AvholdtMuntlig høring

Familie- og kulturkomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

3 programmer

· Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 Høringssal 1

Åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité mandag 19. oktober 2026

Familie- og kulturkomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027))

  1. 1

    mandag 19. oktober

  2. 09.00 - 09.01

    Komitéleder Bente Estil ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 5 organisasjoner

  4. 09.01 - 09.04

    NORSK FOSTERHJEMSFORENING;Elisabeth Udjus, politisk rådgiver;Tone Granaas, generalsekretær

  5. 09.04 - 09.07

    VIRKE HELSE OG VELFERD;Anne Toft, bransjeleder omsorg

  6. 09.07 - 09.10

    NHO GENEO ;Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør

  7. 09.10 - 09.13

    IDEELT BARNEVERNSFORUM (IB);Anne-Lena Brustad, koordinator i ib

  8. 09.13 - 09.16

    STIFTELSEN CRUX;Jorunn Heggelund, generalsekretær;Asbjørn Sagstad, seniorrådgiver

  9. 09.16 - 09.26

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring med 5 organisasjoner

  11. 09.27 - 09.30

    BARNEOMBUDET;Mina Gerhardsen, barneombud;Simon Johnsen, seniorrådgiver samfunnskontakt;Kristin Holte, seniorrådgiver fag;Thomas Axelsen, fagsjef

  12. 09.30 - 09.33

    BARNEVERNSPEDAGOGENE I AKADEMIKERFORBUNDET;Ellen Galaasen, leder

  13. 09.33 - 09.36

    FAGFORBUNDET;Iren Luther, leder yrkesseksjon helse og sosial ;Cecilie Haga , rådgiver ;Marthe Myhr, rådgiver ;Svend Morten Voldsrud, nesteder

  14. 09.36 - 09.39

    ADOPSJON NORGE;Øyvind Bakke Reier, leder;Daniel Rød, nestleder

  15. 09.39 - 09.42

    LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN (LFB);Shimron Mohd, fagansvarlig ;Hemen Hajiji, styremedlem

  16. 09.42 - 09.52

    Felles spørsmålsrunde

  17. 17

    Felles høring med 5 organisasjoner

  18. 09.53 - 09.56

    STIFTELSEN KIRKENS FAMILIEVERN;Hilde Barstad, direktør

  19. 09.56 - 09.59

    KS;Kristin Holm Jensen KS, avdelingsdirektør

  20. 09.59 - 10.02

    FO (FELLESORGANISASJONEN);Ole Henrik Kråkenes, medlem av forbundsledelsen i fo;Tonje Wejden, seniorrådgiver

  21. 10.02 - 10.05

    HOME-START NORGE;Morten Singstad, generalsekretær;Liselotte Karlsson, seniorrådgiver

  22. 10.05 - 10.08

    1001-ALLIANSEN (UNDER LANDSFORENINGEN 1001 DAGER);Anine Charlsen, utviklingsansvarlig;Lena Yri Engelsen, generalsekretær

  23. 10.08 - 10.18

    Felles spørsmålsrunde

  24. 10.18 - 10.35

    Pause

  25. 25

    Felles høring med 5 organisasjoner

  26. 10.35 - 10.38

    JORDMORFORBUNDET NSF;Trude Tennefoss Fostervoll, seniorrådgiver;Sara Fugledal Wiik, leder i jordmorforbundet nsf;Marita Helgesen Kvaal, seniorrådgiver;Malin Myklebust, seniorrådgiver

  27. 10.38 - 10.41

    HELSESYKEPLEIERNE NSF ;Jorunn Grøndalen, fagrådgiver helsesykepleierne nsf;Ann Karin Swang, leder helsesykepleierne nsf

  28. 10.41 - 10.44

    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING;Kari Helene Paratapuoli, generalsekretær;Maren Kurdøl, politisk rådgiver

  29. 10.44 - 10.47

    LY - FOR DEG MED EN OPPVEKST PREGET AV VOKSNES RUS ;Kristin Oudmayer, generalsekretær;Sara Thune Beitz, pårørenderepresentant

  30. 10.47 - 10.50

    HK NORGE ;Christopher Beckham, forbundsleder;Samra Akhtar, 2. nestleder;Tormod Årum, faglig sekretær

  31. 10.50 - 11.00

    Felles spørsmålsrunde

  32. 32

    Felles høring med 5 organisasjoner

  33. 11.01 - 11.04

    FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON;Åsta Tale Strand, seniorrådgiver;Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder

  34. 11.04 - 11.07

    UNGE FUNKSJONSHEMMEDE;Ingvild Østli, generalsekretær;Siri Espe, interessepolitisk leder

  35. 11.07 - 11.10

    REDD BARNA;Camilla Engeset, spesialrådgiver barn på flukt ;Stina Hamberg, spesialrådgiver levekår og inkludering

  36. 11.10 - 11.13

    PRESS - REDD BARNA UNGDOM;Ask Stenseth-Kilstad, leder;Knut Nonstad Wassmo, 1.nestleder

  37. 11.13 - 11.16

    UNICEF NORGE;Elin Saga Kjørholt, direktør barns rettigheter ;Embla Husby Jørgensen, politisk seniorrådgiver

  38. 11.16 - 11.26

    Felles spørsmålsrunde

  39. 39

    Felles høring med 5 organisasjoner

  40. 11.27 - 11.30

    KIRKENS BYMISJON;Ivar Stokkereit, assisterende generalsekretær

  41. 11.30 - 11.33

    BLÅ KORS;Ingvild Belck-Olsen, leder politikk;Kristian Rem , virksomhetsleder

  42. 11.33 - 11.36

    NORGES RØDE KORS;Mona Reigstad Dabour, politisk seniorrådgiver;Ingvild Rønningen, leder for humanitære programmer;Bahar Mahzooni , fagrådgiver

  43. 11.36 - 11.39

    RÅDET FOR PSYKISK HELSE;Tove Gundersen, generalsekretær;Charlotte Lundgren, spesialrådgiver

  44. 11.39 - 11.42

    MIR;Hege Iversen, daglig leder

  45. 11.42 - 11.52

    Felles spørsmålsrunde

  46. 11.52 - 12.25

    Lunsj

  47. 47

    Felles høring med 6 organisasjoner

  48. 12.25 - 12.28

    KRISESENTERSEKRETARIATET;Ane Fossum, daglig leder;Mina Hennum Mohseni, kommunikasjonsrådgiver

  49. 12.28 - 12.31

    STIFTELSEN NOK. NORGE;Sissel Ringstad, rådgiver;Ingvild Hestad Torkseln, daglig leder

  50. 12.31 - 12.34

    STINE SOFIES STIFTELSE;Inga Marte Thorkildsen, politisk rådgiver/samfunnskontakt

  51. 12.34 - 12.37

    ACTIS - RUSFELTETS SAMARBEIDSORGAN;Inger Lise Hansen, generalsekretær;Kristine Borge, leder for fag og samfunn;Nicolai Skorge Bogre, politisk rådgiver

  52. 12.37 - 12.40

    FORENINGEN MOT PSYKISK VOLD;Elisabeth Hatlem, generalsekretær;Cecilie Andersen, nestleder

  53. 12.40 - 12.43

    SELVHJELP FOR INNVANDRERE OG FLYKTNINGER SEIF;Belinda de Leon, administrasjonsleder;Seynab Mikalsen, rådgiver

  54. 12.43 - 12.53

    Felles spørsmålsrunde

  55. 55

    Felles høring med 6 organisasjoner

  56. 12.54 - 12.57

    LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET;Taran Knudstad, ;Aurora Nilsen, politisk rådgiver

  57. 12.57 - 13.00

    NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO);Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør arbeidsliv og kompetanse;Vibeke Saarem, prosjektleder jenter og teknologi

  58. 13.00 - 13.03

    NORSK SYKEPLEIERFORBUND;Gro Lillebø, 2. nestleder;Nina Merete Kristiansen, seniorrådgiver

  59. 13.03 - 13.06

    NORGES KVINNELOBBY;Sara Rydland Nærum, daglig leder;Ronja Smedby,

  60. 13.06 - 13.09

    NORSK KVINNESAKSFORENING;Aud Lise Norheim, styremedlem;Yvonne Andersen , styremedlem

  61. 13.09 - 13.12

    FOKUS - FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL;Sylvi Bratten, daglig leder;Axel Aronsson, kommunikasjonsrådgiver

  62. 13.12 - 13.22

    Felles spørsmålsrunde

  63. 63

    Felles høring med 6 organisasjoner

  64. 13.23 - 13.26

    REFORM - RESSURSSENTER FOR MENN;Are Saastad, daglig leder;Berit Eggebø Næss, seniorrådgiver

  65. 13.26 - 13.29

    KOS & KAOS - THE NORDIC JEWISH NETWORK;Ester Nafstad, nestleder

  66. 13.29 - 13.32

    SKEIVT KRISTENT NETTVERK;Solveig Gjesdal , generalsekretær;Mona Høvset, styremedlem

  67. 13.32 - 13.35

    LANDSFORENINGEN FOR SKEIVE FUNKISER;Ihra Lill Scharning, politisk nestleder skeive funkiser

  68. 13.35 - 13.38

    FRI - FORENINGEN FOR KJØNNS- OG SEKSUALITETSMANGFOLD;Stephen Adom, leder

  69. 13.38 - 13.41

    STIFTELSEN HELSEUTVALGET;Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder;Bera Ulstein Moseng, seniorrådgiver

  70. 13.41 - 13.51

    Felles spørsmålsrunde

  71. 71

    Felles høring med 6 organisasjoner

  72. 13.52 - 13.55

    NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ ;Zaineb Al- Samerai, idrettspresident;Kristine Dahl, seniorrådgiver idrettspolitikk

  73. 13.55 - 13.58

    FRIVILLIGHET NORGE;Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær;Camilla Svendsen Skriung, politisk seniorrådgiver

  74. 13.58 - 14.01

    DEN NORSKE TURISTFORENING (DNT);Marte Bulie, seksjonsleder friluftsliv t)

  75. 14.01 - 14.04

    NORSK FRILUFTSLIV;Ingeborg Gjærum, generalsekretær;Siri Meland, fagsjef naturforvaltning

  76. 14.04 - 14.07

    UNGDOM OG FRITID ;Michael Li Stene, politisk rådgiver;Even Ulsnæs, avdelingsleder samfunn

  77. 14.07 - 14.10

    TVERGA;Lisa Mari Watson, daglig leder;Hege Uglebakken, politisk rådgiver og samfunnskontakt

  78. 14.10 - 14.20

    Felles spørsmålsrunde

  79. 14.20 - 14.38

    Pause

  80. 80

    Felles høring med 5 organisasjoner

  81. 14.38 - 14.41

    ABELIA;Birgitte Brekke, leder for sivilsamfunn;Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør;Eva Strømme Moshuus, politisk rådgiver

  82. 14.41 - 14.44

    NORGES E-SPORTFORBUND;Andre Baumann, generalsekretær

  83. 14.44 - 14.47

    KREFTFORENINGEN;Nikolay Edin Larsen, rådgiver;Lars Dahlgren, rådgiver

  84. 14.47 - 14.50

    REDNINGSSELSKAPET;Elin Wilson Horn, senior politisk rådgiver;Tanja Krangnes, avdelingsleder frivillighet og forebyggende

  85. 14.50 - 14.53

    NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND;Daniel Masvik, seniorrådgiver politikk

  86. 14.53 - 15.03

    Felles spørsmålsrunde

  87. 87

    Felles høring med 6 organisasjoner

  88. 15.04 - 15.07

    NORGES MUSIKKORPS FORBUND;Finn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær;Tron Bamrud, president

  89. 15.07 - 15.10

    NORGES KORFORBUND;Kim Stian Gjerdingen Bakke, generalsekretær;Rune Frank Brunslid, assisterende generalsekretær

  90. 15.10 - 15.13

    KORALLIANSEN;Kjetil Aamann, styreleder;Aksel Tollåli, styremedlem;Kim Stian Gjerdingen Bakke, nestleder

  91. 15.13 - 15.16

    NORSK FORENING FOR MUSIKKTERAPI;Karoline Gjertsen, styremedlem;Gisle Sanchez Fuhr, daglig leder

  92. 15.16 - 15.19

    DE UNGES ORKESTERFORBUND (UNOF);Henrik Aarnes, styreleder;Torunn Kristoffersen, rådgiver;Terje Winther, daglig leder

  93. 15.19 - 15.22

    MUSIKK I SKOLEN;Ulrika Bergroth-Plur, daglig leder musikk i skolen;Jarle Flemvåg, daglig leder

  94. 15.22 - 15.32

    Felles spørsmålsrunde

  95. 15.32 - 15.58

    Pause

  96. 96

    Felles høring med 5 organisasjoner

  97. 15.58 - 16.01

    NOREGS UNGDOMSLAG;Magni Hjertenes Flyum, generalsekretær;Tone Mjelde, leiar

  98. 16.01 - 16.04

    NYNORSK FORUM;Magni Flyum, generalsekretær, noregs ungdomslag;Peder Lofnes Hauge, leiar Noregs mållag

  99. 16.04 - 16.07

    LANDSRÅDET FOR NORGES BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER;Jakob Øvensen Aanderaa, styreleder;Anna Glæserud Samuelsen, politisk rådgiver

  100. 16.07 - 16.10

    TVILLINGFORENINGEN;Trude Karlsen Molvik Molvik, generalsekretær;Ragnhild Male Hartviksen, forsknings- og utviklingsleder

  101. 16.10 - 16.13

    SLEKT OG DATA;Lina Bjelland Myrvoll, generalsekretær

  102. 16.13 - 16.23

    Felles spørsmålsrunde

  103. 103

    Felles høring med 5 organisasjoner

  104. 16.24 - 16.27

    FUNDRAISING NORGE;Per Mejlænder Brynning, kommunikasjonsansvarlig;Siri Nodland, geberalsekretær

  105. 16.27 - 16.30

    STIFTELSEN DAM;Anders Kjellevold, politisk rådgiver;Hans Christian Lillehagen, generalsekretær

  106. 16.30 - 16.33

    NORGES HANDIKAPFORBUND;Tove Linnea Brandvik, forbundsleder;Bjarne Kristoffersen, generalsekretær;Johannes Kiese, politisk rådgiver

  107. 16.33 - 16.36

    SPILLAVHENGIGHET NORGE;Runa Årskog, rådgiver nettverk og brukermedvirkning

  108. 16.36 - 16.39

    FORANDRINGSFABRIKKEN STIFTELSE;Glorija Grabovac, ;Nobar proff,

  109. 16.39 - 16.49

    Felles spørsmålsrunde

  110. 110

    Felles høring med 6 organisasjoner

  111. 16.50 - 16.53

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Rhiannon Edwards, bransjedirektør kultur og kreativ næring

  112. 16.53 - 16.56

    NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING;Morten Gjelten, direktør

  113. 16.56 - 16.59

    KS KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON;Line Anni Solbakken, spesialrådgiver;Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør

  114. 16.59 - 17.02

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Åslaug Løseth Magnusson, fagsjef kultur;Astrid Driva Rødsand, forhandlingsleder musikk og scenekunst

  115. 17.02 - 17.05

    RUIJAN KVÄÄNILIITTO / NORSKE KVENERS FORBUND;Rune Sundelin, nestleder;Kristin Mellem , leder

  116. 17.05 - 17.08

    PAHN - SENTER FOR SCENEKUNST NORGE;Siri Leonardsen, nestleder i pahn

  117. 17.08 - 17.18

    Felles spørsmålsrunde

  118. 17.18 - 17.33

    Pause

  119. 119

    Felles høring med 5 organisasjoner

  120. 17.33 - 17.36

    CREO;Hans Ole Rian, forbundsleder;Cathrine Nyheim, nestleder;Geir Grønnestad, nestleder

  121. 17.36 - 17.39

    SKUESPILLERFORBUNDET;Per Emil Grimstad, forbundsleder

  122. 17.39 - 17.42

    SKUESPILLER- OG DANSERALLIANSEN AS;Tone Øvrebø Johannessen, daglig leder;Sindre Postholm , ansatt skuespiller

  123. 17.42 - 17.45

    STIFTELSEN PRODA PROFESJONELL DANSETRENING;Eva Grainger, daglig leder

  124. 17.45 - 17.48

    NORSKE DANSEKUNSTNERE, FORBUND;Live Rosenvinge, forbundsleder;Mathias Storltenberg, styremedlem ;Ole Kristian Tangen, styremedlem

  125. 17.48 - 17.58

    Felles spørsmålsrunde

  126. 126

    Felles høring med 6 organisasjoner

  127. 17.59 - 18.02

    NORSK KOMPONISTFORENING;Knut Olaf Sunde, styreleder;Pål Grødahl, politisk rådgjevar

  128. 18.02 - 18.05

    DRAMATIKERFORBUNDET;Ellisiv Lindkvist, forbundsleder;Gjermund Stenberg Eriksen, nestleder;Tonje Kristensen, generalsekretær

  129. 18.05 - 18.08

    NORSK JAZZFORUM;Gry Bråtømyr, daglig leder

  130. 18.08 - 18.11

    OPERANORGE;Pål Scott Hagen, operasjef;Frank Runar Gansmo, operaprodusent;Line Lønning Andresen, operasjef

  131. 18.11 - 18.14

    NORSK OPERASANGERFORBUND ;Patrick Egersborg, styreleder

  132. 18.14 - 18.17

    FOLKORG - ORGANISASJON FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS;Aslak Brimi, dagleg leiar;Kristian Hanto, styreleiar

  133. 18.17 - 18.27

    Felles spørsmålsrunde

  134. 134

    Felles høring med 2 organisasjoner - Statsbudsjettet 2027 og mediepolitiske styringssignaler

  135. 18.28 - 18.33

    AMEDIA AS;Frank Gander , fungerende direktør for samfunn og kommunikasjon ;Petter Høiseth , konserndirektør for stabsfunksjoner

  136. 18.33 - 18.38

    SÁLAS - SAMISK FORLEGGER- OG AVISFORENING;Geir Wulff, sjefredaktør i Ságat;Iselin Skum-Gaino, sjefredaktør Avvir

  137. 18.38 - 18.48

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 1 i Akersgt. 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortingets komitéhus i Akersgata 18 Høringssal 2

Åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité torsdag 22. oktober 2026

Familie- og kulturkomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027))

  1. 1

    torsdag 22. oktober

  2. 09.00 - 09.01

    Komitéleder Bente Estil ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 5 organisasjoner

  4. 09.01 - 09.04

    KULTURALLIANSEN;Stian Seland, daglig leder

  5. 09.04 - 09.07

    TEATER MANU;Morten Sletten, administrativ leder;Marianne Larosi, tegnspråktolk;Janne Langaas, teatersjef

  6. 09.07 - 09.10

    SAMSPILL INTERNATIONAL MUSIC NETWORK;Siri Kvambe, daglig leder;Hans Ole Rian, styreleder

  7. 09.10 - 09.13

    TEATERFORBUNDET NORGE;Elin Rise , ;Jarl Flaaten Bjørk ,

  8. 09.13 - 09.16

    NORGES FRIVILLIGSENTRALER;Trine Haug, nestleder norges frivilligsentraler / daglig leder frosta frivilligsentral;Anna Charlotte Larsen, rådgiver norges frivilligsentraler

  9. 09.16 - 09.26

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring med 4 organisasjoner

  11. 09.27 - 09.30

    BALANSEKUNST;Joakim Aadland, daglig leder;Jacob Kreyberg, politisk rådgiver

  12. 09.30 - 09.33

    KUNSTNERNETTVERKET;Geir Egil Bergjord, leder av arbeidsutvalget;Elisabeth Sjaastad, medlem av arbeidsutvalget;Ellisiv Lindkvist, medlem av arbeidsutvalget

  13. 09.33 - 09.36

    KUNSTSENTRENE I NORGE (KIN);Hanne Ulla, styreleder ;Karen Rosness, kommunikasjonsrådgiver ;Tina R. Hanssen, styremedlem

  14. 09.36 - 09.39

    NORSKE KUNSTFORENINGER;Stein Helge Mandelid, styreleder;Christian A. Kiøsterud, organisasjon- og kommunikasjonsrådgiver

  15. 09.39 - 09.47

    Felles spørsmålsrunde

  16. 09.47 - 10.10

    Pause for å sette stortingsmøtet

  17. 17

    Felles høring med 6 organisasjoner

  18. 10.10 - 10.13

    NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE;Putte Helene Dal, styreleder;Cato Fossum, politisk rådgiver;Lise Stang Lund, daglig leder

  19. 10.13 - 10.16

    NORSKE BILLEDKUNSTNERE;Geir Egil Bergjord, styreleder;Mikael Helgaseth, jurist og politisk rådgiver ;Gyrid Garshol, daglig leder

  20. 10.16 - 10.19

    NORSKE GRAFIKERE;Cathrine Finsrud, styreleder;Kristin Mandt Heim, daglig leder

  21. 10.19 - 10.22

    NORSK BILLEDHOGGERFORENING;Gunnhild Torgersen, styreleder i norsk billedhoggerforening;Erika Stöckel, nestleder

  22. 10.22 - 10.25

    UNGE KUNSTNERES SAMFUND;Ragnhild Aamås, styreleder;Andreas Olavssønn Rongen, nestleder

  23. 10.25 - 10.28

    LANDSFORENINGEN NORSKE MALERE;Anders Kjellesvik, styreleder lnm;Randi Thommessen, daglig leder lnm

  24. 10.28 - 10.38

    Felles spørsmålsrunde

  25. 25

    Felles høring med 4 organisasjoner

  26. 10.39 - 10.42

    NORSKE KULTURARRANGØRER;Siri Haugan Holden, daglig leder

  27. 10.42 - 10.45

    ARRANGØRFORUM;Gry Bråtømyr, daglig leder norsk jazzforum;Aslak Brimi, daglig leder folkorg

  28. 10.45 - 10.48

    KULTURROM;Karen Sofie Sørensen, daglig leder

  29. 10.48 - 10.51

    FORENINGEN NORDEN;Fredrik Emil Aas, politisk rådgiver;Espen Stedje, generalsekretær

  30. 10.51 - 10.59

    Felles spørsmålsrunde

  31. 31

    Felles høring med 5 organisasjoner

  32. 11.00 - 11.03

    DEN NORSKE FORFATTERFORENING;Sivert Nesbø, leder;Elin Øy, generalsekretær

  33. 11.03 - 11.06

    FORFATTERFORBUNDET;Vibeke Koehler, leder;Eystein Hanssen, generalsekretær

  34. 11.06 - 11.09

    NORSK OVERSETTERFORENING;Elisabeth Beanca Halvorsen, foreningsleder

  35. 11.09 - 11.12

    NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING;Cathrine Sandnes, generalsekretær ;Kristine Isaksen, seniorrådgjevar politikk, bransje og formidling

  36. 11.12 - 11.15

    NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE;Alexander Løken, leder;Sanne Mathiassen, nestleder

  37. 11.15 - 11.25

    Felles spørsmålsrunde

  38. 11.25 - 12.10

    Pause for votering og lunsj

  39. 39

    Felles høring med 5 organisasjoner

  40. 12.11 - 12.14

    FORLEGGERFORENINGEN ;Trine Skei Grande, direktør;Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt

  41. 12.14 - 12.17

    BOKHANDLERFORENINGEN;Anne Schiøtz, direktør

  42. 12.17 - 12.20

    NORSK FORFATTERSENTRUM;Ingvild Christine Herzog, daglig leder

  43. 12.20 - 12.23

    NORSK BIBLIOTEKFORENING;Helene Voldner, leder

  44. 12.23 - 12.26

    NORSK KRITIKERLAG;Hilde Halvorsrød, styreleder;Anne Merethe Prinos, generalsekretær

  45. 12.26 - 12.36

    Felles spørsmålsrunde

  46. 46

    Felles høring med 5 organisasjoner

  47. 12.37 - 12.40

    STIFTELSEN LITTERATURHUSET;Susanne Kaluza, leder

  48. 12.40 - 12.43

    STIFTELSEN LESE;Vibeke Røgler, daglig leder;Silje Bråthen, kommunikasjonsrådgiver

  49. 12.43 - 12.46

    NYNORSK BEDRIFTSFORUM;Monika Haanes Waagan, dagleg leiar i nynorsk bedriftsforum;Jan Thormodsæter, styreleiar i nynorsk bedriftsforum

  50. 12.46 - 12.49

    RIKSMÅLSFORBUNDET;Trond Vernegg, leder

  51. 12.49 - 12.52

    STORE NORSKE LEKSIKON;Erik Bolstad, daglig leder;Kristine Magnesen, redaktør;Ingveig Viken Grut ,

  52. 12.52 - 13.02

    Felles spørsmålsrunde

  53. 53

    Felles høring med 6 organisasjoner

  54. 13.03 - 13.06

    MUSIKKENS STUDIEFORBUND;Audun Reithaug, leder musikk i fengsel og frihet;Lise Gulbransen, leder politisk forum for Musikkens studieforbund og Norsk musikkråd

  55. 13.06 - 13.09

    VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET;Stian Juell, generalsekretær;Hege Irene Fossum, styreleder;Sebastian Hytten, politisk rådgiver

  56. 13.09 - 13.12

    STUDIEFORBUNDET FUNKIS;Mats Grimsgaard, generalsekretær;Helene Sæle, rådgiver for politikk og kommunikasjon

  57. 13.12 - 13.15

    FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND;Kathrine Fosshei, landstyreleder;Signe Marie Kittelsaa, nestleder landstyret;Aud Selbo, landstyremedlem;Synnøve Tovsrud, landstyremedlem;Ingvild Berrefjord, generalsekretær

  58. 13.15 - 13.18

    NORSKE KULTURHUS ;Nina Hodneland, daglig leder

  59. 13.18 - 13.21

    STL (SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN);Birte Nordahl, generalsekretær;Anders Garbom Bjørklund, politisk rådgiver;Emma Sofie Søviksnes, praktikant;Maren Bakken, praktikant;Sabrina Schäffer Pettersen, student;Thea Walaker, student

  60. 13.21 - 13.31

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 2 i Akersgata 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 Høringssal 1

Åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité fredag 23. oktober 2026

Familie- og kulturkomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 14 S (2026-2027))

  1. 1

    fredag 23. oktober

  2. 09.00 - 09.01

    Komitéleder Bente Estil ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring med 5 organisasjoner

  4. 09.01 - 09.04

    KABB - KRISTENT ARBEID BLANT BLINDE OG SVAKSYNTE;Elisabeth Lund, generalsekretær;Hege Norset Blichfeldt , nestleder

  5. 09.04 - 09.07

    CP-FORENINGEN;Kristin Benestad, rådgiver;Jørn Mandla Sibeko, generalsekretær

  6. 09.07 - 09.10

    ISAAC NORGE;Tone Mjøen, rettighetsgruppa i isaac;Bente Johansen, rettighetsgruppa i isaac

  7. 09.10 - 09.13

    NORSK FORBUND FOR UTVIKLINGSHEMMEDE;Niclas Tokerud , kommunikasjonsrådgiver;Tom Leder, forbundsleder ;Alette Reinholdt, rådgiver

  8. 09.13 - 09.16

    NORGES DØVEFORBUND;Petter Noddeland, generalsekretær

  9. 09.16 - 09.26

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring med 5 organisasjoner

  11. 09.27 - 09.30

    KOPINOR;Silje Tretvoll, direktør, kommunikasjon og samfunnskontakt

  12. 09.30 - 09.33

    GRAFILL;Lene Renneflott, daglig leder;Eva Bergan, kommunikasjonsansvarlig

  13. 09.33 - 09.36

    GRAMART;Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder

  14. 09.36 - 09.39

    NORWACO;ELIN Urkedal, direktør;Ingelin Skaret, juridisk seniorrådgiver;Simen Halsan Øien, juridisk rådgiver

  15. 09.39 - 09.42

    NASJONALMUSEET / KUNSTMUSEUMSNETTVERKET;Hanne Beate Ueland , avdelingsdirektør stavanger kunstmuseum ;Ingrid Lunnan , direktør for trondheim kunstmuseum og nordenfjeldske kunstindustrimuseum (mist);Eivor Winther Sunesen, direktør drammen kunstmuseum ;Cecilie Øien , direktør preus museum

  16. 09.42 - 09.52

    Felles spørsmålsrunde

  17. 17

    Felles høring med 5 organisasjoner

  18. 09.53 - 09.56

    NORGES MUSEUMSFORBUND;Hanne K. Jakhelln, generalsekretær

  19. 09.56 - 09.59

    ARKIVFORBUNDET;Ole Martin Rønning, styreleder;Erland Ferrer Pettersen, styremedlem

  20. 09.59 - 10.02

    FORENINGEN INIO;Anja Vestvold, styreleder;Liv Heidi Siljebråten, nestleder

  21. 10.02 - 10.05

    FORSKERFORBUNDET;Kari Folkenborg, spesialrådgiver;Steinar Sæther, leder i forskerforbundet

  22. 10.05 - 10.08

    NORGES VERDENSARV;Jon Albert Floa, nestleder Norges Verdensarvs politiske råd

  23. 10.08 - 10.18

    Felles spørsmålsrunde

  24. 10.18 - 10.30

    Pause

  25. 25

    Felles høring med 5 organisasjoner

  26. 10.30 - 10.33

    NORGES KULTURVERNFORBUND;Toril Skjetne, generalsekretær;Hedda Lombardo, assisterende generalsekretær

  27. 10.33 - 10.36

    FORTIDSMINNEFORENINGEN;Eirik Bøe, myndighetskontakt;Trude Knutzen Knagenhjelm, styreleder

  28. 10.36 - 10.39

    FORENINGEN FREDET;Sjur Agdestein, styreleder ;Ingrid Blessom, styremedlem

  29. 10.39 - 10.42

    BYGGHÅNDVERK NORGE;Anders Røberg-Larsen, fagsjef;Frank Ivar Andersen, seniorrådgiver;Robert Steen, administrerende direktør

  30. 10.42 - 10.45

    NORSK FORENING FOR FARTØYVERN;Kjartan Fønstelien, generalsekretær

  31. 10.45 - 10.55

    Felles spørsmålsrunde

  32. 32

    Felles høring med 5 organisasjoner

  33. 10.56 - 10.59

    DEN NORSKE KIRKE;Harald Hegstad, leder av kirkerådet;Audun Westad, myndighetskontakt;Emil Tan Engeset, kommunikasjonsdirektør i kirkerådet

  34. 10.59 - 11.02

    NORGES KRISTNE RÅD;Knud David Welander , nestleder ;Håkon Sigland, ass. generalsekretær

  35. 11.02 - 11.05

    SJØMANNSKIRKEN;Jeffrey Huseby, generalsekretær;Sissel Myklebust Mæland, kommunikasjonssjef

  36. 11.05 - 11.08

    HOVEDORGANISASJONEN KA;Jens A. Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon;Øystein Dahle, fagdirektør

  37. 11.08 - 11.11

    SPIR - PROFESJONSFORBUNDET FOR PRESTER, DIAKONER, KATEKETER OG PEDAGOGER;Lene Beate Nordengen, 1. nestleder ;Anna Grønvik, generalsekretær

  38. 11.11 - 11.21

    Felles spørsmålsrunde

  39. 39

    Felles høring med 5 organisasjoner

  40. 11.22 - 11.25

    FORBRUKERRÅDET;Gunstein Instefjord, politisk direktør;Mette Fossum, direktør

  41. 11.25 - 11.28

    HUSEIERNE;Kristin Gyldenskog, samfunnskontakt;Carsten Pihl , leder, politisk avdeling

  42. 11.28 - 11.31

    FINANS NORGE;Lillian Andenæs, fagsjef

  43. 11.31 - 11.34

    FAIRTRADE NORGE;Tone Faugli, daglig leder;Live Kleveland, ansvarlig kommunikasjon og samfunnskontakt

  44. 11.34 - 11.37

    STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN ;Øygunn Sundsbø Brynildsen , leder samfunnskontakt

  45. 11.37 - 11.47

    Felles spørsmålsrunde

  46. 46

    Felles høring med 5 organisasjoner

  47. 11.48 - 11.51

    INTERNASJONALT SAMISK FILMINSTITUTT;Anne Lajla Utsi, direktør

  48. 11.51 - 11.54

    NORSKE FILMDISTRIBUTØRERS FORENING;Lene Hjertøy, daglig leder

  49. 11.54 - 11.57

    FILM & KINO;Espen Lundberg Pedersen, administrerende direktør

  50. 11.57 - 12.00

    FILMREG;Tom G. Eilertsen, styreleder

  51. 12.00 - 12.03

    BYGDEKINOEN;Andrè Hvam Jakumeit, daglig leder;Espen Lundberg Pedersen, styreleder

  52. 12.03 - 12.13

    Felles spørsmålsrunde

  53. 12.13 - 12.45

    Lunsj

  54. 54

    Felles høring for 3 organisasjoner

  55. 12.45 - 12.48

    SENTER FOR UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK (SUJO);Kristine Holmelid, senterleder

  56. 12.48 - 12.51

    NORSK NETTVERK FOR DATASPILLBEDRIFTER - NONEDA;Maria Eriksen, interim daglig leder

  57. 12.51 - 12.54

    DØVES MEDIA;Paal Richard Peterson, daglig leder;Michel Laubacher, produsent

  58. 12.54 - 13.02

    Felles spørsmålsrunde

  59. 59

    Felles høring for 5 organisasjoner - Statsbudsjettet 2027 og mediepolitiske styringssignaler

  60. 13.03 - 13.08

    MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING;Randi S. Øgrey, administrerende direktør;Christian Haug-Moberg, leder kommunikasjon og samfunnskontakt;Trygve Ulset, myndighetskontakt

  61. 13.08 - 13.13

    NORSK REDAKTØRFORENING;Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær;Solveig Husøy, ass. generalsekretær

  62. 13.13 - 13.18

    NORSK JOURNALISTLAG (NJ) ;Dag Idar Tryggestad, leder ;Margrethe Håland Solheim , nestleder

  63. 13.18 - 13.23

    PARAT MEDIA;Tone Sagen, forbundsleder;Arve Sigmundstad, myndighetskontakt

  64. 13.23 - 13.28

    SCHIBSTED;Christina Højer Mørkve , leder samfunnskontakt;Christina Vinje, Head of Tax

  65. 13.28 - 13.38

    Felles spørsmålsrunde

  66. 66

    Felles høring med 5 organisasjoner - Statsbudsjettet 2027 og mediepolitiske styringssignaler

  67. 13.39 - 13.44

    NRK;Vibeke Fürst Haugen, kringkastingssjef;Olav A. Nyhus, direktør juridisk og stab;Andreas Norvik, direktør økonomi og finans

  68. 13.44 - 13.49

    VIRKE PRODUSENTFORENINGEN;Jarle Hammerstad, leder Politikk Virke

  69. 13.49 - 13.54

    NORSK FILMFORBUND;Elisabeth Sjaastad, forbundsleder

  70. 13.54 - 13.59

    NORSK LOKALRADIOFORBUND;Aslak Sommerfelt Skretting, styreleder;Pål Lomeland, daglig leder

  71. 13.59 - 14.04

    LANDSLAGET FOR LOKALAVISER, LLA;Lillian Holden, styreleder i lla og redaktør i hallingdølen;Tomas Bruvik, generalsekretær i lla;Geir K. Hus, pressekontakt;Rune Hetland, pressepolitisk rådgjevar

  72. 14.04 - 14.14

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 1 i Akersgt. 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

190 publiserte innspill

Parat Media · 16. oktober 2026Høringsinnspill fra Parat Media til familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2027 – kap. 335
Parat Media organiserer ansatte i norske mediehus som arbeider med teknologi, produktutvikling, analyse, abonnement, salg, distribusjon og drift. Dette er funksjoner som er avgjørende for hvordan journalistikk finansieres, utvikles og når publikum.   Redaktørstyrte medier er avgjørende for folkeopplysning, samfunnssikkerhet og demokratisk beredskap. De bidrar til tillit, opplyst debatt og motstand mot desinformasjon. Rammevilkårene for disse mediene i rask endring. Annonseinntektene faller, GDPR-regelverket rammer skjevt, og unge brukere henter nyheter i økende grad fra sosiale medier uten redaktøransvar.   Parat Media støtter regjeringens forslag om å øke mediestøtten med 40 millioner kroner i 2027. Men vi mener regjeringen må ta tak i rammevilkårene som svekker norske mediers konkurranseevne:   Det er en motsetning i mediepolitikken at myndighetene øker støtten til redaktørstyrte medier, mens offentlige annonsekroner går til globale teknologiplattformer, og avgiftsregelverket gjør det vanskeligere for norske mediehus å utvikle journalistikk i nye formater.   Parat Media ber Stortinget prioritere mer rettferdige konkurransevilkår, rask oppfølging av vedtaket om plattformnøytral nullmoms og en kartlegging av offentlige annonsekjøp. Vi mener også at de fireårige styringssignalene må sikre reell økonomisk forutsigbarhet, og at redaktørstyrte mediers rolle i Norges totalberedskap må få større betydning i mediepolitikken.   Styringssignalene 2027–2030 Parat Media støtter ordningen med fireårige styringssignaler for mediestøtten. Ordningen skal gi mediene forutsigbare økonomiske rammer, slik at de kan planlegge langsiktig.   Vi er derfor kritiske til at regjeringen åpner for årlige avkortninger. Avkortninger svekker prinsippet om forutsigbarhet som ordningen bygger på.   Mediebransjen står overfor store økonomiske og teknologiske omstillinger. Behovet for investeringer, utvikling og kompetanse er langsiktig. Styringssignalene må gi en reell forpliktelse til å opprettholde mediestøtten gjennom hele perioden, med årlig prisjustering og uten adgang til generell avkortning. Det må fortsatt være mulig å styrke støtten dersom utviklingen i mediemarkedet tilsier det.   Konkurransevilkårene i annonsemarkedet Det norske annonsemarkedet var på 28,9 milliarder kroner i 2025. Ifølge Medietilsynet gikk 47 prosent av annonseinntektene til globale teknologipattformer. Disse selskapene har tilgang til enorme mengder svært granulær brukerdata, avansert annonseteknologi og global skalering. Norske mediehus konkurrerer om de samme annonsekronene, under helt andre forutsetninger.   Group M anslo at Meta alene hadde norske annonseinntekter på nær fem milliarder kroner i 2025. Facebook Norway AS rapporterte til sammenligning driftsinntekter på rundt 200 millioner kroner og en regnskapsført skattekostnad på om lag 10,5 millioner kroner. Tallene er ikke direkte sammenlignbare, men viser hvor lite vi vet om den samlede økonomiske aktiviteten de globale selskapene har i Norge.   Dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvordan inntektene fra det norske markedet bokføres, og hvor verdiskapingen skattlegges. Myndighetene må arbeide for større åpenhet om de globale teknologiselskapenes inntekter og beskatning i Norge, og undersøke om dagens rammevilkår gir norske mediehus rimelige forutsetninger for å konkurrere.   Offentlige annonsekjøp Norske myndigheter bruker offentlige midler på annonsering gjennom globale plattformer. Vi vet ikke hvor mye statlige og kommunale virksomheter samlet bruker, hvilke plattformer pengene går til, eller hvor annonsene vises.   Det er grunn til å tro at norske myndigheters samlede annonsekjøp hos disse selskapene overstiger økningen i mediestøtten. Pengene kommer fra andre budsjettposter, men påvirker likevel det samme mediemarkedet.   I mars 2026 ba Parat Media denne komiteen om en kartlegging av offentlige annonsebudsjetter. Vi mener kartleggingen må vise hvor mye som brukes, hva annonseringen skal oppnå, hvilke målgrupper den skal nå og hvilke selskaper som mottar pengene, også når kjøpene skjer gjennom mediebyråer.   Det må undersøkes hvor annonsene plasseres, og hvilke krav offentlige virksomheter stiller til personvern, dokumentasjon og annonsesikkerhet. På bakgrunn av dette bør regjeringen utarbeide retningslinjer for offentlige annonsekjøp.   Plattformnøytral nullmoms og unge nyhetsbrukere Regjeringen foreslår å bruke 10 millioner kroner ekstra på innovasjon som skal få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier.   Når norske mediehus forsøker å nå unge gjennom lyd, video og nye digitale formater, møter de et merverdiavgiftsregelverk som gjør utviklingen og finansieringen av slike produkter dyrere og mer usikker. Skatteetatens praktisering av regelverket har i tillegg skapt risiko for store etterberegningskrav. Mediehus som allerede har en krevende økonomi, må dermed håndtere avgiftsmessig usikkerhet knyttet til produktene de skal utvikle for framtiden.   Stortinget vedtok 1. juni 2026 å be regjeringen utrede gjeninnføring av plattformnøytral nullmoms. Regjeringen legger nå opp til at utredningen skal være ferdig senest høsten 2027. Vi kan ikke vente så lenge. Vi ber Stortinget sørge for raskere oppfølging av vedtaket og en snarlig avklaring av usikkerheten knyttet til dagens avgiftsregelverk.     Redaktørstyrte medier og totalberedskap Redaktørstyrte medier er avgjørende for befolkningens tilgang til pålitelig informasjon i kriser. Denne funksjonen forutsetter at mediehusene kan opprettholde teknologi, informasjonssikkerhet, distribusjon og drift, også når samfunnets infrastruktur er under press.   Regjeringen har anerkjent medienes betydning for totalberedskapen. Dette må følges opp med konkrete tiltak.  Regjeringen må, i samarbeid med ansvarlige beredskapsmyndigheter, gi redaktørstyrte medier formell status som samfunnsviktig funksjon, med tilhørende avklaringer om tilgang til nødvendig personell og infrastruktur i kriser.   Rettferdig praktisering av personvernregelverket Personvernregelverket er viktig og nødvendig. Men praktiseringen og håndhevingen kan få ulike konkurransemessige konsekvenser for norske mediehus og globale teknologiplattformer.   Norske medier er avhengige av brukerdata for å utvikle abonnementstjenester, analysere publikums behov og tilby relevante annonser. Begrensninger i databehandlingen reduserer annonseinntektene, mens globale plattformer har omfattende egne datakilder og ressurser til å utvikle avanserte annonse- og analyseverktøy.   Selv om aktørene er underlagt det samme europeiske regelverket, følges de opp av ulike tilsynsmyndigheter. Forskjeller i håndheving og langvarige saksprosesser kan bidra til skjeve konkurransevilkår. Parat Media ber om en gjennomgang av hvordan GDPR praktiseres og håndheves overfor norske medier og globale plattformer. Det bør også vurderes hvilke muligheter som finnes innenfor regelverket for databehandling med lav risiko, når formålet er å utvikle og finansiere redaktørstyrt journalistikk.   Parat Media ber familie- og kulturkomiteen om å:   Sikre forutsigbare styringssignaler for 2027–2030, med årlig prisjustering og uten adgang til generell avkortning av mediestøtten.   Sikre raskere oppfølging av Stortingets vedtak om plattformnøytral nullmoms og avklare usikkerheten knyttet til dagens avgiftsregelverk.   Be regjeringen kartlegge offentlige annonsekjøp og utarbeide retningslinjer for hvordan offentlige annonsemidler skal brukes.   Arbeide for mer rettferdige konkurransevilkår, som større åpenhet om globale teknologiselskapers virksomhet og beskatning i Norge og mer likeverdig håndheving av personvernregelverket.   5.     Sikre at redaktørstyrte medier får status som samfunnsviktig funksjon, og at nødvendig personell, teknologi og distribusjon inngår i den nasjonale beredskapsplanleggingen.     Dersom vi skal bevare et mangfold av norske redaktørstyrte medier, må Stortinget også sørge for at mediehusene har reell mulighet til å konkurrere, utvikle nye produkter og finansiere journalistikken.
STIFTELSEN NOK. NORGE · 16. oktober 2026Høringsinnspill fra Nok. Norge
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027  Utsatte for seksuelle overgrep og voldtekt har behov for et stabilt og godt hjelpetilbud i nærheten av der de bor. Ansatte i norske kommuner etterspør kompetanse, tverrfaglighet og trygghet i møte med dette temaet i forskjellige tjenester.  Nok. Norge representerer femten av sentrene mot seksuelle overgrep, Nok.-sentrene. Vi er et gratis, lavterskel hjelpetilbud som tar i mot rundt 4000 personer årlig. Vi veileder også fagpersoner i norske kommuner i spørsmål om overgrep, med rundt 40 000 henvendelser årlig.  Vi ber om en mer stabil grunnfinansiering for sentrene. Med dette vil Nok.-sentrene ha større kapasitet til å jobbe sammen med de rundt 200 bidragskommunene våre om kompetanseheving, tidlig innsats og hjelpetilbud.  Om Nok. - Sentrene mot seksuelle overgrep  Ideelle stiftelser som drifter sentre som er lokalisert i 15 vertskommuner, med 17 satellittkontor. Driftsavtaler med omtrent 200 kommuner, og jobber kontinuerlig for å få flere.  Mellom 4 og 12 årsverk på hvert senter.  Tilbyr enesamtaler, gruppetilbud og sosiale aktiviteter ledet av erfarne fagpersoner  Gir støtte til pårørende, som partnere eller foreldre til utsatte barn. Tilbyr følge til lege og tannlege, og støtte under anmeldelse og rettssak.  Samarbeider ved behov med aktuelle instanser i regionene, på tvers av kommunene: feks DPS, overgrepsmottak, kommunene, helsestasjon, rask psykisk helsehjelp og krisesenter Driver utstrakt informasjons- og forebyggingsarbeid. Vårt forslag Sentrene får en overslagsbevilgning på statsbudsjettet i post 840, kapittel 6. For å motta den statlige støtten, må sentrene ha minimum 20 % kommunal støtte. Overslagsbevilgningen har blitt KPI-justert de siste årene, men ikke blitt brukt, da mange kommuner ikke har kunnet regulere sitt tilskudd. I realiteten har sentrene blitt kuttet gradvis over flere år.  Forslaget vårt sikter mot å stabilisere driften av sentrene og fjerne usikkerhet knyttet til drift av tilbudet, og styrke innsatsen i våre bidragskommuner. Forslaget innebærer ikke økte kostnader for staten, men krever at staten garanterer for et grunntilskudd. Å løsrive statens tilskudd fra kommunenes bidrag og videreføre en garantert støtte på 2026-nivå justert årlig for KPI, for å sikre stabilitet i drift av sentrene.  Kommunenes tilskudd skal ikke være en betingelse for statlig støtte.  Sentrene skal fortsatt søke støtte fra kommuner, fylket, helseforetak og gaver, ihht behov og aktivitet.  Generelle innspill:  Regjeringen ved justisminister kommer med en voldtektsmelding i 2027. Voldtekt og overgrep er ikke bare en rettslig anliggende, men et sektorovergripende problem. Familie- og kulturkomiteen, sammen med Helse- og omsorgskomiteen, har et særlig ansvar for å sikre utsatte og pårørende hjelp. Voldtektsutvalgets NOU fra 2024, Voldtekt - et uløst samfunnsproblem er en god beskrivelse av utfordringer og løsninger på vårt felt og vi oppfordrer komiteen til å gjøre seg kjent med denne. Nok. Norge er en del av Voldsalliansen og vi viser til skriftlig høringssvar fra dem til komiteen. Vi støtter opp om forslagene, sammen med 27 andre organisasjoner.
Landslaget for lokalaviser, LLA · 16. oktober 2026Lokalavisene er grunnfjellet i mediemangfaldet
Statsbudsjettet for 2027 og mediepolitiske styringssignal 2027-2030  Landslaget for lokalaviser (LLA) er interesseorganisasjon for over 130 lokalaviser landet rundt. LLA arbeider med rammevilkår hjelper lokalavisene med digital innovasjon og har eit omfattande kompetansearbeid med skreddarsydde faglege kurs og seminar, prosjekt og leverer  lokalavisene data og anna grunnlag til å laga god og viktig journalistikk gjennom samarbeidsdesken.  Hovudpunkt frå LLA til Statsbudsjettet for 2027 Kap 335 Mediestøtte Mykje bra i statsbudsjettet: •       Auke i produksjonstilskottet retta spesielt mot små lokale medier •       Auke i innovasjonsstøtte til tiltak for å nå ungdom •       Framleis støtte til avisdistribusjon Kva LLA bed om i handsaminga i Stortinget: 1.     Ein million ekstra øyremerka til Samarbeidsdesken ved LLA. -        Nødvendig for å erstatte oppstartstøtte frå Fritt Ord – tre år til og med 2026 2.     Ein million til oppstart av ung-desk.    Totalt: Kap.335 post 73: Auke frå 3 til 5 mill. til LLAs arbeid for å løfte lokalavisene    ved Kurs og råd - Samarbeidsdesken – ung-desk 3.     LLA støttar MBLs krav om rask framdrift for fritak for avgift på journalistikk §6-2 LLA støttar MBLs uttale om å snarast rydde opp i prakstisering av dagens momsfritak § 6-1  Hovudpunkt frå LLA til Fireårige mediepolitiske styringssignal 2027-2030 LLA set pris på at regjeringa i innleiinga til dei fireårige styringssignala tydeleg viser til grunnlova §100 om at styremaktene skal legge til rette for eit ope og opplyst ordskifte. Dei framhevar og at redaktørstyre medier difor er sentrale i sivil beredskap og for befolkningas motstandskraft mot desinformasjon. Regjeringa viser til at lokalmediene bidrar til å styrke lokaldemokratiet og til gode lokalsamfunn. I styringssignala seier regjeringa at dei har valt å særleg prioritere to område i styringsperioden; for det første redaksjonell utvikling i lokale medier, og at dette heng saman med å bidra til auka bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Kva LLA bed om i handsaminga i Stortinget: Ikkje set i spel i mediepolitikken som har vist seg å fungere over år, men fornye og forsterke. Tydelege føringar om ein mediepolitikk som styrker det unike mediemangfaldet i landet vårt. * Vidare auke i produksjonstilskottet med prioritering av lokalavisene landet rundt * Vidareføre og auke støtta til kompetansetiltak gjennom IJ, SUJO og LLA. * Sikre langsiktig finansiering av samarbeidsdesken * Vidare auke i ung-satsing med nye tiltak for å nå unge og unge vaksne * Vidare opptrapping av innovasjonsstøtta til tiltak for å auke unges bruk av redaktørstyrte medier * Fritak for avgift på journalistikk uavhengig av publiseringsplattform; seinast frå 2028 * Vidareføre anbudet på avisdistribusjon så lenge lokalavisene er avhengig av papirinntektene. * LLA støttar NR sitt arbeid for at redaksjonell uavhengigheit skal grunnlovsfestast. * LLA støttar at det blir sett ned eit utval for å vurdere dei medieøkonomiske virkemidlane Både fastsetting av mandat og samansetting av utvalet må vere i dialog med mediebransjen. Må innehalde utgreiing av tiltak som kan setjast ut i livet raskt ved akutt krise for mediene, eller krise for landet. Til dømes eit aksjonsfond for lokale medier. Det bør og omfatte utgreiing av å gjere mediestøtta til ei rettigheitsbasert ordning. LLA støttar NJs forslag om at komiteen må be regjeringa om å kartlegge fordeling av statlege og kommunale annonsekroner mellom globale plattformer og norske redaktørstyrte medier. -        LLA støttar Norsk Lokalradioforbund sitt behov for støtte til å styrke journalistikken i lokalradioane. Det må vere eit mål med rask utgreiing og tiltak i neste statsbudsjett. Mediepolitikken i Norge er demokratipolitikk og har fungert godt over tid I urolege tider i verda der pressefridom og andre demokratiske verdiar er truga er det viktigare enn nokon gong å ta vare på verdiane som det norske samfunnet vårt bygger på. Den største styrken til det norske samfunnet er at vi har tillit til samfunnsinstitusjonane, både offentlege og frivillige organisasjonar.  Mediepolitikken har fungert godt over tid. Vi er i særklasse i verda, og det som skil oss mest frå andre land er lokalavismangfaldet. Status for lokalavisene  Den siste økonomirapporten frå Medietilsynet om økonomien i mediene viser, som vanleg, at mediene misser annonseinntekter og at det er store skilnader mellom aviser. Dei små lokalavisene har svakast økonomi og mange har svært små marginar. Det er og blant desse ein finn flest uavhengige aviser rundt om i landet. Det positive er ein sterk posisjon hos lesarane med stabilt opplag sjølv om mange opplever at lesarane blir meir krevjande. Brukarinntektene er viktigare og viktigare for «annonsene held fram med å smuldre opp for så å dukke opp hos Meta og Google», som ein lokalvisleiar sa det. Korleis ha levedyktige lokalaviser etter 2030? Det er opplagt at lokalavisene må sjølv gjere den avgjerande viktige jobben – lage innhald og levere det slik at det når brukarane og at mange nok bil betale. Men det er heller ikkje tvil om at gode rammevilkår også vil vere viktig. Samarbeidsdesken – samarbeid på tvers er heilt nødvendig for å lukkast Lokalavisene har ikkje ressursar til å kvar for seg drive med tung datajournalistikk. Det er krevjande arbeid både med tanke på tid, kunnskap og ressursar. LLA fekk med SUJO og NRK til å gjere noko saman, og etablerte Samarbeidsdesken med tilhald på Media city Bergen med oppstart frå 2024. Samarbeidsdesken har som mål å styrke datajournalistikken og den undersøkande journalistikken i små norske redaksjonar og slik bidra til å ta vare på mediemangfaldet i Norge. Samarbeidsdesken har levert ei rekkje datapakkar saman med digitale kompetanseverkstader på mange viktige tema for lokalavisene. Det største og mest krevjande prosjektet har vore temaet sjølvmord; og lokalavisene sette dagsorden over heile landet. Slik blir lokalavisene viktigare. Samarbeidsdesken er eitt av dei viktigaste tiltaka for å gje dei mindre lokalavisene livskraft inn i framtida. Langsiktig finansiering av samarbeidsdesken er svært viktig for å oppretthalde dagens nøkterne kompetente bemanning for å levere viktig grunnlag til lokalavisene. FrittOrd si treårige oppstartstøtte går ut 2026 og LA treng ein million kroner auke i støtta til samarbeidsdesken i statsbudsjettet for 2027. Brubygging til ungdommen LLA ser det som svært positivt og viktig at det er lagt inn 10 millionar kroner i auke i innovasjonsstøtta til tiltak for å nå unge. Vi håpar dette er starten på ei vidare satsing for ei av dei største utfordringane dei redaktørstyrte mediene har for å lukkast i framtida; korleis få ungdom til å søke til redaktørstyrte medier og deretter bruke pengar for å få tilgang. Dette er ikkje viktig berre for mediene sjølv, men også for storsamfunnet. Vi er sikker på at det er ei god investering å auke satsinga i åra som kjem og å sjå på fleire måtar å støtte tiltak retta mot unge. LLA bed om støtte til å etablere ein ung-desk der mentorar reiser ut og gir praktisk hjelp i kvardagen til redaksjonane.  Kompetanse - LLA informerer, inspirerer og deler Ein kan seie at kompetanse går fort ut på dato med den raske utviklinga som er på mange område i samfunnet i dag, og ikkje minst i mediebransjen skjer ting fort. Behovet for kompetansetiltak på alle område frå det grunnleggande i journalistikken til å lære om og bruke effektivt og trygt ny teknologi har aldri vore større enn i dag. LLA tar på alvor å hjelpe lokalavisene og har i 2026 nå passert 1000 (tusen) deltakarar på kompetanstiltak frå sentrale konferansar og seminar til regionale og bedriftsinterne samlingar og mange digitale kurs (webinar). Alt arbeid LLA gjer for å hjelpe lokalavisene med kompetanse og prosjekt er gjort muleg gjennom støtta LLA får i statsbudsjettet til kompetansetiltak. Lokalavisene er grunnfjellet i mediemangfaldet - Alle lever vi våre liv lokalt  Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser
Norges kulturvernforbund · 15. oktober 2026Innspill fra Norges kulturvernforbund
Statsbudsjettet 2027 - Høringsnotat – Familie- og kulturkomiteen Norges kulturvernforbund er paraplyorganisasjonen for de landsdekkende kulturvernorganisasjonene. Våre 34 medlemsorganisasjoner har rundt 2600 lokallag og 270 000 medlemmer totalt. Til sammen utfører de en samfunnsinnsats med opptil syv millioner frivillige timer i året, noe som tilsvarer over 5000 årsverk i frivillig innsats. Dette gjør det frivillige kulturvernet til en av de største aktørene på kulturfeltet.   I forslaget til statsbudsjett for 2027 ser vi flere kutt til våre medlemsorganisasjoner. Noen av kuttene er nye og svært overraskende. Andre opplever kutt år etter år, som de må bruke svært mye tid til å lobbe for å få reversert. Dette er vi svært kritiske til. Driftstøtten er driftsstøtten er viktig for organisasjonene. Den skal bidra til forutsigbar drift, til arbeidsplasser og aktivitet.     Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag Forslaget om full momskompensasjon er en viktig. Neste skritt vil være at denne blir regelstyrt, slik at det blir forutsigbart for frivillige hva de får momskompensert av utgifter. Ett av de viktigste punktene for vår del, kulturvernorganisasjonenes driftstøtte som gis over kap. 320 Post 74. Her er det lite å hente i det fremlagte budsjettforslaget. Kun 1/3 av kulturvernorganisasjonene som tilhører departementets sektoransvar, får grunnstøtte i dag. Ingen nye har kommet inn på listen på flere år. Noen av organisasjonene har fått en viss prisjustering, men det er ingen reell økning. Andre fikk uforståelige og uventede kutt som vil gå hardt ut over aktiviteten. Norges Husflidslag fikk et kutt på over 1 million kroner. Slekt og Data fikk strøket hele sitt driftstilskudd. Dette er organisasjoner som gjør en svært viktig jobb på sine ulike områder. Norges Husflidslag er en av landets største og eldste kulturvernorganisasjoner, med over 20 000 medlemmer. De har en rekke lokallag og et mangfoldig tilbud over hele landet, med kurs og aktiviteter for alle aldre. De gjør en viktig jobb med å videreføre håndverkskunnskap som ikke overlever dersom den ikke brukes og læres videre. Norges Husflidslag er en av de fremste kulturvernorganisasjonene til å engasjere barn og unge, og de har også jobbet målrettet for å bidra til inkludering. Kuttet i støtten fører til tap av arbeidsplasser og redusert aktivitet. Slekt og Data er også en viktig aktør, med over 10 000 medlemmer. Gjennom samarbeid med Nasjonalarkivet og andre arkiv- og kulturinstitusjoner bidrar de til å bevare, digitalisere og tilgjengeliggjøre viktige kilder til slektsforskning og historie – til viktige deler av vår felles kulturarv. Slekt og Data utvikler og forvalter også egne samlinger som er tilgjengelig for allmenheten. Dette arbeidet krever koordinering, kompetanse og stabile driftsinntekter. Et bortfall av tilskuddet vil svekke forutsigbarheten og muligheten til å videreføre og videreutvikle dette arbeidet.     Vi mener også at flere kulturvernorganisasjoner må komme inn på ordningen, herunder Norske Museumsvenner. Med over 20 000 medlemmer, er dette den største organisasjonen som i dag står uten driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Foreningens medlemmer bidrar med svært viktig støtte til museene og innehar kunnskap og kompetanse som de museumsansatte ikke har selv. De frivillige ved museene bidrar med ulønnet arbeid opptil 200 årsverk. Foreningen har betydelige ambisjoner for å styrke aktiviteten og bidra til at eksiterende venneforeninger blir mer aktive og til å etablere nye for museer der det i dag ikke finnes en organisert frivillighet. Norges Museumsforbund støtter deres søknad om driftstilskudd.    Vi støtter også Arkivforbundets innspill om at det bør legges inn et tilskudd på 2 millioner kroner til tidsskriftet Aksess i Kap 320 post 74. Vi mener det er viktig at arkiv- og dokumentasjonsforvaltningssektoren har et eget, uavhengig fagtidsskrift som setter aktuelle problemstillinger på dagsordenen, på lik linje med bibliotekenes fagtidsskrift Bok og bibliotek, bør sikres forutsigbare rammevilkår gjennom en fast bevilgning over kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. I tillegg viser vi til Arkivforbundets innspill om en styrking av kap. 329 post 78 Arkivformål, som vi støtter opp om. Vi etterlyser derfor en økning av driftstilskuddene til kulturvernorganisasjonene og at kuttene som er foreslått reverseres. Et annet kutt som rammer kulturfrivilligheten hardt, er kuttet til Voksenopplæringsforbundet og Studieforbundene (Kap. 315 Frivillighetsformål post 73). I statsbudsjettet for 2027 kutter regjeringen studieforbundsordningen med 70 millioner kroner. Tilskuddet under Kultur- og likestillingsdepartementet reduseres med 37,2 millioner kroner og med 32,5 millioner for delen av ordningen som er under Kunnskapsdepartement. Dette vil ramme opplæringen i frivilligheten hardt, og færre vil få muligheten til å ta del i den viktige læringen i frivilligheten. Vi støtter Studieforbundets krav om at det foreslåtte kuttet reverseres og posten økes med 42,7 millioner kroner. Vi ber samtidig om at kap. 320 post 55 økes med 4 mkr øremerket kulturverntiltak, da det er stort behov også for prosjektmidler. Der er en økning i søknader, uten at potten økes. Det er viktig at disse midlene ikke er politisk styrt. Klima- og miljødepartementets budsjettforslag Også Klima- og miljødepartementets budsjettforslag viser en manglende prioritering av kulturvernfeltet. Et av de mest overraskende og dramatiske kuttene, ser vi på Kap 1400 post 76 Fortidsminneforeningen (museumsvirksomhet), der hele tilskuddet på 5,6 millioner kroner foreslås avviklet, begrunnet med at museumsvirksomhet faller utenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområder. Dette er nok et eksempel på at det fragmenterte ansvaret på kulturvernfeltet ikke fungerer, og at organisasjonene blir kasteballer mellom departementene. I dette tilfellet mener vi at departementene burde ha funnet en løsning. Vi anmoder derfor komiteen til å spille ballen tilbake til regjeringen, for at dette ordnes opp i, og at kuttet reverseres.  Det andre store kuttet på vårt felt, gjelder Kap 1432 Norsk kulturminnefond. Bevilgningen på posten er redusert med 20,7 mill. kroner, for å finansiere andre tiltak i budsjettet. Dette er heller ikke tråd med regjeringens politikk, der sirkulær økonomi er et av satsingsområdene. Kulturminnefondet er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene i kulturminnevernet, og interessen for å søke om midler til istandsetting har aldri vært større. Vi ber om reversering av kuttet og mener posten må økes til 160 millioner kroner i 2027 som en del av en opptrappingsplan og et langsiktig mål om 200 millioner kroner årlig.   Flere av kulturvernorganisasjonene får driftsstøtten fra kap. 1400 post 70. Denne posten har fått en viss prisjustering, som er bra. Utfordringen mede denne tilskuddsposten, er imidlertid at den ikke fordeles før på nyåret. Hva vi får i driftstilskudd kommer helt an på hvem som søker og hva de andre får i tilskudd. Vi mener denne ordningen må flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet og at søknadsfristen for tilskudd er tidligere, slik at vi også får vite mye tidligere hva slags bevilgning vi får for året som kommer. kommentert i et eget innspill il Energi- og miljøkomiteen. Kap 1429 post 74 Fartøyvern har fått en minimal økning på sitt budsjett. Dette er ikke en gang nok til å møte prisveksten i resten av samfunnet og er derfor en reel nedgang. Næring- og fiskeridepartementets budsjettforslag Vedlikeholdsetterslepet på norske fyr øker for hvert år. Over hele landet jobber frivillige med å ta vare på fyrene for allmenn bruk. I statsbudsjettet er det satt av om lag 14,7 mill. kroner til kystkultur. Vi mener dette er et for lavt beløp, og ber om at posten økes. Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra våre medlemsorganisasjoner, og støtter opp under disse. Toril Skjetne generalsekretær
Kunstnernettverket · 15. oktober 2026Satsninger må ikke gå på bekostning av andre kulturformål
Kunstnernettverket består av 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet representerer vi om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.   Overordnet  Kunstnerne i det frie feltet er viktige bidragsytere til befolkningens tilgang til frie ytringer og kulturopplevelser. At samtiden kommenteres gjennom ny kunst er også et viktig bidrag til motstandskraft, engasjement og demokratisk meningsutveksling. Tilgang til kunst- og kulturuttrykk kan gi mening i vanskelige tider «og en følelse av tilhørighet, identitet og håp», jamfør kapittel 6.4.2 i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen.  Justeringer av poster i de siste års budsjetter har lagt til grunn lavere lønns- og prisstigning enn det som er realiteten. Kunstnernettverket er derfor bekymret for utviklingen av kunstnernes økonomi. Dersom institusjonenes budsjett ikke strekker til på grunn av høyere pris- og lønnsvekst enn forutsatt, er konsekvensen at det kuttes i institusjonenes innhold – den faktiske kulturen – og da særlig innholdet som leveres på oppdrag fra enkeltkunstnere i det frie feltet. Satsninger må ikke gå på bekostning av andre kulturformål Kunstnernettverket er positivt til satsinger, men mener de bør finansieres uten ostehøvelkutt i andre kulturformål.  Vi ønsker regjeringens forslag om seks millioner kroner i friske midler til innkjøpsordningene av litteratur velkommen. Når Norsk kulturfond ellers ikke styrkes utover prisjustering, må imidlertid øvrige kunst- og kulturprosjekter fortsatt konkurrere om de samme midlene. Som rådsleder Kristian Seltun påpeker i Kulturrådets pressemelding, blir det frie kunstfeltet hengende etter. Mens departementets samlede budsjett øker med 3,5 %, øker bevilgningene til kulturformål kun med 1,6 %. Dette samsvarer ikke ambisjonene om å styrke kunstnerøkonomien som regjeringen la fram i Meld. St. 22 (2022-2023) Kunstnarkår. Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m. Tiltak: 56 millioner i friske midler til pensjonsopptjening på statlige stipend som utbetales som lønn. Svært få kunstnere i dag mulighet til å opparbeide seg pensjonsrettigheter, både fordi de ikke er pålagt og fordi svært få har økonomi til det. Uten pensjon sakker kunstnere akterut sammenlignet med resten av befolkningen og havner i fattigdomsfelle.  Kunstnerstipendene er avgjørende både for bred rekruttering til kunstneryrket og er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. De når kunstnere i hele landet innen alle sjangere, og gir den enkelte økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt.  Statlige arbeidstipend utbetales som lønn og Staten betaler arbeidsgiveravgift. Likevel gir stipendene i dag ikke opptjening av tjenestepensjon. I Kunstnarkår forplikter regjeringen seg til å «greie ut opptjening av pensjon på langvarige stipend». Kunstnernettverket mener at prinsippet om pensjon fra første krone, innført i 2022, også må legges til grunn for alle statlige arbeidsstipend som utbetales som lønn. Kunstnernettverket ber derfor Stortinget sette av 56 millioner kroner i friske midler til pensjonsopptjening på disse stipendene i 2027. Kap 320, post 55, Norsk kulturfond og  Kap. 334, post 50, Filmfondet Å styrke Norsk kulturfond bidrar til å verne om norsk språk og kultur i møte med kunstig generativ intelligens (KGI). Kunstnernettverket foreslår en samlet økning av Norsk kulturfond i 2027 på 233 mill. kroner i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.  Det er en villet statlig dreining mot mer bruk av KI-verktøy i norsk arbeidsliv, et land som skal bli verdens «mest digitaliserte». Bruk av KI vil på mange områder være nyttig, men Kunstnernettverket vil advare mot ringvirkningene som mer maskinskapt innhold kan ha for bredden, kvaliteten og konkurransekraften til menneskeskapte kunstneriske ytringer. Det må legges ned et større arbeid i å kartlegge de potensielle følgene av en slik utvikling, og at den statlige kulturpolitikken må følge et føre var-prinsipp framfor å drive skadebegrensning, lik den vi ser etter digitaliseringen av skolen.  Liknende tanker gjorde seg gjeldende før og under opprettelsen av Norsk kulturfond i 1965, et tiltak som nettopp skulle snu en begynnende negativ utvikling for kulturlivet. «Spørsmålet er om vi skal forsvinne i et større verdenshele, eller fremdeles få utøve et eget kulturliv», sa formann Erling Fredrikgsfryd i kirke- og undervisningskomiteen under stortingsdebatten om fondet i desember 1964. Fondet er fremdeles det viktigste tiltaket for å fremme det frie norske kulturfeltets konkurransekraft og skaperevne. I lys av det forannevnte mener Kunstnernettverket derfor at det er på tide med et nytt og like visjonært løft, som begynner med at rammene for Norsk kulturfond og Filmfondet som et minimum utvides med de omsøkte beløpene fra hhv. Kulturrådet og Norsk filminstitutt. Norsk kulturliv kan stå foran en av de største omveltningene i moderne tid, når generativ kunstig intelligens blir i stand til å generere gratis eller svært billig innhold som konkurrerer med levende kunstneres uttrykk.  Leverandørene av de store generative språkmodellene vil i all hovedsak være utenlandske teknologiselskaper, som opererer uten kvalitet eller kunstneriske hensyn som fremste formål. Treningsgrunnlaget er ikke kjent, og heller ikke de mekanismene som ligger bak modellenes forslag til utforming av tekst, bilder, film og musikk. Det er imidlertid kjent at modellene kan inneholde betydelig bias, og skjevheter i treningsgrunnlaget kan være med på å promotere visse holdninger og ideer foran andre. For demokratiet er det viktig å sikre ytringer fra levende kunstnere både i offentligheten og innenfor det offentlige virkemiddelapparatet, og at mottaker gjøres i stand til å skille mellom syntetisk og menneskeskapt innhold. Som det fremgår av Meld. St. 22 Kunstnarkår, er norsk kunstnerpolitikk i stor grad innrettet med økonomiske virkemiddel som er markedsutjevnende, fordi markedet ikke kan finansiere et tilstrekkelig mangfoldig kulturliv alene. KGI tillater nå en ny utvikling i markedet, der nye aktører (for eksempel fra det som er dagens distributørledd) kan selge kulturprodukter uten utgifter til kunstnerisk arbeidskraft. Produktene er likevel skapt på ryggen av kunstneres livslange innsats. Slike produkter vil kanskje være av lavere kvalitet, men som FAFO-rapporten “Kunst, kultur og KI” (2026) peker på, kan det være “bra nok” til å selge, med tanke på at prisen vil være svært mye lavere når den menneskelige innsatsfaktoren er borte. Det er et kulturpolitisk ansvar å sikre bredden og kvaliteten i kulturlivet mot en slik utvikling. I sin budsjettsøknad for 2027 ba Kulturrådet om økte midler for å styrke nasjonale minoriteters og samisk kunst og kultur, samt gjennom forskning, kritikk og kulturvern. Kunstnernettverket stiller seg bak satsingen fra Kulturrådet, som vil bidra til å bygge ned eksisterende hindringer og styrke kunstnerisk kvalitet på tvers av kunstfelt.             Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper – litterære og visuelle verk – og Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har også i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det strider mot intensjonen ved utvidelsen, dersom den ikke medfører økt økonomisk kompensasjon.  Kunstnernettverket ber nå om at bevilgningen til Norwaco økes med 20 %, slik at kunstnere som rettighetshavere kompenseres i tråd med utvidelsen av ordningen.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen øker med minimum 20 %.  Vennlig hilsen Geir Egil Bergjord leder av arbeidsutvalget i Kunstnernettverket
Norsk Forfattersentrum · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Norsk Forfattersentrum:
Høring i Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2027 Kapittel i Prop. 1 S for budsjettåret 2027 - Kap. 320, post 74   I 2025 passerte Norsk Forfattersentrum 2000 medlemmer. Våre medlemmer oversetter, og skriver dramatikk, skjønnlitteratur og sakprosa, for barn, ungdom og voksne. Gjennom oss tilbyr forfatterne og oversettere foredrag, samtaler, skrivekurs, opplesinger, skolebesøk, digitale oppdrag og mye mer. Oppdragsgivere er gjerne næringslivet, bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, litteraturhus, festivaler og organisasjoner. Norsk Forfattersentrum er den eneste skribentorganisasjonen med avdelingskontor i alle fem landsdeler. Dette gir oss unik kunnskap om, og nærhet til forfattere, oppdragsgivere og lesere over hele landet, slik at vi kan arbeide effektivt og målrettet. Ifølge SSB bor 83 % i dag i byer og tettbygde strøk. Mens Oslo har 1,8 forfattere per km², har Finnmark bare 6 per 10 000 km². I tradisjonelt kultursterke Gudbrandsdalen, Valdres og Setesdal er det bare to medlemsforfattere igjen i hver dal. Våre medlemmer er bærere og utviklere av språk, fortellinger og kunnskap knyttet til kulturer og landskap i hele landet. Forfatterne og oversettere er en viktig del av landets hukommelse, de stiller spørsmål og utfordrer. De gir leserne nysgjerrighet, kunnskap og selvtillit. Alt som trengs for å kunne ytre en mening og yte motstand mot urett. Forfattersentrum vil følge opp medlemmer, arrangører og publikum i distriktene – bygge aktivitet og miljø.   Bibliotekene er viktige i den litterære infrastrukturen. Det er i dag ingen helhetlig strategi eller plan for utvikling av bibliotekpolitikk etter at den forrige strategien gikk ut i 2025. Departementet peker selv på tidligere vellykkede strategier. Vi støtter Norsk bibliotekforenings forslag om igangsetting av en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk.   Forfattersentrum er flerspektret i vårt virke for forfatteren, litteraturen og leseren. Vi søkte om støtte til tre tiltak over statsbudsjettet for 2027, og ønsker å minne Familie- og kulturkomiteen om disse. De dreide seg om profesjonalisering; språk, mangfold og kunnskap; og ikke minst, styrket leseevne. Vi ber komiteen om å ikke vente på Lesestrategi for voksne, men ta tak allerede nå. Hvis man ser noen drukne, er det lite formålstjenlig å be dem vente til neste år med å bli reddet. Og vi vet noen drukner akkurat nå. Ifølge PIAAC 2 (2024) leser 15 % av den norske voksne befolkningen på nivå 1 eller lavere. Disse har så svake leseferdigheter at de kun kan forstå mening på setningsnivå eller ut ifra korte og enkle tekster. Dette tallet har økt med over 3 % siden 2013. For voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet 24 %. Når man vet at leseevne, leseforståelse og lesing av lengre tekster er et av flere fungerende bolverk mot disse utfordringene, er det for oss underlig at det ikke blir satset sterkere på lesing i kulturbudsjettet.   Ikke minst unge voksne med svake leseferdigheter har høy risiko for å falle utenfor arbeid og utdanning. NEETs defineres som personer i alderen 15–29 år som hverken er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Studier som kopler PIAAC-data med registerdata viser klare sammenhenger mellom tidlige ferdigheter og risikoen for å havne i gruppen som verken er i jobb eller utdanning (NEET) samtidig har ferdighetene målt i PIAAC direkte sammenheng med sannsynligheten for å være i arbeid to år etter testen. Dess bedre score, jo større sannsynlighet for å være i fast arbeid. (Sammenhengen mellom ferdigheter fra ungdomsskolen og ferdigheter i PIAAC-undersøkelsen). 10,1 % av unge mellom 16 og 24 år leser på nivå 1 eller lavere. I Norge hadde vi i 2025 105 300 unge voksne som betegnes som NEET. Tallet stiger årlig, i 2021 var det 96 500. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke leseevnene for unge voksne. Slik vil man bedre levevilkårene og livskvaliteten, og oppnå en økt inkludering i både arbeidsliv og samfunn.   Initiativet «Leseløft i arbeidslivet» bør bli et nasjonalt prosjekt og tilføres finansiering. Selv med knappe ressurser, har vi allerede oppnådd resultater. Vi arbeider meget godt med partene i arbeidslivet, og er i produktivt samspill om gode prosjekter. Men skal prosjektet virkelig monne, må nøkkelaktører som Norsk Forfattersentrum og Stiftelsen LESE ha midler til å drifte det.   I kriminalomsorgen er det en tydelig overrepresentasjon av personer med lese-, skrive- og lærevansker. Forskning på mortalitet og utdanning viser også en sammenheng mellom utdanning og dødelighet, hvor forebyggbare dødsfall forekommer med mye større hyppighet blant dem med lavere eller ingen utdannelse. Kriminalomsorgen og NAV  er logiske arenaer for tiltak. Norsk Forfattersentrum foreslår at komiteen støtter at det utvikles lesetiltak i fengsler som forfatterbesøk og lese- og skrivestimulerende kurs. Videre bør man satse på lese- og skrivekurs, samt lesestimulerende kurs i samarbeid med NAV. Kursene bør inngå som en del av tilbudet til de lokale NAV-kontorene i tett samarbeid og med hjelp fra Norsk Forfattersentrum.   Vi ber også komiteen satse på tiltaket «språk, mangfold og kunnskap». Vi ønsker å synliggjøre samisk og minoritetsspråklig litteratur og kultur, utvikle arrangementsserier, foredrag og produksjoner på samisk og de nasjonale minoritetsspråkene, utvikle ytterligere arrangementsserier med kultur og kunnskap fra urfolk og minoriteter, til publikum i hele landet. Vi er i gang med å utvide mangfoldsprosjektene våre og jobber med å etablere en mentorordning for fribyforfattere i samarbeid med fribyen Trondheim. Vi tror på nytten av urfolkserfaringer på tvers av landegrenser, og å inkludere personer med minoritetsbakgrunn i litteraturbransjen.   Norsk Forfattersentrum bidrar til profesjonelle rammer for forfatterne og oversetterne og forenkler deres yrkeshverdag. Veiledende minstesatser for oppdrag er vårt viktigste verktøy for å realisere inntekter til våre medlemmer. Ved å fakturere oppdrag sparer vi både forfattere og oppdragsgivere for tid og kostbare regnskapstjenester. Rådgivning, varslingsmottak, honorarforhandlinger og vederlagskrav er blant våre viktige oppgaver. Alle forfattere skal ha et anstendig honorar for sine oppdrag, uavhengig av bakgrunn og kjendisstatus. Og hele tiden arbeider vi for å hjelpe forfatteren og oversetteren å profesjonaliseres i sin formidling, og gjennom dette rustes til å øke sin egen inntjening.   KI og språkmodeller. Vi ser det som dypt problematisk at det ikke er avsatt midler til videre satsing på norske språkmodeller, og uforståelig at man heller velger å stoppe halvveis i arbeidet. Den norske avtalen mellom Kopinor og NB er unik i verden: Den viser at det er mulig å utvikle en språkmodell og samtidig kompensere opphavere. Den ferdigforhandlede avtalen om også å trene på bokinnholdet, ville ha fordoblet volumet av høykvalitetsinnhold, og dermed økt sannsynligheten for at de ferdig trente modellene faktisk blir tatt i bruk i det norske samfunnet. Dette handler om å ivareta norsk språk og kultur, bygge en innovativ, nasjonal KI- infrastruktur gjennom en rettferdig modell som også sikrer at det er rammer for kultur- og kunnskapsproduksjon også i fremtiden. Prosjektet blir fulgt med stor interesse og optimisme fra utlandet, og det er helt ubegripelig at Regjeringen ikke følger opp sine egne intensjoner og ambisjoner på et så brennende, aktuelt område.   Merknad: Kap. 320, post 74. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet. For å hindre utenforskap, bidra til økt inkludering både i samfunnslivet og arbeidslivet, må litteraturformidlingen tilrettelegges for å nå frem til alle. Norsk Forfattersentrums arbeid for lesing, leseløft i arbeidslivet, mangfold, språk og tilrettelegging styrkes i henhold til søknad.   Merknad: Kapittel 320. Post 75. Litteraturhusene i Skien, Trondheim, Odda, Bergen, Fredrikstad og Oslo er viktige bidragsytere for å skape en nasjonal lesekultur. De styrkes med 500 000 per hus.
Hovedorganisasjonen Virke · 15. oktober 2026Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke – Prop. 1 S (2026–2027)
Til: Stortingets familie- og kulturkomité  Fra: Hovedorganisasjonen Virke  Dato: 15. oktober 2026    Hovedorganisasjonen Virke representerer om lag 1 000 virksomheter innen kultur, opplevelser og kreative næringer, herunder museer, kulturinstitusjoner, forlag, produsenter, kinoer, festivaler, arrangører, kulturorganisasjoner, kreative næringsvirksomheter og virksomheter i frivillig sektor.  Regjeringens forslag gir flere positive enkelttiltak, men følger ikke opp sentrale utfordringer knyttet til institusjonenes kostnadsvekst, museumsbygg, filmproduksjon, lesing og forutsigbar finansiering av frivilligheten. Virke ber komiteen prioritere følgende endringer og oppfølginger:    1. Sikre reell lønns- og priskompensasjon for museene  Museene får en nominell økning i driftstilskudd i statsbudsjettet for 2027, men økningen er ikke stor nok til å dekke den faktiske kostnadsveksten i sektoren, dermed innebærer årets budsjett i realiteten et kutt i museenes økonomiske handlingsrom.   Virke har bedt om at virksomheter med driftstilskudd minimum kompenseres fullt ut for lønns- og prisveksten. Under kap. 328 Museer m.m. øker den samlede bevilgningen med 3,0 prosent. For hovedtyngden av museer øker det ordinære driftstilskuddet under post 70 med om lag 2,9 prosent. Dette er lavere enn Virkes anslag for museenes kostnadsvekst på 3,3 prosent, der lønns- og pensjonskostnader utgjør en betydelig del av driften. Underkompensasjonen vil få konsekvenser for formidling, publikumsarbeid, vedlikehold og utvikling av tilbudet til publikum.   Virkes forslag:  Øke kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket, slik at ordinære driftstilskudd minst kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst.  Komiteen ber regjeringen sikre at særskilte satsinger og omfordelinger kommer i tillegg til ordinær kostnadsjustering.    2. Museumsbygg og digitalisering  Proposisjonen anerkjenner det betydelige vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet knyttet til museumsbygg, men inneholder ikke forslag til tiltak eller en opptrappingsplan.   Proposisjonen omtaler også en tydelig forventing til museene om å styrke og utvikle sin digitale forvaltning og formidling uten at dette følges opp med finansiering.   Virkes forslag:  Komiteen ber regjeringen legge fram en flerårig, finansiert opptrappingsplan for rehabilitering og sikring av museumsbygg i form av en rehabiliteringsfonsløsning eller tilsvarende.  Styrke kap. 328 med stimuleringsmidler til digital formidling, digitalisering av samlinger og digital kompetanse.    3. Sikre reell lønns- og priskompensasjon i Norsk kulturfond  Virke ba om full lønns- og prisjustering av Norsk kulturfond. Under kap. 320, post 55 foreslås 6 mill. kroner ekstra til innkjøpsordningene som del av en leselyststrategi for voksne. Satsingen er positiv, men innebærer ikke i seg selv full kostnadsjustering av fondets øvrige ordninger.  Virkes forslag:  Øke kap. 320, post 55 Norsk kulturfond, slik at de ordinære tilskuddsordningene kompenseres fullt ut for lønns- og prisveksten.  Sikre at de 6 mill. kronene til innkjøpsordningene kommer i tillegg til full kostnadsjustering.  Komiteen ber regjeringen skille tydeligere mellom ordinær prisjustering og nye politiske satsinger i framtidige budsjettforslag.    5. Lesing for barn, unge og voksne og KI-modeller for språk  Gode leseferdigheter i befolkningen er avgjørende for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen lovet i 2025 1 milliard kroner ekstra til lesing over fire år for å bidra til at norske elever leser bedre. Allerede etter første år lå bevilgningene bakpå. Heller ikke årets budsjett legger opp til å innfri løftene regjeringen har gitt, med knappe 100 millioner kroner ekstra til lesing fordelt på 6 mill. til kulturfondet og 94 mill gjennom Kunnskapsdepartementets budsjett. Budsjettet inneholder ingen direkte tiltak for å øke leseferdighetene hos voksne.   Virke mener også det er viktig at det etableres en varig finansiering av tilgang til norsk innhold for trening av norske språkmodeller. Egne KI-modeller trent på norsk språk og norske samfunnsforhold bør ses som en del av den digitale grunnmuren i Norge. Virke er bekymret for at manglende finansiering av den framforhandlede modellen for tilgang til norsk bokinnhold kan forsinke utviklingen av norske språkmodeller. Skal Norge lykkes med kunstig intelligens på norske premisser, må det sikres tilgang til norske språkressurser innenfor rammer som ivaretar opphavsrett og betaling til rettighetshavere. Vi oppfordrer derfor Stortinget og regjeringen til å prioritere finansiering som bidrar til videre utvikling av norske språkmodeller og norsk KI-infrastruktur.   Virkes forslag:   Komiteen ber regjeringen styrke lesetiltakene i budsjettet og sikre at det på tvers av ansvarlige departement bevilges tilstrekkelige midler til lesekompetansefremmende tiltak til å følge opp løftet om lesemilliarden.  Komiteen ber regjeringen redegjøre for den samlede satsingen til Leløftet så langt og hvordan løftet om én milliard kroner ekstra over fire år skal oppfylles.  Øke kap. 337, post 71 Vederlagsordninger mv., slik at det også sikres finansiering av en avtale om tilgang til norsk bokinnhold for trening av norske språkmodeller.  Komiteen ber regjeringen videreutvikle språkmodellsatsingen under kap. 326, post 01 innenfor rammer som sikrer opphavsrett, lisensiering og betaling til rettighetshaverne.   .  6. En robust og forutsigbar frivillighet  Regjeringen foreslår økte midler under kap. 315 Frivillighetsformål og legger opp til full momskompensasjon i 2027. Dette er positivt, men ordningen gjøres fortsatt ikke regelstyrt slik Stortinget har vedtatt. Frivilligheten er dermed avhengig av årlige budsjettvedtak for å få dekket dokumenterte merverdiavgiftskostnader.  Virke er bekymret for reduksjoner i bevilgningene til studieforbundene. Studieforbundene spiller en viktig rolle i opplæring, kursvirksomhet og kompetanseutvikling i frivilligheten. Dette bidrar til rekruttering, organisasjonsutvikling og et aktivt sivilsamfunn over hele landet. Reduserte bevilgninger kan svekke denne innsatsen på et tidspunkt hvor behovet for kompetanse og frivillig engasjement er stort.   Virkes forslag:  Komiteen ber regjeringen følge opp Stortinget vedtak og gjøre merverdiavgiftskompensasjonen under kap. 315, post 70 regelstyrt.  Sikre full lønns- og prisjustering av driftstilskudd til frivillige organisasjoner.  Komiteen ber regjeringen øke bruken av flerårige avtaler og harmonisere krav til søknad og rapportering på tvers av departementer og direktorater.  Reversere kuttet til studieforbundene    7. Film, insentivordningen og kinoene  Når det gjelder film og kino-tiltak henviser vi til Virke Produsentforeningens innspill.    Avslutningsvis  Virke ber komiteen være særlig oppmerksomme på følgende saker som er av avgjørende betydning for kultursektoren men tilhører andre departementers ansvarsområde:  Virke mener Kompetanse+ ordningen bør styrkes for å gi arbeidsgivere bedre mulighet til å drive kompetanseheving innenfor språk og lesekompetanse i arbeidslivet.   Virke mener det momsregelverket for kultur og kreativ næring bør forenkles og en flat lav momssats på 12% innføres for hele sektoren, avgrenset mot litteraturfeltet.  Unntaket fra innleieregelverket for innleie til arrangement videreføres. Virke mener unntaket må gjøres permanent.  Endringer i heltid/deltid-regelverket vil være svært krevende for kulturaktører. Det vi kunne gi et betydelig press på driftsøkonomien og vanskeliggjøre omstilling.    Med vennlig hilsen  Hovedorganisasjonen Virke
Norske Kunsthåndverkere · 15. oktober 2026Innspill om statsbudsjett for 2027, høringsnotat til muntlig høring
INNSPILL OM STATSBUDSJETTET FOR 2027 – HØRING OKTOBER 2026 Norske Kunsthåndverkere (NK) arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre samtidens materialbaserte kunst. Organisasjonen har om lag 1100 medlemmer og er inndelt i syv regioner. 1. UTSTILLINGSHONORAR – EGEN BUDSJETTPOST, ØREMERKING OG STYRKING Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er et dramatisk tilbakeskritt for reformen for utstillingshonorar. Det vil gjøre det mye vanskeligere å få til en helt nødvendig økning av bevilgningen for å sikre kunstnere betaling for arbeidet med utstillinger. I stedet for å øke bevilgningen, er den foreslått kuttet med 4,2 millioner og overført til driftsbudsjettene til visningsstedene med statlig driftsstøtte – uten øremerking. Ansvaret vil pulveriseres, og nesten 20 års reformarbeid undergraves.   Forslaget forutsetter at reformen for utstillingshonorar er fullført, og at institusjonene på det visuelle feltet nå kan betale kunstnere rimelig honorar for arbeid med utstillinger. Dette er langt fra tilfelle. Gratisarbeid er fremdeles normen på det visuelle feltet, til forskjell fra situasjonen for felt som scenekunst og musikk, hvor honorar til både utøvende og skapende kunstnere alltid har vært en stor del av de statlige driftstilskuddene. Inntil nylig, var kunstneres arbeid med utstillinger verken anerkjent eller finansiert av staten. Utstillingshonoraret var symbolsk finansiert som pilotprosjekt fra 2014, og det var først i 2024 bevilgningen ble oppjustert til 22 millioner – men det er lang vei å gå til fullfinansiering og en reell betaling for arbeidet. Fortsatt øremerking av honorarmidler, utenom ordinære driftsbudsjetter, er avgjørende for å få bukt med kulturen for gratisarbeid og skjult subsidiering av statlige institusjoner. For visningsstedenes del vil en sammenblanding av tilskuddsposter gi et misvisende bilde av institusjonenes økonomiske utvikling og behov, og kan føre til at nødvendige pris- og lønnsjusteringer uteblir i senere budsjettår. * Norske Kunsthåndverkere ber Stortinget avvise forslaget om overføring av midler til utstillingshonorar fra en egen budsjettpost til institusjonenes driftstilskudd. Midlene skal forbli på egen post i statsbudsjettet og fortsatt øremerkes i tildelingsbrev til institusjonene (kap. 337, post 71 Vederlagsmidler/tilskudd utstillingsøkonomi, s. 109) * Kuttet på 4,2 millioner må reverseres, og posten må styrkes allerede i 2027 Økte midler til utstillingshonorar er i tråd med regjeringens mål i Kunstnarkår og verdiprinsipper for rimelig betaling av kunstnerisk arbeid. En økning til anslagsvis 100 millioner totalt er nødvendig for å møte behovet med dagens utstillingsaktivitet ved statlig støttede institusjoner. Kunstner-organisasjonenes krav for 2027 var en økning på 50 mill. 2. REGIONALE UTSTILLINGSMIDLER – STYRKE KUNSTTILBUD I HELE LANDET Ordningen er treffsikker og viktig for utstillingsøkonomien da den dekker utgifter til honorar og utstillingsproduksjoner over hele landet. Den er spesielt viktig for kunstnere som stiller ut på visningssteder uten statsstøtte. I 2026 kom det inn 400 søknader for 30,5 millioner kroner, men tilskuddspotten er kun på 5,1 millioner (17 %). Det er behov for vesentlig høyere beløp til fordeling for å sikre kvalitet og bærbar utstillingsøkonomi for visuelle kunstnere – i små og store visningssteder over hele landet. 3. STATENS KUNSTNERSTIPEND OG KULTURFONDET Norske Kunsthåndverkere er tilfredse med at beløpene til arbeidsstipender er justert opp med 3,7 %, noe vi anser som en rimelig lønnsvekst for 2027. Dette er nødvendig for å hindre at kunstnere ikke sakker akterut sammenliknet med lønnsveksten i samfunnet for øvrig. Økningen med fem nye stipendhjemler ønskes velkommen, men er ikke nok til å dekke behovet i kunstfeltene. Et sterkt kulturfond er avgjørende for utviklingen av det frie kunstfeltet. Vi stiller oss bak ønsket fra Kulturrådet om en satsing på visuell kunst, med friske midler til produksjon og formidling. Økning på 3,5 % møter ikke behovet. 4. NASJONALE KULTURBYGG – BEVILGNINGER TIL KUNSTNERNES HUS OG MIST Norske Kunsthåndverkere støtter bevilgningen til bevaringssenteret for gjenstander ved Museene i Sør-Trøndelag – et nødvendig tiltak for å bevare norsk kulturarv og sikre den historisk viktige samlingen av kunsthåndverk ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for framtiden. Vi støtter også bevilgning til rehabilitering og universell utforming ved Kunstnernes Hus – et historisk og viktig visningssted. Utstillerne som fyller Kunstnernes Hus med innhold, må likevel sikres betaling gjennom øremerket utstillingshonorar. Med vennlig hilsen Putte H. Dal Styreleder
Kulturalliansen · 15. oktober 2026Kulturalliansens innspill til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Kulturalliansen er paraplyorganisasjon for nasjonale, frivillige kulturorganisasjoner innen musikk, sang, korps, dans, teater, revy, kulturarv, læring, gaming og laiving. Kulturfrivilligheten gir læring, fellesskap og deltakelse gjennom hele livet. Mange profesjonelle utøvere starter i kulturfrivilligheten, og samspillet mellom frivillige og profesjonelle utvikler bredde og kvalitet. Å styrke kulturfrivilligheten er å investere i hele kultursektoren. Vi er bekymret for at regjeringens kulturbudsjett svekker kulturfrivilligheten. 1. Reverser kuttene til studieforbundene Øk kap. 315 post 73 med 42,7 millioner kroner fra regjeringens forslag. Det gir full reversering av kuttet, med prisjustering. Opplæring i regi av frivillige organisasjoner er det lang tradisjon for i Norge. Studieforbundsordningen gjør opplæringen rimeligere og gir medlemmer og andre kompetanse som de tar med seg videre i livet. Posten for studieforbund og Voksenopplæringsforbundet (Vofo) under Kultur- og likestillingsdepartementet foreslås redusert med 37,2 millioner kroner fra saldert budsjett 2026. Det kan gi høyere deltakeravgifter og færre tilbud. Studieforbundsordningen er under evaluering og vi mener det er svært uryddig å kutte kraftig før denne prosessen er fullført. Også studieforbundene under Kunnskapsdepartementet foreslås kraftig kuttet. Vi ber om full reversering med prisjustering også her, og følger dette opp overfor utdannings- og forskningskomiteen. 2. Øk regionale kulturfond til 150 millioner kroner Øk kap. 325 post 60 med 80 millioner kroner fra regjeringens forslag. Forslaget på 70 millioner er uendret fra saldert 2026 og innebærer ingen prisjustering. En styrking av regionale kulturfond kan gi enda mer kulturaktivitet lokalt og flere samarbeid mellom frivillige og profesjonelle. Kulturfrivillighetens tilstandsrapport 2026 viser stor etterspørsel etter ordningen: I åtte fylker ble det i første tildelingsår, 2025, søkt om 285,1 millioner kroner mot en ramme på 53,5 millioner. Om lag 65 prosent av tildelte midler gikk til prosjekter fylkene kategoriserte som samspill mellom frivillig og profesjonelt kulturliv. Forvaltningen varierer mellom fylkene, og kulturfrivilligheten må sikres bedre medvirkning samtidig som ordningen gjøres tilgjengelig også for små lag. Midlene må komme i tillegg til eksisterende ordninger for kulturen, og en evaluering bør undersøke både søkernes erfaringer og om støtten utløser aktivitet som ellers ikke ville blitt gjennomført. Forslag til komitémerknad: Komiteen ber regjeringen ved evaluering og eventuelle justeringer av regelverket for regionale kulturfond sikre at kulturfrivilligheten får reell medvirkning i forvaltningen av midlene, og at midlene kommer i tillegg til fylkeskommunenes egne kulturbevilgninger og ikke erstatter eksisterende fylkeskommunale tilskuddsordninger. 3. Sikre full og regelstyrt momskompensasjon Stortingets vedtak om regelstyring må følges opp. Kulturalliansen er positiv til at regjeringen legger opp til full momskompensasjon i 2027, men vi hadde forventet at det ble lagt fram et forslag til regelstyring i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Vi ber komiteen om å følge opp dette, og minner om at en regelstyring av ordningen må bygge på gjeldende forskrift og sikre kompensasjon uten avkortning. En utredning av lovfesting må ikke endre sentrale premisser i ordningen. Forslag til komitémerknad: Komiteen viser til anmodningsvedtak 678 og 679 av 5. mai 2026 og ber regjeringen snarest legge fram et konkret forslag til regelstyrt finansiering og en forpliktende tidsplan for innføring. Regelstyringen skal bygge på gjeldende forskrift og sikre full kompensasjon uten avkorting. Arbeidet må skje i dialog med frivilligheten. 4. Reverser kuttene til kulturfrivillighetens organisasjoner Reverser kuttene i navngitte tilskudd til kulturfrivillighetens organisasjoner. Regjeringen foreslår blant annet kutt til Noregs Ungdomslag (kap. 315 post 78) og Norges Husflidslag (kap. 320 post 74), og å avvikle Slekt og Datas tilskudd på sistnevnte post. Vi ber om at de tre kuttene reverseres og tilskuddene prisjusteres fra 2026-nivå. Med 2,7 prosent prisjustering krever dette en samlet økning på om lag 2,8 millioner kroner fra regjeringens forslag. Regjeringen gir ingen konkret begrunnelse for kuttene i budsjettets omtale av de tre tilskuddene. Brå og uforutsigbare kutt er ikke god frivillighetspolitikk, og vi ber komiteen i en merknad understreke behovet for forutsigbare tilskudd, tidlig dialog og rimelig omstillingstid ved vesentlige endringer. Forslag til komitémerknad: Komiteen understreker betydningen av forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner. Vesentlige reduksjoner eller avvikling av navngitte tilskudd bør bygge på tydelige begrunnelser og vurderinger av konsekvensene for organisasjonene de støtter. Komiteen forventer at berørte organisasjoner involveres tidlig, får anledning til å belyse konsekvensene og gis rimelig omstillingstid. Grunnlaget for slike endringer bør komme tydelig fram i budsjettproposisjonen. 5. Øk Kulturalliansens driftstilskudd til 3 millioner kroner Øk kap. 320 post 74 med 1,12 millioner kroner til Kulturalliansen fra regjeringens forslag på 1,88 millioner. Paraplyorganisasjonene er en del av infrastrukturen i frivilligheten. Kulturalliansen er paraply for det frivillige kulturlivet og inviteres stadig oftere inn i offentlige prosesser som blant annet partnerskapet for eldrekraft og Bufdirs nettverk mot seksuell trakassering. Vi trenger en grunnfinansiering som gir kapasitet både til å forankre og følge opp slike initiativer og til å støtte medlemsorganisasjonene på en god måte.
Norsk teater- og orkesterforening · 15. oktober 2026Høringsuttalelse til statsbudsjettet for 2027 fra Norsk teater- og orkesterforening
NTO ber om at Stortinget bidrar til at realkuttet i musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammetilskudd i det minste rettes opp, og institusjonsøkonomien skrittvis gjenoppbygges etter det siste tiåret med akkumulert underkompensasjon for lønns- og prisvekst.  de uforklarte nominelle kuttene i tilskuddene til Det Vestnorske Teateret, Turnéteatret i Trøndelag, Musikk i Innlandet, Kloden teater og Skuespiller- og danseralliansen reverseres, og at Stortinget på generelt grunnlag bidrar til at rammetilskudd vedtatt av Stortinget anerkjennes som varig økning. investeringer i nye hus følges av nødvendige driftsmidler til Kloden teater og Unge Viken Teater. de foreslåtte tilskuddsøkningene og investeringsmidlene til enkelte musikk- og scenekunstinstitusjoner sikres. staten tar et overordnet ansvar for å sikre infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner, samtidig som kommuner og fylkeskommuner gis økonomiske rammer som gjør dem i stand til å ivareta sin del av ansvaret.  Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp gjennom en styrking av det statlige tilskuddet til Kvëniteatteri, og ved at staten supplerer Sametingets bevilginger til Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere. Institusjonsøkonomien må gjenopprettes Reell lønns- og priskompensasjon er avgjørende for å sikre langtidsplanleggende musikk- og scenekunstinstitusjoner den økonomiske forutsigbarheten som er nødvendig for å oppfylle samfunnsmandatet. Regjeringen legger i sine beregninger til grunn en lønnsvekst på 4 pst og en prisvekst på 2,7 pst, mens den generelle økningen i rammetilskuddet til NTOs medlemmer i fremlegget er på 2,9 pst. Det betyr en underkompensasjon for lønns- og prisvekst, med en realnedgang på 0,7 pst.  i tilskuddet for de fleste musikk- og scenekunstinstitusjonene.  NTO leste fjorårets kulturbudsjett som et første, positivt steg i en nødvendig opptrappingsplan for å gjenoppbygge institusjonsøkonomien. Med fasit i hånd vet vi nå at lønns- og prisveksten i realiteten ble høyere enn forventet, med en reell innstramming for NTOs medlemmer på 0,6 prosent for inneværende år. Da er det ekstra uheldig at institusjonsøkonomien på ny strammes inn med et realkutt, som endog er større enn den forrige regjeringens ABE-kutt.  Kuttene rammer kjernevirksomheten direkte i arbeidsintensive musikk- og scenekunstinstitusjoner, hvor økonomien i all hovedsak er knyttet direkte til kunstnerisk produksjon. Dette bl.a. i form av  Nedbemanninger og færre sysselsatte frilanskunstnere Svekkede muligheter til å ta kunstnerisk risiko og utvikle kunsten Færre produksjoner og mindre formater Færre spillesteder i distriktene Økt press på billettprisene Færre bestillinger og mindre bruk av ny musikk og dramatikk Produksjonsfrie perioder  Vedlikeholdsetterslep Samlet fører dette til at samfunnet får mindre igjen for de investerte midlene, fordi institusjonene verken fullt ut får utnyttet det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet, og det fundamentet i norsk kunst- og kulturliv som musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør svekkes. Det er også bekymringsverdig at Norsk kulturfond er tilsvarende underkompensert, med de negative konsekvensene det får for musikken og scenekunsten, så vel som den offentlige samtalen og kunstkritikken. Uforklarte nominelle kutt må reverseres Vi registrerer at Turnéteatret i Trøndelag, Det Vestnorske Teateret, Musikk i Innlandet, Kloden teater og Skuespiller- og danseralliansen fikk økninger i rammetilskuddet som et resultat av Stortingets behandling av statsbudsjettet 2026, men at økningene er kuttet i budsjettfremlegget for 2027. Denne praksisen setter langtidsplanleggende institusjoner i en uholdbar situasjon. Det må kunne legges til grunn at fast årlig tilskudd over statsbudsjettet gir forutsigbare rammebetingelser, og at alle økninger som er vedtatt av Stortinget anerkjennes som like forutsigbare. Nominelle kutt er alvorlige for den enkelte virksomheten, men også for hele infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner, kunstnerøkonomien og bredden i tilbudet til publikum. Investeringer i nye hus må følges av driftsmidler Manglende økninger i driftsmidlene til Kloden teater og Unge viken Teater setter disse to teatrene i en svært krevende situasjon når de flytter inn i nye lokaler våren 2027. Finansieringsbehovene har vært et premiss i utredninger og søknader, og er dermed en kjent konsekvens av etableringene. Kloden teateret går fra å drifte én midlertidig pilotscene på 300 kvm til å bli et teaterhus for barn og ungdom på 3000 kvm som skal presentere scenekunst fra inn- og utland, være de unges «tredje sted», og bidra med etterspurte produksjonslokaler for frittstående kunstnere og kompanier. Det er opplagt at dette ikke kan realiseres innenfor de foreslåtte rammene. Unge Viken Teater har som mål å aktivere det nye bygget som en barrierefri kulturarena og et prøve- og produksjonshus som kommer hele scenekunstfeltet til gode. For at disse merkostnadene ikke fortrenger den kunstneriske produksjonen, er det nødvendig med en styrking av driftsstøtten. En manglende økning vil ramme tilbudet til barn og unge direkte. Det er meningsløst dersom store investeringer i nye hus ikke følges opp med nødvendige driftsmidler som gjør det mulig å fylle disse lokalene med det innholdet som de nettopp er etablert for å romme. Foreslåtte økninger og investeringer må sikres I budsjettfremlegget foreslås noen viktige økninger i driftstilskuddet til blant andre Trøndelag Teater og Haugesund Teater, samt til igangsetting av rehabilitering ved Det Norske Teatret. Det er også gledelig at regjeringen viderefører satsingen på dans, bl.a. med økningene til Kilden teater og konserthus til opprettelse av et dansekompani, Dansens Hus for å styrke produsentfaglig støtte og til Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge.  Delt ansvar og kommunenes/fylkeskommunenes økonomi Kulturloven danner et godt rammeverk for det delte ansvaret som staten og kommunene/fylkeskommunene har for å sikre infrastrukturen av sterke og selvstendige musikk- og scenekunstinstitusjoner. Vi er også glade for at departementet understreker at den delte finansieringsmodellen mellom staten og regionen (70/30) både bidrar til å bygge opp under institusjonenes regionale forankring og sikrer institusjonene forutsigbare rammevilkår. Det er med bekymring vi erfarer at noen kommuner og fylkeskommuner likevel ikke prioriterer å ta det ansvaret de har. Et eksempel er Vestfold fylkeskommune som fra 2027 trekker seg som eier og tilskuddsyter til Teater Ibsen. Vi er glade for at departementet har akseptert en overgangsordning i 2027 og 2028. Vi erfarer også at andre kommuner/fylkeskommuner reduserer rammene for stedlige institusjoner, og at de institusjonene som er utenfor den delte finansieringsmodellen er særlig sårbare. De dramatiske kuttene som Oslo Nye Teater har vært utsatt for viser hvor sårbar en kunstinstitusjon er for skiftende politiske klima når hele det offentlige finansieringsansvaret er konsentrert til en kommune. Også teaterets bevilgningshistorie viser at makeskiftet i 1999 var et feilgrep. Med Oslo-budsjettet for 2027 aner vi likevel en lokal vilje til å starte en gjenoppbygging av teaterets økonomi.  Vi oppfordrer til at staten går i dialog med Oslo kommune om en gjeninnføring av delt finansiering for Oslo Nye Teater, slik at det kommer inn i samme ordning som de sammenlignbare institusjonene på statsbudsjettet kap. 323 post 70. Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen Som en del av gjenreisningsarbeidet er det avgjørende å styrke Kvëniteatteri, Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere til likeverdig utvikling og samhandling. Det svarer direkte på kommisjonens forslag til tiltak for å styrke samisk og kvensk språk og kultur. I handlingsplanen for kvensk språk er det også et eget tiltak å øke tilskuddet til Kvääniteatteri fra 2027. Stortinget ba regjeringen om å komme tilbake med forslag til prioriteringer allerede i statsbudsjettet for 2026, og vi forventer at politiske ambisjoner følges opp med midler.
Musikk i Skolen · 15. oktober 2026Skolenes sangdag - justert tilskudd
Skolenes sangdag, www.skolenessangdag.no, er en årlig sangbegivenhet der skoleelever over hele Norge synger sammen. Målet er å skape sangglede, fellesskap og mestring gjennom musikk, og å gi elever muligheten til å oppleve gleden ved å synge sammen med andre. Målet er også å gi barna en kulturell plattform, tilgang til både den norske sangkanonen og til ny musikk, og til å bygge kulturelle tradisjoner på den enkelte skole. Helt instrumentelt er en konsekvens av sangdagen også at skolene kan bruke sang og musikk mer aktivt for å styrke innlæring, fremme toleranse, og for å skape et bedre, inkluderende skolemiljø, der sang og musikk har en fremtredende rolle. Arrangementet arrangeres årlig av Musikk i Skolen, www.musikkiskolen.no, men i samarbeid med et symfoniorkester - de siste årene Oslo-filharmonien. Ekstern støttespiller er også Stiftelsen Krafttak for sang. Arrangementet har vært gjennomført som en årlig sangdag for skolene helt siden 2016, men i den nåværende formen siden 2018. Om sangdag-konseptet: Konseptet er, at skolene gis tilgang til et sangrepertoar (ca 6-8 sanger), som så øves inn på den enkelte skole. Materiellet de gratis får tilgang til er noter, lydfiler med og uten vokal, tekst, filmer med koreografi, samt pedagogiske tips og diverse tverrfaglig materiell. De får også tips til hvordan de på sangdagen kan arrangere en utvidet lokal sangdag som også omfavner kor, kulturskole og andre i lokalmiljøet. På selve sangdagen, i 2017 blir det 19. april, samles så barn fra Oslo med omegn i en sal, for å synge sangene sammen, til akkompanjement av symfoniorkesteret. De siste årene har dette vært i Oslo Konserthus. På scenen finnes også noen unge førsangere som leder sangen, iblant har vi noen ekstern solist, samt alltid en gjennomproff programleder som leder oss gjennom programmet. Et viktig element er også den symfoniske instrumentalmusikken, og presentasjonen av et symfoniorkester som instrument. De færreste av barna har sett et orkester live, eller blitt presentert for klassisk musikk og orkesterinstrumenter. Det får de gjennom Skolenes sangdag. Livestreamen helt sentral: Det viktige med arrangementet er imidlertid ikke det barna i og fra Oslo får oppleve. Det som er helt sentralt er nemlig at arrangementet livestreames ut til skoler i hele landet. På disse skolene live-deltar altså barna i sangdagen der de er - kanskje i det egne klasserommet med hele klassetrinnet, men oftest i gymsalen med alle elevene på skolen, eller - som noen kommuner gjør - i det lokale kulturhuset der man samler alle skolene i kommunen til en felles deltakelse av sangdagen. Det er deltakelsen ute i landet som vi er mest opptatt av å få til godt- og har fått til, vil vi påstå. Vi kaller det "Norges desidert største allsangskor!" Arrangementet krever forutsigbarhet: Mange kjenner til Bli Me-dansen som arrangeres av NRK. Dette er et arrangement som er godt forankret i norsk skole - bl.a. takket være omfattende markedsføring og brukte ressurser på synlighet. Skolenes sangdag er et av få andre tiltak som har fått innpass på skolen som arrangement, og der skolene har begynt å ta med sangdagen inn i skolens årsplanlegging, som et fast arrangement. Dette er vi svært glade for. Det tar lang tid å bygge denne type tillit hos skolene og hos skoleledelsen, og vi er ydmyke for at vår sangdag oppfattes som et arrangement som er såpass viktig at man vil integrere det i skolens planlegging. Denne tilliten er imidlertid basert på forutsigbarhet, og at vi som arrangør sikres midlene hvert år til å kunne gjennomføre dagen. Dersom arrangementet kun et eneste år ikke vil kunne tilbys, vil denne tilliten være forspilt, og tradisjonen på skolen brutt. Det er derfor svært viktig at tildelningen gjennom Kultur - og familiekomiteens budsjettpost kan fortsette. Arrangementets økonomi: Økonomisk er arrangementet i hovedsak basert på nettopp det tilskuddet vi får gjennom KUD, og bevilgningen gjennom Kapittel 5.3, fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål. I tillegg har vi noen eksterne tilskudd fra legater, som f eks Sparebankstiftelsen DnB. Ekstra tilskudd gjennom legater er imidlertid alltid midlertidige og vil oftest være knyttet opp mot nye prosjekter, og ikke til drift av allerede eksisterende tiltak, selv om de er aldri så fungerende. Det betyr at økonomien for Skolenes sangdag alltid er usikker og utrygg og må kjempes for hvert eneste år. For en liten, ideell medlemsorganisasjon som Musikk i Skolen er dette en ganske tyng byrde å bære.  Arrangementets totalbudsjett er for Musikk i Skolen på over halvannen miljon. I tillegg tar orkesteret kostnader for både musikere, sal og stream. Den offentlige tildelningen har, siden første gang vi fikk den i 2023, vært på kr 700.000. Tilskuddet har imidlertid verken blitt økt eller ens indeksjustert. Dette leder til at vi langsomt må nedbygge, og ikke kan tilby den samme kvaliteten eller omfanget som tidligere eller som vi ønsker. En liten administrativ hjertesukk: Musikk i Skolen har også programansvar for satsingen Syngende skole som ligger under Stiftelsen Krafttak for sang, som også får midler gjennom KUD og tippemiddelposten 5.3. Selv om Skolenes sangdag ikke er et Krafttak for sang-eid prosjekt, men et rent Musikk i Skolen prosjekt, så har departementet, av en eller annen grunn, valgt å overføre midlene til Musikk i Skolen gjennom Krafttak for sangs bevilgning, som et øremerket tilskudd. Dette skaper årlig til dels litt unødvendig administrativt arbeid for begge parter, og vi er begge enige om at det beste egentlig hadde vært dersom Musikk i Skolen kunne ha fått midlene direkte. Skolenes sangdag 2027 i ny drakt: Fra 2027 har vi nå en ny samarbeidspart i Kringkastingsorkesteret! Dette er vi svært glade for, og ser frem til samarbeidet. Dette betyr også at vi kommer til å gjøre enkelte faglige utvidelser og forandringer som ikke har vært der før. Blant annet kommer vi til å løfte inn et klassisk sangverk som barna skal få synge. Vi gleder oss til det "nye SSD!". Våre ønsker til komitéen: Vi skulle ønske at man for 2027 kunne ha sikret at Skolenes sangdag i det minste blir indeksjustert! Selv kr 50.000 hadde gjort en forskjell! Men, hadde vi kunnet få en større økning enn dette, så hadde vi i tillegg kunnet bruke ytterligere noen kroner på synlighet, på å besøke skoler, ta opp filmer mens de jobber med repertoaret, og dele disse med hele landet, og på den måten inspirert også andre skoler. Dette har vi dessverre ikke midler til pr. nå.  En investering i Skolenes sangdag er en investering i sangens fremtid i Norge!
Frivillighet Norge · 15. oktober 2026Statsbudsjettet for 2027
I en verden preget av uro og raske endringer er de grunnleggende samfunnsstrukturene viktige. De frivillige organisasjonene er en grunnpilar i demokratiet og velferdssamfunnet.  Norge har et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn. I 2026 viser Frivillighetsbarometeret at 3 av 5 innbyggere gjør frivillig arbeid minst en gang i året. Gjennom å delta i frivillige organisasjoner lærer folk samarbeid, ansvar og hvordan man tar demokratiske beslutninger i praksis. Frivillige organisasjoner løfter fram stemmer som ellers ikke blir hørt, presser på for samfunnsendring og fungerer som avgjørende korrektiver til politiske beslutninger. Organisasjonene er også møteplasser, arenaer for inkludering og integrering og bidrar til bedre folkehelse og totalberedskap.  Frivillige organisasjoner gjør allerede en stor innsats for folkehelse, deltakelse og inkludering, men innsatsen forutsetter at staten legger til rette gjennom forutsigbare og gode rammebetingelser. Full momskompensasjon med regelstyrt finansiering Fullfinansiering Momskompensasjonsordningen for frivilligheten er den største ordningen rettet mot frivillig sektor over statsbudsjettet og har som formål å fremme frivillig aktivitet og kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Ordningen dekker hele bredden av frivillige organisasjoner, selv om den er lagt til Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon. Regjeringen foreslår å sette av 3,25 milliarder kroner til ordningen i 2027. Regjeringen skriver at ordningen er regjeringens viktigste virkemiddel for å støtte hele bredden av frivillig sektor og at de “legger til rette for full kompensasjon også i 2027”. Frivillighet Norges beregninger viser at 3,25 milliarder kroner trolig ikke vil være tilstrekkelig i 2027. Det totale søknadsbeløpet for 2026 er på 3,264 milliarder kroner, og vi forventer en videre økning neste år. Frivillighet Norge legger til grunn at regjeringen vil sikre full momskompensasjon både i 2026 og 2027 gjennom saldering av budsjettet i desember, slik de har gjort hvert år siden 2021, og slik de skriver at de skal legge til rette for. Regelstyrt finansiering Regelstyrt finansiering vil gi frivillige organisasjoner viktig forutsigbarhet uten at det blir en større utgift på statsbudsjettet når det likevel blir bevilget full kompensasjon. Stortinget vedtok i mai 2026 å innføre regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen fra og med 2027. Regjeringen varsler i statsbudsjettet en utredning av en lovfestet ordning med regelstyrt finansiering av momskompensasjon gjennom en overslagsbevilgning.  Frivillighet Norge er skuffet over at regjeringen ikke følger opp stortingsvedtaket og innfører regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen fra 2027. Samtidig er det positivt at regjeringen nå har lagt fram en prosess med et tydelig mål om regelstyrt finansiering. Det bringer frivilligheten ett skritt nærmere målet om å få kompensert momsen uten årlige budsjettprioriteringer. Den framtidige ordningen må være både fullfinansiert, enkel og forutsigbar. Stortingets vedtak om at ordningen fortsatt skal gi 100 prosent kompensasjon for frivillige organisasjoners momskostnader, basert på gjeldende forskrift, må ligge til grunn for utredningen. Dette betyr at regelstyrt finansiering ikke skal føre til endringer i ordningens målgruppe, dokumentasjonskrav eller hvilke kostnader som inngår i beregningsgrunnlaget. Frivillighet Norge ber primært om at:  Stortinget sikrer at den framtidige momskompensasjonsordningen blir både fullfinansiert, enkel og forutsigbar. Stortingets vedtak om at ordningen fortsatt skal gi 100 prosent kompensasjon for frivillige organisasjoners momskostnader, basert på gjeldende forskrift, må ligge til grunn for den varslede utredningen. Frivillighet Norge må være tett involvert i arbeidet fram mot regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen Inntil regelstyrt finansiering er på plass ber Frivillighet Norge Stortinget om å fortsette praksisen med fullfinansiering av momskompensasjonsordningen: Dersom avsatt beløp på kap 315, post 70 ikke er tilstrekkelig må Stortinget sikre full momskompensasjon både i 2026 og 2027 gjennom saldering av budsjettet i desember, slik de har gjort hvert år siden 2021, og slik Regjeringen skriver at de skal legge til rette for. Egnede lokaler for frivilligheten Det er stort behov for lokaler og arenaer for aktiviteter i frivilligheten. Mangel på tilgang til tilstrekkelige og egnede lokaler for frivilligheten er en barriere som hemmer frivillig sektors mulighet til å gjennomføre aktiviteter som idrett, kultur og møtevirksomhet.    Momskompensasjon for frivillighetsbygg Det er mange organisasjoner som eier bygg og anlegg som gir utgifter eller har behov for investeringer som nå ikke nå mottar momskompensasjon i den ordinære ordningen. I dag gir staten momskompensasjon til investering i, og oppgradering av, bygg og anlegg som kvalifiserer for å motta spillemidler, men ikke til andre bygg og anlegg som eies av frivillige organisasjoner og brukes til frivillig virksomhet.   Et Stortingsvedtak fra mars i år ber regjeringen vurdere en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg, for kostnader knyttet til oppgradering, modernisering, energieffektivisering og universell utforming, og deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette er ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2027. Frivillighet Norge støtter vedtaket fra Stortinget, og understreker at det bør gjelde alle typer organisasjonseide bygg.   Frivillighet Norge ber om at: Det etableres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg, i betydningen organisasjonseide bygg og anlegg til bruk i organisasjonenes frivillige virksomhet. Denne skal dekke momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom. Tilskudd til oppgradering av bygg og anlegg Frivillighet Norge mener gjeldende ordninger for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg bør styrkes vesentlig. Her er det store etterslep og underfinansiering. I tillegg til eksisterende ordninger bør det opprettes en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger til oppgraderinger for å oppfylle etablerte standarder og for å sikre universell utforming.  Frivillige organisasjoner må tilføres ressurser for å kunne å sikre at organisasjonseide bygg tilfredsstiller miljøkrav og fortsatt kan huse aktivitet i regi av frivillige organisasjoner i framtida. Byggene er i tillegg sentrale for beredskapen. De kan ofte romme utstyr, mat og generatorer, og de er naturlige samlingspunkter og sentraler for organisering i krisesituasjoner.  Frivillighet Norge ber om at: Det opprettes en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger til oppgraderinger for å oppfylle etablerte standarder og for å sikre universell utforming, miljøkrav og energiøkonomisering. Studieforbund Regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til studieforbundene med 37,2 millioner kroner under Kultur- og likestillingsdepartementet (kap 315, post 73) og 32,5 millioner kroner under Kunnskapsdepartementet i 2027, til sammen 69,7 millioner. Det er om lag en fjerdedel av ordningen, og kuttet vil ramme opplæringen i frivilligheten bredt. Opplæringsaktiviteten som skjer i frivilligheten, er viktig for folk over hele landet. Over 500 frivillige organisasjoner er medlem av et studieforbund. Denne kompetansen bygges ikke av det offentlige, og den er det som holder lokalsamfunn i live. Forsvinner kursene, forsvinner også kompetansen. Tilskuddsordningen er i en evalueringsprosess og Frivillighet Norge reagerer på at det foreslås et vesentlig kutt i ordningen før denne prosessen er fullført. Frivillighet Norge støtter Voksenopplæringsforbundet og ber om at kuttet reverseres og tilskuddet justeres for pris- og lønnsvekst: Kap 315, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. økes med 42,7 millioner kroner i 2027.
AMEDIA AS · 15. oktober 2026Amedias høringssvar til Stortingets familie- og kulturkomité – Prop. 1 S (2026–2027)
Amedia er et ledende nordisk mediekonsern, som eier og driver flere enn 100 lokal- og regionaviser i Norge og nasjonale posisjoner som Nettavisen og Nationen. I tillegg til dette høringssvaret stiller Amedia seg bak innspillet fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).  Norsk mediepolitikk må sikre forutsigbarhet, men også evne rask handling Norsk mediepolitikk har vært vellykket, med virkemidler som har sikret et sterkt lokalt mediemangfold, journalistikk med høy tillit i befolkningen og en opplyst, offentlig samtale. Formålet med mediepolitikken – å stimulere til et mangfold av redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier i hele Norge – samsvarer fullt ut med Amedias samfunnsoppdrag.  Redaktørstyrte medier utgjør en kritisk del av demokratiets infrastruktur. Skal mediene opprettholde sin samfunnsrolle i en tid med skarp global konkurranse og endrede brukervaner, må de politiske rammevilkårene legge til rette for forutsigbarhet, digital innovasjon og nyskaping på publikums premisser. Det må både foretas en helhetlig gjennomgang av framtidig mediepolitikk og ageres raskt på usikkerheten rundt et av de viktigste virkemidlene: momsfritaket for nettaviser. Kommentarer til fireårige styringssignaler Amedia har gitt konsistente innspill til arbeidet med de fireårige styringssignalene (2027–2030). Våre aviser påvirkes sterkt av rammebetingelsene, enten det gjelder NRKs allmennkringkasterrolle, et momsregelverk som skjevbehandler moderne medieproduksjon, eller et umoderne produksjonstilskudd.  Styringssignalene svarer dessverre ikke ut kunnskapsgrunnlaget som bransjen har lagt fram. Eksempelvis oppstilles det ingen tydelige avgrensninger for NRKs virksomhet. Når statskanalen kan ekspandere i det digitale lokal- og regionalmarkedet uten tilstrekkelig avklart avgrensning, utfordres balansen mellom en offentlig finansiert allmennkringkaster og de private, uavhengige lokalavisene som lever av abonnements- og annonseinntekter. Styringssignalene legger heller ikke opp til en nødvendig modernisering av produksjonstilskuddet. Samarbeidsmodeller som +Alt faller i dag utenfor beregningsgrunnlaget, selv om dette er direkte brukerinntekter til mediehuset. Resultatet er et støttesystem som belønner eldre distribusjonsformer og hemmer bransjens egen evne til digital innovasjon. Amedia er positiv til forslaget om en NOU som skal skissere morgendagens mediepolitikk og framtidsrettede mediepolitiske virkemidler. Utvalgets mandat må være bredt og fremtidsrettet – det må omfatte den digitale økonomien, kunstig intelligens og bærekraftige finansieringsmodeller for framtidens journalistikk. Det er avgjørende at mediebransjen er representert i utvalget slik at arbeidet bygger på den faktiske erfaringen fra aktørene som står midt i omstillingen. Amedia ønsker å bidra aktivt til utformingen av mandatet, og bidra konstruktivt i arbeidet med utredningen. I en verden hvor den globale konkurransen, nye forretningsmodeller og endret mediebruk er i så stor bevegelse, må de politiske prosessene i større grad klare å fange opp dette, og evne å levere en retning, for norsk mediepolitikk og mediepolitiske virkemidler langt raskere enn hva det legges opp til i forslaget til statsbudsjett. Amedia deler MBLs dype bekymring for tidsplanen, inkludert det såkalte hurtigsporet som er skissert i statsbudsjettet. Å utsette en reell løsning på momsspørsmålet til en NOU sent i 2028 vil forlenge usikkerheten i bransjen i flere år, i en periode der det må tas avgjørende investerings- og utviklingsvalg. Bransjen trenger et reelt hurtigspor. Produksjonstilskuddet: Behov for en reell økning (kapittel 11.4.1) Amedia er positiv til at regjeringen foreslår å øke produksjonstilskuddet med 30 millioner kroner, utover ordinær prisjustering. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å opprettholde aviskonkurransen og et mediemangfold  i hele landet. Likevel er ikke dette en reell økning, kun  en reparasjon av en uthuling som har pågått over mange år. Justert for inflasjon har produksjonstilskuddet i realiteten stått stille siden 1994, mens antall mottakere har økt vesentlig, slik at den reelle verdien per redaksjon er redusert. For at produksjonstilskuddet faktisk skal gi et reelt løft og styrke avisens kraft i sine lokalmiljøer, er det nødvendig at den samlede rammen økes ytterligere. Amedia er positiv til at regjeringen øker rammen for innovasjons- og utviklingstiltak som skal bidra til å øke unges mediekonsum. En slik satsing reiser imidlertid noen problemstillinger, med hensyn til allerede iverksatte tiltak. Noen aktører har for egen regning, ressursbruk og kommersiell risiko åpnet opp for slike initiativ. Amedia har lansert +Alt Ung, som gir gratis tilgang til unge fra 15 til 23 år, og har engasjert flere enn 95 000 unge til å registrere seg. Offentlige tiltak bør samspille med og stimulere slike markedsdrevne innovasjonsinitiativ. Moms: Akutt behov for avklaring av § 6-1 For at redaktørstyrte medier skal nå ut til hele befolkningen – og særlig barn og unge – må journalistikken utvikles og formidles i de formatene publikum bruker. Unge bruker nyheter, som forslaget til statsbudsjett faktisk påpeker, gjennom lyd, levende bilder og visuelle formater. Nettopp derfor står Skatteetatens agering mot samtlige store norske avismediekonsern i skarp kontrast til lovgivers intensjon, og  skaper stor usikkerhet i en bransje som er helt avhengig av forutsigbarhet på noen økonomiske områder.  Usikkerheten rundt mval. § 6-1 og Skatteetatens praksis må avklares umiddelbart. Stortinget kan uten budsjettkonsekvenser presisere regelverket i tråd med opprinnelig intensjon: Tydeliggjør tellemetoden. Det er antall publiserte tekstartikler opp mot antall publiserte video- og lydsaker som skal måles. Antall publiseringer er en tellemåte Medietilsynet allerede gjør når staten skal evaluere andre deler av mediereguleringen. Nettavisenes totale antall publiserte artikler og klipp må være beregningsgrunnlaget. Digitale aviser publiserer innhold både åpent og bak betalingsmur. Et skatteregime som belønner medier for å låse alt innhold inne, vil ramme den allmenne nyhetstilgangen og være i strid med lovgivers intensjon. En tolkning av momsreglene i den retning som Skatteetaten har signalisert, vil også kunne spenne bein for Amedias gratistilbud til unge. I verste fall vil mediehus som legger opp til å styrke det demokratiske engasjementet og samfunnsinteressen hos de yngste bli straffet med moms på disse gratistjenestene.  Amedia står sammen med Polaris, Schibsted, Aller og MBL om å anmode om at det raskest mulig ryddes opp for å sikre en forutsigbar praktisering av det eksisterende avisfritaket for nettaviser,  i samsvar med lovgivers intensjon. Amedia ber familie- og kulturkomiteen om å gi følgende merknader i sin innstilling til statsbudsjettet:  Rask momsavklaring: Det må ryddes opp i merverdiavgiftsloven § 6-1 nå, slik at vurderingen praktiseres forutsigbart og etter lovgivers intensjon. Ved vurderingen av om en elektronisk avis oppfyller vilkårene for fritak, skal det samlede redaksjonelle innholdet tilgjengelig for betalende brukere, anses som omsetningsobjektet. Både åpent og abonnementsbasert nyhets- og aktualitetsinnhold. Praktiseringen skal bygge på objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier som sikrer likebehandling. For å sikre enhetlig målemetode som er egnet til å vurdere nyhets- og aktualitetsinnhold på tvers av formater, er det telling av antall publiseringer skal legges til grunn. Styringssignaler: Regjeringen må følge opp det etablerte kunnskapsgrunnlaget og legge frem faktiske, forpliktende fireårige styringssignaler. Reelt løft i mediestøtten: Rammen for produksjonstilskudd må styrkes utover regjeringens forslag, slik at den gir en reell økning per mottaker. Reglene for beregning av produksjonstilskudd må tilpasses slik at inntekter fra moderne abonnementsmodeller, som +Alt, kvalifiserer til tilskudd.
Stiftelsen Dam · 15. oktober 2026Bedre og mer effektiv tilskuddsforvaltning
Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Stiftelsen fordeler andelen av overskuddet fra Norsk Tipping som er øremerket helse og rehabilitering. I 2026 har stiftelsen 440 millioner kroner til fordeling. Våre innspill gjelder forenkling og økt kvalitet i offentlige tilskudd, ansvarlig pengespillregulering og momskompensasjon. Vi viser til kap. 315, 320 og 339. Behov for evaluering og standardisering av tilskudd til frivilligheten Rapportene Kartlegging av dokumentasjonskrav i frivillig sektor (Menon 2025) og Tilskuddsregimer for frivillig sektor (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2025) viser at det er stor variasjon i tilskuddsordningene som er tilgjengelige for frivillig sektor. Begge peker på et behov for forenkling og standardisering av tilskudd, og Menons rapport viser til store forskjeller i dokumentasjonskravene i statlige tilskudd. Rapportene viser behovet for en større gjennomgang av tilskuddene til frivillig sektor. I 2025 utgjorde tilskudd til frivillige organisasjoner 15,8 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet. Om vi tar utgangspunkt i tallene fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor fra 2022, er omtrent 40 prosent av midlene søknadsbaserte. Den store variasjonen i tilskuddsordningene og det enorme omfanget av søknadsskriving tilsier at det er mye å hente på forbedringer og standardisering av tilskudd. Det er bred enighet om at frivilligheten skal være selvstendig og at den skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår, slik at den kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. Når statens tilskuddsordninger oppleves som uforutsigbare, er det noe som både bør og kan løses. Det er nødvendig å få på plass langsiktighet gjennom flerårige tilskudd, raskere beslutninger og bedre samordning. Dam foreslår derfor at det settes i gang et større prosjekt med systematiske evalueringer som identifiserer interessekonflikter, støy, skjevheter og unødig ressursbruk i tilskuddsordningene. Funnene bør deles åpent slik at andre tilskuddsforvaltere kan ta dem i bruk, og benyttes som grunnlag for et sett med felles regler for forvaltning av tilskudd til frivilligheten. Erfaringene fra arbeidet med åpenhet og forenkling i Kulturrådets tildelinger (kap. 320) og ny lov om frivillighetsregisteret kan inngå i et slikt arbeid.  Et stort evalueringsprosjekt vil koste penger, men kostnaden er liten sett opp mot sannsynlig gevinst i form av redusert ressursbruk på søknadsbehandling, søknadsskriving og rapportering, økt kvalitet på tildelingene, samt kortere ventetid for søkerne og mer fleksible søknadsfrister. Midler til et slikt arbeid kan legges på kap. 315. Stiftelsen Dam mener at ideelle finansiører som ligger langt fremme på fagfeltet, må trekkes inn i dette arbeidet. De har fleksibiliteten som store statlige organer mangler til å teste ut og ta i bruk nye løsninger i tilskuddsforvaltningen. Stiftelsen Dam har implementert løpende utlysninger, flerårige tildelinger, flere fagfellevurderinger per søknad, kortere behandlingstid med en fast øvre grense, samt en rekke forenklinger som reduserer søkernes ressursbruk. Endringene er basert på systematiske evalueringer av egne programmer. Metoden og analysen som ligger til grunn, er beskrevet i detalj i rapporten Bedre søknadsbehandling (Stiftelsen Dam, 2025). Stiftelsen bidrar gjerne i arbeidet med en bedre tilskuddsforvaltning, til gode for hele frivilligheten.[AK1]  Vern mot pengespill Utviklingen de siste årene viser en markant økning i pengespill blant unge. Normalisering av pengespill gjennom pengespillignende elementer i dataspill er pekt på som en av årsakene. Unge helt ned i tenårene bruker store penger på lootbokser og noen spiller regulære pengespill. Regjeringen fortjener derfor ros for å ha fulgt opp Stortingets vedtak om regulering av lootbokser.   Det er også svært positivt at myndighetene setter inn tiltak mot såkalte prediksjonsmarkeder, der man kan satse penger på utfallet av hendelser som krig, valg og børsutvikling. I tillegg til at disse sidene forsøker å omgå reguleringen av pengespill, gjør de det mulig å tjene penger på menneskelig lidelse, og de medfører risiko for innsidehandel og markedsmanipulasjon, for å nevne noe. Vi oppfordrer komiteen til å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å beskytte unge mot pengespill. Momskompensasjon Stiftelsen Dam er glad for at det legges opp til full momskompensasjon for frivilligheten i 2027. Stiftelsen oppfordrer samtidig til at vedtaket om regelstyring av momskompensasjonen følges opp så snart som mulig, og viser til innspillet fra Frivillighet Norge om denne saken.
Dramatikerforbundet · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Dramatikerforbundet
Dramatikerforbundet organiserer forfattere som skriver for film, tv-drama, scene, spill og lyddrama. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.     Det audiovisuelle feltet Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på filmfeltet med 75 millioner kroner, hvorav 47 millioner kroner er til Filmfondet, 15 millioner kroner til videre opptrapping av filminsentivordningen og 5 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr.     Dramatikerforbundet syns det er bra at filmfondet styrkes. I tillegg ønsker Dramatikerforbundet å løfte ikke bare filmen men også Seriene.   Det vi trenger mer enn noe annet for å skape flere, bedre og mer varige arbeidsplasser i film- og seriebransjen, og flere og bedre møter mellom norske fortellinger og et norsk publikum, er en kraftig styrking av norsk serieutvikling og serieproduksjon.  Ingen annen del av norsk kulturnæring har opplevd et tilsvarende fall de siste fire årene. I toppåret 2022 ble det publisert 38 norske serier. I år ligger vi an til mellom 11 og 18.  Det er feil å beskrive dette som en vanlig konjunkturjustering. Publikum har ikke sluttet å etterspørre norske serier. Det er heller ikke vesentlig færre potensielle kjøpere nasjonalt eller internasjonalt. Fallet skyldes etter vårt syn manglende prioritering av seriefeltet og fraværet av en tydelig norsk seriepolitikk.  Fra 2012 til 2022 løftet en samlet bransje norske serier fra en skandinavisk jumboplass til en ledende posisjon, både kvalitativt og kommersielt. Norske fortellinger tiltrakk seg milliardinvesteringer fra internasjonale distributører, produsenter, kringkastere og strømmetjenester.  Denne posisjonen er nå i ferd med å forvitre. Norge har hatt et vesentlig større fall enn Danmark og Sverige. Det er ikke mangel på talent, fortellinger eller publikum. Det er mangel på en politikk som sikrer finansiering, utvikling og internasjonal konkurransekraft.  Tiltak: 1. En nasjonal seriestrategi.  2. Et eget bransjeråd for serier.  3. Gjeninnføring og styrking av kanalmatcheordningen.  4. Et eget kanal- og strømmefinansiert utviklingsløp.  5. Tydelige krav til etikk og god forretningsskikk ved offentlig finansiering.     Insentivordningen for ny norsk dramatikk  Dramatikerforbundet er veldig glade for at regjeringen har videreført midlene til insentivordningen for ny norsk dramatikk. Ordningen er fortsatt ny og vi håper den får satt seg og vi håper og tror den vil ha stor innvirkning og gi et solid bidrag til mangfoldet av stemmer og historier i tillegg til å styrke kunstnerøkonomien. Målet bør være at rammen og prosenten økes i årene fremover. Dramatikerforbundet minner om viktigheten av at ordningen går til både institusjonene og det frie feltet, sistnevnte via norsk kulturfond.    Statens kunstnerstipend  Regjeringen ønsker å styrke ordningene under Statens kunstnerstipend som er et særlig viktig kunstnerpolitisk virkemiddel. Gjennom omdisponeringer på posten foreslår regjeringen fem nye arbeidsstipendhjemler samt å styrke det nye etableringsstipendet for unge kunstnere med tre millioner kroner for 2027. Statens Kunstnerstipend vet vi er treffsikre med tanke på kunstnerøkonomien samt at det genererer både mye kunst og kunst av høy kvalitet. Det er viktig at arbeidsstipendene blir bevart og styrket.   Dramatikerforbundet syns det er bra at regjeringen ser hvor viktig kunstnerstipendene er for kunstnerøkonomien og er glad for denne økningen. Samtidig vil vi påpeke at det er en ganske liten økning og at behovet fortsatt er stort.    Norsk kulturfond  I statsbudsjettet foreslås det en økning i bevilgningen til Norsk kulturfond. Dette er et skritt i riktig retning. Dramatikerforbundet ønsker en større satsning på det frie feltet. Norsk kulturfond er av aller største viktighet for hele det frie scenefeltet og DF ønsker en solid økning til Norsk kulturfond. Norsk kulturfond er viktig både for kunstnerøkonomien og for et mangfold av teater og scenekunst for alle aldersgrupper og over hele landet.  Dramatikerforbundet ønsker en substansiell økning i bevilgningen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets og Kunstnernettverkets budsjettinnspill. Kulturfondet er avgjørende for det frie feltet, og et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv i hele landet.    Opphavsrett  Kunstnernes rettigheter til egne åndsverk er under press. Vi vil be komiteen om å være årvåkne og ha skarpt blikk på å sikre kunstnernes opphavsrett. Dette gjelder særlig utviklingen av KI og konsekvensene dette kan ha for forfattere og andre skapere av åndsverk.   Rimelig betaling for kunstnerisk arbeid   At arbeidet med rimelig betaling for kunstnerisk arbeid fortsetter er Dramatikerforbundet opptatt av. At det gis tydelig forventninger til institusjoner om å følge opp med   Medfinansieringsordning av audiovisuelle produksjoner  I fjor vedtok Stortinget en medfinansieringsordning for strømmetjenester. Det haster nå å få på plass en forskrift for ordningen. Dette vil være et viktig tiltak for en konjunkturutsatt film- og seriebransje. Økt aktivitet i bransjen over mange år har resultert i en massiv kompetanseheving, og det har bidratt til at norske film- og serie-kunstnere har hentet hjem gjeve internasjonale priser. Samtidig ser vi hvor sårbare vi er når strømmetjenestene omstiller seg. Den lave produksjonsfrekvensen vi ser i dag, gjør at mer en halvparten har sluttet, eller vurderer å gjøre det. Medfinansieringsordningen må komme i drift, ellers frykter vi at lavere aktivitetsnivå også vil føre til lavere kunstnerisk nivå.
Norges Kvinnelobby · 15. oktober 2026Innspill til familie- og kulturkomiteen om Prop. 1 S (2026–2027) - Norges kvinnelobby
Om Norges kvinnelobby Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for nasjonale organisasjoner som jobber for kvinner og jenters rettigheter. Vi jobber for å fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter og et likestilt samfunn, for å integrere alle jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser, og for å avskaffe alle former for diskriminering av alle jenter og kvinner.  Norges kvinnelobby har som mål å samle og koordinere sivilt samfunn og interesseorganisasjoner på feltet der det er hensiktsmessig. Kap 351, post 70 Øremerkinger til kjønnslikestilling I kapittel 351, post 70 med øremerkinger for kjønnslikestilling, kuttes tre av ni øremerkinger; Kilden kjønnsforskning, Jenter og teknologi og Norske Kvinners Sanitetsforening.  Som tidligere år vil vi understreke viktigheten av forutsigbarhet i driftsmidler for tiltak som jobber for kvinners likestilling og levevilkår. Dersom det fremdeles er et mål å kutte i øremerkinger, er det viktig at andre tiltak utvikles for å sikre kontinuitet og stabilitet i velfungerende organisasjoner og prosjekter gjennom eksempelvis flerårige driftsmidler. Vi vil spesielt understreke viktigheten av at NKS tildeles midler til sitt likestillingsarbeid. NKS er en avgjørende aktør på feltet, og vi ber regjeringen reversere kuttet til organisasjonen. Vi er glade for at støtten til FOKUS fra denne potten øker. Med de globale tilbakeslagene for jenter og kvinners rettigheter, er støtten til FOKUS viktigere enn noen gang.  Videre er vi også glade for at vår egen øremerking er videreført. Tilskuddet gjør at vi kan fortsette arbeidet med å samle og koordinere nasjonale organisasjoner på feltet.  Samtidig har lobbyen stor arbeidsmengde, og har ikke kapasitet til å rekke over alle forespørsler vi mottar innenfor vårt mandat. Vi har derfor behov for å øke vår administrasjon utover de 1,6 stillingene dagens øremerking legger til rette for, og ber om at regjeringen ser på muligheten for å øke tilskuddet og sikre en styrking av arbeidet på feltet i en tid hvor tilbakeslag og motstand preger feltet og fører til stadig økende arbeidsmengde.    Kap. 840, post 60 - tilskudd til oppgradering av krisesenter Lobbyen ser positivt på at tilskuddsordning for oppgradering av krisesenterbygg videreføres i 2027. Vi mener den store oversøkingen i tilskuddsordningens første år (2025) viser behovet for oppgraderinger rundt i landet, og at dette bør legges til grunn for en økning av denne potten.   Vold Som en del av Voldsalliansen, ber lobbyen om at alle komiteer, også familie- og kulturkomiteen, tar ansvar for at vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner blir en reell satsning i budsjettet. Vi vil særlig trekke frem tre tiltak:    Styrke frivillige og ideelle organisasjoner   Nasjonale holdnings- og informasjonskampanjer  Styrke krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte    Overordnede innspill om tilskuddsordninger for ulike diskrimineringsgrunnlag (kap 351, post 70) Norges Kvinnelobby ber regjeringen om å gjennomgå tilskuddsordningene for ulike diskrimineringsgrunnlag med mål om å styrke organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter. Det er i dag store forskjeller i avsatte midler som kan søkes på ut fra hvilket diskrimineringsgrunnlag søkerorganisasjonene jobber med. Statsbudsjettets prop 1S utgiftskapitler 300–353, kap 351, post 70 og 72 inkluderer tre ulike diskrimineringsgrunnlag med følgende potter:   Tilskuddsordning til arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer  forslag 2027: 25,2 mill. kroner Tilskuddsordning til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold forslag 2027: 38,8  mill. kroner Tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet forslag 2027: 18,1 mill. kroner  I 2026 ble det til sammen delt ut i underkant av syv millioner kroner i søkbare driftsmidler til familie- og likestillingspolitiske tiltak fra Bufdir. Tre millioner av disse ble delt ut til familieorganisasjoner (Adopterte, Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 foreldre, Foreningen et barn for lite, Foreningen for bonusfamilier, Ønskebarn - norsk forening for fertilitet og barnløshet, Polynorge, Prematurforeningen og Tvillingforeningen), mens rundt fire millioner ble fordelt til drift på organisasjoner som jobber med kjønn og likestilling. På grunn av fordelingen av midlene mellom familieområdet og likestillingsområdet, var altså det reelt søkbare beløpet fra regjeringen/Bufdir til drift av organisasjoner som jobber med kjønn som diskrimineringsgrunnlag rundt fire millioner kroner, og søkbart beløp for familiepolitiske organisasjoner var på rundt tre millioner kroner.   I 2026 mottok mottakerne av de tre høyeste driftstilskuddene fra Bufdirs tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak 784 014 kroner, 651 872 kroner og 588 519 kroner*. Til sammenligning fikk mottakerne av de høyeste driftstilskuddene fra Bufdirs tilskuddsordning for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold utdelt 7 100 000 kroner, 4 000 000 kroner og 3 700 000 kroner**. Det er altså svært store forskjeller i driftsmidler - og dermed hvordan regjeringen legger til rette for å drifte ulike deler av sivilt samfunn. Kvinnelobbyen vil understreke at vi mener det er viktig at samtlige diskrimineringsgrunnlag får støtte, og at vi ønsker en samlet styrking av hele feltet.  Imidlertid viser de store skjevhetene i tilskuddsordningenes størrelse at sivilsamfunnets arbeid med kvinners likestilling og levekår må styrkes.  Norge er internasjonalt forpliktet til gjennom bl. FNs kvinnekonvensjon, Istanbulkonvensjonen og andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner til å jobbe for (og rapportere på) kvinner og jenters rettigheter og levekår, men organisasjonene som jobber på dette feltet har svært begrensede søkbare midler til både drift og prosjekter.  Langvarig lav finansieringsgrad av organisasjoner som jobber på dette feltet har ført til at få av disse organisasjonene har mulighet til å ha ansatte, noe som påvirker aktiviteten. Det svekker også muligheten for et effektivt samarbeid med organisasjoner, myndigheter og beslutningstakere, siden organisasjoner med få eller ingen ansatte har begrenset mulighet til å delta i møter, råd og møteplasser på lik linje med organisasjoner som driftstilskudd som legger til rette for å ha ansatte. Kvinnelobbyen anbefaler følgende tiltak for å styrke organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter:   Opprette en egen pott for organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter og kjønn som diskrimineringsgrunnlag (altså å gå bort fra dagens ordning om en felles pott for organisasjoner som jobber for familiepolitikk og for kjønnslikestilling). Øke potten for tilskuddsordningen for organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter til en størrelsesorden som er sammenlignbar med andre diskrimineringsgrunnlag. *https://www.bufdir.no/tilskudd/familie-og-likestillingspolitiske-tiltak/ **https://www.bufdir.no/tilskudd/kjonns-og-seksualitetsmangfold/
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere · 15. oktober 2026NBUs innspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Innspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) Prop. 1 S (2026-2027)   Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) organiserer over 500 barne- og ungdomsbokforfattere. Foreningens formål er å ivareta barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske interesser, samt å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur. Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond Styrking av innkjøpsordningene I forbindelse med en nasjonal satsning på leselyst, er det vesentlig at forfattere, illustratører og tegneserieskapere, og den generelle tilgangen på litteratur, prioriteres i kulturbudsjettet. NBU har tidligere pekt på at innkjøpsordningene for tegneserier og sakprosa for barn og ungdom må styrkes over budsjett, så innkjøpsprosenten for disse ordningene kan nærme seg innkjøpsprosenten for skjønnlitteratur for barn og unge. I fjor ble ingen av disse ordningene styrket. I statsbudsjettet for 2027 er det satt av 6 millioner til innkjøpsordningen, uten andre føringer enn at det må ses i sammenheng med en leselyststrategi for voksne. Selv om det er viktig at hele befolkningen leser, så er det desto viktigere å prioritere lesesatsingen i de formative årene. Årets dystre Pisa-tall, der norske 15-åringer viser svake leseferdigheter,  er en viktig påminnelse om det. Styrkingen av innkjøpsordningene for skjønnlitteratur og sakprosa for barn og ungdom, samt tegneserier, er viktige bidrag til det lesefremmende arbeidet.   Innkjøpsordningen for skolebibliotek Ordningen for distribusjon av kulturfondsbøker til skolebibliotek må også styrkes. Budsjettet bør dekke innkjøp til alle skolebibliotekene som kvalifiserer til ordningen. Flere bøker til skolebibliotekene er kjærkomment, men dette må følges opp med en satsning på bemanning og kompetanse, så elevene får hjelp til å finne bøker som passer for dem.   Innkjøpsordning for samisk litteratur 1. juni 2023 avga Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Kommisjonen hadde som oppdrag å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. I rapporten kan vi lese at et språk kan sies å være trygt når det overføres mellom generasjoner og i tillegg er i bruk i offentlig sammenhenger som i utdanningsinstitusjoner, media, arbeidsliv, administrasjon og kulturliv. Som et ledd i dette arbeidet, har Kulturrådet fått på plass en egen innkjøpsordning for samisk litteratur, men dette viktige tiltaket er ikke fulgt opp i årets statsbudsjett. Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad. Særlig bør innkjøpsordningene for Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til innkjøpsordningen for skolebibliotek er tilstrekkelig til å dekke alle kvalifiserte skolebibliotek.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det settes av midler innkjøpsordningen for samiskspråklig litteratur i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.   Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.   Behov for flere stipendhjemler Et ledd i regjeringens leselyststrategi Sammen for lesing - Leselyststrategi 2024–2030, bør være å bidra til bredde og mangfold i litteraturen, og en kulturpolitikk som støtter forfatterne. Antall stipendhjemler for barne- og ungdomsbokforfattere har altfor lenge ligget på et lavt nivå, og reflekterer ikke den økte statusen som denne litteraturen har i samfunnet. Tidligere i år kunne Nasjonalbiblioteket rapportere at det i 2025 ble lånt ut 8,3 millioner bøker for barn og unge av et totalt utlån på 14,1 millioner. Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening viser en økning for salg av skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur på 9,7 prosent fra 2024 til 2025. For å sikre bredde og mangfold i den norske barne- og ungdomslitteraturen må forfatterne som skriver disse bøkene forutsogbare arbeidsvilkår. Stipender én av de viktigste bærebjelkene i forfatterøkonomien, noe statsbudsjettet må reflektere. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen fem nye stipendhjemler, 3,8 millioner kroner til etableringsstipend og en oppjustering av stipendbeløpene fra 342 193 kroner i 2026 til 354 801 kroner. Dette innebærer en økning på 3.9 prosent. Dette er ikke en tilstrekkelig økning for kunstnerne, særlig hvis man sammenlikner med årets lønnsoppgjør i frontfaget på 4,4 prosent.   Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for Statens kunstnerstipend, og at en vesentlig andel nye hjemler tilfaller skjønnlitterære barne- og ungdomsbokforfattere.     Kap. 337 Post 71 Vederlagsordninger mv.   Nasjonalbiblioteketets arbeid med språkmodeller Regjeringen vil etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, og har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller. I 2026 ble det inngått en avtale om treningen på norsk litteratur mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket, med forbehold om at kompensasjon til opphaverne ble inkludert i statsbudsjettet for 2027. At det mangler budsjetterte midler til dette formålet,  vitner om at det mangler ambisjoner om å utvikle språkmodeller som har den samme språklige variasjon og originalitet som litteraturen kan bidra til å styrke. NBU ønsker også å støtte Den norske Forfatterforenings forslag om å etablere «en ordning under Kulturrådet som har til hensikt å fungere som en beskyttelsesmekanisme for norsk språk og norske kunstnere mot de negative konsekvensene av bruken av generativ kunstig intelligens på kulturfeltet».   Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det bevilges midler til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norsk litteratur i trening av språkmodeller.     Kap. 337, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk   Åndsverklovens § 26 gir adgang for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») mot at rettighetshaver gis rimelig kompensasjon for dette. Kompensasjonen for har siden innføringen i 2005 hatt form av en årlig bevilgning over statsbudsjettet, uten å være knyttet til statistikk eller være gjenstand for forhandlinger, slik for eksempel bibliotekvederlaget er. Heller ikke da ordningen fra 2018 ble utvidet til også å gjelde rettighetshavere til visuelle og litterære verk, ble bevilgningen økt, og den har siden heller ikke økt utover pris- og lønnsvekst. Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med minst 20 prosent for å kompensere for privat kopiering av åndsverk.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kompensasjon til kopiering til privat bruk for 2026 prisjusteres.
Norsk Journalistlag (NJ) · 15. oktober 2026NJs innspill til statsbudsjettet 2027 og de fireårige styringsignalene for mediestøtten
Mediestøtte er demokratistøtte og et bredt spekter av tiltak er viktig for å opprettholde et robust mediemangfold i en urolig tid. Våre innspill peker derfor ikke bare på grep som trengs for 2027, men vel så viktig er forutsigbarhet og langsiktighet i mediepolitikken for resten av styringsperioden. Vi er glade for at regjeringen foreslår en økning av mediestøtten for 2027 på 40 millioner kroner, men savner ambisjoner for opptrapping. Vi er også svært bekymret for at en løsning for gjeninnføring av momsfritaket skyves langt frem i tid, og at man i forslaget slik det nå foreligger åpner for en full debatt om berettigelsen for momsfritaket. 1. Styrk mediestøtten i 2027 Regjeringens forslag om 10 millioner kroner ekstra til innovasjon og utvikling, særlig rettet mot unges nyhetsbruk, er et viktig grep for å bidra til at flere i den aldersgruppen tilegner seg redaktørstyrt innhold og deltar i det offentlige ordskiftet, og er på nivå med hva NJ ba om i vårt innspill til statsbudsjett. Vi savner derimot føringer for at journalistikk for og med unge skal ha varig prioritet, og at dette beløpet må oppjusteres i fremtidige budsjett. Det er avgjørende at satsingen ikke blir et enkeltstående tiltak, men starten på en reell opptrapping som gir større muligheter til å utvikle journalistikk som engasjerer unge og styrker deres deltakelse i demokratiet. Samtidig er resten av budsjettforslaget for defensivt i en tid med sterkt press på medieøkonomien. NJ opprettholder kravet om minst 150 millioner kroner i økt direkte mediestøtte i 2027, utover ordinær prisjustering. Regjeringens foreslåtte satsing på 40 millioner kroner må inngå i denne økningen. NJ mener arbeidet med å gjeninnføre et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier må fremskyndes. Dagens avgift på lyd og levende bilder hemmer medienes utvikling av journalistiske formater som er særlig viktige for å nå unge. Stortinget har allerede bedt regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for nyhetstjenester, og NJ ber om at regjeringen legger frem forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2027, med raskest mulig ikrafttredelse. Momsfritaket må samtidig holdes utenfor mandatet til det varslede mediepolitiske utvalget, for å unngå ytterligere forsinkelser og en ny diskusjon om hele fritaket. Da nullmoms ble innført i Norge i 2016 var det en stor seier, og et politisk mot som det ble lagt merke til langt utover landets grenser. Prinsippet om at det ikke skal være moms på det frie ord, bør opprettholdes og ikke skapes uklarhet rundt i et nytt utredningsarbeid. Samtidig skaper Skatteetatens praktisering av dagens momsfritak for elektroniske aviser rettslig usikkerhet. Etter merverdiavgiftsloven § 6-1 skal tekst og stillbilder utgjøre en overveiende andel. Avgiftsreglene må ikke føre til at myndighetene overprøver redaksjonelle prioriteringer eller legger unødige begrensninger på journalistikkens utvikling. NJ ber derfor Stortinget anmode regjeringen om snarest å avklare og sikre at innholds- og formatkravet vurderes ut fra det samlede antallet publiserte saker, og ikke ut fra publiseringstidspunkt, lesetid eller mekaniske prosentterskler. Vi viser for øvrig til innspillet fra Mediebedriftenes Landsforening. NJ støtter et sterkt NRK med et bredt mandat. Proposisjonen viser at den eksterne evalueringen fra Oslo Economics fraråder ytterligere effektiviseringskrav mens NRK gjennomfører store investeringer og omstilling. Kutt kan svekke både journalistikken og oppdragene til eksterne produksjonsmiljøer. Samtidig må politikerne vise varsomhet med å gi nye pålegg og krav, samtidig som man i realiteten reduserer de økonomiske overføringene. NRK står i, og vil være preget av store omstillinger, i årene som kommer og frem til flytting til nye lokaler på Ensjø. I denne perioden må politikerne sørge for at NRK har tilstrekkelig handlingsrom. Det er positivt at støtten til kompetanseutvikling i mediene videreføres gjennom bevilgningene til Institutt for Journalistikk (IJ), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Samarbeidsdesken (LLA). Det gir våre medlemmer bedre muligheter til å utvikle kompetansen sin og holde seg faglig oppdatert gjennom arbeidslivet. Vi ser at det er kort vei fra bevilgningene til redaksjonelle resultat. Det samlede kurstilbudet som gis av disse to miljøene er særlig viktig for de minste mediehusene. Regjeringen erkjenner lokalradioenes krevende økonomiske situasjon, men foreslår likevel ingen reell økning i bevilgningene utover ordinær prisjustering. NJ mener dette er utilstrekkelig og ber om en betydelig styrking av tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier i 2027. Det må samtidig sikres tilstrekkelige midler til nødvendig utbygging og drift av DAB-nettet, slik at lokalradioene får forutsigbare rammevilkår og kan opprettholde et mangfold av lokale journalistiske tilbud. NJ viser for øvrig til Norsk Lokalradioforbunds innspill. Produksjonsselskapene står bak et bredt spekter av norske TV-produksjoner, fra dokumentarer og samfunnsprogrammer til underholdning, og andre programmer som speiler den norske virkeligheten. Prosjektøkonomi og utstrakt midlertidighet gjør det vanskelig å beholde kompetanse og sikre kontinuitet i produksjonsmiljøene. Proposisjonen beskriver lavere etterspørsel etter produksjoner og at filmarbeidere og talenter forlater bransjen. Regjeringen foreslår en filmsatsing på 45 millioner kroner, hvorav 15 millioner til insentivordningen. Satsingen må også bidra til å sikre gode rammevilkår for uavhengige produksjonsselskaper. 2. Fireårige styringssignaler og gjennomgang av virkemidlene Da de fireårige styringssignalene første gang ble innført, var NJ og de øvrige bransjeorganisasjonene pådrivere for det. Vi mente at en forutsigbarhet i mediestøtten ville gi mediene mer arbeidsro i en krevende omstillingstid. Vi støtter fortsatt en styringsperiode, men det er et problem at ordningen praktiseres som et tak, og at det er lite rom for fleksibilitet i ordningen. Fire år er veldig lenge i et medieperspektiv. Det tar ikke praktiseringen av styringssignalene hensyn til. Vi savner også en ambisjon for opptrapping av støtten i perioden. De nye styringssignalene for mediestøtten må legge til rette for et reelt løft for journalistikken i hele landet. Produksjonstilskuddet må bli teknologinøytralt og tildeles tidligere på året. Journalistikkens innhold og samfunnsfunksjon må være avgjørende, også når den formidles gjennom lyd og levende bilder. Styringssignalene må samtidig sikre at satsingen på journalistikk for og med unge får en langsiktig forankring. Det bør derfor fastsettes tydelige mål for satsingen gjennom hele styringsperioden, slik at mediene får forutsigbarhet til å bygge kompetanse, utvikle nye journalistiske formater og etablere varige relasjoner til yngre målgrupper. For lokalradioene må en eventuell omlegging av støtteordningene bygge på faktiske behov og sikre forutsigbarhet for lokale redaksjonelle tilbud. NJ ber om at flerårige støtteforpliktelser for uavhengige produksjonsselskaper som utvikler og produserer et bredt spekter av norsk TV-innhold, vurderes i den varslede gjennomgangen av de mediepolitiske virkemidlene. Målet må være større kontinuitet i fagmiljøene, bedre arbeidsvilkår og større mulighet til å utvikle og gjennomføre norske produksjoner som bidrar til et mangfoldig medietilbud, også der det kommersielle markedet alene ikke gir tilstrekkelig grunnlag. Regjeringen varsler en gjennomgang av de mediepolitiske virkemidlene. NJ mener det er viktig at utvalget får en bred sammensetning som gjenspeiler hele mediesektoren – også dem som produserer journalistikken. Vi ber derfor om at Norsk Journalistlag blir representert i utvalget.
NORGES VERDENSARV · 15. oktober 2026Verdensarven i Norge må styrkes
Verdenarvkonvensjonen fra 1972 forplikter oss til å verne verdens kultur- og naturarv. De åtte norske verdensarvområdene har unike kultur- og naturverdier som vi er satt til å ta vare på for hele menneskeheten. Disse er: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros bergstad og Circumferensen, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap, fire målepunkter for Struves meridianbue og industriarven Rjukan-Notodden.   Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for de åtte norske verdensarvområdene og alle som jobber med eller har interesse for verdensarven. Vi har 19 kommuner, syv fylker og nærmere 20 museer og andre som våre medlemmer. Vi arbeider for å styrke samarbeidet mellom verdensarvområdene, bidra til å ivareta deres fellesinteresser og være en ressurs i utviklingen av en god verdensarvpolitikk. Et viktig mål er videre å bidra til økt kunnskap om og engasjement for den norske verdensarven i den norske befolkningen, med særlig vekt på barn og unge.   Verdensarven tilhører oss alle og skal bringes videre til kommende generasjoner. Uten tilstrekkelige midler og tiltak risikerer vi at verdensarven forringes. Verdensarven i Norge utfordres nå kraftig på flere måter. Stikkord her er klimaendringer, vedlikeholdsetterslep, fraflytting og en stram kommuneøkonomi som utfordrer forvaltningen av verdensarven. Norges Verdensarv ønsker å fremme følgende innspill til Familie- og kulturkomiteen:      Kap 1429 Post 78 Tilskudd til besøkssenter   Vi vil innledningsvis si at vi er svært godt fornøyde med at regjeringen foreslår å øke tilskuddsposten til besøkssenter verdensarv, og at dette nå muliggjør autorisering av verdensarvsenter for Bryggen i Bergen og Nærøyfjorden i 2027. Vi er glade for at regjeringen nå innfrir ambisjonen om et verdensarvsenter ved alle de norske verdensarvområdene. I fortsettelsen blir det avgjørende viktig å opprettholde gode driftstilskudd til verdensarvsentrene som sikrer en stabil drift.   Vi ber komiteen støtte styrkingen av kap 1429 post 78 og understreke behovet for forutsigbare og tilstrekkelige driftstilskudd til alle verdensarvsentrene i årene framover.  Kap 1429 Post 79 Tilskudd til verdensarven trenger en solid økning   Tilskuddsposten på kap.1429 Post 79 er avgjørende viktig for å bevare verdensarven og det er svært viktig at denne budsjettposten økes betraktelig.   Dette tilskuddet står i forslaget til statsbudsjett på stedet hvil, med kun en marginal økning fra 66,785 mill. kroner i 2026 til 67,256 mill. kroner i 2027. Samtidig beskriver regjeringen selv i forslaget til budsjett situasjonen som følger: «Verdensarvområdene har et «betydelig og økende behov», en stadig større del av pengene bindes opp i faste forpliktelser, tildelingene dekker i stadig mindre grad de omsøkte behovene, etterslepet øker og tilstandsgraden reduseres».   Dette er en situasjonsbeskrivelse som er i helt i tråd med vår oppfatning. De omsøkte midlene for tilskudd over Post 79 var på 103 millioner for 2026. Det vil si at det er et stort avvik på 37,3 mill. fra det verdensarvstedene har søkt om og det de mottar. I takt med at etterslepet øker og tilstandsgraden reduseres vil behovet for midler øke ytterligere i 2027.  Flere av verdensarvstedene varsler nå om at det er svært krevende å ta vare på den verdensarven de er satt til å forvalte. Det er store vedlikeholds- og restaureringsutfordringer knyttet til både kultur- og naturverdiene på mange av stedene. Det vil i årene som kommer derfor være behov for en solid opptrapping av tilskuddet på post 79.   Her vil vi også understreke viktigheten av at det opprettholdes en egen tilskuddspost, post 79, til verdensarven over kap. 1429 også i fortsettelsen.   Avslutningsvis vil vi løfte frem to andre poster til Familie- og kulturkomiteen som behandles av Energi- og miljøkomiteen, men som er svært relevante for verdensarven, og vi håper derfor at de to komiteene kan se postene over i sammenheng med postene under, hhv kap. 1420 Post 80 og kap. 1400 Post 76.    Kap 1420 Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur   I forslaget til statsbudsjett har regjeringen foreslått store kutt i kap. 1400, Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, som også omfatter midler til tiltak for å verne om natur i verdensarven, sistnevnte er foreslått kuttet med 1,3 mill.   Disse midlene går i hovedsak til Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan som representerer Norges naturarv på UNESCOs verdensarvliste. De to verdensarvområdene har uerstattelige verdier som krever særskilt beskyttelse.  Behovet for tiltaksmidler for å bevare naturen er betydelig og økende som følge av klimaendringer, gjengroing, tap av naturmangfold og økende press på sårbare naturmiljøer. Et kutt vil få direkte konsekvenser for nødvendig skjøtsel og restaurering av truede naturtyper, bekjempelse av fremmede arter og bevaring av artsrike kulturlandskap og viktige leveområder for sjøfugl.  Norge har gjennom UNESCOs verdensarvkonvensjon påtatt seg et særskilt internasjonalt ansvar for å sikre disse verdiene for kommende generasjoner. Allerede er dagens bevilgninger utilstrekkelige til å møte de økende utfordringene.  Ytterligere kutt vil svekke den forebyggende innsatsen, øke risikoen for irreversible tap av verdensarvverdier og kunne skade Norges troverdighet som en ansvarlig verdensarvnasjon. Det er et alvorlig paradoks at regjeringen foreslår å redusere innsatsen i områder som skal representere det fremste innen norsk og internasjonal naturforvaltning.     Vi registrerer at regjeringen ved klima- og miljøministeren er opptatt av å oppfylle forpliktelsene som Verdensarvkonvensjonen stiller, da er det også avgjørende viktig å opprettholde dagens støtte til å ta vare på natur i verdensarvområdene.  Vi ber Stortinget om å reversere det foreslåtte kuttet på 1,3 millioner kroner i kap. 1420 Post 80 til naturtiltak i verdensarvområdene og at denne som et minimum prisjusteres.  Kap 1400 post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak   Norges Verdensarv ber Stortinget om å øke driftsstøtten til den nasjonale medlemsorganisasjonen Norges Verdensarv over kap. 1400 post 76 med 3 millioner kroner, fra foreslåtte 1,2 millioner til 4,2 millioner kroner i 2027.  Norges Verdensarv har de senere årene vist hvordan begrenset statlig grunnfinansiering kan utløse ekstern finansiering, omfattende samarbeid og prosjekter med stor nasjonal rekkevidde gjennom barne- og ungdomssatsingen Verdensarvinger, som inkluderer både et svært populært traineeprogram (350 søkere på 13 plasser i år) og en nasjonal skolesatsing i samarbeid med TV 2 Elevportalen og de åtte verdensarvstedene. Et annet eksempel er den nylige NRK-serien «Vår verdensarv», som er produsert av Fabelaktiv i samarbeid med Norges Verdensarv, og som allerede har oppnådd over 3,2 millioner episodevisninger.   Med kun to ansatte samordner vi og fremmer verdensarvstedenes felles interesser og vi skaper ulike møteplasser og nettverk for faglig samarbeid samtidig som vi initierer og gjennomfører ulike formidlingsprosjekter som kommer alle de åtte verdensarvstedene og den større befolkningen til gode.  Men samtidig som Norges Verdensarvs aktivitet og nasjonale rekkevidde har økt betydelig, har det statlige grunntilskuddet kun økt med 200 000 i perioden fra 2020 til 2027. Vi merker oss også at mange andre nasjonale medlemsorganisasjoner det er naturlig å sammenligne seg med mottar større driftstilskudd. Uten økt driftsstøtte vil kapasiteten til å fylle rollen som nasjonal medlemsorganisasjon bli svekket.   Økt støtte vil bidra til å:  Sikre en sterkere nasjonal medlemsorganisasjon for alle de åtte verdensarvstedene  Sikre og videreutvikle nasjonale formidlingstiltak om verdensarv for barn og unge  Øke kapasiteten til å hente inn og forvalte ekstern prosjektfinansiering til beste for hele verdensarvfeltet   Øke kapasiteten til samordning og kunnskapsdeling mellom verdensarvstedene og relevante fag- og forvaltningsmiljøer
Forleggerforeningen · 15. oktober 2026Forleggerforeningens innspill til Familie- og kulturkomitéens behandling av Statsbudsjett 2027
Forleggerforeningen er bransjeforening for norske forlag. Våre medlemmer står for rundt 85 prosent av norsk forlagsomsetning og utgir læremidler, kunnskapslitteratur og allmennlitteratur på norske språk.    Litteratur i Kulturrådet er kraftig underfinansiert (kap. 320, post 55) Kulturfondet og Kulturrådet ble grunnlagt for å spre kvalitetslitteratur til norske lesere gjennom bibliotekene. Men samtidig som Norge står midt i en lesekrise er innkjøpsordningene for litteratur kraftig underfinansiert. Mange skoler søker om bøker til skolebibliotek og får avslag, og mange bøker som er gode nok får avslag fordi det mangler midler. På toppen av dette er det innført avkorting (slik at det ikke betales fullt ut for bøker som kjøpes inn i Kulturfondets automatiske (opprinnelige) innkjøpsordninger). Etter at sakprosaordningen for voksne fikk avslagskategorier ble det åpenhet om hvor mange sakprosabøker som er gode nok, men likevel avslås fordi det mangler midler. For den ordningen vet vi nå hvor stor underfinansieringen er. Forleggerforeningen har bedt om åpenhet ved at slike begrunnelser for avslag innføres i de andre selektive innkjøpsordningene. Norge står i en lesekrise, der både voksne og barn og unge trenger å lese mer. Med Kulturfondet får folk lese oppdatert kvalitetslitteratur gjennom folkebiblioteket uansett privatøkonomi.  Forleggerforeningen ber Stortinget anmode om at litteratur i Kulturfondet som tilfredsstiller kvalitetskravene skal kjøpes inn til norske bibliotek.  om at bevilgningene til litteratur i Kulturfondet får en opptrapping slik at all litteratur som har god nok kvalitet kjøpes inn til norske bibliotek uten avkorting. sikre midler til den eksisterende Leselyststrategien for barn og unge, og den kommende leselyststrategien for voksne. Norges står i en lesekrise, men det synes ikke i budsjettet.    Skal Norge ha en amputert KI-modell? (kap. 337, post 71) Forleggerforeningen er medlem i Kopinor og støtter Kopinors budsjettinnspill om at Stortinget må sørge for at den unike norske KI-modellen kan realiseres. Fordi amerikanske kommersielle KI-modeller er bygget på stjålet litteratur, betalte selskapet Anthropic rettighetshavere 15 milliarder(!) kroner i et forlik for å kunne bruke teknologien de har utviklet. Nå saksøkes både OpenAI, Meta og andre for å ha bygget teknologi ved å trene på stjålet innhold. Norge har vært et foregangsland, vi har laget rammene for at en norsk KI-modell kan bygges på norsk kvalitetssikret innhold som også reflekterer vår kultur og våre norske språk.  Norge har en historisk sjanse til å gi både næringsliv og offentlig sektor et effektivt verktøy for verdiskaping og innovasjon. Det Norge har gjort er så unikt at Nasjonalbibliotekaren har informert EUs presidentskap om den norske KI-modellen som betaler rettighetshavere. For det er store mengder lengre tekster som gjør språkmodeller gode, arbeidet med å utvikle den norske språkmodellen har dokumentert at litteratur gir avgjørende bidrag til teknologien. Sakprosabøker gir presisjon og dybde, mens romaner bidrar med bedre lesbarhet og språklig variasjon. I fjor ville Regjeringen øke tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens, og bevilget 45 millioner kroner for å trene KI-modellen på norske avistekster. Avtalen om å doble treningsdataene for norske språkmodeller er klar. Gjennom Kopinor er forfattere og forlag blitt enige med Nasjonalbiblioteket om hvordan norsk litteratur kan brukes for å gi den norske språkmodellen skikkelige muskler. Og gjøre den god på nynorsk og samisk, i tillegg til bokmål. Regjeringen har nylig varslet en ny nasjonal KI-strategi, men vil stanse arbeidet som kan trene en norsk KI-modell god og gi den muskler til å bli et effektivt verktøy. Forleggerforeningen støtter Kopinor og ber Stortinget sikre finansiering av en norsk KI-modell med 47 mill. kroner.    Privatkopieringsordningen – tredobbelt realkutt Forleggerforeningen er medlem i Norwaco og støtter Norwacos høringsinnspill. Norges ordning for privatkopiering sikrer at privatpersoner kan bruke åndsverk lovlig. Men rettighetshavere har nå fått et trippel realkutt: økt kopiering er ikke kompensert, ordningen er utvidet uten at dette er finansiert, og på toppen av dette er bevilgningen heller ikke indeksregulert ifjor noe Regjeringen vil videreføre. Forleggerforeningen støtter NORWACO, og ber Stortinget sikre at staten gjør opp for seg og betaler rettmessig privatkopieringsvederlag til rettighetshavere.   TIBI-vederlaget er kraftig underfinanisert Når Stortinget gir lovpålegg om unntak fra opphavsretten, er det rimelig at de som taper, kompenseres. TIBI har nesten 90 000 brukere, og under ti prosent er synshemmede. Rundt syv av ti utlån gjøres av andre, som kan bruke folkebibliotekene eller strømmetjenester. Vi anslår at forfatterne taper minimum 15 millioner kroner, mens forlagene også taper store millionbeløp. Stortinget har med overveldende flertall vedtatt at artikkel 16 skal innføres. Regjeringen har ikke fulgt opp. Forleggerforeningen ber Stortinget sikre at forfatternes vederlag for TIBI-bruk økes til minimum 15 millioner kroner og at alle rettighetshavere får rettmessig vederlag i tråd med EU-retten ved å innføre artikkel 16 i DSM-direktivet.
Norske Kulturarrangører · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Norske Kulturarrangører
Norske Kulturarrangører (NKA) er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig interesse- og kompetanseorganisasjon som samler 500 arrangører på kulturfeltet.  Kap. 315 post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner NKA er glad for regjeringens løfte om full momskompensasjon i statsbudsjettet for 2027. Ettersom innføringen av regelstyring utsettes, blir det desto viktigere at løftet om full momskompensasjon i 2027 innfris. NKA anmoder familie- og kulturkomiteen om å sørge for at full momskompensasjon sikres gjennom salderinger av budsjettet på slutten av året, når søknadene om momskompensasjon er ferdig behandlet, ettersom regelstyringen ennå ikke er på plass Kap. 315 post 73 Tilskudd til studieforbund m.m NKA er bekymret for reduserte bevilgninger til studieforbundene fordi det svekker kutlurfrivilligheten. Kuttet på 70 millioner kroner er stikk i strid med regjeringens egne mål om å øke deltakelse og aktivitet, skape gode møteplasser og styrke frivillig innsats. Studieforbundene er en viktig del av infrastrukturen for det frivillige kulturlivet, og bidrar til rekruttering, økt deltakelse og utvikling av lokale kulturmiljøer. Dette er også viktig for arrangørfeltet, som er avhengig av sterke lokalmiljøer med både kompetanse og frivillig engasjement.  NKA anmoder komiteen om å reversere kuttene i bevilgningene til studieforbundene  Kap. 320 post 55 Norsk kulturfond Regjeringens budsjettforslag overser verdien av den omfattende kulturaktiviteten som foregår utenfor de etablerte institusjonene. Det frie kunst- og kulturfeltet spiller en avgjørende rolle i et åpent og mangfoldig kunst- og kulturliv, og arrangørene opererer under stadig vanskeligere økonomiske vilkår. Uten en reell styrking av Norsk kulturfond står vi i fare for å tape det rike kulturtilbudet som finnes lokalt og regionalt. Arrangørene er et avgjørende ledd i kulturlivets økosystem: De bidrar ikke bare til en bedre kunstnerøkonomi, men er også viktige arenaer for frivillighet og lokalsamfunnsbygging og sikrer publikum et rikt og mangfoldig kulturtilbud i alle deler av landet. De siste årene har Kulturrådet rapportert om en voldsom oversøkning til sine ordninger, men tilskuddene har over tid blitt hengende bak de andre delene av feltet. Den foreslåtte prisjusteringen på om lag tre prosent er langt unna behovet meldt i rådets eget budsjettinnspill, der det ble etterlyst 163 millioner kroner til arenaer, arrangører og formidling alene.For å sikre og videreutvikle norsk kulturliv er det prekært med en reell styrking av arrangørstøtten. Dette gjøres best gjennom friske midler til ordningene i Norsk kulturfond. NKA anmoder komiteen om å i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad øke følgende tilskudssordninger: «Musikk – konsertarrangører» med 30 millioner kroner, til totalt 93,5 millioner kroner «Musikkfestivaler» med 30 millioner kroner, til totalt 222 millioner kroner «Visuell kunst – arrangører» med 20 millioner kroner, til totalt 68 millioner kroner «Scenekunst – arrangører» med 15 millioner kroner, til totalt 45 millioner kroner «Tverrfaglig kulturvirksomhet» med 3 millioner kroner, til totalt 29 millioner kroner Kap. 320 post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. Regjeringen understreker i sin plan for Norge (2025–2029) at kulturens egenverdi er grunnleggende, og trekker frem at de vil støtte kunst- og kulturinstitusjoner i hele landet. Like fullt medfører budsjettforslaget at mange tilskudd ikke en gang holder tritt med lønns- og prisveksten.  NKA anmoder komiteen om å finne midler til å sikre en bevilgning minst tilsvarende lønns- og prisvekst Kap. 325 post 60 Regionale kulturfond Regionale kulturfond svarer på behovet for en regionalt forankret finansieringsordning som kobler det frivillige og profesjonelle kulturlivet tettere sammen. Det er fint at regjeringen ønsker å opprettholde ordningen, men med dette budsjettforslaget, som foreslår samme sum som i fjor, blir det i realiteten mindre penger i potten til lokale og regionale kulturtiltak til neste år. Det vil i stor grad ramme små klubber, frivillige lag og festivaler som søker støtte til lokale tiltak, og føre til mindre mangfold og dårligere kulturtilbud i regionene. Skal vi bygge lokalsamfunn og motstandskraft er et levende kulturliv over hele landet en viktig del av løsningen. Da må også finansieringen følge utviklingen i kostnadene. NKA anmoder komiteen om å prioritere en solid økning i denne budsjettposten for å nå målet om 150 millioner  Kap. 352 post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet Kulturlivet skal være tilgjengelig for alle, men sosiale, økonomiske og strukturelle barrierer hindrer fortsatt mange i å delta. Norske Kulturarrangører anser prioriteringene i kap. 352 som positive for det overordnede arbeidet med økt deltakelse og et mer tilgjengelig kulturliv. NKA anmoder komiteen om å etablere konkrete tiltak og søkbare ordninger, både for de som har behov for fysisk og ikke-fysisk tilrettelegging, og for de som skal gjøre tilretteleggingen gjennom bygge- eller oppgraderingsprosjekter
MIR · 15. oktober 2026MiRs innspillt til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
MiR er en organisasjon for foreldre, barn og unge uavhengig av etnisk og sosial bakgrunn. Vi bidrar med informasjon, rådgivning og støtte om barnehage, skole, familie- og samfunnsliv. MiR arbeider for økt livsmestring, gjensidig forståelse og likeverdig deltakelse for alle. Gjennom vårt arbeid kommer vi i kontakt med personer som lett faller utenfor i det norske samfunnet. En god del av disse er mennesker som opplever språklige og kulturelle barrierer som hindrer dem i å selvstendige deltakere i sitt eget liv være aktive og i å få fylt sitt potensiale som ressurspersoner for sine barn. MiR er bekymret for, og vil motvirke at, sårbarhet forsterkes og går i arv. Dette gjør vi ved å arbeide helhetlig og målrettet med familier over hele landet, med et særskilt fokus på utøvelse av foreldrerollen og å sikre likeverdig deltakelse for alle barn og unge.   Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag; Kap. 351, post 70: MiR støtter opp under Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken. Vi ser med bekymring på at individers ytrings- og handlingsrom blir begrenset av trakassering, vold, hatefulle ytringer, rasisme og diskriminering. Det er mange gode krefter i sivilsamfunnet og i minoritetsmiljøene som jobber for å møte disse utfordringene. For å sikre disse tilstrekkelige rammer ber vi om at tilskudd til likestilling og til tiltak mot rasisme og diskriminering økes ytterlige enn det vi ser i budsjettforslaget. Tilskuddsordningene må kunne nyttiggjøres også av mindre organisasjoner som virker lokalt i sine miljøer, og ikke bare brukes til store kampanjer i regi av større aktører. MiR har i en årrekke virket på likestillingsfeltet og de senere årene har vi spesielt fokusert på gutters og menns likestillingsutfordringer. Vi ser derfor frem til den kommende Stortingsmeldingen om dette, og stiller oss til disposisjon som samarbeidspartner for å jobbe mot disse utfordringene. Vi ser et stort behov for et slikt fokus og tiltak på feltet, og arrangerer selv manns- og fedregrupper flere steder i landet, hvor menn kan møtes for å diskutere utfordringer de møter og delta i sosiale fellesskap med andre menn og deres barn. Det er nå tre år siden Mannsutvalgets rapport ble lagt frem men gjennomføringen av utvalgets foreslåtte tiltak mangler fortsatt. Vi ber om at dette arbeidet blir prioritert og styrket.   Kap. 845 Barnetrygd Vi ber om at barnetrygden økes slik at økningen i familiers reelle økning i kostnader blir møtt.   Kap. 846: Familie- og oppveksttiltak Likeverdig deltakelse for barn og unge med minoritetsbakgrunn, og deres foreldre, er blant MiRs kjerneområder. Vi er glade for den økte oppmerksomheten dette feltet har fått de siste årene og er håpefulle overfor det kommunale forebyggingsprogrammet for barn og unge.  MiR følger samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge tett. Vi er tilsluttet NDFU (Nasjonal Dugnad mot Fattigdom og Utenforskap) og bidrar aktivt inn i nettverket. Gjennom våre prosjekter tilbyr vi leksehjelp, foreldrekurs, fedregrupper, aktivitetsguide, jobbmuligheter for unge og sommerferieturer for hele familien. Vi ser at områdene inkludering og kriminalitetsforebygging henger tett sammen. En fortsatt satsning på å bygge fellesskap og å forebygge er derfor svært viktig. Et godt samarbeid mellom kommunene og frivilligheten er avgjørende for å få til gode tiltak som virker forebyggende og som treffer de som trenger det mest. Det må derfor legges til rette for et fortsatt godt samarbeid også etter omgjøringen av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge. Det er viktig at kommunene får bevilget nok midler til å ivareta en koordinerende rolle når det gjelder tiltak for barn og unge, for eksempel gjennom fritidskoordinatorrollen. Det må passes på at ikke slike viktige roller prioriteres bort til fordel for lovpålagte tjenester. Foreldrene og familien er den viktigste faktoren i barn- og unges oppvekst. Familier med ulike sårbarhetsfaktorer må ivaretas spesielt. Når tilskuddsordningen for foreldrestøttende tiltak i kommunene nå avvikles er det svært viktig at dette viktige arbeidet sikres tilstrekkelige rammer innenfor det kommunale forebyggingsprogrammet. Vi er positive til at det gis et særskilt tilskudd til kriminalitetsforebyggende foreldrestøttende arbeid, og anbefaler et samarbeid med frivillige organisasjoner i de respektive kommunene for å sike at tiltaket treffer de med størst behov. At ens ungdommer havner i kriminalitet kan oppleves svært stigmatiserende og tabubelagt i mange kulturer, og vi er derfor bekymret for at innvandrerforeldre kan falle utenfor i dette tilbudet.   Kap. 854: Tiltak i barne- og ungdomsvernet Her ønsker vi å gi innspill på postene som omhandler kompetansehevingstiltak. Vi mener det bør bevilges mer penger til dette, og da særskilt til økning av kompetanse og utvikling av kunnskap om og tiltak for familier med flyktningbakgrunn. En satsning på dette kan ha stor forebyggende effekt og derfor lønne seg på sikt. Kulturell ydmykhet bør være et nøkkelbegrep som tas inn i utdanning og etterutdanning på barnevernsfeltet.
Norsk forening for musikkterapi · 15. oktober 2026Norsk forening for musikkterapis innspill til statsbudsjettet 2027, familie- og kulturkom.
Norsk forening for musikkterapi (NFMT) er interesseorganisasjonen for musikkterapeuter og andre som er interessert i musikk og helse. Musikkterapi er en utdanning på mastergradsnivå, som i dag tilbys ved Norges Musikkhøgskole og Griegakademiet – Institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. NFMT vil kommentere videreføringen av støtteordningen for nasjonale musikkorganisasjoner, kuttet som rammer Musikkens studieforbund, og etterlyser en tydeligere oppfølging av NOU 2025:7 Musikklandet, særlig en tredje musikkterapiutdanning og et tverrdepartementalt samarbeid om kultur og folkehelse. Støtteordningen for nasjonale musikkorganisasjoner NFMT er svært positiv til at regjeringen bevilger midler til støtteordningen for nasjonale musikkorganisasjoner. Ordningen er en forutsetning for at foreningen kan bedrive opplysningsarbeid om trygge og forsvarlige musikkterapeutiske tilbud, og arbeide for at musikkterapeuter er faglig oppdaterte i deres arbeid. Vi ber komiteen sikre at ordningen videreføres på et forutsigbart nivå. Musikkens studieforbund Samtidig reagerer vi på kuttet som rammer de ti studieforbundene, inkludert Musikkens studieforbund (kap. 315, post 73). Kursmidlene som Musikkens studieforbund tilbyr er viktige for å gjennomføre kulturtilbud som treffer grupper som kan ha utfordringer med å delta i andre kulturtilbud. NFMT ber komiteen vurdere å reversere kuttet. Oppfølging av NOU 2025:7 Musikklandet NFMT savner en tydeligere oppfølging av NOU 2025:7 Musikklandet i budsjettforslaget. Utredningen peker på hvordan musikk og kultur kan bidra i folkehelsearbeidet, men dette budsjettet gir få signaler om hvordan tiltakene skal realiseres. Utdanningskapasitet Vi vil særlig løfte frem behovet for en tredje musikkterapiutdanning, i tillegg til mastergradsutdanningene ved NMH og UiB. Etter vår vurdering begrenser dagens utdanningskapasitet hvor mange kommuner og tjenester som kan ta i bruk musikkterapeutisk kompetanse. Vi ber komiteen be regjeringen vurdere en tredje musikkterapiutdanning som del av oppfølgingen av NOU-en. Se forslag til merknad under. Tverrdepartementalt samarbeid Mange av tiltakene i NOU 2025:7 må gjennomføres i samarbeid med andre departementer enn Kultur- og likestillingsdepartementet, blant andre Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. NFMT oppfordrer derfor komiteen og partiene til å etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe som kan se på kultur og folkehelse samlet. Flere nye utredninger peker på at folkehelsearbeidet må organiseres mer tverrsektorielt, og en slik gruppe kan sikre at tiltakene faktisk tas videre. Forslag til merknader «Komiteen viser til NOU 2025:7 Musikklandet, som peker på behovet for en tredje musikkterapiutdanning. I dag tilbys utdanningen bare i Vestland og på det sentrale Østlandet. Komiteen mener at tilgangen til musikkterapi i helse- og omsorgstjenestene ikke bør avhenge av hvor i landet man bor, og ber regjeringen vurdere å styrke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapi.» «Komiteen viser til NOU 2025:7 Musikklandet og ber regjeringen legge frem en plan for oppfølging av utredningens tiltak. Komiteen ber regjeringen etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe for kultur og folkehelse.» NFMT ber komiteen: Nasjonale musikkorganisasjoner: Sikre støtteordningen for nasjonale musikkorganisasjoner, som er en forutsetning for foreningens arbeid. Musikkens studieforbund: Vurder å reversere kuttet i tilskuddet til studieforbund. NOU 2025:7 Musikklandet: Be regjeringen om en tydeligere oppfølging, med en plan for tiltakene. Utdanning: Vurder en tredje musikkterapiutdanning, med mål om å utvide utdanningskapasiteten. Tverrdepartementalt: Be regjeringen om å etablere en arbeidsgruppe for kultur og folkehelse.
Folkeakademienes Landsforbund · 15. oktober 2026Styrk akademiene i 2027 – kunnskap og kultur der du bur
Kunnskap og kultur der du bur – demokratisk infrastruktur som virker Vi ber om en styrking av akademiene i spillemiddelfordelingen for 2027 Fra Folkeakademienes Landsforbund til familie- og kulturkomiteen. Innspill til Prop. 1 S (2026–2027) for Kultur- og likestillingsdepartementet, Del III, punkt 5.2 Mer kunnskap og kultur ut i lokalsamfunnene Regjeringen beskriver frivilligheten som en del av landets demokratiske infrastruktur. Folkeakademiet bygger den i praksis: Gjennom 109 frivillige lokalakademier skaper vi åpne møteplasser for kunnskap, kultur og samtale over hele landet. Fra 2022 til 2025 økte publikumsbesøkene med 45 prosent og arrangementene med 18 prosent. Samtidig har vi effektivisert driften, slik at mer av ressursene går til frivillig aktivitet. Vi ber komiteen støtte en styrking av spillemiddeltilskuddet i 2027, slik at flere frivillige kan skape aktivitet der de bor. 45 prosent flere publikumsbesøk. Fra 92 045 i 2022 til 133 456 i 2025. Antallet arrangementer har økt hvert år siden 2021. Slankere drift, sterkere frivillighet. Siden 2019 har vi gått fra 15 til 5 ansatte, fordelt likt mellom sekretariatet og distriktene. Hele medlemskontingenten går til lokallagene. Flere medlemmer og lokalakademier. 4 045 medlemmer og 109 lokalakademier per 10. oktober 2026, hvorav sju nye akademi i år. Åpne møteplasser bygger tillit og deltakelse Lokalakademiene styrker den sivile motstandskraften gjennom foredrag, kulturarrangementer og samtaler der mennesker møter fagfolk og hverandre ansikt til ansikt. Virkningen sprer seg som ringer i vann. Lokalakademiene er et lim i lokalsamfunnet. Når flere deltar og tar ansvar, føler flere seg innenfor, og det motvirker utenforskap og polarisering. Og kunnskap, for eksempel gjennom foredrag om kunstig intelligens med Eskil Pedersen fra FFI, gjør folk bedre rustet til å gjenkjenne desinformasjon, påvirkningsoperasjoner og forsøk på å splitte befolkningen. Slik bidrar lokal frivillighet til et mer motstandsdyktig samfunn. I praksis betyr det for eksempel kunnskapskvelder om beredskap og forsyningssikkerhet, som folkemøtet Mening, mat og mot i Nærøysund og Vinje-dagen med 450 deltakere og 64 lag. Det betyr lavterskeltilbud for eldre, unge og nyankomne, blant annet ti år med aktivitet på asylmottak. Og det betyr nye lokalakademier der tilbudet i dag er begrenset, i år blant annet i Nordkapp, Sollia og Neslandsvatn. Lokallagene er både møteplasser og arenaer der flere får ta ansvar. Vi legger bevisst til rette for at ulike stemmer kan lede: Flere lokalakademier ledes i dag av personer med innvandrerbakgrunn, av eldre, av personer med ulike funksjonsvariasjoner og av personer med egne erfaringer knyttet til psykiske helseutfordringer. De når nye grupper, blant annet med foredragsrekker for ungdom i faresonen. For oss er mangfold i ledelsen en arbeidsform, ikke et prosjekt. Modellen virker – omstilling gir rom for lokal aktivitet Et mindre sekretariat understøtter nå en større samlet aktivitet. Vi har effektivisert driften og prioritert ressursene til lokal aktivitet. Besparelsene har gjort det mulig å opprettholde støtten til lokale arrangementer, selv om tilskuddet ikke har fulgt pris- og lønnsveksten. Antallet lokalt gjennomførte arrangementer per årsverk i sekretariatet har økt fra 324 i 2019 til 668 i 2025. De frivillige står for det lokale arbeidet. Sekretariatet legger til rette gjennom blant annet turnésamarbeid, arrangørstøtte og oppfølging av lokallagene. Vi tar i bruk bygg som allerede finnes. Lokalakademiene fyller samfunnshus, grendehus og bibliotek med foredrag, kunst og åpne samtaler, ofte sammen med lagene som eier husene. Det er bærekraftig, og det gir liv og lys i hus som ellers står tomme. Når folk samles i sitt eget hus, vokser også eierskapet og den lokale identiteten. Med 2 673 arrangementer i 2025 er Folkeakademiet en betydelig oppdragsgiver for kunstnere, musikere, forfattere og foredragsholdere over hele landet. Hvert arrangement gir oppdrag, honorar og et publikum, også der det ellers er få spillesteder. Et styrket tilskudd kommer derfor også kunstnerne til gode. Finansieringen har ikke fulgt veksten i kulturpotten Fra 2019 til 2026 økte Folkeakademiets spillemiddeltilskudd med 16 prosent, mens den samlede fordelingen til kulturformål økte med 44 prosent. Justert for pris- og lønnsvekst er tilskuddet i dag om lag 12 prosent lavere enn i 2019. Tilskudd til Folkeakademiet: 8,55 mill. kr i 2019 og 9,9 mill. kr i 2026, en økning på 16 prosent. Tilskuddet målt i 2026 kroner: 11,3 mill. kr i 2019 mot 9,9 mill. kr i 2026, en nedgang på 12 prosent. Spillemidler til kulturformål: 805 mill. kr i 2019 og 1 157,5 mill. kr i 2026, en økning på 44 prosent. Folkeakademiets andel av spillemidlene til kultur: 1,06 prosent i 2019 og 0,86 prosent i 2026. Økt tilskudd vil bli prioritert til støtte til lokale arrangementer og etablering av nye lokalakademier, særlig der tilgangen til kunnskaps- og kulturarrangementer er begrenset. Dette ber vi komiteen om: Vi ber om en merknad som støtter en styrking av tilskuddene til akademiene i spillemiddelfordelingen for 2027. Fordelingen fastsettes av regjeringen, men en merknad i komiteens innstilling gir et tydelig politisk signal før fordelingen våren 2027. Forslag til merknad: Komiteen viser til Folkeakademiets og Norske kirkeakademiers arbeid med kunnskap, kultur og åpne møteplasser i lokalsamfunn over hele landet. Komiteen mener at akademienes bidrag til demokratisk deltakelse, inkludering og sivil motstandskraft bør gjenspeiles i fordelingen av spillemidlene til kulturformål, og ber regjeringen prioritere en styrking av tilskuddene til akademiene i 2027. Folkeakademiet har vist at vi kan understøtte større lokal aktivitet med en slankere organisasjon. Tiden vi lever i, krever beredskap, tillit og kunnskap. Folkeakademiet leverer dette allerede i dag. Med styrket finansiering kan flere frivillige gjøre det samme der de bor. Visst virker kunnskap og kultur. Kilder: Folkeakademiets statistikk rapportert til Kultur- og likestillingsdepartementet 2019–2025; regjeringens fordeling av spillemidler til kulturformål 2019 og 2026; statsbudsjettets utgiftsdeflator, Meld. St. 2 (2025–2026); Prop. 1 S (2026–2027) for Kultur- og likestillingsdepartementet, Del III, punkt 5.2.
PAHN - Senter for Scenekunst Norge · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra PAHN – Senter for scenekunst Norge til Statsbudsjettet 2027
INNLEDNING PAHN – Senter for scenekunst Norge er et nasjonalt kompetansesenter som har som formål å fremme profesjonell scenekunst nasjonalt og internasjonalt. PAHN mener regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2027 i for liten grad møter behovene i det frie scenekunstfeltet. Det er positivt at sentrale bevilgninger pris- og indeksreguleres, men regulering alene er ikke en satsing. Etter flere år med økte kostnader, høy etterspørsel og økende press på støtteordningene er det behov for reell vekst i rammene. PAHN ber Stortinget prioritere følgende: ·   20 millioner kroner til kap. 320, post 55 Norsk kulturfond, øremerket en opptrapping av ordningene Scenekunst – kunstnerskap og Scenekunst – etablerte virksomheter. ·   5 millioner kroner til kap. 320, post 75, for å gi flere etablerte scenekunstkompanier mulighet til langsiktig finansiering. ·   2 millioner kroner i økt driftstilskudd til PAHN, slik at det internasjonale arbeidet blir en tydelig del av styrkingen av dansefeltet. ·   Oppstart av arbeidet med en ny helhetlig scenekunstmelding. Kulturfondet må styrkes – ordningene har stått stille i flere år Det er nødvendig å skille mellom kompensasjon for økte kostnader og en faktisk satsing. Rammene for de flerårige scenekunstordningene har i praksis stått stille i flere år, samtidig som kostnadene og etterspørselen har økt. I 2026 fordeles 55 millioner kroner gjennom Scenekunst – kunstnerskap og 27 millioner kroner gjennom Scenekunst – etablerte virksomheter, samlet 82 millioner kroner. Sammenlignet med 2024 og 2025 er rammene i praksis uendret. Presset på ordningene er svært høyt. I 2026 mottok Scenekunst – kunstnerskap 58 søknader, hvorav syv fikk tilskudd. Det innebærer en avslagsprosent på om lag 88 prosent. Til Scenekunst – etablerte virksomheter kom det 16 søknader, mens bare én virksomhet fikk tilskudd. Her var avslagsprosenten om lag 94 prosent. Samlet fikk bare åtte av 74 søkere støtte. Tallene viser at ordningene ikke har tilstrekkelig kapasitet til både å sikre langsiktighet for eksisterende kunstnerskap og gi reell adgang for nye kunstnerskap og virksomheter. Konsekvensene er allerede synlige. Verdensteatret, et av Norges mest langvarige og internasjonalt anerkjente scenekunstkompanier, besluttet å avvikle etter å ha falt utenfor den langsiktige finansieringen i 2026. Samtidig falt etablerte aktører som Studium Actoris og Stella Polaris ut av statsbudsjettets post 75 samme år. Dette svekker muligheten til å opprettholde kunstnerskap, kompetanse, arbeidsplasser og internasjonale samarbeid. Strukturer og kunstnerskap som er bygget opp gjennom flere tiår, kan forsvinne på kort tid. PAHN ber derfor Stortinget øke kap. 320, post 55 Norsk kulturfond med 20 millioner kroner, øremerket ordningene Scenekunst – kunstnerskap og Scenekunst – etablerte virksomheter. Dette bør være starten på en flerårig opptrapping utover ordinær pris- og lønnsjustering. Post 75 må styrkes Kulturfondet kan ikke alene bære ansvaret for den langsiktige utviklingen av det frie scenekunstfeltet. Feltet trenger flere veier til langsiktig finansiering. Post 75 er et viktig virkemiddel for etablerte kunstneriske virksomheter som har bygget opp produksjonskapasitet, arbeidsplasser og regional forankring. PAHN har foreslått en modell der kunstneriske virksomheter som legger til rette for flere kunstnerskap, og som allerede mottar kommunal og fylkeskommunal støtte, kan kvalifisere til statlig finansiering gjennom post 75. Dette kan stimulere kommuner og fylkeskommuner til å investere i langsiktige produksjonsmiljøer og bidra til at flere profesjonelle kunstnerskap kan utvikles over tid. PAHN ber derfor Stortinget øke kap. 320, post 75 med 5 millioner kroner. Styrkingen av dansefeltet må også omfatte det internasjonale arbeidet Regjeringen har styrket flere deler av dansefeltet i budsjettene for 2026 og 2027. Det er positivt, men det internasjonale arbeidet er i liten grad inkludert. Den samlede økningen på 10 millioner kroner går til fire regionale dansesentre, oppstart av et dansekompani for Sørlandet ved Kilden teater og konserthus og produsentfaglig støtte ved Dansens Hus. Samtidig opprettholdes kuttet til SKUDA, en nasjonal arbeidsgiver for 102 profesjonelle frilansdansere og -skuespillere. Dette setter arbeidsplasser og det økonomiske sikkerhetsnettet i det frie feltet i fare. SKUDA er en treffsikker ordning som bedrer kunstnernes levekår. Uten kunstnere får vi ingen kunst. Over 90 prosent av norske dansekunstnere arbeider i det frie feltet, der visningsmulighetene i Norge er begrensede. Rapporten Mobilisering for mobilitet peker på at norsk fri scenekunst har høy kvalitet og stort publikumspotensial, men at infrastrukturen for visning og distribusjon er for svak. Internasjonal mobilitet og distribusjon er en nødvendig del av infrastrukturen for dansefeltet. Internasjonale markeder gir kunstnere og kompanier flere visningsmuligheter, arbeidsoppdrag og grunnlag for bærekraftige kunstnerskap. Etterspørselen etter reisestøtte er stor. I 2025 kom over 50 prosent av søknadene til PAHNs reisestøtteordning fra dansefeltet, samtidig som den samlede søknadssummen var nær tre ganger høyere enn de tilgjengelige midlene. For at styrkingen av dansefeltet skal være helhetlig, må også det internasjonale arbeidet styrkes. For 2027 ber PAHN Stortinget om å øke PAHNs driftstilskudd med 2 millioner kroner. Styrkingen skal bidra til at internasjonalt arbeid blir en tydelig del av satsingen på dansefeltet, og legge bedre til rette for internasjonale visninger, arbeidsoppdrag og langsiktige samarbeid for norske dansekunstnere. Behov for en ny helhetlig scenekunstmelding De konkrete budsjettutfordringene peker mot et større problem: Norge mangler en oppdatert og helhetlig politisk plan for scenekunstfeltet. Den forrige scenekunstmeldingen ble lagt fram i 2007–2008. Siden den gang har feltet gjennomgått store kunstneriske, økonomiske og strukturelle endringer. Kostnadene har økt, internasjonalt samarbeid har fått nye rammebetingelser, og virkemiddelapparatet har utviklet seg stykkevis. I 2021 la Solberg-regjeringen fram en scenekunststrategi. Strategien ble imidlertid i begrenset grad fulgt opp gjennom en samlet politisk prosess etter regjeringsskiftet. I dag vurderes støtteordninger, institusjoner og budsjettposter i stor grad hver for seg. Det er behov for å se finansiering, kunstnerskap, produksjon, visning, distribusjon, institusjoner, det frie feltet og internasjonalisering i sammenheng. PAHN ber derfor regjeringen om å igangsette arbeidet med en ny helhetlig scenekunstmelding. Meldingen bør gjennomgå utviklingen i scenekunstfeltet etter pandemien, vurdere om dagens virkemiddelapparat er tilpasset feltets faktiske struktur og legge en langsiktig plan for finansiering, produksjon, visning, distribusjon, internasjonalisering og kunstnerisk utvikling. Behovene i scenekunstfeltet er godt dokumentert. Utfordringen er ikke mangel på kunnskap, men mangel på en samlet politikk. Det trengs en plan for scenekunstfeltet Norsk scenekunst er kunstnerisk sterk og har betydelig nasjonal og internasjonal rekkevidde. Men kvaliteten og aktiviteten i feltet kan ikke tas for gitt. Pris- og indeksregulering er nødvendig, men ikke tilstrekkelig når rammene står stille mens etterspørselen og kostnadene øker. PAHN ber derfor Stortinget styrke Kulturfondets flerårige scenekunstordninger med 20 millioner kroner, styrke post 75 med 5 millioner kroner og øke PAHNs driftstilskudd over post 74 med 2 millioner kroner. Samtidig må regjeringen starte arbeidet med en ny helhetlig scenekunstmelding. Det frie scenekunstfeltet fortjener en langsiktig plan for hvordan det skal utvikles.
Døves Media · 15. oktober 2026Døves Medias innspill til statsbudsjettet for 2027
Vi berører kap. 335  Mediestøtte og  avsnitt 11.4.4.3 (side 183): "Departementet er videre enig i Medietilsynets anbefaling om tegnspråklige medier, og vil i den kommende styringssignalperioden be Medietilsynet om å prioritere tegnspråklige medier i ordningen. Dette kan bidra til å utvikle et tegnspråklig medietilbud», og kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Mandag 12. oktober fikk vi beskjed fra Medietilsynet om at vår søknad om innovasjons- og utviklingsstøtte var avslått. Vi søkte med håp om å få etablert et tegnspråklig nyhetsmedium som baseres på Vær varsom-plakaten og redaktøransvaret. Begrunnelsen for avslaget er formelt: at vi per i dag IKKE HAR et slikt medium, ei heller en redaktør som er ansvarlig for journalistisk innhold, og underforstått at dette må på plass før vi kan søke om mediestøtte igjen: «Slik Medietilsynet vurderer opplysningene er ikke Døves Media et etablert medium som driver journalistisk produksjon, og er dermed ikke omfattet av virkeområdet i medieansvarsloven § 2. Medietilsynet vurderer videre at Døves Media ikke oppfyller vilkåret i forskriften om å ha en ansvarlig redaktør jf. forskriften § 2 første ledd. Stiftelsen Døves Media oppfyller ikke de generelle vilkårene i forskriften § 2 første ledd, jf.medieansvarsloven § 2. Søkeren kan derfor ikke motta støtte etter tilskuddsordningen. På denne bakgrunn avslås søknaden.» Nå var vår søknad om innovasjons- og utviklingsstøtte nettopp et ønske om å få etablert et slikt nyhetsmedium, og vi søkte om et prosjekt der første punkt var å ansette en redaktør med ansvar for å bygge dette opp. I søknaden til Medietilsynet hadde vi utarbeidet et «gryteklart» prosjekt der tilskuddet skulle være 3.500.000 kroner og vår egenandel fra oppsparte midler på 1.235.000 kroner, og total prosjektkostnad 4.735.000 kroner. Målet: å bygge opp et uavhengig nyhetssted i løpet av ett år, slik at søknad om varig mediestøtte kunne sendes mot slutten av 2027. Når Medietilsynet krever at vi må ha et uavhengig nyhetsmedium før vi kan søke om innovasjons- og utviklingsstøtte/mediestøtte, må vi be Stortinget om hjelp til å komme i gang med dette. Vi anmoder derfor om en økning i det foreslåtte tilskuddet under kap. 320, post 74 på 3.500.000 kroner, slik at totalt tilskudd blir 8.810.000 + 3.500.000 = 12.310.000 kroner. Vi vet at medieinnhold koster penger. For det vi mottar hvert år, skal vi lage nytt, spennende og utfordrende tegnspråklig innhold i form av drama, underholdning, fakta, dokumentar osv., for barn, unge og voksne. Vi gjør vårt beste og publiserer så mye vi klarer av så god kvalitet vi klarer på NRK og dovesmediatv.no. Når vi nå ønsker å komme i gang med nyheter, vil vi gjøre det grundig og ordentlig. Vi har ikke mulighet til dette om vi ikke også får en økning i tilskuddet. Beste hilsen Paal Richard Peterson,  daglig leder for Døves Media [email protected], 40 22 18 25
Krisesentersekretariatet · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Krisesentersekretariatet
1. Om oss Krisesentersekretariatet (KSS) er en paraplyorganisasjon for krisesentre, som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet. Vi drifter også ROSA, det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel, og Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen), den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Vi er en del av Voldsalliansen, og stiller oss bak deres skriftlige innspill, som vil bli sendt inn, i sin helhet. 2. VO-linjen (Kap. 840, post 70) Vi er veldig glade for at det er foreslått å videreføre støtten til VO-linjen på kr. 600 000, slik at vi kan fortsette å holde chatten åpen på kveldstid. Samtidig har pågangen økt voldsomt de siste årene. I 2025 mottok VO-linjen 6647 henvendelser – 4950 på telefon, og 1697 på chat.[1] I 2024 var det til sammenlikning 5137 henvendelser – 3439 på telefon og 1698 på chat.[2] Det er en økning på 29 %. Bare på telefon var økningen 44 %. Samtidig er bemanningen den samme nå som den var i 2021.[3] Antallet henvendelser har fortsatt å øke i 2026. I tillegg ser vi en endring mht. innholdet i samtalene; det er en økning i antall samtaler hvor personer lever i pågående voldelige situasjoner. Dette er positivt, da det er svært viktig å nå denne gruppen, slik at de kan få hjelp tidlig til å komme seg ut. Samtidig er dette også mer krevende samtaler enn samtaler med personer som trenger støtte i etterkant av å ha kommet seg ut av voldelige relasjoner. Kapasiteten til VO-linjen er altså presset, og det trengs flere ressurser også på dagtid for å ta imot alle henvendelsene som kommer inn. 3. Krisesentre 3.1 Krisesenterøkonomi Krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar. Kommuneøkonomien er veldig presset, noe som gjør at dagens krisesentertilbud er underfinansiert. Dette får store konsekvenser for tilbudet. Samtidig øker henvendelsene til krisesentrene. Hjelpetilbudet til voldsutsatte, blant annet krisesentertilbudet, varierer også veldig fra kommune til kommune, og mange har svært lang reisevei til sin kommunes krisesentertilbud. Noen eksempler på hvordan dårlig kommuneøkonomi påvirker krisesentrene: Bufdirs faglige veileder for innholdet i krisesentertilbudet oppgir at «Et forsvarlig krisesentertilbud vil kreve tilstrekkelige personalressurser til døgnbemanning over tid, i tillegg til ledelse. Dette vil si minimum seks til syv årsverk i brukerrettede stillinger».[4] En betydelig andel av krisesentrene har bemanning som er lavere.[5] Tall fra Bufdir fra 2025 viser at over halvparten av krisesentrene vurderte lokalene sine som uegnede.[6] I 2026 er det 41 krisesentre i drift. I 2009, da krisesenterloven ble vedtatt, var det 51.[7] Vi mener krisesentertilbudet må være et nasjonalt ansvar, hvor staten går inn med øremerkede midler for å delvis finansiere krisesentrene sammen med kommunene. Slik kan vi sikre et likeverdig tilbud til alle voldsutsatte over hele landet. 3.2 Oppgradering av krisesenterbygg (Kap. 840, post 60) Det er veldig positivt at ordningen med tilskudd til oppgradering, fornying eller utvidelse av krisesentre videreføres i 2027. Det er også veldig positivt at det skal klargjøres for mottakerne at tilskuddet også kan brukes til nybygg, og at det er mulig å få tilskudd for inntil tre år – å oppgradere og bygge nye krisesenterbygg er omfattende prosjekter. Departementet har ikke foreslått å øke tilskuddsordningen til oppgradering av krisesenterbygg i 2027, og oppgir at årsaken er at få kommuner søkte om støtte i 2026. Vi vil understreke at dette ikke handler om manglende interesse eller behov, men at det må sees i sammenheng med dette: Da det i 2025 ble utlyst midler til oppgradering av krisesenterbygg, var det stor oversøkning, og mange fikk avslag. Derfor var det færre som søkte i 2026. Tilskuddet kan dermed med fordel økes for 2027. Samtidig er en slik ordning også bare et plaster på såret for de underfinansierte krisesentrene. Det er behov for å gjøre noe mer overordnet med krisesentrenes økonomi, jf. punkt 3.1. 4. Anmodningsvedtak (Vedtak 615, 7. mai 2024; vedtak 1022, 11. juni 2025; vedtak 1017, 11. juni 2025) Norge er forpliktet av Istanbulkonvensjonen til å ha et lett tilgjengelig krisesentertilbud. Mange kommuner kjøper krisesentertilbud fra andre kommuner, som fører til at det i noen deler av landet er mange timers reisevei til nærmeste krisesenter. Dette gjør at terskelen for å oppsøke krisesenter blir høy. For at Norge skal oppfylle sine menneskerettslige forpliktelser mener vi det er avgjørende at antallet krisesentre økes. Samtidig er Norge et langstrakt land, med mange kommuner, og det vil derfor ikke være mulig eller hensiktsmessig med krisesentre i hver eneste kommune – derfor er det også viktig å sikre muligheter for økonomisk dekning av transport til krisesenter. Det ble gjort et anmodningsvedtak i 2024 (vedtak 615, 7. mai 2024) om å utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnad knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket. Det står i budsjettforslaget at departementet er i gang med å utrede anmodningsvedtaket.[8] Det er viktig at dette blir prioritert, da flere krisesentre er lagt ned siden 2024, noe som betyr at reiseveien for mange har blitt enda lengre siden vedtaket ble gjort. Det er også viktig å følge opp anmodningsvedtaket om gratis og trygg transport for barn til tilbud som fritidsaktiviteter, skolefritidsordning og barnehage (vedtak 1022, 11. juni 2025), da det vil ha stor betydning for barn på krisesenter. Når det gjelder anmodningsvedtaket om krav til kompetanse for krisesenteransatte (vedtak 1017, 11. juni 2025), er det viktig å se dette i sammenheng med krisesenterøkonomien. Det er viktig å ha noen ansatte med sosialfaglig kompetanse på høyskolenivå. Det trengs også jevnlig opplæring og kompetanseheving for ansatte på krisesenter, og det bør settes av egne ressurser som krisesentrene kan bruke til kompetanseheving. Men det handler om mer enn bare kompetansekrav; krisesentrene har mange krav og oppgaver de skal løse, samtidig som de opplever en økning i antall henvendelser – da trengs det flere ansatte. Det er ikke mulig uten økt finansiering. 5. Avsluttende bemerkninger Det må satses på det som fungerer. Krisesentrene redder liv! De er avgjørende i arbeidet med å forebygge og forhindre vold i nære relasjoner, men er samtidig veldig underfinansiert. Vold- og overgrepslinjen bistår flere tusen mennesker hvert år, både utsatte, pårørende, hjelpeapparat og fagfolk, og antallet henvendelser øker. Vi ber om at Vold- og overgrepslinjen får en økning som er i tråd med økningen i henvendelser Det settes i gang utredning av delvis statlig finansiering av krisesentre I sammenheng med utredningen settes det i gang prøveprosjekt i ett fylke med delvis statlig finansiering av krisesentre Det lages en opptrappingsplan for at alle krisesentre skal ha bemanning som minimum følger Bufdirs faglige veileder Tilskuddet til oppgradering av krisesentre dobles Det prioriteres å raskt finne ordninger for å dekke reisekostnader til transport til krisesenter, og for gratis transport for barn   På vegne av Krisesentersekretariatet, Ane Fossum, daglig leder Mina Hennum Mohseni, jurist og kommunikasjonsrådgiver [1] VO-linjen, Årsrapport 2025, s. 5. [2] VO-linjen, Årsrapport 2024, s. 5. [3] VO-linjen, Pilotrapport 2019–2021, s. 19. [4] Bufdir, Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet, «Bemanning og kompetanse».   [5]  https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/krisesentrene/statistikk-pr-senter/#section-386 [6] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/krisesentrene/tilgjengelighet/#section-3895 [7] Sentio Research Norge, «Rapportering fra krisesentrene 2009», s. 5. [8] Barne- og familiedepartementet, Prop. 1 S (2026–2027), s. 39–40.
Norsk bibliotekforening · 15. oktober 2026Bibliotekene er demokratisk infrastruktur, men med sprekker i grunnmuren
Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle typer bibliotek, både folkebibliotek, skolebibliotek, UH-bibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekenes rolle som demokratisk infrastruktur Bibliotekene spiller en viktig rolle som bærer av demokratiet, som møteplass og arena for samtale og debatt. Bibliotekene er en del av totalberedskapen og motstandskraften i den norske befolkningen, slik både statsministeren og kultur- og likestillingsministeren har pekt på ved ulike anledninger. Skal bibliotekene være møteplasser krever det rammebetingelser som er gode nok til å holde bibliotekene åpne, og ha ansatte. Men finansieringen henger ikke med. Statistikken viser at det er færre ansatte og færre filialer for hvert år. Samtidig er det rekordøkning i besøk og utlån. Da blir anerkjennelsen kun tomme ord. Skal bibliotekene oppfylle rollen, og bidra til demokratisk deltakelse og økt lesing, må det følges opp med ressurser og en tydelig politikk. Begge deler mangler i det fremlagte budsjettforslaget. Behov for nasjonal og sammenhengende bibliotekpolitikk Kap. 326, Post 80 Bibliotektiltak I statsbudsjettforslaget ligger det en oppsummering av tidligere nasjonale bibliotekstrategier, som peker på disse som bakgrunn for en vellykket utvikling av feltet. Det er allikevel ikke planlagt arbeid med nye strategier, eller felles kunnskapsgrunnlag for å definere hva bibliotekets rolle i 2026 skal være, og hva som trengs for å nå det. Forslag til merknad: Komiteen ber Regjeringen igangsette arbeidet med en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk for hele bibliotekfeltet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag innen utgangen av 2027. Denne må vise bredden i samfunnsoppgaver og hvordan ulike politiske felt inngår i den samlede bibliotekpolitikken, og involvere relevante aktører og departementer, og basere seg på kunnskap, innspill og innsikt fra relevante aktører og feltet selv. Leselyststrategi for voksne Leselyststrategien for voksne er omtalt i budsjettet, men uten midler. I sammenheng med strategien står det i budsjettet at «Bibliotekene er sentrale i arbeidet med leselyst.» Tiltak og aktiviteter må følges opp med midler. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med midler for å følge opp Leselyststrategien når denne legges fram. Bibliotekenes rolle, mandat og oppgaver skal framkomme tydelig, og følges opp med ressurser. Forslag til statlig dugnad Den kommunale selvråderetten er viktig. Bibliotekeiere kjenner best behov og utfordringer i eget lokalmiljø. Kommuneøkonomien er samtidig så stram at det er krevende å opprettholde gode bibliotektjenester. Derfor mener vi at det bør innføres en statlig tilskuddordning i tillegg til kommunale midler. I den svenske ordningen «Stärkta bibliotek» (2018-2023) samarbeidet stat, region og kommune gjennom 150 millioner årlige bevilgninger fra regjeringen. Ordningen førte til økt kapasitet og var metodeutviklende. Bibliotekene var fornøyde med innretningen fordi det viser en statlig ambisjon, samtidig som lokal og kommunal handlefrihet ivaretas. Forslag til merknad Komiteen ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for folkebibliotek, og komme tilbake til Stortinget med plan for finansiering og framdrift innen utgangen av 2027. Ordningen skal sikre drift og investering, etter modell fra den svenske satsingen «Stärkta bibliotek». Denne skal ikke gå på bekostning av kommunale bevilgninger eller prioriteringer. Innkjøpsordningene Kap. 320, Post 55 Norsk kulturfond Kultur- og likestillingsdepartementet omtaler økning i tilskudd til innkjøpsordningene som en del av Regjeringens arbeid med lesing. Det synes som om det er verdt å minne om at innkjøpsordningene startet som et litteraturpolitisk virkemiddel, der målet har vært å sikre utgivelse, tilgang, og forfatterinntekter. (SNL). Kulturdirektoratet sier: «Innkjøpsordningane bidreg til at det blir skapt, gitt ut, lese og spreidd litteratur av høg kvalitet.» Dette er en viktig ordning, men den er ikke opprettet for bibliotekene alene, eller for å sikre leselyst. Økning til innkjøpsordningene er positivt, men vi etterlyser tiltak som har en tydelig innretning for å arbeide for lesing, formidling og å legge til rette for lesekultur. Trening av norske språkmodeller Kap. 337, post 71 En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster er avgjørende for å forbedre modellenes kvalitet på bokmål, nynorsk og samisk. Likevel har regjeringen ikke bevilget midler til avtalen i statsbudsjettet for 2027. Det er ubegripelig at regjeringen velger å stoppe halvveis i satsingen på norske språkmodeller. Avtalen ville doblet volumet av høykvalitetsinnhold til treningen og dermed økt sannsynligheten for at modellene faktisk tas i bruk i det norske samfunnet. Dette handler om å ivareta norsk språk og kultur, utvikle en nasjonal KI-infrastruktur og sikre rettferdig betaling til rettighetshaverne, slik at det fortsatt kan skapes nytt kultur- og kunnskapsinnhold. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Lille norske leksikon Kap. 320, post 74 Lille norske leksikon er et viktig for å sikre lik tilgang til informasjon og kunnskap for barn og unge. I en tid med desinformasjon, der kildebevissthet blir stadig viktigere, er Lille norske leksikon helt avgjørende for å sikre en åpen og opplyst offentlig debatt, for hele befolkningen, også barn og unge. Vi støtter Lille norske leksikons forslag om at kap. 320, post 74 økes med 7 millioner kroner i 2027, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon, og tilrettelegging for at tilskuddet videreføres som årlig grunnfinansiering.
Norske Billedkunstnere · 15. oktober 2026Stortinget må sikre øremerkede midler til utstillingshonorar
Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK har som formål å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK representerer over 3 500 kunstnere i det visuelle feltet, som fordeler seg på 20 grunnorganisasjoner. Regjeringens forslag til statsbudsjett svekker utstillingshonorarordningen både ved å kutte bevilgningen og ved å fjerne øremerkingen. NBK ber Stortinget sikre at midlene fortsatt øremerkes til betaling for kunstnernes arbeid, reversere kuttet og øke bevilgningen til 73 millioner kroner i 2027. NBK ber Stortinget om å: Tilbakeføre 18,8 millioner kroner til kap. 337, post 71 slik at midlene fortsatt inngår i den særskilte bevilgningen til utstillingshonorar. (Dette gjøres ved tilsvarende reduksjoner i departementets foreslåtte økninger på kap. 320, post 74 og 75, kap. 325, post 72 og kap. 328, post 70 og 78.) Videreføre øremerkingen av midlene, for å sikre at de brukes til betaling for kunstnernes arbeid med utstillinger. Reversere kuttet på 4,2 millioner kroner, og heller øke bevilgningen til 73 millioner kroner i 2027, i tråd med kunstnerorganisasjonenes felles budsjettinnspill. Utstillingshonorar skal sikre at kunstnere får betalt for arbeidet med å utvikle og gjennomføre utstillinger. Dette omfatter blant annet planlegging, møter og samarbeid med visningsstedet, tilpasning av verk og arbeid med montering og demontering. Det foreligger fremdeles ingen helhetlig, forpliktende avtale som sikrer kunstnerne betaling for dette arbeidet. Øremerkede midler er derfor avgjørende for at kunstnernes arbeid skal bli en budsjettert utgift ved visningsstedene. Dersom honorarmidlene flyttes til institusjonenes ordinære driftstilskudd, slik regjeringen foreslår, må kunstnernes betaling konkurrere med andre utgifter. I tillegg vil regjeringen kutte i bevilgningen, fra 23 til 18,8 millioner kroner. Dermed settes en viktig reform for en mer rettferdig kunstnerøkonomi i fare. Uten øremerkede midler og tilstrekkelig finansiering risikerer kunstnerne fortsatt å subsidiere offentlig kunstformidling med gratisarbeid og egne penger, og de risikerer å gå i minus når de stiller ut.  Utstillingshonorarordningen ble innført som en konsekvens av langvarig underfinansiering av visningsstedene. Tilsammen mottar 48 institusjoner midler fra dagens ordning. Tilstrekkelige, øremerkede midler skal gi visningsstedene økonomiske rammer til å ivareta dette ansvaret og bidra til en mer rettferdig utstillingsøkonomi. Dagens bevilgning dekker langt fra det samlede behovet til utstillingshonorarordningen, som kunstnerorganisasjonene anslår til i underkant av 100 millioner kroner. NBK, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi ber derfor i sitt felles budsjettinnspill om å øke bevilgningen fra 23 til 73 millioner kroner i 2027. En slik styrking vil gi visningsstedene bedre forutsetninger for å betale kunstnerne og sikre utstillingsvirksomheten. Vennlig hilsen Geir Egil Bergjord Styreleder Norske Billedkunstnere
Mediebedriftenes landsforening · 15. oktober 2026Mediepolitikk i en urolig tid
Innspill til familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet for 2027    Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.  MBL representerer ca. 325 medlemsbedrifter med ca. 10.000 ansatte: ca. 210 mediehus, herunder 190 aviser hvorav 170 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv.   Mediepolitikk i en urolig tid  I en urolig og uforutsigbar tid er det tydelig at mediepolitikk er demokratipolitikk. Med økende desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier avgjørende for tillit, beredskap og motstandskraft i befolkningen. Fri, redaktørstyrt journalistikk er viktigere enn noensinne.   Norske redaktørstyrte medier står sterkt: høy tillit hos brukerne, generelt god betalingsvilje i befolkningen og verdensledende i digitalisering. En viktig grunn til det sterke mediemangfoldet er at vi i mange år har hatt fremsynte politikere som har ført en aktiv mediepolitikk med gode virkemidler.   Norge har et godt utgangspunkt, men mediemangfoldet er under press. Selv om norske redaktørstyrte medier er verdensledende i digitalisering av innhold og forretningsmodell, har de ikke, med få unntak, fått etablert en bærekraftig, heldigital forretningsmodell. Mediemarkedet endrer seg svært raskt som følge av ny teknologi, kunstig intelligens, globale plattformer og endrede medievaner. Mediehusene står i en knallhard kamp om brukernes tid og penger. En viktig oppgave fremover er å sikre det norske mediemangfoldet i en tid der økonomien i mediehusene er under økende press. Yngre mediebrukere er de som i minst grad bruker redaktørstyrte medier.   Mva-fritaket, sammen med de fireårige styringssignalene, er avgjørende viktig. Bransjen trenger forutsigbarhet på begge virkemidler, og det haster.    Oppsummert ber vi komiteen om følgende:   En rask og selvstendig avklaring av tellemetoden og utvalget for det eksisterende mva-fritaket for nettaviser.  Et reelt hurtigspor for et nytt plattformnøytralt mva-fritak, med tidlig involvering av bransjen.  At NOUen innrettes slik at de mediepolitiske virkemidlene styrker norsk journalistikk og mediemangfold, og hvor mva-fritaket står fast.   En konkret opptrappingsplan i de fireårige styringssignalene frem mot 2030.  To viktige momsfritaksavklaringer som haster  Momsfritaket skal støtte ytrings- og informasjonsfriheten og bidra til et mangfold av nyhetsmedier. Dette formålet gjelder uavhengig av om journalistikken formidles gjennom tekst, stillbilder, lyd eller video.  Et enstemmig Storting ba i juni 2026 regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak og legge resultatet frem for Stortinget. MBL er bekymret for tidsplanen som fremkommer i budsjettet. Vi trenger et reelt hurtigspor som gir en løsning i samband med RNB 2027. Dersom et forslag først skal legges høsten 2027, for deretter å inngå i NOU som avgis i november 2028, med påfølgende oppfølging, vil usikkerheten vare i flere år, til 2030/2031.  I mellomtiden må mediehusene ta beslutninger om investeringer, produktutvikling og hvordan de skal nå nye brukere.  For utredningen av et nytt plattformnøytralt fritak ber MBL komiteen følge opp Stortingets vedtak med en tydelig frist og konkrete forventninger til regjeringens arbeid. Vi ber om at komiteen:  • Ber regjeringen legge frem resultatet av momsutredningen og et konkret forslag til plattformnøytralt fritak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027, med sikte på raskest mulig ikrafttredelse.  • Presiserer at utredningen og den politiske behandlingen av momsfritaket skal gjennomføres som et reelt hurtigspor, uten å avvente ferdigstillelsen av NOU om medienes rammevilkår.  • Ber regjeringen om at mediebransjen involveres fra starten, og at MBLs fremlagte forslag vurderes konkret med hensyn til juridisk avgrensning, praktisk gjennomføring og proveny.  Praktiseringen av dagens avisfritak § 6-1  Parallelt med behandlingen av et plattformnøytralt momsfritak §6-2, ber vi komiteen sikre opprydning i praktiseringen av det eksisterende avisfritaket etter merverdiavgiftsloven § 6-1, som Skatteetatens tellemåte har skapt for momsfritaket for norske nettaviser. Dette er en avklaring av gjeldende momsfritak vi ber om at avklares denne høsten.   MBL foreslår to enkle politiske presiseringer som sikrer det eksisterende momsfritaket for nettaviser:  Tydeliggjøre tellemetoden: Vurderingen av om avisen har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder etter merverdiavgiftsloven § 6-1 skal bygge på antall publiserte tekstsaker og artikler sammenholdt med antall publiserte video- og lydklipp.  Avklare utvalget: Vurderingen skal omfatte avisens totale antall publiseringer av artikler og klipp, både foran og bak betalingsmur. Avisen skal ikke straffes for å åpne mer innhold for allmennheten.  Konkret forslag til anmodningsvedtak er vedlagt i slutten av innspillet.  De fireårige styringssignalene  De fireårige styringssignalene for 2027–2030 må sikre forutsigbare og tilstrekkelige rammer for mediene. Redaktørstyrte medier er en grunnleggende del av demokratiets infrastruktur og samfunnets beredskap. Når fallende annonseinntekter, endrede medievaner og konkurranse fra globale plattformer utfordrer finansieringen av journalistikken, må styringssignalene gi mediene grunnlag for langsiktig drift og nødvendig utvikling.  MBL støtter den foreslåtte økningen i produksjonstilskuddet og innovasjons- og utviklingstilskuddet i 2027, og satsingen på lokal journalistikk og unges bruk av redaktørstyrte medier. Vi har tidligere presisert at det er viktig at de kommende fireårige styringssignalene definerer et 'gulv', og ikke et 'tak'. Derfor etterlyser vi en konkret opptrappingsplan for produksjonstilskuddet frem mot 2030, og vil be om at styringssignalene evalueres etter to år.   Det er positivt at 10 millioner avsettes til en Ung-satsning. Vi ber om at den innrettes slik at den underbygger bransjens satsninger, og at samarbeidsprosjekter prioriteres. Satsningen mot de unge må innrettes slik at den senker terskelen for unges tilgang til redaktørstyrte medier og bidrar til varige nyhetsvaner.  Digital Services Tax (DST)  Globale teknologigiganter blir stadig sterkere på annonsemarkedet, og i år er det estimert at de vil ta nær halvparten av et totalt marked på 30 mrd. kr. Konkurransen med redaktørstyrte medier skjer på ulike vilkår og mediene mister annonseinntekter. For å dekke inn proveny til mediepolitiske tiltak må bør komiteen be regjeringen utrede DST for globale tek-plattformer.   Forslag til avklaring av det eksisterende avisfritaket  MBL ber familie- og kulturkomiteen sikre de to politiske presiseringene av tellemetoden og utvalget. Denne haster å få gjort dette, og kan gjøres gjennom et anmodningsvedtak i høst:   Stortinget ber regjeringen sørge for at fritaket for merverdiavgift på omsetning av elektroniske aviser etter merverdiavgiftsloven § 6-1 praktiseres i samsvar med lovgivers intensjon og på en forutsigbar måte.  Ved vurderingen av om en elektronisk avis oppfyller vilkårene for fritak, skal åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngå i beregningsgrunnlaget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i den redaktørstyrte digitalavisens samlede redaksjonelle innhold.   Praktiseringen skal bygge på objektive og forutsigbare kriterier. For å sikre enhetlig statlig tellemetodikk på tvers av formater mener Stortinget at Medietilsynets metode (telling av antall publiseringer) skal legges til grunn.   Praktiseringen av momsregelverket skal ikke innebære skjønnsmessige vurderinger av redaksjonelle prioriteringer eller den journalistiske verdien av enkeltinnhold. Regjeringen bes om nødvendig fremme forslag til lov- eller forskriftsendringer for Stortinget innen utgangen av 2027.  Dato: 15.10.2026
Kirkens Bymisjon · 15. oktober 2026Et statsbudsjett som setter barnas behov først
Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Her er våre innspill til statsbudsjettet for 2027:   Barnetrygd, kap. 845, post 70 Barnetrygden er den enkeltstønaden som har hatt størst betydning for å redusere barnefattigdom i Norge. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen ikke foreslått å prisjustere barnetrygden, og dermed blir barnetrygden mindre verdt. Kirkens Bymisjon mener barnetrygden minst må prisjusteres, spesielt i en tid der mange familier må kutte ned på forbruket sitt, for å kunne dekke basisbehov. Kirkens Bymisjon ber om: At barnetrygden for 2027 prisjusteres. Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen prisjustere barnetrygden årlig, i takt med prisveksten i resten av samfunnet. Institusjonsbarnevernet. Kap. 855, post 01 og 22 Kirkens Bymisjon mener det er positivt at regjeringen investerer i barnevernsinstitusjonstilbudet. Økte bevilgninger gir mulighet til å bygge mer stabile og bedre tilpassede tilbud til barn med store og sammensatte behov. Det avgjørende er at midlene faktisk omsettes i bedre kvalitet, riktig kompetanse og kontinuitet for barna. Likevel mener vi at budsjettet ikke legger opp til varige forbedringer i tilbudet. De 200 millionene til grunnkapasitet skal gi 24 nye plasser: 17 statlige og 7 langsiktige rammeavtaleplasser fra private. Resten av behovet dekkes fortsatt i stor grad gjennom kortsiktige kjøp. Det gir høye kostnader og lite stabilitet for barna. Flere ekspertutvalg har pekt på hva barna trenger: stabilitet og færre flyttinger, et tilbud som tar utgangspunkt i deres behov og rettigheter, samt nasjonale krav til kvalitet (NOU 2023:24 Med barnet hele vegen, 2023; Ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern, 2025). Regjeringen har lovet et kvalitetsløft i barnevernet, og en ny innretning av institusjonstilbudet prøves nå ut flere steder i landet. I budsjettet står det at kapasiteten i barnevernsinstitusjoner «så langt det er mogleg» skal følge den nye innretningen. Det er for svakt. Spørsmålet er ikke bare hvor mange plasser vi har, men hva slags plasser det er. Barna trenger institusjoner preget av god ledelse, kunnskapsbasert miljøterapi og stabil grunnbemanning der de ansatte får faglig veiledning. Kirkens Bymisjon har drevet barneverntiltak i over 100 år. Våre tiltak har lav turnover, stabil ledelse og høy faglighet i våre institusjoner. Ideelle aktører bør derfor få en større andel av plassene. Stortinget vedtok allerede i 2018 at andelen ideelle institusjonsplasser skulle økes til 40 prosent innen 2025. Målet er ikke nådd. I juni 2026 ba Stortinget regjeringen legge en langsiktig plan for økt grunnkapasitet der ideelle tilbydere inngår med en betydelig andel og langsiktige kontrakter, og der bruken av anbud reduseres (vedtak nr. 970). Stortinget ba også om at ideelle tilbydere inkluderes i omstillingen til ny institusjonsmodell (vedtak nr. 971). Departementet regner begge vedtakene som fulgt opp. Budsjettforslaget viser at 7 av de 24 nye plassene skal komme fra private tilbydere, men det fremkommer ikke hvor mange som skal komme fra ideelle. Det finnes heller ikke noe konkret mål for den ideelle andelen. Ideelle aktører har også svakere økonomiske rammevilkår enn kommersielle tilbydere. Skal den ideelle andelen øke, må rammevilkårene bedres. Kirkens Bymisjon ber om: At en betydelig andel av nye plasser kommer gjennom langsiktige avtaler med ideelle aktører, og at regjeringen legger fram den langsiktige kapasitetsplanen med et konkret mål for den ideelle andelen, slik Stortinget ba om i vedtak 970. At komiteen stiller krav om at all ny institusjonskapasitet bygges i tråd med ekspertutvalgenes anbefalinger og den nye innretningen i kvalitetsløftet, med langsiktige avtaler som erstatter kortsiktige enkeltkjøp. Forslag til merknader: Komiteen ber regjeringen sikre at kvalitetsløftet omfatter hele institusjonsbarnevernet, med nasjonale kvalitetskrav til bemanning, kompetanse, veiledning og miljøterapi. Komiteen viser til at spesialiserte fosterhjem gir barn med omfattende behov nærhet og stabilitet, og at kommunenes egenandel er halvparten av egenandelen for institusjon. Komiteen ber regjeringen vurdere bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem i lys av erfaringene fra pilotprosjektet med robuste fosterhjem. Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner. Kap. 855, jf. kap. 732 under Helse- og omsorgsdepartementet Mange barn på institusjon har store og sammensatte vansker, men flere får ikke den helsehjelpen de har rett til, eller får ikke koordinert og samtidig hjelp (NOU 2023:24 Med barnet hele vegen). Kvalitetsløftet i institusjonsbarnevernet forutsetter at helsehjelpen er på plass. Tverrfaglig helsekartlegging, helseteam ved institusjonene og rusbehandling for barn finansieres i helsebudsjettet. Helse Sør-Østs nasjonale plan anslår at 258 barn i barnevernsinstitusjon har rusmiddelproblemer, og at dagens tilbud i barnevernet koster 170–190 millioner kroner. (Helse Sør-Øst, Nasjonal plan for barn og unge med rusmiddelproblemer, 2026). Rusmiddelbehandlingen i barnevernsinstitusjonene skal avvikles innen 2028 (Helsedirektoratet, 2026). Budsjettforslaget viser ikke hvor mye av barnevernets midler som skal følge barna over til helsetjenesten. Helseteamene videreføres med 57 millioner kroner, uten reell vekst (Prop. 1 S (2026–2027) HOD). I januar 2026 manglet fortsatt mange institusjoner et tilknyttet helseteam (svar på skriftlig spørsmål nr. 1180 (2025–2026)). Budsjettet for institusjonsbarnevernet bør derfor ses i sammenheng med helsebudsjettet slik at barns rett til helsehjelp blir bedre ivaretatt enn i dag. Forslag til merknader: Komiteen ber regjeringen gjøre rede for hvor mye av barnevernets midler til rusbehandling som skal overføres til spesialisthelsetjenesten, og sikre at det nye tilbudet er på plass før det gamle avvikles. Komiteen ser bevilgningene til institusjonsbarnevernet i sammenheng med helsebudsjettet, og samarbeider med helse- og omsorgskomiteen om en felles satsing på kvalitetsløftet, slik at barn på institusjon får helsehjelpen de har rett til. Oppsummering Kirkens Bymisjon ber om at: Barnetrygden for 2027 prisjusteres. En betydelig andel av nye institusjonsplasser kommer gjennom langsiktige avtaler med ideelle aktører, og regjeringen legger fram en kapasitetsplan med et konkret mål for den ideelle andelen (vedtak nr. 970). All ny institusjonskapasitet bygges i tråd med kvalitetsløftet, med nasjonale kvalitetskrav og langsiktige avtaler. Regjeringen gjør rede for overføringen av midler til rusbehandling fra barnevernet til helsetjenesten, og sikrer at det nye tilbudet er på plass før det gamle avvikles.
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)
Landsforeningen for barnevernsbarn merker oss at det settes av mer penger enn tidligere til å bygge opp kapasiteten i institusjonsbarnevernet, dette tolker vi som et svært positivt signal i riktig retning fra regjeringen. Institusjonsbarnevernet passer på noen av de mest sårbare barna og ungdommene vi har i samfunnet vårt og det er derfor svært viktig at det er nok kapasitet, med nok variasjon i tilbudet til at det er mulig å gjøre gode vurderinger som bunner i ungdommenes og barnas behov, og ikke i kapasitetsrammen. Når det er sagt er vi bekymret for at det nå spyttes inn mer penger inn i et institusjonsforvaltningssystem som har vist seg å være svært lite effektivt når det kommer til kostnadskontroll. Vi er derfor bekymret for at denne styrkningen i verste fall havner ut i «vinden», og dermed ikke kommer barna og ungdommene som trenger det til gode. Rapporten «Omsorg og ansvar» viste tydelig at dagens system ikke kan fikses med kun penger alene, men at det også trengs store endringer i systemene som forvalter institusjonsbarnevernet. LFB er derfor svært opptatt av at denne styrkningen i midler må komme sammen med tiltak som følger opp forslagene i «Omsorg og ansvar». Videre er vi glade for at satsningen mot ungdomskriminalitet fortsetter, men som vi satt her på stortinget og sa i fjor kan man ikke bare satse på tiltak i den «spisse» enden. Forebygging handler jo om å unngå at våre barn og unge havner inn i kriminelle miljøer, at vi som samfunn klarer å tilby barn og unge gode alternativer, og fange opp de som står i risiko tidlig. LFB forundrer seg derfor over at dette er det tredje statsbudsjettet som hevder å satse på forebyggende tiltak, men når vi leser nøyere hva disse satsningene går ut på, så er de aller fleste tiltakene i den spisse enden. Vi kan ta MST som et eksempel, dette er ikke et forebyggende tiltak, men et tiltak som settes inn når det brenner rundt en ungdom, misforstå oss rett MST er et veldig godt tiltak, men det er ikke forebygging. Dette bringer oss videre til det kommunale barnevernet, en av de viktigste forbyggende tjenestene sammen med helsestasjon, barnehage og skole, når det kommer til å avdekke og forebygge risiko hos sårbare barn og familier tidlig. Forslaget som nå legges frem av regjeringen ser ut til å ikke satse noe på og styrke denne ekstremt viktige førstelinja, bortsett fra litt midler til kompetanseutvikling. I et forebyggings- og tidlig innsatsperspektiv er dette dypt bekymringsfullt sett fra vårt ståsted. Når vi er ute og snakker med tjenestene hører vi jevnt over at de aller fleste sliter med å gjøre gode barnets beste vurderinger fordi de heller må gjøre økonomiske prioriteringer. Noen tjenester sier selv at de kun jobber «røde» saker og at med de midlene de har kan de kun operere som «kjernebarnevern». Skal vi virkelig lykkes med tidlig innsats og forebygging ikke bare av ungdomskriminalitet, men av dårlige oppvekstsvilkår generelt, er vi helt avhengig av et barnevern med nok midler til å kunne gjøre reelle barnets beste vurderinger.
Norsk jazzforum · 15. oktober 2026Innspill til Prop. 1 S (2026 – 2027) Kultur- og likestillingsdepartementet
Kap. 1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken: Regjeringens plan for Norge sier at alle i landet skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet. Regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. I tillegg er målet å støtte opp under et mangfoldig og variert kunst- og kulturliv, samt å styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår. Dessverre er det lite å spore av dette for musikkfeltet i forslag til statsbudsjett for 2027. Norsk kulturfond er nok en gang foreslått med kun en svak prisjustering på 2,87%, om man ser bort ifra den øremerkede tildelingen til leselyst-satsning. Regionale kulturfond videreføres med 70 mill. kroner, men styrkes ikke slik det ble forespeilet da fondet ble innført. I Norge ligger den nominelle lønnsveksten på ca 4,0 %, mens den generelle prisveksten (KPI) er anslått til 3,4 %. Så lenge avgjørende ordninger som Norsk kulturfond og Regionale kulturfond stadig sakker akterut for prisjusteringene i resten av samfunnet, skrumper det nasjonale virkemiddelapparatet som skal bidra til at alle får kultur av høy kvalitet, og det frie musikkfeltet svekkes.   Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet - Post 55 Norsk kulturfond:                     Norsk kulturfond skal stimulere til nyskapende kunst- og kulturaktivitet og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig i hele Norge. Norsk kulturfond er garantisten for dagens og morgendagens frie kulturliv. Kulturrådet selv, samt en rekke musikkorganisasjoner, har i mange år understreke behovet for en styrking av Norsk kulturfond. Likevel har fondet kun fått en svak prisindeks, langt lavere enn prisveksten ellers i samfunnet. Dette får store konsekvenser for tilskuddsmottagerne som sakker akterut i en stadig mer presset økonomisk hverdag. Kulturrådet har i sin søknad for 2027 bedt om en økning på 233 mill. kroner i friske midler til Norsk kulturfond, der 60 mill. kroner er forbeholdt framføring og formidling av musikk. I Regjeringens budsjettforslag foreslås det 36 mill. kroner til styrking av Norsk kulturfond, der 6 mill. kroner er øremerket regjeringens leselyst-satsning. Norsk jazzforum mener dette ikke kan kalles en styrking, men en heller svak prisjustering. Regjeringens budsjettforslag ligger 198 mill. kroner under det Kulturrådet selv mener er den ideelle budsjettrammen for å møte behovene i det frie feltet. Norsk jazzforum støtter opp om Kulturrådets søknad om at musikkapitlene i Norsk kulturfond styrkes med 60 mill. kroner. Det er stadig mindre rom for musikk og kultur i dagens medielandskap, og med det blir den offentlige forståelsen for kunst og kultur og det frie musikkfeltet svakere. Kunst og kultur skal skape refleksjon, samtale og debatt – det ligger i kunstens uttrykk og natur – og da er musikkritikk og kvalitetsjournalistikk helt essensielt for å løfte den offentlige forståelsen. Regjeringen styrker de redaktørstyrte mediene med 40 mill. kroner i sitt forslag til budsjett, men for den frie musikkfagpressen er det få ordninger som treffer. Norsk jazzforum støtter opp om Kulturrådets søknad om at Norsk kulturfonds ordning for Tidsskrift og kritikk styrkes med 14 millioner kroner.   Kap. 325 Allmenne kulturformål - Post 60 Regionale kulturfond: Regionale kulturfond har som hensikt å styrke det lokale kulturlivet og samspillet mellom profesjonelle og amatører, og er en ordning som supplerer Norsk kulturfond. Regionale kulturfond var et ønske fra feltet selv, og som både kommuner, fylker, samt det frivillige og profesjonelle kulturlivet har vært svært glade for at ble etablert. I kulturbudsjettets rapport for 2025 vises det til at tildelingene gjennomgående har bidratt til inkludering og deltakelse, og et variert kulturtilbud i hele landet. Regjeringen etablerte Regionale kulturfond med 75 mill. kroner i 2025 med mål om en opptrapping. Overraskelsen var derfor stor da Regjeringen foreslo 40 mill. kroner til Regionale kulturfond i 2026, men budsjettbehandlingen i Stortinget sikret 70 mill. kroner til formålet. I budsjettforslaget for 2027 foreslås tildelingen uendret. Regjeringen forankrer i sitt budsjettforslag Regionale kulturfond som en fast ordning, men hvor blir det av opptrappingen?  Norsk jazzforum ber om at ordningen for regionale kulturfond styrkes med en bevilgning på til sammen 100 mill. kroner, og anmoder om at det utarbeides en opptrappingsplan til 150 mill. kroner.   Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 Momskompensasjon Stortinget vedtok i mai i år å innføre regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten, og i forslaget til statsbudsjett varsler Regjeringen en utredning av en lovfestet ordning.  Det er bra og nødvendig at regjeringen foreslår full momskompensasjon for frivillige organisasjoner også i 2027, og så lenge innføringen av regelstyringen utsettes, er det desto viktigere at løftet om full momskompensasjon i 2027 innfris. Norsk jazzforum støtter full momskompensasjon    Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 73. Tilskudd til studieforbund m.m. Regjeringen foreslår i Kulturdepartementets budsjett å redusere tilskuddet til studieforbundene med 37,2 millioner kroner. Dette vil ramme lokal og frivillig musikkaktivitet. Studieforbundene er en viktig del av infrastrukturen i frivilligheten, og gjennom Musikkens studieforbund får Norsk jazzforums storbandmedlemmer støtte til kurs og opplæring i musikk og samspill. Kompetanse, opplæring og aktivitet lokalt er avgjørende, også for å opprettholde god rekruttering og utvikling av nye frivillige krefter. Norsk jazzforum mener kuttet må reverseres, og at tilskuddsposten må indeksreguleres på lik linje med tilsvarende poster på kapittelet.   Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet, Post 72. Kunstnerstipend m.m Regjeringen foreslår å styrke ordningene under Statens kunstnerstipend. Det foreslås fem nye arbeidsstipendheimler samtidig som etableringsstipendet for unge kunstnere blir utvidet og økt. Styrkingen tilsvarer en økning på 3,7%, og er nødvendig for at kunstnerstipendene skal kunne følge lønns- og prisveksten ellers i samfunnet. Kunstnerstipend er et treffsikkert tiltak for det frie feltet, men skal vi styrke det frie musikkfeltet er det fortsatt behov for flere kunstnerstipend for musikere og komponister. Norsk jazzforum støtter opp om styrkingen av kunstnerstipendene, og mener det bør opprettes flere stipend for musikere og komponister.   Finansiering av store ensembler i det frie feltet I Norge har vi flere store orkestre, ensembler, opera og kor på statsbudsjettet, som får betydelige driftstilskudd som indeksreguleres årlig, mens store ensembler i jazz- og samtidsmusikkfeltet stanger hodet i ensembleordningen i Kulturrådet (Kap 320, post 55 Norsk kulturfond), og må i tillegg søke utallige små ordninger for å få endene til å møtes.    De store profesjonelle ensemblene i jazz- og samtidsmusikkfeltet er en viktig del av den samlede infrastrukturen i det frie musikkfeltet. De er oppdragsgivere for profesjonelle musikere og komponister, og bidrar til at det skapes og formidles ny, norsk musikk til et bredt publikum. Virksomhetene involverer mange utøvere, og driftes som andre store ensembler med produsenter, kunstneriske utvalg og ansattressurser. Men dagens finansiering strekker ikke til. Det er et behov for en strukturell endring, og en større grad av likebehandling på ensemblefeltet. Store musikkensembler innen jazz- og samtidsmusikkfeltet må gis samme mulighet som tilsvarende kompanier og produksjonsmiljøer innen andre kollektive kunstuttrykk. Norsk jazzforum ber Familie- og kulturkomiteen samles om en merknad til kulturbudsjettet for 2026: Jazz- og samtidsmusikkensembler må likebehandles med sammenlignbare aktører på musikkfeltet slik at også jazz- og samtidsmusikere har forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling.     14.10.2026 Norsk jazzforum
Norske Kvinners Sanitetsforening · 15. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til statsbudsjettet, familie og kulturkomiteen
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi eier og driver et stort antall virksomheter i spennet fra sykehus til veiledningssenteret for pårørende innen rus og psykisk helse. Over hele landet driver Sanitetsforeninger lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. Sanitetskvinnene er en del av nettverket mot familiefattigdom.    Kultur- og likestillingsdepartementet  Tilskudd til likestilling Kap 351 post 70 Sanitetskvinnene har over flere år fått støtte til vårt likestillingspolitiske arbeid. Det har gjort det mulig for oss å ha ansatt en politisk rådgiver på fulltid, og setter oss i stand til å drive et bredt politisk arbeid. Vi fremmer saker på vegne av våre 46 000 medlemmer, men er også en stemme for sårbare kvinner og har ressurser til å følge opp saker som mindre organisasjoner ikke kan jobbe med. I år har vi blant annet samlet inn 100 000 underskrifter for hormonbehandling for overgangsplager på blå resept, levert mer enn 30 høringssvar og spiller inn til ni komiteer i behandlingen av statsbudsjettet. Vi har vært pådrivere for nettverk som Rød Knapp, Kvinnehelsealliansen og Samtykkealliansen som har fått stor betydning for å samordne det politiske arbeidet på vårt felt. Vi deltar også i utvalg og komiteer som gir innspill til myndighetene på en rekke områder, særlig knyttet til oppfølgingen av kvinnehelseutvalgets NOU. I et politisk klima som blir stadig mer polarisert bidrar Sanitetskvinnene med balansert og kunnskapsbasert politisk arbeid. Vi mener at Sanitetskvinnene har en viktig rolle i å sikre kvinneperspektivet i den likestillingspolitiske debatten, og ber om å få beholde tilskuddet som muliggjør denne jobben.   Fordeling av Norsk Tippings midler I budsjettsforslaget for kultur- og likestillingsdepartementet er også fordelingen av Norsk Tippings overskudd omtalt. I avsnitt 5.4 omtales fordelingen av midler til tre av landets beredskapsorganisasjoner: Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp. Til sammen mottar disse aktørene i overkant av 619 millioner kroner fra Norsk Tippings overskudd, som et direkte tilskudd uten søknad.  Sanitetskvinnene er også en av landets store, nasjonale beredskapsorganisasjoner med mer enn 6000 beredskapsfrivillige og samarbeider med mer enn 175 kommuner. Våre frivillige stiller opp under kriser, åpner sine sanitetshus for hjelpepersonell eller de som trenger overnatting og vi driver forebyggende beredskapsarbeid. Omsorg, forpleining og sanitet er en essensiell del av beredskapen. Sanitetskvinnene ber om at også vårt beredskapsarbeid kan nyte godt av overskuddet til Norsk Tipping og at vi inkluderes i ordningen med tilskudd uten søknad. Barne- og familiedepartementet Prisregulering av barnetrygden Kap 845 post 70 Ca. 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De siste årene har norske familier opplevd store prisøkninger. I august i fjor kom en rapport fra SIFO som viser at barnefamilier med inntekt under 800.000 har betydelig flere materielle mangler enn andre husholdninger som tjener det samme. Samme rapport viser at halvparten av aleneforsørgere ikke har råd til nok mat. Dette kan være mennesker i full jobb, og med en helt vanlig inntekt. Barnetrygden er den eneste ordningen som er universell og treffer alle. Regjeringen skriver i budsjettet at de vil videreutvikle de universelle ordningene for alle barn og unge. I tillegg listes økning og prisjustering av barnetrygden i både 2025 og 2026 opp som viktige tiltak for familier, barn og unge de siste årene. Allikevel legges årets budsjettforslag frem uten å prisjustere barnetrygden. De siste årenes statsbudsjett har blitt lagt frem uten at barnetrygden prisjusteres, og det er Stortinget som har forhandlet inn dette. Det skaper usikkerhet. Da barnetrygden sto stille mer enn 20 år fra 1996 førte det til at flere barn vokste opp i lavinntekt. Vi ber om at Stortinget sikrer en automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at dette ikke blir et forhandlingskort som skaper usikkerhet for barnefamilier. Vi ber om at også den utvidete barnetrygden for aleneforsørgere prisjusteres. Beholde engangsstønaden på dagens nivå kap 2530 post 71 Regjeringen foreslår å kutte i engangsstønaden. Sanitetskvinnene vil på det sterkeste advare mot et slikt kutt. Selv om engangsstønadens opprinnelige funksjon var å dekke engangsutgifter ved å få barn, er vår erfaring at den, i praksis også kompenserer for fraværet av foreldrepenger. De kvinnene som ikke har opptjente foreldrepengerettigheter, er ofte de med mest sårbar økonomi. Det bekreftes også i regjeringens egne vurderinger. Dette kan være kvinner som ikke har hatt arbeid, som er studenter eller som lever i voldelige forhold og ikke har fått lov til å jobb eller ha egen inntekt. Økonomisk utrygghet øker flere risikofaktorer for mor og barn. Vi viser også til barnetallutvalgets NOU som ber om at man styrker den økonomiske tryggheten til unge foreldre. Vi ber om at Stortinget reverserer det foreslåtte kuttet. Inkludering av barn og unge Kap 846 post 72 Sanitetskvinnene driver en rekke tilbud som støtter barnefamilier, mange av dem gjennom støtte til mor. Vi har også grupper for jenter, og tilbud som treffer barn og unge. På våre fire kvinnehelsehus i Drammen, Kristiansand, Oslo og Bergen støttes mødre gjennom lavterskel aktiviteter, felleskap og veiledning. Vi ser at vi når grupper som det offentlige sliter med å nå ut til, fordi aktivitetene er i et bredt spekter og veien inn er lett. Vi vet at tidlig støtte til foreldrene er forebyggende for alt fra risiko for utenforskap, kriminalitet og psykiske problemer senere i livet. Sanitetskvinnene erfarer at det er mange barrierer som sammen hindrer deltakelse for barn og unge. Økonomi, språk, mangel på tilgang til offentlig og billig transport, tilgang til åpne møteplasser, samt krav til innkjøp av utstyr er noen eksempler. Vi erfarer at åpne, lavterskel møteplasser kan være mer tilgjengelige. Vi skulle gjerne sett at når man nå har gjort endringer i ordningen, at man velger å se hele familieperspektivet. Slik innretningen er nå, treffer den kun aktivitetstilbud til barn og unge. Vi ser at det særlig er behov for tilbud som gir støtte til hele familien, og at disse tilbudene har få tilskuddsordninger som treffer. Vi ber om at det sees på muligheter til å utvide ordningen. Incest- og voldtektssenter Kap 840 post 61 Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Voldtekt er et massivt folkehelseproblem. Vi ser dessverre at oppfølgingen ofrene får i det offentlige er mangelfull, fragmentert og begrenser seg til tiden rett etter overgrepet. Landets incest- og voldtektssentre er derfor et viktig tilbud. Voldtektsutvalget påpekte i sin rapport at statlig fullfinansiering av incest- og voldtektssentrene er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig oppfølging av ofre for voldtekt og incest. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp i forslaget til budsjett, og ber om at støtten til disse sentrene trappes opp med mål om statlig fullfinansiering. Oppgradering av krisesenterbygg Kap 840 post 60 Norske krisesenter har et stort behov for oppgradering. Sanitetskvinnene er glade for at tilskuddet videreføres. Voldsforebyggende tiltak Kap 840 post 70  Vold og overgrep er et stort samfunnsproblem, som begrenser kvinners frihet, gjør oss utrygge og gir dårlig helse. En storstilt satsning for å forebygge vold og overgrep er på overtid.  Denne tilskuddsordningen støtter en rekke viktige tiltak, men det er ikke nok, og det er negativt når flere aktører får kutt eller ikke får prisjustert sine tilskudd. I fjor vedtok Stortinget en ny samtykkebasert voldtektslovgivning. Loven kan bidra til å forebygge voldtekt og overgrep, hvis den følges opp av god informasjon. Vi etterlyser midler til kunnskapsinnhenting for å bedre fenomenforståelsen av seksuelle overgrep og en bred kunnskapsbasert informasjonskampanje om samtykke.
GramArt · 15. oktober 2026GRAMARTS INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET, KAPITLER FORDELT TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN
GramArt er interesseorganisasjonen for de næringsdrivende artistene og musikerne innen populærmusikken. Vårt hovedmål er å skape gode næringsvilkår for våre medlemmer, for slik å gjøre det mulig for dem å leve av sitt virke. Vårt overordnede innspill til årets kulturbudsjett er at vi finner det forundringsverdig at det frie musikkfeltet heller ikke i år er prioritert, til tross for at NOU 2025: 7 Musikklandet, veikartet for kreative næringer og flere andre rapporter alle entydig peker på behov for tiltak. Musikkutvalget anbefaler å øke midlene til musikkordningene i Kulturfondet, særlig til komposisjon, produksjon og arrangørstøtte. Det anbefaler også å styrke Statens kunstnerstipend med flere hjemler til musikk, å styrke Kulturrådets støtte til fonogram og å styrke markedsføringsordninger som Music Norway og Fond for lyd og bilde. Budsjettet gjenspeiler ikke disse anbefalingene i særlig grad, og mange av bevilgningene til det frie feltet er reelt sett kutt. Vi finner det forresten nødvendig å gjenta munnhellet vårt fra høringen i 2024, som også er betegnende for årets budsjett: vi vil ha Musikk, ikke murstein. Vi ber derfor komiteen vurdere om bevilgningene til kulturhus, museer og scener, hvorav mange ikke akkurat når en mangfoldig demografi, kan omprioriteres noe. Det viktigste slik vi ser det, er tross alt at alle disse husene også blir fylt av artister, musikere og andre kunstnere, og at de selvfølgelig får ordentlig betalt. Med det sagt vil vi løfte frem et tema der det virkelig begynner å bli påfallende at departementet ikke tar tak.   Nå må privatkopieringsvederlaget prioriteres Vi viser nok en gang til Norwacos høringsinnspill. Heller ikke i år øker regjeringen tilskuddet til kap. 337, post 70. Og det til tross for at det nå er åtte år siden visuelle og litterære verk ble innlemmet i ordningen for lovlig kopiering til privat bruk; det såkalte privatkopieringsvederlaget. Uten at bevilgningene økte tilsvarende. Det er på sin plass å påpeke at privatkopieringsvederlaget er ment å dekke bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale og derfor er å anse som rimelig vederlag for faktisk bruk av åndsverk. Vederlag som rettighetshaverne har krav på ved bruk jf. åndsverkloven § 69. Regjeringen skriver i budsjettet at det er igangsatt et arbeid med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. De skriver videre at det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og at de nå vurderer videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen. Vi har forståelse av at departementet ønsker å se på ordningen. Det er garantert elementer som kan forhandles på eller tilpasses, men denne posten er blitt forsømt altfor lenge nå. Post 70 bør allerede i år reguleres på linje med Fond for lyd og bilde, slik Norwaco ber om. Det betyr 4 mill. kroner mer enn forslaget, fra 60,3 til 64,3 mill. Vi ønsker også at komiteen kommer med en merknad med en frist for gjennomgangen av privatkopieringsvederlaget, for å sikre rettighetshaverne det som er å anse som rimelig betaling for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale.   Vi stiller oss ellers bak høringsinnspillet fra Kunstnernettverket, som særlig beskriver behovene for styrking av stipend- og fondsordningene. Det er også på sin plass å understreke viktigheten av at bevilgningene til Musikkontorene på kap 320, post 74 blir stående. De gjør en viktig jobb for norske artister og musikere.   Med vennlig hilsen, Marius Øvrebø-Engemoen daglig leder GramArt
Finans Norge · 15. oktober 2026Finans Norges innspill til familie- og kulturkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027
Finans Norge ber familie- og kulturkomiteen i sin behandling av statsbudsjettet for 2027 om å prioritere følgende: Anmode regjeringen om å påskynde arbeidet md en utvidelse av gjeldsregistrene Støtte arbeidet med et nasjonalt digitalt fullmaktsregister Oppfordre til en styrking av opplæring i privatøkonomi i skolen Oppfølging av anmodningsvedtak om utvidelse av gjeldsregistrene Finans Norge har lenge arbeidet for en utvidelse av gjeldsregistrene som ble etablert gjennom gjeldsinformasjonsloven til å omfatte andre typer gjeld. Vi er skuffet over at det fremdeles ikke er på plass. Stortinget fattet tilbake i 2022 et enstemmig vedtak der de ba regjeringen utvide gjeldsregisteret til alle typer gjeld, med og uten sikkerhet. Stortinget ba samtidig regjeringen gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes. Det videre arbeidet i Barne- og familiedepartementet har vært fokusert særlig på utvidelse av registrene til å omfatte pantesikret gjeld. Det ble avholdt en omfattende høring i 2025, der et bredt flertall av ulike typer aktører støtter en slik utvidelse. I budsjettproposisjonen for 2026 viste departementet til at dette var prioritert arbeid. I budsjettproposisjonen for 2027 viser departementet til behov for å hente inn ytterligere informasjon om personvernrisikoen og samtidig at ordningen med samtykkebasert innsyn fører til at blant annet låneformidlere kan hente ut gjeldsopplysninger og bruke det kommersielt og på en måte som ikke er i tråd med gjeldsinformasjonsloven. Departementet er i gang med å vurdere om dette kan reguleres for å ivareta personvernhensyn på en trygg måte. Finans Norge vil påpeke at både personvern hensyn og spørsmålet om bruk av opplysninger fra gjeldsregistrene ble grundig behandlet i høringen i 2025. Vi anførte da behovet for en utvidelse av registeret må veies opp mot personvernhensyn. Her mener vi at forbrukerbeskyttelse ved å hindre at forbrukeren tar opp for mye gjeld bør veie tungt. Banker og andre låneinstitusjoners behandling av personopplysninger i denne sammenheng har hjemmel i lov, som pålegger dem et strengt ansvar for behandling. Det har ikke vært påvist lekkasjer eller misbruk av opplysninger fra registrene. Når det gjelder bruk av gjeldsopplysninger fra registeret, la høringsnotatet fra BFD opp til en presisering av forbudet mot å bruke gjeldsopplysninger til markedsføring, herunder at opplysninger ikke kan gjøres direkte tilgjengelig for låneformidlere eller andre på grunnlag av samtykke eller fullmakt. Finans Norge støttet i vårt høringsinnspill en slik presisering i gjeldsinformasjonsloven for å forhindre bruk av gjeldsopplysninger til markedsføring, og foreslo samtidig en omformulering for å ivareta forbrukerens rett til innsyn og bruk av egne opplysninger, samt bruk til andre formål som svindelbekjempelse. Gjeldsregisteret er et viktig verktøy for at bankene skal kunne gjøre gode kredittvurderinger av sine kunder og sørge for at forbrukere ikke får tatt opp mer lån enn de kan betjene og at lån oppfyller kravene i utlånsforskriften. Samtidig er verdien av dagens gjeldsregister begrenset av at det kun omfatter usikret gjeld. En utvidelse av registrene til også å omfatte pantesikret gjeld vil både gi bankene mer oppdatert og korrekt informasjon om kundenes gjeldssituasjon, men også gi forbrukere bedre informasjon om egen økonomi. Finans Norge oppfordrer Stortinget til å be regjeringen om å påskynde arbeidet med en utvidelse av gjeldsregistrene. Inkludering av ikke-digitale forbrukere Finansnæringen er blant de mest digitale næringene i Norge. BankID ble utviklet av bankene på starten av 2000-tallet for å gjøre nettbank/mobilbank tryggere. Over 4 millioner innbyggere har BankID, og også staten har basert sin digitale utvikling av tjenester på at de aller fleste i Norge har BankID. Samtidig vet vi at mange forbrukere ikke er, ikke kan bli eller ikke kan forbli digitale. Disse forbrukerne har imidlertid også rett til både banktjenester og statlige tjenester. Bankene har utviklet en bransjenorm som sikrer at også ikke-digitale skal få grunnleggende banktjenester. Bankene forplikter seg til å gi veiledning til de som trenger det, til å tilby analoge banktjenester til de som trenger det, og til å ha fullmaktsløsninger for de som ønsker å la seg representere av andre. Det er positivt at regjeringen i sitt budsjettforslag viderefører satsingen på et nasjonalt digitalt fullmaktsregister, og viser til at støtte for vergemål i Altinn skal være klart allerede i løpet av året, og at en helhetlig fullmaktsløsning på tvers av offentlige etater etter planen skal være klar innen utgangen av 2028. For at løsningen virkelig skal kunne bidra til digital inkludering, bør den på sikt utvides til at også private aktører som eksempelvis banker og forsikringsselskap skal kunne benytte seg av den. Finans Norge oppfordrer komiteen til å støtte arbeidet med et nasjonalt fullmaktsregister, og be regjeringen om å vurdere å på sikt gjøre ordningen tilgjengelig også til relevante private aktører. Styrke opplæring i personlig økonomi i skolene Unge lærer for lite om privatøkonomi på skolen. Dette underbygges av tre rapporter fra SIFO, OsloMet, som viser at mange unge har for dårlig kunnskap og at skolen ikke når ut til de mer sårbare gruppene som trenger det mest. Norge ligger tydelig bak land som Danmark og Finland når det gjelder systematisk opplæring i økonomiske ferdigheter. Dette kommer frem i PISA-resultatene fra 2022. Gode grunnleggende ferdigheter i personlig økonomi er en viktig del av livsmestring, og for å unngå at økonomiske problemer går i arv. Det bør således være en viktig del av forbrukerpolitikken.  I dag er kompetansemålene vage, det er ikke angitt tidsbruk og heller ikke utarbeidet pensum. Det gir store variasjoner mellom skolene. Finansnæringen har gjennom nettverket Skolemeny utviklet ikke-kommersielt materiell og undervisningsressurser som tilbys skolene. I tillegg til Finansnæringen er andre aktører som tilbyr materiell til undervisning også representert, som SIFO (Referansebudsjettet), Norges Bank Kunnskapssenter og Skatteetaten (Spleiselaget). Skolemeny-nettverket ble etablert i 2015 etter oppfordring fra det som da var Barne- og likestillingsdepartementet, og omtales i budsjettproposisjonen under samarbeidet med Senter for samarbeidslæring ved Universitetet i Innlandet. Formålet med nettverket er å koordinere innsatsen for bedret opplæring i personlig økonomi. Finans Norge ber Stortinget om å oppfordre til styrking av opplæring i privatøkonomi i skolen.
Riksmålsforbundet · 15. oktober 2026Norge trenger en nasjonal dugnad for lese- og skriveferdigheter
Høringsinnspill fra Riksmålsforbundet Høring i Stortingets familie- og kulturkomité – kap. 326, post 73 Språktiltak De ferske PISA-resultatene viser at det står dårlig til med norske elevers leseferdigheter og at de fortsatt blir dårligere. Universiteter og høyskoler er bekymret over studentenes evne til dybdelesing. Språkrådets statusrapporter viser at norsk språk er under press. Leseferdigheter må sees i sammenheng med skriveferdigheter. Den som leser mye, blir gjerne også god til å skrive. Gode lese- og skriveferdigheter er avgjørende i et moderne samfunn, ikke minst for å fungere i arbeidslivet. Vi trenger en nasjonal dugnad. En slik dugnad er en viktig samfunnssak, og ikke en oppgave for skolen og offentlige myndigheter alene. Hele samfunnet må mobiliseres til samarbeid mot et felles mål. Foreldre, besteforeldre, bibliotek, organisasjoner, arbeidsliv, næringsliv og frivilligheten må delta. Store, uutnyttede ressurser ligger i de frivillige organisasjonene. Disse må oppfordres til innsats og samarbeid gjennom det offentlige og gis insentiv til dette. Riksmålsforbundet er pådriver for en slik nasjonal dugnad og har vært det i flere år. Forbundet har tatt initiativ til flere samarbeidprosjekter med andre organisasjoner og mobilisering av enkeltpersoner. Det nytter, mange har engasjerert seg og gjør en innsats. Vi er i gang – men trenger ressurser til å gjøre mer Riksmålsforbundet arbeider aktivt for å fremme språket vårt, lesing og litteratur. Gjennom tidsskriftet Ordet, nettstedet, Rikspodden, foredrag, medieinnlegg og arrangementer når vi et bredt publikum. Vi tar initiativet til samarbeidsprosjekter prosjekter om norsk i akademia og lesing, og er aktiv i den offentlige debatten for å fremme språkglede og lesing. I 2025 og 2026 har vi blant annet gjennomført foredragsturneen «Språk under press. Overlever norsk språk», med over 40 foredrag på Østlandet og Sørlandet. Vi skulle gjerne dekket hele landet, men pengene strekker ikke til. Mange av foredragene er holdt i regi av Folkeakademiet. Foredraget retter søkelyset mot truslene mot språket vårt fra engelsk, kunstig intelligens og svekkede leseferdigheter og hva som kan og må gjøres for å snu den negative utviklingen. I foredragene oppfordrer vi organisasjoner og enkeltpersoner til å engasjere seg og gjøre en innsats. Vi har intensivert arbeidet vårt, både internt i Riksmålsforbundet, og gjennom nye eksterne samarbeid. Dette krever ressurser. Riksmålsforbundet ber om at driftstilskuddet for 2027 økes med én million kroner. Midlene skal ikke gå til ordinær drift, men brukes for å gjennomføre samarbeidsprosjekter med andre organisasjoner og engasjere enkeltpersoner til innsats for skrive- og leseferdigheter og språkglede. Økningen vil blant annet bli brukt til: Videreføring og utvidelse av foredragsturneen «Språk under press», med tilbud til skoler, arbeidsplasser, bibliotek og organisasjoner. Initiativet Leseløft i arbeidslivet fremmes aktivt i foredraget. Deltakelse i Leseløft i arbeidslivet, slik at språk og lesing blir satt på dagsordenen også utenfor skolen. Riksmålsforbundet har en aktiv rolle i dette initiativet. Nye tiltak for norsk i akademia, med formidling og debatt om norsk som fagspråk og om betydningen av lesing og skriving. Utvikling av formidling gjennom nettsted, podkast og andre kanaler, slik at kunnskap om språk og lesing når flere. Samarbeid med andre organisasjoner om konkrete prosjekter for å fremme skrive- og leseferdigheter, blant annet med organisasjoner innen språk, arbeidsliv, frivillighet og litteratur. Noen har verktøykassen – virkemidlene – andre har distribusjon. Ingen eller få har begge. Et eksempel på samarbeid mellom verktøykasse og distribusjon er at Stiftelsen Lese leverer en side med leseanbefalinger til hvert nummer av Riksmålsforbundets kvartalsskrift Ordet. Bokmålet trenger også språkrøkt Riksmålsforbundet er en frivillig organisasjon, stiftet i 1907, og arbeider for språkengasjement og språkglede uavhengig av målform. Bokmålet er majoritetsspråket i Norge, det betyr ikke at det klarer seg uten språkrøkt. Presset fra engelsk, kunstig intelligens og dårligere lese- og skriveferdigheter gjør det viktig å styrke bevisstheten om norsk språk blant bokmålsbrukere. Vi har alle sett det kliniske, metalliske språket som kommer ut av kunstig intelligens med amerikanske og kinesiske språkmodeller. Det er ikke godt og flytende norsk. Det skaper et sterkt behov for norske språkmodeller. Vi kan ikke tillate at amerikanske og kinesiske språkmodeller styrer språket vårt. Regjeringen har sagt at vi må ha norske språkmodeller som er gode på norsk språk og kultur. En avtale om trening på avisinnhold og investering i utvikling av modellene er allerede finansiert. Men så stopper Regjeringen midt i løpet: Den vil ikke finansiere tilgangen til bredden av norsk språk, litteratur og kunnskap som er nødvendig for å bygge en fullgod norsk språkmodell. Kopinor og Nasjonalbiblioteket har fremforhandlet en avtale om trening på bokinnhold, men denne kan ikke iverksettes uten finansiering. Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor om finansiering av trening på litteratur i norske språkmodeller må finansieres over statsbudsjettet, slik at norsk språk og kultur bevares for fremtiden gjennom en fullverdig norsk språkmodell. Regjeringen må snu, Stortinget må bevilge de 45 millioner kronene som sikrer en norsk språkmodell med trening på norsk bokinnhold. Konklusjon Riksmålsforbundet ber om at bevilgningen under kap. 326, post 73 Språktiltak økes med én million kroner til Riksmålsforbundet, og at Noregs Mållag får en tilsvarende økning.
Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet · 15. oktober 2026Innspill til statsbudsjett for 2027 - hovedtema barnevern
Akademikerforbundet er en fagforening som til hører UNIO. Vi organiserer ulike profesjoner, og mange arbeider innenfor velferdstjenestene for barn og unge. Innspillet er utformet av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet. Barnevernspedagogenes samfunnsmandat er at barn og ungdom skal tas på alvor i sin hverdag, i sin kontekst. Med utviklingsøkologisk tilnærming og barnevernsfaglig kompetanse er barnevernspedagogen sentral i det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unges oppvekst, og jobber særlig med å styrke barn og unges livs- og omsorgsbetingelser i samarbeid med barn, ungdommer og foreldre og familier. At Norge har en egen utdanning som kvalifiserer for arbeid med utsatte barn og unge og deres familier forteller noe om Norge, om våre verdier og anerkjenner barndommens egenverdi. Barnevernspedagoger har i dag den mest etterspurte kompetansen i tjenester for utsatte barn og unge. Vi mener at grunnutdanningen for barnevernspedagoger bør være en klinisk master, slik de har ved Universitetet i Agder, for å imøtekomme veldokumenterte kompetansebehov i barnevernet. Stortinget må legge grunnlaget for et godt barnevern Det er nå MORGENDAGENS barnevern bygges. Barnevernet må videreutvikles med grunnleggende god og riktig barnevernsfaglig kompetanse, basert i kunnskap og gode utdanninger. Det må være en tydelig ansvarsdeling for utvikling av kunnskapen i feltet og hos de som utdanner seg og skal jobbe i barnevernet. Kritikk av barnevernet handler i hovedsak om manglende barnevernsfaglig kompetanse. Den grunnleggende kompetansen kritiseres ved at det er kjerneoppgaver innenfor undersøkelser, iverksetting og oppfølging av tiltak som ofte svikter, senest vist til i Statsforvalterens tilsyn i Oslo, Akershus og Østfold i 8 saker. Riktig kunnskap om barn og familier og riktige og intensive nok tiltak er sentrale faktorer for å forebygge ytterligere problemer for barna og familiene. Dette viser etter vårt syn at betydningen av en barnevernsfaglig kjernekompetanse for å løse barnevernets komplekse samfunnsmandat, samtidig som kommunene må gis rammebetingelser for å utvikle kunnskapsbaserte barnevernsfaglige tiltak. Etter vårt og mange andres syn må myndighetene sørge for en kompetanseinfrastruktur som bygger og videreutvikler en grunnleggende barnevernsfaglig kompetanse over hele landet. Dette må være et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og fagfeltet. Når kompetansekravet for ansatte i kommunalt barnevern er nullet ut, legges i prinsippet alt ansvar over til arbeidsgiverne i kommunene. De får et enda større ansvar enn i dag for å sørge for faglig forsvarlig drift. Det samme gjelder for institusjonsbarnevernet. Staten abdiserer, der de kunne vært en viktig støtte for barnevernslederne. Vi mener også at dette medfører at utdanningsinstitusjonene fratas muligheter til å utforme og utvikle barnevernsfaget. Linja til doktorgrad mangler, slik andre felt og profesjonsmeldinga viser til. Meld. St. 19 (2023–2024) - Profesjonsnære utdanningar over heile landet. Behov for økt og mer treffsikker finansiering av barnevernet Nasjonale myndigheter må ta ansvar for at barnevernsfeltet gis forutsigbare rammer. Overordnet står ikke budsjettforslaget for 2027 ikke i stil med kravene regjering og storting setter til barnevernet og oppvekstreformen i kommunene. Utsatte barn og unge og deres familier er avhengig av et godt barnevern, og kommunenes forebyggende arbeid. Vi mener stortinget må gjøre mer for å styrke den grunnleggende kapasiteten for barnevernet, samt sikre en systematisk satsning på å styrke barnevernsfaglig kompetanse.  Vi er bekymret for at strukturene og rammebetingelsene for barnevernet ikke er gode nok for at barn ivaretas. Dette gjelder både for det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet. Strukturer for kompetansebyggingen er for svake, rammebetingelsene for det faglige arbeidet svekkes snarere enn styrkes, og myndighetene tar ikke tilstrekkelig ansvar for systemer som fremmer kvalitet. I statsbudsjettet for 2027 gjelder det samme som i tidligere år: regjeringen sier de styrker barnevernet, men reelt sett er det lite eller ingenting av ulike satsninger for utsatte barn og unge som treffer det kommunale barnevernet eller gir barnevernsinstitusjonene bedre rammebetingelser. Vi erfarer at de kommunale barnevernstjenestene står under et høyt press, at det fortsatt er store ulikheter i landets barnevernstjenester, og at finansieringen av regjeringens ulike satsninger ikke treffer i å styrke grunnleggende kapasitet og kompetanse for barnevernet. Vi støtter at det satses for å forebygge og håndtere barne- og ungdomskriminalitet. Vi støtter også at det er etablert en programfinansiering som samler mange tilskudd kommunene kan søke på. Vi støtter også styrking av kommuneøkonomien, selv om den skulle vært betydelig større. Det er positivt at ulike tilskuddsordninger samles og gir kommunene mer fleksibilitet for sitt arbeid med trygg oppvekst for alle. Det er også viktig at ulike spesialiserte tilbud bygges opp for de mest utsatte, og at arbeidet for å hindre at barn og unge drives til kriminalitet styrkes. Men disse tiltakene virker dårligere dersom det kommunale apparatet ikke rustes nok.   Bekymringen er at veldig lite av midlene nevnt over vil tilfalle det kommunale barnevernet konkret. Det skrives side 85 i budsjettforslaget at antall ansatte er doblet siden 2010 i det kommunale barnevernet. Stortinget må ta innover seg at det i disse årene har skjedd store endringer i kravene til faglig forsvarlig barnevernsfaglig arbeid, barn og familier har større og sammensatte behov, og kommunene har fått mer ansvar på barnevernsområdet. Vi mener at det fortsatt er behov for å styrke bemanningen og den barnevernsfaglige kompetansen i barnevernet i kommunene. I denne sammenheng bør myndighetene vurdere rammebetingelsene for det kommunale barnevernet, om det er et faktisk grunnlag for god drift, og hva som skal til for at alle landets barnevernstjenester kan drive forsvarlig. Dette kan bidra til kunnskap om hvordan bygge mer robuste barnevernstjenester, som har færre sviktområder enn det ulike rapporter og tilsyn peker på i dag. I 2026 ble tilskuddsordningen for kompetanse i barnevernet styrket med 10 millioner kroner, mens midlene som ble fratatt feltet var opp mot 1 mrd. Vi er svært skuffet over at det ikke er ny styrking i 2027. Vi vet at barnevernstjenester fikk mindre i tilskudd i 2026 enn forespeilet gjennom tilskuddsordningen, fordi søknadene oversteg de 41 millionene som var avsatt. Vi registrerer at budsjettforslaget angir at det er ordninger for opp mot 200 millioner kroner til det kommunale barnevernet, men dette er ikke midler som er forutsigbare eller i første omgang bidrar til å bygge nødvendig kapasitet og kompetanse. Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner til å ivareta barn som av ulike årsaker lever i belastende livs- og omsorgssituasjoner. Det er det kommunale barnevernet som sitter med hovedansvaret for at barn i utsatte livs- og omsorgssituasjoner gis rett hjelp til rett tid. Veien videre Vi har kunnskap om de barna, ungdommene og familiene som har det verst. Vi vet hva som virker. Den faglige og politiske oppgaven fremover er å ta valg som gjør at innsatsen gir merverdi i form av bedre livskvalitet for den enkelte og bedre ressursutnyttelse. Bruk av riktig kompetanse og samtidighet i samhandling og tiltak er viktig, og derav sømløshet mellom ulike nivåer.  Det kommunale barnevernet har utviklet seg, og jobber godt i møte med mange barn og familier de fleste steder i landet, men de kan ikke trylle. Det kommunale barnevernet må gis styrkede rammebetingelser for å kunne ivareta et helhetlig ansvar for utsatte barn og unge og sikre et faglig forsvarlig barnevern.  Takk for at dere leste, lykke til videre med viktig arbeid. Mvh. Ellen Galaasen, Leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, [email protected], Tlf. 98 61 9828
HK Norge · 15. oktober 2026Høringsnotat fra HK Norge til åpen høring om Prop. 1 S (2026–2027)
Til Stortingets familie- og kulturkomité Innspill fra Handel og Kontor i Norge (HK Norge) til åpen høring om Prop. 1 S (2026–2027) Høringsnotat til statsbudsjettet 2027 HK Norge er LOs tredje største forbund i privat sektor og organiserer ansatte innen service og varehandel. Håndheving av helligdagslovgivningen i varehandelen Helligdagsloven ligger under Barne- og familiedepartementet og verner helligdagsfreden og søndagen som annerledesdag. Lovgivningen er i dag uten tilsynsmyndighet og sanksjoneres med kun bøter. Anmeldelser av lovbrudd henlegges systematisk av politiet, og resultatet er at åpenbare og dokumenterte brudd i liten grad fører til reaksjoner. Unntaket for typiske turiststeder vokser uten etterprøving, og praktiseres ulikt. Dette svekker lovens legitimitet og undergraver tilliten til at vedtatt lovgivning faktisk blir håndhevet. Manglende håndheving innebærer en risiko for betydelig konkurransevridning i varehandelen. Virksomheter som følger regelverket, stilles dårligere enn de som bryter det uten å møte sanksjoner. Ansatte i ulovlige søndagsåpne utsalg pålegges å arbeide på det som skulle vært ukens fridag. Innspillet gjelder kap. 800 Barne- og familiedepartementet, postene 01 og 21. HK Norges forslag For å sikre at reglene Stortinget har vedtatt blir håndhevet og praktisert likt, foreslår vi følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen utrede en tilsynsordning for helligdagsloven § 5. Utredningen bør vurdere kommunalt tilsyn som førstelinje, etter mønster av kommunens kontroll med salgsbevillinger, med statsforvalteren som klageinstans. NOU 2017: 17 pekte på at kommunene kan vegre seg for prosessrisikoen ved gebyr. Det kan løses ved at satsene fastsettes i forskrift. Stortinget ber regjeringen utrede administrative sanksjoner som alternativ til dagens bøtestraff. Overtredelsesgebyr rettet mot den næringsdrivende som driver utsalgsstedet, med medvirkningsansvar, innenfor rammene i forvaltningsloven kapittel IX, og tvangsmulkt ved gjentatt overtredelse. Gebyret bør stå i forhold til virksomhetens omsetning, slik at det ikke blir en påregnelig driftskostnad. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i NOU 2017: 17 om dokumentasjon av salgsflate. Utvalget foreslo at dokumentasjonen ikke bare skal være tilgjengelig, men synlig ved utsalgsstedet, og at kommunen på oppfordring skal måle opp salgsarealet. Stortinget ber regjeringen etterprøve og evaluere godkjenningene av typiske turiststeder etter § 5 andre ledd nr. 4. Godkjenningene bør gjennomgås jevnlig, og det bør gis nasjonal veiledning som sikrer lik praktisering mellom embetene. HK Norge mener primært at godkjenningsmyndigheten bør samles nasjonalt og forvaltes administrativt, uavhengig av politisk ledelse. Stortinget ber regjeringen innhente oversikt over anmeldelser og påtaleavgjørelser etter helligdagsloven de siste fem årene. Oppsummert Helligdagsloven må få en tilsynsordning og administrative sanksjoner, at dokumentasjonskravet i § 5 må skjerpes, og at godkjenningene av typiske turiststeder må etterprøves. Forslagene krever ingen ny bevilgning. De gjelder utredningsoppgaver som dekkes av kap. 800 post 21, og forvaltningsoppgaver under post 01, der departementet foreslås styrket med ett årsverk.   Nærmere om dagens håndheving Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 fastsetter at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager, med en rekke unntak i paragrafens andre ledd. Overtredelse straffes med bøter etter § 6. Medvirkning straffes på samme måte. Loven har ingen tilsynsmyndighet. Ingen etat har ansvar for å kontrollere etterlevelsen, ingen kan gi pålegg, og ingen kan ilegge administrative reaksjoner. Den eneste veien til reaksjon går gjennom anmeldelse, etterforskning og påtale. I praksis fungerer dette dårlig. Vurderingen av om et utsalgssted i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og om salgsflaten holder seg innenfor grensene i § 5 andre ledd nr. 1 og 2, er ressurskrevende å bevise ut over rimelig tvil. Samtidig er strafferammen bøter. Saker av denne typen prioriteres følgelig ned av politiet. Dette er ikke nytt. Allerede i høringen til Ot.prp. nr. 75 (1996–97) uttalte riksadvokaten at håndhevingen burde overlates til andre organer enn politi- og påtalemyndighet. NOU 2017: 17 konkluderte med at loven trenger en håndhevingsordning. Felleskjøpet-saken illustrerer dette. HK Norge anmeldte 26 butikker som holdt søndagsåpent 12. april 2026, og saken ble henlagt av kapasitetsgrunner. En tilsvarende anmeldelse i Nord-Trøndelag ble henlagt i august 2026 etter en skjønnsmessig vurdering av alvor og kapasitet. Kjeden påberoper seg unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, jf. § 5 andre ledd nr. 9. Hva «i det vesentlige» betyr, blir ikke avklart når ingen sak prøves. Et uferdig arbeid Ved behandlingen av regjeringserklæringen 31. januar 2018 ba Stortinget regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel, begrunnet med at ikke flere skal måtte arbeide på helligdager. I Innst. 186 S (2017–2018) uttalte en samlet familie- og kulturkomité samtidig at helligdagsloven § 5 har vesentlige svakheter, og at enkelte endringer burde vurderes. Håndhevingstiltak er nettopp slike forbedringer. De styrker reguleringen Stortinget allerede har vedtatt, og endrer ikke hva som er tillatt etter § 5. Oppfølgingen av NOU 2017: 17 stanset i uenighet om liberalisering, og svakhetene komiteen den gang var enig om, er fortsatt ikke utbedret. Konsekvenser for de ansatte Ulovlig søndagsåpent betyr at noen må være på jobb. Mer enn 380 000 arbeider i og rundt varehandelen, en bransje med høy andel unge og deltidsansatte og lav organisasjonsgrad. Arbeidsmiljøloven § 10-10 slår fast at søndagsarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, og § 10-8 fjerde ledd gir rett til arbeidsfri annenhver søn- og helgedag. Der åpningen i seg selv er ulovlig, er også grunnlaget for arbeidstidsordningen det. For den enkelte handler dette om retten til fritid og familieliv. Verdien av en fridag ligger i at den er felles. Søndagen har betydning nettopp fordi den sammenfaller med fridagen til familie, venner og det øvrige samfunnet. Loven gir ingen rett til ekstra betaling: ubekvemstillegg reguleres i tariffavtale, og avtaledekningen i detaljhandelen er om lag 36 prosent. Unntaket for typiske turiststeder Reguleringen svekkes ikke bare gjennom brudd, men også gjennom stadig flere innvilgede unntak. Etter § 5 andre ledd nr. 4, jf. sjette ledd, kan statsforvalteren ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed. I utgangspunktet er det bare områder der salget hovedsakelig skjer til turister, som kan regnes som dette. Barne- og familiedepartementets egen opptelling ved årsskiftet 2023/2024 viste 140 typiske turiststeder i 123 kommuner, en økning på 57 prosent siden 2013. NOU 2017: 17 fant at praktiseringen varierer mellom embetene, og at departementet ikke hadde gitt dem den avklaringen de ba om. Vedtakene treffes ved forskrift, uten klagerett. Ordningen etterprøves ikke; et område beholder statusen også når grunnlaget er falt bort. Voksende omfang, ulik praksis og manglende etterprøving utvider samlet adgangen til søndagsåpent uten at Stortinget har besluttet det.
Norsk Redaktørforening · 15. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - Kap. 335 Medieformål
Norsk Redaktørforening (NR) er en interesseorganisasjon for sjefredaktører og øvrige redaksjonelle ledere i medier som har forpliktet seg på Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet, redaksjonell uavhengighet og gode rammevilkår for journalistikken er blant våre viktigste arbeidsområder. NR har drøyt 820 medlemmer i medier over hele landet.    Mediepolitikk er demokratipolitikk I en mer urolig verden der pressefriheten og andre demokratiske verdier trues mange steder, er det viktigere enn noen gang å ta vare på det som kjennetegner Norge: Et åpent samfunn med forholdsvis høy tillit til både medier og myndigheter, en bred offentlig samtale og et levende mediemangfold. Frie og uavhengige redaktørstyrte medier er en grunnleggende del av demokratiets beredskap. Mediene gir befolkningen etterprøvbar informasjon, avdekker kritikkverdige forhold og bidrar til motstandskraft mot desinformasjon. Vi registrerer en stadig større forståelse for medienes rolle i beredskapen – uttrykt i en rekke sammenhenger – seinest i forslaget til statsbudsjett der det heter at redaktørstyrte medier er «sentrale i sivil beredskap og for befolkningens motstandskraft mot desinformasjon». Det er positivt. Men selv om norske medier ligger helt i front på digital overgang, møter mediebransjen en rekke store utfordringer samtidig: Annonseinntektene har i stor grad flyttet seg over til store internasjonale tek-plattformer, teknologiutviklingen skjer raskt med kunstig intelligens, og brukervanene er i endring. Dette stiller store krav både til mediene og myndighetene, hvis vi skal bevare det viktige nettverket av bredde og nisje, lokalt, regionalt og nasjonalt. Mediepolitikken må være rustet for en ny tid med raske skifter og behov for tilsvarende raske tiltak. Savner en offensiv mediepolitikk Forslaget til statsbudsjett inneholder denne gangen fireårige styringssignaler for mediene. I den tiden vi lever i, med de utfordringene redaktørstyrte medier møter, er det skuffende at de fireårige styringssignalene ikke fremstår mer ambisiøse. Utviklingen innenfor kunstig intelligens og brukervaner kan komme til å endre medieøkonomien fundamentalt. Mediepolitikken de neste fire årene kan få avgjørende betydning for medienes posisjon i vårt demokrati. Da trenger vi styringssignaler som tar dette innover seg og politikere som er beredt til å handle raskt hvis situasjonen tilsier det. Det er gledelig å registrere at regjeringen foreslår å øke produksjonstilskuddet med 30 millioner kroner og øke tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling med 10 millioner kroner. Dette er positivt og også i tråd med ønsker fra medieorganisasjonene – både når det gjelder tiltak som støtter opp om lokale medier og økt satsing for å styrke unges nyhetsbruk.   Men denne økningen er ikke tilstrekkelig til å sikre et sterkt mediemangfold fremover. Det er samtidig grunn til å minne om at produksjonsstøtteordningen fortsatt ikke er rettighetsbasert, men en pott som skal fordeles på flere enn før. Det er viktig at de fireårige styringssignalene definerer et «gulv», og ikke et «tak».   I likhet med MBL etterlyser vi derfor en konkret opptrappingsplan for produksjonstilskuddet frem mot 2030.  Regjeringen varsler i forslaget til statsbudsjett at det skal settes ned et utvalg som skal vurdere de samlede medieøkonomiske virkemidlene og se om disse er treffsikre nok for å styrke mediemangfoldet. Det er viktig at utvalget settes sammen med bred kompetanse som speiler det norske mediemangfoldet og at det i utvalget også er medlemmer med redaktørfaglig kompetanse.   Moms-rydding: Hurtigspor og tellemetoder Et av de mest sentrale mediepolitiske prinsippene har i mange år vært å ikke avgiftsbelegge det frie ord. I juni i år ba Stortinget regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak. Vedtaket var enstemmig. Redaktørforeningen er sterkt bekymret over at det i forslaget til statsbudsjett legges opp et løp som i praksis vil forsinke denne prosessen kraftig. Vi støtter MBLs innspill om et hurtigspor her og ber komiteen om å følge opp Stortingets vedtak med en tydelig frist og at det stilles konkrete krav som sikrer tempo i prosessen. Vi ber om at komiteen ber regjeringen om å legge frem resultatet av momsutredningen og et konkret forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027, med sikte på raskest mulig ikrafttredelse. Arbeidet må gjennomføres uten å avvente utredningen om medienes rammevilkår. Mediebransjen må involveres fra starten. «Det er redaktører, ikke byråkrater, som skal definere journalistikken», skrev konsernsjefene i Schibsted, Amedia, Polaris og Aller i et innlegg i Aftenposten 1. oktober. Det har de helt rett i. Vi er dypt bekymret over den situasjonen som har oppstått knyttet til Skatteetatens tellemetode når det gjelder praktiseringen av det eksisterende momsfritaket for aviser. Her haster det veldig med en opprydding, og vi ber komiteen bidra til dette. Vi støtter MBLs forslag om å tydeliggjøre tellemetoden slik at man tar utgangspunkt i antall publiserte tekstsaker og artikler sammenholdt med antall publiserte video- og lydklipp. Det er også viktig å avklare utvalget. Alle publiseringer skal telles, både foran og bak betalingsmur. Åpent innhold skal ikke svekke retten til momsfritak. NR støtter MBLs klare oppfordring til komiteen om å sikre de to politiske presiseringene av tellemetoden og utvalget. Det haster å få dette avklart i høst. Vi trenger folkevalgte som heier på det frie ord - uavhengig av om det kommer som tekst og bilde eller som video eller lyd. Og vi trenger mediepolitikere som skjønner at tiden er overmoden for å få ryddet opp i dette nå. Vern om redaksjonell uavhengighet og åpenhet Gode rammevilkår for mediene handler også om tilgang til informasjon. Reelt innsyn i forvaltningen, eierskap og politisk påvirkning gir bedre muligheter for å kontrollere makt og bygge tillit. Dette er også mediestøtte og viktig mediepolitikk, selv om ansvaret ofte ligger til andre komiteer enn Familie- og kulturkomiteen. Norsk Redaktørforening vedtok i 2025 å arbeide aktivt for at redaksjonell uavhengighet bør grunnlovfestes. Forslaget bygget på en utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter og har fått bred støtte fra mediebransjen. Dette er en sentral del av det helt nødvendige arbeidet for å bevare og styrke det norske demokratiet i en utrygg tid. Familie- og kulturkomiteens mediepolitiske ansvar omfatter også å verne om forutsetningene for en åpen og opplyst offentlig samtale.     Oslo, 15. oktober 2026   Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær Solveig Husøy, assisterende generalsekretær
Den norske Forfatterforening · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Den norske Forfatterforening
Innspill til Statsbudsjettet 2027 fra Den norske Forfatterforening Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer. Foreningen ble etablert i 1893, og har i overkant av 880 medlemmer. Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond Norsk kulturfond bidrar til at det blir skapt kunst og kultur, og at denne blir bevart, dokumentert og gjort tilgjengelig for flest mulig. Fondet styrker befolkningens mulighet for å bygge identitet og demokratisk samtale. For publikum og de mange norske kunstnerne som ikke har en fast arbeidsplass ved en institusjon, er dette blant de aller viktigste kulturpolitiske virkemidlene. Årets økning til fondet er på 2,87 prosent. Budsjettrammen til Norsk kulturfond bør derfor økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 233 millioner. Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i samsvar med Kulturrådets budsjettsøknad.  Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber om at Kulturrådet tildeles midler til å styrke de eksisterende innkjøpsordningene, og til å etablere en ny innkjøpsordning for videregående skoler. Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m. m Kunstnerstipendene er kunstens FOU-midler, som gir skjønnlitterære forfattere økonomisk forutsigbarhet og rom for fordypning mens de utvikler sine prosjekter. De er avgjørende for at det blir skrevet variert og mangfoldig litteratur, og bidrar til å rekruttere forfattere fra ulike sosiale lag. Er det et mål at flere nordmenn skal lese, må det også finnes gode, aktuelle bøker for alle. I år kom det fem nye arbeidsstipend samt styrking av det nye etableringsstipendet, det er positivt. Fortsatt er det likevel mange kvalifiserte forfattere som står uten stipend hvert år, så feltet trenger en betydelig opptrapping av hjemler. Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å følge opp intensjonen om opptrapping av antallet varige stipendhjemler. Kap. 337 Post 71 Vederlagsordninger mv. I forslag til statsbudsjett for 2027 er det ikke tatt høyde for kompensasjon for bruk av bøker i Nasjonalbibliotekets norske språkmodeller. Det finnes en ferdig fremforhandlet avtale mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket om trening av språkmodeller på bokinnhold. En slik løsning ville gitt gode språkmodeller som hensyntar nynorsk og de samiske språkene. Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at det bevilges midler til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norsk litteratur i trening av språkmodeller. DnF er likevel urolige for hvordan en åpen norsk språkmodell som også kan brukes av kommersielle aktører, kan svekke forfatternes arbeids- og konkurransevilkår. Opphavere er i realiteten med på å styrke et marked for KI-generert litteratur som har lav språklig og kunstnerisk verdi, men er konkurransemessig sterk på grunn av lave produksjonskostnader. Utviklingen berører alle kunstfelt, og beskyttelsesmekanismene må på plass snarest. Da Kulturrådet og Norsk kulturfond ble opprettet i 1965 var det nettopp av liknende visjonære årsaker – å demme opp for en negativ utvikling som lå frem i tid. Dette har vist seg å være effektivt frem til nå, men med inntoget av KI har utfordringene tilspisset seg, og bevilgningene og det politisk visjonære arbeidet henger etter. Vi mener derfor at kompensasjonsordningen som nå fremforhandles mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket må ledsages av kulturpolitiske instrumenter.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å etablere en ordning under Kulturrådet som har til hensikt å fungere som en beskyttelsesmekanisme for norsk språk og norske kunstnere mot de negative konsekvensene av bruken av generativ kunstig intelligens på kulturfeltet. Kap 337. post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Opphaverne får økonomisk kompensasjon gjennom et årlig tilskudd i statsbudsjettet, som fordeles individuelt. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye opphavergrupper, til litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet gjort rede for at det strider mot intensjonen ved utvidelse av kompensasjonsordningen hvis utvidelsen ikke fører til økt økonomisk kompensasjon. Heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til dette. I praksis betyr det lavere kompensasjon per kopierte verk. For 2027 er heller ikke kompensasjonen prisjustert, og det har den ikke vært siden 2025. DnF vil benytte høringen til å peke på fraværet av en kollektiv kompensasjonsordning for privatkopiering av litterære verk. Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til opphaver for lovlig kopiering av verk til privat bruk, men den dekker ikke skjønnlitteratur som romaner, noveller, dikt eller tegneserier. Denne kollektive kompensasjonen norske forfattere ikke får ta del i har vokst fra 52,2 til 57,9 millioner siden 2024. Den individuelle ordningen har vokst fra 58,1-60,3 millioner i samme periode. Fraværet av kollektiv kompensasjonsordning for privatkopiering av litterære verk innebærer en forskjellsbehandling mellom verkstyper og opphavere i kompensasjonen lovfestet i åvl § 26.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20 prosent økning til de nye verkskategoriene.   Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kompensasjon til kopiering til privat bruk for 2027 prisjusteres.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det opprettes en kollektiv kompensasjonsordning for privatkopiering av litterære verk.   Fravær av lesesatsning I regjeringens plan for Norge 2025-2029 står det at vi trenger en sterkere kultur for lesing, og at dette må skje gjennom mangfoldig litteraturtilbud, god litteraturformidling og levende folkebibliotek, samt gjennom en ny leselyststrategi for voksne. I statsbudsjettet for 2027 ser vi dessverre få initiativ som styrker lesekulturen i Norge.
Barneombudet · 15. oktober 2026Barneombudet innspill til Familie- og kulturkomiteen
Barneombudet anbefaler at komiteen: • styrker kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (kap. 846 post 63) med friske midler • ber regjeringen følge opp gjennomgangen av fosterhjemsarbeidet med konkrete tiltak og midler i 2027 • anmoder regjeringen om å innføre automatisk prisjustering av barnetrygden (kap. 845) • ber regjeringen videreføre innsatsen for at alle barn skal kunne delta i fritidsaktiviteter og sikre videre finansering av tiltak mot økonomi som barriere i idretten Barnets beste et grunnleggende hensyn Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 krever at barnets beste er et grunnleggende hensyn, også når ressurser fordeles i statsbudsjettet. FNs barnekomité har anbefalt Norge å tildele tilstrekkelige ressurser ut fra barns behov, særlig barn i utsatte situasjoner.[1] Vi ber familie- og kulturkomiteen legge vekt på dette i budsjettbehandlingen. Styrk forebyggingen – kap. 846 post 63 Barneombudet støtter intensjonen med et eget forebyggingsprogram for kommunene. Men det er avgjørende at programmet får friske midler, ikke bare penger som flyttes fra eksisterende ordninger. Bevilgningen øker fra 520 millioner kroner i 2026 til 1 milliard kroner i 2027. Økningen er i sin helhet midler som flyttes fra andre ordninger, og om lag 270 millioner kroner går til å betale ut tilskudd som allerede er gitt.[2] Samtidig skal programmet nå også dekke deler av inkluderingstiltak for barn og unge i regi av frivillige organisasjoner og lokale aktører, ulike tiltak for foreldrestøtte og språktiltak for minoritetsspråklige barn i barnehagen. Altså flere ordninger, uten flere penger I 2025 søkte kommunene om over én milliard kroner bare til helsestasjon og skolehelsetjeneste, men fikk 459 millioner kroner.[3] Barneombudets gjennomgang av kommunenes planer for programmet viser at over 90 prosent av midlene går til lønn, og at mange kommuner bruker hele tilskuddet på lovpålagte oppgaver i helsestasjonen. Tilbud som utekontakt, fritidsklubber og familiestøtte taper. Helsestasjonen og annen forebygging skal ikke måtte konkurrere om de samme pengene. Barneombudet mener det er nødvendig å sørge for en reell økning, slik at det forebyggende arbeidet i kommunene kan styrkes. Vi har tidligere bedt om minst en milliard kroner, utover det som kommer fra andre eksisterende tilskuddsordninger. Samarbeid på tvers er avgjørende for at barn får riktig hjelp, til riktig tid. Vi vet at det er for store forskjeller hvordan det arbeides forebyggende ute i kommunene, noe også regjeringen bekrefter[4]. Det er positivt at departementet og direktoratene samarbeider om utsatte barn og unge gjennom KUBU. Barneombudet vil understreke at om samarbeidet skal ha effekt må det følges opp med tilstrekkelig tid og ressurser. Barnevernet– kap. 854 og 855 Barneombudet er positiv til at regjeringen foreslår å styrke det statlige barnevernet med til sammen om lag 700 millioner kroner, hvorav 200 millioner kroner skal gå til flere faste plasser i institusjonsbarnevernet. Det er også bra at Bufetat oftere klarer å gi kommunene et tilbud når barn trenger det.[5] Satsningen må gi flere egnende plasser i hele landet, slik at barn får riktig hjelp når de trenger det, uavhengig av hvor de bor. I forslaget fra regjeringen er kommunes egenandel for barn i institusjon foreslått til 204 720 kroner i måneden[6]. Når kommunene må prioritere dyre plasseringer, er Barneombudet bekymret for at det blir mindre penger for å hjelpe andre familier tidlig, før problemene vokser seg for store. Fra 2027 kan kommunene også etableredøgnbemannende botiltak som et alternativ til fosterhjem og institusjon. Barneombudet er positive til dette. Vi håper at kommunen vil prioritere denne muligheten. Det følger likevel ingen midler med, og det er en risiko for at bare kommuner med god økonomi får råd til å bygge opp slike tilbud. Da kan barn i noen kommuner få bo hjemme i nærmiljøet, mens barn i andre kommuner må flytte langt hjemmefra for å få hjelp Regjeringen foreslår å avvikle ordningen der kommunene betaler ekstra for forsterkningstiltak til barn med store helsebehov. Barneombudet er positiv til at uklarheten mellom stat og kommune ryddes bort. Likevel vil Barneombudet understreke at dette ikke må føre til at barn faller mellom to stoler i barnevernet og helsetjenesten. Mer enn 300 barn venter på fosterhjem, og Barneombudet forventer at den krisen vi står i på dette området møtes med konkrete tiltak. Kapasitet og kompetansen i det kommunale barnevernet må også styrkes. Regjeringen varsler en ny plan for kompetanseutvikling i det kommunale barnevernet. Barneombudet vil følge med på hvordan den følges opp med midler og gjennomføring i kommunene.   Familievernet – kap. 842 Familievernet er et viktig forebyggende lavterskeltilbud til barnefamilier i krevende livssituasjoner. Tjenesten møter ofte familiene tidlig, og har høy kompetanse på vold i nære relasjoner og foreldrekonflikt. Mye av kapasiteten går i dag til obligatorisk mekling for foreldre som skal skilles, noe som gir lite rom for øvrige forebyggende innsats. Økt kapasitet er nødvendig for å styrke dette tilbudet. Barnetrygden må prisjusteres – kap. 845 Regjeringen foreslår å videreføre satsene i barnetrygden med uendret nivå i 2027.[7] Barnetrygden er ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom. Uten prisjustering svekkes støtten. Barneombudet mener det må innføres automatisk prisjustering av barnetrygden. Fritid er forebygging Det er positivt at det foreslås full momskompensasjon til idrett og frivillighet. Det betyr mye for sektorens mulighet til å tilby god aktivitet. Å delta i fritidsaktiviteter gir barn mestring, vennskap og trygge voksne rundt seg. Det forebygger utenforskap. Deltakelse i idrett og annen organisert fritid er også viktig forebygging mot for eksempel problemer med rus eller kriminalitet. Barneombudet ber komiteen sikre at innsatsen for at barn i familier med lav inntekt kan delta i fritidsaktiviteter, videreføres med forutsigbare midler. De siste tre årene er det gjennom sluttsalderingen bevilget 100 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til idretten, for å hindre at økonomi blir en barriere mot deltakelse. Denne støtten bør videreføres for 2027 og Barneombudet ber komiteen sørge for dette.   Omsorg for alle enslige mindreårige asylsøkere – kap. 856 Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år bor i omsorgssentre som barnevernet har ansvaret for. Barn mellom 15 og 18 år bor i asylmottak under UDI, med færre ansatte og lavere krav til kompetanse. Tilsyn viser at flere mottak ikke gir barna forsvarlig omsorg, og FNs barnekomité har gjentatte ganger kritisert Norge for dette.[8] Barneombudet ber komiteen be regjeringen overføre omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Barn trenger kilder de kan stole på Barn og unge møter mye feil- og desinformasjon på nett. Derfor må barn ha gratis tilgang til pålitelig kunnskap som er laget for dem. Barneombudet ber komiteen sikre at slike tilbud har forutsigbar finansiering for å trygge den demokratiske beredskapen blant barn. Det er positivt med støtte i budsjettet til å få flere barn og unge til å ta i bruk redaksjonelle medier. Videre er det viktig med andre faktabaserte kanaler som Lille norske leksikon og ung.no Ta gjerne kontakt for mer informasjon: Samfunnskontakt Simon Johnsen, e-post: [email protected] og telefon: 97 46 26 15 [1] FNs barnekomité, avsluttende merknader til Norge (CRC/C/NOR/CO/7). [2] Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartementet, s. 76 og 78–79. [3] Helsedirektoratet, tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2025). [4] Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartementet, s. 55 og 86 [5] Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartementet, s. 17 og 93. [6] Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartementet, s. 107. [7] Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartementet, s. 49. [8] FNs barnekomité, avsluttende merknader til Norge (CRC/C/NOR/CO/7).
KABB - Kristent arbeid blant blinde og svaksynte · 15. oktober 2026Innspill til kapittel 326 - post 80
Regjeringen foreslår å fjerne driftstilskuddet på 4,22 millioner kroner til KABBs bibliotek. Dette setter et landsdekkende og samfunnskritisk tilbud for blinde, svaksynte og mennesker med dysleksi og andre leseutfordringer i fare. Konsekvensen vil være redusert tilgang til litteratur, kunnskap, kultur og trosutøvelse for denne gruppen i befolkningen. Kuttet er særlig uheldig i lys av at Stortinget i desember 2025 vedtok å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, med virkning fra 1. januar 2026. Dysleksi Norge har også uttalt følgende om kuttforslaget: «Kuttet fremstår som særlig underlig midt i den nasjonale lesekrisen, som regjeringen selv har stor oppmerksomhet på å snu. Å redusere tilgangen til litteratur for mennesker som strever med lesing og har behov for tilrettelagt litteratur, virker å trekke i motsatt retning. Vi deler bekymringen for at kuttet vil redusere tilgangen til tilgjengelig litteratur og svekke mulighetene for læring, kultur, trosutøvelse og samfunnsdeltakelse». 340.000 personer i Norge lever med nedsatt syn eller synstap, ifølge Norges Blindeforbund. I tillegg kommer mennesker med dysleksi og andre lesevansker. Dysleksi Norge peker i denne sammenheng på at «lesevansker gjelder en betydelig del av befolkningen». KABBs målgruppe er derfor langt større enn gruppen synshemmede alene. Synstap og leseutfordringer gjør det vanskeligere å leve et trygt, stimulerende og selvstendig liv. Forskning gjort av Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse viser at mange synshemmede har lavere livskvalitet og dårligere psykisk helse enn befolkningen generelt. KABB har siden 1933 arbeidet for «Tro uten barrierer». Dette innebærer blant annet å gjøre religiøs litteratur tilgjengelig for mennesker som ikke kan lese ordinær trykt tekst. Gjennom mer enn 90 år har vi bygget opp unik kompetanse innen produksjon og formidling av tilrettelagt litteratur. Biblioteket gjør det mulig å få tilgang til bøker, dagsaviser, tidsskrift og annet innhold gjennom blant annet lyd, punktskrift og storskrift. Tilbudet bidrar til inkludering, selvstendighet og aktiv deltakelse i samfunns-, tros- og kulturlivet. Gjennom samarbeidspartner TiBi, Biblioteket for tilrettelagt litteratur, har 180.000 registrerte lånere tilgang til KABBs tilrettelagte produksjon, som omfatter nesten 3500 titler. De to siste årene har vi produsert godt over 400 e-bøker, DAISY og periodika. Tilgangen til titlene står i fare for å forsvinne om tilskuddet bortfaller, og resultatet vil være et stort hinder for litterært mangfold. Likestilling og rettigheter Norge har som mål at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta fullt ut i samfunnet. Dette forutsetter lik tilgang for alle, muliggjort av riktig tilrettelegging for hver enkelt gruppe og individ. KABBs bibliotek er et konkret og velfungerende virkemiddel for å oppnå dette. Ved å fjerne driftsstøtten svekkes reell likestilling, mulighet til utdanning, deltakelse og demokratisk medvirkning i samfunnet og trossamfunnene. Dette er et direkte brudd på CRPD. Et kutt som svekker kunnskap og deltakelse KABBs bibliotek gir brukerne mulighet til å tilegne seg kunnskap, følge samfunnsdebatten, delta i fellesskap og opprettholde interesser gjennom hele livet. Et bortfall av tilskuddet vil føre til redusert produksjon og formidling av tilrettelagt litteratur, samt svekke et tilbud som bidrar til forebygging av utenforskap. Det vil gi stor reduksjon i tilbudet for de 180.000 enkeltmenneskene som er registrert med et tilretteleggingsbehov i TiBis database. Helt avgjørende for trosutøvelse Rundt fire millioner mennesker i Norge er medlemmer i et trossamfunn, hvor Den norske kirke er klart størst. Dette er derfor ikke et marginalt spørsmål. For mennesker i KABBs målgruppe må retten til trosutøvelse også innebære reell tilgang til Bibelen, liturgi, salmer, trosopplæringsmateriell og kristen litteratur i tilrettelagt format. Det finnes i dag ingen annen nasjonal aktør som overtar dette ansvaret dersom KABBs bibliotek svekkes eller forsvinner. Biblioteket vårt har en særskilt betydning for tros- og livssynsfriheten. Vi har blant annet lest inn Bibelen på nordsamisk. Materialet vårt er viktig for ansatte og frivillige i ulike trossamfunn i deres arbeidshverdag. Derfor er kuttforslaget et direkte angrep på trosfriheten og trosutøvelsen, da det handler om retten til å utøve tro, delta i menighetsliv og ta del i religiøse fellesskap på lik linje med andre. Konsekvenser av det foreslåtte kuttet Dersom driftstilskuddet fjernes, vil konsekvensene bli betydelige: færre tilgjengelige lydbøker og mindre bredde i litteraturtilbudet for målgruppene redusert tilgang til kunnskap, kultur og informasjon for mennesker som er avhengige av tilrettelagt litteratur svekkede muligheter for læring, personlig utvikling og samfunnsdeltakelse bortfall av et landsdekkende tilbud av tilrettelagt kristen litteratur og materiale for trosutøvelse økt risiko for sosial isolasjon og utenforskap tap av unik kompetanse og verdifulle samlinger bygget opp gjennom mer enn 90 år Konsekvensene rammer mennesker som allerede møter barrierer i hverdagen. Forslaget vil derfor bidra til økte forskjeller i tilgang til kultur, litteratur, trosutøvelse og samfunnsdeltakelse. For trosutøvelsen handler dette ikke bare om et dårligere tilbud, men om at et etablert nasjonalt tilbud kan forsvinne uten at et alternativ er på plass. Avslutning Tilskuddet på 4,22 millioner kroner utgjør en svært beskjeden del av statsbudsjettet, men har avgjørende betydning for mennesker som er avhengige av tilrettelagt litteratur. KABB ber Familie- og kulturkomiteen om å ta inn en merknad om tilskuddet til KABBs bibliotek i sin behandling av statsbudsjettet for 2027. Dette er ikke kun en investering i litteraturformidling. Det er en investering i likestilling, samfunnsdeltakelse, kulturtilgang og retten til trosutøvelse for mennesker som ellers risikerer utenforskap. Merknad:  «Komiteen viser til at KABB gjennom sitt offentlig godkjente lydbibliotek produserer og formidler tilrettelagt litteratur til blinde, svaksynte og andre som ikke kan lese ordinær trykt tekst. Komiteen mener tilbudet bidrar til likeverdig tilgang til litteratur, informasjon og samfunnsdeltakelse. Komiteen viser til at Stortinget nylig har styrket rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser gjennom inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven, og mener det er viktig at dette også følges opp gjennom konkrete tilgjengelighetstiltak. Komiteen ber derfor regjeringen videreføre tilskuddet til KABBs bibliotekvirksomhet på 4,22 mill. kroner i 2027.»
Virke helse og velferd · 15. oktober 2026Høringsnotat til Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2027 fra Virke helse og velferd
Virke organiserer virksomheter innen barnevern, familievern, krisesenter og frivillig sektor. Våre medlemmer leverer viktige velferdstjenester på vegne av samfunnet og møter daglig barn, unge og familier med behov for støtte og oppfølging. Vi vil særlig trekke frem følgende forhold i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Barnevern Virke er positive til at regjeringen foreslår en betydelig styrking av barnevernet (Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester).  Sektoren har over lengre tid vært under press, og Virke har i flere år tatt til orde for økt finansiering og styrket kapasitet. Også utviklingen som har vært omtalt i media og på Stortinget i det siste, om utfordringene i institusjonsbarnevernet, understreker behovet for økte ressurser. Det er derfor gledelig at regjeringen følger opp med en budsjettøkning. For Virke er det imidlertid avgjørende hvordan de nye midlene brukes. Disse midlene må brukes for å sikre reduksjon i enkeltkjøp og mer forutsigbare avtaler til seriøse aktører. Flere av våre medlemmer opplever at dagens avtaler i liten grad justeres når behovene i tjenestene endrer seg. Dersom målet er økt kapasitet og bedre tjenester til barn og unge, må vi sikre at vi unngår unødvendige flyttinger og brudd for barna. Virke ber komiteen understreke gjennom merknader at de økte bevilgningene også skal kunne brukes til nødvendige justeringer av gjeldende avtaler. Virke savner en mer offensiv satsing på fosterhjem. Regjeringen har tidligere konkludert med at det ikke skal innføres bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem, men vi mener fortsatt at dette er et viktig virkemiddel for å sikre barn tilgang til riktig tiltak til riktig tid. Spesialiserte fosterhjem gir et tilbud til barn med omfattende behov som ellers risikerer institusjonsplassering, og kan bidra til bedre ressursutnyttelse og lavere samfunnskostnader over tid. Virke mener det bør innføres bistandsplikt og etableres mer langsiktige rammeavtaler som gjør det mulig å bygge opp nødvendig kapasitet hos leverandørene. Vi er også skuffet over at senter for foreldre og barn i forsvinnende liten grad er omtalt i budsjettforslaget. Dette er et av de viktigste forebyggende tiltakene barnevernet disponerer i de mest alvorlige sakene som gjelder sped- og småbarnsfamilier. Rapporter viser at tiltaket representerer unik kompetanse og kan bidra til bedre beslutninger, tidligere innsats og redusert behov for mer inngripende tiltak senere. Virke mener regjeringen bør synliggjøre betydningen av tilbudet og sikre rammevilkår som legger til rette for videre drift og utvikling.  Avslutningsvis savner Virke konkret omtale i budsjettet av hvordan ideelle aktører skal bidra i kapasitetsoppbyggingen fremover, og hvordan regjeringen vil følge opp Stortingets føringer på dette området. Familievernet Virke registrerer at regjeringen ser ut til å videreføre driftsnivået til familievernet (Kap.842, post 70). Det er bra at regjeringen anerkjenner kapasitetsutfordringene i tjenesten og behovet for videre utvikling. Samtidig er det vanskelig å se at økningen innebærer en reell styrking av tilbudet til familier, eller om den i hovedsak går til å dekke pris- og lønnsvekst og andre bundne kostnader. Virke er fortsatt bekymret for kapasiteten i tjenesten og situasjonen ved flere mindre familievernkontor. Det er behov for en mer langsiktig plan for hvordan familievernet skal styrkes og sikres tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Krisesenter Virke er positive til at regjeringen viderefører tilskuddsordningen for oppgradering av krisesenterbygg (Kap. 840 post 60) og følger opp viktige behov knyttet til bygningsmassen. Samtidig er vi bekymret for at krisesentrene møter økte krav og forventninger uten en tilsvarende styrking av de økonomiske rammene. Dette gjelder blant annet framtidige kompetansekrav og behovet for forutsigbar finansiering av drift. Skal krisesentrene kunne levere et likeverdig tilbud over hele landet, må nye krav følges av nødvendige ressurser. Frivillige organisasjoner Virke er glad for at regjeringen viderefører og styrker momskompensasjonsordningen. Ordningen er avgjørende for frivilligheten og bidrar til at mer av organisasjonenes ressurser kan brukes på aktivitet og samfunnsnyttig arbeid. På sikt bør ordningen gjøres regelstyrt slik at organisasjonene får forutsigbarhet for kompensasjonen de har krav på. Forutsigbarhet er generelt avgjørende for frivillig sektor. Mange organisasjoner er betydelige arbeidsgivere og er avhengige av stabile rammevilkår for å kunne planlegge drift, rekruttere ansatte og utvikle aktivitetstilbud. Virke er derfor positive til økt satsing på Tilskudd.no, som kan gjøre det enklere å finne og søke relevante støtteordninger. Samtidig er vi bekymret for reduksjoner i bevilgningene til studieforbundene. Studieforbundene spiller en viktig rolle i opplæring, kursvirksomhet og kompetanseutvikling i frivilligheten. Dette bidrar til rekruttering, organisasjonsutvikling og et aktivt sivilsamfunn over hele landet. Reduserte bevilgninger kan svekke denne innsatsen på et tidspunkt hvor behovet for kompetanse og frivillig engasjement er stort. Vi har også merket oss at regjeringen har lagt inn kutt til flere ulike frivillige organisasjoner eller ideelle aktører som arbeider opp mot frivilligheten. Virke er bekymret for hva dette vil ha å si for frivilligheten og tjenestene som nyter godt av tilbudet.
Norsk Oversetterforening · 15. oktober 2026Norsk Oversetterforenings innspill til Prop. 1 S for budsjettåret 2027
Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet i 1948 og har om lag 350 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen organiserer skjønnlitterære oversettere og arbeider for å styrke kvaliteten på norske oversettelser, ivareta oversetternes faglige og økonomiske interesser og verne om den skjønnlitterære oversettelsen som åndsverk. NO arbeider også for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse. Vi takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til statsbudsjett for 2027. Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond Regjeringen understreker at lesing er en forutsetning for demokratiet og at god lesekultur er viktig for motstandskraften i befolkningen. Målet med leselyststrategien for voksne skal være å løfte betydningen av lesing, både for den enkelte og for samfunnet. I det foreslåtte statsbudsjettet har vi problemer med å finne et leseløft som monner. Vi gleder oss imidlertid over styrkingen av innkjøpsordningene med 6 millioner kroner, uten at det gir bud om noen storsatsning på lesing. Det er ikke spesifisert hvilke innkjøpsordninger som styrkes, men det bør innebære en større pott til innkjøpsordningen for oversatt litteratur, som favner alle sjangere, både for barn, ungdom og voksne. Den oversatte litteraturen fremmer forståelsen for andre kulturer, den trekker inn andre horisonter og tematikker i den norske, og tilfører det norske språket nye impulser. I en tid da boksalget har vært synkende over tid, og utgivelsesporteføljene for oversatt litteratur snevres inn, er innkjøpsordningen for oversatt litteratur av helt avgjørende betydning for å ivareta bredden i den norske bokheimen, og slik bidra til at flere lesere kan finne akkurat de bøkene som passer for dem.   Kap. 320, post 71: Statsstipend Statsstipendordningen, som har røtter tilbake til 1870-årene, har resultert i vesentlige bidrag til norsk forskning og kulturliv. Det har ikke blitt utnevnt nye statsstipendiater siden 2019. I 2025 hadde Norge ni statsstipendiater, og for 2027 budsjetteres det med fem, slik at posten reduseres betraktelig. Statsstipendet er med på å skape rammene for kulturell nyskaping fra kunstnere og skribenter som har en løsere tilknytning til de etablerte institusjonene, og opererer mer uavhengig. Det vil være et stort tap for det norske samfunnet hvis denne ordningen avvikles.   Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend og post 73: Garantiinntekter og langvarige stipend Kunstnerstipender er et knapphetsgode med langt flere kvalifiserte søkere enn det er stipendmidler. Det er gledelig at antall arbeidsstipend er foreslått økt med fem hjemler og at stipendbeløpet, også for garantiinntekter og langvarige stipend, oppjusteres i henhold til prisutviklingen i samfunnet. Vi mener imidlertid at stipendbeløpet burde knyttes til en statlig lønnsindeks, slik at kunstnerstipendene kan holde tritt med ordinære arbeidstakeres lønnsutvikling. Det også bør sees på mulighetene for at pensjonsordninger knyttes til stipendene, så kunstnere ikke går glipp av rettigheter andre arbeidstakere i Norge tar som en selvfølge.   Kap. 326, post 01: Driftstilskudd Ifølge forslaget til statsbudsjett skal Nasjonalbiblioteket «trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller til bruk i det norske samfunnet». Videre heter det at «for å gjøre språkmodellene best mulig for norsk og samisk bruk må modellene trenes på store mengder språkdata av høy kvalitet». Hvis dette i dobbel forstand ressurskrevende oppdraget faktisk skal pålegges Nasjonalbiblioteket og treningsmaterialet bli supplert med opphavsrettslig beskyttet materiale utover avisinnhold, må det bevilges penger til en kompensasjonsordning for flere norske opphavere, jf. innspill fra Kopinor, NFFO med flere. Vi ser logikken i at vederlaget for kompensasjon for opphavsrettsbeskyttet materiale er flyttet til kapittel 337, post 71. Kap. 326, post 73: Språktiltak Språkrådet har fått i oppdrag å fremme bruk av norsk språk i språkteknologi og kunstig intelligens. Budsjettforslaget refererer til undersøkelser som viser at de mest brukte språkmodellene i det norske markedet ikke er gode nok, og til at «Språkloven pålegger offentlige organer et ansvar for å bruke et klart og korrekt nynorsk eller bokmål i sine tekster, uavhengig av om teksten er skrevet av et menneske eller generert av en maskin». Vi ser med skepsis på at det i budsjettforslaget forutsettes en omfattende bruk av generative språkmodeller i offentlige organer. Slike modeller utvikles gjennom til dels uautorisert bruk av opphavsrettsbeskyttede verk, uten at opphaverne kompenseres på et nivå som samsvarer med inntektstapet de risikerer. På sikt er det en fare for at KI-frambrakte tekster bidrar til en forflatning av norsk språk og kultur, både fordi de overøser feltet med billige, generiske erstatninger som etter hvert skaper nye standarder, og fordi de uthuler de økonomiske vilkårene til de profesjonelle skribentene som opprettholder nyskapingen og utviklingen.   Kap. 337, post 70: Kompensasjon for kopiering til privat bruk  Åndsverklovens § 26 åpner for lovlig eksemplarframstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») mot at rettighetshaver gis rimelig kompensjon. Til tross for at det har blitt flere rettighetshavergrupper, er størrelsen på kompensasjonen uendret. I årets forslag til statsbudsjett er bevilgningen ikke engang prisvekstjustert. Posten bør økes med minst 20 prosent for å kompensere for privat bruk av åndsverk.
Bygghåndverk Norge · 15. oktober 2026Ta vare på håndverkskompetansen, kulturarven og de lokale møteplassene
Skriftlig høringsinnspill fra Bygghåndverk Norge til familie- og kulturkomiteen Budsjettområder: Kap. 328, post 70 og 78 – Museer og kulturverntiltak Kap. 351, post 70 – Tilskudd til likestilling Kap. 322, post 70 – Nasjonale kulturbygg Kap. 325, post 60 – Regionale kulturfond Håndverkskompetanse er også kulturarv Bygghåndverk Norge (BHN) er den største arbeidsgiverorganisasjonen for utførende håndverksbedrifter innen byggmester-, maler- og murmesterfagene. Vi representerer om lag 1 200 medlemsbedrifter med rundt 15 000 ansatte. Bygghåndverket er mer enn en næring. Det er en bærer av kulturarv, lokal identitet og kunnskap utviklet gjennom generasjoner. Norge har en omfattende bygningsarv som krever kvalifiserte håndverkere for å kunne bevares og brukes. Tradisjonelle materialer, teknikker og arbeidsmetoder kan ikke sikres gjennom dokumentasjon alene. Kompetansen må holdes levende gjennom praktisk arbeid og overføring av kunnskap. Samtidig opplever mange håndverksbedrifter krevende markedsforhold. Når aktiviteten faller, risikerer vi å miste fagmiljøer og kompetanse som vil være vanskelig å bygge opp igjen. BHN mener derfor at statsbudsjettet for 2027 må bidra til å bevare håndverkskompetanse, styrke rekrutteringen og sikre gode møteplasser i hele landet. 1. Bevar tradisjonshåndverket gjennom aktiv bruk – kap. 328, post 70 og 78 Norsk bygningsarv er avhengig av håndverkere med kompetanse i tradisjonelle byggemetoder, materialer og restaureringsteknikker. Denne kompetansen utvikles og videreføres gjennom praktisk arbeid. Dersom oppdragene forsvinner, svekkes også fagmiljøene som skal sikre kunnskapen for fremtidige generasjoner. BHN ber om at museene og relevante kulturverntiltak i større grad bidrar til å bevare og videreføre praktisk håndverkskompetanse. Vi ønsker særlig: Styrket samarbeid mellom museer, kulturvernmiljøer, opplæringsinstitusjoner og kvalifiserte håndverksbedrifter. Flere muligheter for praktisk kompetanseoverføring mellom erfarne håndverkere, lærlinger og yngre fagarbeidere. Større vekt på dokumentert håndverkskompetanse ved restaurering og formidling av tradisjonelle byggeteknikker. BHN ber komiteen prioritere tradisjonshåndverk og praktisk kompetanseoverføring innenfor kulturvernarbeidet, jf. kap. 328, post 70 og 78. Å bevare bygningene er viktig. Å bevare menneskene som kan ta vare på dem, er like viktig. 2. Flere kvinner og større mangfold i håndverksfagene – kap. 351, post 70 Bygghåndverket har et betydelig behov for å rekruttere nye fagarbeidere. Samtidig er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert i flere håndverksfag. Skal Norge sikre nødvendig håndverkskompetanse i fremtiden, må flere få mulighet til å se praktiske yrker som attraktive karriereveier, uavhengig av kjønn og bakgrunn. BHN mener at likestillingspolitikken i større grad bør bidra til å utfordre tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Vi ber om at det innenfor relevante likestillingstiltak, jf. kap. 351, post 70, prioriteres samarbeid med arbeidslivets parter om: Rekruttering av flere jenter og kvinner til håndverksfagene. Synliggjøring av kvinnelige fagarbeidere, mestere og bedriftsledere som rollemodeller. Tiltak som fremmer inkluderende, trygge og seriøse arbeidsmiljøer. Arbeid for å motvirke kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Dette handler om like muligheter til arbeid, mestring, faglig utvikling og økonomisk selvstendighet. 3. Ta vare på kulturbygg og frivillighetens møteplasser – kap. 322, post 70 og kap. 325, post 60 Kulturbygg og frivillighetens møteplasser er viktige for levende lokalsamfunn. Mange bygninger har behov for vedlikehold, rehabilitering, universell utforming og energieffektivisering. For frivillige organisasjoner og lokale eiere kan kostnadene gjøre det vanskelig å gjennomføre nødvendige tiltak. BHN mener at oppgradering av eksisterende kulturbygg må prioriteres fremfor at nybygg alltid blir det foretrukne alternativet. Innenfor ordningen for nasjonale kulturbygg, kap. 322, post 70, bør rehabilitering, ombygging og viderebruk av eksisterende bygninger fortsatt være viktige prioriteringer. BHN ber også om at regionale kulturfond, kap. 325, post 60, legger til rette for lokale kulturaktiviteter og samarbeid som bidrar til aktiv bruk av eksisterende møteplasser. Samtidig er det behov for å styrke relevante ordninger for fysisk oppgradering av mindre lokale kulturbygg og frivillighetsarenaer. Slike investeringer må vurderes i sammenheng med øvrige statlige og lokale virkemidler. Dette vil gi tryggere og mer tilgjengelige møteplasser, lengre levetid for eksisterende bygninger og oppdrag for lokale håndverksbedrifter. 4. Bruk kulturpolitikken til å bevare kompetanse og skape aktivitet Når aktiviteten i byggenæringen er lav, kan målrettede investeringer i kulturbygg, historiske bygninger og frivillighetens møteplasser bidra til å opprettholde verdifull håndverkskapasitet. Dette er ofte arbeidsintensive prosjekter som kan gjennomføres lokalt, med betydelig innslag av små og mellomstore håndverksbedrifter. BHN mener derfor at slike investeringer bør vurderes både ut fra deres kultur- og samfunnsverdi og deres betydning for sysselsetting, kompetansebevaring og lokalt næringsliv. 5. Bygghåndverk Norges anmodning til familie- og kulturkomiteen Bygghåndverk Norge ber komiteen om å: Styrke arbeidet med å bevare tradisjonshåndverk og praktisk håndverkskompetanse, gjennom museer og relevante kulturverntiltak under kap. 328, post 70 og 78. Prioritere tiltak for økt likestilling og rekruttering til håndverksfagene, særlig flere jenter og kvinner, jf. kap. 351, post 70. Prioritere rehabilitering og viderebruk av eksisterende kulturbygg, innenfor ordningen for nasjonale kulturbygg under kap. 322, post 70. Styrke lokale kulturmiljøer og frivillighetens møteplasser, blant annet gjennom regionale kulturfond under kap. 325, post 60, og vurdere bedre virkemidler for fysisk vedlikehold og oppgradering av mindre kulturbygg. Legge til rette for at kulturpolitiske investeringer bidrar til å bevare lokal håndverkskompetanse, gjennom samarbeid med kvalifiserte håndverksbedrifter. Avslutning Kulturarven vår består ikke bare av bygninger og gjenstander. Den består også av kunnskapen, ferdighetene og menneskene som gjør det mulig å ta vare på dem. Ved å satse på tradisjonshåndverk, bredere rekruttering og vedlikehold av lokale møteplasser kan statsbudsjettet for 2027 bidra til både levende lokalsamfunn, sterkere frivillighet og bevaring av viktig fagkompetanse. Bygghåndverk Norge ber familie- og kulturkomiteen prioritere tiltak som sikrer at håndverkskompetansen videreføres, at flere får mulighet til å velge håndverksyrker, og at eksisterende kulturbygg og møteplasser tas vare på. Les Bygghåndverk Norges samlede innspill til statsbudsjettet for 2027: https://bygghandverknorge.no/wp-content/uploads/2026/03/BHNs-innspillshefte-til-statsbudsjett-2027.pdf
NRK · 15. oktober 2026Regjeringens forslag til NRKs allmenkringkastingsoppdrag og finansiering for perioden 2027–2030
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen NRKs merknader til regjeringens forslag til endringer i NRKs allmenkringkastingsoppdrag og finansiering for perioden 2027–2030 Prop. 1 S (2026-2027) Mediepolitiske styringssignaler Innledning NRK viser til regjeringens forslag til endringer i NRKs allmennkringkastingsoppdrag samt rammer for finansiering i perioden 2027–2030. NRK takker for muligheten til å gi skriftlig høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen. Betydningen av et positivt formulert allmennkringkastingsoppdrag NRK er glad for at regjeringen foreslår å videreføre et bredt og positivt formulert allmennkringkastingsoppdrag som gir mulighet for løpende å vurdere hvordan oppdraget best kan løses sett hen til teknologiutviklingen og endringene i publikums behov. Dette er avgjørende for å opprettholde bred oppslutning og tillit i befolkningen, og derved kunne tjene som del av landets totalberedskap, og sette innbyggerne i stand til å delta i demokratiske prosesser.    Når regjeringen foreslår å endre enkelte av oppdragsformuleringene, er det for NRK innledningsvis viktig å minne om at det går en grense for hvor detaljerte kravene kan utformes, før disse vil støte an mot NRKs redaksjonelle uavhengighet. De forslagene regjeringen nå fremmer, er imidlertid av en slik art at NRK vurderer disse som akseptable. Vi vil i det følgende likevel knytte enkelte kommentarer til forslagene. Mediemangfold - Samarbeid mellom NRK og andre redaktørstyrte medier Et velfungerende demokrati bygger på et mangfold av frie, redaktørstyrte medier med høy tillit og bruk. Gjeldende bestemmelse i vedtektene § 14 lyder: NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt). Regjeringen foreslår å legge til følgende setning:  NRK skal være en åpen og aktiv samarbeidspartner for andre redaksjonelle medier. NRK advarer generelt mot for høy grad av detaljering i beskrivelsen av hvordan NRK skal løse sine oppgaver. Høy detaljeringsgrad fører med seg en risiko for å låse NRK i arbeidsformer som ikke følger med utviklingen i publikums behov og medievaner. Tilsvarende problemstilling reiser seg med hensyn til detaljering av kravet om hvordan NRK best kan bidra til mediemangfoldet og fungere som samarbeidspartner for andre redaktørstyrte medier. NRKs samarbeid med og bidrag til mediemangfoldet må skje basert på behov andre medier til enhver tid har for samarbeid og bidrag fra NRKs side. For detaljerte krav kan reise både prinsipielle og praktiske utfordringer.  Å stille krav om at redaktørstyrte medier overfor offentlige myndigheter skal redegjøre og dokumentere hvordan et samarbeid er kommet i stand og hvordan samarbeidet har vært, reiser også grunnleggende spørsmål knyttet til medienes uavhengighet. Særskilt problematisk er det å gå inn på forhold om redaksjonelt samarbeid.  Et krav om at NRK skal initiere samarbeid, slik Medietilsynet foreslo, vil kunne svekke jevnbyrdigheten mellom partene. Også kravet om at NRK skal være åpen og aktiv kan reise praktiske utfordringer med tanke på hvordan NRK skal rapportere og hvordan Medietilsynet skal vurdere om NRK har oppfylt kravet. NRK advarer derfor komiteen mot ytterligere skjerping og detaljering av dette kravet. Film Gjeldende bestemmelse i vedtektene § 17 inneholder det overordnede kravet til NRKs formidling av kunst og kulturuttrykk. Bestemmelsen lyder i dag: NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.  Regjeringen foreslår å endre siste setning slik at det settes punktum etter drama, for så å legge til følgende nye setning: NRK skal stimulere norske produksjonsmiljøer og bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Departementet tydeliggjør i sine merknader at de nye formuleringene ikke innebærer kvantitative investeringskrav til NRK knyttet til spillefilm m.m., og at det må ligge til NRKs redaksjonelle skjønn å vurdere hvordan kravet best kan oppfylles.     Vår oppfatning er at hensynet til publikum, og NRKs evne til å tilpasse sitt innholds- tilbud til publikums endrede medievaner og -preferanser, peker i retning av at kravene til NRK ikke bør detaljeres og spesifiseres ytterligere. NRK vil også advare mot å innskrive konkrete genre og formater i NRKs oppdrag.  Vi vil også minne om at NRK allerede i stor grad stimulerer norsk film og norske produksjonsmiljøer ved at vi setter ut oppdrag for ca 500 millioner kroner til den eksterne produsenter - midler som kommer hele bransjen til gode, og som vesentlig overstiger kravet på 40 pst. i vedtektenes § 36. Vi tilgjengeliggjør også stor grad norsk film for publikum i vår TV-spiller NRKTV.   Finansiering og mediestøtte Redaktørstyrte medier regnes som en viktig del av totalberedskapen. NRK mener derfor det er uheldig å legge opp til kutt i bevilgningene til mediene, i en tid der befolkningen eksponeres for stadig mer usann, ulovlig og KI-generert innhold gjennom internasjonale plattformgiganter. Det er nå snarere viktig å sikre gode og stabile økonomiske rammevilkår for alle norske redaktørstyrte medier. NRK vil her også støtte betydningen av et plattformnøytralt avgiftsregime, der momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier gjelder uavhengig av teknologisk plattform. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering, men med en avkortning på 0,44 pst. for 2027. Forslaget gir strammere rammer for NRK i 2027, ved inngangen til en periode da organisasjonen gjennomfører betydelig nedbemanning parallelt med overgang til ny teknologisk plattform, omstilling til nye arbeidsprosesser, samt bygging og flytting til nytt hovedkontor i Oslo.  Regjeringen foreslår at samme mulighet for avkorting med inntil 0,4 pst. i forhold til prisveksten skal gjelde også i hvert av årene 2028 til og med 2030. Forslaget omfatter både NRK og den direkte mediestøtten. Vi mener en slik avkortingsmekanisme bidrar til det motsatte av det eksplisitte formålet med mediestøtteloven, der ordningen med fireårige styringssignaler ble lovfestet. Lovens formål er å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten (vår kursivering),  Resultatet av regjeringens forslag kan, i stedet for økt forutsigbarhet, bli at NRK og de andre mediene hvert år må argumentere mot at bevilgningen skal avkortes med 0,4 prosent. Selv om beløpene isolert kan hevdes å være mindre, er man på mange måter like langt med tanke på forutsigbare rammevilkår og hvilken ressursbruk en slik årlig «budsjettforhandling» vil utløse både i mediene, hos embedsverket og på politisk nivå. Avslutning NRK ser frem til komiteens videre behandling og bidrar gjerne med utdypende informasjon dersom Familie- og kulturkomiteen ønsker det.
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 15. oktober 2026Arbeidsgiverforeningen Spekters innspill til Prop. 1 S (2026-2027)
Arbeidsgiverforeningen Spekters medlemmer i kultursektoren omfatter teatre, orkestre, museer, opera, kultur- og konserthus, NRK og en rekke andre sentrale aktører innen norsk kunst- og kulturliv. Et sterkt kulturliv som demokratisk infrastruktur I en tid der pressefrihet, kunstnerisk og akademisk frihet, samt verdier som likestilling, mangfold og inkludering utfordres, også i vestlige demokratier, er det avgjørende å verne om og styrke institusjoner som bidrar til å fremme meningsmangfold, maktkritikk og i å utvide samfunnets og borgernes perspektiver. For å opprettholde et vitalt, autonomt og fritt kulturliv må regjering og Storting sikre rammevilkår som gjør det mulig å ivareta denne samfunnsrollen. Forutsigbar finansiering Spekter mener at kulturinstitusjonene må sikres forutsigbar offentlig finansiering, som gjør dem i stand til å drive innovasjon og organisasjonsutvikling i takt med samfunnsutviklingen. Den offentlige rammefinansieringen er institusjonenes sikkerhet i omskiftelige tider. Det er av avgjørende betydning at rammene følger den generelle pris- og lønnsøkningen i samfunnet for at institusjonene skal kunne oppfylle sine samfunnsoppdrag, og bidra til kvalitetsmessig bevaring, utvikling og formidling. Spekter er fornøyd med at regjeringen har gitt en ekstra bevilgning til blant annet oppussingen av Det Norske Teatret og Kunstnernes Hus, men samlet sett er situasjonen fortsatt krevende for kulturinstitusjonene. Det understrekes også av Spekters siste kartlegging, gjennomført i september 2026. Der oppga 63 prosent at de må holde ledige stillinger ubesatt neste år, mens 33 prosent oppga at de må nedbemanne og 62 prosent fortalte at de må nedskalere produksjoner. 42 prosent spår at den økonomiske situasjonen vil forverres det kommende året. Konsekvensene rammer dermed både publikumstilbudet, kunstnerøkonomien og det frie feltet. Det er derfor krevende at denne infrastrukturen for neste års budsjettforslag blir rammet av flate realkutt gjennom å ikke få fullt ut kompensert for pris- og lønnsvekst.  Dette flate kuttet blir heller ikke kommunisert fra Regjeringens side. I tillegg har f.eks. Turneteatret i Trøndelag fått et kutt som gjør at de må redusere sin produksjonskapasitet med 42% til neste år, og vi stusser også over at Kvääniteatteri ikke blir styrket slik regjeringen har lovet i handlingsplan for kvensk språk. Til tross for betydelige omstillinger de siste årene, viser Spekters medlemsundersøkelse også at behovet for ytterligere nedbemanning og reduksjon i tilbud vedvarer. 71 prosent av kulturmedlemmene oppgir at de i noen eller stor grad får et økt omstillingsbehov neste år. En rekke innstramminger i arbeidsmiljøloven gjør omstillingen mer krevende og bidrar til at institusjonene ikke kan organisere arbeidet på en tilstrekkelig bærekraftig måte. I tillegg rammes kultursektoren nå av spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte. Dette skaper en svært krevende situasjon for mange kulturinstitusjoner, og vi etterlyser nå politisk vilje til å benytte handlingsrommet i denne saken og slå fast at dagens norske regelverk fortsatt skal gjelde. Redaksjonell frihet og forutsigbare rammer For NRK er det av stor betydning at allmennkringkastingsoppdraget fortsatt er positivt formulert, og ikke legger begrensninger på NRKs mulighet til å utvikle sitt tilbud i takt med publikums medievaner. Mediene er i kontinuerlig endring og krav som for eksempel er knyttet til spesielle genre eller formater, vil kunne låse NRK til å levere «gårsdagens medietilbud» til morgendagens publikum. I de fireårige styringssignalene for mediepolitikken legger regjeringen opp til at både den direkte mediestøtten og bevilgningen til NRK kan avkortes med 0,4 prosent årlig. Det er prinsipielt uheldig å legge opp til kutt i bevilgningene i en tid da redaktørstyrte medier regnes som en viktig del av totalberedskapen. Frivilligheten En levende frivillig sektor er avgjørende for å styrke kulturens lokale forankring, mangfold og deltakelse. Derfor er vi bekymret for de foreslåtte reduksjoner i bevilgningene til studieforbundene. Det kan få konsekvenser for musikkfrivilligheten. Kuttet i studieforbundene vil treffe kurs, opplæring og kompetanse i det frivillige musikk- og kulturlivet, noe som igjen vil gå ut over grasrotaktiviteten og dirigenter og instruktører som har kor- og korpsøvelsen som en del av sin arbeidshverdag. Anbefalinger Et sterkt og autonomt kulturliv er avgjørende for demokratiet, samfunnsutviklingen og for å sikre at kunst- og kulturtilbudet når ut til hele befolkningen. Vi oppfordrer derfor til at Stortinget bidrar til å sikre rammevilkårene for kulturinstitusjonene i statsbudsjettet. Full kompensasjon for pris- og lønnsvekst må gjeninnføres og forsterkes i kommende budsjetter, for å sikre forutsigbarhet og stabilitet. Etabler insentiver for private bidrag til kultursektoren, for å styrke finansieringsgrunnlaget og bidra til innovasjon og utvikling. Innlem musikk og scenekunst i merverdiavgiftssystemet med lav sats for å redusere avgiftstrykket og forenkle administrasjonen. Gi kultursektoren direkte adgang til midlertidig ansettelse av kunstnere for å sikre fornuftig organisering av arbeidet. At regioner og kommuner har handlingsrom til å følge opp statlige prioriteringer på kulturområdet. At spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte avvises, og at dagens norske regelverk fortsatt skal gjelde.
Norsk Friluftsliv · 15. oktober 2026Budsjettinnspill fra Norsk Friluftsliv
Oslo, 14.10.2026   Til Stortingets familie- og kulturkomité Innspill til statsbudsjettet 2027 - Friluftsliv og frivillighet – flere med i fellesskapet Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for 19 frivillige friluftslivsorganisasjoner, med rundt én million medlemskap og over 5000 lokale lag og foreninger. Friluftslivet er en viktig arena for aktivitet, inkludering og fellesskap. De frivillige friluftslivsorganisasjonene når bredt i befolkningen og gir barn og unge muligheter til å delta, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Skal organisasjonene bidra til å nå regjeringens mål om mindre utenforskap og økt deltakelse, må de også ha rammevilkår som gjør det mulig. Norsk Friluftsliv ber komiteen prioritere følgende: Norsk Friluftsliv ber komiteen sikre at alle kommuner har en enkel og tilgjengelig ordning som dekker kostnader til fritidsaktiviteter for barn og unge som trenger det, inkludert friluftslivsaktiviteter og utstyr til utlån.          Norsk Friluftsliv ber om at egeninnsats i form av frivilligtimer kan regnes som del av                 egenandelen på  post 72. 2.       Norsk Friluftsliv ber komiteen sikre enklere og mer samordnede søknads- og                           rapporteringskrav på tvers av departementene, også for friluftslivsorganisasjonene. 3.       Komiteen sikrer at Stortingets vedtak om regelstyrte momskompensasjonen iverksettes,            uten at dette  medfører innstramminger i hvilke kostnader organisasjonene kan søke                kompensasjon for. 5.       Norsk Friluftsliv ber komiteen understreke at friluftslivet  plass i den                                            kommende idrettsmeldingen må videreføres slik som i dag, både i de politiske målene              og i de økonomiske virkemidlene.   6.       Reversering av kuttet i studieforbund på 37,2 millioner kroner   1.       Inkludering av barn og unge – kap. 846 post 63 og 72 (BFD) Regjeringen foreslår endringer i tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge. Kommunale tiltak samles i et bredere forebyggingsprogram, mens frivillige organisasjoner får en egen tilskuddsordning. Norsk Friluftsliv er særlig opptatt av å sikre fritidskasser og utstyrssentraler over den kommunale tilskuddsordningen. Dette er viktige virkemidler for å redusere økonomiske og praktiske barrierer for deltakelse. Ordningene fungerer best når de er lett tilgjengelige, forankret i kommunene og kan benyttes på tvers av idrett, kultur og friluftsliv. Vi er bekymret for at omleggingen kan svekke disse tilbudene når midlene skal konkurrere med andre kommunale prioriteringer, og lovpålagte oppgaver som det nå foreslås at det kan søkes om via post 63. Fritidserklæringen har som mål at alle barn og unge skal kunne delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Skal dette målet nås, må økonomi ikke være avgjørende for om barn kan delta. ·       Norsk Friluftsliv ber komiteen sikre at alle kommuner har en enkel og tilgjengelig           ordning som  dekker kostnader til fritidsaktiviteter for barn og unge som trenger             det, inkludert friluftslivsaktiviteter. ·       Norsk Friluftsliv ber om at egeninnsats i form av frivilligtimer kan regnes som del           av  egenandelen på post 72.   2. Forenkling for hele frivilligheten Det er et uttalt politisk mål at frivillige organisasjoner skal bruke mindre tid på søknader og rapportering og mer tid på aktivitet. Menons kartlegging for Kultur- og likestillingsdepartementet viser store forskjeller i dokumentasjonskravene mellom tilskuddsordninger og forvaltere, også innenfor staten. Norsk Friluftslivs medlemsorganisasjoner opplever dette blant annet gjennom stadig mer omfattende rapporteringskrav for aktivitetsmidlene over Klima- og miljødepartementet. Forenkling må gjelde hele frivilligheten, uavhengig av departemental tilknytning. Aktuelle tiltak er enklere rapportering for mindre tilskudd og adgang til å dokumentere dugnadsinnsats gjennom realistiske estimater fremfor detaljerte timelister. ·       Norsk Friluftsliv ber komiteen sikre enklere og mer samordnede søknads- og                    rapporteringskrav på tvers av departementene, også for friluftslivsorganisasjonene.   3. Full og regelstyrt momskompensasjon – kap. 315 post 70 Regjeringen foreslår 3,25 milliarder kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2027, dette skal sikre full kompensasjon for godkjente søknader. Departementet varsler i budsjettet en utredning av en lovfestet ordning med regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen. Norsk Friluftsliv er skuffet over at regjeringen ikke følger opp stortingsvedtaket og innfører regelstyrt finansiering fra 2027, men det er positivt at regjeringen nå legger frem en prosess med et tydelig mål om å oppfylle Stortingets vedtak. En regelstyrt ordning vil gi organisasjonene større økonomisk forutsigbarhet og sikre at mer av ressursene kan brukes på aktivitet. ·       Norsk Friluftsliv ber om at komiteen påser at Stortingets vedtak om regelstyrte                momskompensasjonen iverksettes, uten at dette medfører innstramminger i hvilke          kostnader organisasjonene kan søke kompensasjon for.   4. Friluftslivets plass i den nye idrettsmeldingen Regjeringen har satt i gang arbeidet med ny idrettsmelding og Norsk Friluftsliv er bekymret for at den varslede idrettsmeldingen vil innebære en snevrere forståelse av fysisk aktivitet, der den organiserte idretten prioriteres på bekostning av friluftsliv og egenorganisert aktivitet. Friluftsliv er den mest utbredte formen for fysisk aktivitet i Norge. Skal regjeringen nå målet om fysisk aktivitet for alle, må idrettspolitikken også omfatte frivillig organisert friluftsliv og egenorganisert aktivitet, slik den gjør i dag. ·       Norsk Friluftsliv ber komiteen understreke at friluftslivet må få en tydelig plass i             den kommende idrettsmeldingen, både i de politiske målene og i de økonomiske             virkemidlene.   5. Reversering av kuttet i studieforbund på 37,2 millioner kroner. Frivillige organisasjoner er viktige arenaer for læring og ordningen med studieforbund gir direkte finansiering til opplæringsaktiviteter i regi av lag og foreninger over hele landet. Konsekvensene av kuttet vil bli at frivillige organisasjoner som organiserer kurs vil få lavere tilskudd. Dette rammer økonomien i frivillig sektor og er svært uheldig. ·       Norsk Friluftsliv ber komiteen reversere kuttet i studieforbundets støtte på 37,2                millioner   Avslutning De frivillige friluftslivsorganisasjonene bidrar til aktivitet, inkludering og fellesskap i hele landet. Skal regjeringen lykkes med målet om at alle skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, må også friluftslivsorganisasjonene få økonomiske virkemidler som står i forhold til forventningene. Med vennlig hilsen Norsk Friluftsliv
Stiftelsen Miljøfyrtårn · 15. oktober 2026Budsjettinnspill fra Stiftelsen Miljøfyrtårn
Dette innspillet kommenterer budsjettforslagets prioriteringer under forbrukerpolitikk. Forslagene vi presenterer må sees i lys av vedtatte endringer i markedsføringsloven m.v, herunder den positive innstrammingen i bruk av bærekraftsmerker. Om Stiftelsen Miljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn forvalter landets mest brukte sertifiseringsordning for tredjepartssertifisert miljøledelse. Vi ble stiftet av LO, NHO, Virke, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner i 2003. Miljøfyrtårn-sertifisering er også anerkjent av EU som tilsvarende ISO 14001, og oppfyller kravene til et bærekraftsmerke basert på en sertifiseringsordning i henhold til nye bestemmelser i forskrift om urimelig handelspraksis. Miljøfyrtårn sitt mandat er å legge til rette for at små og mellomstore virksomheter lykkes med miljøomstilling. I dag er nær 12 000 offentlige og private virksomheter sertifisert, og omkring halvparten er små bedrifter. Vi er en ideell stiftelse uten offentlige tilskudd. Bedriftens forutsetninger kan svekke forbrukerens mulighet til å velge bærekraft Proposisjonen fremsetter et mål om bærekraftige forbruksvalg. Bedriftenes arbeid med egen miljøpåvirkning påvirker forbrukerens mulighet til å ta miljøvennlige valg. Stortingsvedtaket om bruk av bærekraftsmerker, som tatt inn markedsføringsloven m.v., omfatter derfor miljøpåstander om de næringsdrivende. De strenge kravene til dokumentasjon av bærekraftspåstander kan være et fortrinn for bedrifter som driver seriøst miljøarbeid. Men dokumentasjonskravene legger en uproporsjonal byrde på små bedrifter fordi de har en relativt høyere kostnad ved å innføre anerkjente sertifiseringer. Dette anerkjenner Europakommisjonen i regelverket om forbrukervern i det grønne skiftet. Kommisjonen understreker at nasjonale myndigheter har et ansvar for å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan ta i bruk bærekraftsmerker som lever opp til regelverkets krav. Under programkategori 11.30 fastsetter departementet også et mål om velfungerende markeder som blant annet skal bidra til konkurranse på like vilkår. Forholdet mellom små og store bedrifters relative kostnad ved å dokumentere miljøpåstander skaper ulike vilkår. Stiftelsen Miljøfyrtårn savner en tydeligere oppfølging av myndighetenes ansvar for å legge til rette for de små og mellomstore bedriftene. Også mellom anerkjente merke- og sertifiseringsordninger kan det oppstå konkurranse. Konkurranse kan være bra, men offentlige tilskuddsordninger må unngå å være konkurransevridende til fordel for én anerkjent ordning. Det offentlige bør gå foran og selv etterspørre godkjente bærekraftsmerker Vi ser eksempler på at offentlige oppdragsgivere godtar sertifiseringer som ikke lever opp til markedsføringslovens krav til et bærekraftsmerke basert på en tredjepartssertifisering. Det bør ikke lenger godtas når loven trer i kraft i 2027. Med dette som bakgrunn anbefaler vi følgende merknader og forslag til fremlagt budsjett:   1)       Små og mellomstore bedrifters tilgang til bærekraftsmerker Komiteen viser til departementets omtale av velfungerende markeder og konkurranse på like vilkår under programkategori 11.30 Forbrukerpolitikk. Komiteen viser videre til vedtatt regelverk om forbrukervern i det grønne skiftet. Dette skjerper kravene til miljøpåstander, også om den næringsdrivende. Regelverket fremhever nasjonale myndigheters ansvar for å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får tilgang til anerkjente bærekraftsmerker. Komiteen merker seg at Miljøfyrtårn-sertifisering faller inn under definisjonen av et bærekraftsmerke basert på en sertifiseringsordning, og er særskilt tilpasset små og mellomstore virksomheter. Komiteen foreslår å øke kap. 865, post 70 med 2 millioner kroner i støtte til Stiftelsen Miljøfyrtårn, med mål om å lette tilgangen til anerkjent miljøsertifisering for små og mellomstore bedrifter. 2)       Bruk av sertifiseringer i offentlig innkjøp og tilskuddsforvaltning Komiteen viser til at offentlige anskaffelser og tilskuddsordninger kan bidra til å fremme bærekraftige forbruksvalg og velfungerende markeder. Komiteen ber regjeringen tilse at offentlige oppdragsgivere og tilskuddsforvaltere benytter bærekraftsmerker og -sertifiseringer som oppfyller kravene i regelverk om forbrukervern i det grønne skiftet. 3)       Departementets tilskuddsordninger Komiteen ber departementet tilse at tilskudd under programkategori 11.30, kap. 862 og kap. 865 ikke medfører konkurransevridning for tilskuddsmottakerne der disse er i markedskonkurranse med andre anerkjente bærekraftsmerker. Vi utdyper gjerne forslagene. Ta kontakt med Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt i Stiftelsen Miljøfyrtårn: [email protected] / 41419697
Foreningen INIO · 15. oktober 2026Arkiv er grunnlag for demokrati, beredskap og samt samfunnets digitale resiliens
Forvaltningen har ikke startet å hente ut gevinster fra ny arkivlov. Små organ mangler kapabilitet til å endre seg med ny lov og Nasjonalarkivet tilbyr svært lite oppdatert kunnskapsformidling gjennom elæring, webinar og veiledere og har plan om kun 6 tilsyn i statlige organ, ingen i kommunal sektor. Til tross for at man vet at utfordringene er enorme i kommunal sektor. Prioritering av skanning hos Nasjonalarkivet svekker digital dokumentasjonsforvaltning, som bør henge sammen med digital forvaltning. Foreningen INIO er landets største faglige interesseorganisasjon for informasjonsforvaltning og dokumentasjonsforvaltning i en digital forvaltning, stiftet 25. oktober 1961. Organisasjonen har om lag 800 medlemmer fra alle deler av landet og fra alle sektorer, både offentlig og privat. Både bedrifter, offentlige organ, organisasjoner og privatpersoner er medlemmer. Våre medlemmer jobber med og er spesielt opptatt av primærfunksjonen til dokumentasjon og arkiv og den rollen dokumentasjonsforvaltning og arkiv har som forutsetning for at virksomheter og politikere ivaretar sitt samfunnsansvar, driver effektivt, og etterlever kravene til etterrettelighet, etterprøvbarhet, åpenhet og personvern. Helhetlig informasjonsforvaltning danner også grunnlag for demokrati, beredskap og samfunnssikkerhet, samt en digital resiliens. Første januar i år fikk vi endelig en ny lov for dokumentasjon og arkiv og. Denne åpner opp for at forvaltningen kan ta i bruk andre løsninger enn tidligere for å ivareta dokumentasjon som skal forvaltes som arkiv. Dessverre oppfatter vi at forvaltningen enda ikke har hentet ut disse mulige gevinstene. Små organ mangler kompetanse og evne til å endre seg med ny lov og Nasjonalarkivet tilbyr svært lite oppdatert kunnskapsformidling. De ulike offentlige virksomhetene har behov for elæring, webinar og veiledere som setter dem i stand til å både forstå det funksjonelle regelverket vi nå har fått og til å utnytte det. Nasjonalarkivet på sin side får som resultat av teknologiutviklingen og deres oppdrag å ivareta historisk materiale, en stadig bredere og mer omfattende oppgave, uten at ressursene de tilføres øker tilsvarende. I årets budsjett er det fortsatt vektlegging av skanning som en måte å ivareta demokrati og beredskap. Vi vil nok en gang gjøre oppmerksom på at det ikke er skanning av avsluttede arkiv som er primærkilden til dette, dersom vi skal se utover beredskapsverdien i kultur. Vi mener prioritering av skanning hos Nasjonalarkivet svekker digital dokumentasjonsforvaltning, som bør henge sammen med digital forvaltning og foreslår å omdisponere midler fra skanning til tilsyns- og veiledningsvirksomheten hos Nasjonalarkivet. Da loven trådte i kraft var det flere av hjemlene til forskrifter der det ikke er utferdiget forskrifter. Nasjonalarkivet fikk i tildelingsbrevet for i år oppdrag å prioritere veiledningsmateriell og å fortløpende vurdere endringer i lovverket, og det ble vist til at det i høringen av arkivlova og arkivforskrifta kom innspill som det ikke var mulig å vurdere før ikrafttredelse og som krever nærmere utredning og ubenyttede hjemler ble nevnt. Det stod også at “Nasjonalarkivet skal innen 30. juni 2026 gi en oversikt over hvilke regelverksendringer som bør prioriteres og foreslå en plan for videre arbeid.” Vi oppfordrer komiteen til å be departementet om å følge opp dette overfor Nasjonalarkivet slik at en prioritering blir kjent. Det haster med å på plass en bestemmelse om lagring av arkiv utenfor Norge, også kjent som skylagring med servere utenfor Norge. Mens de ulike interessentene diskuterer strategi for nasjonal sky må offentlig forvaltning selv finne gode løsninger som er innenfor regelverket. Én bestemmelse er ikke trått i kraft i den nye loven, og det illustrer hvor galt det er at dette er en lov under KUD. Bestemmelsen om skylagring i arkivloven utredes fremdeles, og NSM, JD og DFD er styrende her fordi det i høyeste grad gjelder forholdet til internasjonale tek-giganter, sikkerhetspolitikk og effektivisering av forvaltningen. I mellomtiden uttaler Nasjonalarkivet at slik skylagring er lov så lenge så lenge det komplette og originale digitale arkivet til enhver tid også finnes fysisk i Norge.
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 15. oktober 2026Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill
Likestillings- og diskrimineringsombudet sender med dette sine innspill, og viser også til felles skriftlig innspill fra Voldsalliansen, og Nettverk for ungt innenforskap. Økt, langsiktig og forutsigbar finansiering av sivilt samfunn. Vi ber dere generelt være oppmerksomme på Regjeringens pågående omlegginger for sivilt samfunn. Disse medfører at vi går fra mindre og mer spesifikke tilskuddsordninger, til større sekkeposter og samleordninger. Endringene gjør det vanskelig å identifisere kutt, og skaper økt uforutsigbarhet for sivilsamfunnet. Det er også en generell tendens til at tilskuddene ikke prisjusteres år for år. Dermed blir det reelle kutt i ordningene. Vi må ta på alvor den tiden vi lever i, og anerkjenne at vi ser et internasjonalt rettighetsbacklash. Derfor mener vi det er økt behov for å styrke sivilt samfunn og deres viktige arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette er også en viktig del av beredskapsarbeidet vårt. Vi mener derfor at vi heller bør se en trend med økte tilskuddsmidler til frivillig sektor. Det er også særlig viktig at disse tilskuddene er langsiktige og forutsigbare, at det sikres tilskudd som kan brukes til drift av organisasjonene, samt at disse er flerårige. Det er viktig at organisasjonene får svar på tilskudd tidlig på året slik at man kan planlegge godt og skape forutsigbarhet, både blant ansatte og for aktivitetene. Økt støtte til kvinnebevegelsen og organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling: Kap 351. Post 70. Ombudet mener det er behov for økt støtte til kvinnebevegelsen, og til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling. Vi mener at man bør dele opp tilskuddsordningen Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner, til to tilskuddsordninger, en for familierelaterte organisasjoner og en for likestillingspolitiske organisasjoner. Dette for at særegenheten i arbeidet som gjøres at de ulike organisasjonene skal komme tydeligere frem. Dette knytter følger også opp Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030 der det står følgende: Gjennomgå tilskuddsordningene på likestillingsfeltet med sikte på å etablere mer treffsikre ordninger. Ombudet mener at begge tilskuddsordninger bør få økte tilskuddsmidler. Manglende satsning opp mot Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse (2026–2032): Kap. 352. Post 70, 71, 72 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til regjeringens nylig fremlagte Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse (2026–2032). Strategien beskriver sentrale barrierer for likestilling: Fordommer og negative holdninger begrenser samfunnsdeltakelsen, funksjonsnedsettelse forstås fortsatt ofte som et helseproblem fremfor et rettighetsspørsmål, og mangelfull universell utforming stenger mennesker ute. Regjeringen varsler med strategien en forsterket innsats for å møte disse utfordringene. Vår bekymring er at forslaget til statsbudsjett for 2027 i liten grad viser hvordan den varslede forsterkningen skal gjennomføres. Når regjeringen legger frem en ny strategi, bør det påfølgende statsbudsjettet synliggjøre hvilke prioriteringer strategien fører til, hvilke virkemidler som skal styrkes, og hvordan innsatsen skal finansieres. Ombudet viser til gjennomgang av Kapittel 352, og postene 70, 71 og 72, der bevilgningene øker nominelt, men uten at det fremgår en tydelig ny satsing som svarer på strategiens ambisjoner. På Post 71 skyldes hoveddelen av økningen at eksisterende midler til UnIKT flyttes fra Post 21. Dette endrer plasseringen av midlene, men gir ikke i seg selv større økonomisk handlingsrom til universell utforming. Videreføring og kostnadsjustering av eksisterende ordninger er nødvendig. Det må likevel skilles tydelig mellom å opprettholde aktivitet og å styrke innsatsen. Ombudet savner en samlet fremstilling av hvilke endringer under Kapittel 352 som faktisk skal gi bedre tilgjengelighet, større deltakelse og et mer effektivt vern mot diskriminering. Uten en slik sammenheng mellom strategi, tiltak og finansiering blir løftet om forsterket innsats vanskelig å etterprøve. I tillegg mener vi at: Budsjettet må legge grunnlag for en mer systematisk innsats for universell utforming av eksisterende bygg. Ombudet etterlyser derfor en forpliktende opptrappingsplan med prioriterte bygningskategorier, klare mål, tidsfrister og finansiering. Ombudet er bekymret for avstanden mellom de rettighetene CRPD fastsetter, og den konkrete oppfølgingen som synliggjøres i budsjettet. Konvensjonen må være en styrende ramme for prioriteringer og virkemidler. Ombudet ber komiteen etterspørre en konkret og finansiert oppfølging av strategien, der regjeringen bør redegjøre for hvilke tiltak som representerer en faktisk forsterkning av innsatsen, hvilke resultater som skal oppnås, og når disse skal foreligge. Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg: Kap 840. Post 60. Vi er glade for at det er gjort endringene i kriteriene for å søke fra denne tilskuddspotten, slik at tilskuddet kan brukes til nybygg. Vi mener at tilskuddsordningen må økes slik at det kan imøtekomme flere som har disse behovene, og foreslår som tidligere en dobling. Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten: Kap 846. Post 63. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en uvurderlig rolle i forebyggende arbeid på mange områder. Blant annet står det i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) at helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes både faglig og økonomisk. Vi er bekymret for at helsestasjon- og skolehelsetjenestens viktige og særegne rolle forsvinner når de blir flyttet inn i en stor og generell tilskuddsordning slik som Kommunalt førebyggingsprogram for barn og unge. Kutt til Kilden Kjønnsforskning: Kap. 351. Post 70. Vi ber dere om å være oppmerksomme på regjeringens plan om å legge ned Kilden kjønnsforskning og ber dere stoppe denne nedleggingen. Kilden har i snart 30 år hatt en sentral rolle i å samle, tilgjengeliggjøre og formidle forskningsbasert kunnskap om kjønn og likestilling. Senteret utgjør et viktig arbeid ved å fungere som et bindeledd mellom forskning, forvaltning, sivilsamfunn og offentlighet. Kildens formidlingsarbeid skiller seg fra forskningsinstitusjonenes primære oppgaver, og kan ikke uten videre erstattes av eksisterende fagmiljøer. I en tid preget av økende polarisering i spørsmål om kjønn og likestilling er det særlig viktig å sikre tilgang til uavhengig, nyansert og forskningsbasert kunnskap. Vi er svært bekymret for at en avvikling av Kilden risikerer å svekke både kunnskapsformidlingen og den nasjonale kompetansen på feltet. Vi viser videre til vårt innspill til Utdannings- og forskningskomiteen. Manglende fokus på bekjempelse av hatytringer Vi er positive til at regjeringen har planer om å lansere en strategi for hatytringer. Vi savner en utdyping og tydeliggjøring av hva dette arbeidet innebærer. Det må settes av konkrete midler til å bekjempe hatytringer. Ombudet har lenge etterlyst en forpliktende handlingsplan mot hat, hets og trakassering rettet mot funksjonshemmede. Et slikt arbeid må ha egne mål, konkrete tiltak, tydelig ansvarsplassering, tidsfrister og finansiering. En felles strategi som omfatter flere diskrimineringsgrunnlag, kan være en hensiktsmessig ramme. Forutsetningen er at funksjonshemmedes erfaringer og utsatthet får selvstendig oppmerksomhet og en konkret oppfølging. Vi er glade for at man spesifikt nevner LHBTI+. I juni 2026 overvåket ombudet kommentarfelt og så etter ytringer som kunne være i strid med straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Prosjektet endte med at ombudet anmeldte fire ytringer vi mente var så alvorlige og dehumaniserende at de var i strid med straffeloven § 185. Dette viser at hatytringer er et stort samfunnsproblem, som vi forventer tas tak i og bevilges penger til å bekjempe [1]. [1] Se mer på: https://ldo.no/blog/2026/06/23/anmelder-hatefulle-ytringer/
Rådet for psykisk helse · 15. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Familie- og kulturkomiteen
Rådet for psykisk helse er en ideell paraplyorganisasjon med 35 medlemsorganisasjoner som samler erfaring, interesseorganisasjoner og ulike fag- og profesjonsmiljøer innen psykisk helse. Sammen med våre medlemsorganisasjoner jobber vi for å fremme god psykisk helse i befolkningen gjennom kunnskapsutvikling og -formidling. Innspillet løfter fram fire områder vi mener bør prioriteres i det videre budsjettarbeidet: styrking av institusjonsbarnevernet, forebygging av ungdomskriminalitet, det nye kommunale forebyggingsprogrammet og oppfølging av opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Styrkingen av institusjonsbarnevernet (Kap. 855 – Statlig forvaltning av barnevernet) Vi støtter forslaget om å styrke institusjonsbarnevernet med 707 millioner. Av dette skal 507 millioner i hovedsak dekke økt etterspørsel og kostnader, mens 200 millioner skal styrke grunnkapasiteten gjennom flere institusjonsplasser. Dette er en viktig satsing for å sikre at barn som ikke kan bo hjemme, får et forsvarlig tilbud. Vi etterlyser samtidig en tydeligere vurdering av hvordan ressursene best kan brukes for å forebygge at barn og unge med sammensatte utfordringer ender i kriminalitet og fengsel. Kunnskapsgrunnlaget for satsingen mot ungdomskriminalitet viser at de aller fleste barna som havner i ungdomsfengsel, allerede har hatt tiltak i barnevernet. Når en plass i ungdomsfengsel koster rundt 10 millioner kroner årlig, bør vi stille spørsmål ved om en større satsing på institusjonsbarnevernet kunne gitt bedre forebyggende effekt. Det kunne også bidratt til å finansiere ambisjonen om mer robuste fagmiljøer, bedre oppfølging og færre flyttinger for sårbare barn. For barn som allerede har opplevd omsorgssvikt, vold eller gjentatte brudd i relasjoner, kan nye flyttinger innebære ytterligere belastninger. Styrkingen må derfor ikke bare måles i antall plasser, men også i kvaliteten på tilbudet, stabile fagmiljøer og kompetanse om psykisk helse, traumer og vold. Regjeringen foreslår også 45,6 millioner til lovendringer som skal gi barnevernsinstitusjonene bedre mulighet til å beskytte barn mot alvorlig kriminalitet og rekruttering til kriminelle miljøer. Vi anerkjenner behovet for slike beskyttelsestiltak, men understreker at økte kontrollmuligheter må følges av omsorg, medvirkning, relasjonsarbeid og nødvendig psykisk helsehjelp. Barn som har opplevd alvorlige belastninger, trenger mer enn kontroll for å få en tryggere og bedre utvikling. Forebygging: MST-team og én-til-én-oppfølging (Kap. 855, post 01 og kap. 846, post 62) Vi støtter regjeringens forslag om 8,5 millioner til etablering av et nytt MST-team. Vi har tidligere etterlyst økt tilgang til slike kunnskapsbaserte, familieorienterte tiltak. MST gir tett oppfølging av ungdom og familier i hjemmet og nærmiljøet, og FHI og Bufdir har dokumentasjon som sannsynliggjør ønsket effekt. Vi ønsker finansiering av nyere norske effektstudier og en bredere tiltaksutrulling dersom det viser seg at MST fortsatt reduserer alvorlig normbrytende atferd i møte med dagens utfordringer. Vi er videre positive til styrkingen av én-til-én-oppfølgingen med 9,3 millioner. Bevilgningen innebærer en økonomisk styrking av tilbudet i de ti kommunene som allerede omfattes av ordningen, og er ikke en geografisk utvidelse. I påvente av resultatene av Bufdirs følgeevaluering ønsker vi en vurdering av behovet for utrulling i flere kommuner dersom antatt effekt blir dokumentert innenfor perioden. Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminalitet har svært ofte vært utsatt for vold. Skal vi forebygge kriminalitet, holder det ikke med raskere reaksjoner og tettere kontroll. Vi må også forstå og behandle det som ligger bak atferden. Kommunalt forebyggingsprogram: Sikre målrettet innsats og tidlig hjelp (Kap. 846, post 63) Regjeringen foreslår å samle flere forebyggende tilskuddsordninger i et nytt kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, med en samlet ramme på om lag 1,025 milliarder kroner. Dette kan gi kommunene bedre muligheter til å se tiltak i sammenheng, styrke samarbeidet mellom tjenestene og tilpasse innsatsen til lokale behov. Samtidig innebærer programmet i stor grad en omlegging av eksisterende tilskudd, blant annet til foreldrestøtte og inkludering. Det er viktig at omleggingen ikke svekker etablerte fagmiljøer, kompetanse eller målrettede tiltak som allerede fungerer. Helsestasjonene må sikres en sentral rolle i forebyggingsarbeidet. Gjennom regelmessig kontakt med barn og foreldre fra svangerskap og barnets første leveår, har tjenesten en unik mulighet til å avdekke utfordringer og belastninger og gi støtte før problemer utvikles. I tråd med innspill fra 1001-alliansen understreker vi behovet for å sikre helsestasjonenes kapasitet og kompetanse, særlig innen psykisk helse under graviditet og etter fødsel. Omleggingen må ikke svekke dette viktige lavterskeltilbudet. Forebygging av vold og overgrep må fortsatt være en tydelig prioritering. Det er behov for å styrke tidlig hjelp og foreldrestøtte til utsatte familier og videreutvikle kunnskapsbaserte tiltak for barn og unge som viser tegn til alvorlige atferdsvansker, eller som står i fare for å utøve vold eller seksuelle krenkelser. Kommunene må ha nødvendig kompetanse til å avdekke og følge opp vold og overgrep, og samarbeidet med frivillige og ideelle organisasjoner må ivaretas. Større lokal handlefrihet må følges av tydelige krav til oppfølging og resultater. Vi ber komiteen sikre oversikt over at midlene brukes til formålet, hvilke barn og familier som får hjelp, og om tilbudene varierer mellom kommunene. Det er særlig viktig å følge utviklingen i helsestasjonenes kapasitet og kommunenes innsats mot vold og overgrep. Dersom omleggingen fører til svekket forebygging eller større geografiske forskjeller, må det settes inn nødvendige tiltak. Målet må være at flere barn og familier får tidlig og riktig hjelp, uavhengig av hvor de bor. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep må følges opp med konkrete tiltak Vi støtter ambisjonene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Samtidig er vi bekymret for framdriften. Ved inngangen til andre halvdel av planperioden var kun 32 av 122 tiltak gjennomført, mens 77 var under arbeid og 13 ennå ikke igangsatt. Skal opptrappingsplanen gi resultater, må den følges opp med nødvendige ressurser i statsbudsjettet. Det er særlig viktig å sikre kommunenes kapasitet og kompetanse til å forebygge, avdekke og følge opp vold og overgrep. Dette gjelder både tidlig hjelp til utsatte barn og familier og tiltak rettet mot barn og unge som står i fare for å utøve vold eller seksuelle krenkelser. Vi ber komiteen sikre at omleggingen til det nye kommunale forebyggingsprogrammet ikke svekker den målrettede innsatsen mot vold og overgrep, og at gjennomføringen av opptrappingsplanen gis nødvendig prioritet i budsjettet for 2027. Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, generalsekretær
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner · 15. oktober 2026Økt grunnstøtte gir mer aktivitet over hele landet
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en paraplyorganisasjon for 106 frivillige og demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner med om lag 750 000 medlemskap under 26 år. LNU takker for muligheten til å gi innspill til familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 1 S (2026–2027).  LNU ber Stortinget om følgende:  Vedta regjeringens forslag om å øke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene (BFD kap. 846, post 70) med 7 millioner kroner utover prisjustering.  Vedta full momskompensasjon på 3,25 milliarder kroner i 2027 og gjøre ordningen regelstyrt (KUD kap. 315, post 70).  Sikre at nye formål under spillemidlene til kultur ikke finansieres på bekostning av Frifond.      Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder et viktig gjennomslag for den unge frivilligheten: Den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene (BFD kap. 846, post 70) foreslås økt med 15 millioner kroner, til en samlet bevilgning på 211,4 millioner kroner i 2027. Det gir organisasjonene bedre mulighet til å opprettholde aktivitet, rekruttere flere og holde medlemskontingenter og deltakeravgifter nede. LNU er svært glade for økningen etter flere år uten en reell styrking av ordningen.  LNU er også fornøyde med at regjeringen har budsjettert med full momskompensasjon i 2027 (KUD kap. 315, post 70). Full kompensasjon må likevel sikres gjennom en regelstyrt ordning. Stortinget har bedt regjeringen følge opp dette, men budsjettforslaget inneholder ingen slik regelstyring. Uten en varig rettighetsfesting må frivilligheten fortsatt vente på årlige budsjettvedtak for å vite om kostnadene blir fullt kompensert.  Styrket grunnstøtte gir mer aktivitet i trygge fellesskap i hele landet (BFD kap. 846, post 70)  Barne- og ungdomsorganisasjonene er demokratiske møteplasser der barn og unge får følge egne interesser, oppleve mestring og fellesskap og påvirke sin egen hverdag. Enten de er med i speideren, korps, livssynsarbeid eller samfunnspolitisk aktivitet, får de erfaring med demokrati i praksis.  Mange organisasjoner arbeider fortsatt med å bygge opp igjen aktivitet og deltakelse etter pandemien, samtidig som ungt utenforskap er en vedvarende utfordring. Skal fellesskapene styrkes over hele landet, må organisasjonene ha ressurser til å rekruttere nye deltakere og invitere tilbake dem som har falt fra.  Grunnstøtten er frivillighetens viktigste driftsmidler og dekker blant annet lokaler, strøm, ansatte, møter, aktivitet og utstyr. Når kostnadene øker, må alternativet ellers bli høyere kontingenter og deltakeravgifter eller redusert aktivitet. Regjeringens foreslåtte økning er derfor et målrettet tiltak for å sikre at flere får mulighet til å ha meningsfulle fritidstilbud.     Forutsigbare rammer for frivilligheten  Momskompensasjonsordningen er en avgjørende rammebetingelse for barne- og ungdomsorganisasjonene. Ordningen gjør at organisasjonene kan bruke mer av midlene på aktivitet for barn og unge, fremfor å dekke merverdiavgift på frivillig innsats. LNU ber derfor Stortinget følge opp vedtaket om regelstyring av momskompensasjonen, slik at full kompensasjon gjøres varig og forutsigbar for frivilligheten.  Forutsigbarhet er også avgjørende for Frifond, som finansieres gjennom spillemidlene til kulturformål og skaper lokal aktivitet for barn og unge over hele landet. I 2026 ble 220 millioner kroner fordelt til Frifond, mens den samlede potten til kulturformål var 1 157,5 millioner kroner. Fordelingen for 2027 er ennå ikke fastsatt. Når færre formål finansieres over statsbudsjettet og flere formål skal finansieres over spillemidlene, øker usikkerheten for Frifond og andre formål i tippenøkkelen. Nye formål må derfor ikke finansieres på bekostning av Frifond.
UNICEF Norge · 15. oktober 2026UNICEF Norges budsjettinnspill
UNICEF Norges innspill til familie- og kulturkomiteens budsjetthøring for statsbudsjettet 2027  UNICEF Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2027. UNICEF har et særlig mandat fra FN til å følge opp statenes arbeid med FNs barnekonvensjon. Vi er til stede i mer enn 190 land og kan bidra med mye erfaring fra arbeid med barns rettigheter. Innspillet omhandler FNs barnekomités anbefalinger til Norge om utjevning av kommunale forskjeller for barn og tiltak mot familiefattigdom.   Familiefattigdom   FNs barnekonvensjon artikkel 27 forpliktet Norge til å gi barn «en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling». Staten skal i offentlige budsjetter «treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon», ref. Barnekonvensjonen artikkel 4, tilsvarende i Grunnloven § 104 siste ledd “Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. Dette innebærer en plikt til å strekke seg lagt innenfor sine ressurser for å sikre barns utvikling og trygghet. Videre krever Grunnloven og FNs barnekonvensjon artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker. I dette ligger også en utredningsplikt som nå også er fastsatt i Statens utredningsinstruks.  Kravet om å vurdere barnets beste omfatter også budsjettprosesser.   Barnetrygden er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene for å redusere familiefattigdom. Den universelle barnetrygden fungerer som et viktig og helt nødvendig sikkerhetsnett og et effektivt virkemiddel for å løfte barnefamilier ut av fattigdom. De siste årene har vi sett at når barnetrygden blir styrket, så har andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt sunket. SSB mener det er nærliggende å peke på økningen av barnetrygdsatsene som årsak til nedgangen, noe som viser at tiltaket har en direkte positiv effekt.   UNICEF Norge er skuffet over at nivået ikke er foreslått prisjustert. Når kostnadene øker, uten at barnetrygden følger etter, innebærer det i praksis et kutt som rammer familier med dårligst råd. Vi ber derfor Stortinget om å øke barnetrygden minst tilsvarende estimert prisvekst. Framover bør barnetrygden knyttes til grunnbeløpet i folketrygden for å sikre fremtidig vekst.  Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt er nesten 10 prosent. Enslige forsørgere er spesielt utsatt. Barn som vokser opp i fattige familier har større risiko enn andre barn for å ha dårligere levekår og livskvalitet.  Færre barn fra fattige familier deltar i idrett, de gjør det i gjennomsnitt dårligere på skolen og det er høyere forekomst av barn som føler at de ikke passer inn blant de andre barna på skolen. På lengre sikt ser vi at familiefattigdom går i arv. Flere som har vokst opp i fattige familier står utenfor arbeidslivet når de blir voksne, i tillegg til at flere opplever langvarige helseproblemer.   UNICEF Norge ber Stortinget:    Øke barnetrygden for alle barn mellom 0-18 år. Økningen må minst tilsvare prisstigningen. Posten må dermed økes med minst 811 millioner i 2027 (BFD kap. 845, post 70).    Sikre at barnetrygden hvert år justeres i takt med grunnbeløpet (G) i folketrygden. Lovendringen må inn i barnetrygdloven § 10 og i folketrygdloven.   FNs barnekomités anbefalinger om utjevning av lokale forskjeller   Når FNs barnekomité hvert femte år gjennomgår status for barns rettigheter i Norge utarbeider de anbefalinger til hvordan staten bør følge opp. Disse merknadene er det viktig at familie- og kulturkomiteen kjenner og følger opp regjeringens innsats. Barnekomiteen har gjentatte ganger - senest i 2025 – uttrykt bekymring for geografiske forskjeller i barns oppvekstsvilkår i Norge. Norske myndigheter oppfordres til å iverksette målrettede tiltak som kan redusere ulikhetene slik at alle barn får oppfylt sine rettigheter.   UNICEF Norge gjennomfører kommuneanalysen basert på tall rapportert i Kostra for å identifisere og belyse geografiske forskjeller i hvordan barns rettigheter ivaretas i kommunene.  Analysen fra 2025 viser at norske kommuner i snitt oppfyller kun 59 prosent av lovpålagte tjenester til barn. Det avdekkes også store forskjeller, med 30 prosentpoeng mellom kommunene. UNICEF har snakket med ungdom om funnene i rapporten. De er særlig opptatte av helsetjenester og flere opplever helsetilbudene som lite tilgjengelige og dårlig tilpasset deres behov. UNICEF Norge spiller inn dette til kommunal- og distriktsdepartementets proposisjon, men mener det er viktig at familie- og kulturkomiteen er kjent med merknadene fra FN og bidrar til å styrke relevante poster i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.   Barnekomiteen er positive til den norske åpenhetsloven, men anbefaler at den utvides til også å omfatte fremtidig miljøskade. UNICEF Norge ber Stortinget sikre tilstrekkelig kapasitet til at loven håndheves.   UNICEF Norge ber Stortinget:    Styrke tilskuddet til utvikling i kommunene med 60 millioner (BFD kap. 846, post 62)  Styrke den tverrsektorielle tilskuddsordningen for kommunens forebyggende arbeid for barn og unge med 50 millioner (BFD kap. 846, post 63)   Styrke bevilgningen til Forbrukertilsynet med 20 millioner og øremerke disse midlene til arbeidet med å veilede og føre tilsyn med åpenhetsloven og markedsføringsloven, samt tilsynet med forbrukervernet til barn i digitale medier (BFD kap. 868)
Actis - Rusfeltets Samarbeidsorgan · 15. oktober 2026Actis, budsjettinnspill familie- og kulturkomiteen
Budsjetthøring Familie- og kulturkomiteen  Actis er en paraplyorganisasjon som arbeider for å forebygge skader relatert til alkohol, narkotika og pengespill. Våre 38 medlemmer jobber bredt på feltet med blant annet forebygging, barn og unge, behandling, ettervern og pårørendearbeid. Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill til statsbudsjettet.  Barne- og familiedepartementet  Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (kap 846, post 63)  Actis mener:  Helsestasjon- og skolehelsetjenesten må tilbake til egen tilskuddsordning og sikres statlig finansiering på 500 mill. kr. Treårig søknadsperiode må realiseres fortest mulig.    Denne relativt nye ordningen kombinere ulike tilskuddsordninger til et forebyggingsprogram. Bl.a. inngår midler til fritidsklubber og helsestasjon- og skolehelsetjenesten i potten. Vi ser dessverre at ordningen ikke treffer mange av sine tiltenkte målgrupper, og ikke fungerer etter sin intensjon. Dette gjelder både helsesykepleiere og fritidsklubber. For helsesykepleierne er dette særlig kritisk. Dagens ordning har flere problemer;  For lite midler  Overdreven byråkratisering  Kommunene kan kun sende inn én søknad  For 2026 var søknadsfristen så sent som mai og tilsvarende sen innvilgelse av midler.   Etter innvilgelse skal midlene fordeles internt i kommunen. Dette fører til at pengene mange steder ikke blir utbetalt til formålet før svært sent på året, med de konsekvensene dette får for oppgavene og de ansatte som til slutt skal motta midlene.     Økningen i denne posten i statsbudsjettet 2027 kommer i sin helhet av innlemmelse av andre tilskuddsordninger og prisjustering. Actis ser på det som utfordrende at kommunene i en stram kommuneøkonomi kan prioritere bort oppgaver som vi vet treffer godt i forebyggingsarbeidet, så lenge de ikke er lovpålagt. Gode fritidstilbud og fritidsklubber blir taperne i kampen om kroner.     Det er også et paradoks at kommunene må søke midler for å finansiere sine lovpålagte oppgaver, herunder skolehelsetjenesten og helsesykepleiere. Actis ber derfor om at skolehelsetjenesten blir flyttet ut av posten Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, og heller får et eget øremerket tilskudd under budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.    Krisesenter til personer i aktiv rus  Actis mener:  Økning til 27 mill. på kap 840, post 60 Tilskudd for oppgradering av krisesenterbygg.   Økning til 41 mill. i søkbare midler på tilskuddsordningen «Tilskudd til tiltak mot vold og overgrep» under kap 840, post 70.    Kvinner i aktiv rus er blant de mest voldsutsatte i vårt samfunn og de blir oftest avvist ved ordinære krisesentre. Statistikken fra Bufdir viser en negativ utvikling: antallet sentre som sier nei til å ta imot denne gruppen går oppover. For kvinner har antallet krisesentre som sier ja gått ned fra 12 i 2021 til 9 i 2025. For menn sier bare seks krisesentre uforbeholdent ja til å ta imot personer med kjent rusproblematikk, en nedgang fra ni i 2022. Dette er et alvorlig brudd på rettssikkerheten til personer med rusmiddelavhengighet. Alle har rett til vern mot vold.     Både tilskuddsordningen for oppgradering av krisesenterbygg og tilskuddsordningen for tiltak mot vold og overgrep har betydelig oversøking. I 2025 fikk kun seks av 15 kommuner tilskuddene de søkte på under post 70. På post 60 fikk halvparten av godkjente søkere avslag. Actis ber på bakgrunn av dette om en økning i tilskuddspottene.      Kulturdepartementet:  Kamp mot pengespillavhengighet, særlig blant barn og unge  Actis mener:     Økte midler til Lotteritilsynet med 5 mill.    Utestengelse av ulovlige pengespillaktører er en krevende oppgave ettersom aktørene gjerne finner nye smutthull. Kynisk betting i prediksjonsmarkeder har ikke minst også funnet sin vei inn i det norske markedet og bør utestenges. Lotteritilsynet trenger tilstrekkelig med midler for håndheving av lovverket samt tilsyn og ettergåelse av en spekulativ industri.    Barn og unge møter daglig pengespillelementer i sine hverdagsaktiviteter, særlig i gaming. Norsk Tipping ser en utvikling der de unge som er gamle nok til å spille kasino er ferdig opplærte gamblere. I tillegg ser vi at flere oppsøker streaming av pengespill da skillet mellom gaming og gambling blir mindre. Vi er glad for at regjeringen har signalisert behovet for å regulerer lootbokser og andre pengespillelementer som barn og unge møter i gaming. Men det er vesentlig at det kommer ekstra midler til å håndheve dette regelverket.     Regelstyrt momskompensasjon  Actis setter pris på at midlene til momskompensasjon økes, men vi etterlyser fortsatt en faktisk regelstyring av ordningen i tråd med Stortingets vedtak. Dette vil sikre den forutsigbarheten frivilligheten trenger for å sikre ansvarlig drift, som ikke avhenger av Stortingets bevilgning til momskompensasjon.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening · 15. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (heretter NFFO) er en medlemsorganisasjon og fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa for alle aldersgrupper. Vi har i underkant av 4 800 medlemmer, og ble grunnlagt i 1978. NFFO jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur.     NFFO takker for muligheten til å få komme på høring, og har følgende innspill til familie- og kulturkomiteen hva gjelder statsbudsjettet 2027.   Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger post 71 Vederlagsordninger mv.  I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket i oppdrag å undersøke om trening med beskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til dem som har skapt og utgitt innholdet.     I statsbudsjettet 2026 ble det bevilget 45 mill. kroner til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å trene språkmodeller på aviser under opphavsrett.  Denne ligger inne i budsjettforslaget med 46 mill. kr i 2027, men her er ingen sum til litteraturen som hele feltet forventet. Bøkene tilfører noe annet enn aviser og journalistikk: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon.     Kopinor har på vegne av rettighetsorganisasjonene framforhandlet en avtale om bokinnhold med Nasjonalbiblioteket, og det har vært en lang prosess. Partene ble enige til slutt, men avtalen er ikke endelig før finanseringen er på plass. NFFO er urolige for at partene skal trekke seg om ikke denne avtalen blir effektuert nå.     Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 45 millioner til trening av språkmodellene til Nasjonalbiblioteket på bokinnhold for å heve kvaliteten på språkmodellene, styrke utviklingen av norsk språk og kunnskap, og sikre nyskapning gjennom å kompensere rettighetshaverne.  Kap 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk  Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Opphaverne får økonomisk kompensasjon gjennom et årlig tilskudd i statsbudsjettet, som fordeles individuelt. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye opphavergrupper, til litterære og visuelle verk.     Norwaco, som NFFO er medlem av, har i sine søknader til departementet gjort rede for at det strider mot intensjonen ved utvidelse av kompensasjonsordningen hvis utvidelsen ikke fører til økt økonomisk kompensasjon. Heller ikke årets budsjettforslag har tatt hensyn til dette. I praksis betyr det lavere kompensasjon per kopierte verk. For 2027 er heller ikke kompensasjonen prisjustert, og det har den ikke vært siden 2025.    Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20 prosent økning til de nye verkskategoriene.   Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kompensasjon til kopiering til privat bruk for 2027 prisjusteres.  Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at det opprettes en kollektiv kompensasjonsordning for privatkopiering av litterære verk.  Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m. post 55 Norsk kulturfond  Kulturrådet kjøper hvert år inn nye bøker som blir sendt ut til alle landets folkebibliotek. Innkjøpsordningene gjør at borgerne over hele landet har tilgang til nye bøker av høy kvalitet, og de styrker bredden og mangfoldet i litteraturen og lesningen.     I budsjettforslaget foreslås det en økning på seks mill. kroner til innkjøpsordningene, og NFFO håper at Kulturrådet vil prioritere innkjøpsordningene for sakprosabøker, som alle er underfinansierte. Ordningen for ny norsk sakprosa for voksne hadde i fjor budsjett til å kjøpe inn bare 36 prosent av bøkene som ble påmeldt, som betyr at svært mange bøker av høy kvalitet faller utenfor. Sakprosasjangeren er grobunn for ny kunnskap, diskusjoner og kritisk refleksjon, og fremmer demokratiet i en tid der fakta blir satt på prøve.    Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om øremerking til innkjøpsordningene for sakprosa i henhold til Kulturrådets budsjettinnspill for Norsk kulturfond 2027:   65,5 mill. kroner til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne.  5,5 mill. kroner til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn og unge.  19 mill. kroner til innkjøpsordningen for oversatt litteratur.        Med vennlig hilsen  Cathrine Sandnes  Generalsekretær
Redd Barna · 15. oktober 2026Redd Barna
Barne- og ungdomsorganisasjonene Redd Barna støtter forslaget om å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 7 millioner kroner. Disse midlene vil gi dem større mulighet til å skape aktivitet og gode fellesskap for enda flere barn og unge (BFD kap. 846 post).  Vi viser også til innspillet fra Press Redd Barna Ungdom, som påpeker at en aldersgrense i sosiale medier kan svekke frivillige organisasjoners evne til å nå og rekruttere ungdom. Press Redd Barna Ungdom etterlyser midler til egne plattformer for barne- og ungdomsfrivilligheten, støtte til skolebesøk, og tiltak som fremmer unges tilgang til og bruk av redaktørstyrte medier. Redd Barna støtter disse anbefalingene.   Styrk tilskuddordningen Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge I statsbudsjettet for 2026 ble kommunenes forebyggende tilskudd samlet i en felles pott på 520 millioner kroner, inkludert 472 millioner kroner fra tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2027 foreslås flere ordninger slått sammen i samme pott. Redd Barna er bekymret for at dette kan svekke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som når alle barn og familier. Tjenesten har en nøkkelrolle i å forebygge og avdekke vold og overgrep, fremme seksuell helse og tilby lavterskel støtte og veiledning. Når flere formål skal finansieres uten økning i midlene, øker risikoen for at disse viktige tjenestene nedprioriteres.  Bekymringen forsterkes av at kommunene i 2025 søkte om over én milliard kroner fra tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og 4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner var finansiert gjennom tilskuddsmidler. Erfaringer fra kommunene viser også at den nye ordningen gir økt administrasjon, mindre forutsigbarhet og forsinkelser i fordelingen av midler. Redd Barna anbefaler: At tilskuddsordningen for kommunalt forebyggingsarbeid må styrkes betydelig, og at midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør øremerkes (kap. 846, post 63).   Voldsforebygging og beskyttelse av utsatte barn Redd Barna mener opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner må følges opp med konkrete bevilgninger dersom målene skal nås. Omfanget av vold mot barn er fortsatt høyt, samtidig som færre bekymringsmeldinger kommer fra sentrale tjenester som møter de yngste barna. Det er behov for et nasjonalt kompetanseløft om vold, seksualitet og seksuelle overgrep for ansatte i skoler, barnehager og helsestasjoner, slik at flere barn kan få riktig hjelp til riktig tid. Dette er særlig viktig for de minste barna, når vi vet hvor avgjørende de første 1001 dagene, tiden gjennom svangerskapet til og med barnet fyller to år, er for barnets helse, utvikling og livskvalitet.   For å sikre reell opptrapping av arbeidet mot vold og overgrep må også de frivillige organisasjonenes innsats og hjelpetilbudene til utsatte barn styrkes. Tilskuddsordningen for tiltak mot vold og overgrep er kraftig underfinansiert og gir i dag begrenset rom for nye og langsiktige tiltak. Samtidig viser søknadstallene for tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg et stort udekket behov i kommunene. Gode fysiske rammer er en forutsetning for at krisesentrene skal kunne ivareta barns behov og oppfylle kravene i den nye krisesenterloven. Redd Barna anbefaler: Bevilge 50 millioner kroner til kompetansehevende tiltak om seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn for ansatte i tjenester som møter barn (kap. 840, post 21). Øke tilskuddsordningen Tiltak mot vold og overgrep til totalt 20 millioner kroner og åpne for flere flerårige prosjekter (kap. 840, post 70). Øke tilskuddsordningen til oppgradering av krisesenterbygg med 40 millioner kroner (kap. 840, post 60).   Oppfølging av anmodningsvedtak 788 om symbolspråk (ASK) inn i språkloven Regjeringen foreslår for andre år på rad å oppheve anmodningsvedtaket om å innlemme symbolspråk i språkloven. Dette er Redd Barna svært kritiske til. Vi viser til innspill fra CP-foreningen, Isaac Norge, NFU, Autismeforeningen, HBF og Løvemammaene. Alle barn har etter FNs barnekonvensjon den samme retten til ytringsfrihet og til å uttrykke sine synspunkter og bli hørt i saker som berører dem. Barns rett til å ytre seg og bli hørt forutsetter tilgang til språk, og barn som helt eller delvis mangler talespråk møter i dag særlige barrierer i sin rett til medvirkning. Redd Barna anbefaler: At komiteen innstiller på å opprettholde anmodningsvedtak 788.   Få slutt på diskriminering av enslige mindreårige asylsøkere   Redd Barna er skuffet over at regjeringen nok en gang ikke legger opp til en overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere i statsbudsjettet for 2027, til tross for at det er stortingsflertall for en slik endring. I en årrekke har FN kritisert Norge for å gi mindreårige asylsøkere på mottak et dårlige omsorgstilbud enn andre barn i Norge. [1] Fafos rapport fra 2026 bekrefter at barn i mottak fortsatt har svakere rettigheter, lavere bemanning og et omsorgstilbud med færre kvalitetskrav enn barn under barnevernets omsorg.[2] Et godt omsorgstilbud fra den første fasen i Norge kan også forebygge psykiske utfordringer og andre oppfølgingsbehov seinere. Det vil kunne forebygge utenforskap og kriminalitet. Regjeringen foreslår tvert imot å redusere bevilgningen til omsorgssentrene for enslige mindreårige under 15 år med 60,2 millioner kroner i 2027, etter at kapasiteten allerede ble redusert i 2026. Redd Barna mener eksisterende kapasitet bør brukes til å inkludere 15-åringer i omsorgstilbudet. Det er i dag kun 13 enslige mindreårige på 15 år på mottak. Redd Barna anbefaler: At omsorgsansvaret for enslige mindreårige på 15 år overføres til barnevernet fra 2027, og at det samtidig gjøres nødvendige forberedelsene for å overføre omsorgsansvaret til barnevernet fra 2028 (JD Kap 490 post 21og BFD Kap 856, post 01 og 22)   En forutsigbar og styrket barnetrygd Barnetrygden er et av de mest treffsikre virkemidlene for å redusere familiefattigdom. Regjeringen viser selv til at økt barnetrygd de siste årene har bidratt til færre barn i familier med vedvarende lavinntekt.[3] OECD viser samtidig at barnetrygd og andre kontantytelser til barnefamilier i gjennomsnitt reduserer risikoen for familiefattigdom med 10,6 prosentpoeng i EU-landene.[4] Likevel foreslår regjeringen å videreføre barnetrygdsatsene uendret i 2027, samtidig som prisene forventes å øke med 2,7 prosent.[5] Det innebærer i praksis et realverdikutt i barnetrygden. Dette rammer særlig familiene som allerede har minst. Redd Barna mener det er på høy tid å lovfeste automatisk årlig prisjustering av barnetrygden. Uten en slik ordning risikerer vi at barnetrygden gradvis mister sin verdi, slik vi erfarte gjennom flere tiår uten økning.[6] FNs barnekomité anbefalte i 2025 Norge å innføre automatisk justering av barnetrygden i tråd med pris- og lønnsveksten. [7] Lovfesting vil sikre at barnetrygden beholder sin verdi og gi familier større økonomisk forutsigbarhet. Redd Barna ber komiteen om å: Øke barnetrygden for alle barn tilsvarende anslått prisvekst for 2027, og øke bevilgningen med om lag 0,8 milliarder kroner (kap. 845, post 70). Be regjeringen fremme forslag om å lovfeste automatisk årlig prisjustering av barnetrygden i barnetrygdloven § 10, slik at satsene justeres i takt med prisveksten hvert år. [1] CRC/C/15/Add.263, avsnitt 41, og CRC/C/NOR/CO/4, avsnitt 51, CRC/C/NOR/CO/5-6, avsnitt 32 g) og 31 d, CCPR/C/NOR/CO/7, avsnitt 31. CAT/C/NOR/CO/8, avsnitt 26, og CERD/C/NOR/CO/23-24 avsnitt 28 b) CESCR/E/C.12/NOR/CO/6, avsnitt 29 [2] Fafo (2026) https://www.fafo.no/images/pub/2026/20958.pdf [3] BFD (2026). Prop. 1 S (2026–2027), programkategori 11.10 Familie og oppvekst, omtale av barnetrygd og kap. 845, post 70. [4] OECD (2026). Spending Better for Children through Social Policy. [5] Finansdepartementet (2026). Meld. St. 1 (2026–2027), Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 5.18. [6] Lovdata. Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10. [7] CRC/C/NOR/CO/7, punkt 31 (c).
Norges Kristne Råd · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Kristne råd til kap. 881, post 77 og 78
Familie- og kulturkomitéen Stortinget   Oslo, 14.10.2026   Innspillsdokument til behandlingen av statsbudsjettet   Norges Kristne Råd (NKR) er paraplyorganisasjon for 26 kirker og trossamfunn, og er en viktig aktør og dialogpartner både for det offentlige Norge og andre samfunnsaktører.  Norges Kristne Råd vil i anledning høring av statsbudsjettet trekke fram følgende punkter:   Statsbudsjettet kap. 881, post 78 (Dialogaktører): Norges Kristne Råd får i budsjettforslaget videreført indeksregulert driftstilskudd, kr. 5.800.000. Vår søknad til Barne- og familiedepartementet beløp seg til kr. 7.000.000. Vi ber komitéen endre tildelingen tilsvarende søknadsbeløpet.  Våre viktigste argumenter for økningen er: ·        Økt satsing på ungdom og økumenikk. NKR Ung ble opprettet i 2025, og vi trapper opp arbeidet gjennom 2026 og 2027. Imidlertid ser vi at arbeidet krever ansattressurser. Et indeksregulert tilskudd vil ikke åpne for dette. ·        Styrke arbeidet mot kristennasjonalisme og fragmentering av samfunnet. Med et stadig høyere trykk mot etablerte samfunnsinstitusjoner er det viktig at kirkene forstår sin plass i samfunnsveven og hvordan man kan arbeide for å motstå krefter som ønsker å rive ned sentrale komponenter i et moderne demokrati. ·        Styrke veiledningstjeneste for migrantkirker. Særlig etter ikrafttredelse av ny trossamfunnslov i 2021 ser vi behovet for en styrket veiledning i rapportering, medlemsregistrering og generell organisasjonsdrift, spesielt for migrantkirkene. Dette er tid- og ressurskrevende arbeid, og krever en personellmessig styrking. ·        Øke kapasitet i politiske saker. Med stadig flere kompliserte politiske saker krever det ressurser for å kunne bidra med kunnskap, erfaring og innspill både internt og i forhold til beslutningstagere. En styrking av driftstilskuddet ville øke vår kapasitet til å følge opp og bidra i den politiske diskursen.   Statsbudsjettet kap. 881, post 77 (Nasjonaljubileet): Tildelingen lyder: 300 000 kroner til Norges Kristne Råd til seminar, foredrag og fagsamtalar knytte til tema «Kristendom i 1000 år» og «Tro i 1000 år».  Søknadsbeløpet var på kr 600.000.  Vi gjengir her hovedkomponentene i prosjektbeskrivelsen for 2027:  Prosjektet «10 Bibelfortellinger» er et av «Kristendom i 1000 år» sine spor og satsingsområder for hele jubileumsperioden fram til 2027. Med denne satsningen ønsker vi å øke kjennskapen og kunnskapen i den norske befolkningen om noen sentrale fortellinger som har formet Norge. Norge bygger på et felles verdigrunnlag som slik det er uttrykt i grunnloven, er hentet fra den kristne og humanistiske arv. De utvalgte bibelfortellingene kan bidra til forståelse og gjenkjennelse av motiver i kunst og kultur, skape verdisamtaler om fortid, nåtid og fremtid, og fremme verdibasert engasjement, initiativ og samarbeid. Vi er allerede i gang med prosjektet og har fått flere gode navn med oss, deriblant Henrik Syse, biskop Erik Varden, biskop Sunniva Gylver og skuespiller Svein Tindberg. Med lavere tilskudd vil arbeidet med dette prosjektet stanse opp. Det er uheldig at vi det ene året får tilskudd til et forprosjekt (200 000 i 2026), noe vi forsto som en oppmuntring til å gå videre med dette prosjektet, men så ikke får fornyet støtte til å fortsette arbeidet.   Fag- og verdisamtaler og økumeniske gudstjenester og samlinger knyttet til jubileumsstafettens årstema «Tilhørighet» Vi er i gang med en serie samtaler på Litteraturhuset som også har fått støtte fra Fritt Ord, disse samtalene følger de årlige temaene for nasjonaljubileet. I tillegg til at Norge har et samisk urfolk, rommer samfunnet også flere nasjonale minoriteter og migranter fra alle verdenshjørner. Hvordan kan kristne verdier og vår kristne arv brukes for å skape inkludering, forsoning og tilhørighet fremfor ekskludering og splittelse i et mangfoldig og sekulært samfunn? I 2027 vil vi skape samtalearenaer rundt sentrale verdier i kristendommen knyttet til samhold og tilhørighet. Vi vil sette søkelys på tema tilhørighet gjennom samarbeid med livssyns- og samfunnsaktører, gjennom å arrangere og legge til rette for fag- og verdisamtaler, og gjennom økumeniske samlinger og markeringer.  Det norske kirkelandskapet er helt avgjørende for mange minoriteters og migranters følelse av tilhørighet i det norske samfunnet. Den jobben norske kirkesamfunn gjør for å fremme tilhørighet, integrering og dialog kan ikke overvurderes. Svært mange minoriteter føler seg ivaretatt av og hjemme i sine kirkesamfunn, til tross for at de ikke nødvendigvis føler seg ivaretatt av og hjemme i det norske storsamfunnet. NKRs arbeid på tvers av kirkesamfunnene, med seminarer, fagsamtaler og økumeniske gudstjenester er helt sentralt i den norske økumenikken. Med reduserte midler vil vi ikke ha muligheten til å gjennomføre like mye som planlagt.  Norges Kristne Råds medlemskirker er landsdekkende, og vårt engasjement er ikke knyttet til en spesiell by eller sted. Vi ser av listen av mottakere at mange har fått midler til lokale arrangementer, men for NKR er det viktig at våre tiltak har et landsomfattende omfang. Det er viktig for NKR å være til stede for alle i hele Norge, ikke bare i sentrale deler av landet. Det er imidlertid kostbart, og blir vanskelig med reduserte midler.  I 2026 har NKR organisert to store arrangementer, ett i Sarpsborg og ett i Gjesvær. Med færre midler vil vi ikke kunne arrangere de planlagte jubileumsarrangementene i tillegg til tusenårssamtalene.   For Norges Kristne Råd Henrik Erhard Hermansen (s) Generalsekretær
Skeivt kristent nettverk · 15. oktober 2026Styrk innsatsen for kjønns- og seksualitetsmangfold, kap. 351, post 72 med 5 millioner kroner
Skeivt kristent nettverk (SKN) ber Stortinget øke bevilgningen til kjønns- og seksualitetsmangfold under kapittel 351, post 72 med 5 millioner kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Økningen bør gå til å styrke Bufdirs tilskuddsordning for organisasjoner og aktiviteter som arbeider for aksept, trygghet og bedre levekår for skeive, med særlig vekt på driftstilskudd. Regjeringen foreslår en bevilgning på 45,5 mill., en nominell økning på 3,2 % fra 2026. Samtidig erkjenner man at den positive utviklingen i befolkningens holdninger til skeive har stoppet opp, og at holdningene til transpersoner og kjønnsmangfold er blitt mer polariserte. Skal regjeringens mål om bedre livskvalitet, styrkede rettigheter og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold nås, må ambisjonene følges opp med tilstrekkelige ressurser. Holdningsutviklingen viser at arbeidet må styrkes Opinions undersøkelse Befolkningens holdninger til LHBT+-personer, gjennomført på oppdrag fra Bufdir i 2026, viser at et flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile. Den positive utviklingen som har funnet sted over flere tiår, har imidlertid stoppet opp siden forrige undersøkelse i 2022. Samtidig har holdningene til transpersoner og kjønnsmangfold blitt mer polariserte. Dette understreker at fremskritt ikke kan tas for gitt. Juridiske rettigheter alene sikrer ikke at mennesker opplever trygghet, aksept og tilhørighet i hverdagen. Det er fortsatt behov for organisasjoner som møter mennesker som opplever utenforskap, bidrar med kunnskap og utfordrer negative holdninger, særlig når vi ser at mange av disse holdningene får fritt spillerom og grobunn i offentligheten. Regjeringen viser selv i budsjettomtalen til at Bufdirs tilskuddsordning finansierer prosjekter og organisasjoner som utgjør en forskjell for LHBT+-personer, og at målene for ordningen oppfylles i tråd med Stortingets intensjon. Når regjeringen dokumenterer at tilskuddsordningen virker, samtidig som holdningsutviklingen har stagnert, er det gode grunner til å styrke innsatsen. Skeive i religiøse miljøer møter særskilte utfordringer Skeivt kristent nettverk er en tverrkirkelig interesseorganisasjon for LHBT+-personer og støttespillere. Vi arbeider for at mennesker skal kunne være åpne om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet uten å måtte velge mellom å være skeive og troende. Gjennom vårt arbeid møter vi mennesker som opplever konflikt mellom tro og identitet, frykt for å være åpne, skam og manglende tilhørighet. For mange er troen og det religiøse fellesskapet en viktig del av livet. Når aksepten av egen identitet kommer i konflikt med familie, menighet eller andre religiøse fellesskap, kan belastningen bli særlig stor. Dette er utfordringer som krever kunnskap, dialog og langsiktig arbeid. Det er behov for inkluderende møteplasser og samtaletilbud der mennesker kan bearbeide vanskelige erfaringer og finne tilhørighet. Det er også behov for kompetanseheving og holdningsarbeid i tros- og livssynssamfunnene. Frivillige organisasjoner utgjør en forskjell SKN opplever økt aktivitet og engasjement. Ved utgangen av 2025 hadde vi 518 betalende medlemmer, en vekst på hele 12,6 prosent fra året før. Gjennom lokallag, aktivitetsgrupper og frivillige skaper vi møteplasser flere steder i landet, samtidig som vi driver kunnskapsformidling og dialog med kirkesamfunn, myndigheter og andre organisasjoner. De siste tre årene har SKN bl.a. gjennomført et prosjekt om psykisk helse blant skeive fra kristne miljøer, ledet av en psykologspesialist. Prosjektet omfatter kunnskapsinnhenting, foredrag og workshoper, og deltakernes tilbakemelding er at de opplever tilbudet som verdifullt for egen psykisk helse, trygghet og tilhørighet. Arbeidet vårt bæres av en betydelig frivillig innsats, men krever også ansatte som kan koordinere, utvikle og kvalitetssikre aktivitetene. Vi mottar flere henvendelser om samarbeid og deltakelse enn vi har kapasitet til å følge opp. Med kun én heltidsstilling, og to deltidsstillinger, er arbeidsbelastningen høy, og det er behov for økte stillingsressurser.  Ny strategi må følges av økonomiske ressurser Regjeringen har varslet en ny strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold sommeren 2027. Strategien skal bidra til bedre trygghet, rettigheter og levekår for skeive. En ny strategi gir anledning til å styrke innsatsen, men mål og ambisjoner må følges opp med økonomiske virkemidler. Organisasjonene på feltet har ulike målgrupper og kompetanse, og utfyller hverandre i arbeidet med å skape et mer inkluderende samfunn. Skal de kunne bidra til å realisere strategiens mål, må de ha kapasitet til å beholde og videreutvikle kompetanse, støtte frivillige og opprettholde langsiktige tilbud. Skeivt kristent nettverk ber derfor Stortinget øke bevilgningen til kapittel 351, post 72 med 5 millioner kroner utover regjeringens forslag. Økningen bør benyttes til å styrke Bufdirs søknadsbaserte tilskuddsordning, med særlig vekt på organisasjonenes driftstilskudd og langsiktige arbeid med inkludering, holdningsendringer og forebygging av diskriminering.
Slekt og Data · 15. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - innspill fra Slekt og Data
Slekt og Data ønsker å gi innspill til tre forhold i statsbudsjettet for 2027: 1. Bortfallet av vårt driftstilskudd 2. Kuttet i støtten til studieforbundene 3. Manglende statsstøtte til tidsskriftet Aksess. 1. Gjeninnfør driftstilskuddet til Slekt og Data Slekt og Data er tatt ut av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi har i mange år mottatt et årlig driftstilskudd over kulturbudsjettet (kap. 320, post 74), som i 2026 utgjør 240 000 kroner. Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for slektsforskning, med 11 500 medlemmer og aktivitet over hele landet. Våre frivillige gjør en omfattende innsats for å bevare, digitalisere og tilgjengeliggjøre vår felles kulturarv. Vi bidrar til å nå statens mål for arkivene I budsjettproposisjonen understreker regjeringen at arkivene skal være tilgjengelige og legge til rette for åpenhet og demokratisk kontroll. Slekt og Data bidrar til å nå disse målene. Gjennom en mangeårig samarbeidsavtale med Nasjonalarkivet, og samarbeid med andre arkiver, bibliotek og museer over hele landet, bidrar våre frivillige til digitalisering, transkribering og tilgjengeliggjøring av historiske kilder. Slekt og Datas frivillige innsats er avhengig av en administrasjon som kan koordinere arbeidet, følge opp frivillige og samarbeidspartnere og sikre drift og videreutvikling. Driftstilskuddet har gjennom mange år vært en del av finansieringen av dette arbeidet. Vi forvalter digital kulturarv til gode for alle Vi utvikler og driver egne digitale samlinger. Den største er Gravminner, med over 3,6 millioner registrerte gravminner og mer enn fire millioner søk årlig. I tillegg har vi mindre samlinger med historisk materiale som ellers ikke nødvendigvis ville blitt digitalisert. Selv om samlingene i stor grad er bygget opp gjennom frivillig innsats, koster det penger å drifte og vedlikeholde de digitale tjenestene, som kommer allmennheten til gode. Digitale samlinger må forvaltes over tid og sikres mot tap, tekniske feil og andre hendelser. Derfor handler digital kulturarv også om langsiktig bevaring og beredskap. Dette ansvaret krever både kompetanse og stabile økonomiske rammer. Vi senker terskelen for å ta arkivene i bruk Kulturarven handler ikke bare om digitalisering. Folk må også vite at kildene finnes, kunne finne dem og forstå hvordan de skal brukes. Gjennom kurs, foredrag, webinarer og slektshjelp gjør vi arkivmateriale og historisk kunnskap tilgjengelig for mennesker over hele landet, også utenfor de store byene. Slik bidrar vi til økt digital kompetanse, kildekritikk og historisk forståelse, og sørger for at arkivmateriale faktisk blir tatt i bruk. Vi skaper engasjement for arkivene og bygger bro mellom kulturinstitusjonene og publikum. En kilde har begrenset verdi hvis folk ikke finner den eller ikke vet hvordan de skal bruke den. Vi trenger stabile og forutsigbare driftsinntekter Gjennom frivillig innsats, samarbeid med kulturinstitusjoner og utvikling av egne digitale tjenester bidrar Slekt og Data til å bevare og formidle vår felles kulturarv. Dette er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet, kompetanse og stabile driftsinntekter. Driftstilskuddet på 240 000 kroner er beskjedent, men viktig for å sikre oppfølging og videreutvikling av dette arbeidet. Prosjektmidler kan finansiere enkeltprosjekter, men kan ikke erstatte stabile inntekter til løpende drift. At hele driftstilskuddet nå foreslås fjernet, uten forutgående varsel eller begrunnelse, svekker forutsigbarheten og gjør det vanskeligere å ivareta langsiktige forpliktelser. Slekt og Data ber komiteen om å videreføre støtten, (og prisregulere den) til 250 000 kroner for statsbudsjettet 2027. 2. Reverser kuttet i støtten til studieforbundene Regjeringen foreslår å kutte støtten til studieforbundene med 70 millioner kroner. Dette rammer også Slekt og Data. Vi er medlem av Studieforbundet kultur og tradisjon og har over 1000 arrangementer årlig, blant annet kurs og opplæring i slektsforskning, kildekritikk og bruk av digitale arkiver. Studieforbundene bidrar til at vi kan tilby rimelig og tilgjengelig opplæring over hele landet. Redusert støtte kan føre til færre kurs, høyere deltakeravgifter og mindre aktivitet i lokallagene. Slekt og Data ber om at kuttet på 70 millioner kroner reverseres. 3. Tidsskriftet Aksess Vi mener det er viktig at arkiv- og dokumentasjonsforvaltningssektoren har et eget, uavhengig fagtidsskrift som setter aktuelle problemstillinger på dagsordenen, legger til rette for faglig debatt og stiller kritiske spørsmål til egen sektor. Et slikt tidsskrift bidrar til kunnskapsutvikling, refleksjon og en sterkere sektor. AKSESS fyller denne rollen i dag. Vi mener derfor at tidsskriftet, på lik linje med bibliotekenes fagtidsskrift Bok og bibliotek, bør sikres forutsigbare rammevilkår gjennom en fast bevilgning over kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Med vennlig hilsen Lina Bjelland Myrvoll Generalsekretær, Slekt og Data
Tverga · 15. oktober 2026En idretts- og aktivitetspolitikk for hele befolkningen – der folk bor
Tverga er nasjonalt ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Vi hjelper kommuner og frivillige med å legge til rette for en mer fysisk aktiv befolkning. Regjeringen skriver selv at hovedutfordringene for fysisk aktivitet er «mangelfull tilrettelegging i nærmiljøet og på hverdagsarenaer» og «svak samordning mellom sektorer». Resultatene er «særlig svake blant barn, unge og utsatte grupper» (Prop. 1 S (2026–2027) Helse- og omsorgsdepartementet, s. 110). Likevel inneholder budsjettforslaget få nye virkemidler, og i tillegg noen grep kan gjøre det vanskeligere å nå disse målene. Blant annet skal om lag 647 millioner kroner i spillemidler bindes opp til et nytt toppidrettssenter. Spillemidlene er statens viktigste virkemiddel for å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet der folk bor. Skal flere bli aktive, må midlene brukes mer treffsikkert, kommunene få bedre muligheter til å utvikle nye løsninger og statens virkemidler trekke i samme retning. Arbeidet med en ny idrettsmelding og en ny folkehelsemelding gir en anledning til nettopp dette. Tverga ber Familie- og kulturkomiteen om tre merknader: Regjeringen bør utrede en tilskuddsordning for nyskapende aktivitetsanlegg i arbeidet med idrettsmeldingen. Den nye idrettsmeldingen bør bli en idretts- og aktivitetsmelding som sees i sammenheng med folkehelsemeldingen. Finansieringen av nytt toppidrettssenter må ikke gå på bekostning av anleggene der folk bor. 1. Utred en ordning for nyskapende aktivitetsanlegg Aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt. Bare 3 av 10 voksne og halvparten av 15-åringene er aktive nok, og forskjellene i deltakelse er store. Skal vi nå dem som er minst aktive, holder det ikke å bygge flere anlegg av samme type. Vi må også utvikle andre typer anlegg og møteplasser, tilpasset mennesker som i liten grad bruker dagens tilbud. Dagens spillemiddelordning fungerer godt for etablerte anleggstyper, men gir mindre rom for å utvikle aktivitetsarenaer som når dem som er minst aktive. Ordningen gir også begrenset støtte til å kartlegge behov, involvere nye brukergrupper, prøve ut løsninger og lære av erfaringene. Skal anleggsmidlene gi mest mulig aktivitet og deltakelse, må virkemidlene ikke bare støtte bygging av anlegg, men også utviklingen av de riktige anleggene. Lokalpolitikerne ser det samme. I Tvergas Folkevalgtbarometer svarer bare 13 prosent av kommunestyrerepresentantene at de nasjonale virkemidlene i stor grad treffer lokale behov. Bare 24 prosent mener kommunen har gode møteplasser for barn og unge utenfor den organiserte idretten, og kun 23 prosent mener kommunen har god kunnskap om innbyggernes behov og aktivitetsmønstre.  Å utvikle nye løsninger innebærer risiko, og få kommuner har økonomisk handlingsrom til å ta denne alene. En nasjonal tilskuddsordning kan dele risikoen og støtte utvikling og utprøving av eksempelvis aktivitetshus, skolegårder for hele nærmiljøet og gjenbruk av eksisterende bygg. Erfaringene må dokumenteres og deles, slik at flere kommuner kan lære av dem. Målet er ikke flest mulig nye anlegg, men mer aktivitet og deltakelse for hver krone. Tverga har foreslått 100 millioner kroner over tre år til en slik ordning. Forslaget er ikke fulgt opp i budsjettet for 2027. Arbeidet med en ny idrettsmelding gir imidlertid en anledning til å utvikle ordningen. En utredning krever ingen nye tilskuddsbevilgninger i 2027, men kan legge grunnlaget for mer treffsikker bruk av spillemidlene i kommende år. Forslag til merknad: "Komiteen viser til at regjeringen arbeider med en ny idrettsmelding. Komiteen mener det trengs virkemidler som fremmer nyskaping og gir flere varierte møteplasser for fysisk aktivitet der folk bor. Komiteen ber regjeringen utrede en nasjonal tilskuddsordning for nyskapende aktivitetsanlegg og legge fram utredningen senest sammen med idrettsmeldingen2. 2. Gjør idrettsmeldingen til en idretts- og aktivitetsmelding Folk er aktive på mange måter gjennom livet: i idrettslaget, på tur, i lek, på sykkel, i dans eller sammen med venner. Mange veksler mellom organisert og egenorganisert aktivitet. Statens ansvar er bredere enn den organiserte idretten. Politikken må legge til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktiv, uansett hvordan aktiviteten er organisert. Regjeringen peker selv på svak samordning mellom sektorer som en hovedutfordring. Ansvaret og virkemidlene er fordelt på flere departementer, mens kommunene må finne løsninger på tvers av idrett, folkehelse, oppvekst og stedsutvikling. Samtidig avsluttes handlingsplanen Alle inkludert! uten at regjeringen har varslet en ny plan. Norge nærmer seg heller ikke WHOs mål om å redusere fysisk inaktivitet blant barn og unge med 15 prosent innen 2030 (Prop. 1 S (2026–2027) Helse- og omsorgsdepartementet, s. 336). Når regjeringen utarbeider en idrettsmelding og en folkehelsemelding parallelt, bør muligheten brukes til å skape en mer helhetlig politikk. Begge meldingene bør prioritere de minst aktive, ha livslang bevegelsesglede som mål, utvikle aktivitetsvennlige nærmiljøer og styrke kommunenes muligheter til å legge til rette for fysisk aktivitet. Egenorganisert aktivitet må få en tydelig plass, og økonomiske og organisatoriske virkemidler må trekke i samme retning. Tverga fremmer et tilsvarende innspill til Helse- og omsorgskomiteen for å understreke behovet for samordning mellom politikkområdene. Forslag til merknad: "Komiteen merker seg at regjeringen selv peker på svak samordning mellom sektorer og mangelfull tilrettelegging i nærmiljøet. Komiteen mener den nye idrettsmeldingen bør bli en idretts- og aktivitetsmelding som også omfatter lek, friluftsliv og egenorganisert aktivitet. Komiteen ber regjeringen legge livslang bevegelsesglede til grunn, prioritere de minst aktive, styrke tilretteleggingen i nærmiljøet og se meldingen og virkemidlene i sammenheng med den nye folkehelsemeldingen". 3. Skjerm anleggene der folk bor Regjeringen foreslår et nytt toppidrettssenter med en styringsramme på 1 295 millioner kroner. Staten skal bidra med 518 millioner kroner over statsbudsjettet: 21 millioner i 2027 og en tilsagnsfullmakt på 497 millioner (kap. 315, ny post 85). Halvparten av styringsrammen, om lag 647 millioner kroner, skal komme fra spillemidlene til idrettsformål i løpet av byggeperioden på tre år. Det er ikke oppgitt hvilken del av spillemidlene pengene skal tas fra, eller hvordan beløpet fordeles over årene. Bekymringen vår gjelder ikke selve toppidrettssenteret, men hvordan det skal finansieres. Vi frykter at bruken av spillemidler kan gå på bekostning av mindre, lokale anlegg, særlig nærmiljøanlegg, friluftslivsanlegg og lett tilgjengelige aktivitetsarenaer. Slike anlegg er viktige for å nå dem som er minst aktive. Hvis beløpet fordeles likt over tre år og tas fra midlene til anlegg i kommunene, tilsvarer det om lag en tidel av de årlige anleggsmidlene. Allerede i dag gir den nye anleggsforskriften lite handlingsrom til å prioritere nærmiljøanlegg. Blir det mindre penger til lokale anlegg, blir det enda viktigere å tenke nytt. Da må midlene gå til anlegg og møteplasser som treffer dem som trenger dem mest. Det styrker behovet for en ny ordning for nyskapende aktivitetsanlegg, som beskrevet i punkt 1. Forslag til merknad: "Komiteen merker seg at halvparten av styringsrammen for nytt toppidrettssenter, om lag 647 mill. kroner, skal finansieres med spillemidler til idrettsformål. Komiteen ber regjeringen synliggjøre konsekvensene for de øvrige anleggsmidlene senest ved fordelingen av spillemidlene for 2027, og sikre at nærmiljøanlegg, friluftslivsanlegg og andre lokale anlegg der folk bor, ikke svekkes".
Schibsted · 15. oktober 2026Fremtidens mediepolitikk
En fremtidsrettet mediepolitikk krever både langsiktige løsninger og en tydelig avklaring av dagens rammevilkår Schibsted ønsker regjeringens initiativ til en helhetlig gjennomgang av de mediepolitiske virkemidlene velkommen. Norsk mediebransje står midt i en omfattende teknologisk, regulatorisk og økonomisk omstilling, og det er behov for å vurdere hvordan mediepolitikken best kan sikre sterke, uavhengige og redaktørstyrte medier i årene som kommer. Samtidig står norske aviser overfor en akutt usikkerhet om hvordan dagens generelle momsfritak skal forstås og praktiseres. Denne usikkerheten må avklares nå. Den kan ikke skyves foran oss i påvente av utredninger som først skal ferdigstilles i 2027 og 2028. En helhetlig mediepolitisk utredning er både nødvendig og velkommen Schibsted er positive til en mediepolitisk NOU. Dette er viktig arbeid som kan legge grunnlaget for en fremtidsrettet norsk mediepolitikk. Mediemarkedet endrer seg svært raskt som følge av ny teknologi, kunstig intelligens, globale plattformer og endrede medievaner. Da er det fornuftig å se på om de mediepolitiske virkemidlene fortsatt er innrettet på en måte som styrker norsk journalistikk og mediemangfold.  Journalistikk er mer enn næringsvirksomhet. Redaktørstyrte medier er en del av samfunnets demokratiske infrastruktur. De bidrar til et felles faktagrunnlag, holder makt ansvarlig og styrker samfunnets motstandskraft mot desinformasjon og påvirkning. Men finansieringen av denne journalistikken er under sterkt press. Globale teknologiplattformer konkurrerer med mediene om publikums tid, oppmerksomhet og annonseinntekter. Kunstig intelligens endrer hvordan informasjon produseres, distribueres og konsumeres. Samtidig opererer norske medier under andre regulatoriske og skattemessige rammevilkår enn mange av sine globale konkurrenter. Skal utredningen bli et godt grunnlag for norsk mediepolitikk i årene fremover, må mandatet være bredt og fremtidsrettet. Det må omfatte konkurransevilkårene i den digitale økonomien, tilgang til data, kunstig intelligens og hvordan verdiene som skapes gjennom redaksjonelt innhold, kan bidra til å finansiere journalistikken også i fremtiden. Det er også avgjørende at mediebransjen blir representert i utvalget, slik at arbeidet bygger på erfaringene og kunnskapen til aktørene som står midt i omstillingen. Schibsted ser frem til å bidra aktivt i arbeidet med utredningen, også i utformingen av mandatet. Vi stiller vår innsikt, våre erfaringer og vår dokumentasjon til disposisjon for utvalget. Stortinget må avklare dagens momsfritak etter § 6-1 Schibsted er positive til at regjeringen vil utrede et fremtidig plattformnøytralt momsfritak, og vil understreke behovet for at denne kommer inn i et reelt hurtigspor. Dette er et viktig arbeid for å sikre at mediepolitikken holder tritt med den teknologiske utviklingen. Men, dette arbeidet må ikke bli en begrunnelse for å utsette en umiddelbar avklaring av dagens regelverk.  Utredningen av et fremtidig plattformnøytralt fritak etter § 6-2 og en avklaring av det eksisterende fritaket etter § 6-1 er to forskjellige spørsmål, med ulike tidshorisonter. For at den mediepolitiske utredningen skal kunne konsentrere seg om fremtidens løsninger, må vi først få klarhet i et grunnleggende spørsmål om dagens rammevilkår for finansiering av mediene, nemlig forståelsen av § 6-1 i momsfritaket for aviser. Momsfritaket for aviser er en av de viktigste bærebjelkene i norsk mediepolitikk. Formålet har vært å sikre bred tilgang til redaktørstyrte nyheter og aktualitetsstoff og legge til rette for en opplyst offentlig samtale. Skatteetatens har gitt tydelige signaler om hvordan de nå mener fritaket skal forstås og praktiseres. Vurderingen står i skarp kontrast til  hvordan momsfritaket har blitt praktisert i lang tid, og har skapt betydelig usikkerhet i store deler av den norske avisbransjen. Schibsted har derfor, sammen med Amedia, Aller Media og Polaris Media, bedt Stortinget om å tydeliggjøre intensjonen bak merverdiavgiftsloven § 6-1. Mediene ber ikke om en ny støtteordning eller en utvidelse av momsfritaket. Vi ber om en avklaring som sikrer at det eksisterende fritaket praktiseres i tråd med Stortingets intensjon og medienes digitale virkelighet. Det er særlig tre forhold som må tydeliggjøres: Formatnøytral tellemetodikk: Ulike journalistiske formater må vurderes etter objektive og sammenlignbare kriterier. Antall publiseringer innenfor hver formatkategori er etter vårt syn den mest hensiktsmessige metoden. Det samlede redaksjonelle produktet: Innhold som publiseres åpent og bak betalingsmur, må vurderes samlet. Regelverket må ikke gi mediene insentiver til å begrense den åpne tilgangen til journalistikk. Et hensiktsmessig nyhets- og aktualitetsbegrep: Journalistikk handler ikke bare om det som skjer akkurat i dag. Undersøkende journalistikk, forbrukerjournalistikk, analyser og fordypning kan være avgjørende for at publikum forstår samfunnsutviklingen. Dette handler om å tydeliggjøre rekkevidden av et eksisterende fritak, ikke om å etablere en ny økonomisk fordel. En presisering som viderefører Stortingets tilsiktede fritak, vil ikke ha noen provenyeffekt på inneværende budsjett. Norske aviser kan ikke vente i ett eller to år på å få vite hvordan dagens momsfritak skal forstås. Mediebransjen står allerede i en krevende omstilling. Usikkerhet om grunnleggende skatte- og avgiftsvilkår gjør det vanskeligere å planlegge, investere og utvikle journalistiske produkter som møter publikums behov. Stortinget har nå, gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2027, anledning til å fjerne en betydelig usikkerhet for hele den norske avisbransjen.  Norske aviser kan ikke vente til 2027 eller 2028. En ambisiøs mediepolitikk for fremtiden forutsetter at vi også tar ansvar for å løse utfordringene som eksisterer i dag.
Virke Produsentforeningen · 15. oktober 2026Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026-2027) fra Virke Produsentforeningen
Virke Produsentforeningen organiserer og jobber for norske film-, tv- og spillprodusenter. Virke har om lag 170 uavhengige norske produksjonsselskaper som medlemmer. Vi har følgende innspill til høringen av statsbudsjettet for 2027: Filmfondet (kap. 334, post 50) Filmfondet er det viktigste kulturpolitiske virkemiddelet for norsk audiovisuell produksjon. Tilskudd fra filmfondet er en helt nødvendig grunnfinansiering, og er en katalysator for tilgang på annen finansiering. Regjeringen foreslår å øke Filmfondet med 47 millioner kroner i 2027, hvorav 25 millioner kroner er friske midler. Denne prioriteringen av film er vi veldig glade for. Det er en etterlengtet styrking og et viktig signal til en bransje som har stor nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft, men som samtidig står i en krevende økonomisk situasjon. Et sterkt filmfond er avgjørende for en uavhengig norsk film-, spill- og TV-bransje og for produksjon av norske filmer, serier, spill, programmer, dokumentarer og barnefilmer. Offentlig grunnfinansiering utløser annen kapital og gjør det mulig å utvikle verk med kunstnerisk og kommersiell gjennomslagskraft, basert på norsk språk, kultur og verdier. Det er avgjørende at finansieringen gjennom filmfondet styrkes i en tid hvor vi mer enn noensinne trenger et sterkt filmfond som gir rom for et sterkt og mangfoldig uavhengig produksjonsmiljø som kan skape uavhengig norsk innhold i den internasjonale konkurransen. Det er nå vi må satse for å ha et bærekraftig system som fortsatt kan bære fram kunstnerisk og kommersielt suksessfulle verk, basert på norsk kultur, språk og verdier, i framtiden. Økningen er positiv, men må være første trinn i en forpliktende opptrapping til én milliard kroner. Virkes forslag: ·       Bevilgningen til filmfondet for 2027 økes til 1 milliard kroner. Insentivordningen (kap. 334, post 72) Et samlet Storting ba i juni regjeringen om snarest å komme tilbake til Stortinget med forslag til en styrket, internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar insentivordning for film- og serieproduksjoner, og å vurdere regelstyring. Dette følges ikke opp i budsjettframlegget fra regjeringen. Ordningens samlede forpliktelser står stille på 130 millioner kroner for tredje år på rad, og den foreslåtte økningen på 15 millioner skal dekke utbetalinger for tilsagn som allerede er gitt. Dermed er det ikke midler til ny aktivitet, og det er heller ikke klart før etter nyttår hvor mye som blir tilgjengelig til nye produksjoner. Insentivordningen er en refusjonsordning, ikke et tilskudd. For hver krone staten refunderer, er minst fire kroner allerede dokumentert brukt på norske filmarbeidere, produksjonsselskaper og leverandører og andre omkringliggende næringer. Insentivordningen er en næringspolitisk ordning som skal stimulere til økt produksjonsaktivitet i Norge. Stortinget må sikre at vedtaket fra juni følges opp. Som et første trinn bør tilsagnsrammen økes til minst 280 millioner kroner, basert på dokumentert søknadsnivå og opptrappingsplanen foreslått av Olsberg SPI. Ordningen bør gjøres regelstyrt og akkumulerende. Dagens konkurranseulempe for norske produsenter må fjernes ved å åpne for at tilskudd fra Filmfondet kan kombineres med refusjon fra insentivordningen. Det vil gi økt aktivitet og bidra til at verdiskapingen fra norske filmer og serier skjer i Norge Virkes forslag: ·       Tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2027 økes til minst 280 mill. kroner, som ledd i en opptrappingsplan. ·       Ordningen gjøres regelstyrt og akkumulerende, og det åpnes for at tilskudd fra filmfond kan kombineres med refusjon fra insentivordningen. ·       Komiteen ber regjeringen snarest følge opp Stortingets vedtak om å foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, herunder om den bør regelstyres. Regional filmsatsing (kap. 334, post 73) De regionale filmvirksomhetene er avgjørende for talentutvikling, produksjonsmiljøer og verdiskaping i hele landet. Bevilgningen bør derfor økes som del av en forpliktende opptrappingsplan. Virkes forslag: ·       Komiteen ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen og styrke bevilgningen i 2027. Ny tilskuddsordning for tilskudd til digitalt kinoutstyr (kap. 334, post 73) Det er 15 år siden norske kinoer ble digitalisert, og mye av visningsutstyret er i ferd med å bli utdatert. Forslaget om 5 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr er derfor positivt, men dekker ikke behovet. Moderne utstyr er nødvendig for høy visningskvalitet, sterke kinoinntekter og et bærekraftig marked for norske produsenter. Virke støtter Film & Kinos forslag om at midler som eventuelt frigjøres ved avvikling av kino- og videogramavgiften, kan brukes til dette og andre etablerte formål for kinobransjen. Virkes forslag: ·       Komiteen ber regjeringen sikre en finansiering av digitalt kinoutstyr som står i forhold til det dokumenterte oppgraderingsbehovet. Privatkopieringsordningen (kap. 337, post 70) Virke Produsentforeningen er medlem i Norwaco. Vi viser til høringssvar fra Norwaco om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen og stiller oss bak dette. NRKs allmennkringkastings oppdrag (Del III kap. 11) Regjeringen foreslår å endre NRK-plakaten slik at NRK får et tydeligere ansvar for å bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Det er et svært viktig og etterlengtet kulturpolitisk grep, og en viktig anerkjennelse av NRKs rolle for norske historier og en mangfoldig, uavhengig produksjonsbransje. NRK er allerede en av de viktigste samarbeidspartnerne og finansieringskildene for norsk innholdsproduksjon, men har hatt svakere forpliktelser for filmer, serier og dokumentar enn allmennkringkasterne i våre naboland. De nye formuleringene understreker forventningen om at allmennkringkasteren skal spille en aktiv rolle i utviklingen av norske historier. Forventningen må følges av reell økt finansiering og bruk av eksterne produksjoner og gode avtale- og rettighetsvilkår. Virkes forslag: ·       Komiteen støtter endringen i NRK-plakaten og understreker at oppdraget må følges opp gjennom økt bestilling av ekstern produksjon, reell finansiering av norsk film, serier og dokumentar, og rimelige avtale- og rettighetsvilkår for uavhengige produsenter.
Grafill · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Grafill – Stortingets familie- og kulturkomité, statsbudsjettet 2027
Høringsnotat – Stortingets familie- og kulturkomité, statsbudsjettet 2027 Grafill er foreningen for skapere av illustrasjon, design og visuell kommunikasjon i Norge. Vi representerer over 1850 medlemmer. Grafill har i lang tid jobbet strategisk for en anerkjennelse av den visuelle litteraturens betydning for lesing og leseglede. Illustratører og andre visuelle skapere er likestilt med forfattere og oversettere i bokloven. Dessverre er de særlig utsatt i møte med kunstig intelligens. Ansvarlig regulering av KI betyr mye for de vi representerer.   Kap. 326 Språk- og bibliotekformål, Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, Post 71 Regjeringen må bevilge midler til begge de fremforhandlede kollektive lisensavtalene mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket for trening av språkmodeller. Avisinnholdet er ikke nok for å bevare norsk språk, identitet og suverenitet. Bøkene må også med! Dette handler ikke bare om vederlag til opphavere i Norge. Dette er et av de viktigste tiltakene i verden for demokratistyrt regulering og utvikling av kunstig intelligens. Med avtalene Kopinor og Nasjonalbiblioteket har inngått viser den norske regjeringen vei og står opp mot de stor teknologiselskapenes voldtekt av verdensarven. Lisensiering sikrer lovlig bruk av beskyttet innhold i trening av språkmodeller. Det gir også et viktig signal til befolkningen om at den norske regjeringen kan og vil regulere KI og beskytte menneskeskapt innhold. Verdenssamfunnet trenger at noen viser vei! Den vilje regjeringens til nå har vist for å ivareta opphavsretten gjennom avtalelisenser har tent et viktig håp hos kreative skapere. Håpet er at avtalelisensene og vederlagene som nå betales til norske journalister, vil skape en presedens for tilsvarende avtaler for kunstnergrupper verden over. Kollektive mekanismer er langt bedre egnet til å sikre rettighetshaverne vederlag og reservasjonsmuligheter enn individuelle avtaler i møte med teknologiutviklingen. Disse avtalene gir både politikerne og folket kontroll på dataene. Det finnes ingen bedre rustet og mer ansvarlig instans til å ivareta det ansvaret på vegne av landet vårt, enn Nasjonalbiblioteket. En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er for lengst ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster må til for å forbedre modellenes kvalitet på bokmål, nynorsk og samisk. Likevel har regjeringen ikke bevilget midler til avtalen i statsbudsjettet for 2027. Det er uklokt i kappløpet om digital suverenitet. Det haster nå. Regjeringen kan ikke stoppe halvveis i satsingen på norske språkmodeller. Kopinor-avtalen dobler volumet av høykvalitetsinnhold til treningen og dermed sannsynligheten for at modellene faktisk tas i bruk i det norske samfunnet. Dette handler om å ivareta norsk språk og kultur, utvikle en nasjonal KI-infrastruktur og sikre rettferdig betaling til rettighetshaverne, slik at det fortsatt kan skapes nytt kultur- og kunnskapsinnhold. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Dette må på plass raskt. Grafill støtter Kopinors høringsinnspill og ber regjeringen sette av minst 48 millioner kroner til avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor for trening av språkmodeller på skjønnlitteratur og sakprosa.   Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk Grafill støtter også Norwacos innspill om indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen.   Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m. Post 55 Norsk kulturfond Grafill støtter regjeringens leselyststrategi for voksne og ønsker styrkingen av innkjøpsordningene under Norsk kulturfond velkommen. Vi håper noen av midlene finner veien til tegneserier og visuell litteratur for voksne. Både for de som er glad i grafiske romaner og godt illustrert sakprosa, men også for de som trenger tilrettelagte bøker av høy kvalitet. Norsk litteraturpolitikk må satse på en aktivt lesende befolkning. Leselyst og leseglede kommer først og fremst av innholdet i bøkene. Visuell litteratur når bredt, skaper nye lesere og løfter dem som ellers faller utenfor. Lånetall i bibliotekene viser at tegneserier er mest lånt og lest av flere grupper. Også voksne leser stadig flere tegneserier. Tegneserier kan både være underholdende, men også lærerike med rom for refleksjon over eget liv og verden.Våre norske tegneserieskapere skaper kvalitetslitteratur for alle aldersgrupper, og et økende antall grafiske romaner retter seg også mot en voksen lesegruppe. I en stadig mer visuell verden må også visuelle leseferdigheter trenes på. Digitalisering og globalisering har resultert i mer visuell, mangfoldig og språkoverskridende kommunikasjon i mange formater, og regjeringen må sikre at voksne har god nok forståelse av bilder. Samfunnet er mer skjermbasert og visuelt enn noen gang. Det er derfor behov for visuelle leseferdigheter knyttet til voksnes lesing, både for rekreasjonslesning, for å navigere samfunnet, i beredskap og i arbeidslivet. For at alle i befolkningen skal inkluderes i lesesatsingen kan det ikke satses på lesing av tekst alene. Grafill heier på regjeringens leselyststrategi og styrkingen av innkjøpsordningene med 6 millioner kroner.    Med vennlig hilsen Lene Renneflott Daglig leder Grafill
Norske Kunstforeninger · 15. oktober 2026Stortinget må sikre bærekraftige rammevilkår for 127 kunstforeninger
14.oktober. 2026 Til Familie- og kulturkomitéen  Stortinget må sikre bærekraftige rammevilkår for 127 kunstforeninger.  Statsbudsjettet for 2027 Kap. 320 post 74 og 75 Norske Kunstforeninger ber Stortinget om å: sikre en styrket finansieringsordning for kunstforeningene. I søknaden om driftstilskudd for 2027 har Norske Kunstforeninger bedt om 5 mill. kr. til en nødvendig forsterking av vår eksisterende støtteordning. Tilskuddet skal sikre mere forutsigbare rammer for kunstforeningene, slik at hvor du bor ikke avgjør tilgangen til profesjonell kunst.  Norske Kunstforeninger representerer 127 små og mellomstore demokratisk styrte kunstforeninger, kunstlag, og kunsthaller. Kunstforeningene står for over 500 utstillinger, stiller ut langt over 2 000 kunstnere og når mer enn 300 000 besøkende i hele landet hvert år. Kunstforeningene sørger for at samtidskunsten når langt utover de største byene ved å skape møteplasser mellom kunstnere og publikum, og gir profesjonelle kunstnere mulighet til å vise og selge verkene sine. Kunstforeningene er arbeidsplass for kunstnere.  At mange kunstforeninger drives av frivillige, betyr ikke at arbeidet er mindre verdifullt, at det koster mindre å gjennomføre en utstilling eller at kravene til profesjonalitet er lavere. Ansvaret som arrangør og formidler er stort.  De skal legge faglig gode utstillingsprogrammer, kunstverk skal transporteres, utstillinger skal monteres, kunstnere skal få rimelig betalt for arbeidet sitt.  I dag er 6 av våre 127 medlemmer på post 75. For de resterende 122 foreningene gir mangelen på finansiering en uforsvarlig stor belastning på menneskene og organisasjonene som holder denne infrastrukturen i gang. Kostnadene ved å produsere profesjonelle utstillinger står ikke i forhold til kunstforeningenes økonomiske rammer.  Utstillingsøkonomien i kunstforeningene er ikke bærekraftig. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått en økning på 175.000 kroner til Norske Kunstforeninger. Dette ligger under nivået for lønns- og prisveksten. Det er en utvikling vi har sett over mange år og som gjør det vanskelig å justere lønnskostnader og dekke driftsutgifter. Vårt driftstilskudd ligger nå under nivået på tilskuddet i 2012.     Frivilligheten er en styrke i norsk kulturliv. Den skaper engasjement og læring, tilhørighet og møteplasser. Det er helt nødvendig med økonomiske tilskudd til å dekke kostnadene ved dette arbeidet. Frivillig innsats må ikke bli en sovepute for kulturpolitikken.   Skal publikum få tilgang til profesjonell kunst i hele landet, må kunstforeningene ha økonomiske rammer til å vise kunsten. Kunstforeninger uten egen post på statsbudsjettet må tilføres midler for å sikre infrastruktur og drift av visningsstedene.  1.  Norske Kunstforeningers støtteordning for kunstforeningene  Vi ber Familie- og kulturkomiteen se nærmere på vår budsjettsøknad for 2027 og anbefale en bevilgning på fem millioner kroner til Norske Kunstforeningers støtteordning. Kunstforeningene er viktig del av den nasjonale infrastrukturen for profesjonell samtidskunst. Skal kunstforeningene kunne ivareta rollen som arrangør og formidler, må de ha økonomiske rammebetingelser som står i forhold til oppgavene og kostnadene ved å produsere kunstutstillinger.  2.  Overføring av honorarmidler til visningsstedene Regjeringen foreslår å flytte, og samtidig redusere, støtten til utstillingshonorarer for    kunstnerne over til visningsstedenes driftsposter. For de av våre medlemmer som får tilskudd fra Kulturdepartementet, fører overføringen til en uoversiktlig situasjon. Tilskudd til visningsstedet og tilskudd til kunstnerøkonomien må holdes adskilt for å synliggjøre og sikre de ulike forutsetningene som må være på plass for at begge skal        kunne virke. Regjeringens grep må reverseres i tråd med kravet fra NBK og NK.    Christian A. Kiøsterud Seniorrådgiver kommunikasjon og organisasjon Norske Kunstforeninger Tlf: 47473243 Øvre Slottsgate 2b, 0157 Oslo www.kunstforeninger.no
Reform - ressurssenter for menn · 15. oktober 2026Regjeringen nedprioriterer likestilling: Kilden kjønnsforskning må reddes!
Innledende betraktning I sitt framlegg av årets proposisjon 7. oktober offentliggjorde Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) 8 pressemeldinger om satsinger i 2027 – på kulturfeltet, innen media, idrett og frivillighet. Når det gjaldt departementets fagområde likestilling var det ikke én eneste pressemelding. Dette er nøyaktig det samme som skjedde i 2025, rent bortsett fra at det totale antallet pressemeldinger da var 7. I sitt framlegg på pressekonferansen om budsjettforslaget i år, snakket kultur- og likestillingsministeren i 20 minutter, men nevnte ikke likestilling. Det samme skjedde også i 2025. Regjeringen Støre og ansvarlig statsråds åpenbare mangel på interesse for likestilling gjenspeiler seg i de økonomiske prioriteringene. I år er det særlig opprørende at regjeringen foreslår å avvikle støtten til Kilden kjønnsforskning. Vi ber komiteen merke seg at dette skjer parallelt med regjeringens pågående utredningsarbeid av det statlige virkemiddelapparatet på likestilling, som ikke skal konkluderes før i 2027. Ang. Kap. 351 Likestilling Post 73 Likestillingssentre Reform - ressurssenter for menn utgjør sammen med de fire andre likestillingssentrene (Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Senter for likestilling og Likestillingssenteret på Vestlandet) landets viktigste sivilsamfunnsmiljøer for et vedvarende og kompetent arbeid med likestilling i Norge. Til sammen utgjør sentrene høykompetente kunnskapsmiljøer regionalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt. I proposisjonen går sentrenes samlete tildeling fra 29.450 mill. til 30.390 mill. (+3,1 %). Dette er langt fra nok. Sentrene har lenge markert at det trengs et skikkelig løft for å komme på et nivå der driften kan kalles forsvarlig, og der grunnbemanningen kan sikres på et stabilt og tilfredsstillende nivå. Det er behov for 10 millioner mer til sentrene i 2027, og en plan for en videre opptrapping i årene etter. Reform er landets eneste kompetansemiljø med en særlig innretning mot gutter og menns likestillingsutfordringer. Vi blir stående på stedet hvil. Budsjettforslaget rimer dårlig med politiske signaler fra regjeringen om en økt satsing på menn og likestilling. Vi anmoder komiteen om å styrke den foreslåtte tildelingen til likestillingssentrene med 10 millioner kroner. Post 70 Tilskudd til likestilling – fordeling av enkeltstående tilskudd Vi reagerer skarpt på forslaget å frata Kilden informasjonssenter for kjønnsforskning 430.000 kroner over KUD sitt budsjett. Dette kommer i tillegg til at regjeringen kutter 3,4 millioner i støtten til Kilden over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det signaliseres at årets kutt vil bli fulgt opp av en total avvikling av støtten til Kilden i 2027. Et samlet likestillingsfelt har reagert på disse kuttene, som er svært dårlig begrunnet. De kommer også helt uten medvirkning av eller diskusjon med dem dette rammer. Likestillingssentrene har samlet uttalt seg til Kilden-kuttene. For likestillingssentrene er Kilden en nær samarbeidspartner. Vi benytter deres ressurser i vårt eget arbeid, og vi bidrar med vår kompetanse til Kildens formidlingsarbeid. Det er avgjørende at det som gjøres av forskning på kjønn og likestilling koples til det praktiske likestillingsarbeidet, slik at media, politikere, organisasjoner og enkeltpersoner kan ta dette i bruk. Dette er særlig viktig i en verden der enkle løsninger og polariserte oppfatninger vinner fram, og der forskning og forskningsformidling har trangere kår. Kuttene i tilskudd til Kilden må derfor stoppes. Stortinget må ta ansvar, der regjeringen ikke gjør det. Reform registrerer ellers at det fortsatt ikke er innstilt på støtte over denne posten til noen medlemsbaserte aktører som arbeider med menn og likestilling. Vi ber komiteen å vise i praksis at norsk likestillingspolitikk ikke bare skal dreie seg om ett kjønn. I dagens likestilingspolitiske klima er det viktigere enn noen gang at våre politikere forstår betydningen av dette. Organisasjoner som MannsForum og Balanse er blant aktørene som meget vel kunne trenge en tilsvarende støtte som kvinnebevegelsens organisasjoner. Reform ber komiteen om å reversere kuttet til Kilden informasjonssenter for kjønnsforskning, og til å vurdere tildelingene til medlemsbaserte organisasjoner, slik at også aktører som arbeider med menn og likestilling blir omfattet med enkelttilskudd. Oslo, 15. oktober 2026 Are Saastad  daglig leder
Norsk Lokalradioforbund · 15. oktober 2026Norsk Lokalradioforbund om statsbudsjettet 2027 og mediepolitiske styringssignaler 2027–2030
Norsk Lokalradioforbund (NLR) representerer kommersielle og ideelle lokalradioer over hele landet. Lokalradioene formidler lokale nyheter, kultur og samfunnsdebatt uten betaling fra lytterne. Departementet anerkjenner i proposisjonen at lokalradio når grupper som ikke nødvendigvis bruker tekst- eller abonnementsbaserte medier, og dermed bidrar til bredere deltakelse i den lokale offentligheten. Regjeringen fremhever lokalmedienes betydning for demokratiet og vil styrke deres muligheter til å utvikle journalistikken og prøve ut nye formater gjennom økt produksjonstilskudd. NLR støtter dette, men mener denne prioriteringen også må gjelde lokalradioene, som ivaretar mange av de samme demokratiske oppgavene i lokalsamfunnene. NLR har over flere år dokumentert hvordan presset økonomi og bemanningskutt svekker den løpende journalistiske produksjonen. De nye styringssignalene må bidra til svar på hvordan denne virksomheten skal kunne opprettholdes i årene som kommer. 1. Forskriftsarbeidet i 2027 må åpne for støtte til daglig journalistikk Departementet tar sikte på en forskriftshøring i 2027 og åpner for en nærmere vurdering av NLRs forslag om «en ny prosjektbasert tilskuddskategori innenfor ordningen» (s. 182). Det er positivt, men forslaget sier foreløpig ikke om den løpende nyhets- og aktualitetsproduksjonen skal kunne få støtte. Dagens programstøtte gjør mange gode produksjoner mulige, men treffer den daglige journalistikken for dårlig. Lokalradioenes redaksjoner må kunne følge det som skjer i lokalsamfunnet, stille spørsmål og holde lytterne oppdatert. Dette arbeidet lar seg vanskelig definere som enkeltstående programprosjekter lang tid i forveien. NLR har foreslått en egen redaksjonell støtteordning, alternativt at redaksjonell støtte blir et varig og tydelig element i dagens ordning, basert på dokumentert journalistisk aktivitet. Det avgjørende er at støtten treffer det journalistiske arbeidet og gir redaksjonene frihet til å dekke sakene som oppstår. Vi bidrar gjerne i arbeidet med kriterier tilpasset lokalradioenes organisering og publisering. Vi ber komiteen be regjeringen innrette tilskuddsordningen slik at lokalradioenes løpende nyhets- og aktualitetsproduksjon kan få støtte. Dette må prioriteres i forskriftsarbeidet i 2027, med en tydelig plan for når endringene kan få virkning. 2. Endringene må følges av friske midler Regjeringen foreslår prisjustering for kap. 335 post 74 fra 24,7 til 25,6 millioner kroner. Ordningen har behov for en styrking som gir rom for nye støtteformål. Ordningen har over tid fått flere formål og mottakere uten tilsvarende økning i rammen. Nye tiltak har dermed blitt finansiert ved omfordeling. En ny redaksjonell støttekategori må følges av friske midler, slik at bedre støtte til journalistikken ikke går på bekostning av nødvendig distribusjon eller andre eksisterende støtteformål. Forslaget til fireårige rammer innebærer prisjustering i 2028–2030, med adgang til å avkorte bevilgningen med inntil 0,4 prosent årlig. Det understreker behovet for å styrke utgangspunktet for perioden. NLR støtter økningen på 10 millioner kroner til innovasjon og utvikling under post 71, rettet mot økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Dette kan også komme lokalradioene til gode, men erstatter ikke behovet for støtte til den løpende journalistikken. Vi ber komiteen foreslå å øke kap. 335 post 74 med 15 millioner kroner utover regjeringens forslag. Økningen må gi rom for redaksjonell støtte samtidig som eksisterende støtteformål ivaretas. 3. DAB-nettene trenger fortsatt driftsstøtte Departementet vil vurdere mulig gradvis utfasing eller omlegging av digitaliseringsstøtten før styringssignalene for 2031–2034. Medietilsynets forslag om endringer i digitaliseringsstøtten skal også vurderes i forskriftsarbeidet i 2027 (s. 181–182). Mindre behov for ny utbygging er ikke det samme som mindre behov for støtte. DAB-nettene har varige drifts- og vedlikeholdskostnader, og lokalradioene må betale for senderkapasitet. Etter NLRs vurdering kan markedet ikke bære disse kostnadene alene. Kutt i støtten vil føre til nedbygging av sendernett som i stor grad er finansiert med offentlige midler, og gi dårligere dekning, særlig i distriktene. NLR opprettholder sitt forslag om at distribusjonsstøtten videreføres og gjøres permanent. Vi motsetter oss Medietilsynets foreslåtte tak på 400 000 kroner per foretak i digital driftsstøtte, og mener det kommer i konflikt med konsolidering i bransjen. Dette er ikke foreslått innført av regjeringen nå, men inngår i forslagene som skal vurderes. Vi ber komiteen støtte en varig og forutsigbar ordning for digital distribusjon av lokalradio, og motsette seg det foreslåtte støttetaket. Endringer må bygge på en vurdering av konsekvensene for drift, dekning, mediemangfold og beredskap. 4. NOU-en må kjenne hele bransjen – nødvendige endringer kan ikke vente Den varslede utredningen av de medieøkonomiske virkemidlene skal leveres innen 1. november 2028. Ordningen for lokale lyd- og bildemedier inngår i mandatet. En samlet gjennomgang er nyttig, men utvalget må ha kunnskap om hele mediebransjen. Det må også være med folk som kjenner økonomien, arbeidsmåtene og publikumstilbudet hos de minste lokale aktørene, som lokalradioene. Forbundets erfaring er at nødvendige endringer gjentatte ganger har blitt henvist til neste runde med styringssignaler. En ny utredning må ikke bli en ny begrunnelse for å vente. Vi ber komiteen understreke behovet for kompetanse om små lokalmedier i utvalget, og følge opp at forbedringer i dagens støtteordninger gjennomføres uten å avvente NOU-en.
Stiftelsen LESE · 15. oktober 2026Fra lesekrise til leseløft: Kulturpolitikken må investere i lesing gjennom hele livet
Stiftelsen LESE er kultursektorens nasjonale lesesenter og en av landets største lesefremmende organisasjoner. Gjennom samarbeid med bibliotek, barnehager, skoler, frivillighet og arbeidsliv driver vi lesetiltak over hele landet. Norge står i en dokumentert lesekrise. PISA 2025 viser at 34 prosent av norske 15-åringer leser under nivå 2, mens PIAAC 2 viser at 15 prosent av voksne har leseferdigheter på nivå 1 eller lavere. Lesekrisen berører utdanning, arbeidsliv, demokrati, kultur og folkehelse, og krever tiltak gjennom hele livsløpet. Lesekrisen kan ikke løses gjennom skolen alene. Leselyst utvikles gjennom tilgang til bøker, bibliotek, litteraturformidling og sterke lesefellesskap i hele landet. Når stadig flere barn, unge og voksne leser mindre, må kulturpolitikken være en del av løsningen. Bibliotek, lesefremmende organisasjoner og litteraturfeltet er avgjørende for å bygge en lesende befolkning. Lesing er derfor ikke bare et kunnskaps- og utdanningspolitisk spørsmål, men et sentralt kulturpolitisk ansvar. Stiftelsen LESEs hovedprioriteringer Familie- og kulturkomiteen bør prioritere følgende tiltak i budsjettbehandlingen: Styrke kap. 320 post 74 slik at lesefremmende organisasjoner får reell pris- og lønnskompensasjon og tilstrekkelige ressurser til å følge opp regjeringens leselyststrategi. Styrke bevilgningene til universell og tilrettelagt litteratur under språk- og bibliotekformål, slik at flere lesere får tilgang til litteratur tilpasset egne forutsetninger. Prioritere en nasjonal utrulling av Bokstart under kap. 846 post 63 som et sentralt tiltak for tidlig språkutvikling og leselyst. Styrke målrettede ordninger som gir barn og unge tilgang til bøker, blant annet gjennom bibliotek, skolebibliotek og lesefremmende tiltak med dokumentert effekt. Initiativet «Leseløft i arbeidslivet» bør bli et nasjonalt prosjekt og tilføres finansiering, slik at lesepolitikken omfatter hele livsløpet. Utvikle en helhetlig nasjonal bibliotekstrategi som kobler bibliotekpolitikken tydeligere til arbeidet med leselyst, litteraturtilgang og leseferdigheter. Lesekrisen krever en langt sterkere satsing på lesing som kulturpolitisk innsatsområde. Stiftelsen LESE ber komiteen prioritere lesefremmende organisasjoner, litteraturtilgang, Bokstart og et nasjonalt leseløft for voksne. Kap. 320 post 74 – Manglende styrking av lesefremmende arbeid Regjeringen har foreslått en økning i driftstilskuddet til Stiftelsen LESE på om lag 2,9 prosent. Dette kompenserer ikke for den samlede pris- og lønnsveksten organisasjonen møter og gir i praksis redusert handlingsrom. Stiftelsen LESE skal følge opp regjeringens leselyststrategi, men møter økte kostnader til lokaler, lønn, drift og distribusjon, samtidig som etterspørselen etter tiltak øker. Konsekvensene er allerede merkbare. Vi har måttet redusere opplag og sidetall i publikasjoner, begrense antall deltakere i populære tiltak og i enkelte tilfeller erstatte fysiske aktiviteter med digitale løsninger som gir svakere effekt og færre påmeldte. Komiteen bør derfor styrke bevilgningene til lesefremmende organisasjoner slik at satsingen på leselyst og lesekultur står i forhold til ambisjonene i regjeringens lesepolitikk. Lesing er mer enn skolepolitikk Lesing skapes ikke bare i klasserommet. Lesing utvikles i hjemmet, på biblioteket, i lokalmiljøet, i frivilligheten, gjennom litteraturformidling og i arbeidslivet. Dersom lesekrisen skal løses, må det investeres i hele leserens livsløp. Stiftelsen LESE arbeider derfor med to hovedområder: Oppvekst og inkludering gjennom tidlig innsats, lesefellesskap og tilgjengelige bøker. Livslang lesing gjennom tiltak for voksne, arbeidslivet og grupper som står i fare for utenforskap. Stiftelsen LESE mener det bør prioriteres flere målrettede investeringer i lesing. Også innen Kulturfondets innkjøpsordninger ser vi betydelige udekkede behov. Eksisterende ordninger for skolebibliotek og sakprosa mangler samlet om lag 100 millioner kroner for å dekke alle kvalifiserte søkere og titler. Dette viser at utfordringen ikke først og fremst er mangel på tiltak, men mangel på finansiering av tiltak som allerede virker. Når barn og unge leser mindre enn før, er tilgang til gode bøker gjennom bibliotek og skolebibliotek et av de mest treffsikre virkemidlene staten rår over. Styrking av slike ordninger vil bidra til økt leselyst, bedre leseferdigheter og større sosial utjevning. Bibliotekene og skolebibliotekene er en grunnleggende del av den litterære infrastrukturen i Norge. De gir fri tilgang til litteratur, kunnskap og lesefellesskap, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Stiftelsen LESE mener det er behov for en ny nasjonal bibliotekstrategi som tydelig kobler bibliotekpolitikken til arbeidet med å styrke leselyst og leseferdigheter. Samtidig viser erfaringene fra lesefeltet at lesing ikke kan styrkes gjennom skolen alene. Barn som møter lesende voksne hjemme og i nærmiljøet utvikler oftere positive lesevaner. Skal vi lykkes med å skape lesende barn og unge, må vi også bidra til å skape flere lesende voksne. Universell og tilrettelagt litteratur Tilgang til litteratur er en grunnleggende forutsetning for lesing. Mange lesere finner ikke litteratur som er tilpasset deres forutsetninger, blant annet personer med funksjonsnedsettelser, lese- og skrivevansker eller norsk som andrespråk. Stiftelsen LESE utvikler, formidler og tilgjengeliggjør universelle og tilrettelagte bøker, og ser et økende behov for slike utgivelser. Samtidig er tilbudet ikke tilstrekkelig. Skal alle ha reell tilgang til litteratur og lesefellesskap, må satsingen på universell utforming og tilrettelagt litteratur styrkes. Kap. 846 post 63 – Nasjonal utrulling av Bokstart Den mest lønnsomme investeringen i lesing skjer før barna begynner på skolen. Bokstart er et dokumentert samarbeid mellom bibliotek, helsestasjoner og barnehager som gir familier tilgang til bøker, leseveiledning og språklig stimulering tidlig i barnets liv. Bokstart er også et av de mest målrettede virkemidlene for sosial utjevning innen kultur- og oppvekstpolitikken. Bokstart bidrar til: tidlig språkstimulering økt lesing i hjemmet foreldreinvolvering sosial utjevning styrket overgang til barnehage og skole Tiltaket svarer direkte på regjeringens mål om tidlig og forebyggende innsats. Likevel mangler fortsatt finansiering til en nasjonal utrulling. Vi ber komiteen legge til rette for en nasjonal satsing på Bokstart gjennom kap. 846 post 63. Leselyst må også omfatte voksne Skal vi lykkes med å styrke leseferdighetene blant barn og unge, trenger vi også lesende foreldre, foresatte og rollemodeller. Lesing er en sosial praksis som skapes i familier, lokalsamfunn og arbeidsliv. Derfor må den nasjonale lesesatsingen omfatte hele befolkningen, ikke bare skoleelever. PIAAC 2 viser at om lag 15 prosent av den voksne befolkningen har leseferdigheter på nivå 1 eller lavere. Blant voksne som står utenfor arbeid og utdanning er andelen betydelig høyere. Svake leseferdigheter øker risikoen for utenforskap, lav arbeidsmarkedsdeltakelse, svakere helse og redusert demokratisk deltakelse. Initiativet «Leseløft i arbeidslivet» bør bli et nasjonalt prosjekt og tilføres finansiering. Selv med knappe ressurser, har vi allerede oppnådd resultater. Vi arbeider meget godt med partene i arbeidslivet, og er i produktivt samspill om gode prosjekter. Vi opplever at det er en økt interesse for lesing. Men skal prosjektet virkelig monne, må nøkkelaktører som Stiftelsen LESE og Norsk Forfattersentrum ha midler til å drifte det. Arbeidsplassen representerer en unik arena for å nå voksne som ikke nødvendigvis oppsøker tradisjonelle litteratur- og kulturtilbud. Merknad Kap. 320 post 74. Komiteen viser til behovet for en bred nasjonal lesesatsing og mener Stiftelsen LESE er en sentral aktør i arbeidet med leselyst og litteraturformidling. Komiteen ber om styrkede rammer til oppfølging av leselyststrategien, nasjonal utrulling av Bokstart og utvikling av Leseløft i arbeidslivet.
Noregs Ungdomslag · 15. oktober 2026Sikre lokale kulturarenaer og opplæring i frivilligheita
Noregs Ungdomslag ber Stortinget vidareføre kulturarena-millionen framforhandla i fjorårets statsbudsjett, og reversere kuttet til studieforbunda. Båe kutta vil svekke føresetnadene for frivillig kulturaktivitet i lokalsamfunn over heile landet.  Me ber familie- og kulturkomiteen om å:  Auke tilskotet til Noregs Ungdomslag med 1 million kroner utover regjeringa sitt forslag under kap. 315, post 78 Frivilligheitstiltak. Det gir eit samla tilskot på 4 245 000 kroner.  Reversere kuttet til studieforbunda under kap. 315, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m., og sikre at midlane til opplæring i frivillige organisasjonar blir vidareførte med løns- og prisjustering.  Arbeide for at det samla kuttet på om lag 70 millionar kroner til studieforbunda, fordelt mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, blir reversert i Stortinget si budsjettbehandling.  1. Vidarefør kulturarena-millionen til Noregs Ungdomslag  Kap. 315, post 78 Frivilligheitstiltak  I statsbudsjettet for 2026 fekk Noregs Ungdomslag 1 million kroner i auka statstilskot. Midlane har gjort det mogleg å styrke arbeidet for dei meir enn 5 500 frivilligdrivne kulturbygga i Noreg.  I regjeringa sitt forslag for 2027 er denne millionen ikkje vidareført. Tilskotet til er foreslått redusert frå 4 150 000 kroner i 2026 til 3 245 000 kroner i 2027. Det er ein nominell nedgang på 905 000 kroner, eller 21,8 prosent. Me ber om at millionen frå 2026 blir vidareført, i tillegg til prisjusteringa som ligg i regjeringa sitt forslag.  Rådgjeving som gjer dugnaden mogleg  Gjennom Huset i Bygda gir Noregs Ungdomslag råd og rettleiing til frivillige som eig og driv ungdomshus, grendehus, bedehus, samfunnshus og andre lokale kulturbygg. Tilbodet er for alle huseigarar uavhengig av kva organisasjonstilknyting dei har.  Desse husa er møteplassar og arenaer for kulturaktivitet i heile landet. Dei blir i stor grad drivne på dugnad. Dei frivillige må handtere økonomi, finansiering, vedlikehald, branntryggleik, universell utforming og energieffektivisering. Når taket lek eller huset treng ei større oppgradering, må dei finne ut kva tiltak som trengst, kva krav som gjeld, og korleis arbeidet kan finansierast. Då er det ikkje alltid tilstrekkeleg å ha vore på eit kurs i husdrift, ein har behov for tett og tilpassa rådgjeving, gjerne over tid.  Rådgjevingstenesta vår hjelper dei frivillige med desse oppgåvene. Me arrangerer òg hussamlingar, fagsamlingar og kompetansetiltak, kartlegg kulturbygga gjennom Husdatabasen og er med på å drive Arena for nabolagshus saman med SoCentral.  Eit stabilt tilbod er ein føresetnad for at rådgjevinga skal fungere. Frivillige som driv eit kulturbygg må vite kvar dei kan vende seg når taket lek eller huset skal oppgraderast, og dei må kunne stole på at tilbodet er der òg neste år. Kompetanse om bygg, regelverk og finansiering tek år å byggje opp, men går fort tapt dersom tilbodet må reduserast og byggjast opp att. Når tilskotet varierer frå år til år, blir det vanskelegare å halde på fagfolka, følgje opp husa over tid og gjere tenesta kjend blant dei frivillige. Ei teneste som er styrkt det eine året og svekt det neste, gir ikkje den føreseielege kontakten som huseigarane treng.   Gjennom meir enn 15 år med Huset i Bygda og over 130 år med ungdomshus i organisasjonen har Noregs Ungdomslag bygd opp omfattande kunnskap om frivilligdrivne kulturbygg. Husdatabasen er den einaste nasjonale databasen over slike bygg. Rådgjevinga, kartlegginga og kontakten med huseigarane gir kunnskap som er viktig både for frivilligheita og for offentlege styresmakter.     Den ekstra millionen har styrkt dette arbeidet. Dersom ho fell bort etter eitt år, risikerer me å måtte redusere rådgjevinga og kompetansetilbodet igjen.  Finansieringa må følgje dei politiske ambisjonane   Regjeringa arbeider med ein ny kulturarenastrategi. I innspelet vårt til strategien har me peikt på behovet for ei nasjonal og gratis rådgjevingsteneste for frivilligdrivne kulturbygg.  Stortinget har òg i år vedteke eit representantforslag om å styrke rammevilkåra for dei organisasjonseigde kulturbygga.  Desse ambisjonane krev kunnskap om bygga og hjelp til dei frivillige som forvaltar dei. Å redusere finansieringa av eit etablert kompetanse- og rådgjevingstilbod no vil svekkje føresetnadene for å følgje opp ambisjonane.  2. Reverser kuttet til studieforbunda  Kap. 315, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.  Noregs Ungdomslag er uroa over det foreslåtte kuttet på om lag 70 millionar kroner til studieforbunda, 37,2 av desse millionane er kutta hos KUD.  Studieforbunda legg til rette for opplæring i frivillige organisasjonar over heile landet. Tilskota bidreg til å halde deltakarkostnadene nede og gjer det mogleg å tilby kurs lokalt. For den frivillige kultursektoren er opplæring avgjerande for å utvikle ferdigheiter, rekruttere deltakarar og føre kunnskap og tradisjonar vidare.  Reduserte tilskot kan føre til færre kurs, høgare deltakaravgifter og mindre tilgang til kvalifiserte instruktørar. Det kan gjere det vanskelegare å delta, særleg for menneske med låg inntekt og for små lag med avgrensa økonomi.  Kursa er òg møteplassar der deltakarane byggjer fellesskap og får kompetanse til å ta ansvar i frivilligheita. Når opplæringstilbodet blir svekt, kan det difor få følgjer for meir enn det enkelte kurset.  Familie- og kulturkomiteen har ansvar for løyvinga under Kultur- og likestillingsdepartementet. Me ber komiteen reversere kuttet under kap. 315, post 73 og sikre vidareføring med løns- og prisjustering. Me ber òg komiteen arbeide for at Stortinget reverserer den delen av kuttet som ligg under Kunnskapsdepartementet, kap. 254, post 70.
Unge Kunstneres Samfund · 15. oktober 2026UKS’ høringsnotat til statsbudsjett 2027
Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med høringsuttalelse til Familie- og kulturkomiteen!  Unge Kunstneres Samfund (UKS) er tohodet: en landsdekkende fagorganisasjon for profesjonelle kunstnere og et visningssted for samtidskunst i Oslo. UKS ble stiftet av kunstnere og for kunstnere i 1921, og er fortsatt en vesentlig pådriver for å bedre kunstnernes faglige, sosiale, økonomiske og ideelle interesser.  Vi viser til statsbudsjettinnspillet vårt, som gikk i fylden på områder av særskilt stor betydning for unge billedkunstnere, men vil med hensyn til budsjettprosessen fokusere på noen hovedpunkter: Kunstnerøkonomi, forbindelser i det frie feltet og hvorfor vi i driftstøttesøknaden vår ber om tilstrekkelige midler til å utløse potensialer i driften vår.   UKS stiller seg bak innspillet fra Norske Billedkunstnere (NBK) *Kap. 320, post Post 75 Tilskudd til kunstscener m.m. TILTAK: UKS ber om en betydelig oppjustering av driftstilskuddene for de små og mellomstore visningsstedene i 2027. Vi ber om at UKS sitt driftstilskudd økes fra 5 125 000 kroner i 2026 til 5 925 000 kroner i 2027, ikke innregnet midlene til kunstnerhonorarer fra kapittel 337, post 71 Driftsstøtte er et treffsikkert bidrag til eit levande kunst og kulturliv som skaper og legger til rette for kunstopplevelser i heile landet. Eit løft av visningsstedenes økonomi gir positive ringvirkninger. Til forskjell fra museene er vi gratis å besøke, akkurat som bibliotekene.  De små og mellomstore visningsstedene og institusjonene leverer avgjørende bidrag til kunstlivet, særlig gjennom å utvikle og støtte unge talenter og kunstnere under etablering. Tilskuddene til de store institusjonene har økt betydelig gjennom mange år, mens de små og mellomstore visningsstedene har blitt hengende etter. Nøkkelen her er mengdetrening og til det trengs det utstillingsmuligheter. De siste åra har fleire visningsrom skåret ned på årsverk og program. Vi vil understreke både nødvendigheten og effekten av tilskuddene fra regjeringen for å kunne ha langsiktighet og profesjonell drift. Derfor trenger hele feltet et løft. De siste årene har tilskuddsøkningene vært moderate og ikke stått i forhold til den reelle kostnadsutviklingen i kunst- og kulturfeltet. I 2025 mottok UKS en justering på 3,1 %, mens justeringen i 2026 var 2,5 %. Disse justeringene dekker i liten grad økte utgifter knyttet til lønn, husleie, administrasjon og kuratorisk arbeid. Dette fører til stor slitasje på staben og vi mister talenter. En økning til 5 925 000 kroner vil gi UKS tilbake et nødvendig økonomisk handlingsrom til å videreføre og styrke vårt arbeid. *Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m. TILTAK: Det bør opprettes 210 nye, faste hjemler som ein start på å bøte på det forskjellskapende gapet mellom kvalifiserte søkere og antallet tilgjengelige stipender. UKS ber komiteen øke kapittel 320, post 72 med 75 millioner kroner. TILTAK: UKS ber komiteen ha med seg følgende idé: Den nye forskriften for statens kunstnerstipend må revideres omgående, med følgende tillegg: Avgangsstudenter fra relevante utdanninger, kan søke etableringsstipend og diversestipend. Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstner-økonomien. Arbeidsstipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangere, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet. Kunstnerstipendene gir kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet, og er avgjørende for bred rekruttering til kunstneryrket og at kunstnere skal ha mulighet til å forbli i yrket.  Det er derfor godt å se at regjeringen foreslår en justering av beløpet i stipendene, og noen nye hjemler. Imidlertid er fem hjemler langt under behovet. I 2025 var tildelingsprosenten for statens kunstnerstipends arbeidsstipender (generelle, yngre, etablerte og seniorer) til billedkunstnere, på 5,3 %. For å sikre alle kvalifiserte søkere en mulighet til å få stipend må det være et mål om at tildelingsgraden ligger på minst 25 %. Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av gode rammevilkår. Når det gjelder det endrede etablerinsstipendet, er UKS sterkt bekymra for konsekvensene. På den eine sida å opne vidt opp i kven som kan søke ordninga, og på den andre avskjere avgangsstudentene fra å kunne søke ei ordning som har hatt til siktemål å gjere overgangen fra studie til profesjonell billedkunstner mulig. Dette ofrer dei aller yngste kunstnerne på breddens alter. Som vi har spilt inn trenger ordningen ei kraftig opprustning med friske midler, for å svare til utvidningen av relevante søkere. Dei 3,8 millionane regjeringa foreslår er ein start. UKS ber komiteen huske situasjonen og bifalle ei revidering av forskriften for statens kunstnerstipend. Dette handlar ikke om «rettferdig» fordeling: det er ulike vilkår i dei ulike kunstartene. *Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond TILTAK: Dagens rammer samsvarer ikke med aktivitetsnivå og ambisjoner i feltet. UKS ber komiteen om å minst justere kapittel 320, post 55 med 79 millioner kroner. Og gjerne totalt med 501,6 mill i samsvar med det Norsk kulturråd signaliserer at er nødvendig. Budsjettforslaget gir ingen reell styrking utover prisjustering. Kulturfondets andel av det samlede Kulturbudsjettet har vært synkende over fleire år. Utviklingen får konsekvenser både for publikumstilbudet over heile landet, kunstnernes arbeidsvilkår, små kulturaktørers mulighet til å drive godt og ansvarlig, og for kunstnerisk nyskaping.  UKS er spesielt bekymra for visuell kunsts allerede lave andel i fondet. Vi ber om at det tilføres midler for å styrke arrangørstøtteordningen, øke prosjektstøttepotten, kunstnerassistent og aspirant-ordningene. UKS ber om en tilførsel av 79 mill. for å dekke det reelle behovet i det visuelle kunstfeltet, og totalt med 501,6 mill i samsvar med det Norsk kulturråd signaliserer at er nødvendig. Gapet mellom det velfunderte kravet og den faktiske bevilgningen syneliggjer den manglende gjennomføringsevnen til regjeringen til å styrke det frie feltet i heile landet med handling, ikkje berre med ord. *Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71 Tiltak: Reversere kuttet på 4,2 millioner kroner, og heller øk bevilgningen til 73 millioner kroner i 2027, i tråd med kunstnerorganisasjonenes felles budsjettinnspill. Behold honorarmidla som en øremerket post i statsbudsjettet. UKS er sjokkerte over forslaget om å pakke midla til kunstnerhonorar inn i den underfinansierte driftsøkonomien til visningsomma. (Som også bør styrkes, se over).  Den viktigste grunnen til at billedkunstnere har markant lavere inntekt enn andre kunstnergrupper, er at vi ikkje får betalt for det arbeidet vi utfører i forbindelse med utstillinger. Kunstnerpolitikk og institusjonspolitikk er to ulike kamper for det samme målet: eit levende, fritt kunstfelt. Honorarmidla må vere øremerka fordi institusjonane nettopp ikkje har midler i dag til å betale kunstnarane. Det arbeides med prinsipper for rimelig betaling, og å legge honorarmidlene inn i økonomien til dei små og mellomstore visningsrommene, før disse er på plass er i beste fall prematurt. I tillegg vil regjeringen kutte i bevilgningen, fra 23 til 18,8 millioner kroner. Dermed settes en viktig reform for en mer rettferdig kunstnerøkonomi i fare.  *Kap 322, post 50 Kunst i offentilg rom (KORO) Tiltak: Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å anarkjenne det faglige premisset, og motstå DFØs forslag om å rasere kompetansemiljøet i KORO. Avslutningsvis vil vi påpeike kor viktig det er å la vere å fristes til å rasere unike kompetansemiljøer som Kunst i offentlig rom Norge. Dei er bygd opp over (straks) 50 år. Ein må tole kompleksitet med mindre einingar i Kulturdepartementet, istadenfor å la Kulturdirektoratet ese ut og vokse seg større enn det som er teneleg for feltet. *Kap 322, post 70 Nasjonale kulturbygg  Tiltak: UKS ber komiteen prioritere å behalde Kunstnernes hus på denne ordninga. Ragnhild Aamås,  styreleder UKS
Landsforeningen for Skeive Funkiser · 15. oktober 2026Høringsnotat til kap 351 og 352 fra Landsforeningen for Skeive Funkiser
Landsforeningen for Skeive Funkiser er en medlems- og rettighetsorganisasjon for folk som bryter med normer for både funksjonsevne og kjønn og/eller seksualitet. Vi arbeider for likestilling, full deltakelse, mangfold, rettigheter, bedre levekår og livskvalitet i et interseksjonelt perspektiv. Landsforeningen arbeider også for å motvirke fattigdom, utenforskap og diskriminering. Våre medlemmer opplever i stor grad sammensatt diskriminering og å falle mellom flere stoler hvor vi må velge mellom vår skeive identitet og vår funkisrealitet. Dette er noe vi sjelden ser synliggjort i offentlige dokumenter og handlingsplaner, og heller ikke reflektert i dette budsjettet. Den nye Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse nevner sammensatt diskriminering med et avsnitt [s.33]1, og anerkjenner at dette forsterker sårbarhet og forskjellsbehandling, men kommer ikke med noen konkrete tiltak for å følge opp dette. Dette ble også kritisert av CRPD-komiteen i 2019 hvor de blant annet utrykte bekymring for manglende lovgiving, tiltak og mekanismer for å bekjempe sammensatt diskriminering og beskytte flerminoriteter.2 Vi ser det samme mer generelt med den nylig fullførte rapporten om økonomiske levekår blant funkiser (607) [s. 27]3. Kartleggingen viste at alle grupper av funksjonshemmede hadde høyere andel med lavinntekt og lavere inntekt enn andre grupper. En av fem funksjonshemmede sa i 2024 at det var vanskelig å få pengene til å strekke til, mot en av ti ellers. [s. 20]1 Det blir så beskrevet som fullført og rapportert som avsluttet med oppnåelse av anmodningsvedtaket.  På samme måte ble anmodningsvedtak om symbolspråk (ASK) inn i språkloven (788) svart ut med at det ikke lar seg gjøre nå, og som oppfølging vises det bare til at strategien skal utrede en symbolbank, uten frist og uten midler i budsjettet. [s. 28-29]3 Gjennomgående ser vi at våre rettigheter blir referert til som utsatt og dårligere enn andres, men ikke fulgt opp eller foreslått forbedret etter at man har innhentet den kunnskapen. Det blir ofte argumentert med at man mangler kunnskap og statistikk, mens vi ser at den kunnskapen som finnes ikke brukes eller snakkes om. Samtidig budsjetteres det med mindre penger til forskning på likestilling og funksjonshemming, og likestillingsbudsjettet øker mindre enn lønns- og prisvekst [s. 115-116]. Unge funksjonshemmedes rapport Trans og Funkis fra 2024 er et av få kunnskapsgrunnlag vi har om dobbeltminoriteten trans funkiser. Hele 94 prosent rapporterte å ha opplevd mobbing på barne- eller ungdomsskolen, mot rundt to av tre blant andre transpersoner. 56 prosent hadde blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger, og 54 prosent hadde opplevd diskriminering fra helsepersonell det siste året. Gruppen er også mer ensom og har langt lavere tillit til at det offentlige vil hjelpe dem enn befolkningen ellers.4 Slik kunnskap må brukes i utredninger og tiltak, og viser hvor viktig det er å prioritere forskning på sammensatte minoriteter.   Regjeringen jobber nå med en strategi for kjønns-og seksualitetsmangfold, og en ny strategi mot hatytringer. Dette er en mulighet for å prioritere sammensatte minoriteter og sette fokus på sammensatt diskriminering. Det må bygges videre på Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, og aktivt invitere inn interseksjonelle organisasjoner som jobber i krysspunktet av minoritetsidentiteter. Det er spesielt viktig at funksjonshemmede og funksjonshemmede med sammensatte minoritetsidentiteter blir vektlagt i strategi mot hatytringer siden funksjonshemmede ikke har hatt en egen handlingsplan om hat, selv om vi er en av de største minoritetene. Dette er en usynliggjøring som må rettes, spesielt siden den nylanserte strategien anerkjenner at funksjonshemmede utsettes oftere for diskriminering og hatefulle ytringer enn tallene tilsier, hvor anmeldelser på grunn av funksjonsevne bare var 3 prosent av registrert hatmotiv i 2025, og politiet tror det er store mørketall [s. 34]¹  «Svært mye skeiv hets inkluderer et syn på funksjonshemming og diagnoser som er nettopp det funkisbevegelsen har kjempet mot i lang tid. 'Det er noe galt med deg', 'Du vet ikke ditt eget beste', 'Du er syk', 'Du er gal i hjernen', 'Du mutilerer en frisk kropp', og mye mer. Hets mot skeive, spesielt transpersoner, har en klar stigmatisering av psykiske tilstander iboende i seg. (Funkisparaplyen inkluderer psykiske tilstander og disse skal også være beskyttet av diskrimineringsloven). Det baserer seg på den samme umyndiggjøringen og oppfattelsen av funksjonshemming som en 'mangel', eller noe som er 'galt', eller at vi må beskyttes fra oss selv. Allikevel blir det nesten aldri snakket om eller trukket fram som et diskriminasjonsgrunnlag. [...] Hets som fremstiller både funksjonshemming og skeivhet som 'mangler' eller noe negativt treffer ekstra hardt for skeive funkiser.»5 Dette er noe av grunnen til at strategien mot hatytringer må ha egne tiltak mot sammensatt hat. Som en sammensatt minoritetsforening er det også en begrensning for oss at vi må søke enten skeive eller funksjonshemmede-potter. Det er lite mulighet for å være hele oss. Vi må dermed putte oss selv i de samme delte boksene vi opplever vi ikke passer inn i i hverdagen. Regjeringen har startet en gjennomgang av støtteordningene på likestillingsfeltet, og hele likestillingsapparatet skal evalueres innen våren 2027. Nå er det rette tidspunktet å rette opp dette. Skeive Funkiser mener derfor det er svært viktig at komiteen: Ber regjeringen legge fram konkrete tiltak mot fattigdom blant funksjonshemmede, som oppfølging av funnene i 607. Ber regjeringen ikke oppheve anmodningsvedtak 788, og sette av midler og tiltak for å følge opp etableringen av en nasjonal symbolbank slik at ASK kan bli innlemmet i språkloven som et språk på et senere tidspunkt, noe NOU 13: På høy tid også anbefalte. Dette har vært forespurt og ønsket lenge, og skulle ikke behøve enda en utredning. Sikrer at sammensatte minoriteter blir et prioritert forskningsområde, med økonomisk støtte, under kap 351/352s post 21 og sikre at Bufdir har med seg sammensatt diskriminering og skeive funksjonshemmede i alle kartlegginger og undersøkelser. Øker bevilgningene i kap. 351 post 72 og kap. 352 post 70 minimum til å følge lønns- og prisveksten. Følger opp Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse med tallfestede midler til holdningsskapende arbeid, slik strategien legger opp til. Ber regjeringen bruke gjennomgangen av tilskuddsordningene til at interseksjonelle foreninger kan søke som hele seg, med forutsigbar driftsstøtte. Ber regjeringen sørge for at den nye strategien for kjønns- og seksualitetsmangfold, og den nye strategien mot hatytringer får egne tiltak mot sammensatt diskriminering, og at skeive funksjonshemmede trekkes fram som en prioritert gruppe. Sikrer at strategien mot hatytringer får egne tiltak og egne penger til forebygging av hat og hets rettet mot funksjonshemmede og mot sammensatt hat. Gode ord kan ikke drifte foreninger eller bekjempe utenforskap. Det må bevilgninger og økonomiske prioriteringer til. De er ikke til stede i dette budsjettet.   Kilder: KUD (2026), Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse (2026-2032) FNs komite for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, avsluttende merknader til Norges første rapport (2019) [avsnitt 7-8] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/crpd-2019-avsluttende-bemerkninger-til-norges-forste-rapport-nor-09092019-finale.pdf KUD (2026), Prop 1S (2026-2027) for budsjettåret 2027 Unge Funksjonshemmede (2025), Trans og funkis-rapporten, Møtet med samfunnet (2024) https://ungefunksjonshemmede.no/rapporter/trans-og-funkis-m%C3%B8tet-med-samfunnet Handikapnytt/Skeive Funkiser (2026), Hatparagrafen må styrkes, ikke svekkes https://www.handikapnytt.no/hatparagrafen-ma-styrkes-ikke-svekkes/
1001-alliansen (under Landsforeningen 1001 dager) · 15. oktober 2026De første 1001 dagene: En god start på livet er et felles ansvar
Høringsinnspill fra 1001-alliansen til Familie- og kulturkomitéen – statsbudsjettet 2027 Om 1001-alliansen 1001-alliansen er et tverrfaglig samarbeid bestående av mer enn 30 organisasjoner og en rekke observatører på tvers av fagfelt, profesjoner og organisasjonsformer. Vi arbeider for at alle barn skal få en best mulig start på livet. De første 1001 dagene, fra unnfangelse til barnet fyller to år, er kritiske for barns helse og utvikling. Vårt felles budskap er tydelig: Barnas første 1001 dager må prioriteres i det forebyggende arbeidet. Alliansen består av: Alternativ til Vold, Ammehjelpen, Angstforeningen, Barnepleierforeningen, Barnesykepleierne NSF, CP-foreningen, Den norske jordmorforening, Fagforbundet, FO, Folkehelseforeningen, Frelsesarméen, Helsesykepleierne NSF, Home-Start Norge, ICDP Norge, Jordmorforbundet NSF, Landsforeningen 1001 dager, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Link Oslo, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk barnelegeforening, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk fysioterapeutforbund, Norsk perinatalmedisinsk forening, Norsk psykiatrisk forening, Psykisk helse og rus NSF, Psykologforeningen, Rådet for psykisk helse, Redd Barna, Sanitetskvinnene, Støtte- og ressurssenter for overvektige og Stine Sofies Stiftelse. Hva vet vi om de første 1001 dagene? De første leveårene er avgjørende for barns utvikling. Barnets hjerne utvikler seg svært raskt i denne perioden, i samspill med omgivelsene. Tilknytningsforskning, blant annet John Bowlbys arbeid, viser betydningen av barnets relasjoner til omsorgspersonene. Foreldrenes helse og livsvilkår påvirker barna. Foreldrenes fysiske og psykiske helse har betydning allerede fra svangerskapet. Belastninger som dårlige levekår, relasjonsproblemer, vold og andre krevende livshendelser kan påvirke både barnet og parforholdet. De første 1001 dagene er også et unikt mulighetsrom. Vordende og nybakte foreldre er særlig mottakelige for hjelp og støtte. Ofte er det ikke store grep som skal til for å gjøre en forskjell. Tidlige investeringer gir store samfunnsøkonomiske gevinster. James Heckmans Smart Investment Curve illustrerer hvordan tidlige investeringer i barns utvikling kan gi større avkastning enn tiltak som settes inn senere. Vanskelig å vite hvem som trenger hjelp. Vi vet ikke alltid på forhånd hvilke familier som vil streve. Derfor må arenaer som møter tilnærmet alle barn og familier prioriteres, som helsestasjon og barnehage. Frivillighetens lavterskeltilbud har også et stort og uutnyttet potensial. Kunnskapen er allerede tilgjengelig, og betydningen av de første 1001 dagene får økende oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Nå må denne kunnskapen i større grad få konsekvenser for politikk og prioriteringer. Det nye forebyggingsprogrammet må styrke den tidlige innsatsen 1001-alliansen er positiv til målet om en mer helhetlig og tverrsektoriell finansiering av kommunenes forebyggende arbeid. Samtidig er vi bekymret for at viktige, langsiktige forebyggingstiltak blir vanskeligere å prioritere når kommunene får større frihet til å disponere midlene. I fjor ba vi Stortinget om å legge føringer som sikrer at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke svekkes, men styrkes. Vi mener fortsatt at dette er avgjørende. Helsestasjonen er en universell tjeneste som møter barn og familier på tvers av livssituasjon og bakgrunn. Det nye forebyggingsprogrammet gir en mulighet til å styrke helsestasjonene, med særlig vekt på de første 1001 dagene. Vi vil også vise til Stortingets vedtak nr. 614 fra 2024, i forbindelse med opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Vedtaket omhandlet utprøving av et intervensjonsprogram i form av hjemmebesøk, etter modell av Nye familier i Oslo og Drammen, i 10 kommuner med sikte på senere nasjonal utrulling. Vi ber om at dette vedtaket følges opp. Frivillige og ideelle organisasjoner supplerer de offentlige tjenestene, og kan blant annet bidra til mindre isolasjon og gi familier støtte i hverdagen. Slike tilbud bør inngå som en naturlig del av en helhetlig forebyggende innsats. 1001-alliansen foreslår 1. Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskapen om barnets og familiens første 1001 dager, inkludert betydningen av den perinatale mentale helsen og familiers livsvilkår, innarbeides i relevante kunnskapsgrunnlag, utdanninger, lovverk, sentrale føringer m.m. Innsatsen må være helhetlig og samordnet på tvers av sektorer og nivåer, slik at alle familier opplever å bli ivaretatt, uavhengig av familietype, kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk status. 2. Stortinget ber regjeringen øremerke midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 3. Stortinget ber regjeringen påse at helsestasjonene styrkes, ikke svekkes. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at programmet skal evalueres, og at de vil følge utviklingen i ressursene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen om å sikre at evalueringen synliggjør konsekvensene for det universelle og tidlig forebyggende arbeidet rettet mot gravide og småbarnsfamilier. 4. Stortinget ber regjeringen legge føringer for programfinansieringen som sikrer at de første 1001 dagene i barnas liv vektlegges særskilt i vurderingene av hvem som skal få støtte. Stortinget ber i den forbindelse om at regjeringen sørger for at vedtak nr. 614 fra 2024 blir gjennomført. Dette innebærer at intervensjonsprogram etter modell av Nye familier i Oslo og Drammen blir testet ut i 10 kommuner med sikte på nasjonal utrulling. Takk for at dere tar innspillet med i den videre budsjettforhandlingen.  Med vennlig hilsen Anine Charlsen  Utviklingsansvarlig i 1001-alliansen
Skuespillerforbundet · 15. oktober 2026Høringsnotat fra Skuespillerforbundet, muntlig høring forslag til statsbudsjett 2027
For Skuespillerforbundet er det avgjørende at kulturbudsjettet ikke bare måles i hvor mye penger som bevilges, men i hva pengene faktisk gjør for kunstnerne. Budsjettforslaget har noen lyspunkter, men er for svakt til å møte behovene til skuespillere og andre kunstnere. Regjeringen løfter fram betydningen av møteplasser gjennom kunst og kultur. Det er vi enige i, men møteplassene må også fylles med kunstnerisk innhold.   Skal vi ha et levende, mangfoldig og profesjonelt kulturliv, må budsjettet også sikre menneskene som skaper og formidler kunsten. Vi vil særlig løfte fram fire områder: 1. Filmfeltet må styrkes – og insentivordningen bygges opp Det er positivt at filmfeltet styrkes i statsbudsjettet. Norsk film får stor internasjonal oppmerksomhet, samtidig som bransjen står i fare for å miste arbeidsplasser og kompetanse. Vi må både øke støtten til norske filmproduksjoner og sørge for at insentivordningen fungerer etter hensikten. Målet må være at bevilgningene bidrar til mer produksjon, flere oppdrag for norske filmarbeidere og langsiktig kompetansebygging i Norge. Vi mener derfor at: Kap. 334 post 50 - Filmfondet må styrkes ytterligere. Film & Kinos beregninger viser at bevilgningen ville vært på om lag 970 millioner kroner i 2025 dersom den hadde vært fullt ut KPI-justert gjennom de foregående 16 årene. Økte bevilgninger må gi rom for flere norske film- og serieproduksjoner, arbeidsplasser og sterke fagmiljøer. Kap. 334 post 72 - Insentivordningen må styrkes og gjøres regelstyrt og forutsigbar, slik at den utløser flere produksjoner og arbeidsplasser i Norge. Det må også åpnes opp for at det blir mulig å kombinere insentivstøtte med tilskudd fra Norsk filminstitutt. Den foreslåtte rammen for insentivordningen er fremdeles utilstrekkelig for å utløse potensialet for inntil 600 nye arbeidsplasser i den norske film- og TV-bransjen slik Olsberg-rapporten fra mars 2023 har estimert. Søknadstall fra perioden 2021–2026 viser en stabil og konjunkturuavhengig etterspørsel på 240-280 millioner årlig. Dagens ramme begrenser aktiviteten kunstig – etterspørselen er der, men rammen stopper prosjektene. Vi ber derfor komiteen om å øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2027 til minimum 200 millioner kroner, i tråd med anbefalingen i Olsberg SPIs rapport. Den kommende stortingsmeldingen om film må legge grunnlaget for en langsiktig filmpolitikk som ser finansiering, produksjonsaktivitet, rekruttering, kompetanse og kunstnernes arbeidsvilkår i sammenheng. Skuespillerforbundet ser fram til å bidra i dette arbeidet. En målrettet satsing på norsk film og TV er nødvendig for å motvirke kompetanseflukt, sikre flere oppdrag og gi flere mulighet til å leve av yrket sitt.   2. Det frie feltet må styrkes – kunstnerne må med Budsjettforslaget for 2027 er større på papiret, men gir ikke nødvendigvis mer rom for kunstnerisk aktivitet. Det frie scenekunstfeltet trenger både bedre finansiering og en langsiktig plan for utvikling.  Skuespillerforbundet mener det er behov for en ny, helhetlig scenekunstmelding som gir retning for utviklingen av feltet og kunstnernes vilkår. Vi mener derfor at: Kap. 320 post 55 - Norsk kulturfond må styrkes utover ordinær pris- og kostnadsjustering, og det må legges til rette for mer langsiktig finansiering av det frie scenekunstfeltet. Kap. 320 post 75 - Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. må styrkes, slik at kunstneriske virksomheter kan utvikle seg, opprettholde aktivitet og skape arbeidsplasser over tid. Kap. 320 post 75 - SKUDA må styrkes til minst 34,8 millioner kroner. Det er nødvendig for å opprettholde dagens kapasitet og sikre at ordningen fortsatt fungerer som et sikkerhetsnett for frilanskunstnere. Forutsigbar finansiering er avgjørende for at SKUDA skal kunne gi reell trygghet for kunstnerne og sikre ivaretakelse av kunstnerisk kompetansen av høyeste kvalitet i bransjen, samt å bidra til et mer bærekraftig arbeidsliv. Kap. 320 post 72 – Kunstnerstipend m.m. må trappes videre opp. Det er positivt at både antallet stipender og stipendbeløpene øker, men det er behov for flere stipendhjemler for å styrke kunstnerøkonomien. Kap. 320 post 72 – Kunstnerstipend m.m. må også sikre pensjonsopptjening på statlige arbeidsstipend som utbetales som lønn. Skuespillerforbundet støtter Kunstnernettverkets krav om 56 millioner kroner til pensjonsopptjening i 2027. Kunstnere må sikres sosiale rettigheter på linje med andre arbeidstakere. Kap. 325 post 60 – Regionale kulturfond må bevares og styrkes, slik at det frie feltet får flere og bredere finansieringsmuligheter over hele landet. Det finnes ingen kunst uten kunstnere. Skal vi ha et levende og mangfoldig scenekunstfelt, må kunstnerne ha vilkår som gjør det mulig å skape, utvikle seg og stå i yrket over tid.   3. Institusjonene må ha handlingsrom til å lage kunst Når bevilgningene ikke holder tritt med lønns- og prisveksten, svekkes institusjonenes økonomiske handlingsrom. Det kan føre til færre produksjoner, færre engasjementer og mindre rom for kunstnerisk utvikling. Investeringer i kulturbygg må derfor følges opp med finansiering av aktiviteten i byggene. Vi mener derfor at: Kap. 323 post 70 – Scenekunstinstitusjoner må styrkes. Rammetilskuddene som ligger inne i forslaget til statsbudsjett for 2027 tar ikke høyde for regjeringens egne beregninger av lønns- og prisvekst, og fører dermed til en realnedgang i rammetilskuddene. Institusjonene må ha økonomiske rammer som gjør det mulig å opprettholde produksjonsaktiviteten, engasjere kunstnere og utvikle nye forestillinger. Skuespillerforbundet støtter Norsk teater- og orkesterforenings (NTO) innspill om behovet for sterkere økonomiske rammer. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner står sammen om at institusjonene må få forutsetninger for å kunne opprettholde aktivitet og sikre arbeid for kunstnerne. Kap. 322 post 70 – Nasjonale kulturbygg må ses i sammenheng med finansieringen av driften og aktiviteten i byggene. Kloden teater illustrerer utfordringen: Staten har investert i et nytt teaterhus, men budsjettforslaget sikrer ikke tilstrekkelige midler til kunstnerisk innhold og aktivitet. En slik politikk gir lite mening. Kulturbygg må følges av langsiktig og forutsigbar driftsfinansiering, slik at de kan skape kunst, arbeidsplasser og levende kulturliv. Kulturbudsjettet handler ikke bare om institusjoner og bygg. Det handler om menneskene som fyller dem med kunst, innhold og mening.   4. Kunstnernes rettigheter må sikres – også ved privatkopiering Skuespillerforbundet støtter Norwacos krav om regulering av den individuelle privatkopieringskompensasjonen. Bevilgningen er ikke tilstrekkelig justert i takt med prisutviklingen og utvidelsen av ordningen til flere rettighetshavergrupper. Det er urimelig at kompensasjonen svekkes samtidig som den varslede gjennomgangen av ordningen fortsatt ikke er fullført. Vi mener derfor at: Bevilgningen til individuell privatkopieringskompensasjon må indeksreguleres, og manglende regulering fra 2025 må rettes opp. Kap. 337 post 70 – Kompensasjon for kopiering til privat bruk må økes med 4 millioner kroner utover bevilgningen i budsjettforslaget, i tråd med Norwacos appell. Skuespillere og andre rettighetshavere må sikres rimelig kompensasjon for bruken av deres kunstneriske arbeid. Avslutning Skal vi ha et sterkt, mangfoldig og profesjonelt kulturliv, må politikken også sikre at menneskene som skaper kunsten har mulighet til å gjøre nettopp det. Vi ber komiteen om å se kulturbudsjettet som en investering i kunstnerne og arbeidsmulighetene som gjør kulturlivet mulig. Med vennlig hilsen Skuespillerforbundet v/ forbundsleder, Per Emil Grimstad
Forandringsfabrikken Stiftelse · 15. oktober 2026INNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL PROP. 1 S (2026-2027)
Tusen takk for muligheten til å gi innspill til barne- og familiedepartementets behandling av Statsbudsjettet 2027 FF henter systematisk inn svar fra representative grupper av barn som avgjørelser gjelder, oftest under 18 år. Dette gjøres i undersøkelser, som gjennomføres i tett samarbeid med forskere. FF gjør denne innhentingen for å bidra til at stortingspolitikere, departement og direktorat har et kunnskapsgrunnlag som inkluderer oppsummerte synspunkter fra barn, i alle beslutninger som angår dem, slik de er forpliktet til. Professor Marit Ursin og professor Arild Bjørndal har metodeansvar for FFs undersøkelser.  Dette innspillet bygger på oppsummerte synspunkter/kunnskap fra mer enn 2700 barn i barnevernet fra blant annet rapportene “Forstå først” (2025), “Bestem med hver av oss” (2024), “Må hjelpe for oss” (2022), “Snakke trygt i barnevernet” (2021), “De tror de vet best” (2021), “Forstå det viktigste” (2020), og annen kunnskapsinnhenting med unge i målgruppen. Det bygger i tillegg på barns menneskerettigheter, i FNs barnekonvensjon. I innspillet bruker vi begrepet «barn» om personer under 18 år, i tråd med definisjonen i FNs barnekonvensjon artikkel 1. INNSPILL 1: BARN SOM BUDSJETTPROSESSER GJELDER, MÅ INVOLVERES Norge rapporterte til FNs barnekomité i 2025 om hvordan barns rettigheter etter barnekonvensjonen sikres i Norge og fikk deretter mer enn 40 merknader. En av merknadene Norge fikk var å sikre stortingspolitikeres forpliktelse til å hente inn synspunkter fra grupper av de barna som blir påvirket av budsjettet, inkludert barn i barnevernet.   Politikere er forpliktet til å systematisk involvere barn i vanskelige livssituasjoner i budsjettprosesser Med henvisning til sin generelle kommentar nr. 19 (2016) om offentlig budsjettering for å realisere barns rettigheter, anbefaler komiteen at staten:  (d) Systematisk involverer og konsulterer barn i prosessene for lokal og nasjonal budsjettering, inkludert å sikre deltakelse av barn i sårbare situasjoner.  Barn som BFD sitt budsjettet gjelder, skulle vært involvert i arbeidet med budsjettet Så langt vi vet har ikke BFD sikret denne forpliktelsen i arbeidet med dette budsjettet. Om dette stemmer, ber FF om følgende: FF ber: regjeringen redegjøre for om og evt hvordan barnas synspunkter er innhentet, vurdert dokumentert, og tillagt behørig vekt INNSPILL 2: ØKT BRUK AV MAKT MOT BARN PÅ INSTITUSJON KAN SKADE BARN I forslag til statsbudsjett for 2027 viser BFD til lovendringene i Prop. 86 L (2025–2026), som utvider adgangen til bruk av makt og inngrep overfor barn på barnevernsinstitusjon. Regjeringen foreslår å bevilge 45,6 millioner kroner i 2027 til å finansiere lovendringene. Forandringsfabrikken har gjennom 15 år hentet inn svar fra barn på barnevernsinstitusjoner. Svar fra mer enn 600 barn viser at fysisk maktbruk og begrensninger i bevegelsesfriheten kan gjøre barn redde, skade tilliten til voksne og gjøre det vanskeligere å hjelpe barna. I merknadene til Norge i 2025 uttrykte FNs barnekomité bekymring for lovgivning som utvider adgangen til fysisk maktbruk i skoler og institusjoner og advarte Norge mot utvidet bruk av fysisk makt på institusjon. Også Sivilombudet har advart mot utvidet adgang til tvang uten en bredere utredning av de menneskerettslige konsekvensene. Barnekomiteen anbefalte Norge å: Prioritere forebyggende tiltak, bla ved å lage planer i samarbeid med barn. Sikre at fysisk maktbruk mot barn kun brukes som siste utvei Beskytte barn mot uforholdsmessig maktbruk, isolasjon og tvang. FF ber: Stortinget be regjeringen om bredt å utrede de menneskelige konsekvensene av lovendringen Stortinget be regjeringen redegjøre for hvordan lovendringene i Prop. 86 L (2025–2026) er vurdert opp mot FNs barnekomités merknad til Norge INNSPILL 3: BARNS RETT TIL PRIVATLIV MÅ SIKRES NÅR FOSTERFORELDRE FÅR DIGITAL TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER I forslag til statsbudsjett for 2027 skriver BFD at regjeringen arbeider med en løsning som skal gi fosterforeldre tilgang til digitale tjenester for barn de har omsorg for. Løsningen er planlagt å være på plass i 2028.  Forandringsfabrikkens undersøkelser med barn i hjelpetjenester viser at barn kan slutte å fortelle viktige og vanskelige ting når de ikke vet hvem som får tilgang til det de forteller. Barns rett til å få informasjon og uttale seg må sikres før fosterforeldre får tilgang til for eksempel helseopplysninger. Barn har rett til privatliv, det følger av barnekonvensjonen artikkel 16, de har rett til å bli hørt før opplysninger om dem deles artikkel 12 og om opplysninger skal deles må det være til barnets beste av artikkel 3. Bygd på oppsummerte svar fra barn: Fosterforeldre kan ikke automatisk få tilgang til barns digitale helseopplysninger eller tilgang til journalnotater fra prater barnet har hatt med helsepersonell Fint at fosterforeldre kan vite om barnets sykdommer, medisiner, vaksiner, allergier, kjernejournal, tidspunkt for timer og andre sentrale helseopplysninger for å kunne være gode omsorgspersoner I merknadene til Norge i 2025 anbefalte FNs barnekomité at staten sikrer at barn kan snakke med tjenester uten foreldrenes samtykke, og at barn får informasjon og mulighet til å uttale seg før opplysninger om dem deles. Dette må også gjelde for opplysninger deles med fosterforeldre FF ber: Stortinget be regjeringen sikre at barn under 18 år får informasjon og uttale seg før helseopplysninger deles med fosterforeldre, og at barnets beste vurderes konkret knyttet til eventuell deling av opplysninger Stortinget be regjeringen sikre at den digitale løsningen for fosterforeldre gir de begrensede og nødvendige helseopplysninger (som vist over) Stortinget be regjeringen sikre at synspunkter fra grupper av barn som bor i fosterhjem, blir innhentet, dokumentert og tillagt behørig vekt i utviklingen av den digitale løsningen. INNSPILL 4: om gjennomgang av styring og organisering av det statlige institusjonsbarnvernet Juni 2025 gjorde Stortinget dette vedtaket: «Stortinget ber regjeringa fremme forslag om ny organisering av det statlege barnevernet, med bakgrunn i ekspertutvalets rapport, der det er eit tydeleg skilje mellom fagdirektorat og etatsstyring.» I BFDs budsjettforslag er oppgaven med oppfølging av dette gitt til Bufdir.    Bufdir gjennomfører på bakgrunn av områdegjennomgangen og rapporten frå ekspertutvalet eit arbeid om framtidig oppgåveløysing i og organisering av Bufdir og Bufetat   Det står også  “ein større omorganisering av Bufdir og Bufetat berre skal gjennomførast om det bidreg til betra styring og bruk av fellesskapet sine midla”   Ekspertutvalget for statlig styring (Stene-utvalget) sa følgende:    .1. Manglende kontroll og styring. Utvalget konkluderte med at hverken Barne- og familiedepartementet (BFD) eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har god nok kontroll på styringen av barnevernsinstitusjonene. Dagens struktur fører til en mangelfull helhetlig styring og en svekkelse av direktoratets faglige rolle. 2. Krise i kvalitet, kapasitet og kostnader. Utvalget identifiserte tre kritiske hovedutfordringer i det statlige institusjonstilbudet:  Kvalitet: Tilbudet barna får er ikke godt nok koordinert eller tilpasset deres behov.  Kapasitet: Staten klarer ikke å utnytte den statlige institusjonskapasiteten effektivt nok, noe som skaper akutt mangel på riktige plasser. [ Kostnader: Utgiftene er ute av kontroll. Særlig ble det rettet sterk kritikk mot pengebruken og manglende økonomisk kontroll ved kjøp av private kommersielle plasser. Det er ut fra dette umulig å forstå hvis Stortinget bestemmer at det er Bufdir som skal ha oppgaven med å følge dette opp.
Norske Grafikere · 15. oktober 2026Sikre den visuelle kunstens infrastruktur - Høringsinnspill fra Norske Grafikere
Til Stortingets familie- og kulturkomité Høringsnotat fra Norske Grafikere til Prop. 1 S (2026–2027), kap. 320, post 75   Norske Grafikere takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettforslaget.   Norske Grafikere er et sentralt nasjonalt visningssted for samtidsgrafikk, et kompetansesenter for grafisk håndverk og en landsdekkende fagorganisasjon for grafiske kunstnere. Foreningen har eksistert i over hundre år og har i mer enn 50 år drevet galleri i Oslo sentrum. Gjennom et utstillings- og formidlingsprogram av høy kunstnerisk kvalitet arbeider vi for å gjøre samtidsgrafikk tilgjengelig for et bredt publikum.     Fra årsskiftet står Norske Grafikere uten lokaler, som et resultat av mange års underfinansiering av driften. Situasjonen for vår virksomhet er kritisk. Men den representerer også et symptom på en større krise i det visuelle kunstfeltet.   Behovet for et reelt økonomisk løft for det visuelle kunstfeltet har vært påtrengende i mange år. Norske Grafikere ser med bekymring på at det i årets forslag til statsbudsjett gis inntrykk av et etterlengtet løft i driftstilskuddet, når dette i realiteten er midler som skal utbetales direkte til kunstnerne gjennom honorar- og vederlagsavtalene. Norske Grafikere mener at dette er helt nødvendige midler som skal sikre kunstnerne betaling for arbeidet de utfører, som et svar på utfordringene som beskrives i Kunstnarkår. Disse midlene kan imidlertid ikke erstatte nødvendig driftsfinansiering av visningsstedene som gir kunstnerne mulighet til å stille ut og møte publikum. Når honorar- og vederlagsmidler presenteres som en del av det økonomiske løftet til institusjonene, uten at dette gir tilsvarende økte ressurser til drift, blir det ingen reell styrking av institusjonenes økonomi. Etter at disse øremerkede midlene fjernes står vi igjen med en økning i driftstilskuddet vårt på 2,86 % som så vidt dekker forventet prisvekst. Vi mener budsjettforslaget ikke følger opp kunnskapsgrunnlaget i Kunstnarkår med en nødvendig styrking av driftsfinansieringen. Dette står også i kontrast til statssekretær Even Aleksander Hagens uttalelse i Dagsavisen 6. januar 2024 om at regjeringen ikke ønsker å avvikle Norske Grafikere.   Det visuelle kunstfeltet er et økosystem som består av mange aktører, der det gjerne er de store kunstnernavnene og de store museene som er mest synlige. Men for at disse skal eksistere er de avhengige av en tett og frodig underskog av små og mellomstore kunstinstitusjoner. Disse utvikler bredden i feltet, gir kunstnere deres første utstillingsmuligheter og sørger for at publikum møter et mangfold av kunstneriske uttrykk. Norske Grafikere er én av disse institusjonene, som er en nødvendig del av infrastrukturen som holder kunstfeltet levende. Over tid har små og mellomstore kunstinstitusjoner blitt stadig mer presset økonomisk, og driftstilskudd som allerede i utgangspunktet lå på et minimumsnivå, har ikke holdt tritt med pris- og lønnsveksten. De siste årene har vi og mange andre måttet gjøre drastiske grep som å kutte i bemanning, åpningstider, antall utstillinger og formidlingstilbud. Dette har dyptgripende konsekvenser for kunstnerne, som får reduserte muligheter til å vise sine arbeider, og publikum, som får et dårligere tilbud. I et større perspektiv får det også konsekvenser for ytringsfriheten når det visuelle kunstfeltet gradvis utarmes nedenfra. Slik svekkes mangfoldet av arenaer der kunstnere kan uttrykke seg, utfordre etablerte perspektiver og bidra til et offentlig refleksjonsrom. Konsekvensen kan bli et fattigere kunstliv, der stadig færre aktører har økonomisk handlingsrom til å ta kunstnerisk risiko, og gi plass til og utvikle nye stemmer.   At Norske Grafikere nå har vært nødt til å si opp leieavtalen i Tollbugata, kan sees som en advarsel om at det vil komme mange flere visningssteder de neste årene som ikke har råd til å betale husleie og lønn til ansatte. Denne utviklingen kan hindres hvis familie- og kulturkomiteen tar grep nå, og det visuelle kunstfeltet gis en reell og langsiktig styrking. Profesjonelle visningssteder er grunnleggende for et levende kunstfelt. Dersom disse institusjonene svekkes ytterligere, vil hele feltet tape både faglig utvikling, kompetanse og menneskelige ressurser, publikumstilbud og produksjonskapasitet. Dette er faglige og institusjonelle ressurser som tar lang tid å bygge opp, men som kan gå tapt på kort tid. Norske Grafikere ønsker å belyse viktigheten av at vi, sammen med de andre små og mellomstore kunstinstitusjonene, løftes til et tilskuddsnivå som gir mulighet til å ha en forsvarlig drift og fortsette å formidle kunst på et profesjonelt nivå.   I Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)) fremhever regjeringen betydningen av kultur og det frie ordet for samfunnets sivile motstandskraft. I budsjettproposisjonen for 2027 understrekes det at en kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid, er viktig for nasjonens totalberedskap. Forutsigbar driftsstøtte til visningssteder for kunst må dermed også sees på som en investering i den kulturelle infrastrukturen som bidrar til demokratisk meningsbrytning, fellesskap og samfunnets motstandskraft.   Norske Grafikere ber familie- og kulturkomiteen om   -       Å bidra til å snu den negative utviklingen i det visuelle kunstfeltet gjennom en reell styrking av driftsfinansieringen for små og mellomstore kunstinstitusjoner med friske midler. Tilskuddene må gi institusjonene mulighet til å dekke grunnleggende driftskostnader og opprettholde en profesjonell drift og en mangfoldig utstillingsvirksomhet på lang sikt. Et langsiktig mål må være en driftsstøtte på 5 millioner kroner til hvert av visningsstedene med sammenlignbart oppdrag.   -       Å øke Norske Grafikeres ordinære driftstilskudd til 2 900 000 kroner i 2027, uten at øremerkede midler til kunstnerhonorar inngår i beløpet. Dette vil være et helt nødvendig løft for å sikre et forsvarlig driftsnivå i tråd med vårt samfunnsoppdrag og vår rolle som et sentralt nasjonalt visningssted og kompetansesenter for originalgrafikk.   -       Å holde midler til utstillingshonorar atskilt fra institusjonenes ordinære driftsstøtte. I tråd med NBKs innspill ber vi om at midlene tilbakeføres til kap. 337, post 71, og at bevilgningen til honorarordningen økes til 73 millioner kroner i 2027. Bedre betaling til kunstnere må komme i tillegg til, og ikke på bekostning av, nødvendig finansiering av visningsstedenes drift.
Norsk Billedhoggerforening · 15. oktober 2026NBFs høringsnotat til Statsbudsjettet 2027 - satsing på den visuelle kunsten
Norsk Billedhoggerforening (NBF) ble stiftet i 1946 og er en landsdekkende kunstnerorganisasjon og kunstfaglig kompetansesenter for skulptur. Vi jobber for å styrke interessen for og bruken av skulptur i Norge, og representerer de faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interessene til over 500 profesjonelle billedkunstnere og skulptører. Visjoner for kunst og kultur? NBF støtter regjeringens mål om at Norge skal ha et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunstliv, med god tilgang til og økt bruk av kunst og kultur i hele landet. I budsjettet er disse visjonene dessverre fraværende, og vi vil uttrykke bekymring for feltets fremtid. Kulturbudsjettet er økt med 3,5 %, men andelen som går til kulturformål er kun økt med 1,6 %.  Kunstnere skal ha betalt for arbeid Vi er glade for fem nye arbeidsstipendhjemler, men det er lite når tildelingsprosenten til visuell kunst er på kun 5%. I stortingsmeldingen Kunstnarkår er det tydelig at kunstnere må få betalt for kunstnerisk arbeid. Å fjerne øremerkingen av honorarmidler og kutte med 4,2 mill kr er å gå i motsatt retning. Det må reverseres! Bærekraftig drift av visningssteder NBF etterlyser at det satses på den visuelle kunsten i det frie feltet, og vil spesielt løfte støtten til de mindre visningsstedene. Kunsten som lages må ha steder å vises, formidles og utvikles i. NBF fremmer våre tiltak, og stiller oss også bak innspillet fra Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund (SDS). Kap. 320, Post 75: Økt støtte til små og mellomstore visningssteder Tiltak: NBF støtter LNM/Nettverk for visningsroms innspill om en betydelig oppjustering av driftstilskuddene for små og mellomstore visningssteder. Vi ber om styrking på minst 15 % for alle mottakere innen det visuelle feltet på Kap. 320 post 75, og et minstenivå på 4 mill kr for visningssteder for visuell kunst. Norge har et unikt økosystem av små og mellomstore visningssteder som er grunnmuren for et levende kunstfelt - her starter og utvikles kunstnerkarrierer, som senere vises i de store institusjonene. Tilskuddene til museene har økt betydelig, mens mindre visningssteder har blitt hengende kraftig etter. En sårbar økonomi er presset, med konsekvenser som kutt i årsverk og program som går ut over kunstnere og publikum.   Å øke driftsstøtten er treffsikkert; små institusjoner har høy produktivitet og stor påvirkningskraft. Et løft vil gi store positive ringvirkninger for utvikling av kunstnerskap og fagmiljøer, og for folks tilgang til kunst.  NBF har gjort Villa Furulund på Carl Berner til et levende knutepunkt for tredimensjonal kunst. Vi har utstillinger i galleriet og skulpturparken hele året, formidlingsprogram for barn, og arrangementer for kunstfeltet og nærområdet. I 2019 og 2021 arrangerte vi skulpturbiennale i Tøyenparken - en publikumssuksess som satte byen og tredimensjonal kunst på kartet. Men Skulpturbiennalen krever friske midler for å fortsette. NBF søkte KUD om en betydelig økning av driftstilskuddet for å hente inn etterslepet på pris- og lønnsvekst, og muliggjøre satsinger på 1. skulpturbiennalen, 2. økt aktivitet i utstillingsprogrammet og 3. mangedobling av barneformidling i nytt verksted. Vi mener vi har et stort potensial i å vokse som møteplass og skapende arena. Vi ser behov og etterspørsel etter åpne kunstinstitusjoner i nærområdet, og vi har infrastrukturen, kompetansen og posisjonen til å fylle dette behovet.  495 000 kr er foreslått overført fra Kap. 337 post 71, som er øremerkede honorarmidler som ikke må forveksles med midler til ordinær drift.  Kap. 337, post 71: Sikre øremerkede utstillingshonorar Regjeringens forslag svekker utstillingshonorarordningen ved å kutte bevilgningen og å fjerne øremerkingen.  Tiltak: NBF støtter innspillet fra NBK/NK/FFF/SDS, og ber Stortinget om å: Tilbakeføre 18,8 mill. kr fra Kap. 230, post 75 til Kap. 337, post 71, så midlene forblir i den særskilte bevilgningen til utstillingshonorar. Videreføre øremerkingen av utstillingshonorar Reversere kuttet på 4,2 mill kr, og øke bevilgningen til 73 mill. kr i 2027 Utstillingshonorar skal gi kunstnere betalt for arbeidet med å utvikle, produsere og gjennomføre utstillinger. Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeider verdiprinsipper for rimelig betaling av kunstnerisk arbeid, som ytrer at gratis arbeid er uønsket subsidiering og at kunstnerisk arbeid skal kompenseres rimelig. Uten øremerkede midler og tilstrekkelig finansiering risikerer kunstnerne å gå i minus på produksjon av utstillinger og subsidiere offentlig kunstformidling med gratisarbeid. Det gjelder også på de store museene. Dersom midlene flyttes til institusjonenes ordinære driftstilskudd, vil kunstneren igjen bli den tapende part i konkurranse med andre utgifter. I tillegg vil regjeringen kutte bevilgningen fra 23 til 18.8 mill. Dermed settes en viktig reform for kunstnerøkonomien i fare, uten at det finnes forpliktende avtaler som sikrer kunstnere betalt og før prinsipper for rimelig betaling er klare. Dagens bevilgning dekker langt fra behovet til utstillingshonorar, som kunstnerorganisasjonene anslår til i underkant av 100 mill kr. NBF støtter NBK/NK/FFF/SDS som i sitt budsjettinnspill ber om å øke bevilgningen fra 23 til 73 mill kr i 2027. En styrking vil gi visningsstedene bedre forutsetninger for å betale kunstnere og sikre utstillingsvirksomheten. Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend Tiltak: NBF støtter NBKs innspill om flere stipendhjemler. Vi ber om at det opprettes 50 nye hjemler for arbeidsstipend, i stedet for de fem nye hjemlene som foreslås i budsjettet. Statens arbeidsstipend er et fundament i den norske kunstnerøkonomien. Tiltaket går direkte til kunstneren og gir økonomisk stabilitet og forutsigbarhet til å kunne utvikle kunstnerskapet sitt. Stipendene muliggjør på den måten et mangfold og uavhengig kulturliv der kunstnere kan bli i yrket over tid. Med en tildelingsprosent på 4-6 % er gapet mellom kvalifiserte søkere og antallet utdelte stipender for stort, og viser at de fem stipendiehjemlene som forslås ikke er nok. NBF ønsker en ytterligere styrking av Statens kunstnerstipend og en plan for videre opptrapping. For at stipendiet ikke skal miste verdi, må nivået opprettholdes på 50 % av en gjennomsnittlig heltidsinntekt, samt at det indeksreguleres årlig i nivå med statens lønnsoppgjør. Vi støtter Utvalget for SKS sitt forslag om å bevilge nye midler til pensjonsopptjening for kunstnere med langvarige stipend, i tråd med anbefalingene i Meld. St. 22 Kunstnarkår. Kap. 320, Post 55: Styrking av Norsk Kulturfond Tiltak: NBF støtter Kulturrådet, UKS og NBK/NK/FFF/SDS budsjettinnspill for å øke Norsk kulturfond med 501,6 mill., som innebærer en økning av 71 mill. kr til visuell kunst. Avsetningen til visuell kunst fra Norsk kulturfond, som gir kunstnerne produksjonsstøtte og gjør det mulig å arrangere utstillinger i det frie kunstfeltet, er for lav. Fordelingen av Norsk kulturfond 2026 viser at kun 8,2 % er avsatt til visuell kunst. Til sammenligning utgjør musikk 38,2 %, scenekunst 22,2 % og litteratur 23,7 %.  Kulturfondet har ordninger som er spesielt viktige for det frie feltet. Blant annet gir fondet kunstnere produksjonsmidler, støtter utstyr til fellesverksteder, gjør det mulig for små visningsrom å arrangere utstillinger, og kulturarenaer å utvikle egnede lokaler. Det er nødvendig med et løft for visuell kunst. NBF deler UKS og NBK/NK/FFF/SDS sin kritikk i at den stillestående budsjettrammen for prosjektstøtteordningene siste fem år innebærer en realnedgang på 25 %, mens antall søknader har økt med 42 % siden 2019. Rammene samsvarer ikke med aktivitetsnivå og ambisjoner i feltet.
Norsk Operasangerforbund · 14. oktober 2026Mangel på strategi for utvikling av opera som scenekunstfelt i Norge
Norsk Operasangerforbund er en interesseorganisasjon for profesjonelle operasangere med tilknytning til Norge. Vi ønsker med dette å belyse operafeltet i perspektiv av det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2027. Stagnering i støtten til produksjonsselskapene I statsbudsjettet som er lagt frem fremgår det at regjeringen foreslår marginale økninger av den statlige støtten til alle produksjonsselskaper og scener som produserer operaforestillinger og klassiske musikkonserter. Økningen er så vidt i takt med prisstigningen og forventet lønnsnivå i 2027, og gjør det ikke mulig for produksjonsselskapene å tilby bærekraftige lønnsforhold for medlemmene i Norsk Operasangerforbund. Dette fører til at selskapene ikke kan satse på kunstnerisk videreutvikling i den grad som trengs for å tilrettelegge for et vitalt operafelt. For å tilrettelegge for kunstneriske produjoner på høyt nivå må det tilføres friske midler som øker aktiviteten og gir rom for kunstnerisk nyskaping. Norsk opera-gullalder  Den manglende finansieringen for videreutvikling av opera som kunstform står ikke i stil med den positive utviklingen som operafeltet har hatt de siste tiårene. Flere av Den Norske Opera & Balletts forestillinger er utsolgte, og flere norske operasangere står på scener som The Metropolitan Opera i New York, Bayerische Staatsoper i München og Wiener Staatsoper. Vi befinner oss i en gullalder for opera i Norge. Til tross for at vi utøver opera på et høyt internasjonalt nivå, er det svært få som er bevisst at vi er en sterk operanasjon. Positive ringvirkninger Produksjon av opera har positive ringvirkninger utover at publikum får en kunstnerisk opplevelse på høyt nivå. På nasjonalt nivå gir økt aktivitet og produksjon av opera arbeid til flere hundre utøvere, kunstnere og tekniske fagfolk. Opera er en kunstnerisk tradisjon som strekker seg utover landegrensene, og er et internasjonalt kunstnerisk uttrykk som skaper positiv kunstnerisk og menneskelig utveksling. Å ha et rikt tilbud av opera er en sterk europeisk tradisjon, og knytter oss til resten av det europeiske kontinentet og verden på en måte som få andre kunstformer gjør i samme skala. Lokal forankring og rekruttering På regionalt nivå fører produksjon av opera til at hele lokalsamfummet involveres i frivillige aktiviteter som å synge i operakor, spille i orkester, produksjon av scenografi og kostymer. Dette ser vi i produksjoner ved kompanier som Ringsakeroperaen, Opera Nordfjord, Opera Trøndelag og ved utallige scener som på basis av frivillig innsats får skapt operaforestillinger utenfor de store byene. Produksjoner i distriktsoperaen har inspirert flere av de norske operasangerne vi ser gjør karriere internasjonalt i dag. Uten dette mangfoldet og den sterke utviklingen av opera i Norge, ville vi ikke kunne ha en slik utvikling. Det er derfor Norsk Operasangerforbund ser med bekymring på den manglende satsningen på opera i budsjettet som foreligger. Mangel på relasjon mellom antall studerende og arbeidsmulighetene Til tross for manglende økonomisk satsning på operafeltet, utdannes det et høyt antall operasolister og solister på masternivå hvert år. De neste to årene skal 15 operasangere gå ut fra Operahøgskolen på KHiO med master som utøvende operasangere. Dette kommer på toppen av flere solistklasser på masternivå ved konservatorier, høgskoler og universiteter. Disse sangerne går ut i et usikkert arbeidsmarked, noe de er klare over når de begynner studiet. Risikoen er allikevel betydelig større for å ende opp som arbeidsledig i 2028 når disse to kullene har gått ut, enn for ti år siden. Det som savnes, er en korrespondanse mellom antallet nyutdannede sangere og utøvere i et kunstnerisk fagfelt som ikke mottar økte tilskudd utover prisstigningen i statsbudsjettet. Inklusjon må reflekteres i de økonomiske rammene I forslaget til statsbudsjett står det: «Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er forutsetninger for et likestilt og demokratisk samfunn.» Å bli operasanger i Norge er ikke en vei mange velger, men det å satse på å bli utøvende kunstner har i lengre tid vært noe som var tilgjengelig for svært mange norske borgere, uavhengig av kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Årsaken til dette var at flere av de som gikk ut av solistutdanningene enten endte i fast jobb ved scenene i landet, eller fikk en bærekraftig frilanskarriere med høy tilgang på oppdrag. I 2026 ser vi større økonomiske risikoer assosiert med å satse på en karriere som utøvende kunstner, i et samfunn med økende priser for basisutgifter som bolig, mat og energi. Norsk Operasangerforbund observerer at mulighetene for å utøve i fagfeltet er blitt innskrenket siden pandemien. Det er færre produksjoner, færre konserter og færre oppgaver for utøvere i feltet. Stagneringen i tilskuddene til produksjonsselskapene skaper en unødvendig høy temperatur i arbeidsmarkedet for utøvende sangere. Norsk Operasangerforbund etterspør derfor større ansvarlighet og en strategisk plan for operafeltet. Om det ikke settes inn tiltak for å sikre en bærekraftig økonomi i feltet, vil det potensielt føre til sterke klasseskiller innenfor fagområdet. Dette er ikke bare uheldig med tanke på regjeringens ønske om økt likestilling og redusert ulikhet i samfunnet, men også med tanke på kunstnerisk mangfold, kvalitet og større variasjon av kulturelle perspektiver. Det frie feltet Operasangere rammes også av stagneringen i tilskuddene til Fond for lyd og bilde og kunstnerstipendene. Det gis økt støtte til Statens kunstnerstipend, Kulturrådet, Kulturdirektoratets støtteordninger og FFLB, men antallet søkere øker mer enn antallet stipender. Tilskuddene til produksjoner i det frie feltet strekker ikke til antallet søkere med gode prosjekter. Det har vært en særlig økning i antall søknader til ordningene etter pandemien, som følge av svekkede arbeidsmuligheter for utøvere generelt. Dette påvirker direkte arbeidsmulighetene til norske operasangere, som er helt avhengige av at produsentene mottar tilstrekkelig støtte. Manglende scene for musikkteater utenfor institusjonene Når flere operasangere står uten fast ansettelse ved DNO&B og andre kompanier, skaper flere operasangere og aktører i feltet egne produksjoner. Dette bidrar til en positiv utvikling med nye kunstneriske uttrykk og perspektiver, og flere av produksjonene opererer også på tvers av ulike kunstneriske tradisjoner. Dette skaper en positiv synergieffekt og bidrar i mange tilfeller til ønskede ringvirkninger regionalt og lokalt i hele landet. Operafeltet mangler i dag en scene etter samme modell som Black Box, Kloden Teater eller Bergen Internasjonale Teater. Når en større andel av de utdannede operasangerne kommer ut i det frie feltet, burde det etableres muligheter for å produsere opera med profesjonelle rammer på nivå med performance og scenekunst i andre uttrykksformer. Norsk Operasangerforbund etterspør samlet sett en tydelig strategi hvor operasangere kan utøve innenfor sitt fagfelt, og samtidig ha reelle muligheter for å utvikle bærekraftige kunstnerskap. Foreslåtte tiltak Norsk Operasangerforbund foreslår følgende tre tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling av operafeltet: • Insentivmidler til produksjonsselskapene: Det må gis insentivmidler som utgjør en prosentandel av støtten selskapene mottar totalt, øremerket sysselsetting av nyutdannede operasangere og klassiske sangsolister. • Nasjonal scene for det frie feltet: Det må utredes muligheter for en nasjonal scene for opera og musikkteater, for programmering av produksjoner fra det frie feltet. Alternativt kan det skapes insentiver for at de etablerte scenene programmerer operaproduksjoner, med øremerkede midler. • Økt støtte til Kulturdirektoratet: Støtten til ordningene i Kulturdirektoratet må økes med øremerkede midler til produksjon av opera og musikkteater i den klassiske musikktradisjonen. På vegne av Norsk Operasangerforbund, Patrick Egersborg Styreleder [email protected] 923 12 714
Kulturrom · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Kulturrom til Statsbudsjettet
ROM + UTSTYR = MULIGHETER    Tilgang til egnede lokaler er en avgjørende faktor for hele kulturlivets økosystem. Som nasjonal tilskuddsordning skal Kulturrom være en utløsende og avgjørende faktor for at det skapes flere gode scener, prøvelokaler og øvingsrom for musikk, teater og dans – på tvers av sjanger, alder og nivå.  Kulturrom er et viktig virkemiddel for å oppfylle kulturlovens mål om at alle, uansett hvor i landet de bor, skal ha mulighet til å utøve og oppleve kultur.     I fjor fikk Kulturrom økt ramme til fordeling, samt utvidet mandat for å bidra med mer veiledning knyttet til det å ta i bruk eksisterende bygg til kulturformål. Med dette fikk vi også videreutviklet satsingen på Grønnere investeringer i lokaler og utstyr og lansert utviklingsprogrammet Gjenklang.    Behov for et arenaløft  Kulturfeltet etterlyser tilgang til flere egnede lokaler – samtidig som det står mange tomme bygg og underutnytta rom. Vi er glade for at arbeidet med en kulturarenastrategi er i gang – og kan peke på flere mulige tiltak som vil gjøre det lettere å sikre kultur i eksisterende bygg. Men strategien må også følges av midler som skaper varige verdier for lokalsamfunn der kulturelle møteplasser har en avgjørende betydning.    Til tross for økt ramme til Kulturrom de siste årene, er behovet for et nasjonalt arenaløft fortsatt stort. De siste årene er søknadsmengden til ordningen mer enn tredoblet og Kulturrom mottar i år over 1000 søknader fra en stor bredde av aktører i hele landet.  NOU 2025: Musikklandet understreker: «Det er et stort udekket behov av egnede lokaler og arenaer for musikalsk aktivitet.» og «Et av mange suksesskriterier for å utvikle egnede lokaler for kultur, er en helhetlig kommunal arealplanlegging som tar hensyn til kulturen i steds- og byutviklingen.» For kulturfrivilligheten er tilgang til egnede lokaler er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et levende kulturliv over hele landet, men dette er en mangelvare (Kulturalliansen)  4 av 5 lokaler som brukes til musikkøving er ikke egnet til formålet (Norsk Musikkråd) Framtidens kulturlokaler er i stor grad allerede bygget – det finnes et stort potensial i å ta i bruk eksisterende bygg  Arbeidet med en Kulturarenastrategi er påbegynt, men vi savner at dette budsjettet sender et tydelig signal om en opptrappet økonomisk satsing på kulturlokaler fordi vi ser den avgjørende verdien disse midlene har.       Kap 6 Frivillighetspolitikken - Tilgang på lokaler    Nasjonale midler stimulerer lokal kulturaktivitet  En stadig mer krevende kommuneøkonomi, dyrtid og en usikker verdenssituasjon, påvirker det lokale kulturlivet på ulike områder, men en fellesnevner er at det blir stadig vanskeligere å gjennomføre nødvendige investeringer i gode kulturlokaler uten en opptrappa nasjonal satsing.  Nasjonale tilskudd kan være utløsende for kommunale investeringer, private midler og gavemidler. Dette styrker lokal kulturaktivitet over hele landet, danner grunnlaget for rekruttering, næringsutvikling og skaper gode lokalsamfunn.  Kulturrom mottar spillemidler og i år er tildelingen på 86 MNOK I tillegg forvalter fylkeskommunene 89 MNOK i Desentralisert ordning for kulturbygg Til sammenligning er det over 2000 MNOK i spillemidler til nasjonal medfinansiering av idrettsanlegg  Kulturroms nedslagsfelt er flere tusen små og store kulturaktører over hele landet.  Kulturrom bidrar med avgjørende midler til investeringer i hverdagskulturbygg i nærheten av der folk bor. Ikke til å bygge nytt, men til å forbedre akustikken, oppgradere scenen eller etablere lydisolerte øvingsrom med grunnleggende utstyr. Midlene går til å skape mer kulturaktivitet i de byggene vi allerede har. Investeringer i øvingslokaler og scener bidrar dirkete til økt trivsel, bolyst, bli-lyst, inkludering, mindre utenforskap og bedre folkehelse. Rom for kultur skaper trygge, fysisk møteplasser som er en bærebjelke i vårt demokratiske samfunn.    Varig eierskap  Felles for mange viktige arenaer for kulturlivet som har oppstått på små og store steder de siste årene, er at de er etablert i leide lokaler – fra Kulturbua i Brumunddal, Heartbox i Lillehammer, Sekkefabrikken i Slemmestad, Cornerteateret i Bergen, Kloden Teater, Vega Scene og Trykkeriet i Nord-Aurdal. Også når det skal etableres lokaler i kommunal regi kan det synes lettere å ta investeringer til oppgradering og en årlig leiekostnad, heller enn å sikre en varig infrastruktur.  Vi trenger at en større del denne infrastrukturen i framtiden er eid av kommuner, andre offentlige aktører og/eller kulturaktører selv – dette vil gjøre kulturlivet mer robust, det gjør at offentlige tilskudd til investering og drift går til nedbetalt infrastruktur heller enn gå inn i å betale en stadig økende husleie.     Del 3 kap 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål  Over flere år så vi at antall tiltak som finansieres over kulturandelen på spillemidlene økte, istedenfor å gi forutsigbarhet ved å styrke de eksisterende ordningene som er helt avgjørende for den kulturelle grunnmuren.    Det er positivt at Regjeringen har begynt å rydde opp og forskriftsfestet bruken av spillemidler til kulturformål - der kulturarenaer og utstyr er en del av prioriteringene. Dette vil kunne gi handlingsrom til opptrappet satsing på lokaler.  Oppfordring  Ettersom Familie- og kulturkomiteen i utgangspunktet ikke er involvert i endelig fordeling av spillemidler i mai 2027 er handlingsrommet ikke stort for å gjøre endringer. Kulturrom oppfordrer likevel Familie- og kulturkomiteen til å:  Følge arbeidet med kulturarenastrategien – og sørge for at den følges av konkrete tiltak, inkludert finansiering Følge opp den reviderte kulturloven og se på hvordan kultursektoren i fremtiden kan integreres i andre sektorområder - særlig knyttet til stedsutvikling for å sikre kultur i inn kommunenes overordna planverk Be regjeringen utrede modeller som gir varig eierskap til kulturlokaler      Vi håper at dere også ser betydningen av å investere fellesskapets midler i vår felles framtid: I trygge og gode møteplasser som gir rom der mennesker møtes, deltar og skaper.    På vegne av alle våre søkere,    mvh   Karen Sofie Sørensen  Daglig leder, Kulturrom    (Flere av komiteens medlemmer var på Kulturarenakonferansen 2026 - se oppsummering:  https://kulturrom.no/2026/09/28/vi-oppsummerer-kulturarenakonferansen-2026/)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 14. oktober 2026Innspill til Familie- og kulturkomitéen kap. 351 post 70
Bortfall av tilskudd til Jenter og teknologi i forslaget til statsbudsjett 2027  Tilskuddet til Jenter og teknologi er foreslått ikke videreført i budsjettforslaget for 2027. Det kommer frem av Prop. 1 S (2026-2027) fra Kultur- og likestillingsdepartementet, kap. 351 post 70 Tilskudd til likestilling. Prosjektet fikk tildelt 3,1 millioner i 2026. Tekna, NITO og NHO mener dette kuttet må reverseres. I det følgende redegjør vi kort for prosjektet, betydningen av økt rekruttering til STEM-fagene, effekter av prosjektet, og hva et eventuelt bortfall betyr.  Hva er Jenter og teknologi?  Jenter og teknologi startet som et regionalt prosjekt i Agder i 2003 for å få flere jenter til å søke teknologistudier ved universitetet. I 2016 ble prosjektet gjort nasjonalt, med bevilgning over statsbudsjettet og NHO som prosjektleder. NITO ble partner i 2018, og Tekna kom med i 2026 (se: https://jenterogteknologi.com/).  I 2026 har prosjektet 46 aktive rollemodeller, hvorav 17 deltar på Norgesturné, som i år møter over 3 700 9. og 10. klassejenter. Rollemodellene er kvinner mellom 18 og 28 år fra fag som spenner fra kunstig intelligens og romfysikk til elektrikerfag og flymekanikk.  Mangelen på STEM-kompetanse - en stor utfordring for norsk næringsliv Ingeniør- og tekniske fag, håndverksfag og IKT er de mest etterspurte fagområdene blant NHO-bedriftene. NITO, Tekna og NHO mener situasjonen for STEM-fagene er alvorlig. For få søker seg til teknologiutdanninger og for få elever velger realfag i videregående skole. Den relative andelen realfagsstudenter i Norge er lavere enn OECD-gjennomsnittet. Og andelen synker. Også kvinneandelen blant realfagsstudenter er lavere, selv om det sakte, men sikkert går riktig vei. Det trengs derfor en storstilt, nasjonal og strategisk satsing på å bygge varig og langsiktig kapasitet innen STEM-fagene.  NHO mener det er positivt at Regjeringen har tatt initiativ til en ny strategi for realfag og teknologi. Det er avgjørende at den nye strategien faktisk bidrar til økt rekruttering til realfag og teknologi – både til utdanninger og til arbeidslivet. Felles for tidligere nasjonale strategier og satsinger er at de har hatt liten målbar effekt.  Realfagsinteressen må vekkes tidlig. Elever som aldri har opplevd at realfag og teknologi kan være morsomt og interessant, velger det heller ikke senere. Vi trenger derfor effektive tiltak som bygger ferdigheter, entusiasme og nysgjerrighet for realfag og teknologi blant barn og unge.  Det vi vet om effekter  Veien til teknologifag er mindre synlig for jenter enn for gutter. Det er hovedfunnet i Vestlandsforskings evaluering av Jenter og teknologi i 2021 (VF-rapport nr. 3/2021, https://www.vestforsk.no/nn/publication/evaluering-av-jenter-og-teknologi, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Jenter og teknologi gjør denne veien synlig.   Evalueringen av Jenter og teknologi fra 2021 viser at prosjektet treffer unge jenter godt, og gjør veien til teknologi mer synlig og relevant. 59 % av jentene som deltok i undersøkelsen sier at tiltaket hadde betydning for utdanningsvalg de hadde gjort eller planla å gjøre. Effekten viser seg også hos rollemodellene selv. Flere av prosjektets rollemodeller forteller at de valgte teknologi etter å ha deltatt på Norgesturnéen som elever. Andre sier at deltakelsen gjorde valget tryggere, og at de er usikre på om de ellers ville valgt samme vei. Flere forteller også at det å være rollemodell har gjort dem tryggere i et mannsdominert yrke.  Når det gjelder søkertallene generelt, har andelen kvinner blant søkere som har høyere teknisk utdanning på førstevalg, økt fra 22,5 % i 2016 til 31,9 % i 2025. På tekniske fagskoler har andelen økt fra 8,4 % i 2021 til 13,8 % i 2025, og på Vg1 tekniske retninger fra 7,7 % i 2016 til 12,4 % i 2025. Dette går riktig vei, men vi er langt fra i mål.  Likestillingsstrategien  Bedrifter og organisasjoner med god kjønnsbalanse får tilgang til et bredere spekter av perspektiver og erfaringer, noe som kan fremme innovasjon og føre til bedre beslutninger. Hvis en bransje eller virksomhet i hovedsak rekrutterer fra ett kjønn, går man glipp av halvparten av talentmassen. I et arbeidsmarked med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft, for eksempel innen ingeniør- og tekniske fag, er man helt avhengig av å tiltrekke seg både kvinner og menn for å dekke samfunnets behov.  Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030 har to tiltak under delmål 2.3, Mer kjønnsbalanse i høyere utdanning. Det første skal videreutvikle Gutter og helsefag til et nasjonalt og flerårig tiltak. I forslaget økes tilskuddet fra 2 til 4 millioner kroner. NHO støtter denne satsningen. Det andre tiltaket gjelder å følge opp og videreføre igangsatte prosjekter, og der heter det: «Fortsette støtten til Jenter og teknologi....». Kultur- og likestillingsdepartementet er oppført som ansvarlig, likevel er tilskuddet på 3,1 millioner kroner ikke foreslått videreført. Støtten til seks av ni mottakere på posten videreføres og økes.  Konsekvenser og veien videre  Økt rekruttering til STEM-fagene er avgjørende for å tette kompetansegapet i arbeidsmarkedet, styrke produktiviteten, og for grønn og digital omstilling. Uten tilskuddet vil alle aktiviteter i regi av Jenter og teknologi opphøre fra 2027. NITO, Tekna og NHO mener at bevilgningen til Jenter og teknologi må videreføres, både i lys av likestillingsstrategien, men ikke minst som et tiltak i regjeringens satsning på realfag og teknologi. Det er vel dokumentert at dette tiltaket fungerer etter hensikten. Den nye realfagsstrategien er helt avhengig av at vi nå prioriterer tiltak som har dokumentert effekt.  NHO anmoder komiteen om å reversere kuttet i bevilgningen til Jenter og teknologi i sin innstilling.
Nynorsk bedriftsforum · 14. oktober 2026Innspel frå Nynorsk bedriftsforum til familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjettet 2027
Framlegg til merknad/vedtak: Stortinget ber regjeringa setje av 2 millionar kroner i driftstilskot til Nynorsk bedriftsforum over kap. 326 Språk- og bibliotekformål, post 73 Språktiltak, i statsbudsjettet for 2027. Nynorsk bedriftsforum er den einaste landsdekkande organisasjonen som arbeider særskilt for å styrke nynorsk som næringslivsspråk. Tilskotet skal sikre føreseielege rammer for arbeidet. 1. Næringslivet må med i språkpolitikken To av tre arbeidstakarar er sysselsette i privat sektor, men næringslivet er i liten grad omfatta av offentlege tiltak for å styrke nynorsk. Nynorskbedrifter melder samtidig om tekniske hindringar, færre val og høgare kostnader samanlikna med bokmålsbedrifter. Det gir svakare konkurransevilkår og aukar terskelen for å velje nynorsk. Skal nynorsk sikrast som eit samfunnsberande språk, må språkpolitikken også omfatte næringslivet. 2. Næringslivsperspektivet må fram Som nasjonalt talerøyr samlar vi erfaringar og konkrete innspel frå nynorskbedriftene. Slik tilfører vi eit næringslivsperspektiv på språkutviklinga som elles kan bli oversett, og gir styresmaktene eit breiare grunnlag for ein språkpolitikk som også verkar i privat sektor. 3. Arbeidet må få føreseielege rammer Sidan starten i 2022 har vi etablert eit nasjonalt nettverk og talerøyr for nynorskbedriftene og ein samarbeidskanal til næringslivet. Det opnar for å ta i bruk næringslivet som ei ny og konstruktiv kraft i språkpolitikken. Spelemidlane på 950 000 kroner i 2025 gav arbeidet eit løft, men sidan har vi stått utan offentleg støtte. Fast driftstilskot vil gi kontinuitet og rom for vidare utvikling. Vi ber komiteen gå inn for 2 millionar kroner i driftstilskot til Nynorsk bedriftsforum i 2027. Det vil gi nynorskbedriftene ein profesjonell støttespelar og styresmaktene ein fast samarbeidspartnar med kunnskap om næringslivet.
Nasjonalmuseet / Kunstmuseumsnettverket · 14. oktober 2026Høringssvar fra Kunstmuseumsnettverket om foreslått reduksjon i honorarordningen
Høringssvar fra Kunstmuseumsnettverket om foreslått reduksjon i honorarordningen for visuell kunst Kunstmuseumsnettverket består av 27 kunstmuseer og kunstinstitusjoner fra hele landet. Medlemmene omfatter statlige, kommunale, fylkeskommunale og private institusjoner, fra nasjonale museer som Nasjonalmuseet, Preus museum og Nordnorsk Kunstmuseum til regionale kunstmuseer og private kunststiftelser. Nettverket er bekymret over den foreslåtte nedprioriteringen av honorarordningen for visning av billedkunst og kunsthåndverk, og ønsker med dette å avgi en høringsuttalelse på vegne av institusjonene som berøres av de foreslåtte endringene. Honorarordningens betydning for kunstmuseene Honorarordningen har utviklet seg til å bli et sentralt kulturpolitisk virkemiddel for å sikre produksjon, visning og formidling av samtidskunst i norske museer og kunstinstitusjoner. Ordningen bidrar ikke bare til å sikre kunstnere rimelig kompensasjon for sitt arbeid, men fungerer også som et avgjørende incentiv for at museene skal prioritere produksjon og formidling av samtidskunst. Den gjør det mulig for museene å bidra til produksjon av nye kunstverk og bidrar samtidig til langsiktighet og forutsigbarhet i planleggingen for både kunstnere og institusjoner. De aller fleste museer står i dag i en krevende økonomisk situasjon. Mange har fått mangelfull lønns- og priskompensasjon i forslaget til årets statsbudsjett, og de foreslåtte endringene gjør de økonomiske rammene for virksomhetene mindre forutsigbare. Når ressursene blir knappere, vil institusjonene naturlig søke løsninger som reduserer kostnader. I konsoliderte museer med mange fagavdelinger innebærer dette krevende prioriteringer. For kunstmuseene innebærer det en risiko for at utstillinger med samtidskunstnere nedprioriteres til fordel for utstillinger basert på historiske samlinger og avdøde kunstnere, hvor museene ikke påløper honorarkostnader. Et kutt i honorarordningen kan bidra til mindre kunstproduksjon, gi færre utstillingsmuligheter for aktive kunstnere og svekke publikums møte med den kunsten som skapes i dag. Honorarordningen har gjennom flere år vært et viktig kulturpolitisk virkemiddel, noe et samlet kunstfelt har tatt til orde for. Ordningen bidrar til å opprettholde en nødvendig balanse mellom kunsthistoriske og samtidsorienterte programmer, samtidig som den sikrer kunstnere honorar for sitt arbeid. Den foreslåtte reduksjonen på 4,2 millioner kroner vil få konsekvenser for museer og visningsinstitusjoner over hele landet. I en tid hvor både kostnadsvekst og strammere budsjetter utfordrer institusjonenes handlingsrom, er det særlig viktig å opprettholde virkemidler som stimulerer til produksjon, visning og formidling av ny kunst. Det er særlig bekymringsfullt at forslaget innebærer ulik behandling av kunstmuseer og øvrige visningssteder. Mens andre mottakere av ordningen foreslås videreført med et tilskudd på 495 000 kroner per institusjon, foreslås kunstmuseer og museer med kunstavdelinger å motta 250 000 kroner gjennom sine ordinære driftstilskudd. Dette innebærer i praksis at kunstmuseene mottar om lag halvparten av nivået som foreslås for øvrige visningssteder, samtidig som forventningene til kunstnerhonorar, utstillingsvederlag og rapportering opprettholdes. Nettverket mener denne forskjellsbehandlingen svekker museenes mulighet til å ivareta sitt ansvar som sentrale arenaer for samtidskunst. Kunstmuseumsnettverket vil også minne om at representanter for Stortingets kultur- og familiekomité møtte nettverket våren 2026. I denne dialogen ble honorarordningen løftet frem som et viktig virkemiddel for å sikre at samtidskunsten har en naturlig og synlig plass i norske kunstmuseer, og at ordningen økonomisk sett er svært viktig for kunstmuseene. Kunstmuseumsnettverket oppfordrer derfor Stortinget til å opprettholde og styrke honorarordningen. Dette vil bidra til å styrke museenes økonomiske handlingsrom og sikre at norsk samtidskunst fortsatt kan produseres, vises og formidles til publikum over hele landet.   Noen eksempler på hvordan dette påvirker museene: Stavanger kunstmuseum Stavanger kunstmuseum, en del av Museum Stavanger AS, må søke midler fra private aktører, fond og stiftelser for å gjennomføre sitt årlige utstillingsprogram. Honorarordningen har vært avgjørende for at museet har kunnet gjennomføre utstillinger med nålevende norske kunstnere. Kunstmuseet mottok 728 750 kroner i 2025. I 2026 ble ordningen Tilskudd til prosjekt utstillingshonorar fjernet, slik at museet mottok 478 750 kroner øremerket kunstnerhonorar. I forslaget for 2027 fjernes honorarmidlene, og Museum Stavanger får i stedet 250 000 kroner i økt tilskudd. Dette innebærer et reelt kutt på 228 750 kroner fra 2026 til 2027. Reduksjonen gjør det krevende å gjennomføre planlagte utstillinger og vil gjøre det vanskeligere å opprettholde et sideprogram med kunstneriske aktiviteter i museet. Preus museum Preus museum, det nasjonale fotomuseet, ble opprettet av Kultur- og likestillingsdepartementet og forvalter en samling eid av staten. Museet mottok 478 750 kroner i 2026, mens det for 2027 er foreslått 250 000 kroner til utstillingsøkonomi. Dersom honorarordningen i tillegg bortfaller, vil dette få direkte konsekvenser for museets mulighet til å produsere utstillinger med samtidskunstnere. Preus museum er i stor grad avhengig av ekstern prosjektfinansiering for å kunne produsere utstillinger, ettersom økonomien ikke gir rom for at denne virksomheten kan inngå som en del av ordinær drift. Museet har som mål å veksle mellom historiske utstillinger og samtidskunst på programmet. Arbeidet med samtidskunstnere, og særlig gruppeutstillinger, er ressurskrevende. Tilskuddet er derfor viktig fordi det gir nødvendig forutsigbarhet i utstillingsplanleggingen, som ofte strekker seg over flere år. Avslutning Kunstmuseene utgjør til sammen landets viktigste infrastruktur for visning og formidling av samtidskunst. Gjennom sine utstillingsprogrammer bidrar museene til produksjon av ny kunst, faglig utvikling av kunstnerskap og formidling til et bredt publikum. En reduksjon i honorarmidlene vil derfor ikke bare ramme museene, men også kunstnerne og publikum. Kunstmuseumsnettverket ber derfor Stortinget om å videreføre og styrke honorarordningen, og sikre at kunstmuseene likebehandles med øvrige visningssteder i ordningen.   Oslo, 14. oktober 2026 Kunstmuseumsnettverket Astrup Fearnley Museet, Blaafarveværket, Galleri F 15, Haugar Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri, Henie Onstad Kunstsenter, KODE, Kunsthuset Kabuso, Kunstmuseet KUBE / Jugendstilsenteret, Kunstsilo, Lillehammer Kunstmuseum, Munchmuseet, Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum /Trondheim Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum, PoMo, Preus museum, RiddoDuottarMuseat, Saviomuseet, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Stavanger Kunstmuseum, Telemark Kunstmuseum, Vigelandmuseet, Árran Lulesamisk senter, samt konstellasjonene MIST, MUST, MISF, Lillehammer museum, Museet Midt og Haugalandmuseet.
Jordmorforbundet NSF · 14. oktober 2026Innspel til statsbudsjettet 2027 frå Jordmorforbundet NSF
Innspel til kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, kap. 841 Samliv og konfliktløysing og kap. 858 Valdsførebyggjande tiltak Jordmorforbundet NSF sine fire hovudkrav til statsbudsjettet 2027 1.      Sikre at omlegginga til kommunalt førebyggingsprogram ikkje fører til redusert kapasitet eller færre årsverk i helsestasjons- og jordmortenesta. 2.      Følgje opp Stortinget sitt mål om heimebesøk etter fødsel gjennom tilstrekkeleg bemanning og finansiering av jordmortenesta. 3.      Sikre føreseieleg og langsiktig finansiering som gjer det mogleg å rekruttere og halde på jordmødrer. 4.      Styrkje jordmortenesta si rolle i tidleg innsats, foreldrestøtte og førebyggjande arbeid mor, barn og familie-helse.     Svangerskap, fødsel og barseltid er grunnlaget for gode oppvekstvilkår Svangerskapet, fødselen og den første tida etter fødsel er avgjerande fasar for barnet si utvikling, foreldrerolla og familien si psykiske helse. Jordmødre har ei sentral rolle i dette arbeidet gjennom oppfølging av gravide og nybakte foreldre, støtte til tilknyting mellom barn og foreldre, ammerettleiing og tidleg identifisering av psykiske helseutfordringar, vald og konfliktar i nære relasjonar. Investeringar i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga er investeringar i gode oppvekstvilkår. Ei sterk jordmorteneste bidreg til å førebyggje seinare helse- og velferdsutfordringar, styrkjer familiane sine ressursar og legg grunnlag for god psykisk og fysisk helse hos både barn og foreldre. Jordmødrer møter nær alle familiar i ei sårbar livsfase, også dei som ikkje oppsøkjer helsevesenet elles. Dei har derfor ei unik moglegheit til å oppdage psykiske belastningar, samlivsutfordringar og vald på eit tidleg tidspunkt, og kan bidra til at familiar får hjelp før problema utviklar seg. Helsestasjons- og jordmortenesta må ikkje svekkjast som fylgje av ny tilskotsordning Den tidlegare øyremerkte tilskotsordninga til helsestasjons- og skulehelsetenesta er no innlemma i det kommunale førebyggingsprogrammet. Dei same midlane skal dermed konkurrere med fleire formål, og tilskota blir tildelte med eittårige tilsagn. Jordmorforbundet NSF vil understreke at helsestasjons- og jordmortenesta er lovpålagde tenester. Når midlar som tidlegare var knytte direkte til tenestene, blir innlemma i breiare ordningar, aukar risikoen for at ressursane ikkje kjem målgruppa til gode. Samstundes skaper eittårige tilskot mindre føreseielegheit for kommunane og gjer det vanskelegare å planleggje bemanning, rekruttering og kompetanseutvikling på lang sikt. Tilbakemeldingar frå kommunane tyder på at fleire har fått redusert tilskot samanlikna med tidlegare ordningar. Jordmorforbundet NSF ber difor Familie- og kulturkomiteen om å følgje konsekvensane av omlegginga tett og sikre at kapasiteten og talet på årsverk i helsestasjons- og jordmortenesta ikkje blir redusert.   Heimebesøk etter fødsel viser at kapasiteten framleis er utilstrekkeleg Talet på jordmorårsverk i kommunane har auka frå 320 årsverk i 2015 til 647,2 årsverk i 2025. Trass i denne veksten får berre 60,8 prosent av familiane heimebesøk av jordmor innan tre døgn etter fødsel. Dette viser at behovet for jordmødrer har auka raskare enn kapasiteten i tenesta. Samtidig har kortare liggetid på sjukehus ført til at meir av oppfølginga etter fødsel er flytta til kommunane. Heimebesøk i barseltida er ein viktig arena for å avdekkje ammeutfordringar, psykiske helseproblem hos foreldre, omsorgsutfordringar, vald og behov for vidare oppfølging. Tidleg identifisering og tidleg innsats kan vere avgjerande for både mor og barn. Jordmorforbundet NSF ber derfor om at finansieringa av helsestasjons- og jordmortenesta blir styrkt slik at fleire familiar får oppfylt retten til heimebesøk etter fødsel. Barnet sine første 1000 dagar krev stabile og robuste tenester Regjeringa har løfta fram dei første 1000 dagane som ein særleg viktig periode for barnet si utvikling. Helsestasjons- og jordmortenesta er blant dei få universelle tenestene som møter alle familiar i denne fasen. Jordmødrer spelar ei nøkkelrolle gjennom svangerskapsomsorg, barseloppfølging, foreldrestøtte og førebyggjande arbeid. For å lukkast med tidleg innsats må tenestene ha tilstrekkeleg kapasitet, rett kompetanse og stabile rammevilkår. Usikker finansiering og kortsiktige tilskotsordningar gjer det vanskelegare å byggje robuste fagmiljø og oppretthalde langsiktige tilbod til familiar. Ei sterk jordmorteneste er også eit viktig vern mot vald og omsorgssvikt hos dei minste barna. Jordmødrer er blant dei første fagpersonane som møter familien, og har derfor ei særleg viktig rolle i å identifisere risikofaktorar og teikn på vald eller omsorgsutfordringar. Dette krev både erfaring, kompetanse og stabile fagmiljø. Jordmorforbundet NSF meiner at ambisjonane for barnet sine første 1000 dagar er gode, men at dei må følgjast opp med konkret og føreseieleg finansiering av helsestasjons- og jordmortenesta. Utan tilstrekkeleg kapasitet og bemanning vil måla ikkje kunne realiserast i praksis.   Avsluttande bodskap Dersom regjeringa ønskjer å styrkje oppvekstvilkåra for barn, førebyggje vald og psykiske helseutfordringar og gi familiar ein trygg start på foreldreskapet, må helsestasjons- og jordmortenesta prioriterast. Ei styrkt jordmorteneste er ikkje berre helsepolitikk, men også familie-, oppvekst- og førebyggingspolitikk.   Sara Fugledal Wiik Leiar i Jordmorforbundet NSF
Foreningen Fredet · 14. oktober 2026Styreleder
Halvparten av Norges 9 000 freda kulturminner er i privat eie. Staten har bestemt at disse skal bevares for fremtidige generasjoner. Fredningen medfører et stort ansvar for eierne.  Mange freda bygg eies av familier. De bruker sparepenger og fritid til å ta vare på håndverk, materialer og historie som tilhører oss alle. Som ulønnete statlige kulturminneforvaltere gjør de en stor dugnadsinnsats, en dugnad som nå er i ferd med å bli for kostbar.    Stortinget ba i 2020 regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser for å sikre jevnt godt vedlikehold av freda bygg. Regjeringen har sagt nei, og mener direkte tilskudd er bedre  Siden 2019 har kjøpekraften i post 71 falt med 22 %.  Post 71 må nå økes vesentlig for å dekke antikvariske merkostnader, kostnadsøkninger og etterslep. Regjeringen foreslår 153 millioner i 2027. Eierne søkte i 2025 om 335 millioner. Halvparten får avslag. Resultatet blir økende forfall, tap av kulturarv, dårlig samfunnsøkonomi og sivil ulydighet.   Post 71 må økes til minst 200 millioner for å ta igjen noe av verditapet etter 2019.  Mange freda bygg står uten fullverdi-forsikring. Statssekretæren i KMD har bedt Fredet om å foreslå en ny forsikringsordning for freda bygg i forbindelse med den nye Kulturmiljøloven.  Brann er en hovedårsak til tap av mange uerstattelige kulturminner.  Mange kulturminner i privat eie faller utenfor dagens brannsikringsordninger.  30 millioner må bevilges til brannsikring av fredede bygninger i privat eie.   Fredet må styrkes som et nasjonalt bindeledd mellom eierne og kulturmiljømyndighetene.  Foreningens arbeid er en viktig del av innsatsen for å sikre våre nasjonale kulturskatter.  Tilskuddet til Foreningen Fredet må økes til 400 000 kroner.  Regjeringen kan ikke både avvise skatte- og avgiftslettelser og unnlate å styrke tilskuddene.  Stortinget må sikre at private eiere ikke står alene med regningen for et nasjonalt ansvar.  Eierne har hovedansvaret for de freda kulturminnene, men fellesskapet må ta sin del av ansvaret og stille opp for dem som gjør jobben på vegne av oss alle.
Samspill International Music Network · 14. oktober 2026Samspill er underfinansiert – et nasjonalt mandat krever bærekraftige rammer
Høringsinnspill fra Samspill International Music Network Statsbudsjettet 2027 – Kulturbudsjettet (Kap. 320) Til: Stortingets kultur- og familiekomité Våre hovedkrav: Øk Samspills driftstilskudd: Hev bevilgningen over Kap. 320 Post 74 fra 980 000 kr til 2 000 000 kr. Sats på det frie musikkfeltet: Styrk Statens kunstnerstipend ytterligere, opptrapping Regionale kulturfond, og reverser kuttene til Kloden teater. Skap balanse i mangfoldssatsingen: Styrk det nasjonale utøver- og rekrutteringsleddet. 1. Samspill er underfinansiert – et nasjonalt mandat krever bærekraftige rammer Samspill er en nasjonal interesseorganisasjon og et produksjonsmiljø for internasjonale tradisjonsmusikere i Norge. Siden 1998 har vi bygget broer mellom flerkulturelle utøvere og det etablerte kulturlivet. I 2025 leverte vi på et knapt minimumsbudsjett: 72 aktiviteter (inkl. 51 konserter, 11 barnearrangementer, 2 familiefestivaler (Skattekista familiefestival på Rommen og Schous). 220 involverte musikere og 5 050 publikummere. Samarbeid med 64 aktører over hele landet (bl.a. Norsk jazzforum, DKS og NMH). Dagens tilskudd på 980 000 kr dekker knapt én stilling og er ikke bærekraftig. En økning til 2 millioner kroner er en beskjeden og nødvendig investering for at vi skal fortsette å hjelpe hele kulturlivet med å nå sine mangfoldsmål. Økningen skal dekke en fulltidsstilling som skal bidra til mer aktivitet flere steder i landet, samt tettere samarbeid med kulturskoler og Den Kulturelle Skolesekken.  2. Kunstnerstipend og regionale fond – viktige verktøy for frilanserne Skape- og levekårene for det frie feltet må styrkes over hele landet: Statens kunstnerstipend: Det er positivt at Regjeringen foreslår å prisjustere satsene (til 354 801 kr) og legge til fem nye arbeidsstipendhjemler. Kunstnerstipendene er et av de mest treffsikre tiltakene for frilansmusikere. Vi oppfordrer til å øke antall stipendhjemler ytterligere for å møte det reelle behovet i feltet. Regionale kulturfond: Det er bra at ordningen på 70 millioner kroner videreføres, da den beviselig stimulerer til lokal aktivitet, inkludering og samhandling mellom profesjonelle og frivillige. For å oppfylle regjeringens mål om et kulturløft i hele landet, bør disse fondene trappes opp videre i tråd med ordningens intensjon. 3. Svarer ut føringene i Musikklandet og skaper strukturell balanse NOU-en Musikklandet slår fast at kulturlivet oppleves som lukket for mange utøvere med minoritetsbakgrunn. Samspill gjør arbeidet med å bryte ned disse barrierene i praksis – gjennom nettverksbygging, rådgivning og kompetanseheving.Også for det tette båndet som er mellom musikk og dans i mange tradisjonskulturer. For at arrangører og kulturskoler i hele landet skal ha tilgang på et mangfoldig kunstnerisk tilbud, må det finnes et sterkt nasjonalt utøver- og rekrutteringsledd. En styrking av Samspill gir en langt bedre balanse i den samlede mangfoldssatsingen. Andre aktører som jobber med kulturelt mangfold mottar flerfoldige ganger mer i tilskudd  Konklusjon: Med en økning til 2 millioner kroner vil Samspill få rammene som kreves for å opprettholde et levedyktig nettverk og betjene vårt nasjonale mandat. Nå er tiden moden for å gi denne nøkkelaktøren et nødvendig løft. På vegne av Samspill International Music Network   Hans Ole Rian                                     Siri Kvambe Styreleder                                           Daglig leder
Arkivforbundet · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – innspill fra Arkivforbundet
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir enkelte forbedringer, men ingen helhetlig satsing på arkiv- og dokumentasjonsfeltet. Digitalarkivet foreslås styrket med 3,5 millioner kroner til økt lagringskapasitet og vedlikehold. Hele bevilgningen på 17,6 millioner kroner til utviklingsmidler skal gå til søkerne, mens Nasjonalarkivet kompenseres separat for administrasjonen. Samtidig mangler det fortsatt tiltak for kommunale og fylkeskommunale arkiver, privatarkiv, bevaringsinstitusjonenes for- og etterarbeid ved digitalisering, og varig finansiering av et uavhengig fagtidsskrift. Tidsskriftet AKSESS Regjeringens budsjettforslag gir ikke varig finansiering av det uavhengige arkivtidsskriftet AKSESS. Arkivforbundet mener AKSESS må få en fast bevilgning på 2 millioner kroner under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Tidsskriftet dekker hele arkiv- og dokumentasjonsfeltet og bidrar til kritisk debatt om åpenhet, demokrati, dokumentasjon, ressursbruk og ivaretakelse av minoriteters og marginaliserte gruppers historie. Tidsskriftet finansieres i dag med prosjektmidler t.o.m. 2027. Videreføring av tidsskriftet er avhengig av en fast bevilgning over statsbudsjettet. Dette kan gi rom for en hel redaktørstilling, flere utgaver og en mer oppdatert nettside. For Arkivforbundet er varig finansiering av AKSESS den viktigste saken i årets statsbudsjettinnspill. Utviklingsmidler til arkiv I budsjettforslaget for 2027 er det satt av 17,6 millioner kroner til utviklingsmidler over kap. 329 Arkivformål, post 78 Arkivtiltak. Hele beløpet skal gå til søkerne, mens 900 000 kroner overføres i tillegg til Nasjonalarkivets driftsbudsjett for å dekke forvaltningen av ordningen. Det er positivt at ordningen er landsdekkende og tydelig innrettet mot privatarkiv som har få andre statlige finansieringskilder. Det er også positivt at Nasjonalarkivets kostnader med å administrere ordningen nå finansieres separat. I 2026 kom det inn 74 søknader med en samlet søkesum på 47 millioner kroner. 17,2 millioner ble delt ut. Dette viser et betydelig udekket behov. Arkivforbundet ber derfor om at utviklingsmidlene økes til 20 millioner kroner i 2027, og at innretningen fortsatt gjør ordningen tilgjengelig for små og mellomstore aktører over hele landet. Digitalarkivet og digitalisering av kulturarven Regjeringen foreslår 3,5 millioner kroner mer til Digitalarkivet for økt lagringskapasitet og vedlikehold. Dette er positivt, særlig fordi etterslepet i avlevering av digitalt skapte arkiver er stort med økt risiko for at samfunnskritisk dokumentasjon går tapt. Nye statlige fellesløsninger må imidlertid følges av ressurser til rettighetsavklaringer, metadata, bemanning og tilgjengeliggjøring hos institusjonene som skal levere og forvalte materialet. Digitalarkivet fikk i 2026 en ekstra bevilgning til en løsning for lyd og video. Denne satsingen er ikke omtalt i budsjettforslaget for 2027, og økningen til lagring og vedlikehold innebærer derfor ingen tydelig videreføring av arbeidet med lyd- og videoarkiver. Digitaliseringen ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og ved Nasjonalarkivet på Tynset er viktige statlige satsinger. Det er imidlertid en utfordring at lokale bevaringsinstitusjoner ikke har ressurser til behandling og tilgjengeliggjøring av digitalisert kulturarvsmateriale. Kommunale og fylkeskommunale arkiver faller dessuten i stor grad utenfor dagens statlige digitaliseringsordninger. Konsekvensen av dette er at store statlige satsinger ikke blir tilgjengelig for lokale offentlige og private arkiv og deres digitaliserte materiale i mindre grad blir tilgjengelig for publikum. Arkivforbundet mener derfor det må etableres egne støtteordninger for bearbeiding og tilgjengeliggjøring av digitalisert kulturarvsmateriale fra privat sektor, kommuner og fylkeskommuner. Privatarkiv og nasjonale fagmiljøer Utviklingsmidlene er i budsjettforslaget knyttet tydeligere til privatarkiv, men det mangler fortsatt en helhetlig og varig styrking av privatarkivarbeidet. Samtidig viser Nasjonalarkivets egne undersøkelser at det er et kritisk etterslep for bevaring av private arkiver i Norge. Arkivforbundet ser også at støtten til denne typen arkivbevaring kuttes i kommunene og fylkeskommuner, bla. som følge av at fylkeskommunenes koordineringsansvar ikke er lovpålagt. Det svekker arbeidet med lokal og regional kulturarv. Arkivforbundet ber derfor om støtte til fylkeskoordinerende privatarkivarbeid da det er for store regionale forskjeller. En bør bevilge en million kroner i støtte til alle landets fylker. Videre ønsker vi egen satsing på nasjonale ansvarsarkiver som Næringslivsarkivet ved Vestfoldarkivet og Stiftelsen ArkiVest i Bergen. Skeivt arkiv og Misjons- og diakoniarkivet må også styrkes fordi institusjonene har fått og tatt på seg utvidede oppgaver på sine felt. Nasjonal arkivstrategi og frivillig innsats Regjeringens forslag inneholder ikke en samlet nasjonal arkivstrategi. Arkivforbundet ber Kultur- og likestillingsdepartementet starte arbeidet med en strategi som ser statlige, kommunale og private arkiver i sammenheng, og som følger opp ny arkivlov med nødvendige ressurser, kapasitet og kompetanse. Slekt og Data mottok 240 000 kroner i statlig støtte i 2026, men tilskuddet er fjernet i regjeringens forslag for 2027. Organisasjonens frivillige innsats gjør arkivkilder tilgjengelige og bygger bro mellom arkivinstitusjonene og publikum lokalt, regionalt og nasjonalt. Arkivforbundet ber om at tilskuddet gjeninnføres under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Arkivforbundets forslag for 2027: ·         Gi tidsskriftet AKSESS en fast bevilgning på 2 millioner kroner under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. ·         Øk utviklingsmidlene fra 17,6 millioner kroner til 20 millioner kroner, med hele beløpet tilgjengelig for søkerne. ·         Etabler en støtteordning på 10 millioner kroner til for- og etterarbeid ved digitalisering av kulturarvsmateriale under post 78. ·         Start arbeidet med en nasjonal arkivstrategi i 2027 ·         Styrk fylkeskoordinerende privatarkivarbeid (post 78) med en million i hvert fylke – totalt 15 millioner kroner. Se på om det finnes løsninger for at alle fylker skal ha regionale planer for privatarkivarbeid og ha en fylkeskoordinerende. ·         Etabler en støtteordning på 10 millioner kroner for digitalisering av kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale under post 78. ·         Viderefør og styrk arbeidet med lyd- og videoarkiver i Digitalarkivet. ·         Sett av 5 millioner kroner til Næringslivsarkivet under post 78., og styrk Skeivt arkiv (kapittel 260, post 50 – utdanning) og Misjons- og diakoniarkivet og VID (kapittel 260, post 70 – utdanning). ·         Gjeninnfør tilskuddet til Slekt og Data med 250.000 kroner under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
NORGES MUSIKKORPS FORBUND · 14. oktober 2026Ikke la kutt i studieforbundsordningen svekke opplæringen i norsk frivillighet
Norges Musikkorps Forbund Innspill til Familie- og kulturkomiteen – statsbudsjettet 2027 Ikke la kutt i studieforbundsordningen svekke opplæringen i norsk frivillighet Norges Musikkorps Forbund (NMF) vil med dette gi innspill til statsbudsjettet for 2027. NMF er en medlemsorganisasjon for norske korps og har i dag 63000 medlemmer fordelt på 1600 korps. NMF ber Familie- og kulturkomiteen bidra til å reversere de foreslåtte kuttene i studieforbundsordningen og sikre en helhetlig finansiering på tvers av departementsområdene. Kuttene vil ramme frivilligheten generelt og korpsene spesielt. En reduksjon i denne størrelsesordenen vil svekke opplæringen som gjør lokale korps i stand til å skape aktivitet, utvikle frivillige og bygge inkluderende fellesskap over hele landet. Studieforbundsordningen er en sentral del av infrastrukturen for læring i frivilligheten. Tilskuddet sikrer kvalitet i opplæringen, reduserer deltakernes kostnader og gjør det mulig for korps og andre frivillige organisasjoner å tilby systematisk opplæring lokalt. Dette samsvarer med voksenopplæringslovens formål om å legge til rette for opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bevare et mangfoldig kulturliv og ivareta kulturarven gjennom læring. For korpsbevegelsen er dette helt avgjørende. NMF registrerer årlig om lag 3 500 kurs, 137 000 kurstimer og 52 000 deltakere gjennom studieforbundsordningen. Dette er opplæring av musikere, dirigenter, instruktører, tillitsvalgte, styrer og frivillige ledere. Det er kompetansen som gjør at lokale korps kan opprettholde aktivitet, kvalitet og rekruttering. NMF rammes særlig hardt NMFs opplæringsaktivitet er i dag tilknyttet Studieforbundet Livslang Læring og dermed ordningen under Kunnskapsdepartementet. Regjeringen foreslår å redusere denne bevilgningen fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Samtidig foreslås et omfattende kutt i studieforbundsordningen under Kultur- og likestillingsdepartementet. De samlede kuttene er på 70 millioner kroner. Fordi hoveddelen av reduksjonen skjer i ordningen under Kunnskapsdepartementet, rammes NMF særlig hardt: Enten må opplæringsaktiviteten reduseres betydelig, eller så må den flyttes til en ordning som heller ikke har finansiering til å ta imot den. Dersom NMF blir værende i ordningen under Kunnskapsdepartementet, vil den kraftige reduksjonen i bevilgningen ramme opplæringsaktiviteten vår direkte. En overgang til et studieforbund under Kultur- og likestillingsdepartementet løser ikke problemet, fordi også denne ordningen foreslås redusert. Uten økt finansiering vil våre 137 000 kurstimer dessuten svekke tilskuddet per time for både korpsene og organisasjonene som allerede omfattes av KUD-ordningen. En flytting er derfor ikke en løsning med mindre finansieringen følger aktiviteten. Familie- og kulturkomiteen må derfor se ordningene under Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i sammenheng. En reduksjon i den ene ordningen kan ikke løses ved å flytte opplæringsaktivitet til den andre uten at finansieringen følger med. Et paradoks i regjeringens frivillighetspolitikk Kuttene står i sterk kontrast til regjeringens egne mål for frivilligheten. Regjeringen beskriver frivilligheten som en bærebjelke i demokratiet og framhever at frivillige organisasjoner utvikler kompetanse og bidrar til læring, mestring, inkludering og levende lokalsamfunn. De frivillighetspolitiske målene omfatter bred deltakelse i hele landet og gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor. Regjeringen viser samtidig til frivillighetens betydning for samfunnets motstandskraft og beredskap, og til at frivillige fellesskap kan styrke samfunnssolidariteten og motvirke polarisering og desinformasjon. Det er derfor vanskelig å forstå at en av de viktigste ordningene for kompetansebygging i frivilligheten samtidig svekkes så kraftig. For korpsene vil redusert støtte ikke først og fremst merkes i administrasjonen. Den vil merkes på øvelsen mandag kveld: gjennom færre opplæringstiltak, høyere egenandeler, mindre kompetanseutvikling og dårligere muligheter til å utvikle dirigenter, instruktører og frivillige ledere. Når støtten reduseres og egenandelene øker, blir det vanskeligere å opprettholde samme opplæringstilbud i alle deler av landet. Konsekvensen kan bli større forskjeller mellom organisasjoner og lokalsamfunn med ulik økonomisk bæreevne. Ikke bygg ned ordningen før gjennomgangen er ferdig Det er også prinsipielt problematisk at så omfattende reduksjoner skjer samtidig som studieforbundsordningen er under vurdering. Regjeringen viser til evalueringen av hvordan studieforbundsordningen er delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere den videre innretningen av ordningen. Når dette arbeidet fortsatt pågår, er det uheldig å gjennomføre omfattende kutt som i praksis kan begrense handlingsrommet før evalueringen er fulgt opp. NMF mener derfor at en nå må få etablert et godt kunnskapsgrunnlag. Når det foreligger, er naturlig å vurdere veien videre. NMF ber Familie- og kulturkomiteen om fire ting Norges Musikkorps Forbund ber komiteen: 1.      Kunnskapsdepartementet, kapittel 254, post 70 – Tilskudd til studieforbund: Det foreslåtte kuttet må reverseres, og posten prisjusteres til 69 129 000 kroner.  2.      Kultur- og likestillingsdepartementet, kapittel 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund: Det foreslåtte kuttet må reverseres, og posten prisjusteres til 210 350 140 kroner. 3.      Ta ansvar for en helhetlig løsning for voksenopplæringstilskudd på tvers av KUD og KD. Likeverdig opplæringsaktivitet må behandles etter sammenhengende prinsipper, uavhengig av departementstilknytning. Konsekvensene av det kraftige kuttet i ordningen under Kunnskapsdepartementet kan ikke skyves over på kulturfrivilligheten. 4.      Dersom NMF flyttes eller søker seg til studieforbund under Kultur- og likestillingsdepartementet, må bevilgningen økes tilsvarende den aktiviteten som flyttes. Nye kurstimer må følges av nye penger. Eksisterende mottakere skal ikke få redusert sitt opplæringstilskudd fordi andre organisasjoner blir presset over fra KD-ordningen. Dette handler ikke om å skjerme én organisasjon. Det handler om å sikre at staten har en sammenhengende og bærekraftig politikk for opplæring i frivilligheten. Korpsene er læringsfellesskap i nesten alle landets kommuner. Her utvikles musikalske ferdigheter, men også samarbeid, ledelse, ansvar, kommunikasjon og organisasjonskompetanse. Skal frivilligheten fortsatt bidra til inkludering, lokalsamfunn, demokrati og beredskap, må vi investere i kompetansen som gjør frivilligheten i stand til å løse disse oppgavene. Norges Musikkorps Forbund ber derfor Stortinget reversere de foreslåtte kuttene og sikre at de samlede rammene til studieforbundsordningen opprettholdes. Dersom opplæringsaktivitet flyttes mellom departementsområdene, må finansieringen følge aktiviteten, slik at verken korpsene eller eksisterende mottakere får redusert sitt opplæringstilskudd. På vegne av Norges Musikkorps Forbund Finn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær
Adopsjon Norge · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Adopsjon Norge
Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité Statsbudsjettet for 2027 Fra: Adopsjon Norge Dato: 14 Oktober 2026 Innledning Adopsjon Norge takker for muligheten til å sende innspill til komiteen. Internasjonal adopsjon til Norge er i dag i praksis stanset. Dette innebærer at internasjonal adopsjon heller ikke er et reelt alternativ for barn der en slik løsning, etter en individuell og forsvarlig vurdering, kunne vært til barnets beste. Vi står i en krise, men også foran en mulighet til å bygge et bedre og tryggere system. Granskingsutvalgets rapport, NOU 2026:7 Forsvarlighet, risiko og tillit, peker på behovet for omfattende forbedringer i adopsjonssystemet, og foreslår en rekke gode tiltak for å styrke forsvarlighet, kontroll og rettssikkerhet. For at disse forslagene skal bli en realitet, og for at internasjonal adopsjon igjen blir et reelt alternativ der dette er til barnets beste,  kreves det politisk vilje og dedikerte midler i statsbudsjettet for 2027. 1. Midler til reformering og oppstart av nytt adopsjonssystem Relevante budsjettposter: Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), post 01 Driftsutgifter Som følge av at internasjonale adopsjoner i praksis er stanset, ser vi at utgiftene til adopsjonsstønad (Kap. 843, post 70) foreslås kuttet fra 4,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2026 til 1,4 mill. kroner i 2027. Adopsjon Norge ber om at midler ikke forsvinner fra adopsjonsfeltet, men heller reinvesteres i å bygge opp det nye systemet. NOU 2026:7 peker på at norske myndigheter har undervurdert risikofaktorene og hatt for liten kontroll, men rapporten foreslår også veien videre for å sikre forsvarlige adopsjoner. For å gjennomføre denne reformeringen av adopsjonssystemet, kreves det midler til planlegging, lovarbeid og kapasitetsbygging i forvaltningen. Uten en målrettet reformprosess risikerer Norge å opprettholde en situasjon der internasjonal adopsjon i praksis er utilgjengelig, også i tilfeller hvor adopsjonen etter en individuell og forsvarlig vurdering vil være til barnets beste. Uten øremerkede midler til oppstartsprosessen, vil forslagene fra NOU-en forbli teoretiske. Barn uten andre reelle omsorgsalternativer vil være avskåret fra muligheten til å kunne få en familie i Norge. Videre vil norske familier fortsatt være avskåret fra å stifte familie gjennom adopsjon slik det i praksis er i dag. Vi anmoder komiteen om å sikre  øremerkede midler over Kap. 858 slik at arbeidet med et nytt og forsvarlig adopsjonssystem kan starte umiddelbart. Arbeidet med å utrede fremtidig organisering, ansvarsfordeling og kontrollordninger bør forankres i Barne- og familiedepartementet eller annet relevant forvaltningsorgan og gjennomføres med nødvendig uavhengighet fra Bufdir. Dette er viktig for å sikre en reell og kritisk vurdering av dagens forvaltningsmodell og bidra til å gjenoppbygge tilliten til adopsjonssystemet. 2. Styrking av etteradopsjonstiltak Relevante budsjettposter: Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter og Kap. 842 Familievern og mekling Vi ønsker å fremheve viktigheten av varig og forutsigbar støtte til etteradopsjonstiltak, både for voksne adopterte og adoptivfamilier. Granskingsutvalget (NOU 2026:7) tar tydelig til orde for bedre oppfølging av adopterte og deres familier. Adopterte barn og unge kan stå overfor unike utfordringer knyttet til identitet, tilknytning og rasisme, og det er avgjørende at de har tilgang til nødvendig og spesialisert hjelp for å håndtere disse utfordringene.   Selv om det de siste årene er bevilget midler til etteradopsjonstiltak, er tilbudet fortsatt begrenset og mangler tilstrekkelig kapasitet og spesialisert kompetanse. Våre medlemmer etterlyser særlig bedre tilgjengelighet og raskere tilgang til kvalifisert hjelp ved behov. Vi ber derfor komiteen om å styrke bevilgningene til etteradopsjonstiltak i 2027, med særlig vekt på utvikling av spesialisert kompetanse i familievernet, tilgjengelige oppfølgingstilbud for adopterte i alle aldre og deres familier, samt etablering av et nasjonalt kompetansemiljø for adopsjon. Finansieringen bør være langsiktig og forutsigbar. 3. Kunnskapsinnhenting, forskning og forvaltningsgjennomgang Relevante budsjettposter: Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 22 Forsking og Kap. 800 Barne- og familiedepartementet Det er avgjørende å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt adopsjon. Den forrige norske kunnskapsoppsummeringen om hvordan det går med adopterte i en norsk kontekst er nå over ti år gammel. Vi ber om at det settes av midler til en ny og oppdatert kunnskapsoppsummering. Forskningen bør blant annet sammenligne adopterte med barnevernsbarn i Norge, samt med barn som blir igjen i lignende omsorgssituasjoner i sine opprinnelsesland. Slike prosjekter kan forankres under forskningsmidlene på Kap. 846 post 22. Videre mener vi det er avgjørende med en forvaltningsgjennomgang eller granskning av Bufdirs håndtering av adopsjonsfeltet de siste årene. NOU 2026:7 har sett på selve systemet og de historiske svakhetene, men hvordan statens eget direktorat har utøvd sitt tilsyns- og forvaltningsansvar i nyere tid krever en egen og uavhengig vurdering. Vi anmoder komiteen om å øremerke midler til en slik gjennomgang for å gjenoppbygge tilliten til forvaltningen. Oppsummering av våre anmodninger til budsjettet Sikre midler til reformering og oppstart: Bevilge øremerkede midler til å igangsette arbeidet med et nytt og forsvarlig system for internasjonal adopsjon, basert på anbefalingene i NOU 2026:7. Arbeidet med å utrede fremtidig organisering, ansvarsfordeling og kontrollordninger bør være forankret i departementet og gjennomføres med nødvendig uavhengighet fra Bufdir.   Reell satsing på etteradopsjonstiltak: Øke midlene til etteradopsjon (Kap. 846 post 21 og Kap. 842) for å sikre at adopterte og deres familier får tilgang til relevant spesialisert hjelp, slik Granskingsutvalget anbefaler. Ny forskning og forvaltningsgjennomgang: Øremerke midler (Kap. 846 post 22) til en ny, bred kunnskapsoppsummering om adopterte i Norge.  Midler til en uavhengig gjennomgang av Bufdirs forvaltning av adopsjonsfeltet de siste årene, med sikte på å identifisere forbedringsbehov og styrke tilliten til fremtidig myndighetsutøvelse. Med vennlig hilsen, Øyvind Bakke Reier (leder) og Daniel Rød (nestleder) på vegne av styret i Adopsjon Norge Adopsjon Norge
Norsk Sykepleierforbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - høringsinnspill
Familie- og kulturkomiteen    Vår saksbehandler: Nina Merete Kristiansen Vår dato: 14.10.2026 Vår ref.: Deres ref.:   Statsbudsjettet 2027 - høringsinnspill Norsk Sykepleierforbund (NSF) organiserer den største yrkesgruppen i helse- og omsorgstjenestene, den største og mest kvinnedominerte sektoren i norsk arbeidsliv. Som samfunnsbærende sektor er den i kjernen av anbefalingene fra både kvinnehelse- og kvinnearbeidshelseutvalgene. Oppfølging av disse utredningene må stå sentralt for familie- og kulturkomiteens ansvar for politikkområdet likestilling, på tvers av sektorer. Kvinnehelse i arbeidslivet Utredningene fra Kvinnehelseutvalget og Kvinnearbeidshelseutvalget har avdekket betydelige utfordringer, både i form av kunnskapshull, kapasitetsutfordringer og strukturelle skjevheter, men også at foreliggende kunnskap ikke gjøres kjent og tas i bruk. Kvinners sykefravær er gjennomgående høyere enn menns. Likevel er kjønnsperspektivet fraværende i statsbudsjettet. Norge har gjentatte ganger, senest av OECD, blitt kritisert for sin kjønnsnøytrale tilnærming. NSF vil peke på særlig tre forhold som er av vesentlig betydning for kvinners sykefravær: kvinneyrker med stor belastning og for dårlig vern, manglende kunnskap om kvinnehelse og manglende behandlingstilbud, og kvinners omsorgsansvar. Kompleksiteten i årsakene til sykefravær tilsier tiltak på tvers av politikkområder. Arbeidsplasser med mer målrettet og kunnskapsbasert HMS-arbeid og tilrettelegging, kombinert med en helsetjeneste som bedre ivaretar kvinners særlige helseutfordringer, vil bidra til lavere sykefravær, mindre helserelatert deltid og lengre yrkeskarrierer i helse- og omsorgssektoren. Tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse og bærekraftige arbeidsvilkår er avgjørende for at helse- og omsorgstjenestene skal kunne opprettholde kapasitet og håndtere kriser og ekstraordinære situasjoner. Ubalanse mellom oppgaver og ansvar på den ene siden, og ressurser på den andre, øker risikoen for sykefravær og tidlig frafall. Anerkjennelse av ansvaret, anstrengelsene og arbeidsbelastningene i disse tjenestene handler også om likestilling og å verdsette kvinnedominert arbeid. NSF konstaterer at framlagte statsbudsjett for 2027 ikke inneholder de nødvendige tiltakene eller finansieringen som er nødvendige for å møte personellutfordringene som Helsepersonellplan 2040 skisserer. Staten må bidra med økonomisk handlingsrom og målrettede virkemidler for å beholde og rekruttere personell og styrke arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og ledelse. Statsbudsjettet følger opp Kvinnearbeidshelseutvalgets forslag om å etablere en nasjonal arbeidsmiljøstrategi, men uten egen finansiering. Samtidig er det foreløpig mindre tydelig hvordan regjeringen vil følge opp utvalgets anbefaling om at kvinners arbeidshelse skal være et konkret og prioritert satsingsområde i strategien, og hvilke av de øvrige tiltaksforslagene som skal gjennomføres. NSF har etterlyst en nasjonal kartlegging av hvordan retten til ammefri praktiseres i norsk arbeidsliv. Helsedirektoratet har i en rapport til HOD vist hvordan dette kan gjennomføres. Likestilling av skift- og turnusarbeid Fafo sin evaluering av lovendringen om tredelt skift-/turnusarbeid viser at dagens lovbestemmelse ikke har gitt den tilsiktede likestillingen, og regelverket framstår fortsatt som indirekte kjønnsdiskriminerende. Dagens regelverk åpner for feiltolkninger og er ikke tilpasset den utviklingen som har skjedd de siste årene, særlig med tanke på langvakter. Mange turnusansatte må fortsatt jobbe flere timer i uka enn kolleger som jobber i skiftordning. Det er ikke samsvar mellom hvor krevende arbeidstiden faktisk er, og hvor mye arbeidstid de kompenseres for. AID må følge opp evalueringen departementet selv har bestilt. NSF foreslår følgende endringer, i tråd med Fafos anbefalinger: 1. Ansatte som etter dagens avtaleverk kvalifiserer for 35,5 timers uke, bør kvalifisere for 33,6 timers uke, slik mange skiftarbeidere gjør. 2. Lovverket bør justeres slik at det også omfatter ansatte som jobber lange vakter i helgene og ansatte i rene nattevaktstillinger. Reell likestilling av skift- og turnusarbeid vil bidra til at flere orker å stå i arbeid fram til pensjonsalder, redusert sykefravær og bedre arbeidshelse, og økt heltidsandel. Dette er særlig viktig i kvinnedominerte yrker og kan bidra til økt heltidsandel og bedre tilgang på arbeidskraft. NSF ber familie- og kulturkomiteen om: •           At anbefalingene fra Kvinnearbeidshelseutvalget følges opp og finansieres, med særlig vekt på: o          den foreslåtte arbeidsmiljøstrategien. Her må kvinners arbeidshelse defineres som et av satsningsområdene. o          satsningen på forskning og styrking av data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse (250 millioner kroner over en 10-årsperiode). o          etableringen av et kompetansetilbud for arbeidslivet om vold i nære relasjoner. o          et nasjonalt veiledningsmateriell om balansen mellom innbyggernes lovfestede rettigheter og arbeidstakernes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, samt om a) tilrettelegging for gravide, herunder fertilitetsbehandling, b) svangerskapspenger, c) ammefri fra jobb og d) overgangsalderen på arbeidsplassen. o          å stille krav til bemanning og dimensjonering av BHT. •           Å bidra til å finansiere en nasjonal kartlegging av ammefri. •           Endringer i lovverket for å sikre reell likestilling av skift- og turnusarbeid, jf. forslagene over.   Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må styrkes og sikres forutsigbar finansiering (Kap. 846 post 63 – Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge) NSF mener regjeringens ambisjon om en friskere befolkning må følges opp med en økt satsing på helsetilbudet til barn, unge, gravide og barselfamilier. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en sentral forebyggende tjeneste som når hele befolkningen, bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller og gir mulighet til å avdekke og følge opp utfordringer tidlig. NSF mener tjenesten må bygges videre ut i tråd med budsjettavtalen for 2026. NSF viser til at 415 mill. kroner fra det tidligere øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble lagt inn i det nye kommunale forebyggingsprogrammet i 2026. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen fra 519,8 til 1 024,7 mill. kroner i 2027, men økningen består av overføringer fra andre tilskuddsordninger og prisjustering. Av bevilgningen er 270,4 mill. kroner bundet til tidligere tilsagn, slik at om lag 754 mill. kroner er tilgjengelig for programmet i 2027. NSF støtter målet om bedre samordning av den forebyggende innsatsen, men mener omleggingen ikke må svekke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten er nå ett av fem innsatsområder uten særskilt avsatte midler eller rapportering om hvor mye som går til formålet. Helse- og omsorgsministeren har bekreftet at flere kommuner får redusert tilskudd som følge av omleggingen. NSF mener det er særlig uheldig at kommunene bare kan få ettårige tilsagn når midlene skal bidra til å bygge opp en lovpålagt tjeneste som er avhengig av faste stillinger, stabil bemanning og kompetanse. NSF mener forebyggingsprogrammet må styrkes med 270,4 mill. kroner, slik at tidligere tilsagn dekkes utenfor programrammen og hele den foreslåtte bevilgningen på 1 024,7 mill. kroner blir tilgjengelig for nye tildelinger i 2027. Det må videre åpnes for treårige tilsagn til stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og regjeringen må pålegges å rapportere til Stortinget om hvor mye av tilskuddet som går til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og hvor mange kommuner som får mindre enn i 2026. NSF mener komiteen bør ta initiativ til å utrede en mer langsiktig og forutsigbar nasjonal finansiering av helsetilbudet til barn, unge, gravide og barselfamilier.   Med vennlig hilsen Lill Sverresdatter Larsen Forbundsleder Kari Tangen Forhandlingssjef   Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur  Kopi: Unio
Redningsselskapet · 14. oktober 2026Redningsselskapets høringsinnspill til familie- og kulturkomiteen – statsbudsjettet 2027
Redningsselskapet (RS) er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon med visjonen «Ingen skal drukne». Vi arbeider for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. RS har 195 sjøansatte, 147 landansatte og om lag 1700 frivillige innen operativ redningstjeneste og forebyggende arbeid. Med 59 redningsskøyter og 52 stasjoner langs kysten er RS en sentral aktør i Norges maritime beredskap. Redningsselskapet ønsker å løfte følgende saker i høringen om statsbudsjettet for 2027: 1. Frivilligheten er en viktig del av Norges beredskap Redningsselskapet er en sentral aktør i den maritime beredskapen i Norge. Våre 1700 frivillige bidrar med operativ redningstjeneste, forebygging og opplæring langs hele kysten. I 2025 gjennomførte de frivillig bemannede redningsskøytene alene 2460 oppdrag, hvorav 317 var kritiske søk- og redningsoppdrag (SAR). Ifølge Menon Economics rapport Redningsselskapets samfunnsnytte 2025 tilsvarer den frivillige innsatsen 282 årsverk, med en beregnet verdiskaping på 290 millioner kroner. Dette viser den betydelige samfunnsverdien av frivilligheten og hvilken viktig rolle den spiller i den norske redningstjenesten. Samtidig er frivillig beredskap avhengig av mer enn vilje og dugnadsinnsats. For å kunne stille operative ressurser til disposisjon når samfunnet trenger dem, kreves det redningsfartøy, utstyr, opplæring, øvelser, vedlikehold og koordinering. Frivilligheten bidrar til å gjøre beredskapen mer kostnadseffektiv, men det koster å bygge opp og opprettholde kapasiteten. For Redningsselskapet er derfor stabile og forutsigbare økonomiske rammevilkår avgjørende for å kunne videreføre den frivillige innsatsen, opprettholde beredskapen og forebygge ulykker langs kysten. ·       Redningsselskapet anmoder komiteen om å bidra til forutsigbare økonomiske rammevilkår for frivilligheten, slik at organisasjoner som ivaretar samfunnskritiske beredskapsoppgaver, har ressurser til å opprettholde og videreutvikle sin operative kapasitet. 2. Spillemidler og den norske spillmodellen Overskuddet fra Norsk Tipping er en viktig inntektskilde for Redningsselskapet og bidrar til å opprettholde den maritime beredskapen langs hele kysten. Spillemidlene gjør det mulig å kombinere fast ansatte og frivillige mannskaper i en beredskapsmodell som både er operativ og samfunnsøkonomisk hensiktsmessig. Forutsigbare inntekter er avgjørende for at Redningsselskapet skal kunne planlegge driften, vedlikeholde flåten og rekruttere og lære opp frivillige. Den norske spillmodellen sikrer at overskuddet fra Norsk Tipping kommer samfunnsnyttige og humanitære formål til gode, og er dermed en viktig forutsetning for finansieringen av den frivillige innsatsen. Når behovene for beredskap og sjøsikkerhet øker, er det viktig å bevare denne finansieringsmodellen og sikre at grunnlaget for den frivillige innsatsen ikke svekkes. ·       Redningsselskapet anmoder komiteen om å videreføre den norske spillmodellen og arbeide for at spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære formål opprettholdes og styrkes.   3. Skattefradrag for gaver Gaver fra privatpersoner, bedrifter, fond og stiftelser er avgjørende for at Redningsselskapet skal kunne finansiere og modernisere redningsskøytene. Skattefradragsordningen bidrar til å mobilisere privat kapital til frivillige og ideelle organisasjoner og gir giverne et insentiv til å støtte samfunnsnyttige formål. Skattefradrag for gaver har også en viktig prinsipiell betydning. Ordningen anerkjenner verdien av privat engasjement og sivilsamfunnets selvstendige bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver. Den gir frivillige organisasjoner større mulighet til å mobilisere egne inntekter og opprettholde sin uavhengighet. Redningsselskapet mener at dagens beløpsgrenser begrenser muligheten til å stimulere til større gaver. Vi ber derfor om at beløpsgrensen for skattefradrag økes til 50 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter, med videre opptrapping over tid. En høyere beløpsgrense vil styrke insentivene til å gi og gi frivillige organisasjoner bedre muligheter til å mobilisere privat kapital til samfunnsnyttige oppgaver. ·       Redningsselskapet anmoder komiteen om å øke beløpsgrensen for skattefradrag for gaver til 50 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter, med videre opptrapping over tid.
Skuespiller- og danseralliansen AS · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Skuespiller- og danseralliansen Prop.1 S (2026–2027) KUD Kap 320, post 74
Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en nasjonal arbeidsgiver for profesjonelle skuespillere og dansere. Vi gjør et prosjektbasert arbeidsmarked forenlig med et helårs arbeidsliv, slik at noen av Norges fremste scenekunstnere kan utvikle og vedlikeholde toppkompetansen sin over tid. Det gir arbeidsgivere tilgang til høyt kvalifiserte utøvere – og publikum over hele landet kunst av høy kvalitet på scene, film og TV. I oktober 2026 har SKUDA 100 ansatte kunstnere. SKUDA arbeider aktivt for en mer inkluderende scenekunstbransje. I 2026 har vi ansatt to utøvere med varige funksjonsnedsettelser i talentprogrammet SKUDA FUNKIS TALENT. Målet er et kulturliv der alle kunstnere kan delta på like vilkår og bidra med sine stemmer, erfaringer og uttrykk. Tilskudd til talentprogrammet har vi mottatt fra Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB. I tillegg benytter SKUDA andel av tilskuddet fra staten til eget bidrag i prosjektet. En viktig del av programmet er kompetanseutvikling for arbeidsgivere, utøvende og skapende kunstnere med og uten funksjonsnedsettelser og pedagoger. SKUDAs nettverk er betydelig utvidet nordisk og internasjonalt som følge av programmet. Vi ønsker med dette å gi våre innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2027: Konsekvenser av videreføring av kuttforslaget fra 2026 i 2027 I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslås det en videreføring av det kuttet Skuespiller- og danseralliansen fikk i 2026. Resultatet av budsjettforhandlingene, med 5 millioner kroner i nysaldert 2025 budsjett til bruk i 2026, er ikke videreført. Differansen mellom forslaget på 29,3 millioner kroner og det reelle behovet for å opprettholde dagens kunstnerstab 34,8 millioner kroner, utgjør 5,5 millioner kroner i 2027. Dette er: Dramatisk: 5,5 millioner kroner finansierer 20 kunstnerårsverk i SKUDA. Dersom dette beløpet ikke innfris, betyr det at vi må si opp hver femte ansatte kunstner. Disse er blant Norges beste scenekunstnere. Ulogisk: I et budsjett som øker med 946 millioner kroner, fremstår videreføringen av kuttet som et lite kutt i statsbudsjettet, men et stort kutt for norsk scenekunst. Dette handler ikke bare om SKUDA. Teatre, kompanier og produsenter får dårligere tilgang til høyt kvalifiserte kunstnere. Til slutt får publikum et svakere kunst- og kulturtilbud, og Norge blir kulturelt fattigere. Kuttet strider mot regjeringens egne mål Kuttet undergraver regjeringens uttalte mål kultur for alle i regjeringens plan for Norge der regjeringen vil at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet, og målene i Prop. 1 S (2026–2027), blant annet at regjeringen vil: Legge til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljø over hele landet og for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Bedre vilkår for kunstnere. At flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Et samfunn preget av reelle muligheter til deltakelse, trygghet og inkludering, aksept og mangfold er grunnlaget for likestilling og demokrati. Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften (jf. Prop. 1 S AID) Et sikkert og seriøst arbeidsliv (jf. Prop. 1 S AID) SKUDA er del av grunnmuren i dansefeltet og en nøkkelaktør i scenekunstens økosystem SKUDA bidrar til: Stabilitet i et fragmentert arbeidsmarked, der stadig flere scenekunstnere blir midlertidig ansatt. Kompetanseutvikling og profesjonalisering i hele bransjen med målrettede tilbud som kunstfaglige kurs på høyeste nivå, mentoringprogram for kunstnere i etableringsfasen og mye mer. Tilgang på kunstnere med toppkompetanse for arbeids- og oppdragsgivere både i scenekunstinstitusjoner, i det frie feltet og for film- og TV-dramaproduksjoner. Kunstnerisk ytringsfrihet og samfunnsberedskap, ved å sikre at profesjonelle kunstnere kan virke i hele landet. Det er viktig å understreke at SKUDA er en aktiv arbeidsgiver som anerkjenner at kunstnerskap krever kontinuerlig arbeid for å yte maksimalt i hver kunstneriske oppgave. Våre ansatte er ikke passive mottakere av stønad. De er blant landets fremste scenekunstnere, og i fullt arbeid med å videreutvikle sine kunstnerskap. SKUDA har krav til kunstnernes arbeid hos andre, for å kunne fortsette i ansettelsen.  Danseløft – positivt, men ikke tilstrekkelig Vi støtter regjeringens forslag med videreføring av et danseløft (kap. 320 post 74/kap 323 post 70). Dette er viktige tiltak for å styrke infrastrukturen, fram i tid vil dette forhåpentlig gi flere arbeidsplasser for dansekunstnere. Vi applauderer at: De fire regionale sentrene for dans som ikke mottok økning i 2026, gjør det i 2027, og at det gis midler til produsenttjenester i regi av Dansens Hus. Det gis midler til oppstart av et dansekompani under Kilden i Kristiansand. Dette er en region med et økende frilans dansemiljø, der dansekompaniet skal utvikles i tett samarbeid med disse aktørene. Statens kunstnerstipend får 5 nye hjemler for arbeidsstipend. Sentrale ordninger økes ikke, og virksomheter blir foreslått kuttet: Vi er særlig bekymret for at: Det ikke foreslås reelle økninger til Norsk kulturfond for å styrke det frie danse- og teaterfeltet,  i ordningene for etablerte virksomheter, prosjektstøtte og kunstnerskap, til tross for at disse er avgjørende for det frie feltets arbeidsforhold og bærekraft. (kap. 320 post 55, post 72 og post 73) Turnéteatret i Trøndelag har fått redusert sine midler som kom gjennom budsjettforhandlingene for 2026, da dette tilsvarer en hel teaterproduksjon i året. Kloden teater foreslås kuttet med 1 million kroner i driftsbevilgningen, samtidig som teatret står foran åpningen av et nytt teaterhus våren 2027. Davvi – Senter for scenekunst i nord mister sine midler som kom gjennom budsjettforhandlingene for 2026. Davvi trenger en varig økning i driftsstøtten. Uten den kan de ikke planlegge og bygge langsiktig, eller gi kunstnere og dansefeltet i nord den forutsigbarheten de fortjener. Vårt forslag til komitémerknad Komiteen anerkjenner Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) som en viktig aktør i scenekunstens økosystem. SKUDA sikrer et kontinuerlig helårs arbeidsliv for høyt kompetente skuespillere og dansere, samtidig som arbeidsgivere har fleksibilitet i tilknytning av ulike kunstnere til ulike produksjoner.  Komiteen styrker derfor tilskuddet i 2027-budsjettet med 5,5 millioner kroner. Komiteen mener denne økningen skal inngå i det faste tilskuddet til SKUDA også etter 2027. Komiteen mener at Skuespiller- og danseralliansen som nasjonal arbeidsgiver har en sentral funksjon for å sikre at toppkompetanse vedlikeholdes blant utøvende dansere og skuespillere også mellom forestillinger og innspillinger. Kunstnerne arbeider mesteparten av året hos andre arbeidsgivere. SKUDA gjør det mulig å bruke tiden for øvrig til videreutvikling, slik at kompetansen er tilgjengelig når produksjonene trenger den.  Vi ser fram til et godt samarbeid med familie- og kulturkomiteens representanter framover. Vennlig hilsen     Sign.                                                                                                       Sign. Knut Alfsen                                                                                       Tone Øvrebø Johannessen Styreleder                                                                                         Daglig leder
HOVEDORGANISASJONEN KA · 14. oktober 2026Et godt budsjettforslag for kirkelig sektor - men med store utfordringer for frivilligheten
Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen KA til statsbudsjettet for 2027 – familie- og kulturkomiteen Hovedorganisasjonen KA organiserer virksomheter kirkelig og ideell sektor. Våre medlemmer er viktige samfunnsaktører over hele landet. De skaper fellesskap, læring, kultur, inkludering og frivillig aktivitet, og bidrar til tillit og beredskap i lokalsamfunnene. KAs hovedbudskap Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder gode anslag, blant annet satsingen på kirkebevaring og ivaretakelse av folkekirken. Men store kutt til studieforbundene er ødeleggende for kursvirksomheten på frivillig sektor, og bortfallet av hele tilskuddet til KABBs bibliotek gir negative konsekvenser for blinde, svaksynte og mennesker med lese- og skriveutfordringer. KA ber derfor familie- og kulturkomiteen prioritere følgende i sin behandling av budsjettet: 1.     Reversere kuttet på 37,2 mill. kroner til studieforbundene under kap. 315 post 73 2.     Gjenopprette tilskuddet på 4,22 mill. kroner til KABB 3.     Sikre framdrift mot en regelstyrt full momskompensasjonsordning for frivilligheten 4.     Sikre tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske rammer for en landsdekkende folkekirke, inkludert satsingen på kirkebygg og gravplasser. 1. Reverser kuttet til studieforbundene Regjeringen foreslår et kraftig kutt i kap. 315, post 73, Tilskudd til studieforbund m.m. Bevilgningen foreslås fordelt med 157 mill. kroner til studieforbundene og 10,6 mill. kroner til Voksenopplæringsforbundet. Det innebærer en reduksjon på kr 37,2 mill. kroner. Tilskuddet skal nettopp bidra til opplæringsaktivitet i frivillige organisasjoner over hele landet, redusere deltakernes kostnader og legge til rette for bred deltakelse. For KAs medlemmer rammer dette blant annet Kristelig Studieforbund, K-stud, som understøtter kurs- og opplæringsaktivitet i menigheter, organisasjoner og stiftelser. Dette er særlig vanskelig å forstå fordi departementets egen resultatrapport viser økt aktivitet: I 2025 var det 401 782 deltakere fordelt på 40 051 kurs under ordningen, og HK-dir vurderte aktiviteten som tilfredsstillende og i samsvar med retningslinjene. Evalueringen av studieforbundsordningen gir heller ikke grunnlag for et slikt kutt. Evalueringen viser blant annet at kursaktiviteten i stor grad bidrar til måloppnåelse, samtidig som tilskuddene ikke har holdt tritt med prisveksten. Rapportens anbefaling er å spisse forskriftene dersom departementene ønsker tydeligere skille mellom ordningene, ikke å redusere finansieringen. KA ber komiteen reversere kuttet i kap. 315 post 73. Endringer i studieforbundsordningen bør gjennomføres på bakgrunn av en helhetlig vurdering av ordningen, ikke gjennom et stort budsjettkutt før dette arbeidet er ferdig. 2. Gjenopprett støtten til KABB Regjeringen foreslår at tilskuddet på 4,22 mill. kroner til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, KABB, ikke videreføres i 2027. Tilskuddet ligger under kapittel 326, post 80. KABBs bibliotekvirksomhet produserer og formidler tilrettelagt litteratur for mennesker som ikke kan lese ordinær trykt tekst. Staten har tidligere begrunnet støtten som et bibliotekpolitisk tiltak for å sikre likeverdig tilgang til litteratur, informasjon og samfunnsdeltakelse. Kuttet er særlig uheldig i lys av at Stortinget i desember 2025 vedtok å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, med virkning fra 1. januar 2026. Det framstår som dårlig sammenheng i politikken når rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser styrkes, samtidig som et konkret tilbud som gir tilgang til litteratur og informasjon, mister hele sitt statlige tilskudd. KA ber komiteen gjenopprette tilskuddet på 4,22 mill. kroner til KABB i statsbudsjettet for 2027. 3. Full momskompensasjon må bli reelt forutsigbar KA støtter at regjeringen legger opp til full momskompensasjon til frivillige organisasjoner også i 2027, under kapittel 315, post 70. Ordningen treffer svært bredt. I 2025 mottok 25 000 frivillige lag og organisasjoner til sammen 2,9 mrd. kroner, og alle organisasjonene fikk utbetalt hele den godkjente søknadssummen. Men Stortinget gikk våren 2026 et viktig skritt videre. Vedtak nr. 678 ba regjeringen legge fram forslag om regelstyring av finansieringen innen framleggelsen av statsbudsjettet for 2027. Regjeringen varsler nå i stedet videre utredning av en eventuell lovfesting og vil komme tilbake til Stortinget. For frivilligheten er forutsigbarhet helt avgjørende. KA har derfor over tid bedt om at full momskompensasjon blir regelstyrt. KA mener dessuten at momskompensasjonen må utvikles slik at kostnader til nybygg, rehabilitering, oppussing og tilbygg av organisasjonseide kultur- og forsamlingsbygg, slik som bedehus, menighetshus, ungdomshus og bygdehus, kan omfattes. KA ber Stortinget sikre framdrift i arbeidet med en regelstyrt full momskompensasjonsordning, og videreføre arbeidet for bedre kompensasjon ved investeringer i organisasjonseide kultur- og forsamlingsbygg. 4. Sikre folkekirken og kirkebyggene Den norske kirke er til stede i hele landet. Kirken er både trossamfunn og en sentral kultur- og samfunnsinstitusjon. Den har mer enn 1 600 kirkebygg, og lokal kirkelig virksomhet omfatter blant annet barne- og ungdomsarbeid, møteplasser, kulturaktivitet, integrering, besøkstjenester og beredskap. Regjeringens forslag innebærer et tilskudd på om lag 2,86 mrd. kroner til Den norske kirke, en økning på 3,6 prosent. Tilskuddet ligger under kapittel 880, post 70. KA vil understreke at finansieringen må være tilstrekkelig til å opprettholde en landsdekkende folkekirke. Over tid bør derfor tilskuddsveksten svare til lønns- og prisvekst. For 2027 opererer Finansdepartementet med et anslag på 3,8 % lønns- og prisvekst.   På kirkebyggfeltet er det positivt at kirkebevaringsfondet kommer opp i marsjfart, ved at tilskuddet nå når litt over 500 millioner kroner, under kapittel 883, post 60. Det er i tråd med Stortingets vedtak ved avviklingen av Opplysningsvesenets fond.  Det er også viktig at tilskuddet til KAs nasjonale fagmiljø på kirkebygg og gravplass videreføres, under kapittel 882, post 70. Denne avdelingen betjener landets database for kirkebygg og gravplasser, leverer kurs og konferanser og gir departementet faglig grunnlag for sine vurderinger. KA ber komiteen sikre tildelingen til Den norske kirke og støtte den fortsatte satsingen på ivaretakelse av kirkebygg og et fagmiljø knyttet til det.   Kontakt oss Avdelingsdirektør Jens A. Bjelland, tlf 993 65 798, [email protected]
Spir - profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger · 14. oktober 2026Åndelig og eksistensiell beredskap der folk bor
Den norske kirke som trossamfunn og samfunnsaktør Hverdagen i lokalkirka gir god beredskap Den norske kirke som grunnlovsfestet og landsdekkende folkekirke er en viktig del av alle lokalsamfunn i Norge. Kirken er til stede når mennesker trenger dem. Gjennom arbeidet med gravferd, dåp, vielser, gudstjenester, konfirmasjon og beredskap kjenner kirkens ansatte sitt lokalsamfunn og er til stede med støtte og livsriter i en urolig verden.  I år har vi sett et eksempel på hvor raskt den norske kirke kan være på plass. Da den kong Harald V døde var landets kirker klare til å yte omsorg og gi fellesskap i en tung tid for nasjonen og for mange enkeltmennesker. Det ble en slags test hvor kirka leverte med landsdekkende infrastruktur og kompetanse på eksiestensiell omsorg, sorg og krise der folk bor. Mange steder har kirka et etablert samarbeid med andre lokale aktører i beredskapen, eller det blir opprettet samarbeid når kriser rammer. Slike avtaler bør komme på plass før krisen rammer der det ikke er avtaler allerede.  Forebygger utenforskap og bygger lokalsamfunn Den norske kirke bidrar utover dette til fellesskap og forebygging av utenforskap over hele landet, og skaper trygge møteplasser for barn, unge og voksne og eldre der de bor. Prester, diakoner og kateketer tilbyr lavterskel fellesskap og samtaletilbud i tillegg til andre tiltak som sorggrupper, babysang, besøkstjeneste, nærmiljømiddag, generasjonstreff og språkkaféer.  Sårbar økonomi og stort behov for kirkelig tilstedeværelse Den norske kirkes finansieres delvis over statsbudsjettet og delvis over kommunebudsjettene.   Spir mener det er viktig at tilskuddet til Den norske kirke over statsbudsjettet fortsetter å være forutsigbart. Det er allerede trange budsjett og færre presteårsverk. Det legger press på oppgavene og flere kollegaer er sårt tiltrengt for å levere på å være både trossamfunn og samfunnsaktør. Her spiller også rekrutteringsutfordringen inn, men nedgangen i årsverk skyldes økonomi.  Vi vet at krevende økonomiske tider i mange kommuner bidrar til å sette lokalkirken under stort press. Også denne delen av finansieringen må opprettholdes. Dersom kommunenes bidrag blir mindre, blir det vanskeligere å løse oppdraget med å være folkekirke der folk bor. Det er bidragene fra både kommunebudsjettene og statsbudsjett som tilsammen gir forutsetning for den lokalkirken som beskrives i statsbudsjettest tekst, der diakoner, kateketer og kantorer sammen med prester driver et en lokalkirke med arbeid for barn, unge og eldre og arbeid innen diakoni og musikk ved siden av gudstjenester og kirkelige handlinger. Vi ber om at det legges vekt på stabile økonomiske rammer for kirkens virksomhet og setter søkelys på to punkter.  Bevilgningen til Den norske kirke må videreføres på dagens nivå Arbeidet med en ny tilskuddsmodell for tros- og livssynssamfunnene må legge til grunn en anerkjennelse av Den norske kirkes grunnlovsfestede rolle som landsdekkende folkekirke og søke å bidra til stabilitet i de økonomiske rammene for Dnk og andre tros-og livsynsssamfunn.
Stine Sofies Stiftelse · 14. oktober 2026Innspill til familiekomiteens budsjett fra Stine Sofies Stiftelse
Innledningsvis vil vi takke for støtten vi mottar. Det betyr mye! Vi gjentar invitasjonen om å legge en av de forestående reisene til Stine Sofie Senteret i Grimstad, som fyller 10 år i år. Vi minner også om invitasjonen til vår fagpolitiske konferanse i Oslo 18. nov, i anledning dette jubileet. Om oss: Stine Sofies Stiftelse er et av Norges fremste fagmiljøer på vold og seksuelle overgrep mot barn. Vi har ca. 70 ansatte med ulik fagbakgrunn. Mer enn 4500 barn har hatt gratis ukesopphold på Stine Sofie Senteret, sammen med sine trygge omsorgspersoner. Vi forsker på hvordan det går med barna, sammen med FHI (Trippel-s-studien). Vi tilbyr kompetanseheving for ansatte i helse, barnehager og skoler, og driver gratis juridisk veiledning. I tillegg samarbeider vi med Mental Helse om den døgnåpne telefon-og chattetjenesten Foreldresupport. Hvert år publiserer vi rapporten «Barnas Havarikommisjon», i samarbeid med advokatfirma Wikborg Rein. Våre innspill knytter seg til kap. 846 Familie- og oppveksttiltak m.fl.  Bekymring nummer 1: Barn mer utsatt for vold og omsorgssvikt som følge av budsjettet? Stine Sofies Stiftelse viser til det nye forebyggingsprogrammet i kommunene. Gjennom 1001-alliansen har vi stilt oss positive til dette, samtidig som vi alle er sterkt bekymret for hvordan det vil gå med det helt tidlige forebyggende arbeidet. I fjor ba vi Stortinget legge tydelige føringer på kommunenes prioriteringer. Det skjedde ikke. Kripos-rapporten Alvorlig vold mot små barn viser at 65 prosent av barna i utvalget var ett år eller yngre da skaden ble registrert. Mye av volden er «varslet», og kunne antakelig ha vært unngått med riktig hjelp og støtte, og rett kompetanse. Mye av volden mot barn starter allerede før barnet er født. Vi vet også at vold som begås av de nærmeste, er ekstra skadelig, og at konsekvensene kan vare gjennom et livsløp. Under et møte mellom 1001-alliansen og flere stortingsrepresentanter nylig, var Kripos klare på at helsestasjonene er de viktigste for å forebygge vold mot små barn. Samtidig vet vi at 4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner ble finansiert via tilskuddsmidler ut 2025. Så lenge midlene ikke er øremerket, og kommuneøkonomien er dårlig, er det stor risiko for at barns grunnleggende rett til helsehjelp blir svekket. Vi er glade for at det nye programmet vil bli evaluert, men hva vil skje dersom det faktisk skjer en svekkelse? Stortinget har nå et stort ansvar.   Vi foreslår følgende: Stortinget ber regjeringen påse at helsestasjonene ikke svekkes, og at de minste barna får sine rettigheter oppfylt. Stortinget ber regjeringen rapportere tilbake i revidert budsjett. Alternativt bør Stortinget øremerke deler av potten som nå foreslås økt i 2027. På bakgrunn av alt vi nå vet om de minste barnas utsatthet, og den enorme betydningen 1001-perioden har, fra unnfangelse til to års alder, og hvor ekstremt lønnsomt det er å investere i nettopp denne perioden (Heckman), bør Stortinget være mer visjonære. Dere kan bidra til å løse noen av de største samfunnsutfordringene våre, gjennom å sikre at alle barn og familier kan få en trygg start. Og vi har allerede infrastrukturen for det! I Norge har alle kommuner helsestasjoner. Det risikobaserte hjemmebesøksprogrammet Sammen på vei er i mange kommuner, og Oslo og Drammen har det universelle hjemmebesøksprogrammet Nye familier. Stine Sofie Foreldrepakke brukes av de aller fleste sykehus og helsestasjoner. Men det mangler systematikk, samarbeid, utveksling av informasjon og en satsing som gjør at alle kan få rask og nok hjelp der det avdekkes behov. Stine Sofies Stiftelse mener det er behov for å samle kunnskapen om det vi vet om 1001-periodens kritiske betydning, og meisle ut en plan for hvordan hjelp kan bli mer systematisk tilgjengelig for barn og familier i denne perioden, med bidrag fra alle deler av samfunnet. Vi viser her til hjemmebesøksprogrammene Sammen på vei og Nye familier, hvor Stine Sofie Foreldrepakke er en del av manualen. Videre viser vi til forslag i Barnas Havarikommisjon 2026 og 2024. Vi foreslår: Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og en plan for systematisk innsats gjennom de første 1001 dagene, fra unnfangelse til to års alder. Det er behov for å utvikle et felles, tverrfaglig kunnskapsgrunnlag som kan bidra til økt bevissthet i alle deler av samfunnet, og slik at alle sektorer og alle deler av tjenesteapparatet kan samarbeide bedre og mer effektivt. Stortinget viser til at hjemmebesøksprogrammer og lavterskel psykisk helsetjenester kan være særlig viktige for å sikre at alle nye familier kan få den hjelpen og støtten de trenger. Bekymring nummer 2: Mangel på koordinert, riktig og rask hjelp når barn er utsatt Forskningen har dokumentert en tydelig sammenheng mellom utsatthet for vold, overgrep og andre alvorlige barndomsbelastninger og risikoen for kriminalitet, voldsbruk og voldsutsatthet seinere i livet. Politiets analyser viser også at de barna og ungdommene som begår alvorlig, gjentatt kriminalitet i stor utstrekning har vært utsatt for vold og overgrep selv. Vi mener det er et svik mot utsatte barn at samfunnet i så liten grad er villig til å ta ekstraordinære grep for å hjelpe, unntatt når de selv begår kriminalitet. Vi trenger den samme utålmodigheten når barn er utsatt som vi viser når barna utsetter andre. I fjor ba vi om at det ble utviklet et «hurtigspor» for helhetlig hjelp til utsatte barn. Vi gjentar dette ønsket i år, og foreslår følgende: Stortinget setter av 5 millioner til å pilotere «hurtigspor» for helhetlig ivaretakelse av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, i samarbeid med JD og HOD, og med en innretning som sikrer prioritet for barn under seks år.  Bekymring nummer 3: Arbeidet med å beskytte barn mot skadelig samvær går altfor sakte. Vi registrerer med forskrekkelse at ingen av de aktuelle stortingsvedtakene fra behandlingen av barneloven er iverksatt. I mellomtida skades mange barn. Det er behov for å sende en tydelig marsjordre til regjeringen: Sørg for at vedtakene blir gjennomført, i tråd med det som nå er et dokumentert handlingsrom (jrf. NIM-rapporten). Disse barna trenger beskyttelse nå! Vi foreslår:  Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med å gjennomføre Stortingets vedtak fra behandlingen av barneloven, om bedre beskyttelse av barn mot skadelig samvær. Stortinget mener det haster å beskytte barn bedre mot vold og overgrep i forbindelse med samvær. Stortinget setter av 5 millioner kroner til å pilotere tverrfaglige team som skal bidra til beskyttelse og hjelp for barn som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité · 14. oktober 2026NIFs innspill til statsbudsjettet 2027
Finansiering av nytt toppidrettssenter  Kap 315. Post 85. Nytt nasjonalt toppidrettssenter  I over 40 år har dagens toppidrettssenter vært motoren i norsk toppidrett. Kapasiteten for dagens senter er sprengt, og utøvere og landslag må stadig oftere lete etter andre gode treningsfasiliteter fordi dagens toppidrettssenter verken dekker dagens eller fremtidens behov.    Et nytt nasjonalt toppidrettssenter vil komme hele det norske toppidrettsarbeidet til gode, ikke minst arbeidet i de syv regionale toppidrettssentrene vi har i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Kristiansand, Stavanger, Bergen og på Østlandet.  Dette er et prosjekt for hele norsk idrett. Et moderne, inkluderende og fremtidsrettet anlegg som gir bedre treningsforhold, styrker kunnskapsutviklingen og legger til rette for utvikling – både i topp- og breddeidretten. Derfor håper vi alle partier på Stortinget vil samle seg om en investering som vil komme både norsk idrett og det norske samfunnet til gode i flere generasjoner fremover.  Regjeringen legger opp til å gi prosjektet et solid fundament hvor 90 prosent av de totale byggekostnadene skal dekkes av statlige midler og 10 prosent gjennom idrettens egne midler.  For idretten er det viktig at utbetalingstakten på de statlige tilskuddene følger  prosjektplanen som har ligget til grunn for den statlige kvalitetssikringen. Dette er avgjørende for å unngå at det må opptas kostbare mellomfinansieringer underveis.   NIF mener:    At Stortinget bør støtte opp om finansieringen av et nytt toppidrettssenter, og at de statlige utbetalingene skjer i henhold til prosjektplanen.  Full og regelfestet merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner Kap. 315, post 70   Stortingsvedtaket av 5.mai 2026 om full og regelfestet merverdiavgiftskompensasjon for idretten og frivilligheten skapte stor glede i hele norsk idrett. Siden vedtaket eksplisitt slo fast at vedtaket skulle følges opp innen framleggelsen av statsbudsjettet 2027, har en samlet idrettsorganisasjon sett fram til hvordan løsningen blir. Idrettsledere over hele landet ble derfor svært overrasket og skuffet over at dette ikke er innfridd i årets budsjett. I stedet varslet regjeringen i budsjettet at de utsetter innføringen av regelstyringen fordi de vil utrede en lovfestet ordning først.    NIF mener:  Utredningen av ordningen med lovfesting av momskompensasjonen må prioriteres høyt og regjeringen må raskt legge frem en plan for hvordan vedtaket av 5. mai skal følges opp.   Flere anlegg raskere   Tilgang på nok idrettsanlegg er den viktigste forutsetningen for aktivitet og bidrar også til å holde kostnadene for idrettsdeltakelse nede. Realiteten er at idretts-Norge fortsatt mangler anlegg. I 2025 svarte snaut 500 idrettslag at anlegg var en av grunnene til at de måtte avvise noen som ønsket å delta.   Raskere utbetaling av spillemidler gjør det billigere for idrettslagene å bygge anlegg. Slik situasjonen er i dag fungerer idrettslagene og kommunene som «bank» for staten i perioden fram til spillemidlene utbetales. Dette er urimelig, og ikke minst kostbart for allerede pressede idrettslag.    NIF mener:   Det må etableres en statlig mellomfinansiering for å sikre at idrettslag og kommuner ikke får økte kostnader og heller ikke fungerer som en bank for staten dersom ikke spillemidlene utbetales raskt nok.  Økonomi skal ikke være en barriere for deltakelse i idrett og annen fritidsaktivitet  Tilskudd til å inkludere barn og unge (kap. 846, post 61) / Frivillighetstiltak (kap. 315, post 78)    Det er to hovedutfordringer for å skape mer aktivitet blant barn og unge. Det ene er mangel på anlegg, det andre er økonomi som barriere for deltakelse. Idretten har selv jobbet hardt for å holde egne kostnader nede. Mer enn halvparten av spillemidlene til idrettsformål går til bygging av anlegg. Å avsette penger fra spillemidlene til å bekjempe økonomi som barriere, går derfor utover finansieringen av blant annet idrettsanlegg, som er en helt avgjørende faktor for å skape mer aktivitet for flere.  Blir det mindre penger over spillemidlene til idrettsanlegg, må idrettslagene selv skaffe en større del av anleggsfinansieringen. Det betyr økte kostnader for idrettslaget, som igjen betyr høyrere kostnader å delta i aktivitetene. Derfor må det bevilges penger over statsbudsjettet som kan finansiere idrettsdeltakelsen for dem som ellers ikke har økonomi til å være med.    I budsjettet for 2027 foreslår regjeringen å flytte deler av midlene til en ny post 72, under kap 846. NIF er glade for at støtteordningen kun kan benyttes av aktører som er registrert i frivillighetsregisteret.   Når det gjelder etableringen av det nye kommunale forebyggingsprogrammet (kap. 846, post 63) er NIF bekymret for at endringene skal redusere innsatsen for å realisere Fritidserklæringen, og har tatt opp dette i samarbeidsgruppen for Fritidserklæringen. NIF er særlig bekymret for at endringen skal føre til at færre kommuner har lokal fritidskasse, men er også bekymret for at endringen skal svekke fritidsguideordninger og utlån av idrettsutstyr. NIF planlegger å følge dette opp videre.  NIF mener:   Ekstrainnsatsen for å bekjempe økonomi som barriere for idrettsdeltakelse må gjøres til en fast ordning over statsbudsjettet og økes til minimum 150 millioner kroner.   Endringen til det nye kommunale forebyggingsprogrammet må ikke gjøre det vanskeligere å inkludere alle i idrett og annen fritidsaktivitet. Det bør følges med på om endringen bidrar til bedre eller dårligere realisering av fritidserklæringen.   Internasjonale idrettsarrangementer Kap 315, post 86 – idrettstiltak.      I forbindelse med alpin-VM i Narvik i 2029 har Stortinget vedtatt at det skal gis 343 millioner i støtte. Støtten skal komme dels fra spillemidlene og dels fra statsbudsjettet. Til nå er det bevilget 108 millioner over spillemidlene.  Mesterskapet er ikke bare viktig for idretten, men for hele Nord-Norge. For Norges idrettsforbund er det viktig at minst 60 prosent av støtten til dette mesterskapet kommer over statsbudsjettet.    I tillegg mener NIF at sykkelrittet Tour of Norway, som i fjor mistet støtten over stasbudsjette, bør tas inn igjen.   NIF mener:   At minst 60 prosent av den statlige støtten til alpin-VM i Narvik må komme over statsbudsjettet.   Sykkelrittet Tour of Norway bør inn på statsbudsjettet med 15 mill. kr.  At det over statsbudsjettet opprettes en ny, forutsigbar tilskuddsordning på minimum 100 millioner kroner årlig for idrettens internasjonale arrangementer i Norge.   Reisestøtte i Nord Kap 315. Post 86 – idrettstiltak.  I budsjettet for 2026 innførte regjeringen en prøveordning med reisestøtte i Nord. Målet med ordningen er å få ned kostnadene for idrettsdeltakelse i de tre nordligste fylkene, der reiseavstand er en betydelig kostnad. Erfaringene fra ordningen er gode og har truffet godt etter intensjonen, og vi er derfor tilfredse med at ordningen er videreført også i 2027 budsjettet.  NIF mener:   Reisestøtten gjør idrettsdeltakelse rimeligere for de områdene der reise er en betydelig kostnad og NIF er derfor glad for at regjeringen anerkjenner dette og viderefører støtten i neste års budsjett.
Nynorsk forum · 14. oktober 2026401 Innspel til statsbudsjettet 2027 frå Nynorsk forum til familie- og kulturkomiteen
Nynorsk i statsbudsjettet 2027 – vern om nynorskorganisasjonane  Nynorsk forum er eit samarbeidsorgan for 21 sentrale institusjonar, organisasjonar og bedrifter som på kvar sin måte jobbar for å bevare og utvikle tilhøva for nynorsk. Les meir her: https://www.nynorsk.no/nynorsk-forum   Vern om nynorskorganisasjonane I høve budsjettframlegget til regjeringa vil Nynorsk forum peike på høgst bekymringsverdige og urettvise kutt til Noregs Mållag, Det Vestnorske Teatret og Noregs Ungdomslag. Alle kutta er ei reversering av auke som budsjettpartnarane blei samde om under handsaminga av statsbudsjettet for 2026. Desse kutta går utover avgjerande arbeid for nynorsk språk og skriftkultur og er direkte i strid med intensjonen om å styrke nynorsk som det minst brukte av dei to jamstilte, norske språka. Vi meiner også det er uheldig at regjeringa legg opp til omkamp om løft mindre enn eit år etter at dei har blitt samde om desse med budsjettpartnarane på Stortinget.   326.73 Noregs Mållag – kr. 1 025 000 Det einaste vi ber om til Noregs Mållag er ein auke i tråd med resten av budsjettet, altså 2,9%. Sidan regjeringa føreslår å kutte organisasjonen sitt tilskot med kr. 775 000, ber vi om ein auke på 1 025 000 i høve regjeringa sitt framlegg. Noregs Mållag har hatt sterk  medlemsvekst I mange og avslutta 2025 med endå ein ny rekord på 16 456 medlemmar. Samstundes er språklova komen, og rettane til nynorskbrukarane er styrkte, utan at det er sanksjonar for brot på desse. Noregs Mållag treng auka støtte for å gje betre tilbod til nynorskbrukarane. Vi viser elles til søknaden frå Noregs Mållag.    323.70 Det Vestnorske Teatret (DVT) – kr. 2 280 000 I framlegget vårt til Kultur- og likestillingsdepartementet bad vi om ein ytterlegare auke til Det Vestnorske Teatret på kr. 2 000 000, etter at stortinget vedtok ein auke på 1 000 000 i høve regjeringa sitt framlegg for 2026-budsjettet. I regjeringa sitt framlegg for 2027 har det blitt føreslått eit kutt på kr. 280 000, som i praksis er ei reversering av auken i 2026. Jf. framlegget til regjeringa ber vi om at auken for 2026 blir vidareført, og at teateret får ein auke på 2 000 000 i tillegg. Noko anna enn 2,9% justering ser vi som svært alvorleg. Vi meiner altså at DVT må få minimum 1 020 000 kr. auke i høve regjeringa sitt framlegg. Utfordringa til DVT er at midlane til produksjon går ned for kvart år. DVT har hatt fallande midlar til produksjon sidan 2017 til no, med unntak av auka tilskot til Scene 2 i 2023. Dette heng saman med at auke i løyvingar ikkje møter den auken som er i løn og andre faste kostnader.   315.78 Noregs Ungdomslag – kr. 1 025 000 I 2026 fekk Noregs Ungdomslag 4,15 millionar kroner i det endelege statsbudsjettet som blei vedteke før jul. I regjering sitt forslag til statsbudsjett for 2027 er løyving redusert til 3,245 millionar kroner. Ei nedgang på 905 000 kroner, eller 21,8 prosent. Vi ber om at reduksjonen blir oppheva og at tilskotet blir justert i tråd med budsjettet elles. Kuttet vil direkte påverke arbeidet med rådgjeving og kompetanseheving for tusenvis av frivillige som eig og driftar lokale kulturbygg over heile landet. Andre innspel til budsjettet – eit nynorsk kulturløft Nynorsk forum vil be familie- og kulturkomiteen prioritere følgjande auke i budsjettet for 2027. Samla sett er det ein pakke på 25 millionar kroner. Dette meiner vi kan vere eit målretta nynorsk kulturløft som syner at regjeringa veit å følge opp Språklova og andre vedtak som skriftfestar språkpolitiske plikter og ansvar. Dei største summane går til ordboksarbeid ved UiB og Det Norske Teatret, som framleis ikkje har jamstilt tilskot med Nationaltheatret. Dei mindre summane er både naudsynte løft for forsvarleg drift av sentrale organisasjonar og målretta samarbeidstiltak for å ta tak i viktige utfordringar for språket. 323.70 Det Norske Teatret – kr 10 000 000 I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett har Det norske teateret fått innvilga 23,5 millionar til rehabilitering fase 1 gjennom ordninga for nasjonale kulturbygg. Dette er viktig og sårt trengt. Vedlikehaldsetterslepet går også hardt utover driftskostnadane, og teateret har difor behov for ein større auke i driftstilskotet enn auken på 2,9% som er lagt fram. Nynorsk forum ber om ein auke på 10 000 0000 kr jf. 2026-budsjettet for å møte dei aukande kostnadane knytt til gamal infrastruktur på teateret.   326.74 Det Norske Samlaget – kr 2 000 000 Behovet for nynorsk litteratur for barn og ungdom er stort. Den mest effektive måten å sikre fleire utgjevingar av lettlesen og populær nynorsk litteratur for barn og unge er å styrkje tilskotet til Det Norske Samlaget. Styrking av Samlaget vil styrke nynorsktilbodet i bibliotek og bokhandlar i heile Noreg.   328.70 Nynorsk kultursentrum: Nynorsk som nasjonalt skriftspråk – kr 2 000 000 Nynorsk er svekka som skule- og samfunnsspråk i randsonene for språket på 2000-talet.. Nynorsk kultursentrum vil saman med Nynorsksenteret og LNK auke kunnskapen om språkbyte og utvikle målretta tiltak. Målet er at framleis at dette skal vere eit fast prosjekt med fast løyving. Vi viser elles til søknaden frå Nynorsk kultursentrum.   328.70 Nynorsk kultursentrum: Diktarheimen Midtbø – kr 500 000 Diktarheimen etter Halldis Moren og Tarjei Vesaas syner viktig kulturhistorie. Denne kan no verte permanent open for publikum av Nynorsk kultursentrum, som frå før av driv Vinjesenteret i same grenda. Det manglar offentleg finansiering til å få dette på plass.   323.70 Teater Vestland: Fullføring av statleg husleigedekning – kr 1 000 000 Det har vore ein føresetnad at staten skulle auke sitt tilskot i samsvar med teateret sine auka utgifter. Fylke og kommune har hatt tillit til at staten, ved Kulturdepartementet, følgjer opp varsla tilskotsauke når Nynorskhuset sto ferdig i 2023. Om teateret ikkje får på plass auka løyve til husleigeutgifter vil det få konsekvensar som vil ramme vårt viktige samfunnsoppdrag som nynorsk turneteater hardt.   323.70 Det Vestnorske Teatret – kr 2 000 000 Vi syner til første del av innspelet. 323.70 Nynorsk scenespråksenter – kr 3 000 000 Nynorsk Scenekunstspråksenter, etablert i regi av Teater Vestland, er det første nasjonale senteret for vidareutdanne skodespelarar i å nytte nynorsk som scenespråk. Senteret vil og ta vare på dialektmangfaldet og lære skodespelarane å nytte nynorsk med kva som helst dialektklangbotnen.   326.73 Nynorsk bedriftsforum – kr 2 000 000 Nynorsk bedriftsforum er det einaste nasjonale nettverket og talerøyret for nynorsk næringsliv. Organisasjonen arbeider for like vilkår for nynorskbedriftene, og for å styrke nynorsk som eit samfunnsberande språk på ein stor og avgjerande språkarena.   320.74 Norsk barneblad – kr 1 500 000 Norsk Barneblad har sidan 1887 stimulert barn med lese- og skriveglede. Ved å vere ein truverdig og inspirerande inngang til lesing på tvers av sjangrar og kommersielle interesser, fremjar barnebladet barns språklege, medskapande og demokratiske medvit.   326.73 Landssamanslutninga for nynorskkommunar (LNK) – debattkurs for ungdom i høve lokalvalet 1 000 000 LNK vil bidra til at endå fleire unge tar del i den offentlege debatten gjennom å laga debattkurs og skrivekurs på nynorsk for unge før lokalvalet i 2027. Me vil samarbeida med lokalaviser, skular, ungdomsråd, Folkeakademiet og andre organisasjonar for å nå flest mogleg unge. Vi ser fram til vidare dialog om statsbudsjettet, og håpar de får på plass viktige tiltak for å styrkje nynorsk i framtida.   På vegner av BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Nynorskkommunane (LNK), Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nemnda for Norsk Ordbok, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk bedriftsforum, Nemnda for norsk ordbok, Nynorsk kultursentrum, Nynorsk pressekontor og Teater Vestland. Olav Øyehaug Opsvik, sekretær for Nynorsk forum direktør for Nynorsk kultursentrum
NHO Geneo · 14. oktober 2026Prop. 1 S (2026-2027) Barne- og familiedepartementet
NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer blant annet private leverandører av barneverntjenester langs hele tiltakskjeden.  Institusjonsplasser (Kap. 855 Statleg forvalting av barnevernet)  Barnevernet må dimensjoneres for barnas behov. NHO Geneo vil berømme regjeringen for et viktig kursskifte i barnevernspolitikken. I statsbudsjettet for 2027 erkjenner regjeringen at det statlige barnevernet må ha tilstrekkelig kapasitet til å oppfylle bistandsplikten overfor barn som trenger hjelp, og foreslår betydelige investeringer i økt institusjonskapasitet og styrking av Bufetat  Regjeringen foreslår blant annet:  200 millioner kroner til økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet, jf. kap. 855 post 01 og 22. Midlene skal blant annet finansiere om lag 17 nye statlige plasser og 7 plasser gjennom langsiktige rammeavtaler med private leverandører.   507 millioner kroner i økte bevilgninger til statlig barnevern som følge av flere barn og høyere institusjonskostnader, jf. kap. 855 post 01 og 22.   Samlet foreslås kap. 855 styrket til 10,99 milliarder kroner i 2027.   Dette er nødvendige grep. Barn som trenger institusjonsplass, må få hjelp når behovet oppstår. Barna må settes i sentrum. Kapasiteten må dimensjoneres etter behovene til barna, ikke etter ideologiske mål om eierskap.  Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (Positivt med langsiktige avtaler med private og ideelle aktører)  NHO Geneo registrerer med tilfredshet at regjeringen nå legger opp til økt grunnkapasitet gjennom både statlige plasser og langsiktige avtaler med private aktører. Regjeringen skriver selv at den ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører, samtidig som det fortsatt vil være behov for private leverandører for å sikre kapasitet og oppfyllelse av bistandsplikten.   Dette representerer en viktig endring fra tidligere budsjetter, der politikken i praksis har vært innrettet mot å redusere bruken av private leverandører og bygge ned eksisterende kapasitet.  Erfaringene viser at NHO Geneo dessverre fikk rett i tidligere budsjetthøringer. Prioriteringene førte til en dramatisk økning i bistandsplikten, noe som i realiteten førte til at barn og unge i ytterst sårbare livssituasjoner, ikke fikk den hjelpen samfunnet har plikt til å gi dem.  Både Riksrevisjonens undersøkelse av institusjonsbarnevernet og Deloittes evaluering av institusjonskapasiteten på oppdrag fra Bufdir har dokumentert at reduksjonen i private plasser har bidratt til lavere samlet kapasitet, større press på bistandsplikten og økt bruk av kostbare enkeltkjøp.  NHO Geneo mener regjeringen fortjener ros for å erkjenne dette og for å legge til rette for mer langsiktige samarbeidsformer mellom det offentlige, ideelle og private aktører.   Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (Styrket innsats for barn med sammensatte behov)  NHO Geneo støtter også regjeringens prioriteringer knyttet til barn og unge med alvorlige og sammensatte hjelpebehov.   Blant de viktigste tiltakene er:  45,6 millioner kroner til oppfølging av lovendringene som skal styrke institusjonenes evne til å håndtere og forebygge alvorlig eller gjentatt kriminalitet, jf. kap. 855 post 01.   8,5 millioner kroner til etablering av nytt MST-team i Bufetat, jf. kap. 855 post 01.   Videreføring av helseteam og styrket helsehjelp i institusjonsbarnevernet.  Fosterhjemskrisen må gis langt høyere prioritet  NHO Geneo mener at budsjettet ikke svarer godt nok på den alvorlige situasjonen på fosterhjemsområdet.  Regjeringen beskriver selv situasjonen som kritisk:  Ved utgangen av 2025 ventet 336 barn på fosterhjem.  Ved utgangen av første tertial 2026 ventet 339 barn fortsatt på fosterhjem. [   Bak tallene står det 339 enkeltskjebner, som ikke få den omsorgen velferdssamfunnet har forpliktet seg til å gi For barn som allerede står i en svært krevende livssituasjon innebærer dette økt risiko for ustabilitet, flere flyttinger og forsinket hjelp. Dette er ikke akseptabelt.  NHO Geneo mener det er viktig å erkjenne at dagens fosterhjemskrise ikke bare skyldes generelle rekrutteringsutfordringer. Krisen må også ses i sammenheng med oppfølgingen av Prop. 86 L (2021-2022), hvor Stortinget vedtok at kommunene ikke lenger skulle ha adgang til å inngå avtaler om fosterhjem med private leverandører. Under behandlingen av saken advarte NHO Geneo mot konsekvensene av dette grepet.  Det vi ser i dag er i stor grad de konsekvensene som ble varslet:  færre familier ønsker å la seg rekruttere som fosterhjem  færre fosterhjem ønsker å påta seg nye oppdrag  større usikkerhet rundt veiledning, oppfølging og avlastning  svakere støttefunksjoner for fosterfamiliene  Regjeringen peker selv i budsjettet på at utfordringen ikke først og fremst skyldes økt behov, men at rekrutteringen av fosterhjem er blitt betydelig vanskeligere.   Fosterfamiliene trenger bedre rammevilkår  NHO Geneo mener Stortinget bør styrke fosterhjemssatsingen gjennom økte bevilgninger under kap. 854 og kap. 855 og sikre:  1. Bedre økonomisk forutsigbarhet  Fosterfamilier må tilbys rammevilkår som gjør det mulig å stå i oppdraget over tid.  2. Mer veiledning og oppfølging  Det må avsettes tilstrekkelige midler til:  spesialisert veiledning  tett faglig oppfølging  avlastningsordninger  støtte ved krevende plasseringer  3. Styrket rekruttering  Det må etableres virkemidler som faktisk øker tilgangen på fosterhjem.  4. Gjenåpning for private fosterhjemsaktører  NHO Geneo anbefaler at Stortinget ber regjeringen åpne for at private virksomheter igjen kan rekruttere og formidle fosterhjem til kommunene.  Private aktører har over mange år bygget opp kompetanse, støtteapparat og rekrutteringskapasitet som det offentlige i dag ikke klarer å erstatte.  Målet må være å bruke all tilgjengelig kapasitet for å løse fosterhjemskrisen og sikre at barn og unge som trenger det får mulighet til å etablere seg i trygge og stabile fosterhjem.   Oppsummert  NHO Geneo anbefaler at familie- og kulturkomiteen: Støtter regjeringens styrking av institusjonsbarnevernet gjennom kap. 855, inkludert de 200 millioner kronene til økt grunnkapasitet og 507 millioner kronene til aktivitetsvekst og kostnadsøkninger.   Sikrer at utbyggingen skjer gjennom langsiktige avtaler med offentlige, ideelle og private leverandører. Styrker fosterhjemssatsingen gjennom økte bevilgninger til rekruttering, oppfølging, veiledning og avlastning. Ber regjeringen legge fram en konkret plan for å løse fosterhjemskrisen. Ber regjeringen åpne for at private virksomheter igjen kan rekruttere og formidle fosterhjem til kommunene.  Barn som trenger fosterhjem eller institusjonsplass kan ikke vente. Barnevernet må ha kapasitet og kompetanse til å hjelpe når behovet oppstår. Derfor må politikken bygge på det som virker, og ta i bruk all tilgjengelig kapasitet til barnas beste.
Ungdom og Fritid · 14. oktober 2026Fritidsklubber i det forebyggende arbeidet
Fritidsklubbene har de siste årene tydelig blitt løftet fram som en viktig del av kommunenes universalforebyggende arbeid. Iblant annet Meld. St. 28 (2024–2025), Tro på framtida – uansett bakgrunn, understreker fritidsklubbenes betydning som en viktig del av laget rundt barn og unge. Samtidig er det utfordrende økonomiske tider for kommunene, og fritidsklubber blir stadig nedprioritert og kuttet i. Fordi fritidsklubber ikke er lovpålagte, blir de ofte nedprioritert i budsjettene. Dette er med å svekke barn og unges tilgang til inkluderende og åpne møteplasser som bidrar til fellesskap, tilhørighet og forebygging av utenforskap. For å sikre at fritidsklubbene kan fortsette, og styrke sitt universalforebyggende arbeid i kommunene, ber Ungdom og Fritid familie- og kulturkomiteen vedta følgende merknader: 1.      Kap. 846, post 21: Midler til en utredning av lovfesting av fritidsklubber Komiteen ber regjeringen sette av midler til en utredning av lovfesting av fritidsklubber. Utredningen bør se på de økonomiske og administrative konsekvensene av en lovfesting, og hvordan et lovfestet kommunalt ansvar kan bidra til å sikre barn og unge tilgang til gode fritidsklubber og åpne møteplasser i sitt nærmiljø. Den bør også vurdere behovet for nasjonale krav knyttet til kvalitet, kompetanse, ressurser og reell ungdomsmedvirkning. 2.      Kap. 846, post 63: Styrking av Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge med 100 millioner Komiteen ber regjeringen styrke Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge med 100 millioner kroner i friske midler utover regjeringens forslag. Styrkingen skal gi kommunene økte ressurser til en helhetlig og langsiktig forebyggende innsats, med vekt på universelle tilbud som fremmer fellesskap, deltakelse og tilhørighet, som fritidsklubber. Kap. 846, post 21 – Utredning av lovfesting av fritidsklubber Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge er ment til å gi kommunene større handlingsrom til å arbeide helhetlig og på tvers av sektorer, slik at man sikrer gode oppvekstsvilkår, og forebygger at ingen barn og unge faller utenfor. I budsjettforslaget for 2027 flyttes, som varslet i fjorårets budsjett, om lag 480 millioner kroner fra eksisterende tilskuddsordninger inn i programmet. Blant annet kommunedelen av Bufdirs ordning Tilskudd til inkludering av barn og unge. Samlet foreslås nå en bevilgning på i overkant av én milliard kroner. Ungdom og Fritid er positive til at kommunene får større mulighet til å tilpasse forebyggingsarbeidet til lokale behov. Samtidig innebærer omleggingen at midler som tidligere var knyttet til øremerkede tiltak, inngår i en bredere tilskuddsordning. I en presset kommuneøkonomi er vi bekymret for at fritidsklubber og andre ikke-lovpålagte tilbud blir nedprioritert, og at midlene i for liten grad kommer det åpne og universelle forebyggingsarbeidet til gode. Forebyggingsprogrammet bør bidra til å styrke fritidsklubbene som en del av kommunenes samlede innsats. Større lokal prioriteringsfrihet løser imidlertid ikke alene behovet for å sikre barn og unge et stabilt tilbud, uavhengig av bosted og kommunens økonomi. Omleggingen aktualiserer derfor behovet for å utrede et lovfestet kommunalt ansvar for fritidsklubber. I svarbrevet til familie- og kulturkomiteen 5. mars 2025, ved behandlingen av Dokument 8:52 S (2024–2025), viser barne- og familieministeren til at konsekvensene av en eventuell lovfesting, herunder de økonomiske, ikke er utredet. Statsråden peker også på hensynet til kommunalt selvstyre og presset kommuneøkonomi. Ungdom og Fritid mener at disse spørsmålene må undersøkes gjennom en utredning. Den bør avklare hvordan et lovfestet ansvar kan utformes og finansieres, hvilke krav som er nødvendige for å sikre kvalitet og tilgjengelighet, og hvordan barn og unge kan få reell innflytelse over tilbudene. Utredningen bør involvere barn og unge, kommunesektoren og fritidsklubbfeltet. Et eventuelt nytt lovpålagt ansvar må følges av finansiering som dekker kommunenes merutgifter. Kap. 846, post 63 – Styrking av forebyggingsprogrammet Ungdom og Fritid mener også at om Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge skal gi et reelt løft i kommunenes forebyggende arbeid, må ordningen tilføres friske midler. Samordning av tilskuddsordninger kan legge til rette for mer samskaping og bedre samarbeid på tvers av sektorer. Derimot, omdisponering av eksisterende midler gir ikke i seg selv kommunene økte ressurser til å opprettholde og videreutvikle tilbudene til barn og unge. En helhetlig og langsiktig forebyggende innsats må omfatte universelle tilbud som fremmer fellesskap, deltakelse og tilhørighet. Fritidsklubber er slike tilbud, og gir barn og unge tilgang til inkluderende møteplasser med trygge voksne i nærmiljøet. Arbeidet i klubbene bygger på relasjoner og tilstedeværelse over tid, og derfor er forutsigbarhet overfor ressurser til ansatte, lokaler og åpningstider essensielt. Ungdom og Fritid foreslår derfor at programmet styrkes med 100 millioner kroner i friske midler utover regjeringens forslag. Styrkingen vil kunne gi kommunene større handlingsrom til å møte lokale behov og prioritere universelle tilbud som f.eks. fritidsklubber, som en del av sitt samlede forebyggingsarbeid. Det vil samtidig gi et enda tydelig signal om at barn og unges oppvekstsvilkår prioriteres i statsbudsjettet for 2027.   Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus representerer over 750 fritidsklubber over hele landet. Rundt 3 000 ungdomsarbeidere jobber i klubbene, og omtrent 120 000 barn og unge bruker tilbudene jevnlig.
STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) · 14. oktober 2026STLs høringsinnspill om statsbudsjettet 2027
Gjelder: BFD., kap. 881, post 78 «Ymse faste tiltak» og post 77 «Nasjonaljubileet 2030».  Søknad 2027: Drift: 13,5 mnok. | Nasjonaljubileum: 600.000 kr. | Total søknad 2027: 14,1 mnok. Prop. 2027: Drift: 11,7 mnok. | Nasjonaljubileum: 300.000 kr. | Total prop. 2027: 12,0 mnok. Dif. (søknad vs. prop): -2,1 mnok. Tilskudd 2026: Drift: 11,3 mnok. | Nasjonaljubileum: 510.000 kr.    STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) samler religioner og livssyn til dialog for et inkluderende, likebehandlende og livssynsåpent samfunn hvor alle kan kjenne seg trygge. Vi takker for muligheten til å delta i denne høringen. Oppgavene STL de facto står ovenfor, både når det gjelder økte behov fra tros- og livssynssamfunnene, og forventningene fra myndighetene og storsamfunnet, øker stadig i omfang. Selv om regjeringens forslag til tilskudd øker for å dekke det meste av forventet prisvekst, møter det ikke det stadig voksende behovet av nye og eksisterende arbeidsområder. Det er særlig behov for å styrke det lokale dialogarbeidet rundt om i landet.   Lokale dialoggrupper er viktige for tillitsbygging STL er en brobygger, både mellom tros- og livssynssamfunn, og mellom disse og offentlige myndigheter og storsamfunnet. Temaer vi jobber med inkluderer beredskap, negativ sosial kontroll, LHBT, med mer. Det nasjonale brobyggerarbeidet har pågått i 30 år, og står sterkt, enda det utfordres av en urolig verdenssituasjon. Og når omverdenen blir mer krevende, øker behovet for et sterkere STL. For å styrke arbeid som bygger nødvendig tillit og broer, er det av stor viktighet å styrke satsingen på våre lokale dialoggrupper – med grasrøttene – mellom lokale menigheter og lokale myndigheter. Det er i lokalsamfunnene livene leves, og de norske generalistkommunene tilbyr mange tjenester som det er behov for å styrke tillit til og samarbeid om – som barnevern, beredskap, grunnskole og omsorg. STL har i dag 16 lokale dialoggrupper. Gruppene er allerede viktige og har fått til mye, men det er tilfeldigheter som avgjør hvorvidt de har en kommune som prioriterer samarbeid, tilskudd og en politisk plan eller strategi for feltet lokalt. STL nasjonalt støtter de lokale gruppene med både driftstilskudd og stabsressurser. Vi ser behov for å oppskalere vår ressursbruk for å bedre opplæring og oppfølging – samt å sikre god koordinering mellom de lokale gruppene, og mellom disse og STL nasjonalt. Det vil gjøre at flere etablerer og vedlikeholder kontakt og samarbeid med kommunen – også slik at de kan søke mer tilskudd selv og på sikt bli mer selvstendige. Vi møter stadig initiativ til å etablere dialoggrupper på nye steder. Vi trenger også økt kapasitet til å hjelpe disse i gang og imøtekomme de behovene de ser lokalt hos seg.   Økt behov for dialog, brobygging og likebehandling Vårt menneskerettighetsfunderte arbeid er del av den regelstyrte verden som står under økende press. Veletablerte strukturer for kontakt og samarbeid utfordres, både på gruppenivå i Norge og internasjonalt. Behovet for dialog, brobygging og likebehandling øker raskt. Vi har bygd et nettverk som favner bredden av tros- og livssynsfeltet og representerer nærmere 75% av landets befolkning. STL har bidratt til brobygging, dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn og mellom disse og myndighetene i tre tiår og arbeidet vårt er unikt i verdenssammenheng. Det systematiske dialogarbeidet i STL kjennetegnes av relasjonsbygging over tid. Det er et tålmodig og omstendelig arbeid. STLs kjernedrift er basis for hele vårt dialog- og brobyggingsarbeid og vi investerer mye ressurser i det, men det er fortsatt reelt behov for mer. Tros- og livssynssamfunn når på tvers av generasjoner og andre gruppetilhørigheter. Vårt dialogarbeid omfatter tematikk som gravferd, skole, beredskap, livssynsbetjening, diskriminering, ungt innenforskap, negativ sosial kontroll, kjønns- og seksualitetsmangfold, finansieringsordning og regelverk. I en verden hvor både verden blir urolig og polarisert, og hvor skjermer og algoritmer stadig tar over hverdagen vår, er det behov for menneskemøter og samarbeid på tvers. Vi trenger mer dialog.   Med vennlig hilsen, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn v/ Birte Nordahl, generalsekretær Kristine Høiland, styreleder
Kopinor · 14. oktober 2026Kopinors høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen – Prop. 1 S for budsjettåret 2027
Budsjettkapitler Prop. 1 S, kap. 337, post 71: En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster er avgjørende for å gjøre modellene bedre på bokmål, nynorsk og samisk. I forslag til statsbudsjett for 2027 bevilget ikke regjeringen midler til denne. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Hittil har Norge vært et foregangsland i byggingen av en nasjonal KI-infrastruktur. Måten regjeringen og Nasjonalbiblioteket har gått fram for å sikre lovlig tilgang til opphavsrettsbeskyttet materiale har blitt sett på som et eksempel til etterfølgelse for andre nasjonale KI-satsinger. For 2026 bevilget regjeringen 45 millioner kroner til en lignende avtale om trening på avisinnhold mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor. Avtalen løper videre for 2027 og regjeringen har lagt inn 47,8 mill.* kr til denne avtalen i sitt budsjettforslag. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale der rettighetshaverne blir kompensert. De første språkmodellene trent på norske avistekster ble lansert i august. Daværende Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung kalte lanseringen «en sensasjon i Norge og en sensasjon i verden» og framhevet betydningen av å kompensere rettighetshaverne når språkmodellene trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale. Kultur– og likestillingsminister Lubna Jaffery sa: «For oss er det et viktig premiss i seg selv: Vi mener at den raske utviklingen innen KI ikke skal gå på bekostning av rettigheter til dem som produserer innhold som språkmodellene trenes på for å bli gode». Da statsbudsjettet for 2027 ble presentert, ventet rettighetshaverorganisasjoner både i Norge og internasjonalt spent på neste steg. KI-teknologien er i rask endring og det er viktig å holde tempoet oppe for å utvikle modeller som holder en konkurransedyktig standard. Denne dynamikken kjenner regjeringen godt til: Da kulturministeren presenterte bevilgningen til trening på avistekster i fjorårets statsbudsjett sa hun at regjeringen «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens. Det er viktig for å ivareta norsk språk og kultur». Det kan ha langvarige konsekvenser for norske språkmodeller at satsingen stanser halvveis. Avisinnhold gir tilgang til dagsaktuelt språk, samfunnsdebatt, nyheter, politikk og journalistikk. Bøkene tilfører noe annet: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Aviskorpus og bokkorpus er komplementære, ikke alternative datakilder.  Det framforhandlede bok-korpuset inneholder like store mengder tekstdata som avis-korpuset, og en dobling av rettighetsbeskyttet materiale vil gi langt bedre modeller og øke sannsynligheten for at modellene faktisk blir tatt i bruk. Minoritetsspråkene er særlig utsatte i møte med internasjonal KI-påvirkning: For å oppnå tilstrekkelig kvalitet på språkmodeller som behersker nynorsk og samisk, er bokinnholdet helt avgjørende. Det er bred politisk oppslutning om behovet for en sterk og bærekraftig norsk KI-infrastruktur. Regjeringen har selv sagt i sin «Plan for Norge» at de skal skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens. De har også lagt vekt på at de skal videreutvikle norske språkmodeller. Om denne budsjettposten mangler også i det vedtatte budsjettet, vil Norge sende et tydelig signal om at norsk KI-infrastruktur ikke lenger er en prioritet. Det ville være svært uheldig og ville svekke troverdigheten til Norges KI-ambisjoner både nasjonalt og internasjonalt. Vi ber komiteens medlemmer om å sikre at satsingen på gode norske språkmodeller ikke bremses. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket tilbyr en konkret løsning som gir tilgang til norsk kvalitetsinnhold og sikrer at rettighetshaverne får betalt. Finansiering av avtalen må sikres slik at ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres.  Forslag til merknad: Komiteens medlemmer understreker betydningen av å ha gode norske språkmodeller på bokmål, nynorsk og samisk. For at språkmodellene skal bli best mulig for norsk og samisk bruk, må de trenes på store mengder kvalitetsdata. Disse medlemmene mener Norge trenger språkmodeller som er basert på norsk og samisk språk og innhold som er kvalitetssikret. I en tid preget av globale tek-giganter bidrar satsingen til å styrke Norges digitale suverenitet og handlingsrom. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket gir en dobling av rettighetsbeskyttet materiale modellene kan trenes på. Modellene vil dermed få langt bedre kvalitet, noe som øker sannsynligheten for at modellene tas i bruk. For å oppnå gode norske språkmodeller som behersker bokmål, nynorsk og samisk er bokinnholdet helt avgjørende. Disse medlemmene mener at Kopinor og Nasjonalbiblioteket bør få en bevilgning til bokavtalen på 47,8 millioner kroner slik at tempoet i arbeidet med å utvikle kvalitetssikrede språkmodeller opprettholdes.  Bakgrunn: I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket (NB) i oppdrag å undersøke om trening med opphavsrettsbeskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til rettighetshaverne som har skapt og utgitt innholdet. NB etablerte Mímir-prosjektet, som fastslo at språkmodellene fikk bedre kvalitet dersom de ble trent på innhold fra norske aviser og bøker.  Om Kopinor: Kopinor sikrer at rettighetshavere får betalt når verkene deres kopieres, brukes og deles. Vi tilbyr avtaler som forenkler brukernes lovlige tilgang til attraktivt innhold. Slik sørger vi for store verdier som gjør at ny kultur og kunnskap kan skapes og utgis til nytte for samfunnet. Kopinor ble etablert i 1980 og er en organisasjon av opphavere og utgivere i til sammen 23 medlemsorganisasjoner.   *Vederlaget KPI-justeres årlig.
Helsesykepleierne NSF · 14. oktober 2026Skriftlig innspill Familie- og kulturkomiteen Statsbudsjett 2027
Til Familie- og kulturkomiteen                                                                                                                                                    Oslo 14.10.2026 Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med innspill til Familie- og kulturkomiteen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er barn og unges lovpålagte helsetjeneste. Den er universell, gratis og tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted.   Barns grunnleggende rett til helsetjenester må styrkes Vi må jobbe systematisk gjennom hele barnets liv. Særlig er de 1001 første dagene viktige, fra unnfangelse til toårsalder. Her dannes grunnlaget for resten av livet som er avgjørende for videre helse, utvikling, læring og livsmuligheter. Dette er også et sentralt budskap fra 1001-alliansen, som arbeider for at myndighetene skal prioritere barnets første leveår sterkere. Den mest effektive måten å forebygge på er at ALLE vordende foreldre og barn for nok og riktig hjelp. Og hjelpen må står i forhold til problemene folk har også kalt proporsjonal universalisme.  Helsefremming og forebygging er samfunnets mest lønnsomme investering. Ingen andre tjenester har tilsvarende mulighet til å identifisere utfordringer tidlig og bidra til å forebygge utenforskap, omsorgssvikt, psykiske helseutfordringer og vold. Kripos ved Kåre Svang har ved flere anledninger de siste årene vært tydelig i sin tale når han sier: «Øremerk bevilgninger til helsestasjonen. Det finnes ikke noe rimeligere alternativ for å forebygge og avdekke vold og omsorgssvikt mot barn enn å gi helsesykepleiere tid og ressurser til å gjøre jobben sin».   Kap. 846 post 63 Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge Forslaget til statsbudsjett gir ingen garanti for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir styrket. 415 mill. kroner fra det tidligere øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble lagt inn i det nye kommunale forebyggingsprogrammet i 2026. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen fra 519,8 til 1 024,7 mill. kroner i 2027, men økningen består av overføringer fra andre tilskuddsordninger og prisjustering. Av bevilgningen er 270,4 mill. kroner bundet til tidligere tilsagn, slik at om lag 754 mill. kroner er tilgjengelig for programmet i 2027. Vi støtter målet om bedre samordning av den forebyggende innsatsen, men mener omleggingen ikke må svekke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten er nå ett av fem innsatsområder uten særskilt avsatte midler eller rapportering om hvor mye som går til formålet. Helse- og omsorgsministeren har bekreftet at flere kommuner får redusert tilskudd som følge av omleggingen. Helsesykepleierne NSF mener det er særlig uheldig at kommunene bare får ettårige tilsagn når midlene skal bidra til å bygge opp en lovpålagt og forutsigbar tjeneste som er avhengig av faste stillinger, stabil bemanning og kompetanse. Regjeringens egne uttalelser om at man vil «følge med på» utviklingen av ressursene til tjenesten er et uttrykk for usikkerhet knyttet til om midlene faktisk kommer barna og familiene til gode. Vi mener forebyggingsprogrammet må styrkes med 270,4 mill. kroner, slik at tidligere tilsagn dekkes utenfor programrammen og hele den foreslåtte bevilgningen på 1 024,7 mill. kroner blir tilgjengelig for nye tildelinger i 2027. Helsesykepleierne NSF ber komiteen om: Å utrede og sikre en fast nasjonal finansiering av det lovpålagte helsetilbudet til barn og unge. Det må videre åpnes for treårige tilsagn til stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge.b Tjenesten kan ikke bygges opp, planlegges og videreutvikles gjennom kortsiktige ettårige søknadsordninger. Å pålegge regjeringen å rapportere til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2027 om hvor stor andel av tilskuddsmidlene som faktisk er tildelt helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og hvor mange kommuner som har fått redusert finansiering sammenlignet med 2026. En sterk helsestasjons- og skolehelsetjeneste er ikke en utgiftspost. Det er en investering i barns helse, trygghet, læring og deltakelse. Dersom vi ønsker å forebygge utenforskap, psykisk uhelse, vold og kriminalitet, må vi sikre at alle barn og familier får riktig hjelp tidlig, og at hjelpen står i forhold til behovene. Dette krever stabile rammer, langsiktig finansiering og en tydelig politisk prioritering av barn og unges lovpålagte helsetjeneste.   Med Vennlig hilsen Ann Karin Swang Leder Helsesykepleierne NSF
Ly - for deg med en oppvekst preget av voksnes rus · 14. oktober 2026Innspill fra Ly til Prop. 1 S (2026-2027) Familie- og kulturkomiteen
Om Ly - for deg med en oppvekst preget av voksnes rus  Ly er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon for dem som har vokst opp med voksnes rus. Vi driver en anonym chattetjeneste for barn og unge og har et nettverk av bruker- og pårørenderepresentanter over hele landet. Våre innspill bygger på det de selv har delt med oss, samt forskning. Barnets beste er det bærende prinsippet i alt vårt arbeid, forankret i FNs barnekonvensjon.  Barn som vokser opp preget av voksnes rus, er usynlige i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag. Pårørende som begrep nevnes kun tre ganger, og hver gang handler det om vold og overgrep. Når rus nevnes, handler det om barn og unge som selv ruser seg.    Kap. 846, post 63 Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge  Regjeringens eget utvalg slår i NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen fast at barn og unge som pårørende må identifiseres så tidlig som mulig. Utvalget skriver at dersom barn som pårørende fanges opp tidlig, vil det skape tryggere rammer og forebygge livslange bistandsbehov, og at innsatsen bør skje i ordinære tjenester som helsestasjon og tverrfaglig oppfølging (NOU 2026: 6, 2026, s. 2018-2019).    Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge samler flere ordninger, også tilskuddet til helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det er ofte disse tjenestene som først møter barn som har det vanskelig hjemme. Barn som pårørende til rus er en særlig utsatt gruppe. NOU-en viser til at pårørendeoppgaver for enkelte barn kan føre til varig utenforskap, og at innsatsen for disse barna bør skje i ordinære tjenester som helsestasjon og tverrfaglig oppfølging (NOU 2026: 6, 2026, 2018-2019). Likevel er barn som pårørende ikke nevnt som målgruppe i programmet. Programmet er derfor et naturlig sted å følge opp utvalgets anbefalinger.    Våre erfaringer viser hva sen eller manglende identifisering betyr i praksis. Mange forteller om å ha vokst opp uten at noen i hjelpeapparatet fanget opp situasjonen hjemme, og flere lærte seg tidlig å fremstå som velfungerende. Det er disse barna det kommunale forebyggingsarbeidet må nå, og det forutsetter at barn som pårørende er en tydelig målgruppe. I dag kan kommunene bare søke om ettårige tilskudd. Regjeringen skriver at tilskudd for inntil tre år skal komme på sikt, men ikke når. Det gir lite rom for å bygge varige tilbud for barn som pårørende.    Ly ber komiteen be regjeringen sørge for at barn som pårørende blir en tydelig målgruppe i det kommunale forebyggingsprogrammet. Kommunene bør vise hvordan de vil identifisere og følge opp disse barna tidlig. Vi ber også om at tilskuddene blir flerårige, slik at kommunene kan bygge opp tiltak som varer.   Kap. 845, post 70 Barnetrygd Regjeringen foreslår å holde barnetrygden på 2 012 kroner i måneden i 2027. Dette innebærer en reell nedgang, når prisveksten er anslått til 2,7 prosent. Familier vil tape rundt 650 kroner i kjøpekraft per barn i året. Samtidig foreslås engangsstønaden ved fødsel og adopsjon redusert fra 92 648 til 67 100 kroner fra 1. juli 2027.  En registerstudie fra Folkehelseinstituttet (2026) viser at foreldre til barn som vokser opp i langvarig fattigdom oftere har svakere tilknytning til arbeidslivet og dårligere psykisk helse, og at de oftere er alene med omsorgen. Barna i disse familiene får oftere psykiske diagnoser enn andre barn. Ved 18 år gjelder det 34 prosent, mot 26 prosent av andre barn. Studien viser at det er tidlig i livet vi har best mulighet til å hindre at forskjellene vokser. Ly er bekymret for at kuttet vil ramme sårbare småbarnsfamilier. For disse familiene kan engangsstønaden være en viktig trygghet i barnets første leveår.    Nesten 100 000 barn vokser allerede opp i familier med lav inntekt. Når det er rus i familien, er økonomien ofte uforutsigbar, og barnetrygden kan være de eneste pengene som sikkert kommer barnet til gode. Hver gang den står stille, blir det litt vanskeligere å si ja til en bursdag, et fotballag eller en tur med klassen. Det er barna som merker det først.    Ly ber Stortinget om å prisjustere barnetrygden for 2027, og innføre automatisk årlig prisjustering av barnetrygden, samt reversere kuttet i engangsstønaden.   Kap. 315, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner under Kultur- og likestillingsdepartementet.   Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 171 millioner kroner, til 3,25 milliarder kroner. Det er positivt. Ordningen er fortsatt rammestyrt, og full kompensasjon bygger dermed på et anslag, og organisasjonene har ingen rett til full refusjon hvis kostnadene blir høyere enn beregnet.  For Ly utgjør momskompensasjon pr 2026, om lag 7,5 prosent av egne inntekter. For en organisasjon med seks årsverk er det et betydelig beløp. Så lenge ordningen ikke er regelstyrt, har vi ingen garanti for at det beløpet kommer, og det gjør det vanskelig å planlegge. Ly ber Stortinget be regjeringen legge frem et lovforslag om regelstyrt momskompensasjon i god tid før statsbudsjettet for 2028. Frivillige organisasjoner av ulik størrelse, også små organisasjoner med ansatte og faste tilbud, må være med når reglene utformes.   Vi takker for muligheten til å gi innspill, og håper våre erfaringer og vurderinger vil være til nytte i det videre arbeidet.  Kontaktperson:   Hilde Askeland Rådgiver i Ly [email protected] Kristin Oudmayer  Generalsekretær i Ly [email protected]  Referanseliste: Folkehelseinstituttet. (2026, 7. mai). Langvarig barnefattigdom henger sammen med psykisk uhelse og flere levekårsutfordringer. https://www.fhi.no/nyheter/2026/langvarig-barnefattigdom-henger-sammen-med-psykisk-uhelse-og-flere-levekarsutfordringer/ NOU 2026: 6. (2026). Den nye velferdskommunen. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8679bdc584c4bafbcc4cdb807180008/den-nye-velferdskommunen.pdf
Press - Redd Barna Ungdom · 14. oktober 2026Press - Redd Barna Ungdoms innspill til statsbudsjettet under BFD
Press – Redd Barna Ungdom er Norges eneste barne- og ungdomsorganisasjon som utelukkende jobber for å ivareta barns rettigheter. Vi tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste i vår politikk. Vi har 700 medlemmer og driver både aktivitet og politisk påvirkning med våre 10 lokallag over hele landet, i tillegg til direktemedlemmer. BFD Kapittel 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere Press, i likhet med Redd Barna og FN, stiller seg kritisk til den vedvarende omsorgssvikten overfor EMA som er over 15 år. Fafos 2026 rapport “Hvor lenge skal vi vente i den situasjonen vi er i nå?” viser at mottak har lavere bemanning, at barn der har svakere rettigheter og at omsorgstilbudet deres har færre kvalitetskrav enn EMA på barnevernets omsorgssentre.  Regjeringen foreslår kutt på 60,2 millioner kroner til omsorgssentrene for EMA under 15 år i 2027, samtidig som de bruker kapasitetsutfordringer som argument for å ikke overføre ansvar for EMA til barnevernet. Slik sirkulær argumentasjon er ikke akseptabelt grunnlag for å fortsette forskjellsbehandling som strider med barns rettigheter.  Dersom staten virkelig vil fokusere på barns rettigheter og redusere negative sosiale tendenser som ungdomskriminalitet og utenforskap, så må de gi alle barn den omsorgen og støtten de trenger og har rett til. Press anbefaler at Stortinget Ber regjeringen om å ikke redusere kapasiteten på omsorgsentrene for EMA, og utvide barnevernets omsorgstilbud for EMA opptil 18 år, og øke bevilgningene i BFD kapittel 856 i tråd med dette, samt begynne de nødvendige juridiske prosessene for overføringen av omsorgsplikten for alle EMA til barnevernet.   BFD Kapittel 846 Familie- og oppveksttiltak Barne- og familiedepartementet snakker mye om regjeringens arbeid for aldersverifisering på sosiale medier, samtidig så foreslår de lite i retning av å hjelpe frivillig sektor med å håndtere tapet av denne viktige informasjonskanalen til våre medlemmer som rammes av lovforslaget.  Det er ikke kun enkelte organisasjoner som blir truffet av SoMe aldersgrensen, men sektoren som helhet. Det er ikke nok med økt støtte til individuelle organisasjoner gjennom LNU, men vi trenger bevilgninger til systematiske tiltak for å bevare organisasjoners evne til å nå ut til ungdom. Det er mange mulige tiltak her: egenutviklede digitale plattformer som ikke er rammet av aldersgrensen, tilrettelegging for flere skolebesøk, eller å gjøre tradisjonelle medier mer tilgjengelige for både ungdom og frivillige organisasjoner. Dersom man velger tiltaket av en alternativ SoMe plattform for frivilligheten, burde arbeidet koordineres med resten av EU, gjennom å legge til øremerkede midler til BFD kap. 846 post 79 for tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid. Press anbefaler at Stortinget Ber regjeringen å gi øremerkede midler til LNU-tiltak for å opprettholde kontakt mellom organisasjoner og ungdom som er truffet av SoMe aldersgrensen på BFD kapittel 846, post 70. BFD Kapittel 865 Forbrukerpolitiske tiltak Press har tidligere jobbet for å få på plass loven om merking av retusjert reklame, som bygger på prinsippene av at forbrukere må bli møtt med ærlig informasjon, og at barn spesifikt trenger beskyttelse fra desinformasjon. Fremveksten av kunstig intelligens truer disse prinsippene, hvor barn i økende grad utsettes for KI-generert innhold, uten å vite om det er ekte eller ikke. Mye av dette innholdet er støtende, svært potent desinformasjon, eller til og med direkte farlig. Vi er i implementeringsfasen av EUs KI-forordning, som setter krav til både KI-selskap, kommersielle aktører og SoMe plattformer om merking av KI-generert innhold, men den har kritiske smutthull som kan bli utnyttet av dårlige aktører. Det er helt nødvendig med mer internasjonalt arbeid for regulering og håndheving for å beskytte barn fra falsk og villedende innhold. Norge burde støtte slike forbrukerpolitiske tiltak, og derfor håper vi å se en økning av bevilgninger på dette området. Press anser dette som arbeid som vil bidra til å beskytte barns ytringsrom, og motvirke radikalisering. Press anbefaler at Stortinget Ber regjeringen reversere kuttene til post 21 i BFD kapittel 865, og heller legge til øremerkede bevilgninger for arbeid opp mot EU med tiltak som styrker digitale forbrukerrettigheter og barns vern på nett fra villedende KI-praksis. BFD Kapittel 868 Forbrukertilsynet  Press har støttet og deltatt i arbeidet for å få på plass loven om merking av retusjerte personer, og markedsføringsforbudet mot visse næringsmidler. Regjeringen foreslår å bevilge midler til utvikling av digitale tilsynsverktøy til Forbrukertilsynet, men samtidig foreslår de å kutte i driftsutgiftene deres.  Internettet vokser fortsatt, og vi ser en bølge av KI-generert innhold og markedsføring som truer med å overgå Forbrukertilsynets kapasitet til å følge opp tilfeller av dårlig praksis. I lys av dette er Press svært skeptisk til de foreslåtte kuttene i BFD Kapittel 868 post 01.  Press anbefaler at Stortinget Ber regjeringen sette post 01 i BFD kapittel 868 til nivået i saldert budsjett 2026, samtidig som de beholder de 15 mill. bevilget til post 21 for spesielle driftsutgifter, og at det blir fortgang i å utvikle digitale systemer til å avdekke praksis som ikke er i tråd med reglene for markedsføring.
Abelia · 14. oktober 2026Sivilsamfunn og barnevern Kap 315 post 70 og 73, kap 351 post 70, kap 855 post 22
1. Styrke sivilsamfunnsorganisasjonene: Frie midler, forutsigbare rammevilkår og forenkling  Momskompensasjon til frivillige organisasjoner programkategori 08.15 kap. 315 post 70 Regjeringen foreslår full momskompensasjon også i 2027, men følger ikke opp Stortingsvedtaket om regelstyring av ordningen fra 2027. Abelia ber Stortinget om å vedta: At prosessen med innføring av regelstyrt momskompensasjon gjennomføres i 2027.   At det senest fra 2028 gjennomføres fortløpende behandling av søknader.  At det utredes momskompensasjon også for organisasjonenes utgifter til bygg, anlegg og annen fast eiendom. Finansiering av kurs og opplæring i frivillige organisasjoner programkategori 08.15 kap. 315 post 73 og kap. 254 post 70 Studieforbundene bidrar med støtte til kurs og opplæring i over 500 organisasjoner i hele landet. De bruker midlene til f.eks. opplæring i førstehjelp, datakurs for eldre og synshemmede, språktrening for innvandrere og tillitsvalgt og instruktøropplæring. Midlene er viktige for aktivitetene i en bredde av organisasjons-Norge. Studieforbundene finansieres over Kunnskapsdepartementets og Kulturdepartementets budsjetter. Bevilgningene er til sammen foreslått redusert med 70 millioner kroner, til 202 millioner kroner. Abelia ber Stortinget vedta:  At støtten til studieforbund videreføres på samme nivå som hittil med en justering for KPI.  Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner  Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er langt billigere for staten enn direkte tilskudd – for en firedel av beløpet kan man i teorien sikre samme aktivitetsnivå. Abelia ber Stortinget vedta:  En generell økning av grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, til 100 000 kroner. Det bør også innføres en egen og høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet. Subsidiært: beløpsgrensen justeres for å kompensere for endringer i KPI.  Flere flerårige tilskudd  Regelverk og støtteordninger for organisasjoner i sivilsamfunnet må samordnes på tvers av departementer og formål. Dette bør skje gjennom enkle og objektive kriterier der terskelen for å komme inn under ordningene ikke legges ved egne budsjettvedtak, og der støtten forvaltes med armlengdes avstand til politiske myndigheter. Det er avgjørende at en slik samordning skjer i samarbeid med organisasjonene. Abelia ber Stortinget om å vedta:  At flere statlige tilskuddsordninger må åpne for at det kan søkes om drifts- og prosjektstøtte for flere år av gangen, slik at de slipper å sende årlige søknader. Lengre horisonter gir mer effektiv bruk av støtten.  Støtteordning for digitalisering i frivillig sektor Det er ikke mulig å drive frivillig organisasjon uten en digital infrastruktur. Fordi utgiftene betraktes som administrasjonskostnader er det vanskelig for organisasjonene å finne finansiering til dette. Mangel på midler til digital infrastruktur kan føre til at både bredden i og antallet organisasjoner reduseres.  Abelia ber Stortinget vedta: At det skal utredes en tilskuddsordning som skal stimulere digitalisering i frivillige og ideelle virksomheter over kap. 315. 2. Barnevern: programkategori 855 Statlig forvaltning av barnevern, post 22  Mange rapporter og senest Steeneutvalgets rapport Omsorg og ansvar- styring og organisering til barnets beste, viser at barnevernet lenge har vært i en krevende situasjon. Det handler om brudd på bistandsplikten, mangelfull kostnadskontroll og fragmenterte innkjøps- og kontrollrutiner. A- krimsenteret i Tønsbergs rapport som ble offentlig i august, viser at situasjonen også medfører risiko for velferdskriminalitet.  Tempoet i opprustingen av barnevernet må opp. Økning av grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet med 24 plasser er ikke nok.  Abelia mener at regjeringen ikke er utålmodig nok på barnas vegne. Det trengs sterke styringssignaler. Steeneutvalgets anbefalinger må realiseres. Vi støtter forslaget om økningen på 24 plasser (17 statlige og 7 private plasser) i barnevernsinstitusjonene, men det er ikke en betydelig økning i tråd med Steeneutvalgets anbefalinger. Stortinget må derfor vedta at regjeringen må:  Øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet betydelig og redusere den omfattende bruken av enkeltkjøp. Enkeltkjøp preges av at det haster. Følgen kan bli økte kostnader og svakere kontroll med kvalitet og stabilitet.   Redusere antall innkjøpere betydelig for å styrke nasjonal styring av kapasitet og kvalitet og kontrollmekanismene i barnevernet. Dagens fragmenterte innkjøpsmodell bidrar til økte kostnader og manglende oversikt over kapasitet.  Det må inngås flere langsiktige avtaler med leverandører slik at de får større forutsigbarhet og staten får bedre kontroll med kvalitet, pris og kapasitet.  Etableringsstøtte til ideelle barnevernsinstitusjoner må gjeninnføres  Som ledd i styrkingen av grunnkapasiteten i barnevernet må etableringsstøtteordningen for ideelle barnevernsaktører gjeninnføres. De kan ikke ta ut gevinst og følgelig heller ikke hente kapital til utvidelse av virksomheten hos investorer. For at ideelle aktører skal ha samme forutsetning for å øke kapasiteten raskt som kommersielle, trengs offentlig støtte. Etableringsstøtteordningen fungerte ett år i 2024 og bidro til 16 nye plasser dvs. 6,4 prosent av alle ideelle plasser på ramme- og driftsavtale høsten 2024. Støtten ble fjernet i forslaget til statsbudsjett for 2025 uten evaluering og etter å ha virket i mindre enn ett år. Selv om Familie- og kulturkomiteens flertall ba om at den ble gjennomført med en øremerking på 20 mill. kroner, har det ikke skjedd. Abelia ber Stortinget: Øremerke 20 mill. kroner til reetablering av etableringsstøtte for ideelle institusjonsplasser i barnevernet over post 22.    Abelia er glad for at regjeringen følger opp Stortingsvedtaket om å realisere Avkommersialiserings-utvalgets anbefaling og vil etablere en definisjon av begrepet «ideell velferdsaktør», i høst. Abelia ber Stortinget vedta:  At arbeidet med å etablere en registerordning for ideelle velferdsaktører må igangsettes i 2027.   Innføring av bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem  For mange barn er verken institusjonsopphold eller fosterhjem uten spesialisert kompetanse riktig løsning. Mangel på bistandsplikt skaper risiko for at denne gruppen, som består av de barna som har de mest sammensatte og krevende behovene, ikke får tiltakene de trenger.  Abelia ber Stortinget: Vedta at bistandsplikten også skal omfatte spesialiserte fosterhjem.   3. Samfunnsoppdraget “Ingen barn og unge utenfor!”   Samfunnsoppdrag er en metode for å løse komplekse samfunnsutfordringer gjennom brede partnerskap, felles mål og innsats på tvers av sektorer. Målet er å skape varig systemendring gjennom innovasjon, kunnskapsutvikling og felles innsats. «Ingen barn og unge utenfor!» er et tiårig oppdrag som nå er i sitt tredje virkeår. Abelia ber Stortinget: Be om en redegjørelse for status i gjennomføring av samfunnsoppdraget, herunder også med hvor store bevilgninger og hvor det skal finansieres i 2027.  Etterlyse involvering av næringslivet og arbeidslivsorganisasjonene i arbeidet og behovet for at det inkluderer et digitaliseringsperspektiv.  4. Rekruttering og kjønnsbalanse i real- og teknologifag kap. 351, post 70  Norge står overfor en realfagskrise. Elevenes resultater og motivasjon har sunket. Samtidig etterspør arbeidslivet mer realfags- og teknologikompetanse. Det trengs motivasjonstiltak på alle utdanningsnivåer. Ikke minst for jenter, fordi kvinner er underrepresentert i disse fagfeltene. I statsbudsjettet svekkes flere tiltak for å motivere unge til realfagsutdanning. Blant annet kuttes støtten til prosjektet Jenter og teknologi, som hvert år når ut til et stort antall elever. Dette kuttet er i strid med Stortingets vedtak om å vektlegge praktisk, variert og relevant læring i realfagene for å snu de fallende resultatene og styrke motivasjonen for realfagsutdanning. Abelia ber Stortinget:  Videreføre bevilgningen på 3, 1 millioner krone til Jenter og teknologi (kap. 351, post 70)
Bokhandlerforeningen · 14. oktober 2026En sterkere lesekultur i hele samfunnet krever konkrete tiltak
Kap. 320, 325, 326, 337 Da regjeringen la frem Plan for Norge i fjor, var budskapet tydelig: Norge trenger ikke bare en satsing på lesing i skolen, men en sterkere lesekultur i hele samfunnet. Samtidig inneholder budsjettforslaget få tiltak som kan bidra til å realisere disse ambisjonene. Skal flere lese mer, må hele leseinfrastrukturen styrkes. Lesing skapes gjennom et samspill mellom foreldre, helsestasjoner, barnehager, skoler, bibliotek, bokhandler, arbeidsliv og resten av litteraturfeltet. En samlet bokbransje har etterlyst en nasjonal satsing på lesing i mange år. Vi ser frem til forslagene fra Lesekommisjonen og den varslede lesestrategien for voksne. Samtidig mener vi det er behov for å styrke innsatsen allerede nå. Det finnes flere tiltak som vi vet vil bidra til økt lesing i befolkningen, og de siste PISA-resultatene understreker at arbeidet haster. Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond: Bokhandlerforeningen ber komiteen styrke innkjøpsordningene. Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til innkjøpsordningene med 6 mill. kroner er positivt. For å sikre bredde, mangfold og tilgjengelighet i litteraturen mener vi at ordningene bør styrkes ytterligere, særlig for oversatt litteratur, sakprosa, tegneserier og lettlestbøker.  Vi ber også komiteen styrke skolebibliotekordningen slik at flere skoler omfattes, og sikre at kommende lesesatsinger følges opp med tiltak som styrker skolebibliotekenes rolle. Kap. 325, post 78 Barne- og ungdomstiltak: Bokhandlerforeningen ber komiteen utrede en nasjonal boksjekk for barn og unge som del av det nasjonale leseløftet. For å styrke lesegleden og gi barn større eierskap til egen lesing foreslår vi en nasjonal boksjekk som kan brukes til å velge en bok i bokhandelen. Tilsvarende ordninger finnes i flere europeiske land og har vist gode resultater for både leselyst og sosial utjevning. En norsk boksjekk anslås å koste om lag 57 millioner kroner årlig og kan inngå som del av satsingen på barn og unges lesing under kap. 325, post 78.  Kap. 326: Bokhandlerforeningen ber komiteen sikre økonomisk handlingsrom til å følge opp den kommende lesestrategien for voksne. Det er positivt at regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal lesestrategi for voksne. Strategien vil ha begrenset effekt dersom den ikke følges av midler til konkrete tiltak. Når strategien legges frem, bør det derfor allerede være satt av ressurser til å gjennomføre de viktigste anbefalingene. Vi vil særlig fremheve arbeidslivet som en viktig arena i et fremtidig leseløft for voksne. Skal flere voksne lese mer, må strategien følges opp med tiltak og midler som også når befolkningen gjennom arbeidsplassen. Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.: Bokhandlerforeningen ber komiteen følge opp intensjonen om en videre opptrapping av varige stipendhjemler. Kunstnerstipendene er litteraturens FoU-midler. De gir forfattere mulighet til fordypning og bidrar til et mangfold av nye bøker. Skal flere lese, må det også skrives og utgis nye bøker av høy kvalitet. Forslaget om fem nye arbeidsstipend og styrking av etableringsstipendet er positivt, men mange kvalifiserte forfattere står fortsatt uten stipend. Kap. 337, post 71 Kompensasjons- og vederlagsordninger: Bokhandlerforeningen ber komiteen sikre en bevilgning på 45 mill. kroner til den fremforhandlede avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor om bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i utviklingen av norske språkmodeller. Avtalen viser at utviklingen av kunstig intelligens kan skje med respekt for opphavsretten og med vederlag til dem som har skapt innholdet. Andre innspill Bokhandlerforeningen støtter også innspillene fra Stiftelsen LESE, Litteraturhuset og Forfattersentrum om styrket driftstilskudd. Bokhandlerforeningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet og skal sikre bokhandlerne forutsigbare rammevilkår som bidrar til at folk i hele landet får tilgang til et mangfold av litteratur.
Stiftelsen Litteraturhuset · 14. oktober 2026Kapittel 320. Post 75: Høringsnotat fra Stiftelsen Litteraturhuset
Kapittel 320. Post 75: Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus med aktivitet over hele landet. Vi er glade for at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett anerkjenner viktigheten av lesing, og ber om at det følges opp med midler til å styrke institusjoner som allerede nå jobber med å fremme en sterkere lesekultur i hele landet. Vi vil derfor benytte høringsrunden til å peke på tre tiltak vi ønsker at komiteen finner rom for: 1. Styrke Litteraturhusene med 500 000 kroner hver. Litteraturhusene, både de regionale og det nasjonale, er viktige samfunnsinstitusjoner som bidrar til å skape blest om bøker og entusiasme for lesing. Vi bistår nettopp med å skape lesekulturen Regjeringen sier de ønsker seg. Vi ber om at Litteraturhusene styrkes etter innsendte søknader, eller med 500 000 kroner hver, slik at vi kan øke satsingene våre særlig mot de gruppene som ligger aller lengst bak når det kommer til lesing, slik som unge menn, minoriteter og funksjonsnedsatte. Dette er grupper litteraturhusene når ut til med målrettede prosjekter, men å nå ut til dem som ikke allerede dras naturlig mot lesing og bøker, er selvsagt ekstra arbeidskrevende og ressurskrevende. Skal vi klare å gjøre en større innsats mot målgruppene som trenger det mest, trenger vi derfor ressurser som gjør dette mulig. Stiftelsen Litteraturhuset vil i 2027 styrke tiltak som: • å hente enda flere forfattere unge menn er opptatt av, enten det er store internasjonale navn som skriver om romertida, spenningsforfattere, tegneserieforfattere eller forfattere av sakprosabøker om interessante historiske skikkelser (mange av disse ser vi trender på TikTok i målgruppen). Internasjonal uro har imidlertid gjort at reisekostnadene har økt kraftig de siste årene. Det å hente de virkelig gode forfatterne som kan trigge lesegnist hos utrente lesere, er altså vesentlig dyrere enn før. • å utvide pilotprosjektet BookTok POV, der vi retter oss spesifikt mot bøkene som trender på TikTok, som skrekk, science fiction og mer, setter booktokere på scenen, byr på gratis popcorn (det enkle er ofte det beste!) og fyller salen med unge under 25. Dette krever imidlertid mye informasjonsarbeid rettet mot videregående skoler, engasjement på TikTok og så videre for å få ungdommen til å høre om det. Vår erfaring er at når vi først når ut til de unge, så strømmer de til, men å trenge gjennom lydmuren krever tid og penger. • å utvide skolebesøkene våre så vi når enda flere. Her er etterspørselen enorm. For høstens besøk alene hadde vi 17 933 søkere til 13 099 plasser for ordinære skoler, og 557 søkere til 250 plasser for spesialskoler for barn med multifunksjonshemming. Kulturtilbudet til funksjonshemmede barn er generelt svakt i landet vårt, til tross for at FNs konvensjon CRPD slår fast at funksjonsnedsatte har rett til å delta i kulturlivet. Litteraturhuset har vunnet bransjeprisen Ordknappen for arbeidet vårt med å spesialtilpasse litteraturprogram for multifunksjonshemmede, og i 2027 vil vi ta med tilbudet til spesialskoler rundt om i landet. • skriveworkshoper rettet mot unge og minoriteter. Skal vi få flere unge til å lese, må det skrives flere fortellinger som oppleves relevante for flere. Dermed må forfattere rekrutteres ikke bare fra hvit middelklasse. Stiftelsen Litteraturhuset ønsker å stimulere til at flere stemmer blir hørt ved å koble de dyktige internasjonale forfatterne vi henter til Oslo med unge og minoriteter, gjennom gratis workshoper i skriving. Vi tester en pilot på dette allerede 23. november, når den prisbelønte egyptiske forfatteren Noor Naga skal ha skriveworkshop på Litteraturhuset. Her jobber vi aktivt mot minoritetsmiljøer og unge for å få aktuelle kandidater til å søke. Også våre kolleger på de regionale litteraturhusene jobber aktivt med å nå ut til gruppene som trenger det mest. Her er to av mange gode tiltak:  Litteraturhuset i Skien har testet et pilotprosjekt med UNG litteraturscene, der ungdom i Skien og omegn får tilgang til aktuell litteratur gjennom lesende forbilder, forfatterbesøk og lesesirkler. Ungdommene er selv med på å utforme konseptet ved å finne navnet, tegne logo, bestemme innhold og invitere forfattere de selv ønsker å møte. Litteraturhuset i Skien har laget en pilot med en førprat med forfatteren Kathrine Nedrejord, som ble intervjuet av to ungdommer, til stor suksess. Men med kun én ansatt i 70 prosent stilling har ikke Litteraturhuset kapasitet til å gjenta prosjektet uten flere ressurser. Litteraturhuset i Fredrikstad jobber blant annet med Bokstart Fredrikstad, et samarbeid mellom Litteraturhuset, biblioteket, kommunen og LESE, der barn fra 0 til 3 år og foreldrene deres får gratis bok, informasjon om viktigheten av høytlesning og der Litteraturhuset bidrar med gratis lesestunder rundt om i byen, på samfunnshus og ferjer. Litteraturhusene står klare til å bidra til regjeringens mål om en sterkere lesekultur. Litteraturhusene er møteplasser der barn, unge og voksne oppdager at fortellingene i bøker også angår dem. Vi vet hva som virker, og vi når allerede mange av gruppene som ellers faller utenfor. Det som mangler, er kapasitet. Med relativt små midler kan vi nå langt flere av dem som trenger det mest. Vi ber derfor komiteen om å styrke litteraturhusene med 500 000 kroner hver i statsbudsjettet for 2027. Forslag til merknad: Kapittel 320. Post 75. Komiteen viser til at litteraturhusene i Skien, Trondheim, Odda, Bergen, Fredrikstad og Oslo er viktige bidragsytere til en nasjonal lesekultur, og styrker de med 500 000 kroner hver. 2. Midler til å følge opp Leselyststrategi for voksne I budsjettet står det at Regjeringen jobber med en Leselyststrategi for voksne. Dette er viktig og sårt etterlengtet arbeid. Skal vi få lesende barn, trengs voksne lesende forbilder. Vi vet også at manglende leseferdigheter henger sammen med økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, og siden den forrige Leselyststrategien bare rettet seg mot barn i skolealder, er vi særskilt bekymret for de unge voksne som ikke lenger går på videregående, og som skal møte arbeidslivet. Her ber vi komiteen sørge for at strategien følges opp med faktiske friske midler. Forslag til merknad: Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med midler for å følge opp Leselyststrategien når denne legges fram. 3. Sist, men ikke minst, vil vi be komiteens medlemmer om å prioritere tiltak som kan styrke bibliotekene. Bibliotekene er viktige for hele den litterære infrastrukturen, likevel finnes det ingen helhetlig nasjonal bibliotekpolitikk, da den forrige strategien gikk ut i 2025. Vi håper derfor komiteen kan be Regjeringen sette i gang dette arbeidet innen utgangen av 2027. Forslag til merknad: Komiteen ber Regjeringen igangsette arbeidet med en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk for hele bibliotekfeltet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag innen utgangen av 2027. Stiftelsen Litteraturhuset takker for muligheten til å gi innspill og ser frem til å utdype og svare på spørsmål fra komiteen på høring.
Koralliansen · 14. oktober 2026Koralliansen - nettverket for korlivet i Norge, sin bønn til komiteen
Kor er folkehelse, fellesskap og demokrati i praksis. Hver eneste uke samles mennesker over hele landet for å synge sammen og for å lære mer om musikk. I regjeringens budsjettforslag for 2027 slås det fast at "Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er forutsetninger for et likestilt og demokratisk samfunn. . Det poengteres også at fellesskapene som holder oss sammen må styrkes. Dette er flotte og viktige ord. Skal vi imidlertid klare å fylle disse ordene med innhold, må rammevilkårene for den lokale kulturfrivilligheten være på plass og ikke svekkes. Kutt i studieforbundene – et uforståelig slag mot den lokale opplæringen Studieforbundene er motoren i opplæringen som skjer i det frivillige Norge. For oss i korbevegelsen er midlene fra studieforbundene helt essensielle. De bidrar til å holde deltakeravgiftene nede og til å tilrettelegge for deltakelse av enkeltpersoner som trenger spesiell tilrettelegging i opplæringen som skjer i de lokale musikkakademiene korene i Norge utgjør.  Derfor er det oppsiktsvekkende å lese tallene som regjeringen legger frem under Frivillighetsformål (kap. 315), på post 73 "Tilskudd til studieforbund m.m.". Det foreslåtte drastiske kuttet samsvarer ekstremt dårlig med regjeringens uttalte mål om å sikre «gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor». Kuttet vil ramme grasrota hardt og brutalt. Når midlene til opplæring forsvinner, går det ut over både rekrutteringen og den musikalske utviklingen lokalt. Vi ber dere reversere dette kuttet og som et minimum opprettholde 2026-nivået. Dirigentordningen og Aktivitetsmidler for kor må styrkes Et kor er helt avhengig av en god og kompetent leder for å fungere. Dirigenten er ikke bare musikalsk leder, men også en inspirator, pedagog og miljøskaper. Regjeringen peker i proposisjonen på viktigheten av gode vilkår for musikkvirksomhet, blant annet gjennom oppfølging av NOU-en «Musikklandet». Skal man ta dette på alvor, trenger vi flere og bedre dirigenter over hele landet. Koralliansen gjør et uunnværlig stykke arbeid i feltet, særlig gjennom blant annet dirigentkurs, stipendordninger og mentorordninger for kordirigenter. Denne dirigentordningen trenger imidlertid mer muskler. Det holder ikke at potten står stille og spises opp av inflasjon. Et løft til dirigentsatsingen vil heve kvaliteten på korlivet i Norge og sikre at vi har kvalifiserte ledere som kan drive musikklivet fremover. Den generelle prisveksten i samfunnet de siste årene har gjort at utgiftene for lokale kor har skutt i været. Aktivitetsmidler for kor er en nasjonal støtteordning som kan søkes av kor for produksjon og drift og for samhandling med profesjonelle utøvere. Ordningen har en ramme på 14,2 millioner kroner, mens korene i 2025 søkte om nærmere 48 millioner kroner. Rammen tilsvarer derved om lag 30 prosent av søknadsbeløpet . Dette viser et betydelig press på ordningen.    En styrking av ordningen vil gi større rom for konserter, kunstnerisk utvikling og samarbeid mellom kor og profesjonelle utøvere. Midlene må gjøre det mulig å realisere flere gode prosjekter og nå publikum i hele landet samtidig som de styrker kulturøkosystemet av både frivillige, amatører og profesjonelle  Vår bønn til komiteen: Reverser det foreslåtte kuttet til studieforbundene på kap. 315, post 73. Sørg for et markant økonomisk løft til dirigentordningen og arbeidet Koralliansen gjør for å sikre god musikalsk ledelse i hele landet vårt. Øk potten til aktivitetsmidler for kor, slik at korsang i Norge kan utvikles på et høyt nivå.
VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET · 14. oktober 2026Innspill statsbudsjettet: Familie og Kulturkomiteen
Voksenopplæringsforbundet (Vofo) vil med dette gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Vofo er studieforbundenes interesseorganisasjon og arbeider for å fremme voksnes læring utenfor det formelle utdanningssystemet. Studieforbundene er drivkraften for læring og kompetanse i frivilligheten. I årets budsjettforslag foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til studieforbundene under kapittel 315, post 73, med 36,7 millioner kroner. Dette tilsvarer 19 prosent av det samlede tilskuddet. I tillegg foreslås det et kutt på 32,5 millioner kroner i budsjettpostene under Kunnskapsdepartementet, tilsvarende 48 prosent av tilskuddet. Samlet innebærer forslagene at en fjerdedel av det samlede tilskuddet til studieforbundsordningen fjernes. Vofo har følgende innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet: Kultur- og likestillingsdepartementet, kapittel 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund: Det foreslåtte kuttet må reverseres, og posten prisjusteres til 210 350 140 kroner. Kunnskapsdepartementet, kapittel 254, post 70 – Tilskudd til studieforbund: Det foreslåtte kuttet må reverseres, og posten prisjusteres til 69 129 000 kroner. Komiteen viser til at tilskuddet til studieforbundene i dag er delt mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Komiteen mener ordningen bør samles under ett departement fra og med budsjettåret 2028, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2028. Kapittel 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund Det rammer en lavterskel læringsarena ingen andre fyller. Frivilligheten er en lav terskel læringsarena. Her kan hvem som helst melde seg på et kurs i nærmiljøet, uten opptakskrav, eksamen eller høy pris, og lære sammen med andre. Studieforbundene gjør dette mulig ved å godkjenne kursplaner, følge opp kvaliteten og fordele tilskudd til lag og foreninger over hele landet. Etter pandemien har stadig flere tatt denne arenaen i bruk igjen. Med det foreslåtte kuttet vil arrangørene motta betydelig mindre støtte per kurstime enn tidligere. Dermed må arrangørene i større grad dekke kostnader med midler som ellers kunne vært brukt på andre aktiviteter. Til syvende og sist er det deltakerne som betaler, gjennom dyrere kurs eller færre tilbud. Hardest rammes deltakerne som trenger ekstra tilrettelegging. Mellom 5 og 8 millioner kroner vil kunne forsvinne fra tilretteleggingstilskuddet (TRT). TRT er et ekstra tilskudd som kan gis i tillegg til kurstilskuddet, og som skal bidra til inkludering og tilrettelegging for deltakere med ulike behov. Mange av disse kursene er avgjørende for at mennesker skal mestre hverdagen, komme ut i arbeid eller bli værende i arbeidslivet. Det rammer lokalsamfunnene hardest. Læringen i frivilligheten skjer der folk bor. Ifølge våre beregninger vil 87 prosent av kuttet ramme utenfor Oslo. Kuttet innebærer i praksis at arrangørene vil mota en betydelig mindre støtte per kurstime enn tidligere. Dermed må arrangørene i større grad dekke kostnader med midler som ellers 3kunne vært brukt på andre aktiviteter. Oxford Research[1] påpeker i sin rapport at støtten har størst betydning for de små kursene. Dette samsvarer også med tilbakemeldingene Vofo får fra våre studieforbund «De 100 kr per time en seniordansegruppe mottar, er avgjørende for om kurset gjennomføres eller ikke» Vofos konsekvenskart viser hvordan kuttet slår ut over hele Norge: https://www.vofo.no/kart  Kuttet vil svekke den brede kompetansen arbeidslivet og samfunnet trenger Frivilligheten er en av de viktigste arenaene for læring og kompetanse utenfor skolen. Det er her korpsdirigenter, trenere, speiderledere og redningsmannskaper læres opp, og det er her folkemusikk, tradisjonshåndverk og friluftsliv føres videre. Det er også her mennesker med funksjonsnedsettelser og deres pårørende får mestringskurs og kurstilbud tilpasset sin situasjon, og her medlemmer og tillitsvalgte læres opp til å støtte andre og tale gruppens sak. Mye av denne kompetansen finnes ikke i det formelle utdanningssystemet, og den bygges gjennom kurs i studieforbundene. Kunnskapsdepartementet begrunner sitt kutt slik: «Kunnskapsdepartementet har finansiert aktivitetar som i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring.» Vofo mener dette er en for snever forståelse av arbeidslivsrettet opplæring. Det deltakerne lærer i frivilligheten, tar de med seg på jobb. I NHOs kompetansebarometer for 2025 fikk samarbeid klart høyest skår da bedriftene vurderte hvilke ferdigheter de legger vekt på når de vurderer søkere. Samarbeid, ansvar og ledelse er nettopp det folk lærer når de møtes over tid i et kurs eller en organisasjon, og for mange er et mestringskurs det som gjør at de kommer i arbeid eller blir værende i jobb. Dette skaper en ytterligere bekymring for Vofo: at Kunnskapsdepartementet på sikt vil fjerne tilskuddet til alle kurstimer som har kultur som hovedformål. Dersom disse «kulturtimene» under Kunnskapsdepartementet blir flyttet til Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, vil det foreslåtte kuttet der i praksis få enda større konsekvenser. Denne problemstillingen ble problematisert i BDOs rapport fra 2025. Det er imidlertid ikke trukket noen konklusjon, og spørsmålet er heller ikke fulgt opp i dialog med studieforbundene. Evaluering Kuttet over Kultur- og likestillingsdepartementet kommer uten noen begrunnelse, samtidig som ordningen er under evaluering. Etter at BDO-rapporten ble lagt frem rett før jul i 2025, utarbeidet HK-dir et følgebrev med sine anbefalinger. HK-dir opprettet deretter to arbeidsgrupper med representanter fra Vofo og Kompetanseforbundet for å vurdere den videre innretningen av ordningen. Høsten 2026 leverte Oxford Research en rapport med faglige innspill til hvordan studieforbundsordningen kan innrettes og utnyttes best mulig i fremtiden. Å fjerne en fjerdedel av tilskuddet før dette arbeidet er konkludert, er å foregripe resultatet. Det som er bygget opp gjennom tiår i lag og foreninger, blir forsøkt ødelagt på et budsjettår. Endringer i ordningen bør bygge på evalueringen, ikke bli tvunget frem av lavere økonomisk handlingsrom for studieforbundene. Livslang læring og en sterk frivillighet kan ikke bare være tommeord i festtaler. Politiske ambisjoner må følges opp med konkret handling. Dersom det foreslåtte kuttet blir vedtatt, svekkes nettopp de aktivitetene regjeringen sier den vil styrke. Konsekvensen vil bli færre kurs, mindre lokal aktivitet og i ytterste fall ikke et korps til å spille på åpningen av det nye toppidrettssenteret. Vofo ber derfor komiteen om å reversere kuttene for Studieforbund på begge budsjettpostene. Med hilsen Voksenopplæringsforbundet     Stian Juell                                                                                                                          Sebastian Hytten Generalsekretær                                                                                                           Politisk rådgiver [1] Styring av bred samfunnsverdi: En utredning av studieforbundsordningens fremtidige innretning. (Oxford Research, 2026) https://www.vofo.no/filer/7a9370c463cac8ce2c0c230470bc84a185829307.pdf
Norsk Kvinnesaksforening · 14. oktober 2026Styring av kvinneorganisasjonene og det nordiske likestillingsarbeidet
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen 1. Styrk tilskuddene til kvinneorganisasjonene NKF er bekymret for at kvinneorganisasjonene ikke prioriteres tilstrekkelig i statsbudsjettet. Tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet har en begrenset ramme og favner bredt. Dette gir stor konkurranse om midlene og svekker muligheten for langsiktig og stabil drift. Under Kultur- og likestillingsdepartementet, kapittel 351, post 70, er den samlede potten til likestilling oppgitt til 67,1 millioner kroner. Av dette prioriteres 18,1 millioner kroner til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet. NKF mener økningen er for beskjeden sett i lys av kostnadsveksten og organisasjonenes samfunnsoppdrag. Kvinneorganisasjonene bidrar med kunnskap, politikkutvikling og demokratisk deltakelse, og er sentrale aktører i arbeidet for kvinners rettigheter og reell likestilling NKF ber komiteen arbeide for: ·        økte og mer forutsigbare tilskudd til frivillige kvinneorganisasjoner ·        bedre dekning av nødvendige drifts- og administrasjonskostnader ·        rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde og utvikle frivillig aktivitet. 2. Styrk Norges Kvinnelobby NKF er positiv til at Norges Kvinnelobby videreføres med øremerket støtte. Lobbyen har en viktig funksjon i å koordinere kvinnepolitisk arbeid, samle organisasjonenes stemmer og fremme kvinners rettigheter overfor myndighetene. Bevilgningen på 2 180 000 kroner under kapittel 351, post 70, innebærer en mindre økning, men dekker ikke forventet pris- og lønnsvekst. Det gir ikke mulighet for å styrke administrasjonen. Det er det behov for. Vi viser også til større endringer i tilskuddene på samme budsjettområde, jf. vedlegg 2, blant annet bortfall av tidligere bevilgninger til Kilden, NHO Jenter og teknologi og Norske Kvinners Sanitetsforening, samtidig som bevilgningen til Universitetet i Tromsø – Gutter og helsefag økes fra 2 til 4 millioner kroner. Disse endringene understreker behovet for å følge utviklingen i tilskuddsordningene og sikre forutsigbare rammer for likestillingsarbeidet. NKF ber komiteen arbeide for at bevilgningen til Norges Kvinnelobby styrkes utover pris- og lønnsveksten, slik at organisasjonen får tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sin koordinerende funksjon og tilrettelegge for organisasjonene på det kvinnepolitiske området. 3. Bruk det nordiske samarbeidet til å styrke kjønnslikestillingen NKF mener Norge bør bruke formannskapet i Nordisk ministerråd til å styrke det nordiske samarbeidet om kjønnslikestilling. Budsjettforslaget omtaler nordisk koordinering på dette området flere steder. Dette bør følges opp gjennom tydelige prioriteringer, avklart ansvar og reell involvering av sivilsamfunnet. NKF tilbyr sin kompetanse som samarbeidspartner og kan bidra med en oversikt over norsk status, aktuelle utfordringer og muligheter.   NKF ber komiteen: ·        etterspørre tydelige mål og en konkret plan for nordisk samarbeid om kjønnslikestilling ·        sikre dialog og samarbeid med kvinneorganisasjonene Avslutning Norsk Kvinnesaksforening ber Familie- og kulturkomiteen prioritere sterkere og mer forutsigbare rammevilkår for kvinneorganisasjonene. Et levende demokrati og et effektivt likestillingsarbeid forutsetter et uavhengig sivilsamfunn med kapasitet til å bidra med kunnskap, mobilisering og politisk påvirkning. Vi ber særlig om en styrking av tilskuddene til kvinneorganisasjonene, økt kapasitet i Norges Kvinnelobby og en tydelig norsk satsing på nordisk samarbeid om kjønnslikestilling.   Med vennlig hilsen Norsk Kvinnesaksforening (NKF)
Internasjonalt Samisk filminstitutt · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Internasjonalt Samisk Filminstitutt til Prop. 1 S (2026–2027)
Høringsinnspill fra Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) til Prop. 1 S (2026–2027), kap. 334, post 78 Film- og dataspilltiltak   Et nasjonalt mandat uten tilstrekkelig finansiering er ikke et reelt nasjonalt mandat. Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) ber Stortinget øke bevilgningen til ISFI til 35 millioner kroner i 2027, som et nødvendig første steg i en flerårig opptrapping for å realisere instituttets nasjonale mandat for samisk film. ISFI har fått et nasjonalt mandat med hovedansvar for finansiering og forvaltning av samisk film i Norge. Departementet har samtidig lagt til grunn at ISFIs mulighet til å ivareta dette ansvaret i stor grad er et budsjettspørsmål, og at instituttet må tilføres økte ressurser over tid. Regjeringens forslag for 2027 følger ikke opp denne ambisjonen. Bevilgningen foreslås økt fra 23 millioner kroner i 2026 til 23,67 millioner kroner i 2027 – kun 670 000 kroner, eller om lag 2,9 prosent. Dette gir ikke ISFI det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for å starte en reell opptrapping av det nasjonale mandatet. ISFI søkte Kultur- og likestillingsdepartementet om en samlet bevilgning på 35 millioner kroner i 2027. Av dette er 26,3 millioner kroner foreslått til filmtiltak og 8,7 millioner kroner til drift og forvaltning. En økning til 35 millioner kroner vil gjøre det mulig å: ·       gi ISFI økonomisk kraft til å være en utløsende finansieringspartner for større samiske      spillefilmer og dramaserier ·       bygge sterkere samiske produksjonsselskaper og produsentmiljøer med samisk eierskap ·       styrke talent-, kompetanse- og bransjeutvikling ·       øke satsingen på alle samiske språk, inkludert dubbing og innhold for barn og unge ·       styrke internasjonaliseringen av samisk film ·       videreutvikle Sápmi Film, innovasjon og ny teknologi ·       sikre nødvendig administrativ kapasitet, økonomistyring og forsvarlig forvaltning av et stadig større nasjonalt ansvar. ISFI må fremdeles finansiere over 40 prosent av virksomheten gjennom uforutsigbar prosjektfinansiering. Dette står i sterk kontrast til rammevilkårene for nasjonale norske kulturinstitusjoner med stabile, årlige bevilgninger. Samtidig koster en spillefilm i dag gjerne minst 20 millioner kroner å produsere. Det er derfor et grunnleggende misforhold mellom ISFIs nasjonale hovedansvar for samisk film og de økonomiske virkemidlene instituttet faktisk har til rådighet. Hvorfor skal samisk film ha dårligere rammevilkår enn norsk film? ISFI har de siste årene investert om lag 15 millioner kroner i samiske spillefilmer og serier som samlet har utløst produksjoner på rundt 360 millioner kroner. Det viser at midler til ISFI ikke bare er en kulturutgift, men fungerer som utløsende kapital som mobiliserer betydelig større investeringer fra nasjonale og internasjonale finansieringspartnere. Utfordringen er derfor ikke mangel på talent eller resultater. Begrensningen er mangel på kapital og institusjonell kapasitet til å følge opp det nasjonale ansvaret. Med dagens finansiering har det samiske samfunnet begrenset selvbestemmelse over hvilke historier som skal prioriteres og realiseres. Skal samisk film kunne utvikles på egne premisser, må samiske beslutningsmiljøer også ha reell økonomisk kraft. Dette handler om samisk selvbestemmelse og narrativ suverenitet, det samiske folkets mulighet til selv å eie sine egne historier. Neste fase i utviklingen av samisk film handler heller ikke bare om flere filmskapere, men om å bygge sterke samiske produksjonsselskaper som kan eie rettigheter, utvikle IP og sikre at verdiskaping og eierskap kommer Sápmi til gode. Det er derfor et prinsipielt spørsmål om samsvar mellom mandat, ansvar og finansiering. Når staten gir en samisk institusjon et nasjonalt hovedansvar, må finansieringen følge etter. ISFI ber derfor Familie- og kulturkomiteen om å foreslå at bevilgningen over kap. 334, post 78 økes slik at tilskuddet til International Sámi Film Institute blir 35 millioner kroner i 2027. ISFI ber samtidig Stortinget om å be regjeringen etablere en flerårig økonomisk opptrappingsplan for gjennomføringen av ISFIs nasjonale mandat, slik at ansvar, oppgaver og finansiering bringes i samsvar. Dette er et beskjedent budsjettbehov sett i sammenheng med at staten i 2027 foreslår nær 1,2 milliarder kroner til film- og dataspillformål samlet. ISFIs foreslåtte bevilgning på 23,67 millioner kroner utgjør mindre enn 2 prosent av dette, samtidig som ISFI har fått det nasjonale hovedansvaret for samisk film. Et nasjonalt mandat uten tilstrekkelig finansiering er ikke et reelt nasjonalt mandat. ISFI etterlyser også en tydeligere økonomisk oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Når regjeringen selv viser til ISFIs nasjonale mandat som en del av oppfølgingen av forsoningsarbeidet, må mandatet også gis et reelt økonomisk innhold. Skal samiske institusjoner kunne bidra til forsoning, styrke og gjenreise samisk språk og kultur, må vi ha langsiktige og forutsigbare rammer. Små, kortsiktige prosjektmidler bygger ikke varige institusjoner. Det samiske folket er ikke et prosjekt, og forsoning kan ikke bygges på prosjektmidler alene. ISFIs visjon Vi styrker Sápmi og forandrer verden gjennom samisk og urfolksfilm. ISFI er ÁRRAN – ildstedet – der samiske historier tar fyr og våre historiefortellere samles for å skape vår fremtid.   Anne Lajla Utsi Direktør Internasjonalt Samisk Filminstitutt
NOPA - Norsk forening for komponister og tekstforfattere · 14. oktober 2026NOPAs høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen - Statsbudsjettet 2027
NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har mer enn 1700 medlemmer og 600 tilknyttede som skaper musikk på alle språk, i alle sjangre. Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. Vi skaper vår egen arbeidsplass og nesten alle er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. For at vi skal ha inntekt, er det avgjørende at den norske musikken blir spilt og at vi har forretningsmodeller som genererer verdier man faktisk kan leve av.  NOPA konstaterer at også for 2027 representerer kulturbudsjettet en synkende andel av det totale statsbudsjettet – dette er beklagelig. NOPA etterlyser også en Stortingsbehandling av NOU’en «Musikklandet» som ble levert høsten 2025 til Kulturdepartementet. «Musikklandet» var svært grundig med konkrete forslag som, desverre, per nå ikke er fulgt opp av departementet. Kunstig intelligens Regjeringen kommuniserer ofte at den satser på KI. Ved gjentatte anledninger de siste årene har NOPA etterlyst konkret handling når det kommer til rettigheter til treningsdata. NOPA vil komme tilbake til dette i forbindelse med Stortingets behandling av revidert åndsverkslov. Kap. 320, post 51 Fond for lyd og bilde De fleste av tilskuddsordningene i Norsk Kulturfond er ikke innrettet mot populærmusikk-feltet. Derfor er FFLB det viktigste statlige fondet for låtskrivere og tekstforfattere. FFLB er både en kompensasjonsordning og et kulturpolitisk virkemiddel. I en tid der den teknologiske utviklingen medfører betydelig utfordringer, med både lovlig og ulovlig kopiering til strømmeplattformer og KI-trening, er det nødvendig med en styrking her. NOPA foreslår at denne bevilgningen økes fra 57,8 mill. til 70 mill. Forslag til komitemerknad:  Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til 70 mill kroner. Økningen bør særlig kompensere de aktørene som er utsatt for ulovlig kopiering og KI-trening, Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend m.m. I statsbudsjettet foreslås det å opprett fem helt nye arbeidsstipend til fordeling blant kunstnergruppene. NOPA opplever at det er stor skjevfordeling mellom kunstnergruppene i stipendkvoter, og mener nye stipend bør ta hensyn til dette. Populærkomponistene er blant gruppene som har høyest søknadstall i hele ordningen, men er samtidig blant gruppene som har færrest antall stipend pr. søker. Ingen av de nye stipendhjemler er foreslått til populærkomponister. NOPA støtter at det gis flere hjemler, men mener det er viktig at det tas tak i den store skjevfordelingen mellom kunstnergrupper og mener kvoten som tildeles populærkomponister bør økes. Kap. 323, post 22 Forsvarets musikk Musikk og kultur er viktig for å bygge samfunn og forsvarsvilje. For NOPA er det viktig at Forsvarets musikk spiller norsk repertoar, og gjerne samarbeider mer med profesjonelt og frivillig musikkliv. Dette styrker opphaverøkonomien og nasjonal identitet. Kap. 325, Post 60 Regionale kulturfond NOPA mener det er skuffende at denne posten reduseres, reduseres i år igjen. Å styrke det regionale kulturlivet er viktig og NOPA mener posten bør økes slik at bevilgningen er i tråd med fjorårets bevilging - minst. Kap. 325 Post 75 EUs kulturprogram Kreativt Europa EUs kulturprogram «Kreativt Europa» skal i de kommende år reformeres og skifte navn til Agora. NOPA er aktiv deltaker i europeiske nettverksorganisasjoner, som for eksempel ECSA – European Composer and Songwriter Alliance – som i stor grad er finansiert av Kreativt Europa. Flere av våre medlemmer har også nytt godt av ulike mobilitetstiltak og prosjekter. De har vunnet priser og deltatt på bransjeseminar som er støttet av Kreativt Europa. NOPA mener derfor det er viktig at Norge fortsatt deltar – og spiller en viktig rolle - i EUs reviderte kulturprogram Agora når det trer i kraft. Forøvrig har NOPA vært partner i en rekke EØS-prosjekt i de senere år. Dette har gitt våre medlemmer inntekter og arbeidsmuligheter i utlandet, samt verdifulle erfaringer og kontaktnett til bruk i videre skapende arbeid. Dette er midler som ligger under UD, men vi mener det er viktig at også kulturkomiteen kjenner til bruken av disse midlene. NOPA ønsker å bidra også inn i den nylig igangsatte runden med EØS-midler – og er allerede partner i flere søknader.  Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk  Det fremgår av åndsverklovens §26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Unntaket fra eneretten betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001. Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte litterære og visuelle verk. Norwaco har redegjort til KUD hvorfor det vil stride mot intensjonen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett tar hensyn til dette. Forslag til merknad:  Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen økes med minimum 11 mill.
Musikkens studieforbund · 14. oktober 2026Kutt til studieforbund, kap 323, post 73
Vi vet at noen kutt må gjøres for at budsjettpartnere skal ha noe å forhandle om. Men vi tror virkelig ikke Arbeiderpartiet har skjønt hva de har kuttet i nå. Vi i Musikkens studieforbund får det største kuttet, men det går ikke ut over oss, dette går ut over hele musikklivet i Norge. De samlede kuttene til studieforbund, inkludert i Kunnskapsdepartementets budsjett, vil kunne føre til at det blir 37 millioner kroner mindre å rutte med for hele det frivillige musikklivet. (samlebetegnelse for alt av korps, kor, orkester, Dissimillis-grupper, fengselsband, spelemannslag, storband osv.)  Dette vil igjen gå ut over dem som har musikk som levebrød og selger tjenestene sine til dem. Dirigenter, låtskrivere, instruktører, pedagoger, noteforlag og komponister. NOUen Musikklandet beskriver hvordan lappeteppeøkonomien fungerer for de ildsjelene som lapper sammen et yrkesliv i musikklivet. De lever av honorarer fra amatørkor eller foreldredrevne ungdomskorps. De skriver noter for storband, dirigerer ungdomskor, hyres inn til det som dukker opp av konserter og seminarer. Dette kuttet river teppet vekk under bena på dem.  Hva skjer med et lokalsamfunn uten disse ildsjelene? De mister sitt musikkliv. Mange steder er dette så sårbart, så personavhengig og så truet, at bare dette kuttet på en femtedel kan legge hele musikklivet i bygda dødt. Tenk for eksempel på de som tilbringer hele vinteren i mørket i Longyearbyen. Der oppe klarer de faktisk å holde det gående året rundt med opplæring i tre kor og ett storband, kanskje tåler de et kutt, men vil Arbeiderpartiet gamble på det?  Og hva med alle Dissimillis-gruppene? De har dere vel sett på A-laget? Arbeiderpartiet tar fra dem 120 000 kr i opplæringstilskudd. Har de skjønt hva de kutter i?  Tilskudd fra studieforbund er for mange det eneste forutsigbare og stabile tilskuddet man får til å drive med opplæring og krus. For eksempel for tiltaket Musikk i fengsel og frihet. Etter søknad gir både Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet milliontilskudd, fordi kurs i musikk er etterspurt av fengslene og for personer med psykiske helseproblemer. Tilskuddene fra disse direktoratene må søkes om hvert år, og i januar og februar, mens vi venter på svar, er det ingen penger. Men tilskudd til kurs gjennom studieforbund vet vi at kommer, uansett, alltid. Derfor er tilskuddet fra studieforbund livsnerven for et tiltak som Musikk i fengsel og frihet.   Et kutt på en femtedel vil få ringvirkninger langt utover en femtedels reduksjon. Så mye som halvparten av tilbudene kan få så dårlig økonomi at de må stenges. I tillegg må oppstart av nye tilbud legges på is og omfanget på tilbud reduseres.  Vi vil at damene som spiller i bandet på Ullersmo skal få fortsette når de flyttes til Kongsvinger og Kragerø, det får vi ikke til.   Ungdomsfengselet på Eidsvoll står midlertidig uten musikklæreren. Han som var innom av og til og ga ungdommene der noe positivt å drive med, han kan vi ikke erstatte.  Musikkstudioet i Eidsberg fengsel er populært for både barn og unge. I 2025 hadde de studiotilbud tre dager i uka. Det må vi kutte, men er det de mindreårige, de som faktisk er barn, eller ungdommene i 20-årene vi skal ta tilbudet fra?
Arrangørforum · 14. oktober 2026Arrangørforums innspilltil Prop. 1 S (2026–2027) – Kultur- og likestillingsdepartementet
Arrangørforum er et samarbeidsorgan for musikkorganisasjoner som jobber i arrangørfeltet, herunder: Norske Kulturarrangører, Norsk jazzforum, Klassisk, FolkOrg, Norsk Bluesunion, Norsk viseforum, Norske kulturhus og nyMusikk. Arrangørforum jobber for at både små og store konsertarrangører rundt om i hele landet skal ha så gode arbeidsforhold som mulig. VÅRE INNSPILL Norsk kulturfond - kapittel 320 post 55 Kulturfondet sine ordninger for musikkframføring og formidling av musikk er svært viktige for det frie musikkfeltet i Norge. Konsertinntekter utgjør den største og raskest økende andel av inntektene til musikerne. De siste årene har det vært et fall i inntekter fra fysiske formater og nedlasting, og dermed har konserter blitt det viktigste inntekstgrunnlaget for norske musikere, komponister og tekstforfattere. Konsertarrangører er og blir et helt avgjørende ledd for musikklivets økosystem. De bidrar ikke bare til en bedre kunstnerøkonomi, men er en viktig arena for frivillighet og sikrer publikum et rikt og mangfoldig konserttilbud i alle deler av landet. Kulturrådet ser en voldsom oversøkning på ordningene i Norsk kulturfond, og har over flere år søkt om økning i finansieringene av ordningene for musikkframføring og formidling av musikk. For 2027 er innspillet fra Kulturrådet at det trengs en økning til musikktiltak på 60 millioner kroner.   Marginene er små, særlig hos helårsarrangørene. For å sikre og videreutvikle norsk musikkliv er det prekært med en reell styrking av konsertarrangørene. Dette gjøres best gjennom friske midler til ordningene i Norsk kulturfond.  Tiltak Arrangørstøtteordningen i Norsk kulturfond må økes med 30 millioner kroner, og ordningen for Turne og virskomhetstilskudd for musikere, artister, ensembler og band må økes med 30 millioner kroner.   Regionale kulturfond - kapittel 325 post 60 Regionale kulturfond møter behovet for en regionalt forankret finansieringsordning som kobler det frivillige og profesjonelle kulturlivet tettere sammen. I dag er det vanskelig å finne tilskudd til prosjekt der profesjonelle og frivillige jobber sammen. Den offentlige finansieringen av kulturaktivitet er ofte avgrenset enten til offentlige aktører, profesjonelle aktører eller tilskuddsordninger som forbeholdes det frivillige feltet. Arrangørforum var en av initiativtakerne til ideen om regionale kulturfond, og det var fantastisk at tiltaket kom inn på statsbudsjettet med 75 millioner kroner i 2025 med mål om en videre opptrapping. Regionalt kulturfond ble videreført i 2026 med en bevilgning på 70 millioner kroner, takket være budsjettarbeidet på Stortinget, og i budsjettforslaget for 2027 foreslås det å videreføre denne satsningen uendret. Vi savner imidlertid en opptrappingsplan slik at vi kommer opp på et nivå som ordningen trenger. Tiltak Det må bli utarbeidet en opptrappingsplan for Regionale kulturfond, og potten til ordninga må styrkes til 150 millioner kroner.   Studieforbund - kapittel 315 post 73 Kutt i studieforbundene svekker kulturfrivilligheten. Arrangørforum er bekymret for reduserte bevilgninger til studieforbundene. Gjennom studieforbundene får lokale lag og foreninger over hele landet støtte til kurs, opplæring og kompetanseutvikling innen musikk, dans og andre kulturuttrykk. Dette er relativt små offentlige tilskudd som utløser betydelig frivillig innsats, kompetanseoverføring og aktivitet i lokalsamfunnene. Studieforbundene er en viktig del av infrastrukturen for det frivillige kulturlivet, og bidrar til rekruttering, økt deltakelse og utvikling av lokale kulturmiljøer. Dette er også viktig for arrangørfeltet, som er avhengig av sterke lokale kulturmiljøer, kompetanse og frivillig engasjement. Tiltak Arrangørforum ber komiteen arbeide for å reversere kuttene i bevilgningene til studieforbundene.
FO (Fellesorganisasjonen) · 14. oktober 2026FOs innspill til familie- og kulturkomiteen på statsbudsjettet
FO (Fellesorganisasjonen) er fagforening og profesjonsforbund for nærmere 39000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Programkategori 11.10 Familie og oppvekst Forebyggende tiltak i kommunene Det er positivt at det er foreslått 119,8 millioner til å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, og at tidligere satsinger videreføres. Samtidig må kommunene i større grad være en del av satsingen fordi mange av de viktigste og mest virkningsfulle forebyggingstiltakene skjer der. Kommuner må pga. stram kommuneøkonomi kutte i slike tiltak, eksempelvis miljøterapeuter i skolen, fritidsklubber og ulike ungdomstiltak. Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge er et godt tiltak. Det er bra at ordningen tar utgangspunkt i den enkelte kommunes behov og derfor kan brukes til både universelle og spissede tiltak. Vi vil samtidig understreke behovet for å styrke tilskuddsordningen med friske midler. Ordningen bør også knyttes til kommunenes plikt til å ha en forbyggende plan, jf barnevernsloven § 15-1. FO forventer at forebygging blir en tydeligere og mer forpliktende satsing i statsbudsjettet. FO anbefaler: Beregne og bevilge tilstrekkelig midler som gjør det mulig å styrke forebyggende arbeid og tidlig intervensjon (kap. 846)  Barnetrygd Det er uheldig at regjeringen ikke har valgt å prisjustere satsen i 2027 når barnetrygden er den ytelsen som løfter flest barnefamilier over fattigdomsgrensen[1]. Hvis barnetrygden ikke justeres etter prisveksten, mister den gradvis sin verdi. Midlene som brukes til kontantstøtte bør prioriteres til å prisjustere barnetrygden.  FO anbefaler: Prisjustere barnetrygden (kap. 845 og avvikle kontantstøtten (kap. 844) Familievern Budsjettøkningen til familievernet er ikke tilstrekkelig for å ivareta de forebyggende tjenestene eller økte lønns- og driftskostnader. Våre medlemmer melder fortsatt om harde prioriteringer, der oppgaver utenom mekling nedprioriteres. Ett terapeutårsverk hjelper ca. 150 par/familier årlig, flere om forebyggende kurs opprettholdes. I tillegg opplever familievernet større kompleksitet i sakene, samt økt etterspørsel fra både publikum og offentlige instanser. FO anbefaler: Bevilge ytterligere midler som sikrer nødvendig drift, og utarbeid en plan for fortsatt styrking av familievernet ut fra målsettingen med tjenesten (kap. 842)   Programkategori 11.20 Barnevern Kommunalt barnevern FO er positive til ny form på tilskuddsordning for å styrke kompetanse- og tjenesteutvikling i kommunal barneverntjeneste. Vi er likevel skuffet over at det ikke bevilges friske midler til tilskuddsordningene i barnevernet. Satsningen på kompetanse i barnevernet er svakere enn sammenlignbare ordninger i andre sektorer. For at kvalitetsløftet til regjeringen skal lykkes må tilskuddsordningen styrkes ytterligere, og den må i større grad inkludere ansatte i det statlige barnevernet. Vi anbefaler at tilskuddsordningen reflekterer satsingen som har vært i skolesektoren. Et annet viktig kompetansetiltak som ikke prioriteres er Rosa kompetanse barnevern. Våre medlemmer i barnevernet opplever tiltaket som nyttig og NTNU har i sin evaluering konkludert med at det er et effektiv tiltak. FO mener tiltaket sikres en 100% stilling. FO anbefaler:  Økning av midler til tilskuddsordningene knyttet til kompetanseløftet i barnevernet (kap. 854) Bevilge 315000 kroner for å sikre en 100% stilling i Rosa kompetanse barnevern (kap. 351, programkategori 08.45) Statlig forvaltning av barnevernet FO er fornøyd med at regjeringen har foreslått 700 millioner til institusjonsbarnevernet, særlig 200 millioner som skal gi 24 nye plasser. Dette er et viktig grep for å styrke institusjonsbarnevernet. Flere institusjonsplasser er en nødvendig del av vår offentlige beredskap. For at barn unge skal få den hjelpen de trenger når de trenger det må det til enhver tid påberegnes ledig kapasitet i barnevernsinstitusjoner. Hovedvekten av institusjonstilbudet i barnevernet må være offentlig. Vi forutsetter at dette er et første steg i en plan for å styrke andelen av offentlige plasser i institusjonsbarnevernet. Vi forventer også at de nye plassene som etableres gjennom langsiktige avtaler med private, går til ideelle aktører. Oppbyggingen av kapasitet i barnevernet bør skje i tråd med målet om et sterkt offentlig barnevern supplert av ideelle virksomheter. Pilotprosjektet hvor Bufetat og kommunene skal samarbeide for å finne fosterhjem til barn med komplekse utfordringer og langvarig behov omsorg er viktig. Samtidig vil vi understreke at det fortsatt er behov for satsning på differensiert tiltak, med et særlig fokus på spesialiserte fosterhjem og senter for foreldre og barn.  FO anbefaler: Legge en plan for å bygge opp flere statlige institusjonsplasser og styrke beredskapen i institusjonsbarnevernet (kap. 855) Styrk spesialiserte fosterhjem og senter for foreldre og barn (kap. 855)  Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal være barnevernets ansvar, og alt arbeid med barna skal hjemles i barnevernsloven. Dette er viktig for å sikre at de får faglig forsvarlig omsorg og hjelp i tråd med kravene i barnevernsloven.     FO anbefaler: Enslige mindreårige asylsøkere under 18 år er barnevernets ansvar (kap. 856)   Programkategori 28.50 Stønad ved fødsel, adopsjon og bidragsforskott FO er ikke enig i kuttet i engangsstønad. Det er et uttalt mål at man ønsker at det skal fødes flere barn, og vi mener kuttet motvirker dette. Etter vårt syn er dette en viktig stønad for nybakte foreldre som av ulike årsaker ikke er i arbeid. Dette kuttet er usosialt og vil kunne ramme de som allerede har det vanskelig økonomisk. I tillegg mener vi det motvirker muligheten å løfte utsatte og sårbare grupper ut av fattigdom. FO anbefaler: Ikke kutt i, men heller prisjuster engangsstønaden (kap. 2530) Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering Aktivitets- og redegjørelsesplikten Kvinner tjener i gjennomsnitt 87,9 kroner for hver hundrelapp menn tjener. I fjor økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Inntekt er avgjørende for levekår og livet her og nå, og for opptjening av pensjon. Likelønn er derfor viktig, både i et livsløps- og likestillingsperspektiv. Et viktig verktøy for å sikre dette er aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven. Det er bra at det er foreslått midler til to utredninger for å videreutvikle og styrke ARP. Samtidig vet vi med bakgrunn i tidligere forskning[2] at det er behov for å styrke arbeidet med ARP. Hvis vi mener alvor med forpliktelsene i loven, må det gis tilstrekkelige ressurser. FO anbefaler: Bevilg økte midler slik at LDO kan styrke arbeidet med ARP (kap. 353)  Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse HELT MED og TV BRA er viktige likestillingsaktører. FO er svært fornøyd med at de prioriteres med egne tilskudd. TV BRA er Norges eneste TV-kanal laget av og for utviklingshemmede, og er en viktig plattform for reell representasjon i samfunnsdebatten. De er et selvstendig mediehus som jobber etter de samme kvalitets og etiske prinsipper som konvensjonelle medier, men som prioriterer andre type saker og vinklinger. Det er behov for en opptrapping av midler slik at TV-BRA kan skape mer journalistikk, flere arbeidsplasser og få flere stemmer fra hele landet inn i samfunnsdebatten. FO anbefaler: Lage en opptrappingsplan for tilskudd til TV BRA (Kap. 352) [1] Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020 – 2023). Like muligheter i oppveksten [2] Kommunenes-arbeid-med-aktivitets-og-redgjorelsesplikten.pdf https://doi.org/10.18261/spa.41.3.3
Bygdekinoen · 14. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – driftstilskudd til Bygdekinoen
Statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027) – kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen Bygdekinoens hovedanmodning Familie- og kulturkomiteen bes øke driftstilskuddet til Bygdekinoen for 2027. Bevilgningen må som et minimum sikre videreføring av det faktiske tilskuddsnivået i 2026, inkludert finansieringen som gjorde det mulig å opprettholde driften i Finnmark. Bygdekinoens rolle Bygdekinoen takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Bygdekinoen er det eneste landsdekkende, mobile kinotilbudet i Norge og spiller en avgjørende rolle for å sikre tilgang til film og kultur i distriktene. Gjennom vårt arbeid bidrar vi til at 91 prosent av Norges befolkning har tilgang til kino i egen kommune, og vi opprettholder kinotilbud i kommuner som ellers ikke ville hatt dette tilbudet. Situasjonen etter statsbudsjettet for 2026 For 2026 søkte Bygdekinoen om 17,5 millioner kroner i driftstilskudd. Vi mottok 15,3 millioner kroner. Bevilgningen var ikke tilstrekkelig til å opprettholde et landsdekkende tilbud med de ekstraordinære reise- og transportkostnadene som følger av driften i Finnmark. Konsekvensen var at styret besluttet å avvikle Finnmarks-ringen fra 1. juli 2026. Beslutningen utløste omfattende oppmerksomhet og sterke reaksjoner fra berørte lokalsamfunn, kommuner, frivillige organisasjoner, publikum og politikere. Som følge av dette ble Bygdekinoen tildelt ytterligere 1 million kroner i revidert nasjonalbudsjett, slik at den samlede tildelingen for 2026 ble på 16,3 millioner kroner. Tilleggsbevilgningen gjorde det mulig å videreføre driften i Finnmark i 2026. Dette var ikke en generell styrking av Bygdekinoens økonomi, men en nødvendig redningspakke for å hindre at kinotilbudet i Finnmark ble lagt ned. Da Bygdekinoen leverte budsjettinnspillet for 2026 til NFI i november 2025, var forventningen at filmtilgangen skulle normaliseres i løpet av 2026. Filmtilgangen har ikke kommet tilbake som forventet. Dette svekker inntektsgrunnlaget og gjør det vanskeligere å møte kostnadsveksten gjennom økte billettinntekter. En videreføring av det samlede tilskuddsnivået fra 2026, inkludert tilleggsbevilgningen, er derfor et minimum for å kunne opprettholde tilbudet til kommuner og innbyggere i hele landet. Statsbudsjettet for 2027 innebærer i praksis en reduksjon For 2027 leverte Bygdekinoen to alternative budsjetter etter samtaler med Kultur- og likestillingsdepartementet: - Ordinært budsjett med dagens spillestedsavgift: behov for 16,0 millioner kroner i driftstilskudd. - Alternativt budsjett med halvert spillestedsavgift for frivillige spillesteder: behov for 17,7 millioner kroner i driftstilskudd. I regjeringens forslag til statsbudsjett er Bygdekinoen foreslått tildelt 15,75 millioner kroner. Dette er 550 000 kroner lavere enn det samlede tilskuddet på 16,3 millioner kroner som i 2026 var nødvendig for å opprettholde driften i hele landet, inkludert Finnmark. Uavklarte forventninger til videreføringen i Finnmark Bygdekinoen registrerer at redningspakken for Finnmark omtales som videreført. Dersom dette er regjeringens intensjon, er det vanskelig å forstå hvordan videreføringen skal kunne gjennomføres innenfor en samlet bevilgning på 15,75 millioner kroner. Den ekstra millionen i 2026 ble bevilget nettopp fordi den ordinære bevilgningen på 15,3 millioner kroner ikke var tilstrekkelig til å opprettholde aktiviteten i Finnmark. Når bevilgningen for 2027 foreslås satt ned til 15,75 millioner kroner, samtidig som Finnmark forutsettes videreført, er rammen fortsatt 550 000 kroner lavere enn det samlede tilskuddet vi fikk i 2026. Vi leser budsjettforslaget som at Regjeringen i utgangspunktet ønsker å kompensere for lønns og prisvekst med 450.000 kroner, men at man ved å ta utgangspunktet i den opprinnelige tildelingen på 15,3 millioner kroner i NB istedenfor den samlede tildelingen i RNB på 16,3 millioner kroner gir Bygdekinoen et reelt kutt på 550.000 kroner i 2027. Konsekvenser av forslaget En bevilgning på 15,75 millioner kroner vil gjøre det krevende å videreføre dagens aktivitetsnivå og samtidig oppfylle forventningen om fortsatt drift i Finnmark. Dersom tilskuddet for 2027 blir lavere enn det samlede tilskuddet i 2026, vil Bygdekinoen igjen måtte gjøre harde prioriteringer og kutte i tilbudet der det monner mest. Konsekvensene kan bli færre visninger, redusert geografisk dekning og avvikling av spillesteder som allerede har få eller ingen alternative kulturtilbud.En slik ramme vil også svekke muligheten til å redusere spillestedsavgiften for frivillige lag og foreninger. Flere samarbeidspartnere har gitt uttrykk for at dagens avgift kan være avgjørende for om de har økonomi til å videreføre kinotilbudet. Uten økt statlig finansiering kan ikke Bygdekinoen både redusere avgiften og opprettholde tilbudet på dagens nivå. For mange lokalsamfunn er Bygdekinoen det eneste profesjonelle film- og kinotilbudet. Kinokveldene er samtidig viktige møteplasser for barn, unge og voksne. Kutt vil derfor ikke bare innebære færre filmvisninger, men også redusert kulturtilgang, færre lokale møteplasser og større geografiske forskjeller i kulturtilbudet. Bygdekinoens anmodning til komiteen Bygdekinoen ber familie- og kulturkomiteen om å øke driftstilskuddet i statsbudsjettet for 2027. Som et minimum må bevilgningen bringes opp på nivå med det faktiske tilskuddet som gjorde det mulig å opprettholde landsdekkende drift i 2026, inkludert Finnmark. Det innebærer minst 16,3 millioner kroner for 2027, men for å kompensere for lønns og prisvekst ber vi om at driftstilskuddet for 2027 settes til 16,75 millioner kroner I tråd med det vi opplever som Regjeringens intensjon. Dette vil imidlertid ikke gi rom for den ønskede reduksjonen i spillestedsavgiften. For å gjennomføre modellen med halvert spillestedsavgift for frivillige spillesteder, og samtidig opprettholde og videreutvikle et landsdekkende kinotilbud, anmoder Bygdekinoen om at det gis en samlet bevilgning på 17,7 millioner kroner i tråd med vårt alternative budsjettinnspill. Bygdekinoen ønsker å videreføre og utvikle et tilgjengelig kinotilbud i hele Norge. Med regjeringens foreslåtte bevilgning på 15,75 millioner kroner frykter vi at konsekvensen igjen blir redusert aktivitet i de områdene som trenger Bygdekinoen mest.
Unge funksjonshemmede · 14. oktober 2026Forebygg utenforskap - redd sertifiseringsordningen Barrierefri fritid!
Kap. 846, post 70: Barne- og ungdomsorganisasjonar  Komiteen har i budsjettet for 2027 en unik mulighet til å sikre og styrke arbeidet for økt inkludering og deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelser i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter. Bevilg 5 millioner kroner over kap. 846, post 70 merket Unge funksjonshemmedes driftstilskudd, og sikre videre finansiering og drift av sertifiseringsordningen Barrierefri fritid.  Barrierefri fritid er Unge funksjonshemmedes mest vellykkede prosjekt, og det eneste tiltaket som direkte arbeider for å redusere barrierer for deltakelse i alle fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Per dags dato har over 150 aktivitetstilbydere, organisasjoner og kommuner vært involvert i ordningen, og det er en enormt stor etterspørsel etter vår kompetanse.  Barrierefri fritid mister finansieringen i juni 2027, og ordningen vil da legges ned ettersom det faller utenfor rammene til prosjektfinansiering. En nedleggelse av Barrierefri fritid vil kun bidra til å øke utenforskapet blant barn og unge med funksjonsnedsettelser. Kun gjennom en økning i driftstilskuddet til Unge funksjonshemmede vil det være mulig å sikre videre drift av ordningen ved at ordningen kan innlemmes i vår ordinære drift.   Driftsmidler som sikrer Barrierefri fritid som en sertifiseringsordning i fremtiden vil også likestille det unike arbeidet prosjektet gjør i henhold til andre sertifiseringsordningen allerede finansiert over statsbudsjettet. Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen over kap. 846, post 70 med 5 millioner kroner merket Unge funksjonshemmede for å sikre videre drift av ordningen og bidra til å sikre retten til fritid for alle barn og unge.  Kap. 315, post 73: Tilskudd til studieforbund m.m.  Unge funksjonshemmede reagerer kraftig på det store kuttet i tilskuddet til studieforbundene. Dette vil få store konsekvenser for Unge funksjonshemmede og Studieforbundet Funkis sine medlemsorganisasjoner som over hele landet vil få kutt i kurs, opplæring og mestringsaktivitet.   Studieforbundet Funkis bidrar til at lokale lag og foreninger kan få støtte til kurs og til tilrettelegging. Støtten Unge funksjonshemmede sine medlemsorganisasjoner får gjennom Funkis til tilrettelegging er helt avgjørende for at de kan drive lokal aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser.   Det å gå inn i totalberedskapsåret med kutt til lokal aktivitet som bidrar til lokal og demokratisk beredskap er sjokkerende og overhodet ikke i tråd med behovet for å styrke totalberedskapen.  Unge funksjonshemmede ber komiteen: Reversere det foreslåtte kuttet, samt sikre prisjustering fra 2026-nivå, og sikre en bevilgning på totalt 210,3 millioner kroner over kap. 315, post 73
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon · 14. oktober 2026FFOs innspill til familie- og kulturkomiteen
Kap. 315 Frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund Funksjonshemmedes fellesorgaisasjon (FFO) reagerer på at det er foreslått kraftige og uventede kutt i tilskudd til studieforbundene midt i en pågående evalueringsprosess. For de ti studieforbundene med tilskudd fra KUD er det foreslått et kutt på 37,2 mill. kroner. Dette utgjør mer enn 20 prosent reell nedgang i tilskudd. Studieforbundet Funkis er ett av disse ti studieforbundene. Funkis består av 110 landsdekkende medlemsorganisasjoner som representerer en bredde av personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. En overvekt av FFOs 93 landsdekkende medlemsorganisasjoner mottar tilskudd til opplæring gjennom Studieforbundet Funkis. I 2026 mottar Funkis 43 mill. kroner. I 2025 finansierte tilskuddene 8 500 kurs for rundt 100000 kursdeltakere. Foreslått kutt vil trolig utgjøre rundt 8 mill. kroner. Det får store konsekvenser for støtten til opplæringsaktiviteter i medlemsorganisasjonene. Dette omhandler aktivitet over hele landet, og er en del av den lokale frivilligheten. Tilskuddet består av både opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd, og disse henger nøye sammen. For funksjonshemmedes organisasjoner er tilretteleggingstilskuddet av avgjørende betydning for å fremme likestilling og senke terskelen for deltakelse. For personer med funksjonsnedsettelse handler dette om å ha like muligheter som andre til å delta, og det er et paradoks at et slikt kuttforslag blir presentert kort tid etter at regjeringen la fram ny Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse (2026-2032). Personer med funksjonsnedsettelse deltar i mindre grad enn den øvrige befolkningen i samfunnet. Funksjonshemmedes egen opplæringsarena skaper trygghet og bidrar for mange til større deltakelse i samfunnet ellers. Det er både store og små organisasjoner som berøres. Av større organisasjoner som i dag har stor kursvirksomhet og som vil bli hardt rammet kan nevnes Hørselsforbundet, Mental helse, Norges Blindeforbund, LHL, Norsk Revmatikerforbund med flere. For små organisasjoner, med mindre tilgang til andre tilskudd, vil det ramme på en annen måte. For eksempel sier Foreningen for muskelsyke, en liten organisasjon for mennesker med sjeldne og kroniske diagnoser, at kursene er langt mer enn læring. De er ofte den eneste møteplassen der man treffer andre i samme situasjon, deler erfaringer og lærer å leve med sykdommen. FFO ber komiteen om å: ·         Reversere foreslått kutt, og at rammen til studieforbundene videreføres på 2026-nivå           inkludert forventa prisvekst. Dette gir en 2027-ramme på 210,3 mill. kroner.   Kap. 351, post 70 Tilskudd til Likestilling, TryggEst og RVTS Mennesker med funksjonsnedsettelse er to-fire ganger mer utsatt for alle typer vold og overgrep som befolkningen ellers. TryggEst-modellen er et viktig verktøy for å forebygge og avdekke dette. Den har vært en suksess, og har bidratt til å avdekke svært mange alvorlige forhold - fra ingen saker i 2018 til mer enn 2 000 saker i 2026. Antallet vokser raskt etter som flere kommuner får mer erfaring, og flere kommuner kommer til – om tre år vil antallet antagelig være rundt 4 000. Vi håper komiteen ser verdien i dette. Tilskuddsordningen til TryggEst skal stimulere kommunene til å ta i bruk modellen, men dekker ikke behovet. Kommunene søkte i 2026 om til sammen 17 mill kroner, mens tilskuddet er på 7,5. Konsekvensen er at noen interesserte kommuner får nei. Det er svært uheldig, siden dette er det eneste tiltaket for voksenvern i kommunene – som kommunene etterspør og som fungerer. De fire regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) følger opp og støtter kommuner som benytter TryggEst-modellen. De får til sammen 4,5 mill. kroner, 900 000 kroner hver – som dekker én stilling. Tilbakemeldingen fra disse er at det er for lite. Antall kommuner har økt mye, og antallet fortsetter å stige, og det kreves mer enn en stilling for å følge opp disse. En styrking på 4 mill. kroner vil doble antallet stillinger. I nylig fremlagt strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse 2026-2032, er det et eget punkt om voldsforebygging, rettsikkerhet og ivaretakelse av voldsutsatte med funksjonsnedsettelse. Her står det at: «Vi vil styrke kommunenes kompetanse, øke rettssikkerheten og redusere mørketall gjennom systematisk bruk av TryggEst-modellen.» Da må TryggEst styrkes, ikke kuttes. Når regjeringen selv ikke klarer å følge opp dette i statsbudsjettet, setter vi vår lit til at Stortinget retter opp i dette.   FFO ber komiteen om å: ·         Styrke tilskuddet til TryggEst med 9,5 mill kroner, slik at posten totalt blir på 17 mill. kroner. ·         Styrke tilskuddet til de regionale RVTS’ene med 4 mill. kr, slik at potten totalt blir 8,5 mill. kroner.   Innlemme symbolspråk i språkloven Vedtak nr. 788, 25. mars 2021 FFO viser til Vedtak nr. 788, 25. mars 2021 i Kultur- og likestillingsdepartementets Prop.1S, 3.5 Stortingssesjon (2020-2021). Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer. Departementet foreslår i budsjettforslaget at rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes, på bakgrunn av at saken har vært utredet av departementet, som mener at ASK ikke kan innlemmes i språkloven. FFO vil understreke at Stortinget i sitt vedtak ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.  FFO ber komiteen om å: ·         Innstille på at Vedtak nr. 788, 25. mars 2021 skal bestå
Studieforbundet Funkis · 14. oktober 2026Ikke kutt i læring, mestring og deltakelse
Studieforbundet Funkis takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen). Funkis er studieforbundet for 110 organisasjoner av mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, og deres pårørende. Vi får tilskudd fra kap. 315 post 73 (Tilskudd til studieforbund m.m.) som vi bruker til å støtte 8 500 lokale kurs i hele landet, for mer enn 100 000 deltakere, hvert år. Behovet for denne støtten er stort, og aktiviteten vår øker jevnt og trutt fra år til år. Hvert år får flere mulighet til å delta på kurs. Tilbudet spenner fra helse og mestringskurs som gjør det lettere for folk å leve med en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom til kurs for frivillige tillitsvalgte og studieledere i organisasjonene. Kort sagt er vi et økosystem for læring og deltakelse i helsefrivilligheten. Funkis representerer mennesker med svært ulike erfaringer, utfordringer og behov. Felles for medlemsorganisasjonene våre er at de skaper arenaer for læring, mestring, deltakelse og fellesskap. For noen deltakere handler dette om å ta de første skrittene tilbake i aktivitet og deltakelse etter en skade eller sykdom, for andre handler det om å kunne bli stående i jobb, utdanning og andre sosiale arenaer. For alle handler det om å lære å mestre utfordringer, se muligheter, fremme helse og motvirke utenforskap. Regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til studieforbundene i kap. 315 post 73 med 37,5 mill. kroner. For Funkis anslår vi at dette betyr 8 mill. kroner mindre i tilskudd neste år. Det er en femtedel av det totale tilskuddet vårt! Et så stort kutt vil være dramatisk for støtten vi kan gi til kurs og tilrettelegging. Vi ber komiteen reversere kuttet i kap. 315 post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. og sikre at posten økes med 42,7 mill. kroner til 210 350 000 kroner. Dette tilsvarer en videreføring av årets bevilgning, justert for prisvekst. Ikke kutt i en ordning som fungerer I budsjettproposisjonen omtales studieforbundene som et virkemiddel for bred deltakelse i frivillig opplæring og departementet viser til økende aktivitet og tilfredsstillende måloppnåelse. Likevel foreslås et betydelig kutt i bevilgningen. Vi opplever ikke at proposisjonen gir en tilstrekkelig redegjørelse for hvilke vurderinger som ligger bak kuttet eller hvilke konsekvenser det forventes å få. Vi reagerer på at forslaget om kutt fremmes midt i en pågående evaluering av studieforbundsordningen, og at det skjer samtidig som Kunnskapsdepartementet foreslår et enda kraftigere kutt og varsler en innsnevring i sin del av ordningen. BDOs evalueringsrapport fra 2025 konkluderer med at ordningen har høy måloppnåelse og at endringene de siste årene har hatt liten effekt på kursaktiviteten. Vi finner ikke grunnlag for at en ordning med dokumentert høy aktivitet og måloppnåelse skal reduseres så kraftig. Kuttet rammer bredt Kuttet vil ramme hele bredden av frivilligheten. Det går både utover den direkte støtten til å gjennomføre enkeltkurs, tilpasse kurs for deltakere med særskilte behov for tilrettelegging og støtteapparatet rundt som bidrar til kvalitet, trygghet og engasjement blant frivillige studieledere. Kuttet rammer frivillig aktivitet for sårbare målgrupper. Personer med funksjonsnedsettelse deltar i mindre grad enn befolkningen ellers på kulturelle arrangementer. Vi er blant gruppene som har lavere livskvalitet, mer ensomhet og ulike helseutfordringer. Kuttet rammer tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. En del av tilskuddet til studieforbundene er tilskudd til tilrettelegging for deltakere med særskilte behov for tilrettelegging. Kutt i tilskuddet til tilrettelegging hindrer deltakelse og likestilling. Kuttet rammer frivillighetens bidrag til helsetjenestene og folkehelsen. Frivillighetens lokale lavterskeltilbud er et viktig supplement til helse- og omsorgstjenestene. I tillegg er aktivitet og sosiale fellesskap avgjørende for god folkehelse. Kuttet rammer kurs i små organisasjoner over hele landet. Oxford Research slår fast i en rapport fra 2026 at støtten fra studieforbund er viktig for at kurs blir gjennomført. Særlig for små organisasjoner og lokale miljøer kan slike støttefunksjoner være avgjørende for at kurs blir gjennomført. På lang sikt kan mindre opplæring av studieledere og tillitsvalgte skape en negativ spiral som over tid svekker kvaliteten på det øvrige tilbudet. Dette vil øke kostnadene for å gjennomføre opplæring, påvirke studieforbundenes måloppnåelse og svekke frivilligheten som læringsarena. Mindre tilrettelegging vil svekke funksjonshemmedes muligheter til å delta i samfunnet, som allerede er begrenset. Dette trekker i feil retning for Norges forpliktelser etter CRPD og målet om likestilt deltakelse. Våre krav Vi ber komiteen avvise kuttet og sikre en reell videreføring av tilskuddet til studieforbund. Kap. 315 post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. økes med 42,7 mill. kroner til 210 350 000 kroner. Dette tilsvarer en videreføring av årets bevilgning, justert for prisvekst. Komiteen bør samtidig be regjeringen ferdigstille den pågående evalueringen med sikte på samling av studieforbundsordningen i statsbudsjettet for 2028. Forsøket med å dele ordningen i to har gitt mer uforutsigbare rammevilkår, økt administrativ belastning, mindre samarbeid og reduserte samlede bevilgninger. Erfaringene tilsier at ordningen bør samles igjen. Funkis bidrar gjerne med ytterligere dokumentasjon om konsekvensene for kurs, deltakere og medlemsorganisasjoner.
Isaac Norge · 14. oktober 2026Isaac Norges innspill til høring om ASK i Språkloven
Isaac Norge takker komiteen for mulighet til å snakke på vegne av ASK-språklige barn, unge og voksne. I Norge er det ca 20.000 barn, unge og voksne som ikke kan snakke eller benytte tegnspråk. De trenger en annen språklig form, ikke-talt språk som de kan tilegne seg og bruke. De må inngå i et ASK-språklig språkmiljø og være i kommunikasjon med nærpersoner som benytter ASK for å utvikle ikke-talt språk. De utvikler ASK som førstespråk og blir ASK-språklige. Uten tilgang til et ASK-språklig språkmiljø, får ikke barn en språkutvikling som de har forutsetninger for. De blir språkdeprivert! For at foreldre skal kunne kommunisere med sine barn og utgjøre et slikt ASK-språklig språkmiljø, må de få ASK-språklig opplæring. Det får de ikke i dag. ASK-språklige mangler språklig vern i språkloven. Vedtak nr. 788, 25. mars 2021 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven. Stortinget ga i 2025 for annen gang Regjeringen beskjed om å følge opp vedtaket. I 2026 foreslår KUD igjen å oppheve anmodningsvedtaket og skriver at «ASK anses ikke av norske fagmyndigheter som et selvstendig språk», uten å vise til hvilken fagmyndighet som sier dette. Både i 2025 og i 2026 viste KUD til at ASK ikke eksplisitt er nevnt i CRPD som begrunnelse i forslaget om opphevelse av anmodningsvedtaket. Det er ikke mange fagmyndigheter som har faglig kunnskap om ASK i Norge. Statped, avdeling ASK er et direktorat med kunnskap om ASK. De er ikke kontaktet. Isaac Norge har tidligere og i juni-26 gitt KUD kontaktinformasjon til norske fagmiljøer som forsker på ASK, uten at disse er blitt kontaktet. KUD har fått tilsendt oppdatert forskning om ASK og språk og viser ikke til dette i Statsbudsjettet. Forskerne førsteamanuensis J. Østvik, Institutt for psykisk helse NTNU, professor K. Stadskleiv, Institutt for spesialpedagogikk UiO og professor emeritus Sv. Tetzchner, Psykologisk institutt UiO sendte 9/9-26 brev til KUD med kopi til komitemedlemmene. Der viser de til at forhandlingshistorikken (travaux préparatoires) i CRPD viser at den bredere formuleringen «non-spoken languages» ble innført nettopp for å favne språkformer utover de to kategoriene tale og tegnspråk (United Nations Ad Hoc Committee, 2006). Artikkel 2s definisjon av «language» må leses i sammenheng med konvensjonens definisjon av «communication» og artikkel 21, der ASK eksplisitt nevnes som en form for kommunikasjon nasjonene skal legge til rette for, noe som gir grunnlag for å tolke at ASK-systemer med lingvistiske kvaliteter inngår i gruppen «non spoken languages». ASK er en samlebetegnelse som omfatter både språklige og ikke-språklige kommunikasjonsformer og det er den språklige delen av ASK, ikke-talt språk som Isaac Norge ber om blir omfattet av Språkloven. Språk kan bl.a. ses på som et system av konvensjonelle tegn og kombinasjonsmønstre som gjør det mulig å uttrykke og forstå mening og danne nye ytringer. Tale, skrift, manuelle tegn og grafiske symboler er ulike uttrykksformer. J.Østvik, K.Stadskleiv og Sv.Tetzchner skriver at grafiske tegn og håndtegn begge er eksempler på symboler. En bred definisjon av ‘symbol’ er at det representerer noe annet enn seg selv (Vanderheiden & Yoder, 1986; Sebeok, 2001). Sebeok understreker at symboler ikke er begrenset til talespråk eller skrift. Grafiske tegn og håndtegn (som brukes i Norsk med tegnstøtte og tegn-til-tale) har samme grunnleggende egenskaper som talespråket: 1) Konvensjonalitet; Betydningen av et grafisk tegn eller håndtegn kan ikke avleses direkte fra formen, men må læres og deles av kommunikasjonspartnerne. 2) Vilkårlighet; Formen har ikke en nødvendig eller naturlig sammenheng med det den viser til.  3) Løsrivelse fra her og nå; Symboler gjør det mulig å omtale noe som ikke er fysisk til stede – et objekt, en person, en følelse, en fremtidig hendelse osv. Dette gir grunnlag for å forstå grafisk tegn og håndtegn som språk. Språklig ASK fyller språklige funksjoner. I midten av det 20.århundre reviderte lingvister en liste over egenskaper ved alle språk. Overføring av lydbølger var et av kriteriene. Dette utelukket tegnspråk som språk. Listen ble revidert og overføring av lydbølger inngår ikke lenger i definisjonen av språk. I 2006 sa Kunnskapsdep i St.M 16 «.og ingen stod igjen» at «språkutvikling er noe av det mest betydningsfulle i et barns liv, og er avgjørende for barnets videre utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt». Derfor er det så viktig at barn, unge og voksne ASK-språklige og bruker ikke-talt språk, får de språklige rettighetene som alle andre i Norge har. Grunnlova §100 sjette ledd: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.» Det vil seie at staten aktivt skal medverke til at det faktisk blir mogleg for individ og grupper å ytre seg. Lov om språk Prop. 108 L (2019–2020): «Retten til språk, også minoritetsspråk, er eit grunnvilkår i demokratiet. Innbyggjarane i Noreg skal ha tilgang til språk. Språkleg fridom inneber at enkeltmenneske får høve til å uttrykkje seg på førstespråket sitt og på fellesspråket norsk». I begynnelsen vil barn som ikke kan snakke eller bruke tegnspråk, være helt avhengig av ikke-talt språk, ASK. Gjennom en atypisk språkutvikling, vil mange ASK-språklige etterhvert kunne forstå fellesspråket, norsk, men må være ASK-språklige når de uttrykker seg. De er to-språklige. I NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter kom utvalget med en tydelig anbefaling om at ASK må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk. Departementet ser bort i fra NOUens anbefaling! I 2025 skrev tidligere leder av Språkrådet Sylfest Lomheim, i høringsbrev at «Mitt vesentlege poeng er at Språkrådet ved (sin fråsegn) har definert dei rundt ti tusen menneskja i vårt land som ikkje kan gjere seg bruk av verken talespråk eller teiknspråk, som språklause og utan rettar. Dei er ikkje utan språk; dei har språket inni seg, og samfunnet bør vera slik at dei best mulig kan delta i kommunikasjon med andre. Eg meiner det blir feil og djupt urettferdig om ASK fell utanfor det som Stortinget har eit språkleg ansvar for». I 2009 sa et enstemmig Stortingsvedtak 349 av 27.05.09 at”Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i Opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres like rettigheter i lovverket." I 2012 fikk ASK-språklige barn og unge rett til å bruke ASK, men ikke rett til opplæring i og på ASK. Tegnspråklige barn har rett til opplæring i og på tegnspråk. Altså ikke like rettigheter som Stortinget enstemmig ba om i 2009. Departementet viser til ASK i eksisterende lovverk. Foreldre og fagfolk har i flere år formidlet at ASK-språklige barn og unge ikke får språklig opplæring, at foreldre mangler rettigheter til ASK-språklig foreldreopplæring og at det er store mangler i ASK-kompetanse rundt barna.  Nå foreligger det en rapport bestilt av Udir som sier at barnehager bryter regelverket knyttet til ASK i betydelig omfang. Styrere og eiere rapporterer om brudd på kravene om å ivareta barn med behov for ASK. (Deloitte rapport etterlevelse av barnehageloven) Rapporten identifiserer flere strukturelle barrierer: *Kapasitetsmangel – for få ansatte til å følge opp ASK. *Kompetansemangel – både hos styrere, eiere og ansatte. *Skjønnspreget regelverk – uklare krav gir ulik praksis. *Manglende internkontroll – ASK blir ikke integrert i kvalitetsarbeidet. ISAAC Norge kjenner til at det samme gjelder skole og i større grad for voksne ASK-språklige.  ISAAC Norge ber om at komiteen går imot regjeringens innstilling om å oppheve vedtak nr.788 og krever at regjeringen igjen ser på kriteriene for språk og på hvordan retten til ASK, ikke-talt språk kan innlemmes i språkloven. Vi ber også om en forpliktende plan for innføringen av en offentlig tilgjengelig nasjonal symbolbank.
Norges Handikapforbund · 14. oktober 2026Funksjonshindredes menneskerettigheter - innspill fra Norges Handikapforbund
Norges Handikapforbund er en uavhengig menneskerettighetsorganisasjon av og for funksjonshindrede. Vi arbeider for full likestilling og deltakelse i samfunnet, og mot de barrierene som hindrer mennesker i å leve frie og selvbestemte liv. Her er våre innspill til familie- og kulturkomiteens videre arbeid med budsjettet for 2027.   Kapittel 339 Pengespill lotterier og stiftelser Det er rimelig og fornuftig at det finnes klare grenser for pengespill i Norge. Fra september i fjor valgte regjeringen å innføre en vesentlig lavere grense for bingo, og dermed en ulikebehandling av forskjellige pengespill. I tillegg ser vi at regjeringen nå åpner for online-poker i offentlig regi.   Viktige deler av den lokale frivilligheten i Norge har hatt hoveddelen av sine frie inntekter fra nettopp bingoene.   For oss i Norges Handikapforbund rammer dette bortfallet spesielt våre lokalforeninger som driver likepersonarbeid for mennesker som har fått en ryggmargsskade eller for familier som har fått et funksjonshemmet barn.   Dette er arbeid som holder hverdager sammen, og som gir mennesker mulighet til å møte andre i samme livssituasjon. Det finnes svært lite alternativ finansiering av dette viktige arbeidet i dag.  Stortinget bør fatte følgende vedtak:   Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å kompensere tapene til organisasjonene som følge av omleggingen av Bingo, samt vurdere om dette bør gjøres med Norsk Tippings nye inntekter fra poker eller andre gjennom andre støtteordninger.  Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda Norges Handikapforbund mener at den lange behandlingstiden i Diskrimineringsnemnda er uholdbar. Regjeringen opplyser at gjennomsnittstiden på saksbehandling er 13 måneder, men dette inkluderer også de som avvises raskt og saker som trekkes. Det er nesten to års behandlingstid for saker som fullføres helt ut. Dette fører til at diskriminerte gir opp, klager blir aldri levert.   Det er bra at Regjeringen ønsker å styrke Diskrimineringsnemnda, men det er ingen grunn til å tro at bevilgningsøkningen vil medføre en saksbehandlingstid som gjør nemnda til et aktivt og funksjonelt verktøy mot diskriminering.   Stortinget bør fatte følgende vedtak:   Stortinget ber regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett for 2027, komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgninger for å sikre at normal total saksbehandlingstid i Diskrimineringsnemnda ikke overstiger fire måneder.   Kap. 352 Post 70 Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse Et vesentlig prinsipp i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) er å sikre representasjon og medbestemmelse. Funksjonshindredes organisasjoner er i en særstilling for å sørge for dette.   Våre organisasjoner har høyere kostnader til drift enn andre frivillige organisasjoner, både for utgifter til assistenter og fordi våre arrangementer trenger å være i universelt utformede lokaler, som igjen betyr at vi må bruke hotell eller dyrere konferanselokaler.   Implementeringen av CRPD i menneskerettsloven må følges av en styrking av funksjonshindres organisasjoner og representasjon.   Det er avgjørende med bred økonomisk støtte til funksjonshemmedes organisasjoner. Vi i Norges Handikapforbund er en av mange aktører som gir viktig likepersonarbeid, interessepolitisk arbeid og nødvendig aktivitets og medlemstilbud over hele landet.   Bevilgningene står ikke i forhold til behovet, særlig når vi ser inntektssvekkelsen som følge av bingo-kutt og tidligere innstramminger i inntektskilder for organisasjonene. Myndighetene må bidra betydelig for å sikre at organisasjonene kan bidra til reell likestilling og deltakelse for funksjonshindrede.   Kap. 315 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Regjeringen foreslår store kutt i bevilgningen til studieforbundene. Disse kuttene er ikke begrunnet og får alvorlige følger for tilbudet av kurs og muligheten for tilrettelegging. Dette vil ramme funksjonshindrede. Sett i sammenheng med kutt og manglende finansiering av organisasjonenes egen virksomhet, går dette direkte utover funksjonshindredes muligheter.   Handikapforbundet ber Stortinget avvise de foreslåtte kuttene, samt justere bevilgningen i tråd med prisveksten.   Kontaktpersoner i Norges Handikapforbund  Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, [email protected]  og generalsekretær Bjarne Kristoffersen, [email protected]
Blå Kors · 14. oktober 2026Blå Kors
Blå Kors jobber med forebygging og lavterskeltiltak spesielt rettet mot barn og unge, og vi har senter for foreldre og barn, barnevernsinstitusjon, videregående skoler, rusbehandling, oppfølging etter behandling og arbeids- og inkluderingstiltak. Blå Kors har som ideell organisasjon i 120 år gjort en viktig innsats for å hjelpe mennesker som er direkte eller indirekte rammet av alkohol- og rusproblemer, avhengighet og utenforskap. Vi må inkludere barn og unge (Kap 846, Post 72)  Blå Kors understreker at forebyggende arbeid og tidlig innsats for barn og unge, krever tiltak rettet mot hele familien, veiledning til voksne i foreldrerollen og inkludering av både barn og foresatte samlet og hver for seg. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår å øke tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med 10 millioner kroner og fortsatt støtter lavterskeltilbudet Blå Kors barnas stasjon. Etter flere år uten styrking har mange tiltak ikke hatt mulighet til å kompensere for pris- og lønnsvekst. Blå Kors mener de nye midlene må kunne brukes både til å etablere nye tilbud og til å styrke eksisterende tiltak med dokumenterte resultater. Det bør være behov og effekt som styrer prioriteringene, ikke en ensidig vektlegging av nye satsinger. Blå Kors barnas stasjon er et tilbud til familier med barn i alderen 0–13/16 år i sårbare livssituasjoner, med faglig definerte sårbarhetsfaktorer. En fjerdedel av barna kommer fra hjem der flere språk snakkes, eller hvor norsk ikke brukes i det hele tatt. Dette tilbudet er unikt i Norge, og forebygger utenforskap, psykisk uhelse og kriminalitet ved å gi barn og familier tilgang til fellesskap, aktiviteter og sosiale nettverk. I tillegg mottar Blå Kors ferier støtte fra tilskuddsordningen inkludering av barn og unge, som muliggjør deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter. Blå Kors ferier er et gratis, rusfritt ferietilbud for familier som har rusavhengighet, psykiske utfordringer, eller lavinntekt tett på livet. Tilbudet gjelder for familier med barn i alderen 0-18 år fra hele landet. Blå Kors arrangerer turer i alle skolens ferier og også i enkelte dager og helger. Senter for foreldre og barn – ny anskaffelse (Kap. 855) Senter for foreldre og barn er et barnevernstiltak for familier med barn i alderen 0-6 år der det er alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon. Blå Kors har i over 30 år drevet senter for foreldre og barn, Blå Kors familiesenter Aglo. Plasser på senteret benyttes av kommunene gjennom enkeltkjøp, og gjennom avtale med Bufdir. I januar 2026 valgte Bufdir ikke å forlenge avtalen med Blå Kors Familiesenter Aglo, med henvisning til tilstrekkelig statlig kapasitet og en prioritering av barn i alderen 0–3 år. Eldre barn betraktes være kommunens ansvar. Bufdir ønsker å dreie tilbudet fra døgntilbud til hjemmebaserte og polikliniske tiltak. Samtidig har Bufdir lagt til grunn at sentrene primært skal tilby utredning, mens veiledning og øvrige hjelpetiltak er kommunenes ansvar. Blå Kors mener følgende: 1. Sentre for foreldre og barn må dekke høyere alder en 0-3 år, særlig i familier med flere barn. Nåværende situasjon betyr at eldre barn som opplever omsorgssvikt i en familie med barn i alderen 0-3 år, i utgangspunktet ikke vil omfattes av tilbudet.  2. Sentre for foreldre og barn også må kunne tilby hjelpetiltak og veiledning. Når familier bor på senteret under utredningen, er det ressurseffektivt å samtidig bruke ansattes kompetanse og styrke foreldrenes omsorgskompetanse gjennom veiledning. 3. Hjemmebaserte og polikliniske tiltak er ikke alltid til barnets beste. For sped- og småbarn med alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen kan døgntilbud være avgjørende, særlig fordi sentrene også kan gi oppfølging i helger, ferier og høytider.  4. Vi opplever at de aller fleste kommuner hverken har kompetanse eller ressurser til å veilede familiene tett nok, samtidig som Bufetat ikke er forpliktet til å skaffe plass ved sentre for foreldre og barn. Kommunene er avhengige av disse tiltakene, men manglende bistandsplikt kan føre til at små barn ikke får nødvendig hjelp tidlig nok. Blå Kors mener at barn eldre enn tre år også må prioriteres, og at veiledning må inngå i tilbud på senter. Det må settes av midler i statsbudsjettet for 2027 til nye anskaffelser og avtaler med sentre for foreldre og barn. Viktige chatte-tjenester (Kap. 846, Post 71) Det er gledelig at regjeringen foreslår en økt bevilgning på 8,5 millioner kroner og fortsatt støtter lavterskeltilbud som Blå Kors’ SnakkOmPsyken. SnakkOmPsyken.no mottar om lag 4 000 henvendelser i året om alt fra vanskelige tanker, kjærlighetssorg og utenforskap til selvmordstanker. Slike tilbud er avgjørende for at barn og unge skal få hjelp og støtte når de trenger det som mest. Rusbehandling for barn og unge i barnevernet (Kap. 854, Helse- og omsorgsdep. Kap. 732) Blå Kors støtter regjeringens forslag om å legge rusbehandlingen for barn i barnevernet til spesialisthelsetjenesten, i tråd med våre innspill. Vi ser frem til det videre arbeidet og mener at ideelle aktører med erfaring fra både barnevern og rusbehandling må inkluderes i utviklingen av det nye tilbudet.
Sálas - Samisk forlegger- og avisforening · 14. oktober 2026KAP. 335 ME­DIE­STØT­TE - SAMISK MEDIESTØTTE
KONKLUSJON: Stats­bud­sjett­et 2027: Til­skudd­et til sam­iske avi­ser økes med minst 12 mil­li­o­ner kr for å opp­fyl­le Sann­hets- og for­son­ings­kom­mi­sjon­ens for­slag om å ut­vik­le me­die­til­bu­det til ur­folk og na­sjo­na­le mi­no­ri­te­ter, dek­ke inn et­ter­slep si­den 2022, in­klu­dert lov­stri­dig inn­drag­ning av dis­tri­bu­sjons­til­skudd til avis­ene i Finn­mark, og opp­fyl­le for­plik­tel­se­ne i Hur­dals­platt­form­en om styr­king av de frie re­dak­tør­sty­re me­di­e­nes kår, kraft­tak for sam­isk språk og na­sjo­nalt sam­isk kul­tur­løft.  Fi­re­årig sty­rings­sig­nal: Me­die­støt­ten til sam­iske dags­avis­er trap­pes vid­ere opp til sam­me nivå som stat­lig sam­isk kring­kas­ting/NRK Sáp­mi (ca 100 mil­li­o­ner kr) in­nen 2030.  Me­die­støt­te­for­skrift: Sá­las kre­ver kon­sul­ta­sjo­ner med Stor­ting­et om følg­en­de:      1.    Språk­til­skudd til sak­er på sam­iske språk i or­di­næ­re ikke-sam­iske avi­ser ut­går av støt­te­ord­nin­ga for sam­iske me­di­er, i tråd med pres­se­fag­li­ge krav fra re­dak­tør­for­en­in­ga, jour­na­list­laget med fle­re.      2.    Ret­tig­hets­ba­sert pro­duk­sjons­til­skudd (fore­slått ny § 10B) – over­slags­be­vilg­ning.      3.    Reg­ler for ut­byt­te og av­kort­ing (§ 8, 4. ledd, og § 13, 2. ledd).     4.    Ikraft­tre­del­se – hen­syn­ta­ken til ut­red­nings­in­struks­en (§ 23 – fore­slått nytt 2. ledd).   Post 75 – Til­skudd til sam­iske avi­ser gjen­opp­ret­tes som egen post på kap. 335.  Av­set­nin­ga til sam­iske me­di­er er fore­slått økt med 1,7 mil­li­on kr (3,7 %) til 47,67 mil­li­o­ner kr, som ikke dek­ker for­ven­ta lønns­stig­ning (4 %) og prisstigning (2,7%).  Kul­tur­de­par­te­men­tet har ved­tatt ny støt­te­for­skrift som gir inn­til 8 % av den­ne av­set­nin­ga til sam­isk tekst i or­di­næ­re nor­ske avi­ser, en øk­ning på 4 % fra tid­lig­ere. Alt­så at peng­er tas fra sam­iske dags­avis­er og gis til ikke-sam­iske avi­ser.  4 % av fore­slått be­vilg­ning for 2027 ut­gjør 1,9 mil­li­on kr, det vil si mer enn øk­nin­ga.  Po­li­tisk led­el­se i Kul­tur­de­par­te­men­tet nek­ta Sá­las re­el­le kon­sul­ta­sjo­ner om blant an­net det­te, på tross av at stat­ens kon­sul­ta­sjons­plikt og ur­folks kon­sul­ta­sjons­rett er ned­felt i fol­ke­rett­en og norsk lov (sa­me­lov­en ka­pit­tel 4).  Vi kre­ver kon­sul­ta­sjo­ner med Stor­ting­et om de punk­ter i den nye for­skrift­en stats­råd­en nek­ta å kon­sul­te­re med oss, her­un­der at fi­nan­si­er­ing av sam­isk språk i ikke-sam­iske avi­ser flyt­tes ut av til­skudds­ord­ning­en for sam­iske avi­ser (ut­gjør 8 %), slik re­dak­tør­for­en­in­ga, jour­na­list­laget med fle­re har krevd.  Det frem­lag­te stats­bud­sjett­et med­fø­rer klar re­al­ned­gang for sam­iske avi­ser. Det­te kom­mer på topp­en av ef­fek­ten av at den lov­fes­ta dis­tri­bu­sjons­støt­ten til avis­ene i Finn­mark retts­stri­dig ble inn­dratt fra 2023, hvor­av de sam­iske avi­se­nes an­del år­lig ut­gjor­de om lag 1 mil­li­on kr.  Post 71 Me­die­støtte fore­slås økt med til sam­men 59,5 mil­li­o­ner (11,3 %), mens de sam­iske avis­ene av­spi­ses med kun 1/3 av det­te. Det­te er en ne­ga­tiv dis­kri­mi­ner­ing som svek­ker sam­iske mot­stem­mer i ­sam­funn­sdebatten.  Sann­hets- og for­son­ings­kom­mi­sjon­en har i sin rapport (pi­lar 3) på­pekt be­hov­et for å styr­ke og ut­vik­le me­die­til­bu­det for ur­folk og na­sjo­na­le mi­no­ri­te­ter. Stor­ting­et har på­lagt re­gjer­inga å føl­ge opp det­te, mens de­par­te­ment­et ved­tok en for­skrift som åp­ner for re­du­sert støt­te til sam­iske aviser.  De­par­te­ment­et di­rek­te feil­in­for­mer­te Stor­ting­et i 2026-bud­sjett­et (side 22) ved å på­stå at de nå gjen­nom­før­te for­skrifts­end­rin­ger er i tråd med Stor­ting­ets på­legg om å ut­vik­le me­die­til­bu­det til ur­folk og na­sjo­na­le mi­no­ri­te­ter.  Vi spur­te i fjor – og hå­per omsider på svar i år: Med slike ne­ga­ti­ve hold­nin­ger – hvor ver­ken sann­het, gjeld­en­de lov­reg­ler el­ler stor­tings­ved­tak re­spek­te­res – blir det in­gen sann­hets- og for­son­ings­pro­sess. Kan Stor­ting­et god­ta det­te? Rapp­ort­en «Sam­iske tall for­tel­ler 17» (side 68) på­pe­ker at sam­iske og kvæn­ske me­di­er spil­ler en sær­lig vik­tig rol­le i for­mid­lin­gen av sak­er med sam­isk el­ler kvænsk re­le­vans, og til­rår at dis­se me­di­e­ne sik­res en vid­ere ut­vik­ling.  De siste fem år har vært ka­ta­stro­fal for sam­isk avis­øko­no­mi, in­klu­dert retts­stri­dig inn­drag­ning av dis­tri­bu­sjons­til­skudd­et. Sam­ti­dig var sty­rings­sig­na­le­ne både fra Stor­ting­et og fra Hur­dals­er­klær­inga i 2021 svært po­si­ti­ve, med for­plikt­en­de lov­na­der om styr­king av de frie re­dak­tør­styr­te me­di­e­nes kår, kraft­tak for sam­isk språk og na­sjo­nalt sam­isk kul­tur­løft.  Vi opp­ford­rer Stor­ting­et til å ret­te opp si­tua­sjo­nen og gi sam­iske dags­avis­er et re­elt løft som både dek­ker inn et­ter­slep og ut­vik­ler det sam­iske me­die­til­bu­det i tråd med Stor­ting­ets på­legg og Sann­hets- og for­son­ings­kom­mi­sjon­ens for­slag, som ble tor­pe­dert blant an­net ved lov­brudd.  Vi ber om at Stor­ting­et øker støt­ten til sam­iske avi­ser med minst 12 mil­li­o­ner kr i 2027. Det må være pro­por­sjo­na­li­tet mel­lom fi­nan­si­er­ing av NRK Sáp­mi og sam­isk dags­pres­se. Vi fore­slår følg­en­de til­legg til fi­re­årig sty­rings­sig­nal: Me­die­støt­ten til sam­iske dags­avis­er trap­pes vid­ere opp til sam­me nivå som stat­lig sam­isk kring­kas­ting/NRK Sáp­mi (ca 100 mil­li­o­ner kr) in­nen 2030.  Slut­te­lig bes om at gam­mel post 75 Til­skudd til sam­iske avi­ser gjen­opp­ret­tes fra 2027, slik ko­mi­te­fler­tall­et tid­lig­ere har ut­talt i Innst. 137 L (2020-21), men som de­par­te­ment­et hittil har ig­no­rert.
Den Norske Turistforening (DNT) · 14. oktober 2026DNTs innspill til Stortingsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen)
Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftslivsorganisasjon med over 330 000 medlemmer. DNT jobber for et enkelt, allsidig og naturvennlig friluftsliv. Vi drifter mer enn 600 hytter, forvalter over 23 000 km merkede stier, og organiserer hvert år rundt 20 000 turer, aktiviteter og kurs. Årlig legges det ned nesten en million dugnadstimer i DNT. Dette er våre innspill til statsbudsjettet 2027 og kapitlene som er fordelt til Familie- og kulturkomiteen.    Friluftsaktiviteter for barn og unge  Alle inkludert – også i friluftslivet!  DNT støtter målet om at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Gjennom Barnas Turlag, Turboklubb, DNT ung, friluftsskoler og andre lavterskeltilbud bidrar DNT til aktivitet, fellesskap og naturopplevelser for titusenvis av barn og unge over hele landet.  Samtidig vet vi at utenforskap og trang familieøkonomi fortsatt hindrer mange fra å delta. Friluftsliv er blant de mest tilgjengelige fritidsaktivitetene vi har, men også hos oss ser vi at kostnader til transport, deltakeravgifter og utstyr kan bli barrierer.  BFD kap. 846, post 72 – Tilskudd til inkludering av barn og unge  DNT er positive til at det fortsatt settes av midler til inkludering av barn og unge gjennom frivillige organisasjoner.  Fra 2027 flyttes kommunenes del av den tidligere ordningen til det nye Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, mens den nye post 72 forbeholdes frivillige organisasjoner.  Vi er opptatt av at denne omleggingen av ordningen ikke må svekke mulighetene for å nå barn og unge som står i fare for å falle utenfor. I dag mottar mange DNT-foreninger støtte gjennom den kommunale delen av ordningen, og opplever at samarbeidet med kommunen er viktig for å identifisere lokale behov og utvikle gode tilbud til barn og unge som står i fare for å falle utenfor. Når kommunene ikke lenger kan søke på ordningen, frykter flere at finansieringen av lokale aktivitetstilbud blir mindre forutsigbar, og at samarbeidet mellom kommune og frivillighet kan svekkes. Det er viktig at omleggingen ikke fører til færre inkluderingsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner eller reduserte muligheter for barn og unge til å delta i fritidsaktiviteter.  DNT mener samtidig at omleggingen gir en mulighet til å styrke de frivillige organisasjonenes rolle som arenaer for deltakelse og fellesskap. For å lykkes må ordningen utformes slik at den fungerer for et mangfold av aktiviteter og organisasjonsformer.  DNT ber Stortinget:  Sikre at omleggingen av tilskuddsordningen ikke svekker samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner om inkludering av barn og unge.  Følge opp konsekvensene av overføringen av midler til Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, og sikre at barn og unge ikke faller mellom kommunale og frivillige virkemidler.    BFD kap. 846, post 70 – Grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner  DNT er glad for at regjeringen foreslår å styrke grunnstøtten til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Grunnstøtten er avgjørende for å opprettholde et bredt og mangfoldig aktivitetstilbud over hele landet. Samtidig er den foreslåtte økningen langt mindre enn behovet organisasjonene har meldt inn.  For DNT bidrar grunnstøtten til å utvikle og gjennomføre aktiviteter i Barnas Turlag og DNT ung, rekruttere frivillige, drive kompetanseutvikling og bygge ned barrierer for deltakelse.  DNT ber Stortinget:  Styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med minst 36 millioner kroner. Frivillighet, deltakelse og friluftsliv Friluftslivet må ikke glemmes når Alle inkludert! Avsluttes DNT er bekymret for at handlingsplanen Alle inkludert! avsluttes uten at det legges fram nye virkemidler eller en tilsvarende satsing på deltakelse og inkludering gjennom fritidsaktiviteter. Regjeringen skriver at målene skal følges opp gjennom øvrige planer og prioriteringer, men foreslår ingen særskilte tiltak rettet mot friluftslivet.  Friluftslivet er Norges største fritidsaktivitet og en viktig arena for deltakelse, folkehelse og inkludering. Gjennom Barnas Turlag, DNT ung, friluftsskoler, ferieaktiviteter og lavterskel møteplasser bidrar DNT til at barn og unge får tilgang til fellesskap, mestring og naturopplevelser. Samtidig finnes det fortsatt ingen nasjonal tilskuddsordning som støtter inkluderingsarbeid i friluftslivsorganisasjonene på samme måte som for idretten.  Når regjeringen har som mål at flere barn og unge skal delta i organiserte fritidsaktiviteter, må også friluftslivet være en del av løsningen. Friluftslivsorganisasjonene når mange barn og unge som ikke nødvendigvis finner seg til rette i tradisjonelle idretts- eller kulturtilbud, og representerer et viktig supplement i arbeidet mot utenforskap.  DNT ber Stortinget:  Inkludere friluftslivsorganisasjonene i eksisterende inkluderingsordninger, eller etablere en egen ordning for inkludering i friluftslivet.  Sikre at friluftslivet inngår på lik linje med idrett og kultur i framtidige satsinger på deltakelse og inkludering.    Friluftsliv og idrett må behandles mer likeverdig  DNT registrerer at den varslede idrettsmeldingen ikke omtales i budsjettproposisjonen. Samtidig foreslås det statlig finansiering av et nytt toppidrettssenter, der en betydelig del av finansieringen skal komme fra spillemidlene til idrettsformål.  Friluftslivet er en av de viktigste arenaene for fysisk aktivitet i Norge og bidrar til både folkehelse, inkludering og naturglede. Likevel opplever vi at friluftslivet i liten grad omfattes av de samme økonomiske virkemidlene som idretten, til tross for at målene om aktivitet, inkludering og deltakelse i stor grad er de samme.  DNT mener at spillemidlene i større grad bør bidra til å realisere de brede samfunnsmålene om aktivitet og deltakelse i hele befolkningen. Skal flere barn og unge delta i fritidsaktiviteter, må det satses på aktivitetstilbud som når bredt ut, også utenfor den organiserte konkurranseidretten.  DNT ber Stortinget:  Styrke ordningen for friluftstiltak for barn og unge gjennom spillemidlene.  Sikre at framtidige satsinger på aktivitet, inkludering og folkehelse omfatter friluftslivet på lik linje med idretten.    KUD kap. 315, post 70 – Momskompensasjon  Frivilligheten er ryggraden i det norske friluftslivet. I DNT legges det ned nær én million dugnadstimer hvert år, og frivillige skaper aktivitetstilbud, møteplasser og naturopplevelser i hele landet.  DNT er derfor svært glad for at regjeringen legger opp til full momskompensasjon i 2027. Full momskompensasjon er et av de viktigste virkemidlene for å styrke frivillig sektor og frigjør ressurser som kan brukes på aktivitet og deltakelse. Regjeringen varsler samtidig at spørsmålet om regelstyring skal utredes videre, framfor å innføre en regelstyrt ordning nå.  Frivillige organisasjoner trenger forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Full momskompensasjon bør derfor sikres som en varig og regelstyrt ordning.  DNT ber Stortinget:  Sikre en regelstyrt momskompensasjonsordning som gir full kompensasjon til alle godkjente søknader.
Stiftelsen Helseutvalget · 14. oktober 2026Behov for endringer i Forskrift om tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold
I henhold til "Forskrift om tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold", § 4.1 første ledd, må organisasjoner som får støtte til drift være medlemsbaserte. Dette innebærer at LHBT+-foreninger som er organisert på annet vis ikke er tilskuddsberettiget. Ordningen som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter skal styrke aksepten, levekårene og livskvaliteten til skeive i Norge. Helseutvalget finner det svært uhensiktsmessig at Bufdirs driftstøtte slik den nå er forskriftmessig innrettet, utelukkende gis til mindre medlemsorganisasjoner bestående av de mest privilegerte LHBT+-personene i Norge. De mange skeive som strever med minoritetsstress og identitetsutfordringer, lever ofte skjult - oppsøker sjelden hjelp og det ligger langt utenfor deres komfortsone å melde seg inn i en skeiv interesseorganisasjon. En stor andel av LHBT+-minoriteten som virkelig trenger støtte og håndteringshjelp blir dermed stående utenfor denne viktige ordningen. En forskrift hvor tilskudd til drift også kan tildeles organisasjoner uten medlemmer, er et nødvendig grep for å styrke levekårene og livskvaliteten til den skeive minoritetsbefolkningen i Norge. En av hovedutfordringene i arbeidet med å styrke kjønns- og seksualitetsmangfoldet i Norge er at mange i målgruppen ikke nås godt nok av eksisterende ordninger – være seg i regi av det sivile samfunn eller det ordinære hjelpeapparatet. Det er ingen tilfeldighet at Stiftelsen Helseutvalget, en livssynsnøytral landsdekkende organisasjon uten medlemmer, står frem som den aktøren som betjener suverent flest LHBT+-personer i Norge. I 2026 vil vi være i kontakt med mer enn 10 000 mennesker og mer enn 7000 av disse vil få samtale-, veivisnings- eller behandlingshjelp.  40 prosent av våre brukere (nærmere 3000 personer) vil være utenlandsfødte. Vi er nå i den situasjonen at andelen brukere av våre tjenester øker med over 2000 mennesker hvert år. Nå er kapasiteten til våre 11 ansatte og 50 frivillige sprengt. Helseutvalget trenger driftstøtte fra ordningen til å rulle vårt sårt tiltrengte tilbud videre ut til dem som trenger det mest. Dette forutsetter en endring i Forskrift om tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold. Medlemskravet må bort. Vårt håp er at familie- og kulturkomiteen stiller seg bak dette forslaget. Om Stiftelsen Helseutvalget og arbeidet vårt Stiftelsen Helseutvalget arbeider for å styrke aksepten, levekårene og livskvaliteten til LHBT+-personer i Norge. Vi er en landsdekkende, interessepolitisk uavhengig og livssynsnøytral stiftelse som ble stiftet i 1983 som et svar på hiv-epidemien som tok livet av mange homofile og menn som har sex med menn. Nå er porteføljen bredere og arbeidet innbefatter i dag teststasjoner, samtale og psykisk helsetilbud og oppsøkende arbeid på utelivsarenaer. Stiftelsen er kunnskaps- og premissleverandør til helsetjenesten, helsemyndighetene, politikere og samarbeider med de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Vi utvikler og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, holder kurs og konferanser for det helsefaglige og politiske praksisfeltet. Våre lavterskel likepersontilbud avlaster de ordinære statlige tjenestene, sikrer bærekraften og gjør det mulig å tilby tjenester av en høyere kvalitet til en lavere kostnad. Våre brukere er ikke nødvendigvis medlemmer av LHBT+-organisasjoner eller benytter seg ikke av det offentlige hjelpeapparatet. Det handler om manglende tillit til myndighetene, redsel for å ende opp i eksempelvis NAVs eller sykehusets journal og frykt for at venner og familien skal få kjennskap til deres seksuelle legning. Noen er heterofile som har sex med personer av samme kjønn. Felles er at de ønsker diskresjon for å oppsøke hjelp. Det får de hos oss.
Danseinformasjonen · 14. oktober 2026Danseinformasjonens høringsinnspill til kulturbudsjettet 2027
Danseinformasjonen er en ideell stiftelse, som får støtte over kap. 320, post 74 - Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre. Vårt formål er å fremme og synliggjøre dansekunst, og være en informasjonskilde og et kompetansesenter for kunstarten. Gledelig med videre løft av dansen Det er gledelig at regjeringen fortsetter sitt løft av dansekunsten i budsjettforslaget for 2027. Dansen ligger lavt på tildelinger og antall institusjoner, sett opp mot andre kunstfelt, og dette løftet gjør mye for faget og feltet. Vi oppfatter det som en anerkjennelse av at dansen har vært underfinansiert over tid, og oppfordrer til at dette løftet opprettholdes og forsterkes i årene fremover.   Kulturbudsjettet 2027 – fra dansens perspektiv Som komiteen trolig vet, skapes omtrent 90% av alle danseforestillinger i Norge i det frie feltet. Norge har kun to kompanier som har ansetter dansere fast: Nasjonalballetten og Carte Blanche. Bevilgningen til et nytt kompani ved Kilden teater og konserthus er derfor ikke bare en spennende og viktig satsing for norske dansekunstnere, den er rett og slett historisk, ettersom dette ikke har skjedd siden 1989, da Carte Blanche fikk faste midler over statsbudsjettet. Danseinformasjonen følge spent med på hvordan modellen fungerer, og hvordan den kan overføres til andre, lignende institusjoner. Danseinformasjonen ser det som veldig positivt med løftet av fire regionale kompetansesentre og styrking av produsentfaglig støtte rundt produksjoner i dansefeltet hos Dansens Hus, da sterkere institusjoner med forutsigbare tjenester, også vil styrke enkeltkunstneres arbeid. Satsning på produsenter er avgjørende for å avlaste kunstnerne, skape langtlevende produksjoner og sikre kvalitet i alle ledd. Resterende regionale sentre og nasjonale organisasjoner for dans fikk en justering på mellom 2,5% og 3%. Sett i lys av at regjeringen anslår en prisvekst på 2,7% i 2027 er dette forståelig. Allikevel kan justeringen ha konsekvenser for tjenestene organisasjonene yter til feltet, da lønnsveksten i 2026 var på 4,4%. Det gjør at midler enten må omfordeles fra tjenester til lønn, eller at organisasjoner må redusere stillinger. Vi noterer oss at DAVVI er det eneste regionale senteret for dans som ikke har fått et varig løft gjennom budsjettene 2026 og 2027, og håper dette kan korrigeres i dette budsjettet eller for 2028. Det er også uheldig at fordelingsnøkkelen på 60% statlig finansiering og 40% regional finansiering for de regionale sentrene ikke har kommet inn igjen i statsbudsjettet. Da fordelingsnøkkelen ble tatt ut i forslaget til budsjett 2026, hadde det direkte konsekvenser for flere av sentrene i form av redusert tilskudd fra lokale og regionale myndigheter.     Skuespiller- og danseralliansen Stabilitet og langsiktighet vil reduseres for mange kunstnere når Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA) ikke får reversert kuttet som kom med statsbudsjettet for 2026. Dette vil både gå utover deres ansatte som jobber over hele landet, og det frie feltet gjennom de ulike kompetansetiltakene organisasjonen åpner opp for alle som ønsker å delta. SKUDA har siden oppstart vært en viktig bidragsyter for å skape et mer stabilt og forutsigbart dansefelt. De har en stabiliserende rolle som arbeidsgiver og som kompetanseleverandør i det frie feltet. Et kutt betyr direkte oppsigelser. De berørte ansatte er dermed er tilbake til den usikre hverdagen som altfor mange i vårt felt lever i hver dag, og det vil bety flere kunstnere i kampen om de samme midlene fra fond og tilskuddsordninger. I tillegg vil feltet som helhet får svekket en viktig del av sin infrastruktur. Vi håper derfor at SKUDA får en ny vurdering, og som et minimum burde kuttet fra 2026 reverseres permanent. Fond og stipend Det er positivt at arbeidsstipend økes med fem hjemler og det er foreslått en økning på rett under 4 millioner på etableringsstipend for unge kunstnere. Vi ser dessverre ingen merkbar økning til Norsk Kulturfond og Fond For Lyd og Bilde, selv om antall søknader til Norsk Kulturfond gikk opp fra 2024 til 2025. Fondene er en viktig investering i det frie feltet, og bidrar i høy grad til kontinuerlig kunstnerisk utvikling og produksjon. En styrking av fondene, bidrar til å styrke kvaliteten og kontinuiteten i tilbudet til publikum i hele landet.   Danseinformasjonens egne tiltak Danseinformasjonens søkte i år, som tidligere år, økte driftsmidler for å sikre arbeidet med Dansearkivet. Dokumentasjon om dansehistorien befinner seg i stor grad i private hjem, og er dermed spesielt sårbar og utsatt for å forsvinne. Det har ikke vært en nasjonal satsing på å hente inn denne dokumentasjonen før Danseinformasjonen startet arbeidet. Store deler av dansefeltet er derfor underdokumentert og i liten grad formidlet som en del av norsk kunsthistorie. Vi har i år avsluttet et treårig prosjekt, med midler fra Arkivverket og Norsk kulturråd, som handlet om å bygge kunnskap om arkiv hos aktive kunstnere i dag. Prosjektet hadde som mål å skape et bærekraftig dansearkiv for fremtiden og gi kunstnere verktøy til å arbeide med eget arkiv. Allikevel er det tydelig at feltet trenger noen som jobber med systematisk innhenting, veiledning i arkivarbeid og en aktiv formidling av historiene i arkivene. Denne rollen ønsker Danseinformasjonen å fortsette å ha, men vi er avhengig av friske midler slik at vi kan utbedre, sikre og utvikle den daglige driften av Dansearkivet. Per i dag er det mindre enn ett årsverk som jobber med dette i organisasjonen. I krig og konflikt ser vi at kulturarv og -historie ødelegges som en måte å bryte ned felles historie og identitet. Dansehistorien er en del av historien om Norge. Gjennom Dansearkivet tar vi vare på historien i det frie dansefeltet, og sikrer på den måten store deler av dansehistorien. Tiltaket berører dansefeltet direkte, men også samfunnet som helhet. Vi håper derfor komiteen kan se positivt på tiltaket, som et bidrag inn i bevaring og formidling av norsk historie.   Avslutningsvis Danseinformasjonen oppfordrer komiteen til å se dansefeltet som en helhet. Det er viktig å fortsette å styrke det frie feltet gjennom økning av fond og stipend, som sikrer kunstnerskap, utvikling, produksjon og visning, i tillegg til arbeidsplasser. Samtidig utgjør de nasjonale og regionale organisasjonene som jobber for dansen en viktig infrastruktur for å gjøre det mulig å bo og jobbe som kunstner i hele landet. Dette i sin tur gjør at feltet kan formidle dansekunst av høy kvalitet i hele Norge og internasjonalt, og bidra inn i små og store lokalsamfunn. Slik kan dansen fortsette å være en del av det som skaper det gode livet i landet vårt.   Med vennlig hilsen Sanna Eriksson Ryg Daglig leder Danseinformasjonen
OperaNorge · 14. oktober 2026Opera Norge: Skriftlig innspill til statsbudsjettet 2027 kap 323, post 70
Opera i hele landet krever bærekraftige rammevilkår OperaNorge er de norske operaprodusentenes nettverk. Foreningen omfatter Den Norske Opera & Ballett, region- og distriktsoperaene og andre operaaktører over hele landet og ivaretar medlemmenes felles interesser. Region- og distriktsoperaene gir publikum tilgang til opera nær der de bor, skaper oppdrag for kunstnere og teknikere og bygger samarbeid mellom profesjonelle, frivillige og unge talenter. De er en viktig del av landets kulturelle infrastruktur og følger opp Stortingets dobbeltvedtak fra 1999 om å styrke operavirksomheten i hele Norge. Dobbeltvedtaket av 15. juni 1999 – et fundament for videre opptrapping Dobbeltvedtaket fra 15. juni 1999, la grunnlaget for en nasjonal satsing på opera både gjennom byggingen av Den Norske Opera & Ballett i Oslo og gjennom utviklingen av region- og distriktsoperaene. Dette vedtaket må fortsatt ses som et forpliktende grunnlag for videre opptrapping – ikke som et avsluttet kapittel. Satsingen på regionene er et nødvendig ledd for å oppfylle intensjonen om et landsdekkende operatilbud og en reell nasjonal balanse i kulturpolitikken. Manglende kostnadsdekning svekker operatilbudet Forslag til statsbudsjett 2027 viser at ingen av OperaNorges medlemsinstitusjoner får dekket forventet lønns- og prisvekst i 2027. For de fleste av våre medlemmer har også tilskuddene i 2026 i praksis vært lavere enn pris og lønnsvekst. Nominelle økninger kan dermed innebære reelle reduksjoner i produksjon og formidling, og gjentatt underdekning svekker handlingsrommet ytterligere. Opera krever samarbeid mellom mange kunstneriske og tekniske fag. Effektivisering og omstilling kan ikke over tid kompensere for utilstrekkelige bevilgninger. Institusjoner med mange faste ansatte er særlig utsatt, og manglende lønnskompensasjon kan øke behovet for nedbemanning. Moderne kulturhus gir mange av våre medlemsinstitusjoner nye muligheter, men også økte kostnader som må følges av en styrket produksjonsøkonomi. Konsekvensene er færre forestillinger og frilansoppdrag, svakere fagmiljøer og færre utviklingsarenaer for unge talenter. Tilbud til barn og unge og utvikling av nye musikkdramatiske verk risikerer å bli redusert. Dette rammer både dagens publikum og fremtidig rekruttering. Kultur bidrar til beredskap og motstandskraft Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 (2024–2025), fremhever betydningen av sterke og uavhengige kulturinstitusjoner som kan opprettholde aktivitet under kriser og krig. Kultur kan gi mening, tilhørighet og håp og bidra til befolkningens utholdenhet. Region- og distriktsoperaene bidrar gjennom lokale møteplasser og fellesskap på tvers av generasjoner og bakgrunn. Å bevare disse miljøene handler også om å ivareta kompetanse og nettverk som ikke raskt kan gjenoppbygges når en krise oppstår. Kunstens frihet og egenverdi må ligge til grunn, samtidig som kulturens betydning for sivil motstandskraft må følges opp gjennom bærekraftige rammevilkår. OperaNorges anmodninger til komiteen Operaproduksjoner planlegges ofte flere år frem i tid. Forutsigbar finansiering er nødvendig for å inngå avtaler og oppnå besparelser gjennom samarbeid og tidlig planlegging. OperaNorge ber komiteen om å: Sikre tilskudd som dekker forventet lønns- og prisvekst i 2027. Følge opp Dobbeltvedtaket fra 1999 og sikre forutsigbare rammer for produksjon, tilbud til barn og unge, talentutvikling og nye verk. Følge opp kulturens rolle i totalberedskapen ved å ivareta institusjonenes kompetanse, møteplasser og evne til å opprettholde aktivitet i kriser. Stortingets ambisjon om opera i hele landet krever bevilgninger som sikrer aktivitet og utvikling. Levende operamiljøer gir flere tilgang til kunst og bidrar til fellesskap og motstandskraft i hele Norge.
Forfatterforbundet · 14. oktober 2026Forfatterforbundets høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027 – Prop. 1 S (2026–2027)
KI, opphavsrett og leseløft Forfatterforbundet ber om at budsjettforslaget styrkes på to områder: finansiering av bokavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, og en tydelig, øremerket satsing på leselyst og litteraturformidling, særlig for voksne. Mennesker som leser og skriver, bidrar til norsk språk, kunnskap, refleksjon og offentlig samtale - disse verdiene må utvikles videre. Det krever både at opphavere får betalt når verkene deres brukes i KI-utvikling, og at flere får tilgang til bøker og leseopplevelser som vekker interesse. 1. Finansier bokavtalen for ansvarlig KI-utvikling – Kap. 326 Språk- og bibliotekformål. Nasjonalbiblioteket og Kopinor har kommet til enighet om vilkårene for bruk av bokinnhold til trening av språkmodeller. Avtalen gir Norge en mulighet til å bli et foregangsland for KI-utvikling som kombinerer innovasjon, god språkpolitikk og respekt for opphavernes rettigheter. Det er allment kjent at de store KI-selskapene har trent sin teknologi på litterære verk ­– uten at opphaverne har fått en krone. Dette kan også ligge til grunn for grunnteknologien som benyttes i de norske modellene. Den manglende finansiering i budsjettforslaget for 2027 er derfor oppsiktsvekkende. Samtidig setter den avtalen i fare. Regjeringen har allerede vist at avtalebasert betaling er mulig. I 2026 ble det bevilget 45 millioner kroner til avisavtalen. Bokavtalen må også få konkret budsjettmessig oppfølging. Forfattere og andre skapere risikerer en dobbel skvis: Verkene deres kan brukes til å utvikle kommersielle KI-tjenester, samtidig som tjenestene kan konkurrere om framtidige oppdrag og presse betalingsvilkårene ned. En offentlig KI-satsing bør motvirke en slik verdioverføring og etablere en modell der tillatelser, avtaler og rimelig betaling er en del av infrastrukturen. Dette kan også legge til rette for nye inntektsstrømmer fra kommersiell bruk av norsk innhold. Betaling for bruk av verk er en forutsetning for ansvarlig og bærekraftig KI-utvikling. Den bidrar til at mennesker fortsatt kan skrive og utvikle det språket og innholdet teknologien bygger på. Forfatterforbundet ber komiteen: Sikre forutsigbar finansiering av bokavtalen fra 2027 gjennom en identifiserbar bevilgning under kap. 326, med plassering på den posten som er riktig for avtalens formål. 2. Gi leseløftet tydelig finansiering Budsjetthenvisning: Bevilgningene til litteraturformidling, leselyst og bibliotekutvikling, herunder kap. 326 Språk- og bibliotekformål. Budsjettproposisjonen omtaler avsetninger til litteraturformidling og leselyst, og Nasjonalbibliotekets arbeid med formidling og bibliotekutvikling. Forfatterforbundet anerkjenner disse tiltakene, men etterlyser en tydelig styrking som svarer til regjeringens ambisjoner om et nasjonalt leseløft. Regjeringen har varslet at lesesatsingen også skal omfatte voksne. Denne ambisjonen må følges av finansiering av konkrete tiltak, ikke bare videreføring av eksisterende ordninger. Forskning viser at oppslukende lesing for fornøyelsens skyld, både øker leseferdigheter betraktelig, og gir helsefordeler som å motvirke demens og ensomhetsfølelse. Et leseløft må være en langsiktig investering i befolkningens mulighet til å delta i det norske språk- og tankefellesskapet, ikke bare en avgrenset innsats for dem som allerede har interesse for lesing. For voksne handler det om å forstå informasjon, tilegne seg kunnskap og delta i arbeidsliv og offentlighet. Satsingen bør derfor omfatte lettlest og engasjerende litteratur av god kvalitet, kombinert med oppsøkende formidling utenfor de etablerte litteraturarenaene. Hvis ikke barn ser voksne lese, og vi bygger en lesekultur for voksne, faller også barna fra lesingen på et tidspunkt i livet. Leseløft i arbeidslivet Tiltaket Leseløft i arbeidslivet gjør litteratur tilgjengelig der voksne allerede befinner seg, gjennom blant annet lesesirkler, forfatterbesøk og samtaler om bøker. Initiativet bygger på samarbeid mellom arbeidslivets parter og litteraturfeltet. Stiftelsen LESE, som er sekretariat for dette initiativet, har påpekt at budsjettforslaget ikke gir organisasjonen en reell styrking. Det viser behovet for en faktisk opptrapping av lesesatsingen. Forfatterforbundet ber komiteen: Sikre en tydelig, øremerket og flerårig satsing på leselyst og litteraturformidling for voksne, utover ordinær videreføring av eksisterende bevilgninger. Sikre at Leseløft i arbeidslivet kan videreutvikles gjennom samarbeid mellom arbeidslivets parter, bibliotek og litteraturorganisasjoner. Prioritere produksjon og formidling av lettlest og engasjerende litteratur for voksne som leser lite eller har svake leseferdigheter, og sikre profesjonell betaling til dem som gjennomfører tiltakene. Komiteen bes synliggjøre hvilke budsjettposter og bevilgninger som skal finansiere opptrappingen, slik at gjennomføringen kan etterprøves. KI-satsingen trenger norske tekster og respekt for rettighetene til dem som har skapt dem. Leseløftet trenger bøker, formidlere og møteplasser som når flere. Forfatterforbundet ber komiteen følge opp begge ambisjonene med finansiering. Det er en investering i norsk språk, kunnskap og framtidig verdiskaping – og i at mennesker fortsatt skal kunne skape, lese og leve av litteratur. Med vennlig hilsen Forfatterforbundet v/ leder, Vibeke Koehler
De Unges Orkesterforbund (UNOF) · 14. oktober 2026Kompetanse og Orkester for Alle
De Unges Orkesterforbund (UNOF) er en frivillig demokratisk organisasjon for barn og unge i hele landet som spiller i strykeorkester, symfoniorkester og andre tilsvarende orkestre. Hver uke opplever 6100 barn og unge mellom 4 og 26 år mestring, samarbeid, sosial tilhørighet, skaperglede og kreativitet på orkesterøvelsene til våre medlemsorkestre. Vi har 180 orkestre fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør, og disse utgjør De Unges Orkesterforbund. UNOF er en organisasjon i vekst med stor variasjon i medlemsmassen og det musikalske, og vi jobber for å skape og styrke det frivillige orkestermiljøet for barn og ungdommer slik at de skal kunne oppleve, utøve og la seg inspirere av levende orkestermusikk. Kap. 315 Frivillighetsformål - post 73 støtte til studieforbund m.m. Det er foreslått et kutt i midler til studieforbundene, både fra Kultur- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er lett å tenke at dette går til voksne som tar noe videreutdanning, men da glemmer man at dette også går til unge (over 14 år) sin faglige utvikling. Frivillige organisasjoner slik som UNOF trenger kompetanse, og i vår tid er dette mer viktig enn noensinne. NOUen om "Musikklandet" slår fast at økt musikkfaglig kompetanse bidrar til betydelig bedring også på mange andre samfunnsområder, og det er vi helt enig i. Studiemidlene bidrar til et kompetanseløft for våre medlemmer, spesielt for tenåringer som videreutvikler seg og bidrar generelt i samfunnet, og studemidlene er viktige midler i forbindelse med de store sosiale og musikkfaglige satsningene slik som sommermusikkskoler, nasjonalt ungdomssymfoniorkester, dirigentutvikling, ungdomslederkurs og ungdomsledelse av egen aktivitet. UNOF ber om at det foreslåtte kuttet endres, slik at posten settes til 210 mill kr for 2027. Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak - post 72 Tilskot til å inkludere barn og unge Det er foreslått å dele tilskuddsordningen som inntil nå har vært for å hjelpe kommuner og frivillige organisasjoner med å gjøre en innsats for å få alle med i aktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. UNOF støtter delingen i en post for kommunene, og en post for frivillige organisasjoner. Vi er glade for at det er opprettet en egen post for frivillige slik at vi kan bidra til å få alle barn til å delta i mestring og samfunnsdeltakelse. UNOF mener at de frivillige organisasjonene har en annen innfallsvinkel til hvordan få alle med, og at dette er til nytte for både samfunnet og de det gjelder. Det er derfor skuffende at man fortsatt krever at det for frivillige organisasjoner skal være en kobling til og godkjenning fra kommunene for å kunne får støtte. Som organisasjon har vi i flere år arbeidet med "Orkester for Alle", som er en ordning med økonomisk hjelp til de ca. 10% av deltakerne som ikke har økonomi til å delta på de nasjonale sommermusikkskolene, der det kommer deltakere fra hele landet. Dette tallet samsvarer med det Statistisk Sentralbyrå har for "barn som lever i familier med vedvarende lav økonomi". Orkester for Alle har vært en stor suksess fra første dag, og er i avgjørende for å sikre at alle barn og unge kan delta på lik linje. Kravet om kobling til kommuner er imidlertid helt urimelig når det er deltakere fra hele landet på sommermusikkskolene. UNOF tenker helt annerledes og har andre løsninger enn det BUFDIR og kommunene har knyttet til dette, og finner derfor løsninger som kun frivillige organisasjoner har. UNOF ber om at følgende setning fjernes fra kravet i den nye ordningen for frivillige organisasjoner: "For fleire av akti­vitetstypane er det eit krav at søknaden er knytt til ein kommune (eller bydel i Oslo kommune) som har stadfesta deltaking og oppfyller vilkåra for del­taking i ordninga."
Kunstsentrene i Norge (KiN) · 14. oktober 2026KiNs Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen Statsbudsjettet 2027
KiNs Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Kap. 320 post 74 og 75 samt kap. 337 post 71                                                                                                                                           Oslo, 14. oktober 2026 Kunstsentrene i Norge (KiN) er landsforeningen for landets 15 regionale kunstsentre. Kunstsentrene er visningssteder og regionale kompetansesentre for profesjonell billedkunst og kunsthåndverk. De produserer og formidler utstillinger, skaper oppdrag og arbeidsmuligheter for kunstnere og arbeider med Den kulturelle skolesekken og kunst i offentlige rom (KiOR). Til sammen utgjør de en betydelig nasjonal infrastruktur for visuell kunst. Som kompetansesenter er de til kunstfaglig tjeneste for kommuner, fylker og private aktører. I 2026 er to av senterne; Trøndelag senter for samtidskunst og Hordaland kunstsenter, 50 år. De femten regionale kunstsentrene er bygget opp gjennom fem tiår. Deres nasjonale betydning er anerkjent i Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår, der de  regionale kunstsentrene omtales som viktige for produksjon, visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk og som kompetansesentre for kommuner og fylkeskommuner. Denne infrastrukturen er i dag alvorlig underfinansiert. KiN registrerer et økende gap mellom kunstsentrenes inntekter, i hovedsak kommunale og fylkeskommunale driftstilskudd, og oppgavene institusjonene forventes å ivareta. Flere år med stramme driftsrammer, økte kostnader og kommunale og fylkeskommunale kutt på kulturområdet har svekket kunstsentrenes handlingsrom og skapt svært krevende arbeidsforhold.  De regionale kunstsentrenes driftsøkonomi må sikres 13 av KiNs 15 medlemsinstitusjoner står uten direkte statlig driftsfinansiering.  Kunstsentrene finansieres i hovedsak regionalt og lokalt, samtidig som de samlet ivaretar en landsdekkende infrastruktur. De er bindeledd mellom kunstnere, publikum, kommuner, fylkeskommuner, skoler og andre samfunnsaktører.  Dagens finansieringsmodell gjør denne infrastrukturen særlig utsatt for skiftende kommunale og fylkeskommunale prioriteringer. Når grunnbemanningen og driftsbudsjettene blir for små, svekkes ikke bare institusjonenes egen aktivitet. Det reduserer også muligheten til å hente inn prosjektmidler, oppdrag og annen ekstern finansiering. Dette er dokumentert i Menon Economics' eksterne analyse av kunstsentrenes regionale og nasjonale rolle og politiske økonomi (2024). Analysen viser hvordan utilstrekkelige basisressurser reduserer sentrenes evne til å aktivere andre økonomiske og faglige ressurser.  KiN ber om at de regionale kunstsentrene sikres et statlig grunntilskudd som supplement til kommunal og fylkeskommunal finansiering.  Staten må ta et tydeligere medansvar for å sikre kunstsentrene som en landsdekkende, desentralisert infrastruktur for profesjonell visuell kunst. Konsekvensene hvis disse institusjonene forsvinner vil være dramatiske. Helt nødvendig faglig kunnskap og kompetanse vil være borte, og viktige nettverk for kunstnere som er bygget opp over 50 år forsvinner. Kap. 320 post 74 – Regionale utstillingsmidler må styrkes KiN forvalter den nasjonale tilskuddsordningen Regionale utstillingsmidler (tidligere Regionale prosjektmidler for visuell kunst). Dette er en søkbar ordning der kunstnere som har inngått avtale om utstilling eller formidling ved en norsk kunstinstitusjon kan søke støtte til sine produksjoner. Ordningen bidrar direkte til profesjonell kunstproduksjon og utstillingsaktivitet i hele landet. Tilskuddspotten er på 5,1 millioner kroner og har stått uendret siden 2019, med unntak av ekstraordinære koronamidler. Samtidig har etterspørselen økt kraftig. Omsøkt beløp har nå passert 30 millioner kroner.  KiN har de siste årene styrket administrasjonen og er godt rigget for å forvalte ordningen. En økning kan derfor kanaliseres direkte til kunstnerisk produksjon knyttet til konkrete utstillings- og formidlingsavtaler over hele landet. Ordningen styrker kunstnerøkonomien direkte og bidrar samtidig til kvalitet og aktivitet ved landets visningssteder. KiN ber om en langsiktig opptrappingsplan for Regionale utstillingsmidler og en økning på 15 millioner kroner.   Kap. 320 post 75 og kap. 337 post 71  – kunstnerøkonomi forutsetter institusjonsøkonomi KiN var med å etablere Nettverk for visningssteder med et felles prinsipielt utgangspunkt: Kunstnerpolitikk og institusjonspolitikk er to ulike, men gjensidig avhengige deler av arbeidet for et levende og profesjonelt kunstfelt. Kunstnere skal ha rimelig betaling for arbeidet de utfører i forbindelse med utstillinger. Samtidig må institusjonene ha økonomi til å produsere, kuratere, montere, formidle og tilgjengeliggjøre utstillingene. Økte forpliktelser overfor kunstnerne må derfor følges av en tilsvarende styrking av institusjonenes økonomi. KiN vil derfor også i eget innspill vise til Nettverk for visningssteders krav om at driftstilskudd til visningssteder over statsbudsjettet og øremerkede midler til utstillingsvederlag og honorar holdes adskilt. Når øremerkede honorarmidler legges inn i driftstilskuddet til allerede underfinansierte visningssteder, blir det vanskeligere både å synliggjøre den reelle utviklingen i institusjonenes driftsøkonomi og å følge statens bidrag til kunstnernes betaling.  For kunstsentrene er utfordringen særlig tydelig. Når 13 av 15 kunstsentre står uten direkte statlig driftsfinansiering, faller de også utenfor dagens statlige øremerkede ordning for utstillingshonorar. Samtidig forventes de som profesjonelle, kunstnerstyrte institusjoner å sikre forsvarlige vilkår for kunstnerne de samarbeider med. Kostnadene må dermed bæres innenfor allerede svært pressede drifts- og utstillingsbudsjetter. KiN ber om at de regionale kunstsentrene omfattes av det videre arbeidet med en varig og forpliktende ordning for utstillingsvederlag og honorar. Kunstnernes mulighet til rimelig betaling for utstillingsarbeid bør ikke være avhengig av om det profesjonelle visningsstedet finansieres av staten eller regionalt av fylke og kommune. Dette vil også være et viktig grep for kunstnerøkonomien i hele landet. Oppsummert: KiNs hovedkrav til Statsbudsjettet 2027 1. Sikre de 15 regionale kunstsentrene et statlig grunntilskudd som supplement til kommunal og fylkeskommunal finansiering. 2. Styrk Regionale utstillingsmidler med 15 millioner kroner, og etabler en langsiktig opptrappingsplan for ordningen. 3. Hold driftstilskudd og øremerkede midler til utstillingsvederlag og honorar adskilt, som egen post på Statsbudsjettet, og sørg for at de regionale kunstsentrene omfattes av den videre utviklingen av utstillingsøkonomien. De regionale kunstsentrene har gjennom femti år utviklet en landsdekkende, kunstnerstyrt infrastruktur. Kunstsentrene ivaretar i dag et regionalt og nasjonalt mandat som langt overstiger de økonomiske rammene institusjonene har til rådighet. KiN ber Familie- og kulturkomiteen ta et tydelig statlig medansvar for å sikre denne infrastrukturen. Det forutsetter en styrking av kunstsentrenes grunnfinansiering, en betydelig opptrapping av Regionale utstillingsmidler og en utstillingsøkonomi som sikrer kunstnere rimelig betaling, uavhengig av hvor i landet og ved hvilke profesjonelle visningssteder kunsten presenteres. Merete Hovdenak Daglig leder / Director Kunstsentrene i Norge (KiN) / Contemporary Art Centres in Norway Tel: +47 406 03 111 / +47 411 06 919  Post: Pb. 413 Sentrum, 0103 Oslo Visitt: Øvre Slottsgate 7, 6. etasje (inngang fra Prinsens gate) www.kunstsentrene.no
CP-foreningen · 14. oktober 2026Skriftlig innspill fra CP-foreningen
ASK i språkloven - Oppheving av anmodningsvedtak: Vedtak nr. 788, 25. mars 2021 Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjettet for 2027 å oppheve anmodningsvedtaket om å innlemme symbolspråk i språkloven. Anmodningsvedtaket lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.» Bakgrunnen for anmodningsvedtaket er Stortingets behandling av språkloven (Lov om språk) i 2021, og formålet med språkloven er å styrke norsk språk som samfunnsbærende språk og å gi vern og status til andre språk i Norge som staten har ansvar for. CP-foreningen mener det virkelig er på tide at ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) anerkjennes som et ikke-talt språk, og at staten tar ansvar for ASK. Dette skylder vi de om lag 20.000 personene i Norge i dag, som pga. ulike funksjonsnedsettelser, har manglende eller ikke har tale. Vi mener det er riktig at ASK likestilles med tegnspråk, og at ASK-språklige gis de samme rettighetene som personer som benytter seg av tegnspråk. Regjeringen og Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår å oppheve anmodningsvedtaket for andre året på rad. CP-foreningen er veldig skuffet over dette, nettopp fordi vi, ved fjorårets budsjettforhandlinger, lyktes med å få anmodningsvedtaket opprettholdt. Familie- og kulturkomiteen sin innstilling ble: «Komiteen ønsker ikke at vedtak nr. 788, 25. mars 2021 oppheves på nåværende tidspunkt.», og Kontroll- og konstitusjonskomiteen fulgte opp med en merknad om at fagkomiteen ikke mener at rapportering på anmodningsvedtaket var oppfylt, og at vedtaket ikke skal oppheves. Stortinget har altså flere ganger konstatert at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan retten til språklig ASK (symbolspråk) kan innlemmes i språkloven, og ikke om den skal innlemmes. Likevel har departementet på nytt foreslått å oppheve dette vedtaket. De ser også bort i fra å følge opp anbefalingene NOU 2023 På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter, der ASK foreslås innlemmet i språkloven. I denne saken har vi virkelig fått en opplevelse av at departementet (og byråkratiet) overstyrer både politikere og politiske vedtak. Vi opplever heller ikke at departementet har utredet saken godt nok, eller tilstrekkelig har rapportert på vedtaket. For det første, viser departementet til norske fagmyndigheter som ikke anerkjenner ASK som språk, men uten å vise til hvilke fagmyndigheter som tar til orde for dette. Dette i tillegg til, at de ikke refererer til forskning som støtter opp om det motsatte, eller tatt kontakt med forskere som støtter å innlemme ASK inn i språkloven. Vi mener departementet har oversett relevant informasjon og kontaktinformasjon som vi i interesseorganisasjoner (med Isaac Norge i spissen) har sendt inn, og som vi i tillegg har blitt oppfordret til å gjøre. For det andre, har vi (både interesseorganisasjoner og fagpersoner) i det siste året, gjort departementet oppmerksom på at de har brukt feil oversettelse av språk i CRPD. I den engelske utgaven av CRPD er språk definert som følger: «‘Language’ includes spoken and signed languages and other forms of non-spoken languages». I norsk utgave av CRPD er «non-spoken languages» feilaktig oversatt med «ikke-verbal kommunikasjon».  En slik feilaktig oversettelse er selvsagt uheldig, og selv om departementet har gitt oss «medhold» i denne oversettelsesfeilen, er det likevel ikke noe de viser til i sine begrunnelser. For det tredje, viser departementet til at rettigheter til ASK allerede finnes i dag, eksempelvis i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven. Dette stemmer, men det er likevel utilstrekkelig. Barnehageloven og opplæringsloven gir rett til hjelpemidler, men ikke rett til opplæring, noe som er helt essensielt for at barn og unge skal kunne uttrykke seg og utvikle seg. Som et eksempel har hørende foreldre til døve rett på 40 uker med tegnopplæring til barnet er 18 år, mens foreldre til ASK-språklige ikke har noe systematisk opplæring i ASK. Det er helt tilfeldig om den enkelte familie får veiledning og opplæring i ASK, det avhenger rett og slett av hvor de bor og hvilke personer de har rundt seg. Det er en stadig tilbakevendende tilbakemelding fra medlemmer i CP-foreningen om at de har tilgang på hjelpemidler, mens opplæring og ikke minst oppfølging i hverdagen svikter. Vi mener ASK i språkloven vil kunne gi et styrket vern og utvidede rettigheter. I forslaget til statsbudsjettet foreslår regjeringen å bedre tilgangen til ASK-symboler ved å utvikle en felles symbolbank. Dette er et godt tiltak, men bør komme som et tillegg til at ASK skal innlemmes i språkloven, og ikke som en erstatning. CP-foreningen ber derfor kultur- og familiekomiteen innstille på at anmodningsvedtaket fortsatt skal bestå, og at arbeidet med å innlemme ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) i språkloven i stedet skal intensiveres. ASK samarbeid CP-foreningen er medlem av et ASK-samarbeid, sammen med Isaac Norge, Løvemammaene, NFU, Autismeforeningen, HBF og Redd Barna. Vi har jevnlige møter, der målet er å styrke situasjonen for ASK-språklige. Vi samarbeidet blant annet om et felles møte i Arendalsuka 2026, der tittelen var «ASK-språklige og likeverdige rettigheter – hva må til?» Vi støtter derfor opp om høringsinnspillene fra de andre organisasjonene som deltar i dette samme arbeidet.    Kap. 315 Frivillighetsformål, post 73 Tilskudd til studieforbund CP-foreningen reagerer på at det er foreslått kraftige kutt i tilskudd til studieforbundene For de ti studieforbundene med tilskudd fra KUD er det foreslått et kutt på 37,2 mill. kroner. Dette utgjør mer enn 20 % reell nedgang i tilskudd. For vår del er vil det bety at vårt studieforbund, Funkis, mister rundt 8 millioner. Dette får store konsekvenser for støtten til opplæringsaktiviteter og kursvirksomhet både hos oss, og mange andre organisasjoner som arbeider daglig med å fremme deltagelse og likestilling. CP-foreningen støtter derfor FFO i å be komiteen om å reversere foreslått kutt slik at rammen til studieforbundene blir videreført på 2026-nivå inkludert forventa prisvekst. Dette gir en 2027-ramme på 210,3 mill. kroner.
Kreftforeningen · 14. oktober 2026Kreftforeningens høringsinnspill til behandlingen av Statsbudsjettet for 2027
Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Våre innspill gjelder forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner og vern av barn og unge mot markedsføring som kan skade helsen.  Kreftforeningen ber familie- og kulturkomiteen om å:  Videreføre satsingen på tilsyn med markedsføring rettet mot barn og unge, med særlig oppmerksomhet på usunn mat og drikke og samarbeid med ansvarlige tilsynsmyndigheter om andre kreftfremkallende produkter. Kap. 868, post 01 og 21.  Sikre at regjeringen snarest følger opp Stortingets vedtak nr. 678 av 5. mai 2026 om regelstyrt finansiering av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Kap. 315, post 70.  Tilsyn med markedsføring rettet mot barn og unge  Barn og unge utsettes for markedsføring av usunn mat og drikke, også i sosiale medier. Et sunt kosthold og forebygging av overvekt er viktig for å redusere kreftrisiko. Derfor må reglene som beskytter barn, følges opp med effektivt tilsyn.  Regjeringen foreslår å flytte 15 millioner kroner fra kap. 868, post 01 til en ny post 21 for utvikling av digitale tilsynsverktøy. Kreftforeningen støtter satsingen. Vi ber komiteen sikre at Forbrukertilsynet har kapasitet og verktøy til å avdekke og følge opp ulovlig markedsføring rettet mot barn og unge i digitale kanaler.  Helsedirektoratet fører tilsyn med det særskilte forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn. Forbrukertilsynet har ansvar for tilsyn etter markedsføringsloven. Det er derfor svært viktig med godt samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene slik at ulovlig markedsføring blir fulgt opp.  Forutsigbar momskompensasjon for frivillige organisasjoner  Frivillige organisasjoner trenger forutsigbare rammevilkår for å planlegge og opprettholde tilbudene sine. For Kreftforeningen som støtter kreftpasienter og pårørende, har dette betydning for hjelpen vi kan gi når sykdom rammer.  Kreftforeningen støtter at regjeringen foreslår 3,25 milliarder kroner til momskompensasjon i 2027 og legger til rette for full kompensasjon. For å sikre varig forutsigbarhet må derimot finansieringen bli regelstyrt, slik at godkjente søknader ikke kan avkortes fordi bevilgningen er for liten.  Stortinget ba i vedtak nr. 678 av 5. mai 2026 regjeringen legge frem forslag om regelstyrt finansiering innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027. I omtalen av vedtaket fastslår regjeringen at en slik endring må forankres i lov, og varsler at saken vil bli lagt frem for Stortinget senere. Kreftforeningen mener oppfølgingen må konkretiseres og effektiviseres. Vi ber derfor komiteen påse at regjeringen følger opp forslaget snarlig.     Med vennlig hilsen  Sara Underland Mjelva  Avdelingsleder, avdeling for politikk og samfunnskontakt     KREFTFORENINGEN  Virksomhetsområde for kunnskap, forskning, politikk og internasjonale relasjoner  Telefon: 97536992 Sentralbord: 21 49 49 21  kreftforeningen.no
Norges museumsforbund · 14. oktober 2026Innspill fra Norges museumsforbund ang. forslag til statsbudsjett 2027
Familie- og kulturkomiteen                                                                                                                                                                           Norges museumsforbund representerer 121 medlemsmuseer landet rundt. Hovedparten av medlemmene (61 museer) finansieres over budsjettet til kultur- og likestillingsdepartementet, mens øvrige museer finansieres via ni andre budsjettproposisjoner og Svalbardbudsjettet eller annen form for tilskudd. Det vitner om museenes betydelige samfunnsrolle og brede forankring i statsforvaltningen. Museene er en del av den demokratiske infrastrukturen og i en tid der krig, geopolitisk uro, desinformasjon, polarisering og svekket tillit til samfunnsinstitusjonene oppfattes museene som en viktig del av beredskapen. Derfor må museene ha reelle muligheter til å bidra i praksis og ikke begrenses av stadige nedskjæringer. Det er gledelig at noen investeringer har fått gjennomslag, og at regjeringen følger opp med økt driftsstøtte til Museum Nord og Anno museum, som har åpnet nybygg siste år. Det er også positivt at allerede innvilgede tilskudd til nasjonale kulturbygg som har fått støtte over flere budsjettår følges opp. Vi er glade for at regjeringen også har begynt oppryddingen for museer (Randsfjordmuseet og Berger museum/Vestfoldmuseene) som er i skvis etter fylkesendringene, men dette må kompenseres fullt ut for å ikke etterlate museene som ufrivillige tapere i oppløsningsprosessene. Beskjeden økning i driftsmidlene til Midt-Troms museum 0,5 MNOK, Museene for kystkultur og gjenreisning 0,5 MNOK mot omsøkt styrking på 10 MNOK og 0,5 MNOK til Verdensarvsenter for bergkunst- Alta museum nevnes som en styrking av det faglige arbeidet i museene i nordområdene, men her mangler en helhetlig strategi rundt prioriteringer. 1.    Museene må få full lønns- og priskompensasjon. 2.    Vi ber Stortinget stoppe forskjellsbehandlingen av museene. 3.    Museenes bygningsarv trenger en reell satsing. Driftsmidler I forslaget ligger det en kompensasjon for pris- og lønnsvekst for museene på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på rundt 2,9% mot 3,4 % i 2026. Det er en realnedgang omregnet for lønns- og prisvekst på 0,4%. I Prop. 1 S (2026-2027) legger regjeringen til grunn en lønnsvekst på 4,0 prosent og en prisvekst på 2,7 prosent i 2027. Den generelle justeringen av tilskuddene til museene er om lag 2,9 prosent. Med en vekting på 60 prosent lønn og 40 prosent pris tilsvarer regjeringens egne anslag en kostnadsvekst på om lag 3,5 prosent.  En kompensasjon som dekker reell pris- og lønnsvekst er et minimum for å holde museenes drift på samme nivå som i dag. Museenes (KUD) lønns – og pensjonskostnader sammen med drift og vedlikehold av lokaler og husleie, utgjorde om lag 71% av museenes samlede utgifter i 2025, en økning på 1% fra året før. I samme periode har museene gjort jobben med å øke egeninntektene (opp 2,7% fra 2024), som spises opp av manglende kompensasjon. Museumsforbundet er glade for at medlemsmuseene utenfor budsjettet til Kultur – og likestillingsdepartementet ser ut til å ha fått lønns – og priskompensasjon (f.eks. foreslås det 6,4% til Forsvarshistorisk museum, 3,4 % til Oljemuseet og 3,77% til museumsbanene). Vi er svært bekymret over de forskjeller som oppstår mellom museer med det samme samfunnsoppdraget, når sektormuseene løper ifra økonomisk. Det kan neppe være tilsiktet nasjonal museumspolitikk. Vi mener alle museene må sees på som like viktige og får like muligheter for drift og utvikling. Også i budsjettforslaget for 2027 er det overraskelser der vårt medlem, Huset Aukrust, mister hele sitt tilskudd på 3MNOK, uten forvarsel. Dette vil få dramatiske konsekvenser for museets videre drift og dets ansatte. Museumsforbundet er kritisk til begrunnelsen og måten dette gjøres på.  Per i dag er 34 kommuner på ROBEK-listen og dette påvirker finansieringen av museene indirekte, men ofte dramatisk. Lokalpolitikerne tvinges til å prioritere lovpålagte kjerneoppgaver, og det oppstår gjerne dominoeffekter for museene når lokale/regionale eller nasjonale tilskudd reduseres. Museumsforbundet frykter en vesentlig forverring av denne situasjonen fremover. Tilskudd til nasjonale kulturbygg Det er veldig positivt at nye prosjekter som rehabilitering av Hamsunsenteret og bevaringssenter i Museene i Sør-Trøndelag har fått investeringsmidler. Vi håper også det er en positiv trend at igangsatte prosjekter kan søke om tilleggsbevilgninger ved økte kostnader, slik Østfoldmuseene, og Helgeland museum har fått. Dette vil samsvare med de forutsetninger museumsbygg som bygges eller renoveres av Statsbygg eller Forsvarsbygg har. Vi registrerer at fem av søknadene til prosjekter i våre største byer er opp mot NOK 2 milliarder og at staten har utfordringer med å finne rom for prosjektet av denne størrelsen. Tre prosjekter (Trondheim, Stavanger og Tromsø) har staten selv bedt om må sees i sammenheng med andre prosjekter, som har bidratt til kostnadsøkningen. Dette må ikke bli til hemsko for videre utvikling av disse museumsprosjektene. Museenes bygningsarv En bred satsing på bygningsarven er ett av de prioriterte tiltakene i Museumsmeldingen og som vil følge opp kartleggingen Kulturdirektoratet gjennomførte i 2019 og om avslørte betydelige behov for ressurser til vedlikehold. Vi mangler reell satsing på museenes arbeid med bygningsvern, og det er ingen forslag til tilskudd til bygningsvern fra 2019 må oppdateres slik at reelle tall ligger til grunn for satsingen, inkludert den prioriteringen museene selv har startet på og gjennomført siden 2019. Kunnskapsproduksjon Musene har en tydelig rolle som kunnskapsinstitusjoner og da må museumsansatte i museer som ikke er forskningsakkrediterte (bare fire museer er det i dag) få lik tilgang til forskningslitteratur som kollegaer i universitets -og høyskolesektoren. Det er bare slik vi kan nå målene om fri og økt museumsforskning. ABM-sektoren Det er positivt at man i budsjettforslaget understreker at det er viktig å styrke samarbeidet i ABM-sektoren; mellom Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og andre relevante parter i arbeidet med digitalisering og digital bevaring. Museumsforbundet er positive til et bedre samarbeid, samordning og ressursbruk som et svar på ønsker fra blant annet Museumsforbundet og Arkivforbundet og håper dette følges opp med bevilgninger og felles strategier. KulturIT er museenes eget IT-selskap og det er positivt at deres rolle i det vellykkede pilotprosjektet for bevaring av museenes digitale samlinger i samarbeid med Nasjonalbiblioteket i 2025 trekkes frem. Men, det er ikke satt av friske midler til videre utvikling av felles digitaliseringsløsninger. Oppsummering Norges museumsforbund mener forslag til statsbudsjett 2027 på for mange måter etablerer forskjeller mellom museer på de ulike departementenes budsjetter, der de 61 museene i det nasjonale museumsnettverket finansiert av kultur – og likestillingsdepartementet nå får betydelig dårligere driftsvilkår enn museer som finansieres over andre departementer. Når stortingskommitèen samlet seg om målene i Meld. St. 23(2020-2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, var det med lovnader om at museenes rammevilkår skulle gjøre det mulig å nå målene. Reell nedgang i driftsstøtten gjør at det blir vanskeligere for museene å levere på målene fremover. Norges museumsforbund er avhengig av driftstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet i tillegg til medlemskontingent. Kontingenten har vært uforandret de siste årene på grunna v museenes økonomiske utfordringer knyttet til pandemien. Museumsforbundet er foreslått økt med 2,7% i 2027, noe som er enda lavere enn museenes påslag og en reell nedgang i mulighetene til å fungere som interessepolitisk og faglig utviklende organisasjon for et stort mangfold av museer i landet. Dette rammer også sektoren som helhet.
Norsk kritikerlag · 14. oktober 2026Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk må styrkes
Norsk kritikerlag er en interesseorganisasjon for kritikere. Vi har som mål å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser og fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet. Per dags dato har laget 432 medlemmer fordelt på tre seksjoner: litteratur, kunst og teater, musikk og dans. Hver av seksjonene har sitt eget arbeidsutvalg. Da finansminister Jens Stoltenberg la frem forslag til statsbudsjett for 2027, sa han at denne regjeringen skal bygge på det som allerede finnes og vedlikeholde det vi har. Det var som musikk i våre ører. Stoltenbergs ord gjaldt riktignok samferdsel, men en slik ambisjon er minst like relevant på kritikkfeltet. For syvende år på rad står nemlig Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk uten de friske midlene man ble forespeilet da ordningen ble opprettet i 2019. For andre år på rad foreslår regjeringen å bruke tilsvarende summer som det ordningen trenger, til nye prosjekter i samme gate: Det foreslås å sette av ti millioner til drift av et senter for forsking på det offentlige ordskiftet. I tillegg kommer en videreføring av fjorårets tilskudd på 20 millioner til Tenk, et uavhengig senter som skal øke kildebevisstheten og motstandskraften mot desinformasjon blant unge. Alt dette er vel og bra, men på kulturfeltet blir det som å sette opp et hus uten grunnmur, i en medievirkelighet der kritikk og kulturstoff i dagspressen er halvert de siste tjue årene. Tidsskriftene har dermed fått et langt større ansvar for å opprettholde en funksjonell og vital kulturoffentlighet. Og det gjør de av alle krefter, men økonomien er sprengt, redaktørene jobber ofte på dugnad og skribentene får for lave honorarer. Tildelingsprosenten i ordningen for tidsskrift og kritikk er høy, og det er bra, men det maskerer også problemet. Midlene smøres tynt utover, og hele sektoren er kronisk underfinansiert. Når kulturbudsjettet legges, virker det som kritikk og kulturstoff faller mellom to stoler: Nye satsninger på kulturlivet glemmer kulturoffentligheten, og nye satsninger på offentligheten glemmer kulturstoffet. Et fritt og bredt kulturfelt er viktig i seg selv, men minst like viktig er det at de ulike uttrykkene møtes av andre ytringer og uttrykk – av meninger, motstand, begeistring, diskusjon og dialog. Heldigvis ligger en sterk infrastruktur for å styrke ytringsfrihet og motarbeide desinformasjon allerede på plass, i form av en mangslungen flora av store og små tidsskrift på nett og papir. De gjør allerede mye av denne jobben, men for halv maskin. Sammen med Tekstallmenningen og Norsk tidsskriftforening foreslår Kritikerlaget en økning på kr. 23 mill. til Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk (kap. 320, post 55).
Ruijan kvääniliitto / Norske kveners forbund · 14. oktober 2026Statsbudsjettet følger ikke opp Stortingets vedtak om sannhet- og forsoning
Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund er skuffende forslag til statsbudsjett.   Stortinget vedtok i november 2024 til sammen 17 vedtak som skal gjøre opp for de overgrep og skader fornorskingspolitikken har påført samer, kvener og skogfinner. I statsbudsjettet for 2027 er oppfølgingen utsatt for kvenenes del.   Det er spesielt skuffende at det ikke kommer kraftfulle tiltak for kvensk språk. I mai i år la Bjørnar Skjæran fram departementets Handlingsplan for kvensk språk. I planen står det om den kvenske avisen Ruijan Kaiku:  Regjeringen vil styrke avisen ved å øke driftsstøtten fra 2027, slik at det blir mulig å tilsette en språkmedarbeider som vil bidra til vesentlig økning av kvensk tekst i avisen. Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet.   Dette blir ikke fulgt opp i regjeringens forslag for 2027.   Om Kvääniteatteri skriver regjeringen i Handlingsplanens: Teateret er visjonært og tydelig på at det ønsker å bidra i styrkingen av kvensk språk, men trenger midler til å oversette og språklig bearbeide tekster til kvensk og til å utvikle seg som språkarena. Regjeringen vil øke driftstøtten til Kvääniteatteri fra 2027.  Dette blir ikke fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.    Regjeringen styrker midlene i Kvensk institutt og språksenteret. Så langt vi klarer å se er dette omdisponerte prosjektmidler som var i budsjettet for 2026.  Norske Kveners Forbund – Ruijan kvääniliitto er landets største kvenske organisasjon. Etter Stortingets vedtak om sannhet og forsoning har forespørslene fra offentlige institusjoner økt betydelig. Organisasjonen bærer et stort ansvar for revitalisering av kvensk språk og kultur, og for brobygging mellom kvenske miljøer og det norske samfunnet. Til tross for dette er midlene som foreslås til organisasjonen ikke tilstrekkelige. For å sikre profesjonell oppfølging og tilstrekkelig bemanning må organisasjonen styrkes betydelig. Det at kvenen ikke blir satt i stand til å følge opp saker som har stor betydning for kvenene skaper et demokrtisk underskudd.   Forsoning tar tid! Regjeringens arbeid med å følge opp stortingets vedtak om sannhets og forsoning tar enda lengere tid! Regjeringen har satt arbeidet med oppfølgingen av sannhets og forsonings kommisjonen blir ikke fulgt opp. Norske Kveners Forbund – Ruijan kvääniliitto har også opplevd en stor og gledelgi vekst i medlemstallene. Vi har snart 2000 betalend medlemmer. Tilskuddet for drift av organisasjonen har ikke vokst i takt med veksten i medlemer.  Vi håper dere kan legge inn en økning til Kvääniteatteri, Ruijan Kaiku og  Norske Kveners Forbund – Ruijan kvääniliitto i statsbudsjettet for 2027. Det er et behov for et løft for å berge et av Europas mest utrydningstruede språk.     Kontakt for saker som gjelder statsbudsjett 2027    Rune Sundelin 97525323 [email protected]
Sjømannskirken · 14. oktober 2026Tilskudd til Sjømannskirken
Sjømannskirken er en sosial, kulturell og kirkelig møteplass for nordmenn i utlandet, og en beredskapsorganisasjon som bistår nordmenn når kriser oppstår. Vi er til stede for alle nordmenn uavhengig av alder, livssyn, legning og livssituasjon. Behovet for beredskap øker i takt med en mer urolig verden og et stadig større antall nordmenn som oppholder seg i utlandet gjennom arbeid, studier, ferie eller lengre opphold. For å opprettholde og videreutvikle dette tilbudet har Sjømannskirken søkt om en økning i statstilskuddet på 9,2 millioner kroner utover normal lønns- og prisvekst. Midlene er nødvendige for å styrke den ambulerende tjenesten i Asia, Midtøsten og Ukraina, samt sikre rekruttering og stabil tilgang på kvalifiserte medarbeidere. Uten disse tiltakene risikerer vi redusert kapasitet og kompetanse når kriser rammer. Situasjonen i Midtøsten tidligere i år illustrerer betydningen av Sjømannskirkens beredskapsrolle. Under drone- og missilangrepene i Dubai fungerte Sjømannskirken som en trygg møteplass for nordmenn og samarbeidet tett med norske myndigheter. Ambassaden og et utrykningsteam fra Utenriksdepartementet etablerte et midlertidig konsulat i våre lokaler i den innledende fasen av krisen. Sjømannskirken bidro med lokalkunnskap, nettverk og oppfølging av berørte nordmenn, og var en viktig støtte for utenrikstjenestens arbeid. For å sikre at Norge også i fremtiden har en robust, tilgjengelig og handlekraftig beredskapsaktør for nordmenn i utlandet, ber vi komiteen om å øke tilskuddet til Sjømannskirken til 143 millioner kroner. Dette innebærer en styrking på 9,2 millioner kroner utover regjeringens budsjettforslag. En styrket Sjømannskirke er en investering i trygghet, beredskap og omsorg for nordmenn verden over. Fakta om Sjømannskirken Til stede i rundt 80 land gjennom 28 sjømannskirker i 17 land og 23 ambulerende sjømannsprester. Håndterte 289 beredskapssaker og 838 sosialsaker i 2025, mange knyttet til barn og unge. Driver Familieveiviseren i Spania, en sosialfaglig rådgivningstjeneste som kombinerer forebyggende arbeid og krisehjelp. I 2025 mottok 159 familier hjelp, hvorav 25 saker var av svært alvorlig karakter. Om lag halvparten av inntektene kommer fra statstilskuddet. Resten finansieres gjennom beredskapsavtaler med næringslivet, private gaver og lokale inntekter ved sjømannskirkene.
Forbrukerrådet · 14. oktober 2026Forbrukerrådets innspill til familie- og kulturkomiteen
Forbrukerrådet takker for muligheten til å komme å gi høringsinnspill. Vi har i vårt innspill valgt å prioritere to områder: kunderservice og netthandelsplattformer.  Kundeservice Dårlig kundeservice utfordrer forbrukervernet og skaper press på det utenrettslige klagesystemet i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, og i bransjenemndene. Nemndene opplever stor sakspågang og kapasitetsutfordringer. Dersom det ikke blir tatt grep for å få ned klagemengden vil det skape et enda større press for økte ressurser til det utenrettslige klagesystemet (kap. 860 og 868). Per nå er situasjonen i enkelte av de utenrettslige klagenemndene uakseptabel fra et forbrukerperspektiv på grunn av uakseptabel saksbehandlingstid. Flere av nemndene har nå over 200 dagers saksbehandlingstid, mens fristen etter godkjenningsloven er 90 dager. Dårlig kundeservice og svak klagebehandling internt i bedrifter skyver i dag «enkle saker» over på nemndene. Den enkleste og mest ressurseffektive løsningen på tvister er god kundeservice. Opplagte saker bør ikke gå videre i klagesystemet. Dårlig kundeservice er et systemproblem i mange bransjer. Med “dårlig kundeservice” mener vi både at kundeservicen er utilgjengelig, vanskelig å finne, lite treffsikker, uten vilje og evne til å hjelpe kunden eller kun satt opp for å avvise kundene. Forbrukere møter lange ventetider, utilgjengelige kontaktpunkter, automatiserte svar som ikke løser saken, og krav om å gjøre jobben selv. Dårlig kundeservice har klare samfunnsøkonomiske kostnader fordi tid og ressurser brukes på unødvendig friksjon i stedet for verdiskaping. Når forbrukere må bruke timer i telefonkø, fylle ut skjemaer flere ganger eller gi opp saker de har rett på, flyttes kostnader fra selskapene til befolkningen. Årsaken til kapasitetsproblemene i nemnd, er etter Forbrukerrådets mening ikke at det er for mange forbrukere som klager, eller at disse klagene ikke har hold i seg, men at forbrukerne ikke får behandlet klagene sine på en ordentlig måte i selskapenes interne klagebehandling. For å sikre forbrukervernet og at forbruker som har rett skal få rett mener Forbrukerrådet at kravene til kundeservice må skjerpes i både markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven: ·       Alle virksomheter som retter seg mot norske forbrukere, bør pålegges å tilby minst én e-postadresse og en fungerende telefonlinje som gir reell mulighet til å komme i kontakt med et menneske. Kanalene må være lette å finne og permanent synlige i virksomhetens digitale flater. ·       Forbrukere bør alltid få klar informasjon ved starten av dialogen når de kommuniserer med en automatisert løsning, og må til enhver tid kunne be om å bli satt over til en menneskelig kundebehandler. Denne muligheten må være tydelig og lett tilgjengelig, og skal ikke være betinget av at forbrukeren først må forsøke å løse problemet gjennom automatiserte prosesser. ·       Det bør innføres et uttrykkelig forbud mot å bygge kunstige hindre for utøvelsen av klageretten. Ingen virksomhet skal kunne organisere kundeservicen sin slik at tilgangen til klagebehandling hindres, forsinkes eller gjøres betinget av hvilken status forbrukeren har i selgers kundeklubb. ·       De godkjente forbrukerklagenemndene må innrettes slik at næringslivet får incentiver til å løse tvistene på kundeservicenivå. Dette vil spare både forbrukere, staten og mange næringsaktører for penger, samt øke tilliten til både markedene og nemndene.   Netthandelsplattformer I august måned alene ble 1,1 million pakker fra fra utenomeuropeiske netthandelsplattformer som Temu og Shein registrert hos tolletaten. Den totale mengden pakker gjør kontroll vanskelig og Tollerforbundet varslet i E24 10.10.2026 at de ikke har kapasitet til å kontrollere det som kommer. Forbrukerrådet er bekymret for at handel fra plattformer som Temu og Shein skaper utfordringer for forbrukernes helse og sikkerhet Gjentatte ganger er det avdekket at produkter fra disse plattformene ikke overholder grunnleggende krav til kvalitet, sikkerhet, kjemikalieinnhold og merking. Våre tester viser blant annet elektronikk som kan være brannfarlig eller gi støt, og leker der mindre deler løsner og kan gi kvelningsrisiko for små barn. Utviklingen i Europa viser at det nytter å ta grep. Etter at nye tiltak rettet mot denne typen lavverdiforsendelser ble innført, falt handelen fra Temu og Shein i Sverige med rundt 60 prosent sammenlignet med nivåene i 2025. Tall fra Finland viser en tilsvarende utvikling. Forbrukerrådet mener at tiltak er nødvendig og ber om at: ·       Plattformer utenfor EØS som selger varer til norske forbrukere, må møte de samme kravene til sikkerhet, miljø, menneskerettigheter, aktsomhetsvurderinger og ansvar i leverandørkjedene som aktører i Norge og resten av EØS. Norge må raskt innføre EØS relevante regelverk som sikrer at også disse plattformene tar ansvar for produktene de selger, fremfor at ansvaret i praksis legges på forbrukeren. ·       Utredningen av et kontrollgebyr bør raskt følges opp for å sikre tilstrekkelig finansiering av kontroll og håndheving. Det må sikre økte ressurser til nødvendig kontroll av den enorme varestrømmen fra plattformer etablert utenfor EØS som legger stort press på norske kontrollmyndigheter. ·       Grep mot manipulerende markedsføring. Det må tas grep mot manipulerende salgsteknikker og aggressiv markedsføring, og sikre at Forbrukertilsynet har tilstrekkelige ressurser til håndheving. ·       Norske reguleringer bør der det er mulig være harmonisert med EUs tiltak mot uregulerte netthandelsplattformer slik at det norske systemet er bedre harmonisert med våre naboland og at ikke Norge blir dumpingplass for utrygge varer. Disse plattformene bør ilegges kontrollgebyr, og at de bør betale toll, andre avgifter, samt bidrag til produsentansvarsordninger på lik linje med andre virksomheter.
Den norske kirke · 14. oktober 2026Folkekirken som fellesskapsbygger
Den norske kirke vil takke for et statsbudsjettforslag som legger til rette for videreføring av folkekirkens landsdekkende oppdrag som nærværende og tilgjengelig kirke for befolkningen i hele landet. Regjeringens forslag innebærer et tilskudd på om lag 2,86 mrd. kroner til Den norske kirke, en økning på 3,6 prosent. For å opprettholde et landsdekkende nærvær over tid er det viktig at tilskuddsutviklingen årlig følger lønns- og prisveksten. Finansdepartementet anslår denne til 3,8 prosent for 2027. I en tid preget av uro og usikkerhet er det naturlig at beredskap står høyt på den politiske dagsordenen. For Den norske kirke handler dette om mennesker, relasjoner og fellesskap. Når kriser rammer, trenger samfunnet både institusjoner med operativ kapasitet og institusjoner som bidrar til tillit, tilhørighet og langsiktig oppfølging. Som grunnlovsfestet og landsdekkende folkekirke er Den norske kirke til stede i alle landets kommuner. Gjennom kirkebygg, ansatte og frivillige er kirken en del av den lokale infrastrukturen som skaper robuste lokalsamfunn. Undersøkelser viser at over 80 prosent av norske kommuner har formalisert samarbeid mellom kirken og kommunens psykososiale kriseteam, og 89 prosent av norske kommune vurderer Den norske kirke som en relevant samarbeidspartner i kommunal beredskap. Sammen med over 82 000 frivillige som bidrar i kirkens arbeid, illustrerer dette hvilken lokal forankring og kapasitet folkekirken har over hele landet. Ingen av disse tallene oppstår som følge av ett enkelt budsjettvedtak alene. De er resultatene av tillit, relasjoner og samarbeid som er bygget gjennom samarbeid og nærvær over tid. Regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn Den norske kirke ønsker å uttrykke støtte til regjeringens nye strategi for et livssynsåpent samfunn. Den norske kirke vil særlig trekke fram strategiens vektlegging av dialog og direkte kontakt mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene. En sterkere og mer strukturert dialog vil bidra til bedre forståelse av sektorens samfunnsbidrag og styrke samarbeidet om både beredskap, inkludering og fellesskapsbygging. Strategien understreker at tros- og livssynssamfunnene er en ressurs i samfunnets beredskap og krisehåndtering. For Den norske kirke er dette en naturlig videreføring av rollen som folkekirke og samfunnsaktør. Forslaget til statsbudsjett gir et grunnlag for at Den norske kirke fortsatt kan bidra aktivt i oppfølgingen av strategien. Kulturarenaen som bygger motstandskraft Den norske kirke har over tid vært opptatt av at beredskap også handler om fellesskapene som finnes før krisene kommer. Den norske kirke er en av landets største og mest tilgjengelige kulturarenaer. I 2025 ble det arrangert over 14 000 konserter og kulturarrangementer i kirkene, med et samlet publikum på rundt 1,6 millioner mennesker. Kirkene er møteplasser for kor, konserter, festivaler, kulturformidling og frivillighet i hele landet. Særlig i distriktene er kirken ofte blant de viktigste kulturarenaene som finnes lokalt. Slike møteplasser bidrar til å skape tilhørighet, tillit og sosiale nettverk. Det er verdier som ikke bare styrker lokalsamfunnene i hverdagen, men som også gjør dem bedre rustet når samfunnet settes under press. Kommunenes rolle To tredjedeler av finansieringen av Den norske kirke kommer gjennom kommunene. Folkekirkens lokale nærvær er derfor tett knyttet til kommunenes økonomiske handlingsrom. Vi er opptatt av at kommunene skal ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sine lovpålagte oppgaver og sitt ansvar for lokalkirken. En sterk kommuneøkonomi er også en forutsetning for at folkekirken fortsatt kan fylle sin rolle som fellesskapsbygger, kulturarena og beredskapsressurs nær der folk bor. Selv om kommuneøkonomien behandles i andre prosesser, har den stor betydning for folkekirkens mulighet til å fylle sitt samfunnsoppdrag i lokalsamfunnene. Inkluderende fellesskap må være tilgjengelig for alle - støtte til KABB Den norske kirke vil også benytte anledningen til å løfte frem det foreslåtte kuttet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) i Kap. 326, post 80 Bibliotektiltak i Prop. 1 S fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Likeverdig tilgang til litteratur, kultur og informasjon er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet. Skal fellesskapene våre være åpne for alle, må de også være tilgjengelige for alle. KABB bidrar til dette gjennom sitt arbeid med å gjøre litteratur, kunnskap og kultur tilgjengelig for blinde og svaksynte. Organisasjonen dekker behov som i liten grad ivaretas av andre aktører. Den norske kirke ber derfor om at det foreslåtte kuttet reverseres, og at støtten videreføres, med pris- og lønnsjustering, til 4,27 millioner kroner slik at tilbudet kan opprettholdes på dagens nivå. Avslutning Den norske kirke er takknemlig for at statsbudsjettet viderefører grunnlaget for folkekirkens arbeid for befolkningen. Folkekirken er ikke bare finansiert av fellesskapet. Den bidrar også tilbake til fellesskapet. Den er en samfunnsressurs som hver dag, i hver kommune over hele landet bidrar til fellesskap, kultur, frivillighet og beredskap. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med det offentlige om disse viktige oppgavene.
Forskerforbundet · 14. oktober 2026Forskerforbundets kommentar til forslag til statsbudsjett for 2026 til Familie- og kulturkomiteen
Forskerforbundets kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027 til Familie -og kulturkomiteen.Bakgrunnene for innspillet er Prop 1 S (2026–2027) Kultur- og likestillingsdepartementet.kap. 320, 325, 326, 328, 329 og Prop 1 S(2026-2027) Klima- og miljødepartementet kap 1432. Forskerforbundet organiserer 1600 fagansatte ved Arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM), i tillegg til kommunalt og fylkeskommunalt ansatte innen kulturminnevern. Virksomhetene i kultur- og ABM-sektoren er institusjoner som forvalter og tar vare på vår felles historie, hukommelse og identitet med betydning for demokratiet vårt og borgernes kunnskapsutvikling, rettsikkerhet, mangfold og inkludering. Forskning er en av kjerneoppgavene til virksomhetene i ABM-sektoren. Kulturdepartementet har det overordnede ansvar for forskning i ABM-sektoren.  Forskerforbundet er glad for vekst i kultursektoren som går til nødvendig vedlikehold og oppgradering av bygg, som ferdigstilling av Domkirkeodden på Hamar. Vi skulle også gjerne sett en tydeliggjøring av at kulturnæringene i større grad skal være forsknings- og kunnskapsbasert.   Forskning i museum (kap 328) Museene har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Likevel ser vi at de ansatte som har forskning som arbeidsoppgave ikke kan søke midler fra forskningsrådet på selvstendig grunnlag fordi de aller fleste museumsvirksomhet ikke er godkjent som forskningsinstitusjoner. De har heller ikke tilgang til faglitteratur på linje med sine kolleger i andre forskningsutførendenektorer. Forskerforbundet oppfordrer Kulturdepartementet å samarbeide med Kunnskapsdepartementet og andre relevante aktører for å ordne opp i disse hindringene snarest. Forskerforbundet ber om at det settes av midler i årets budsjett til å gi museene tilgang til faglitteratur. Forskning i arkiv (kap 329) Forskerforbundet ønsker den foreslåtte økte bevilgningen til redaktørstyrte medium, for å redusere spredning av desinformasjon, varmt velkommen. Det er imidlertid avgjørende at grunnlaget for å drive kildekritikk, nemlig arkiv, er ivaretatt. At vi kan stole på informasjon i arkivene er viktig for å hindre spredning av desinformasjon og omskriving av historie.. Samtidig som digitalisering tar større plass i arkivene, når det gjelder ressurser og personale, er det viktig å beholde og utvikle annen arkivfaglig kompetanse. Forskerforbundet ber om at det settes av midler til et tverrfaglig forskningsprogram i og på arkiv.  Kulturminnefondet På Kulturminnefeltet har vi sett en svekkelse over år av Kulturminnefondet (post 50, kap 1432 i KLDs proposisjon). I år ser vi en reell nedgang på 17 prosent i tilskuddet til Kulturminnefondet. Fondet opplever en stor økning i antall søknader hvert år, fra museer og fylkeskommuner, uten at tilskuddet har økt. Undersøkelser viser at ivaretakelse av kulturminner genererer 3,5 kroner i økonomisk aktivitet gjennom oppdrag til andre og innkjøp av materialer. Forskerforbundet foreslår å øke posten med 26 millioner for å sikre videreføring av tilskuddsnivået for 2025.    Statsstipendiatene Forskerforbundet registrerer at Statstipendiatordningen avvikles. Statsstipendet har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv, og har siden 1895 vært utdelt til sentrale skikkelser i norsk samfunns- kulturliv som Ivar Aasen, Karen Christine Friele og Jon Fosse. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunns- og kulturliv, med bredt nedslagsfelt. Rene kunstnerstipender erstatter ikke ordningen og norsk kulturliv blir nå litt fattigere.  Kilden Vi ser av post 70, kap 351 at tilskudd til Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning, ikke videreføres. Dette mener Forskerforbundet er uklokt, da Kilden har en nasjonal funksjon som formidler av kjønnsforskning, og dermed en annen funksjon enn andre fagmiljøer som forsker på kjønn. Vi ber om at tilskuddene videreføres. Styrking av forskning Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning utgjør en viktig del av dette grunnlaget. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt. Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. Det kan være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av for å få budsjetter i balanse. Det er imidlertid avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.  Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. Det er en realnedgang i FoU-bevilgningene på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 0,9%.    De offentlige investeringene i FoU inkludert Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP. Uten skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.   For å ivareta og styrke sektoransvaret for forskning og legge grunnlag for en kunnskapsbasert politikk og forvaltning, anbefaler Forskerforbundet: ·         Departementer som investerer lite i forskning trapper fra og med 2027 gradvis opp sine bevilgninger              til 1,0 prosent. ·         For budsjettåret 2027 har KUD en reell nedgang i sine FoU- bevilgninger. Kuttet må reverseres og                  FoU-bevilgningen øke med 4 mill. ·         Styrk forskning i ABM -sektoren ved å øremerke 10 mill til forskningsprogram for arkivsektoren (kap              325,post 70) og 15 mill til forskningsprogram for museene, inkludert verktøy for tilgang til                              faglitteratur (kap 328, post 70). ·         Oppretthold rammen for bevilgninger til Kulturminnefondet på fjorårets nivå og styrk posten med 26    millioner. Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess.
Fortidsminneforeningen · 14. oktober 2026Fortidsminneforeningens museumsvirksomhet i 2027
Sikre Fortidsminneforeningens museumsvirksomhet i 2027 Statsbudsjettet 2027 | Skriftlig innspill til Familie- og kulturkomiteen Regjeringen foreslår å fjerne hele det øremerkede tilskuddet på 5,6 millioner kroner til Fortidsminneforeningens museumsvirksomhet. Tilskuddet finansierer faglig arbeid med å bevare og formidle noen av Norges aller viktigste kulturminner, blant dem åtte stavkirker. Kuttet kommer brått og uventet, etter at vi har meldt inn behov for økt støtte. Vi ba om en nødvendig opptrapping. Regjeringens svar er å sette tilskuddet til null. Dette ber vi Stortinget om 1.   Sikre finansieringen i 2027. Gjenopprett tilskuddet på 5,6 millioner kroner. Dette skal styrke bevaring, formidling og støtte til frivillige. 2.   Sikre en varig løsning. Be regjeringen sørge for varig og forutsigbar finansiering av museumsvirksomheten.  Vårt tidligere innspill om en økning på 6 millioner kroner i 2027 står ved lag. Driften og fagmiljøet må sikres mens den langsiktige finansieringen avklares.  Et landsdekkende museum båret av frivillighet og fagfolk Fortidsminneforeningen forvalter åtte stavkirker, blant dem Urnes på UNESCOs verdensarvliste, Borgund og Hopperstad. Vi forvalter også andre kulturminner av nasjonal betydning, fra Steinvikholm slott til Olavsstøtten på Stiklestad. I 2025 hadde eiendommene 230 000 besøkende. Vi bevarer kulturminnene der de står og gjør dem tilgjengelige over store deler av landet. Samlingene og arkivene dokumenterer også frivilliges innsats for norsk kulturminnevern siden 1844. Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon der frivillige og ansatte sammen tar ansvar for kulturarven. Den sentrale museumsavdelingen har 3,7 museumsfaglige årsverk, i tillegg til to regionale halvstillinger. Disse ansatte støtter arbeidet på tvers av eiendommene og gir frivillige i Fortidsminneforeningens fylkesavdelinger og lokallag rådgivning, opplæring og hjelp til lokal museumsaktivitet. Frivilligheten bærer en stor del av arbeidet. Den trenger fagfolk å støtte seg på. Driftsmidler er nødvendige for å gjennomføre bevaringstiltak Foreningen er avhengig av faste ansatte som søker om midler til istandsetting, sikring og vedlikehold av eiendommene. De utarbeider søknader, planlegger tiltak og sørger for faglig oppfølging og rapportering. Museumstilskuddet finansierer denne kapasiteten. Et kutt i driftsstøtten svekker dermed også muligheten til å hente inn og bruke prosjektmidler til selve bevaringsarbeidet. Hvis museumstilskuddet faller bort, risikerer vi å miste spesialisert kunnskap, blant annet om stavkirker og middelalderbygg. Tilbud til barn, digitale læringsressurser og oppfølging av frivillige rammes også. Ved eiendommen Elvebakken i Troms kan formidlingen av sjøsamisk levemåte og fornorskningens konsekvenser ikke videreføres som planlagt uten museumsavdelingens faglige støtte. Kulturminnene skal både bevares og forstås. Når fagmiljøet svekkes, rammes begge deler. Beredskap krever både bevaring og kunnskap Vi forvalter noen av Norges viktigste identitetsmarkører. Stavkirkene og de andre kulturminnene er både historiske kilder og sterke symboler. Det krever fagfolk som kan ramme inn formidlingen med en kunnskapsbasert forståelse av fortiden. Frivilligheten danner samtidig et daglig kringvern rundt våre og nasjonens kulturminner. Lokalt engasjement, kunnskap og tilhørighet gjør at noen følger med, tar ansvar og står opp for kulturminnene. Dette er også beredskap. Beredskap handler både om å sikre bygningene og om å bevare kunnskapen om dem. Det krever faste fagfolk, kontinuitet og et tett samspill med frivillige. Museumstilskuddet bidrar til å sikre nettopp dette. Vi kan ikke ta vare på kulturarven ved å bevare bygningene og samtidig bygge ned fagmiljøet som holder historiene levende. Behovet for langsiktig styrking Fortidsminneforeningens museumsstrategi for 2024–2029 forutsetter gradvis økt finansiering og forsvarlig oppgaveløsning. Gjenoppretting av tilskuddet er vår førsteprioritet i årets budsjettbehandling, men løser ikke de dokumenterte behovene for styrking. Vi opprettholder derfor vårt tidligere innspill om en økning på 6 millioner kroner i 2027 som første trinn i en opptrapping. En varig finansieringsløsning må gi rom for denne styrkingen. Vi trenger økt kapasitet på følgende områder: 1.   Bevaring og sikring. Undersøke bygningenes tilstand, planlegge vedlikehold og forebygge skader, med beredskap for brann og andre hendelser. Slitasje, besøkspress og klimaendringer krever faglig oppfølging og kunnskap om hvor stor belastning kulturminnene tåler. 2.   Oppfølging av frivillige. Styrke regional bemanning der vi har flest eiendommer, gi opplæring og praktiske verktøy samt midler som frivillige kan søke på til lokal museumsaktivitet. Frivillige skal kunne skape aktivitet uten å stå alene med stadig flere oppgaver. 3.   Formidling til publikum. Videreutvikle tilbud til barn og unge, skoleopplegg, guideopplæring og digitale læringsressurser. Kulturminnene skal gi kunnskap om historie og være møteplasser i dag. 4.   Forskning og tilgang til samlingene. Dokumentere og forske på kulturminnene, ta vare på gjenstander og gjøre arkivene tilgjengelige. Tilrettelegge for ekstern forskning på foreningens samlinger og tverrfaglige samarbeid. Arkivene er viktige kilder til norsk kulturminneverns historie. Deler av tegningsarkivet vi har sammen med Riksantikvaren, inngår i Norges dokumentarv, en nasjonal liste over særlig viktige dokumenter. Materialet må ordnes og digitaliseres.   Sikre driften mens en varig løsning avklares Kuttet gjelder det særskilte museumstilskuddet, ikke alle offentlige tilskudd til foreningen. Andre tilskudd kan ikke erstatte driftsmidlene. Vi ber komiteen sikre finansieringen i årets budsjettbehandling, om nødvendig sammen med andre berørte komiteer. Ved en endring i hvordan museumsvirksomheten finansieres, må driften sikres i overgangen. En varig løsning hjelper lite hvis fagmiljøet forsvinner før den er på plass. Forslag til verbalvedtak. Vi ber Stortinget gi regjeringen følgende oppdrag: «Stortinget ber regjeringen sikre en varig og forutsigbar finansiering av Fortidsminneforeningens museumsvirksomhet.» Andre prioriteringer i statsbudsjettet Kulturminnefondet, som støtter istandsetting av kulturminner, kuttet på 20 millioner må reverseres. Vårt innspill til KLD og Familie- og kulturkomiteen har vært at fondet må styrkes. Tilskuddene gir sterke icentiver og utløser privat innsats og oppdrag for håndverkere over hele landet. Vi opprettholder også innspillet om 8 millioner kroner til oppstart av en nasjonal ordning for bygningsvernsentre under Riksantikvaren. Sentrene gir eiere råd og kompetanse om istandsetting og vedlikehold.
Arkivforbundet · 14. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – innspill fra Arkivforbundet
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir enkelte forbedringer, men ingen helhetlig satsing på arkiv- og dokumentasjonsfeltet. Digitalarkivet foreslås styrket med 3,5 millioner kroner til økt lagringskapasitet og vedlikehold. Hele bevilgningen på 17,6 millioner kroner til utviklingsmidler skal gå til søkerne, mens Nasjonalarkivet kompenseres separat for administrasjonen. Samtidig mangler det fortsatt tiltak for kommunale og fylkeskommunale arkiver, privatarkiv, for- og etterarbeid ved digitalisering, og varig finansiering av et uavhengig fagtidsskrift. Tidsskriftet AKSESS Regjeringens budsjettforslag gir ikke varig finansiering av det uavhengige tidsskriftet AKSESS. Arkivforbundet mener AKSESS må få en fast bevilgning på 2 millioner kroner under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Tidsskriftet dekker hele arkiv- og dokumentasjonsfeltet og bidrar til kritisk debatt om åpenhet, demokrati, dokumentasjon, ressursbruk og ivaretakelse av minoriteters og marginaliserte gruppers historie. En fast bevilgning vil gi rom for en hel redaktørstilling, flere utgaver og en mer oppdatert nettside. For Arkivforbundet er varig finansiering av AKSESS den viktigste saken i årets statsbudsjettinnspill. Utviklingsmidler til arkiv I budsjettforslaget for 2027 er det satt av 17,6 millioner kroner til utviklingsmidler over kap. 329 Arkivformål, post 78 Arkivtiltak. Hele beløpet skal gå til søkerne, mens 900 000 kroner overføres i tillegg til Nasjonalarkivets driftsbudsjett for å dekke forvaltningen av ordningen. Det er positivt at administrasjonen finansieres separat og at ordningen er landsdekkende og uttrykkelig omfatter privatarkiv. Bevilgningen er likevel lavere enn rammen på 18 millioner kroner i 2026, da 17,2 millioner kroner ble delt ut. I 2026 kom det inn 74 søknader med en samlet søkesum på 47 millioner kroner. Det viser et betydelig udekket behov. Arkivforbundet ber derfor om at utviklingsmidlene økes til 20 millioner kroner i 2027, og at innretningen fortsatt gjør ordningen tilgjengelig for små og mellomstore aktører over hele landet. Digitalarkivet og digitalisering av kulturarven Regjeringen foreslår 3,5 millioner kroner mer til Digitalarkivet for økt lagringskapasitet og vedlikehold. Dette er positivt, særlig fordi etterslepet i avlevering av digitalt skapte arkiver er stort og bevaringsverdig dokumentasjon risikerer å gå tapt. Nye statlige fellesløsninger må imidlertid følges av ressurser til rettighetsavklaringer, metadata, bemanning og tilgjengeliggjøring hos institusjonene som skal levere og forvalte materialet. Digitalarkivet fikk i 2026 en ekstra bevilgning til en løsning for lyd og video. Denne satsingen er ikke omtalt i budsjettforslaget for 2027, og økningen til lagring og vedlikehold innebærer derfor ingen tydelig videreføring av arbeidet med lyd- og videoarkiver. Digitaliseringen ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og Nasjonalarkivets digitalisering på Tynset er viktige statlige satsinger, men bevaringsinstitusjonene mangler støtte til forarbeid, metadatabehandling og tilgjengeliggjøring. Her bør en få en støtteordning som enten kan organiseres av Nasjonalarkivet eller Nasjonalbiblioteket. Privatarkiv og nasjonale fagmiljøer Utviklingsmidlene er i budsjettforslaget knyttet tydeligere til privatarkiv, men det mangler fortsatt en helhetlig og varig styrking av privatarkivarbeidet. Når fylkeskommunenes koordineringsansvar ikke er lovpålagt, ser vi at støtte kuttes i enkelte fylker. Det svekker arbeidet med lokal og regional kulturarv. Arkivforbundet ber om støtte til fylkeskoordinerende privatarkivarbeid da det er for store regionale forskjeller, og en egen satsing på Næringslivsarkivet ved Vestfoldarkivet. Skeivt arkiv, Misjons- og diakoniarkivet og Danseinformasjonen må også styrkes fordi institusjonene har fått og tatt på seg utvidede oppgaver på sine felt. Nasjonal arkivstrategi og frivillig innsats Regjeringens forslag inneholder ikke en samlet nasjonal arkivstrategi. Arkivforbundet ber Kultur- og likestillingsdepartementet starte arbeidet med en strategi som ser statlige, kommunale og private arkiver i sammenheng, og som følger opp ny arkivlov med nødvendige ressurser, kapasitet og kompetanse. Slekt og Data mottok 240 000 kroner i statlig støtte i 2026, men tilskuddet er fjernet i regjeringens forslag for 2027. Organisasjonens frivillige innsats gjør arkivkilder tilgjengelige og bygger bro mellom arkivinstitusjonene og publikum lokalt, regionalt og nasjonalt. Arkivforbundet ber om at tilskuddet gjeninnføres under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Arkivforbundets forslag for 2027: ·        Gi tidsskriftet AKSESS en fast bevilgning på 2 millioner kroner under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. ·        Øk utviklingsmidlene fra 17,6 millioner kroner til 20 millioner kroner, med hele beløpet tilgjengelig for søkerne, over kap. 329 Arkivformål, post 78 Arkivtiltak. ·        Etabler en støtteordning på 10 millioner kroner til for- og etterarbeid ved digitalisering av kulturarvsmateriale under post 78. ·        Viderefør og styrk arbeidet med lyd- og videoarkiver i Digitalarkivet. ·        Sett av 5 millioner kroner til Næringslivsarkivet, og styrk Skeivt arkiv, Misjons- og diakoniarkivet og Danseinformasjonen. ·        Gjeninnfør tilskuddet til Slekt og Data med 250.000 kroner under kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. ·        Start arbeidet med en nasjonal arkivstrategi i 2027 og styrk fylkeskoordinerende privatarkivarbeid. Se på om det finnes løsninger for at alle fylker skal ha regionale planer for privatarkivarbeid og ha en fylkeskoordinerende.
Norges Døveforbund · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Døveforbund til familie- og kulturkomiteen
Norges Døveforbund (NDF) ber Stortinget følge opp NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet med varige bevilgninger. Norsk tegnspråk er under press. Engangsbevilgningene til Teater Manu, Norsk Døvemuseum og NDF i 2026 satte i gang viktige tiltak, men arbeidet trenger forutsigbar finansiering. Samtidig truer kuttet til studieforbundene opplæring og deltakelse i frivilligheten. NDF ber komiteen om å: reversere kuttet til studieforbundene følge opp prioriteringen av tegnspråklige medier gjennom mediestøtteordningene videreføre styrkingen av Teater Manu med 1,5 millioner kroner årlig videreføre støtten til Norsk Døvemuseums arkivarbeid med 2 millioner kroner årlig videreføre styrkingen av NDF med 1,5 millioner kroner årlig. Kap. 315, post 73 – Tilskudd til studieforbund og Funkis Regjeringen foreslår å redusere posten fra 204,82 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til 167,62 millioner kroner i 2027. Det er et nominelt kutt på 37,2 millioner kroner, tilsvarende 18,2 prosent. Posten omfatter studieforbundene og Voksenopplæringsforbundet. Sammen med kuttet på Kunnskapsdepartementets budsjett blir den samlede reduksjonen på 70 millioner kroner. Kuttet rammer blant annet Studieforbundet Funkis, som støtter kurs i NDF og lokalforeningene. Kursene styrker kunnskap, mestring og deltakelse i organisasjonslivet. For døve og hørselshemmede er tilgjengelig opplæring og tegnspråklige læringsarenaer særlig viktig. Reduserte tilskudd kan gi færre kurs, høyere egenandeler og dårligere tilrettelegging. Budsjettet fremhever at ordningen skal redusere deltakernes kostnader og sikre bred deltakelse. Kuttet svekker disse forutsetningene. Vi ber komiteen reversere kuttet og sikre prisjustering, slik at opplæringen gjennom blant annet Funkis kan opprettholdes. Kap. 335 – Styrke tegnspråklige medier NDF støtter den foreslåtte økningen på til sammen 40 millioner kroner til produksjonstilskudd og innovasjons- og utviklingstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier. Vi er særlig positive til at departementet vil be Medietilsynet prioritere tegnspråklige medier innenfor innovasjons- og utviklingsordningen. Dette følger opp retningen i tiltak 21.7.7 i NOU-en. Nyheter og samfunnsdebatt på eget språk er en forutsetning for likeverdig demokratisk deltakelse. Vi ber komiteen sikre at prioriteringen gir grunnlag for et stabilt, redaktørstyrt tilbud på norsk tegnspråk. Utviklingsstøtte må følges av rammevilkår for videre drift. Kap. 323, post 70 – Videreføre styrkingen av Teater Manu Tiltak 21.7.2 i NOU-en anbefaler å styrke Teater Manu som språk- og inkluderingsarena. Teaterets engangsbevilgning på 1,5 millioner kroner i 2025 bør videreføres som en varig årlig bevilgning. Teater Manu utvikler tegnspråklig scenekunst og døv teaterfaglig kompetanse og skaper språkarenaer for døve barn og unge. Behovet er stort, men kapasiteten begrenset. Forutsigbar finansiering er nødvendig for å videreutvikle tilbudet. NDF støtter Teater Manus eget høringsinnspill. Kap. 328, post 70 – Bevare døves og tegnspråk kulturarv Tiltak 21.7.1 i NOU-en anbefaler at arkivmateriale hos Norsk Døvemuseum og fra døveforeningene digitaliseres og gjøres tilgjengelig i Digitalarkivet. Vi ber om at engangsbevilgningen på 2 millioner kroner i 2025 videreføres årlig gjennom Det nasjonale museumsnettverket. Arkivene dokumenterer døves hverdagsliv, organisasjonsliv og kamp for språklige rettigheter. Materialet gir kommende generasjoner tilgang til egen språk- og kulturhistorie og er viktig for forskning og formidling. Innsamling, bevaring og digitalisering krever fagkompetanse og kontinuitet. Varig støtte vil redusere risikoen for at uerstattelig materiale går tapt. Kap. 326, post 73 – Styrke sivilsamfunnets tillitsbyggende kraft Tiltak 21.7.9 i NOU-en anbefaler å styrke sivilsamfunnets tillitsbyggende kraft. NDFs engangsbevilgning på 1,5 millioner kroner i 2025 har styrket tre områder: Tegnspråk i nærmiljøet: Støtte til lokalforeningene som kompetansebaser og tegnspråklige møteplasser. Mangfold: Tiltak for blant annet døve skeive, døve samer og døve kvinner. Barn og oppvekst: En barnekonsulentstilling som følger opp døve og hørselshemmede barn og deres familier. NDF har lokalforeninger på 20 steder. Mange er den eneste lokale arenaen for et tegnspråklig fellesskap. De gir støtte til familier og kunnskap til offentlige tjenester, men drives ofte av frivillige med begrenset kapasitet. Støtte til NDF sentralt gjør det mulig å fordele midler videre og følge opp lokalforeningene. Uten videreført finansiering kan satsingen ikke opprettholdes på samme nivå. Vi ber derfor om en varig årlig styrking på 1,5 millioner kroner. Opplæring, medier, scenekunst, kulturarv og sivilsamfunn er avgjørende for at norsk tegnspråk kan brukes og videreføres. Vi ber komiteen sikre langsiktige rammer for dette arbeidet. Norges Døveforbund stiller gjerne til videre dialog. Kontakt: [email protected]
Norges frivilligsentraler · 14. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027 fra Norges Frivilligsentraler
Norges Frivilligsentraler (NFS) takker for god dialog med Stortinget og gir her et felles innspill til familie- og kulturkomiteen og helse- og omsorgskomiteen. Frivilligsentralenes rammevilkår og samfunnsbidrag berører begge komiteenes ansvarsområder. Frivilligsentralen er et lokalt og nøytralt ressurssenter for alle som ønsker å bidra i frivilligheten. I sin særegne posisjon mellom offentlig, privat og frivillig sektor kobler sentralen mennesker, ideer og ressurser, og skaper fellesskap og samarbeid, uten å konkurrere med annen lokal frivillighet. Gjennom 35 år har Stortinget, kommunene og frivilligheten bygget opp en landsdekkende struktur av frivilligsentraler. Denne infrastrukturen hjelper kommunene med utfordringer innen folkehelse, inkludering, eldreomsorg og lokal beredskap, og bidrar til levende lokalsamfunn, økt deltakelse og at flere kan bo trygt hjemme. Men når forventningene til frivilligsentralene øker, må også økonomien følge med. Våre hovedpunkter og krav til Stortinget Styrk grunnfinansieringen til frivilligsentralene Øk bevilgningen med 44 051 600 kr, slik at hver av de 601 sentralene sikres 561 600 kr i statstilskudd i 2027. Det er om lag 73 400 kr mer per sentral enn regjeringens forslag og gir, med 60 % statlig finansiering, et nødvendig minimumsbudsjett på 936 000 kr. Styrk NFS som nasjonalt ressurssenter Øk driftstilskuddet med 1 650 000 kr, fra 2 600 000 til 4 250 000 kr. Dette skal videreføre og utvikle satsingen på lokal frivillighetspolitikk og styrke kompetanseutvikling, veiledning, erfaringsdeling og langsiktig oppfølging av kommuner og frivilligsentraler. Samlet ber vi om 341 771 600 kr over kap. 315 post 60, en økning på 45 701 600 kr fra regjeringens forslag.  En etablert infrastruktur for framtidens velferd Det er for 2027 godkjent 601 frivilligsentraler i 336 kommuner, dvs 94 % av kommunene. Sentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser og fungere som bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. De mobiliserer ressurser, motvirker ensomhet og utenforskap, og hjelper kommuner og frivillige organisasjoner med å arbeide mot felles mål. NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen peker på frivilligsentralenes potensial som knutepunkt mellom kommunen og frivilligheten. Utvalget understreker at en sterkere rolle krever kompetanse og bedre finansiering, og anbefaler en dobling av tilskuddsordningen. NFS har lenge pekt på dette behovet, og verdsetter denne anerkjennelsen. Vi hadde håpet at budsjettforslaget for 2027 ville starte en gradvis opptrapping for å gi sentralene kapasitet til å fylle en større rolle i framtidens velferdssamfunn - nå håper vi Stortinget vil ta det første steget og sikre en minimumsfinansiering. Grunnfinansieringen må stå i forhold til oppgavene NFS verdsetter at regjeringen foreslår å øke den samlede bevilgningen i 2027. Økningen per sentral er likevel lavere enn kostnadsveksten. Forslaget gir 488 235 kr per sentral, en økning på 10 100 kr fra 2026. Veksten på 2,1 % er lavere enn anslått prisvekst på 2,7 % og lønnsvekst på 4 %. Dette følger etter en nedgang i tilskuddet per sentral i 2025 og en økning i 2026 som ikke dekket pris- og lønnsveksten. Driftsbudsjettene skal dekke lønn og sosiale kostnader til daglig leder, lokaler, forsikringer, digitale verktøy, drift, aktiviteter og utviklingsarbeid. Med 60 % statlig finansiering tilsvarer regjeringens forslag et samlet minimumsbudsjett på om lag 814 000 kr per sentral. NFS mener at et nødvendig minimumsbudsjett i 2027 er 936 000 kr. Med 60 % statlig finansiering tilsvarer dette 561 600 kr i statstilskudd. Når økonomien ikke følger kostnadsveksten, risikerer vi færre aktiviteter og møteplasser, økt deltakerbetaling, mindre utviklingskapasitet og større press på kommuner og øvrig frivillighet om å dekke driften. I 2025 svarte 27 % av etablerte sentraler at de måtte kutte tiltak som følge av reduserte statstilskudd. Tilskuddsordningen skal bidra til gode og forutsigbare rammevilkår. NFS ber Stortinget sikre at dette formålet ivaretas, også når forskriften skal revideres. Forebygging lønner seg – folkehelse, eldrekraft og Bo trygt hjemme Økende behov for helse- og omsorgstjenester gjør helsefremmende og forebyggende innsats stadig viktigere. Frivilligsentralene fremmer helse og livskvalitet gjennom møteplasser, aktivitet, deltakelse og mestring for alle aldre. Lokalkunnskap, personlig kontakt og samarbeid senker terskelen for deltakelse og styrker tilhørighet og tillit. Eldre er en viktig ressurs i frivilligheten. Sentralene gir dem mulighet til å bidra med erfaring og kompetanse på egne premisser. Tilgjengelige møteplasser og tilrettelagte aktiviteter bidrar samtidig til en aktiv, trygg og meningsfull hverdag. Dette støtter målene i Bo trygt hjemme-reformen. NFS verdsetter samarbeidet med Helsedirektoratet og forslaget om å videreføre 1,1 millioner kroner over kap. 760 post 70 til å mobilisere og støtte sentralene. I Partnerskap for eldrekraften bidrar NFS med perspektiver på samarbeid og rammevilkår og med erfaringer fra frivilligsentralenes arbeid med eldres deltakelse og frivillige innsats. Som lokale knutepunkt bidrar frivilligsentralene også til utviklingen av dagens og framtidens velferd gjennom samarbeid mellom innbyggere, frivillighet og kommune. NFS støtter sentralenes folkehelsearbeid gjennom kompetanseheving, veiledning og erfaringsdeling, og bidrar til politikkutvikling og nasjonale satsinger. Skal nasjonale ambisjoner bli til lokal handling, trenger sentralene ansatte med tid, kompetanse og økonomisk handlingsrom til å følge opp frivillige, tilrettelegge aktiviteter og bygge samarbeid. Gevinstene av forebygging kommer over tid og på tvers av sektorer, mens kapasiteten må sikres nå. Styrket grunnfinansiering og driftstilskudd til NFS er en investering i framtidens velferd. Lokal frivillighetspolitikk – fra ambisjoner til handling Frivilligsentralene er en viktig katalysator for frivilligheten, særlig i distriktskommuner der lag og foreninger sjelden har egne ansatte. I statsbudsjettet for 2027 skriver regjeringen at den vil styrke frivilligsentralenes mulighet til å bli et godt virkemiddel i kommunenes frivillighetspolitikk. Dette er en ambisjon NFS deler. Gjennom handlingsplanen Alle inkludert har NFS i 2024–2026 arbeidet med regionale kompetanseplattformer og lokal frivillighetspolitikk. Sammen med Frivillighet Norge og KS har vi utviklet en veileder og gjennomført faglige samlinger. Vi verdsetter at regjeringen anerkjenner arbeidet, men behovet for videre innsats er stort. God frivillighetspolitikk krever langsiktig arbeid med både kommunene og sentralene. Sentralene bidrar med lokalkunnskap, kontakt med frivilligheten og mobilisering av ressurser. Kommunene må utvikle sin rolle som tilrettelegger og samarbeidspartner. NFS utvikler felles ressurser, støtter lokale prosesser og etablerer læringsnettverk. Arbeidet er i startfasen og må videreføres for å bygge kompetanse, tillit og samarbeid i hele den landsdekkende strukturen. Vi ber derfor om 1,65 millioner kroner ekstra i driftstilskudd til NFS for å videreføre og utvikle arbeidet med lokal frivillighetspolitikk, bindeleddsrollen og samhandling. Budsjettkrav for 2027 NFS ber om følgende fordeling over kap. 315 post 60: Statstilskudd til 601 sentraler à 561 600 kr: 337 521 600 kr Driftstilskudd til NFS: 4 250 000 kr Samlet bevilgningskrav: 341 771 600 kr Dette er en økning på 45 701 600 kr sammenlignet med regjeringens forslag. Behovet for frivillig innsats, forebygging og samarbeid øker. Vi må ta vare på og videreutvikle infrastrukturen Stortinget, kommunene og frivilligheten har bygget opp gjennom 35 år. Vi ber familie- og kulturkomiteen styrke grunnfinansieringen til frivilligsentralene og NFS for å sikre gode og forutsigbare rammevilkår. Vi ber helse- og omsorgskomiteen løfte fram sentralenes betydning for folkehelse, forebygging og Bo trygt hjemme, og understreke at styrket og forutsigbar grunnfinansiering er nødvendig for å realisere målene.
Kloden teater STI · 14. oktober 2026Kloden teaters høringsnotat vedr. statsbudsjettet 2027
I juni 2027 åpner det nye teaterhuset Kloden teater – en nasjonal scene for profesjonell scenekunst for barn og ungdom. Dette er gjort mulig ved at regjeringen, i budsjettet for 2025, bevilget 58 millioner i nasjonale kulturbyggmidler, og Oslo kommune bevilget 22,5 millioner i investeringstilskudd. Oxer eiendom, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturrom står for resten av byggemidlene. Teateret går nå fra å drifte én scene på 300 kvm til å bli et åpent teaterhus for barn og ungdom på 3.000 kvm. Allikevel utelater regjeringen flere driftsmidler for 2027. Dette setter hele prosjektet i fare. For 2026 får teateret 4 millioner fra staten til drift av dagens midlertidige pilotscene. Teateret har søkt om 14 millioner for 2027, mens regjeringen foreslår totalt 3 millioner. Teateret legger opp til en svært effektiv drift, med liten stab, og teateret kommer til å nå svært mange barn og ungdom for hver krone brukt. Driftsbudsjettet inneholder foruten de 14 millionene fra staten, 11,6 millioner fra Oslo kommune og 7,5 millioner i egeninntekter. Fordelingen av den offentlige driftsfinansieringen i søknaden tilsvarer 55 % på staten og 45 % på kommunen. Dette innebærer at det ligger en betydelig lavere andel på staten enn ved bruk av 70/30-fordeling, som er en innarbeidet finansieringsmodell for mange av landets teatre der finansieringen er delt. Teateret har allerede bevist hva man kan få til med begrensede midler. I 2025 samarbeidet Kloden teater med 78 scenekunstkompanier fra hele landet, og hadde 49 produksjoner med totalt 261 visninger for 13 200 publikummere. Tallene er svært gode gitt våre begrensede midlertidige lokaler. Kloden teater skal fra 2027 tjene tre overordnede formål: Være en nasjonal scene for scenekunst for barn og ungdom, som presenterer det beste av teater og dans fra inn- og utland. Være de unges «tredje sted» mellom hjem og skole. Det nye teaterhuset får fleksible rom og stort fellesareal. En av salene er dedikert til kunstneriske verksteder og andre arrangementer som ungdom skal bidra i kurateringen av. Teateret skal bli et møtested hvor unge føler seg trygge, inkludert og ønsket – med gode kunstopplevelser i fellesskap, og muligheter for egen kunstnerisk utfoldelse. Kloden er et foregangsteater i Norge med en slik filosofi og tilrettelegging. Utenforskap, ensomhet og polarisering er et vedvarende problem både for individet og for samfunnet, og det er stort behov for forebygging gjennom sosiale og kulturelle møteplasser som Kloden teater. Sørge for nødvendig og etterlengtet infrastruktur for det frie scenekunstfeltet i Norge gjennom tilgang på scener, prøvesaler, verksteder, kontorplasser og faglige prosjekter og arrangementer. Vi understreker med dette at det er avgjørende for Kloden teaters drift å øke driftstilskuddet til 14 mill. for 2027. Vennlig hilsen Kloden teater   Ådne Sekkelsten                                                        Bård Karlsaune teatersjef                                                                    administrativ leder
Home-Start Norge · 14. oktober 2026Statlig spleiselag for drift av Home-Start-avdelinger
Innspill til Familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjettet 2027 Til Familie- og kulturkomiteen Stortinget Fra: Home-Start Norge Dato: 14.09.2026 Kapitell 846, post 63 Home-Start Norge er i dag etablert i 50 kommuner, men behovet for tidlig og forebyggende familiestøtte er nasjonalt. Vårt mål er å være til stede i alle landets kommuner, slik at småbarnsfamilier i sårbare livssituasjoner får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Home-Start Norge ber komiteen arbeide for at det kommer på plass et statlig spleiselag med kommunene for å sikre drift av våre 50 avdelinger og styrke muligheten for at Home-Start kan bli et tilbud i alle kommuner. Om Home-Start Home-Start er en kvalitetssikret, evidensbasert metode, et frivillig basert familiestøtteprogram for småbarnsfamilier i sårbare livssituasjoner. Våre frivillige familiekontakter gir praktisk støtte, avlastning og sosialt fellesskap i hjemmet. Tiltaket: styrker foreldremestring forebygger utenforskap reduserer belastningen på kommunale tjenester mobiliserer frivillighet og skaper tilhørighet For småbarnsfamilier som strever i en tidlig fase finnes svært få forebyggende hjelpetiltak, og vi erfarer at situasjonen må tilspisse seg og bli vanskeligere før hjelpen blir gitt, med påfølgende mye dyrere løsninger. Forankring i Oppvekstmeldingen I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn understrekes betydningen av en god start på livet, med særlig vekt på de første 1000 dagene i barns liv. Meldingen peker på behovet for tilgjengelig foreldrestøtte og lavterskeltilbud til familier som trenger oppfølging, og viser til Home-Start som et eksempel på frivillig og forebyggende familiestøtte. Dette viser at Home-Start svarer direkte på politiske mål som allerede er løftet fram nasjonalt – og understreker behovet for mer forutsigbar finansiering dersom tilbudet skal være tilgjengelig for familier uavhengig av bosted. Utfordringen Flere avdelinger står i fare for nedleggelse som følge av presset kommuneøkonomi. Selv om barnevernsloven fastslår at det skal jobbes forebyggende for denne sårbare gruppen, er det lite konkret og målbart for hvordan dette skal løses, og tilbudet til denne gruppen spriker stort avhengig av hvilken kommune man bor i. Forebyggende tiltak som Home-Start er dermed særlig utsatt når kommunene må kutte i ikke-lovpålagte tjenester – til tross for at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt og dokumentert virkningsfullt. Forslag Home-Start Norge foreslår at staten etablerer et spleiselag med kommunene. Et statlig bidrag på 50 mill. kroner vil: sikre fortsatt drift av alle 50 avdelinger gi kommunene nødvendig forutsigbarhet sikre at familier i sårbare livssituasjoner får et trygt og effektivt tilbud Være et insentiv til kommuner som ønsker dette tilbudet, men ikke har finansiell mulighet. Dette vil øke forutsigbarhet og like tjenester på tvers av kommunegrenser. Anbefaling til komiteen Vi ber komiteen om å: Inkludere en merknad om behovet for statlig spleiselag for Home-Start. Arbeide for at det kommer på plass et statlig spleiselag med kommunene for å sikre drift av våre 50 avdelinger og styrke muligheten for at Home-Start kan bli et tilbud i alle kommuner. Avslutning Home-Start Norge takker komiteen for arbeidet med statsbudsjettet og står til disposisjon for spørsmål eller utdypende informasjon. Med vennlig hilsen Morten Singstad Generalsekretær Home-Start Norge 98062508 [email protected]
Landsforeningen Norske Malere · 14. oktober 2026Styrk visningsstedenes driftsøkonomi og reverser flyttingen av honorarmidlene
Høringsnotat Prop. 1 S (2026–2027), kap. 320, post 55 og 75, og kap. 337, post 71 fra LNM (Landsforeningen Norske Malere) i samarbeid med Nettverk for visningssteder   Om Nettverk for visningssteder Nettverk for visningssteder ble etablert 16. januar 2026 som et langsiktig samarbeid mellom Kunsthallene i Norge, Kunstsentrene i Norge, Norske Kunstforeninger og de fagspesifikke, kunstnerstyrte visningsstedene. Til sammen representerer nettverket 159 visningssteder over hele landet: 14 kunsthaller, 15 kunstsentre, 8 kunstnerstyrte visningssteder og 127 kunstforeninger, kunstlag og kunsthaller organisert i Norske Kunstforeninger. Nettverkets formål er å styrke de små og mellomstore visningsstedene for samtidskunst i Norge. Med små og mellomstore visningssteder menes visningssteder som tilhører den frie delen av det visuelle kunstfeltet, til forskjell fra de store institusjonene (museene) og de private, kommersielle galleriene. Nettverket arbeider for en reform som avklarer og anerkjenner mandat, oppgaver og driftsmodell for disse visningsstedene. Kunstnerpolitikk og institusjonspolitikk er to ulike kamper for det samme målet: et levende fritt kunstfelt. Nettverk for visningssteder støtter derfor kunstnerorganisasjonenes krav om at driftstilskudd til visningssteder og øremerkede midler til vederlag og honorar holdes som separate poster i statsbudsjettet.   Et felt som henger etter Vi ber komiteen merke seg behovet for en helhetlig reform av det frie visuelle kunstfeltet, slik museumsreformen i sin tid løftet museene. Statens midler til visuell kunst går i hovedsak til Nasjonalmuseet, kunstmuseenes samlinger og kunstnernes vederlagsfond. Lite går til driften av visningsstedene på det frie feltet, der samtidskunsten vises og nye kunstnerskap utvikles. I dag henger det frie visuelle feltet langt etter andre kunstfelt når det gjelder offentlig støtte. En slik reform må se kunstnerøkonomien og visningsstedenes økonomi i sammenheng. Kunstnerne trenger visningsstedene, og visningsstedene trenger kunstnerne. Visningsstedenes driftsøkonomi kommer også kunstnerne til gode, gjennom kuratering, teknisk produksjon, tekstskriving, publisering, formidling og publikumsarbeid. Økte honorarer alene er ikke nok. Visningsstedene må også ha driftsmidler som gjør det mulig å vise og formidle kunsten. Begge deler må styrkes, og de må synliggjøres hver for seg. Av de 53 tiltakene på kap. 320, post 75 er 25 visningssteder for visuell kunst, men de mottar under 30 % av midlene. Et typisk visningssted (median) fikk 2,8 mill. kr i 2026, mot 8,4 mill. for et typisk scenekunsttiltak og 12,6 mill. for et musikkensemble. Bildet er det samme i Norsk kulturfond, der scenekunst og litteratur økte med rundt 20 % fra 2023 til 2025, mens visuell kunst gikk ned med 5 %.   Åpent for alle Visningsstedene får offentlig støtte fordi de holder kunsten åpen for offentligheten. De fleste små og mellomstore visningsstedene har gratis inngang, på linje med bibliotekene, og er for mange det første og nærmeste møtet med samtidskunst. Gjennom utstillinger, omvisninger, samtaler, skolebesøk og publikasjoner formidler de kunsten til et bredt publikum over hele landet. Uten en forsvarlig driftsøkonomi blir det færre utstillinger, kortere åpningstider og mindre formidling, og det er publikum som taper. Et økosystem Kunstfeltet er et økosystem der de små og mellomstore institusjonene spiller en avgjørende rolle. Det er de som tar risikoen ved å vise ukjente kunstnere, satse på eksperimentell kunst og utforske nye formidlingsformer. Her utvikler kunstnere sine kunstnerskap og prøver ut ideer, og her utvikles talentene. Det er på den frie kunstscenen at morgendagens innhold i kunstmuseene skapes.   Våre innspill til statsbudsjettet for 2027 1. Visningsstedenes driftsøkonomi må styrkes Visningsstedene er infrastrukturen for den visuelle kunsten. De små og mellomstore visningsstedene er underfinansiert og underbemannet, og denne delen av feltet må styrkes. Driftstilskudd over kap. 320, post 75 Vi foreslår en opptrapping over tre–fire år med to elementer: et minstenivå på 4 mill. kr for visningsstedene for visuell kunst på kap. 320, post 75, det vil si institusjoner med eget visningslokale og fast utstillingsprogram, og en generell styrking av driftstilskuddet på minst 15 % for alle mottakere innen det visuelle feltet på posten. Det tilsvarer om lag 43 mill. kr årlig når opptrappingen er fullført, regnet uten honorarmidlene. Kunstsentrene og kunstforeningene Kunstsentrene og kunstforeningene finnes over hele landet og sørger for at publikum har et kunsttilbud der de bor. Vi ber om at flere institusjoner innlemmes på kap. 320, og særlig at kunstsentrene sikres et statlig grunntilskudd som supplement til den regionale finansieringen. Vi ber også om at det etableres en egen, langsiktig finansieringsordning for de 122 kunstforeningene og kunstlagene i Norske Kunstforeninger som ikke har egen plass på statsbudsjettet, og som i dag har svært lav offentlig finansiering. Norsk kulturfond Visuell kunst sto for 18 % av søknadene til Norsk kulturfond i 2025, men fikk bare 7,6 % av midlene, ned fra 8,5 % i 2023. Kulturrådet har tidligere selv pekt på at tilskuddsnivået på det visuelle feltet er svært lavt, og har bedt om 71 mill. kr mer til visuell kunst. Vi ber om at visuell kunsts andel av fondet trappes opp, på kort sikt tilbake til minst 2023-nivået og på sikt til et nivå som står i forhold til feltets størrelse og aktivitet. Vi ber særlig om at arrangørstøtten for visuell kunst økes, slik at flere av de minste visningsstedene kan få støtte. Det gjelder ikke minst kunstforeningene, som ofte drives helt eller delvis på frivillig basis, og de kunstnerdrevne visningsstedene. Disse visningsstedene sørger for at det finnes et kunsttilbud over hele landet, også der de større institusjonene ikke er.   2. Honorarmidlene må holdes som egen ordning Vi ber om at ordningen med honorarmidler ikke legges inn i visningsstedenes driftstilskudd før det er gjennomført en reform av det visuelle feltet, inkludert en reell reform av utstillingsøkonomien. Det er langt fra tilfellet i dag.  Når ordningen fra 2024 legges inn i driftstilskuddet til underfinansierte visningssteder, ser det ut som om de minste visningsstedene får en økning på opp mot 50 %, mens den reelle økningen er rundt 3 %. Erfaringen er at en slik tilsynelatende økning kan brukes som begrunnelse for å holde tilbake pris- og lønnsjustering i årene etter. Samtidig blir det umulig å se hva staten faktisk bidrar med til kunstnernes betaling, og en fremtidig styrking av utstillingsøkonomien har ingen post å bygge videre på. Ordningen bør derfor videreføres som egen post, øremerket vederlag og honorar, slik den ble innført i 2024. 3. Visningsstedene må være part i arbeidet med utstillingsøkonomien Regjeringen varsler i budsjettforslaget at de utstillingspolitiske virkemidlene skal målrettes og forenkles, i dialog med kunstnerorganisasjonene og visningsstedene. Nettverk for visningssteder har søkt om å delta i dette arbeidet. Det er visningsstedene som betaler utstillingsvederlag og honorarer, og som må få endringene til å fungere i praksis. Vi ber komiteen merke seg at Nettverk for visningssteder må være en reell part i dette arbeidet, og i revideringen av avtalen om utstillingsvederlag   Oslo, 14. oktober 2026 Randi Thommessen, daglig leder i LNM i samarbeid med Nettverk for visningssteder: Kunsthallene i Norge, Kunstsentrene i Norge, Norske Kunstforeninger og de fagspesifikke, kunstnerstyrte visningsstedene
Store norske leksikon · 14. oktober 2026Fast finansiering av Lille norske leksikon:  Gratis og tilgjengelig kunnskap for flere
Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.  Store norske leksikon ber Familie- og kulturkomiteen sikre videre drift av Lille norske leksikon gjennom et årlig grunntilskudd på 7 millioner kroner fra 2027.  Vi ber om at kap. 320, post 74 økes med 7 millioner kroner, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon. Store norske leksikon mottar allerede statlig tilskudd over denne posten.  Lille norske leksikon er et gratis, redaktørstyrt og kvalitetssikret oppslagsverk med korte og forståelige artikler på bokmål og nynorsk. Det er utviklet særlig for barn og unge, men brukes også av voksne som av ulike grunner trenger enklere tekster på norsk.  Siden lanseringen høsten 2024 er det publisert rundt 4200 artikler, som til sammen er lest over 8 millioner ganger.  Oppstartsfinansieringen er gitt av private stiftelser og organisasjoner og utløper ved utgangen av 2026. Uten offentlig finansiering må Lille norske leksikon avvikles.  Etter at det ble kjent at Lille norske leksikon ikke var med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, har det kommet inn over 10 000 støtteerklæringer fra elever, foreldre, lærere og andre; som oppfordrer Stortinget til å redde leksikonet. Se https://reddlillenorske.no/  Lille norske leksikon – kort, enkelt, sant   Lille norske leksikon er et gratis oppslagsverk for barn, unge og voksne med behov for enklere tekster på norsk. Innholdet utformes etter prinsipper for klarspråk og leksikonsjanger, redigeres av fagredaksjoner, kvalitetssikres av fagfolk ved universiteter og høyskoler og brukertestes av elever og lærere. Leksikonet har artikler på nynorsk og bokmål. Språknivået er tilpasset en ung målgruppe (mellomtrinnet på barneskolen). Dette gjør at leksikonet også passer for ungdom og voksne med lesevansker, konsentrasjonsvansker eller annet morsmål og alle som har behov for tilrettelagte og tilpassete tekster. Lille norske leksikon er gratis, uten innlogging, abonnement eller reklame. Alle får tilgang til den samme kunnskapen, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Leksikonet gir flere tilgang til kvalitetssikret kunnskap og gjør det lettere å gå videre til mer omfattende tekster. Det styrker elevers læring, bidrar til å motvirke utenforskap og er en del av nasjonal kunnskapsberedskap.  Lesing og demokrati  Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett for 2027 at lesing er en forutsetning for demokratiet, og at en god lesekultur er viktig for motstandskraften i befolkningen. Lille norske leksikon bidrar ved å gi leserne tekster de kan mestre. Artiklene forklarer vanskelige begreper, begrenser mengden informasjon og presenterer det viktigste først, samtidig som kravene til faglig kvalitet opprettholdes. En lærer som bruker Lille norske leksikon, skriver: «Mange elever har ikke gode leseferdigheter, og forstår svært lite av vanlig leksikon. […] Lille norske passer da perfekt.»   En trygg digital kilde  I en informasjonshverdag preget av søkemotorer, sosiale medier og generativ kunstig intelligens er det også viktig å vite hvem som står bak informasjonen og om den er til å stole på. Redaktørstyrt innhold gir trygge kilder som er viktig for en velfungerende offentlighet og kunnskapsberedskap. I Lille norske leksikon er det tydelig hvem som har skrevet og kvalitetssikret innholdet, og artiklene oppdateres når kunnskapen eller samfunnet endrer seg. Lille norske leksikon erstatter ikke bøker, bibliotek, læremidler eller Store norske leksikon. Det gir flere en inngang til den samme kvalitetssikrede kunnskapen og gjør det lettere å gå videre til mer omfattende tekster. Når fagkunnskap blir forståelig for flere, bidrar det til både kunnskap, kildebevissthet og demokratisk deltakelse.   Et offentlig ansvar  Utviklingen av Lille norske leksikon fram til utgangen av 2026 har kostet om lag 26 millioner kroner, i hovedsak finansiert av private stiftelser og organisasjoner. Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord har vært de største bidragsyterne. Et årlig statlig grunntilskudd vil sikre oppdatering av artikler, videreutvikling av innhold, at tilbudet på både bokmål og nynorsk kan videreføres, og at kunnskapen fortsatt kan være gratis tilgjengelig for alle. Lille norske leksikon er nå ikke lenger et utviklingsprosjekt, men et etablert og mye brukt oppslagsverk med en redaksjonell og faglig modell som fungerer. Vi ber derfor ikke staten om å finansiere utviklingen av en ny tjeneste. Vi ber om finansiering for å videreføre et ferdig utviklet og mye brukt nasjonalt tilbud.  Fagmiljø for tilgjengelig kunnskapsformidling  Gjennom utviklingen av Lille norske leksikon er det også bygget opp et spesialisert fagmiljø for å formidle komplisert kunnskap kort, presist og forståelig. Redaksjonen har utviklet metoder for å kombinere faglig presisjon med klarspråk, brukertesting og universell utforming. Dette omfatter også arbeid med forståelige illustrasjoner, gode alternative bildetekster og løsninger som fungerer med digitale hjelpemidler. Denne kompetansen har tatt flere år å bygge opp. Dersom Lille norske leksikon må avvikles når prosjektfinansieringen tar slutt, vil også dette fagmiljøet bli bygget ned.  Forslag til merknad  Komiteen viser til at Lille norske leksikon bidrar til å gjøre kvalitetssikret kunnskap tilgjengelig for flere, og mener tilbudet er relevant for arbeidet med lesing, inkludering, kildebevissthet og demokratisk deltagelse. Komiteen foreslår at bevilgningen på kap. 320, post 74 økes med 7 mill. kroner i 2027, øremerket drift, oppdatering og videreutvikling av Lille norske leksikon, og ber regjeringen legge til rette for at tilskuddet videreføres som årlig grunnfinansiering.
Norsk filmforbund · 14. oktober 2026Et unikt momentum må utnyttes
Norsk filmforbund (NFF) er film- og tv-bransjens største fagforening med 1800 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere i alle funksjoner innen tv-underholdning, tv-drama, spillefilm, dokumentar og reklame. NFF inngår tariffavtaler og forvalter rettigheter på vegne av medlemmene. NFF ble stiftet i 1946. Filmfondet (kap. 334, post 50) Regjeringen har prioritert film og TV i et stramt kulturbudsjett, og det er vi glade for. Norsk film opplever akkurat nå et unikt momentum og internasjonalt prisdryss, kronet med Oscar til Affeksjonsverdi i mars i år. Vår bransje har et enda større potensial for økte investeringer, innholdsproduksjon i verdensklasse, og arbeidsplasser over hele landet. Når vi nå opplever å miste arbeidsplasser og kompetanse trenger vi målrettete tiltak for pengene som bevilges for å få opp aktiviteten. Økonomisk bærekraft handler både om bedrifter og enkeltpersoner. Dette er helt avgjørende for bransjens fremtid. Vi trenger mer enn noensinne et sterkt filmfond som gir rom for å skape uavhengige norske verk. For å ha et system som fortsatt kan bære fram kunstnerisk og kommersielt suksessfulle verk i framtiden, trenger vi satsing over tid. Vi er forventningsfulle til arbeidet med en ny stortingsmelding om film. Den forrige kom i 2015. Vi ønsker at arbeidet kommer raskt i gang, og ser frem til å bidra. Vi ønsker også at filmfondet i større grad skal bidra til at norske produsenter kan flagge hjem innspilling av produksjoner som nå ofte baserer seg på utenlandske insentivmidler for å få finansieringen i havn. Det er i alles interesse å øke aktiviteten her hjemme - også i et miljøperspektiv. Det er viktig for hele den norske bransjen at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen.  Film & Kinos beregninger viser at dersom bevilgningene til filmfondet hadde vært fullt ut KPI justert gjennom de siste 16 årene skulle bevilgningen ifjor vært på ca. 970 millioner kroner.  Vi mener derfor at bevilgningen til filmfondet bør øke mer enn det regjeringen har foreslått for 2027. Insentivordningen (kap. 334, post 72) Insentivordningen er en refusjonsordning som skal bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen og økt internasjonalt samarbeid. Insentivordningen åpner store muligheter, noe som alle politiske partier også har sett, og tatt styrking av ordningen inn i sine partiprogrammer. Men siden ordningen i dag er vanskelig innrettet, får den ikke tatt ut sitt potensial.  Den foreslåtte rammen for insentivordningen er fremdeles utilstrekkelig for å utløse potensialet for inntil 600 nye arbeidsplasser i den norske film- og TV-bransjen slik Olsberg-rapporten fra mars 2023 har estimert. Søknadstall fra perioden 2021–2026 viser en stabil og konjunkturuavhengig etterspørsel på 240-280 millioner årlig. Dagens ramme begrenser aktiviteten kunstig – etterspørselen er der, men rammen stopper prosjektene. Vi ber derfor komiteen om å øke tilsagnsrammen for filminsentivordningen for budsjettåret 2027 til minimum 200 millioner kroner, i tråd med anbefalingen i Olsberg SPIs rapport.  I juni vedtok Stortinget enstemmig at insentivordningen skal styrkes og bli forutsigbar og konkurransedyktig. Filmforbundet ber om at ordningen gjøres regelstyrt. Det bør også være mulig å kombinere den norske insentivordningen med tilskudd fra Norsk filminstitutt. Uten denne muligheten, insentiveres norske produksjoner til å flagge ut. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet. Bransjen trenger begge deler. Regionale filmvirksomheter (kap. 334, post 73) Vi har tidligere spilt inn at midlene til de regionale filmsentrene og filmfondene bør styrkes og at det bør utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen i samarbeid med bransjen. Dette bidrar til sunn maktspredning på feltet.  NRK (Del III, kap. 11.5) Det er gledelig at regjeringen foreslår å pålegge NRK å bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Dette har vi etterlyst i flere år, da NRK har bidratt mye mindre på vårt felt enn SVT i Sverige og DR i Danmark. Filmforbundet og Norske Filmregissører har også lenge pekt på at NRK presser fram «full buyout»-avtaler, der TV- og filmskaperne gir fra seg alle rettigheter mot en engangssum. Da får de ikke noe mer når verket strømmes i årevis etterpå, noe vi mener kan være et brudd på åndsverkslovens rett til rimelig vederlag. At kritikken vår er gjengitt så grundig i budsjettet, signaliserer at vi bør kunne forvente et bedre samarbeid med NRK på dette området. Vi ser gjerne at komiteen også uttrykker en slik forventning i en merknad. Kino- og filmformidlingsstrategien Kinoene er den viktigste inntektskilden til norsk film, i tillegg til å være viktige kulturarenaer. Regjeringens kino- og filmformidlingsstrategi fra 2024 må følges opp med midler for å sikre en desentralisert kinostruktur. Vi ber komiteen fremme forslag om å fjerne kinoavgiften, og at kino i stedet omfattes av medfinansieringsplikten.  Vi etterlyser også at staten igjen tar ansvar for å få på plass et filmmuseum som vi ikke har hatt siden 2017. Et opplevelsessenter for foto, film, TV og spill er viktig for at barn og unge skal forstå og kunne kritisk analysere audiovisuell historiefortelling - ikke minst i våre tider der levende bilder er den dominerende formen for massekommunikasjon og desinformasjon. Kompensasjon for kopiering til privat bruk (kap. 337, post 70) Vi viser til høringssvar fra Norwaco om manglende indeksregulering av privatkopieringskompensasjonen og stiller oss bak dette.
Fundraising Norge · 14. oktober 2026Forutsigbarhet til å bidra til sivilsamfunnet
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Til Familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2026–2027) Fra Fundraising Norge Gi frivillige og ideelle organisasjoner kraft til å løse mer Fundraising Norge representerer om lag 150 frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar innen blant annet beredskap, forebygging, folkehelse, kultur, inkludering og sosial bærekraft. Behovene øker, mens offentlige budsjetter er under press. Statsbudsjettet for 2027 må derfor gi organisasjonene større forutsigbarhet, mindre administrasjon og bedre mulighet til å mobilisere private bidrag. Fundraising Norge ber komiteen prioritere fem tiltak: 1. Sikre en reelt regelstyrt momskompensasjonsordning. 2. Samordne og forenkle statlige tilskuddsordninger. 3. Etablere et permanent digitaliseringsprogram. 4. Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. 5. Støtte en opptrapping av skattefradraget for gaver. 1. Gjør full momskompensasjon varig og regelstyrt – kap. 315, post 70 Regjeringen foreslår 3,25 milliarder kroner til momskompensasjon i 2027. Det er positivt, men full kompensasjon må være en varig rettighet – ikke avhenge av årlige budsjettforhandlinger. Bevilgningen må følge søknadsvolumet, og ordningen må praktiseres i tråd med formålet om bred aktivitet og deltakelse. Samfunnsnyttige organisasjoner bør ikke falle utenfor på grunn av organisatoriske forhold eller fordi virksomheten ligger tett opp mot offentlige oppgaver. Vi ber komiteen slå fast at 100 prosent av godkjente søknadsbeløp skal dekkes, og be regjeringen gjennomgå avgrensningene i ordningen i samarbeid med sektoren. 2. Forenkle tilskuddsforvaltningen – kap. 315 Frivillighetsformål Ulike søknadsfrister, dokumentasjonskrav, rapporteringsformater og sene tildelinger binder opp ressurser som burde brukes på aktivitet og formål. Manglende forutsigbarhet gjør det vanskelig å planlegge, videreføre tilbud og beholde kompetanse. Fundraising Norge er også bekymret for en utvikling der øremerkede tilskudd tas fra frivillige og ideelle organisasjoner og overføres til kommunenes rammer. Oppgavene og behovene forsvinner ikke når finansieringen flyttes. Kommunene har ofte verken kapasitet eller fagmiljø til å overta organisasjonenes nasjonale strukturer, kompetanse, mobilisering og langsiktige oppfølging. Resultatet kan bli at velfungerende tilbud bygges ned, etablerte nettverk går tapt og verdifull innsats må bygges opp på nytt senere. Vi ber komiteen anmode regjeringen om å innføre en felles hovedfrist for statlige tilskuddsordninger, sende tildelingsbrev før årsskiftet, utbetale midler tidlig i budsjettåret og harmonisere kravene til søknad og rapportering. Bruken av tre- og femårige avtaler og driftsstøtte må økes, og opplysninger som allerede er rapportert, må gjenbrukes etter prinsippet «én gang, ett sted». Komiteen bør samtidig be regjeringen unngå å flytte øremerkede midler fra organisasjoner til kommuner uten en dokumentert vurdering av hvem som skal ivareta kompetansen, koordineringen og oppfølgingen som midlene finansierer. 3. Invester i digital kapasitet – kap. 315, ny post Digitale systemer er nødvendig infrastruktur for å mobilisere givere, medlemmer og frivillige, dokumentere resultater, ivareta personvern og drive sikkert og effektivt. Mange organisasjoner mangler investeringskapital til CRM-, medlems- og giverløsninger, betalingsløsninger, analyseverktøy, kunstig intelligens og digital sikkerhet. Samtidig er offentlige digitaliseringsordninger i liten grad tilgjengelige for sektoren. Vi ber komiteen foreslå en permanent, søkbar tilskuddsordning på 100 millioner kroner årlig. Ordningen må omfatte teknologi, kompetanse, digital sikkerhet, personvern og ansvarlig bruk av kunstig intelligens, og være tilgjengelig også for små og mellomstore organisasjoner. 4. Utløs mer privat finansiering – kap. 320, ny post Kunst-, kultur- og andre samfunnsnyttige organisasjoner trenger et bredere finansieringsgrunnlag. Offentlige midler får større effekt når de også utløser bidrag fra privatpersoner, næringsliv og stiftelser. Gaveforsterkningsordningen var et konkret virkemiddel for dette. Vi ber komiteen foreslå at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres i 2027 med tydelige, forutsigbare og inkluderende kriterier. Ordningen må utformes slik at den mobiliserer nye givere og samarbeidspartnere, uten at privat finansiering erstatter det offentliges ansvar for stabile rammevilkår. 5. Styrk skattefradraget for gaver – Prop. 1 LS, skatteloven § 6-50 Skattefradraget er et målrettet virkemiddel som stimulerer privatpersoner og bedrifter til å bidra og gir organisasjonene mer langsiktige inntekter. Selv om ordningen behandles av finanskomiteen, er den viktig for kultur, tros- og livssynsorganisasjoner og andre frivillige og ideelle organisasjoner. Vi ber komiteen støtte en gradvis opptrapping av fradragsgrensen for privatpersoner, et styrket gavefradrag for næringslivet og fjerning av unødvendige begrensninger for lokale foreninger og stiftelser. Frivillige og ideelle organisasjoner bidrar vesentlig til beredskap, forebygging, folkehelse, kultur, inkludering og sosial bærekraft. Fundraising Norge mener organisasjonene må sikres forutsigbare rammevilkår, full momskompensasjon og enklere tilskuddsordninger. Vi er bekymret for at øremerkede tilskudd flyttes fra organisasjoner til kommunenes rammer uten at ansvaret for kompetanse, koordinering og oppfølging er avklart. Vi ber regjeringen øke bruken av flerårige avtaler, etablere et permanent digitaliseringsprogram og legge bedre til rette for privat finansiering gjennom gaveforsterkning og styrkede insentiver for gaver. Frivillige og ideelle organisasjoner er avgjørende for fellesskapet, demokratiet og samfunnets motstandskraft. De kan ikke forventes å løse stadig flere oppgaver uten at rammevilkårene følger etter. Statsbudsjettet for 2027 bør gjøre det enklere å drive organisasjon, mobilisere mennesker, investere i teknologi og utløse private bidrag. Fundraising Norge deltar gjerne i videre dialog med komiteen. Med vennlig hilsen Siri Nodland Generalsekretær Fundraising Norge Øvre Slottsgate 3 0157 Oslo 908 78 718 [email protected]
Det Vestnorske Teateret · 14. oktober 2026Det Vestnorske Teateret: Foreslått kutt gir 60 færre framsyningar
Budsjettinnspel frå Det Vestnorske Teateret Statsbudsjettet for 2027 – kap. 323, post 70 Det Vestnorske Teateret ber Stortinget om å vidareføre det reelle tilskotsnivået som vart vedteke for teateret i statsbudsjettet for 2026. I 2026 vedtok Stortinget å auke løyvinga med éin mill. kroner for «å styrkje drifta og oppretthalde den kunstnariske aktiviteten». Og styrkinga har gitt resultat: I 2026 set vi ny publikumsrekord, med om lag 35 000 selde billettar. Teateret er i dag det største nynorske teateret utanfor hovudstaden, målt både i talet på produksjonar, arrangement og publikum. Eit forsiktig anslag for 2026 er at billettinntektene våre utgjer heile 21,3 % av dei totale inntektene. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2027 er ikkje tilskotet vidareført. Tilskotet til Det Vestnorske Teateret er sett til 280 000 kroner mindre enn den statlege løyvinga Stortinget vedtok for 2026. Når ein i tillegg tek omsyn til løns- og prisvekst, inneber framlegget ein kraftig reduksjon i tilskotet til teateret. Om vi legg det foreslåtte statsbudsjettet til grunn, får det følgjande konsekvensar: To produksjonar må kuttast. Til saman er det snakk om 60 framsyningar som forsvinn.  Etterslep på vedlikehald blir sett på vent. Oppstarta prosessar knytte til HMT, bærekraft og utbetring av publikumsområda blir sette på vent. Frå å vere eit teater som har nær dobla talet på tilskodarar i løpet av dei siste tre åra, vil vi med dette rykke tilbake til start. Det blir mindre teater for færre folk. Vi ber ikkje om ei ny styrking utover nivået Stortinget vedtok for 2026, men om at dette nivået blir vidareført reelt i 2027. Med ei prisjustering på om lag 2,9 prosent svarar det vedtekne tilskotet på 25,5 mill. kroner i 2026 til om lag 26,24 mill. kroner i 2027. Det Vestnorske Teateret ber derfor om at kap. 323, post 70 blir auka med 1,02 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt framlegg, frå 25,22 mill. kroner til om lag 26,24 mill. kroner. Dette vil innebere ei reell vidareføring av det statlege tilskotsnivået Stortinget vedtok for 2026.
Norske Dansekunstnere, Forbund · 14. oktober 2026Norske Dansekunstneres innspill til dans i kulturbudsjettet 2027
Norske Dansekunstnere (NoDa) er dansens kunstnerforbund og representerer dansere, koreografer og pedagoger fra ulike sjangre. Vi ivaretar medlemmenes kunstneriske, faglige og økonomiske rettigheter og arbeider for dansens plass i samfunnet. 90 % av dansekunsten skapes i det frie feltet, basert på prosjektfinansiering utenfor institusjonene. Dette gir et unikt arbeidsmarked med høy aktivitet og fleksible strukturer. For å opprettholde kvalitet i et krevende høyprestasjonsyrke, sikre mangfold, ivareta dansekunstnernes yrkesløp og skape bærekraftige produksjoner, har bransjen en tilpasset infrastruktur. Organisasjoner, kompetansesentre, arenaer og virkemidler samvirker i et gjensidig avhengig kretsløp. PRODA, SKUDA, regionale sentre for dans, Danseinformasjonen, visnings- og turnévirksomheter samspiller med fond og stipendmidler. Dans etterspørres bredt; det frie feltet, scenekunstinstitusjonene (herunder Nasjonalballetten og Carte Blanche) og private aktører søker stadig mer samarbeid. At Kilden teater søker om å opprette et dansekompani, bekrefter dansens sterke posisjon og er svært gledelig og treffsikkert for å gi feltet flere ben å stå på og øke publikumstilgangen. Infrastrukturen må sikres en solid grunnmur Infrastrukturen er fortsatt under oppbygging og mangler tilstrekkelig stabilitet. Strukturen er unik, kostnadseffektiv og målrettet; den trenger ikke omarbeides, men må sikres en soliditet så den kan fungere som en grunnmur for en bærekraftig bransje og et levedyktig kunstnervirke. Nå kreves langsiktighet og stabilitet. Uten dette forblir dansekunstnere en gruppe «arbeidende fattige», og feltet står for utrygt til «å fungere som normalt i krise eller krig» (jf. Nasjonal beredskapsmelding). Videreføringen av dansesatsingen på 10 millioner kroner anerkjenner behovet, men regjeringen bommer når Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) samtidig svekkes. SKUDA virker stabiliserende og kvalitetsfremmende for arbeidsplasser, kunstnere, publikum og samfunn. Å satse på dans mens SKUDA kuttes, gjør løftet halvhjertet og potensielt skadelig. Våre anbefalte grep for dansen Ved budsjettarbeidets oppstart fremmet vi to hovedmål: 1. Grep for en mer bærekraftig og vital dansebransje: Utvikle tiltak som gir stabile produksjonsmiljøer i det frie feltet i hele landet. Styrke dansens finansiering i Norsk kulturfond for bedre produksjonsrammer, flere flerårige kompanier og et styrket produsentapparat. Fremme gode læringsmiljøer for like muligheter til et profesjonelt virke. Regionale kompetansesentre: Løftet må ivaretas, økes og inkludere DAVVI. Kravet om 40 % lokal medfinansiering må beholdes. Med kun to danseinstitusjoner på post 70 mot titalls musikk- og teaterinstitusjoner, er sentrene dansens institusjoner under oppbygging. Uten statlig krav om lokal medfinansiering taper sentrene i lokale budsjettkamper – slik man alt har sett etter at delingsnøkkelen falt bort. Vi foreslår en tiårig utviklingsplan der medfinansieringen ses i lys av sentrenes utvikling. Kilden teater: Kildens initiativ om et fast dansekompani med institusjonelt produksjonsapparat og sikret armlengdes avstand er banebrytende og bør fullfinansieres. Flere slike satsinger i institusjonene vil være sunt for dansekunsten. Kraftsenter og produsentapparat i Oslo: 70 % av dansekunstnerne bor i Oslo. Det er svært gledelig at Dansens Hus tilgodeses med produsentstøtte for det frie feltet, der produksjonsfagene er like avgjørende som i institusjonene. Dette bør testes i Oslo og spres regionalt. Ser man produsenttjenesten hos Dansens Hus sammen med PRODAs søknad (tiltak 1) om et kraftsenter for dans i Oslo («toppidrettssenter») og søtter dette i samme moment får man en virkelig satsing der flesteparten av dansefeltet virker.  Norsk kulturfond: Kulturfondet er livsåren for dans, men opplever realnedgang mens søknadsmengden øker. Fondet må styrkes med øremerkede midler til dans. 2. Grep for et mer levedyktig liv i dansen: Sikre bedre lønnsvilkår, flere arbeidsmuligheter og sosiale rettigheter. Styrke bransjeinfrastrukturen som bidrar til kompetanse og utvikling. SKUDA: Kuttet i SKUDA er skadelig og må reverseres. 50 % av de ansatte er dansekunstnere, og alliansen muliggjør feltets lette og kostnadseffektive struktur. Ordningen må utvides til å romme flere, ikke kuttes. Statens kunstnerstipend: Stipendene er treffsikre (jf. Kunstnarkår), men mangler tjenestepensjon. NoDa krever sammen med Kunstnernettverket at stipendene utbetales som lønn med tjenestepensjonsopptjening (kostnad ca. 52 mill. kr), slik at statlige kunstnerinntekter følger velferdsstatens standarder. Stipendene må også pris- og lønnsjusteres årlig. Opphavsrett og vederlag: Vederlag for audiovisuelle rettigheter via Norwaco har stått stille siden 2005 og må økes. Sammen med scenekunstens vederlagsorganisasjoner (NoDa, Regiforbundet, Dramatikerforbundet og Scenografene i Creo) krever vi at Kulturtanken tilføres 5 mill. kr årlig til rettighetsklarering av scenekunst i Den kulturelle skolesekken (DKS), på linje med ordningene for andre kunstfelt. NoDas forslag til budsjettmerknader For at budsjettet skal gi et reelt kunstnerpolitisk løft, ber vi komiteen vedta følgende merknader: Kap. 320 post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA): Komiteen ber om at SKUDA sikres minimum 34,8 mill. kr i tilskudd for 2027 for å avverge masseoppsigelser av dansekunstnere. Regionale kompetansesentre: Komiteen støtter styrkingen av 4 regionale kompetansesentrene for dans og infrastrukturen for produksjon og visning i hele landet. DAVVI: Komiteen ber om at DAVVI imøtekommes med omsøkt økning, slik at det nasjonale løftet favner hele landet. Medfinansiering og utviklingsplan: Komiteen ber om at kravet om 40 % lokal medfinansiering beholdes, og at det iverksettes en tiårig utviklingsplan for sentrene. PRODA: Komiteen ber om at tilskuddet økes med 1,85 mill. kr (tiltak 1) for å sikre videre arbeid med Dansekunstens toppidrettssenter. Kap. 320 post 55 Norsk kulturfond Styrking av dans: Komiteen ber om at Norsk kulturfond styrkes iht. søknad, slik at avsetningene for dans utgjør: Danseproduksjoner 62,5 mill. kr, Kunstnerskap 60 mill. kr, Forprosjekt 12,5 mill. kr og Gjestespill/turnéer 25 mill. kr. Kap. 320 post 72 Kunstnerstipend Arbeidsstipend: Komiteen ber om at styrkingen av Statens kunstnerstipend ivaretas, og at antall arbeidsstipend økes med 20 (ett per stipendkomité) i stedet for 5. Lønn og pensjon: Komiteen ber om at kunstnerstipend utbetales som lønn med tjenestepensjonsopptjening, finansiert gjennom en økt avsetning på 52 mill. kr. Lønnsregulering: Komiteen ber om at avsetningen til statens kunstnerstipend heretter justeres årlig i takt med lønnsveksten. Kap. 323 post 70 Faste tiltak / institusjoner ProdusentHUB ved Dansens Hus: Komiteen støtter tilskudd på 1,8 mill. kr til oppstart av produsenttjenester for det frie dansefeltet. Kilden teater: Komiteen støtter tilskudd på 6 mill. kr til Kilden for opprettelse av et dansekompani. Kloden teater: Komiteen ber om at driftstilskuddet til Kloden teater økes med 1 mill. kr utover budsjettforslaget, i tråd med søknaden. Kap. 353 post 01 Kulturtanken Rettighetsklarering i DKS: Komiteen ber om en økning på 5 mill. kr årlig til Kulturtanken for å sikre rimelig vederlag for bruk av scenekunst i DKS. Generell indeksregulering for lønns- og prisvekst Komiteen ber om at danseorganisasjoner, ordninger og institusjoner under kap. 320 (post 55 og 74) og kap. 323 (post 70) som videreføres uten særskilte løft, indeksreguleres i tråd med lønns- og prisveksten. Norske Dansekunstnere støtter skriftlige innspill fra Kunstnernettverket, SKUDA, PRODA, Danseinformasjonen, Norwaco og NTO.
Norges Astma- og Allergiforbund · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til familie - og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2027
Barn med astma og allergi skal kunne delta i kultur- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre. En lav deltakeravgift hjelper lite hvis barnet ikke kan være med på grunn av mat som serveres, aktivitetens utforming eller et lokale som utløser symptomer. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ber familie- og kulturkomiteen sikre at inkluderingsmidlene også når barn som møter slike barrierer, og at frivilligheten får rammer som gjør det mulig å gjennomføre trygge aktiviteter over tid. Kap. 846 post 72: Inkludering som også fjerner helserelaterte barrierer Regjeringen foreslår 494,3 mill. kroner til Tilskudd til å inkludere barn og unge på Barne- og familiedepartementets budsjett. Beløpet må leses riktig: 484,3 mill. kroner følger av at midler flyttes fra tidligere post 61 til en revidert ordning på post 72. Regjeringen foreslår i tillegg en økning på 10 mill. kroner. Det ville gi et misvisende bilde å omtale hele postens størrelse som en ny satsing i 2027. Endringen gir derimot en anledning til å presisere hvem ordningen faktisk skal nå, og hvilke hindringer prosjektene kan få støtte til å fjerne. Målgruppen er barn og unge fra 0 til og med 24 år som av ulike grunner står i fare for utenforskap. Ordningen åpner blant annet for fritids- og ferieaktiviteter, åpne møteplasser, aktivitetsguider, lokale fritidskasser og tiltak i regi av sentralledd. For barn med astma eller allergi kan en faktisk deltakelsesbarriere være at voksne ikke vet hva maten inneholder, at en aktivitet utløser symptomer, eller at det mangler rutiner for å håndtere en alvorlig allergisk reaksjon. Slik tilrettelegging må vurderes som del av inkludering, ikke som et særkrav som ligger utenfor ordningens formål. NAAF ber komiteen anmode Barne- og familiedepartementet om å gi Bufdir en tydelig føring for 2027: Veiledning, søknadsskjema og vurderingskriterier for post 72 skal synliggjøre at prosjekter kan beskrive og dekke nødvendige tiltak for deltakelse ved astma og allergi. Når det er relevant, kan dette dreie seg om allergeninformasjon og trygg matservering, egnede lokaler, forberedelse av ansvarlige voksne og tilpasning av konkrete aktiviteter. Behovene varierer; vi ber ikke om et standardisert opplegg for alle barn eller om øremerking til NAAF. En aktivitetsguide kan hjelpe et barn inn i et tilbud, men selve tilbudet må være mulig å delta i. Derfor bør søkere som samarbeider med lokale idretts-, fritids- og kulturaktører, kunne vise hvordan de undersøker barrierer sammen med barnet og familien, gjør nødvendige tilpasninger og følger opp underveis. Forutsigbarhet er særlig viktig på leir, overnattingsturer og aktiviteter med matservering, der barnet ikke enkelt kan velge bort det som er utrygt. Kompetanse og rutiner må være på plass før aktiviteten starter. Samspill mellom kommuner og frivillighet Regjeringen foreslår samtidig å flytte den kommunale delen av den tidligere ordningen til Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge på kap. 846 post 63. Den reviderte post 72 retter seg mot frivillige organisasjoner og andre aktører registrert i Frivillighetsregisteret. Komiteen bør be om at veiledningen for de to sporene ses i sammenheng, slik at barn med helserelaterte barrierer ikke faller mellom et kommunalt tiltak og et frivillig fritidstilbud. Det krever avklart samarbeid, ikke at samme utgift finansieres to ganger. Vis om tiltakene gir reell deltakelse Budsjettproposisjonen viser til en evaluering av ordningen som blant annet skal undersøke utforming og måloppnåelse. NAAF ber komiteen bruke denne oppfølgingen til å spørre om prosjektene faktisk når barn som ellers ikke kunne delta, og hvilke hindringer som blir stående. Antall tildelinger og deltakere er viktig, men sier ikke alene om barnet kan være med på lik linje med andre gjennom en hel sesong. Erfaringer fra barn, foresatte og arrangører bør inngå når veiledning og kriterier justeres. Det bør ikke kreves at barn oppgir diagnose for å få delta eller at frivillige lag bygger opp helseregistre. Vi ber om en enkel og personvernvennlig måte å dokumentere at tilrettelegging er gjennomført, hva arrangørene lærte og om tilbudet ble mer tilgjengelig. Det gjør inkluderingsordningen bedre uten å gjøre søknadsarbeidet uforholdsmessig tungt. NAAF kan bidra med erfaringskunnskap når Bufdir utvikler slik veiledning. Kap. 315 post 70: Full merverdiavgiftskompensasjon Regjeringen foreslår 3 250 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, 171 mill. kroner mer enn i saldert budsjett for 2026. Ifølge budsjettproposisjonen legger dette til rette for full kompensasjon i 2027. NAAF støtter målet. Midlene skal ikke behandles som et særtilskudd til én type organisasjon; styrken ved ordningen er at den når hele bredden av frivilligheten, inkludert landsdekkende organisasjoner og lokale lag. Komiteen bør sikre at løftet om full kompensasjon står ved lag når de faktiske søknadstallene foreligger. Dersom den foreslåtte bevilgningen ikke er tilstrekkelig til 100 prosent utbetaling etter gjeldende regler, må regjeringen fremme nødvendig tilleggsbevilgning fremfor å avkorte kravene. For NAAFs lokal- og fylkesledd frigjør slik forutsigbarhet ressurser til rådgivning, møteplasser og aktivitet for personer med astma og allergi. Det er særlig viktig når organisasjoner samtidig skal bidra til å gjøre vanlige fritidstilbud mer inkluderende. NAAF ber komiteen også verne om en ordning som er praktisk håndterbar for mindre frivillige lag. Krevende dokumentasjon og uforutsigbare utbetalinger kan svekke kapasiteten til å drive aktiviteter, selv når kompensasjonsgraden på papiret er full. Lokale lag planlegger aktiviteter før de vet nøyaktig hvor mye de får tilbake. Et stabilt regelverk og forståelige søknadskrav har derfor betydning også for hvor mange barn og familier som kan nås. Vi ber om at regjeringen i budsjettoppfølgingen viser både faktisk kompensasjonsgrad og om ordningen når organisasjoner av ulik størrelse. Hvis rammen viser seg for lav, bør Stortinget få et samlet anslag over manglende dekning i tide til å behandle en tilleggsbevilgning. Et løfte om full kompensasjon må være etterprøvbart i utbetalingene, ikke bare i budsjettforutsetningen.
Norsk Komponistforening · 14. oktober 2026Norsk Komponistforenings høringsinnspill til forslaget til statsbudsjettet 2027
Norsk Komponistforening (NKF) organiserer profesjonelle komponister og representerer det skapende grunnlaget i musikklivet. Uten komponister skapes det ingen ny musikk, og det skjer ingen kunstnerisk fornyelse. Vi registrerer at regjeringen foreslår en nominell vekst i kulturbudsjettet, men den samlede økningen på 1,6 prosent innebærer en reell nedgang når den holdes opp mot pris- og lønnsveksten. Budsjettet framstår samtidig som lite offensivt overfor musikklivet, til tross for at sektoren nå har fått et solid kunnskapsgrunnlag gjennom NOU 2025: 7 Musikklandet. Regjeringen har tidligere etterspurt mer kunnskap om musikkfeltet. Nå foreligger kunnskapen, men forslaget til budsjett inneholder, slik vi ser det, få konkrete tiltak eller oppfølginger som avspeiler kunnskapen og anbefalingene i NOU-en. Musikksatsingen som uteble NOU-en Musikklandet peker på utfordringer knyttet til produksjon av ny musikk, komponistenes inntekter, formidling og infrastruktur. NKF savner særlig oppfølging på to områder: etablering av en nasjonal scene for samtidsmusikk opprettelse av en søkbar insentivordning for ny norsk musikk De to tiltakene utfyller hverandre. En insentivordning vil stimulere til flere bestillinger og produksjoner, mens en nasjonal scene vil gi bedre rammer for utvikling, utprøving og formidling. Dette er målrettede tiltak som vil styrke hele verdikjeden fra nyskaping, produksjon og formidling av ny musikk. En nasjonal scene for samtidsmusikk Etableringen av en nasjonal scene for samtidsmusikk er blant de viktigste anbefalingene i Musikklandet. Andre kunstfelt har gjennom institusjoner som Dansens Hus og Dramatikkens hus fått varige arenaer for utvikling og produksjon. Ny norsk musikk mangler fortsatt en tilsvarende infrastruktur. En nasjonal scene vil styrke samarbeidet mellom komponister, utøvere, teknologer, kunstnere og institusjoner, skape bedre vilkår for kunstnerisk utvikling og bidra til økt formidling av ny musikk over hele landet. For oss handler dette først og fremst om å etablere en varig utviklings- og produksjonsstruktur, ikke nødvendigvis bare om et nytt fysisk bygg. NKF mener tiden er inne for å følge opp anbefalingen og gå fra norsk offentlig utredning til norsk offentlig handling. Vi ønsker at en legger inn midler til tiltaket eller en utredning av dette i kapittel 320 (Kulturformål), post 74, slik at vi går fra NOU til NOH.   En insentivordning for ny musikk NKF har lenge tatt til orde for en insentivordning for ny norsk musikk etter modell av ordningen for norsk dramatikk. I dag prioriterer ikke de største institusjonene ny norsk musikk. Resultatet er færre urframføringer, færre muligheter for nye kunstnerskap og at publikum på de store scenene blir frarøvet de interessante tingene som skjer innen ny norsk kunstmusikk. I dag finansieres de bestillingene som likevel skjer ofte gjennom Norsk kulturfond, noe som fortrenger aktivitet i det frie feltet. En egen insentivordning på kapittel 320 ville stimulere til flere bestillinger av musikk, flere urfremføringer og større mangfold i repertoaret uten at det går på bekostning av det frie feltet. NKF har derfor foreslått en ordning på 10 millioner kroner som vil utløse et betydelig antall nye verk hvert år. Se eget tidligere innspill til KUD og partigruppene om dette. Arbeidsstipender og kunstnerøkonomi Det er positivt at regjeringen foreslår fem nye arbeidsstipender, men dette er langt fra tilstrekkelig. Statens kunstnerstipend er blant de viktigste kulturpolitiske virkemidlene og gir kunstnere tid, forutsigbarhet og mulighet til fordypning. NKF mener antallet arbeidsstipender og midlene til Kap. 321, post 72 Kunstnerstipend må økes betydelig fordi det er en treffsikker ordning som går rett til de som skaper kunsten. Vi ser i forlengelsen av dette at kunstneres sosiale rettigheter må styrkes. Kunstnere har ofte sammensatte inntektsforhold som gir svakere rettigheter ved sykdom og lavere pensjonsopptjening. Derfor bør det etableres en ordning som sikrer pensjonsopptjening på statlige kunstnerstipender. NRKs rapportering av norsk musikk NKF støtter kravet om 40 prosent norsk musikk på NRK Jazz og NRK Klassisk. Dagens rapporteringspraksis gjør imidlertid at utenlandsk musikk kan registreres som norsk dersom den framføres av norske utøvere eller ensembler. Hvis målet er å styrke norsk musikkproduksjon og norske opphavere, må rapporteringen skille på disse kategoriene og måle komponistens tilknytning til Norge og hvor musikken er skapt. Dette vil gi et mer presist bilde av bruken av musikk skapt i norsk kontekst. Oppsummering NKF mener budsjettforslaget mangler nødvendige kulturpolitiske ambisjoner for musikklivet. Stortinget bør særlig prioritere: Etablering av en nasjonal scene for samtidsmusikk. Opprettelse av en insentivordning for ny norsk musikk. En vesentlig styrking av arbeidsstipendene. Bedre sosiale rettigheter og pensjonsopptjening for kunstnere. Mer presis rapportering av norsk musikk i NRK. Til sammen vil dette bidra til å styrke skapende kunstnere, øke produksjonen av ny norsk musikk og følge opp anbefalingene i NOU-en Musikklandet. Vi ønsker at Stortinget bruker budsjettbehandlingen til å følge opp kunnskapen og anbefalingene som nå foreligger, med konkrete bevilgninger og tiltak som styrker norsk musikkskaping.
Fagforbundet · 14. oktober 2026Fagforbundets innspill til Familie- og kulturkomiteen 2027
Innspill til statsbudsjettet 2025 – Familie- og kulturkomiteen Kapittel 855 Statlig forvaltning av barnevernet Kommersielle aktører Regjeringen har styrket finansieringen av institusjonsbarnevernet og møter dermed deler av behovet knyttet til aktivitetsvekst og den pågående omstillingen. Fagforbundet er positiv til satsingen på økt grunnkapasitet, men mener det fortsatt er behov for ytterligere oppbygging dersom målet om et mer offentlig og forutsigbart institusjonstilbud skal nås. Den beste måten å sikre stabile tjenester, langsiktighet og forutsigbarhet for både barn og ansatte, er å fjerne oss fra en modell som er avhengig av anbud og marked. Fagforbundet har over tid tatt til orde for en forpliktende plan for videre utfasing av kommersielle aktører i både statlig og kommunalt barnevern. Når det gjelder det statlige barnevernet, er Fagforbundet positiv til retningen regjeringen peker ut med økt grunnkapasitet og redusert behov for enkeltkjøp. Samtidig forutsetter dette at kapasiteten bygges opp i offentlig regi. Eventuelle langsiktige avtaler bør inngås med ideelle aktører, ikke gjennom markeds- og anbudslogikk. Vi er enige i retningen regjeringen velger, men er utålmodige når det gjelder tempoet på gjennomføring. Fagforbundet er derfor svært positiv til at det opprettes nye plasser, og ser det som realistisk at alle nye plasser opprettes i offentlig regi, uten innslag av private. Det er rom for å bygge opp grunnkapasiteten raskere enn det som nå legges opp til. Dersom regjeringen likevel velger å inngå slike avtaler med private aktører, må de ideelle prioriteres. Kapittel 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet Kompetansesatsingen Fagforbundet er positiv til at kompetansesatsingen videreføres. At det finnes en egen budsjettpost for kompetanseheving i barnevernet, og at sektoren fortsatt prioriteres, er viktig. Dette gir mulighet til å styrke videreutdanning, kompetanseutvikling, masterutdanning og faglig utvikling for alle yrkesgrupper i barnevernet. Kompetanse er avgjørende både for kvaliteten i tjenestene og for rekruttering, stabilitet og faglig trygghet blant de ansatte. Kapittel 323 – Musikk og scenekunst. Forslaget til statsbudsjett 2027 inneholder enkelte positive satsinger på kulturinstitusjoner, men den samlede bevilgningsøkningen er lavere enn lønns- og prisveksten. Dette innebærer en reell nedgang som kan svekke kulturinstitusjonenes handlingsrom over tid.
Arrangørforum · 14. oktober 2026Innspill til Prop. 1 S (2026 – 2027) Kultur- og likestillingsdepartementet
Kap. 1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken: Regjeringens plan for Norge sier at alle i landet skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet. Regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. I tillegg er målet å støtte opp under et mangfoldig og variert kunst- og kulturliv, samt å styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår. Dessverre er det lite å spore av dette for musikkfeltet i forslag til statsbudsjett for 2027. Norsk kulturfond er nok en gang foreslått med kun en svak prisjustering på 2,87%, om man ser bort ifra den øremerkede tildelingen til leselyst-satsning. Regionale kulturfond videreføres med 70 mill. kroner, men styrkes ikke slik det ble forespeilet da fondet ble innført. I Norge ligger den nominelle lønnsveksten på ca 4,0 %, mens den generelle prisveksten (KPI) er anslått til 3,4 %. Så lenge avgjørende ordninger som Norsk kulturfond og Regionale kulturfond stadig sakker akterut for prisjusteringene i resten av samfunnet, skrumper det nasjonale virkemiddelapparatet som skal bidra til at alle får kultur av høy kvalitet, og det frie musikkfeltet svekkes.   Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet - Post 55 Norsk kulturfond:                     Norsk kulturfond skal stimulere til nyskapende kunst- og kulturaktivitet og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig i hele Norge. Norsk kulturfond er garantisten for dagens og morgendagens frie kulturliv. Kulturrådet selv, samt en rekke musikkorganisasjoner, har i mange år understreke behovet for en styrking av Norsk kulturfond. Likevel har fondet kun fått en svak prisindeks, langt lavere enn prisveksten ellers i samfunnet. Dette får store konsekvenser for tilskuddsmottagerne som sakker akterut i en stadig mer presset økonomisk hverdag. Kulturrådet har i sin søknad for 2027 bedt om en økning på 233 mill. kroner i friske midler til Norsk kulturfond, der 60 mill. kroner er forbeholdt framføring og formidling av musikk. I Regjeringens budsjettforslag foreslås det 36 mill. kroner til styrking av Norsk kulturfond, der 6 mill. kroner er øremerket regjeringens leselyst-satsning. Norsk jazzforum mener dette ikke kan kalles en styrking, men en heller svak prisjustering. Regjeringens budsjettforslag ligger 198 mill. kroner under det Kulturrådet selv mener er den ideelle budsjettrammen for å møte behovene i det frie feltet. Norsk jazzforum støtter opp om Kulturrådets søknad om at musikkapitlene i Norsk kulturfond styrkes med 60 mill. kroner. Det er stadig mindre rom for musikk og kultur i dagens medielandskap, og med det blir den offentlige forståelsen for kunst og kultur og det frie musikkfeltet svakere. Kunst og kultur skal skape refleksjon, samtale og debatt – det ligger i kunstens uttrykk og natur – og da er musikkritikk og kvalitetsjournalistikk helt essensielt for å løfte den offentlige forståelsen. Regjeringen styrker de redaktørstyrte mediene med 40 mill. kroner i sitt forslag til budsjett, men for den frie musikkfagpressen er det få ordninger som treffer. Norsk jazzforum støtter opp om Kulturrådets søknad om at Norsk kulturfonds ordning for Tidsskrift og kritikk styrkes med 14 millioner kroner.   Kap. 325 Allmenne kulturformål - Post 60 Regionale kulturfond: Regionale kulturfond har som hensikt å styrke det lokale kulturlivet og samspillet mellom profesjonelle og amatører, og er en ordning som supplerer Norsk kulturfond. Regionale kulturfond var et ønske fra feltet selv, og som både kommuner, fylker, samt det frivillige og profesjonelle kulturlivet har vært svært glade for at ble etablert. I kulturbudsjettets rapport for 2025 vises det til at tildelingene gjennomgående har bidratt til inkludering og deltakelse, og et variert kulturtilbud i hele landet. Regjeringen etablerte Regionale kulturfond med 75 mill. kroner i 2025 med mål om en opptrapping. Overraskelsen var derfor stor da Regjeringen foreslo 40 mill. kroner til Regionale kulturfond i 2026, men budsjettbehandlingen i Stortinget sikret 70 mill. kroner til formålet. I budsjettforslaget for 2027 foreslås tildelingen uendret. Regjeringen forankrer i sitt budsjettforslag Regionale kulturfond som en fast ordning, men hvor blir det av opptrappingen? Norsk jazzforum ber om at ordningen for regionale kulturfond styrkes med en bevilgning på til sammen 100 mill. kroner, og anmoder om at det utarbeides en opptrappingsplan til 150 mill. kroner.   Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 70 Momskompensasjon Stortinget vedtok i mai i år å innføre regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten, og i forslaget til statsbudsjett varsler Regjeringen en utredning av en lovfestet ordning.  Det er bra og nødvendig at regjeringen foreslår full momskompensasjon for frivillige organisasjoner også i 2027, og så lenge innføringen av regelstyringen utsettes, er det desto viktigere at løftet om full momskompensasjon i 2027 innfris.  Norsk jazzforum støtter full momskompensasjon   Kap. 315 Frivillighetsformål, Post 73. Tilskudd til studieforbund m.m. Regjeringen foreslår i Kulturdepartementets budsjett å redusere tilskuddet til studieforbundene med 37,2 millioner kroner. Dette vil ramme lokal og frivillig musikkaktivitet. Studieforbundene er en viktig del av infrastrukturen i frivilligheten, og gjennom Musikkens studieforbund får Norsk jazzforums storbandmedlemmer støtte til kurs og opplæring i musikk og samspill. Kompetanse, opplæring og aktivitet lokalt er avgjørende, også for å opprettholde god rekruttering og utvikling av nye frivillige krefter. Norsk jazzforum mener kuttet må reverseres, og at tilskuddsposten må indeksreguleres på lik linje med tilsvarende poster på kapittelet.   Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet, Post 72. Kunstnerstipend m.m Regjeringen foreslår å styrke ordningene under Statens kunstnerstipend. Det foreslås fem nye arbeidsstipendheimler samtidig som etableringsstipendet for unge kunstnere blir utvidet og økt. Styrkingen tilsvarer en økning på 3,7%, og er nødvendig for at kunstnerstipendene skal kunne følge lønns- og prisveksten ellers i samfunnet. Kunstnerstipend er et treffsikkert tiltak for det frie feltet, men skal vi styrke det frie musikkfeltet er det fortsatt behov for flere kunstnerstipend for musikere og komponister. Norsk jazzforum støtter opp om styrkingen av kunstnerstipendene, og mener det bør opprettes flere stipend for musikere og komponister.   Finansiering av store ensembler i det frie feltet I Norge har vi flere store orkestre, ensembler, opera og kor på statsbudsjettet, som får betydelige driftstilskudd som indeksreguleres årlig, mens store ensembler i jazz- og samtidsmusikkfeltet stanger hodet i ensembleordningen i Kulturrådet (Kap 320, post 55 Norsk kulturfond), og må i tillegg søke utallige små ordninger for å få endene til å møtes.    De store profesjonelle ensemblene i jazz- og samtidsmusikkfeltet er en viktig del av den samlede infrastrukturen i det frie musikkfeltet. De er oppdragsgivere for profesjonelle musikere og komponister, og bidrar til at det skapes og formidles ny, norsk musikk til et bredt publikum. Virksomhetene involverer mange utøvere, og driftes som andre store ensembler med produsenter, kunstneriske utvalg og ansattressurser. Men dagens finansiering strekker ikke til. Det er et behov for en strukturell endring, og en større grad av likebehandling på ensemblefeltet. Store musikkensembler innen jazz- og samtidsmusikkfeltet må gis samme mulighet som tilsvarende kompanier og produksjonsmiljøer innen andre kollektive kunstuttrykk. Norsk jazzforum ber Familie- og kulturkomiteen samles om en merknad til kulturbudsjettet for 2026: Jazz- og samtidsmusikkensembler må likebehandles med sammenlignbare aktører på musikkfeltet slik at også jazz- og samtidsmusikere har forutsigbare og profesjonelle vilkår for produksjon og formidling.     14.10.2026 Norsk jazzforum
Foreningen Norden · 14. oktober 2026Kap. 320, post 74 – Tilskudd til Foreningen Norden
Foreningen Norden ber familie- og kulturkomiteen om å gå inn for at bevilgningen under kap. 320, post 74 økes med 1 000 000 kroner, fra 6 795 000 til 7 795 000 kroner. Viderefør Stortingets prioritering Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet fra 7 600 000 kroner i 2026 til 6 795 000 kroner i 2027. Det er et kutt på 805 000 kroner, eller 10,6 prosent. Det foreslåtte nivået er også lavere enn tilskuddene i 2024 og 2025. Dette er andre år på rad at regjeringen foreslår å kutte i tilskuddet. I fjor økte Stortinget tilskuddet med én million kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Økningen var med i budsjettforliket. Vi ber komiteen holde fast ved denne brede prioriteringen. Vårt forslag innebærer i praksis å videreføre 2026-nivået med en moderat justering for prisvekst. Et tettere Norden trenger folkelig forankring I en tid med internasjonal uro blir forholdet til de nordiske naboene viktigere. Regjeringen slår selv fast i trontalen at «samarbeidet i Norden er tettere enn noen gang». De nordiske regjeringene har satt som mål at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. I 2027 overtar Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Befolkningen støtter dette. I Frivillighetsbarometeret 2025 svarte 77 prosent at Norge bør gå inn for et mer forpliktende samarbeid med de nordiske landene innen sikkerhet, beredskap, utdanning, helse og økonomi. Et integrert Norden bygges ikke bare gjennom avtaler mellom regjeringer. Det hviler også på språkforståelse, kunnskap om hverandre og tillit mellom mennesker. Å svekke den folkelige delen av samarbeidet samme år som Norge skal lede det, er et dårlig signal. Aktivitet over hele landet Foreningen Norden er en frivillig, demokratisk medlemsorganisasjon med om lag 8 000 medlemmer og 45 lokallag over hele landet. I 2025 deltok over 10 500 personer på lokallagenes arrangementer, og over en tredel av dem var under 26 år. Lokallagene samarbeider med skoler, bibliotek, kinoer, studentmiljøer og kommuner. Gjennom Magasinet Norden, ukentlige nyhetsbrev, Norden.no, sosiale medier, høringer og leserinnlegg formidler organisasjonen kunnskap om Norden til et bredt publikum. Andre eksempler på virksomhet i organisasjonen: Nordisk litteratur og leselyst: Nordisk litteraturuke samler hver november mellom 100 000–150 000 barn, unge og voksne i Norden og Baltikum til høytlesning av nordiske tekster. Gjennom nordiske forfatterbesøk ved norske skoler får om lag 1 800 elever årlig møte en forfatter fra et naboland. Dette gjør litteraturen levende og kan styrke både leselyst og nabospråkforståelse. Nordisk språk og kunnskap i skolen: Læringsplattformen Norden i skolen har over 25 000 registrerte lærere i Norden, hvorav nesten 4 000 i Norge. Foreningen sender også gratis undervisningsmateriell til skoler over hele landet. Barn og unge på tvers av grensene: Sommerleirer i blant annet Hillerød og Helsingborg gir barn og unge mulighet til å møte jevnaldrende fra nabolandene, bruke nabospråkene og bygge vennskap. Nordjobb gir unge arbeidserfaring i et annet nordisk land. Nordiske møteplasser og samfunnsdebatt: Nordens dag 23. mars markeres over hele landet, og alle landets ordførere og grunnskoler inviteres til å delta. Margretedagene arrangeres i samarbeid med kommandantskapet på Akershus festning og Forsvarets høgskole, og samler forsvar, kultur og offentlighet til samtaler om nordisk sikkerhet, historie og fellesskap. Tilskuddet under kap. 320, post 74 opprettholder organisasjonens infrastruktur: administrasjon, lokale nettverk, kommunikasjon og samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner. Dette gjør det mulig å utvikle og gjennomføre aktiviteter og prosjekter som også har annen finansiering, blant annet skolevirksomheten og Nordjobb. Grunnfinansieringen bidrar dermed til at øvrige prosjektmidler kan omsettes i aktivitet og resultater. Engasjement som gir resultater Lokalt engasjement gir også konkrete politiske resultater. I 2017 ble lokallaget i Øvre Eiker kjent med en svensk lærling som måtte ta norskkurs for å kunne avlegge fagprøve. Foreningen løftet saken videre. Fra 1. august 2025 er norskkravet fjernet for kandidater som har bestått svensk eller dansk. Slik bidrar grasrota til å fjerne grensehindre, og det er nettopp det målet om et integrert Norden krever. Vårt forslag Foreningen Norden ber familie- og kulturkomiteen om å foreslå at bevilgningen under kap. 320, post 74 økes med én million, fra 6 795 000 til 7 795 000 kroner, i statsbudsjettet for 2027.
KS · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra KS til programkategori 11.10 familie - og oppvekst og 11.20 barnevern
Hovedbudskap fra KS:  Det viktigste budsjettiltaket for å sikre gode oppveksttjenester til barn og unge og en sterkere barnevernstjeneste er en bedre kommuneøkonomi, med vekst i kommunenes frie inntekter utover Regjeringens forslag.   Styrkingen av institusjonsbarnevernet må gi reell kapasitetsøkning i hele landet og sette Bufetat i stand til å oppfylle bistandsplikten.  Staten må dekke kommunenes dokumenterte merkostnader når bistandsplikten ikke oppfylles.  Det er svært positivt at refusjonsordningen for forsterkningstiltak avvikles.   Kommunene har behov for økte økonomiske rammer også for å finansiere nye kommunale botiltak med døgnbemanning.   En utvidelse av kommunalt forebyggingsprogram er svært positivt, og bidrar til mer helhetlige tjenester, mindre byråkrati og bedre mulighet for tilpasning til ulike lokale behov.   Innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet må i større grad styrke kommunenes forebyggende arbeid.  Programkategori 11.10 Familie og oppvekst  Kommuneøkonomien må styrkes for å sikre gode forebyggende tjenester   I kommuneproposisjonen varslet regjeringen en inntektsvekst på 3,5 til 4 milliarder kroner, mens forslaget for 2027 er en vekst på 3,2 mrd kr. Justert for demografiendringer anslås det et økt handlingsrom på 0,5 milliarder kroner. En realisering av dette handlingsrommet forutsetter imidlertid at kommunene reduserer sine utgifter til barn- og unge med om lag 2 mrd. kr, som følge av reduksjon i antall barn i grunnskolealder. Dette innebærer svært krevende omstillinger for kommunene i en tid der det er behov for å styrke både det forebyggende arbeidet for barn og unge og barnevernet.  Det viktigste budsjettiltaket for å styrke disse tjenestene og unngå kutt, er å øke veksten i kommunenes frie inntekter.    Målrettet samfunnsoppdrag   KS samarbeider med Regjeringen og partene i arbeidslivet om å realisere samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor, og mener dette legger godt til rette for en forsterket tverrsektoriell innsats. KS mener det er behov for å forsterke arbeidet med ressurser og konkrete tiltak som kan bidra til å realisere målene for oppdraget. S viser til at etableringen av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), som et sentralt systemgrep for å styrke forskningsbasert kunnskap i beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene. KSF bygger varige samarbeid mellom kommuner og kommuner, akademia og andre relevante aktører. Dette styrker kommunenes arbeid med å løfte egne kunnskapsbehov og utvikle disse til forskbare problemstillinger. I første omgang retter KSF seg særlig mot bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester. Ambisjonen er å utvide til flere områder fremover. I likhet med regjeringens vurdering i Meldt St. 28 (2024–2025), mener KS at KSF bør utvides til å inkludere flere områder av oppvekstfeltet. En slik utvidelse bør ses i sammenheng med samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor og Forskningsrådets senterutlysning for bærekraftige helse-, omsorgs- og velferdstjenester.    Kap. 846, post 62 – Tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet  Det er positivt at Regjeringen foreslår 119,8 mill. kroner i ny innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, i tillegg til at tidligere satsinger videreføres. KS vil imidlertid påpeke at bare en begrenset del av de nye midlene går til kommunene. Én-til-én-oppfølgingen styrkes med 9,3 mill. kroner, men økningen er avgrenset til de ti kommunene som allerede deltar.  Kommunene har en sentral rolle i det tidlige og tverrsektorielle arbeidet rundt barn og unge i risiko. Skal innsatsen lykkes, må kommunene ha tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler til å følge opp barn, unge og familier før utfordringene blir alvorlige. Satsingen bør derfor styrkes til å omfatte flere kommuner og ses i sammenheng med det kommunale forebyggingsprogrammet.  Kap. 846, post 63 – Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge  KS mener det er svært positivt at Regjeringen og Stortinget følger opp innspill fra kommunesektoren om etableringen av et kommunalt forebyggingsprogram som erstatter flere enkelttilskudd, og at ordningen foreslås utvidet i 2027. Programmet vil bidrar til mer helhetlig forebyggende arbeid på tvers av tjenester, mindre byråkrati knyttet til søknader og rapportering og bedre mulighet for tilpasning til ulike lokale behov.  For å nå målene må ordningen være langsiktig og forutsigbar, med få statlige detaljkrav og reelt kommunalt handlingsrom. Innføringen av ordningen fra 2026 har imidlertid vært preget av at midlene fra tilskudd til helsestasjoner og skolehelsetjeneste ble redusert med 57 mill. kr før overføring til det nye tilskuddet, slik at det ble et lavere beløp til fordeling enn tidligere. Sammen med en ny fordeling av tilskuddene, innebærer dette endringer for enkeltkommuner. Dersom ordningen skal virke etter hensikten, må alle tilskudd innlemmes i sin helhet og bevilgningen bør økes for å motvirke uheldige fordelingsvirkninger og styrke kommunenes reelle handlingsrom. Kommunene skal i løpet av høsten 2026 levere langsiktige planer for bruk av tilskuddet, og det er viktig at ordningen er forutsigbar slik at det blir rom for langsiktig arbeid med programmet.    Programkategori 11.20 Barnevern  Kap. 855, post 01 og post 22 – Styrking av institusjonsbarnevernet  KS mener det er positivt at regjeringen følger opp de dokumenterte kapasitetsutfordringene i det statlige barnevernet med forslag til økte bevilgninger for å styrke grunnkapasiteten. Barn, familier og kommuner har over tid vært rammet av mangel på egnede institusjonsplasser, kostbare enkeltkjøp og usikker finansiering.  Det avgjørende er at satsingen gir en reell og varig kapasitetsøkning med regionale tilbud i hele landet og sikrer statens evne til å oppfylle bistandsplikten. Når Bufetat ikke kan tilby et forsvarlig tiltak, må kommuner i enkelte saker etablere eller kjøpe svært kostbare løsninger. Disse merkostnadene må ikke belastes kommunenes da det svekker muligheten til å drive forebyggende arbeid og andre nødvendige tjenester. Det er også behov for bedre tilgang til spesialiserte fosterhjem og sentre for foreldre og barn, slik at barn og familier får et egnet og forsvarlig tilbud når behovet oppstår.  KS foreslår følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen sikre at styrkingen av institusjonsbarnevernet gir tilstrekkelig og geografisk tilgjengelig kapasitet til at Bufetat kan oppfylle bistandsplikten, og etablere en ordning som dekker kommunenes dokumenterte merkostnader når bistandsplikten ikke oppfylles.  Kap. 3855, post 60, jf. kap. 571, post 60 – Avvikling av refusjonsordningen for forsterkningstiltak  Regjeringen foreslår å avvikle Bufdirs praksis med å kreve kommunal refusjon for forsterkningstiltak i institusjon fra 1. januar 2027. KS mener dette er svært positivt og i tråd med tidligere innspill om en tydeligere ansvars- og kostnadsdeling mellom stat og kommune. Avviklingen er anslått å redusere kommunenes utgifter med 70 mill. kroner årlig, og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Det er usikkert om uttrekket gjenspeiler kommunenes faktiske utgifter. KS forutsetter at beregningsgrunnlaget kvalitetssikres, slik at endringen gir kommunen en reell økonomisk lettelse.  Kommunale botiltak med døgnbemanning  Fra 1. januar 2027 trer lovregler i kraft som åpner for bruk av kommunale botiltak med døgnbemanning som frivillig hjelpetiltak. Slike tiltak kan være et godt alternativ for ungdom som kan få forsvarlig hjelp i nærmiljøet. Samtidig vil etablering og drift kunne kreve betydelige investeringer, bemanning og kompetanse, og kostnadene vil variere mellom kommunene.  Med en presset kommuneøkonomi, høye egenandeler for statlige tiltak og manglende finansiering er det risiko for at staten etablerer forventninger om et nytt kommunalt tilbud uten at kommunene får reelle forutsetninger for å bygge opp forsvarlige tiltak. Det er derfor viktig å styrke kommunenes økonomiske rammer, slik at de gis reelle muligheter for å etablere slike tiltak.
Norwaco · 14. oktober 2026Kap. 337, post 70 - privatkopieringskompensasjon, individuelle del av todelt ordning
Om Norwaco Norwaco er en paraplyorganisasjon som forvalter audiovisuelle opphavsrettigheter. Vi har 37 norske rettighetshaverorganisasjoner som medlemmer og samarbeider med en rekke utenlandske organisasjoner. Norwaco er oppnevnt av Kulturdepartementet til å fordele den individuelle delen av den norske privatkopieringsordningen. Privatkopieringsordningen Gjeldende ordning for privatkopieringskompensasjon ble etablert i Norge i 2005, og er forankret i åndsverklovens § 26 og EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001[1]. Det mest vanlige ellers i Europa er at kompensasjonen dekkes gjennom avgifter på lagringsmedier, altså at den betales av kommersielle aktører. I Norge finansieres kompensasjonen todelt over statsbudsjettet. Den ene delen fordeles individuelt gjennom Norwaco og den andre delen fordeles kollektivt gjennom Fond for lyd og bilde (FFLB). Varslet gjennomgang av ordningen Helt siden den individuelle delen av ordningen i 2018 ble utvidet fra å gjelde kun lyd- og film, til også å gjelde selvstendige litterære og visuelle verk, uten at kompensasjonen økte, har det blitt varslet en gjennomgang av privatkopieringsordningen. Konsekvensen for rettighetshaverne fra 2018 var at den samme kaken (kompensasjonen) skulle deles på flere, og at det dermed ble et mindre kakestykke (penger) til hver rettighetshaver. Departementet bestilte en juridisk utredning fra professor Ole-Andres Rognstad i 2020. I statsbudsjettet for 2021 og alle påfølgende statsbudsjett, har det blitt varslet videre oppfølging av den juridiske utredningen. Ordlyden har vært noe ulik, men det har fremgått tydelig at det skal skje noe mer. I budsjettforslaget for 2027 kan vi lese dette: «Departementet har satt i gang et arbeid med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.» Det er altså et arbeid som er igangsatt, men ikke fullført. Uendret kompensasjonsnivå fra 2005 - 2025 Den årlige bevilgningen til den individuelle delen av ordningen har fram til 2025 vært på samme nivå som da den ble etablert i 2005. Kompensasjonen har blitt indeksregulert hvert år, med unntak av i 2015 da vi fikk en nedgang begrunnet med at privatkopieringen hadde gått ned. Norwaco var ikke enige i dette og vi dokumenterte hvorfor, men beslutningen ble stående. Vi ønsker her å legge til at departement og regjering aldri har foreslått å øke kompensasjonen når privatkopieringen har gått opp, noe vi kan dokumentere har skjedd i mange av årene siden ordningen ble etablert i 2005. Nedgang uten begrunnelse Norwaco har siden 2020-utredningen til professor Rognstad, etterspurt den videre oppfølgingen som har blitt varslet. Svaret vi har fått fra departementet er at arbeidet har blitt utsatt pga. ressurssituasjonen og mange andre krevende saker. Vi er godt kjent med at departementet har mange store oppgaver, så dette er forståelig, men siden det ikke har kommet noe mer fra departementet, ble vi svært overrasket – og selvsagt skuffet – da det i statsbudsjettet for 2026 ble bevilget samme beløp som i 2025: ingen indeksregulering og dermed en faktisk verdinedgang for bevilgningen, uten at dette ble nærmere begrunnet. Det samme er foreslått for 2027, fortsatt uten begrunnelse. Det har altså blitt varslet en gjennomgang av ordningen siden 2018, det ble bestilt en juridisk utredning i 2020 og siden da er det varslet videre oppfølging. Departementet uttalte blant annet i 2024 at den juridiske utredningen skal følges opp av en ekstern økonomisk analyse av hvilken skade som påføres. Nå foreslås det for andre år på rad en nedgang før arbeidet er fullført. Vi legger for helhetens skyld til at bevilgningen til FFLB, som administrerer den kollektive delen av privatkopieringsordningen er foreslått indeksregulert med 3,4 %, noe Norwaco støtter fullt ut. Uryddig uten begrunnelse I et statsbudsjett er det prioriteringer, det forstår vi. Det vi imidlertid mener er lite tilfredsstillende er at det varsles videre oppfølging og gjennomgang av en ordning, noe som av kapasitetsmessige grunner har blitt utsatt av departementet – og at kompensasjonen samtidig kuttes før en slik oppfølging har funnet sted. Konklusjon og appell om 4 MNOK mer enn i forslaget Vi mener det er uryddig at den individuelle delen av privatkopieringskompensasjonen nok en gang ikke blir indeksregulert uten at den varslede gjennomgangen er fulgt opp - og uten nærmere begrunnelse. Vi ber derfor om at den individuelle delen av ordningen reguleres tilsvarende som den kollektive ordningen, dvs. en økning på 3,4 % fra 2026, samt at manglende regulering fra 2025 til 2026 rettes opp. I penger betyr dette 4 MNOK mer i kompensasjon enn det som ligger inne i forslaget til statsbudsjett (fra 60,3 MNOK til 64,3 MNOK). Vi står til disposisjon for ytterligere utdyping. Vennlig hilsen,  Elin Urkedal Direktør i Norwaco [1] Opphavsrettsdirektivet art. 5 (2)b
Norges Korforbund · 14. oktober 2026Høringsnotat til statsbudsjettet for 2027 fra Norges Korforbund
Til Stortingets familie og kulturkomité Norges Korforbund ber Stortinget prioritere rammevilkårene for den frivillige koraktiviteten. Vår viktigste prioritering er å reversere det foreslåtte kuttet i voksenopplæringsmidlene. Deretter ber vi om styrkede Aktivitetsmidler for kor, en rekrutteringsordning som inkluderer kor, opptrapping av regionale kulturfond og regelstyrt momskompensasjon. 1 Reverser kuttet i voksenopplæringsmidlene (kap. 315, post 73) Norsk musikkråd oppgir at regjeringens budsjettforslag innebærer et samlet kutt på 70 millioner kroner i bevilgningene til studieforbundene.[1] Dette er et kutt i ordninger som understøtter læring og aktivitet i frivilligheten, og vil etter Norges Korforbunds vurdering svekke grunnlaget for musikkfrivilligheten i hele landet. For korene er regelmessig opplæring selve grunnlaget for den musikalske aktiviteten. Redusert støtte vil svekke korenes økonomi noe som kan gi mindre rom for koraktivitet, færre øvelser og kurs eller høyere kontingenter. Når kostnadene skyves over på sangerne, øker risikoen for at mennesker med svak økonomi faller utenfor. Koret kan miste både deltakere og kapasitet til å ta imot nye sangere. Deltakelse i kulturaktiviteter kan fremme helse og livskvalitet. WHOs kunnskapsoppsummering viser også hvordan kunstaktiviteter, blant annet sang i grupper, kan styrke sosial tilhørighet og motvirke ensomhet og sosial isolasjon.[2] Korene gir mennesker en fast møteplass, et fellesskap og mulighet til å oppleve mestring gjennom hele livet. Norges Korforbund mener at disse fellesskapene også bidrar til sosial og kulturell motstandskraft. Gjennom sang, samarbeid og lokal deltakelse bygger vi relasjoner og holder kulturuttrykk levende. Denne verdien må inngå i vurderingen av samfunnets beredskap. Å svekke møteplassene er etter vårt syn feil prioritering når behovet for tilhørighet og sterke lokalsamfunn er stort. Vi ber Stortinget reversere det foreslåtte kuttet og sikre at voksenopplæringsmidlene opprettholder sin realverdi i 2027. 2 Styrk Aktivitetsmidlene for kor (tabell. 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet) Norges Korforbund forvalter Aktivitetsmidler for kor. Ordningen har en ramme på 14,2 millioner kroner, mens korene i 2025 søkte om nærmere 48 millioner kroner.[3] Rammen tilsvarer om lag 30 prosent av søknadsbeløpet (14,2 / 48 × 100 ≈ 30). Dette illustrerer et betydelig press på ordningen, selv om søknadsbeløpet ikke er det samme som samlet støtteberettiget behov. En styrking vil gi større rom for konserter, kunstnerisk utvikling og samarbeid mellom kor og profesjonelle utøvere. Midlene må gjøre det mulig å realisere flere gode prosjekter og nå publikum i hele landet samtidig som de styrker kulturøkosystemet av både frivillige, amatører og profesjonelle. Vi ber om en vesentlig økning av Aktivitetsmidler for kor i 2027, med en videre opptrapping som svarer bedre på etterspørselen. 3 Styrk rekrutteringsordningen og inkluder kor (tabell. 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet) Ordningen «Rekruttering og deltakelse – korps og orkester» må styrkes, og ordningen må også åpnes for kor. Vi støtter Norsk musikkråds forslag om en samlet ramme på 50 millioner kroner i 2027.[1] Kor må gis tilgang på likeverdige vilkår, og utvidelsen må følges av økte midler. Barn og unge bør kunne delta i et musikalsk fellesskap uavhengig av familiens økonomi og hvor de bor. For kor kan støtten brukes til å redusere deltakerkostnader, gjennomføre rekrutteringstiltak og tilrettelegge for at nye sangere blir værende. En bredere ordning vil gi flere mulighet til å finne en aktivitet som passer dem. Denne ordningen er forbeholdt barn og unge (6 – 19 år), og det finnes få støtteordninger for voksne som ønsker å delta i kulturaktiviteter. Vi foreslår derfor å utvide ordningen med en søkbar tilskuddsordning for unge voksne og voksne, med mål om å styrke deltakelse, læring og fellesskap. Spesielt unge voksne og voksne mellom 26 og 45 år deltar i mindre grad i kor og mange av disse både ønsker og trenger et sosialt nettverk, en fast møteplass og en aktivitet med mening og mestring. En utvidelse med en ordning med et etableringstilskudd for kor rettet mot denne gruppen vil styrke deltakelse, læring og sosialt fellesskap.  Vi ber om at ordningen økes til 50 millioner kroner og utvides til å omfatte kor fra 2027. Vi ber også om at ordningen utvides med et etableringstilskudd for kor rettet mot aldersgruppen unge voksne og voksne. 4 Trapp opp regionale kulturfond (kap. 325, post 60) Norges Korforbund støtter Norsk musikkråds krav om å øke regionale kulturfond til 150 millioner kroner i 2027.[1] Fondene bør bidra til økt lokal aktivitet og samarbeid mellom frivillige og profesjonelle kulturaktører, og dermed også bidra til en styrking av det kulturelle økosystemet. For korfeltet kan fondene gi rom for fellesprosjekter, kompetanseutvikling og konserter som det enkelte kor ikke kan gjennomføre alene. Vi ber om at den frivillige kulturaktiviteten får reell tilgang til midlene, med enkle søknadsprosesser og krav til egenfinansiering som ikke stenger ute små aktører. Vi ber Stortinget øke bevilgningen til regionale kulturfond til 150 millioner kroner i 2027. 5 Gjør momskompensasjonen regelstyrt (kap. 315, post 70) Full momskompensasjon må sikres gjennom en regelstyrt ordning. Ifølge Norsk musikkråd foreslår regjeringen full kompensasjon, men regelstyringen er fortsatt ikke på plass.[1] Frivillige kor trenger forutsigbarhet når de planlegger aktivitet og inngår økonomiske forpliktelser. Ordningen må sikre full kompensasjon av godkjent søknadsgrunnlag etter gjeldende regler, uten avkorting som følge av en utilstrekkelig budsjettramme. Frivillige organisasjoner skal kunne planlegge ut fra at retten til kompensasjon er finansiert. Vi ber Stortinget sikre regelstyrt og fullt finansiert momskompensasjon for frivillige organisasjoner. --- Norges Korforbund stiller gjerne opp i et møte med komiteen for å fortelle mer om kor og hva vi kan bidra med i samfunnet.  Kilder og tallgrunnlag [1] Norsk musikkråd, 7. oktober 2026: Statsbudsjettet 2027. Budsjettomtalen er lagt til grunn for kuttet og forslagene til rammer. https://www.musikk.no/nmr/nyheter/statsbudsjettet-2027  [2] WHO Europa (2019): What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? HEN report 67, særlig del 2.1.1.1. https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289054553 [3] Tallgrunnlag fra Norges Korforbund som forvalter ordningen Aktivitetsmidler for kor. https://www.aktivitetsmidler.no/om
Spillavhengighet Norge · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Spillavhengighet Norge
Innspillet er hovedsaklig rettet mot kapittel 339 – Lotteri- og stiftelsestilsynet, og oppfølgingen av Handlingsplan mot spilleproblemer 2026–2029. Innledning Spillavhengighet Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som arbeider for å forebygge spilleavhengighet og hjelpe mennesker som rammes av pengespill og problematisk dataspilling. Gjennom våre selvhjelpsgrupper, svartjenester og øvrige tilbud møter vi daglig mennesker som opplever alvorlige konsekvenser av spilleproblemer. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Norge har en pengespillmodell der hensynet til ansvarlighet og forebygging av spilleproblemer skal veie tyngre enn økonomiske interesser. Spillavhengighet Norge støtter denne modellen, men mener at det fortsatt er betydelige utfordringer knyttet til regulering, håndheving, forebygging og hjelpetilbud. Vi ønsker særlig å løfte fire områder som krever politisk oppmerksomhet. 1. Styrket regulering og håndheving av ansvarlighetskrav Den norske enerettsmodellen er et viktig virkemiddel for å begrense skadevirkningene av pengespill. Modellen er imidlertid avhengig av at myndighetene fører et effektivt tilsyn, håndhever regelverket og stiller tydelige krav til spilltilbydernes ansvarlighet. Vi mener det er nødvendig å styrke Lotteritilsynets muligheter til å avdekke og reagere på ulovlig pengespillvirksomhet, ulovlig markedsføring og brudd på ansvarlighetskravene. Samtidig må ansvarlighetsarbeidet hos de lovlige spilltilbyderne være gjenstand for løpende evaluering. Enerettsmodellen må ikke bli en hvilepute som gjør at kritiske spørsmål om spillenes utforming, tilgjengelighet og markedsføring kommer i bakgrunnen. Nye digitale pengespillformer, prediksjonsmarkeder og pengespillelementer i dataspill utfordrer dessuten eksisterende regulering. Vi mener myndighetene må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte denne utviklingen før skadevirkningene får etablere seg. Spillavhengighet Norge ber komiteen sikre at Lotteritilsynet har nødvendige ressurser til effektiv kontroll, håndheving og videreutvikling av ansvarlighetsarbeidet. 2. Bekymringsfull utvikling blant unge og behov for bedre forebygging Spillavhengighet Norge er bekymret for barn og unges økende eksponering for pengespill og pengespillignende mekanismer. Skillet mellom dataspill, pengespill og andre digitale produkter blir stadig mindre tydelig. Lootbokser, kjøp av virtuelle gjenstander, pengespillreklame gjennom sosiale medier og påvirkning fra influensere kan bidra til å normalisere pengespill og økonomisk risikotaking. Særlig bekymringsfullt er det at unge kan utvikle risikofylt spilleatferd før de har tilstrekkelig kunnskap om mekanismene som benyttes, eller konsekvensene de kan få. Forebygging må derfor starte tidligere og nå unge på arenaene der de faktisk befinner seg. Vi mener det er behov for mer systematisk informasjon om pengespill og spilleavhengighet i skolen, bedre kunnskap blant foreldre og andre voksne, og forebyggende informasjonsarbeid i digitale kanaler. Dette arbeidet må utvikles i samarbeid med fagmiljøer og organisasjoner med erfaring fra mennesker som selv har opplevd spilleproblemer. Spillavhengighet Norge ber komiteen prioritere målrettet forebygging blant barn og unge, med særlig vekt på digitale spillmekanismer, ulovlig markedsføring og tidlig identifisering av problematisk spilleatferd. 3. Økt finansiering av Handlingsplan mot spilleproblemer Samfunnets inntekter fra pengespill må ses i sammenheng med kostnadene spilleproblemer påfører enkeltmennesker, familier og fellesskapet. Norske samfunnsøkonomiske analyser har anslått at problemspilling medfører årlige samfunnskostnader på flere milliarder kroner. Oslo Economics har i en analyse fra 2024 anslått kostnadene til rundt 3 milliarder kroner årlig. Til sammenligning ble det fra Norsk Tippings overskudd i 2025 avsatt 38,5 millioner kroner til tiltak mot spilleproblemer, til fordeling i 2026. Da den nye pengespilloven ble vedtatt, ble den tidligere øvre grensen på 0,3 prosent erstattet med en bestemmelse om at minimum 0,5 prosent av Norsk Tippings overskudd skal gå til tiltak mot spilleproblemer. Spillavhengighet Norge var blant organisasjonene som arbeidet for denne endringen. Vi argumenterte allerede da for en sats på 1 prosent, og mener fortsatt at dette bør være nivået for den årlige avsetningen. En dobling av satsen ville, med utgangspunkt i fordelingen for 2026, innebære om lag 38,5 millioner kroner ekstra årlig til forskning, forebygging og hjelpetiltak. Vi registrerer at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslår å øke bevilgningen under kapittel 339, post 21, med 5 millioner kroner knyttet til handlingsplanen. Vi ønsker en avklaring av hvorvidt dette representerer en reell styrking av den samlede innsatsen, eller en omdisponering innenfor eksisterende spillemidler. Pengespilloven åpner allerede for å avsette mer enn 0,5 prosent. En økning krever derfor ikke nødvendigvis en lovendring. Spillavhengighet Norge ber komiteen ta initiativ til å øke avsetningen fra Norsk Tippings overskudd til minimum 1 prosent, og sikre at økningen gir en reell styrking av arbeidet mot spilleproblemer. 4. Forutsigbar finansiering av frivillige bruker- og pårørendetilbud Frivillige bruker- og pårørendeorganisasjoner utfører et viktig arbeid som supplerer de offentlige tjenestene. Gjennom lavterskeltilbud, selvhjelpsgrupper, erfaringsbasert støtte og rådgivning når organisasjonene mennesker som ellers kan ha vanskeligheter med å oppsøke hjelp. For mennesker med spilleproblemer er tillit, tilgjengelighet og kontinuitet avgjørende. Mange har behov for oppfølging over tid, og pårørende kan ha behov for hjelp lenge etter at den spilleavhengige har sluttet å spille. Dagens ordninger med årlige søknader og tildelinger skaper usikkerhet om videre drift. Dette gjør det vanskeligere å planlegge langsiktig, beholde kompetanse og utvikle stabile hjelpetilbud. Vi mener det er et paradoks at organisasjoner som skal tilby kontinuitet til mennesker i krevende livssituasjoner, selv må leve med betydelig økonomisk usikkerhet fra år til år. Vi etterlyser derfor ordninger som i større grad åpner for flerårige tilskudd til etablerte organisasjoner som kan dokumentere relevant aktivitet, kompetanse og måloppnåelse. Dette må kombineres med tydelige krav til rapportering og forsvarlig bruk av offentlige midler. Spillavhengighet Norge ber komiteen arbeide for flerårige tilskuddsordninger som sikrer større forutsigbarhet og kontinuitet i frivillige bruker- og pårørendetilbud. Avslutning Norge har et godt utgangspunkt gjennom enerettsmodellen, men modellen må hele tiden videreutvikles for å møte nye utfordringer. Spillavhengighet Norge mener at et samfunn som mottar betydelige inntekter fra pengespill, også må ta et tydelig ansvar for å forebygge og redusere skadevirkningene. Vi ber derfor komiteen prioritere styrket regulering og håndheving, bedre forebygging blant unge, økt finansiering av handlingsplanen og mer forutsigbare rammevilkår for organisasjonene som hjelper dem som rammes. Dette vil være viktige grep for å sikre at hensynet til mennesker med spilleproblemer og deres pårørende fortsatt står sentralt i norsk pengespillpolitikk. På vegne av styret i Spillavhengighet Norge Magnus Pedersen Politisk rådgiver
FOLKORG - ORGANISASJON FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS · 14. oktober 2026Innspel frå FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans
FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans - set pris på å få moglegheit til å kome med innspel til komiteen når det gjeld statsbudsjettet for 2027. Folkemusikken og folkedansen i Noreg er inne i ei positiv utvikling. Rekrutteringa er god, aktiviteten i lokallaga er stor, og stadig fleire profesjonelle utøvarar markerer seg både nasjonalt og internasjonalt.  FolkOrg er levande kulturarv - levande spel, levande song og levande dans - og dei siste tre åra har  medlemsmasse vår auka med nesten 20%. Vi opplever ei aukande interesse for musikken og dansen vår.    Dette er ei utvikling vi ønskjer oss at kulturpolitikarane blir med og byggjer oppunder. Skal vi lukkast med å vidareutvikle feltet, treng vi både gode rammevilkår for frivilligheita og ein sterkare infrastruktur for dei yrkesaktive tradisjonsutøvarane. I budsjettforslag saknar vi eit tydelegare løft for det frie musikk- og dansefeltet og dei regionale kompetansemiljøa. 1. Regionale kulturfond må styrkjast FolkOrg er positive til at regjeringa foreslår 70 millionar kroner til regionale kulturfond i 2027. Sjølv om det reelt er ein liten nedgong frå slik det vart i 2026, så er det eit viktig signal om at ordninga er etablert som eit varig kulturpolitisk verkemiddel. Regionale kulturfond fyller eit viktig tomrom i støtteordningane, særleg gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom frivillige kulturaktørar og profesjonelle utøvarar. Slike samarbeid er heilt sentrale innan folkemusikk og folkedans. Samstundes er 70 millionar kroner for lite når midlane skal fordelast på 15 fylke. FolkOrg har saman med resten av Arrangørforum teke til orde for at ordninga må byggjast opp til 150 millionar kroner. FolkOrg ber komiteen arbeide for ei opptrapping av regionale kulturfond til 150 millionar kroner. 2. Norsk kulturfond og arrangørtilskotsordninga må få eit reelt løft Regjeringa foreslår å auke Norsk kulturfond frå 1,032 til 1,068 milliardar kroner. Dette er positivt, men inneber inga vesentleg styrking av fondet utover kostnadsveksten. Norsk kulturfond er avgjerande for dei profesjonelle folkemusikarane og folkedansarane, både gjennom direkte støtteordningar og gjennom finansiering av arrangørleddet. FolkOrg vil særleg understreke behovet for fleire stabile heilårsarrangørar over heile landet. Små og mellomstore arrangørar er avgjerande for at musikarar og dansarar skal kunne leve av kunsten sin, og for at publikum skal få tilgang til eit mangfaldig kulturtilbod. Dette er også ei sentral problemstilling i NOU 2025:7 Musikklandet. Eit berekraftig musikkliv krev eit sterkt og godt utbreidd arrangørledd i heile landet. FolkOrg ber komiteen styrkje Norsk kulturfond, med særleg prioritet til arrangørtilskotsordninga. 3. Fond for tradisjonsutøvarar FolkOrg har over mange år argumentert for eit eige fond for tradisjonsutøvarar innan folkemusikk og folkedans. Vi har spelt inn behovet for midlar til å utvikle og byggje opp ei slik ordning, men dette er ikkje prioritert i regjeringa sitt budsjettforslag. Folkemusikken og folkedansen er levande kulturarv, der kunnskap og ferdigheiter i stor grad blir overførte direkte mellom menneske. Tradisjonsutøvarane har ei nøkkelrolle i å vidareføre lokale tradisjonar, repertoar, spelestilar og danseteknikkar til nye generasjonar. Denne kunnskapsoverføringa fell ofte mellom eksisterande støtteordningar. Eit eige fond vil kunne bidra til å sikre vidareføring og utvikling av tradisjonskunnskap, og styrkje vilkåra for utøvarane som ber tradisjonane vidare. FolkOrg ber komiteen kome med ein merknad til budsjettet om å setje av midlar til utvikling og oppbygging av eit Fond for tradisjonsutøvarar, slik FolkOrg har søkt om i sin søknad til departementet. 4. Positiv satsing på folkedansen må vidareførast FolkOrg er svært glade for at regjeringa foreslår å styrkje dansefeltet med ytterlegare 10 millionar kroner i 2027. Særleg positivt er det at Fjelldansen, det regionale kompetansesenteret for folkedans, får dobla løyvinga si frå 705 000 til 1,41 millionar kroner. FolkOrg har over tid arbeidd for at folkedansen skal vere ein naturleg del av den nasjonale dansepolitikken. Folkedansen er både levande kulturarv, ein viktig sosial møteplass og profesjonell scenekunst. Det er difor eit viktig signal at folkedansen blir inkludert i regjeringa si satsing på dansefeltet. Vi oppmodar komiteen til å støtte denne satsinga og sikre at folkedansen også i framtida blir ein integrert del av den nasjonale dansepolitikken. 5. Ole Bull Akademiet må styrkjast Ole Bull Akademiet på Voss får berre ei mindre justering i budsjettforslaget, trass i at akademiet har søkt om ei styrking på 600 000 kroner. Akademiet har ei heilt særskild rolle i formidlinga av norsk folkemusikk og folkedans, ikkje minst gjennom innføringskurs for studentar ved lærar- og barnehagelærarutdanningane. Når Fellesskuleutvalet no foreslår å styrkje dei praktiske og estetiske faga i skulen, blir denne rolla endå viktigare. Skal fleire barn få møte norske musikk- og dansetradisjonar i skulen, må lærarane ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Ole Bull Akademiet har også ei viktig rolle i å ta vare på og vidareføre handlingsboren kunnskap knytt til hardingfelemaking, eit handverksfag med stort behov for rekruttering og kompetanseoverføring. FolkOrg ber komiteen arbeide for ei styrking av løyvingane til Ole Bull Akademiet med 600 000 kroner. 6. Sikre dei regionale kompetansemiljøa og kulturaktørane FolkOrg er uroa over at fleire viktige regionale kulturaktørar ikkje får vidareført styrkingane Stortinget vedtok under budsjettbehandlinga for 2026. Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans ser ut til å få redusert løyvinga frå 1,235 millionar kroner i 2026 til 655 000 kroner i 2027. Dette er ei betydeleg svekking av eit viktig regionalt kompetansemiljø. FolkOrg meiner at dei regionale folkemusikksentra spelar ei avgjerande rolle for å sikre fagkompetanse, rekruttering og aktivitet i heile landet. Vi vil samstundes gjenta behovet for å etablere Sør-Norsk folkemusikksenter som ein del av den statlege finansieringa av dei regionale kompetansemiljøa. Vi registrerer også at styrkinga av Noregs Ungdomslag frå budsjettforhandlingane i 2026 ikkje blir vidareført. Dette er uheldig for ein organisasjon som spelar ei sentral rolle i det lokale kultur- og folkedansarbeidet. Tilsvarande er driftstilskotet på éin million kroner til Musikk i Innlandet ikkje foreslått vidareført. Musikk i Innlandet er ein viktig aktør for profesjonell musikk- og danseaktivitet i regionen, også innan folkemusikk og folkedans.  FolkOrg ber komiteen arbeide for å: Vidareføre løyvinga til Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans på minimum 2026-nivå. At driftstilskot til Sør-Norsk folkemusikksenter kjem inn på post 74. Vidareføre styrkinga av friviljugmidlane til Noregs Ungdomslag. Sikre vidareføring av driftstilskotet på éin million kroner til Musikk i Innlandet. 7. Kutt i studieforbunda svekkjer kulturfrivilligheita FolkOrg er særs uroa over reduserte løyvingar til studieforbunda. Gjennom Musikkens studieforbund får lokale spel- og danselag over heile landet støtte til kurs og opplæring i musikk og dans. Dette er relativt små offentlege tilskot, men som utløyser omfattande frivillig innsats, kompetanseoverføring og aktivitet. Studieforbunda er særs viktig for det frivillige kulturlivet. Å svekkje desse ordningane står i motsetnad til ambisjonane om auka deltaking, rekruttering og sterke lokale fellesskap. FolkOrg ber komiteen arbeide for å reversere kutta i løyvingane til studieforbunda. Avslutning FolkOrg meiner regjeringa sitt budsjettforslag inneheld fleire positive grep. Det ergledeleg at regionale kulturfond ser ut til å bli ei varig ordning, at folkedansen får ta del i satsinga på dansefeltet, og at full momskompensasjon for frivilligheita blir vidareført. Samstundes saknar vi eit tydelegare løft for den infrastrukturen som gjer det mogleg å skape, utøve og oppleve musikk og dans i heile landet, samt at vi er særs uroa over kutta til studieforbunda
FilmReg · 14. oktober 2026Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet 2027
Kap. 334 – Film- og dataspillformål Fra FilmReg – Foreningen for regionale filmvirksomheter FilmReg er positiv til at filmfeltet styrkes med 45 mill. kroner. Bevilgningen til regionale filmvirksomheter foreslås økt fra 154,18 mill. kroner til 159,08 mill. kroner, tilsvarende 3,2 prosent. Dette gir begrenset rom for økt aktivitet og utvikling av sterke regionale filmmiljøer. FilmReg mener at regjeringens mål om en bærekraftig filmbransje, geografisk mangfold og historier fra hele landet må følges opp med en tydeligere regional satsing. De regionale filmsentrene og filmfondene er en del av den nasjonale filmpolitikken. De bidrar til talentutvikling, produksjon, næringsutvikling og geografisk spredning av filmaktivitet. Regjeringen peker selv på en krevende finansieringssituasjon for norsk filmproduksjon. Dette rammer også de regionale produksjonsmiljøene, hvor tilgang på finansiering og kontinuitet i produksjonsaktiviteten er avgjørende. En reell opptrapping er nødvendig for å sikre mangfold, maktspredning og en bærekraftig filmbransje i hele landet. Ny stortingsmelding om film – regional medvirkning Regjeringen varsler en evaluering av virkemidlene rettet mot regionale filmvirksomheter som del av arbeidet med en ny stortingsmelding om film. FilmReg ønsker dette arbeidet velkommen og understreker betydningen av at regionale filmsentre, filmfond og øvrige regionale aktører involveres aktivt. Evalueringen må ta utgangspunkt i regionenes samlede bidrag til den nasjonale filmpolitikken, herunder talentutvikling, produksjonsaktivitet, regional verdiskaping og geografisk mangfold. NRK, TV 2 og NFIs ansvar for geografisk mangfold FilmReg mener at nasjonale finansierings- og bestillingsaktører må ha et tydeligere ansvar for å sikre produksjonsaktivitet og talentutvikling i hele landet. FilmReg ber om at det etableres konkrete måltall for geografisk representasjon i eksterne produksjoner, og at NRK og TV 2 – i neste konsesjonsperiode - følges opp med hensyn til investeringer og produksjonsaktivitet utenfor det sentrale Østlandet. Videre bør det etableres årlig offentlig statistikk over den geografiske fordelingen av NFIs tilskudd og kringkasternes eksterne produksjonsbestillinger. Dette vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av en helhetlig nasjonal filmpolitikk. Investeringsplikt for strømmetjenester FilmReg er positiv til at regjeringen tar sikte på å innføre investeringsplikten for strømmetjenester fra 1. januar 2027. Insentivordningen Regjeringen foreslår å øke utbetalingsbevilgningen til filminsentivordningen med 15 mill. kroner. Samtidig videreføres tilsagnsfullmakten på 130 mill. kroner, noe som i realiteten innebærer en inflasjonsjustert nedgang. Ettersom rammen også omfatter tidligere forpliktelser, er det uklart hvor stort handlingsrom NFI faktisk vil ha til å gi tilsagn til nye produksjoner i 2027. FilmReg mener ordningen må styrkes ytterligere og gjøres mer forutsigbar og konkurransedyktig med andre lands ordninger. Ordningen må innrettes slik at den stimulerer til bruk av norske fagarbeidere, produksjonsmiljøer og leverandører i hele landet. FilmReg vil på nytt understreker betydningen av at Svalbard omfattes av relevante statlige filmvirkemidler. FilmReg mener at målsettningen på sikt må være en automatisk og regelstyrt filminsentivordning uten tak. Samisk film – nasjonalt mandat for ISFI FilmReg støtter at Internasjonalt Samisk Filminstitutts får et nasjonalt mandat for samisk film. Mandatet må følges opp med økonomiske rammer som gjør det mulig å styrke samisk filmproduksjon, talentutvikling og kompetansebygging. Oppsummering FilmReg ber familie- og kulturkomiteen om å: Styrke bevilgningen [TE1] til regionale filmvirksomheter utover ordinær prisjustering og sikre at regionene omfattes av den nasjonale filmsatsingen. Stille tydeligere krav til geografisk mangfold i allmennkringkasternes produksjonsaktivitet og etablere offentlig statistikk over den geografiske fordelingen av statlige filmmidler. Videreutvikle insentivordningen med større forutsigbarhet og økt produksjonsaktivitet i hele landet. Følge opp ISFIs nasjonale mandat med tilstrekkelige økonomiske rammer. FilmReg understreker at en styrket regional filmpolitikk er en forutsetning for å realisere målet om en mangfoldig, bærekraftig og konkurransedyktig filmbransje i hele Norge.
Stiftelsen Kirkens Familievern · 13. oktober 2026Regjeringa årelatar norsk familievern – pengane i systemet må gå til tenesta
Kort om Familievernet og Stiftelsen Kirkens familivern  Familievernet er ei gratis og statleg lovpålagt teneste som særleg er viktig for å ivareta barn ved skilsmisse og krevande foreldresamarbeid. Vi har ein utprega forebyggjande funksjon og hjelper par og familier, til å handtere og komme ut av vanskelege samhandlingsmønster.  SKF leverer den samme tenesta som dei statlege kontora. SKF får direkte årlege tilskot gjennom mangeårig driftsavtale med staten. Dette blir kalla to-spor-systemet i familievernet.  SKF hadde i 2025 163 tilsette fordelte på 10 av i alt 42 familievernkontor i Norge. I 2022 var vi 195 tilsette i SKF. Utviklingstrekk: BFD vil truleg seie at dei har vidareført drifta på samme nivå i fleire år og at det har vore full pris- og lønnskompensasjon. Spør ein tenesta, vil vi seie at den er i full forvitring. SKF har dei siste åra advara mot dette, også for komiteen. Situasjonen er nokolunde lik for heile tenesta, ikkje berre SKF. I 2022 hadde SKF 195 tilsette, i 2025 var vi nede i 163. Tilpassing til lågare budsjett skjer gjennom oppseiingar, naturleg avgang, nedlegging av utekontor, f eks Notodden og Sandnessjøen. Vi må truleg legge ned eitt av to lokalkontor i FVK Ringerike/Hallingdal trass ventelister og rekord i bekymringsmeldingar til barnevernet.   Vi stengt kontor i periodar på grunn av tryggleiken til både klientar og tilsette. Vi har vore for få jobb, fire tilsette er sårbart ved sjukdom mv. Bufetat Region øst må spare 20 mill. Det betyr færre terapeutar i ein region som allereie er hardast ramme og må avvise flest. Vi er sterkt bekymra for FVK Otta. Færre får hjelp Sakene vi får inn er meir komplekse og konfliktfylte enn før og ventelistene aukar. Kanskje må vi stramme inn slik at berre par med barn u 12 får hjelp. Føring frå Bufetat om at det skal vere maksimum 2 timar reiseveg til eit familievernkontor er ikkje innfridd i store delar av landet. Dette går mest ut over barn som då ikkje blir med. Dersom det er ei slik redusering av familievernet Stortinget vil ha, så må ein seie det. Om ikkje – får vi håpe – må ein gje beskjed til departementet om at kursen må justerast. Samtidig aukar byråkratiet Det er færre tilsette i heile norsk familievern enn dei 500 som er i Bufdir. Når tenesta er pressa, må byråkratiet vike.  SKF foreslår difor at framlegg i St prp 1 om å overføre midlar til Bufdir må endrast slik at pengane blir i tenesta.  Ny barnelov med meklingsforskrift vil, som varsla, føre til at terapeutane må bruke meir tid på å skrive journalar og dermed mindre tid på klientar. Dette er ikkje nemnt i prp 1, men må kompenserast. Ny meklingsforskrift vil føre til behov for opplæring av terapeutane. Vi merkar oss at BFD berre kompenserar eksterne aktørar for dette, og at tenesta sjølv må ta det innanfor eige budsjett. Det er ei urimeleg og skeiv prioritering. Pengane må bli i tenesta. Familievernet må sleppe å finansiere domstolar og eksterne meklarar BFD foreslår å overføre midlar til Domstolsadministrasjonen for kompetansebygging. Det kan ikkje vere slik at familievernet skal betale for internt arbeid der. Det kan heller ikkje vere slik at familievernet skal finansiere Domstolane sine vedtak om støtta tilsyn. Dei blir i dag finansierte over driftsmidlane til familievern. Det er tilfeldig kva for saker som kjem for retten. Familievernet får utgifter som det er heilt umogeleg å planlegge for og dei er heller ikke jevnt fordelt mellom kontor og regionar. Dette må finansierast som overslagsløyving over kap 842 post 22. Vi merkar oss at BFD heller vil auke løyvingane til frittståande meklarar enn å behalde tilsette som allereie er i familievernet. Vi foreslår at midlane blir i familievernet. Det er eit stort problem for familieverntenesta at ein ikkje har føreseieleg driftsvilkår. SKF har 10 familievernkontor, men vi kan ikkje overføre midlar mellom kontor, og må gå i null på tampen av kvart år. For å ha ein handterleg risiko, blir resultatet ofte slik at vi må sende tilbake midlar kvart år. Slik er det også for statlege kontor. Hadde vi kunne overføre frå eitt år til eit anna, kunne vi oppretthalde ei betre og kontinuerleg drift.  Frå 2025 vart det sendt tilbake 22,4 mill frå drifta i familievernet frå Bufdir til staten. Eit tilsvarande bilde viser seg om ein ser tilbake dei siste 7-8 åra. Dette er dårleg styring og forvaltning av løyva driftsmidlar til familiane. Stortinget bør ikkje kunne leve med det. Framlegg til vedtak: ·       Familieverntenesta kap 842 post 01/70 må behalde 8,4 mill som no er foreslått omdisponert til Bufdir – kap 858. ·       Auka løyving på 2,1 mill på kap 842, post 22, må overførast til post 01/70. ·       Midlane som er foreslått overført Domstolsadministrasjonen kap 841 post 22, overførast kap 842 post 01/70. ·       Utgifter til støtta tilsyn blir finansiert over kap 842 post 22 som er ei overslagsløyving. ·       Effekt av ny Barnelov, Kap 842 post 01/70 aukast med 2,5 mill. ·       Kap 842 post 01 og post 70 blir slik at midlane kan overførast. ·       Alternativt må kap 842 post 01/70 aukast tilsvarande det som regelmessig må tilbakeførast: 25 mill.
Teater Manu · 13. oktober 2026Teater Manu - Om å sikre regional tilstedeværelse og styrke teatrets fagkompetanse
Til Familie- og kulturkomiteen Høringsinnspill ifm Statsbudsjett 2027, Kap. 323, Post 70                 Teater Manu – et lite teater med et stort ansvar Teater Manu, det nasjonale tegnspråkteatret, har produsert forestillinger siden 1999. Vår hovedoppgave er å spille forestillinger på tegnspråk for barn, ungdom og voksne. I kraft av å være den eneste profesjonelle kunstinstitusjonen for døve har vi i tillegg et mål om å være en kulturell møteplass for vår døve minoritet. Teatret produserer normalt tre hovedforestillinger i året. Disse spilles på kulturhus og teatre i de større byene, i tillegg til vår egen scene på Grünerløkka. Vi har også samarbeid med andre institusjonsteatre og med Kulturtanken og ulike DKS-organisasjoner. To kveldsforestillinger og en familieforestilling dekker ikke vår tegnspråklige befolknings behov og ønske om kulturtilbud i egen region. Vi tilbyr derfor vårt kjernepublikum supplerende prosjekter og oppsøkende forestillinger i samarbeid med lokale arrangører. Dette kaller vi Manu Prosjekt. Manu Prosjekter Ved hjelp av privat finansiering inviterer teatret til kulturelle (og sosiale) møteplasser. Under paraplyen Manu Prosjekt har teatret nå følgende tilbud: Manu Mini (små forestillinger for skoler, barnehager og bibliotek), Manu Eventyr (digitalt distribuerte fortellinger på tegnspråk), Manu Talk (tegnspråklig debattarena med dagsaktuell tematikk) og Novelleforestillinger (scenisk formidling av klassisk litteratur formidlet på eget språk).  Og sist, men ikke minst, ungdomskompaniet Manu Ung. Våre mindre, oppsøkende produksjoner har stor gjennomslagskraft fordi de treffer døve felleskap utenfor storbyene. Vi produserer forestillinger og opplevelser for ulike aldersgrupper på døveforeninger, samfunnshus, skoler, barnehager, bibliotek og forskjellige typer kulturarrangementer. Ønsket, behovet og etter hvert også kravet om regional tilstedeværelse er stort. Forståelsen for kvaliteten på prosjektene vi tilbyr er økende, og dermed også etterspørselen. Vi er ønsket, helst flere ganger i året, over hele landet - fra Karasjok til Kristiansand. Manglende ressurser gjør det umulig å dekke det store behovet. Men hvis ikke Teater Manu kommer på besøk med tegnspråklig teater og kultur, kommer ingen ...  Private midler er flyktige, og prosjekter må legges ned når støtteperiodene er over. Våre barn og unge har behov for langsiktighet og stabil satsing. Det samme gjelder vår senior-befolkning. Bare en økning i vårt årlige tilskudd fra Staten vil garantere at de ulike Manu Prosjekter videreføres, og våre regionale, oppsøkende tilbud opprettholdes. NOU 2023:20 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk Man satte i 2023 ord på behovet for en styrking av Teater Manu som språk- og inkluderingsarena. Dette ble blant annet fulgt opp med en engangsbevilgning på kr. 1,5 millioner i 2025. Dette var et tilskudd som ga teatret et vesentlig løft, men midlene er ikke videreført, og dermed ser vi nå at vi må gå ett skritt tilbake og redusere vår nødvendige teaterfaglige bemanning. Styrking av den teaterfaglige kompetansen En kunstinstitusjon for døve må ha døve medarbeidere. Teatret er en tegnspråklig arbeidsplass. I 2022 hadde teatret 1 døv ansatt. Høsten 2026 har antallet døve ansatte økt til 7. Det er vanskelig å drive profesjonelt uten rett kompetanse i alle ledd. Vi har de siste årene utviklet teatrets produksjonsapparat og den interne teaterkompetanse. Men fortsatt mangler teatret flere nøkkelstillinger, blant annet en produsent og en teknisk leder. Ethvert teater som skal drives effektivt og profesjonelt er avhengig av disse fagfunksjonene. God forvaltning av våre midler og effektiv styring av vårt oppdrag er avhengig av profesjonelle ansatte. Det er på høy tid at teatret gis mulighet til en faglig forsterkning. Dette er uten tvil det viktigste tiltaket for å styrke Teater Manu de kommende årene. Konklusjon Vi viser til årets budsjettsøknad, der styrking av teatrets fagkompetanse har en prislapp på kr. 1 000 000. Det er en liten sum i den store sammenhengen, men vil ha avgjørende betydning for profesjonaliseringen av et teater som fortsatt må hente vesentlig kompetanse utenfra. Teater Manu ber samtidig om å få komme på besøk til Familie- og kulturkomiteen for å fortelle dere mer om hva vi gjør, hvem vi er, og om entusiasmen vi omgir oss med. Oslo, 13.10.2026 Janne Langaas teatersjef
Creo · 13. oktober 2026Creos innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027
Kulturens andel av statsbudsjettet Siden 2005 har de rød-grønne partiene hatt et mål om å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til en prosent. Og senest nå i fjor vedtok LOs kongress at «minst en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur». Vi i Creo har regnet på denne prosenten siden 2006, etter samme modell. Den var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter våre beregninger var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %. I saldert budsjett for 2026 var den på 0,818%. I årets forslag er den på 0,804 %, altså en nedgang på 0,014 prosentpoeng. Regjeringen foreslår en bevilgning over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 28,1 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på omtrent 946 millioner. Dette igjen tilsvarer en økning i departementets budsjett på 3,48%. Dette er lavere enn forventet lønns- og prisvekst. Musikk- og scenekunstinstitusjonene Mange institusjoner står i en krevende økonomisk situasjon, til tross for at det er flere år siden Solberg-regjeringens “ABE-kutt” ble avsluttet og den rødgrønne regjeringen lovet å reversere kuttene. Inntektene ikke holder tritt med kostnadsveksten, og vi ser at dette går ut over arbeidsplasser og publikumstilbud. Det er derfor både nødvendig og viktig å øke bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene utover generell prisstigning. Overordnet er vi derfor ikke tilfreds med årets budsjettforslag, et forslag som ikke holder tritt med lønns- og prisveksten. ·       Creo ber komiteen sikre at disse viktige institusjonene i norsk kulturliv får en bevilgning minst tilsvarende lønns- og prisvekst. Norsk kulturfond Det foreslås en økning i bevilgningen til Norsk kulturfond 3,37 %. Men siden dette inkluderer 6 mill til satsingen i regjeringens leselystsatsing er den reelle økningen av kulturfondet på 2,87%. ·       Creo er ikke tilfreds med økningene til Norsk kulturfond. Kulturfondet er avgjørende for det frie feltet, og et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv i det hele landet. Statens kunstnerstipend Regjeringen foreslår å gi fem nye arbeidsstipender, og å øke bevilgningene til etableringsstipend for unge kunstnere fra 22 millioner i 2026 til nærmere 26 millioner i 2027. Det er positivt med en styrking av ordningene under SKS, men 5 nye stipendhjemler monner lite sett opp mot behovet. Det er også viktig å påpeke at økningen av summen til etableringsstipend for unge kunstnere følger av at langt flere nå får muligheten til å søke stipend fra disse midlene. ·       Creo ønsker en ytterligere styrking av ordningene i Statens kunstnerstipend utover de foreslåtte fem stipendhjemlene og en plan for videre opptrapping. Opphavsrett Kunstnernes – både utøvernes og skapernes – rettigheter til egne åndsverk og utøverprestasjoner er under stadig press. Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett. Spesielt må utviklingen av KI og de konsekvensene dette kan ha for de skapende og utøvende kunstnerne, og for publikum, sees på spesielt. ·       Retten til rimelig vederlag må sikres, blant annet ved å støtte opp om de kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo. Fond for utøvende kunstneres rolle i norsk kulturliv må sikres.  Regionale kulturfond Regjeringen skriver i statsbudsjettet under Kultur- og likestillingsdepartementet at regionale kulturfond bidra til utvikling av gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Ordningen skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Da ordningen ble innført i 2025, var bevilgningen på 75 millioner kroner, og det kom lovnader om at ordningen skulle styrkes over tid. ·       Creo er derfor skuffet over at Regjeringen kun forslår 70 millioner til dette svært vellykkede tiltaket i sitt forslag, og ber komiteen prioritere en solid økning i denne budsjettposten. Skuespiller- og dansealliansen Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en nasjonal arbeidsgiver for profesjonelle skuespillere og dansere. Virksomheten gjør et prosjektbasert arbeidsmarked forenlig med et helårs arbeidsliv og gjør kunstnerisk kompetanse tilgjengelig for arbeidsgivere og publikum over hele landet. Regjeringen foreslår 29,3 millioner kroner til Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) i statsbudsjettet for 2027. Hvis forslaget blir stående, vil noen av Norges beste skuespillere og dansere miste jobben ·       Creo ber om at det avsetts minst 34,8 millioner kroner. Dette for å opprettholde dagens nivå og unngå oppsigelser. Privatkopieringskompensasjonen Norwaco fordeler den individuelle kompensasjonen til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk. Ordningen gjør at man som privatperson kan kopiere åndsverk og annet beskyttet materiale som f.eks. musikk, film, TV-innhold, lydbøker, tekst og visuelle verk gratis og dele med nære venner og familie. Retten er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennhetens tilgang til kultur. Rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet. Det er foreslått bevilget 60.300.000,- kroner til individuell fordeling til norske og europeiske rettighetshavere gjennom Norwaco. Dette er samme beløp som for både 2025 og 2026.  ·       Creo ber om at komiteen justerer denne kompensasjonen opp tilsvarende lønns- og prisvekst i 2026 og 2027. Æreslønn til Mari Boine Regjeringen foreslår å gi sangeren, tekstforfatteren og musikeren Mari Boine æreslønn fra 2027. Statens æreslønn blir bare gitt til en kunstner om gangen. Ordningen ble opprettet i 1963 og er på 200 000 kroner i året. Beløpet er skattefritt og varer livet ut. ·       Creo støtter fullt og helt dette forslaget, og gratulerer Mari Boine med denne særdeles fortjente hederen!
Norske Filmdistributørers Forening · 13. oktober 2026Høringsnotat til Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt mellom Familie- og kulturkomiteen
Norske filmdistributørers forening representerer både små og store distributører — norske og internasjonale aktører. Og vi er gjennom medlemmene den største private bidragsyteren til norsk film, utenom NFI. Vi vil starte med å berømme regjeringen for at filmfondet styrkes i årets budsjett. Det er positivt, og et viktig signal i en tid hvor norsk innhold er under press. Slik vi ser det er økningen i stor grad en inflasjonsjustering. Skal vi sikre norske historier og et reelt mangfold framover, mener vi fortsatt at filmfondet må opp på én milliard kroner, det er flott at vi har startet reisen ditt. For vi står i en krevende tid for norsk film. Internasjonale strømmetjenester og amerikanske teknologiselskaper styrer i stadig større grad hvilke historier publikum møter. Derfor handler dette også om språk, kultur og norske perspektiver. Samtidig kommer vi ut av et sterkt norsk kinoår, med over 31 prosent markedsandel for norsk film og ikke minst en norsk Oscar. Det viser at publikum ønsker norske historier når vi klarer å utvikle og løfte dem fram. Her er kinoene helt avgjørende. Kinoen er fortsatt et av de viktigste kulturtilbudene mange steder i landet, og de er avgjørende for at norsk film skal nå ut til et bredt publikum. Det gjelder også de mindre kinoene. Derfor blir utviklingen av store norske filmer og sterke lokale historier viktig framover. Filmene som samler folk og skaper aktivitet på kino over hele landet. Kinoene er den fremste inntektskilden til norsk film, og derfor avgjørende for filmdistributører i Norge. Som betydningsfulle kulturarenaer i sine lokalsamfunn, representerer kinoene et lavterskel kulturtilbud for alle. For å bedre kinoenes vilkår støtter vi opp om anmodningen om å fjerne kinoavgiften. Dette vil styrke en hardt presset bransje og gi bedre vilkår for den desentraliserte kinostrukturen. Dersom avgiften ikke avvikles, ber vi komiteens medlemmer om å innlemme et anmodningsvedtak om at summen tilsvarende den budsjetterte inntekten fra Kino- og videogramavgiften på 29 millioner kroner i 2027 skal benyttes til tilskudd til kinoene og deres organisasjoner, eller går inn i filmfondet for å støtte produksjon av norsk film. Vi er også positive til at regjeringen foreslår å oppdatere NRK-plakaten med krav om at NRK skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Det mener vi er viktig. Men da må det også følges opp i praksis. NRK må investere mer i visningsrettigheter til norske filmer, men også til internasjonale kvalitetsfilmer som bidrar til bredde og mangfold. Og prisnivået må opp til et mer markedsmessig nivå. I dag ligger det for lavt.  Det er viktig for å opprettholde et sunt økosystem for norsk film i årene som kommer. Så vårt budskap til komiteen er enkelt: Fortsett å styrke norsk film. Styrk filmfondet videre mot én milliard kroner.  Og sørg for at NRK blir en sterkere partner for norsk film og norsk innhold. Da kan vi sikre at norske historier fortsatt når fram til publikum i møte med stadig sterkere internasjonal konkurranse.
Kulturrådet · 13. oktober 2026Kulturrådets budsjettinnspill for 2027
Kulturrådets budsjettinnspill for 2027 Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. […] Kulturrådet er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde. […] Kulturrådet skal forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet, og være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. (Lov om Kulturrådet) Kulturrådet forvalter midler på armlengdes avstand fra politiske myndigheter og fordeler dem til kunst- og kulturfeltet utenfor de større institusjonene i hele landet – dvs. til bøker til bibliotekene, kunstproduksjoner, kulturvernprosjekter, forestillinger, utstillinger, konserter, publikasjoner, arrangører, festivaler, arenaer og bygg, tidsskrift og forskning. Norsk kulturfond utgjør i 2026 1 032, 4 mill. kroner. For 2027 har Kulturrådet anmodet om 233 mill. kroner i friske midler til 1) oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonsrapporten (57 mill. kroner), 2) videreutvikling av arenaer, arrangører og formidling over hele landet (163 mil. kroner) og 3) to nye tilskuddsordninger (13 mill. kroner). Kulturrådets andel av det samlede kulturbudsjettet har de siste 5-6 årene vært nedadgående, og vilkårene for aktørene i det frie feltet er blitt svakere. Kulturrådet ser alvorlig på dette. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er kulturfondet gitt 6 mill. kroner til leselystttilak øremerket innkjøpsordningene for litteratur. Ut over dette har Norsk kulturfond kun fått en generell justering på 2,87 %. Kulturrådets prioriterte satsinger er ikke imøtekommet. Vi oppfordrer Stortinget til å styrke rådets oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen gjennom ordninger i Norsk kulturfond. Vi oppfordrer særlig til styrking av den nyopprettede innkjøpsordningen for samiskspråklig litteratur som rådet har etablert i 2026. snu utviklingen og gi kulturaktører i det frie feltet vilkår som gjør dem i stand til å sikre innbyggere i hele landet et godt og mangfoldig kulturtilbud. Kulturfondets ordninger for arenaer, arrangører og formidling trenger en bred styrking på 163 mill. kroner. Satsing (1.pri): Oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen Satsingen bidrar målrettet til å realisere Stortingets vedtatte mål for oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonsrapporten (vedtak 23 m.fl.). Kulturrådet ber om 57 mill. kroner i friske midler til satsingen. Kunst- og kulturlivet har et stort potensial til å bidra i arbeidet mot et forsonet samfunn, og Norsk kulturfond er et viktig virkemiddel. Kulturrådet vil inkludere samisk og alle nasjonale minoriteters kultur i satsingen. Satsingen består av flere deltiltak, og vi vil særlig nevne: Nyetablert innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur. Ordningen omfatter litteratur utgitt på alle samiske språk. Bøkene kjøpes inn og distribueres til alle folkebibliotek og bidrar til å styrke både forfatterne og utgiverne. Ordningen er utformet i tett samarbeid med Sametinget. Ordningen har behov for 15 mill. kroner for at den skal fungere etter hensikten og omfatte alle sjangere og målgrupper, samt innkjøp til skolebibliotek og oversettelser. Styrking av produksjon, kulturutøvelse, historisk dokumentasjon og kunnskap for det samiske urfolket og nasjonale minoriteter (33 mill. kroner). Satsingen vil gi gruppene mulighet til å bygge flere kunstnerskap, kulturarenaer og kunnskapsmiljøer, slik at de har kapasitet til å videreutvikles på egne premisser og delta i samarbeid nasjonalt og internasjonalt på likeverdige vilkår. Satsing (2.pri): Utvikling av arenaer, arrangører og formidling over hele landet Kulturrådet ber om 163 mill. kroner i friske midler til å sikre åpne, tilgjengelige og fellesskapsbyggende kulturarenaer. Kulturrådet tar et betydelig ansvar for arrangører, arenaer, visningssteder og ensembler som bidrar til lokalt kunst- og kulturliv i hele landet, men presset på våre ordninger er økende. Økt formidling og deltakelse forutsetter at arenaer og formidlingsaktører har forutsigbare og rimelige økonomiske vilkår for sin aktivitet. Satsingen omfatter arena-, arrangør- og formidlingsordninger på samtlige kunstområder (visuell kunst, scenekunst, litteratur og musikk), i tillegg til kulturfondets tverrgående ordninger, skolebibliotekordning og tidsskriftordning.  Nye ordninger (3.prio) Kulturrådets ordninger er utformet slik at de løpende kan ta opp i seg endringer som skjer i kunst- og kulturfeltene. Fra tid til annen ser rådet likevel at det er behov for å opprette nye ordninger. Kulturrådet ønsker å etablere en ny ordning for kunstnerisk film innenfor visuell kunst og å gjøre forsøksordningen for kunst- og kulturforskning til en permanent ordning. Begge formålene krever friske midler, til sammen 13 mill. kroner.
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger SEIF · 13. oktober 2026Kap. 840 Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak - Tilskudd SEIF
SEIF er et nasjonalt ressurssenter på integreringsfeltet. I vårt arbeid fokuserer vi spesielt på vold i nære relasjoner, æresmotivert vold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Vi fungerer som en uavhengig brobygger som hjelper voldsutsatte med å finne trygghet og navigere i det offentlige hjelpeapparatet. SEIFs bevilgning til voldsforebyggende tiltak ble i 2026 økt med 2 mill. kroner. Departemenet foreslår å ikke videreføre denne økningen i 2027. Vi protesterer på forslaget om å ikke videreføre økningen på 2 mill. kroner i 2027. Vi ber om at forslaget reverseres og at økningen videreføres. Manglende videreføring vil ramme integreringsarbeidet, rettssikkerheten til sårbare grupper og forebyggingen av vold i nære relasjoner hardt. Sentrale oppgaver i SEIFs arbeid: Direkte krisehjelp og rådgivning: Vi tilbyr praktisk bistand og informasjon til voldsutsatte og andre sårbare mennesker. Vi koordinerer alle de offentlige instanser som er nødvendige for at den voldsutsatte skal få den bistanden hen har krav på. Vi er i tillegg en viktig kunnskapsbank for det offentlige hjelpeapparatet, som stadig henvender seg til oss for bistand i enkeltsaker og generell veiledning og informasjon.  Beskyttelse mot æresmotivert vold og tvang: SEIF er i frontlinjen når det gjelder å avdekke og hjelpe utsatte for æresmotivert vold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. SEIF har også en sentral rolle i beredskapen for ungdom og unge voksne utsatt for ufrivillig utenlandsopphold og som kan være i akutt livsfare. Geografisk tilstedeværelse: SEIF har avdelingskontorer i flere store norske byer. Vi tilbyr et lett tilgjengelig og uavhengig støtteapparat til voldsutsatte og andre sårbare personer i distriktene. Økningen på 2 mill kroner har gjort det mulig for oss å styrke og utvide vårt tilbud ved alle våre avdelingskontorer. Vi erfarer en betydelig stor pågang ved samtlige avdelinger, ikke bare fra personer med behov for bistand og informasjon, men også fra det offentlige hjelpeapparatet som kontakter SEIF for veiledning i enkeltsaker og generell rådgivning og informasjon. En så stor reduksjon i vår bevilgning som nå er blitt foreslått vil tilbakestille vårt arbeid. Dette vil bety redusert kapasitet til å ta imot akutte voldssaker. Samtidig vil vårt tilbud til voldsutsatte bli kraftig redusert. Konsekvensen er at flere sårbare personer vil stå alene i krisesituasjoner, integreringen vil bremses, og risikoen øker for at alvorlige voldssaker ikke fanges opp i tide. Vi frykter også mange voldsutsatte vil forbli i voldelige relasjoner når et reelt lavterskeltilbud som SEIF blir nødt til å redusere sitt tilbud. Å kutte i støtten til en av de mest effektive lavterskelorganisasjonene på integrerings- og voldsfeltet er mangel på samfunnsøkonomisk innsikt. Vi ber komiteen sikre at SEIFs bevilgning opprettholdes. Behovet for SEIFs spisskompetanse har aldri vært større. Å kutte i SEIFs bevilgning når behovet og omfanget er så stort, henger ikke sammen med myndighetenes uttalte mål om å bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet. SEIF har opparbeidet seg unik erfaring og kompetanse på å hjelpe ungdom som står i fare for eller har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje. Vårt arbeid krever kontinuerlig oppfølgning og et tett tverrfaglig samarbeid. Reduserte midler til SEIF vil ramme den akutte beredskapen for unge som kjemper for sin personlige frihet. Lovverket og handlingsplanen «Sjef i eget liv» understreker at innsatsen må styrkes. Å samtidig kutte i støtten til den organisasjonen som kanskje står aller tettest på de utsatte i praksis, er en politisk selvmotsigelse. Lovendringer og handlingsplaner har ingen verdi hvis ikke førstelinjen og lavterskeltilbudene som skal fange opp de voldsutsatte har midler til å holde dørene åpne. Belinda de León Adm. leder, SEIF
Fairtrade Norge · 13. oktober 2026Tilskudd til Fairtrade Norge
Fairtrade Norge ble etablert i 1997 av sivilsamfunnsorganisasjoner, landbruksorganisasjoner og fagforeninger. Formålet er å fremme rettferdig handel. Dette handler om jobbskaping, anstendige jobber, redusert fattigdom, et bærekraftig jordbruk, men også anstendige arbeidsvilkår og likestilling. Fairtrade er en internasjonal organisasjon og en tredjeparts, uavhengig sertifiseringsordning med strenge kriterier for bærekraftig handel. HØRINGSNOTAT TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN FRA FAIRTRADE NORGE i forbindelse med Prop. 1 S (2026 – 2027) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), kap 865 post 70   Fairtrade Norge er takknemlig for at Barne- og familiedepartementet foreslår å opprettholde vår støtte på 2,5 millioner kroner, som er det samme vi mottar for 2026.[1] Vi ber komiteen om å støtte regjeringens forslag.   Forslag til merknad:  -          Komiteen ber om at den foreslåtte støtten til Fairtrade Norge under kapittel 865, post 70, opprettholdes på minimum samme nivå som inneværende år.   Bakgrunn I Norge vet vi at forbrukere ønsker at maten og varene vi importerer er trygge og gode, at det er produsert under anstendige arbeidsvilkår og at vi betaler en anstendig pris. En landsdekkende spørreundersøkelse gjennomført av SIFO i 2024 viser at 76% av forbrukerne ikke anser seg som informert om arbeidsforhold i produksjonen av varer og tjenester. Undersøkelsen viser også at 69% ønsker at slik informasjon formidles gjennom en merkeordning.[2] Evalueringer av åpenhetsloven viser at det er behov for økt veiledning og informasjon til forbrukere, private og offentlige aktører. Myndighetene har et ansvar for å øke forbrukernes bevissthet rundt bærekraftige verdikjeder, herunder øke kunnskapen om både pris, kvalitet og etisk produksjon. Faktum i dag er at vi i Norge i for liten grad handler ansvarlig. Offentlig sektor sitter på en enorm innkjøpsmakt, men synes det ofte er utfordrende å stille menneskerettighetskrav. Markedet oversvømmes av billige produkter fra utlandet, ofte uten at de er underlagt kontroll og sertifiseringer.   Fairtrades virksomhet bidrar til valgmuligheter for forbrukerne Som departementet påpeker i budsjettproposisjonen, «Framover vil innebygd forbrukarvern og strukturelle tiltak bli viktigare enn berre informasjonskrav.»[3] Fairtrades arbeid bidrar til dette målet ved å tilrettelegge for at merkevarer kan synliggjøre sitt bærekraftsarbeid gjennom sertifisering, og dermed gi forbrukerne bedre muligheter til å velge ansvarlig.   Fairtrade bidrar til mer ansvarlige verdikjeder Verdikjedene for vanlige husholdningsprodukter som kaffe, bomull, bananer og cashewnøtter er ofte lange, og det kan være utfordrende for merkevarene og innkjøpere i privat og offentlig sektor å kontrollere overholdelse av krav til arbeiderrettigheter og miljø. Merkevarene kan med Fairtrade-sertifisering lettere dokumentere sitt bærekraftsarbeid, og arbeide målrettet med å øke volumene av sertifiserte varer over tid. Slik bidrar de til mer ansvarlige verdikjeder og økt etterspørsel etter ansvarlige produksjonsforhold. Norge har per i dag den laveste markedsandelen for Fairtrade-produkter sammenlignet med Sverige og Danmark.   Fairtrade Norge er en løsning med reelle effekter 1.       Forbrukerne har svært høy tillit til Fairtrade: Hjulpen kjennskap til Fairtrade-merket i Norge er på 74 prosent. Tilliten blant nordmenn som kjenner igjen Fairtrade-merket er på 78 %.[4] 2.       Fairtrade har dokumenterte effekter: En metastudie basert på 122 undersøkelser (2025) bekrefter at Fairtrade har en positiv innflytelse på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Blant annet gir Fairtrade Fairtrade gir produsenter større prisstabilitet og ekstra midler gjennom ekstrabetalingen «Fairtrade Premium», til nytte for arbeidere, bønder og deres lokalsamfunn.[5] 90 % av produsentene (arbeidere og småbønder) var fornøyde tjenestene fra Fairtrade i 2025.[6] 3.       Fairtrade som et verktøy: Sertifiseringsordninger som adresserer fattigdom, tvangsarbeid, avskoging og som har interessentdialog, er et godt verktøy for private og offentlige aktører i arbeidet med både åpenhetsloven og EUs bærekraftsregelverk. Fairtrade-standardene dekker alle bærekraftspilarene: sosialt, miljømessig og økonomisk.   Med vennlig hilsen Tone Faugli Daglig leder [1] «Tilskot til stiftinga Fairtrade Norge. Målet med tilskotet er å støtte opp om arbeidet Fairtrade Norge gjer for at norske importørar, merkevareeigarar, distribusjonskanalar og næringsliv i større grad skal handle med Fairtrade-sertifiserte råvarer og tilby fleire Fairtrade-merkte produkt til norske forbrukarar.» [2] Borch, A., og Schjøll, A., Forbrukeres forhold til åpenhetsloven, Oslo Met, SIFO, 2024, side 27–28 og side 47. [3] Prop. 1 S (2026–2027) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2027, pkt. 1.3. [4] Globe-scan for Fairtrade, 2025. [5] Jordell, D. and de Bruin, W., Fairtrade International Evidence Map 2021 to 2024: Evidencing the Theory of Change, 2025. [6] Fairtrade International Annual Report, 2025.
Balansekunst · 13. oktober 2026Høringsnotat fra Balansekunst til Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2027, Prop. 1 S
Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som samler kulturlivet i et felles arbeid for et likestilt, mangfoldig og trygt kulturliv. Når flere får mulighet til å skape, arbeide i og oppleve kultur, får vi flere perspektiver, nye fortellinger og flere talenter. Det styrker den kunstneriske friheten og gjør kulturlivet relevant for flere. Kultur gir rom for ytringer, meningsbrytning og møter på tvers av erfaringer og bakgrunn. Bred deltakelse bygger derfor både tilhørighet, fellesskap og demokrati. Disse mulighetene er likevel ujevnt fordelt. Sosiale, økonomiske og fysiske barrierer hindrer deltakelse, mens diskriminering og trakassering begrenser hvem som får tilgang til arbeid og oppdrag, og hvem som blir værende i sektoren. Skjevhetene forsvinner ikke av seg selv. Det krever kunnskap, praktiske verktøy og systematisk innsats over tid å endre dem. Politikerne har et ansvar for å sikre rammer som beskytter den kunstneriske friheten og gir hele befolkningen mulighet til å delta. Offentlige kulturmidler kommer fra fellesskapet. Hvem som får skape, arbeide med og oppleve kulturen, må derfor være en sentral del av kulturpolitikken. Balansekunst er glad for at regjeringen løfter frem likestilling og mangfold i statsbudsjettet og at det forventes at kulturinstitusjonene arbeider aktivt for et relevant og tilgjengelig kulturliv. Men ambisjonene må følges av ressurser til kompetanse, veiledning og kunnskap. Uten dette får virksomhetene svakere forutsetninger for å omsette målene til varige endringer. Vi ber komiteen om å prioritere følgende Økt driftstilskudd til Balansekunst som dekker bortfall av momskompensasjon (kap. 320, post 74) Styrke kulturlivets egne mangfold- og likestillingsprosjekter gjennom en økning av Balansepotten (kap. 320, post 74) Øremerkede midler til kartlegging av kulturlivet , kap. 320, post 01 Styrking av Regionale kulturfond, kap. 325, post 60 Likestillings- og diskrimineringsarbeid, kap. 351, post 21 Reversere kuttet til SKUDA (Kap. 320, post 74) Generell lønns- og prisvekst   1. Økt driftstilskudd som dekker bortfall av momskompensasjon (kap. 320, post 74) Balansekunst har tidligere mottatt momskompensasjon. Dette har vært en viktig del av finansieringen av vårt arbeid. Fra søknadsåret 2026 krever den nye forskriften at minst 50 prosent av våre medlemmer selv kvalifiserer for ordningen. Balansekunst samler både frivillige og profesjonelle kulturvirksomheter og oppfyller derfor ikke dette kravet. Dermed mister vi eksisterende inntekter på nærmere 750 000 kroner i 2027, selv om vårt oppdrag og bidrag til kulturfrivilligheten er uendret. Det er heller ikke et mål for oss å tilpasse medlemsmassen for å oppnå 50-prosentkravet. Bredden er viktig for oppdraget vårt om å samle hele kulturfeltet i arbeidet for likestilling, mangfold og tilgjengelighet. Bortfallet følger av en forskriftsendring, ikke av en nedprioritering av Balansekunsts arbeid eller behovet for det. Likevel innebærer det et dramatisk inntektstap på om lag 8 prosent av vårt driftsbudsjett. Uten kompensasjon må vi redusere tilbudet og nedbemanne. Det betyr at færre virksomheter får hjelp til å forebygge diskriminering og seksuell trakassering, følge opp varslingsrutiner og fjerne barrierer for deltakelse. Det svekker også vårt arbeid utenfor de største byene. Regjeringens forslag til driftstilskudd på 6 575 000 kroner kompenserer ikke for bortfallet av momskompensasjon. En medlemsmasse i stadig endring gjør at heller ikke en eventuell oppfyllelse av 50-prosentkravet sikrer langsiktig forutsigbarhet.  Balansekunst ber derfor Stortinget øke det årlige driftstilskuddet med 750 000 kroner utover regjeringens forslag for å gjenopprette finansieringen. 2. Styrke kulturlivets egne mangfold- og likestillingsprosjekter gjennom en økning av Balansepotten (kap. 320, post 74) Balansepotten er en tilskuddsordning for kulturlivets egne likestillings- og mangfoldsprosjekter. I 2026 mottok vi 103 søknader med en samlet søknadssum på 16,4 millioner kroner. Med dagens ramme kan vi dekke i underkant av 10% av omsøkte prosjekter. Ikke bare betyr dette at mange gode prosjekter må få avslag, men det svekker også ordningens tillit da den lett kan oppfattes som vanskelig å ta del i. Flere tilskuddsmottakere beskriver Balansepotten som den eneste tilskuddsgiveren som dedikerer midler til prosjekter som jobber langsiktig med strukturelle endringer. Administrasjonen dekkes av Balansekunsts driftsmidler, slik at hele bevilgningen går uavkortet til prosjektene. Departementet forventer at kulturinstitusjonene arbeider for mangfold og inkludering. Da må det finnes en ordning som setter dem i stand til å gjøre det. Balansekunst ber om at Balansepotten økes med 1,5 millioner kroner, til totalt 3 millioner kroner. 3. Øremerkede midler til kartlegging av kulturlivet (kap. 320, post 01) Kulturdirektoratet understreker i statsbudsjettet behovet for bedre statistikk og selvrapportering om mangfold. Balansekunst støtter anbefalingen. Vi vet for lite om hvem som arbeider i kulturlivet, hvilke grupper som er underrepresentert, og hvilke barrierer de møter. Bedre tall og data er nødvendig for å målrette tiltak og følge utviklingen og effekten av innsatsen over tid. En nasjonal kartlegging bør omfatte ulike kunstfelt og virksomhetstyper og undersøke sammenhengen mellom bakgrunn, arbeidsforhold og erfaringer med diskriminering og trakassering. Den bør bygge på eksisterende undersøkelser og gjennomføres med en forskningsinstitusjon for å sikre kvalitet og personvern. Balansekunst ber om 1,5 millioner kroner i statsbudsjettet øremerket til Kulturdirektoratet for å gjennomføre en nasjonal kartlegging av representasjon, barrierer og arbeidsforhold i kulturlivet. 4. Styrke det overordnede arbeidet i kulturfeltet 4.1 Regionale kulturfond, kap. 325, post 60 Muligheten for å jobbe, delta og oppleve kultur over hele landet er en forutsetning for et rikt og mangfoldig kulturliv. Balansekunst er derfor skuffet over at regjeringen kun har bevilget 70 millioner kroner til regionale kulturfond. Da ordningen ble innført i 2025, var tilskuddspotten på 75 millioner kroner. Vi skulle helst ha sett at regjeringen bidro til å styrke det regionale kulturarbeidet i stedet for å svekke det. Vi ber komiteen om å reversere kuttet og øke rammen til 150 millioner kroner. 4.2 Likestillings- og diskrimineringsarbeid, kap. 351, post 21 Et trygt og tilgjengelig kulturliv, med like muligheter og fritt for diskriminering, krever systematisk arbeid. Balansekunst er glad for at regjeringen under kapittel 351, post 21 varsler en gjennomgang av aktivitets- og redegjørelsesplikten, bedre løsninger for gjennomføring og rapportering, og vurdering av mer effektive sanksjoner. Vi savner samtidig en tydeligere økonomisk styrking av organisasjonene som støtter virksomhetene i dette arbeidet. Ambisjonene må følges av ressurser til veiledning, kompetanseheving og konkrete tiltak som forebygger diskriminering og fjerner barrierer for deltakelse. 4.3 SKUDA (Kap. 320, post 74) For Balansekunst er SKUDA en viktig aktør i arbeidet for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Økonomisk utrygghet kan gjøre at muligheten til å stå i kunstneryrket avhenger av privat økonomi og støtte fra andre. SKUDA bidrar til stabile arbeidsforhold og kompetanseutvikling, reduserer barrierer og bevarer en bredde av kunstnerskap og erfaringer. Med FUNKIS TALENT styrker de representasjonen og tilgjengeliggjøring av scenekunsten. Et kutt svekker dette arbeidet, og vi støtter kravet om å reversere kuttet. 4.4 Lønns- og prisvekst Forutsigbar finansiering er en forutsetning for et rikt og mangfoldig kulturliv. Mange driftstilskudd foreslås økt med rundt tre prosent i 2027, men virksomhetenes handlingsrom avhenger av om økningen dekker den faktiske lønns- og prisveksten. Balansekunst mener tilskuddene må holde tritt med kostnadsutviklingen, slik at kulturvirksomhetene kan opprettholde aktivitet, sikre gode arbeidsvilkår og videreføre arbeidet med likestilling og tilgjengelighet.
Stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening · 13. oktober 2026PRODA profesjonell dansetrening innspill til Statsbudsjett 2026
PRODA profesjonell dansetrening innspill til Statsbudsjett 2026 Kap 320. Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. PRODA er en bærebjelke i den nasjonale danseinfrastrukturen. PRODA ble etablert i 1988, og fungerer som nasjonalt kunstnertiltak og premissleverandør av fagtilbud for profesjonelle dansere. Virksomheten sikrer kontinuerlig trening og kompetanseheving på høyt internasjonalt nivå gjennom 11 regionale avdelinger. PRODA tar en form for «arbeidsgiveransvar» for en sårbar yrkesgruppe der 90 % virker som frilansere med lave inntekter og komplekse arbeidshverdager. PRODAs strategiske mål (2026–29): Utvikle norske dansekunstnere: Sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig fagprogram nasjonalt. Bærekraftige kunstnerkarrierer: Tilby tiltak innen scenekunsthelse, entreprenørskap og frilansvirksomhet som ivaretar dansere gjennom et helt kunstnerliv. Sentral bransjeaktør: Være en tydelig stemme, bygge nettverk og drive utviklingen av relevant infrastruktur. Økt mangfold: Utvide aktiviteten mot marginaliserte grupper og sikre at bransjen gjenspeiler samfunnet. 7.oktober la Arbeiderparti-regjeringen frem sitt forslag til Kulturbudsjett for 2027. Det er gledelig å se at kulturministeren fortsetter å styrke dansefeltet, og som i fjor legges 10 friske millioner på bordet. Vi skulle sett at PRODA med flere var inkludert i satsingen, og at beløpet var høyere.  Kulturministeren slapp i forkant av budsjettfremleggelsen nyheten om at idretten får midler til nytt toppidrettssenter. PRODAs funksjon for dansekunstnere samsvarer med det toppidrettsenteret gjør for idrettsutøvere. I budsjettforslaget står det om det frie kunst og kulturfeltet; særlig prioritere de sentrale ordningene som er innrettet mot det frie, uavhengige kunst og kulturfeltet samt å styrke dans som kunstform gjennom å trappe videre opp tilskuddene på dansefeltet med 10 mill. kroner.  Styrking av PRODA vil samsvare med å sikre alle yrkesaktive dansekunstnere over hele landet mulighet til kontinuerlig trening og kunstnerisk utvikling. Uten økte rammer i 2027 vil vi ikke kunne svare ut denne ambisjonen.   Utfordring: Flaskehals i Oslo, behov nasjonalt 70 % av landets dansekunstnere bor og virker i Oslo-regionen. Her finnes fortsatt ikke et regionalt kompetansesenter for dans, noe som er et tapt synergipotensial med de øvrige 11 sentrene nasjonalt. Dette er et kulturpolitisk infrastrukturproblem. Løsning: PRODA har gjennom utredninger i 2023-25, støttet av Kulturrådet og Kulturrom, lagt grunnlaget for å utvikle Dansekunstens «Toppidrettssenter», en samlokalisering av aktuelle aktører – som sikrer bærekraftige kunstnerkarrierer, effektiviserer det frie feltet og styrker aktivitet i hele landet. Målet er å samle og styrke funksjoner som i dag er spredt og underfinansiert: trening og kompetanseheving, kunstnerisk og karriereutvikling, faglig fellesskap, mentoring og relevante støttefunksjoner. Senteret vil ha hovedsete i Oslo, med et nasjonalt mandat, og skape synergier mellom dansere, bransjeaktører og publikum. Vi skal bidra til bedre utnyttelse av landets kulturressurser. Senteret skal samlokalisere PRODA og Koreografiens Hus i samarbeid med Danseinformasjonen, Norske Dansekunstnere og Dansens Hus. PRODA søkte for 2027 om tre konkrete satsinger, som vil komme hele det frie dansefeltet til gode. Prisjustering på 2,93% innebærer i realiteten økonomisk nedgang og dermed mindre aktivitet. Prioritert tiltak 1: Dansekunstens toppidrettssenter Et toppidrettssenter for dansekunst anerkjenner danseren som både en atlet i verdensklasse og en høyspesialisert kunstner. Senteret skal gi danserne verktøyene de trenger for å prestere på sitt ytterste, ta vare på egen helse, og drive dansekunsten fremover inn i fremtiden. Dansekunstens toppidrettssenter handler om å forene kunstnerisk eksperimentering med fysisk og mental prestasjon på absolutt høyeste nivå. For yrkesaktive dansere vil et slikt senter være en katalysator for langvarige karrierer, skadeforebygging og kunstnerisk innovasjon. Formål: Etablere et nasjonalt kraftsenter for dans i Oslo med helhetlig fokus på bærekraftige karrierer. Senteret skal fungere som katalysator for hele bransjen, effektivisere det frie feltet gjennom samlokalisering, og øke publikumsinteraksjonen. Senteret har et nasjonalt mandat gjennom samarbeid og synergier med andre bransjeaktører.  Effekt: Dette er en svært kostnadseffektiv modell som ivaretar frilansere og øker verdiskapingen uten at det krever faste ansettelser av kunstnerne. Satsingen i Oslo vil frigjøre ressurser og styrke PRODAs evne til å opprettholde høy aktivitet og sikre sysselsetting ved de regionale avdelingskontorene i resten av landet. Verdi: Dansekunstens toppidrettsenter har en direkte verdi for dansere i første omgang, men vil naturlig skape verdier utover selve virksomheten. Dansekunstnere leverer dansekunst, undervisning og kompetanse til landets scener, teatre, skoler, kulturskoler og dansestudioer.  Konkret bruk av midlene vil gå til å ansette en prosjektleder samt oppskalering av aktivitet på veien mot Dansekunstens Toppidrettssenter. Vedkommende skal: Følge opp og videreutvikle PRODA profesjonell dansetrening som et nasjonalt kompetansesenter Drive prosessen med oppskalering av aktivitet frem mot innflytting i nye lokaler. Sikre optimal samlokalisering i samarbeid med Danseinformasjonen, Norske Dansekunstnere og Dansens Hus, og sikre synergieffekter med feltets øvrige sentrale aktører, de regionale kompetansesentrene for dans, slik at man får en helhetlig nasjonal infrastruktur for dans. Forslag til kommentar 1: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen øke tilskuddet til PRODA, i tråd med deres statsbudsjettsøknad, Tiltak 1, med kr 1 850 000, for å sikre det videre arbeidet med å realisere Dansekunstens toppidrettssenter. Fra kurstilbud til nasjonalt kraftsenter: PRODA har også søkt om økte midler til 2 tiltak for 2027; PRODA UNG: Rundt 100 nyutdannede dansekunstnere kommer hvert år inn i PRODA. De går direkte fra utdanning til et uforutsigbart frilansmarked. PRODA UNG skal bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv gjennom mentoring, kompetanseheving, kunstneriske prosesser, nettverk og karriereveiledning. Målet er at flere unge kunstnere blir værende i yrket og raskere kan bidra til landets kulturliv. PRODA har mottatt delfinansiering av tiltaket på drøye 1 mill. Nok fra Sparebankstiftelsen DNB til en pilot fra august 2026-juni 2027. Mangfold og inkludering: Fra 2027 skal PRODA styrke arbeidet med funksjonsmangfold gjennom kompetanseprogrammer, workshops, universell utforming og ressurser som kan brukes av hele bransjen. For inneværende år har vi et pilotsamarbeid med Norges Danseforbund (idretten), om kompetanseheving av dansepedagoger i møte med undervisning av barn og unge med funksjonsnedsettelser. Som nasjonal aktør har PRODA et særskilt ansvar for at flere kan delta, skape og utøve dans. Forslag til kommentar 2: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen øke tilskuddet til PRODA, i tråd med deres statsbudsjettsøknad, Tiltak 1-3, med kr 4 520 000, for at PRODA kan være en katalysator for bærekraftige karrierer og kunstnerisk innovasjon PRODA bidrar som utvikler av innholdsprodusentene og utøverne som leverer dansekunst, undervisning og kompetanse til befolkning over hele landet via scenekunstinstitusjoner, festivaler, den kulturelle skolesekken, skoler, kulturskoler og dansestudioer. PRODA er nødvendig infrastruktur, men også utvikler av det frie feltet. En satsing på PRODA er med på å styrke hele dansens verdikjede. Et solid driftstilskudd sikrer at vi fortsetter å være en motor for dansekunsten, og bidrar til at Norge forblir en levende, inkluderende og nyskapende kulturnasjon. PRODA støtter for øvrig Norske Dansekunstnere, Danseinformasjonen og Skuespiller- og danseralliansen sine innspill. Et løft for dansekunsten krever en utvidet satsing, ut over de 10 mill NOK, som er foreslått i Regjeringens statsbudsjett. Det foreslåtte kuttet til Skuespiller- og danseralliansen må reverseres.
Norges Røde Kors · 13. oktober 2026Innspill til statsbudsjett 2027: Bekjempe familiefattigdom og gi barn tilstrekkelig omsorg
Røde Kors takker familie- og kulturkomiteen for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjett 2027. Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon, med 40.000 frivillige som bidrar til lokal humanitær aktivitet og beredskap over hele landet. Vi har en rekke aktiviteter for barn og unge, som er en prioritert gruppe for oss. Basert på våre erfaringer, har vi følgende innspill til familie- og kulturkomiteen til statsbudsjett 2027: Styrke barnetrygden Regjeringen verken styrker eller prisjusterer barnetrygden i forslag til statsbudsjett for 2027. Det til tross for at over 10 prosent av alle barn i Norge lever i vedvarende lavinntekt.[1] Røde Kors møter mange barn som vokser opp i fattige familier gjennom våre aktiviteter, som Ferie for alle og Fellesverkene. Det gjør inntrykk når vi møter barn som ikke får varme måltider hjemme, som ikke har matpakke på skolen, og som vet at det ikke er penger til å dekke kostnader til utstyr eller kontingenter for fritidsaktiviteter. Vi har de siste årene fått et økende antall henvendelser om mat, klær og gratis ferie- og fritidsaktiviteter. Røde Kors-rapporten Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon[2], er basert på en undersøkelse blant 466 ansatte i det offentlige hjelpeapparatet, som barnevern, Nav og skolehelsetjeneste. To av tre opplyser at lavinntektsfamiliene de møter har fått det verre det siste året. 85 prosent oppgir at de ser udekte behov hos familiene, knyttet til ferie og fritid samt grunnleggende behov som mat, husleie og strøm. Flere ansatte løfter frem økt barnetrygd som et tiltak for å bedre situasjonen. Det samme gjør familier våre frivillige møter. Ekspertgruppen om barn i fattige familier mener økt barnetrygd er det beste virkemiddelet for å bedre økonomien til fattige barnefamilier, og dermed bedre barns levekår og livskvalitet.[3] Økt barnetrygd har effekt på antall familier i vedvarende lavinntekt.[4] Røde Kors er glad for at barnetrygden har økt etter budsjettforhandlinger på Stortinget, men fortsatt gjenstår et gap mellom dagens nivå og nivået anbefalt av ekspertgruppen. Det er også nødvendig å sikre årlig prisjustering. Røde Kors ber Stortinget øke barnetrygden og sikre fast, årlig prisjustering (kap. 845, post 70). Overføre omsorgsansvaret for alle barn til barnevernet Røde Kors-frivillige er til stede på asylmottak rundt omkring i landet, og gir støtte og positive opplevelser til barn og voksne som har måttet flyktet fra hjemlandet.[5] Vi erfarer at barn som har flyktet alene til Norge er i en særlig sårbar situasjon. Mange av barna bærer med seg traumer fra hjemlandet og flukten, og har et stort behov for forutsigbarhet, trygge voksne og god omsorg. I Norge blir enslige mindreårige asylsøkere møtt med en omsorgssituasjon som verken i praksis eller regelverk er god nok. Barnevernet har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for barna mellom 15 og 18 år. Dette innebærer at barna over 15 år plasseres i asylmottak med færre ansatte og lavere kompetansekrav til ansatte enn i institusjoner barnevernet har ansvaret for. Det utgjør forskjellsbehandling og diskriminering av barn i Norge[6]. En rekke lovbrudd ovenfor enslige mindreårige i asylmottak har blitt avdekket.[7] Statsforvalteren konkluderer at mottakene ikke har nok bemanning og kompetanse for å gi barna forsvarlig omsorg.[8] I 20 år har Norge fått kritikk fra FN for manglende omsorg for enslige mindreårige asylsøkere.[9] Røde Kors erfarer at den svekkede omsorgssituasjonen særlig påvirker barn med lang botid i mottak. Våre frivillige ser hvordan langvarig opphold i kombinasjon med manglende oppfølging går ut over barnas psykiske helse og det viktige fellesskapet blant barna. Uroen og frustrasjonen smitter, konflikter oppstår. Frivillige står ofte i situasjoner der behovene er åpenbare, som behov for mer barnefaglig kompetanse og psykisk helsehjelp, men nødvendige ressurser ikke er tilgjengelig. Den beste løsningen for å sikre tilstrekkelig og likeverdig omsorg for barn mellom 15 og 18 år, er å overføre omsorgsansvaret fra UDI til barnevernet. Det vil sikre nok voksne med riktig kompetanse rundt barna og regelmessig tilsyn med omsorgen. Dette er anbefalingen fra en rekke aktører, som Barnevernsutvalget[10], Nasjonal institusjon for menneskerettigheter[11] og Barneombudet[12]. Regjeringspartiet Arbeiderpartiet har overføring av omsorgsansvaret i partiprogrammet, men har så langt ikke fulgt opp. Røde Kors ber Stortinget overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet (kap. 856). [1] Flere barn med vedvarende lavinntekt i 2024 – SSB. [2] Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon. [3] En barndom for livet - regjeringen.no. [4] Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023 – SSB. [5] Aktiviteter for beboere på asylmottak - Røde Kors. [6] Temarapport-2016-Omsorg-for-enslige-mindreårige-asylsøkere.pdf (nhri.no). [7] Hva viser tilsyn med omsorgen for barn i norske asylmottak? | Helsetilsynet. [8] Ibid. [9] 20 år med kritikk fra FN. [10] NOU 2023: 7. [11] NIM ber om at myndighetene ivaretar rettssikkerheten til barn på mottak - Norges institusjon for menneskerettigheter [12] Barneombudets supplerende rapport til FNs barnekomité 2024 – Barneombudet.
Norsk Fosterhjemsforening · 13. oktober 2026Norsk Fosterhjemsforening høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 familie- og kulturkomiteen
Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet Punkt 1.2 Barnevernet og programkategori 11.20 Barnevern, herunder kap. 855 Det er en fosterhjemskrise i Norge. Ved utgangen av første tertial 2026 ventet 339 barn, en økning på 71 prosent fra samme tidspunkt i 2023. Nær ni av ti barn som bor utenfor hjemmet i regi av barnevernet, bor i fosterhjem.[1] Norsk Fosterhjemsforening mener at den nye satsingen i budsjettforslaget for 2027 er utilstrekkelig til å møte utfordringene på fosterhjemsfeltet. Det er positivt at institusjonsbarnevernet får et løft. Fosterhjemsomsorgen trenger også en tydelig og målrettet styrking. Uforutsigbare rammevilkår og økonomisk risiko gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde fosterhjem. Dette rammer barnas trygghet. Menon Economics anslår at én krone investert i fosterhjem i forventning gir elleve kroner tilbake til samfunnet. Rapporten fra 2023 anslår det gjennomsnittlige samfunnsøkonomiske tapet ved å miste et fosterhjem til 30,1 millioner kroner i nåverdi.[2] Norsk Fosterhjemsforening ber komiteen om å sikre en samlet satsing på 450 millioner kroner til tryggere fosterhjem og flere spesialiserte fosterhjem. Økonomiske og sosiale rettigheter for fosterforeldre Frikjøp brukes når barnets og fosterfamiliens behov krever at en fosterforelder helt eller delvis ikke kan være i annet arbeid. Fosterforeldre anses ikke som arbeidstakere og har ikke det samme lovfestede vernet. De bærer stor økonomisk risiko, og vernet avhenger i betydelig grad av hvilke rettigheter barnevernstjenesten har tatt inn i kontrakten. Fosterhjemsundersøkelsen fra februar 2026 viser at 60,1 prosent av 526 respondenter oppgir økonomisk tap eller andre ulemper som følge av frikjøpet. Blant 515 respondenter som svarte om innholdet i frikjøpsavtalen, oppgir bare 7 prosent rett til sykepenger fra første dag, 7,2 prosent yrkesskadedekning betalt av oppdragsgiver og 8,3 prosent ferie med lønn gjennom avlastning og lønn eller godtgjøring. Tallene er fosterforeldrenes egne opplysninger om ordningene.[3] Fra 1. januar 2026 er plikten til å godtgjøre frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon lovfestet. Forarbeidene legger til grunn at «fosterforeldre skal kunne spare fem prosent av frikjøpsbeløpet til pensjon, etter utgifter til skatt og arbeidsgiveravgift». Lovteksten fastsetter ingen bestemt prosentsats.[4] Blant 234 som svarte om satsen i februar 2026, oppga nær 30 prosent bare to eller fire prosent i pensjonskompensasjon.[7] Kommunene må pålegges å bruke midlene til formålet og sikre en netto kompensasjon tilsvarende fem prosent av brutto frikjøpsbeløp. Norsk Fosterhjemsforening mener fosterforeldre etter skatt må sitte igjen med minst syv prosent av brutto frikjøpsbeløp til pensjonssparing. Kommunens arbeidsgiveravgift må dekkes i tillegg. Godtgjøringen gir ikke i seg selv medlemskap i en tjenestepensjonsordning. Fosterforeldrene må selv organisere sparingen og bærer risikoen knyttet til sparevalg og avkastning.[4, 8] Vi mener økningen til syv prosent kan gi økt sparing og bedre vern mot pensjonstap ved langvarig frikjøp. Bevilgningen for 2026 er oppgitt til 131,4 millioner kroner. En proporsjonal økning fra fem til syv prosent gir om lag 53 millioner i årlige merutgifter. Dette er foreningens foreløpige regneeksempel, som må kvalitetssikres og oppdateres til 2027-nivå.[1, 4] Fosterforeldre må sikres ved sykdom, yrkesskade og uførhet, og mot tap av AFP ved nødvendig frikjøp. Dokumentert faktisk inntektstap må kompenseres fullt ut, uten kommunale maksimumstak. Bevilgninger må følges av bindende rettigheter. Komiteen må også se avkortning i uføretrygd som del av arbeidet med uføre fosterforeldres rammevilkår. Vi viser til vårt innspill til arbeids- og sosialkomiteen om AIDs budsjett, der vi ber om at arbeidsgodtgjøring fra fosterhjemsoppdrag ikke skal redusere uføretrygden og at Stortinget opprettholder anmodningvedtaket og beskyttelsen av uføre fosterforeldre. I vedtak 963 av 12. juni 2026 ba Stortinget regjeringen utrede endringer i rammebetingelsene som kan sikre fosterforeldre forutsigbarhet og økonomisk trygghet, blant annet ved permisjon fra arbeidsgiver, yrkesskade og sykdom.[1] Nå må utredningsarbeidet følges av konkrete tiltak. Norsk Fosterhjemsforening ber komiteen om å bevilge 200 millioner kroner til økonomisk trygghet og rettigheter for frikjøpte fosterforeldre, med følgende foreløpige fordeling: •      Om lag 53 millioner kroner til kommunene for å sikre netto pensjonskompensasjon på minst syv prosent av brutto frikjøpsbeløp, med arbeidsgiveravgift i tillegg. •      Om lag 147 millioner kroner som en første ramme for bedre sykepengedekning, yrkesskadedekning, uføredekning og vern mot tap av AFP. Regjeringen må kostnadsberegne og foreslå ordninger som sikrer rettighetene. Komiteen bes i tillegg sikre full kompensasjon for dokumentert faktisk inntektstap ved nødvendig frikjøp, uten kommunale maksimumstak. Merkostnaden ved dette er ikke beregnet inn i 200-millionersrammen og må utredes særskilt. Flere spesialiserte fosterhjem Menon Economics viser at antallet barn i alderen 0–17 år i spesialiserte fosterhjem per 31. desember falt fra 547 i 2017 til 246 i 2024, inkludert Oslo. Det er en nedgang på 55 prosent. Tallene viser redusert bruk, og er ikke et direkte mål på kapasiteten.[5] Samtidig oppgir 98 prosent av de 143 barnevernstjenestene med relevante svar i Riksrevisjonens undersøkelse at det er utfordrende å få tilgang til spesialiserte fosterhjem.[6] Manglende tilgang kan føre til at barn får et tilbud i ordinære fosterhjem eller institusjon selv om et spesialisert fosterhjem ville vært bedre egnet. Utilstrekkelig tilpassede tiltak kan øke risikoen for brudd og flyttinger. Når et barn trenger et spesialisert fosterhjem, må dette være tilgjengelig. Menon anslår årlige tiltakskostnader til om lag 1,52 millioner kroner per barn i spesialisert fosterhjem og 6,3 millioner i omsorgsinstitusjon, målt i 2026-kroner. Fosterhjemsanslaget tar høyde for at noen hjem har flere barn. Analysens midtanslag er om lag 4,4 kroner i samfunnsøkonomisk avkastning per investerte krone. Beregningen gjelder barn der spesialisert fosterhjem vurderes som et egnet alternativ til omsorgsinstitusjon.[5] En årlig satsing på 250 millioner kroner tilsvarer om lag 164 helårsopphold med Menons kostnadsanslag. Antallet nye plasser avhenger blant annet av rekruttering, oppbyggingskostnader, prisutvikling og utgiftsfordelingen mellom stat og kommuner. Norsk Fosterhjemsforening ber komiteen om å: •      Bevilge 250 millioner kroner i 2027 som ledd i en flerårig nasjonal opptrappingsplan for rekruttering, etablering og oppfølging av spesialiserte fosterhjem. •      Sikre at opptrappingsplanen gir Bufetat et tydelig ansvar for å bygge opp tilbudet av spesialiserte fosterhjem i samarbeid med kommunene. •      Sikre at barn med omfattende omsorgs- og helsebehov får tilgang til spesialiserte fosterhjem når dette er det best egnede tiltaket, slik at institusjon ikke blir valgt på grunn av manglende alternativer.   Oslo, 13. oktober 2026 Norsk Fosterhjemsforening Tone Granaas Generalsekretær Kilder [1] Prop. 1 S (2026–2027), BFD, punkt 1.2, vedtak 963 og programkategori 11.20. [2] Menon-rapport 57/2023, sammendraget og punkt 12.3, s. 64. [3] Norsk Fosterhjemsforening, Fosterhjemsundersøkelsen 2026, s. 26 og 28. [4] Prop. 83 L (2024–2025), punkt 13.2.4.3 s. 149, punkt 24.2.4.2 s. 276 og merknaden til § 9-6 s. 289. [5] Menon-rapport 26/2026, figur 4.1, tabell 6.4, 6.5 og 7.3. [6] Riksrevisjonen, Dokument 3:10 (2024–2025), rapportdelen s. 58. [7] Norsk Fosterhjemsforening, rapport om Kvalitetsløftet, september 2026, s. 17–18 (februartall). [8] Bufdir, «Fosterforeldre skal kompenseres for tapt pensjonsopptjening», 26. juni 2
Ideelt Barnevernsforum (IB) · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsforum (IB) til statsbudsjettet 2027 for BFD
Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsform (IB) til statsbudsjettet 2027 for Barne- og familiedepartementet Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 19 ideelle organisasjoner på barnevernfeltet som tilbyr barneverntjenester uten profittmotiv på oppdrag fra stat og kommuner. Ideelle har lang erfaring fra feltet, og tilbyr institusjonstiltak for alle målgrupper, fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, - og hjelpetiltak i hjemmet. IB vil gi regjeringen ros for forslaget om å styrke institusjonsbarnevernet med 707 millioner kroner i 2027, blant annet gjennom økt grunnkapasitet. Samtidig savner vi omtale i budsjettet av hvordan ideelle aktører skal bidra i kapasitetsoppbyggingen, og hvordan regjeringen vil følge opp Stortingets føringer. Vi er også bekymret for at kapasiteten ved sentre for foreldre og barn, et viktig tilbud for tidlig innsats og forebygging, gradvis bygges ned. IB etterlyser ellers en tydeligere satsing i budsjettet på forebygging i kommunene, og en mer forpliktende innsats for fosterhjem. Institusjonsbarnevernet trenger både kapasitet og tillit Den foreslåtte kapasitetsøkningen er viktig. Men det handler ikke bare om hvor mange nye institusjonsplasser som skal etableres, men også om hvem som skal drive dem – og hvilken samfunnsnytte som skapes når offentlige midler brukes til tjenester for noen av samfunnets mest sårbare barn. Dette aktualiseres også av opplysninger fra A-krimsenteret i Tønsberg om risiko for koblinger til kriminelle nettverk i 16 private selskaper innen barnevern og velferd. A-krimrapporten avdekker at tre av selskapene var godkjent som barnevernsinstitusjoner. Det er bekreftet at ingen av disse tre er ideelle etter Barne- og familiedepartementets definisjon. Dette understreker betydningen av å være tydelig på eierskap og driftsform når ny kapasitet skal bygges opp. For IB handler ideelt barnevern om tre grunnleggende forhold: Barnets beste først, trygge og stabile arbeidsplasser for ansatte, og tjenester uten profitt. Ideelle organisasjoner har lang erfaring og høy faglig kompetanse som bidrar til kvalitet og helhetlige tilbud tilpasset det enkelte barn. Stortingets føringer på institusjonsområdet må følges opp Intensjonsavtalen mellom regjeringen og ideell sektor fra 2023 om leveranse av institusjonstjenester, har som felles mål å øke andelen ideelle institusjonsplasser. I juni 2026 ba Stortinget regjeringen lage en langsiktig plan for økt grunnkapasitet, der ideelle skal inngå med en betydelig andel gjennom langsiktige avtaler. Stortinget har også bedt om at ideelle inkluderes i arbeidet med den nye institusjonsmodellen. IB savner at disse føringene omtales i budsjettet, og at det konkretiseres hvordan føringene skal følges opp. Skal ideelle bidra til kapasitetsøkningen, må myndighetene legge til rette for det. Det kan bl.a skje ved at ideelle prioriteres når nye institusjonsplasser etableres, og at det inngås langsiktige og stabile avtaler som gir rom for å utvikle kompetanse og sikre trygge, forutsigbare tilbud over tid. Forebygging og en styrket førstelinje IB etterlyser en tydeligere og mer forpliktende satsing i budsjettet på forebyggende innsats. Skal barn og unge få hjelp før utfordringene blir alvorlige og sammensatte, må førstelinjen ha kapasitet og ressurser til å handle tidlig. IB ber derfor om styrket kommuneøkonomi, og mer forutsigbar finansiering av forebyggende tiltak. En bærekraftig barnevernspolitikk må både sikre kapasitet når barn trenger institusjon eller fosterhjem, og forebygge at hjelpebehovene vokser seg større. Fosterhjemskrisen krever sterkere innsats IB er bekymret for situasjonen på fosterhjemsområdet. Regjeringen viser til at 339 barn ventet på fosterhjem etter ønsket plasseringsdato ved utgangen av første tertial 2026. Situasjonen krever en tydeligere og mer forpliktende innsats enn det vi ser i budsjettet. IB støtter bekymringen Norsk Fosterhjemsforening har løftet fram, og etterlyser en langsiktig satsing på rekruttering, oppfølging, faglig støtte og gode økonomiske rammer. Innsatsen må også omfatte spesialiserte fosterhjem, som kan gi barn med omfattende behov et stabilt og tilpasset tilbud. IB ber komiteen særlig følge opp tre behov Følge opp Stortingets føringer gjennom en tydelig rolle for ideelle i økt grunnkapasitet og i utviklingen av den nye institusjonsmodellen, med langsiktige og forutsigbare avtaler. Styrke kommunene og førstelinjetjenestene, slik at barn og unge får hjelp tidlig. Trappe opp innsatsen for rekruttering, oppfølging og spesialiserte fosterhjem. Barn og unge i sårbare livssituasjoner trenger stabile tilbud av høy kvalitet. Statsbudsjettet må derfor ikke bare sikre nødvendig kapasitet, men også legge til rette for forebygging, langsiktighet og ideelle tilbud som setter barnets beste først. 13.oktober 2026   Arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum (IB)   Anne-Lena Brustad, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad, Margaret Letnes, Jannicke Nordbø
Stiftelsen CRUX · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra CRUX til statsbudsjettet 2027 for Barne- og familiedepartementet
Statsbudsjettet 2027: Kap 855 Statlig forvaltning av barnevernet Høringsinnspill fra stiftelsen CRUX CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med over 600 ansatte og 170 frivillige. Vi er en av de største ideelle aktørene innen barnevernet og tilbyr blant annet institusjonstiltak, spesialiserte fosterhjem og hjelpetiltak. CRUX har også tilbud innen rus- og avhengighetsbehandling, psykisk helsevern og oppfølging av mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv. CRUX er glad for at barnevernet prioriteres i statsbudsjettet for 2027. Vi vil særlig løfte fram behovet for å inkludere ideelle i kapasitetsoppbyggingen på institusjonsområdet, bedre tilgang til spesialiserte fosterhjem, og en sterkere satsing på forebygging i kommunene. 1. Institusjonsbarnevernet: Økt kapasitet må inkludere ideelle CRUX vil gi regjeringen ros for forslaget om å styrke institusjonsbarnevernet med 707 millioner kroner i 2027. Økt grunnkapasitet er nødvendig for at barn og unge skal få et egnet tilbud når de trenger det. Samtidig savner vi en tydeliggjøring av hvordan ideelle aktører skal bidra i kapasitetsoppbyggingen. Intensjonsavtalen mellom regjeringen og ideell sektor fra 2023 har som mål å øke andelen ideelle institusjonsplasser. Stortinget har også gitt føringer om en langsiktig plan for økt grunnkapasitet, der ideelle skal utgjøre en betydelig andel, og at ideelle skal inkluderes i utviklingen av den nye institusjonsmodellen. CRUX forventer at disse føringene følges opp. Langsiktige og forutsigbare rammer er avgjørende for at ideelle skal kunne investere i kompetanse, utvikle fagmiljøer og sikre stabile tilbud til barn og unge. Vi vil også understreke betydningen av at Regjeringens arbeid med en lov om registrering av ideelle velferdsaktører, inkludert en juridisk definisjon, gis prioritet. CRUX ber Familie- og kulturkomiteen om å: Følge opp Stortingets føringer om ideelles deltakelse i kapasitetsøkningen. Sikre at ideelle inkluderes i utviklingen av den nye institusjonsmodellen. Legge til rette for langsiktige og forutsigbare avtaler for de ideelle. Sikre framdrift i arbeidet med lov om registrering og juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. 2. Spesialiserte fosterhjem: Rammeavtaler framfor enkeltkjøp CRUX er bekymret for den vedvarende mangelen på fosterhjem. Ved utgangen av første tertial 2026 ventet 339 barn på fosterhjem etter ønsket plasseringsdato. Barna trenger trygghet, stabilitet og et tilbud tilpasset sine behov. Rekruttering er viktig, men fosterhjemmene må også få god oppfølging, faglig støtte og forutsigbare rammer. Dette gjelder særlig spesialiserte fosterhjem for barn med omfattende behov. CRUX erfarer at dagens enkeltkjøpspraksis er svært tidkrevende og i stor grad preget av økonomiske vurderinger. I noen tilfeller faller aktuelle fosterhjem fra fordi de ikke kan vente på at prosessene blir ferdige. Dermed kan barn bli stående uten et egnet tilbud, selv når et aktuelt hjem finnes. Rammeavtaler med ideelle aktører bør derfor erstatte dagens enkeltkjøpspraksis for spesialiserte fosterhjem. Det vil gi større forutsigbarhet, redusere tidkrevende prosesser, og bidra til at barn raskere får et hjem som møter behovene deres. CRUX ber Familie- og kulturkomiteen om å: Styrke rekrutteringen til og oppfølgingen av fosterhjem. Sikre tilgang til spesialiserte fosterhjem for barn med omfattende behov. Legge til rette for rammeavtaler med ideelle aktører som erstatning for enkeltkjøp. 3. Forebygging: Barn og familier må få hjelp tidligere CRUX savner en tydeligere satsing på forebygging i statsbudsjettet. Økt institusjonskapasitet er nødvendig, men barn og familier må også få hjelp tidlig, før utfordringene vokser og krever mer omfattende tiltak. Dette forutsetter kommuner med tilstrekkelige ressurser, sterke førstelinjetjenester og godt tverrfaglig samarbeid. Forebyggende arbeid trenger forutsigbar finansiering og kan ikke være avhengig av kortsiktige prosjektmidler eller pressede kommunale budsjetter. CRUX ber Familie- og kulturkomiteen om å: Prioritere forebygging og tidlig innsats tydeligere. Styrke kommunenes mulighet til å hjelpe barn og familier tidlig. Sikre forutsigbare rammer for forebyggende tiltak og tverrfaglig samarbeid. CRUX ber komiteen bidra til en barnevernspolitikk som kombinerer kapasitet og kvalitet med langsiktighet og forebygging. Barn og unge må få riktig hjelp til riktig tid. 13.oktober 2026 Med vennlig hilsen Jorunn H. Heggelund, generalsekretær Ingvill Elvestad Meltvedt, direktør for samfunnskontakt og utvikling
Huseierne · 13. oktober 2026Huseiernes innspill til forslag til statsbudsjett 2027
Familie- og kulturkomiteen - Huseiernes innspill til forslag til statsbudsjett 2027  Vi viser til Prop 1 S Barne- og familiedepartementet, Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikk, kapittel 860 og 868    Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon for boligeiere. Vi har 293.000 medlemmer som bor i enebolig, rekkehus og leilighet over hele landet.   Huseierne verner om den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie sin egen bolig. Det bidrar til mindre formuesforskjeller, mindre ulikhet, trygge rammer og stabile bomiljøer.    Kraftig økning i bokostnader – vi bruker over 30 prosent av inntekten på å bo  De siste ukene har det pågått en debatt om folk har fått bedre råd eller ikke. Huseiernes Bokostnadsindeks viser at husholdningene åpenbart ikke har fått bedre råd.   Husholdningenes boutgifter har skutt i været de siste årene. I perioden 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. Siden 2017 er bokostnadene fordoblet.   En husholdning med medianinntekt bruker over 30 prosent av inntekten på bokostnader. I 2020 var dette rundt 20 prosent.   Dette er utgifter som boligeiere ikke kan velge bort, og prognosene viser at husholdningene kommer til å ha vedvarende høye bokostnader i årene fremover.   Tallene kommer fra Bokostnadsindeksen som lages for Huseierne av Samfunnsøkonomisk Analyse hvert år. Bokostnadsindeksen viser hvor mye det koster å eie og bo i en standard enebolig på 120 m2, og inneholder rentekostnader, kommunale avgifter, vedlikehold, energikostnader, eiendomskatt og forsikring.   Huseierne frykter at den norske boligmodellen er i fare hvis den drastiske økningen i kostnadene for å eie og ta vare på eget hjem fortsetter. I arbeidet med skatter og avgifter er det derfor viktig at man har husholdningenes kostnadsutfordringer langt fremme.  Bokostnadsindeksen 2026 presenteres i november.  Bankkonkurransen må bli bedre – i stedet blir den dårligere  God konkurranse på boliglånsmarkedet er et av de viktigste tiltakene for å dempe veksten i husholdningenes samlede bokostnader. Men en fersk rapport som Menon Economics har utarbeidet for Huseierne, viser at konkurransen om boliglånet ditt er blitt dårligere de siste årene.  Huseiernes Bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at rentekostnadene er den høyeste bokostnaden for boligeiere. Konkurransen mellom bankene er for dårlig, noe som igjen fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine. Konkurransen om boliglånet ditt var dårligere i 2025 enn i 2019, og den svekkes raskest i byene folk flytter til. I den nye rapporten har Huseierne målt konkurransen i alle norske kommuner.  Resultatet er nedslående. I mer enn åtte av ti kommuner havner bankkonkurransen i dårligste klasse. Ikke en eneste kommune i landet kommer i beste klasse når det gjelder bankkonkurranse.    Det som har skjedd, er at bankene har blitt færre og større. DNB kjøpte Sbanken i 2023. Nordea kjøpte Danske Banks personkunder. Sparebanken Vest og Sparebanken Sør slo seg sammen til Sparebanken Norge i 2025, og på innlandet svelget Sparebank 1 Østlandet opp Totens sparebank. Fem bankgrupper står nå for 82 prosent av boliglånene i Norge.    I 2025 brukte en gjennomsnittlig husholdning 129.500 kroner på renteutgifter i året. Dette gjør renteutgiftene til den største bokostnaden for norske boligeiere. Dette skyldes økt rente de siste årene, men også dårlig bankkonkurranse. Med en rentereduksjon på 0,5 prosentpoeng, vil denne utgiften kunne kuttes med 11.000 kroner.  Enkle og rimelige banktjenester  Huseierne ønsker at det jobbes for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester.   Huseierne har utarbeidet er rekke tiltak som vi mener vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse. Vi mener det bør jobbes målrettet for:  forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån  rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i  krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore  tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste  Huseierne mener disse tiltakene vil styrke boliglånskundenes posisjon og bidra til økt bankkonkurranse. Her er vi avhengig av at Forbrukerrådet får store nok bevilgninger til å følge opp.    Forbrukerne trenger hjelp til å ta opplyste valg  Forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne. Ofte står forbrukerne overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkt, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikken skal veie opp for denne ubalansen, slik at forbrukerne sikres gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt.  Forbrukerrådet får i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 139,6 millioner kroner i bevilgning (kap. 860), mot 135,1 millioner kroner i saldert budsjett 2026.   Huseierne mener det er behov for ytterligere bevilgninger til Forbrukerrådet.
KS Kommunesektorens organisasjon · 13. oktober 2026Busjettinnspill fra KS til programområde 08.20 kulturformål
Vekst i kommunenes frie inntekter er avgjørende også for kulturfeltet Den viktigste forutsetningen for at kommunene og fylkeskommunene skal ha mulighet for å bidra til et sterkt og levende kulturliv i hele landet, er gode rammebevilgninger. I kommuneproposisjonen varslet regjeringen en inntektsvekst på 3,5 til 4 milliarder kroner, mens forslaget for 2027 er 3,2 mrd kr. Justert for demografiendringer anslås det et økt handlingsrom på 0,5 milliarder kroner. KS ber Stortinget prioritere økte rammebevilgninger for å styrke kommunenes mulighet for å trygge velferdstjenestene og ivareta beredskap i en urolig tid. Dette vil også styrke muligheten for å utvikle gode lokale kulturtilbud, som i tillegg til sin egenverdi er viktige bidrag til å løse dagens og fremtidens utfordringer.   En bedre og mer åpen tilskuddsforvaltning Kulturdepartementet oppgir i proposisjonen at om lag halvparten av budsjettet blir fordelt til navngitte tilskuddsmottakere. DFØ påpeker i sin gjennomgang av den nasjonale kulturforvaltningen at Kultur og likestillingsdepartementet har en høy andel tilskudd øremerket til navngitte mottakere, sammenliknet med andre departement. En rapport fra NIBR/ Oslo met belyser også utfordringer med denne praksisen[1], blant annet at kriteriene for fordeling er uklare og uforutsigbare. KS mener at søknadsbaserte ordninger gir flere aktører likeverdige muligheter for å søke støtte blant annet vurdert utfra kvaliteten på tiltaket det søkes støtte til. Dette gir også større åpenhet og transparens i fordeling av offentlige midler, noe som også kan styrke tilliten til ordningene. Søkbare ordninger kan opprettes i form av programfinansiering til bredere formål på kulturfeltet. Dette gir rom for mer innovasjon, nye aktører og mer helhetlige ordninger, der ulike tiltak kan sees i sammenheng. Regionale og lokale myndigheter kan også fordele midler basert på lokale behov og prioriteringer, i tråd med Regjeringens og Stortingets ambisjoner om mindre statlig detaljstyring. KS oppfordrer Stortinget til å be KUD foreta en gjennomgang med sikte på mer søknadsbaserte tilskuddsordninger, at enkelttilskudd samles i større tilskuddspotter eller vurderes overført til kommunale støtteordninger som kan fordeles etter lokale behov. Kap 300, kultur og likestillingsdepartementet  Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt arbeidet med å utarbeide en FoU-strategi som vil angi innhold, struktur og retning for departementets FoU-arbeid. Kunnskap som legges til grunn for politikkutvikling bør favne hele kulturfeltet, og bidra til forståelse både for kulturfeltets eget økosystem, og kulturfeltets rolle i hele samfunnet. Kommunesektoren og staten bør ha tett dialog om viktige prioriteringer innen kunnskapsutviklingen. Kulturarenastrategi  Ordningene rettet mot investeringer i kulturarenaer er viktige for et samlet kulturliv, og det er positivt at Regjeringen har varslet en egen strategi for kulturarenaer. Både den desentraliserte ordningen for kulturbygg/arenaer som forvaltes av fylkeskommunene og ordningen Kulturrom finansieres av spillemidler. KS har foreslått forenklinger og forbedringer i innretningen av ordningene, som også kan bidra til større lokaldemokratisk innflytelse og mer maktspredning i forvaltningen av ordningene. Det er også avgjørende å sikre gode økonomiske rammer for utvikling av kulturarenaer, på grunnlag av arenaenes betydning for et styrket demokrati, for frie ytringer, meningsdannelse og felleskap. Momskompensasjonsordningen er krevende og komplisert, og bør forenkles for å skape mer forutsigbarhet for kommunenes investeringer i kulturarenaer.  Kap. 325 post 60 Regionale kulturfond  KS mener at regionale kulturfond er et viktig og verdifullt bidrag til å styrke regionale og lokale kulturtilbud. Ordningen bidrar også til at kulturtilbudet utvikles nærmere innbyggere og kulturaktører, til å styrke mangfoldet i kulturtilbudet og til å spre makt i kulturpolitikken. I proposisjonen svekkes regionale kulturfond gjennom en nominell videreføring med 70 mill. kr. Dette er lavere enn da fondet ble innført med 75 mill.  kr i 2025. KS mener dette er en ordning som bidrar positivt til gode kulturtilbud i hele landet, og til ytringsfrihet, fellesskap og samhold som også er viktig i et beredskapsperspektiv.  Kap 334, Filmformål Det er positivt at regjeringa foreslår å styrke filmfeltet, men innretningen av de statlige virkemidlene må gjøres på en måte som ivaretar muligheten til å produsere film i hele landet. Når regjeringen nå varsler en ny filmmelding er det vesentlig at denne må utarbeides i tett dialog med kommuner og fylkeskommuner som har viktige filmpoliske verktøy.  Fastsetting av fordelingsnøkler  Ordningen med låste fordelingsnøkler for musikk- og scenekunstinstitusjoner videreføres i Regjeringens budsjettforslag, der det forutsettes en fordeling med 70 % fra staten og 30 % fra regionen.  KS mener dette innebærer en uheldig ensidig statlig føring for bevilgninger, der lokaldemokratiske organ ikke har tilstrekkelig mulighet for å påvirke fordeling av egne midler. Regjeringen presiserer imidlertid i sin budsjettproposisjon at forutsetningen om regional medfinansiering i musikk- og scenekunstinstitusjoner er knyttet til det ordinære statstilskuddet. Dette begrunnes i behov for forutsigbarhet i de kommunale og fylkeskommunale budsjettprosessene. Dette er en positiv bevegelse, men det er behov for en løsning som i hele budsjettprosessen anerkjenner tilskuddsgiverne som likeverdige partnere. [1] NIBR- notat 2005:107, Navngitte på kulturbudsjettet NIBR-rapport
Norsk Forbund for Utviklingshemmede · 13. oktober 2026Budsjettinnspill – familie- og kultur
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9000 betalende medlemmer. Kap. 326 – Språk- og bibliotekformål Retten til symbolspråk må anerkjennes i språkloven. Allerede i 2021 ba Stortinget regjeringen legge frem en sak om hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven (vedtak nr. 788). I fjor forsøkte regjeringen å få anmodningsvedtaket opphevet og avslutte rapporteringen. Stortinget aksepterte ikke dette. Ett år senere foreslår regjeringen på nytt å gjøre det samme For mange mennesker er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) den eneste måten de kan uttrykke meninger og behov på. Likevel blir ASK ofte behandlet som et hjelpemiddel, fremfor som en grunnleggende del av personens språk. Å innlemme symbolspråk i språkloven vil gi det en tydeligere rettslig status og anerkjenne at dette handler om språk, og ikke bare om tilgang til et teknisk hjelpemiddel. For mennesker som er avhengige av ASK, må retten til å uttrykke seg og bli forstått gjelde på tvers av skole, helse, arbeid og samfunnsliv, på samme måte som for andre språkbrukere. NOU 2023: 13 På høy tid foreslo at ASK skal inn i språkloven på lik linje med tegnspråk. CRPD er en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026, og artikkel 21 pålegger staten å akseptere og legge til rette for bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon i kontakt med det offentlige. Den plikten gjelder uansett om ASK kalles språk eller kommunikasjon. Rettighetene regjeringen viser til i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven gjelder barnehage, skole og hjelpemidler. De gir ingen rett til å bli forstått hos Nav, i helsetjenesten eller i retten. I dag finnes det mange ulike systemer, som alle er knyttet til kommersielle løsninger og lisenser. Det gjør tilgangen sårbar. Flere har opplevd å miste tilgangen til symboler brått, noe som i praksis betyr å miste språket sitt. Det er positivt at regjeringen signaliserer at en nasjonal symbolbank skal utredes. En offentlig tilgjengelig symbolbank vil kunne gi mennesker som bruker ASK større forutsigbarhet og tryggere tilgang til symbolene. Samtidig er regjeringens signaler lite forpliktende. Det foreligger verken en tidsplan, finansiering eller en forpliktelse til faktisk å etablere en nasjonal symbolbank. NFU ber komiteen avvise forslaget om å oppheve vedtak nr. 788 og kreve at regjeringen legger frem forslag til hvordan retten til symbolspråk kan sikres i språkloven. Vi ber også om en forpliktende plan for innføringen av en offentlig tilgjengelig nasjonal symbolbank. Kap. 339 – Pengespill, lotterier og stiftelser Frivilligheten kan ikke alene ta regningen for en mer ansvarlig spillpolitikk. NFU støtter en ansvarlig spillpolitikk og tiltak som forebygger spilleproblemer. Staten må samtidig sikre at inntektsbortfall som følge av nye reguleringer ikke fører til at viktige lokale tilbud forsvinner. Fra 1. september 2025 ble nye tapsgrenser innført på bingospill. Estimatene viser at utbetalingene til lokale lag og foreninger etter innføringen falt med rundt 50 prosent, sammenlignet med samme periode året før. For NFUs lokal- og fylkeslag er bingomidlene viktige inntekter til medlemsaktiviteter, kurs og møteplasser. Når inntektene faller, svekkes tilbud som gir mennesker med utviklingshemming mulighet til å delta i fellesskapet. Da de private gevinstautomatene ble avviklet i 2007, ble det etablert kompensasjon for organisasjonenes inntektsbortfall gjennom en overgangsordning og en endret fordeling av Norsk Tippings overskudd. NFU ber om at samme prinsipp legges til grunn ved bortfall av bingoinntekter.  NFU ber komiteen fremme følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen innføre en kompensasjonsordning for frivillige og ideelle organisasjoners bortfall av inntekter fra bingovirksomhet som følge av nye krav til registrert spill og tapsgrenser. Ordningen skal bygge på dokumentert inntektsbortfall, etter modell av den tidligere kompensasjonsordningen for bortfall av inntekter fra gevinstautomater, og bidra til å opprettholde lokal aktivitet.»   Kap. 315 – Frivillighetsformål Paraidretten trenger en egen finansiering. Regjeringen slår selv fast at det ikke finnes sikre tall på hvor mange personer med funksjonsnedsettelse som deltar i organisert idrett. NIF registrerte 11 735 parautøvere ved utgangen av 2024, men mange som deltar i ordinære idrettstilbud fanges ikke opp av statistikken. Samtidig fordeles det årlig over fire milliarder kroner i spillemidler til idrettsformål, uten at det finnes en samlet oversikt over hvor stor del som faktisk kommer paraidretten til gode. Å drive et tilrettelagt idrettstilbud kan innebære merkostnader til blant annet utstyr, kompetanse, bemanning og annen tilrettelegging. NFU erfarer at tilbud til personer med funksjonsnedsettelse derfor ofte blir nedprioritert. Resultatet er at personer med funksjonsnedsettelse får færre muligheter til å delta i organisert idrett enn andre. NFU ber komiteen fremme følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen tilskuddsordning over statsbudsjettet til idrettslag med parautøvere, basert på rapportert paraaktivitet. Ordningen skal bidra til å dekke merkostnader ved tilrettelagte idrettstilbud og finansieres med midler som kommer i tillegg til, og ikke fører til avkortning i, den ordinære tildelingen av spillemidler til idrettsformål.»   Kap. 351 – Likestilling TryggEst hjelper kommunene med å forebygge, avdekke og følge opp vold og overgrep mot voksne som har vanskelig for å beskytte seg selv, blant dem mennesker med utviklingshemming. Modellen bidrar til at flere saker avdekkes. Likevel får den ifølge TryggEst selv om lag 4 mill. kroner mindre i 2027 enn i 2026. Kuttene er ikke synlige i proposisjonen, der midlene er spredd på kap 351 post 21 og 70 og på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. NFU ber om at finansieringen minst opprettholdes på 2026-nivå, og at kommunene får tilstrekkelig støtte til å ta i bruk og videreutvikle TryggEst. Vi ber også om en samlet oversikt over hva TryggEst får i 2027.
OscarsborgOperaen · 13. oktober 2026OscarsborgOperaen: Kultur, historie og beredskap
Departement: Kultur- og likestillingsdepartementet Post i statsbudsjettet: Kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027: 5 690 000 kr ______________ OscarsborgOperaens innspill til statsbudsjett for 2027: 12 000 000 kr OscarsborgOperaen ber om: En økning av midlene på 6 310 000 kr _____________ Oppsummering. OO har som mål i 2027-2028 å utvikle Oslofjord Operafestival og å gjøre Oscarsborg til et nasjonalt senter for kultur som beredskap. For å nå målene er det behov for økte økonomiske ressurser, langsiktige samarbeid og målrettede investeringer. Med styrket finansiering kan OscarsborgOperaen bidra til å formidle historie, demokratiske verdier og internasjonal kulturutveksling til et bredt publikum, samtidig som festningen videreutvikles som en unik arena for kunst og samfunnsengasjement. Om OscarsborgOperaen. OscarsborgOperaen feirer 30 år i 2028. Den ble startet i 1998 av Anne Felberg og Terje Boye Hansen. Siden da har operaen arrangert store forestillinger på Oscarsborg festning og hatt over 120 000 besøkende.  Stifter Anne Felberg har mottatt kongens fortjenestemedalje for sin innsats for OscarsborgOperaen. I dag er OscarsborgOperaen en av Norges seks distriktsoperaer og får støtte fra staten, Akershus fylkeskommune og Frogn kommune. Operaen er kjent for høy kunstnerisk kvalitet og en unik arena med naturlig akustikk og historiske omgivelser. Besøket til Oscarsborg handler om mer enn opera. Publikum får en helhetsopplevelse med båttur, historiske omgivelser, god mat og mulighet for overnatting. Operaen er også kjent for å gi unge sangere og musikere gode utviklingsmuligheter. I 2023 feiret OscarsborgOperaen 25-årsjubileum med urpremieren på Kommandanten, en opera om hendelsene på Oscarsborg 9. april 1940. I 2025 arrangerte operaen Oslofjord Operafestival med forestillingen Sirkus Requiem i samarbeid med Oslo-Filharmonien. Festivalen inkluderte også barneoperaen Peter Pan og aktiviteter for hele familien. Opera Ung er en viktig satsing for OscarsborgOperaen. Et sentralt mål er å løfte fram unge talenter og gi dem mulighet til å medvirke i OscarsborgOperaens store produksjoner. Forutsetninger for drift. For å kunne drive virksomheten er OscarsborgOperaen avhengig av offentlig støtte og billettinntekter. Støtten fra stat, fylke og kommune er viktig for å sikre produksjon av opera på høyt nivå. Dagens økonomiske rammer gjør det vanskelig å sette opp fullskala operaforestillinger hvert år. Skal tilbudet utvikles videre og nå flere publikummere, er det behov for økte økonomiske ressurser. Kultur som beredskap. I dagens usikre verdenssituasjon har kultur fått en viktig rolle som en del av samfunnets beredskap. Kultur, historie og felles verdier bidrar til å skape identitet, fellesskap og motstandskraft i befolkningen. Oscarsborg festning er et sterkt symbol på frihet, mot og forsvar av demokratiske verdier. Derfor ønsker OscarsborgOperaen å bruke denne historiske arenaen til å løfte fram viktige temaer knyttet til historie, demokrati, fred og frihet. Operaen samarbeider allerede med Forsvarets historiske museer og har startet dialog om fremtidige prosjekter. Det arbeides også med samarbeid mellom Oscarsborg festning og Akershus festning for å utvikle kulturarrangementer som kan vises flere steder i landet. Målet er å bidra til å gi innhold til begrepet «kultur som beredskap». Gjennom opera, musikk, kunst og samtaler ønsker man å skape refleksjon rundt både historiske og aktuelle hendelser. For å realisere disse planene er det nødvendig med økt økonomisk støtte. Mål for 2027-2028. OscarsborgOperaen har som mål å bli et viktig nasjonalt samlingspunkt for kultur og beredskap. De viktigste målene er: Styrke rollen til Oscarsborg festning som arena for kultur og beredskap. Videreutvikle Opera Ung Bidra til økt kunnskap om demokrati, frihet og historie gjennom kunst og kultur. Utvikle samarbeid med Forsvarets historiske museer og Akershus festning. Arrangere Oslofjord Operafestival 2027 med operaen Turandot av Giacomo Puccini. Presentere den ukrainske forestillingen Psalms of War fra operahuset i Lviv. Arrangere forfattersamtaler, dokumentarvisninger, kunstutstillinger og aktiviteter for barn og unge med temaene krig og fred. Etablere samarbeid med Nobels Fredssenter og Nobelstiftelsens fredsarbeid. Gjennom disse satsingene ønsker OscarsborgOperaen å bruke kunst og kultur til å styrke kunnskap, fellesskap og forståelse av viktige samfunnsverdier. Dette vil gjøre Oscarsborg til en sentral arena for kultur, historie og beredskap i Norge. Hva trenger vi for å nå målene våre? For å realisere målene for 2027-2028 trenger OscarsborgOperaen styrkede økonomiske og strategiske rammevilkår. Dagens finansiering gjør det krevende å gjennomføre de ambisiøse planene knyttet til kultur som beredskap, internasjonalt samarbeid og større festivalproduksjoner. Følgende behov er særlig viktige: Økt offentlig finansiering fra stat, fylke og kommune for å sikre langsiktig drift og utvikling. Særskilte midler til kultur som beredskap, slik at OscarsborgOperaen kan utvikle prosjekter som knytter sammen kunst, historie, demokrati og samfunnsberedskap. Finansiering av internasjonale samarbeid, spesielt arbeidet med å hente ukrainske gjestespill og kunstnere til Norge i forbindelse med Oslofjord Operafestival 2028. Prosjektmidler til festivalutvikling, inkludert foredrag, forfattersamtaler, utstillinger, dokumentarvisninger og aktiviteter for barn og unge. Styrking av samarbeidet med Forsvarets historiske museer, Akershus festning og andre kulturinstitusjoner for å bygge nasjonale nettverk og felles satsinger. Ressurser til produksjon og formidling, slik at operaen kan nå et bredere publikum og styrke sin rolle som nasjonal kulturarena. Midler til talentutvikling, slik at unge sangere, musikere og kulturutøvere fortsatt kan få viktige utviklingsmuligheter gjennom OscarsborgOperaens virksomhet.
Foreningen Mot Psykisk Vold · 13. oktober 2026Fortsettelsesvold er ikke høykonflikt: behov for kompetanseheving
Til familie- og kulturkomiteen Fra Foreningen Mot Psykisk Vold (FMPV) Prop. 1 S (2026–2027) · 12. oktober 2026 Psykisk vold er utbredt: I NKVTS’ omfangsundersøkelse fra 2023 hadde over en tredjedel av både kvinner og menn opplevd kontroll i parforholdet. I vår nye undersøkelse av voldsutsattes erfaringer med hjelpeapparatet, med 1 104 svar,[1] oppgir 87 prosent psykisk vold som den verste voldsformen, også de som i tillegg har opplevd fysisk eller seksuell vold. Likevel oppgir 79 prosent at hjelpeapparatet omtalte eller behandlet volden som konflikt. Foreningen Mot Psykisk Vold ber komiteen styrke hjelpeapparatets evne til å avdekke psykisk vold og til å gi riktig hjelp til de som utsettes for psykisk vold. For å oppnå dette må voldsutsattes erfaringer brukes i tjenesteutviklingen. I dette arbeidet er det viktig at utsatte for psykisk vold representeres på lik linje med de som er utsatt for fysisk og seksuell vold. Når alle voldsutsatte settes under én felles kategori, risikerer vi at erfaringene med psykisk vold ikke kommer tydelig nok frem. Undersøkelsen viser at fortsettelsesvold, altså vold og kontroll som fortsetter etter samlivsbruddet, ofte ikke fanges opp: 62 prosent opplevde at volden fortsatte eller økte etter at de søkte hjelp. Det gir langvarige konsekvenser for foreldre og barn. Derfor må mennesker med egen erfaring med fortsettelsesvold være med på å utvikle kartleggingsverktøy, opplæring og hjelpetilbud. Vi går her gjennom de tiltakene vi mener vil ha størst effekt for at voldsutsatte og deres barn skal få bedre hjelp, og dermed redusere langtidsvirkningene av volden. Kapittel 840 post 70 Tiltak mot vold og overgrep · Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. Forslag: Styrk forutsigbar finansiering av organisasjoner som forebygger og sprer kunnskap om psykisk vold og fortsettelsesvold gjennom informasjon, veiledning og støtte til utsatte og deres familier. Tilbudene må nå både kvinner og menn. Begrunnelse: Psykisk vold svekker helsen til den utsatte over tid. 72 prosent opplevde at den psykiske helsen ble verre mens saken pågikk, og halvparten oppgir at de har fått kompleks PTSD. Barna merker belastningen: 69 prosent beskriver angst eller uro hos barnet. En forelder som får støtte og forstår hva den har vært utsatt for, har bedre forutsetninger for å gi barna trygghet. 64 prosent trekker frem noen å snakke med som har opplevd det samme, som det som ville hjulpet mest. Denne støtten gis i dag først og fremst av organisasjoner drevet av og for voldsutsatte. Økt støtte til dem kan gi bedre psykisk helse hos foreldrene, en tryggere oppvekst for barna og lavere kostnader for samfunnet over tid. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om økt bevilgning til den søkbare ordningen "Tilskudd til tiltak mot vold og overgrep". Prioriter tiltak rettet mot voldsutsatte.  Kapittel 842 post 01 Familievern og mekling · Driftsutgifter Forslag: Start en pilot i 2027 med erfaringskonsulenter ved 7 familievernkontorer fordelt på regionene. Konsulentene skal ha egen erfaring med psykisk vold og relevant faglig kompetanse, og bidra i veiledning og fagutvikling. På sikt bør hvert familievernkontor ha en erfaringskonsulent som kan bistå kontoret i saker som omtales som høykonflikt eller ved mistanke om vold, og som også kan være en ressurs for barnevernet. Begrunnelse: 71 prosent har vært i kontakt med familievernkontoret, og 28 prosent nevner familievernkontoret som stedet de ble tatt mindre på alvor, mens bare 10 prosent nevner det som stedet de fikk god hjelp. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om midler til lønn, veiledning og drift av piloten på post 01 for statlige kontorer. Med én fulltidsstilling per kontor anslår vi kostnaden til om lag 9–10 millioner kroner i året, inkludert sosiale kostnader. Anslaget bygger på lønnsnivået for familieterapeuter i Bufetat. Gi Bufdir oppdraget. Finansier evalueringen over post 21 og bruk resultatene til å vurdere nasjonal innføring. Kapittel 842 post 21 og kapittel 854 post 21 Familievern og mekling / Tiltak i barne- og ungdomsvernet · Spesielle driftsutgifter Forslag: Innfør obligatorisk opplæring om psykisk vold og fortsettelsesvold for alle ansatte i familievernet og barnevernet, og for meklere. Opplæringen må dekke manipulasjon, mønstrene i psykisk vold, hvordan traumereaksjoner kan feiltolkes og hvordan barn kan brukes som våpen av en voldsutøver. Den må få frem at både kvinner og menn kan være utsatt for psykisk vold. Personer med erfaringskompetanse, både kvinner og menn, bør bidra. Begrunnelse: 80 prosent oppgir manglende forståelse av psykisk vold som en hovedgrunn til ikke å bli tatt på alvor. Barnevernet og familievernkontoret er de to etatene som oftest nevnes som stedet de utsatte ble tatt mindre på alvor (39 og 28 prosent). 64 prosent har vært i kontakt med barnevernet. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om 4 millioner kroner i 2027 over kap. 842 post 21 og kap. 854 post 21 til å utvikle, teste og evaluere et digitalt opplæringsprogram med egne moduler for familievernet og barnevernet, og deretter 0,5 millioner kroner i året til oppdatering. Gi Bufdir oppdrag om å gjøre opplæringen obligatorisk, distribuere den til alle ansatte og rapportere på gjennomføring. Kapittel 842 post 21 og kapittel 854 post 21 Familievern og mekling / Tiltak i barne- og ungdomsvernet · Spesielle driftsutgifter Forslag: Utvikle og innfør faste rutiner for å kartlegge psykisk vold før valg av meklingsform og samarbeidstiltak. Det skal alltid kartlegges om det forekommer psykisk vold dersom foreldrene trenger mer enn én mekling, ved høyt konfliktnivå mellom partene, eller dersom en av partene sier at det forekommer vold. Rutinen må gi rom for separate samtaler, undersøke fortsettelsesvold og sikre at barn blir hørt av ansatte med spesifikk kompetanse på psykisk vold. Den må fange opp psykisk vold mot både kvinner og menn. Barnevernet bør få tilsvarende rutiner for å skille vold fra konflikt. Begrunnelse: 79 prosent opplevde at volden ble omtalt eller behandlet som konflikt, og andelen er den samme for menn og kvinner. 83 prosent ble utfordret til å samarbeide med voldsutøveren. Barnevernet forklarte bort barnets uttalelser, for eksempel som lojalitetskonflikt, i 47 prosent av sakene. Dette underbygger behovet for å undersøke vold og maktubalanse, og for å høre barnet, før saken håndteres som foreldrekonflikt. Budsjettmessig oppfølging: Vi ber om midler over kap. 842 post 21 og kap. 854 post 21 til faglig utvikling, utprøving og evaluering av rutinene, og om en plan for innføring i 2027. Oppsummering Dersom bare ett tiltak skal prioriteres, er obligatorisk opplæring i psykisk vold og fortsettelsesvold det viktigste. Vi ber komiteen følge opp forslagene med bevilgninger og konkrete føringer til regjeringen. Noter: Kapitler, poster og formål er kontrollert mot regjeringens forslag 12. oktober 2026. [1] FMPV · Volden ble kalt konflikt, versjon 2.0 oktober 2026   https://psykisk-vold.no/volden-ble-kalt-konflikt
Hjernesvulstforeningen · 12. oktober 2026Hjernesvulstforeningens innspill til familie- og kulturkomiteen – Prop. 1 S (2026–2027)
Hjernesvulstforeningen er pasient- og brukerorganisasjonen for alle med hjernesvulst, både de såkalt godartede og de høygradige og ondartede, og for deres pårørende. Hjernesvulster rammer i alle aldre, setter varige spor i hjernen og gir ofte store konsekvenser for arbeidsevne, økonomi og livskvalitet. Vårt samlede grunnlag for innspillene er oversendt partienes stortingsgrupper. Kap. 315, post 73 Tilskudd til studieforbund Regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til studieforbundene fra 204,8 til 167,6 mill. kroner – et kutt på 37,2 mill. kroner eller 18,2 prosent. Det foreslås også kutt over Kunnskapsdepartementets budsjett. Kuttet kommer mens evalueringen av ordningen fortsatt pågår. Det er uforståelig å kutte før man vet hva evalueringen viser. Studieforbundsmidlene gjør det mulig for oss å tilby lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende med lav egenbetaling. Kursene fyller hull i det offentlige tilbudet. Vår pasientgruppe trenger tilrettelagte program, særskilt kompetanse, trykt materiell, ekstra overnattingsdøgn og ofte ledsager. Vi holder nøkterne kurs, finansierer aldri alkohol, og utgiftene er underlagt revisjon. Samtidig ser vi at også sykehusene strammer inn: Vi har lovet Oslo universitetssykehus å dekke lunsjen når de holder kurs for våre pasientgrupper, fordi de selv ikke lenger har økonomi til det. Vårt forslag: Vi ber komiteen reversere kuttet og i tillegg øke posten med 10 mill. kroner, til 214,8 mill. kroner. Kap. 315, post 70 Momskompensasjon for frivillige organisasjoner Rammen foreslås økt fra 3 079 til 3 250 mill. kroner, og regjeringen legger til grunn full kompensasjon. Det er bra. Men Stortinget ba 5. mai 2026 (vedtak nr. 678) regjeringen om å legge fram forslag om regelstyring av ordningen innen statsbudsjettet for 2027. Det er ikke fulgt opp. Regjeringen nøyer seg med å varsle en utredning av lovfesting. I dag får frivilligheten kompensert moms først i desember for kostnader betalt året før. Vi låner i praksis ut penger til staten, og likviditeten vår svekkes. En ordning der frivilligheten kan avregne moms underveis i året, slik næringslivet gjør, vil være enklere enn et momsfritak og mye bedre for organisasjonene. Vårt forslag: Vi ber komiteen holde fast ved vedtak nr. 678 og sette en konkret frist for rettighetsfesting og overslagsbevilgning, og be regjeringen endre forskriften slik at frivilligheten kan avregne moms løpende gjennom året. Frivillighetsøkonomi og bingo Inntekter fra bingo er frie midler for frivilligheten. Regjeringen skriver selv i proposisjonen at kravene om registrert spill og tapsgrenser har ført til nedgang i omsetningen i bingobransjen. I 2022 var det 240 bingohaller som leverte om lag en kvart milliard kroner årlig til frivilligheten. Høsten 2025 var det 172 haller igjen, og flere har varslet eller gjennomført nedleggelse i 2026. For en pasientforening som oss er det i dag bare mulig å få prosjekttilskudd fra Norsk Tippings overskudd gjennom Stiftelsen Dam, mens bingoinntekter kan brukes fritt. Vi opplever en usaklig forskjellsbehandling mellom bingo, der de lotteriverdige formålene er rettighetshavere, og Norsk Tipping og andre enerettstilbydere. Når hallene legges ned, flytter spillerne over til utenlandske nettbingoer med langt større risiko for problemspilling. Vårt forslag: Vi ber komiteen be Kultur- og likestillingsdepartementet endre forskriften til pengespilloven i samarbeid med bransjeforeningene, slik at bingo likebehandles med enerettstilbyderne. Oppsummert – Kap. 315, post 73: reversere kuttet og øke til 214,8 mill. kroner – Kap. 315, post 70: følge opp vedtak nr. 678 med frist for regelstyring, og løpende avregning – Pengespill: likebehandling av bingo gjennom forskriftsendring
Norsk radio AS · 12. oktober 2026Synlighet og formidlingsplikt for radio
Høringsinnspillet gjelder kap. 11.1.2, 11.2, 11.2.1 og 11.2.2 i budsjettproposisjonen fra Kultur- og likestillingsdepartementet. I utredningen Digital radio i Norge peker en samlet norsk radiobransje (Bauer, Norsk lokalradioforbund, NRK og Viaplay) på faren for at norsk radio blir marginalisert og gjort vanskelig tilgjengelig for lytterne ved at globale portvoktere og tek-giganter tar over kontrollen over brukergrensesnittet, enten det er i bil, smarthøytalere eller andre produkter publikum benytter til mediekonsum. I utredningen, som er overlevert Medietilsynet og presentert for Kultur- og likestillingsdepartementet, tas det til orde for å innføre formidlingsplikt (must carry) for radio og at norske radiokanaler må ha en intuitiv plassering (due prominence) i brukergrensesnittet på de ulike produktene. Radio har tradisjonelt vært et medium uten mellomledd som velger ut og anbefaler hva du skal lytte til. For TV har formidlingsplikt vært lovfestet siden 1988 og ble innført i forbindelse med fremveksten av distribusjon via kabelnett. Hensikten var å sikre publikum tilgang til norsk allmennkringkasting. Radio møter nå den samme utfordringen, uavhengig om signalene fraktes via internett, mobilnett, fibernett eller DAB/FM. Bilprodusenter, utstyrsprodusenter og tek-giganter ønsker å skreddersy innhold som er integrert og tilpasset tjenesten eller plattformen og norske radiokanaler mister kontrollen over eget produkt.  Portvokterne og mellomleddene ødelegger også forretningsmodellen for de kommersielle radiokanalene ved å selge reklame på deres innhold. De er med andre ord også en trussel mot mangfoldet av radio i Norge.  Disse problemstillingene diskuteres i mange europeiske land og følges opp tett av EBU og i EU. Hvis radioens rolle som et viktig redaktørstyrt medium med et særskilt beredskapsansvar skal videreføres, må radiokanalene være lett tilgjengelig for publikum og ikke gjemmes bort. Dersom radioen forsvinner fra befolkningens daglige bruk og erstattes av mindre stabile internettsløsninger, svekkes samfunnets evne til å nå ut med krise- og nødinformasjon (særlig via NRK P1). Så lenge radio har denne rollen, kan dagens beredskapsrammeverk med fordel moderniseres og tilpasses et digitalt medielandskap.   I utredningen foreslås det flere tiltak for å sikre at norske radiokanaler blir tilgjengelig for publikum, hvor det viktigste vil være  å starte arbeidet med å endre lov- og forskrift med sikte på å innføre formidlingsplikt og krav til synlighet. Norske myndigheter bør utrede et krav om at alle nye kjøretøy (inkludert personbiler, busser og tungtransport) som selges eller leies ut i Norge må være utstyrt med en integrert digital radiomottaker (DAB). Etter modell fra Italia foreslås det videre i utredningen en bestemmelse om at radio- funksjonen må være umiddelbart tilgjengelig på første valgnivå i bilens brukergrensesnitt, enten via en dedikert skjermknapp eller en fysisk knapp. Formidlingsplikten (must carry) som i dag gjelder TV i kabelnett foreslås utvidet til å gjelde radio ved at Kringkastingsloven § 4-3 revideres i tråd med  EECC (EUs ekomdirektiv) artikkel 114, som åpner opp for dette, men som Norge ikke har benyttet seg av anledningen til å gjøre. Medietilsynet vil da kunne få hjemmel til å pålegge formidlingsplikt for norske radiokanaler på nettbaserte digitale tjenester og plattformer. Gjennom en ny forskriftshjemmel i kringkastingsloven vil også Medietilsynet kunne få fullmakt til å vedta regler for å sikre norske redaktørstyrte radiokanaler synlighet og fremheving på digitalt utstyr og brukergrensesnitt. Dette er det mulig å gjøre innenfor AMT-direktivet (EUs rammeverk om synlighet for audivisuelle medietjenester) så lenge tjenesten er av allmenn interesse, selv om ikke radio er nevnt eksplisitt i direktivet.  Mobiltelefonen er for mange veien inn i lyduniverset og vi mener myndighetene bør utrede krav om at smarttelefoner solgt i Norge skal ha en forhåndsdefinert nøytral og ikke-kommersiell radioapplikasjon, slik som bransjens fellesløsning, Radioplayer.  Vi står i en brytningstid hvor ny teknologi med sosiale medier som krysser landsgrenser, styrt av internasjonale tek-giganter, setter dagsorden og hvor skillet mellom hva som er riktig eller galt viskes ut. For et lite land som Norge, er det viktig å bruke muligheten til å benytte regulatoriske virkemidler for å gi allmennheten tilgang til tjenester som skal bidra til å sikre demokratiet, norsk språk og kultur. Radioens rolle er nettopp å gjøre det. Publikum har fortsatt stor tillit til radio. Selv om bruken ikke er den samme som for 30 år siden, så lytter 6 av 10  på radio hver dag.   Arbeidet med utredningen er gjennomført av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Norsk Lokalradioforbund, Bauer, NRK og Viaplay, med advokatfirmaet Haavind AS som sekretariat. Norsk radio AS skal i samarbeid med Norsk Lokalradioforbund føre arbeidet videre. Vi benytter budsjetthøringen til å løfte disse problemstillingene med mål om at komiteen i budsjettinnstillingen kan utfordre Kulturdepartementet til å starte arbeidet med å endre kringkastingsloven, med forskrift, for å sikre norske radiokanalers tilstedeværelse på alle relevante plattformer, både nasjonalt og lokalt. I utredningen, som komiteen får tilgang til, er det en bred gjennomgang av det regulatoriske handlingsrommet og hvordan disse problemstillingene løses i andre europeiske land og EU. Utredningen kan i så måte være et godt grunnlag for et videre arbeid.
Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter AS · 12. oktober 2026Moster Amfi – statlig grunnfinansiering i statsbudsjettet 2027
Til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget Fra Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 Moster Amfi ber om statlig grunnfinansiering fra 2027 Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter ber Stortinget om 1,3 millioner kroner i årlig, indeksregulert statlig driftstilskudd fra 2027. Regjeringens budsjettforslag for 2027 inneholder ikke grunnfinansiering til Moster Amfi, til tross for at det er søkt om dette. Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune er eiere og bidrar i dag med 1,3 millioner kroner hver i årlig grunnfinansiering. Et tilsvarende statlig bidrag vil gi en balansert offentlig finansieringsmodell og et forutsigbart fundament for å ivareta og formidle stedets nasjonale historie. Finansieringskilde:   Årlig bidrag Bømlo kommune:   1,3 mill. kr Vestland fylkeskommune:   1,3 mill. kr Staten - omsøkt:   1,3 mill. kr Samlet offentlig grunnfinansiering:   3,9 mill. kr Et nasjonalt ansvar etter jubileumsåret 2024 Moster har en særskilt plass i norsk historie. Ifølge tradisjonen gikk Olav Tryggvason i land her i 995. Under Olav Haraldssons kongedømme ble kristenretten vedtatt på Mostratinget i 1024, et viktig steg i den historiske utviklingen av lov og rett. Historien berører spørsmål som fortsatt er aktuelle: menneskeverd, rettsvern, makt, frihet og ansvar. Staten bidro økonomisk til tusenårsjubileet i 2024. Mosters nasjonale betydning varer også etter jubileet. Moster Amfi gjør historien tilgjengelig gjennom utstillinger, undervisning, guiding, arrangementer, kunst og kultur og møteplasser for samtale om demokrati og samfunn. De permanente utstillingene «Fra heidendomen til kristendomen» og «Fra makt til rett - kven har makt?» knytter historien på Moster til utviklingen av rettsstat, demokrati og grunnleggende samfunnsverdier. Fra jubileumsfinansiering til varig formidling Jubileumsstøtte sikrer ikke den permanente formidlingen som jubileet bygger på. I dag bæres den offentlige grunnfinansieringen av kommunen og fylkeskommunen, selv om oppgavene har nasjonal betydning. Statlig medfinansiering vil supplere eiernes langsiktige ansvar og sikre at historien som ble løftet fram i 2024, formidles til kommende generasjoner. Barn og unge er en særlig viktig målgruppe Formidling til barn og unge gir begrensede direkte inntekter, men har stor samfunnsmessig verdi. En forutsigbar økonomisk ramme gjør det mulig å prioritere og utvikle undervisning og formidling som gjør historien relevant og tilgjengelig for nye generasjoner. Et statlig driftstilskudd på 1,3 millioner kroner vil styrke dette arbeidet og anerkjenne Mosters nasjonale formidlingsansvar. Moster og veien mot 2030 Moster 2024 inngikk i arbeidet fram mot Nasjonaljubileet 2030. Staten bør bruke årene fram mot 2030 til å styrke varige arenaer for kunnskap og refleksjon rundt Norges historiske og demokratiske utvikling. Moster Amfi er allerede en slik arena, der historien om kristningen og kristenretten knyttes til levende samfunnsspørsmål om menneskeverd, rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og makt. Vår anmodning til Stortinget Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter ber Familie- og kulturkomiteen arbeide for at det i statsbudsjettet for 2027 bevilges 1,3 millioner kroner i årlig, indeksregulert statlig driftstilskudd til senteret. Dersom permanent grunnfinansiering ikke kan etableres i 2027, ber vi subsidiært Stortinget gi en tydelig føring om at regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2028 skal vurdere hvordan staten kan ta et varig medansvar for finansieringen av Moster Amfi. Historien på Moster har nasjonal betydning. Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune tar allerede sitt ansvar. Vi ber staten gjøre det samme. Moster, 12. oktober 2026 For styret i Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter AS Med vennlig hilsen Marco Thomas Daglig leder Arild Steinsland Styreleder
Norsk tidsskriftforening · 12. oktober 2026Innspel til Statsbudsjettet 2027 Norsk kulturtidsskrift
Innspel til Statsbudsjettet 2027 – Tidsskrift og kritikk  Norske tidsskrift er uvurderlege arenaer for refleksjon og debatt, og som rekrutteringsplattformer for nye forfattarar, kritikarar og stemmer i samfunnsdebatten. Dei er nødvendige for å oppretthalde og styrke ei kritisk offentlegheit og å sikre grunnleggande vilkår for ytringsfridom og beredskap mot desinformasjon. I Noreg har vi meir enn 100 kulturtidsskrift som utgjer eit heilt naudsynt fundament i ytringsfridomens infrastruktur. Tidsskrifta gjer grundig tekstarbeid i ei tid der mange tek snarvegar med KI, og dei vernar om norsk språk og norsk fagspråk.  Sjølv om kulturtidsskrifta er ein heilt grunnleggjande del av ytringsfridomens infrastruktur, er dette feltet er svært underfinansiert. I 2019 blei det lova ei stor satsing på profesjonalisering av feltet med opprettinga av den nye tilskotsordninga for Tidsskrift og kritikk i Kulturrådet. Midlane kom aldri. I tillegg stig kostnadene til produksjon og distribusjon. For mange tidsskrift, redaktørar og kritikarar er situasjonen prekær.  Den kritiske offentlegheita er under sterkt press, og kritikken, dvs. meldingar av litteratur, musikk, scenekunst, film m.m. er meir enn halvert på tjue år. Riksmedia publiserer mindre kritikk, tidsskrifta stadig meir. Medan lesinga av aviser går ned, er lesinga av tidsskrift stabil og noko aukande. Det er slike redaksjonelle djupnemedia folk treng no. Difor er det no på høg tid at feltet får det løftet som blei lova. Vi foreslår difor følgjande:  1. Auke løyvinga til tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med 23 mill. kr (kap. 320, post 55). Kulturtidsskrifta har lenge vore underfinansierte. Klassekampen får t.d. langt meir i pressestøtte enn alle kulturtidsskrifta får i offentleg støtte til saman. Vi ber om ei styrking til ordninga Tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med 23 mill. kr for å styrke publikasjonane, bidra til profesjonaliseringa av feltet og gi kritikarar og redaktørar ei løn å leve av. Dette vil sikre det viktige arbeidet for eit mangfaldig ytringsklima, beredskap mot desinformasjon og få fram nye stemmer i den offentlege samtalen.  2. Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrift i bibliotek, 2 mill. kr, øyremerkast (kap. 320, post 55)  Kulturrådets ordning for innkjøp og formidling av tidsskrift i bibliotek gir biblioteka høve til å få eit avgrensa utval tidsskrift. Etterspurnaden er større enn ordninga har økonomisk ramme for, og engasjementet i folkebiblioteka kjem ikkje til sin rett. Løyvinga er i dag rundt 1 mill. kr, og går til kjøp av abonnement, distribusjon/porto, formidling i bibliotek og administrasjon. Ein auke av løyvinga til 2 mill. kr vil dekke mykje av behovet, og bør øyremerkast for å sikre at pengane går til formålet. 3. Støtte til samisk kritikk, 4. mill. kr (kap. 320, post 55) I tillegg til å be om ei styrking av den generelle ordninga for tidsskrift og kritikk, ber Kulturrådet om ei øyremerka satsing på 4 mill. kr til samisk kritikk. Vi støttar ei satsing på samisk kritikk.  4. Auke driftsstøtte til Norsk tidsskriftforening og Norsk kritikerlag  Foreiningane er avgjerande for å sikre interessene for tidsskrift og kritikarar ved å drive fagutvikling, kompetanseheving, deltaking i det offentlege ordskiftet og arbeid for betre økonomi og rammevilkår. Foreiningane er viktige pådrivarar for å sikre levelege forhold og inntekter til kritikarar, skribentar og redaktørar. Vi treng meir midlar til drift og bemanning.  a. Driftsstøtta til Norsk tidsskriftforening blir styrkt med 1,5 mill. kr (kap. 320, post 74)  Norsk tidsskriftforening organiserer rundt 100 norske kultur– og vitskaplege tidsskrift. Dei siste åra er gapet mellom driftsutgifter og driftsstøtte blitt stadig større. Kostnader og lønningar går opp, medan prosjektstøtta har stått stille - og i realiteten gått ned - hos fleire støttegjevarar. Med berre 1,2 årsverk er vi både underbemanna og overarbeidde, medan behov og forventningar stig til kva vi bør få til fagleg, administrativt og økonomisk for tidsskrifta. Ei auke på 1,5 mill. kr vil gje rom for å få totalt to heile årsverk og eit betydeleg løft i aktivitet.  b. Driftsstøtta til Norsk kritikerlag blir styrkt med kr 435 000 kr (kap. 320, post 74) Norsk kritikerlag er en medlemsorganisasjon for kritikere. Kjerneoppgavene er å ivareta medlemmenes interesser, sikre kritikkens uavhengighet og styrke dens kvalitet og tilstedeværelse i det offentlige ordskiftet. Styrearbeidet er symbolsk honorert og den administrative kapasiteten begrenset. Vi ser sterkt behov for å øke lagets samlede arbeidskapasitet og gjennomslagskraft. Det vil blant annet muliggjøre tettere oppfølging av medlemmenes rettigheter og arbeidsvilkår, flere faglige tiltak internt og mer utadrettet virksomhet for å styrke det offentlige engasjementet for kritikk. (Se vedlegg om kritikernes økonomi.)   Beste helsing Bente Riise                            Hilde Halvorsrød      Inga Moen Danielsen Norsk tidsskriftforening        Norsk kritikerlag       Tekstallmenningen   Oslo 12.10.2026
Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark IKS (MKGF) · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Kap. 328, post 70 – Det nasjonale museumsnettverket.
Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Kap. 328, post 70 – Det nasjonale museumsnettverket. Fra Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS (MKGF)  1. Vårt hovedbudskap Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir ikke MKGF de økonomiske forutsetningene som er nødvendige for å oppfylle statens faglige forventninger til museene eller ivareta den samfunnsrollen museene er satt til å fylle. MKGF er et interkommunalt museumsselskap med seks museumsavdelinger i Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Berlevåg. Båtsfjord kommune er en del av MKGF, men planer om etablering av en ny museumsavdeling i MKGF forutsetter økte bevilgninger, og er satt på vent til 2028. Vi har søkt om en varig styrking på 10 millioner kroner. Regjeringen foreslår en særskilt økning til faglig utvikling på 500 000 kroner. Dette handler om muligheten til å opprettholde profesjonelle museumsinstitusjoner langs Finnmarkskysten. Uten tilstrekkelig grunnbemanning står både faglige oppgaver, kulturhistoriske samlinger og befolkningens tilgang til museene i fare.  2. Dagens bemanning er ikke bærekraftig MKGF har seks avdelinger. Fire av dem har én fast ansatt. Å besøke alle seks avdelingene innebærer 23 timer og 40 minutters kjøring over åtte fjelloverganger og delvis på grusvei. Avstandene gjør regelmessige fysiske møter, faglig samarbeid og kollegial støtte svært vanskelig. Ansatte ved de minste avdelingene står i praksis alene med omfattende museumsfaglige oppgaver.  Vi vurderer følgende konsekvenser som særlig alvorlige: Forskning og dokumentasjon: Begrenset kapasitet til å utvikle ny kunnskap om kystsamisk kultur, fiskerihistorie, krig, gjenreisning og samfunnsutvikling. Arkiv- og samlingsforvaltning: Risiko for økende etterslep i registrering, dokumentasjon, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlinger. Formidling og publikumsarbeid: Begrensede muligheter til å utvikle utstillinger, skoletilbud og nye formidlingsformer. Samarbeid med lokalsamfunnene: Redusert kapasitet til å støtte frivillige organisasjoner, historielag og lokale kulturprosjekter. Arbeidsmiljø og driftssikkerhet: Stor sårbarhet ved fravær og begrensede muligheter for kollegial støtte og avlastning. Institusjonell utvikling: Begrensede muligheter til å rekruttere og beholde fagkompetanse, bygge fagmiljøer og utvikle museumsvirksomheten. Dette er ikke en ønsket utvikling eller en vedtatt nedbyggingsplan, men konsekvenser Stortinget må kjenne til før de økonomiske rammene fastsettes.  3. Våre anmodninger til Stortinget  MKGF ber Familie- og kulturkomiteen om å: 1.Styrke det statlige driftstilskuddet til MKGF med 10 millioner kroner utover 2026-nivået, i tråd med vårt mangeårige dokumenterte behov og tidligere søknader. Dette innebærer en økning på 9,5 millioner kroner utover den særskilte styrkingen regjeringen har foreslått. 2. Sikre forsvarlig grunnbemanning ved MKGFs seks geografisk isolerte museumsavdelinger, der store avstander og krevende reiseveier gjør det vanskelig å dele personalressurser, etablere felles fagmiljøer og sikre nødvendig kollegial støtte. 3. Be regjeringen vurdere finansieringsgrunnlaget for geografisk spredte museumsorganisasjoner, slik at statlige tilskudd tar hensyn til faktiske kostnader knyttet til store avstander, desentralisert drift og små fagmiljøer. 4.Anerkjenne museenes betydning for bosetting, lokalsamfunn, demokrati og samfunnsberedskap i Finnmark, og legge dette til grunn i den videre utviklingen av statens museumspolitikk.  4. Avslutning Generasjonene før oss bygde ikke bare opp igjen Finnmark etter krigen. De bygde samfunn det var verdt å vende tilbake til og bli værende i. Museene viderefører denne arven gjennom å bevare historien, styrke lokal identitet og skape møteplasser. Slik bidrar de til fellesskap, tilhørighet og samfunnets motstandskraft. MKGF ber derfor Stortinget om å se behovet for økte bevilgninger i et større samfunns- og beredskapsperspektiv. Vi har brukt generasjoner på å bygge opp kulturinstitusjonene våre. Vi må ikke la dem gradvis bygges ned gjennom utilstrekkelig finansiering. Museene forvalter en sentral del av Norges historie. Finnmark har få profesjonelle kulturinstitusjoner, men sterke tradisjoner for lokalt engasjement, frivillighet og samarbeid i et samfunn preget av geografisk, kulturelt og språklig mangfold. Museene er viktige for å bevare og videreføre denne kulturarven. Når museene svekkes, rammer det lokalsamfunnene i en region med store avstander og små fagmiljøer. Statlige bevilgninger må derfor ta hensyn til disse forholdene. Konsekvensene av utilstrekkelig finansiering rammer ikke bare museene, men også lokalsamfunnene de skal tjene.
Norges e-sportforbund · 12. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – Norges e-sportforbund
Til Stortingets familie- og kulturkomité Prop. 1 S (2026–2027), Kultur- og likestillingsdepartementet Kap. 315, post 78 – Frivillighetstiltak 1. Anmodning: 3,2 millioner kroner i grunnfinansiering Norges e-sportforbund (NESF) ber Stortinget bevilge 3,2 millioner kroner i statlig grunnfinansiering for 2027, i tråd med søknaden sendt Kultur- og likestillingsdepartementet våren 2026. Vi ber om at beløpet innarbeides i statsbudsjettet, for eksempel som en navngitt bevilgning over kap. 315, post 78. Regjeringens budsjettforslag inneholder ingen slik bevilgning. Anmodningen gjelder kapasitet til å støtte frivillige klubber, sikre trygge fritidsmiljøer og videreutvikle en nasjonal organisasjonsstruktur – ikke finansiering av profesjonell e-sport. 2. Regjeringens ambisjoner – og dokumenterte behov Gjennom Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026 og handlingsplanen Alle inkludert! 2024–2026 har regjeringen løftet frem trygge møteplasser, kompetanse, inkludering og deltakelse i fritidsaktiviteter. Strategi- og planperiodene avsluttes i 2026, men behovene forsvinner ikke ved årsskiftet. NESF ønsker å bidra til å videreføre ambisjonene i 2027 gjennom en varig, nasjonal frivillig organisasjonsstruktur. Rambølls Kartlegging av e-sportfeltet i Norge (februar 2026), gjennomført på oppdrag fra Norsk filminstitutt (NFI), dokumenterer et felt preget av fragmentert organisering, personavhengighet og økonomisk sårbarhet. Forbund og allianser beskrives som avhengige av prosjektfinansiering, mens mangelen på stabile tilskuddsordninger gjør det krevende å bygge langsiktig kapasitet (s. 1 og 37). Kartleggingen viser også et tydelig kompetansebehov: Bare 17 prosent av klubbene som svarte, oppga at de hadde god tilgang på trenere (s. 20). Rambøll peker dessuten på at organiserte spillmiljøer kan gi mestring og sosial tilhørighet, også for barn og unge som ikke finner seg til rette i tradisjonelle fritidstilbud. Samtidig understrekes det at inkludering av særlig sårbare grupper forutsetter målrettet innsats, kompetente voksne og samarbeid med skole og kommune (s. 40–42). Dette er behov NESF og Bredde-e-sport Alliansen allerede arbeider konkret med. 3. Én nasjonal struktur for breddeaktivitet Ifølge Medietilsynets Barn og medier 2026 spiller 89 prosent av 9–18-åringene dataspill, og 48 prosent spiller daglig. Målet vårt er ikke mer skjermtid, men tryggere rammer, kompetente voksne og sosiale fellesskap rundt en aktivitet som allerede engasjerer mange barn og unge. NESF og Bredde-e-sport Alliansen gjennomfører en sammenslåingsprosess for å etablere én nasjonal organisasjon. Organisasjonenes egne oversikter omfatter samlet over 160 frivillige organisasjoner og aktivitet som involverer minst 7 000 barn og unge. Sammenslåingen skal forene lokal klubbstøtte, trenerkompetanse og inkluderingsarbeid med nasjonale forbundsoppgaver som regelverk, konkurranseforvaltning og koordinering. Det arbeides med en ny søknad om opptak i Norges idrettsforbund innen utgangen av 2026. Verken opptak eller fremtidig finansiering gjennom idrettens systemer er sikret. Det er derfor behov for å vurdere selvstendig statlig grunnfinansiering i 2027. 4. Dokumentert gjennomføringsevne – men prosjektmidlene dekker ikke grunnmuren Gjennom støtte fra blant annet Sparebankstiftelsen DNB, offentlige tilskuddsordninger og europeiske programmer har Bredde-e-sport Alliansen utviklet og gjennomført tiltak innen inkludering, kompetanseheving, trygg gaming og frivillighet. Et konkret eksempel er den nylig lanserte, heldigitale trenerutdanningen for frivillige i bredde-e-sport. Utdanningen er utviklet med utgangspunkt i prinsippene i Norges idrettsforbunds Trenerløype og gjør kompetanseheving tilgjengelig uavhengig av geografi og klubbens størrelse. Andre eksempler er Barrierefri datakultur, som retter seg mot barrierer for deltakelse, og Spillkultur i balanse, som arbeider med forebygging og lavterskelstøtte ved problematisk dataspilling. Prosjektporteføljen viser at vi evner å mobilisere ekstern finansiering og utvikle relevante tiltak. Samtidig er prosjektmidlene bundet til bestemte aktiviteter og leveranser. De finansierer ikke uten videre nasjonal medlemsoppfølging, kontinuerlig veiledning, daglig ledelse eller varige støttesystemer. En statlig grunnbevilgning skal supplere eksisterende finansiering, ikke dekke kostnader som allerede er finansiert gjennom andre prosjekter. 5. Hva bevilgningen skal finansiere De omsøkte 3,2 millionene skal finansiere to sentrale funksjoner innen daglig ledelse og sportslig/faglig utvikling, i tillegg til nødvendige drifts- og utviklingskostnader. Det omfatter blant annet: Oppfølging og veiledning av frivillige klubber, medlemsregister og medlemsservice. Kompetanseheving, trenerutdanning og støtte til trygge, inkluderende aktivitetstilbud. Nasjonal samordning, regelverk, organisasjonsutvikling, økonomistyring og dokumentasjon. Dette skal gi den sammenslåtte organisasjonen kapasitet til å støtte over 160 frivillige organisasjoner. Resultater og ressursbruk skal dokumenteres gjennom regnskap, årsrapportering og indikatorer for klubboppfølging, kompetansetiltak, medlemsutvikling og aktivitet. 6. Avslutning Regjeringen har formulert ambisjonene for en tryggere og mer inkluderende dataspillkultur. Rambølls uavhengige kartlegging har dokumentert behovet for kompetanse, organisering og mer stabile rammevilkår. NESF og Bredde-e-sport Alliansen har utviklet tiltak som møter disse behovene og har erfaring med å hente inn og forvalte ekstern prosjektfinansiering. Det som mangler, er forutsigbar nasjonal kapasitet til å følge opp klubbene og videreføre ressursene over tid. Norges e-sportforbund ber derfor familie- og kulturkomiteen foreslå en bevilgning på 3,2 millioner kroner til NESF i statsbudsjettet for 2027. Kilder: Tid for spill (KUD, 2023); Alle inkludert! (KUD, 2024); Barn og medier 2026 (Medietilsynet); Kartlegging av e-sportfeltet i Norge (Rambøll/NFI, februar 2026); NESFs søknad og budsjett for 2027. Norges e-sportforbund
Oslo Pride aS · 12. oktober 2026Økte sikkerhetskostnader, Oslo Pride
Oslo Pride er Norges største markering for skeiv kjærlighet og mangfold. Vi står ansvarlige for det følgende. 100 000 i en pride-parade i en by med litt over 700 000 innbyggere. 80 000 deltagere i en gratis Pride Park (samme nivå som Øya-festivalen), Pride House med oppmot 100 debatter, paneler og workshops - der det er gratis å delta for både arrangører og deltagere. Vi huser Norsk Pride-konferanse, Trygghetskonferansen med sikkerhetsmyndighetene, og vi gjør Hockey Pride. Vi har over 35 kulturpartnere som tilsammen, under Pride i Oslo, arrangerer mer enn 100 skeive scenekust-arrangementer. Vi har etablert Pridehuset i Storgata 41 der skeive organisasjoner kan låne lokalene nærmest gratis for å huse sine møter og samlinger. Det er altså ikke mulig å forstå hvordan staten kun bevilger 2 millioner kroner til et arrangement, som er så viktig for hele samfunnet, og som har en kostnadsramme på 45 millioner kroner. Pride er et av de mest betente temaene i samfunnsdebatten. Organisasjonen står under kraftig press fra en rekke interessenter, og manøvreringen i debatten krever store ressurser samtidig som vi skal arrangere den største mangfoldsfestivalen i Norge. Organisasjonen mottar trusler og hatyttringer av en annen verden. Dette øker behovet for en rekke tiltak internt i organisasjonen som krever ressurser, menneskelige og økonomiske.  Sikkerhetskostnadene øker betraktelig for hvert år. Behovet for god planlegging, koordinering, ROS-analyser og tiltak, er enormt. Angrepet under Berlin Pride sommeren 2026 vil føre til betraktelige økte kostnader for sikkerheten.  2 millioner kroner fra staten til dette arrangementet er urimelig.
NORSK NETTVERK FOR DATASPILLBEDRIFTER - NONEDA · 11. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 - Noneda
Familie- og kulturkomiteen – kap. 334, post 78 Fra Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter Innledning Noneda ønsker med dette høringsinnspillet å synliggjøre organisasjonens betydning for norsk dataspillbransje og orientere komiteen om vårt videre arbeid, i lys av at tilskuddet til Noneda ikke er foreslått videreført i statsbudsjettet for 2027. Noneda har gjennom flere år arbeidet for å styrke norsk dataspillbransje gjennom nettverksbygging, kompetanseutvikling, samarbeid og den internasjonale spillutviklerkonferansen Konsoll. Organisasjonens mål er å bidra til en mer samlet, synlig og konkurransedyktig norsk dataspillnæring. Etter en krevende periode er Noneda nå inne i en omstillingsfase med ny ledelse. Vi arbeider med å legge grunnlaget for organisasjonens videre utvikling. Dette arbeidet er godt i gang. Vi ønsker å synliggjøre at Noneda fortsatt eksisterer, og at behovet for organisasjonens arbeid består. Konsoll – en internasjonal møteplass  En sentral del av Nonedas arbeid er konferansen Konsoll, norsk spillbransjes nasjonale møteplass.  Konsoll er den største konferansen for spillbransjen i Norge. Konferansen har flere internasjonale gjester og forelesere, og er kjent utenfor landets grenser.  Ved å samle internasjonale fagpersoner og norske utviklingsmiljøer på én arena bidrar Konsoll til å gjøre verdifull kompetanse og viktige bransjekontakter mer tilgjengelige. Noneda ønsker å videreføre Konsoll og sikre at norsk dataspillbransje fortsatt har tilgang til denne typen møteplasser. Konsoll gir også studenter en anledning til å møte den nasjonale og internasjonale bransjen.  Vi har ambisjoner om å gjennomføre Konsoll også i 2027, men dette vil kreve samarbeid med gode støttespillere og et bærekraftig finansieringsgrunnlag. Norsk spillbransje i utvikling Dataspill er det største kulturutrykket blant barn og unge i Norge, og globalt i dag. Norske spillutviklere skaper kunstneriske og teknologiske produkter som når et internasjonalt publikum og bidrar til å formidle norsk kultur globalt. Bransjen har et betydelig potensial for økt eksport, verdiskaping og arbeidsplasser. Norge har lenge satset på å bygge opp den nasjonale spillbransjen, og det har vi og i stor grad lyktes med. I dag har den norske spillbransjen om lag 1000 arbeidsplasser, og dataspill er Norges nest største kultureksport. Direkte støtte til selskapene har selvsagt vært viktig i denne sammenhengen, men Noneda, både gjennom Konsoll og andre initiativ som eksempelvis samarbeidet med Women in Games, har dannet arenaene for utveksling av kunnskap mellom selskapene. Vi er bekymret for at om dette nettverket forsvinner, så vil denne typen deling av kontakter og erfaringer falle vekk. Norsk spillbransje er fremdeles ikke på samme sted som sine skandinaviske naboer. Noneda ønsker fortsatt å bidra til dette arbeidet og være en samlende aktør for norsk dataspillbransje. Organisasjonens situasjon og veien videre Noneda har hatt et administrativt etterslep grunnet sykdom. Med ny ledelse på plass arbeider Noneda nå med å styrke organisasjonen og etablere et bærekraftig grunnlag for videre drift. Et sentralt mål er å gjennomføre Konsoll i 2027 og videreutvikle organisasjonens nasjonale arbeid. Vi er opptatt av at dette arbeidet gjennomføres grundig og ansvarlig, slik at Noneda kan være en stabil og langsiktig samarbeidspartner for både bransjen og offentlige myndigheter. Noneda leverte ikke søknad om tilskudd for 2027 innen den ordinære fristen. Dette må ikke forveksles med at organisasjonens arbeid eller samfunnsoppdrag er avsluttet.  Vår ambisjon er å bruke den kommende perioden til å gjennomføre nødvendig opprydding, videreutvikle organisasjonen og legge grunnlaget for fremtidig aktivitet og finansiering. Vi ønsker å videreføre både Konsoll og Nonedas arbeid for norsk dataspillbransje, og vil arbeide for å sikre nødvendige samarbeidspartnere og finansieringsmuligheter. Avslutning Noneda ønsker å takke for den offentlige støtten organisasjonen har mottatt gjennom årene, og for muligheten til å bidra til utviklingen av norsk dataspillbransje. Norsk dataspillbransje trenger langsiktighet, samarbeid og sterke faglige møteplasser. Noneda ønsker å fortsette å bidra til dette. Vi håper derfor at bortfallet av tilskuddet i 2027 ikke vil svekke Nonedas muligheter for å bli vurdert for statlig finansiering i kommende budsjettår. Med vennlig hilsen Maria Eriksen Fungerende daglig leder Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter
Fundraising Norge · 11. oktober 2026Helhetlige, forutsigbare og tillitsbaserte rammer.
Kultur- og likestillingsdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo E-post: [email protected]                                    Dato: 10. oktober 2026 Innspill til statsbudsjettet 2027 – styrking av rammevilkår for frivillige og ideelle organisasjoner Fundraising Norge representerer 150 frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar til beredskap, forebygging, folkehelse, inkludering og sosial bærekraft. For å styrke deres samfunnsbidrag må statsbudsjettet sikre forutsigbare ordninger og legge bedre til rette for privat medfinansiering. Vi ber særlig om følgende: Kap. 315 Frivillighetsformål – samordnede og forutsigbare tilskuddsordninger Tilskuddsordningene må gi organisasjonene mulighet til å planlegge, utvikle aktivitet og beholde kompetanse. Vi ber om: felles søknadsfrist for statlige tilskuddsordninger i september at tildelingsbrev og utbetalinger kommer før årsskiftet harmonisering av rapporterings- og dokumentasjonskrav på tvers av ordninger Kap. 315 Frivillighetsformål – digitalisering og inntektsmobilisering Moderne digitale verktøy er nødvendig for å mobilisere engasjement og private bidrag, men mange organisasjoner mangler investeringskapital. Vi ber om en målrettet satsing på: ·        CRM-, medlems-, giver- og betalingsløsninger ·        analyseverktøy, kunstig intelligens og digital kommunikasjon ·        kompetanse, digital sikkerhet og personvern Små investeringer kan utløse økte private inntekter, redusere administrasjon og gi større samfunnseffekt. Skatte- og avgiftsopplegget for 2027 – styrk skattefradraget for gaver Skattefradraget mobiliserer private midler til samfunnsnyttige formål uten økt offentlig administrasjon. Når organisasjonene forventes å bidra mer innen beredskap, helse, inkludering og sosial bærekraft, bør maksimalt fradragsberettiget gavebeløp økes fra 2027. Kap. 320 Gjeninnfør gaveforsterkningsordningen Gaveforsterkningsordningen viste at begrensede offentlige midler kunne utløse betydelige private bidrag til kunst, kultur og andre samfunnsnyttige formål. Vi anbefaler at ordningen gjeninnføres i 2027 for å styrke samspillet mellom offentlig og privat finansiering. Momskompensasjonsordningen – tillitsreformen må også gjelde i praksis Vi støtter at full momskompensasjon videreføres i 2027. Samtidig må forskriften praktiseres i tråd med intensjonen om bred inkludering, slik at en restriktiv forvaltningspraksis ikke avskjærer samfunnsnyttige organisasjoner fra ordningen. ·        Praksis må ikke innsnevre ordningen utover forskriftens formål. ·        Forskriften bør gjennomgås i samarbeid med sektoren. ·        Samfunnsnytte må veie tyngre enn organisatoriske detaljer ved vurdering av støtteberettigelse. Avslutning Sterke frivillige og ideelle organisasjoner er avgjørende for fellesskap, demokrati og samfunnets motstandskraft. Statsbudsjettet bør derfor gjøre det enklere å mobilisere mennesker, frivillig innsats og private bidrag. I budsjettfremleggelsen pekte kultur- og likestillingsministeren på at frivillige organisasjoner bidrar til å skape trygghet, samhold og sterke lokalsamfunn. Fundraising Norge deler denne vurderingen. I en tid preget av økt usikkerhet og store samfunnsutfordringer er sterke frivillige og ideelle organisasjoner viktigere enn noen gang. For å lykkes må organisasjonene ha rammevilkår som gjør det enklere å mobilisere mennesker, frivillig innsats og private bidrag til samfunnsnyttige formål. Investeringer i sivilsamfunnet er investeringer i fellesskap, demokratisk deltakelse og samfunnets samlede motstandskraft. Fundraising Norge deltar gjerne i videre dialog om tiltakene. Med vennlig hilsen Siri Nodland Generalsekretær Fundraising Norge Øvre Slottsgate 3 0157 Oslo 908 78 718 [email protected]
Film & Kino · 11. oktober 2026Kinotilbud i hele landet er viktig!
Høringsinnspill om forslag til statsbudsjett 2027 til Familie- og kulturkomitéen på Stortinget    Filmfondet Kap. 334 Post. 50 Vi støtter en styrking av filmfondet til produksjon av flere norske filmer. Det er viktig for hele den norske filmbransjen at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden fremover slik at aktørene kan realisere flere større norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og beholde samt utvikle kompetansen. Godt besøkte norsk filmer er det viktigste premisset for en bærekraftig kinostruktur, og utviklingen de senere årene er dessverre at de største norske filmene har et lavere besøk enn de største filmene hadde tidligere. Det er derfor behov for å styrke filmfondet ytterligere for å kunne produsere flere brede publikumsfilmer både for barn og voksne hvert eneste år fremover slik at vi sammen oppnår målet Stortinget har satt om at antallet billetter solgt til norske filmer på kino skal være 3 millioner billetter/år. Gode kino-vaner skapes gjennom jevn tilgang på film for alle målgrupper, derfor er det viktig at det produseres et tilstrekkelig antall norske filmer med bred publikumsapell med kinolanseringer gjennom hele året. Vi foreslår derfor at bevilgningen til filmfondet for 2027 økes til 1 milliard kroner.   Kino- og videogramavgiften Kap. 5568 Post. 75   Etter filmforliket i forbindelse med siste filmmelding «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30, 2014-2015) i Stortinget desember 2015 var det en forutsetning at midler fra særavgiften fra kinoene (2,5% av brutto billettomsetning) skulle tilbakeføres til kinoene. Kinoavgiften gikk fra opprinnelig å være en frivillig avgift i 1970 innbetalt av kinoene til Film & Kino, til senere å bli en lovpålagt avgift fortsatt innbetalt til Film & Kino fra 1987, inntil staten omgjorde den til å bli en fiskal statlig avgift fra 2015. Den unike norske kinofloraen med mange små kinoer over hele landet er under hardt press etter at besøkstallene ikke er kommet opp igjen til det normalnivået vi så før pandemien. Kinoene er den fremste inntektskilden til norsk film, betydningsfulle kulturarenaer i sine lokalsamfunn og gjennom Bygdekinoen dekkes et godt kinotilbud til hele landets befolkning. Kinoene, både private og kommunale, er betydningsfulle bidragsytere til det norske velferdssamfunnet. At kinoene da i tillegg til 12% mva på kinobilletter skal betale en fiskal sektoravgift på 2,5% av bruttoomsetningen på kinobillettene finnes det ingen gode argumenter for, og det er heller ingen andre kulturformidlere som belastes med en slik sektoravgift.   Til sammenligning er det foreslått å fordele om lag 6,5 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2027.   Film & Kino anmoder Stortinget om å fjerne den urettferdige kinoavgiften Kap. 5568 Post 75 fra 1.januar 2027, noe som vil være et viktig økonomisk bidrag til en hardt presset bransje, og som igjen vil sette oss i stand til å gjøre bransjeoverbyggende tiltak for å sikre den desentraliserte kinostrukturen.   Avgiften til visning av videogram er foreslått avviklet fra og med 1. januar 2027, jf. omtale i budsjettforslaget. Dette bør også omfatte den delen av avgiften som er på kinobilletter.   Subsidiært ber vi komiteens medlemmer om å innlemme et anmodningsvedtak om at summen tilsvarende den budsjetterte inntekten fra Kino- og videogramavgiften på 29 millioner kroner i 2027 skal benyttes til tilskudd til kinoene og deres organisasjoner.   Ny tilskuddsordning for tilskudd til digitalt kinoutstyr Film & Kino synes det er veldig bra at Regjeringen endelig foreslår å opprette en tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr og bevilger 5 millioner kroner til dette i 2027. Vi vil allikevel påpeke at dette ikke er nok for å dekke kinoenes behov, og at dersom den omtalte Kino- og videogramavgiften hadde vært fjernet kunne Film & Kino på vegne av våre medlemmer benyttet disse pengene blant annet til dette og andre formål for kinobransjen det i dag er opprettet statlige tilskuddsordninger for, til en langt lavere administrasjonskostnad enn staten har. Da hadde vi fått mer kinotiltak for de samme pengene. Når det er foreslått bevilget 5 millioner kroner til dette formålet vil vi påpeke at vi mener denne tilskuddsordningen bør legges til Kulturrom slik at det, når det er aktuelt, kan ses i sammenheng med andre tilskuddsordninger som kulturhus-kinoene i dag benytter seg av hos Kulturrom til andre formål enn kinoinvesteringer. Det vil gi bedre utnyttelse av ressursene og man kan se ordningene i sammenheng for sambruk av felles utstyr. Insentivordningen for film- og serieproduksjon Kap. 334 Post 72 Rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Insentivordningen er en refusjonsordning. Det innebærer at godkjente filmproduksjoner får refundert 25 % av faktiske og dokumenterte utgifter i Norge, basert på fremlagt regnskap. Gapet mellom tilsagn om tilskudd og faktisk utbetalt beløp viser at det er god kontroll med å sikre at kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge, men også at en rammestyrt ordning gir for stor uforutsigbarhet. Film & Kino ber om at stortinget følger opp sitt anmodningsvedtak fra tidligere i år og signaliserer at ordningen i løpet av 2027 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, bør insentivordningen styrkes mer enn foreslått for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet. Film- og dataspilltiltak Kap. 334 Post 78 Til slutt vil vi påpeke at det er på tide at kino styrkes som formidlingskanal, fordi dette er det best besøkte kulturtilbudet i landet, et lokalt sosialt samlingssted, og der norske filmprodusenter henter det meste (ca. 65%) av sine inntekter. Det er lagt ned flere kinoer i Norge i 2026, Film & Kino frykter for framtiden til især de små kinoene dersom vi ikke får finansiert opp helt nødvendige tiltak for å få publikum tilbake til kinosalene våre. En samlet kinobransje ber komiteens medlemmer om å innlemme et anmodningsvedtak som tidligere beskrevet om at summen tilsvarende den budsjetterte inntekten fra Kino- og videogramavgiften på 29 millioner kroner i 2027 skal benyttes til tilskudd til kinoene og deres organisasjoner dersom kinoavgiften ikke fjernes.
TVILLINGFORENINGEN · 9. oktober 2026Tvillingforeningens Høringsinnspill om statsbudsjettet for 2027
Innledning Tvillingforeningen er den aktøren i Norge som ivaretar flerlinggravide, flerlinger og deres familiers flerlingspesifikke behov. Vi har mer enn 40 års profesjonell kompetanse og erfaring på området. Flerlingsvangerskap og omsorg for flerlinger medfører økt fysisk og psykisk helserisiko for foreldrene og barna. Behovet for kunnskap og støtte medførte blant annet at flerlingforeldre selv organiserte seg og dannet vår landsdekkende interesseorganisasjon i 1984. Selv etter over 40 år er behovet for kunnskap og støtte fortsatt stort, både blant gravide, foreldre og ikke minst i første- og andre linjetjenesten. Som medlem i International Council of Multiple Birth Organisations (ICOMBO) medvirker Tvillingforeningen til internasjonale studier og kartlegginger som er relevante for flerlinggravide, flerlingforeldre og flerlinger, dette, sammen med erfaring fra vårt nasjonale arbeid og tilbakemeldinger fra flerlingforeldre, gir et meget godt grunnlag for våre innspill og anbefalinger Bakgrunn Vi viser til fremlagt forsalg til statsbudsjett for 2027 som regjerningen la frem 7.10.2026. Vi vil i dette innspillet konsentrere oss om kapitler som hører inn under barne- og familiedepartementet. Som interesseorganisasjon for de som venter flerlinger og de med omsorg for barn født ved flerbarnsfødsler, vil Tvillingforeningen komme med innspill på de punkter som kan berøre våre medlemmer og vår målgruppe. Kommentarer Engangsstønad ved fødsel Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92 648 til 67 100 kroner per barn fra 1. juli 2027, jf. kap. 2530, post 71. Stønaden er særlig viktig for foreldre uten opptjent rett til foreldrepenger. Fordi den gis per barn, innebærer forslaget en samlet reduksjon på 51 096 kroner ved tvillingfødsel og 76 644 kroner ved trillingfødsel. Beløpene er våre beregninger basert på de foreslåtte satsene. Foreldre som får flere barn samtidig, må dekke flere behov på én gang. For flerlingforeldre kommer mange kostnader og innkjøp samtidig, familiene trenger blant annet flere bilstoler, soveplasser og sett med klær samtidig, og mye av utstyret kan ikke gjenbrukes mellom barna slik som hos søsken med ulik alder. Stønaden gis riktignok per barn, men departementets begrunnelse synliggjør ikke en særskilt vurdering av flerlingfamilienes etableringsbehov og samlede økonomiske situasjon. Dagens kunnskapsgrunnlag beskriver kostnadene ved å få ett barn, men gir ikke et tilstrekkelig bilde av de samtidige etableringskostnadene og den samlede økonomiske belastningen ved å få flere barn samtidig. Samtidige omsorgsbehov kan begrense muligheten til å øke arbeidsinntekten for å dekke utgiftene. En vurdering av stønadsnivået må derfor også ta hensyn til familiens faktiske økonomiske handlingsrom. Vi ber komiteen om å avvise den foreslåtte reduksjonen i engangsstønaden og be regjeringen gjennomføre en særskilt konsekvensberegning for flerlingfamilier før slike endringer i familieytelsene eventuelt vedtas. Foreldrestøtte Regjeringen foreslår å innlemme ordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene i Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, jf. kap. 846, post 63. Omleggingen gir kommunene større rom for å tilpasse innsatsen til lokale behov. Tvillingforeningen støtter målet om tidlig og tilpasset hjelp, men kommunene må ha kompetanse om familiene de skal hjelpe. Foreldre som kontakter Tvillingforeningen, forteller at råd og veiledning ikke alltid er tilpasset omsorgen for flere jevnaldrende barn. De trenger blant annet hjelp til å ivareta tilknytning og samspill med hvert barn, håndtere samtidige søvn- og omsorgsbehov og få hverdagen til å fungere for hele familien. Behovet for flerlingkompetanse fortsetter utover spedbarnstiden. Foreldre trenger veiledning om hvert barns identitetsutvikling og om tvillinger bør gå sammen eller hver for seg i barnehage og skole. Slike spørsmål krever individuelle vurderinger i samarbeid med foreldrene. Generelle foreldrestøttende tilbud må suppleres med kunnskap om flerlingfamilienes situasjon. Hjelpen bør være tilgjengelig før belastningene utvikler seg til større problemer. Vi ber komiteen om å be regjeringen sikre at flerlingfamilier omtales uttrykkelig i veiledningen til forebyggingsprogrammet, og at evalueringen undersøker om familiene får tilgjengelig og tilpasset foreldrestøtte. Tilgang til kompetanse og veiledning Tvillingforeningen tilbyr tilpassede kurs, veiledning og kunnskapsformidling til foreldre og fagpersoner. Som landsdekkende kompetansesenter kan vi gjøre kunnskap tilgjengelig også i kommuner med få flerlingfamilier og begrenset erfaring med målgruppen. Virksomheten finansieres i hovedsak av foreldrene selv. Driftstilskuddet vi mottar, er viktig, men dagens ressurser begrenser muligheten til å tilby gratis kurs og åpen veiledning til alle som trenger det. Tilgangen til relevant støtte bør ikke avhenge av familiens medlemskap, betalingsevne eller bosted. Forutsigbar offentlig finansiering og samarbeid med kommunene vil gjøre det mulig å nå flere familier og styrke kompetansen i tjenestene som møter dem. Det er behov for et tydelig samarbeid mellom kommunene og fag- og interesseorganisasjoner som kjenner målgruppen. Vi ber komiteen om å be regjeringen legge til rette for samarbeid mellom kommunene og Tvillingforeningen og sikre forutsigbar finansiering av tilpassede kurs, veiledning og kompetanseformidling, slik at tilbudene blir tilgjengelige uavhengig av familiens bosted, medlemskap og betalingsevne. Avslutning Vi oppfordrer også komiteens medlemmer til å lese Tvillingforeningens innspill til NOU 2026:2 for en bredere beskrivelse av behovene.    Med vennlig hilsen Trude I.K. Molvik generalsekretær

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer