Senterpartiet

Erling Sande

Sogn og Fjordane · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Erling Sande

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Innpisker

Senterpartiet · 2025-2029

2025–2029

Første nestleder gruppestyret

Senterpartiet · 2025-2029

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2013–i dag

Yrkeserfaring

Konserndirektør strategi og utvikling Sogn og Fjordane Energi SFE

1999–2004

Utdanning

Cand.mag., mellomfag historie og samfunnsgeografi, grunnfag sammenlignende politikk, UiB

1997–1998

Utdanning

Nordhordland folkehøgskole

1994–1997

Utdanning

Firda videregående skole, allmennfag

Tidligere stortings- og regjeringsverv 20
2025

Leder

Næringskomiteen · 2021-2025

2023

Varamedlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2023–2025

Statsråd

Kommunal- og distriktsdepartementet

2021

Medlem

Transport- og kommunikasjonskomiteen · 2021-2025

2021–2023

Leder

Transport- og kommunikasjonskomiteen · 2021-2025

2012–2013

Andre varamedlem gruppestyret

Senterpartiet · 2009-2013

2009–2010

Innpisker

Senterpartiet · 2009-2013

2009–2010

Nestleder gruppestyret

Senterpartiet · 2009-2013

2009–2013

Leder

Energi- og miljøkomiteen · 2009-2013

2008–2009

Vara innpisker

Senterpartiet · 2005-2009

2008–2009

Første varamedlem gruppestyret

Senterpartiet · 2005-2009

2007–2008

Andre varamedlem gruppestyret

Senterpartiet · 2005-2009

2007–2009

Medlem

Energi- og miljøkomiteen · 2005-2009

2005–2007

Andre nestleder

Familie- og kulturkomiteen · 2005-2009

2005–2009

Varamedlem

Valgkomiteen · 2005-2009

År ikke oppgitt

Varamedlem

Europautvalget · 2005-2009

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2005-2009

År ikke oppgitt

Delegat

FNs generalforsamling · 2009-2013

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2009-2013

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU) · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 17
2009–2013

organisasjon

medlem

Styret for Løvebakken mållag

2007–2008

offentlig

Verv ikke oppgitt

Mannspanelet

2005–2007

fylke

Medlem

Fylkesting · Sogn og Fjordane

2003–2005

fylke

Medlem

Fylkesutvalg · Sogn og Fjordane

2003–2007

offentlig

Verv ikke oppgitt

Hovedutvalget for plan og næring · Sogn og Fjordane

permisjon fra 2005

2003–2005

parti

Politisk rådgiver

Sps stortingsgruppe

2002–2003

parti

Varamedlem

SULs sentralstyre

2000–2004

offentlig

Verv ikke oppgitt

Styret i Sogn og Fjordane teater

1999–2003

fylke

Medlem

Fylkesting · Sogn og Fjordane

1999–2003

kommune

Medlem

Kommunestyre · Bremanger

1999–2003

offentlig

Verv ikke oppgitt

Tingretten · Fjordane

1999–2003

offentlig

Verv ikke oppgitt

Hovedutvalget for kultur · Sogn og Fjordane

1999–2001

parti

Leder

Bergen Senterstud

1998–1999

organisasjon

avdelingstillitsvalgt

Nes fort, Kystartilleriet

1997–1998

organisasjon

leder

Elevrådet ved Nordhordland folkehøgskole

1997–1999

parti

Politisk nestleder

Styret i Sogn og Fjordane SUL

1996–1997

organisasjon

leder

Elevrådet ved Firda videregående skole

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 6

Spørsmålet går til kommunal- og ikkje minst distriktsministeren. For Senterpartiet er det viktig at vi har levande lokalsamfunn over heile det flotte landet vårt, og det handlar jo om at folk skal ha ein reell valfridom for kvar dei vil busetje seg hen. Likevel handlar det ikkje berre om det, for det handlar også om at den største verdiskapinga – tru det eller ei – ikkje skjer i denne byen, men langs kysten vår og i industrisamfunna våre spreidde ut over heile landet. Skal denne verdiskapinga halde fram, må næringslivet kunne rekruttere den kompetansen og dei folka dei treng. Då må vi leggje til rette for at det er attraktive lokalsamfunn å busetje seg i for den arbeidskrafta, og på same måte som vi har tiltak, særskilde tiltak, for storbyproblematikken, må vi også ha ein aktiv politikk for å utvikle lokalsamfunna våre over heile landet. Dessverre har Arbeidarpartiet dei siste åra gått til angrep på nokre av dei viktige verkemidla for å få dette til. Ein har føreslått å ta frå folk rett til nedskriving av studielån, ein føreslo auka kostnad for mange av ferjestrekningane langs kysten, og denne veka fekk vi også melding om at Arbeidarpartiet vil auke prisen med 20 pst. utover prisveksten for dei mange som er avhengige av flya på kortbanenettet. Og ikkje nok med det: Ein skal også byggje ned rutetilbodet, noko som gjer at lokalsamfunn som Florø, Førde og Røros får både eit dårlegare tilbod og ein høgare pris på flyrutene sine. Mitt spørsmål er: Kvar var eigentleg distriktsministeren då Arbeidarparti-regjeringa bestemte seg for å byggje ned flytilbodet og auke prisen for folk langs kysten vår?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig kunnskap om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om detaljnivået i kartgrunnlaget ikkje alltid er nok til å fastslå konkret risiko. No melder fleire at krav om ekstra naturfarekartlegging blir for omfattande, og at sjølv små tiltak på eige hus og eigedom utløyser dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig informasjon om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om kartgrunnlaget nokre stader ikkje har nødvendig detaljnivå til å avgjere om det er ein konkret risiko. Tilbakemeldingar frå fleire er no at krav om ytterlegare naturfarekartlegging får unødvendig stort omfang. Sjølv for å realisere mindre tiltak på eige hus og eigedom blir det kravd at folk gjer dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 22

Ein fersk rapport frå Menon Economics peikar på språkbarrierar som ei særleg utbreidd utfordring for utanlandske forskarar. Dette var ei av årsakene til at Senterpartiet i regjering innførte krav om norsk språkopplæring for utanlandske stipendiatar og postdoktorar. Dette set statsråden si avgjerd om å skrote kravet i 2025 i eit negativt lys. Til Khrono seier statsråden at ho no ønskjer å behalde fleire av desse forskarane i Noreg. Erkjenner derfor statsråden at det var feil å fjerne språkkravet, og vil ho dermed gjeninnføre det?

Stilt til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

Eit fleirtal på Stortinget slo i november fast at også fjernbetente butikkar skal kunne selje alkoholhaldige varer. Statsråden lova å finne løysingar raskt. Det sa statsråden også i samband med spørsmål i Stortinget tilbake i 2024. No skriv vi 2026 og vi får framleis meldingar om butikkar som ikkje får løyve til å selje alkohol i tida butikken er fjernbetent fordi kommunane har fått vedtaka sine overprøvde av Statsforvaltaren. Kva vil statsråden gjere for å få fortgang i saka og sikre at Stortinget sitt klare vedtak blir følgt opp?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Eg skal stille spørsmål om energi, for høg straumpris er no ei utfordring for næringslivet vårt. Tradisjonelt har låg straumpris vore ein stor konkurransefordel for norsk næringsliv, særleg for delar av industrien – god tilgang på energi til låg pris har vore sjølve bakgrunnen for at vi har kraftforedlande industri i landet vårt. I mitt valdistrikt har vi både Svelgen-samfunnet, Høyanger og Årdal som er bygde opp rundt industrien fordi ein har hatt billig kraft. No bidreg m.a. prissmitte frå Europa til at fordelen med billig straum blir redusert, og i ytste konsekvens vil det kunne føre til nedlegging av viktige hjørnesteinsbedrifter rundt om i landet vårt. Arbeidarpartiet og energiminister Aasland var i valkampen svært tydeleg, og eg siterer: Dette var i valkampen. Senterpartiet er heilt einig i standpunktet, det er også fagrørsla, og difor blei vi svært overraska over at NRK etter valet, den 21. november, melde at energiminister Terje Aasland hadde informert EU om at Noreg likevel ville greie ut fornying av dei to kablane til Danmark. Spørsmålet er: Er statsministeren for eller imot å byggje desse to nye straumkablane til EU?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

Regjeringa har foreslått å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk under 10 MW og sende tidlegare i haust eit slikt framlegg på høyring. Framlegget har møtt massiv motstand. Eit representantforslag fremja av parti som samla har fleirtal i Stortinget, gjer det klart at regjeringa ikkje har fleirtal for å innføre ein slik skatt. Likevel har regjeringa enno ikkje trekt den pågåande høyringa, noko som skapar stor uvisse. Vil statsråden avslutte høyringa om grunnrenteskatt på småkraft under 10 MW og skape ro i ei viktig næring?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 25

Verdal kommune vedtok en forskrift om skolekretsgrenser hvor kapasitetshensyn også vektlegges. I forarbeidene til ny opplæringslov slår regjeringen fast at kommunene har mulighet til å vektlegge kapasitetshensyn i tillegg til avstand til nærmeste skole. Samtidig har Statsforvalteren besluttet å oppheve vedtaket om lokal forskrift i Verdal. Det har satt kommunen i en krevende situasjon. Mener statsråden at loven gir anledning til å også vektlegge kapasitetshensyn når skolegrenser skal fastsettes i lokal forskrift?

Stilt til kunnskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

Ifølgje Helsedirektoratet var ambulansen i grisgrendte strøk knytt til AMK-sentralen i Førde framme innan målet på 25 minutt i 77,7 prosent av tilfella i 2024. Ofte er det dei pasientane som opplever lang responstid, som også har lengst reiseveg til sjukehus. Likevel føreslår Helse Førde HF ein reduksjon av ambulansestasjonar. Kva meiner statsråden er akseptabel tid å vente på ambulanse, og kva vil statsråden gjere for å hindre at responstida for pasientar som treng akuttmedisinsk behandling i Sogn og Fjordane, blir ytterlegare svekka?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere