AvholdtMuntlig høring

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 7 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

1 program

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité torsdag 15. oktober 2026

Utenriks- og forsvarskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 7 S (2026-2027))

  1. 1

    torsdag 15. oktober

  2. 10.15 - 10.17

    Fungerende komitéleder innleder

  3. 10.17 - 10.20

    FN-SAMBANDET;Oda Sofie Heien Larsen, politisk seniorrådgiver

  4. 10.20 - 10.23

    UNICEF NORGE;Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær

  5. 10.23 - 10.29

    Felles spørsmålsrunde

  6. 10.29 - 10.32

    NORGES RØDE KORS;Ingrid Rostad, seniorrådgiver;Grete Herlofson, generalsekretær

  7. 10.32 - 10.35

    LEGER UTEN GRENSER;Anna Fliflet, myndighetskontakt;Silje Grytten, kommunikasjon og samfunnssjef

  8. 10.35 - 10.41

    Felles spørsmålsrunde

  9. 10.41 - 10.44

    KIRKENS NØDHJELP;Arne Næss-Holm, utenlandssjef;Julie Granlund, utviklingspolitisk seniorrådgiver;Tora Aarre Seip, politisk rådgiver

  10. 10.44 - 10.47

    NRC FLYKTNINGHJELPEN;Lan Berg, direktør klima, fred og demokrati, norcap

  11. 10.47 - 10.50

    REDD BARNA;Sondre Nave, politisk seniorrådgiver;Mads Harlem, leder, seksjon for internasjonal politikk;Nina Langslet, direktør, politikk og kommunikasjon

  12. 10.50 - 10.53

    NORSK FOLKEHJELP;Gry Ballestad, avdelingsleder for politikk og kommunikasjon

  13. 10.53 - 11.05

    Felles spørsmålsrunde

  14. 11.05 - 11.15

    Pause

  15. 11.15 - 11.18

    DIGNI;Hjalmar Bø, generalsekretær;Torhild Breidlid, kommunikasjonsrådgiver

  16. 11.18 - 11.21

    CARITAS NORGE;Tuva Bugge, avdelingsleder for internasjonalt arbeid;Tor Kristian Birkeland, politisk seniorrådgiver

  17. 11.21 - 11.24

    ADRA NORGE;Lena Sømme, generalsekretær

  18. 11.24 - 11.33

    Felles spørsmålsrunde

  19. 11.33 - 11.36

    LANGSIKT;Henrik Hvaal, seniorrådgiver

  20. 11.36 - 11.39

    FATTIGDOMSBEKJEMPER! – STRØMMESTIFTELSEN ;Erik Lunde , generalsekretær

  21. 11.39 - 11.45

    Felles spørsmålsrunde

  22. 11.45 - 11.48

    PLAN INTERNATIONAL NORGE;Gunvor Knag Fylkesnes, generalsekretær;Amund Røhr Heggelund, direktør for politikk og påvirkning;Silje Rygland, leder for politikk og påvirkning

  23. 11.48 - 11.51

    SOS-BARNEBYER NORGE;Trine Riis Hansen, head of policy ;Katrine Vincent, cpo

  24. 11.51 - 11.54

    FORUT;Øystein Bakke, seniorrådgiver

  25. 11.54 - 12.03

    Felles spørsmålsrunde

  26. 12.03 - 12.06

    FOKUS - FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL;Sylvi Bratten, daglig leder;Axel Martin Aronsson, kommunikasjonsrådgivere

  27. 12.06 - 12.09

    NORGES KVINNELOBBY;Sara Rydland Nærum, daglig leder

  28. 12.09 - 12.12

    AFGHANISTANKOMITEEN;Liv Kjølseth, generalsekretær ;Nasrin Naimy, politisk seniorrådgiver

  29. 12.12 - 12.21

    Felles spørsmålsrunde

  30. 12.21 - 12.46

    Lunsj

  31. 12.46 - 12.49

    NORPAL - NORSK KONSORTRIUM FOR HØYERE UTDANNING I PALESTINA;Nina Sindre, norpal koordinator, rådgiver ntnu;Milad Rezvan, medlem i norpals styre og arbeidsutvalg, internasjonalt ansvarlig, norsk studentorganisasjon;Tanja Storsul, medlem i norpals styre og arbeidsutvalg, prorektor oslomet

  32. 12.49 - 12.52

    INTERNATIONAL COUNCIL FOR OPEN AND DISTANCE EDUCATION - ICDE;Torunn Gjelsvik, generalsekretær

  33. 12.52 - 12.55

    GLOBAL CAMPAIGN FOR EDUCATION - NORGE;Mathias Slettholm, politisk rådgiver i redd barna;Kristin Sofie Hauge Mansay, leder, operasjon dagsverk

  34. 12.55 - 13.04

    Felles spørsmålsrunde

  35. 13.04 - 13.07

    SAIH, STUDENTENES OG AKADEMIKERNES INTERNASJONALE HJELPEFOND;Henriette Reierson Johnstone, leder;Håvard Skjerdal, politisk rådgiver;Cynthia Thais Alfaro Sandoval, nestleder

  36. 13.07 - 13.10

    UTDANNINGSFORBUNDET;Rune Fimreite , seniorrådgiver;Ingrid Convery, seniorrådgiver

  37. 13.10 - 13.16

    Felles spørsmålsrunde

  38. 13.16 - 13.19

    SEX OG POLITIKK;Kjersti Kjersti, teamleder internasjonalt;Tor-Hugne Olsen, daglig leder

  39. 13.19 - 13.22

    HIVNORGE;Halvor Frihagen, politisk og juridisk rådgiver;Bente Bendiksen, seniorrådgiver

  40. 13.22 - 13.28

    Felles spørsmålsrunde

  41. 13.28 - 13.31

    OSLO FREEDOM FORUM NORWAY;Rose Jahanfarah, ;Jørn Haanæs,

  42. 13.31 - 13.34

    HUMAN RIGHTS HOUSE FOUNDATION (HRHF);Becky Vindheim, kommunikasjonssjef;Maria Dahle , direktør

  43. 13.34 - 13.37

    MENNESKERETTIGHETSFONDET;Ingeborg Moa, daglig leder

  44. 13.37 - 13.40

    LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO);Henriette Jevnaker, 1. nestleder;Liv Tørres, avdelingsleder;Edmund Einar Walton, seniorrådgiver

  45. 13.40 - 13.52

    Felles spørsmålsrunde

  46. 13.52 - 14.07

    Pause

  47. 14.07 - 14.10

    DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ;Berit Lindeman, generalsekretær;Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær;Dag A. Fedøy, kommunikasjonssjef

  48. 14.10 - 14.13

    AMNESTY INTERNATIONAL I AMNESTY ;Ane Tusvik Bonde , seniorrådgiver ;Frank Conde Tangberg , politisk rådgiver ;Gabriela Sinamenye, praktikant

  49. 14.13 - 14.16

    URO – UNGDOMMENS RETTIGHETSORGAN;Jason Al-Saqqa, junior rådgiver;Jasmin Dosovna Kusainova, junior rådgiver

  50. 14.16 - 14.25

    Felles spørsmålsrunde

  51. 14.25 - 14.28

    FRAMTIDEN I VÅRE HENDER;Matilde Angeltveit, seniorrådgiver, politisk avdeling;Tale Hungnes, leder

  52. 14.28 - 14.31

    CHANGEMAKER;Synne Eide Frøiland, 2.nestleder ;Thea Emilie Maubach-Vindenes, leder ;Aurora Wibe Limkjær, 1.nestleder

  53. 14.31 - 14.37

    Felles spørsmålsrunde

  54. 14.37 - 14.40

    REGNSKOGFONDET;Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning

  55. 14.40 - 14.43

    WWF VERDENS NATURFOND;Siri Karine Hanslien-Olsson, seniorrådgiver plast;Jon Bjartnes, politikkansvarlig

  56. 14.43 - 14.46

    ZERO;Anne Post-Melbye, fagsjef;Stig Schjølset, daglig leder

  57. 14.46 - 14.55

    Felles spørsmålsrunde

  58. 14.55 - 14.58

    UTVIKLINGSFONDET;Elin Cecilie Ranum , leder for policy;Ulf Flink, generalsekretær

  59. 14.58 - 15.01

    FORUM FOR UTVIKLING OG MIJLØ ;Aron Halfe, ;Aron Halfen, seniorrådgiver ;Marte Mørk, seniorrådgiver

  60. 15.01 - 15.04

    SPIRE;Thea Erfjord , leder i spire

  61. 15.04 - 15.13

    Felles spørsmålsrunde

  62. 15.13 - 15.23

    Pause

  63. 15.23 - 15.26

    NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN;Knut Mork Skagen, styreleder;Maja Fjellvær Thompson, daglig leder

  64. 15.26 - 15.29

    NEI TIL ATOMVÅPEN;Gunnar Johnsen, daglig leder

  65. 15.29 - 15.32

    NORGES FREDSRÅD;Charlie Dougherty, daglig leder

  66. 15.32 - 15.35

    ICAN NORGE;Tuva Widskjold, koordinator

  67. 15.35 - 15.47

    Felles spørsmålsrunde

  68. 15.47 - 15.50

    NORSK SYKEPLEIERFORBUND;Kai Øivind Brenden, 1 nestleder;André Oktay Dahl, seniorrådgiver samfunnspolitisk avdeling

  69. 15.50 - 15.53

    NORSK NETTVERK FOR GLOBAL MENTAL HELSE / NORWEGIAN NETWORK ON GLOBAL MENTAL HEALTH;Monette Indahl, leder for norsk nettverk for global mental helse, nngmh

  70. 15.53 - 16.02

    Felles spørsmålsrunde

  71. 16.02 - 16.05

    LHLS INTERNASJONALE TUBERKULOSESTIFTELSE (LHL INTERNASJONAL);Laila Løchting, seniorrådgiver politikk og kommunikasjon

  72. 16.05 - 16.08

    KREFTFORENINGEN;Lars Dahlgren, rådgiver;Shakeel Rehman, spesialrådgiver

  73. 16.08 - 16.11

    ATLAS-ALLIANSEN;Marit Sørheim, daglig leder;Aggie Handberg, rådgiver

  74. 16.11 - 16.14

    NORGES BLINDEFORBUND;Per Inge Bjerknes, generalsekretær;Krstin Kjæret, Utenlandssjef

  75. 16.14 - 16.26

    Felles spørsmålsrunde

  76. 16.26 - 16.29

    NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ;Sondre Gullord , 2. visepresident;Jørgen Sundt, rådgiver idrettspolitikk

  77. 16.29 - 16.32

    Felles spørsmålsrunde

  78. 16.32 - 16.42

    Pause

  79. 16.42 - 16.45

    NORGES BYGDEKVINNELAG;Cesilie Aurbakken, generalsekretær;Helle Berger, rådgiver ;Sosan Asgari Mollestad, rådgiver

  80. 16.45 - 16.48

    NORGES VEL;Anita Sæbø, utenlandssjef ;Astrid Fuglesang Stokke , kommunikasjonsrådgiver

  81. 16.48 - 16.54

    Felles spørsmålsrunde

  82. 16.54 - 16.57

    SJØMAT NORGE;Trond Davidsen, direktør internasjonale relasjoner;Geir Ove Ystmark, adm dir

  83. 16.57 - 17.00

    BIOMARINT FORUM;Hanna Bakke-Jensen, sekretariatsleder

  84. 17.00 - 17.03

    SJØMATBEDRIFTENE;Robert Holmøy Eriksson, administrerende direktør

  85. 17.03 - 17.06

    TRYGG MAT TRACKING (TMT);Gareth Johnstone, daglig leder

  86. 17.06 - 17.18

    Felles spørsmålsrunde

  87. 17.18 - 17.21

    NORGES REDERIFORBUND;Helene Tofte , direktør internasjonalt samarbeid og klima ;Jon Magnus Kirkeby, politisk rådgiver;Thomas Saxegaard, seksjonsleder norsk politikk

  88. 17.21 - 17.24

    NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO);Petter Tollefsen, internasjonal direktør;Anniken Tømte, spesialrådgiver;Eli Boran, seniorrådgiver

  89. 17.24 - 17.27

    FINANS NORGE;Ellen Bramness Arvidsson, internasjonal direktør

  90. 17.27 - 17.36

    Felles spørsmålsrunde

  91. 17.36 - 17.46

    Pause

  92. 17.46 - 17.49

    NEI TIL EU;Einar Frogner, leder

  93. 17.49 - 17.52

    NORGE-AMERIKA FORENINGEN (NORAM);Kristina Haarberg, generalsekretær;Peder Chr. Løvenskiold, styreleder

  94. 17.52 - 17.58

    Felles spørsmålsrunde

  95. 17.58 - 18.01

    NORSK-UKRAINSK VENNEFORENING;Erlend Bjørtvedt, styremedlem;Anna Sandman, nestleder;Andreas Tinglum, styremedlem

  96. 18.01 - 18.04

    Felles spørsmålsrunde

  97. 18.04 - 18.07

    NORWEGIAN ARTS ABROAD (NAA);Hege Henriksen, direktør i Norwegian Crafts;Tone Østerdal, spesialrådgiver for politikk og myndighetsdialog, music norway

  98. 18.07 - 18.10

    NOPA NORSK FORENING FOR KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE;Torgny Amdam, styreleder;Tom Hugo Hermansen, nestleder;Tine Tangestuen, adm. leder

  99. 18.10 - 18.13

    KUNSTNERNETTVERKET;Geir Egil Bergjord, leder av arbeidsutvalget;Elisabeth Sjaastad, medlem av arbeidsutvalget;Live Rosenvinge, medlem av arbeidsutvalget

  100. 18.13 - 18.16

    MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING;Randi S. Øgrey, administrerende direktør;Hildegunn A Soldal, prosjektleder, stronger together!

  101. 18.16 - 18.28

    Felles spørsmålsrunde

  102. 18.28 - 18.31

    CREO;Hans Ole Rian, forbundsleder;Cathrine Nyheim, nestleder;Geir Grønnestad, nestleder

  103. 18.31 - 18.34

    NORSK MUSIKKRÅD;Ingunn Sand, leder av norsk musikkråds internasjonale utvalg;Christin Sund, spesialrådgiver

  104. 18.34 - 18.37

    FOLKORG OG NORSK JAZZFORUM;Aslak Brimi, dagleg leiar folkorg;Gry Bråtømyr, daglig leder norsk jazzforum

  105. 18.37 - 18.46

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

49 publiserte innspill

WWF Verdens naturfond · 12. oktober 2026Prop 1 S | Skriftlig innspill til Stortingets Utenriks- og forsvarskomite.
Effektive grep for å snu bistandsbudsjettet til et som rigger oss for fremtiden 1. Innledning WWF ser med bekymring på utviklingen for bistand til verdens fattigste generelt, og klima og miljø i norsk utviklingsarbeid spesielt. Bistandsbudsjettet må økes til 1,5% av BNI. Når internasjonal innsats og bistand svekkes i verden, og krigen i Ukraina går sin tøffeste vinter i møte, må Norge øke sitt bidrag. De siste årene har kostnader til å støtte krigen i Ukraina, inkludert flyktningekostnader i Norge, gjort at mindre av norsk bistand går til utviklingstiltak i de fattigste landene. Samtidig får Norge store ekstra inntekter fra salg av olje og gass til Europa for å fylle gapet sanksjonene mot Russland har forårsaket. Ved å øke bistandsbudsjettet vil Norge sende et signal til Europa, Ukraina, Palestina og viktige samarbeidsland i Afrika og Asia om å være en motvekt til stormaktenes nullsumspill. Samarbeid om felles globale utfordringer er den beste forebyggingen og beredskapen for en liten åpen økonomi som Norge. Oppsummert er WWFs innspill til endringer (i 1000 kr) i regjeringens forslag: Post: 76, Kapittel: 162, Risikokapital Klimainvesteringsfondet Endring: -416 667 Post: 96, Kapittel: 162, Kapitalpåfylling Klimainvesteringsfondet Endring: + 1 250 000 (beløpet regnes ikke som del av 1% BNI) Post: 70, Kapittel: 163, Miljø og klima Endring: + 350 000 (totalt 1 594 000 ) Post: 71, Kapittel: 163, Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling Endring: + 268 000 (totalt 500 000) 2.  Klimainvesteringsfondet Klimainvesteringsfondet er presentert som bistandsbudsjettets vinner. Det er problematisk av to årsaker: 1) Det er riktig at Norfund får den største økningen over bistandsbudsjettet. Men Klimainvesteringsfondet vil få en realnedgang av innskudd i 2027 grunnet bortfallet av tilskuddet som Norfund har overført til fondet fra overskuddet fra salget av SN Power på 1 milliard årlig. I 2026 overføres 2 milliarder til fondet. I 2027 vil det nedjusteres til 1,67. 2) Klimainvesteringsfondet har høy avkastning og er først og fremst en god pengeplassering for Norge. I dag budsjettføres likevel 25 prosent  av Klimainvesteringsfondet som en tapsavsetting over bistandsbudsjettet, og bevilgningen til fondet regnes som en del av én-prosenten av BNI til bistand. Det er viktig at fondet får en reell og ambisiøs økning. Selv om regjeringens intensjon er god er resultatet at en større andel av bistand til verdens fattigste brukes som tapsavsetning for et norsk fond. Budsjettføringen må endres slik at hele overføringen til fondet ses som en formueplassering. Dette ville vært i tråd med statens bevilgningsreglement, samtidig som det vil muliggjøre at fondet i større grad kan oppskalere sine lønnsomme investeringer i fornybar energi.  Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen ta Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi post 76 og 96 ut av beregningen for bistandsprosenten og endre budsjettføringen slik at hele overføringen til fondet ses som en formueplassering. 3.  Klimafinansieringsmålet Regjeringen har med dette budsjettforslaget foreslått en dramatisk reduksjon i ambisjonsnivået for klimafinansiering. Målet om 30 milliarder i året innen 2035 er lavere enn Norges klimafinansiering i 2025. Norges rettferdige ansvar er beregnet til 100 milliarder kroner årlig.  Anbefalinger foreligger for hvordan dette beløpet kan finansieres, for eksempel gjennom et dedikert uttak til internasjonal klimafinansiering innenfor handlingsregelen, slik Helgesen-utvalget foreslår. Statsbudsjettet 2027 må øke målsettingen og inkludere en opptrappingsplan som tydelig skisserer hvordan midlene skal brukes til å kutte utslipp, og på klimabistand. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen oppjustere Klimafinansieringsmålet til 100 milliarder årlig fra 2027. 4. Sørgelige ambisjoner for Klima, miljø og hav og Norges ambisjonsnivå i plastavtaleforhandlingene For 2027 foreslås et kutt på 300 millioner for kap 163 post 70 tiltak til miljø og klima. Det foreslåtte kuttet for 2027 skal bidra til å finansiere økningen til Klimainvesteringsfondet. Det er viktig å understreke at investeringer ikke kan erstatte bistand til verdens fattigste, tiltakene må komplimentere hverandre. Norges bidrag til oppnåelse av naturavtalen burde blitt satset på, i samarbeid med sivilsamfunnspartnere i lavinntektsland. For å opprettholde ambisjonsnivået foreslår vi å reversere kuttet, pluss å inflasjonsjustere bevilgningen på posten. Dette innebærer en økning sammenlignet med regjeringens forslag på 350 millioner kroner. I 2026 kuttet regjeringen 100 millioner til kap 163 post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling. Plastforurensning er verdens raskest voksende miljøkrise. Regjeringen sier de ønsker at Norge fortsetter sin lederrolle internasjonalt for å bekjempe plastforurensning. Tallene viser noe annet. Bistandsprogrammet mot plastforurensning og marin forsøpling har lagt et solid grunnlag for videre global satsing for rene hav. Det er viktig at programmet styrkes og at ambisjonen om å bruke en milliard innen 2028, gitt av regjeringen i 2024, bekreftes som et romertallsvedtak. Budsjettposten for bistandsprogrammet er liten sammenlignet med andre, men resultatene er sterke og katalytiske med effekter langt forbi programmets rammer. Programmet formaliserer og skaper arbeidsplasser innen sirkulær økonomi og mobiliserer privat kapital gjennom ordninger som produsentansvar. Studier viser at den uformelle avfallssektoren består av mellom 19-24 millioner arbeidere som samler inn ca 60% av alt plastavfall globalt. En styrking av programmet bidrar både til bekjempelse av plastforurensning og bærekraftig jobbskaping for en spesielt sårbar gruppe.  På bakgrunn av dette foreslår WWF følgende endringer: Kap. 163. Klima, miljø og hav Post 70: Økes med 350 millioner Kap. 163. Klima, miljø og hav Post 71: Økes med 268 millioner for å våre i tråd med Norges forpliktelse om en milliard til å bekjempe plastforurensning innen 2028.  Romertallsvedtak: Stortinget ber regjeringen forlenge bistandsprogrammet mot plastforurensning og marin forsøpling til 2030 med årlige allokeringer på 500 millioner til arbeidet.  5.  Sikkerhetspolitikk i Arktis Omstillingen bort fra fossil energi er sikkerhetspolitikk. Krig og energikriser har vist hvor sårbare land blir når energiforsyning og økonomi er avhengig av fossilt.  Mindre fossil avhengighet betyr bedre energisikkerhet, økonomisk stabilitet og mindre geopolitisk sårbarhet. 21. september bekreftet EU-kommisjonen at de holder fast på sitt moratorium mot ny olje og gass fra Arktis. Dette politiske signalet fra Norges største olje- og gasskunde må tas på alvor, og følges opp gjennom en stans i tildelingen av nye letelisenser i Arktis. I tillegg har en rekke land nå gått sammen om å finne løsningene for hvordan verden skal omstille seg bort fra fossil energi. I Santa Marta, Colombia møttes 57 land i april på den første globale konferansen for fossil utfasing for å diskutere hvordan energiomstillingen skal gjennomføres. For å sikre et fortsatt sterkt utenriks- og forsvarssamarbeid med Europa må Norge ta signalene om stans av olje- og gassleting i Arktis. En ansvarlig sikkerhetspolitikk er uforenlig med nye letelisenser i Arktis. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen om å ikke tildele nye letelisenser i Arktis, definert som nord for polarsirkelen. 6. Postkodelotteriet kan bidra til diversifisering av norsk bistandsfinansiering Postkodelotteriet gir 23 ideelle organisasjoner langsiktige og frie midler som supplement til offentlige bevilgninger. Bedre rammevilkår for ordningen, gjennom økt mulighet til å informere om lotteriet og justering av omsetningstaket, kan bidra til finansiering av flere gode formål som komplimenterer Norges bistandsmål. 7. Kontakt WWF bistår gjerne komiteens medlemmer med oppfølgingsspørsmål, forslagsutforming og mer: Jon Bjartnes, Leder politikk og næringsliv [email protected]  92 84 25 64   For WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur Generalsekretær
ADRA Norge · 12. oktober 2026Høringssvar og innspill til statsbudsjett 2027 fra ADRA Norge
Høringssvar og innspill til statsbudsjett 2027  ADRA Norge ber Stortinget styrke bevilgningen til utdanning (kap. 161, post 70) i statsbudsjettet for 2027. Utdanning er en forutsetning for jobbskaping, fattigdomsbekjempelse, demokrati og stabilitet. De foreslåtte kuttene svekker muligheten til å nå nettopp disse målene. Det er mange gode intensjoner i bistandsbudsjettet for 2027, særlig satsingen på jobbskaping. Samtidig viser kuttet i utdanningsposten en systematisk nedbygging av norsk utdanningsinnsats. Vi ser ikke at dette har noen tydelig forankring i vurderinger av effekt, resultater eller norsk merverdi. Dersom Norge ønsker å prioritere arbeid og næringsutvikling, må det også investeres i ferdighetene som gjør jobbskaping mulig. Utdanning er grunnlaget for arbeid, inntekt og økonomisk utvikling. ADRA Norge arbeider med utdanning og yrkesopplæring gjennom lokale partnere i Afrika og Asia. Vi ser hvilken forskjell utdanning gjør for enkeltmennesker og lokalsamfunn, og hvilke konsekvenser det får når barn og ungdom står utenfor skolen. Vi ønsker å anerkjenne Norges internasjonale lederskap for å beskytte utdanning i konfliktområder. Gjennom arbeidet med erklæringen om trygge skoler har Norge bidratt til å løfte barns rett til utdanning i krig og kriser. Samtidig blir denne innsatsen mindre sammenhengende dersom den ikke følges opp med tilstrekkelig finansiering av utdanning. Å beskytte skoler mot angrep er avgjørende, men barn trenger også lærere, undervisning og tilgang til utdanning når de kommer tilbake til klasserommet. Mange har nevnt at en-prosentmålet ikke nås, og ADRA Norge støtter videreføring av dette målet som en garanti for en forutsigbar støtte til verdens mest sårbare. Innholdet er selvfølgelig viktig, og årets budsjett representerer en faktisk dreining fra tidligere år. Satsingen på arbeid og jobbskaping er i seg selv god. Det er viktig både for individuell velferd og nasjonal verdiskaping at mennesker har en anstendig jobb å gå til og at menneskelige ressurser i samfunnet tas i bruk. Dog synes satsingen å gå utover en av de grunnleggende forutsetningene for å lykkes med nettopp dette, nemlig utdanning og forberedelse til yrkesliv som barn og unge trenger for å lykkes som voksne. Utdanning handler ikke bare om framtidige inntekter. I konflikt- og krisesituasjoner er skolen ofte en av de viktigste beskyttelsesmekanismene et barn har. Trygg tilgang til undervisning gir rutiner, fellesskap, fysisk beskyttelse og psykososial støtte. For millioner av barn er skolen også et sted for trygghet, normalitet og håp. Den målrettede posten for utdanning (161.70) har siden 2019 blitt redusert med rundt 80 prosent. Fra 2,7 milliarder kroner i 2019 er posten foreslått redusert til 547 millioner kroner i 2027. Dette skjer samtidig som UNESCO anslår at 273 millioner barn står utenfor skolegang. (UNESCO, 2026 GEM Report) Utdanning kan ikke behandles som en salderingspost uten konsekvenser for andre mål. Verdensbanken anslår at ett ekstra år med skolegang i gjennomsnitt øker årlig inntekt med 10 prosent. ILO fremhever utdanning, ferdigheter og livslang læring som avgjørende for å lykkes i arbeidsmarkedet. Mellom 1980 og 2019 stod økt utdanning for 45 prosent av den globale inntektsveksten per innbygger, og for om lag 60 prosent av inntektsøkningen blant verdens fattigste. (ILO, 2026, Global Employment Trends for Youth 2026, Back to the Future). Bedre og lengre skolegang er et av de mest effektive virkemidlene for å gi mennesker og samfunn mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom. Mellom 1980 og 2019 stod økt utdanning for 45% av den globale inntektsveksten per innbygger (Gethin, 2025). For de fattigste 20% i verden stod økt utdanning for ca 60% av inntektsøkningen (Gethin, 2025). Hvert ekstra år med skolegang kan øke den årlige veksten i et lands BNP med ca 1% (Education Above All, 2012, https://protectingeducation.org/wp-content/uploads/documents/documents_eaa_conflict_sensitive_education_policy.pdf). Regjeringen har løftet fram sivilsamfunnets betydning for demokrati og menneskerettigheter. Men et aktivt sivilsamfunn oppstår ikke av seg selv. Utdanning gir mennesker ferdighetene som trengs for å delta i samfunnslivet, følge med i politikken, organisere seg og holde myndigheter ansvarlige. Skolen er ofte det første stedet mennesker lærer å uttrykke meninger, delta i fellesskap og løse konflikter på fredelig vis. Utdanning og sivilsamfunn bør derfor sees som gjensidig avhengige, ikke som separate satsingsområder. Vi vet også at utdanning er viktig for å motvirke rekruttering til voldelige ekstremistgrupper og dermed bidrar til internasjonal stabilitet, ved at ungdom får produktive alternativ mot en bedre fremtid og et nettverk rundt seg som bidrar positivt til samfunnet (UNESCO, 2018, Preventing violent extremism through education: Effective activities and impact). Utdanning er en grunnleggende menneskerett, men også rettigheten som gjør det mulig å realisere andre rettigheter. Verdenserklæringen og Barnekonvensjonen slår fast at utdanning skal styrke respekten for menneskerettighetene og forberede barn på et ansvarlig liv i et fritt samfunn. Barn som kan lese, skrive og kjenner sine rettigheter, står sterkere rustet til å beskytte seg mot vold, diskriminering og utnyttelse. For jenter, minoriteter og barn med funksjonsnedsettelser er skolen ofte det første offentlige rommet der de møtes som rettighetshavere. Dersom vi når bærekraftsmålet om god og inkluderende utdanning for alle, bidrar vi samtidig til bedre helse, likestilling, fredeligere samfunn og mer bærekraftig utvikling.   Dette betyr ikke at Norge skal ta ansvar for utdanning overalt. Men Norge bør fortsette å bidra der utdanningssystemer svikter, og der lokale aktører har kapasitet og vilje til å skape varige resultater. Gjennom lederskapet i arbeidet med erklæringen om trygge skoler har Norge vist internasjonal tyngde på utdanningsområdet. Da bør også finansieringen være i tråd med ambisjonene. ADRA Norge ønsker derfor å si tydelig at dette ikke er tiden for å kutte i global utdanning. Det er stor risiko for at den systematiske avviklingen av norsk utdanningsfinansiering svekker muligheten til å nå andre bistandsmål, særlig innen fattigdomsbekjempelse, demokrati og sikkerhet. Vi trenger at verdens barn og unge blir satt i stand til å bygge fremtiden. Da trenger de å bli utrustet for dette, og Norge kan gjøre en forskjell i en verden der mange andre har redusert sine bidrag. Vi er også bekymret for at regionbevilgningen til Afrika (post 159.75) foreslås redusert betydelig. Når midler flyttes til andre ordninger, risikerer man samtidig å svekke den rollen norske ambassader spiller gjennom sin lokale kunnskap og tilstedeværelse. ADRA Norge mener regionbevilgningen bør opprettholdes samtidig som satsingen på Norfund videreføres. Vi oppfordrer derfor til at både utdanningsposten og regionbevilgningen styrkes gjennom en bistandsbevilgning som når en-prosent-prinsippet.   Utdanning er ikke en kostnad som konkurrerer med jobbskaping, sikkerhet og fattigdomsbekjempelse. Utdanning er en investering som gjør disse målene mulig å nå. Vi oppfordrer derfor til at forhandlingene rundt neste års budsjett fører til at både utdanningsposten og regionbevilgningen styrkes gjennom en heving av bistandsbevilgningen som når en-prosent-prinsippet, hvor Norge gir én krone til verdens fattigste per 100-lapp vi tjener.   Vennlig hilsen ADRA Norge, v. Lena O. Sømme Generalsekretær
Den norske Helsingforskomité · 12. oktober 2026Behov for økte midler til demokrati og sivilsamfunn
Statsbudsjettet viser gode intensjoner om å prioritere menneskerettigheter og demokrati. Etter flere år med nedgang registrerer vi at noen viktige poster ikke har blitt redusert ytterligere, mens andre trekkes videre ned. Men i den tiden vi lever i, kreves det økte midler til dette arbeidet, ikke nedgang eller stagnasjon. Kap. 118 Utenrikspolitiske satsning, Post 76 - Russland Regjeringen viser god situasjonsforståelse av utfordringene i Russland og betydningen av fortsatt støtte til hardt pressede russiske menneskerettighetsmiljøer, sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige medier i og utenfor Russland. Men i realiteten ser vi at støtten til sivilsamfunnet har blitt betydelig redusert. Arbeidet til sivilsamfunnet er avgjørende viktig i en tid hvor Russland ikke bare fører fullskalakrig mot Ukraina, men også driver en hybridkrig og truer andre land, og fører krig mot sin egen befolkning og særlig de som står opp mot regimet. Derfor er det viktig at Norge står sammen med menneskerettighetsforsvarere i og utenfor Russland, som hver dag dokumenterer overgrep, overvåker regimet, bistår politiske fanger, kjemper for å få slutt på krigen og bidrar til demokratisk utvikling. Helsingforskomiteen har fremmet nye satsingsområder, som å koordinere og samordne dokumentasjonen av de omfattende overgrepene som russiske myndigheter står bak på hjemmebane, i tillegg til krigsforbrytelser i Ukraina. Vi må legge grunnlaget for fremtidig demokratisk utvikling nå, inkludert å sikre et omfattende oppgjør med dagens overgrep. Norsk Russlandskompetanse er viktig både sikkerhetspolitisk og for å støtte den russiske demokrati- og menneskerettighetsbevegelsen som kan bidra til et annet Russland i fremtiden. Det pekes på som en prioritering å videreføre nettverket RUSSNETT. Vi kunne ønske at norske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med Russland blir sett på som allierte, og at de i tråd med intensjonen blir trukket inn, og at bidragene deres støttes. Helsingforskomiteen ønsker en budsjettøkning under denne posten fremfor en fortsettelse av den sulteforingen vi har sett over tid. Vi ber om en økning til minst 60 mill. kr. Kapittel 159 Regionbevilgninger, Post 71 - Europa og Sentral-Asia Europa og Sentral-Asia er under stort press. Mange av landene er ofre for en geopolitisk situasjon preget av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og er sårbare for russisk påvirkning samt økonomisk og sikkerhetspolitisk press. Flere av landene, særlig tidligere sovjetrepublikker, har svake demokratiske institusjoner og en svakt utviklet rettsstat. Vi er glade for at regjeringen i denne situasjonen tydelig vil prioritere støtte til menneskerettighetsforsvarere, sivilsamfunn og frie medier i regionen. Men til tross for presise beskrivelser av utfordringene i disse landene i statsbudsjettet, reduseres regionbevilgningen nok en gang. Når det er en hovedprioritering for regjeringen å styrke motstandskraften og motvirke destabilisering, må dette også prioriteres økonomisk. Helsingforskomiteen ønsker en økning i budsjettposten i stedet for et kutt. Over flere år har denne budsjettposten blitt kuttet med ulike begrunnelser. Vi ønsker at denne nedadgående trenden stopper. En opprioritering av denne utsatte, nærliggende regionen vil ha stor betydning for motstandskraften mot autoritære styreformer, russisk påvirkning og bidra til å legge til rette for en positiv utvikling i fremtiden. Kapittel 159 Regionbevilgninger, Post 73 - Ukraina og naboland Vi er glade for at et samlet Stortinget så tydelig har stilt seg bak Nansen-støtten til Ukraina. Vi støtter videreføringen av programmet og at det styrkes i statsbudsjettet for 2027. I budsjettfremlegget anerkjennes det at Ukraina står i førstelinjen i forsvaret av folkeretten og demokratiske verdier. Det er viktig at den sivile delen av Nansen-programmet i stor grad opprettholdes. Det er en avgjørende del av støtten som ikke må glemmes, selv om de militære behovene er store. Denne støtten er avgjørende for Ukrainas fremtid og bør ikke reduseres. Helsingforskomiteen er tilfreds med at regjeringen vil støtte internasjonal ansvarliggjøring av Russland for den folkerettsstridige aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina. En viktig del av dette er å bidra til at så mange land som mulig melder seg inn i Aggresjonstribunalet for Ukraina og støtter dets arbeid. Kap. 118, Post 74 - Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. Støtten til Nordem-programmet i Europa og Nord-Amerika har vært viktig for å kunne drive valgobservasjon og gjennom dette bidra til demokratiutvikling og rettferdige valg. Det har også vært viktig å øke kunnskapen om dette her hjemme, og mange valgobservatører har fått anledning til å delta i ordningen. I en tid hvor demokratiutviklingen går i feil retning og behovet for valgobservasjon og internasjonal oppmerksomhet om rettferdig gjennomføring av valg har stor betydning , er det meget uheldig at Norge fjerner støtten til Nordem. Kap. 152 Menneskerettigheter, Kap. 116. Internasjonale organisasjoner Når det gjelder budsjettet for menneskerettigheter, foreslås det for 2027, nøyaktig samme nivå som i saldert budsjett 2026. Det er altså ingen nominell nedgang, men heller ingen styrking.  I den politiske omtalen løfter regjeringen fram at Norge skal «stå opp for folkeretten, menneskerettigheter og et sterkt FN», «bevare internasjonal rettsorden, fremme demokrati, rettsstatsprinsipp og menneskeretter» og «stå opp for menneskerettighetene, demokrati og en regelbasert digital utvikling». Men en rimelig tolkning av selve budsjettet er at menneskerettighetsområdet skjermes, men ikke prioriteres. Å holde budsjettposten på samme nivå som i 2026 innebærer i realiteten en svekkelse. Når det gjelder de regulære bidragene til FN, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), er det en betydelig nedgang fra det salderte budsjettet for 2026 til forslaget for 2027. Kun for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) opprettholder regjeringen støtten. Det er vanskelig å få disse tallene til å rime med ordene om å stå opp for "folkeretten, menneskerettigheter og et sterkt FN". Anmodninger knyttet til utenriks og bistand: Kap. 150 Humanitær bistand, Post 70 (Jmf. Justisdepartementets budsjett: Kap. 490 - Utlendingsdirektoratet) Det foreslås å videreføre kun 100 plasser til kvoteflyktninger i 2027. Begrunnelsen har i flere år vært at vi mottar så mange ukrainske flyktninger. 100 personer er et dramatisk lavt antall i en verden der millioner er på flukt. Norge er et land der grupper som er særlig risikoutsatte, ikke minst lhbtiq+-personer, kan bosettes med lavere risiko. Derfor er det så viktig at Norge mottar flere. Midler til norsk sivilsamfunn som arbeider internasjonalt Postkodelotteriet gir 23 ideelle organisasjoner langsiktige og frie midler som et supplement til offentlige bevilgninger. I en tid med press på bistandsbudsjettene kan bedre rammevilkår, gjennom økt mulighet til å informere om lotteriet og justering av omsetningstaket, bidra til økt finansiering av gode formål. Vi håper utenrikskomiteens medlemmer vil ta dette med seg tilbake til partigruppene.
FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål · 12. oktober 2026Høringsinnspill FOKUS-forum for kvinner og utviklingsspørsmål til Prop 1.S
FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål er en paraplyorganisasjon for det internasjonale kvinne- og likestillingsengasjementet til 45 norske organisasjoner. Vi har følgende innspill til budsjettet for 2027:  Det er tverrpolitisk enighet om å beskytte kvinners rettigheter og likestilling i Norge, og det gjør at dette innsatsområdet ikke er utsatt for store svingninger avhengig av Stortingets sammensetning. Det er en verdi komiteen bør bygge videre på i en tid der motstanden mot rettigheter, særlig for det som angår seksuell og reproduktiv helse, er sterkt finansiert.   I budsjettproposisjonen står det: Internasjonalt ser vi at kvinners rettigheter og likestilling utfordres politisk og nedprioriteres finansielt. Men i tillegg får motstanderne økt finansiering – i hvert fall over tid. En rapport fra Institute of Development Studies (Baek, Chung-Ah; Chopra, Deepta; Edström, Jerker; Lewin, Tessa; Metcalfe, Steve; Mushtaq, Samreen; et al. (2024). Building Solidarities: Gender Justice in a Time of Backlash. The Institute of Development Studies and Partner Organisations. Report. https://doi.org/10.19088/IDS.2024.041) konstaterer forskerne at det også får utslag i finansiering. Motstanderne får tre ganger så mye finansiering i Afrika enn de som fremmer likestilling og kvinners rettigheter.  Det får konsekvenser for kvinners og jenters helse og velferd, og det får konsekvenser for oppslutningen om liberale demokratiske verdier.  Dessverre er ikke dette gjenspeilet i bevilgningene som er foreslått. Nominell videreføring er en relativ svekkelse, både fordi pengene rekker kortere og fordi støtten er mindre. Og det er farligere å stå i fronten for kvinners rettigheter og likestilling ute. Kvinneorganisasjoner, ungdomsledde initiativer og grasrotbaserte rettighetsforkjempere står i front for varig endring. For å gi disse aktørene kraft og reell innflytelse, må de ha tilgang til forutsigbar og tilstrekkelig finansiering.    På denne bakgrunn foreslår FOKUS: Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid: Reversere kutt på 81 millioner og styrk implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Kap. 152 Menneskerettigheter: Vi forseslår en økning av budsjettet med 100 millioner for å styrke Women peace and humanitarian fund Kap. 159 Regionbevilgninger, post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, post 71 Europa og Sentral-Asia, post 72 Afghanistan og post 73 Ukraina og naboland Vi foreslår å reversere kuttene på regionbevilgeningene og tilbakeføre 777 millioner for å styrke lokalt sivilsamfunn. Kap. 164 Likestilling: Vi foreslår en økning av Kap. 164 med 1 milliard for å møte trusselen fra den globale anti-rettighetsbevegelsen. kap 165: Norfunds investeringer må følges av krav om at de også skal komme kvinner til gode og standarder for arbeidsforhold, menneskerettigheter og miljø. Kap. 170 sivilsamfunn - økes med 250 millioner Sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge og globalt har merket store kutt og har kapasitet til å absorbere mer midler for å sikre sårbare grupper i det globale Sør og bidra til at rettighetsforkjempere kan arbeide trygt.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 12. oktober 2026Sikre markedsadgangen: EØS, EU-programmer, eksport og Ukraina
Regjeringens budsjettforslag er mer rettet mot drift enn langsiktig omstilling. Statsbudsjettet må øke norsk konkurransekraft og bidra til at vi får mest mulig ut av ressursene.  Vi trenger skattepolitikk som øker tilgangen til risikokapital og arbeidskraft, mer kraft og nett, og vi må fremme eksport og internasjonalisering – Europa er det viktigste markedet. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. Sikkerhet og beredskap må ivaretas. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger. Markedsadgang må styrkes og EØS-etterslepet må ned Verdiskaping, arbeidsplasser og beredskap bygges i bedriftene, og bedriftene lever av markedsadgang – særlig til Europa. Markedsadgangen og konkurranseevnen svekkes når det store etterslepet av EØS-rettsakter betyr at norske bedrifter ikke opererer under de samme vilkårene som sine europeiske kunder, leverandører og konkurrenter. EU knytter også i økende grad etterslepet opp mot Norges deltakelse på andre områder. Regjeringens varslede reform av EØS-arbeidet, og Stortingets Europautvalgs rapport om EU- og EØS-arbeidet, er en god start. Likevel kunne proposisjonen vært tydeligere på hvordan regjeringen ser for seg å organisere dette arbeidet. Stortinget bør be om en forpliktende tidslinje og tilstrekkelige ressurser for reformarbeidet, samt hvilke prioriteringer regjeringen legger til grunn. Ferdigstillelse av EØS-databasen og digitalisering av EØS-arbeidet er viktig når politikkutviklingen og regelverksmengden i EU øker. Regjeringens svar er 11,4 millioner kroner til digitale verktøy i UD. Det er positivt dersom dette bidrar til reell reduksjon i etterslepet, tidligere implementering av nytt regelverk, og tidligere påvirkning i Brussel, men budsjettet burde vært mer ambisiøst. Norges deltakelse i EUs programmer må sikres i neste periode Bevilgningen av midler til norsk deltakelse i EUs programmer for 2027 er viktig for kontinuiteten fremover. Programmene gir norske bedrifter tilgang til partnere, infrastruktur og markeder i Europa. Fra 2028 legger EU om programstrukturen. Tolv av dagens programmer samles i det nye konkurranseevnefondet. Samtidig legger EU større vekt på sikkerhet og teknologisk autonomi. Det kan påvirke vilkårene for land utenfor EU. Norges tilknytning må derfor sikres på nytt. NHO mener Norge bør delta bredt i EU programmer i perioden 2028-2034 inkl. det nye konkurranseevnefondet. Fondet vil være en særlig viktig forutsetning for at europeisk og norsk næringsliv skal møte de utfordringene som ble tegnet i EUs Draghi-rapport, og i den norske versjonen «Veien til vekst» fra NHO. NHO mener komiteen bør be regjeringen legge opp til bred norsk deltakelse i EUs programmer 2028-2034. NHO er særlig opptatt av at Norge er på innsiden av EUs nye ordninger og regelverk som skal sikre EU konkurransekraft og økonomiske sikkerhet. Konsekvensene av å stå utenfor enkeltprogrammer må utredes og legges frem for Stortinget før budsjettet for 2028. Midler til både kontingent og nasjonal medfinansiering må sikres. Mer eksport og internasjonalisering krever økte bevilgninger Gitt de siste års oppløftende politiske føringer om økt satsing på eksport og internasjonalisering, samt betydelig arbeid lagt ned av Nasjonalt Eksportråd i samarbeid med næringslivet, er manglende politisk vilje til å styrke innsatsen og bevilgningene skuffende. Langsiktighet og forutsigbarhet er avgjørende i eksportfremmearbeidet. Avstanden mellom politiske signaler og budsjettbevilgninger de siste årene er uheldig. Det har skapt frustrasjon på grunn av ressursbruken og tapte muligheter. Når næringslivets internasjonale rammebetingelser endrer seg må det eksportrettede virkemiddelapparatet innrettes på en slik måte at det i størst mulig grad svarer på bedriftenes konkrete behov. NHO mener komiteen bør be regjeringen sikre bedre kontinuitet og nødvendige midler til eksport- og næringsfremmeområdet. Arbeidet med handelsavtaler må videreføres - både inngåelse av nye og modernisering av eksisterende. Samtidig er det et klart behov for mer systematisk oppfølging av avtalene, slik at næringslivet faktisk kan hente ut gevinst-potensialet. NHO er positive til at DEKSA-budsjettet styrkes for effektiv håndtering av eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer. NHO registrerer at det varsles en sektoravgift knyttet til DEKSA i 2028, og vil komme tilbake med synspunkter på dette. NHO ser gode grunner til å samle næringsfremmemidler under ett departement. Den nye ansvarsdelingen mellom NFD og UD, innebærer imidlertid et svakere næringsfremmemandat i UD og en risiko for fragmentering. Den geopolitiske situasjonen med handelskrig og mer integrerte og komplekse verdikjeder, visker ut skillet mellom utenriks-, handels-, og næringspolitikk. Næringsfremme er tverrsektorielt og omfatter flere departementers fagområder, inkludert utviklingspolitikken. For næringslivet er det derfor avgjørende at samarbeidet mellom departementene og med utenriksapparatet er sømløst og at synergier muliggjøres. NHO mener Utenrikskomiteen bør bidra til at helheten ivaretas, herunder at den nye posten ‘Interessefremme’ på Utenriksdepartementets budsjett bidrar til dette. Næringsrettet bistand – norsk næringsliv må være en del av løsningen For å få til er reelt vendepunkt i utviklingspolitikken med jobbskaping som hovedmål, som annonsert i den nye stortingsmeldingen, må bistandsbudsjettet reflektere dette ved at næringsutvikling og næringsfremme prioriteres. Næringsfremme og næringsutvikling må ses i sammenheng for å oppnå målet om varige arbeidsplasser og økt verdiskaping. Komiteen må blant annet passe på at den beskjedne økningen som er kommet i kapittel 162.70 ikke reduseres. Norfund er ett av våre viktigste virkemidler for å mobilisere private investeringer og bidra til verdiskaping i utviklingsland. Norfund bidrar med kapital, kompetanse og risikodeling i krevende markeder. NHO støtter de økte bevilgningene til Norfund og ønsker et enda tettere samarbeid mellom Norfund og norsk næringsliv. Ukraina – legg til rette for at norsk næringsliv deltar i verdikjedene NHO støtter regjeringens prioriteringer når det gjelder støtte til Ukraina, herunder økningene til Norfund. Den strategiske partnerskapsavtalen er et lovende utgangspunkt for å sikre mer og strategisk deltakelse fra norsk næringsliv bredt. Komiteen bes bidra til at: -          reglene for den militære delen av Ukraina-støtten endres slik at midlene i større grad åpner for deltakelse fra norsk forsvarsindustri, -          ordningene for risikoavlastning og forsikring endres slik at norske bedrifter kan bidra mer i gjenoppbyggingen av Ukraina, -          norske bedrifters mulighet til å delta i Norfunds Ukraina-fond bedres. Bedrifter i Norge har løsninger og kompetanse som etterspørres i Ukraina. Samtidig går norsk næringsliv glipp av ukrainske innovasjon og omstillingsevne. Andre land, f.eks. Danmark, har forstått viktigheten av å legge rammer for næringslivets deltakelse nå mens krigen pågår, for å ha et forsprang og stå sterkere når sikkerhetssituasjonen igjen tilsier at det er trygt å operere kommersielt i Ukraina.   Næringslivets rolle i beredskap, sikkerhet og forsvar Det er positivt at regjeringen satser på en tilskuddsordning for investeringer i forsvarsindustrien. Vi er imidlertid bekymret for at den er for liten og at mange SMB’er i realiteten vil falle utenfor, og vi ber komiteen sikre at disse hensynene ivaretas, jf. komiteens egne påpekninger. Fremdriften i arbeidet med industrisamarbeids-/gjenkjøpsavtalene er positiv herunder at de i betydelig grad går til SMB. En forsvarsindustriell satsing må sikre at industrisamarbeidsavtaler brukes aktivt til å bygge industriell kapasitet, teknologi og forsvarsevne gjennom langsiktige partnerskap.  Vi savner en tydeligere og mer forpliktende oppfølging av regjeringens dronestrategi. Det er en god start med bevilgningen til et nytt nasjonalt droneprogram.
FN-sambandet · 12. oktober 2026Innspill til utenriks- og forsvarskomiteen vedgående statsbudsjettet for 2027
FN-sambandet fjernet fra kap. 151 post 73 «FNs innsats for reform og fredsbygging»  FN-sambandet er en nasjonal organisasjon opprettet i 1946 med mål om å drive folkeopplysning om FN og FNs tre pilarer - fred og sikkerhet, menneskerettigheter, og bærekraftig utvikling. Som regjeringen skriver i Prop. 1 S (2026-2027): Siden denne typen kunnskaps- og holdningsarbeid ofte virker over lang tid, er det ikke usannsynlig at FN-sambandet har vært medvirkende til den brede oppslutningen om FN i Norge. Siste uavhengige måling i 2020 viste at over 80 pst. av spurte i befolkningen har tro på FNs evne til å styrke felles spilleregler på den internasjonale arenaen, og en like stor andel mente at Norges støtte til institusjonen burde bestå.   FN-sambandet har barn og unge som sin primærmålgruppe, og møtte i 2025 over 134 000 elever, omkring halvparten fysisk i norske klasserom. Organisasjonen driver nettsiden fn.no, som hadde flere millioner besøk i 2025. Rundt 700 skoler er medlemmer av organisasjonen, såkalte "FN-skoler", samt 50 organisasjoner som NHO og LO.  FN-sambandets statlige støtte ble redusert fra 32,4 millioner kroner i 2023 til 18 millioner kroner fra 2027, en nedgang på 44 prosent. Som følge av dette må organisasjonen halvere sin regionale tilstedeværelse ved å legge ned tre av seks regionskontorer og redusere bemanningen med ti ansatte. Ytterligere to kontorer står i fare for å bli nedlagt fra 2028 ettersom man nå budsjetterer med et underskudd på 4 millioner i 2027, selv etter nevnte nedleggelser og nedbemanning. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter FN-sambandets tjenester er høy.  Den nye prosjektavtalen har samtidig flere utfordringer ved seg, utover reduserte midler. Den gir begrenset handlingsrom for drift og administrasjon, noe som gjør det krevende å opprettholde en landsdekkende organisasjon. Ordningen er også innrettet mot informasjon om bistand og utvikling, mens FN-sambandet har et bredere mandat knyttet til alle FNs tre pilarer. Dagens finansieringsmodell gir derfor ikke grunnlag for å videreføre sentrale deler av organisasjonens samfunnsoppdrag.  Vi oppfordrer komiteen til å: Innvilge en ny, flerårig rammeavtale på minimum 10 millioner årlig til FN-sambandet, for å opprettholde et landsdekkende undervisningstilbud om FN og internasjonale spørsmål til barn og unge. Bistandsbudsjettet og støtte til FN  I år har regjeringen presentert et budsjettforslag der de ikke legger opp til å nå 1% av BNI til bistand og utvikling. I en tid med økende krig og konfliktnivåer, demokratisk tilbakegang, et FN i krise og dramatiske naturkatastrofer som konsekvens av eskalerende klimaendringer er dette et sørgelig syn. Samtidig legger regjeringen opp til å bruke over 30% av midlene i Europa, der Norge selv er den nest største mottakeren av norske bistandsmidler.   For å nå 1% er det snakk om en økning på omkring 4,6 milliarder kroner. Vi mener en del av disse midlene må brukes for å styrke FN-systemet, særlig i møte med FN80 – reformarbeidet som ble igangsatt våren 2025, og til å KPI-justere støtten til FN-organisasjonene. Den norske støtten til FN-organisasjoner har falt siden 2022, og andelen av BNI som går til FN var på et bunn-nivå i 2026, sammenliknet med de seks foregående årene. En KPI-justering av støtten til FN-organisasjoner fra 2026 til 2027 tilsvarer omkring 135 millioner kroner. Vi stiller særlig spørsmål rundt prioriteringene av fristilte midler når pliktige bidrag har gått ned grunnet styrket kronekurs, der vi mener det som et minimum kunne forventes at disse 35 millionene ville blitt omfordelt andre FN-poster i budsjettet. Økningen på omkring 23 millioner til FNs fredsbevarende operasjoner (en videreføring fra revidert budsjett i 2026 grunnet FN-operasjonen på Haiti) er et lyspunkt i budsjettet. Samtidig foreslås 45 millioner kuttet fra fred og konfliktløsninger. Dersom Norge ønsker å styrke det multilaterale systemets evne til å forebygge konflikter og håndtere globale kriser, bør Stortinget bygge videre på satsingen på fredsoperasjoner og samtidig styrke den samlede støtten til FN, samt den øvrige støtten til fredsbevarende arbeid.  Vi oppfordrer komiteen til å:  Sikre at 1% av BNI går til bistand og utvikling også i 2027, gjennom en økning av bistandsbudsjettet på 4,6 milliarder kroner.  KPI-justere støtten til FN-organisasjoner, samt post 151/73, tilbake til 2022-nivå.
Norges Rederiforbund · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 16. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner. Skal Norge opprettholde denne posisjonen er næringen avhengig av at globale reguleringer, og prinsippene i havretten og folkeretten, bevares og etterleves. I en tid hvor skipsfarten og hele det maritime domenet i økende grad trekkes inn i sikkerhetspolitisk rivalisering, krig og konflikt, og det regelstyrte havrettslige rammeverket for internasjonal shipping utfordres, er det avgjørende at Norge sammen med likesinnede stater aktivt bidrar til å opprettholde sikkerhet og stabilitet til havs. I tillegg til politisk og juridisk forsvar av havretten, må Norge være i stand til å bidra militært sammen med allierte i maritime operasjoner og koalisjoner. Erfaringene fra nylige konflikter i Midtøsten og Gulfen viser at også mindre norske militære bidrag, som personellbidrag til internasjonale koalisjoner og stabsoffiserer i relevante posisjoner kan utgjøre betydelig merverdi for norske maritime interesser. Maritime interesser må i større grad enn i dag være en dimensjonerende faktor for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Sike markedsadgang globalt for norske rederier Den geopolitiske situasjonen har ført til at skipsfarten står i flere krevende regulatoriske situasjoner i utenlandske markeder. Et eksempel på dette er den såkalte 301-saken i USA der det ligger et forslag om å pålegge norske rederier høye havneavgifter, som vil gjøre det mer krevende å sikre norske rederier markedsadgang. For å sikre norsk skipsfart sin konkurransekraft globalt er norske myndigheter og norske utenriksstasjoner avgjørende for å tilrettelegge for dialog med andre land sine myndigheter om viktige saker som berører norsk skipsfart. Rederiforbundet er positive til at arbeidet med næringsfremme spisses og styrkes, men flere viktige markedsadgangssaker for næringen er knyttet til spørsmål om handelsavtaler og utenrikspolitikk. Norges Rederiforbund ber Stortinget sørge for at hele virkemiddelapparatet tas i bruk for å sikre norsk skipsfarts konkurransekraft og globale markedstilgang. Maritim sikkerhet er nasjonal sikkerhet Norge og våre nordiske og baltiske naboer er helt avhengig av maritime forsyningslinjer og vareflyt til havs, i fred, krise og krig. Dette gjelder så godt som all import og eksport knyttet til ordinære og kritiske samfunnsfunksjoner, sivil forsyningssikkerhet og militære formål, som alliert mottak og forsterkning. I tillegg kommer kritiske funksjoner knyttet til produksjon og eksport av energi til Europa. Skipsfarten er derfor en sentral beredskapsaktør og en integrert del av totalforsvaret. Samtidig synes det å mangle forståelse av hvor kritisk avhengige både Norge og landene rundt oss er av sjøtransport og maritime tjenester. Det er behov for å ta den maritime dimensjonen inn i nasjonalt beredskapsarbeid på en mer systematisk måte. Samarbeidet mellom maritim næring og Sjøforsvaret bør videreutvikles og forsterkes. I en periode hvor Sjøforsvaret skal fornye flåten og har stort behov for å øke personellstrukturen, vil det være stor verdi i å kunne trekke på erfaring, kompetanse og samarbeid med sivil maritim næring. Som både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen påpekte, er det behov for å videreutvikle grensesnittet mellom myndighetene og næringslivet innen totalforsvaret. Selv om det har skjedd en viss utvikling siden kommisjonenes vurderinger ble offentliggjort i 2023, er det fortsatt behov for å systematisere og videreutvikle offentlig-privat og sivilt-militært samarbeid på en bedre måte. Næringslivet må integreres i totalforsvaret på en lagt bedremåte enn i dag. Samtidig har Norge et godt utgangspunkt for å kunne ta en større rolle blant allierte og partnere rundt maritim sikkerhet og utvikling av skipsfarten og maritim næring som beredskapsressurs. Den norske næringen innehar ressurser og kompetanse som er høyst relevant, ikke bare med tanke på nasjonal sikkerhet, men også for NATO og EU. Strategisk sjøtransport (Sealift), energisikkerhet og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur er noen eksempler på dette. Norges Rederiforbund ber Stortinget mener arbeidet med nasjonal maritim sikkerhet må styrkes. Dette må skje i tett samarbeid med næringen. Skyggeflåten en vedvarende utfordring Rederiforbundet har advart mot utviklingen av den såkalte skyggeflåten over flere år. Flåten, som i dag er en fjerdedel av verdens tankmarked, består av eldre tankskip med uklart eierskap og flagg som hovedsakelig frakter olje mellom land som ikke støtter opp mot vestlig sanksjonsregime mot Russland og Iran. Selv om EU og Norge har i større grad sanksjonert enkeltskip så har dette ikke stanset utviklingen. Både nasjonalt og internasjonalt utgjør skyggeflåten i dag en voksende miljø- og sikkerhetsrisiko, og Norges Rederiforbund mener arbeidet med å stanse og reversere utviklingen må prioriteres. Norges Rederiforbund ber Stortinget styrke den norske innsatsen internasjonalt for å stanse og reversere utviklingen av skyggeflåten.   Med vennlig hilsen Knut Arild Hareide Administrerende direktør
Norwegian Arts Abroad (NAA) · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra NAA til Utenriks- og forsvarskomiteen
Høringsnotat til Prop. 1S Statsbudsjettet 2027 fra NAA-nettverket til Utenriks- og forsvarskomiteen Vi viser til Utenriksdepartementets proposisjon, kap. 118 post 79 Interessefremme  Norwegian Arts Abroad (NAA) er en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. NAA-organisasjonene er rådgivere for Utenriksdepartementet (UD) innenfor sine respektive kunstfelt, driver eksporttiltak og forvalter en rekke tilskuddsordninger som bidrar til å bringe norske utøvere, opphavere og selskaper ut i verden. Norges utenriksstasjoner støtter opp om NAA-organisasjonenes internasjonale aktiviteter og eksportfremstøt. Lavere ramme til flere tiltak I forslaget til statsbudsjett for 2027 er Utenriksdepartementets midler til NAA-organisasjonene flyttet til kap. 118, post 79 Interessefremme, med en foreslått ramme på 33,4 millioner kroner. I sine prioriteringer skriver departementet: Et vitalt, sterkt og mangfoldig Norge krever internasjonale muligheter og samarbeid, som gir inntjening og utvikling. For å oppnå dette vil ordningen prioritere tilskuddsmottakere med innsatser på de viktigste internasjonale arenaene, og med de toneangivende aktørene. Regjeringens internasjonale ambisjoner står i sterk kontrast til de foreslåtte økonomiske rammene. Bevilgningen reduseres fra drøye 38 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 til 33,4 millioner kroner i 2027. I proposisjonen begrunnes reduksjonen på 4,9 millioner kroner med at tilskuddet til kultur i nordområdene avvikles. Samtidig foreslås det at posten også skal omfatte Norgeskunnskap i utlandet, en ordning som tidligere har vært finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er positivt at Norgeskunnskap i utlandet videreføres. Ordningen er vesentlig for å sikre vilkårene for norsk språk, litteratur og dramatikk internasjonalt, ikke minst gjennom rekruttering av kvalifiserte oversettere og utvikling av sterke, norskfaglige miljøer ved utenlandske universiteter. Ordningen bidrar også til langsiktig interesse for norsk kunst, kultur og samfunnsliv, og bidrar til å bygge viktige internasjonale nettverk og kulturelle forbindelser. Det fremgår imidlertid ikke av proposisjonen at det følger en særskilt bevilgning med overføringen. Dermed skal en allerede redusert ramme dekke flere formål, noe som legger ytterligere press på midlene til internasjonalt kunst- og kulturarbeid. Kutt i prosjektmidlene – behov for en betydelig styrking UD fremhever selv betydningen av prosjektmidlene for internasjonalisering av norsk kunst og kultur og samarbeidet mellom departementet, utenriksstasjonene og NAA-organisasjonene. Dette må også gjenspeiles i de økonomiske rammene. I budsjettet for 2026 ble prosjektmidlene til OCA og Music Norway redusert. Med en ytterligere reduksjon i den samlede bevilgningen for 2027 svekkes NAA-organisasjonenes muligheter til å fremme norsk kunst og kultur internasjonalt, og til å arbeide langsiktig og strategisk med internasjonalisering og eksport. Prosjektmidlene fra UD er avgjørende for norske kunstneres og kulturaktørers tilgang til internasjonale markeder, nettverk og samarbeid. Reduksjoner i midlene får direkte konsekvenser for organisasjonenes internasjonale aktivitet og dermed deres respektive kunstfelt, og for enkelte aktører kan kuttene føre til at store deler av planlagt virksomhet må avlyses. NAA mener derfor at bevilgningen til internasjonalt kulturarbeid og interessefremme må økes til 55 millioner kroner i 2027, en økning på 21,6 millioner kroner. Økningen må gi en betydelig styrking av prosjektmidlene til NAA-organisasjonenes internasjonale arbeid, samtidig som den sikrer tilstrekkelige midler til Norgeskunnskap i utlandet og gjeninnføring av tilskuddet til kultur i nordområdene. Overføringen av Norgeskunnskap fra Kunnskapsdepartementet må følges av friske midler, i tråd med ordningens bevilgning på 9 millioner kroner i 2025. Tilsvarende må tilskuddet til kultur i nordområdene gjeninnføres uten at det går på bekostning av øvrig internasjonalt kulturarbeid. Nye oppgaver og satsinger må ikke finansieres gjennom kutt i eksisterende prosjektmidler. Skal regjeringens internasjonale ambisjoner realiseres, må også NAA-organisasjonene få økt økonomisk handlingsrom. Behov for en langsiktig opptrapping Det er behov for en langsiktig plan for å styrke prosjektmidlene til NAA-organisasjonene. I 2014 var disse midlene på om lag 71 millioner kroner. Ambisjonen må være å bygge opp igjen en økonomisk ramme som står i forhold til organisasjonenes oppdrag og regjeringens internasjonale kulturpolitiske mål. En styrking av internasjonalt kulturarbeid er en investering i kunstnere og kulturvirksomheters økonomi og næringsgrunnlag. Det norske hjemmemarkedet er begrenset, og internasjonale muligheter er avgjørende for at mange kunstnere og kulturvirksomheter skal kunne utvikle en helhetlig og bærekraftig virksomhet, samt å utvikle flere arbeidsplasser innen kreativ næring. Nasjonale og internasjonale virkemidler må derfor ses i sammenheng. Skal NAA-organisasjonene kunne innfri forventningene om å fremme norsk kunst og kultur internasjonalt, bidra til økt kultursamarbeid og styrke kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, må de økonomiske rammene stå i forhold til ambisjonene. Ikke minst er organisasjonenes eksporttiltak avgjørende for at Norge i økende grad skal kunne kapitalisere på investeringene som gjøres gjennom en sterk kulturpolitikk. På bakgrunn av dette anmoder NAA Stortinget om å: Øke bevilgningen under kap. 118, post 79 til 55 millioner kroner i 2027, for å styrke prosjektmidlene til NAA-organisasjonenes internasjonale arbeid, sikre friske midler til Norgeskunnskap i utlandet og gjeninnføre tilskuddet til kultur i nordområdene. Sikre at nye oppgaver ikke finansieres gjennom reduksjoner i eksisterende midler til internasjonalt kunst- og kultursamarbeid. Legge grunnlaget for en langsiktig opptrapping av prosjektmidlene til internasjonalisering og eksport av norsk kunst og kultur, med sikte på å gjenoppnå nivået fra 2014. Regjeringens internasjonale ambisjoner må følges av økonomiske rammer som gjør det mulig å realisere dem. Nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norsk filminstitutt (NFI), Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Performing Arts Hub Norway (PAHN). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, med unntak av DOGA, som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet. Merk at organisasjonene i direktoratslinje (DOGA og NFI) ikke deltar i høringen.
Global Campaign for Education - Norge · 12. oktober 2026Øk støtten til global utdanning
GCE-Norge takker for muligheten til å komme med innspill. Vi er et nettverk bestående av 17 organisasjoner, fagforeninger og andre som kjemper for retten til utdanning for alle. Medlemmene er  ADRA Norge, Atlas-alliansen, Blindeforbundet Digni, Flyktninghjelpen, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet.   Vi har følgende tre innspill og forslag til merknad 1)    Reverser kuttet på 100 millioner til utdanningsposten (kap 161, post 70) og styrk heller satsningen med 1,5 milliarder kroner Verdens utdanningskrise blir stadig mer alvorlig. Konflikter, klimakatastrofer og fordrivelse gjør at millioner av barn og unge står uten skolegang og tallet er økende. I syv år på rad har antall barn som står utenfor skolen vokst, og nå er det 273 millioner barn som står utenfor skolen, ifølge UNESCO. Dette kan den norske utenrikskomiteen faktisk bidra til å gjøre noe med. For norsk bistand til utdanning har blitt rasert de siste årene, der 1,5 milliarder kroner er tatt fra utdanningsposten siden 2021, noe som tilsvarer 2,7 millioner skoleplass altså omtrent det dobbelte av norske skoleplasser (når man regner fra grunnskole til universitet.)  I statsbudsjettet for 2027 er utdanningsposten (kapittel 161, post 70) kuttet med ytterligere 100 millioner, der det står i statsbudsjettet at «Reduksjonen skyldes bl.a. regjeringens prioritering av økte bevilgninger til Norfund for å mobilisere mer privat kapital og bidra til jobbskaping» Altså, logikken at man må kutte i utdanning for å skape jobber bygger på en feil antakelse. Man må investere i utdanning for å skape produktive arbeidere.  Regjeringen har vært tydelige på at politikken ute og politikken hjemme skal henge sammen, og at det å arbeide mot ulikhet er blant hovedprioriteringene. Studier viser at hele 50 % av den økonomiske veksten og 40 % av fattigdomsreduksjonen i verden skyldes økte utdanningsnivåer, og at det er lite som er så treffsikkert for å redusere fattigdom og begrense ulikhet som at barn og unge får utdanning av kompetente lærere. Men dette må prioriteres. Mangelen på slik satsning innebærer ikke bare en kortsiktig innskrenkning, men også langvarige konsekvenser for global fred og sikkerhet.   Fagdirektoratet Norad lanserte en rapport i forbindelse med den internasjonale fattigdomsdagen i fjor. En av ti personer i verden lever nå under en oppdatert fattigdomsgrense på tre dollar dagen. I rapporten ble det også fremhevet at ingen land kommer seg ut av fattigdom uten å satse på utdanning.  Det er synd at regjeringen ikke prioriterer det fagfolk sier er det mest effektive dersom vi er enig i at norsk bistands viktigste formål er å få flest mennesker ut av fattigdom. Regjeringen har løftet frem likestilling og kampen for en rettferdig verdensorden som sentrale prioriteringer. Dette er særlig viktig i en tid der autoritære krefter forsøker å innskrenke jenters rettigheter og deres rett til å bestemme over egen kropp. Men kampen for likestilling begynner i klasserommet. Det er der jenter får kunnskap og trygghet og det er i klasserommet mye av seksualitetsundervisningen foregår. Når Norge kutter i utdanningsbistanden, bidrar vi til tommere klasserom og en mer ustabil verden for alle. Vi håper det nye stortingsflertallet ser verdien av å øke støtten til global utdanning og velger å reversere kuttet. GCE-Norge mener dette bør økes med 1,5 milliarder for å komme opp på nivået da utdanning sist var høyt prioritet, i 2021 Derfor har GCE-Norge forslag til følgende merknad: «Komiteens mener at norsk utviklingspolitikk i større grad må prioritere de tiltakene som gir størst effekt for å redusere fattigdom. Komiteen fremhever at utdanning er ett av disse, og fagdirektoratet Norad. Komiteen ønsker et høyere nivå på utdanningsposten og vil øke denne med 1,5 milliarder kroner som tilsier samme nivå som i 2021” 2)    Be regjeringen tydeliggjøre sine prioriteringer bedre også i budsjettframlegget Vårt andre innspill er av ren teknisk art. Det er svært mange temaer som går over flere poster som gjør det umulig å følge pengene. For eksempel til utdanningsfeltet er totale midler til utdanning umulig å finne ut av ved å lese budsjettallene, da disse spres over en rekke poster (eksempelvis humanitær bevilgning, regionbevilgning og sivilt samfunn). Det gjør at man faktisk ikke vet hvor mye penger som går til ulike satsninger før man har telt alle pengene i etterkant. Utdanningsnivået totalt ligger på om lag 2 milliarder, men nå er kun en fjerdedel av dette fra utdanningsposten. Vi har forståelse for at departementet ikke ønsker å låse alle pengene i forkant, og vil ha fleksibilitet. Samtidig mener GCE-Norge at det påligger alle demokratiske aktører å være så transparente og tydelige som mulig. Ved å tydeliggjøre en “hovedprofil” kan departementet tydeliggjøre plantallene for ulike sektorer. Dette skjedde i statsbudsjettet for 2019 etter et anmodningsvedtak fra 2017 som ble gitt fra Utenriks- og forsvarskomiteen. Det står i anmodningsvedtak 586 i stortingssesjonen 2016-2017: “Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.” Dette ble bedt om av utenrikskomiteen og ble altså fulgt opp ett år for statsbudsjett 2019, med forbruk 2017 og plantall for 2019. Siden har det falt ut. Det er nyttig å vite hva som planlegges for eksempel likestilling, som Arbeiderpartiregjeringen selv sier er en satsningUtviklingsminister Åsmund Aukrust sier selv i et intervju med fagbladet Panorama at “Bistandsbudsjettet kan være vanskelig å lese fordi støtten er fordelt på ulike poster” Det burde vært enklere. Derfor har vi følgende forslag til merknad «Komiteen ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.» 3)    Jobbe aktivt for å trekke Norfund ut av kommersielle skolesektoren Global Campaign for Education Norge mener at norsk utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at utdanning er en menneskerett og et offentlig ansvar. Norge har lenge vært en internasjonal pådriver for retten til gratis, inkluderende og kvalitetsmessig god utdanning for alle barn. Da må også statlige investeringer være i tråd med disse målene. Vi har i tidligere runder påpekt av Norfund investerer i Novastar East Africa Trust Fund som igjen investerer i det globale kommersielle skoleselskapet Bridge International. Dette er ikke snakk om store summer, i følge Norfunds årsrapport 2025, var det i ca 80 millioner, men vi mener det er et viktig prinsipp at Norge ikke støtter kommersielle skoleaktører med norske skattebetaleres penger. Vi ber komiteen sikre at Norfund trekker seg ut av kommersielle utdanningsaktører og avstår fra investeringer i profittbasert grunnutdanning. Norsk bistand skal ikke tjene penger på utdanning. Offentlige utviklingsmidler bør brukes til å styrke nasjonale utdanningssystemer, lærerutdanning, rekruttering av lærere og myndighetenes kapasitet til å tilby gratis utdanning av god kvalitet. Vi har følgende forslag til merknad «Stortinget ber regjeringen sikre at statlige utviklingsinvesteringer ikke benyttes til å støtte kommersielle grunnutdanningsaktører, og at Norfund avvikler eventuelle eksisterende investeringer i slike virksomheter. Innsatsen skal i stedet rettes inn mot tiltak som styrker offentlige utdanningssystemer og retten til gratis utdanning for alle.»
Kirkens Nødhjelp · 12. oktober 2026Kirkens Nødhjelps høringsinnspill Statsbudsjettet 2027
Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027.    Et vendepunkt må styrke bistandens formål, ikke utvanne det  Kirkens Nødhjelp deler regjeringens ønske om en mer effektiv og målrettet bistand. Da må budsjettet prioritere bistandens hovedformål: å bekjempe fattigdom og ulikhet. I dag går bare om lag halvparten av bistanden til dette. Over 30 prosent av budsjettforslaget går til Ukraina og flyktningutgifter i Norge. Samtidig står eller kuttes bevilgninger til langsiktig utvikling, humanitær innsats, sivilsamfunn, likestilling og helse.  Bistandsnivået er fortsatt høyt, som er viktig når mange land kutter i bistand. Samtidig er det skuffende at regjeringen ikke innfrir lovnaden om at én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. Forslaget på 57,6 milliarder kroner tilsvarer 0,93 prosent av BNI. Det mangler 4,6 milliarder kroner for å nå målet.   Én prosent er en viktig handlingsregel, men viktigere er hvordan bistanden brukes. Utfordringen i årets budsjett er at regjeringen verken innfrir énprosentmålet eller stanser utvanningen av bistanden. At Norges BNI er økende, burde ikke være et argument for å gi mindre til bistand og utvikling, men et argument for at vi kan bidra mer.   Jobbskaping som virkemiddel for fattigdomsreduksjon  Kirkens Nødhjelp støtter satsingen på jobbskaping. Arbeid er viktig for å redusere fattigdom og ulikhet, men jobbskaping må være et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Satsingen må komme de fattigste landene til gode og ikke føre til at bistand flyttes fra dem med størst behov. Satsningen må bygge på lokalt ledet utvikling, sterke institusjoner og investeringer i mennesker og lokalsamfunn. Støtte til sivilsamfunn, menneskerettigheter og likestilling er derfor ikke et alternativ til jobbskaping, det er en forutsetning. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  Sikre at nye satsinger ikke finansieres gjennom kutt i bistand rettet mot å bekjempe fattigdom og ulikhet  Jobbskapingssatsingen må følges av sterkere prioriteringer av: 1. Lokalt ledet utvikling, 2. Norsk lederskap for beskyttelse, 3. Likestilling og 4. Nasjonal ressursmobilisering:   Lokalt ledet utvikling krever et sterkere sivilsamfunn  Regjeringen skriver at støtte til sivilsamfunnet skal bidra til lokalt ledet utvikling gjennom langsiktige og likeverdige partnerskap. Da må lokale aktører få større innflytelse over prioriteringer og ressurser.  Kirkens Nødhjelp støtter forenkling av bistandsbudsjettet. Men en opprydding må ikke svekke støtten til lokale aktører. Mange tiltak som tidligere er finansiert gjennom regionbevilgningene har vært gjennomført av lokale organisasjoner og aktører. Når regionbevilgningene reduseres med om lag 800 millioner, samtidig som bevilgningen til sivilt samfunn står nominelt stille, blir det mindre til denne satsingen. En opprydding bør føre til mer makt og flere ressurser til lokale aktører, ikke mindre. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  Omdisponere kuttene i regionbevilgningen (kap. 159) til kap. 170.70 Sivilt samfunn  Øke bevilgningen til kap. 170.70 Sivilt samfunn    Sikre mer langsiktig, fleksibel og forutsigbar støtte til lokale sivilsamfunnsaktører, som styrker lokale aktørers evne til å lede utvikling over tid   Norge bør styrke sitt internasjonale lederskap for beskyttelse  Sammen med Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, NORCAP, Røde Kors, Caritas og Redd Barna ber vi om en styrking av beskyttelse av sivile gjennom en økning på 1 mrd kroner til humanitær og beskyttelsesrelatert innsats.   Rekordmange væpnede konflikter og manglende respekt for folkeretten øker behovet for beskyttelse av sivile. Samtidig er beskyttelsesarbeidet akutt underfinansiert, særlig arbeid mot kjønnsbasert vold. Norge har bygget internasjonalt lederskap for beskyttelse av sivile, og prioriterer arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold i norsk humanitær innsats. Dette må følges opp med økte midler, særlig til glemte kriser der behovene er størst og finansieringen minst. Sudan illustrerer alvoret, i verdens største humanitære krise er behovet stort, særlig for kvinner og jenter utsatt for kjønnsbasert vold. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  Øke bevilgningen til kap. 150.70 med 1 milliard med en særlig satsing på beskyttelse  Prioritere arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold   Styrke innsatsen for verdens glemte kriser   Prioritering av likestilling må følges opp med bevilgninger  Kvinners og jenters rettigheter er under press. Gjennom tilstedeværelse i noen av verdens fattigste land og største kriser ser vi hvordan politisk motstand, finansieringskutt og politiserte donorrestriksjoner svekker arbeidet for likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og bekjempelse av kjønnsbasert vold.   Regjeringen framhever likestilling som en sentral prioritering i norsk utviklingspolitikk. Når andre givere reduserer innsatsen, må Norges prioritering av likestilling og SRHR følges opp med økt finansiering og internasjonalt lederskap. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  Styrke Norges innsats for SRHR med 1 mrd. Vi viser til høringsinnspillet til det internasjonale SRHR-nettverket, for forslag til hvordan denne ekstra milliarden kan fordeles   Nasjonal ressursmobilisering: FN må være hovedsporet for global skatte- og gjeldsreform Skal fattigdom og ulikhet reduseres gjennom økt nasjonal ressursmobilisering, må utviklingsland få større mulighet til å finansiere egen utvikling. Dagens internasjonale skattesystem gir tapte skatteinntekter, begrenser muligheten til å utvikle rettferdige skattesystemer og gir land ulik innflytelse over internasjonale skatteregler. 3,4 milliarder mennesker bor i land som bruker mer på gjeldsbetjening enn på helse og utdanning. Det svekker investeringer i fattigdomsbekjempelse, ulikhet og klimatiltak og understreker behovet for multilaterale løsninger gjennom FN. Kirkens Nødhjelp ber komiteen be regjeringen om å:  Ta en aktiv og ambisiøs rolle i sluttforhandlingene om FNs skattekonvensjon, og jobbe for en konvensjon som styrker utviklingslands beskatningsrett, politiske handlingsrom og reelle innflytelse  Sikre FN som hovedspor for global skattereform, og at andre internasjonale skatteprosesser bygger opp under dette  Sikre finansiering for deltakelse fra utviklingsland og sivilsamfunn i forhandlingene og oppfølgingen av skattekonvensjonen  Fremme ansvarlighet og åpenhet i håndtering av statlige gjeldsbyrder og finansiering av agendaen, som UNCTADs Borrowers’ Platform og ekspertgruppen som skal utvikle prinsipper for ansvarlig långiving og lånopptak  Klimafinansieringen må trappes opp og være addisjonell    Nytt klimafinansieringsmål står ikke i forhold til verdens behov eller Norges ansvar. Stockholm Environmental Institute anslår Norges rettferdige bidrag til minst 100 mrd kroner årlig frem mot 2035. Regjeringens forslag om 30 mrd årlig innen 2035 er for lavt, mangler en reell opptrappingsplan, gjør ikke rede for hvordan finansieringen skal fordeles mellom utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade eller for hvor stor del som skal bestå av offentlige tilskudd og investeringer.   Klimainvesteringsfondet er en sentral komponent av klimafinansieringen. Balansen mellom risiko og forventet avkastning tilsier at alle midler bør regnes som kapitalplassering og føres under streken. Prinsippet om addisjonalitet i klimakonvensjonen må stå fast. Tilskudd til klimafinansiering kan ikke gå på bekostning av andre utviklingshensyn. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:   Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1% av BNI til bistand  Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2027  Be regjeringen lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering, med separate mål for offentlig og privat finansiering, og tydelige mål for fordelingen av midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade  Øke bevilgningen til FNs tilpasningsfond og fondet for tap og skade  Skalere opp Klimainvesteringsfondet
ZERO · 12. oktober 2026ZEROs innspill til statsbudsjett for 2027
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 kutter i ordninger som virker i klimapolitikken, samtidig som rammen til kvotekjøp i utlandet økes betydelig. ZERO foreslår økte bevilgninger til Klimainvesteringsfondet og en forsvarspolitikk som samtidig øker forsyningssikkerhet og kutter utslipp.  Klimainvesteringsfondet (kap. 162, post 76 (risikokapital) og 96 (kapitalinnskudd))  Forslag til endring: økt kapitalinnskudd til 5 mrd. kr, i sin helhet bevilget under streken på post 96 (kapitalinnskudd). Overføringen bør ikke regnes som del av prosentmålet for bistanden.   Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering har økt de siste årene, i hovedsak som følge av mobilisert privat kapital, utløst av Klimainvesteringsfondet og Norfund. Ifølge regjeringen vil en økning i overføringene til Klimainvesteringsfondet på 4 mrd. kr bidra til om lag 20 mill. tonn unngåtte utslipp ekstra per år når kraftverkene er i drift.   Avkastningen fra Klimainvesteringsfondet og Norfunds energiinvesteringer over utviklingsmandatet har siden 1997 hatt en gjennomsnittlig avkastning i kr på ca. 10 % (9,8 % for utviklingsmandatets energiinvesteringer siden 1997 og 9,7 % for Klimainvesteringsfondet siden 2022). ZERO mener derfor at vilkårene for å bevilge hele summen til fondet «under streken» er oppfylt.   Overføringene til Klimainvesteringsfondet bør betraktes som en alternativ plassering av en liten svært liten del av norsk formue, og ikke som en del av bistanden.   Nytt mål for klimafinansiering på 100 mrd. kr i 2035  Regjeringens forslag for nytt mål for klimafinansiering (som inkluderer privat mobilisering) innen 2035, er på 30 milliarder i året. Det er noe lavere enn summen var i 2025 (30,3 milliarder), og innebærer dermed ingen planlagte ambisjoner om økning de neste ti årene. ZERO mener erfaringene fra Klimainvesteringsfondet viser at man gjennom oppskalering av dette kan sette et langt mer ambisiøst mål, og at regjeringen gradvis bør trappe opp bevilgningene slik at samlet klimafinansiering når 100 milliarder i 2035.   ZERO foreslår:  Norges mål for samlet norsk klimafinansiering i 2035 settes til 100 milliarder kroner. Regjeringen bes om å komme tilbake med en plan for årlige økninger i overføringene til Klimainvesteringsfondet fram til 2035 som muliggjør oppnåelse av et mål for klimafinansiering på 100 milliarder kroner i 2035.  Forsyningssikkerhet og klimakutt fra forsvarssektoren  Regjeringen forventer økte klimagassutslipp fra forsvarsektoren som følge av økt aktivitet. Klimagassutslipp er særlig knyttet til bruk av fossilt drivstoff i fartøy og fly, men også fra kjøretøy og materiell. Langtidsplanen for forsvaret viser til klima- og miljøtiltak som skal redusere utslipp fra sektoren og begrense negative effekter på klima og miljø.   ZERO påpeker at tiltak for reduserte utslipp typisk sammenfaller med tiltak før økt forsyningssikkerhet. Norge har ett raffineri, med begrenset kapasitet, og elektrifisering og bruk av fornybare drivstoff vil bidra til styrket forsyningssikkerhet og beredskap. Produksjon av fornybare drivstoff på ulike lokasjoner i Norge vil øke forsyningssikkerheten og beredskapen, og det bør vurderes om politikk for å få opp slik produksjon kan falle under målet om å bruke 1,5 % av BNP på sikkerhets- og forsvarsrelaterte utgifter.   ZERO foreslår:   Stortinget ber regjeringen sette et mål om nasjonal produksjon av fornybare drivstoff tilsvarende en andel av drivstofforbruket i innenriks luftfart og sjøfart innen 2035. Dette skal bidra til å realisere ny nasjonal produksjon som sikrer forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap, samtidig som utslippene fra forsvarssektoren kuttes og ny industri bygges. Målet må følges av virkemidler.  Nye standarsfartøy skal bestilles. For å nå forsvarets klimamål og bidra til grønn omstilling også i sivil sjøfart, er det avgjørende at fartøyene som bestilles er klargjort for fornybart drivstoff.  ZERO foreslår:  Stortinget ber regjeringen sikre at valgt design av standardiserte fartøy er klargjort for bruk av fornybart drivstoff og inkluderer en betydelig andel grønn teknologi som minimerer fartøyenes klimagassutslipp og gir positive ringvirkninger til den norske maritime klyngen og industrien.
UNICEF Norge · 12. oktober 2026UNICEF Norges innspill til bistandsbudsjettet
UNICEF Norges innspill til utenriks- og forsvarskomiteens budsjetthøring for statsbudsjettet 2027  UNICEF Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2027 på kapitler som utenriks- og forsvarskomiteen har ansvar for. UNICEF leder FNs arbeid for barn. Vi er verdens største hjelpeorganisasjon for barn og jobber i 190 land og territorier. Vi ønsker å bruke vårt innspill til å omtale bistand til barn, utdanning og FN.   Barnerettet bistand og utdanning   UNICEF mener det er nødvendig å trappe opp den bistanden som går til barn. Andelen har sunket de siste årene. Barn er et samfunns aller mest verdifulle ressurser.  Investering i barn er investering i motstandskraft og langsiktig utvikling. Bistand kan bidra til at barn overlever, er sunne, får lære, beskyttes mot vold og ekskludering og vokser opp til å bli friske voksne. Det gjør samfunn mer stabile, mer produktive og bedre i stand til å håndtere kriser og sjokk.   UNICEF har nylig analysert barnerettet bistand i 8 land, inkludert Norge. Den generelle trenden er at siden 2023 har donorers prioritering av egen sikkerhet og handelsinteresser, gått på bekostning av bistand til barn. Det er bra at Norge fortsatt opprettholder et høyt bistandsnivå og prioriterer barn, men analysen viser også for Norge et betydelig fall de siste årene. Andelen har falt fra 28 % i 2021 til 22 % i 2024. UNICEF mener dette er del av en uheldig trend for utviklingspolitikken og ber om en tydeligere prioritering av barn. World Visions rapport Putting Children First for Sustainable Development (2024) viste at hver amerikanske dollar investert i bistand rettet mot barn, gir en avkastning på 10 dollar.   UNICEF Norge er overrasket over at regjeringen nok en gang kutter i utdanningsposten (kap. 161, post 70). Årets kutt på 100 millioner til 540 millioner står i stor kontrast til budsjettforslaget for 2021 da det ble bevilget 1,9 milliarder. Antall barn som ikke har tilgang på utdanning stiger og er nå oppe i 273 millioner. Det er synd all den tid effekten av utdanning er godt dokumentert. UNESCO har beregnet at global fattigdom kan mer enn halveres dersom alle voksne hadde fullført ungdoms- og videregående skole (secondary school). UNICEF Norge mener det er en åpenbar sammenheng mellom utdannelse og jobbskaping, og reagerer på at det kun er sistnevnte som prioriteres.     UNICEF Norge ber Stortinget:   Reversere kuttene i utdanningsbistand og bevilge minst 500 millioner mer til utdanningsposten (kap. 161, post 70)   Be Utenriksdepartementet i framtidige budsjetter synliggjøre hvor stor andel av budsjettet som går til utdanning   Be Utenriksdepartementet i framtidige budsjetter synliggjøre hvor stor andel av budsjettet som kommer barn til gode  Prioritere barn i utviklingspolitikken slik at tiltak som gagner barn i bistanden utgjør minst 25 % av totalen  Bistandsnivå   UNICEF er glad for at regjeringen fortsatt foreslår et budsjett med høyt bistandsnivå. Det sender et svært viktig signal i en tid der mange land kutter støtten til verdens fattigste. I tillegg til den symbolske viktigheten, vil det gi stor effekt på bakken. Vi er likevel skuffet over at regjeringen ikke budsjetterer for å nå målet om 1 % av BNI til bistand. Et høyt og stabilt bistandsnivå gir Norge politisk tyngde og legitimitet som reformpartner i FN, styrker Norges diplomatiske innflytelse og gjør det mulig å opprettholde langsiktige investeringer i utvikling.    UNICEF Norge ber Stortinget:   Øke bistandsbudsjettet med 4,6 milliarder, slik at Norge bruker 1 prosent av BNI. Det er både store behov og tilgjengelig kapasitet innenfor humanitær bistand (kap. 150), helse (kap. 160), FNs utviklingsarbeid (kap. 171) og utdanning (kap. 161). Dette er poster som med fordel kan økes betraktelig.   Tydeliggjøre bistandens formål og finansiere flyktningutgifter i Norge utenom bistandsprosenten     FN – investeringer i den regelstyrte verdensorden  UNICEF er svært bekymret over at regjeringen foreslår å videreføre støtten til FN-organisasjoner på samme nivå, noe som i praksis innebærer kutt. FNs og UNICEFs styrke ligger i kombinasjonen av normativ legitimitet og operativ gjennomføringsevne. Normer uten gjennomføring mangler troverdighet; gjennomføring uten normer mangler bærekraft. UNICEF samarbeider med myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og andre FN-organisasjoner for å styrke nasjonale systemer innen helse, utdanning og beskyttelse, slik at resultater varer utover perioden med ekstern finansiering. Forutsigbar og langsiktig finansiering er nødvendig for å redusere fragmentering og muliggjøre reell omstilling i FN-systemet.   Kjernestøtte til FN-organisasjoner gir færre finansieringskanaler, mindre ressursbruk på søknader, oppfølging og donorspesifikk rapportering, og gjør det mulig å bruke en større andel av ressursene på resultater for mennesker i stedet for administrasjon. Samtidig styrker kjernestøtte FNs evne til langsiktig planlegging, koordinering og rask respons på nye kriser. I en tid hvor bistandsbudsjettet er under press, er dette et effektiviseringstiltak som både reduserer byråkrati og øker den samlede effekten av norsk bistand.   UNICEF Norge ber Stortinget:  Øke kjernestøtten til UNICEF og andre FN-organisasjoner med 500 millioner.  Palestina  UNICEF er svært glad for at regjeringen viderefører sin satsing på Palestina. UNICEF er en av organisasjonene som fortsatt får inn humanitær hjelp til Gaza. Situasjonen der er stadig ekstrem, og det er behov for økt og langsiktig finansiering. Både en kald vinter og svært kritisk finansieringssituasjon ligger foran oss. UNICEF leverer blant annet vann, helsehjelp, utdanning, varme klær og vaksiner til Gaza, men behovene er enorme.   UNICEF Norge ber Stortinget:  Bevilge ytterligere 100 millioner øremerket humanitær nødhjelp til Gaza   Be Utenriksdepartementet foreslå et flerårig Palestina-program som sikrer fleksibel og flerårig støtte
Norges Røde Kors · 12. oktober 2026Innspill fra Røde Kors til Statsbudsjett for 2027 utenriks/bistand
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteen til statsbudsjett 2027, bistandsbudsjettet. Norges Røde Kors er del av Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen, som er verdens største humanitære nettverk. Gjennom vårt arbeid ser vi at væpnet konflikt, uhelse og klimaendringer bidrar til å øke nøden i verden, og gapet mellom behov og finansiering øker stadig. Samtidig øker presset på internasjonal humanitærrett og krigens regler, og det er behov for å beskytte og styrke rammeverket vi har for å begrense menneskelig lidelse i væpnet konflikt. Med utgangspunkt i de humanitære behovene vi ser, vil Norges Røde Kors gi følgende innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Et budsjett for å møte krisene i verden Røde Kors er dypt bekymret for regjeringens forslag til statsbudsjett, som innebærer en reell nedgang i norsk humanitær innsats. Det skjer i en tid preget av krig, konflikt og rekordstore humanitære behov. Ifølge FN trenger omkring 240 millioner mennesker i verden humanitær hjelp.[1] Langvarige konflikter og nye kriser gjør befolkninger stadig mer sårbare, og klimaendringer, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd og inflasjon bidrar til økte humanitære behov. Samtidig som de humanitære behovene verden over øker dramatisk, reduserer flere giverland sine bistandsbudsjetter. I denne situasjonen er det avgjørende at Norge sender et politisk signal ved å stå fast ved målet om å gi 1 prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand.  Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICRC, pågår det 130 væpnede konflikter i verden i dag. Et gjennomgående trekk ved dagens konflikter er manglende respekt for sivilbefolkningens krav på beskyttelse etter folkeretten. Konfliktene varer lenger, og mer av dem finner sted i tettbygde strøk. Arbeidet for å gi beskyttelse og assistanse til de menneskene som lever med konsekvensene av væpnet konflikt er derfor viktigere enn noen gang. Dette er ikke tiden for et reelt kutt i den humanitære bistanden slik regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til. Røde Kors ber derfor, sammen med de andre største humanitære aktørene i Norge; NRC-Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Caritas, komiteen ta den humanitære situasjonen i verden på alvor, og gå inn for en særskilt styrkning av norsk innsats for beskyttelse gjennom en økning på 1 milliard kroner til humanitær og beskyttelsesrelatert innsats. Klimakrisen skaper enorme utfordringer over hele verden, men klimahendelser rammer de mest sårbare ekstra hardt. Ifølge Verdensbanken[2] er 17 av de 25 mest klimasårbare landene er også rammet av konflikt. Kombinasjonen av væpnende konflikter og ekstremvær skaper en «dødelig spiral», der humanitære behov øker samtidig som tilgangen til helsehjelp hindres av ødelagt infrastruktur og vanskelige sikkerhetsforhold.  Mindre enn tre prosent av global klimafinansiering går til lavinntektsland, og enda mindre til humanitære kontekster. I møte med dette er det avgjørende at klimafinansieringen økes, særlig til klimatilpasning i sårbare kontekster, og at tiltak er lokalt forankret. Lokalsamfunn vet hva som fungerer og hva de trenger finansiering til for å styrke beredskapen og beskytte dem som lever i en sårbar situasjon. Norge bør fortsette å spille vår viktige rolle internasjonalt som stabil støttespiller for humanitær hjelp, men ikke alle kan hjelpes der de er. De menneskene som er i de aller mest sårbare situasjonene og som ikke får den nødvendige beskyttelsen der de er, er de som kan komme til Norge som kvoteflyktninger. Røde Kors er derfor dypt bekymret for at regjeringen nok en gang foreslår at Norge kun skal ta imot 100 kvoteflyktninger. Vi ber Stortinget øke kvoten for å gi beskyttelse til dem som trenger det mest. Røde Kors ber Stortinget: Sikre minimum 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand Øke humanitær bistand med minimum 1 milliard til beskyttelse (kap. 150, post 70)   Øke bevilgningen til klimafinansiering, særlig klimatilpasning, og sørge for at disse midlene når de mest sårbare samfunnene – inkludert i områder med krig og konflikt (kap. 163, post 70)   Øke antall kvoteflyktninger, i tråd med FNs anbefalinger Styrke humanitærrettens regulering av visse våpentyper  Det pågår mer enn 130 væpnede konflikter, dobbelt så mange som for 15 år siden. Internasjonal humanitærrett er det viktigste verktøyet det internasjonale samfunnet har for å gi beskyttelse og assistanse til ofrene for konflikt. Samtidig ser vi en utvikling både teknologisk og politisk som undergraver regelverket. Droner, autonome våpensystemer og cyberangrep har endret slagmarken, og ny innsats er nødvendig for å sikre respekt for eksisterende regelverk og utvikle dette i tråd med utfordringene. Det innebærer betydelig styrking av det internasjonale arbeidet for regulering av autonome våpensystemer, slik at grunnleggende prinsipper i internasjonal humanitærrett ivaretas og mennesker beholder kontrollen over beslutninger om liv og død. Ikke siden den kalde krigen har atomvåpen hatt en så fremtredende rolle som nå. I en tid der faren for bruk av atomvåpen øker, er det påtvingende å styrke innsatsen for ikkespredning, nedrustning og styrke tabuet mot bruk av atomvåpen. Norge bør bygge videre på rollen som pådriver for det humanitære initiativet om atomvåpen, som bidro til å løfte fram de katastrofale humanitære konsekvensene enhver bruk av atomvåpen vil ha. Røde Kors ber Stortinget: Øke bevilgningene til nedrusting gjennom 25 millioner til humanitært initiativ for atomvåpen (kap. 118, post 78)  Støtte arbeidet med regulering og bruk av autonome våpensystemer med 25 millioner (kap. 118, ny post)   Behov for investering i helse Over halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester[3]. Primærhelsetjeneste er kjernen for å lykkes med å oppnå global helsedekning, og det internasjonale samfunnet må forsterke arbeidet med å styrke nasjonale helsesystemer og tilgangen til primærhelsetjenester for mennesker som bor i de meste sårbare områdene. Forbedret helse fører til økonomisk vekst, reduserer fattigdom, og fremmer sosial stabilitet. Helse er et globalt fellesgode, noe arbeidet med pandemi og antimikrobiell resistens (AMR) viser, og økt satsing på global helse er dermed også direkte i Norges egeninteresse. Med de omfattende bistandskuttene som særlig har rammet global helse, blir dette enda viktigere i 2027.  Røde Kors ber Stortinget:  Øke midler til global helse (kap. 160, post 70) Fotnoter:  [1] FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) [2] Fragility, Conflict and Violence | World Bank Group [3]  Billions left behind on the path to universal health coverage
Norsk Nettverk for Global Mental Helse / Norwegian network on Global Mental Health · 12. oktober 2026Budsjettet viser til behov men mangler satsning på mental helse
Høringsinnspill Statsbudsjettet 2027. Prop. 1 S (2026-2027) Kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen   Psykisk helse må prioriteres i norsk utviklingspolitikk Statsbudsjettet for 2027 erkjenner at sykdomsbyrden fra psykiske lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer øker raskt globalt. Likevel følges denne erkjennelsen verken opp med en tydelig prioritering, konkrete mål eller synlige investeringer i psykisk helse. Dette representerer et alvorlig gap mellom kunnskap og handling. Psykisk helse er ikke kun et helseanliggende. God psykisk helse er en forutsetning for utdanning, arbeid, økonomisk deltakelse, fredsbygging, demokratisk deltakelse og samfunnsutvikling. Norsk nettverk for global mental helse har i sitt innspill til Vendepunkt understreket at psykisk helse bør integreres i sentrale utviklingsområder som utdanning, SRHR, fred og forsoning, klima og lokalisering. Verdens helseorganisasjon, WHO, viser at investeringer i psykisk helse gir betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, og tidligere norske innspill har vist til at avkastningen kan være opptil fire til fem ganger investeringen gjennom økt produktivitet og redusert sykdomsbyrde. En stor menneskelig og samfunnsøkonomisk kostnad Psykiske lidelser står for nær 15 prosent av verdens sykdomsbyrde, men mottar bare rundt 2 prosent av nasjonale helsebudsjetter og mindre enn 1 prosent av den globale helsebistanden. Samtidig anslår WHO at depresjon og angst alene koster verdensøkonomien 1 billion dollar årlig i tapt produktivitet. Nyere forskning (The Lancet on global burden of mental disorders) antyder at den samlede økonomiske kostnaden ved psykiske lidelser kan være så høy som 5 billioner dollar per år, og forventes å bli enda mer mot 2030.   Dersom bistanden skal bidra til stabilitet, sikkerhet, økonomisk utvikling og redusert migrasjonspress, må investeringene rettes mot de faktorene som bygger menneskelig kapasitet over tid. Utdanning og psykisk helse er blant de mest grunnleggende av disse faktorene.   Som tidligere fremhevet i innspill til statsbudsjettene er psykisk helse nøkkelen til både stabilitet, fremgang og samfunnsdeltakelse. Samtidig er det økonomisk lønnsomt. Vil man virkelig unngå å støtte det som viser seg å være svært lønnsomt og svært bærekraftig?   Budsjettet beskriver behovet, men mangler en tilsvarende satsing Regjeringen viser selv til at sykdomsbyrden fra psykiske lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer øker raskt og nå dominerer det globale sykdomsbildet. Samtidig foreslås det 3,85 milliarder kroner til kapittel 160 Helse, hvorav 255 millioner kroner går til WHO. Bevilgningene er nominelt uendret fra saldert budsjett for 2026. I prioriteringene for kapittel 160 pkt 70 trekkes vaksinasjon, smittsomme sykdommer, seksuell og reproduktiv helse, pandemiberedskap og styrking av helsesystemer frem. Psykisk helse er derimot ikke formulert som et eget mål eller prioritert innsatsområde.   Vi etterlyser derfor en tydelig samlet prioritering på psykisk helse, med konkrete mål, synlig finansiering og rapportering som gjør det mulig å følge innsatsen på tvers av relevante budsjettkapitler.    Norge må følge opp internasjonale forpliktelser Den globale politiske erklæringen om ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse etablerer et mål om at 150 millioner flere mennesker skal få tilgang til psykisk helsehjelp innen 2030. Erklæringen skal fremme en integrert tilnærming til fysisk og psykisk helse og bidra til at psykisk helsehjelp inngår i primærhelsetjenester og universell helsedekning. Statsbudsjettet viser til denne utviklingen, men gjør den ikke til en tydelig norsk prioritering.   Norge bør bruke sin troverdighet innen global helse, menneskerettigheter, forebygging og humanitær innsats til å ta en lederrolle også når det gjelder støtte til mental helse.   Samtidig som verdens behov øker og mange tradisjonelle givere reduserer sin bistand, sender Norge et uheldig signal ved å redusere bistandsnivået under én prosent av BNI. Dette skjer i en periode preget av økende humanitære behov, voksende ulikhet, flere konflikter og den største globale tilbakegangen i offentlig bistand på flere tiår.
FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge · 12. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 fra FIN, innovasjonsselskapene
I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Innovasjonsselskapene har et stort potensial for å bidra til vekst og utvikling av militære og sivile teknologibedrifter, noe som er et mål i Langtidsplanen for forsvaret, men som ikke gjenspeiles i konkrete tiltak. Etablering av nasjonal medfinansiering for en norsk forsvarsakselerator – under paraplyen til NATO DIANA-programmet, er en lavthengende frukt som uten store kostnader vil skape sterkere forsvarsevne og økt vekst og næringsutvikling innen både militære og sivile teknologier.   Norge og verden står overfor store omstillinger de kommende årene. Koblingen mellom forskning, innovasjon og tilgang på risikokapital, og forsvar og beredskap, står helt sentralt i den europeiske, den norske og nå også den nylig publiserte nordiske "Draghi-rapporten". Sikkerhet og beredskap kan ikke oppnås uten raskere teknologisk innovasjon. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, er en nedbygging av det norske innovasjonsinfrastrukturen i en tid der landene rundt oss trapper opp innsatsen. Til tross for at budsjettforslaget inneholder flere signaler om at teknologi skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, svekkes flere av virkemidlene som skal hjelpe selskaper med å utvikle, finansiere, eksportere og skalere disse teknologiløsningene. Det er bekymringsfullt både for fremtidig sikkerhet, verdiskaping og velferd. Fordi Norge investerer betydelig mindre i FoU enn våre naboer, og har svakere tilgang på privat kapital for å skalere opp teknologiselskaper, er behovet for å satse på innovasjon innen forsvar i realiteten større i Norge enn i våre naboland. På den ene siden har regjeringen foreslått en økning i bevilgningene til forsvar på 6,5 milliarder kr., mens den på den andre siden har foreslått kutt til entreprenørskap og innovasjon på omtrent 300 millioner kr. I tillegg er det foreslått en realnedgang i satsingene på FoU med 1,1 prosent, som dermed utgjør 0,88 prosent av BNP. Målet er at FoU-bevilgningene skal utgjøre 1 prosent av BNP med en samlet innsats på 3 prosent av BNP, hvorav 2 prosent skal komme fra næringslivet. Dette er fjerde gang på seks år at statens FoU-budsjett har en slik realnedgang, viser tall fra Kunnskapsdepartementet. For å få frem nytt og nyskapende næringsliv, som sikrer grønn omstilling, fremtidig verdiskaping og sikkerhet og beredskap, trenger Norge:    Et velfungerende innovasjonsøkosystem gjennom hele verdikjeden fra FoU, til oppstart, skalering og eksport Målrettede virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet Et innovasjonsfremmende skattesystem. Sikre nasjonal medfinansiering av NATO DIANA - programmet, for å etablere en norsk forsvarsakselerator Kap. 1700, post 78 - Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter Norge deltar i NATO DIANA (Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic), men kun med testsentre. Våre naboland, Sverige, Danmark og Finland, har tatt steget videre med øremerkede nasjonale midler som finansierer akseleratorer som gir raskere innovasjon, flere arbeidsplasser og sterkere teknologisk utvikling. En norsk DIANA-akselerator vil: koble de beste norske oppstarts- og vekstselskapene med forsvaret i Norge, NATO og Ukraina, norsk og internasjonal forsvarsindustri samt sivile sikkerhetsaktører og investorer, åpne dører til NATO-markeder og Ukraina, øke sannsynligheten for at midlene Norge har investert i NATO Innovation Fund gjennom Investinor, kommer norske bedrifter til gode. For å etablere en norsk DIANA-akselerator kreves innledningsvis nasjonal medfinansiering på minimum 10 millioner kr. Akseleratorprogrammet kan med fordel struktureres etter modell av ESA BIC Norway, Norges nasjonale rominkubator, som i dag driftes av et konsortie av fem norske innovasjonsselskaper. En slik organisering sikrer tilstedeværelse i hele Norge og gir gode forutsetninger for å identifisere, støtte og bidra til økt vekst for selskaper som utvikler militære og sivile teknologier. En norsk NATO DIANA-akselerator vil søke partnerskap med etablert norsk forsvarsindustri og investormiljøer for å øke innovasjonstakten og skaleringsevnen for de beste teknologiselskapene.   Vi foreslår: Det settes av 10 millioner kr. i nasjonal medfinansiering til NATO DIANA-programmet, for at norske innovasjonsselskaper kan etablere en norsk akselerator. Dette vil gi norske oppstartsselskaper mulighet til å delta i programmet på like vilkår som andre land i alliansen. Satsingen vil bidra til sterkere forsvarsevne og økt vekst og næringsutvikling innen både militære og sivile teknologier. Innovasjon Norge bør få oppdraget med å lyse ut akselerator-programmidlene i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt. En nasjonal innovasjonsstrategi Vi har flere innspill til statsbudsjettet for 2027 som behandles av andre komiteer, herunder Næringskomiteen, Utdannings- og forskningskomiteen, Finanskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen.  I en tid hvor forsvars- og beredskapsevnen skal økes, må man også sikre et godt rigget innovasjonssystem for å få frem virksomhetene og løsningene som kan bidra til å styrke forsvarsevnen samt grønn omstilling. Vi får ikke mer nyskaping, økt kommersialisering fra forskning, raskere skalering og styrket beredskap gjennom å kutte i infrastrukturen for innovasjon. For å sikre norsk konkurransekraft, er det behov for en tydelig og målbar innovasjonsambisjon og en nasjonal innovasjonsstrategi. Vennlig hilsen,     Daniel Ras-Vidal nestleder, FIN-styret Trine Ellingsen  daglig leder, FIN
Langsikt · 12. oktober 2026Langsikts innspill til Prop. 1 S (2026-2027), bistandsbudsjettet
Til utenriks- og forsvarskomiteen I regjeringens forslag til bistandsbudsjett går bare 0,50 prosent av BNI til fattigdomsreduksjon og nødhjelp i de fattigste landene.  Langsikt har beregnet dette tallet ved å vekte alle budsjettpostene med en metode som bygger på det regjeringsoppnevnte Sending-utvalgets kategorier og Norads operasjonalisering av dem. Størrelsen på bistandsbudsjettet sier dermed lite om hvor mye fattigdomsreduksjon og nødhjelp Norge betaler for. Langsikt har laget et alternativt bistandsbudsjett som skjermer 0,7 prosent av BNI til fattigdomsreduksjon og nødhjelp, innenfor en ramme på 1 prosent av BNI. Vi løfter her de tre viktigste grepene. Notatet og det fullstendige regnearket med vekting post for post oversendes komiteens medlemmer på epost. Stans utvanning av bistanden Ikke-humanitær støtte til Ukraina, kap. 159 post 73: -3,6 milliarder kroner Over 30 prosent av regjeringens forslag går til Ukraina og til flyktningtiltak i Norge. 15 milliarder kroner av Nansen-programmet belastes bistandsbudsjettet, til tross for at den humanitære støtten bare utgjør 3,5 milliarder. Energisikkerhet og driftsstøtte til ukrainske myndigheter utgjør mesteparten av det som føres på bistanden, selv om tiltakene tjener de samme sikkerhetspolitiske interessene som den militære støtten. Verdens fattigste bør ikke betale for sikkerheten i Europa. Vi foreslår å flytte en tredjedel av den ikke-humanitære støtten, 3,6 milliarder i 2027, og resten fra 2028.  Flyktningtiltak i Norge, kap. 179 post 21: -2,6 milliarder kroner Utgiften bør budsjettføres der kostnadene faktisk ligger. Midler brukt i Norge bør ikke telle som bistand til de fattigste landene, selv om OECDs regelverk tillater det. Kapitalinnskudd i Norfund, kap. 165: -4,4 milliarder kroner Statens eget regelverk sier at kapitalinnskudd ikke er en utgift. Finansdepartementet definerer lånetransaksjoner som formuesomplasseringer, som ligger utenfor det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det er inkonsistent å telle dem innenfor en ramme som er definert som en utgiftsandel av BNI. Hver krone som plasseres i Norfund og telles som bistand, er en krone som ikke går til helse, utdanning eller nødhjelp.  Øvrige kutt: -1,4 milliarder kroner Langsikt foreslår i tillegg flere mindre kutt: Kap 100.01: Utenriksdepartementets driftsbudsjett reduseres med 573 millioner kroner Kap 144: Norec avvikles gradvis, reduseres med 242 millioner kroner Kap 170: Sivilsamfunnsposten spisses mot organisasjoner i sør og reduseres med 571 millioner kroner       2. Mer til de fattigste landene, med nasjonalt eierskap Verdensbankens utviklingsfond (IDA), kap. 172 post 70: +8,1 milliarder kroner IDA gir gavebistand og sterkt subsidierte lån til de fattigste landene, har lave administrasjonskostnader, og mottakerlandene bestemmer i stor grad selv hvordan midlene brukes. Det gir nasjonalt eierskap, som både givere og mottakere av bistand har bedt om mer av. Hver giverkrone utløser nesten fire kroner i finansiering. I vårt innspill til Vendepunkt foreslo vi at 15 prosent av bistanden skal gå til IDA innen 2030, men oppryddingen ovenfor gir rom for å nå dette målet allerede i 2027. Det afrikanske utviklingsfondet, kap. 172 post 71: +1,1 milliarder kroner Fondet er innrettet på samme måte som IDA, men spisset mot de 37 fattigste landene i Afrika.         3. Bekjemp sult og bidra til bedre helse Verdens matvareprogram (WFP), kap. 150 post 71: +2,6 milliarder kroner WFP er verdens største humanitære aktør og leverer mat, kontantoverføringer og skolemat der folk er rammet av sult. Støtten til WFP falt med rundt 40 prosent i 2025, samtidig som det for første gang ble konstatert hungersnød i to land samtidig. Vi foreslår en stor økning i kjernestøtten til WFP, som er de fleksible midlene WFP kan bruke der behovet er størst. Global helse, kap. 160 post 70: +2,1 milliarder kroner Posten har stått stille eller blitt redusert flere år på rad, samtidig som det er kraftige kutt i helsebistanden globalt. Økningen gir rom både for å verne satsinger innen blant annet vaksinering og barne- og mødrehelse, der norsk bistand bidrar til gode resultater, og for økt innsats for helsesystemstyrking, som Norad i dag har lite handlingsrom til å prioritere. Økte investeringer i helse i utviklingsland er samtidig investeringer i global helsesikkerhet. Verdens helseorganisasjon (WHO), kap 160.71, og FNs befolkningsfond (UNFPA), kap. 164.72: +455 millioner kroner WHO koordinerer globalt helsesamarbeid og respons på helsekriser, men er under press etter at USA trakk seg ut. Norge bør bidra mer til et sterkt WHO. Befolkningsfondet leverer prevensjon og trygg fødselshjelp, og posten har stått uendret siden 2022.  Verbalforslag: Todeling av bistanden: “Stortinget ber regjeringen foreslå et todelt mål for bistanden, med minst 0,7 prosent av BNI til fattigdomsreduksjon og humanitær innsats, og minst 0,3 prosent til globale fellesgoder for utvikling. Dette bør gjøres i forbindelse med meldingen til Stortinget om utviklingspolitikk ventet i starten av 2027.” Finansiere flyktningkostnader utenfor bistanden: “Stortinget ber regjeringen holde flyktningutgifter i Norge utenfor bistandsbudsjettet.” Kapitalinnskudd telles ikke som bistand: “Stortinget ber regjeringen føre alle kapitalinnskudd i Norfund og Klimainvesteringsfondet som lånetransaksjoner, og ikke regne disse som del av bistandsbudsjettet.” Risikokapital i Klimainvesteringsfondet: “Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om risikokapital for kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet.” Ikke-humanitær Ukraina-støtte: “Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å flytte den ikke-humanitære støtten til Ukraina ut av bistandsbudsjettet, delvis i 2027, og med full virkning fra statsbudsjettet for 2028.” Verdensbanken, IDA: “Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 15 prosent av norsk bistand skal gå til Verdensbankens utviklingsfond IDA innen 2030, og gjøre IDA til standardvalg når ubrukte bistandsmidler omdisponeres mot slutten av budsjettåret.” Sivilt samfunn: “Stortinget ber regjeringen rendyrke kap. 170 post 70 som en ordning for å styrke sivilt samfunn i sør, og sørge for at 50% av støtten gis direkte til lokale partnere innen 2030.”  Global helse: “Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 15 prosent av bistandsbudsjettet går til global helse.” Bistandsfaglig råd: “Stortinget ber regjeringen gi Norad i oppgave å levere et årlig bistandsfaglig råd etter modell av forsvarssjefens fagmilitære råd.” Langsikt er en uavhengig, ideell tankesmie for mer langsiktig politikk.  Kontakt: Henrik Hvaal, seniorrådgiver, [email protected].
Framtiden i våre hender · 12. oktober 2026Framtiden i våre henders innspill, utenriks- og forsvarskomiteens arbeid med statsbudsjett 2027
Framtiden i våre hender mener det er viktig å anerkjenne at Norge har, og har over tid hatt, et høyt klimafotavtrykk som bidrar til ekstremvær og store materielle og immaterielle skader på menneskers liv og fremtidsutsikter over hele verden.  Vårt innspill oppsummert:   Norge må holde fast på målet om å gi 1% av BNP til bistand med tydelig fattigdomsreduserende orientering  Norge bør, på siden av enprosenten, sette 100 milliarder kroner som klimafinansieringsmål for 2035, med tydelige undermål for klimatilpasning (20 mrd) og tap og skade (20 mrd).  Norge må stanse leting etter ny olje og gass, spesielt i Arktis, og utvikle en utfasingsplan for produksjonen av olje og gass  OECDs kontaktpunkt har nytte av mer ressurser for veiledning av ansvarlig norsk næringsliv.  Klimafinansiering  Norge har et historisk ansvar for klimaendringene, som rammer de fattigste landene hardest, og har bygd sin enestående finansielle kapasitet på verdens forbruk av hydrokarboner. Norges bidrag til klimafinansiering må derfor ikke bare romme ny fornybar energi, men også klimatilpasning og tap og skade. Samlet må klimafinansieringen i tråd med Stockholm Environment Institutes estimater sikte mot en gradvis opptrapping mot 100 milliarder kroner årlig innen 2035. Dette bør skje på utsiden av et mer fattigdomsorientert bistandsbudsjett i tråd med Sending-utvalgets anbefalinger for tredeling av bistandsbudsjettet.  Regjeringens forslag om å sette målet til 30 milliarder framstår direkte uambisiøst. Det skiller ikke på ulike typer finansiering, og er rett og slett en nominell videreføring av nivået norsk klimafinansiering hadde i fjor – ergo et de facto kutt i ambisjonene.  Framtiden i våre hender ber komiteen om å:    Øke Norges klimafinansieringsmål fra 30mrd innen 2035 til et overordnet mål på 100 milliarder kroner årlig fra 2027 til 2035.   Be regjeringen utvikle en helhetlig opptrappingsplan for klimafinansiering som i tillegg til et mål for finansiering av utslippskutt, også inkluderer et undermål på 20 milliarder kroner årlig til klimatilpasning og 20 milliarder årlig til tap og skade. Planen bør skille tydelig på gavebasert, offentlig klimafinansiering og mobilisert privat kapital.   Sikre at klimafinansieringen kommer i tillegg til èn prosent av Norges BNP til fattigdomsreduserende bistand.     Øk støtten til Klimainvesteringfondet ytterligere (Kap 165, post 71 og 91)  Vi mener at Klimainvesteringsfondet er et godt verktøy for å kutte utslipp i utviklingsland. det er rom for å redusere avsetningen til risikokapital og heller prioritere kapitalpåfylling – til investeringer som ikke regnes som del av bistandsbudsjettet.   Norfund investerer gjennom klimainvesteringsfondet naturlig nok i land med ikke ubetydelig menneskerettighetsrisiko. Dette forplikter, og eierdepartementet bør være svært tydelig overfor Norfund i sin forventning om at menneskerettslige aktsomhetsvurderinger og oppfølgingen av disse gjennomføres på en tilfredsstillende måte, i tråd med OECDs retningslinjer.  Be regjeringen øke bidragene til Norfunds klimainvesteringsfond ytterligere, gjerne til 11 milliarder kroner årlig, som vil føre til unngåtte utslipp globalt som tilsvarer Norges territorielle utslipp.   Regjeringen bør som eier av Norfund kommunisere en tydelig eierinstruks om at fondet skal opptre i tråd med OECDs retningslinjer og med åpenhetsloven. I etableringer hvor det er høy risiko for menneskerettighetsbrudd må Norfund gjennomføre forhøyede aktsomhetsvurderinger, herunder grundig dialog med rettighetshavere og uavhengige kilder.    Olje og gass - start med letestans i Arktis  Norge må bidra til den globale utfasingen av fossil energi. Som en stor olje- og gassprodusent har Norge et særlig ansvar for å bidra til en planlagt og rettferdig omstilling.  21. september bekreftet EU-kommisjonen at de holder fast på sitt moratorium mot ny olje og gass fra Arktis. Dette politiske signalet fra Norges største olje- og gasskunde må tas på alvor, og følges opp gjennom en stans i tildelingen av nye letelisenser i Arktis. EU vil jobbe for et internasjonalt moratorium mot import av ny petroleumsutvinning i Arktis. I 2020 gikk USAs daværende president Joe Biden inn for det samme. Grønland vedtok i 2021 at de ikke ønsker å utvinne sine arktiske petroleumsressurser. Danmark vedtok letestans i 2020.  Videre har en rekke land nå gått sammen om å finne løsningene for hvordan verden skal omstille seg bort fra fossil energi. I Santa Marta, Colombia møttes 57 land i april for å diskutere hvordan energiomstillingen skal gjennomføres i praksis. Siden har en rekke land presentert nasjonale planer for utfasing, deriblant Frankrike, Storbritannia og Tyskland.  Utfasing av fossil energi er også sikkerhetspolitikk. Krig og energikriser har vist hvor sårbare land blir når energiforsyning og økonomi er avhengig av olje, kull og gass. Mindre fossil avhengighet betyr større energisikkerhet, økonomisk stabilitet og mindre geopolitisk sårbarhet.    Norge må stanse leting etter ny olje og gass, spesielt i Arktis, og utvikle en utfasingsplan for produksjonen av olje og gass    Økte personalressurser til Norges Kontaktpunkt (Kap. 100, post 21)  Kap 100, post 21 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon omhandler blant annet Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Vi ser med stor tilfredshet hvordan åpenhetsloven - som bygger på OECDs retningslinjer og legger klare føringer for hvordan virksomheter skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger og åpent kommunisere om sin innsats - er i ferd med å endre deres policy og praksis.  Kontaktpunktet har siden åpenhetsloven trådte i kraft spilt en stadig viktigere rolle og har fått markant økt arbeidsbyrde. Det er stor etterspørsel etter veiledning om ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger. Kontaktpunktet, som Norges ekspertorgan på ansvarlig næringsliv, samarbeider blant annet med Forbrukertilsynet om kurs for næringslivet. Verdien av et slikt faglig upartisk rådgivende organ er stigende, og burde gjenspeiles i budsjettproposisjonene. Tilbakemeldinger fra Peer Review av Kontaktpunktet er svært positive samtidig som det gjentatte ganger også ble notert at personalressursene ikke strekker til. Vi ber om at det settes av økte midler øremerket personalressurser (1-2 stillinger) til OECDs kontaktpunkt.  Kap 100, post 21 økes med 2,5 millioner
URO – ungdommens rettighetsorgan · 12. oktober 2026URO Høringsinnspill om Prop. 1 S (2026–2027), programområde 03 Internasjonal bistand
Høringsinnspill om Prop. 1 S (2026–2027), programområde 03 Internasjonal bistand Ungdommens rettighetsorgan (URO) er Plan International Norges partipolitisk uavhengige ungdomsgruppe. Vi jobber for jenters rettigheter og FNs barnekonvensjon, med vekt på ungdomsmedvirkning, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), barneekteskap og unge og jenters deltakelse og rett til utdanning. Regjeringen skriver selv at det i liten grad har vært målrettede aktiviteter for kvinners politiske deltakelse under likestillingsposten (kap. 164 post 70, s. 187), og at innsatsen derfor primært omtales under fred og konfliktløsning (kap. 151 post 70), regionbevilgningene (kap. 159), styresett (kap. 161 post 73) og sivilt samfunn (kap. 170 post 70). Ingen av disse postene har jenters eller unges deltakelse som mål. URO ber komiteen rette opp dette i en merknad. Jenter og unge faller mellom budsjettpostene Likestillingsposten har som mål at «alle har like politiske rettigheter og muligheter til å delta i det offentlige liv» (s. 185). I målene for 2027 på postene den viser videre til, finner vi ikke jenter og unge som deltakere. Kap. 151 post 70 Fred og konfliktløsning (350,3 mill. kroner) støtter arbeidet for å styrke «kvinners deltakelse i fredsprosesser» (s. 102), men nevner ikke unge. Kap. 161 post 73 Styresett og offentlige institusjoner (628,4 mill. kroner) har skatt og antikorrupsjon som hovedprioriteringer. Målene for kap. 170 post 70 Sivilt samfunn (2 570,7 mill. kroner) nevner unge bare som målgruppe for opplysningsarbeid i Norge, og målene for regionbevilgningene til Afrika og Midtøsten (kap. 159, post 70 og 75) nevner verken jenter eller unge. Unge og jenter nevnes ofte i proposisjonen, men som deltakere i beslutninger står de nesten bare i rapportene for 2025. Der skriver regjeringen at fredsbyggingsfondet styrket «kvinners og unges deltakelse», og at et FN-program la til rette for unges innflytelse i fredsbygging i 38 land (kap. 151 post 73, s. 109). I målene for 2027 er unges deltakelse ikke et mål på noen post, og jenters deltakelse er med bare som ett av UN Womens egne strategiske mål (kap. 164 post 71). Utover dette nevnes jenters deltakelse i beskrivelsen av likestillingsposten (kap. 164 post 70) og som prioritering i Ukraina (kap. 159 post 73), og unges deltakelse som prioritering i Myanmar (kap. 159 post 76). Det regjeringen rapporterer som resultat, har den altså ikke satt som mål. Ordet «ungdomsmedvirkning» forekommer ikke i proposisjonen. Uten jenters stemmer er det ikke demokrati Nesten halvparten av verdens befolkning er 30 år eller yngre, men denne aldersgruppen utgjør bare 2,8 prosent av verdens parlamentarikere. Kvinner på 30 år eller yngre utgjør 1,2 prosent, ned fra 1,4 prosent i 2023 (IPU, 2026). I Plans undersøkelse blant nesten 29 000 jenter og unge kvinner i 29 land mente 97 prosent at politisk deltakelse er viktig, mens én av fem selv var blitt frarådet å delta (Plan International, 2022). Når beslutninger om barneekteskap og skolegang tas uten jentene det gjelder, får jentene konsekvensene. Barnekonvensjonen artikkel 12 gir barn som er i stand til å danne egne synspunkter, rett til å si sin mening i alle saker som angår dem, og krever at meningen tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Konvensjonen er norsk lov, og prinsippet bør gjelde også når Norge bruker bistandsmidler på barn i andre land. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2250 oppfordrer medlemslandene til å vurdere hvordan de kan øke unges representasjon i beslutninger på alle nivåer i institusjoner og mekanismer som skal forebygge og løse konflikter (FNs sikkerhetsråd, 2015). Norge satt i FNs sikkerhetsråd i 2022 og slo da fast, på et uformelt møte om unge, fred og sikkerhet, at meningsfull involvering av unge må være «en reell, gjennomgående prioritet i all vår freds- og utviklingsinnsats» (Norges FN-delegasjon, 2022). Som gjennomgående prioritet finnes den ikke i budsjettet. Forslag til merknad «Komiteen viser til at det ifølge regjeringen i liten grad har vært målrettede aktiviteter for kvinners politiske deltakelse under kap. 164 post 70, og merker seg at deltakelse fra jenter og unge ikke er et mål for postene innsatsen omtales under. Med henvisning til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2250 og barnekonvensjonen artikkel 12 mener komiteen at deltakelse fra barn og unge, særlig jenter, skal være et uttalt mål i norsk bistand, også når ordningen for sivilt samfunn spisses mot demokratisk utvikling. Komiteen ber regjeringen i 2027 legge til grunn deltakelse fra barn og unge, særlig jenter, som mål for bevilgningene under kap. 151 post 70 Fred og konfliktløsning, kap. 164 post 70 Likestilling og kap. 170 post 70 Sivilt samfunn, og rapportere på oppfølgingen i budsjettproposisjonen for 2028.» Litteratur FNs sikkerhetsråd. (2015). Resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet (S/RES/2250). https://digitallibrary.un.org/record/814032 FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989), artikkel 12. Inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven i 2003. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30 Inter-Parliamentary Union. (2026). Youth participation in national parliaments: 2025. https://www.ipu.org/file/23293/download Norges FN-delegasjon. (2022, 12. desember). SC: Arria on Youth, Peace & Security. https://www.norway.no/en/missions/un/statements/security-council/2022/sc-arria-on-youth-peace--security/ Plan International. (2022). Equal Power Now: Girls, Young Women and Political Participation. https://plan-international.org/publications/equal-power-now Utenriksdepartementet. (2026). Prop. 1 S (2026–2027) For budsjettåret 2027. Utgiftskapitler: 100–179. Inntektskapitler: 3100–3141. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175636/
Norsk Folkehjelp · 12. oktober 2026Et statsbudsjett for en tryggere og mer solidarisk fremtid
Norsk Folkehjelp takker for muligheten til å komme med innspill til høring om kapitler fordelt til utenriks og forsvarskomiteen. Verden er farligere enn på lenge, autoritære krefter er på fremmarsj, internasjonalt samarbeid svekkes og humanitære behov øker. Bistandsbudsjettet er Norges bidrag til en tryggere, grønnere og mer solidarisk fremtid.   Norsk Folkehjelp mener bistandsbudsjettet overordnet må bidra til å redusere global ulikhet og beskytte mennesker i krig og konflikt. Norge har råd til å dele, og vi oppfordrer derfor Stortinget til å gå inn for en økning av regjeringens bevilgning på 0,93 % til 1 % av BNI.     Kapittel 150.70: Nødhjelp og humanitær bistand  Bevilgningen til nødhjelp og humanitær bistand står på stedet hvil fra i fjor, det utgjør en reell nedgang i kroner og øre. I lys av det historisk høye nivået på behov for humanitære assistanse og beskyttelse av sivile i krig, samt Norges enorme inntekter mener Norsk Folkehjelp at bevilgningen bør være vesentlig høyere.   Humanitær nedrustning er noe av det som finansieres over denne posten. Det redder liv og beskytter sivile og miljøet under væpnede konflikter. Samtidig bidrar det til å forhindre at disse konfliktene eskalerer, og skaper forutsetninger for gjenoppbygging, forsoning og varig fred. Humanitær nedrustning er derfor slik sett også en investering i utvikling, stabilisering og sikkerhet. Det er effektiv bruk av midler på et bistandsbudsjett.   Norsk Folkehjelp ber om at post 70 under kapittel 150 øker med en milliard kroner.     Kapittel 151.70: Fred, sikkerhet og globalt samarbeid   Verden har sårt behov for investeringer i fredsarbeid. Solid forskning viser at investeringer i lokalt forankret fredsarbeid er bland den mest kostnadseffektive bruken av utviklingsbistand, og lang billigere enn å håndtere konsekvensene av eskalerte konflikter.   I forslaget til statsbudsjett for 2027 reduserer regjeringen bevilgningen i kapittel 151, post 70. Norsk Folkehjelp mener regjeringen bør øke bevilgningen til fred og konfliktløsning, særlig bevilgningene som muliggjør forankring av fredsprosesser.   Norsk Folkehjelp ber om at post 70 under kapittel 151 økes med 50 millioner kroner som tydelig prioriterer fredsarbeid og konfliktforebygging med sivilsamfunnsorganisasjoner som sentral aktør.    Kapittel 165 Norfund:   Økningen til Norfund følger regjeringens varslede satsing på jobbskaping. Da må disse pengene følges av rammebetingelser som sikrer at det skapes anstendige jobber.  Det skjer ved å legge vekt på sammenhengen mellom jobbskaping, demokratibygging og rettigheter.    Bare da kan satsingen på jobbskaping bidra til det overordnede målet om å redusere ulikhet globalt og internt i land.      Kapittel 170.70 Sivilt samfunn:    Norsk Folkehjelp er positive til vridning av ordningen mot støtte til demokratistyrking og rettighetsforkjempere. Organisering i sivilsamfunnet er en vesentlig motstandskraft i møte med demokratisk tilbakegang og undertrykkelse. Til tross for at rommet for sivilsamfunn innskrenkes dramatisk globalt, har budsjettet ikke blitt styrket.  Vi ber derfor om at dagens nivå som et minimum prisjusteres.    Kapittel 118.72 Sikkerhetspolitikk og nedrustning:  Vi ber om en merknad om at det må settes av 13 millioner kroner til den søkbare tilskuddsordningen for organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.  Statsbudsjettet kaller ikkespredningsavtalen (NPT) grunnmuren i det multilaterale nedrustnings- og ikkespredningsregimet, og sier at arbeid med humanitære konsekvenser av kjernevåpen og risikoreduksjon vil bli prioritert. Likevel er potten til sivilt samfunn igjen kraftig kuttet, fra 13 millioner i 2026 til 4 millioner i budsjettforslaget for 2027.  Vi oppfordrer Stortinget til å sikre at det settes av 13 millioner kroner også i årets budsjett. Nedrustning skjer ikke av seg selv, men gjennom politiske beslutninger, internasjonale avtaler og ikke minst trenger våre politikere hjelp fra et sterkt sivilsamfunn. Det går an å få til framdrift innenfor kjernefysisk nedrusting internasjonalt når vi har et felles mål, politisk vilje og besluttsomhet.
Forum for utvikling og mijlø · 12. oktober 2026ForUM sitt innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité vedr. Statsbudsjettet for 2027
Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk av rundt 70 norske organisasjoner som arbeider for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Bistand under press – Norge må holde fast ved én prosent: Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 57,6 milliarder kroner, tilsvarende 0,93 prosent av BNI. Det er 4,6 milliarder kroner mindre enn om regjeringen hadde holdt fast ved én-prosentmålet. OECD anslår at internasjonal bistand falt med 23,3 prosent i 2025, og forventer ytterligere nedgang i 2026. Samtidig øker de humanitære behovene. Norge står i en helt annen økonomisk situasjon enn mange andre giverland. Med vår store offentlige nettoformue er dette ikke et kutt vi er tvunget til å gjøre, men en politisk prioritering. Én-prosentmålet bygger på et grunnleggende fordelingsprinsipp: De som har mest, kan bidra mer. Når verdens fattigste rammes av dramatiske bistandskutt, bør Norge holde fast ved dette prinsippet.   Utfordringen handler også om hva bistandsbudsjettet skal finansiere. I 2027 går 26 prosent til Ukraina og rundt 2,6 milliarder kroner til flyktningutgifter i Norge. ForUM støtter helhjertet begge formålene, men mener de ikke skal gå på bekostning av fattigdomsbekjempelse og humanitær innsats andre steder. Da Nansen-programmet ble etablert, var forutsetningen at den ekstraordinære støtten skulle finansieres med økt oljepengebruk. Den militære støtten finansieres med ekstraordinære midler, mens den sivile støtten belastes bistandsbudsjettet. Hvorfor skal den samme krigen finansieres etter to forskjellige prinsipper? OECDs regler krever heller ikke at flyktningutgifter i Norge finansieres innenfor den ordinære bistandsrammen. Norge har råd til å støtte Ukraina, ta godt imot flyktninger og samtidig opprettholde bistanden til verdens fattigste. ForUM ber komiteen om å: Øke bistandsbudsjettet til minst én prosent av BNI, om lag 4,6 milliarder kroner over regjeringens forslag. Sikre at sivil støtte til Ukraina finansieres med friske midler utenfor den ordinære bistandsrammen. Sikre at flyktningutgifter i Norge ikke fortrenger bistand til mennesker i andre land. Styrke langsiktig fattigdomsbekjempelse og behovsbasert humanitær innsats. Kap. 170, post 70 – Sivilt samfunn: Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 2,57 milliarder kroner. Det innebærer en reell nedgang som følge av prisveksten, samtidig som sivilsamfunnets handlingsrom innskrenkes og finansiering svekkes. Organisasjoner når mennesker myndighetene ikke når, forsvarer demokrati og menneskerettigheter og holder makthavere ansvarlige. De er avgjørende for å lykkes med lokalt ledet utvikling og overføring av makt og ressurser til det globale sør. I Norge bidrar organisasjonene også med kunnskap, beredskap, folkeopplysning og kritiske perspektiver på norsk utviklingspolitikk. ForUM ber komiteen om å: Øke bevilgningen slik at prisveksten kompenseres og sivilsamfunnsstøtten styrkes   Sikre friske midler slik at økt støtte til informasjonsarbeid i Norge ikke går på bekostning av sivilsamfunnsstøtte og lokalt ledet utvikling internasjonalt. Internasjonal klimafinansiering over bistandsbudsjettet: Regjeringen foreslår et nytt mål om å gi 30 milliarder kroner i årlig klimafinansiering innen 2035, til tross for at Norge allerede rapporterte 30,3 milliarder kroner i 2025. Målet innebærer dermed ingen reell opptrapping fra det rapporterte nivået. ForUMs Fair Share-analyse viser at Norges rettferdige andel av internasjonal klimafinansiering er 100 milliarder kroner årlig. Regjeringen legger stor vekt på investeringer og mobilisering av privat kapital. Dette kan bidra til utslippskutt, men er langt mindre egnet til å finansiere klimatilpasning og tap og skade i de fattigste landene. ForUM ber komiteen om å: Styrke offentlig, gavebasert klimafinansiering over bistandsbudsjettet, særlig til de minst utviklede landene. Sikre at klimafinansiering kommer i tillegg til ordinær fattigdomsreduserende bistand. Be regjeringen legge fram en opptrappingsplan med egne delmål for klimatilpasning og tap og skade. Kap. 118 – Fred, forsoning og nedrustning: Regjeringen foreslår å kutte 45 millioner kroner til freds- og forsoningsarbeid. I en tid med omfattende konflikter og økende geopolitisk spenning er dette en svært uheldig prioritering. Fredsarbeid krever langsiktighet, lokalkunnskap og relasjoner som bygges over mange år. ForUM ber komiteen om å: Reversere kuttene til freds- og forsoningsarbeid. Sikre minst 15 millioner kroner i flerårig støtte til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning, 10 millioner til fredsorganisasjoner og 15 millioner til det humanitære initiativet om atomvåpen. Matsikkerhet, hav, fisk og landbruk: Regjeringen foreslår 1,378 milliarder kroner til matsikkerhet, fisk og landbruk, en reduksjon på 50 millioner kroner fra saldert budsjett for 2026. Dette svekker innsatsen for lokal matproduksjon og robuste matsystemer i en tid hvor klimaendringer og konflikter øker utfordringene med matsikkerhet. Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til klima, miljø og hav med 300 millioner kroner. Samtidig svekkes virkemidler for naturvern og restaurering. Norge har gjennom den globale naturavtalen forpliktet seg til å bidra til økt internasjonal naturfinansiering til utviklingsland. ForUM ber komiteen om å: Reversere kuttet på 50 millioner kroner og styrke støtten til klimarobust lokal matproduksjon og småskalaprodusenter. Reversere kuttet på 300 millioner kroner og styrke støtten til naturvern, naturrestaurering og gjennomføringen av den globale naturavtalen i utviklingsland.   Med vennlig hilsen Gina Ekholt Generalsekretær Forum for utvikling og miljø
Redd Barna · 12. oktober 2026Redd Barnas høringsnotat til utenriks- og forsvarskomiteen, Prop. 1 s (2026-2027)
Bistandsbudsjettets ramme: (Programområde 3)    I årets forslag til budsjett, er bistandsbudsjettet på 0,93 prosent av BNI og er 4,6 milliarder unna å nå målet om en prosent til bistand som er programfestet hos Arbeiderpartiet. I 2016 vedtok også Stortinget å avsette en prosent til bistand i de årlige budsjettene. Dette er uansvarlig i en tid med økende behov.  Komiteens behandling av budsjettet for 2027 foregår med et dystert bakteppe. 1 av 5 barn vokser opp i krig og konflikt, millioner av barn mister skolegang og tilgang til nødvendige helsetjenester, og mangler tilgang på mat og beskyttelse. Samtidig som behovet for humanitær hjelp er på et toppnivå, er den globale støtten skremmende lav. De siste årene har bistandsbudsjettet blitt uthulet. Ifølge en analyse av tankesmien Langsikt, går bare 54% av norsk bistand til humanitær innsats og bekjempelse av ulikhet og fattigdom. Det betyr at verdens fattigste betaler regningen for økt støtte til Ukraina, flyktningutgifter i Norge og klimainvesteringer for å kutte utslipp. Det er riktig og viktig å støtte alle disse tiltakene, men det bør ikke gå på bekostning av innsatsen for å bekjempe ulikhet.  Klimafinansiering bør også styrkes og være addisjonell. Dette kan gjøres ved å flytte Klimainvesteringsfondet under streken, da disse bevilgningene må anses som kapitalplassering på grunn av god balanse mellom forventet avkastning og risiko. Da kan også fondet skaleres kraftig opp uten videre uthuling av bistandsbudsjettet.    Statsminister Støre sa for mindre enn ett år siden at de skal stå opp for at én av hundre kroner skal gis til bistand - de ordene er ikke mye verdt om de ikke også vises i handling. En økning på 4,6 milliarder vil nå det fastslåtte målet og vil ikke virke inflasjonsdrivende for Norge, slik statsministeren selv har slått fast i Stortinget.   Redd Barna ber komitten om å: Øke rammen for bistandsbudsjettet til én prosent av forventet BNI for 2027.   Humanitær bistand (Kap. 150, post 70)  I Regjeringens forslag til budsjett ligger den humanitære posten på samme nivå som i 2026 og er ikke en gang inflasjonsjustert. I fjorårets budsjett ble humanitær støtte utenom Ukraina kuttet med 490 mill. NOK.   Budsjettet legges frem i en tid med det høyeste antallet registrerte væpnede konflikter i moderne tid. Krig og konflikt driver de humanitære behovene til rekordnivåer, samtidig som det internasjonale humanitære systemet står i en akutt finansieringskrise. Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) var kun 34 prosent av de globale finansieringsbehovene for beskyttelse dekket i 2025. Barns beskyttelse er blant de mest underfinansierte områdene.   Barn rammes uforholdsmessig hardt av krig, konflikt og kriser og har et særlig behov for beskyttelse, noe vi er glade for at regjeringen anerkjenner. Andelen av norsk humanitær støtte til beskyttelse av barn har steget fra 1,6% i 2023 til 4,8% i 2025. Så langt i 2026 er derimot andelen på kun 2,5% og bør økes. Vi oppfordrer til en fortsatt prioritering av barn i Norges humanitære innsats.    Samtidig er det åpenbart at dagens nivå ikke står i forhold til behovene. Når beskyttelsesarbeidet globalt er så alvorlig underfinansiert, må Norge bruke sitt økonomiske handlingsrom til å øke humanitære bidrag.  Vi ber derfor om en særskilt styrking av den norske innsatsen for beskyttelse med en økning på 1 milliard kroner til humanitær og beskyttelsesrelatert innsats. En slik beskyttelsesmilliard vil sikre at Norge fortsetter å være en avgjørende bidragsyter for å sikre en rettighetsbasert humanitær innsats. Manglende respekt for sivilbefolkningens rett til beskyttelse har enorme humanitære konsekvenser, men målrettede tiltak for å beskytte barn har vist seg å kunne gjøre stor forskjell og både redde liv og være med å stabilisere krise- og konfliktsituasjoner.  Redd Barna ber komiteen om å:    Øke kap. 150, post 70 Humanitær bistand med 1 milliard kroner til en særskilt styrking av norsk innsats for beskyttelse.   Fortsatt prioritere finansieringen av barns beskyttelse. Særlig viktig for barns rettigheter er en prioritering av utdanning, helse og beskyttelse i humanitære responser (Kap. 150, post 70).  Synliggjøre i budsjettet hvordan og når Norge skal oppfylle forpliktelsen fra Grand Bargain om at 25% av humanitær bistand skal gå så direkte som mulig til nasjonale og lokale aktører (Kap. 150, post 70).    Utdanning (Kap. 161, post 70)     Verdens utdanningskrise blir stadig mer alvorlig. I syv år på rad har antall barn som står utenfor skolen vokst, og nå er det 273 millioner barn som står utenfor skolen, ifølge UNESCO. Norsk bistand til utdanning er blitt rasert de siste årene, der 1,5 milliarder kroner er tatt fra utdanningsposten siden 2021, noe som tilsvarer 2,7 millioner skoleplasser.  I november skal det største humanitære fondet for utdanning, Education Cannot Wait ha sin påfyllingskonferanse. Regjeringen har selv påpekt at utdanning i humanitære situasjoner skal prioriteres sterkere fremover, og at de ønsker å vri utdanningsstøtten fra langsiktig til humanitær. Det er foreløpig uklart i budsjettforslaget hvilket nivå regjeringen legger seg på i denne påfyllingsrunden i. Regjeringen synliggjør selv i sin humanitære strategi at utdanning er livreddende, noe som bør reflekteres i budsjettene.  Selv om vi støtter en satsning på utdanning i krise og konflikt vil vi understreke at dette må henge sammen med mer langsiktig arbeid med styrkning av utdanningssystemer. Derfor mener vi støtten til Global Partnership Education bør gjeninnføres. Redd Barna ber komiteen om å:    Reversere kuttet på utdanningspost 70 og gradvis øke støtten til utdanning med mål om å komme tilbake til nivået fra 2021. Et første skritt bør være en betydelig økning til Education Cannot Wait og gjeninnføring av støtten til GPE:   Øke støtten til Education Cannot Wait fra 500 millioner kroner i perioden 2023–2026 til 1,5 milliarder kroner i perioden 2027–2030. Gjeninnføre støtten til Det Globale Partnerskapet for Utdanning   Helse, kap. 160, post 70    Den globale utviklingsbistanden til helse har falt fra rundt 80 milliarder dollar i 2021 til 38 milliarder dollar i 2025 og nedgangen i barnedødelighet har stagnert. Fortsatt dør 4,8 millioner barn før fylte fem år. Regjeringen gir signaler om at global helse er høyt prioritert i utviklingspolitikken, inkludert vaksinering og tiltak for mødre- og barnehelse, men bevilgningene står stille. Vaksinealliansen Gavi og finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) har et mandat og en arbeidsmåte som er godt tilpasset til å bidra til økt innsats på helsesystemstyrking. Styrking av helsesystemer er en god investering fordi det bidrar til at flere får tilgang til vaksiner og grunnleggende helse- og ernæringstjenester, samtidig som helsetjenestene bygges opp til å bli mer robuste og bærekraftige over tid.  Redd Barna ber komiteen om å:   Øke bevilgningen under kap.160, post 70 med 400 millioner kroner Sette av midler til finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) i budsjettet for 2027 slik at bevilgningen kommer tydelige frem i budsjettforslaget  Likestilling, sivilsamfunn og menneskerettigheter (kap. 164, 170 og 152)   Flere poster som er viktige i kampen for rettigheter og demokrati står stille i årets budsjett. Likestilling, menneskerettigheter og sivilsamfunn får ingen økning til tross for sterke signal om at regjeringen vil styrke innsats for likestilling, rettigheter og verdier i utviklingspolitikken. Redd Barna mener at dette bør reflekteres i budsjettene. Konsekvensene av bistandskutt og økt mobilisering mot rettigheter er at jenters og kvinners rettigheter utfordres og svekkes, sivilsamfunn er under stadig større press og det blir farligere å kjempe for menneskerettighetene.   Redd barna ber komiteen om å:   Øke bevilgningen under kap. 164 Likestilling. Økningene vil styrke likestillingsarbeid i sivilsamfunn og FNs innsats for SRHR og jenter og kvinners rettigheter.  Øke bevilgningene under Kap. 170 Sivil samfunn og Kap. 152 Menneskerettigheter.
Amnesty International i Amnesty · 12. oktober 2026Amnesty Internationals innspill til budsjetthøring i utenriks- og forsvarskomiteen
Kap. 152 Menneskerettigheter Post 70 og 71: Regjeringen slår fast innledningsvis at demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter er under press. Behovene som beskrives er store, likevel kuttes bevilgningene. Her samsvarer ikke de politiske forslagene i statsbudsjettet med utfordringene verden står ovenfor eller departementets analyse. I en stadig mer urolig verden, er det positivt at regjeringen opprettholder støtten til menneskerettighetsarbeid og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Vi er enig i prioriteringene som listes opp under Post 70 Menneskerettigheter, men ambisiøse målsetninger krever robuste bevilgninger. Det ser vi ikke i praksis. FNs arbeid har tre hovedpilarer; fredsarbeid, utviklingsarbeid og menneskerettigheter. I en tid hvor menneskerettighetene og demokratiske rettigheter er under angrep i en stadig mer konfliktfylt verden, trengs en robust satsing på internasjonalt menneskerettighetsarbeid. Menneskerettspilaren, som i stor grad er bygget rundt FNs høykommissær for menneskerettigheter mottar ifølge en rapport fra The International Service for Human Rights bare 5-7% av FNs ordinære budsjett og mindre enn 1% av FNs samlede utgifter. En videreføring av bevilgningen til henholdsvis «Menneskerettigheter» (684m NOK) og FNs høykommissær for menneskerettigheter (197m NOK) på samme nivå som i fjor, betyr i realiteten en nedgang på grunn av inflasjon. I en tid der andre givere kutter, Norge blir rikere og autoritære krefter blir stadig mer innflytelsesrike, må Norge vise hvilke verdier vi står for og ta effektivt lederskap. Amnesty International oppfordrer derfor til en økning av bevilgningene til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger Post 74 og 76 Amnesty International oppfordrer sterkt til at kjernestøtten til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) økes. ICC er under stort press, ikke minst på grunn av de stadig hardere amerikanske sanksjonene som prøver å lamme den, og den vil være avhengig av ekstra midler for å kunne fortsette arbeidet. «Regjeringen vil, i en situasjon med stadig sterkere undertrykking internt i Russland, fortsette å støtte russisk sivilsamfunn, menneskerettighetsmiljøer og uavhengige medier, i og utenfor Russland», skrives det i det foreslåtte budsjettet. Amnesty International mener støtten til russisk sivilsamfunn, menneskerettighetsmiljøer og uavhengige medier bør økes i en kritisk periode. Kap. 159 Regionsbevilgningen Regionsbevilgningene «dekker støtte til Ukraina og naboland over Nansen-programmet og langsiktig bilateral bistand til land i Midtøsten, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Karibia, på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia» og «skal fremme demokratisk utvikling, menneskerettigheter, rettsstat og likestilling og bidra til stabilitet og sikkerhet». Disse bevilgningene må selvsagt sees i sammenheng med bevilgningene i Kap.170 om sivilt samfunn, Kap.152 om menneskerettigheter og øvrige deler av statsbudsjettet, men Amnesty International frykter at ambassadene med sine sterke relasjoner, lokalkunnskap og ekspertise svekkes i sin evne til å støtte sivilsamfunn, menneskerettighetsforsvarere og andre viktige aktører. Disse bevilgningene foreslås redusert samlet fra 18,536 mrd. kroner i saldert budsjett 2026 til 17,764 mrd. kroner i 2027, en nedgang på 4,2 prosent. Budsjettet for Latin-Amerika og Karibia (post 77) er der de største kuttene i dette kapittelet foreslås, redusert fra 143,4m NOK i 2026 til 98,4m NOK i 2027, hvilket er en reduksjon på omtrent 31%. Midlene skal likevel «bidra til at land i Latin-Amerika og Karibia blir tryggere og grønnere gjennom tiltak som fremmer fred, godt styresett, klimatilpasning- og forebygging, og likestilling». Det understrekes at «institusjoner, rettsstatsprinsipper og respekten for menneskerettighetene utfordres» i regionen. Norge har en stolt tradisjon i Latin-Amerika med viktige kryssende satsinger som er gjensidig styrkende; fred og forsoningsarbeid, skogvern og bidrag til beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, urfolk, skeive, kvinner og flere utsatte samfunnsgrupper. På tvers av kontinentet ser vi myndigheter som utfordrer rettsstatlige prinsipper og begrenser handlingsrommet for sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere. Kontinentet er, ifølge gjentatte oversikter fra både Frontline Defenders og Global Witness, det dødeligste for de som forsvarer menneskerettigheter, land og miljø. Amnesty International frykter at disse kuttene bidrar til å svekke sivilsamfunnet som befinner seg i en sårbar posisjon, på et kontinent hvor den menneskerettslige utviklingen beveger seg i feil retning. Reduksjonen begrunnes med at regjeringen prioriterer økte bevilgninger til Norfund for å mobilisere privat kapital, jobbskaping og klimafinansiering. Økte bevilgninger til Norfund må også innebære at norske myndigheter stiller krav og overvåker Norfund, som i lang tid strittet mot å forplikte seg til å opptre i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og åpenhetsloven. Dersom midler flyttes fra sivilsamfunn til investeringsvirkemidler gjennom Norfund, blir det desto viktigere å sikre at menneskerettigheter ivaretas i tråd med UNGP og åpenhetsloven. Under Midtøsten, og spesifikt Palestina, er vi glade for at støtte til sivilt samfunn, menneskerettigheter og likestilling trekkes fram som sentrale prioriteringer for norsk støtte. Vi vet likevel at støtten til menneskerettighetsorganisasjoner i Palestina og Israel har gått ned i perioden, og de har svært vanskelige arbeidsvilkår under stadige innsnevringer og sanksjoner fra både Israel og USA. Mer enn noensinne er det viktig å støtte opp om demokratiske og uavhengige krefter i regionen. Det er positivt at regjeringen foreslår å øke støtten til sivilt samfunn i Ukraina under Nansen-programmet som er avgjørende for å sikre gjenoppbygging og en demokratisk utvikling som vi har bedt om tidligere år. For Afrika foreslås det en reduksjon på 375m. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026, hvilket er et kutt på omtrent 20%. Samtidig har regjeringen i sin Afrikastrategi fra 2024 som målsetting å styrke samarbeid om demokratisk utvikling, menneskerettigheter og likestilling ved å støtte opp under justisreformer, sivilt samfunn, frie medier og fagforeninger. Selv om vi anerkjenner at Norge prioriterer å bevilge støtte til de hardest rammede, så er det en stor distanse mellom ambisjonene på den ene siden, og de midlene som foreslås bevilget på den andre siden. Amnesty International foreslår at støtte til sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere prioriteres under alle regioner for å sikre målsetningen om bedre styresett.
Norges Kvinnelobby · 12. oktober 2026Innspill utenriks-/bistandsbudsjettet 2027 - Norges kvinnelobby
Innspill - Prop. 1 S (2026-2027) kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen (utenriks-/bistandsbudsjettet) Om Norges kvinnelobby Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for nasjonale organisasjoner som jobber for kvinner og jenters rettigheter. NKL har 13 medlemsorganisasjoner. Norges kvinnelobby har som formål å fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter på grunnlag av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), Istanbulkonvensjonen og andre menneskerettsinstrumenter og grunnleggende dokumenter om kvinners friheter og menneskerettigheter. Overordnet innspill Norges kvinnelobby (NKL) er svært kritisk til at regjeringen i budsjettforslaget går bort fra målet om at én prosent av Norges inntekter skal gå til bistand. Forslaget om 0,93 prosent for 2027 vil gi store konkrete konsekvenser for praktisk bistandsarbeid, og signaleffekten ved å svekke konkretiseringen av norsk solidaritet og internasjonalt ansvar vil gi store ringvirkninger.  Et bistandskutt som foreslått vil ramme kvinner og jenter svært hardt. NKL støtter bredden av miljø- og bistandsorganisasjoner som stiller seg kritiske til at regjeringen i dette budsjettforslaget har gått bort fra dette målet.    Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) Det er positivt at regjeringen foreslår bevilgning til UN Women tilsvarende sum i saldert budsjett 2026 (140,3 millioner kroner); og ikke har holdt seg på linjen fra revidert budsjett 2026 der det ble gjort et kutt på 40 millioner kroner. Internasjonal solidaritet og samarbeid er viktigere enn på lenge. Vi ser idag store og alvorlige tilbakeslag for menneskerettigheter globalt - særlig for likestilling og kvinners rettigheter. Støtte til og oppslutning om FN handler om mer enn penger og økonomi; det handler også om politisk vilje og internasjonalt lederskap. Norge må fortsatt være en tydelig og troverdig pådriver for kvinners rettigheter, internasjonalt samarbeid og global rettferdighet. Nordens felles budskap til FNs kvinnekommisjon (CSW) for perioden 2025–2027 er «Pushing for Progress». Vi ber regjeringen følge opp dette i praksis og oppfylle Norges  nødvendige innsats for å skape dette pushet for progresjon - også økonomisk. Vi oppfordrer regjeringen til å ta tydelig internasjonalt lederskap og til å styrke støtten til FN i statsbudsjett 2027 slik målet var i 2026 - ved å la forslaget i saldert budsjett for 2027 stå uendret etter revideringsprosessen.
Digni · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027
Bistandsbudsjettet Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2027. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 17 kirker og trosbaserte organisasjoner, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70.    1 prosent til bistand må opprettholdes Digni ser det som svært uheldig at énprosentmålet, som Arbeiderpartiet har vedtatt i partiprogrammet, ikke opprettholdes. I en tid med store globale kriser og kriger som fører til økte humanitære behov er et senket ambisjonsnivå på bistandsbudsjettet til 0.93 % feil signal å sende til det internasjonale samfunnet. Norges valg blir lagt merke til og sender sterke signaler internasjonalt til andre giverland i en tid hvor det er mange underfinansierte akutte behov. Innspill: Stortinget bør øke bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.   Alvorlig å kutte i støtte til utdanning Samtidig er det alvorlig at det kuttes hele 100 millioner kroner fra saldert budsjett for 2026 på utdanningsposten. Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres. Utdanning er nøkkelen til utvikling. Når vi kutter her, kutter vi i framtiden.   Kap. post 170.70 Sivilsamfunnspotten Sivilsamfunnspotten holdes på samme nominelle nivå som året før, men i realiteten innebærer dette en nedgang i midler til sivilsamfunnsarbeid. Det er bekymringsfullt, gitt den sentrale rollen sivilsamfunnet spiller i utviklingsarbeidet – både som pådriver for samfunnsendring og som garantist for lokal forankring. Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken, har etablerte nettverk av lokale partnere, og når ut til sårbare og marginaliserte grupper. Denne nærheten til lokalsamfunnene og evnen til å mobilisere nedenfra er en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeidet – ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates. Å styrke sivilsamfunnet er også avgjørende for demokratisk utvikling, særlig i en tid der mange demokratier er under press. Et sterkt sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, ikke bare et virkemiddel for å oppnå andre bistandspolitiske mål. Digni mener at det politiske prinsippet i Stortingsmelding 24 (2016-2017) om at sivilsamfunnsorganisasjoner er unntatt kravet om konsentrasjon på land og tema bør videreføres også i ny ordning for fordeling av midler på kap. post 170.70. «Støtte til lokalt sivilsamfunn skal bidra til lokalt ledet utvikling gjennom langsiktige og likeverdige partnerskap» fremheves i teksten på kap. post 170.70. Skal dette lykkes, må finansieringen også være langsiktig og forutsigbar. Derfor bør denne posten økes betydelig for å sikre videreføring av det viktige arbeidet sivilsamfunnet utfører. Innspill: Stortinget bør øke støtten til sivilsamfunnet til 3,5 milliarder.   Utvanning av bistandsbudsjettet Det er urovekkende at rundt 50% av bistandsbudsjettet (ifølge MDG) ikke går til fattigdomsreduserende tiltak. Norfund, som er statens investeringsfond for utviklingsland, bevilges 5,6 milliarder kroner til jobbskaping. Norfunds arbeid er et viktig bidrag til utvikling og vekst i land som trenger økonomisk vekst. Det er imidlertid høyst usikkert om disse midlene kommer de aller fattigste til gode. Vi mener derfor at kapitaltilføringen til investeringsfondet Norfund bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Klimainvesteringsfondet bør særlig finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Fondet er en kapitalplassering i form av lån, ikke bistand i form av tilskudd. De som har bidratt minst til klimakrisen, rammes hardest. Rike land må derfor bidra med finansiering til den nødvendige klimatilpasningen, uten at midlene tas fra bistandsbudsjettet. Digni mener derfor at langsiktig bistand til de aller fattigste landene må prioriteres høyere i fremtidige budsjetter. I 2026 lever ca. 826 millioner mennesker i ekstrem fattigdom (FN sambandet). De fleste bor i de fattigste og mest ustabile landene – særlig i Afrika sør for Sahara, hvor to av tre mennesker lever for under 30 kroner dagen. Derfor er vi kritiske til at Afrika ikke får høyere prioritet i budsjettet. Det er viktig at Norge stiller opp for Ukraina. I bistandsbudsjettet økes den sivile og humanitære støtten til Ukraina på 15 milliarder kroner. Det er bra at Norge opprettholder støtten til Ukraina, samtidig går nå over en fjerdedel av hele bistandsbudsjettet til Ukraina. Konsekvensen av denne prioriteringen i budsjettet er at verdens fattigste rammes. Militær støtte til Ukraina kommer fra friske midler, det er mulig å gjøre også med sivil støtte.
Norske leger mot atomvåpen · 12. oktober 2026Dagens situasjon krever mer, ikke mindre, fokus på kjernefysisk nedrustning
ICAN Norge, Norges Fredsråd, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen ønsker å komme med innspill på kapittel 118, post 72.   Vi foreslår at: Det settes av minst 15 millioner til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning. Det øremerkes organisasjonsstøtte til Norske leger mot atomvåpen (inkl. ICAN Norge) på 4,5 millioner, til Nei til Atomvåpen på 4 millioner og Norges Fredsråd sitt arbeid med nedrustning på 2,5 millioner. Det øremerkes også støtte til Norsk Folkehjelp sitt arbeid med nedrustning.  Rammevilkårene og forutsigbarheten for organisasjoner som jobber med nedrustning og spørsmål relatert til atomvåpen styrkes gjennom å tilrettelegge for flerårige avtaleperioder og gjennom en frist for utbetaling av midler før start av nye støtteperiode*. Dagens situasjon krever økt fokus på kjernefysisk nedrustning:  En stadig mer usikker verden, krigene i Ukraina, Iran og på Gaza, og en farligere retorikk om atomvåpen bidrar til å øke risikoen for kjernefysisk eskalering. Diplomatiske forhandlinger stopper opp og atomvåpenstatene fortsetter å modernisere deres arsenaler. Det er tydelig at atomvåpen ikke bidrar til fred og stabilitet, men gjør en farlig situasjon enda farligere. Det haster å styrke den multilaterale innsatsen for kjernefysisk nedrustning. Regjeringen skriver i budsjettdokumentene at de prioriterer arbeid med humanitære konsekvenser av kjernevåpen og tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen. Tallene i budsjettet forteller en annen historie. I forslaget til statsbudsjett for 2027 reduseres støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen fra 13 i 2026 til 4 millioner kroner i 2027.  I en tid der regjeringen styrker støtten til kjernefysisk avskrekking og atomvåpen, er det helt nødvendig med kunnskap om hvilken risiko det innebærer. Det er behov for å sikre en offentlig samtale om folkerett, forsvar og norsk atomvåpenpolitikk, og det krever midler.   Vi vil også gjøre komiteen oppmerksom på sammenslåingen av post 71. Globale sikkerhetsspørsmål og post 72. Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk til post 72. Sikkerhetspolitikk og nedrustning. Det er viktig at denne sammenslåingen ikke fører til mindre fokus på kjernefysisk nedrustning.  Vi takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker komiteen lykke til med det viktige arbeidet.  *Flere år har støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning kommet lenge etter støtteperioden har startet. Midler det ble vedtatt at skulle deles ut på denne støtteordningen i desember i fjor, er fortsatt ikke delt ut.
Kreftforeningen · 12. oktober 2026Kreftforeningens innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen om Prop. 1 S (2026–2027)
Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2026–2027) for budsjettåret 2027 under Utenriksdepartementet.  Kreftforeningen foreslår:  at Norges internasjonale innsats mot antimikrobiell resistens styrkes med 25 millioner kroner gjennom relevante multilaterale initiativer. Kap 160, post 70  at bevilgningene til WHO styrkes med 50 millioner kroner, og at en del av økningen benyttes til å styrke arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer, inkludert kreft, samt forskningen ved IARC. Kap 160, post 71  Styrke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med global helse, forebygging og ikke-smittsomme sykdommer med 50 millioner kroner. Kapittel 170, post 70  Den globale helse- og sikkerhetssituasjonen preges av økende geopolitiske spenninger, svekkede multilaterale institusjoner, mer sårbare forsyningskjeder og et økende sykdomstrykk fra både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Erfaringene fra de siste årene har vist at helse ikke lenger kan betraktes som et avgrenset sektorpolitisk spørsmål, men må ses som en integrert del av utenriks-, sikkerhets- og beredskapspolitikken.  For Kreftforeningen er det avgjørende at Norge viderefører et sterkt internasjonalt helseengasjement som bidrar til robuste helsesystemer, bedre global beredskap og økt tilgang til forebygging, diagnostikk og behandling. Dette er investeringer som både styrker global stabilitet og ivaretar norske interesser. På denne bakgrunn ønsker Kreftforeningen særlig å fremheve behovet for styrket satsing på WHO og global kreftforskning, økt innsats mot antimikrobiell resistens og en sterkere rolle for sivilsamfunnet i arbeidet med global helse.  Et styrket og uavhengig WHO  Kap. 160 Helse  Verdens helseorganisasjon (WHO) er den viktigste multilaterale institusjonen for global helse. Organisasjonen har en sentral rolle i internasjonal beredskap, sykdomsovervåking, normutvikling og koordinering av globale helseinnsatser. Samtidig står WHO overfor betydelige finansielle utfordringer i en tid hvor behovet for internasjonalt samarbeid er større enn noen gang.  Kreftforeningen mener Norge bør bruke sin posisjon som en ledende global helseaktør til å bidra til forutsigbar og langsiktig finansiering av WHO. Særlig er det viktig å sikre fortsatt oppmerksomhet om ikke-smittsomme sykdommer, inkludert kreft, som i dag utgjør den største delen av den globale sykdomsbyrden. Kreftforeningen vil også fremheve betydningen av International Agency for Research on Cancer (IARC), WHOs kreftforskningsinstitutt. IARC spiller en unik rolle i forskning på kreftårsaker, forebygging og tidlig oppdagelse, og er en sentral kunnskapsleverandør for globale tiltak mot kreft.  Styrket internasjonal innsats mot antimikrobiell resistens  Kap. 160 Helse  Antimikrobiell resistens (AMR) omtales som en av de største globale helsetruslene. For kreftpasienter er tilgang til effektive antibiotika en forutsetning for trygg gjennomføring av kirurgi, stamcelletransplantasjon, cellegift og annen avansert behandling.  Dersom resistensutviklingen fortsetter, risikerer vi at behandlingsformer som i dag redder liv blir betydelig mer risikofylte eller i verste fall umulige å gjennomføre.   Norge har over tid hatt en internasjonal lederrolle innen AMR-arbeidet. Kreftforeningen mener denne innsatsen bør videreføres og styrkes gjennom økt støtte til multilaterale initiativer, forskning, overvåking og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og diagnostiske verktøy.  Styrket støtte til sivilt samfunn i global helse  Kap. 170 Sivilt samfunn  Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for forebygging, pasientrettigheter, helseopplysning og tillit til helsetjenester. Dette gjelder ikke minst innen arbeidet med kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, hvor pasient- og brukerorganisasjoner ofte spiller en nøkkelrolle både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig ser vi at sivilsamfunnets handlingsrom utfordres i mange deler av verden. Dette svekker evnen til å drive forebygging, pasientstøtte og kunnskapsformidling og reduserer mulighetene for å nå sårbare grupper.  Kreftforeningen mener derfor at globale helseutfordringer, inkludert kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, bør få større plass innenfor norsk støtte til sivilt samfunn.  Behov for sterkere samordning på tvers av departementene  Mange av de viktigste helseutfordringene Norge står overfor krever innsats på tvers av sektorer og departementer. Internasjonalt samarbeid om helseberedskap, forskning, helsedata, kliniske studier og tilgang til legemidler berører både utenriks-, helse-, forsknings- og næringspolitikken.  Kreftforeningen oppfordrer politisk ledelse til å styrke samordningen mellom Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre en mer helhetlig norsk innsats innen global helse. En slik samordning vil styrke Norges gjennomslag i WHO, Norden og Europa, bidra til bedre utnyttelse av internasjonale samarbeidsmuligheter og sikre at norske interesser ivaretas i utviklingen av fremtidens helsepolitikk.
NOPA Norsk forening for komponister og tekstforfattere · 12. oktober 2026NOPAs innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen - Statsbudsjett 2027
NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har over 1700 medlemmer og 600 tilknyttede som skaper musikk og tekst på alle språk og i alle sjangre. NOPA arbeider for opphavernes rettigheter og rammebetingelser. Vi bidrar med kompetanse og nettverk for medlemmer og bransje som styrker norsk musikks internasjonale posisjon. Kap. 118 post 22 Interessefremme I 2026-budsjettet ble posten for Kultur- og informasjonsformål kraftig kuttet. Dette innebar at midlene som gikk til internasjonale aktiviteter i Norwegian Arts Abroad (NAA) – der Music Norway forvalter musikkfeltet – ble kraftig redusert. Også i årene før 2026 har denne posten blitt kuttet. Music Norway og ambassadene rundt omkring i verden gjør en viktig jobb for å løfte frem norsk kultur og norsk musikk. I 2027 er posten flyttet til Kap. 118, og NOPA frykter at dette medfører en svekkelse i UD sitt svært viktige arbeid med å fremme norsk musikk i verden: Uten tilstrekkelige midler vil verden se, høre og oppleve mindre norsk musikk. I en tid der det snakkes om kultur som beredskap, er det ingen tvil om at verden trenger mer norsk musikk, ikke mindre. NOPA ber derfor om at kuttene som rammer ambassadene og Music Norway nå stoppes, og at posten bygges opp igjen i de kommende år. Samordning mellom departementer – et felles internasjonalt løft Internasjonalt kulturarbeid berører flere departementer. Manglende koordinering mellom ulike departement svekker effekten av tiltakene. Dette er også noe som påpekes i NOU 2025:7 «Musikklandet – flerstemt musikkpolitikk for framtiden» som ble levert til regjeringen høsten 2025. NOPA ber om at samordningen mellom Utenriksdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet styrkes for å gi kunst- og kulturaktører et helhetlig internasjonalt løft. Komiteen mener det bør vurderes flerårige rammetildelinger til Norwegian Arts Abroad-aktørene for muliggjøre langsiktige satsinger å i større grad. Kap 117 – EØS-finansieringsordningen NOPA har en svært god erfaring med tilskudd via EØS-midlene og har dermed koblet oss på en felles europeisk stemme. Til sammen var mer enn 100 medlemmer med i over 10 ulike prosjekt i forrige periode. NOPA som organisasjon, sammen med medlemmene, har fått styrket sitt internasjonale kontaktnett og kompetanse. NOPA ser frem til utlysningene som kommer nå. Vi tar sikte på å være med i flere prosjekter i denne runden. EØS-midlene betyr gode muligheter for internasjonale samarbeid og representerer også inntekt for våre medlemmer. Denne ordningen er derfor viktige supplement til de nasjonale ordningene som finnes. Kap. 1710 Forsvarets fellestjenester, Post 01 Driftsutgifter Musikk og kultur i Forsvaret – forslag om å opprette «Den kulturelle militærsekken» Musikk har alltid hatt en rolle i Forsvaret – som symbol, tradisjon og sosialt lim. NOPA mener Forsvaret bør gjeninnføre en aktiv kulturpolitikk for velferd og samhold. Tidligere hadde Forsvarets velferdstjeneste ansvar for å sette opp konserter og arrangementer for soldater. Dette styrket trivselen, samholdet og den mentale beredskapen. Soldater i førstegangstjeneste bor store deler av året i leir og trenger kultur- og musikktilbud som gir inspirasjon, avkobling og fellesskap. Et levende kultur- og musikkliv i Forsvaret bidrar også til rekruttering og bedre ivaretakelse av personellet. Musikk har en sentral plass i et beredskapssamfunn og kan knytte forsvar og sivilsamfunn bedre sammen. La norske låtskrivere og musikere komme til forsvarets soldater! Forslag: Etabler en Den kulturelle militærsekken NOPA foreslår å opprette Den kulturelle militærsekken etter modell av Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Formålet er å tilby et bredt spekter av konserter og kulturarrangementer i Forsvaret, med norske artister og komponister i ulike sjangre. Musikk er militær bevissthet! Ordningen kan forvaltes i samarbeid mellom Forsvarets velferdstjeneste, Forsvarets musikk og eksterne kulturaktører. Forslag til komitémerknad: Komiteen viser til at Forsvaret har et ansvar for å ivareta personellets velferd og trivsel, og at kultur og musikk bidrar til samhold, tilhørighet og mental beredskap. Komiteen ber regjeringen utrede etableringen av Den kulturelle militærsekken etter modell av Den kulturelle skolesekken, for å sikre et variert kulturtilbud for soldater og ansatte i Forsvaret. Komiteen ber videre om at Forsvarets velferdstjeneste tilføres midler over kap. 1710 post 01 for å gjennomføre ordningen.
Norges Blindeforbund · 12. oktober 2026Styrke likestilling av funksjonshemmede og sating på øyehelse
Forslag til merknader    Kap 160 Helse, Forslag til merknad  Stortinget ber regjeringen inkludere satsing på øyehelse i den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikk og den globale helsesikkerhetsstrategien.   Kap 165 Norfund, Forslag til merknad Stortinget ber regjeringen stille krav til Norfund om at deres investeringer skal bidrar til økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelser.  Kap 170.70 Sivilt samfunn, Forslag til merknad  Stortinget ber regjeringen styrke satsing på rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) i den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikk, med særlig vektlegging av støtte til organisasjoner av funksjonshemmede.   Anmodninger   Kap. 160 Helse, anmodning  Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med minst kr. 100 mill. til ny satsing på øyehelse som en del av global helse.  Kap 170.70 Sivilt samfunn  Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med minst kr. 500 mill. øremerket støtte til organisasjoner av personer med funksjonsnedsettelser.   Utdyping av forslag til merknader og anmodninger    Kap. 160 Helse  Øyehelse er blant de mest kostnadseffektive investeringene i lav- og mellominntektsland. Hver dollar investert i øyehelse gir hele 28 dollar tilbake til samfunnet. Særlig tilgang til briller og grå stær operasjoner er effektive tiltak. Over 2 milliarder mennesker i verden har nedsatt syn. Dette kan endres for over 1 milliard av dem. Hvis verden investerer i øyehelse, vil mange millioner kunne effektivisert sin arbeidsinnsats eller komme tilbake igjen i arbeidslivet. Norge kan både styrke global finansiering til øyehelse og løfte viktigheten av øyehelse som del av universell helsedekning. Dette er ikke bare en humanitær innsats, men en smart og bærekraftig investering i global utvikling.  I samfunn der synshemming fører til stigmatisering og diskriminering, kan god øyehelse være nøkkelen til et verdig liv. Blindeforbundet har allerede bidratt med over 350 000 øyeoperasjoner internasjonalt og bidrar gjerne med vår kunnskap og nettverk for å nå langt flere.   Kapittel 170.70 Sivilt samfunn  FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne er nå i Menneskerettighetsloven. Det må være en rettesnor også for den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikken.  Det viktigste grepet norsk myndigheter kan gjøre er å bidra til å styrke funksjonshemmedes egne organisasjoner. CRPD artikkel 4.3 pålegger myndigheter å “aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem”.   Under Global Disability Summit i Berlin i 2025 signerte Norge Amman-Berlin-erklæringen. Det er svært positivt at regjeringen under kap 150 Humanitær bistand lover å følge opp dette. Det er også viktig at regjeringen under kap 152 Menneskerettigheter prioriterer strategien Likestilling for alle. Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken. Vi forventer at kap 170.70 fremover også fremhever økt norsk innsats for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Med CRPDs tydelige vektlegging av organisasjoner av funksjonshemmede, bør dette gjenspeiles ved at sivilsamfunnsstøtten øremerker støtte til funksjonshemmedes egne organisasjoner.
Fattigdomsbekjemper! – Strømmestiftelsen · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Fattigdomsbekjemper! – Strømmestiftelsen
Takk for muligheten til å komme med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Fattigdomsbekjemper! – Strømmestiftelsen arbeider for at mennesker skal få mulighet til å skape seg et liv uten fattigdom gjennom utdanning og jobbskaping. Derfor er vi særlig bekymret for at regjeringen foreslår å kutte ytterligere 100 millioner kroner i utdanningssatsingen. Vi er fornøyd med at regjeringen ønsker å styrke satsingen på jobbskaping. Arbeid er en av de viktigste veiene ut av fattigdom. Samtidig er det vanskelig å forstå at satsingen på utdanning reduseres. Barn og unge trenger grunnleggende ferdigheter, gode lese- og skrivekunnskaper og relevant opplæring for å kunne delta i arbeidslivet. Utdanning og arbeid går hånd i hånd. 9 av 10 tiåringer i Afrika sør for Sahara sliter med å lese en enkelt setning. Skal flere få jobb, må flere også få muligheten til å lære. Når utdanning kuttes, svekkes også grunnlaget for varig økonomisk utvikling. Fattigdomsbekjemper! – Strømmestiftelsen er også bekymret for regjeringens forslag om å redusere regionbevilgningen til Afrika med 375 millioner kroner. Den største konsentrasjonen av ekstrem fattigdom finnes fortsatt i Afrika sør for Sahara, og situasjonen er særlig alvorlig i Sahel-regionen. Her ser vi hvordan fattigdom, konflikt, klimaendringer og befolkningsvekst forsterker hverandre. Behovene er ikke blitt mindre. De er blitt større. Derfor er det vanskelig å forstå at støtten til verdens fattigste land reduseres. Dersom Norge skal bidra til å nå bærekraftsmålene og bekjempe fattigdom, må Afrika fortsatt være en prioritert region i norsk utviklingspolitikk, og skal man nå disse målene, forventer vi at 1% opprettholdes. Vi er en av mange sivilsamfunnsorganisasjoner som får støtte av Norad, og som følger Vendepunkt tett. Vi er glade for at i en tid med fokus på lokalt ledet utvikling, har Norad lagt opp til at både norske og organisasjoner i Sør skal kunne søke midler over sivilsamfunnstøtten. Samtidig ser vi at denne posten ikke er prisjustert, og frykter dette vil gå utover langsiktig utvikling og bygging av sterke sivilsamfunn. I en tid preget av krig, konflikt, klimakrise og økende ulikhet er det viktig at Norge opprettholder en langsiktig og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom. Vi vil derfor oppfordre Stortinget til å styrke utdanningssatsingen, reversere kuttet til Afrika og opprettholde både 1% og støtte til sivilsamfunn. Skal flere få jobb, må flere også få muligheten til å lære. Det er krevende å skape arbeidsplasser uten samtidig å investere i menneskene som skal fylle dem. Vi håper Stortinget vil bruke budsjettbehandlingen til å styrke innsatsen for å bekjempe fattigdom.
FORUT · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling: Statsbudsjettet 2027
FORUT slutter seg til uttalelser fra Forum for utvikling og miljø og andre organisasjoners kommentar om bistandsprosenten. Demokratiutvikling på stedet hvil (Kap 170) Regjeringens peker på hvor viktig sivilsamfunnet er for å styrke menneskerettigheter og demokrati globalt og at norske organisasjoner bidrar til dette gjennom sine samarbeid med organisasjoner i sør. Den peker på behovet for å spisse dette formålet med ordningen. FORUT er glad for regjeringens tydelige og brede rettighetstilnærming og for anerkjennelse av organisasjonenes arbeid for demokratiet. Det er viktig og riktig i ei tid der autoritære regimer er på frammarsj over hele verden. Men pengene står på stedet hvil og det betyr mindre penger til dette viktige arbeidet. Retten til god helse svekkes (Kap 160) Norges helsesatsing i utviklingsarbeidet er videreført med samme beløp som i fjor – i praksis betyr det også en reell nedgang, inkludert i bevilgningene til Verdens helseorganisasjon. Hovedvekten er på helseberedskap, pandemihåndtering og vaksiner[1]. Dermed blir det lite igjen til regjeringens ambisjon om å styrke nasjonale helsesystemer slik at de blir mer bærekraftige og at man oppnår universell helsedekning. Regjeringen vil at flere land bruker mer av egne ressurser på helseformål for å «håndtere både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, samt styrke mødre- og barnehelse og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)». Her savner vi også fokus på psykisk helse, spesielt hos barn og ungdom. Skal man lykkes med alt dette, må vi investere i forebygging for å avlaste det økende presset på helsesystemene. I tillegg til vaksiner må man satse på tiltak for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og psykisk uhelse gjennom folkehelsetiltak som begrensing av usunne varer som tobakk, alkohol og usunn mat og skattlegging av disse. Det siste vil i tillegg gi landene økte inntekter som kan brukes på helsesystemstyrking og redusere ulikheten i helse. Her har Norge mye å bidra med både bilateralt, gjennom WHO og i samarbeid med sivilsamfunnet. Det mangler ca. 4,6 milliarder kroner på å nå 1%-målet. Tenk bare å hva én av disse milliardene kunne betydd for rettighets- og helsearbeidet i verden. FORUT ber Utenrikskomiteen vurdere følgende merknader: Komiteen ber regjeringen øke bistandsbudsjettet til å nå 1% av BNP Komiteen ber regjeringen øke nivået på kapittel 160, post 70 Helse, og post 71 WHO, samt kapittel 170, post 70 sivilsamfunn Komiteen ber regjeringen styrke arbeidet med helseskatter i samarbeid med myndigheter og sivilsamfunn lokalt for både å forebygge belastningen på helsesystemene og bidra til finansieringen av helse. Komiteen ber regjeringen styrke innsatsen for psykisk helse i helsebistanden, inkludert arbeidet med nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning. [1] «Tilskudd til Vaksinealliansen Gavi, Vaksinekoalisjonen CEPI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria vil utgjøre det meste av bevilgningen på posten i 2027.» (s. 152)
Plan International Norge · 12. oktober 2026Plan International Norges innspill til statsbudsjettet 2027
Plan International er en uavhengig barnerettighetsorganisasjon som jobber med langsiktig utvikling og nødhjelp. Vi jobber for likestilling og barns rettigheter i over 80 land og 64 000 lokalsamfunn. Kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Vi setter pris på Norges fortsatte satsing på effektive og fleksible finansieringsmekanismer som FNs nødhjelpsfond (CERF) og de landspesifikke humanitære fondene (CBPF). Disse fondene er viktige verktøy for rask og koordinert respons. Samtidig viser våre erfaringer at kvinneledede organisasjoner fortsatt mottar en svært begrenset andel av finansieringen, til tross for at de spiller en sentral rolle i beskyttelse, likestilling og respons på kjønnsbasert vold. Plan Norge mener at Norge bør: Sette tydelige og målbare mål for hvor stor andel av finansieringen som skal nå kvinneledede organisasjoner. Ambisjonene om mer lokalisering og større støtte til kvinneledede aktører bør følges av konkrete resultatindikatorer og åpen rapportering. Prioritere fleksibel og flerårig finansiering til lokale kvinneledede organisasjoner. Forutsigbar finansiering styrker organisasjonenes evne til å planlegge langsiktig, bygge institusjonell kapasitet og opprettholde kritiske tjenester i kriser. Sikre finansiering til forebygging og respons på kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Kvinneledede organisasjoner er ofte blant de viktigste leverandørene av slike tjenester, men møter betydelige finansieringsbarrierer. Støtte innovative finansieringsmekanismer som gir lokale kvinneledede organisasjoner større innflytelse over prioriteringer og ressursbruk. Dette vil bidra til mer effektiv, relevant og lokalt forankret humanitær respons. Eksempler på nye finansieringsmodeller inkluderer Feminist Humanitarian Network Uganda National Platform og First Response Fund, et globalt feministisk fellesfond. Kap. 164 Likestilling, post 70 og 72 Vi står ovenfor et organisert, godt finansiert og internasjonalt koordinert tilbakeslag mot jenters rettigheter knyttet til likestilling og SRHR. Gjennom påvirkning i FN, nasjonale parlamenter, domstoler, skoler og digitale medier forsøker antirettighetsaktører å begrense tilgang til seksualitetsundervisning, prevensjon og trygg abort, samtidig som de utfordrer normer om likestilling og ikke-diskriminering. Bevegelsen bruker språket strategisk; feilinformasjon, fryktnarrativer og mobilisering av unge og foreldre for å fremstille likestilling som en trussel mot barn, familier og kultur. Konsekvensene merkes allerede i form av svekkede lover og tjenester, redusert finansiering til kvinne- og rettighetsorganisasjoner, økt digital trakassering og færre muligheter for jenter til å bestemme over egen kropp, delta fritt i samfunnet og realisere sitt potensial. Den globale ledertrøya på likestilling er ledig, og Norge står i en særlig god posisjon til å ta et globalt lederskap på dette feltet, men da må likestillingsfeltet prioriteres og finanseries. Lokale sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å utfordre diskriminerende normer og skadelige praksiser, og bidrar til varig samfunnsendring gjennom langsiktig og lokalt forankret innsats. UNFPA har også en sentral rolle i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, samt tilgang til prevensjon og tjenester globalt. Samtidig som organisasjonen står overfor betydelige finansielle utfordringer, er bevilgningen på samme nivå som i 2024. Reduserte globale ressurser på SRHR-feltet har særlig rammet ungdoms tilgang til prevensjon, informasjon og helsetjenester; som medfører økte uønskede og tidlig graviditet, utrygg abort og barneekteskap blant annet Plan Norge mener at Norge bør ·       Doble likestillingspotten, med mål om en kraftig opptrapping fremover ·       Øke bevilgningen til SRHR med 1 milliard kroner, i tråd med SRHR-nettverkets innspill ·       Øke bevilgningen til UNFPA   Kap. 165 Norfund, post 70 Regjeringen foreslår en betydelig økning i bevilgningene til Norfund. Samtidig viser regjeringen selv til utfordringer knyttet til å sikre inkluderende og bærekraftig vekst som kommer hele befolkningen til gode. I 2025 bidro Norfunds investeringer til sysselsetting for 788 000 personer, hvorav 65 prosent i Afrika, 21 prosent i de minst utviklede landene, 40 prosent kvinner og 21 prosent unge under 25 år. Disse resultatene understreker betydningen av at den økte satsingen ledsages av tydelige mål for likestilling og inkludering av unge: ·       At Norge bør knytte midlene tett sammen med inkluderende og kjønnstransformativ økonomisk utvikling. Norske utviklingsinvesteringer må bidra til å fjerne de strukturelle barrierene som hindrer unge kvinner, personer med funksjonsnedsettelser og andre marginaliserte grupper i å delta fullt ut i arbeidslivet. Hovedårsak til arbeidsledighet blant unge – og spesielt unge kvinner - i utviklingsland er det dårlige samsvaret mellom muligheter, arbeidslivets behov og kompetansen ungdom får gjennom utdanningen. Men unge kvinner bærer også ofte en uforholdsmessig stor del av ulønnet omsorgsarbeid og møter kjønnsnormer som begrenser hvilke jobber de kan ta, hvor de kan jobbe og hvor mye tid de har til lønnet arbeid. Utfordringen handler ikke derfor bare om å skape flere arbeidsplasser, men om å sørge for at unge kvinner er kvalifisert til å fylle dem og at det tilrettelegges for at kvinner kan delta på lik linje som menn.   ·       Styrk satsingen på ungdomssysselsetting og anstendig arbeid i Afrika sør for Sahara. Med en NEET (Not in Employment, Education or Training) rate på 21,6 prosent blant unge sør for Sahara er det behov for økte investeringer i utdanning, kompetanseutvikling, entreprenørskap og jobbskaping. Målet må ikke bare være flere arbeidsplasser, men flere anstendige, trygge og produktive jobber som gir unge mennesker varig inntekt, økonomisk selvstendighet og framtidsutsikter. Fattigdomsbekjempelse og økonomisk inkludering må ikke konsentreres om byer og vekstsentre alene. Investeringer må også rettes mot landsbygda for å sikre at de mest sårbare unge kvinner og familier får tilgang til utdanning, markeder, finansielle tjenester og muligheter for sysselsetting og entreprenørskap. Kap. 161 Utdanning Plan Norge er bekymret for reduksjonen i bevilgningene til utdanning. Utdanning er en sentral investering for å fremme likestilling, beskytte barn og unge og legge grunnlag for framtidig økonomisk utvikling. Det er samtidig positivt at regjeringen opprettholder oppmerksomheten på utdanning i kriser og konflikt og vi mener derfor at Norge bør: Styrke innsatsen for utdanning i kriser og konflikt, der skolegang bidrar til både læring, beskyttelse og psykososial støtte. Videreføre en sterk norsk støtte til Education Cannot Wait (ECW), som når noen av verdens mest sårbare barn og unge i krisesituasjoner. Kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Plan Norge registrerer at bevilgningene til klima og miljø reduseres, samtidig som Norge opprettholder prioriteringen av klimafondenes finansielle mekanismer. Det er viktig at klimafinansieringen bidrar til å styrke motstandskraften hos de mest sårbare gruppene. Vi mener derfor at Norge bør: Sikre at klimafinansiering kommer jenter og unge kvinner til gode og samtidig styrker grunnleggende tjenester som utdanning, helse, vann, sanitær, sosial beskyttelse og matsikkerhet. ·       Arbeide for enklere og mer tilgjengelige finansieringsordninger slik at utviklingsland og lokale aktører, særlig kvinne- og ungdomsledede organisasjoner, får bedre tilgang til klimafinansiering.
Leger Uten Grenser · 12. oktober 2026Leger Uten Grensers innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjettet for 2027
Leger Uten Grenser er en medisinsk nødhjelpsorganisasjon som jobber i over 70 land. Vi er nøytrale, upartiske og uavhengige, og tar ikke imot statlige midler.   Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 bærer tydelig preg av utviklingsministerens uttalte mål om at jobbskaping skal prioriteres i norsk bistand.  Selv om jobbskaping er et prisverdig mål i seg selv, går det i dette budsjettforslaget på bekostning av mer akutte behov blant noen av verdens mest sårbare mennesker.   Bevilgningen til humanitær bistand ligger flatt, hvilket innebærer reelle kutt, til tross for enorme og økende humanitære behov.    Leger Uten Grenser er verken en utviklingsaktør eller mottaker av statlige bistandsmidler. Men vi jobber i langvarige kriser og lavressursområder, der tilgangen til grunnleggende helsehjelp allerede er svært begrenset. Vi er derfor svært bekymret for kutt i regionbevilgningene til Afrika, som kan legge ytterligere press på sårbare mennesker og helsesystemer i en region preget av noen av verdens største humanitære kriser.  Mangelen på solidaritet blir enda tydeligere når flyktningtiltak i Norge inngår i bistandsbudsjettet på 0,93 prosent av BNI, og får mer enn regionbevilgningene til Afrika og Midtøsten til sammen. Regjeringen foreslår kun 100 kvoteflyktninger i 2027, på samme historisk lave nivå som i 2026. Det står i sterk kontrast til en verden med flere væpnede konflikter enn noen gang siden andre verdenskrig.  Kuttene til FN-systemet er betydelige, især kuttet til Verdens helseorganisasjon (WHO). Regjeringen skriver i sitt forslag at «Global helse er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk». Dette til tross bevilges det samme beløpet som i 2026, altså et reelt kutt. Kutt til FN, global helse og regionbevilgningene kan til sammen føre til at den globale helse-infrastrukturen brytes ned, med alvorlige konsekvenser for mennesker i områder som DR Kongo, som preges av tiår med konflikt og landets verste ebola-utbrudd noensinne.  Leger Uten Grenser ber Stortinget om å:  Øke bevilgningene til humanitær bistand, inkludert beskyttelse av sivile og helsehjelp.  Sørge for at bistandsbudsjettet tilsvarer 1 prosent av BNI.  Styrke bevilgningen til global helse (Kap. 160) og reversere kuttet til WHO (post 74).  Å finansiere flyktningtiltak i Norge (Kap. 179) under en mer passende del av statsbudsjettet og å bruke differansen på Regionbevilgninger (Kap. 159).
LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse (LHL Internasjonal) · 12. oktober 2026Styrke global helse og sivilt samfunn
Programområde 03 Internasjonal bistand. Kapittel 160 Helse Det er ikke vanskelig å stoppe epidemier som hiv og tuberkulose. Det er heller ikke vanskelig å hindre at barn dør fra malaria eller diare, eller å sikre at land i sør har samme tilgang på nye medisiner og diagnostikk som vi har.   Bare de siste fem årene har det komme nye og veldig effektive produkter; en sprøyte som forebygger hivsmitte[1], en ny malariavaksine[2], og bærbare røntgenmaskiner og tester[3] for å diagnostisere tuberkulose i områder der det ikke finnes laboratorier.   Det går fremover- men allikevel går det tilbake. Statsbudsjettet viser selv til hvordan global helsebistand falt fra om lag 80 mrd. USD til 38 mrd. USD mellom 2021 og 2025.  I samme periode har også norsk støtte til global helse blitt redusert med omtrent 100 millioner kroner (3,9 mrd kr i 2021 til 3,8 mrd årlig i 2025, 2026 og 2027) Dette har fått konsekvenser. Barnedødeligheten ser ut til å være på vei opp for første gang på mange tiår[4], og smittsomme sykdommer som hiv og tuberkulose vil øke[5]. Tidsskriftet Lancet har estimert at hvis nedgangen i finansieringen av global helse fortsetter, vil det bidra til minst 9,4 millioner ekstra dødsfall frem mot 2030, inkludert 2,5 millioner barn under fem år[6]. Investering i global helse redder liv. I tillegg bidrar det til bedre pandemiberedskap, lavere helsekostnader, flere folk i jobb og økonomisk vekst.  Dette er også viktig for Norges helsesikkerhet.  Bedre global helse er ikke vanskelig, men det koster penger og politisk vilje. Vi ber om at Norge bidrar til å sette opp farten fremover, istedenfor å slakke av.    Programområde 03 Internasjonal bistand. Kapittel 170 Sivilt samfunn. Hva skulle vi gjort uten sivilt samfunn? Det ville blitt mindre demokrati og flere brudd på menneskerettigheter, og ingen som kan bidra der myndighetene ikke strekker til. Sivilt samfunn er anerkjent som en viktig del av utvikling, men er det første som kuttes når pengene ikke strekker til. For å drive samfunnet fremover trengs forutsigbar, flerårig, og fleksibel finansiering til lokalsamfunnsdrevne organisasjoner og nettverk. I Norge har sivilsamfunnestøtten stått på stedet hvil siden 2023. Vi mener sivilt samfunn er en av våre viktigste ressurser for å oppnå alle mål i bistanden, og må styrkes.  Hvor skal pengene tas fra? Regjeringen har sagt at de står fast ved at 1% av Norges inntekt skal gå til bistand.  I dette budsjettet mangler det 4,6 milliarder kroner for å nå dette målet. Investeringer i global helse gir høy økonomisk og samfunnsmessig avkastning, opp til 405 dollar tilbake for hver dollar brukt[7].  Vi ber komiteen om å sikre at Norge bruker 1 kr av hver hundrelapp til bistand, og gjennom dette øke potten på helse og sivilt samfunn. [1] https://www.who.int/news/item/14-07-2025-who-recommends-injectable-lenacapavir-for-hiv-prevention [2] https://www.who.int/news/item/08-05-2026-new-evidence-confirms-malaria-vaccine-saves-child-lives-and-will-have-high-impact-in-wider-rollout [3] https://www.who.int/teams/global-programme-on-tuberculosis-and-lung-health/diagnosis-treatment/npoc-tongue-swabs-and-sputum-pooling-for-tb/npoc-naats [4] https://www.gatesfoundation.org/ideas/media-center/press-releases/2025/12/goalkeepers-child-deaths-rising-high-impact-solutions [5] https://www.impactcounter.com/ [6] The Lancet 2026. Impact of two decades of humanitarian and development assistance and the projected mortality consequences of current defunding to 2030: retrospective evaluation and forecasting analysis  [7] https://www.impactglobalhealth.org/insights/report-library/the-impact-of-global-health-rd
Changemaker · 12. oktober 2026Changemakers skriftlige innspill til Prop 1 S (2026-2027) Utenriksdepartementet
Changemaker takker utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027.   Klimafinansiering Tidligere i år kom nye tall som viste at Norges rettmessige andel klimafinansiering er litt over 100 milliarder kroner i året (Fair share, 2026). Tallene baseres på prinsippene for rettferdig fordeling av ansvar og innsats nedfelt i internasjonale klimaavtaler. Rapporten viser at Norges rettferdige andel av finansiering av utslippsreduksjoner er 62 milliarder kroner årlig, finansiering av klimatilpasning er 15-23 milliarder kroner årlig, og finansiering til tap og skade er 20 milliarder kroner årlig, frem til 2035.  Det nye finansieringsmålet som ble fremlagt i statsbudsjettet ligger langt under behovet, men også ansvaret Norge har.  30 milliarder kroner årlig innen 2035 er et snodig mål, ettersom Norge allerede i fjor telte tilnærmet lik total klimafinansiering. Dette vil bety en relativt stor reell nedgang i klimafinansiering. Når regjeringen teller klimafinansiering med blant annet mobilisert privat kapital, mener vi at det er et alt for uambisiøst mål, og anmoder budsjettpartnere om å jobbe for en en sum som strekker seg nærmere 100 milliarder kroner årlig.  Vi etterlyser også mer informasjon om regjeringens forslag til klimafinansiering. Vi ønsker blant annet at det kommer delmål og oppdeling av finansiering til tap og skade og tilpasning siden det er to områder som både er sårbare for å få lite finansiering, og at det kan forsterkes av at klimafinansieringens største andel kommer fra mobilisert privat kapital.   Changemaker vil også løfte en bekymring over at Norfund får store summer over bistandsbudsjettet. Bistandsbudsjettet og klimafinansiering kan ikke settes opp mot hverandre. Med en ekstrem global nedgang i midler til å bekjempe fattigdom og utvanning av bistand, er det helt essensielt at Norge ikke følger denne trenden, og sikrer økt addisjonell og offentlig klimafinansiering.  Regjeringen åpner opp for å bruke langt mer penger på å kjøpe klimakvoter i utlandet, fra 15 milliarder til 26,1 milliarder. Som et ressurssterkt, rikt oljeproduserende land må Norge ta ansvar og kutte egne utslipp.  Å kjøpe seg fri fra å kutte mer av egne utslipp i dag, vil både utsette en nødvendig omstilling og gjøre det dyrere med tilpasning senere. Finansiering av utslippskutt i andre land er nødvendig, men dette må komme som et tillegg.  Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å:  Lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering, med separate mål for offentlig og privat klimafinansiering, samt med tydelige mål for fordelingen av midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade.  Sikre at klimafinansiering er addisjonell til bistandsbudsjettet. Sørge for at kjøp av klimakvoter ikke går på bekostning av, eller blir brukt som en unnskyldning for ikke å drive reelle kutt hjemme i Norge. Bistand Vi ser også at Norge nok en gang ikke når målet om 1% til bistand. I en tid der nesten alle land kutter i sine bistandsbudsjett, har Norge faktisk økonomiske muskler til å fortsette å gi én krone for hver hundre lapp for en bedre verden. I tillegg til at regjeringen ikke når målet om 1% til bistand, ser vi også i UDs proposisjon at midler brukes til andre formål enn fattigdomsreduksjon og nødhjelp til de mest sårbare. Med andre ord, vannes bistanden ut, og de fattigste er de store taperne i bistandsbudsjettet.  Siden 2021 har vi konsekvent sett nedganger i viktige poster på budsjettet, som regionbevilgningen til Afrika; fred, sikkerhet og globalt samarbeid; og FNs utviklingsarbeid. Dette ser vi igjen i år, hvor regionen Afrika får 375 millioner kroner mindre i bistand i årets forslag til statsbudsjett (Kapittel 159 Regionsbevilgninger, post 75 Afrika).  En stadig større andel av bistanden går til Ukraina. Selv om støtten til Ukraina er viktig, går den på bekostning av andre viktige bistandsinitiativer. Som et av verdens rikeste land, har Norge høy økonomisk kapasitet og mulighet til å bidra mer i en tid hvor det er store globale utfordringer og behovet for humanitær bistand og utviklingsarbeid har økt betraktelig. Ukraina trenger vår sivile og humanitære støtte, men med Norges økonomiske kapasitet og historiske ansvar, bør ikke denne gå på bekostning av de som trenger det mest.  Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å:  Sikre at Ukrainastøtten ikke går på bekostning av annen humanitær nødhjelp og langsiktige utviklingsprogrammer Tilbakeføre kuttet på den samlede humanitære bistanden på 726 mill. (Kap. 150 og 159) og øke bevilgningen til glemte kriser på det afrikanske kontinentet Tilbakeføre kuttet på 375 mill. og øke bevilgningen på Kap. 159 Post 75 Regionbevilgningen til Afrika Fred, sikkerhet og globalt samarbeid I en tid med stadig økende global uro er det essensielt at Norge opprettholder og øker kapasitet til å bidra til internasjonale prosesser for å bevare sin rolle som en viktig stemme i internasjonale fredsforhandlinger. Allikevel ser vi i år en total nedgang på 7,5% på kapittel 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid. I tillegg kuttes fred og konfliktløsning med 45 millioner kroner (Kapittel 151, post 70).  Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å:  Tilbakeføre kuttene på postene om fred, sikkerhet og globalt samarbeid
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges idrettsforbund – statsbudsjettet 2027
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er Norges største frivillige organisasjon og har siden 1980-tallet samarbeidet med idretts- og sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale sør. Idretten når bredt, bygger fellesskap og skaper arenaer for demokrati, inkludering, rettigheter og folkehelse. Internasjonalt er dette anerkjent som «Sport for Development and Peace».  NIF mener:  Bevilgningen til sivilt samfunn under kap. 170, post 70 bør økes med 400 mill. kroner for å kompensere for pris- og lønnsvekst og styrke lokalt ledet sivilsamfunn.  Regionbevilgningen til Afrika under kap. 159, post 75 bør økes med 500 mill. kroner, slik at satsingen på investeringer og jobbskaping kommer i tillegg til – ikke på bekostning av – rettighetsarbeid og demokratisk utvikling.  Bistandsbudsjettet  NIF støtter at «Prosjekt vendepunkt» løfter diskusjonen om innretningen av norsk bistand. Samtidig foreslår regjeringen 57,6 mrd. kroner til bistand, tilsvarende 0,93 prosent av BNI – om lag 4,6 mrd. kroner under én-prosentmålet. Når andre giverland kutter kraftig, bør Norge bruke sitt økonomiske handlingsrom til å sikre en betydelig og forutsigbar innsats i landene der fattigdommen og sårbarheten er størst. Bistand er solidaritet, men også en investering i norsk sikkerhet og den regelbaserte verdensordenen Norge er avhengig av.  Nødvendig støtte til Ukraina og utgifter til flyktninger i Norge må finansieres slik at de ikke fortrenger langsiktig fattigdomsbekjempelse og lokalt sivilsamfunn i andre land. NIF støtter økt vekt på jobbskaping, men investeringer alene skaper ikke inkluderende utvikling. Innsatsen må kombineres med sivilsamfunn, utdanning, rettighetsarbeid, likestilling og demokratisk forankring, slik at unge og marginaliserte grupper får kompetanse, nettverk og reell innflytelse.  Kap 170, post 70: Sivilt samfunn  Et sterkt og kritisk sivilsamfunn er avgjørende for demokrati, menneskerettigheter og deltakelse, særlig for kvinner, barn og andre utsatte grupper. Dette er særlig viktig i svake demokratier. Lokale organisasjoner når mennesker som myndigheter og internasjonale aktører ofte ikke når, leverer viktige tjenester, bygger demokrati og holder makthavere ansvarlige. Idrettsorganisasjoner er en del av denne lokale infrastrukturen.  Bevilgningen er foreslått videreført med 2,57 mrd. kroner. Når rammen står stille, innebærer pris- og lønnsvekst og valutasvingninger et realkutt og mindre forutsigbarhet. For NIFs partnere i det sørlige Afrika betyr det redusert kapasitet til å skape trygge og inkluderende idrettsarenaer, drive rettighetsarbeid og forebygge diskriminering og korrupsjon.  Gjennom demokratiske medlemsorganisasjoner skaper idretten lokale arenaer for deltakelse, lederskap, rettighetsinformasjon, folkehelse og beskyttelse. NIF ber derfor komiteen øke posten med 400 mill. kroner for å kompensere for kostnadsveksten og gi rom for en reell styrking av lokalt ledet utvikling.  Kap 159, post 75: Regionbevilgninger Afrika  En stadig mindre andel av det norske bistandsbudsjettet går til verdens fattigste land, samtidig som ekstrem fattigdom i økende grad er konsentrert i Afrika. Utfordringer knyttet til konflikt, klimaendringer, matmangel, gjeld og høye energi- og matvarepriser forsterker hverandre og skaper store humanitære og langsiktige utviklingsbehov.  NIF har samarbeidet med partnere i sørlige Afrika i over 40 år. Vi ser hvordan langsiktige investeringer i lokalt sivilsamfunn og demokratisk organiserte idrettsstrukturer skaper trygghet, deltakelse og bærekraftige lokalsamfunn. Idretten er ikke bare aktivitet og prestasjon, men også en bredt tilgjengelig arena for rettigheter, lederskap og fellesskap.  Regionbevilgningen til Afrika er ifølge regjeringens budsjettforslag om lag halvert siden 2023. Samtidig styrkes investeringsvirkemidlene kraftig. NIF støtter mobilisering av kapital til jobbskaping, men dette må komme i tillegg til – ikke på bekostning av – langsiktig fattigdomsbekjempelse, sivilsamfunn og lokalt ledet utvikling. NIF ber komiteen øke posten med minst 500 mill. kroner, slik at bevilgningen bringes nærmere 2024-nivå.  I en tid med store internasjonale bistandskutt er hver norsk bistandskrone viktigere. Komiteen bør prioritere et sterkt sivilsamfunn og en tydeligere innsats i Afrika. Det vil styrke rettigheter, demokrati og lokal selvbestemmelse – og samtidig bidra til stabilitet og sikkerhet.  Idretten er et sted å høre til, uansett hvor i verden man er.
Afghanistankomiteen · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) – kap. 159, post 72 Afghanistan
Afghanistankomiteen støtter regjeringens forslag om å videreføre regionbevilgningen til Afghanistan, kap. 159, post 72, på 316,2 millioner kroner, og ber Stortinget styrke posten med 35 millioner kroner til helsetilbud for kvinner og barn. Bevilgningen er den viktigste kanal for å nå afghanske kvinner og jenter.  Regjeringens forslag er et viktig signal om fortsatt norsk engasjement, og vi ber Stortinget tilslutte seg dette. De siste årene har krisene i landet forverret seg. Konflikten med Pakistan og krigen i Iran har stengt grensene på begge kanter, og det er blitt vanskeligere å få inn mat og medisiner. Samtidig kuttes internasjonal bistand dramatisk.  Nesten halvparten av befolkningen er avhengig av nødhjelp for å overleve. Etter bistandskutt er nesten 600 helseklinikker stengt siden 2025, ifølge Verdens helseorganisasjon. Det rammer 3,7 millioner mennesker, rundt halvparten av dem barn.  Et mulighetsrom for å nå kvinner og jenter  Jenter nektes skolegang etter sjette klasse. Kvinner er utestengt fra universiteter, og siden desember 2024 også fra jordmor- og sykepleierutdanning. Samtidig kan kvinner i praksis bare behandles av kvinnelig helsepersonell. Når nye kvinner ikke kan utdanne seg, blir det avgjørende å holde på dem som allerede har utdanning. Langsiktig bistand gjør det mulig å ansette dem i klinikker drevet utelukkende av kvinnelig helsepersonell, og å gi kvinner sertifisert helseutdanning. Den gjør det også mulig å gi yrkesopplæring til kvinner og jenter som er stengt ute fra skole og universitet, og å støtte kvinnelige entreprenører og selvhjelpsgrupper, slik at kvinner får en egen inntekt.  Ved Afghanistankomiteens fem kvinneklinikker fikk over 100 000 kvinner og barn behandling i 2025, av kvinnelig helsepersonell. Blant husholdningene vi støtter innen klimatilpasset jordbruk, har andelen som rapporterer økt matsikkerhet, steget fra 14 til 60 prosent siden 2023. Framgangen er størst blant kvinneledede husholdninger. Slike resultater tar flere år å bygge opp og krever langsiktig og forutsigbar finansiering.  Afghanistankomiteen ber komiteen om å:  Slutte seg til regjeringens forslag om å videreføre bevilgningen over kap. 159, post 72 på 316,2 millioner kroner.  Styrke posten med 35 millioner kroner til nivået i 2025, øremerket helsetilbud for kvinner og barn.
Norsk-ukrainsk venneforening · 12. oktober 2026UD 100-199: Ukrainas overlevelse er Norges sikkerhet
Russland truer hele Europas sikkerhet, og Ukrainas kompetanse er helt avgjørende for å slå tilbake denne trusselen mot vår frihet. Støtte til Ukraina er en investering i Norges sikkerhet. Under ukrainsk ledelse deltar Norge nå i utvikling av Europas første luftvern mot ballistiske raketter. I vår rettet Ukraina henvendelse til Norge og andre land om ekstra støtte til framgangen ved fronten [1]. Men nok en gang uteble den nødvendige hjelpen, og framgangen ble mindre enn den kunne vært. Ukraina rammer russiske styrker, olje- og gassindustri, mens Russland bombing sivile og sivil infrastruktur, for å knuse Ukraina økonomisk og gjøre det ubeboelig. Uten luftvern kan vi få en ny bølge av flyktninger, og flytting av russisk press mot NATO-land, som beskrevet i NUPIs scenarier [2].  Økende budsjettunderskudd Det underskuddet Ukraina ba om hjelp til å dekke i juni, forventes å snart passere 30 milliarder euro [3, 4]. Budsjettet tynges av kostnader: Hittil i år er inflasjonen 10% [5], prisen på elektrisitet har økt med 40% [6], og importert olje med 42% [7]. Det er høyere inflasjon for våpen enn for andre varer [8].  Når krigen blir dyrere betyr det at realverdien av norsk og alliert støtte til Ukraina går ned. Norges nominelt uforandrede støtte vil i år trolig reduseres med 15-20% i reell verdi. Det er blant grunnene til at EU, Canada, Japan, Tyskland og Sverige øker støtten i år. Vi ber om at Stortinget øker bevilgningen med 15 mrd kroner i 2026, og øker støtten til 140 milliarder kroner i 2027. Militær ramme må økes med 45 mrd kroner og sivil ramme med 10 mrd kroner i 2027. Det er innenfor handlingsregelen, har ingen inflasjons- og rentevirkning, og nøytral budsjettimpuls.  Teknologi og forsikring  Det foregår et omfattende amerikansk oppkjøp av nye og teknologisk lovende ukrainske selskaper. Norge og Europa må langsiktig styrke strategisk industri og sikkerhet ved å gi investeringer i ukrainsk industri direkte lånegaranti, lån eller kapital-matching for å ta del i den raske industrielle utviklingen. Egenkapitalinvesteringer direkte i ukrainske forsvarsselskaper kan også vurderes. Langsiktig utvikling av ukrainsk og norsk forsvarsindustri må prioriteres for å sikre at den nødvendige styrkingen av Europas forsvar de neste tiårene også skal bidra til innovasjon og verdiskaping. Det er krevende å forsikre kapitalutstyr i Ukraina. Norge bør vurdere å være assurandør for norske investeringer i landet. Det kan bidra til å løse energisituasjonen, og styrke gjenoppbyggingen. Vi foreslår en statlig garantert forsikringsordning for norsk investert kapitalutstyr i Ukraina. Frihandel og sivilsamfunn Ukraina mistet i 2025 flere av frihandels-vilkårene i EU. Det er derfor viktig at EFTAs handelsavtale snarest trer i kraft. Norge må også systematisk vurdere om flere ukrainske landbruksvarer kan få redusert toll eller økte kvoter, for å bidra til landets økonomiske selvberging og gjenoppbygging. Norge må fortsette å gi omfattende støtte avhengige medier og anti-korrupsjonsarbeid. Denne delen av sivilsamfunnetmistet store deler av finansieringen gjennom bortallet av USAID og støtte fra Norge er helt avgjørende. Denne bør styrkes og utvikles i tiden som kommer.  Økninger i Kapittel 100-199 i 2027-budsjettet: 10 mrd kr Øke (multilateral) budsjettstøtte, sivil administrasjon, lønn, m.m.: 5 mrd kr. Øke tilskudd til vedlikehold og gjenoppbygging av infrastruktur: 4 mrd kr.  Særskilt forsikringsordning for norsk kapitalutstyr i Ukraina: 1 mrd kr. Fortsatt høy prioritet til støtte av uavhengige medier og anti-korrupsjonsarbeid. Kilder Politico Europe: Ukraina ber om 20 milliarder dollar i ekstra forsvarsstøtte på Ramstein-møtet: https://www.politico.eu/article/exclusive-ukraine-to-ask-for-20-billion-emergency-defense-aid-at-rammstein-to-finish-off-russia/ NUPI Report 7/2025 (Friis m.fl.): Scenarier for krigens utvikling: https://www.nupi.no/content/pdf_preview/31000/file/NUPI_Report_7_2025_Friis%20et%20al.pdf Kyiv Independent: Ukraina mangler fortsatt milliarder i forsvarsbudsjettet for 2026: https://kyivindependent.com/exclusive-ukraine-still-missing-billions-in-defense-funds-for-2026/ Ukrainas regjering (kmu.gov.ua): Donorplattformen om finansieringsbehov for 2027: https://www.kmu.gov.ua/en/news/ukrainska-platforma-donoriv-ukraina-ta-mizhnarodni-partnery-obhovoryly-shliakhy-pokryttia-finansovykh-potreb-na-2027-rik Trading Economics: Inflasjon (KPI) i Ukraina: https://tradingeconomics.com/ukraine/inflation-cpi/news/590862 EU Energy Live: Strømpriser i Kyiv: https://euenergy.live/ukraine/kiev OilPrice.com: Prisutvikling for olje: https://oilprice.com/oil-price-charts/46 FFI: Forsvarsspesifikk inflasjon (DSI) for varer og tjenester: https://www.ffi.no/en/publications-archive/defence-specific-inflation-dsi-of-goods-and-services-a-refinement-of-concepts-and-new-estimates
Trygg Mat Tracking (TMT) · 12. oktober 2026Styrk Norges innsats mot ulovlig fiske og fiskerikriminalitet
TMTs innspill til utenriks- og forsvarskomiteen – statsbudsjettet 2027 • Kapittel 162, post 71 – Matsikkerhet, fisk og landbruk • Kapittel 163, post 71 – Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling Ulovlig fiske fratar land mat og arbeidsplasser og reduserer offentlige inntekter Ulovlig fiske anslås å koste afrikanske land milliarder av dollar hvert år – 22–90 milliarder kroner årlig i Vest-Afrika alene. Det tapper landene for offentlige inntekter, undergraver lovlig næringsvirksomhet og arbeidsplasser, truer livsgrunnlaget i kystsamfunn og legger press på verdifulle fiskebestander. Ulovlig fiske er også et spørsmål om styresett og sikkerhet. Fiskerikriminalitet er ofte knyttet til alvorlige brudd på arbeidstakerrettigheter, menneskehandel og andre former for grenseoverskridende organisert kriminalitet. Ulovlig fiske berører derfor utvikling, matsikkerhet, bærekraftig havforvaltning og rettsstaten. Dette gjenspeiler den tverrsektorielle tilnærmingen i kapittel 8 i statsbudsjettet for 2027, som også bekrefter at Norges innsats mot internasjonal fiskerikriminalitet videreføres. Norges innsats virker Som kyst- og fiskerinasjon kjenner Norge verdien av fiskeriene som en nasjonal ressurs. Norges egen suksess bygger på forskning, sterke institusjoner, effektiv kontroll og samarbeid. I flere tiår har Norge brukt denne erfaringen til å støtte bedre fiskeriforvaltning i Afrika. Norge har også en direkte interesse i at afrikanske fiskerier forvaltes godt. Deler av verdikjeden i norsk havbruk bruker marine råvarer fra bærekraftig fiske i Afrika. Dette understreker betydningen av bærekraftig og effektiv fiskeriforvaltning. Denne investeringen gir resultater. Regjeringens eget budsjett for 2027 fremhever hvordan TMT har styrket bruken av fartøydata og risikovurderinger i Vest-Afrika. TMTs norske verktøy for å analysere fartøydata bidrar til dette arbeidet. FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) har samtidig styrket myndighetenes kapasitet til å gjennomføre inspeksjoner, etterforske og bekjempe korrupsjon. Norsk støtte hjelper land med å styrke fiskerikontrollen, dele informasjon og samarbeide på tvers av landegrenser. Nå er tiden inne for å konsolidere og videreutvikle resultatene av denne langsiktige investeringen. Regionalt samarbeid øker effekten av investeringen Fortsatt investering i regionalt fiskerisamarbeid er strategisk viktig og gir merverdi til Norges bilaterale investeringer gjennom Hav for utvikling og Blue Justice. Fiskebestander, fiskefartøy og fiskerikriminalitet krysser landegrenser. Mange av fiskeressursene som afrikanske økonomier, matsikkerhet og internasjonale forsyningskjeder er avhengige av, deles mellom land og kan ikke forvaltes effektivt av ett land alene. Regionalt samarbeid gjør det mulig for land å dele informasjon, vurdere risiko og handle sammen. Det gjør det vanskeligere for kriminelle aktører å utnytte hull mellom nasjonale jurisdiksjoner. Norge har allerede bidratt til å bygge opp dette samarbeidet i Vest-Afrika. Videre støtte kan forankre denne kapasiteten i afrikanske regionale institusjoner og tilrettelegge for at afrikanske aktører tar økt ansvar og utvikler større kapasitet. For Norge innebærer dette å knytte sterkere nasjonale institusjoner sammen gjennom regionalt samarbeid, øke effekten av de bilaterale investeringene og sikre verdien av den langsiktige støtten. Statsbudsjettet for 2027 bekrefter at Norges innsats mot internasjonal fiskerikriminalitet videreføres, men gjør det ikke klart at Norges langsiktige investeringer mot ulovlig fiske og i regionalt fiskerisamarbeid vil fortsette. Uten slik kontinuitet risikerer vi å undergrave og svekke resultater som er bygget opp gjennom mange års norsk støtte. Vår anmodning til komiteen TMT ber derfor komiteen om å tydeliggjøre at Norge vil videreføre og styrke sin langsiktige innsats mot ulovlig fiske og tilknyttet fiskerikriminalitet i 2027, med klar vekt på afrikansk kapasitet og regionalt samarbeid. Under kapittel 162, post 71 bør innsatsen mot ulovlig fiske fortsatt være en prioritet i Norges investeringer i matsikkerhet og bærekraftige fiskerier. Dette bør omfatte støtte til regionalt samarbeid som gir merverdi til Norges bilaterale investeringer i Afrika. Under kapittel 163, post 71 bør Norges videre innsats mot internasjonal fiskerikriminalitet styrke nasjonal og regional kapasitet til å forebygge, avdekke og håndtere ulovlig fiske og tilknyttet fiskerikriminalitet. Samlet gir disse prioriteringene praktisk innhold til den helhetlige politiske tilnærmingen beskrevet i kapittel 8 og forpliktelsen til å videreføre Norges innsats mot internasjonal fiskerikriminalitet. Samtidig styrker de afrikanske aktørers kapasitet til å beskytte og forvalte felles fiskeressurser på en bærekraftig måte. Forslag til komitémerknad Komiteen viser til betydningen av bærekraftig fiskeriforvaltning for matsikkerhet, økonomisk utvikling, offentlige inntekter og rettsstaten, og til de dokumenterte resultatene av norsk støtte til innsatsen mot ulovlig fiske. Komiteen ber regjeringen videreføre og styrke Norges langsiktige innsats mot ulovlig fiske og tilknyttet fiskerikriminalitet, styrke afrikanske fiskerimyndigheter og regionale institusjoner og legge til rette for at land kan samarbeide på tvers av landegrenser om bærekraftig forvaltning og beskyttelse av felles fiskeressurser.
Nei til EU · 12. oktober 2026Høringsnotat til kapittel 118, post 74
Nei til EU Grønlandsleiret 31 0130 OSLO Høringsuttalelse 9. oktober 2026 Nei til EUs høringsuttalelse om regjeringens st.prp. 1 Utenriksdepartementet, post 74: EU-opplysning. Midlene til EU-opplysning deles i like deler mellom Nei til EU og Europabevegelsen, og begge organisasjoner er avhengig av en slik støtte for å kunne oppfylle oppdraget om å øke kunnskapen og samfunnsdebatten om EU og Norges forhold til unionen. I rapporten fra 2025 skriver departementet «Tilskudd til EU-opplysning (Nei til EU og Europabevegelsen) bidro også i 2025 til å øke kunnskap, kompetanse, nettverksbygging og samfunnsdebatt om sentrale europapolitiske spørsmål.» Summen til EU-opplysning sto i mange år stille, inntil den ble justert da muligheten for å søke prosjektmidler falt bort og ble lagt inn i den faste støtten. Skulle støtten fulgt prisveksten, ville den vært betydelig høyere enn den har vært. Organisasjonen er hovedsakelig finansiert gjennom ekstern støtte, medlemskontingent og gaver. Våre utgifter øker som alle andres, mens vi har begrensete muligheter til å øke inntektene annet enn kontingent. Også i 2026 inneholdt forslaget til statsbudsjett kutt i vår post. Dette ble rettet opp i salderingen, noe vi selvfølgelig er svært glad for. Likevel er det utfordrende å skape trygghet for arbeidsplassene til de ansatte og virksomheten både sentralt og lokalt i organisasjonen når vi må stole på budsjettforhandlingene for å unngå kutt. Når det for 2027 er foreslått et kutt på 1,5 millioner for hver organisasjon, vil det være umulig å unngå nedbemanning, og det vi realistisk kan gjøre er å kutte nettopp i antall ansatte som i størst grad bidrar til de oppgavene departementet har gitt oss og som vi oppfatter som gode bidrag til en levende EU-debatt i Norge. Ansatte som har administrasjon og organisasjon som oppgaver er vanskelig å klare seg uten hvis man ikke skal svekke medlemstallet i en organisasjon som vår med ca. 19 000 medlemmer og 19 aktive fylkeslag. EU-spørsmål er som kjent en stadig mer sentral del av de fleste politiske saker i Norge, både gjennom EØS-avtalen, men også gjennom separate avtaler. Folkeavstemningen på Nei til EU | Grønlandsleiret 31 | 0190 Oslo | [email protected] | 22 17 90 20 | Org.nr.970012125 Island viser også at spørsmålet om EU-medlemskap raskt kan komme på dagsordenen her hjemme. Da er det viktig at vi – og Europabevegelsen – er i stand til å representere de ulike synene i det som vil være et svært omfattende folkeopplysningsprosjekt. Nei til EU håper derfor støtten til EU-opplysning økes til minimum 2025-nivå, og at komiteens medlemmer bidrar til dette, slik at vi kan bidra til mer kunnskap og debatt om europapolitikken. Med beste hilsen Einar Frogner og Kjell Arnestad styreleder og generalsekretær Telefon 909 82 712 | [email protected] Nei til EU | Grønlandsleiret 31 | 0190 Oslo | [email protected] | 22 17 90 20 | Org.nr. 970012125
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 12. oktober 2026LOs innspill til Prop. 1 S (2026 – 27) - Utenriksdepartementets del av Statsbudsjettet 2027
LO støtter flere av regjeringens prioriteringer i årets budsjettkapittel 100-179. Det er viktig at norsk støtte til Ukraina står støtt; at det pågående reformarbeidet i bistandspolitikken fortsetter å fokusere på gode jobber til alle; og at støtten til det palestinske folkets rett til selvbestemmelse vektlegges. LO er imidlertid bekymret for at regjeringen ikke når målet om 1 prosent av BNP til bistand. Det er viktig at årets reduksjon ikke er begynnelsen på en trend der andelen til bistand gradvis reduseres gjennom endringer i kjøpekraften. LO støtter at regjeringen har pekt på arbeidet mot ulikhet som et overordnet strategisk mål. Ulikhet øker globalt, og utgjør en alvorlig risiko for fred, demokrati og stabile samfunn. Vi er også enige med regjeringen i at det er behov for å reformere utviklingspolitikken som lenge har vært fragmentert. LO ønsker en utviklingspolitikk som tar utgangspunkt i tre hovedområder: jobbskaping, demokrati og rettighetsarbeid. Den økte bevilgningen til Norfund demonstrerer at regjeringen mener alvor med å bruke lokal næringsutvikling som strategi for å redusere fattigdom. LO støtter det, men det er viktig at dette ikke forveksles med næringsfremme. Bistandsbudsjettet er ikke ment som et tilskudd til norske private aktører. En strategi for jobbskaping må dessuten forankres i respekt for faglige rettigheter og sosial dialog for at dette skal kunne bidra til utvikling. Jobbskaping og utvikling kap. 152 & 170 LO støtter signalene fra regjeringen om å prioritere jobbskaping i utviklingspolitikken. For at jobbskaping faktisk skal bidra til utvikling er det imidlertid viktig at dette er gode jobber med en lønn å leve av og et organisert arbeidsliv. Uavhengige og representative fagforeninger er helt nødvendige for å styrke forhandlingsposisjonen til arbeidstakere i utviklingsland. De har i en rekke land også bidratt til demokratibygging. Vi er glade for at regjeringen spesifiserer støtte til bl.a. fagforeninger som en strategisk prioritering i kap. 152, og at fremme av arbeidstakerrettigheter gjennom trepartssamarbeid og gjennomføring av internasjonale arbeidsstandarder også skal prioriteres. Sosial dialog og trepartssamarbeid er en norsk «eksportartikkel». Her er det mye kompetanse på norsk side og i mottakerland som vil bidra positivt til målet om å skape gode jobber samtidig som man reduserer ulikhet. Samtidig er støtten til å styrke arbeid med menneskerettigheter redusert. Vi merker oss også at reduksjonen i pliktige bidrag til FN-organisasjoner (under kap. 151) også omfatter ILO. Selv om reduksjonen i pliktige bidrag henger i stor grad sammen med valutakursendringer, ønsker vi på generell basis å fremheve viktigheten av fortsatt norsk støtte til ILO, særlig etter amerikanske kutt har rammet organisasjonen hardt. Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid Det er påfallende at regjeringen ikke nevner engasjement i Palestina som en overordnet prioritet under Post 70, men at det heller inngår i en generell regional prioritering. Israels fortsatte okkupasjon av Palestina og angrepskriger mot land i regionen utgjør den viktigste trusselen mot fred, sikkerhet og samarbeid i regionen og bør derfor vies særlig oppmerksomhet i kapittelet. Menneskerettigheter & faglige rettigheter, kap. 152, post 70 (& kap. 162) LO deler regjeringens bekymring for den globale utviklingen og press mot menneskerettighetene. Vi er enige i analysen om behovet for både sterke statlige institusjoner for å beskytte demokratiet, og den rollen det uavhengige sivilsamfunnet har i dette arbeidet. Vi vil understreke at et organisert og medlemsbasert sivilsamfunn er særdeles viktig, ved å sikre representativitet samt demokratisk læring og pusterom også i kontekster det demokratiet i staten har sviktet. Målet om å sikre tryggheten av MR-forsvarere er også viktig for LO. Verden har blitt farligere for fagforeningsaktivister, i takt med den autokratiske vendingen som mange land har tatt. Norge bør ta en fremtredende rolle i å sikre at MR-forsvarere har best mulig vilkår på landnivå, samtidig som det bør utarbeides ordninger som målrettet sikrer de som er på flukt, inkludert hit til Norge. Kap. 159 Regionbevilgninger LO støtter at regjeringen i dette kapittelet har Palestina som en hovedprioritering, og oppfordrer regjeringen til å sørge for at UNRWAs essensielle arbeid videreføres i den grad det er mulig. LO mener at regjeringen må være klar til å gi betydelige økninger i den humanitære støtten til Palestina og Libanon og til gjenoppbyggingsstøtte når Israels angrepskriger eventuelt avsluttes. Regjeringen foreslår å føre videre støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner i 2027, hvorav 15 milliarder skal gå til sivil støtte. Dette mener LO er bra. LO mener også at det er bra med støtte til oppbyggingen av næringslivet og med insentiver til norske investeringer. Arbeidstakerrettigheter må legges til grunn for all norsk støtte til landet. Dersom ukrainere ikke kan tilbys anstendige jobber vil den framtidige gjenoppbyggingsprosessen bli svært krevende og relativt færre ukrainerne i eksil vende tilbake til hjemlandet. Kap. 170 Sivilt samfunn Støtte til sivilsamfunnet er viktig for å sikre at kampen mot ulikhet faktisk får kraft. Videreføringen av samme nominelle nivå på sivilsamfunnsstøtten utgjør i realiteten en nedgang på grunn av svekket kjøpekraft. Dette er bekymringsverdig. Regjeringen slår selv fast flere ganger i budsjettforslaget at et sterkt og uavhengig sivilsamfunn for å sikre demokrati og grunnleggende rettigheter. LO oppfordrer regjeringen til å sørge for at det ikke er en reell nedgang sivilsamfunnsposten, men at denne økes. Fagforeninger, som ofte er de største organiserte og demokratiske sivilsamfunnsorganisasjonene på landnivå, bør prioriteres som mottakere av støtte under kap. 170. Vi er enige med regjeringen i at «Det er behov for i større grad å spisse formålet med [bevilgningen over post 70] mot å styrke demokratisk utvikling med et underliggende mål om et sterkt lokalt sivilsamfunn som har evne til å bidra til endring og fremme samfunnsdeltakelse og ansvarliggjøring av beslutningstakere.» Det er nettopp her fagforeninger har sin største merverdi, økonomiske aktører som bidrar til lønnsvekst og redusert ulikhet, samtidig som de er politiske aktører som styrker demokratiforståelsen til medlemmene og oppfordrer til samfunnsdeltakelse.
SAIH, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond · 12. oktober 2026SAIHs høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen: Statsbudsjett 2027 Prop. 1 S 2026-2027
SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2027. Vi mener det er avgjørende å styrke innsatsen for global utvikling, særlig når det gjelder menneskerettigheter, sivilsamfunn, utdanning og globalt forskningssamarbeid. Investeringer på disse områdene er avgjørende for å bygge en tryggere og mer rettferdig global fremtid.   Rammene for bistandsbudsjettet  I årets forslag til statsbudsjett mangler det om lag 0,07% for å nå målet om 1% av BNI til bistand. Dette kan høres lite ut, men berammer seg til i overkant av 4,6 milliarder kroner. Det er sårt tiltrengte midler som kunne bidratt til å styrke viktige satsninger. Isteden holdes midlene igjen, på tross av at dette budsjettet er godt innenfor handlingsregelen for oljepengebruk. Et bistandsbudsjett på 1% ville hverken hatt nevneverdig påvirkning på oljepengebruk eller på inflasjone.   Kuttene i internasjonal solidaritet som vi ser i store deler av verden, og også nå ser konturene av i Norge, er klare politiske prioriteringer. SAIH er sterkt kritiske til denne prioriteringen og ber derfor om at bistandsbudsjettet styrkes slik at målet om 1% av BNI i bistand nås.   Vi har følgende merknader til statsbudsjettet:  Kap. 152 Menneskerettigheter: En innsats for menneskerettigheter som gjenspeiler dagens situasjon  Vi lever i en tid der autoritære krefter er på fremmarsj, demokratiske verdier er under press og innsatsen for universelle menneskerettigheter møter motstand. Ifølge V-Dems demokratirapport fra 2026 er det nå flere mennesker som lever i lukkede autokratier enn i både valgdemokratier og liberale demokratier til sammen. Autoritære regimers favorittvåpen er angrep på media, valgapparatet og sivilsamfunnet – inkludert høyere utdanningssektoren.    Menneskerettighetsforsvarere er avgjørende aktører for å verne om demokratiet, og de trenger støtte og beskyttelse. Kapittel 152, post 70 har ligget mer eller mindre på samme nivå siden 2021, med en topp i 2024. Denne nullveksten representerer i realiteten et klart kutt over en femårsperiode. Det gjenspeiler hverken behovene i verden i dag, eller den norske ambisjonen om å være i front som forsvarer av menneskerettighetene. Derfor har SAIH, i samarbeid med Amnesty, Raftostiftelsen, Menneskerettighetsfondet, Helsingforskomiteen og Human Rights House Foundation lenge foreslått en dobling av MR-bevilgningen (kap. 152, post 70).   Vi vil også rette oppmerksomheten mot Norges viktige arbeid for forsvar av studentaktivister og gjøre oppmerksom på at Students at Risk-programmet har sett en markant økning i antallet kvalifiserte studenter de foregående tre årene, slik at behovet i dag langt overstiger programmets nåværende økonomiske ramme. Programmet, som er finansiert av UD og administrert av Direktoratet for Høyere Utdanning og Kompetanse, gir midlertidig beskyttelse og studiemuligheter til studentaktivister som er truet på grunn av deres arbeid for grunnleggende menneskerettigheter. Det har bred tverrpolitisk støtte i Norge og vil være i stand til å oppskaleres raskt. En ekstern evaluering fra 2025 viser at Students at Risk-programmet er svært vellykket og at det leverer på sitt kjerneoppdrag.  I tråd med vår dialog med utenriksdepartementet, og i lys av tidligere diskusjoner i Stortinget, ber vi om at det gis rom under Kapittel 152, post 70 til å styrke Students at Risk ordningen og doble antall plasser.    Forslag til merknad:  Komiteen ber om at kapittel 152 Menneskerettigheter, post 70 økes med 683 993 000 kroner til totalt 1 367 986 000 kroner. Dette tilsvarer en dobling av det salderte budsjettet for 2026.   Kap. 159 Regionbevilgninger: Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten  De siste årene har regionbevilgningene blitt kuttet kraftig. Siden 2022 har bevilgningene til Latin-Amerika (post 77) falt med over 50%. Bevilgningene til Afrika (post 75) har blitt kuttet i fem av seks budsjetter siden regjeringen tiltrådte, og har falt kraftig siden toppåret i 2023 (fra nær 3 mrd i 2023 til 1,48 mrd i 2027). Grunngivelsen varier noe, fra økte behov på grunn av humanitære kriser i andre områder, til omprioritering til Ukraina og nå til Norfund. SAIH ser med bekymring på hvordan regionbevilgningene, særlig post 75, har blitt en salderingspost for å finansiere økte behov i andre regioner eller nye satsningsområder fra regjeringen.   Under kap. 159, post 70 viser regjeringen til at støtte til Palestina er en hovedprioritet. Vi ber komiteen se dette i sammenheng med støtte til utdanning i krise og konflikt, en prioritering som løftes i kap. 161, og vurdere en ekstraordinær satsning på høyere utdanning i Gaza der de eksisterende høyere utdanningsinstitusjonene er avhengig av studieavgifter for å opprettholde drift. I lys av dette og avviklingen av NORSTIP-ordningen, mener vi at Norge bør bidra til å finansiere studieavgifter ved palestinske universiteter slik at studenter kan fullføre utdanningen sin og institusjonene kan opprettholde sin virksomhet. En mulig modell finnes i Isnad-programmet.  Forslag til merknad:  Komiteen ber regjeringen reversere de foreslåtte kuttene i regionbevilgningene til Afrika og Latin-Amerika.  Komiteen ber regjeringen vurdere å prioritere støtte til ordninger for finansiering av studieavgifter på Gaza innenfor norsk bistand til Palestina, herunder gjennom samarbeid med etablerte palestinske universiteter og relevante organisasjoner.  Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige inst.: Regjeringens utradering av utdanningsbistand  Utdanning og forskning er sentralt for å verne om menneskerettighetene, bygge velfungerende og demokratiske samfunn, skape kunnskap om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, og løse utfordringer som klimakrisa. Dette underbygger også fagdirektoratet Norad i rapporten “Verdens fattige i global motvind”, lansert 17. oktober i fjor.  Situasjonen for høyere utdanning og forskning globalt er kritisk og forverres stadig. I mange av landene der SAIH jobber, er høyere utdanning utilgjengelig for store deler av befolkningen. Studieavgifter øker flere steder, til tross for motstand fra studentene. Forskere opplever sensur og begrensete forskningsmuligheter, særlig når fokus er på kjønn og mangfold.   I denne konteksten er det alvorlig at regjeringen foreslår å kutte ytterligere 100 millioner til utdanningsbistand, inkludert avvikling av støtten til NORSTIP uten et klart alternativ. I løpet av regjeringsperioden er Kap. 161, post 70 nærmest utradert med kutt på nær 1,5 milliarder kroner.   Dette er særlig alvorlig sett i lys av det globale tilbakeslaget for demokrati, menneskerettigheter og rettsstat. Den globale koalisjonen for beskyttelse av utdanning fra angrep (GCPEA) dokumenterte i sin rapport fra 2026 en over 50% vekst i antall angrep på utdanning sammenlignet med 2022-2023. De dokumenterte angrepene på utdanning viser en klar trend: utdanningsinstitusjoner er ikke tilfeldige ofre i krig, konflikt og autokratiseringsprosesser, men utsatt for systematiske angrep. Et av de tydeligste eksemplene fra vår samtid er Israels pågående forsøk på å utslette den palestinske utdanningssektoren. Dette illustrerer en grunnleggende innsikt fra verdens autokrater som denne regjeringen ser ut til å mangle: utdanning er makt. Med dette bakteppet er regjeringens systematiske nedbygging av Norges innsats på utdanningsfeltet globalt, fortvilende.   Vi ber komiteen ta grep for å snu denne negative trenden, i tråd med ledende fagmiljøers anbefaling. Det bør være et mål at grepene som gjøres i budsjettet for 2027 blir et første steg på veien mot å reversere reduksjonen i bevilgningene til kap. 161 post 70 fra 2021-2026 i sin helhet.     Forslag til merknad:   Komiteen ber regjeringen øke kap. 161 post 70 med 100 millioner kroner for å reversere det foreslåtte kuttet og gradvis trappe opp støtten til utdanning over post 70.   SAIH ønsker lykke til med handlingen av statsbudsjettet 2027.   Mvh, Henriette Reierson Johnstone, leder av SAIH
Biomarint forum · 12. oktober 2026Innspill til behandling av statsbudsjett for 2027 fra Biomarint forum
Biomarint forum er en samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Forbundet Styrke, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi arbeidslivets partier i den marine verdikjeden i Norge. Biomarint forum viser til Prop. 1 (2025 – 2026) og har følgende innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2026. Fiskeri- og havbruksnæring er Norges nest største eksportnæring. Den har hittil i år eksportert sjømat til en verdi av 133,2 milliarder kroner til over 150 markeder rundt om i verdenen. Med over 100 000 sysselsatte i hele verdikjeden, sto sjømatnæringen for en verdiskaping på 139 milliarder kroner i 2024. Disse verdiene skapes i små og store kommuner langs kysten, og i ute til havs i de norske havområdene. Markedsadgang for norsk sjømat Norge er et lite land med en åpen økonomi i en globalisert verden og er mer avhengig av klare og tydelige kjøreregler for handel enn andre større nasjoner. En rekke andre sjømatnasjoner inngår for tiden bilaterale avtaler i flere markeder, noe som utfordrer norsk konkurranseevne. Norsk sjømat får relativt sett dårligere vilkår sammenlignet med flere av våre konkurrenter. Det er helt avgjørende at vi har handelsavtaler som gir norsk sjømat likeverdige vilkår. Biomarint Forum er positiv til at regjeringen har samlet mer av handelspolitikken under Utenriksdepartementet, og anmoder om at dette også må bidra til å løfte handelspolitikken i norsk utenrikspolitikk. Handel med sjømat møter i tillegg til ordinære tollbarrierer også flere tekniske og veterinære handelshindringer. Internasjonale regler for mat- og miljø er stadig viktigere for sjømatnæringen. Norge bør nyttiggjøre handlingsrommet vi har opp mot EU-regelverket, og norske myndigheter bør delta mer aktivt i regelverksprosesser i forkant av vedtak. Mattilsynet bør få økte rammer til dette arbeidet, og Miljødirektoratet tydeligere styringssignal for å prioritere regelverksarbeid.  Biomarint forum mener også at det må bevilges midler til opprettelsen av en stilling for en matråd ved ambassaden i Beijing, som kan bistå sjømatnæringen med eksport til Kina, et voksende marked for norsk sjømat. Erfaringene er at små tiltak og dialog med kinesiske matmyndigheter kan sikre eksporten til dette viktige markedet. Vi ser i økende grad at store land og handelsblokker inngår frihandelsavtaler med EU med bedre vilkår på sjømatområdet. Det har vi for eksempel sett med Japan, hvor både EU og Storbritannia har inngått en frihandelsavtale som gir en nedtrapping til nulltoll på makrell, mens norsk makrell må svare for 10 pst. toll. Det er alvorlig for norsk fiskerinæring, siden det japanske markedet er vårt viktigste marked for makrell. Biomarint forum mener det er viktig at markedsadgangen for norsk sjømat og biomarine produkter styrkes ved at det inngås nye handelsavtaler med reduserte tollsatser til viktige markeder, og ved at det er tilstrekkelige ressurser i Mattilsynet, Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten til arbeid med ikke-tariffere handelshindre, og at Sjømatnæringens rolle i totalforsvaret Den sikkerhetspolitiske situasjonen har de siste årene blitt mer krevende. Krig, økt geopolitisk spenning, pandemi og klimaendringer har sammen med utviklingen av integrerte, globale verdikjeder og digital infrastruktur gitt økt sårbarhet og nye risikoer. Dette stiller krav til samfunnets evne til å opprettholde kritiske funksjoner i kriser og krig. Totalforsvaret bygger på samspillet mellom sivile og militære ressurser. Biomarint forum mener sjømatnæringen har en sentral rolle i dette samarbeidet. Sjømatnæringen produserer 38 millioner måltider hver dag, og spiller en betydelig rolle i norsk og internasjonal matberedskap, med potensial til å dekke en stor del av energibehovet i norsk kosthold. Samtidig bidrar næringen, gjennom sin kystnære tilstedeværelse, til å opprettholde bosetting og aktivitet langs kysten. Norsk sjømat er viktig for europeisk matvareberedskap, da Norge er EUs viktigste leverandør av sjømat. I krise og krig vil det være viktig å opprettholde handel og samarbeid på tvers av landegrensene, særlig til våre allierte. Biomarint forum vil også understreke at sjømatnæringen disponerer ressurser som kan understøtte beredskapen utover matproduksjon. Fartøy og anlegg kan bidra med transport, lager- og frysekapasitet, i tillegg til energiforsyning og produksjon av drikkevann til bygder, tettsteder og byer. Sjømatnæringens aktivitet og tilstedeværelse langs hele kysten, og i alle de norske havområdene er også et viktig bidrag i hevdelse av norsk suverenitet. I beredskapssammenheng vil Biomarint forum peke på viktigheten av en robust infrastruktur både for sjømatnæringen og forsvaret. Sjømatnæringen vil være avhengig av å motta innsatsvarer til produksjon, og av å kunne frakte sjømat ut i markedet. Det er behov for opprustning av vei, jernbane og havner, og en oppgradering av havnestrukturen. Det må være et fokus på øst-vestakser. Dette er viktig i en nordisk dimensjon, og vil forutsette økte investeringer i havner og også østgående jernbanetraseer som Ofotbanen og Meråkerbanen. Slike korridorer vil være til stor hjelp for å sikre transport av matvarer til nordiske og europeiske alliansepartnere. En sterk og desentralisert sjømatnæring bidrar direkte til både samfunnssikkerhet og nasjonal beredskap, gjennom matproduksjon, bosetting og tilstedeværelse. Biomarint forum ber Utenriks- og forsvarskomiteen ta med seg våre innspill i sitt arbeid med statsbudsjett for 2027.
Sjømat Norge · 11. oktober 2026Sjømat Norges kommentarer til Utenriksdepartementets budsjett
Sjømat Norges kommentarer til budsjettforslag for 2027 angår i første rekke Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken og Programkategori 02.10 Utenriksformål i Utenriksdepartementets budsjett.   Sjømat er med årlig eksportverdi på om lag 180 MRD kroner Norges nest største eksportvare. Næringens muligheter for verdiskaping og aktiviteter står og faller på god tilgang til markedene. Næringen har vist seg å være robust og omstillingsdyktig når ulike markedshindre oppstår – som da Kina ble mer eller mindre stengt i 2010 og da det russiske markedet ble helt stengt over natta en augustdag i 2014. Til tross for disse hindrene har vi sett at næringen har evnet å få sine varer frem til verdensmarkedet og samlet sett har lykkes å øke sin eksport. Vi ser imidlertid nå at økt geopolitisk uro og proteksjonisme gjør at det blir stadig mer krevende å finne alternative markeder. Både tariffære og ikke-tariffære hindre til en rekke markeder øker i omfang. Til ett av næringens største markeder, USA, innebærer ny og helt meningsløs tilleggstoll at eksporten er redusert betraktelig for en rekke varer. Situasjonen kan bli ytterligere forverret dersom tilleggstollen blir økt når konklusjon på undersøkelse om påstått overkapasitet kommer i løpet av kort tid. Til andre markeder, som Japan, Sør-Korea og EU er tollnivåer en betydelig hemsko for eksporten, mens krig i Midt-Østen både hemmer logistikkfunksjoner og lokal etterspørsel. Det er også stadig flere veterinære hindre i en rekke markeder, særlig i Asia - som ofte ledsaget av vidtgående godkjenningskrav og listeføringer for sjømatselskapene. Det er følgelig avgjørende for sjømatnæringen at myndighetene er aktivt til stede i forbindelse med regelverksutvikling samt sørger for at det er avtaleverk på plass som sikrer norsk sjømat markedsadgang. Regjeringen har i den senere tid tatt noen kloke grep. Den aktive og tydelige støtten og oppbackingen av WTO som redskap for å sikre en regelbasert handel, er svært viktig. Denne innsatsen må videreføres. Sjømat Norge mener også at den nylige omorganiseringen av UD/NFD er et klokt tiltak. Handelskonflikter, geopolitisk rivalisering og økende proteksjonisme gjør markedsadgang til et strategisk spørsmål for små, eksportavhengige økonomier som Norge. Handelspolitikk er ikke lenger et spesialfelt – det er kjernepolitikk for verdiskaping og nasjonal trygghet. Å samle ansvar og kompetanse i UD er derfor trolig klokt. Sjømat Norge er også positiv til regjeringens nylige besluttede «EØS-reform», hvor man ønsker å gå mer bort fra å håndtere EU-regelverk fra etter det er vedtatt, til å arbeide mer strategisk og aktivt mens regelverket utformes. Helt i tråd med de klare tilrådningene fra Eldring-utvalgets rapport fra 2024. Dette er viktig også for sjømatnæringen, som dessverre har måttet slite mye med at regelverk både for eksport og produksjon har vært lite tilpasset norske forhold og behov - mye grunnet myndighetenes manglende tilstedeværelse, særlig miljømyndighetene, i forbindelse med EUs regelverksutvikling. Vi imøteser derfor en langt mer aktiv forvaltning i arbeidet versus EU og felles europeisk regelverksutvikling. I denne sammenheng vil Sjømat Norge også understreke betydningen av norsk sjømat for EUs matforsyning og beredskap. Norge er EUs viktigste leverandører av sjømat, og norske råvarer er avgjørende både for europeisk matindustri, sysselsetting og forbrukernes tilgang til sunn og næringsrik mat. Norge og EU har en klar felles interesse av å sikre stabile, forutsigbare og åpne handelsforbindelser for sjømat. Dette perspektivet bør også tillegges større vekt i norske myndigheters dialog med EU, både i arbeidet med regelverksutvikling og i forhandlinger om markedsadgang. Handelshindringer som svekker norsk sjømateksport, kan samtidig svekke EUs egen matforsyning og konkurransekraft. Sjømat Norge er også positive til at regjeringen foreslår kutt til virkemiddelapparatet i budsjettforslaget for 2027. Men regjeringen kunne trolig gått enda lengre med sine kuttforslag. Vi er kritiske til om eksportfremmende tiltak i det omfang som foreslås i budsjett for 2027 er riktig offentlig ressursbruk. Det er grunn til å stille spørsmål ved myndighetenes rolle som døråpner for norsk næringsliv.   Myndighetenes hovedoppgave må være å sikre at de formelle rammene for handel og investeringer er på plass. Dette er vilkår som settes av myndighetene og som det dermed bare er myndighetene som kan løse. Både tariffære og ikke-tariffære hindre er økende. Dette arbeidet krever stadig mer ressurser og kompetanse i forvaltningen. Det er her ressursbruken og koordineringen av den offentlige innsatsen bør styrkes. Vi anmoder derfor om at det flyttes midler fra eksportfremme til å sørge for at rammeverket for eksport er på plass. Det er vanskelig for Sjømat Norge å peke på konkrete budsjettposter eller beløp som må justeres for å forbedre sjømatnæringens tilgang til markedene. I første rekke anmoder vi om er økt innsats og ressurser i forvaltningen til å sikre markedsadgang. Det er viktig å både videreføre arbeidet med nye bilaterale avtaler, som til eksempelvis Japan, samt reforhandle og forbedre de avtaler som allerede er der. Dette kan være med på å sikre at norsk makrell får adgang til Sør-Korea, og at et produkt som marine oljer - som dessverre ble utelatt da avtale med India ble inngått – kan gis muligheter i det store indiske markedet. Sjømat Norge har ikke ønske om å bygge mer byråkrati, men vi har god erfaring med at økte bevilgninger til Mattilsynets eksportrettede arbeid gir gode og målbare resultater i økt eksport. Det så vi bl.a. da det i budsjett for 2024 ble gitt ekstra bevilgning til Mattilsynet. I dag er ressursmangel hos Mattilsynet en vesentlig hemsko for å håndtere veterinære hindre for handel med matvarer til en rekke markeder – og da ikke bare for norsk sjømat. Kina har utviklet seg til å bli det nest største markedet for norsk sjømat. Et konkret tiltak som kan bidra til å styrke handelen inn mot Kina for alle former for matvarer er etablering av stilling som matråd ved ambassaden i Beijing. Det kan gi bedre kontinuitet i myndighetsdialogen, forebygge handelshindringer og bidra til raskere løsning av konkrete markedsadgangssaker innen matområdet. I et marked hvor myndighetskontakt, tekniske krav og langsiktige relasjoner er avgjørende for handelen, vil lokal fagkompetanse kunne gjøre Mattilsynets og departementenes samt ambassadens arbeid raskere og mer effektivt. Avslutningsvis vil Sjømat Norge nevne betydningen av at myndighetene lykkes med å fremforhandle nye tollfrie kvoter for sjømat til vårt aller viktigste marked, EU, de såkalte kompensasjonskvotene som skal gjelde fra april 2028. Ettersom Norge som ikke-medlem av EU har betydelige tollhindre, er disse tollfrie kvotene svært viktige for sjømatnæringen. Forhandlinger om tollfrie kvoter skjer parallelt med forhandlinger om de såkalte EØS-midlene. Vi setter vår lit til at både regjering og Stortinget gir sine bidrag for å finne gode løsninger for sjømathandelen.
SOS-barnebyer Norge · 11. oktober 2026Bistandsreform for barna
Oppsummert:  Barn alene i humanitære kriser må sikres beskyttelse og omsorg Mer av norsk bistand bør gå direkte til lokale aktører som arbeider for rettigheter og demokratisk utvikling i sine land Støtten til Ukraina må bidra til å styrke lokalt krav om barnevernreform  Kap. 150, post 70 - Humanitær bistand Familien er barnas viktigste beskyttelse når kriser rammer. Humanitære kriser er en av de mest alvorlige driverne til at barn mister omsorgspersonene sine[2]. Samtidig vet vi også at barnevernet ofte bryter sammen i krig og katastrofer. FN kaller krisen i Sudan en barnekrise hvor så mange som fem millioner barn er på flukt, og over 50 000 er skilt fra familiene sine[3]. Et annet eksempel er fra Gaza der 58 000 barn har mistet omsorgspersonene sine[4]. Dette er ikke bare en akutt omsorgskrise, men også en langsiktig katastrofe som barna tar med seg inn i voksenlivet. I humanitære kriser er barna som har blitt skilt fra familiene sine ekstremt sårbare for utnyttelse.  I slike situasjoner er det avgjørende å støtte aktører som jobber over tid for å ivareta trygg omsorg og beskyttelse av barna som er alene. Regjeringens humanitære strategi sier at man vil forhindre at barn skilles fra foreldre i kriser. Det er bra – men for de millioner som allerede er alene i humanitære kriser, må det til et politisk løft for disse barna. Likeledes må det legges flere ressurser i gjennomføring av strategien for å forhindre at barn skilles fra foreldrene sine i humanitære kriser. Vi foreslår at komiteen gir tydelige føringer til regjeringen om å : Styrke en målrettet innsats for barn alene i humanitære kriser  Investere i robuste lokale barnevern som kan forhindre unødvendig familieseparasjon og beskytte barn alene når kriser rammer Kap 170, post 70 Mer midler direkte til lokale aktører   SOS-barnebyer mener det er behov for en reform av norsk bistandspolitikk, og er opptatt av at Prosjekt Vendepunkt må bidra til å flytte en større del av midlene direkte til lokale organisasjoner som arbeider for ansvarliggjøring av sine egne myndigheter og demokratisk utvikling. Ikke minst har lokale aktører på grasrota en viktig pådriverrolle lokalt i utviklingen av gode barnevernssystemer og sosiale sikkerhetsnett for de fattigste barna og utsatte familier.  I 2027 mener vi regjeringen må ta initiativ til å kanalisere norske midler gjennom effektive lokale finansieringsmekanismer som treffer organisasjonene som har tillit i lokalsamfunnene, kjenner konteksten og når ut til de fattigste – også når kriser rammer og andre aktører trekker seg ut.  SOS-barnebyer Norge mener det er tid for å utvikle og teste ut lokale finansieringsmekanismer, lokalt ledede tematiske konsortier, og tematiske fond som både styrker lokalt eierskap og sikrer god ressursutnyttelse, ansvarlighet, effektivitet og dokumenterbare resultater. En slik dreining vil kunne gjøre norsk bistand mer effektiv og relevant i møte med dagens komplekse humanitære og utviklingsutfordringer.Vårt forslag til posten: Minimum 25% av midlene i sivilsamfunnsposten bevilges direkte til lokale aktører og finansieringsmekanismer   Kap 159, post 73 Styrke barnevernsreformen i Ukraina Ukraina har de siste årene tatt viktige skritt for å reformere sitt barnevernssystem og redusere bruken av institusjonsomsorg. I november 2024 vedtok regjeringen en nasjonal strategi for perioden 2024–2028 som skal sikre alle barn retten til å vokse opp i et familiebasert miljø; «Strategy on Ensuring the Right of Every Child in Ukraine to Grow Up in a Family Environment for 2024–2028». Reformen bygger på prinsippet om de-institusjonalisering og er inspirert av europeiske standarder for barns rettigheter. Et sentralt mål er å styrke familie- og fosteromsorg som alternativ til barnehjem. Ifølge Ukrainas sosialdepartement har antallet fosterfamilier økt markant siden 2023, og over tusen barn har unngått institusjonsplassering som følge av den nye innsatsen. Samtidig står landet overfor store utfordringer i implementeringen av strategien, og fortsatt antas det at 100.000 barn lever på institusjoner.  Flere institusjoner, særlig for barn med funksjonsnedsettelser, er foreløpig unntatt fra reformen. Manglende finansiering, korrupsjon hos myndigheter og mangel på fagpersonell hindrer overgangen til familie- og lokalsamfunnsbasert omsorg. I tillegg til dette, har krigen skapt en krise for internt fordrevne som rammer millioner av barn og familier. Mange har flyktet fra øst uten eiendeler og med alvorlige krigstraumer, til byer i vest som allerede mangler ressurser til å dekke grunnleggende behov. Dette legger press på lokale tjenester og skaper økende utenforskap blant barn som har flyktet fra krigsområdene. Flere regioner rapporterer en sterk økning i vold i hjemmet, alkoholmisbruk og seksuelle overgrep. Vi anbefaler komiteen be regjeringen Være en pådriver for reform av, og styrking av barnevernsystemet i Ukraina Sikre langsiktig finansiering av psykisk helsehjelp for barn og familier i utsatte omsorgssituasjoner [1] Global Report on Children's Care and Protection 2024 [2] Global Report on Children's Care and Protection 2024 [3] FINAL Protection Brief - Child Protection on Sudan Situation.pdf [4] UNICEF in the State of Palestine Escalation Humanitarian Situation Report No.45 | UNICEF State of Palestine
Norges Bygdekvinnelag · 11. oktober 2026Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2026-2027)
Til Utenriks- og forsvarskomiteen                                                                Oslo, 08. oktober 2026  Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2026-2027) Utenriks- og forsvarsdepartementets budsjett.   Kvinners rettigheter og muligheter i tilbakegang Norges Bygdekvinnelag mener Norge må forsterke sin innsats internasjonalt i arbeidet for menneskerettigheter, likestilling og rettigheter for seksuell og reproduktiv helse. Norske myndigheter må ta en klarere stemme for kvinners rettigheter i internasjonale fora og i samtaler og forhandlinger med andre land.  Norges Bygdekvinnelag ber om at støtten til likestilling Kap. 164, post 70 (273 319 millioner) og støtten til UN Women post 71 (140 300 millioner), dobles.  FN er tydelig på at likestilling mellom kjønn og sikring av kvinners rettigheter er avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet, og avgjørende for bærekraftig samfunnsutvikling. Samtidig peker PRIO på at framgangen for kvinners rettigheter og rettigheter for seksuell og reproduktiv helse har stagnert mange steder i verden.  Mange land ha strammet inn lovverket rundt kvinners rettigheter, som at kvinner har mistet retten til fri abort. Én av fire kvinnelige menneskerettighetsaktivister har mottatt dødstrusler, nedgangen i mødredødelighet har stagnert og angrep på utdanning for jenter har økt. Nesten 120 millioner jenter er nå utenfor skolesystemer. FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling har rapportert om at rundt halvparten av kvinneledede organisasjoner eller kvinnerettighetsorganisasjoner regner med å måtte legge ned på grunn stans i støtten.  Geopolitiske endringer og store kutt i internasjonal bistand og fredsarbeid rammer kvinners rettigheter, muligheter og handlingsfrihet. Når kvinners rettigheter svekkes, svekkes også demokratiet. Matsikkerhet og kvinners rolle i matproduksjonen Norges Bygdekvinnelag ber om at støtten til matsikkerhet og småskala landbruk Kap. 162 post 71, ikke kuttes, men tvert imot økes til 2025 nivå. Det foreslåtte kuttet rammer særlig kvinner og svekker arbeidet for deres rettigheter og muligheter for en bedre fremtid for seg, sin familie og sin bygd.   Matsikkerhet handler om at alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som gir et fullgodt kosthold og danner grunnlag for et aktivt liv med god helse (FN). 2026 er FNs internasjonale år for kvinnelige bønder. Målet er likestilling i globalt landbruk. Matsikkerhet er svært viktig i utviklingspolitikken. I statsbudsjettet for 2026 ble denne støtten kuttet med 700 millioner. I budsjettet for 2027 foreslår regjerningen et ytterligere kutt på 50 millioner til matsikkerhet. Bistandsminister Åsmund Aukrust har varslet en gjennomgang av bistands- og utviklingspolitikken med fokus på jobbskaping og langsiktig utvikling. Samtidig fremgår det av budsjettet at landbruket i mange utviklingsland er en av sektorene med størst potensial for jobbskaping. Det er bra. Å være bonde er hardt arbeid, og investering i småskala landbruk pekes på som en av de mest effektive måtene å bekjempe sult og fattigdom på. Dette støttes av forskning og anbefalinger fra organisasjoner som Verdensbanken og FAO. I følge de to organisasjonene er landbruksproduksjon et viktig middel for å redusere fattigdom og øke matsikkerheten. Kvinner utgjør en sentral rolle som matprodusenter i utviklingsland og bærer over halvparten av arbeidsbyrden i landbruket. Imidlertid har de langt dårligere vilkår enn menn for å drive landbruk. De har begrenset makt, dårligere tilgang til utdanning og yrkesopplæring, tilgang til jord, teknologi og kreditt. Faktorer som alle er viktig for å investere i egen produksjon og arbeidsplass. Når kvinner slipper til og får tilgang på innsatsfaktorer gir dette positive effekter for lokal utvikling og folks levekår. Dette støttes av forskning og anbefalinger fra organisasjoner som Verdensbanken og FAO, som understreker viktigheten av landbruk for fattigdomsreduksjon og matsikkerhet (Utviklingsfondet). Eksempel fra Guatemala Et godt eksempel er Utviklingsfondets satsing i Guatemala. AMMID er en av flere partnere i Guatemala som får økonomisk støtte fra Utviklingsfondet i samarbeid med Norges Bygdekvinnelag. Organisasjonen har 1 500 medlemmer, 80 prosent er kvinner. AMMID gir bøndene opplæring i lokal- og klimatilpasset agronomi og frøbanker, samt grønne kreditter til kvinner til investeringer i jordbruket. AMMID lærer også lokalsamfunnet å bli politisk bevisst om landets lover og sine grunnleggende rettigheter. Spesielt kvinnene læres opp og oppfordres til å la stemmene sine bli hørt. Juana Miranda er enke, har åtte barn og er visepresident i AMMID.  Mannen døde for fire år siden. Ingen vet hvem som drepte ham. Juana har deltatt i AMMIDs prosjektgruppe i flere år. Hun forsto raskt hvordan AMMID jobber med mennesker og har støttet opp om prosjektene. I møte med Juana viser hun oss sin egen frodige åker. Med egne hender har hun plantet et stort område med grønnsaker og frukttrær. Juana eier også en hest. Hingsten er et viktig arbeidsdyr på åkeren og gjør det mulig for henne å ta med produkter til markedet for å selge. Det gir sårt tiltrengte midler og er viktig for familiens overlevelse. Støtte til dette arbeidet finansieres over Kap. 170, post 70 Sivilt samfunn. Det er et godt eksempel på hvordan norske bistandsmidler bidrar til likestilling, matsikkerhet, styrking av sivilt samfunn og forsvar av urfolks rettigheter. Med en tilbakegang i kampen for kvinners rettigheter og kår i verden, ber Norges Bygdekvinnelag om at denne posten styrkes.   Beste hilsen     Anne Irene Myhr, leder (sign.)                                                           Cesilie Aurbakken, generalsekretær
Creo · 10. oktober 2026Innspill fra Creo - forbundet for kunst og kultur
Innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. Deler av bevilgningene til Forsvarets musikk kommer over Kultur- og likestillings-departementets budsjett, og der ser vi en gledelig økning fra 63,660 millioner i fjor til 66,015 millioner i forslaget for 2027, en økning på 3,7 prosent. Vi forventer at også Forsvarsdepartementet følger opp med minst en tilsvarende økning. Forsvarets musikk har levd under uvisshet og ustabile forhold i mange år. Dette skyldes både kutt i budsjett, men også strukturelle utfordringer i FMUS sin organisering. ·       Creo er glade for at regjeringen følger opp styrkingen av Forsvarets Musikk i tråd med intensjonene i Forsvarets langtidsplan. ·       Creo ber samtidig om en reversering av kuttet i 8 musikerstillinger og 4 kunstneriske ledere som ble gjennomført i 2018, og at det legges en plan for en ytterligere oppbemanning. ·       Creo ber om en utredning av fremtidig organisering av Forsvarets musikk med mål om å finne en forvaltningsmodell som sikrer stabilitet, forutsigbarhet og forsvarsmusikkens egenart som tradisjonsbærer i Forsvarets uniform. I Utenriksdepartementets budsjett har det tidligere vært en egen post for støtte til tiltak for å fremme norsk kultur i utlandet, fremme norske perspektiv og strategiske interesser, og øke interessen for, og kunnskapen om Norge og norske forhold. Denne posten er nå borte, og noen av bevilgningene videreføres under kap 118 "Utenrikspolitiske satsinger" i 2027. Der skal dette ligge under postene 22 og 79. Regjeringen foreslår å bevilge 33,4 millioner kroner til dette formålet i 2027. Det mener vi er et lavt beløp i en tid med stor internasjonal uro hvor det behøves mer, og ikke mindre, satsing på kulturutveksling og samarbeid. ·       Creo ber komiteen om å justere postene under kap 118 «Utenrikspolitiske satsinger» som går til fremme av norsk kultur i utlandet til minst 45 millioner kroner. Kunsten må og skal være fri. Et sterkt, fritt og autonomt kulturliv er avgjørende for ytringsfriheten og for et levende demokrati. Kunnskap om språk, historie, religion, kultur og kulturkonflikter er essensielt i møter med andre mennesker, nært som fjernt både geografisk, kulturelt og politisk. Gjennom sine uttrykk bidrar kunstnerne til å utvikle det offentlige ordskiftet og oss som samfunn. Vi må derfor fortsatt sikre gode vilkår for ytringsmangfoldet og kunstens frihet i Norge, i tillegg til å jobbe for retten til kunstnerisk ytringsfrihet i et globalt perspektiv. Angrep på ytringsfriheten utenfor Norges grenser er også et angrep på vår egen ytringsfrihet. På verdensbasis blir altfor mange kunstnere og kulturarbeidere forsøkt stilnet av autoritære regimer, der metodene varierer fra subtil undertrykkelse til vold og tortur. Organisasjonen Freemuse gjør et viktig arbeid i å dokumentere brudd på kunstnerisk ytringsfrihet globalt. Deres arbeid er viktigere enn noen gang.  Gjennom Safemuse vil Creo bidra i arbeidet for at forfulgte artister skal få beskyttelse. Creo mener at Norge må gå foran og utrede muligheten for et internasjonalt senter for kunstnerisk ytringsfrihet. Dette senteret kan og bør etableres med Safemuse og Freemuse som sentrale aktører. Vi ber om at det avsettes 10 millioner kroner til dette tiltaket i statsbudsjettet for 2027.
International Council for Open and Distance Education - ICDE · 9. oktober 2026ICDE – en strategisk ressurs for Norges internasjonale utdannings- og utviklingsinnsats
International Council for Open and Distance Education (ICDE) ber Utenriks- og forsvarskomiteen vurdere hvordan Norge kan bruke ICDE mer strategisk i sin internasjonale innsats for inkluderende og robuste utdanningssystemer. ICDE er en global, ideell medlemsorganisasjon med sekretariat i Norge. Organisasjonen har over 350 medlemmer og partnere i mer enn 90 land og har hatt konsultativ partnerstatus til UNESCO siden 1969. Norge har finansiert ICDEs sekretariat siden 1988, da det ble etablert i Oslo på initiativ fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. ICDE arbeider for at alle skal ha tilgang til inkluderende kvalitetsutdanning og livslang læring, uavhengig av geografi, ressurser eller bakgrunn. Vi mobiliserer kunnskap, forskning og god praksis om hvordan digitalisering og kvalitetssikrede fleksible læringsmodeller kan styrke utdanningssystemer og nå grupper som tradisjonelle tilbud ikke når. En global kunnskaps- og samarbeidsplattform ICDE er den eneste globale medlemsorganisasjonen som samler institusjoner og fagmiljøer med særlig kompetanse innen åpen, fleksibel og teknologistøttet utdanning. Vi kobler utdanningsinstitusjoner, myndigheter, forskningsmiljøer og andre samfunnsaktører for å dele kunnskap, utvikle kvalitet og bygge kapasitet på tvers av land og regioner. ICDE bidrar til den internasjonale kunnskapsutviklingen gjennom vårt vitenskapelige diamond open access-tidsskrift Open Praxis, som nylig mottok den internasjonale Open Education Award for Excellence. Det faglige arbeidet og den brede medlemsbasen gir ICDE en etablert rolle som brobygger mellom forskning, politikk og praktisk utvikling av inkluderende utdanning. En ressurs i norsk utviklingspolitikk ICDEs historiske finansiering over Kunnskapsdepartementets budsjett reflekterer bare deler av organisasjonens faktiske rolle. Virksomheten er global og ligger i skjæringspunktet mellom utdannings-, utviklings- og utenrikspolitikk. Utdanning er ikke et isolert utviklingspolitisk område. Tilgang til relevant kvalitetsutdanning og livslang læring har betydning for muligheten til å redusere ulikhet, skape arbeidsmuligheter og bygge institusjoner og samfunn som kan møte økonomiske, teknologiske og sosiale endringer. ICDEs kompetanse er særlig relevant der geografi, begrensede ressurser eller svak infrastruktur krever tilpassete og fleksible løsninger. ICDEs relevans for Norge bør derfor ikke vurderes utelukkende som et spørsmål om nasjonal utdanningspolitikk. Organisasjonen kan også være et virkemiddel for å koble norske og internasjonale fagmiljøer og bidra til løsninger på utdanningsutfordringer som Norge allerede arbeider med gjennom sitt internasjonale engasjement. Fleksibel utdanning styrker samfunnets motstandskraft I en mer urolig verden blir robuste samfunn og institusjoner stadig viktigere. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett for 2027 stor vekt på sikkerhet og beredskap i møte med en mer urolig internasjonal situasjon. Dette perspektivet er relevant også for utdanning. Fleksible og teknologistøttede utdanningssystemer kan bidra til at undervisning og læring videreføres når utdanningsinstitusjoner rammes av krig, konflikt, pandemier, naturkatastrofer og andre alvorlige kriser. Evnen til raskt å tilpasse hvordan og hvor læring foregår, og til å tilby utdanning gjennom flere kanaler, kan sikre kontinuitet og gjøre utdanningssystemene mindre sårbare. ICDEs internasjonale medlemsbase gir tilgang til erfaringer fra svært ulike økonomiske, geografiske og samfunnsmessige kontekster. Det gir et godt utgangspunkt for kunnskapsdeling om hvordan fleksible utdanningsmodeller kan bidra til mer robuste samfunn. Et eksisterende virkemiddel for Norges UNESCO-engasjement Norge er valgt inn i UNESCOs styre for perioden 2026–2029. Dette gir en særlig anledning til å se Norges multilaterale engasjement og ICDEs etablerte UNESCO-partnerskap mer i sammenheng. ICDE kan bidra med nettverk og fagkompetanse innen inkluderende utdanning, digital transformasjon, kvalitet, livslang læring og ansvarlig bruk av teknologi. Vi mener derfor det ligger et uutnyttet potensial i å se ICDE, Norges utviklingspolitiske mål og Norges UNESCO-engasjement mer i sammenheng. Finansieringen avvikles fra 2027 Den statlige grunnfinansieringen av ICDEs sekretariat har hittil ligget under Kunnskapsdepartementet. Støtten ble redusert i 2026 og skal etter gjeldende budsjettforslag avvikles helt fra 2027. ICDE ber ikke Utenriks- og forsvarskomiteen om å behandle en budsjettpost som ligger under en annen komités ansvarsområde. Vi ønsker derimot å løfte en mer grunnleggende problemstilling: Norge står i fare for å miste en norskbasert global utdanningsaktør uten at det samtidig er vurdert hvordan ICDEs nettverk, kompetanse og UNESCO-partnerskap kan brukes som ressurs for Norges utviklings- og utenrikspolitiske mål. Etter snart 40 år med norsk finansiering er ICDE allerede etablert som en norskbasert global organisasjon med internasjonal rekkevidde og et langvarig partnerskap med UNESCO. Spørsmålet er derfor ikke bare om en historisk tilskuddsordning skal videreføres, men om Norge vil ta bedre strategisk nytte av en ressurs landet selv har bidratt til å bygge opp. ICDE ber komiteen om å støtte at ICDEs rolle og potensial vurderes som del av Norges samlede innsats for global utdanning, bærekraftsmålene og UNESCO regjeringen vurderer hvordan ICDEs kompetanse og globale nettverk kan brukes mer strategisk i norsk utviklingspolitikk, blant annet for å fremme inkluderende og robuste utdanningssystemer det etableres dialog mellom relevante departementer og ICDE om en fremtidig og bærekraftig norsk forankring av organisasjonen
Norge-Amerika Foreningen (NORAM) · 9. oktober 2026NORAM styrker Norges langsiktige bånd til USA gjennom utdanning og kunnskapsutveksling
Kap. 118, post 74: Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. – «Fremme av transatlantisk samarbeid gjennom Norge-Amerika Foreningen (NORAM)» Norge-Amerika Foreningen (NORAM) ber om at tilskuddet til fremme av transatlantisk samarbeid økes fra 0,5 millioner kroner til 1 million kroner. Et sterkt transatlantisk forhold bygges over tid USA er en sentral partner for Norge innen sikkerhet og forsvar, handel, forskning og høyere utdanning. Et langsiktig og sterkt forhold mellom landene forutsetter mer enn politiske forbindelser og formelt samarbeid. Det krever også gjensidig kunnskap, forståelse og tillit mellom mennesker. I en tid der de transatlantiske relasjonene er i endring, er det særlig viktig å investere i langsiktige relasjonene som skal bære samarbeidet videre. Relasjonen til USA handler om mer enn handel og forsvar – den handler også om kunnskap, forståelse og felles verdier. Norge-Amerika Foreningen har siden 1919 arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og Nord-Amerika gjennom akademisk utveksling. Over 5000 studenter har mottatt stipend gjennom organisasjonen. Gjennom stipend, veiledning og kontakt mellom studenter, fagmiljøer og institusjoner bidrar NORAM til at nye generasjoner nordmenn får utdanning, internasjonal erfaring og nettverk i USA. Verdien av denne utvekslingen strekker seg utover det enkelte studieoppholdet. Studentene tar med seg kunnskap om amerikanske samfunnsforhold, institusjoner og fagmiljøer tilbake til Norge, samtidig som de bygger nettverk som kan legge grunnlag for samarbeid gjennom hele yrkeslivet. Dette er en langsiktig investering i norsk kompetanse og i det transatlantiske forholdet. Stor interesse for USA-studier - behov for økt innsats Interessen blant norske studenter for høyere utdanning i USA er fortsatt sterk. Etter en vekst på 35 prosent i antall søkere til NORAMs stipendprogrammer i 2024 økte søkertallene ytterligere høsten 2025. Amerikanske universiteter tilbyr verdensledende utdanning, sterke forskningsmiljøer og tilgang til faglig kompetanse og nettverk som er verdifulle for Norge. NORAM formidler stipend på tvers av fagområder og institusjoner, fra kunst og musikk til teknologi, naturvitenskap og samfunnsfag. Samtidig gjør høye studie- og levekostnader, svak krone og endrede økonomiske rammevilkår terskelen høyere for norske studenter å realisere et studieopphold i USA. Behovet for informasjon og individuell veiledning øker, samtidig som det er flere kvalifiserte stipendsøkere enn tilgjengelige stipendmidler. Målrettet veiledning og økonomisk støtte er derfor viktig for at flere skal kunne benytte seg av mulighetene amerikansk høyere utdanning gir. Betydelige resultater med begrensede ressurser NORAM er en uavhengig, ideell og ikke-kommersiell organisasjon med to årsverk. De siste tre årene har vi formidlet 114 stipender til en samlet verdi av om lag 15,7 millioner kroner. I tillegg tilbyr vi gratis veiledning på tvers av fagområder og institusjoner, arrangerer skolebesøk og deltar på utdanningsmesser. Vi bistår også amerikanske studenter som ønsker å studere i Norge, og forvalter stipendmidler øremerket amerikanske studenter. NORAM fungerer som et bindeledd mellom studenter, utdanningsinstitusjoner og relevante samarbeidspartnere. Vi samarbeider blant annet med Den norske ambassaden i Washington, U.S. Embassy Oslo, EducationUSA, ANSA, Lånekassen, U.S.-Norway Fulbright Foundation og universiteter i USA og Canada. Gjennom dette arbeidet utfyller NORAM Norges formelle diplomatiske samarbeid med USA og legger til rette for kunnskapsdeling og kontakt mellom fagmiljøer på tvers av landene. NORAM har også vist evne til å utvikle nye stipendmuligheter og etablere samarbeid med amerikanske stiftelser som har tillit til organisasjonen som sin samarbeidspartner i Norge. Dette gir norske studenter tilgang til flere muligheter for utdanning og forskning i USA. Økt bevilgning gir flere muligheter for norske studenter NORAM kombinerer offentlig støtte med finansiering fra privatpersoner, bedrifter og stiftelser i Norge og USA. Arbeidet med å sikre eksterne midler til drift og stipendprogrammer krever betydelig kapasitet til søknadsarbeid, rapportering og utvikling av nye samarbeid. Dette går på bekostning av tiden og ressursene vi kan bruke på studentveiledning og oppfølging. En økt bevilgning vil særlig bidra til å: styrke veiledningstilbudet til studenter og rådgivere, slik at flere får informasjon og personlig oppfølging om mulighetene for høyere utdanning i USA nå flere unge som ikke allerede vurderer USA som studieland, gjennom skolebesøk, informasjonsarbeid og kontakt med rådgivere mobilisere midler til flere stipender, slik at økonomi i mindre grad blir en barriere for kvalifiserte søkere videreutvikle akademiske forbindelser og nettverk mellom studenter, alumni, utdanningsinstitusjoner og relevante fagmiljøer på begge sider av Atlanteren. En styrket grunnfinansiering vil redusere sårbarheten i organisasjonen og frigjøre kapasitet til NORAMs kjerneoppgaver. Det gir nye muligheter for å øke studentmobiliteten som en langsiktig investering i kunnskap, gjensidig forståelse og Norges forhold til USA. Konklusjon Norges forhold til USA er av stor betydning for norsk sikkerhet, verdiskaping og internasjonalt samarbeid. Langsiktig satsning på utdanning, kunnskapsutveksling og personlige relasjoner bidrar til å styrke det transatlantiske forholdet. Studenter som får utdanning og bygger nettverk på tvers av Atlanteren, bidrar over tid med kompetanse, internasjonale perspektiver og forbindelser som kommer norsk samfunns- og næringsliv til gode. Å styrke NORAMs arbeid er å investere i de langsiktige forbindelsene mellom Norge og en av våre viktigste allierte. Norge-Amerika Foreningen ber derfor Stortinget om å øke tilskuddet til «Fremme av transatlantisk samarbeid gjennom Norge-Amerika Foreningen» under kap. 118, post 74, fra 0,5 millioner kroner til 1 million kroner i statsbudsjettet for 2027.
Human Rights House Foundation (HRHF) · 8. oktober 2026Menneskerettigheter er sikkerhetspolitikk
Innspill til Proposisjonen til Stortinget for budsjettåret 2027 Prop 1 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 vises det til at “Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden den andre verdenskrig”, og til Norges nasjonale sikkerhetsstrategi, hvor det slås fast at «Norge skal være en prinsipiell forsvarer av demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Strategien understreker samtidig at dette arbeidet er grunnleggende for å skape likestilte samfunn og redusere risikoen for krig og konflikt. Regjeringen peker på at menneskerettighetsforkjempere og journalister er sentrale endringsaktører og i økende grad utsettes for fysiske angrep, trusler og fengsling som følge av sitt legitime arbeid. Det understrekes også at menneskerettighetene må vernes og beskyttes hver dag, og at det kontinuerlige arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten globalt, nasjonalt og lokalt er viktigere enn noen gang. Human Rights House Foundation (HRHF) anerkjenner Norges mangeårige innsats for å støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere og frie medier. Norge spiller også en viktig rolle i det multilaterale systemet, blant annet gjennom arbeidet for å etablere mekanismer og sikre gjennomslag for resolusjoner som støtter og beskytter menneskerettighetsforkjempere og fundamentale rettigheter. Dette er ikke bare et uttrykk for Norges internasjonale ansvar og solidaritet, men også en investering i vårt eget samfunns sikkerhet, motstandskraft og totalforsvar. Til tross for at regjeringen kommuniserer en sterk politisk prioritering av menneskerettigheter, er det bekymringsfullt at budsjettforslaget ikke følger opp de tydelige ambisjonene i sikkerhetsstrategien med nye midler til de sentrale menneskerettighetspostene. Flere av disse er allerede redusert sammenlignet med nivåene i 2025, samtidig som det foreslås nye kutt i regionale poster der lokalt menneskerettighetsarbeid inngår. HRHF er særlig bekymret for reduksjonen i den regionale støtten til Europa, i en tid hvor “demokratiet i Europa står overfor det mest sammensatte og alvorlige presset siden den kalde krigen”. Når Norge samtidig trapper opp sitt forsvars- og sikkerhetsarbeid, bør en styrket satsing på menneskerettigheter ses som en naturlig del av denne innsatsen. Menneskerettigheter er sikkerhetspolitikk. Flere år med høy inflasjon har redusert kjøpekraften, økt sikkerhetsrisiko har medført betydelig økning i de reelle kostnadene ved å drive menneskerettighetsarbeid, samtidig som behovet for beskyttelse av forfulgte menneskerettighetsforkjempere og journalister har økt. På denne bakgrunnen mener HRHF at bevilgningene til menneskerettighetsarbeid må økes ytterligere og de regionale kuttene reverseres. Vi savner referanse til to viktige Stortingsmeldinger som gir en tydelig føring for norsk utenrikssatsing for fred, sikkerhet og menneskerettigheter: Meld St 10 (2014-15) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, og Meld St 20 (2024-25) Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa. Norge må sørge for å styrke støtten til institusjoner som dokumenterer og ansvarliggjør de som står bak overgrep i motsetning til foreslåtte kutt til institusjoner som ICC og Europarådets menneskerettighetsdomstol, samt valgobservasjon i Europa. Programkategori 02.10 Utenriksformål Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 76 Russland Det er bra at det foreslås å videreføre støtten til opprettholdelse av solid kunnskap om Russland her hjemme, samt russisk sivilsamfunn, menneskerettighets-forsvarere og uavhengige medier, også i eksil. Regjeringen vektlegger at det er i Norges interesse å opprettholde støtten til disse aktører og miljøer som kan bli krefter for endring i et framtidig Russland. Samtidig er det viktig å bemerke at nivået fremdeles ligger betydelig lavere enn regnskapet for 2025. Forskjellen utgjør 10,267 millioner kroner (25,8%) som det er stort behov for inne i landet. HRHF mener at støtten bør økes til inflasjonsjustert 2025-nivå.  Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet Kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 og 71 Regjeringen bruker sterke ord om prioriteringen av menneskerettigheter i sitt budsjettforslag. Vi setter pris på at den viktige rollen og kompetansen til både norske menneskerettighetsorganisasjoner og OHCHR blir trukket fram som sentrale aktører i gjennomføringen av Norges internasjonale menneskerettighetspolitikk. HRHF er også helt enig i beskrivelsen av den kritiske situasjonen for ytringsfrihet og menneskerettigheter globalt. Likevel bemerker vi at det ikke er foreslått noen økning i kapittel 152 som står nominelt stille på 881 millioner kroner. Det er viktig å bemerke at post 152.70 ble allerede redusert med 44,844 millioner kroner (6,2 %) fra regnskapet i 2025 til saldert budsjett 2026. Regjeringen foreslår altså verken en reversering av kuttet eller en økning i tråd med deres egne uttalte prioriteringer. HRHF mener at post 70 bør økes til inflasjonsjustert 2025-nivå. Kap. 159 Regionbevilgninger, Post 71 Europa og Sentral Asia Regjeringen påpeker at presset mot statene i Europas østlige og sørøstlige randsoner har økt som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Menneskerettighetsforkjempere, sivilsamfunnsorganisasjoner og frie medier i regionen spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å identifisere og håndtere de underliggende årsakene til krig og konflikt. De forsvarer demokratiske verdier, rettsstat og menneskerettigheter under krevende og ofte farlige forhold og tar risikoen lokalt for våre felles internasjonale verdier og prinsipper. De rapporterer til det multilaterale systemet slik at de ansvarlige for overgrep en gang i fremtiden kan stilles til ansvar. Behovet for dette arbeidet blir ikke mindre når krig, konflikt og humanitære kriser øker. Tvert imot tilsier den urovekkende utviklingen i Europa at Norge bør styrke, ikke svekke, den økonomiske støtten til menneskerettighetsforkjempere og frie medier i regionen. Det er likevel her vi ser de største kuttene. Regjeringen foreslår å kutte med 30 millioner kroner (8,7 %) siden 2026. HRHF mener at kuttet bør reverseres. For Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71. Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforkjempere Vi viser til Utenrikskomiteens merknader i tidligere år om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2027: Konseptet Menneskerettighetshus blir brukt aktivt i arbeidet for å legge til rette for gode og trygge rammer for menneskerettighetsforkjempere lokalt. I 2027 bevilger UD 50 millioner kroner til utvikling og styrking av Nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte MR-forkjempere, sikre uavhengig sivilsamfunn, holde myndigheter ansvarlige og være pådriver for å styrke internasjonale mekanismer for menneskerettighetene.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer