kultur- og likestillingsdepartementet har sidan det nasjonale forteljekunstsenteret opna i 2020 gitt senteret i oppdrag å konsolidere med ei større eining. Konsolideringa skulle løyse ut stabile og tilstrekkelege midlar for eit nasjonalt senter med fagmiljø innom skriftleg og munnleg forteljekunst. Styret i Jakob Sande-selskapet vedtok i mai 2026 at Musea i Sogn og Fjordane (MiSF) er den eininga som best ivaretek føremålet til Sandesenteret, og som dermed skal vere konsolideringspart. Det har gått føre seg samtaler mellom desse institusjonane sidan 2022 og begge styra har gjort vedtak om at ei konsolidering føreset at senteret har eit tilstrekkeleg og stabilt økonomisk grunnlag. Vi har komme langt i utkast til avtale og arbeider for å sikre den langsiktige og stabile økonomien. Kulturdepartementet har i møte uttrykt at senteret har svart godt på oppdraget, som har fått stor tverrpolitisk støtte. For å utføre oppdraget som nasjonalt senter treng Sandesenteret ei grunnbemanning på fem årsverk innan leiing, pedagogikk, vertskap og formidling, og fagkompetanse innan munnleg og skriftleg forteljekunst. Dette er nødvendig for å sikre fagleg kvalitet, kontinuitet og kapasitet til å utvikle eit nasjonalt fagfelt. Utviklingsstøtta frå Sparebankstiftinga i Fjaler går ut i 2027, og ei styrking av den statlege grunnfinansieringa er avgjerande for å sikre kompetansen som no er bygd opp vidare. Midlane går til forsking, formidling og utvikling av ein vesentleg kulturarv Den naudsynte auka i finansering skal mellom anna gå til ei satsing på kunnskapsproduksjon og formidling om forteljekunst, immateriell kulturarv og forfattarskapen til Jakob Sande, som er ein diktar med særeigne røter i både munnleg og skriftleg forteljekunst. (Ut)-forsking i og formidling om forteljing som kulturarv og arven etter Jakob Sande er vår kjerne, og dette går att i alle våre satsingar. Sandesenteret har utvikla forsking og kunnskapsbasert formidling om forteljekunst som fagfelt, ved å forske i og formidle om ein vesentleg del av den immaterielle kulturarven i landet. Senteret formidlar blant anna gjennom kulturprogram, omvisning, museum, tidsskrift, akademi, seminar, kurs og formidlingsopplegg til barn og ungdom. Vi har bygd opp formidlingskompetanse, pedagogisk kompetanse innan forteljing og kunnskapsbasert formidling om forteljekunst som immateriell kulturarv. Vi bidreg til kunnskapsproduksjonen om eit vesentleg felt gjennom dokumentasjon, drøfting, ivaretaking og forsking på skriftleg og munnleg forteljekunst og Jakob Sande gjennom tidsskrift, formidling, utstillingar, andre publikasjonar og faglege seminar, som Sandeseminaret. Våre satstingar er både formidlande om kulturhistoria og sterkt knytt til samtida, med vårt føremål om å få fram nye stemmer og forteljingar. Framover vil senteret utvikle kunnskapsproduksjonen og den kunnskapsbaserte formidlinga om forteljekunst som immateriell kulturarv og praksis, blant anna gjennom å styrke samarbeidet med universitet, høgskular, arkiv og bibliotek, om forsking, dokumentasjon og tilgjengeleggjering av arkivmateriale. Som eit senter for forteljekunst skal vi ikkje berre drive kunnskapsbasert formidling, men også vere tett på og samskape med det utøvande forteljekunstfeltet. Vi er både forfattarheim, litteraturhus og skapande verksemd. Ein vesentleg del av dette arbeidet er også å forvalte den materielle og immaterielle arven etter Jakob Sande som eit moderne museum. Finansieringa vil auke kunnskapen om forteljekunstens rolle og evnene til å fortelje Sandesenteret har sidan opninga bygd opp både sterkt sakseigarskap og ein posisjon i formidling om skriftleg og munnleg forteljekunst. Med Tidsskriftet Jaja har vi laga ein offentleg plattform for drøfting og utforsking av forteljekunst, som når ut i heile landet. Med residens, produksjonar, programfaget, kulturprogram som Fest i Fjaler og den faglege møteplassen Sandeseminaret er vi deltakande i offentlege samtalar og kunnskapsproduksjon knytt til fagfeltet, og vi tiltrekk oss ein mangfaldig kompetanse knytt til feltet. Vi driv brei samhandling og publikumstilbod innan skapande skriving og forteljekunst, gjennom residens, kurs, tidsskrift, seminar og akademi og treff målgrupper på tvers av generasjonar, over heile landet og frå spesifikke målgrupper som skrivande med andre morsmål enn norsk. Såleis skapar Sandesenteret offentlegheit og stimulere offentleg medvite og samtale om forteljekunst. Den styrkte finansieringa vil sikre vidareutvikling av desse nasjonale tilboda våre, som Tidsskriftet Jaja, Forteljekunstakademiet, Sandeseminaret, residensordninga, kulturprogram, kunstnariske produksjonar og tilbod som let barn og unge utvikle sine evner til skriftleg og munnleg forteljing. Kvar for seg og i samspel bygger våre tilbod kompetanse, utviklar nye forteljingar og skaper møte mellom kunstnarar, fagmiljø og publikum som er både skapande og gir ny kunnskap om forteljekunst. Med Tidsskriftet Jaja når vi lesarar over heile landet, og har laga eit rom for å utforske forteljekunst i analysar og forteljingar, som aukar det nasjonale medvitet om forteljekunsten og forteljingane si rolle i samfunnet. Forteljekunstnarar frå heile landet søker residens i Jakob Sande-tunet, og utviklar scenekunst, litteratur, musikk og forteljingar som når skuleelevar, born, vaksne og eldre nasjonalt. Gjennom akademi og kurs for ulike målgrupper har Sandesenteret blitt ein plass der alle kan kome og utvikle sine evner til munnleg og skriftleg forteljing, og med Sandeseminaret og andre faglege møtestader er Sandesenteret etablert som ein treffstad og eit nettverk for folk med forteljing som kjerne i si verksemd, som kulturarbeidarar, kunstnarar, pedagogar, forskarar, studentar og andre. Sandesenteret har også lagt grunnlaget for innovative prosjekt knytt til formidling i utdanningssektoren. Vårt arbeid med eit eige program i skapande skriving og forteljekunst for vidaregåande skule, Forteljekunstakademiet/akademi for lærarstudentar, Bygningsverndagen, samarbeid med kulturskulen om faget produksjon for scene, er nokre døme på aktivitetar som finanseringa kan bidra til å utvikle vidare. Auken bidreg til utvikling av forteljekunst som praksis og meir mangfaldige forteljingar Sandesenterets mål om å fremje nye forteljingar og stemmer gir verdifulle bidrag til offentleg samtale, kunnskap og forståing. Å få fram meir allsidige forteljingar og røyster er ein grunnstein og eit føremål med fleire av våre aktivitetar, som Tidsskriftet Jaja, residensen, Nynorskveka, og akademi og kurs. Vi samarbeider med eit breitt mangfald av organisasjonar, skribentar, forteljarar, illustratørar, publikum, fotografar, osb., og har kompetanse på å integrere mangfaldstenkning på grunnleggande nivå. Ei styrkt finansering vil såleis setje senteret i stand til å gi langt fleire i barn, unge og vaksne rom, kompetanse og støtte til å utvikle sine evner til forteljing og samfunnets samla medvite om forteljekunst som ein immateriell kulturarv. Sandesenteret har etablert nasjonale og internasjonale samarbeid og er ein del av eit særmerkt og sterkt kulturmiljø i Fjaler. Samarbeida med mellom andre Teaterfestivalen i Fjaler, Preform, Nordisk kunstnarsenter Dale og utdannings- og kunstmiljø gir grunnlag for fagleg utvikling og ringverknader langt utover senteret sjølv. Ei auka løyving er naudsynt for at senteret skal kunne konsolidere Konsolideringa med MiSF må bygge på eit stabilt økonomisk grunnlag, som både set oss i stand til å drive dei faglege satstingane ved senteret vidare og gir rom for vidare fagleg utvikling. Det avgjerande er at den framtidige organiseringa tek vare på og vidareutviklar den spesialiserte kompetansen og den nasjonale funksjonen vår. Vi ber difor om at regjeringa satsar på ei langsiktig oppbygging av senteret, i dialog med stat, fylkeskommune og kommune. Løyvinga for 2027 er eit nødvendig første steg for å sikre fagmiljøet og kapasiteten som skal bere denne utviklinga. Vi har søkt om eit statleg tilskot på 3 120 000 kroner for 2027. Saman med tilskot frå kommunen og fylkeskommunen skal dette gi eit økonomisk grunnlag for å sikre berekraftig senter, som står i fagleg sterk posisjon og kan gå inn i MiSF som eit solid senter for skriftleg og munnleg forteljekunst. Søknaden er eit første steg mot å sikre kapasiteten senteret treng. Løyvinga skal bidra til å sikre: naudsynt grunnbemanning og fagleg kapasitet vidare utvikling av eit nasjonalt fagmiljø innan munnleg og skriftleg forteljekunst, med blant anna kunnskapsproduksjon og formidling, tidsskrift, residensordning og faglege møteplassar tilbod for barn, unge og studentar innan skapande skriving og forteljekunst forvaltning og formidling av immateriell kulturarv vidareføring og styrking av nasjonale og internasjonale samarbeid, mellom anna med det nasjonale litteraturnettverket, kunstnarheimar og regionalt nettverk for litteraturarrangørar i Vestland. Støtta for 2027 er avgjerande for å sikre stabil drift og fagleg kapasitet i tråd med nasjonale krav, fullføre konsolideringsprosessen, styrke fagmiljøet slik at vi kan gå inn i ein større organisasjon med autonomi og tyngde, vidareutvikle nasjonale og internasjonale samarbeid og styrke eit senter som allereie har stor samfunnsverdi og oppnår resultat. Vi ber komiteen om å prioritere ei auke i det statlege tilskotet til Sandesenteret på 1 927 800 kroner i 2027, til totalt 3 120 000 kroner. Løyvinga vil sikre nødvendig fagkompetanse og grunnbemanning, styrke kunnskapsproduksjon og formidling og gi eit berekraftig grunnlag for å utvikle eit fullskala nasjonalt forteljekunstsenter. Løyvinga vil bygge vidare på investeringane som allereie er gjort, sikre eit fagmiljø i vekst og gi forteljekunsten ein sterkare plass i norsk kultur- og samfunnsliv. Styrkinga vil også gje grunnlag for meir stabil drift og den faglege kapasiteten som er nødvendig for å gjennomføre konsolideringa med MiSF. Utan eit tilstrekkeleg og føreseieleg økonomisk grunnlag kan konsolideringa ikkje fullførast i tråd med oppdraget frå departementet, men med ei auke og konsolidering vil senteret få effektivisert og utvikla fagfeltet innan forteljekunst. Vi ber komiteen prioritere ei styrking av det statlege tilskotet til Sandesenteret med 1 927 800 kroner, til totalt 3 120 000 kroner i 2027. Tida for å satse på og sikre forteljekunst som ein vesentleg immateriell kulturarv er no Forteljekunst har sidan førskriftlege tider vore essensielt for mennesket – det forteljande dyret. Men aldri har det vore så viktig å bevare, utvikle, skape medvite og tenkje kritisk om forteljingane og kva rolle den speler for mennesket, enn i dag, når vi er omslutta av forteljingar - mange av dei kunstig generert og med uklare avsendarar. Å forvalte, forske og formidle om forteljekunst er oppdraget til Sandesenteret, og det vonar vi at regjeringa vil satse på no.
Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) · 27. oktober 2026SUJOs arbeid med Demokratibasen og hindringene verktøyet møter
Svar på spørsmål fra representantene Hashim Abdi og Tone W. Trøen i høringen 23/10 om SUJOs arbeid med Demokratibasen og hindringene verktøyet møter. Demokratibasen – status og forslag til løsning · Juss: Det er allerede i dag et rettslig grunnlag for at Demokratibasen maskinelt kan hente inn politiske saksdokumenter. Det blir forsterket når Dataforvaltningsloven trer i kraft. · Brukere: 150 norske journalister i ulike redaksjoner tester ut Demokratibasen som verktøy for å holde seg oppdatert på lokalpolitiske saker. · Funksjoner per i dag: Demokratibasen samler inn nye dokumenter som kommunene publiserer på sine nettsider. KI leser og analyserer dokumentene og vedlegg, og presenterer disse i form av korte sammendrag for journalistene som er brukere av Demokratibasen. Det lenkes til de konkrete og originale saksdokumentene på kommunenes nettsider, slik at journalistene enkelt kan navigere til disse. Protokoller over vedtak legges automatisk til i Demokratibasen på saksnivå når vedtak er fattet. Journalister kan sortere på tema og geografisk område etter eget ønske. · Tilgjengelighet: Verktøyet er integrert mot eksisterende redaksjonelle systemer i Bergens Tidende, iTromsø og Bergensavisen – og tilgjengelig som nettside med innlogging som styres av SUJO. · Journalistikk og forskning: Demokratibasen er et verktøy for journalister som utvikles i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen. · Dekning: 78 kommuner i Telemark, Troms og Vestland dekkes av Demokratibasen, minus enkeltkommuner der IT-leverandøren blokkerer maskinell innhenting av data. · Målet er at Demokratibasen skal bli et nasjonalt verktøy og åpnes for alle redaktørstyrte medier i løpet av 2027. Utfordringer Siden årsskiftet har Acos, den største IT-leverandøren til kommune-Norge, rådet kommuner til å være forsiktige med å gi maskiner tilgang til åpne områder på kommunenes nettsider: Politiske sakspapirer, postjournal og byggesaksdokumenter. Dette rammer flere journalistiske verktøy, som SUJOs Demokratibasen, iTromsø sin Djinn og Tarjei Leer-Salvesen og Faktisk.no sin Innsyn.no. Dette mener vi er urimelig på bakgrunn av følgende hensyn: · Dokumentene vi ber om er allerede publisert og gjort allment tilgjengelig på kommunenes nettsider – på utsiden av kommunenes interne systemer. · Postlistene skal ikke inneholde sensitiv informasjon. · IT-leverandøren peker på «koblingsfare» av informasjon. Journalister har som yrke å kople informasjon, og avgjør ut fra strenge etiske føringer og interne retningslinjer hva som er relevant å publisere. · IT-leverandørene har ansvar for å veilede kommunene og forebygge systemsvikt. Å blokkere åpne data som forebyggende tiltak er ikke en bærekraftig løsning. Alle som er interessert kan laste ned kommunenes åpne data manuelt. Om en skal samle inn større mengder data er dette en prosess som både er tidkrevende og ressurskrevende for mottaker og avsender. Dette kan løses på en effektiv måte ved hjelp av maskinell innsamling. Vi mener det er et urimelig krav at vi i 2026 fremdeles skal be om hvert enkelt dokument, både med hensyn til ressurssituasjonen til norske kommuner og egen intern kapasitet. Vi har drøftet situasjonen med KS Digital i møte i september i år. Det kom tydelig frem at dette ikke er en sak de vil løfte mot kommunene. KS Digital er bekymret for rekruttering til lokalpolitikk når kraftfulle verktøy kan sammenstille åpne data på en negativ måte. Vi har svart at dette er redaktørstyrte medier allerede klar over, men at mer åpenhet gjør demokratiet mer robust mot desinformasjon, manipulering og maktmisbruk. KI Norge er positive til Demokratibasen. KI Norge er klar over utfordringene med blokkering, og sier i møte med oss i oktober at de vil jobbe videre i sine kanaler for å løse utfordringer rundt blokkering. Vi mener blokkering bryter mot nasjonale strategier for digitalisering fram mot 2030. Regjeringen skriver: " Regjeringen vil frem mot 2030 at Norge skal være ledende på verdiskaping med data og på datadrevet forskning og innovasjon." Lovverket skjerper kravene Mest alvorlig er at blokkeringen, ifølge sentrale jurister, bryter gjeldende lovverk. Grunnloven slår fast retten til innsyn i paragraf 100, femte ledd. EU-direktiv om ny dataforvaltningslov sier også at maskinlesbare format er viktig. I tillegg slår Offentlighetsloven fast at alle saksdokumenter er offentlige, med mindre det finnes en konkret unntakshjemmel. Dataforvaltningsloven er vedtatt av Stortinget. Lovens formål er å legge til rette for økt bruk av data fra offentlig sektor – både for verdiskaping, innovasjon og større åpenhet i forvaltningen. Et av lovens viktigste krav følger av § 9: Data skal gjøres tilgjengelige i åpne, maskinlesbare og søkbare formater, og så langt som mulig følge etablerte åpne standarder. I praksis betyr det at offentlige virksomheter i større grad må legge til rette for API-er og andre løsninger for automatisert tilgang. Datasystemer skal kunne kommunisere med hverandre uten manuell mellomlanding. Det er vanlig at kommuner stiller krav til leverandører at systemene som leveres skal følge gjeldende lovverk. Etter våre vurderinger er det nødvendig at kommunene tilpasser seg raskest mulig til kravene til dataforvaltningsloven. Vårt forslag til løsning: Følg de som har lykkes: Det finnes små og store kommuner som har løst dette. Bergen og Oslo framholdes som forbilder. Men også mindre kommuner har løst dette på en god måte. Noen kommuner har behov for økt juridisk kompetanse for å være trygge på sine rettigheter ovenfor leverandørene. Vi opplever at noen leverandører sin tolkning av regelverket og lovverket er viktigere enn demokratiske prinsipper. I statlig sammenheng er det flere som har løst behovet for moderne, maskinelle løsninger som sparer manuell arbeidskraft: Statistisk sentralbyrå, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. Støtt vennligsinnede aktører: Sett journalistiske og seriøse aktører på en "godkjent-liste". Del data med norsk presse i tråd med intensjonen i dataforvaltningsloven. API-tilgang: Gir god kontroll for kommunene, da alle brukere trenger en nøkkel for å komme inn. Organiserte former for tilgangsstyring og uthenting av data som gir forutsigbarhet for alle. Snu perspektivet: Journalisters innsyn i offentlige saksdokumenter er et sunnhetstegn for demokratiet, ikke en sikkerhetstrussel. Be KS følge opp egen strategi hvor et sentralt element er: Å styrke samarbeidet med forskningsmiljøene og bidra til kunnskap. Politiske signaler om betydningen: Tydelige signaler til myndigheter og kommuner om å følge loven og styrke kompetansen innenfor IT og juridiske spørsmål rundt teknologi. Maskinell uthenting er her, og er framtiden. Vår kronikk i Kommunal Rapport er fortsatt dekkende for situasjonen: <https://www.kommunal-rapport.no/meninger/it-losninger-blokkerer-for-okt-kunnskap-om-kommune-norge/869920> Vennlig hilsen Kristine Holmelid Senterleder, SUJO Asbjørn Leirvåg Prosjektleder for Demokratibasen, SUJO
Dyrebeskyttelsen Norge · 27. oktober 2026Momskompensasjon ved investeringer i samfunnsnyttige bygg i frivilligheten
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen – statsbudsjettet 2027 Fra: Dyrebeskyttelsen Norge Momskompensasjon ved investeringer i samfunnsnyttige bygg i frivilligheten Våre hovedkrav Dyrebeskyttelsen Norge ber Stortinget om å: Ta initiativ til en prinsipiell gjennomgang av merverdiavgiftsbehandlingen ved frivillige organisasjoners investeringer i ikke-kommersielle, samfunnsnyttige bygg. Be regjeringen utrede og etablere en egen, tilleggsfinansiert kompensasjonsordning for merverdiavgift ved bygging og rehabilitering av slike bygg, etter modell av ordningen for idrettsanlegg. Sikre en overgangsløsning for samfunnsnyttige byggeprosjekter som allerede er under realisering, slik at disse ikke faller utenfor en fremtidig ordning. Vurdere et engangstilskudd på 12 millioner kroner til det nye hjelpesenteret for ville og tamme dyr som Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus etablerer. Det konkrete bevilgningsforslaget fremmes også overfor Familie- og kulturkomiteen. Frivilligheten trenger bygg for å løse samfunnsoppgaver Frivillige organisasjoner utfører viktige oppgaver i samfunnet. Mange av disse oppgavene forutsetter tilgang til spesialiserte bygg og anlegg. Idretten har en egen ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Ordningen bidrar til å redusere investeringskostnadene for idrettslag og foreninger. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette er en viktig og riktig ordning. Idretten skaper aktivitet, fellesskap, folkehelse og tilhørighet, og fortjener gode rammevilkår. Men også andre deler av frivilligheten investerer i bygg som er nødvendige for å løse samfunnsnyttige oppgaver. Dette kan være hjelpesentre for dyr, redningsstasjoner, beredskapslagre og andre spesialiserte bygg. Disse investeringene kan være like avgjørende for organisasjonenes mulighet til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Likevel finnes det ingen tilsvarende generell særordning for kompensasjon av merverdiavgift ved slike byggeprosjekter. Dyrebeskyttelsen Norge mener derfor det er behov for en prinsipiell gjennomgang av hvordan frivillighetens investeringer i samfunnsnyttig infrastruktur behandles. Frivillighetens samfunnsverdi bør ikke avgjøres av hva slags bygg organisasjonen trenger for å utføre sitt arbeid. Et konkret eksempel: 12 millioner kroner i merverdiavgift Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus arbeider med å realisere et nytt hjelpesenter for både ville og tamme dyr. Senteret skal ta imot dyr som trenger behandling, omsorg og rehabilitering. Tamme dyr skal kunne forberedes på adopsjon til trygge hjem, mens ville dyr skal kunne rehabiliteres og, når det er mulig, tilbakeføres til naturen. Hjelpesenteret skal også bidra til kunnskapsformidling, dokumentasjon og bedre beredskap for dyr i nød. Behovet for denne typen kapasitet er betydelig. Dyrevelferdsloven pålegger enhver å hjelpe dyr i åpenbar nød, men Norge har ikke et helhetlig offentlig apparat som ivaretar mottak, behandling, rehabilitering og omplassering av alle dyr som trenger hjelp. Frivillige dyrevernorganisasjoner fyller derfor en viktig funksjon i samfunnet. Det nye hjelpesenteret skal etter planen stå ferdig i oktober 2027 og vil gi betydelig økt kapasitet til å hjelpe både ville og tamme dyr. Prosjektet er beregnet å koste om lag 60 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Av dette utgjør rundt 12 millioner kroner merverdiavgift. Bygget finansieres gjennom gaver, donasjoner og bidrag fra privatpersoner og virksomheter som ønsker å støtte dyrevelferd. Tolv millioner kroner er en betydelig sum. Dette er midler som ellers kunne vært brukt til flere behandlingsplasser, veterinærhjelp, medisiner, fôr og større kapasitet til å redde og rehabilitere dyr. Prosjektet illustrerer dermed hvordan dagens merverdiavgiftsbehandling kan gjøre det vesentlig dyrere for frivilligheten å etablere nødvendig samfunnsnyttig infrastruktur. Behov for en egen, tilleggsfinansiert ordning Dyrebeskyttelsen Norge ber ikke om en særordning som utelukkende skal gjelde dyrevelferdsbygg. Vi mener det bør etableres en generell kompensasjonsordning for kvalifiserte, ikke-kommersielle samfunnsnyttige bygg som frivillige organisasjoner trenger for å utføre sine oppgaver. Ordningen kan bygge på prinsippene fra den eksisterende kompensasjonsordningen for idrettsanlegg, med klare kriterier for hvilke organisasjoner, bygg og investeringer som omfattes. Det bør blant annet vurderes krav om: At bygget eies eller disponeres av en kvalifisert frivillig organisasjon. At bygget har et dokumentert, ikke-kommersielt og samfunnsnyttig formål. At investeringen er nødvendig for organisasjonens formålsrettede virksomhet. At kompensasjonen beregnes på grunnlag av dokumenterte merverdiavgiftskostnader. At ordningen har kontrollmekanismer som hindrer dobbeltkompensasjon og misbruk. Den konkrete avgrensningen bør utredes av regjeringen. Det er samtidig avgjørende at en slik ordning blir tilleggsfinansiert. Den ordinære momskompensasjonsordningen er svært viktig for frivilligheten. En ny ordning for bygg og anlegg må derfor komme i tillegg til dagens ordning, slik at bedre rammevilkår for investeringer ikke fører til redusert kompensasjon for frivillig drift. Pågående byggeprosjekter må ikke falle mellom to ordninger Dyrebeskyttelsen Norge vil også understreke behovet for en overgangsløsning. Vårt nye hjelpesenter er allerede under realisering og skal etter planen stå ferdig i oktober 2027. Selv om Stortinget nå tar initiativ til en ny generell kompensasjonsordning, er det usikkert om denne vil være etablert tidsnok til å omfatte prosjekter som allerede er under bygging. Dette kan innebære at organisasjoner som har tatt initiativ, samlet inn betydelige midler og investert i samfunnsnyttig infrastruktur, faller utenfor en fremtidig ordning utelukkende på grunn av tidspunktet for investeringen. Vi mener derfor at Stortinget bør vurdere overgangsordninger for pågående prosjekter. For vårt hjelpesenter ber vi konkret om et engangstilskudd på 12 millioner kroner, tilsvarende den beregnede merverdiavgiftskostnaden. Det konkrete bevilgningsforslaget fremmes også overfor Familie- og kulturkomiteen, som behandler budsjettet for frivillighetsformål. Dette er ikke ment som en erstatning for en generell ordning, men som en løsning for et samfunnsnyttig byggeprosjekt som ellers risikerer å falle mellom dagens regelverk og en fremtidig kompensasjonsordning. Forslag til vedtak Dyrebeskyttelsen Norge ber Finanskomiteen vurdere følgende forslag: Forslag 1 – generell ordning Stortinget ber regjeringen utrede en egen, tilleggsfinansiert ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging og rehabilitering av ikke-kommersielle, samfunnsnyttige bygg som er nødvendige for frivillige organisasjoners virksomhet, etter modell av ordningen for idrettsanlegg, og komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning og finansiering. Forslag 2 – overgangsordning Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny kompensasjonsordning vurdere hvordan pågående byggeprosjekter kan omfattes, herunder behovet for overgangsløsninger for prosjekter som ferdigstilles før en ny ordning trer i kraft. Avslutning Dyrebeskyttelsen Norge mener at frivillighetens investeringer i samfunnsnyttig infrastruktur bør møtes med mer likeverdige rammevilkår. Når frivillige organisasjoner samler inn betydelige midler for å etablere bygg som skal bidra til å løse samfunnsoppgaver i mange år fremover, bør merverdiavgiftssystemet ikke skape unødvendige forskjeller mellom ulike deler av frivilligheten. Vi unner idretten gode rammevilkår. Nå er det på tide å gi andre samfunnsnyttige deler av frivilligheten den samme muligheten. Frivillighetens verdi kan ikke avgjøres av om bygget inneholder en idrettshall, et beredskapslager eller et behandlingsrom for et skadet dyr. Dyrebeskyttelsen Norge
LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning · 27. oktober 2026Høringsinnspill til Stortingets familie- og kulturkomité
Prop. 1 S (2026–2027), kap. 865, post 70 Tilskot og post 50 Forsking og undervising Sammendrag LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning ber komiteen øke kap. 865, post 70 med 1,5 millioner kroner i 2027 til drift og videreutvikling av en nasjonal ombrukstjeneste på Sortere, herunder arbeid for å mobilisere forbrukere til å velge brukt, reparasjon og låne-/leietjenester fremfor å kjøpe nytt. Vi ber også komiteen om å styrke arbeidet med å øke barn og unges kunnskap og kompetanse til å ta bærekraftige forbruksvalg, og bevilge 3 millioner kroner til LOOP Miljøskole sitt arbeid med å utvikle og formidle gratis undervisningsressurser til norsk skole om å ta vare på ressursene over kap. 865, post 50. Alternativt vurdere og anbefale en tilsvarende bevilgning over Utdanningsdepartement Prop. 1 S (2026–2027), kap. 226 post 21. Stortinget har bedt regjeringen om å opprette et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, der målet er en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser innen 2035. Barne- og familiedepartementet (BFD) har også bærekraftige forbruksvalg som ett av tre overordnede mål for forbrukerområdet i 2027. LOOP har allerede bygget tjenester og infrastruktur som kan omsette målet til handling – både for dagens forbrukere og for kommende generasjoner.. LOOP har en teknisk plattform og digital løsning på Sortere som kan samle og formidle tilbudet til bruktbutikker, reparasjonstjenester, lån, leie og andre ombrukstilbud til innbyggerne på ett sted. Tjenesten bygger på eksisterende infrastruktur, har et landsdekkende perspektiv, er samfunnseffektiv og kan gi stor effekt med en relativt beskjeden offentlig investering. LOOP vil arbeide for å tilgjengeliggjøre og synliggjøre ombrukstilbudene og mobilisere forbrukere til å ta ombrukstilbudene i bruk. Dette vil bidra til et mer bærekraftig forbruk. Tjenesten vil også støtte opp under BFDs overordnede mål på forbrukerområdet, velfungerende markeder, gjennom å gjøre det lettere for ombruksaktører å bli reelle alternativer til nykjøp. Flere aktører har allerede uttalt ønske om og støtter opp under en felles nasjonal ombrukstjeneste på Sortere, herunder Forbrukerrådet, Naturvernforbundet, fylkeskommuner og produsentansvarsselskap for tekstiler. LOOP Miljøskole vil øke barn og unges kunnskap og kompetanse til å ta bærekraftige forbruksvalg på ombruk, og vil utgi trykte læremidler om bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi i tillegg til de digitale ressursene. Innspill Område 1: Nasjonal ombrukstjeneste på Sortere - gjør bærekraftige valg enkle i praksis Regjeringen ønsker at forbrukerne skal ta mer bærekraftige valg. BFD skriver i utkast til budsjett at “Forbruket vi har i dag samsvarar ikkje med planeten sine tolegrenser. Det er derfor behov for å leggje til rette for at forbrukarane kan ta meir berekraftige val”. Innen 2035 skal Norge ha oppnådd betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling. Samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, har konkludert med at informasjon om ombruk og reparasjon må bli mer tilgjengelig og nå bredere ut (statusrapport/Deloitte 2026). I dag er ombruksmarkedet fragmentert. Tilbudene finnes hos kommuner, ideelle organisasjoner, kommersielle aktører og andre virksomheter. Dette gjør det krevende for forbrukeren å finne ut hvilke alternativer som finnes lokalt, og der den befinner seg til enhver tid. For at flere faktisk skal velge brukt, reparasjon, lån eller leie fremfor å kjøpe nytt, må de bærekraftige alternativene være enkle å finne og bruke. Dette er kjernen i LOOPs arbeid: å gjøre bærekraftige valg forståelige, tilgjengelige og enkle å gjennomføre i hverdagen.LOOP har derfor utviklet en nasjonal infrastruktur og digital løsning på Sortere som kan samle bruktbutikker, reparasjonstjenester, lån, leie og andre ombrukstilbud på ett sted. Den tekniske plattformen ble satt i drift i april 2026, i første omgang med brukttilbud fra kommuner og renovasjonsselskaper. Neste steg er å gjøre tjenesten helhetlig: få inn alle typer ombruksaktører og tilbud i løsningen og gjøre den kjent og brukt av forbrukerne. Løsningen er bygget for å kunne inkludere flere typer aktører og utvides med reparasjon, lån og leie og andre ombrukstilbud. Ombruksaktørene vil registrere og vedlikeholde tilbudene sine selv, mens LOOP vil kvalitetssikre og tilrettelegge for at løsningen og tilbudene blir tilgjengelige og attraktive for forbrukerne. Gjennom den eksisterende infrastrukturen til Sortere er løsningen også tilrettelagt for at andre aktører kan hente ut informasjon fra databasen via API og bruke informasjonen i egne kanaler. Målet er at folk enkelt skal finne relevante tilbud, enten de er hjemme, på hytta eller på reise. Dette svarer direkte på BFDs mål om bærekraftige forbruksvalg. Departementet peker på at dagens forbruk ikke er i tråd med planetens tålegrenser, og at forbrukerpolitikken må bidra til mer ombruk, reparasjon og deling. I tillegg støtter tiltaket opp under BFDs mål om “Velfungerende markeder”. Her fremheves det at forbrukere må kunne orientere seg enkelt og velge mellom tilbudere. En nasjonal ombrukstjeneste vil gjøre et fragmentert marked mer tilgjengelig, samtidig som det vil gjøre det lettere for ombruksaktører å bli reelle alternativer til nykjøp. LOOPs tiltak peker nettopp på denne doble nytten: Forbrukerne får enklere tilgang til lokale tilbud, samtidig som ombruksaktørene får økt synlighet. Ombrukstjenesten gjør ambisjonene operative: Den reduserer avstanden mellom ønsket om å handle bærekraftig og muligheten til faktisk å gjøre det. Når en forbruker trenger et produkt eller en tjeneste, skal det være like enkelt å finne ut hvor produktet kan kjøpes brukt, repareres, lånes eller leies som å finne ut hvor produktet kan kjøpes nytt. Friksjon må reduseres gjennom hele brukerreisen og gjøre ombruk til et reelt alternativ til nykjøp. LOOP vil arbeide med brukerinnsikt, testing, funksjonalitet og markedskommunikasjon for å identifisere og redusere barrierer som er til hinder for at forbrukerne velger ombruk. Dette supplerer eksisterende tiltak støttet av BFD. Forbrukerrådet, som også støtter opp under en nasjonal ombruksløsning på Sortere, sin miljøveileder skal blant annet gi informasjon, tester, ideer og metoder som fremmer sirkulær økonomi. Sortere kan fylle et annet og praktisk ledd i samme brukerreise: Miljøveilederen forteller forbrukeren hvordan man kan velge mer bærekraftig. Sortere gjør det mulig å finne hvor man faktisk kan kjøpe brukt, reparere, låne eller leie. En nasjonal løsning er samfunnseffektiv og ønsket. Alternativet til en felles nasjonal løsning er at kommuner, virksomheter og organisasjoner utvikler og markedsfører egne oversikter hver for seg. Dette vil være svært tids- og ressurskrevende, kombinert med at det gjør det vanskelig for forbrukerne å navigere i. En felles database og én nasjonal inngang for forbrukeren gir mulighet for mer effektiv drift, høyere datakvalitet, samordnet markedskommunikasjon – og en helhetlig og bedre oversikt for forbrukeren. Sortere brukes allerede av kommunale og private avfallsaktører over hele landet og har mer enn 350 administratorer i bransjen i dag. LOOP har 25 års erfaring med samordnet kommunikasjon, forbrukerinnsikt, nasjonale fellestjenester og samarbeid på tvers av aktører og sektorer. LOOP har med seg en rekke aktører som støtter opp under en felles nasjonal ombruksløsning på Sortere, og som ønsker å bidra til mobilisere forbrukere til økt ombruk: Forbrukerrådet Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommune (tidligere Viken og aktører bak Sirkulærkartet, som er ønsket innlemmet i den nasjonale ombruksløsningen) Kommunenettverk for klimaomstilling Produsentansvarsselskap for tekstiler: TekstilPRO og Videre (del av Norsirk) NF&TA Naturvernforbundet Område 2: LOOP Miljøskole gir barn og unge kompetanse om bærekraftig forbruk Barne- og familiedepartementet finansierer undervisningsmateriell og faglige tilbud til lærere, slik at elever får god opplæring i sentrale forbrukeremner over kap. 865, post 50. Bærekraftig forbruk er eksplisitt ett av disse emnene, og departementet skriver at elevene skal få praktisk og relevant kunnskap som gjør dem i stand til å forstå konsekvensene av egne valg for seg selv, samfunnet og miljøet. Dette er kjernen i LOOP Miljøskoles arbeid. Tjenesten gjør det enkelt for lærere å undervise om bærekraftig forbruk, ressursbruk og sirkulær økonomi gjennom filmer, ferdige undervisningsopplegg og konkrete bærekraftsutfordringer. Tilbudet er gratis og brukes hvert år av opp mot 800 skoler over hele landet. Gjennom Bærekraftskolen Live når vi over 50 000 elever i året, nesten et helt klassetrinn. LOOP samarbeider med relevante forskningsmiljøer, organisasjoner og avfalls- og gjenvinningsbransjen for å sikre at innholdet har solid faglig forankring, og elevene møter det samme budskapet på skolen som hjemme i kommunen. Vanene vi lærer som barn, tar vi med oss videre. Elevene tar også kunnskapen med seg hjem til familien. Når elevene lærer hvorfor ombruk, reparasjon og riktig sortering er viktig, og samtidig vet hvor de kan finne tilbudene, blir det enklere å omsette kunnskap til handling. Lærerne etterspør i økende grad fysiske læremidler, og LOOP Miljøskole vil derfor utgi trykte læremidler om bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi i tillegg til de digitale ressursene. På dette området finnes lite gratis materiell av god kvalitet. Vi vil også tilrettelegge for elever med behov for spesialundervisning, slik at tilbudet når alle. Hvorfor ber vi om bevilgning Barne- og familiedepartementet har satt bærekraftige forbruksvalg som ett av tre overordnede mål for forbrukerpolitikken i 2027. Tidsavgrenset prosjektfinansiering kan bidra til utvikling og skalering, men nasjonale fellestjenester må også forvaltes og videreutvikles over tid. Et statlig driftstilskudd vil gi kontinuitet, kvalitet og forutsigbarhet og gjøre det mulig å hente større effekt ut av både eksisterende infrastruktur og annen offentlig og privat medfinansiering. Kap. 865, post 70 er innrettet mot «tiltak og einskildprosjekt som fremjar måla for forbrukarpolitikken til regjeringa» og vi ber derfor om at kap. 865, post 70 økes med 1,5 millioner kroner i 2027, og at midlene tildeles LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning til årlig til drift, utvikling og synliggjøring av den nasjonale ombrukstjenesten på Sortere. Kap. 865 post 50 er innrettet mot “å styrkje undervisninga i forbrukeremne i skulen” og vi ber om at komiteen vurderer om tilskudd til LOOP Miljøskole tildeles her eller gjennom kap. 226 post 21 hos Kunnskapsdepartementet. LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning ba opprinnelig om 7 millioner kroner over statsbudsjettet, og er foreslått tildelt 3,7 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet. Vi ser at budsjettbehovet er større på grunn av økt alvorlighetsgrad og nye politiske føringer, og ber derfor samlet om 8,7 millioner fordelt på tre departementer. De resterende 5 millionene foreslår vi fordelt på 500 000 kroner fra Klima- og energidepartementet, 1,5 millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet og 3 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet og/eller Barne- og familiedepartementet. Til siste punkt: LOOP har bedt Utdannings- og forskningskomiteen om 3 millioner kroner over kap. 226 post 21 til drift av LOOP Miljøskole og utvikling, trykking og distribusjon av fysiske og digitale læremidler. Vi ber ikke om de samme midlene to ganger. Men fordi formålet med kap. 865 post 50 i så stor grad sammenfaller med LOOP Miljøskoles arbeid, ber vi familie- og kulturkomiteen vurdere om hele eller deler av bevilgningen heller bør gis over denne posten. Forslag til merknad «Komiteen viser til at bærekraftige forbruksvalg er ett av tre overordnede mål for Barne- og familiedepartementet, og at Norge innen 2035 skal ha oppnådd betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling. Komiteen påpeker at rapporter utarbeidet for Samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi konkluderer med at informasjon om ombruk og reparasjon må bli mer tilgjengelig og nå bredere ut, men at det er mangefullt med tiltak i dagens budsjettforslag fra BFD for å tilgjengeliggjøre informasjon som gjør det enklere for forbrukere å velge ombruk, reparasjon og deling fremfor å kjøpe nytt. Komiteen mener forbrukere trenger konkrete hjelpemidler og informasjon som bidrar til bærekraftige forbruksvalg. Komiteen ber regjeringen vurdere et eget tiltak for å styrke informasjon om tilgjengelige ombrukstilbud for forbrukerne, og foreslår å øke kap. 865 post 70 med 1,5 millioner til LOOP Stiftelsen for kildesortering sitt arbeid med drift, utvikling og synliggjøring av en nasjonal ombrukstjeneste på Sortere. Komiteen foreslår også å øke bevilgningen til LOOP Miljøskole sitt sitt arbeid med å gi barn og unge kunnskapen og motivasjonen til å ta bærekraftige valg med 3 millioner kroner, og ber regjeringen vurdere om dette skal gjøres gjennom kap. 226 post 21 hos Kunnskapsdepartementet eller gjennom kap. 865 post 50 i Barne- og familiedepartementet. »
Store norske leksikon · 27. oktober 2026Redd Lille norske leksikon – gratis og tilgjengelig kunnskap for alle
Foreningen Store norske leksikon ber Familie- og kulturkomiteen sikre videre drift av Lille norske leksikon gjennom følgende endring i statsbudsjettet for 2027: Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. økes med 7 millioner kroner, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon fra 1. januar 2027. Lille norske leksikon er et gratis, reklamefritt og kvalitetssikret digitalt oppslagsverk med over 4200 artikler på bokmål og nynorsk. Artiklene er skrevet i et enkelt og tilgjengelig språk, samtidig som den faglige kvaliteten er høy. Siden lanseringen høsten 2024 har leksikonet blitt lest mer enn 8 millioner ganger. Etter at faren for nedleggelse ble kjent, har leksikonet mottatt over 17 000 støtteerklæringer. Lille norske leksikon er utviklet med 11-åringer som hovedmålgruppe, men det enklere språket gjør at oppslagsverket fungerer for mange flere. Både ungdom og voksne med lesevansker, konsentrasjonsvansker, funksjonsnedsettelser eller begrensede norskferdigheter finner informasjon og kunnskap som ellers ikke er så tilgjengelig for dem. Lille norske leksikon bidrar dermed til viktige kulturpolitiske og samfunnsmessige mål: kunnskap og leseglede for alle, universell utforming, inkludering, ytringsfrihet og demokratisk deltakelse. Oppslagsverket er utviklet gjennom en fireårig oppstartsperiode, finansiert med 26 millioner kroner fra private stiftelser og organisasjoner, særlig Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord. Denne finansieringen utløper ved utgangen av 2026. Uten offentlig støtte må Lille norske leksikon avvikles. Vi ber nå om 7 millioner kroner i årlig grunnfinansiering for å sikre videre drift av et ferdig utviklet, mye brukt og kvalitetssikret nasjonalt kunnskapstilbud. Driften omfatter både teknisk og innholdsmessig vedlikehold og videreutvikling av innholdet med nye artikler. Universell utforming handler også om forståelse Universell utforming av digitale tjenester handler ikke bare om tekniske løsninger. Det handler også om at informasjonen må kunne forstås av dem som trenger den. Mye av informasjonen på internett er skrevet i et språk som forutsetter gode leseferdigheter, stort ordforråd og evne til å konsentrere seg om lange og kompliserte tekster. Dette stenger mange mennesker ute fra viktig kunnskap om samfunnet de lever i. Lille norske leksikon er laget nettopp for å redusere slike barrierer. Artiklene er korte, de forklarer vanskelige begreper og presenterer det viktigste først. Både språk, design, illustrasjoner og teknisk løsning er utviklet for å være tilgjengelige for flest mulig. Et viktig prinsipp er at tekstene ikke skal oppleves som barnslige. Leksikonet har et nøytralt design og en saklig tone som gjør at også ungdom og voksne kan bruke det uten å føle seg stigmatisert. Dette gjør Lille norske leksikon særlig relevant for blant andre: Barn og unge som strever med lesing eller konsentrasjon. Ungdom og voksne med dysleksi, utviklingshemming eller andre kognitive funksjonsnedsettelser. Personer som har behov for enklere, kortere og mer oversiktlig informasjon. Innvandrere og andre som lærer norsk. Voksne med svake grunnleggende leseferdigheter. Blant de 17000 støtteerklæringene finner vi folk i ulike aldere og situasjoner som setter pris på Lille norske leksikon. Eva, som er mor til flere barn med dysleksi, er en av dem som understreker betydningen av tilrettelagte kunnskapsressurser: «Gode hjelpemidler gir store positive utslag på mestringsfølelse, forståelse av det man leser, motivasjon til å i det hele tatt gå på skolen. Ikke ta fra en så stor gruppe et hjelpemiddel.» Lille norske leksikon er ikke et spesialtilbud for én bestemt gruppe, men en kunnskapsressurs som er utviklet slik at flere kan bruke den samme informasjonen. Universell utforming er et grunnleggende prinsipp i hele utviklingsarbeidet for leksikonet. I 2026 vant Lille norske leksikon Bufdirs Brukeropplevelsespris for digitale løsninger (BOP). Leksikonet har dessuten utviklet en egen metode for brukertesting av tekster. Under utviklingen deltok rundt 1400 elever i utprøving av tekstene, med støtte fra blant andre Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Dysleksi Norge. Ytterligere 1000 deltagere har vært med som elevsjekkere siden denne første utprøvingen, og nye rekrutteres fortløpende. Utgangspunktet er at det er teksten som skal testes, ikke leseren. Gjennom dette arbeidet er det bygget opp et nasjonalt kompetansemiljø for klarspråk, tilgjengelig kunnskapsformidling og universell utforming. Kompetansen har verdi langt utover leksikonet selv. Kunnskap og informasjon er en forutsetning for å utøve rettigheter Tilgang til forståelig og pålitelig informasjon er avgjørende for at mennesker skal kunne bruke rettighetene sine og delta i samfunnet. Grunnlovens § 100 fastslår at myndighetene skal legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. For at mennesker skal kunne delta i en opplyst offentlig samtale, må de ha tilgang til kunnskap de kan forstå. Det er ikke tilstrekkelig at informasjon finnes på internett dersom store grupper i praksis ikke kan nyttiggjøre seg den. Lille norske leksikon gjør faglig sikret kunnskap tilgjengelig for mennesker med ulike leseferdigheter og språklige forutsetninger. Slik bidrar leksikonet til å senke terskelen for å forstå samfunnsspørsmål, utvikle egne meninger og delta i den offentlige samtalen. FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å søke etter, motta og dele informasjon. Artikkel 17 understreker statens ansvar for å sikre barn tilgang til informasjon fra ulike kilder, særlig informasjon som har sosial og kulturell verdi. Barn trenger informasjon som er tilpasset deres forutsetninger for å kunne benytte seg av denne retten. Lille norske leksikon gir barn muligheten til å søke kunnskap på egen hånd og forstå temaer som forklarer verden og samfunnet de lever i. Også FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er relevant. Konvensjonen ble en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026. Artikkel 9 om tilgjengelighet og artikkel 21 om ytrings- og meningsfrihet og tilgang til informasjon understreker betydningen av at informasjon er tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen omtaler uttrykkelig lettlest språk som en tilgjengelig kommunikasjonsform. Lille norske leksikon er et eksempel på hvordan disse prinsippene kan omsettes til praksis. Det gjør det mulig for flere å tilegne seg kunnskap på selvstendig grunnlag, uten å være avhengige av at andre forenkler eller forklarer informasjonen for dem. Leksikonet inneholder blant annet forklaring av viktige økonomiske og juridiske begreper i et enkelt språk, og grundig kvalitetssikret informasjon om helse og helserettigheter. Lille norske leksikon bidrar til regjeringens leselyststrategi Regjeringens leselyststrategi, Sammen om lesing, skal bidra til bedre leseferdigheter, leselyst og leseglede blant barn og unge. Barn og unge har ulike interesser, behov og forutsetninger for å lese. For å skape leselyst hos dem, må de få tilgang til tekster som både engasjerer og er mulige å mestre. Mange barn opplever fagtekster som tunge og vanskelige. Når de møter tekster de ikke forstår, kan det svekke både motivasjonen og lysten til å lese. Lille norske leksikon gir barn tilgang til sakprosa på et nivå de mestrer. De kan lese om temaer de selv er interessert i, enten det er dyr, dataspill, fotball, verdensrommet, musikk, politikk eller historie. Nysgjerrighet kan dermed bli en inngang til mer lesing og læring. Forelder Arnfinn skriver i sin støtteerklæring: «Ved å først lese på lille norske leksikon, så klarer de bedre å forstå det som er mer tungt stoff i Store norske leksikon etterpå.» Leksikonet erstatter ikke fysiske bøker, skolebiblioteker eller andre leselysttiltak. Det supplerer dem ved å tilby korte, kvalitetssikrede fagtekster som gjør det enklere å komme i gang med lesingen. Lille norske leksikon forklarer begreper man kommer over i andre sammenhenger, og gir korte oversikter over større temaer, slik at man har et bedre utgangspunkt for å forstå en mer omfattende tekst. Leselyststrategien understreker at kultursektoren og utdanningssektoren må samarbeide om å skape en sterkere lesekultur. Lille norske leksikon er et etablert eksempel på et slikt tilbud. Mangfold og et felles kunnskapsgrunnlag Norge er et samfunn med stort kulturelt, religiøst, språklig og sosialt mangfold. Mennesker har forskjellige erfaringer, interesser og forutsetninger for å forstå informasjon. Samtidig er tilgang til et felles kunnskapsgrunnlag viktig for tillit, samhørighet og demokratisk deltakelse. Lille norske leksikon har artikler om blant annet norsk historie, demokrati, menneskerettigheter, religioner, kulturer, funksjonsnedsettelser, identiteter, kunst, litteratur og samfunnsforhold. Artiklene gir leserne kunnskap om både norske samfunnsforhold og verden utenfor Norge. De bidrar til forståelse for forskjeller mellom mennesker, samtidig som de formidler kunnskap om sentrale demokratiske verdier som ytringsfrihet, likestilling, menneskerettigheter og respekt for andre. Når barn, ungdom og voksne med ulike forutsetninger får tilgang til den samme kvalitetssikrede kunnskapen, styrker det mulighetene for gjensidig forståelse og deltakelse i samfunnet. Et gratis leksikon er også et viktig likestillingstiltak. Tilgangen er ikke avhengig av familiens eller kommunens økonomi, geografiske plassering, abonnementer eller innkjøpsavtaler. Alle kan bruke det samme tilbudet. Lille norske leksikon bidrar dermed både til mangfold og inkludering og til utviklingen av et felles kunnskapsgrunnlag i Norge. En trygg og uavhengig kilde i en digital offentlighet Stadig mer informasjon formidles gjennom søkemotorer, sosiale medier og kunstig intelligens. Det er ikke alltid tydelig hvem som står bak informasjonen, hvordan den er produsert, eller om den er korrekt. Dette er særlig utfordrende for barn og personer som har vanskeligheter med å vurdere kilders pålitelighet. Lille norske leksikon tilbyr et redaktørstyrt og kvalitetssikret alternativ. Artiklene bygger på fagkompetansen i Store norske leksikon, blir redigert av en egen redaksjon og kvalitetssikret av fagfolk ved universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer. Alle artikler har navngitte bidragsytere og informasjon om oppdateringer. Leksikonet er reklamefritt, krever ingen innlogging og har ingen kommentarfelt eller meldingsfunksjoner der barn kan dele personopplysninger med andre brukere. Det gir barn og andre lesere mulighet til å søke kunnskap uten å bli møtt av kommersielle budskap eller uoversiktlige informasjonsstrømmer. Å opprettholde en gratis, uavhengig og forståelig kunnskapskilde er derfor også et bidrag til en tryggere og mer inkluderende digital offentlighet. Private midler har utviklet tilbudet – nå trengs offentlig finansiering Lille norske leksikon er utviklet gjennom en fireårig oppstartsperiode med 26 millioner kroner fra private stiftelser og organisasjoner. Disse midlene har finansiert utviklingen av en egen redaksjon, en etablert faglig modell, en teknisk plattform og mer enn 4200 kvalitetssikrede artikler. Resultatet er et nasjonalt kunnskapstilbud som allerede er mye brukt. Det er ikke mulig å finansiere et slikt tilbud kommersielt uten å svekke formålet. Betaling og lisensiering vil gjøre tilgangen avhengig av brukernes eller institusjonenes økonomi. Reklamefinansiering er uegnet for et uavhengig kunnskapstilbud rettet mot barn. Et årlig statlig tilskudd på 7 millioner kroner vil finansiere redaksjonell drift, honorarer til forfattere og fagpersoner, kvalitetssikring, vedlikehold og oppdatering av artikler, teknisk drift, brukertesting og videreutvikling. En nedleggelse vil ikke bare innebære at over 4200 artikler forsvinner fra et gratis og tilgjengelig kunnskapstilbud. Den vil også føre til at et etablert nasjonalt kompetansemiljø for klarspråk og universell utforming blir bygget ned. Foreningen Store norske leksikon mottar allerede støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet over kapittel 320, post 74. Vi ber om at denne posten styrkes med 7 millioner kroner, øremerket Lille norske leksikon. Dette vil videreføre et eksisterende og dokumentert mye brukt tilbud med stor verdi for barn og unge, men også for voksne som trenger tilrettelegging av tekst og informasjon for å skaffe seg kunnskap. Forslag til budsjettendring Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. økes med 7 millioner kroner i 2027. Økningen øremerkes drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon. Tilskuddet skal gjelde fra 1. januar 2027, og det legges til rette for at det videreføres som årlig grunnfinansiering. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til at Lille norske leksikon er et gratis, redaktørstyrt og kvalitetssikret digitalt oppslagsverk med over 4200 artikler på bokmål og nynorsk. Leksikonet er utviklet for barn og unge, men er også en viktig kunnskapsressurs for voksne med behov for tilrettelagt informasjon. Komiteen viser til at Lille norske leksikon gjennom universell utforming, klarspråk og systematisk brukertesting gjør kunnskap tilgjengelig for mennesker med ulike leseferdigheter, språklige forutsetninger og funksjonsnedsettelser. Komiteen viser videre til betydningen av tilgjengelige kunnskapskilder for realiseringen av Grunnlovens § 100, FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Komiteen mener også at Lille norske leksikon er et viktig bidrag til regjeringens leselyststrategi, dessuten til mangfold, inkludering og et felles kunnskapsgrunnlag. Komiteen viser til at utviklingen av Lille norske leksikon i hovedsak er finansiert av private stiftelser, og at denne finansieringen utløper ved utgangen av 2026. Komiteen ber regjeringen sikre videre drift av Lille norske leksikon gjennom en økning på 7 millioner kroner over kap. 320, post 74 i 2027, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling, og legge til rette for videreføring av tilskuddet som årlig grunnfinansiering.
Stiftelsen Krafttak for sang · 27. oktober 2026Et nasjonalt løft for sang gjennom hele livet
Stiftelsen Krafttak for sang ber Familie- og kulturkomiteen ta initiativ til et nasjonalt sangløft som styrker sangens plass i kulturpolitikken og legger til rette for økt bruk av sang innen oppvekst, utdanning, helse og frivillighet. Sang er en ressurs som angår flere politikkområder Sang er en viktig del av norsk kulturarv og et av våre mest tilgjengelige kulturuttrykk. Den gir mennesker mulighet til kulturell deltakelse og fellesskap gjennom hele livet, samtidig som den kan bidra til læring, inkludering, folkehelse og livskvalitet. NOU 2025: 7 Musikklandet understreker behovet for en mer tverrsektoriell musikkpolitikk. Utvalget anbefaler blant annet styrket sangkompetanse i barnehagelærerutdanningen, mer bruk av musikk som felles aktivitet i skolen og tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, kulturskoler og det frivillige musikklivet. Utredningen peker også på potensialet for å bruke musikk mer systematisk som helseressurs i kommuner og lokalsamfunn. Regjeringens budsjettforslag for 2027 fremhever kulturens og frivillighetens betydning for fellesskap, inkludering og demokratisk motstandskraft. Et nasjonalt sangløft vil være en konkret oppfølging av disse ambisjonene og av anbefalingene i Musikklandet. Bygg videre på det som allerede finnes Norge har allerede et omfattende nettverk av kor, frivillige organisasjoner, kulturskoler, barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester. Utfordringen er ikke først og fremst å etablere nye tilbud, men å styrke samhandlingen, kompetansen og mulighetene for deltakelse. Krafttak for sang arbeider allerede på tvers av sektorer gjennom programmene Syngende barnehage, Syngende skole, Sang i eldreomsorgen og Syngende kommune. Programmene når titusenvis av mennesker over hele landet og viser hvordan sang kan brukes systematisk i ulike livsfaser. Et nasjonalt sangløft bør bygge videre på slike erfaringer og samle relevante aktører om felles mål og tiltak. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til NOU 2025: 7 Musikklandet og anbefalingene om økt samarbeid mellom kultur, utdanning, helse og frivillighet. Komiteen understreker sangens verdi som kulturuttrykk og som ressurs for deltakelse, fellesskap, læring og folkehelse. Komiteen ber regjeringen ta initiativ til et nasjonalt sangløft gjennom hele livet. Om avsender Stiftelsen Krafttak for sang er en nasjonal samhandlingsplattform for organisasjoner og fagmiljøer som arbeider med sang. Gjennom programmene Syngende barnehage, Syngende skole, Sang i eldreomsorgen og Syngende kommune arbeider stiftelsen for at flere mennesker skal få delta i en levende sangkultur gjennom hele livet
Anonym · 27. oktober 2026Reduksjon i støtten til studieforbundene
Vi i Ofoten lokallag av NFF vil med dette påklage forslaget om at det skal kuttes i støtten til Funkis, og andre studieforbund. Vi er et aktivt lokallag med mange medlemmer. Vi har mange gode aktiviteter / kurs for våre medlemmer. Støtten fra Funkis er nødvendig for å kunne opprettholde alle disse aktivitetene til en pris som er overkommelig for våre medlemmer. Vi har flest godt voksne medlemmer, 60+, som har behov for aktiviteter både for kropp og sjel. Et kurs kan bety at noen kommer seg ut døra. At de møter andre som forstår. At de lærer noe som gjør hverdagen litt lettere å mestre. Studieforbundene støtter kurs og opplæring i frivillige organisasjoner. For mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan tilrettelegging være avgjørende for å delta. Det kan være et tilgjengelig lokale, nødvendig utstyr, gode pauser eller ekstra hjelp underveis. Mindre støtte kan bety høyere deltakeravgifter, færre kurs og mindre rom for tilrettelegging. Da risikerer vi at flere mister muligheten til å være med. Vi trenger tilbud som gir kunnskap, mestring og fellesskap. Vi trenger at flere får mulighet til å delta og bidra. Vi ber stortingspolitikerne om å stanse det foreslåtte kuttet. Med hilsen Ofoten lokallag av NFF Hilde Olsen Leder
Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl · 27. oktober 2026De tre norske skværriggerne – statsbudsjettet 2027
Formål. Teksten nedenfor er utformet som et ferdig innspill til bruk i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027. Partihenvisninger og eventuell plassering under kapittel og post tilpasses av de representantene som fremmer teksten. Forslag til merknadstekst Komiteen viser til at de tre norske skværriggerne Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich representerer en viktig del av Norges maritime kulturarv. Fartøyene er samtidig aktive arenaer for utdanning, opplæring, kulturformidling, og utvikling av maritim kompetanse. Komiteen viser videre til at fartøyenes drift forutsetter omfattende og periodiske klasse- og bevaringsarbeider. Kostnadene følger blant annet av krav til sikkerhet, sertifisering og forsvarlig bevaring av fartøyenes kulturhistoriske verdier. Arbeidene oppstår med års mellomrom og kan innebære betydelige økonomiske belastninger for organisasjonene som forvalter fartøyene. Komiteen vil understreke at investeringer i de norske skværriggerne ikke bare bidrar til bevaring av fartøyene selv, men også til å opprettholde unike håndverksmiljøer og kompetansearbeidsplasser ved fartøyvernsentrene. Disse miljøene besitter kunnskap som det vil være krevende og kostbart å gjenoppbygge dersom den går tapt. Komiteen mener det er behov for å vurdere hvordan staten kan bidra til større langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen av nødvendige klasse- og bevaringsarbeider. En mer forutsigbar ordning kan gjøre det mulig å bygge opp reserver over tid, styrke planleggingen av arbeidene og redusere behovet for ekstraordinære bevilgninger når større arbeider må gjennomføres. Forslag til vedtak Stortinget ber regjeringen utrede en mer forutsigbar finansieringsordning for nødvendige klasse- og bevaringsarbeider på de tre norske skværriggerne Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich i samarbeid med disse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kontakt Fullriggeren Sørlandet Knut Arne Gjertsen, administrerende direktør [[email protected] - mobil: 922 50 533] Statsraad Lehmkuhl Haakon Vatle, administrerende direktør [[email protected] – mobil: 975 37 984] Christian Radich Hasse Lindmo, administrerende direktør [[email protected] – mobil: 908 51 180]
Norges Blindeforbund · 27. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Blindeforbund
Bevilgninger Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Norges Blindeforbund ber Stortinget om å reversere foreslått kutt, og at rammen til studieforbundene videreføres på 2026-nivå inkludert prisjustering. Dette gir en 2027-ramme på 210,3 mill. kroner. Kap. 326 Språk- og bibliotekformål Norges Blindeforbund ber Stortinget bevilge kr. 4 200 000 til videreføring av tilskuddet til Kristent Arbeid blant Blinde og svaksynte (KABB). Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda, Post 01 Driftsutgifter Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen til nemnda med kr. 10 mill. Forslag til anmodning Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, Digitale landslotterier Stortinget ber regjeringen om å sørge for at alle aktører som i dag har mulighet for å drive landslotterier, kan gjøre dette digitalt. Dette slik at det ikke gjøres noen forskjell på aktørene. Utdyping av forslag til merknader og anmodninger Norges Blindeforbund støtter Frivillighet Norge sitt høringsinnspill. Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Voksenopplæring og bevilgningen fra studieforbundet Funkis utgjør en viktig del av kursvirksomheten som svaksynte og blinde i hele landet nyter godt av. Dette er kurs som gir verdifull opplæring på mange av samfunnets områder, og som sikrer at svaksynte og blinde i Norge har et opplæringstilbud som er tilpasset dem. Det foreslåtte kuttet vil føre til en kraftig reduksjon i et tilbud. Kap. 326 Språk- og bibliotekformål I Norge er det fortsatt begrenset hvor mange bøker svaksynte og blinde kan få på lyd. Nye bøker må bestilles og produseres. Det er i hovedsak Tibi som gjør dette, men KABB sin produksjon er et meget viktig bidrag i å sikre et så bredt og mangfoldig tilbud som mulig. KABB produserer både kristen og allmenn litteratur i punkt og på lyd. Det vil være et stort tilbakeslag for lydbokproduksjonen og svaksynte og blindes tilgang til bøker, om KABB mister sine bevilgninger. Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda, Post 01 Driftsutgifter Som det går frem av redegjørelsen i forslaget til statsbudsjett, så har restansen økt i 2025. Det til tross for at antall saker som blir behandlet har økt betraktelig. Årsaken er at nemnda mottar et høyere antall klagesaker og at sakene er mer kompliserte. Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke nemnda, og øker bevilgningen, men slik vi ser det kan ikke dette være nok for å sikre en forsvarlig saksbehandling. For at nemnda skal være en del av et godt håndhevingsapparat er det helt nødvendig at bevilgningen økes enda mer. Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, Digitale landslotterier I løpet av de siste 20 årene har frivillige organisasjoner, små og store idrettslag mistet betydelige inntekter fra lotterier, spilleautomater og det siste året også betydelige inntekter fra bingo. Her er mer enn 100 millioner borte fra formål fra 2023 til første halvår 2026 og mer enn 1000 formål har mistet alle sine bingoinntekter. I april i år overleverte over 70 organisasjoner et opprop om at bortfall av bingoinntekter må kompenseres, til statssekretær Hanstveit. Det bla da avtalt at han og departementet skulle vurdere kompensasjon for bortfalte bingoinntekter og komme tilbake til oss om dette. Vi ikke har ennå ikke hørt fra departementet. Norges Blindeforbund og våre fylkeslag hadde landslotteriet som sin største inntektskilde i veldig mange år. Med dagens situasjon er denne inntektskilden i praksis blitt borte. Norsk Tipping selger i dag sine Flax-lodd digitalt med en omsetning rundt 1. mrd. Kroner. Vi viser til brevet fra kulturministeren datert 6. mars 2026 til kulturkomiteen og Stortinget i saken om bingo, hvor statsråden avslutningsvis skriver følgende: «Avslutningsvis vil jeg understreke at frivillige lag og organisasjoner har anledning til å skaffe inntekter fra andre former for pengespill for eksempel gjennom å arrangere lotterier og basarer.» Statistikk fra Hjelpelinjen og tall fra den siste befolknings undersøkelsen om spill adferd, viser at det ikke er registrert negativ spilladferd/spilleavhengighet knyttet til denne type lotterier. Vi viser ellers til høringsnotatet vi sender inn til representantforslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag. Oslo, 27.10.26 Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund
Det samiske nasjonalteatret Beaivváš · 27. oktober 2026Tilskudd til det samiske nasjonalteatret Beaivváš som arena for
Innspill til Kulturkomitéen. Det samiske nasjonalteatret Beaivváš (SNTB) har 45 år bak seg siden starten som frigruppe med produksjonen «Våre vidder» i 1981. I 1990 ble teatret en fast del av statsbudsjettet I 2025, i 1992 fikk teatret status som regional institusjon og siden 1993 har teatret hatt status som nasjonalteater. I 2002 ble teatret lagt inn under Sametingets budsjett. Teatret er i 2027 et aksjeselskap eid av Sametinget og Kautokeino kommune med 40 % eierandel hver og Norske samers riksforbund og Samenes Folkeforbund med 10 % hver. Teatret har i slutten av 2026 17 fast ansatte og ca 22 årsverk, slik bemanningen har vært i mange år. SNTB møter et todelt behov i vår virksomhet. Vår første og viktigste oppgave er å formidle scenekunst basert på samisk kultur og språk til hele den samiske befolkningen og å styrke den samiske kulturen og den samiske befolkningen. Vi løfter frem de samiske fortellingene, forankret i Sápmi, slik bare vi som institusjon kan gjøre det, bevarer og utvikler samisk språk og gir tilbud til barn, ungdom voksne og eldre i ulike deler av Sápmi. Sekundert bidrar SNTB også til kunnskapsformidling til den ikke-samiske befolkningen. Kunnskapsformidling til majoritetsbefolkningen er er et ansvar som egentlig ligger hos norske myndigheter, men som Det samiske nasjonalteatret utfører som del av sitt arbeid. Teatret er også en del av internasjonal scenekunst og bidrar i internasjonale samarbeid, og promoterer på den måten også Norge. SNTB bidrar til å belyse samfunnet og vår felles historie sett fra et samisk ståsted, samtidig som vi skaper arenaer der mennesker kan møtes for å utveksle kunnskap, lytte til hverandre og starte samtaler om veien videre. Dette er en viktig del av et arbeid mot forsoning, jfr Rapport fra sannhets- og forsonings-kommisjonen fra 2024. I 2024 ble det nye teater og skolebygget Čoarvemátta innviet i Guovdageaidnu/ Kautokeino. Čoarvemátta gir SNTB nye muligheter til å være det kulturelle arnestedet og møtestedet for mennesker fra alle deler av samfunnet som vi ønsker å være. Teatret opplever en stor interesse og mange forespørsler om samarbeid med og kunnskaps-formidling til de nasjonale og regionale norske institusjonene, til den kulturelle skolesekken samt grupper i det frie feltet samt forespørsler om gjestespill og workshops ved teatret. For å kunne møte dette behovet og utnytte den kapasiteten som Čoarvemátta har, er det nødvendig å øke bemanning og drift på teatret. Teatret søker derfor i 2027 om et tilskudd på 8,5 mill fra Kultur-departementets budsjett i tillegg til de midlene teatret får fra Sametinget for å dekke en del av vårt arbeid. I forarbeidet til det nye skole- og teaterbygget ble det utarbeidet en opptrappingsplan på bemanningssiden. Uten en økning i midler til drift er det umulig å øke bemanningen, og konsekvensen er at man ikke får utnyttet kapasiteten og mulighetene i det nye teaterbygget på en fullverdig måte. Teatret blir ikke den ressursen det kan være som arena for både møtested, opplysningsarbeid og forsoningsarbeid. Etter at SNTB ble lagt under Sametinget i 2002 har teatret mottatt minimalt i økninger til drift og produksjon utover husleie-kompensasjon for Čoarvemátta og økning i tråd med den generelle prisstigningen, og teatret ligger pr. i dag langt bak andre tilsvarende norske institusjoner hva angår produksjons- og driftsbudsjett. Stortingets behandling av Rapport fra sannhets- og forsoningskommisjonen I november 2024 behandlet Stortinget Rapport fra sannhets- og forsonings-kommisjonen. Flere vedtak understøtter behovet SNTB og andre kultur- og kunstarenaer har som ledd i reparasjonsarbeidet etter alle tiårene med fornorskningspolitikk. Her siterer vi tre, for teatret, relevante vedtak som alle peker på Statens ansvar i reparasjonsarbeidet: Vedtak 17 om Språk og kulturarenaer: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid.» Vedtak 23 Forslag under pilar 3: «Side 655, 26.9.3 Pilar 3: Kultur: • Kommisjonen foreslår å styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner. • Kommisjonen oppfordrer nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske institusjoner, og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur. • Kommisjonen foreslår en styrking av det grenseoverskridende samarbeidet om samisk, kvensk og skogfinsk kultur. Stortinget ber regjeringen følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.» Vedtak 24: «Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.» Stortingets vedtak er uttrykk for anerkjennelse av fornorskningspolitikkens negative virkninger og behovet for å styrke samiske kunst- og kulturinstitusjoner i reparasjons- og forsonings-øyemed. Samtidig peker Stortinget på at de nasjonale institusjoner også har et ansvar for å bidra i reparasjons- og forsoningsarbeidet. For SNTB som nasjonalteater er situasjonen krevende når man skal spisse organisasjonen, profesjonalisere alle ledd i produksjonen, ha et fornuftig produksjonsvolum og turnéer og samtidig være en ressurs for de øvrige nasjonale og regionale institusjonene i deres arbeid, noe vi ønsker å være. Vi viser til innsendt søknad innsendt 01.12.2025 og ber om at Kulturdepartementet bidrar til at Det samiske nasjonalteatret Beaivváš styrkes slik at man kan utnytte den ressursen som det nye teaterbygget Čoarvemátta er, og slik at teatret kan være den ressursen vi ønsker å være i arbeidet med sannhet og forsoningsarbeidet. Teatret er en viktig arena for de menneskelige møtene og de samtalene som det er nødvendige å ta, på en annen måte enn det som skjer f.eks i kommentarfelt og debatter i media. Det er en arena som kan bidra til prosessen med å hele noen av de traumene som har oppstått som en konsekvens av fornorskningspolitikken, og vi ønsker å bidra i dette arbeidet.
Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet · 27. oktober 2026De tre norske skværriggerne – statsbudsjettet 2027
Formål Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet, sammen med de to andre skværriggerne, ber Familie- og kulturkomiteen om støtte til merknaden og vedtaksforslaget nedenfor. Formålet er å sikre større langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen av nødvendige klasse- og bevaringsarbeider. Kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery har i sitt svar på skriftlig spørsmål fra Haagen Poppe (H) uttrykkelig anerkjent denne utfordringen. Statsråden viser til at de periodiske vedlikeholdsløftene som kreves for å bestå klassingene, medfører «betydelige og varierende kostnader fra år til år». Hun bekrefter samtidig at eierstiftelsene har levert vedlikeholdsplaner og gjort departementet oppmerksom på at dagens statlige driftstilskudd ikke gir rom for å avsette så mye til framtidig vedlikehold som stiftelsene mener er nødvendig. Forslag til merknadstekst Komiteen viser til at de tre norske skværriggerne Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich representerer en viktig del av Norges maritime kulturarv. Fartøyene er samtidig aktive arenaer for utdanning, opplæring, kulturformidling, og utvikling av maritim kompetanse. Komiteen viser videre til at fartøyenes drift forutsetter omfattende og periodiske klasse- og bevaringsarbeider. Kostnadene følger blant annet av krav til sikkerhet, sertifisering og forsvarlig bevaring av fartøyenes kulturhistoriske verdier. Arbeidene oppstår med års mellomrom og kan innebære betydelige økonomiske belastninger for organisasjonene som forvalter fartøyene. Komiteen vil understreke at investeringer i de norske skværriggerne ikke bare bidrar til bevaring av fartøyene selv, men også til å opprettholde unike håndverksmiljøer og kompetansearbeidsplasser ved fartøyvernsentrene. Disse miljøene besitter kunnskap som det vil være krevende og kostbart å gjenoppbygge dersom den går tapt. Komiteen mener det er behov for å vurdere hvordan staten kan bidra til større langsiktighet og bedre forutsigbarhet i finansieringen av nødvendige klasse- og bevaringsarbeider. En mer forutsigbar ordning kan gjøre det mulig å bygge opp reserver over tid, styrke planleggingen av arbeidene og redusere behovet for ekstraordinære bevilgninger når større arbeider må gjennomføres. Forslag til vedtak Stortinget ber regjeringen utrede en mer forutsigbar finansieringsordning for nødvendige klasse- og bevaringsarbeider på de tre norske skværriggerne Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich i samarbeid med disse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kontakt Fullriggeren Sørlandet Knut Arne Gjertsen, administrerende direktør [[email protected] - mobil: 922 50 533] Statsraad Lehmkuhl Haakon Vatle, administrerende direktør [[email protected] – mobil: 975 37 984] Christian Radich Hasse Lindmo, administrerende direktør [[email protected] – mobil: 908 51 180]
Norsk Kennel Klub · 27. oktober 2026Innspill til Prop. 1 S (2026–2027) – kap. 315 post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.
Kuttet rammer opplæringen av norske hundeeiere Norsk Kennel Klub ber komiteen reversere regjeringens forslag om å kutte 37,2 millioner kroner i tilskuddet til studieforbundene over kap. 315 post 73. Kuttet er ikke begrunnet i proposisjonen, det kommer samtidig som aktiviteten i studieforbundene øker, og det vil ramme kursvirksomheten i våre medlemsklubber direkte. Kursene er den viktigste kanalen vi har for å gi hundeeiere den kunnskapen hundeloven forutsetter at de har. Om NKK og kursvirksomheten NKK er Norges største organisasjon for hund og hundeeiere, med raseklubber, brukshundklubber, lokale hundeklubber og regionsledd over hele landet. Kursvirksomheten vår er organisert gjennom Studieforbundet natur og miljø. Der er NKK, sammen med Norges Redningshunder og Norges Jeger- og Fiskerforbund, blant de største medlemsorganisasjonene målt i antall kurs og kurstimer – og dermed også blant de største mottakerne av kursstøtte. I 2025 gjennomførte NKKs medlemsklubber: 1598 kurs, fordelt på 22 343 kurstimer og 10 412 tellende deltakere, hvorav totalt utbetalt tilskudd var kr 2 370 395. Kursene spenner fra valpekurs og hverdagslydighet til kurs for oppdrettere og utdanning av instruktører og dommere. De aller fleste holdes av frivillige i lokale klubber, til en pris som gjør dem tilgjengelige for folk flest. Hva regjeringen foreslår Regjeringen foreslår å redusere kap. 315 post 73 fra 204,8 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til 167,6 millioner kroner i 2027. Av dette går 157 millioner kroner til studieforbundene og 10,6 millioner kroner til Voksenopplæringsforbundet. For studieforbundene betyr det en nedgang fra 193,7 til 157 millioner kroner – om lag 19 prosent. Regnes kuttet over Kunnskapsdepartementets budsjett med, reduseres studieforbundsordningen samlet med om lag 70 millioner kroner. Proposisjonen gir ingen begrunnelse for kuttet. Departementet rapporterer tvert imot selv at aktiviteten økte i 2025, til 401 782 deltakere på 40 051 kurs, og at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vurderer aktiviteten som tilfredsstillende. Departementet skriver også at ordningen skal redusere deltakernes kostnader og legge til rette for bred deltakelse, og at forutsigbar finansiering er en del av gode rammevilkår for frivilligheten. Samtidig øker kap. 315 Frivillighetsformål samlet med 7,3 prosent. Kuttet i studieforbundene er dermed et aktivt valg om å nedprioritere frivillig opplæring – ikke en følge av et stramt frivillighetsbudsjett. Det kommer også før arbeidet med den framtidige innretningen av studieforbundsordningen er avsluttet. Konsekvensene for våre medlemsklubber Tilskuddet fordeles etter aktivitet. Med en reduksjon på om lag 19 prosent anslår vi at NKKs klubber kan miste i størrelsesorden 450 000 kroner i kursstøtte. Med dagens nivå tilsvarer det rundt 4 200 kurstimer, eller om lag 2 000 deltakere. For mange klubber er kursstøtten forskjellen mellom å holde et kurs og å la være. Forsvinner den, må kursavgiften opp eller kurset legges ned. Begge deler rammer dem med minst marginer først: nye hundeeiere, familier med stram økonomi og små klubber i distriktene der deltakergrunnlaget allerede er lite. Kuttet slår også ut over tid. Gjennom kursvirksomheten utdanner klubbene nye instruktører, som igjen holder kursene for neste kull av hundeeiere. Færre kurs i dag betyr færre instruktører i morgen – og en svakere frivillig kompetansebase i årene som kommer. Kuttet svekker oppfølgingen av hundeloven Hundeloven legger et tydelig ansvar på det sivile samfunn. Etter § 1 har «enhver i det sivile samfunn» ansvaret for å «utøve og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold», og loven skal fremme «god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder». Formålet er et aktsomt hundehold som ivaretar sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Lovgiver har med andre ord forutsatt at kunnskapen om hund i stor grad bygges i frivilligheten. Det er nettopp det kursene gjør. En hundeeier som har lært å forstå hunden sin, trene innkalling og ta hensyn til andre mennesker, beitedyr og vilt, er det mest effektive forebyggende tiltaket vi har mot bitt, konflikter og skader på husdyr. Når staten kutter i støtten til denne opplæringen, svekker den sitt eget virkemiddel for å nå lovens mål. Kursene er i tillegg en viktig arena for aktivitet med hund. De får folk ut, gir fysisk aktivitet og friluftsliv i hverdagen og skaper møteplasser på tvers av alder og bakgrunn – i tråd med regjeringens mål om bred deltakelse og aktivitet i hele landet. NKKs anmodning til komiteen Norsk Kennel Klub ber familie- og kulturkomiteen om å: Reversere kuttet på 37,2 millioner kroner på kap. 315 post 73, slik at studieforbundene minst sikres 2026-nivået, prisjustert Sørge for at eventuelle endringer i studieforbundsordningen skjer etter en åpen prosess med frivilligheten, og ikke gjennom budsjettkutt i forkant NKK bidrar gjerne med mer informasjon om kursvirksomheten i våre klubber.
TV 2 · 27. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027
Jeg viser til høring om statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027). TV 2 er Norges kommersielle allmennkringkaster og et redaktørstyrt mediehus med hovedkontor i Bergen. TV 2 er eneste riksdekkende nyhetsmedium sentral nyhetsredaksjon utenfor Oslo, og står bak Norges eneste nyhetskanal, TV 2 Nyhetskanalen. I tillegg til Oslo-kontor, har TV 2 lokalkontor i Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Stavanger og på Hamar. Våre viktigste plattformer er hovedkanalen TV 2 Direkte, TV 2 Nyhetskanalen, strømmetjenesten TV 2 Play og nyhetsnettstedet TV2.no. Nedenfor følger TV 2s innspill til familie- og kulturkomiteen. Om statsbudsjettet for 2027 og Stortingets vedtak i juni 2026 I statsbudsjett for 2023 ble momsfritaket for elektroniske nyheter avviklet (mval. § 6-2). I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:244 S (2025–2026), jf. Innst. 259 S (2025–2026), Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde, vedtok et enstemmig storting at regjeringen skal utrede «et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses i samsvar med ordningens formål, involvere berørte parter i utredningsarbeidet og legge resultatet frem for Stortinget på egnet måte». I forslaget til statsbudsjett for 2027 fremgår det at finansdepartementet vil lede arbeidet med å utrede hvordan et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak kan utformes. Regjeringen varsler også et nytt utvalg, som som får i oppdrag å vurdere hvordan de mediepolitiske virkemidlene kan innrettes for å best oppfylle de mediepolitiske målene. Utvalget skal avgi sin utredning som en NOU innen 1. november 2028. Om momsutredningen skriver regjeringen at «utvalget og relevante myndigheter på skatte-, kultur- og medieområdet vil bli involvert i arbeidet, herunder i spørsmål om hvilke alternative utforminger av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak som skal utredes. Utredningen skal legges frem i en rapport som vil være et underlag for den helhetlige vurderingen av de mediepolitiske virkemidlene utvalget skal gjøre. Utredningen vil senest bli lagt frem høsten 2027.» TV 2 er positiv til en NOU som ser på hvordan de mediepolitiske virkemidlene best kan innrettes, og til at det nå vil bli gjennomført en egen momsutredning i tråd med Stortingets enstemmige anmodningsvedtak fra juni 2026. Vi er samtidig bekymret for fremdriften, og at regjeringen med dette legger opp til at spørsmålet om plattformnøytralt momsfritak i praksis skyves til neste stortingsperiode. Mediene trenger et reelt hurtigspor. Hovedutfordringen med mval. § 6.2 var at ordningen ble utnyttet av TV-distributørene, noe TV 2 og mediebransjen advarte mot allerede i 2017. Skatteetaten har i etterkant av at fritaket ble avviklet ettergått flere av TV-distributørenes praksis. I 2026 vant staten frem med sitt syn i en rettskraftig dom i lagmannsretten (se «Telia-dommen»). Dommen innebærer i seg selv en klar avgrensing av mvl. § 6-2. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har i tillegg utredet og lagt frem konkrete forslag til løsninger, som vil ytterligere avgrense fritaket i tråd med de mediepolitiske målene samt kraftig redusere provenyeffekten. Det bør derfor være mulig å kunne ferdigstille denne utredningen mye raskere enn regjeringen legger opp til. For mediebransjen og TV 2 er det også avgjørende at momsutredningen gir Stortinget et tilstrekkelig grunnlag til å kunne gjeninnføre et plattformnøytralt momsfritak, og at dette ikke avhenger av NOUen. TV 2 er innforstått med at det vil kunne komme endringer på momsfritaket basert på ny NOU, og at utvalget skal bruke momsutredningen som del av sitt faglige underlag. Samtidig vil endringer basert på en NOU som legges frem om to år tidligst gjelde fra 2030/2031. På samme måte som dagens momsfritak og andre mediepolitiske virkemidler er en del av utredningen, kan et justert og plattformnøytralt momsfritak innføres før en ny NOU er ferdigstilt. Konkrete innspill vedrørende plattformnøytralt momsfritak TV 2 viser til tilsvarende innspill fra MBL, og ber om at familie- og kulturkomiteen: – Ber regjeringen legge frem resultatet av momsutredningen og et konkret forslag til plattformnøytralt fritak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027 med sikte på raskest mulig ikrafttredelse. – Presiserer at utredningen og den politiske behandlingen av momsfritaket skal gjennomføres som et reelt hurtigspor, uten å avvente ferdigstillelsen av NOU-en om medienes rammevilkår. – Ber om at mediebransjen involveres fra starten, og at MBLs fremlagte forslag vurderes konkret med hensyn til juridisk avgrensning, praktisk gjennomføring og proveny Begrunnelse for plattformøytralitet Det er en samlet mediebransje som står bak kravet om at nyhetsformidling gjennom tekst, lyd og levende bilder er likeverdig og må likebehandles. At fritaket som utgangspunkt er avgrenset til ett bestemt nyhetsformat – tekstbaserte nyheter – er lite prinsipielt, ikke fremtidsrettet, det hindrer teknologisk utvikling, nødvendig innovasjon og omstilling i mediebransjen, det svekker norske mediehus i konkurransen mot utenlandske teknologigiganter og det svekker satsningen på nyhetsformidling mot unge brukere. Norske nyhetsmedier står midt i en krevende og kostbar omstilling fra tradisjonelle plattformer og forretningsmodeller til digitale, skjermbaserte tjenester. Samtidig utfordres medienes forretningsmodeller av kunstig intelligens. Å lykkes med denne omstillingen er kritisk for å sikre et fortsatt mediemangfold og at unge brukere tar i bruk norske, uavhengige redaksjonelle nyhetstjenester. TV 2 er i samme situasjon som de andre mediene. TV 2s største utfordring er å lykkes med å utvikle nyhetsprodukter for digitale plattformer, og sikre finansiering av TV 2s nyhetsjournalistikk også i fremtiden. TV 2 har de siste årene blant annet satset på TV2.no, lyktes med å bygge opp en egen ung-redaksjon kalt Hub2 og når nå unge brukere også gjennom sosiale medier. Den neste store utfordringen er å lykkes med å flytte nyhetsseere fra linære kanaler til TV 2 play, og nå enda flere med nyheter på strømming. Det er ingen mediehus i verden som egentlig har lykkes med nyheter og strømming så langt, men slik TV 2 ser det, er det avgjørende i en tid hvor stadig færre, spesielt de yngre brukerne, ser nyheter på tradisjonelt TV. Det unike innovasjonsmiljøet som er utviklet gjennom Media City Bergen og medieklyngen spiller her en svært viktig rolle. Et teknologinøytralt merverdiavgiftsfritak er derfor også et viktig virkemiddel for å stimulere til innovasjon og videreutvikle medieklyngen. Målet med å formidle nyheter er ikke å produsere tekst eller stillbilder, men å utføre et samfunnsoppdrag og ikke minst nå frem til publikum med journalistikken. Slik momsfritaket nå er utformet, har det en direkte negativ konkurransevridende effekt mot nyhetstjenester basert på lyd og levende bilder. Den formidlingsformen stadig flere, og ikke minst de unge, foretrekker og forventer. Momsfritaket legger opp til usaklig forskjellsbehandling, ved at nyhetstjenester behandles avgiftsmessig ulikt, basert på hvilken «type» medieaktør som står bak tjenesten, og ikke forskjeller i tjenesten som sådan. Ordningen virker konkurransevridende mellom ulike typer medier, og skaper dessuten ulike konkurransevilkår mellom private medieaktører og NRK, som mottar støtte til sitt nyhetstilbud uavhengig av bruk av formidlingsplattform. Slik momsfritaket nå er utformet er TV 2 den eneste av de redaktørstyrte mediene i Norge som står uten momsfritak for vårt nyhetsinnhold. Det betyr også at landets eneste nyhetskanal, TV 2 Nyhetskanalen, nå er det eneste norske nyhetsproduktet som ikke får momsfritak. Det som likevel er vanskeligst å forstå, er at det nyhetsinnholdet våre journalister produserer, den undersøkende journalistikken de utfører eller den live-rapporteringen fra krigsområder de formidler, ikke vurderes til å være likeverdig annen nyhetsjournalistikk. Nå har MBL vist at det er flere måter å løse dette problemet på. Vi opplever at prinsippet om likebehandling av nyheter har bred tilslutning i Stortinget. Derfor ber vi om at Stortinget i budsjettbehandlingen ber regjeringen sikre at momsutredningen blir et reelt hurtigspor, at bransjen involveres tidlig og at en gjeninnføring av avgiftsmessig likebehandling av nyheter ikke utsettes til 2030/2031. Med vennlig hilsen Olav T. Sandnes Sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2
Norges Parkinsonforbund · 27. oktober 2026Kunnskap før kutt: Oppretthold støtten til studieforbundene
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjettet 2027 Kap. 315 post 73 (Tilskudd til studieforbund m.m.). Familie- og kulturkomiteen står overfor et forslag til statsbudsjett som vil få betydelige konsekvenser for den frivillige opplæringssektoren, og for tusenvis av mennesker som benytter studieforbundenes tilbud. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet fra 204,8 millioner kroner til 167,6 millioner kroner. Dette innebærer et kutt på 36,5 millioner kroner, eller 18,2 prosent. For Studieforbundet Funkis vil dette bety 8 millioner kroner mindre i tilskudd neste år. Det er en femtedel av det totale tilskuddet til Funkis. Et så stort kutt vil være dramatisk for støtten Funkis kan gi til kurs og tilrettelegging. Det vil for Studieforbundet Funkis ha direkte og alvorlige konsekvenser for opplærings- og mestringstilbudene til mennesker med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser over hele landet. Dette er kutt som vil få store konsekvenser for organisasjoner som Norges Parkinsonforbund og for frivilligheten som helhet. Studieforbundet Funkis vil i 2026 ha støttet over 8000 kurs med mer enn 100 000 deltakere. Regjeringen kutter før kunnskapsgrunnlaget foreligger Det mest oppsiktsvekkende ved forslaget er ikke bare størrelsen på kuttet, men tidspunktet det gjennomføres på. Samtidig som regjeringen foreslår en historisk reduksjon i finansieringen av studieforbundene, pågår det fortsatt en evaluering av studieforbundsordningen. Denne evalueringen er ikke ferdigstilt, og verken Stortinget, eller sektoren har fått presentert et kunnskapsgrunnlag som dokumenterer behovet for, eller effektene av et så omfattende kutt. Dette bryter med grunnleggende prinsipper for kunnskapsbasert politikkutforming. Stortinget forventes å ta stilling til omfattende reduksjoner i en etablert ordning før evalueringen som skal vurdere ordningens måloppnåelse, relevans og samfunnseffekt er avsluttet. Det er vanskelig å se hvordan dette kan forsvares som god forvaltning. Norges Parkinsonforbund mener at dersom evalueringen faktisk skal ha verdi, må dens konklusjoner foreligge før det gjennomføres vesentlige budsjettmessige inngrep. I budsjettproposisjonen omtales studieforbundene som et virkemiddel for bred deltakelse i frivillig opplæring og departementet viser til økende aktivitet og tilfredsstillende måloppnåelse. Likevel foreslås altså et betydelig kutt i bevilgningen. Vi opplever ikke at proposisjonen gir en tilstrekkelig redegjørelse for hvilke vurderinger som ligger bak kuttet eller hvilke konsekvenser det forventes å få. Rammer personer med størst behov for læring og mestring Studieforbundet Funkis er studieforbundet for helse-, bruker- og funksjonshemmedes organisasjoner. Gjennom kurs og opplæring skapes arenaer for læring, mestring, samfunnsdeltakelse og frivillig engasjement for mennesker som ofte møter barrierer i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. For mange deltakere er Funkis-kursene ikke et supplement til andre læringsarenaer; de er den eneste reelle læringsarenaen de har tilgang til. Når regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett kutter nesten hver femte krone i tilskuddet til studieforbundene, er konsekvensen ikke bare færre kurs, men også redusert kunnskap om egen sykdom, svekket mestring, redusert samfunnsdeltakelse og færre muligheter til å bygge sterke bruker- og interesseorganisasjoner. Dette står i direkte motstrid til politiske mål om inkludering, livslang læring, økt deltakelse og bedre folkehelse. Svekker frivilligheten i hele landet Studieforbundet Funkis er bygget på lokal aktivitet og frivillig innsats. Tilskuddsordningen utløser omfattende egeninnsats fra organisasjoner, tillitsvalgte og kursledere i hele landet. Kuttet vil derfor ikke bare ramme et budsjettkapittel i statsbudsjettet. Det vil ramme lokalforeninger, kursaktiviteter og frivilligheten i kommuner over hele landet. Når regjeringen på den ene siden fremhever frivilligheten som en sentral samfunnsressurs, men på den andre siden foreslår betydelige reduksjoner i en av de viktigste finansieringsordningene for frivillig opplæring, da skapes det et tydelig misforhold mellom politiske ambisjoner og praktisk politikk. Komiteens ansvar Det er nå Stortingets ansvar å sikre at det ikke fattes beslutninger som svekker en velfungerende ordning uten at nødvendig kunnskapsgrunnlag foreligger. Norges Parkinsonforbund ber Familie- og kulturkomiteen om å: Avvise regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet med 36,5 millioner kroner. Opprettholde bevilgningen på minimum 2026-nivå inntil evalueringen av studieforbundsordningen er ferdigstilt og behandlet. Sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for Studieforbundet Funkis og øvrige studieforbund. Legge til grunn at eventuelle endringer i ordningen må bygge på dokumentert kunnskap, ikke forhåndskonklusjoner. Komiteen bør be regjeringen ferdigstille den pågående evalueringen med sikte på samling av studieforbundsordningen i statsbudsjettet for 2028. Forsøket med å dele ordningen i to har gitt mer uforutsigbare rammevilkår, økt administrativ belastning, mindre samarbeid og reduserte samlede bevilgninger. Erfaringene tilsier at ordningen bør samles igjen. Regjeringens forslag representerer et betydelig kutt i en ordning som bidrar til livslang læring, inkludering, frivillighet og folkehelse. Enda mer alvorlig er det at kuttet foreslås før regjeringens eget evalueringsarbeid er avsluttet. Stortinget bør ikke redusere finansieringen av studieforbundene før det foreligger et dokumentert grunnlag for å gjøre det. Familie- og kulturkomiteen har nå muligheten til å sikre at politiske beslutninger bygger på kunnskap framfor antakelser, og til å verne om et opplæringstilbud som hvert år gir titusenvis av mennesker økt mestring, deltakelse og livskvalitet. Vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund
Stiftelsen Kirkens Familievern · 27. oktober 2026Stiftelsen Kirkens Familievern- utfyllende opplysninger etter høring 19.10..26
Familie- og kulturkomitéen Oppfølging budsjetthøring 19. oktober - Kap 842 Familievern og mekling Spørsmål fra representanten Lossius Vi viser til spørsmål fra representanten Lossius til SKF under budsjetthøringen 19. oktober om ventetider mm og tillater oss å sende inn ytterligere informasjon. Ventetider og nedgang i antall saker For å få en god oversikt over ventetider og fristbrudd, anbefaler vi å stille spørsmål til statsråden. SKF har varierende kunnskap om dette siden det er BUFDIR og Bufetats 5 regioner som sitter på statistikken for alle familievernkontor. Det var i utgangspunktet et krav om time innen 4 uker i det forebyggende tilbudet (kliniske saker), inntil 2026. Dette ble tatt ut av styringen, begrunnet i at det skulle redusere presset på tjenesten. Det er en viss økning i ventetid, og det er klare variasjoner mellom kontor, særlig i tett befolkede områder økte ventetiden utelukkende på grunn av kapasitetsutfordringer. Økt ventetid på enkelt kontor i distriktene skyldes oftere sårbarhet, f eks ved sykefravær hos ansatte. Det viktigste utviklingstrekket er likevel at det er færre som får hjelp og de får hjelp i en kortere periode. Vi ser helt klart en nedgang i det forebyggende tilbudet – (kliniske saker) de siste årene, altså vanlig par- og familieterapi, på rundt 10 %. Dette følger av dårligere kapasitet og at mekling skal prioriteres først. Vi mener det er beklagelig at dette ikke framkommer som informasjon i budsjettmaterialet fra regjeringen. Samtidig ser vi en klar sammenheng i at nedgang i de forebyggende kliniske sakene fører til flere meklinger og øker behovet for støttet tilsyn i de mest tilspissede foreldrekonfliktene. Når vi ikke har kapasitet til å forebygge, øker risikoen for vold i nære relasjoner og det blir flere samlivsbrudd. Mekling skal tilbys innen 3 uker og fristen holdes i det alt vesentlige. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at sakene vi får inn er mer komplekse og konfliktfylte enn før. Det betyr at det avdekkes mer vold, psykisk uhelse og rusproblematikk hos foreldre. Avviste saker Det foreligger ingen nasjonal statistikk som sier noe om hvor mange saker som avvises i familievernet fordi vi prioriterer strengere ved inntak eller fordi det ikke lenger er kapasitet Det foreligger imidlertid en klar føring fra Bufdir om at en skal prioritere saker med hjemmeboende barn under 18 år. Følgelig vil f eks generasjonssaker, par med barn over 18 år, par uten barn eller individuelle tilbud til enkelt foreldre som er i krise etter samlivsbrudd, ikke lenger få tilbud. Så i tillegg til at det er færre kliniske saker, så er det også færre typer familier som får hjelp. Om likeverdig, lavterskeltjeneste – føringer kan ikke innfris Det ligger som en premiss i disponeringsskrivet fra Bufdir at familievernet skal gi en likeverdig tjeneste over hele landet. Det oppnås på ingen måte. I prinsippet skal en familie ha maksimalt to timers reisevei til et familievernkontor, jf krav fra BFD. Ettersom vi forstår, viser en tidligere TØI-rapport til at det var nærmere 30 % som hadde lengre reisevei i nord. Siden rapporten ble utgitt er dette tallet økt siden utbredelsen av kontor/utekontor har blitt lavere. Varslet driftsnivå for 2027 fortsetter den negative utviklingen. Konsekvensen er særlig at barn i mindre grad blir med til familievernkontoret og får snakket sin sak. Det rimer ikke særlig godt med premisset i ny barnelov om at barn i større grad skal høres i mekling. Dersom den varslede konsekvensen av redusert driftsnivå gjennomføres i Region øst, blir det ingen familievernkontor mellom Gjøvik/Hamar og Trondheim. 15 utekontor er i fare i Bufetat region nord. Et tilsvarende bilde gjelder i flere regioner. I sentrale strøk er det kort vei til et kontor, men f eks i Oslo, Akershus og Østfold tilbys det lite, og betydelig mindre, forebyggende tilbud utover mekling enn i andre regioner. Og flere steder er det ingen kapasitet til samhandling med kommunale tjenester på det forebyggende foreldrestøttende området, eller til annet utadrettet foreldrestøttende arbeid (f.eks. veiledning/konsultasjon av hjelpeapparat i kommune) slik Bufdir ønsker. Denne negative utviklingen forsterkes ved at det blir færre ansatte ved mange kontor Så når dette står omtalt i prp 1 som beskrivelse av hva familievernet driver med, må det kraftig nyansering til.
Norsk Tourette Forening · 27. oktober 2026Høringsnotat fra Norsk Tourette Forening
Høring: Statsbudsjettet 2027. Tilskudd til studieforbund m.m. – kap. 315 post 73 Norsk Tourette Forening (NTF) er medlem av Studieforbundet Funkis. Tilskuddet fra Funkis er et svært viktig bidrag til foreningens kurs, samlinger og opplæringstilbud for personer med Tourettes syndrom (TS), deres nærpersoner og frivillige. Helse- og mestringskurs gir personer med TS og deres nærpersoner kunnskap, støtte og verktøy til å håndtere utfordringer i hverdagen. Dette er viktig for å fremme mestring og livskvalitet, både fysisk, psykisk og sosialt. Kurs og samlinger skaper også verdifulle møteplasser der deltakerne kan dele erfaringer, bygge nettverk og oppleve tilhørighet. Slike fellesskap bidrar til å forebygge utenforskap og styrke den enkeltes mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet. Opplæring av tillitsvalgte og andre frivillige er samtidig avgjørende for å sikre kompetanse, kvalitet og aktivitet i organisasjonen. Støtten fra Funkis gjør det mulig for NTF å tilby tilrettelagte opplæringsarenaer, slik at flere kan delta uavhengig av sine forutsetninger. Norsk Tourette Forening arbeider for samfunnsmessig likestilling for personer med Tourettes syndrom. Vi ønsker å bidra til at mennesker med TS opplever anerkjennelse, likeverd og like muligheter til deltakelse på alle livets arenaer, og at både de selv og deres nærpersoner får best mulige forutsetninger for å mestre hverdagen. Et kutt i tilskuddet til Studieforbundet Funkis vil svekke NTFs muligheter til å opprettholde og videreutvikle kurs- og opplæringstilbudene. Det vil kunne føre til redusert aktivitet og færre muligheter for læring, mestring og fellesskap for personer med TS, deres nærpersoner og frivillige. Norsk Tourette Forening støtter Studieforbundet Funkis sitt høringssvar og ber om at det foreslåtte kuttet på 37,5 millioner kroner i tilskuddet til studieforbundene over kap. 315 post 73 reverseres. Å investere i læring og mestring er å investere i deltakelse, inkludering og livskvalitet.
Østfoldrådet · 27. oktober 2026Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2027
Prop. 1 S (2026–2027) Kultur- og likestillingsdepartementet Kap. 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner Kap. 325 post 60 Regionale kulturfond Prop. 1 S (2026–2027) Klima- og miljødepartementet Kap. 1429 post 74 Fartøyvern Østfold står samlet om sine viktigste kulturprioriteringer Østfoldrådet ønsker å være en konstruktiv medspiller i arbeidet med å nå nasjonale kulturpolitiske mål om kvalitet, tilgjengelighet og deltakelse i hele landet. Det har vært etterlyst tydeligere regionale prioriteringer på kulturområdet. Gjennom flere år har Østfold fylkeskommune og vertskommunene bedt staten være med på en opptrapping også av det statlige driftstilskuddet. Østfoldrådet står nå samlet om en klar prioritering av Opera Østfold og Østfold Teater som fylkets viktigste regionale kulturinstitusjoner. Begge institusjonene spiller en sentral rolle i utviklingen av et profesjonelt kunst- og kulturliv i Østfold. De bidrar til kunstnerisk kvalitet, bygger fagmiljøer, skaper aktivitet og gjør profesjonell scenekunst tilgjengelig for innbyggere i hele fylket. Samtidig bidrar de til nasjonale mål om tilgjengelighet, deltakelse og kulturelle fellesskap. De er viktige møteplasser for barn, unge og voksne, og styrker tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn over hele Østfold. Opera Østfold og Østfold Teater Opera Østfold og Østfold Teater har gjennom mange år utviklet sterke fagmiljøer og betydelig aktivitet med regional og nasjonal betydning. Institusjonene produserer og formidler profesjonell scenekunst til et bredt publikum i hele fylket. De samarbeider tett med kommuner, kulturhus, frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og lokale kulturaktører, og bidrar til at kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet er tilgjengelige også utenfor de største byene. Begge institusjonene spiller en viktig rolle for rekruttering, talentutvikling og kompetansebygging på kulturfeltet. De skaper arbeidsplasser, styrker regionale fagmiljøer og bidrar til at kulturkompetanse utvikles og beholdes i Østfold. Østfold fylkeskommune og vertskommunene har over tid prioritert institusjonene og tatt et betydelig økonomisk ansvar for deres utvikling. Samtidig ligger Østfold fortsatt lavt når det gjelder statlige kulturbevilgninger per innbygger sammenlignet med andre deler av landet. Statsbudsjettet for 2027 viderefører i hovedsak dagens nivå gjennom ordinær pris- og lønnsjustering. Det gir nødvendig stabilitet, men bidrar ikke til å redusere forskjellene mellom disse institusjonene og sammenlignbare regionale kulturinstitusjoner. Østfoldrådet mener derfor at det bør legges til rette for en gradvis styrking av de statlige rammene for Opera Østfold og Østfold Teater. Målet må være å gi institusjonene bedre muligheter til å utvikle aktivitet, publikumsarbeid, kunstnerisk kvalitet og regional tilstedeværelse, og sikre utvikling på linje med andre sammenlignbare institusjoner. Dette handler ikke bare om de to institusjonene. Det handler om å nå nasjonale ambisjoner om et levende kulturliv i hele landet gjennom sterke regionale kulturaktører. Regionale kulturfond De regionale kulturfondene har på kort tid vist seg som et viktig virkemiddel for aktivitet, samarbeid og utvikling i kulturlivet. Ordningen gjør det mulig å støtte lokale og regionale initiativer som ellers ville hatt begrensede muligheter for gjennomføring. Fondene bidrar til økt deltakelse, flere kulturtilbud og sterkere samarbeid mellom frivillige, profesjonelle miljøer og kommuner. Når bevilgningen videreføres uten prisjustering, svekkes fondenes reelle verdi. Østfoldrådet mener derfor at ordningen bør styrkes og prisjusteres slik at den kan opprettholde sin betydning som regionalt kulturpolitisk virkemiddel. Fartøyvern Østfold har en rik maritim og industrihistorisk kulturarv. D/S Turisten og D/S Engebret Soot representerer viktige deler av denne historien og har stor verdi som kulturminner, formidlingsarenaer og opplevelsestilbud. Skal fartøyene fortsatt kunne være tilgjengelige for publikum og brukes aktivt i formidlingen av norsk kulturarv, er det behov for mer forutsigbare rammer. Østfoldrådet mener derfor at staten bør legge bedre til rette for drift av verneverdige fartøy som aktivt brukes til kulturformidling. Østfoldrådets anmodninger til komiteen Østfoldrådet ber Familie- og kulturkomiteen om å: 1. merke seg at Østfold fylkeskommune, vertskommunene og Østfoldrådet står samlet bak prioriteringen av Opera Østfold og Østfold Teater som fylkets viktigste regionale kulturinstitusjoner, 2. bidra til en gradvis styrking av de statlige rammene for Opera Østfold og Østfold Teater, slik at institusjonene gis bedre utviklingsmuligheter og kan fylle sin rolle som sterke regionale kulturinstitusjoner, 3. styrke og prisjustere de regionale kulturfondene, 4. sikre mer forutsigbare rammer for fartøyvernet, herunder drift av D/S Turisten og D/S Engebret Soot. Forslag til komitémerknad Komiteen merker seg at Østfold fylkeskommune, vertskommunene og Østfoldrådet står samlet bak prioriteringen av Opera Østfold og Østfold Teater som fylkets viktigste regionale kulturinstitusjoner. Komiteen understreker betydningen av sterke regionale kulturinstitusjoner som bidrar til kvalitet, tilgjengelighet og deltakelse i kulturlivet i hele landet. Avslutning Østfoldrådet kommer ikke med en lang liste av kulturpolitiske ønsker. Vi kommer med en tydelig regional prioritering. Fylkeskommunen, kommunene og Østfoldrådet står samlet om at Opera Østfold og Østfold Teater er de to viktigste kulturpolitiske satsingene for Østfold i årene som kommer. Vi mener denne samlede prioriteringen gir et godt grunnlag for videre utvikling av sterke regionale kulturinstitusjoner og for å nå nasjonale kulturpolitiske mål om kvalitet, tilgjengelighet og deltakelse i hele landet. Østfoldrådet ber derfor Familie- og kulturkomiteen legge denne prioriteringen til grunn i sitt videre budsjettarbeid. På vegene av Østfoldrådet, Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører og leder av Østfoldrådet. Kontaktperson: Tone Stenbek, stabs - og kommunikasjonsdirektør | 970 18 337 | [email protected]
Forskerforbundet · 27. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 fra Kunnskapsalliansen
I dette innspillet til statsbudsjettet for 2027 oppfordrer Kunnskapsalliansen Stortinget til å ta grep for å sikre økte investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. Kunnskapsalliansens anbefalinger Kunnskapsalliansen har samlet seg om fire anbefalinger: 1. Et tverrpolitisk samarbeid om en langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon 2. Øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 3. Styrke grunnmuren i norsk forskning: Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter 4. Sikre rammevilkår som bidrar til etablering av flere forskningsbaserte bedrifter, økt forskningssamarbeid og økte investeringer i FoUI i næringslivet Vi forventer at Stortinget samler seg om en mer ambisiøs forskningspolitikk og øker den samlede investeringen til 1 prosent av BNP for 2027. Lav og synkende forskningsandel Statistikken er tydelig: Norge bruker en synkende andel av fellesskapets ressurser til å investere i kunnskap. · Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 prosent · De offentlige investeringene i FoU inkludert Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP (0,88 uten Skattefunn), godt under målet om 1 prosent · FoU-bevilgningenes andel av det samlede statsbudsjettet for 2027 er nede i 3,37 prosent. Det er den laveste andelen siden 2005, og en betydelig nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent · 10 av 16 departementer har realnedgang i sine forskningsbevilgninger Denne trenden står i sterk kontrast til utviklingen i landene rundt oss. I Sverige, Danmark, Finland og flere EU-land har vi sett kraftfulle forskningssatsinger, i kjølvannet av Draghi-rapporten om sviktende europeisk konkurransekraft. Den «nordiske Draghi-rapporten» (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge skårer lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer. Forskningsinvesteringer gir stor avkastning I Perspektivmeldingen tegnes et bilde av de største utfordringene i Norge fram mot 2060: Den demografiske utviklingen vil gi mangel på kompetanse og arbeidskraft. Norsk økonomi står overfor en betydelig grønn og digital omstilling. Og offentlig sektor må jobbe smartere og mer effektivt for å bevare en velferdsstat som sikrer hele befolkningen velferd og trygghet. Hvis vi skal løse disse store samfunnsutfordringene og sikre nye skatteinntekter i framtiden, må vi investere i forskning, innovasjon og utdanning i dag. Slike investeringer konkurrerer med en lang rekke andre gode formål i regjeringens statsbudsjetter. Men forskning er ikke bare en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Det er anslått at EUs investeringer i Horisont 2020-programmet kan gi en fem ganger så høy verdi for EUs BNP frem mot 2040. Alle stortingskomiteer har et forskningsansvar I Norge er ansvaret for forskning organisert etter det såkalte sektorprinsippet. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for forskning innenfor sine fagområder. I 2026 var det en realnedgang i forskningsbevilgningene hos 8 av 16 departementer, i regjeringens budsjettforslag for 2027 har 10 av 16 departementer en realnedgang. Hvis vi skal få fart på forskningsinvesteringene, må alle departementer og komiteer være bevisst sitt ansvar for norsk forskning. Alle politikkområder er dessuten avhengig av forskning som kan bidra til solide politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning. Om Kunnskapsalliansen Kunnskapsalliansen består av ni organisasjoner som sammen arbeider for økte kunnskapsinvesteringer: Abelia, Akademiet for yngre forskere, Det Norske Videnskaps-Akademi, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), Forskerforbundet, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Norsk studentorganisasjon, Tekna og Universitets- og høgskolerådet.
Det Internasjonale Barnekunstmuseet · 26. oktober 2026Barnekunstmuseet må få gjenåpne!
Prop 1 S (2026-2027) Statsbudsjett 2027: Kap 328, post 78 Tilskudd til Museums –og kulturverntiltak BARN HAR IKKE STEMMERETT, MEN DE HAR STEMMER. HVEM ER BARNAS FOLKEVALGTE? Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo ber Stortinget sikre museets fremtid og gjeninnføre statlig driftstilskudd over statsbudsjettet for 2027. En slik bevilgning er nødvendig for at museet i Vestre Aker Bydel skal kunne gjenåpne, gjenoppta ordinær drift og videreføre sitt unike samfunnsoppdrag: å samle, bevare og formidle kunst skapt av barn og unge fra hele verden. Dette handler om mer enn et museum. Det handler om barns rett til kulturell deltakelse, om anerkjennelsen av barn som skapende individer, og om retten til å bli sett, hørt og tatt på alvor. Ved å bevare og synliggjøre barnas egne historier sikrer vi at deres stemmer, erfaringer og perspektiver får en plass i samfunnet og vår felles kulturarv – ikke bare i dag, men også for de som kommer etter oss. Barn og unge er blant de mest aktive brukerne av kulturtilbud i Norge. Ifølge Museumsstatistikken for 2025 utgjorde de om lag 1,7 millioner av landets 7,7 millioner museumsbesøk – rundt 22 prosent. Likevel er det et paradoks at ”barn og unges egne kunstneriske uttrykk” fortsatt har en marginalisert plass i den etablerte kunst- og kulturhistorien. Barns kreative uttrykk blir ofte knyttet til midlertidige aktiviteter og formidlingssituasjoner, uten at verkene nødvendigvis blir bevart for ettertiden. Dermed risikerer barnas egne verk å forsvinne når aktiviteten er over, uten å bli dokumentert eller anerkjent som en viktig del av vår felles demokratiske kulturarv. Barnekunstmuseet i Oslo fyller en særskilt rolle ved å gi barns visuelle uttrykk varig verdi og synlighet, ved å anerkjenne barn som selvstendige kulturskapere med egne perspektiver og erfaringer. KONSEKVENSEN: FRA 5,3 MILLIONER KRONER I 2025 TIL 0 KRONER I 2026. Det Internasjonale Barnekunstmuseet mottok 5,3 millioner kroner i statlig driftstilskudd i 2025. Tilskuddet ble ikke videreført i 2026, jf. Kultur- og likestillingsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026), kap. 328, post 78, Museums- og kulturverntiltak. Etter 39 år ble det statlige driftstilskuddet brått kuttet, uten forutgående dialog og uten at museet fikk tilstrekkelig tid eller reelle muligheter til å omstille driften. Museet har siden 1.januar 2026 vært stengt for ordinær drift, ansatte er permittert, aktiviteter er avlyst og endringer i leieforhold har i tillegg gjort det nødvendig å flytte deler av museets samling. Konsekvensene rammer ikke bare museet, men også et bredt spekter av brukergrupper. Barn og unge i barnehager og skoler, videregående skoler og studenter i høyere utdanning, lavinntektsfamilier, flyktninger og andre aktører, blant dem OsloMet, Politihøgskolen, Sykehusskolen, Frelsesarmeen o.a. mister tilgangen til museets kunst, undervisnings -og formidlingstilbud. OSLO KOMMUNE FORESLÅR EN REDNINGSPAKKE – NÅ BER VI STATEN FØLGE OPP. I budsjettforslaget for 2027 foreslår Oslo kommune å bevilge 2 millioner kroner til Barnekunstmuseet over kapittel 500 – Kulturtilskudd. Kommunens foreslåtte bevilgning gir museet en mulighet til å avverge permanent avvikling, men er ikke tilstrekkelig til å sikre gjenåpning og videre drift. For å få på plass en samlet finansieringsløsning er det derfor nødvendig med ytterligere 3,3 millioner kroner i statlig støtte. ET 40-ÅRSJUBILEUM MED STENGTE DØRER. Siden etableringen i 1986 og frem til 2025 har Barnekunstmuseet mottatt statlig tilskudd over statsbudsjettet. Gjennom fire tiår har museet bevart og formidlet barns kunst og perspektiver fra hele verden. Den 1. oktober 2026 skulle museet feire sitt 40-årsjubileum – en markering av barns kunst, stemmer og kultur. I stedet står dørene stengt etter at det statlige driftstilskuddet falt bort. Barnekunstmuseet ber Stortinget bidra til at jubileumsåret blir et vendepunkt for museet – med gjenåpning og nye muligheter for videre drift og utvikling i samfunnets tjeneste. BARNEKUNSTMUSEET ER EN UNIK FLERKULTURELL ARENA FOR BARN OG UNGES STEMMER FRA HELE VERDEN. Gjennom fire tiår har Barnekunstmuseet bygget opp og forvaltet en internasjonal samling av kunst skapt av barn og unge i alderen 2–18 år fra rundt 180 land. Samlingen gir innblikk i hvordan barn opplever og tolker verden, og løfter frem temaer som fred og krig, miljø, identitet, menneskerettigheter, håp, drømmer og fremtid – og livsvilkår de selv ikke har valgt. Barns kunst er en verdifull kilde til kunnskap om barns tanker, liv og virkelighetsforståelse. Gjennom arbeidet med å synliggjøre og bevare disse uttrykkene fremmer museet ytringsfrihet, kulturelt mangfold, inkludering og internasjonal forståelse. Samtidig bidrar museet til å realisere barns rett til å uttrykke seg, delta i kulturlivet og bli tatt på alvor. Dette samfunnsoppdraget har en tydelig forankring i FNs barnekonvensjon artikkel 31, som slår fast barns rett til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Det må også ses i sammenheng med FNs barnekomités avsluttende merknader til Norge fra 2025, punkt 8(a)–(b), om barns rettigheter og budsjettressurser, samt kulturpolitikken i Meld. St. 18 (2020–2021), Oppleve, skape, dele. FOR BARNAS SKYLD MÅ VI BRY OSS. Videre samsvarer museets samfunnsoppdrag med Regjeringens Plan for Norge 2025–2029, som fremhever trygghet, inkludering og deltakelse for barn og unge, og målet om «Kultur for alle». Gjennom kunst skapt av barn fra hele verden fremmer Barnekunstmuseet mangfold, identitetsutvikling og forståelse på tvers av kulturelle grenser. Som Kong Harald uttrykte det ved premieren på animasjonsfilmen Sinna Mann i 2009: «For barnas skyld er vi nødt til å bry oss.» Å bry seg innebærer også å lytte til barn og anerkjenne deres egne kunstneriske uttrykk som en verdifull del av vår felles historie. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i beslutninger som berører barn. Når Barnekunstmuseets fremtid vurderes, må det også tas hensyn til konsekvensene for barns muligheter til å uttrykke seg kunstnerisk, delta i kulturlivet og få sine egne kunstneriske uttrykk bevart for ettertiden. ANMODNING. Det Internasjonale Barnekunstmuseet ber partiene på Stortinget finne sammen om en finansieringsløsning som kombinerer statlig støtte med Oslo kommunes foreslåtte nød-støtte på 2 millioner kroner. Vi ber komiteen om å: -Sikre en statlig bevilgning på 3,3 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, slik at museet kan gjenåpne for normal drift. -Bidra til en samlet finansiering som avverger permanent avvikling, og gir museet et videre forsvarlig økonomisk grunnlag. Uten en forutsigbar finansieringsløsning står Barnekunstmuseet i fare for permanent avvikling, etter 40 års drift. Konsekvensen vil være at en unik internasjonal samling og en viktig arena for barns kunst og kulturelle arv går tapt. I en tid preget av uro, polarisering og økende behov for tilhørighet og forståelse på tvers av kulturer, er det viktigere enn noen gang - å sikre at barn og unge har sin egen arena der de blir respektert og kan fortsette å uttrykke seg, bli hørt og være med på å forme våre felles verdier – for fremtiden. Mvh Det Internasjonale Barnekunstmuseet
Stickler Norge · 26. oktober 2026Små målgrupper må ikke bety små muligheter
Høringsinnspill fra Stickler Norge til statsbudsjettet 2027 Til: Stortingets familie- og kulturkomité Stickler Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Stickler Norge arbeider for personer med Sticklers syndrom, en sjelden, arvelig, multisystemisk bindevevstilstand, og deres familier. Vi er opptatt av inkludering, deltakelse, mestring og fellesskap. Familier som lever med sjeldne diagnoser, kan oppleve utfordringer med å finne informasjon, få oversikt over støtteordninger og sikre deltakelse i fritidsaktiviteter. Diagnosespesifikke foreninger bidrar med kunnskap, erfaringsdeling, likemannsarbeid og møteplasser. Inkluderingspolitikken må vurderes ut fra om mennesker faktisk får mulighet til å delta – ikke bare ut fra om ordninger finnes på papiret. Det krever tilgjengelige tilbud, forutsigbare rammevilkår og tiltak som hindrer at barn og unge med sjeldne diagnoser faller mellom ordninger og ansvarsområder. FNs generalforsamlingsresolusjon A/RES/76/132 fra 2021 løfter fram utfordringene mennesker med sjeldne diagnoser og familiene deres møter, og betydningen av menneskerettigheter, like muligheter og inkludering. EURORDIS’ A European Blueprint for Rare Diseases, publisert i 2026, anbefaler en koordinert europeisk innsats for sjeldne diagnoser. Dokumentene understøtter et viktig prinsipp: Helhetlig støtte, sosial inkludering og reell deltakelse må ses i sammenheng. 1. Familier trenger tilgjengelig informasjon og samordnet støtte Familier må ofte selv finne fram til informasjon, tjenester og støtteordninger. Når ansvaret er fordelt mellom ulike instanser, kan det være vanskelig å få oversikt og nødvendig hjelp. Dette kan også skape barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter og fellesskap. Diagnosespesifikke foreninger bidrar med kunnskap og støtte basert på erfaringene til dem som selv lever med diagnosene. De kan gjøre det lettere for familier å finne informasjon og møte andre i lignende situasjoner, men kan ikke erstatte det offentliges ansvar. Stickler Norge ber om at komiteen: legger vekt på tilgjengelig informasjon og bedre samordning av støtte til familier bidrar til at konsekvensene for barn og familier med sjeldne og sammensatte behov blir vurdert 2. Små diagnosespesifikke foreninger trenger forutsigbare rammevilkår Små diagnosespesifikke foreninger har ofte få eller ingen ansatte, begrenset kapasitet og få alternative inntektskilder. Søknadsprosesser, rapporteringskrav og kortsiktige tilskudd kan kreve uforholdsmessig mye av de administrative ressursene. Krav og rapportering bør stå i forhold til tilskuddets størrelse og foreningens kapasitet, samtidig som forsvarlig økonomistyring ivaretas. Forutsigbar finansiering gjør det mulig å opprettholde aktiviteter, bygge kompetanse og utvikle tilbud over tid. Stickler Norge ber om at komiteen: arbeider for mer forutsigbare tilskuddsordninger sikrer at kriterier og rapporteringskrav står i forhold til tilskuddenes størrelse og foreningenes kapasitet ivaretar at små diagnosespesifikke foreninger har reell mulighet til å søke og motta støtte anerkjenner bidraget diagnosespesifikke foreninger gir til kunnskap, støtte og deltakelse 3. Omleggingen av tilskuddsordningen for barn og unge må følges opp I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen endringer i tilskuddsordningen «Tilskudd til å inkludere barn og unge». Kommunedelen foreslås overført til «Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge», samtidig som den gjenværende tilskuddsordningen skal endres. Stickler Norge mener det er viktig at de foreslåtte endringene følges opp, slik at de ikke får utilsiktede konsekvenser for barn og unge med sjeldne diagnoser eller for diagnosespesifikke foreninger som bidrar til inkludering og deltakelse. Det må undersøkes om barn med særlige behov faktisk nås av ordningene, og om kommuner og frivillige organisasjoner – inkludert små diagnosespesifikke foreninger – har reelle muligheter til å utvikle inkluderende tilbud. Gode målsettinger er ikke i seg selv en garanti for at alle relevante grupper får nytte av ordningene. Det bør vurderes hvem som deltar, hvilke barrierer som finnes, og om små diagnosespesifikke foreninger har mulighet til å bidra. Stickler Norge ber om at komiteen: følger med på hvordan de foreslåtte endringene påvirker barn og unge med sjeldne diagnoser sikrer at kommunenes inkluderingsarbeid også ivaretar små målgrupper legger til rette for at diagnosespesifikke foreninger kan bidra i utviklingen av inkluderende tilbud legger vekt på faktisk deltakelse og barrierer, ikke bare antall aktiviteter og deltakere 4. Barn og unge må få reelle muligheter til deltakelse Deltakelse handler om mer enn at et tilbud formelt er åpent for alle. Barn og unge må ha praktiske muligheter til å delta, også når funksjonsutfordringer, familiens økonomi, transport eller bosted skaper hindringer. Transport, ledsagelse og tilrettelegging kan være avgjørende for om barn og unge faktisk får delta. Små diagnosespesifikke foreninger kan også bidra til tilhørighet, fellesskap og møteplasser der barn og familier møter andre med lignende erfaringer. Barn og unge må få mulighet til å bli hørt i saker som gjelder deres egne tilbud og deltakelse. Stickler Norge ber om at komiteen: sikrer at tilskuddsordninger gir rom for nødvendige kostnader til transport, ledsagelse og tilrettelegging legger vekt på reell deltakelse, ikke bare at tilbud formelt er tilgjengelige ivaretar barn og unges egne erfaringer og synspunkter støtter fysiske og digitale møteplasser som fremmer inkludering og fellesskap Avslutning Små målgrupper må ikke bety små muligheter. For personer med sjeldne diagnoser og familiene deres kan diagnosespesifikke foreninger være viktige kilder til kunnskap, støtte, tilhørighet og deltakelse. For at foreningene skal kunne bidra over tid, må de ha forutsigbare rammevilkår og ordninger som tar hensyn til deres størrelse og kapasitet. Stickler Norge ber komiteen særlig om å prioritere: tilgjengelig informasjon og bedre samordning av støtte til familier forutsigbare rammevilkår for små diagnosespesifikke foreninger systematisk oppfølging av de foreslåtte endringene i tilskuddsordningene for barn og unge reelle muligheter for deltakelse, nødvendig tilrettelegging og medvirkning fra barn og unge Vi ber komiteen ta hensyn til disse perspektivene i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Stickler Norge
Norsk senter for folkemusikk og folkedans · 26. oktober 2026Levende kulturarv – et økosystem fra vugge til grav
Folkemusikken, folkedansen og den levende kulturarven følger oss gjennom hele livet – fra vugge til grav. Fra den første sangen et barn hører, via dans i barnehagen, kulturskolen og det lokale ungdomslaget, til profesjonelle utøvere, forskningsmiljøer, arkiver og eldre tradisjonsbærere som deler kunnskapen sin med nye generasjoner. Dette er et sammenhengende økosystem der frivilligheten, tradisjonsbærerne, kulturskolene, arrangørene, de profesjonelle utøverne, kompetansemiljøene, forskningen og arkivene er gjensidig avhengige av hverandre. Når ett ledd svekkes, får det konsekvenser for helheten. Norge har gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den levende kulturarven forpliktet seg til å legge til rette for at tradisjoner og kunnskap kan videreføres og utvikles. Det forutsetter langsiktige rammevilkår for menneskene, organisasjonene og fagmiljøene som holder kulturarven levende. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder positive tiltak, men også reduksjoner som kan svekke viktige deler av dette økosystemet. Vi ber derfor komiteen vurdere hvordan de samlede prioriteringene påvirker hele feltet. Studieforbundene – kap. 315, post 73 Studieforbundene er avgjørende for opplæring og kunnskapsoverføring i frivilligheten. Gjennom Musikkens studieforbund, Studieforbundet kultur og tradisjon og Samisk studieforbund får lokale lag og tradisjonsmiljøer støtte til kurs og opplæring i folkemusikk, folkedans, joik, samisk kultur, husflid og tradisjonshåndverk. Små offentlige tilskudd utløser betydelig frivillig innsats og bidrar til å videreføre kunnskap og tradisjoner mellom generasjoner. Vi ber komiteen reversere kuttene under Kultur- og likestillingsdepartementet og bidra til at den samlede reduksjonen på nær 70 millioner kroner til studieforbundene reverseres. Dette er særlig viktig for å sikre opplæring og videreføring av levende kulturarv i hele landet, også innen samiske tradisjonsmiljøer. Noregs Ungdomslag – kap. 315, post 78 Noregs Ungdomslag har en sentral rolle i videreføringen av folkedans og drift av frivillige kulturbygg. Gjennom Huset i Bygda støtter organisasjonen de frivillige som holder ungdomshus og grendehus i drift. Vi ber om at det foreslåtte kuttet på 905 000 kroner reverseres, og at tilskuddet prisjusteres. Dette er særlig viktig i lys av arbeidet med en ny nasjonal kulturarenastrategi. Norges Husflidslag – kap. 320, post 74 Norges Husflidslag bidrar til rekruttering, opplæring og videreføring av tradisjonshåndverk gjennom et omfattende lokalt og nasjonalt arbeid. Vi ber om at det foreslåtte kuttet på 1,065 millioner kroner reverseres, og at tilskuddet prisjusteres. Regionale kompetansemiljøer – kap. 320, post 74 De regionale kompetansemiljøene knytter sammen frivillighet, profesjonelle utøvere, arrangører og nasjonale fagmiljøer. Vi ber om at tilskuddet til Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans ved Stiftinga Hilmar Alexandersen gjenopprettes til minst 2026-nivået på 1,235 millioner kroner, og at tilskuddet på én million kroner til Musikk i Innlandet videreføres. Begge tilskuddene bør prisjusteres. De regionale miljøene trenger mer forutsigbare rammer for å kunne videreutvikle kompetanse og aktivitet. Norsk kulturfond – kap. 320, post 55 Arrangører og profesjonelle utøvere er viktige for aktivitet, formidling og arbeidsmuligheter i hele landet. Vi støtter kravet om å styrke arrangørstøtteordningen med 30 millioner kroner og ordningen for turné- og virksomhetstilskudd med 30 millioner kroner. Regionale kulturfond – kap. 325, post 60 Vi er positive til videreføringen av regionale kulturfond med 70 millioner kroner. Ordningen bidrar til samarbeid mellom frivillige og profesjonelle kulturaktører. Vi støtter en opptrappingsplan og ber om at bevilgningen styrkes til 150 millioner kroner. Samisk levende kulturarv og et institusjonelt hjem for joik Joiken og de samiske musikktradisjonene er en viktig del av Norges levende kulturarv. Fornorskingspolitikken har bidratt til brudd i kunnskapsoverføringen, og arbeidet med revitalisering må prioriteres. Vi støtter Sametingets arbeid for et institusjonelt hjem for joik og ber om at det settes av egne midler til etableringen, forankret i samiske behov og prioriteringer. Dette må være en reell styrking, ikke omfordeling av eksisterende midler til samiske kulturformål. Kulturskoler, opplæring og rekruttering Kulturskolene er viktige for å gi barn og unge tilgang til folkemusikk, folkedans og tradisjonshåndverk. Mange steder er tilbudene sårbare og avhengige av enkeltpersoner med spesialisert kompetanse. Vi ber om en styrking av kulturskolenes muligheter til å tilby tradisjonsfag og samarbeide med frivillige organisasjoner, profesjonelle utøvere og kompetansemiljøer. Dokumentasjon, forskning og arkiv Dokumentasjon, forskning og tilgjengelige arkiver er avgjørende for å sikre og videreføre den levende kulturarven. Norsk senter for folkemusikk og folkedans vil takke regjeringen for bevilgningen på 4,8 millioner kroner i 2026 til utvikling av et nytt nasjonalt fag- og katalogsystem for audiovisuelt arkivmateriale. Nasjonalarkivet utvikler første del av løsningen i Digitalarkivet i samarbeid med vårt miljø. Dette er et viktig gjennombrudd etter flere års arbeid, og løsningen vil på sikt kunne få betydning for langt flere deler av kulturarvsektoren. I årene framover blir det særlig viktig å sikre folkemusikk- og joikearkivene, som forvalter store mengder unikt lyd- og filmmateriale. Mange arkiv mangler ressurser og infrastruktur for sikker digital langtidslagring. Det er behov for en nasjonal løsning som både ivaretar langtidsbevaring og gjør det mulig for arkivene selv å forvalte, bruke og tilgjengeliggjøre materialet for publikum. Vi ber derfor om at staten tar et tydelig nasjonalt ansvar for sikker langtidslagring av audiovisuelt kulturarvsmateriale, og sikrer nødvendige ressurser til arkivene for digitalisering, forvaltning og tilgjengeliggjøring. Dette må ses i sammenheng med videreutviklingen av Digitalarkivet og arbeidet med en nasjonal arkivstrategi. Til slutt: Som nasjonalt fag- og formidlingssenter og UNESCO-akkreditert organisasjon ser vi daglig hvordan frivillighet, profesjonelle miljøer, forskning, arkiv og opplæring virker sammen. Vi kan ikke styrke det profesjonelle kulturlivet uten å sikre frivilligheten og opplæringsarenaene som rekrutterer framtidens utøvere. Og vi kan ikke videreføre levende tradisjoner uten fagmiljøer som dokumenterer, forsker på og formidler kunnskapen. Vi ber familie- og kulturkomiteen se bevilgningene i sammenheng og sikre rammevilkår for hele økosystemet – fra vugge til grav.
Kloden teater STI · 26. oktober 2026Kloden teaters høringsnotat vedr. statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt Familie- og kulturkomiteen)
I juni 2027 åpner det nye teaterhuset Kloden teater – en nasjonal scene for profesjonell scenekunst for barn og ungdom. Dette er gjort mulig ved at regjeringen, i budsjettet for 2025, bevilget 58 millioner i nasjonale kulturbyggmidler, og Oslo kommune bevilget 22,5 millioner i investeringstilskudd. Oxer eiendom, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturrom står for resten av byggemidlene. Teateret går nå fra å drifte én scene på 300 kvm til å bli et åpent teaterhus for barn og ungdom på 3.000 kvm. Allikevel utelater regjeringen flere driftsmidler for 2027. Dette setter hele prosjektet i fare. For 2026 får teateret 4 millioner fra staten til drift av dagens midlertidige pilotscene. Teateret har søkt om 14 millioner for 2027, mens regjeringen foreslår totalt 3 millioner. Teateret legger opp til en svært effektiv drift, med liten stab, og teateret kommer til å nå svært mange barn og ungdom for hver krone brukt. Driftsbudsjettet inneholder foruten de 14 millionene fra staten, 11,6 millioner fra Oslo kommune og 7,5 millioner i egeninntekter. Fordelingen av den offentlige driftsfinansieringen i søknaden tilsvarer 55 % på staten og 45 % på kommunen. Dette innebærer at det ligger en betydelig lavere andel på staten enn ved bruk av 70/30-fordeling, som er en innarbeidet finansieringsmodell for mange av landets teatre der finansieringen er delt. Teateret har allerede bevist hva man kan få til med begrensede midler. I 2025 samarbeidet Kloden teater med 78 scenekunstkompanier fra hele landet, og hadde 49 produksjoner med totalt 261 visninger for 13.200 publikummere. Tallene er svært gode gitt de begrensede, midlertidige lokalene. Kloden teater skal fra 2027 tjene tre overordnede formål: Være en nasjonal scene for scenekunst for barn og ungdom, som presenterer det beste av teater og dans fra inn- og utland. Være de unges «tredje sted» mellom hjem og skole. Det nye teaterhuset får fleksible rom og stort fellesareal. En av salene er dedikert til kunstneriske verksteder og andre arrangementer som ungdom skal bidra i kurateringen av. Teateret skal bli et møtested hvor unge føler seg trygge, inkludert og ønsket – med gode kunstopplevelser i fellesskap, og muligheter for egen kunstnerisk utfoldelse. Kloden er et foregangsteater i Norge med en slik filosofi og tilrettelegging. Utenforskap, ensomhet og polarisering er et vedvarende problem både for individet og for samfunnet, og det er stort behov for forebygging gjennom sosiale og kulturelle møteplasser som Kloden teater. Sørge for nødvendig og etterlengtet infrastruktur for det frie scenekunstfeltet i Norge gjennom tilgang på scener, prøvesaler, verksteder, kontorplasser og faglige prosjekter og arrangementer. Vi understreker med dette at det er avgjørende for Kloden teaters drift å øke driftstilskuddet til 14 mill. for 2027. Vennlig hilsen Kloden teater Ådne Sekkelsten Bård Karlsaune teatersjef administrativ leder
Kraftarven Eiendom (Arven) · 26. oktober 2026Arven: 5 millioner kan utløse et kompetansesenter for energiturisme og industriell kulturarv
Høringsinnspill fra Arven til statsbudsjettet for 2027 Kapittel 322, post 70 Nasjonale kulturbygg En oppstartsbevilgning til Arven vil utløse et nasjonalt kompetansesenter for energiturisme og industriell kulturarv Arvens anmodning Arven ber familie- og kulturkomiteen foreslå at Arven tas inn som et nytt prosjekt under kapittel 322, post 70 Nasjonale kulturbygg, med en samlet statlig medvirkning på 40,8 millioner kroner. Den statlige medvirkningen kan fordeles over flere budsjettår. Arven foreslår en oppstartsbevilgning på 5 millioner kroner i 2027, kombinert med en tilsagnsfullmakt på 35,8 millioner kroner for senere budsjettår. Dette vil gi prosjektet nødvendig forutsigbarhet, samtidig som belastningen på statsbudsjettet i 2027 begrenses. Arven tilfører noe nytt til det nasjonale formidlingslandskapet Arven skal bli et nasjonalt kompetansesenter for energiturisme og industriell kulturarv. Senteret skal etableres i Forslandsdalen i Leirfjord, med det prisbelønte Øvre Forsland kraftverk som visningsanlegg. Vannkraftens og industriens historie blir allerede ivaretatt av viktige museer og kunnskapsmiljøer. Arven skal utfylle dette arbeidet ved å knytte den industrielle kulturarven til dagens og framtidens energispørsmål, og ved å bruke aktive kraftverk og energilandskap som arenaer for opplevelser, læring og refleksjon. Gjennom kraftverk, vassdrag, industriområder og landskap skal Arven gjøre sammenhengene mellom energi, natur, industri og samfunn konkrete og tilgjengelige. Formidlingen skal vise den fornybare energiens betydning for utviklingen av Norge, samtidig som den åpner for refleksjon rundt avveiningene mellom energi, natur, reindrift, fiskeri, industri, verdiskaping og lokalsamfunn. Formidlingen skal være uavhengig og kunnskapsbasert, og gi publikum et bedre grunnlag for å danne egne meninger. Arven har en bred eier- og partnerbase bestående av kunnskapsmiljøer, kommuner, energiselskaper og industribedrifter. I samarbeid med disse og andre fagmiljøer skal Arven utvikle metoder og formidlingsløsninger som kan brukes ved energianlegg over hele landet. Senteret skal nå barn og unge, skoler, studenter, forskningsmiljøer, politikere, næringsliv, naturinteresser, lokalsamfunn og et bredt publikum. Gjennom utstillinger, opplevelser, undervisning og dialog skal Arven ivareta en selvstendig nasjonal oppgave innen energiturisme og industriell kulturarv. LO ønsker at Arven skal realiseres og har over flere år bidratt aktivt i utviklingen av prosjektet gjennom støtteerklæringer, representasjon i styret og prioritering i sitt budsjettarbeid. Sammen med den brede eier- og partnerbasen viser dette at prosjektet er godt forankret i kunnskapsmiljøene, arbeidslivet, industrien og lokalsamfunnene. Prosjektet er kvalifisert og klart for realisering Arven har vært utviklet systematisk siden 2020. Konseptet, organisasjonen, innholdet, partnerskapene, finansieringsmodellen og byggeprosjektet er bearbeidet gjennom seks års utviklingsarbeid. Reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt av Leirfjord kommunestyre i juni 2025. Prosjektet har dermed nødvendig planmessig avklaring. Kulturdirektoratet vurderer Arven som et modent og gjennomarbeidet prosjekt, klart for gjennomføring. Direktoratet fremhever at prosjektet løfter teknologi og industriell kulturarv gjennom nye formidlingsformer, og mener Arven kan prioriteres dersom øvrig finansiering kommer på plass. I møte med Kultur- og likestillingsdepartementet fikk Arven også bekreftet at prosjektet kvalifiserer for ordningen. Med den gode fremdriften i finansieringsarbeidet er det nå den politiske prioriteringen som gjenstår. Statens bidrag vil utløse det regionale spleiselaget Arven har en oppdatert kostnadsramme på om lag 122,5 millioner kroner. Det statlige bidraget på 40,8 millioner kroner tilsvarer en tredjedel av prosjektkostnaden. Nordland fylkeskommune vedtok i mars 2026 å bevilge 40 millioner kroner til realiseringen av Arven. I tillegg er 17 millioner kroner i lokal og regional finansiering allerede sikret. Arbeidet med den resterende finansieringen har hatt svært god fremdrift, og Arven er nå nær ved å ha de sentrale delene av egenfinansieringen på plass. Den statlige medvirkningen skal ikke erstatte regional finansiering. Den vil fullføre spleiselaget og gi grunnlag for å fatte investeringsbeslutning og gå videre med realiseringen. En begrenset bevilgning i 2027 gir nødvendig forutsigbarhet Arven har forståelse for at konkurransen om midlene under Nasjonale kulturbygg er stor. Regjeringen opplyser at 48 søknader er vurdert til statsbudsjettet for 2027, med en samlet søknadssum på over 6,4 milliarder kroner. Budsjettforslaget viser samtidig at flere nye prosjekter får en mindre bevilgning i 2027, kombinert med tilsagn om utbetaling i senere budsjettår. Den samme modellen vil fungere godt for Arven. Utbetalingene kan da følge prosjektets faktiske framdrift og likviditetsbehov. Målet er å åpne Arven i 2028. En statlig avklaring i statsbudsjettet for 2027 er avgjørende for å opprettholde framdriften og ta vare på det regionale spleiselaget som nå er bygget opp. Med en oppstartsbevilgning på 5 millioner kroner i 2027 og tilsagn om det resterende beløpet kan staten utløse et modent nasjonalt kulturbygg og en ny arena for formidling av den fornybare energiens, industriens og naturressursenes betydning for utviklingen av Norge.
Menneskerettighetsfondet på vegne av 23 organisasjoner · 26. oktober 2026Høringsinnspill fra 23 organisasjoner om Postkodelotteriet
Statsbudsjettet 2027: Høringsinnspill til familie- og kulturkomiteen I en tid der de humanitære behovene øker og det internasjonale sivilsamfunnet står overfor store økonomiske utfordringer, trenger vi alternative finansieringsmodeller som kan sikre langsiktige og frie midler til gode formål, og som fungerer som et supplement til offentlige bevilgninger. Postkodelotteriet er en slik modell. I dag mottar 23 organisasjoner innen menneskerettigheter, klima, humanitær bistand og sosial rettferdighet midler fra Postkodelotteriet. Siden oppstarten i Norge i 2018, har lotteriet delt ut over 680 millioner kroner til gode formål. Minst 50 prosent av lotteriets netto omsetning går direkte til organisasjonene. Dagens praktisering av regelverket har imidlertid skapt en negativ spiral for Postkodelotteriet. Rammevilkårene gjør at lotteriet må redusere aktiviteter som bidrar til salg og synlighet, hvilket fører til lavere omsetning, som igjen fører til ytterligere begrensninger i hvor mye lotteriet kan bruke på markedsføring. Den negative spiralen får direkte konsekvenser for organisasjonene, som går glipp av viktige inntekter i en tid der behovene stadig blir større. Med bedre rammevilkår kan Postkodelotteriet bidra med betydelig mer finansiering til sivilsamfunnet. Derfor ber vi komiteen om å bidra til at organisasjonene bak Postkodelotteriet fortsatt kan regne med viktig finansiering. Det norske sivilsamfunnet står midt i en finansieringskrise, og dette spørsmålet har aldri vært viktigere. Vi ber komiteen om å gi følgende merknader: · Komiteen ber regjeringen sikre at Lotteritilsynets tolkning av regelverket for moderat markedsføring av ideelle lotterier med tillatelse i henhold til kapittel 10, er i tråd med pengespillforskriftens intensjon. Lotteritilsynets praksis må sikre likebehandling av lotteriene knyttet til muligheten for synlighet og forutsigbarhet. Praktiseringen må også gi ideelle lotterier mulighet til å gi tilstrekkelig informasjon, hvilket innebærer at markedsføringsrammen igjen beregnes ut fra tillatt omsetning, og ikke faktisk omsetning. · Komiteen ber regjeringen fordele det opprinnelige omsetningstaket for ideelle lotterier, på 1,5 milliarder kroner (indeksregulert til 2,125 milliarder kroner i 2026), på antall aktive lotteritillatelser. Bakgrunn I Norge har vi en lang tradisjon for å bruke lotteri til å finansiere gode formål. Moderne lotterier som Postkodelotteriet og Pantelotteriet har lenge vært en sentral del av den norske spillpolitikken, og en del av enerettsmodellen. Formålet med Postkodelotteriet er å gi frivillige organisasjoner en stabil og langsiktig inntektskilde. Modellen finnes også i Nederland, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Til sammen bidrar Postkodelotteriene i de fem landene med rundt én milliard euro årlig til gode formål. Dagens praktisering av regelverket gjør det imidlertid vanskelig å drive Postkodelotteriet bærekraftig i Norge. Dersom rammevilkårene ikke endres, risikerer Postkodelotteriet å måtte avvikle virksomheten i Norge, med den konsekvensen at 23 organisasjoner mister en viktig kilde til frie midler. Nedenfor følger mer informasjon om utfordringene Postkodelotteriet står overfor, og hva vi ber om hjelp til å løse. 1. Sikre muligheten til å gi tilstrekkelig informasjon om ideelle lotterier Skal Postkodelotteriet fortsette å skape midler til gode formål, må lotteriet ha muligheten til å informere eksisterende og mulige deltakere om lotteriet. Dagens praktisering av regelverket gjør dette stadig vanskeligere. Store deler av Postkodelotteriets salgs- og driftsaktiviteter regnes nå som markedsføring, og disse aktivitetene må derfor reduseres betydelig. Resultatet er lavere synlighet, færre nye deltakere og redusert omsetning. Samtidig beregnes grensen for markedsføring ut fra faktisk omsetning, fremfor tillatt omsetning. Når salget faller, reduseres derfor også markedsføringsbudsjettet. Postkodelotteriet havner dermed i en negativ spiral. Mindre markedsføring gir lavere salg, som igjen gir et enda mindre markedsføringsbudsjett. Slik forsterkes den negative utviklingen, med direkte konsekvenser for inntektene til de 23 organisasjonene. Vi ber derfor om at Lotteritilsynets tolkning av regelverket praktiseres slik at ideelle lotterier kan gi tilstrekkelig informasjon om sitt pengespill, innenfor kravet om moderat markedsføring. Dette innebærer at markedsføringsrammen igjen beregnes ut fra tillatt omsetning, og ikke faktisk omsetning, samt at praktiseringen sikrer likebehandling og forutsigbarhet for lotteriene. 2. Fordel det opprinnelige omsetningstaket på aktive lotteritillatelser Da fem lotteritillatelser ble utlyst i 2015, var målet å sikre langsiktige, frie midler til gode formål. Stramme rammevilkår gjorde det imidlertid vanskelig å drive bærekraftig, og tre av fem lotterier ble avviklet. Da ordningen ble lyst ut på nytt i 2025, kom det bare to søknader til tre tillatelser. Postkodelotteriet og Pantelotteriet er de eneste som står igjen i ordningen. Vi ber derfor om at det opprinnelige omsetningstaket på 1,5 mrd. (indeksregulert til 2,125 mrd. i 2026) fordeles på aktive tillatelser, slik at de ideelle lotteriene får bedre rammer for å skape midler til gode formål. Oppsummering Når offentlige budsjetter blir strammere, samtidig som behovene for humanitær bistand og internasjonalt arbeid øker, må vi legge bedre til rette for alternative finansieringsmodeller. Postkodelotteriet er en etablert modell som allerede bidrar med betydelige midler til sivilsamfunnet. Dagens praktisering av regelverket begrenser imidlertid lotteriets mulighet til å opprettholde inntektene til organisasjonene. Vi ber derfor familie- og kulturkomiteen om å bidra til at ideelle lotterier får rammevilkår som gjør det mulig å skape mer midler til gode formål. På vegne av de 23 organisasjonene bak Postkodelotteriet. Afghanistankomiteen Amnesty International Norge Atlas-alliansen CARE Norge Caritas Norge NRC Flyktninghjelpen Fokus Den norske Helsingforskomité Human Rights House Foundation Kirkens Nødhjelp Leger Uten Grenser Norsk Folkehjelp Menneskerettighetsfondet Plan Norge Raftostiftelsen Redd Barna Regnskogfondet Right To Play SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond SOS-barnebyer UNICEF Norge Utviklingsfondet WWF Verdens naturfond
Hørselsforbundet · 26. oktober 2026Hørselsforbundets innspill til Familie- og kulturkomiteen – statsbudsjettet 2027
Hørselsforbundet er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og har 72 000 medlemmer. Medlemmene bruker høreapparat, cochlea implantat (CI), har tinnitus, Ménières eller andre hørselsutfordringer. Hver femte nordmann har hørselsutfordringer, og stadig flere rammes. Vi arbeider for en enklere hverdag for personer med hørselsutfordringer og forebygging av hørselsskader i befolkningen. Målet er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel. Kap. 315 Frivillighetsformål Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Hørselsforbundet er en av over 500 frivillige organisasjoner som mottar støtte til kurs og opplæring gjennom studieforbundsordningen. Gjennom Studieforbundet Funkis får våre fylkes- og lokallag midler som gjør det mulig å tilby opplæring og tilrettelagte kurs i hele landet. Regjeringens forslag om å kutte i tilskuddet til studieforbund vil ramme kurs og opplæring i våre fylkes- og lokallag over hele landet. Det betyr mindre penger til opplæring og tilrettelegging fra 2027. Hvis dette kuttet blir stående vil kursene bli dyrere, det vil bli færre kurs og færre vil få mulighet til å delta. Dette svekker grunnlaget for det frivillige arbeidet i fylkes- og lokallag over hele landet. Det er lite kunnskap om hørsel og hørselsutfordringer i samfunnet, og det er få steder personer med hørselsutfordringer kan få råd, veiledning og hjelp. Kursene i Hørselsforbundet er en viktig arena hvor de kan få kunnskap om egen hørsel, hjelpemidler, kommunikasjon og mestring, og for å møte andre i samme situasjon. Det er kurs som: · Bruk og stell av høreapparat · Å leve med tinnitus · Tekniske hjelpemidler for hørselshemmede i arbeid, dagligliv og fritid · Bedre kommunikasjon og mestring for hørselshemmede Disse kursene gir deltakerne kunnskap og praktiske verktøy til å mestre hverdagen med hørselsutfordringer. Kursene gir mulighet til å utveksle erfaringer og lære sammen med andre i et tilrettelagt fellesskap. Midlene bidrar også til opplæring av frivillige og tillitsvalgte. For eksempel i form av styreopplæring, motivasjon av likepersoner og kurs om organisasjonskunnskap. På den måten kommer opplæringen også andre medlemmer til gode gjennom frivilliges videre arbeid. For Hørselsforbundets medlemmer er særlig tilretteleggingstilskudd (TRT) viktig. For å få utbytte av undervisningen kan deltakerne ha behov for egnede lokaler, hørselsteknisk utstyr, tilpasset materiell og et kursprogram med mer tid til pauser og repetisjon. TRT bidrar til å dekke dokumenterte merkostnader ved slik tilrettelegging. Det kan for eksempel være ekstra utgifter til overnatting og opphold når et tilrettelagt kursprogram må fordeles over flere dager. Støtten gjør det mulig å tilby kurs med nødvendig tilrettelegging, slik at personer med hørselsutfordringer kan delta på lik linje med andre. Tilretteleggingstilskuddet er ikke skjermet i regjeringens forslag. Redusert tilskudd vil gjøre det vanskeligere for lagene å opprettholde både omfanget av kursaktiviteten og den nødvendige tilretteleggingen. I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å redusere tilskuddet til studieforbund med 37,2 millioner kroner. Dette utgjør i overkant av 18 %. Hørselsforbundets organisasjonsledd fikk i 2025 utbetalt 1 767 067 kr i tilskudd fra Funkis. Et kutt på 18 % av dette utgjør 318 072 kr. Dette vil gå direkte utover lokal aktivitet i Hørselsforbundet og tilbudet til personer med hørselsutfordringer. Samtidig svekker det muligheten til å tilrettelegge opplæring for mennesker med hørselsutfordringer. Hørselsforbundet ber Stortinget reversere det foreslåtte kuttet til studieforbundene og prisjustere bevilgningen. Hilsen Hørselsforbundet Ragnhild S. Støkket Øydis Lebiko leder samfunn og politikk politisk rådgiver
Framtiden i våre hender · 26. oktober 2026Framtiden i våre henders innspill til Familie- og kulturkomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2027
Gode rammevilkår for forbrukervernet og frivilligheten forplikter næringslivet til å opptre ansvarlig og istandsetter forbrukere og andre aktører til å ta informerte, etiske og miljøvennlige valg i sin hverdag. Det kan dette budsjettet bidra til! Våre prioriterte innspill: Kap. 868, p. 01 – Styrke Forbrukertilsynet, med særlig vekt på arbeidet med å avvikle forhandlingsmodellen, og oppfølging av åpenhetsloven for øvrig – Økning på 20 mill Ny post, under kap. 865 – Ressurssenter for åpenhetsloven – 4 mill Verbal/videre arbeid – Ta kontroll over Temu og Shein, blant annet gjennom å innføre en kontrollavgift – Betydelig positiv proveny Styrke Forbrukertilsynet Forbrukertilsynets mange viktige oppgaver er ikke viet nok ressurser i dette budsjettforslaget. Vi ser på en økning på 20 millioner som et moderat forslag for å ivareta behovene. Tilsynet mottar mange henvendelser, blant annet spørsmål fra næringslivet om hvordan de skal kunne møte lovens pålegg, spørsmål fra journalister og tips/klager fra en rekke aktører. Disse henvendelsene er svært ressurskrevende å svare ut og krever stor innsats og kompetanse fra Forbrukertilsynet. Samtidig vil en økning i bevilgingen føre til at åpenhetsloven får en mer effektiv håndhevelse. Selv om vi har innvendinger mot beløpet som ligger inne hos Forbrukertilsynet, stiller vi oss i stor grad bak teksten i budsjettproposisjonen om hva Forbrukertilsynet skal prioritere i 2027. Både oppfølging av Digital Fairness Act og fjerning av forhandlingsmodellen er viktige oppgaver. Forhandlingsmodellen i åpenhetsloven og i markedsføringsloven gjør at selskapene, selv når de har brutt loven, forventer dialog framfor håndheving. Tanken bak å beholde forhandlingsmodellen i åpenhetsloven (og i markedsføringsloven) – til tross for at den hadde blitt kuttet ut i andre lover – var å skape samarbeid og frivillig etterlevelse. I praksis har modellen bidratt til det motsatte: uklarhet om tilsynets rolle og en svakere håndheving. Framtiden i våre hender mener med tydelighet at Forbrukertilsynet i fremtiden må slippe å «forhandle» om lovbrudd som allerede har skjedd. Når et selskap har brutt informasjonsplikten etter loven, er det ikke behov for forhandlinger. Da er det behov for håndheving. Vi ser fram til en forhåpentlig full avvikling av forhandlingsmodellen i 2027. Selv om vi forventer en lovendring her, og imøtekommer denne som noe svært positivt, er ikke lovendringen nok i seg selv. Flere vedtak og sanksjonssaker krever juridisk kapasitet, som Forbrukertilsynet må ha reell mulighet til å følge opp. Nytt ressurssenter for åpenhetsloven Da åpenhetsloven trådte i kraft i 2022 var det en stor seier i innsatsen for et ansvarlig næringsliv og muligheten for etisk forbruk. I en verden hvor brudd på menneskerettigheter akselererer, i globale leverandørkjeder og mot sivilsamfunnsorganisasjoner og fagbevegelsen, blir forsvaret for grunnleggende rettigheter bare viktigere og viktigere. Som følge av Omnibus-prosessen knyttet til EUs aktsomhetsdirektiv – som er en direkte deregulering av selskapers ansvarlighet – er det stor risiko for at viktige krav om etterrettelighet svekkes internasjonalt. Norge bør ikke følge etter, men heller bevare og helst styrke åpenhetsloven. Åpenhetsloven er et avgjørende bidrag til mer åpenhet og fremming av menneskerettigheter i norskregistrerte selskapers virksomhet og leverandørkjede. Fortsatt synes mange at terskelen for å ta i bruk lovens §6 (informasjonsretten) er for høy og at tolking av virksomhetenes redegjørelser (§5) er krevende. For å kunne bruke loven på en effektiv måte, kreves mye kunnskap i sivilsamfunnet om hvilke strukturelle utfordringer ulike sektorer står overfor i produksjonen av varer og tjenester, om aktsomhetsvurderinger og om hvilke grep som må til for et mer ansvarlig næringsliv. Til tross for at kunnskapen om åpenhetsloven har økt siden den trådte i kraft ser vi at journalister og sivilsamfunnet fortsatt har begrenset kunnskap om hvordan de kan bruke loven. Vi mener derfor det er behov for å sette av midler til et ressurssenter til veiledning av organisasjoner som ønsker å ta i bruk åpenhetsloven. Ressurssenteret kan eksempelvis bistå organisasjoner med analyse av aktsomhetsvurderinger, formulering av spørsmål i henhold til §6 og tips til Forbrukertilsynet. Dette vil bidra til mer innsyn og demokrati, tilgjengeliggjøring av loven og er nødvendig for å ivareta lovens formål om å fremme virksomheters respekt for menneskerettighetene. Ta kontroll over Temu og Shein Utenlandske turboselskaper som Temu og Shein står bak en helt enorm varestrøm. Tall fra Tolletaten viser at hele 155.000 pakker fra disse plattformene kommer inn til Norge hver eneste dag. På grunn av manglende kapasitet på grensa blir svært få av disse pakkene kontrollert i det hele tatt, men på de få som blir kontrollert vises hyppige lovbrudd. Det har blitt avdekket flere eksempler på brannfare, løse deler til barneleker, miljøgifter som langt overstiger lovlig verdi m.m. I tillegg har mange av varene svært dårlig kvalitet og kastes kort tid etter at de er kjøpt inn, noe som bryter med nasjonale mål om økt sirkulærøkonomi. For å ta kontroll på disse plattformene trengs det en hurtig norsk innføring av EUs Digital Services Act og Digital Markets Act, men dette alene er ikke nok. Ved revidert statsbudsjett i fjor vedtok Stortinget å be regjeringen "utrede med sikte på å innføre hvordan lavverdipakker kan ilegges toll og mulig kontrollgebyr slik at det norske tollsystemet harmonerer bedre med våre naboland". Denne verbalen må følges opp, aller helst i form av en permanent kontrollavgift, etter modell fra EUs "handling fee" og på minst samme monetære nivå. Dette har vi også spilt inn til Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen i forbindelse med statsbudsjettet, samt til andre instanser tidligere.
Huset Aukrust · 26. oktober 2026Høringssvar fra Huset Aukrust til familie- og kulturkomiteen
Vedrørende: Prop. 1 S – statsbudsjettet for 2027, kap. 328 post 78 Huset Aukrust ser med stor skuffelse at det faste grunntilskuddet på 3 millioner kroner som vi fikk innvilget i statsbudsjettet i år er strøket og satt til 0 kr. Dette skaper stor usikkerhet for driften og vil i ytterste konsekvens gå ut over hvordan vi kan ivareta den nasjonale arven etter Kjell Aukrust. Bakgrunn Siden åpningen av det nasjonale Aukrustmuséet / Aukrustsenteret i 1996 har Alvdal kommune i hovedsak båret kostnadene ved Aukrustsenteret og Huset Aukrust. Kommunen og institusjonen har dermed over lang tid stått med et ansvar som i sin karakter er nasjonalt. Kjell Aukrusts forfatterskap, billedkunst og univers har en helt sentral plass i norsk kulturhistorie og i den norske offentligheten. Vi har også oppfattet signaler fra Stortinget om at det er viktig å ta vare på den nasjonale arven etter Kjell Aukrust ved flere anledninger. Nå må ord igjen bli til handling. Stortinget har tidligere anerkjent dette nasjonale ansvaret. Det ble gitt tilskudd til bygging av kunstmagasin i 2022 på 2,5 millioner, et engangstilskudd på 5 millioner kroner over kap. 300 post 79 i 2025 og deretter et fast tilskudd på 3 millioner kroner over kap. 328 post 78 i 2026, ved inngåelsen av budsjettforliket. Den faste bevilgningen ga nødvendig trygghet og forutsigbarhet og gjorde det mulig å styrke det museumsfaglige arbeidet. Nå er alt usikkert. Konsekvenser dersom tilskuddet faller bort Et inntektsbortfall på 3 millioner kroner tilsvarer mer enn en fjerdedel av budsjettet og kan ikke håndteres uten betydelige reduksjoner i virksomheten. Konsekvensene vil blant annet være: · Redusert bemanning og mindre museumsfaglig formidling til publikum. · Reduserte åpningstider, som i neste rekke vil føre til ytterligere inntektsreduksjoner. · Nytt kunstmagasin og studiesal står ferdig i løpet av november, men vil mangle bemanning. · Reduksjon vil bremse og stoppe den positive besøksutvikling museet har hatt etter de to siste bevilgningene, og sette økonomien ytterligere i fare · Mindre kapasitet til nødvendig vedlikehold og oppfølging av det internasjonalt anerkjente bygget, tegnet av Sverre Fehn. Vi tror det er politisk vilje til å ta vare på Arven etter’n Kjell Som Solan Gundersen blir vi motiverte når det oppstår problemer. Vi kan ikke tro at det politiske Norge ikke vil bidra til å ta vare på arven etter Kjell Aukrust som nasjonal kunstner og forfatter. Kjells univers har gått inn i det norske språket. Alle vet hva det er å være en oppfinner som Reodor, en miljøentusiast som Ludvig og en optimist som Solan. Flåklypa er Norges største filmsuksess gjennom tidene, og femogtjue år etter forfatterens død, kommer det stadig nye opplag av bøkene, kunsten er aktuell og det produseres Flåklypa-filmer. Vi tror at norske politikere vil ta vare på Arven etter’n Kjell ved å la oss beholde grunntilskuddet på 3 millioner på kap. 328 post 78, som er en fast post. Det synes vi Norge, Østerdalen, det norske folk og n’Kjell fortjener. Da klarer vi sammen å ta vare på den nasjonale arven etter Kjell Aukrust.
Fagpressen · 26. oktober 2026Innspill fra Fagpressen til familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet 2027
1. Innledning Fagpressen takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Fagpressen representerer 238 redaktørstyrte fag- og nisjemedier med rundt 800journalister og skrivende redaktører. Våre medier dekker sentrale samfunnsområder som forsvar, arbeidsliv, helse, utdanning, klima, teknologi og profesjonsutøvelse. De bidrar med kunnskap, kritisk journalistikk og offentlig debatt på områder som ofte får begrenset oppmerksomhet i breddemediene. Fag- og nisjemediene er en viktig del av det norske mediemangfoldet. De bidrar til en opplyst offentlig samtale, avdekker kritikkverdige forhold og gir ulike fagmiljøer og samfunnsgrupper en stemme. Journalistikk fra nisjemediene blir dessuten ofte løftet videre av riksmediene, og får dermed betydning langt utover medienes egne lesergrupper. Fagpressen er positiv til regjeringens økte rammer til pressestøtte og innovasjons og utviklingstilskuddet og den målrettede satsingen på yngre målgrupper. Samtidig mener vi at det er nødvendig å sikre at den samlede mediepolitikken ivaretar hele bredden av redaktørstyrte medier. Vi vil særlig løfte fram tre områder: produksjonstilskuddet, innovasjons og utviklingstilskudd og behovet for et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak. 2. Produksjonstilskuddet må sikre reelt mediemangfold Fagpressen er bekymret for Medietilsynets forslag om å utelukke medier der en fag-, interesse- eller bransjeorganisasjon eier mer enn 49 prosent, fra produksjonstilskuddet. I proposisjonen fremgår det at Medietilsynets forslag til justeringer i dagens ordning er planlagt innført i 2027 og derfor ikke vil bli vurdert i den varslede NOU-en om mediestøtten. En innføring av Medietilsynets målrettede forslag som proposisjonsteksten beskriver, vil i praksis medføre en fremtidig ekskludering av majoriteten av norsk fagjournalistikk fra ordningen. Og det allerede før NOU-utvalget er i gang med arbeidet sitt. Mange av Fagpressens medlemsmedier er eid av fag-, profesjons- eller interesseorganisasjoner. Samtidig er de redaktørstyrte medier som følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten, er underlagt medieansvarsloven og har full redaksjonell uavhengighet. Eierform sier i seg selv lite om journalistisk integritet eller uavhengighet. Et generelt eierskapskriterium vil kunne stenge ute medier som bidrar vesentlig til samfunnsdebatten. Det vil svekke bredden i det norske medielandskapet og ramme journalistikken på områder som allerede får begrenset oppmerksomhet i de brede nyhetsmediene. Dette er særlig problematisk når formålet med produksjonstilskuddet nettopp er å fremme mediemangfold og en åpen og opplyst offentlig samtale. Medietilsynet peker selv på at nisjemediene dekker områder som ellers får begrenset oppmerksomhet. Fagpressen mener derfor at eventuelle endringer i støtteordningen må bygge på journalistiske og redaksjonelle kriterier. Kriteriene bør knyttes til redaksjonelt innhold, samfunnsrolle og faktisk bidrag til offentligheten. Ikke til eierskap. Fagpressen ber komiteen arbeide for at redaktørstyrte fag- og nisjemedier ikke utestenges fra produksjonstilskuddet på grunnlag av eierskap, og at hensynet til reell redaksjonell uavhengighet og samlet mediemangfold blir avgjørende i den videre utformingen av regelverket. 3. Innovasjons- og utviklingstilskuddet Fagmediene er i dag omfattet av denne ordningen etter at forskriften endelig ble endret i 2025, etter flere år med klagesaker i Medieklagenemnda. Dette er særlig viktig fordi fagpressen har et betydelig digitalt etterslep sammenlignet med breddemediene. For norske fagmedier er det avgjørende at ordningen også er innrettet slik at denne delen av mediemangfoldet faktisk når opp i konkurransen om midlene. I 2024 og 2025 var det til sammen fire fagmedier som fikk støtte gjennom ordningen. I 2026 var det kun ett fagmedieprosjekt, i Kommunal Rapport, som nådde opp med en tildeling på 150 000 kroner av en samlet pott på 24,5 millioner kroner. Vi har forståelse for at ordningen i stor grad er innrettet mot små lokalaviser. Derfor har både fagpressen og de større mediene akseptert en egenandel som er dobbelt så høy som for de minste lokalavisene. Likevel viser resultatene at det er behov for å justere retningslinjene slik at ordningen treffer bredere. I neste budsjettår styrkes ordningen betydelig, og det legges særlig vekt på satsinger rettet mot unge brukere. Det støtter vi. Men dersom også denne satsingen i hovedsak skal komme lokal- og breddemediene til gode, vil viktige målgrupper og journalistiske nisjer bli stående utenfor. Skal ordningen bidra til et reelt mediemangfold, må retningslinjene i større grad åpne for den smalere, faglige journalistikken. 4. Plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak må gjeninnføres snarest Fagpressen mener regjeringen snarest må gjeninnføre et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for redaktørstyrte medier. Formålet med momsfritaket er å styrke ytrings- og informasjonsfriheten og sikre et mangfold av journalistiske medier. Dette hensynet gjelder uavhengig av om innholdet formidles gjennom tekst, stillbilder, lyd eller video. Et enstemmig Storting ba i juni 2026 regjeringen utrede et plattformnøytralt momsfritak og legge saken fram for Stortinget. Det er viktig at dette arbeidet gis høy prioritet. Dagens regelverk skaper utfordringer for medienes digitale utvikling ved å gjøre det dyrere å ta i bruk nye publiseringsformer og utvikle bærekraftige forretningsmodeller i konkurransen med globale teknologiselskaper om publikums oppmerksomhet. For fag- og nisjemedier, som ofte har små redaksjoner og begrensede økonomiske ressurser, er det avgjørende å kunne velge de publiseringsformene som best møter publikums behov uten at merverdiavgiftsreglene skaper unødvendige økonomiske hindringer. Fagpressen mener det bør etableres et hurtigspor for utredningsarbeidet slik at saken ikke blir unødig forsinket. Jo lenger dagens regelverk består, desto større risiko er det for at det hemmer utviklingen av digitale, redaktørstyrte medier. Et plattformnøytralt momsfritak vil gi mer likeverdige rammevilkår, stimulere til innovasjon og styrke den digitale omstillingen i mediebransjen. Fagpressen ber derfor komiteen bidra til at arbeidet prioriteres, at framdriften sikres, og at målet om reell plattformnøytralitet opprettholdes. 5. Avslutning Fagpressen støtter regjeringens økte rammer til pressestøtte og satsingen på yngre målgrupper. Et sterkt og mangfoldig medielandskap er avgjørende for at befolkningen skal ha tilgang til pålitelig informasjon, ulike perspektiver og journalistikk som bidrar til en opplyst offentlig samtale.Samtidig er det avgjørende at rammevilkårene ikke svekker fag- og nisjemedienes mulighet til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Disse mediene tilfører offentligheten spesialisert kunnskap, løfter fram problemstillinger som ellers kan bli oversett, og bidrar til en bredere og mer nyansert samfunnsdebatt. Fagpressen ber derfor familie- og kulturkomiteen om å: · Sikre likebehandling i produksjonstilskuddet, slik at redaktørstyrte medier ikke utelukkes på grunnlag av eierform alene. · Sikre at retningslinjene for Innovasjons og utviklingstilskuddet endres slik at ordningen også i praksis er åpen for den smalere, faglige journalistikken. · Prioritere arbeidet med plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak og sikre framdrift innen fastsatte tidsfrister. Et reelt mediemangfold handler ikke bare om hvor mange medier som finnes, men også om hvilke temaer de dekker, hvilke stemmer de løfter fram, og hvilken kunnskap de tilfører offentligheten. Fag- og nisjemediene er en viktig del av denne infrastrukturen. Deres rammevilkår må derfor utformes slik at de kan videreføre og utvikle sin uavhengig journalistikk. Fagpressen ber komiteen ta hensyn til dette i den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Fagpressen Per Brikt Olsen Administrerende direktør
Oslo arkitekturtriennale · 26. oktober 2026Økt robusthet for opprettholdelse av posisjonen som Nordens ledende arkitekturfestival
Oslo arkitekturtriennale er basert i Oslo, men har et landsdekkende og internasjonalt nedslagsfelt. I 26 år har vi vært en av få uavhengige stemmer i den norske arkitekturdebatten. I høst gjennomførte vi vår niende triennale, og under tittelen «Hva om naturen kommer først?», har vi invitert til en samtale som har satt bærekraftig arkitektur på agendaen nasjonalt så vel som internasjonalt. I en tid der den offentlige samtalen om våre bygde omgivelser blir stadig mer polarisert og utbyggerstyrt, mener vi det er viktigere enn noensinne med uavhengige aktører med bred faglig formidling som viktigste agenda – ikke kommersielle interesser. Gjennom samarbeid med fagfeltet nasjonalt og Utenriksdepartementet samt utenriksstasjoner i Norge, står vi klare til å utvide aktivitetsnivået og videreutvikle formidlingspotensialet som ligger i triennalen, men med dagens bevilgning er vi kun to årsverk. Vi søker derfor 4 306 000 kroner til styrking av triennalens faglige team, økt aktivitetsnivå nasjonalt og internasjonalt og egne lokaler for utadrettet formidling (mer informasjon følger under). OM OSLO ARKITEKTURTRIENNALE Oslo arkitekturtriennale er en festival og arena for utforsking, utvikling og formidling av bærekraftig arkitektur og byutvikling. Triennalen søker å utfordre og inspirere arkitektur- og byplanleggingsfeltet gjennom å adressere aktuelle saker i samfunnet. Triennalen engasjerer både det internasjonale miljøet av arkitekter og byaktører og det lokale publikum. Vi arbeider gjennom utstillinger, konferanser, samtaler, åpne utlysninger, publikasjoner og arrangementer på tvers av ulike formater og medier. Som en kunnskapsdrevet organisasjon utvikler og produserer vi innhold også utover selve triennalefestivalen, som arrangeres hvert tredje år: Vi etablerer nettverk, avholder arrangementer og driver kunnskapsformidling, og knytter sammen beslutningstagere og offentlighet på tvers av grenser, sosiale lag, sektorer og profesjoner. Oslo arkitekturtriennale ble etablert i 2000. Den niende utgaven av festivalen ble avholdt fra 17. september til 1. oktober 2026. I år var Sofienberg kirke hovedarena, og tittelspørsmålet «Hva om naturen kommer først?» satte de faglige og tematiske rammene for festivalen. I løpet av den 15 dager lange triennaleperioden var over 5000 mennesker innom utstillingen eller ett av de over 50 arrangementene på festivalprogrammet: konferanser, samtaler, byvandringer, filmvisninger, workshops og mye mer. Kjernen i triennalen var utstillingen, som besto av over 30 bidrag fra Norge, Norden og verden for øvrig. NORSK ARKITEKTUR TIL VERDEN – OG INTERNASJONAL ARKITEKTUR TIL NORGE Triennalens rolle som bidragsyter til å bygge opp og profilere Norge (og Oslo) som arkitekturdestinasjon er en sentral (og underkommunisert) del av vår virksomhet. Siden 2000 har festivalen satt Norge på kartet som arkitekturnasjon, og vært med å bygge opp kompetansen, nysgjerrigheten og interessen for arkitektur og byutvikling hos kultur- og arkitekturinteresserte innbyggere her, ved å vise frem noen av de mest spennende aktørene og idéene internasjonalt og nasjonalt. En rekke norske og utenlandske medier har også i år anmeldt og omtalt triennalen, i tekster som fremhever Oslo og Norge som destinasjon. Her er et utvalg av omtalen: Morgenbladet (NO): https://www.morgenbladet.no/kultur/antar-formen-av-et-slags-grasrotoppror/10538620 Wallpaper (UK): https://www.wallpaper.com/architecture/architecture-events/2026-oslo-architecture-triennale-review Revista Projeto (BR): https://revistaprojeto.com.br/acervo/trienal-de-oslo-2026-e-se-a-natureza-vier-primeiro/ Architectural Record (US): https://www.architecturalrecord.com/articles/18438-oslo-architecture-triennale-returns-for-9th-edition La Tempestad (MEX): https://www.latempestad.mx/fricciones-trienal-de-arquitectura-de-oslo-2026/ Et viktig innsatsområde for triennalen er imidlertid også å formidle norsk arkitektur i utlandet, og skape relasjoner på tvers av fagmiljøer og internasjonale landegrenser. Eksport av arkitektur er i stor grad avhengig av kunnskap og nettverk – og faktiske møter mellom mennesker. Norsk arkitektur må bygges opp som merkevare for at norske arkitektkontorer i større grad skal anses som relevante internasjonalt. Etter tett samarbeid med Utenriksdepartementet i en årrekke har vi ved flere anledninger sammen med utvalgte utenriksstasjoner organisert arrangementer og arenaer for slike utvekslinger i utlandet (fra de siste årene kan vi nevne København, Berlin, Paris, Basel, Venezia, London). Der Utenriksdepartementet kan støtte pressereiser til Norge og arrangementer i utlandet, har de imidlertid ikke anledning til å dekke våre og norske arkitekter og designeres utgifter for å delta. Vi har stående invitasjoner fra en rekke institusjoner og arenaer internasjonalt, men mangelen på ressurser og kapasitet gjør at vi må avslå invitasjoner og bare sporadisk forfølge disse initiativene. Dette arbeidet er det ingen andre aktører som gjør per i dag – noe som utgjør en tydelig mangel når det kommer til den internasjonale satsingen på norsk arkitektur. Med økte midler kan vi i langt større grad sette norsk arkitektur på kartet i utlandet og lage arrangement og legge til rette for faglig utveksling med utenlandske aktører her i Norge, og påta oss en i dag uløst oppgave som vi har alle forutsetninger for å gjøre, foruten midler. Utover denne målrettede internasjonale satsingen, ønsker vi også i langt sterkere grad enn i dag å satse nasjonalt – og engasjere fagmiljøer og publikum over hele landet. Selv om flertallet av triennalens eierorganisasjoner har nasjonalt mandat – fra Norske arkitekters landsforbund via Nasjonalmuseet til Arkitektbedriftene i Norge – er det en kjensgjerning at vi i praksis ikke når ut i hele landet tilstrekkelig. Som en nasjonal arkitekturtriennale forankret i Oslo, ønsker vi å jobbe for økt relevans nasjonalt og å styrke fagmiljøet og samtalen om våre bygde omgivelser på tvers av fylkesgrensene i vårt langstrakte land. Gjennom eksisterende relasjoner (bl.a. byarkitekter, lokale arkitektforeninger og utdanningsinstitusjoner – som vi allerede har veletablerte samarbeid med) vil vi i første rekke utvikle et nasjonalt arrangementsprogram. DAGENS RAMMEVILKÅR OG FREMTIDENS MULIGHETER Selv om organisasjonen vår har blitt profesjonalisert og rekkevidden har økt betraktelig siden den første triennalen ble arrangert i 2000, er de økonomiske rammene i dag svært skjøre, og preget av uforutsigbarhet. De siste årene har sekretariatet vært gjennom en nedbemanning, og den niende utgave av Oslo arkitekturtriennale ble sågar utsatt fra 2025 til 2026 grunnet svært utfordrende økonomiske forhold. Varigheten i årets triennale ble også redusert til to uker (fra seks uker i 2022), og hele festivalen var preget av et sterkt innslag av frivillighet – i ansvarsområder som vanligvis dekkes av lønnede medarbeidere. Vi ser at det ikke kommer til å være mulig å opprettholde aktivitetsnivået – og den posisjonen vi etter 25 års målrettet innsats har opparbeidet oss – uten mer ressurser. Vi søker derfor 4 306 000 kroner, som skal disponeres til 1) styrking av triennalens faglige team, 2) økt aktivitetsnivå nasjonalt og internasjonalt og 3) egne lokaler for utadrettet formidling – tre satsinger som henger tett sammen og som vil bidra til å sikre at triennalen også i tiden fremover innehar forutsetninger til å kunne opprettholde posisjonen som Norges og Nordens ledende arkitekturfestival og arena for samtaler om bærekraftig arkitektur og byutvikling: 1. Styrking av triennalens faglige team (kr. 2 686 000) De planlagte tiltakene bygger på eksisterende muligheter, og vil være en effektiv måte å (fortsatt) oppnå stort gjennomslag gjennom liten innsats. For å utløse dette potensialet kreves det imidlertid flere ansatte, og mer ressurser. Vi ønsker å ansette tre nye medarbeidere, slik at bemanningen (igjen) øker fra dagens to ansatte – til fem ansatte. Ved dagens bemanning er det ikke realistisk med noen utvikling og satsing, men en styrking av staben vil gjøre det mulig å forfølge de mange mulighetene som ligger foran oss og styrke triennalens tilstedeværelse og gjennomslagskraft nasjonalt og internasjonalt. 2. Økt aktivitetsnivå nasjonalt og internasjonalt (kr. 1 200 000) Som beskrevet over er det triennalens ambisjon å oppnå en tydeligere og mer konstant tilstedeværelse med større engasjement, økt frekvens og flere samarbeidspartnere – nasjonalt og internasjonalt. Mulighetene ligger klare allerede – men om disse skal forfølges krever det et budsjett for gjennomføring. Vi har allerede klare planer for initiativer nasjonalt og internasjonalt ved økt budsjett. 3. Egne lokaler for utadrettet formidling (kr. 420 000) Oslo arkitekturtriennale har hatt en nomadisk tilværelse de siste årene. Frem til og med 2025 hadde festivaladministrasjonen kontorlokaler på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, som i kraft av å være én av festivalens eierorganisasjoner subsidierte lokaler til oss – til en pris langt under markedspris. Avtalen tok slutt fordi skolen selv trengte lokalene til undervisning. I festivalåret 2026 har administrasjonen sittet på fleksible plasser i et kontorfellesskap i Oslo. Fra 2027 av er det avgjørende å finne et permanent tilholdssted, i et lokale som ikke bare fungerer som kontorer for triennalens administrative arbeid – men som også kan huse utstillinger og arrangementer. En slik lavterskel og åpen arena er en strategisk satsing, idet det er en svært (kostnads)effektiv måte å oppnå synlighet, interagere med omgivelsene og invitere inn publikum og bidragsytere og opprettholde en jevn og stødig tilstedeværelse også utenom festivalår. ØKT STØTTE SOM FORUTSETNING FOR VIDERE DRIFT I 25 år har Oslo arkitekturtriennale vært en fri og uavhengig formidler av samfunnsviktige spørsmål med arkitektur som linse. I dag er stadig flere av dialog- og formidlingsarenaene i byutviklingsfagfeltet styrt av private og kommersielle interesser. Vi ønsker å fortsette å bringe de nyeste tankene og idéene innen bærekraftig arkitektur og byutvikling til Norge, være med å bygge opp Norge som kultur- og arkitekturdestinasjon og opprettholde den frie faglige arenaen Oslo arkitekturtriennale er. Vi mener det er viktigere enn noen gang å sikre levedyktige vilkår for den uavhengige formidlingen som vi har drevet med i over 25 år. Vi håper på 25 nye år – det forutsetter imidlertid styrkede driftsmessige forutsetninger.
Norges Husflidslag · 26. oktober 2026Høringsinnspill Statsbudsjettet 2027 – Norges Husflidslag ber Stortinget reversere kuttene
Til stortingsrepresentanter Høringsinnspill Statsbudsjettet 2027 – Norges Husflidslag ber Stortinget reversere kuttene · Norges Husflidslag ber Stortinget om å reversere regjeringens foreslåtte kutt i driftstilskuddet til organisasjonen og sikre nødvendig kompensasjon for lønns- og prisvekst. Konkret ber vi om at tilskuddet over kapittel 320, post 74 økes til 17 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. · Samtidig ber vi Stortinget reversere de foreslåtte kuttene i studieforbundsordningen, som vil få direkte konsekvenser for kurs og opplæring i våre lokallag over hele landet. En betydelig økonomisk svekkelse over flere år Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer et driftstilskudd til Norges Husflidslag på 15,435 millioner kroner, mot 16,5 millioner kroner i 2026. Dette er et direkte kutt på 1,065 millioner kroner, tilsvarende 6,5 prosent. Men det direkte kuttet viser bare en del av den økonomiske utfordringen. Norges Husflidslag har over flere år ikke fått ordinær kompensasjon for lønns- og prisvekst. Hadde organisasjonen fått tilsvarende indeksregulering som andre mottakere på samme budsjettpost, ville tilskuddet i 2027 etter våre beregninger vært om lag 17,8 millioner kroner. Forskjellen mellom dette nivået og regjeringens forslag er dermed om lag 2,4 millioner kroner. I tillegg kommer konsekvensene av de foreslåtte kuttene i studieforbundsordningen. Vi anslår at disse vil innebære om lag 1,1 millioner kroner mindre i kursstøtte til våre lokallag og ytterligere 0,2 millioner kroner i redusert støtte til Norges Husflidslag sentralt. Samlet står Norges Husflidslag og våre lokallag overfor en beregnet økonomisk svekkelse på nær 3,7 millioner kroner i 2027, sammenlignet med et nivå der tilskuddene hadde blitt videreført med ordinær indeksregulering. Dette tilsvarer om lag 24 prosent ekstra på regjeringens foreslåtte driftstilskudd til Norges Husflidslag i år. Det er en betydelig svekkelse av de økonomiske rammevilkårene for en landsdekkende frivillig kulturorganisasjon. Vi mener det er et paradoks at myndighetene på den ene siden anerkjenner betydningen av levende kulturarv, frivillighet og praktisk kompetanse, samtidig som de økonomiske rammene for organisasjonene som utfører dette arbeidet, svekkes. Kuttene skjer samtidig som betydningen av levende kulturarv har fått økt internasjonal anerkjennelse. I desember 2024 ble bunadbruk i Norge innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Norges Husflidslag har en sentral rolle i arbeidet med å videreføre kunnskapen og tradisjonene som ligger til grunn for denne innskrivingen. Kuttene rammer frivillighet, kurs og levende kulturarv Norges Husflidslag har 26 000 medlemmer og rundt 350 lokallag over hele landet. Gjennom tusenvis av kurs og aktiviteter skaper vi møteplasser og sosiale fellesskap som viderefører kunnskap om tradisjonshåndverk, materialbruk, reparasjon og vedlikehold. Denne kunnskapen overføres i stor grad gjennom praktisk opplæring, fra menneske til menneske og mellom generasjoner. Aktivitet og deltakelse bidrar til mestring, inkludering, bærekraftig ressursbruk og levende lokalsamfunn. Ikke minst er det beredskap å få folk ut av huset og inn i et fellesskap. Kuttet skjer samtidig som regjeringen har en satsning på en mer praktisk skole. Svært mange lærere som underviser i kunst og håndverk er medlemmer av et lokalt husflidslag. Gjennom kursdeltakelse får de kunnskap og faglig inspirasjon som de anvender i sin undervisning. I 2025 mottok våre lokallag samlet 5,5 millioner kroner i kursstøtte gjennom Studieforbundet Kultur og Tradisjon. Regjeringens forslag om å redusere støtten til studieforbundene med over 70 millioner kroner vil gjøre det vanskeligere å opprettholde et bredt og tilgjengelig kurstilbud. Det vil heve terskelen for deltakelse ved høyere deltakeravgifter, det kan føre til færre kurs og redusert aktivitet, særlig i mindre lokalsamfunn. Stortinget har mulighet til å snu I fjor sto Norges Husflidslag overfor et tilsvarende forslag om kutt i driftstilskuddet. Gjennom Stortingets budsjettbehandling ble kuttet reversert. Vi er takknemlige for at Stortinget da anerkjente betydningen av arbeidet vårt. Nå ber vi om at Stortinget igjen sikrer nødvendige rammer for virksomheten. Norges Husflidslag har følgende innspill til komiteens behandling av statsbudsjett: Kultur og likestillingsdepartementet, kapittel 320, post 74 : Det foreslåtte kuttet reverseres og tilskuddet oppjusteres til kr 17 millioner kroner i 2027, en økning på 1,565 millioner kroner fra regjeringens forslag. Dette vil reversere det foreslåtte kuttet og gi en viss kompensasjon for lønns- og prisvekst. Sikre ordinær indeksregulering av driftstilskuddet framover, slik at organisasjonens økonomiske handlingsrom ikke gradvis svekkes. Kunnskapsdepartementet, kapittel 254, post 70: og Kultur og likestillingsdepartementet kapittel 315 post 73, De foreslåtte kuttene i studieforbundsordningen reverseres, slik at frivillige organisasjoner fortsatt kan tilby rimelig og tilgjengelig opplæring over hele landet. Norges Husflidslag er en viktig del av den frivillige infrastrukturen for kulturarv, kunnskap og opplæring i Norge. Med relativt begrensede offentlige midler utløses et omfattende frivillig engasjement og aktivitet over hele landet. Vi ber derfor Stortingets representanter bidra til at Norges Husflidslag får økonomiske rammer som gjør det mulig å videreføre dette samfunnsoppdraget. Med vennlig hilsen Ellen Holtan Folkestad Ellen Krageberg Styreleder, Norges Husflidslag Direktør, Norges Husflidslag
Norges Orkesterforbund · 26. oktober 2026Reverser kuttet i tilskuddet til studieforbundene!
Til familie- og kulturkomiteen Høringsinnspill fra Norges Orkesterforbund til statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Reverser kuttet i tilskuddet til studieforbundene! Norges Orkesterforbund ber familie- og kulturkomiteen om å reversere det foreslåtte kuttet på 37,2 millioner kroner for studieforbund under Kultur- og likestillingsdepartementet. Kuttet vil svekke grunnlaget for livslang læring, lokal kulturformidling og deltakelse i det frivillige orkesterlivet. For våre medlemsorkestre er opplæringsmidlene gjennom Musikkens studieforbund og momskompensasjonen blant de få nasjonale støtteordningene som er tilgjengelige for den løpende aktiviteten. Et kutt her vil ramme særlig hardt fordi orkestrene har få alternative finansieringskilder. Livslang læring krever kontinuitet Orkestrene er arenaer for livslang læring. Gjennom regelmessige prøver, instruksjon og samarbeid med dirigenter og profesjonelle musikere utvikler deltakerne instrumentale ferdigheter, musikkforståelse og evnen til å lytte og skape sammen med andre. Denne læringen krever kontinuitet og faglig veiledning. Opplæringstilskuddet gjør det mulig å opprettholde aktiviteten uten at den enkelte musiker må bære hele kostnaden. Redusert støtte kan føre til færre instruktørtimer, mindre øvingsaktivitet og høyere deltakeravgifter. Det svekker både kvaliteten og muligheten til å delta. Orkestrenes samfunnsoppdrag – kulturformidling og demokratisk deltakelse Våre orkestre forvalter og formidler lokal, nasjonal og internasjonal klassisk musikk. Gjennom konserter og samarbeid med lokale kulturaktører gjør de et bredt repertoar tilgjengelig også utenfor de store kulturinstitusjonene. Slik holdes musikkarven levende, samtidig som orkestrene skaper møteplasser for kulturopplevelser, læring og deltakelse i lokalsamfunnet. Orkestrene gir unge talenter mulighet til å spille større verk og utvikle seg sammen med erfarne musikere. De viderefører kompetanse mellom generasjoner og gir unge en vei fra kulturskole og ungdomsorkester til fortsatt deltakelse i det frivillige orkesterlivet som voksne. Gjennom medlemsdemokrati, tillitsverv og felles beslutninger får deltakerne erfaring med medbestemmelse og ansvar for fellesskapet. Demokratisk motstandskraft krever også sterke sivile fellesskap. Når Norge styrker forsvarsevnen, bør vi samtidig verne om møteplassene som bygger tillit, deltakelse og tilhørighet. I en tid der demokratiske verdier er under press, er det et paradoks å kutte i en ordning som bidrar til å opprettholde slike fellesskap over hele landet. Folkehelse, mestring og tilhørighet Orkestrene skaper faste møteplasser på tvers av alder, yrke og livssituasjon. Her får deltakerne bruke og utvikle evnene sine, oppleve mestring og bidra til et forpliktende fellesskap. Dette har verdi for livskvalitet, sosial tilhørighet og forebygging av ensomhet. Folkehelseperspektivet må derfor inngå i vurderingen av kuttet. Dersom deltakeravgiftene øker, risikerer vi at økonomi avgjør hvem som får tilgang til både læringen og fellesskapet. Det kan særlig ramme unge voksne, pensjonister og andre med begrenset økonomisk handlingsrom. Vår oppfordring til komiteen Et begrenset statlig tilskudd mobiliserer omfattende frivillig innsats og skaper verdier langt utover tilskuddets størrelse. Kuttet kan svekke miljøer og kompetanse som er bygget opp gjennom mange år. Norges Orkesterforbund ber familie- og kulturkomiteen sikre at bevilgningen over kapittel 315, post 73 «Tilskudd til studieforbund m.m.» økes med minst 37,2 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Kuttet må reverseres, og tilskuddet bør i tillegg prisjusteres for å opprettholde ordningens realverdi. Med vennlig hilsen Norges Orkesterforbund v/Øivind Pedersen Forbundsleder
Moster Amfi og kyrkjehistoriske senter · 26. oktober 2026Moster Amfi ber om statlig grunnfinansiering fra 2027
Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter ber Stortinget om å innarbeide 1,3 millioner kroner i årlig, indeksregulert statlig driftstilskudd fra 2027. Regjeringens fremlagte budsjettforslag for 2027 inneholder ikke grunnfinansiering til Moster Amfi, til tross for at det er søkt om dette. Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune er eiere av Moster Amfi og kyrkjehistoriske senter og bidrar i dag med 1,3 millioner kroner hver i årlig grunnfinansiering. Vi mener tiden er kommet for at staten tar del i det langsiktige ansvaret for et sted og en historie av nasjonal betydning. En statlig bevilgning på 1,3 millioner kroner vil etablere en balansert offentlig finansieringsmodell: Bømlo kommune: 1,3 mill. kr Vestland fylkeskommune: 1,3 mill. kr Staten – omsøkt: 1,3 mill. kr Samlet offentlig grunnfinansiering: 3,9 mill. kr Dette vil gi Moster Amfi et mer forutsigbart fundament for å ivareta og formidle stedets nasjonale historie. Et nasjonalt ansvar som ikke sluttet i jubileumsåret 2024 Moster har en særskilt plass i norsk historie. Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter forvalter arven etter to hendelser av nasjonalhistorisk betydning. Ifølge tradisjonen gikk Olav Tryggvason i land på Moster i 995 og innledet et viktig kapittel i kristningen av Norge. Under Olav Haraldssons kongedømme ble kristenretten vedtatt på Mostratinget i 1024. Dette representerte et viktig steg i en lang historisk utvikling der lov og rett gradvis fikk større betydning for samfunnets organisering og forholdet mellom mennesker. Kristenretten og den videre rettsutviklingen berører grunnleggende spørsmål som fortsatt er aktuelle: menneskeverd, rettsvern, makt, frihet og ansvar. Dette var bakgrunnen for den nasjonale markeringen av tusenårsjubileet på Moster i 2024 og for statens engasjement i jubileet. Men den nasjonale betydningen av Moster sluttet ikke da jubileumsåret var over. Moster Amfi arbeider kontinuerlig med å gjøre denne historien tilgjengelig for nye generasjoner gjennom utstillinger, undervisning, guiding, arrangementer, kunst og kultur og møteplasser for samtale om demokrati og samfunn. Våre permanente utstillinger «Fra heidendomen til kristendomen» og «Fra makt til rett – kven har makt?» knytter historien på Moster til utviklingen av rettsstat, demokrati og grunnleggende samfunnsverdier. Moster er derfor ikke bare et historisk sted. Det er en arena der historien brukes til å stille spørsmål som angår samfunnet i dag. Fra jubileumsfinansiering til varig nasjonalt ansvar Staten har tidligere anerkjent Mosters nasjonale betydning gjennom økonomiske bidrag til tusenårsjubileet i 2024. Dette engasjementet har vært viktig for å løfte fram Mosters plass i Norges historie og for å utvikle formidlingen på stedet. Samtidig er det en vesentlig forskjell mellom å finansiere et nasjonalt jubileum og å sikre den permanente formidlingen av historien som jubileet bygger på. I dag bæres den offentlige grunnfinansieringen av Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune. Moster Amfi er dermed avhengig av lokale og regionale midler for å ivareta oppgaver som også har nasjonal betydning. Vi mener derfor at neste naturlige steg er å etablere en varig statlig medfinansiering. Et viktig ansvar for kommende generasjoner Vi ber ikke staten overta ansvaret for Moster Amfi. Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune tar allerede et betydelig og langsiktig ansvar som eiere. Det vi ber om, er at staten tar sin del av ansvaret for å sikre at historien som ble løftet fram nasjonalt under tusenårsjubileet, også blir formidlet til kommende generasjoner. Barn og unge er en særlig viktig målgruppe for Moster Amfi. Formidling til denne gruppen gir begrensede direkte inntekter, men har stor samfunnsmessig verdi. Skal vi lykkes med å gjøre historien relevant og tilgjengelig for nye generasjoner, trenger vi en forutsigbar økonomisk ramme som gjør det mulig å prioritere dette arbeidet. Et statlig driftstilskudd på 1,3 millioner kroner vil derfor ha stor betydning for vår evne til å videreføre og utvikle dette formidlingsarbeidet. Like viktig er den prinsipielle betydningen: Staten anerkjenner at Moster ikke bare er et lokalt eller regionalt kultursted, men et sted med et nasjonalt formidlingsansvar. Moster og veien mot 2030 Moster 2024 inngikk i arbeidet fram mot Nasjonaljubileet 2030. Moster Amfi viderefører formidlingen av historien og verdiene som jubileet løftet fram. Vi mener staten bør bruke årene fram mot 2030 til å styrke varige arenaer for kunnskap og refleksjon rundt Norges historiske og demokratiske utvikling. Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter er allerede en slik arena. Her knyttes historien om kristningen og kristenretten til spørsmål om menneskeverd, rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og makt – ikke bare i historisk perspektiv, men som levende samfunnsspørsmål. Vår anmodning til Stortinget Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter ber Familie- og kulturkomiteen arbeide for at det i statsbudsjettet for 2027 bevilges 1,3 millioner kroner i årlig, indeksregulert statlig driftstilskudd til Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter. Dersom det ikke er mulig å etablere permanent grunnfinansiering allerede i 2027, ber vi subsidiært Stortinget om å gi en tydelig føring om at regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2028 skal vurdere hvordan staten kan ta et varig medansvar for finansieringen av Moster Amfi. Historien på Moster har nasjonal betydning. Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune tar allerede sitt ansvar. Vi ber staten gjøre det samme.
Diabetesforbundet · 26. oktober 2026Diabetesforbundets innspill til familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2027
Diabetesforbundet takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet. Diabetesforbundet ber komiteen om å: Reversere det foreslåtte kuttet i tilskuddet til studieforbundene. Videreføre bevilgningen på kap. 315, post 73 på 2026-nivå, justert for forventet prisvekst. Dette innebærer en samlet ramme på 210,3 mill. kroner i 2027. Følge opp vedtaket om regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen så snart som mulig. Kap. 315, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Diabetesforbundet ber om at det foreslåtte kuttet reverseres, og at bevilgningen videreføres på 2026-nivå, justert for forventet prisvekst. Det innebærer en samlet ramme på 210,3 mill. kroner i 2027. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet med 18,1 prosent. Kuttet vil ramme kurs og opplæring i frivillige organisasjoner over hele landet. Gjennom Studieforbundet Funkis får Diabetesforbundet støtte til kurs og opplæring for personer med diabetes. I 2025 mottok Diabetesforbundet 849 746 kroner gjennom Funkis til 189 kurs. De fleste kursene arrangeres lokalt, der folk bor. Kursene gir deltakerne kunnskap og støtte til å mestre livet med diabetes, og mulighet til å møte andre i samme situasjon. Tilskuddet bidrar også til nødvendig tilrettelegging, slik at flere kan delta. Et kutt på 18,1 prosent i tilskuddet kan bety rundt 34 færre kurs for Diabetesforbundet, dersom kursaktiviteten reduseres tilsvarende. Færre kurs vil gi personer med diabetes og deres pårørende et dårligere tilbud. Kuttet foreslås mens evalueringen av studieforbundsordningen fortsatt pågår. Diabetesforbundet mener det er viktig å opprettholde forutsigbare rammer for kurs og tilrettelegging mens evalueringen ferdigstilles. Kap. 315, post 70 Momskompensasjon for frivillige organisasjoner Diabetesforbundet ber Stortinget følge opp vedtaket om regelstyrt finansiering fra 2027. Stortinget må sikre full momskompensasjon til frivillige organisasjoner, både før og etter at regelstyrt finansiering er innført. Det gir organisasjonene forutsigbarhet til å planlegge og opprettholde aktivitetstilbudene sine.
Foreningen JAG · 26. oktober 2026ASK i språkloven - Oppheving av anmodningsvedtak: Vedtak nr. 788, 25. mars 2021
Skriftlig innspill fra Foreningen JAG - ASK i språkloven - Oppheving av anmodningsvedtak: Vedtak nr. 788, 25. mars 2021 “Selv om jeg ikke kan snakke, har jeg noe jeg vil ha sagt!” Mangel på verbalt språk betyr imidlertid ikke at jeg ikke har noen mening, men at denne meningen ikke blir forstått av personene som skal tolke budskapet. Kommunikasjon som ikke blir forstått fører ofte til frustrasjon og utfordrende adferd. Utagerende adferd kan igjen føre til bruk av tvang og makt. Rapporter og tilsyn viser en utstrakt bruk av ulovlig tvang og makt mot personer med kognitive funksjonshemminger. De er utsatt for alvorlige brudd på rettsikkerheten. Ofte fordi personen det er snakk om mangler verbalt språk, og ikke har tilgang til alternative kommunikasjonsmidler. Foreningen JAG har mange eksempler på at bruk av Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) i kombinasjonen med Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) med få, kjente og stabile personer rundt seg som kjenner kommunikasjonsformen gir en dramatisk nedgang i tvangsbruk fra flere ganger om dagen til 1 – 2 ganger i året. Her er vi ved sakens kjerne: Bruk av tvang og makt utløses oftest av kommunikasjon som ikke blir forstått! Dette innebærer en enorm kostnadsbesparelse for kommunene, men aller mest for den enkelte som ikke blir utsatt for unødig tvangsbruk. Da er opplæring i ASK avgjørende for at mennesker med sterkt nedsatt verbal kommunikasjonsevne skal kunne gjøre seg forstått. Foreningen JAG viser til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr 788, 25.mars 2021: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.» (vår utheving). Foreningen JAG kan ikke se at regjeringen kvitterer ut dette anmodningsvedtaket i statsbudsjettet til kultur- og familiekomiteen 2027. Departementet svarer på OM symbolspråk skal innlemmes i språkloven og ikke som det står i anmodningsvedtaket HVORDAN symbolspråk skal innlemmes i språkloven. NOU 2023:13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter anbefaler at symbolspråk innlemmes i språkloven på linje med tegnspråk. Dette var en enstemmig anbefaling fra utvalget. Statsbudsjettet for 2027 ser følgelig bort fra klare føringer både fra NOU 2023:13 og fra nevnte anmodningsvedtak I Norge er det ca 20.000 barn, unge og voksne som ikke kan snakke eller benytte tegnspråk. De trenger en annen språklig form som de kan tilegne seg og bruke. Siden ASK er en anerkjent metode for språk, språkutvikling og kommunikasjon er ASK hjemlet i barnehagelovens §39, i opplæringslovens §11-12 og i folketrygdloven. Dette er bra, men dessverre ikke tilstrekkelig. Barnehageloven og opplæringsloven gir rett til hjelpemidler, men ikke rett til opplæring. Opplæring er helt essensielt for at barn og unge skal kunne uttrykke seg og utvikle seg. Utdanningsdirektoratet uttalte i august 2024 angående regelverket for ASK, at «dersom eit barn til dømes har behov for å bruke talemaskin for å kommunisere, skal barnet få ha med seg denne i barnehagen eller på skolen». Dette er i beste fall en problematisk innfallsvinkel, da den ikke sier noe om retten til å bruke talemaskinen eller lignende verktøy, kun at barnet skal få ha med seg disse nødvendige verktøyene. Det barnehagene selv har belyst er mangel på kompetanse om ASK og ressurser til ivaretakelsen. Dette kommer tydelig frem i en rapport utført av Deloitte på vegne av utdanningsdirektoratet i mars 2026. Rapporten peker på flere barrierer: Kapasitetsmangel – for få ansatte til å følge opp ASK. Kompetansemangel – både hos styrere, eiere og ansatte. Skjønnspreget regelverk – uklare krav gir ulik praksis. Manglende internkontroll – ASK blir ikke integrert i kvalitetsarbeidet. En ytterligere problemstilling er mangelen på kompetansekrav ved bruk av ASK. Dette kan medføre at barnet får en assistent som ikke kan ASK, og som da ikke kan bistå barnet med å uttrykke egne ønsker og tanker. Foreldre og fagfolk har i flere år formidlet at ASK-språklige barn og unge ikke får språklig opplæring, at foreldre mangler rettigheter til foreldreopplæring og at det er store mangler i ASK kompetanse rundt barna. Som et eksempel har hørende foreldre til døve barn rett på 40 uker med tegnopplæring til barnet er 18 år, mens foreldre til ASK-språklige ikke har noen rett til systematisk opplæring i ASK. Det er helt tilfeldig om den enkelte familie får nødvendig veiledning og opplæring, det avhenger rett og slett av hvor de bor og hvilke personer de har rundt seg. Vi mener ASK i språkloven vil kunne gi et styrket vern og utvidede rettigheter. I motsetning til tegnspråk er ikke ASK anerkjent som et selvstendig språk i norsk rett, og har heller ikke det vernet som tegnspråk har. For eksempel har man krav på enkeltvedtak når man bruker tegnspråk, men man har ikke krav på enkeltvedtak for opplæring på ASK. Følgelig har man heller ikke en klagerett for manglende opplæring på språklig ASK. Foreningen JAG anbefaler sterkt at innholdet i anmodningsvedtaket fra 2021 blir stående og at regjeringen leverer på dette snarest slik at ASK innlemmes i språkloven. Vi ber også om en forpliktende plan for innføringen av en offentlig tilgjengelig nasjonal symbolbank.
Pårørendealliansen · 25. oktober 2026Høringsinnspill statsbudsjett til familie- og kulturkomiteen fra Pårørendealliansen
Pårørendealliansen (PA) er en frittstående paraplyorganisasjon som skal arbeide for å ivareta pårørendes interesser og rettigheter, uavhengig av hvem man er pårørende til. 800 000 pårørende og rundt 150 000 barn og unge pårørende utfører i dag en innsats på 136 000 årsverk for landets pasienter, brukere og eldre. Pårørendealliansen skal synliggjøre pårørendes utfordringer i alle livsfaser og skal være en aktiv pådriver i utformingen av en pårørendepolitikk i Norge som sidestiller alle pårørendegrupper. Vi har i dag 51 medlemsorganisasjoner med til sammen 850 000 personer tilknyttet som medlemmer eller ansatte. Se gjerne mer om dette og vårt arbeid på Pårørendealliansen (parorendealliansen.no). Bakgrunn God pårørendepolitikk handler om mer enn helsepolitikk. Barne- og familiedepartementet var et av departementene som underskrev pårørendestrategien «Vi – de pårørende» for perioden 2021–2025. Vi mener det er viktig at dette ansvaret følges opp i arbeidet med barn, unge og familier. De nasjonale pårørendeundersøkelsene gir oss et godt grunnlag for å utvikle en politikk som ivaretar gode oppvekstmiljøer og prioriterer forutsigbarhet og trygghet for familier. Likevel er det fortsatt mangel på støtte og ressurser, særlig i et familieperspektiv. Mange barn og unge lever med skjulte omsorgsoppgaver og får ikke den hjelpen de trenger for egen del. Det bekymrer oss at barn og unge som pårørende ikke er omtalt i budsjettforslaget til Barne- og familiedepartementet. Pårørende omtales i forbindelse med vold og overgrep, men barn og unge som lever med sykdom, psykiske lidelser eller rusproblemer i familien, blir ikke synliggjort som en egen gruppe. BFD - kapittel 858: Bufdir Barn som er pårørende, er en særlig sårbar gruppe. Mange tar på seg omfattende omsorgsoppgaver og lever med bekymring og ansvar som ikke er tilpasset alder og livssituasjon. Dette kan få konsekvenser for helse, oppvekst, skolegang og øker risikoen for varig utenforskap[1]. Helse- og omsorgstjenestene har en viktig rolle, men barnas behov gjelder også oppvekst, familie, skole og fritid. Når den som er syk ikke mottar helsehjelp, er det viktig at andre tjenester kan fange opp barna og familien. Barn og unge trenger hjelp for egen del, uavhengig av hvilke tjenester den som er syk mottar. Merknad: Vi mener Bufdir må ha et tydelig ansvar for barn og unge som pårørende i sitt arbeid med oppvekst og familier. Et klart mandat vil gi grunnlag for utvikling av tiltak, veiledning til kommunene og bedre samarbeid med helse- og skolesektoren. BFD - kapittel 842: Familievern og mekling Familievernkontorene er en underutnyttet ressurs i pårørendearbeidet. I en tid der samfunnet blir stadig mer avhengig av pårørendes innsats, bør eksisterende tjenester brukes bedre. Vi mener det er nødvendig å gjennomgå mandatet til familievernkontorene for å sikre en helhetlig familietilnærming. Familier som lever med alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller rusproblemer, kan ha behov for støtte til å håndtere endrede roller, omsorgsoppgaver og belastninger i familien. Familievernkontorene bør i større grad inkludere barn og søsken som pårørende i sitt arbeid og bidra med støtte og veiledning til hele familien. Merknad: Vi ber komiteen bidra til at mandatet til familievernkontorene gjennomgås, med et tydelig ansvar for å hjelpe og gi råd til pårørende og familier i krevende omsorgssituasjoner. Barn og unge som pårørende må inkluderes i dette arbeidet. Kunnskap om barn og unge som pårørende Vi gjør komiteen oppmerksom på at Ungdata fra 2027 skal stille spørsmål om unge pårørende, slik det kommer frem av Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag. Vi er positive til dette, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag om barn og unges pårørendesituasjon og behov for støtte. Vi forventer at Barne- og familiedepartementet og Bufdir tar den nye kunnskapen inn i sitt arbeid med barn og unge, og bruker den i utviklingen av tiltak og veiledning til kommunene og til skolehelsetjeneste mer mer. Med vennlig hilsen, Anita Vatland, generalsekretær Robin K. Andreassen, fagrådgiver [1] Kapittel 10: Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge | Pårørendealliansen
EAC Bilhistorisk Senter · 25. oktober 2026Et unikt bilsenter med historiske kulturskatter som arbeider for å motvirke ungt utenforskap
INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2027 EAC Bilhistorisk Senter er et bilsenter med historiske kulturskatter på fire hjul i en norsk kontekst. I tillegg er virksomheten et arbeid som har som mål å motvirke ungt utenforskap gjennom tilrettelagte tilbud av praktiske oppgaver for skoleelever som mangler motivasjon og andre som kan ha glede av å oppleve mestring. EAC har en unik samling amerikanske biler av åtte spesifikke bilmerker som på 50 og 60-tallet forsvant i konkurranse med store bilkonsern som GM og Ford. Etter vår kunnskap er samlingen av såkalte «Orphan-cars» den eneste i sitt slag på verdensbasis. De fleste av bilene har norsk historikk med detaljerte opplysninger om bruk og tidligere eierskap. I det kulturhistoriske perspektivet kan vi fortelle, ikke bare om bilenes tekniske detaljer, men også om mennesker, steder og lokalsamfunn i Norge - om hvordan disse sjeldne kjøretøyene har blitt bevart gjennom generasjoner. Bilene er av foreningen Eight Amcars Club siden 1977 samlet inn over hele landet og «reddet» fra å bli destruert i en periode på snart 50 år, noe som gjør utstillingen til en «nasjonal institusjon». Foreningen med sine 270 medlemmer står bak etableringen av bilsenteret EAC Bilhistorisk Senter som i 2023 stod ferdig med et nybygg på 4.000 m2. Ved byggingen av senteret la foreningens medlemmer ned 36.000 dugnadstimer. Prosessen med å få byggeplanene godkjent tok 20 år. Senteret drives av foreningen på dugnadsbasis med en åpningstid på hele 40 timer pr uke. Bilsamlingen består til sammen av cirka 450 dokumenterte biler/objekter, hvorav omlag 200 ennå ikke er ferdig restaurert, men lagret i foreningens magasin. Det er cirka 120 biler utstilt til enhver tid i senteret, de fleste kjørbare og med skilter. Foreningen har gjennom årene restaurert et stort antall av disse spesielle bilene og det neste prosjektet vi skal i gang med er Gerhardsen-regjeringens Packard Clipper fra 1956. Bilene eies av Eight Amcars Club og foreningens medlemmer, samt stiftelsen EAC Bilhistorisk Senter. I det nye bygget er det innredet et fullt utstyrt ungdomsverksted på 230 m2 hvor målet er å gi tilbud til skoletrett ungdom som ønsker alternativ praksis. Flere videregående skoler i vårt område kontakter oss til stadighet med forespørsel om slike tilbud til sine elever. Rett før pandemien hadde vi et meget godt organisert tilbud i samarbeid med tidligere Sørum kommune, hvor seks elever som var oppgitt av skolen fikk arbeidspraksis hos oss. Fem av disse opplevde i fellesskapet mestringsglede gjennom å skru på biler og kom seg etter hvert tilbake på skolebenken og fullførte sine fagbrev. Disse er i dag i arbeid som håndverkere. Etter dette har vi hatt tilbud til ungdom i videregående skoler og andre, både på dagtid og kveldstid. Vårt ønske er å videreutvikle et slikt tilbud, men da må vi finne økonomi til å lønne en pedagogisk veileder som kan tilrettelegge for å ha flere skoleelever i aktivitet. I øyeblikket har vi måttet si nei til å ta imot flere. Vi har også henvendelser fra fengselsvesenet som ønsker arbeidstrening for å gi arbeids- og sosial trening til innsatte som skal tilbakeføres og innpasses i samfunnet. Av ulike praksisoppgaver i senteret per i dag kan vi nevne vedlikehold og mekking på biler, deltakelse i restaureringsprosjekter, renhold og polering av biler i utstillingen, resepsjonstjeneste, veiledning og guiding av besøkende (etter opplæring), bygningsmessig renhold og vedlikehold m.m. På sikt ønsker vi også å medvirke til etablering av en linje for yrkesfag hvor det utdannes bilmekanikere for «historiske biler». EAC Bilhistorisk Senter har ikke hatt tilstrekkelige inntekter til å dekke driftskostnadene verken i 2024, 2025 eller 2026. Før senteret ble etablert var eksperter fra reiselivsnæringen med å estimere et årlig besøkstall på 15.000 besøkende som et realistisk mål. De tre siste årene har besøkstallet ligget på rundt halvparten av dette og representerer årlig et inntektsmessig avvik på cirka 1,2 mill. kroner. Det er lagt ned en betydelig innsats for å markedsføre senteret i sosiale medier, aktiv deltakelse på ulike biltreff og andre arrangementer. Disse tiltakene fortsetter og er styrket høsten 2026. Det reelle driftsunderskuddet var i 2024 og 2025 på til sammen på 2,3 mill kroner og estimat for 2026 utgjør kr 1.192.000. Dette utgjør totalt cirka 3,5 mill. Senteret fikk dog 1 mill kroner som et engangstilskudd i Revidert nasjonalbudsjett i 2025 til dekning av underskuddet i 2024, mens den øvrige underdekningen i 2024-2026 er finansiert gjennom et rentefritt lån fra foreningen Eight Amcars Club på kr 1.250.000 og en tilnærmet fullt ut trukket kassekreditt på kr 1.400.000 i Romerike Sparebank, med over 10 % rentebelastning. I 2025 var vi i møter med Lillestrøm kommune og drøftet muligheter for støtte. Kulturutvalget i kommunen er svært begeistret for senteret, men har verken i 2025 eller 2026 funnet det mulig å yte økonomisk støtte. Utvalget sendte imidlertid sin anbefaling til Akershus Fylkeskommune og mente at EAC Bilhistorisk Senter burde inngå som et av Museene i Akershus (MIA). Dialog rundt dette har ikke ført frem og det ble tidligere i år konkludert med at MIA-museene allerede er betydelig underfinansiert, samt at modellen til EAC av flere grunner ikke passer inn hos MIA. Overfor Kultur- og likestillingsdepartementet ble det søkt om økonomisk støtte for 2026, men også dette ble avslått. Vårt innspill i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i mai 2026 med søknad om økonomisk støtte førte heller ikke frem. Vi er kommet til et punkt hvor vi ikke kan fortsette å drive med underskudd og en mulig konsekvens vil være å leie ut 50 % av arealet i senteret for å få driften i balanse (underetasjen inkl. ungdomsverkstedet). Dette vil innebære at 60 biler blir husløse, noe som vil forringe den kulturhistoriske dimensjonen i senteret hvor vi viser frem både biler som fortsatt er objekter («vrak») og biler som er under restaurering. I tillegg blir vi nødt til å gi opp arbeidet med å tilby ungdommer et sted for praksis i en krevende skolehverdag og en videreutvikling av dette. Våre driftskostnader på cirka 3,4 mill kroner er vanskelig å få ned, med mindre areal for utstillingen reduseres betydelig for utleie til annen virksomhet. Vi synes det vil være synd at man etter 50 års innsats for å samle inn disse unike bilene må gi opp et bilsenter det har tatt svært mange år å utvikle. Vi henstiller til Stortingets familie- og kulturkomité, Finanskomiteen og dere som er fremtredende finanspolitiske talspersoner om å bevilge 1,2 mill kroner i frie midler til dekning av driftskostnader for EAC Bilhistorisk Senter i 2027-budsjettet, aller helst årlig i perioden 2027-2029. I tillegg henstiller vi også i 2027-budsjettet om å bevilge kr 480.000,- til en pedagogisk veileder i 60 % stilling (grunnlønn kr 700.000,- + sos. utgifter), for å kunne ha et godt tilbud til skoleelever og andre som ønsker seg praksis innen ulike oppgaver hos oss, aller helst årlig i perioden 2027-2029. Vi håper inderlig at vårt innspill blir tatt til følge slik at vi kan videreføre et unikt bilsenter med historiske kulturskatter og samtidig benytte den inkluderende verdi dette representerer til å motvirke ungt utenforskap, gjennom tilrettelagte tilbud om praktiske oppgaver for elever og andre.
Østnorsk, Sørnorsk, Vestnorsk, Midtnorsk og Nordnorsk jazzsenter, SAMT-samarbeidsorganet for samtidsmusikk, Norsk jazzforum, Norsk komponistforening, CIKOS og nyMusikk · 24. oktober 2026Store musikkensembler i det frie feltet
Ref: Prop. 1 S for budsjettåret 2027, utgiftskapittel 320 post 55 og 75 og kapittel 323 post 70 Over statsbudsjettets kap 323 post 70 og kap 320 post 75 fordeles enkeltstående tilskudd til orkestre, ensembler og operakompanier med hhv 1,3 mrd. kr og 42 mill. kr, mens tilskudd til musikkensembler innen samtid og jazz fordeles av Norsk kulturråd gjennom bevilgningen til Norsk kulturfond, kap 320 post 55. Kulturfondet viderefordeler ca 0,4 mrd. kr til produksjon, framføring og formidling innen alle musikksjangre. Av Kulturfondets avsetning på 0,4 mrd til musikk går i underkant av 20 mill. kr til syv-åtte samtids- og jazzensembler. Kulturfondet er underfinansiert og evner derfor ikke å legge godt til rette for nyskaping og utvikling av større musikkensembler over hele landet. De profesjonelle ensemblene innen jazz og samtid er en viktig del av den samlede infrastrukturen i det frie musikkfeltet, hvor et bredt mangfold av musikalske stemmer kommer til uttrykk, og hvor det er et stort potensial for at flere musikere og komponister enn i dag kan utvikle kunstnerskap, karriere og internasjonal musikknæring. Det er ingen grunn til at jazz- og samtidsmusikkfeltet skal ha dårligere vilkår for produksjon og formidling enn hva tilsvarende aktører, i andre musikksjangere på høyt, internasjonalt nivå, har. Vi ber Kulturkomiteen om å samles om følgende merknad til kulturbudsjettet for 2027: Jazz- og samtidsmusikkensembler må likebehandles med sammenlignbare aktører på musikkfeltet, og ha forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling. Jazzorganisasjonene anslår et behov for friske midler på 25 mill. kr fordelt likt mellom syv regionale jazzensembler driftet av fem regionale jazzsentre. SAMT – samarbeidsorganet for samtidsmusikk, Norsk komponistforening og nyMusikk anslår et behov for friske midler på 25 mill. kr fordelt mellom de mest etablerte samtidsmusikkensemblene i Norge.
Sendt Bort · 23. oktober 2026Budsjettinnspill – Driftstilskudd til støttegruppa Sendt Bort
Sendt Bort ber med dette om at det avsettes årlig 3 millioner kroner i driftstilskudd til støttegruppa Sendt Bort under statsbudsjettets kapittel 765, post 71, eventuelt under post 72. Sendt Bort er en landsdekkende livssynsåpen og nøytral interesse- og støtteorganisasjon med rundt 700 medlemmer fra 30 oppvekstland og 24 misjonsorganisasjoner. Vi representerer tidligere misjonærbarn, hvorav mange ble utsatt for grov omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing og religiøst press under oppveksten på norske internatskoler i utlandet helt frem til 2010. Mange lever i dag med alvorlige og langvarige psykiske og fysiske helsekonsekvenser etter belastningene de ble utsatt for som barn. Sendt Borts egen undersøkelse fra 2025 viser at én av tre har opplevd fire eller flere belastende hendelser i barndommen og dermed tilhører en høyrisikogruppe. Denne gruppen har markant dårligere helse, med blant annet selvmordstanker, PTSD og rusproblemer, lavere yrkesdeltakelse og betydelig redusert livskvalitet. Mange har behov for omfattende helsehjelp og traumebehandling, flere tiår etter at omsorgssvikten og overgrepene fant sted. Staten har et medansvar. Selv om misjonsorganisasjonene har hovedansvaret for omsorgssvikten, gikk barna på offentlig godkjente og finansierte norske skoler i utlandet. To statlige kartlegginger har avdekket at det ikke finnes dokumentasjon på ett eneste tilsyn gjennom en periode på over 30 år, fra 1970 til 2003. Barna ble overlatt til seg selv, og verken misjonsorganisasjonene eller offentlige myndigheter iverksatte tiltak for å avdekke eller bøte på forholdene. Dette til tross for at flere myndighetspersoner besøkte skolene for å kaste glans over norsk misjons- og bistandsvirksomhet i utlandet. Sendt Bort mener derfor at staten må ta sin del av ansvaret for å sikre oppfølging av dem som i dag lever med senskadene. Tiltak er etablert, brukes og fungerer Gjennom frivillig innsats har Sendt Bort etablert støtte- og veiledningstilbud, trygge møteplasser og samarbeid med misjonsorganisasjonene om helsehjelp og oppreisning. De fleste misjonsorganisasjonene har tatt et ansvar, og flere hundre misjonærbarn får nå målrettet hjelp. Misjonsorganisasjonene har utbetalt over 40 millioner kroner i oppreisning til nærmere 300 tidligere misjonærbarn, og bidrar til å finansiere helsehjelp, møteplasser og historieformidling. Sikre varig og likeverdig hjelp til misjonærbarna Men dagens ordning er ikke bærekraftig. En stor del av arbeidet gjøres på dugnad, av noen få, som selv opplever senskader av egne erfaringer fra barndommen. Finansieringen av organisasjonens arbeid er midlertidig og usikker, og det er store forskjeller mellom misjonsorganisasjonenes evne og vilje til å bidra til å bøte på uretten barna ble utsatt for. Samtidig tørr stadig flere tidligere misjonærbarn endelig å be om hjelp. Sendt Bort trenger støtte for å sikre at uretten flere tusen barn ble utsatt for, blir håndtert uavhengig av hvilken misjonsorganisasjon foreldrene tilhørte. I dag står flere tidligere misjonærbarn utenfor ordningene fordi deres organisasjon ikke har sluttet seg til en handlingsplan. Budsjettkapittel 765, post 71, alternativt post 72. Sendt Bort ber derfor om et årlig statlig driftstilskudd på 3 millioner kroner for å sikre stabil og langsiktig oppfølging av tidligere misjonærbarn, herunder lavterskeltilbud, støtte og veiledning, forebyggende tiltak og hjelp til å få nødvendig helsehjelp.
Forbundet Frie Fotografer · 23. oktober 2026Høringssvar Statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026-2027) fra Forbundet Frie Fotografer
Høringssvar fra Forbundet Frie Fotografer Forbundet Frie Fotografer (FFF) er en landsomfattende medlemsorganisasjon for kamerabaserte kunstnere. FFF har om lag 300 medlemmer, med hovedkontor i Oslo. Forbundets formål er å fremme det frie fotografiet som kunstnerisk uttrykksform i Norge. FFF produserer årlig Vårutstillingen og Fotobokfestival Oslo og mottar statlig og kommunalt driftstilskudd for formidlingsvirksomheten og stipendforvaltningen. Høringssvar om statsbudsjettet 2027 Utstillingshonorar - egen budsjettpost, øremerking og stryrking I vårt felles statsbudsjettinnspill fra det visuelle kunstfeltet, argumenterer vi for behovet for en økning på 50 mil fra 23 mill til 73 millioner i neste års budsjett. I vårt innspill understreker vi også betydningen av at bevilgningen øremerkes utstillingshonorar. Fortsatt øremerkingen er helt nødvendig fordi det i dag ikke eksisterer reelle avtaler som sikrer at kunstnere får betaling for timene de legger ned ved institusjonene når de stiller ut. Svært presset økonomi ved institusjonene på det visuelle feltet, gjør at en ved å overføre midlene til utstillingshonorar til den ordinære driftsstøtten, legger til rette for at institusjonenene tvinges til å nedprioritere utstillingsaktivitet og betaling til kunstnere i fremtidige budsjetter. Regjeringens forslag vil derfor ha dramatiske konsekvenser for det visuelle kunstfeltet, og vil være stikk i strid med regjeringens uttalte politikk om at kunstnere skal få rimelig betalt. Når honorarmidlene kuttes, risikerer kunstnerne å måtte dekke enda mer av institusjonenes virksomhet med gratisarbeid. De øremerkede midlene til utstillingshonorar fordeles i dag til 48 visningssteder og kunstmuseer i hele landet. En økning på 50 millioner kroner er både en investering i programmet som presenteres for publikum, og en sikkerhet for at kunstnerne som stiller ut skal få rimelig betalt. Regjeringens forslag til statsbudsjett svekker utstillingshonorarordningen både ved å kutte bevilgningen og ved å fjerne øremerkingen. FFF støtter høringssvar fra kunstnerorganisasjonene NBK og NK, og ber opposisjonspartiene sikre at midlene fortsatt øremerkes til betaling for kunstnernes arbeid, reversere kuttet og øke bevilgningen til 73 millioner kroner i 2027. FFF ber Stortinget om å: ● Tilbakeføre 18,8 millioner kroner fra kap. 320, post 75 til kap. 337, post 71, slik at midlene fortsatt inngår i den særskilte bevilgningen til utstillingshonorar. ● Videreføre øremerkingen av midlene, slik at de brukes til betaling for kunstnernes arbeid med utstillinger. ● Avvise kuttet på 4,2 millioner kroner, og heller øke bevilgningen til 73 millioner kroner i 2027, i tråd med kunstnerorganisasjonenes felles budsjettinnspill. Utstillingshonorar skal sikre at kunstnere får betalt for arbeidet med å utvikle, produsere og gjennomføre utstillinger. Det foreligger fremdeles ingen helhetlig, forpliktende avtale som sikrer kunstnere betalt for arbeidet med utstillinger. Dersom midlene flyttes til institusjonenes ordinære driftstilskudd, slik regjeringen foreslår, må kunstnernes betaling konkurrere med andre utgifter. I tillegg vil regjeringen kutte i bevilgningen, fra 23 til 18,8 millioner kroner. Dermed settes en viktig reform for en mer rettferdig kunstnerøkonomi i fare. Uten øremerkede midler og tilstrekkelig finansiering risikerer kunstnerne fortsatt å subsidiere offentlig kunstformidling med gratisarbeid og egne penger, og de risikerer å gå i minus på utstillinger de er med på å produsere. Utstillingshonorarordningen ble innført som en konsekvens av langvarig underfinansiering av visningsstedene. Tilstrekkelige, øremerkede midler skal gi visningsstedene økonomiske rammer til å ivareta dette ansvaret og bidra til en mer rettferdig utstillingsøkonomi. Dagens bevilgning dekker langt fra det samlede behovet til utstillingshonorarordningen, som kunstnerorganisasjonene anslår til i underkant av 100 millioner kroner. NBK, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi ber derfor i sitt felles budsjettinnspill om å øke bevilgningen fra 23 til 73 millioner kroner i 2027. En slik styrking vil gi visningsstedene bedre forutsetninger for å betale kunstnerne og sikre utstillingsvirksomheten. Regionale utstillingsmidler Ordningen er treffsikker og viktig for utstillingsøkonomien da den dekker utgifter til honorar og utstillingsproduksjoner over hele landet. Den er spesielt viktig for kunstnere som stiller ut på visningssteder uten statsstøtte. I 2026 kom det inn 400 søknader for 30,5 millioner kroner, men tilskuddspotten er kun på 5,1 millioner (17 %). Det er behov for vesentlig høyere beløp til fordeling for å sikre kvalitet og bærbar utstillingsøkonomi for visuelle kunstnere – i små og store visningssteder over hele landet. Statens Kunstnerstipend og Kulturfondet FFF er tilfredse med at beløpene til arbeidsstipender er justert opp med 3,7 %, noe vi anser som en rimelig lønnsvekst for 2027. Dette er nødvendig for å hindre at kunstnere ikke sakker akterut sammenliknet med lønnsveksten i samfunnet for øvrig. Økningen med fem nye stipendhjemler ønskes velkommen, men er ikke nok til å dekke behovet i kunstfeltene. Et sterkt kulturfond er avgjørende for utviklingen av det frie kunstfeltet. Vi stiller oss bak ønsket fra Kulturrådet om en satsing på visuell kunst, med friske midler til produksjon og formidling. Økning på 3,5 % møter ikke behovet. Nasjonale Kulturbygg og rehabilitering av Kunstnernes Hus FFF er støtter bevilgningen til rehabilitering og universell utforming av Kunstnernes Hus - et historisk og viktig visningssted, som sårt trenger denne bevilgningen. Utstillerne som fyller Kunstnernes Hus med innhold, må likevel sikres betaling gjennom øremerket utstillingshonorar. Mvh Thale Blix Fastvold, styreleder, og Kjersti Solberg Monsen, daglig leder, Forbundet Frie Fotografer
Black Box Teater AS · 23. oktober 2026Black Box teater AS blir i Sjokoladefabrikken - tilskudd til ombygg og rehabilitering
Black Box teater blir i sjokoladefabrikken 2024 – 2049 Black Box teater har siden 2004 holdt til i Marstrandgata 8, i de gamle produksjonslokalene til Bergene sjokoladefabrikk på Dælenenga i Oslo. Teatret var inntil nylig forespeilet at bygget skulle rives, og har i flere år vært på leting etter nye lokaler. Disse planene ble forkastet da bygget skiftet eier, og i 2024 inngikk Black Box teater en langsiktig leiekontrakt som vil sikre teatret et permanent spillested fram til 2049. Dermed kan teatret i stedet ombygge og oppgradere eksisterende lokaler tilpasset teatrets nåværende og framtidige behov - en løsning som både er mer bærekraftig og langt mindre konstandskrevende enn om Black Box teater skulle bygge nytt. Ombyggingen og oppgraderingen har et totalbudsjett på 24,92 millioner kr. inkl. mva., og tar sikte på både å tilpasse lokalene etter dagens krav til universell utforming, og på å gi rom for økt produksjons- og visningsaktivitet i salene og foajeen. Formålet med prosjektet er å sikre et langsiktig og forutsigbart scenekunsthus for co-produksjon og visninger av fri scenekunst i Oslo. Black Box teater Black Box teater er et programmerende teater. Det betyr at vi viser og co-produserer forestillinger fra frie scenekunstnere i Oslo, Norge og utlandet. Vi tilbyr infrastruktur rundt forestillingene som innebærer prøvetid, presentasjon og avvikling, teknisk bistand og kunstnerisk veiledning, distribusjon, kommunikasjon og markedsføring inn mot Oslos publikum såvel som mot nasjonale og internasjonale turnénettverk. Gjennom vårt gjestespillprogram viser vi jevnlig internasjonale toppnavn i Oslo, og er dessuten vertskap for bl.a. Oslo Kommunale Musikk- og kulturskole og Showbox, Nordens viktigste formidlingsarena for scenekunst for barn og unge. Slik er Black Box Teater et viktig krysningspunkt for norsk og internasjonal scenekunst - gjennom oss kommer verden til Oslo, og vi bidrar til å bringe Oslo ut i verden. I regjeringens Strategi for scenekunst 2021 - 2025 og rapporten Mobilisering for mobilitet – fri scenekunst og formidling, trekker begge fram at de programmerende scenene spiller en nøkkelrolle som visningsarenaer for fri scenekunst. I tillegg viser Oslo kommunes kartlegging av produksjons- og visningslokaler for kunstnere fra 2019 at scenekunstnere er den kunstnergruppen i Oslo som i størst grad oppgir å ikke ha tilgang på prøvelokale/produksjonsrom. Black Box teater – toneangivende scenekunstinstitusjon I april 2026 presenterte Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, det ledende teatertidsskriftet i Norden, en kåring av de beste norske teaterforestillingene fra siste 25 år. Juryen la vekt på kunstnerisk kvalitet og innflytelse. Av 25 utvalgte forestillinger hadde hele 9 premiere på Black Box teater, noe som er langt høyere enn noe annet teater. Dette understreker vår rolle som den kanskje viktigste nyskapende og toneangivende scenekunstinstitusjonen i Norge. Budsjett, økonomi og framdrift Prosjektet har 4 delprosjekter. Delprosjekt 1 allerede er gjennomført, og hvor delprosjekt 2 - 4 er planlagt ferdigstilt 1. april 2027. Teatret har i dag flere ansatte og langt mer omfattende virksomhet enn da teatret flyttet inn i Marstrandgata i 2004, og formålet med prosjektet er å øke aktiviteten. Ombyggingen og oppgraderingen har et totalbudsjett på 24,92 millioner kroner. I 2023 ble teatret tildelt et øremerket tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet på 5 millioner kroner for å dekke økte kostnader til leie og investeringer i nye lokaler. Når det ble klart at teatret fikk en langsiktig leiekontrakt i nåværende lokaler fikk teatret anledning til å omdisponere tilskuddet til delfinansiering av det første delprosjektet i ombyggingen. Første delprosjekt ble derfor gjennomført i 2025. Black Box teater søkte KUD om tilskudd på 6 millioner kroner gjennom ordningen nasjonale kulturbygg i 2025 og 2026 for de resterende delprosjektene. Med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Oslo kommune, Kulturrådet samt avsatte egne midler er hele byggeprosjektet finansiert. I 2025 fikk Black Box teater innvilget tilskudd fra Kulturrådets ARENA-ordning med 3 millioner og 6 millioner kroner fra Oslo kommune over Kulturetatens ordning for tilskudd til kulturhus prosjektet. For å gjennomføre de resterende byggetrinnene i teatersaler, foaje og inngangsparti må teatret stenge. Teatret har en lang planleggingshorisont og med innvilget tilskudd fra Kulturrådet og Oslo kommune tok teatret derfor beslutningen om å gjennomføre de neste byggetrinnene i perioden november 2026 – april 2027. Med nesten all finansiering på plass ber Black Box teater om at også statlig investeringstilskudd innvilges, slik at hele byggeprosjektet kan gjennomføres nå og at Black Box teater slipper en ny periode der teatret må holdes stengt for publikum og kunstnere. Bærekraftige løsninger Ombyggingen og oppgraderingen av Black Box teater legger vekt på å beholde mye av eksisterende infrastruktur og å ivareta fabrikkbyggets karakter. Det legges også vekt på miljøvennlig materialbruk. Prosjektet er dermed innrettet mot å minimere klimaavtrykket. En ombygging av eksisterende lokaler er dessuten langt mindre kostnadskrevende enn ved nybygg. Universell utforming Teatrets eksisterende lokaler blir bygget om for å oppnå universell utforming i ansatte- og publikumsområder. Publikum- og sceneinngang vil få oppgradert universell utforming for å sikre at alle kunstnere, publikummere og ansatte får likestilt tilgang til foaje, scener og kontorer. Kulturdirektoratets vurdering « Kulturdirektoratet vurderer prosjektet som en nødvendig oppgradering for å sikre gode arbeidsforhold for ansatte, universell utforming for ansatte og publikum, og legge til rette for økt aktivitet i bygget i lang tid framover. Prosjektet framstår som nøkternt, og søker har vist stor gjennomføringsevne med fullføringen av delprosjekt 1, samt i arbeidet med sikring av finansiering. Med nesten all finansiering på plass anser Kulturdirektoratet prosjektet som modent og klar for realisering, og mener at prosjektet fullføres dersom statlig investeringstilskudd innvilges.» Kulturdirektoratet viser også til at prosjektet er lite kostnadskrevende sammenliknet med mange tilsvarende ombygginger og oppgraderinger av scenekunstbygg.
Bærum Kulturhus - Dans Sørøst-Norge · 23. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Styrk Dans Sørøst-Norge og den regionale infrastrukturen for dans
Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge ber om 2,6 millioner kroner utover regjeringens forslag under kap. 320, post 74. Det gir et samlet tilskudd på 8,225 millioner kroner i 2027. Vi takker for regjeringens foreslåtte styrking på 400 000 kroner. Vi ber Stortinget øke denne til totalt 3 millioner kroner utover ordinær prisjustering. Dans Sørøst-Norge er et regionalt kompetanse- og produksjonssenter for dans og nysirkus, med nasjonale oppgaver innen produksjon, formidling, turné og talentutvikling. I 2025 omfattet virksomheten 35 profesjonelle scenekunstproduksjoner, 69 forestillinger og seks urpremierer. 193 kunstnere og medvirkende ble engasjert gjennom produksjoner og prosjekter. DSØ har sikret om lag 12 millioner kroner i eksterne prosjektmidler for perioden 2025–2028. Dette gir økt kunstnerisk aktivitet og flere arbeidsplasser, men prosjektmidler erstatter ikke stabil grunnfinansiering som gir gjennomføringsevne. Vi trenger kapasitet til å gjennomføre prosjektene og videreføre kompetansen og tilbudene når prosjektmidlene opphører. Økningen skal styrke kjernevirksomheten, gi det frie feltet bedre produksjonsmuligheter og få flere forestillinger ut til publikum. Bærum kommune og Akershus fylkeskommune bidrar til virksomheten. De regionale og nasjonale oppgavene krever samtidig et større statlig medansvar. Vi ber også komiteen fremheve behovet for å styrke regionale kulturaktører i Akershus. Nærheten til Oslo erstatter ikke behovet for sterke kunstmiljøer og profesjonelle kulturtilbud i egen region.
Bekhterev Norge · 22. oktober 2026Kap 315 post 73 Tilskudd til studieforbund mm
Kort høringssvar fra Bekhterev Norge Bekhterev Norge vil uttrykke sterk bekymring for regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til studieforbundene med 70 millioner kroner, i statsbudsjettet: Kap 315 post 73 Tilskudd til studieforbund mm En slik reduksjon vil få direkte og alvorlige konsekvenser for vårt folkehelsearbeid. Gjennom studiestøtten har vi utdannet 75 likepersoner og etablert 23 ukentlige studiegrupper som når rundt 350 deltakere. Disse tilbudene gir økt kunnskap, bedre mestring av kronisk sykdom, fysisk aktivitet og mindre isolasjon. Aktiviteten avlaster i dag det offentlige helsevesenet betydelig — både fastleger, fysioterapi og kommunale frisklivstilbud. En reduksjon på rundt 20 % i studiestøtten vil tvinge oss til å øke egenandelene. Våre medlemmer har ikke økonomisk mulighet til å dekke slike kostnader. Resultatet blir at tilbudene svekkes eller faller bort. Det er ikke realistisk å forvente at det offentlige kan overta disse oppgavene. Konsekvensene er klare: økt isolasjon, redusert kunnskap, dårligere livskvalitet og økt belastning på helsetjenestene. Bekhterev Norge anbefaler at tilskuddet til studieforbundene opprettholdes eller styrkes.
Fornybar Norge · 22. oktober 2026Innspill til Familie- og kulturkomiteen, Kap. 351 post 70 Tilskudd til likestilling
Videreføring av tilskuddet til Jenter og teknologi Fornybar Norge viser til forslaget til statsbudsjett for 2027, hvor tilskuddet til Jenter og teknologi under kap. 351 post 70 ikke er foreslått videreført. Prosjektet mottok 3,1 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Fornybar Norge mener bevilgningen bør videreføres. Rekruttering til teknologiutdanninger er en samfunnsutfordring Norge står overfor et betydelig behov for arbeidskraft med kompetanse innen teknologi, realfag og ingeniørfag. Dette gjelder ikke minst innen energi- og fornybarnæringen, hvor elektrifisering, nettutbygging, digitalisering og utvikling av nye teknologiske løsninger er sentrale for å lykkes med den grønne omstillingen. Samtidig er kvinner fortsatt underrepresentert i mange teknologiske utdanninger og yrker. Skal Norge lykkes med å sikre tilstrekkelig tilgang på kompetanse i årene som kommer, er det nødvendig å styrke rekrutteringen fra hele befolkningen. Økt kjønnsbalanse i teknologifagene er derfor ikke bare et likestillingsspørsmål, men også et spørsmål om verdiskaping, konkurransekraft og tilgang på kompetanse. Jenter og teknologi er et målrettet og dokumentert tiltak Jenter og teknologi har siden 2016 vært et nasjonalt tiltak for å synliggjøre utdannings- og karrieremuligheter innen teknologi og realfag for jenter og unge kvinner. Gjennom møte med rollemodeller, skolebesøk og andre rekrutteringsaktiviteter bidrar prosjektet til å gjøre utdanningsløp og yrkesmuligheter mer kjente og tilgjengelige. Evalueringen av prosjektet, gjennomført av Vestlandsforsking på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, viser at tiltaket når målgruppen og har betydning for utdanningsvalg. Dette er særlig viktig på områder hvor rekrutteringsutfordringene er store, og hvor det er behov for langsiktig innsats for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Manglende samsvar med regjeringens målsettinger Regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 peker på behovet for bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning og arbeidsliv. Under delmålet om mer kjønnsbalanse i høyere utdanning er videreføring av Jenter og teknologi et av tiltakene. Samtidig har regjeringen varslet en styrket satsing på realfag og teknologi gjennom en ny nasjonal realfagsstrategi. Skal Norge lykkes med å øke rekrutteringen til teknologi- og realfagsutdanninger, er det avgjørende å prioritere tiltak som når unge mennesker på et tidspunkt der utdanningsvalg formes. Jenter og teknologi er et av få nasjonale tiltak som arbeider målrettet med dette. Fornybar Norge vil understreke at ambisjonene i den kommende realfagsstrategien må følges av tiltak som bidrar til faktisk rekruttering. Det er krevende å se hvordan målet om flere elever og studenter innen realfag og teknologi skal nås dersom etablerte rekrutteringstiltak med dokumentert effekt avvikles. Videreføring av Jenter og teknologi vil derfor være et viktig og konkret bidrag til å realisere regjeringens egne mål for både realfagssatsingen og arbeidet med økt kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv. Konsekvenser av bortfall Et bortfall av statstilskuddet vil i praksis innebære at aktivitetene i Jenter og teknologi opphører fra 2027. Det vil svekke arbeidet med å rekruttere flere jenter til teknologi- og realfagsutdanninger på et tidspunkt hvor behovet for slik kompetanse er større enn noen gang. Fornybar Norge mener derfor at videreføring av tilskuddet vil være i tråd med både regjeringens likestillingspolitiske mål og ambisjonene om å styrke Norges kompetansegrunnlag innen teknologi og realfag. Anmodning til komiteen Fornybar Norge ber Familie- og kulturkomiteen om å videreføre bevilgningen til Jenter og teknologi i statsbudsjettet for 2027.
Kunnskapsalliansen · 22. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 fra Kunnskapsalliansen
I dette innspillet til statsbudsjettet for 2027 oppfordrer Kunnskapsalliansen Stortinget til å ta grep for å sikre økte investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. Kunnskapsalliansens anbefalinger Kunnskapsalliansen har samlet seg om fire anbefalinger: 1. Et tverrpolitisk samarbeid om en langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon 2. Øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 3. Styrke grunnmuren i norsk forskning: Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter 4. Sikre rammevilkår som bidrar til etablering av flere forskningsbaserte bedrifter, økt forskningssamarbeid og økte investeringer i FoUI i næringslivet Vi forventer at Stortinget samler seg om en mer ambisiøs forskningspolitikk og øker den samlede investeringen til 1 prosent av BNP for 2027. Lav og synkende forskningsandel Statistikken er tydelig: Norge bruker en synkende andel av fellesskapets ressurser til å investere i kunnskap. · Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 prosent · De offentlige investeringene i FoU inkludert Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP (0,88 uten Skattefunn), godt under målet om 1 prosent · FoU-bevilgningenes andel av det samlede statsbudsjettet for 2027 er nede i 3,37 prosent. Det er den laveste andelen siden 2005, og en betydelig nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent · 10 av 16 departementer har realnedgang i sine forskningsbevilgninger Denne trenden står i sterk kontrast til utviklingen i landene rundt oss. I Sverige, Danmark, Finland og flere EU-land har vi sett kraftfulle forskningssatsinger, i kjølvannet av Draghi-rapporten om sviktende europeisk konkurransekraft. Den «nordiske Draghi-rapporten» (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge skårer lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer. Forskningsinvesteringer gir stor avkastning I Perspektivmeldingen tegnes et bilde av de største utfordringene i Norge fram mot 2060: Den demografiske utviklingen vil gi mangel på kompetanse og arbeidskraft. Norsk økonomi står overfor en betydelig grønn og digital omstilling. Og offentlig sektor må jobbe smartere og mer effektivt for å bevare en velferdsstat som sikrer hele befolkningen velferd og trygghet. Hvis vi skal løse disse store samfunnsutfordringene og sikre nye skatteinntekter i framtiden, må vi investere i forskning, innovasjon og utdanning i dag. Slike investeringer konkurrerer med en lang rekke andre gode formål i regjeringens statsbudsjetter. Men forskning er ikke bare en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Det er anslått at EUs investeringer i Horisont 2020-programmet kan gi en fem ganger så høy verdi for EUs BNP frem mot 2040. Alle stortingskomiteer har et forskningsansvar I Norge er ansvaret for forskning organisert etter det såkalte sektorprinsippet. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for forskning innenfor sine fagområder. I 2026 var det en realnedgang i forskningsbevilgningene hos 8 av 16 departementer, i regjeringens budsjettforslag for 2027 har 10 av 16 departementer en realnedgang. Hvis vi skal få fart på forskningsinvesteringene, må alle departementer og komiteer være bevisst sitt ansvar for norsk forskning. Alle politikkområder er dessuten avhengig av forskning som kan bidra til solide politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning. Om Kunnskapsalliansen Kunnskapsalliansen består av ni organisasjoner som sammen arbeider for økte kunnskapsinvesteringer: Abelia, Akademiet for yngre forskere, Det Norske Videnskaps-Akademi, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), Forskerforbundet, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Norsk studentorganisasjon, Tekna og Universitets- og høgskolerådet.
Tegnerforbundet - senter for tegnekunst · 21. oktober 2026TEGNERFORBUNDET BER OM EN REELL ØKNING I DRIFTSTILSKUDDET
BUDSJETTINNSPILL TIL STORTINGETS FAMILIE- OG KULTURKOMITÉ Prop. 1 S (2026–2027) – statsbudsjettet for 2027 TEGNERFORBUNDET – SENTER FOR TEGNEKUNST Kap. 320, post 75 – Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. Kap. 337, post 71 – Vederlagsordninger mv. Kap. 320, post 55 – Norsk kulturfond TEGNERFORBUNDET BER OM EN REELL ØKNING I DRIFTSTILSKUDDET Tegnerforbundet – senter for tegnekunst ber Stortingets familie- og kulturkomité om å øke vårt ordinære statlige driftstilskudd til 4 075 000 kroner i 2027, i tråd med budsjettsøknaden vi sendte Kultur- og likestillingsdepartementet. Vi ber samtidig om at midlene til kunstnerhonorar ved visningsstedene fortsatt synliggjøres som egne, øremerkede midler. En styrking av betalingen til kunstnerne må ikke fremstilles som en tilsvarende økning i visningsstedenes ordinære drift. Regjeringen foreslår 3 665 000 kroner til Tegnerforbundet i 2027, mot 3 075 000 kroner i 2026. Det ser ut som en økning på 590 000 kroner. Men av dette er 495 000 kroner en overføring av midler til utstillingsøkonomien fra kap. 337, post 71. Når disse midlene holdes utenfor, gjenstår 95 000 kroner til styrking av driften. Det tilsvarer om lag 3,1 prosent. Vi setter pris på at Tegnerforbundet fortsatt har en plass på statsbudsjettet, og at kunstnernes betaling prioriteres. Problemet er at den foreslåtte økningen ikke står i forhold til det vi faktisk skal drive, eller til kostnadene ved å opprettholde et profesjonelt, åpent visningssted. Vi har allerede gjennomført betydelige kutt. Nå trenger vi en styrking som gir oss mulighet til å arbeide forsvarlig og langsiktig. HVEM VI ER – OG HVORFOR VI ER VIKTIG Tegnerforbundet ble etablert i 1916 for å samle norske tegnere og ivareta deres faglige og økonomiske interesser. I 2026 fyller vi 110 år. Mye har forandret seg siden oppstarten, men hovedoppgaven er i stor grad den samme: Å styrke tegningen som kunstform og arbeide for at menneskene som skaper bildene, skal kunne leve av arbeidet sitt. Vi er Norges eneste institusjon dedikert til tegning som kunstform. Det gjør oss litt vanskelig å plassere i én kategori. Vi er et kunstnerstyrt visningssted, en landsdekkende fagorganisasjon med rundt 600 profesjonelle medlemmer og et nasjonalt kompetansesenter. Vi arbeider med billedkunst, illustrasjon, avistegning, tegneserier, bildebøker, bokkunst og nye, eksperimentelle uttrykk. Tegnekunst er ikke én teknikk eller ett marked. Det er et stort felt med ulike praksiser, forskjellige arbeidsvilkår og et felles behov for faglig synlighet og profesjonelle møteplasser. Siden 1988 har vi hatt galleri i Rådhusgata i Oslo. Her viser vi fire til fem utstillingsperioder i året og tilbyr utstillinger, samtaler, omvisninger og verksteder. Galleriet har gratis inngang. Vi ønsker at både den som følger samtidskunsten tett, og den som kommer innom for første gang, skal kunne møte kunsten uten å betale for det. Fra denne basen driver vi også en rekke oppgaver som har betydning langt utenfor Oslo. Det er kombinasjonen som er viktig. Vi kan den ene dagen diskutere kunstnernes kontrakter, honorarer eller opphavsrett og den neste produsere en utstilling, gi ut et tidsskrift eller arrangere et tegneverksted. Dette er ikke konkurrerende oppgaver. De henger sammen. Uten steder å vise kunsten blir kunstnernes muligheter færre. Uten fagpolitisk arbeid blir det vanskeligere å skape gode vilkår. Uten formidling og kritikk blir fagfeltet mindre synlig og kunnskapen vanskeligere å føre videre. ET ÅPENT VISNINGSSTED MED ET STORT PUBLIKUM I 2025 besøkte 12 040 personer Tegnerforbundets visningssted. Det var en økning fra året før. Samtidig hadde vi 2,5 faste ansatte. Besøkstallet er betydelig sett opp mot størrelsen på organisasjonen og ressursene vi har til rådighet. Det viser også at interessen for tegning strekker seg langt utover vårt eget fagmiljø. Vi har arbeidet målrettet for å utvikle et utstillingsprogram som holder høy kunstnerisk kvalitet og viser bredden i feltet. I 2025 presenterte vi blant annet Inger Johanne Gryttings tegninger fra tre tiår og den belgiske illustratøren og kunstneren Kitty Crowther i hennes første kunstutstilling i Norge. Med utstillingsprosjektet «Tegnerforbundets utvalgte» viser vi originale arbeider fra bildebøker, tegneserier og illustrerte bøker, et felt som møter mange mennesker i hverdagen, men som sjelden får tilsvarende plass i kunstinstitusjonene. Utstillingen «Kunsten fanger», laget sammen med organisasjonene Pikene på broen og Safemuse, samlet kunstnere som lever i eksil eller arbeider under politisk press. Gjennom tegning, film, performance og samtaler tok prosjektet opp kunstnerisk frihet og hva det koster å ytre seg når myndighetene forsøker å kontrollere kunsten. Utstillingen ble senere vist i Kirkenes. Dette er et godt eksempel på hvordan et lite visningssted kan løfte problemstillinger som angår langt flere enn kunstfeltet, og få samarbeid til å fungere på tvers av landet. TEGNETRIENNALEN – VI VISER HVA TEGNING KAN VÆRE Tegnerforbundet har siden 2002 stått bak Tegnebiennalen, senere Tegnetriennalen. Det er en satsing vi eier og produserer, og som over tid har gitt tegning en tydeligere plass i norsk samtidskunst. Den viser at tegning ikke bare er en skisse eller et forarbeid, men kan være et selvstendig kunstnerisk språk, også når den beveger seg inn i rommet, tar i bruk digitale medier eller møter tekst, lyd og performance. Tegnetriennalen 2023, All that Lies Between, var et samarbeid mellom Tegnerforbundet, Nasjonalmuseet, Deichman Bjørvika og Tenthaus. 63 norske og internasjonale kunstnere deltok. Prosjektet undersøkte forholdet mellom tegning og tekst, mellom det vi kan si med ord, og det vi kan uttrykke i bilder. Samarbeidet viser hva Tegnerforbundet kan bidra med som faglig initiativtaker. Vi har ikke samme størrelse eller økonomi som de store institusjonene, men vi har kunnskap om feltet, et omfattende nettverk og erfaring med å utvikle prosjekter som andre ønsker å være med på. Grunnet økte kostnader og manglende indeksregulering i driftsstøtte i de siste årene, har vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre Tegnetriennalen i 2026. NUMER – Å SKRIVE OM KUNSTEN ER OGSÅ Å TA VARE PÅ DEN NUMER har røtter tilbake til 1917 og er Norges eneste tidsskrift viet tegning, illustrasjon og bokkunst. Tegnerforbundet utgir tidsskriftet, som har en selvstendig redaksjonell funksjon, og det publiseres både på papir og digitalt på numermagasin.no. I et fagfelt med mange ulike yrker og uttrykk gir NUMER plass til kritikk, intervjuer, refleksjon og diskusjon av kunstnerisk praksis. NUMER samler et fagfelt. Tidsskriftet gir kunstnere en offentlighet der arbeidene deres blir tatt på alvor, og det gjør kunnskap tilgjengelig for studenter, undervisere, forskere, andre kunstnere og et interessert publikum. En utstilling er tidsavgrenset. Tekstene, samtalene og dokumentasjonen kan leses og brukes i mange år etterpå. Det er en del av samfunnsoppdraget vårt som ikke måles i antall besøkende i galleriet, men som har stor verdi for feltet. BOKUTGIVELSE "TEGNING" – Å DOKUMENTERE SAMTIDEN I jubileumsåret 2026 har vi arbeidet med boken «Tegning – å forstå verden igjennom en strek», som lanseres i november. Boken samler faglige tekster fra blant annet hjerneforskning, barn og unge i grunnutdannelse, demokrati og ytringsfrihet, samt intervjuer og tegninger. Den tar opp tegning som kunstform, metode, språk og kunnskap, og setter ulike praksiser og perspektiver ved siden av hverandre. Boken er også en videreføring av dokumentasjonsarbeidet Tegnerforbundet har gjort tidligere, blant annet gjennom Norske tegnere fra 1987. Vi ønsker å vise hvordan tegnekunsten ser ut nå, slik at kunstnere og lesere senere kan vende tilbake til den og forstå hva som opptok feltet i 2026. Dette er ikke et arbeid som først og fremst gir økonomisk avkastning. Det er et faglig ansvar vi tar fordi noen må samle, synliggjøre og bevare denne kunnskapen. TEGNELØFTET – TEGNINGEN MÅ FÅ STØRRE PLASS I mai 2026 lanserte vi "Tegneløftet" sammen med Sparebankstiftelsen DNB, Kunst i skolen og Kunst og design i skolen. Bakgrunnen er enkel: Vi lever i et samfunn som blir stadig mer visuelt, samtidig som vi tar evnen til å skape og forstå bilder for gitt. Vi diskuterer med rette lesing og skriveferdigheter. Vi bør også diskutere hvilken plass tegning og visuell kompetanse skal ha i skolen, i kulturlivet og i samfunnet ellers. Før vi lærer å skrive, tegner vi. Barn bruker tegning for å forklare noe de ikke finner ordene for, for å undersøke en form eller for å forstå det de ser. Også som voksne bruker vi tegning i svært ulike sammenhenger, fra kunstneriske prosesser og design til forskning, arkitektur og hverdagslige forklaringer. Tegning er både et eget kunstuttrykk og en måte å tenke på. "Tegneløftet" skal øke nysgjerrigheten for, kunnskapen om og ferdighetene innen tegning. For Tegnerforbundet er det særlig viktig at profesjonelle tegnere har en sentral rolle. Det er kunstnerne som utvikler uttrykkene og bærer den spesialiserte kunnskapen videre. Når denne kompetansen skal deles med barn, unge, lærere og nye miljøer, må den også verdsettes og honoreres. I denne sammenhengen skal Tegnerforbundet også forvalte en treårig nasjonal ordning, «Tegning på tvers», for perioden 2027–2029. Prosjektet kobler profesjonelle tegnere med lokale møteplasser. Av en samlet søknad på 4,59 millioner kroner er det lagt opp til at 3 millioner kroner skal viderefordeles til lokale prosjekter, om lag 15–18 tildelinger årlig. Prosjektet viser hvordan vi ønsker å bruke vår rolle som landsdekkende fagorganisasjon og kompetansesenter: Vi kan bidra med kunstnernettverk, faglig vurdering, veiledning og kobling mellom kunstnere og arrangører, mens lokale samarbeidspartnere bidrar med møteplasser, deltakere og lokalkunnskap. En slik ordning vil ikke bare kunne gi aktivitet til barn og unge. Den kan også skape oppdrag til profesjonelle tegnere i ulike deler av landet og bygge samarbeid som varer etter prosjektperioden. Det er et eksempel på hvordan vi arbeider for å omsette kunnskap om et problem til konkrete tiltak. Samtidig viser det hvorfor prosjektmidler ikke er nok alene. Et nasjonalt ansvar krever en institusjon med bemanning og kapasitet til å følge opp kvalitet, økonomi, avtaler og samarbeid over tid. "UNG I TEGNING" – BARN OG UNGE MØTER KUNSTNERE Gjennom "UNG I TEGNING" har vi siden 2024 utviklet et formidlingsprogram der barn og unge får tegne sammen med profesjonelle kunstnere. Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB har vi kunnet tilby verksteder i Tegnerforbundet – senter for tegnekunst med blant annet illustrasjon, tegneserier, animasjon, bokkunst og eksperimentelle teknikker. Programmet handler om å prøve, undersøke, feile og finne egne uttrykk, ikke om å tegne «riktig». I 2025 ble prosjektet styrket, blant annet med Tegnetorsdag på «Deichman Serieteket», et tilbud etter skoletid for barn på 4.–7. trinn. KUNSTNERRETTIGHETER, YTRINGSFRIHET OG KUNSTIG INTELLIGENS Tegnerforbundet ble etablert i 1916 for å bedre tegnernes faglige og økonomiske vilkår. Vi arbeider fortsatt med opphavsrett, kontrakter, veiledende satser, honorarer og muligheten til å leve av kunstnerisk arbeid. Vi har blant annet utviklet veiledende satser for illustrasjon og tegneserier og deltatt i samarbeidet om satser for det visuelle kunstfeltet. Slike oppgaver krever fagkunnskap og langsiktig innsats. Resultatet kommer ikke nødvendigvis som en ny utstilling, men kan bety mye for hverdagen og inntektene til kunstnerne. De siste årene har generativ kunstig intelligens gjort flere av disse spørsmålene enda mer aktuelle. Tegnere og illustratører opplever at bildene deres kan brukes til trening av systemer uten at de har gitt samtykke eller får betalt. Samtidig endres oppdragsmarkedet raskt. Tegnerforbundet arbeider derfor både selv og sammen med andre kunstnerorganisasjoner for å sikre opphavsrett, rimelig betaling og tydelige rammer for bruk av kunstnernes arbeider. Vi mener også det er nødvendig å løfte den visuelle delen av ytringsfriheten. Avistegning, illustrasjon, satire og billedkunst har alltid vært måter å kommentere politikk og makt på. Bildene kan formidle erfaringer og kritikk som det ikke er enkelt å uttrykke på andre måter. Når kunstnere blir sensurert, truet eller presset til taushet, angår det ikke bare den enkelte kunstner. Det angår offentligheten. Tegnerforbundet skal være et sted der slike kunstnerskap kan vises og diskuteres. VI HAR ALLEREDE TATT KREVENDE ØKONOMISKE GREP Tegnerforbundet har ikke ventet på økte tilskudd før vi har gjort endringer. Siden 2023 har vi gjennomført løpende innsparinger og tilpasset aktiviteten til strammere rammer. Etter flere år med fallende inntekter fra kunstsalg besluttet styret i 2024 å avvikle salgsavdelingen og nettbutikken. Omsetningen hadde falt med nær 68 prosent fra 2022 til 2024. Siste driftsdag var 1. juni 2025. Dette var en nødvendig beslutning, men den hadde også en kostnad. Salgsavdelingen ga kunstnere mulighet til å vise og selge verk. Nedleggelsen betydde at et slikt tilbud forsvant, og at vi måtte tenke nytt om hvordan lokalene og ressursene skulle brukes. Samtidig har vi redusert bemanning og tilpasset programomfanget for å skjerme kjernevirksomheten. Årsrapporten viser at tiltakene bidro til et positivt resultat i 2025. Det er viktig for oss å understreke: Vi har tatt ansvar for økonomien og arbeidet for å stabilisere driften. Men en drift kan ikke bygges på stadig nye kutt. Når organisasjonen er liten fra før, merkes hver reduksjon direkte. Færre ansatte betyr mindre tid til kunstnerkontakt, produksjon, søknader, publikumsarbeid og formidling. Det gjør oss også mer sårbare ved sykdom og i perioder der flere utstillinger og prosjekter pågår samtidig. Husleien er budsjettert til 1,3 millioner kroner i 2027. I tillegg kommer lønn, strøm, teknisk drift, regnskap, revisjon, kommunikasjon, forsikringer og vedlikehold. Vi har gratis inngang til galleriet fordi vi mener at kunsten skal være tilgjengelig. Det betyr også at vi ikke kan løse de faste kostnadene ved å øke billettprisene. Vi søker prosjektmidler aktivt og samarbeider med offentlige og private aktører, men slike midler er normalt knyttet til bestemte aktiviteter og tidsperioder. De gir oss ikke den grunnbemanningen som trengs for å gjennomføre alt arbeidet. HVA REGJERINGENS FORSLAG FAKTISK BETYR I budsjettsøknaden ba vi om 4 075 000 kroner til ordinær drift, en økning på 1 million kroner fra 2026. Vi søkte i tillegg om 580 000 kroner til honorar- og vederlagsformål. Det er to forskjellige behov. Grunnfinansieringen skal sikre at vi kan ha ansatte, holde lokalene åpne og gjennomføre et profesjonelt program. Midlene til kunstnerøkonomi skal sikre at kunstnerne blir betalt for arbeidet sitt. Begge deler må være på plass. Dersom de 495 000 kronene fortsatt skal ligge på kap. 320, post 75, vil et samlet tilskudd på 4 570 000 kroner være nødvendig for å gi oss 4 075 000 kroner til ordinær drift og samtidig videreføre de overførte midlene til utstillingsøkonomien. Det er 905 000 kroner mer enn regjeringens forslag. Den resterende differansen opp til de 580 000 kronene vi søkte til honorar- og vederlagsformål, må vurderes for seg. Vi ønsker primært at honorarmidlene skal være synlige som en egen ordning, slik de har vært siden 2024. For oss er dette ikke en regnskapsteknisk detalj. Når midlene til kunstnerbetaling føres sammen med driftsmidlene, kan det se ut som om visningsstedet har fått et større økonomisk handlingsrom enn det faktisk har. Det kan få konsekvenser i senere budsjettår. Vi ber derfor Stortinget om å sørge for at midlene holdes tydelig adskilt i budsjettering og rapportering, uansett hvilken post de plasseres på. DE FRIE VISNINGSSTEDENE TRENGER EN STERKERE GRUNNFINANSIERING Tegnerforbundets utfordringer er ikke unike. Mange små og mellomstore visningssteder har høye faste kostnader, få ansatte og stor prosjektavhengighet. Det er her mye av den nye kunsten produseres og prøves ut. Her får kunstnere sine første profesjonelle visningsmuligheter, og her kan institusjonene ta risiko på uttrykk som ikke har et kommersielt marked. Visningsstedene gjør også et betydelig arbeid med produksjon, kuratering, teknikk, tekst, publikasjoner og formidling som kommer kunstnerne direkte til gode. Vi støtter derfor hovedlinjene i høringsnotatet fra «Nettverk for visningssteder». Nettverket peker på at de visuelle visningsstedene mottar en begrenset del av midlene på kap. 320, post 75 sammenlignet med andre kunstfelt. Det foreslås en opptrapping over flere år med et minstenivå på 4 millioner kroner i ordinært tilskudd til visningssteder med eget lokale og fast program, og en generell styrking av tilskuddene til det visuelle feltet. Vi mener en slik diskusjon er nødvendig. Den må handle om hva vi forventer at visningsstedene skal gjøre, og hva det faktisk koster å gjøre det. Vi støtter også ønsket om å styrke visuell kunst i Norsk kulturfond. Nettverket viser til at visuell kunst i 2025 sto for 18 prosent av søknadene, men mottok 7,6 prosent av midlene. Når det er vanskelig å finansiere både nye prosjekter og de institusjonene som skal vise dem, taper kunstnere og publikum. Økte honorarer alene løser ikke dette. Kunstnerne trenger også steder der de kan arbeide sammen med kuratorer, produsere utstillinger og møte et publikum. HVA ET STYRKET TILSKUDD VIL GI OSS MULIGHET TIL Vi ber ikke om økt støtte for å legge stadig flere oppgaver til en allerede presset organisasjon. Vi ber om muligheten til å utføre oppgavene vi har, på en god og forsvarlig måte, og utvikle dem der behovet er tydelig. Et ordinært driftstilskudd på 4 075 000 kroner vil gi bedre mulighet til å sikre kompetanse og kontinuitet i bemanningen, gjennomføre det vedtatte utstillingsprogrammet og opprettholde gratis adgang. Det vil også gi tid til kunstnerkontakt, faglig utvikling og formidling, ikke bare til nødvendig administrasjon. I 2027 skal vi blant annet videreføre et ambisiøst utstillingsprogram og arbeide videre med formidlingen for barn og unge. Samtidig skal vi ivareta NUMER, utvikle Tegnetriennalen og bidra til Tegneløftet. Dette krever planlegging over tid og ansatte som har kapasitet til å følge opp kunstnere og samarbeidspartnere. Når midlene kommer sent eller bare kan brukes på ett avgrenset prosjekt, blir det vanskeligere å bygge opp og holde på den kompetansen som trengs. VÅRE KONKRETE INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2027 Vi ber Familie- og kulturkomiteen om å styrke Tegnerforbundets ordinære driftstilskudd til 4 075 000 kroner i 2027. Dersom 495 000 kroner til utstillingsøkonomien innlemmes i kap. 320, post 75, må den samlede tildelingen til Tegnerforbundet på denne posten økes til 4 570 000 kroner for at ordinær drift faktisk skal nå det omsøkte nivået. Vi ber om at midlene til kunstnerhonorar holdes synlige og øremerket, helst som en egen ordning, og at en flytting mellom budsjettposter ikke omtales som økt fri driftsfinansiering. Ordningen for honorar og vederlag må kunne videreutvikles uavhengig av driftstilskuddet. Vi støtter en flerårig styrking av de små og mellomstore visningsstedene på kap. 320, post 75, og en økt andel til visuell kunst i Norsk kulturfond. Dette er nødvendig for å ivareta både kunstnernes inntektsmuligheter og den delen av kunstlivet som produserer, viser og formidler kunst utenfor de store museene og de kommersielle galleriene. AVSLUTNING Tegnerforbundet har i 110 år arbeidet for at tegning skal bli tatt på alvor, og for at tegnerne skal ha faglige og økonomiske vilkår som gjør det mulig å skape. I dag lever vi i et samfunnet som er mer visuelt enn noen gang, men vi kan ikke ta kunnskapen om tegning eller rettighetene til dem som skaper bildene for gitt. Vi trenger et stabilt visningssted, kompetente ansatte og rom for å arbeide med kunstnere, barn og unge, publikasjoner og samarbeid over hele landet. Det er dette vi ber Stortinget bidra til i 2027. Med vennlig hilsen Hilde Lunde Daglig leder Tegnerforbundet – senter for tegnekunst
Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner · 20. oktober 2026Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner sitt innspill
Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner (Voldsalliansen) vil uttrykke vår sterke bekymring for vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner som et svært alvorlig samfunnsproblem, folkehelseproblem og likestillingsutfordring. Dette alvoret reflekteres ikke i statsbudsjettet for 2027. Snarere er disse områdene fraværende som satsningsområder. Bak dette innspillet står 26 av organisasjonene i alliansen. Ansvaret for å bekjempe vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner ligger hos alle politikere. Voldsfeltet er fragmentert, og budsjettpostene ligger i mange komiteer. Vi ber dere derfor om å se dette arbeidet i sammenheng, og vi forventer et betydelig løft til arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner. Det er behov for målrettet, tverrsektoriell innsats. Siden samordning mangler på dette feltet, bør det opprettes et nytt statlig organ med ansvar for å sikre samordning og helhetsforståelse av arbeidet, i tråd med anbefalingene fra Voldtektsutvalget NOU 2024: 4[1]. Dette bør gjøres umiddelbart, slik at ansvaret plasseres, og nye tiltak kan koordineres og iverksettes så raskt som mulig. En slik innsats vil også være i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser etter Kvinnediskrimineringskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen, som anser kjønnsbasert vold som en svært alvorlig form for diskriminering. Nødvendigheten av styrket samordning er også bakgrunnen for at Voldsalliansen er opprettet, der et bredt sivilt samfunn står sammen om felles krav. Det er stor politisk oppmerksomhet knyttet til ungdomskriminalitet. Vi ser det er mulig å sikre en slik satsning i budsjettet der det er politisk vilje. For å forebygge og hindre at barn og unge begår kriminelle handlinger, mener vi det er helt nødvendig å være tilsvarende opptatt av kriminaliteten som rammer barn selv. For eksempel vil det å arbeide med vold i nære relasjoner være forebyggende for annen type kriminalitet, da mange som ender i kriminalitet selv har vært utsatt for vold og/eller omsorgssvikt hjemme. Vi ber om at familie- og kulturkomiteen tar ansvar for at vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner blir en reell satsning i budsjettet. Vi vil særlig trekke frem tre tiltak: Styrke frivillige og ideelle organisasjoner Nasjonale holdnings- og informasjonskampanjer Styrke krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte Styrke frivillige og ideelle organisasjoner Sivilsamfunnet - inkludert ideelle og frivillige organisasjoner - utfører en betydelig del av arbeidet mot vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og seksuell vold. Dette feltet krever kontinuitet og spesialisert kompetanse over tid. Store deler av Norges forpliktelser etter internasjonale avtaler og konvensjoner, som Istanbulkonvensjonen, ivaretas gjennom arbeidet som gjennomføres gjennom sivilt samfunn[2]. Finansieringen baseres imidlertid på kortsiktige, års-baserte bevilgninger, og staten fjerner i økende grad øremerkede midler til fordel for generelle, konkurransebaserte ordninger. Dette medfører uforutsigbarhet som undergraver langsiktig planlegging, håndtering av komplekse saker, bevaring av fagkompetanse og fagmiljø. Kortsiktigheten skaper usikkerhet for drift og ansettelser, og binder opp kapasitet i søknads- og rapporteringsarbeid. Vedtatte lover og planer som samtykkebestemmelsen og opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner og vold mot barn forutsetter stabile, kompetente aktører for forebygging, opplæring og støtte. Uten forutsigbare økonomiske rammer svekkes politiske vedtak og rettigheter i praksis. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et sterkt demokrati. Vi ber om: Oppjustere tildelinger/bevilgninger til sivilsamfunnsaktører og relevante offentlige aktører i tråd med at det de siste årene er et økende antall kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner, for å opprettholde og videreutvikle tilbudene. Tilrettelegge for at tilskudd til aktører på vold- og overgrepsfeltet i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd, samt at disse oppjusteres i takt med reell etterspørsel og årlig pris- og lønnsvekst. Opprettholde og styrke dialogen mellom sivilt samfunn og beslutningstakere - sivilt samfunn utfører mye av det nasjonale arbeidet mot vold på oppdrag fra staten. Finansieringsordninger og planer må legge til rette for likeverdige tilbud til voldsutsatte og personer som utøver vold over hele landet. Gjennomgå finansieringsmodellen for landets krisesentre og se på muligheten for en løsning der finansieringen helt eller delvis sikres gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet. Rettigheter, tiltak, planer og lover som er vedtatt politisk, slik som samtykkebestemmelsen, må følges opp med forpliktende finansiering over statsbudsjettet Myndighetene må opprette en finansieringsløsning spesifikt for voldsfeltet som kan sikre den tverrfaglige kompetansen hos de frivillige og ideelle organisasjonene som trengs for å løse utfordringene vi står ovenfor. Ansvaret for denne må ligge hos justisdepartementet. Nasjonale holdnings- og informasjonskampanjer om vold i nære relasjoner og voldtekt Vi krever at myndighetene i tråd med sine forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen artikkel 13[3] igangsetter og finansierer to separate, nasjonale og flerårige holdnings- og informasjonskampanjer rettet mot hele befolkningen. Vi ber om: En kampanje om samtykke og forebygging av voldtekt En kampanje om vold i nære relasjoner Kampanjene må være brede, langsiktige og kunnskapsbaserte, og formidles gjennom relevante kanaler til hele befolkningen. Vi krever at det etableres flerårige nasjonale mediekampanjer med en varighet på minimum tre til fem år, ved bruk av TV, radio, sosiale medier og utendørsreklame, kombinert med målrettet informasjon på arbeidsplasser, skoler, og i det offentlige rom. Det bør opprettes en egen kampanjenettside med handlingsråd og oversikt over hjelpetilbud[4]. I tråd med anbefalinger fra GREVIO og FNs kvinnekomité, må kampanjene utvikles og gjennomføres i samarbeid med sivilsamfunnsaktører[5]. For å sikre god spredning, bør kampanjene legge til rette for at aktører på feltet kan bidra med deling i sine kanaler. Myndighetene må samtidig sikre at hjelpetilbudene har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere en forventet økning i henvendelser som følge av kampanjene. Effekten av kampanjene må følges opp gjennom systematisk evaluering av rekkevidde, kunnskapsnivå og holdningsendring over tid. Styrke krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte Hjelpetilbudene må sees i sammenheng, og organiseres som et helhetlig tilbud, der innsatsen henger tett sammen på tvers av tjenester og faser i hjelpebehovet. Brukerne skal oppleve en tydelig rød tråd fra forebygging til oppfølging, og eventuelt videre behandling. Den forebyggende rollen må særlig synliggjøres og styrkes som en del av hjelpetilbudet for vold- og overgrepsutsatte. Samtidig må alle som jobber i førstelinjetjenestene være trygge på at det finnes tilgjengelige, koordinerte tilbud med god nok kapasitet, og at tilbudene er en integrert del av det kommunale tilbudet. Vi ber om: Det er behov for økt bevilgning til krisesentrene og andre nasjonale lavterskeltilbud for vold- og overgrepsutsatte. Bevilgningen må sees i sammenheng med økningen i antall henvendelser[6]. Krisesentrene må være rustet til å ivareta brukergrupper med ulike behov, inkludert utsatte for menneskehandel, personer som har utfordringer knyttet til rus og psykiatri, minoriteter, personer med ulike funksjonsnedsettelser m.m. Dette krever tilstrekkelig økonomiske og menneskelige ressurser og kompetanse[7]. Hjelpetilbudene trenger en finansieringsmodell som er mer forutsigbar og som reduserer geografiske forskjeller og sikrer likeverdige tilbud over hele landet. Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner må lovfestes, og det bør være pålagt i handlingsplanene å sikre gode hjelpetilbud i hele hjelpekjeden. Krisesenter- og hjelpetilbudene for voldsutsatte har vært underfinansiert over lang tid, samtidig som behovet og antall henvendelser har økt betydelig. I tillegg stilles det stadig nye krav til tilbudene, uten at det foreligger en langsiktig finansieringsplan eller tilstrekkelige midler. Dette utgjør den største utfordringen for både krisesentre og nasjonale hjelpetiltak. Vold i nære relasjoner har store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilbudene bør være likeverdige uavhengig av geografi. Gode og tilgjengelige hjelpetilbud gir rask støtte, forebygger videre skade og øker sannsynligheten for at voldsutsatte kommer videre i livet som trygge og produktive medborgere. Når tilbudene svekkes eller forsvinner, betaler både enkeltmennesker og samfunnet en høy pris. Likevel er statusen til hjelpetilbudene lav, til tross for deres dokumenterte betydning, og det er begrenset forståelse, både lokalt og nasjonalt, for den kompetansen tilbudene besitter og hvilken rolle de spiller for de som utsettes for vold i nære relasjoner. Kvinnediskrimineringskonvensjonen (CEDAW) forplikter Norge til å motvirke alle former for diskriminering av kvinner, hvilket omfatter et forbud mot kjønnsbasert vold, herunder vold i nære relasjoner[8]. Kvinnediskrimineringskomiteen påpeker at det ikke er et likeverdig og tilstrekkelig krisesentertilbud i Norge, og de kritiserer blant annet at et samisk krisesenter ble lagt ned[9]. I tillegg er Norge folkerettslig bundet av Istanbul-konvensjonen som slår fast at man skal ha et tilstrekkelig antall formålstjenlige og lett tilgjengelige krisesenter som kan gi trygge husrom til utsatte, særlig til kvinner og deres barn, da kvinner er mest utsatt for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner. Konvensjonen slår videre fast at det må settes av tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til tiltak for å motvirke vold mot kvinner og vold i nære relasjoner[10]. Norge er også gjennom barnekonvensjonen forpliktet til å sikre at alle barn, uansett hvor de bor, har de samme mulighetene for en trygg og god oppvekst[11]. Krisesentrene er avhengige av nok ressurser for å sikre god kompetanse for å ivareta alle som oppsøker et krisesenter, og dette inkluderer barn. Det må også være kompetanse og ressurser til å ivareta grupper som for eksempel personer i aktiv rus, menn, lhbt-personer og personer med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn. I tillegg må alle krisesentre være universelt utformet. Krisesentrene, Nok-sentrene, og øvrige hjelpetilbud som VO-linjen, ROSA, Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, overgrepsmottakene og Alarmtelefonen for barn og unge, ivaretar sårbare grupper i ulike faser. I dag mangler det ressurser til å gi et forsvarlig tilbud, både til majoriteten av brukerne og til særlig sårbare grupper. Samtidig øker kravene til tilgjengelighet, universell utforming og bredere målgrupper, uten at finansieringen følger med. Nye krav, kombinert med reduksjon i bevilgningene, gjør det vanskelig å levere forsvarlige og lovpålagte tjenester. Signert av: · Likestillings- og diskrimineringsombudet (koordinator) · Redd barna · Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) · Krisesentersekretariatet (KSS), inkludert Vold- og overgrepslinjen og ROSA · NORSK Kvinnesaksforening · FOKUS Kvinner · Amnesty International Norge · Dixi Ressurssenter · Nok Norge · Sanitetskvinnene · Norges Kvinnelobby · Kvinnefronten · MiRA-senteret · Juridisk rådgivning for kvinner – JURK · SNU – Seksualpolitisk nettverk for ungdom · Sex og samfunn · Kvinneuniversitetet i Norden · Sex og Politikk · Elevorganisasjonen · Stine Sofie Stiftelsen · Sårbarhetslegen · VAKE - Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep · Aldri Alene · Skeiv Verden · Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) · LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk [1] Se tiltak 22.2.2 En tydelig og forsterket myndighetsstruktur side 187: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-4/id3028553/ [2] Jf Istanbulkonvensjonens artikkel 9. Betydningen av sivilt samfunn er også omtalt i konvensjonens utfyllende tekst avsnitt 92 med referanse til artikkel 13, samt Kvinnekomiteens generelle anbefaling # 35 med referanse til kvinnekonvensjonens artikkel 5. [3] CETS 210 - Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence [4] Se Kvinnekomiteens anbefaling 31 til Norges 10. periodiske rapport. [5] Se blant annet Istanbulkonvensjonens artikkel 13 og konvensjonens og beskrivelse av denne artikkelen i konvensjonens explanatory report, samt anbefaling fra FNs kvinnekomités generelle anbefaling 35 punkt 31 med referanse til kvinnekonvensjonens artikkel 5. [6] Jf Istanbulkonvensjonens artikkel 23 og GREVOs anbefaling 128 a) i sin landrapport til Norge 2022. [7] Jf GREVOs anbefaling 128 c) i sin landrapport til Norge 2022. [8] CEDAW-komiteen i generell anbefaling nr. 19 og 35. [9] “The discrepancies in the implementation of the Crisis Centre Law across municipalities, hampering the provision of adequate and equal protection and services to all victims of gender-based violence” fra Concluding observations on the tenth periodic report of Norway 70. [10] Istanbul-konvensjonen artikkel 8. [11] Barnekonvensjonen
Oslo kunstforening · 20. oktober 2026Behovet for en mer helhetlig politikk for visuell kunst
Oslo Kunstforening savner en mer helhetlig tilnærming til politikken for det visuelle kunstfeltet. I statsbudsjettet behandles kunstnerøkonomi, prosjektfinansiering, institusjonsdrift, frivillighet og kulturell infrastruktur i stor grad gjennom ulike ordninger og budsjettposter. Dette er forståelig ut fra forvaltningens organisering, men gjenspeiler ikke nødvendigvis hvordan kunstfeltet faktisk fungerer. Som landets eldste kunstforening, etablert i 1836, befinner Oslo Kunstforening seg i en særlig interessant mellomposisjon. Vi er samtidig en medlemsforening, en profesjonell samtidskunstinstitusjon, en del av det organiserte sivilsamfunnet og en forvalter av historiske lokaler i Oslo. Vår virksomhet bygger på samspillet mellom offentlig grunnfinansiering, kunstnerisk produksjon, frivillig engasjement, prosjektmidler og samarbeid med ideelle stiftelser og andre aktører. Det er nettopp dette samspillet vi mener bør få større plass i den nasjonale kunstpolitikken. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 illustrerer problemstillingen. Oslo Kunstforenings statlige tilskudd øker nominelt med 550 000 kroner. Av dette utgjør 495 000 kroner en overføring av eksisterende midler til utstillingsøkonomi. Den faktiske økningen i ordinær drift er dermed 55 000 kroner. Vi anerkjenner betydningen av å sikre kunstnere rimelig betaling, men mener samtidig at slike budsjettmessige omlegginger må skilles tydelig fra reelle styrkinger av institusjonenes driftsgrunnlag. Det visuelle kunstfeltet trenger både kunstnere som kan produsere, institusjoner som kan formidle, et publikum som kan delta, og et marked hvor kunst kan omsettes. Disse funksjonene må forstås i sammenheng. Styrking av ett ledd vil ikke nødvendigvis gi ønsket virkning dersom andre deler av infrastrukturen ikke har tilsvarende forutsetninger. Vi ønsker derfor å reise spørsmålet om hvordan staten kan legge bedre til rette for privat deltakelse i kunstøkonomien. Et mulig virkemiddel er skatteinsentiver ved kjøp av originalkunst. En slik ordning vil kunne stimulere etterspørselen etter kunst og bidra til økt omsetning, samtidig som den eksisterende kunstavgiften på fem prosent knytter deler av omsetningen til kollektiv finansiering av kunstnernes egne støtteordninger. Forslagets virkninger og fordelingsmessige konsekvenser bør utredes. Dette handler ikke om å erstatte offentlig finansiering med private midler. Det handler om å undersøke hvordan de ulike finansieringsformene kan virke bedre sammen. Oslo Kunstforening er representert gjennom både Kunsthallene i Norge og Norske kunstforeninger, som fremmer viktige felles interesser for feltet. Vårt ønske med dette innspillet er å supplere deres arbeid ved å synliggjøre sammenhengene mellom institusjonenes ulike oppgaver og finansieringskilder. Vi oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å bidra til en mer samlet diskusjon om rammevilkårene for visuell kunst, hvor kunstnerøkonomi, visningssteder, sivilsamfunn, kunstmarked og privat finansiering ses som deler av den samme kulturelle infrastrukturen.
EcoDeco AS · 19. oktober 2026Innspill om KI-vederlag for bøker og visuelle verk (kap. 326)
Gjelder: Kap. 326 Språk- og bibliotekformål (Nasjonalbiblioteket) – vederlag for KI-trening på bøker, inkludert visuelle verk SAMMENDRAG Nasjonalbiblioteket og Kopinor inngikk i desember 2025 en avtale om vederlag for KI-trening på avisinnhold, finansiert med 45 millioner kroner årlig. Regjeringen og Kopinor har omtalt den som den første avtalen av sitt slag i verden. En tilsvarende avtale om bokinnhold er framforhandlet (Kopinor, 8.10.2026), med en ramme på 45 millioner kroner og planlagt oppstart 1. januar 2027 (NFFO, 13.5.2026). Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 har ikke midler til den. Jeg ber komiteen om tre ting: 1. Å foreslå en økt bevilgning på 45 millioner kroner over kap. 326, slik at Nasjonalbiblioteket kan inngå og gjennomføre den framforhandlede bokavtalen i 2027. 2. Å merke i innstillingen at vederlagsordningen må omfatte de visuelle verkene i de samme publikasjonene. 3. Å forutsette at Nasjonalbiblioteket samarbeider med både Kopinor og BONO om å samordne forvaltningsmandatene for alle rettighetshavergrupper. 1. FINANSIERING AV BOKAVTALEN Erfaringene med avisavtalen viser at kollektiv lisensiering legger til rette for kvalitetsdata til norske språkmodeller, samtidig som rettighetshaverne får vederlag. Uten bevilgning blir bokavtalen ikke inngått fra 1. januar 2027, og modellene kan ikke utvides med norsk litteratur på lovlig vis og mot vederlag. Forslag til vedtak: «Stortinget øker bevilgningen under kap. 326 med 45 millioner kroner, slik at Nasjonalbiblioteket kan inngå og gjennomføre den framforhandlede bokavtalen med Kopinor fra 1. januar 2027.» 2. VISUELLE VERK I BØKENE Illustrasjoner, bildebøker, tegneserier og fotografi er en vesentlig del av den norske bokarven. Etter det som er offentlig kjent, omtales den framforhandlede bokavtalen i hovedsak som en avtale om tekst (NFFO, 13.5.2026). Lovverket er ikke til hinder for at også visuelle verk omfattes av en treningsavtale. Visuelle verk forvaltes allerede kollektivt gjennom avtalelisenser, av BONO og av Kopinor, der Grafill, Norske Billedkunstnere og Norges Fotografforbund er medlemsorganisasjoner. Faller bildene utenfor, skyldes det hvordan avtalen og bevilgningen avgrenses i praksis. Gjennomføres bokavtalen for tekst alene, settes en uheldig presedens for hvilke verk som telles med når staten betaler for treningsdata. Forslag til merknad i innstillingen: «Komiteen ber regjeringen påse at vederlagsmidlene i bokavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor omfatter både tekst og visuelle verk (illustrasjoner, bildebøker, tegneserier og fotografi) i de bøkene avtalen gjelder.» 3. SAMORDNING MELLOM KOPINOR OG BONO Kopinor har avtaleforholdet til Nasjonalbiblioteket for trykte publikasjoner. BONO har avtalelisensgodkjenning for bruk av visuelle verk i arkiv, bibliotek og museer (ABM-sektoren). Når illustrerte bøker brukes til modelltrening, må det være avklart hvilken organisasjon som har forvaltningsmandatet for bildene, slik at vederlaget når de rette rettighetshaverne og kollektive fondene. Forslag til merknad i innstillingen: «Komiteen forutsetter at Nasjonalbiblioteket ved inngåelse av avtaler om KI-trening på bokmateriale samarbeider med de relevante godkjente forvaltningsorganisasjonene, herunder Kopinor og BONO, slik at alle rettighetshavergrupper i materialet omfattes.»
Kunstnernes Hus · 19. oktober 20262027 - et kritisk år for Kunstnernes Hus
Kunstnernes Hus takker for bevilgningen på 64,6 millioner kroner fra ordningen Nasjonale kulturbygg. Dette er et avgjørende bidrag til den nødvendige rehabiliteringen av bygget frem mot vårt 100-årsjubileum i 2030. Bevilgningen utløser samtidig lovede bidrag fra Sparebankstiftelsen DNB og Oslo kommune og er dermed avgjørende for å realisere prosjektet. Rehabiliteringen vil imidlertid medføre betydelige inntektstap og økte driftskostnader. Leieinntekter er en vesentlig del av finansieringen av vårt kunstneriske program og dekker også deler av de løpende driftskostnadene. I byggeperioden vil flere av disse inntektene falle bort, samtidig som vi får ekstra kostnader knyttet til midlertidige lokaler, flytting, logistikk og opprettholdelse av kunstnerisk aktivitet. Reduserte inntekter fra utleie, publikumsvirksomhet og tjenester vil svekke vår mulighet til å opprettholde bemanning, produksjon og formidling. Kunstnernes Hus har allerede gjennomført omfattende interne innstramminger. Ytterligere kutt vil ramme kjernevirksomheten direkte og svekke vårt tilbud til kunstnere og publikum. Vi ber derfor om en midlertidig styrking av driftstilskuddet i 2027, slik at vi kan opprettholde et relevant kunstnerisk program og sikre forsvarlig drift mens bygget rehabiliteres. Investeringen i bygget må følges av tilstrekkelig finansiering av virksomheten som skal fylle det med kunst og aktivitet.
Norsk scenekunstbruk AS · 19. oktober 2026Kap. 320 post 74: Scenekunstbruket – for scenekunsten og de unge
Til Stortingets Familie- og kulturkomité Behandling av statsbudsjettet 2027, Prop. 1 Kap. 320 post 74: Scenekunstbruket – for scenekunsten og de unge Scenekunstbruket er en nasjonal scenekunstinstitusjon, og den største formidleren av profesjonell scenekunst til barn og ungdom i hele Norge gjennom; arrangørstøtte i Den kulturelle skolesekken, et repertoar bestående av forestillinger for 0- 20 år, produksjonsmidler for kunstnere, en internasjonalt anerkjent festival, Showbox, kritikkprosjektet Unge stemmer og nordiske/internasjonale prosjekter som løfter den profesjonell scenekunst for barn og unge. Over 70% av Scenekunstbrukets statlige støtte går direkte til kunstnere gjennom ordningene våre og aktiviteten vi gjør. Siden 2013 har både produksjonsmidlene våre og arrangørstøtten stått på stedet hvil og i samme periode har KPI (konsumprisindeksen) ifølge SSB økt med om lag 48%. Det gir mindre penger til både å produsere og formidle forestillinger for denne målgruppen. Nasjonal formidlingssatsning til barn og unge i hele landet Scenekunstbruket sitter på en løsning for å senke terskelen for at flere barn og unge kan få profesjonelle kulturopplevelser, over 140 ferdigproduserte forestillinger venter på å få turné og for å spille for barn over hele landet. Ved å styrke vår godt etablerte arrangørstøtte for fylkene i DKS og utvide den til å gjelde nye arrangører som kulturhus, festivaler og andre kulturarenaer, vil både programmeringsøkonomien og -kompetansen ute i regionene øke. Scenekunstbrukets desentraliserte modell vil i regionene fylle et udekt behov når det gjelder å vise publikum et mangfold av forestillinger innen dans og teater for de unge (for eksempel utendørsforestillinger, for mindre scenerom eller alternative rom), og å gi kulturarenaene selv mulighet til å bestemme hva de vil tilby sitt publikum. På den måten vil barn og unge få mer scenekunst som vil supplere de andre formidlingsmodellene, som Dansenett Norge, Riksteatret, og regionteatrene. Vi vet gjennom piloten vi gjorde i 2024/2025 at publikum vil oppleve mer scenekunst og at kulturarenaene ønsker å tilby sitt publikum et mangfold av forestillinger. I tillegg ser vi at arrangørstøtten vi har for fylkene i DKS sliter med å holde tritt med prisøkningen, og med økte kostnader går dette sterkt ut over mangfoldet av forestillinger fylkene kan programmere til sine skoleelever. Vi ber Stortinget om å være med på en satsning for scenekunstformidlingen til det viktige publikummet barn og unge. 2 millioner til en økning i arrangørstøtte for fylkene i Den kulturelle skolesekken, og 2 millioner til en oppstart av arrangørstøtte for kulturhusene. Produksjonsmidler til profesjonell scenekunst for barn og unge Hvis de nasjonale kulturpolitiske målene og satsningen på barn og ungdom skal ha noen verdi må vi også styrke det kunstneriske innholdet som tilbys det unge publikummet. Scenekunstbrukets produksjonsmidler er heller ikke styrket siden 2013, og er en forutsetning for at det skal produseres turnévennlig scenekunst for et ungt publikum i Norge. Produksjonsmidlene er øremerket scenekunst for barn og unge, til nyproduksjon og tilrettelegging/gjenopptakelse. Etterspørselen etter midlene har økt betraktelig, samtidig som kostnadene har økt. Det er heldigvis stor vilje blant kunstnere til å satse på det unge publikumet; i 2025 søkte hele 105 produksjoner om støtte, med total søknadssum på 11,1 mill, med kun 3,8 mill til rådighet. Vår ordning er den eneste ordningen som går spesifikt til profesjonell scenekunst produsert for de unge. Den er dermed et viktig supplement til Norsk kulturfond. Når hverken våre produksjonsmidler eller Norsk kulturfond styrkes, svekkes den frie kunsten. Vi ber Stortinget om å styrke produksjonsmidlene vi forvalter for scenekunst som kunstnere produserer for et ungt publikum med 1,5 million kr til nyproduksjon og 500 000 kr til tilrettelegging/ gjenopptakelse for turné. Tilleggsbemerkning til kap. 320 post 75 Scenekunstbruket er meget kritisk til regjeringens kutt til Kloden teater. Etter å ha bevilget nærmere 60 millioner kroner til å få bygget et nytt nasjonalt teater for det unge publikummet, så er det helt uforståelig at det ikke følges opp med midler som gjør det mulig å drifte huset. Vi ber komitéen styre Kloden teaters med omsøkte beløp for 2027 slik at de kan åpne og drifte det nye etterlengtede teaterhuset. Tilleggsbemerkning til kap. 320 post 74 Scenekunstbruket ser med bekymring på at regjeringen foreslår å videreføre kuttet fra 2026 til SKUDA, Skuespiller- og danseralliansen. Mange av utøverne som jobber i det frie feltet og produserer forestillinger for det yngste publikummet er ansatt i SKUDA. Dermed er SKUDA en svært viktig del av økosystemet, bl.a. for Den kulturelle skolesekken. Oslo, 19.10.26 Tine Valavuo Tyldum Daglig leder i Scenekunstbruket
Norsk Industri · 19. oktober 2026Jenter og teknologi: Et viktig rekrutteringstiltak som må videreføres
Norsk Industris innspill Norsk Industri ber komiteen om å kreve reversering av kuttet i tilskuddet til Jenter og teknologi. Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet på 3,1 mill. kroner i 2027, og uten det vil alle aktiviteter i prosjektet opphøre. Norsk Industri ber komiteen om å sikre: Bevilgning av minst 3,1 mill. kroner til Jenter og teknologi over kap. 351 post 70 i 2027. Sikre en forutsigbar finansiering av prosjektet i årene fremover, som en del av regjeringens nye strategi for realfag og teknologi. Et tiltak som virker Jenter og teknologi har siden 2016 jobbet nasjonalt for å vekke interessen for realfag og teknologi blant jenter. Prosjektet driver inspirasjonsdager ved universiteter, en landsdekkende turné, bedriftsbesøk og bruk av rollemodeller, slik departementet selv beskriver i resultatomtalen for 2025. Industrien er en aktiv partner i prosjektet. 5. november 2026 åpner industri- og teknologibedrifter over hele landet dørene for jenter i 9. og 10. klasse, som får oppleve teknologi i praksis. Over halvparten av bedriftene som tar imot jentene, er medlemmer i Norsk Industri. Samarbeidet er bygget opp over ti år, og dette forsvinner sammen med et kutt i tilskuddet. Vestlandsforskning har evaluert prosjektet på oppdrag fra Bufdir. Evalueringen viser at prosjektet gjør utdanningsveien til teknologi mer synlig for jenter. Effekten er størst for elever som ikke møter teknologiyrker i egen omgangskrets. Tilskuddet er redusert to år på rad. Det var 3,95 mill. kroner i 2025, ble kuttet til 3,1 mill. i 2026, og foreslås nå fjernet. Proposisjonen gir ingen begrunnelse for avviklingen. Industrien trenger flere jenter i teknologifag Norsk industri står midt i en omstilling som krever flere fagarbeidere, teknikere og ingeniører. Når halvparten av ungdomskullet i liten grad velger teknologi, går industrien glipp av en stor del av talentene. Kjønnsfordelingen endrer seg sakte. Andelen jenter på vg1 teknologi- og industrifag økte fra 13 prosent i 2015 til 17 prosent i 2026. I høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi er kvinneandelen 37 prosent. Tallene er hentet fra Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2027. Tidspunktet for kuttet er uheldig. Regjeringen legger frem en ny nasjonal strategi forrealfag og teknologi i 2027, og skriver selv at rekrutteringen til fagene er en vedvarende utfordring. I juni 2026 ba Stortinget regjeringen styrke arenaer og tilbud som øker elevenes interesse for realfag (vedtak nr. 867). Å avvikle et etablert nasjonalt tiltak samtidig gir et motstridende signal. Pengene finnes på posten. Kap. 351 post 70 øker samlet fra 64,5 til 67,1 mill. kroner. Samtidig dobles tilskuddet til Gutter og helsefag fra 2 til 4 mill. kroner, slik at det kan bli etnasjonalt tilbud. Norsk Industri støtter den satsingen. Men det er vanskelig å se hvorfor tiltaket som bryter kjønnsmønstrene i helsefag skal styrkes, mens tiltaket som gjør det samme i teknologifag legges ned. Avslutning 3,1 mill. kroner er et lite beløp i statsbudsjettet, men avgjørende for om Jenter og teknologi fortsetter. Norsk Industri ber komiteen sikre at prosjektet videreføres i 2027 og får en plass i den kommende realfags- og teknologistrategien.
Skolelederforbundet · 19. oktober 2026Skolelederforbundets innspill til statsbudsjettet 2027 - Familie- og kulturkomiteen
Høringsinnspill fra Skolelederforbundet til familie- og kulturkomiteen – Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet og for Kultur- og likestillingsdepartementet Barnehagen, skolen og tjenestene rundt barn og unge har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. Skal kommunene kunne utvikle og opprettholde dette arbeidet over tid, trenger de forutsigbare økonomiske rammer. Regjeringen sier den vil styrke forebyggingen i 2027, og foreslår en betydelig økning i bevilgningen til Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge. Økningen skyldes imidlertid i hovedsak at eksisterende tilskudd flyttes inn i programmet. Samtidig skal tilskuddene gis for ett år om gangen. Skolelederforbundet mener dette gir kommunene mindre forutsigbare rammer for det forebyggende arbeidet. Bevilgningen til Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge under kap. 846 post 63 foreslås økt fra 519,8 mill. kroner til 1 024,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at andre ordninger flyttes inn. Midlene som tidligere var øremerket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inngår i programmet fra 2026. I 2027 flyttes også resten av tilskuddet til språkutvikling for minoritetsspråklige barn i barnehagen, 150,3 mill. kroner, fra Kunnskapsdepartementets kap. 231. I 2027 kan kommunene få ettårige tilskudd fra programmet, og ordningen skal evalueres i 2026–2028. Når midler til skolehelsetjenesten og språkutvikling i barnehagen inngår i et bredt program med ettårige tilskudd, er det ikke lenger sikret at de går til disse formålene, slik kommuneøkonomien er i dag. Ettårige tilskudd gir heller ikke grunnlag for faste stillinger. Skolelederforbundet har tidligere bedt om varig finansiering av tverrfaglig samarbeid og varige stillinger fremfor midlertidige prosjektmidler. Vi ber Stortinget sikre at midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til språkutvikling i barnehagen fortsatt går til disse formålene mens programmet evalueres, og at kommunene får flerårige tilsagn så snart som mulig. Programmet kommer i tillegg til samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor, den reviderte tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge under kap. 846 post 72 og innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. I høringssvaret til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen pekte Skolelederforbundet på at samfunnsoppdragene bør innrettes slik at de støtter kommunenes arbeid, fremfor å etablere parallelle prosesser. Det gjelder også her. Regjeringen foreslår 119,8 mill. kroner til innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Kunnskapsdepartementet skriver i sin proposisjon at fullføring av skolegangen er den viktigste faktoren som beskytter mot kriminalitet. Senter for økonomisk forskning ved NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet anslått at ett prosentpoeng høyere fullføring av videregående opplæring gir om lag 0,66 mrd. kroner i redusert kriminalitet for ett årskull. En økning i elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter på 0,1 standardavvik anslås til om lag 4,6 mrd. kroner i et livsløpsperspektiv, og ett prosentpoeng færre elever som blir mobbet, til om lag 0,9 mrd. kroner. Barnehagen og skolen er arenaene der forebygging når alle barn og unge, og den forebyggende innsatsen må bygge på dem. Kultur- og likestillingsdepartementet har frivillighet, deltakelse og leselyst blant sine prioriterte mål. Den kulturelle skolesekken finansieres gjennom spillemidlene, mens Leseløftet ligger under Kunnskapsdepartementet. Skolelederforbundet har etterlyst bedre samordning mellom sektorer og departementer, slik at kommunene får rammer som støtter tverrfaglig arbeid over tid. Barnehagen, skolen og SFO må ses i sammenheng når staten fordeler midler til barn og unges deltakelse. Under kap. 351 post 70 er tilskuddet til Jenter og teknologi ikke foreslått videreført i 2027. Tiltaket gir jenter i ungdomsskolen og videregående opplæring møte med kvinnelige rollemodeller og kunnskap om utdannings- og yrkesmuligheter innen teknologi. Skolelederforbundet mener det er uheldig å avvikle støtten til et tiltak som skal bidra til mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, samtidig som regjeringen arbeider med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. Vi ber komiteen videreføre tilskuddet til Jenter og teknologi. Skolelederforbundet ber familie- og kulturkomiteen sikre at midlene som er overført til Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge under kap. 846 post 63, fortsatt kommer de opprinnelige formålene til gode mens ordningen evalueres. Kommunene må få flerårige tilsagn som gjør det mulig å opprettholde bemanning og kompetanse i det forebyggende arbeidet. Komiteen bør også bidra til at tilskuddsordningene for inkludering og forebygging av barne- og ungdomskriminalitet støtter kommunenes ordinære arbeid, og videreføre tilskuddet til Jenter og teknologi under kap. 351 post 70. Forebygging må prioriteres i kommunenes økonomiske rammer, også når de samfunnsøkonomiske gevinstene først kommer mange år senere.
BUA Norge · 19. oktober 2026Styrk BUA for forebygging, folkehelse, inkludering og miljø
BUA Norges høringssvar til Statsbudsjett 2027 BUA anbefaler familie- og kulturkomiteen å øke bevilgningen til BUA Norge slik at den tilsvarer veksten i antall avdelinger, for å holde kostnadene for ca. 300 BUA-avdelinger lave, samtidig som de kan fortsette å motta støttefunksjonene de er avhengige av (I 2026 søkte vi om 6,2 millioner). øke totalbeløpet i ordningene Tilskudd til inkludering av barn og unge og Kommunalt forebyggingsprogram, og justere mandatet for sistnevnte. 1) Øk BUA-støtten i tråd med veksten Bevilgningen til BUA har ikke økt i takt med veksten i nettverket: Ca. 20 nye BUA-avdelinger i løpet av 2026, og totalt 325 utlånssteder. Over 500 000 registrerte BUA-låntakere. BUFDIR-støtten til BUA Norge har vært avgjørende for BUAs suksess og framvekst: Støtten muliggjør at avdelingenes kostnader kan holdes på et svært lavt nivå for system, support, etablering, opplæring og utvikling. De får mye mer enn de betaler for. Støtten gjør at BUA-avdelingene i stedet kan bruke langt mer tid og penger på å bidra til aktivitet og inkludering i lokalsamfunnet. Vi mener støtten bør økes i tråd med veksten, slik vi begrunnet i fjorårets BUFDIR-søknad, og vil gjenta i årets søknad. 2) Styrk forebyggende arbeid Følgende innspill gjelder ikke kun BUA spesielt, men forebyggingsarbeid generelt: Totalsummen til Tilskudd til inkludering av barn og unge og Kommunalt forebyggingsprogram bør økes betydelig. Det bør stilles som premiss for Kommunalt forebyggingsprogram at støtte til tiltak som fritidskasser og utlånsordninger opprettholdes. Vi mener det er grunn til å forvente at utenforskapet vil øke på grunn av reduksjonen i Tilskudd til inkludering av barn og unge (følger ikke prisvekst), og ved overføringen til Kommunalt forebyggingsprogram, hvor midler like gjerne kan gå til lovpålagte tjenester. Dette vil føre til mindre forebygging, og dermed større kostnader til behandling og reparasjon.
Museene for kystkultur og gjenresining i Finnmar IKS · 16. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Kapittel 328, post 70 – Det nasjonale museumsnettverket
Fra Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS (MKGF) Statens ansvar for museene – behov for et bedre beslutningsgrunnlag og en gjennomgang av tilskuddsordningen 1. Vårt hovedbudskap Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS (MKGF) ber Stortingets familie- og kulturkomité rette oppmerksomheten mot to sammenhengende utfordringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Den første gjelder de økonomiske og faglige forutsetningene for videre drift av våre seks museumsavdelinger i Finnmark. Den andre gjelder et mer grunnleggende spørsmål om hvordan staten vurderer, prioriterer og fordeler driftstilskudd til museene i Det nasjonale museumsnettverket. Vi er bekymret for om kultur- og likestillingsministeren har et tilstrekkelig og helhetlig beslutningsgrunnlag for å vurdere de faktiske konsekvensene av den foreslåtte bevilgningen til MKGF. Samtidig mener vi at vår situasjon aktualiserer prinsipielle spørsmål om den nasjonale tilskuddsordningens innretning, fordelingskriterier, transparens og sammenheng med de museumspolitiske målene Stortinget har fastsatt. Vårt hovedanliggende er at staten må kunne dokumentere sammenhengen mellom museenes samfunnsoppdrag, de faglige forventningene som stilles, og de økonomiske forutsetningene som gis. Vi ber komiteen behandle dette både som en konkret budsjettsak og som et spørsmål om statens langsiktige ansvar for museumssektoren. 2. MKGF – en nasjonal museumsoppgave i Finnmark MKGF er et interkommunalt museumsselskap med seks museumsavdelinger i Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Berlevåg. Båtsfjord kommune er også en del av selskapet, mens planlagt etablering av museumsvirksomhet der er utsatt. Museene dokumenterer, bevarer, forsker på og formidler sentrale deler av Finnmarks og Norges historie. Vårt samfunnsoppdrag omfatter kystkultur, fiskerihistorie, andre verdenskrig, tvangsevakueringen, nedbrenningen og gjenreisningen, samt den historiske utviklingen av lokalsamfunnene langs Finnmarkskysten. Vi forvalter samlinger, fredede og vernede bygninger, kulturhistoriske anlegg og formidlingsarenaer over store geografiske avstander. MKGF har 19 fast ansatte fordelt på seks museumsavdelinger. Fire av avdelingene har bare én ansatt. Den enkelte medarbeider skal dermed ivareta oppgaver som i større museumsorganisasjoner fordeles mellom flere fagpersoner: samlingsforvaltning, dokumentasjon, forskning, formidling, publikumsarbeid, bygningsforvaltning og praktisk drift. Dette gjør virksomheten sårbar og begrenser muligheten til faglig utvikling. Samtidig representerer museene en viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Finnmark. De bidrar til kunnskap, identitet, tilhørighet og historisk forståelse i lokalsamfunn der de profesjonelle kulturinstitusjonene er få. 3. Regjeringens budsjettforslag og konsekvensene for MKGF MKGF har søkt om en varig styrking av det statlige driftstilskuddet med 10 millioner kroner fra 2027. Søknaden gjelder hele museumsorganisasjonen og bygger på dokumenterte behov for å sikre forsvarlig drift, tilstrekkelig faglig kapasitet og langsiktig forvaltning av samlinger og kulturhistoriske anlegg. Regjeringens forslag innebærer en særskilt styrking på 500 000 kroner. Dette tilsvarer fem prosent av den omsøkte styrkingen. Beløpet gir et utilstrekkelig bidrag til å møte de strukturelle utfordringene MKGF har dokumentert gjennom flere år. Situasjonen er nå så alvorlig at styret har måttet vurdere omfattende endringer i museumsstrukturen. Konsekvensvurderingene omfatter blant annet mulig avvikling av museumsavdelingene i Gamvik, Lebesby og Berlevåg i deres nåværende form, med bortfall av profesjonell museumsdrift og tilhørende faglige stillinger. Dette vil kunne få konsekvenser for samlingsforvaltning, kulturhistoriske anlegg, formidlingstilbud og lokalsamfunnenes tilgang til profesjonell museumsfaglig kompetanse. Slike endringer vil også kunne svekke den konsoliderte museumsstrukturen som staten gjennom mange år har lagt til grunn for utviklingen av Det nasjonale museumsnettverket. Vi ber komiteen merke seg at dette er mulige konsekvenser av en vedvarende økonomisk ubalanse, og ikke uttrykk for et ønske om å redusere museumsvirksomheten i Finnmark. 4. Bekymring for kulturministerens beslutningsgrunnlag Kultur- og likestillingsministeren har i offentlig omtale av MKGFs budsjettsøknad, slik vi har oppfattet uttalelsene, framstilt saken som misnøye med at Gjenreisningsmuseet ikke fikk en ønsket styrking på 10 millioner kroner. Dette gir grunn til bekymring. Søknaden gjelder hele MKGF, med seks museumsavdelinger og et omfattende geografisk og faglig ansvar. Gjenreisningsmuseet er én av avdelingene. Vi mener derfor det er viktig å få avklart om departementets beslutningsgrunnlag fullt ut gjenspeiler organisasjonens struktur, dokumenterte ressursbehov og de konsekvensene som er beskrevet i søknaden. Vi legger til grunn at departementet foretar en samlet vurdering av statens økonomiske prioriteringer. Samtidig må slike vurderinger bygge på et presist bilde av institusjonenes faktiske situasjon. Det er særlig viktig at komiteen får klarhet i: Hvordan departementet har vurdert MKGFs dokumenterte behov for en varig styrking på 10 millioner kroner. Hvilke faglige og økonomiske vurderinger som ligger til grunn for den foreslåtte særskilte styrkingen på 500 000 kroner. Hvordan departementet har vurdert risikoen for bortfall av museumsavdelinger, fagstillinger og profesjonell museumsdrift. Hvordan konsekvensene for den nasjonale museumsstrukturen i Finnmark er vurdert. Hvordan departementet mener MKGF skal oppfylle statens faglige forventninger innenfor de foreslåtte økonomiske rammene. Vi ber komiteen etterspørre departementets dokumenterte vurderinger av disse forholdene. Det er avgjørende at Stortingets behandling bygger på en helhetlig forståelse av hva bevilgningsforslaget faktisk innebærer. 5. En større utfordring ved den nasjonale tilskuddsordningen MKGFs situasjon reiser spørsmål som gjelder hele Det nasjonale museumsnettverket. Museene er svært forskjellige når det gjelder størrelse, historie, organisering, geografisk utstrekning, bygningsmasse, samlingsansvar og finansieringsgrunnlag. Det er derfor naturlig at de økonomiske rammene varierer. Men nettopp disse forskjellene gjør det nødvendig med tydelige og etterprøvbare prinsipper for hvordan statlige driftstilskudd fordeles. Vi mener det er behov for å undersøke hvilken betydning historiske bevilgningsnivåer, årlige budsjettjusteringer, særskilte prioriteringer og dokumenterte driftsbehov har for den samlede fordelingen. En ordning som i betydelig grad viderefører historiske forskjeller, kan over tid skape strukturelle skjevheter dersom museenes oppgaver og forpliktelser utvikler seg uten tilsvarende endringer i finansieringen. Dette er en problemstilling som bør undersøkes empirisk, ikke legges til grunn som en konklusjon på forhånd. Vi mener særlig det er behov for større åpenhet om: Fordelingskriteriene: Hvilke prinsipper og vurderinger avgjør størrelsen på det statlige driftstilskuddet til den enkelte museumsorganisasjon? Sammenhengen mellom oppgaver og ressurser: Hvordan vurderes museenes faktiske kostnader og faglige forpliktelser opp mot statens forventninger? Geografiske og organisatoriske forhold: Hvordan hensyntas store avstander, desentralisert drift, små fagmiljøer og ansvar for flere museumsavdelinger? Likebehandling og etterprøvbarhet: Hvordan sikrer departementet at sammenlignbare forhold vurderes på en konsistent og saklig måte? Måloppnåelse: Hvordan vurderes det om tilskuddsordningen samlet sett bidrar til å oppfylle Stortingets museumspolitiske mål? Vi mener at dette er spørsmål som Stortinget bør få bedre kunnskap om. 6. Behov for en systematisk gjennomgang MKGF vil innhente dokumentasjon om budsjettsøknader, tilskuddsfordeling, styringsdokumenter og vurderingsgrunnlag for museene i Det nasjonale museumsnettverket i perioden 2021–2027. Formålet er å undersøke hvordan tilskuddsordningen fungerer, og i hvilken grad fordelingen bygger på dokumenterte behov, faglige krav og etterprøvbare vurderinger. Vi vil på grunnlag av dette materialet vurdere å anmode Riksrevisjonen om å undersøke forvaltningen av ordningen.En slik henvendelse vil gjelde prinsipielle spørsmål om statlig økonomiforvaltning, styring, måloppnåelse og kontroll. Vi ønsker å understreke at formålet er å bidra til kunnskap om og forbedring av tilskuddsordningen, ikke å sette museumsinstitusjoner opp mot hverandre. Det er også viktig å skille mellom Stortingets ansvar for bevilgningene, departementets ansvar for den overordnede forvaltningen og Kulturdirektoratets oppgaver innenfor den etablerte styringsstrukturen. Vi mener komiteen bør be departementet legge fram en samlet redegjørelse for ordningens fordelingsprinsipper og hvordan disse bidrar til å realisere nasjonale museumspolitiske mål. 7. Finnmarks museer – kulturarv, samfunnsutvikling og beredskap Finnmarks historie har en særlig plass i Norges nasjonale fortelling. Krigshandlingene, tvangsevakueringen, nedbrenningen og gjenreisningen viser hvordan mennesker og lokalsamfunn kan møte ødeleggelser, bygge opp samfunn og skape ny framtidstro. Museene forvalter kunnskap om denne historien og gjør den tilgjengelig for nye generasjoner. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon har dette også betydning for samfunnets sivile beredskap. Historisk kunnskap, kulturell identitet, tilhørighet, tillit og lokale fellesskap er viktige ressurser for samfunnets motstandskraft. MKGFs museumsavdelinger er dessuten møteplasser og kunnskapsinstitusjoner i lokalsamfunn der befolkningsutvikling, bosetting og tilgang til offentlige tjenester allerede er viktige samfunnsutfordringer. En reduksjon av den profesjonelle museumsvirksomheten vil derfor kunne få virkninger utover kultursektoren. Vi mener statens museumspolitikk i Finnmark må sees i sammenheng med nasjonale mål om bosetting, samfunnssikkerhet, kompetanse og regional utvikling. 8. Våre anmodninger til familie- og kulturkomiteen På denne bakgrunn ber MKGF komiteen om å: 1. Vurdere behovet for en varig styrking av MKGFs driftstilskudd med 10 millioner kroner fra 2027, i tråd med organisasjonens dokumenterte søknad og konsekvensvurderinger. 2. Be kultur- og likestillingsministeren redegjøre for det faglige og økonomiske beslutningsgrunnlaget for regjeringens forslag til bevilgning til MKGF, herunder hvordan risikoen for avvikling av museumsavdelinger og bortfall av faglig kompetanse er vurdert. 3. Be departementet redegjøre for kriteriene og prinsippene for fordeling av driftstilskudd til museene i Det nasjonale museumsnettverket, inkludert hvordan geografiske, organisatoriske og faglige forskjeller hensyntas. 4. Ta initiativ til en systematisk gjennomgang av den nasjonale tilskuddsordningen, med særlig vekt på transparens, etterprøvbarhet, dokumenterte behov, likebehandling og sammenhengen mellom økonomiske rammer og faglige forventninger. 5. Vurdere behovet for særskilte tiltak som sikrer en bærekraftig museumsstruktur i Finnmark, slik at nasjonalt viktige kulturhistoriske oppgaver kan ivaretas gjennom profesjonelle og stabile fagmiljøer. 9. Avslutning – et spørsmål om statens ansvar MKGF har gjennom mange år utviklet en museumsorganisasjon som ivaretar viktige deler av Finnmarks og Norges kulturhistorie. Vi har gjort dette med begrensede ressurser, stort lokalt engasjement og medarbeidere som hver dag tar ansvar for oppgaver som er større enn den enkelte museumsavdelings kapasitet. Vi har nå kommet til et punkt der det er nødvendig å avklare hvilke økonomiske og faglige forutsetninger staten vil gi denne virksomheten. Samtidig mener vi at vår situasjon synliggjør behovet for en bredere diskusjon om hvordan staten finansierer de museene som er satt til å ivareta nasjonale kulturhistoriske oppgaver. Dette handler om mer enn MKGFs framtid. Det handler om hvordan Norge sikrer en museumsstruktur som kan bevare, utvikle og formidle vår felles kulturarv i hele landet. Vi ber Stortingets familie- og kulturkomité bidra til at både den konkrete situasjonen i MKGF og de prinsipielle spørsmålene om tilskuddsordningen blir grundig belyst i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS (MKGF) Jan Erik Raanes Nestleder i styret 16. oktober 2026
Knipleforeningen i Norge · 16. oktober 2026Drastisk redusert tilskudd
Knipleforeningen i Norge er en landsdekkende forening med formål å støtte, fremme og utvikle knipling som håndarbeidsteknikk. Knipling er rødlistet. Våre kurs er vårt viktigste undervisningsarbeid, både i fysisk og via nett. Kursene arrangeres med støtte fra Studieforbundet Kultur og Tradisjon. Vi ser på kuttet av tilskudd til Studieforbundet Kultur og Tradisjon som drastisk. Det rammer viktig kulturarbeid som vi er en del av, frivillig, gledelig. For vår forening kan en slik kutt umuliggjør støtte bl. a. til dem som må reise langt for å delta på kurs, et betydelig tilbakeslag for et viktig prosjekt.
Korpsnett Norge · 15. oktober 2026Dramatiske kutt i opplæringstilskuddet - betyr redusert mulighet for opplæring i frivillig regi.
Vi i Korpsnett Norge takker for muligheten til å komme med innspill i denne høringsrunden. Vårt innspill gjelder Kapittel 315 Frivillighetsformål, post 70 Studieforbund m.m. som gjelder Musikkens studieforbund, som vi er knyttet opp mot, og som er foreslått kuttet med 33,8 millioner kroner. Opplæring er en kjernevirksomhet for korps, kor og orkestre innenfor frivillig musikkliv. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, er midlene lokale korps og andre innenfor frivillig sektor har mulighet til å motta støtte til opplæring fra, redusert med totalt 70,6 millioner kroner neste år *. * Opplæringstilskuddet er fordelt på to departement, og vi valgt å ta med hele beløpet de totale kuttforslagene utgjør for feltet. Det gjør vi for å synliggjøre den samlede reduksjonen, og ikke bare det som berører oss direkte. I tillegg til kuttet på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettområde, er det også foreslått å kutte 36,8 mill. kroner i Kapittel 254 Kompetansepolitikk for arbeidslivet, post 70 Studieforbund m.m. på Kunnskapsdepartementets budsjettområde. Dette er dramatiske kutt som vi mener vil bety redusert mulighet for å kunne drive opplæringsvirksomhet i frivillig regi, deriblant i korpsene. Det snakkes ofte om hvor viktig et levende og oppegående frivillig musikkliv er ute i lokalsamfunnene. Men det blir ikke levende og oppegående helt av seg selv. Det krever opplæring. Rammer aktiviteten lokalt For korpsene vil det store kuttet i opplæringstilskuddet trolig først og fremst ramme aktiviteten lokalt. Det vil bli mindre penger til seminarer og helgesamlinger, opplæring av tillitsvalgte og unge ledere, dirigenter og instruktører. Og ikke minst vil det bli mindre penger til opplæring av musikantene. I tillegg er det all mulig grunn til å regne med at kuttet også vil føre til at sommerkursene, som svært mange organisasjoner innenfor frivillig musikkliv gjennomfører hvert år, blir dyrere å delta på fordi kuttet også vil ramme de nasjonale organisasjonenes kurstilbud til medlemmene. Viktig ordning Opplæringstilskuddet er viktig av flere årsaker. Dette er et av få tilskudd som ikke er knyttet opp mot prosjekter, men som går direkte på kjerneaktivitetene til nettopp korps, kor og orkestre. Ordningen er også en av svært få som voksenkorpsene kan søke om å få tildelt midler fra. Mange skolekorps, studentkorps og andre korps med en stor andel ungdom og unge voksne som deltakere er også sterkt representert, noe som medfører at kuttet vil gi utslag på bunnlinjen hos store deler av korpsbevegelsen og ikke bare voksenkorpsene. Mye for pengene Opplæringstilskuddet er rettet mot deltakere fra 14 år og oppover. Musikkens studieforbund, som Korpsnett Norges medlemskorps er tilknyttet, er det aller største med over 300 000 kurstimer i året. I 2025 gjennomførte vi i Korpsnett Norge og våre 130 medlemslag, med til sammen 3900 medlemmer, over 10 000 kurstimer. Det utgjorde et samlet tilskudd på cirka 1,3 millioner kroner. Tar man tilskuddet og deler på antall gjennomførte undervisningstimer gir det en svært lav kostnad per undervisningstime for det offentlige for opplæring som gir økt kompetanse på en rekke felt. Skulle det offentlige gjennomført denne typen opp via ordinære utdanningsløp ville kostnaden blitt det mangedobbelte. Dette er altså små midler for det offentlige, men svært viktige midler for frivilligheten. Reduserer barrierer for deltakelse I en tid der man snakker mye om å senke barrierene for å delta i organiserte fritidsaktiviteter, og det er særlig to forhold vi ønsker å trekke fram. 1) Vi mener at et kutt i opplæringstilskuddet vil bidra til å øke barrierene fordi enda større deler av kostnadene veltes over på deltakerne enn det de har i dag. Opplæringstilskuddet bidrar til å holde deltakeravgiftene for å eksempelvis få opplæring på et instrument i et korps lavere enn de ellers måtte vært 2) Reduseres midlene i ordningen vil det samtidig øke risikoen for utenforskap for en særlig sårbar gruppe i samfunnet. I dag gir opplæringstilskuddet korps som har medlemmer med tilretteleggingsbehov, mulighet til å søke støtte til ekstrakostnader via opplæringstilskuddsordningen. Totalberedskap og demokratibygging Beredskap står høyt på agendaen i disse dager, og kultur trekkes stadig oftere fram som en viktig del av totalberedskapen. Korpsene driver ikke bare opplæring på et instrument og samspill i korps eller andre ensembleformer. De driver også med opplæring i demokrati som styreform, og korpsene er viktige arenaer for utvikling av sosiale ferdigheter og gode relasjoner mellom mennesker. Det er i den ukentlige aktiviteten i lagene folk bygger nettverk og det skapes rom for økt kunnskap. Kulturfrivilligheten er viktig i demokratibyggingen, og vi mener det ikke kan være noen tvil om at kulturfrivillighetens plass i beredskapen svekkes med et slikt kutt. Styrk de forutsigbare og stabile tilskuddsordningene Vi ønsker oss en styrking av de forutsigbare og stabile tilskuddsordningene som er knyttet opp mot korpsenes kjerneaktivitet. Opplæringstilskuddet er i utgangspunktet en slik stabil og forutsigbar ordning som har vært til bruk for de som ønsker å lære å spille, tilegne seg kompetanse i styrearbeid eller å gjennomføre konserter og arrangementer på best mulig måte. Vi mener det signaliserte kuttet sterkt reduserer en av de viktigste og mest forutsigbare tilskuddsordningene vi har for våre lag, i stedet for å styrke den. Derfor ber vi Stortinget reversere det foreslåtte kuttet og aller helst øke tilskuddsrammen i stedet, slik frivillig sektor har etterlyst i flere år.
Grieghallen Utbygging as · 15. oktober 2026Griegkvartalet i Bergen – anmodning om tilskudd til ferdigstillelse av prosjektgrunnlaget
Stortingets familie- og kulturkomité Stortingets representanter fra Vestland Vedr statsbudsjettet 2027 – Griegkvartalet med nytt musikkteater- og musikkhus i Bergen – anmodning om tilskudd til ferdigstillelse av prosjektgrunnlaget Grieghallen Utbygging AS – på vegne av de største musikk- og scenekunstinstitusjonene i Bergen – anmoder Stortinget om tilskudd på NOK 10,0 mill til ferdigstillelse av prosjektgrunnlaget for nytt musikkteater- og musikkhus i Bergen. · Griegkvartalet med et nytt musikkteater og musikkhus er det største og viktigste kulturbyggprosjektet i Bergen og Vestland siden åpningen av Grieghallen i 1978, et samfunnsbyggende prosjekt for landsdelen av samtidig stor nasjonal betydning. · Prosjektets formål er å skape en arenaklynge av internasjonalt format som tilbyr musikk- og scenekunstopplevelser både for lokalt og internasjonalt publikum i et format og en kvalitet som Bergen i dag ikke har kapasitet eller lokaler til Griegkvartalet skal bli et kulturelt kraftsenter og en samlende møteplass, og det nye bygget skal komplementere Grieghallens nåværende funksjoner og avlaste trykket på dagens kapasitet, som i dag er nærmest sprengt. · Bygningskomplekset inkludert eksisterende Grieghallen vil bli det største og mest allsidige musikk- og scenekunstanlegget i Norge, og som berettiger en særlig nasjonal status. · Griegkvartalet vil bidra til at hele bredden i musikk- og scenekunstfeltet kan blomstre, både det profesjonelle og frivillige, herunder barn og unges egen medvirkning og utfoldelse. Griegkvartalet skal være for alt og alle. Kort beskrivelse av prosjektet • Det skal bygges en delvis senket musikkteatersal overfor Grieghallen på Edvard Griegs plass. I tillegg skal det etableres nye messe- og utstillingslokaler som kompensasjon for arealer som går tapt i utbyggingen. Publikums- og fellesfunksjoner skal bindes sammen og skape utadvendte fellesområder. Det nye musikkteater- og musikkhuset skal bidra til økt funksjonalitet og styrket måloppnåelse for en rekke offentlige støttede kulturinstitusjoner. • Den nye musikkteatersalen skal gi et fremragende akustisk rom og optimale sceneforhold for fremføring av musikaler, opera, ballett, dans og konserter på et høyt kunstnerisk nivå og skal kunne tilpasses et mangfold av musikalske og sceniske uttrykk. Bl. a. vil en rekke institusjoner med hel- eller delstatlig driftsfinansiering bli fremtidige brukere. • Bygget skal ha egnede prøvefasiliteter, men ikke egne fysiske produksjonsfasiliteter. Det skal ha publikumsfunksjoner som er lett tilgjengelige, kapasitet og er godt tilpasset ulike brukergrupper. Musikkteatret skal fysisk koples sammen med utstillingsarealene mot nord og med Grieghallen mot øst. Dette vil sikre gode publikumsfunksjoner, sambruk og funksjonell drift. • Prosjektet Kontrapunkt, som vant plan- og designkonkurransen, legges til grunn for den videre utviklingen av prosjektet. Det nye bygget vil med sine organiske og buede former utgjøre et formmessig motstykke til den eksisterende Grieghallen. Kun scenetårnet og den øvre delen av salen vil være synlig over bakkenivå. Grieghallen og det nye musikkteatret er flettet sammen gjennom en foajé som forener hele Griegkvartalet. • Prosjektet legger opp til optimal tilrettelegging som kan gi en god totalopplevelse for alle brukergrupper. Prosjektet har intensjon om å skape et sammenhengende og sammenbindende byrom, der universell utforming og tilgjengelighet har vært en sentral drivkraft. Organisering og fremtidig drift • Utviklingsselskapet Grieghallen Utbygging as eies og styres av Grieghallen as, Musikkselskapet Harmonien, Bergen Nasjonale Opera og Den Nationale Scene. • Ved ferdigstillelse vil driften av Griegkvartalet bli ivaretatt av ett og samme driftsselskap; Grieghallen AS. Grieghallen AS skal fremleie til øvrige brukere slik at alle driftskostnader, inkludert forvaltning og vedlikehold, dekkes inn gjennom leie- og salgsinntekter. Det vil derfor heller ikke i fremtiden være behov for offentlig driftsstøtte til Grieghallen AS. Fremdriften • Spørsmålet om nytt musikkteater i Bergen har vært arbeidet med gjennom et par ti-år, og et stort antall tomtealternativer har vært utredet. Ideen om plassering på Edvard Griegs ble lansert i 2017. Denne lokaliseringen gir åpenbare synergigevinster både mht areal- og driftsmessig effektivitet, men også gode publikumsmessige og kunstneriske synergier. • En internasjonal plan- og designkonkurranse for utformingen av Griegkvartalet med det nye musikkteatret ble avsluttet i april 2024. Henning Larsen Architects med Rambøll Norge ble kåret som vinner av konkurransen med prosjektet Kontrapunkt. • Målet er i denne omgang å utvikle prosjektet til et beslutningsklart nivå. Med det mener vi å ferdigstille et skisseprosjekt som gir tilstrekkelig grunnlag for beslutning om gjennomføring, ved at vi da skal ha avklart design og funksjonalitet, en godkjent reguleringsplan, et avklart kostnadsbilde og tilhørende finansieringsmodell. • Prosjektet planlegges beslutningsklart i 2027. Gitt positiv beslutning om gjennomføring vil start forprosjektering og byggearbeider kunne skje i 2028. • Grunnstenen for bygget kan da passelig legges ned i forbindelse med festspillåpningen i 2028, på dagen 50 år etter den offisielle åpningen av Grieghallen 23. mai 1978. • Forventet ferdigstillelse og åpning vil kunne settes til 2033. • Foreløpig kostnadskalkyle (prisnivå 2025) for realisering av prosjektet er 2,6 mrd ekskl tomtekostnad og prisstigning frem til ferdigstillelse. Finansieringen forventes å skje gjennom et spleiselag med tilskudd fra staten, fylkeskommunen og kommunen foruten private gavemidler og låneopptak. Kostnader og finansiering planleggings- og prosjekteringsfasen • For perioden 2017-2027 vil det være anvendt 100 mill NOK til utredning, planlegging og prosjektering frem til beslutningsklart nivå i 2027. Av dette har vi skaffet til veie 70 mill i gavemidler fra private og institusjonelle givere. Vestland fylkeskommune og Bergen kommune har så langt bidratt med 13,5 mill, og vi forventer ytterligere 6,5 mill derfra til sluttfinansieringen. • Prosjektet har søkt staten om planleggingsmidler som nasjonalt kulturbyggprosjekt siden 2021. Vår søknad til departementet er 10,0 mill for 2027. Statens andel vil mao utgjøre 10% av totalen. En bevilgning av planleggingsmidler binder ikke staten mhp videre beslutninger om prosjektet. Kulturdirektoratets vurdering 2024 (utdrag): Som ved tidligere vurderinger, mener Kulturdirektoratet fortsatt at prosjektet fremstår som solid og velbegrunnet. Det redegjøres grundig for Bergens behov for denne type sal- og scenekapasitet som supplement til dagens infrastruktur. Et nytt bygg vil komplementere og utvide dagens funksjoner, og vil føre til økt kapasitet og fleksibilitet i bruk. Mulighetene for kunstneriske og publikumsmessige synergier for de ulike institusjonene og brukerne er å anse som betydelige. Det er også et prosjekt som gjennom både involvering og dialog, planlegging og prosjektering samt valg av arkitektoniske løsninger tar utvikling og bruk av byrommet på alvor. Vinneren av arkitektkonkurransen, «Kontrapunkt», presenterer funksjonelle arkitektoniske løsninger som både kontrasterer og utfyller eksisterende bygningsmasse. Med mye av bygningsmassen under bakkenivå, fremstår nybygget som både godt tilpasset til og med liten inngripen i omgivelsene for øvrig. Samtidig presenteres løsninger som skal bidra til å skape et aktivt og levende byrom. For eksempel vil publikumsvennlige soner langs bygget bidra til å skape møteplasser for en rekke ulike aktiviteter. Det søkes om statlig bidrag for å videreutvikle skisseprosjektet og fullføre arbeidet med reguleringsplan. Bergen kommune og Vestland fylkeskommune har gjennom bidrag til prosjekteringsfase vist vilje til å satse på prosjektet. Som i tidligere vurderinger konkluderer Kulturdirektoratet med at skisseprosjektet fremstår som et godt grunnlag for videre prosjektutvikling. Det er en kvalitet ved prosjektet at man ser verdi i og utnytter kapasitet i eksisterende infrastruktur. Grieghallen og Griegkvartalet vil gjennom prosjektet fremstå som en mer funksjonell, åpen og tilgjengelig kulturell møteplass, være et kraftsenter for utvikling av musikk- og scenekunstfeltet, og bidra til god utvikling av bysamfunnet. Kulturdirektoratet vurderer at tilskudd til videre prosjektering fortsatt vil sørge for kvalitetssikring av prosjektet, og bidra til videre utvikling i tråd med fremdriftsplanen. Lederne for de største musikk- og scenekunstinstitusjonene i Bergen - Musikkselskapet Harmonien, Festspillene i Bergen, Begen Nasjonale Opera, Edvard Grieg Korene og Den Nationale Scene – uttaler: Vi representerer en bred interessentgruppe av offentlige kulturinstitusjoner som sterkt vil understreke betydningen av at planleggingen av prosjektet kan føres frem til et beslutningsklart nivå. Vi har stor tro på Griegkvartalets betydning for utviklingen av musikk- og scenekunstfeltet, så vel i Bergen og Vestland som nasjonalt, og som en fremtidsrettet løsning på kapasitetsutfordringene for nåværende Grieghallen. Vi peker igjen på at kapasiteten i Grieghallen, som har over 400.000 besøkende i året, er sprengt. Det finnes ingen annen arena i Bergen som kan fylle tilsvarende eller lignende produksjoner på våre felt. Uavhengig av prosessene rundt finansiering av bygget, har det stor betydning for institusjonene vi representerer, for offentlige og private bidragsytere – og for fremtidens publikum – at planleggingsarbeidet nå kan sluttføres. Anmodning til Stortinget Vi ber med dette Stortinget om å bevilge NOK 10,0 mill for 2027 til ferdigstillelse av prosjektgrunnlaget for Griegkvartalet i Bergen. Bergen, 15.10.2026 Med vennlig hilsen Grieghallen Utbygging as Bernt Bauge Daglig leder
Forum for folkemusikk og folkedans · 15. oktober 2026Innspel frå Forum for folkemusikk og folkedans om kulturbudsjettet
Prop. 1 S (2026–2027) – Kultur- og likestillingsdepartementet Dette er eit innspel frå Forum for folkemusikk og folkedans. Forum for folkemusikk og folkedans er eit uformelt samarbeidsnettverk som består av FolkOrg, Noregs Ungdomslag, Riksscenen og Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Folkemusikken og folkedansen – eit levande økosystem Folkemusikken og folkedansen er ein del av den levande kulturarven vår. Han blir skapt, delt og vidareført frå generasjon til generasjon. For at tradisjonane skal leve og utvikle seg, er vi avhengige av eit velfungerande økosystem der frivilligheita, tradisjonsberarane, kulturskulane, dei profesjonelle utøvarane, arrangørane, kompetansemiljøa, forskinga og arkiva verkar saman. Dette er ikkje åtskilde delar av kulturlivet, men gjensidig avhengige ledd i eit kulturelt krinsløp. Frivilligheita legg grunnlaget for rekruttering og kunnskapsoverføring, profesjonelle miljø bidreg til kunstnarleg utvikling og formidling, medan arkiv, forsking og kompetansemiljø sikrar dokumentasjon, kunnskap og kontinuitet. Når eitt ledd i dette økosystemet blir svekt, får det konsekvensar for heilskapen. Vi kan ikkje styrkje det profesjonelle kulturlivet utan samstundes å styrkje frivilligheita, og vi kan ikkje sikre ei levande kulturfrivilligheit utan sterke profesjonelle miljø. Dei er gjensidig avhengige av kvarandre. Noreg sine plikter etter UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven føreset ein heilskapleg kulturpolitikk som sikrar at tradisjonane kan vidareførast og utviklast. Det krev langsiktige og føreseielege rammevilkår for heile feltet. Vi meiner difor at statsbudsjettet må vurderast ut frå korleis dei samla prioriteringane påverkar heile økosystemet for folkemusikk og folkedans. Det handlar ikkje berre om å ta vare på kulturarven, men om å sikre menneska, kompetansen og møteplassane som gjer han levande. Forum for folkemusikk og folkedans gjev her våre felles viktigaste prioriteringar til statsbudsjettet for 2027. Norsk kulturfond (kap. 320, post 55) Ordningane i Norsk kulturfond for musikkframføring og formidling av musikk er svært viktige for det frie musikkfeltet i Noreg. Konsertinntekter utgjer den største og raskast aukande delen av inntektene til musikarane. Dei siste åra har det vore ein nedgang i inntektene frå fysiske format og nedlasting, og konsertar har dermed blitt det viktigaste inntektsgrunnlaget for norske musikarar, komponistar og tekstforfattarar. Konsertarrangørane er og blir eit heilt avgjerande ledd i økosystemet til musikklivet. Dei bidreg ikkje berre til ein betre kunstnarøkonomi, men er òg ein viktig arena for frivillig innsats og sikrar publikum eit rikt og mangfaldig konserttilbod i alle delar av landet. Kulturrådet opplever ein kraftig auke i søknadsmengda til ordningane i Norsk kulturfond, og har over fleire år bede om auka finansiering av ordningane for musikkframføring og formidling av musikk. For 2027 er innspelet frå Kulturrådet at det trengst ei styrking av musikktiltak på 60 millionar kroner. For å sikre og vidareutvikle folkemusikkfeltet er det heilt nødvendig med ei reell styrking av konsertarrangørane. Dette blir best gjort gjennom friske midlar til ordningane i Norsk kulturfond. Tiltak: Arrangørstøtteordninga i Norsk kulturfond må aukast med 30 millionar kroner, og ordninga for turné- og verksemdstilskot til musikarar, artistar, ensemble og band må aukast med 30 millionar kroner. Regionale kulturfond (kap. 325, post 60) Forum for folkemusikk og folkedans er positive til at regjeringa foreslår 70 millionar kroner til regionale kulturfond i 2027. Sjølv om det reelt er ein liten nedgong frå slik det vart i 2026, så er det eit viktig signal om at ordninga er etablert som eit varig kulturpolitisk verkemiddel. Regionale kulturfond fyller eit viktig tomrom i støtteordningane, særleg gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom frivillige kulturaktørar og profesjonelle utøvarar. Slike samarbeid er heilt sentrale innan folkemusikk og folkedans. Vi stør opp om Arrangørforum sitt innspel om ein opptrappingsplan som sikrar at ordninga får ei økonomisk ramme som står i forhold til behova i kulturlivet. Tiltak: Det må utarbeidast ein opptrappingsplan for regionale kulturfond, og løyvinga til ordninga må styrkjast til 150 millionar kroner. Kulturarena-millionen til Noregs Ungdomslag (kap. 315, post 78) Dei frivilligdrivne kulturbygga, med ungdomshus, grendehus og samfunnshus, er viktige møteplassar og opplæringsarenaer for folkemusikk og folkedans over heile landet. Noregs Ungdomslag gir gjennom Huset i Bygda råd og rettleiing til dei frivillige som driv desse husa, og har bygd opp den einaste nasjonale databasen over bygga. I 2026 fekk Noregs Ungdomslag ein million kroner i auka tilskot, og det har styrkt dette arbeidet. I regjeringa sitt forslag for 2027 er millionen ikkje vidareført, og tilskotet er foreslått redusert frå 4 150 000 til 3 245 000 kroner, ein nedgang på 21,8 prosent. Vi kan ikkje styrke kulturarven og samtidig svekkje kunnskapen og hjelpa som held møteplassane i gang. Tiltak: Vi ber derfor om at millionen frå 2026 blir vidareført, i tillegg til prisjusteringa i regjeringa sitt forslag. Studieforbunda (Kap. 315, post 73) Forum for folkemusikk og folkedans er særs uroa over reduserte løyvingar til studieforbunda. Gjennom Musikkens studieforbund får lokale spel- og danselag over heile landet støtte til kurs og opplæring i musikk og dans. Gjennom studieforbundet Kultur og tradisjon får mange lokale ungdomslag, idrettslag, leikarringar, teaterlag, osv. sine opplæringsmidler. Dette er relativt små offentlege tilskot, men som utløyser omfattande frivillig innsats, kompetanseoverføring og aktivitet. Studieforbunda er særs viktig for det frivillige kulturlivet. Å svekkje desse ordningane står i motsetnad til ambisjonane om auka deltaking, rekruttering og sterke lokale fellesskap. Tiltak: Vi ber komiteen arbeide for å reversere kutta i løyvingane til studieforbunda.
Norsk · 15. oktober 2026Norsk Forening for Fartøyvern
Høring Statsbudsjettet Kap. 1426 post 742027, Familie og kulturkomiteen. Norsk Forening for Fartøyvern organiserer 230 av landets fredede og vernede fartøy. Fartøyene er fordelt langs hele kysten og i innlandet. Vi organiserer alle de fredede (18) og ca 70% av de vernede (ca 300) fartøyene. De fleste av disse og de ca.30% som ikke er medlem i NFF driftes og eies av frivillige lag, foreninger og stiftelser. Fartøyene er i stor grad avhengig av tilskudd for å holdes flytende og i bruk. Fartøyvernet er tilgodesett med en egen post på Statsbudsjettet, kap. 1429, post 74 Tilskudd til fartøyvern. Den, i tillegg til post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene er essensielle for ivaretakelsen av vår flytende kulturarv, immateriell kulturarv, materialkunnskap og kunnskap om driften av fartøyene og sammenhengen med kulturmiljøer på land. Fartøyvernet kjennetegnes av et stort frivillig engasjement. Det gjelder også de fartøyene som eies av museer, marinene og andre offentlige instanser. Uten innsatsen til 10 til 20 tusen frivillig ville vi hatt veldig få flytende kulturminner. Frivillige organisasjoner, private eiere stiftelser er avhengig av de offentlige bidragene i kombinasjon med en stor frivillig innsats. Kap. 1429 post 74 har de siste åren blitt mindre om mindre. Dette understrekes i «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» Meld. St. 16 (2019-2020) hvor målene for 2020 for fartøyvern ikke ble nådd. Kun 19% av fartøyene i bevaringsprogrammet den gang hadde et ordinært vedlikeholdsnivå og 56% hadde et betydelig behov for tiltak og utbedring. Situasjonen har forverret seg betraktelig. Dekningsgraden av behovene i søknader om støtte fra Kap. 1429 post 74 har sunket hvert eneste år fra rundt tretti prosent i 2020 til godt under tyve i 2025. Samtidig har summen på post 74 hatt en minimal økning. Fra budsjettet 2025 til 2026 har det ikke vært noen økning. Dette på tross av regjeringen anslår en pris og lønnsvekst på over 4%. Økningen på forslaget til statsbudsjett for 2027 er 1,08%! For å kompensere for pris og lønnsveksten og det økte behovet bør bidraget økes til 115 millioner kroner i 2027. Det er i dag et enormt etterslep. I tillegg til en økning av tilskuddet ber vi om at det settes av 25 millioner kroner årlig til en buffer til å finansiere større «nasjonale» satsninger som er taperne etter regionaliseringen i kulturmiljøforvaltningen. Fartøyene og arbeidet som legges ned i vedlikehold av disse bidrar lokalt og regionalt til ivaretakelse av kulturhistoriske stedskvaliteter som styrker attraktive bo- og leveområder. Kulturminner viktige for kommuner som sliter med fraflytting. Der fartøy, slipper og verksteder spiller på lag, bidrar fartøyvernet til å opprettholde arbeidsplasser og videreføring av håndverkstradisjoner og kunnskap om bruk av kulturarven. Normalt bidrar en statlig krone til restaurering til fire kroner til verftsindustrien. Det er et stort underskudd på sjøfolk i Norge. Ved utløpet av 2027 har Norsk Forening for Fartøyvern delt ut 16 millioner kroner til kursing og sertifisering av ungdom til maritime næringer. Midlene kommer fra Sparebankstiftelsen DNB. Mange av prosjektene er i samarbeide med fag- og videregående skoler. Blant annet Laksevåg og Bergen Maritime VGS. Midlene vi har delt ut har sertifisert over 100 ungen mennesker til maritim sektor. I tillegg har mange hundre deltatt på forskjellige kurs. Det frivillige arbeidet rundt og med fartøyene styrker livskvalitet, trivsel og folkehelse. Fartøyene selv har stor betydning for reiselivet som bevegelige deler av kystkulturlandskapet der mennesker kan, se berører, lukte og være ved og på viktige kulturhistoriske objekter i kulturmiljøene sine. Fartøyene skaper verdier for samfunnet ved å gjøre lokalsamfunn, tettsteder og byer attraktive for reiselivet og annen næring. Bevaring av de fredede og vernede fartøyene styrker folks tilhørighet. Den er miljø- og klimavennlig gjennom ombruk og gjenbruk. Alle fartøyene er «lavteknologiske». De ligger ved og er med på å opprettholde perifere havne- og verkstedsfasiliteter som er viktige bidrag i enn krisesituasjon. Ikke minst er de viktige i folks psykologiske beredskap og kognitive forståelse av kulturmiljøene de lever i. Fartøyvernet bidrar også til å ivareta våre forpliktelser overfor UNESCO sin Konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven som har maritime håndverk på deres liste over truede håndverk samt den nordiske klinkbyggertradisjonen som er på UNESCO sin representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. I tillegg er fartøyvernet med på å oppfylle Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro konvensjonen) hvor alle skal ha rett til å ta del i den kulturarv som de selv velger. Fartøyvernet bidrar også til å nå flere av FNs bærekrafts mål. Blant annet klimamålene. Fartøy består av få kortreiste komponenter som trevirke, tjære og terpentin utvunnet av furu samt gjenbruk av deler. Med vennlig hilsen B. Kjartan Fønstelien Generalsekretær Norsk Forening for Fartøyvern www.norsk-fartoyvern.no
NORSKE TEKSTILKUNSTNERE · 14. oktober 2026Manglende pris- og lønnsjustering svekker det frie visuelle kunstfeltet.
Til Stortingets familie- og kulturkomité Innspill til statsbudsjettet 2027 – kap. 320, post 75 Norske tekstilkunstnere (NTK) ber om at driftstilskuddet økes med 500 000 kroner utover regjeringens forslag. Økningen skal gjøre det mulig å hente inn etterslepet i lønnsutviklingen og utvide formidlingsstillingen fra 50 til 100 prosent. Dette vil sikre kontinuitet i virksomheten og gjøre kunsten tilgjengelig for flere, både i galleriet og digitalt. NTK er en landsdekkende organisasjon med rundt 270 medlemmer og driver SOFT galleri, Norges eneste galleri viet utelukkende til tekstilkunst. Årlig gjennomfører vi sju utstillinger og rundt 20 arrangementer, med om lag 3 900 besøkende. Alle utstillinger og arrangementer har gratis inngang. SOFT gir både nye og etablerte kunstnere en profesjonell arena for å utvikle verk, prøve ut ideer og møte publikum. Som kunstnerdrevet visningssted kan vi prioritere kunstnerisk kvalitet og utforskning, også når verkene har begrensede salgsmuligheter. Offentlig støtte bidrar dermed til at et større mangfold av kunst blir produsert og vist. Et nasjonalt tilbud med begrenset kapasitet Virksomheten foregår i lokaler på rundt 40 kvadratmeter. Arealet setter rammer for hvor mange verk og kunstnere vi kan vise samtidig, og hvor mange deltakere arrangementene kan romme. NTKs landsdekkende formål gjør det samtidig nødvendig å nå mennesker som ikke har anledning til å besøke galleriet. Vi ønsker derfor å styrke den digitale formidlingen gjennom kunstnerpresentasjoner, intervjuer, tekster og dokumentasjon av utstillinger. Engelskspråklig innhold kan også gi norsk tekstilkunst større internasjonal synlighet. Dette vil gjøre kunnskapen og kunsten vi allerede viser, tilgjengelig for et langt større publikum. Vi har fagkompetansen, innholdet og samarbeidspartnerne, men mangler arbeidskapasitet til å følge opp mulighetene fullt ut. En formidlingsstilling på heltid vil gi tid til systematisk publikumsarbeid, skolesamarbeid, omvisninger og digital formidling. Økningen vil dermed gi større effekt av midlene staten allerede investerer i utstillinger og kunstnerbetaling. Vi har allerede redusert kostnader og aktivitet Lønningene har stått stille siden 2024. Formidlingsstillingen er redusert fra 60 til 50 prosent, vi har kuttet én utstilling i året og redusert annonsering og promotering kraftig. Samtidig har den årlige husleien økt med 50 000 kroner. Teknisk bistand ved utstillingsmontering ivaretas gjennom en stilling på 20 prosent. Kuttene får direkte følger for kunstnerne og publikum. Færre utstillinger gir færre utstillingsmuligheter. Mindre kapasitet til kommunikasjon og formidling gjør det vanskeligere å nå nye publikumsgrupper og følge opp skoler, studenter og samarbeidspartnere. I budsjettsøknaden har vi beskrevet samarbeid med Edvard Munch videregående skole og Kunsthøgskolen i Oslo, «After Work»-omvisninger og faglige møteplasser. Økt bemanning vil også bidra til arbeidet med publikasjoner gjennom Tiger forlag og formidling av kunnskap om tekstilkunst nasjonalt og internasjonalt. Jubileet i 2027 skal gi varig verdi I 2027 markerer NTK 50 år med en større utstilling på UKS i Oslo og i Bergen Kunsthall, med tilhørende formidling, fagprogram og publikasjoner. Samarbeidene gir mulighet til å vise større verk og nå langt flere enn vårt eget gallerirom kan romme. Satsingen krever ekstra kapasitet til koordinering, kommunikasjon og gjennomføring, parallelt med det ordinære utstillingsprogrammet på SOFT. Prosjektfinansiering erstatter ikke en stabil grunnbemanning. Uten styrket drift må jubileumsarbeidet konkurrere med den ordinære virksomheten om allerede knappe personalressurser. En formidlingsstilling på heltid vil styrke gjennomføringen i 2027 og gjøre det mulig å videreføre samarbeidene, kunnskapen og publikumsarbeidet etter jubileet. Et konkret og prioritert budsjettbehov Regjeringens forslag gir en økning på 65 000 kroner til ordinær drift. De 495 000 kronene til kunstnerøkonomi er eksisterende midler som flyttes mellom budsjettposter. NTK vil fortsatt holde disse avsatt til kunstnerbetaling. Overføringen gir derfor ikke økt kapasitet til drift og formidling. Den årlige merkostnaden for lønnsjustering og stillingsutvidelse er foreløpig beregnet til om lag 552 000 kroner. Når regjeringens foreslåtte driftsøkning trekkes fra, gjenstår et behov på om lag 487 000 kroner. Vi ber derfor om en økning på 500 000 kroner utover forslaget. Dette er en prioritert styrking innenfor vår innsendte budsjettsøknad. Ordinært driftstilskudd vil da bli 2 850 000 kroner. Inkludert de 495 000 kronene til kunstnerøkonomi blir samlet tilskudd 3 345 000 kroner. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til Norske tekstilkunstneres og SOFT galleris nasjonale rolle i utvikling og formidling av tekstilkunst, og behovet for å styrke grunnbemanningen. Komiteen foreslår å øke tilskuddet til Norske tekstilkunstnere over kap. 320, post 75 med 500 000 kroner utover regjeringens forslag, til samlet 3 345 000 kroner. Av dette skal 495 000 kroner fortsatt avsettes til kunstnerbetaling.
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte · 14. oktober 2026Styrking av funksjonshemmedes organisasjoner og inkluderende opplæring
Funksjonshemmedes organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for likestilling, deltakelse og bedre levekår for personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse. De ivaretar medlemmenes interesser, bidrar med viktig brukerkunnskap og tilbyr fellesskap og aktiviteter. For å opprettholde dette arbeidet trenger organisasjonene forutsigbare inntekter og tilstrekkelige ressurser. Vi ber familie- og kulturkomiteen prioritere tre tiltak i statsbudsjettet for 2027: 1. Senk minstegrensen for spillemidler Vi ber om at minstegrensen på 10 millioner kroner i fordelingsgrunnlag for spillemidler til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner senkes. Dagens grense kan stenge mindre organisasjoner ute fra en viktig finansieringskilde. Flere organisasjoner bør få mulighet til å omfattes av ordningen som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, slik at de kan sikre mer stabile inntekter til drift og medlemsarbeid. 2. Øk de frie driftstilskuddene til funksjonshemmedes organisasjoner Vi ber om en styrking av kap. 352, post 70 – Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse, med særlig vekt på frie driftstilskudd til organisasjonene. Organisasjonene trenger forutsigbare midler til administrasjon, medlemsoppfølging, organisasjonsdrift og interessepolitisk arbeid. Dette er nødvendige oppgaver for å ivareta medlemmenes interesser, bidra til brukermedvirkning og synliggjøre utfordringene personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse møter. Økte og mer forutsigbare driftstilskudd vil gi organisasjonene bedre mulighet til å utføre samfunnsoppdraget sitt. 3. Reverser kutt i tilskuddene til studieforbund Vi ber om at kuttet i tilskuddet til studieforbund på kap. 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund m.m., reverseres, og at det sikres tilstrekkelig finansiering til opplæring og nødvendig tilrettelegging. Studieforbundene gir mennesker mulighet til læring, mestring og sosial deltakelse. For personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse er tilrettelegging ofte avgjørende for å kunne delta. Dette kan kreve ekstra ressurser til blant annet tilpasset undervisning, fleksible læringsformer og individuell oppfølging. Reduserte tilskudd kan føre til færre tilbud og dårligere muligheter for nødvendig tilrettelegging. Avslutning Vi ber komiteen bidra til at spillemiddelordningen åpnes for flere organisasjoner, at de frie driftstilskuddene til funksjonshemmedes organisasjoner styrkes, og at kuttene i studieforbundene reverseres. Dette vil bidra til mer bærekraftige organisasjoner og bedre muligheter for deltakelse, læring og fellesskap for personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse.
MOT NORGE · 14. oktober 2026En helhetlig oppvekstpolitikk som forebygger og styrker fellesskapet rundt barn og unge
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen Statsbudsjettet 2027 – Kap. 846 post 72 Tilskot til å inkludere barn og unge MOT takker regjeringen for at organisasjonen foreslås videreført som navngitt mottaker under kap. 846 post 72. MOT deler regjeringens beskrivelse av ungt utenforskap som en av Norges største samfunnsutfordringer, og støtter vektleggingen av tidlig og effektiv forebygging som en sentral del av løsningen. MOTs anbefalinger til komiteen MOT ber Familie- og kulturkomiteen om å: Videreføre MOT som navngitt mottaker under kap. 846 post 72. Øke tilskuddet til MOT utover dagens nivå på 3,5 millioner kroner. Legge til rette for mer langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger for nasjonale forebyggingsaktører, slik at arbeidet kan planlegges og utvikles over tid. MOT mener innsatsen må starte lenge før barn og unge faller ut av skole, arbeid eller fellesskap. Derfor må staten investere i universell og langsiktig forebygging som styrker robuste barn og unge, relasjoner, inkludering og tilhørighet. MOT er en ideell organisasjon som i snart 30 år har arbeidet med langsiktig og universell forebygging gjennom utvikling av robuste barn og unge og inkluderende oppvekstmiljøer. I dag er vi til stede i om lag 140 kommuner og på over 300 skoler, og rundt 80.000 barn og unge deltar årlig i programmene våre. Dette gir nasjonal rekkevidde samtidig som arbeidet forankres lokalt i den enkelte skole og kommune. MOT arbeider med faktorer som fremmer gode oppvekstsvilkår På oppdrag fra Bufdir har FHI sammenstilt forskning om faktorer som fremmer og hemmer gode oppvekstsvilkår, og om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til kriminalitet blant barn og unge. I budsjettforslaget trekker regjeringen blant annet fram psykisk helse, mestring og selvregulering, samt trygge relasjoner, tilhørighet og gode oppvekstmiljø som faktorer som fremmer gode oppvekstsvilkår. Dette er områder MOT arbeider systematisk og langsiktig med i skoler og lokalsamfunn. Ved å styrke relasjoner, tilhørighet og inkluderende fellesskap bidrar vi til den tidlige og universelle innsatsen regjeringen selv peker på som nødvendig for å forebygge utenforskap. MOT har et helhetlig og aldersdifferensiert programtilbud: SUPER!! for 1.–5. trinn bygger trygge klassemiljø og styrker elevenes selvfølelse, selvhevdelse og selvregulering, og brukes også i spesialklasser på høyere trinn. MOT i ungdomsskolen/vgs er et forebyggende og helsefremmende program for ungdomsskolen og videregående skole som styrker ungdoms robusthet og livsmestring. Skolen som samfunnsbygger retter seg mot ansatte, foreldre og lokalsamfunn og bygger en felles kultur rundt elevene. Et nytt program for mellomtrinnet piloteres nå på 20 skoler. Et styrket tilskudd vil bidra til å ferdigstille og gjøre tilbudet tilgjengelig nasjonalt, slik at flere kommuner kan arbeide sammenhengende med inkludering, robusthet og tilhørighet gjennom hele skoleløpet. MOT styrker kommunenes forebyggende oppvekstarbeid Budsjettforslaget peker på at kommuner ofte investerer mindre i forebygging enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi gevinstene kommer langt fram i tid. Dette kjenner MOT igjen. Strammere skole- og kommuneøkonomi gjør det vanskeligere å prioritere langsiktig arbeid med kultur, relasjoner og forebygging, selv når skoler og kommuner ønsker å videreføre innsatsen. MOT bidrar allerede i kommunenes forebyggende oppvekstarbeid. Gjennom et langsiktig arbeid i skoler og lokalsamfunn styrker vi den universelle grunnmuren rundt barn og unge. Vi bidrar med felles språk, kompetanse og kulturbygging som fremmer robuste barn og unge, relasjoner, inkludering og tilhørighet. Statlig støtte til MOT bidrar derfor ikke bare til aktivitet i organisasjonen. Den utløser og opprettholder lokal forebyggende innsats som ellers kan bli redusert eller avsluttet når økonomien presses. Slik understøtter tilskuddet formålet med posten: å gi flere barn og unge mulighet til deltakelse, inkludering og tilhørighet. Hvorfor tilskuddet bør styrkes MOT er takknemlig for at regjeringen foreslår å videreføre det direkte tilskuddet til organisasjonen. Vi er også positive til at regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen med 10 millioner kroner. Det viser en erkjennelse av behovet for mer forebyggende innsats blant barn og unge. En økning utover dagens tilskuddsnivå på 3,5 millioner kroner til MOT vil gjøre det mulig å nå flere barn og unge, ferdigstille og tilgjengeliggjøre mellomtrinns programmet nasjonalt og styrke lokal innsats basert på de samme beskyttelsesfaktorene regjeringen selv løfter fram. Et økt og mer forutsigbart tilskudd vil gjøre det mulig for flere kommuner og skoler å tilby langsiktig og sammenhengende forebygging gjennom hele skoleløpet. Slik kan staten styrke gode oppvekstsvilkår og forebygge utenforskap før utfordringene vokser seg store. Kontakt: Amal Abdinur, politisk rådgiver og myndighetskontakt. Tlf: 45469579 Epost: [email protected]
Studieforbundet kultur og tradisjon · 14. oktober 2026Reverser kutt til studieforbundene., og til Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag og Slekt og data.
Høyringsinnspel: Reverser kutta til studieforbunda – verne kulturarven og den lokale frivilligheita Studieforbundet kultur og tradisjon vil med dette kome med innspel til statsbudsjettet for 2027. Vi er studieforbundet for levande kulturarv. Kvart år blir det gjennomført ein kvart million kurstimar innan teater, tradisjonshandverk, husflid, folkedans, folkemusikk, bygningsvern, bunad, kystkultur, slektsgransking og andre kulturuttrykk som er ein viktig del av den immaterielle kulturarven vår. Vi er derfor sterkt uroa over forslaget om å kutte 37,2 millionar kroner i tilskotet til studieforbunda over Kultur- og likestillingsdepartementet. Våre forslag og innspel til Familie- og kulturkomiteen: reversere og prisjustere det foreslåtte kuttet på kapittel 315 post 73 Tilskot til studieforbund til 210 350 140 kroner reversere dei foreslåtte kutta til Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag og Slekt og Data Eit kutt i kulturarven For medlemsorganisasjonane våre er kursverksemda sjølve motoren i kulturarvsarbeidet. Tradisjonar må lærast, øvast på og førast vidare mellom menneske. Når ein lokal bunadstilverkar lærer opp nye kursdeltakarar, når eit ungdomslag held kurs i folkedans, eller når eit kystlag vidarefører tradisjonelle handverksteknikkar, skjer det gjennom studieforbundsgodkjend opplæring. Mange av desse faga finst ikkje i det formelle utdanningssystemet. Dersom opplæringa i frivilligheita blir svekt, finst det få eller ingen alternative arenaer som kan overta ansvaret. Risiko for å miste retten til gratis undervisningslokale Studieforbundsgodkjende kurs utløyser rett til gratis bruk av eigna undervisningslokale. For svært mange lokallag er dette avgjerande for at kursverksemda let seg gjennomføre. Ei lite kjend, men svært viktig følgje av kutta, er at frivillige lag også risikerer å miste grunnlaget for gratis bruk av offentlege undervisningslokale. Mindre opplæring betyr derfor ikkje berre mindre kurstilskot. Det kan også bety fleire utgifter til lokale og ytterlegare press på den frivillige aktiviteten. Dobbel belastning for frivilligheita Forslaget kjem samtidig som fleire av våre medlemsorganisasjonar er foreslått kutta direkte over kulturbudsjettet. For organisasjonar som Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag og Slekt og Data betyr dette at både organisasjonsdrifta og opplæringsarbeidet blir ramma samtidig. Dette svekker evna dei lokale laga har til å rekruttere nye deltakarar, lære opp instruktørar og halde aktivitetane i gang. Kutta rammar dei minste laga hardast Studieforbundsordninga har størst verdi der dei økonomiske ressursane er minst. Lokallag i distrikta arrangerer ofte små kurs i smale og raudlista fagemne, med få deltakarar. For desse kan støtta per kurstime vera avgjerande for om kurset blir gjennomført eller ikkje. Konsekvensen av kutta blir anten høgare deltakaravgifter, færre kurs eller ikkje kurs i det heile. Begge delar svekker den breie folkedeltakinga som norsk kulturpolitikk tradisjonelt har vore bygd på. Oppmoding Kulturarven treng meir opplæring – ikkje mindre. I ei tid der både staten og UNESCO legg vekt på vern av immateriell kulturarv, sender dette kuttet feil signal. Vi ber komiteen sikre at frivilligheita framleis kan vera den viktigaste arenaen for overføring av kulturarv mellom generasjonar. Studieforbundet kultur og tradisjon ber Familie- og kulturkomiteen om å reversere dei foreslåtte kutta og sikre stabile rammer for frivillig opplæring og kulturarvsarbeid i heile landet.
Sunnaasstiftelsen · 14. oktober 2026Styrking av familieperspektivet etter alvorlig skade eller sykdom gjennom Aktiv rehabilitering
Når én i familien blir alvorlig syk eller skadet, rammes hele familien: partnere, foreldre, barn og søsken. Altfor ofte ser vi at familier går i oppløsning. I tillegg til sorg og bekymring får familien et stort omsorgsansvar. Hverdagen blir en kamp for å koordinere tjenester, sikre oppfølging og samtidig ivareta familien og egen helse. Egne behov må ofte vike, og mange opplever å stå alene. Mange foreldre og partnere beskriver perioden etter utskrivning som et «hjemmesjokk», der bekymring og sorg kommer på toppen av den praktiske belastningen. Barn som pårørende er særlig sårbare, enten det er en forelder eller et søsken som har fått en alvorlig skade. Det offentlige tjenesteapparatet er ikke godt nok rigget for å ivareta familier ved alvorlig sykdom eller skade. Sykehusene har et lovpålagt ansvar for pårørende og barn som pårørende, men kommunene mangler ofte både kapasitet og kompetanse til å gi strukturert oppfølging. Gjennom modell for Aktiv rehabilitering har Sunnaasstiftelsen utviklet pårørendeprogrammer som fyller deler av dette tomrommet. Vi har kompetansen og kapasiteten, men i motsetning til psykisk helsevern og rus finnes det svært få tilskuddsordninger til ideelle som omfatter satsing på å støtte familien som enhet, partnere eller søsken for våre målgrupper. Sunnaasstiftelsen har inngått en intensjonsavtale med Norges idrettsforbund/Olympiatoppen om å etablere Nasjonalt senter for Aktiv rehabilitering i Olympiatoppens nåværende lokaler på Campus Sognsvann når det nye toppidrettssenteret står ferdig. Senteret kan også bli navet i pårørendearbeidet for våre målgrupper nasjonalt. I dette notatet beskriver vi hva vår modell kan bidra med for familier som skal finne en ny normal, og hva som skal til for at vi skal kunne fylle tomrommet mellom sykehus og kommune. Modell for Aktiv rehabilitering: Sunnaasstiftelsens rolle og metodikk Sunnaasstiftelsen har gjennom 20 år utviklet modell for Aktiv rehabilitering som kombinerer forskning, fag- og erfaringskompetanse, fysisk aktivitet, mestring av dagliglivets aktiviteter og sosiale fellesskap. Vi arbeider for barn, unge og voksne med ervervet ryggmargs- eller hjerneskade og deres pårørende. Modellen bygger bro mellom sykehuset, det offentlige tjenesteapparatet og livet hjemme i kommunen. Når et familiemedlem får en hjerne- eller ryggmargsskade etter alvorlig sykdom eller ulykke, påvirkes hele familien. Hverdagen endres, og nye behov oppstår. Det oppleves utfordrende å finne seg til rette i skole, arbeid, fritid og fellesskap. Gjennom våre tilbud får familiene støtte, kunnskap og fellesskap med andre i lignende situasjon. Det er dette vi ønsker å bygge videre på: en helhetlig satsing som følger barn, unge og familier gjennom ulike faser av oppveksten og gi erfaringer og verktøy de kan ta med seg videre i livet. Mentorene er det unike i modellen. De er rollemodeller og veiledere for hvordan man kan skape et godt liv etter alvorlig skade. Vi har utdannet og sertifisert mer enn 150 mentorer, og rundt 30 nye utdannes hvert år. Vi har også utdannet egne mentorer for par og egne foreldrementorer til våre programmer for familier og partnere. Programmene våre involverer over 600 mennesker årlig (deltakere, mentorer, fagpersoner og frivillige). Vi har utviklet en modell, bygget kompetanse og organisasjon som gjør det mulig å øke kapasiteten og nå langt flere. I dag har vi to etablerte tilbud som ivaretar pårørende for våre målgrupper. På Brain Camp Yng, for barn og unge med ervervet hjerneskade, får foreldrene et eget program med faglig kunnskap, erfaringsdeling og psykososial støtte. Målet er å styrke foreldrenes mestring og gi dem verktøy til å ivareta både barnet, seg selv og resten av familien. Gjennom Partners in Spine får par, der den ene har en ryggmargsskade, støtte til å mestre livet videre sammen. Programmet bygger på metodene i Aktiv rehabilitering og kombinerer faglig veiledning, erfaringsdeling med mentorpar og aktiviteter. Parene arbeider med kommunikasjon, endrede roller, nærhet og samliv. Mange par der den ene har en hjerneskade, ønsker og trenger et tilsvarende program. En vitenskapelig studie publisert i Sexuality and Disability i 2026 viser positive erfaringer med Partners in Spine. Studien viser hvordan faglig støtte, erfaringsdeling og aktiviteter kan bidra til økt trygghet, håp og nye muligheter for parene. Et sentralt funn er at rehabiliteringen må ivareta tre perspektiver: den som er skadet, partneren og parforholdet. Vi har også utviklet et eget tilbud med familiesamlinger for barn, unge, foreldre, partnere og andre pårørende. Målet er å gi familiene kunnskap, støtte og konkrete verktøy til å mestre en endret livssituasjon. Behovet er stort, og vi har kompetansen, metodikken og kunnskapsgrunnlaget. Tilbudet er klart, men mangler finansiering. Det betyr at familier som trenger støtte, i dag står uten dette tilbudet. Nasjonalt senter for Aktiv rehabilitering Det planlagte senteret på Campus Sognsvann skal bli en nasjonal ressurs for kommuner, spesialisthelsetjenesten, NAV, utdanningsinstitusjoner og næringslivet, utdanne og kvalitetssikre mentorer, dokumentere effekten på utdanning og arbeid og bidra til å redusere behovet for offentlige tjenester. Behov for økt offentlig finansiering Sunnaasstiftelsens programmer koster i dag 25 millioner kroner i året. Regjeringen foreslår å videreføre 3,6 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det er vi glade for, men beløpet dekker knapt 15 prosent av kostnadene og det fanger ikke opp behovet i andre sektorer. Resten finansieres med kortsiktige tilskudd, gaver og prosjektmidler. Pårørendearbeidet er ikke ivaretatt gjennom helse- og omsorgsdepartementet bevilgning og mottar ingen annen offentlig finansiering. Det finnes ingen tilskuddordninger til våre målgrupper over Bufdir sine tilskudd. Våre pårørendetilbud dekkes derfor av egne oppsparte midler, gaver og private prosjektmidler som må søkes hvert år. Det gir uforutsigbarhet og begrenser muligheten til å møte det økende behovet, og vi har ikke lyktes med å finansiere tilbudet til barn som pårørende. Sunnaasstiftelsens forslag Det er tverrpolitisk enighet om at familie- og oppvekstpolitikken skal styrke familiene og gi barn gode oppvekstsvilkår og god livskvalitet. Vi ber derfor komiteen om å: eksplisitt inkludere oppfølgingen av barn og unge som pårørende under kap. 846 post 72 etablere et øremerket tilskudd på 1,5 mill. kroner til Sunnaasstiftelsens pårørendeprogrammer under kap. 843 post 72, på linje med andre ideelle mottakere på posten etablere en nasjonal støtteordning for pårørende etter alvorlig nevrologisk skade og at denne gjøres tilgjengelig for ideelle aktører på linje med eksisterende ordninger innen psykisk helse og rus.
OscarsborgOperaen · 13. oktober 2026OscarsborgOperaen: Kultur, historie og beredskap
Departement: Kultur- og likestillingsdepartementet Post i statsbudsjettet: Kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027: 5 690 000 kr ___________ OscarsborgOperaens innspill til statsbudsjett for 2027: 12 000 000 kr OscarsborgOperaen ber om: En økning av midlene på 6 310 000 kr ___________ Oppsummering. OO har som mål i 2027-2028 å utvikle Oslofjord Operafestival og å gjøre Oscarsborg til et nasjonalt senter for kultur som beredskap. For å nå målene er det behov for økte økonomiske ressurser, langsiktige samarbeid og målrettede investeringer. Med styrket finansiering kan OscarsborgOperaen bidra til å formidle historie, demokratiske verdier og internasjonal kulturutveksling til et bredt publikum, samtidig som festningen videreutvikles som en unik arena for kunst og samfunnsengasjement. Om OscarsborgOperaen. OscarsborgOperaen feirer 30 år i 2028. Den ble startet i 1998 av Anne Felberg og Terje Boye Hansen. Siden da har operaen arrangert store forestillinger på Oscarsborg festning og hatt over 120 000 besøkende. Stifter Anne Felberg har mottatt kongens fortjenestemedalje for sin innsats for OscarsborgOperaen. I dag er OscarsborgOperaen en av Norges seks distriktsoperaer og får støtte fra staten, Akershus fylkeskommune og Frogn kommune. Operaen er kjent for høy kunstnerisk kvalitet og en unik arena med naturlig akustikk og historiske omgivelser. Besøket til Oscarsborg handler om mer enn opera. Publikum får en helhetsopplevelse med båttur, historiske omgivelser, god mat og mulighet for overnatting. Operaen er også kjent for å gi unge sangere og musikere gode utviklingsmuligheter. I 2023 feiret OscarsborgOperaen 25-årsjubileum med urpremieren på Kommandanten, en opera om hendelsene på Oscarsborg 9. april 1940. I 2025 arrangerte operaen Oslofjord Operafestival med forestillingen Sirkus Requiem i samarbeid med Oslo-Filharmonien. Festivalen inkluderte også barneoperaen Peter Pan og aktiviteter for hele familien. Opera Ung er en viktig satsing for OscarsborgOperaen. Et sentralt mål er å løfte fram unge talenter og gi dem mulighet til å medvirke i OscarsborgOperaens store produksjoner. Forutsetninger for drift. For å kunne drive virksomheten er OscarsborgOperaen avhengig av offentlig støtte og billettinntekter. Støtten fra stat, fylke og kommune er viktig for å sikre produksjon av opera på høyt nivå. Dagens økonomiske rammer gjør det vanskelig å sette opp fullskala operaforestillinger hvert år. Skal tilbudet utvikles videre og nå flere publikummere, er det behov for økte økonomiske ressurser. Kultur som beredskap. I dagens usikre verdenssituasjon har kultur fått en viktig rolle som en del av samfunnets beredskap. Kultur, historie og felles verdier bidrar til å skape identitet, fellesskap og motstandskraft i befolkningen. Oscarsborg festning er et sterkt symbol på frihet, mot og forsvar av demokratiske verdier. Derfor ønsker OscarsborgOperaen å bruke denne historiske arenaen til å løfte fram viktige temaer knyttet til historie, demokrati, fred og frihet. Operaen samarbeider allerede med Forsvarets historiske museer og har startet dialog om fremtidige prosjekter. Det arbeides også med samarbeid mellom Oscarsborg festning og Akershus festning for å utvikle kulturarrangementer som kan vises flere steder i landet. Målet er å bidra til å gi innhold til begrepet «kultur som beredskap». Gjennom opera, musikk, kunst og samtaler ønsker man å skape refleksjon rundt både historiske og aktuelle hendelser. For å realisere disse planene er det nødvendig med økt økonomisk støtte. Mål for 2027-2028. OscarsborgOperaen har som mål å bli et viktig nasjonalt samlingspunkt for kultur og beredskap. De viktigste målene er: Styrke rollen til Oscarsborg festning som arena for kultur og beredskap. Videreutvikle Opera Ung Bidra til økt kunnskap om demokrati, frihet og historie gjennom kunst og kultur. Utvikle samarbeid med Forsvarets historiske museer og Akershus festning. Arrangere Oslofjord Operafestival 2027 med operaen Turandot av Giacomo Puccini. Presentere den ukrainske forestillingen Psalms of War fra operahuset i Lviv. Arrangere forfattersamtaler, dokumentarvisninger, kunstutstillinger og aktiviteter for barn og unge med temaene krig og fred. Etablere samarbeid med Nobels Fredssenter og Nobelstiftelsens fredsarbeid. Gjennom disse satsingene ønsker OscarsborgOperaen å bruke kunst og kultur til å styrke kunnskap, fellesskap og forståelse av viktige samfunnsverdier. Dette vil gjøre Oscarsborg til en sentral arena for kultur, historie og beredskap i Norge. Hva trenger vi for å nå målene våre? For å realisere målene for 2027-2028 trenger OscarsborgOperaen styrkede økonomiske og strategiske rammevilkår. Dagens finansiering gjør det krevende å gjennomføre de ambisiøse planene knyttet til kultur som beredskap, internasjonalt samarbeid og større festivalproduksjoner. Følgende behov er særlig viktige: Økt offentlig finansiering fra stat, fylke og kommune for å sikre langsiktig drift og utvikling. Særskilte midler til kultur som beredskap, slik at OscarsborgOperaen kan utvikle prosjekter som knytter sammen kunst, historie, demokrati og samfunnsberedskap. Finansiering av internasjonale samarbeid, spesielt arbeidet med å hente ukrainske gjestespill og kunstnere til Norge i forbindelse med Oslofjord Operafestival 2028. Prosjektmidler til festivalutvikling, inkludert foredrag, forfattersamtaler, utstillinger, dokumentarvisninger og aktiviteter for barn og unge. Styrking av samarbeidet med Forsvarets historiske museer, Akershus festning og andre kulturinstitusjoner for å bygge nasjonale nettverk og felles satsinger. Ressurser til produksjon og formidling, slik at operaen kan nå et bredere publikum og styrke sin rolle som nasjonal kulturarena. Midler til talentutvikling, slik at unge sangere, musikere og kulturutøvere fortsatt kan få viktige utviklingsmuligheter gjennom OscarsborgOperaens virksomhet.
Norsk Skogfinsk Museum · 13. oktober 2026Norsk Skogfinsk Museum – behov for styrket driftsfinansiering
Norsk Skogfinsk Museum ber Stortinget øke det foreslåtte driftstilskuddet for 2027 med 3 millioner kroner, fra 10,45 til 13,45 millioner kroner, i tråd med museets innsendte søknad. En slik styrking er nødvendig for å sikre den faglige kapasiteten som kreves for å ivareta museets nasjonale minoritetsoppdrag, forvalte betydelige kulturhistoriske verdier og videreutvikle virksomheten etter åpningen av det nye museumsbygget i oktober 2025. Et særlig nasjonalt ansvar Norsk Skogfinsk Museum er viet historien, kulturarven og den levende kulturen til skogfinnene, en av Norges fem nasjonale minoriteter. Museets oppdrag har derfor en særlig nasjonal og minoritetspolitisk dimensjon. Fornorskingspolitikken førte blant annet til at det skogfinske språket gikk tapt og at skogfinske navn og kulturtradisjoner ble svekket. Museets oppgave er dermed ikke bare å bevare historiske gjenstander, bygninger og dokumentasjon, men også å bidra til synliggjøring, kunnskapsutvikling og videreføring av en levende skogfinsk kultur. Dette forutsetter en institusjon med tilstrekkelig faglig kapasitet og mulighet til å samarbeide tett med skogfinske miljøer og andre kulturarvsinstitusjoner. En vellykket investering som stiller nye krav Åpningen av det nye museumsbygget i oktober 2025 markerte en historisk milepæl for den skogfinske minoriteten. Bygget ble realisert etter mange års arbeid og med betydelig offentlig støtte. Besøksutviklingen har overgått forventningene. I 2026 ligger det nye museumsanlegget an til å motta om lag 40 000 besøkende, et bemerkelsesverdig tall sett i lys av museets geografiske beliggenhet. Før åpningen var virksomheten i stor grad knyttet til aktiviteter ved museets stiftere, som samlet rapporterte om lag 5 000 besøk. Disse aktivitetene videreføres i tilknytning til museet, men inngår ikke i det forventede besøkstallet på 40 000 for 2026. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare, men viser at det nye museumsbygget har etablert en omfattende publikumsvirksomhet i tillegg til de eksisterende aktivitetene. Den sterke publikumsinteressen bekrefter betydningen av den offentlige satsingen. Samtidig innebærer den nye virksomheten større forventninger og økte krav til organisasjonen. En betydelig vekst – men fortsatt begrenset faglig kapasitet Museet har gjennomgått en omfattende organisatorisk utvikling. Fra 4,8 årsverk i 2022 har bemanningen økt til om lag 12 årsverk i 2026. Veksten må ses i sammenheng med etableringen av et nytt museumsbygg og en vesentlig utvidet publikumsvirksomhet, som har medført nye oppgaver innen blant annet drift, publikumsservice, formidling og servering. Museets geografiske beliggenhet innebærer at mange besøkende har reist mellom én og tre timer for å komme til museet. Et godt tilbud om mat og drikke er derfor en viktig del av forutsetningene for å kunne ta imot et stort publikum. Samtidig har serveringstilbudet en særskilt kulturhistorisk funksjon. Gjennom formidling av skogfinsk matkultur bidrar kafeterian til å synliggjøre og videreføre levende kulturtradisjoner, og er dermed også en integrert del av museets formidlingsvirksomhet. Bemanningen knyttet til servering, publikumsservice og den daglige driften må ses i lys av disse oppgavene. Museets samlede antall årsverk gir derfor ikke alene et dekkende bilde av kapasiteten til å ivareta de museumsfaglige kjerneoppgavene. Museet har ansatte som utfører praktisk bygningsvern og vedlikehold, men kapasiteten til overordnet museumsfaglig forvaltning, dokumentasjon, tilstandskartlegging og langsiktig planlegging er svært begrenset. Ansvaret for faglig ledelse av både samlingsforvaltning og bygningsvern er i dag samlet i én stilling, samtidig som sentrale administrative oppgaver i stor grad ivaretas av én ansatt. Et omfattende kulturarvsansvar som krever systematisk forvaltning Norsk Skogfinsk Museum har ansvar for om lag 130 bygninger, fordelt på blant annet friluftsmuseene Finnetunet og Gruetunet og en rekke andre eiendommer og anlegg. Bygningsmassen omfatter både kulturhistorisk verdifulle bygninger og bygninger med mer ordinære funksjoner, som lager og driftslokaler. I tillegg kommer uteområder, vegetasjon, broer, veier og annen infrastruktur som krever kontinuerlig oppfølging. Museet forvalter også omfattende samlinger av gjenstander, fotografier, arkivmateriale, bøker og annet kulturhistorisk materiale. Store deler av disse samlingene og bygningsmiljøene er bygget opp gjennom mange tiår med betydelig frivillig innsats fra historielagene og museets stiftere. Da Norsk Skogfinsk Museum ble etablert i 2005 og senere organisert som stiftelse i 2007, fikk museet ansvaret for å videreføre og forvalte disse verdiene. I årene som fulgte, var de ansatte ressursene lenge svært begrensede. Denne historien representerer en betydelig styrke og et uttrykk for et omfattende engasjement for den skogfinske kulturarven. Samtidig innebærer overgangen fra en i hovedsak frivilligbasert virksomhet til en profesjonell museumsinstitusjon behov for en mer systematisk og langsiktig forvaltning av verdiene som er bygget opp. Museet har i dag et stort behov for å gjennomføre en samlet kartlegging av bygningsmassen, herunder vurderinger av tilstand, kulturhistorisk verdi, risiko og fremtidige vedlikeholdsbehov. På dette grunnlaget må det utarbeides realistiske prioriteringer og langsiktige forvaltnings- og vedlikeholdsplaner. Tilsvarende gjelder museets samlinger. Det er behov for en systematisk gjennomgang, registrering og dokumentasjon av materialet, vurdering av kulturhistorisk verdi og bevaringsbehov, samt etablering av forsvarlige løsninger for oppbevaring, magasinering og tilgjengeliggjøring. Det foreligger et allerede etablert samarbeid med Anno museum vedrørende magasinering ved bevaringssenteret i Elverum. Dette samarbeidet imøtekommer størsteparten av behovene, om enn ikke samtlige Dette er omfattende oppgaver som krever både relevant fagkompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Uten en slik innsats risikerer museet at deler av kulturarven forblir mangelfullt dokumentert og oppbevart under forhold som ikke gir tilfredsstillende grunnlag for langsiktig bevaring. Museet har ansatte som utfører et omfattende praktisk arbeid med vedlikehold og bygningsvern. Arbeidet omfatter blant annet tak, overflater, interiører og uteområder, og behovene er store og kontinuerlige. Det som i særlig grad mangler, er kapasitet til å etablere den samlede oversikten og de faglig begrunnede prioriteringene som er nødvendige for å sikre en effektiv og langsiktig forvaltning. Når ressursene i hovedsak bindes opp i løpende drift og nødvendig vedlikehold, blir det begrenset rom for å utvikle de systemene, planene og prioriteringene som skal sikre en mer målrettet ressursbruk. Museet risikerer dermed å bli stående i en situasjon hvor den daglige virksomheten opprettholdes, mens grunnleggende utviklings- og forvaltningsarbeid stadig må utsettes. Fra etablering og vekst til bærekraftig drift Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer at driftstilskuddet øker fra 10,15 til 10,45 millioner kroner. Dette tilsvarer en nominell økning på 300 000 kroner, eller 2,96 prosent. Etter museets vurdering gir dette ikke rom for den nødvendige styrkingen av den faglige virksomheten. Den foreslåtte økningen må i stor grad ses i sammenheng med den generelle kostnadsutviklingen, og innebærer derfor ingen vesentlig kapasitetsforbedring. Museet søkte om et driftstilskudd på 13,45 millioner kroner for 2027, inkludert midler til tre nye stillinger. Formålet med styrkingen er først og fremst å etablere en mer robust museumsfaglig organisasjon, med kapasitet til å gjennomføre nødvendige kartlegginger, styrke samlingsforvaltningen og utvikle langsiktige planer for bevaring og vedlikehold. Nye ressurser skal også gi museet bedre forutsetninger for strategisk planlegging, faglig utvikling, profesjonalisering og samarbeid med andre museer og kulturarvsinstitusjoner. Den konkrete innretningen av stillingene bør kunne tilpasses en helhetlig vurdering av museets behov og mulighetene for å løse oppgaver effektivt gjennom samarbeid. Etter en periode med etablering og rask vekst står Norsk Skogfinsk Museum nå ved et viktig veiskille. Institusjonen må utvikles fra en organisasjon som i stor grad er innrettet mot å opprettholde løpende drift, til en organisasjon som også har kapasitet til systematisk og langsiktig forvaltning av sitt omfattende kulturarvansvar, inkludert innsyn og forskning med utgangspunkt i samlingene. En slik styrking vil ikke bare bidra til å sikre kulturhistoriske verdier, men også gi bedre forutsetninger for å utnytte museets eksisterende ressurser mer målrettet og effektivt. Anmodning til Stortinget Norsk Skogfinsk Museum ber Stortinget øke driftstilskuddet for 2027 med 3 millioner kroner utover regjeringens forslag, til samlet 13,45 millioner kroner. Den betydelige offentlige investeringen i det nye museumsbygget har gitt den skogfinske kulturarven en synlig og etterlengtet nasjonal arena. Den sterke publikumsinteressen viser at satsingen svarer på et reelt behov. Neste steg må være å sikre at museet også har den faglige og organisatoriske kapasiteten som kreves for å ivareta samlingene, forvalte kulturarven og fylle sitt nasjonale minoritetsoppdrag. En styrking av driftsgrunnlaget vil være en naturlig og nødvendig videreføring av den satsingen staten allerede har gjort. Med vennlig hilsen Markus Degerman Varjoaho direktør for Norsk skogfinsk museum
Klassisk · 13. oktober 2026Et sterkere klassisk musikkliv krever flere arrangører og bedre arbeidsvilkår
Skriftlig innspill til familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet for 2027 Kultur- og likestillingsdepartementet Fra organisasjonen Klassisk Et sterkere klassisk musikkliv krever flere arrangører og bedre arbeidsvilkår Klassisk er den nasjonale interesse- og kompetanseorganisasjonen for det frie klassiske musikkfeltet. Vi arbeider for å styrke klassisk musikk utenfor institusjonene gjennom formidling, nettverksbygging, kompetanseheving og kulturpolitisk arbeid. Norge utdanner stadig flere høyt kvalifiserte musikere, men investerer for lite i arbeidsmarkedet som skal ta imot dem. Vi trenger ikke bare støtte til å skape musikk, men også til å få den framført. Uten arrangører blir det verken konserter, arbeidsplasser eller et levende musikkliv i hele landet. Klassisk ber Stortinget prioritere følgende tiltak i statsbudsjettet for 2027: Øke driftstilskuddet til Klassisk for å styrke det frie klassiske musikklivets nasjonale infrastruktur. Gi Norsk kulturfond en reell styrking, særlig av arrangør- og turnéordningene. Øke bevilgningen til regionale kulturfond og legge en plan for videre opptrapping. Sikre fullfinansiert og regelstyrt momskompensasjon og gode rammer for studieforbundene. Følge opp Musikklandet-utredningen med konkrete tiltak for arrangørutvikling, musikernes arbeidsmarked og sammenhengen mellom utdanning og yrkesliv. Kap. 320, post 74 – Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Styrket driftstilskudd til Klassisk Klassisk arbeider målrettet for å utvikle nye og bærekraftige arrangørmiljøer i samarbeid med lokale kulturhus, profesjonelle musikere og frivillige aktører. De siste ti årene har antallet byer med helårsarrangører for klassisk musikk falt betydelig, fra 42 til under halvparten. Utviklingen er alvorlig. Færre arrangører betyr færre konserttilbud, svakere lokal kompetanse og et stadig mindre arbeidsmarked for profesjonelle musikere. Klassisk kan bidra til å snu utviklingen gjennom nettverksbygging, kompetanseutvikling og samarbeid med lokale aktører. Vi har utviklet prosjektet Klassisk Hus med en metodikk som får opp nye bærekraftige, frivillige arrangører i samarbeid med lokale kulturhus. Ordningen kan også benyttes av andre organisasjoner/sjangre. Dette krever imidlertid tilstrekkelige og langsiktige driftsrammer. Regjeringen foreslår et driftstilskudd til Klassisk på 1,455 millioner kroner i 2027. Dette er en økning på bare 40 000 kroner fra 2026, og innebærer ingen reell styrking av organisasjonens utviklingskapasitet. Til sammenligning foreslås følgende tilskudd i 2027: Klassisk: 1,455 mill. kroner FolkOrg: 8,560 mill. kroner Norsk jazzforum: 15,870 mill. kroner Norske Kulturarrangører: 5,750 mill. kroner Forskjellene illustrerer den svake finansieringen av den nasjonale infrastrukturen for det frie klassiske musikklivet. Klassisk mener at det frie klassiske musikkfeltet må få mer likeverdige rammevilkår med andre deler av musikklivet. Dette er nødvendig for å sikre sjangermangfold, utvikle arrangørkompetanse og skape aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Klassisk ber Stortinget øke driftstilskuddet til Klassisk over kap. 320, post 74, slik at organisasjonen kan videreutvikle sitt nasjonale arbeid med arrangørutvikling, kompetanseheving og styrking av det frie klassiske musikklivet. Kap. 320, post 55 – Norsk kulturfond Behov for reell styrking av arrangør- og turnéordningene Norsk kulturfond er en avgjørende forutsetning for dagens og morgendagens frie kunst- og kulturliv. Fondet sikrer aktivitet utenfor de faste institusjonene og gir rom for kunstnerisk utvikling, nye initiativer og kulturelt mangfold. Regjeringen foreslår å øke Norsk kulturfond fra 1,032 til 1,068 milliarder kroner. Økningen er i hovedsak en prisjustering og inkluderer 6 millioner kroner til regjeringens leselystsatsing. Den generelle økningen er dermed på om lag 2,9 prosent, noe som gir lite nytt handlingsrom for et allerede presset fritt musikkliv. Klassisk ber Stortinget styrke Norsk kulturfond med friske midler til musikkformål, med særlig prioritet til arrangør- og turnéordningene og tiltak som utvikler langsiktige arrangørmiljøer. Kap. 325, post 60 – Regionale kulturfond Økt satsing på regionale kulturfond Regjeringen foreslår å videreføre de regionale kulturfondene med 70 millioner kroner i 2027. Klassisk er positiv til at ordningen videreføres, men mener at nivået er utilstrekkelig. Uten prisjustering innebærer videreføringen også en reell reduksjon i rammene. Klassisk mener at regionale kulturfond bør styrkes betydelig og inngå i en langsiktig strategi for utvikling av sterke og mangfoldige kulturregioner. Klassisk ber Stortinget: Legge til grunn en videre opptrapping mot 150 millioner kroner. Sikre at ordningen legger til rette for samarbeid mellom profesjonelle musikere, lokale arrangører, kulturhus og frivillige organisasjoner. Kap. 315, post 70 – Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner Klassisk støtter fullfinansieringen av momskompensasjonsordningen og understreker betydningen av en forutsigbar, regelstyrt ordning. Klassisk ber Stortinget sikre fullfinansiert momskompensasjon og arbeide videre for en regelstyrt ordning som gir frivillige organisasjoner stabile og forutsigbare rammevilkår. Kap. 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund m.m. Studieforbundene er viktige for rekruttering og musikalsk kompetanse Klassisk er bekymret for svekkede rammevilkår for studieforbundene og den lokale opplæringsvirksomheten. Et levende klassisk musikkliv er avhengig av sammenhengen mellom frivillig aktivitet, opplæring, kulturskoler, høyere musikkutdanning og profesjonell virksomhet. Klassisk ber Stortinget sikre studieforbundene rammer som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle lokal musikkopplæring og kompetansebygging. Avslutning Et rekordstort kulturbudsjett er ikke nødvendigvis et kulturløft for alle. For det frie klassiske musikklivet er hovedutfordringen ikke mangel på dyktige musikere eller kunstnerisk kvalitet, men mangelen på bærekraftige strukturer som gjør det mulig å formidle musikken til publikum. Skal klassisk musikk være tilgjengelig for hele befolkningen, må vi investere i arrangørene, arbeidsplassene og de lokale miljøene som gjør det mulig. Vi trenger ikke bare flere musikere. Vi trenger flere steder de kan spille, og et publikum over hele landet som får mulighet til å høre dem. Klassisk oppfordrer familie- og kulturkomiteen til å legge dette perspektivet til grunn i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Anderz Døving Klassisk – nasjonal interesse- og kompetanseorganisasjon for det frie klassiske musikkfeltet
Stiftelsen Elden · 12. oktober 2026Spelet Elden sine utfordringar grunna at vi fell utanfor Statsbudsjettet.
Elden – eit viktig kulturtilbod for Røros og regionen Stiftinga Elden har i over 30 år sett opp utandørsspelet «Elden». Spelet har utvikla seg til å bli Noregs største historiske spel målt i talet på publikummarar. Saman med «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad og «Peer Gynt» på Gålå er vi mellom dei største utandørsteaterproduksjonane i landet. For å gjennomføre Elden treng vi om lag 450 menneske. Vi spelar på Slegghaugane på Røros, som ligg i eit UNESCO-verna område. Difor har vi strenge krav til bruk og slitasje. Vi må rigge opp eit gigantisk apparat med sitjetribune for 1200 menneske, tre restaurantar, område for hestar, frivillige og produksjonsteam. Vi har bygningar for lyd og lys, sminke, teknikk og mykje meir. Vi skal sørgje for tilgang til varmt og kaldt vatn på mange område, i tillegg til avløp, søppelløysingar, toalett og anna nødvendig infrastruktur. Alt dette gjer at Elden utvilsamt er ei av dei mest omfattande produksjonane når det gjeld mobilisering og gjennomføring. Vår største utfordring er at vi, som andre kulturproduksjonar i dette segmentet, er avhengige av offentleg og privat støtte. Den private støtta får vi gjennom lokalt og regionalt næringsliv. Den offentlege støtta er per i dag 40 000 kroner frå kommunen, 350 000 kroner frå fylkeskommunen og 150 000 kroner frå Kulturdirektoratet gjennom ordninga for historiske spel. Elden har ei årleg omsetning på nærmare 10 millionar kroner og har derfor vakse seg ut av ordninga for historiske spel. Vi klarer ikkje å gjennomføre produksjonen med berre 150 000 kroner i statleg støtte. Vi har derfor håpa på å kome inn på statsbudsjettet, slik dei gode kollegaene våre på Stiklestad og Gålå har gjort. Per i dag er Elden dessverre ikkje med i Arbeidarpartiet sitt forslag for 2027. Dei siste tre åra har Elden ikkje klart å få økonomien til å gå opp, og vi har enda med raude tal. I 2025 fekk vi støtte gjennom revidert nasjonalbudsjett, noko som redda oss det året. Den generelle prisstiginga i samfunnet har vi likevel ikkje klart å dekkje inn. I 2026 hadde vi eit flott år, men opplever likevel at vi ikkje klarer å gjennomføre produksjonen med eit tilfredsstillande økonomisk resultat. Vi hadde i år fleire forsøk på nye investeringar, men svikt i billettsalet mot slutten av perioden og auka kostnader gjer at vi truleg går med eit underskot på 600 000–700 000 kroner. Elden skaper ei meiromsetning på nærmare 40 millionar kroner for næringslivet på Røros og i Midt-Noreg. For kvar krone vi no får i statleg støtte, skaper vi verdiar på meir enn 250 kroner for andre bedrifter og organisasjonar. Vi bidreg til dømes også med om lag 600 000,- i skatteinntekter til Oslo kommune, og 500 000,- til Trondheim. Dette kjem av at vi leiger inn profesjonelle aktørar, som lyd- og lysleverandørar, musikarar, skodespelarar, regisør, korreograf og andre fagfolk. Elden er utruleg viktig for regionen vår. Vi er ein trygg møteplass for svært mange, og for fleire er tida med Elden den perioden i året då dei kjenner seg som ein del av eit fellesskap. Hos oss møtest menneske med ulik hudfarge og ulike utfordringar og livssituasjonar. Alle er velkomne. Eit historisk spel er utruleg viktig for at ein mindre stad skal vere attraktiv. Røros har om lag 5000 innbyggjarar, og Elden er ein av dei viktigaste byggjesteinane i lokalsamfunnet. I ei tid der beredskap, utanforskap og distriktspolitikk står høgt på dagsordenen, er Elden særleg viktig for Røros og regionen. Skal Elden kunne halde fram med det arbeidet vi gjer i dag, må vi få auka det statlege tilskotet vårt. Ordninga for historiske spel har ikkje lenger rom for oss, og vi må difor få finansiering over statsbudsjettet.
Foreininga Leveld Kunstnartun · 12. oktober 2026Høyringsinnspel frå Leveld Kunstnartun om statsbudsjettet for 2027
Til Stortingets familie- og kulturkomité Kap. 320, post 74 – Tilskot til organisasjonar og kompetansesenter m.m. Behov for vidareføring av statleg driftstilskot Leveld Kunstnartun ber Familie- og kulturkomiteen om å auke løyvinga til Leveld Kunstnartun med 1 000 000 kroner i statsbudsjettet for 2027, frå regjeringa sitt forslag på 555 000 kroner til 1 555 000 kroner. Vi ber samtidig om at dette nivået blir innarbeidd i det ordinære budsjettgrunnlaget for komande år. Sidan 2024 har Stortinget gjennom budsjettforhandlingane sikra Leveld Kunstnartun ein ekstra million kroner i statleg driftstilskot. Denne løyvinga har vore avgjerande for profesjonaliseringa av verksemda, med arbeidsstipend til gjestekunstnarar, heilårsopen residensdrift, fast tilsett koordinator og eit styrkt kunstfagleg program. For tredje året på rad er millionen teken ut av regjeringa sitt budsjettforslag. Det skaper stor uvisse for ei verksemd som er avhengig av langsiktig planlegging og økonomiske forpliktingar overfor både kunstnarar og tilsette. For Leveld Kunstnartun er denne millionen heilt avgjerande for den profesjonelle drifta vi har bygd opp. Om Leveld Kunstnartun Leveld Kunstnartun er ein tverrfagleg, internasjonal kunstnarresidens i Ål kommune i Hallingdal. Kunstnartunet vart etablert i 2014 og har motteke statleg driftstilskot sidan 2017. Vi tilbyr arbeidsopphald til profesjonelle kunstnarar frå Noreg og utlandet, innan mellom anna biletkunst, litteratur, musikk, scenekunst, arkitektur og design. Verksemda er open heile året og tek imot om lag 25 kunstnarar årleg. I 2026 hadde vi rundt 350 søkjarar frå heile breidda av kunstfeltet. Kunstnartunet disponerer to bustader, to store atelier, grafikkverkstad og skrivestove, og kan ta imot opptil tre kunstnarar samtidig. Utveljinga skjer gjennom fagjuryar med representantar oppnemnde av mellom andre Unge Kunstneres Samfund, Den norske Forfatterforening og Norsk Komponistforening. Leveld Kunstnartun er også ein arena for kunstformidling og møte mellom profesjonelle kunstnarar og lokalsamfunnet. Gjennom utstillingar, konsertar, opne atelier, verkstader og andre arrangement blir residensverksemda ein ressurs for både regionen og kunstfeltet nasjonalt. Kva millionen har gjort mogleg Den ekstra millionen har sidan 2024 gitt Leveld Kunstnartun grunnlag for ei profesjonalisering i tråd med målsetjingane våre. Vi har etablert ei fast koordinatorstilling på 100 prosent, innført arbeidsstipend og reisestøtte for gjestekunstnarane, styrkt administrasjonen og vidareutvikla det kunstfaglege og publikumsretta programmet. Koordinatoren har ansvar for den praktiske oppfølginga av kunstnarane, bustader og atelier, reiser, søknadsadministrasjon, forberedande regnskap og ei rekkje andre oppgåver knytte til den daglege drifta. Midlane har bidratt til å styrkje kunstformidlinga og vidareutvikle arrangement som sommarutstillinga, Leveld Kunstfestival, workshops i grafikk, samt nye samarbeid med skulane i Hallingdal. Med eit samla årsbudsjett på om lag 2,4 millionar kroner er Leveld Kunstnartun framleis ei verksemd med avgrensa økonomiske og administrative ressursar. Dagens statlege tilskotsnivå er etter vår vurdering eit nødvendig minimum for å oppretthalde den profesjonelle drifta. Konsekvensane av eit bortfall Dersom regjeringa sitt forslag blir vedteke utan endringar, vil det få store og umiddelbare konsekvensar. Arbeidsstipend og reisestøtte til gjestekunstnarane må avviklast, og koordinatorstillinga vil ikkje lenger ha eit økonomisk grunnlag. Den samla administrasjonen vil dermed bli redusert frå 150 til 50 prosent stilling. Dette vil også få omfattande konsekvensar for kunstformidlinga, arrangementa og samarbeidet med lokale aktørar. Eit særleg problem er at residensverksemda krev planlegging langt fram i tid. Vi lyser normalt ut kunstnaropphald i april og mai året før opphalda skal finne stad, og inngår kontraktar med kunstnarane før sommaren. Desse avtalane omfattar mellom anna arbeidsstipend og reisestøtte. Når vi kvart år må vente på utfallet av budsjettforhandlingane for å vite om vi kan oppretthalde arbeidsplassar, stipendordningar og kontraktsfesta opphald, blir det svært krevjande å drive langsiktig og ansvarleg. Vi meiner det er på tide at finansieringa av Leveld Kunstnartun får meir føreseielege rammer. Samanlikning med Nordisk Kunstnarsenter Dale For å synleggjere dei økonomiske rammene Leveld Kunstnartun opererer innanfor, meiner vi det er relevant å samanlikne med Nordisk Kunstnarsenter Dale i Sunnfjord. Begge er heilårsopne kunstnarresidensar med internasjonale gjestekunstnarar, og begge tek imot om lag 25 kunstnarar årleg. Begge tilbyr bustad, atelier, arbeidsstipend og reisestøtte, og kombinerer residensverksemda med kunstformidling og aktivitet retta mot lokalsamfunnet. I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2027 er fordelinga slik: Nordisk Kunstnarsenter Dale - 5 035 000 kr Leveld Kunstnartun - 555 000 kr Dale har større fysisk kapasitet, høgare kunstnarstipend og meir omfattande verkstadfasilitetar. Dette er reelle skilnader som kan forklare at dei økonomiske rammene ikkje er identiske. Samstundes er hovudfunksjonen og det årlege talet på residenskunstnarar svært samanliknbare. Etter vår vurdering er skilnaden i statleg støtte påfallande stor. Med regjeringa sitt forslag vil Dale motta over ni gonger så mykje statleg støtte som Leveld Kunstnartun. Sjølv med ei vidareføring av den ekstra millionen vil den statlege løyvinga til Leveld utgjere under ein tredel av løyvinga til Dale. Vi meiner dette understrekar at eit statleg tilskot på om lag 1,5 millionar kroner er eit moderat nivå sett i lys av omfanget og oppgåvene til Leveld Kunstnartun. Avslutning Leveld Kunstnartun har utvikla ei profesjonell, heilårsopen residensverksemd med nasjonal og internasjonal relevans. Med relativt avgrensa offentlege midlar legg vi til rette for kunstnarleg utvikling og fordjuping, samtidig som vi skaper kunstfagleg aktivitet og møteplassar i ein liten kommune. Stortinget har gjennom tre påfølgjande budsjettforlik vore avgjerande for denne utviklinga. Vi meiner det no er behov for å sikre kontinuitet i finansieringa, slik at verksemda kan planleggje langsiktig og oppretthalde dei profesjonelle rammene som er etablerte. Leveld Kunstnartun ber difor Familie- og kulturkomiteen om å auke løyvinga med éin million kroner i statsbudsjettet for 2027, til totalt 1 555 000 kroner, og arbeide for at dette nivået blir innarbeidd i det ordinære budsjettgrunnlaget frå 2028. Med venleg helsing Erlend Apneseth Dagleg leiar, Leveld Kunstnartun
Film & Kino · 11. oktober 2026Rammevilkår for kino over hele landet
Filmfondet Kap. 334 Post. 50 Vi støtter en styrking av filmfondet til produksjon av flere norske filmer. Det er viktig for hele den norske filmbransjen at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden fremover slik at aktørene kan realisere flere større norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og beholde samt utvikle kompetansen. Godt besøkte norsk filmer er det viktigste premisset for en bærekraftig kinostruktur, og utviklingen de senere årene er dessverre at de største norske filmene har et lavere besøk enn de største filmene hadde tidligere. Det er derfor behov for å styrke filmfondet ytterligere for å kunne produsere flere brede publikumsfilmer både for barn og voksne hvert eneste år fremover slik at vi sammen oppnår målet Stortinget har satt om at antallet billetter solgt til norske filmer på kino skal være 3 millioner billetter/år. Gode kino-vaner skapes gjennom jevn tilgang på film for alle målgrupper, derfor er det viktig at det produseres et tilstrekkelig antall norske filmer med bred publikumsapell med kinolanseringer gjennom hele året. Vi foreslår derfor at bevilgningen til filmfondet for 2027 økes til 1 milliard kroner. Kino- og videogramavgiften Kap. 5568 Post. 75 Etter filmforliket i forbindelse med siste filmmelding «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30, 2014-2015) i Stortinget desember 2015 var det en forutsetning at midler fra særavgiften fra kinoene (2,5% av brutto billettomsetning) skulle tilbakeføres til kinoene. Kinoavgiften gikk fra opprinnelig å være en frivillig avgift i 1970 innbetalt av kinoene til Film & Kino, til senere å bli en lovpålagt avgift fortsatt innbetalt til Film & Kino fra 1987, inntil staten omgjorde den til å bli en fiskal statlig avgift fra 2015. Den unike norske kinofloraen med mange små kinoer over hele landet er under hardt press etter at besøkstallene ikke er kommet opp igjen til det normalnivået vi så før pandemien. Kinoene er den fremste inntektskilden til norsk film, betydningsfulle kulturarenaer i sine lokalsamfunn og gjennom Bygdekinoen dekkes et godt kinotilbud til hele landets befolkning. Kinoene, både private og kommunale, er betydningsfulle bidragsytere til det norske velferdssamfunnet. At kinoene da i tillegg til 12% mva på kinobilletter skal betale en fiskal sektoravgift på 2,5% av bruttoomsetningen på kinobillettene finnes det ingen gode argumenter for, og det er heller ingen andre kulturformidlere som belastes med en slik sektoravgift. Til sammenligning er det foreslått å fordele om lag 6,5 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2027. Film & Kino anmoder Stortinget om å fjerne den urettferdige kinoavgiften Kap. 5568 Post 75 fra 1.januar 2027, noe som vil være et viktig økonomisk bidrag til en hardt presset bransje, og som igjen vil sette oss i stand til å gjøre bransjeoverbyggende tiltak for å sikre den desentraliserte kinostrukturen. Avgiften til visning av videogram er foreslått avviklet fra og med 1. januar 2027, jf. omtale i budsjettforslaget. Dette bør også omfatte den delen av avgiften som er på kinobilletter. Subsidiært ber vi komiteens medlemmer om å innlemme et anmodningsvedtak om at summen tilsvarende den budsjetterte inntekten fra Kino- og videogramavgiften på 29 millioner kroner i 2027 skal benyttes til tilskudd til kinoene og deres organisasjoner. Ny tilskuddsordning for tilskudd til digitalt kinoutstyr Film & Kino synes det er veldig bra at Regjeringen endelig foreslår å opprette en tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr og bevilger 5 millioner kroner til dette i 2027. Vi vil allikevel påpeke at dette ikke er nok for å dekke kinoenes behov, og at dersom den omtalte Kino- og videogramavgiften hadde vært fjernet kunne Film & Kino på vegne av våre medlemmer benyttet disse pengene blant annet til dette og andre formål for kinobransjen det i dag er opprettet statlige tilskuddsordninger for, til en langt lavere administrasjonskostnad enn staten har. Da hadde vi fått mer kinotiltak for de samme pengene. Når det er foreslått bevilget 5 millioner kroner til dette formålet vil vi påpeke at vi mener denne tilskuddsordningen bør legges til Kulturrom slik at det, når det er aktuelt, kan ses i sammenheng med andre tilskuddsordninger som kulturhus-kinoene i dag benytter seg av hos Kulturrom til andre formål enn kinoinvesteringer. Det vil gi bedre utnyttelse av ressursene og man kan se ordningene i sammenheng for sambruk av felles utstyr. Insentivordningen for film- og serieproduksjon Kap. 334 Post 72 Rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Insentivordningen er en refusjonsordning. Det innebærer at godkjente filmproduksjoner får refundert 25 % av faktiske og dokumenterte utgifter i Norge, basert på fremlagt regnskap. Gapet mellom tilsagn om tilskudd og faktisk utbetalt beløp viser at det er god kontroll med å sikre at kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge, men også at en rammestyrt ordning gir for stor uforutsigbarhet. Film & Kino ber om at stortinget følger opp sitt anmodningsvedtak fra tidligere i år og signaliserer at ordningen i løpet av 2027 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, bør insentivordningen styrkes mer enn foreslått for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet. Film- og dataspilltiltak Kap. 334 Post 78 Til slutt vil vi påpeke at det er på tide at kino styrkes som formidlingskanal, fordi dette er det best besøkte kulturtilbudet i landet, et lokalt sosialt samlingssted, og der norske filmprodusenter henter det meste (ca. 65%) av sine inntekter. Det er lagt ned flere kinoer i Norge i 2026, Film & Kino frykter for framtiden til især de små kinoene dersom vi ikke får finansiert opp helt nødvendige tiltak for å få publikum tilbake til kinosalene våre. En samlet kinobransje ber komiteens medlemmer om å innlemme et anmodningsvedtak som tidligere beskrevet om at summen tilsvarende den budsjetterte inntekten fra Kino- og videogramavgiften på 29 millioner kroner i 2027 skal benyttes til tilskudd til kinoene og deres organisasjoner dersom kinoavgiften ikke fjernes.
Changing Places Norge · 9. oktober 2026Finansier skifterom som gir tilgang til kultur og fritid
Changing Places Norge ber komiteen gjøre skifterom til et konkret tiltak i gjennomføringen av likestillingsstrategien. Vi ber om en kostnadsberegnet pilot for etablering på kultur- og idrettsarenaer, og om tydelige mål for ansvar, framdrift og drift. Changing Places Norge er en ideell organisasjon som arbeider for at personer som ikke kan bruke ordinære HC-toaletter, skal kunne delta i samfunnet. Et egnet skifterom må ha skiftebenk for voksne, personløfter, toalett og tilstrekkelig plass til brukeren og nødvendig bistand. Når en arena mangler et slikt rom, kan brukeren måtte avbryte besøket eller la være å delta. Dette berører også familie og assistenter. Tilgang til selve salen, banen eller publikumsområdet er derfor ikke tilstrekkelig for alle. Skill kunnskapsmidler fra investeringer Kapittel 352, post 71, Universell utforming og økt tilgjengelighet, er relevant for kunnskap og kompetanse. Budsjettforslaget omtaler også digitale tiltak under posten. Midler til kunnskapsutvikling kan ikke uten videre regnes som tilgjengelig finansiering til bygging av skifterom. Vi ber komiteen sikre et oppdrag til Kultur- og likestillingsdepartementet og Bufdir om å utvikle veiledning og kunnskap om behov, lokalisering og drift. Et separat arbeid må avklare investeringene. Vi ber regjeringen legge fram en kostnadsberegnet pilot i revidert nasjonalbudsjett 2027, med forslag til finansiering og tydelige vilkår. Piloten bør prioritere arenaer med stor publikumsbruk, geografiske mangler og mulighet for at rommet også kan betjene nærliggende tilbud. Offentlige og ideelle arenaeiere bør vurderes som søkere. Brukerorganisasjoner bør medvirke i utforming og evaluering. Søkerkrets og støtteberettigede kostnader må fastsettes før en ordning lyses ut. Knytt tiltaket til strategi og arenautvikling Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032 prioriterer universell utforming. Den videre oppfølgingen bør inneholde målbare tiltak for fysisk tilgjengelighet, med ansvarlig departement, finansiering og årlig rapportering. Skifterom bør inngå i dette arbeidet og i utviklingen av politikken for kulturarenaer. Ved relevante statlige tilskudd til nye og vesentlig oppgraderte arenaer bør det kreves at behovet for skifterom vurderes tidlig og dokumenteres. Vilkårene må være forholdsmessige og tilpasset tilskuddsordningen. Vi foreslår en styrking av virkemidlene, og legger ikke til grunn at strategien allerede pålegger alle arenaer å etablere skifterom. Rapporteringen bør vise hvilke rom som er i drift, hvor de finnes, og når publikum kan bruke dem. Drift, rengjøring, vedlikehold og tilgjengelig informasjon må være avklart før et tiltak regnes som gjennomført. Forslag til komitémerknad Komiteen mener skifterom med skiftebenk for voksne og personløfter er nødvendig for at flere skal kunne delta i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter. Komiteen understreker behovet for både kompetansetiltak og finansiering av fysisk tilrettelegging i oppfølgingen av likestillingsstrategien. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027 legge fram en kostnadsberegnet pilot for skifterom på kultur- og idrettsarenaer, med forslag til finansiering, brukermedvirkning og krav til tilgjengelighet og varig drift. Håvard Ravn Ottesen Prosjektleder, Changing Places Norge [email protected] · www.changingplaces.no Kilder Prop. 1 S (2026–2027) · departementets budsjettforslag Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032
Oslo Filmfond/Filmregion Oslo og Viken · 8. oktober 2026Oslo Filmfond/Filmregion Oslo og Viken - Regionale filmfond - Kap. 334 Post 73
Vi er glade for at regjeringen i årets statsbudsjett opprettholder bevilgningene til filmfeltet. I en tid med mange prioriteringer og stramme budsjetter er det positivt at norsk film, TV og spill ikke svekkes. Samtidig vil vi oppfordre Kulturkomiteen til å vurdere en styrking av de regionale filmfondene. I konkurranse med sterke intensiver i utlandet er det de regionale filmfondene som sørger for at norske prosjekter gjennomføres i Norge. Fra 2027 vil Oslo Filmfond, Viken filmsenter og Mediefabrikken slå seg sammen til én organisasjon for filmbransjen i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud, med eierskap hos nevnte fylker. Dette er en region med rundt to millioner innbyggere og en stor del av den samlede norske film- og spillbransjen. Dagens fordelingsnøkkel mellom de regionale filmfondene gir Oslo Filmfond den klart minste tilskuddsrammen. Når fondet skal inngå i en større organisasjon med ansvar for en betydelig større region og bransje, blir det enda tydeligere at denne rammen ikke står i forhold til oppgaven som skal løses. Økte midler til regionale filmfond handler ikke bare om å styrke filmbransjen. Det handler om å sikre produksjon av norske filmer, serier og spill i Norge, og å gi publikum tilgang på norsk innhold av høy kvalitet, fra hele landet. Det handler også om arbeidsplasser og kompetansebygging, både i Oslo- og Akershusregionen og i mindre lokalsamfunn i Østfold og Buskerud. I tillegg skaper film-, serie- og spillproduksjoner betydelige ringvirkninger for annet næringsliv. Hver produksjon genererer aktivitet for blant annet transportnæringen, hotell- og reiselivsnæringen, serveringssteder og lokale leverandører. Vi ber derfor Kulturkomiteen om å gjøre en ny vurdering av bevilgningene til de regionale filmfondene, slik at også regionene på Østlandet får tilgang på tilskuddsmidler som står i forhold til innbyggertall, størrelse på regionen og aktivitetsnivå. Med sterkere regionale virkemidler kan vi bidra til å bygge en bærekraftig og konkurransedyktig filmbransje i hele regionen, og i hele landet. Med vennlig hilsen, Oslo Filmfond/Filregion Oslo og Viken
Kos & Kaos - The Nordic Jewish Network · 8. oktober 2026Et kompetansegap i arbeidet mot antisemittisme
Innspill fra Kos & Kaos – The Nordic Jewish Network / Compass North til behandlingen av Prop. 1 S (2026–2027), Kultur- og likestillingsdepartementet Norge har de siste årene styrket arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Samtidig ser vi et kompetansegap når det gjelder samtidsantisemittisme og digital antisemittisme. Antisemittisme er et komplekst fenomen med en lang historie, men uttrykksformene endrer seg og tilpasser seg samtidens politiske og kulturelle konflikter. Antisemittisme finnes på tvers av ideologiske miljøer og kan komme til uttrykk gjennom klassiske forestillinger om jødisk makt og kontroll, konspirasjonstenkning, demonisering, kollektiv ansvarliggjøring og Holocaust-inversjon. I dag opptrer antisemittiske forestillinger også i sammenhenger knyttet til Israel, sionisme og antisionisme og i nye former på digitale plattformer. Dette gjør feltet krevende. Kritikk av Israel eller israelsk politikk er ikke i seg selv antisemittisme, og antisionisme er ikke automatisk antisemittisme. Nettopp derfor trenger vi kompetanse som gjør det mulig å forstå kontekst og foreta presise grensedragninger. Gjennom Compass North har Kos & Kaos allerede bygget opp og tatt i bruk et spesialisert kompetanseprogram for dette formålet. Dette er ikke en idé til et fremtidig prosjekt. Programmet er operativt, brukes av norske institusjoner og er koblet til internasjonale fag- og praktikermiljøer. Utfordringen nå er å sikre at kompetansen som allerede er bygget opp, kan beholdes, videreutvikles og gjøres tilgjengelig over tid. Compass North er allerede i bruk Compass North er Kos & Kaos sitt kompetanseprogram om antisemittisme. Så langt i 2026 har vi gjennomført mer enn ti workshops med over 300 deltakere, blant annet fra NRK, PST, politiets mangfoldskontakter og hatkrimgruppe, NTNU, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Mellomkirkelig råd, Stopp Hatprat og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Programmet har en NPS på 86. Deltakerne kommer fra svært forskjellige institusjoner og fagmiljøer. Det er en styrke. Antisemittisme er ikke et problem som bare opptrer i skolen eller i møte med ekstremistiske miljøer. Det berører medier, arbeidsliv, akademia, sivilsamfunn, politi, offentlig sektor og den digitale offentligheten. Kompetansen må derfor kunne anvendes på tvers av samfunnsarenaer. Vår faglige samarbeidspartner er Zachary Schaffer, amerikansk underviser, fasilitator og ekspert på antisemittisme og depolarisering. Schaffer var medgrunnlegger av Project Shema og var sentral i utviklingen og skaleringen av organisasjonens undervisningsarbeid. Han har ledet hundrevis av workshops internasjonalt og arbeider i dag blant annet med antisemittismeundervisning, dialog på tvers av konfliktlinjer, depolarisering, ekstremisme og utvikling av undervisningsprogrammer. Compass North kombinerer denne internasjonale kompetansen med erfaring og kunnskap fra norsk kontekst og det norske jødiske miljøet. Vi samarbeider også med Fighting Online Antisemitism (FOA) om digital antisemittisme og deltar i European Practitioners Network Against Antisemitism (EPNA). Gjennom andre faglige samarbeid og nettverk er vi koblet til internasjonale kunnskapsmiljøer som arbeider med antisemittisme, jødisk liv, dialog og polarisering. Målet er ikke å importere ferdige amerikanske eller europeiske modeller. Vi henter kunnskap og metoder internasjonalt, prøver dem ut og tilpasser dem i møte med norske institusjoner og bygger erfaring som igjen kan deles med internasjonale fagmiljøer. En kombinasjon av kompetansefelt En av styrkene ved Compass North er at programmet kombinerer kunnskap som ofte finnes i forskjellige institusjoner og fagmiljøer. Vi kombinerer: – spesialisert kunnskap om samtidsantisemittisme – kunnskap om jødisk identitet, kultur, historie og religion – dialogbasert pedagogikk og arbeid med polarisering – relevant historisk og geopolitisk kunnskap om Israel og Midtøsten – internasjonal kompetanse om digital antisemittisme Denne kombinasjonen er viktig fordi samtidsantisemittisme ikke kan forstås utelukkende gjennom én av disse inngangene. Fagkunnskap må kobles med minoritetskunnskap Kompetanse om antisemittisme handler ikke bare om å kjenne definisjoner, historiske utviklingslinjer og antisemittiske stereotypier. Det krever også forståelse av jødisk identitet, kultur, historie og religion – og av hvordan antisemittisme faktisk oppleves og gjenkjennes av mennesker som lever jødiske liv. Dette er en viktig del av Compass North-modellen. Som en jødisk sivilsamfunnsorganisasjon kombinerer Kos & Kaos fagkunnskap med kunnskap forankret i det jødiske miljøet. Det gjør at vi også kan fungere som en form for tolk mellom jødiske erfaringer og norske institusjoner. Vi kan forklare hvorfor bestemte symboler, historiske referanser, konspirasjonsforestillinger eller former for kollektiv ansvarliggjøring kan ha en annen betydning og resonans i en jødisk kontekst enn de nødvendigvis har for en utenforstående. Dette betyr ikke at jødiske miljøer alene skal definere hva som er antisemittisme. Forskning, kritisk analyse og faglig uenighet er nødvendig. Men forskning om en minoritet og kunnskap fra minoriteten fyller ulike funksjoner. God kompetansebygging krever begge deler. Jødisk sivilsamfunn bør derfor ikke bare forstås som en målgruppe for statens arbeid mot antisemittisme. Det kan også være en kunnskapsressurs. Israel-kunnskap uten politisk agenda En annen del av kompetansegrunnlaget er historisk og geopolitisk kunnskap om Israel og Midtøsten. Compass North er ikke et undervisningsprogram om Israel, og formålet er ikke å forsvare israelsk politikk eller få deltakerne til å innta bestemte politiske standpunkter. Deltakerne kan være grunnleggende uenige om Israel, sionisme, Gaza, palestinske rettigheter eller norsk utenrikspolitikk. Programmet krever ikke politisk enighet. Samtidig er bakgrunnskunnskap om Israel, sionismens historie, den israelsk-palestinske konflikten og den bredere geopolitiske konteksten verdifull når man skal forstå samtidsantisemittisme. Det skyldes ganske enkelt at mange av de vanskeligste grensedragningene i dag oppstår nettopp i denne konteksten. Det er vanskelig å analysere Israel-relatert antisemittisme dersom man mangler kunnskap om Israel. Det er vanskelig å vurdere påstander om sionisme uten å kjenne begrepets historie og ulike betydninger. Og det er vanskelig å forstå når en politisk diskusjon beveger seg over i kollektiv ansvarliggjøring eller klassiske antisemittiske forestillinger dersom man ikke forstår den politiske konteksten ytringene inngår i. Denne kunnskapen fungerer derfor som kontekstkompetanse, ikke som politisk opplæring. Dette er viktig begge veier. Målet er verken å stemple legitim Israel-kritikk som antisemittisme eller å overse antisemittisme fordi den uttrykkes gjennom et politisk språk om Israel. Spesialistkompetanse skal gjøre grensedragningene mer presise. Når antisemittisme blir politisk vanskelig å arbeide med Gjennom Compass North møter vi et gjentakende problem: Mange fagpersoner og organisasjoner ønsker å arbeide mot antisemittisme, men opplever feltet som vanskelig å navigere. Norge har en rekke organisasjoner og institusjoner med betydelig kompetanse på diskriminering, hatefulle ytringer, dialog, rasisme og gruppefiendtlighet. Dette er viktige miljøer og naturlige samarbeidspartnere. Stopp Hatprat er ett eksempel. Organisasjonen har hatt dialog med både Kos & Kaos og Jødisk ungdomsforening og har deltatt på to Compass North-workshops. Slike samarbeid er verdifulle, og vi ønsker mer av dem. Samtidig viser erfaringene våre hvorfor generell kompetanse om diskriminering og hatefulle ytringer ikke alltid er tilstrekkelig når man skal arbeide konkret med antisemittisme. Når man går fra et generelt standpunkt mot antisemittisme til å arbeide med samtidige uttrykk, kommer vanskelige spørsmål raskt opp: Israel og Palestina, sionisme og antisionisme, Holocaust-inversjon, kollektiv ansvarliggjøring, konspirasjonsforestillinger og grensene mellom legitim politisk kritikk og antisemittiske forestillinger. Dette skjer i et svært polarisert offentlig ordskifte. Vår erfaring er at organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider synlig med antisemittisme kan bli utsatt for betydelig press, hat og hets og møtes med krav om å legitimere selve arbeidet eller samtidig ta politisk stilling til Israel og Palestina. Da kreves mer enn gode intensjoner. Det kreves faglig trygghet til å kunne stå i uenighet, forklare grensedragninger og fastholde at arbeidet mot antisemittisme er legitimt også når mennesker er dypt uenige om Midtøsten. Spesialisert kompetanse gir derfor ikke bare kunnskap om hva antisemittisme er. Den gir institusjoner større trygghet til å identifisere den, snakke om den og stå i arbeidet når det blir vanskelig. Krysspresset gjelder også etablerte fagmiljøer Også store og etablerte fagmiljøer kan havne i dette krysspresset. HL-senteret har en helt sentral rolle i norsk forskning og kunnskapsutvikling om Holocaust, antisemittisme og minoriteter. Samtidig har det de siste årene vært offentlige uenigheter mellom deler av det jødiske miljøet og HL-senteret, der jødiske organisasjoner har uttrykt bekymring for hvordan jødiske erfaringer og perspektiver blir forstått og representert. Fra en annen kant har Dembra og HL-senteret møtt sterk offentlig og faglig kritikk av undervisningsmateriell om Israel–Palestina-konflikten. Det aktuelle opplegget ble senere avpublisert. HL-senteret har selv beskrevet hvor krevende det var å utvikle et nytt opplegg som ivaretok mangfoldet av perspektiver. Poenget er ikke å ta stilling til disse konkrete uenighetene eller å svekke HL-senterets rolle. Tvert imot illustrerer de hvor krevende dette fagfeltet er. Hvis selv et stort og etablert forsknings- og kompetansemiljø kan møte betydelig krysspress når antisemittisme, jødisk identitet, Israel og Palestina møtes, er det ikke overraskende at mindre organisasjoner, lærere, offentlige institusjoner eller andre fagmiljøer kan oppleve usikkerhet. Norge trenger derfor flere typer kompetanse som utfyller hverandre. Compass North skal ikke erstatte forskningsmiljøer som HL-senteret, brede tiltak som Dembra eller organisasjoner som Stopp Hatprat. Vår funksjon er en annen: å tilføre spesialisert kompetanse og jødisk minoritetskunnskap som det bredere feltet kan samarbeide med og trekke på. Målet bør ikke være at alle skal kunne alt. Målet bør være en infrastruktur hvor sterke spesialistmiljøer og brede kompetansemiljøer utfyller hverandre. Holocaustundervisning, jødisk liv og samtidsantisemittisme Det er også nødvendig å skille tydeligere mellom tre beslektede, men forskjellige kompetansefelt. Holocaustundervisning handler blant annet om Holocaust, nazisme, folkemord, historie og minnekultur. Kunnskap om jødisk liv handler om jødedom, kultur, historie, identitet og den jødiske minoriteten i Norge i dag. Kompetanse om samtidsantisemittisme omfatter blant annet moderne konspirasjonsforestillinger, forestillinger om jødisk makt og kontroll, kollektiv ansvarliggjøring, Holocaust-inversjon, Israel-relatert antisemittisme, sionisme og antisionisme og digitale uttrykksformer. Feltene overlapper og bør styrke hverandre, men de er ikke utskiftbare. Å vite hva Holocaust var, er ikke det samme som å kunne gjenkjenne antisemittisme i 2026. Det samme gjelder bred kompetanse om rasisme og diskriminering. Spesialisert kompetanse om antisemittisme står ikke i motsetning til det bredere arbeidet. Den er en ressurs for dette arbeidet. Digital antisemittisme krever egen kapasitet En stadig større del av offentligheten befinner seg på digitale plattformer. Antisemittiske forestillinger utvikles, spres og normaliseres derfor også digitalt. Gjennom samarbeid med Fighting Online Antisemitism har Kos & Kaos begynt å bygge norsk kapasitet på dette området. FOA er et internasjonalt spesialistmiljø innen monitorering, analyse, rapportering, forskning og opplæring og samarbeider med blant andre Meta, TikTok og Google. I 2026 gjennomførte FOA et norsk pilotprosjekt sammen med Kos & Kaos og det norske jødiske miljøet. Om lag 30 personer deltok i opplæringen, åtte frivillige arbeidet videre med monitorering, og rundt 90 innmeldinger ble gjennomgått over en periode på to måneder. Pilotprosjektet var avgrenset og gir ikke et representativt bilde av omfanget av digital antisemittisme i Norge. Formålet var å bygge kompetanse og undersøke hvordan internasjonal metodikk kunne anvendes i norsk kontekst. Erfaringene viste blant annet eksempler på klassiske konspirasjonsforestillinger om jødisk makt og kontroll, demonisering, Holocaust-inversjon og kollektiv ansvarliggjøring. De viste også hvordan organisert høyreekstrem og nynazistisk antisemittisme kan eksistere parallelt med retorikk der geopolitisk diskurs eller konspirasjonsfortellinger glir over i forestillinger om jøder som gruppe. Også her er presisjon avgjørende. Kritikk av Israel er ikke i seg selv antisemittisme. Evnen til å skille legitim politisk kritikk fra antisemittiske narrativer og forestillinger er nettopp en del av spesialistkompetansen. Digital antisemittisme er samtidig et område hvor internasjonalt samarbeid er særlig viktig. Plattformene er globale, narrativene beveger seg over landegrenser, og metodene for monitorering og analyse utvikles internasjonalt. Hvor hører denne kompetansen hjemme? Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett er en naturlig inngang til dette spørsmålet. Regjeringens likestillingspolitikk omfatter målet om et samfunn uten rasisme og diskriminering. Kap. 351 finansierer forskning, utredning, kompetanse og tilskuddsordninger på likestillingsområdet. Innenfor post 70 foreslås det satt av 25,2 millioner kroner til ordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Budsjettet omtaler rasisme, diskriminering, hatefulle ytringer, ekstremisme, polarisering og dialog. Samtidsantisemittisme og digital antisemittisme er imidlertid ikke tydelig synlige som egne kompetansefelt i denne infrastrukturen. Det betyr ikke at KUD eller Bufdir ikke arbeider mot antisemittisme. Spørsmålet vi reiser, er et annet: Hvor i statens virkemiddelapparat skal den spesialiserte kompetansen om samtidsantisemittisme og digital antisemittisme bygges, videreutvikles og opprettholdes? I dag ligger ansvaret mellom flere sektorer. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for Handlingsplan mot antisemittisme, nasjonal minoritetspolitikk og jødisk liv. Kultur- og likestillingsdepartementet og Bufdir har sentrale virkemidler knyttet til rasisme, diskriminering, hatefulle ytringer, likestilling, polarisering og sivilsamfunn. Utdanningsfeltet har ansvar for skole, demokratiopplæring, Holocaustundervisning og viktige deler av det forebyggende arbeidet. Alle disse delene er nødvendige. Problemet oppstår dersom alle arbeider med deler av feltet uten at noen har ansvar for at den spesialiserte kompetansen om fenomenet som helhet bygges og opprettholdes. Vi støtter bedre samordning. Men samordning må ikke føre til faglig utvisking. Ulike former for gruppefiendtlighet har fellestrekk, men også forskjellige historier, mekanismer, stereotypier og uttrykksformer. Spesialisert kunnskap om antisemittisme står derfor ikke i motsetning til et bredere antirasistisk arbeid. Den gjør det bredere arbeidet bedre i stand til å identifisere og håndtere antisemittisme når den faktisk oppstår. Fra operativt prosjekt til varig norsk kapasitet Compass North har allerede gått fra idé og utvikling til operativ virksomhet. Vi har metodikk. Vi har gjennomførte workshops. Vi har erfaring fra norske institusjoner. Vi har en internasjonalt erfaren faglig samarbeidspartner. Vi har bygget forbindelser til europeiske fag- og praktikernettverk. Vi har startet arbeidet med å bygge norsk kompetanse om digital antisemittisme. Utfordringen nå er ikke å bevise at programmet kan gjennomføres. Utfordringen er å sikre at kompetansen ikke forsvinner fordi finansieringen er kortsiktig og prosjektbasert. Forutsigbar og bærekraftig finansiering vil gjøre det mulig å planlegge over flere år, følge institusjoner over tid, videreutvikle undervisningsopplegget, produsere norske ressurser, bygge opp norsk fasilitatorkapasitet, systematisere arbeidet med digital antisemittisme, evaluere og dokumentere resultater og opprettholde forbindelsen til internasjonale fagmiljøer. Det vil også gjøre kompetansen mindre personavhengig. Skal Norge bygge reell kapasitet på feltet, må kunnskap og metode kunne overføres til flere norske fasilitatorer og institusjoner. Dette handler derfor om noe mer enn finansiering av enkeltstående workshops. Målet er å gjøre et operativt prosjekt til varig norsk kompetansekapasitet. Dette ber vi komiteen om 1. Sikre forutsigbar og bærekraftig finansiering av Compass North Compass North bør gis rammer som gjør langsiktig planlegging, institusjonsoppfølging, metodeutvikling og oppbygging av norsk kapasitet mulig. Finansieringen bør gjøre det mulig å videreføre et operativt tilbud som allerede er i bruk, samtidig som kompetansen forankres bredere gjennom norske ressurser og opplæring av flere fasilitatorer. 2. Gjør samtidsantisemittisme og digital antisemittisme tydelig i KUDs og Bufdirs virkemiddelapparat Spesialisert kompetanse om antisemittisme bør inngå eksplisitt i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Relevante fag- og praktikermiljøer, inkludert jødiske sivilsamfunnsaktører med dokumentert kompetanse, bør involveres i utviklingen av tiltak og kompetanse. 3. Avklar det langsiktige ansvaret Regjeringen bør avklare hvordan spesialisert kompetanse om samtidsantisemittisme og digital antisemittisme skal bygges, ivaretas og finansieres på tvers av Kultur- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og utdanningsfeltet. Bedre samordning må ikke innebære at antisemittisme forsvinner som selvstendig kompetansefelt. Forslag til komitémerknad «Komiteen viser til behovet for spesialisert kompetanse om samtidsantisemittisme og digital antisemittisme. Komiteen mener at slik kompetanse må inngå tydelig i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og understreker betydningen av å benytte og videreutvikle eksisterende fag- og praktikermiljøer med dokumentert kompetanse. Komiteen mener det er viktig å sikre forutsigbare rammer for kompetansebygging på feltet og ber regjeringen avklare hvordan denne kompetansen skal ivaretas på tvers av relevante sektorer.» Vi ber ikke Stortinget om å finansiere en idé eller bygge et nytt kompetansemiljø fra grunnen av. Kompetansen finnes. Den er allerede i bruk. Norske institusjoner etterspør den. Nå trenger den forutsigbare rammer som gjør at den kan beholdes, videreutvikles og bygges til varig norsk kapasitet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer