AvholdtSkriftlig høring

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 16 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

46 publiserte innspill

Medvind Assistanse AS · 22. oktober 2026Kap 575 og kap 634
Kap. 575 Ressurskrevende tjenesteri Prop. 1 S for budsjettåret 2027, utgiftskapittel 500-595 Medvind Assistanse mener Stortinget må avvise forslaget om å øke innslagspunktet til 2 042 000 kroner. Ifølge proposisjonen innebærer økningen utover beregnet lønnsvekst et kutt på 152,7 millioner kroner. Dette skyver en større del av kostnadene over på kommunene og øker presset på tjenestene til mennesker med omfattende assistansebehov. For personer som trenger brukerstyrt personlig assistanse (BPA), kan konsekvensen bli avslag, færre innvilgede timer og manglende utvidelse av tilbudet når behovene øker. Det kan svekke muligheten til å gjennomføre utdanning, stå i arbeid og delta i familie- og samfunnsliv. Pårørende risikerer samtidig å måtte overta flere omsorgsoppgaver og redusere egen yrkesdeltakelse. BPA gir også en vei inn i arbeidslivet Regjeringen har som mål å få 30 000 flere unge under 30 år i arbeid innen 2030. Ungdomsløftet skal gi unge som står utenfor arbeidslivet, flere jobbmuligheter og en mer stabil tilknytning til arbeid. Skal ambisjonen om færre unge arbeidsledige og færre unge på uføretrygd lykkes, må det finnes arbeidsplasser som er tilgjengelige også for mennesker uten fullført fagutdanning eller høyere utdanning. BPA tilbyr nettopp slike arbeidsplasser. Det er som hovedregel ingen formelle utdanningskrav for å arbeide som personlig assistent, selv om enkelte stillinger kan kreve relevant fagkompetanse. Med nødvendig opplæring kan personlig egnethet, pålitelighet og praktiske ferdigheter åpne døren til arbeid. For unge som trenger en første jobb, arbeidserfaring eller en tilpasset stillingsstørrelse, kan BPA derfor være en konkret inngang til arbeidslivet. BPA fungerer etter Medvind Assistanses vurdering også som en «svamp» på friksjonsledigheten ved å tilby arbeid i overgangene mellom skole, studier og annen jobb. Assistentarbeid kan gi inntekt og erfaring før studiestart, ved siden av studiene og mens nyutdannede søker arbeid innen eget fagfelt. I Ulobas assistentundersøkelse fra 2026 oppgir 12,6 prosent av respondentene at de kombinerer assistentjobben med skole, lærlingløp eller studier. Tallet gjelder én arbeidsgiver og dokumenterer kombinasjonen med utdanning, ikke effekten på arbeidsledigheten. Arbeidsplasser med verdi i et arbeidsmarked i endring Kunstig intelligens kan automatisere deler av administrative og digitale arbeidsoppgaver. ILO peker på kontoryrker som særlig eksponert, samtidig som organisasjonen vurderer endring av jobber som mer sannsynlig enn at hele yrker forsvinner. Denne omstillingen gjør det viktig å bevare flere veier inn i arbeidslivet. BPA dekker behov som krever fysisk tilstedeværelse, praktisk bistand, tillit og menneskelig skjønn. Etter vår vurdering er slike arbeidsoppgaver vanskeligere å erstatte med dagens KI enn mange digitale oppgaver. BPA representerer dermed meningsfulle arbeidsplasser med relativt lav formell inngangsterskel og et varig behov for menneskelig arbeidsinnsats. Det er en politisk motsetning å ville få flere unge i arbeid og færre på trygd, samtidig som finansieringen svekkes for tjenester som kan tilby nettopp slike arbeidsmuligheter. BPA bør inngå i arbeidet med inkludering og forebygging av langvarig utenforskap. Hele regnestykket må med Når BPA vurderes økonomisk, må staten se både kostnadene og verdiene ordningen skaper: nødvendig assistanse, arbeidsplasser, mulighet til utdanning og arbeid for assistansemottakere og avlastning som gjør at pårørende kan stå i jobb. Alternativet til BPA er heller ikke at assistansebehovet forsvinner. Behovet må fortsatt dekkes gjennom andre tjenester eller mer ulønnet innsats fra familie og pårørende. Regnestykket må derfor sammenligne BPA med de reelle alternativene og ta hensyn til virkningene for arbeidsdeltakelse og offentlige ytelser. Stortinget må avvise økningen i innslagspunktet utover beregnet lønnsvekst. På lengre sikt må det utredes en finansieringsmodell der staten tar en vesentlig større del av kostnadene ved BPA, med statlig fullfinansiering som mål. En slik utredning må også omfatte BPAs betydning for arbeidsinkludering, unge arbeidstakere og forebygging av utenforskap. Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak i Prop. 1 S for budsjettåret 2027, utgiftskapittel 600–672 Medvind Assistanse mener Stortinget må sikre at bevilgningen til funksjonsassistanse er tilstrekkelig til at ordningen styrkes. Det er vanskelig å forene en reduksjon i bevilgningen med regjeringens uttalte mål om at flere funksjonshemmede skal få mulighet til å komme i og stå i arbeid. Funksjonsassistanse løftes særlig i den nye strategien for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Funksjonsassistanse er særlig viktig fordi ordningen gir praktisk bistand til personer med fysiske funksjonsnedsettelser, blinde og sterkt svaksynte, slik at vi kan utføre arbeidet vårt. For den enkelte handler funksjonsassistanse derfor ikke først og fremst om å kvalifisere seg til arbeidslivet, men om å få fjernet praktiske barrierer. Et arbeidsliv med plass til flere Over 100 000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Samtidig vet vi at funksjonshemmede møter barrierer allerede i rekrutteringsprosessen. Når terskelen inn i arbeidslivet er høy, blir det desto viktigere å sikre ordninger som gjør det mulig å ta en jobb og bli værende i den. Funksjonsassistanse er en slik ordning. For personer som er avhengige av praktisk bistand for å utføre arbeidsoppgavene sine, kan tilgang til funksjonsassistanse være avgjørende for om arbeid faktisk er mulig. Derfor er det et paradoks at det på den ene siden er et mål at flere funksjonshemmede skal delta i arbeidslivet, samtidig som bevilgningen til et tiltak som nettopp muliggjør arbeidsdeltakelse reduseres. Funksjonsassistanse er også god samfunnsøkonomi Bevilgningen til funksjonsassistanse må ikke bare vurderes som en utgift. Når ordningen gjør det mulig for funksjonshemmede å komme i arbeid, kan det samtidig redusere behovet for offentlige ytelser og gi økte skatteinntekter. Samtidig skaper funksjonsassistanse arbeidsplasser for funksjonsassistentene som yter den praktiske bistanden. Ordningen kan dermed bidra til arbeidsdeltakelse på begge sider: Den gjør det mulig for funksjonshemmede å bruke sin kompetanse og arbeidsevne, samtidig som en annen person får arbeid som funksjonsassistent. Arbeidslinjen må også gjelde funksjonshemmede Arbeidslinjen kan ikke bare handle om forventninger til den enkelte. Den må også innebære at samfunnet fjerner barrierene som hindrer mennesker i å delta i arbeidslivet. For funksjonshemmede som trenger praktisk bistand for å kunne jobbe, er funksjonsassistanse en forutsetning for å kunne delta på lik linje med andre. En tilstrekkelig finansiert ordning handler derfor både om arbeidsinkludering, likestilling og om å ta i bruk arbeidskraft som ellers risikerer å bli stående utenfor. Medvind Assistanse mener derfor at Stortinget må styrke bevilgningen til funksjonsassistanse, fremfor å kutte den.
Sirkulær Ressurssentral · 22. oktober 2026Fra ombrukskartlegging til faktisk ombruk
I Prop. 1 S (2026–2027) redegjør Kommunal- og distriktsdepartementet for oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 74 av 4. desember 2023 om innsamling av klimagassregnskap etter TEK17. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) etablerer nå en digital løsning for frivillig innlevering av slike regnskap. Sirkulær Ressurssentral er en ideell organisasjon som arbeider for å gjøre sirkulær ressursbruk til førstevalget i byggenæringen. Gjennom utvikling av fysisk infrastruktur, sirkulære verdikjeder, logistikk- og markedsløsninger, samt kunnskapsdeling og utviklingsprosjekter, bidrar vi til å utvikle og skalere ombruk i praksis. Vi eier infrastrukturen til ombrukssentralen på Økern, som er utviklet gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Vi driver også Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen og Nettverk for ombrukssentraler, som samler aktører for kunnskapsdeling, samarbeid og utvikling av nye løsninger som fremmer ombruk av byggevarer. Vår erfaring er at manglende tilgang til tidlig, detaljert og pålitelig informasjon om tilgjengelige byggevarer er en sentral barriere for ombruk i større skala. Dette gjør det krevende å planlegge demontering, mellomlagring og videre omsetning, og begrenser utviklingen av lønnsomme ombruksløsninger. Vi mener derfor at arbeidet med digital innsamling av klimagassregnskap bør utvides til også å omfatte obligatorisk digital innlevering av ombrukskartlegginger, kombinert med skjerpede krav til rapportenes kvalitet og anvendbarhet. TEK17 § 9-7 stiller allerede krav om ombrukskartlegging ved søknadspliktige tiltak som nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d, i eksisterende boligblokker og yrkesbygninger. Dokumentasjonen skal imidlertid kun foreligge i tiltaket, og blir dermed ikke systematisk tilgjengelig for aktører som kan sørge for faktisk ombruk. En av de største barrierene for økt ombruk er nettopp mangelen på informasjon om hvilke byggevarer som finnes, hvor de befinner seg og når de blir tilgjengelige. Kartleggingene må bli mer enn en skrivebordsøvelse Dagens krav til detaljeringsgrad i TEK17 § 9-7 er etter vår vurdering utilstrekkelige for å sikre faktisk ombruk. Rapportene kan oppfylle forskriftskravene uten å gi tilstrekkelig informasjon om materialenes dimensjoner, tilstand, demonterbarhet og praktiske muligheter for videre bruk. Dermed risikerer ombrukskartlegging å bli en skrivebordsøvelse for å dokumentere regelverksetterlevelse, uten reelle ambisjoner om intern eller ekstern ombruk. Kravene bør derfor skjerpes slik at kartleggingene gir et reelt beslutningsgrunnlag for ombruk, med relevant informasjon om materialenes egenskaper, tilgjengelighet, demontering og dokumentasjon. Målet må være å identifisere ressurser som faktisk kan tas i bruk, ikke bare oppfylle et dokumentasjonskrav. Digitalisering som grunnlag for nye verdikjeder En nasjonal løsning for obligatorisk innlevering av ombrukskartlegginger vil gjøre informasjon om tilgjengelige byggevarer mer tilgjengelig for ombrukssentraler, byggherrer og andre markedsaktører. Bedre oversikt over fremtidige materialstrømmer gjør det mulig å koble tilbud og etterspørsel, planlegge demontering, transport og lagring og utvikle lønnsomme forretningsmodeller for ombruk. Dette er avgjørende for å utvikle regionale ombrukssentraler og nye arbeidsplasser innen kartlegging, demontering, logistikk, bearbeiding og salg. Tiltaket vil dermed bidra til lokal verdiskaping, redusert ressursforbruk og økt konkurransekraft i byggenæringen, i tråd med regjeringens nasjonale samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi. Krav om digital innlevering bør innarbeides i SAK10 § 5-4, slik at ombrukskartlegginger leveres senest ved søknad om tillatelse til tiltak. Innleveringen bør håndteres gjennom en nasjonal digital løsning, uten ny faglig godkjenning eller omfattende kommunal saksbehandling. En konkret prioritering i statsbudsjettet for 2027 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å styrke arbeidet med forenkling og digitalisering av byggeregelverket i forbindelse med etableringen av Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet fra 1. januar 2027. Sirkulær Ressurssentral mener dette gir en anledning til å prioritere obligatorisk innsamling og tilgjengeliggjøring av ombrukskartlegginger som del av pågående regelverksutvikling og digitalisering. Stortinget har allerede anerkjent verdien av å samle inn dokumentasjon som utarbeides etter TEK17, gjennom anmodningsvedtaket om klimagassregnskap. Det samme prinsippet bør gjelde ombrukskartlegginger, men med krav som sikrer at informasjonen får praktisk verdi. Sirkulær Ressurssentrals anbefaling Sirkulær Ressurssentral ber Kommunal- og forvaltningskomiteen anbefale følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk digital innlevering av ombrukskartlegginger for tiltak som omfattes av TEK17 § 9-7 tredje ledd, senest ved søknad om tillatelse til tiltak, gjennom nødvendige endringer i SAK10 § 5-4. Stortinget ber regjeringen skjerpe kravene til innhold og detaljeringsgrad i ombrukskartlegginger etter TEK17 § 9-7, slik at rapportene gir et reelt grunnlag for intern og ekstern ombruk av byggevarer. Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet prioriterer en nasjonal digital løsning for innsamling, strukturering og tilgjengeliggjøring av relevante data fra ombrukskartlegginger, som del av arbeidet med digitalisering av byggesaksprosessene og videreutvikling av byggeregelverket. Ombrukskartlegging er allerede et krav. Nå må vi sikre at informasjonen blir tilgjengelig, er av tilstrekkelig kvalitet og bidrar til faktisk ombruk og utvikling av et fungerende marked for brukte byggevarer.
NKRF - kontroll og revisjon i kommunene · 22. oktober 2026Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester
Til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité Oslo/Steinkjer, 22. oktober 2026 Tilskuddsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester NKRF og Revisjon Midt-Norge SA mener det er behov for snarlige endringer i tilskuddsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Svakheter ved ordningen har vært kjent i flere år, og både Helsedirektoratet og Riksrevisjonen har pekt på ulik praksis mellom kommunene, betydelig bruk av skjønn og begrensede muligheter for effektiv kontroll. Likevel er regelverket i hovedsak uendret. Ordningen omfatter årlige tilskudd på om lag 14 milliarder kroner og fordeler derfor betydelige statlige midler. I samarbeid med NKRF har Revisjon Midt-Norge analysert tall fra 32 kommuner fordelt på 16 KOSTRA-grupper. Kommunene er valgt ut slik at de er sammenlignbare med hensyn til blant annet innbyggertall, mottakere av helse- og omsorgstjenester og personer med psykisk utviklingshemming. Analysen viser at kommunene med høyt tilskudd mottok om lag 870 millioner kroner mer enn kommunene med lavt tilskudd, tilsvarende rundt 54 millioner kroner per kommunepar, uten at forskjellene kan forklares av de demografiske forholdene som er undersøkt. Forskjellene ser i hovedsak ut til å være knyttet til innrapporterte timer til tilskuddsordningen. Kommunene med høyt tilskudd rapporterte nær tre millioner flere timer enn kommunene med lavt tilskudd. Tilsvarende forskjeller gjenfinnes i liten grad i KOSTRA-tallene for samlet tjenesteomfang eller lønnskostnader. Dette underbygger tidligere funn om at ulike beregningsmetoder og ulik praktisering av regelverket kan gi svært ulike tilskudd for tilnærmet like forhold. Etter vårt syn er dette først og fremst en svakhet ved selve ordningens innretning. Når beregningene bygger på skjønnsmessige vurderinger som ikke fullt ut kan dokumenteres eller etterprøves, blir det vanskelig å sikre likebehandling av kommunene. Vi mener derfor det er grunnlag for å stille spørsmål ved om dagens ordning oppfyller grunnleggende krav til forsvarlig økonomistyring og forvaltning av statlige bevilgninger. Det er varslet at budsjettansvaret for ordningen skal overføres til Helse- og omsorgsdepartementet fra 2028, og at ulike endringer vurderes. Vi mener imidlertid at utfordringene er så godt dokumentert at nødvendige tiltak bør iverksettes langt raskere. Vi ber derfor komiteen følge opp saken og bidra til at ordningen endres slik at den i større grad sikrer likebehandling, dokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Samtidig må eventuelle endringer innføres på en måte som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og hensynet til brukerne av tjenestene. Vennlig hilsen Arnt R. Haugan Daglig leder, Revisjon Midt-Norge SA Rune Tokle Daglig leder, NKRF – kontroll og revisjon i kommunene
Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs · 22. oktober 2026Sirkulære ambisjoner krever tilgang til kapital
Til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget Innspill til statsbudsjettet 2027 Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs representerer den kommunalt eide avfallsbransjen i hele landet. Våre medlemmer sørger for innsamling, sortering og behandling av husholdningsavfall for alle landets innbyggere. De er avgjørende for å nå Norges mål om økt materialgjenvinning, reduserte klimagassutslipp og utvikling av en sirkulær økonomi. 1. Behovet for finansiering av grønn omstilling i kommunal sektor Vi støtter regjeringens ambisjon om grønn og sirkulær omstilling, men påpeker at virkemiddelapparatet i praksis ikke treffer kommunalt eide selskaper. Kommunale avfallsselskaper står midt i den praktiske gjennomføringen av sirkulær omstilling. Nye krav til utsortering av plast, matavfall og tekstiler krever store investeringer i anlegg og teknologi. Den kommunalt eide avfallsbransjen er en viktig del av infrastrukturen for næringsutvikling i Norge – særlig i distriktene, der velfungerende avfallsløsninger er avgjørende for at bedrifter skal kunne drive og vokse. Ifølge Menon Economics vil investeringene i kommunal avfallsinfrastruktur alene koste mellom 1,2-2,2 milliarder kroner årlig de neste ti årene. Spesielt investeringer i sorteringsanlegg for emballasje vil være helt nødvendig for at vi skal nå målene som er satt av regjeringen og EU. Nå setter flere av våre medlemmer disse planene på vent som følge av manglende finansiering. Kommunal avfallsinfrastruktur bygges og drives etter selvkostprinsippet. Det betyr at innbyggerne betaler hele regningen – ikke mer og ikke mindre – også når staten innfører nye krav som krever store investeringer. For å sikre at omstillingen til en sirkulær økonomi kan gjennomføres på en rettferdig og effektiv måte, bør regelverket tilpasses slik at staten kan bidra økonomisk til investeringer som utløses av statlige krav. Dette kan skje uten at selvkostprinsippet endres, men som en presisering av rammene for statlige tilskudd i tilfeller der investeringene er nødvendige for å oppfylle nasjonale mål og forpliktelser. Vi ber Stortinget sikre at kommunalt eide selskaper får tilgang til virkemidler og finansiering for investeringer i sirkulær infrastruktur ved å etablere en egen finansieringsordning for grønn omstilling – uavhengig av eierskap 2. Kommunalbanken bør få et tydeligere samfunnsoppdrag Stortinget har bedt regjeringen vurdere om lån til kommuner bør ha samme risikovekt som lån til staten, om risikovekten til Kommunalbanken bør endres, og om Kommunalbanken bør få status som en «promotional bank». Regjeringen opplyser i statsbudsjettet at saken fortsatt er til behandling. En promotional bank er en offentlig finansinstitusjon med et tydelig samfunnsoppdrag. En slik status kan gi Kommunalbanken en sterkere rolle i finansieringen av langsiktige investeringer i kommunal og grønn infrastruktur. Dette er relevant for kommunal avfallssektor. Investeringer i sorteringsanlegg og annen avfallsinfrastruktur har lang levetid, høye kostnader og flere års planleggings- og byggetid. Samtidig har kommunalt eide selskaper begrenset adgang til å bygge opp fri egenkapital innenfor selvkostfinansierte tjenester. Store investeringer kan derfor kreve garantier, kapitaltilførsel eller andre vedtak fra eierkommunene, som allerede står i en krevende økonomisk situasjon. En endret status for Kommunalbanken løser ikke alle finansieringsutfordringer og erstatter ikke produsentenes økonomiske ansvar. Den kan imidlertid bidra til mer langsiktig kapitaltilgang og redusere finansieringsbarrierene for nødvendig kommunal infrastruktur. Samfunnsbedriftene ber Stortinget støtte at Kommunalbanken gis status og rammevilkår som offentlig samfunnsoppdragsbank, og at bankens mandat uttrykkelig omfatter investeringer i kritisk kommunal miljø-, avfalls- og ressursinfrastruktur. 3. Fra pilotprosjekter til investeringer Det er svært positivt at regjeringen foreslår 35 millioner kroner til reparasjon av elektriske produkter og viderefører Sirkulærsats. Dette kan bidra til å holde produkter og materialer lenger i bruk. Utfordringen er at budsjettet i hovedsak finansierer piloter og utredninger, mens investeringene som trengs for å bygge den sirkulære infrastrukturen uteblir. Kommunale avfallsselskaper forventes å etablere løsninger for utsortering, materialgjenvinning og ombruk, men mangler fortsatt tilgang på kapital og relevante statlige midler. Gode piloter gir først en effekt når løsningene kan skaleres opp og det blir tatt aktivt i bruk som en naturlig del av produkter livssyklus. Statsbudsjettet bør derfor i større grad brukes til å utløse investeringer og gjennomføring, ikke bare for å teste nye konsepter. Vi ber Stortinget om å følge opp satsingen på sirkulær økonomi med et nasjonalt investeringsløft som gjøre det mulige å ta dokumenterte løsninger fra pilot til varig drift. 4. Statlige krav må ikke ende som ufinansierte kommunale oppgaver Utvidet produsentansvar skal sikre at produsentene dekker nødvendige kostnader ved innsamling og håndtering av emballasjeavfall. Våre medlemmer opplever likevel at deler av kostnadene fortsatt belastes innbyggerne gjennom renovasjonsgebyret. Endringene i avfallsforskriften kapittel 7 trådte i kraft 1. juli 2025. Mer enn ett år senere er det fortsatt betydelig uenighet om beregningen og dekningen av nødvendige kostnader. Samfunnsbedriftenes kartlegging viser at flere selskaper har inngått midlertidige avtaler, mens andre står uten endelige avtaler. At kommunene uansett må sørge for et forsvarlig tilbud til innbyggerne, innebærer at manglende kostnadsdekning får direkte konsekvenser for selvkost og renovasjonsgebyrene. Dette er ikke bare et miljøpolitisk spørsmål. Det handler også om statlig styring av kommunesektoren og om hvordan kostnader ved nasjonale krav fordeles mellom produsenter, kommuner og innbyggere. Vi ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å gi Miljødirektoratet en rolle i å fastsette og følge opp nødvendige kostnader gjennom en nasjonal kostnadsmodell, der de beregner hva produsentene skal betale innsamlerne. 5. Avfallssektoren er en del av kommunenes beredskap Kommunalt eide avfalls- og gjenvinningsvirksomheter bidrar til å opprettholde grunnleggende samfunnsfunksjoner i hele landet. Tjenestene er viktige for folkehelse, smittevern, miljø og kommunenes evne til å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner. Sektoren understøtter blant annet helse- og omsorgstjenester, vann- og avløpstjenester og lokal krisehåndtering. Ved langvarige strømbrudd, ekstremvær, cyberhendelser eller andre alvorlige kriser kan bortfall av avfallshåndtering raskt få konsekvenser for både innbyggere og kommunale tjenester. Avfalls- og gjenvinningsvirksomhetene er samtidig en viktig beredskapsressurs for kommunene gjennom personell, materiell, logistikk og lokal operativ kapasitet. For å kunne utnytte denne kapasiteten i kriser, må sektoren inkluderes i kommunalt og regionalt beredskapsarbeid. Samtidig er sektoren avhengig av innsatsfaktorer som strøm, drivstoff, transport og digitale systemer. I dag mangler det imidlertid et helhetlig kunnskapsgrunnlag om sektorens rolle, avhengigheter og sårbarheter i totalberedskapen, noe som bidrar til ulik forståelse av sektorens betydning og ulik involvering i kommunenes beredskapsarbeid. Behov for bedre kunnskap og nasjonal veiledning Samfunnsbedriftene mener Stortinget bør anmode regjeringen om å styrke kunnskapsgrunnlaget om avfalls- og gjenvinningssektorens betydning for totalberedskapen. Et slikt arbeid bør omfatte: · kartlegging av sektorens rolle i opprettholdelsen av samfunnsviktige funksjoner · analyse av sektorens kritiske avhengigheter og sårbarheter · nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger for sektoren · veiledning til kommuner og andre relevante aktører om hvordan avfalls- og gjenvinningssektorens beredskapsrolle kan ivaretas i lokalt og regionalt beredskapsarbeid Samfunnsbedriftene mener et styrket kunnskapsgrunnlag vil gi kommuner, avfallsvirksomheter og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å planlegge, prioritere og samordne beredskapstiltak. Arbeidet bør gjennomføres i tett samarbeid med bransjen og bidra til en mer ensartet forståelse av sektorens betydning for samfunnssikkerheten på tvers av landet. Med vennlig hilsen  Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs Svein Kamfjord Direktør Kontakter: Svein Kamfjord, direktør [email protected] mobil: 93030423 Thomas Rem, næringspolitisk rådgiver [email protected] mobil: 48104240
Legeforeningen · 22. oktober 2026Legeforeningens innspill til kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av statsbudsjett for 2027
Legeforeningen ber komiteen om å: sikre kommunene økonomiske rammer som står i forhold til veksten i helse- og omsorgsoppgavene, legge til rette for fortsatt styrking av fastlegeordningen og øvrige kommunale legetjenester, påse at økte krav til samfunns- og helseberedskap følges opp med tilstrekkelig finansiering av kommunenes beredskaps- og kompetansefunksjoner. Kommunenes helse- og omsorgstjenester må prioriteres En bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester i hele landet. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner i 2027. Samtidig anslås demografikostnadene i kommunene og fylkeskommuner til 2,7 mrd. kroner. Legeforeningen deler KS' vurdering av at det økonomiske handlingsrommet i kommunene er svært begrenset når demografi og kostnadsvekst er tatt hensyn til. Mange kommuner opplever allerede betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell. Samtidig skal kommunene ivareta stadig flere og mer komplekse oppgaver innen helse- og omsorgstjenesten. Selv om det fremstår fornuftig å samle flere tilskudd til helse i ett omstillingstilskudd knyttet til Helsepersonellplan 2040, strammes parallelt toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester inn med 150 millioner kroner. Legeforeningen mener kommunenes frie inntekter må økes slik at de gir reell mulighet til å opprettholde og utvikle lovpålagte tjenester. Fastlegeordningen må styrkes gjennom en sterk kommuneøkonomi Fastlegeordningen er grunnmuren i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De siste årenes satsing har bidratt til en positiv utvikling, men ordningen er fortsatt sårbar i mange kommuner. Kommunene har ansvar for rekruttering av fastleger, organisering av legevakt og tilrettelegging for kommunale legetjenester. Presset kommuneøkonomi gjør dette arbeidet vanskeligere. Intensjonen med fastlegeordningen var at den skulle være kostandsnøytral for kommunene. I praksis bruker norske kommuner et milliardbeløp på å subsidiere ordningen. Forutsigbare rammebetingelser er svært viktig for å sikre en stabil fastlegeordning som er kostnadsnøytral for kommunene. Legeforeningen mener at kommunenes økonomiske handlingsrom må styrkes utover regjeringens forslag, kapasiteten i fastlegeordningen må ivaretas, og innbyggerne sikres tilgang til nødvendige legetjenester uavhengig av bosted. Helseberedskapen bygges i kommunene Kommunene har en nøkkelrolle i den sivile beredskapen gjennom fastlegeordningen, legevakten, kommunelegefunksjonen og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De senere årene er det stilt økte forventninger til kommunenes beredskapsarbeid. Legeforeningen understreker at styrket beredskap forutsetter tilstrekkelig kapasitet og medisinsk kompetanse i førstelinjen. Økte krav og forventninger må følges av nødvendige ressurser. En robust helseberedskap starter med gode kommunale helsetjenester.
Hvite Busser STI · 22. oktober 2026Tilskudd til holdningsskapende skoleturer: Forslag om innlemming i kommunenes rammetilskudd.
Tilskudd til holdningsskapende skoletuer i forbindelse med Handlingsplan mot antisemittisme. I den muntlige høringsrunden i Kommunal- og forvaltningskomiteen 20.10.26 fikk Hvite Busser og Aktive Fredsreiser spørsmål fra representantene. Dette er utdypende svar på disse spørsmålene. Viser også til skriftlig høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 innsendt til komiteen tidligere via Stortingets nettsider. Vi er svært takknemlige for invitasjonen til å presentere vår sak for komiteen, vel vitende om at slike møtearenaer mellom folk og landets makthavere er ytterst sjeldne på verdensbasis. Hvite Busser jobber med praktisk freds- og menneskerettighetsundervisning. Vårt hovedmål er å sikre at våre holdningsskapende skoleturer skal være et breddetiltak for ungdom fra hele landet – uavhengig av økonomi, geografi og politisk ståsted. Gjennom besøk ved minnesteder som Auschwitz, Sachsenhausen, Utøya og Srebrenica, lærer elevene å gjenkjenne trusler mot demokratiet, og å ikke ta demokratiet for gitt. Våre turer styrker den demokratiske beredskapen, og i henhold til Ekstremismekommisjonens rapport fra 2024 bidrar reisene til å forebygge ekstremisme og radikalisering. I en tid med høyt konfliktnivå og tiltakende polarisering, må det holdningsskapende arbeidet styrkes, ikke bygges ned. Vi frykter innlemmingen av tilskuddet til holdningsskapende skoleturer i kommunenes rammetilskudd i praksis betyr en avvikling av ordningen, da turene vil tape mot andre poster i trange kommunebudsjetter. Vi regner med at dette vil medføre at kun deler av potten på 18 millioner faktisk vil bli brukt på reisene, mens de som får tilskudd vil få mindre enn før. Spørsmål fra Tage Pettersen (Høyre) a. Hvilken dialog har det vært mellom Hvite Busser og myndighetene siden Stortingsvedtaket fra 2024? (Stortingsvedtak 7.5.26: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med framleggelsen av den nye handlingsplanen mot antisemittisme om å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan sørges for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, som for eksempel Falstadsenteret og Falstad fangeleir, Grini fangeleir, Auschwitz og Sachsenhausen, innenfor hvert års vedtatte budsjettrammer.) SVAR: Hvite Busser har hatt møte med Telemarksbenken på Stortinget. Vi ga innspill i høringsrundene i forbindelse med ny handlingsplan mot ekstremisme og radikalisering, og ny handlingsplan mot antisemittisme. I juni 2025 publiserte Udir rapporten: Evaluering av tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme. Denne ble utført av Deloitte, og Hvite Busser ble involvert i arbeidet gjennom innsendelse av dokumentasjon og grundige intervjuer. b. Hvordan kan intensjonen med de holdningsskapende skoleturene ivaretas uten øremerkede midler? Det blir vanskeligere. Kommuner som allerede har gode tradisjoner og rutiner for skoleturene vil antakeligvis fortsette som før, mens manglende øremerking kan gjøre terskelen høyere for kommuner som ikke har reist tidligere. Merk at Hvite Busser og Aktive Fredsreiser har gjort alt papirarbeidet for våre grupper når det gjelder søknader, transaksjoner og rapportering til Udir i forbindelse med tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen har i svært liten grad påført kommuneansatte ekstra arbeidsoppgaver. Overføringen til rammetilskuddet vil antakeligvis medføre at kommunene/ skolene/ foreldregruppene nå må håndtere søknadene selv, og hver kommune står fritt til å sette sine egne kriterier, søknadsrutiner, krav til pedagogisk kvalitet og rapportering av brukte midler i henhold til intensjon. Tilskuddsordningen har fungert både som et økonomisk bidrag, men også som et «godkjent-stempel» fra Storting og Regjering om at turene er viktige. Innlemmingen i rammetilskuddet oppfattes som en devaluering av ordningen. Spørsmål fra Jon-Ivar Nygård (A): a. Hvordan kan dere være så sikre på at kommunene ikke vil ivareta ordningen med støtte til holdningsskapende skoleturer hvis øremerkingen forsvinner? Vi understreker at vår skepsis ikke handler om manglende tillit til norske kommuner. Frem til nå har ordningen fungert slik: Alle søknader vurderes under ett, og hele potten fordeles på alle som får innvilget tilskudd: 18 mill delt på ca 18 000 reisende elever = 1000 kr i snitt per elev. (Tilskuddet varierer med antall relevante steder som blir besøkt på turen) Med innlemming i rammetilskuddet vil det nødvendigvis bli slik: Potten på ca 18 mill fordeles sammen med resten av kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd. Dersom det fordeles ut ifra antall elever i hvert kull, vil det si: 18 mill delt på 50 000 elever = 350 kr i snitt per elev. Det vil altså bli mindre på hver, og vi må anta at i mange kommuner vil midlene brukes til andre ting. Dersom tilskuddet fordeles ut ifra antall elever som har reist fra kommunen tidligere, vil terskelen bli høyere for de som ikke har reist tidligere. Spørsmål fra Konstanse Marie Alvær (A): Er gratisprinsippet til hinder for at de holdningsskapende skoleturer kan arrangeres? Det er fullt mulig for foreldre å arrangere turer i skolens ferier, uten å bryte gratisprinsippet. Vi opplever det slik at skoleeire ofte tolker gratisprinsippet dithen at turen enten må fullfinansieres av stat og kommune, eller så kan ikke skolen involvere seg i det hele tatt. Vår erfaring er at de holdningsskapende skoleturene får et stort løft av at skolene er med og arrangerer. Dette samsvarer med funn i Udir sin nevnte evalueringsrapport, når det gjelder skolens involvering i turene: - Turens faglige innhold innlemmes i undervisningen. Turene får et faglig løft når elevene jobbet med tematikken i klasserommet før og etter turen, og turene løfter klasseromsundervisningen. - Flere av elevene deltar når skolen arrangerer. Vår erfaring er at foreldregrupper ofte strekker seg langt for å finansiere reisen for de som ikke kan betale selv. Vårt inntrykk er at den største grunnen til at de ikke reiser, er at de ikke har lyst. Enten fordi de synes det virker kjedelig, eller at de faktisk er uenige med turenes inkluderende budskap. Dette reduserer skoleturenes effekt som et bredt holdningsskapende tiltak som når alle. - Turene blir billigere når de kan legges i skoletiden istedenfor i skolens ferier, når det er høysesong ved reisemålene. Hvite Busser mener det må gjøres enklere for skolene å involvere seg i de holdningsskapende skoleturene uten frykt for å bryte gratisprinsippet. Det er to veier til mål: Øke tilskuddet og endring av gratisprinsippet. Hvite Busser mener at gratisprinsippet er et svært viktig element i en inkluderende skole som ikke skaper forskjeller mellom elever. Samtidig mener vi at formuleringen om «reelt frivillig dugnad» er for streng, og nesten umulig å oppnå. Dugnadsinnsats har ikke nødvendigvis en sammenheng med folks lommebok. Vi foreslår at veilederen om gratisprinsippet i forbindelse med dugnad til skoleturer heller oppfordrer til: - Inkluderende dugnad som involverer elevene. Gjerne gjennom elevbedrifter. - Dugnadsprodukter der store deler av profitten går til eksterne aktører bør unngås. - Dugnadspenger bør samles i en felles pott – ikke spores til hver enkelt elev. Spørsmål fra Hanne Beate Stenvaag (Rødt): a. Hvordan er den geografiske spredningen for deltakelse på de holdningsskapende skoleturene? I Oslo reiser i dag nesten kun enkelte klasser fra skoler på Vestkanten. Disser reiser i regi av foreldre i skolens ferier. På landsbasis finnes det noen kommuner som fullfinansier turene, og disse kan deles i to kategorier: Kommuner med god økonomi, for eksempel kraftkommuner, eller kommuner med stor politisk vilje til å få det til. Selbu Kommune har lang tradisjon for å arrangere holdningsskapende skoleturer – godt integrert i skolens undervisning. Selbu Ungdomsskole vant Benjaminprisen i 2023, blant annet for dette arbeidet. Når det gjelder foreldrestyrte skoleturer er disse godt spredt i landet.
Oslo Metropolitan Area · 22. oktober 2026Fullfør Regjeringsparken på best mulig vis for Oslo!
Vårt innspill omhandler utviklingen og ferdigstillelsen av regjeringskvartalet, mer spesifikt den lovede Regjeringsparken som er prosjektets «gave til Oslo». Forslag til merknad "Komiteens flertall har merket seg at det i proposisjonen legges opp til at anleggsområdene og byggegjerder skal «innrettes på en slik måte at de er til minst mulig hinder for naboer og Oslos befolkning, samtidig som de legger til rette for trygg og effektiv gjennomføring av byggeprosjektet». Dette flertallet ser på dette som positivt, men vil fremheve betydningen av at prosjektet regjeringskvartalet løpende, på hensiktsmessig vis og så raskt som mulig leverer positive kvaliteter til Oslos innbyggere, som har levd med byggegjerder og riggvirksomhet i dette området i 15 år. Flertallet vil derfor vektlegge at det må etterstrebes å unngå midlertidige løsninger i forbindelse med østre del av regjeringsparken som senere må endres på, at det må etterstrebes at det etableres en fungerende og attraktiv forbindelse mellom Grubbegata og Møllergata gjennom hele anleggsperioden, og at man proaktivt bør se på om det er mulig å få til en bedre avslutning av parken som sikrer en god forbindelse med Arbeidersamfunnets Plass og indre Oslo øst.» Bakgrunn Vi har merket oss at departementet foreslår å kutte ett bygg i byggetrinn 3 av regjeringskvartalet, bygg B, og i stedet bygge en ny, liten park på denne tomten. Det er positivt, da det gir flere grønne arealer noe som gir bedre bykvalitet og laver kostnader for staten. Små parker kan ha stor betydning i tette byområder, noe det finnes flere eksempler på. Men vi må ikke glemme regjeringsparken. Den vestre delen frem til Grubbegata blir klar som del av byggetrinn 2, mens midlertidige løsninger og ferdigstillelse av den østre delen per i dag er uklart. Regjeringsparken er det store byutviklingsgrepet i regjeringskvartalet, som kan reparere forbindelsen mellom Hammersborg/Regjeringskvartalet og indre Oslo øst. Tanken bak regjeringsparken er å skape et sammenhengende grønt byrom fra Akersgata og østover mot Torggata. Dersom dette lykkes, kan den bli et av de viktigste nye offentlige byrommene i Oslo sentrum. Parken som helhet har per i dag ikke en ferdigstillelsesdato, men skal bygges ferdig i forbindelse med byggetrinn 3 - trolig helt mot slutten av byggetrinnet. Se illustrasjon her: https://www.oslometropolitanarea.no/wp-content/uploads/sites/2/2026/10/Horingsinnspill-Statsbudsjetter-22.10.26-fra-OMA.pdf Skisse over Regjeringsparkens Vestre og Østre del som til sammen danner en forbindelse mellom Akersgata og Møllergata via Grubbegata. Det betyr at Oslo-folk, som allerede har levd med riggområde og byggegjerder i store deler av sentrum i 15 år, må vente kanskje 10-15 år til på at parken blir ferdig.Dette må unngås; gode løsninger for å ferdigstille hele parken må på plass så fort som mulig. For Oslofolk er det sammenhengende bystruktur som betyr mest. En park fungerer best når den kobler steder sammen. Når den gjør det enklere og hyggeligere å bevege seg gjennom byen. Når den åpner nye forbindelser mellom strøk som tidligere har vært skilt av trafikk, barrierer eller store anlegg. Derfor haster det å få hovedgrepet i mål. Først og fremst bør det komme på plass en grønn forbindelse østover så tidlig som mulig, helst før hele byggetrinn 3 er gjennomført. Oslo trenger ikke vente i nye tiår på at intensjonen bak regjeringsparken skal bli synlig. Om betydningen av å forsterke departementets intensjoner i komitebehandlingen Vi har merket oss at det i proposisjonen legges opp til at anleggsområdene og byggegjerder skal «innrettes på en slik måte at de er til minst mulig hinder for naboer og Oslos befolkning, samtidig som de legger til rette for trygg og effektiv gjennomføring av byggeprosjektet». Dette er i seg selv positivt og meget velkomment. OMA kjenner imidlertid til at intensjonen til Statsbygg er å etablere en midlertidig forbindelse langs det som skal bli østre del av regjeringsparkener og samtidig benytte øvrig areal i det som skal bli østre del av regjeringsparken som riggplass for bygg E. Se illustrasjon her: https://www.oslometropolitanarea.no/wp-content/uploads/sites/2/2026/10/Horingsinnspill-Statsbudsjetter-22.10.26-fra-OMA.pdf Østre del av regjeringsparken planlegges med dårlige og midlertidige forbindelser og vil trolig være riggplass på ubestemt tid. Dette innebærer at regjeringsparken blir ferdigstilt helt til slutt i prosjektet og at forbindelsene i østre del av regjeringsparken blir midlertidige og at de sannsynligvis må rives eller bygges om på nytt når parken ferdigstilles. Dette er både en dårlig løsning for byens befolkning og sløsing med ressurser; det koster mer penger og det vil ta lengre tid før regjeringsparken og forbindelsene er ferdig i sin helhet. OMA vil derfor oppfordre komiteen til å forsterke departementets intensjoner om at arbeidet på minst mulig måte skal være til hinder for byens befolkning, til at arbeidet skal legge til rette for gode løsninger for byens befolkning på så tidlig tidspunkt som mulig i byggeprosessen. Vi er opptatt at å unngå midlertidige løsninger i forbindelse med østre del av regjeringsparken, og at det så raskt som mulig etableres en fungerende og attraktiv forbindelse mellom Møllergata og Grubbegata i anleggsperioden frem til parken er ferdigstilt i sin helhet. Se illustrasjon her: https://www.oslometropolitanarea.no/wp-content/uploads/sites/2/2026/10/Horingsinnspill-Statsbudsjetter-22.10.26-fra-OMA.pdf Slik kan man se for seg at deler av Østre del av regjeringsparken kan utføres som en permanent forbindelse allerede i byggetrinn 2. Også medtatt skisse som viser hvordan parkdraget kan forlenges videre østover fra Møllergata. På denne måten vil Oslos befolkning oppleve at regjeringskvartalet allerede tidlig i byggetrinn 2, leverer noen av de kvalitetene befolkningen har vært lovet som en del av regjeringskvartalet. Befolkningen har ventet lenge på dette. Opprinnelig skulle hele regjeringskvartalet stå ferdig i 2028. Vi vil også fremheve at planene for dagens regjeringspark innebærer en brå avslutning ved Møllergata, som innebærer at nye Ring 1 vil munne ut i en «motorveisutgang» mot Arbeidersamfunnets Plass og Torggata i indre Oslo øst. Regjeringsparkens avslutning skaper dermed en dårligere forbindelse med indre Oslo øst enn i dag, og forløser ikke parkens potensial for å binde sentrum godt sammen. Dette er svært uheldig og flere aktører har på frivillig basis laget utkast til bedre løsninger. Dette er noe Statsbygg også bør se nærmere på, med mål om å få til en bedre løsning. Forøvrig viser vi til at regjeringen foreslår å sette i gang byggetrinn 2, del II av nytt regjeringskvartal, med en bevilgning på 701,9 mill. kroner til prosjektet i 2027, jf. kap. 1510, post 01 og kap. 2445, post 31 under programkategori 01.30, Samt at regjeringen foreslår foreslår å bevilge 78,7 mill. kroner til videre forprosjektering av byggetrinn 3 av nytt regjeringskvartal i 2027, jf. omtale under kap. 2445, post 30 under programkategori 01.30 Vår vurdering er at det må være rom innenfor disse bevilgningene til å få etablert en fungerende forbindelse langs hele regjeringsparken i forbindelse med byggetrinn 2, som også kan inngå som en permanent del av regjeringsparken når denne står ferdig, samt å utrede mulighetene for en bedre overgang ned mot Arbeidersamfunnetsplass/Torggata. Om Oslo Metropolitan Area (OMA) OMA er en ideel medlemsforening i Oslo med 140 virksomheter innen byutviklingsfeltet, som jobber for å fremme den helhetlige og gode byutviklingen, som sikrer livskvalitet og byens konkurransekraft. Våre medlemmer favner byutviklere av alle slag, fra den kommunale virksomheten Oslobygg og utviklere som OBOS, til arkitektfirmaer, rådgivere og foreninger som Oslo Badstuforening. OMA arrangerer hver høst byutviklingsfestivalen Oslo Urban Week for å diskutere hvordan vi utvikler en god by, på tvers av politikk, offentlig forvaltning, bransjen og folk flest. Vi jobber på en rekke arenaer for å øke kunnskapen om hva som skaper den gode byen og legge til rette for god samhandling mellom private og offentlige byutviklingsaktører. Møteforespørsel Vi vil gjerne komme og presentere vårt innspill for komiteen.
Norske landskapsarkitekters forening (NLA) · 22. oktober 2026Kommunene trenger støtte til å gjennomføre planvask for at Norge skal nå vedtatte klima- og miljømål
Progrområde 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata Klimautvalget 2050 mener at det viktigste er å unngå unødvendig forbruk av natur og areal. I Norge er det 357 kommuner som forvalter arealene våre og som i stor grad bestemmer hva som bygges ned. Disse kommunene gis, i naturmeldingen, et enormt ansvar for å følge opp den internasjonale naturavtalen. I statsbudsjettet er det vist til at «Klima- og naturpolitikken må ses i sammenheng. Naturen fungerer som livsgrunnlag, karbonlager og buffer mot klimaendringer. Å ta vare på naturen er derfor både et mål i seg selv og en forutsetning for en vellykket omstilling til et lavutslippssamfunn. Omstillingen må skje innenfor naturens tålegrenser». Det vises også til at regjeringen vil jobbe for gode koblinger i saker om klima og natur, fordi de henger sammen. Vi ser at staten har satt i gang mange gode tiltak allerede, med veiledninger, arealregnskap og kart over grå arealer. Statlige føringer er oppdatert og satt i sammenheng på en god måte, blant annet statlige planretningslinjer for klima og energi, og arealbruk og mobilitet. Retningslinjene er tydelige på at kommunene ved revisjon av sine planer må gå gjennom beslutningsgrunnlaget i lys av ny kunnskap, og at «Det skal vurderes å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger bør bygges ut». Denne «planvasken» er en svært omfattende jobb for mange av Norges 357 kommuner. Det trengs statlig finansiering for å klare å gjennomføre selve arbeidet. Nedbygging av natur og klimaendringer vil påvirke lommebøkene våre, kommunekassa og helsebudsjetter når vi får naturkatastrofer, våte kjellere, dyrere forsikringer, dårligere helse og mindre trivsel. Hvordan vi bruker arealene våre er så godt som umulig å reversere: de former våre steder og lokalsamfunn, som igjen påvirker våre hverdagsliv og vår folkehelse, i flere hundre år framover. NRK og NINA har dokumentert at det så langt ikke går særlig bra og at det er liten kontroll over bit-for-bit-nedbyggingen av Norge. Mange kommuner har store arealer, få innbyggere og for lite ressurser og kompetanse innen natur, arkitektur og helhetlig arealplanlegging. Utbygging kan gi noen kroner til kommunekassa eller nye arbeidsplasser, og kommunene konkurrerer om etableringene. 15.000 nye næringsarealer er planlagt i norsk natur, og norske kommuner har avsatt områder nesten like store som Vestfold fylke til hytteutbygging. I følge Kommunal- og distriktsdepartementet og SSB er det nok areal avsatt til å bygge hytter i over 120 år. Dette kan ikke fortsette. Veldig mange kommuner har behov for å oppdatere de strategiske arealplanene sine, det gjelder både kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Det finnes mange gamle reguleringsplaner som ikke lenger er et relevant og godt styringsverktøy. Behovene kan ha endret seg og ny kunnskap kan gjøre at man ser annerledes på arealbruken. Planvask kan gi mer oppdaterte planer som i større grad styrer etter dagens kunnskap. Mange kommuner har også store arealreserver i sine kommuneplaner. Arealer kan ha ligget inne i årtier uten at ønsket utvikling har skjedd. Det er flere grunner til det, alt fra at arealet ikke er egnet til ønsket utbygging, at andre arealer er mer attraktive eller at det er for stor arealreserve i forhold til behovet. Planvask kan være med å ta ut de «sovende» planene. Dermed får kommunene et mer reelt bilde av hva som er tilgjengelig arealreserve. Gamle planer kan ha avsatt arealer som man ikke lenger tenker på som utbyggingsarealer som dyrkamark, myr, arealer med stort naturmangfold mm. Arealer må vurderes i lys av ny kunnskap og nye statlige føringer. Mange kommuner har planer som overlapper hverandre. Det krever tid å avklare hva som egentlig gjelder for et område. En planvask kan føre til raskere saksbehandling og større forutsigbarhet for de som skal bygge. En gjennomgang av gamle planer gir altså mange fordeler i samfunnsutviklingen. Å ha arealdeler som har riktig arealreserve i forhold til behovet og sikrer at de er de rette arealene som er avsatt til utbyggingsformål er bærekraftig arealforvaltning. Det bidrar til fortetting, transformasjon, gjenbruk av grå arealer og bevaring av natur. Det koster ingenting å bygge ned natur og naturmangfold – hjemmet til viktige arter, økosystemtjenester, karbonlagre, vannabsorbering, temperaturregulering. Regningen for tapet av natur er det andre som må betale. En god start på å hindre bit-for bit nedbygging er å gjøre kommunene i stand til å gjennomføre planvask. Vi ser i forslag til statsbudsjettet 2027 at regjeringen vil styrke planmiljøene i de tre nordligste fylkene, ved at fylkeskommunene får økt kapasitet og tilgang på spesialisert fagkunnskap. «Spesialiserte planmiljø skal hjelpe kommunane med å legge til rette for prosjekt med stor samfunnsmessig betydning som til dømes mineralprosjekt og forsvar. Satsinga skal òg styrke det ordinære planarbeidet. Fylkene skal også hjelpe kommunane med andre planoppgåver, som for eksempel oppdatering av gamle planar. Dette er et godt forslag til ordning som bør utvides til flere fylkeskommuner, slik at alle landets kommuner som trenger hjelp, kan få det. Oppsummert ser vi at kommunene får stadig mer ansvar og krevende oppgaver i arbeidet med å følge opp nasjonale klima- og mijømål. Norske landskapsarkitekters forening mener at staten må støtte kommunene i dette arbeidet gjennom direkte statlig finansiering til styrking av planarbeidet. Vi ber om at følgende merknad tas inn statsbudsjettet for 2027: Stortinget ber regjeringen om å etablere en støtteordning til kommuner for å gjennomgå gamle planer og foreta en planvask i lys av ny kunnskap, vedtatt klima- og miljøpolitikk og oppdaterte statlige føringer. Støtten kan gis direkte til kommunene eller gjennom styrking av planmiljøene i fylkeskommunene, slik som foreslått av regjeringen for de tre nordligste fylkene.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 22. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Innspill til kommunal- og forvaltningskomitéen fra NHO
Regjeringens budsjettforslag er mer innrettet mot drift enn mot langsiktig omstilling. Statsbudsjettet må øke norsk konkurransekraft, og bidra til at vi får mest mulig ut av ressursene. Vi trenger skattepolitikk som øker tilgangen på risikokapital og arbeidskraft, økt tilgang på kraft og nett, og vi må fremme eksport og internasjonalisering - Europa er det viktigste markedet. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. Sikkerhet og beredskap må ivaretas. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger. Mer effektiv ressursbruk Omfattende regelverk, rapporteringskrav og detaljstyring binder opp kommunale ressurser og begrenser handlingsrommet for effektiv tjenesteutvikling. Samtidig stiller den demografiske utviklingen krav til bedre ressursutnyttelse og mer robuste kommuner. Stortinget bør derfor påse at unødvendig byråkrati tas bort, at det legges til rette for innovasjon og at kommunenes evne til å løse oppgavene på en bærekraftig måte styrkes. Regelbyrden er for stor for både kommuner og næringsliv. Fragmentert og detaljert styring fører til siloer, dobbeltarbeid og ineffektiv ressursbruk. NHO mener det er behov for forenkling, samordning og en reduksjon av det samlede styringstrykket for å gi kommunene større handlingsrom. Krav uten reell verdi bør fjernes, både for kommuner og næringsliv. Tilsyns- og klagesystemet må bli mer samordnet og forutsigbart. Manglende koordinering mellom statlige myndigheter bidrar til motstridende vedtak og lange prosesser. Særlig i plan- og konsesjonssaker må hensynet til næringsutvikling, verdiskaping og lokal samfunnsutvikling tillegges større vekt. Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et godt virkemiddel for å koble offentlige behov med innovative løsninger fra næringslivet. Det er bra at regjeringen viderefører grunnfinansieringen av programmet, men den økonomiske satsingen bør styrkes. NHO er positiv til regjeringens nye virkemidler for kommunesammenslåing. Større kommuner har bedre forutsetninger for å levere gode tjenester, ta i bruk ny teknologi, gjennomføre innovasjon og utnytte ressursene mer effektivt. Samtidig styrkes evnen til å legge til rette for næringsutvikling og lokal verdiskaping. Digitalisering og teknologi – økt konkurransekraft, innovasjon og beredskap Digitalisering og ny teknologi er avgjørende for norsk produktivitet, konkurransekraft og omstillingsevne. For å realisere potensialet må vi tilrettelegge for økt bruk av teknologi, samtidig som vi sikrer en robust og sikker digital infrastruktur. Stortinget må også be om at Norge deltar i EUs programmer for forskning, innovasjon og konkurranseevnefond fra 2028. NHO er positiv til regjeringens varslede KI-strategi i 2027. Statsbudsjettet inneholder flere positive satsinger, men det er også behov for ytterligere innsats. Robust digital infrastruktur er en forutsetning for konkurransekraft, omstilling og beredskap. Det er positivt at regjeringen øker bevilgningen til telesikkerhet -og beredskap med 50,2 millioner kroner, og at midlene skal bidra til å følge opp Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Samtidig er det uheldig at det går på bekostning av bredbåndstilskuddet som foreslås avviklet. Skal målet om gigabithastighet i så godt som hele landet nås, er det fortsatt behov for statlig støtte der kommersiell utbygging ikke er lønnsom. Regjeringens økte KI-satsing på over 120 millioner kroner er flere små steg i riktig retning. Styrkingen av KI Norge for arbeid med KI-sikkerhet, evaluering av KI-modeller og veiledning er bra, men det er viktig at veiledningen tilpasses og gjøres tilgjengelig for næringslivet, særlig for små- og mellomstore bedrifter. NHO støtter også initiativet til å utrede muligheten for bedre data om bruk og økonomiske virkninger av KI, i regi av SSB. Dette er viktig for å utvikle en kunnskapsbasert nasjonal strategi og politikk for området. Virkemidler som medfinansieringsordningen har bidratt til å realisere flere digitaliseringsprosjekter med gevinster på tvers av offentlig og privat sektor. NHO vektlegger viktigheten av at ordningen opprettholdes, men mener en reduksjon i rammen motvirker ambisjonen om økt innsats for forenkling på tvers. Det er positivt at regjeringen prioriterer langsiktig finansiering og økt robusthet i de nasjonale digitale fellesløsningene. Som Finans Norge også har påpekt, er dette viktig for å tilrettelegge for bedre gjennomføring av tiltak på tvers av sektorer, der kostnader og gevinster tilfaller ulike aktører. DSOP-samarbeidet mellom finansnæringen og offentlig sektor viser potensialet for slike løsninger. Datasentre er en del av vår kritiske digitale infrastruktur og en forutsetning for digitalisering, KI-utvikling og verdiskaping. NHO mener Norge må tilrettelegge for videre utvikling av datasenternæringen gjennom forutsigbare rammevilkår. Tilgangen på mer kraft og bedre nett er kritisk. Det er behov for å intensivere arbeidet med digital informasjonsdeling, inkludert sanntidsdata, mellom offentlige etater og mellom offentlig og privat sektor. Dette bidrar til forenkling, og er helt nødvendig for å avdekke useriøse aktører raskt, inkludert å bekjempe og forhindre registermanipulasjon. NHO understreker viktigheten av at vi får en rask implementering av digitale lommebøker, i tråd med utviklingen i EU, slik at personer og virksomheter kan dele verifiserte opplysninger både med offentlige etater og private aktører og dokumentere seriøsitet. Det vil redusere risikoen for at økonomisk- og arbeidslivskriminalitet oppstår. Samarbeid med private for å møte fremtidig tjenestebehov Flere eldre, økende behov for helse- og omsorgstjenester og knapphet på arbeidskraft krever omstilling og mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Kommunene må samarbeide mer med private aktører, både som leverandører av tjenester, teknologi og løsninger som reduserer personellbehovet. NHO mener kommunene må få større handlingsrom til å inngå langsiktige avtaler med private aktører for å møte innbyggernes behov. Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for investering i kapasitet, kompetanse og løsninger som kan avlaste kommunene i møte med den demografiske utviklingen. Konkurranse stimulerer til effektiv ressursbruk, kvalitetsutvikling og innovasjon. Derfor må innhold, kvalitet og pris - ikke eierform, avgjøre hvem som får oppdrag. Likebehandling av offentlige, ideelle og kommersielle aktører er avgjørende for å få mest mulig ut av fellesskapets ressurser. Det må legges bedre til rette for at flere eldre kan bo trygt hjemme lenger gjennom økt bruk av velferdsteknologi, digital oppfølging, tilpassede hjelpemidler og andre løsninger som styrker selvstendighet og trygghet. Det er behov for flere boliger som kan bidra til redusert behov for ressurskrevende heldøgns omsorgsplasser. Trygghetsboliger er et godt eksempel på en boform som kombinerer selvstendighet, trygghet og fellesskap, og hvor samarbeid mellom kommuner, private aktører og Husbanken kan bidra til lavere kostnader. NHO understreker behovet for nøytrale tilskuddsordninger som fremmer de mest samfunnsøkonomiske løsningene. Økt fart på boligbygging Det er skuffende at byggenæringen ikke prioriteres tydeligere i budsjettforslaget. Regjeringens varslede lov- og forskriftsendringer og forenkling av byggteknisk forskrift er positivt, men forenklingen går for sent og det er fortsatt behov for omfattende tiltak. Plan- og byggesaksprosessene må bli raskere og mer forutsigbare. Det er behov for enklere regelverk, færre fordyrende krav, mer enhetlig praksis, tydeligere og mer forpliktende tidsfrister og bedre samordning av sektormyndigheter og innsigelser. Behovet for aldersvennlige boliger, trygghetsboliger, omsorgsboliger og boliger for vanskeligstilte øker. Husbanken er et viktig virkemiddel for å utløse investeringer. Sammenslåingen av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet kan bidra til bedre sammenheng i bolig- og bygningspolitikken, men må følges av styrket lånekapasitet.
Mental Helse · 22. oktober 2026Forebygging av psykiske helseutfordringer og trygge boliger til alle
Mental Helse har valgt to områder vi ønsker å sette søkelys på i vårt innspill til statsbudsjett 2027 under kommunal- og forvaltningskomiteens område: 1. Sikre forpliktene lavterskeltilbud i kommunene innen psykisk helse 2. Sikre trygge, egnede og tilgjengelige boliger – spesielt for mennesker med psykiske helseutfordringer. 1. Sikre forpliktende lavterskeltilbud innen psykisk helse Mental Helse ber komiteen om å: · Be regjeringen lovfeste kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse som en forpliktende del av kommunenes tjenestetilbud. · Sikre at lavterskeltilbudene må ha nødvendig kompetanse og klare forbindelser til øvrige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten når behovene blir større. Begrunnelse Mental Helse er bekymret for at regjeringen fjerner mange av kravene til hvilke tjenester kommunene skal gi innbyggerne, og at mer av finansieringen skal gis gjennom kommunerammen. Motivasjonen for større kommunal selvstendighet er forståelig, men konsekvensene for praksis og tjenestetilbud er usikre. Færre krav kan føre til enda større forskjeller mellom kommunene. Lavterskeltilbud er ikke bare et forebyggende virkemiddel, men også en viktig forutsetning for tidlig hjelp, inkludering og mestring. Tilbudene bidrar til å redusere behovet for mer omfattende og kostnadskrevende tjenester senere. De bør derfor betraktes som en investering i både folkehelse og samfunnets bærekraft. Lav terskel må ikke bety lav kvalitet. For at kommunene skal lykkes med forebygging og redusere behovet for mer kostbare tjenester senere, må lavterskeltilbud være en forpliktende del av tjenestetilbudet. Tilbudene må ha nødvendig kompetanse og være koblet til øvrige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, slik at innbyggerne får videre hjelp når behovene blir større. 2. Sikre trygge, egnede og tilgjengelige boliger – spesielt for mennesker med psykiske helseutfordringer Mental Helse ber komiteen om å: · Be regjeringen sikre at kommunene tilbyr tilrettelagte boliger med helsefremmende egenskaper til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. · Be regjeringen sikre at kommunene tar ansvar for bosetting av egne innbyggere, slik at mennesker som er utskrivningsklare eller utskrevet fra behandling, får et egnet botilbud. · Be regjeringen følge opp at kommunene oppfyller plikten til å gi vanskeligstilte på boligmarkedet bistand til å skaffe seg og beholde bolig. · Be regjeringen sikre at alle kommuner har et botilbud innen «eie til leie», og legge til rette for nye løsninger som gir flere tilgang til egen bolig. · Be regjeringen bidra til at leien i kommunale boliger generelt reduseres og står i forhold til husstandens økonomi. Begrunnelse Forebygging av psykiske helseutfordringer er en investering i mennesker, samfunn og fremtiden. Økonomi har stor innvirkning på psykisk helse. Vedvarende trang økonomi, mangel på bolig og utilstrekkelige velferdstjenester kan føre til psykiske helseutfordringer. En stabil inntekt å leve av, forutsigbar økonomi og en trygg bolig er forutsetninger for god psykisk helse. Mental Helse understreker at livskostnadene må holdes på et forsvarlig nivå. Siden 2022 har kostnadene til bolig, mat, elektrisitet og transport økt drastisk for de aller fleste. Det må gjøres mer både for at folk flest kan skaffe seg egen bolig, og for dem som trenger bistand til bolig. Kommunene har en plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette omfatter også bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller andre årsaker. Til tross for dette vedtar stadig flere kommuner å ikke kjøpe egnet botilbud til personer som er utskrivningsklare fra sykehus. Saken om Psykiatri-avsløringen: Bergen betalte 27 millioner i bøter på ett år gjør det ekstra relevant i disse dager. Dette dreier seg ofte om sikringspasienter som har rett til å bo og er ferdig behandlet. De blir boende alt for lenge på lukkede avdelinger uten behov for behandlingen. De tar opp plasser og får ikke mulighet til rehabilitering og integrering i samfunnet. Mange blir boende på sykehus i opptil og over ett år etter at de er ferdigbehandlet. En bolig kan bidra til egenverd og god livskvalitet, forebygge psykiske helseutfordringer og redusere kriminalitet og fattigdom. Mental Helse mener at det å ha en bolig bør anerkjennes som en menneskerett og som en del av måloppnåelsen for FNs bærekraftsmål om sosial ulikhet.
Fornybar Norge · 22. oktober 2026Mer sol og fjernvarme i kommunene
Kommunene er både arealmyndighet og eiere av selskaper innen kraftproduksjon, strømnett og fjernvarme. De er dermed også sentrale aktører i energipolitikken. Fornybar Norge ber blant annet komiteen sikre at vertskommuner for solkraft får en andel av verdiskapingen, og at kommunene får tilgang til en teknologinøytral kompetansetjeneste. Vi ber også komiteen sikre at det stilles krav om solkraft på tak. Kraft- og nettpakken er godt fulgt opp Fornybar Norge støtter regjeringens tiltakspakke for raskere utbygging av kraft og strømnett. Pakken gir kommunene en større rolle. Retten til å si ja eller nei til vindkraft skal lovfestes, og statsforvalteren skal hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å etablere ny kraftproduksjon. Budsjettet for 2027 følger opp pakken godt på områdene som hører under denne komiteen. De statlige planretningslinjene skal endres for å gi raskere utbygging av kraft og nett. Statsforvalterne får penger til én ny stilling per embete, innsigelsesrundskrivet revideres, og nye nasjonale forventninger til planleggingen kommer våren 2027. Vertskommuner for vindkraft får i tillegg tilbud om forskudd på 50 prosent av forventet produksjonsavgift fra byggestart. Det gir kommunene inntekter i perioden da belastningen lokalt er størst. Fjernvarme: kommunale eiere taper på elavgiftskuttene Fjernvarmeselskapene er i all hovedsak offentlig eid, enten av staten, fylkeskommuner eller kommuner. Dette gjelder for eksempel Lyse, Å Energi, Eviny, Bodø Energi, Hafslund, Østfold Energi og Eidsiva. Kuttet i elavgiften som Stortinget vedtok for 2026, har gitt fjernvarmeselskapene et inntektstap på om lag 600 millioner kroner i året. I tillegg kommer kuttene fra 2022 til 2026. Eierne er i hovedsak kommuner, så det er kommunale verdier og kommunal investeringsevne som svekkes. Fjernvarmeprisen er knyttet til prisen på elektrisk oppvarming. Når elavgiften går ned, faller fjernvarmeinntektene tilsvarende. I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den ville vurdere tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Budsjettet for 2027 har ingen slike tiltak. Forslaget til ny prisregulering, som kom dagen etter budsjettet, viderefører i stor grad dagens praksis og kompenserer ikke for tapene eierne allerede har hatt. Konsekvensen er at utbyggingen stopper opp fordi kommunene ikke lenger kan forsvare investeringene. Det rammer byer og tettsteder direkte: fjernvarme frigjør strøm og nettkapasitet til boliger og næring, og gir lokal beredskap fordi den bruker andre energikilder enn strøm. Innspill: Be regjeringen redegjøre for konsekvensene av elavgiftskuttene for kommunale fjernvarmeeiere i kommuneproposisjonen for 2028. Kommunene trenger både inntekter og støtte Norge har tradisjon for at kommuner som stiller areal til rådighet for kraftproduksjon, får inntekter fra kraftverket. Det gjelder for vannkraft og vindkraft i dag. Bakkemontert solkraft gir ingen tilsvarende inntekter, med unntak av eiendomsskatt. Mange kommuner har liten eller ingen erfaring med å behandle kraftprosjekter, og får kanskje bare ett eller noen få slike prosjekter til behandling. Erfaringene fra kompetansetjenesten for vindkraft viser at det er nyttig for kommunene å ha et sted å få nøytral informasjon om prosesser og konsekvenser av kraftutbygging. Tjenesten er fortsatt en prøveordning som bare gjelder vindkraft. Kommunene har også fått ansvar for å behandle solkraftverk under 10 MW. Da kommunene fikk ansvar for mindre vindkraftprosjekter, utarbeidet Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og daværende Olje- og energidepartementet (OED) en veileder som skulle gi kommunene bedre kunnskap og grunnlag for gode beslutninger. En tilsvarende veileder bør også utarbeides for solkraft. Innspill: Be regjeringen legge fram forslag om en produksjonsavgift på bakkemontert solkraft som sikrer vertskommunene en andel av verdiskapingen uten å svekke prosjektenes lønnsomhet. Avgiften må trekkes fra krone for krone i statlig skatt. Be regjeringen gjøre kompetansetjenesten for vindkraft permanent og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett (RNB) med forslag til hvordan tjenesten kan utvides til å omfatte solkraft, vannkraft, strømnett og andre energispørsmål. Be regjeringen utarbeide en kommunal veileder for solkraft under 10 MW etter inspirasjon fra gjeldende veileder fra mindre vindkraftanlegg. Videre arbeid med statlige planretningslinjer Fornybar Norge støtter at regjeringen endrer de statlige planretningslinjene, slik at kommunene legger til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri, næring og når det legges til rette for nytt stort strømforbruk. I mellomtiden bør Naturmeldingen følges opp med tydelige signaler i tildelingsbrevene til statsforvalterne og sektormyndighetene om prioriteringen av nytt nett og fornybar kraftproduksjon. I praksis betyr det at terskelen for innsigelser skal være høy, og at nett og fornybar kraft vektes minst like tungt som andre særlig viktige samfunnsinteresser, for eksempel forsvar. Regjeringens varslede dialog med fylkeskommunene blir viktig, blant annet for å opprette og styrke regionale energiplaner i fylkene. Fornybar Norge ønsker komiteen lykke til med arbeidet med statsbudsjettet. Vi stiller gjerne opp for å svare på spørsmål og gi ytterligere informasjon ved behov.
Visma Software Nordic · 22. oktober 2026Høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen – Statsbudsjettet 2027
45 nye KI-millioner er bra, men langt fra bra nok: Invester i infrastruktur og næringslivets byggekraft Selv om avsetningen på totalt ca. 120 millioner kroner til ulike kunstig intelligens-tiltak er et skritt i riktig retning, er nivået fortsatt urovekkende lavt dersom Norge skal beholde konkurransekraften. Sverige investerer samlet over 1 milliard SEK årlig gjennom WASP-programmet og statlige satsinger på superdatamaskinen Berzelius og etableringen av en nasjonal KI-fabrikk, for å gi svensk næringsliv, forskere og gründere tilgang til kraftig regnekraft. Til sammenligning setter Norge av rundt 120 millioner NOK i Statsbudsjettet 2027, hvorav hoveddelen retter seg mot statlig forvaltning, tilsyn, sikkerhet og regulering. Den største og viktigste forskjellen ligger i fokuset for satsingen: Sverige satser på tung, konkret infrastruktur, mens Norge retter hoveddelen av midlene mot offentlig sektor og regulering. Sikkerhet er avgjørende, men en bærekraftig KI-industri bygges ikke av direktorater. Den bygges av gründere, utviklere, forskere og det private næringslivet. Skal Norge henge med i den teknologiske kapprustningen, må staten investere mer direkte i innovasjons- og byggekraften til norsk næringsliv. Visma Software Nordic ber komiteen prioritere følgende tre områder: 1. Nasjonal KI-infrastruktur og et forpliktende investeringsløft (kap. 540 / kap. 285) Norske teknologimiljøer og SMB-er mangler tilgang til tilstrekkelig tunge, nasjonale regneressurser (GPU-kapasitet) til å trene, tilpasse og rulle ut moderne modeller. KI-satsingen og avsetningene utelater selve byggekraften, og uten tilgang til konkurransedyktig nasjonal infrastruktur tvinges norske aktører til å flagge ut utviklingen eller bli fullstendig avhengige av utenlandske leverandører. Skal vi tette gapet og holde tritt, kreves det en konkret og forutsigbar opptrappingsplan i investeringer og satsing. Visma Software Nordic ber komiteen: Øke og reallokere midlene over kap. 540 (Digitaliseringsdirektoratet) og kap. 285 (forskning/e-infrastruktur) til opprettelsen av en nasjonal «KI-fabrikk» som sikrer felles tilgang til avgjørende regnekraft for offentlig sektor, forskning og private teknologimiljøer. Be regjeringen forplikte seg til et nasjonalt KI-løft med en investering på minimum 500 millioner kroner per år til og med 2030, for å sikre norsk næringsliv nødvendige rammevilkår, på linje med resten av Norden. 2. Åpne API-er, datadeling og agentisk KI (kap. 540, post 21) Neste bølge i den teknologiske utviklingen er agentisk KI. Autonome KI-agenter har et enormt potensial for å avlaste arbeidskraft og øke produktiviteten i norske SMB-er og kommuner. Fakturakontroll, bilagsføring og purrerutiner krever i dag betydelig manuell oppfølging. En KI-agent kan hente inn fakturaer via åpne API-er, automatisk avstemme bilagene mot gjeldende avtaler og regelverk, og klargjøre bokføring og utbetaling for manuell godkjenning på sekunder. Dette fjerner rutinearbeid, reduserer restanser og frigjør verdifull tid for de ansatte til oppgaver med høyere faglig verdi. Over 100 millioner kroner av KI-midlene i Statsbudsjettet for 2027 foreslås kanalisert internt til statlige etater (som NVE, Helsedirektoratet og Digdir). Risikoen er at staten bygger lukkede, interne særcomputere. Dersom offentlig sektor i stedet legger til rette for et økosystem med åpne API-er og datadeling, kan private leverandører bygge videre på offentlige fellesløsninger. Visma Software Nordic ber komiteen: Stille krav til offentlige KI-satsinger over kap. 540 utvikles med åpne API-er og baserer seg på deling av data, slik at private leverandører kan bygge videre på og integrere seg med statlige fellesløsninger. Styrke medfinansieringsordningen for digitalisering i offentlig sektor (kap. 540, post 21) og øremerke midler til innovasjonspartnerskap og samhandlingsprosjekter med kommersielle teknologimiljøer. 3. Målrettet risikoavlastning for verdiskaping, produktivitet og eksport (kap. 920 / SkatteFUNN) Å gå fra en prototype til et skalerbart, sikkert og kommersielt KI-produkt krever betydelige private investeringer i regnekraft, kompetanse og testing. Når regjeringen samtidig strammer inn på SkatteFUNN-ordningen og det mangler målrettede kommersialiseringstilskudd for KI i virkemiddelapparatet (som Innovasjon Norge og Norges forskningsråd under kap. 920), blir den økonomiske risikobyrden for høy. Ved å målrette virkemidlene mot den krevende kommersialiseringsfasen utløses privat innovasjonskraft som gir direkte utslag i økt produktivitet, styrket konkurransekraft og økte norske eksportinntekter. Visma Software Nordic ber komiteen: Opprette øremerkede kommersialiseringstilskudd for KI-programvare over kap. 920 (Norges forskningsråd og Innovasjon Norge), slik at terskelen for å ta norskutviklet KI ut i markedet senkes. Reversere innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen for å sikre at norske bedrifter får forutsigbare rammebetingelser for egen FoU- og KI-satsing.
Kvensk Fremtid - Yleiskielen Tulevaisuus · 22. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Innfør en bruksregel for kvenske tiltak
Fra språkpolitikk til menneskers rettigheter Da Norge i 2005 anerkjente kvensk som et eget språk, begynte myndighetene å innrette politikken overfor kvener/norskfinner etter dette vedtaket. Resultatet er en språkpolitikk som i stadig mindre grad gjenspeiler hvilke språk kvenene faktisk bruker og har behov for. Kvener er mennesker med finske røtter, på samme måte som samer har samiske røtter og nordmenn norske røtter. Mange har alle tre. Det er opp til den enkelte å definere sin etniske tilhørighet. Etterkommere av vietnamesiske innvandrere kan identifisere seg som vietnamesere, norsk-vietnamesere, nordmenn eller velge å ikke bruke noen etnisk betegnelse. For de fleste er heller ikke etnisitet den viktigste delen av identiteten. Geografi, kjønn, arbeid, interesser og andre forhold kan ha større betydning. Det er selvidentifikasjonen som gjelder. En kven kan identifisere seg som kainuulainen, lantalainen, feskebonde, kven, kareler, norskfinne, finn, lapp, sjøfinn eller nordmann. Ingen myndighet skal bestemme hvilken av disse identitetene den enkelte skal ha. Finsk er fortsatt det foretrukne språket Uavhengig av etnisk identifikasjon har elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark rett til undervisning i finsk eller kvensk i grunnskolen. Omtrent 84 prosent av elevene som benytter denne retten, velger finsk. Bare 16 prosent velger kvensk. Da finskundervisningen kom tilbake i skolen i 1996, etter flere tiår med fornorskingspolitikk, var interessen stor. I løpet av få år hadde over 1 000 elever finsk på skolen. I dag er antallet redusert til rundt 400. Vi har gjentatte ganger advart mot denne utviklingen uten at Stortinget har iverksatt tiltak som har snudd den. Finsk er fjernet fra støtteordningene Samtidig som antallet elever i finsk har falt, er de øremerkede støtteordningene til finske språk- og kulturtiltak for kvener/norskfinner blitt borte. Det finske språket nevnes knapt i myndighetenes tiltak for den kvenske/norskfinske befolkningen. Kommunal- og distriktsdepartementet og Kulturdirektoratet har innrettet støtteordningene slik at organisasjoner som arbeider for finsk språk blant kvener/norskfinner, faller utenfor sentrale tilskuddsordninger. Dette rammer organisasjoner som ivaretar interessene til det store flertallet av elevene som velger finsk eller kvensk. Staten finansierer en språkpolitikk som ikke gjenspeiler befolkningens faktiske språkvalg. Et uutnyttet kulturelt potensial Den kvenske forfatteren Ingeborg Arvola skriver på norsk, og bøkene hennes oversettes til finsk. Forfatterskapet har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris. Tenk hvilke muligheter som kunne åpnet seg dersom flere forfattere fra Nord-Norge behersket både finsk og norsk på et høyt nivå. Finsk gir direkte tilgang til et stort nordisk språkområde, et etablert litterært marked og et levende kulturliv. Likevel finnes det ingen tilsvarende øremerket satsing på finsk innenfor de statlige bevilgningene til kvenske språk- og kulturtiltak. Nordområdene går også øst–vest Stortinget har gjennom flere tiår undervurdert betydningen av finsk språk for kvener/norskfinner. For kvener er det like naturlig som for samer å betrakte de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland som et sammenhengende historisk og kulturelt område. Folk i nord er orientert både øst–vest og nord–sør. Dette er en ressurs for Norge, ikke et problem. Likevel har Stortinget valgt en språkpolitikk som svekker forbindelsen til det finske språkområdet, til tross for Norges uttalte nordområdesatsing. Etter 21 år med denne politikken er resultatet ikke styrket språkkompetanse, men stadig færre elever og et svekket grunnlag for aktiv språk- og kulturbruk. Innfør en bruksregel Vi foreslår at Stortinget innfører en enkel bruksregel for statlige bevilgninger til kvener/norskfinner: Offentlige språk- og kulturtiltak skal gjenspeile hvilke språk befolkningen faktisk bruker, velger og har behov for. I skoleopplæringen velger omtrent 84 prosent finsk og 16 prosent kvensk. Denne fordelingen bør være utgangspunktet for statlige bevilgninger til kvenske/norskfinske språk- og kulturtiltak. Stortinget står overfor et prinsipielt valg: Skal politikken bygge på at språk har rettigheter, eller at mennesker har rettigheter? Vårt utgangspunkt er at det er menneskene som har rettighetene. Språkpolitikken skal tjene deres behov, ikke omvendt. Forslag til endring av kapittel 567, post 73 Vi foreslår at bevilgningen på 26 474 000 kroner til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur fordeles etter den faktiske fordelingen mellom finsk og kvensk i grunnskolen. Formål - Andel - Bevilgning Finske språk- og kulturtiltak - 84 % - 22 238 160 kr Kvenske språk- og kulturtiltak - 16 % - 4 235 840 kr Totalt - 100 % - 26 474 000 kr Den delen av kapittel 567, post 70 som går til kvenske/norskfinske tiltak, bør fordeles etter samme prinsipp. Dette innebærer ikke en reduksjon i bevilgningene til kvener/norskfinner, men en omfordeling som gjenspeiler deres faktiske språkvalg. Demokratisk representasjon må gjenspeile befolkningen I dag går den øremerkede organisasjonsstøtten på 2 100 000 kroner til Norske kveners forbund, som kun arbeider for kvensk språk og kultur. Organisasjoner som arbeider for finsk språk og kultur blant kvener/norskfinner, har ikke tilsvarende støtte. Vi foreslår at organisasjonsstøtten fordeles etter samme bruksregel: Organisasjon - Andel - Bevilgning Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus og Norsk-finsk forbund - 84 % - 1 764 000 kr Norske kveners forbund - 16 % - 336 000 kr Totalt - 100 % - 2 100 000 kr En slik fordeling vil sikre at også organisasjoner som arbeider for finsk språk, får økonomiske rammevilkår for å representere sine interesser. Stortinget må sikre likebehandling Vi ber Stortinget om å gjennomføre følgende endringer: Innføre en bruksregel som fordeler bevilgningene til finske og kvenske språk- og kulturtiltak etter dokumentert språkbruk og etterspørsel. Endre kapittel 567, post 73, slik at 84 prosent av midlene går til finske og 16 prosent til kvenske språk- og kulturtiltak. Anvende samme fordelingsprinsipp på kapittel 567, post 70, for den delen som gjelder kvener/norskfinner. Sikre likeverdig organisasjonsstøtte til organisasjoner som representerer finsktalende kvener og kvenskspråklige interesser. Utarbeide nye forskrifter og tilskuddskriterier som sikrer at finsk språk og kultur ikke utelukkes fra støtteordningene for kvener/norskfinner. Inkludere finsk i språkloven, bokloven og stadnamnlova, slik at finsk får et tydelig rettslig vern som språk for kvener/norskfinner. Menneskene må komme først Stortinget har i 21 år ført en politikk der anerkjennelsen av kvensk som eget språk har vært styrende for stadig flere tiltak overfor kvener/norskfinner. Samtidig har finskundervisningen gått kraftig tilbake, og det finske språket er blitt marginalisert i de statlige støtteordningene. Det er på tide å endre kurs. Statens oppgave er ikke å bestemme hvilket språk kvenene skal bruke. Statens oppgave er å sikre at kvenene får bruke, lære og utvikle de språkene de selv velger. Det er dette bruksregelen skal sikre.
Elevorganisasjonen · 22. oktober 2026Skriftlig innspill fra Elevorganisasjonen
Elevorganisasjonen arbeider for en skole der alle elever har like muligheter til å delta, lære og fullføre. Det krever at elevene har et trygt og helsefremmende skolemiljø, og at de som velger yrkesfag skal ha en sikret utdanning. Derfor ber Elevorganisasjonen om at det settes av mer penger til vedlikehold og rehabilitering av skolebygg, og at læringstilskuddet styrkes. Skolebygg må prioriteres i statsbudsjettet: Elevene tilbringer store deler av hverdagen sin på skolen. Likevel møter mange elever skolebygg med dårlig inneklima, mangelfull ventilasjon, fukt og vedlikehold som har blitt utsatt i årevis. Skolebyggene går ikke bare ut over trivselen til elevene, men kan også påvirke elevenes helse, konsentrasjon og læring. Behovet for oppgradering av offentlige bygg er omfattende. Multiconsults kartlegging fra 2025 anslår at kommunale og fylkeskommunale bygg har et samlet oppgraderingsbehov på 168 milliarder kroner. Kartleggingen viser også at 35% av den kommunale bygningsmassen vurderes som utilfredsstillende eller dårlig/ meget dårlig. Skoler er blant byggene som omfattes av kartleggingen. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for skolebyggene, men må samtidig profittere mellom mange lovpålagte oppgaver innenfor stramme budsjetter. Når vedlikehold utsettes, kan mindre problemer utvikle seg til større og dyrere skader. Elevene kan imidlertid ikke vente med skolegangen til kommunen har råd til å utbrede ventilasjon eller fuktskadene. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å øke investeringsrammen for for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg til 4 milliarder kroner, med en plan om at rammen på sikt skal økte til 8 milliarder kroner. Dette er et positivt tiltak, men det er viktig at ordningen gir kommuner og fylkeskommuner reelle muligheter til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger. Det store vedlikeholdsetterslepet krever en langsiktig og forutsigbar innsats. Elevorganisasjonen ber derfor om at det settes av økte statlige midler til rehabilitering og vedlikehold av skolebygg. Bygg med helseskadelig inneklima, fukt og mangelfull ventilasjon må prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må få økonomiske rammer som gjør det mulig å forebygge skader, ikke bare håndtere dem når de allerede har blitt alvorlige. Trygge skoleveier må prioriteres Alle elever skal kunne komme seg trygt til og fra skolen. Likevel mangler det mange steder trygge gang- og sykkelveier, trygge krysningspunkter og annen nødvendig infrastruktur. Dette fører til at elevene er avhengig av å bli kjørt, fordi skoleveien er for farlig til at å gå eller sykle er mulig. Elevorganisasjonen er bekymret når regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslår å fjerne den øremerkede tilskuddsordningen for tryggere skoleveier. Midlene skal i stedet inngå i kommunenes ordinære rammetilskudd. Når ordningen ikke lenger er øremerket, er det en risiko for at trafikksikkerhetstiltak langs skoleveier blir nedprioritert i møte med andre kommunale behov. Elevorganisasjonen mener at trygge skoleveier må være en nasjonal prioritering, og at kommunene fortsatt må ha tilgang til egne midler for å gjennomføre nødvendige trafikksikkerhetstiltak. Vi ber derfor regjeringen videreføre og styrke den øremerkede tilskuddsordningen for tryggere skoleveier og nærmiljøer. Midlene må være tilgjengelige for kommuner og fylkeskommuner som trenger å utbedre farlige skoleveier, slik at elevenes trygghet ikke blir avhengig av kommuneøkonomien. Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø. Det krever at staten prioriterer trafikksikkerhet og sørger for at det finnes penger til å gjøre skolebyggene tryggere.
ICORN; International Cities of Refuge Network · 22. oktober 2026ICORNs innspill om kvoten for overføringsflyktninger på Statsbudsjettet for 2027
Innspill fra ICORN til Prop. 1 S (2026-2027); Innst. 16 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen) Kvoten for overføringsflyktninger ICORN, International Cities of Refuge Network, vil takke kommunal- og forvaltningskomiteen for muligheten til å komme med innspill til behandlingen av Statsbudsjettet 2027. Sikre tilstrekkelig med plasser på den åpne kvoten for overføringsflyktninger for fribyarbeidet i Norge Siden 1996 har Norge hatt en ordning med fribyer for forfulgte forfattere, journalister og kunstnere, (ytrere) som også er menneskerettighetsforsvarere. Kommunene som deltar i ordningen er medlemmer av det internasjonale fribynettverket ICORN, og alle som kommer inn i Norge gjennom fribyordningen kommer som overføringsflyktninger. ICORN samarbeider i Norge med Norsk PEN, som har adgang til å fremme saker om overføring av personer som er omfattet av fribyordningen, i hht Rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger, pkt 9.d.[1] Per i dag er det 93 medlemmer i ICORN internasjonalt, av dem er 27 norske kommuner. De som kommer til Norge på fribyordningen foreslås av Norsk PEN og ICORN som overføringsflyktninger til UDI, og bosettes direkte i kommunen som har invitert dem som del av sitt fribyarbeid. Kommunene som er medlemmer i ICORN uttrykker stort engasjement for å invitere og bosette flere gjennom fribyordningen, på tross av de store ankomstene senere år. Frem til for få år siden bosatte disse kommunene opp mot 40 personer per år (ytrere m/familier) gjennom ordningen. Med den sterkt reduserte kvoten for overføringsflyktninger i 2026 er det nå bare 6-7 plasser til fribyordningen, inkludert familiemedlemmer. Bare fire fribykunstnere har kommet til Norge i 2026. Kommunene som dermed ikke kan motta personer gjennom ordningen som planlagt, uttrykker frustrasjon over dette. Det samme vil være tilfellet for 2027 hvis forslaget på 100 plasser opprettholdes. Felles for alle som blir godkjent av ICORN som aktuelle fribykandidater, er at de på grunn av sitt arbeid og sine ytringer er blitt kneblet, sensurert, trakassert, og i flere tilfeller også fengslet og torturert, av undertrykkende regimer og ekstremistiske grupperinger i sine hjemland. Dette er ytrere og menneskerettighetsforkjempere som jobber for positiv endring i sine hjemland, men som ikke lenger kan oppholde seg der eller jobbe derfra på grunn av forfølgelse. Et stort antall av disse har behov for langvarig beskyttelse og gjenbosetting, og behovet er økende. Norge har de siste årene tatt imot mange asylsøkere, spesielt fra Ukraina. Samtidig har Norge kuttet kraftig i kvoten for overføringsflyktninger. Dette har rammet ICORN og fribyordningen hardt, og vi står sammen med kommunene i ønsket om at det stilles nok plasser på kvoten til disposisjon så ordningen kan fortsette, spesielt nå som antall ankomster fra Ukraina er sterkt redusert. Helt konkret fremmer ICORN følgende innspill til justering av Regjeringens forslag til flyktningekvote for 2027: Enten: 1. At den totale kvoten økes og blir stor nok, opp til minimum 500, og at den åpne delkvoten fribykunstnerne kommer inn på da er på minimum 100. Det vil gi nok plasser til fribyarbeidet, samtidig som prinsippet om at UNHCR skal ha prioritet er ivaretatt. Eller: 2. At det i tillegg til den foreslåtte kvoten på 100, opprettes en egen, dedikert delkvote for forfulgte menneskerettighetsforsvarere på minst 50 plasser. Adgang til å fremme saker på denne kvoten må forbeholdes de som i dag har adgang til å fremme saker i hht Utlendingsforskriftens § 7-6, pkt e og f.[2] Bakgrunn Antall mennesker på flukt (flyktninger, internt fordrevne og asylsøkere) er på et rekordhøyt nivå på 125,3 millioner.[3] ICORN får også et stadig økende antall henvendelser fra ytrere og menneskerettighetsforsvarere som jobber for positiv endring i sine hjemland, men som ikke lenger kan oppholde seg der eller jobbe derfra på grunn av forfølgelse. Fribyordningen i Norge, som administreres av ICORN sammen med Norsk PEN, har frem til for få år siden tatt imot, bosatt og integrert 12-15 forfattere, journalister og kunstnere med familier per år i de 27 kommunene som deltar. Oslo feiret nylig sitt 25-års jubileum som friby, Stavanger har vært friby siden 1996. De som kommer til Norge gjennom ordningen, er menneskerettighetsforsvarere. Kommunene legger til rette for at de kan fortsette sin kamp for ytringsfrihet, demokratiutvikling og menneskerettigheter i sine hjemland fra Norge. Til tross for at mange kommuner opplever et stort press på sine tjenester i forbindelse med mottak av flyktninger og bosetting av disse de siste årene, ønsker kommunene som er medlemmer i ICORN å fortsette det viktige fribyarbeidet. Kommuner som Sarpsborg og Fredrikstad, som ellers har sagt nei til å bosette nyankomne flyktninger, sier begge ja til å bosette overføringsflyktninger anbefalt av ICORN. ICORN opplever en økende interesse for sitt arbeid med å gi beskyttelse til forfulgte ytrere og demokratiforsvarere. Både kommuner og fylkeskommuner melder seg nå inn i fribynettverket ICORN, og ser dette som en viktig del av sin satsing på ytringsfrihet, demokratisk beredskap og motstandskraft. Dette viser at det er både politisk vilje og praktisk evne til å ta imot overføringsflyktninger i kommunene også i 2027. I 2026 vil bare fire av de 27 norske medlemmene i ICORN som har kapasitet til det, ta imot og bosette en fribykunstner. ICORN kan bruke 6-7 plasser av den åpne kvoten, mot et behov på 45-50 når familiemedlemmer er inkludert. Norges mål om ytringsfrihet og menneskerettighetsforsvarere ICORN mener at nedprioriteringen av overføringsflyktninger, spesielt på den åpne kvoten, svekker muligheten for å oppnå de mål Norge har satt seg angående ytringsfrihet og menneskerettighetsforsvarere. I regjeringens strategi for ytringsfrihet fra 2025 fremheves det at ytringsfrihetsarbeid nasjonalt og internasjonalt må sees i sammenheng: «Svekking av ytringsfridommen, det offentlege ordskiftet og tilliten til demokratiske institusjonar i andre land vil påverke oss her heime òg.»[4] I regjeringens Guidelines for support to human rights defenders, punkt 2.16.2 Need for more long-term protection, beskrives situasjonen til de personene ICORN jobber med: «In exceptional cases, it may be appropriate to help a human rights defender to obtain the right to reside in Norway».[5] Den lave kvoten for overføringsflyktninger, gjør det nå også umulig for ICORN å bistå norske utenlandsmyndigheter i å få MR-forsvarere raskt og trygt til Norge, noe vi tidligere har gjort ved flere anledninger. ICORNs arbeid i norske kommuner er også med på å gi større aksept lokalt for arbeid med flyktninger som er menneskerettighetsforsvarere, og bidrar til integrering av nyankomne flyktninger. I en tid der det politiske presset på hele flyktningeinstituttet er stort i hele Europa, er det tverrpolitisk enighet i ICORNs medlemskommuner om å ta imot og bosette overføringsflyktninger gjennom fribyarbeidet. Denne enigheten er forankret i arbeidet for menneskerettigheter generelt, og ytringsfrihet spesielt. Ved å invitere utvalgte forfulgte ytrere til norske byer og kommuner, konkretiseres arbeidet for ytringsfrihet lokalt, ved at sammenhengen med internasjonale forhold tydeliggjøres. Når kvoten for overføringsflyktninger nå er så liten, kommer nesten ingen nye fribykunstnere til Norge. ICORN forventer at mange kommuner følgelig vil bli tvunget til å bygge ned dette viktige ytringsfrihetsarbeidet, og omprioritere ressursene. Hele ordningen står dermed i fare for å forvitre. Forfulgte ytreres situasjon og betydningen av fribyordningen Det er tydelig for oss hvor mye det betyr for hver enkelt person som gjennom fribyordningen finner trygghet, og som dermed får mulighet til å fortsette sin kamp for ytringsfrihet, demokratiutvikling og menneskerettigheter i sine hjemland fra Norge. Dette er forfattere, journalister og kunstnere som ikke lenger kan videreføre sitt arbeid og benytte sin ytringsfrihet i hjemlandet, og heller ikke i landene de oppholder seg i når de kontakter ICORN. Vi minner særlig om at sakene ICORN og Norsk PEN fremmer for UDI, ofte gjelder personer som ikke nødvendigvis er registrert og får midlertidig beskyttelse hos UNHCR. ICORN/Norsk PEN har, i motsetning til UNHCR, også mulighet til å fremme saker for personer som fremdeles befinner seg i hjemlandet. Dette er mennesker som har stått i front i kampen for ytringsfrihet og demokrati og har synlige profiler som gjør dem ekstra utsatt for forfølgelse og represalier. Gjennom å gi disse ytrerne en mulighet for å fortsette sitt arbeid i Norge bidrar fribyordningen til å oppnå de prioriterte målene i Regjeringens strategi for menneskerettighetsforsvarere, der det understrekes at beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk.[6] Fribyordningen legger til rette for at aktivister kan fortsette å engasjere seg for positiv endring i sine hjemland. På den måten bidrar kommunenes innsats med å bosette fribykunstnere til vår felles beredskap innen internasjonal demokratibygging, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Nok åpne, fleksible plasser For at fribyarbeidet skal kunne fortsette er det avgjørende at det er mange nok plasser til fribyordningen slik at kommunene som ønsker å beskytte forfulgte fribykunstnere kan invitere og bosette dem i tråd med kommunens ressursplanlegging, både når det gjelder hvem de inviterer (f.eks. familiestørrelse) og når på året de har kapasitet til å bosette. Vi opplever stor vilje i kommunene til å bosette barnefamilier, men med bare 6-7 plasser tilgjengelige for fribyene, er det nå ikke lenger mulig å prioritere familier. Da blir det også vanskelig å prioritere kvinner, ettersom de langt oftere enn menn har ansvar for barn de ikke kan forlate.[7] I tillegg til størrelse er det viktig at kvoten er åpen og fleksibel slik at det er mulig å invitere inn dem som trenger det mest når kommunene er klare til å bosette dem. Det kan være de som har større familier, de som fortsatt lever i skjul i hjemlandet der utreise kan være vanskelig og tidkrevende, eller hastesaker. Fra 2025 har vi opplevd at den reduserte kvoten har vært en hindring for dette, og at det gir en usikkerhet om kommunene kan invitere dem de best kan integrere. En øremerket kvote for fribykunstnere vil gjøre mottak og bosetting forutsigbart for kommunene som inviterer dem til Norge. Overføringsflyktninger som kommer til Norge gjennom fribyordningen har allerede en kommune som står klar til å ta imot dem. Der er det lagt til rette for at de og familien skal bosettes og integreres på en måte som gjør at de kan fortsette å arbeide for ytringsfrihet og endring i sine hjemland. De er spesielt invitert av den enkelte kommune som legger til rette nettopp for dem. Dette særtrekket med fribyordningen og det tette samarbeidet med den enkelte kommune, bidrar til at kommunene ønsker å ta del i ordningen, til tross for stort press på mange tjenester. De aller fleste som kommer til en norsk friby gjennom ordningen, blir godt integrert, og blir boende i bosettingskommunen. Når tallene på asylsøknader, spesielt fra Ukraina, nå går ned, mener ICORN det bør være rom for flere overføringsflyktninger. Vi ønsker ikke å ta plasser fra FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Saker som fremmes gjennom fribyordningen er av en litt annen sammensetning. De oppfyller alle utlendingslovens krav for å få beskyttelse, men de blir ofte ikke fanget opp av UNHCR, bl.a. fordi de kan befinne seg i områder UNHCR ikke dekker, eller fordi de fremdeles er i hjemlandet. En egen kvote vil dermed supplere, og ikke konkurrere med, den kvoten som i dag for det meste er åpen for saker fremmet av UNHCR. Innspill ICORN fremmer følgende innspill til justering av Regjeringens forslag til flyktningekvote for 2027: Enten: 1. At den totale kvoten økes og blir stor nok, opp til minimum 500, og at den åpne delkvoten fribykunstnerne kommer inn på da er på minimum 100. Det vil gi nok plasser til fribyarbeidet, samtidig som prinsippet om at UNHCR skal ha prioritet er ivaretatt. Eller: 2. At det i tillegg til den foreslåtte kvoten på 100, opprettes en egen, dedikert delkvote for forfulgte menneskerettighetsforsvarere på minst 50 plasser. Adgang til å fremme saker på denne kvoten må forbeholdes de som i dag har adgang til å fremme saker i hht Utlendingsforskriftens § 7-6, pkt e og f.[8] Med vennlig hilsen Camilla Andersson Helge Lunde Migration Advisor Executive Director [1] www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-152020-retningslinjer-for-arbeidet-med-overforingsflyktninger-jf.-utlendingsloven--35/id2721765/ [2] lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-15-1286/KAPITTEL_7-4#§7-6 [3] unhcr.org/global-trends [4] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ytringsberedskap-nasjonal-strategi-for-eit-ope-og-opplyst-offentleg-ordskifte/id3119708/?ch=4 [5] https://www.regjeringen.no/en/documents/norwegian-guidelines-for-support-to-human-rights-defenders/id2992011/?ch=2 [6] www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/ny-struktur/menneskerettighetsforkjempere/id2339808/ [7] Barnefamilier og utsatte kvinner skal i flg Rundskriv G-15/2020 pkt 7. c. og d. prioriteres [8] lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-15-1286/KAPITTEL_7-4#§7-6
Balansekunst · 22. oktober 2026Høringsinnspill Statsbudsjettet 2027, Prop. 1 S (2026–2027)
Høringsinnspill: Statsbudsjettet 2027 Til: Kommunal- og forvaltningskomiteen Fra: Balansekunst Gjelder: Prop. 1 S (2026–2027), kap. 560 og kap. 567 Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som arbeider for like muligheter til å delta, skape og jobbe i norsk kulturliv. Dette innebærer også å støtte urfolks og nasjonale minoriteters mulighet til å utvikle og formidle egen kultur på egne premisser. Balansekunst ber komiteen prioritere følgende: Styrke Sametingets samlede ramme i tråd med Sametingets innmeldte behov på 1,57 milliarder kroner for 2027. Øke bevilgningen til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur over kap. 567, post 73, med 1,5 millioner kroner utover regjeringens forslag. Styrke nasjonale minoriteters egne kulturinstitusjoner og formidlingsarbeid, med særlig vekt på forutsigbar drift. Fornorskingspolitikken har hatt alvorlige og langvarige konsekvenser for språk, kultur og identitet. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport dokumenterer uretten mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og behovet for en omfattende innsats for reparasjon og forsoning. Kulturinstitusjoner, språksentre og lokale kulturarenaer er sentrale i dette arbeidet. De viderefører språk og tradisjoner, formidler historie og gir rom for nye kunstneriske uttrykk. Skal institusjonene ivareta disse oppgavene, trenger de forutsigbar finansiering og rom for utvikling. Oppfølgingen av kommisjonens rapport og Stortingets vedtak må derfor gjenspeiles i konkrete budsjettprioriteringer. 1. Styrk Sametingets ramme og samiske institusjoner Kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv Regjeringens forslag til bevilgning til Sametinget gir lite handlingsrom for nye satsinger og utvikling av samiske institusjoner. Dette begrenser muligheten til å følge opp behovene for reparasjon og forsoning etter fornorskingspolitikken. Samiske institusjoner gjør allerede et viktig arbeid med å styrke språk, kultur og identitet. De må ha ressurser både til å opprettholde virksomheten og til å utvikle nye tiltak. Sametinget må samtidig ha handlingsrom til å prioritere ut fra det samiske samfunnets egne behov. Balansekunst støtter Sametingets innmeldte samlede behov på 1,57 milliarder kroner for 2027 og ber komiteen styrke rammen i tråd med dette. Innenfor denne helheten understreker vi særlig betydningen av sterke samiske kunst-, kultur- og språkinstitusjoner. 2. Styrk kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur Balansekunst støtter regjeringens Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031. Skal planen gi varige resultater, må den følges av midler som styrker miljøene som skal gjennomføre arbeidet. Kvenske språk- og kulturmiljøer trenger kapasitet til å videreføre og revitalisere språket, utvikle kulturaktiviteter og skape møteplasser på tvers av generasjoner. Støtte til institusjonene og lokale initiativer er viktig for at flere skal få mulighet til å lære, bruke og møte kvensk språk og kultur. Balansekunst ber komiteen øke bevilgningen over kap. 567, post 73, med 1,5 millioner kroner utover regjeringens forslag. Økningen bør styrke språk- og kulturmiljøenes kapasitet til aktivitet og formidling. 3. Sikre nasjonale minoriteters kulturinstitusjoner forutsigbare rammer Kap. 567 Nasjonale minoriteter Nasjonale minoriteters egne kulturinstitusjoner og formidlingsmiljøer er avgjørende for muligheten til å ivareta og utvikle egen kultur, identitet og historie. De bidrar også med kunnskap som kan motvirke fordommer og diskriminering i samfunnet. Stortinget har gjennom vedtak 17 i behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport bedt regjeringen gjennomgå lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre stabil drift over tid. Dette må følges opp gjennom budsjettet. Balansekunst ber komiteen styrke relevante drifts- og aktivitetstilskudd over kap. 567, slik at nasjonale minoriteters egne institusjoner og kulturarenaer får mer forutsigbare rammer. Dette er et bredere behov enn den særskilte økningen til kvensk språk og kultur omtalt over. Prioriteringene må utformes i dialog med minoritetenes egne organisasjoner og fagmiljøer. Med vennlig hilsen, Joakim Aadland, Daglig leder, Balansekunst
Kopinor · 22. oktober 2026Kopinors høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen – Prop. 1 S for budsjettåret 2027
Budsjettkapitler Prop. 1 S, kap. 337, post 71: I oktober signerte regjeringen, KS og de andre partene i arbeidslivet en avtale om ansvarlig innføring og bruk av KI i arbeidslivet. Utvikling av språkmodeller tilpasset norske språk, norsk kultur og norsk samfunn er et viktig premiss for at kommunal og offentlig sektor kan få et trygt og effektivt verktøy for innovasjon og verdiskaping. Regjeringens budsjettforslag setter disse ambisjonene i fare. En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster er avgjørende for å gjøre modellene bedre på bokmål, nynorsk og samisk. I forslag til statsbudsjett for 2027 bevilget ikke regjeringen midler til denne. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Hittil har Norge vært et foregangsland i byggingen av en nasjonal KI-infrastruktur. Måten regjeringen og Nasjonalbiblioteket har gått fram for å sikre lovlig tilgang til opphavsrettsbeskyttet materiale har blitt sett på som et eksempel til etterfølgelse for andre nasjonale KI-satsinger. For 2026 bevilget regjeringen 45 millioner kroner til en lignende avtale om trening på avisinnhold mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor. Avtalen løper videre for 2027 og regjeringen har lagt inn 47,8 mill. kr[*] til denne avtalen i sitt budsjettforslag. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale der rettighetshaverne blir kompensert. De første språkmodellene trent på norske avistekster ble lansert i august. Daværende Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung kalte lanseringen «en sensasjon i Norge og en sensasjon i verden» og framhevet betydningen av å kompensere rettighetshaverne når språkmodellene trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale. Kultur– og likestillingsminister Lubna Jaffery sa: «For oss er det et viktig premiss i seg selv: Vi mener at den raske utviklingen innen KI ikke skal gå på bekostning av rettigheter til dem som produserer innhold som språkmodellene trenes på for å bli gode». Da statsbudsjettet for 2027 ble presentert, ventet rettighetshaverorganisasjoner både i Norge og internasjonalt spent på neste steg. KI-teknologien er i rask endring, og det er viktig å holde tempoet oppe for å utvikle modeller som holder en konkurransedyktig standard. Denne dynamikken kjenner regjeringen godt til: Da kulturministeren presenterte bevilgningen til trening på avistekster i fjorårets statsbudsjett sa hun at regjeringen «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens. Det er viktig for å ivareta norsk språk og kultur». I sitt svar til skriftlig spørsmål fra SV-representant Mirell Høyer-Berntsen om de manglende midlene, forsøker kulturministeren å gå tilbake på denne uttalelsen ved å påpeke at «den framforhandlede avtalen er uten utløpsdato». Men dette hjelper lite dersom de norske språkmodellene ikke klarer å holde tritt med den lynraske utviklingen til de utenlandske modellene. I KI-utvikling er ett år faktisk svært lang tid. Det kan derfor ha langvarige konsekvenser for norske språkmodeller at satsingen stanser halvveis. Kulturministerens svar på representantens skriftlige spørsmål understreker også mange av grunnene til at trening på bokinnhold er viktig for de norske språkmodellenes konkurransedyktighet og nytteverdi. Avisinnhold gir tilgang til dagsaktuelt språk, samfunnsdebatt, nyheter, politikk og journalistikk. Bøkene tilfører noe annet: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Aviskorpus og bokkorpus er komplementære, ikke alternative datakilder. Det framforhandlede bok-korpuset inneholder like store mengder tekstdata som avis-korpuset, og en dobling av rettighetsbeskyttet materiale vil gi langt bedre modeller og øke sannsynligheten for at modellene faktisk blir tatt i bruk. Minoritetsspråkene er særlig utsatte i møte med internasjonal KI-påvirkning: For å oppnå tilstrekkelig kvalitet på språkmodeller som behersker nynorsk og samisk, er bokinnholdet helt avgjørende. Det er bred politisk oppslutning om behovet for en sterk og bærekraftig norsk KI-infrastruktur. Ett viktig bruksområde er kommunale helse- og omsorgstjenester. En rapport fra KS i 2025 så på effektiv skalering av KI innen dette feltet, og etterspurte mer nasjonal koordinering. Dette er et område der åpne språkmodeller tilpasset norske forhold er særlig viktig, og der kvaliteten i modellene er avgjørende for trygg og nyttig bruk. Regjeringen har selv sagt i sin «Plan for Norge» at de skal skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens. De har også lagt vekt på at de skal videreutvikle norske språkmodeller. Om denne budsjettposten mangler også i det vedtatte budsjettet, vil Norge sende et tydelig signal om at norsk KI-infrastruktur ikke lenger er en prioritet. Det ville være svært uheldig og ville svekke troverdigheten til Norges KI-ambisjoner både nasjonalt og internasjonalt. Vi ber komiteens medlemmer om å sikre at satsingen på gode norske språkmodeller ikke bremses. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket tilbyr en konkret løsning som gir tilgang til norsk kvalitetsinnhold og sikrer at rettighetshaverne får betalt. Finansiering av avtalen må sikres slik at ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Forslag til merknad: Komiteens medlemmer understreker betydningen av å ha gode norske språkmodeller på bokmål, nynorsk og samisk. For at språkmodellene skal bli best mulig for norsk og samisk bruk, må de trenes på store mengder kvalitetsdata. Disse medlemmene mener Norge trenger språkmodeller som er basert på norsk og samisk språk og innhold som er kvalitetssikret. I en tid preget av globale tek-giganter bidrar satsingen til å styrke Norges digitale suverenitet og handlingsrom. Satsingen er viktig for at KI trygt skal kunne tas i bruk i norske kommuner og arbeidsliv. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket gir en dobling av rettighetsbeskyttet materiale modellene kan trenes på. Modellene vil dermed få langt bedre kvalitet, noe som øker sannsynligheten for at modellene tas i bruk. For å oppnå gode norske språkmodeller som behersker bokmål, nynorsk og samisk er bokinnholdet helt avgjørende. Disse medlemmene mener at Kopinor og Nasjonalbiblioteket bør få en bevilgning til bokavtalen på 47,8 millioner kroner slik at tempoet i arbeidet med å utvikle kvalitetssikrede språkmodeller opprettholdes. Bakgrunn: I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket (NB) i oppdrag å undersøke om trening med opphavsrettsbeskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til rettighetshaverne som har skapt og utgitt innholdet. NB etablerte Mímir-prosjektet, som fastslo at språkmodellene fikk bedre kvalitet dersom de ble trent på innhold fra norske aviser og bøker. Om Kopinor: Kopinor sikrer at rettighetshavere får betalt når verkene deres kopieres, brukes og deles. Vi tilbyr avtaler som forenkler brukernes lovlige tilgang til attraktivt innhold. Slik sørger vi for store verdier som gjør at ny kultur og kunnskap kan skapes og utgis til nytte for samfunnet. Kopinor ble etablert i 1980 og er en organisasjon av opphavere og utgivere i til sammen 23 medlemsorganisasjoner. [*] Vederlaget KPI-justeres årlig.
Grensekomiteen ARKO · 22. oktober 2026Styrket norsk finansiering av Interreg-programmene
Innledning De norsk-svenske grensekomiteene representerer noen av landets viktigste samarbeidsregioner mot våre naboland. Gjennom flere tiår har grenseregionene utviklet sterke partnerskap mellom kommuner, fylkeskommuner, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, frivillig sektor og offentlige myndigheter. Interreg har vært det viktigste verktøyet for å omsette disse partnerskapene til konkrete resultater for innbyggere, næringsliv og samfunn. På vegne av de norske grensekomiteene ønsker vi å understreke betydningen av at regjeringen opprettholder og styrker den nasjonale finansieringen av Interreg-programmene i kommende statsbudsjett. Samtidig må det legges til rette for forutsigbare og tilstrekkelige økonomiske rammer i resten av inneværende programperiode og i forberedelsene til neste programperiode etter 2027. For grenseområdene er Interreg ikke bare et finansieringsprogram. Det er et strategisk virkemiddel som bidrar til å realisere nasjonale mål innen regional utvikling, distriktspolitikk, innovasjon, grønn omstilling, beredskap og internasjonalt samarbeid. Interreg skaper merverdi for Norge Mange av utfordringene som norske regioner står overfor kan ikke løses innenfor administrative eller nasjonale grenser alene. Dette gjelder blant annet tilgang på kompetanse, næringsutvikling, klimaomstilling, arbeidsmarked, transport, beredskap og demografiske utfordringer. Interreg gjør det mulig å utvikle langsiktige løsninger sammen med våre naboland gjennom felles innovasjonsprosjekter, samarbeidsarenaer mellom næringsliv og forskningsmiljøer, tiltak for grønn omstilling, kompetanseutvikling, utvikling av grenseoverskridende arbeidsmarkeder, beredskapssamarbeid og reduksjon av grensehindre. Gjennom programmene får norske aktører tilgang til kompetanse, erfaringer og nettverk som ellers ville vært vanskelig å etablere. Et viktig distriktspolitisk virkemiddel For mange distrikts- og grenseregioner er internasjonalt samarbeid avgjørende for å oppnå nødvendig kritisk masse. Samarbeidet med svenske, finske og andre europeiske partnere gir tilgang til markeder, kompetanse og utviklingsressurser som styrker regionenes konkurransekraft. Interreg bidrar direkte til attraktive bo- og arbeidsregioner, levende lokalsamfunn, flere arbeidsplasser, økt verdiskaping og bærekraftig regional utvikling. Mange grenseregioner opplever befolkningsnedgang, mangel på arbeidskraft og omstillingsutfordringer. Interreg-prosjektene bidrar til å møte disse utfordringene gjennom konkrete utviklingsprosjekter og langsiktig nettverksbygging. Høy samfunnsøkonomisk effekt Interreg-midlene utløser betydelig aktivitet langt utover de statlige bidragene. Programmet mobiliserer kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høyskoler, næringsliv og organisasjoner til felles utviklingsprosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Statlige midler til Interreg fungerer derfor som investeringskapital for regional utvikling og bidrar til å hente hjem europeiske utviklingsmidler samtidig som norske aktører får tilgang til kompetanse og nettverk som gir varige effekter. Grenseregionenes rolle i en ny geopolitisk situasjon Europa står i en periode preget av økt usikkerhet, geopolitisk uro, energiomstilling og behov for styrket beredskap. De norske grenseregionene spiller en sentral rolle som møteplasser mellom land, kulturer og markeder. Samarbeidet som bygges gjennom Interreg skaper tillit, robuste nettverk og felles løsninger på utfordringer som berører samfunn på begge sider av grensene. Interreg styrker dermed både regional utvikling og samfunnsberedskap. Behov for økte nasjonale rammer Etterspørselen etter Interreg-midler er høy. Mange gode prosjekter konkurrerer om begrensede midler, og flere programområder opplever at tilgjengelige rammer ikke står i forhold til behovene. Dersom de statlige rammene ikke styrkes, risikerer man færre norske deltakere i internasjonale samarbeidsprosjekter, redusert tilgang til europeisk kompetanse og finansiering, svakere utviklingsmuligheter i distrikts- og grenseregioner og tapte muligheter innen grønn omstilling og innovasjon. Styrket norsk deltakelse er også et svensk ønske Behovet for en styrket norsk satsing på Interreg deles ikke bare av norske grenseregioner. Sveriges samtlige 21 regioner har i et felles åpent brev til norske og svenske myndigheter understreket betydningen av Norges deltakelse i Interreg-programmene og uttrykt bekymring for dagens finansieringsmodell. Regionene peker på at Norge er en naturlig og nødvendig samarbeidspartner for å løse felles utfordringer knyttet til næringsutvikling, grønn omstilling, kompetanse, beredskap og attraktive grenseregioner. De svenske regionene fremhever særlig behovet for mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår, herunder at norsk finansiering sikres for hele programperioden 2028–2034 på linje med EUs flerårige budsjettrammer. Videre understrekes viktigheten av at norsk medfinansiering står i et rimelig forhold til de midlene og den innsatsen som stilles til rådighet fra EU og de deltakende regionene. Årlige budsjettvedtak skaper usikkerhet for prosjekteiere og samarbeidspartnere og svekker mulighetene for langsiktig planlegging og utvikling. For grensekomiteene er dette et viktig signal. En styrket norsk deltakelse i Interreg er ikke bare et regionalpolitisk spørsmål for norske grenseregioner, men en felles norsk-svensk prioritering med bred støtte på begge sider av grensen. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering av norsk Interreg-deltakelse i kommende programperiode, slik at potensialet for verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling i grenseregionene kan realiseres fullt ut. OECD-rapporten Building Resilient Cross-Border Regions peker på at grenseområder som er delt av to lands ulike lovverk og administrative systemer, opplever en betydelig svakere BNP-utvikling. OECD anslår at dette medfører et tap på om lag 3 prosent av EUs samlede BNP. For å håndtere grensehindrene, som også skaper utfordringer for virksomheter som ligger langt unna grenseområdene, anbefaler OECD at statlige myndigheter engasjerer seg i større grad. Dette er noe både den svenske og den norske regjeringen bør ta på alvor og følge opp i den kommende Interreg-perioden. Grensekomiteenes anbefalinger 1. Øke den statlige bevilgningen til Interreg-programmene. 2. Sikre forutsigbare finansieringsrammer gjennom hele programperioden. 3. Prioritere grenseregionale programmer som bidrar til innovasjon, kompetansebygging og bærekraftig utvikling. 4. Styrke Interregs rolle i distriktspolitikken. 5. Legge til rette for økt norsk deltakelse i innovasjons-, omstillings- og beredskapsprosjekter. Avslutning Gjennom mange år har Interreg bidratt til å utvikle sterkere, mer innovative og mer bærekraftige grenseregioner. Programmene har skapt resultater for næringsliv, offentlig sektor og innbyggere, samtidig som de har styrket Norges samarbeid med våre naboland. I en tid hvor regional utvikling, beredskap og internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere, er det avgjørende at Norge opprettholder og styrker sin satsing på Interreg. De norske grensekomiteene ber derfor regjeringen og Stortinget om å prioritere økt nasjonal finansiering av Interreg-programmene i kommende statsbudsjett. På vegne av de norsk-svenske grensekomiteene Grensekomiteen ARKO Grensekomiteen MidtSkandia Nordkalottrådet Grensekomiteen Innlandet–Dalarna Tornedalsrådet Fellesrådet Tröndelag och Jämtland Härjedalen Grensekomiteen Värmland-Østfold Svinesundskomiteen
Spire · 22. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 Kapitler tildelt kommunal- og forvaltningskomiteen
Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027, herunder kommunal- og forvaltningskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Kommunal- og distriktsdepartementet sine proposisjoner. Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som arbeider for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Dagens byer står overfor store utfordringer, i form av naturtap, manglende medvirkning for innbyggerne, økte boligpriser og dårlig tilrettelagte leiligheter på leiemarkedet. For å møte utfordringene knyttet til by- og boligutvikling, trengs det en målrettet satsing på tiltak som kan forbedre miljøet i byen, og styrke leietakers rettigheter og bokvalitet. Gode bo- og nærmiljø og urban natur For å fremme et levende lokalsamfunn, utjevne forskjeller, og skape gode nærmiljø for alle, trengs det en større satsing på utvikling i byer og bosteder. Hele kapittel 590 øker fra 231,7 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til 241,7 millioner kroner i 2027, altså 4,3 prosent. Det er omtrent på nivå med pris- og lønnsveksten, og dermed nesten ingen reell styrking. Spire ønsker at Stortinget ber regjeringen øke disse postene. Under kriteriene for måloppnåelse, vil vi fremme at urban natur og nærhet til natur i nærmiljøet bør være sentralt i bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk. Spire foreslår følgende merknad: Stortinget ber regjeringen øke post 65, kap 590 Stortinget ber regjeringen øke post 72, kap 590 Stortinget ber regjeringen øke post 66, kap 590 Stortinget ber regjeringen legge til satsing på blå-grønn infrastruktur i lavinntektsområder som et kriterium for måloppnåelse i ordningen i kapittel 590 post 65. Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller Boligmarkedet er i dag utilgjengelig for svært mange. Derfor er det helt nødvendig å styrke leieboeres rettigheter og sikre et attraktivt, trygt og godt alternativ til eierlinjen som har stått sterkt hos alle partier. Spire ønsker derfor en økt satsing på alternative boformer som bedre kan tilrettelegge for gode boforhold for leietakere. Kapittel 581 reduseres samlet fra 4 356,9 millioner kroner i 2026 til 4 250,4 millioner kroner i 2027, en nedgang på 2,4 prosent. Samtidig foreslås det 40,4 millioner kroner til post 78 Boligtiltak, og formålet for tilskuddet utvides til å også gjelde bærekraftig og effektiv byggevirksomhet. Det betyr at enda flere formål skal deles på én liten pott, og det er uklart hvor mye som vil gå til nye boligmodeller og leieboere. Spire mener det heller trengs en økning og en egen satsing på nye boligmodeller. Vi er glade for at Stortinget i juni 2026 ba regjeringen utrede modeller for boligleie som kan supplere eierlinjen, inkludert et pilotprosjekt for leieboersamvirke i Tromsø. Husbanken har frist 1. mars 2027, men en utredning alene skaper ingen nye boliger. Det må følges opp med penger i budsjettet, slik at gode modeller kan settes ut i livet. Bevilgninger til tiltak som bostøtte i post 70, kap. 581, foreslått til 4 210 millioner kroner i 2027, er svært viktige grep på kort sikt, men ikke bærekraftige løsninger på utfordringene i selve boligmarkedet. Bostøtteutvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2026, og Spire forventer at den følges opp raskt. For å sikre at leie blir et godt alternativ til det å eie, er en ikke-kommersiell boligsektor helt sentralt. Dette krever en ordentlig satsing og langt mer midler enn det som er foreslått. Spire foreslår følgende merknad: Stortinget ber regjeringen gjeninnføre og øke post 76, kap 581 Stortinget ber regjeringen øke post 78, kap 581 Stortinget ber regjeringen sette av midler til å gjennomføre pilotprosjekter for leieboersamvirke og andre ikke-kommersielle leiemodeller, i tråd med utredningen som leveres 1. mars 2027. Stortinget ber regjeringen utrede et eget arealformål for ikke-kommersiell boligsektor i plan- og bygningsloven. Stortinget ber regjeringen sette av midler til å støtte nye aktører innenfor en ikke-kommersiell boligsektor. Husbanken Husleietvistutvalget er nå en del av Husbanken, og fra 1. januar 2027 slås Husbanken sammen med Direktoratet for byggkvalitet til å bli Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet. Samtidig fikk Husbanken i 2025 det nasjonale fagansvaret for leiemarkedet. Det er viktig med en satsing på disse områdene, men Spire er bekymret for at husleietvister og leiemarkedet får for lite oppmerksomhet i en større etat med mange nye oppgaver. Det må sikres nok kapasitet til at leietakere får rask og god behandling av sakene sine. Spire ser det derfor som nødvendig at postene som berører Husbanken økes ytterligere. Lånerammen til Husbanken videreføres på 34 milliarder kroner i 2027, og bevilgningen til nye lån under post 90 er foreslått til 27,8 milliarder kroner, som er en nedgang på omtrent 3,5 milliarder kroner fra saldert statsbudsjett 2026 En uendret låneramme i en tid med fallende boligbygging gir ikke det løftet som trengs for å sikre flere rimelige utleieboliger og ikke-kommersielle boligaktører. Spire foreslår følgende merknad: Stortinget ber regjeringen øke post 90, kap. 2412 Stortinget ber regjeringen øke post 01, kap. 2412 Stortinget ber regjeringen øke lånerammen til Husbanken, med særlig vekt på lån til utleieboliger og ikke-kommersielle boligaktører. Stortinget ber regjeringen å øremerke økte driftsmidler til Husleietvistutvalget og arbeidet med leiemarkedet. Ny boligleielov Avslutningsvis ønsker Spire å rose regjeringens arbeid med leieboeres rettigheter og en ny boligleielov. Det er utrolig viktig at leieboeres rettigheter tas på alvor og styrkes. Regjeringen skal legge fram en lovproposisjon til ny boligleielov i desember. Spire er likevel bekymret for at regjeringen vil åpne for at utleier kan justere leien til markedsleie underveis i leieforholdet. Det vil gi uforutsigbare leiepriser i et allerede dyrt leiemarked, og kostnaden vil i størst grad ramme leieboere med minst økonomisk handlingsrom. Sammen med Boligleieløftet krever Spire derfor at leien i løpende leieforhold kun skal kunne justeres etter konsumprisindeksen, slik mindretallet i Husleielovutvalget fra 2024 foreslår. Vi støtter også utvalgets forslag om at leieboere skal få rett til å kreve forlengelse av tidsbestemte leieavtaler, og mindretallets forslag om standardkompensasjon tilsvarende én månedsleie når utleier tar seg ulovlig inn i boligen. Vi ser frem til å lese forslaget og håper å få komme med innspill til det. Takk for oss! Med vennlig hilsen, Marcus Johansen, Koordinator for Byutvalget i Spire Thea Erfjord, Leder i Spire
Pensjonistforbundet · 22. oktober 2026Pensjonistforbundet og SAKOs innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen om statsbudsjettet 2027
Bo trygt hjemme krever sterkere virkemidler KDD, kap. 581 og 2412 – HOD, kap. 760, post 72 Det blir flere eldre, både i antall og som andel av befolkningen. Det krever en sterkere og mer samordnet innsats innen boligpolitikk, forebygging og helse- og omsorgstjenester. Skal målene i Bo trygt hjemme-reformen nås, må eldre ha en egnet bolig, økonomi til å bo der og tilgang til nødvendige tjenester. De som trenger heldøgns omsorg, må være sikret et godt tilbud. Pensjonistforbundet mener budsjettforslaget ikke gir en tilstrekkelig og samordnet satsing. Regjeringen varsler en gjennomgang av boligvirkemidlene, men legger ikke fram en samlet, styrket virkemiddelpakke for eldreboligprogrammet. Husbanken må få et tydeligere oppdrag og sterkere virkemidler. Lån, tilskudd og kommunal boligrådgivning må virke sammen, slik at også eldre med begrenset økonomi kan få en egnet bolig. Merknad 1 Stortinget ber regjeringen legge fram en flerårig nasjonal plan for Bo trygt hjemme-reformen, med konkrete mål, tiltak og finansiering. Husbanken må få et tydelig oppdrag og sterkere virkemidler, blant annet gjennom gjeninnføring av heistilskuddet og tilskuddet til kommunale utleieboliger, økt tilskudd til aldersvennlig oppgradering og bedre tilpasning av startlånet til eldres behov. Eget tilskudd til trygghetsboliger Det trengs et boligtilbud mellom ordinære boliger og heldøgns omsorg. Trygghetsboliger med god tilgjengelighet, fellesarealer og vertskap kan gi eldre større trygghet og sosialt fellesskap og bidra til å utsette behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Regjeringen varslet i 2023 at den ville vurdere et særskilt tilskudd til trygghetsboliger. En slik ordning er fortsatt ikke etablert. Merknad 2 Stortinget ber regjeringen etablere et eget tilskudd til trygghetsboliger, med en egen økonomisk ramme i tillegg til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Bostøtten må løftes KDD, kap. 581, post 70 Bostøtten må gjøre det mulig også for eldre med lave pensjoner å bo trygt hjemme. Antallet enslige alderspensjonister med bostøtte er mer enn halvert, fra 29 000 i desember 2010 til 13 300 i desember 2024. Ifølge Husbanken skyldes nedgangen både færre enslige minstepensjonister og at satsene i bostøtteordningen ikke har fulgt inntektsutviklingen. I samme periode falt bostøttens dekning av boutgiftene for enslige alderspensjonister fra 34 til 22 prosent. Fire av fem bostøttemottakere over 67 år er kvinner. Svekkelsen rammer særlig enslige eldre kvinner med lave inntekter. Husbankens analyser viser også at bostøttemottakere med alderspensjon og uføretrygd i økende grad må supplere med økonomisk sosialhjelp. Regjeringen foreslår å fryse boutgiftstakene nominelt i 2027 og forventer færre bostøttemottakere. Når grensene ikke følger utviklingen i inntekter og boutgifter, kan husholdninger miste støtte selv om behovet består. Vi viser til Bostøttealliansens høringsinnspill. Merknad 3 Vi ber Stortinget styrke bostøtten ved å heve boutgiftstakene og inntektsgrensene og sikre årlig regulering i tråd med utviklingen i boutgifter og inntekter. Det må innføres en varig regel som sikrer at økninger i minstepensjonen ikke fører til redusert bostøtte. Det må også settes av midler til rask oppfølging av Bostøtteutvalgets anbefalinger i 2027. Bygg og drift av flere heldøgns omsorgsplasser HOD, kap. 760, post 63 – sammenheng med kommuneøkonomien Fra inngangen av 2021 til inngangen av 2026 steg antallet innbyggere 80 år og eldre med 21 prosent, mens antallet tilgjengelige institusjonsplasser økte med litt over 1 prosent. Fram mot 2036 ventes det ytterligere 133 000 personer over 80 år, en økning på 47 prosent. Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 4 064 mill. kroner i 2027, med rom for om lag 1 750 nye eller rehabiliterte heldøgns omsorgsplasser. Bare 30 prosent av rammen foreslås forbeholdt netto kapasitetsvekst. Tilskuddssatsen for heldøgns omsorgsboliger økes fra 45 til 55 prosent, men det nye felles kostnadstaket reduserer maksimalt tilskudd til sykehjemsplasser i dagens pressområde-kommuner med 377 000 kroner per plass. Rammene ble ikke fullt utnyttet i 2024 og 2025. Husbanken peker på at stram kommuneøkonomi og høye bygge- og rentekostnader gjør det vanskeligere å gjennomføre prosjekter. Kommunene må ha økonomi til både sin del av investeringene og varige utgifter til bemanning og drift. Merknad 4 Stortinget må sikre en langsiktig opptrapping av antallet netto nye heldøgns omsorgsplasser, med mål om minst 1 500 nye plasser årlig. Investeringstilskuddet må styrkes og innrettes slik at kommunene kan gjennomføre nødvendige prosjekter. Det bør vurderes å innføre et øremerket driftstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, ettersom kostnadene til bemanning og drift hindrer mange kommuner i å øke kapasiteten. Styrk kommuneøkonomien KDD, kap. 571 og 572 Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner i 2027. Når beregnede merutgifter på 2,7 mrd. kroner som følge av befolkningsutviklingen er trukket fra, gjenstår bare 500 mill. kroner i økt handlingsrom, hvorav 400 mill. kroner til kommunene. Vi mener økningen er utilstrekkelig. De beregnede demografikostnadene tar utgangpunkt i en videreføring av dagens tjenestenivå. Det er ikke nok til å rette opp eksisterende mangler eller sikre nødvendig satsing på kapasitet, kompetanse, og forebygging når antallet eldre øker. Riksrevisjonen har kritisert at helse- og omsorgstjenestene ikke er dimensjonert etter behovene. Skal målene i Bo trygt hjemme-reformen nås, må kommunene kunne tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, rehabilitering, forebyggende tiltak og sosiale møteplasser. Mangelfulle kommunale tjenester kan også øke belastningen på pårørende og gå ut over deres helse, økonomi og mulighet til å stå i arbeid. Merknad 5 Stortinget må øke kommunesektorens frie inntekter vesentlig utover regjeringens forslag. Kommunene må ha økonomi til forebygging, hjemmebaserte tjenester og bemanning og drift av heldøgns omsorgsplasser. Vennlig hilsen Pensjonistforbundet Erna Ansnes, forbundsleder Merete J. Orholm, leder fag og politikk
Den norske Forfatterforening · 22. oktober 2026Høringsnotat fra Den norske Forfatterforening
Innspill til Statsbudsjettet 2027 fra Den norske Forfatterforening Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer. Foreningen ble etablert i 1893, og har i overkant av 880 medlemmer. Merkurordnigen kap 554 post 73 Merkurprogrammet er foreslått kuttet med 49,5 millioner i 2027. DnF vil utrykke bekymring for dette kuttet, da det vil ramme Merkur bok. Merkur bok er et kompetanse- og utviklingsprogram for bokhandler i Distrikts-Norge. Målet er å sikre et godt bok- og kulturtilbud i hele landet. I regjeringens Plan for Norge 2025-2027 pekes det på at vi trenger en sterkere kultur for lesning i landet. Løsningen på dette kan ikke være å strupe støtten til distriktbokhandler, men heller å styrke denne støtten. DnF ber Stortinget reversere kutt i Merkurordningen og styrke Merkur bok.
Akademikerne · 22. oktober 2026Akademikernes innspill til statsbudsjettet for 2027
Akademikerne er en hovedorganisasjon 13 arbeidstakerforeninger med til sammen 300.000 medlemmer med master eller høyere utdanning. Vi gir med dette våre innspill til Prop. 1 S (2026-2027). En forutsetting for en bærekraftig sektor er at kommunen i fremtiden kan levere gode tjenester med færre ressurser. Proposisjonen har dette som utgangspunkt. Vi ønsker å minne komiteen på at viktige hensyn må tas i denne prosessen, og at kompetanse i tjenestene er helt nødvendig for å sikre at innbyggerne får den ytelsen de har krav på. Vi gir i hovedsak innspill til kap. 571, 572 og 573. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom Programkategori 13.70, kap. 571 og 572 En stadig mer presset økonomi kan føre til at nødvendig fagkompetanse er det første som kuttes når kommunene må prioritere. Akademikerne mener at kommunene trenger handlingsrom til å rekruttere, utvikle og beholde høyt utdannende. Statlige minimumskrav til kompetanse og ressurser har en viktig funksjon på enkelte områder for å sikre tjenestekvalitet og kompetanse der utfordringene er størst. Når hensyn til blant annet grunnleggende velferdstjenester, liv og helse, rettssikkerhet og beredskap står på spill, må terskelen for å avvike fra nasjonale normer og krav være høy. Vår holdning er derfor at arbeidet med omstilling i kommunesektoren må gå hånd i hånd med en styrket satsing på kompetanse og kapasitet, og ved å sikre et velfungerende treparts- og topartssamarbeid. Akademikerne mener at fagkompetanse og utviklingskapasitet ikke må bli salderingsposter, samt at nye oppgaver, omstilling og digitalisering må være realistisk finansiert. Innlemming av øremerkede tilskudd Programkategori 13.70, kap. 571 og 572, post 60 innbyggertilskudd Regjeringen foreslår at flere øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, i tråd med anbefalingene fra Kommunekommisjonens delrapport 1. Akademikerne mener at det er for stor risiko å fjerne øremerkede tilskudd nå. I dagens kommuneøkonomi er det stor fare for at disse midlene prioriteres til andre formål dersom de ikke lenger er øremerket. Mange av tilskuddene som foreslås innlemmet i rammetilskuddet går til samfunnskritiske formål. Når en stor andel kommuner for eksempel ikke innfrir kravet om juridisk kompetanse, kan det gi ytterliggere negative konsekvenser å fjerne disse tilskuddene. Forslaget om å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunene omfatter rundt 1% av den totale rammen til kommunene. Å fjerne øremerkede tilskudd i dagens økonomiske situasjon vil skade utøvelse av fagkompetanse og dermed svekke kommunenes tjenester til innbyggerne, mer enn det bedrer kommuneøkonomien. Dagens system med mange små tilskudd kan være tungvint og ressurskrevende, både for staten og kommunene. Å samle midler i det ordinære rammetilskuddet kan gi mer effektiv bruk av tid gjennom mindre søknads- og rapporteringsarbeid, og større frihet til å prioritere midlene der hver kommune mener de trengs mest. Samtidig må vi sikre at viktige formål ikke blir skadelidende. En del øremerkede tilskudd har blitt brukt til å bygge opp tjenester eller kapasitet på områder som ligger etter, som tilskudd til videreutdanning i barnevern og for lærere, stimuleringstilskudd for veterinærdekning i distriktene, osv. Hvis disse midlene gjøres helt frie, er det en risiko for at blir omdisponert, og at den ønskede satsingen bremser. Akademikerne mener derfor at kompetansebyggende tilskudd må vurderes særskilt. Mange av de foreslåtte kuttene fra kommunekommisjonen gjelder kutt i helt nødvendige tjenester for kommunenes innbyggere, og vi etterspør hvordan formålet skal ivaretas etter at midlene er fordelt gjennom inntektssystemet. I ytterste konsekvens etterspør vi eventuelle overgangsordninger som tydeliggjør nødvendigheten av de tjenestene som finansieres gjennom øremerkede midler. Frivillig kommunesammenslåing Kap. 573 Kommunestruktur, post 60 virkemidler for frivillig kommunesammenslåing Akademikerne mener det er nødvendig at denne posten vurderes ut ifra om den faktisk bidrar til robuste fagmiljøer, nødvendig kompetanse, bedre lovoppfyllelse og likeverdige tjenester for kommunens innbyggere. Det er viktig at prosessen er lokalt forankret og gjennomføres med tidlig og reell involvering av ansatte og tillitsvalgte, og det er helt nødvendig at lovverket for involvering av tillitsvalgte i kommunal sektor skal følges Interkommunalt samarbeid Programkategori 13.70, Kap. 573 Kommunestruktur Akademikerne har tidligere argumentert for egne økonomiske ordninger for utredning og oppstart av interkommunale samarbeid. Vi støtter at kommuner får mer forutsigbare virkemidler når de selv ønsker å utrede sammenslåing, samtidig må regjeringen følge opp interkommunalt samarbeid med tilsvarende konkrete økonomiske virkemidler. Interkommunalt samarbeid er helt nødvendig for å sikre at kommunene klarer å ivareta generalistkommuneprinsippet gjennom robuste fagmiljøer, nødvendig kompetanse og levere likeverdige tjenester. Vi minner også på viktigheten av reell involvering av tillitsvalgte i de tilfellene det skal opprettes nye samarbeid og strukturer, slik at endringen gjennomføres på en forutsigbar og trygg måte.
Handikappede Barns foreldreforening · 22. oktober 2026STYRK TILSYNET MED BARNE- OG AVLASTNINGSBOLIGER
Handikappede barns foreldreforening (HBF) Innspill til statsbudsjettet 2027 Stortingets kommunal- og forvaltningskomité Kap. 1520 Statsforvalterne, post 01 Driftsutgifter STYRK TILSYNET MED BARNE- OG AVLASTNINGSBOLIGER Handikappede barns foreldreforening (HBF) støtter Barneombudets krav om økte ressurser til Statsforvalterens tilsyn med barneboliger og avlastningsinstitusjoner. Vi ber komiteen sikre at tilsyn med disse tjenestene blir prioritert i statsbudsjettet for 2027. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2022–2023 avdekket lovbrudd ved 51 av 67 undersøkte barne- og avlastningsboliger, tilsvarende 76 prosent av tilsynene. Utvalget var risikobasert og gir ikke grunnlag for å si at samme andel gjelder alle boliger i Norge. Funnene dokumenterer likevel alvorlig svikt i habilitering, medvirkning, styring og oppfølging. Tilsvarende utfordringer ble avdekket i det forrige landsomfattende tilsynet, gjennomført i 2009. I sine avsluttende merknader til Norge fra juni 2025 uttrykker FNs barnekomité bekymring over manglende ressurser til tilsyn med botilbud for barn med funksjonsnedsettelser (CRC/C/NOR/CO/7, punkt 26 h). I punkt 27 g anbefaler komiteen uttrykkelig å styrke tilsynet gjennom tilstrekkelig ressurstilførsel. Barn i barne- og avlastningsboliger har ofte omfattende bistandsbehov og kan ha begrensede muligheter til selv å si fra om svikt. Foreldre skal kunne være trygge på at barnas rettigheter ivaretas også når de ikke er til stede. Tilsyn kan ikke være avhengig av at pårørende selv avdekker og melder fra om lovbrudd. HBF har tidligere engasjert seg i oppfølgingen av Helsetilsynets funn og mener at det nå er nødvendig med konkrete statlige prioriteringer. HBF ber derfor komiteen om å: 1. Styrke bevilgningen til Statsforvalterne, kap. 1520 post 01, slik at tilsynskapasiteten for barne- og avlastningsboliger økes. 2. Gi en tydelig føring om at risikobasert og systematisk tilsyn med disse tilbudene skal prioriteres i 2027. 3. Sikre oppfølging og kontroll av at påviste lovbrudd faktisk blir rettet. 4. Be om rapportering som synliggjør tilsynsomfang, funn og oppfølging på området. FORSLAG TIL KOMITÉMERKNAD «Komiteen viser til FNs barnekomités anbefaling fra 2025 om å styrke tilsynet med botilbud for barn med funksjonsnedsettelser gjennom tilstrekkelige ressurser. Komiteen viser videre til Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med barne- og avlastningsboliger i 2022–2023, der det ble avdekket lovbrudd i 51 av 67 tilsyn. Komiteen ber regjeringen prioritere og styrke Statsforvalterens tilsynskapasitet på området i 2027, samt sikre at påviste lovbrudd blir fulgt opp.» Kilder: FNs barnekomité, CRC/C/NOR/CO/7, punkt 26 h og 27 g: https://www.regjeringen.no/contentassets/e345ff87a7e549ca84eb160b381300e5/concluding-observations-fra-fns-barnekomite-5-juni-2025.pdf Helsetilsynet, Rapport 7/2024: https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2024/det-viktigaste-er-at-barna-er-trygge-og-har-det-bra/ HBFs tidligere oppfølging, 5. september 2024: https://www.hbf.no/hva-n%C3%A5-oppf%C3%B8lging-barne-og-avlastningsboliger
Miravita · 21. oktober 2026Bevar FORREGION – forskning som virkemiddel for industriell omstilling i hele landet
Jeg arbeider som kompetansemegler i Østfold og Akershus og har tidligere hatt tilsvarende oppgaver i Buskerud og Innlandet. Gjennom dette arbeidet har jeg bred erfaring med å mobilisere bedrifter til forskningsbasert innovasjon, særlig etablerte industribedrifter med liten eller ingen erfaring med forskningssamarbeid. Jeg har bistått ca. 250 bedrifter med å identifisere utviklingsbehov, etablere kontakt med relevante forskningsmiljøer og benytte FORREGION som et første steg mot større FoU-prosjekter. Min erfaring er at FORREGION spiller en svært viktig rolle i å gjøre forskningsbasert innovasjon tilgjengelig for bedrifter som ellers i liten grad ville tatt forskning i bruk. Dette gjelder særlig etablerte industribedrifter med behov for omstilling og bedrifter i regioner med lav FoU-intensitet. På denne bakgrunn oppfordrer jeg komiteen til å videreføre FORREGION, både finansieringen av forskningsforprosjekter og den regionale kompetansemeglingen. En avvikling vil særlig kunne ramme bedrifter med liten eller ingen erfaring med forskningssamarbeid, spesielt i fylker med lav FoU-intensitet, og dermed svekke mulighetene for nødvendig omstilling i deler av den etablerte industrien Ulik tilgang til forskningsbasert innovasjon Norske bedrifters forutsetninger for å ta i bruk forskning er svært ulike. I regioner med lav FoU-intensitet har mange bedrifter begrenset kontakt med forskningsmiljøene og mangler erfaring med å utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter. FORREGION bidrar til å utjevne disse forskjellene gjennom oppsøkende kompetansemegling og lavterskelfinansiering av avgrensede forskningsforprosjekter. Uten denne innsatsen er det en risiko for at bedriftene med størst behov for mobilisering også blir dem som i minst grad benytter nasjonale forsknings- og innovasjonsvirkemidler. Etablert industri trenger også forskning Mange industribedrifter har over tid utviklet sin konkurransekraft utelukkende gjennom erfaringsbasert innovasjon, teknisk innsikt og kontinuerlige forbedringer. Skjerpede klima- og miljøkrav, energiutfordringer, digitalisering og økende internasjonal konkurranse gjør at stadig flere industribedrifter trenger forskningsbasert kunnskap som supplement til sin erfaringsbaserte innovasjon. Et forskningsprosjekt kan fremstå som en stor og usikker investering for en bedrift som ikke har samarbeidet med forskere tidligere. Et lite FORREGION-forprosjekt gir derimot ledelsen mulighet til å undersøke et konkret problem sammen med en forskningsinstitusjon og få et beslutningsgrunnlag for om det er grunnlag for en større FoU-satsing. Slik reduseres både risikoen og terskelen for å ta forskning i bruk. Gjennom mitt arbeid med kompetansemegling har jeg bistått industribedrifter som SEAS, Høiax, Glomma Papp og Denofa med å komme i kontakt med forskningsmiljøer og ta i bruk FORREGION. Erfaringen er at muligheten til å prøve ut forskningssamarbeid i liten skala kan være avgjørende for at bedriftsledelsen senere sier ja til større og mer omfattende FoU-prosjekter. Kompetansemeglerne når bedrifter som ikke selv oppsøker virkemiddelapparatet Etter avviklingen av Regionale forskningsfond i 2024 er FORREGION et særlig viktig regionalt virkemiddel for å mobilisere nye bedrifter til forskningssamarbeid. Regjeringens nye nasjonale koblingsboks gjennom Forskningsrådet kan være et positivt supplement. Men en sentral ordning løser ikke nødvendigvis utfordringen med å nå bedrifter som knapt kjenner Forskningsrådet eller vet at deres utviklingsbehov kan være relevante for forskning. Bedriften må først bli oppmerksom på muligheten, deretter forstå hvordan forskning kan bidra, og til slutt få hjelp til å utvikle et egnet prosjekt. Kompetansemeglerne tar initiativ til kontakt, kjenner det regionale næringslivet og bidrar til å oversette bedriftens praktiske utfordringer til problemstillinger som kan utforskes sammen med forskere. De hjelper også med å identifisere samarbeidspartnere og mulige finansieringsløp. En nasjonal koblingsboks kan gjøre forskningskompetanse tilgjengelig for bedrifter som etterspør den, mens regional kompetansemegling også bidrar til å skape denne etterspørselen. Stor rekkevidde for en begrenset bevilgning (ca. 60 mill.kr) Ifølge tall fra budsjettproposisjonen fikk nærmere 1 900 virksomheter i Norge kompetansemegling i 2025. Dette bidro til om lag 600 søknader om forskningsfinansiering, og det ble gjennomført 179 forprosjekter. Verdien av ordningen må derfor vurderes ut fra langt mer enn antall direkte finansierte forprosjekter: Den omfatter også mobilisering, kompetansebygging og nye forbindelser mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Anmodning til komiteen Jeg ber komiteen om å sikre videreføring av FORREGION og finansieringen av både regionale forskningsforprosjekter og oppsøkende kompetansemegling. En nasjonal koblingsboks bør bygge videre på og supplere den regionale kompetansemeglingen, ikke erstatte den uten at det sikres tilsvarende oppsøkende mobilisering av forskningsuerfarne bedrifter. Skal Norge lykkes med grønn og digital omstilling i hele landet, må også etablerte industribedrifter uten tidligere FoU-erfaring få en reell mulighet til å ta forskningsbasert kunnskap i bruk. Med vennlig hilsen Tone Blixøen Kompetansemegler i Østfold og Akershus
Energigass Norge · 21. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Viderefør FORREGION og sikre teknologinøytrale anskaffelser
Energigass Norge representerer virksomheter innen biogass, naturgass, propan og hydrogen. Vi ber komiteen prioritere to forhold som har betydning for regionale bedrifters omstilling og kommunenes mulighet til å gjennomføre dokumenterte utslippskutt. 1. Viderefør FORREGION med adgang til nye prosjekter FORREGION (Forskningsbasert innovasjon i regionene) gir bedrifter tilgang til kompetansemekling og forskningsforprosjekter. Ordningen senker terskelen for mindre og mellomstore virksomheter som trenger kontakt med forskningsmiljøer før de kan utvikle større innovasjonsprosjekter. Dette er særlig relevant for regionale verdikjeder for biogass, ressursutnyttelse og miljøteknologi. En avvikling kan svekke rekrutteringen av nye bedrifter til forskningsbasert omstilling. Vi ber komiteen sikre videreføring av FORREGION under Kommunal- og distriktsdepartementets kapittel 553 post 69, med reell adgang til nye prosjekter i 2027. Ettersom avvikling foreslås i budsjettet, bør komiteen primært arbeide for nødvendig bevilgning og eventuelle fullmakter i selve budsjettvedtaket. Forslag til komitémerknad: «Komiteen mener at regionale bedrifters tilgang til forskningsbasert innovasjon må opprettholdes. FORREGION bør videreføres med adgang til nye prosjekter i 2027 og samordnes med nasjonale innovasjonsvirkemidler.» 2. Gi kommuner og fylkeskommuner reell valgfrihet Kommuner og fylkeskommuner anskaffer blant annet kollektivtransport, renovasjon og andre transporttjenester. Sertifisert biogass bør ikke utelukkes gjennom ensidige teknologikrav når løsningen oppfyller funksjonskravene og gir dokumenterte utslippsreduksjoner. Klimaeffekten bør vurderes på grunnlag av karbonintensitet (CI-score, utslipp per energienhet), sporbarhet og faktisk bruk av sertifisert drivstoff. Vi ber om samordnet statlig innkjøpsveiledning og føringer som sikrer teknologinøytral konkurranse. Dette gjelder blant annet kommunesektoren, men innebærer ikke krav om øremerking av de frie inntektene under kapittel 571 post 60 og 572 post 60. Forslag til komitémerknad: «Komiteen understreker at kommuner og fylkeskommuner må ha handlingsrom til å velge sertifisert biogass når dette gir dokumenterte utslippsreduksjoner og oppfyller tjenestens krav. Statlige føringer og veiledning må støtte teknologinøytrale anskaffelser.»
Hovedorganisasjonen Virke · 21. oktober 2026Høringsinnspill fa Virke Bygg
Virke representerer i dag over 4 000 virksomheter i byggenæringen – fra eiendom og utvikling til byggevarehandel, teknisk handel og utførende ledd. I tillegg har vi de største boligbyggelagene som medlemmer. Husbanken (Kap 2412 post 90) Boligbyggingen i Norge er på et svært lavt nivå. Skal vi klare å snu utviklingen og få bygget flere boliger, må staten ta i bruk virkemidler som kan bidra til at flere lønnsomme og nødvendige boligprosjekter faktisk blir realisert. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 settes Husbankens utlånsramme til 34 milliarder kroner. Det er 2 milliarder kroner lavere enn rammen etter revidert nasjonalbudsjett for 2026. Virke mener dette går i feil retning. Virke ber derfor Stortinget øke Husbankens låneramme betydelig sammenlignet med regjeringens forslag. En større låneramme vil gi Husbanken bedre mulighet til å bidra med finansiering av boligprosjekter som ellers kan bli utsatt eller ikke realisert. I en situasjon med svak boligbygging er det særlig viktig å bruke Husbanken mer aktivt som et boligpolitisk virkemiddel. En økt låneramme bør innrettes slik at den både ivaretar Husbankens boligsosiale oppgaver og gir større kapasitet til finansiering som kan utløse ny boligbygging. Det kommunale vann – og avløpsnettet Skal vi få fart på boligbyggingen, holder det ikke bare å legge til rette for finansiering av selve boligene. Kommunene må også ha tilstrekkelig kapasitet i vann- og avløpsinfrastrukturen. Norsk Vann anslår investeringsbehovet i kommunalt vann og avløp til 411–535 milliarder kroner fram mot 2045, hvor fornyelse av ledningsnettet utgjør mer enn halvparten. Virke mener staten må ta et større ansvar for å legge til rette for nødvendige investeringer, slik at manglende kapasitet og gammelt VA-nett ikke forsinker eller stopper nye boligprosjekter.
Stiftelsen Samora Forum · 21. oktober 2026Videreføring av overgangsordningen for nasjonale ressursmiljøer i 2027
Stiftelsen Samora Forum ber Stortinget om å videreføre overgangsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet i 2027, inntil evalueringen er gjennomført og regjeringen har tatt stilling til eventuelle endringer i tilskuddsordningen. Vi ber samtidig om at Stiftelsen Samora Forum sikres et driftstilskudd på 1 555 000 kroner. Beløpet tilsvarer tilskuddet organisasjonen ble tildelt under den tidligere tilskuddsordningen i 2025, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets tildelingsbrev til IMDi for 2025, kapittel 671, post 71. Overgangsbevilgningen for 2026 var på 1 151 000 kroner, som er 404 000 kroner, eller om lag 26 prosent, lavere enn i 2025. Bakgrunn Fra 2026 ble tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer lagt om fra en ordning med navngitte mottakere i statsbudsjettet til en søkbar ordning forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Omleggingen innebar vesentlige endringer i kriteriene for tildeling av støtte. Flere etablerte organisasjoner, deriblant Samora Forum, fikk avslag og mistet sitt ordinære driftstilskudd. Gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble det etablert en ettårig overgangsordning for sju berørte organisasjoner. Et flertall i finanskomiteen ba samtidig regjeringen evaluere omleggingen, med særlig vekt på om kriteriene i forskriften er treffsikre og ivaretar ordningens formål, jf. Innst. 450 S (2025–2026). I Prop. 1 S (2026–2027), under kapittel 671, post 71, varsler regjeringen at evalueringen skal settes i gang, men det fremgår ikke når den skal være ferdigstilt. Budsjettforslaget omtaler heller ingen særskilt videreføring av overgangsordningen for 2027. Når et flertall i finanskomiteen selv har etterlyst en evaluering, mener Samora Forum at de berørte ressursmiljøene bør sikres kontinuitet i finansieringen mens evalueringen pågår. Uten en videreføring risikerer etablerte organisasjoner å miste sitt driftsgrunnlag før regjeringen har vurdert om tilskuddsordningen bør endres. Bortfall av driftstilskuddet vil sette Samora Forums videre virksomhet i fare. Det vil ikke bare ramme tidsskriftet, men også organisasjonens arbeid med kunnskapsformidling, integrering, antirasisme, deltakelse og møteplasser. Nær 50 år med opparbeidet kompetanse, erfaringer og nettverk står dermed i fare for å gå tapt. Likestillings- og diskrimineringsombudet har på generelt grunnlag uttrykt bekymring for at bortfall av driftsstøtte til etablerte nasjonale ressursmiljøer kan ramme arbeidet mot rasisme og diskriminering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekreftet i sitt svar til ombudet av 6. juli 2026 at dette arbeidet omfattes av tilskuddsordningens formål. Det understreker behovet for å undersøke om kriteriene ivaretar denne innsatsen i praksis. Samora Forums rolle som nasjonalt ressursmiljø Samora Forum har røtter i redaksjonskollektivet Immigranten, etablert i 1978, og tidsskriftet har kommet ut siden 1979. Gjennom snart fem tiår har Samora arbeidet for å styrke deltakelsen, synliggjøre erfaringene og løfte frem stemmene til personer med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Samoras virksomhet omfatter mer enn tidsskriftutgivelse. Gjennom det redaksjonelle arbeidet får personer med innvandrerbakgrunn mulighet til å bidra som skribenter, redaktører og andre bidragsytere. Samora har også gjennomført lanseringsarrangementer og åpne møter som gir rom for erfaringsutveksling og dialog. I perioden 2022–2025 hadde Samora minst 84 ulike bidragsytere fra forskjellige generasjoner og fagfelt, blant dem personer med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Tidsskriftet distribueres til privatpersoner, institusjoner og biblioteker over hele landet. Gjennom denne virksomheten bidrar Samora til kunnskapsutvikling, representasjon og aktiv deltakelse, samtidig som organisasjonen formidler erfaringer og perspektiver om integrering, rasisme og diskriminering. Dette er relevant for kriteriene for måloppnåelse i forskriften § 1-3 bokstav f og g, som blant annet omhandler deltakelse i offentlig debatt og styrket kunnskapsgrunnlag om integreringsarbeid. Erfaringene viser behovet for evaluering Samoras søknad om driftstilskudd for 2026 ble avslått, og avslaget ble opprettholdt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 31. august 2026. Departementet anerkjente at tidsskriftet bidrar til deltakelse for skribenter med innvandrerbakgrunn, men vurderte at virksomheten ikke i hovedsak retter seg mot ulike innvandrergrupper, slik forskriften krever. Saken viser behovet for at evalueringen undersøker hvordan kriteriene for målgrupper, nasjonalt nedslagsfelt og deltakelse praktiseres. Særlig bør det vurderes hvordan redaksjonell virksomhet anerkjennes og vektlegges som integreringsarbeid, hvordan organisasjonene kan dokumentere at de når målgruppene sine uten å kartlegge lesernes etniske bakgrunn, og om kriteriene gir tilstrekkelig rom for organisasjonenes egenart og ulike arbeidsformer. Samora Forums anmodning Stiftelsen Samora Forum ber kommunal- og forvaltningskomiteen om å: 1. Videreføre overgangsordningen for nasjonale ressursmiljøer i 2027, inntil evalueringen er gjennomført og regjeringen har tatt stilling til eventuelle endringer i tilskuddsordningen, og sikre Samora Forum et driftstilskudd på 1 555 000 kroner, tilsvarende tildelingen i 2025. 2. Sikre at evalueringen undersøker hvordan forskriften ivaretar antirasisme, redaksjonell virksomhet, kunnskapsformidling og deltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn. 3. Be regjeringen følge opp evalueringen med en grundig gjennomgang av forskriften, slik at den bedre ivaretar antirasisme, kapasitetsbygging og kunnskapsformidling, og legger grunnlaget for langsiktig og forutsigbar driftsfinansiering av nasjonale ressursmiljøer. Med vennlig hilsen Stiftelsen Samora Forum Hafsa Maqbul [email protected] Tlf: 944 37 965
Norsk PEN · 21. oktober 2026Lav flyktningekvote hindrer arbeidet for demokrati og ytringsfrihet
Regjeringens forslag om en fortsatt svært lav kvote for overføringsflyktninger på kun 100 personer i 2027 er dramatisk. De siste årenes begrensede kvote har allerede fått alvorlige konsekvenser for Norges evne til å beskytte mennesker som forfølges for sine ytringer og sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter. Fribyordningen gjør det mulig for norske kommuner å gi langvarig beskyttelse til forfulgte forfattere, journalister, kunstnere og menneskerettighetsforkjempere som ikke er trygge verken i hjemlandene eller i sine nærområder, og fribyene legger til rette for at de kan fortsette sitt arbeid for demokrati og ytringsfrihet fra et trygt sted i Norge. Dette avhenger imidlertid av at kvoten for overføringsflyktninger er tilstrekkelig stor. Med mindre det blir en vesentlig økning i den ordinære kvoten for overføringsflyktninger og i den åpne delkvoten som andre enn UNHCR kan innstille fra, foreslår vi at det etableres en egen delkvote til forfulgte ytrere og menneskerettighetsforsvarere på minimum 50 plasser årlig, uansett størrelse på den totale kvoten. Om fribyordningen: Forfulgte forfattere, journalister, kunstnere og menneskerettighetsforkjempere som risikerer fengsling, tortur eller død i sine hjemland som følge av ytringene sine, kan få beskyttelse og opphold i norske kommuner gjennom fribyordningen. Gjennom medlemskap i det internasjonale nettverket ICORN inviterer norske kommuner truede ytrere og deres familier til å bo og arbeide trygt i byen. Ordningen blir i Norge fulgt opp av Norsk PEN, ICORN og de per i dag 26 norske kommunene og tre fylkeskommunene som er med i nettverket. (Oversikt over norske medlemsbyer finnes nederst i dette høringssvaret.) Fribyordningen bygger på et enkelt, men grunnleggende prinsipp: Noen må beskytte de som bruker ordet som våpen mot undertrykkelse. For at en forfulgt ytrer og menneskerettighetsforsvarer skal kunne komme til Norge, må det imidlertid finnes ledige plasser på den åpne delen av kvoten for overføringsflyktninger. Dette er ikke forenelig med regjeringens forslag om kun 100 personer totalt i 2027. Fribyordningen har i rundt 30 år vært en av Norges mest vellykkede ordninger for å forene lokal integrering, internasjonal solidaritet og forsvar av ytringsfriheten. Den har gjort Norge til et symbol på trygghet for forfulgte skribenter, redaktører og kunstnere, og har styrket vårt internasjonale omdømme som en forkjemper for menneskerettigheter og demokrati. En videreføring av ordningen krever imidlertid at den åpne kvoten for overføringsflyktninger holdes på et nivå som gjør det mulig å beskytte truede ytrere i praksis. Forslaget om kun 100 kvoteflyktninger innebærer et tillitsbrudd overfor norske kommuner som, ofte tverrpolitisk, har besluttet å bli friby og som har satt av betydelige ressurser og lokalt engasjement til dette arbeidet. Kommunene har vist en imponerende vilje til å bidra – både for å styrke ytringsfriheten og for å fremme integrering og lokalt fellesskap. Både i 2025 og 2026 har vi sett konsekvensene av en for lav kvote, der flere kommuner som ønsker å gi langvarig beskyttelse til nye forfulgte ytrere, ikke får mulighet til dette fordi de forfulgte menneskerettighetsforsvarerne ikke får innreise- og oppholdstillatelse til Norge. Siden Stavanger ble den første norske fribyen i 1996, har mer enn 120 forfulgte ytrere fra ca. 25 ulike land blitt invitert til en norsk friby. De fleste av disse er kommet til Norge sammen med nærmeste familie (ektefelle og barn). Hvis staten fortsetter å begrense forutsetningen for at kommunene skal kunne følge opp dette ansvaret, undergraves både engasjementet og den nasjonale troverdigheten i arbeidet med å beskytte forfulgte ytrere. Dersom kvoten for overføringsflyktninger fortsetter å være på kun 100 personer, vil fribyordningen i praksis kunne stoppe helt opp. Dette vil bety at menneskerettighetsforkjempere, forfattere, journalister og kunstnere som i dag lever i skjul og er godkjent for relokalisering og beskyttelse gjennom fribynettverket, ikke lenger vil ha mulighet til å få trygghet i Norge – til tross for at norske kommuner står klare og ønsker å ta imot dem. Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere en prioritet for Norge Fribyordningen er et viktig verktøy for at Norge skal oppnå de prioriterte målene i Regjeringens strategi for menneskerettighetsforsvarere, der det understrekes at beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. To av de tre prioriterte innsatsområdene er: - Støtte nasjonale og internasjonale initiativer og andre ordninger for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, herunder kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og miljøforsvarere. - Ha tett dialog med organisasjoner som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere om hvordan man best kan håndtere det økte presset mot dem. (https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/ny-struktur/menneskerettighetsforkjempere/id2339808/) Vi vil i den sammenheng også trekke frem en av hovedkonklusjonene i evalueringen av fribyordningen som PRIO gjennomførte i 2023 på bestilling fra Utenriksdepartementet: «Gjennom dette programmet [fribyordningen] har truede og forfulgte ytrere fått beskyttelse i Norge og kan fortsette sitt demokratiske arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter fra Norge. For de berørte er programmet livsendrende og har enorm personlig betydning. Programmet gjør også forfatterne og kunstnerne i stand til å bidra betraktelig til demokratisering og menneskerettigheter både i opprinnelsesland og i Norge.» Å ytterligere svekke fribyordningen nå gjennom å vedta en svært lav kvote for overføringsflyktninger, vil sende et alvorlig signal – både til norske kommuner og til ytrere i fare – om at Norge ikke lenger prioriterer dette arbeidet. I en tid der autoritære krefter styrker grepet og demokratiske stemmer trues til taushet stadig flere steder i verden, er det avgjørende at noen land fortsatt holder døren åpen. Alle fribyforfattere/-kunstnere som er kommet til Norge, har vært individuelt forfulgt i sine hjemland på grunn av sitt profesjonelle arbeid som journalister, kunstnere, musikere, forfattere, osv., og som forkjempere for menneskerettigheter, demokrati og likestilling. De er ofte profilerte personer som også er ekstra utsatt for transnasjonal forfølgelse. Det betyr at de heller ikke er trygge i hjemlandets nærområder. Gjennom sitt kritiske journalistiske eller akademiske arbeid, sine kunstneriske uttrykk som ofte utfordrer tradisjoner og religiøse normer, mobiliserer de til sosial og politisk forandring. Derfor er frie ytrere ofte de første ofrene for sensur og forfølgelse i en stadig mer totalitær verden. Norge må ikke bli landet som vender ryggen til de som bærer demokratiets fakkel når verden går i en mer autoritær retning. Dersom Regjeringen og Stortinget nå spenner bein på fribyordningen, svikter vi ikke bare modige internasjonale stemmer – vi svikter oss selv. Fribyordningen er et løfte om at ytringsfriheten og demokratiarbeid skal forsvares i praksis, ikke bare i festtaler. Det løftet må holdes, men det forutsetter at vi ikke mister et av de viktigste premissene for å kunne hjelpe: En tilstrekkelig stor kvote for overføringsflyktninger. Det er derfor behov for at minst 50 plasser årlig er tilgjengelig for forfulgte ytrere og menneskerettighetsforsvarere, og deres familiemedlemmer. Følgende kommuner i Norge er medlemmer av det internasjonale fribynettverket per i dag: Alta, Asker, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Frogn, Færder, Harstad, Haugesund, Holmestrand, Horten, Kristiansand, Larvik, Lillehammer, Nesodden, Oslo, Porsgrunn, Sandefjord, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tokke, Tromsø, Trondheim og Tønsberg. I tillegg er Vestfold, Telemark og Nordland fylkeskommuner medlemmer i ICORN.
Aktive Fredsreiser AS · 21. oktober 2026Utfyllende svar på spørsmål fra høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen 20 10 26
Aktive Fredsreiser er oppfordret til å komme med noen utdypende svar på spørsmålene i høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget 20. oktober 2026. Vi viser eller til vårt skriftlige høringsinnspill som er sendt tidligere. (Spørsmålene er refererer i forkortet form og besvart slik vi har forstått spørsmålene) Spørsmål fra Tage Pettersen (Høyre) a. Hvilken dialog har det vært mellom Aktive Fredsreiser og myndighetene siden 2024? Svar: a. Normalt drift av Aktive Fredsreiser krever ikke spesiell myndighetskontakt. Utdanningsdirektoratet forvalter ordningen med støtte til holdningsskapende skoleturer på en effektiv måte. Vi hjelper skoler og foreldregrupper med å søke ut fra de reglene som gjelder. Blir turen av ulike grunner avkortet eller noen elever melder forfall, foregår en tilbakebetaling. Etter at det forslaget om utfasing av dagens ordning og innlemming i rammetilskuddet til kommunenes rammetilskudd har vi hatt kontakt med politikere på kommune, fylkes- og regjeringsnivå. Vi har også kontaktet utvalgte stortingsrepresentanter, i første rekke fra Agder, men også andre fylker b. Hvordan kan intensjonen med de holdningsskapende skoleturene ivaretas uten øremerkede midler? Svar: b. I noen få kommuner vil spesielt engasjerte rektorer og foreldregrupper i samarbeid med engasjerte lokalpolitikere kunne klare å ivareta ordningen med støtte til skoleturer, men trolig med ubetydelige beløp. Gitt at et såpass lite beløp er spredt til alle norske kommuner. Dette vil gjøre det mye vanskeligere å gjennomføre holdningsskapende skoleturer både i Norge og til utlandet. I noen kommuner med god økonomi, for eksempel kraftkommuner, vil kommunen fortsatt kunne bidra til å dekke utgifter til skoleturene. Spørsmål fra Jon-Ivar Nygård (A): Hvordan kan dere være så sikre på at kommunene ikke vil ivaretas ordningen med støtte til holdningsskapende skoleturer hvis øremerkingen forsvinner? Svar: Vi kan ikke være sikre på dette, men viser til generelt stram kommuneøkonomi og mange lovpålagte oppgaver i kommunene. I noen få kommuner vil spesielt engasjerte rektorer og foreldregrupper i samarbeid med engasjerte lokalpolitikere kunne klare å ivareta ordningen med støtte til skoleturer, men trolig med ubetydelige beløp. Gitt at et såpass lite beløp er spredt til alle norske kommuner. Dette vil gjøre det mye vanskeligere å gjennomføre holdningsskapende skoleturer både i Norge og til utlandet. I noen kommuner med god økonomi, for eksempel kraftkommuner, vil kommunen fortsatt kunne bidra til å dekke utgifter til skoleturene. Spørsmål fra Konstanse Marie Alvær (A): Er gratisprinsippet til hinder for at de holdningsskapende skoleturer kan arrangeres? Svar: Nei, gratisprinsippet er svært viktig og en avgjørende del av fellesskolen vår. Det aller beste er at de holdningsskapende klasseturene inkluderes i undervisningen og at lærere er med på turen. Flere kommuner/skoler praktiserer dette og det gir en svært god effekt for elevene og skolen. Noen kommuner dekker, helt eller delvis, utgiftene som følger med at skolene arrangerer turene. Normalt blir det ofte en deling mellom utgifter dekket av kommunen og dugnadsinnsats. Igjen er det offentlige støtten til turene svært viktig for å sikre finansiering av turene, enten de arrangeres av skolen eller foreldregrupper. Under dagens ordning støttes turene i gjennomsnitt med 1250 kr per elev. Flyttes midlene til kommunenes rammetilskudd, vil beløpet per elev bli betydelig redusert hvis vi deler på antall kommuner i hele landet. Hvis kommunene i det hele tatt vil prioritere støtte til skoleturer. Gratisprinsippet ivaretas så godt det lar seg gjøre, men for aller fleste klasser som reiser kreves dugnadsinnsats. Normalt skaffes det så mye penger gjennom dugnader og ulike arrangementer at dette også sørger for at familier som har hatt liten eller ingen mulighet til å delta på dugnadene får reise på samme vilkår som de andre i klassen. Noen får også støtte fra Nav til turene. Ulike former for «subsidiering» av enkelte elever gjøres svært diskret og er normalt bare kjent blant en liten gruppe lærere/foreldre. De fleste skoler og foreldregrupper strekker seg også langt for å få med elever med ulike funksjonsnedsettelser. Gratisprinsippet ivaretas best ved at skolene arrangerer turen og inkluderer turen, pluss for- og etterarbeid, i undervisningen. Da gjelder gratisprinsippet fullt ut. Men vår erfaring er at også foreldredrevne turer strekker seg langt for å ivareta gratisprinsippets intensjoner. Egenbetaling blir stort sett blir brukt til lommepenger for de ungdommene som reiser (all reise, så i si alle måltider og alle inngangspenger er inkludert i prisen på turen). Tilbakemeldinger fra skoler og foreldregrupper viser at normalt har også en felles dugnadsinnsats en stor verdi for gruppene som reiser. Det skaper fellesskap, foreldre blir bedre kjente med hverandre og ungdommene møtes på andre arenaer enn på skolen. Dugnader forbindes ofte med salg av doruller, men vi ser at mange, særlig i mellomstore og mindre kommuner, arrangerer dugnader gjennom ulike arrangementer, markeder, bygdedager, 17. mai etc. som ytterligere skaper en fellesskapsfølelse i hele lokalsamfunnet. Spørsmål fra Hanne Beate Stenvaag (Rødt): a. Hvordan er den geografiske spredningen for deltakelse på de holdningsskapende skoleturene? Svar: Vi arrangerer holdningsskapende skoleturer for skoler fra hele landet, men det er færre skoler i de tre nordligste fylkene som velger utenlandsturer. Skoler fra dette området velger i større grad turer i Norge med hovedbase i Oslo-området. Vår erfaring er at forskjellene blir større mellom skoler og kommuner som har entusiastiske skoleledere, lærere, foreldre og elever og skoler og kommuner som mangler denne entusiasmen og heller velger skoleturer med en mer feriepreget karakter eller ikke ønsker å reise i det hele tatt. Forsvinner det offentlige tilskuddet til de holdningsskapende turene, tror vi dette skillet vil bli enda tydeligere.
Norske utdannings- og studiesentre · 21. oktober 2026Norske utdannings- og studiesentre (NU)
Norske utdannings- og studiesentre (NU) Skriftlig høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 16 S (2026-2027) Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen) Innledning Norske utdannings- og studiesentre (NU) er en frittstående interesseorganisasjon for utdannings- og studiesentre i Norge. Sammen med våre medlemmer er vi opptatt av å gi hele landets befolkning en reell mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi. Våre medlemmer sørger for at lokale kompetansebehov blir dekket, og bidrar til både utvikling av gode offentlige tjenester og vekst i næringslivet over hele landet. Sentrene bidrar til vekst, utvikling og konkurransekraft gjennom treffsikre tiltak som bidrar til høyere utdanningsnivå og færre i utenforskap. Utdannings- og studiesentrene har gjennom flere tiår opparbeidet betydelig erfaring med å utvikle og legge til rette for fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. Som lokale motorer, meglere og møteplasser bidrar sentrene til å koble arbeidslivets behov med utdanningsinstitusjonenes tilbud. Det skaper arenaer der både voksne i arbeid og andre som av ulike grunner ikke kan eller vil flytte, kan ta utdanning. Styrking av studiesenterordningen Rammevilkårene må være tilpasset de oppgavene som skal løses. Sentrene er beredt til å samarbeide med relevante aktører for å tilrettelegge, koble og skape muligheter som bidrar til at vi som samfunn kan møte de utfordringene vi står ovenfor. Det vil kreve langsiktig kapasitet og forutsigbare økonomiske rammer. Dagens nasjonale ramme for studiesenterordningen er 74,7 millioner kroner i 2026. Ordningen ble etablert i 2022 med 40 millioner kroner, og rammen var 50 millioner kroner i 2024. Midlene fordeles til fylkeskommunene med en grunnsum og en distriktskomponent, uavhengig av antall sentre i fylket eller lokale behov. I forslaget for 2027 er rammen økt til 77,5 millioner kroner. NU mener at den statlige studiesenterordningen må styrkes betydelig. Den nasjonale potten bør økes til 200 millioner kroner årlig (se begrunnelse under «tillegg» nederst i dokumentet). En slik styrking vil gi studiesentrene nødvendig handlingsrom til å bygge kapasitet, utvikle nye samarbeidsmodeller og etablere flere relevante utdanningstilbud. I tillegg bør NU som paraplyorganisasjon sikres grunnfinansiering. I dag betaler medlemmene en kontingent, men organisasjonen drives i hovedsak av dugnadsarbeid. En grunnfinansiering av NU på 1 million kroner, i tillegg til rammen for Studiesenterordningen, gjør at NU kan koordinere sentrene nasjonalt og bygge et felles kunnskapsgrunnlag om tilbud, studenter og samarbeidspartnere. Økte midler vil bidra til at enda flere kommuner og regioner kan ta aktiv del i ordningen og få tilgang til den kompetanseinfrastrukturen som er nødvendig for å møte fremtidens behov i arbeidsmarkedet. NU ber derfor om at Statsbudsjettet for 2027 (1) Tydelig anerkjenner utdannings- og studiesentrenes viktige rolle i kompetansepolitikken (2) Inneholder en betydelig styrking av Studiesenterordningen, med en opptrapping til en nasjonal ramme på 200 millioner kroner. (3) Sikrer en grunnfinansiering av NU på 1 million kroner. Tillegg: NU foreslår en opptrapping til 200 millioner kroner årlig. Vi begrunner det slik: For det første er nivået for lavt til forutsigbar drift over tid. Sterke fagmiljøer bygges gjennom faste ansatte, langsiktige avtaler med utdanningsinstitusjonene og tett oppfølging av studentene. Det krever at sentrene kan planlegge lenger enn ett år av gangen. Når støtten er liten og usikker, går mye av kapasiteten med til å skaffe midler i stedet for å utvikle tilbud, og kompetanse forsvinner når prosjekter avsluttes. En høyere og mer forutsigbar ramme gir sentrene en varig kjerne av kompetanse og rom for å utvikle nye tilbud sammen med kommuner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. For det andre får ordningen stadig nye oppgaver uten at rammen følger med. Eksempelvis er mobiliseringsordningen er avviklet fra 2026, departementet ber fylkeskommunene vurdere å bruke midlene til å redusere utenforskap blant barn og unge, og Helsepersonellplan 2040 gir sentrene en rolle i å møte helsepersonellbehovet. For det tredje er ikke støtten til sentrene fulgt opp på samme måte som støtten til utdanningsinstitusjonene. I 2023 kunne fagskoler, høyskoler og universiteter søke om rundt 150 millioner kroner til fleksible og desentraliserte studietilbud, mens 27 sentre delte på 50 millioner kroner til drift. Fra 2024 ble programmet avviklet, og 200 millioner kroner ble flyttet inn i institusjonenes basisbevilgning for å styrke desentralisert og fleksibel utdanning. Sentrenes ramme var 50 millioner kroner i 2024 og er 74,7 millioner kroner i 2026. Skal utdanningstilbudene nå frem til folk der de bor, trengs det lokale sentre med kapasitet til å ta imot dem. Styrkingen av institusjonene må derfor følges av en tilsvarende styrking av sentrene. For det fjerde gir dagens fordeling etter fylke, og ikke etter antall sentre, uforholdsmessig dårlig utslag for flere sentre. For sentrene betyr dette at støtten i praksis avhenger av hvilket fylke de ligger i, og ikke av oppgavene de løser. En større ramme gir rom for å rette opp dette. For det femte tar den foreslåtte økningen ikke inn over seg økningen i aktivitet og antall sentre. I praksis betyr det mindre per senter.
Trøndelag fylkeskommune · 21. oktober 2026Trøndelag fylkeskommunes innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen
Trøndelag fylkeskommune viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi ønsker spesielt å kommentere viktige rammebetingelser for nærings- og samfunnsutvikling. 1. FORREGION må videreføres Regjeringen foreslår på nytt å avvikle FORREGION fra 2027. En særlig viktig del av ordningen er kompetansemeglingen. Gjennom et kompetent kompetansemeglerkorps i regionene får bedrifter hjelp til å identifisere og konkretisere sine behov, vurdere om forskning er relevant virkemiddel, finne aktuelle forskningsmiljø og orientere seg i virkemiddelapparatet. Ordningen er unik og bidrar til å mobilisere næringslivet til forskningsbasert innovasjon. Gjennom forprosjekter og studentsamarbeid kvalifiserer den små og mellomstore virksomheter uten egne FoU-ressurser for andre relevante støtteordninger, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2017 har 179 trønderske bedrifter gjennomført forprosjekter, det er gjennomført nær 300 studentoppgaver og over 120 FoU-verksteder. FORREGION er en viktig døråpner for FoU og bidrar til tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor. En avvikling vil svekke norsk omstillings- og konkurransekraft og gjøre det vanskeligere å nå nasjonale mål om økt forskningsbasert utvikling i næringslivet i hele landet. Trøndelag fylkeskommune ber om at FORREGION videreføres og gis forutsigbar finansiering også etter 2026. 2. Virkemiddelapparatet må ha kraft til omstilling I budsjettforslaget foreslås det å redusere virkemidlene for næringsutvikling og grønn omstilling. Blant annet foreslås Miljøteknologiordningen fjernet. Dette skjer i en periode med store omstillingsbehov og er kritisk. Det er viktig å opprettholde regionale virkemidler som supplerer nasjonale ordninger. Trøndelag mottar midler på KDDs post 61 til mobiliserende og kvalifiserende tiltak. Midlene gjør det mulig å samarbeide med Innovasjon Norge, næringshager og inkubatorer. I forslaget legges imidlertid administrasjons- og gjennomføringskostnader for de nasjonale programmene til fylkeskommunene. Dette er nasjonale ordninger som bør finansieres av Innovasjon Norge sentralt, på linje med administrasjons- og gjennomføringskostnader for det nasjonale klyngeprogrammet. Det oppleves urimelig at kostnadene ved en virksomhetsoverdragelse overføres til fylkeskommunene. Næringslivet må ha tilstrekkelige og tilgjengelige rammer for innovasjon, teknologiutvikling, kommersialisering og grønn omstilling. 3. Kraft og nettkapasitet må ses som næringspolitikk Nærings- og industriutvikling forutsetter tilgang på kraft og nettkapasitet. I Trøndelag trenger vi både ny kraftproduksjon og å gjøre kraft og nett raskt tilgjengelig. I tillegg må vi utnytte eksisterende energi- og nettressurser bedre. Dette krever at energi-, nett-, areal- og næringsutviklingen samordnes. Statnett og nettselskapene har ikke tilstrekkelige insentiver eller krav til å utnytte eksisterende nett effektivt. Dagens inntektsregulering gir nettselskapene utilstrekkelige insentiver til å ta i bruk fleksibilitetstjenester. Fjernvarme og andre termiske kilder til oppvarming har for dårlige rammevilkår. Det svekker Trøndelags mulighet til elektrifisering av transport og industri. Som regional utviklingsaktør kan fylkeskommunen bidra med kunnskapsgrunnlag og helhetlig planlegging, blant annet gjennom å etablere Energiomstillingsforum, der kommuner, Statnett, nettselskap og næringsliv kan samordne vurderinger av framtidige behov og løsninger. Her er det uheldig at NVE ikke har et tydelig mandat for å bidra. Trøndelag fylkeskommune ber om styrkede statlige virkemidler for raskere nettutvikling, økt energieffektivisering og bedre utnyttelse av eksisterende nett, samt bedre samordning mellom energi-, areal- og næringspolitikken. 4. Den regionale utviklingsrollen må forsterkes Fylkeskommunen kobler nasjonale mål og virkemidler med regionale forutsetninger og behov. Denne rollen blir viktigere når spørsmål om kompetanse, energi, innovasjon, arealbruk og næringsutvikling henger stadig tettere sammen. Regionalt handlingsrom gjør det mulig å tilpasse innsatsen til ulike næringsstrukturer og utviklingsmuligheter og mobilisere kommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer og statlige aktører rundt felles satsinger. Svekkes virkemidlene, reduseres også muligheten til å følge opp regionale planer og bidra til utvikling av trøndersk næringsliv. Trøndelag fylkeskommune ber om at fylkeskommunenes regionale utviklingsrolle følges opp med tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler. Avslutning Trøndelag har gode forutsetninger for økt nasjonal verdiskaping og grønn omstilling. For å realisere potensialet trengs et sterkt virkemiddelapparat, tilstrekkelig kraft- og nettkapasitet og et regionalt apparat med handlingsrom til å mobilisere og samordne aktørene.
EcoDeco AS · 20. oktober 2026KI Noreg: etterprøvbar evaluering av KI-modeller (Prop. 1 S 2026–2027)
Fra EcoDeco AS Regjeringen foreslår «30 mill. kroner til å styrkje KI Noreg med kapasitet til å evaluere KI-modellar», blant annet «for uavhengige vurderingar av KI-modellar, inkludert sikkerheita i desse». KI Noreg skal også «rettleie om eignaheit ved val av konkrete modellar til ulike bruksområde» (Prop. 1 S, s. 19). Vi støtter bevilgningen. Skal KI Noreg gi råd om hvilken modell som egner seg, må evalueringene tåle etterprøving. Vi ber komiteen understreke tre krav: Analyseplanen låses og offentliggjøres før modellene testes, og testsettet låses samtidig. Ellers kan resultatet formes etter at tallene er kjent. Lukkede testsett brukes i tillegg til åpne. Spørsmål som publiseres, kan havne i treningsdata, og da måler testen hukommelse i stedet for kunnskap. Testene må dekke norske fagområder der feil får følger: regelverk, satser og frister som endres hvert år. Det er her offentlige KI-tjenester svarer innbyggerne. Vår egen test viser hvorfor dette betyr noe. Vi har spurt språkmodeller om 916 daterte tallverdier fra Lovdatas åpne data. I den andre kjøringen var analyseplan og modellvalg publisert før første test. Hovedanalysen tydet på at modellene oftere svarer med utdaterte verdier for regler som ble endret etter treningsdataene deres. Forskjellen var 17,8 prosentpoeng. Den forhåndsregistrerte kontrollanalysen, som gir begge gruppene like vilkår, ga 3,9 prosentpoeng, og usikkerheten rommer at det ikke er noen forskjell. Uten kontrollen ville vi ha trukket en sterkere konklusjon enn dataene bærer. Metode, kode og resultater ligger åpent på Zenodo: https://doi.org/10.5281/zenodo.23422302. Norge har allerede åpen evalueringskapasitet. SimpleAudit fra Simula og SimulaMet, utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet, er ett slikt miljø. Vi ber om at KI Noreg bygger på og bidrar til slike åpne miljøer, og at KI Noregs egne evalueringer publiseres med metode og forhåndsregistrering. EcoDeco AS bidrar åpent til norsk KI-evaluering, blant annet i SimpleAudit og EuroEval, og tilbyr evalueringstjenester til offentlig sektor. Med vennlig hilsen Eirik Botten Nicolaysen EcoDeco AS
Norges forskningsråd · 20. oktober 2026Statsbudsjett 2027 - Kommentar fra Norges forskningsråd
Regjeringens har lagt frem et forslag til statsbudsjett med flere viktige forskningssatsinger for vår tid; satsing på tungregning, forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, kvanteteknologi og Polhavet2050. Dette er viktige satsinger på forskning for konkurransekraft, motstandskraft og samfunnsutvikling i hele landet. Samtidig er det foreslått nedskalering av viktige tiltak for å mobilisere private og offentlig sektor til forskning og innovasjon ved at det er kutt i relevante ordninger hos bl.a. fylkeskommunene. Av hele budsjettforslaget for 2026 beregner regjeringen at til sammen 51,3 milliarder kroner går til FoU. Det er en nominell økning på om lag 2,6 milliarder kroner fra 2025-budsjettet, og innebærer en realøkning på 1,8 prosent. FoU som del av BNP blir beregnet til 0,95 prosent ekskludert SkatteFUNN. Det er positivt at norske offentlige FoU-investeringer er nær måltallet på 1 prosent av BNP, men utfordringsbildet tilsier et behov for vekst. Forskningsrådet opprettholder derfor rådet fra tidligere års budsjettforslag om at offentlige FoU-investeringer må økes til minst 1,2 prosent av BNP over en femårsperiode. Våre naboland har vedtatt storstilte offentlige FoU-satsinger som begrunnes i behov for bærekraftig økonomisk vekst, verdiskaping og konkurransekraft. Med vekst i de generelle FoU-budsjettene bør andelen av de offentlige midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer over tid økes til 30 prosent. En nasjonal konkurransearena av et betydelig omfang og volum vil gjøre det mulig å få til en balansert og strategisk integrasjon av nasjonale forskningsmidler og internasjonale forskningsmidler, spesielt knyttet til neste Horisont Europa. Satsing forsvarsevne, sikkerhet og beredskap Den nye satsingen på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap har en ramme på 660 millioner kroner over fem år. Satsingen skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og skal bidra til å styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, og styrke Norges økonomiske sikkerhet og konkurranseevne. Dette er en svært viktig satsing som er i tråd med de anbefalingene vi har gitt. Satsingen innebærer et behov for bred mobilisering av sivile aktører og forskningsmiljøer, også inn på skjermingsverdige områder. De siste årene har vi også fått store samfunnsmessige utfordringer og trusler knyttet til kunstig intelligens og kommersielle algoritmer. En viktig dimensjon i denne nye satsingen vil være å gjøre det demokratiske samfunnet mer motstandsdyktig i en rivende teknologisk utvikling, som innebærer store samfunnsendringer. Forskningsrådet vil fra 1. januar ha et nytt porteføljestyre for å legge til rette for dette. Satsing tungregning Regjeringen foreslår 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning. Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft og må sees i sammenheng med de andre store forskningssatsningene, blant annet på KI-milliarden og kvanteteknologi. Dette vil øke forskningsaktørers tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer. Satsing kvanteteknologi Regjeringen foreslår også en satsing på 150 millioner kroner årlig over minst fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi. Satsningen skal gå gjennom Forskningsrådet. Kvanteteknologi gir store muligheter for helt nye produkter, tjenester og arbeidsformer både for næringslivet og offentlige tjenester. Her er det viktig at Norge er fremoverlent med en kraftfull satsing. Satsing polhavet 2050 Regjeringen forplikter seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. I en tid der forskning og kunnskap er under press, er det viktigere enn noen gang å investere i langsiktig, tverrfaglig forskning. Polhavet 2050 vil gi oss verdifull innsikt i endringer som skjer i polare nord, og hvordan de henger sammen med globale prosesser. Samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt er avgjørende, og Polhavet 2050 vil være et internasjonalt program. Forskningsrådet har siste året levert analyser og anbefalinger, på oppdrag fra KDD, om forskningsbasert kunnskapsutvikling for regional- og distriktspolitikk og en mulig ny satsing på feltet. Forslaget til budsjett for 2026 har ikke fulgt opp dette. Forskningsrådets anbefalinger prioriterte i sitt forslag forskning og kunnskapsbygging for å adressere demografiske endringer i mange kommuner pga fraflytting og aldrende befolkning, en forsterket innsats for forskning på verdiskaping og grønn omstilling i hele landet, samt kunnskapsutvikling for bedre tjenester og infrastruktur i hele landet. Forskningsrådet ser KSF (kommunenes strategiske forskningsorgan) som et vellykket tiltak innenfor helse- og omsorgsfeltet. KSF kan utvides til å omfatte flere av distrikts- og regionpolitikkens områder (se over) slik kunnskap kan bygges, spres og implementeres på effektiv vis for og med landets kommuner. Samarbeidet med KS, fylkeskommunene og Innovasjon Norge er sentralt i dette, og Forskningsrådet ser med uro på kuttet i fylkeskommunenes innsats for å mobilisere offentlig og private sektor til forskning og innovasjon.
Nettverk for regionale teaterråd · 19. oktober 2026INNSPILL FRA NETTVERK FOR REGINALE TEATERRÅD PÅ FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2027
Nettverk for regionale teaterråd (NRT) består av 6 teaterråd og sentre i Norge; Oslo Teatersenter, Akershus Teaterråd, Foreningen for amatørteater i Agder, Rogaland teaterråd, Trøndelag teaterråd og Vestfold Teterråd . NRT representerer regionale og lokale amatørteateraktiviter i halve Norge gjennom våre tilbud, tiltak og medlemsgrupper. Her er våre innspill til budsjett forslaget for 2027: Studieforbundene foreslås kuttet med nesten 70 millioner kroner. Støtten gjennom studieforbundene er avgjørende for at teatergrupper kan ha opplæring av skuespillere og stab. Kuttene kan bety færre tilbud for voksenteater som allerede faller ut av mange ordninger, og det betyr helt konkret høyere deltakeravgifter og mindre opplæring av foreldre som kurses i teknikk, scenografi, kostymer, sminke m.m. Det gjelder hele produksjonsstaben. Regionale kulturfond foreslås videreført med 70 millioner kroner, uten prisjustering. Dette innebærer i praksis en nedgang. For NRT som representerer regionale råd er de regionale kulturfondene viktige. Fylkeskommuner trenger å få utvidet sine oppgaver for hele kulturfeltet utover gitte kulturoppgaver som eksempelvis DKS, museum og bibliotek. I tillegg stimulerer det regionale kulturfondet til at flere fylkeskommuner er tvunget til å se hele kulturfeltet og ikke bare de profesjonelle utøverne innen egne institusjoner. Denne støtteordningen er viktig for våre teatergrupper og særlig for teatergrupper som satser på større produksjoner som spel eller store musikaler. Regjeringen legger opp til full momskompensasjon, og denne ordningen er viktig for amatørteaterfeltet. Det er en av de få støtteordningene som regnes ut fra driftsutgifter. For teatergruppene er dette midler som ikke er øremerket eller penger de må rapportere på. Det er frie midler. Det NRT ønsker seg er en regelstyrt ordning som ville gitt frivilligheten mer forutsigbarhet med forenkling og raskere tilgang på midler. NRT mener staten burde ha styrket Kulturalliansen med mer enn 3%. Det er en viktig nasjonal paraply der alle innen kultur møtes og fremmer en felles stemme. Økningen går opp i pris- og lønnsjustering. NRT ønsker at staten vil støtte økonomisk opp for kulturlivet sin hovedorganisasjon. Den har vist seg viktig og bør få bygge seg opp til å bli en større paraplyorganisasjon. Kulturalliansen samler kulturliv og er viktig for kulturfeltet og felles kulturpolitisk arbeid. Norsk kulturfond går til utøvende kunstnere som amatørteaterfeltet er avhengig av. Vi går på deres arrangementer, festivaler og deltar i fellesprosjekter. De er de lokale pedagoger og instruktører i amatørteaterfeltet. Fondet øker med rundt 3 % og står dermed på stedet hvil. Det er underlig siden flere av de offentlige teatrene på statsbudsjettet ser en økning, men ikke de frie profesjonelle som jobber lokalt, i DKS og internasjonalt. Det er hyggelig å se at det økes i støtte til fellesposter for barn og unge, og Aktivitetsstøtten i LNU. Så får vi håpe på gode tall for støtte til inkludering, Frifond Organisasjon og Teater, Amatørteatertiltak i kulturdirektoratet og Kulturstøtta i LNU. Disse postene er ikke fastsatt ennå. Særlig Frifond organisasjon er midler som brukes på drift av teatergruppene, og det finnes lite andre ordninger som gir støtte til. To av tre teatergrupper er for barn og unge og derfor får de ofte midler gjennom diverse støtteordninger for barn og unge. Ved at midler til amatørteatertiltak ikke er fastsatt vet vi ikke om det er økning i tilskuddsordningene i Kulturdirektoratet for spel, driftstilskudd for nasjonale organisasjoner eller teateraktivitet i grupper. Kulturrom har blitt en viktig støttespiller for å utvikle og lage lokale scener og øvelsesrom for amatørteater. De avventer spillemiddelfordelingen for å få tall for 2027. Denne ordningen har virkelig skutt fart, særlig ved at midlene kan gå til oppgradering og oppussing av fraflyttede og tomme lokaler. Det kulturlivet og teatermiljøet er eksperter på å gjenbruke og fornye. Det som bør kritiseres ved hele tippemiddelordninger er hvordan staten flyttet egne oppgaver over på denne posten og har gitt seg selv urimelig vekst eksempel i Den kulturelle skolesekken. Tippemiddelfordelingen må diskuteres på lik linje som det gjøres i idretten, og ikke bare ut fra kulturdepartementet sine ønsker og prioriteringer. Skille mellom at noen få teaterinstitusjoner og organisasjoner ligger på statsbudsjettet - og noen flyttes til tippemidler - virker som det er mer motivert av at tippemidlene har blitt en gullgruve, mer enn ut fra en klok og klar kulturpolitikk. De fleste innen kulturfrivilligheten og amatørteaterfeltet opplever liten innflytelse på prosessene innenfor tippemidlene. Feltet vårt har sett lite til overskuddet på tippemidlene som de siste årene bare har økt og økt. Våre støtteordninger i kulturdirektoratet - spelordningen, driftsstøtte til organisasjoner og aktivitet i grupper - har økt minimalt de siste 10 årene i forhold til antall søkere. Det oppleves nesten som en uvilje, og vi kan ikke se at valget er ut fra et faglig eller politisk argument i det hele tatt. Det er som om vi er glemt og tiden har stoppet. NRT når ikke frem i Kulturdirektoratet eller i Kulturdepartementet med våre politiske innspill for amatørteaterfeltet eller med våre behov og krav. Husk: Amatørteaterfeltet leverer like mye teater som det profesjonelle feltet i Norge, og er i førstelinje teaterfeltets opplæringsarena. Amatørteatergrupper leverer lokalt i samspill med innbyggere på scenen, bak scenen og i publikum enten det er gjennom spel, revy, klassisk teater, improteater, musikaler eller komedier. Amatørteaterfeltet har aldri spurt om mye midler, men det vi spør om er en tydeligere politikk for kulturfrivilligheten og amatørteaterfeltet. Vi sysselsetter teaterfolk og amatørteatergruppene sine aktiviteter når ut til rundt 50 000 mennesker. Regionale råd og lokale teatergrupper trenger å få muligheter til å tilrettelegge og drifte med forutsigbarhet for barn, ungdom, voksne og eldre. Teater er en arena det er plass til alle på eller bak scenen. Teater er et internasjonalt språk og en naturlig møteplass for mange.
Transtema Norge AS · 19. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet – styrket fysisk robusthet og beredskap i digital infrastruktur
Til: Kommunal – og forvaltningskomiteen Fra: Transtema Norge AS Høringsinnspill til statsbudsjettet – styrket fysisk robusthet og beredskap i digital infrastruktur Transtema er en nordisk totalleverandør av tjenester innen infrastruktur, nettverk og sikkerhet, med tilstedeværelse over hele Norden og beredskap døgnet rundt. Transtema har en sentral rolle i å sikre at kritisk nettverksinfrastruktur fungerer stabilt og sikkert, og tilbyr tjenester som design, utbygging, drift, vedlikehold og beredskap for både fiber- og mobilnett, datasentre og transportnett Vi støtter regjeringens ambisjon om å styrke sikkerheten og beredskapen i den digitale infrastrukturen. Samtidig mener vi at statsbudsjettet i større grad må anerkjenne at digital beredskap også handler om den fysiske infrastrukturen som digitale tjenester er avhengige av. Mobil- og bredbåndsnett og datasentre utgjør den digitale grunnmuren i Norge. De er avgjørende for næringsliv, offentlige tjenester, kritiske samfunnsfunksjoner og totalforsvaret. Regjeringen viser selv til at et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde gjør høy sikkerhet og beredskap i denne infrastrukturen stadig viktigere. Transtema støtter derfor at bevilgningen til telesikkerhet og beredskap foreslås økt. Vi støtter også opptrappingen av arbeidet med nytt nødnett. Skal satsingen gi reell effekt, må den imidlertid omfatte mer enn overvåking, regulering og håndtering av digitale angrep. Norge trenger fysisk robuste nett, alternative føringsveier, reservestrøm, god geografisk dekning og tilstrekkelig kapasitet til vedlikehold og rask feilretting. Ved ekstremvær, sabotasje, strømbrudd eller andre alvorlige hendelser må samfunnet ha personell, materiell og beredskap til raskt å gjenopprette kritiske forbindelser. Transtema mener derfor at midlene til telesikkerhet og beredskap må følges av konkrete investeringer i fysisk sikring, redundans og reparasjonsberedskap. Tiltakene i Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig må også omsettes i tydelige fremdriftsplaner, forpliktende prioriteringer og langsiktige økonomiske rammer. Vi er samtidig kritiske til regjeringens forslag om å avvikle den ordinære bredbåndsstøtteordningen fra 2027. Selv om bredbåndsdekningen nasjonalt er høy, sier dekningsgraden alene lite om stabilitet, kapasitet, alternative forbindelser og evnen til å opprettholde kommunikasjon under en krise. Regjeringen viser til at 99,3 prosent av husstandene og 98,9 prosent av virksomhetene hadde tilgang til bredbånd med minst 100 Mbit/s ved utgangen av 2025, men foreslår samtidig å prioritere sikkerhet og beredskap fremfor videre bredbåndsstøtte. Transtema mener det er uheldig å sette videre utbygging og digital beredskap opp mot hverandre. Områdene som fremdeles mangler gode forbindelser, kan også være særlig utsatte ved ekstremvær og andre hendelser. Regjeringen bør derfor videreføre en målrettet ordning for utbygging i områder der markedet ikke alene sikrer tilfredsstillende dekning og robusthet, og der infrastrukturen har betydning for beredskap, næringsliv og kritiske tjenester. Transtema ber på denne bakgrunn Stortinget om å: sikre at økte midler til telesikkerhet og beredskap også brukes til fysisk robusthet, redundans og reparasjonsberedskap følge opp den nasjonale sikkerhetsplanen med konkrete tiltak, tidsplaner og langsiktige økonomiske rammer videreføre en målrettet bredbåndsordning for sårbare og ikke-kommersielle områder etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med aktørene som bygger, drifter og reparerer den digitale infrastrukturen Digital beredskap handler ikke bare om å beskytte data og digitale systemer. Det handler også om å sikre den fysiske infrastrukturen som hele det digitale samfunnet er avhengig av. Norge må ha kapasitet til å forebygge utfall og gjenopprette kritiske forbindelser raskt når noe skjer.
Den Norske Vertsforeningen · 18. oktober 2026Skriftlig innspill til Prop. 1 S (2026–2027) Kommunal og forvaltningskomiteen om korttidsutleie
Til Kommunal- og forvaltningskomiteen, Stortinget Fra: Den Norske Vertsforeningen v/Liv Nordbye Før nye krav til korttidsutleie må regjeringen vise hva de skal løse Vi har forståelse for at komiteen skal behandle flere forslag og utredninger om korttidsutleie, fordelt på ulike departementer og formål. Det kan være krevende å få samlet oversikt over hvilke problemer som er dokumentert, hvilke data og regler som allerede finnes, og hvilke nye krav som foreslås. Dette innspillet skiller mellom det budsjettforslaget sier, og det vi ber regjeringen vurdere videre. Korttidsutleiere blir ofte omtalt som én gruppe profesjonelle aktører som tar boliger ut av langtidsmarkedet og skaper problemer i nabolagene. Den framstillingen fanger ikke bredden blant private verter eller alt kunnskapsgrunnlaget viser. Lokale utfordringer må tas på alvor, men sporadisk utleie av rom, egen bolig eller hytte er ikke det samme som omfattende, hotellpreget drift. Debatten har til tider bidratt til et forenklet bilde. I 2022 stilte NHO Reiseliv spørsmålet «Hva er galt med Airbnb?» i et innlegg i Aftenposten. I 2026 har Aftenposten publisert lederartikler som etter vårt syn omtaler korttidsutleiere for generaliserende. Politikere har også sagt at de vil skjerme dem som leier ut mens de selv er på hytta. Det er et relevant hensyn, men budsjettforslaget beskriver ikke et slikt unntak. Det bør også vurderes andre former for privat utleie, som å leie ut hytte eller ledige rom i egen bolig mens verten selv bor hjemme. NOU 2024:19 viser, med henvisning til SSBs levekårsundersøkelse, at nær sju av ti langtidsutleieboliger i undersøkelsen leies ut av privatpersoner. Tallene bygger på leietakernes svar og må leses med forbehold. De gjelder i hovedsak langtidsutleie, ikke korttidsutleie, men viser betydningen av private utleiere for boligtilbudet generelt. Den Norske Vertsforeningen er en frivillig, landsdekkende og partipolitisk uavhengig medlemsforening med over 4 400 medlemmer. Vi representerer private korttids- og sesongutleiere som bruker Airbnb og andre digitale plattformer. Vi representerer vertene, ikke Airbnb eller andre plattformselskaper. Foreningen har allerede delt faglige innspill med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Husbanken. Vi har blant annet tatt opp problemdefinisjon, ulike utleieformer, bruk av eksisterende data og behovet for å høre vertene. Kapitlene innholder anbefalingene våre, først hva budsjettforslaget sier og hvor det står, deretter hva vi ber komiteen be regjeringen gjøre, og til slutt begrunnelsen. 1. Nye tiltak må bygge på dokumenterte problemer Dette står i budsjettforslaget: KDD omtaler lovarbeid for bedre kommunale verktøy, adgang til å innhente plattformopplysninger i konkrete tilsynssaker og utredning av en registreringsordning. Departementet viser også til bedre offentlig tilgjengelige data. Henvisning: KDD, Del I, kap. 3.1, vedtak 1135, s. 32–33, og vedtak 80, s. 24–25⁠. Vi ber komiteen be regjeringen definere hvilket problem hvert tiltak skal løse, hvor det oppstår, hvilke utleieformer det gjelder, og hva kunnskapsgrunnlaget faktisk viser om fortrengning og bomiljø. Tiltakene som omtales i budsjettet, har ulike formål. Plattformopplysninger kan være nyttige i en konkret tilsynssak uten at et nasjonalt register dermed er nødvendig. Markedsstatistikk er heller ikke det samme som opplysninger til tilsyn. Hvert tiltak bør ha en egen problemdefinisjon, begrunnelse og vurdering av alternativer. KDD har i sitt innspill til EU omtalt utfordringer med omfattende korttidsutleie enkelte steder, samtidig som departementet har skrevet at utleie av egen bolig neppe skaper store problemer. Denne nyansen bør også prege norske tiltak. Husbankens kommuneundersøkelse fikk svar fra 357 kommuner. Av disse oppga 37 store utfordringer knyttet til korttidsutleie, mens 320 ikke oppga slike utfordringer. Den kvalitative kartleggingen bygger på dybdeintervjuer med 13 kommuner som opplevde problemer. Den gir nyttig innsikt i disse kommunenes erfaringer, men er ikke representativ for alle kommuner og omfatter ikke intervjuer med verter. Videre undersøkelser bør også vise hva kommunene uten rapporterte utfordringer bygger vurderingene sine på. Aktivitetstall viser ikke alene fortrengning Korttidsutleie kan redusere tilgangen på langtidsboliger enkelte steder. SØAs rapport beskriver tegn til fortrengning i leiemarkedet generelt og økt korttidsutleie i attraktive områder, men måler ikke direkte hvor mange boliger som faktisk er tatt ut av langtidsmarkedet på grunn av korttidsutleie. I Tromsø er det vist til nær 800 boliger som kunne vært brukt som ordinære boliger, blant annet basert på hele boliger som var tilgjengelige for korttidsutleie minst 90 netter. Tallet beskriver aktivitet etter en valgt terskel. Det dokumenterer ikke i seg selv at boligene ellers ville vært tilbudt til langtidsutleie, eller at strengere regler ville gitt 800 flere langtidsboliger. Airbnb har oppgitt at hele boliger på plattformen som ble leid ut minst 120 netter i 2025, utgjorde 0,13 prosent av boligmassen i EU. Dette er et aktivitetsmål fra plattformens egen rapport, ikke dokumentasjon på fortrengning. En annonse viser ikke hvordan boligen brukes resten av året, og et utleiedøgn viser ikke hva eieren ellers ville gjort med boligen. Skatteetaten publiserte 17. juli 2025 tall for utleie gjennom formidlere: 13,3 milliarder kroner i rapporterte leieinntekter og 123 000 utleieobjekter i 2024. Tallene omfatter både korttids- og langtidsutleie og viser derfor ikke hvor mange boliger som er tatt ut av langtidsmarkedet. De viser at myndighetene allerede mottar omfattende opplysninger om utleie gjennom formidlere. (Skatteetatens publisering⁠.) En selvselektert undersøkelse på Vertsforeningens Facebook-side fikk 495 svar mellom 21. og 26. mars 2026. Den er ikke representativ for hele markedet, men illustrerer variasjonen blant verter. Om utleiefrekvens svarte 32 prosent helge- eller døgnbasis, 28 prosent fulltid hele året, 22 prosent helt sporadisk, 10 prosent deltid – ofte ukesvis – og 8 prosent sesong- eller semesterbasert. Om boligtype oppga respondentene blant annet hel bolig (52 prosent), sokkel i eget hus (19 prosent), rom i eget hus (13 prosent), hytte (9,5 prosent), sekundærleilighet (6,5 prosent) og flere enheter (9 prosent). Svarene om boligtype overlapper. Å definere problemet før tiltak foreslås, rette tiltak mot dokumenterte problemer og la konklusjonene samsvare med det kunnskapsgrunnlaget faktisk viser, er sentrale prinsipper for foreningen. 2. Avklar begrepene og skill mellom utleieformene Dette står i budsjettforslaget: KDD varsler lovarbeid om kommunale virkemidler for korttidsutleie, men fastsetter ikke felles definisjoner av korttidsutleie, sesongutleie, langtidsutleie eller næringsvirksomhet innen utleie. Henvisning: KDD, Del I, kap. 3.1, vedtak 1135, s. 32–33⁠. Vi ber komiteen be regjeringen avklare hvilke definisjoner som skal gjelde i hvert berørt regelverk, og sikre at reglene skiller tydelig mellom korttidsutleie, sesongutleie, langtidsutleie og næringsvirksomhet innen utleie. Begrepene brukes ulikt i ulike regelverk. Skattereglenes vurdering av næringsvirksomhet er ikke nødvendigvis den samme som kommunens vurdering av bruksendring eller hotellpreg etter plan- og bygningsretten. Skattereglenes grense for korttidsutleie gjelder bestemte skatteregler og kan ikke uten videre brukes til å avgjøre hvilke krav som følger av andre regelverk. Reglene bør blant annet skille mellom sporadisk utleie av rom i egen bolig, utleie av egen bolig eller hytte, sesongutleie, langtidsutleie og mer omfattende drift av flere enheter. Uten tydelige begreper kan verter og kommuner være usikre på hvilke regler som gjelder, og aktiviteter med ulikt omfang og ulike virkninger kan bli behandlet likt. EU-kommisjonens forslag til Affordable Housing Act er ikke vedtatt. For visse tiltak som skal ivareta boligtilgjengelighet og boligoverkommelighet, skiller forslaget mellom overnatting som tilbys i vertens primærbolig og overnatting som tilbys andre steder. Dette er relevant når norske regler utformes, også for verter som bor hjemme mens de leier ut rom. Forslaget er ikke et generelt unntak fra andre regler. Tydelige definisjoner og kategorier gjør reglene enklere å forstå og praktisere, og gjør det mulig å rette tiltak mot aktiviteten som eventuelt skaper et dokumentert problem. 3. Vurder eksisterende data før et nytt register utredes Dette står i budsjettforslaget: KDD viser til bedre offentlig tilgjengelige data om leiemarkedet og at kommunene på sikt skal få nødvendig tilgang til data, analyser og verktøy. Departementet varsler også at det vil «greie ut ei registreringsordning». Henvisning: KDD, Del I, kap. 3.1, vedtak 80, s. 24–25, og vedtak 1135, s. 32–33⁠. Vi ber komiteen be regjeringen dokumentere et konkret norsk behov før den går videre med utformingen av et register, og først vurdere om eksisterende data, hjemler og mer målrettede tiltak kan dekke behovet. EU-forordning 2024/1028 krever ikke at Norge oppretter en registreringsordning. Den fastsetter regler for registrering og datadeling dersom et land velger å etablere en slik ordning. Forordningens modell legger opp til en nasjonal digital inngangsløsning for plattformdata. Dette bør vurderes opp mot løsninger der hver kommune henvender seg direkte til mange plattformer. (EU-forordning 2024/1028⁠.) Registrering kan få praktiske følger for vertenes adgang til å annonsere. Plattformene kan få ansvar for å kontrollere registreringsnumre, og annonser kan bli fjernet dersom opplysninger mangler eller er uriktige. Ansvar, varsling, retting og klageadgang må derfor være avklart før en ordning utformes. Så langt Vertsforeningen kjenner til, har Sverige, Danmark og Finland ikke innført eller kunngjort en registreringsordning etter EU-forordningens modell. Før regjeringen går videre, bør den undersøke og offentliggjøre om disse landene har definert et konkret behov for en slik ordning. Budsjettforslaget omtaler ikke dette nordiske spørsmålet. Opplysninger rapporteres allerede til Skatteetaten Formidlingsselskaper har rapportert utleieopplysninger til Skatteetaten siden 2020. For inntektsåret 2026 gjelder overgangsregler; fra inntektsåret 2027 skal utleie av fast eiendom rapporteres etter DPI-reglene. Rapporteringen gir ikke kommunene automatisk tilgang. Videre bruk av skatteopplysninger krever rettslig grunnlag. Skatteforvaltningsloven § 3-3 regulerer utlevering til offentlige myndigheter, men gir ikke kommunene generell tilgang. Eventuell deling må begrenses til et lovlig og definert formål. Vertsforeningen har vært i kontakt med Europakommisjonens skattedirektorat, DG TAXUD, om rettslig grunnlag for videre bruk av skatteopplysninger. Vi har også vært i kontakt med den britiske regjeringens Data Standards Authority om å avklare oppgave og informasjonsbehov før nye registre opprettes. KDD er orientert om kontakten. Først bør regjeringen definere problemet, avklare hvilke opplysninger som trengs og vurdere om data som allerede finnes, kan brukes med nødvendig hjemmel. Først dersom dette ikke er tilstrekkelig, bør et nytt register utredes. Dette følger foreningens prinsipper om å bruke eksisterende virkemidler, unngå dobbeltregistrering og dele data der det er lovlig og nyttig. 4. Gi kommunene målrettede og forutsigbare rammer Dette står i budsjettforslaget: KDD varsler lovarbeid for bedre kommunale verktøy og adgang til å innhente opplysninger fra plattformer i konkrete tilsynssaker. Henvisning: KDD, Del I, kap. 3.1, vedtak 1135, s. 32–33⁠. Vi ber komiteen be regjeringen fastsette klare kriterier for lokale tiltak basert på dokumenterte forhold, avgrense kommunenes adgang til å innhente plattformopplysninger og sikre at berørte verter kan bli hørt, rette feil og klage. Budsjettforslaget angir ikke kriteriene for bruk av eventuelle nye hjemler. Reglene bør angi hvilke lokale forhold som kan begrunne tiltak, hvilket kunnskapsgrunnlag kommunen må ha, og hvordan tiltakets område, omfang og varighet skal fastsettes. Kommunen må kunne vise sammenhengen mellom problemet og tiltaket og vurdere om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig. Dersom kommunene skal kunne be om plattformdata i konkrete saker, bør loven angi hva som kan begrunne en forespørsel, hvilke opplysninger som kan kreves, hvem som kan be om dem, og hvordan opplysningene kan brukes, deles og lagres. Markedsstatistikk må holdes atskilt fra opplysninger brukt til å undersøke et konkret mulig regelbrudd. Berørte verter må varsles og få uttale seg, rette feil og klage. Reglene må være forståelige før vertene inngår avtaler eller gjør investeringer. Tiltak bør evalueres etter en fastsatt periode. KDDs veileder fra 24. mars 2026 beskriver hvordan kommunene kan vurdere om korttidsutleie krever søknad om bruksendring eller dispensasjon. Veilederen er ikke i seg selv en lovbestemmelse eller selvstendig hjemmel. Eksisterende regler og virkemidler bør vurderes før nye kontrollsystemer opprettes. (KDDs veileder om korttidsutleie⁠.) Klare tilsynsrammer, forutsigbar saksbehandling og tiltak rettet mot reelle lokale problemer er nødvendig for at kommunale virkemidler skal være forståelige og forholdsmessige. 5. Mva.-utredningen må vise den samlede belastningen for ulike verter Dette står i budsjettforslaget: Finansdepartementet viser til Stortingets vedtak om å utrede særskilte merverdiavgiftsregler for korttidsutleie via digitale plattformer. Det er ikke lagt fram forslag til satser, avgrensning mellom privat utleie og næring eller ikrafttredelse. Dette er en utredning, ikke en ny mva.-plikt fra 2027. Henvisning: Finansdepartementet, Del I, kap. 3, vedtak 1137, s. 22⁠. Vi ber komiteen be regjeringen beregne den samlede virkningen av gebyrendringene i 2026, mva. på plattformtjenesten og eventuell ny mva. på selve utleien. Beregningene må vise hva ulike grupper av verter sitter igjen med, og skille småskala verter som sjablongbeskattes fra næringsdrivende med eventuelle fradragsmuligheter. I Airbnbs delte gebyrmodell var vertsgebyret typisk 3 prosent. Airbnb oppgir nå et standard vertsgebyr på 15,5 prosent for de fleste verter. Gebyrer som tidligere ble belastet gjesten, belastes nå verten, og gebyret inkluderer mva. på plattformtjenesten der det er aktuelt. Satsene kan variere etter gebyrmodell og vertstype. (Airbnb om vertsgebyrer⁠.) For verter som sjablongbeskattes, trekkes faktiske plattformgebyrer ikke fra særskilt. Gebyret reduserer dermed beløpet verten sitter igjen med uten å gi et eget fradrag i inntektsbeskatningen. Airbnb-gebyrets oppgitte sats på 15,5 prosent er høyere enn sjablongfradragets sats på 15 prosent, men satsene beregnes på ulike grunnlag og kan ikke sammenlignes direkte. Regjeringen bør derfor vise virkningen i kroner for representative vertstyper. Mva. på plattformens tjeneste må holdes atskilt fra eventuell mva. på vertens utleie. Plattformens mva. inngår i gebyret der den gjelder. Når skatten beregnes av leiebeløpet før vertsprovisjonen er trukket fra, samtidig som verten betaler gebyret fra utbetalingen og ikke kan trekke den faktiske kostnaden fra særskilt, øker dette den samlede belastningen for verten. Skatteetatens veiledning sier at provisjon belastet utleieren inngår i utleiebeløpet, mens kostnadene inngår i sjablongen. (Skatteetatens rettledning⁠.) En eventuell mva. på selve utleien vil komme i tillegg til dagens kostnad ved plattformtjenesten. Utredningen bør vise virkningen av ulike modeller, også et scenario med alminnelig mva.-sats på 25 prosent, og vurdere hvordan eventuelle endringer i sjablongreglene vil påvirke resultatet. Fradrag for kostnader i inntektsbeskatningen og fradrag for inngående mva. er ulike ordninger og må vurderes hver for seg. Beregningene må vise hva småskala verter som sjablongbeskattes, og næringsdrivende med eventuelle fradragsmuligheter, faktisk sitter igjen med. De må også forklare hvordan småskala privat utleie skal skilles fra hotell- og næringsvirksomhet. Slik kan Stortinget vurdere den samlede belastningen, inkludert risikoen for at flere avgifts- og skatteregler virker samtidig uten at de faktiske kostnadene kan trekkes fra. Å analysere konsekvensene for ulike utleietyper og unngå utilsiktede konsekvenser er viktig. 6. Ny boligleielov må romme reelle, midlertidige behov Dette står i budsjettforslaget: KDD opplyser at departementet arbeider med en ny boligleielov. Henvisning: KDD, Del I, kap. 1, s. 11⁠. Vi ber komiteen be regjeringen utforme den nye boligleieloven slik at tidsbestemte avtaler kan brukes når leietakerens behov faktisk er midlertidig, med vilkår som beskytter leietakeren mot tidsbegrensning uten reell grunn. Etter husleieloven § 9-3 skal en tidsbestemt leieavtale som hovedregel vare i minst tre år. Kortere avtaler er bare tillatt i bestemte unntakstilfeller. Dagens regler tar først og fremst utgangspunkt i utleierens grunn til å avslutte leieforholdet. De gir ikke et tydelig, generelt unntak når leietakeren selv bare trenger bolig i en avgrenset periode, for eksempel ved sesongarbeid, prosjektarbeid eller midlertidige studie- og arbeidsopphold. Flertallet i Husleielovutvalget foreslår å øke minstetiden fra tre til fem år og å gi leietakere rett til å kreve forlengelse av visse tidsbestemte avtaler. Den nye loven bør samtidig åpne for tidsbestemte avtaler når leietakerens behov er reelt og midlertidig, med vilkår som beskytter mot misbruk av tidsbegrensning. Dette følger foreningens prinsipp om tydelige rammer for sesongkontrakter. 7. Vurder tiltakene samlet og ta med vertenes erfaringer Dette står i budsjettforslaget: KDD omtaler kommunal regulering, datadeling og mulig registrering. Finansdepartementet følger opp mva.-utredningen, mens Nærings- og fiskeridepartementet omtaler besøksbidrag og reiselivspolitikk. KDD omtaler også arbeidet med ny boligleielov. Henvisninger: KDD, Del I, kap. 1 og kap. 3.1, s. 11, 24–25 og 32–33; Finansdepartementet, Del I, kap. 3, vedtak 1137, s. 22; Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 2.1, s. 15 og kap. 5, s. 84. Vi ber komiteen be regjeringen synliggjøre hvordan tiltakene virker sammen, hvilke grupper som berøres, og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser de får for vertene, plattformene, kommunene og staten. Vi ber også komiteen be regjeringen høre berørte verter mens forslagene fortsatt kan påvirkes. Besøksbidragsloven trådte i kraft 1. juli 2026. Budsjettforslaget omtaler målet om at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan starte innkreving i første halvår 2027. Loven kan omfatte privat korttidsutleie når vilkårene er oppfylt. Sammen med kommunal regulering, mulig registrering og datadeling, mva.-utredningen og ny boligleielov kan dette gi enkelte verter nye kostnader, rapporteringskrav og kontrolloppgaver. Regjeringens vurdering bør vise om rapportering og kontroll overlapper, hva nye systemer vil koste å etablere og drifte, og hvordan kostnadene fordeler seg mellom ulike typer verter. Den bør ta med plattformgebyrer og mva. på plattformtjenesten, eventuell mva. på selve utleien og vertenes arbeid med å forstå og kontrollere skattemeldingen. Tiltakene bør vurderes både hver for seg og samlet. Vertsforeningen har fulgt arbeidet gjennom innsynsbegjæringer, faglige innspill og dialog med departementene og Husbanken. Etter møtet med KDD 17. august 2026 sendte vi en faglig oversendelse om problemdefinisjon, utleieformer, eksisterende regler og data. Vi presenterte også våre erfaringer for Husbanken 11. september og tilbød kontakt med 13 verter som kunne intervjues. Avslutning Før regjeringen går videre med nye kommunale krav eller en registreringsordning, bør den dokumentere behovet, vurdere data og regler som allerede finnes, og vise konsekvensene for ulike utleieformer. Markedsstatistikk, opplysninger til tilsyn og generell registrering må behandles som ulike behov. Mva.-utredningen bør vise den samlede virkningen av gebyrendringene, mva. på plattformens tjeneste og eventuell mva. på selve utleien. Beregningene må vise hva ulike grupper av verter faktisk sitter igjen med etter gebyrer og skatt. KI-korrektur
Bostøttealliansen · 16. oktober 2026Bostøttealliansens innspill til statsbudsjettet 2027
Kommunal- og distriktsdepartementet – kap. 581, post 70 Bostøtte Om Bostøttealliansen Bostøttealliansen ble etablert i 2019 og består av 20 organisasjoner som arbeider for en rettferdig, sosial og bærekraftig bostøtteordning. www.bostottealliansen.no Bostøttealliansen ber Stortinget om å Styrke bostøtten i 2027 og øke bevilgningen. Det betydelige etterslepet i ordningen må begynne å tas igjen. Heve boutgiftstakene og sikre årlig regulering, slik at takene bedre gjenspeiler faktiske boligkostnader og følger utviklingen i boutgiftene. Heve inntektsgrensene og sikre varig skjerming, slik at husholdninger med lave inntekter ikke faller ut av ordningen, og særskilte økninger i minstesatsene for pensjon, trygd og andre stønader ikke spises opp av redusert eller bortfalt bostøtte. Sikre økonomisk handlingsrom for reform allerede i 2027. Regjeringen bør senest i revidert nasjonalbudsjett 2027 legge fram en plan for oppfølging av Bostøtteutvalgets anbefalinger, med nødvendige tiltak og bevilgninger som gjør det mulig å gjennomføre forbedringer allerede i 2027. Budsjettforslaget svekker bostøtten ytterligere Regjeringen foreslår 4,210 mrd. kroner til bostøtte i 2027, mot 4,280 mrd. kroner i saldert budsjett for 2026. Samtidig vil nominelt uendrede boutgiftstak svekke ordningens evne til å kompensere for stigende boutgifter. Boutgiftstaket setter en grense for hvor høye boutgifter som tas med når bostøtten beregnes. I 2010 hadde under halvparten av mottakerne boutgifter over taket. I 2025 gjaldt det tre av fire. Når boutgiftstakene ikke reguleres, må disse husholdningene dekke økte boligkostnader uten at bostøtten øker tilsvarende. Boutgiftstakene påvirker også hvor høy inntekt en husstand kan ha før støtten faller bort. Boutgiftene legger en stadig større belastning på bostøttemottakerne. I 2023 utgjorde boutgiftene i gjennomsnitt 47 prosent av inntekten når bostøtten regnes med. I 2025 hadde andelen økt til 58 prosent. Uten bostøtte utgjorde boutgiftene hele 69 prosent av bruttoinntekten i 2025. Dette understreker behovet for å styrke bostøtten og heve boutgiftstakene. Kilder: Ekspertgruppen, Bostøtten – Opprydning og forankring (2022), figur 5.10, s. 37, Husbankens årsrapport 2025, s. 47, KDD, Prop. 1 S (2025–2026), kap. 581, post 70, s. 109, KDD, Prop. 1 S (2026–2027), kap. 581, post 70 Færre mottakere er ikke i seg selv et tegn på mindre behov I 2011 mottok i gjennomsnitt 123 700 husstander bostøtte hver måned. Regjeringen anslår at antallet vil være redusert til 92 900 i 2027 – en nedgang på 25 prosent. Nedgangen er ikke i seg selv et tegn på at støttebehovet har avtatt. Husholdninger kan få redusert støtte eller falle ut av ordningen fordi grensene ikke følger utviklingen i inntekter og boutgifter. Kilder: KRD, Prop. 1 S (2012–2013), kap. 581, post 70; KDD, Prop. 1 S (2026–2027), kap. 581, post 70. Husbankens analyse Bostøtten i 2025 viser at bostøtten fra 2010 til 2024 dekket en mindre andel av boutgiftene for enslige alderspensjonister og enslige unge uføre. Bostøtten skal bidra til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan bo i en egnet bolig. En styrket bostøtte kan også redusere behovet for økonomisk sosialhjelp. Andelen bostøttemottakere som også mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av samme år, økte fra 39 prosent i 2010 til 51 prosent i 2023. I et diskusjonsnotat fra 2023 vurderer forskere ved BOVEL styrket bostøtte som det mest treffsikre kortsiktige tiltaket mot lavinntektsleietakeres boutgiftsbelastning. Høyere boutgiftstak og inntektsgrenser kan hjelpe målgruppen raskt. Kilde: BOVEL (2023), Botrygghet for leieboere i dyrtida. Styrk ordningen nå – følg opp med reform i 2027 Bostøtteutvalget skal levere sin rapport innen utgangen av 2026. Bostøttealliansen har i flere år advart mot at bostøtten underreguleres. Uten økonomisk handlingsrom for oppfølging i 2027 risikerer nødvendige forbedringer å bli utsatt til 2028. Stortinget bør derfor både styrke bostøtten nå og sikre rom for en rask oppfølging av reformforslagene. Dette foregriper ikke utvalgets konklusjoner, men gjør det mulig å gjennomføre forbedringer allerede i 2027. Vennlig hilsen Partnerne i Bostøttealliansen: Pensjonistforbundet – Kirkens Bymisjon – Huseierne – Kommunale boligadministrasjoners landsråd – Fellesorganisasjonen – Retretten – NBBL – Trasoppklinikken – Velferdsalliansen – A-Larm – Norsk forbund for utviklingshemmede – Fattignettverket i Norge – CP-foreningen – FFO – Actis – Leieboerforeningen – RIO – Foreningen Human Narkotikapolitikk – Pårørendealliansen – Norges Handikapforbund.
Stiftinga Vestlandsforsking · 16. oktober 2026Innspel frå dei regionale forskingsinstitutta om å reversere avvikling av FORREGION post 69, 13.50
Til Kommunal- og forvaltningskomiteen Stortinget Ikkje fjern inngangsdøra til forsking for små og mellomstore bedrifter Regjeringa føreslår å avvikle FORREGION i statsbudsjettet for 2027. Det vil svekkje den praktiske koplinga mellom bedrifter og forskingsmiljø, særleg for små og mellomstore bedrifter med lite FoU-erfaring. Når Noreg treng meir omstilling, innovasjon og konkurransekraft i heile landet, er det feil å fjerne verkemiddelet som hjelper fleire bedrifter inn i forsking. Vår oppmoding til komiteen Sørg for at FORREGION blir vidareført i statsbudsjettet for 2027, med ei løyving på minst same nivå som i dag: 60,2 millionar kroner. Ei lita løyving utløyser stor aktivitet I 2025 fekk om lag 1 900 verksemder kompetansemekling gjennom FORREGION. Meklinga bidrog til om lag 600 søknader til regionale, nasjonale og internasjonale forskingsprogram. Det vart òg gjennomført 179 forprosjekt, 46 mobilitetsprosjekt og 156 nettverksmøte. Dette er konkret mobilisering av bedrifter som elles ofte ikkje finn vegen inn i forskings- og innovasjonssystemet. FORREGION fyller eit hol i verkemiddelapparatet Noreg har mange små og mellomstore bedrifter, spreidde over heile landet. Mange har gode idear og omstillingsbehov, men manglar tid, kapasitet og kontaktar til å formulere eit forskingsprosjekt eller finne rett fagmiljø og finansiering. FORREGION møter denne terskelen med: • kompetansemekling som avklarar forskingsbehov, finansieringskjelder og aktuelle FoU-partnarar • små forprosjekt som gir bedrifta den første erfaringa med forskingssamarbeid • mobilitet og hospitering mellom bedrifter og forskingsmiljø • nettverksmøte som samlar fleire bedrifter om felles utfordringar i ei næring Dette er ikkje ein konkurrent til større nasjonale og europeiske ordningar. Det er inngangen til dei. Mobilisering og forprosjekt gjer fleire bedrifter i stand til å utvikle større FoU-prosjekt og konkurrere om midlar frå Forskingsrådet og EU. Kuttet vil forsterke regionale skilnader Rapporten Regionale utviklingstrekk (KDD, 2025) viser store regionale skilnader i næringslivet si FoU-verksemd, og at aktiviteten i stor grad er konsentrert i sentrale område. Brandtzæg-utvalet (NOU 2020:12) peika på at nasjonale ordningar åleine ikkje er tilstrekkelege for å omstille og vidareutvikle næringslivet i heile landet, og tilrådde sterkare regional mobilisering til forskingsbasert innovasjon. Etter at regionale forskingsfond vart avvikla frå 2024, er FORREGION eit av dei få attverande lågterskelverkemidla i den regionale verkemiddeltrappa. Å avvikle også FORREGION vil gjere avstanden større mellom bedrifter med og utan FoU-erfaring, og mellom sentrale og mindre sentrale delar av landet. Politikken må henge saman Regjeringa har slått fast at næringslivet må investere meir i forsking og utvikling. Då er det inkonsekvent å avvikle ei ordning som nettopp mobiliserer nye bedrifter til forsking. Skal ambisjonane om høgare FoU-innsats, omstilling og verdiskaping i heile landet vere truverdige, må bedriftene ha ein praktisk veg inn i forskingssamarbeid. Komiteen bør derfor: • stanse avviklinga av FORREGION • sikre ei løyving på minst 60,2 millionar kroner i 2027 • be regjeringa vidareføre ordninga som eit nasjonalt verkemiddel med regional gjennomføring Å vidareføre FORREGION er å investere i fleire forskande bedrifter, sterkare regionale innovasjonssystem og meir verdiskaping i heile Noreg. Sogndal, Ålesund, Bodø, Bø og Fredrikstad, 16.10.2026 Med helsing Anne Karin Hamre Direktør Vestlandsforsking Ailin Aastvedt Direktør Telemarksforsking André Wallann Larsen Direktør Nordlandsforskning Agnes Gundersen Direktør Møreforsking Kari-Anne Lyng Direktør NORSUS
Sirk Norge · 15. oktober 2026Økt ombruk: Krav til innsending av ombrukskartlegging i byggesaker
Sirk Norge er en bransjeforening for aktører innen avfall og gjenvinning. Vi organiserer nesten 200 offentlige og private aktører, rådgivere, utstyrs- og tjenesteleverandører, produsentansvarsselskaper, m.fl. Sirk Norge har i samarbeid med Mepex, med støtte fra Oslo kommune, Direktoratet for byggkvalitet og flere gjennomført et pilotprosjekt for utvikling av en digital applikasjon Rebyg som kan samle data om avfall levert til godkjente mottaksanlegg til bruk som dokumentasjon i avfallsplaner og sluttrapporter i søknadspliktige byggesaker. Applikasjonen er bygget i samsvar med DiBKs spesifikasjon 'Fellestjeneste plan og bygg'. Dette gjør monitorering av status på avfallshåndtering, og innsending av obligatorisk sluttrapport for avfallshåndtering ved søknad om ferdigattest til en betydelig mer effektiv prosess. Sirk Norge er også representert i styringsgruppen for det tiårige nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi, som regjeringen vedtok i 2025 og konstituerte i 2026. Ett av delmålene i samfunnsoppdraget er betydelig økning i ombruk og reparasjoner, og byggevarer er en av fire prioriterte verdikjeder. En av de største barrierene for økt ombruk av byggevarer i Norge er mangelen på informasjon om tilgjengelige ombrukbare byggevarer. Det finnes en rekke digitale kartleggingsverktøy, det er utarbeidet standardiserte prosessbeskrivelser for utarbeidelse av ombrukskartlegging, og det finnes flere pilotinitiativer for ombrukssentraler, som forsøker å få tilstrekkelige mengder ombrukbare byggevarer i omsetning til å kunne bli økonomisk lønnsomme og levedyktige. En åpenbar løsning på markedets behov om informasjon om ombrukbare varer, ville vært om det ble obligatorisk å SENDE INN digitale utgaver av ombrukskartlegginger i de tiltakene som har krav om det i TEK 17. https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/9/9-7 Imidlertid skal slik dokumentasjon per i dag kun foreligge i tiltaket (jfr saksbehandlingsforskriften SAK10, § 5-5 bokstav h). https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/5/5-5 Direktoratet for byggkvalitet gjennomførte i 2025 høring på forslag til endringer i klimakrav i bygteknisk forskrift. Saksbehandling pågår fortsatt i DiBK. https://www.dibk.no/regelverk/horinger/hoyringar/horingsnotat-om-klimakrav-i-byggteknisk-forskrift Det er Sirk Norges forståelse at det utvikles en digital løsning som legger til rette for å samle inn ombrukskartlegginger, men at dette kun skal være FRIVILLIG å gjøre. Sirk Norge er glad for utviklingen av digital løsning, men mener dette er mer enn tilstrekkelig modent til å innføre obligatorisk krav om innlevering. Det er tross alt ikke behov for å gjennomføre noen form for godkjenning eller saksbehandling - kun verifisering av at ombrukskartlegging faktisk leveres inn. Frist for slik innsendelse av slike opplysninger vil være naturlig om sammenfaller med søknad om tillatelse til tiltak, dvs § 5-4. https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/5/5-4 Utsatt innføring av obligatorisk innlevering vil være en direkte barriere mot utvikling av lønnsomme og skalerte løsninger for ombruk av byggevarer. Av hensyn til potensialet for å akselerere den sirkulære omstillingen i Norge, og i tråd med regjeringens intensjon om at det skal oppnås BETYDELIGE økninger på dette området, ber Sirk Norge derfor Kommunal- og forvaltningskomitéen om å anbefale følgende anmodningsvedtak, i tide til at DiBK kan ta denne til følge i sin bearbeidelse av forslag til revidert regelverk i TEK / SAK: Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk krav i SAK10 § 5-4 om at ombrukskartlegginger skal gis, senest ved søknad om tillatelse til tiltak, og at dette gjennomføres samtidig som planlagt revisjon av klimakrav i TEK17. Regjeringen bes gi Direktoratet for byggkvalitet i oppdrag å etablere egnet digital infrastruktur for innsamling av slike dokumenter.
Eiendom Norge · 15. oktober 2026Høringsnotat om statsbudsjettet for 2027 fra Eiendom Norge
Høringsnotat om statsbudsjettet for 2027 16. oktober 2026 Til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité Eiendom Norges mener boligkrisen krever tiltak for mer boligbygging og flere utleieboliger. Privat kapital må få bedre rammevilkår. I dag er det mer lønnsomt sende penger ut av landet enn å investere i Norge, i norsk økonomi, norsk boligbygging og boliger for utleie. Eiendom Norge støtter bevilgningen til bedre eierskapskontroll, men kreerv generell tinglysingsplikt og en konkret frist for lovforslag. Budsjettets tiltak tetter ikke alle hullene som gjør skjult eierskap mulig. Eiendom Norge krever at eiendomsmeglingsbransjen får verktøyene den trenger som førstelinjeforsvar mot hvitvasking, økonomisk kriminalitet og strategiske eiendomskjøp fra fiendtlige stater. Mer privat kapital til bolig Krisen i boligbyggingen og et presset leiemarked må ses i sammenheng. Når for få boliger bygges, svekkes tilgangen til både eide og leide boliger. Det rammer særlig unge og husholdninger med svak økonomi, og gjør det vanskeligere å skaffe arbeidskraft der boligbehovet er størst. Eiendom Norge krever at verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten reduseres fra 100 til 80 prosent, på linje med aksjer og aksjefond. Redusert eierbeskatning kan bidra til å få privat kapital tilbake til nybolig- og utleiemarkedet. Investorkjøp av nyboliger kan utløse forhåndssalget som trengs for å starte byggeprosjekter. Husbankens virkemidler må virke sammen med det ordinære markedet. Regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 må følges av en konkret plan med tiltak og fremdrift. Dokumentavgiften må reformes og på sikt av avskaffes. Sistnevnte hindrer ombruk av eksisterende bygningsmasse, forhindre transparens om eierskap og hever terskelen for å bli boligeier, da den i stor grad betales av unge under 40 år som er de som flytter mest. Budsjettforslaget gir bedre registrering, men ingen generell tinglysingsplikt Regjeringen foreslår 96,3 millioner kroner i 2027 under kapittel 595 post 21, som del av en satsing på 126,2 millioner kroner over to år. Tiltakene omfatter blant annet elektronisk tinglysing for privatpersoner og plikt til å endre hjemmelsforhold ved skifte og avvikling av selskaper. Eiendom Norge støtter bedre datakvalitet og enklere registrering. Tiltakene innfører likevel ikke generell plikt til å tinglyse eierskifter. Stortingets anmodet i 2024 å innføre obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. Regjeringen har valgt et konsept med sentralisert eierskapsregistrering og opplyser at forprosjektet ventes ferdig mot slutten av 2026, men avvist tinglysingsplikt på sviktende grunnlag. Eiendom Norge mener oppfølgingen må omfatte generell tinglysingsplikt i grunnboken. Tilgang til pålitelige opplysninger Eiendomsmeglingbransjen er et førstelinjeforsvar i bekjempelsen av hvitvasking og økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet. Våre medlemmer er omfattet av hvitvaskingsloven og derfor skal kjenne kunden, undersøke mistenkelige forhold og rapportere mistanke til Økokrim. Det krever at de kan kontrollere hvem som eier eiendommen, hvem som står bak selskaper, og hvor pengene kommer fra. Frivillig tinglysing gjør at eiendom kan skifte eier uten at grunnboken oppdateres. Skjulte eierskifter og blankoskjøter gjør kundekontroll og sporing av transaksjoner vanskeligere. Et nytt eierskapsregister ved siden av grunnboken kan gi mer informasjon, men viderefører risikoen for avvik mellom registrert eier og hjemmelshaver dersom tinglysing fortsatt er frivillig. Vi trenger en løsning som samler og oppdaterer opplysningene om direkte eierskap i grunnboken. Eierskapskontroll er også nasjonal sikkerhet PST peker på at statlige aktører kan kjøpe eiendom nær kritisk infrastruktur. Manglende oversikt over eierskap er derfor også en sikkerhetsrisiko. Fiendtlige stater kan bruke stråmenn og selskapsstrukturer til å skjule hvem som står bak et kjøp. Tinglysingsplikt må kombineres med opplysninger om reelle rettighetshavere. Et aksjesalg kan endre hvem som kontrollerer en eiendom uten at hjemmelshaveren skifter. Myndighetene må kunne fange opp slike endringer og kontrollere sikkerhetstruende erverv. Komiteen må sikre lovendringer og en bindende fremdrift Eiendom Norge ber komiteen støtte bevilgningen og samtidig be regjeringen fremme lovforslag om generell tinglysingsplikt i løpet av 2027. Forslaget må omfatte frister for registrering, kontroll og reaksjoner ved brudd, samt opprydding i eksisterende uregistrerte eierskifter. Forbud mot blankoskjøter må følges opp med tydelig avgrensede unntak. Dokumentavgiften må håndteres gjennom målrettede fritak der det er legitimt, slik at avgiftshensyn ikke hindrer nødvendig åpenhet. Eierskapsopplysninger må være oppdaterte og tilgjengelige for meglernes lovpålagte kontroller. Arbeidet må samordnes med tilgang til relevante offentlige registre og adgang til å utveksle opplysninger om mistenkelige forhold med banker. Komiteen bør kreve rapportering om når pliktene trer i kraft og hvilke kontrollhull som faktisk er lukket. Forslag til komitémerknad: Komiteen ber regjeringen sikre at satsingen på eierskapsregistrering følges opp med forslag om generell tinglysingsplikt i løpet av 2027, og at eiendomsmeglingsforetak får tilgang til oppdaterte eierskapsopplysninger for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og sikkerhetstruende eiendomserverv. Hilsen Henning Lauridsen  Hanne Nordskog-Inger Erik Lundesgaard Administrerende direktør Fagsjef  Sjef for kommunikasjon og politikk
Norges Astma- og Allergiforbund · 15. oktober 2026Skriftlig innspill om inneklima i statsbudsjettet for 2027
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ber komiteen bevilge 150 mill. kroner i 2027 som oppstart på en søknadsbasert ordning for å utbedre dokumenterte inneklimaavvik i eksisterende barnehager og skoler. Ordningen skal prioritere fukt- og vannskader og utilstrekkelig ventilasjon der barn utsettes for helserisiko. Kommunene og andre byggeiere har allerede ansvar for et helsemessig tilfredsstillende miljø. Når alvorlige avvik er kjent, må det finnes en vei fra kartlegging til faktisk utbedring. Kommunenes rammer løser ikke dokumenterte avvik av seg selv Regjeringen foreslår 211 605,1 mill. kroner i innbyggertilskudd på kap. 571 post 60. Økningen fra saldert budsjett for 2026 er 9 552 mill. kroner, men posten er frie inntekter fordelt gjennom inntektssystemet. Den er ikke øremerket ventilasjon eller rehabilitering av skole- og barnehagebygg. Kommunene må kunne prioritere lokalt, men staten bør heller ikke legge til grunn at en generell økning alene vil rette avvik som har blitt stående i bygg der barn oppholder seg hver dag. Forskriften om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger krever et helsemessig tilfredsstillende inneklima. For barn med astma og allergi kan fukt, dårlig ventilasjon og andre forhold i bygget forverre plager eller gjøre det vanskelig å delta. Kommunen må ha oversikt, byggeier må rette avvikene, og tilsynsmyndigheten må kunne følge opp. NAAF ber komiteen be regjeringen dokumentere om kommunene har kartlagt bygg med alvorlige avvik, om det finnes tidfestede utbedringsplaner, og om barna er sikret et forsvarlig miljø mens tiltakene gjennomføres. Et registrert avvik er ikke et resultat før forholdet faktisk er rettet. En oppstartssatsing på 150 mill. kroner NAAF ber om en ny tilskuddspost på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett på 150 mill. kroner i 2027. Ordningen bør kunne dekke inntil 50 prosent av dokumenterte tiltakskostnader, med et tak på 10 mill. kroner per prosjekt. Den bør gjelde eksisterende barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Regjeringen må fastsette søknadsregler som sikrer likeverdig vurdering av offentlige og private eiere, samtidig som lokal tilsynsinformasjon og byggeierens ansvar ligger fast. Nybygg og ordinært løpende vedlikehold skal ikke få støtte. Det samme tiltaket skal ikke finansieres dobbelt gjennom andre statlige ordninger. Søknadene bør bygge på faglig dokumentasjon av avviket, foreslått teknisk løsning, kostnad og gjennomføringsplan. Tiltakene må prioriteres etter helserisiko, hvor mange barn som berøres, og om løsningen faktisk fjerner årsaken til problemet. Ved fuktskader kan overflatearbeid alene være utilstrekkelig hvis lekkasje og konstruksjon ikke er undersøkt; ved ventilasjon må kapasitet, drift og vedlikehold vurderes samlet. Tilskudd bør utbetales mot framdrift og dokumenteres med målinger eller annen faglig kontroll etter ferdigstillelse. Helsemyndighetene bør bidra til kriteriene, slik at ordningen ikke reduseres til en generell oppussingspott. Rammen på 150 mill. kroner er en oppstartssatsing, ikke et anslag over samlet nasjonalt behov. Med gjennomsnittlig støtte på 2,5 mill. kroner kan den teoretisk nå om lag 60 prosjekter og utløse investeringer på rundt 300 mill. kroner når tilskuddet dekker halvparten. Støttebehovet vil variere mellom prosjektene. Beregningen illustrerer størrelse og virkemåte, mens første søknadsrunde bør brukes til å kartlegge faktisk etterspørsel, kostnader og hvilke tiltak som gir dokumentert bedring. Enova har støttet et stort antall energioppgraderinger av yrkesbygg, og Husbanken har erfaring med støtteandeler på inntil 50 prosent i andre byggordninger. Dette er sammenligninger av form og omfang, ikke dokumentasjon for at inneklimatiltak har samme kostnad eller effekt. Komiteen bør be om årlig rapportering om søknader, avslag, tilsagn, ferdigstilte prosjekter og utbedrede avvik. Resultatene må fordeles etter bygningstype og geografi, slik at ordningen kan justeres dersom små kommuner eller eiere med svak kapasitet ikke når fram. Et nasjonalt tilskudd må ikke premiere mangelfullt vedlikehold. Prioritering etter helserisiko, krav om egenfinansiering og klare plikter til framtidig drift gjør det mulig å hjelpe barna uten å flytte hele vedlikeholdsansvaret til staten. For å komme i gang i 2027 bør departementet kunngjøre en første søknadsrunde med tydelige minimumskrav til dokumentasjon og en realistisk frist for ferdigstilling. Prosjekter som allerede har påvist alvorlige avvik og en gjennomførbar løsning, bør kunne vurderes raskt. For bygg der omfanget først må avklares, kan kommunene trenge et separat kartleggingsløp før de søker om investering. En slik todeling hindrer at manglende prosjekteringskapasitet stenger de mest utsatte barna ute. Ved tildeling bør departementet dessuten kreve at eieren beskriver hvordan undervisning og barnehagedrift skal foregå mens arbeidene pågår, og hvordan anleggsarbeidet skjermes mot støv og annen belastning. Kap. 571 post 64 og kap. 2412: Bedre kartlegging og veiledning Kap. 571 post 64 foreslås til 1 030 mill. kroner i skjønnstilskudd. Av dette er 15 mill. kroner satt av til prosjektskjønn. Innenfor postens kriterier bør regjeringen vurdere modellprosjekter som hjelper kommuner å kartlegge inneklima systematisk og prioritere tiltak etter helserisiko. Prosjektskjønn er et supplement til metodeutvikling, ikke en finansieringskilde for ordinær rehabilitering av mange skolebygg. Læring fra slike prosjekter bør deles nasjonalt og komme også kommuner uten egen fagkapasitet til gode. Fra 2027 samles Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet i Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet. Kap. 2412 post 01 foreslås til 736,8 mill. kroner i drift, med en styrking på 10 mill. kroner til blant annet regelverksarbeid, digitalisering og veiledning. NAAF ber komiteen sikre at forenkling av byggeregler ledsages av en åpen vurdering av virkninger for ventilasjon, fukt og helse. Det nye direktoratet bør gi forståelig veiledning om hvordan energioppgradering, tetting og ventilasjon må ses i sammenheng. En mer energieffektiv bygning må fortsatt gi godt luftskifte og kunne driftes riktig. Kap. 2412 post 21 foreslås til 60,9 mill. kroner til forskning og kunnskapsformidling. En relevant bestilling er å samle kunnskap om hvilke bygningsforhold som utløser plager, og hvilke utbedringer som faktisk forbedrer inneluften i bruk. Direktoratets drift og forskningspost er ikke investeringsbevilgninger til skolebygg. Komiteen bør derfor både fremme den særskilte ordningen på 150 mill. kroner og be om veiledning og kunnskap som gjør hver investering mer treffsikker.
Kompetanseforbundet · 15. oktober 2026Integrering og kompetanse i hele landet krever opplæring nær arbeidsplassen
Kompetanseforbundet representerer studieforbundsordningen godkjent under Kunnskapsdepartementet. Ordningen er en delfinansiert og landsdekkende infrastruktur for opplæring av voksne gjennom medlemsorganisasjoner i arbeidslivet og for økt integrering. Vi vil peke på hvordan denne infrastrukturen kan bidra til målene for integrering og kompetanse i distriktene, og på hva det betyr at den samme infrastrukturen foreslås kuttet med 48,3 prosent i KDs budsjett. 1. Norskopplæring for dem som står utenfor rettighetene (AID kap. 671 post 71) Regjeringen skriver at «for dårlege norskferdigheiter er blant dei største barrierane for å få jobb», og at mange trenger mer norskopplæring enn de har rett på for å kunne delta i arbeidslivet (s. 189). Tilskuddet til norskopplæringsordningen foreslås derfor økt med 17,7 mill. kroner, til 73 mill. kroner. Målet er at «kommunar og andre godkjende tilbydarar» skal kunne gi flere et målrettet og fleksibelt tilbud (s. 190). Ordningen skal også bidra til å utvikle nye metoder i samarbeid mellom offentlige og private aktører og sivilsamfunnet. I 2025 deltok 5 600 personer, og 3 000 nådde nivå B1 eller høyere (s. 189). Denne satsingen forutsetter at det finnes kvalitetssikrede tilbydere utenfor kommunen. Studieforbundsordningen har godkjente studieplaner, krav til kursledere, oppmøtekrav og rapportering, og er en slik infrastruktur. I tillegg kan studieforbundene nå utstede kvalitetssikrede og verifiserte kompetanseattester innenfor rammene av voksenopplæringsloven, som kan brukes videre i utdanning og arbeid. 2. Arbeidsrettet norskopplæring og språk på arbeidsplassen (AID kap. 672 post 21) Regjeringen peker på at det «framleis [er] eit stort behov for å styrke kvaliteten i nettbasert og arbeidsretta norskopplæring». HK-dir skal også utvikle ressurser for arbeidsgivere, slik at de kan legge til rette for språkutvikling på arbeidsplassen (s. 193). Studieforbundenes medlemsorganisasjoner er nettopp i arbeidslivet. Det er der opplæring knyttet til faget og arbeidsplassen kan gis. Regjeringen beskriver norskopplæringsfeltet som «prega av eit fragmentert aktørbilete og variasjonar i kvalitet og organisering», og har satt ned et ekspertutvalg som skal levere innen sommeren 2027 (s. 14 og 174). Svaret på fragmentering bør være å bygge på strukturer som allerede er regelstyrte, kvalitetssikret og etterprøvbare, ikke å svekke dem før utvalget har levert. Med kompetanseattestene, som utstedes innenfor rammene av voksenopplæringsloven og i tråd med europeiske standarder, kan språk- og fagkompetanse fra ikke-formell opplæring også dokumenteres. 3. Kommunale kvalifiseringstiltak (AID kap. 671 post 62) Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Jobbsjansen med 30 mill. kroner, til 248,5 mill. kroner, og setter av 53,5 mill. kroner til utvikling av kvalifiserings- og integreringstiltak (s. 188). Tiltakene gjennomføres av kommuner og fylkeskommuner, som trenger samarbeidspartnere som kan levere opplæring. Et eksempel er studieforbundenes samarbeidsavtaler med fylkeskommuner om teoriforberedende kurs for praksiskandidater, som bidrar til økt integrering, økt gjennomføring og flere fagarbeidere. 4. Kompetanse og arbeidskraft i distriktene (KDD kap. 553 post 60) Regjeringen slår fast at «arbeidskraft med rett kompetanse er ein føresetnad for utvikling og verdiskaping i alle delar av landet» (s. 48). Studiesenterordningen videreføres med 77,5 mill. kroner. Fylkeskommunene rapporterer at midlene også går til «ikkje-formelle kurs og opplæringstilbod» (s. 50). Tilskuddet til mobilisering til utdanning og kompetanseheving ble avviklet fra 2026. Ifølge fylkeskommunene ble de midlene i hovedsak brukt på prosjekter for dem som står utenfor arbeidslivet, blant annet til språkopplæring og karriereveiledning (s. 50). Fylkeskommunene oppfordres til å drøfte tiltakene i regionale kompetanseforum. Med det avviklede mobiliseringstilskuddet og et nesten halvert studieforbundstilskudd mister distriktene to kanaler for arbeidsplassnær opplæring nesten samtidig. 5. Fylkeskommunenes kompetansepolitiske ansvar (KDD kap. 572) Fylkeskommunene har ansvar for regional utdannings- og kompetansepolitikk og for bedre samsvar mellom etterspørselen etter arbeidskraft og tilbudet av utdanning og kompetanse (s. 47). Voksenopplæringsloven § 6 gir fylkeskommunene hjemmel til å gi tilskudd til studieforbund på samme grunnlag som staten. Fylkeskommunene kan bruke studieforbundsordningen som et virkemiddel, men bare så lenge den statlige grunnfinansieringen er til stede. 6. Sammenhengen med kuttet i KDs budsjett (KD kap. 254 post 70) I Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet foreslås tilskuddet til studieforbundene redusert med 48,3 prosent, fra 67 312 000 til 34 812 000 kroner. Dette er et dramatisk kutt med store konsekvenser for ordningen. Departementet oppgir selv at målet med tilskuddet er å «redusere utanforskap og fremje inkludering». Tiltakene omtalt over rammes indirekte av dette kuttet, og vi ber komiteens medlemmer være særlig oppmerksomme på dette. Regjeringen styrker norskopplæringsordningen og kvalifiseringstiltakene. Samtidig svekkes infrastrukturen som kan levere opplæring nær arbeidsplassen og i distriktene. Vi ber kommunal- og forvaltningskomiteen om å: slå fast i budsjettinnstillingen at norskopplæringsordningen og de kommunale kvalifiseringstiltakene forutsetter kvalitetssikrede tilbydere, og at eksisterende infrastruktur for ikke-formell opplæring gjennom studieforbundene i KD bør brukes. Studieforbundene kan utstede kompetanseattester, som gir verifisert dokumentasjon til videre bruk i utdanning og arbeid. be regjeringen om at ekspertutvalget om norskopplæring også vurderer hvilken rolle ikke-formell, arbeidsplassnær opplæring kan ha, og at ingen eksisterende strukturer bygges ned før utvalget har levert ta opp sammenhengen med kuttet over KD kap. 254 post 70 med utdannings- og forskningskomiteen og finanskomiteen
Kos & Kaos - The Nordic Jewish Network · 9. oktober 2026Kap. 567 Nasjonale minoriteter – behov for et virkemiddelapparat som sikrer bredde og mangfold
Regjeringen sier at den ønsker levende nasjonale minoriteter, bredde, mangfold, synlighet og deltakelse. På det jødiske feltet er det et tydelig gap mellom disse målene og virkemidlene som brukes for å nå dem. Kos & Kaos – The Nordic Jewish Network ble etablert i 2016 og har i dag rundt 200 medlemmer. Vi skaper åpne og inkluderende arenaer for jødisk kultur, identitet, kunnskap og samfunnsdeltakelse. Vi leverer allerede på flere av regjeringens uttalte mål, men står utenfor den forutsigbare statlige finansieringen og i stor grad utenfor dialogen med myndighetene som har ansvar for politikken overfor den jødiske minoriteten. Dette handler ikke bare om finansieringen av Kos & Kaos. Det handler om hvorvidt virkemiddelapparatet for nasjonale minoriteter faktisk er innrettet for å fange opp bredden, utviklingen og nye organisasjonsformer i minoritetenes eget sivilsamfunn. Vi gjør det regjeringen sier den ønsker Så langt i 2026 har Kos & Kaos hatt om lag 1 500 publikumsbesøk på utstillinger, debatter, kulturarrangementer, høytidsmarkeringer og andre åpne arrangementer. På Tjuvholmen, midt i Oslos kunstdistrikt, viste vår utstilling Lines of Memory originalverk av noen av de største jødiske kunstnerne fra moderne tid, blant andre Marc Chagall, Anish Kapoor og Nan Goldin, og hadde anslagsvis 600 besøkende. Under Arendalsuka samlet våre to arrangementer rundt 225 personer; det største fylte salen med 150 publikummere. Et arrangement på Røverstaden i Oslo samme uke samlet om lag 250 personer. Vi arrangerer jødiske høytider og kulturarrangementer og bringer sammen norske og internasjonale stemmer i samtaler om jødisk liv, kultur og identitet og aktuelle spørsmål som berører den jødiske verden. Dette er levende jødisk liv, men også synlighet og samfunnsdeltakelse. Vi bringer jødisk kultur, erfaringer og perspektiver inn i gallerier, kulturhus, politiske møteplasser og den offentlige samtalen. Jødisk liv blir dermed ikke bare noe som formidles historisk eller foregår internt i minoriteten, men en synlig og aktiv del av norsk kultur- og samfunnsliv. Gjennom vårt kompetanseprogram Compass North har rundt 300 personer deltatt i kompetansetiltak om jødisk identitet og samtidsantisemittisme, blant annet fra NRK, Likestillings- og diskrimineringsombudet, NTNU, Dembra, Stopp Hatprat, politiets hatkrimgruppe og mangfoldskontakter og PST. Kompetansen som utvikles i det jødiske sivilsamfunnet etterspørres dermed av institusjoner med ansvar for medier, utdanning, diskriminering, forebygging og samfunnssikkerhet. Dette viser også en annen side av hva et levende minoritetssivilsamfunn kan være. Jødiske organisasjoner er ikke bare mottakere av offentlige tiltak eller representanter for en gruppe myndighetene skal nå. Vi kan selv utvikle kunnskap, bygge fagmiljøer og være samarbeidspartnere og ressurser for norske samfunnsinstitusjoner. Arbeidet anerkjennes også internasjonalt Arbeidet vårt er samtidig blitt del av et bredere internasjonalt fag- og organisasjonsmiljø. Kos & Kaos er tatt opp i European Practitioners Network against Antisemitism (EPNA), et europeisk nettverk som samler organisasjoner og fagpersoner som arbeider praktisk mot antisemittisme, og legger til rette for kunnskapsutveksling, samarbeid og utvikling av tiltak på tvers av land. Gjennom vår fagansvarlig er arbeidet også representert i internasjonale kunnskapsmiljøer. Hun er valgt ut til det toårige Identity Works: The Jewish Resilience Fellowship ved ANU – Museum of the Jewish People i Tel Aviv, med fokus på jødisk identitet, utdanning og motstandskraft. Vår fagansvarlig er også invitert inn i en ekspertgruppe knyttet til European Sites of Holocaust Memory (ESHEM). ESHEM er initiert av Europakommisjonen som en del av EU Strategy on Combating Antisemitism and Fostering Jewish Life 2021–2030. Initiativet knytter sammen europeiske Holocaust-minnesteder og fagmiljøer og skal styrke arbeidet med forskning, utdanning og minne. Deltakelsen gir samtidig mulighet til å bringe norske erfaringer og perspektiver inn i et europeisk arbeid som springer direkte ut av EUs strategi mot antisemittisme og for å fremme jødisk liv. Erfaringene fra Norge bringes også inn i den internasjonale akademiske samtalen. I juli 2026 presenterte vår fagansvarlig arbeidet ved Contemporary Antisemitism Conference 2026 ved University of Haifa, en stor internasjonal akademisk konferanse om samtidsantisemittisme med forskere og fagpersoner fra en rekke land. Arbeidet bidrar også til faglig kunnskapsutvikling i Norge. På bakgrunn av erfaringene fra arbeidet med jødisk identitet og samtidsantisemittisme ble vår fagansvarlig invitert til å skrive for tidsskriftet Religion & Samfunn. Artikkelen «Perspektiver på identitet og antisemittisme» ble publisert i tidsskriftets andre utgave i 2026. Dette er viktig fordi Kos & Kaos ikke bare henter kunnskap fra internasjonale miljøer. Vi utvikler erfaring, metoder og kompetanse i Norge som deles i nasjonale og internasjonale faglige sammenhenger, samtidig som vi bringer internasjonal kunnskap, nettverk og fagutvikling tilbake til norske institusjoner og sivilsamfunn. Kos & Kaos har dermed utviklet seg fra en lokal møteplass til en organisasjon som arbeider på flere nivåer samtidig: Vi bygger jødisk liv og fellesskap, skaper offentlig synlighet, bringer jødiske perspektiver og kompetanse inn i norske samfunnsinstitusjoner og kobler norsk arbeid på feltet til internasjonale fag- og kunnskapsmiljøer. Den jødiske minoriteten er større enn trossamfunnene Den jødiske minoriteten i Norge anslås til mellom 1 500 og 2 000 personer. I 2026 har de to registrerte jødiske trossamfunnene, Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJST), til sammen 770 tilskuddstellende medlemmer. Det tilsvarer om lag halvparten av det laveste anslaget for den jødiske minoriteten og under 40 prosent av det høyeste. Likevel går hele den særskilte bevilgningen til jødiske samfunn under kap. 567 post 72 til disse to trossamfunnene. For 2027 foreslås 15,4 mill. kroner til DMT og 4,2 mill. kroner til DJST – til sammen 19,6 mill. kroner. Kap. 567 Nasjonale minoriteter … DMT og DJST er viktige jødiske institusjoner og nære samarbeidspartnere for Kos & Kaos. Vi samarbeider med begge menighetene og er et supplement, ikke en konkurrent, til deres virksomhet. Dette handler derfor ikke om å flytte finansiering fra én jødisk organisasjon til en annen. Problemet er ikke at staten finansierer de jødiske trossamfunnene. Problemet er at virkemiddelapparatet i liten grad har utviklet seg i takt med det jødiske sivilsamfunnet rundt dem. Et levende jødisk sivilsamfunn trenger ulike institusjoner, møteplasser og organisasjoner. Trossamfunnene fyller funksjoner vi ikke skal fylle; vi skaper arenaer og driver arbeid som ikke naturlig ligger til et trossamfunn. Jødisk identitet er heller ikke det samme som medlemskap i et trossamfunn. For mange er jødisk tilhørighet kulturell, historisk, familiær og sosial, i tillegg til eller i stedet for religiøs. En minoritetspolitikk som skal fremme bredde og mangfold må kunne romme denne virkeligheten. Staten trenger ikke velge mellom trossamfunnene og andre jødiske organisasjoner. Skal målet faktisk være bredde og mangfold, trenger den begge deler. Driftsstøtten kunne skapt bredde. I dag gjør den ikke det. Den søknadsbaserte driftsstøtten til organisasjoner for nasjonale minoriteter kunne vært et viktig virkemiddel for å sikre nettopp bredde, egenorganisering og utvikling. I 2026 var den samlede driftspotten 7,7 mill. kroner. Av dette gikk 3,1 mill. – over 40 prosent – til DMT, DJST og Norske Kveners Forbund, som samtidig mottar særskilt eller navngitt statlig finansiering. Kos & Kaos, som ikke har slik grunnfinansiering, mottok 300 000 kroner. Kap. 567 Nasjonale minoriteter … Over 40 prosent av en begrenset driftspott som kunne gitt utviklingsmuligheter til et bredere minoritetssivilsamfunn, går altså til organisasjoner staten allerede finansierer gjennom særskilte ordninger. Dette skaper ikke bredde. Det opprettholder etablerte strukturer. Formelt har organisasjonene lik adgang til å søke. Reelt går de inn i konkurransen med helt forskjellige økonomiske utgangspunkt. For en organisasjon som allerede mottar flere millioner kroner i særskilt finansiering, er noen hundre tusen kroner i søknadsbasert driftsstøtte et tillegg til en eksisterende grunnfinansiering. For en organisasjon uten noen slik finansieringskanal kan det samme beløpet avgjøre om det er mulig å opprettholde ansatte, administrasjon og profesjonell aktivitet. Lik adgang til en ordning er derfor ikke det samme som reelle utviklingsmuligheter. Organisasjoner med særskilt grunnfinansiering bør ikke samtidig konkurrere om den samme begrensede driftspotten som organisasjoner uten tilsvarende finansieringskanal. Den søknadsbaserte driftsstøtten bør være et reelt virkemiddel for å bygge bredden i de nasjonale minoritetenes organisasjonsliv. Dette handler heller ikke bare om størrelsen på potten. Det handler om hva staten ønsker at ordningen skal gjøre. Dersom målet er egenorganisering, bredde og et levende minoritetssivilsamfunn, må finansieringen innrettes slik at også organisasjoner utenfor de allerede særskilt finansierte strukturene kan utvikle seg til stabile aktører. Det samme mønsteret ser vi i myndighetenes dialog Kos & Kaos har gjentatte ganger invitert Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Utenriksdepartementet til våre arrangementer. UD er det eneste av disse departementene som aktivt har vist interesse for virksomheten vår, deltatt på flere arrangementer og møtt oss for å bli kjent med organisasjonen og arbeidet. Kommunal- og distriktsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet har ikke gjort det samme, selv om disse departementene har direkte ansvar for henholdsvis politikken overfor nasjonale minoriteter og jødisk kultur. Kap. 567 Nasjonale minoriteter … Dette står i kontrast til kontakten vi har med en rekke andre norske samfunnsinstitusjoner. Gjennom arbeidet vårt har vi dialog og samarbeid med politi, fagmiljøer, utdanningsinstitusjoner, menneskerettighetsaktører, medier og andre deler av sivilsamfunnet. Problemet er altså ikke at Kos & Kaos står isolert fra norsk samfunnsliv. Problemet er den begrensede kontakten med de myndighetene som forvalter politikken og virkemidlene på vårt eget felt. Myndighetene kan ikke få et dekkende bilde av den jødiske minoriteten dersom de i hovedsak finansierer og fører dialog med aktørene de allerede kjenner. Når organisasjoner bygger aktivitet, når andre deler av minoriteten og utvikler kompetanse som etterspørres av sentrale norske institusjoner, må ansvarlige myndigheter også oppsøke og inkludere dem. Dialog og finansiering henger sammen. Dersom staten hovedsakelig snakker med organisasjonene den allerede finansierer, og hovedsakelig finansierer organisasjonene den allerede kjenner, vil virkemiddelapparatet reprodusere det eksisterende organisasjonslandskapet fremfor å følge utviklingen i minoriteten. KDD må kunne svare på hvorfor Kos & Kaos har eksistert siden 2016 og har rundt 200 medlemmer. Vi samarbeider tett med begge de jødiske trossamfunnene og med sentrale norske institusjoner innen medier, akademia, politi, offentlig sektor og sivilsamfunn. Vi driver kultur- og arrangementsvirksomhet med betydelig offentlig rekkevidde, har bygget opp et spesialisert kompetanseprogram og deltar i internasjonale faglige nettverk og kunnskapsmiljøer. Kontrasten er tydelig: KDD har i liten grad forholdt seg til oss, samtidig som arbeidet vårt tas inn i europeiske nettverk, en ekspertprosess som springer direkte ut av EUs strategi mot antisemittisme og for å fremme jødisk liv, et internasjonalt fellowship, en stor akademisk konferanse og norsk fagpublisering. Dette er ikke en organisasjon som ber staten finansiere en uprøvd idé. Virksomheten finnes. Medlemmene finnes. Publikum finnes. Samarbeidspartnerne finnes. Kompetansen finnes. Den nasjonale og internasjonale faglige forankringen finnes. Alt dette drives med mindre enn ett betalt årsverk og om lag 1,8 årsverk i frivillig innsats. Omfattende ulønnet arbeid holder i praksis organisasjonen og aktivitetsnivået oppe. Det viser et stort engasjement, men er ikke en bærekraftig modell for å opprettholde aktivitet, kompetanse og samarbeid på dette nivået over tid. Likevel står vi uten forutsigbar statlig grunnfinansiering og i stor grad utenfor dialogen med myndighetene som har ansvar for minoritetspolitikken. KDD må kunne svare på hvorfor. Hvis en organisasjon med denne aktiviteten, medlemsmassen, rekkevidden og samfunnskontakten ikke fanges opp av virkemidlene som skal skape bredde, synlighet, egenorganisering og levende minoritetsliv, er spørsmålet hvilke organisasjoner virkemidlene egentlig er utformet for. Organisasjoner som arbeider på dette feltet trenger klare og forutsigbare rammevilkår. Det kan ikke være opp til organisasjonene selv å bruke år etter år på å forsøke å finne ut hvor i virkemiddelapparatet staten mener at de hører hjemme. Dersom regjeringens politikk bygger på at de jødiske trossamfunnene skal ivareta bredden og mangfoldet i jødisk organisasjonsliv, og at det i praksis bare er trossamfunnene som regnes som «den jødiske minoritetens egne organisasjoner», må det sies tydelig. Hvis dette ikke er regjeringens politikk, må det finnes virkemidler som også gir andre jødiske organisasjoner reelle og forutsigbare utviklingsmuligheter. Staten kan ikke på den ene siden etterlyse bredde, mangfold, synlighet og levende minoritetsliv og på den andre siden ha et virkemiddelapparat som ikke har en tydelig plass for organisasjonene som skaper denne bredden. Kos & Kaos ber komiteen om å: styrke den søknadsbaserte driftsstøtten til organisasjoner for nasjonale minoriteter, slik at den faktisk fungerer som et virkemiddel for bredde, mangfold og utvikling, reservere den søknadsbaserte driftsstøtten for organisasjoner som ikke allerede mottar direkte eller navngitt statlig driftsfinansiering, og sikre at statens finansiering og dialog med den jødiske minoriteten omfatter bredden av det jødiske sivilsamfunnet, og ikke i praksis begrenses til de to trossamfunnene. Regjeringens mål er tydelige, men handlingene og virkemidlene gjenspeiler ikke ordene. Kos & Kaos står ikke i opposisjon til de etablerte jødiske institusjonene. Vi samarbeider med dem. Spørsmålet er hvorfor statens virkemiddelapparat ikke har utviklet seg i takt med det jødiske sivilsamfunnet som har vokst frem rundt dem. Hvis Kos & Kaos og organisasjoner som oss ikke er en del av den bredden regjeringen ønsker å bygge, må regjeringen si det. Hvis vi er det, må virkemidlene også gjenspeile det.
Anonym · 9. oktober 2026En tilskuddsordning som svekker mangfoldet og tilliten til sivilsamfunnet
Likestilling, integrering og mangfold (LIM) er alvorlig bekymret for konsekvensene av regjeringens omlegging av tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Omleggingen har ikke bare rammet LIM. Flere etablerte organisasjoner og fagmiljøer har mistet eller fått redusert støtten, til tross for mange års arbeid med integrering, likestilling, rettssikkerhet og forebygging av utenforskap. Dette er miljøer som representerer ulike erfaringer, målgrupper og perspektiver som det offentlige ikke uten videre kan erstatte. Det er særlig vanskelig å forstå omleggingen i lys av tidligere undersøkelser. Evalueringen fra Proba samfunnsanalyse og ideas2evidence fremhevet blant annet betydningen av forutsigbarhet, fleksibilitet og langsiktig finansiering. Riksrevisjonen har også undersøkt forvaltningen av tilskuddsordningen. Ingen av disse undersøkelsene bør brukes som begrunnelse for å svekke uavhengige organisasjoners rolle i integreringsarbeidet. Regjeringen har valgt å endre en ordning uten å sikre at verdifull kompetanse og etablerte fagmiljøer blir ivaretatt. LIM har gjennom mange år arbeidet med negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, likestilling og integrering. Bare i 2025 dokumenterte vi over 70 aktiviteter. Likevel har organisasjonen falt utenfor den nye ordningen. Vi mener omleggingen bygger på en for snever forståelse av integrering. Språk og arbeid er viktig, men integrering handler også om frihet, demokratiske verdier, likestilling og retten til å bestemme over eget liv. Sivilsamfunnet skal ikke bare utføre oppgaver på vegne av myndighetene. Organisasjonene må også ha frihet til å utfordre etablerte sannheter, løfte vanskelige spørsmål og være kritiske til myndighetenes politikk. Det krever tillit og økonomisk forutsigbarhet. LIM er takknemlig for støtten Stortinget sikret gjennom budsjettforhandlingene i 2026. Men årlige redningspakker er ingen bærekraftig løsning, verken for LIM eller andre organisasjoner som er rammet. Usikkerheten svekker muligheten til å beholde kompetanse, planlegge langsiktig og følge opp mennesker som trenger kontinuitet. I en tid med økende polarisering og alvorlige utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, trenger Norge et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn. Da kan vi ikke ha en tilskuddsordning som i praksis gjør rommet for uavhengige stemmer mindre. LIM ber derfor Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om å: Sikre en økonomisk ramme på minimum 2,5 millioner kroner til LIM i statsbudsjettet for 2027, slik at organisasjonen kan videreføre og utvikle sitt arbeid. Gjennomgå konsekvensene av omleggingen for samtlige berørte organisasjoner og sikre at verdifull kompetanse og mangfoldet av fagmiljøer ikke går tapt. Etablere en mer langsiktig og bærekraftig finansieringsordning som bygger på dokumenterte resultater, tillit, faglig uavhengighet og forutsigbarhet. Det er ingen selvfølge at organisasjoner skal motta offentlig støtte. Men når staten gjennom mange år har bidratt til å bygge opp kompetanse og fagmiljøer, bør den også ta ansvar for konsekvensene når finansieringen endres. Dette handler ikke bare om LIMs fremtid. Det handler om hvilket sivilsamfunn vi ønsker i Norge. Når etablerte organisasjoner svekkes eller forsvinner, mister vi ikke bare aktiviteter og arbeidsplasser. Vi mister kunnskap, tillit, erfaringer og stemmer som bidrar til å gjøre integreringsdebatten bredere og mer nyansert. Stortinget må sikre at mangfoldet i sivilsamfunnet ikke blir taperen i regjeringens omlegging.
Changing Places Norge · 9. oktober 2026Gjør skifterom til en tydelig del av bygningspolitikken
Changing Places Norge ber komiteen sikre et konkret oppdrag om skifterom i oppfølgingen av statsbudsjettet for 2027. Vi ber om nasjonal veiledning, utredning av målrettede krav og en finansieringsmodell for tilpasning av eksisterende publikumsbygg. Changing Places Norge er en ideell organisasjon som arbeider for at personer som ikke kan bruke ordinære HC-toaletter, skal kunne delta i samfunnet. Et egnet skifterom må ha skiftebenk for voksne, personløfter, toalett og tilstrekkelig plass til brukeren og nødvendig bistand. Dette er nødvendig for at mennesker med stor funksjonshemming skal kunne ta likeverdig del i samfunnet. Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032 prioriterer universell utforming. Oppfølgingen må gi kommuner, byggeiere og prosjekterende et tydelig grunnlag for å dekke behov som ordinære HC-toaletter ikke løser. Dette som et tilskudd til minstekravene i byggteknisk forskrift TEK 17. Universelle skifterom bygger på internasjonal erfaring over 20 år og er etablert i Norge gjennom samarbeid med private og offentlige aktører. Brukerorganisasjonene står samlet og har styring av Changing Places Norge www.changingplaces.no Sikre oppdraget i det nye direktoratet Budsjettforslaget legger opp til å slå sammen DiBK og Husbanken fra 1. januar 2027. Bygningsfaglige oppgaver og midler er omtalt under kapittel 2412, Husbanken - Bustad- og bygningsdirektoratet, blant annet post 01 og 21. Vi ber komiteen sikre at kompetanse og kapasitet til universell utforming av publikumsbygg blir tydelig ivaretatt i denne omorganiseringen. Kommunal- og distriktsdepartementet bør gi direktoratet i oppdrag å utarbeide praktisk veiledning om skifterom i 2027, i samarbeid med Bufdir, kommunesektoren og brukerorganisasjonene. Veiledningen bør beskrive funksjon, plassbehov, utstyr, sikker bruk, skilting, tilgang og driftsansvar. Den må kunne brukes i behovsanalyser, anskaffelser og prosjektering, med funksjonskrav som åpner for ulike leverandører. Utred krav og finansiering for eksisterende bygg Vi ber regjeringen utrede hvordan krav om skifterom kan innrettes for større publikumsbygg og større ombygginger. Utredningen må avklare aktuelle bygningskategorier, forholdsmessighet, kostnader, overgangsordninger og samspillet med byggteknisk forskrift. Vi fremmer dette som et forslag til utvikling av regelverket. Strategien eller vår anbefaling utgjør ikke i seg selv et bindende krav om skifterom. For eksisterende bygg trengs også økonomiske virkemidler. Vi ber om en kostnadsberegnet modell for en målrettet støtteordning eller pilot, prioritert etter publikumsbruk, geografiske mangler og muligheten til å gjøre flere tilbud tilgjengelige fra samme sted. Byggeier må ha ansvar for gjennomføring og drift. Tilskudd bør forutsette brukermedvirkning, offentlig tilgjengelig informasjon og en plan for vedlikehold. Forslag til komitémerknad Komiteen mener universell utforming av publikumsbygg må omfatte behovene til personer som trenger skiftebenk for voksne og personløfter. Komiteen ber regjeringen ivareta dette i styringen av det nye bolig- og bygningsdirektoratet og i samarbeidet med kommunene. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen i 2027 utarbeide nasjonal veiledning om skifterom, utrede målrettede krav for større publikumsbygg og større ombygginger, og komme tilbake til Stortinget med en kostnadsberegnet modell for etablering i eksisterende bygg. Arbeidet skal gjennomføres med brukermedvirkning. Kilder Prop. 1 S (2026–2027) · departementets budsjettforslag Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026–2032 Changing Places Norge www.changingplaces.no
Peacepainting STI · 8. oktober 2026Peracepainting STI - et inkluderingstitak i forhold til likeverd og fred
Til Stortinget Peacepainting er basert i Nord-Norge og var tidligere inne på statsbudsjettet med driftsstøtte via IMDI. Nye regler der gjør at vi "faller mellom alle stoler." Vi mener å høre inn under kommunal- og forvaltning nå som tidligere. Stiftelsen Peacepainting STI viser til vårt tidligere høringsinnspill til statsbudsjettet, hvor vi ba om en flerårig driftsbevilgning til Peacepainting. Vi ønsker med dette å følge opp innspillet og konkretisere vårt behov for 7 millioner kroner i driftsbevilgning for 2027. Peacepainting STI har siden etableringen i 2007 utviklet en metode som brukes til å skape trygge møteplasser, inkludering, dialog og mestring for barn, unge og andre grupper som står i fare for utenforskap. Arbeidet er gjennomført både i Norge og internasjonalt, og metoden har blant annet vært benyttet i arbeid med flyktninger, minoritetsungdom og andre utsatte grupper. For å kunne videreutvikle arbeidet fra enkeltstående prosjektfinansiering til et mer langsiktig og nasjonalt tilbud, er det nødvendig med en mer forutsigbar finansiering. En bevilgning på 7 millioner kroner i 2027 vil blant annet gi grunnlag for: • videreføring og utvikling av arbeidet i kommunene • opplæring og faglig oppfølging av instruktører • etablering av et nasjonalt kompetansemiljø • videre dokumentasjon og evaluering av metoden • utvikling av digitale verktøy og plattform • langsiktige samarbeid med kommuner, skoler og frivillige aktører. Vi ber derfor om at 7 millioner kroner til Stiftelsen Peacepainting STI i 2027 vurderes innarbeidet i statsbudsjettet et sted det passer. Vi har vært virksomme siden 2007 og opplever stadig større interesse for metoden vi bruker der det internasjonale, ordløse språk, maling, brukes som aktivt kommunikasjonsmiddel i en individuell og kollektiv prosess som leder til ord. Dette letter kommunikasjon og forståelse både innad i den enkelte og utad til gruppen. NTNU, samfunnsavdelingen, har forsket på metoden og konkluderer med at den virker i forhold til målet: økt bevissthet om egen og andres situasjon, anerkjennelse av at alle har de samme grunnleggende behov osv. Her følger to uttalelser som samtidig presiserer hva vi gjør. Uttalelse fra HMK Harald V, juni 2023: «Her i Bindal har dere noe av det fineste jeg har hørt om: Peacepainting Dette handler om å styrke likeverdet mellom mennesker på tvers av landegrenser. Gjennom maleri og tekster uttrykker barna og ungdommene ønsker for en bedre verden - med frihet, glede og rettferdighet for alle. For meg virker det som en unik måte og forene positive krefter på. Og jeg ønsker dere varmt lykke til med fortsettelsen. Det startet i Bindal i 2007 og nå er 23 land involvert. Dronningen og jeg vil avslutte med å stille oss bak det poetiske ønske fra en tunisisk jente på 15 år uttrykt gjennom ett av verkene i Peacepainting: La oss lyssette urettferdigheten og lage en utgangsdør for den» HMK Harald V Uttalelse fra freds- og konfliktforsker Henrik Syse: «Peacepainting bidrar til både å aktivere barn og unge gjennom kreative aktiviteter og til å spre et positivt, konstruktivt og sterkt fredsbudskap i samfunnet. Fra mitt eget ståsted som freds-og konfliktforsker vil jeg understreke hvilket uttrykk Peacepainting representerer.» Henrik Syse I en egen e-post til kommunal- og forvaltningskomiteen, er budsjett vedlagt. Vi har også et spesifisert personalbudsjett vedlagt - noe som ble etterspurt i fjor. Vi har mottatt aktivitetsstøtte via IMDI, noe som har gjort at vi har holdt oss flytende til tross for at vi mistet driftsstøtte. Riksrevisjonens innspill i fjord vår, viser til at det gjøres for lite holdningsskapende arbeid som forebygger fortvilelse , vold og kriminalitet. Vi mener med dette innspill at et forebyggende tiltak som vårt, kan ha base i Nord-Norge, selv om vi leverer tjenester til resten av landet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer