AvholdtMuntlig høring

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 7 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

1 program

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité fredag 16. oktober 2026

Utenriks- og forsvarskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 7 S (2026-2027))

  1. 1

    fredag 16. oktober

  2. 09.00 - 09.02

    Fungerende komitéleder innleder

  3. 09.02 - 09.05

    LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO);Ingerid Marie Utvik, 1. sekretær lo;Marianne Breiland, spesialrådgiver

  4. 09.05 - 09.08

    FORBUNDET STYRKE;Henning Skau, nestleder;Karin Yrvin Yrvin, spesialrådgiver

  5. 09.08 - 09.11

    NTL - NORSK TJENESTEMANNSLAG;Kjersti Barsok, forbundsleder;Marit Gustu, nestleder i ntl forsvar

  6. 09.11 - 09.20

    Felles spørsmålsrunde

  7. 09.20 - 09.23

    FELLESFORBUNDET;Bård Jordfald, rådgiver;Hege S. Espe, forbundssekretær

  8. 09.23 - 09.26

    PARAT FORSVAR;Attila Kalmár, nestleder parat forsvar;Olaf Børresen, seniorrådgiver

  9. 09.26 - 09.29

    BEFALETS FELLESORGANISASJON;Lars Ullensvang, leder bfo;Lars Omberg, nestleder bfo

  10. 09.29 - 09.38

    Felles spørsmålsrunde

  11. 09.38 - 09.41

    NORGES OFFISERS- OG SPESIALISTFORBUND;Kenneth Bergland , Forbundssekretær ;Arne-Markus Svendsen, nestleder

  12. 09.41 - 09.44

    NORSK SJØOFFISERSFORBUND;Hans Sande, administrerende direktør;Endre Borgen Mæland, leder politikk og samfunnskontakt;Aylin Thorjussen, kommunikasjonsrådgiver

  13. 09.44 - 09.47

    TILLITSVALGTORDNINGEN I FORSVARET;Marie Grøsfjeld, landstillitsvalgt i tillitsvalgtordningen i forsvaret ;Jeger Henriksen, landstillitsvalgt i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret

  14. 09.47 - 09.56

    Felles spørsmålsrunde

  15. 09.56 - 09.59

    NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPPDRAG;Bjorn Robert Dahl, generalsekretær

  16. 09.59 - 10.02

    VETERANFORBUNDET SIOPS - SKADDE I INTERNASJONALE OPERASJONER;Per Nergaard , generalsekretær ;Njål Kjølholdt-Gustavsen, politisk rådgiver

  17. 10.02 - 10.08

    Felles spørsmålsrunde

  18. 10.08 - 10.18

    Pause

  19. 10.18 - 10.21

    LUFTMILITÆRT SAMFUND;Espen Amundsen, leder av strategisk utvalg i luftmilitært samfund

  20. 10.21 - 10.24

    LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET;Ingerid Marie Utvik, leder ;Jon Kristiansen, nestleder;Malin Stensønes, Generalsekretær

  21. 10.24 - 10.30

    Felles spørsmålsrunde

  22. 10.30 - 10.33

    NORGES FORSVARSFORENING;Arne Bård Dalhaug, president i norges forsvarsforening;Knut Helge Hamre, Generalsekretær

  23. 10.33 - 10.36

    DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN;Jarle Tvinnereim, generalsekretær;Kari Sofie Brøndbo Fiskum, president

  24. 10.36 - 10.39

    YATA NORGE;Myriam Lazrek, 2. visepresident;Magnus Karlsen Pedersen, kommunikasjonsansvarlig

  25. 10.39 - 10.48

    Felles spørsmålsrunde

  26. 10.48 - 10.51

    ABELIA;Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør;Mikal Kvamsdal, seniorpolitisk rådgiver

  27. 10.51 - 10.54

    NORSK INDUSTRI;Harald Solberg, adm. dir.;Jeanette Moen, direktør;Jørgen Næsje, seksjonsleder

  28. 10.54 - 11.00

    Felles spørsmålsrunde

  29. 11.00 - 11.03

    FORSVARS- OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING;Torleiv Opland, administrerende direktør

  30. 11.03 - 11.06

    KONGSBERG ;Anne Marie Aanerud, executive vice president ;Anne Cecilie Lund-Andersen ,

  31. 11.06 - 11.09

    NAMMO ;Morten Brandtzæg, konsernsjef nammo ;Anja Kavli Furevold, leder myndighetskontakt nammo

  32. 11.09 - 11.18

    Felles spørsmålsrunde

  33. 11.18 - 11.28

    Pause

  34. 11.28 - 11.31

    FIN - FORENINGEN FOR INNOVASJONSSELSKAPER I NORGE ;Trine Ellingsen, daglig leder;Eli Wathne, seniorrådgiver;Daniel Ras-Vidal, nestleder i styret

  35. 11.31 - 11.34

    NIFRO - NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET;Gunnar Heløe, daglig leder;Maja-Stina Ekstedt, styreleder;Eline Oftedal, direktør

  36. 11.34 - 11.37

    MICROSOFT NORGE;Kristine Beitland, government affairs director corporate, external and legal affairs

  37. 11.37 - 11.46

    Felles spørsmålsrunde

  38. 11.46 - 11.49

    NORSK FJERNVARME OG OVERSKUDDSENERGI;Oda Thereses Gipling, daglig leder;John Vincent Haugen, styreleder;Maiken Prestmo, seniorrådgiver

  39. 11.49 - 11.52

    NORSK VANN;Ragnhild Aalstad, direktør

  40. 11.52 - 11.55

    NORSKOG;Even Bergseng , fungerende adm.dir.

  41. 11.55 - 11.58

    OFOTBANEALLIANSEN;Børge Edvardsen Klingan, styreleder

  42. 11.58 - 12.10

    Felles spørsmålsrunde

  43. 12.10 - 12.13

    EBA ENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG;Stein Windfeldt, strategidirektør;Audun Blegen, adm. direktør

  44. 12.13 - 12.16

    BYGGHÅNDVERK NORGE;Anders Røberg-Larsen, fagsjef;Frank Ivar Andersen, seniorrådgiver;Robert Steen, administrerende direktør

  45. 12.16 - 12.19

    BETONG NORGE;John-Erik Wessel Reiersen, administrerende direktør

  46. 12.19 - 12.28

    Felles spørsmålsrunde

  47. 12.28 - 12.31

    FORSKERFORBUNDET;Steinar A. Sæther, leder;Bjørn Berg, avdelingssjef

  48. 12.31 - 12.34

    NORGES FORSKNINGSRÅD;Eva Falleth, områdedirektør;Marianne Jensen, avdelingsdirektør

  49. 12.34 - 12.37

    FORSKNINGSINSTITUTTENES FELLESARENA, FFA;Agnes Landstad, daglig leder;Merete Kile Holtermann, fagleder forskningspolitikk

  50. 12.37 - 12.40

    KOMPETANSEFORBUNDET;Kent Gudmundsen , generalsekretær ;Anders Stenberg, generalsekretær i KOL

  51. 12.40 - 12.52

    Felles spørsmålsrunde

  52. 12.52 - 13.22

    Pause

  53. 13.22 - 13.25

    RADIONOR COMMUNICATIONS;Jon Nypan, coo

  54. 13.25 - 13.28

    NORSK-UKRAINSK VENNEFORENING;Erlend Bjørtvedt, styremedlem;Andreas Tinglum, styremedlem

  55. 13.28 - 13.34

    Felles spørsmålsrunde

  56. 13.34 - 13.37

    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING;Kari Helene Partapuoli, generalsekretær;Maren Kurdøl, politisk rådgiver

  57. 13.37 - 13.40

    NORGES RØDE KORS;• Frederik Francois Siem , Leder for Folkerett og beskyttelse;• Martine Berg Melfald, juridisk rådgiver;Ingrid Rostad, seniorrådgiver;• Magnus Furre Gjerde, politisk rådgiver

  58. 13.40 - 13.46

    Felles spørsmålsrunde

  59. 13.46 - 13.49

    MARITIMT FORUM;Fride Solbakken, daglig leder

  60. 13.49 - 13.52

    KYSTREDERIENE;Karsten Sprenger, seniorrådgiver

  61. 13.52 - 13.58

    Felles spørsmålsrunde

  62. 13.58 - 14.01

    KS;Maria Therese Sanna, avdelingsdirektør strategisk ikt og digitalisering;Maria Varteressian, Spesialrådgiver, EØS- og europapolitikk;Suhail Muhstaq, fagsjef

  63. 14.01 - 14.04

    FORSVARSFORUM INNLANDET;Ola Gundersen, forsvarskoordinator innlandet;Mona C. Stormoen, leder forsvarsforum innlandet;Joakim Ekseth, forsvarsforum innlandet

  64. 14.04 - 14.07

    ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE;Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører og leder av østfoldrådet;René Rafshol, ordfører i råde, medlem av østfoldrådet;Tone Stenbek, stabs- og kommunikasjonsdirektør

  65. 14.07 - 14.16

    Felles spørsmålsrunde

  66. 14.16 - 14.19

    FORSVARSFORUM NORD;Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører

  67. 14.19 - 14.22

    FINNMARK FYLKESKOMMUNE;Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører

  68. 14.22 - 14.25

    TROMS FYLKESKOMMUNE;Benjamin Furuly, fylkesordfører;Camilla Bjørn , fylkeskommunedirektø

  69. 14.25 - 14.34

    Felles spørsmålsrunde

  70. 14.34 - 14.37

    NORDLAND FYLKESKOMMUNE;Marianne Dobak Kvensjø, fykesrådsleder;Jørgen Norum Bikset, spesialrådgiver

  71. 14.37 - 14.40

    ANDØY KOMMUNE ;Kjell Are Johansen , ordfører

  72. 14.40 - 14.43

    FORSVARSFORUM VESTLAND;Jon Askeland, fylkesordførar vestland og leiar for forsvarsforum vestland ;Toralf Rutledal, rådgiver

  73. 14.43 - 14.52

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

34 publiserte innspill

Forsvarsforum Nord · 12. oktober 2026Statsbudsjettet for 2027 relatert til forsvarets satsing i nord
I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2027 settes det av en ramme på 191,7 milliarder kroner til forsvarssektoren. Store deler av denne opprustningen og økte aktiviteten rettes direkte mot Nord-Norge, i tråd med den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret.   Forsvarsforum Nord mener imidlertid at satsingen på Forsvaret må følges opp med en tilsvarende satsing på boligbygging og samfunns- og stedsutvikling i forsvarskommunene, og byene rundt forsvarskommunene, for å skape både bo- og bli-lyst hos forsvarsansatte både med og uten familie.   I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 foreslås det en samlet realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner.   Dette mener Forsvarsforum Nord er altfor lite sett i lys av de utfordringer forsvarskommunene har med pendling av forsvarsansatte som ikke betaler skatt til kommunen de arbeider i, og samtidig nyter godt av kommunale tilbud som av den grunn ikke har skattemessig inndekning i kommunen.   Forsvarsforum Nord mener derfor at de frie inntektene til kommunene over statsbudsjettet bør økes betydelig, og at rundt 1/5 av disse frie inntektene blir anvendt i Nord-Norge til å ruste opp både forsvarskommuner og byene rundt disse kommunene.   Manglende boligstrategi for forsvarsansatte er en hovedutfordring, og bør kunne imøtegås med langt bedre virkemidler, blant annet gjennom Husbanken og et bedre samarbeid med utbyggere og bruk av langsiktige leiekontrakter, samt med «leie til eie» som en boligkjøpsmodell.   Uten boliger og god infrastruktur får vi ikke bosetting, kompetansen og beredskapen som er nødvendig for å lykkes med Forsvarets vekst i nord. Regjeringen må derfor utarbeide en boligstrategi senest innen revidert nasjonalbudsjett 2027. Strategien bør vurdere hvordan man sikrer økt rekruttering og redusert pendling av personell.     Investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA)   Forsvarsforum Nord er tilfreds med regjeringens forslag til investeringer i eiendom, bygg og anlegg, Likevel vil Forsvarsforum Nord påpeke viktigheten av at både Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell øker sin tilstedeværelse i Nord, og slik får en større nærhet til utfordringer og løsninger, som er vanskelig å forstå og ta inn over seg fra et helt annet geografisk ståsted.   Styrking av Hæren, luftforsvaret og sjøforsvaret i Nord-Norge Forsvarsforum Nord er tilfreds med styrkingen av Hæren, men vil samtidig påpeke at en slik oppbygging ikke kan skje uten at sivilsamfunnet rundt denne oppbyggingen blir satt i stand til å «matche» en slik styrkeoppbygging. Følgelig vil økningen av de frie inntektene til kommunene i nord være et viktig skritt på veien, sammen med gode løsninger for å løse boligmangelen for de ansatte utenfor leirområdene og i de største byene rundt disse leirene.   Luftforsvarets oppbygging på Evenes, med base for Poseidon overvåkningsfly, sees på som svært viktig. Det samme gjelder oppbyggingen av en lokal teknisk vedlikeholds kompetanse for å understøtte driften av disse flyene. På Bardufoss har man tidligere hatt tungt vedlikehold av helikoptre. Dette aktualiseres ytterligere av at 330 skvadronen (Redningshelikoptrene) skal etablere seg med en egen base i Tromsø, og at Hæren og Kystvakten vil bli tilført nye helikoptre. Bardufoss peker seg da ut som et naturlig sted å ha tungt vedlikehold av samtlige helikoptre tilknyttet forsvaret. Forsvarsforum Nord vil følgelig be regjeringen raskt avklare hvordan tungt helikoptervedlikehold kan etableres på Bardufoss gjennom et langsiktig strategisk industripartnerskap i 2027. Operativ nærhet, beredskap og kompetanse bør da kunne vektlegges.   Sjøforsvarets oppbygging i Sør-Troms er særdeles viktig for å kunne operere mer sømløst i nordområdene, fra både norsk og alliert side. Her mener Forsvarsforum Nord at Sjøforsvaret bør vurdere å flytte flere av sine kapasiteter fra sør til nord, hvor de tross alt skal operere. Da vil blant annet Harstad og Ramsund, og andre områder lengre nord være relevante for en slik oppbygging i nord. Tørrdokken som planlegges i Harstad er særdeles viktig med tanke på vedlikehold av både norske og britiske fregatter. Likeledes mener Forsvarsforum Nord at oppbyggingen og moderniseringen av marinebasen på Ramsund bør prioriteres i statsbudsjettet for 2027.   Det vil likeledes være viktig at infrastrukturen rundt forsvarets oppbygging konkretiseres og styrkes. Mange av fylkesveiene er viktig for militær mobilitet. Det samme gjelder for havnefasiliteter for videre befordring på vei eller jernbane. I stort er dette ikke omtalt i statsbudsjettet for 2027, da etterslepet er såpass stort, og behovet for oppgradering og forsterking vil ligge i en størrelsesorden som vil nærme seg 1,5% av BNP som i henhold til våre NATO-forpliktelser kan avsettes til sivile formål som støtter opp om Forsvaret. I den sammenheng er det viktig å også prioritere sivile og kommersielle ønsker om dobbeltspor på Ofotbanen, og en styrking av fylkesveier, broer og tuneller m.m.   Militære styrker kan ikke operere effektivt uten sivil understøttelse i form av infrastruktur, forsyninger og tjenester. Forsvaret er avhengig av å kunne bruke fylkeskommunale ressurser, som fylkesveier, ferger, hurtigbåter og busser. Denne understøttelsen er ikke synliggjort eller finansiert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Forsvarsforum nord vil derfor be regjeringen om å følge en slik totalforsvarstenking i de relevante komiteene som skal behandle dette (ref. kommunalkomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen).   Forskning, innovasjon og teknologi   Når det gjelder FFI sin etablering med en egen avdeling i Nord-Norge, så går dette etter Forsvarsforum Nord sin oppfatning altfor sakte. Statsbudsjettets bevilgning på 20 millioner være en god start, men er noe svakt sett i lys av en etablering på rundt 50 forskere i nord. FFI har i perioden fra de fikk marsjordre fra regjeringen og Stortinget bygget seg opp med langt flere forskere og et større budsjett enn det som er satt av til etableringen i Nord-Norge. Følgelig bør man kunne forvente at FFI kan anvende noe av sin budsjett-økning til en raskere etablering i Nord. Et godt samarbeide med universitet og relevante forskningsinstitusjoner på sivil side både innenfor rom-jord og på AI, kybernetikk og dronesiden er allerede etablert, og bør kunne bygges videre på. Det samme gjelder samarbeidet med private og offentlige eide bedrifter, som i dag driver med gradert FoU. Dette vil være selskaper som KSAT, KDA, Kongsberg Spacetec, Space Norway og Andøya Space.   Space og romteknologi Tilgang til «Space» og romteknologi er svært viktig for et moderne forsvar. Nord-Norge er i dag  svært sentral i den norske romverdikjeden gjennom Andøya Spaceport for oppskyting av bæreraketter for satellitter, og tilgangen til både jordobservasjonstjenester og kommunikasjon som tilbys gjennom selskaper som KDA (Kongsberg Defence & Aerospace), KSAT (Kongsberg Satellite Services), Kongsberg Spacetec, Space Norway og  FoU miljøene tilknyttet Norges Arktiske universitet både i Tromsø og i Narvik, samt NORCE med sin FoU aktiviteter innen radarsatellitter og overvåkningsdroner. Forsvarsforum Nord er glade for at oppskytingskapasiteten fra romhavna på Andøya prioriteres i det foreslåtte statsbudsjettet, men vil bemerke at resten av verdikjeden er fullstendig utelatt. Her glimrer blant annet det nasjonale senteret for jordobservasjon, som er allerede ble foreslått oppbygd i Tromsø for flere år siden av regjeringen, med sitt fravær. Forsvarsforum Nord vil i den sammenheng påpeke mangelen på helhetlig forståelse av en romverdikjede fra regjeringen sin side, og vil følgelig be regjeringen snarest få opp en tilstrekkelig grunn- og driftsfinansiering av et slikt nasjonalt jordobservasjonssenter i forslaget til Statsbudsjett for 2027.
Norsk Vann · 12. oktober 2026Vannforsyning er kritisk infrastruktur
Forsvarsdepartementet - Post 44 Fellesfinansierte investeringer Norsk Vann mener Vannforsyning og nødvannskoordinering må tas inn i 1,5-prosentmålet for sivil beredskap knyttet til NATOs basiskrav til medlemslandene NATOS artikkel 4 – fremhever Vann og matforsyning blant de grunnleggende kravene til infrastruktur som alle land må sikre for å kunne ivareta et robust forsvar, inkludert både egne og tiltransporterte styrker. Mål 1: Sikre situasjonsforståelse, tidlig varsling og beskyttelse av mat- og vannressurser samt kritisk infrastruktur, inkludert mot alle trusler og farer. Mål 2: Helhetlige beredskapsplaner – som øves regelmessig nasjonalt og/eller sammen med andre allierte – for å sikre mat- og vannforsyningen, særlig under kriser og konflikt, slik at sivilbefolkningen samt militære operasjoner blir forsynt i samsvar med kravene til vertslandstøtte (HNS). Mål 3: Kontinuitet i essensielle funksjoner innen mat- og vannsektoren under langvarige kriser, med håndtering av tilgang på og kompetanse i arbeidskraften, kritiske innsatsfaktorer, leveranse- og tverrsektorielle avhengigheter, samt risiko knyttet til potensielt skadelig økonomisk aktivitet. Vann er i dag en kommunal tjeneste, som dekkes av abonnentene gjennom gebyrer. Vann er samtidig selve fundamentet for sivil motstandskraft, nasjonal sikkerhet og Norges evne til å motstå kriser, hybride trusler og krig. Vannforsyning havner ofte under radaren når man diskuterer kritisk infrastruktur. Ansvaret for vannforsyning er lagt til kommunene, men sårbarheten ved bortfall av vann vil raskt bli et nasjonalt anliggende. For å sikre dette er det avgjørende at det avsettes konkrete midler til en nasjonal satsing på vannberedskap og robust vannforsyning som del av totalforsvaret. Forsvarssektoren må ta sin del av ansvaret, gjennom bevilgning til tiltak som kan sikre trygt drikkevann i en krise/krigssituasjon. Det skal sies at Vann også blir nevnt Statsbudsjett for Forsvarsdepartementet, både i innledende del 1.2.8, og noe utdypet/konkretiseres i Post 44 Fellesfinansierte investeringer NATO, nasjonalfinansiert andel. Det er imidlertid uklart hvor stor andel av denne posten som vil tilflyte temaområdet vannforsyning. NATO peker selv på at det må være samsvar mellom nasjonal og NATO-planlegging, som  sikrer at sivile og militære planer og kapasiteter forsterker hverandre. Dette for at allierte kan avklare og prioritere behov for ressurser uten at det går for sterkt utover sivilbefolkning og essensielle tjenester. I 2026-revisjonen kommer NATO opp med tverrgående risikoer og utfordringer, som gjør bildet ytterligere : Fare for væpnede/fysiske angrep på sivile og kritisk infrastruktur, Hyppigere og mer skadelige cyberangrep Skadelig økonomisk aktivitet og strategisk avhengighet, som kan svekke forsyningskjeder under kriser. Ekstremvær, naturkatastrofer, romvær og miljøendringer, som kan forsterke effekten av fiendtlige handlinger. Behov for sterkere reparasjons- og gjenopprettingskapasitet for å sikres at samfunnet raskt henter seg inn igjen etter strategiske kriser. I Norge vil det være behov for å styrke og sikre vannforsyning i områder der Forsvaret har spesielle behov, til nasjonale og tiltransporterte styrker. Det vil også være behov for opprustning av reservevannfosyning og koordinering av nødvannforsyning, av sikkerhetspolitiske hensyn og for å kunne innfri NATO krav. Norsk Vann arbeider løpende med disse problemstillingene og har ikke per i dag oversikt over behovet, men ber om at det gis åpning for at nødvendige investeringer i et forsvarpolitisk perspektiv kan ivaretas gjennom denne delen av statsbudsjettet. Regjeringen er avhengig av støtte fra partiene på Stortinget for å få vedtatt sitt budsjett. Norsk Vann oppfordrer partiene til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke innsatsen når det gjelder vannforsyning, både generelt og spesielt i et totalforsvarperspektiv.
Radionor Communications · 12. oktober 2026Norskutviklet teknologi kan endre krigens gang i Ukraina - Radionor Communications AS
Norskutviklet teknologi kan endre krigens gang i Ukraina Skriftlig høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027 Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina Innspill fra Radionor Communications Hovedbudskap En større del av Nansen-midlene bør brukes til raske, målrettede og forutsigbare anskaffelser av norsk teknologi som svarer på konkrete operative behov i Ukraina akkurat nå. Flere norske bedrifter leverer relevant og etterspurt kapasitet til ukrainske styrker i dag. Dersom disse løsningene kan anskaffes og settes i operativ bruk raskere, vil det styrke Ukrainas forsvarskamp her og nå, samtidig som Norge bygger egen forsvarsindustriell evne, som igjen kan komme det norske Forsvaret til nytte. Ukrainske behov krever raskere leveranser og dette er tilgjengelig Russlands angrepskrig mot Ukraina er inne i sitt femte år og har utviklet seg til en omfattende kamp om luftrommet. Ubemannede systemer brukes i stor skala til overvåkning, etterretning og angrep, samtidig som Russland fortsetter massive drone- og missilangrep mot ukrainske byer, sivilbefolkningen og kritisk infrastruktur. Norge og våre allierte må derfor støtte Ukraina med konkrete militære kapasiteter som styrker landets evne til å forsvare seg og beskytte befolkningen. Utfordringen er at teknologi, mottiltak og operative behov ved fronten utvikler seg langt raskere enn tradisjonelle anskaffelsesprosesser for forsvarsmateriell. Radionor Communications er et norsk høyteknologiselskap etablert i år 2000, med hovedkontor i Trondheim og utvikling og produksjon i Midt-Norge. Vi utvikler avanserte militære systemer for sikker trådløs kommunikasjon og navigasjon over svært lange avstander, også i miljøer med omfattende elektronisk krigføring og uten tilgang til satellittnavigasjon eller annen kommunikasjonsinfrastruktur. Vi leverer i dag til 18 NATO-land og til andre allierte. Erfaringene viser hvorfor sikker kommunikasjon og navigasjon under fiendtlig elektronisk krigføring er avgjørende. For ukrainske styrker ved fronten er det ikke nok å ha tilgang på droner og luftvernsystemer. De ubemannede systemene må kunne kommunisere, styres og posisjoneres under omfattende russisk jamming og uten tradisjonell satellittnavigasjon og posisjonering. Det pågående paradigmeskiftet i moderne militære operasjoner fokuserer på behovet for lavkost og superskalerbare teknologier. Disse muliggjør raske innovasjonssykluser og påvirker krigføringen dramatisk. Generelt drives denne utviklingen i stor grad av mindre, disruptive høyteknologibedrifter som evner høy innovasjonstakt og hyperskalering. En av de viktigste lærdommene fra Ukraina-krigen er symmetrien som har etablert seg på slagmarken. Trusler med lav kostnad og høy disruptiv effekt forsvares av tilsvarende lavkostnads mottiltak. Tilsvarende for konvensjonelle våpensystemer med høy kostnad og lav tilgjengelighet. Når denne symmetrien brytes, svekkes forsvarsevnen betydelig, eksempelvis i den pågående konflikten i Midtøsten der billige masseproduserte droner bekjempes med svært kostbare luftvernsystemer. Dette gjør at vi også må tenke annerledes på hvordan vi setter opp vår egen forsvarsindustri her hjemme. Norsk forsvarsindustri og høyteknologibedrifter er verdensledende innenfor mange teknologiområder, ikke minst disruptive teknologiområder. Radionor er et av flere eksempler på dette. Radionor har ingen produksjons- eller leveranseutfordringer og kan levere kritiske kapasiteter allerede i år. Norge skal fortsette å støtte Ukrainas motstandskamp, og Nansen-midlene muliggjør dette. Samtidig vil det være avgjørende for Norges egen forsvarsevne og industrielle kapasitet at vi evner å benytte oss av de dyrekjøpte lærdommene på slagmarken i Ukraina. I dag brukes Nansen-midlene i for liten grad til målrettede anskaffelser fra norske private forsvars- og teknologibedrifter. Dermed går Norge glipp av muligheten til å gi Ukraina relevant kapasitet raskere, samtidig som vi fanger lærdommer og bygger norsk forsvarsindustriell evne på teknologiområder som også blir avgjørende for Norge og våre allierte i fremtiden. Norsk privat forsvarsindustri er komplementært mot Ukrainsk forsvarsindustri. I ytterste konsekvens risikerer vi at helt nødvendig teknologi kommer for sent frem til Ukraina. Samtidig svekkes muligheten til å bygge nasjonal kompetanse, produksjonskapasitet og kontroll over teknologi som blir viktig for både Ukraina, Norge og allierte land fremover. Radionor er kun ett eksempel som viser at norsk teknologi er verdensledende i å løse operative behov i Ukraina. Norsk forsvarsteknologi, spesielt innenfor disruptive teknologier og selskaper, kan i større grad bidra til å løse utfordringer sammen med ukrainske væpnede styrker. Med mer målrettede og raske anskaffelsesløp vil leveranser av norsk teknologi kunne skaleres tidligere og bidra mer til ukrainsk operativ evne. Derfor er innretningen av Nansen-midlene avgjørende. Midlene bør brukes slik at relevant teknologi kan testes, anskaffes og skaleres i takt med behovene ved fronten i Ukraina – også når den er norsk. Hva kan vi oppnå? Målrettede anskaffelser fra norske teknologibedrifter kan raskere gi Ukraina teknologi som møter konkrete operative behov og styrker evnen til å bruke ubemannede systemer under elektronisk krigføring. Samtidig kan norske teknologibedrifter få mer forutsigbare rammer for å utvikle, tilpasse og skalere relevante løsninger i tett kontakt med ukrainske sluttbrukere. Slik kan støtten gi størst mulig effekt i Ukraina her og nå, samtidig som Norge bygger nasjonal egenevne knytte til kritisk teknologi, kompetanse og produksjonskapasitet. Det vil gjøre Norge og våre allierte bedre rustet for en eventuell krise og konflikt. Ambisjonen må være at norske teknologibedrifter som har tatt risiko, utviklet unike løsninger og bygget produksjonskapasitet i Norge, fortsatt eksisterer og kan levere i fremtiden. Radionor anbefaler derfor at en større del av midlene under kap. 1750 brukes til raske, målrettede og forutsigbare anskaffelser fra norske teknologibedrifter, til nytte for både Ukrainas forsvarsevne, styrking av vårt eget forsvar og norsk forsvarsindustri. Radionors anbefalinger 1. Sett av en større andel av Nansen-midlene til målrettede anskaffelser av unik privat norsk forsvarsteknologi som er tilgjengelig i Norge og kan tas raskt i bruk i Ukraina. 2. Innrett anskaffelsene slik at teknologi som allerede er operativt relevant for Ukraina, kan kjøpes inn og skaleres raskere enn i ordinære forsvarsanskaffelser. 3. Bruk en større andel av Nansen-midlene til å styrke både Ukrainas forsvarsevne og norsk kontroll over kritisk teknologi, kompetanse og produksjonskapasitet.
Norges Røde Kors · 12. oktober 2026Innspill til behandlingen av statsbudsjett for 2027- forsvar fra Norges Røde Kors
Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomiteen til behandlingen av statsbudsjett 2027, forsvarsbudsjettet. Behov for styrket opplæring og økt kompetanse i krigens folkerett Et sterkt forsvar handler om mer enn effektive våpen og materiell som kan forsvare Norges suverenitet og verdier, og Norges evne til å være en god alliert. Et sterkt forsvar er avhengig at de som forsvarer landet, skal kjenne krigens folkerett og etterleve den, og dermed kunne leve med sine handlinger også etter krigen. I en tid hvor verden står i en uforutsigbar og spent sikkerhetspolitisk situasjon, er det i alle staters egeninteresse å sikre respekten for internasjonal humanitærrett (krigens folkerett) av juridiske, politiske og moralske grunner. Reglene handler til syvende og sist om å begrense lidelse og sikre et minimum av humanitet gjennom å beskytte de som ikke deltar i kamphandlingene, slik som sivilbefolkningen. Røde Kors har et særlig mandat for å spre kunnskap om og bidrar til å sikre etterlevelse av internasjonal humanitærrett, blant annet i forsvarssektoren. Norges Røde Kors er ved kongelig resolusjon av 2009, Genèvekonvensjonene og de internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånestatuttene autorisert støtteaktør for myndighetene på det humanitære området.    Vi ønsker å takke for det gode og konstruktive samarbeidet med Forsvaret, Forsvarets Høgskole og Forsvarsdepartementet om formidling av internasjonal humanitærrett gjennom undervisning, konferanser, deltakelse på øvelser og løpende dialog om humanitærretten og norske forpliktelser. Øk kunnskapen om IHR for soldater og ansatte i Forsvaret og forsvarssektoren Krigens folkerett setter rammene for Forsvarets virksomhet og særlig maktbruk i væpnet konflikt, og kulturen for etterlevelse må bygges og forankres i fredstid. Det å bygge kunnskap og forståelse for reglene i krig er derfor avgjørende. Opplæring av væpnede styrker er en klar folkerettslig forpliktelse som alle stater har i henhold til Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokollene. Stortingets ønske om å styrke og bygge opp Forsvaret og forsvarssektoren må også innebære en tydelig prioritering av å sikre etterlevelse av krigens folkerett, herunder å styrke det etiske grunnlaget. Dette krever systematisk arbeid over tid, inkludert kulturbygging internt. Selv om det er vanskeligere å måle og kommunisere satsing på økt kunnskap om reglene i krig enn store enkeltinvesteringer i militært materiell, er det avgjørende for å bygge opp et Forsvar som kan operere i henhold til reglene i selv de vanskeligste og pressede situasjonene. Siste soldatundersøkelse 2025, som Norges Røde Kors gjennomførte i samarbeid med Forsvarsdepartementet, viser kartleggingen at mange soldater mangler kunnskap om enkelte av reglene i krig. Selv om det gjelder noen få, er det urovekkende at noen mener tortur i visse ekstreme tilfeller kan forsvares. I kartleggingen ser vi særlig at usikkerheten oppstår når reglene skal anvendes i praksis. Dette understreker behovet for å styrke den praktiske opplæringen i krigens folkerett gjennom øvelser og trening. Samtidig er det positivt at et flertall av soldatene mener det er viktig å følge reglene i krig selv om motparten ikke gjør det. Forsvaret er allerede i gang med å øke antall undervisningstimer, men en adekvat opplæring tilsier at det også må prioriteres midler til øvelser og tilstrekkelig rekruttering av utdanningspersonell med folkerettslig kompetanse. Etter tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene artikkel 82 er Norge folkerettslig forpliktet til å sikre at juridiske rådgivere er tilgjengelige på alle relevante nivåer i Forsvaret for å gi militære sjefer råd om anvendelsen av krigens folkerett under planlegging og gjennomføring av operasjoner. For at Forsvaret skal kunne sikre kunnskap om, respekt for og etterlevelse av krigens folkerett, er det behov for tilstrekkelig personell med relevant kompetanse og erfaring. Norges Røde Kors mener derfor at den videre oppbyggingen av Forsvaret må inkludere en styrking av kompetansemiljøene i hele forsvarssektoren innen krigens folkerett, slik at Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser og sikrer at gjennomføringen av militære operasjoner gjøres i henhold til reglene i krig. Vi er bekymret for at kravet til økt tempo som forsvarssektoren må håndtere i disse tider kan føre til at viktig tid for læring, refleksjon og kulturbygging rundt krigens folkerett kan bli nedprioritert for å løse andre oppgaver fordi man ikke har nok tid eller ressurser. Norges Røde Kors ber Stortinget: Tydeliggjøre i merknads form at det skal prioriteres midler til styrking av opplæring og undervisning i krigens folkerett, samt tiltak som sikrer tilstrekkelig personell med kompetanse innen krigens folkerett i Forsvaret (kap. 1720, post 01). Kompetansekrav i forsvarssektoren Enhver aktør i forsvarssektoren må være i stand til å identifisere humanitærrettslige problemstillinger innenfor sitt ansvarsområde, og ha kompetanse og ressurser til å sikre etterlevelse av de forpliktelsene som gjør seg gjeldende. I tillegg bør samarbeidspartnere, både offentlige og kommersielle aktører, omfattes av forsvarssektorens kompetanseløft innen internasjonal humanitærrett. Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og industrien er et godt eksempel hvor man kan ha synergieffekter av økt kunnskap om internasjonal humanitærrett i hele næringskjeden Innovasjon innen ny militærteknologi, særlig droner, datadrevne beslutningsprosesser (AI DSS) og autonome våpensystemer, medfører et økt og bredere behov for folkerettslig kompetanse. Norge er forpliktet til å gjennomføre folkerettslige vurderinger av nye krigføringsmidler og metoder, inkludert ny våpenteknologi, jf. tilleggsprotokoll I artikkel 36. Forsvarsdepartementet har delegert ansvaret for gjennomføringen av slike vurderinger til etatene i forsvarssektoren. Etterlevelse av disse forpliktelsene forutsetter at etatene som utvikler, anskaffer og tar i bruk ny teknologi har tilstrekkelig og spesialisert kompetanse på krigens folkerett. I praksis innebærer dette at nøkkelpersoner i alle deler av forsvarssektoren må ha opplæring i relevante bestemmelser og oppdatert kunnskap om krigens folkerett. Tilstrekkelig kompetanse og ressurser er dermed en forutsetning for at Norge skal kunne etterleve sine internasjonale forpliktelser i møte med rask teknologisk utvikling.   Norges Røde Kors ber Stortinget: I merknads form be regjeringen sikre at forsvarssektoren har kompetanse og ressurser til å gjennomføre folkerettslige vurderinger etter tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene artikkel 36 og i tråd med Forsvarsdepartementets retningslinjer.
NIFRO - Norsk Industriforum for Romvirksomhet · 12. oktober 2026HØRINGSINNSPILL NIFRO (NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET)
Innledning Det er overraskende lite omtale av romkapasiteter i høstens forslag til statsbudsjett for 2027; romkapasiteter er knapt nevnt, annet enn i helt generelle ordelag. NIFRO synes dette er overraskende, forsvarssektorens behov for romkapasiteter er enormt og stigende – eksempelvis innen overvåkning, etterretning, navigasjon, effektiv målbekjempelse og satellittkommunikasjon. Krigen i Ukraina har til fulle demonstrert viktigheten av robuste romkapasiteter for et moderne forsvar.   Vi setter også stor pris på at regjeringen v/Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt arbeidet med en ny stortingsmelding om romvirksomhet («romstrategi») med tanke på fremleggelse i vårsesjonen 2027. Dette er noe NIFRO har argumentert for lenge. Vi legger til grunn at arbeidet koordineres på tvers av sektorer og departementer, og ikke minst at forsvarssektoren blir en viktig medspiller her. Vi vil også påpeke at Forsvarets organisering av ansvaret for romvirksomhet under E-tjenesten fortsatt gir stor grunn til frustrasjon og bekymring. Vi vil ta opp to temaer: 1.     Operasjonalisering av Arctic Surveillance Program (ASP)  NIFRO støtter regjeringens satsing på Andøya Spaceport og etableringen av en ny oppskytingsrampe. Dette er en viktig strategisk investering som styrker norsk og europeisk tilgang til verdensrommet og bidrar til å befeste Norges posisjon som romnasjon og sikkerhetspolitisk partner i Europa.  Samtidig registrerer NIFRO med bekymring at statsbudsjettet ikke inneholder finansiering for operasjonalisering av Arctic Surveillance Program (ASP). Dette fremstår som et betydelig gap i en tid hvor maritim situasjonsforståelse, overvåking av nordområdene, kritisk infrastruktur, ressursforvaltning og håndtering av skyggeflåteaktivitet blir stadig viktigere sikkerhets- og forsvarspolitiske oppgaver. Etter NIFROs vurdering er operasjonalisering av ASP den viktigste manglende sikkerhets- og romrelaterte satsingen i statsbudsjettet for 2027. Norge har allerede bygget verdensledende kapasiteter Norske aktører leverer i dag kritiske tjenester til norske myndigheter, forsvarssektoren, NATO-allierte og europeiske partnere. Dette gjelder både hurtig tilgang til satellittdata, operative bakkesegmenttjenester og situasjonsforståelse basert på jordobservasjon og kommunikasjon.  ASP representerer neste naturlige steg i utviklingen av norsk rom- og sikkerhetspolitikk: fra verdensledende tjenester for satellittoperasjoner og datautnyttelse til nasjonal kontroll over operative overvåkingskapasiteter i nordområdene.   Et konkret norsk bidrag til allierte og europeiske partnere ASP bør ikke først og fremst ses som et romprosjekt eller et industriprosjekt. Programmet representerer et konkret bidrag til norsk, alliert og europeisk sikkerhet. Ingen andre europeiske land har den samme geografiske plasseringen, erfaringen med nordområdene eller den etablerte rominfrastrukturen som Norge allerede har bygget opp.   Operasjonalisering av ASP vil: ·       styrke norsk og alliert situasjonsforståelse i nordområdene ·       bidra til overvåking av maritime områder i Arktis og Nord-Atlanteren ·       styrke overvåking av kritisk infrastruktur til havs ·       gi økt evne til å avdekke ulovlig aktivitet, inkludert ulovlig fiske og skyggeflåteaktivitet ·       gi Europa og allierte tilgang til kapasiteter utviklet og kontrollert av en nær alliert med særlige forutsetninger i Arktis ASP vil dermed være et konkret norsk bidrag både til NATO og til den pågående oppbyggingen av europeisk sikkerhets- og forsvarsevne. Flere europeiske land vurderer nå nye samarbeidsmodeller og kapasiteter innen satellittbasert overvåking, sikkerhet og rominfrastruktur. Dersom Norge ønsker å ta en aktiv rolle i slike samarbeid, må vi kunne vise til konkrete nasjonale kapasiteter under etablering. Utsatte beslutninger øker risikoen for at strategisk viktige samarbeid etableres uten norsk deltakelse eller med redusert norsk innflytelse.  Et manglende samsvar i budsjettet NIFRO mener det er vanskelig å forstå at statsbudsjettet prioriterer investeringer i oppskytingskapasitet ved Andøya Spaceport uten samtidig å prioritere de operative satellittkapasitetene som skal gi effekt av slike investeringer. Norge investerer nå i tilgang til verdensrommet, men ikke i den operative kapasiteten som kan gi økt nasjonal autonomi, maritim overvåking og situasjonsforståelse i nordområdene. Operasjonalisering av ASP ville vært et tydelig signal til både allierte og europeiske partnere om at Norge er villig til å ta ansvar gjennom investeringer i kapasiteter som kommer fellesskapet til gode. NIFRO har forståelse for at enkelte deler av ASP fortsatt krever videre modning og utredning. Samtidig mener vi at det allerede foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å fatte en prinsipiell beslutning om operasjonalisering av programmet. Videre utredninger bør gjennomføres parallelt med realiseringen og ikke bli en årsak til ytterligere utsettelse – en utsettelse som kan oppfattes som unnfallenhet fra norske myndigheter.   NIFROs anbefaling NIFRO anbefaler at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027 beslutter oppstart og operasjonalisering av Arctic Surveillance Program (ASP). Programmet kan realiseres gjennom anskaffelse av nasjonal satellittbasert overvåkingskapasitet, herunder gjennom kjøp av tjenester fra norsk industri. Eventuelle gjenværende utredninger bør gjennomføres parallelt med etableringen av programmet. En slik beslutning vil: ·       styrke norsk sikkerhet og beredskap ·       styrke situasjonsforståelsen i nordområdene ·       bidra til overvåking av kritisk infrastruktur, skyggeflåteaktivitet og ulovlig fiske ·       styrke norsk autonomi innen rombasert overvåking ·       gi Norge et konkret og synlig bidrag til NATO og europeisk sikkerhet ·       bygge videre på eksisterende norske investeringer og verdensledende kompetanse innen satellittoperasjoner, jordobservasjon og maritim overvåking     2.     EUs romsatsning EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Vi er glade for at vi nå har fått en avtale om norsk deltakelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon (GOVSATCOM/Secure Connectivity/IRIS2). Dette er et resultat av forhandlinger som har tatt flere år. For norsk romindustri kommer imidlertid denne avtalen altfor sent; her er industrikonsortiene for lengst etablert og kontrakter inngått, mens norske aktører fortsatt står på sidelinjen. For øvrig gjelder  den nye avtalen bare til utgangen av 2027; etter det begynner EUs nye langtidsplan-periode (syv år, 2028-34). De ovennevnte er sentrale elementer i EUs neste romprogram, som starter i 2028. Romprogrammet omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er i utgangspunktet utelukket fra deltakelse. Vi er imidlertid av den klare oppfatning at det vil være i både EUs og Norges interesse at Norge og norsk romnæring får delta på like vilkår i EUs nye romprogrammer. I forbindelse med EUs nye Konkurranseevnefond, som ble vedtatt i 2025, er det også satt av enorme midler til satsing på forsvar og romvirksomhet, de to er lagt i en felles «pool». Det er svært viktig for Norge som nasjon, for norsk sikkerhet, og for norsk romnæring, at Norge får delta fullt i disse programmene. Dette gjelder ikke minst for å sikre at vi etablerer og videreutvikler nasjonal egenevne og kompetanse innen disse områdene, og for å sikre at oppskytning av EU-satellitter kan gjennomføres fra Norsk jord. I tillegg til å jobbe opp mot EU-systemet direkte, vil NIFRO anbefale at vi søker internasjonalt partnerskap og samarbeid med sentrale europeiske nasjoner på romfeltet. I denne sammenhengen vil vi peke på Tyskland som en særlig aktuell samarbeidspartner. Dette kan gjelde på både militær og sivil side. Gjenkjøpsavtaler i forbindelse med våre store materiellanskaffelser (bl a ubåter og stridsvogner fra Tyskland, fregatter fra Storbritannia) bør også kunne benyttes som katalysator i denne sammenhengen.
Kystrederiene · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Kystrederiene til utenriks- og forsvarskomiteen
Høringsinnspill fra Kystrederiene til utenriks- og forsvarskomiteen Statsbudsjettet for 2027 – norsk nærskipsfart som beredskapsressurs Kystrederiene ber komiteen legge til grunn at skip under norsk flagg og norske sjøfolk er en viktig del av Norges forsvars- og beredskapsevne. Denne kapasiteten må sikres gjennom konkurransedyktige rammevilkår, en styrket tilskuddsordning for sjøfolk og tiltak som reduserer kostnadsulempene ved den særnorske CO₂-avgiften. Kystrederiene organiserer rederier med bulk-, tank-, stykkgods- og containerskip, brønnbåter, service- og spesialfartøy og passasjerfartøy. Medlemmene leverer transport og tjenester til industri, landbruk, havbruk og lokalsamfunn. Fartøyene og sjøfolkene holder forsyningskjedene i gang i fredstid og representerer ressurser som kan få avgjørende betydning i krise og krig. Forsyningssikkerhet krever tilgjengelige skip Norges geografi gjør sjøtransport til en nødvendig del av totalforsvaret. Når veier, broer eller jernbane blir satt ut av funksjon, kan sjøveien gi alternative transportmuligheter. Skip kan frakte drivstoff, mat, fôrråvarer, gjødsel, reservedeler og annet materiell til steder der landtransporten er begrenset. De kan også bidra til transport og etterforsyning av norske og allierte styrker. Totalberedskapskommisjonen har fremhevet nærskipsfartens omfattende og varierte flåte, nasjonale forankring og betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Denne kapasiteten bør inngå tydeligere i forsvarsplanleggingen og i arbeidet med å sikre utholdenhet i sivile forsyninger. Et beredskapslager har begrenset verdi dersom varene ikke kan distribueres. Tilsvarende trenger Forsvaret transportkapasitet som er tilgjengelig når behovet oppstår. Skip, besetninger og logistikkunnskap må derfor opprettholdes gjennom lønnsom aktivitet i hverdagen. Skipene kan bidra med kraft og vann Nærskipsfartens beredskapsverdi omfatter mer enn transport. Egnede fartøy kan brukes som mobile plattformer for nødstrøm og vannforsyning. Skip med tilstrekkelig generatorkapasitet kan, med nødvendige tekniske tilpasninger, levere kraft til avgrensede anlegg eller funksjoner på land. Fartøy med egnede tanker eller ferskvannsproduksjon kan bidra med transport, lagring eller produksjon av vann. Fartøy kan dessuten stille med kraner, pumper, verkstedkapasitet og utstyr for undervannsinspeksjon. Dette kan støtte reparasjoner og gjenoppretting av kritisk infrastruktur. Kystrederiene har allerede løftet frem potensialet for strøm, ferskvann og andre samfunnskritiske tjenester i dialog med myndighetene. Mulighetene må omsettes til konkret beredskap. Det krever kartlegging av fartøyenes kapasitet, nødvendige tilkoblinger, avklart ansvar og øvelser. Vann til drikkevannsformål må oppfylle kvalitetskrav, og kraftleveranser må være teknisk og sikkerhetsmessig avklart. Slike forberedelser må gjøres før krisen oppstår. Norsk flagg og norske sjøfolk gir nasjonal forankring Norsk flagg gir en tydelig tilknytning til norske myndigheter og norsk flaggstatsoppfølging. Norske sjøfolk tilfører kompetanse, språkforståelse og kjennskap til kysten, havnene og lokale forhold. Sammen med rederienes organisasjon og tekniske støtte gir dette et godt grunnlag for samarbeid med Forsvaret og sivile beredskapsmyndigheter. Norsk flagg, norsk eierskap og norsk bemanning er ulike forhold. For beredskapen må vi også vite hvor fartøyene befinner seg, hvilke oppdrag de kan utføre, og hvordan besetningene kan opprettholde driften. Derfor må nasjonal forankring følges av avtaler om faktisk tilgjengelighet. Utenlandske flagg har allerede en betydelig plass i norske farvann. Kystverkets tall for 2024 viser at om lag 57 prosent av skipene over 15 meter med mer enn ti seilingsdøgn i norske farvann eller på norsk sokkel hadde utenlandsk flagg. Vi må opprettholde egen kapasitet som myndighetene har planlagt tilgang til. Svakere konkurransevilkår for norsk flagg og norske sjøfolk kan øke avhengigheten av ressurser uten tilsvarende nasjonal forankring. CO₂-avgiften må vurderes som et beredskapsspørsmål Regjeringen foreslår å øke den ordinære CO₂-avgiften på mineralolje fra 4,42 til 5,13 kroner per liter i 2027. Det er en økning på 16,1 prosent. Ved én million liter avgiftspliktig drivstoff betyr satsøkningen 710 000 kroner i ekstra avgift, sammenlignet med dagens fulle sats. For kvotepliktig innenriks sjøfart foreslås satsen økt fra 2,15 til 2,59 kroner per liter, i tillegg til klimakvoter. Fartøy som er avhengige av avgiftspliktig bunkring i Norge, får høyere drivstoffkostnader enn konkurrenter som fyller utenlands uten tilsvarende avgift. Dette er særlig relevant i store deler av godsmarkedet. Selv om Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 vedtok at regjeringen skulle legge frem et forslag til kompensasjonsordning for konkurranseutsatt nærskipsfart. Regjeringen foreslår likevel ingen kompensasjonsordning, men vil utrede energieffektivisering. Kystrederiene mener dette ikke gir tilstrekkelig avlastning for kostnadsøkningen nå. Klimapolitikken må gi utslippskutt og samtidig ivareta kapasiteten samfunnet trenger. Kostnader som svekker lønnsomhet, flåtefornyelse og norsk bemanning, har også en beredskapsmessig konsekvens. Kystrederienes anmodninger til komiteen Sikre målrettet CO₂-kompensasjon eller tilsvarende avgiftslettelser for konkurranseutsatt nærskipsfart, med finansiering og oppstart i 2027. Styrke tilskuddsordningen for sjøfolk, heve og prisjustere tilskuddstaket og sikre langsiktige rammer som støtter norsk flagg, norske sjøfolk og rekruttering. Finansiere kartlegging, beredskapsavtaler og øvelser med nærskipsfarten, inkludert transport, nødstrøm og vannforsyning. Legge beredskapsverdi til grunn i offentlige innkjøp, med kontrakter som gir rom for dokumenterte kostnadsøkninger og betaling for avtalt tilgjengelighet. Norges forsvarsevne bygger også på sivile ressurser. Skipene og sjøfolkene langs kysten må være en tydelig del av denne satsingen.
Det Frivillige Skyttervesen · 12. oktober 2026Regjeringens forslag til bevilgning over kapittel 1700, post 71.
Regjeringen foreslår en generell økning av tilskuddet til frivillig forsvarsrelaterte organisasjoner over post 71 på ca. 1,25 %, som er mindre enn den generelle lønns- og prisstigningen. I en tid hvor sivilsamfunnets og frivillighetens betydning for totalforsvaret og samfunnets beredskap får stadig større oppmerksomhet, mener vi det er beklagelig at dette ikke i større grad gjenspeiles i de økonomiske rammevilkårene. Som et minimum bør støtten til de frivillige forsvarsrelaterte organisasjonene reguleres i takt med lønns- og prisveksten, slik at organisasjonenes evne til å ivareta sine viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Det Frivillige Skyttervesen (DFS) er i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 tilgodesett med en bevilgning på cirka 40,4 mill. kroner. Dette er ca. 1,1 kroner mindre enn bevilgningen for 2026. Vi er veldig takknemlige for at Forsvarsdepartementet (FD) opprettholder det viktige ammunisjonsbidraget til yngre skyttere. Bidraget er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering og motivere aktiviteten for skyting med grovkalibret ammunisjon. Ordningen ble innført på regjeringens eget initiativ i 2022, og har siden vært prioritert av både FD og DFS. DFS bidrar også med egne midler til ordningen. Det blir dermed et spleiselag mellom staten og frivilligheten, med mål om å sikre at unge skyttere får nødvendig trening og erfaring med grovkalibret ammunisjon. Den enkelte skytter må fortsatt dekke størstedelen av utgiftene selv, men bidraget hjelper godt, og det er en stor motivasjonsfaktor å vite at staten verdsetter innsatsen.    FD sitt forslag om å kutte 1,1 million kroner til DFS går utover våre ordinære prosjekter, som miljøpakken, skyteinstruktørkurs, skyteskoler og tillitsvalgtopplæring. DFS mener derfor at organisasjonen må kompenseres med en økning som minst tilsvarer lønns- og prisstigningen, og vi ber om to millioner kroner ekstra i tilskudd. Kort om aktiviteten DFS er en landsdekkende breddeorganisasjon med cirka 135 000 medlemmer og 800 skytterlag. Skytterlagene har ca. 750 utendørs skytebaneanlegg og 500 innendørs baner som driftes av frivilligheten. Vi har gradvis økt aktiviteten igjen etter koronapandemien, og er nå på samme aktivitetsnivå som før pandemien. Spesielt gledelig er en økning i aktiviteten og medlemstallet under 18 år, som er svært viktig for organisasjonen. Skytterlagene driver grunnleggende våpenopplæring og skyteaktivitet i hele landet. Den statlige støtten sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig skyteopplæring, med grunnlag i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet. En strukturert våpenopplæring og det sosiale samværet på tvers av alder og kjønn, gir våre skyttere gode holdninger i et trygt og godt miljø. Det statlige tilskuddet gjør at vi kan prioritere dette arbeidet gjennom å arrangere flere skyteskoler, samarbeide med skoleverket og gjennomføre landsdekkende skyte- og instruktørutdanning. Organisasjonen har stort fokus på skytebanene, bl.a. gjennom årlige kurs for skytebanekontakter, registrering av status for skytebanene i skytebaneregisteret og større bevisstgjøring på miljø. DFS har et nært samarbeid med Forsvaret, og spesielt Heimevernet (HV) som vi har egen samarbeidsavtale med. Samarbeidet er av strategisk og operativ betydning for begge parter. Tilgangen på DFS’ skytebaner utgjør en stor verdi for Forsvaret, og spesielt HV. Det er utviklet flere kurstilbud tilpasset Forsvarets behov, og for eksempel er det i år gjennomført skytekurs for HV-09 med svært gode tilbakemeldinger. Vi viderefører årlige samarbeidskurs for skyteinstruktører, og samarbeidet om sommertreff for ungdommer som har vært en stor suksess. Totalforsvar og beredskap Slagordet til DFS' første leder, Ola Five – «Best å væra budd» – er like aktuelt i dag som da organisasjonen ble etablert i 1893. DFS er en viktig del av den nasjonale beredskapen. Gjennom opplæring og utvikling av skyteferdigheter i befolkningen, og ved å sikre et landsdekkende nettverk av skytebaner, bidrar organisasjonen til å styrke både forsvarsviljen og forsvarsevnen i Norge. Den omfattende frivillige innsatsen i skytterlagene representerer dermed en betydelig ressurs for totalforsvaret. Det nære samarbeidet med Heimevernet (HV) er særlig viktig. Gjennom DFS får Heimevernet tilgang til skytebaner over hele landet, slik at soldatene kan gjennomføre trening og øvelser i nærheten av der de bor. Dette gir en effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser og reduserer behovet for transport og reisevirksomhet. Forsvarets tilgang til DFS' skytebaner er forankret i organisasjonens grunnregler. Heimevernet benytter i dag over 200 skytebaner til trening og øvelser. Samtidig legger DFS' medlemmer årlig ned hundretusenvis av dugnadstimer i utbygging, drift og vedlikehold av skytebaneanleggene. Denne innsatsen utføres uten økonomisk kompensasjon og representerer, sammen med våpenopplæring og praktisk skytetrening, et betydelig bidrag til Forsvaret og samfunnet. Samarbeidet med Forsvaret og Heimevernet er også viktig for DFS. Organisasjonens kjerneaktiviteter er nært knyttet til Forsvarets behov og arbeidet med å styrke forsvarsviljen og forsvarsevnen i befolkningen. Det årlige Landsskytterstevnet, som også omfatter Militært Norgesmesterskap, er et viktig eksempel på dette samarbeidet. Gjennom en egen samarbeidsavtale bidrar Forsvaret og DFS til å gjennomføre et stort nasjonalt arrangement med høy profesjonalitet, der samspillet mellom militære ressurser og frivillig innsats synliggjøres på en god måte. DFS støtter den betydelige satsingen på Forsvaret og nasjonal beredskap gjennom Forsvarsløftet. Vi er tilfredse med at regjeringen følger opp langtidsplanen med økte bevilgninger. Samtidig mener vi det er viktig at styrkingen av Forsvaret også følges opp med rammevilkår som sikrer videreføring og utvikling av de frivillige forsvarsrelaterte organisasjonenes bidrag til totalforsvaret. Skal vi lykkes med å styrke totalforsvaret, må vi også sikre rammevilkårene for den frivillige innsatsen som Forsvaret er avhengig av. For DFS handler dette primært om å opprettholde skyteferdigheter i befolkningen og sikre et landsdekkende nettverk av skytebaner som er tilgjengelige for Forsvaret. Avslutning DFS er takknemlige for at regjeringen foreslår å opprettholde den viktige ordningen med ammunisjonsbidrag til yngre skyttere. Samtidig mener vi at det er viktig å opprettholde bevilgningen til de frivillig forsvarsrelaterte organisasjonene på minst samme nivå som tidligere, for å vise både med ord og handling at frivilligheten er viktig for totalforsvar og beredskap. Som representanter for DFS ber vi om komiteens støtte for at bevilgningen til DFS økes med to millioner kroner, slik at tilskuddet videreføres på om lag samme nivå som i 2026, justert for lønns- og prisstigning.
KONGSBERG · 12. oktober 2026Forutsigbare og forankrede rammevilkår og norsk støtte til Ukraina
KONGSBERG takker for at komiteen ved flere tidligere anledninger har anerkjent at en styrking av forsvarsevnen ikke bare forutsetter økte bevilgninger, men at et sentralt element i evnen til å håndtere krise og krig er å øke forsvarsindustriens produksjonskapasitet (Innst. 426 S (2023–2024) og Innst. 440 S (2025–2026)). Felles for sakene vi ønsker å løfte i høringen om statsbudsjettet for 2027, er at komiteen tidligere har gitt føringer i disse sakene som etter vår vurdering ikke er fulgt opp. Forsvarsindustriens rammevilkår og behovet for en bredt forankret forsvarsindustriell strategi I Innst. 426 S i 2024 ba UFK regjeringen om å legge frem en oppdatert forsvarsindustriell strategi. Våren 2026 gjentok komiteen at regjeringen snarlig må komme tilbake til Stortinget med sitt forslag. Omtalen i Prop. 1 S har imidlertid skapt tvil om hvorvidt regjeringen planlegger å legge frem et forslag for behandling i Stortinget, eller om man i stedet vil lansere en regjeringsstrategi, omtalt som «Regjeringens forsvarsmarkedsstrategi», som Stortinget kun vil bli orientert om. Forsvarsindustrien er i sin natur politisk, både på grunn av sin betydning for nasjonal forsvarsevne og fordi kundene i hovedsak er norske og andre lands myndigheter. I tråd med etablert praksis bør strategien derfor legges frem for og behandles i Stortinget. En bred politisk forankring for de langsiktige føringene for forsvarsindustrien er særlig viktig nå som industriens sikkerhetspolitiske betydning er aktualisert, investeringene er mer omfattende og behovet for langsiktige og forutsigbare rammer mer presserende. Det er derfor avgjørende at strategien legges frem for Stortinget og blir gjenstand for en bred politisk debatt. Forpliktende industriavtaler ved anskaffelser fra utlandet er et av de viktigste rammevilkårene for industrien og myndighetenes viktigste virkemiddel for å opprettholde og videreutvikle norsk forsvarsindustri. I Innst. 440 S før sommeren understreket komiteen at  «[…] som hovedregel skal det, ved anskaffelser av forsvarsmateriell fra utlandet der verdien overstiger 100 mill. kroner, foreligge en forpliktende industrisamarbeidsavtale med leverandøren før det inngås kontrakt om anskaffelse. Industrisamarbeidsavtalene er det viktigste virkemiddelet for å sikre internasjonal markedsadgang for norsk forsvarsindustri, legge til rette for samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri og sikre overføring av teknologi og kompetanse som er vesentlig for å styrke forsvarsindustrien, øke produksjonskapasiteten og sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. […]» Industrien er bekymret for at kravet om industrisamarbeid ved norske forsvarsanskaffelser fra utlandet svekkes. Dette gjelder flere større anskaffelser, men er særlig viktig i forhandlingene med Storbritannia om fregattanskaffelsen. Fregattanskaffelsen er et strategisk samarbeid mellom Norge og Storbritannia. Forpliktende avtaler om industrisamarbeid før kontrakten inngås, er avgjørende for et gjensidig samarbeid som vil binde oss sammen, slik ubåtanskaffelsen har gjort når det gjelder Tyskland. Da den daværende forsvarskomiteen godkjente den forrige fregattanskaffelsen i 2000, satte den som forutsetting at juridisk bindende avtaler mellom norske aktører og Bazán skulle foreligge før endelig kontrakt. (Innst. S. nr. 192 (1999–2000) til St.prp. nr. 48 (1999–2000)). Dette ble avgjørende for at luftvernsystemet NASAMS fikk sitt første eksportmarked, og utgjør startskuddet for en industrimessig og sikkerhetspolitisk suksesshistorie. Nansen-programmet og bidrag fra norske aktører KONGSBERG støtter regjeringens forslag om 70 milliarder kroner til militær støtte til Ukraina i 2027 og at Ukrainas behov skal være styrende for bruken av midlene. Vi har et eget kontor i Kyiv og et betydelig antall av våre ansatte reiser inn og ut av landet for å understøtte våre leveranser. Vi har derfor god innsikt i konsekvensene av den russiske aggresjonen og for ukrainske behov for militære kapasiteter.  I juni i år ga komiteen i Innst. 440 S en enstemmig føring om at «midler fra den militære støtten i Nansen-programmet i større grad kan brukes til å finansiere samarbeidsprosjekter mellom norske og ukrainske forsvarsbedrifter og leveranser av forsvarsmateriell fra Norge, så lenge det er etterspurt av ukrainske myndigheter og det legges til grunn at Nansen-programmet innrettes på en måte som gir liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi». Til tross for dette skriver regjeringen i Prop. 1 S at den vil «videreføre innretningen av den ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner, slik at denne også i 2027 skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.» Forsvarets forum har samtidig vist at bare 4,6 milliarder kroner av den samlede rammen på 70 milliarder kroner går til norsk industri – om lag 6,6 prosent. Den videre diskvalifiseringen av norske aktører kan svekke både effekten av den norske støtten og oppbyggingen av europeisk produksjonskapasitet, samt norsk forsvarsindustri og forsvarsevne på sikt. Når krigen i Ukraina er slutt, vil våre internasjonale konkurrenter som nyter godt av norsk finansiering, stå bedre rustet konkurransemessig. KONGSBERG er ikke bekymret for konkurranse, og konkurrerer hver dag i et internasjonalt marked, men ytterligere forsterkning av konkurransesituasjonen med norske midler vil medføre en relativ svekkelse av norsk forsvarsindustri – som igjen vil svekke forsvaret av Norge.  KONGSBERG anbefaler derfor at komiteen i sin behandling av Prop. 1 S (2026–2027) gjentar komiteens tidligere føringer;  1.    Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til en oppdatert forsvarsindustriell strategi; 2.    Forpliktende industrisamarbeidsavtaler må foreligge før kontrakt om større anskaffelser inngås og dette gjelder også fregattanskaffelsen fra Storbritannia;  3.    Nansen-programmet kan i større grad brukes til å finansiere samarbeidsprosjekter mellom norske og ukrainske forsvarsbedrifter og leveranser av forsvarsmateriell fra Norge.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 12. oktober 2026Høring i Utenriks- forsvarskomiteen. Prop. 1 S (2026-2027) Forsvarsdepartementet
LO mener Norge må ha et forsvar som kan løse sine oppgaver og bidra til troverdig avskrekking i en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Russlands angrepskrig mot Ukraina understreker behovet for et sterkere og mer beredt forsvar. LO støtter økningen i forsvarsbudsjettet i 2027 og den videre oppfølgingen av Forsvarsløftet. Samtidig er det avgjørende at de økte bevilgningene omsettes i reell forsvarsevne. Regjeringen peker selv på utfordringer knyttet til materiell, ammunisjon, forsyninger, lagerkapasitet og personell med kritisk kompetanse. LO støtter de langsiktige ambisjonene i langtidsplanen, men mener gjennomføringen går for sakte. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at oppbyggingen av Forsvaret må skje raskere enn dagens planer legger opp til. Økte kostnader og lange leveringstider kan ikke begrunne lavere ambisjoner. Tvert imot understreker utviklingen behovet for rask gjennomføring og fortsatt bred politisk oppslutning om Forsvarsløftet. Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet. Økonomi NATO LO ser positivt på at regjeringen følger opp opptrappingen mot NATOs mål om å bruke 5 prosent av BNP på forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035. Samtidig er det viktig at de økte bevilgningene omsettes i reell forsvarsevne, og at den videre utviklingen av langtidsplanen skjer med bred politisk oppslutning. Investeringer LO er bekymret for at flere viktige materiellanskaffelser ligger langt fram i tid. Dersom investeringer utsettes eller justeres, kan det dempe kostnadsveksten på kort sikt, men samtidig føre til høyere kostnader over tid. Rammeavtaler LO mener mangelen på nødvendige rammeavtaler fortsatt er en utfordring i forsvarssektoren. Dette fører til unødvendig ressursbruk og kan redusere effektiviteten i virksomheten. Utfordringene må møtes med økt kapasitet og kompetanse innen anskaffelses- og støttefunksjonene. Personell og kompetanse Personell er Forsvarets viktigste ressurs. Det er positivt at det settes av betydelige midler til å rekruttere og beholde personell, men ressursene må brukes målrettet. Det å beholde kritisk kompetanse, sikre tilstrekkelig kapasitet til utdanning og kompetanseproduksjon er blant Forsvarets største utfordringer. Forslaget legger til rette for økt bemanning i 2027. LO vil understreke at oppbemanningen må omfatte hele forsvarssektoren. Personelloppbygging i støttestrukturen må skje parallelt med oppbemanningen i den operative strukturen. Nordområdene Regjeringens prioritering av nordområdene støttes av LO. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har gitt regionen økt strategisk betydning for Norge og våre allierte. Det er positivt at FFI etablerer aktivitet på Andøya og i Tromsø. Satsingen vil styrke forskning, innovasjon og sivil-militært samarbeid i Nord-Norge. Hæren og Heimevernet LO viser til høringsinnspillet til Prop. 68 S (2025–2026), der det ble understreket at Hæren og Heimevernet kan styrkes ytterligere innenfor vedtatte økonomiske rammer. LO mener fortsatt at oppbyggingen av Hæren bør skje raskere, og at full operativ evne først i 2033 fremstår lite ambisiøst i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Den videre satsingen på Heimevernet er positiv. Trening og øving er avgjørende for Heimevernets operative evne og beredskap. Sivilt-militært samarbeid og forsvarsindustri LO ser positivt på regjeringens ambisjon om å styrke samarbeidet mellom Forsvaret, forsvarsindustrien og øvrig næringsliv. Et tettere samarbeid kan bidra til økt forsvarsevne, forsyningssikkerhet og beredskap, samtidig som det bygger kompetanse og kapasitet i Norge. LO mener samtidig at sivilt-militært samarbeid må bygge på klare rammer og ansvarsforhold. Forsvaret må opprettholde tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i egen regi, og strategiske partnere må være et supplement, ikke en erstatning. For stor avhengighet av enkeltleverandører kan øke sårbarheten i krise og konflikt, særlig innen vedlikehold og logistikk. Hensynet til beredskap, nasjonal kontroll og langsiktig kompetansebygging må ligge til grunn for samarbeidet. Klima og miljø LO mener det er positivt at arbeidet med klima- og miljøtiltak styrkes gjennom handlingsplaner, økte bevilgninger og oppfølging av FNs bærekraftsmål. Viktig er satsingen på energieffektivisering, lokal energiproduksjon, klimatilpasning, opprydding av forurensning og tiltak som reduserer miljøbelastningen fra sektorens virksomhet. Forsvarsindustrien Nansen-programmet LO støtter den omfattende norske støtten til Ukraina og anerkjenner behovet for rask og målrettet bistand. Samtidig mener LO det er uheldig at hele den ekstraordinære økningen på 50 milliarder kroner i 2027 går til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri for å begrense påvirkningen på norsk økonomi. Regjeringens modell kan redusere presset i norsk økonomi på kort sikt, men kan samtidig bidra til at investeringer, arbeidsplasser, kompetanse og produksjonskapasitet bygges opp i andre land. Forsvarsindustrien er kjennetegnet av lange utviklings- og investeringsløp, og økt aktivitet i 2027 vil ikke nødvendigvis gi et tilsvarende press i økonomien samme år. Langsiktige bestillinger kan derimot bidra til økt kapasitet, teknologiutvikling, innovasjon og flere lærlingeplasser. LO mener støtten til Ukraina må innrettes slik at den både bidrar til Ukrainas forsvarskamp og styrker norsk forsvarsindustri, beredskap og verdiskaping. Hensynet til norsk økonomi må samtidig balanseres mot behovet for å opprettholde industriell kompetanse og produksjonskapasitet i Norge. Industrisamarbeid LO ser frem til en oppdatert forsvarsindustriell strategi som kan gi tydeligere retning for videre politikk og tiltak. LO mener det som hovedregel skal foreligge en forpliktende industrisamarbeidsavtale før kontrakt inngås ved større forsvarsanskaffelser fra utenlandske leverandører. Industrisamarbeidsavtaler er det viktigste virkemidlet for å sikre markedsadgang, samarbeid og teknologioverføring til norsk forsvarsindustri. Dette vil styrke beredskap, kapasitet og nasjonal egenevne, samtidig som den gir små og mellomstore bedrifter tilgang til internasjonale leverandørkjeder. Nye fregatter LO mener at Stortingets godkjennelse av fregattanskaffelsen må forutsette at Storbritannia, før kontrakten signeres, forplikter seg til konkrete og finansierte industrisamarbeidsprosjekter tilsvarende hele kontraktsverdien. Fregattanskaffelsen er ikke bare et materiellprosjekt, men en strategisk mulighet til å styrke norsk beredskap, teknologiutvikling, verdiskaping og framtidig eksport. Et ambisiøst industrisamarbeid vil samtidig styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom Norge og Storbritannia. Erfaring viser at konkrete industriavtaler må være på plass før kontrakter inngås. Når slike forpliktelser utsettes til etter kontraktsinngåelse, blir det langt vanskeligere å sikre norske industrielle interesser. Standardfartøy LO vil peke på planene om bygging av 28 standardfartøy ved norske verft. Prosjektet representerer en betydelig mulighet for norsk maritim industri og norske verft. Det er avgjørende at den økonomiske rammen er realistisk og tilstrekkelig når saken legges frem for Stortinget. Samarbeidet med Storbritannia må konkretiseres gjennom bindende avtaler som sikrer norske arbeidsplasser, teknologiutvikling og industrielle ringvirkninger. Fartøyene må utvikles i tråd med NATOs krav og standarder for å sikre alliert samvirkeevne og styrke eksportpotensialet. Europeisk samarbeid LO støtter et tett sikkerhets- og forsvarssamarbeid med EU og europeiske partnerland. Deltakelse i europeiske forsvarsindustrielle programmer er viktig for teknologiutvikling, kompetansebygging og norsk industris konkurranseevne. Forslaget om norsk deltakelse i European Defence Industry Programme (EDIP) vil styrke norske bedrifters mulighet til å delta i europeiske forsvarsindustrielle prosjekter. LO forventer at Stortinget gir sitt samtykke til dette.
Luftmilitært Samfund · 12. oktober 2026Innspill fra Luftmilitært Samfund
Innspill fra Luftmilitært Samfund Luftmilitært Samfund (LMS) er positivt til at regjeringen følger opp Stortingets plan for utviklingen av forsvarsbudsjettet. Det skjer mye viktig i Luftforsvaret, og satsingen gir motivasjon for personellet. Samtidig er det et betydelig gap mellom ambisjonene og ressursene som stilles til rådighet. Etter LMS sitt syn går det for sakte med å styrke forsvarsevnen. Vi vil særlig løfte frem tre områder: driftsmidler, personell og trening, samt innføringen av langtrekkende luftvern. 1. Driftsbudsjettet må styrkes Luftforsvarets driftsbudsjett er etter LMS sitt syn for lavt, anslagsvis 1,5–2 milliarder kroner under behovet. Konsekvensene er mindre trening og øving, mangel på reservedeler og ammunisjon, og begrenset evne til å rekruttere og beholde personell. Aktivitetsnivået beskrives som høyt i forsvarsbudsjettet, men mange i Luftforsvaret opplever at aktiviteten reduseres og legges om for å spare penger, også for prioriterte systemer. Innsparingene har vært omfattende i år, og presset vil fortsette i 2027. LMS mener derfor at driftsutgiftene må økes for å styrke forsvarsevnen raskere. Når Regjeringer sier at forsvarsevnen vurderes som mindre tilfredsstillende på to av tre oppgaver, er det ikke tilstrekkelig å bygge opp materiellkapasiteten dersom den operative evnen ikke følger etter. 2. Trening, personell og infrastruktur må prioriteres Presset på driftsbudsjettet fører til at øvelser avlyses eller legges om. Endringene kan innebære at det tar rundt 50 prosent lengre tid å gjennomføre enkelte treningsprogrammer. Alternativet er å redusere treningen til under fastsatte kompetansekrav. Redusert trening og øving for vernepliktige kan aldri tas igjen ved senere høyere driftsbudsjetter. Dette gir mindre operativ effekt og svekker måloppnåelsen. Samtidig reduseres personellets godtgjørelse betydelig, i enkelte tilfeller med opptil halvparten. Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde personell, særlig ved tjenestesteder som Ørland, Evenes, Sørreisa og Bardufoss, hvor jobbmulighetene for partnere og ektefeller kan være begrensede. LMS mener at konsekvensene av innsparingene må følges nøye, særlig med tanke på personellavgang og tap av kompetanse. Også den «personellnære» infrastrukturen må prioriteres. På Rygge er kaserneforholdene utilfredsstillende, og soldater må dele seng når personell på vakt overlater sengene sine til dem som overtar. Dette er ikke akseptabelt ved en flystasjon med økende aktivitet. LMS mener at det må planlegges for bygging av ny kaserne i 2027. 3. Langtrekkende luftvern må innføres raskere LMS støtter satsingen på luftvern, inkludert nye kortdistansekapasiteter, ambisjonen om åtte NASAMS-batterier og etableringen av langtrekkende luftvern. Dette er en riktig retning, men tempoet i anskaffelse må økes. Dette gjelder også ny kapabel radar for NASAMS.   Med dagens tidsplan for langtrekkende luftvern med kapabilitet mot taktiske ballistiske legges det opp til et retningsvalg våren 2027 og en investeringsbeslutning våren 2028. Dersom full operativ kapasitet først er på plass rundt 2034–2036, vil Norge måtte vente mange år på en vesentlig styrking av luftforsvaret. Denne tidslinjen må utfordres gitt den beskrevne trusselen. LMS anbefaler derfor at regjeringen allerede i 2027: Fremskynder innføringen av langtrekkende luftvern og legger frem en konkret plan for raskere operativ kapasitet. Vurderer trinnvis innfasing og midlertidige eller allierte løsninger for å redusere tiden frem til første operative kapasitet. Starter kompetansebyggingen nå, blant annet gjennom internasjonal utdanning og utveksling med land som allerede har operative systemer. Målet må være å bygge opp instruktører og fagpersonell før systemene leveres etter modell fra samarbeidet om Sea Hawk med Danmark. Sikrer tilstrekkelig bemanning og kompetanse for både åtte NASAMS-batterier og den nye langtrekkende luftvernkapasiteten. Rapporterer årlig til Stortinget om fremdriften for materiell, infrastruktur, personell, kompetanse og operativ evne. Et luftvernsystem gir ikke full effekt uten tilstrekkelig bemanning, trening og utholdenhet. Personelloppbyggingen må derfor skje parallelt med materiellanskaffelsen, ikke først når systemene leveres. 4. Luftvern må inngå i et helhetlig luft- og missilforsvar LMS støtter utviklingen av et operasjonskonsept for integrert luft- og missilforsvar (IAMD), der CAOC Bodø får en sentral rolle som regionalt luftoperasjonssenter. Det er viktig at Norge utvikler en helhetlig forståelse av IAMD som en del av NATOs samlede forsvar. IAMD er mer enn lagdelt, bakkebasert luftvern. Det omfatter også jagerfly i defensive og offensive operasjoner og en sammenhengende sensorkjede som kan oppdage og følge ulike lufttrusler, inkludert ballistiske missiler. Dette krever kompetanseheving både i Forsvaret og på politisk nivå. Utviklingen av materiell, personell, sensorer, kommando og kontroll må ses i sammenheng for å sikre at investeringene gir reell operativ effekt. Avslutning Norge har nå en historisk mulighet til å etablere et moderne og helhetlig luft- og missilforsvar. Men satsingen må ikke bare være stor – den må også gå raskt nok. LMS ber derfor komiteen særlig om å prioritere tre forhold: Økte driftsmidler som gir mer trening, bedre tilgjengelighet på materiell og raskere styrking av forsvarsevnen. Gode personell- og infrastrukturvilkår som gjør Luftforsvaret i stand til å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig kompetanse. En forsert innføring av langtrekkende luftvern, med tidlig kompetansebygging og årlig rapportering til Stortinget om faktisk operativ evne. Det er den samlede operative evnen – ikke bare bevilgningene og materiellet – som avgjør hvor godt Norge kan forsvare seg.
VETERANFORBUNDET SIOPS - SKADDE I INTERNASJONALE OPERASJONER · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra SIOPS- forsvarsbudsjettet 2027
SIOPS er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde utenlandsveteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. Vårt mål er at alle kommer helt hjem etter innsatsen for felleskapet.   SIOPS gir med dette et skriftlig høringsinnspill til stortingshøringen om statsbudsjettet for 2027, kapitler fordelt på utenriks- og forsvarskomiteen. En god og helhetlig veteranivaretakelse styrker både Norges forsvarsevne og vilje, og er statens særskilte moralske ansvar. Regjeringens forslag til nytt forsvarsbudsjett preges fremdeles av en moderat veteranprofil, og SIOPS mener at de veteranpolitiske ambisjonene må styrkes i årene som kommer. SIOPS bemerker en manglende statusoppdatering for den nasjonale tiltaksplanen for utenlandsveteranene i regjeringens budsjettforslag. Innretning av norsk veteranpolitikk etter 2028 Veteranpolitikken må få et helhetlig fokus og et politisk eierskap også utenom forsvarssektoren; en etterlengtet og avgjørende tverrdepartemental innretning. SIOPS er opptatt av at Regjeringen og Stortinget prioriterer veteranpolitikken i denne og kommende styringsperiode, parallelt med arbeidet med en særskilt veteranlov. En egen veteranlov er et viktig og etterlengtet steg på veien som SIOPS har arbeidet for, men lovregulering alene kan ikke løse alle utfordringene våre utenlandsveteraner og deres nærstående står overfor. En fremtidsrettet veteranpolitikk krever fortsatt sterk politisk prioritering, ambisjoner og tydelige styringsdokumenter. Veteranpolitikken avhenger av frivilligheten. Veteranorganisasjonene og prosjektene er en integrert del av den norske veteranivaretakelsen, et ideelt supplement til det offentlige system. Veteranfrivilligheten er selve bærebjelken i arbeidet med å holde den norske veteransaken levende. De folkevalgte bør ha en omforent interesse av en sterk frivillighet innen veteranområdet.    Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS: Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen innføre en ny stortingsmelding om veteranområdet i løpet av stortingsperioden 2029-2033. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen starte en strategisk diskusjon med veteranorganisasjonene om utarbeidelsen av en ny handlingsplan for innretningen av veteranområdet etter 2028. Styrke finansieringen av de frivillige veteranorganisasjonene og prosjektene. Legge inn enn merknad i komiteens innstilling om at eksistensen til Forsvarers veterantjeneste (FVT) sikres som fagavdeling i Forsvaret av sittende stortingsflertall. Veteranerstatning- og forskning Skadde utenlandsveteraner skal være dekket av trygge og forutsigbare erstatning- og kompensasjonsordninger etter hjemkomst fra tjenesten. Dette er prinsipielt viktig for å underbygge statens særskilte moralske og rettslige ansvar for å ivareta de av våre borgere som sendes til utenlandsoppdrag på vegne av felleskapet. Oppdatert og kvaltetssikret kunnskap er avgjørende for å videreutvikle norsk veteranpolitikk. Satstingen på veteranforskning sikrer en åpenhet i samfunnet om konsekvenser av deltakelse i utenlandsoperasjoner, forhindrer at helseutfordringene til skadde utenlandsveteraner usynliggjøres i vårt system og offentlige debatt, og gir våre politikere et forsvarlig beslutningsgrunnlag. SIOPS mener at regjeringen må styrke sin forskingsinnsats for landets utenlandsveteraner. Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS: Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at sivil og uavhengig veteranforskning prioriteres. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen endre finansieringen av veteranerstatningene fra forsvarsbudsjettet til justisbudsjettet. Erstatningsutbetalingene etter det objektive ansvaret i forsvarsloven §55 overføres til kapittel 471 Statens erstatningsansvar, post 71. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til FN, om en særskilt klageordning for skadde utenlandsveteraner som gjennom Forsvarsdepartementet søker om FN-erstatning. Behandling av skadde utenlandsveteraner Dagens helsetilbud til skadde utenlandsveteraner er fragmentert og lite koordinert med Forsvaret, og det sivile helsevesenet er preget av varierende kompetanse på veteranhelse. Forsvarets lovpålagte ivaretakelsesansvar for skadde utenlandsveteranene på ett år, «ettårsmodellen», er i liten grad innrettet for sen sykdomsdebut etter tjenesten. SIOPS etterlyser en helsebehandling som er bedre rustet for å håndtere komplekse og langvarige psykiske og fysiske senskader etter deltagelse i utenlandsoperasjoner. SIOPS mener at våre folkevalgte må ta en gjennomgående diskusjon om innretningen av behandlingen og ivaretakelsen av våre skadde utenlandsveteraner.   Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS: Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et behandlingssenter eller særskilt behandlingsmiljø for skadde norske veteraner fra internasjonale operasjoner og internasjonal innsats. Et tilbud for de som har behov etter utenlandstjenesten. Regjeringen legger frem et konkret forslag til Stortinget.    Kommunalt veteranarbeid og offentlig anerkjennelse I flere år har vekslende regjeringskonstellasjoner tydelig understreket den sentrale rollen til landets kommuner i anerkjennelsen og ivaretakelsen av utenlandsveteranene. Det kommunale veteranarbeidet begrenses i dag av manglende finansiering og lovregulering. SIOPS mener at Stortinget må ressurssette det kommunale og interkommunale veteranarbeidet- og ansvaret. Forsvarets og storsamfunnets veterananerkjennelse styrker den nasjonale forsvarsevnen. En prioritert veterananerkjennelse kan samtidig underbygge tilliten til myndighetens beslutninger og håndtering av deltagelse i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats.   Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS: Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen presisere ansvarsdelingen mellom stat og kommune for det kommunale veteranarbeidet i kommende kommuneproposisjon. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen øremerke midler til kommunale og interkommunale veteranplaner. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen systematisere og tydeliggjøre sin offentlige minnepolitikk for skadde utenlandsveteraner og etterlatte, herunder vedlikehold av lokale minnesbauter. Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen avsette øremerkede midler til Forsvares medalje- og anerkjennelsesarbeid.
NORSKOG · 12. oktober 2026Norges beredskap er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd
NORSKOG støtter regjeringens styrking av den sivile beredskapen. Økte ressurser til redningstjenesten, nødnett, redningshelikoptre, elektronisk kommunikasjon og sikring av kritisk infrastruktur er nødvendige tiltak i en tid med økt geopolitisk uro og større risiko for alvorlige naturhendelser. Samtidig må beredskap vurderes samlet og på tvers av departementenes budsjetter. Det hjelper lite å styrke én del av beredskapskjeden dersom nødvendig kapasitet svekkes andre steder. Skogbruket kan være et viktig bidrag til beredskapen, både under krig og i andre nødssituasjoner. Landbruks- og matdepartementet påpeker dette selv. Til tross for dette settes det ikke av noen midler da skogbruket faller utenfor både Justis- og Forsvarsdepartementet. Skogbruket er en del av den sivile beredskapen Landbruks- og matdepartementet beskriver skogbrukets beredskapsrolle slik: «Skogbruket har òg ei viktig rolle i beredskapen. Ved straumbrott eller energimangel kan skogen bidra med energi til oppvarming, matlaging og koking av drikkevatn. Ved naturhendingar som skogbrann, storm og store trefall, er skogsvegnettet viktig for å handtere situasjonen og avgrense skadar. Maskinkapasiteten i skogbruket kan dessutan vere ein viktig ressurs under beredskapshendingar. I situasjonar der offentlege vegar blir stengde, kan skogsvegnettet mange stader fungere som alternative transportårer for person- og varetransport.» (vår understreking) NORSKOG mener dette er en presis beskrivelse av en beredskapskapasitet som i for liten grad inngår i den samlede beredskapsvurderingen for både naturhendelser og krig. Skogbrukets verdi ligger i kombinasjonen av skogsveier, bruer, maskiner, entreprenører, transportkapasitet og lokal kompetanse. Kapasiteten er desentralisert og kan være helt avgjørende ved skogbrann, stormfellinger, flom og bortfall av ordinær transportinfrastruktur. Denne kapasiteten kan ikke etableres eller økes betydelig når krisen først oppstår. Den eksisterer fordi infrastrukturen og næringskapasiteten bygges opp og holdes operativ over tid. Klimatilpasning krever fysisk tilgang Landbruksdirektoratets og Miljødirektoratets rapport Klimatilpasning i landbruket fra september 2026 understreker dette. Om skogbruket heter det: «Klimaendringer kan også føre til økt behov for fleksibilitet i gjennomføringen av skogsdrift. Økt risiko for stormfelling, barkbilleangrep og andre klimarelaterte skader kan gi behov for raske tiltak og ekstraordinære drifter. God tilgang til berørte skogområder, gjennom et funksjonelt og oppdatert skogsbilveinett, tilstrekkelig driftskapasitet kan være avgjørende for å håndtere slike hendelser og begrense videre skadeutvikling.» (vår understreking) Rapporten peker også på: «Stormfellinger og ekstremvær kan skape behov for rask opprydding og håndtering av store mengder vindfelt virke, noe som kan legge press på både driftskapasitet, transportløsninger og lagerkapasitet, særlig i områder med omfattende skader (Hanssen mfl., 2019).» Klimatilpasning handler dermed også om fysisk tilgang. Et robust skogsveinett gjør det mulig å få personell, maskiner og materiell inn i berørte områder slik at skadet virke kan transporteres ut. Økt nedbør og ekstremvær stiller samtidig større krav til bæreevne, drenering, grøfter, stikkrenner og bruer. Budsjettprioriteringene trekker i motsatt retning Regjeringens budsjettprioriteringer samsvarer dessverre ikke med dens egne vurderinger. Bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket, herunder skogsveier og tømmerkaier, ble foreslått til 58 millioner kroner i 2026. I revidert budsjett ble den redusert til 42,4 millioner kroner. For 2027 foreslås den redusert videre til 26,8 millioner kroner. At behovet for investeringer i sentrale tømmerkaier avtar, er korrekt. Samtidig underslår man betydningen av at veier krever mer og koster mer. At de viktigste kaiene er bygget tilsier imidlertid ikke nødvendigvis mindre investeringer i skogsveier. Frigjorte midler burde kunne prioriteres til bygging, opprusting og klimatilpasning av skogsveinettet. Samtidig får Bruprogrammet for fylkesveier ingen midler i 2027, til tross for at programmet er videreført i Nasjonal transportplan 2025–2036. Når det gjelder positive sider ved budsjettet er det gledelig at flaskehalsordningen på kommunale veier nå er etablert. Her må det allikevel påpekes at den foreslåtte rammen er begrenset, og vil måtte videreføres på et høyere nivå over tid. Beredskapen skiller ikke mellom en privat skogsvei, en kommunal vei og en fylkesvei. Én bru eller én kort veistrekning kan bli det svakeste leddet som lammer det totale beredskapssystemet. Utenriks- og forsvarskomiteens rolle NORSKOG ber ikke komiteen om å overta ansvaret for ordinær skog- eller samferdselspolitikk. Komiteens ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap gjør det likevel relevant å vurdere om regjeringens samlede budsjettprioriteringer faktisk styrker beredskapen på tvers av sektorer. Når regjeringen selv identifiserer skogsveier, maskinkapasitet og entreprenørressurser som beredskapsrelevante, bør disse ressursene også inngå i vurderingen av den samlede beredskapseffekten av budsjettet. Fysisk tilgjengelighet er en forutsetning for operativ beredskap. NORSKOG ber derfor komiteen om å: understreke at samfunnets samlede beredskap må vurderes på tvers av departementer, sektorer og budsjettkapitler, anerkjenne skogsveinettet, skogbrukets maskinkapasitet og entreprenørberedskap som relevante deler av nasjonal beredskapskapasitet, be regjeringen vurdere om bevilgningene til skogsveier og utbedring av flaskehalser på offentlige veier er forenlige med regjeringens egne vurderinger av skogbrukets betydning for beredskap og klimatilpasning, be om sterkere samordning mellom Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet om beredskapsrelevant infrastruktur, og be regjeringen vurdere om konkrete investeringer i skogsveier med dokumentert beredskapsfunksjon bør kunne finansieres eller samfinansieres innenfor bredere ordninger for sivil beredskap. Sektoransvaret bør bestå. Men når infrastruktur har en dokumentert beredskapsfunksjon, bør finansieringen også reflektere den samlede samfunnsnytten. Budsjettansvaret må ikke slå i hjel grunntankene de prøver å oppnå, og Norges beredskap er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.
Norges forskningsråd · 12. oktober 2026Statsbudsjett 2027 – kommentar fra Forskningsrådet
Forslaget til statsbudsjett innebærer at Forskningsrådet kan bidra til å opprettholde høy aktivitet gjennom nye satsinger og gjennomføre planlagte og nye tildelinger.  Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med flere viktige forskningssatsninger som svarer på samfunnsutfordringer vi står overfor. Det er viktig at satsinger fra tidligere år følges opp, som forskning på blant annet kvanteteknologi og kvinnehelse. Forskning er avgjørende for norsk konkurransekraft og motstandskraft.  Regjeringen opprettholder i forslag til statsbudsjett for 2027 viktige forskningsinvesteringer, men budsjettet mangler de strategiske løftene som kan bringe Norge mer i takt med utviklingen internasjonalt.   EUs kommende rammeprogram vil ha en sterkt strukturerende effekt på norsk forskning. En sterkere vektlegging av banebrytende forskning og økt FoU-innsats i næringslivet og offentlig sektor anses som viktige prioriteringer framover, i tillegg til å tilrettelegge for økt og raskere bruk av forskningens funn og resultater. Det er nødvendig å bygge kapasitet og kvalitet i norske miljøer for å opprettholde deltakelse og suksess i det europeiske forsknings- og innovasjonsfellesskapet når EUs prioriteringer endres. En mer presserende sikkerhetssituasjon gjør det nødvendig å bygge forsvarsrelatert FoU-kapasitet ved å styrke samarbeidet mellom sivil og militære forskningsmiljøer.  I budsjettproposisjonen for 2027 (Prop 1 S 2026-2027) har regjeringen lagt fram et FoU-budsjett som innebærer en realnedgang i innsatsen på 1,1 prosent. FoU-innsats som andel av BNP er beregnet til 0,88 %, altså godt under regjeringens egen ambisjon om 1 %. Etter 2018 har trenden vært at den offentlige FoU-innsatsen har blitt redusert i realverdi, samtidig som trenden for BNP har økt betydelig. Samlet FoU-innsats i Norge ligger fortsatt bak både våre nordiske naboland og EU. Dette gjelder først og fremst næringslivets investeringer i forskning og utvikling, men også de offentlige investeringene. Langtidsplanen for forsvarssektoren, nasjonal sikkerhetsstrategi og stortingsmeldingen om forskningssystemet fremhever forskning, teknologi og innovasjon som avgjørende for forsvarsevne, motstandsdyktighet og økonomisk sikkerhet i møte med et skjerpet trusselbilde og rask teknologisk utvikling. I 2025 etablerte Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet en felles satsing som skal styrke forskningen på kvanteteknologi.   I budsjettet for 2026 tildelte de samme to departementene midler til en større forskningssatsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap som følger hovedprioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien. Det er positivt at denne satsingen, samt satsingen på forskning på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren, og samfunnssikkerhetsforskning videreføres. Tilsvarende med støtten for norske bedrifters søknader til det europeiske forsvarsfondet (EDF).   Fremover vil det være behov for å videreutvikle satsinger på ny kunnskap og løsninger som styrker samarbeid, kunnskapsflyt og innovasjon mellom sivil og militær sektor og på tvers av UH-sektoren, instituttsektoren, næringslivet og offentlig sektor. Satsingene skal bygge kvalitet og kapasitet innen forskning, teknologiutvikling og forskerrekruttering, og redusere barrierene mellom sivile og militære forsknings- og innovasjonsmiljøer. Forskningsrådet har startet brobyggingen mellom sivile og militære forsknings- og innovasjonsmiljøer. Varige resultater krever kontinuitet og et bredere sett av virkemidler som kan etablere og opprettholde samarbeidet. Utviklingen i EU forsterker behovet for en langsiktig norsk satsing. EU prioriterer forskning og innovasjon som styrker Europas motstandsdyktighet, konkurransekraft, åpne strategiske autonomi og kritiske teknologier. Norge må derfor mobilisere og kvalifisere forsknings- og innovasjonsmiljøene for deltakelse.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 12. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til Statsbudsjett 2027, utenriks- og forsvarskomiteen
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 6000 beredskapsfrivillige. Vi har plass i både kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd. I tillegg har vi nasjonale samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet. Sanitetskvinnene har også et engasjement i Heimevernet, med representanter i både Landsrådet og alle 12 distriktsråd.   En satsing på frivillige beredskapsorganisasjoner som bidrar inn i Totalforsvaret.   Kap. 1700, Post 71.  Regjeringen slår i budsjettproposisjonen fast at “når statsbudsjettet for 2027 legges fram står Norge i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.” Stortingets samling i forsvarsforliket i fjor understreket alvoret. Resultatet har blitt en storstilt satsing på forsvaret som også videreføres i dette budsjettet.   Sanitetskvinnene er en del av totalforsvaret og integrerte i Heimevernets strukturer. Vi er derfor glade for regjeringens understreking av totalforsvarets betydning for forsvaret av Norge og den fortsatte satsningen på HV i budsjettforslaget.  Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i å øke befolkningens motstandskraft. Vi har stor tillit i befolkningen, vi er over hele landet og vi når frem til sårbare mennesker myndighetene ikke alltid treffer med sin kommunikasjon.  Det er en realitet at en rekke trusler som utfordrer våre demokratier finner sted i den lavere del av krisespekteret og må løses med sivile virkemidler. Det samme gjelder hybride trusler som desinformasjon og destabilisering. Derfor trengs det en bred satsning på beredskap, og alle aktører som bidrar inn i totalforsvaret. Nasjonale beredskapsorganisasjoner som Sanitetskvinnene har tilstedeværelse over hele landet og har verdifull tillit i befolkningen som vil komme til nytte i kriser i hele spekteret. Vi vet samtidig at vi har for dårlig oversikt over de frivillige beredskapsressursene og at samtidighetsproblematikk er en utfordring. Det er derfor bra at Stortinget under behandlingen av totalberedskapsmeldingen vedtok å kartlegge de frivillige, sivile beredskapsressursene. Denne kartleggingen er enda ikke i gang, og vi håper den påbegynnes i 2027 og sees i sammenheng med totalforsvaret.   I 2024 leverte FFI sin rapport "Frivillige organisasjoner i fremtidens totalforsvar” på oppdrag fra Sanitetskvinnene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Heimevernet bidro også inn i rapporten med tall og finansiering. Rapporten kartla ressursene til Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene. Den dokumenterer at frivillige beredskapsorganisasjoner har relevante ressurser som kan styrke offentlige beredskapsaktørers evne til å håndtere hendelser i hele krisespekteret. Samtidig slås det fast at kjennskap til hverandres ressurser og det at aktører har trent sammen er en forutsetning for å effektivt virke sammen. Det skjer i for liten grad i dag. Derfor anbefaler rapporten at det planlegges for økt omfang av frivillige initiativ. For å lykkes med det peker rapporten på at frivillige organisasjoner bør inkluderes som en integrert del av samhandlingsnivåer også på nasjonalt nivå og at det må undersøkes hvordan Forsvaret kan samhandle med frivillige organisasjoner og koordinere frivillig innsats i krise og konflikt. Vi skulle gjerne sett midler som muliggjør en slik koordineringsrolle for Forsvaret i dette budsjettet.  Befolkningen ønsker å delta i krisehåndtering. Utfordringen er å kanalisere rett kompetanse til rett tid. Frivillig beredskapsarbeid krever økte ressurser for å kunne planlegge, øve og trene, investere i utstyr og rekruttere, slik at de virker best mulig og kan nå flest mulig når lokalsamfunn trenger det som mest. Skal man lykkes med det, trengs en markant satsning på sivilsamfunnet. Forventningene fra NATO er også at medlemslandene skal styrke den sivile delen av beredskapen fremover.  Sanitetskvinnene har tatt initiativ til, og er arrangør av regionale totalforsvarssamlinger der sivile og militære beredskapsaktører møtes sammen med frivilligheten. Dette gjør vi med midler fra Forsvarsdepartementets tilskuddsordning. At tilskuddet øker i årets budsjettforslag er positivt, selv om økningen er moderat. Vi etterspør en videre opptrapping.  Arbeid mot seksuell trakassering  Vold og overgrep mot kvinner er et av vår tids store samfunnsproblemer. Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Der kom det frem at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, de aller fleste i ung alder. Mens det store flertallet av de som utsettes for voldtekt er kvinner, er det store flertallet av overgripere menn. Sanitetskvinnene vil derfor understreke betydningen av at Forsvaret, som et sted svært mange unge mennesker, et flertall menn, er innom, holder fokus på arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep. I budsjettproposisjonen vises det til en rekke igangsatte tiltak, og at tallene fra undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering viser en nedgang fra 2024 til 2025. Det er positivt. Samtidig vil vi understreke at det kreves kontinuerlig bevissthet og målretta jobbing ut over årlige handlingsplaner.
Troms fylkeskommune · 12. oktober 2026Troms fylkeskommunes innspill til Forsvarets oppbygning i nord
Troms fylkeskommune støtter forsvarsopptrappingen, og mener at forslag til Statsbudsjett i stort sikrer en god gjennomføring av langtidsplanen for forsvaret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever raskere gjennomføring og samtidige investeringer i personell, lokalsamfunn og sivil understøttelse. Troms fylkeskommune vil derfor særlig peke på at det må være en sterkere sammenheng mellom styrking av sivilsamfunnene i områder med militær tilstedeværelse og oppbygning av Forsvaret. En helhetlig og finansiert boligstrategi Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. Tilbakemeldinger fra forsvarskommunene viser at mangel på egnede kvarter og familieboliger, samt svak standard i deler av boligmassen, svekker mulighetene for å rekruttere, beholde og bosette personell. Dette opprettholder uønsket pendling og øker risikoen for at ansatte slutter. Kommunene må samtidig tilrettelegge infrastruktur og tjenester uten at økt forsvarsaktivitet nødvendigvis gir tilsvarende bosetting og inntektsgrunnlag. Det er derfor behov for en boligstrategi for forsvarskommunene i nord. Strategien må omfatte nybygging og rehabilitering av kvarter og familieboliger, stedsvise behov koblet til personellplanene, finansiering, ansvar og fremdrift. Forsvarssektoren, Husbanken, kommunene og private aktører må involveres. Prioriterte tiltak må finansieres og igangsettes i 2027, parallelt med strategiarbeidet. Forslag til merknad: Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en boligstrategi for forsvarskommunene i nord senest innen revidert nasjonalbudsjett 2027. Strategien bør vurdere hvordan man kan sikre økt rekruttering og redusert pendling av personell. Infrastruktur som styrker militær mobilitet må prioriteres Troms og Hålogaland er et strategisk mottaks- og transittområde for allierte styrker, men flaskehalser i transportnettet kan forsinke understøttelsen av Troms og NATOs nordlige flanke. Flaskehalsene må reduseres raskt, samtidig som tiltakene styrker utviklingen av næringsliv og reiseliv i fredstid. Økt satsning på infrastruktur vil også styrke sivil beredskap og bidra til å oppfylle NATOs krav til motstandskraft. NATOs mål om fem prosent av BNP innen 2035 åpner for at inntil 1,5 prosent kan omfatte bredere forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål. Troms fylkeskommune mener derfor kritisk infrastruktur for militær mobilitet må prioriteres i Norges oppfølging av dette målet. I forslag til Statsbudsjett er det svært vanskelig å se at Regjeringen foreslår sterke nok grep til å møte behovet. Troms fylkeskommune vil særlig peke på at Stortinget må sikre:   Avklaring av framdrift og finansiering for forsvarsbruer som ligger innunder tilskuddsordningen til bruer som er viktige for militær mobilitet. Troms trenger avklaring for å kunne gjennomføre bruprosjektene på en god måte for forsvar og lokalbefolkning. Bruene kan ikke ses isolert fra veien, men må ses i en helhet. Utbedring av prioriterte flaskehalser mellom havner, terminaler, riks- og fylkesveier, med oppstart av gjennomførbare tiltak i 2027. Videre planlegging av jernbane Narvik–Bardufoss, med tidsfrister for nødvendige utredninger og beslutninger. Ofotbanen må utvides med dobbeltspor. Fremskynding av etablering av Østre-Malangen korridor som kutter reisetiden internt i Troms, og som bidrar til større bo- og arbeidsmarkedsregioner og enklere rekruttering for Forsvaret.  Forslag til merknad: Stortinget ber Regjeringen om å sikre en sterkere sammenheng mellom Forsvarets oppbygning og behovet for infrastrukturløsninger i områder hvor aktiviteten er størst. Stortinget vil peke på at behovet for et infrastrukturløft både gjelder statlig og fylkeskommunal infrastruktur, og ber derfor Regjeringen om å sikre økt gjennomføring av prosjekter som allerede er utpekt som viktige for militær mobilitet på begge nivåer. Tungt helikoptervedlikehold på Bardufoss Troms fylkeskommune har tidligere spilt inn at regjeringen må avklare hvordan tungt helikoptervedlikehold kan etableres på Bardufoss. Dette bør skje gjennom et langsiktig strategisk industripartnerskap i 2027. Operativ nærhet, beredskap, kompetanse, forsvarsindustri i Nord-Norge og nordisk og alliert samarbeid må vektlegges. Forslag til merknad: Stortinget ber Regjeringen raskt avklare hvordan tungt vedlikehold av Forsvarets helikoptre skal utføres, og vil særlig peke på muligheten til å etablere dette på Bardufoss, i nærhet til Forsvarets operative områder. FFI i nord må gå fra bevilgning til aktivitet Den foreslåtte etableringen i Tromsø ønskes velkommen, og vi er glade for at Regjeringen har satt av 20,7 millioner kroner til formålet i forslag til statsbudsjett. Troms fylkeskommune vil likevel be om at etableringen gjennomføres raskere enn forespeilet, og at man sikrer at det lages en konkret opptrappingsplan som FFI kan rapportere på, og som kan skape forutsigbarhet for faglige prioriteringer og samarbeid med kunnskapsmiljøene i Tromsø og på Andøya. Midler til arealplanlegging og forsvarskommuner Troms fylkeskommune mener regjeringens forslag om å bevilge 20 millioner kroner til en satsing på oppgaveavlastende team hos de tre nordligste fylkeskommunene er et godt forslag, som Stortinget bør slutte seg til. Økt kapasitet og kompetanse vil kunne sikre raskere og bedre planprosesser, noe som i samarbeid med kommunene vil sikre mer effektiv planlegging av Forsvarets oppbygning i nord. Også ekstra midler til forsvarskommunene er særlig viktig for å lykkes, og vil styrke utviklingsmuligheten til kommunene.
EBA Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg · 12. oktober 2026Vi trenger en rask og forutsigbar gjennomføring av utbyggingsprosjektene
Høringsinnspill til forsvarsbudsjettet 2027 NHO Byggenæringen og EBA - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, representerer en stor del av norsk bygg-, anleggs- og eiendomsnæring med virksomheter over hele landet. Våre medlemsbedrifter planlegger, bygger, vedlikeholder og rehabiliterer samfunnskritisk infrastruktur hver eneste dag. Næringen er også en sentral ressurs i totalforsvaret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Norge må styrke både forsvarsevnen og samfunnets samlede motstandskraft. Forsvarsbudsjettet for 2027 må derfor også bidra til raskere gjennomføring av forsvarssektorens planer knyttet til bygg, baser, veier, havner, flyplasser, forsyningsanlegg og sivil kapasitet som fungerer i fred, krise og krig. Forsvarsbygg gjennomfører et omfattende investeringsprogram som skal understøtte langtidsplanen for forsvarssektoren. Både forsvarssektoren og EBAs eget arbeid med totalforsvar peker på behovet for sterkere samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringen dersom samfunnet skal ha tilstrekkelig gjennomføringsevne i en krisesituasjon. NHO Byggenæringen og EBA ønsker å løfte tre prioriteringer 1. Styrk Forsvarsbyggs investeringskapasitet og sikre forutsigbar gjennomføring Forsvarsbudsjettet må sikre at den vedtatte langtidsplanen følges opp med nødvendige investeringsmidler og tilstrekkelig kapasitet til gjennomføring. Forsvarsbygg står foran historisk store utbygginger knyttet til blant annet mottak av allierte styrker, nye militære kapasiteter, basestruktur, lagerkapasiteter, boliger og teknisk infrastruktur. Samtidig er markedet avhengig av stabile og forutsigbare investeringsløp for å kunne bygge opp kapasitet, kompetanse og produksjonsevne. Vi ber derfor Stortinget om å: sikre forutsigbare årlige bevilgninger til Forsvarsbyggs investeringsportefølje opprettholde fremdriften i vedtatte prosjekter Forutsigbarhet gir lavere risiko, sterkere konkurranse og bedre ressursutnyttelse. Det gir også Forsvaret mer forsvarsevne for hver investerte krone. 2. Gjør bygg- og anleggsnæringen til en integrert del av totalberedskapen Bygg- og anleggsnæringen er blant de viktigste operative ressursene samfunnet har ved kriser og krig. Bedriftene besitter maskiner, personell, logistikk, transportkapasitet og kompetanse som er avgjørende for å reparere, gjenoppbygge og opprettholde kritisk infrastruktur. Næringens rolle i totalforsvaret mangler fortsatt tydelige mekanismer for hvordan kapasitet skal disponeres og prioriteres dersom samfunnet kommer i en krisesituasjon. Vi mener forsvarsbudsjettet bør følges opp med: etablering av nasjonale beredskapsavtaler med bygg- og anleggsnæringen styrket samarbeid mellom Forsvarsbygg, Forsvaret, DSB og næringen regionale beredskapsnettverk som inkluderer entreprenører og leverandører systemer for rask mobilisering av sivile ressurser ved krise og krig kartlegging av kritisk kapasitet, materiell og kompetanse Norge må ikke vente til en krise oppstår før ansvarsforhold, kontrakter og prioriteringer er avklart.   3. Prioriter infrastruktur som styrker både forsvarsevne og samfunnsberedskap Mange av investeringene som er nødvendige for Forsvaret, styrker samtidig sivilsamfunnets motstandskraft. Dette gjelder blant annet: havner og kaier flyplasser og mottaksanlegg veier og bruer med militær betydning energiforsyning og reservestrøm lagre og logistikkterminaler digital og teknisk infrastruktur Forsvarsbudsjettet bør derfor ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapspolitikken. Infrastrukturinvesteringer som styrker både militære og sivile behov gir høy samfunnsøkonomisk verdi og økt nasjonal robusthet.   Forsvarsbudsjettet for 2027 må bidra til å omsette forsvarsløftet til konkret gjennomføringsevne. EBA og NHO Byggenæringen oppfordrer Stortinget til å: sikre tilstrekkelige og forutsigbare investeringer gjennom Forsvarsbygg integrere bygg- og anleggsnæringen tydeligere i totalberedskapen prioritere infrastruktur som styrker både forsvarsevnen og samfunnets samlede motstandskraft Bygg- og anleggsnæringen er klar til å bidra. Med riktige rammebetingelser kan vi levere den infrastrukturen som trengs for å styrke Norges sikkerhet, beredskap og forsvarsevne i årene som kommer.
Fellesforbundet · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 (utenriks- og forsvarskomiteen - forsvar) - Fellesforbundet
Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor, med 180 000 medlemmer fordelt på et bredt spekter av næringer. I forsvarssammenheng har forbundet medlemmer ved Forsvarets egne verksteder og forbundet er også den største arbeidstakerorganisasjonen i forsvars- og sikkerhetsindustrien. Fellesforbundet er svært fornøyd med langtidsplanen (LTP) som Stortinget vedtok våren 2024, og rebalanseringsplanen som et enstemmig Storting vedtok sommeren 2025. Forsvarsforliket og rebalanseringsplanen vil gi et solid løft for landets forsvarsevne og større forutsigbarhet for sektoren. Forbundet er også tilfreds med at langtidsplanen vektlegger betydningen av den maritime klyngen, og at det av beredskapshensyn er nødvendig å videreføre og videreutvikle denne typen kompetanse nasjonalt. En sterk verftsindustri i Norge har stor betydning både for nasjonal sikkerhet og beredskap, samt for våre allierte som opererer i nordområdene. Arbeidsdeling mellom Forsvarets verkstedansatte og norsk forsvarsindustri Bemanningen ved Forsvarets verksteder og logistikksystemer skal tilpasses den til enhver tid gjeldende materiellstruktur og operative virksomhet. Bruk av eksternt vedlikehold skal fungere som en forsterkning av Forsvarets egne kapasiteter – ikke som en erstatning. Med økte investeringer i materiell og bygningsmasse er det viktig at det innad i Forsvaret tilføres ressurser til vedlikehold, som er med på å sikre den operative evnen.  Fellesforbundet mener at supplerende understøttelse av materiell og våpensystemer bør gjennomføres i regi av norsk forsvarsindustri. Ved anskaffelser av forsvarsmateriell er det en forutsetning at materiellet kan vedlikeholdes og driftes av nasjonale kapasiteter, i et samarbeid mellom forsvarsindustrien og Forsvaret. I et nasjonalt beredskapsperspektiv er man og vil man være avhengig av et forhåndsdefinert og sømløst samarbeid om vedlikehold i egen regi og med den nasjonale  forsvars- og sikkerhetsindustrien. Nye britiske fregatter og industrisamarbeidsavtaler for norsk industri Regjeringen har valgt Storbritannia som strategisk partner i forbindelse med anskaffelse av nye fregatter. Avtalen med britene gir en god mulighet til å styrke norsk sikkerhet og beredskap, etablere et langsiktig teknologisk samarbeid og danne grunnlag for fremtidig verdiskaping og eksport for norske bedrifter. Erfaringene med tidligere samarbeidsavtaler har hatt ulikt utfall. Mens anskaffelsen av de tyske ubåtene har gitt gode industrielle muligheter for norsk industri, har inngåtte kontrakter med andre aktører ikke gitt noen effekt. Lærdommen fra tidligere anskaffelser er derfor at man må sikre forpliktende gjenkjøpsavtaler med britene, før man undertegner den endelige hovedkontrakten. Framdrift for standardfartøy Fellesforbundet viser til Prop. 87 S (2023–2024), der komiteen uttaler: «Viser til at en rekke av de fartøyene de to klassene standardiserte fartøy skal erstatte, innen få år vil nå sin tekniske levealder, og understreker på bakgrunn av dette at det er svært viktig å komme raskt i gang.» Fellesforbundet har lenge uttrykt bekymring for framdriften i prosessen med standardfartøyene. Bekymringen gjelder både reduksjon i nasjonal operativ evne og industriell posisjonering i forhold til utenlandske fartøykonsepter. Dersom allierte skal anskaffe norske standardfartøy, har de sine frister for når fartøyene må være operative i deres strukturer. Norge må kunne levere fartøyene innenfor disse fristene. Fellesforbundet skulle gjerne ha sett en klarere anskaffelsesstrategi, tidslinje, milepæler og forpliktelser enn det som framkommer i Prop. 1 S (2026–2027). Nansen-programmet I forslaget til statsbudsjett foreslås det at den samlede rammen for militær støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet skal være 70 milliarder kroner. Av dette foreslås 50 milliarder kroner øremerket internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri. Fellesforbundet støtter fullt ut Norges bidrag til Ukrainas forsvarsevne og frihetskamp. Samtidig er det viktig å sikre at norske bevilgninger gir industrielle ringvirkninger nasjonalt. Enkelte av produktene Ukraina etterspør mest, er områder der norsk industri er verdensledende. I dag brukes norske midler til å kjøpe tilsvarende produkter fra andre land. Fellesforbundet mener at Norge kan kanalisere en større andel av den militære støtten til Ukraina gjennom norsk forsvarsindustri. Europeisk forsvarssamarbeid Fellesforbundet støtter regjeringens samarbeid med EU og medlemslandene for å fremme sikkerhet og forsvar. Deltakelse i EUs ulike forsvarsindustrielle programmer er av vesentlig betydning for norsk industris konkurranseevne. Forslaget om norsk deltakelse i European Defence Industry Programme (EDIP) vil styrke norske bedrifters mulighet til å delta i europeiske forsvarsindustrielle prosjekter, og bidra til verdiskaping og økt forsyningssikkerhet. Det må derfor foreligge særdeles sterke grunner dersom Forsvarets anskaffelser av utenlandskprodusert materiell skjer utenfor Europa eller NATO.
Forskerforbundet · 12. oktober 2026Forslag til statsbudsjett 2027 – kommentar fra Forskerforbundet
Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning utgjør en viktig del av dette grunnlaget. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt. Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU inklusiv Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP. Uten skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP.  Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics for Nordisk ministerråd, 1. oktober 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.  Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Forsvarsdepartementet (FD) har en FoU-andel på knappe 1 prosent og en realnedgang fra inneværende år på 1,1 prosent. Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. I en tid med strammere budsjetter, kan det være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av. Men nettopp i en tid med strammere budsjetter er det avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.   Forskning og kunnskapsutvikling er en forutsetning for Norges evne til å løse eksisterende og nye utfordringer – ikke bare for utviklingen av Forsvaret, men også som grunnlag for styrket innovasjon i et konkurransedyktig norsk forsvarsmarked. Det er positivt at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) får styrket sin bevilgning tilsvarende en realvekst på 2,2 prosent. Dette må imidlertid forstås som en buffer i virksomhetskapitalen og ikke som midler til økt forskningsaktivitet. Det er også bra at samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om en felles satsing på kvanteteknologi videreføres og overføringen til Forskningsrådet på dette området foreslå styrket med 17,2 mill. kr. Forskerforbundet er samtidig kritisk til at det for 2027 legges opp til en reduksjon i bevilgningen til FoU tilsvarende 380,4 mill kroner over kap 1760 post 45 for å finansiere høyere prioriterte områder. Oppfølging av langtidsplanen for forsvaret, og forslaget om å styrke forsvarsbudsjettet med 6,5 mrd. medfører kunnskaps- og kompetansebehov som tilsier en forsterket forskningssatsing. Det er viktig for å holde tritt med teknologiutviklingen, forstå sikkerhetspolitikken, redusere sårbarhet og bygge et robust totalforsvar. Både FFI, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forskningsrådet framhever forskningens betydning for nasjonal sikkerhet og selvråderett, og de peker på at ledende sivile forskningsmiljøer må kunne bidra mer til forsvarsevnen. Det krever langsiktig finansiering og kompetansebygging, i tillegg til midler til konkrete utviklingsprosjekter. Forskerforbundet anbefaler:  ·         Reverser kuttet i FoU-innsatsen over kap. 1760 post 45 tilsvarende 381 mill. kroner. ·         Offentlig investeringer i FoU i trappes opp 1,25% av BNP over en femårsperiode, for å utløse forskning for  grønn, digital og rettferdig omstilling og samfunnssikkerhet i offentlig og privat sektor.  Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess.
Norges Forsvarsforening · 12. oktober 2026HØRING – PROP 1S (2026-2027) – NORGES FORSVARSFORENING (NFF)
1.       Innledning Foreslåtte bevilgninger til forsvarssektoren følger i stort det vedtatte Forsvarsforliket. Store investeringer er i gang, som ubåt, fregatt, langtrekkende missiler og nye våpen til F-35. De tar naturlig nok tid å realisere. Det er også et tydeligere fokus på hurtigere etablering av de nye brigadene S og Finnmark. Samtidig er det alvorlige mangler, som ikke prioriteres godt nok. Det gjelder særlig evnen til å skape utholdenhet og seighet i Forsvaret, og for Forsvaret. 2.       Utholdenhet og seighet Regjeringen vurderer at evnen til å forebygge og avskrekke konflikt er tilfredsstillende. Det handler bl.a. om overvåkning, operativ aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennomføring av større NATO-øvelser. Det står mindre bra til med nasjonal beredskap (tilgjengelighet på hovedmateriell, reservedeler og personell med kritisk kompetanse), evne til å understøtte allierte, og fortsatt store mangler på lager av ammunisjon, materiell og personellerstatninger. I krig må det forventes tap av soldater og av utstyr. Utholdenhet krever evne til å erstatte det som tapes. Kampkraft må kunne re-genereres. I motsatt fall har vi planlagt for en forvitring av kampkraft i det øyeblikk Norge er i strid. Legger man de siste 10 år til grunn, så har rundt 100 000 soldater gjennomført førstegangstjeneste. Deres navn og militære kompetanse finnes i Forsvarets databaser. Forsvaret har ikke fått oppdrag om å bygge lager av uniformer, materiell, våpen, ammunisjon eller annen utrustning. Det oppdraget bør Forsvaret snarest få, og det må finansieres. Vi kan ganske risikofritt bygge opp lager av enklere materiell som til daglig kan rulleres. Husk pandemien: Når etterspørselen brått øker, så blir det raskt tomt [i verden] for selv de enkleste, men nødvendige ting. Vi kan ikke basere oss på å bestille uniformer, håndvåpen og utrustning i en kritisk situasjon. Det må bygges opp og lagres i fredstid. Det samme gjelder stridsviktig ammunisjon, drivstoff, mat mv. for norske og allierte styrker. Produksjon kan ikke skrus opp tilstrekkelig på kort varsel. Det er nødvendig å etablere et system som gir en bedre evne til å re-generere styrker – frem til alliert støtte kommer, men også for å fortsette striden sammen med allierte styrker. Regjeringen bør utvikle en ambisjon for utholdenhet, som gir et plangrunnlag for forbruk av ammunisjon, drivstoff og en rekke andre nødvendigheter, tapstall for soldater og materiell, og hvordan dette kan erstattes. Næringslivet og sivilsamfunnets rolle i å skape utholdenhet er ikke Forsvarssektorens ansvar, og omtales lite i budsjettforslaget. Problemet er at den overordnede koordineringen av denne avgjørende støtten for å skape utholdenhet ikke er noens samlede ansvar. Det tilhører den enkelte sektor, og vi mister derfor en samlet og koordinert kraft for å bygge utholdenhet. Det er regjeringens ansvar. NFFs vurdering er at det i dag tas det en for stor kalkulert risiko. Det er ikke tilstrekkelig med en forslitt ambisjon om at «vi må få det forsvaret vi har» til å virke. Ambisjonen må være at det skal kunne virke over tid – det må planlegges og forberedes for re-generering. 3.       Lufttrusselen Norge kan være svært utsatt for lufttrusler. Anslag mot deler av vår kritiske infrastruktur vil umiddelbart gi en strategisk sjokkeffekt i Europa. I dette budsjettforslaget nevnes nå, for første gang, behovet for luftvern til beskyttelse av sentral sivil infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Sårbarhetene er kjente og burde vekke større bekymring. Det foregår mye utvikling på drone, anti-drone og luftvernsiden, herunder forskning og utvikling, eksperimentering, utredninger og tett samarbeid med Ukraina. Det skyves stadig i tid og beslutninger lar vente på seg. NFF har en viss forståelse for at investeringsmodell og beslutninger fremstår uklart i dag, og det er vanskelig å ta beslutninger. Vi er imidlertid i dag svært sårbare, og med dagens tempo vil vi være det i mange år fremover. Risikoen som nå tas er for høy, og Stortinget anmodes om å vise utålmodighet. 4.       Tilskudd til frivillige organisasjoner – Forsvarsvilje og motstandskraft Vi vil fremme en sak på vegne av alle organisasjoner som mottar tilskudd med det formål «å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk». For 2027 har FD avsatt en samlet pott på 80,7 millioner (s.49), som er en økning fra inneværende år på kun 1,25% (2026: 79,7 mill). Inflasjonstallet fra SSB er 3,4%. Dette er m.a.o. en betydelig reduksjon i tildelingene til de frivillige forsvarsorganisasjonene. Tilskuddsøkning tidligere år ser slik ut; økning fra 2025-2026 var på 6,5%, økning fra 2024-2025 var på 5,7% og økning fra 2023-2024 var på 6,5%. Tiden vi lever i bør ikke være tiden hvor ambisjonen om å få befolkningen med på laget, reduseres. Tvert imot er bred kunnskap om forsvar, sivil beredskap og innsikt i landets sikkerhetspolitiske utfordringer avgjørende faktorer for å bygge forsvarsvilje og motstandskraft i befolkningen, i næringslivet og i lokalsamfunnet. Det er en økende trussel om hybride anslag og påvirkningsoperasjoner. Nettopp i denne tiden vi er inne i er det nødvendig å bygge forståelse i befolkningen for den store pengebruken (1854 milliarder) til Forsvaret. De landsomfattende, frivillige organisasjonene har en viktig rolle i å bidra til å støtte forsvarssatsningen, bygge mental motstandskraft, øke kunnskapsnivå og skape forståelse for utfordringene vi står i. Tilskuddet til frivillige forsvarsorganisasjoner bør økes, ikke reduseres. Som et minimum bør tilskuddet kompensere for lønns- og prisstigningen, men helst gis et påslag som tidligere år. Vi ber om komiteens støtte til dette.
Landsrådet for Heimevernet · 12. oktober 2026Landsrådet for Heimevernet
Landsrådet for Heimevernet har røtter tilbake til det sivil- militære samarbeidet under andre verdenskrig. Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn, og skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet. Landsrådet representerer til sammen 4.2 millioner medlemskap og 34 000 medlemsbedrifter som sysselsetter 723 000 årsverk, samt alle 354 kommuner og 15 fylkeskommuner i Norge.   Heimevernets egenart er den landsdekkende og desentraliserte distrikts- og områdestrukturen som gir lokal kunnskap og tilstedeværelse i hele landet. Dette er avgjørende for nasjonal beredskap, situasjonsforståelse og evnen til rask respons ved kriser og væpnet konflikt. I en tid preget av sammensatte hybride trusler er HVs betydning enda tydeligere, og utgjør navet i det sivil- militære samarbeidet. HVs viktige rolle i trening av ukrainske soldater i Norge og tidligere i Storbritannia er et direkte bidrag til styrking av europeisk sikkerhet. Dette arbeidet har også stor overføringsverdi til Heimevernets nasjonale rolle i fred, krise og krig.   Ambisiøse ambisjoner for HV I Innstilling nr 440 S (2025-2026) har Stortinget gitt ambisiøse føringer for utviklingen av Heimevernet langs fem hovedlinjer: ·       Et utstyrsløft som sikrer personellet moderne og tilgjengelig utrustning med tilfredsstillende kvalitet, herunder personlig bekledning, beskyttelsesutstyr og nødvendig materiell for operativ oppdragsløsning. ·       Et teknologiløft der droner, autonomi og elektronisk krigføring må reflekteres i HVs øving og trening. ·       Tilstrekkelig og regelmessig trening og øving for å vedlikeholde og videreutvikle grunnleggende soldatferdigheter, samhold og operativ evne. ·       Territorielt ansvar sikres ved å videreutvikle områdestrukturen. ·        Totalberedskapen styrkes ved å videreutvikle samvirket mellom forsvaret, sivile myndigheter og øvrige beredskapsaktører på alle nivå. Landsrådet vil gi Stortinget honnør for den brede tverrpolitiske enigheten om å sikre Heimevernet tilstrekkelige ressurser både gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren og revidert statsbudsjett for 2026. I en tid preget av økt sikkerhetspolitisk usikkerhet er det av svært stor verdi at Stortinget står samlet om de grunnleggende prioriteringene for Norges forsvarsevne. For Heimevernets vedkommende gjelder dette i første rekke årlige øvelser, moderne utstyr og teknologi, samt videreutvikling av den landsdekkende og desentraliserte strukturen som utgjør HVs egenart.   Statsbudsjettet 2027 I Regeringens forslag til statsbudsjett for 2027 tilstås HV en økning på 108 millioner kroner. Landsrådet anser at dette forslaget vil bidra til økt trening og øving for menige og befal i 2027. Denne økningen bidrar til målsettingen om styrket trening av både HVs område- og innsatsstyrkestruktur, der det er viktig at HVs sikres reell mulighet til å prioritere trening og aktivitet ut fra operative behov og beredskapssituasjonen. Det er avgjørende viktig for HVs operative evne at soldatferdighetene vedlikeholdes og videreutvikles. Bevilgningen vil også muliggjøre en utvikling av områdestrukturen ved at HV-07, Agder Heimevernsdistrikt, kan fortsette sin oppbygging i tråd med Stortingets intensjon. Landsrådet vil imidlertid påpeke at veksten for HV i budsjettet for 2027 må betegnes som en svært moderat økning, og langt fra tilstrekkelig for å kunne sikre de store behov som finnes i strukturen for å sikre personellet moderne utrustning med tilfredsstillende kvalitet, og et teknologi-løft som setter Heimevernet i stand til å møte et mer komplekst og sammensatt trusselbilde, innenfor sine ansvarsområder. Det er derfor ønskelig at Stortinget gir klare føringer om prioritet tidlig i perioden. Landsrådet mener at et sterkt, moderne og landsdekkende Heimevern, med lokal tilstedeværelse, som trenes årlig, fullt oppsatt med moderne utstyr, egne transportmidler og robust logistikk er helt avgjørende for Norges beredskap og forsvarsevne både i dag og i overskuelig fremtid. Russlands aggressive krigføring i Ukraina og hybride operasjoner i andre europeiske land, gir oss et trusselbilde som gjør det nødvendig å styrke både forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det haster. Forsvaret må være forberedt på - og selv ta i bruk - nye krigføringsmetoder i lys av utviklingen vi ser i Ukraina-krigen, særlig med tanke på droner og luftvern.   Landsrådet vil særlig fremholde følgende behov for at Heimevernet skal ha en best mulig operativ evne: •           Fullfinansiert struktur og årlig trening for alle i HV-områdene og innsatsstyrkene. •           Komplett utstyr, teknologi, ammunisjon og personlig utrustning. Dette har betydning for operativ evne, men også for                   stolthet og selvtillit hos mannskapene. •           Desentralisert og robust logistikk som understøtter lokal reaksjonsevne og utholdenhet.   Styrking av det sivil-militære samarbeidet Forsvaret av Norge er avhengig av et velfungerende sivil-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret. Dette har stor betydning i en tid der skillet mellom fred, krise og krig er mindre tydelig og blir utfordret av både statlige og ikke-statlige trusselaktører. Totalforsvarskonseptet har sitt utgangspunkt i samarbeid og gjensidig støtte mellom sivilsamfunnet og forsvaret i forebygging, planlegging og håndtering av hendelser i hele krisespekteret. Heimevernet er med sin lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet en nøkkelaktør i koordinering, planlegging og håndtering av lokale hendelser. Det er viktig at en helhetlig tilnærming og best mulig koordinering gjennomføres på alle nivå. Landsrådet for Heimevernet anbefaler derfor sterkt at sjef Heimevernet er representert i Sentralt Totalforsvarsforum som territorielt ansvarlig i store deler av Norge, og for å ivareta tilknytningen til regionalt nivå, som er avgjørende viktig i all krisehåndtering.
Nordland fylkeskommune · 12. oktober 2026Innspill fra Nordland fylkeskommune til utenriks- og forsvarskomiteen – statsbudsjettet 2027
Fylkeskommunene leverer tjenester som innbyggerne og staten er avhengig av at fungerer hver eneste dag: utdanning, tannhelse, samferdsel og beredskap. For Nordland er dette særlig viktig, gitt vår rolle i totalforsvaret. Når kostnadene vokser raskere enn inntektene, blir konsekvensen mindre handlingsrom til å opprettholde og utvikle disse tjenestene. Økte utgifter kan ikke møtes med gode intensjoner alene.   1. Fylkeskommunenes bidrag til totalforsvaret må finansieres  Prop. 1 S (2026–2027) for Forsvarsdepartementet slår fast at militære styrker ikke kan operere effektivt uten sivil understøttelse i form av infrastruktur, forsyninger, og tjenester «Forsvaret er blant annet avhengig av å kunne bruke fylkesveger, ferjer, hurtigbåter, og busser til transport av utstyr og personell, samt bistand fra tannhelsetjenesten til behandling av tannsykdom og tannskader hos personell for å håndtere hendelser i øvre del av krisespekteret. Denne understøttelsen er likevel verken synliggjort eller finansiert i statsbudsjettet, og økningen i rammetilskuddet til fylkeskommunene gitt over kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner i KDDs budsjett er for liten til å håndtere behovet for understøttelse. Realveksten i fylkeskommunenes frie inntekter er 0,6 mrd. kroner i 2027, for alle fylkene samlet. Nærsjøindeksen har økt med om lag 51 prosent fra 2021 til 2026, mens kommunal deflator økte med om lag 32 prosent i samme periode. Fylkeskommunenes evne til å stille sivile kapasiteter til disposisjon svekkes dermed i samme periode som forventningene øker. Innspill på dette er gitt til kommunal- og forvaltningskomiteen, og Nordland fylkeskommune ber utenriks- og forsvarskomiteen bidra til å følge dette opp.   2. Militær mobilitet krever ett sammenhengende vegnett og gode transportårer Regjeringen prioriterer forsvarsrettede tiltak på riksvegnettet, blant annet E6 Narvik–Setermoen og E10 Bjørnfjell. Det er imidlertid kommunale veger og fylkesveger som stort sett binder riksvegene sammen med baser, havner, og flyplasser. For Forsvaret er dette ett nett, og man må behandle det deretter. Tilskuddet til militær mobilitet på fylkesveger (SD, kap. 1320, post 67) foreslås redusert fra 102 til 95,6 mill. kroner, og omfatter kun 14 bruer. Nordland fylkeskommune ber Stortinget sørge for en helhetlig prioritering av veginfrastrukturen Forsvaret har behov for, uavhengig av hvem som eier vegen. Narvik og Ofoten er et strategisk knutepunkt for alliert mottak og militær mobilitet mot Sverige og Finland. Ofotbanen, E6, Narvik havn og den øvrige infrastrukturen må bygges ut med tilstrekkelig kapasitet og robusthet, for å sikre nasjonal sikkerhet og vår evne til å ta imot og forflytte allierte styrker.   3. Personellopptrappingen krever boliger Forsvaret planlegger en økning på 756 ansatte, 906 reservister, og 457 vernepliktige i 2027, etter en økning på 600 ansatte, 750 reservister, og 700 vernepliktige i 2026. I Nordland vokser særlig basene i Bodø og Evenes raskt. Budsjettforslaget omtaler kvarter, men ikke boligmarkedene i vertskommunene. Små kommuner har ofte små og dårlig fungerende boligmarkeder, og begrenset evne til å bygge ut på egen risiko. Personell som ikke finner bolig til familien, må pendle eller slutte. Det svekker både rekruttering, lokalsamfunn, og beredskap. Regjeringen må utarbeide en boligstrategi for forsvarspersonell i samarbeid med vertskommunene og Husbanken, slik at militært personell kan leie eller eie bolig der de tjenestegjør.   4. Veginfrastruktur ved Andøya Spaceport (Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 45 (FD) og kap. 922 Romvirksomhet, post 51 og post 76 (NFD))   Nordland fylkeskommune ber komiteen vurdere følgende forslag til merknad: Komiteen viser til at romhavnen Andøya Spaceport er bygd på begge sider av fylkesveg 7698 Nordmelaveien, som både er viktig for lokalbefolkningen og har status som Nasjonal turistveg. Aktiviteten ved romhavnen påvirker vegen negativt gjennom hyppige stenginger i forbindelse med testing, oppskyting, byggeaktivitet, og gjennom restriksjoner grunnet romhavnens behov for skjerming. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å bygge en andre oppskytingsrampe, at staten overtar eierskapet til infrastrukturen, og at Forsvaret overtar ansvaret for områdesikringen rundt romhavnen. Komiteen ber regjeringen avklare romhavnens påvirkning på veginfrastrukturen, samt gå i dialog med vegeier om avbøtende tiltak.   Bakgrunn Andøya Spaceports i Børvågen er lagt på tvers av fylkesveg 7698 Nordmelaveien. På vestsiden, 100–150 meter mot havet, ligger dagens oppskytingsrampe. På østsiden ligger dagens AIT-bygg (Assembly, Integration, and Testing) hvor raketter settes sammen og hvor nyttelast integreres. I vedtatt reguleringsplan for Andøya Spaceport var oppskytingsrampen planlagt plassert ca. 500 meter ut til havs, over en fylling til en liten samling skjær. Denne planen ble fraveket av kostnadshensyn, og oppskytingsrampen ble lagt på fastlandet like inntil eksisterende veg. Videre var det opprinnelig regulert en egen parallell «fabrikkveg» langs og under fylkesveien for å frakte raketten mellom oppskytingsrampen og AIT. Denne ble ikke bygget, og fylkesvegen brukes til frakt av raketten.  Passeringen av anlegget medfører at vegen må stenges ved risikoaktiviteter ved AIT og oppskytingsrampen. Dette er aktiviteter som transport av rakett mellom AIT og rampe, testing av rakettstadier på rampen, fylling og tapping av drivstoff, og ved oppskytning. Fylkeskommunen er kjent med at aktører på Andøya har pekt på sikkerhetsutfordringer knyttet til vegen, og at det brukes ressurser på å forhindre og avdekke operasjoner mot romhavnen. Det vises videre til at Nasjonal turistveg i mai 2026 stengte rasteplassen ved Bukkekjerka som et føre-var-tiltak, med henvisning til den sikkerhetspolitiske situasjonen og økt aktivitet i området. Utfordringene på vegen oppstår grunnet nasjonale sikkerhetsinteresser og aktivitet i regi av en statlig eid kommersiell aktør. Fylkeskommunen mener derfor at departementet bør bidra til å definere det statlige behovsbildet til vegen, og til å finne avbøtende tiltak slik at lokalbefolkningen har god tilgang til vegen.
NTL - Norsk Tjenestemannslag · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra NTL - Norsk Tjenestemannslag
Forslaget til forsvarsbudsjett utgjør for 2027 191,7 milliarder kroner, og er med det 50% høyere enn i 2021. Selv om forsvarsbudsjettet er statsbudsjettets budsjettvinner, må økningen ses i lys av flere tiår med nedbygging og et betydelig etterslep. Samtidig opplever forsvarssektoren, som de fleste andre, en kraftig økning i kostnader til bygg og anlegg, drift, vedlikehold, energi, materiell og tjenester.  Hovedinnspillet fra NTL er at det må sikres tilstrekkelig sivilt personell i støttefunksjonene, slik at soldater og militært ansatte i størst mulig grad kan bruke tiden på kjerneoppgavene. Kvinner og menn i uniform må få jobbe med det de er utdannet og trent for, også må det ansettes tilstrekkelig med folk i sivile støttefunksjoner. Selv om forsvaret er budsjettvinner er hverdagen til våre medlemmer i forsvarssektoren fortsatt preget av strenge krav til effektivisering, omorganisering og harde prioriteringer. Det mangler personell og det fører til økt belastning på dem som er igjen. Mange opplever at arbeidsmengden øker uten at støtteapparatet vokser tilsvarende. NTL er bekymret for at dette kan føre til at målene man setter seg for totalforsvaret ikke nås. NTL vil også peke på mangelen på nødvendige rammeavtaler. Når enkle behov blir tidkrevende prosesser, og ansatte må bruke tid på å finne alternative løsninger, innhente tilbud eller vente på avklaringer, går verdifull tid bort fra kjerneoppgavene. Det skaper frustrasjon og svekker både effektiviteten og motivasjonen. Dette er utfordringer som i stor grad kan reduseres gjennom tilstrekkelig bemanning og kompetanse innen anskaffelses- og støttefunksjonene. Det samme gjelder ved ansettelse av nye medarbeidere. Lange saksbehandlings- og klareringsprosesser gjør at verdifull kompetanse blir stående på sidelinjen i lang tid før den kan tas i bruk. Med tilstrekkelig kapasitet i de aktuelle fagmiljøene, kombinert med mer moderne og effektive digitale løsninger, kan prosessene gjennomføres raskere uten at kvalitet eller sikkerhet svekkes. NTL mener at fokuset nå bør være på å gjennomføre de omstillingene som allerede er besluttet gjennom langtidsplanen, fremfor å igangsette nye organisatoriske endringer. Midlene som bevilges bør brukes til innovasjon, utvikling av mer effektive kapabiliteter og styrking av operativ evne, heller enn å finne nye muligheter for innsparinger og kutt. Forsvaret trenger nå mer gjennomføringsevne enn flere omstillingsprosesser.   Med hilsen NORSK TJENESTEMANNSLAG
Andøy Kommune · 12. oktober 2026Test - skal slettes!
Innsender sier dette skjeamet feiler. Kommer denne fram? Hilsen Jens Koller, som tester på vegne av nettvakten
Ofotbanealliansen · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 - Høringsnotat fra Ofotbanealliansen
Ofotbanealliansen ber komiteen: Understreke behovet for koordinert norsk-svensk-finsk utvikling av den strategiske transportkorridoren fra Narvik gjennom Sverige og videre mot Finland under forsvarsdepartementets budsjettkapittel 1710 og 1720. Slå fast at Ofotbanen er kritisk for alliert mottak og militær mobilitet, og støtte en oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner til Søsterbekk krysningsspor over Samferdselsdepartementets kap. 1352, post 73. Forsvarsløftet må omfatte den sivile infrastrukturen Regjeringen foreslår en betydelig styrking av Forsvaret under kap. 1720, post 01. Det skal gi økt operativ evne og styrke Norges kapasitet til å motta og videreføre allierte styrker. Regjeringen understreker at satsningen særlig skal styrke beredskapen i Nord-Norge. Forsvaret er imidlertid avhengig av sivil transportinfrastruktur som ligger utenfor forsvarssektorens kontroll. Den operative effekten av økte bevilgninger til personell, materiell og militære anlegg reduseres dersom havn, jernbane og vei ikke har kapasitet til å ta imot og transportere styrkene. Regjeringen foreslår under kap. 1710, post 01 å bruke 506 millioner kroner på kritisk infrastruktur som er avgjørende for alliert mottak og militære operasjoner. Det er positivt, men tiltak i forsvarssektorens egen infrastruktur må planlegges i sammenheng med den sivile transportkjeden. Narvik Havn og Ofotbanen binder Atlanterhavssiden sammen med Nord-Sverige og videre mot Finland og det nordisk-baltiske området. Etter Finland og Sveriges inntreden i NATO har korridoren fått enda større betydning for alliert mottak, vertslandsstøtte og militær mobilitet. Nettopp derfor er opprustning av Ofotbanen et av flere tiltak i den fellesnordiske strategien for transportberedskap. Søsterbekk er byggeklart, men mangler i budsjettet Ofotbanealliansen er svært skuffet over at regjeringens budsjettforslag ikke inneholder oppstartsfinansiering til Søsterbekk krysningsspor. Søsterbekk er det mest modne av fire planlagte kapasitetstiltak på Ofotbanen. Reguleringsplan og detaljplan er godkjent, og prosjektet er klart for bygging. Bane NOR har anslått kostnaden til om lag 600 millioner kroner over tre år. En oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner i 2027 vil gjøre det mulig å starte arbeidene. De fire tiltakene skal samlet kunne øke kapasiteten på Ofotbanen fra om lag 46 til 66 tog i døgnet. Dette er viktig for industri, eksport og sivile forsyninger, men også for evnen til å transportere allierte styrker og materiell videre fra Narvik. En aktuell ukrainsk scenarioanalyse identifiserer Narvik som et strategisk logistikknutepunkt og illustrerer samtidig sårbarheten i norske transport- og energisystemer. Dette er ikke en offisiell norsk trusselvurdering, men understreker behovet for kapasitet, redundans og motstandskraft i hele transportkjeden. Vi ber ikke om at Søsterbekk finansieres over forsvarsbudsjettet. Vi ber komiteen slå fast at prosjektet har betydning for Forsvarets operative evne, og støtte at det prioriteres over Samferdselsdepartementets kap. 1352, post 73 i det endelige statsbudsjettet. Sikkerhetspolitikk må følges av infrastrukturpolitikk Kap. 118, post 72 er relevant for Norges sikkerhetspolitiske samarbeid, mens post 21 omfatter arbeid med motstandskraft i nord. Ambisjonene om nordisk forsvarssamarbeid må følges av koordinert utvikling av infrastrukturen som samarbeidet er avhengig av. Ofotbanen kan ikke utvikles isolert fra Malmbanan på svensk side. Regjeringen må derfor bruke samarbeidet med Sverige og Finland til å sikre koordinert kapasitetsutvikling og beredskapsplanlegging langs hele korridoren. Avslutning Forsvarsevne handler også om evnen til å motta, forsyne og flytte styrker. I nord er denne evnen avhengig av at transportkjeden gjennom Narvik og Ofoten fungerer. Ofotbanealliansen ber derfor komiteen understreke at den videre forsvarssatsingen må sees i sammenheng med investeringer i sivil transportinfrastruktur under forsvarsdepartementets budsjett kapittel 1710 og 1720. Komiteen bør støtte en oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner til Søsterbekk krysningsspor og be regjeringen prioritere koordinert norsk-svensk-finsk utvikling og beredskapsplanlegging for korridoren fra Narvik og østover.
Norsk-ukrainsk venneforening · 12. oktober 2026FD 1700-1791: Ukrainas forsvar er Norges forsvar
Ukrainas forsvar er Norges forsvar Russland truer hele Europas sikkerhet, og Ukrainas kompetanse er helt avgjørende for å slå tilbake denne trusselen mot vår frihet. Støtte til Ukraina er en investering i Norges sikkerhet. Under ukrainsk ledelse deltar Norge nå i utviklingen av Europas første luftvern mot ballistiske raketter. I vår rettet Ukraina en henvendelse til Norge og andre land om ekstra støtte til framgangen ved fronten. Men nok en gang uteble den nødvendige hjelpen, og framgangen ble mindre enn den kunne vært. Ukraina rammer russiske styrker, olje- og gassindustri, mens Russland bomber sivile og sivil infrastruktur for å knuse Ukraina økonomisk og gjøre det ubeboelig. Uten luftvern kan vi få en ny bølge av flyktninger, og flytting av russisk press mot NATO-land, som beskrevet i NUPIs scenarier.  Det underskuddet Ukraina ba om hjelp til å dekke i juni, forventes å snart passere 30 milliarder euro. Budsjettet tynges av kostnader: Hittil i år er inflasjonen 10 %, prisen på elektrisitet har økt med 40 %, og importert olje med 42 %. Det er høyere inflasjon for våpen enn for andre varer. Når krigen blir dyrere, betyr det at realverdien av norsk og alliert støtte til Ukraina går ned. Norges nominelt uforandrede støtte vil i år trolig reduseres med 15–20 % i reell verdi. Det er blant grunnene til at EU, Canada, Japan, Tyskland og Sverige øker støtten i år. I tillegg til det ukrainske forsvaret spiller sivile organisasjoner som Come Back Alive og Dignitas Fund en viktig rolle. De kan langt raskere utvikle og ta i bruk nye og effektive teknologier for å blant annet stoppe de russiske luftangrepene. De sivile organisasjonene fyller kritiske hull og utgjør en integrert del av det ukrainske totalforsvaret.  Styrket innsats for Ukraina Vi ber om at Stortinget øker bevilgningen med 15 milliarder kroner i 2026, og øker støtten til 140 milliarder kroner i 2027. Militær ramme må økes med 45 milliarder kroner og sivil ramme med 10 milliarder kroner i 2027. Det er innenfor handlingsregelen, har ingen inflasjons- og rentevirkning, og nøytral budsjettimpuls. Økte inntekter, saldere inn i 2026-budsjettet: 10 milliarder kroner NATO-land: Ammunisjon til F-16, mest effektive luftvern på kort sikt: 2 milliarder kroner. NATO-land: Ekstra innskudd i PURL, artilleriprogrammet, PAC-3-missiler: 5 milliarder kroner.  Ukraina: Etterslep i droneinnkjøp, dekke inn militære lønnsmidler: 7 milliarder kroner. Fellesprosjekter: Programtilskudd til SHORAD, Freya, satellittkommunikasjon: 1 milliard kroner. Økninger i kapittel 1700–1791 i 2027-budsjettet: 45 milliarder kroner Norge: Et års vedlikehold av F-16 til avlastning for verksted i Belgia: 0,5 milliarder kroner. NATO-land: Ammunisjon til F-16, mest effektive luftvern på kort sikt: 3 milliarder kroner. NATO-land: Ekstra innskudd i PURL, artilleriprogrammet: 9 milliarder kroner.  NATO-land: Norge finansierer minimum 100 PAC-3-missiler: 5 milliarder kroner.  NATO-land: Støtte europeisk finansiering av IRIS-T-missiler til NASAMS: 2 milliarder kroner. Ukraina: Ukrainskproduserte droner og utstyr for elektronisk krigføring: 15 milliarder kroner. Ukraina: Større antall ukrainskproduserte missiler til NASAMS: 5 milliarder kroner.   Ukraina: Forenklet støtteordning til sivile stiftelser som forsyner forsvaret (Come Back Alive, Dignitas osv.), hvor man ikke behøver å forhandle omfattende kontrakter: 0,5 milliarder kroner. Fellesprosjekter: Programtilskudd til SHORAD, Freya, satellittkommunikasjon: 3 milliarder kroner. Lånegarantier eller matching for norske investeringer i ukrainsk industri: 2 milliarder kroner.  Kilder Politico Europe: Ukraina ber om 20 milliarder dollar i ekstra forsvarsstøtte på Ramstein-møtet: https://www.politico.eu/article/exclusive-ukraine-to-ask-for-20-billion-emergency-defense-aid-at-rammstein-to-finish-off-russia/ NUPI Report 7/2025 (Friis m.fl.): Scenarier for krigens utvikling: https://www.nupi.no/content/pdf_preview/31000/file/NUPI_Report_7_2025_Friis%20et%20al.pdf Kyiv Independent: Ukraina mangler fortsatt milliarder i forsvarsbudsjettet for 2026: https://kyivindependent.com/exclusive-ukraine-still-missing-billions-in-defense-funds-for-2026/ Ukrainas regjering (kmu.gov.ua): Donorplattformen om finansieringsbehov for 2027: https://www.kmu.gov.ua/en/news/ukrainska-platforma-donoriv-ukraina-ta-mizhnarodni-partnery-obhovoryly-shliakhy-pokryttia-finansovykh-potreb-na-2027-rik Trading Economics: Inflasjon (KPI) i Ukraina: https://tradingeconomics.com/ukraine/inflation-cpi/news/590862 EU Energy Live: Strømpriser i Kyiv: https://euenergy.live/ukraine/kiev OilPrice.com: Prisutvikling for olje: https://oilprice.com/oil-price-charts/46 FFI: Forsvarsspesifikk inflasjon (DSI) for varer og tjenester: https://www.ffi.no/en/publications-archive/defence-specific-inflation-dsi-of-goods-and-services-a-refinement-of-concepts-and-new-estimates Come Back Alive: https://savelife.in.ua/en/ Dignitas Fund: https://dignitas.fund/
Parat forsvar · 12. oktober 2026Parat forsvar - Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) – Forsvarssektoren 2027
Parat forsvar organiserer sivilt og noe militært personell i forsvarssektoren. Sivilt ansatte ivaretar nøkkelfunksjoner innen logistikk, administrasjon, drift, vedlikehold, IKT, forskning, utdanning og støttefunksjoner. Uten deres innsats vil ikke Forsvaret kunne opprettholde nødvendig beredskap, utholdenhet eller evne til å støtte allierte og nasjonale operasjoner. Dette gjelder både i daglig drift og i ekstraordinære situasjoner. Sivilt ansatte i forsvarssektoren er en viktig del av Norges motstandskraft. De må derfor inkluderes i planverk, øvelser og beredskapstiltak på lik linje med militært personell. Dette er avgjørende for å sikre at støtten til militært personell opprettholdes også under krise og krig. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med økt trusselbilde og sammensatte trusler, stiller nye krav til alle ansatte i forsvarssektoren. Parat forsvar mener det er et betydelig behov for å styrke øvings- og opplæringsaktiviteten for sivilt ansatte, slik at de er forberedt på å ivareta oppgaver, egen og andres sikkerhet ved krise og krig. Eksempler på tiltak som bør prioriteres: Innføring av regelmessige beredskapsøvelser for sivilt ansatte, både på arbeidsplassen og i samarbeid med militære enheter. Opplæring i grunnleggende sikkerhetsrutiner, evakuering, førstehjelp og krisehåndtering. Tydeliggjøring av roller og ansvar for sivilt ansatte i beredskapsplaner. Inkludering av sivilt ansatte i totalforsvarsøvelser på nasjonalt og regionalt nivå. Dette vil bidra til å styrke den samlede motstandskraften og sikre at Forsvaret er bedre rustet til å håndtere kriser og krig. Parat forsvar foreslår at følgende tiltak innarbeides i budsjettet og langtidsplanen for forsvarssektoren: Øremerkede midler til øving og opplæring av sivilt ansatte i forsvarssektoren, inkludert utvikling av relevante kurs og øvelser. Styrking av samarbeidet mellom arbeidsgiver, verneombud og tillitsvalgte for å sikre at sivilt ansatte får nødvendig informasjon og opplæring. Systematisk evaluering av beredskapskompetansen blant sivilt ansatte, med mål om å identifisere og tette kompetansegap. Innføring av krav om deltakelse i totalforsvarsøvelser for alle ansatte i sektoren, uavhengig av stillingskategori. Forsvarets operative evne er helt avhengig av at vi har nok personell, utstyr og reservedeler tilgjengelig. Evne til å levere til rett tid forutsetter at personellet er blitt gitt riktig kompetanse, at materiell og utstyr har blitt vedlikeholdt og lagret på en forsvarlig måte. Det betyr at vi må sørge for at vi har kontroll på vår beholdning, tilstrekkelig lagerkapasitet og at våre lagre er i god stand. Det må prioriteres å få på plass flere rammeavtaler. Rammeavtaler bidrar til effektivitet og at kostnaden på det som anskaffes blir lavere. Parat forsvar påstår at inngåelse av rammeavtaler kan frigjøre økonomiske midler som kan bidra til å styrke vår operative evne. Parat forsvar er opptatt av at vi må bygge hele laget. Dette handler om at vi må øve og trene alle som har eller forventes å få en rolle når det kreves. Opplevelsen i dag, er at det over tid settes av midler til å trene og øve de samme kapasitetene og ressursene. Støttefunksjoner i dybden prioriteres bort eller ikke i det hele tatt. Man blir ikke en god og trygg ressurs, hvis man ikke får muligheten til å forstå sin rolle og hva som kreves. Sånn er det også i Forsvaret, derfor mener vi at det er viktig å øve hele forsvarsektoren.
Forbundet Styrke · 12. oktober 2026Høring Statsbudsjettet - forsvar.
Forbundet Styrke ser positivt på at regjeringen følger opp opptrappingen mot NATOs mål om å bruke 5 prosent av BNP på forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035. Videre støtter vi oppbyggingen av Forsvaret og den fortsatte støtten til Ukraina. Forsvarsløftet må samtidig styrke vår evne til å produsere, vedlikeholde og videreutvikle forsvarsmateriell i Norge. Dette krever at bevilgningene følges av bestillinger og avtaler som gjør det mulig å investere i industriell kapasitet og kvalifiserte arbeidstakere. Vårt landsmøte var tydelig at norsk forsvarsindustri er en fundamental del av totalforsvaret. På dette grunnlaget ber vi komiteen prioritere langsiktige strategiske kontrakter og forpliktende industrisamarbeid i behandlingen av budsjettet. Langsiktige kontrakter og økt produksjonskapasitet Styrke støtter forslaget om 516 millioner kroner til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien i 2027. Satsingen må følges av kontrakter som gir bedriftene grunnlag for å bygge ut og holde produksjonen i gang over tid. Tilskudd til nye produksjonslinjer får begrenset effekt dersom bestillingene uteblir eller stadig skyves fremover. Vi ber komiteen be regjeringen legge frem en plan for flerårige bestillinger og beredskapsavtaler på områder hvor forsyningssikkerheten er særlig utsatt. Avtalene må beskrive forventede leveranser, kapasitet som skal være tilgjengelig ved krise, og hvordan staten og industrien skal dele risikoen ved oppbyggingen. Landsmøtet har understreket statens ansvar for langsiktig forskning, kontrakter og fortsatt statlig deleierskap. Det må også sikres kvalifisert arbeidskraft, kritiske komponenter og råvarer, krafttilgang og nødvendige tillatelser til utvidelser. Forpliktende industrisamarbeid ved fregattanskaffelsen Før Stortinget godkjenner fregattanskaffelsen og kontrakten signeres, må Storbritannia ha forpliktet seg til konkrete og finansierte samarbeidsprosjekter med norsk industri. En generell plan eller oversikt over muligheter gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for norske leveranser. Styrke ber om at Stortinget får en samlet fremstilling av prosjektene, med ansvarlige parter, finansiering, milepæler og forventet innhold av produksjon og kompetansebygging i Norge. Rapporteringen må skille mellom inngåtte kontrakter, mulige fremtidige oppdrag og verdier godskrevet som industrisamarbeid. Slik kan Stortinget følge hva avtalene faktisk gir av industriell kapasitet og beredskap. Avtalene må sikre norske bedrifter oppgaver innen vedlikehold, oppgraderinger og videreutvikling gjennom fregattenes levetid. Små og mellomstore leverandører må få reelle muligheter til å delta. Norsk vedlikeholdsevne må inngå som et konkret beredskapskrav. Støtten til Ukraina må også utvikle industrielt samarbeid Styrke støtter forslaget om 85 milliarder kroner til Ukraina i 2027, hvorav 70 milliarder kroner til militær støtte. Ukrainas behov og muligheten for raske leveranser skal være førende. Samtidig må støtten bidra til varig produksjonskapasitet som styrker Ukrainas, Norges og våre alliertes forsvarsevne. Vi mener bindingen av den ekstraordinære rammen på 50 milliarder kroner til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri blir for rigid dersom den hindrer gode norsk-ukrainske samarbeidsprosjekter eller etterspurte leveranser fra Norge. Komiteens merknader i Innst. 440 S (2025–2026) åpner for større bruk av slike leveranser og samarbeid, med liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi. Budsjettet omtaler allerede norsk-ukrainsk industrisamarbeid og tiltak for norsk produksjonskapasitet. Styrke ber om at dette følges opp med flere konkrete prosjekter og bestillinger. Regjeringen må vurdere leveringskapasitet og virkningen på norsk økonomi i det enkelte prosjekt, også når produksjon og utbetalinger fordeles over flere år. Vi ber komiteen sikre nødvendig fleksibilitet i innretningen av støtten og be om rapportering om leveranser, kapasitetsøkning og teknologiutveksling. Kompetanse og teknologi må følges av produksjon Industrien trenger flere fagarbeidere, tekniske funksjonærer og ledere som kan omsette investeringene i produksjon. Styrke ber om at regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, kobler oppbyggingen av forsvarsindustrien til konkrete tiltak for lærlinger, høyere yrkesfaglig utdanning og etter- og videreutdanning. Kompetansetiltakene må være tilgjengelige også for ansatte hos underleverandørene. Styrke støtter norsk deltakelse i EDIP. Deltakelsen må følges av nasjonal medfinansiering og bistand som gjør at også mindre bedrifter kan delta. Regjeringen må arbeide for at norske bedrifter får reell adgang til europeiske utviklingsprosjekter og leverandørkjeder. Forslaget om 100 millioner kroner til et nasjonalt droneprogram må bidra til kortere vei fra testing til anskaffelse og operativ bruk. Vi ber om kontraktsmodeller som gjør det mulig å videreutvikle løsninger sammen med brukerne, og som gir industrien grunnlag for å skalere produksjonen når behovene endres. En strategi med forpliktende oppfølging Regjeringen varsler en videreutviklet forsvarsindustriell strategi høsten 2026. Styrke ber om at strategien legges frem for behandling i Stortinget, med tydelige mål, ansvar og fremdrift. Industrisamarbeid og gjenkjøp skal være sentrale virkemidler, og handlingsrommet for strategiske kontrakter må utnyttes. Vi ber komiteen særlig følge opp at fregattprosjektet gir bindende norske industrioppdrag, at kapasitetsstøtten følges av langsiktige bestillinger, og at støtten til Ukraina gir større rom for etterspurte leveranser og samarbeid med norsk industri. Regjeringen må rapportere om hva tiltakene gir av tilgjengelig produksjonskapasitet og leveranser til Forsvaret og våre allierte.
Norsk Industri · 12. oktober 2026Norsk industris innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjettet 2027 - Forsvar
Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet med 6,5 mrd. kroner i tråd med oppfølgingen av langtidsplanen. Det skal gå til å bygge opp bedre beredskap med ammunisjon, utstyr og nye våpen, flere vernepliktige og ansatte, investeringer i bygg og infrastruktur rundt om i landet, og til økt produksjonskapasitet. I pressemeldingen til budsjettfremleggelsen gir regjeringen inntrykk av at midlene skal gå til norsk forsvarsindustri, mens proposisjonen tydelig sier "norsk og europeisk". Norsk Industri ønsker naturlig nok mest mulig til norske industribedrifter. Norsk Industri merker seg at regjeringen tar sikte på å lansere en videreutviklet forsvarsindustriell strategi høsten 2026 som betegnes "forsvarsmarkedsstrategi" og vil komme tilbake til Stortinget om strategien på egnet måte. Norsk Industri ser frem til det og håper strategien vil omfatte bredden av norsk industriproduksjon som kan gires om og bidra med sin skaperkraft og oppskaleringskraft i en krisesituasjon. Norsk Industri mener forsvarsmyndighetene så snart som mulig bør sørge for en oversikt over produksjonskapasiteter i Norge. Svakheter i verdikjedene må også kartlegges.   Oppskalering av produksjonskapasitet [Kap 1700, post 78] Tiltak for økt produksjonskapasitet foreslås bevilget med 516 mill. kroner og regjeringen skriver at bevilgningen skal muliggjøre norsk deltakelse i EUs forsvarsindustriprogrammer, etablering av en tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet og arbeid med å eventuelt etablere en ny fabrikk for produksjon av avansert militært sprengstoff i Norge i samarbeid med Chemring Nobel. Norsk Industri støtter dette. Regjeringen foreslår også å etablere en forskriftsfestet tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet av forsvarsmateriell. Ordningen skal videre brukes for å realisere regjeringens ambisjon fra veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og at norsk industri ikke skal utgjøre en flaskehals for viktige materiell-leveranser til Norge. De prioriterte områdene er luftvern, rakettmotorer, militære høyeksplosiver, nyvinnende teknologi som kan gi vesentlige operative fordeler og artilleriammunisjon og øvrig produksjon med en direkte militær nytteverdi. Rammen er satt til 50 mill. kroner, men kan med fordel økes. I tillegg har regjeringen pekt ut to prosjekter med forslag til tilskudd under ordningen på til sammen 654 mill. kroner i 2027 og 2028, økt videreforedlingskapasitet for kjemiske krystaller hos Chemring Nobel AS og økt produksjonskapasitet og redusert ledetid for rakettmotorer hos Nammo Raufoss AS. Regjeringen foreslår også å tildele inntil 154,7 mill. kroner til Chemring Nobel AS. Tilskuddet skal legge til rette for økt produksjon av militære eksplosiver gjennom etablering av nytt anlegg og for å kunne danne grunnlag for en eventuell investering medio 2027. Norsk Industri støtter dette. Tilskuddene og strategisk satsning for å øke produksjonskapasiteten og forsyningskjedene i forsvarsindustrien er tiltrengt i en tid der volumer og lagerfylling er magert. Fortsatt økte rammer for produksjon må til for å kunne levere på Forsvarets nåværende og fremtidige behov.   Droneprogram [Kap 1720, post 1] Det foreslås 100 mill. kroner til å starte opp et nytt nasjonalt droneprogram i 2027. Programmet skal bidra til å øke kompetanse, kapasitet og innovasjonsevne i Forsvaret og koordinere gjennomføringen av dronestrategien for forsvarssektoren. Norsk Industri mener dette er bra. Norsk Industri merker seg også forsvarsministerens uttalelse i forbindelse med budsjettfremleggelsen hvor han uttaler: "Vi opplever at mange sivile aktører ønsker å bidra, men synes det er vanskelig å vite hvor de skal henvende seg og hvordan de kan bistå. Derfor skal det nasjonale droneprogrammet også fungere som et bindeledd mellom militær sektor og sivile sektorer, for å gjøre det lettere å utveksle ideer og kunnskap på tvers av sektorene, samtidig som vi ivaretar sikkerhetsbehovet." Norsk Industri kjenner igjen i denne beskrivelsen fra våre medlemmer og ser frem til nærmere utforming av droneprogrammet. Vi vil i den anledning minne om at droner kan være både luftbårne, sjøgående og landgående og at droneprogrammet reflekterer det på en hensiktsmessig måte. Norsk Industri vil samtidig påpeke at besvarelsen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 996, 12. juni 2026 om nye kontrakts- og avtalemodeller som legger til rette for langsiktige strategiske partnerskap mellom Forsvaret og forsvarsindustrien om droner og autonome systemer […] kunne inneholdt noe om å styrke samarbeidet mellom det industrielle Norge og Forsvaret for å kartlegge kapasiteter med sikte på å styrke totalforsvaret. Opphev begrensinger i Nansen-programmet [Kap 1750, post 21, post 79] Norsk Industri støtter Nansen-programmet og dets målsetting, men er skuffet over at Regjeringen også for 2027 foreslår å stenge norske leverandører ute fra 50 mrd. kroner av bevilgningen for anskaffelser på 85 mrd. kroner. Det innebærer en forskjellsbehandling av norsk leverandørindustri og utenlandsk, og at norske industribedrifter ikke får levere når de faktisk er best. Innretningen på Nansen-midlene hindrer mer volum på noe av den viktigste støtten til Ukraina, som også er svært viktig for NATO-allierte. Luftvern er et eksempel, der mye kun produseres i Norge. Det er av flere årsaker umulig å flytte slik produksjon til utlandet. Innretningen på Nansen-midlene til nå er en tapt mulighet til å utvikle norsk forsvarsindustri og produksjonskapasitet til det nivået som er nødvendig for å sikre norsk og alliert beredskap de neste tiårene. Vi ber derfor Stortinget oppheve denne begrensningen. Viktig satsing for pukkverksindustrien [Kap. 1710, post 47] Regjeringen foreslår å bevilge om lag 7,8 mrd. kroner til å investere i å oppgradere militær eiendom, bygg og anlegg i 2027.  Det er en økning på om lag 1,6 mrd. kroner fra inneværende år. Regjeringens satsing på forsvar og beredskap forutsetter tilgang på lokale byggeråstoffer. Veier, havner, flystasjoner, lageranlegg og forsvarsbygg kan ikke realiseres uten stein, pukk og grus. At regjeringen nå oppgraderer Forsvaret betyr kjærkomne oppdrag til en pukkverkindustri som opplever lav etterspørsel av byggeråstoff som følge av stillstand i byggenæringen. Industrisamarbeid for forsvarsanskaffelser [Kap. 1760, post 45] Norsk Industri viser til at vi sammen med Fellesforbundet nylig har fått utarbeidet rapporten Gjenkjøp i en geopolitisk brytningstid (Rapport nr 1/2026, 15.september 2026) av professorene Nick Sitter og Ulf Sverdrup ved GEORISK, Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Rapporten viser tydelig at norske myndigheter fremover må være mye tøffere når det gjelder krav om industrisamarbeid og gjenkjøp fremover. Anbefalingen er at når myndighetene gjør forsvarsanskaffelser må de ha en strategi for å både utnytte og styrke konkurransefortrinnene som egen industri har eller kan utvikle, på kort og lang sikt. Da spiller gjenkjøp og industrisamarbeid en sentral rolle. Industrien i Norge er svært viktig for totalforsvarsevnen. Det kan ikke legges mindre vekt på gjenkjøp og industrisamarbeid. Det må derimot legges langt mer vekt på det i fremtidige forsvaranskaffelser. Norsk Industri vil understreke at det må foreligge en forpliktende industrisamarbeidsavtale med andre land før det inngås kontrakt om større forsvarsanskaffelser, som fregatter. Det innebærer at gjenkjøpskontrakter må inngås før hovedkontrakten inngås. DEKSA [Kap 105, post 1] Norge trenger en effektiv eksportkontroll som praktiseres likt som andre relevante land. Hvis ikke taper norsk forsvarsrettet industri konkurranseevne.  I dag er det utfordringer med eksportkontrollen. Det har konsekvenser for norske arbeidsplasser og teknologiutvikling. Regjeringen foreslår en styrking av DEKSA med 11,3 mill. kroner. Selv om det er vanskelig å anslå hva som er nødvendig gitt den kompetansen som kreves, mener Norsk Industri at Stortinget med fordel kan øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Befalets Fellesorganisasjon · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) – Forsvarsbudsjettet - BFO
Forsvarsløftet må også virke i dag  Befalets Fellesorganisasjon (BFO) anerkjenner at regjeringens budsjettforslag følger opp den rebalanserte langtidsplanen og viderefører det betydelige økonomiske løftet for forsvarssektoren. Det er nødvendig og riktig.  Støtten til Ukraina er udiskutabelt riktig og nødvendig for å trygge Norges og Europas sikkerhet. BFO støtter at Norge står fast ved denne forpliktelsen. Samtidig må omtalen av den samlede forsvarssatsingen tydelig skille mellom midler til støtte for Ukraina og midler som finansierer oppbyggingen av det norske Forsvarets struktur, kompetanse, utholdenhet og operative evne. Begge deler styrker Norges sikkerhet, men på ulike måter. Et slikt skille er nødvendig for at Stortinget skal kunne vurdere hvilke ressurser som faktisk er tilgjengelige for å gjennomføre langtidsplanen nasjonalt.  Langsiktig finansiering løser ikke nødvendigvis dagens utfordringer  BFOs bekymring er ikke først og fremst den samlede økonomiske rammen for langtidsplanperioden, men om Forsvaret gis tilstrekkelig økonomisk handlingsrom i dag til å bygge den forsvarsevnen Stortinget har vedtatt.  Romsligere rammer senere i planperioden kompenserer ikke nødvendigvis for beslutninger som tas under stramme rammer nå. Utsettelser, redusert aktivitet og andre kortsiktige tilpasninger kan gi kompetansetap, vedlikeholdsetterslep og høyere kostnader som først blir synlige senere. Manglende samsvar mellom oppgaver, bemanning og driftsmidler øker dessuten belastningen på personellet og risikoen for tap av kritisk kompetanse.  Utfordringen forsterkes når forsvarsbudsjettet ikke nødvendigvis kompenseres for den reelle prisveksten på militært materiell eller for vesentlige valutaendringer. Når merkostnadene må finansieres gjennom reduksjoner innenfor en allerede tildelt budsjettramme, reduseres driftsenhetenes reelle handlingsrom. Når dette treffer driftsbudsjettet, er konsekvensen ofte at planlagt aktivitet, trening, øving eller vedlikehold reduseres eller utsettes.  I et driftsbudsjett på mange milliarder kroner, kan valutaendringer gi utslag på titalls millioner. Det avgjørende er ikke bare den regnskapsmessige merkostnaden, men at aktivitet som skulle ha utviklet kompetanse og operativ evne, ikke blir gjennomført. Resultatet er direkte tap av forsvarsevne som budsjettet og langtidsplanen forutsetter at skal bygges.  BFO oppfordrer derfor Stortinget til å korrigere mekanismene for håndtering av vesentlige valutasvingninger og reell kostnadsvekst på militært materiell, slik at slike merkostnader ikke automatisk må dekkes gjennom redusert aktivitet. Valutarelaterte merkostnader ved utenlandske anskaffelser omsettes dessuten ikke nasjonalt og bør derfor vurderes særskilt. En mer robust kompensasjonsordning vil sikre at en større del av driftsbudsjettet treffer de ansatte gjennom reell mulighet til å gjennomføre aktiviteten som budsjettet og langtidsplanen legger til grunn.  Stortinget bør derfor ikke bare vurdere om årlig budsjett og langtidsplanen er finansiert samlet sett, men om finansieringsprofilen og budsjettmekanismene gjør Forsvaret i stand til å treffe riktige beslutninger til riktig tid.  Personell er en investering i forsvarsevne  For BFO er personellet den viktigste forutsetningen for å lykkes med Forsvarsløftet. Vi er derfor positive til at budsjettet styrkes på personellsiden. Samtidig må vi endre måten personell omtales på: Personell er ikke bare en kostnad. Personell er en investering i forsvarsevne. Materiell, struktur og teknologi gir først operativ effekt når Forsvaret har tilstrekkelig, kompetent og øvet personell til å anvende kapasitetene.  Det må avklares hva den varslede personellveksten faktisk representerer. Dersom økte årsverksrammer i betydelig grad brukes til å gi fast tilsetting til personell som allerede arbeider i Forsvaret i midlertidige stillinger, er dette positivt og nødvendig, men representerer ikke nødvendigvis tilsvarende vekst i faktisk bemanning. Da er det i større grad en nødvendig justering av stillingsrammen enn reell kapasitetsvekst.  Dersom årsverkene skal fylles med nytt personell, må kapasiteten rundt veksten følge med. Forsvaret må kunne rekruttere, utdanne, innkvartere og utruste personellet. Det må være tilstrekkelig med instruktører, arbeidsplasser, kvarter, uniformer og personlig utrustning i riktig kvalitet ogstørrelse. Vekst i årsverk på papiret gir ikke økt forsvarsevne dersom støtteapparatet ikke er dimensjonert for veksten.  Aktivitet er ikke nødvendigvis bare trening og øving  BFO mener begrepet aktivitet må brukes mer presist. Forsvaret har høy aktivitet på en rekke områder. Støtte til Ukraina, omstilling, strukturutvikling og innfasing av nye kapasiteter krever betydelige ressurser. Dette må likevel ikke forveksles med treningen og øvingen som utvikler militære ferdigheter og operativ evne.  BFO får tilbakemeldinger om at trenings- og øvingsaktiviteten flere steder er for lav. For militært personell er regelmessig øving, seiling, flyging og trening avgjørende for å utvikle og vedlikeholde den kompetansen profesjonen krever. Redusert trening og øving svekker ferdighetsnivå, samvirke og beredskap. Et høyteknologisk forsvar krever kontinuerlig kompetanseutvikling og samtrening.  Det er problematisk dersom dagens aktivitetsnivå vurderes som tilfredsstillende fordi det sammenlignes med foregående år, dersom disse årene selv var preget av økonomiske tilpasninger og redusert operativ aktivitet. Forsvaret risikerer da å etablere et ekstraordinært lavt nivå som en ny normal. Forsvaret bør måles på om trenings- og øvingsnivået er tilstrekkelig til å produsere og opprettholde den operative kompetansen som beredskap og krigføring krever, ikke bare på om aktiviteten er høyere enn året før.  EBA er også personellpolitikk  Personellvekst forutsetter at eiendom, bygg og anlegg holder tritt. Kvarter, boliger, arbeidsplasser og utdanningsfasiliteter er ikke sekundære velferdstiltak. De er nødvendige innsatsfaktorer for operativ evne.  For BFO er bokvalitet like viktig som antall sengeplasser. Det er ikke tilstrekkelig å kunne innkvartere personellet dersom standarden bidrar til at ansatte ikke ønsker å tjenestegjøre ved prioriterte lokasjoner, eller velger å slutte. EBA, personellpolitikk og evnen til å beholde kompetanse må derfor ses i sammenheng.  Pensjon: oppfølgingen av Høyesteretts dom  BFO er positiv til at flere variable tillegg skal inngå i pensjonsgrunnlaget, men stiller seg ikke bak regjeringens avgrensning av etterrapporteringen til 1. januar 2020. BFO mener at Høyesteretts dom også aktualiserer krav knyttet til forhold og tilbakebetaling før 2020. Stortinget må derfor være bevisst på hvordan regjeringens tidsmessige avgrensning forholder seg til prinsippene for virkningen og oppfølgingen av en dom fra Høyesterett.  BFOs anbefaling  BFO støtter retningen i den rebalanserte langtidsplanen og forsvarsbudsjettet. Vår bekymring gjelder gjennomføringsevnen og kostnadene ved kortsiktige tilpasninger.  den årlige finansieringen hindrer kortsiktige tilpasninger som skaper større operative eller økonomiske problemer senere  det må etableres mekanismer som kompenserer Forsvarets driftsbudsjett for vesentlige valutasvingninger og reell kostnadsvekst på militært materiell, slik at merkostnadene ikke må dekkes gjennom redusert aktivitet  personellveksten må gi reell kapasitetsøkning og følges av nødvendig utdannings-, utrustnings- og EBA-kapasitet  trening og øving må finansieres ut fra det operative kompetansebehovet, og ikke bare vurderes opp mot aktiviteten året før  avgrensningen av pensjonsopptjeningen til 1. januar 2020 må vurderes opp mot virkningen av Høyesteretts dom.  Forsvarsløftet avgjøres ikke bare av størrelsen på den økonomiske rammen gjennom planperioden. Det avgjøres av om Forsvaret hvert enkelt år har økonomisk handlingsrom, personell, aktivitet og infrastruktur til å omsette ambisjonene i reell forsvarsevne. Til syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet.
YATA Norge · 11. oktober 2026Høringsinnspill fra YATA Norge til Prop. 1 S (2026–2027)
Sammendrag Den historiske opptrappingen av forsvarsbudsjettet og styrkingen av Norges operative evne må ledsages av en tilsvarende satsing på sivil kunnskapsformidling og folkelig forankring blant oppvoksende generasjoner. YATA Norge har opplevd en formidabel vekst de siste årene, hvor medlemsmassen har økt med 238 prosent fra fullskalainivisjonen av Ukraina i 2022 til 2026. I 2025 leverte YATA omtrent 100 arrangementer med totalt ca 3 000 deltakere. Dette ble gjennomført av rundt 80 tillitsvalgte, og et sekretariat på 0,4 årsverk.  Likevel har tilskuddet fra Forsvarsdepartementet til YATA stått nesten helt stille, med null kroner i økning fra 2025 til 2026 og en foreløpig økning på 9 800 kroner til 2027. For at YATA skal kunne fortsette å bygge forsvarsforståelse, inkludere studenter, kadetter og unge yrkesaktive fra hele landet og utruste fremtidens beslutningstakere med nettverk og kompetanse, ber vi Utenriks- og forsvarskomiteen om å sikre et reelt og målrettet løft i tilskuddsordningen for frivillige forsvarsorganisasjoner. 1. Om YATA Norge – 30 år med forsvarsforståelse blant unge YATA Norge er landets viktigste og eneste frivillige organisasjon rettet spesifikt mot studenter, kadetter og unge yrkesaktive i alderen 16 til 35 år med interesse for utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vi er en partipolitisk uavhengig organisasjon der arbeidet i hovedsak drives på frivillig basis. Gjennom aktive lokallag i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Bodø, Kristiansand, Stavanger og Lillehammer skaper vi lavterskel arenaer for faglig debatt, kunnskapsbygging og nettverk i hele landet. I år markerer det internasjonale YATA-nettverket sitt 30-årsjubileum. YATA Norge har i dag en helt unik posisjon i dette nettverket: Vi er det største og mest aktive medlemslandet blant de om lag 30 medlemsnasjonene på begge sider av Atlanteren. YATA fungerer også som en sentral brobygger mellom det sivile samfunnet og forsvarssektoren. Gjennom samarbeid med kadettforeningene ved Forsvarets skoler og Vernepliktsrådet i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO), tilrettelegger vi for faglig utveksling mellom sivile studenter og militære elever. Dette samspillet styrker den folkelige forankringen av Totalforsvaret og bidrar til at unge mennesker får en helhetlig forståelse for norsk sikkerhetspolitikk. 2. Eksponentiell medlemsvekst og et historisk aktivitetsnivå Siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har vi registrert et markant skifte i unges engasjement. Behovet for korrekt, balansert og tilgjengelig informasjon om NATO, norsk sikkerhet og nordområdene er større enn noen gang. Dette reflekteres i en historisk vekst i medlemsmassen. Ved utgangen av 2022 hadde YATA Norge 502 medlemmer. Dette tallet økte til 547 i 2023, 911 i 2024, 1 274 i 2025, og teller per oktober 2026 1 695 medlemmer. Dette utgjør en økning på over 238 prosent på fire år. For å imøtekomme den enorme pågangen gjennomfører YATA nå rundt 100 årlige arrangementer som når over 3 000 deltakere. Flaggskipet i vår virksomhet er Nordic Security Conference (NorSec), som regnes som en av Europas største sikkerhetskonferanser for unge. Hvert år samler vi 150 fremtidige ledere og beslutningstakere fra 30 land til Oslo. Konferansen gir internasjonale deltakere direkte innsikt i norske sikkerhetsinteresser, utfordringene i nordområdene og betydningen av det transatlantiske samholdet. NorSec utgjør dermed et verdifullt og kostnadseffektivt bidrag til norsk relasjonsbygging og offentlig diplomati. 3. Sivil forankring og Totalforsvaret – like viktig som materiell Både forrige og nåværende langtidsplan for forsvarssektoren, samt Forsvarskommisjonen av 2021, understreker at frivillige organisasjoner spiller en avgjørende rolle for opplysning, kriseforståelse og rekruttering. Når fellesskapet investerer historiske beløp i materiell og strukturer fram mot 2036, må det samtidig investeres i kunnskapen til de generasjonene som skal forvalte disse verdiene og ta fremtidens beslutninger. YATA er til stede ved de fleste store utdanningsinstitusjoner i Norge. For mange studenter er YATA den første møteplassen med forsvarssektoren, og mange med avtjent førstegangstjeneste engasjerer seg hos oss for å videreføre interessen. Vi er en viktig kilde til fremtidig rekruttering av sivile og militære fagfolk. Ved å bygge forsvarsforståelse tidlig, bidrar YATA direkte til å styrke samfunnets motstandskraft og Totalforsvarets forankring i befolkningen. 4. Økonomisk etterslep og flaskehalser i driften Til tross for den voldsomme økningen i medlemstallet og aktivitetsnivået, har de statlige rammebetingelsene aldeles ikke holdt følge med utviklingen. YATAs tilskudd over Forsvarsdepartementets tilskuddsordning (Kap. 1700 Post 70/71), utgjør under tre promille av den samlede potten til frivillige organisasjoner. I 2025 mottok YATA 280 000 kroner på denne ordningen. Fra 2025 til 2026 var endringen i støtten null kroner, og fra 2026 til 2027 er den foreløpige økningen på kun 9 800 kroner. Dette innebærer en reell reduksjon i organisasjonens kjøpekraft i en periode der etterspørselen har mangedoblet seg. For å håndtere den økte driftsmengden har YATA etablert et beskjedent sekretariat på 0,4 årsverk. Det betyr at organisasjonen drives med ekstrem ressurseffektivitet, der nesten hver eneste krone går uavkortet til faktisk aktivitet for ungdom. Uten en opptrapping i finansieringen oppstår det imidlertid alvorlige flaskehalser. YATAs målgruppe er studenter og unge yrkesaktive som ofte har en stram økonomi. Dersom vi skal sikre et genuint landsdekkende tilbud – der medlemmer fra lokallag som Tromsø og Bodø kan delta på nasjonale arrangementer i Oslo – er vi avhengige av å kunne bidra til reise og overnatting. I dag tvinges vi i økende grad til å operere med ventelister og avslå deltakelse fra engasjerte ungdommer av rent økonomiske hensyn. Dagens finansieringsnivå gjør også at vi må bruke betydelige ressurser på å søke private aktører, noe som skaper forutsigbarhetsproblemer og risiko for at faglig innhold må tilpasses eksterne støttekriterier. 5. YATA Norges anmodning til Utenriks- og forsvarskomiteen YATA Norge er i dag på størrelse med flere av de mindre ungdomspartiene, men drifter en omfattende landsdekkende organisasjon og flere større internasjonale arrangementer på utelukkende frivillig innsats og en 40% ansatt. En moderate økning i støtten til YATA vil utgjøre en forsvinnende liten del av det samlede forsvarsbudsjettet, men gi en mangedoblet samfunnseffekt i form av økt beredskapsforståelse, sivil forankring og rekruttering til sektoren. Et løft i tilskuddet vil i sin helhet bli øremerket prosjekter og gå uavkortet til frivillig aktivitet. YATA har allerede presentert flere slike prosjekter for Forsvarsdepartementet, blant annet en NATO-simulering som samler sivile studenter og kadetter fra Forsvarets skoler. Med utgangspunkt i det vellykkede norsk-tyske samarbeidet ønsker vi i tillegg å videreutvikle tilsvarende partnerskap med Norges nærmeste allierte i Norden og Baltikum, Storbritannia og Frankrike, samt et samarbeid med forsvarsindustrien som brobygger mellom teknologi og samfunn. Uten et løft i rammebetingelsene vil slike satsinger vanskelig kunne realiseres, til tross for at engasjementet blant unge er til stede. På denne bakgrunn ber YATA Norge Utenriks- og forsvarskomiteen om å: Sikre et reelt og målrettet løft i tilskuddspotten til frivillige forsvarsorganisasjoner over Kap. 1700 Post 70/71, slik at ordningen ikke bare prisjusteres, men reflekterer det økte behovet for folkelig forankring og sivil kunnskapsformidling. Bidra til å stimulere en opplyst forsvarsdebatt og økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk blant unge, ved å sikre at ung frivillighet blir tilstrekkelig tilgodesett innenfor tilskuddsordningen.    På vegne av YATA Norge, Richard Federhofer President, YATA Norge
Forsvarsforum Innlandet · 11. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027 fra Forsvarsforum Innlandet-Innlandets strategiske betydning
Til Stortingets utenriks- og forsvarskomité Innspill til statsbudsjettet for 2027 fra Forsvarsforum Innlandet Forsvarsforum Innlandet støtter opptrappingen av Forsvaret og prioriteringen av bemanning, beredskap og utholdenhet. Innlandets strategiske betydning for Forsvaret er betydelig gjennom garnisonene med utdanning- skoler og kompetansesenter på Rena og Terningmoen, Cyberforsvaret på Jørstadmoen, Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås, Forsvarets personell- og vernepliktssenter på Hamar og sterke forsvarsindustrielle miljøer med bl.a. Nammo på Raufoss. Budsjettet må sikre at opptrappingen gir raskere operativ evne, og at vertskommunene og infrastrukturen kan understøtte veksten og Innlandets strategiske betydning.  1.     Sikre gjennomføring av forsvarsveksten i Innlandet Vi støtter oppbyggingen av Brigade Sør og den varslede utrustningen for raskere å etablere operativ kapasitet. Oppfølgingen av Stortingets vedtak 988 må konkretiseres med finansiering, personell, trening og øving i 2027 og tydelige milepæler. Den planlagte første opptrappingen på Terningmoen til om lag 1 200 rekrutter fire ganger årlig er positiv. Utbyggingen må ha forutsigbar finansiering og framdrift og samordnes med vertskommunens planlegging. Veksten må følges av nødvendige bygg og fasiliteter ved Rena, Terningmoen, Jørstadmoen og Dombås: forlegninger, kvarter, familieboliger, undervisningslokaler og velferds- og idrettsfasiliteter. Vi ber om en tidsplan og konkrete tiltak for å styrke Cyberforsvarets fagmiljø og hovedkvarter på Jørstadmoen. Ved Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås må behovet for pendlerhybler og undervisnings- og støttefasiliteter avklares og følges opp. 2.     Åpne forsvarskommuneordningen for vertskommuner i Innlandet Vi støtter forslaget om en forsvarskommuneordning i Nord-Norge. Ordningens formål er også relevant for vertskommuner i Innlandet, særlig Åmot og Elverum. Vi ber om at ordningen åpnes for kommuner utenfor Nord-Norge med betydelig forsvarsvekst og dokumenterte behov. Omfanget av veksten og kommunenes kapasitet bør være sentrale kriterier. Samarbeidet må bygge videre på eksisterende arenaer og sikre tidlig informasjon om Forsvarets planer, tydelige kontaktpunkter og avklarte fullmakter. Kommunene trenger kapasitet til å samordne forsvarsveksten med kommunale tjenester og samfunnsutvikling. 3.     Prioritere infrastruktur for militær mobilitet og alliert mottak Innlandets veger, bruer og jernbaner er viktige for tilgangen til garnisonene, alliert mottak og transport gjennom det nordiske området. FD varsler videre oppbygging av transport- og mottakskapasitet i Hæren. Denne oppbyggingen må ses i sammenheng med kapasiteten i den sivile infrastrukturen. Kritiske flaskehalser må kartlegges og utbedres i samarbeid mellom forsvarssektoren og sivile transportmyndigheter. Vi ber komiteen bidra til at langtidsplanen for forsvarssektoren og Nasjonal transportplan ses i sammenheng, slik at investeringer i sivil infrastruktur understøtter Forsvarets oppbygging, militær mobilitet og alliert mottak. Dette krever samordnet oppfølging fra regjeringen, med finansiering og tydelige prioriteringer. Transportårene gjennom Innlandet er av stor strategisk betydning for forsvaret av hele Norge og Norden og gir redundans Sør-Nord og Vest - Øst vica versa.  Tilskuddsordningen for militær mobilitet på fylkesveger må styrkes. Røros- og Solørbanens rolle må følges opp gjennom vurdering av elektrifisering, kryssingskapasitet og nødvendige baneforbindelser. Forsvarsforum Innlandet vil bidra aktivt til gjennomføringen av Forsvarsløftet. For å lykkes må personell, militære anlegg, vertskommuner og sivil infrastruktur utvikles i sammenheng.  Forsvarsforum Innlandet, 9. oktober 2026 Mona Stormoen (Innlandet fylkeskommune), leder Ole Erik Hørstad (Åmot kommune), nestleder Joakim Ekseth (Innlandet fylkeskommune) Lillian Skjærvik (Elverum kommune) Jane Meyer (Hamar kommune) Hans Olav Sundfør (Lillehammer kommune) Arnfinn Ruset (Dovre kommune) Endre Hjelseth (Innlandet Fylkeskommune) Ola Gundersen, forsvarskoordinator i Innlandet
Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening · 10. oktober 2026Forsvarsbudsjettet 2027. Høringsinnspill fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi)
Forsvarsindustriens formål er å understøtte norsk og alliert forsvarsevne, og Norge har derfor sterke interesser knyttet til en nasjonal forsvarsindustri. Behovet for at allierte styrker sine forsvarsindustrier var også en hovedsak under NATO-toppmøte i Ankara i juli.   Forsvarsindustrien har ingen normale markeder, og utemarkedene forblir grunnleggende proteksjonistiske. Det gir særskilte utfordringer for norsk forsvarsindustri, som med et lite hjemmemarked er spesielt avhengig av eksport. Nesten 80 prosent av omsetningen til norsk forsvarsindustri er utenfor Norge. En aktiv industripolitikk med langsiktige og forutsigbare rammevilkår, men også et tett samarbeid med norske myndigheter, forblir avgjørende for en politisk styrt næring som forsvarsindustrien. Det er svært viktig at et samlet Storting har vært tydelig på behovet for å videreutvikle og styrke norsk forsvarsindustri, ikke minst gjennom flere enstemmige merknader under behandlingene av langtidsplanen. FSi har følgende merknader til budsjettforslaget: Oppdatert forsvarsindustriell strategi (Informasjonssak) Siden 1991 og den såkalte Forsvarskommisjonen har Stortinget fått seg forelagt og behandlet seks forsvarsindustrielle strategier. Det har sikret bred politisk støtte til langsiktige rammebetingelser som har muliggjort dagens sterke forsvarsindustri. Det er derfor viktig at også regjeringens oppdatering av forsvarsindustriell strategi blir forelagt og behandlet i Stortinget. Det vises her til komiteens enstemmige merknad i Innst. 440 (2025-2026), hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til oppdatert strategi. Som for tidligere forsvarsindustrielle strategier, må også oppdatert strategi ha to hovedformål: Den må legge til rette for at Norge fortsetter å utvikle verdensledende forsvarsteknologi og-produkter. Og den må sikre norsk forsvarsindustri tilgang til proteksjonistiske utemarkeder og strategisk samarbeid med allierte industrier. Dynamikken i teknologiutviklingen og forsvarsmarkedene gir imidlertid store utfordringer. Skal norsk forsvarsindustri forbli relevant også de neste tiårene, trengs betydelige politikktilpasninger. Det er da svært uheldig at man ikke har iverksatt helt nødvendige tilpasninger, slik andre land i langt større grad har. Oppdatert forsvarsindustriell strategi, og særlig implementeringen av denne, blir umåtelig viktig for å oppnå nødvendig endring. Nye fregatter Industrisamarbeidsavtaler er avgjørende for eksport av norsk forsvarsmateriell, og for å utvikle og samarbeide med allierte om fremtidens forsvarsteknologi. Avtalene gir Norge økt forsvarsevne og beredskap. Fregattanskaffelsen er en unik mulighet til å styrke det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med Storbritannia gjennom et langsiktig teknologisk samarbeid, som også vil gi betydelig fremtidig verdiskaping og eksport. Det handler også om arbeidsplasser og aktivitet i hele Norge de neste tiårene. En enstemmig komité uttalte i Innst. 440 S (2025-2026) følgende: «Komiteen viser til at Stortinget i sin enstemmige innstilling til langtidsplanen har understreket viktigheten av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter inngås forpliktende industrisamarbeidsavtaler med leverandøren, og at regjeringen legger til rette for et bredt strategisk industri- og myndighetssamarbeid med leverandørnasjonen.» Erfaring viser at forpliktende industriavtaler med konkrete samarbeidsprosjekter må være på plass før Norge signerer kontrakter om kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet. Det er svært krevende for industrien å inngå industrikontrakter i etterkant. Det er dessverre et åpent spørsmål om Storbritannia fullt ut har forstått hva fregattavtalen innebærer av forpliktelser, innenfor et balansert partnerskap. Stortinget bør ikke godkjenne at kontrakt for kjøp av fregatter signeres før Storbritannia har forpliktet seg til konkrete samarbeidsprosjekter for minst halvparten av den samlede industriforpliktelsen. I tillegg må det fremlegges en konkret og troverdig plan for resten av forpliktelsene. Militær støtte til Ukraina Budsjettforslaget legger opp til å videreføre omfanget og innretningen på den militære støtten til Ukraina. Innretningen på Nansen-midlene er en tapt mulighet til å videreutvikle norsk forsvarsindustri og produksjonskapasitet til nødvendig nivå. Det er innenfor langtidsplanen på langt nær satt av tilstrekkelig midler til dette grunnleggende formålet, og mer bruk av Nansen-midler på norsk industri blir derfor ekstra viktig. I en artikkel i Forsvarets forum 29. september 2026 fremgår at av den militære støtten på 70 milliarder kroner i 2025, ble 4,5 milliarder brukt til anskaffelser fra norsk forsvarsindustri. Det er langt mindre enn de 20 milliardene Stortinget vedtok kunne brukes på norsk industri. En betydelig andel av støtten går nå til konkurrenter til viktige norske forsvarsbedrifter. De norske midlene styrker derfor disse utenlandske selskapenes relative markedsposisjon og mulighet til innovasjon og utvikling. Den nåværende innretningen skader også muligheten til å skalere våre mest lovende mindre forsvarsbedrifter, som er viktig for at de skal klare å konkurrere i krevende internasjonale forsvarsmarkeder.   Den akkumulerte negative effekten etter flere år med nåværende politikk er betydelig og svekker forsvarsindustriens fremtidige konkurrenskraft. Det vil få langsiktige konsekvenser for norsk sikkerhet og beredskap. Det er ikke minst betenkelig at nåværende politikk også medfører at Ukraina ikke får tilgang til norske forsvarsprodukter de trenger og ønsker seg for å forsvare seg mot Russland. Regjeringens innretning begrunnes med hensynet til norsk økonomi, noe som er omstridt blant ledende norske økonomer. Det er ikke faglig underbygget at en justering av dagens politikk og praksis vil medføre inflasjonspress innenfor et statsbudsjett på over 2300 milliarder kroner. Det er under alle omstendigheter forunderlig dersom regjeringen og Stortinget innenfor et statsbudsjett av nevnte størrelse setter til side hensynet om en helt nødvendig videreutvikling og oppbygging av norsk forsvarsindustri. En slik nedprioritering er en strategisk feilvurdering som vil ramme nasjonal sikkerhet, og som reiser spørsmål ved troverdigheten til ambisjonen om å styrke Forsvaret og norsk beredskap. En enstemmig komité uttalte i Innst. 440 S (2025-2026) at Nansen-programmet «i større grad kan brukes til å finansiere samarbeidsprosjekter mellom norske og ukrainske forsvarsbedrifter og leveranser av forsvarsmateriell fra Norge».  Dette må nå følges opp. Etablering av tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet Den lenge varslede tilskuddsordningen som etableres fra 2027 er begrenset til 50 millioner kroner, og får derfor begrenset virkning. Ordningens sammenheng med EU-programmene gjør den dessuten lite tilgjengelig for bedrifter som ikke deltar i EU-prosjekter. Det er uklart om ordningen blir tilgjengelig for leverandørkjeden, som er sentralt for å unngå flaskehalser. Fra og med 2028, som del av EUs neste langtidsbudsjett, legges det opp til at EU-programmene på forsvarsområdet legges under EUs nye konkurranseevnefond. Forsvarsindustriens markedstilgang i Europa står i fare uten full norsk deltakelse i dette fondet allerede fra dets etablering. Det er derfor viktig at Stortinget signaliserer at Norge må videreføre deltakelsen i de relevante EU-programmene i neste langtidsbudsjett for EU. Eksport av forsvarsmateriell Uten en effektiv eksportkontroll, og et lov- og regelverk som praktiseres på samme måte som hos andre nærstående land, vil norsk industri tape konkurranseevne. Det er derfor alvorlig at det er vedvarende utfordringer med eksportkontrollen, noe som allerede har konsekvenser for norske arbeidsplasser og teknologiutvikling. Det er viktig at DEKSA styrkes med mer midler enn regjeringens forslag under utenriksdepartementets budsjett. FSi vil komme nærmere tilbake til behovet for tilpasning av lov- og regelverk under Stortingets høring om eksportkontrollmeldingen.
Maritimt Forum · 10. oktober 2026God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk
Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Den maritime klyngen spiller en viktig rolle for den norske totalberedskapen. Regjeringen bruker foreløpig ikke potensialet i den maritime klyngen til å lykkes med forsvarssatsingen eller bedre beredskapen. Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og langtidsplanen for Forsvaret understreker alle betydningen av det maritime feltet for Norge. Det er positivt. Den viktigste forutsetningen for å lykkes, er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk. Aktivitet i norsk maritim industri En ringvirkningsanalyse som Menon Economics har gjort for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum, viser at bygging av 28 standardfartøyer for det norske Forsvaret kan gi betydelige økonomiske ringvirkninger langs hele norskekysten. I rapporten fremheves også potensielle eksportmuligheter som følge av byggingen av en standardisert fartøyklasse. Den maritime næringen står klar med verdensledende kompetanse og kapasiteter til å bygge og utruste nye standardiserte forsvarsfartøy. Maritimt Forum er bekymret for om regjeringen klarer å følge opp en stram tidsplan for bygging av fartøyene. Vi vet at allierte som skal anskaffe standardfartøy de nærmeste årene, har frister for når fartøyene må være operative i deres forsvarsstrukturer. For å posisjonere oss for eksport, må vi kunne levere våre fartøy innenfor disse fristene. Når regjeringen senere i høst planlegger å inngå avtale om kjøp av fregatter fra Storbritannia, mener vi at avtalen må være betinget av at Storbritannia, før kontrakten signeres, har forpliktet seg til konkrete og finansierte samarbeidsprosjekter for minst 50 % av den samlede industriforpliktelsen. Erfaringen viser at forpliktende industriavtaler med konkrete samarbeidsprosjekter må på plass før Norge signerer kontrakter på kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet. Det er svært krevende for industrien å inngå industrikontrakter i etterkant. Maritim utdanning er et sikkerhetspolitisk anliggende Skal Norge lykkes med forsvarsløftet og sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er samfunnet helt avhengig av den maritime klyngen. Forsvarsløftet handler ikke bare om å bygge en ny flåte, det avhenger også av mennesker og kompetanseberedskap. Maritimt Forum mener at regjeringen må sørge for en felles maritim kompetanseplan som omfatter videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning, forskning og etter- og videreutdanning. Planen må utarbeides sammen med institusjonene, Forsvaret og næringen for å sikre tilstrekkelig og riktig dimensjonert kapasitet innen maritim grunnutdanning og sertifikatgivende operativ utdanning. Rammebetingelser Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, sjømannsfradraget og rederiskatteordningen er de viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningene bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk. Dette er helt avgjørende for norsk beredskap i krisetider. I 2026 er makstaket 225 500 kroner per arbeidstaker. Regjeringen foreslår nå å redusere makstaket til 223 400 kroner i 2027. Det innebærer en reduksjon på 2 100 kroner, og en enda større svekkelse når pris- og lønnsveksten tas med i regnestykket. Vi ser også at sjømannsfradraget ikke prisjusteres, noe som i praksis betyr en svekkelse av denne ordningen også. Maritimt Forum har over flere år advart mot å svekke ordningene gjennom manglende prisjustering. Årets forslag går dermed i motsatt retning av det næringen har etterspurt. Når taket i tilskuddsordningen reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk. Dette kan på sikt svekke norsk tilstedeværelse og beredskap langs kysten. Maritimt Forum mener at taket på tilskuddsordningen bør fjernes og at sjømannsfradraget bør styrkes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i den maritime klyngen. Med vennlig hilsen, Fride Solbakken Daglig leder i Maritimt Forum
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret · 9. oktober 2026Tillitsvalgtordningen i Forvarets høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027
Tillitsvalgtordningen i Forvarets høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027    1.Innledning   Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) sender herved høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen – forsvar)    2. Konklusjon  For at oppbyggingen av Forsvaret skal være forsvarlig, må økningen i antall soldater følges av en tilsvarende styrking av de kritiske rammene og ressursene rundt soldatene.  Opprettelsen av Klareringsdirektoratet må sikre at Forsvarets behov ivaretas, og at det settes av tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å opprettholde og videreutvikle klareringskapasiteten uten økt saksbehandlingstid.  Dagsatsen til vernepliktig personell og militære studenter må reguleres samtidig med, eller så raskt som mulig etter, den årlige reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, slik at godtgjørelsen ikke blir hengende etter utviklingen i samfunnet.    3. Drøfting  Styrking av kritiske rammer rundt soldatene   Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 følger opp den betydelige satsingen på Forsvaret i langtidsplanen for forsvarssektoren, som legger opp til en historisk økning i antall soldater i førstegangstjenesten. TVO er positiv til at Forsvaret styrkes, men er bekymret for at økningen i personell skjer raskere enn utviklingen av nødvendige rammebetingelser. Vi erfarer allerede kritiske mangler innen personlig bekledning og utrustning, personellrelatert eiendom bygg og anlegg, helsetjenester, velferdstjenester, personell, soldatutdanning og støttefunksjoner. Dette er omfattende områder som krever både tydelig prioritering og tilstrekkelige ressurser. For at oppbyggingen av Forsvaret skal være forsvarlig, må økningen i antall soldater følges av en tilsvarende styrking av rammene rundt soldatene.    Forsvarets behov ved opprettelsen av Klareringsdirektoratet   Ved sammenslåingen av Forsvarets- og Sivil klareringsmyndighet til et nytt Klareringsdirektorat er det avgjørende at det sikres tilstrekkelige ressurser for å opprettholde og videreutvikle klareringskapasiteten, særlig i overgangsfasen. TVO er bekymret for at omorganiseringen kan medføre økt saksbehandlingstid. For personell i førstegangstjenesten kan forsinket klarering få direkte konsekvenser for muligheten til å gjennomføre planlagt tjeneste og utdanning. Det er derfor avgjørende at Forsvarets behov fortsatt ivaretas, og at erfaringene fra tidligere utfordringer med klarering i Forsvaret følges opp gjennom effektive og gode løsninger i det nye direktoratet. Dette forutsetter tilstrekkelige ressurser og nødvendig kompetanse.    Endring av tidspunkt for justering av dagsatser for vernepliktig personell   Dagsatsen til vernepliktig personell og militære studenter reguleres etter folketrygdens grunnbeløp. I dag reguleres dagsatsene 1. januar, slik det også fremgår av statsbudsjettet, mens folketrygdens grunnbeløp reguleres fra 1. mai. Tjenestegodtgjørelsen til vernepliktig personell og militære studenter må følge utviklingen i folketrygdens grunnbeløp og må reguleres samtidig med, eller så raskt som mulig etter, den årlige reguleringen av grunnbeløpet.     4. Avslutning   TVO håper på et positivt svar på høringsinnspillet til Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen – forsvar).     Soldaten i sentrum.    Med vennlig hilsen  Ole Magnus Totland  Underdirektør  Sjef Tillitsvalgtordningen i Forsvaret

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer